25. okt. -- Muntlig spørretime 333
2006
Møte onsdag 25. oktober 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 10):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for
Oppland fylke, Synnøve Brenden Klemetrud, har tatt sete.
Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et re­
presentantforslag.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:01:36]: Jeg vil på veg­
ne av stortingsrepresentanten Ulf Erik Knudsen og meg
selv fremme et representantforslag om omorganisering av
Norsk rikskringkasting (NRK) og avvikling av ordningen
med fjernsynslisens.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Helen Bjørnøy
-- statsråd Erik Solheim
-- statsråd Helga Pedersen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:02:41]: Jeg vil gjerne få lov å
stille et spørsmål til fiskeriministeren.
I Fiskeribladet karakteriserer fiskerinæringen det stats­
budsjettet som er fremlagt, som et katastrofebudsjett for
fiskerinæringen. Det kommer på toppen av en rekke andre
forslag og reguleringer som fiskeriministeren har satt i
gang, og som er forsøkt innført med hurtigtogsfart. For
øyeblikket er beskrivelsen av fiskeriminsterens arbeid en
fiskeriminister som i dag er i konflikt med samtlige deler
av fiskerinæringen. Vi har en fiskerinæring langs hele
kysten og langt oppover i Nord­Norge som har møter hvor
de priser den forrige fiskeriministerens fiskeripolitikk
som betydelig bedre enn den dagens fiskeriminister fører,
til tross for at de tidligere har vært skeptiske til den. Det
dreier seg om forskrifter som er ute om leveringsforplik­
telser som kommer til å bidra til at fiskerne får dårligere
vilkår og dårligere betalt, og som selv næringen som skal
motta disse leveringene, ikke ønsker. Det er forslag i stats­
budsjettet om en NO x ­avgift som kommer til å medføre at
den delen av flåten som ikke har leveringsforpliktelser i
Norge, kommer til å finne det mer lønnsomt å levere i ut­
landet fremfor å levere i Norge. Det ligger strukturforslag
som både er foreslått med tilbakevirkende kraft, og som
kommer til å gjøre deler av norsk fiskerinæring, som i dag
er lønnsom, til en subsidienæring igjen.
I valgkampen hevdet fiskeriministeren at hun skulle
sørge for flere lys i husene langs kysten. Nå sier en samlet
fiskerinæring at fiskeriministeren slukker flere lys i huse­
ne. Hva har fiskeriministeren tenkt å gjøre med dette?
Statsråd Helga Pedersen [10:04:58]: Under den for­
rige regjeringen opplevde kysten en konkursbølge i store
områder. Resultatet av det var arbeidsledighet og fraflyt­
ting i mange fiskeriavhengige lokalsamfunn. De tre par­
tiene som nå sitter i regjering, varslet derfor en ny fiskeri­
politikk for å snu denne utviklingen. Vi varslet i valgkam­
pen i fjor og i Soria Moria­erklæringen at vi ønsket en fis­
keripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv der vi
skal ivareta både flåten, landindustrien og ikke minst de
andre som bor i lokalsamfunnene langs kysten, som er
helt avhengige av fisk.
Den forrige regjeringen hadde ingen virkemidler mot
den situasjonen som oppstod på kysten. Denne regjerin­
gen har satt i gang et arbeid med bl.a. distriktskvoter og
innstramming av ordningen med leveringsplikt. Vi har
også foretatt en gjennomgang av strukturpolitikken for å
møte den situasjonen som kysten står overfor, for å møte
både utfordringer og muligheter.
Når det gjelder strukturpolitikken, vil jeg vise til at de
strukturtiltakene som er gjennomført i norsk fiskeripoli­
tikk, har det vært bred tverrpolitiske enighet om fram til
den forrige regjeringen. Da ble det en splittelse på det om­
rådet. Det var altså ikke denne regjeringen som la opp til
en konflikt om det. Også fiskeriorganisasjonene har sagt
at de ønsker en strukturpolitikk som har bred legitimitet.
Det har ikke den strukturpolitikken som den forrige regje­
ringen la opp til.
I tillegg til de fiskeripolitiske grepene som Regjeringen
har varslet og satt i gang, har vi også bl.a. nær doblet det
marine verdiskapingsprogrammet. Det er et viktig verk­
tøy for å få ut mer penger pr. kilo fisk og dermed også sik­
re verdiskaping og sysselsetting langs kysten.
Når det gjelder NO x ­avgiften, vurderte også den for­
rige regjeringen å innføre denne. Det var altså ikke denne
regjeringen som underskrev Gøteborgprotokollen, som vi
nå skal følge opp.
Erna Solberg (H) [10:07:10]: Den forrige regjerin­
gen fremmet ikke noen NO x ­avgift. Det bør ministeren ta
inn over seg. Dermed kan ikke ministeren hevde at den
forrige regjeringen har foreslått noe som helst. Den frem­
met ikke det.

2006
334 25. okt. -- Muntlig spørretime
Men så har jeg lyst til å si at det interessante spørsmålet
er jo: Hvordan var situasjonen i fiskerinæringen da denne
fiskeriministeren overtok? Det var en fiskerinæring som
gikk med overskudd, og det var gjenoppbygging i Finn­
mark etter konkursraset i 2002, som først og fremst var et
resultat av tidligere regjeringers politikk. Vi var tilbake i
en situasjon hvor næringen var fornøyd, og hvor landnæ­
ringen var fornøyd, hvor det var gjenoppbygging, og hvor
bl.a. Aker Seafood helt klart sa at det var på grunn av den
forrige regjeringens politikk at de kom tilbake igjen til
Finnmark.
Forrige tirsdag var jeg i Henningsvær på fiskeripolitisk
debatt. Der reiser den tidligere fiskeriministeren fra
Senterpartiet seg og sier at det er den politikken vi står for,
som er på linje med det Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har stått for i regjering, at det er den fiskeripolitikken som
faktisk bidrar til lønnsomhet, og det er den fiskeripolitik­
ken som bør føres videre. Det er holdningen i hele fiske­
rinæringen langs kysten. Kommer statsråden til å revurde­
re sine tiltak? Eller er hun låst inne i sin egen gamle reto­
rikk, som ikke stemmer med virkeligheten?
Statsråd Helga Pedersen [10:08:34]: Når det gjelder
oppfølging av Norges forpliktelser i henhold til Gøteborg­
protokollen, var det altså Bondevik I­regjeringen som un­
dertegnet den protokollen i 1999. Stortinget vedtok en­
stemmig å ratifisere protokollen i 2000.
Det er helt riktig som representanten Solberg sa, at den
forrige regjeringen ikke gjorde noe for å følge opp de for­
pliktelsene. Men den forrige regjeringen sa at man bl.a.
ville vurdere en NO x ­avgift for å følge opp protokollen.
Dess lengre tid det har gått, dess mer haster det med å få
innført tiltak som gjør at våre forpliktelser kommer på
plass. Derfor innfører vi en NO x ­avgift. Men når det er
sagt, er ikke den endelige utformingen av avgiftsoppleg­
get bestemt ennå. Finansministeren har sagt at hun ønsker
en dialog med næringen for å konkretisere opplegget for
den. Vi har satt av til sammen 275 mill. kr til NO x ­redu­
serende tiltak. Det betyr at flåten kan få inntil 100 pst. til­
skudd til tiltak for å redusere NO x ­utslippene. Det er tiltak
som kommer fiskerinæringen til gode på sikt, fordi hele
fiskerinæringen er tjent med et godt havmiljø.
Presidenten: Presidenten vil be om at man overholder
taletiden. Den har sprukket ved nesten alle innlegg her nå.
Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:10:08]: Det er jo rett og
slett et svært så stivt stykke å skylde på den forrige regje­
ringen. Når man tillater seg å presentere en NO x ­regning
for norsk fiskerinæring på rundt 400 mill. kr, vet man at
de som er best til å skrive søknader, i beste fall kan få re­
fundert 75 mill. kr.
Det er en direkte oppfordring fra dagens regjering til
norsk fiskerinæring om å lande sine fangster i utlandet.
Og når fiskerinæringen slår fast at så mye som 1 mill. tonn
fisk fra Norge kan bli levert i utlandet som følge av Regje­
ringens forslag -- altså 1 mill. tonn, verdt 4 milliarder kr --
er det all grunn til å stille spørsmål til den som skulle være
lysetenneren i valgkampen: Hvordan er det mulig på ett år
å bli kjent som antakelig den største lyseslukkeren som
noen gang har besøkt Fiskeridepartementet?
Statsråd Helga Pedersen [10:11:09]: Jeg vil bare gjen­
ta at vi har satt av 275 mill. kr til tilskudd, der flåten kan
få inntil 100 pst. i støtte for å innføre NO x ­reduserende til­
tak.
Når det gjelder landing til utlandet, vil jo det avhenge
av hvordan avgiftsopplegget blir utformet. Det forslaget
fra Finansdepartementet skal snart ut på høring, og der har
alle i næringen anledning til å komme med synspunkter
på hvordan det skal utformes. Jeg vil derfor bare oppford­
re alle som har meninger om det, til å komme med sine
innspill.
Jeg må også si at jeg kjenner meg ikke igjen i den be­
skrivelsen som representantene fra Høyre gir av situa­
sjonen i norsk fiskerinæring i dag. Det er god lønnsomhet
i store deler av flåten. Vi har hatt høye laksepriser over
lang tid nå, og vi er i ferd med å sette ny eksportrekord
også i år. I mange av de lokalsamfunnene som har slitt de
siste årene, er det nå en gryende optimisme, ikke minst
med bakgrunn i de nye fiskeripolitiske tiltakene som Re­
gjeringen har varslet.
Presidenten: Øyvind Korsberg -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:12:29]: Norsk fiskeri­
næring er konkurranseutsatt, møter handelshindringer og
opplever et stort illegalt fiske. Andre næringer i Norge,
som petroleumsnæringen, får skattestimulering for utbyg­
ging. Skipsfarten har bl.a. nettolønnsordning, kraftkre­
vende industri har kraftavtaler. Norsk fiskerinæring blir
møtt med krav, avgifter, pålegg, reguleringer, innskjerpel­
ser, leveringsplikt osv.
Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil statsråden gi
norsk fiskerinæring bedre rammebetingelser i tråd med
det næringen selv ønsker og har bedt om lenge? Eller er
Soria Moria­erklæringen det viktigste redskapet for Re­
gjeringen når det gjelder norsk fiskeripolitikk?
Statsråd Helga Pedersen [10:13:20]: Når det gjelder
diskusjonen om nettolønn, anser jeg det for lite aktuelt at
fiskeflåten skal inkluderes i en nettolønnsordning, fordi
norsk fiskeflåte ikke konkurrerer med andre land når det
gjelder rekruttering av mannskap. Man fisker på en eks­
klusiv ressurs, slik at norsk fiskerinæring er i en annen
situasjon enn norsk skipsfart.
Når det er sagt, erkjenner jeg at fiskeflåten har proble­
mer med å rekruttere mannskap i den situasjonen vi har i
mange næringer i dag. Derfor har jeg bedt Fiskarlaget om
å komme med innspill til Regjeringen med hensyn til hvil­
ke tiltak de ser for seg at man kan iverksette utover en net­
tolønnsordning.
Presidenten: Sigmund Kroslid -- til oppfølgingsspørs­
mål.

25. okt. -- Muntlig spørretime 335
2006
Sigmund Kroslid (KrF) [10:14:15]: Statsråden hev­
det at hun ikke kjente seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen
som ble gitt fra denne talerstol.
I regionavisen Agder er det et stort oppslag den 18. ok­
tober om at reketråleren «Monsun» må selges i frustrasjon
og protest i forbindelse med avgiftene. Jeg siterer hva ei­
eren sier:
«Det er frustrasjon som ligger bak avgjørelsen om
salg av fartøyet. Myndighetene gjør det for vanskelig
for oss fiskere. De flår oss med avgiftene sine.»
Videre kan jeg understreke at f.eks. i Danmark er av­
giftene til skipskontroll, radiokontroll og merkeregister
null, mens det i Norge er 50 000 kr for et slikt fartøy. Vil
ikke statsråden ta virkeligheten inn over seg?
Statsråd Helga Pedersen [10:15:01]: Igjen vil jeg
vise til at utformingen av avgiftsopplegget for NO x ­avgift
skal sendes på høring. Det er slett ikke gitt at det vil få de
dramatiske konsekvensene for enkeltfartøy som represen­
tanten her antyder.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- siste oppføl­
gingsspørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:15:35]: Lønnsomhet,
stabilitet, forutsigbarhet og utvikling av en moderne,
framtidsrettet flåte som tiltrekker seg ungdom, er sentrale
fiskeripolitiske mål.
Så sent som våren 2003 var det et bredt flertall i denne
salen for strukturpolitikken i fiskeflåten -- deriblant også
Arbeiderpartiet. Statsråden sier at det går bra i norsk fiske­
rinæring. Ja, det gjør det, nettopp fordi det er den gamle
fiskeripolitikken som fortsatt er gjeldende.
Men det sprer seg usikkerhet. Bare de to--tre siste må­
nedene har det vært tre høringer ute. Det gjelder distrikts­
kvoter, det gjelder leveringsplikt, og det gjelder struktur­
virkemidler. Det er viktig at det ikke er usikkerhet rundt
rammebetingelsene. En stadig større grad av detaljstyring
av virkemidlene vil redusere verdiskapingen i fiskerinæ­
ringen. Deler statsråden bekymringen for at stadig mer
detaljerte reguleringer og endringer i rammebetingelser
kan redusere verdiskapingen i en så viktig næring som fiske­
rinæringen?
Statsråd Helga Pedersen [10:16:51]: For det første
vil jeg tilbakevise at det var et bredt flertall bak den struk­
turpolitikken som ble vedtatt i 2003. Det var faktisk slik
at både SV og Senterpartiet stemte imot strukturkvoteord­
ningen for kystflåten. Arbeiderpartiet stemte for, men da
under forutsetning av at det skulle være en tidsavgrens­
ning på ti år. Det betyr at den brede enigheten man hadde
om strukturpolitikken fram til 2003, forsvant det året.
Siden den gang har det vært uro og debatt rundt struk­
turpolitikken i Norge. Derfor har Regjeringen sagt at den
ønsker å ha en bred gjennomgang av strukturpolitikken.
Det har vi nå hatt gjennom Strukturutvalget og gjennom
en bred høringsrunde som vi nå går gjennom. Dette skal
vi vurdere veldig grundig før vi konkluderer om hvordan
framtidens strukturpolitikk skal være.
Det var ikke bare fryd og gammen da den forrige fiske­
riministeren reiste rundt og presenterte regjeringens fiske­
ripolitikk heller. Det var stor debatt og mange protester fra
lokalsamfunnene rundt om i Norge mot den fiskeripolitik­
ken som da ble ført.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:18:12]: Det siste året har
vi sett den største politiske glideflukten i en regjering
noen gang. Fra å kreve full rensing på alle nye gasskraft­
verk fra dag én, har Regjeringen lagt seg på en linje der
den skal bygge gasskraftverk nå og rense i framtiden. Det­
te er utvilsomt et gedigent prestisjenederlag for statsrå­
den, men det er en veldig fornuftig løsning for Mongstad.
Det gleder et fremskrittspartihjerte når Regjeringen
faktisk til slutt faller ned på det standpunktet som Frem­
skrittspartiet har tatt til orde for i denne sal i løpet av dette
året. Nå får vi statlig ansvar for CO 2 ­verdikjeden. Mong­
stad blir bygd, og en renser når teknologien er tilgjengelig
og lønnsom. Hvis det hadde blitt vedtatt da Fremskritts­
partiet fremmet det i Stortinget i vår, hadde vi sluppet den
debatten og den usikkerheten som nå eksisterer.
Det kritikkverdige er jo at Regjeringen har brukt et år
på å komme fram til hva de egentlig mener om gasskraft­
verk. Det har skapt en usikkerhet og en uforutsigbarhet
for energibransjen som gjør at en rekke prosjekter i dag
ikke blir realisert, for de vet ikke hvilke rammebetingelser
de har å forholde seg til. Spesielt alvorlig er det i Møre og
Romsdal -- det fylket i Norge som står i fare for å komme
inn i en kraftkrise først. Der har de en rekke prosjekter
som kan være med på å løse dette, og forhindre at krisen
eventuelt blir langvarig. Problemet for disse prosjektene
er at de største er basert på gass. En har gasskraftverk på
Fræna, og en har gasskraftverk på Tjeldbergodden. De
som jobber med Tjeldbergodden­prosjektet, som skal rea­
lisere et gasskraftverk med CO 2 ­rensing og en verdikjede
innen 2012 -- altså to år før Mongstad -- er nå usikre på om
Regjeringens skryt av at Mongstad skal være det første, i
2014, betyr at Tjeldbergodden blir nedprioritert. Derfor
ber jeg miljøvernministeren bekrefte at Tjeldbergodden
vil få de samme rammebetingelser som en får på Mong­
stad?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:20:21]: Først har jeg lyst
til å uttrykke glede over at Fremskrittspartiet er enig i Re­
gjeringens opplegg for CO 2 ­håndtering på Mongstad. Det
betyr også at jeg forventer at Fremskrittspartiet vil slutte
fullt og helt opp om den avtalen som nå foreligger, om at
vi skal ha et fullskala renseanlegg for CO 2 på plass i 2014.
I den debatten som har vært, synes jeg det kan det virke
som det har vært noen andre toner fra Fremskrittspartiet
på det området.
Når det gjelder Tjeldbergodden, er det slik at Regjerin­
gen i Soria Moria­erklæringen har slått fast at den gjen­
nom økonomiske virkemidler og gjennom satsing på ny
teknologi vil bidra til å sørge for at vi får på plass rensing
og CO 2 ­håndtering.

2006
336 25. okt. -- Muntlig spørretime
Så arbeider vi med å få på plass hele planen for kraft­
produksjon i Midt­Norge, og noe av det Regjeringen da
gjør, er nettopp å jobbe med rammebetingelser for ulike
typer kraftproduksjon. Når en ser hele den pakken, vil Re­
gjeringen gi uttrykk for hvilke krav og hvilke rammebe­
tingelser som skal legges til grunn for de forskjellige pro­
sjekter.
Når det gjelder gasskraftverket på Mongstad, har Stat­
oil og Shell jobbet med det og gitt noen signaler om at de
ønsker et litt endret opplegg. Det som er mitt ansvarsom­
råde, er utslippstillatelse, og det vil jeg komme tilbake til
når Statoil og Shell har levert sin endelige søknad. Det er
for tidlig å si noe om konklusjonene før det foreligger en
endelig søknad.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:22:23]: Det burde være
Fremskrittspartiet som gratulerte SV med at de til slutt
falt ned på et fornuftig standpunkt, i tråd med det Frem­
skrittspartiet har fremmet forslag om på Stortinget, og
som SV i denne salen da stemte imot. Men vi kan godt
dele gleden over det.
Fremskrittspartiet vil respektere den avtalen som er
inngått, men jeg registrerer også at Regjeringen selv har
lagt inn en bakdør, der de kan frafalle avtalen før en inves­
teringsbeslutning inngås i 2012. Vi respekterer den avta­
len som ligger på plass. Men jeg ber fortsatt statsråden
besvare spørsmålet, og det går på de prinsipielle tilnær­
mingene til andre prosjekter i Norge. Vil andre gasskraft­
verkprosjekt i Norge få de prinsipielt samme rammebetin­
gelsene som man har på Mongstad, eller legger Regjerin­
gen faktisk opp til å forskjellsbehandle samme type indu­
stri i Norge?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:23:17]: Først har jeg lyst
til å forsterke det Fremskrittspartiet nå sier om at de vil re­
spektere avtalen. Det er sensasjonelt veldig viktig. Det er
en veldig forpliktende avtale som vi nå har fått, som altså
gjør at Norge kan bli historisk ved at vi får til CO 2 ­hånd­
tering. Vi fikk fram den avtalen hvor vi slår fast at rensing
skal skje fra 2014. Fram til da er det mange stoppunkt i
avtalen, som også gjør at den vil komme til Stortinget. Jeg
forventer nå at Fremskrittspartiet vil benytte anledningen
også til å markere sin støtte i Stortinget når avtalen kom­
mer dit. Det er jeg veldig glad for.
Når det gjelder Tjeldbergodden, er det slik at alle disse
ulike gasskraftverkene har ulike opplegg, ulike system, og
derfor kreves det også ulike svar ut fra de konkrete søkna­
dene som vil foreligge. Derfor kan jeg altså ikke si noe
mer enn det jeg har sagt i dag.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:24:45]: Jeg hører at statsråden
sier at Regjeringen jobber med tiltak. Da er det verdt å
peke på at det både i Møre og Romsdal og i trøndelagsfyl­
kene er massiv motstand mot vindkraftutbygging. De
fleste elvene i området er vernet, og gasskraft er den enes­
te løsningen.
Miljøvernministeren uttalte til NTB 18. juli 2006 at
klimautfordringene overskygger energikrisen i Midt­Nor­
ge. Hun uttaler også at forurensende gasskraftverk er helt
uaktuelt som løsning på problemstillingen. Jeg føler ikke
at statsråden er klar nok i sine svar på spørsmålene. Jeg
slår nok en gang fast at gasskraft er den eneste løsningen
på kraftkrisen i Midt­Norge i løpet av de tre--fire--fem nes­
te årene.
Jeg spør nok en gang: Vil statsråden sørge for at man
gir vilkår til Tjeldbergodden som gjør at man får mulighet
til å bygge et gasskraftverk i Midt­Norge?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:25:48]: Jeg vil gjenta at
den videre behandlingen av Tjeldbergodden og søknader
om utslippstillatelse, som er mitt ansvarsområde, og de
andre områdene som ligger under andre statsråder, må ses i
lys av at Regjeringen har slått fast at vi gjennom økonomis­
ke virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at
nye konsesjoner til gasskraftverk innebærer CO 2 ­rensing.
Når det gjelder konkrete søknader til de konkrete pro­
sjektene, må vi altså komme tilbake til det når de endelige
planene foreligger. Akkurat når det gjelder Tjeldberg­
odden, må vi komme tilbake til det når Statoil og Shell har
konkludert om hvilken type verdikjede de vil legge fram.
Presidenten: Ivar Kristiansen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ivar Kristiansen (H) [10:26:51]: Når statsråden gir
ulike svar, kan man jo selvfølgelig lure på om SV har uli­
ke miljøprinsipper i utøvelsen av sin politikk alt etter hvor
i landet man befinner seg. Når man så klart og tydelig sier
nei til en løsning på Tjeldbergodden, sier man også klart
nei til å løse kraftkrisen i den delen av landet hvor krisen
faktisk er størst.
Når statsråden her slår fast at departementet arbeider
med saken for å løse krisen, må statsråden være i stand til
å gi i hvert fall et brukbart svar på hva slags backup man
egentlig har i departementet. Da er det naturlige spørsmå­
let: Finnes det noen backup i det hele tatt som kan få for­
bruker og næringsliv i Midt­Norge til å puste noe lettere
enn det de gjør i dag?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:27:49]: Når det gjelder
kraftsituasjonen i Midt­Norge, jobber Regjeringen iher­
dig med den saken. Mitt hovedanliggende når det gjelder
framtidig energiforsyning og framtidig energibruk, er å
sikre miljøaspektet gjennom en helhetlig utvikling, og
nettopp legge vekt på både energieffektivisering, ny for­
nybar energi og gasskraft med CO 2 ­håndtering. Det er
miljøvernministerens hovedanliggende og miljøvernmi­
nisterens ansvarsområde. Dette jobber vi med, vi er godt
i gang, og jeg må si at jeg synes vi har fått gjort mye. Det
er spesielt ganske sensasjonelt at vi har fått til denne avta­
len med Statoil knyttet til Mongstad, som vil ha stor be­
tydning for framtidens produksjon i Norge.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.

25. okt. -- Muntlig spørretime 337
2006
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:29:03]: Jeg
har lyttet til det som har blitt sagt, og vi har vært vitne til
en rørende omfavnelse mellom SV og Fremskrittspartiet.
Men det som er oppsiktsvekkende, er at statsråden ikke
kan bekrefte at det skal være rensing fra dag én på Tjeld­
bergodden. Soria Moria­erklæringen slår fast at nye kon­
sesjoner skal baseres på CO 2 ­rensing, og SV har solgt
dette som rensing fra dag én. Men hvis en ser litt på hva
som skjer, får vi på Kårstø rensing fra år to og på Mong­
stad rensing fra år fire, og statsråden har ikke i dag kunnet
bekrefte at det vil være rensing fra dag én når det gjelder
Tjeldbergodden.
Hvilken tiltro skal vi ha til at det er Soria Moria­erklæ­
ringen som gjelder, det som står skrevet, og ikke det vi ser
gjennom virkelige vedtak?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:30:00]: Jeg kan forsikre
representanten fra Kristelig Folkeparti om at Soria Moria­
erklæringen gjelder. I Soria Moria­erklæringen står det at
nye konsesjoner skal baseres på CO 2 ­håndtering. Så har
vi og jeg sagt mange ganger -- og det er jeg helt sikker på
at hele Stortinget står bak -- at vi ønsker CO 2 ­håndtering
så tidlig som overhodet mulig. Det er ingen her som øn­
sker at det skal ta lang tid.
Vi har fått til en avtale når det gjelder Mongstad som
er så tidlig som det var mulig å få til. Jeg er helt sikker på
at når vi i ettertid ser på det som denne regjeringen leverer
på CO 2 ­håndtering, vil vi se at det er framtidsrettet, det er
miljøvennlig, og vi tar altså noen skritt som ingen andre
regjeringer noen gang har våget -- fra store ord og fromme
ønsker til at vi nå får til en politikk som er praktisk, som
er konkret, og som oppfyller våre visjoner og våre ønsker.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:31:15]: Miljøvernminis­
teren sier i dag at en har oppnådd sensasjonelle resultater
innenfor energipolitikken. Det mest sensasjonelle er vel at
en SV­statsråd i dag står her og er begeistret over å bli rost
av Fremskrittspartiet, spesielt på bakgrunn av at Frem­
skrittspartiet har stått fast hele veien, mens SV har snudd
trill rundt i denne politikken.
Regjeringen gir vidt forskjellige signaler for hva en vil
gjøre i forhold til de ulike gasskraftprosjektene som nå er
aktuelle. På Kårstø skal det renses i 2009, Tjeldbergodden
muligens i 2012, mens en er vilt begeistret over at en mu­
ligens klarer å rense Mongstad i 2014. Det er så ulike sig­
naler fra Regjeringen i forhold til de ulike prosjektene at
det kunne være grunn til å be Regjeringen legge fram en
stortingsmelding hvor de samordner Regjeringens poli­
tikk når det gjelder gasskraft, CO 2 ­rensing og CO 2 ­hånd­
tering, slik at en kunne få se prosjektene i helhet og få et
bilde av hvordan Regjeringen tenker på dette området.
Synes statsråden at det er en god ide å legge fram en
slik stortingsmelding?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:32:27]: Det er helt rik­
tig som representanten Kvassheim sier, at det er ulike pla­
ner for de ulike gasskraftverkene -- Kårstø i 2009, Mong­
stad i 2014 og på Tjeldbergodden, der Statoil og Shell har
lagt sine planer. Det er helt riktig, for her snakker vi om
ulik teknologi, og vi snakker om ulike forutsetninger når
teknologien skal anvendes. Det ville være direkte naivt å
tro at en på ulike plasser med ulik teknologi, med ulik
størrelse, skal komme fram til akkurat samme måned og
årstall.
Det er nettopp fordi vi går fra den luftige visjonen til at
vi konkret og operativt gjør det som flertallet i Stortinget
ønsker og som Soria Moria­erklæringen slår fast, at vi nå
skal få til CO 2 ­håndtering. Det er jo fordi vi går fra de luf­
tige store ord til de konkrete handlingene, at konklusjone­
ne blir forskjellige.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:33:43]: Mitt spørs­
mål går til fiskeriministeren.
Den raud­grøne regjeringa har nytta noko av inntekte­
ne frå budsjettkuttet i høgare utdaning, forskingsinnsats,
SkatteFUNN og individuell pensjonssparing til å auka
omfanget av nettolønsordninga. Og me gler oss over at
rammevilkåra vert betre for Hurtigruta. Men fiskeriminis­
teren har allereie bekrefta at for heile fiskerinæringa, og
spesielt for den havgåande fiskeflåten, skapar den stadig
meir omfattande nettolønsordninga urimelege konkurran­
seforhold i kampen om arbeidskraft.
Dette er ikkje nokon ny situasjon. Det siste året har
bodskapen frå fiskerinæringa vore klar og tydeleg. Dei
seier at dei rykkjer stadig bakover i konkurransen om ar­
beidskraft. Det vert vanskelegare og vanskelegare å halda
på gode fiskarar. Næringa føler seg gløymd av Regjerin­
ga. Dette gjeld ei av dei aller viktigaste næringane i No­
reg, både når det gjeld verdiskaping og når det gjeld sys­
selsetjing langs kysten. Regjeringa si helsing til denne
næringa i det føreliggjande budsjettforslaget er auka
skattar og avgifter, definert som meir skatt på dei som har
mest frå før.
Både storting og regjering etterlyser etter kvart svar på
spørsmålet om denne regjeringa eigentleg har ein fiskeri­
politikk. Kva tid vil fiskeriministeren opna forundrings­
pakka og visa fiskeripolitikken sin?
Fiskerinæringa har ikkje bedt om auka overføringar,
men dei har vore, og dei er, tydelege på at den stadig for­
verra konkurransesituasjonen gjer det vanskelegare og
vanskelegare å halda på gode fiskarar. Innan kort tid kan
dette faktisk få store, alvorlege konsekvensar for ei viktig
næring.
No sa fiskeriministeren tidlegare i dag at ho har bedt
Fiskarlaget om råd. Det er greitt nok, men ikkje spesielt
offensivt. Så mitt konkrete spørsmål til fiskeriministeren
er: Kva har statsråden på eigen kjøl tenkt å gjera med den­
ne situasjonen og med denne negative utviklinga?
Statsråd Helga Pedersen [10:35:46]: Jeg vil under­
streke at det finnes flere måter å bedre rekrutteringen til
fiskerinæringen på enn å innføre en nettolønnsordning.
Der har jeg bedt om at næringen selv kommer med sine

2006
338 25. okt. -- Muntlig spørretime
innspill til Regjeringen. Vi har bl.a. hatt et utvalg i arbeid
som har sett på konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen,
og som departementet nå ser på.
Så vil jeg avvise at Regjeringen ikke har en aktiv fiske­
ripolitikk. Det har vi i aller høyeste grad, og det bærer
også forslaget til statsbudsjett for 2007 preg av. Jeg vil
bl.a. vise til den kraftige styrkingen vi har av det marine
verdiskapingsprogrammet, som skal bidra til at vi får mer
ut av de ressursene vi har, og ikke minst at vi for andre år
på rad styrker innsatsen mot det ulovlige fisket i Barents­
havet -- der jeg må få lov til å si at den forrige regjeringen
kanskje hadde en lavere profil enn man kunne forvente.
Det ulovlige fisket i Barentshavet utgjør et tap på ca. 1,5
milliarder kr for norsk og russisk fiskerinæring. Klarer vi
ikke å få bukt med det, blir på en måte alle de andre fiske­
ripolitiske debattene litt underordnet, for det å ta vare på
og sørge for en bærekraftig forvaltning er fundamentet for
alt de vi holder på med.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:37:12]: Eg vil først
takka for svaret. Men eg er ikkje heilt tilfreds med det, for
eg har enno ikkje heilt fått tak i Regjeringa sin fiskeripo­
litikk -- det kan sjølvsagt skuldast meg, men eg trur det
same gjeld for fiskerinæringa -- for det som vert beskrive
frå næringa sjølv, er at det er ein heilt umogleg konkurranse­
situasjon. Fiskerinæringa slåst med i alle fall ei hand bun­
den på ryggen. Dei ber ikkje om nye overføringar, men
dei ber om like konkurranseforhold, for viss utviklinga
fortset, kan det få alvorlege konsekvensar med sterk ned­
bygging av ein kompetent og i høgste grad oppegåande
fiskeflåte. Det er ei utvikling som eg slett ikkje ønskjer.
I og med at dette ikkje er nokon ny situasjon, gjentek
eg spørsmålet: Ser statsråden alvoret i denne situasjonen,
og har ho på eigen kjøl tenkt å gjera noko med det og ikkje
berre venta på råd frå Fiskarlaget?
Statsråd Helga Pedersen [10:38:09]: Jeg deler ikke
representantens grunnlag for spørsmålet, for faktum er jo
at det går veldig bra i norsk fiskerinæring i dag. Det er
ikke en kriserammet næring. Når det er sagt, vet vi at vel­
dig mange av lokalsamfunnene langs kysten sliter og har
gjort det i mange år. Derfor vil denne regjeringen føre en
fiskeripolitikk som også ivaretar de fiskeriavhengige sam­
funnene langs kysten. Vi skal legge til rette for en lønn­
som flåte og en lønnsom industri, men i tillegg skal vi ha
et samfunnsperspektiv.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Bjørg Tørresdal.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:38:47]: Jeg frykter at det
er få i fiskerinæringen som er blitt direkte beroliget av fis­
keriministerens svar, for Norge har problem med at det er
andre deler av næringspolitikken og skatte­ og avgiftspo­
litikken som er med på å skape rekrutteringsproblemer for
fiskerinæringen.
Statsråden har selv tidligere i år -- og hun har gjentatt
det i dag -- sagt at departementet vil gjøre et utredningsar­
beid når det gjelder rekruttering. Jeg vet ikke hvor langt
dette arbeidet er kommet, men jeg vil utfordre statsråden
på akkurat dette med rekruttering. Er det slik at statsråden
er enig i at forskjellsbehandlingen mellom de forskjellige
marine næringer er en mulig kilde til at fiskerinæringen
kan tape i konkurransen om stabil arbeidskraft? Og: Hvil­
ke konkrete tiltak for å styrke rekrutteringen i fiskerinæ­
ringen har dette utredningsarbeidet i departementet ført til
så langt?
Statsråd Helga Pedersen [10:39:46]: For det første vil
jeg vise til at den forrige regjeringen økte en rekke avgif­
ter for flåten vår. Den forrige regjeringen og Bondevik I­
regjeringen må også ta ansvaret for at vi nå har en NO x ­
avgift, for det var faktisk slik at det var Bondevik I­regje­
ringen som undertegnet Gøteborgprotokollen der vi på­
drog oss de forpliktelsene vi nå skal etterleve.
Når det gjelder rekruttering, må vi se på flere tiltak,
bl.a. utdanning og de tiltakene som vi har bedt næringen
komme med utover det, og ikke minst er det viktig at alle
bidrar til å skape et positivt bilde av fiskerinæringen og
det å være fisker. Det er faktisk slik at det går bra i flåte­
leddet i dag, og det må vi være flinke til å understreke, slik
at det blir fristende for ungdom å søke seg til denne næ­
ringen.
Presidenten: Øyvind Korsberg -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:40:51]: På mitt spørs­
mål i sted om generelle rammebetingelser for fiskerinæ­
ringen svarte statsråden at det ikke var aktuelt å innføre
nettolønnsordning. Det er for så vidt også et svar.
For et år siden -- på denne tiden -- stilte jeg det samme
spørsmålet når det gjaldt nettolønnsordning for Hurtig­
ruta. Det gjentok vi i revidert, og da var det altså ikke aktuelt
å innføre nettolønnsordning. Nå har heldigvis Regjerin­
gen fulgt etter Fremskrittspartiet på det området og delvis
innført nettolønnsordning for Hurtigruta. Det synes vi er
bra. Men statsråden sa også i sitt svar til meg at hun ønsket
innspill fra næringen for å forbedre rammebetingelsene.
Jeg må jo si at jeg er forundret over at statsråden ikke har
fått med seg de innspillene som har kommet, for Norges
Fiskarlag har jo kommet med innspill om at fiskerfradra­
get økes til 150 000 kr. Det innspillet har altså kommet
lenge, lenge før statsbudsjettet ble lagt fram.
Spørsmålet mitt til statsråden: Er det slik at man ute­
lukker å gjøre noe med rammebetingelsene ut denne stor­
tingsperioden, eller kommer man tilbake i forbindelse
med revidert budsjett til neste år?
Statsråd Helga Pedersen [10:42:15]: Når det gjelder
forslaget som vi har fått fra Fiskarlaget -- og vi vil sann­
synligvis også få flere forslag -- er det noe vi vil vurdere i
departementet og i Regjeringen og eventuelt komme til­
bake til. Men jeg kan ikke her og nå gå inn på tiltak som
kan være aktuelle for budsjettene i de kommende årene.
Presidenten: Torbjørn Hansen -- til oppfølgingsspørs­
mål.

25. okt. -- Muntlig spørretime 339
2006
Torbjørn Hansen (H) [10:42:47]: Jeg vil stille opp­
følgingsspørsmål til fiskeriministeren.
Jeg synes faktisk det er skuffende og ganske alvorlig at
fiskeriministeren ikke har noen relevante svar eller tiltak i
forhold til den situasjonen som er når det gjelder rekrutterin­
gen i fiskeriflåten. Presset fra skipsfarten, som har nesten
170 000 kr i nettolønnsordning pr. ansatt og betydelig lønn­
somhet, er et politikerskapt spørsmål, og Regjeringen for­
sterker problemet gjennom å gi Hurtigruta nettolønnsord­
ning nå i budsjettet. Samtidig fører skipsregisterregelverket
til at offshorenæringen utelukkende må rekruttere norsk be­
setning. Dette er en næring som skal ha inn 70--80 nye fartøy
og rekruttere flere tusen ansatte de neste årene. Så dette pro­
blemet vil øke kraftig i omfang i tiden framover.
Er ikke da en mulig vei å gå å se på muligheten for å
åpne opp for offshoreflåten til også å kunne bruke kompe­
tent utenlandsk arbeidskraft gjennom å endre fartsområde­
begrensningen i NIS­registeret? Det vil jo lette presset på
fiskerinæringen. Samtidig er veksten så stor i denne
næringen at alle som er kvalifisert til det, vil få jobb i off­
shorenæringen i årene framover.
Statsråd Helga Pedersen [10:43:53]: Nå er det slik
at nettolønnsordningen for skipsfarten er innført for å sik­
re den delen av næringslivet like konkurransevilkår med
utlandet. Fiskerinæringen er ikke i samme situasjon, for
den norske fiskeflåten har en eksklusiv rett til å fiske på
fiskeressursene våre. Derfor må vi se på andre tiltak enn
en nettolønnsordning.
Når det gjelder offshoreflåten, har Regjeringen ingen
planer om å endre vilkårene for den.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:44:44]: Jeg registre­
rer at statsråden gjentar at det er mye bra i norsk fiskeri­
næring, og jeg deler det synspunktet. Det skyldes at det er
mange dyktige folk i næringen, men det skyldes også den
optimisme som fiskeripolitikken til Bondevik­regjeringen
har ført til.
Men deler av fiskerinæringen er hardt presset. Spesielt
kystfiskeflåten har slitt med dårlig lønnsomhet, konkur­
ser, mannskapsflukt og rekruttering. Og som vi har hørt
her, er kampen om arbeidskraften knallhard i næringen.
Min påstand er at næringen må settes i stand til å møte ut­
fordringene og ha mest mulig like konkurransevilkår med
andre. Supply­næringen, oljenæringen og nå også hurtig­
ruteselskapene har nettolønnsordning. Dette er veldig vri­
dende med hensyn til rekruttering.
Det som nå også blir innført, er en NO x ­avgift, som fø­
rer til utgifter for enkelte fiskebåtredere på opp til 5 mill.
kr. Kan statsråden vurdere om en eventuell innføring av
NO x ­avgift og det staten får inn på det, kan gå uavkortet
tilbake til fiskerinæringen, eventuelt gjennom et fond, for
å styrke ulike tiltak for rekruttering til næringen?
Statsråd Helga Pedersen [10:46:11]: Når det gjelder
NO x ­avgift og forslaget om fond, er det slik at om vi opp­
retter fond, vil ikke det gi mer penger tilbake. Vi har satt
av 75 mill. kr på statsbudsjettet for 2007 til tilskudd til
NO x ­reduserende tiltak. I tillegg har vi altså tilsagnsfull­
makter på 200 mill. kr. Det er det vi har ansett at flåten har
behov for av tilskudd til NO x ­reduserende tiltak.
Blir det behov for mer penger, skal vi selvfølgelig vur­
dere det, men om pengene kommer via statsbudsjettet på
den måten eller gjennom et fond, kan jeg ikke helt se den
store forskjellen på. Poenget er uansett at flåten får inntil
100 pst. i tilskudd for å redusere NO x ­utslippene sine. Det
tjener både flåten og miljøet på.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:47:12]: Jeg har et spørs­
mål til miljøvernministeren.
Regjeringen er begunstiget med rekordstore inntekter.
Det betyr at en kan bruke mer penger til mange gode for­
mål, og det er bra. Det betyr også at mange av fagbudsjet­
tene i årets statsbudsjett er betydelig styrket.
I sterk kontrast til dette står Miljøverndepartementets
budsjett, hvor det kuttes i forhold til årets nivå. Det betyr
at det blir mindre til å drive miljøarbeid, og jeg kan ikke
se hvordan dette harmonerer med Regjeringens uttalte
målsetting om at Norge skal være et foregangsland i mil­
jøpolitikken. Det er viktig med kollektivsatsing på andre
budsjetter, men mye av miljøarbeidet er avhengig av at
Miljøverndepartementets budsjett er i en slik forfatning at
det kan romme økt satsing. I stedet for økt satsing kuttes
det i bevilgningene til vern av skog -- et av de viktigste til­
takene for å redde truede dyre­ og plantearter.
Fjorder og havneområder over hele landet er foruren­
set av miljøgifter. Regjeringen har bebudet en offensiv. I
stedet kutter en i bevilgningene. Det har vært en opptrap­
ping av pengestøtten til kulturminnearbeid. Den opptrap­
pingen som har skapt optimisme, stopper opp med årets
budsjett. Når det gjelder oppfølging av miljøarbeid knyt­
tet til forvaltningsplanen, legges det ikke opp til økt inn­
sats for å få et bilde av miljøinteressene i de områdene
som vi skal diskutere om skal brukes til petroleumsaktivi­
tet eller vernes. Nok en gang har oljen vunnet over miljøet
i budsjettet.
Mitt spørsmål til miljøvernministeren er: Hva er grun­
nen til at Regjeringens ambisjon om å være et foregangs­
land når det gjelder miljø, ikke er sporbart i Miljøvernde­
partementets budsjett? Deler statsråden mange miljøorga­
nisasjoners sterke ønske om at Miljøverndepartementets
budsjett må få en påplussing under behandlingen i Stor­
tinget?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:49:23]: Budsjettet som
er lagt fram, er det mest ambisiøse miljøbudsjettet som
noen regjering noen gang har lagt fram. Det vi har klart å
oppnå, og det som jeg er mest stolt over, er nettopp at vi
på område etter område ser at miljøet løftes høyt.
Miljø og bistand har fått en påplussing på 350 mill. kr.
Vi har mellom 700 mill. og 800 mill. kr til CO 2 ­håndte­
ring. Vi har en voldsom satsing på jernbane, og vi har en
omlegging av skatte­ og avgiftspolitikken i mer miljø­

2006
340 25. okt. -- Muntlig spørretime
vennlig retning, for å nevne noen slike områder. Jeg er
nemlig helt sikker på at skal vi få til å løfte Norge som
miljønasjon, og skal vi gjenreise Norge som miljønasjon,
er vi nødt til å få til en politikk som gjør at miljøperspek­
tivet gjennomsyrer alle sektorer i samfunnet. Der har vi
klart å gjøre det første skrittet i dette budsjettet.
Så er det helt riktig at hvis en leser helt prosentvis, går
Miljøverndepartementets budsjett ned noen prosent. Men
de som har innsikt i å lese budsjett, de som kan og forstår
budsjettoppsett, vil nettopp se at reduksjonen stort sett
skyldes tekniske endringer.
Det er tre hovedårsaker til at det skjer: Den ene er at
miljøtiltakene på Nikkelverket på Kola er utsatt. Derfor er
bevilgningene for 2006­budsjettet ikke videreført i 2007.
Den andre er at vrakpant på biler er gått over til bransjen
selv. Og den tredje er at løyvingene til ny fondskapital i
kulturminnefondet er redusert.
Disse tre områdene er hovedgrunnen til at prosenten
går ned. Men hvis man tar disse tekniske endringene
vekk, er det en faktisk økning på 6 pst. i årets budsjett.
Gunnar Kvassheim (V) [10:51:41]: Takk for svaret.
Hvis vi skreller av all teknikk, står vi igjen med de har­
de realitetene, og de er at Miljøverndepartementet har fått
et svakt budsjett -- så svakt at Natur og Ungdom sendte ut
en pressemelding med overskriften: Bjørnøy ble budsjett­
taper. Det henger sammen med det jeg sa i mitt spørsmål:
Det kuttes på skogvern, og det kuttes på tiltak for giftopp­
rydding, osv.
Det er en oppsiktsvekkende idé som miljøvernministe­
ren har fått for seg, at hvis en øker innsatsen når det gjel­
der kollektivtransporten eller tar klimautfordringene på
alvor og gjør noe med CO 2 ­rensing, ja, så må en forvente
at Miljøverndepartementets budsjett kuttes. Betyr det at
hvis man nå ytterligere skal trappe opp innsatsen av kol­
lektivtransport og jobbe med CO 2 ­rensing på Mongstad
osv., må man forvente at Miljøverndepartementets bud­
sjett blir ytterligere nedprioritert, med de konsekvensene
det har for klassisk miljøarbeid, som jeg har pekt på?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:52:42]: Nå skal vi nep­
pe ha noen stor budsjettdebatt her i dag, men jeg har lyst
til å si at den framstillingen som representanten Kvass­
heim gir, er feil. Miljøverndepartements budsjett -- når
man tar vekk den tekniske justeringen, som jeg forsøkte å
forklare -- innebærer en økning på 6 pst. Det betyr at vi alt­
så har en økning av sentrale deler når det gjelder aktivitet.
Det handler om skogvern, det handler om skjøtsel av ver­
net område, det handler om styrking av biologisk mang­
fold, og det handler om økt satsing på miljøgifter. Så er
jeg selvfølgelig den første til å ønske enda mer penger og
en enda større satsing på mange av våre områder. Det Re­
gjeringen har gjort, er å ta det første skrittet i en ny ret­
ning, for en ny miljøpolitikk. Så har vi altså årene foran
oss der vi skal forsterke denne retningen. Vi skal ta tyde­
ligere skritt, og vi skal gjenreise Norge, fordi miljø har
vært et forsømt område i Bondevik II­regjeringen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Odd Einar Dørum.
Odd Einar Dørum (V) [10:54:08]: Statsråden er be­
geistret for sider av Regjeringens miljøpolitikk. Slik var
det også i Stortinget for godt og vel et og et halvt år siden
da kulturminnemeldingen ble behandlet. Da var det be­
geistring for at denne delen av vår identitet nå skulle få en
sjanse. Man var glad for at man skulle få en opptrapping,
og det ble skapt optimisme blant alle de ildsjelene som har
med dette å gjøre, da Bondevik II­regjeringen la inn i bud­
sjettet for inneværende år -- og som ble fulgt opp av den
regjeringen som statsråd Bjørnøy sitter i -- å styrke dette
med 35 mill. kr. Man oppfattet det slik at man var godt på
vei, og ildsjelene i feltet begynte å glede seg. De har vært
vant til karrige kår for å ta vare på noe av det som gir oss
vår identitet: kulturminner.
Så kom årets budsjett, og de opplever en kalddusj når
de ser det, fordi opptrappingen blir på 5 mill. kr -- veldig
lite i grunnen -- og de stiller seg da spørsmålet, som jeg
gjerne slutter meg klart til: Skyldes dette pengemangel i
Miljøverndepartementets budsjett, eller skyldes det rett
og slett at dette ikke var verdt å prioritere innenfor den
brede miljøsatsingen som statsråden i sted snakket om
overfor representanten Kvassheim?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:55:16]: Opptrappings­
planen for Kulturminnefondet står ved lag, og den skal
Regjeringen gjennomføre. Så er det slik at vi i vårt forslag
til 2007­budsjett har satt av 200 mill. kr til det fondet. Det
er riktig at det er svakere enn det mange hadde ønsket seg,
men jeg skal forsikre representanten Dørum om at målset­
tingen står fast og opptrappingen vil skje.
Presidenten: Børge Brende -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Børge Brende (H) [10:55:59]: I mange av våre fjor­
der er det mye forurensing. Det er miljøgifter, gammel
PCB, som fører til at det er kostholdsrestriksjoner. Det vil
si at folk ikke kan spise fisk og skalldyr som er fanget der.
I løpet av mange år har vi hatt et godt samarbeid i Stortin­
get for å trappe opp satsingen på opprensking i disse fjor­
dene. I 2001 brukte vi 22 mill. kr på dette, i 2005 brukte
vi 64 mill. kr -- en tredobling. Det var også et godt samar­
beid mellom SV og Høyre i fire år om å trappe opp satsin­
gen på opprydding i gamle miljøsynder. Derfor var jeg
veldig overrasket da jeg så årets miljøbudsjett, hvor mil­
jøvernministeren kutter 6 mill. kr i år i forhold til satsin­
gen i fjor når det gjelder opprydding i gamle miljøsynder
i fjordene.
Jeg lurer på om statsråden kan gi oss et svar på hva som
er den faglige begrunnelsen for at man i år velger å bruke
6 mill. kr mindre til opprydding enn man brukte året før.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:57:07]: Jeg er glad for
at vi får litt fokus på miljøgifter og nødvendigheten av
opprydding både i fjorder og i grunn på land. Det er en

25. okt. -- Muntlig spørretime 341
2006
kjempestor utfordring vi har, og vi følger veldig nøye med
både i utviklingen i mange av fjordene og i grunnen.
Som jeg har sagt i Stortinget før også, skal vi i høst le­
vere en stortingsmelding om miljøgifter hvor vi nettopp
fokuserer på disse områdene.
Når det gjelder den faglige begrunnelsen som repre­
sentanten etterlyser, er det flere årsaker til at vi følger den­
ne planen. Den ene handler om at vi må gjøre et godt for­
arbeid for at vi skal kunne iverksette nødvendige tiltak.
Det andre er at det i noen fjorder rett og slett er usikkerhet
om hvor giften kommer fra, og det er vanskelig å sette i
gang opprydding før man har lokalisert utslippskildene.
Det må være samsvar i det arbeidet man faktisk gjør, slik
at vi sikrer oss et godt resultat.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:58:29]: I dag opplever
vi de store ords regjering. Svarene vitner om at miljøvern­
ministeren fortsatt er i tåkeheimen på Soria Moria. Hadde
man hatt tåkekraftverk her i landet, hadde kraftkrisen vært
løst. Men så lett er det ikke. Det man observerer, er at vi
har en rotete og uforutsigbar miljøpolitikk.
Vi har dag hørt at man snakker omMongstad 2014 som
det store gjennombruddet, selv om alle vet at Tjeldberg­
odden har visjoner og planer for 2012, og det er ikke tek­
nologiforskjeller. Det ligger ikke én krone til Mongstad i
statsbudsjettet for i år, selv om Regjeringen har lovet at
man skal sette i gang umiddelbart.
Når det gjelder NO X , ser man at Regjeringen vil rasere
fiskeriflåten for å redusere NO X ­utslipp. Samtidig kom­
mer de med en politikk som innebærer at vi får flere
dieselbiler og mer bioenergi som øker NO X ­utslipp.
Jeg ber statsråden prøve å være konkret på ett område,
og det går på vindkraft. Flere kommuner i Norge har hatt
folkeavstemning om vindkraft, og flere kommuner har
sagt nei takk til vindkraft av miljømessige hensyn. Nå ser
vi i Aftenposten at Regjeringen ved NVE ønsker å over­
prøve disse folkeavstemningene på grunn av andre ting.
Kan statsråden forsikre om at folkeavstemninger om
vindkraft vil bli overholdt og respektert i Regjeringen?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:59:45]: Det er nok in­
gen tåkeheim som preger meg, men heller litt lykkerus
akkurat i dag, for det har altså skjedd noe nytt i Stortinget.
Fremskrittspartiet har sagt høyt og tydelig at de vil re­
spektere avtalen som er inngått mellom staten og Statoil
knyttet til Mongstad. Det betyr at Fremskrittspartiet, som
det siste partiet, erkjenner at klima er en viktig og vanske­
lig miljøutfordring.
Så har jeg lyst til å kommentere vindkraft. Det vi har
gjort, er at vi nå har sendt ut til høring retningslinjer for de
regionale planene for vindkraft. Det er veldig viktig at vi
nå får opp de gode prosjektene for vindkraft, og at vi kan
legge til side de prosjektene som skaper store konflikter
eller har ødeleggende virkning på miljø, reiseliv eller an­
net. Vi har sagt at vi skal satse på vindkraft, og vi er nå
godt i gang med å få fram prinsipper for de regionale pla­
nene.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:01:01]: Jeg
registrerer at det fortsatt er en omfavnelse fra SV i forhol­
det til Fremskrittspartiet. Det kan kanskje SV og miljø­
vernministeren trenge.
Mitt inntrykk er at det er mange harde kamper om
miljø i Regjeringen. Det er kanskje ikke så rart, for det er
ulike krefter som skal forenes. Men resultatet av alle disse
kampene er vel at alle skuffer sine velgere, og alle bryter
valgløfter. I de siste dager har vi også hatt et tydelig ek­
sempel på det, der representanter fra regjeringspartiene
ønsker å trekke Trillemarka inn i denne sal og bort fra sin
egen regjering. Det er altså den nye kampen for vern jeg
ønsker å fokusere på. Kristelig Folkeparti mener at vi
trenger et godt barskogvern. Vi trenger en fortsatt offensiv
vernepolitikk, og vi er stolte over den jobben vi gjorde i
Bondevik II­regjeringen.
Kan statsråden bekrefte at verneplanene kommer raskt,
at det ikke blir en vernepause, og at dette er den nye ret­
ningen, de nye grepene, som statsråden tidligere har snak­
ket om i denne sal?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:02:23]: Jeg kan forsikre
at verneplanene kommer som planlagt. Vi har vernet man­
ge områder. I løpet av høsten kommer de planlagte sakene
knyttet til nasjonalparkvernet.
Jeg har også lyst til å kommentere noe som represen­
tanten nevnte. Det er diskusjonene innad i Regjeringen
knyttet til miljøspørsmål. Selvfølgelig er det sterke disku­
sjoner. Selvfølgelig er det uenighet i utgangspunktet. Men
Regjeringens styrke er at vi gjennom diskusjoner og gjen­
nom harde debatter klarer å komme fram til gode resulta­
ter som synliggjør en offensiv og ambisiøs miljøpolitikk.
Dette er sikkert heller ikke ukjent for Kristelig Folkeparti,
som sikkert også har diskutert med sine partifeller og re­
gjeringsfeller i Bondevik II­regjeringen. Forskjellen på
disse to regjeringene er at vi leverer resultater.
Presidenten: Vi i går over til neste hovedspørsmål.
Presidenten vil bruke den konkrete anledningen som
han nå har, til å minne om en av forutsetningene for den
muntlige spørretimen, nemlig at presidenten så langt som
mulig skal sørge for at alle statsrådene får spørsmål. Der­
for vil presidenten nå som annonsert slippe til Morten
Høglund, som antas å ville stille utviklingsministeren et
spørsmål, istedenfor å følge den prioriteringen som Frem­
skrittspartiet hadde.
Morten Høglund (FrP) [11:03:57]: Da skal jeg få lov
til å stille et spørsmål til utviklingsministeren.
Hvordan verdenssamfunnet håndterer humanitære ka­
tastrofer, er kanskje en av de store tester for oss. I den an­
ledning har FN en viktig og betydelig rolle. Det har i den
senere tid og ikke minst gjennom vektige innlegg bl.a. fra

2006
342 25. okt. -- Muntlig spørretime
tidligere president i Leger Uten Grenser, Morten Rostrup,
blitt tatt opp dilemmaer i forbindelse med hvordan FN ut­
virker sin rolle. Konfliktområder som Angola og Niger
har vært nevnt, der FNs rolle kanskje ikke har vært den
beste, men faktisk har bidratt til at menneskelige lidelser
ikke har blitt redusert. FN vil stadig styrke sin rolle ved
slike katastrofer, koordinere og styre. Ser ikke statsråden
at det også bringer med seg en del problemer, og at andre
frie aktører nærmest stoppes eller hindres i å utføre viktig
arbeid ute i felt? Deler statsråden den virkelighetsbeskri­
velsen som jeg refererer til, og som også er opplevd av
bl.a. Leger Uten Grenser, og som jeg også vet at andre
hjelpeorganisasjoner har opplevd?
Statsråd Erik Solheim [11:05:24]: Morten Høglund
reiser en veldig viktig debatt. Det Rostrup fra Leger Uten
Grenser tok opp her om dagen, er svært sentralt, nemlig at
det må eksistere noen organisasjoner, som Leger Uten
Grenser eller Røde Kors, som har adgang til begge sider i
en konfliktsituasjon, er nøytrale i forhold til stridende par­
ter og går rett på det humanitære mandatet for å hjelpe
dem som er i nød. Selv i en så vanvittig situasjon som an­
nen verdenskrig var det selvsagt til hjelp at Røde Kors
hadde adgang også til Hitler­siden i konflikten.
FN har en annen rolle i mange av de mest kompliserte
situasjonene, som i Kongo, som Morten Høglund trakk
fram, fordi det dreier seg om å bygge en stat. Det er ingen
reelt eksisterende stat i Kongo i dag. Det er en sentralre­
gjering, og det er mange ulike kongedømmer for ulike mi­
litser. Det å få en stat ut av dette fordrer en veldig kompli­
sert misjon, med blanding av militære, økonomiske, poli­
tiske og sosiale midler. Bare ved summen av disse kan
man lykkes. Det er utrolig komplisert og setter veldig
mange vanskelige spørsmål på dagsordenen, bl.a. dem
som er nevnt av Morten Høglund.
Hvis presidenten tillater det, vil jeg også få si at det i
realiteten skjer en politisk sensasjon i disse dager. I går
fikk vi høre fra representanten Høglund at Fremskrittspar­
tiet nå vil se på nytt på bistandsbudsjettet. Det er utrolig
positivt og viktig, for det kan bidra til større samling om
noe som er utrolig sentralt i norsk politikk. I dag fikk vi
høre at Fremskrittspartiet også begynner å ta det andre
store internasjonale problemet på alvor. De to store pro­
blemene vi har, er fattigdom og klima. Når Fremskritts­
partiet nå for første gang sier at partiet er villig til å bruke
hundrevis av millioner kroner på å ta klimatrusselen al­
vorlig, for det gir jo ingen annen mening å bruke hundre­
vis av millioner kroner på rensing på Mongstad hvis man
ikke tror på klimatrusselen, er vi inne i det store hamskif­
tet i norsk politikk, som jeg ser på med betydelig glede.
Morten Høglund (FrP) [11:07:20]: Jeg velger alli­
kevel å gå tilbake. Jeg takker for det svaret som ble gitt,
men som jeg følte kanskje ikke helt traff akkurat i forhold
til utfordringen med FN og FNs mer altovergripende rolle
ved enhver katastrofe.
At FN skal spille en rolle, og har en viktig rolle å spille,
er ubestridt, men på mange områder er FNs tilstedeværel­
se politisk sensitivt og vanskelig, og det at FN skal koor­
dinere og styre, kan faktisk hindre at andre organisasjoner
slipper til.
Vil man nå fra Regjeringens side, i det reformarbeidet
som foregår i FN, sørge for at FN når det er påkrevet, trek­
ker seg tilbake, har en litt mer åpen tilnærming og aksep­
terer at andre kanskje på en bedre måte kan utføre det hu­
manitære hjelpearbeidet som FN ellers, gitt en annen situ­
asjon, kunne ha gjort?
Statsråd Erik Solheim [11:08:20]: Jeg tror svaret på
dette spørsmålet er at her må man ha landspesifikke løs­
ninger. Det er ikke én internasjonal mal som kan tres ned
på enhver konflikt.
I noen internasjonale konflikter vil FN måtte ta den
overordnete, styrende rollen, styre sine egne mange orga­
nisasjoner -- bare det er jo ofte en svær oppgave -- og så
innenfor den rammen lage en samlet plan hvor ulike fri­
villige organisasjoner også kan spille en rolle.
I andre konflikter er FN bare én av mange aktører. Hvis
man tar Darfur som ett eksempel, spiller FN en vesentlig,
overordnet rolle der, men Leger Uten Grenser er mye stør­
re enn de fleste FN­organisasjoner i Darfur, har en sterk,
sentral rolle og må selvsagt samordne seg med FN.
Så har man konflikter som i Sri Lanka, hvor FN ikke
spiller noen overordnet rolle i konfliktløsningen overho­
det, fordi partene så langt ikke har ønsket det.
Så når det gjelder debatten om hva FN skal gjøre: De
må styre sine særorganisasjoner og samordne dem mye
mer enn de har gjort til nå -- det er bl.a. en av de tingene
som Jens Stoltenberg har tatt til orde for i sitt panel -- men
andre steder må FN godta å være én av mange aktører som
samordner seg imellom.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øyvind
Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:09:28]: I en utviklingspo­
litisk redegjørelse i vår kom en rekke positive signaler fra
statsråden med hensyn til bistand. Han ville gjennomgå
norsk bistandspolitikk, satse på områder der vi hadde
kompetanse, og i større grad stille krav til mottaker. Det
var nesten så man skulle tro at statsråden hadde lest Frem­
skrittspartiets program. Stor var derfor skuffelsen da bud­
sjettet ble framlagt og det meste var som før, bortsett fra
noe økning til FN.
Har utviklingsministeren nå skiftet standpunkt i bi­
standspolitikken, eller har han ikke fått gjennomslag i Re­
gjeringen for sine nye tanker og ideer?
Statsråd Erik Solheim [11:10:12]: Der må jeg anbe­
fale Fremskrittspartiet å lese utviklingsbudsjettet. All
-- absolutt all -- økning i dette utviklingsbudsjettet går inn
i fire og et halvt hovedområde. Det er satsing på kvinner,
på miljø, på olje og energi og på det jeg vil kalle stats­ og
fredsbygging. Det er de fire områdene. I tillegg har vi en
spesiell satsing på vaksineprogram, og det skyldes at
statsministeren har tatt et helt eget, særlig ansvar for å
bringe denne ideen ut internasjonalt som et ledd i en hel­
sesatsing.

25. okt. -- Muntlig spørretime 343
2006
Så de tingene jeg har varslet i Stortinget, og det som
kommer i budsjettet, er ikke bare nesten likt, det er helt
identisk. Det finnes ikke en millimeter forskjell mellom det
Stortinget er blitt varslet, og det budsjettet som er framlagt.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [11:10:59]: Det er mange konflik­
ter og vanskelige områder hvor det også er spørsmål om i
hvor stor grad det internasjonale samfunnet kan delta, for­
di FN f.eks. ikke blir en organisasjon som kan gå inn, for­
di de rett og slett ikke får et mandat -- på grunn av en po­
litisk situasjon i Sikkerhetsrådet, f.eks.
Det er en økende bekymring for at når vår vekt ligger
veldig sterkt på FN, vil vi få mindre mulighet til å stille
opp i en del av de konfliktene hvor FN rett og slett ikke vil
gi et mandat, og hvor FN ikke kommer til å koordinere
operasjoner fordi mange land innenfor FN rett og slett vil
definere situasjonene som interne og indre anliggender.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Når det gjelder ar­
beidet med FN­reform, hva er Regjeringens strategi i
spørsmålet knyttet til områder hvor situasjonene defineres
som interne anliggender? Noen av de største humanitære
katastrofene vi ser, blir av mange land i FN definert som
interne anliggender.
Statsråd Erik Solheim [11:12:17]: Dette er et veldig,
veldig godt -- og vanskelig -- spørsmål. Jeg tror det er to
viktige svar på det. Det ene er at en konfliktløsning i nes­
ten ethvert land står mye, mye sterkere hvis det i utgangs­
punktet er basert på aktørene i landet selv. Nesten aldri er
det gode eksempler -- kanskje bortsett fra Bosnia -- på at
det internasjonale samfunn, og FN, så å si kan påtvinge et
land en løsning, med mindre den gror ut av historiske er­
faringer og tradisjoner i samfunnet selv. Så det er positivt
hvis aktørene i et land selv virkelig tar ansvaret for det.
I tillegg kommer at FN må samordne og gi mandat og
internasjonal legitimitet. Når vi deltar i ISAF­styrken i
Afghanistan, er det jo bl.a. fordi FN har legitimert denne
styrken og dermed gitt den den uomtvistelige internasjo­
nale legitimiteten som en slik styrke må ha.
Og hvis jeg bare kan få nevne en akutt situasjon de sis­
te dagene: Regjeringen i Sudan har sagt at FNs utsending
til Sudan, Jan Pronk, ikke lenger er ønsket i landet. Vi har
sammen med det internasjonale samfunn reagert meget
sterkt på dette, fordi vi ser det som et utslag av Sudans
motvilje mot det internasjonale samfunns forsøk på reelt
å finne en løsning i Darfur og på andre vanskelige proble­
mer i Sudan.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:13:35]: Jeg tror ikke
jeg tar mye feil når jeg sier at når referatene fra denne
spørretimen skal skrives, så er det mest oppsiktsvekkende
at de to tilstedeværende SV­statsråder -- hver på sin måte --
har omfavnet Fremskrittspartiet. Det er en slags «sosia­
listisk fremskrittsparti»­allianse som framstår etter denne
spørretimen. Det er litt overraskende på bistandsområdet,
men la nå det ligge.
Jeg synes statsråden har lagt fram et offensivt bistands­
budsjett, og har gitt ros for det. Det jeg er litt mer overras­
ket over, er at han er så offensiv at han mener at norske
normer og verdier skal være styrende for FN og FNs inn­
sats på bistandsområdet. Har han tatt litt mye Møllers
tran, i likhet med sin partileder ved en tidligere korsvei,
eller er det sånn at han faktisk mener at lille Norge skal
sette standarden for alle andre bidragsytere til verdens­
organisasjonen FN?
Statsråd Erik Solheim [11:14:40]: Først en bemerk­
ning om Fremskrittspartiet: Det er jo en fantastisk ting,
som burde glede Kristelig Folkeparti akkurat like mye
som det gleder SV, når Fremskrittspartiets utenrikspolitis­
ke talsmann i går forteller at Fremskrittspartiet kanskje
har vært for lite opptatt av bistand, hatt for lite politikk på
det, og nå vil ta en form for selvkritikk og se på det på nytt
og komme ut med noe nytt og mer konstruktivt. Det er
kjempefint. Jeg trodde Kristelig Folkeparti var like glad
som vi var for det, og også når Fremskrittspartiet i dag an­
nonserer for første gang -- jeg har aldri hørt det før -- at kli­
matrusselen er en reell trussel mot menneskeheten. Hvis
det ikke var noen reell trussel, hvorfor skal man bruke
hundrevis av millioner kroner på et renseanlegg på Mong­
stad? Da er jo det å kaste pengene ut av vinduet. Dette er
et reelt skifte fra Fremskrittspartiets side i Kristelig Fol­
kepartis og SVs retning. Det bør vi da glede oss over!
Når det gjelder det siste, kan jeg bruke abort som ek­
sempel på hva jeg mener med norske verdier og holdnin­
ger. Selvsagt kan ikke vi påtvinge noe annet land norske
holdninger når det gjelder abort, men vi kan gå inn i den
problemstillingen at tusener av kvinner i Afrika hvert år
dør på grunn av illegale og håpløse aborter, titusener
-- kanskje hundretusener -- blir lemlestet for livet. Da må
man ikke feie abort under teppet, men gå inn i det som en
reell problemstilling som FN må arbeide med.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:16:05]: Jeg vil gjerne be­
nytte anledningen til å fortsette der representanten Høg­
lund startet, og ta opp reelle dilemmaer. Han tok opp én
type dilemma, forholdet mellom FN og andre hjelpeorga­
nisasjoner, hvor det er vanskelige forhold.
Jeg vil ta opp et annet, og det er den utviklingen jeg har
konstatert og fulgt med stigende uro, at hjelpearbeid inter­
nasjonalt og også FN­hjelpearbeid tar med seg så stort og
tungt apparat når man rykker inn i et fattig land, at man
faktisk nærmest lager en lokal inflasjon og kostnadsutvik­
ling som gjør at -- for å si det på den måten -- man setter
en standard som skaper et voldsomt skille mellom dem
skal ha en sjanse til å klare seg lokalt, og dem som skal
hjelpe dem. Jeg er klar over at dette ikke har et enkelt svar,
men jeg føler det er behov for å adressere det. Jeg opple­
ver at statsråden er nysgjerrig, så mitt spørsmål går på: I
en situasjon hvor vi, f.eks. i Afghanistan, opplever at hjel­

2006
344 25. okt. -- Ordinær spørretime
peapparatene rykker inn i Kabul, og setter en levekost­
nadsstandard som gjør det ganske trøblete å gi håp om et
godt liv, vil jeg gjerne høre statsrådens strategi. Jeg synes
dette er et vesentlig spørsmål å stille, og dette var en invi­
tasjon til en slik anledning.
Statsråd Erik Solheim [11:17:11]: Dette er et helt
vesentlig spørsmål. I mange land er det et kjempeproblem
at de beste kreftene blir rekruttert inn i FN­systemet og
inn i hjelpeorganisasjonene. Det er ikke galt i seg selv,
men det kan frata de lokale strukturene de beste folkene
de burde ha. Man setter en standard for hva som er aksep­
tabel levestandard, hvor de hvite, for å kalle det det, som
kommer inn, ofte har en levestandard som er skyhøyt over
også den lokale middelklassen, og dermed setter man en
gal standard, og ressurser brukes galt.
En liten del av svaret er at FN må samordne sine res­
surser veldig mye mer. I mange afrikanske land er det
15--20 -- opptil 25 -- ulike FN­organisasjoner, hver med sin
leder, sitt budsjett, sin bilpark. Jo mer man kunne få det
samordnet, jo lettere ville det være å svare på noen av dis­
se spørsmålene.
Jeg tror vi bare må erkjenne at dette er et konstant di­
lemma ved bistanden. Derfor er vårt hovedanliggende å
styrke lokale strukturer gjennom lokale frivillige organi­
sasjoner, ikke bare bringe inn norske, og bidra til å styrke
den lokale statsdannelsen. Det er lettest i land med en be­
grenset korrupsjon og med en rimelig grad av demokrati,
som Tanzania og Mosambik. Vi må gjøre hva vi kan for å
styrke de lokale strukturene framfor å overvelde med
utenlandsk innsats.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser til den oversikt
som er omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringer foreslås godkjent. -- Det anses
vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Siri A. Meling til uten­
riksministeren, utsettes til neste spørretime, da utenriks­
ministeren er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Tord Lien til miljøvern­
ministeren, overføres til finansministeren som rette ved­
kommende.
Spørsmålene 15, 16 og 20, fra henholdsvis Odd Einar
Dørum, Jan Arild Ellingsen og Hans Olav Syversen til
justisministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmål 17, fra representanten André Oktay Dahl til
justisministeren, vil bli besvart av fornyings­ og adminis­
trasjonsministeren som rette vedkommende. Etter anmod­
ning fra fornyings­ og administrasjonsministeren blir det­
te spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 28, dvs. til
slutt i spørretimen.
Spørsmålene 18 og 19, fra henholdsvis representante­
ne Kari Lise Holmberg og Thore A. Nistad til justisminis­
teren, vil bli besvart av arbeids­ og inkluderingsministe­
ren på vegne av justisministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 21 og 22, fra henholdsvis representante­
ne Ola T. Lånke og Ivar Kristiansen til kultur­ og kirkemi­
nisteren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmål 27, fra representanten Bent Høie til forny­
ings­ og administrasjonsministeren, er overført til ar­
beids­ og inkluderingsministeren som rette vedkommen­
de. Etter anmodning fra arbeids­ og inkluderingsministe­
ren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål
14, som skal besvares av samme statsråd.*
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:19:10]: «I EF­domstolens nylig
avsagte dom i Cadbury Schweppes­saken begrenses mulig­
hetene for nasjonalt, avvikende skatteregelverk for uten­
landsbaserte norskeide selskaper, de såkalte NOKUS­reg­
ler. Dommen regulerer forholdet til EU/EØS­regelverket.
Hvilken betydning mener statsråden denne dommen
vil ha i forhold til våre gjeldende NOKUS­regler, og hva
vil statsråden eventuelt gjøre for å bringe det norske regel­
verket i tråd med EØS­reglene?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:49]: For å be­
kjempe skatteunngåelse har Storbritannia regler om
«Controlled Foreign Companies», såkalte CFC­regler. Et­
ter disse reglene skal overskudd i et utenlandsk dattersel­
skap som er kontrollert fra Storbritannia, på visse vilkår
inkluderes i skattegrunnlaget for morselskapet som er
hjemmehørende i Storbritannia. Dette gjelder selv om
overskuddet ikke overføres som utbytte eller lignende til
morselskapet.
Mange EØS­land har tilsvarende regelverk. En variant
er de norske reglene om skattlegging av norske eiere av
norskkontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lav­
skatteland, NOKUS­reglene.
I Cadbury Schweppes­dommen, avsagt 12. september
2006, slo EF­domstolen fast at de britiske CFC­reglene
kun kan anvendes dersom en del nærmere angitte vilkår er
oppfylt.
Myndighetene i alle EU/EØS­land med CFC­regel­
verk må nå vurdere hvilke følger denne domspraksisen
skal ha for de nasjonale CFC­reglene. Departementet er i
startfasen av en bred gjennomgang av de norske NOKUS­
reglene, hvor vurderingen av virkningen av EF­domsto­
lens avgjørelse i nettopp denne saken er gitt prioritet. Der­
som det etter en slik vurdering avdekkes behov for å endre
gjeldende rett for fortsatt å kunne ivareta våre EØS­for­
pliktelser på dette feltet, vil departementet så snart som
mulig komme tilbake til Stortinget med forslag om nød­
vendige lovendringer.
* Dessuten ble spørsmål 26, fra representanten Jan­Henrik Fredriksen
til helse­ og omsorgsministeren, tatt opp av representanten Vigdis
Giltun.

25. okt. -- Ordinær spørretime 345
2006
Svein Flåtten (H) [11:21:31]: Jeg takker for svaret,
som viser at statsråden og departementet følger opp dette.
Det er en del komplikasjoner ved disse tingene -- jeg
skal ikke gå altfor langt inn i de tekniske tingene her. Rent
historisk har jo NOKUS­reglene sitt utspring ikke i EU/
EØS­regelverket, men i de skatteavtalene som man har
med de forskjellige land. Så her vil vi ha -- og vi har i øye­
blikket faktisk -- to forskjellige regelsett å forholde oss til.
Det kan ikke være slik i fremtiden at man skal ha ett re­
gelverk i forholdet til USA, kanskje et annet i forholdet til
EU/EØS.
Veldig mange næringer har virksomheter ute, ikke
minst shipping, men også andre næringer, så fremdriften
i dette fra departementets side er antakelig veldig, veldig
viktig for norsk næringsliv. Jeg har lyst til å legge vekt på,
som for så vidt også statsråden har sagt, at det er viktig at
dette går så raskt som mulig, selv om det er ganske kom­
pliserte forhold.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:44]: Representan­
ten Flåtten har rett i at dette er kompliserte forhold, men
jeg har egentlig nå bare lyst til å vise til svaret som jeg al­
lerede har gitt, at vi ser nøye på denne dommen som er ut­
gangspunktet for representantens spørsmål, og vil komme
tilbake til Stortinget så raskt som mulig med hva vi mener
er eventuelle nødvendige endringer i det norske lov­ og
regelverket. For dette er selvfølgelig viktig av mange
grunner, men jeg ser jo også at norsk næringsliv trenger
avklaringer og å få vite hva de skal forholde seg til. Så jeg
er glad for at representanten har tatt opp dette spørsmålet,
og vi skal ha trykk på saken.
Svein Flåtten (A) [11:23:21]: Takk for svaret!
S p ø r s m å l 2
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:23:38]: «Hand­
lingsregelen slår fast at bruken av olje­ og gassinntekter
over tid skal tilsvare realavkastningen av Statens pen­
sjonsfond -- Utland, estimert til 4 pst. Staten Alaska i USA
har også et oljefond. Gjennomsnittlig realavkastning for
Alaskas fond har vært 8 pst.
Mener statsråden at dersom den gjennomsnittlige real­
avkastningen på Statens pensjonsfond hadde vært høyere,
så ville handlingsregelen vært tilsvarende høyere, eller
har realavkastningen ingenting med handlingsregelen å
gjøre?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:27]: Handlings­
regelens utgangspunkt er at det er en plan for en jevn og
gradvis økning i bruken av oljeinntekter over statsbudsjet­
tet. Da regjeringen Stoltenberg I la fram de budsjettpoli­
tiske retningslinjene i St.meld. nr. 29 for 2000­2001, un­
derstreket den at vurderingen av hvor raskt petroleums­
inntektene skal tas inn i norsk økonomi, må bygge på en
avveining av flere hensyn. Jeg tenkte jeg skulle gå gjen­
nom det som var utgangspunktet for at man lagde disse
reglene.
1. Hensynet til en jevn utvikling i det offentlige tjeneste­
tilbudet tilsier isolert sett at man er tilbakeholden i
bruken av oljeinntekter de nærmeste to tiårene. De
oppsparte oljeinntektene kan da benyttes til å dekke
økte framtidige utgifter som følge av en aldrende
befolkning. Dette er en utfordring som alle de vestlige
land har både i de pensjonsrettighetene som en
aldrende befolkning vil ha, og også i det tjenestetilbu­
det som vil bli nødvendig når befolkningen stadig blir
eldre.
2. Hensynet til å oppnå en stabil utvikling i økonomien
over tid trekker i retning av en forholdsvis jevn innfa­
sing av oljeinntektene. Jo mer en øker bruken av
petroleumsinntektene det nærmeste tiåret, dess større
blir behovet for at en på et senere tidspunkt må sette i
verk tiltak for å styrke de offentlige budsjettene for å
oppnå en jevn utvikling i tjenestetilbudet. Det henger
jo sammen med det første hensynet.
3. Hensynet til konkurranseutsatt sektor må tillegges stor
vekt. Økt bruk av oljeinntekter vil kunne øke aktivite­
ten i økonomien. I en situasjon med høy kapasitetsut­
nyttelse, som vi jo nå har, vil dette kunne føre til en
svekkelse av det konkurranseutsatte næringslivet. Vi
opplevde jo det nettopp i perioden 2002--2003, fordi
kronekursen styrket seg så klart.
4. Hensynet til usikkerhet om framtidige oljeinntekter
-- vi ser jo at oljeinntektene veksler og varierer stort.
Det er ingen garanti for at de holder det samme høye
nivået framover, og det betyr at man må ha en stor
grad av forsiktighet i bruken.
5. En skulle ikke basere den økonomiske politikken på et
stadig høyere skatte­ og avgiftsnivå.
Handlingsregelen sier at vi skal bruke forventet realav­
kastning av kapitalen i Statens pensjonsfond -- Utland.
Den er altså anslått til 4 pst., som Tybring­Gjedde er inne
på i sitt spørsmål. Den faktiske årlige realavkastningen av
kapitalen i Statens pensjonsfond -- Utland har variert be­
tydelig over tid, fra minus 6,6 pst. i 2002 til pluss 11 pst.
i 2003. For perioden første kvartal 1997 til andre kvartal
2006 sett under ett har Norges Bank beregnet gjennom­
snittlig årlig realavkastning av Statens pensjonsfond -- Ut­
land til 4,1 pst. Avkastningen er målt i utenlandsk valuta,
som er det relevante målet for avkastning når en skal måle
utviklingen i fondets internasjonale kjøpekraft.
Alaskas Permanent Fund har de siste fem årene hatt en
høyere avkastning på kapitalen enn Statens pensjonsfond
-- Utland. Forskjellen skyldes ulik aktivaklasse­ og region­
sammensetning, altså valutaeksponering. Blant annet har
Alaskas Permanent Fund en høyere eksponering mot
aksjer enn det norske pensjonsfondet har. Fondet er også
investert i eiendom. De siste fem årene har dette gitt god
uttelling. Dersom vi hadde sammenliknet andre tidsperi­
oder, ville bildet kunnet se annerledes ut. Styret i Alaskas
Permanent Fund legger selv til grunn en betydelig lavere
avkastning i årene framover enn det som er oppnådd de
siste fem årene.
Den betydelige usikkerheten som er knyttet til avkast­
ningen i internasjonale finansmarkeder, tilsier at vi også
for årene framover må regne med store variasjoner i årlig

Trykt 1/6 2006
2006
346 25. okt. -- Ordinær spørretime
fondsavkastning. Denne usikkerheten innebærer at fonds­
avkastningen vil kunne avvike fra 4 pst. over flere år uten
at det i seg selv tilsier at anslaget bør endres. Anslaget for
forventet avkastning må bygge på grundige vurderinger
av hva som er normalavkastning over en lengre tidsperio­
de i de aktivaklassene fondet er investert i.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:29:13]: Jeg tak­
ker statsråden for svaret, og har fått bekreftet at hand­
lingsregelen ikke har noe med realavkastningen å gjøre,
men det er estimatet, og estimatet har for så vidt ingenting
med realavkastningen å gjøre heller, for den varierer jo fra
minus til pluss, mange prosent. Det er altså et ordspill.
I fjor argumenterte Regjeringen og ikke minst finans­
ministeren sterkt for at vi ikke kunne bruke mer på inne­
værende års budsjett -- altså budsjettet for 2006 -- enn nøy­
aktig det beløpet som Regjeringen selv foreslo. Bakgrun­
nen for dette var at ytterligere bruk av oljepenger ville
føre til økt inflasjon, høyere rente, press på kronekursen
og nedleggelse av konkurranseutsatte bedrifter. I budsjet­
tet for 2007 foreslår Regjeringen å bruke langt flere milli­
arder enn i budsjettet for 2006. Så spørsmålet er: Hvilke
pressreduserende omstendigheter har inntruffet i løpet av
2006? Eller med andre ord: Hvorfor vil ikke økt bruk av
oljepenger i 2007 få konsekvenser for inflasjon, rentenivå
og kronekurs tilsvarende det som Regjeringen selv mente
var konsekvensene av økt oljepengeforbruk i inneværende
år? Jeg er ute etter hvilke pressreduserende omstendighe­
ter det er som har inntruffet i 2006.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:17]: For det førs­
te har Regjeringen aldri lagt skjul på at 4 pst. er forventet
avkastning, altså et estimat. Det er ikke noen lek med tall
eller ordspill som ligger bak det, men en forventet realav­
kastning over tid, og den henger selvfølgelig nært
sammen med hva slags risikoeksponering man har i for­
hold til hvordan fondet investeres. Dette er også tema i na­
sjonalbudsjettet, f.eks. hvor stor andel Statens pensjons­
fond -- Utland skal kunne investere i aksjer.
Så er representanten Tybring­Gjedde inne på at det
ikke er noen eksakt vitenskap akkurat hvilket nivå for ol­
jepengebruk man legger seg på. Men det man må ta hen­
syn til, er realøkonomien. Tybring­Gjedde beskriver en
virkelighet som ikke stemmer, når han sier at Regjeringen
foreslår å bruke betydelig mer oljepenger i 2007 i forhold
til 2006. Beløpet ligger 6 milliarder kr over, og det er om­
trent 4 pst. Det betyr altså at vi faser oss inn mot 4 pst., og
vi sier også at det for de neste årene kan være at vi må lig­
ge under 4 pst. Men det er realøkonomien pluss disse and­
re hensynene i forbindelse med handlingsregelen som til
syvende og sist avgjør hva som er det anbefalte nivået.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:31:34]: Det var
godt å få bekreftet at Halvorsen mener at handlingsrege­
len, eller bruk over statsbudsjettet, ikke er en eksakt viten­
skap. Det er første gang den innrømmelsen kommer. Det
setter jeg veldig stor pris på, for det har jeg løpt rundt og
hevdet i årevis.
Jeg har lyst til å snakke litt om hvordan budsjettet er
lagt opp for 2007. Innser finansministeren at måten olje­
penger blir brukt på, har forskjellige virkninger på norsk
innlandsøkonomi? Og dersom hun mot formodning gjør
det, hvorfor behandles forbruk, investeringer, skattelette,
anskaffelse i utlandet eller innad i Norge på nøyaktig sam­
me måte i budsjettet? Og siden det gjøres på denne måten,
hvilken økonomisk teori bygger statsråden på i opplegget
for den årlige budsjettfremleggelsen for Stortinget? Jeg
antar at statsråden forstår spørsmålet, nemlig at investe­
ringer i utlandet og i Norge budsjetteres på samme måte,
skattelette budsjetteres på samme måte som forbruk, in­
vestering på samme måte som forbruk, osv. Vil statsråden
se på dette og foreslå endringer for Stortinget når det gjel­
der budsjettering?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:37]: Når Finans­
departementet beregner hvor ekspansivt et budsjett er, leg­
ges det nettopp vekt på det som Tybring­Gjedde nå spør
om, at ulike områder av økonomien eller ulike områder av
statsbudsjettet har forskjellig innvirkning nettopp på det.
For eksempel vil en betydelig innsats i kommunesektoren
virke annerledes enn en stor økning på bistandsbudsjettet
-- ikke på den måten at bistandsbudsjettet ikke har innvirk­
ning på innenlandsøkonomien og som sådan også bidrar
til etterspørsel, for norske organisasjoner, vareleverandø­
rer osv. bidrar jo også i form av det arbeidet som Norge
gjør utenlands, men det er klart at bistandsbudsjettet i
større grad enn kommunebudsjettet -- la oss si det sånn --
virker utenlands, og har mindre etterspørselsvirkning
innenlands. Alle disse elementene er med når vi vurderer
den helhetlige etterspørselsvirkningen i budsjettet.
S p ø r s m å l 3
André N. Skjelstad (V) [11:33:52]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kommunal­ og regionalminis­
teren:
«Flommen i Trøndelag i februar i år medførte betyde­
lige skader for de flomrammede kommunene. Kompensa­
sjonsmodellen Kommunal­ og regionaldepartementet har
brukt, dekker mellom 50 og 97 pst. av merutgiftene kom­
munene har blitt påført på grunn av flommen. I tillegg
kommer en kommunal egenandel på 20 pst. til NVE for
flomsikring.
Mener statsråden at statens kompensasjon er i samsvar
med de forventningene hun skapte etter sitt besøk i de ut­
satte kommunene?»
Statsråd Åslaug Haga [11:34:33]: La meg først av alt
si at turen til de flomrammede områdene i Trøndelag tid­
ligere i år gjorde et meget sterkt inntrykk. Jeg vil gjenta
det jeg sa under besøket mitt, nemlig at det ble utført en
usedvanlig god jobb av lokale myndigheter og frivillige i
den meget vanskelige situasjonen som man opplevde.
Kommunal­ og regionaldepartementet har bevilget
34,2 mill. kr i ekstraordinære skjønnsmidler til kommuner

347
25. okt. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2006
(Statsråd Haga)
og fylkeskommuner som har hatt merutgifter som følge
av flommen i Trøndelag i februar. Dette er et betydelig bi­
drag, som viser at Regjeringen følger opp løftet om at
storsamfunnet skal være med og bidra til gjenoppbygging
og sikring av de rammede lokalsamfunnene. Dette ble
også underbygget av den kompensasjonsmodellen som
har blitt valgt. Modellen kommer de hardest rammede
kommunene til gode -- som Flatanger, som fikk et dek­
ningsbidrag på 97 pst., og Åfjord, som fikk et dekningsbi­
drag på 61 pst. Kommuner med høye utgifter oppnår
størst dekningsgrad, ved at utgifter over 250 kr pr. innbyg­
ger blir dekket i sin helhet. Kommuner og fylkeskommu­
ner som har hatt utgifter mindre enn 250 kr pr. innbygger,
får kompensert 50 pst. av sine merutgifter.
Skjønnsmidlene er blitt brukt til å dekke kommunenes
merutgifter knyttet til utbedring og oppbygging av øde­
lagt infrastruktur. Skjønnsmidlene er også blitt brukt til å
dekke direkte merutgifter som kommunene har hatt under
flommen.
Ut fra dette kan det ikke være tvil om at jeg lever opp
til mine lovnader til disse områdene under besøket mitt.
Når det gjelder distriktsandelen knyttet til flomsikring,
viser jeg til statsråd Enoksens svar i spørretimen 11. okto­
ber dette år.
André N. Skjelstad (V) [11:36:46]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
At kommuner rammet av uforutsette naturkatastrofer
må slite med gjeld til staten, høres nesten utrolig ut, men
det er faktisk tilfellet for en del pr. i dag. Jeg får i dag be­
kreftet at sånn er det. De fleste kommunene jeg har vært i
kontakt med, har hatt stor tro på at regningen etter stor­
flommen i vinter ville bli kompensert. Når vi ser at enkel­
te kommuner i Nord­Trøndelag nå har oppimot 4--5 mill.
kr i ekstra utgifter, er det klart at dette vil svi økonomisk
og føre til kutt på andre kommunale tjenester.
Kompensasjonsmodellen har vist seg å være veldig bra
for de små kommunene, som også statsråden var inne på,
men for de litt større er den ikke like hensiktsmessig. Kan
statsråden tenke seg å se på kompensasjonsmodellen, som
til en viss grad slår veldig uheldig ut for de litt større kom­
munene? Flatanger er en kommune med 1 750 innbygge­
re. Både Flatanger og Høylandet i Nord­Trøndelag kom
bra ut, men de andre kommunene gjorde det definitivt
ikke.
Statsråd Åslaug Haga [11:37:55]: Det skal aldri være
noen tvil om at storsamfunnet skal stille opp når mindre
samfunn utsettes for f.eks. flom eller andre naturkatastro­
fer. Det har vi da også gjort i betydelig grad i denne sam­
menhengen. Jeg finner det helt naturlig at de kommunene
som har hatt de største utgiftene, kompenseres i større
grad enn de kommunene som har hatt mindre utgifter. Nå
har vi da satt et skille ved 250 kr.
Det vil sjølsagt kunne være mulig å tenke seg at dette
ble gjort annerledes. Det vil være en skjønnsmessig vur­
dering som ligger til grunn, men vi har funnet at dette er
rimelig. Når det gjelder distriktsandelen på 20 pst. for sik­
ringstiltakene i elver og vann, har man lagt til grunn det
som er vanlig praksis, nemlig at staten stiller opp med alt
utover 20 pst.
André N. Skjelstad (V) [11:39:11]: Olje­ og energi­
ministeren uttalte for 14 dager siden da jeg stilte spørsmål
om dette, at han ville se på en nedbetalingsplan for kom­
muner med store utgifter i forbindelse med flomsikring,
altså det som går på NVE. Er kommunal­ og regionalmi­
nisteren villig til å gjøre en ny vurdering av det som går
på kompensasjonsordningen? Jeg har vist til tall her. Jeg
har fått en masse mail fra de aktuelle kommunene, og det
er klart at de nok har en litt annen vurdering av hva stats­
råden sa under sitt besøk. Tallenes tale er også rimelig klar
i etterkant: Dette medfører store ekstrakostnader. Er stats­
råden villig til å se på dette og gjøre en ny vurdering når
det gjelder de kommunene som nå kommer veldig dårlig
ut?
Statsråd Åslaug Haga [11:40:00]: Det er ingen tvil
om at de kommunene som har hatt de største utgiftene,
også får mest i kompensasjon. Det er helt rimelig. Det er
da også sånn at namdalsordførerne, som var de som hadde
de største utgiftene, har gitt uttrykk for at de er tilfreds
med det opplegget som er etablert. Så er det sånn at noen
av de kommunene som ikke har fått en så stor andel i re­
fusjon som namdalskommunene, er mindre fornøyd. Men
det er også de kommunene som hadde minst utgifter pr.
innbygger. Sånn sett er dette et rimelig opplegg, og staten
har lagt store penger på bordet for å bidra til opprydding.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Siri A. Meling til utenriksministe­
ren:
«Hva er status for syrisk og iransk rettsforfølgelse av
de ansvarlige bak angrepene på de norske ambassadene i
Damaskus og Teheran, og er utenriksministeren fornøyd
med prioriteringen av disse svært alvorlige sakene i de to
lands rettssystemer?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Tord Lien til miljøvernministeren, er overført til finansmi­
nisteren som rette vedkommende.
Tord Lien (FrP) [11:41:13]: «Regjeringen har tidli­
gere uttalt at det ikke skal innføres nye fiskale avgifter.»
-- Det var bl.a. oppe i debatten mellom statsråden og re­
presentanten Sanner i siste spørretime. -- «Regjeringen
foreslår nå å innføre NO x ­avgift der bare deler av beløpet
skal gå til å redusere NO x ­utslipp.
Hvordan henger dette sammen med at alle nye avgifter
skal tilfalle definerte formål?»
Forhandlinger i Stortinget nr. 24
24

2006
348 25. okt. -- Ordinær spørretime
Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:01]: Først til det
som er utgangspunktet for representanten Liens spørsmål.
Det som Regjeringen varslet i Soria Moria­erklærin­
gen, er at vi skal videreføre det samlede skatte­ og avgifts­
nivået fra 2004. Vi varslet samtidig at vi ville gjennomgå
skatte­ og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer
som skulle fremme miljøvennlig atferd. Regjeringen har
aldri varslet at det ikke skal innføres nye fiskale avgifter.
Regjeringen har heller aldri varslet at alle nye avgifter
skal tilfalle definerte formål.
I statsbudsjettet for 2007 bringes skatte­ og avgiftsnivå­
et tilbake til nivået fra 2004. Regjeringen foreslår også å
innføre en avgift på utslipp av NO x . Hovedmålet med av­
giften er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra
til å oppfylle NO x ­forpliktelsene i Gøteborgprotokollen.
I nasjonalbudsjettet for 2007 er NO x ­utslippene i 2010
anslått til 203 600 tonn. Norge er i henhold til Gøteborg­
protokollen forpliktet til å redusere de årlige utslippene av
NO x til 156 000 tonn. Dette har både myndighetene og
næringslivet visst lenge, men det har av tidligere regjerin­
ger ikke vært gjort noen grep for å sikre at vi oppfyller
disse målene. Nå har vi egentlig bare tiden og veien igjen
til å få dette til.
NO x ­avgiften er en miljøavgift og ikke en fiskalavgift.
Hensikten med avgiften er å gi forurenseren et incitament
til å redusere utslippene av NO x . Bruken av avgift som
virkemiddel bidrar til at aktørene tilpasser seg, slik at ut­
slippene reduseres på billigst mulig måte.
I likhet med inntektene fra de øvrige særavgiftene går
provenyet, altså inntektene til staten, fra NO x ­avgiften,
eksklusiv petroleumssektoren, til statskassen. Det eksiste­
rer altså ingen form for øremerking, verken av NO x ­avgif­
ten eller noen av de øvrige særavgiftene. NO x ­avgiften fra
petroleumssektoren inngår i kontantstrømmen til Statens
pensjonsfond -- Utland.
Regjeringen legger stor vekt på at utslippene av NO x
reduseres uten at den økonomiske belastningen for nærin­
gene blir unødvendig høy. Det foreslås derfor betydelige
kompensasjoner til de berørte næringene. Vi går gjerne i
dialog med næringene for å finne gode løsninger på NO x ­
utslippene, men det er ikke aktuelt å fjerne forslaget om at
avgiften innføres fra 1. januar 2007.
Tord Lien (FrP) [11:44:42]: Jeg takker for det.
Jeg konstaterer at man på den ene siden sier at dette er
en miljøavgift, og på den andre siden sier at det også er en
fiskalavgift. Så påpeker vi overfor finansstatsråden at de
marginale tiltakskostnadene for å redusere NO x ­utslippet
er mellom 50 og 60 kr pr. kilo, så 15 kr kiloen vil ikke i
seg selv føre til nødvendige investeringer. Ordningen
innebærer 1,6 milliarder kr i avgift og 400 mill. kr til til­
tak. Det vil medføre utflytting av konkurransedyktig
norsk industri til land med lavere miljøkrav enn Norge.
Fiskeflåten vil bli særdeles hardt rammet. Den vil levere
fisken til havner utenfor Norge.
Statsråd Pedersen, fiskeriministeren, har i dag sagt at
investeringsbehovet i fiskeflåten ligger på mellom 75 og
275 mill. kr. Da skjønner ikke jeg hvorfor man har behov
for å ta inn 400 mill. kr fra fiskerinæringen.
Jeg lurer på følgende: Hvordan blir miljøet bedre av at
man tar inn 1,2 milliarder kr i avgift, som vil lamme disse
næringene veldig hardt?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:45:53]: For det førs­
te tror jeg vel kanskje ikke at jeg skal forstå representan­
ten Lien dit hen at han etterlyser en høyere avgift, selv om
visse bakgrunnsregnestykker for beregningen av denne
avgiften skulle tilsi at hvis vi bare tok miljøhensyn fort,
raskt og brutalt, skulle avgiften vært satt høyere. Men vi
har prøvd å finne et system for dette, der vi starter med de
største fiskebåtene og de største enhetene og de største
kjelene, og med en forholdsvis lav avgift for å få til den
omstillingen som vi vil ha på plass. For fiskerinæringen er
jo kompensasjonsordningene på over 90 mill. kr, slik de
er foreslått i budsjettet.
Men jeg forstår jo at næringene er opptatt av å få til
dette på en slik måte at de lider minst mulig. Jeg beklager
egentlig at den forrige regjering ikke var mye tidligere på
banen med dette, fordi jeg tror at man i en dialog med næ­
ringene over lengre tid kunne fått til et noe annet løp enn
dette. Jeg samarbeider gjerne med næringene videre fram­
over om hvordan dette kan gjøres, men avgiften må inn­
føres fra 1. januar 2007, for vi har ikke noen tid å miste.
Så er det jo spørsmål om vi kan tilpasse det litt annerledes
framover.
Tord Lien (FrP) [11:47:11]: Fremskrittspartiet har
flere ganger i denne debatten blitt framstilt som det nye
miljøpartiet i Norge, og det ønsker vi selvfølgelig å fort­
sette med å være. Vi kan da bekrefte at vi ikke ønsker
noen høyere NO x ­avgift, snarere en lavere NO x ­avgift, i
tråd med det Fremskrittspartiet foreslo i revidert nasjonal­
budsjett, nemlig en lavere avgift, men en avgift som i sin
helhet går til miljøtiltak, i dialog med industrien.
Så må jeg få si at jeg er enig med statsråden når hun pe­
ker på at dette kunne tidligere regjeringer gjerne ha tatt
tak i. Men det er ikke blitt gjort, og da må man gjøre noe
felles, men da i dialog med industrien. Da lurer jeg på om
statsråden kan bekrefte at Regjeringen vil følge miljøpar­
tiet Fremskrittspartiet og innføre et fond som et alternativ
til avgifter som ligger i statsbudsjettet.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:48:12]: Jeg synes jo
at det er både muntert og kostelig at Fremskrittspartiet nå
erklærer seg som Norges miljøparti. Samtidig er det min
tro at folk blir bedre hvis de får ros enn hvis de bare får
kjeft. Så når Fremskrittspartiet som siste parti i Norge
oppdager at det er noe som heter klimaproblemer, at det
er reelt, at snøen smelter i nord og på polene -- ja i det hele
tatt -- da er vi på banen og sier at det er veldig fint at Frem­
skrittspartiet har oppdaget dette. Det må ikke misforstås
dit hen at vi mener at Fremskrittspartiet er et miljøparti.
Jeg har bare lyst til å si følgende om NO x ­avgiften: Vi
har lagt fram et forslag for Stortinget. Vi varslet det i re­
vidert nasjonalbudsjett. Det gjorde at de berørte næringe­
ne startet med et arbeid, fordi man skjønte at dette ble al­
vor. Vi vil innføre avgiften fra 1. januar 2007, men vi vil
gjerne ha dialog med næringen, slik at vi får til den om­

25. okt. -- Ordinær spørretime 349
2006
stillingen som vi ønsker oss. For hele poenget med NO x ­
avgift er ikke i utgangspunktet kroner i statskassen, det er
å få til en omstilling i miljøvennlig retning, slik at vi opp­
fyller de forpliktelsene vi har i Kyotoprotokollen.
For alle som i utgangspunktet ikke skjønner hva NO x
er, handler det altså om sur nedbør. Og det rammer oss al­
le, både fremskrittspartister, SV­ere og alle andre.
S p ø r s m å l 6
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:49:49]: Det er et spørs­
mål fra miljøpartiet Fremskrittspartiet, som jo fyller rol­
len når det andre miljøpartiet har forsvunnet.
Spørsmålet til olje­ og energiministeren er som følger:
«I mars i år framla Statoil og Shell planer om å etablere
en CO 2 ­verdikjede på Tjeldbergodden innen 2012. Regje­
ringen så på planene som et gjennombrudd, og trodde pro­
sjektet ville bli realisert. Nå framstilles CO 2 ­rensing på
Mongstad som et gjennombrudd, til tross for at dette rea­
liseres to år senere (!), i 2014. Noen frykter at Tjeldberg­
odden rykker ned på prioriteringslisten, til tross for kraft­
situasjonen i Midt­Norge.
Vil andre gasskraftprosjekt få vilkår og politisk/økono­
misk støtte på linje med Mongstad?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:50:35]: Regjerin­
gen har siden den tiltrådte gitt høy prioritet til arbeidet
med å redusere sårbarheten i kraftforsyningen, og vi er
også spesielt opptatt av situasjonen i Midt­Norge. Samti­
dig har Regjeringen gjennom Soria Moria­erklæringen
slått fast at den gjennom økonomiske virkemidler og sat­
sing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til
gasskraftverk skal basere seg på CO 2 ­fjerning. Mongstad
er første muligheten denne regjeringen har til å sikre CO 2 ­
håndtering på gasskraftverk gjennom nye tillatelser. Re­
gjeringen har vist at den mener alvor med de betingelser
som myndighetene og Statoil har nedfelt i gjennomfø­
ringsavtalen og i utslippstillatelsen for Mongstad.
Statoil søkte om konsesjon og utslippstillatelse til et
gasskraftverk på Tjeldbergodden den 30. juni 2004. Nor­
ges vassdrags­ og energidirektorat gav energikonsesjon i
januar 2006. I tråd med Regjeringens retningslinjer til
Statens forurensningstilsyn vedrørende behandlingen av
søknader om utslippstillatelse til gasskraftverk leverte
SFT innstilling til Miljøverndepartementet den 18. januar
2006. SFT anbefaler i sin innstilling at det stilles krav om
CO 2 ­håndtering fra idriftsettelsen av anlegget.
Søknaden om utslippstillatelse ligger til behandling i
Miljøverndepartementet. Etter at Miljøverndepartementet
mottok SFTs innstilling, lanserte så Statoil og Shell i mars
2006 planer om å etablere en verdikjede for CO 2 mellom
Statoils planlagte gasskraftverk på Tjeldbergodden og pe­
troleumsfelt på Haltenbanken.
Ifølge de framlagte planer vil verdikjeden bestå av et
860 MW gasskraftverk, hvor CO 2 brukes til økt oljeutvin­
ning i Draugen, og eventuelt senere Heidrun­feltet. Deler
av kraftproduksjonen skal gå til å forsyne Ormen Lange,
metanolfabrikken på Tjeldbergodden og Romsdalsregio­
nen med elektrisitet. Statoil og Shell utreder nå de kom­
mersielle og teknologiske sidene ved en slik verdikjede
for CO 2 .
Prosjektet består av mange delelementer: kraftverk,
fangstanlegg, rørledning for CO 2 , kraftkabel og modifika­
sjoner på en eller flere plattformer. Flere av disse delele­
mentene er ikke ferdig prosjektert. Det er heller ikke av­
klart om konsesjoner som allerede er gitt, må endres, i lys
av de nye planene for Tjeldbergodden. Regjeringen arbei­
der også aktivt med å få på plass ny kraftproduksjon i
Midt­Norge, der avklaring av rammebetingelser for ulike
typer ny kraftproduksjon står sentralt. Det er derfor for
tidlig å si noe om hvilke krav og rammebetingelser som
det er aktuelt å knytte til dette prosjektet og andre framti­
dige prosjekter.
Avslutningsvis: Når det gjelder prosjektet på Tjeldberg­
odden, er det ingen grunn til at det skal bli forsinket, så­
framt Statoil og Shell, som er prosjektinnehaverne, klarer
å holde sin framdriftsplan.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:53:21]: Jeg takker for
svaret. Men jeg tror at statsråden bør ta fram en kalender,
for det er helt åpenbart at også prosjektet på Tjeldberg­
odden er et nytt prosjekt som en har søkt konsesjon for i
denne stortingsperioden. Det er ikke et prosjekt som fikk
konsesjon fra Bondevik­regjeringen. Ergo: Tjeldberg­
odden er like nytt som Mongstad.
Tjeldbergodden har de samme ambisjoner om CO 2 ­
rensing som Mongstad. På Tjeldbergodden planlegger vi
å rense 2,1 millioner tonn CO 2 . Det er mer enn de 930 000
tonn som en skal rense netto på Mongstad. I tillegg vil en
ha en CO 2 ­verdikjede på Tjeldbergodden, så alle som
ønsker å realisere CO 2 ­rensing og verdikjeden, burde jo
sagt at Tjeldbergodden skulle være det store gjennom­
bruddet som skulle få den store støtten fra Regjeringen.
Det er litt bekymringsfullt når Regjeringen ikke kan
garantere at den skal ha den samme prinsipielle tilnær­
mingen til rammevilkår for Tjeldbergodden som den har
hatt for Mongstad.
Jeg vil gjerne be statsråden om å utdype svaret sitt litt.
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:54:23]: Jeg tror det
er god grunn til å smøre seg med litt tålmodighet. Statoil
og Shell vil ta investeringsbeslutning i 2008 om sitt verdi­
kjedeprosjekt på Tjeldbergodden. Det betyr at det er et
godt stykke fram før vi i det hele tatt er i stand til å gå i
dialog med Statoil og Shell om hva de statlige bidragene
skal komme til å være.
Det Regjeringen imidlertid signaliserte allerede da
Statoil og Shell lanserte sitt verdikjedeprosjekt på Tjeld­
bergodden, var at dette er et interessant prosjekt. Dette er
en mulighet til å etablere en verdikjede. Dette er en mu­
lighet til å få en elektrifisering av plattformer, og dette er
også en mulighet til å få brakt kraft inn i et område som
trenger det. Vi er altså positive til dette prosjektet og vil
selvfølgelig så raskt som Statoil og Shell er klar til det, gå
i drøftinger med dem om prosjektet. Dit er vi ikke kom­
met ennå. Det står ikke på Regjeringen, men det står på at
dette er et stort og komplekst prosjekt, hvor Statoil og
Shell nå er i en utredningsfase.

2006
350 25. okt. -- Ordinær spørretime
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:55:25]: Jeg registrerer
fortsatt at kalenderen ikke henger sammen med det som
virkelig skjer, for på Mongstad skal en tross alt ikke ta en
endelig investeringsbeslutning før i 2012 for at et CO 2 ­
renseanlegg skal stå ferdig i 2014. Istedenfor å sitte og si
at Statoil og Shell skal holde på -- uten at Regjeringen gir
et tydelig signal nå, for det skal den ikke gjøre før i 2008 --
burde det være en mye bedre politikk å gå inn nå og spørre
Shell og Statoil om hva en kan gjøre for at dette prosjektet
realiseres, med både gasskraftverk, CO 2 ­håndtering og
CO 2 ­verdikjede.
Jeg registrerer at Regjeringen ikke legger opp til det lø­
pet, og det synes jeg er veldig beklagelig. Det viser at en
har en tilnærming til Mongstad som er ulik den en har til
Tjeldbergodden. Jeg registrerer også at da statsministeren
uttalte seg til NTB om prosjektet på Tjeldbergodden i
mars i år, var hans signal: Hurra, dette er gledelig. Dette
ser det ut som en kan få til uten at staten skal bidra. Det er
et helt annet signal enn det som er blitt gitt til Mongstad,
der staten går inn og tar alle kostnadene på CO 2 ­rensean­
legget etter 2014, utover det som er kvotekostnadene.
Vil statsråden ta initiativ til å jobbe med Shell og Stat­
oil fra i dag, og ikke fra 2008, for å realisere dette?
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:56:39]: Det som er
den vesentlige forskjellen på disse prosjektene, er at på
Mongstad har Statoil i flere år utredet et varmekraftverk.
Det var nå kommet så langt at man var klar til å ta en in­
vesteringsbeslutning og inngå forpliktende kontrakter på
leveranse av varmekraftverket. Derfor er denne avtalen
inngått nå, slik at vi kan kjøre et løp framover på Mong­
stad.
På Tjeldbergodden har man altså skissert et nytt pro­
sjekt, hvor man i 2008 skal ta de nødvendige beslutninge­
ne om dette prosjektet skal gjennomføres. Vi har rikelig
med tid. Vi vil gå inn i dialog med Statoil og Shell om re­
alisering av prosjektet på Tjeldbergodden når de er klare
til å gå inn i slike drøftinger.
Vi var kommet dit på Mongstad at selskapet var klar til
å ha disse drøftingene, og vi kunne gjennomføre dem og
få et godt resultat. Dit er vi ennå ikke kommet når det gjel­
der Tjeldbergodden.
Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet også i denne sa­
ken er klar til å skrive ut en blankosjekk uten å gå igjen­
nom hva de reelle kostnadene på statens hånd vil komme
til å bli, for det er nemlig dit vi må komme først. Vi må se
hva som er nødvendig å bruke av offentlige midler til det­
te prosjektet, før vi går inn i drøftinger.
S p ø r s m å l 7
Gunnar Kvassheim (V) [11:57:52]: «Representanter
fra Regjeringen har uttrykt bekymring for de kommende
CO 2 ­utslippene fra Snøhvit­anlegget på Melkøya. I ut­
slippstillatelsen til Snøhvit heter det bl.a. at teknologisk
utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag
for å vurdere nye krav knyttet til klimagassutslippene. Til­
latelsen krever at anlegget skal tilrettelegges for fangst,
transport og deponering av CO 2 .
Vil Regjeringen bidra til et samarbeid med Statoil som
kan gi CO 2 ­rensing av energianlegget på Snøhvit?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:58:27]: Regjerin­
gen har nylig lagt fram planer for en historisk satsing for
å utvikle teknologi for CO 2 ­håndtering på gasskraftverk.
Gjennom samarbeidsavtalen med Statoil om Mongstad
tar vi sikte på å utvikle verdensledende miljøteknologi
som kan gi et bidrag til å håndtere verdens klimaproble­
mer.
Energianlegget på Snøhvit er tilrettelagt for CO 2 ­
håndtering, og Statoil som selskap er involvert både på
Snøhvit og på Mongstad. Det er svært sentralt for Regje­
ringen at den teknologiske satsingen som nå skal skje på
Mongstad, resulterer i løsninger som også er anvendbare
andre steder i Norge og i utlandet.
Samtidig planlegger Statoil å bygge ut en ny produk­
sjonslinje på Snøhvit, et såkalt tog 2. Statoil har nylig pre­
sentert disse planene for Olje­ og energidepartementet.
Planene for kraftforsyningen er enten å ta kraft fra nettet,
eller å etablere et nytt energianlegg med CO 2 ­håndtering.
Ved etablering av et nytt energianlegg med CO 2 ­håndte­
ring på Snøhvit vil det være gode muligheter for å få til
CO 2 ­håndtering også på det eksisterende energianlegget.
Som følge av Regjeringens satsing teknologisk og
økonomisk på Mongstad ligger det derfor godt til rette for
at også energianlegget på Snøhvit vil få CO 2 ­håndtering
ikke altfor langt inn i framtiden.
Det er meg en glede å få lov til å være med og rette opp
noen av unnlatelsessyndene fra den forrige regjeringen.
Gunnar Kvassheim (V) [11:59:56]: Ja, den finten som
statsråden hadde mot den forrige regjering, er et slag midt
i magen på denne regjeringens største parti, Arbeiderpar­
tiet, som hadde regien og var pådriver for å få Snøhvit­an­
legget realisert langs de linjene som nå er. Men det får en
ta et oppgjør om på kammerset.
Når det gjaldt svaret på mitt spørsmål om Snøhvit, var
det positivt i den forstand at man ser for seg muligheten
for å få til rensing. Det som jeg hadde håpet, var at en had­
de fått en mer offensiv framdrift i dette arbeidet, i lys av
det som skal skje på Kårstø, og i lys av det som skal skje
på Tjeldbergodden.
Mitt spørsmål er om en ser muligheter for å få dette
gjort langt tidligere enn ved å avvente resultatene av et
renseanlegg som skal stå klart på Mongstad i 2014.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:00:47]: Uavhengig
av hva representanten Kvassheim sier: Det var altså den
forrige regjeringen som gav konsesjon til bygging av
energianlegg på Snøhvit uten CO 2 ­håndtering.
Jeg registrerer at representanten Kvassheim nå er vold­
somt offensiv i forhold til å gå i gang med flere rensean­
legg så snart som mulig. Det er positivt at Venstre støtter
opp om det viktige arbeidet som denne regjeringen gjør
på dette området. Selvsagt er det en ambisjon for oss å få
lagt til rette for CO 2 ­håndtering så snart som det praktisk
er mulig.

25. okt. -- Ordinær spørretime 351
2006
Det er fremdeles et stort og krevende arbeid som gjen­
står før Snøhvit­anlegget på Melkøya er oppe og går og er
i produksjon. Og, som sagt, allerede nå har man startet
planene for et tog II som vil legge godt til rette for CO 2 ­
håndtering på begge disse energianleggene på Melkøya.
Så får vi ta ting i tur og orden. Det vi allerede har gått inn
i, er krevende prosjekter på Kårstø og på Mongstad, som
vil bli igangsatt, der trinn 1 skal være i gang i 2010. Så Re­
gjeringen har høye ambisjoner på dette området.
Gunnar Kvassheim (V) [12:01:55]: Jeg viser til at
representanter for Statoil har sagt at Snøhvit­anlegget er
tilrettelagt for rensing av CO 2. Det burde være mulig å
kjøre et parallelt løp med det som en har på Kårstø, som
skal være ferdig i 2009.
Nå er det søkt om ytterligere utslippstillatelse for
Melkøya­anlegget, med inntil 200 000 tonn CO 2 i flere år.
Det håper jeg er et moment som Regjeringen bruker for å
sette fart i arbeidet med å få rensing på Melkøya.
Men mitt spørsmål avslutningsvis til statsråden er, i lys
av den debatten vi har hatt i dag, i lys av at det er ulike
gasskraftprosjekt, ulik framdrift når det gjelder rensing,
og ulike signaler når det gjelder Regjeringens medvirk­
ning på hvert enkelt anlegg: Ser statsråden at det kunne ha
vært av verdi for Stortinget å ha fått en stortingsmelding
der en ser helheten mellom de ulike anleggene, de ulike
mulighetene for CO 2 ­rensing og ­håndtering, og en be­
skrivelse av Regjeringens ambisjoner knyttet til helheten
og i forhold til hvert enkelt prosjekt?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:02:55]: Regjerin­
gens holdning til dette ligger nedfelt i Soria Moria­erklæ­
ringen. De konsesjonene som er gitt av tidligere regjerin­
ger, står ved lag. Regjeringen skal bidra til å legge til rette
for CO 2 ­håndtering på disse konsesjonene, slik vi nå er i
gang med på Kårstø, som det første prosjektet vi har star­
tet. Når det gjelder nye konsesjoner, skal de baseres på
CO 2 ­håndtering.
Å legge fram en stortingsmelding som omhandler dette
generelt, har etter min oppfatning dessverre liten verdi,
fordi det er ingen anlegg her som vil være like. Regjerin­
gens politikk ligger fast. Det er mer snakk om å gå i drøf­
tinger med de ulike aktørene for å få til et fornuftig gjen­
nomføringsløp på de prosjektene som nå måtte komme.
Det vil være Regjeringens tilnærming til dette. Stortinget
vil få seg dette forelagt, sak for sak.
S p ø r s m å l 8
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:03:59]: «Regjerin­
gen har over lang tid proklamert at Årdal er i krise. Løs­
ningen på dette skulle være flere titalls millioner i offent­
lig støtte til nyetablering av en dørfabrikk i kommunen.
Nå viser det seg at det ikke er arbeidsledige nok til å fylle
den nye fabrikken med arbeidskraft.
Synes statsråden det er fornuftig politikk å gi konkur­
ransevridende næringsstøtte til en dørfabrikk i en kommu­
ne tilnærmet uten arbeidsledighet når denne kan utkon­
kurrere andre dørfabrikker i andre kommuner med langt
høyere arbeidsledighet?»
Statsråd Dag Terje Andersen [12:04:34]: Det går bra
i Årdal. Vi lykkes med omstillingsarbeidet. De som blir
overtallige når Hydro nedbemanner, ser ut til å finne seg
nytt arbeid. Det synes jeg vi skal være glade for alle
sammen.
Det er politisk enighet om at det er viktig å støtte opp
om den nødvendige omstillingen i Årdal. Det har Stortin­
get sluttet seg til. Det har den nåværende regjering sluttet
seg til, og det sluttet den forrige regjeringen seg til.
De offentlige omstillingsmidlene har vært utløsende
for at det nå er mye aktivitet i Årdal kommune. Det har bi­
dratt til å skape optimisme i bygda, og til at flere bedrifter
nå tør å satse i kommunen. Og det er nettopp slik det skal
være. De offentlige midlene skal bidra til å utløse privat
kapital.
Dørfabrikken Dooria søkte om midler fra Innovasjon
Norge på helt ordinær måte. Det er noe alle bedrifter har
anledning til. Alle bedrifter har krav på å bli vurdert opp
mot regelverket og retningslinjene for støtteordningene.
Dooria er i så måte ikke særbehandlet av Innovasjon Nor­
ge. Stortinget foretok en grundig gjennomgang av saksbe­
handlingen i juni i år.
All støtte til enkeltbedrifter setter den bedriften bedre i
stand til å konkurrere. Derfor er statsstøtte i utgangspunk­
tet forbudt gjennom EØS­avtalen. EØS­regelverket åpner
likevel for at det kan gis støtte i enkelte tilfeller. Disse
unntakene er nøye regulert. Ordningene under Innovasjon
Norge er utformet i tråd med EØS­regelverket. Det gjel­
der også de ordningene som Dooria har fått støtte fra.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:06:18]: Jeg står igjen
med to spørsmål til statsråden. Det første er: Er et sam­
funn, lik det man ser i Årdal, i krise dersom det anslagsvis
er tolv arbeidsledige og arbeidsimport? Jeg tror dagens
situasjon skulle tilsi at man nå revurderer en del av den
støtten som er lovet, men ennå ikke utbetalt.
Spørsmål nr. 2, som jeg ønsker svar på av statsråden,
er: Er det en god idé, sett i ettertid, å bruke anslagsvis
70 millioner offentlige kroner på å nå det som i dag viser
seg å være tolv arbeidsledige, hvorav et fåtall faktisk vil
få jobb i den nye dørfabrikken?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:07:00]: Det er mu­
lig at det er noe som representanten Skovholt Gitmark
ikke har fått med seg, og det er at nedbemanningen i Hydro
i hovedsak ligger framfor oss. Det er 134 til som kommer
til å miste arbeidet. Det er derfor det var omstillingsbehov
i Årdal. Det er bakgrunnen for at staten har stilt opp, at
Hydro har stilt opp, og at fylket har stilt opp. Det omstil­
lingsbehovet var og er helt reelt. Det ser da ut til at en kla­
rer å få til den omstillingen på en slik måte at det ikke blir
krise, noe som ikke Regjeringen har påstått at det er. Men
både den forrige og den nåværende regjering påstod at det
var behov for omstillingshjelp. Når det nå gir gode resul­
tater, kan jeg ikke skjønne annet enn at det må gå an å gle­
de seg over det.

2006
352 25. okt. -- Ordinær spørretime
Når det gjelder de vurderinger knyttet til bevilgningen
som Innovasjon Norge har gjort, og for så vidt også de
som SIVA har gjort, men særlig Innovasjon Norge, i for­
hold til høringene, så er det vurderinger som er blitt gått
grundig gjennom av Stortinget, og alt er i sin skjønneste
orden. Resultatene blir bra. Dette syns jeg vi skal glede
oss over.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:08:11]: Jeg syns det
er grunn til å glede seg over alle kommunene som klarer
å få arbeidsledigheten ned og holde en lav arbeidsledig­
het. Det det ikke er grunn til å glede seg over, er overdre­
ven bruk av skattebetalerpenger på å starte nye bedrifter
som vil utkonkurrere andre.
Er virkelig statsråden komfortabel med at det brukes
offentlige midler på en bedrift i én del av landet som iføl­
ge bransjen selv kommer til å utkonkurrere andre bedrif­
ter i en annen del av landet som har betydelig høyere ar­
beidsledighet? Det er det reelle spørsmålet her. Når man
har en krise i Årdal nå, så er det ikke på grunn av antall
arbeidsledige, men det er på grunn av mangel på arbeids­
kraft. For starter man opp en dørfabrikk, så er man avhen­
gig av å ha kompetent arbeidskraft. Den kompetente ar­
beidskraften til å fylle de første 60 arbeidsplassene som
Dooria trenger i sin bedrift, finnes pr. i dag ikke i Årdal.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:09:08]: Det er alt­
så slik at vurderingene knyttet til bevilgningene er gjort av
Innovasjon Norge. Det har Stortinget hatt en egen høring
om, en høring som avklarte at her var alt i orden. Så den
type omkamp fra representanten Skovholt Gitmark om
vurderingene på det tidspunktet er det ikke noen grunn for
meg til å gå inn i.
Når det gjelder spørsmålet om å utkonkurrere andre,
var det temaet også belyst i den sammenhengen. Men det
som jo er en kjent realitet, er at Dooria som bedrift ville
etablere seg med den type bedrift i Norden, og uansett
være en konkurrent på det nordiske markedet. At de da
valgte Årdal som et lokaliseringssted, med den gode kom­
petanse som Årdal har på industriarbeidskraft, var deres
vurdering. Det var Innovasjon Norge som vurderte å støtte
dem. Men det er ikke slik at den konkurransen ikke ville
vært til stede hvis det ikke hadde vært brukt omstillings­
midler i Årdal. Den konkurransen ville bare ha kommet
fra et annet sted. For øvrig er det slik at alle bedrifter i
Lyngdal og i andre kommuner i Norge har anledning til å
søke Innovasjon Norge om støtte, og vil bli underlagt en
like ryddig og objektiv vurdering som det Dooria har fått
i Årdal. De får den støtten de har krav på, hvis betingelse­
ne er til stede.
S p ø r s m å l 9
Per Roar Bredvold (FrP) [12:10:45]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Ifølge beregninger vil det koste 575 mill. kr i en­
gangssum å utbedre riksveiene i Hedmark. For fylkes­
veiene er beløpet 940 mill. kr.
Hvor lang tid vil statsråden bruke på å nå dette målet,
slik at det blir både trygt og rimelig å bo i og leve av, og
med, distriktene?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:11:11]: Eg har lagt
kostnadstala som representanten Bredvold opererer med,
fram for Statens vegvesen. Etaten reknar med at dette er
overslag over kostnadene ved å ta att vedlikehaldsettersle­
pet på riks­ og fylkesvegnettet, og ikkje det totale beløpet
til investeringar for å utbetre heile riks­ og fylkesvegnettet
i Hedmark til god standard.
Det auka etterslepet på vedlikehald skal no stoppast.
Med 25 pst. auke på drift og vedlikehald i statsbudsjettet
for 2007 vil me vere godt i gang. I Nasjonal transportplan
for perioden 2006--2015 er styrkt vedlikehald på riksveg­
nettet ei prioritert oppgåve. Dette har Regjeringa følgt opp
både i 2006 og i budsjettforslaget for 2007. For fyrste
gong er det i budsjettet for 2007 lagt inn midlar nok til
vedlikehald i høve til å stanse det aukande etterslepet.
Midlar for å redusere etterslepet skal takast over investe­
ringsbudsjettet. For investeringar på resten av riksvegnet­
tet skal fylkeskommunen sine prioriteringar tilleggjast av­
gjerande vekt. Det er derfor opp til Hedmark fylkeskom­
mune om dei vil prioritere dette både på store delar av
riksvegnettet i fylket og på fylkesvegnettet. Regjeringa
legg til rette for ei opprusting av fylkesvegnettet gjennom
ei vesentleg styrking av kommuneøkonomien.
Arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden
2010--2019 er starta opp. I retningslinene for transporteta­
tane sitt arbeid har departementet særskilt peika på at drift
og vedlikehald er vektlagt i Soria Moria­erklæringa. Det
er svært viktig at etatane i sitt planarbeid gjev tilstrekke­
leg grunnlag for den langsiktige oppfølginga av erklærin­
ga. Regjeringa vil kome tilbake til korleis dette skal føl­
gjast opp, i stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan
for perioden 2010--2019, som etter planen skal leggjast
fram i desember 2008.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:13:07]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det var et svar som oppsummerer det
som kan og skal gjøres, kanskje. Men det sier jo ingenting
om tidsperspektivet, og det sier ikke så mye om store for­
andringer i forhold til det som har skjedd bakover i tid,
uansett hvilke regjeringer som har sittet her.
I avisen Østlendingen 10. oktober d.å. kan vi lese føl­
gende:
«Med dagens investeringsnivå vil det ta 50 år å opp­
gradere hele stamveinettet i Norge til en god stan­
dard.»
Altså 50 år. Det er klart at det er ganske lang tid, og jeg
tror vel verken jeg eller statsråden vil oppleve en fullgod
stamveg, hvis vi har det perspektivet. Når vi f.eks. snakker
om rv. 3 i Hedmark, så vil den koste, hvis jeg husker rik­
tig, 2,8 milliarder kr, og det fins mange veger som er lik
rv. 3. Derfor ønsker jeg nå noe litt mer konkret. For én ting
er investeringer, en annen ting er vedlikehold, og vedlike­
hold må vi ha. Men det må store investeringer til for å
oppgradere vegnettet. Det er det jeg egentlig vil ha svar
på.

25. okt. -- Ordinær spørretime 353
2006
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:14:16]: Det svaret
eg gav, er det svaret eg på noverande tidspunkt kan gje. For
det me gjer no, er å følgje opp Stortinget sitt vedtak i gjel­
dande Nasjonal transportplan. I motsetnad til tidlegare re­
gjeringar, òg støtta av Framstegspartiet gjennom budsjett­
forlik og dess like, så har ein ikkje sett ei slik oppfølging
som me no legg opp til, og som me gjennomfører i 2007­
budsjettet. Så me følgjer opp det Stortinget har vedteke.
Så skal me leggje fram ein ny NTP i 2008, og spørsmå­
let som representanten Bredvold reiser i dag, høyrer i bes­
te fall heime der, når me i den samanhengen skal sjå på
korleis me skal tilretteleggje for ein tilfredsstillande stan­
dard framover.
Så må eg, med rette, med ein smil få lov til å seie at då
eg såg på grunnlagsmaterialet for den førre NTP­en, fann
eg at perspektivet var 60 år. Då går det iallfall i rett retning
når det gjeld å få ein tilfredsstillande standard på stamveg­
nettet.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:15:15]: Jeg takker nok
en gang statsråden for svaret.
Jeg synes det er merkelig at statsråden ikke tar spørs­
målet mer alvorlig -- for å si det slik -- når hun sier at spørs­
målet «i beste fall» skal behandles i 2008. Vi lever i da­
gens verden. Jeg trodde at statsråden -- som kommer fra et
parti som heter Senterpartiet -- var opptatt av bl.a. distrik­
tene. Det er derfor jeg har formulert spørsmålet slik. Det
nytter ikke med en god distriktspolitikk hvis vi ikke har en
god samferdselspolitikk, bl.a. slik at folk kan bo langs
rv. 3 i Hedmark. Det finnes, som sagt, mange veger tilsva­
rende rv. 3 i Hedmark.
Jeg hadde håpet at statsråden ikke skulle se tilbake på
det andre regjeringer har gjort -- regjeringer som også
Senterpartiet har vært med i -- men framover. Jeg hadde
håpet at vi kunne få et skikkelig løft på dette området, slik
at vi kunne korte ned ikke bare fra 60 år til 50 år, men kan­
skje til f.eks. 20 år -- her bare nevner jeg et tall. Å vente i
50 år med dagens nivå, går ikke an. Skal vi ha levende dis­
trikter, må samferdsel være et av de viktige områdene vi
må satse på.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:21]: Senterpar­
tiet er, har vore og vil vere oppteke av samferdselspoli­
tikk, som eg vil påstå er eit av dei aller viktigaste områda
når det gjeld å få levedyktige og livskraftige distrikt. Det
er òg god næringspolitikk. Så der er me heilt einige.
Mitt svar gjekk på det som er den reelle situasjonen.
Stortinget har gjort eit vedtak der dei tre regjeringspartia
-- med subsidiær støtte frå Framstegspartiet -- nettopp fekk
lyfta nivået, til 2,2 milliardar kr meir i året enn det den før­
re regjeringa kunne vere med på. Det må me ikkje gløyme.
Eg sa «i beste fall». Det kan eg ta tilbake, for det er
sjølvsagt i samband med drøftingane om neste NTP at ein
legg ramma for kor store Stortinget sine løyvingar til sam­
ferdsel vil verte i den neste perioden. Og det er der tids­
perspektivet kjem inn -- kor raskt ein kan få utbetra vega­
ne. Eg skal gjere mitt for at det ikkje skal ta korkje 60 år
eller 50 år.
S p ø r s m å l 1 0
Arne Sortevik (FrP) [12:17:45]: Spørsmålet er som
følger:
«Inngått avtale med EU om satellittutstyr i nye biler fra
2009 gir sammen med EFC­direktivet mulighet for total
overvåkning av alle kjøretøybevegelser. Dette er et sterkt
personverninngripende tiltak. Ivaretakelsen av personver­
net er overlatt til den enkelte medlemsstat. Datatilsynet
har omfattende merknader til konsekvenser for personver­
net av avtale og direktiv.
Hvordan vil statsråden sikre at Stortinget får god infor­
masjon om og bred drøfting av personvernspørsmål ved­
rørende bruk av ny teknologi i veitrafikken?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:36]: EU­kom­
misjonen har inngått avtale med bilindustrien om at alle
bilar frå 1. september 2009 skal ha utstyr som automatisk
varslar ein alarmsentral om eit køyretøy har vore innblan­
da i ei ulukke. For å medverke i utviklinga av dette syste­
met og for å vurdere eventuelle verknader eit slikt system
har i Noreg, har Samferdselsdepartementet underteikna
eit såkalla «Memorandum of Understanding», MoU. Un­
derteikninga inneber ikkje økonomiske eller andre for­
pliktingar, og i samband med ei framtidig avgjerd om å
innføre eit slikt system i Noreg vil sjølvsagt òg omsyn til
personvern verte grundig vurdert, i tillegg til omsyn til
trafikktryggleik og økonomi.
EFC­direktivet fastset dei nødvendige rammevilkåra
for å sikre utbreiing av og innbyrdes kompatibilitet
mellom elektroniske betalingssystem på veg over heile
EØS­, EFTA­ og EU­området. Kort sagt skal tenesta sikre
at systema skal kunne «snakke saman». Sentralt i tenesta
er eit mål om at trafikantar skal kunne nytte same elektro­
niske betalingsbrikke i alle betalingsstasjonar. Direktivet
omfattar både system baserte på mikrobølgjeteknologi og
system baserte på satellitt­ og mobilteknologi. Med enkel­
te unnatak skal tenesta gjelde for heile vegnettet.
Direktivet er eit rammedirektiv. Det konkrete innhaldet
i direktivet skal utviklast gjennom eit særskilt regelverks­
arbeid under leiing av EU­kommisjonen. Noreg deltek
aktivt i dette arbeidet. Regelverket vil verte vedteke som
eigne rettsakter gjennom kommisjonsvedtak. Desse retts­
aktene vil på vanleg måte måtte verte vurderte med sikte
på eventuell innleming i EØS­avtalen.
Direktivet vart etter vedtak i møte i EØS­komiteen
7. juli 2006 innlema i EØS­avtalen, med atterhald om
Stortinget sitt samtykke. Ein samtykkeproposisjon vil
verte lagd fram for Stortinget i haustsesjonen.
Eg vil understreke at eg legg til grunn at Stortinget i
samtykkeproposisjonen vert gjeve ein tilfredsstillande
omtale av relevante personvernspørsmål. Med utgangs­
punkt i at direktivet omhandlar rammer for framtidige
system for betalingsinnkrevjing på veg, er dette både na­
turleg og viktig. Omfanget og innretninga av denne omta­
len vert no vurdert av Samferdselsdepartementet i samråd
med Justisdepartementet og Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet.

2006
354 25. okt. -- Ordinær spørretime
Fornyingsministeren vil i sitt svar på spørsmål 17, frå
stortingsrepresentant André Oktay Dahl, kome nærare inn
på korleis Regjeringa meir generelt vil handtere person­
vernutfordringar framover.
Arne Sortevik (FrP) [12:21:28]: Jeg takker for sva­
ret.
Statsråden bekrefter nå at det som er knyttet til person­
vern og inngrep mot personvern når ny teknologi tas i
bruk innenfor veitrafikken, vil bli behandlet stykkevis og
delt. Jeg forstår det slik at det er Regjeringens politikk, at
man altså er lite opptatt av at man stykkevis og delt utvan­
ner personvernet.
Har Regjeringen ingen mening om personvern -- i en
tid da muligheten til overvåkning og kontroll er sterkt
økende og bruk av ny teknologi i flere atskilte deler sam­
let sett innebærer et angrep på og en reduksjon av nettopp
personvernet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:27]: Regjerin­
ga er oppteken av personvern og personvernspørsmål.
Blant anna er det derfor at eg etter eit tidlegare spørsmål,
der eg sa at eg ville ta opp Vegdirektoratet sin dialog med
Datatilsynet for å sikre ein god dialog og ei rett og god
sakshandsaming, i etterkant har fått eit system på det som
fungerer godt. Og det er særdeles viktig.
I forholdet til Stortinget har ikkje Regjeringa konklu­
dert med omsyn til om ein eventuelt på eit seinare tids­
punkt skal leggje fram ei melding. Det ligg ikkje til sam­
ferdselsministeren. Samferdselsministeren har sjølvsagt
ansvaret for dei spørsmåla som ligg til samferdsla spesi­
elt, men det er justisministeren og fornyings­ og adminis­
trasjonsministeren som sit med andre viktige spørsmål
kopla til den totale problematikken kring personvern. Så
det må eg få be om at ein kjem tilbake til på eit seinare
tidspunkt, og då frå dei statsrådane som er rette vedkom­
ande.
Arne Sortevik (FrP) [12:23:35]: Innenfor veisekto­
ren trodde jeg at statsråden, samferdselsministeren, var
rette vedkommende når det gjelder å vurdere de teknolo­
giske endringer som etappevis gjennomføres innenfor
veitrafikken, og som stykkevis og delt angriper personver­
net. Jeg er kjent med svaret som er gitt på et skriflig spørs­
mål fra en annen representant tidligere. Jeg er også kjent
med brevet som ble sendt til Samferdselsdepartementet
fra Datatilsynet så sent som 10. oktober, og som er ganske
omfattende. Det går jeg ut fra at statsråden også er kjent
med. Jeg skal kort sitere fra brevet:
«Med mindre det også vedtas begrensninger i over­
våkingsmulighetene, vil implementeringen innebære
et av de mest personverninngripende tiltak som er plas­
sert på den politiske dagsorden de 26 år Datatilsynet
har eksistert.»
Bare det burde jo være grunn nok til at samferdsels­
statsråden, som ansvarlig for det departementet som anbe­
faler innføring av nye teknologitiltak innenfor veitrafik­
ken, også kommer til Stortinget med en melding om per­
sonvernet knyttet til teknologibruk og personvern innen­
for samferdselssektoren.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:24:53]: For det fyrs­
te kjem samtykkeproposisjonen til å ta opp desse pro­
blemstillingane på ein grundig måte. For det andre om­
fattar personvernspørsmål eit langt breiare felt enn berre
samferdsle. Det er derfor eg vil ha ein diskusjon innad i
Regjeringa om korleis ein på brei basis skal diskutere per­
sonvernspørsmål, og korleis ein skal ha den diskusjonen i
Stortinget, i kva form dette skal kome til Stortinget. Sam­
ferdsle er ein viktig bit av dette, men det er òg andre vik­
tige bitar, slik òg Datatilsynet påpeikar i andre samanhen­
gar, som i så fall bør lyftast fram for å få ein brei og god
diskusjon om dette temaet.
S p ø r s m å l 1 1
Øyvind Halleraker (H) [12:26:04]: Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Da staten i sin tid bygde Askøybroen mellom Bergen
og Askøy, la man vekt på at broen utgjorde et sentralt
landskapselement i innseilingen til Bergen. Statens veg­
vesen utstyrte derfor broen med belysning på bærekable­
ne, «perleradsbelysningen», som har gledet befolkningen
og reisende i området i mange år. I den senere tid har ikke
belysningen vært operativ pga. manglende vedlikehold,
som er et statlig ansvar.
Vil statsråden ta et initiativ for at belysningen igjen kan
bli intakt, og bidra til at lysene igjen kan tennes?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:51]: Det såkal­
la perlekjedet på Askøybrua vart avvikla på grunn av den
tekniske tilstanden på lysarmaturen, som kravde særs
høge drifts­ og vedlikehaldskostnader. Statens vegvesen
har ikkje funne det rett å investere i eit nytt «perlekjede»,
på grunn av investeringskostnader og framtidige drifts­
kostnader.
På denne bakgrunnen har Askøybrua AS teke initiati­
vet til å reetablere «perlekjedet». Dei vende seg til eit lo­
kalt elselskap, Bergenshalvøens Kommunale Kraftsel­
skap, hausten 2005 og bad om tilbod på etablering og drift
av ei lysrekkje. Bompengeselskapet fekk eit tilbod om in­
vestering og drift som lét seg finansiere utan bruk av bom­
pengar eller statlege midlar.
Tilbodet vart lagt fram for Statens vegvesen, som gjor­
de selskapet merksam på at reetableringa vert omfatta av
lov om offentlege innkjøp, med den konsekvensen at re­
etablering av det såkalla perlekjedet må lysast ut på an­
bod. Det pågår for tida eit arbeid i regi av Askøybrua AS
med å utarbeide konkurransegrunnlag for reetablering og
drift av «perlekjedet» på Askøybrua, og dette arbeidet vil
vere ferdig i slutten av oktober i år.
Øyvind Halleraker (H) [12:28:10]: Jeg takker for
svaret.
Saken reiser flere prinsipielle spørsmål, nemlig statens
ansvar for å følge opp egne investeringer med vedlike­
holdsmidler og mulighet til å dekke drifts­ og vedlike­

25. okt. -- Ordinær spørretime 355
2006
holdskostnader med bompenger der finansieringsselska­
pet ber om dette. Askøybrua var for øvrig et nesten 100 pst.
brukerfinansiert prosjekt i utgangspunktet.
Som statsråden sier, har bompengeselskapet -- og pub­
likum -- vært veldig opptatt av saken og vært i en dialog
med Statens vegvesen i lengre tid. Det er nettopp fordi
dette utgjør et såpass vakkert landskapsmerke at man syns
dette fortjener å bli reetablert.
Ser statsråden at vi her står overfor et dilemma, ved at
man i et brukerfinansiert prosjekt hvor man har de samme
ønsker om å anvende midler også til denne type vedlike­
hold, ikke får anledning til det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:29:27]: Med re­
spekt for at både vedtaket om å etablere perleradsbelys­
ninga og det vedtaket som er gjort tidlegare om at ein ik­
kje har funne det rett å investere på nytt, er gjort før mi tid
som statsråd, vil eg nok vere einig med representanten
Halleraker i at det er eit dilemma, men eit dilemma på ein
litt annan måte, kanskje, enn slik Halleraker tenkjer. Di­
lemmaet vil jo vere kor mykje ein skal investere i det es­
tetiske. Kor store kostnadar av fellesskapets midlar skal
ein bruke på estetikk, når me veit at anten det gjeld bruer,
tunnelar eller vegar generelt, er det eit skrikande behov
for vedlikehald, som ikkje minst har mykje å seie for tra­
fikktryggleiken, for talet på drepne og skadde på vegane
våre. Det er det dilemmaet eg oppfattar at Statens vegve­
sen har teke inn over seg, og det er derfor ein ikkje har
funne å kunne løyve meir midlar til dette enn det ein alt
har gjort.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Øyvind Halleraker (H) [12:30:34]: Jeg takker igjen
for svaret.
Jeg er kjent med at det har vært arbeidet med konstruk­
tive forslag, bl.a. av lokale elleverandører, for å bidra til at
dette skal gjenoppstå, men mitt inntrykk er at saken har
kjørt seg litt fast. Med statsrådens engasjement for en lig­
nende sak, nemlig nasjonale turistveger og betydningen
av at også veganlegg representerer positive reiseopplevel­
ser, vil jeg igjen spørre om statsråden kan tenke seg å ta
initiativ til å få saken løst, slik at dette landemerket igjen
kan bli til glede både for vegfarende og sjøfarende.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:27]: På spørs­
målet om kva statsråden vil gjere, vil eg svare at arbeidet
er i gang. Det er ikkje slik at det har stoppa opp. Dilem­
maet er at det lovverket me har for offentlege innkjøp, ik­
kje gjer det mogleg å inngå ein direkte avtale mellom
BKK og bompengeselskapet. Ein kan beklage det, men eg
veit at representanten Halleraker tilhøyrer eit parti som
absolutt er oppteke av at me skal bruke anbod òg for of­
fentlege innkjøp. Det må òg statsråden innretta seg etter.
Eg håpar òg at ein får fortgang i det arbeidet, og det er iall­
fall fortalt meg at ein skal ha konkurransegrunnlaget fer­
dig no i denne månaden. Så får ein håpe at dei lokale kref­
tene er ivrige når det gjeld å vere med i det anbodet, og at
ein får ei god løysing. Eg er heilt einig med representan­
ten Halleraker i at det er viktig òg med den estetiske opp­
levinga langs vegane våre. Her er me heilt einige.
S p ø r s m å l 1 2
Torbjørn Andersen (FrP) [12:32:48]: Jeg har føl­
gende spørsmål til kunnskapsministeren:
«200 elever står nå i fare for å droppe ut av de videre­
gående skolene i Aust­Agder. Dette gir grunn til stor be­
kymring. Fra elevhold er en forklaring at rådgivningen
vedrørende yrkesvalg er helt elendig. Skolen klarer ikke å
kvalifisere elevene til å ta de riktige yrkesvalgene. For
mye teori gjør også mange skoletrette. Det å gi bedre in­
formasjon om yrkesvalgmuligheter og arbeidsmarkedet
må prioriteres langt bedre hevder elevene.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå at mange elever
dropper ut av de videregående skolene?»
Statsråd Øystein Djupedal [12:33:38]: La meg først
av alt understreke at i den norske skolen er det mye som
fungerer bra. Allikevel har vi selvfølgelig en del utfor­
dringer, og en av disse er at for mange elever velger bort
videregående skole. Det er derfor et svært viktig spørsmål
representanten reiser.
Vi har fra statlig hold oppmerksomheten rettet både
mot problematikken rundt gjennomføring av videregåen­
de opplæring og rundt utdannings­ og yrkesveiledning, og
er opptatt av en koordinert og helhetlig innsats. Dessverre
er det så mange som mellom 20 og 25 pst. av dem som på­
begynner en videregående opplæring, som ikke fullfører.
Gjennomføringen er særlig lav innenfor de yrkesforbere­
dende retningene.
På bakgrunn av bortvalgsproblematikken i videregåen­
de opplæring nedsatte jeg i januar i år en arbeidsgruppe
som skulle foreta en grundig gjennomgang av årsakene til
at elever og lærlinger ikke fullfører sine utdanningsløp, og
vurdere konkrete og målrettede tiltak som kan bidra til å
bedre gjennomføringen. Jeg ønsket en bred tilnærming til
problemstillingene og en særlig fokusering på utsatte
grupper. Gruppens rapport ble overlevert meg 30. august.
Blant de tiltakene som foreslås i denne rapporten, har spe­
sielt satsing på utdannings­ og yrkesveiledning fått en
bred omtale. Kunnskapsdepartementet jobber for tiden
med en stortingsmelding om utdanning som redskap for
sosial utjevning. De foreslåtte tiltak i rapporten vil bli sett
i sammenheng med dette meldingsarbeidet.
Videre vil jeg nevne elementer i det nye læreplanver­
ket, Kunnskapsløftet, som jeg mener kan være med på å
møte utfordringene knyttet til bortvalg av videregående
opplæring. På ungdomstrinnet blir programfag til valg
innført for alle elever, og i videregående opplæring blir
prosjekt til fordypning innført for elever i yrkesforebere­
dende utdanningsprogram. Begge har til hensikt å gi elev­
ene bedre forutsetninger for valg og en mer tilpasset opp­
læring i forhold til elevenes behov og ønsker. Dette kan
bidra til at elevers motivasjon for å fullføre videregående
opplæring øker.

2006
356 25. okt. -- Ordinær spørretime
Programfag til valg skal gi elevene smakebiter på ut­
danningsprogrammer de vil møte i den videregående opp­
læringen. Faget vil dermed bidra til å knytte ungdomstrin­
net og videregående skole nærmere sammen, og dermed
også gjøre overgangen mer smidig. Prosjekt til fordyp­
ning vil gi elever på yrkesforberedende studieprogram
muligheten til å fordype seg i områder av spesiell interes­
se.
Opplæringsloven fastsetter hvilken rett elevene har til
nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yr­
kesvalg og om sosiale spørsmål. Forskriften fastsetter at
dette er skoleeiers ansvar. Lovverket sier med hensikt lite
om hvordan skoleeierne skal organisere sitt arbeid for å få
til en god oppgaveløsning. Styrken i dette er at hver skole
best kjenner hvor skoen trykker, svakheten ligger i at det
er opp til hver skole å prioritere dette arbeidet. Derfor ar­
beider Regjeringen for at utdannings­ og yrkesveiledning
skal bli mer helhetlig og systematisk.
For å styrke koordinering, kvalitet og tilgang på veiled­
ning gjøres det nå forsøk med Partnerskap for karrierevei­
ledning i tre fylker. Partnerskapene er forpliktende samar­
beid mellom skoleeier, NAV, voksenopplæring, arbeids­
liv, høgskoler og universitet. Erfaringene fra disse part­
nerskapene vil gi oss viktig informasjon i forhold til veien
videre.
Svært mange av dagens unge benytter Internett som en
hovedkilde til informasjon. Nettstedet vilbli.no er en in­
formasjonstjeneste som fylkeskommunene og Utdan­
ningsdirektoratet utvikler i fellesskap. Vi ønsker å styrke
kvaliteten på denne tjenesten. Tjenesten gir i dag informa­
sjon til alle som søker videregående opplæring, og som
står foran yrkes­ og utdanningsvalg. I korte trekk skal tje­
nesten nå framover utvikles til å gi mer utdannings­ og yr­
kesinformasjon, og til å gi bedre veiledning for rådgivere,
elever, lærere og foreldre.
I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er
det satt av betydelige midler til kompetanseheving. Det er
i Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa
2005--2008 uttrykt at rådgivningstjenesten er et nasjonalt
prioritert område for kompetanseutvikling. I forslag til
statsbudsjett for 2007 videreføres en betydelig satsing på
kompetanseheving. Det er også foreslått økte bevilgnin­
ger til tiltak for å bedre gjennomføringen av den videre­
gående opplæring. En helhetlig satsing på dette området
iverksettes altså gjennom Kunnskapsløftet, gjennom opp­
følging av tiltak foreslått i tidligere nevnte rapport, gjen­
nom de prioriteringene vi gjør i budsjettet, og videre i
sammenheng med den kommende stortingsmeldingen.
Dette har høy prioritet i vårt departement.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:38:02]: Jeg vil takke
statsråden for et grundig svar, som jeg selvsagt merket
meg.
Men jeg har fått oversendt et brev med elleve punkter
fra Elevorganisasjonen i Aust­Agder og vil gjerne få site­
re ordrett fra ett av punktene der, og jeg ber statsråden lyt­
te og kommentere:
«Utdanningsrådgivningen på ungdomsskolen må
fungere på en slik måte at den ikke «presser» eleven til
å velge en linje som ikke samsvarer med elevens eget
ønske. Selv om en slik rådgivning gitt av både rådgive­
re og lærere er godt ment kan det føre til at eleven hav­
ner på feil studievalg, og dermed faller fra.»
Da blir mitt spørsmål: Bør ikke utdanningsrådgivning
og yrkesrettledning styrkes og forbedres betraktelig i
grunnskolen, slik at elevene får et bedre grunnlag for å
velge riktig utdannelse første gang?
Statsråd Øystein Djupedal [12:38:57]: Det er jeg helt
enig i.
Jeg har også hatt gleden av å treffe representanter fra
Aust­Agder, som har lagt fram dette for meg. Jeg må si at
det var et nyttig møte. Det gav meg nyttig informasjon om
veien videre. Rådgivningstjenesten er veldig viktig for å
gi ungdom muligheten til å ta kloke og riktige valg. Der­
for bruker vi betydelige ressurser på kvalitetsheving av
rådgivningstjenesten.
Jeg vil også komme tilbake til Stortinget med nye tiltak
i den stortingsmeldingen som jeg refererte til. Det er helt
riktig, som representanten sier, i likhet med det ungdom­
mer i Aust­Agder og i hele landet sier, at rådgivningstje­
nesten er en veldig viktig arena, ikke bare for å gi råd, men
for å gi kloke råd, kvalifiserte råd, ikke minst en antyd­
ning om veien videre. Det å presse ungdom til å ta valg de
selv ikke ønsker, vil jeg selvfølgelig sterkt fraråde, for
motivasjon er veldig viktig for å lykkes i en yrkeskarriere.
Så hvis rådgivere gir råd i strid med det eleven ønsker, vil
jeg si at det selvfølgelig er elevens valg som er det avgjø­
rende.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:39:58]: Jeg vil takke
statsråden for et godt svar, faktisk.
Jeg tror allikevel jeg vil vise til nok et punkt og be
statsråden lytte til dette brevet jeg har fått fra Elevorgani­
sasjonen i Aust­Agder. Der står det:
«Elevorganisasjonen mener at elever som har behov
for en mer praktisk rettet opplæring må få muligheten
til å starte fagopplæring i bedrift, for så å ta teoridelen
senere, eller muligheten til å gjennomføre hele yrkes­
opplæringen som lærling.»
Da er mitt spørsmål ganske kort: Hva er statsrådens
synspunkter vedrørende dette punktet i brevet fra Elevor­
ganisasjonen i Aust­Agder?
Statsråd Øystein Djupedal [12:40:42]: Denne mulig­
heten eksisterer allerede i dag. Man har altså mulighet til
å gå rett ut i lære og ta teorien senere. Men det er klart at
for en videregående skole eller for en fylkeskommune er
det lettest at alle går ett løp, noe som gjør at man får et vo­
lum på elevene, at de går på videregående skole i ett til to
år og så ut i lære.
Men for mange skoletrette og teorileie elever er det å
starte på en byggeplass eller på et verksted og så etter
hvert bli motivert til å ta mer kunnskap en måte å gjøre det
på som ligger der i dag, og som jeg selvfølgelig oppfor­
drer både videregående skoler og fylkeskommuner som
skoleeiere å legge til rette for.

25. okt. -- Ordinær spørretime 357
2006
Vi har heldigvis mange ulike prosjekt, også i regi av
norsk næringsliv, som viser at det å starte på en bygge­
plass motiverer. Man får etter hvert dyktige fagarbeidere
på en litt mer utradisjonell måte. Det ligger altså ikke be­
skrankninger i lovverket når det gjelder dette, og det er
helt opp til fylkeskommunen selv å legge til rette for det.
Jeg er veldig enig i det som er utgangspunktet for spørs­
målet: Én som dropper ut av videregående skole, er én for
mye, så vi må sørge for skreddersøm, slik at hver enkelt
ungdom finner en karrierevei som de lykkes i.
S p ø r s m å l 1 3
Gunnar Gundersen (H) [12:42:01]: Jeg vil gjerne
stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:
«Kompetanseheving for lærerne er svært sentralt i
Kunnskapsløftet. Det er bevilget store ressurser til dette.
Det er imidlertid kommet klare signaler fra flere hold på at
intensjonene er fulgt opp i varierende grad av kommunene.
Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for å kontrollere
at midlene er brukt til kompetanseheving som forutsatt,
og hvilke tiltak vil bli satt i verk overfor kommuner som
ikke har fulgt opp sitt ansvar som skoleeier?»
Statsråd Øystein Djupedal [12:42:34]: Fra statlig hold
blir det brukt betydelige midler til kompetanseheving for
lærere i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet
-- mer enn ved noen tidligere skolereform. Det er da viktig
å sikre at midlene blir brukt på en best mulig måte for å gi
lærerne, instruktørene og skolelederne kompetanseheving
med høy kvalitet.
For å kontrollere at midlene blir brukt etter intensjone­
ne, er det lagt opp til en omfattende og løpende rapporte­
ring og evaluering. Den første aktivitetsrapporten for
2005 fra forskningsstiftelsen Fafo peker på at hovedbildet
er at midlene har skapt stor aktivitet når det gjelder kom­
petanseheving. I tillegg til de statlige midlene har kom­
munene økt bruken av egne midler med ca. 10 pst. fra
2004 til 2005. De nasjonalt prioriterte områdene blir pri­
oritert også lokalt, og både skoleledelse og 2. fremmed­
språk har stått sentralt i 2005. Det er videre mye etterut­
danning innenfor norsk og matematikk i grunnskolen. Jeg
vil følge opp utformingen av de kommende rapporterin­
gene for å sikre en best mulig bruk av midlene.
Forskningsstiftelsen Fafo har også fått i oppdrag å eva­
luere arbeidet med strategi gjennom hele perioden og le­
verte i mai sin første delrapport. Denne viser at det er en
utfordring for skoleeierne å forankre kompetanseutvik­
lingsarbeidet ved skolene og å komme tidlig i dialog med
tilbudssiden, slik at kompetanseutviklingen svarer til be­
hovene knyttet til innføring av Kunnskapsløftet. Utdan­
ningsforbundet har i tillegg presentert egne rapporter, som
viser at det er stor aktivitet på feltet, men at mange lærere
ennå ikke har fått noe tilbud om kurs.
Ifølge første delevaluering fra Fafo har strategien gode
forutsetninger for å skape reelle endringer. Dette forutset­
ter at kompetanseutviklingen er forankret i behov og ut­
fordringer ved den enkelte skole og lærebedrift. Evalue­
ringen peker på at dette ikke i tilstrekkelig grad har
skjedd. Flere steder har ikke det enkelte lærested og den
enkelte lærer/instruktør blitt involvert i stor nok grad.
Skoleeier må derfor sørge for lokal delaktighet og forank­
ring i det enkelte lærested. Dette følges opp ved at fylkes­
mannen blir bedt om å sikre at lokal delaktighet og for­
ankring er synliggjort i årsplanene til skoleeierne. I forsla­
get til statsbudsjett er det understreket at denne forutset­
ningen skal være oppfylt ved tildeling av midler, og at
fylkesmannen skal følge dette opp.
Et annet viktig virkemiddel er god dialog med partner­
ne i strategien, som er Kommunenes Sentralforbund, Ut­
danningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsfor­
bund og Norsk Skolelederforbund og den sentrale utdan­
ningsadministrasjonen. Jeg vil bidra til at den løpende
kontakten fortsetter for å sikre at strategiens målsettinger
blir virkeliggjort. Jeg vil også sørge for et løpende infor­
masjonsarbeid rettet mot skoleeierne når det gjelder bruk
av kompetansemidlene. Det er viktig for meg fortsatt å
følge opp bruken av midler til kompetanseutvikling, slik
at hver enkelt skole blir best mulig i stand til å gjennom­
føre Kunnskapsløftet.
Gunnar Gundersen (H) [12:45:12]: Hver enkelt skole
ble jo nevnt til slutt. Jeg mener at norsk skolevesen kan­
skje i betydelig grad lider av at man hele tiden kommer
med gjennomsnittsbetraktninger, og at man ikke går ned
på enkeltskoler når man skal følge opp.
Statsrådens svar var en grei gjennomgang av det vi
kjenner. Jeg kan i og for seg dele opp min oppfølging. I
den samme Fafo­rapporten som kunnskapsministeren re­
fererer til, står det også:
«Skoleeierne legger mer vekt på målet om å utvikle
skolen som lærende organisasjon enn det skolelederne
gjør, og de lærerne som er intervjuet så langt legger li­
ten vekt på dette målet i strategien.»
Er det noe Stortinget snakker om hele tiden -- det gjor­
de vi senest i går gjennom flere debatter -- er det å utvikle
skolen som lærende organisasjon. Det må være en stor ut­
fordring for kunnskapsministeren å bygge opp metoder
for å følge opp hvordan man faktisk skal få gjennomslag
på den enkelte skole. Det var jo det som var spørsmålet:
Hvilke tanker har kunnskapsministeren om dette?
Statsråd Øystein Djupedal [12:46:20]: Det er veldig
positivt at det er stor interesse for hvordan kompetanseut­
viklingsmidlene i skolen brukes. Det brukes i år 375 mill.
kr av statens midler. Vi har foreslått for Stortinget en vi­
dereføring av dette. Det er positivt å se at skoleeier i til­
legg legger egne midler i potten, noe som fører til at vi nå
har det største kompetanseløftet for lærerne noensinne,
men det vil bestandig være kritikk. La meg si at jeg er
opptatt av den enkelte skole. Det er der lærerne har sitt
virke. Det er klart at hver enkelt skole må finne ut hvordan
lærerkorpset har bruk for kompetanse og påfyll av kunn­
skap. Derfor har vi også gjennom fylkesmannen sørget for
at skoleeier er pliktig til å synliggjøre dette, og på den må­
ten sørge for at det ivaretas.
Jeg tror spørreren umiddelbart vil forstå at det er umu­
lig for meg, for direktoratet, eller for den saks skyld en

2006
358 25. okt. -- Ordinær spørretime
statlig myndighet, å dirigere midler ned til den enkelte
skole. Det må være skoleeier, sammen med skolens ledel­
se og lærerne, som finner ut hvordan etterutdanningsmid­
lene best kan brukes i den enkelte virksomhet. Det er for
så vidt også helt i tråd med det den forrige regjeringen
gjorde når det gjelder disse midlene. Her viderefører vi
det samme systemet som min forgjenger, Kristin Clemet,
etablerte.
Gunnar Gundersen (H) [12:47:29]: Der er jeg enig
med kunnskapsministeren. Jeg tror ikke vi kan dirigere
dette ned til hver enkelt skole, men det er noe helt annet
når det gjelder å følge opp i hvilken grad hver enkelt skole
og hver enkelt skoleeier bruker midlene som forutsatt.
Jeg konstaterer at kunnskapsministeren egentlig ikke
har svart på det som var spørsmålet i utgangspunktet. Det
er: I hvilken grad kan man begynne å kontrollere ned til
hver enkelt skole, og i hvilken grad blir kompetansehevin­
gen og Kunnskapsløftet fulgt opp som forutsatt? Han har
heller ikke svart på i hvilken grad det ansvaret hver enkelt
skoleeier har, blir fulgt opp.
Jeg har vært i bedrifter og ledet bedrifter, og jeg har
også ledet familien som en bedrift, og det å betrakte alt
dette ut fra gjennomsnittsbetraktninger, er noe av det far­
ligste man kan gjøre. Man skal sette i verk tiltak. Man di­
rigerer ikke hva som skjer, men man følger opp og vet hva
som skjer i de enkelte enhetene rundt omkring. Det synes
jeg også kunnskapsministeren skulle ha som ambisjon.
Statsråd Øystein Djupedal [12:48:32]: Vi har et tett
samarbeid både med KS, Utdanningsforbundet og alle ak­
tører i skolen om dette. I tillegg har vi fylkesmannen som
den viktigste statlige aktøren, som har ansvaret for å følge
opp dette overfor skoleeier. Skoleeier må selvfølgelig føl­
ge opp dette overfor den enkelte virksomhet, som kom­
munen, eller for den saks skyld fylkeskommunen, har ei­
eransvaret for. Det betyr at vi nå følger opp etter en om­
fattende evaluering gjennom Fafo. De har kommet med
delrapporter til oss og vil også komme med en sluttrap­
port ved enden av hele dette løpet.
Som representanten sa, var dette også et tema i Stortin­
get i går kveld, da dette med kompetanse og viktigheten
av kompetanseutviklingen ble debattert. Mitt inntrykk er
at disse midlene blir godt brukt. Det kan sikkert være læ­
rere eller organisasjoner som ikke i tilstrekkelig grad har
fått det de måtte ønske, og det er selvfølgelig hele tiden en
utfordring. Men det må altså være skoleeier, sammen med
lokale myndigheter, som må finne ut hvordan dette er,
evaluere det og gå inn i hver enkelt virksomhet og si at her
har vi bruk for mer kompetanse på det eller det feltet. Det
vil være meget krevende for oss som statlig myndighet å
ha et slags overordnet ansvar for det. Vi legger rammene
for dette, og så må det følges opp lokalt.
S p ø r s m å l 1 4
Borghild Tenden (V) [12:49:59]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål til arbeids­ og inkluderingsministeren:
«Eksempelet Lysaker stasjon understreker betydnin­
gen av sterkere virkemidler i arbeidet med universell ut­
forming innen transport. I en pressemelding varsler stats­
råden at Regjeringen vil fremme en egen diskriminerings­
og tilgjengelighetslov i løpet av høsten 2007. Regjeringen
varsler også at tilgjengelighet innen transport og IKT vil
bli behandlet i loven.
Vil Regjeringen da fremme forslaget til mindretallet i
Syse­utvalget om krav til universell utforming med kon­
krete tidsfrister også innen transport og IKT?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:50:52]: Regje­
ringen tar sikte på å fremme en proposisjon om en egen
diskriminerings­ og tilgjengelighetslov knyttet til nedsatt
funksjonsevne i løpet av høsten 2007. Det er viktig å få på
plass et diskrimineringsvern for funksjonshemmede. Det
gjelder også krav til tilgjengelighet og universell utfor­
ming innen transport og IKT.
Mindretallsforslaget i Syse­utvalget om krav til uni­
versell utforming med konkrete tidsfrister også innen
transport og IKT, som representanten Tenden spør om, er
ikke utredet av utvalget. Verken flertallet eller mindretal­
let har altså lagt fram noe materiale som belyser gevinster
og kostnader, og høringsinstansene har heller ikke kunnet
forholde seg til noen konsekvensutredning. Jeg vil anta at
bl.a. dette er noe av bakgrunnen for at Bondevik­regjerin­
gen ikke fulgte opp dette da den la fram St.meld. nr. 40 for
2002­2003, Nedbygging av funksjonshemmende barrie­
rer.
Hvordan vi best kan fremme tilgjengelighet og univer­
sell utforming innen transport og IKT, vurderer vi nettopp
nå i samarbeid med andre berørte departementer. Spørs­
målet om hvor langt man bør gå i å sette tidsfrister, er
selvfølgelig helt sentralt i det arbeidet vi nå skal gjøre.
Derfor kan jeg ikke starte arbeidet med å svare på de
spørsmålene vi skal finne svar på i løpet av denne vurde­
ringen.
Borghild Tenden (V) [12:52:38]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Med glede merket jeg meg at han nevnte St.meld. nr. 40
for 2002­2003, Nedbygging av funksjonshemmende bar­
rierer. I den saken var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
SV veldig offensive, og de fremmet bl.a. et fellesforslag
der de foreslo å sørge for at det ved tildeling av konsesjo­
ner i transportsektoren skulle stilles krav til tilgjengelig­
het for personer med nedsatt funksjonsevne.
Er dette noe statsråden vil følge opp nå når han er i po­
sisjon?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:53:18]: Ja, dette
er noe vi skal følge opp nå. Det er en rød tråd i alt vi gjør,
og vi mener det samme nå som vi mente før. Derfor er vi
nå i gang med et arbeid knyttet til en egen handlingsplan,
som skal inneholde en plan for når vi skal greie å gjen­
nomføre ulike tiltak knyttet til tilgjengelighet.
Så er det viktig for meg å si at når vi nå skal jobbe med
en egen antidiskrimineringslov for funksjonshemmede, er
min ambisjon og min målsetting nøyaktig den samme

25. okt. -- Ordinær spørretime 359
2006
som før, at vi skal komme ut med en veldig offensiv, mo­
dig politikk på dette med tilgjengelighet, ikke bare innen
transport og IKT, men også i forhold til bygninger, der vi
skal tørre å sette tidsfrister, og vi skal tørre å si at den lo­
ven skal representere et stort skille i norsk politikk i for­
hold til tiltak for funksjonshemmede. Men vi må få gjøre
jobben først, og så skal vi ta debatten om dette når vi så
kommer med et forslag om en slik lov høsten 2007.
Borghild Tenden (V) [12:54:30]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Det var godt han brakte svaret inn på dette med bygnin­
ger. Regjeringen varslet at de vil ta dette inn i plan­ og
bygningsloven. Dette er noe som Norges Handikapfor­
bund frykter, fordi der har det vært lenge, og det har vært
lite forpliktende på dette området. Det har vært der i 25 år,
og det har vært veldig lite forpliktende.
Da spør jeg: Hvordan kan de funksjonshemmede forsi­
kre seg om at dette blir bedre nå, når dette igjen plasseres
der?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:55:18]: Jeg er
glad for det spørsmålet, fordi det har vært en del misfor­
ståelser om dette etter at vi sa at vi skal lage en egen anti­
diskrimineringslov. All type tilgjengelighet skal hjemles i
antidiskrimineringsloven, også tilgjengeligheten til byg­
ninger og anlegg. Men så må de overordnede bestemmel­
sene som ligger i antidiskrimineringsloven, selvfølgelig
følges opp i særlovene, både på transportsiden, på bygg­
og anleggssiden, osv. Da er fordelen vår at parallelt med
at vi nå skal lage antidiskrimineringsloven, skal Kommu­
nal­ og regionaldepartementet revidere plan­ og byg­
ningsloven. Det skal legges fram omtrent samtidig som
antidiskrimineringsloven. Den første særloven vi har an­
ledning til å stramme opp, er plan­ og bygningsloven. Der
vil den nye antidiskrimineringsloven få betydning med en
gang, fordi det lovarbeidet skal skje parallelt.
Presidenten: Me går vidare til spørsmål 27.
S p ø r s m å l 2 7
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Bent Høie til fornyings­ og administrasjonsministeren, vil
bli svara på av arbeids­ og inkluderingsministeren som
rette vedkomande.
Bent Høie (H) [12:56:49]: «Byggefirmaer opplever
problemer med at ulike myndigheter har ulike tidsfrister
for å uttale seg/gjøre vedtak i byggesaker.
Vil statsråden ta initiativ til at Arbeidstilsynet får sam­
me tidsfrist som kommunale myndigheter (fire uker) til å
uttale seg om bygg som skal fungere som arbeidsplas­
ser?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:57:12]: Som pre­
sidenten var inne på, er spørsmålet stilet til fornyings­ og
administrasjonsministeren, men besvares av meg, da Ar­
beidstilsynets virksomhet ligger under mitt ansvarsområ­
de.
Jeg antar at bakgrunnen for spørsmålet er bestemmel­
sen i plan­ og bygningsloven som regulerer de kommuna­
le byggemyndigheters plikt til -- i sin saksbehandling -- å
forelegge en byggesak for andre myndigheter. Disse myn­
dighetene har frist på fire uker til å avgi uttalelse.
Plan­ og bygningsloven ligger under kommunal­ og re­
gionalministerens arbeidsområde, men jeg har fått bekref­
tet fra Kommunal­ og regionaldepartementet at fireukers­
fristen i prinsippet også gjelder for Arbeidstilsynet. Fris­
ten er imidlertid ikke så relevant i forhold til Arbeidstilsy­
net, fordi Arbeidstilsynet i praksis blir forelagt relativt få
saker fra de kommunale byggemyndighetene.
Arbeidstilsynet har imidlertid sin egen byggesaksbe­
handling, som altså står på egne bein og derfor prinsipielt
gjennomføres uavhengig av den kommunale behandlin­
gen. At den som skal føre opp et yrkesbygg, også må søke
Arbeidstilsynet om byggetillatelse, følger av arbeidsmil­
jøloven. Formålet med en egen byggetillatelse fra Ar­
beidstilsynet er å sikre at arbeidsmiljøet for de framtidige
arbeidsplasser som bygget skal huse, skal kunne være i
pakt med arbeidsmiljølovens krav.
Arbeidslivslovutvalget, som la fram sin innstilling i
2004, uttalte at dette tosporede systemet kan framstå som
unødig byråkratisk, og et samlet utvalg mente derfor at
Arbeidstilsynets særlige byggesaksbehandling burde inn­
lemmes i den ordinære kommunale byggesaksbehandlin­
gen -- forutsatt at den ordinære byggesaksbehandlingen er
eller gjøres i stand til å ivareta arbeidsmiljøhensyn.
Jeg kan opplyse at mitt departement, i samarbeid med
Kommunal­ og regionaldepartementet, som har ansvaret
for plan­ og bygningsloven, er i gang med å følge opp det­
te. Det vil si at vi undersøker om det vil kunne være hen­
siktsmessig å oppheve ordningen med en særlig byggetil­
latelse fra Arbeidstilsynet, ved at arbeidsmiljøspørsmåle­
ne innlemmes i den kommunale byggesaksbehandlingen.
Formålet er å komme fram til en mer effektiv byggesaks­
behandling ved at unødig dobbeltarbeid fjernes. Som også
Arbeidslivslovutvalget pekte på, er det imidlertid en klar
forutsetning at arbeidsmiljøhensynet i tilstrekkelig grad
må være ivaretatt i en slik ordning.
Bent Høie (H) [13:00:17]: Jeg vil takke for svaret.
Jeg forstår at departementene jobber med dette. Forvirrin­
gen rundt hvem som skulle svare på spørsmålet, viser vel
kanskje også den forvirringen som byggefirmaene opple­
ver i praksis når de skal ha svar fra to myndigheter, og,
som statsråden var inne på, disse behandler saken parallelt
med ulike tidsfrister. Dermed vil ofte den kommunale
godkjenningen foreligge etter fire uker, mens en må vente
i lengre tid på Arbeidstilsynets godkjenning. Dette for­
sterkes også av det som statsråden var inne på, nemlig at
kommunen i all hovedsak vurderer de samme forholdene
som Arbeidstilsynet. Det er derfor et godt grunnlag for å
få til en samordning, slik at det er én myndighet som vur­
derer samme forhold, og at eventuelle tilleggsforhold som
må vurderes av Arbeidstilsynet, vurderes for seg, men in­
nenfor samme tidsfrist.

2006
360 25. okt. -- Ordinær spørretime
Kan statsråden si noe om når dette arbeidet eventuelt er
ferdig, og når dette kan være på plass?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:01:27]: Ja, la
meg bare si meg enig i beskrivelsene fra Bent Høie. Det er
slik at kommunen i og for seg kan forelegge saken for Ar­
beidstilsynet sammen med helsemyndigheter osv. i sin byg­
gesaksbehandling Det skjer i relativt lite omfang, og i den
grad det skjer, er Arbeidstilsynet bundet av den samme fire­
ukersfristen. Men så har vi i det andre sporet en vurdering
av bygget, jf. arbeidsmiljøloven. Det tosporede systemet
kan man si ikke er nødvendig hvis man forsikrer seg om at
den kommunale byggesaksbehandlingen har tilstrekkelig
kvalitet. Det er jo lysforhold, ventilasjon osv. som vurderes
både av Arbeidstilsynet og til dels i kommunen.
Jeg kan ikke her i dag operere med noen tidsfrist, men
det er et arbeid som er i gang. Jeg tror jeg er like interessert
i å få fortgang i det som alle andre, slik at det å få en løsning
på dette så raskt som mulig vil bli prioritert fra vår side.
Bent Høie (H) [13:02:37]: Takk. Da har jeg ikke noen
flere spørsmål.
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Odd Einar Dørum til justisministe­
ren:
«Forsikringssvindel er et stadig økende problem. Om­
fanget er anslått til å være stort, med betydelige mørketall.
Dette innebærer store kostnader for forsikringsselskape­
ne, forbrukerne og samfunnet for øvrig. Bare et mindretall
av svindelforsøkene blir avslørt og rettslig forfulgt.
Hvilke tiltak vil statsråden treffe både for å motvirke
forsikringssvindel generelt og for å sikre at anmeldte for­
sikringssvindler blir fulgt opp av politi og påtalemyndig­
heter?»
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Jan Arild Ellingsen til justisminis­
teren:
«Undertegnede har merket seg at statsråden er fornøyd
med at den gjennomsnittlig oppklaringsprosent på all kri­
minalitet skal være minst 38, og at dette skal være et
landsgjennomsnitt, med mulighet for lokale avvik.
Hva er årsaken til statsrådens lave ambisjonsnivå,
hvorfor aksepteres det at mer enn 60 pst. ikke nødvendig­
vis oppklares, og er ikke statsråden samtidig bekymret for
at dette kan støte folks alminnelige rettsfølelse?»
Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste spør­
jetime.
Spørsmål 17 blir svara på etter spørsmål 28.
S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Kari Lise Holmberg til justisministeren, vil bli svara på av
arbeids­ og inkluderingsministeren på vegner av justismi­
nisteren.
Kari Lise Holmberg (H) [13:03:22]: Jeg vil få stille
følgende spørsmål til statsråden:
«I 2005 ble vilkårene for å få billighetserstatning opp­
myket for blant annet taterne. Jeg har blitt kontaktet av
hovedpersonen i filmen «Tradra -- i går ble jeg tater». Han
har jobbet med sin sak siden 1997 og sendte ny søknad
etter Stortingets beslutning i 2005. Han kunne fortelle en
historie om lang saksbehandlingstid og mye byråkrati.
Hvor lang er saksbehandlingstiden for denne gruppen,
og hvilke tiltak er satt inn for å få saksbehandlingstiden
ned?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:04:07]: La meg
bare starte med å si at dette er et spørsmål som også jeg
som arbeids­ og inkluderingsminister har et engasjement
i, knyttet til mitt ansvar for nasjonale minoriteter. Det har
vært et bredt samarbeid i Regjeringen, særlig mellom Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet
og Kunnskapsdepartementet, om disse spørsmålene. Slik
sett føles det også greit å svare på spørsmålet på vegne av
justisministeren.
Da vil jeg si at St.meld. nr. 44 for 2003­2004 og
St.meld. nr. 24 for 2004­2005 omhandler særskilte og
lempeligere regler om billighetserstatning til krigsbarn,
romanifolk/tatere, eldre utdanningslidende samer og kve­
ner samt barnehjemsbarn.
Søknader om billighetserstatning stiles til Justissekre­
tariatene, som er sekretariat for Stortingets billighets­
erstatningsutvalg. Sakene forberedes deretter i ulike fag­
instanser etter hvilket grunnlag for erstatning som påbero­
pes i den enkelte sak. For denne gruppen som spørsmåls­
stilleren nå er opptatt av, kan det være flere grunnlag for
erstatning. Avhengig av hvilke grunnlag som billighets­
erstatningssøknaden knytter seg til, kan saken tenkes for­
beredt i Sosial­ og helsedirektoratet, Barne­, ungdoms­ og
familiedirektoratet og/eller Utdanningsdirektoratet. Det
hender også at enkelte saker blir forberedt i flere av fag­
etatene, der vedkommende søker kan omfattes av flere
grunnlag for erstatning. Stortingets billighetserstatnings­
utvalg behandler først saken etter at alle grunnlagene er
tilfredsstillende utredet. Slik utredning foregår parallelt i
de ulike fagetatene som er involvert.
Regjeringen ønsker å sikre at saksbehandlingstiden i
billighetserstatningssaker blir så kort som mulig, men det
er også viktig at saken undergis en god og betryggende
behandling, slik at den som søker, kan få den erstatningen
som han tilkommer i forhold til de grunnlagene som kan
være til stede.
Saksbehandlingstiden for billighetserstatningssøkna­
dene har vært utilfredsstillende lang. På denne bakgrunn
ble det i april i år nedsatt en embetsmannsgruppe som fikk
i mandat å gjennomgå saksbehandlingstiden i de ulike
etatene som er involvert i behandlingen av sakene. Em­
betsmannsgruppen har foreslått flere tiltak for å redusere
den. Det er samtidig tilført økte ressurser, og ressurser er
omprioritert i den enkelte fagetat. Når de foreslåtte tilta­

25. okt. -- Ordinær spørretime 361
2006
kene er gjennomført, bl.a. gjennom opplæring mv. av
saksbehandlerne, er det et mål at saksbehandlingstiden re­
duseres til 14 måneder i de sakene som forberedes av en
eller flere fagetater. Regjeringen vil sette inn ytterligere
ressurser dersom vi ser at det er behov for det.
Jeg er veldig opptatt av at disse sakene finner sin løs­
ning. Jeg ser likevel at det må ta noe tid for at sakene skal
bli tilfredsstillende forberedt, slik at søkerne får den er­
statning de er berettiget til.
Kari Lise Holmberg (H) [13:07:30]: Jeg er glad for
at statsråden signaliserer at han vil følge positivt nøye
med på saken og også sette inn ytterligere ressurser om
nødvendig.
Denne saken som vi omtaler her, går altså så langt til­
bake som ti år. Det må framstå som uforståelig for noen
og hver, og egentlig uverdig for det mennesket det gjelder.
Jeg har en følelse av at når vi snakker om byråkrati,
dreier det seg ofte om papirer som går fram og tilbake. De
som er i den gruppen som søker billighetserstatning, har
ulik bakgrunn, og de trenger ofte tilpasset veiledning i
søknadsprosessen, en prosess som jeg har en mistanke om
kan være for komplisert og for vanskelig i en del tilfeller,
men mange ganger tror jeg det er unødvendig å bruke ju­
ridisk bistand i disse sakene. Spørsmålet er: Hvordan blir
plikten til veiledning fulgt opp?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:08:25]: Det er
selvfølgelig vanskelig for meg å gå inn på den enkeltsa­
ken som er utgangspunktet for spørsmålet, men av spørs­
målet ser jeg at han det gjelder, har jobbet med saken si­
den 1997. Som det også står i spørsmålet, sendte han en
ny søknad etter Stortingets beslutning i 2005. Sånn sett
har ikke denne saken ligget så lenge i systemet til behand­
ling, og med en saksbehandlingsambisjon på 14 måneder
vil det være mulig å kunne komme langt også når det gjel­
der denne saken.
Jeg er helt enig i at det ikke må være krevende prose­
dyrer knyttet til inngangen til å få søke. Det er ulike in­
stanser som hjelper eventuelle søkere. Blant annet har vi
ofte brukt Rettferd for Taperne. Det er en organisasjon
som har fått ekstra midler både fra Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet og Barne­ og likestillingsdepartemen­
tet, nettopp for å kunne være en lavterskelinngangsport til
å få fremmet søknader.
Kari Lise Holmberg (H) [13:09:41]: Denne saken har
jo hatt dokumenter liggende ti år tilbake, så sånn sett sy­
nes jeg dette gir et bilde av at ting nok kunne gått fortere
i systemet vårt.
Jeg er tilfreds med at statsråden har orientert om res­
sursene og om tiltak, og ser fram til at man jobber videre
med dette området, de nasjonale minoritetene. Jeg tror jeg
vet hva statsråden vil svare når jeg spør om han fortsatt vil
følge positivt opp i forhold til justisministeren, slik at det
kan bli fortgang og snarlige avgjørelser i saker som har en
så lang historie.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:10:23]: Ja, det
vil jeg selvfølgelig gjøre. Jeg opplever også justisministe­
ren sånn at han egentlig ikke trenger at jeg maser mye på
ham. Han har et sterkt engasjement i saken selv.
Før jeg gikk ned til Stortinget, hørte jeg at når det gjel­
der en av de andre gruppene som også -- og med rette -- har
vært veldig utålmodig, samer som er utdanningslidende,
er de første sakene nå ferdige. Saksbehandlingen begyn­
ner å bli avsluttet, slik at vi kan komme i en utbetalings­
posisjon i forhold til dem, men det har tatt lang tid. Det er
viktig å passe på at det ikke glir ut igjen. Det er i ferd med
å skje positive ting.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Også dette spørsmålet, frå representan­
ten Thore A. Nistad til justisministeren, vil bli svara på av
arbeids­ og inkluderingsministeren på vegner av justismi­
nisteren.
Thore A. Nistad (FrP) [13:11:24]: Jeg vil få lov til å
stille statsråden følgende spørsmål:
«Oslo politidistrikt har vært mer synlig og tilstedevæ­
rende i deler av Oslo sentrum i løpet av sommeren, noe
både publikum, næringsdrivende og politikere har satt
pris på. Nå er imidlertid turistsesongen over, og tilbake i
bybildet i nedre del av Karl Johans gate er rusmisbrukere,
tiggere m.m.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et mer synlig politi
i Oslo sentrum?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: [13:12:12]: Det er
viktig at både de tilreisende og de faste innbyggerne i
Oslo kan ferdes i byens uterom uten å oppleve krenkende
atferd og utrygghet. Forholdene knyttet til rusmiljøene er
lite endret det siste året, og antall personer i miljøet synes
å ha stabilisert seg. Jeg forstår at næringsdrivende i områ­
det kan oppleve dette som svært belastende. Vår­ og som­
mermånedene i 2006 viste imidlertid en økt tilstrømning
av tiggere og prostituerte til områdene i -- og i tilknytning
til -- Karl Johans gate. Oslo politidistrikt iverksatte derfor
målrettede tiltak i de meste utsatte områdene.
Oslo politidistrikt har, helt siden det tunge rusmiljøet
etablerte seg i området i og rundt Skippergaten i Oslo sen­
trum, hatt øremerkede mannskaper i dette strøket. Oslo
politidistrikt har dessuten de senere årene hatt eget bud­
sjettkapittel i St.prp. nr. 1, altså budsjettproposisjonen,
nettopp for at Stortinget skal ha muligheten til å vurdere
budsjettrammene for hovedstadspolitiet.
Regjeringen er opptatt av at politiet skal videreutvikle
lokalt samarbeid om kriminalitetsforebyggende tiltak. I
dette perspektivet samarbeider Oslo politidistrikt tett og
løpende med Rusmiddeletaten i Oslo kommune om de
nevnte problemene, og har en god dialog med bl.a. ansatte
ved sprøyterommet og i Kirkens Bymisjons kafé og mø­
tested for rusavhengige, samt PRO­senteret. I en slik sam­
menheng får politiets hovedstrategi for å hindre nyrekrut­
tering til rusmiljøet, samt for å trygge området for publi­

Trykt 1/6 2006
2006
362 25. okt. -- Ordinær spørretime
kum gjennom synlig og tilgjengelig politi, en forsterket
betydning.
Thore A. Nistad (FrP) [13:14:06]: Jeg takker for
svaret.
Jeg er klar over at det har vært gjort mye bra arbeid i
løpet av sommeren. Dette har jo vært et prosjekt som
egentlig var fastsatt avsluttet 15. september, og som så ble
forlenget til 15. oktober. I intervju sier visepolitimesteren
i Oslo at det har vært veldig bra i Sommer­Oslo på grunn
av dette prosjektet. Men nå er det avsluttet. Det jeg øn­
sket, var å høre om statsråden kanskje hadde til hensikt å
forlenge prosjektet, slik at det ble en virksomhet som kun­
ne pågå hele året, at det ikke bare var et kort prosjekt som
ble satt i gang på grunn av at det var mange turister og
sommer i Oslo.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:14:57]: Det er
jo ikke slik at det er Justisdepartementet eller Regjeringen
som til enhver tid vurderer hva slags operative tiltak poli­
tiet bør eller ikke bør iverksette. Det er klart det er alltid
en dialog mellom departementet, politiske myndigheter
og politiet. Men innenfor de samlede budsjettrammene til
Oslo­politiet, som Stortinget hele tiden får anledning til å
vurdere, må selvfølgelig Oslo­politiet foreta operative
vurderinger.
Som sagt, i forhold til rusmiljøet i Skippergata har man
et fast opplegg gående som ikke er knyttet til spesielle til­
tak i sommermånedene. Man har fortløpende personer de­
dikert det miljøet. Så har man hatt en stor aksjon i en pe­
riode nå i sommermånedene, som har vært vellykket og
positiv, og som mange skryter av. Oslo­politiet må selv­
følgelig fortløpende vurdere hvorvidt det nå kommer til­
bakeslag i forhold til de målene man har oppnådd i som­
mer, og behovet for nye grep i så måte.
Thore A. Nistad (FrP) [13:16:08]: Det er riktig det
statsråden påpeker, at alle har vært veldig fornøyd i som­
mer. Det sier også visepolitimesteren i dette intervjuet i
politibladet, at det har vært en suksess i sommer. Men han
er litt bekymret for at dette avsluttes nå i oktober. Han sier
han håper at dette fortsetter utover denne datoen, som nå
er blitt forlenget til 15. oktober.
Vi ser allerede nå at en hel del kommer tilbake til det
gamle gjenge i nedre deler av Karl Johan, og mitt spørs­
mål var om det er en mulighet for at Oslo­politiet kanskje
kan få midler eller hjelp fra departementet til å fortsette
dette gode prosjektet, som de har hatt gående nå i ganske
lang tid i sommer.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:17:04]: Jeg fø­
ler meg veldig overbevist om at den rette måten å forholde
seg til Oslo­politiet på, er at Stortinget i forbindelse med
budsjettbehandlingen tar stilling til de samlede ressurser
til Oslo­politiet. Så må vi ha tillit til de politifaglige vur­
deringene de fortløpende foretar med hensyn til de utfor­
dringene man har i hovedstaden, og de ressursene man har
tilgjengelig. Derfor ville det være merkelig, synes jeg, om
man fra Regjeringens side skulle ha overstyrt de vurderin­
gene man har foretatt i Oslo­politiet, med å avslutte dette
prosjektet nå til fordel for andre oppgaver.
Jeg tror også vi kommer i en veldig vanskelig situasjon
dersom vi hver gang vi ser en eller annen politioperativ
sak som er vellykket, skal tilleggsbevilge for at den skal
gå videre hvis det er Oslo­politiets vurderinger innenfor
de totale budsjettrammene at man nå bør bruke ressursene
på noe annet.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Hans Olav Syversen til justisminis­
teren:
«Vold og alkohol er dessverre ofte to sider av samme
sak. I deler av Oslo sentrum er ansamlingen av skjenke­
steder svært tett, noe som utløser behov for betydelig po­
litiinnsats for å sikre ro og orden. Dette er politiressurser
som med fordel kunne vært benyttet på annen måte, bl.a.
til økt tilstedeværelse i flere bydeler. Det foreligger nå for­
slag om å redusere antall skjenkebevillinger med 25 pst. i
de mest belastede sentrumsgatene.
Vil statsråden støtte et slikt forslag i arbeidet for et
tryggere Oslo?»
S p ø r s m å l 2 1
Fra representanten Ola T. Lånke til kultur­ og kirkemi­
nisteren:
«I forbindelse med diskusjonen om gjenoppbygging
av det gamle Steinmeyer­orgelet i Nidarosdomen er det
oppstått uklarhet omkring ansvarsforholdet. I brev fra
Kultur­ og kirkedepartementet til Riksantikvaren fraskri­
ver departementet seg ansvaret for denne orgelsaken. Det
er kjent at det unike orgelet fra 1930, som fortsatt fungerer
som hovedorgel i nasjonalhelligdommen, er i en elendig
forfatning og trenger restaurering.
Hvordan vurderer statsråden orgelsaken, og hva vil
han gjøre for å finne en løsning?»
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Ivar Kristiansen til kultur­ og kirke­
ministeren:
«I mange år har det i Hamarøy og Nordland vært job­
bet for å realisere Hamsun­senteret med lokalisering i Ha­
marøy. Kommune og fylkeskommune har stilt til rådighet
et betydelig egenkapitalbeløp. Det har ikke manglet på
politiske løfter med hensyn til statlig medvirkning i pro­
sjektet. I august 2009 markeres 150­årsjubileum for vår
mest kjente og leste forfatter, Knut Hamsun.
Vil statsråden nå sørge for å få den statlige finansielle
medvirkning på plass, slik at Hamsun­senteret kan stå
klar til 150­årsmarkeringen?»
Presidenten: Desse spørsmåla er utsette.

363
25. okt. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2006
S p ø r s m å l 2 3
Laila Dåvøy (KrF) [13:18:33]: Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Regjeringen har nå til behandling finansieringsansva­
ret for logoped­ og audiopedagogtjenestene. Disse har i
dag anledning til å skrive regning til folketrygden for un­
dersøkelse og behandling av personer med språk­ og tale­
vansker.
Vil statsråden ta initiativ til en konsekvensanalyse for
cochlea­implanterte og slagrammede med språkproble­
mer som en overføring av dette behandlingsansvaret til
kommunene vil få?»
Vil statsråden ta initiativ til å skaffe bedre oversikt over
behovet og tilbud for audiopedagog­ og logopedtjenester
før hun fremmer en lovendring der folketrygdloven § 5­10
oppheves?*
Statsråd Sylvia Brustad [13:19:05]: Kommuner og
fylkeskommuner har i henhold til opplæringsloven kapit­
tel 4A og kapittel 5 ansvar for å gi spesialundervisning,
herunder logopediske og audiopedagogiske tjenester.
Dette innebærer at kommunene allerede har ansvar for
denne tjenesten, slik at en eventuell endring ikke inne­
bærer overføring av ansvar. Kommunenes ansvar inne­
bærer bl.a. å ha oversikt over behov og aktuelle hjelpetil­
tak også på hørselsområdet.
Det er som kjent 401 logopeder og 29 audiopedagoger
som har avtale om direkte oppgjør med trygden i 2006. Ut
fra utgiftene kan det anslås at det er om lag 120 årsverk.
Flertallet av logopeder og audiopedagoger er derimot an­
satt i offentlig virksomhet, i spesialpedagogiske kompe­
tansesentre, i kommuner og i fylkeskommuner.
En eventuell endring av finansieringsordningen som i
dag gir privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger
anledning til å skrive regning til folketrygden, vil under­
støtte det ansvaret som kommuner og fylkeskommuner al­
lerede har for å yte spesialpedagogiske tjenester. Privat­
praktiserende logopeder og audiopedagoger har ikke vært
en del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetil­
budet, men har operert på siden av dette. Kommuner og
fylkeskommuner inngår altså ikke avtaler med privatprak­
tiserende logopeder og audiopedagoger om tjenester. Med
en eventuell endring av finansieringsmåten vil ansvarsfor­
holdene framstå som klarere. De instanser som har ansvar
for tjenesten, vil på den måten også få hele finansierings­
ansvaret. Her hører sikkert spørreren at jeg har en veldig
åpen holdning med hensyn til hva vi skal konkludere med.
Personer som får cochlea implantat, har forskjellige
behov når det gjelder opplæring og oppfølging. Hovedan­
svaret ligger også hos pedagogisk­psykologisk tjeneste i
hver enkelt kommune. Mange kommuner søker råd og
veiledning ved de statlige kompetansesentrene for hørsel.
Kompetansesentrene innehar spisskompetanse og kan til­
by veiledning. Hvert senter har et eget CI­team eller fag­
personer som har kompetanse innenfor området. En del
hørselssentraler innenfor sykehusene har audiopedagog
som kan bidra med oppfølging av personer som har fått
cochlea implantat.
Forslaget er som kjent omtalt i St. prp. nr. 61 for 2005­
2006 Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommu­
nesektoren 2007 -- altså kommuneproposisjonen. Helse­
og omsorgsdepartementet vil nå vurdere de innspill vi har
fått i høringsrunden, før vi tar endelig stilling til hva som
skal skje videre.
Laila Dåvøy (KrF) [13:21:42]: Jeg takker statsråden
for svaret, og er svært glad for at ikke beslutningen er en­
delig tatt. Jeg har forstått at det har vært en utsettelse i for­
hold til den framdriften man hadde.
Nå er det slik at audiopedagogisk og logopedisk be­
handling er en del av etterbehandlingen for hørselshem­
mede, bl.a. når det gjelder cochlea implantat, men også
når det gjelder andre grupper med språkdefekter, som afa­
si. Slik i alle fall jeg vil definere det i dag, vil det være en
type speisalistbehandling initiert av leger og en andrelin­
jetjeneste. Jeg kan ikke se at dette er en undervisnings­
oppgave, fordi den etterbehandlingen disse pasientene
skal ha, er så spesiell. Mener statsråden at dette ikke lenger
skal være en type etterbehandling?
Jeg vil også minne om at både audiopedagoger og lo­
gopeder faktisk har søkt om autorisasjonsordning innen­
for lov om helsepersonell fordi de i dette tilfellet ser seg
selv som en del av spesialisthelsetjenesten som gir en vi­
derebehandling som pasientene faktisk har behov for.
Statsråd Sylvia Brustad [13:22:53]: Jeg er helt enig
med representanten Dåvøy i at etterbehandling er svært
viktig, særlig for noen av de gruppene vi her snakker om.
Det kan være ulike behov for hver enkelt person, men po­
enget er at dette må sikres, enten det er kommunene eller
staten som har ansvaret, eller at det er et samspill mellom
dem.
Når det gjelder den konkrete saken om finansierings­
ansvaret, har jeg lyttet til de mange kritiske innvendinge­
ne som har kommet til det framlagte forslaget. Det tar jeg
på alvor. Jeg ønsker derfor ikke å rushe fram noe på dette
området, men bruke den tid som er nødvendig. Jeg har
som sagt en meget åpen holdning til hva som blir utfallet.
Det er ikke sikkert det blir slik det lå an til i forslaget.
Laila Dåvøy (KrF) [13:23:31]: Jeg synes dette er po­
sitive signaler. Jeg har nesten lyst til å tolke det veldig
mye lenger enn det statsråden sier. Det er jo 22 av 26 hø­
ringsinstanser som har gått imot dette.
En audiopedagog, med 23 pasienter i behandling, send­
te nylig et brev til kunnskapsministeren og spurte om hvor­
dan dette ville bli organisert og håndtert i kommunene der­
som alt ansvaret skulle legges dit. Svaret var at det kunne
de egentlig ikke svare på. De henviste tilbake til Helse­ og
omsorgsdepartementet, og denne audiopedagogen oppfat­
tet det som om departementet hadde tatt stilling.
Jeg er veldig glad for signalene fra statsråden. Jeg
kommer til å følge nøye med, og håper at statsråden kom­
mer til en annen konklusjon enn den som ligger i hørings­
notatet.
* Siste avsnittet var ikke med i det forhåndsleverte spørsmålet.
Forhandlinger i Stortinget nr. 25
25

2006
364 25. okt. -- Ordinær spørretime
Statsråd Sylvia Brustad [13:24:19]: Jeg lytter og har
store ører også i denne saken. Vi kommer tilbake med
konklusjonen på et litt senere tidspunkt.
S p ø r s m å l 2 4
Harald T. Nesvik (FrP) [13:24:43]: Jeg vil få lov til
å stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministe­
ren:
«I Dagbladet 18. oktober 2006 står det at antall døve
som får operert inn cochlea implantat i år, kommer til å
være ca. 67, til tross for at helseministeren har lovet at tal­
let fra i fjor, 89, skal dobles. Helseministeren sier til avi­
sen at tallene overrasker henne. «Oppdraget var at de
skulle operere flere, og dette er en utvikling i feil retning
hittil i år,» sier hun. Det er et faktum at sykehusene ikke
får dekket utgiftene ved slike operasjoner.
Hvordan vil statsråden sørge for at løftene kan hol­
des?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:25:20]: La meg med en
gang si at jeg ikke er fornøyd med situasjonen på dette
området pr. i dag. Generelt gjelder det, som lederen av ko­
miteen er godt kjent med, at de som er rettighetspasienter
i henhold til det lovverket vi har, skal få sine rettigheter
oppfylt. Derom skal det ikke være noen som helst slags
tvil. Dette gjelder også de pasienter som trenger cochlea
implantat, og som er rettighetspasienter.
Som kjent har Rikshospitalet en landsfunksjon for
cochlea implantater hos barn. Jeg kan opplyse at alle un­
ger som trenger det, nå får tilbud om cochlea implantat på
begge ører. Det er pr. oktober kun fem unger som står på
venteliste. De vil få et tilbud om veldig kort tid.
For voksne som trenger cochlea implantat, er spørreren
kjent med at de opereres både ved Rikshospitalet, Hauke­
land og St. Olavs Hospital. En gjennomgang av situa­
sjonen viser -- det er riktig det som er påpekt -- at vel 70
voksne pasienter vil få tilbud om cochlea implantat i år.
Rett til nødvendig helsehjelp skal gis innenfor fristen
for de pasienter som har fått fastsatt ei tid. For voksne som
defineres som rettighetspasienter, og hvor fristen brytes,
vil disse pasientene kunne få et tilbud ved et annet sjuke­
hus, enten i Norge eller i utlandet.
Særlig har det vært fokus på situasjonen knyttet til Hel­
se Midt­Norge og St. Olavs Hospital. Ti pasienter som
ikke blir behandlet ved St. Olavs Hospital i år, vil være
rettighetspasienter. Helse Midt­Norge RHF har et ansvar
for å sørge for at disse får behandling innenfor den fast­
satte fristen. Hvis så ikke skjer, vil pasienten få bistand fra
NAV Pasientformidling til å finne et annet sjukehus for
operasjon. Jeg har også bedt Helsetilsynet om å gjennom­
gå disse sakene i Helse Midt­Norge.
Operasjonskapasiteten for voksne vil bygges ut til et
faglig behovsanslag på ca. 200 operasjoner i året. Dette
gjelder både utrednings­, operasjons­ og oppfølgingska­
pasitet. Helse­ og omsorgsdepartementet har også bedt
Helse Midt­Norge RHF og Helse Nord RHF om å komme
fram til en avtale, slik at pasienter også fra Helse Nord
kan opereres ved St. Olavs Hospital.
Jeg har også gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helse­
tjenesten i oppdrag å vurdere behandlingseffekten av
cochlea implantat og gjøre en kost--nytte­vurdering i for­
hold til prioriteringsforskriften, herunder også vurdering
av en tosidig operasjon for voksne.
Jeg er sikker på at spørreren og jeg er enige om at opp­
følgingen er like viktig som sjølve CI­operasjonen. Sosi­
al­ og helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å finne
løsninger for hvordan personer med cochlea implantater
skal følges opp framover. Dette gjøres i samarbeid med
Utdanningsdirektoratet og Statlig pedagogisk støttesys­
tem.
Jeg deler ikke framstillinga i Dagbladet om at sjukehu­
sene taper penger på CI­operasjoner. Jeg vil vise til at det
fra i år er gjort endringer i DRG­systemet for finansiering
av implantater. Tilleggsrefusjonen har bortfalt, og det er opp­
rettet en egen DRG for innsetting av cochlea implantat.
Den aktivitetsbaserte refusjonen er i 2006 lik 147 000 kr.
100 pst. DRG­finansiering tilsvarer dermed 370 000 kr,
hvor 200 000 kr må dekkes over basisbevilgninga til helse­
foretaket. Men også på dette området har jeg en åpen
holdning. Hvis det skulle vise seg at dette ikke er tilstrek­
kelig, får vi gå gjennom det en gang til.
I oppdragsdokumentet for 2007 -- det som før het be­
stillerdokumentet -- til de regionale helseforetakene vil
jeg be om at operasjonskapasiteten blir trappet kraftig
opp, til det behovet som er anslått fra faglig hold, dvs. opp
mot 200 operasjoner pr. år. Dette har foretakene sammen
et ansvar for å sørge for. Hånd i hånd med økning i antall
operasjoner må både utrednings­ og oppfølgingskapasite­
ten for disse pasientene økes tilsvarende.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:29:10]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg er også vel kjent med at statsråden er
veldig opptatt av dette området. Problemet er bare at det
blir en stadig tilbakevendende debatt, fordi signaler som
kommer utenfra, altså fra helsevesenet, er nettopp at man
ikke tar antall operasjoner som skal finne sted, tilstrekke­
lig på alvor.
Statsråden svarte for så vidt også delvis på et spørsmål
som jeg hadde vurdert å stille. Det går på oppfølgingen,
som er uhyre viktig hvis dette skal være vellykket.
Det er også hevdet at det er kun i Helse Midt­Norge at
cochleapasienter er rettighetspasienter, mens de bl.a. i
Helse Vest ikke er det. Jeg ber om at statsråden i bestiller­
dokumentet for 2007, og ikke minst også fra denne taler­
stol, klargjør at nettopp disse pasientene skal behandles
som rettighetspasienter framover.
Statsråd Sylvia Brustad [13:30:23]: For det første vil
jeg bare igjen understreke at jeg er ikke fornøyd med
situasjonen -- at det går så sakte med operasjoner -- for det
var gått ut klar beskjed om at det skulle opereres langt fle­
re enn det som ser ut til å bli resultatet i år.
Det er også riktig, som spørreren sier, at flere av de pa­
sientene vi her snakker om, er rettighetspasienter. For
Helse Midt­Norge snakker vi om ti. Når de ikke får be­
handling innafor fristen, har det helseforetaket et ansvar

25. okt. -- Ordinær spørretime 365
2006
for å sørge for at de får behandling et annet sted -- i Norge
eller i utlandet.
Jeg går også veldig gjerne inn og undersøker om det
kan være forskjeller i definisjon mellom ulike helseregio­
ner, f. eks. Midt og Vest. Jeg skal sjekke det og sørge for
at alt blir presisert så klart som overhodet mulig i det opp­
dragsdokumentet som vi skal gi til helseforetakene i janu­
ar neste år.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:31:07]: Jeg takker nok
en gang statsråden for svaret, og tror at det kan være en
god gjennomgang og et godt signal å sende ut til helsefore­
takene. Men jeg håper også at statsråden vil gå grundig
inn i det som har å gjøre med den økonomiske biten knyt­
tet til -- jeg holdt på å si -- både DRG­biten knyttet til coch­
lea og finansieringen av det opptreningsmessige etterpå,
for som jeg har vært inne på tidligere, skal man faktisk på
mange måter lære seg å bruke den hørselen som man får
tilbake, eller får for første gang. Disse tingene er uhyre
viktige og bør faktisk ses på som en del av spesialisthel­
setjenesten knyttet til rehabilitering, og ikke som en un­
dervisningssak på lik linje med annet som skal ligge un­
der Kunnskapsdepartementet. Så det håper jeg statsråden
griper fatt i.
Jeg håper også at statsråden kan gi beskjed om at dette
er et arbeid som det skal settes fortgang i, og at man ikke
må tape mer tid på dette nå. Jeg frykter at hvis dette tar stort
lengre tid nå, så er det stadig flere som både mister mulig­
heten og ikke minst -- jeg holdt på å si -- får problemer knyt­
tet til at de er usikre på om de får operasjon eller ikke. Jeg
håper statsråden kan sette fortgang i dette arbeidet.
Statsråd Sylvia Brustad [13:32:18]: Ja, det skal jeg
love. Dette er et område jeg har stor oppmerksomhet om­
kring, og jeg skal gjøre det jeg kan for å sikre at vi faktisk
får til en betydelig økning i antall operasjoner, og også
sørge for oppfølging etterpå. Jeg er veldig enig med spør­
reren i at det hjelper jo ikke å operere hvis en ikke sørger
for at det er god nok oppfølging etterpå. Der erkjenner jeg
at det er veldig ulike behov, og derfor må vi ha et tilbud
som er tilpasset de behov hver enkelt har.
S p ø r s m å l 2 5
Jan Sahl (KrF) [13:33:00]: Jeg har tillatt meg å stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Styret i Helse Nord har vedtatt at den døgnbaserte ki­
rurgiske akuttberedskap ved Sykehuset i Mosjøen skal
legges ned 1. november. Hele det politiske miljøet i Nord­
land og primærlegene i Vefsn, Grane og Hattfjelldal har
bedt om at iverksettelsen av vedtaket utsettes i noen må­
neder i påvente av bl.a. behandlingen av Nasjonal helse­
plan. Videre har helseministeren satt ned et utvalg som
skal utrede akuttfunksjonenes fremtid i lokalsykehusene.
Hvorfor kan ikke nedleggelsen utsettes i påvente av de
nevnte utredninger?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:33:39]: Jeg vil innled­
ningsvis og helt generelt få si at utvikling og omstilling
innen sjukehustjenestene er en nødvendig del av en mo­
derne helsetjeneste. Sjukehusdrift er høykompetansevirk­
somhet, der det hele tida skjer faglige og teknologiske ny­
vinninger. I tillegg vet vi at forekomsten av sjukdommer
endrer seg noe i befolkninga og dermed også det behovet
som befolkninga har for ulike tjenester.
Vi har slått fast at vi skal ha en desentralisert sjukehus­
tjeneste i Norge. Det skulle bare mangle, slik landet vårt
ser ut. Det har jeg også understreket i min styring overfor
de regionale helseforetakene.
Når det gjelder sjukehuset i Mosjøen, er det ifølge
Helse Nord satt i gang et helhetlig omstillingsarbeid, bl.a.
for å etablere nye tilbud til pasientgrupper der det tidligere
var underkapasitet eller manglende tilbud. I den forbin­
delse er det ifølge Helse Nord så langt investert om lag
40 mill. kr, bl.a. til et felles akuttmottak, en enhet for lind­
rende behandling, tilbud innen rehabilitering, geriatri og
et senter for læring og mestring for kronisk sjuke pasien­
ter. Det er, slik jeg er kjent med det, nedlagt et betydelig
arbeid for å utvikle tjenester til prioriterte grupper. I til­
legg er jeg kjent med at sjukehuset satser på avansert be­
handling innen dagkirurgi.
Endringene innen akuttberedskapen er ett element i
en helhetlig utvikling og omstilling ved sjukehuset. I
denne saken har det pågått et utviklingsarbeid, noe repre­
sentanten Sahl helt sikkert er kjent med. Et vedtak om
omstillingene går helt tilbake til 2003, da det var en
annen regjering som satt ved roret. Jeg er imidlertid blitt
orientert om at det nå er ulike synspunkter på hvor man­
ge pasienter som blir berørt av de omstillinger som er
vedtatt i Mosjøen. På den bakgrunn har jeg bedt Helse
Nord om å gå i dialog med dem som har andre tall, slik
at jeg kan få en redegjørelse om hva som er den faktiske
situasjonen.
Generelt må jeg si at det alltid vil være pågående utvik­
lingsprosesser og utredninger på ulike områder i sjuke­
hussektoren. Det er, som jeg sa innledningsvis, nødven­
dig for å utvikle tilbudet i tråd med det behov som be­
folkninga har. Det er på den bakgrunn og det jeg vet i dag
-- jeg understreker «det jeg vet i dag» -- at jeg ikke ser det
som riktig å gjøre om på det vedtaket som ligger fra helt
tilbake til 2003, sjøl om jeg nå skal nedsette ei gruppe
som skal gå igjennom akuttfunksjonene ved lokalsjuke­
husene.
Samtidig vil jeg ikke utelukke at det i framtida kan skje
endringer som kan berøre akuttfunksjonene, både ved det­
te sjukehuset og ved andre sjukehus, enten som følge av
gruppas arbeid eller av andre grunner. Jeg vil understreke
at jeg følger utviklinga nå veldig nøye, og jeg imøteser en
avklaring når det gjelder antallet pasienter som blir berørt
ved det aktuelle sjukehuset.
Jan Sahl (KrF) [13:36:41]: Jeg takker for svaret. Jeg
takker for at ministeren er villig til å gå inn i problematik­
ken og se på tallene.
Det er helt rett at det har vært en utvikling siden 2003,
men realitetene i det som ble vedtatt i 2003, ble jo utsatt.
De har vært utsatt i påvente av at vi skulle få bedre trans­
portforhold.

2006
366 25. okt. -- Ordinær spørretime
Utgangspunktet for mitt spørsmål er at vi har fått infor­
masjon om at en til fire pasienter i måneden som kommer
om natten, dvs. de akutte, må sendes videre. Vi har gått
nærmere inn i tallene og det som nå er kommet på bordet,
og vi ser at sengeavdelinger stenges. Det betyr at vanlig
kirurgi som ellers har blitt utført, men som krever at noen
skal overnatte der, ikke blir utført, og da er jo tallet utvidet
til tre--fire pr. dag. Ganger en det opp, er det snakk om en
1 600 pasienter i måneden som skal sendes videre. Det vil
etter det jeg har fått oppgitt, medføre ekstra utgifter i stør­
relsesordenen 5 mill.--8 mill. kr for sykehuset. Jeg vil
spørre om det er disse tallene ministeren nå undersøker.
Statsråd Sylvia Brustad [13:37:51]: Jeg kan bekref­
te det. Jeg tror ikke det er heldig i en sak uansett, når vi
snakker om pasienter, at det verserer ulike tall. Da tror jeg
alle er tjent med at en prøver å bli enige om hva som
egentlig er virkeligheten. Det er også bakgrunnen for, som
jeg sa i stad, at jeg har bedt Helse Nord om en redegjørel­
se. De har meldt til meg i dag at de straks går i gang og
setter seg ned sammen med dem som har andre oppfatnin­
ger i denne saka, slik at en får dette opp på bordet så fort
som mulig. Og så får vi rett og slett ta det derfra.
Jan Sahl (KrF) [13:38:27]: Jeg takker for den mulig­
heten som nå ligger i at vi får de rette tallene på bordet.
Jeg kan vise til at styrelederen i Helse Nord sa da han
ble møtt med disse tallene, at han ikke kjente til dem, så
han kunne ikke kommentere dem. I møter som nordlands­
benken har hatt med Helse Nord, har vi kun fått oppgitt
en--fire pasienter i måneden. Det er klart at det fører til en
helt annen konklusjon enn det vi nå ser, i forhold til hvor­
dan dette rammer sykehuset. I tillegg vet vi at det er en
forsterket fødestue der i dag. I framtiden vil det kun være
en jordmorstyrt fødestue, uten muligheter for nødkeiser­
snitt, som betyr veldig mye for den kvinnelige befolkning.
Mitt spørsmål til ministeren til slutt går på datoen, som
nærmer seg veldig fort: Hvis de tallene som nå er kommet
på bordet, er korrekte, og det er rett at det har så store ne­
gative virkninger for befolkningen i Mosjøens nærområ­
de, kan ministeren være villig til å vente på akuttutrednin­
gen og så ta stilling, i likhet med for andre sykehus?
Statsråd Sylvia Brustad [13:39:35]: Jeg ønsker ikke
å spekulere nå, før jeg har tallene på bordet. Foreløpig er
de vedtak som er gjort, gjort. Men det er viktig å få de rik­
tige tallene på bordet, og jeg er, som jeg sa, opptatt av at
vi skal få det så raskt som overhodet mulig. Og så er vi
nødt til å ta det derfra.
Generelt sett må jeg si at det at vi nå setter ned et helt
nødvendig utvalg, mener jeg, for å gå igjennom lokalsju­
kehusene og hva de skal inneholde, kan ikke blokkere det
som måtte være av nødvendige endringer underveis, for
dette arbeidet er jo nødt til å ta litt tid. Det skal ikke ta vel­
dig lang tid, men det er nødt til å ta litt tid. Men det er ge­
nerelt. I denne saka følger jeg utviklinga nøye og imøteser
en snarlig avklaring av tallene.
S p ø r s m å l 2 6
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Jan­Henrik Fredriksen til helse­ og omsorgsministeren,
vil bli teke opp av representanten Vigdis Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [13:40:39]: Vi skal fortsette i
samme område, og jeg tillater meg å stille følgende spørs­
mål til helse­ og omsorgsministeren:
«Avisa Finnmarken refererer et notat til ledelsen i Hel­
se Nord, sendt av direktør Knut E. Schrøder ved Univer­
sitetssykehuset Nord­Norge. Schrøder tar i notatet til orde
for å legge ned lokalsykehusene i Kirkenes, Lofoten,
Stokmarknes og Narvik. Dette vil bety en drastisk reduk­
sjon av sykehustilbudet til lokalbefolkningen i Nord­Nor­
ge.
Kan statsråden garantere at disse sykehusene skal ha
funksjoner som ivaretar befolkningens trygghet og behov,
og at de ikke nedlegges?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:41:22]: Som kjent er
det i Helse Nord ni lokalsjukehus, ett spesialisert sjukehus
i Bodø og ett universitetssjukehus i Tromsø. I en desentra­
lisert spesialisthelsetjeneste i et land med vår demografi
og geografi er det grunnleggende at vi har velfungerende
lokalsjukehus. Regjeringa sier som kjent i Soria Moria­er­
klæringa at ikke noe lokalsjukehus skal legges ned. Dette
står fast, og det gjelder selvfølgelig også for sjukehusene
i Kirkenes, Lofoten, Stokmarknes og Narvik.
Samtidig har jeg, i tråd med Stortingets forutsetninger,
stilt krav om økonomisk balanse for foretakene, men ikke
for hvert enkelt sjukehus. I Helse Nord er det ingen tvil
om at en står overfor ganske enorme utfordringer for å
innfri disse kravene. Jeg er kjent med at Helse Nord nå ar­
beider for å stoppe den negative resultatutviklinga. Jeg er
videre gjort kjent med at styret i Helse Nord har bedt di­
rektørene foreslå tiltak som kan bidra til å bedre økonomi­
en. Notatet fra direktør Schrøder ved Universitetssykehu­
set i Nord­Norge er et internt notat til styret, der Schrøder
omtaler mulige tiltak som kan bidra til å bedre økonomien
i helseregionen. Jeg vil også si at det som regel er stor av­
stand mellom et internt notat og faktiske vedtak. Jeg kjen­
ner heller ikke til at det blir arbeidet videre med de forsla­
gene som representanten refererer til i dette notatet. De er
helt klart i strid med mine klare styringsbudskap til de re­
gionale helseforetakene.
Som jeg legger opp til i Nasjonal helseplan for tids­
rommet 2007--2010, skal det faglige innholdet i lokalsju­
kehusene tilpasses lokale forhold og befolkningas behov.
Vi står bl.a. overfor en betydelig økning av antall eldre, og
flere lider av kroniske sjukdomstilstander. Dette er pasi­
enter som trenger sjukehus i nærheten av der de bor, og lo­
kalsjukehusenes tjenester må i større grad innrettes mot
pasientgrupper som f.eks. sjuke eldre og kronisk sjuke.
Lokalsjukehusenes tjenester skal inngå i en helhet, både
mot den øvrige spesialisthelsetjenesten og mot kommu­
nehelsetjenesten. I tillegg vil medisinske og teknologiske
endringer føre til at oppgavefordelinga mellom de ulike
tjenestenivåene vil endre seg over tid. Lokalsjukehusene

25. okt. -- Ordinær spørretime 367
2006
skal -- sammen med den øvrige tjenesten -- ivareta be­
folkningas trygghet og behov.
I omstillingsprosesser ved lokalsjukehus har vi erfa­
ring for at diskusjoner i særlig grad har oppstått i forbin­
delse med endringer i akuttfunksjoner. På denne bak­
grunn skal jeg i løpet av kort tid nedsette en arbeidsgruppe
som skal se nærmere på hvordan lokalsjukehusenes opp­
gaver, særlig knyttet til akuttfunksjoner, kan tydeliggjøres
på en enda bedre måte.
Jeg kommer til å vie mye oppmerksomhet til hvordan
vi skal sikre og utvikle moderne lokalsjukehus i tida fram­
over, lokalsjukehus som kan fylle en sentral rolle i vår de­
sentraliserte helsetjeneste.
Vigdis Giltun (FrP) [13:44:13]: Jeg vil takke statsrå­
den for svaret, men jeg vil understreke at det blir stor uro
i befolkningen når det blir usikkerhet rundt sykehustilbu­
det. En av de viktige funksjonene som lokalsykehusene
bør ha, i hvert fall ifølge Legeforeningen og veldig mange
andre fagfolk, er nettopp akuttfunksjonen. Det blir derfor
litt forvirrende når stortingspolitiker Olav Gunnar Ballo
uttaler i avisen 13. oktober at man bør se på «om akuttki­
rurgi bør foregå på de store sykehusene», og at de fleste
vil til universitetssykehusene. Han mener også at sykehu­
set bør ha et pasientgrunnlag på 30 000 eller mer, og at lo­
kalsykehusene i framtiden skal ha medisinske avdelinger
som kan ta seg av f.eks. hjerteinfarkt og lungebetennelse.
Hvis Ballos forslag får gjennomslag, vil det få følger
for Hammerfest Sykehus i Vest­Finnmark, og også for
veldig mange andre lokalsykehus. Akuttkirurgi vil være
en viktig del av lokalsykehusenes funksjon også i framti­
den, hvis man skal ta hensyn til pasientenes behov og ikke
andre forhold. (Presidenten klubber.) Når en av regje­
ringspartienes stortingsrepresentanter foreslår endringer
som setter lokalsykehusenes eksistens i fare (presidenten
klubber igjen), er det grunn til å spørre: Er det Olav Gun­
nar Ballos uttalelser eller Soria Moria­erklæringen som
gjelder?
Statsråd Sylvia Brustad [13:45:36]: Regjeringa har
sagt veldig klart ifra i Soria Moria­erklæringa at alle lo­
kalsjukehus skal bestå. Ingen skal legges ned. Det står
fast, og det kommer vi til å holde.
Så registrerer jeg selvfølgelig i likhet med alle andre at
det er betydelig uro knyttet til en del lokalsjukehus rundt
om i landet, knyttet til endringer, til omstillinger og særlig
til spørsmålet om akuttilbud og i noen grad også fødetil­
bud. Det har jeg tatt på største alvor, og det er på den bak­
grunn jeg, som sagt, i løpet av veldig kort tid vil sette ned
et utvalg som skal gå gjennom dette, et bredt sammensatt
utvalg med fagpersoner, med representanter for ansatte,
for interesseorganisasjoner og for noen av de nærmiljøene
som er mest berørt av det som nå skjer, et utvalg som skal
avgi innstilling til meg en gang ikke så altfor langt ut i
neste år. Da får vi på bakgrunn av det gå gjennom hva som
er situasjonen. Men det som er helt sikkert, er at vi ikke
kan ha én definisjon av akuttilbud som skal være ved alle
lokalsjukehus i hele landet, fordi landet vårt er så forskjel­
lig, og avstandene er så forskjellige. Lokalsjukehus er
f.eks. også Ullevål universitetssykehus, og det må selvføl­
gelig ha en annen akuttberedskap enn f.eks. en del av sju­
kehusene i Finnmark eller Stensby ved Eidsvoll f.eks.
Vigdis Giltun (FrP) [13:46:48]: Jeg takker for svaret,
men jeg vil understreke at det er vel ingen som forventer
at lokalsykehusene skal ha nøyaktig samme funksjon. Det
man forventer, er et minimumskrav til hva man skal kun­
ne finne på et lokalsykehus.
På samme måte har det jo også vært en del uro rundt
distriktsmedisinske senter, som nå er så barbert når det
gjelder mannskap, at de er stengt i helgene og på kveldstid
enkelte steder, og der er knapt én legestilling. Det gjelder
det som skulle være et DMS i Halden. Så det er et behov
for å klargjøre både hva DMSene og lokalsykehusene
som et minimum skal inneholde, og det håper jeg at vi
snart får klart.
Statsråd Sylvia Brustad [13:47:28]: Det er også bak­
grunnen for at jeg nedsetter det utvalget veldig fort, fordi
vi trenger klargjøring på dette området. Vi trenger å skape
litt mer ro og litt mer forutsigbarhet. Jeg har stor tiltro til
dem jeg nå setter inn i det utvalget, at de skal greie å kom­
me fram til noe som jeg tror skal være med på å skape mer
enighet, mer forutsigbarhet og mer ro i framtida. Så jeg
ser fram til det arbeidet, og til den innstillinga de kommer
til å komme med.
Presidenten: Spørsmål 27 er behandla tidlegare.
S p ø r s m å l 2 8
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:48:13]: Jeg
har gleden av å stille følgende spørsmål til landbruks­ og
matministeren:
«Nye aktører innen meierisektoren som Q­meieriene
og Synnøve Finden har i en årrekke kjempet en kamp for
å kunne etablere seg som konkurrenter i et marked som
har vært og er dominert av en stor aktør, Tine. Selskapene
opplever at Tine og landbruksmyndighetene motarbeider
dem og gjør hva de kan for å unngå at det blir økt konkur­
ranse i dette markedet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det blir tilstrek­
kelig med konkurranse i meierisektoren?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:48:54]: I likhet med
forrige regjerings oppfatning er det min oppfatning at de
statlig fastsatte rammebetingelsene samla sett legger til
rette for konkurranse innenfor meierisektoren på åpne og
sammenlignbare vilkår, slik Stortinget har forutsatt. At
det skulle foreligge noen form for systematisk motarbei­
ding av Q­Meieriene og Synnøve Finden fra landbruks­
myndighetenes side, slik representanten Kielland Asmyhr
antyder, kan jeg kategorisk avvise. Virkemidlene innenfor
den offentlig fastsatte markedsordninga for melk har hele
tida vært rettet inn på å ivareta hensynet til aktører utenfor
Tine­systemet, og dermed nødvendigvis på bekostning av
Tines interesser.

2006
368 25. okt. -- Ordinær spørretime
Som eksempler kan jeg nevne at det er bygd opp et me­
get omfattende system med etterkontroll av Tines margi­
ner i den industrielle foredlinga av meierivarer. Dersom
etterkontrollen viser bestemte avvik i Tines marginer i
forhold til forutsetningene, blir avgifter og tilskudd innen­
for den såkalte prisutjevningsordninga for melk etterreg­
net. Dette innebærer at avgifts­ og tilskuddssatsene blir
korrigert, slik at aktører utenfor samvirket får konkurran­
sebetingelser som forutsatt. Avgifter og tilskudd etterreg­
nes med andre ord bare så langt etterkontrollen viser at et­
terregninga vil falle gunstig ut for aktørene utenfor meie­
risamvirket. Gjennom etterregninga oppnår de uavhengi­
ge aktørene dermed en systematisk fordel, nettopp for at
deres muligheter til å etablere seg i konkurranse med Tine
skal styrkes.
Innenfor prisutjevningsordninga for melk er Q­Meieri­
ene den eneste større aktøren utenom Tine som baserer
produksjonen på melk fra egne leverandører. Å etablere
levedyktig konkurranse i dette markedssegmentet har vist
seg å by på særlige utfordringer. Derfor har myndighetene
fastsatt to særlige tilskudd som i praksis tilgodeser Q­
Meieriene spesielt. Dette gjelder henholdsvis ei ordning
med spesiell kapitalgodtgjørelse og ei ordning med ekstra
distribusjonstilskudd. I perioden 1999--2005 ble det in­
nenfor denne ordninga utbetalt nær 150 mill. kr i slike
særskilte tilskudd til Q­Meieriene. For 2006 kan det for­
ventes at slike tilskudd vil utgjøre om lag 35 mill. kr.
Utover disse spesielle ordningene stilles alle aktører,
inklusive Tine, overfor de samme betingelsene. I prisut­
jevningsordninga står alle meieriselskaper overfor de
samme avgifter og tilskudd innenfor hvert anvendelses­
område av melken. Ordninga er for øvrig selvfinansieren­
de og dekker også tilskudd til innfrakt av melk og til dis­
tribusjon av konsummelk. Selve oppbygginga av ordnin­
ga, som ble fastsatt under forrige regjering, er i dag videre
basert på at alle aktører, inklusive Tines industri, skal kun­
ne kjøpe melk fra Tine Råvare til en og samme pris, på
åpne og sammenlignbare vilkår.
Denne og den forrige regjeringa har hatt til vurdering
et opplegg til forenkling, som samtidig skulle sikre kon­
kurranse på like vilkår på en minst like god måte som i
dag. Dette opplegget ville innebære at dagens etterreg­
ning ble erstatta av et normert krav til kapitalavkastning
rettet mot Tines industri, og med videre sanksjoner der­
som Tine ikke oppfyller forutsetningene. Som det er gjort
rede for i St.prp. nr. 1 for 2006­2007, er det innenfor den­
ne sammenhengen at myndighetene nå arbeider med et
opplegg for verdivurdering av Tine. Ut fra dette legger jeg
til grunn at nåværende system med etterkontroll og etter­
regning videreføres inntil videre, fram til en har fått utre­
det ei ordning som kan erstatte det kontrollsystemet vi har
i dag. Det tas sikte på at verdivurderinga av Tine kan fore­
ligge i løpet av 2007, og den vil kunne bli et viktig bidrag
i det løpende arbeidet med å sikre konkurransen i meieri­
markedet.
I spørsmålet fra representanten Kielland Asmyhr im­
pliseres det at han verken deler min eller den forrige re­
gjerings oppfatning om at ordninga samla sett legger til
rette for konkurranse på like vilkår. Jeg vil i den forbindel­
se peke på at det aldri vil være slik at staten kan garantere
for lønnsomheten i private bedrifter, heller ikke på dette
området. Ved siden av de offentlig fastsatte rammebetin­
gelser er et selskaps økonomi i enda større grad avhengig
av strategiske valg og faktiske tilpasninger både når det
gjelder priser på råvarer og ferdigvarer, opplegg for distri­
busjon, teknisk drift av anlegg og annet.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:52:59]: Jeg
må si at jeg er svært skuffet over svaret, for i statsrådens
svar er det ingenting som tyder på at han på noen måte tar
kritikk i forhold til det gjeldende systemet. Det er klart at
det kan stilles store spørsmål ved om det er likebehand­
ling i dette markedet når både Q­Meieriene og Synnøve
Finden har funnet det formålstjenlig å stevne staten for
retten.
Det er bra at statsråden ønsker å opprettholde etterkon­
trollstystemet. Vi ser også på det som et svært viktig sys­
tem for å sikre at de private aktørene her blir likebehand­
let.
Jeg merket meg likevel det statsråden uttalte til VG i
går:
«Landbruksministeren sier han oppfatter den øko­
nomiske situasjonen i Q­Meieriene som alvorlig.
Det er beklagelig, men ingen av de tre store aktøre­
ne, Tine, Synnøve Finden og Q­Meieriene, er fornøyd
med dagens situasjon.»
Når ingen av aktørene i dette markedet er fornøyd med
situasjonen, forstår statsråden at det er behov for endrin­
ger og en grundig gjennomgang av hele systemet?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:54:19]: Som jeg re­
degjorde for i mitt hovedinnlegg, har jeg nettopp forsøkt
å lage et opplegg som er mer oversiktlig, og som skal kun­
ne skape den forutsigbarheten som aktørene her etterly­
ser. Det har vært en krevende prosess, som er satt i gang
før min tid, og jeg har forsøkt å videreføre den.
Det viser seg tidkrevende å få på plass ei ordning med
en verdivurdering av Tine og en kapitalberegning ut fra
det, men jeg er innstilt på å bidra til forenklinger og forut­
sigbarhet i melkemarkedet. Jeg konstaterer at bransjen ge­
nerelt synes at inntjeninga er lav, og det er selvsagt en ut­
fordring som alle involverte tar på alvor, og som de for­
holder seg til.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:55:14]: Det
er viktig at man får en objektiv verdifastsetting av Tine,
slik at man kan finne frem til den riktige melkeprisen, så
de som kjøper melk fra Tine, ikke må være med og betale
for den kapitalavkastningen som ligger i Tine.
Det har vært en del strid om hvordan departementet
kommuniserer med aktører. Dette berømte Forsell­tilbu­
det har skapt en del uro. Er statsråden enig i at departe­
mentet har kommunisert for dårlig med Q­Meieriene når
man kan ha en så forskjellig virkelighetsoppfatning av
hva som har blitt sagt i et møte om hva et tilbud omfatter?
Jeg ber nå statsråden om å ta ansvar for denne dårlige
kommunikasjonen fra departementets side, rydde opp og
komme Q­Meieriene i møte.

25. okt. -- Ordinær spørretime 369
2006
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:56:22]: Jeg er ikke
enig i at det har vært en dårlig kommunikasjon fra depar­
tementet i denne saken. Det ble overfor departementet
7. mars fremmet et omfattende krav fra Q­Meieriene, som
det ble gitt en tilbakemelding på 29. mars. En muntlig in­
vitasjon til Q­Meieriene om å fremme en søknad ble gitt.
18. august -- jeg gjentar 18. august -- meddeler Q­Meieri­
ene at de vil søke, og 18. oktober kom det en kortfattet
søknad på vel en side pr. e­post.
Presidenten: Då går vi attende til spørsmål 17.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli svara på av
fornyings­ og administrasjonsministeren som rette vedko­
mande.
André Oktay Dahl (H) [13:57:18]: Jeg er glad for at
vi har gode personvernrutiner på Stortinget etter den
langspurten som jeg hadde for å komme bort hit når det
gjelder lagring av videoovervåking.
«Stortinget skal om kort tid ta stilling til EFC­direkti­
vet (2004/52/EF). Datatilsynet etterlyser i brev av 10. ok­
tober til Samferdselsdepartementet en helhetlig gjennom­
gang av hvilke personvernmessige konsekvenser direkti­
vet får for den enkelte. Datatilsynets brev og den etterføl­
gende debatt aktualiserer en mer prinsipiell tilnærming til
personvernspørsmål generelt.
Vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en
stortingsmelding om personvern, slik at vi får en overord­
net drøftelse av dette temaet?»
Statsråd Heidi Grande Røys [13:58:02]: Eg er glad
for spørsmålet.
Å ta vare på personvernet for den einskilde er ei viktig
utfordring på dei fleste samfunnsområda, og det er òg ei
utfordring innanfor transportsektoren.
Når det gjeld den konkrete handsaminga av EFC­di­
rektivet, vil eg vise til spørsmål nr. 10, til min kollega Liv
Signe Navarsete, som ho svara på i dag. Som det går fram
av hennar svar, vil samtykkeproposisjonen gi ein omtale
av dei relevante personvernspørsmåla. Datatilsynet er
sjølvsagt ein sentral bidragsytar i utarbeidinga av den
samtykkeproposisjonen.
Eg er svært einig med representanten Oktay Dahl i at
det er viktig med ei overordna drøfting av dei utfordringa­
ne vi står overfor på personvernområdet. Denne oppfat­
ninga deler eg og Regjeringa med både Datatilsynet og
Personvernnemnda, og vi har konkrete drøftingar med
kollegaer i både Justisdepartementet og Samferdselsde­
partementet. Men eg synest det er for tidleg å konkludere
med at vi skal ha ei eiga melding om saka, som det einaste
alternativet.
Eg vil gjerne fortelje representanten Oktay Dahl at vi
på ulike måtar skal drøfte personvernspørsmåla i Stortin­
get i tida som kjem. For det fyrste skal eg leggje fram ei
stortingsmelding om IT­politikk før jul. Ho kjem til å ha
eit eige kapittel om personvern, med prinsipielle drøftin­
gar der ein vil vege ulike omsyn opp mot einannan. Von­
leg er meldinga så opa i forma at Stortinget tek utfordrin­
ga og diskuterer personvern, sjølv om det der er knytt spe­
sielt til IT­sektoren.
Så har vi i Justisdepartementet no ein pågåande etter­
kontroll av personopplysningslova, der ein òg drøftar per­
sonvernspørsmål både prinsipielt og konkret i forhold til
heilt konkrete forslag til lovendringar.
Så fremja eg så seint som førre fredag i statsråd årsmel­
dingane til Datatilsynet og Personvernnemnda, som jo òg
er ei glimrande anledning for Stortinget til nettopp å ta
den breie debatten om desse spørsmåla. Då vil eg gjerne
utfordre Dahl til å nytte den sjansen, til å bruke dei anled­
ningane som Stortinget no får. Dette er i alle fall to kon­
krete meldingar som kjem før jul. No har eg ikkje dato­
festa kva tid Justisdepartementet kjem med den lovregule­
ringa, men her er det mange moglegheiter, og så brukar vi
dei fyrst. Så får vi sjå om det vil vere ytterlegare behov for
å leggje fram eigne meldingar om spørsmålet.
André Oktay Dahl (H) [14:00:39]: Jeg takker for
svaret, som jeg oppfatter som til dels positivt.
Jeg har også registrert, som statsråden påpeker, at Sam­
ferdselsdepartementet på sin side har tatt opp den dårlige
dialogen som det har vært mellom Datatilsynet og Vegdi­
rektoratet om implementering av direktivene som gjelder
overvåking av trafikk. Da vil proposisjonen behandle i
likhet med de andre tilfellene som statsråden tok opp, pro­
blemstillingen som handler om personvern.
Det er imidlertid som sagt mer enn én god grunn til å
anta at dette ikke gjelder spesielt samferdselssektoren
eller IT­sektoren. Regjeringen har da vegret seg, men jeg
oppfatter statsråden som litt mer positiv nå. For kort tid si­
den behandlet vi ytringsfrihetsmeldingen i erkjennelsen
av at internasjonaliseringen, åpne grenser og ny teknologi
stiller oss overfor helt andre utfordringer. Karikaturdebat­
ten viste vel at vi kanskje kunne gått enda dypere inn i det
når vi først diskuterte det.
Jeg gjentar oppfordringen: Vil statsråden relativt raskt
avklare hvorvidt hun, når man behandler de sakene som
det vises til, vil ta initiativ til å fremlegge en stortingsmel­
ding, slik at vi får det klart forankret her i Stortinget på et
mer helhetlig nivå?
Statsråd Heidi Grande Røys [14:01:50]: Eg er heilt
einig med representanten Dahl i at personvernspørsmåla
er sektorovergripande -- eg meiner at eg brukte mitt svar
til å seie meg 100 pst. einig med representanten Dahl i det.
Man han sjølv viser jo til eit heilt konkret eksempel på
samferdselsområdet, som jo vert handtert gjennom ei sak
som kjem til Stortinget.
Så viser eg til at det har kome to saker, Personvern­
nemnda og Datatilsynet sine årsmeldingar, som allereie er
presenterte for Stortinget. Dei gir oss eit grunnlag for å ha
ein sektorovergripande debatt i Stortinget om personvern,
som eg absolutt oppfordrar Stortinget til å ta. I tillegg
kjem det ein kan kalle ein sektordebatt, men samtidig grip
IT inn med nye teknologiske løysingar på så mange om­

2006
370 25. okt. -- Ordinær spørretime
råde for oss som innbyggjarar. Så eg vil seie at det vert eit
sektorovergripande kapittel, sjølv om det kjem i ei stor­
tingsmelding om IT­politikk.
Så kjem vi kanskje til å følgje opp Dokument nr. 8­for­
slaget frå Venstre om personvernkommisjon. Eg synest
det er svært spennande. Så her har vi alle moglegheiter til
å forfølgje spørsmålet utan å leggje fram ei eiga stortings­
melding.
André Oktay Dahl (H) [14:03:06]: Det er sikkert mu­
lig å gjøre veldig mye stykkevis og delt. Jeg oppfatter det
slik at man fortsatt er innstilt på å gjøre det stykkevis og
delt og overlater til mindretallet på Stortinget å sørge for
å få en helhetlig debatt. Den utfordringen skal mindretal­
let på Stortinget ta, og jeg håper at Regjeringen i de sepa­
rate debattene følger opp.
På hvilken måte vil statsråden prøve å koordinere de
ulike sakene? Det er jo slik at statsrådens departement har
et klart koordinerende ansvar. Det er en oppgave som jeg
håper statsråden er seg bevisst. Dagens teknologi ville
vært en drøm for enhver Stasi­ eller Gestapo­agent, men
man trenger ikke å gå til tidligere diktaturer for å finne ut
om menneskers trang til å snuse og sjekke hverandre ut.
Jeg oppfatter det som viktig at statsråden er opptatt av In­
ternett, men det jeg etterlyser, er hvilket initiativ statsrå­
den vil ta for å sørge for at det blir en helhetlig gjennom­
gang, uavhengig av om det blir i en stortingsmelding.
Hvilke konkrete initiativ vil hun ta for å få en bredere de­
batt kanskje i Regjeringen og i samråd og dialog med
Stortinget?
Statsråd Heidi Grande Røys [14:04:10]: Det vert litt
merkeleg at representanten har bestemt seg på førehand
for at den einaste måten vi kan ha ein debatt om person­
vern på, er ved at Regjeringa skal leggje fram ei eiga sak.
No har eg gitt fleire ulike tilbod her. Eg legg fram ei sak.
Justisministeren jobbar med ein eigen lovgjennomgang,
og i tillegg har eg lagt fram Personvernnemnda og Data­
tilsynet sine årsmeldingar. Det er tre glimrande mogleg­
heiter til nettopp å diskutere personvern i eit overordna og
breitt perspektiv. Lat oss ta den sjansen fyrst, og dersom
representanten Dahl framleis synest at vi ikkje har disku­
tert nok om personvern, ja vel, så får vi sjå om vi skal leg­
gje fram ei eiga melding. Men eg vil verkeleg mildt opp­
fordre representanten Dahl til å nytte dei instrumenta vi
har. Kanskje kan desse årsmeldingane gjerast betre, gje­
rast meir aktive, men kom med gode forslag og merknader
til dei, så skal vi diskutere det. Men å ha bestemt seg på
førehand for at ei eiga stortingsmelding om personvern er
den einaste moglege måten å få ein debatt om dette på, vil
eg seie er litt avgrensa i denne svært interessante diskusjo­
nen.
Presidenten: Då har Stortinget behandla ferdig sak
nr. 1 på dagsordenen.
Møtet slutt kl. 14.05.