11. okt. -- Muntlig spørretime 155
2006
Møte onsdag den 11. oktober 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 5)
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Det foreligger en rekke permisjonssøk­
nader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Marianne Marthinsen fra og
med 11. oktober og inntil videre
-- fra representantene Thomas Breen, Kåre Fostervold,
Jon Jæger Gåsvatn, Trond Helleland, Saera Khan og
Hallgeir H. Langeland om permisjon i tiden fra og
med 16. oktober til og med 10. november -- alle for å
delta i De forente nasjoners 61. ordinære generalfor­
samling, 2. del, i New York
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter foreslås innkalt for å
møte i permisjonstiden:
For Buskerud fylke: Beate Heieren Hundhammer
For Hedmark fylke: Tone Merete Sønsterud
For Oslo: Karin Yrvin og Khalid Mahmood
For Rogaland fylke: Gjertrud Kjellesvik
For Telemark fylke: Magnhild Holmberg
For Østfold fylke: Per Egil Evensen
3. Karin Yrvin og Gjertrud Kjellesvik foreslås innvalgt i
Lagtinget for den tid de møter for henholdsvis repre­
sentantene Marianne Marthinsen og Hallgeir H. Lan­
geland.
Presidenten: Karin Yrvin er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens
Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den
muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:03:41]: Regjeringen har foku­
sert mye på handlingsplanen mot fattigdom. Det er i dag
ca. en kvart million pensjonister som lever under fattig­
domsgrensen slik den er definert av OECD. Det betyr at
de mottar under 113 000 kr i året, som de skal leve av.
Mange av disse minstepensjonistene har blitt minstepen­
sjonister fordi de gjennom et langt liv har vært hjemme­
værende og oppdratt egne barn. Det er kanskje ikke en
verdivurdering som Arbeiderpartiet kjenner seg hjemme
i, men det var en verdi som var svært viktig i datidens fa­
milier. Det er det mange av disse kvinnene som blir straf­
fet for i dagens samfunn. Når man går igjennom Regjerin­
gens handlingsplan mot fattigdom, finner man ikke denne
gruppen. Minstepensjonistene, landets slitere som har
bygget opp landet etter krigen, er ikke nevnt med et eneste
ord. Hvis man ser på de tiltakene som Regjeringen frem­
hever, er det tiltak for å komme inn i arbeidslivet, tiltak for
barn og unge, tiltak for kriminelle, tiltak for innvandrere,
og igjen: Minstepensjonistene er ikke nevnt med et eneste
ord.
Jeg synes det blir stående i et ganske grelt lys, når Re­
gjeringen bruker så mye tid og krefter på å snakke om be­
hovet for å bekjempe fattigdom, at de ikke løfter en finger
for å hjelpe mange av de eldre i vårt samfunn som har slitt
hele livet, og som nå gjennom statsbudsjettet får en hilsen
fra Regjeringen i form av økt matmoms, økt NRK­lisens,
økt boligbeskatning og økte egenandeler -- egenandeler
som Regjeringen selv har varslet i Soria Moria­erklærin­
gen at de skal gå igjennom med sikte på å holde dem på et
lavt nivå.
Hvordan forklarer statsministeren denne totale mangel
på satsing på landets eldre?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:56]: Regje­
ringen gjør mye i dette statsbudsjettet for å utjevne sosiale
forskjeller, for å gi mer til dem som har lite, og for å bygge
ut velferdsordninger som kommer alle til gode, også selv­
følgelig minstepensjonister. Vi setter i verk mange ulike
tiltak. Når det gjelder pensjonister, gjør vi noe som også
kommer minstepensjonistene til gode.
La meg først bare understreke at vi selvsagt mener at
det å passe på barn og det å ta seg av familie og vise om­
sorg i familien er en viktig oppgave. Den er så viktig at vi
i vårt nye pensjonssystem vil foreslå utvidet rett til opp­
tjening av pensjonspoeng for omsorg for barn og even­
tuelt eldre. Det var jo en arbeiderpartiregjering som inn­
førte den adgangen. Nå vil en regjering der Arbeiderpar­
tiet er med, foreslå å utvide opptjeningsretten for pen­
sjonspoeng for dem som steller barn.
Det vi gjør som er viktig for minstepensjonister, er
flere ting: Vi fjerner egenandeler. Vi reduserte egenan­
delstaket, fjernet egenandelen på fysioterapi, som ble
vedtatt med Fremskrittspartiets støtte i forrige budsjett,
og vi har redusert den samlede innbetalingen av egenan­
deler etter at vi overtok, både i dette års budsjett og i nes­
te års budsjett.
Så gjør vi også noe annet som er viktig for veldig man­
ge minstepensjonister. Mange pensjonister betaler nemlig
formuesskatt, selv om de har lav inntekt eller minstepen­
sjon. Vi endrer regelen for formuesbeskatning av pensjo­
nister, slik at færre vil betale formuesskatt. Det vil bli la­

2006
156 11. okt. -- Muntlig spørretime
vere formuesskatt for dem som har lav inntekt og noe for­
mue.
Alt dette er tiltak som bidrar til å hjelpe på situasjonen
for minstepensjonister, som også får økt kjøpekraft neste
år.
Siv Jensen (FrP) [10:08:04]: Det er jo ikke riktig. For
det første øker Regjeringen egenandelstaket, til tross for
at Regjeringen har sagt det motsatte. Der ser vi det igjen:
Regjeringen sier én ting, men gjør noe annet. Det er å
varsle løfter overfor en betydelig gruppe i vårt samfunn
som blir skuffet over at Regjeringen overhodet ikke ser
dem. For veldig mange av landets minstepensjonister
hjelper det svært lite at Regjeringen foreslår bostøttetil­
tak, boligordningstiltak, tiltak for å gjøre det lettere for
kriminelle etter endt soning. Det de trenger, er en hånds­
rekning for å klare å betale regningene sine, klare å betale
strømregningen, klare å kjøpe mat hver eneste måned. Det
er den brutale hverdagen som veldig mange av landets
minstepensjonister møter. Det betyr at man må gjøre noe
med minstepensjonen. Den har stått stille siden 1998, da
Fremskrittspartiet klarte å få økt minstepensjonen. Da sa
en herværende stortingsrepresentant at det var kvalmende
at Stortinget økte minstepensjonen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:13]: Vi kom­
mer til å sørge for at minstepensjonister får økt kjøpekraft
neste år, akkurat som vi sørget for at minstepensjonister
har fått økt kjøpekraft i år. Det gjør vi gjennom at pensjo­
nene -- også minstepensjonene -- øker mer enn prisstignin­
gen. Da er det tatt hensyn til alle endringer i avgifter, også
moms. Så det er galt når representanten Jensen gir inn­
trykk av at kjøpekraften går ned. Den går opp og vil også
gå opp neste år.
I tillegg bedrer vi slike ordninger som er viktige for
mange pensjonister, også minstepensjonister, f.eks. bo­
støtteordningen. Vi letter formuesskatten for pensjonister
mer enn Fremskrittspartiet noen gang fikk til i budsjett­
forlikene med Bondevik­regjeringen. Videre reduserer vi
egenandelene. Vi har redusert egenandelstaket fra 3 500 kr
til 2 500 kr, og vi har fjernet egenandelen på fysioterapi,
som Fremskrittspartiet sørget for ble innført.
Så er det kostnadsjustering av alle satser. Det har det
alltid vært. Det har aldri vært regnet som egenandelsøk­
ninger. Men selv om man ikke tar hensyn til det, går de to­
tale egenandelene ned.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Per
Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:10:36]: Jeg synes det er trist
at statsministeren farer med usannheter. Det er ikke riktig
at Fremskrittspartiet har innført noen egenandel på fysio­
terapi. Det var regjeringen Bondevik som foreslo det. Det
var Arbeiderpartiet som innførte det, og det er rett at Ar­
beiderpartiet nå fjerner det. Jeg synes det er viktig å pre­
sisere at Fremskrittspartiet aldri har innført noen egenan­
del på fysioterapi.
Mitt spørsmål går på det som Arbeiderpartiet har lovet
både i valgkamp og fram mot budsjettet for 2007, at Ar­
beiderpartiet skal fjerne skjevheten når det gjelder særfra­
drag for eldre og uføre. Det gjør man heller ikke i budsjet­
tet for 2007. Det skulle jo Arbeiderpartiet gjøre for å øke
kjøpekraften for de eldre. Det er derfor også en mangel­
vare her, og det er ikke noen store midler det er snakk om
heller. Kan statsministeren forklare hvorvidt det er et løf­
tebrudd? Eller er det også et ledd i at Arbeiderpartiet fort­
setter sin neglisjering av det forhold at særlig minstepen­
sjonister ikke har økonomi verken til å kjøpe sine egne
medisiner eller til å ha varme måltider ved juletider?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:49]: At re­
presentanten Sandberg bruker sterke ord og uttrykk og be­
skylder meg for å komme med usannheter, gjør ikke det
han sier, noe riktigere -- tvert imot. Det bare viser hvor de­
sperat Fremskrittspartiet er, for de kommer stadig med be­
skyldninger som er uriktige, for å forsøke å skape et bilde
som er feil.
Det var Fremskrittspartiet som stemte for det budsjet­
tet hvor det ble innført egenandeler for fysioterapi.
Per Sandberg (FrP) [10:12:12]: Nei.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:13]: Det nyt­
ter ikke med kroppsspråk, risting og gisping og stønning,
for i Fremskrittspartiet løper man alltid fra sitt ansvar.
Fremskrittspartiet er et parti som aldri vedkjenner seg re­
sultatet av det man gjør. Fremskrittspartiet har sørget for
kutt i ordninger for dem som har minst, som i uføretrygd,
arbeidsløshetstrygd, og vært for økte egenandeler. Ar­
beiderpartiet og regjeringspartiene rydder nå opp ved å
fjerne egenandeler som Fremskrittspartiet stemte for, sør­
get for fikk flertall. Vi øker bostøtten, reduserer skatten
for pensjonister, øker kjøpekraften for pensjonister. Med
vårt opplegg vil minstepensjonistene ha mer kjøpekraft
enn med noen av de budsjettene Fremskrittspartiet stemte
for. Derfor bør Fremskrittspartiet jekke seg ned, oppføre
seg mer ordentlig og slutte med å beskylde folk for å fare
med usannheter når det vi sier, er helt riktig.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:13:04]: Pensjonister er
også avhengige av en faglig, god og verdig eldreomsorg.
I omsorgsmeldingen som ble presentert av en dansende
og lystig statsminister i Lørenskog den 21. september,
hevder Regjeringen at utdanningskapasiteten er tilstrek­
kelig for å sikre rekruttering av 10 000 nye ansatte med
nødvendig fagkompetanse.
Da statsbudsjettet ble lagt fram den 6. oktober, viste
det seg imidlertid at Regjeringen kutter i bevilgningene til
høyere utdanning, bl.a. bortimot 100 mill. kr til høyskoler
som utdanner sykepleiere. Regjeringen har jo tidligere
kuttet i bevilgninger til private høyskoler som også utdan­
ner sykepleiere. Da er mitt spørsmål: Hvilken langsiktig

11. okt. -- Muntlig spørretime 157
2006
plan for utdanning av helsepersonell har egentlig Regje­
ringen når den kutter i bevilgninger til høyere utdanning?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:59]: I bud­
sjettet øker vi bevilgningene til en del høyskoler som ut­
danner folk bl.a. innenfor helse­ og omsorgsfag. Når det
gjelder en del av de høyskolene som fikk reduksjoner i
årets budsjett, plusset vi på i revidert budsjett for 2006 og
sørger nå for at de pengene kommer på plass også når det
gjelder årsvirkning for 2007.
For øvrig har høyskolene hatt en kraftig økning i bud­
sjettene de senere årene. Vi har mange ulike typer utdan­
ning, og vi er trygge på at innenfor de vide rammene høy­
skolene har, er det mulig å gi nødvendig rom for utdan­
ning av helsepersonell også til omsorgsyrker.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:14:50]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av at vi skal ha en verdig og god eldreom­
sorg, at vi får rekruttert nok helsearbeidere, og at vi har en
god kommuneøkonomi. Vi er også opptatt av økonomien
til den enkelte pensjonist.
De aller fleste i Norge har det bra, men det er noen
unntak. Og mitt spørsmål til statsministeren er: Ser stats­
ministeren at det er noen grupper -- ikke bare minstepen­
sjonistene, men de også -- f.eks. en del enslige pensjonis­
ter, som kommer dårligere ut enn tidligere, som ikke får
være med i den økningen som folk flest får i dette stats­
budsjettet, men som sliter med høyere strømpriser og
høye boligpriser? Det kan bli økning i matprisene, og vi
vet at noen av egenandelene øker. Ser statsministeren at
noen pensjonister kommer litt dårligere ut? Vil han i så
fall komme med noen målrettede tiltak overfor denne
gruppen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:42]: Svaret
på spørsmålet er ja. Vi ser at noen grupper sliter, også
noen pensjonistgrupper. Derfor ønsker vi å bedre kjøpe­
kraften og bedre levekårene også for mange pensjonist­
grupper, spesielt de som har lav pensjon eller minstepen­
sjon. Vi gjør forskjellige ting:
For det første retter vi opp en del av de feilgrepene som
ble gjort under tidligere regjeringer, bl.a. egenandelen på
fysioterapi. Vi har redusert et veldig høyt egenandelstak
på kr 3 500 med kr 1 000, til kr 2 500. Og det at vi også
endrer trinnprissystemet for medisiner, betyr at vi sparer
omtrent 50 mill. kr for dem som er avhengige av den type
medisiner. Så vi gjør en god del når det gjelder egenande­
ler, som ikke minst kommer pensjonister til gode.
For det andre bedrer vi bostøtten, som er viktig for
mange pensjonistgrupper.
For det tredje legger vi opp til økt kjøpekraft for at pen­
sjonistene, også minstepensjonistene, skal få mer å rutte
med neste år enn de har i år, og enda mer i forhold til hva
de hadde under Bondevik­regjeringen.
Det fjerde vi gjør, er å sørge for at vi får mer kraft til
landet, slik at vi bidrar til å holde strømprisene nede, noe
som er viktig for alle, ikke minst for pensjonister.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:17:09]: Jeg undres på om
Regjeringen har et A­ og B­lag i sin sosial­ og omsorgs­
politikk. Står man nær de store organisasjonene, LO og
Bondelaget, får man belønning, mens mange av sliterne
kan komme i en klemme. For eksempel er det mange sli­
tere som gjennom rehabilitering sliter med muskel­ og
skjelettlidelser og med andre sykdommer. De kunne ha
sluppet å måtte gå ut av arbeidslivet, og de kunne fått bed­
re kvalitet i livet. Når det gjelder det budsjettet som er
kommet nå, har vi fått en ganske sterk reaksjon fra alle
som driver med rehabilitering -- de fleste av dem driver
ideelt -- på at man ikke ser disse medborgerne. For eksem­
pel må en institusjon, Valnesfjord ved Fauske i Nordland,
stenge i én måned, og dette gjelder altså en virksomhet
hvor folk med stor suksess er blitt hjulpet tilbake for å
-- for å holde meg til statsministerens ideologi -- kunne
jobbe, gjøre sin plikt og kreve sin rett. Er det slik at stats­
ministeren nå kan garantere at man uavhengig av eier,
spesielt når man jobber ideelt, får dekket rehabilitering,
og at man løser opp denne knyttneven som etter min og
Venstres mening er blitt rettet mot dem som er avhengige
av rehabiliteringstjenester i dette landet? Dette handler
om sosial varme, om dem som ikke alltid har den sterkeste
stemmen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:18]: Regje­
ringen er kraftig tilhenger av rehabilitering. Vi er faktisk
større tilhengere av rehabilitering enn den forrige regje­
ringen. Derfor sørger vi for at helseforetakene får vesent­
lig mer penger, kan behandle flere pasienter og har penger
til rehabilitering. Det er avsatt over 1 milliard kr, slik at
helseforetakene kan kjøpe rehabiliteringsplasser hos pri­
vate rehabiliteringsinstitusjoner. Vi mener at rehabilite­
ring er viktig, vi setter av penger til det, og vi styrker hel­
seforetakenes økonomi, slik at de også kan kjøpe seg re­
habiliteringstjenester og sørge for at folk får rehabilite­
ring.
Spørsmålet om A­ og B­lag: Jeg vet ikke hva represen­
tanten mener med det, men vi har f.eks. sørget for pensjo­
nistene: lettelser i formuesskatten ved at vi øker bunnfra­
draget, og lettelser for mange pensjonister som i dag sliter
med å betale formuesskatt, selv om de har lav inntekt. De
får mindre formuesskatt enn da Høyre, Venstre og Kriste­
lig Folkeparti satt i regjering, og det er en fin ting.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:19:20]: Jeg beklager
å måtte si at statsministeren gjennom sine svar først i
spørretimen i dag bidrar til å forvirre både Stortinget og
velgerne. Det er ikke slik at egenandelsøkningen på fysio­

Trykt 25/10 2006
2006
158 11. okt. -- Muntlig spørretime
terapi ble innført i forrige periode med støtte fra Frem­
skrittspartiet. Dette ble foreslått av Bondevik­regjeringen
i budsjettet for 2006. Det ble videre opprettholdt som for­
slag av Stoltenbergs egen regjering i det tilleggsbudsjettet
de fremla for Stortinget, og det ble vedtatt av Stortinget
-- ikke med Fremskrittspartiets stemmer, men med de rød­
grønnes stemmer. Så foreslo Regjeringen å fjerne denne
egenandelen i revidert, og det fikk alles støtte.
Dette synes jeg statsministeren bør beklage, fordi det
er en direkte feilinformasjon. Og det føyer seg inn i rek­
ken av forsøk på å tegne et bedre sosialt bilde av dette
budsjettet enn det det faktisk er. Egenandelstaket er økt.
Statsministeren snakker om et annet egenandelstak, som
han har senket, men det store egenandelstaket er økt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:31]: Mitt po­
eng er at det var Bondevik­regjeringen som fremmet for­
slaget om egenandel på fysioterapi. Vi greide ikke å fjerne
det i 2006­budsjettet, men vi fjernet det fra sommeren
2006 i revidert, og vi viderefører selvfølgelig den fjernin­
gen i 2007. Det er utmerket at de partiene som satt i regje­
ringen Bondevik, nå mener det er riktig at vi fjerner det
egenandelstaket, men det er altså et forslag som kom fra
Bondevik­regjeringen. Vi sørget for at veldig mange ting
ble rettet opp i det budsjettforslaget. Vi rakk ikke alt, men
vi fikk altså ryddet opp fra 1. juli.
De samlede egenandelene går ned, uansett hvordan
man regner. Statens inntekter fra egenandeler er lavere,
fordi vi har redusert egenandelene mer enn de har vært
justert opp på andre punkter. Så egenandelene i helsevese­
net går ned, og de går tydelig ned i forhold til Bondevik­
regjeringens forslag.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per­Kristian Foss (H) [10:21:36]: Statsministeren
bør be Fremskrittspartiet om unnskyldning. Han kom med
en direkte feilopplysning, om at de har stemt for det. Det
bør han være mann nok til å trekke tilbake.
Jeg skal bringe statsministeren over på tryggere grunn
ved ikke å snakke om budsjettet, men snakke om alle de
andre løfter som er brutt. Jeg skal starte med å sitere hva
han sa til Aftenposten i et åpenhjertig intervju i sommer.
Han omtalte sin tid som opposisjonsleder og sa:
«Da gikk det sport i det, for Stortinget var det om å
gjøre å forandre regjeringens forslag nærmest for spor­
tens skyld. Spørsmålet dreide seg ikke om å gjøre for­
slag bedre eller dårligere, men om å gjøre størst mulig
endringer.»
Er det det som er årsaken til at Regjeringen nå har
snudd i en rekke konkrete saker?
Man foreslo i forrige periode å begrense utbyttet i
statsselskaper til 50 pst., men tar nå 98 pst. Man foreslo i
forrige periode en nasjonal standard for legetjenester ved
sykehjem, men foreslår nå at behovet for legetjenester
skal vurderes og fastsettes konkret i hver enkelt kommune
-- altså ikke nasjonalt.
Det tredje eksemplet er at man argumenterte sterkt for­
an valget i fjor, og etter valget for den saks skyld, for det
man kaller prosjektfinansiering av veier. Det var slik å
oppfatte at man skulle løsrive seg noe fra budsjetterings­
systemet, slik det ble argumentert for av en rekke repre­
sentanter her i salen. Nå sier man i budsjettdokumentet at
det ikke etableres noen ordning med lånefinansiering,
men at gjeldende budsjettprinsipper skal gjelde -- altså det
motsatte.
Mitt spørsmål er -- og da ber jeg om at statsministeren
legger bort svaret om ikke budsjettoppfyllelse første år,
som man kan argumentere seg bort fra: Hvorfor gjør man
helomvending i slike konkrete saker som jeg har gitt ek­
sempler på? Er det fordi det fortsatt går sport i det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:49]: Først til
hva Fremskrittspartiet har stemt for, og hva de har stemt
imot. Mitt poeng er at Fremskrittspartiet har stemt for
mange usosiale kutt i norske velferdsordninger, som f.eks.
lavere uføretrygd, med lavere satser i midlertidig uføre­
stønad, som f.eks. kutt i arbeidsløshetstrygden til dem som
har aller minst, og kutt i andre viktige sosiale ordninger.
Det er riktig at de ikke stemte for innføring av egenandel
på fysioterapi. Poenget der var at det var et forslag fra
Bondevik­regjeringen. I den grad det har oppstått uklarhet
om det, er jeg selvfølgelig lei meg for det. Poenget er at
det er en lang liste av usosiale kutt som også har rammet
pensjonister, som Fremskrittspartiet har stemt for, bl.a.
økte egenandeler i helsevesenet. Forslaget om 50 kr egen­
andel på fysioterapi var det Bondevik­regjeringen som
fremmet, men Fremskrittspartiet fikk ikke da anledning til
å inngå noe budsjettforlik, fordi det ble et regjeringsskifte.
Derfor ble det ikke noe budsjettforlik mellom Frem­
skrittspartiet og Bondevik­regjeringen, men det er en lang
liste over andre saker der de har stemt for usosiale kutt i
trygdeordninger.
Så til listen: Når det f.eks. gjelder prosjektfinansiering,
er det slik at vi finansierer prosjekter i Vegvesenet nå. Det
gjør vi gjennom bevilginger på budsjettet. Den beste må­
ten å sørge for prosjektfinansiering på er at vi sørger for at
vi får nok penger til å finansiere og gjennomføre prosjek­
ter på en fornuftig måte. Argumentasjonen for prosjekt­
finansiering var jo nettopp at vi ikke hadde penger nok til
å gjennomføre veiprosjekter. Det sørger vi for i vårt bud­
sjett.
Det er riktig at utbyttet fra Statkraft er veldig høyt. Et
av de mål i Soria Moria­erklæringen vi ikke har greid å nå
ennå, er å bidra til et lavere utbytte enn det vi nå har lagt
til grunn. Det var nødvendig for å finansiere andre mål i
Soria Moria­erklæringen, men målene våre står fortsatt
ved lag. Vi har innfridd mange av dem, og så gjenstår no­
en, bl.a. målet om en mer forutsigbar og rimelig utbytte­
politikk i Statkraft.
Per­Kristian Foss (H) [10:25:53]: Det var ikke en
forutsigbar utbyttepolitikk Arbeiderpartiet foreslo. Man
foreslo konkret å sette et tak og gi styret en vetorett i for­
hold til utbyttet. Mitt spørsmål er da helt konkret: Har sty­
ret i Statkraft gitt tilslutning til den utbytteprosenten på
98 pst. som er foreslått i tråd med bl.a. Arbeiderpartiets Do­

159
11. okt. -- Muntlig spørretime
S 2006--2007
2006
(Foss)
kument nr. 8­forslag -- nr. 8:25 -- fra 2004­2005? Det er et
konkret spørsmål, som forutsetter et konkret svar.
Det andre konkrete spørsmålet er: Er statsministeren
enig i at utbyttet skal brukes som en straff mot Statkraft
dersom de ikke følger opp politiske signaler, slik parla­
mentarisk leder i et av regjeringspartiene har tatt til orde
for i dagens aviser?
To konkrete spørsmål, hr. statsminister.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:43]: Svaret
på det første spørsmålet er nei. Styret i Statkraft har ikke
godkjent utbyttet slik vi har foreslått det. Det er staten ved
generalforsamling som fastlegger det. Det er også helt
åpenbart at det Dokument nr. 8­forslaget som Arbeider­
partiet var med og fremmet i opposisjon i forrige periode,
ikke er gjennomført. Årsaken til det er bl.a. at dette ikke
er nedfelt i Soria Moria­erklæringen. Det er jo ikke alt
som Arbeiderpartiet foreslo før valget, som vi fikk gjen­
nomslag for i Soria Moria­erklæringen. En så streng regu­
lering av utbyttet i Statkraft er derfor ikke fulgt opp i Soria
Moria­erklæringen. Derfor er det heller ikke åpenbart at
Regjeringen på et senere tidspunkt kommer til å gjennom­
føre det Arbeiderpartiet mente, men som det ikke er full
enighet om blant regjeringspartiene. Derimot er vårt mål
å få en mer forutsigbar utbyttepolitikk i Statkraft. Det står
vi fortsatt ved, og det kommer vi fortsatt til å jobbe for.
Når det gjelder utbyttepolitikken i Statkraft, mener jeg
at Statkraft selvsagt skal følge de retningslinjer Stortinget
og Regjeringen fastsetter. Det er en åpenbar ting, som jeg
også forutsetter at Statkraft gjør.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Jan
Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:27:57]: Jeg tror nok at stats­
ministeren ville gjort livet veldig mye enklere for seg
selv hvis han hadde innrømmet at de rød­grønne par­
tiene kjøpte seg en valgseier gjennom å være for lettvin­
te med for mange løfter. Jeg registrerer at statsministe­
ren ikke svarer på de konkrete spørsmålene han blir stilt
av Per­Kristian Foss om klare løftebrudd i forhold til
Soria Moria­erklæringen. Det betyr ikke at det er løfter
som man ikke innfrir nå, men at man går i stikk motsatt
retning.
Mitt spørsmål til statsministeren dreier seg om et nett­
møte med Aftenposten, hvor han fikk spørsmål fra en
statsansatt som tjente 430 000 kr. Denne statsansatte spur­
te statsministeren om han, med en inntekt på 430 000 kr,
ville få skatteskjerpelser av en rød­grønn regjering. Stats­
ministeren svarte nei, og at en statsansatt med 430 000 kr
i inntekt ikke skulle få skatteskjerpelser. Nå kjenner vi
svaret. Jens Stoltenberg har brutt løftet til denne statsan­
satte arbeideren. Det spiller ingen rolle om det er store
skatteskjerpelser eller små skatteskjerpelser. På direkte
spørsmål fra en statsansatt svarte daværende opposisjons­
leder at det ikke skulle bli skatteskjerpelser. Nå vet vi at
vedkommende blir utsatt for smålige skatteskjerpelser av
den rød­grønne regjeringen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:15]: Dette er
ikke noe løftebrudd, og det er heller ikke de andre sakene.
Prosjektfinansiering, som den forrige representanten
spurte om, har vi gjennomført, ved at vi finansierer pro­
sjekter i veisektoren. Forutsigbar utbyttepolitikk i Stat­
kraft skal vi få på plass.
Når det gjelder skatt, er det for det første slik at det jeg
sa til Aftenposten tidligere i år, var at lavere eller midlere
inntekter skal ha uendret eller lavere skatt. Det har vi
gjennomført. Lavere og midlere inntekter har uendret
eller lavere skatt gjennom det skatteopplegget vi har lagt
fram både for i år og for neste år. Det andre er at en som
tjener 430 000 kr, som er litt i overkant av en midlere inn­
tekt, har fått lettelser i år, men får noen hundrelapper i
skjerpelser neste år. Summen er uendret skatt, slik vi lovet
for denne perioden.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:30:09]: Jeg må si at jeg synes
det er litt trist at statsministeren fremstår så desperat og
ynkelig som han nå gjør i denne spørretimen. Men det er
nå en gang et faktum at det er lettere for statsministeren å
gå til angrep på opposisjonen enn å snakke om sin egen
politikk. Det skjønner jeg, for det er selvsagt fryktelig
ubehagelig å se forskjellen på det man har sagt at man
skal gjøre, og det man ender opp med å gjøre.
Det er et faktum at denne regjeringen har snudd i en
rekke politiske saker. Barnehageprisene skulle gå ned,
men nå går de opp. Høyere utdanning skulle det satses
mer penger på. Budsjettet har statsministeren selv karak­
terisert som et hvileskjær. Sykelønnsutgiftene skulle ikke
endres. I hele valgkampen gikk statsministeren rundt og
beskyldte Fremskrittspartiet for å være de som kom til å
gjøre noe med sykelønnsordningen hvis vi fikk innflytel­
se.
Det var altså statsministeren selv som fremmet forslag
om en skjerpelse av sykelønnsordningen. Dette er løfte­
brudd, og det synes jeg statsministeren skal være mann
nok til å erkjenne.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:14]: Denne
regjeringen gjennomfører valgløftene i et veldig høyt
tempo, i et stort omfang og på alle de viktige områdene.
For eksempel når det gjelder barnehager, legger vi opp til
full barnehagedekning. Det har aldri vært lagt opp til og
bygget så mange barnehager som vi bygger nå. Det andre
vi gjør, er å sørge for at vi oppfyller akkurat det vi sa når
det gjaldt bygging av veier og jernbane. Vi oppfyller vei­
planen, i motsetning til den forrige regjeringen. Vi har sør­
get for lavere barnehagepris. Den ble satt ned med 500 kr,
og så er det en kostnadsjustering nå -- som vi alltid har på
den type satser -- på 80 kr. Hvis man tar 500 kr minus og
legger til 80 kr, er det fortsatt ganske mye minus lavere
barnehagepris.
Når det gjelder sykelønnsordningen, er situasjonen den
at vi sa i Soria Moria­erklæringen -- og vi sa det i partipro­
grammet vårt -- at arbeidstakernes rettigheter skulle sik­
res. Arbeidstakernes rettigheter er sikret. Det har overho­
Forhandlinger i Stortinget nr. 11
11

2006
160 11. okt. -- Muntlig spørretime
det ikke vært snakk om å røre retten til full lønn under
sykdom, 100 pst. lønn under sykdom. Det derimot Frem­
skrittspartiet har i sitt program, er at man nettopp må åpne
for at arbeidstakerne skal få reduserte rettigheter.
Så vi gjennomfører valgløftene våre. Vi står ved det vi
sa om sykelønnsordningen, og vi bygger flere barnehager
og reduserer prisen.
Siv Jensen (FrP) [10:32:30]: President -- til en åpen­
bar misforståelse.
Presidenten: Nei, presidenten kan ikke åpne for den
type ting i spørretimen. Det må i så fall følges opp i ho­
vedspørsmål eller i oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide -- til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:32:50]: Regjeringa
lova éin ting, medan dei gjer noko heilt anna. Eg har lyst
til å bruke eit konkret eksempel på det, og det gjeld folke­
høgskulane. Folkehøgskulane, som står for noko av det
beste av ungdomsarbeidet, er med på å formidle ein verdi
til unge i dag, og det finst knapt nokon som har eit negativt
ord å seie om folkehøgskulane, forutan Øystein Djupedal,
som føreslår eit heilårskutt på 50 mill. kr til folkehøgsku­
lane neste år.
Me har både frilynde folkehøgskular, og me har kristne
folkehøgskular. Eit eksempel frå min heimkommune er
Olavsskulen, som Kristne Arbeideres Forening driv, og
som gjer eit fantastisk godt arbeid. Eg trudde at Kristeleg
Folkeparti og Arbeidarpartiet stod saman om folkehøg­
skulane.
Mitt spørsmål til statsministeren blir: Kva gale har fol­
kehøgskulane gjort sidan dei opplever ei slik rasering i
budsjettforslaget for 2007?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:47]: For det
første er det ikke riktig, selv om flere representanter fra
opposisjonen gjentar det, at denne regjeringen sier én ting
og gjør noe annet. Denne regjeringen gjennomfører det vi
sa før valget, og vi gjennomfører det som står i Soria Mo­
ria­erklæringen. Budsjettet som nå ble lagt fram, er et nytt
viktig steg i den retningen, ved at vi gjør veldig mye når
det gjelder barnehager, vei, jernbane, fattigdom, helse, bi­
stand og mange andre områder.
Vi er ikke i mål på alle områder, men det skyldes at vi
har gått til valg på et program som skal gjelde for fire år.
Vi er likevel meget godt i gang med nøyaktig det vi sa i
valgkampen, enten vi snakker om barnehager, veier, jern­
bane eller opprustning av skoler og eldreomsorg.
Når det gjelder folkehøyskolene, er det riktig at vi vi­
derefører et kutt der som kom i år. Det får en årsvirkning.
Vi mener at folkehøyskolene kan bære det. Hvis det er
mulig å finne andre løsninger innenfor de rammene vi har
lagt opp til innenfor dette budsjettet, er vi gjerne med på
å drøfte det med Kristelig Folkeparti. Det avgjørende for
oss er at vi har de rammene på plass som gjør at vi får et
ansvarlig budsjett.
Presidenten: Lars Sponheim -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:35:05]: Hovedspørreren re­
fererte i sitt hovedspørsmål at opposisjonsleder Stolten­
berg ville forandre regjeringens forslag nærmest for spor­
tens skyld. Det er altså en sport som en kunne kalle spil­
lopp og spetakkel. Det setter jo i et annet lys det velkjente
referatet fra også daværende opposisjonsleder Stolten­
berg i valgkampen i fjor, hvor han sa: Stem på et av de
røde partiene, så slipper man spill og spetakkel, omkam­
per og alt det tøvet der.
Jeg må nesten be om unnskyldning, for jeg trodde det
var det å få avsatt den forrige regjering som var hele po­
enget, men det var altså å få avsatt opposisjonsleder
Stoltenberg som gjorde at man ville få slutt på spill og
spetakkel. Det utrolige er at dette har jo fortsatt. Heller
ikke her har statsministeren levert.
De fleste mennesker i dette landet, i økende antall, me­
ner at vi aldri har hatt mer spill og spetakkel og omkam­
per. Det er så mange at det nesten er vanskelig å ramse
dem opp i en kort spontanspørretime. Den siste så vi i går,
hvor Regjeringens varslede utjevning på dieselavgifter
skulle møtes med kamp fra eget regjeringsmedlem.
Statsministeren bad opposisjonen i stad om å jekke seg
ned og oppføre seg mer ordentlig. Er det ikke bedre at
statsministeren sier det til sin egen regjering?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:14]: Det vik­
tigste målet på om en regjering gjør det den skal gjøre, er
om den gjennomfører programmet sitt. Og denne regje­
ringen gjennomfører programmet sitt. Denne regjeringen
forandrer virkeligheten. Denne regjeringen sørger for at
vi får mer penger til skole og til eldreomsorg i kommune­
ne, etter mange år der det var lite penger til skole og eldre­
omsorg i kommunene. Denne regjeringen sørger for at vi
bygger flere barnehager, og den har satt ned barnehage­
prisen. Denne regjeringen sørger for -- i motsetning til den
forrige regjeringen, som lovet milliarder til veier og jern­
bane, men som ikke fulgte opp sine egne løfter når det
gjaldt vei og jernbane -- at vi for det første har økt plantal­
lene og måltallene og for det andre har innfridd økte plan­
tall og måltall. Det er altså slik at i lengden er det avgjø­
rende for en regjering og avgjørende for de velgerne som
stemte på oss, at vi gjør det vi sa i valgkampen. Denne re­
gjeringen gjør det, enten vi snakker om helse, barnehager,
skoler, veier, jernbane, bistand eller om mange andre ting.
Det er det politiske, saklige innholdet denne regjerin­
gen er opptatt av. Representanten Sponheim kan prøve å
konstruere så mange andre problemer han bare vil, men
realiteten er at vi gjennomfører det vi lovet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:29]: Jeg vil gi
statsministeren anledning til å komme med sin første inn­
rømmelse i denne spontanspørretimen.
Norge har over 4 millioner innbyggere. Vi har over
11 millioner medlemmer i lag, foreninger og organisasjoner.

11. okt. -- Muntlig spørretime 161
2006
Vi er et folk som engasjerer seg, og som legger ned en stor
innsats og store ressurser i frivillig sektor. Dessverre vir­
ker det ikke som om Regjeringen setter særlig pris på det
og deler engasjementet. Statsbudsjettet, som ble lagt fram
forrige fredag, gjennomsyres av en negativ holdning til
frivillige organisasjoner, en systematisk nedprioritering
og en klokkertro på offentlige løsninger.
Satsningen på samlivskurs i kommunal regi er flott.
Men hvorfor skal det bare være i kommunal regi? Hvorfor
skal man stoppe støtten til alle de frivillige organisasjoner
som driver forebyggende familievern i form av samlivs­
kurs og dermed hjelper mange familier i krise? Hva er galt
med Nasjonalforeningen og Modum Bad?
Økningen i bistand er flott og helt i tråd med Kristelig
Folkepartis krav. Men hvorfor får bistand i regi av frivilli­
ge organisasjoner så liten del av veksten? Hva er galt med
Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp?
Økningen i fagforeningsfradraget utgjør et betydelig
håndslag. Men hvorfor øker ikke Regjeringen samtidig
skattefradraget for frivillige organisasjoner?
Hvorfor nedprioriterer Regjeringen det enorme arbei­
det som legges ned i private og ideelle rusbehandlingsin­
stitusjoner? I dag er det sånn at det er lange køer for å
komme inn til offentlig rusbehandling, mens det er ledige
plasser i de institusjonene som eies av Evangeliesenteret,
Kraft­institusjonene og andre frivillige organisasjoner?
Det er noe kynisk over at det er greit å stå i kø bare det er
en offentlig kø, når det samtidig er ledige plasser i frivil­
lige organisasjoners tilbud. Hvorfor skjer dette? Listen
kunne gjøres mye lenger.
I Soria Moria­erklæringen fremheves frivillighet nær­
mere 40 ganger. Nedprioriteringene i budsjettet viser at
Regjeringen sier én ting her og gjør noe annet. Jeg synes
statsministeren kunne innrømme det. Mitt spørsmål er: Er
det sånn at frivilligheten må vente seg en slik nedpriorite­
ring framover fra denne regjeringens side, eller er man
innstilt på å justere kursen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:41]: Jeg me­
ner det er veldig bra at representanten Høybråten og
Kristelig Folkeparti er opptatt av frivillighet og frivillige
organisasjoner. Regjeringen er også opptatt av å støtte fri­
villighet og frivillige organisasjoner, og derfor gjør vi det
i budsjettet. For eksempel er det slik at støtte til lokale
barne­ og ungdomstiltak gjennom Frifond øker med totalt
15,6 mill. kr. Det går til mange viktige små og store lokale
barne­ og ungdomstiltak. Vi øker støtten til frivillighets­
sentralene med 7,5 mill. kr. Vi øker støtten til frivillige or­
ganisasjoner, og vi øker støtten til det som kalles tilskudd
til Frivillighet Norge, som er de frivillige organisasjoners
tverrpolitiske interessearbeid, nettverksbygging og erfa­
ringsutveksling.
Det er altså slik at vi er i gang med å øke tilskuddet til
mange frivillige organisasjoner i Norge. I tillegg er økt
fradrag for fagforeningskontingent til alle lønnstakerorga­
nisasjoner et bidrag til frivillighet og et bedre organisert
arbeidsliv. Kanskje er den største enkeltposten at vi øker
tilskuddene til voksenopplæring, som har vært kuttet i de
siste budsjettene. Nå får den en økning, noe som er viktig.
Voksenopplæringstilbudet er en veldig viktig del av de fri­
villige organisasjonenes arbeid.
Denne regjeringen er for frivillige organisasjoner, den
øker tilskuddene på mange områder og vil gjerne ha dia­
log med Kristelig Folkeparti om hvordan vi kan utvikle
Frivillighets­Norge enda mer.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:41:18]: Jeg takker for
invitasjonen til dialog, og jeg oppfatter det dit hen at den
nedprioritering av frivilligheten som jeg snakket om, er
statsministeren innstilt på å gjøre noe med, også under
budsjettbehandlingen i Stortinget. Det er helt riktig, og
det er det grunn til å gi honnør for, at man øker støtten til
frivillighetssentralene. Det er et veldig bra tiltak. At man
øker støtten til Frifond, de frivillige organisasjonene, i den
sammenheng, er veldig bra. Men det er helt ubegripelig at
etter at Modum Bad og Nasjonalforeningen har vært pio­
nerer når det gjelder å satse på samlivskurs, skal man plut­
selig kutte all støtte, og alt skal gå gjennom det offentlige!
Det er jo ikke sånn at kommunale kontorer alltid vet best.
Det hender av og til, men det er dette engasjementet i de
frivillige organisasjonene som virkelig trenger et hånd­
slag.
Så til rus. Jeg fikk en telefon fra en fortvilet søster i Ro­
galand, som forteller at det er 25 ukers ventetid for en mo­
tivert rusmisbruker for å komme inn i en poliklinisk be­
handling. Om 25 uker er det ikke sikkert at denne motiva­
sjonen er der. Og så er det ledige plasser på Evangeliesen­
teret, men der vil ikke kommunen følge opp med
ressurser! Vil statsministeren være med på å endre på den
type systemfeil?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:40]: Vi drøf­
ter gjerne systemfeil og ting som ikke fungerer. Samtidig
er jeg helt sikker på at enten vi snakker om kommunenes
adgang og mulighet til å kjøpe behandlingsplasser hos fri­
villige organisasjoner for rusmisbruk eller det handler om
helseforetakenes mulighet til f.eks. å kjøpe rehabilite­
ringstjenester av frivillige organisasjoner, eller hva det
måtte være, handler dette mye om de økonomiske ramme­
ne. Derfor er Regjeringen opptatt av å styrke kommune­
nes økonomiske rammer. Da vil vi også styrke deres mu­
lighet for å kjøpe behandlingstilbud for rusmisbrukere, og
vi vil altså også bidra til å styrke Frivillighets­Norge.
Når vi har valgt å bruke mange milliarder ekstra på
Kommune­Norge, er det først og fremst for å styrke den
kommunale velferden. Men vi vet også at det bidrar til å
styrke finansieringen av det mange frivillige organisasjo­
ner gjør -- i samarbeid med kommuner -- innenfor velferd,
og dermed også styrke Frivillighets­Norge.
Presidenten: Det bli oppfølgingsspørsmål -- May­
Helen Molvær Grimstad.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:43:48]: Det
var her snakk om samlivskursa som Regjeringa føreslår å
fjerne støtte til heilt, dei lokale samlivskursa i regi av fri­
villige organisasjonar, og utviklingsarbeid.

2006
162 11. okt. -- Muntlig spørretime
Eg ser at samlivskursa faktisk har blitt veldig populæ­
re. Mange bedrifter har spandert samlivskurs på sine til­
sette, fordi dei ser at når dei tilsette har det bra på heime­
fronten, har dei det også bra på jobb. Undersøkingar viser
at det er samanheng mellom samlivsbrot og sjukefråvær.
Samlivet kan vere krevjande. Derfor er Kristeleg Folke­
parti oppteke av å ha eit lågterskeltilbod, som desse tilbo­
da er.
Reaksjonane har blitt mange ut frå det som Regjeringa
har kome med når det gjeld å kutte det frivillige arbeidet
knytt til samlivskurs. Eg veit at det at folk kan få hjelp i
ein tidleg fase og førebyggje som service på samleiet
(munterhet i salen) -- samlivet -- på slike kurs, har veldig
stor effekt. Meiner statsministeren at kuttet i samlivskurs
vil gjere det vanskelegare eller lettare å nå Regjeringa sitt
mål om å redusere sjukefråværet, som det har vore mykje
snakk om -- dei 2,5 milliardar kr i statsbudsjettet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:03]: Det er
helt sikkert mange grunner til sykefravær, og godt sam­
liv bidrar vel til lavere sykefravær. Denne regjeringen er
for godt samliv! Vi tror også at det er slik at myndighe­
tene har et begrenset ansvar for det. Det er den enkelte
som må bidra mest til å ha et godt samliv med sin part­
ner, men i den grad myndighetene kan tilrettelegge og
bidra, så gjør vi gjerne det. Derfor har myndighetene en
politikk for å styrke samlivet. Vi har også en veldig sterk
overbevisning om at hvis vi har gode barnehager, hvis vi
har god foreldrepermisjon, hvis vi har skolefritidsord­
ning og mange frivillige organisasjoner -- derfor styrker
vi bl.a. frivillighetssentraler og Frifond -- så bidrar det til
et tryggere og mer harmonisk liv for alle, og dermed
også bedre samliv.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:46:06]: Hvis statsministeren i
stille stunder skulle komme til å tenke tilbake på denne
spørretimen uten spesiell begeistring, vil jeg minne ham
om at neste gang han skal møte Stortinget i muntlig spør­
retime, har han et betydelig forbedringspotensial når det
gjelder presisjonsnivå. Det må jo være oppmuntrende.
Det statsministeren overser i sine svar i denne runden,
er at i Soria Moria­erklæringen har man skrevet inn en
helt generell målsetting om at man på helsesektoren og
når det gjelder rehabilitering, skal trappe ned bruken av
private tilbydere. Det er et prinsipielt, ideologisk betinget
standpunkt. Nå melder de private sykehusene i dette land
om at stadig flere betaler nødvendig helsehjelp selv, og at
det har vært en dramatisk økning i salg av private helse­
forsikringer. Vi er, som resultat av dette, på vei mot et
klassedelt helsevesen.
Når det gjelder rehabilitering, har en av de største og
tyngste pasientorganisasjonene, Landsforeningen for
Hjerte­ og Lungesyke, sagt at dette budsjettet er en dra­
matisk kalddusj for alle dem som hadde håpet på en vir­
kelig sterkere satsing på rehabilitering. Hvordan forklarer
statsministeren dette?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:35]: Jeg så
hva en del av dem som er bekymret over økonomien i re­
habiliteringsinstitusjonene, sa. De var urolige fordi man
over flere år hadde hatt for dårlig økonomi, og man var lei
seg for at det ikke ble rettet opp nok i dette budsjettet. Vel,
det registrerer jeg. Vi er i gang, vi bevilger mer penger,
men her er det åpenbart mer å gjøre.
Det pussige er jo å høre at en representant fra Høyre,
som har vært medansvarlig for at man over flere år har
hatt for lite på dette området, nå legger skylden på oss når
vi ikke har greid å rette opp manglene på dette området i
løpet av vårt første budsjett som vi er helt alene om å være
ansvarlige for.
Det andre er at vi øker behandlingen av pasienter med
35 000 flere behandlede pasienter i forhold til det som var
Bondevik­regjeringens forslag for 2006. Det har vært en
økning i årets budsjett, og det har vært en økning i forhold
til 2006­vedtaket for 2007. Så i den grad Høyre er bekym­
ret for at det behandles for få pasienter, og at tilbudene er
for dårlige i helsevesenet, er det altså vesentlig bedre nå
enn da Høyre satt i regjering.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:48:55]: Gro Harlem Brundt­
land sa i sin tid at frivillighetssektoren måtte betraktes
som den tredje sektor -- så viktig var den -- for å supplere
offentlig tjenesteyting.
I Soria Moria­erklæringen nevnes frivillighet nesten
40 ganger med positivt fortegn. Da er det litt merkelig at
likestillingsminister Karita Bekkemellem uttaler at det er
viktig at disse tjenestene ytes gjennom de offentlige bud­
sjettene og ikke gjennom de frivillige aktørene.
Når vi i tillegg vet at frivillighetssektoren står i stor
fare for å miste store deler av sine inntekter, et tap denne
regjeringen også vil påføre dem, er det litt merkelig at fri­
villigheten blir nedprioritert også i budsjettet for 2007.
Jeg hører hva statsministeren sier nå, og da kan det virke
som om Regjeringen lover -- nå igjen -- å komme tilbake,
kanskje i revidert budsjett, med å styrke budsjettene og
bevilgningene til de frivillige organisasjonene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:59]: Vi har
åpenbart to veldig ulike virkelighetsoppfatninger. Jeg vis­
te til en lang rekke punkter hvor Regjeringen styrker fri­
villigheten, bl.a. at vi styrker voksenopplæringen, som er
en viktig del av mange frivillige organisasjoners arbeid.
Vi styrker lokalt barne­ og ungdomstiltak gjennom Fri­
fond. Vi styrker frivillighetssentralene. Vi styrker frivilli­
ge organisasjoner. Det er også slik at en ikke uvesentlig
del av bistandsmidlene kommer til å gå gjennom frivillige
organisasjoner. Så på en lang rekke områder legger dette
budsjettet opp til å styrke de frivillige organisasjonene
økonomisk.
I tillegg er det slik at styrket kommuneøkonomi også
gjør det lettere for kommunene å bidra til idrettslag og bi­
dra til annet frivillig arbeid, selv om det ikke er øremerket
midler til frivillige organisasjoner. Vi er for frivillighet i
denne regjeringen. Vi følger opp det med budsjettposter i

11. okt. -- Muntlig spørretime 163
2006
budsjettet, og vi diskuterer gjerne med hele opposisjonen
hvordan vi kan utvikle frivillighetspolitikken enda bedre.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:07]: Jeg tror vi bare
må ta til etterretning at den sittende regjering ser på frivil­
lighet som et supplement. Det er tidligere blitt sagt at
statsminister Harlem Brundtland i sin tid så på denne de­
len av samfunnslivet som den tredje sektor. Den var noe
kraftfullt i seg selv.
Statsministeren er opptatt av at man ikke skal ramme
blindt. Han har tidligere sagt at han skal gjøre en innsats,
slik at ikke bare frivilligheten som støttes gjennom frivil­
lighetssentraler og Frifond, som han nevner -- det er posi­
tivt det -- skal følges opp, men at det hele faktisk skal føl­
ges opp. Da har statsministeren en redelig sjanse.
Hele folkehøyskolebevegelsen vår er tuftet på det vi
kaller for motkulturer, på å tenke nettopp i den tredje sek­
tors ånd. Det er vel neppe, i hvert fall på dette området,
noen enkeltsektor som er tatt så hardt i budsjettet. Skal
man følge Schjøtt­Pedersens spilleregel nr. 1, skal dette
inndekkes innenfor KUF­rammen, som det heter. Da blir
det tøff inndekning: Da blir det ingen inndekning! Hvis
statsministeren vil gjøre noe med dette, har han sjansen nå
til å si at folkehøyskolene skal komme skadesløse ut av
budsjettbehandlingen. Det er vekslepenger i den store hel­
het, men det vil være et kraftfullt håndslag til kulturene,
til dem som bygger på det ideelle, og som statsministeren
tidligere her har sagt at han vil forsvare.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:17]: For det
første er det slik at vi på mange punkter i dette budsjettet
styrker Frivillighets­Norge. Vi er for Frivillighets­Norge.
Så er det riktig -- og det har jeg bekreftet også tidligere --
at det er en reduksjon på kap. 253 Folkehøgskolar på
20 mill. kr i 2007. Det har versert en del andre tall. Det er
20 mill. kr i 2007, og en noe høyere årsvirkning i 2008.
Det er riktig.
Det jeg sier om det, er at det er en reduksjon som vi har
gjennomført for å finne plass til andre viktige ting på vårt
budsjett, som f.eks. Kunnskapsløftet, med 1,4 milliarder
kr til å ruste opp grunnskolen og bygge flere barnehager.
Hvis det innenfor de rammene som Regjeringen har fore­
slått og som fastlegges her i Stortinget, er mulig å finne
noe som kan gjøre at man kan rette opp denne type kutt,
er vi åpne for dialog med Stortinget om det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:53:37]: Mitt hovedspørsmål
tar utgangspunkt i stortingspresidentens kloke ord til oss
alle under trontaleseremonien, der han la vekt på Stortin­
gets rolle i demokratiets saksbehandling, forholdet
mellom Stortinget og Regjeringen, og viktigheten av å få
reelle debatter i det offentlige rom når Stortinget får saker
til behandling, nødvendigheten av ulike gruppers adgang
til å kunne gi uttrykk for sitt syn og ha en reell påvirkning.
Statsministeren hadde også noe av den samme kloke
tilnærming i sin regjeringserklæring for et år siden. Om
jeg kan få sitere noen få setninger, sa Regjeringen i sin til­
tredelseserklæring:
«Vi vil endre politikkens innhold» -- det er nå så --
«og vil endre politikkens form.»
Statsministeren sa også:
«Vi inviterer til et stort samarbeid om å gjøre Norge
bedre».
«Regjeringen har et flertall i Stortinget bak seg. Det
betyr ikke at den skal gjøre som den vil.»
I oppfølgingsdebatten senere sa statsministeren:
«I regjeringserklæringen i går inviterte jeg Stortin­
get til samarbeid. Det er alvorlig ment. Vi er opptatt av
å sikre samarbeid og nær kontakt med regjeringsparti­
enes stortingsgrupper, men vi er som regjering i tillegg
opptatt av å ha et samarbeid med opposisjonen.»
Jeg skal ikke si at Regjeringen sa én ting og gjorde noe
annet i denne saken, men jeg tror det er grunnlag for å si
at det nok er en alminnelig oppfatning -- selvsagt i oppo­
sisjonen, men jeg tror nok at det også ikke er så rent få in­
nenfor hans eget parlamentariske grunnlag her i huset, og
definitivt blant dem som følger med i norsk politikk, som
mener at Regjeringen og Stortinget -- la meg si det slik --
har et forbedringspotensial når det gjelder å få dette sam­
arbeidet til å bli bedre og viktigere enn det man har lyktes
med så langt.
Statsministeren sa ikke noe i innlegget sitt i trontalede­
batten om dette, men jeg vil gi ham en anledning nå til å
fortelle om hvordan han tenker seg at dette er et område
som kan bli bedre de neste tre årene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:41]: Jeg tror
at nøkkelen til det er å snakke mer sammen. Jeg tror at
nøkkelen for å få til en nærmere dialog mellom Regjerin­
gen, regjeringspartiene og opposisjonen på Stortinget er å
ha en tettere dialog også før sakene legges fram.
Vi er glade for at vi har god dialog når det gjelder pen­
sjon, som er en stor og viktig reform -- sannsynligvis den
største saken Stortinget vil få til behandling i denne peri­
oden, der det vil være mange runder og mange dokumen­
ter som Regjeringen vil legge fram for Stortinget, både
meldinger og proposisjoner. Vi inviterer til dialog om
statskirken, som er en annen stor sak som vi vil forholde
oss til i denne perioden. I tillegg tror jeg både opposisjo­
nen og Regjeringen kan utvikle kontakt, utvikle samar­
beidsformer, som gjør at vi har mer dialog om det som
mange kaller mindre saker og løpende saker, gjerne før de
legges fram. Vi har forsøkt det når det f.eks. gjelder dis­
kusjonen om en ny lov om privatskoler. Vi har ønsket dia­
log på det området. Vi tror at mange saker er tjent med at
det er et bredere flertall bak dem.
Vi ønsker å sitte ned og drøfte flere saker. Vi tror at det
lettere skjer i fortrolighet enn gjennom mediene, men op­
posisjonen og Regjeringen bør samtale både gjennom me­
dier og mer i fortrolighet, slik vi bl.a. har gjort når det
gjelder pensjonssaken.

2006
164 11. okt. -- Muntlig spørretime
Lars Sponheim (V) [10:57:18]: Jeg takker for svaret.
Jeg synes dette tegner bra, og det er jo også mange vitner
til stede som kan bekrefte at statsministeren igjen gir ut­
trykk for en reell vilje til å bedre samarbeidsforholdet
mellom regjering og storting, inkludert opposisjonen, for
han sa faktisk i tiltredelsesdebatten at
«det i denne sal» -- det var raust, det -- «er personer
med mye kompetanse og kunnskap som Regjeringen
vil ha nytte av».
Det håper jeg han vil trekke veksler på. Da er det ikke
grunnlag for å be noen i opposisjonen om å «jekke seg
ned» og oppføre seg ordentlig når man utfører sine oppo­
sisjonsverv, som vi har hørt i denne spontanspørretimen.
Jeg vil likevel minne om at Regjeringen helt til det sis­
te ikke har forbedret seg mye. Arbeids­ og inkluderings­
minister Bjarne Håkon Hanssen sa kategorisk i begynnel­
sen av september om sykelønnsforslaget: Vi har flertall i
Stortinget for forslaget! Så gikk det noen dager, og så kom
det fram at det flertallet ikke var der. Da gav han uttrykk
for at det ikke var hans jobb å kommunisere med stor­
tingsgruppene. Vedtaket var fattet med forankring i regje­
ringsapparatet og regjeringspartiene. Regjeringen hadde
fremmet et forslag, og han var trygg på at det ville bli ved­
tatt.
Ingen av oss er trygg på det i dag. Det bare vitner om
at vi sliter med manglende samarbeid mellom regjering
og storting langt inn i budsjettbehandlingen utover denne
høsten.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:32]: Jeg me­
ner at budsjettet er et eksempel på en sak der Regjeringen
har arbeidet mye sammen med regjeringspartienes stor­
tingsgrupper. Derfor er også budsjettforslagets satsing på
barnehager, på kommuneøkonomi, på helse, på veier, på
jernbane og mange andre områder tatt vel imot. Jeg er
ganske sikker på at alle de sakene og alle de rammene
kommer til å bli vedtatt, for det har også vært drøftet mye
hva som er totalrammen for budsjettet.
Samtidig er det jo slik at innenfor disse rammene, som
selvfølgelig er strenge, vil det være mulighet til å foreta
noen justeringer hvis man finner inndekning for en på­
plusning. Der vil det helt sikkert være ønsker hos regje­
ringspartiene og helt sikkert ønsker hos opposisjonsparti­
ene. Hvor langt man greier å komme, er avhengig av hvor
stor vilje og evne man har til å finne reell inndekning. Har
man vilje og evne til å finne det, vil det også være mulig
å få til justeringer under behandlingen av budsjettet. Nå
tror jeg likevel at den viktigste dialogen har man før saker
legges fram, for det ligger i sakens natur at når det er en
flertallsregjering, er det mindre rom for å endre sakene et­
terpå enn det var med en mindretallsregjering.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V) [10:59:59]: Lars Sponheim
siterte fra tidligere uttalelser fra Regjeringen om at det var
mye kunnskap i denne forsamling som en kunne ha god
bruk for. Det minner meg om Bent Røiselands ord om at
Venstre ikke er et parti, men en samling av de beste folke­
ne vi har her i landet. Om ikke det er et aktuelt sitat fra
denne perioden, er det en illustrasjon på at det kan være
kompetanse i dette hus som det er vel verd å gjøre seg
bruk av.
Regjeringen lovte større forutsigbarhet, og på ett punkt
holdt det. Så langt har en neglisjert egne partigrupper, op­
posisjonen og alle de organisasjonene som kommer med
innspill til Stortinget i den tro at deres argumenter kan ha
påvirkning på det endelige resultatet.
Mitt spørsmål er helt konkret knyttet til den foreståen­
de budsjettbehandlingen. Kan alle de grupperinger og or­
ganisasjoner som kommer til Stortinget, påregne at når de
påpeker dårlig begrunnede forslag, feilaktig begrunnede
forslag, vil det være handlingsrom i Stortinget for å foreta
forbedringer slik at budsjettet blir mer i samsvar med de
prioriteringene som disse aktørene ønsker?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:15]: Det er
flott å høre at Venstre har et sterkt og flott selvbilde, og at
Venstre fortsatt mener at det består av de beste folkene vi
har her i landet. Synd for Venstre at det ikke er flere som
oppfyller kravet om å være de beste.
Så vil jeg si at det er klart at den drøftingen vi skal ha
i Stortinget, skal være reell -- i den forstand at vi skal ha
høringer, vi skal lytte, og jeg regner med at stortingsgrup­
pene vil ønske å gjøre de endringer de mener er nødven­
dige. Men det som jeg prøvde å formidle i det forrige sva­
ret, er for det første at det er viktig at det er mer dialog før
saker legges fram, for da er handlingsrommet større. Det
andre er at de endringene som skal skje, skal skje innenfor
de rammer som blir vedtatt. Da vet vi av erfaring at rom­
met for endringer er begrenset, for man kan lett bli enige
om en påplussing, men det er vesentlig vanskeligere å bli
enige om den nødvendige inndekning. Derfor er jeg -- og
regjeringspartiene -- åpen for dialog, men vi vet at det er
krevende når rammene er lagt. Derfor tror jeg utfordrin­
gen er å få til dialog etter at saker er lagt fram, men ikke
minst før saker legges fram for Stortinget.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [11:02:33]: Jeg tror jeg skal minne
statsministeren om at det er Stortinget som er valgt av fol­
ket, og ikke Regjeringen. Derfor er det veldig uheldig når
statsministeren står på denne talerstolen og tiltaler en stor­
tingsrepresentant på den måten han har gjort i dag, ved å
be vedkommende både jekke seg ned og oppføre seg or­
dentlig. Det sømmer seg ikke for en statsminister, og det
synes jeg statsministeren bør ta inn over seg.
Det er betenkelig når statsministeren nå tar til orde for
å flytte mange av de formelle politiske prosessene ut fra
denne salen og inn i lukkede rom. Det betyr altså at stats­
ministeren helst vil ha dialog med opposisjonen i fortro­
lighet, som han kalte det selv, fremfor i full åpenhet i Stor­
tinget. Det er betenkelig i forhold til hele vårt styringssys­
tem. Det er altså slik at en regjering skal ta standpunkt i
sakene, legge dem frem for Stortinget, og så er det opp til
Stortinget å ta standpunkt til om de vil støtte dem eller

11. okt. -- Muntlig spørretime 165
2006
endre dem. Det synes jeg statsministeren må ta alvorlig,
og tørre å ta dialog i åpenhet og i de formelle organene
som tross alt gjelder for vårt styringssystem.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:40]: Først vil
jeg gjerne si at når det kommer sterke beskyldninger, me­
ner jeg at det er riktig at man også svarer. Mitt poeng er at
Regjeringen for det første gjør det den har sagt at den skal
gjøre, og når representanter gang på gang sier at vi ikke
gjør det, mener jeg det er riktig at Regjeringen svarer, og
at jeg sier hva jeg mener om det.
Det andre poenget mitt var at Fremskrittspartiet har
stemt for en lang rekke tiltak som gjør at f.eks. pensjonis­
ter har fått det strammere økonomisk. De har tidligere
stemt for økte egenandeler og kutt i f.eks. arbeidsløshets­
trygd og kutt i uføretrygd ved å gå inn for lavere satser for
det de kalte midlertidig uføre, og en del andre usosiale
kutt. Det var mitt poeng.
Så er jeg lei meg hvis jeg sa at Fremskrittspartiet hadde
stemt for 50 kr i egenandel i fysioterapi, for det har ikke
de gjort, men de har altså stemt for mange andre usosiale
kutt. Denne regjeringen fjernet den egenandelen etter et
halvt år.
Når det så gjelder forholdet til Stortinget, er det helt
riktig at det er Stortinget som er valgt av folket, og det er
Stortinget som vedtar budsjettene. Men samtidig har vi
parlamentarisme. Det betyr at Regjeringen utgår fra et
flertall i Stortinget, og det er det vi nå gjør. Derfor er det
selvsagt viktig at Regjeringen forankrer, klargjør budsjet­
tets rammer før det legges fram, og det har vi gjort.
Siv Jensen (FrP) [11:05:01]: President! Nok en gang
til en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Dette er kommet opp to ganger her nå,
og én gang ikke direkte fra talerstolen. Når det gjelder
muligheten for å oppklare såkalte åpenbare misforståel­
ser, vil presidenten vise til forretningsordenen § 37, som
gjelder debattene. Der står det at hvis presidenten mener
det kan være av betydning for det videre ordskifte, kan
han gi anledning til å oppklare en åpenbar misforståelse.
Dette gjelder debattene, men vi kan ikke åpne for dette når
det gjelder spontanspørretimen. Den skal ikke foregå på
den måten. Slike spørsmål som Siv Jensen nå åpenbart
ønsker å ta opp, må tas opp i forbindelse med spørsmål og
oppfølgingsspørsmål, ellers vil dette gli helt ut. Da vil vi
ikke kunne få gjennomført spontanspørretimen slik den
var forutsatt. Så den muligheten som er omtalt i § 37, gjel­
der debattene og ikke spontanspørretimen.
Siv Jensen (FrP) [11:06:01]: Og statsministeren kan
fortsette å feilinformere Stortinget.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [11:06:17]: Det må være tillatt å
peke på at nødvendigheten av disse oppklaringsrundene
dreier seg nettopp om forståelsen av rollefordelingen
mellom parlamentet og regjeringen. Det er parlamentets
oppgave å holde regjeringen ansvarlig, og det er regjerin­
gens ansvar å stå til ansvar overfor parlamentet -- ikke om­
vendt. Derfor vil jeg kanskje antyde et lite råd til statsmi­
nisteren, at ordtaket om at angrep er den beste form for
forsvar, ikke gjelder samspillet mellom regjering og stor­
ting.
Men til de formelle spilleregler. Uformell kontakt er
vel og bra, men bare dersom de formelle spillereglene blir
respektert. I trontaledebatten var det en samlet opposisjon
som mot slutten av debatten beklaget at man førte hele
trontaledebatten på et meget ufullstendig informasjons­
grunnlag fordi den ene delen av Stortinget kjente til store
deler av budsjettet på forhånd, den andre kjente bare det
som var lekket systematisk gjennom pressen. Da svarte
statsministeren på en måte som la det nær å tolke ham slik
at han mener at disse lekkasjene var helt OK, og at det er
helt greit at Regjeringen sørger for massiv informasjon
om budsjettet før Stortinget har fått kjennskap til det. Det
er i tilfelle et dramatisk brudd på de konstitusjonelle reg­
lene.
Er det riktig forstått, eller vil statsministeren korrigere
den oppfatningen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:49]: Først til
forholdet mellom storting og regjering. Der er det jo slik
at parlamentet som oftest ikke har en og samme mening
om et spørsmål. For eksempel når det gjelder budsjettet,
er det entydige inntrykket at et flertall i Stortinget synes
at budsjettet er meget bra, mens et mindretall, opposisjo­
nen, synes at budsjettet er veldig dårlig. Da må Regjerin­
gen basere seg på at flertallet i Stortinget synes at dette er
et godt budsjett og vil stemme for rammene og hovedinn­
retningene, samtidig som de er åpne for å foreta -- om mu­
lig -- justeringer innenfor de rammene. De formelle spille­
reglene skal selvsagt følges, men jeg tror det er en fordel
at formell kontakt suppleres med mer uformell kontakt.
Det har vært vanlig enten vi har hatt flertalls­ eller mind­
retallsregjeringer, og jeg inviterer til mer av det, for jeg
tror det er bra.
Når det gjelder presentasjon av budsjettet før det leg­
ges fram, var mitt poeng i trontaledebatten at den forrige
regjeringen hadde en veldig lang liste hvor de presenterte
skatteopplegg, hvor de presenterte veisatsing og mange
andre satsinger før budsjettet ble lagt fram. Så jeg syntes
det var litt underlig å høre en veldig prinsipiell argumen­
tasjon mot lekkasjer -- når den forrige regjeringen hadde
det i stort omfang.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:09:08]: Jeg la også
merke til at statsministeren bad enkelte stortingsrepresen­
tanter om å jekke seg ned og oppføre seg ordentlig. Da
kunne det være fristende å spørre om statsministeren har
gitt samme formaning til enkelte av sine regjeringsmed­
lemmer i det siste, f. eks. kulturministeren -- men det skal
jeg la være.

2006
166 11. okt. -- Ordinær spørretime
Jeg er opptatt av det statsministeren var inne på om
samspill storting--regjering og også muligheten for orga­
nisasjoner som representerer mange i dette landet, til å
komme til orde. Det kan være de som representerer de pri­
vate barnehagene, de som representerer pensjonistene,
ulike pasientgrupper og andre frivillige organisasjoner.
Finanskomiteens leder, Schjøtt­Pedersen, sier i dag at de
i revidert bare endret på 700 000 kr. Det ligger kanskje
som en mal.
Mitt spørsmål er: Er det virkelig rom for justeringer,
eller har regjeringspartiene lukket døren for alle disse
gruppene?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:24]: Svaret er
at det er rom for justeringer, men jeg må understreke to
viktige forbehold. Det ene er at det er krevende å få til jus­
teringer når rammene er lagt. Da må man ikke bare være
enige om hva man skal plusse på, som det helt sikkert er
lett å skape enighet om, man må også være enige partiene
imellom om hva man skal stramme inn på. Det er jo den
siste oppgaven som alltid viser seg vanskeligst, og jeg har
ikke lyst til å skape noen falske, urealistiske forventnin­
ger. Men det er opp til Stortinget å se om man greier å fin­
ne felles inndekning for å finansiere felles påplussinger.
Det andre jeg vil understreke, er at jeg tror at rommet
for dialog med Stortinget, dialog med opposisjonen, er
enda større før vi legger fram sakene. Der har vi en god
dialog når det gjelder pensjon. Jeg ønsker at vi skal få en
tilsvarende dialog når det gjelder stat--kirke, og gjerne på
andre store og mindre saker, for da er rommet større og
handlefriheten større.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme, og
vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en del endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser her til den oversik­
ten som er delt om i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Audun Blegen til kom­
munal­ og regionalministeren, er overført til fornyings­
og administrasjonsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 5, fra representanten André N. Skjelstad til
olje­ og energiministeren, blir etter anmodning fra statsrå­
den flyttet og besvart etter spørsmål 14, dvs. til slutt i
spørretimen.
Spørsmål 6, fra representanten Gunnar Gundersen til
nærings­ og handelsministeren, er overført til kunnskaps­
ministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 12, fra representanten Odd Einar Dørum til
justisministeren, utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Bent Høie til forny­
ings­ og administrasjonsministeren, blir etter anmodning
fra statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 1, som skal
besvares av samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Audun Blegen (H) [11:11:42]: «Det offentlige på uli­
ke nivåer kjøper bygg­ og anleggstjenester for ca. 80 mrd.
kr i år. Byggenæringen sliter med at det er mange useriøse
aktører i næringen. Byggenæringen ønsker ikke at useriø­
se bedrifter skal ha oppdrag for offentlige oppdragsgivere.
Det offentlige må som oppdragsgiver opptre på en måte
som fremmer seriøse bedrifter.
Hva kan det offentlige gjøre for å stimulere til en mer
seriøs næring gjennom sin anskaffelses­ og kontrahe­
ringspraksis?»
Statsråd Heidi Grande Røys [11:12:48]: Fyrst må
eg få starte med å takke representanten for spørsmålet, eit
veldig godt spørsmål, som eg har gledd meg til å svare på
fordi det er viktig at vi er opptekne av dette, både i storting
og regjering.
Eg er einig med representanten Blegen i at det er viktig
at staten berre bruker seriøse firma til oppdrag. Det er
likevel sånn at det er den einskilde verksemda sjølv som
innanfor visse gitte rammer har ansvaret for at det skjer.
Men Regjeringa har ein del verkemiddel som skal sikre at
nettopp verksemdene gjer dette innanfor desse rammene.
For det fyrste har vi regelverk for offentlege innkjøp, som
gjeld både den statlege og den kommunale sektoren. Det
krev at dei som vil delta i konkurransar om offentlege
kontraktar, skal dokumentere at skattar og avgifter er inn­
betalte, og at reglar for helse, miljø og sikkerheit er over­
haldne. I det gjeldande regelverket tek den plikta til å gjel­
de når kontrakten sin verdi overstig den nasjonale terskel­
verdien. Då den førre regjeringa heva terskelverdien i fjor
haust, fall jo skatteattestplikta og HMS­attestplikta vekk
for innkjøp mellom 200 000 og 500 000 kr. Det er positivt
sett i lys av at ein får eit redusert dokumentkrav til næ­
ringslivet og dermed innsparingar av ein del administrati­
ve arbeidstimar i næringslivet, men det er uheldig i form
av at det kan vere med og byggje opp under useriøse ak­
tørar, som dermed har eit spelerom i forhold til dokumen­
tasjonskravet. Difor innførte Regjeringa eit vedtak om at
alle ved innkjøp over 100 000 kr skal innlevere nettopp
skatteattest og HMS­attest.
Statlege etatar er vidare pålagde å følgje ILO­konven­
sjon nr. 94 om lønns­ og arbeidsvilkår i offentlege kon­
traktar. Reint praktisk betyr det at når statlege etatar inn­
går kontraktar om tenester og byggje­ og anleggsarbeid
over EØS­terskelverdien, skal kontraktane innehalde
klausular som sikrar arbeidstakarane lønns­ og arbeidsvil­
kår som ikkje er dårlegare enn dei som gjeld for same type
arbeid innanfor same distrikt.
Så vil eg òg orientere representanten om eit sjølvsten­
dig inititativ som eg tok i forhold til mine kollegaer så
seint som den 25. september i år. Eg skreiv eit brev til dei
andre regjeringsmedlemene og understreka at statlege
leiarar har eit ansvar for at staten ikkje nyttar useriøse fir­
ma, og at dette ansvaret òg gjeld avtalar som ligg under

11. okt. -- Ordinær spørretime 167
2006
grenseverdiane for innkjøp, og ikkje minst var det ei på­
minning om ILO­konvensjon nr. 94. Eg bad dei eksplisitt
ta det opp med leiarane i dei underliggjande statsetatane,
slik at vi er trygge på at staten gjer dette på ein skikkeleg
måte.
Audun Blegen (H) [11:15:29]: Først vil jeg få takke
statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for at statsråden
øver så sterkt press og øker bevisstheten i det offentlige
rundt viktigheten og verdien av seriøse aktører. Jeg er
imidlertid av den oppfatning at næringen selv ikke blir
mer seriøs enn det byggherrer, enten det er private eller
offentlige, legger opp til at den skal være.
Den forrige regjeringen samarbeidet tett med bygge­
næringen rundt spørsmålet om seriøsitet. Et av de konkre­
te tiltakene som ble etablert, var en kvalifikasjonsordning
som heter StartBANK. Dette er en prekvalifiseringsord­
ning som oppfyller alle krav det offentlige har til doku­
mentasjonsplikt til bedrifter, samtidig som StartBANK
inneholder en rekke tilleggsopplysninger som bekrefter
om bedriften er seriøs. Systemet kan byggherre bruke for
å sjekke om bedrifter og entreprenører er seriøse, på en
enkel og kostnadsbesparende måte, slik statsråden også
var opptatt av.
Innenfor lovverket er det mulig for det offentlige å be­
nytte formuleringer der en åpner for at medlemskap i
StartBANK eller tilsvarende ordninger kan benyttes, iste­
denfor at en må sende inn alle standarddokumenter som er
nødvendige, i hver bidige anbudsrunde. Og oppfølgings­
spørsmålet er da: Vil statsråden nå ta et direkte initiativ
overfor departementene og ikke minst kommunene for å
få dem til å bruke formuleringer som åpner for at det be­
nyttes denne typen kvalitetssikringsordninger?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:16:46]: Eg er langt
på veg einig i det representanten Blegen seier, men eg har
berre lyst til å kommentere ein ting: Eg meiner at næringa
sjølv har teke eit stort ansvar for å rydde i eigne rekkjer,
nettopp, som representanten viser til, gjennom det samar­
beidet som ein har hatt med myndigheitene no overalt, og
spesielt innan byggjenæringa, som har fått veldig orden
på spesielt det med svart økonomi. Tilsvarande har ein i
reinhaldsbransjen spesielt hatt ei opprydding, der ein ope­
rerer med ei tilsvarande ordning for bedriftene som heiter
«Ren Utvikling».
Eg meiner vi har gjort veldig mykje i høve til det regel­
verket vi har. Det gjeld innkjøpsregelverket, ILO­konven­
sjonen er teken opp, og det gjeld det arbeidet eg no har
gjort i forhold til statsrådskollegaene mine med å inn­
skjerpe dette forholdet. Men vi skal òg vere klåre over at
det kan finnast heilt ordentlege, skikkelege selskap både i
byggjenæringa og for så vidt i reinhaldsbransjen som ik­
kje er med i dei organisasjonane som representanten pei­
ker på. Vi skal passe på at dei ikkje vert ekskluderte fordi
vi oppfordrar til spesiell bruk av nokon som har valt seg
ei organisasjonstilknyting.
Presidenten: Vi går så over til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Bent Høie (H) [11:18:30]: «1. oktober hadde VG en
artikkel om at avdelingsdirektør Paula Tolonen fratrådte
sin stilling i Utlendingsdirektoratet (UDI) og gikk over til
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Det ble også
opplyst at den tidligere avdelingsdirektøren fikk beholde
lønnen sin på 728 000 kr i to år for å arbeide hos NOAS.
Er dette en alminnelig ordning innenfor statens lønns­
og personalpolitikk, eller er dette en nyetablert praksis?»
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Heidi Grande Røys [11:19:06]: Bakgrun­
nen for at eg får dette spørsmålet, er knytt til mitt overord­
na ansvar for staten sin løns­ og personalpolitikk. Eg kjem
likevel ikkje til å diskutere innhaldet i representanten sitt
spørsmål knytt til namn og statleg verksemd, men vil sva­
re på spørsmålet reint generelt.
Enkelte permisjonar er lovbestemte. Fødsels­, om­
sorgs­ og foreldrepermisjon er av den typen. Vi har andre
permisjonar som er regulerte i avtaleverket mellom parta­
ne i den statlege sektoren av arbeidslivet. Då tenkjer eg
t.d. på retten til permisjon for tillitsvalde, som er regulert
i hovudavtalen i staten. Permisjon for å arbeide i anna
verksemd er ikkje nærare regulert, korkje i avtaleverket
eller som administrative retningsliner som går ut frå mitt
departement. Det er ganske vanleg at ein gir permisjon
utan løn når ein arbeidstakar går over til ei anna verk­
semd, og som eit ledd i å løyse ei personalsak har det òg
vore tilfelle der det har vore nødvendig å gi ei form for
økonomisk kompensasjon, anten når arbeidstakaren går
av, eller som permisjon med løn for ein kortare eller leng­
re periode. Dette er likevel på ingen måte noka omfattan­
de ordning. Det er eit fåtal gonger det har skjedd, og det
har då vore til det beste både for verksemda og for den til­
sette sjølv når ein har valt den løysinga lokalt i den statle­
ge verksemda.
Bent Høie (H) [11:20:35]: Jeg skal også forholde meg
til saken helt generelt, men eksemplet er trukket fram
nettopp fordi det illustrerer en ordning som jeg tror for de
fleste var en stor overraskelse at i det hele tatt ble prakti­
sert. Jeg vil også spørre statsråden mer presist fordi hun
nevner at dette har vært tilfellet: Omfatter denne ordnin­
gen flere? Er det personer i fortid som har fått tilsvarende
ordning i så lang tid med så høy lønn? Og omfatter den
flere i UDI­systemet i nyere tid?
Staten er jo en betydningsfull, stor arbeidsgiver som
har en mangslungen virksomhet. Det overrasker meg vel­
dig at det ikke var mulig å finne andre jobber i staten som
disse personene kunne bekle når staten altså allikevel be­
taler topplønn til disse personene.
Statsråd Heidi Grande Røys [11:21:39]: Eg kjem
ikkje til å gå inn og svare konkret på spørsmål som gjeld
UDI. Det ligg under arbeids­ og inkluderingsministeren
sitt ansvarsområde. Eg kan svare generelt at det er ingen

2006
168 11. okt. -- Ordinær spørretime
grunn til å hevde at dette er av eit stort omfang. Hadde det
vore av eit stort omfang, hadde vi måtta gå inn og sjå på
om dette var eit forhold som vi skulle regulere nærare, t.d.
i det generelle permisjonsregelverket. Men som eg seier:
Når ein lagar slike ordningar, er det som regel i samband
med eit ynske om eit personskifte, men utan at det ligg
føre eit tenestemisforhold eller ein annan grunn som skul­
le leie til oppseiing eller avskil. Årsakene til at leiinga
ynskjer eit personskifte, kan vere forskjellige. Det kan
vere frå at arbeidstakaren utgjer eit arbeidsmiljøproblem
som må løysast raskt, til meir utanforliggjande årsaker der
det er opplevd som ei belastning at vedkommande vert ve­
rande i ei stilling. I andre høve kan det vere arbeidstakaren
som sjølv ynskjer eit skifte for kortare eller lengre tid,
kombinert med at arbeidsgivaren ser seg tent med det for
den statlege verksemda. Men hovudpoenget er at dette er
ei løysing som ein finn på arbeidsplassen i ei foreining
mellom arbeidsgivar og arbeidstakar. Det er ein fleksibi­
litet som vi meiner må liggje i regelverket, og når det ikkje
har noko stort omfang, er det liten grunn til å begynne å
regulere dette nærare fordi om ein f.eks. ikkje liker den
eine avgjerda som her har vore omtalt.
Bent Høie (H) [11:23:19]: At dette har et lite omfang,
gjør det ikke mindre prinsipielt vanskelig at staten i det
hele tatt, når den sannsynligvis er landets største arbeids­
giver, åpner for at en som ansatt får lov til å ta med seg
lønn til private virksomheter og organisasjoner i en så
lang periode for å løse en personalsak. Det burde vært mu­
lig for alle innenfor en omfattende statlig virksomhet å
finne annen virksomhet innenfor staten. Dette innebærer
også i realiteten en form for skjult støtte til en organisa­
sjon, på 1,4 mill. kr, og alle som driver frivillig arbeid, vet
at det er en betydelig støtte økonomisk. Her er det faktisk
også, ikke minst, snakk om en betydelig støtte i forhold til
kompetanse hos en organisasjon som oppfattes som mot­
part i denne sammenheng. Så jeg vil igjen spørre statsrå­
den: Er det slik at vi vil se flere eksempler på at denne ord­
ningen benyttes av statlig virksomhet, nemlig å gi ansatte
permisjon med lønn i så lang tid for å begynne å jobbe i
privat virksomhet?
Statsråd Heidi Grande Røys [11:24:44]: Det kan eg
ikkje svare på, for, som eg har vore inne på, dette har
skjedd i nokre få enkelttilfelle, der arbeidsgivar og ar­
beidstakar har vore einige om at dette var ei god løysing
for den statlege etaten. Hadde det hatt eit større omfang
enn det det har hatt, ville vi ha sett på om det var mogleg
å regulere det. Men eg vil jo tru at nettopp representanten
Høie frå Høgre vil vere oppteken av nettopp å støtte at ein
har ein stor grad av desentralisert forvaltning knytt òg til
personalansvaret rundt om i statsetatane, og at vi ikkje
skal begynne å regulere det og dermed få eit stivbeint og
firkanta regelverk som hindrar at ein finn lokale løysingar
på utfordringar der og då i den lokale statlege etaten. Fir­
kanta løysingar brukar sjeldan å gagne nokon som helst,
og det gagnar iallfall ikkje ei effektiv forvaltning å ha ein
type svar på alle typar utfordringar. Så inntil dette even­
tuelt får eit omfang som gjer at vi ser grunn til å gripe inn,
føler eg meg vel med at statsetatane har eit fleksibelt
regelverk som gjer at dei når det er nødvendig, tek denne
typen avgjerder, fordi det var det beste for statsetaten, og
det var det beste for arbeidstakaren.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Ketil Solvik­Olsen [11:26:23]: «Ifølge NTB 13.10.05
fastslo finansminister Halvorsen at 15 års strid om bruken
av gasskraftverk nå var avklart. Den 12.05.06 fulgte energi­
minister Enoksen og miljøvernministeren opp med en
pressemelding hvor man fastslo at det var enighet om
gasskraftpolitikken. Slike «avklaringer» burde medført
forutsigbare rammebetingelser rundt f.eks. CO 2 for gass­
kraftprosjektet på Mongstad og det reviderte prosjektet på
Skogn. Det har det ikke.
Hvilke forutsigbare rammevilkår har gasskraftaktøre­
ne egentlig fått fra Regjeringen?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:27:10]: Menneskeskap­
te klimaendringer er en av de største miljøutfordringene
verden står overfor. Det er derfor viktig å unngå nye store
utslippskilder og stimulere til at ny teknologi for CO 2 ­
håndtering blir videreutviklet og tatt i bruk.
Denne regjeringen har sørget for at CO 2 ­håndtering
ikke lenger bare er en luftig visjon, men et mål det arbei­
des systematisk for å nå. Satsingen i statsbudsjettet på
860 mill. kr til forskning, teknologiutvikling og arbeidet
med CO 2 ­fangst på gasskraftverk er et synlig bevis på dette.
Jeg har notert meg at industrien har tatt Regjeringens
ambisiøse politikk for CO 2 ­håndtering til etterretning.
Statoil og Shell har lansert planer for en verdikjede på
Tjeldbergodden. Også Industrikraft Midt­Norge kopler
sitt reviderte prosjekt på Skogn opp mot arbeidet med å få
på plass verdikjeder for CO 2 .
Jeg kan ikke forskuttere hvilke krav som vil bli stilt i
utslippstillatelsen til gasskraftverket på Mongstad. Saken
er fortsatt under behandling, men jeg kan si så mye som at
den nå er i sluttfasen. Jeg ønsker å påpeke at Soria Moria­
erklæringen om at alle nye konsesjoner til gasskraftverk
skal basere seg på CO 2 ­håndtering, ligger til grunn for
Regjeringens vurderinger.
Når det gjelder Skogn, har Regjeringen i Soria Moria­
erklæringen lovet at den skal bidra til CO 2 ­håndtering ved
Skogn dersom det blir aktuelt å bygge dette gasskraftver­
ket.
Dersom selskapet nå ønsker å bygge gasskraftverk på
andre vilkår enn det som framgår av den eksisterende ut­
slippstillatelsen, vil det være opp til selskapet å søke om
en endring. Hvilke vilkår som i så fall vil kunne bli stilt,
må vurderes når det foreligger en søknad fra selskapet.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:29:22]: Jeg synes sva­
ret her illustrerer veldig godt problemstillingen som jeg
tar opp, for det statsråden sier, viser at det er ingen forut­
sigbarhet for aktører som ønsker å bygge gasskraftverk.
Alt holdes hemmelig, en må inn i hemmelige forhandlin­

11. okt. -- Ordinær spørretime 169
2006
ger med Regjeringen for å vite hva slags rammebetingel­
ser rundt CO 2 som skal gjelde. Det er ingen forutsigbar og
åpen næringspolitikk, slik som Regjeringen lovte.
Det er interessant å høre at statsråden mener at endelig
har CO 2 ­håndtering kommet på kartet. Allerede da Stor­
tinget behandlet klimameldingen i mai 2002, slo et stort
flertall fast at alle nye konsesjoner for gasskraftverk skal
være basert på CO 2 ­rensing, så dette er ingen ny revolu­
sjon fra Regjeringen. Det som er det nye med denne regje­
ringen, er at det ikke er noen forutsigbarhet i hvilke krav
som bedriftene faktisk vil møte hvis de ønsker å bygge
dette.
Da er spørsmålet igjen: Hvilken forutsigbarhet har ak­
tørene, f.eks. Statoil på Mongstad, som har brukt mange,
mange år og mange titalls, om ikke hundretalls millioner
kroner for å få frem et prosjekt, for hvordan Regjeringen
håndterer slike søknader?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:30:30]: Det er riktig,
som representanten Solvik­Olsen sier, at det er stor enig­
het i Stortinget om CO 2 ­håndtering og nødvendigheten av
å ta et av verdens viktigste miljøspørsmål på alvor. Jeg er
glad for at Stortinget har en felles forståelse av det. Når
det gjelder rammevilkår for selskapene og industrien, er
det en viktig betingelse at de er opptatt av CO 2 ­håndte­
ring, fordi vi skal være en industri som er framtidsrettet.
Med hensyn til de konkrete søknadene må de behand­
les slik det er vanlig når vi behandler søknader om ut­
slippstillatelser.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:31:23]: Det er snart et
år siden Statoil sendte søknaden. Regjeringen har hatt
denne søknaden inne siden i hvert fall januar -- så langt jeg
er kjent med saken. Den har ligget til behandling. Ingen
ting har kommet ut før nå, de siste månedene. Regjeringen
har visst om at 20.--22. september måtte Statoil ha et svar;
vi er nå godt på overtid.
Til den klimadebatten som statsråd Bjørnøy nevner.
Det bygges og åpnes ett kullkraftverk uten CO 2 ­rensing i
Kina hver uke, og statens eget selskap, Statkraft, bygger
to gasskraftverk uten CO 2 ­rensing i Tyskland. Men på
Mongstad skal en altså ikke kunne bygge et gasskraftverk
med forutsigbare rammevilkår. Istedenfor skal en ende
opp med en evigvarende diskusjon i Regjeringen.
Det ligger ingen penger til CO 2 ­rensing på Mongstad i
budsjettet for 2007. Det betyr at Regjeringen tidligst har
tenkt å bevilge penger til CO 2 ­rensing i 2008. Hvordan
henger det sammen når vi vet at Statoil ønsker å begynne
å bygge et gasskraftverk på Mongstad høsten 2006, og
Regjeringen -- i hvert fall statsrådens eget parti -- ønsker at
dette skal skje parallelt?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:32:36]: Statoil har, når
de skal bygge gasskraftverk, mange søknader inne. Noen
er behandlet av NVE og i Olje­ og energidepartementet,
noen sendes til Miljøverndepartementet. Det ble i juni
2005 sendt en søknad til SFT om utslippstillatelse. SFT
gav sin innstilling til Miljøverndepartementet i august i år,
og vi har brukt tiden fra august og fram til nå til forhand­
linger og samtaler med Statoil.
Jeg kan ikke, av forståelige grunner, komme inn på
innholdet av den dialogen. Men jeg kan forsikre om at be­
slutningen vil bli tatt ganske raskt.
S p ø r s m å l 3
Knut Arild Hareide (KrF) [11:33:44]: Eg har gleda
av å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
«Lavutslippsutvalget la fram sin innstilling 4. oktober.
Innstillingen har mange gode vurderinger og forslag. Det
er viktig å komme raskt i gang med oppfølgingen. Kli­
mautfordringen er godt dokumentert, men utvalget har i
begrenset grad klarlagt de politiske virkemidlene for
hvordan følge opp forslagene til utvalget. Det er viktig
med en bred politisk forankring av tiltakene.
Vil statsråden legge fram en egen stortingsmelding
med utgangspunkt i Lavutslippsutvalgets innstilling, og
når vil denne komme?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:34:25]: Lavutslippsut­
valgets innstilling ble, som også nevnt av representanten
Hareide, levert til meg den 4. oktober. Det er ingen tvil om
at denne rapporten vil bli et særdeles viktig innspill til Re­
gjeringens langsiktige klimapolitikk. Vi er allerede godt i
gang med å få utløst en rekke av de tiltakene som foreslås.
Det gjelder bl.a. CO 2 ­fangst og --lagring ved produksjon
av gasskraft, sektorvise klimahandlingsplaner, ny klimak­
votelov, bilavgifter og innfasing av biodrivstoff.
Lavutslippsutvalgets innstilling vil tjene som et under­
lag for en beslutning om en generasjonsmålsetting i
klimapolitikken. Utvalgets anbefalinger om tiltak strek­
ker seg framover mot 2050 og går således utover den kort­
siktige klimapolitikken, rettet mot oppfyllelse av Kyoto­
protokollens første forpliktelsesperiode fra 2008--2012.
Likevel er det i stor grad samsvar mellom de langsiktige
tiltakene utvalget anbefaler, og den virkemiddelbruk Re­
gjeringen arbeider med.
Oppfølgingen av Lavutslippsutvalgets innstilling vil
være et viktig grunnlag for tilretteleggingen av en mer
ambisiøs klimapolitikk etter 2012, altså etter Kyotoproto­
kollens første forpliktelsesperiode. Regjeringen vurderer
i disse dager hvordan Lavutslippsutvalgets innstilling skal
følges opp, og jeg vil komme tilbake til Stortinget når det
gjelder hvordan vi konkret skal gjøre det.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:36:21]: Eg takkar for
svaret. Eg er veldig glad for at miljøvernministeren viser
engasjement nettopp på dette feltet og tek klimaspørsmå­
let på alvor. Eg forstår at Regjeringa må vurdere dette og
komme tilbake til kva for form som er eigna for å leggja
fram ei så stor og omfattande sak. Eg vil sterkt tilrå Regje­
ringa å leggje fram ei eiga stortingsmelding om ei så stor
sak, som krev medverknad frå så mange departement. Og
eg synest det er heilt naturleg at Miljøverndepartementet,
med sin kompetanse, er leiar i eit slikt arbeid.
Eg har lyst til å stille eit konkret spørsmål: Statsråden
var inne på generasjonsmålsetjinga. Vurderer statsråden å

2006
170 11. okt. -- Ordinær spørretime
komme tilbake til Stortinget med konkrete mål for utslepp
og reduksjon av utslepp i Noreg f.eks. fram mot 2020 og
2050?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:37:18]: Jeg har lyst til å
understreke at jeg tar rådet som jeg nå har fått fra repre­
sentanten Hareide, om å komme tilbake med en stortings­
melding, veldig alvorlig. Det er en vurdering vi er i gang
med, og jeg vil absolutt legge stor vekt på de anbefalinger
som stortingsrepresentanter gir meg.
Når det gjelder en generasjonsmålsetting, er det blant
sakene vi i Soria Moria­erklæringen har sagt at vi skal få
til, så det er også en del av den vurderingen vi nå gjør.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:38:03]: Då Lavut­
sleppsutvalet blei sett ned, fekk det i oppdrag å få til re­
duksjonar på 50--80 pst. Dei har no levert ei innstilling der
dei seier at dei kan redusere utsleppa med to tredelar, altså
66--67 pst., innan 2050. Det er veldig viktig at målsetjinga
i alle fall ligg i den storleiken, og at Regjeringa ikkje sig­
naliserer at ein vil dempe ambisjonsnivået når det gjeld eit
problem som vi faktisk ser blir større og større for kvar
dag som går. Eg forstår at ein er i gang med arbeidet, men
det er eit omfattande arbeid. Den førre regjeringa kom òg
med tiltak, som avtale med PIL og forbod mot depone­
ring, og vi sette i gang eit kvotesystem. Eg meiner at eit så
stort arbeid som Lavutsleppsutvalet no peikar på, krev
noko meir enn den daglege oppfølginga, og difor vil eg på
ny understreka at ei eiga stortingsmelding, frå Miljøde­
partementet, er nødvendig på dette feltet.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:39:08]: Jeg skal som
sagt vurdere det -- og vi gjør det i disse dager -- og jeg vil
komme tilbake til Stortinget når vi har foretatt den vurde­
ringen.
Jeg har lyst til å understreke at klimaspørsmålet -- kli­
mautfordringene -- er et av verdens aller viktigste spørs­
mål innenfor miljøsektoren, og derfor har Regjeringen
veldig store ambisjoner på dette området. Jeg kan forsikre
Stortinget om at dette er et arbeid som har veldig høy pri­
oritet i Regjeringen.
S p ø r s m å l 4
Tord Lien (FrP) [11:39:56]: Det var jo en rørende
enighet vi nå var vitne til.
La meg begynne med å si at jeg håper statsråden hadde
en fin tur til Trillemarka i går. Jeg har følgende spørsmål
til statsråden:
«Verneprosessen i både Hyllingsdalen og Trillemarka--
Rollag har skapt stor debatt lokalt. Regjeringen har sagt at
de vil legge vekt på gode verneprosesser basert på debatt
med lokale krefter og god dialog med Stortinget for å ska­
pe bredest mulig flertall for sin politikk. Den 15. juli ut­
talte representanten Ola Borten Moe til Nationen at han så
det som naturlig at vern som var klart større enn Stortinget
hadde gitt sin tilslutning til, skulle behandles i Stortinget.
Vil Stortinget få disse sakene til behandling?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:40:59]: Vernesaken for
Trillemarka--Rollagsfjell inngår i arbeidet for økt skog­
vern. I mars 2003 iverksatte Miljøverndepartementet ved
daværende statsråd Børge Brende en saksbehandling for å
vurdere vern av et større skogområde i Trillemarka--Rol­
lagsfjell. Skogarealet som ble utredet for nytt vern, var på
ca. 161 km 2 .
Høsten 2003 voterte Stortinget over følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om ikke å opprette nytt
naturreservat i stort omfang i Trillemarka -- Rollag
Østfjell i tillegg til den delen av Trillemarka som ble
vernet i 2002.»
Forslaget falt med 77 mot 21 stemmer, og arbeidet med
å vurdere vern av et større skogområde i Trillemarka--Rol­
lagsfjell er dermed videreført.
Miljøverndepartementet har nylig mottatt tilrådingen
fra Direktoratet for naturforvaltning om vern av Trille­
marka--Rollagsfjell. Saken vil bli underlagt grundig be­
handling i departementet. Jeg legger stor vekt på å få inn­
spill og synspunkter fra de ulike partene i saken, som jeg
jobber tett og mye med.
Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget for områ­
det mot slutten av året. Behovet for finansiering knyttet til
vernet vil først kunne anslås når spørsmålet om verneom­
fang er avklart. Det vil derfor tidlig i 2007 bli lagt fram en
sak for Stortinget om finansiering.
Når det gjelder Hyllingsdalen, er et forslag til vern
av området, inkludert fire naturreservater i Røros kom­
mune, sendt på høring i vår med høringsfrist 16. juni.
Planarbeidet er et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 62
for 1991­92 Ny landsplan for nasjonalparker og andre
større verneområder i Norge. Det samlede arealet for
verneforslaget er på ca. 345 km 2 . Ulike forslag til areal­
omfang og ­avgrensing ble omtalt i nasjonalparkmel­
dingen.
Under behandlingen av meldingen i 1993 tok ikke
Stortinget konkret standpunkt verken til verneform eller
arealomfang for de noe over 50 verneforslagene i lands­
planen. Dette skulle avklares senere gjennom den ordinæ­
re verneplanprosessen etter saksbehandlingsregler fastsatt
med hjemmel i naturvernloven.
For Skardsfjella--Hyllingsdalen ble det under det sene­
re dokumentasjonsarbeidet avdekket betydelige ver­
nekvaliteter også videre nordover og vestover. Dette er
verdier man ikke kjente til da stortingsmeldingen ble ut­
arbeidet. Fylkesmannen i Sør­Trøndelag har derfor frem­
met et verneforslag som i areal er større enn det som frem­
går av St.meld. nr. 62. Gjennom møter og høringer har
Fylkesmannen innhentet nyttige opplysninger som grunn­
lag for å vurdere konsekvensene i forhold til ulike bruker­
interesser.
Fylkesmannen vil i nær framtid komme med sin tilråd­
ning, som videre skal behandles av Direktoratet for natur­
forvaltning. Deretter går saken til Miljøverndepartemen­
tet, som klargjør vernesaken for avgjørelse av Kongen i
statsråd. En slik saksprosedyre og myndighetsutøvelse er
i samsvar med naturvernlovens bestemmelser og vanlig
praksis.

11. okt. -- Ordinær spørretime 171
2006
Tord Lien (FrP) [11:44:53]: Jeg er for så vidt kjent
med det statsråden sier om naturvernloven. Da konstate­
rer jeg nok en gang at utspillene til Ola Borten Moe er ut­
spill han må ta på egen kappe, ikke på bakgrunn av Regje­
ringen og det flertall han representerer.
Når det gjelder Hyllingsdalen, er det verdt å si at ver­
neområdet er dramatisk økt i forhold til det som noensin­
ne har vært nevnt under stortingsbehandlingen. Det er
mulig at det er fornuftig, men da synes jeg at Stortinget
burde få muligheten til å si sin mening om størrelsen på
vernet.
Når det er sagt, er det lokalsamfunn som blir hardt
rammet. Brekken i Sør­Trøndelag vil etter min oppfatning
bli fraflyttet og folketomt hvis dette vernet blir gjennom­
ført.
Stortingspolitiker Sigrun Eng sier at dersom det største
alternativet med hensyn til vern i Rollag blir gjennomført,
vil det bety begynnelsen på slutten for Sigdal og Rollag.
Da vil lysene i husene på tunene om 10--20 år være tent
bare i påsken.
Er dette bekymringer som statsråden deler?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:46:01]: Det er viktig i
alle verneprosesser at det etableres god dialog med alle
involverte og alle ulike interessenter. Det gjøres gjennom
møter og høringer som Fylkesmannen holder, og det gjø­
res i kontakt med direktoratet og med departementet. Jeg
legger stor vekt på å innhente alle ulike synspunkt i sake­
ne. Derfor er også lokale interesser, det som befolkningen
er opptatt av i ulike bygder og lokalsamfunn, av stor inter­
esse. Det tillegges stor vekt fra Miljøverndepartementets
og Regjeringens side.
Tord Lien (FrP) [11:46:50]: Jeg hører hva som blir
sagt. Å innhente synspunkter er en interessant måte å
jobbe på, men det blir jo lite fruktbart hvis disse syns­
punktene ikke blir hørt. Jeg har lyst til å peke på at i for­
hold til Trillemarka--Rollag er det vist til i media og fra
Regjeringen at det er tre alternativer -- 100, 150 og
200 km 2 . Slik jeg ser det, er ingen utvidelse av vernet
også et alternativ som man må ta med i dette bildet.
Regjeringen har sagt at den ønsker et lavere konfliktni­
vå. Samtidig vet vi at miljøvernministeren i den senere tid
har blitt kritisert bl.a. av Skogeierforbundet fordi frivillige
vernesaker ikke blir gjennomført. Vi vet også at natur­
mangfoldloven er i ferd med å bli ferdig utredet i departe­
mentet og kommer til Stortinget om ikke lenge. Vi vet
også at Samerettsutvalget snart legger ut sin innstilling,
som òg vil få betydning for utmarkspolitikken i Norge. Da
synes jeg det vil være betimelig med en pause nå, til disse
sakene har landet i Stortinget, slik at Stortinget får være
med på å si sin mening om norsk utmarkspolitikk i fram­
tiden.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:07]: Jeg har lyst til å
slå fast veldig tydelig at for Regjeringen er det ikke aktu­
elt å innføre en vernepause. Vi følger de planer vi legger.
Men jeg tror det er fullt mulig å kombinere en tydelig stra­
tegi for vernearbeidet med gode prosesser som ivaretar lo­
kale interesser, som sørger for at alle synspunkter i en sak
blir hørt, og at man får muligheten til å komme med inn­
spill. Derfor er det viktig at vi tar den tiden vi trenger på
nødvendige prosesser. For når prosessene er gode, er det
også, med stor sannsynlighet, større sjanse for at man lyk­
kes med et godt vernearbeid og en god forvaltning i arbei­
det etterpå.
Presidenten: Spørsmål 5 vil bli besvart etter spørsmål
14.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Gun­
nar Gundersen til nærings­ og handelsministeren, er over­
ført til kunnskapsministeren som rette vedkommende.
Gunnar Gundersen (H) [11:49:27]: Jeg har gleden
av å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Forskningsrådets adm. dir. Arvid Hallén har på Forsk­
ningsrådets hjemmesider 21.9. en omtale av en diskusjon
med NHO som krever oppmerksomhet. Det er Nordområde­
strategien som er tema, og i innledningen refereres Hallén
på at «Forskningsrådet er ingen næringspolitisk aktør».
Dette er oppsiktsvekkende i lys av flere strategiske forsk­
ningsprosjekter som Forskningsrådet har iverksatt, og av
de mange prioriteringer Forskningsrådet må gjøre blant
forskningsprosjekt.
Deler statsråden Halléns oppfatning av Forskningsrå­
dets rolle?»
Statsråd Øystein Djupedal [11:50:12]: Forsknings­
rådet er et forvaltingsorgan med særskilte fullmakter som
er forvaltningsmessig underlagt Kunnskapsdepartemen­
tet. Derfor er dette et spørsmål som ligger under min por­
tefølje.
Forskningsrådets nåværende vedtekter ble fastsatt ved
kgl. res. 20. desember 2002. I vedtektene heter det bl.a.:
«Norges forskningsråd har ansvar for å øke kunn­
skapsgrunnlaget og bidra til å dekke samfunnets behov
for forskning ved å fremme grunnleggende og anvendt
forskning og innovasjon.»
Videre heter det:
«Norges forskningsråd skal (...) arbeide for å frem­
me innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele
landet» og «arbeide for sammenheng mellom grunn­
leggende og anvendt forskning og innovasjon.»
Å synliggjøre Forskningsrådets ansvar for innovasjon
har vært et viktig element i den omorganiseringsproses­
sen rådet har vært gjennom. I vedtektene slås det fast at
den faglige virksomheten i rådet skal organiseres i tre en­
heter der den ene skal ha ansvar for innovasjon og bruker­
initiert forskning.
Stortinget ble orientert om status for omorganiserin­
gen, de ulike rollene Forskningsrådet har og forventinger
til rådet framover, senest gjennom behandling av St.meld.
nr. 20 for 2004­2005, Vilje til forskning, våren 2005.
Jeg har selv god kontakt med Forskningsrådet og dets
administrerende direktør, og jeg har aldri vært i tvil om at

2006
172 11. okt. -- Ordinær spørretime
rådet og administrerende direktør Hallén er seg bevisst
den rollen rådet har for å fremme forskningsbasert nyska­
ping og innovasjon.
I sitt spørsmål trekker representanten Gundersen fram
et sitat fra en diskusjon mellom Næringslivets Hoved­
organisasjon og Norges forskningsråd. Bakgrunnen for dis­
kusjonen er at NHO har sendt brev til fire departementer
om at Forskningsrådets nordområdestrategi i for stor grad
fokuserer på de negative konsekvenser økt petroleums­
virksomhet i nord vil kunne ha.
Forskningsrådets administrerende direktør har overfor
departementet understreket at utsagnet som representan­
ten Gundersen viser til, kunne vært mer presist, og at det
kan misforstås dersom det leses ute av sin sammenheng.
Forskningsrådets direktør sier at det han ønsket å formid­
le, var at Forskningsrådet, i motsetning til NHO, ikke er
en næringspolitisk interesseorganisasjon, men har en bre­
dere rolle.
Det hersker ingen uenighet om at Forskningsrådet har
vært og fortsatt skal være en viktig aktør for å oppnå in­
novasjon og nyskaping i norsk næringsliv.
Gunnar Gundersen (H) [11:52:32]: Jeg setter pris
på svaret -- jeg hadde i og for seg ikke forventet noe annet
svar enn at Forskningsrådet er seg dette bevisst. Men ut­
talelsen var ganske lett å lese ute av sin sammenheng, for
det var veldig få som kjente til diskusjonen med NHO i et­
terkant. Jeg vet at uttalelsen ble lagt merke til i ganske
brede miljøer. Den ble fjernet fra hjemmesiden til Forsk­
ningsrådet rett etter at jeg stilte mitt spørsmål, så de som
eventuelt prøvde å finne den igjen etterpå, fant den ikke.
Jeg tolket det dit hen at Forskningsrådet her var klar over
at man hadde kommet med en uttalelse som ikke var sær­
lig heldig.
Jeg tror det er viktig at en så viktig aktør som Forsk­
ningsrådet er seg akkurat dette ansvaret bevisst -- hvor
sterkt signalene og de prioriteringene de gjør, virker ute i
samfunnet. Derfor ønsket jeg å ta opp uttalelsen, uten å gå
altfor mye inn i diskusjonen med NHO.
Statsråd Øystein Djupedal [11:53:36]: Det er selv­
følgelig hyggelig å kunne oppklare misforståelser knyttet
til en diskusjon mellom NHO og Forskningsrådet.
La meg bare understreke at Forskningsrådet forvalter
en portefølje innen petroleumsrelatert forskning på hele
900 mill. kr, og så sent som i juni bevilget man 160 mill.
kr til oljeteknologiske prosjekter. Forskningsrådet har et
bredere mandat -- i likhet med Regjeringens nordområde­
strategi, som dreier seg om mange ulike og viktige felt,
der petroleumsfeltet er ett. Samarbeidet med Russland er
selvfølgelig viktig, men det har et bredere mandat og er et
bredere felt.
Vi satser tungt på petroleumsforskning i nord. Forsk­
ningsrådet forvalter veldig mange av de pengene Stortin­
get stiller til rådighet for dette -- og gjør det på en utmerket
måte. Den uttalelsen som avstedkom litt interesse, er en
uttalelse som ikke skal leses ute av sin sammenheng, men
nettopp på den måten at det er et bredere mandat både
Forskningsrådet og Regjeringen i sin nordområdestrategi
skal legge til grunn.
Gunnar Gundersen (H) [11:54:38]: Vi er vel i og for
seg ganske enige om at her har det samme Forskningsrå­
det en jobb å gjøre i forhold til å være veldig bevisst.
Også Forskningsrådet har strategiske satsingsområder.
Det er ingen tvil om at det dermed gjøres en prioritering
når det gjelder hva Norge som nasjon satser på innen
forskning og utvikling. Det er det vel ingen som er uenig
i, men da må man også være klar over at det på mange må­
ter fungerer som næringspolitiske signaler ut i det brede
samfunnslag. Jeg stilte mitt spørsmål rett og slett for å ret­
te oppmerksomheten mot akkurat den rollen som Forsk­
ningsrådet her har. Det er ingen uenighet om at de er nødt
til å gjøre prioriteringer, bare man er seg veldig bevisst at
de valgene faktisk er ganske viktige. Derfor ville jeg trekke
fram denne uttalelsen.
Statsråd Øystein Djupedal [11:55:32]: Jeg takker
nok en gang for at jeg kunne oppklare det som eventuelt
måtte være en misforståelse. Forskningsrådet og dets ad­
ministrerende direktør er selvfølgelig fullt klar over det
mandatet som er gitt dem, og følger det lojalt.
Vår regjering har en bred satsing på nordområdene,
hvorav petroleumsforskning er en veldig viktig pilar, noe
jeg akkurat har understreket. Det stilles betydelige midler
til rådighet når det gjelder dette, midler som selvfølgelig
kommer ulike norske forskningsmiljøer til gode. I neste
runde er det også andre som nyter godt av den betydelige
aktiviteten som er innenfor dette feltet.
S p ø r s m å l 7
Bente Thorsen (FrP) [11:56:18]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til nærings­ og handelsministe­
ren:
«Staten bevilger hvert år store summer til offentlige
innovasjonsordninger, men det kan virke som det er en
ulik praksis i fylkene når det gjelder praktiseringen av eta­
bleringsordninger. Gründere med nye og gode prosjekter
opplever at søknadsprosessen er så omfattende og kom­
plisert at de får avslag.
Vil statsråden ta et initiativ til å se på regelverket knyt­
tet til etableringsordningen, slik at praktiseringen av reg­
lene blir mer forutsigbare og mindre byråkratiske?»
Statsråd Dag Terje Andersen [11:56:58]: Ved eta­
bleringen av Innovasjon Norge ble det lagt vekt på at de
næringsrettede virkemidlene skulle tilpasses regionale ut­
fordringer. Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør
har økt fylkeskommunenes handlefrihet. Rammene til
fylkeskommunene varierer ut fra næringsmessige og dis­
triktspolitiske mål. Alt i alt innebærer dette forskjellige
prioriteringer fra fylke til fylke, bl.a. ut fra lokalpolitiske
mål for næringsutvikling. En konsekvens av dette er at re­
sultatet av behandlingen av enkeltsøknader kan variere
noe fra fylke til fylke.

11. okt. -- Ordinær spørretime 173
2006
Bevilgningen til etablererstipendordningen under In­
novasjon Norge gis av Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet. Den enkelte fylkeskommune velger selv å prioritere
bruken av ordningen og kan gi føringer. Kommunal­ og
regionaldepartementet gjennomgår nå samtlige ordninger
opp mot det nye regionalstøtteregelverket som kommer
fra 2007. I tillegg har de bedt Innovasjon Norge om å vur­
dere hvordan en ny ordning med støtte til ulike driftsutgif­
ter i nyetablerte virksomheter kan innrettes. Nylig ble
Innovasjon Norges stipendordninger for etablerere evalu­
ert, og konklusjonene fra evalueringen var svært positive.
For å sikre at prosjektene som støttes, er bedrifts­ og
samfunnsøkonomisk lønnsomme, er søknadsprosessen
viktig. Innovasjon Norge skal utfordre etablerere og be­
drifter før prosjekter igangsettes. Bevilgningene skal gi
etablerere og bedrifter muligheter til å realisere nye ideer
og prosjekter, utvikle og internasjonalisere virksomheten
og finne samarbeidspartnere. Det er en krevende prosess,
som stiller store krav til både søkerne og Innovasjon Nor­
ge. Jeg mener det er viktig med en slik grundig behand­
ling ved fordeling av offentlige midler.
Innovasjon Norge ivaretar en viktig balanse mellom
overordnede nasjonale målsettinger og fylkeskommunale
føringer. Dette er et system jeg mener etablerere og etab­
lert næringsliv er godt tjent med, og som vi derfor bør vi­
dereutvikle.
Bente Thorsen (FrP) [11:58:57]: Jeg takker for sva­
ret.
Som nevnt blir en rekke innovasjonsmidler tildelt etter
fylkesvis vedtatte planer. Dette medfører at selv om en sø­
ker kan ha et godt prosjekt, som kan utvikle arbeidsplas­
ser i en annen del av landet enn der søkeren bor, avslås
søknaden -- med referanse til satsingsområdet i fylket. Det
bør jo ikke være adressen som avgjør resultatet av søkna­
den.
Når det gjelder søknadsprosessen, kan det være opp til
10--15 ulike skjemaer som skal fylles ut. Det kan for så
vidt være greit -- hvis søknadsskjemaene er konkrete nok.
For etablerere koster dette kolossalt, både i penger og i
tid. I mange tilfeller er gründerne/etablererne mer opptatt
av selve prosjektet enn av søknadsprosedyrene. Derfor
håper jeg at statsråden vil ta initiativ til å forenkle skjema­
veldet, som for mange oppleves som det største hinderet
for å komme i gang. Vi i Fremskrittspartiet er helt klart
også for at prosjektene når de blir støttet, skal være tryg­
ge, både når det gjelder de bedriftsøkonomisk og de sam­
funnsøkonomisk lønnsomme prosessene. Det må komme
klart fram.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:18]: Jeg er enig
med representanten Thorsen i at det skal være en ambi­
sjon om at tilgjengeligheten til Innovasjon Norges virke­
middel -- for så vidt alle offentlige virkemidler -- skal være
så god som mulig. Det at Innovasjon Norge ble etablert
som ett selskap, var jo mye med utgangspunkt i at det ville
være en fordel for næringslivet å ha én dør å henvende seg
til. Jeg har selv som ordfører prøvd å hjelpe bedrifter i eta­
bleringsfasen da vi hadde det gamle systemet, da mye av
jobben bestod i å finne ut hvilken dør en egentlig skulle
banke på først. Dette er i seg selv et stort framskritt.
Det blir nå utviklet bedre muligheter for elektroniske
søknader, f.eks. i forbindelse med etablererstipend. Inno­
vasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet vil i fellesskap
bedre den teknologiske muligheten til å finne fram i sys­
temene via nettløsninger. Innovasjon Norge gjennomfører
stadig kundeundersøkelser som fører til at de justerer sine
arbeidsmåter for å få mest mulig tilfredse kunder, men
-- som representanten også sier -- innenfor den sikringen
som ligger i kvalitetssikring av søknader. Min ambisjon er
at vi skal ha så lite byråkrati som mulig, men vi skal ha så
mye kvalitetssikring som nødvendig.
Bente Thorsen (FrP) [12:01:35]: Jeg takker for sva­
ret.
En viss bedring i tilgjengeligheten med tanke på avsen­
ding av søknad er positivt. Men vi i Fremskrittspartiet er
også opptatt av at søknadsskjemaene skal være minst mu­
lig byråkratiske. De bør være av standard type, med kon­
krete spørsmål og med klar beskjed om hvilke vedlegg
som ønskes, og ikke slik som de er i dag. I dag kan en sø­
ker i samarbeid med næringsrådgiver i kommunen opple­
ve det som helt umulig å få svar på hvilken informasjon
som ønskes. Dette kan ta mange dager. Det har også som
resultat at det blir brukt masse kommunale ressurser, med
påfølgende økonomiske og personalmessige konsekven­
ser.
Jeg håper at statsråden tar en gjennomgang av regel­
verk og søknadsskjemaer for etablerernes del og ikke
minst for å redusere kommunal og regional ressursbruk.
Jeg forstår at det har vært en endring i forhold til Innova­
sjon Norge. Jeg håper det er en kontinuerlig prosess for å
forenkle dette systemet. Det må skje i nært samarbeid
med etablererne ute i distriktene, slik at en får høre hvor
flaskehalsene som stopper enkelte prosjekter, er.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:01]: Som jeg
for så vidt allerede har vært inne på, er kanskje det vik­
tigste verktøyet å forbedre rutinene, både i forhold til den
kvalitative kontrollen, og i forhold til den kundevennlige
behandlingen. Den undersøkelsen som Innovasjon Norge
selv gjennomfører, finner ut hvorvidt kundene er fornøyd
med den servicen de får i Innovasjon Norge. Som jeg
nevnte i mitt første svar, viser de evalueringer som er
gjennomført, f.eks. i forhold til etablererordningen, at det
er stor grad av tilfredshet med måten kundene blir møtt
på. Men det er selvfølgelig ikke til hinder for at en til en­
hver tid -- og da gjelder det altså Innovasjon Norge -- job­
ber med forbedringer.
Det jeg imidlertid ikke tror kommer til å være mulig å
få til, er en fullstendig lik behandling fra fylke til fylke,
fordi det er forskjellige programmer og forskjellige akti­
viteter i de forskjellige fylkene. Det er klart at muligheten
for å få gjennomslag innen verdiskapingsprogrammet for
treprosjekt sannsynligvis vil være betydelig større og mer
relevant i Hedmark enn i Finnmark, mens den satsingen vi
har på marin teknologi og utvikling, vil være mer aktuell
langs kysten enn den vil være i Oppland. Derfor vil den

Trykt 25/10 2006
2006
174 11. okt. -- Ordinær spørretime
typen lokal tilpasning som kan medføre forskjellsbehand­
ling, nettopp gi den behandlingen som er riktig i forhold
til de prosjektene som til enhver tid behandles i det enkel­
te fylke. Den lokale innflytelsen mener jeg også er verdi­
full for næringsutviklingen i Norge.
S p ø r s m å l 8
Åse M. Schmidt (FrP) [12:04:58]: «E39 fra Kristi­
ansand til Stavanger er en av de strekningene som er mest
ulykkesbelastet. I forrige uke var det igjen en dødsulykke,
ved Lenefjorden i Vest­Agder. Her har det vært flere
dødsulykker på kort tid. Politiet og Statens vegvesen har
påpekt dette flere ganger, men det er lite de kan gjøre bort­
sett fra å redusere tillatt fart. Kombinasjonen av smal vei,
kraftige svinger og store høydeforskjeller gjør streknin­
gen ekstremt farlig, noe også Lastebileierforeningen på­
peker.» -- Vi ser av oppslag at 72 er drept i Vest­Agder på
denne strekningen fra 1990--2006, og for en og en halv
uke siden fikk vi enda et dødsfall. Her må noe gjøres. --
«Hva vil statsråden gjøre med dette?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:48]: Hendin­
gane på E39 gjer det tydeleg at ein treng både kortsiktige
og langsiktige tiltak. Dei kortsiktige tiltaka gjeld farts­
grenser, skilting og tiltak som betrar friksjonen. Statens
vegvesen har i samråd med lensmannskontoret i Lyngdal
vedteke å setje ned fartsgrensa frå 70 km/t til 60 km/t. Det
gjeld heile ulukkesstrekninga ved Lenefjorden. I tillegg
vil Vegvesenet skilte strekninga med skiltet «Ulukkes­
strekning». Få dagar etter den siste ulukka vart friksjonen
på vegdekket målt. Den ligg innafor dei krava som gjeld.
Statens vegvesen vil likevel syte for at asfaltdekket vert
frest, slik at friksjonen vert endå betre.
Gjennom budsjettforslaget for 2007 har Regjeringa
valt å gjennomføre Nasjonal transportplan med økono­
miske midlar, i motsetnad til i førre stortingsperiode, då
Framstegspartiet var med på å vedta statsbudsjettet i tre av
fire år. Det er difor no grunn til å sjå på Statens vegvesen
sitt handlingsprogram med ein heilt annan grad av realis­
me enn tidlegare.
Det er i dette handlingsprogrammet for stamvegnettet
i perioden 2006--2009 prioritert 15 mill. kr til tiltak for å
betre trafikktryggleiken i Lenebakken på staden der den
siste dødsulukka var. Tiltaket er planlagt gjennomført i
2008--2009.
For m.a. å betre trafikktryggleiken på E39 i Vest­Agder
er det i Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perio­
den 2006--2009 prioritert utbygging av stamvegen
mellom Vigeland og Osestad. Det er lagt opp til anleggs­
start årsskiftet 2008/09, med fullføring i perioden 2010--
2013.
Nasjonal transportplan for perioden 2010--2019 er no
under utarbeiding. Større utbetringar, strekningsvise in­
vesteringsprosjekt og tiltak for å betre trafikktryggleiken
mellom Osestad og Oftedal vil då verte vurderte i saman­
heng med andre aktuelle prosjekt for å betre tilhøva på
stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger.
Åse M. Schmidt (FrP) [12:07:57]: Jeg takker for
svaret.
Når det gjelder nettopp den strekningen som vi kaller
Osestad--Herdal, som er en forlengelse av den strekningen
som statsråden selv påpekte, altså Vigeland--Osestad, er
det faktisk en mulighet å implementere denne strekningen
i strekningen Vigeland--Osestad, hvor det er beregnet
oppstart i 2008.
Vi vet også at på E39 er det i Rogaland kun 12 km som
har full motorveistandard, og i Vest­Agder er det null ki­
lometer som har fullgod motorveistandard. Vi ønsker at
statsråden skal være positiv, og håper at hun kan bekrefte
at strekningen Osestad--Herdal kan implementeres i pak­
ken Vigeland--Osestad, slik at det blir en trafikksikker
E39 på hele denne strekningen, og at det ikke bare blir
stykkevis og delt, for det vet vi er et problem.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:08:56]: Dersom ein
i førre periode hadde gjort det som denne regjeringa gjer,
nemleg å følgje opp Nasjonal transportplan, hadde vi
kome mykje lenger med omsyn til å få ein fullgod stan­
dard på ein større del av vegnettet i dette landet. Det gjeld
òg i Vest­Agder.
Eg kan ikkje her og no drive planleggingsarbeid og gi
lovnader for prosjekt som ligg føre. Det ville ha vore use­
riøst, og eg har ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å gjere det.
Men det eg kan seie, er at me har desse strekningane i fo­
kus. Eg har gjort greie for det som ligg inne i Nasjonal
transportplan, og som òg Framstegspartiet har vore med
og vedteke her i Stortinget. Så skal eg utover det sørgje for
eit godt grunnlag for prioriteringane i neste Nasjonal
transportplan, som Stortinget skal få om to år.
Åse M. Schmidt (FrP) [12:09:57]: Jeg vet akkurat hva
Fremskrittspartiet har foreslått i sitt reviderte budsjett, og
der er Nasjonal transportplan i høyeste grad på plass, så
jeg synes ikke det skal være til debatt nå. Men i tillegg vi­
ser det seg at en tilbringer til denne strekningen på E39,
altså rv. 465, som er bygd med bompengefinansiering
osv., er bygd i godt og vel 6 meters bredde, noe som vil
bety at to vogntog faktisk ikke kan passere hverandre uten
å måtte kjøre utenfor yttergrensen. Dette er et stort pro­
blem også på sommerføre, men ikke minst på vinterføre.
Kan statsråden love at hun vil se på problematikken,
slik at vi på denne strekningen får en vei som er tilpasset
dagens trafikk, og slik at vi ikke går bakover inn i framti­
den, for det ble faktisk bygd en bedre og bredere vei for
30 år siden.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:53]: Eg skal sjølv­
sagt ta ein runde og gå inn og sjå på kva som skjer på
rv. 465. Men reint generelt vil eg seie at dei vegstandardane
som har lege til grunn for planlegging, er dei standardane
som òg ligg i Nasjonal transportplan. Og kor stor trafikk
det er på vegen, har vorte knytt opp til kva breidd vegen får.
No har Vegdirektoratet allereie under utarbeiding nye
vegstandardar som skal leggjast til grunn ved neste Nasjo­
nal transportplan, og i den samanhengen skal eg sjølvsagt
òg ta med meg det som representanten her seier, at dei ve­

175
11. okt. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2006
(Statsråd Navarsete)
gane som me no byggjer, må vere breie nok til at òg tunge
køyretøy har trygg og god passasje.
S p ø r s m å l 9
Torbjørn Andersen (FrP) [12:12:00]: Vi befinner
oss fortsatt på de sørlandske veier. Jeg har følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«E18 mellom Harebakken og Rannekleiv i Arendal er
planlagt utbygget til en to­ og trefelts motorvei i første
omgang, for så senere å utvides til en firefeltsvei når den
økte bevilgningen kommer på plass. Hele strekningen
mellom Arendal og Grimstad vil dermed kunne bli lig­
gende som en to­ og trefeltsvei, mens strekningen mellom
Grimstad og Kristiansand nå bygges ut som en sammen­
hengende firefeltsvei.
Hva vil statsråden gjøre for at E18 i Agder blir bygget
ut som firefeltsvei når nye strekninger skal utbedres?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:55]: Med ut­
gangspunkt i politiske føringar og økonomiske rammer
som er gitte gjennom Nasjonal transportplan for 2006--
2015 og i påfølgjande handlingsprogram for stamvegnet­
tet, vert E18 mellom Harebakken og Rannekleiv trafikk­
tryggleiksmessig oppgradert i løpet av 2008.
I 2006 vart fyrste del av strekninga mellom Stoa og
Rannekleiv opprusta med midtrekkverk og forbikøyrings­
felt. Midtrekkverk mellom Harebakken og Stoa er plan­
lagt i 2007--2008. Desse tiltaka vil betre trafikktrygglei­
ken og framkomsten på strekninga. Det vert òg etablert
midtdelar på strekninga mellom Grimstad og Kristian­
sand som del av det pågåande OPS­prosjektet.
I Aust­Agder er det dei seinare åra gjort vesentlege ut­
betringar av E18 mellom Telemark grense og Risør, med
ny to­ og trefeltsveg og midtrekkverk på delar av streknin­
ga. Ut frå trafikkmengda på strekninga som i dag ligg på
ca. 5 500 ÅDT, er standarden rekna for å vere tilfredsstill­
ande i mange år framover.
Vidare utbygging av E18 mellom Risør og Arendal er
ikkje prioritert i Nasjonal transportplan for perioden
2006--2015. Strekninga vert vurdert ved revisjonen av Na­
sjonal transportplan for perioden 2010--2019. Dersom ut­
bygging av strekninga vert prioritert, vil planlegginga ta
utgangspunkt i gjeldande stamvegnormalar. I dag tilseier
desse at det skal byggjast firefeltsveg når årsdøgntrafik­
ken er rekna å vere over 10 000 køyretøy 20 år etter tra­
fikkopning. Dersom strekninga mellom Risør og Arendal
vert prioritert i Nasjonal transportplan 2010--2019, vert
standardval gjort gjennom ein ordinær planprosess, som
m.a. legg til grunn trafikktal og prognosar for strekninga.
Regjeringa har vedteke at større byggjeprosjekt skal
underleggjast kvalitetssikring i ein tidleg fase, såkalla
KS 1. E18 gjennom heile Telemark og fram til Grimstad
vert gjenstand for ei slik konseptvurdering.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:15:04]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Som statsråden er kjent med, har E18 på
Sørlandet vært den viktigste kampsaken på de kanter av
landet i mange, mange år nå. Det har vært oppnådd po­
sitive resultater, men det gjenstår fremdeles mye før vi
kan si at stamveien på Sørlandet har tilfredsstillende stan­
dard.
Jeg vil si at det er en lite tilfredsstillende løsning å byg­
ge to­ og trefeltsveier når vi vet at det ikke er det som er
framtidens vei på Sørlandet. Når det gjelder nye utbyggin­
ger av E18 på Sørlandet, er det vel slik at statsråden mener
at det ville være en fordel om dette ble bygd som firefelts
sammenhengende vei, og at vi ikke får denne klattvise ut­
byggingen av to­ og trefeltsveier som vi nå får, som gjør
det vanskelig å få en fullgod firefelts sammenhengende
vei gjennom Agder­fylkene.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:18]: For stats­
råden og for Regjeringa er det viktig at me har eit system
som sikrar likebehandling i alle delar av landet. Då må me
ha eit system med standardar som er knytte til trafikktal.
Det er det som er lagt til grunn òg ved dei planane som no
ligg for E18 på Sørlandet. Dei tala tilseier ikkje firefelts­
veg på heile E18.
Det er lett å fylgje representanten og seie at akkurat her
skulle me ha gjort det. Men så kjem det ti, og kanskje tjue
og tretti andre representantar frå andre delar av landet som
har sin veg som dei òg gjerne skulle hatt ein betre standard
på enn trafikktalet tilseier.
I NTP vil me leggje fram dei nye normene og standar­
dane som skal gjelde for vegnettet. Då får Stortinget seie
sitt om det. Men for meg handlar dette òg om likebehand­
ling i heile landet. Det må vi òg ha på E18.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:17:26]: Hovedproble­
met til denne regjeringen er at det bevilges for lite penger
til veiformål over statsbudsjettet. Regjeringen har alle
muligheter til å øke budsjettet for vei i Norge. Det er ikke
slik lenger at Norge er et fattig land som har problemer
med å øke bevilgningene til bygging av flere nye og mer
trafikksikre veier.
Representanten før meg viste til et oppslag som tallfes­
tet hvor mange trafikkulykker det har vært nettopp først
og fremst på stamveinettet på Sørlandet. Jeg har selv opp­
levd å få trafikkulykker nært innpå meg og sett konse­
kvensene av dem. Bedre veier, og da snakker jeg om fire­
feltsveier, er det som vil bidra mest til å spare liv.
Jeg håper statsråden kan komme fram til den konklu­
sjon at all stamveibygging på Sørlandet for framtiden skal
skje etter firefeltsstandard.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:41]: Når repre­
sentanten hevdar at det blir løyvt for lite pengar, må eg
med respekt å melde seie at me nettopp har lagt fram eit
budsjett der me aukar ramma for samferdsle med 2 mil­
liardar kr utover det som den førre regjeringa la til grunn.
Det var ei regjering som Framstegspartiet aktivt støtta og
hadde aktive budsjettforlik med. Det er ikkje slik at desse
behova har kome opp dei siste åra, dei har vore der veldig
lenge. Noreg var heller ikkje eit fattig land då budsjetta
vart snekra saman i førre periode.
Forhandlinger i Stortinget nr. 12
12

2006
176 11. okt. -- Ordinær spørretime
Når det gjeld firefeltsveg eller ikkje, har eg ansvaret for
det. Me har standardar me held oss til. Me skal i gang med
ein ny NTP, og den diskusjonen som representanten tek
opp, vil heilt sikkert også kome att i diskusjonen om den­
ne.
Presidenten: Neste spørsmål minner oss om at det går
mot jul.
S p ø r s m å l 1 0
Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:55]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Nissen i Norge holder til på Savalen i Hedmark, noe
dessverre ikke alle vet. Derfor har det vært behov for skil­
ting, noe som Vegvesenet ikke er interessert i skal fore­
komme.
Kan statsråden være behjelpelig med at nissen (og and­
re næringsdrivende) får sette opp skilt, slik at både unge
og gamle finner frem, ifølge TV 2­nyhetene 3. oktober
2006?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:24]: Det er i dag
god skilting til staden Savalen frå rv. 3. Dei som ynskjer å
besøkje nissen sin bustad i Savalen, kan følgje skilting til
Savalen og finne nissen sin bustad når dei kjem til Sava­
len.
Skilting til nissen og andre næringsdrivande må av­
grensast for ikkje å ta merksemda til trafikantane vekk frå
trafikken til skade for trafikktryggleiken. Dette gjeld sær­
leg langs viktige hovudvegar som rv. 3. Nissen har òg
andre bustader i Noreg. Eg ser ikkje at det er ei prioritert
oppgåve for samferdslestyremaktene å lære born og vaks­
ne om nissens forskjellige bustader rundt om i landet.
Eg kan likevel ikkje ta stilling til den konkret saka.
Dersom nissen eller nokon av hjelparane hans i ei travel
førjulstid ynskjer det, kan dei bringe saka inn for Vegdi­
rektoratet, som då vil kunne gjere ein meir omfattande
gjennomgang.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:21:24]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som jeg synes var mindre seriøst enn jeg
kunne ønske. Som jeg skriver, gjelder dette også andre
næringsdrivende.
Så vidt jeg vet, er statsråden fra et parti som heter Sen­
terpartiet, som har distriktspolitikk som en av sine fanesa­
ker. Fremskrittspartiet og undertegnede mener i alle fall at
det i distriktspolitikken skulle være et mål at man skal
kunne bo i distriktene og leve av et eller annet man produ­
serer, så sant det er mulig. Mange næringsdrivende prøver
det, blant annet langs rv. 3. Men når man ikke får sette opp
skilt til den aktiviteten man bedriver, blir det vanskelig å
fortsette denne for å leve av den og for å bo ute i distrik­
tene, slik Fremskrittspartiet ønsker. En god distriktspoli­
tikk går ut på at folk kan bo der og leve av det man produ­
serer.
Selvfølgelig er ikke vi for at alle og enhver skal sette
opp skilt. Men det er viktig at man har en mulighet til å
sette opp skilt som forklarer hva man driver med og hvor
man holder til.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:32]: Eg meiner
eg gav eit både godt og seriøst svar. Dette handlar om tra­
fikktryggleik. Dette handlar om at det òg i distrikta finst
hundrevis, for ikkje å seie tusenvis, av bedrifter som meir
enn gjerne skulle hatt eit skilt langs vegen som viste vegen
til nettopp deira bedrift. Som distriktsforkjempar skulle
eg meir enn gjerne gitt dei lov til det, om det ikkje var for
at me ville fått ein jungel av skilt langs hovudvegane våre
som peika til alle dei hundre­ og tusenvis av flotte dis­
triktsbedrifter som gjerne ville vist seg fram og fått vegfa­
rande til å kome innom nettopp deira bedrift. For å vere
heilt seriøs, handlar dette om ei avgrensing -- som òg re­
presentanten er inne på -- og korleis me skal sikre trafikk­
tryggleik, at vegen er i fokus, og at me har plass til veg­
skilt og informasjonsskilt som er knytte til det å reise
langs vegen, og ikkje til alle dei bedriftene som eg skjønar
meir enn gjerne skulle marknadsført seg med eit skilt
langs vegen.
Representanten kan meir enn gjerne stille eit spørsmål
til Vegdirektoratet, som har fått delegert ansvaret for skilt­
problematikken i Noreg. Om han ynskjer eit meir inngå­
ande svar på dette, kan me gjerne kome tilbake til det.
Men det er dette som er hovudgrunnen til at ein gjennom
lang tid har hatt ein slik politikk i Noreg.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:51]: Jeg takker stats­
råden nok en gang for svaret.
Den 8. januar 2003 stilte jeg et lignende spørsmål til
daværende statsråd Torild Skogsholm, som svarte følgen­
de:
«Det vil alltid kunne diskuteres hvor grensen skal
trekkes for den lokale vegvisningen til ulike bedrifter
og virksomheter. Vegmyndighetene skal ikke være mer
restriktive enn nødvendig, og må derfor fortløpende
vurdere om dagens praksis ligger på et riktig nivå. Veg­
direktoratet starter i år en fullstendig gjennomgang av
det tekniske regelverket for bruk av offentlige trafikk­
skilt, og retningslinjene for vegvisningsskilting vil da
på ny bli vurdert.»
Det vil si at dette er en sak som har versert i mange år,
og den er viktig nettopp for distriktene. I og med at stats­
råden nå nevnte at rv. 3 er en trafikkfarlig vei, er jeg litt
forundret over at ikke rv. 3 fikk mer penger, slik at det
kunne blitt en tryggere vei, og slik at man kanskje kunne
få satt opp skiltet. Jeg er ikke for at vi skal sette opp skilt
alle steder, men viktige bedrifter -- i dette tilfellet jeg
nevnte, og som også TV 2 tok opp -- må få lov til å vise
hva man driver med og ikke minst hvor man holder til.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:02]: Når det
gjeld rv. 3 og prioriteringar, følgjer statsråden dei priori­
teringane som Oppland og Hedmark har gjort i si såkalla
lottorekkje. Når det gjeld skiltproblematikken, har denne
statsråden vore oppteken av det. Eg var m.a. oppe og av­
dekte eit skilt til Den Gyldne Omveg i Trøndelag, fordi eit
heilt område her har utvikla eit veldig spanande prosjekt

11. okt. -- Ordinær spørretime 177
2006
-- reiseliv, turisme, næringsutvikling -- og difor fekk eit
skilt på hovudvegen. Men det skal ganske mykje til for at
ein skal avvike frå det som er normalen, og setje opp skilt
langs hovudvegen til næringsbedrifter og enkeltbedrifter.
Eg står fast på at for meg er trafikktryggleik det overord­
na. Faktisk òg overordna det at bedrifter gjerne skulle hatt
ein vegvisar langs hovudvegen. Kven i alle dagar skal
setje avgrensingane for bedriftene? Berre i mitt eige nær­
område kunne eg sikkert talt opp 50 bedrifter som kunne
ha tenkt seg skilt på E16. Korleis vil det ta seg ut i forhold
til at me skal ha ein veg som skal vere trygg for dei veg­
farande?
For å gå tilbake til det dette starta med, nemleg lokal­
vegvisingsskilt til nissen, vil eg òg seie at det ikkje er skil­
ta med lokalvegvisingsskilt til nissen i Drøbak, der enkel­
te òg meiner nissen held til. Eit vanleg fareskilt med nis­
sesymbolet er sett opp ca. 250 m før ein kjem til Drøbak
sentrum. Det er ikkje sett opp skilt langs E6 som viser nis­
sen i Drøbak. Men dei som besøkjer nissen i Drøbak, føl­
gjer skilting til Drøbak, og så finn dei der ut kvar nissen
held til. Det kan ein òg sjølvsagt gjere i Hedmark.
S p ø r s m å l 1 1
Borghild Tenden (V) [12:27:09]: Jeg har gleden av å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Ifølge innstillingen fra Lavutslippsutvalget står trans­
portsektoren for en vesentlig og økende del av klimagass­
utslippene. I lys av dette er satsing på kollektivtrafikk
svært viktig. En forutsetning for videre utvikling på For­
nebu er en god kollektivløsning.
Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle løftet fra staten
om nyinvestering for kollektivløsning til Fornebu?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:27:43]: Fornebu
vart nedlagd som flyplass i 1998, og eit område på nær
3 400 dekar vart frigjort for utvikling. I St.meld. nr. 46 for
1999­2000 Nasjonal transportplan 2002--2011 la dåveran­
de regjering opp til statleg medfinansiering av baneløy­
sing til Fornebu innanfor Jernbaneverket sine rammer til
dobbeltspor på strekninga Skøyen--Sandvika. Saka vart
følgd opp i samband med arbeidet med Nasjonal trans­
portplan 2006--2015. I St.meld. nr. 24 for 2003­2004 Na­
sjonal transportplan 2006--2015 er baneløysing til Forne­
bu omtalt på følgjande måte:
«Samferdselsdepartementet legger til grunn et stat­
lig bidrag på inntil 600 mill. kr begrenset til et gitt kro­
nebeløp over ordningen med alternativ bruk av riks­
vegmidler.»
Ansvar for bygging, drift og statleg bidrag til prosjek­
tet er omtalt i dei årlege budsjettproposisjonane. Bane til
Fornebu vil verte ein del av det sekundære banenettet i
Oslo­området. Som omtalt i St.prp. nr. 1 for 2004­2005
har Akershus fylkeskommune vedteke løysing med auto­
matbane og har teke på seg det totale driftsansvaret. An­
svaret for å skaffe midlar til bygging og drift ligg såleis på
Akershus fylkeskommune.
Liksom representanten Borghild Tenden er eg oppte­
ken av å minske klimagassutsleppa i transportsektoren. Å
betre tilhøva for kollektivtrafikken vil vere eit viktig ver­
kemiddel i den samanhengen, spesielt i byar og bynære
område som Fornebu. Som omtalt i St.meld. nr. 24 for
2003­2004 har staten forplikta seg til å hjelpe til med mid­
lar til investering i infrastruktur. Det er difor innarbeidd
600 mill. kr i handlingsprogrammet for investeringar på
resten av riksvegnettet i Akershus i perioden 2006--2015.
Eg er kjend med at det framleis er ein del som er uklart
ved det planlagde prosjektet. Akershus fylkesting har i
møte 21. september 2006 vedteke at det skal utgreiast
andre alternativ enn automatbane. Alternativa er bybane
med Snarøyabuss, buss/bybane og bussbetening av Forne­
bu. Statens vegvesen er invitert til å delta i utgreiingsar­
beidet. Inntil Akershus fylkeskommune har gjort desse ut­
greiingane, held eg meg til dei vedtaka som er fatta, og til
dei økonomiske prioriteringane som er gjorde i samband
med Nasjonal transportplan 2006--2015.
Borghild Tenden (V) [12:30:17]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg kjenner godt til hva de ønsker i Akershus fylkes­
kommune. En ny utredning som regjeringspartiene der
-- de har jo snudd i saken -- pluss Fremskrittspartiet nå øn­
sker, virker som en trenering av hele saken. Dette kan i
verste fall føre til full stopp i utviklingen på Fornebu. En
bussløsning, som da er et alternativ midlertidig, på lang
sikt eller på hel sikt, kan føre til 70--80 busser i rushtiden.
Det vil si et stort miljøproblem og et framkommelighets­
problem på E18.
Hva vil statsråden gjøre for å løse dette problemet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:05]: Som eg
sa, er eg til liks med representanten Tenden oppteken av å
auke kollektivandelen på transportnettet. Spørsmålet er
òg nemnt i innstillinga frå Lågutsleppsutvalet. Der er jo
den same målsetjinga heilt klar.
Men eg vil gjenta det eg sa i svaret mitt: Det er Akers­
hus fylkeskommune som sit med initiativet her. Det er
Akershus fylkeskommune som må gjere sin del av jobben
før statsråden kan ta tak i denne saka. Eg har respekt for
lokale og regionale styresmakter. Eg innser at ein i denne
saka treng litt tid lokalt for å gjere eit utgreiingsarbeid,
som er antyda å skulle vere avslutta i januar 2007. Dersom
det fører til ei betre løysing for Fornebu, kan det vere
verdt å vente på. Det får me kome tilbake til når utgrei­
ingsarbeidet er avslutta.
Borghild Tenden (V) [12:32:18]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg har også full tillit til lokaldemokratiet. Men bak­
grunnen for dette spørsmålet er at denne saken nå faktisk
står helt i stampe. Alle utredninger ligger på bordet. Det
er snakk om driftsansvaret og en mer rettferdig fordeling
av de driftsmidlene som Fornebu vil generere i framtiden.
Det er det eneste som kan løse denne floken. Og floken er
mellom SL og NSB, det vet jeg at samferdselsministeren
kjenner til, det går på en mer rettferdig fordeling mellom
NSB og SL.

2006
178 11. okt. -- Ordinær spørretime
Jeg spør igjen: Vil samferdselsministeren se på dette
og løse denne floken på Fornebu?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:09]: Akershus
fylkeskommune har heile tida vore kjend med dei rammene
som gjeld frå staten si side i denne saka. Det er ikkje nokon
nye moment som har kome opp etter statsrådsskiftet. Det er
ikkje nokon nye moment som har kome opp i dei seinare år,
etter at vedtaket om Fornebubanen vart gjort.
Eg vart ganske tidleg kjend med at ein meinte at ein
trong betre grunnlagsmateriale enn det som no ligg føre.
Det gjaldt både kvalitetssikring, kostnadsoverslag, tra­
fikkgrunnlag og driftsopplegg. Det er Akershus fylkes­
kommune som har ansvaret for å leggje fram endeleg
kostnadsoverslag og finansieringsplan for prosjektet og
gjere dei grunnleggjande vedtaka som må vere på plass
før prosjektet kan kome opp og stå. Eg gav òg det same
svaret til representanten Jan Tore Sanner på eit skriftleg
spørsmål -- det var vel i oktober i fjor.
Eg har ikkje meir å føye til i denne saka enn at eg har
respekt for dei vurderingane som fleirtalet i Akershus fyl­
kesting gjer. Eg har ein god dialog med Akershus om sa­
ka, og vil følgje ho opp på beste måte frå min plass.
S p ø r s m å l 1 2
Fra representanten Odd Einar Dørum til justisministe­
ren:
«Forsikringssvindel er et stadig økende problem. Om­
fanget er anslått til å være stort, med betydelige mørketall.
Dette innebærer store kostnader for forsikringsselskape­
ne, forbrukerne og samfunnet for øvrig. Bare et mindretall
av svindelforsøkene blir avslørt og rettslig forfulgt.
Hvilke tiltak vil statsråden treffe både for å motvirke
forsikringssvindel generelt og for å sikre at anmeldte for­
sikringssvindler blir fulgt opp av politi og påtalemyndig­
heter?»
Presidenten: Dette spørsmålet utsettes til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 13 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 4
Arne Sortevik (FrP) [12:34:59]: Det er et spørsmål
til fiskeri­ og kystministeren:
«Bergen bystyre har nettopp rettet en ny henvendelse
til både fiskeriministeren og samferdselsministeren om
etablering av alternativ seilingsled til Bergen, et uttrykt
vilkår i Stortingets forutsetning for bygging av Askøybro­
en. Broen er for lengst bygget, nedbetaling ved hjelp av
bompenger er nesten fullført. Alternativ seilingsled
mangler fortsatt og utgjør en økende begrensning i utvik­
lingen av Bergen havn som nasjonal cruisehavn.
Hvordan vil statsråden følge opp henvendelsen fra
Bergen kommune?»
Statsråd Helga Pedersen [12:35:39]: Jeg har mottatt
henvendelsen fra Bergen kommune, hvor byrådslederen
oversender vedtaket fra Bergen bystyre, der bystyret kre­
ver at den alternative seilingsleden til Bergen havn gjen­
nom Det Naue og Skjelangersundet realiseres. Bystyret
framholder videre at den eneste naturlige løsningen i da­
gens situasjon er at Stortinget må behandle seilingsleden
som egen sak uavhengig av Nasjonal transportplan og
fullfinansiere prosjektet.
Som jeg sa i Stortingets spørretime den 15. februar i år,
opplyste Fiskeri­ og kystdepartementet i St.prp. nr. 1 for
2004­2005 at Kystverket ville vurdere prosjektet alterna­
tiv farled til Bergen havn opp mot andre prosjekter i for­
bindelse med utarbeidelse av Kystverkets handlingspro­
gram for oppfølging av Nasjonal transportplan.
I St.prp. nr. 1 for 2005­2006 for Fiskeri­ og kystdepar­
tementet står det at Kystverket har vurdert dette prosjektet
opp mot andre prosjekter. Kystverket mener at det ut fra
en totalvurdering ikke er grunnlag for å prioritere dette
prosjektet nå, da det er andre prosjekter som bør ha høye­
re prioritet. Departementet sluttet seg til denne vurderin­
gen. Det framholdes imidlertid at prosjektet må vurderes
i tråd med trafikkutviklingen og størrelsen på de skip som
kan være aktuelle for anløp i Bergen havn.
Dette er fortsatt min holdning til saken, som jeg for øv­
rig formidlet til ordføreren i Bergen da jeg traff ham i går.
Framtidige prioriteringer vil altså måtte ses i lys av tra­
fikkutviklingen og tempoet i utskiftingen av skipene.
Arne Sortevik (FrP) [12:37:21]: Jeg takker for sva­
ret. Det er riktig referert fra statsbudsjettet for 2006 at det
lille håpet og det lille forbeholdet som lå der, var at man
skulle vurdere utviklingen i tråd med hva som skjer på tra­
fikksiden og størrelsen på skip.
I sitt svar 15. februar i år sa statsråden at Regjeringen
ville følge utviklingen. Men den er gått fra vondt til verre,
for det er ingen omtale av prosjektet i budsjettforslaget for
2007.
Trafikkutviklingen er god og sterkt økende. Men det er
samtidig en større utfordring, fordi det stadig bygges nye
og større cruiseskip som krever passeringshøyde på over
62 meter, som er høydebegrensningen på Askøybroen. Og
det er jo på denne bakgrunnen -- at trafikkutviklingen er
sterk, og at antall skip krever seilingshøyde over 62 meter --
at Bergen bystyre samlet, med basis i regjeringspartiene i
Bergen bystyre, har rettet en ny henvendelse til Regjerin­
gen om å få hjelp for å få prosjektet på plass.
Statsråd Helga Pedersen [12:38:31]: Jeg er veldig
godt orientert om Bergen bystyres holdning i denne sa­
ken. Jeg skjønner veldig godt det lokale engasjementet for
dette prosjektet. Men det er også veldig mange andre gode
prosjekter rundt om i dette landet. Mesteparten av våre
planrammer innenfor Kystverket er bundet opp både for
2008 og 2009.
Det er riktig at mange av båtene blir større, men her må
vi også kunne se på tempoet i utskiftingen. Altså: Hvor
fort går det? Det vil jeg fortsatt følge med på, men vi må
se dette prosjektet opp mot andre aktuelle havne­ og far­
ledsprosjekter. Vi har ikke en egen pott ved siden av de
midlene vi har til havne­ og farleder.

11. okt. -- Ordinær spørretime 179
2006
Arne Sortevik (FrP) [12:39:28]: Takk for ytterligere
svar.
Det som er spesielt med dette prosjektet, er jo at det
ikke fremstår på linje med en rekke andre. Det har en for­
historie som er knyttet til en forutsetning satt av Stortinget
ved bygging av en konkret bro, nemlig Askøybroen. Ser
ikke statsråden at dette krever særbehandling for å få på
plass en forutsetning som Stortinget faktisk har satt, men
som fortsatt ikke er oppfylt? Det er det ene.
Det andre er at etter mitt syn må det tas med i vurde­
ringen at en slik alternativ seilingsled faktisk vil avlaste
eksisterende indre skipsled. Det er stor trafikk av mindre
fartøyer både til og fra havnen, og det er stor skipstrafikk
på indre led langs kysten, slik at en alternativ seilingsled
i betydelig grad vil bedre trafikksikkerheten for de far­
tøyene som går til og fra Bergen havn og langs kysten i
indre led.
Statsråd Helga Pedersen [12:40:32]: Jeg er godt kjent
med forhistorien for dette prosjektet. Sett i lys av det
skjønner jeg også det engasjementet som Bergen bystyre
og andre politikere fra Hordaland har for dette prosjektet.
Samtidig er det slik at prosjektet nå er definert som et hav­
ne­ og farledsprosjekt under Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet. Da vi må foreta en samlet vurdering, der vi både ser
på elementene i dette prosjektet og også ser på alle de
andre behovene som fins i Kyst­Norge. Men dette vil som
sagt vurderes når vi skal gjøre framtidige prioriteringer.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
André N. Skjelstad (V) [12:41:31]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Flommen som rammet Nord­Trøndelag i januar i år
førte til et stort behov for sikringstiltak som følge av ero­
sjon og ras i enkelte vassdrag. NVE Region Midt­Norge
fastslår at kostnadene på sikringstiltakene ville utgjøre ca.
36 mill. kr. De rammede kommunene må betale en egen­
andel på 20 pst. av sikringstiltakene selv.
Kan statsråden forsikre de rammede kommunene i
Nord­Trøndelag at de får ettergitt egenandelen?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:42:17]: Stortinget
har de senere årene flere ganger slått fast at distriktet skal
yte et bidrag til sikringstiltak der NVE gir bistand. Stor­
tinget konkluderte slik i juni 2004 i forbindelse med flom­
men i Møre og Romsdal. I St.prp. nr. 1 for 2005­2006 ble
hele ordningen med distriktsandeler på 20 pst. gjennom­
gått på ny etter anmodning fra Stortinget. Departementet
konkluderte med at gjeldende regler om distriktsandel ved
sikringstiltak bør opprettholdes. Stortinget la denne kon­
klusjonen til grunn ved behandlingen av budsjettet. Dette
innebærer at distriktsandel skal betales av kommunene
dersom tiltaket ikke omfattes av unntaksbestemmelsene.
Unntatt fra distriktsandel er:
-- krisetiltak som gjennomføres i flomsituasjoner
-- tiltak som reduserer risikoen for tap av menneskeliv
og større materielle verdier, f.eks. som følge av kvikk­
leireskred
-- tiltak der det ikke er noen klar part som drar nytte av
tiltaket, f.eks. miljøtiltak for å hindre forurensning
eller for å bedre forholdene for fisk
Grong kommune klaget til departementet over NVEs
avslag på søknad om å få dekket distriktsandelen i forbin­
delse med sikringstiltak etter flommen i Trøndelag sist
vinter. I departementet har vi gått nøye gjennom de enkel­
te sikringstiltakene, men unntaksbestemmelsene kan ikke
komme til anvendelse for disse sakene. Departementet av­
slo derfor klagen sist fredag.
Jeg håper representanten Skjelstad har forståelse for at
det er nødvendig å prioritere sikringstiltak til de områdene
som er mest utsatt, ut fra de rammene for bevilgninger
som er fastsatt gjennom budsjettbehandlingen her i Stor­
tinget. Selv om denne regjeringen har sørget for økning av
samlet bevilgning for 2006, ville likevel frafall av dis­
triktsandel for alle tiltak etter flom føre til at viktige for­
bygningsanlegg andre steder måtte utsettes.
Kommunene i Nord­Trøndelag må nok derfor dessver­
re belage seg på å betale distriktsandelen på 20 pst. til de
sikringstiltakene som nå er gjennomført.
André N. Skjelstad (V) [12:44:29]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som ikke nødvendigvis var oppløftende
for de flomrammede kommunene i Nord­Trøndelag og på
Vestlandet.
I Nord­Trøndelag sitter kommunene igjen med en reg­
ning på i overkant av 7 mill. kr etter at NVE har gjort de
nødvendige sikringstiltakene -- penger som egentlig skul­
le vært brukt til andre oppgaver, eller penger kommunene
ikke har. Statsråden sa på sin rundreise i de flomutsatte
områdene i vinter at ingen skulle bli økonomisk skadeli­
dende når infrastruktur skulle gjenoppbygges. Mener
statsråden at en kommune som den han nevnte selv, altså
Grong, med 2 600 innbyggere og et allerede stramt drifts­
budsjett, ikke vil bli skadelidende ved å få 1,5 mill. kr i
ekstrautgifter? Og er statsråden villig til å legge forholde­
ne til rette slik at man kan se på en nedbetalingsplan for
de kommunene dette gjelder?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:45:27]: For det
første er det slik at Regjeringen stilte opp med ekstra mid­
ler og bevilget 52 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett til
sikringstiltak i Trøndelag og på Vestlandet. I tillegg har
Kommunal­ og regionaldepartementet bevilget 44,7 mill.
kr i ekstraordinært skjønn til kommuner som har hatt mer­
utgifter som følge av naturskader. Dette gikk det ut en
pressemelding om sist fredag. Derfor har kommuner med
spesielt høye merutgifter fått dekket alle utgifter utover
250 kr pr. innbygger. Flatanger har f.eks. fått dekket 97 pst.
av sine merkostnader, unntatt sikringstiltakenes distrikts­
andel.
Vi har dermed langt på vei innfridd det vi, kommunal­
ministeren og undertegnede, samlet sett sa på våre reiser i
Nord­Trøndelag. Dessverre er det slik, som jeg sa, at hvis

Trykt 25/10 2006
2006
180 11. okt. -- Ordinær spørretime
staten skulle ta hele regningen, ville det måtte gå på be­
kostning av andre prosjekter.
Når det så gjelder en nedbetalingsavtale, vil jeg selv­
sagt se positivt på det hvis det kan hjelpe på situasjonen i
Grong.
André N. Skjelstad (V) [12:46:35]: Jeg takker for
det. Jeg synes dette var en interessant invitt fra statsråden.
Det er klart at NVE har fått 52 mill. kr, men det hjelper
fremdeles ikke kommunene, som må ut med 20 pst. egen­
andel på disse sikringstiltakene.
Så til det mer prinsipielle: Når en kommer ut for natur­
katastrofer av dette omfanget rundt omkring i landet, vil
det medføre store utgifter. Mener ikke da statsråden at det
er storsamfunnets oppgave å bidra fullt ut til at en kom­
penserer de utgiftene som påløper ved slike naturkatastro­
fer?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:47:11]: Jo, og stor­
samfunnet påtar seg også betydelige kostnader både i for­
hold til sikringstiltak i forkant, for å redusere risikoen for
denne type naturskader og, ikke minst, i forbindelse med
opprydding etter flom og naturskader. Så finnes det noen
unntakssituasjoner hvor staten altså dekker 100 pst. Og
som jeg sa i mitt første svar, har departementet gått grun­
dig gjennom situasjonen i Grong og dessverre funnet at
ingen av de tiltakene som er iverksatt der, kommer inn un­
der de unntaksbestemmelsene som altså ble foreslått alle­
rede fra den forrige regjeringen, som Stortinget sluttet seg
til, og som jeg må forholde meg til.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.48.