2006 208 19. okt. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Knut Haus og Odd With Møte torsdag den 19. oktober 2006 kl. 10 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n (nr. 7): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2007 (Innst. S. nr. 4 (2006­2007)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 5 (2006­2007)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om statens eierskap i BaneTele AS (Innst. S. nr. 6 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 74 (2005­ 2006)) 4. Referat Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Knut Haus og Odd With Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentanter Knut Haus og Odd With er avgått ved døden. Tidligere stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti Knut Haus døde 23. juni i år, 91 år gammel. Knut Haus representerte Rogaland Kristelig Folkeparti på Stortinget i tolv år, fra 1973 til 1985. Fra 1961 til 1973 var han første vararepresentant og møtte ved en rekke an­ ledninger. Knut Haus ble født 8. juni 1915 i Greipstad i Vest­Ag­ der. Han var utdannet sivilagronom og hadde sitt yrkesliv i landbrukssektoren. Han var bl.a. ansatt i ulike stillinger i Statens Frøkontroll og var driftsleder ved Rogaland stamsædgård fra 1953 til han ble valgt til Stortinget i 1973. Knut Haus var medlem av Klepp kommunestyre fra 1959 til 1973 og varaordfører fra 1971 til 1973. Fra 1964 til 1969 var han også leder av Rogaland Kristelig Folke­ parti. Han var aktiv i kirke­ og menighetsliv, bl.a. som medlem av og formann i Klepp menighetsråd. I alle sine år på Stortinget satt Knut Haus i landbruks­ komiteen. De fire siste årene var han også leder av komi­ teen. Av store saker i landbrukskomiteen disse årene kan bl.a. nevnes landbruksmeldingen som resulterte i det så­ kalte jamstellingsvedtaket om gårdbrukernes inntektsfor­ hold, konsesjonslovgivningen og retningslinjer for jord­ brukspolitikken. Edruskapsarbeidet var en hjertesak for Knut Haus, og han deltok aktivt i dette arbeidet også etter at han ble pen­ sjonist. Knut Haus var Stortingets eldstemann da han sluttet 70 år gammel i 1985. Samtidig var han en av Stortingets sprekeste representanter. Om vinteren var han en aktiv skiløper. Ofte hadde han vært en skitur til Kikut i Nord­ marka før stortingsmøtet startet om formiddagen. I hans tid vant også landbrukskomiteen på Stortinget premier for best representerte komite i Stortingets Holmenkollrenn. I sommersesongen tok han sykkelen fatt så snart anlednin­ gen bød seg, og han deltok i Den store styrkeprøven fra Trondheim til Oslo. Knut Haus gjorde gjennom et langt og innholdsrikt liv en stor innsats for samfunnet. Han var en stillfarende per­ son, men han visste hva han ville, og han stod på for å få gjennomslag for de sakene han trodde på. Han hadde et vidt interessefelt og klare synspunkter på en rekke spørs­ mål. Som komiteleder hadde han den nødvendige smidig­ het som skulle til for å oppnå samlende løsninger. Vi som arbeidet sammen med Knut Haus i Stortinget, husker ham som en kunnskapsrik og dyktig politiker. Han var en medspiller vi satte stor pris på. Tidligere stortingsrepresentant og visepresident i Odelstinget Odd With døde 19. juli, 85 år gammel. Han representerte Nordland Kristelig Folkeparti på Stortinget fra 1973 til 1985. Odd With ble født i Kjelvik i Finnmark 16. mai 1921. Det var i Nord­Norge han tilbrakte sin barndom og ung­ dom og også store deler av sitt yrkesaktive liv. I 1947 ble han cand.jur. og hadde deretter en rekke stillinger i offent­ lig administrasjon, bl.a. som lensmannsfullmektig, fyl­ kesfullmektig, rådmann og finansrådmann. Etter å ha av­ sluttet stortingskarrieren begynte han som fylkesmann i Nordland, en stilling han hadde frem til han fylte 70 år. I sine 12 år på Stortinget var Odd With medlem av kommunal­ og miljøvernkomiteen, sosialkomiteen og forbruker­ og administrasjonskomiteen. Han var leder av sosialkomiteen fra 1977 til 1981. Han arbeidet grundig med sakene og hadde et sterkt engasjement i mange av de sakene som ble behandlet i Stortinget i denne tiden. Her kan nevnes distriktspolitikk, alkohollovgivningen, vern av det ufødte liv, helsesaker og familiepolitikk. Fra 1981 til 1985 var han visepresident i Odelstinget og medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd fra 1983 til 1985. Odd With var gjennom hele sitt voksne liv en aktiv per­ son. Han var en varmhjertet kristen med en rekke tillits­ verv i ulike frivillige organisasjoner, bl.a. i Det Norske Misjonsselskap og KFUK/KFUM. Han var medlem av og leder i menighetsråd flere steder i landet, og i pensjonist­ tiden også leder i Det kirkelige fellesrådet i Bærum. Odd With hadde også et sterkt sosialt engasjement. Han fikk stå fadder for den moderne sosiallovgivningen i Norge da han ledet Sosialreformkomiteen fra 1969 til 1972. Han hadde en rekke verv i Kristelig Folkeparti lokalt og sen­ tralt, både før og etter han satt på Stortinget. Fra 1969 til 1973 var han medlem av sentralstyret, og i alle sine år på Stortinget var han medlem i partiets landsstyre og i grup­ pestyret. Odd With gjorde gjennom et langt og innholdsrikt liv en stor innsats for samfunnet. Han var levende opptatt av hele spekteret av politiske saker og var en aktiv debattant som det ble lyttet til. Han var kunnskapsrik og konstruktiv og hadde god formuleringsevne. Han var snartenkt med gode og treffende underfundige replikker og et smittende humør. Det var ofte gode historier og latter rundt bordet i stortingsrestauranten der han satt. Vi minnes i takknemlighet Knut Haus og Odd With og lyser fred over deres minne. 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS 209 2006 Representantene påhørte stående presidentens minne­ taler. Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Buske­ rud fylke, Beate Heieren Hundhammer, har tatt sete. Representanten Borghild Tenden vil fremsette et re­ presentantforslag. Borghild Tenden (V) [10:09:38]: Jeg har den store ære å fremme et representantforslag fra Lars Sponheim og meg selv om gjennomgang av personvernet i samferdsels­ sektoren. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til stats­ budsjett for 2007 (Innst. S. nr. 4 (2006­2007)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 218) S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 5 (2006­2007)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 234) S a k n r . 3 Innstilling fra næringskomiteen om statens eierskap i BaneTele AS (Innst. S. nr. 6 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 74 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­ ne: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­ nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­ delte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Lars Peder Brekk (Sp) [10:12:01] (komiteens leder og ordfører for saken): Med dette presenteres innstillin­ gen fra næringskomiteen om statens eierskap i BaneTele AS, jf. St.prp. nr. 74 for 2005­2006. Det forretningsmessige fundamentet for BaneTeles virksomhet er kontroll av det fiberoptiske stamnettet som i hovedsak følger jernbanenettet og energiselskapene sin infrastruktur gjennom store deler av Norge. BaneTele har ikke hatt gode nok økonomiske resultater de siste årene. Selskapet må styrkes både finansielt og markedsmessig. Styret i BaneTele drev i løpet av 2005 fram en prosess for å avklare mulige nye forretningsmessige samarbeidsmu­ ligheter. Arbeidet ble videreført av eier våren 2006. Etter forhandlinger med flere aktører konkluderte Nærings­ og handelsdepartementet med at styrket industrielt og kom­ mersielt samarbeid med Bredbåndsalliansen AS best var i samsvar med statens eiermessige og industrielle målset­ tinger for BaneTele. Komiteen er delt i synet på både prosess og resultat av forhandlingene. Komiteens tilråding fremmes derfor på vegne av medlemmene fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som referert i innstillingen. Jeg forventer at mindretallet selv vil redegjøre for sine synspunkt og forslag i saken. Samarbeidsavtalen mellom BaneTele og Bredbåndsal­ liansen sikrer en meget god industriell løsning og en ny markedsposisjon for Nye BaneTele. Samtidig tilføres det fusjonerte selskapet betydelig økt egenkapital, som inne­ bærer at også statens lån til BaneTele vil bli innløst. Samordningen av BaneTeles stamnett og Bredbåndsal­ liansens stam­ og aksessnett medfører at Telenor for førs­ te gang kan få reell og åpen konkurranse i infrastruktur­ markedet, noe som samtidig åpner for større konkurranse i tjenestemarkedet. Avtalen er viktig fordi den sikrer offentlig og nasjonalt eierskap til infrastruktur i telemarkedet. Løsningen vil drive fram regional utbygging av bredbånd og dermed gi et konkurransedyktig tilbud til distriktene. Avtalen er også nyskapende, fordi den sikrer utvikling av åpne tje­ nestenøytrale stamnett i Norge. I stadig flere land ser vi at åpne og tjenestenøytrale nett reduserer behovet for paral­ lell, kostbar infrastruktur. Dette bidrar til prisreduksjoner på tjenester og bedret konkurranseevne for nettavhengig næringsliv. Fordelene ved åpne nett er ikke minst viktig i Norge, som er et kostbart land å bygge ut. Slike stamnett bygges nå ut i Norge, både i distrikter og i sentrale strøk. Et annet forhold som ikke er så enkelt, er at åpne og tjenestenøytrale aksessnett er en mangel i mange land, også i Norge. Selv om økonomiske muskler hos utbygger­ ne er viktig, har ikke dette i seg selv løst problemet. Nye aksessnett kan ifølge en teleplanrapport fra 2005 koste opptil 30--50 milliarder kr. I innstillingen til statsbudsjettet for 2002--2003 fra samferdselskomiteen konstaterte de nåværende regje­ ringspartiene og Fremskrittspartiet at «brukerne har bidratt avgjørende til nettutviklingen, ved ulike typer finansiering av føringsveier, aksessnett og utstyr i sine boligområder, bedrifter osv., som har 2006 210 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS medført at brukerne har berettigede eierrettigheter til dette». Samspill og samarbeid med eksisterende, uavhengige nett, finansiert og eid av brukerne -- det som også kalles private ekomnett -- i boliger, bedrifter og institusjoner kan redusere behovet for store investeringer på aksessiden for nye BaneTele. Brukerorganisasjoner arbeider med opp­ legg for økt brukermedvirkning i videre finansiering av disse lokale nettene. Det vil avlaste utbyggernes investe­ ringsbelastninger og påskynde utbygging. Det er viktig å støtte opp om dette bl.a. ved å følge opp ekomloven for samspill mellom offentlige og private ekomnett, som øker utnyttelsen og stimulerer brukerne til å bidra. Økt tilgang til avansert, åpen infrastruktur øker mulig­ hetene for næringslivet, også lokalt, til å utvikle nye kon­ kurransedyktige produkter og tjenester. Tiltak for økt bruk og videreutvikling av slike nett vil også bidra til å styrke BaneTeles forretningsmessige grunnlag som for­ bindelsesledd mellom nasjonale, regionale og lokale nett. Samarbeidet mellom Bredbåndsalliansen og BaneTele er viktig. Det er framtidsrettet, og det er en riktig løsning for BaneTele. Det sikrer offentlig eierskap, det sikrer bed­ re konkurranse i telekommarkedet, og det sikrer ikke minst at forbrukerne og næringslivet får mulighet for og tilgang til billigere tjenester Jeg har også lyst til å understreke at BaneTele og Bred­ båndsalliansen passer veldig godt sammen som selskaper. Bredbåndsalliansens eiere arbeider langsiktig, har lang erfaring og kompetanse i å bygge ut vital infrastruktur også innen telekommunikasjon, og de har ikke minst en sterk investeringsvilje. Så innstillingen anbefales. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Gunvor Eldegard (A) [10:17:20]: Denne saka dreier seg om framtidig eigarstruktur i BaneTele. For å oppfylla Stortinget sine ønske om eit sterkt og effektivt BaneTele har det lenge vore behov for tiltak som kan styrkja selska­ pet. Det sørgjer no Regjeringa for. Regjeringa har for­ handla fram ei avtale som sikrar selskapet ei god industri­ ell løysing, noko som lenge har vore påkravt. Dette er ikkje eit sal, som nokre har framstilt det som, men eit partnarskap som inneber at Breibandsalliansen tilfører BaneTele 625 mill. kr i kontantar i ein retta emi­ sjon, mot at Breibandsalliansen får ein eigardel på 50 pst. i det nye selskapet. Dette vil gje selskapet ei god finansiell plattform, som gir gode moglegheiter til å utvikla Bane­ Tele som eit landsdekkjande og konkurransedyktig brei­ bandsselskap. Høgre har gått høgt på banen i denne saka. Ifølgje Da­ gens Næringsliv fekk representanten Børge Brende «kaf­ fen i vrangstrupen» då han tidlegare i år las om nærings­ ministeren sine planar for BaneTele og om partnarskapet med Breibandsalliansen. Til det vil eg seia at me heldigvis står overfor ein heilt annan situasjon no enn me hadde gjort dersom den førre regjeringa hadde fått det som ho ville. Då vart det lagt opp til billegsal av BaneTele i regi av Høgre sin tidlegare næringsminister Ansgar Gabriel­ sen. Han hadde så vidt vorte næringsminister då han kunngjorde at BaneTele skulle seljast. For Arbeidarpartiet er BaneTele eit viktig selskap. Det er i dag det einaste landsdekkjande alternativet me har til Telenor. Eg er difor glad for at Regjeringa og næringsmi­ nisteren har kome fram til ei løysing som vil setja selska­ pet betre i stand til å vera ein sterk, landsdekkjande kon­ kurrent til Telenor. Det er fire forhold som har vore viktige for Arbeidar­ partiet i denne samanhengen, nemleg å sikra eit godt øko­ nomisk fundament for BaneTele, å sikra eit offentleg ei­ garskap, å bidra til samordning av infrastrukturen for brei­ band og å bidra til ei langsiktig løysing. Den avtala som no er inngått, tek vare på alle desse omsyna på ein god måte. BaneTele kan no leggja fleire år med utryggleik rundt eigarforholdet bak seg. Selskapet har lenge vore i ein situasjon med behov for auka volum, dvs. fleire kundar, for å kunna få ei tilfredsstillande inntening. Men selskapet har ikkje hatt den marknadsmessige posisjonen som skal til for å kunna ha eit tilstrekkeleg kundegrunnlag. Den industrielle partnaren er no funnen gjennom ein open prosess og reelle forhandlingar. Departementet har valt den løysinga dei meiner er best, og som oppfyller dei måla me har for BaneTele. Ei god industriell og robust fi­ nansiell løysing har stått i fokus. Det er nokre som har kritisert regjeringspartia for å leggja vekt på at det offentlege skal behalda ein kontrolle­ rande eigardel i selskapet. Men Stortinget si behandling av Breibandsmeldinga i førre periode viste òg at det er uli­ ke haldningar mellom dei borgarlege partia og regjerings­ partia når det gjeld eigarskap for selskapet. Regjeringa har vore tydeleg på at offentleg eigarskap for BaneTele er viktig. Det står til og med i Soria Moria­ erklæringa: «Regjeringen vil medvirke til at BaneTele AS blir et offentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbånds­ struktur i hele Norge.» Høgre og andre må gjerne skrika opp, men etter mi mei­ ning må det vera heilt legitimt at me ønskjer at det offentle­ ge skal vera tungt inne på eigarsida i dette selskapet, fordi dette selskapet har ansvar for store delar av den elektronis­ ke infrastrukturen i landet vårt, og det er veldig viktig. Eg er difor veldig nøgd med den industrielle partnaren som BaneTele no får, og som eg meiner er den beste partnaren selskapet kunne få. Dette betyr òg at selskapet framleis skal vera i offentleg eige. Øyvind Korsberg (FrP) [10:21:54]: Utbygging av telemarkedet er selvfølgelig noe av det viktigste man leg­ ger forholdene til rette for når det gjelder satsing på bred­ bånd og teletjenester i distriktene. Da er det viktig at man har en reell konkurranse i telemarkedet. Spesielt viktig er det å styrke konkurransen i infrastrukturmarkedet, der Te­ lenor har en dominerende posisjon. Telenor har jo en do­ minerende posisjon på mange andre områder, så konkur­ ranse er viktig. Denne Regjeringen er ikke akkurat kjent for å styrke konkurransen, og det gjør den heller ikke når det gjelder BaneTele. 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS 211 2006 Det er en merkelig prosess som har pågått når det gjelder salg av BaneTele, eller emisjon, som det egent­ lig er. Prosessen er merkelig fordi det har vært flere in­ teressenter til selskapet, men konklusjonen har nærmest vært trukket med hensyn til hvor man skulle, lenge før resultatet var klart. Det blir ganske merkelig når stats­ råd Eriksen trosser egne rådgivere, eget styre, de ansatte og annen ekspertise som kommer med synspunkter på dette, og velger en partner. Det blir også ganske merke­ lig når to av de andre som var interessert i BaneTele, hadde høyere bud og Regjeringen likevel velger det la­ veste budet. Riktignok får Bredbåndsalliansen mulighet til å justere opp budet sitt etter hvert, men det vitner mer om avlat enn noe annet. De to andre fikk ikke den mu­ ligheten. Det må føles ganske underlig for Regjeringen når sty­ ret velger å trekke seg på grunn av måten Regjeringen har behandlet denne saken på. Det er tydelig at det har fore­ gått ting i de lukkede rom, og resultatet ser man etter hvert. Man kan også stille spørsmålet om det er sånn at styre­ lederen i Bredbåndsalliansen, Tormod Hermansen, får be­ lønning for lang og tro tjeneste i Arbeiderpartiet siden han får denne saken igjennom. Hele prosessen har vært underlig, og jeg synes det er merkelig at Regjeringen har valgt å presse den gjennom i Stortinget. Jeg vil derfor ta opp vårt forslag. Vi mener det riktige ville være å gjøre som man har gjort i en del andre selskap, nemlig å børsnotere og delprivatisere selskapet. Da har staten fremdeles god kontroll med selskapet, man får inn profesjonelle partnere som ønsker å se langsiktig og drive videre på kommersielt grunnlag, og man får også de beste aktørene til å være med. Man har gjort det med Statoil, Telenor og en rekke andre selskap, så det burde man også tatt seg tid til å gjøre her. I denne saken ser man tydelig forskjell på en sosialistisk regjering og et borger­ lig alternativ. Her er det store skillelinjer når det gjelder hvor man skal. Man legger forholdene til rette for økt of­ fentlig kontroll med noe av det viktigste innenfor telemar­ kedet. Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslag han refererte til. Torbjørn Hansen (H) [10:26:21]: Prosessen rundt nedtrappingen av statens eierskap i BaneTele viser hvor komplisert det blir å drive en seriøs og troverdig nærings­ politikk når ideologiske motiver overtar for sunn fornuft, faglige vurderinger og hensynet til næringsliv, ansatte og forbrukere. Det er på ingen måte helt sikkert at den løsningen fler­ tallet stemmer for i dag, med en fusjon mellom BaneTele og Bredbåndsalliansen, er en dårlig løsning for BaneTele eller bredbåndsmarkedet i Norge. Men salgsprosessen, spillet, relasjonene mellom hovedpersoner bak Bred­ båndsalliansen og partivenner i Regjeringen, og begrun­ nelsen som oppgis for valg av fusjonspartner, gjør det vanskelig å ta stilling til saken på et objektivt sett godt nok grunnlag. Kjernen i virksomheten til BaneTele er altså det fiber­ optiske nettet som følger jernbanenettet og energiselska­ penes infrastruktur i Norge. Ideen var å lage et alternativt nett til Telenor, og BaneTele er altså det eneste landsdek­ kende alternativet til Telenor når det gjelder transport av tung data og teletrafikk. Dette gjør at valg av framtidig løsning for BaneTele er viktig for å skape bedre konkur­ ranse på teletjenester i Norge. Og bedre konkurranse på teletjenester har betydning både for bedrifter og forbruke­ re, som i større og større grad etterspør høykapasitetsover­ føring. Valg av løsning er også avgjørende for den industrielle utviklingen av virksomheten i BaneTele, for framtiden til de ansatte og for statens verdier som eier av selskapet. Når staten skal endre sitt eierskap i statseide bedrifter eller gjøre store strategiske grep som en fusjon faktisk er, er det naturlig og viktig å rådføre seg med styre, ledelse og ansatte. Staten har siste ord som eier, men ledelse og styre har relevant kompetanse i slike spørsmål. Det er uansett viktig for en eier, privat eller offentlig, å lytte til hva selskapet og de ansatte mener i strategiske spørs­ mål. Derfor var det oppsiktsvekkende å få servert salgspro­ sessens tilnærmede havari brettet ut i Dagens Næringsliv den 20. mai i år. Der fremgikk det at næringsminister Odd Eriksen trosset rådgivere, et enstemmig styre og Bane­ Teles ansatte for å selge til Bredbåndsalliansen ledet an av partifelle Tormod Hermansen, med utgangspunkt i et bud som lå 200 mill. kr lavere enn det beste konkurrerende bu­ det. En sentralt plassert kilde beskriver hele salgsproses­ sen som et skuespill. Faktum er altså at Regjeringen gikk til en budgiver med et vesentlig lavere bud, og at hele styret i BaneTele gikk av i protest. Budgiveren hadde på toppen av det hele nære politiske relasjoner til Regjeringen. Slike forestillin­ ger er vi ikke tjent med å ha i forbindelse med utøvelse av det statlige eierskap. Styret skriver i brev datert 18. mai at den valgte løsning vil medføre store organisatoriske end­ ringer og risiko for at flere nøkkelpersoner sier opp sine stillinger. Styret mener det finnes alternativer som er ve­ sentlig bedre enn det departementet har valgt. Styret leg­ ger vekt på et helt sentralt industrielt aspekt, nemlig om den aktuelle fusjonspartner faktisk kan tilby økt volum i BaneTeles nett. Her mener styret det er grunn til å reise tvil rundt de estimater som Bredbåndsalliansen har pre­ sentert, og at det finnes vesentlig bedre industrielle alter­ nativer. I begrunnelsen for valg av fusjon med Bredbåndsalli­ ansen legger Regjeringen avgjørende vekt på at staten fortsatt skal eie 50 pst. av det fusjonerte selskapet. Dette innebærer at det er andre hensyn enn bredbåndsmarkedet, verdien på aksjene og utviklingen av selskapet som kom­ mer først. Dette gjør det meget vanskelig å ta stilling til om fusjonen faktisk er til det beste for næringslivet, bru­ kerne og selskapet. Det kan alltids være grunn til å se på behovet for statlig eierskap, særlig i bedrifter der staten eier 100 pst. fra før av. Høyre har et relativt pragmatisk forhold til dette spørs­ målet og er opptatt av å finne gode løsninger for bedrifter Trykt 1/6 2006 2006 212 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS der staten er eier. I vårt stortingsvalgprogram understreker vi at det fortsatt vil være grunnlag for å beholde en statlig interesse i foretak der staten allerede er i eierposisjon i viktige sektorer -- bl.a. blir samferdsel nevnt. Men statlig eierskap er jo ikke et selvstendig mål i seg selv. Formålet med statlig eierskap må være å sikre hovedkontor, nasjo­ nal kompetanse og gode rammevilkår for næringslivet. I denne saken er det et påfallende fravær av holdbar be­ grunnelse for hvorfor det er så viktig at staten fortsatt er eier av BaneTele, og hva staten egentlig kan bidra med som eier. Vi sitter da igjen med en ganske uryddig salgs­ prosess, et sterkt ideologisk ønske fra Regjeringen om statlig eierskap og sterke protester fra mange hold. Dette gjør at Høyre ikke er fornøyd med valg av løsning og be­ grunnelsen for denne, og vi vil derfor stemme mot forsla­ get fra Regjeringen. Jeg vil også ta opp forslaget i innstillingen der Regje­ ringen bes komme tilbake til Stortinget med en ny løsning for BaneTele hvor industrielle og markedsmessige hensyn er førende for prosessen. Denne saken kan også ses i en større sammenheng knyttet til eierskapspolitikken i Norge. Regjeringen har i Soria Moria­erklæringen varslet et langt mer aktivt statlig eierskap. I dag, ett år senere, er det fortsatt helt i det blå hva som ligger i «langt mer aktivt». Eierskapsmeldingen har vært utsatt en rekke ganger. I Da­ gens Næringsliv i dag kan vi lese at regjeringspartiene ikke engang klarer å bli enige om når eierskapsmeldingen skal legges fram. Rød­grønne stortingsrepresentanter har kommet med en rekke utspill knyttet til hvordan staten bør gripe inn overfor selskaper der staten er aksjonær. Det har også vært mange utspill knyttet til bedrifter som stor­ tingsrepresentanter ønsker at staten skal kjøpe seg opp i, både i Norge og utenlands. Eierskapspolitikken har i rea­ liteten vært en betydelig arena for offentlig debatt og kon­ flikt mellom stortingsrepresentanter og andre tilknyttet regjeringspartiene om spørsmål som angår store og vikti­ ge bedrifter i Norge. På den andre siden er det et faktum at Regjeringen hit­ til bare har gjennomført tre transaksjoner som eier i næ­ ringslivet. Den første var fullføring av børsnotering og nedsalg i oppdrettsbedriften Cermaq. Det var en meget fornuftig privatisering og helt i samsvar med den forrige regjerings politikk. Den andre transaksjonen var kjøp av 5 pst. av aksjene i Nammo gjennom bruk av en forkjøpsrett. Dette kjøpet ivaretar statens økonomiske interesser som aksjonær og er politisk sett helt uproblematisk. Derfor forstår jeg godt at tidligere næringsminister Odd Eriksen og Regjeringen var opptatt av å vise politisk retning da turen kom til reduk­ sjon av statens eierandeler i BaneTele. Like fullt er det bare å konstatere at fusjonen mellom BaneTele og Bred­ båndsalliansen innebærer at staten halverer sitt eierskap i BaneTele. I sum har den rød­grønne regjeringen helt klart redusert statens eierskap i næringslivet etter valget. Vi registrerer også med stor undring at det aktive stat­ lige eierskapet i Statkraft innebærer at man får en utbytte­ andel på 98 pst., totalt i strid med de forslag og løfter som to av regjeringspartiene har kommet med. På den annen side ble vi ganske positivt overrasket da statsminister Stoltenberg i fjorårets juleintervju i Dagens Næringsliv avviste at det er aktuelt å gripe inn mot omstil­ linger i bedrifter hvor staten er hel eller delvis eier. Dermed er det bare å konstatere at det er lite nytt fra Regjeringen når det gjelder temaet statlig eierskap så langt, bortsett fra at det er et relativt kraftig kaos i det of­ fentlige rom. Problemet til Regjeringen er at staten er en stor og viktig eier i norsk næringsliv. Eierskapet er basert på en klar rollefordeling, og staten følger næringslivets spilleregler. I opposisjon har de rød­grønne partiene pro­ testert mot denne formen for eierskap og krevd maktbruk gjennom eierskapet for å tvinge selskapene til å gjøre ting som selskapene ikke mener er riktig. Da blir problemet at en slik endring av eierskapspolitikken i Norge faktisk vil redusere statens legitimitet som eier i norsk næringsliv, både i forhold til selskapenes styrende organer og i for­ hold til andre aksjonærer. Derfor vil en slik politikk med et aktivt statlig eierskap, slik jeg forstår en del rød­grønne representanter oppfatter det, egentlig kunne gi som resul­ tat at det reduserer statens legitimitet som eier i norsk næ­ ringsliv. Det tror jeg faktisk ikke at de rød­grønne partiene ønsker. Det tror jeg også er grunnen til at vi ser veldig lite nytt når det gjelder statlig eierskap. Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til. Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:35:22]: Det har vært en del uro rundt BaneTele. Det meste av denne uroen har vært knyttet til den manglende industrielle avklarin­ gen i forrige periode, som den forrige regjering var an­ svarlig for. Det er helt klart at BaneTele trengte mer kapi­ tal. Men kapital i seg selv er ikke nok til å få til en leve­ dyktig virksomhet. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har fått til en industriell løsning som sikrer selskapets framtid. Mens forrige regjering ikke klarte å ta nødvendi­ ge grep for å sikre dette, har Regjeringen forhandlet fram en løsning som både er bra for selskapet og som også sik­ rer statens verdier. Staten beholder jo 50 pst. av eierskapet i selskapet. Gjennom Bredbåndsalliansen får BaneTele tilgang til utvidet nett, kundetilgang, kompetanse og industrielle ei­ ere. Det er viktig for SV at infrastruktur er i offentlig eie. Som nevnt tidligere av en representant fra Arbeiderpartiet står det i Soria Moria­erklæringen at vi skal «medvirke til at BaneTele AS blir et offentlig kontrol­ lert selskap som bidrar til bredbåndsstruktur i hele Norge». Derfor er vi glad for at det til slutt ble en løsning der det offentlige eierskapet er ivaretatt. Med denne løsningen har vi grunn til å tro at vi vil kombinere BaneTeles gode tekniske kompetanse med Bredbåndsalliansens markeds­ tilgang. SV anbefaler Stortinget å følge innstillingen fra næringskomiteen. Til slutt vil jeg bare tilføye at jeg er glad for at vi ser forskjell på en rød­grønn regjering og et borgerlig alterna­ tiv. 213 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS S 2006--2007 2006 Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:37:14]: Kristeleg Folkeparti set pris på at regjeringspartia sørgde for at be­ handlinga av denne saka vart utsett til over sommaren. Det har gitt oss høve til ei heilt anna og meir forsvarleg saksbehandling både i komite og i storting enn det som hadde vore tilfellet dersom saka skulle ha vore rusha gjen­ nom før sommaren. Saka i dag kan oppsummerast i få ord: gode tankar, men svak gjennomføring. Dei gode tankane er knytte til behovet for å finna ein strategisk partnar til BaneTele. Det har det ikkje vore usemje om. Selskapet treng både ei fi­ nansiell og ei marknadsmessig styrking for å kunna opp­ fylla dei måla Stortinget tidlegare har sett for BaneTele si rolle. Desse måla har det ikkje vore usemje om. Det eine er å vera ein reell konkurrent til Telenor i utbygging av breiband. Det andre er å sikra eit tilbod av innhaldsnøy­ tralt breiband over heile landet. Den einaste premissen som har vore sett for sjølve eigarstrukturen frå Stortinget si side, har vore å sikra BaneTele best mogleg tilgang til ein nasjonal nettstruktur for å kunna levera ende til ende­ løysingar for breibandskapasitet. Hovudproblemet med den løysinga som Regjeringa har lagt opp til, er den nagande kjensla av at valet av stra­ tegisk partnar har vore gjort ut frå eit kriterium som Stor­ tinget faktisk ikkje har teke stilling til, nemleg høvet for staten til å halda på 50 pst. eigarskap. For at eit slikt kri­ terium i det heile skulle leggjast vekt på er det nokre føre­ setnader som måtte vera på plass: Anten måtte statleg fleirtalseigarskap vera ein nødvendig premiss for å sikra at dei nemnde måla vart oppnådde, eller så måtte alle po­ tensielle kjøparar gje same sikring av måloppnåing og til­ by same pris for deleigarskapen i BaneTele, slik at Regje­ ringa då kunne leggja vekt på andre forhold. Me konstaterer at Regjeringa ikkje er i stand til å koma med overbevisande argument verken for at statleg fleirtals­ eigarskap er heilt nødvendig for å sikra måloppnåing, eller for at tilboda frå dei tre aktuelle kjøparane var iden­ tiske vurdert ut frå den industrielle og marknadsmessige tilleggskompetansen dei kunne tilføra eit partnarskap med BaneTele og frå tilbodskurs på aksjar i selskapet. Det tidlegare styret i BaneTele meinte tydelegvis at dei ulike kjøparane ikkje kunne sidestillast når det gjaldt den samla industrielle slagkrafta til BaneTele og den aktuelle kjøparen. Når det gjeld pris, må me konstatera at dei ulike inter­ essentane har vore utsette for ulik behandling i prosessen. Det er ingen risiko for at prisen ville vorte dårlegare om ein annan tilbydar hadde vore vald. Men etter alt å døme har staten sagt nei til eit betre pristilbod enn det som no ligg føre. Kristeleg Folkeparti vil ikkje utan vidare avvisa at ein statleg eigardel på 50 pst. kan sikra ei betre måloppnåing, og då spesielt vurdert opp mot dei måla som Stortinget eksplisitt har gjeve. Difor vil ikkje Kristeleg Folkeparti i dag be Regjeringa koma tilbake til Stortinget med ein ny prosess for utsal av BaneTele­aksjar der statleg eigarskap ikkje skal vera ein premiss. Men me meiner at det hadde vore ein langt betre prosess om Regjeringa først argumen­ terte eksplisitt for dette overfor Stortinget, og eventuelt et­ terpå la det inn i ein ikkje­diskriminerande salsprosess dersom eit fleirtal i Stortinget gav tilslutning til argumen­ ta. Slik det framstår no, verkar det som om eit reint ideo­ logisk motivert mål om direkte statleg kontroll har vore det mest tungtvegande. Me synest det er litt uryddig og lite profesjonelt. Breibandsalliansen er ei utmerkt verksemd med kom­ petanse og med solide eigarar som har strategiske interes­ ser i infrastruktur. Kristeleg Folkeparti har ikkje grunnlag for å fastslå at Regjeringa med sitt val har gjort Stortinget sine mål for BaneTele si framtid vanskelegare å oppnå. Me står att med store spørsmål: Hadde konkurransen i breibandsmarknaden og målet om ein nasjonal aktør i ut­ bygginga av breiband ved sida av Telenor vore betre tent med eit anna val av samarbeidspartnar? Kunne staten opp­ nådd ein høgare pris for aksjane utan at det gjekk ut over selskapets industrielle styrke og nasjonale mål om brei­ bandsdekning? Er kravet om minst 50 pst. statleg eigar­ skap rett og slett eit utslag av sosialistisk kontrolliver? Svaret er: Me veit ikkje. Ein prosess som munnar ut i eit slikt svar, kan me ikkje akseptera. Difor kjem me òg til å stemma mot Regjeringa sitt forslag til avtale. Leif Helge Kongshaug (V) [10:42:33]: Saken om salg av BaneTele viser at det er stor forskjell på den for­ rige regjeringen og den sittende regjeringen -- en tydelig forskjell. Den regjeringen som Venstre var en del av, var opptatt av reell konkurranse, åpenhet og oppgjør med den gamle kulturen der viktige beslutninger ble fattet i det korporative Norge og i lukkede rom. Nå er vi tilbake til fortiden. Denne saken er et eksempel på at konkurranse­ politikken for alle praktiske formål nesten synes avviklet. Beslutninger tas, ikke på grunn av, men på tross av hva som er det beste for bedrifter og arbeidsplasser. Venstre er opptatt av at det skal være konkurranse om bredbåndstjenestene i det norske markedet. I dag er det for alle praktiske formål ikke slik. Telenor har ingen reell konkurranse i å tilby bredbåndstjenester som er landsdek­ kende. Nettopp dette var bakgrunnen for at den forrige re­ gjeringen fikk vedtatt en kapitaltilførsel på 120 mill. kr til BaneTele, og at en nedsalgsfullmakt ble fremmet. Vårt ønske var et finansielt styrket BaneTele som en egnet part­ ner for virksomheter som vil utfordre Telenors enevelde på landsdekkende bredbånd, ikke et BaneTele som skulle selges på billigsalg, bare staten fikk mest mulig innflytel­ se. Det er på denne bakgrunn ekstra trist å konkludere med at den salgsprosessen som Regjeringen gjennomførte, skjedde på en mildt sagt lite profesjonell måte. Det har åpenbart vært slik at Regjeringen har vektlagt eierkonstel­ lasjonene foran forbrukerhensyn og industrielle hensyn i sin avgjørelse. Det kan ikke være andre begrunnelser for at Bredbåndsalliansen ble valgt. Dette understrekes også i brev til næringskomiteen datert 9. oktober 2006, der det fastslås at Bredbåndsalliansen ble foretrukket fordi det da var mulighet for et fortsatt statlig eierskap på mer enn 50 pst. Det er i grunnen ganske fantastisk at man tror man får en bedre konkurranse ved å la et selskap hvor staten eier Forhandlinger i Stortinget nr. 15 15 2006 214 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS over 50 pst., konkurrere med et annet selskap, hvor staten eier mer enn 50 pst. Dessuten har jo tidligere statsråd Odd Eriksen gjen­ nom saksbehandlingen overkjørt egne rådgivere, sett helt bort fra det sittende styrets anbefalinger og valgt en løs­ ning som det på ingen måte er godtgjort er den industrielt beste for selskapets framtid. Akkurat det kan neppe den nye statsråden lastes for, men det er vel grunn til å tro at også tidligere stortingsrepresentant Dag Terje Andersen ville ha sikret flertall for Regjeringens håndtering av sa­ ken dersom statsrådsskiftet ikke hadde funnet sted. Hen­ synet til forbrukerne kan neppe ha vært vektlagt betyd­ ning verken av den nye eller av den gamle statsråden. Det er vel nesten en helt enestående hendelse at Regje­ ringen gjennom salgsprosessen fikk til et slags omvendt Kinderegg, tre negative ting på én gang: 1. Salgsprosessen medførte at hele styret gikk av i pro­ test. 2. Løsningen hadde ikke støtte fra de ansatte i BaneTele. 3. Regjeringen valgte å gi eksklusivitet til budgiveren med det laveste budet -- et bud som lå hele 200 mill. kr under det høyeste. For Venstre er det åpenbart at det her er gjennomført en meget slett saksbehandling, der hensynet til konkurranse, forbrukere og ansatte er blitt satt til side. Derfor mener vi at det er helt nødvendig at Regjeringen må gå nye runder for å avklare hva som er den beste løsningen for selskapet og for brukerne av bredbåndsløsninger, for det er jo dem dette først og fremst handler om. Den valgte løsningen vil ikke bringe med seg betydelig økt trafikk i nettet slik som valg av andre partnere ville ha gjort, og Regjeringen ser ut til å ha lagt større vekt på et ideologisk ønske om statlig eierskap enn på kvaliteten på løsningen for BaneTele og bredbåndsmarkedet. Regjeringen har heller ikke på noen måte klart å be­ grunne hvilke fordeler samfunnet vil få gjennom offentlig eierskap av BaneTele, ei heller om slike eventuelle sam­ funnsmessige fordeler kan realiseres på andre måter enn ved å begunstige én kjøper framfor de andre i selve salgs­ prosessen. På denne bakgrunn går Venstre mot Regjeringens for­ slag om å selge BaneTele til Bredbåndsalliansen, og sammen med Høyre ber vi Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en god industriell løsning for nedsalg i og partnerskap for BaneTele uten at statlig eier­ skap vektlegges som kriterium ved valg av løsning. Statsråd Dag Terje Andersen [10:47:51]: Jeg kan konstatere at næringskomiteens flertall støtter Regjerin­ gens forslag om å redusere statens eierandel i BaneTele til 50 pst. og å inngå avtale med Bredbåndsalliansen om et langsiktig delt eierskap i selskapet. Det er jeg glad for. Avtalen innebærer at Bredbåndsalliansen vil tilføre BaneTele 625 mill. kr i kontanter i en kapitalforhøyelse, mot at Bredbåndsalliansen får en eierandel på 50 pst. i det nye selskapet. Løsningen representerer et verdifullt sam­ spill mellom ulike nettverkseiere, med et langsiktig for­ retningsmessig perspektiv. Under behandlingen av bredbåndsmeldingen i Stortin­ get våren 2004 ble det lagt klare føringer for hvilken rolle BaneTele bør ha i utviklingen av bredbåndsmarkedet i Norge. Disse føringene har vært sentrale i Regjeringens håndtering av statens eierskap i selskapet. BaneTele er det eneste landsdekkende alternativet til Telenor når det gjelder transport av tung data og teletra­ fikk. BaneTeles infrastruktur er ettertraktet, og selskapet har god teknisk kompetanse. BaneTele har imidlertid en ut­ fordrende markedssituasjon. Det er betydelige kostnader knyttet til å drive det omfattende nettet. BaneTele alene mangler den markedsmessige posisjonen som skal til for å oppnå tilstrekkelig vekst i trafikkvolum til å bære disse kostnadene. BaneTele må også investere mye for å kunne dekke kundenes behov for god tilknytning mellom trans­ portnett og aksessnett. Disse elementene er avgjørende for å bli en reell konkurrent til Telenor. Våren 2005 besluttet Stortinget å tilføre selskapet 120 mill. kr i ny aksjekapital. Det ble da påpekt at en slik ka­ pitalforhøyelse ikke vil være tilstrekkelig for at BaneTele når alle mål som Stortinget har satt for selskapet. Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 74 for 2005­2006 at statens eierandel i BaneTele reduseres til 50 pst., og at det inngås avtale med Bredbåndsalliansen om et langsiktig delt eierskap i selskapet. Samarbeidet med Bredbåndsalliansen gir BaneTele en finansiell plattform for videre satsing som selskapet til nå ikke har hatt. Løsningen innebærer i tillegg samordning av BaneTeles betydelige stamnett, med lokale distribu­ sjons­ og aksessnett i viktige deler av landet. Med denne løsningen kan BaneTele bedre dekke sine kunders behov i en landsdekkende infrastruktur som er åpen for alle. Departementet har hatt samtaler med flere for å finne en framtidsrettet industriell løsning for BaneTele. I disse samtalene, som også har dreid seg om verdivurderinger og industrielle løsninger, har staten lagt betydelig vekt på å oppnå en høy statlig eierandel. På tross av at selskapet har slitt økonomisk, viser prosessen at det ligger betyde­ lige økonomiske verdier i BaneTele. Min vurdering er at staten fortsatt bør sikre, og ta del i, verdiutviklingen av selskapet. Basert på en helhetsvurdering ble Bredbåndsalliansen det mest interessante alternativet. Kjernen i Bredbåndsal­ liansens strategi er å tilby en bred portefølje av tjenester over et høykapasitets bredbåndsnett med Distrikts­Norge som hovedsatsingsfelt. Kombinasjonen Bredbåndsallian­ sen--BaneTele vil representere et kraftfullt nasjonalt og langsiktig alternativ i det norske bredbåndsmarkedet. Staten har gjennom avtalen sikret seg en langsiktig eierandel på 50 pst. eller mer i BaneTele. Gjennom denne eierandelen og særskilte bestemmelser i en aksjonæravta­ le kan staten påvirke de strategiske valgene til selskapet slik at de er forenlig med statens mål. Verdien som er opp­ nådd i transaksjonen, er meget god for staten og setter en verdi på dagens BaneTele som ligger over det som ble skissert fra andre aktuelle partnere. 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS 215 2006 Avtalen innebærer at BaneTeles lån til staten vil bli innløst. Staten vil etter dette ikke lenger ha dobbeltrollen som eier og långiver i BaneTele. Det er godt for BaneTele at Stortinget har behandlet denne saken så positivt. Jeg takker for det. Et vedtak slik flertallet i næringskomiteen går inn for, vil gi en industri­ ell løsning for BaneTele som også er robust i et krevende marked. Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte. Øyvind Korsberg (FrP) [10:52:56]: Jeg vil først gra­ tulere statsråden, som har sin første sak i salen i dag. I dag er det ikke reell konkurranse i telemarkedet. Samtidig har flere talere fra regjeringspartiene i sine inn­ legg vist til at dette er en oppfyllelse av Soria Moria­er­ klæringen. Soria Moria­erklæringen er etter mitt syn en grøt av partipolitikk. Når Regjeringen har valgt å gjøre det den gjør nå, har de altså trosset egne rådgivere, de har trosset et enstem­ mig styre, som har gått av, de har trosset de ansatte, og de har sett bort fra en rekke ekspertråd som har kommet. Da er spørsmålet: Er det viktigste å oppfylle Soria Moria­er­ klæringen, eller er det viktigste å få en sunn, god, moder­ ne og framtidsrettet konkurranse i telemarkedet, til beste for folk flest? Statsråd Dag Terje Andersen [10:54:04]: Det er rik­ tig at Soria Moria­erklæringen er en samling av politiske målsettinger. Det bør et politisk dokument være. Det er ikke noen motsetning mellom det og det å oppnå de mål som representanten Korsberg spør om. Vi har valgt en løs­ ning som sørger for at en med det nye sammenslåtte sel­ skapet kommer lenger ut i verdikjeden enn en ville gjort hvis en hadde valgt en løsning der en bare solgte hoved­ nettet som BaneTele i dag har, til en høyest mulig pris. I tillegg til et godt økonomisk resultat, i tillegg til lang­ siktigheten og i tillegg til statens eierandel på 50 pst., som gir oss påvirkningsmulighet og styringsmulighet på viktig infrastruktur i Norge, har vi valgt den løsningen som gir Telenor -- den andre konkurrenten -- konkurranse lengst mulig ut i nettet. Derfor er dette også en veldig god løs­ ning for konkurransen og for brukerne av nettet. Torbjørn Hansen (H) [10:55:15]: Jeg vil starte med å gratulere statsråden med utnevnelsen. Mitt spørsmål går på selve salgsprosessen. Det er åpenbart at likebehandling og seriøsitet er ganske viktig når staten skal ut i markedet og finne en løsning gjennom en budprosess. Det har litt å gjøre med tilliten til staten som en ryddig aktør i næringslivet. I denne saken har altså Regjeringen gått inn i eksklusi­ ve forhandlinger med en budgiver som lå 200 mill. kr un­ der konkurrerende bud, og på veldig underlig vis øker pri­ sen på dette budet med 200 mill. kr, slik at det matcher de andre budgivernes bud. Dette gjør at salgsprosessen fram­ står som et slags skuespill hvor de to andre aktørene egentlig blir statister. På toppen av det hele har styret truk­ ket seg, de ansatte var imot, og vi kjenner de nære relasjo­ nene mellom styreformannen i Bredbåndsalliansen og Regjeringen. Mitt spørsmål er: Var det på noe tidspunkt aktuelt å velge andre fusjonspartnere enn Bredbåndsalliansen? Statsråd Dag Terje Andersen [10:56:21]: Svaret på det er at tidlig i prosessen var det åpent hvilket alternativ som ville blitt valgt. Det er ikke riktig at noen har blitt be­ handlet eksklusivt. Alle interessenter har gjentatte ganger fått mulighet til å komme med alternativer knyttet opp mot våre målsettinger for hvordan vi ønsker å videreføre BaneTele. Da det ble klarlagt hvem som etter vår vurdering ville gi den beste industrielle løsningen, hvem som ville sørge for at staten fremdeles kunne ha et betydelig eierskap, hvem som ville legge hovedvekt på langsiktig industriell utvikling og det å komme nærmere kundene, som vi var opptatt av, ble det sluttforhandlet med én av kandidatene. Det er en helt normal prosess, som har ført til at et selskap der vi har puttet inn en egenkapital på 340 mill. kr, som de samme analytikerne som det tidligere er referert til, har anslått verdien av til i overkant av 500 mill. kr, altså kom­ mer ut med en verdifastsettelse på 625 mill. kr. Hvordan det kan framstilles som et dårlig økonomisk håndverk av Regjeringen, kan jeg ikke begripe. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:57:39]: Eg sluttar meg òg til gratulantane og ser fram til eit konstruktivt samarbeid med den nye statsråden. Det er to forhold som er heilt klåre i denne saka. For det første: På eit tidleg stadium i prosessen var det tydeleg at Breibandsalliansen hadde eit klårt dårlegare pristilbod enn dei to andre. For det andre: Det reelt avgjerande mo­ mentet i denne saka er Regjeringa sitt krav om minst 50 pst. eigarskap. Då blir mine to spørsmål: For det første: Kva slags re­ elle fordelar gjev 50 pst. eigarskap samanlikna med 34 pst.? Då tenkjer eg ikkje på prestisje, men på reelle for­ delar. Det andre spørsmålet er: Kor mange millionar kr meiner Regjeringa det er verdt å ofra for å få lov til å vera den største eigaren? S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Statsråd Dag Terje Andersen [10:58:32]: Det er klart at det å eie 50 pst., i tillegg til de formuleringene som står om muligheten for å øke eierandelen dersom konkrete mål i løpet av en viss periode ikke nås, gir mulighet til å garantere at dette selskapet som staten er deleier i, skal bi­ dra til at vi utvikler bredbåndstilbudet over hele landet. Det geniale med denne løsningen er at den partneren vi har valgt, har veldig gode regionale nett, som vi kombine­ rer med BaneTeles gode utgangspunkt. Det er ikke mulig å si hva en kunne fått hvis staten f.eks. hadde trukket seg helt ut. Men det er riktig som jeg sa i stad, at verdivurderingene på forhånd lå i overkant av 500 mill. kr. Den avtalen som er oppnådd, er på 625 mill. kr, med staten som 50 pst. eier og en god industriell løs­ 2006 216 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS ning. Vi mener det gir det nye selskapet et veldig godt fi­ nansielt grunnlag for dets videre arbeid. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Steinar Gullvåg (A) [10:59:45]: Historien om Bane­ Tele er også historien om den forrige regjeringens næ­ ringspolitikk, altså motstykket til en aktiv næringspoli­ tikk. Slik sett er BaneTele et ganske lysende eksempel på næringspolitisk passivitet og privatiseringsiver. Og det er et eksempel på det motsatte. Om velgerne hadde gitt Bon­ devik­regjeringen lov til å fortsette, hadde BaneTele for lengst vært solgt på billigsalg til en privat aktør med nese for store gevinster. Det oppsiktsvekkende er at de borgerlige partiene intet har lært, og at de fortsatt henger fast i en politikk der of­ fentlige verdier skal avhendes for nær sagt enhver pris. Derfor ble BaneTele vanskjøttet. Til tross for iherdige for­ søk fra det daværende styrets side på å skape et tilstrekke­ lig økonomisk fundament og utviklingsmuligheter for selskapet ble de holdt på en armlengdes avstand av en næ­ ringsminister og en regjering som åpenbart hadde andre hensikter. De så gjerne at BaneTele led skjebne som et mislykket eksempel på offentlig eierskap -- og ønsket hele tida å privatisere selskapet. Ved regjeringsskiftet i fjor var klokka fem på tolv. BaneTele måtte tilføres ny kapital og skaffe seg en indu­ striell partner som ikke bare kunne drive selskapet videre, men som også hadde kraft nok til å videreutvikle selska­ pet, utnytte de enorme mulighetene som rettighetene til Jernbaneverkets fiberoptikk gir, og som kan gjøre Bane­ Tele til et virkelig alternativ til et dominerende Telenor. I etterpåklokskap er det i dag lett å se at den dåpsgaven det i dag delprivatiserte Telenor fikk av staten gjennom kon­ trollen over telenettet, var meget lukrativ. Mangt ville sett annerledes ut om denne infrastrukturen fortsatt hadde vært eid og kontrollert fullt ut av staten. I dag er det ikke stort vi får gjort med det, annet enn å bidra med vårt til å skape en alternativ infrastruktur som på sikt kan yte Telenor konkurranse. Derfor er det så vik­ tig at BaneTele settes i stand til å utvikle og tilby et «åpent nett», der små og store kunder uhindret kan slippe til. Det forhold at staten eier 50 pst. av BaneTele, og at Bred­ båndsalliansen består av offentlig eide selskaper, er en be­ tryggelse i så måte. Offentlig styring og kontroll med vik­ tig infrastruktur er etter min oppfatning et grunnleggende fellesgode -- vel vitende om at det her går et markert prin­ sipielt skille mellom de borgerlige partiene og oss på ven­ stresida. Opposisjonspartiene har tidvis tillatt seg å raljere over Regjeringens næringspolitikk -- og spesielt avgåtte næ­ ringsminister Odd Eriksen. Til tider har dette hatt karakter av personlig sjikane. I dag behandler vi altså et praktisk resultat av Eriksens næringspolitikk. BaneTele­saken tje­ ner Eriksen til ære. I stedet for å la BaneTele vakle videre mot stupet grep Nærings­ og handelsdepartementet inn. Våren 2006 gjennomførte departementet en prosess der alle som ønsket det, kunne komme med forslag til indus­ trielle og kommersielle løsninger for BaneTele. Departe­ mentet hadde drøftinger med flere aktører om ulike sam­ arbeidsmodeller. Konklusjonen ble altså at Bredbåndsal­ liansen AS svarte best til statens industrielle mål og krav til eierskap. Jeg er ganske sikker på at de vedtak Stortinget gjør i dag, er til fordel for BaneTele, men også til fordel for norske forbrukere og telekunder. Det må være forsmedelig for de borgerlige partiene, som er så misfornøyde med både prosess og resultat, at Handelsbanken, som vanligvis står opposisjonspartiene nær, mener at den framforhandlede løsningen med Bred­ båndsalliansen gir BaneTele et meget godt og sterkt finan­ sielt fundament, og at staten sikres god innflytelse på ut­ viklingen av selskapet gjennom 50 pst. eierskap. Omtrent det samme sier også Danske Markets Corporate Finance. Da er det i grunnen ikke nødvendig å si så veldig mye mer, bortsett fra å minne om at daværende næringsminis­ ter Ansgar Gabrielsen ifølge Dagens Næringsliv ville sel­ ge hele selskapet for skarve 200 mill. kr. Magnhild Holmberg (FrP) [11:05:13]: Prosessen med selskapet BaneTele ble satt i gang for å få en ny eier­ struktur og for å finne en industriell samarbeidspartner som kunne styrke selskapet BaneTeles utvikling. Selskapet har ikke hatt en tilfredsstillende utvikling de siste årene, noe styret meddelte departementet. Styret pekte på at selskapets utfordring best kunne løses ved in­ dustrielt samarbeid med en annen aktør i markedet. Målet var altså ikke å selge hele selskapet eller deler av dette, men å finne en partner som kunne styrke selskapets utvik­ ling videre for å bli en landsdekkende konkurrent til Tele­ nor og en tjenesteuavhengig leverandør av en ende­til­ ende­løsning for bredbåndskapasitet. I 2004 skjedde også følgende: Regjeringen foreslo en økning av aksjekapitalen i BaneTele AS med 120 mill. kr, som Fremskrittspartiet støttet. Tidligere næringsminister Eriksen uttalte i mai i år til Dagens Næringsliv: «BaneTele skal bli en reell konkurrent til Telenor, noe som er viktig for både næringslivet og husholdnin­ gene.» Med gjennomføringen av denne avtalen med Bred­ båndsalliansen vil vi nok fremdeles opprettholde en svært svak eller manglende konkurranse i det norske telemarke­ det, noe som igjen vil gi seg utslag i et tilbud med lav overføringsverdi til høye priser, sammenlignet med våre naboland. Fremskrittspartiet kan ikke se at Regjeringens foreslåt­ te løsning vil gi noen styrking av konkurransen i infra­ strukturmarkedet. Det er mulig at det ikke var Regjerin­ gens målsetting, men ut fra hva næringsminister Eriksen uttalte i mai måned, var det viktig med konkurranse for Telenor. For den enkelte bruker av infrastrukturmarkedet er det svært viktig at det ikke er monopol på levering av bredbånd og teletjenester. Når en ser hvilke helhetsvurderinger Regjeringen har lagt til grunn for at Bredbåndsalliansen blir ansett å være det mest interessante samarbeidsalternativet -- selv om et enstemmig styre i BaneTele AS, de ansatte og egne rådgi­ vere var av en helt annen oppfatning og tilbudet lå 19. okt. -- Statens eierskap i BaneTele AS 217 2006 200 mill. kr under det høyeste budet -- vurderte nærings­ ministeren denne løsningen som best, for den møter sta­ tens ønske om en kontrollerende eierandel, og Bred­ båndsalliansen var den eneste aktøren som kunne møte kravet om minst 50 pst. statlig eierskap. Den samme næ­ ringsminister Eriksen uttalte videre i mai måned at det var uaktuelt å selge BaneTele på billigsalg. Men med 200 mill. kr under høyeste bud ble dette raskt glemt da selska­ pet først ble solgt. I ettertid er budet høynet med 200 mill. kr, noe kanskje flere aktører hadde ønsket hvis mulighe­ ten hadde vært til stede. Telenor har hatt og har en dominerende posisjon i dette markedet, og med en ny statlig institusjon i bredbånd­ og telemarkedet har ikke Fremskrittspartiet noen tro på at det vil bli noen styrket konkurranse i infrastrukturmarkedet. Ut fra et ønske om en bredere konkurranse innen bred­ bånd­ og teletjenester mener Fremskrittspartiet at Bane­ Tele AS bør gis mer tid til å utvikle selskapet, både når det gjelder bredbåndsutbygging, og for å få en landsdekkende konkurrent i telemarkedet. Samtidig bør Regjeringen vur­ dere å gjennomføre en børsnotering og delprivatisering av selskapet. Irene Johansen (A) [11:09:51]: BaneTele ble stiftet av Jernbaneverket 1. juli 2001. Det er det eneste landsdek­ kende alternativet til Telenor når det gjelder transport av tung data­ og teletrafikk. Fundamentet for BaneTeles virksomhet er det fiberoptiske nettet som i hovedsak føl­ ger jernbanenettet og energiselskapenes infrastruktur gjennom Norge. Eierstrukturen i BaneTele har vært diskutert flere gan­ ger i årene etter, da BaneTele ikke har hatt en tilfredsstil­ lende økonomisk utvikling de siste årene. Nærings­ og handelsdepartementet har derfor våren 2006 gjennomført en prosess hvor de aktører som har ønsket det, har kunnet komme med forslag til industrielle og kommersielle løs­ ninger. Departementet har hatt drøftinger med flere aktø­ rer om ulike samarbeidsmodeller for BaneTele, og har konkludert med at en løsning med Bredbåndsalliansen best svarer på statens eiermessige og industrielle målset­ tinger og vil gi en god løsning for BaneTeles virksomhet. Høyre er uenig i denne konklusjonen. De mener det er fokusert mer på ideologi enn industrielle og markedsmes­ sige hensyn, og kan ikke se at dette er et eksempel på en annen eierstrategi enn det de selv står for. Det er en forun­ derlig argumentasjon, de er uenige i konklusjonen, men ser ikke forskjellen fra sin egen politikk og ideologi. Regjeringen har satt seg høye mål i telepolitikken. I Soria Moria­erklæringen sies det bl.a. at den skal innføre digital allemannsrett. For å få dette til skal det offentlige bidra økonomisk, og vi skal få til en mer samordnet ut­ bygging av de ulike digitale nett i Norge. Regjeringen skal legge til rette for mobilnett i de områder hvor dekningen i dag er dårlig, og vi skal medvirke til at BaneTele blir et of­ fentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbåndsstruk­ tur i hele Norge. Regjeringen ser dette selskapet som et viktig redskap og supplement til Telenor i det offentliges arbeid med å sikre tilgang til høyhastighetsnett for alle de­ ler av landet. Dessuten er nettet som selskapet leier, eid av Jernbaneverket. Det er viktig at det fortsatt er i offentlig eie og under offentlig kontroll, som en del av Norges in­ frastruktur. Det kan ikke være noen overraskelse for noen at Regje­ ringen konkluderte som den gjorde. Offentlig kontroll er slått fast allerede i Soria Moria. Bredbåndsalliansen dek­ ker dette ønsket godt. Regjeringen blir beskyldt for en dårlig prosess, slett saksbehandling og en overkjøring av dens rådgivere. Had­ de Høyre vært enig i konklusjonen, ville man kalt det handlekraft. Her har Regjeringen gjennom sin beslutning vist at den har en annen eierskapspolitikk enn den forrige regjerin­ gen. Den ønsker å bruke det statlige eierskapet til å ta det samfunnsansvaret staten har innenfor telepolitikken. Re­ gjeringen ønsker å legge til rette for fellesskapsløsninger og ta vare på og utvikle felleseide virksomheter for å opp­ nå dette. BaneTele representerer en verdi som er svært at­ traktiv for flere selskaper. Jeg mener det er viktig at staten og det offentlige tar vare på og utvikler denne verdien for å oppnå viktige samfunnsmål, istedenfor -- som Høyre vil -- bare å selge den ut til høystbydende. Denne løsningen be­ tyr en styrking av selskapet. Dette er å ta samfunnsansvar og ikke bare tenke marked og bedriftsøkonomi. Det er forskjellen på statlig eierskap før og nå, med ny regjering. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Lars Peder Brekk (Sp) [11:13:51]: Jeg synes at de­ batten har vært interessant, men den viser noe spesielt: Opposisjonen har ingen enhetlige alternative forslag til det som her er framlagt av Regjeringen, og som flertallet i næringskomiteen støtter fullt ut. Det er ingen enhetlige forslag fra opposisjonen, bortsett fra å la selskapet flyte videre. Det ville ikke vært riktig. Det er tre områder som opposisjonen kritiserer Regje­ ringen og flertallet for. Jeg har lyst å kommentere de tre punktene. Det ene gjelder prosessen, det andre gjelder det offentlige eierskapet, og det tredje gjelder konkurransen i telemarkedet. Når det gjelder prosessen, tror jeg at jeg bare vil slutte meg til det glimrende svaret fra statsråden som dokumente­ rer at prosessen har vært forsvarlig, og at Nærings­ og han­ delsdepartementet som eier har tatt ansvar for å gjennom­ føre en prosess som fører til et skikkelig og godt resultat. Men jeg har lyst til å kommentere mer spørsmålet om offentlig eierskap. Det er overraskende og nesten litt skremmende at opposisjonen ikke ser betydningen av at staten og det offentlige har et betydelig eierskap til infra­ struktur, som BaneTeles fiberoptiske nett er. Det er av stor nasjonal betydning å sikre eierskapet til det. Det er heller ikke noe problem å se at det er ideologisk fundert fra Sen­ terpartiets side når vi snakker om infrastruktur av nasjonal betydning, at det offentlige skal ha et betydelig eierskap. Vi sikrer et betydelig eierskap gjennom samarbeidet 2006 218 19. okt. -- Voteringer mellom BaneTele og Bredbåndsalliansen, som i stor grad er eid av fylkeskommunene. Det står vi for, og det er vik­ tig å stå for det. Til slutt har jeg lyst til å kommentere spørsmålet om konkurranse. Jeg er særdeles opptatt av at vi skal oppnå konkurranse i telemarkedet. Spesielt på infrastruktursiden har det vært et problem. Men det som kommer fram av diskusjonen, er at det ikke innses fra opposisjonens side at det ikke finnes noen annen mulighet til å skape konkur­ ranse på infrastruktursiden i telemarkedet uten at Bane­ Tele er en viktig aktør. Jeg synes vi skal understreke det når vi jobber videre, at her skapes det en bedre konkurran­ se i infrastrukturmarkedet gjennom den løsningen som til­ fører BaneTele kapital og flere kunder. Jeg synes også det er merkelig at opposisjonen ikke er opptatt av åpne, tje­ nestenøytrale nett, som er helt avgjørende for å skape konkurranse i markedet, og som er avgjørende for å skape konkurranse i bruken av nettet. Her er det jo særdeles mange kommersielle aktører som konkurrerer, som er av­ hengige av nettet, og som sikres den tilgangen nå. Torbjørn Hansen (H) [11:17:14]: Jeg vil bare kom­ me med noen korte merknader til representanten Gullvågs innlegg og det forsøket på historieskriving som kom der. Det var underholdende, men det er vanskelig å ta det helt på alvor, for å si det mildt. Representanten Gullvåg sa at en fortsatt borgerlig re­ gjering ville ha solgt BaneTele «på billigsalg». Denne re­ gjeringen gikk til en budgiver som hadde et bud som var 200 mill. kr lavere, og reaksjonene her i Stortinget på det har jo vært rimelig tydelige, for å si det slik. Representanten Gullvåg sa også at den forrige regje­ ringen holdt styret «på en armlengdes avstand». Styret trakk seg som følge av denne regjeringens håndtering av salgsprosessen. Så hvis man reagerer på forholdet til sty­ ret, mener jeg at den nye regjeringen hadde en mer avkla­ rende linje i det spørsmålet. Jeg reagerer også på representanten Gullvågs forsøk på å påstå at den forrige næringsministeren ble utsatt for en slags «sjikane» eller dårlig behandling fra opposisjonen. Det er en beskrivelse som jeg ikke kjenner meg igjen i. Foruten de problemer som Regjeringen selv skapte på det næringspolitiske området, er det ingen tvil om at de for­ ventninger som de rød­grønne partiene har skapt i oppo­ sisjon, og de utspill og de forventninger som de rød­grøn­ ne politikerne skaper i posisjon -- de som står utenfor Re­ gjeringen -- var næringsministerens største problem, og det vil fortsatt være det største problemet for den nye næ­ ringsministeren i denne regjeringen. Jeg vil ha meg fra­ bedt at det er opposisjonen som blir påsatt den type stem­ pler når det gjelder behandlingen av en statsråd. Ellers synes jeg det er fint at representanten Brekk leg­ ger vekt på konkurransehensyn i telesektoren. Det gjør selvfølgelig vi andre også. Men det er lite som tyder på at den løsningen som er valgt, vil skape noen bedre konkur­ ranse enn de andre løsningene som var mulige her. Steinar Gullvåg (A) [11:19:32]: Jeg skjønner meget godt at representanten Hansen ikke ønsker at historien om den forrige regjeringens næringspolitikk skal skrives. Den kommer til å bli skrevet. Jeg er redd den kommer til å bli svært lite ærerik. Derimot reagerer jeg på at representanten Hansen forsø­ ker å løpe fra sitt ansvar for den vanskjebne som rammet BaneTele fram til denne regjeringen tok over og sørget for å finne fram til en industriell løsning som vil komme til å være bærekraftig for selskapet i mange år framover. Og én ting til: Jeg synes at representanten Hansen bør snakke med noen av sine komitekolleger og spørre om de har god samvittighet, når de i omtalen av tidligere statsråd Eriksen har kommet med bemerkninger som ikke bare har virket sårende for Eriksen, men i høy grad også for hans partifeller. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 234) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da går Stortinget til votering i sakene nr. 1--3. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: A Forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden for terminen 1. januar--31. desember 2007 (St.prp. nr. 1 (2006­2007)) fordeles til stortingskomiteene slik: ARBEIDS­ OG SOSIALKOMITEEN Rammeområde 7 (Dagpenger mv.) I Kap. Kap. Utgifter: Inntekter: 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangst­ menn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 5705 Refusjon av dagpenger 19. okt. -- Voteringer 219 2006 Rammeområde 15 (Arbeid og sosial) Utgifter: Inntekter: 600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 604 NAV­reform og pensjonsreform 605 Arbeids­ og velferdsetaten 3605 Arbeids­ og velferdsetaten 606 Trygderetten 621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne 634 Arbeidsmarkedstiltak 3634 Arbeidsmarkedstiltak 635 Ventelønn 3635 Ventelønn 640 Arbeidstilsynet 3640 Arbeidstilsynet 642 Petroleumstilsynet 3642 Petroleumstilsynet 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt 646 Pionerdykkere i Nordsjøen 648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 660 Krigspensjon 664 Pensjonstrygden for sjømenn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 667 Supplerende stønad til personer over 67 år 2620 Stønad til enslig mor eller far 2650 Sykepenger 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring 2655 Uførhet 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 2670 Alderdom 2680 Etterlatte 2686 Gravferdsstønad 2690 Diverse utgifter 5701 Diverse inntekter Øvrige romertall Arbeids­ og inkluderingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 600 post 1 t.o.m. kap. 642 post 21 F.o.m. kap. 3600 post 2 t.o.m. kap. 3642 post 2 III. Omdisponeringsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Folketrygden II. Folketrygdytelser ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN Rammeområde 12 (Olje og energi) I Utgifter: Inntekter: 1800 Olje­ og energidepartementet 4800 Olje­ og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon Kap. Kap. 2006 220 19. okt. -- Voteringer 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Forskning 1831 Miljøvennlig gassteknologi 4831 Miljøvennlig gassteknologi 1832 Internasjonalisering 1833 CO 2 ­håndtering 4860 Statnett SF 1870 Petoro AS 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petro­ leumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petro­ leumsvirksomheten 2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg Øvrige romertall Olje­ og energidepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakt til overskridelse IV. Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning V. Tilsagnsfullmakter VI. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning VII. Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser VIII. Utbyggingsrelaterte forpliktelser IX. Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel X. Overføring av eiendomsrett mot bruksrett XI. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser XII. Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser XIII. Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Rammeområde 13 (Miljø) I Utgifter: Inntekter: 1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning 1425 Vilt­ og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1432 Norsk kulturminnefond 4432 Norsk kulturminnefond 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1444 Produktregisteret 1445 Miljøvennlig skipsfart 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt 1472 Svalbard miljøvernfond 4472 Svalbard miljøvernfond 5322 Statens miljøfond, avdrag 2465 Statens kartverk 5621 Statens miljøfond, renteinntekter Øvrige romertall Miljøverndepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning IV. Omdisponeringsfullmakt V. Bestillingsfullmakter VI. Tilsagnsfullmakter VII. Kjøp av makeskifteareal Kap. Kap. 19. okt. -- Voteringer 221 2006 FAMILIE­ OG KULTURKOMITEEN Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 231 Barnehager 800 Barne­ og likestillingsdepartementet 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning 3830 Samlivstiltak og foreldreveiledning 840 Krisetiltak 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning 842 Familievern 843 Likestillings­ og diskrimineringsnemnda 844 Kontantstøtte 845 Barnetrygd 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplys­ ningsarbeid mv. 849 Likestillings­ og diskrimineringsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsstøtte 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 855 Statlig forvaltning av barnevernet 3855 Statlig forvaltning av barnevernet 857 Barne­ og ungdomstiltak 858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet 859 EUs ungdomsprogram 3859 EUs ungdomsprogram 860 Forbrukerrådet 862 Positiv miljømerking 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samar­ beid 866 Statens institutt for forbruksforskning 867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Mar­ kedsrådet 868 Forbrukerombudet 2530 Foreldrepenger Øvrige romertall Barne­ og likestillingsdepartemente II. Merinntektsfullmakter III. Satser for barnetrygd IV. Satser for kontantstøtte V. Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon Rammeområde 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kultur­ og kirkedepartementet 3300 Kultur­ og kirkedepartementet 305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser 315 Frivillighetsformål 320 Allmenne kulturformål 3320 Allmenne kulturformål 321 Kunstnerformål 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 323 Musikkformål 3323 Musikkformål 324 Teater­ og operaformål 3324 Teater­ og operaformål 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 328 Museums­ og andre kulturvernformål 3328 Museums­ og andre kulturvernformål Kap. Kap. 2006 222 19. okt. -- Voteringer 329 Arkivformål 3329 Arkivformål 334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og medieformål 335 Pressestøtte 336 Informasjonsberedskap -- kringkasting 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk Øvrige romertall Kultur­ og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 300 post 1 t.o.m. kap. 334 post 21 F.o.m. kap. 3300 post 1 t.o.m. kap. 3334 post 2 III. Tilsagnsfullmakter IV. Dekning av forsikringstilfelle V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeområde 19 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) I Utgifter: Inntekter: 571 Rammetilskudd til kommuner 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet III. Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Rammeområde 21 (Eksportgarantier mv.) I Utgifter: Inntekter: 2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet VIII. Garantifullmakter Nr. 2, 3 og 4 Rammeområde 22 (Finansadministrasjon mv.) I Utgifter: Inntekter: 1600 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet 1602 Kredittilsynet 1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten 1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjekt­ styring Kap. Kap. 19. okt. -- Voteringer 223 2006 1631 Senter for statlig økonomistyring 4631 Senter for statlig økonomistyring 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral 1637 EU­opplysning 1638 Kjøp av klimakvoter 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 5341 Avdrag på utestående fordringer 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forret­ ningsdrift 5603 Renter av statens kapital i statens forretnings drift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 5606 Finnmarkseiendommen Øvrige romertall Finansdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Kjøp av klimakvoter V. Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter VI. Garantifullmakter VII. Fullmakt til fortsatt bobehandling VIII. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Rammeområde 23 (Skatter og avgifter) I Utgifter: Inntekter: 5501 Skatter på formue og inntekt 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleums virksom­ het på kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift 5526 Avgift på alkohol 5531 Avgift på tobakkvarer 5536 Avgift på motorvogner mv. 5537 Avgifter på båter mv. 5541 Avgift på elektrisk kraft 5542 Avgift på mineralolje mv. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 5548 Miljøavgift på klimagasser 5549 Avgift på utslipp av NO x 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. 5557 Avgift på sukker 5559 Avgift på drikkevareemballasje 5565 Dokumentavgift Kap. Kap. 2006 224 19. okt. -- Voteringer 5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgs departe­ mentet 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 5700 Folketrygdens inntekter Øvrige romertall Helse­ og omsorgsdepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 2 Rammeområde 24 (Utbytte mv.) I Utgifter: Inntekter: 5611 Aksjer i NSB AS 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS 5618 Aksjer i Posten Norge AS 5622 Aksjer i Avinor AS 5623 Aksjer i BaneService AS 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matde­ partementet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 5680 Innskuddskapital i Statnett SF 5685 Aksjer i Statoil ASA 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske inves­ teringsbank Øvrige romertall Helse­ og omsorgsdepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 3 FORSVARSKOMITEEN Rammeområde 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1700 Forsvarsdepartementet 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1716 Forsvarets forskningsinstitutt 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars­ departementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvars­ staben 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvars­ staben Kap. Kap. 19. okt. -- Voteringer 225 2006 1731 Hæren 4731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet 1735 Etterretningstjenesten 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyan­ legg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 4792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål 4799 Militære bøter Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 Kap. 451 post 1 Kap. 3451 postene 3 og 6 Nr. 2 V. Nettobudsjettering Nr. 3 VII. Avhending av sivilforsvarsanlegg Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Nettobudsjettering av salgsomkostninger VI. Organisasjon og verneplikt VII. Investeringsfullmakter VIII. Fullmakter vedrørende fast eiendom IX. Diverse fullmakter HELSE­ OG OMSORGSKOMITEEN Rammeområde 16 (Helse) I Utgifter: Inntekter: 700 Helse­ og omsorgsdepartementet 701 Forskning 702 Helse­ og sosialberedskap 703 Internasjonalt samarbeid 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 712 Bioteknologinemnda 715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern 716 Statens institutt for rusmiddelforskning 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning 718 Alkohol og narkotika 719 Folkehelse 720 Sosial­ og helsedirektoratet 3720 Sosial­ og helsedirektoratet 721 Statens helsetilsyn 722 Norsk pasientskadeerstatning 3722 Norsk pasientskadeerstatning 723 Pasientskadenemnda 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kap. Kap. 2006 226 19. okt. -- Voteringer 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddel­ avhengige 727 Tannhelsetjenesten 728 Forsøk og utvikling mv. 729 Annen helsetjeneste 732 Regionale helseforetak 3732 Regionale helseforetak 737 Kreftregisteret 742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psy­ kisk helsevern 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 760 Utredningsvirksomhet m.m. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 2711 Spesialisthelsetjenester mv. 2751 Legemidler mv. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 2790 Andre helsetiltak Øvrige romertall Helse­ og omsorgsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Diverse fullmakter Nr. 1 JUSTISKOMITEEN Rammeområde 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 Høyesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 410 Tingrettene og lagmannsrettene 3410 Rettsgebyr 411 Domstoladministrasjonen 412 Tinglysingsprosjektet 3412 Tinglysingsprosjektet 413 Jordskifterettene 3413 Jordskifterettene 414 Forliksråd og andre domsutgifter 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt 442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen 443 Oppfølging av innsynsloven 445 Den høyere påtalemyndighet 446 Den militære påtalemyndighet 448 Grensekommissæren 450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 452 Sentral krisehåndtering 455 Redningstjenesten 3455 Redningstjenesten 460 Spesialenheten for politisaker 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. Kap. Kap. 19. okt. -- Voteringer 227 2006 467 Norsk Lovtidend 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 472 Administrasjon av særskilte erstatnings ordninger m.m. 474 Konfliktråd 3474 Konfliktråd 475 Bobehandling Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 alle kapitlene med unntak av kap. 451 post 1 og kap. 3451 postene 3 og 6 III. Bestillingsfullmakter IV. Videreføring av bobehandling V. Nettobudsjettering Nr. 1 og 2 VI. Førtidsdimittering i siviltjenesten KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Kunnskapsdepartementet 3200 Kunnskapsdepartementet 204 Foreldreutvalget for grunnskolen 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen 206 Samisk utdanningsadministrasjon 220 Utdanningsdirektoratet 3220 Utdanningsdirektoratet 222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunn­ skoleinternat 3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat 225 Tiltak i grunnopplæringen 3225 Tiltak i grunnopplæringen 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 227 Tilskudd til særskilte skoler 228 Tilskudd til frittstående skoler mv. 229 Andre tiltak 230 Kompetansesentre for spesialundervisning 3230 Kompetansesentre for spesialundervisning 252 EUs handlingsprogram for livslang læring 253 Folkehøyskoler 254 Tilskudd til voksenopplæring 255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv. 256 VOX -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet 3256 VOX -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet 258 Analyse og utviklingsarbeid 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 271 Universiteter 272 Vitenskapelige høyskoler 275 Høyskoler 276 Fagskoleutdanning 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 283 Meteorologiformål 285 Norges forskningsråd 286 Fondet for forskning og nyskaping 3286 Fondet for forskning og nyskaping Kap. Kap. Trykt 1/6 2006 2006 228 19. okt. -- Voteringer 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. 340 Kirkelig administrasjon 3340 Kirkelig administrasjon 341 Presteskapet 3341 Presteskapet 342 Nidaros domkirke m.m. 3342 Nidaros domkirke m.m. 920 Norges forskningsråd 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet 1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene 1022 NIFES 4022 NIFES 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 1137 Forskning og utvikling 2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Øvrige romertall Kunnskapsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Diverse fullmakter Kultur­ og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 340 post 1 t.o.m. kap. 342 post 1 F.o.m. kap. 3340 post 1 t.o.m. kap. 3342 postene 1 og 4 Nærings­ og handelsdepartementet VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 Kap. 920 post 50 Fiskeri­ og kystdepartemente II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 1020 postene 1 og 21 kap. 1021 postene 1 og 21 kap. 1022 postene 1 og 21 kap. 4020 post 3 kap. 4021 post 1 kap. 4022 post 1 KOMMUNAL­ OG FORVALTNINGSKOMITEEN Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 20 Statsministerens kontor 21 Statsrådet 24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten 1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte 1506 Norge.no 4506 Norge.no 1507 Datatilsynet 1510 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene 1522 Departementenes Servicesenter 4522 Departementenes Servicesenter 1530 Tilskudd til de politiske partier 1541 Pensjoner av statskassen Kap. Kap. 229 19. okt. -- Voteringer S 2006--2007 2006 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boliglån for statsansatte 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 1581 Eiendommer til kongelige formål 4581 Eiendommer til kongelige formål 1582 Utvikling av Fornebuområdet 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2470 Statens Pensjonskasse 5470 Statens Pensjonskasse 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte Øvrige romertall Fornyings­ og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakt til overskridelse IV. Fullmakt til nettobudsjettering V. Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger VI. Omdisponeringsfullmakter VII. Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter innenfor de angitte kostnadsrammer VIII. Fullmakt til å sette i gang byggeprosjekter uten fremleggelse av egen kostnadsramme kurantordningen IX. Diverse fullmakter Finansdepartementet III. Fullmakt til overskridelse Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal­ og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 551 Regional utvikling og nyskaping 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 580 Bostøtte 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjems plasser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvand­ rere 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndig­ hetene 670 Nasjonale minoriteter 3670 Nasjonale minoriteter 680 Sametinget 3680 Sametinget 681 Tilskudd til samiske formål 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter 683 Ressurssenter for natur­ og reindriftstjenester 684 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for rein­ drift 690 Utlendingsdirektoratet 3690 Utlendingsdirektoratet 691 Utlendingsnemnda Kap. Kap. Forhandlinger i Stortinget nr. 16 16 2006 230 19. okt. -- Voteringer 2412 Den norske stats husbank 5312 Den norske stats husbank 5316 Kommunalbanken AS 2426 SIVA SF 5326 SIVA SF 5613 Renter fra SIVA SF 5615 Renter fra Den norske stats husbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune VI. Tilsagnsfullmakter VII. Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS VIII. Investeringsramme skoleanlegg X. Meldeplikten i bostøtteordningen Arbeids­ og inkluderingsdepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 650 post 1 t.o.m. kap. 691 post 1 F.o.m. kap. 3650 post 1 t.o.m. kap. 3691 post 1 VI. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeområde 14 (Konstitusjonelle institusjoner) I Utgifter: Inntekter: 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, over­ våkings­ og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen NÆRINGSKOMITEEN Rammeområde 9 (Næring) I Utgifter: Inntekter: 900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 903 Norsk Akkreditering 3903 Norsk Akkreditering 904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene 905 Norges geologiske undersøkelse 3905 Norges geologiske undersøkelse 906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 907 Sjøfartsdirektoratet 3907 Sjøfartsdirektoratet 908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 913 Standardisering 922 Romvirksomhet 924 Internasjonalt samarbeid og utviklings programmer 929 Norsk Designråd 934 Internasjonaliseringstiltak 937 Svalbard Reiseliv AS 938 Omstillingstiltak Kap. Kap. 19. okt. -- Voteringer 231 2006 950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap 953 Kings Bay AS 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 1550 Konkurransetilsynet 4550 Konkurransetilsynet 2421 Innovasjon Norge 5325 Innovasjon Norge Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Fullmakt til å overskride V. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning VI. Tilsagnsfullmakter Nr. 1 Kap. 907 post 72 og kap. 2421 post 72 Nr. 2 VII. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende VIII. Garantifullmakter Nr. 1 IX. Dekning av forsikringstilfeller X. Utlånsfullmakt XI. Tiltredelsesfullmakt XII. Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter Rammeområde 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeri­ og kystdepartementet 4000 Fiskeri­ og kystdepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriformål 4050 Diverse fiskeriformål 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regional poli­ tiske tiltak 5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdeparte­ mentet Øvrige romertall Fiskeri­ og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 1030 post 21 kap. 1050 post 76 kap. 4030 post 22 kap. 4050 post 1 V. Tilsagnsfullmakter kap. 1050 post 76 og 77 VI. Strukturavgift Rammeområde 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruks­ og matdepartementet 4100 Landbruks­ og matdepartementet 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matom­ rådet 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på mat­ området Kap. Kap. 2006 232 19. okt. -- Voteringer 1115 Mattilsynet 4115 Mattilsynet 1138 Støtte til organisasjoner m.m. 1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og nærings­ tiltak i landbruket 1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1149 Verdiskaping og utviklingstiltak i landbruket 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdeparte­ mentet Øvrige romertall Landbruks­ og matdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein IV. Tilsagnsfullmakter V. Salg av fast eiendom TRANSPORT­ OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN Rammeområde 18 (Samferdsel) I Utgifter: Inntekter: 456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene 1062 Kystverket 4062 Kystverket 1070 Samfunnet Jan Mayen 4070 Samfunnet Jan Mayen 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling mv. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 4312 Oslo Lufthavn AS 1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet 1314 Statens havarikommisjon for transport 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 4322 Svinesundforbindelsen AS 1330 Særskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Persontransport med tog 1354 Statens jernbanetilsyn 1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet 1508 Spesielle IT­tiltak 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklings programmer 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 5624 Renter av Svinesundforbindelsen AS Øvrige romertall Fiskeri­ og kystdepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1 kap. 1062 postene 1 og 45 kap. 4062 postene 1 og 2 Nr. 2 Kap. Kap. 19. okt. -- Voteringer 233 2006 III. Fullmakt til overskridelser IV. Bestillingsfullmakter V. Tilsagnsfullmakter kap. 1062 post 60 Samferdselsdepartementet II. Salg og bortfeste av fast eiendom III. Merinntektsfullmakter IV. Merinntektsfullmakter V. Fullmakt til forskuttering VI. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter VII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider VIII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften IX. Merinntektsfullmakter X. Bestillingsfullmakter XI. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter XII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider XIII. Bestillingsfullmakter XIV. Overføringer til og fra reguleringsfondet UTENRIKSKOMITEEN Rammeområde 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 3100 Utenriksdepartementet 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 118 Nordområdetiltak mv. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utvi­ klingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 150 Bistand til Afrika 151 Bistand til Asia 152 Bistand til Midtøsten 153 Bistand til Latin­Amerika 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 161 Næringsutvikling 162 Overgangsbistand (gap) 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneske rettighe­ ter 164 Fred, forsoning og demokrati 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 166 Tilskudd til ymse tiltak 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklings­ hjelp (ODA) 168 Kvinner og likestilling 170 FN­organisasjoner mv. 171 Multilaterale finansinstitusjoner 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 480 Svalbardbudsjettet Kap. Kap. 2006 234 19. okt. -- Voteringer B St.prp. nr. 1 (2006­2007) Skatte­, avgifts­ og tollvedtak behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 23. C Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond -- Utland, kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90­99­poster, samt forslag til vedtak V og IX under Kommunal­ og re­ gionaldepartementet, III under Nærings­ og handelsde­ partementet og IV under Utenriksdepartementet behand­ les av finanskomiteen utenfor rammeområdene. D Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­ sjettet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd velges for ett år: Medlemmer: 1. Berit Brørby. 2. Hill­Marta Solberg. 3. Asmund Kristoffersen. 4. Britt Hildeng. 5. Sigrun Eng. 6. Reidar Sandal. 7. Bendiks H. Arnesen. 8. Thore A. Nistad. 9. Jan­Henrik Fredriksen. 10. Siv Jensen. 11. Karin S. Woldseth. 12. Ib Thomsen. 13. Inge Lønning. 14. Kari Lise Holmberg. 15. Ivar Kristiansen. 16. Rolf Reikvam. 17. Inge Ryan. 18. Dagfinn Høybråten. 19. Dagfinn Sundsbø. 20. Anne Margrethe Larsen. Varamedlemmer: For nr. 1--7: 1. Gunn Olsen. 2. Sverre Myrli. 3. Signe Øye. 4. Inger Løite. 5. Tore Nordtun. 6. Gunn Karin Gjul. 7. Torny Pedersen. For nr. 8--12: 1. Hans Frode Kielland Asmyhr. 2. Kari Kjønaas Kjos. 3. Solveig Horne. 4. Henning Skumsvoll. 5. Vigdis Giltun. For nr. 13--15: 1. Erna Solberg. 2. Øyvind Halleraker. 3. Gunnar Gundersen. Øvrige romertall Utenriksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter V. Agio/Disagio VI. Bruk av opptjente rentemidler VII. Bestillingsfullmakter VIII. Tilsagnsfullmakter IX. Garantifullmakter X. Dekning av forsikringstilfelle XI. Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN XII. Toårige budsjettvedtak XIII. Ettergivelse av fordringer XIV. Utbetaling av tilskudd XV. Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev XVI. Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation (IFFIm) XVII. Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk XVIII. Ettergivelse av skipseksportgjeld Kap. Kap. 19. okt. -- Referat 235 2006 For nr. 16--17: 1. May Hansen. 2. Magnar Lund Bergo. For nr. 18: Bjørg Tørresdal. For nr. 19: Inger S. Enger. For nr. 20: Odd Einar Dørum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre og Venstre Det blir først votert over forslag nr. 1, fra Fremskritts­ partiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en børs­ notering og delprivatisering av BaneTele. » V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.31.40) Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag til en god industriell løsning for nedsalg i og partnerskap for BaneTele uten at statlig ei­ erskap vektlegges som kriterium ved valg av løsning.» Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å støt­ te forslaget subsidiært. -- Det nikkes. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 62 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.32.15) Komiteen hadde innstilt: I Stortinget samtykker i inngåelse av integrasjonsavta­ len og aksjeeieravtalen med Bredbåndsalliansen AS om deleierskap i BaneTele AS slik som omtalt i St.prp. nr. 74 (2005­2006). II Stortinget samtykker i at statens eierandel i BaneTele AS reduseres til 50 pst. og at Nærings­ og handelsdepar­ tementet på generalforsamling i BaneTele AS stemmer for beslutning om aksjekapitalforhøyelse som forutsatt i avtalene omtalt i Innst. S. nr. 6 (2006­2007) vedtak I. Ka­ pitalforhøyelsen skjer ved nytegning av 232 000 nye ak­ sjer i BaneTele AS, med rett til å tegne for Bredbåndsalli­ ansen AS. For aksjene skal betales 625 mill. kroner i kon­ tanter, som blant annet vil bli benyttet til innfrielse av sta­ tens lån i sin helhet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 50 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 11.32.43) S a k n r . 4 Referat 1. (16) Arbeids­ og sosialkomiteen melder å ha valgt Karin Andersen til leder, Kenneth Svendsen til første nestleder og Lise Christoffersen til andre nestleder. 2. (17) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Gunnar Kvassheim til leder, Børge Brende til første nestleder og Tore Nordtun til andre nestleder. 3. (18) Familie­ og kulturkomiteen melder å ha valgt May­Helen Molvær Grimstad til leder, Gunn Karin Gjul til første nestleder og Erling Sande til andre nestleder. 4. (19) Finanskomiteen melder å ha valgt Karl Eirik Schjøtt­Pedersen til leder, Ulf Leirstein til første nestleder og Jan Tore Sanner til andre nestleder. 5. (20) Forsvarskomiteen melder å ha valgt Jan Peter­ sen til leder, Signe Øye til første nestleder og Per Ove Width til andre nestleder. 6. (21) Helse­ og omsorgskomiteen melder å ha valgt Harald T. Nesvik til leder, Rune J. Skjælaaen til første nestleder og Jan Bøhler til andre nestleder. 7. (22) Justiskomiteen melder å ha valgt Anne Marit Bjørnflaten til leder, Jan Arild Ellingsen til første nestleder og Olav Gunnar Ballo til andre nestleder. 8. (23) Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen melder å ha valgt Ine Marie Eriksen Søreide til leder, Anniken Huitfeldt til første nestleder og Dagrun Eriksen til andre nestleder. 9. (24) Kommunal­ og forvaltningskomiteen melder å ha valgt Tore Hagebakken til leder, Bjørg Tørresdal til første nestleder og Per­Willy Amundsen til andre nestleder. 10. (25) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å ha valgt Lodve Solholm til leder, Inge Ryan til første nestleder og Svein Roald Hansen til andre nestleder. 19. okt. -- Referat 236 2006 11. (26) Næringskomiteen melder å ha valgt Lars Peder Brekk til leder, Gunvor Eldegard til første nestleder og Øyvind Korsberg til andre nestleder. 12. (27) Transport­ og kommunikasjonskomiteen mel­ der å ha valgt Per Sandberg til leder, Borghild Tenden til første nestleder og Torstein Rudihagen til andre nestleder. 13. (28) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Olav Ak­ selsen til leder, Erna Solberg til første nestleder og Marit Nybakk til andre nestleder. Enst.: Nr. 1--13 vedlegges protokollen. 14. (29) Tilleggsbevilgninger til Utlendingsdirektoratet -- oppfølging av tiltak i NOU 2006: 14 Gransking av Utlendingsdirektoratet (St.prp. nr. 3 (2006­2007)) Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­ en. 15. (30) Anmodnings­ og utredningsvedtak i stortings­ sesjonen 2005­2006 (St.meld. nr. 4 (2006­2007)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 16. (31) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nor­ disk Råd for 2. halvår 2005 -- 1. halvår 2006 (Doku­ ment nr. 7 (2006­2007)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. 17. (32) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels fredspris for 2006 er tildelt Muhammad Yunus og Grameen Bank. Enst.: Vedlegges protokollen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 11.34.