10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse 137 2006 M�te tirsdag den 10. oktober 2006 kl. 10 President: T h o r b j � r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 4): 1. Interpellasjon fra representanten Hilde Magnusson Lydvo til justisministeren: �Jeg vil trekke frem et kriminalitetsforebyggende tiltak p� grasrotplan, nemlig Stiftelsen Nabohjelp, som ble etablert 14. november 2000 og n� har etablert 130 nabosoner i Norge. Det handler om � v�re litt mer medmenneske og om � bry oss. � opprette en nabosone er et frivillig samfunnsengasjement fra be� boere og velforeninger/borettslag. Alle aldersgrupper deltar og tar ansvar, og Nabohjelp retter seg spesielt mot barn/unge og eldre, da det ofte er disse som f�ler hverdagen utrygg. Ved � bry oss om menneskene rundt oss p� ulike m�ter vil vi v�re med p� � begren� se og forebygge kriminelle handlinger. Dette krever gode rammevilk�r for det frivillige kriminalitetsfore� byggende arbeidet og �kt fokus p� hva frivillige ak� t�rer kan bidra til innenfor kriminalitetsbekjempel� sen. Hva vil statsr�den gj�re for � styrke denne typen arbeid?� 2. Interpellasjon fra representanten Gerd Janne Kristof� fersen til kunnskapsministeren: �Menn utgj�r i dag ca. 83 pst. av alle professorer. Situasjonen var lik i 2003. Rekruttering av kvinner i ledende stillinger i universitets� og h�yskoleverdenen representerer en stor utfordring, og dette arbeidet b�r intensiveres. Mangelen p� likestilling i akademia f�r konsekvenser for b�de forskning, undervisning, del� takelse i komiteer og internasjonalt samarbeid. Det er et demokratisk problem for prioritering og setting av dagsorden innen forskningen, og for rekruttering av studenter. Utdanningsinstitusjonene har i tillegg til myndighetene et stort ansvar for � rette opp skjevhe� tene. Hva vil statsr�den gj�re for � f� fortgang i likestil� lingsarbeidet og rette opp skjevhetene i universitets� og h�yskoleverdenen?� 3. Referat S a k n r . 1 Interpellasjon fra representanten Hilde Magnusson Lydvo til justisministeren: �Jeg vil trekke frem et kriminalitetsforebyggende til� tak p� grasrotplan, nemlig Stiftelsen Nabohjelp, som ble etablert 14. november 2000 og n� har etablert 130 nabo� soner i Norge. Det handler om � v�re litt mer medmen� neske og om � bry oss. � opprette en nabosone er et fri� villig samfunnsengasjement fra beboere og velforeninger/ borettslag. Alle aldersgrupper deltar og tar ansvar, og Nabohjelp retter seg spesielt mot barn/unge og eldre, da det ofte er disse som f�ler hverdagen utrygg. Ved � bry oss om menneskene rundt oss p� ulike m�ter vil vi v�re med p� � begrense og forebygge kriminelle handlinger. Dette krever gode rammevilk�r for det frivillige krimina� litetsforebyggende arbeidet og �kt fokus p� hva frivillige akt�rer kan bidra til innenfor kriminalitetsbekjempelsen. Hva vil statsr�den gj�re for � styrke denne typen ar� beid?� Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:02:55]: Storting og regjering er opptatt av at kriminaliteten skal g� ned. Skal man f� det til, er det viktig at hele straffesakskjeden fun� gerer godt. Politiet m� oppklare, domstolene m� st� klare til � d�mme, og det m� v�re en straffereaksjon klar om man blir d�mt. Regjeringen la fredag fram et budsjett hvor man hadde alle tre tankene i hodet p� �n gang og i tillegg tenkte hel� hetlig i forhold til kriminalitetsbekjempelsen. Vi f�r det h�yeste antall studenter ved Politih�gskolen siden 1998 -- og tar opp 432 studenter. Domstolene fikk 17,5 mill. kr for � skolere seg til ny tvistem�lslov. Krimi� nalomsorgen f�r 68 nye soningsplasser i 2007. Tar vi med 2006, er vi oppe i 316 nye plasser. I tillegg kom det et l�ft til innholdet i soningen, med 20 mill. kr til utdanning, 5 mill. kr til helse og 2 mill. kr til bibliotek i fengsel. Dette er viktig n�r vi tenker p� at vi �nsker en klokere rehabili� tering av straffed�mte. Det har i media og i det politiske milj� v�rt en stor dis� kusjon om hva vi skal gj�re for � f� bedre kontroll med gjengene vi har i de store byene. Jeg og flere med meg me� ner forebygging er en av de viktigste faktorene for � lykkes med � stanse rekruttering til gjengene. Arbeiderpartiet ser trivsel, trygghet og tilh�righet som viktige verdier for fore� byggelse av kriminalitet. Og interpellasjonen i dag g�r p� et konkret kriminalitetsforebyggende tiltak p� grasrotplan, nemlig Stiftelsen Nabohjelp, som ble etablert 14. november 2000, og som n� har etablert 130 nabosoner i Norge. Naboene i et geografisk avgrenset boomr�de tar et fel� les ansvar for � trygge sitt eget n�rmilj�. Konseptet Na� bohjelp sitt hovedm�l er � arbeide for trygghet, trivsel og inkluderende sosial samh�righet i boomr�der og samtidig motarbeide kriminalitet, trakassering, mobbing og ulyk� ker. Konseptets m�lgruppe er beboere i boomr�der som vil beskytte sitt bomilj� mot en negativ utvikling. Dette gjelder spesielt for boomr�der med mange barn, ungdom� mer, eldre og innflyttere. Det handler om � v�re litt mer medmenneske og om � bry seg. � opprette en nabosone er et frivillig samfunns� engasjement fra beboere, velforeninger og borettslag. Virker dette? Vi kan bruke et eksempel fra �vre Slett� heia, som i 1994 ble et nabohjelpsomr�de. Utbetaling av egenandel til forsikring og skader under egenandelen for borettslaget l� da p� 228 000 kr. De innf�rte trygghetspa� trulje -- to voksne personer ute p� tider da man erfarings� messig visste at h�rverk skjedde. I 1994 var utbetalings� summen for det samme sunket til 11 000 kr. Det har det ligget p� siden 1998. Det var p� denne tid 16 nabo� hjelpsomr�der i V�gsbygd, og antall anmeldelser i denne perioden sank med 30 pst. for V�gsbygd totalt. Nyere dokumentasjon har vi fra Stovner politistasjon i Oslo. De etablerte en forebyggende enhet, noe som andre politistasjoner ogs� burde gj�re. 2006 138 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse Det er en kraftig nedgang n�r det gjelder innbrudd, bil� tyveri og grovere h�rverk p� Lindeberg og Ellingsrud. Det viser at ved � f� borettslag p� banen til � tenke fore� byggende og erstatte innsatsen fra politiet med nabotan� ken, blir det resultater. Det nytter � bry seg. En viktig medhjelper til Nabohjelp er Norsk Folke� hjelp. De har b�de prosjekter og materiell som kan brukes i dette arbeidet. De holder ulike kurs, bl.a. MOD�kurs, som st�r for mangfold og dialog, og Gi rasisme r�dt kort. Sammen med Norsk�russisk kultursenter st�tter og driver de prosjektet �Kvinner i konflikt�. Slik alle disse tiltakene viser, er det fortsatt grunn til � huske tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands nytt�rstale, om viktigheten av ei nabokjerring som bryr seg om hva som foreg�r i n�rmilj�et. Det gj�res mye bra fra engasjerte mennesker og ildsje� ler i mange lokalsamfunn. For � styrke dette arbeidet kre� ves gode rammevilk�r for det frivillige kriminalitetsfore� byggende arbeidet og �kt fokus p� hva frivillige akt�rer kan bidra til innenfor kriminalitetsbekjempelse. Hva vil statsr�den gj�re for � styrke denne type arbeid? Statsr�d Knut Storberget [10:07:29]: Aller f�rst vil jeg si at det er godt � starte en stortingssesjon med en slik sak. Jeg h�per vi kan la sesjonen v�re preget av denne type saker og denne type innfall for � bekjempe krimina� litet, men ikke bare det: Jeg h�per vi ogs� kan se ut� fordringene i andre problemer p� andre samfunnsomr�der hvor vi �nsker � redusere problemomfanget, istedenfor bestandig � komme med reparasjonstiltak i etterkant, noe som koster langt mer, og som for den enkelte som rammes b�de av kriminalitet og av andre samfunnsutfordringer, faktisk skaper st�rre belastning og mindre livskvalitet. Derfor er jeg glad for interpellasjonen. Og jeg vil f� slutte meg til representanten Magnusson Lydvos under� streking av viktigheten av det frivillige engasjementet for � f� til en best mulig kriminalitetsforebygging og � skape oppslutning om lokalt ansvar for � bidra til trygge levek�r i det omr�det man bor i. Et slikt omr�de kan omfatte b�de et lite, lokalt milj� og et st�rre omr�de i egen by. Stiftelsen Nabohjelp har hentet mye av inspirasjonen sin fra �Neighbourhood Watch� i Storbritannia samt fra tilsva� rende opplegg i Canada og i Australia. Stiftelsens ideelle hovedm�l er � arbeide for trygghet, trivsel og samh�righet i boomr�der. Videre skal stiftelsen arbeide for � forebygge kriminalitet, trakassering, mob� bing og frykt for kriminalitet. Det skal skje ved at beboer� ne i naturlige geografiske boomr�der stimuleres til � orga� nisere seg i nabosoneomr�der for � �ke den uformelle so� siale kontrollen, bevisstgj�re beboerne om nytten av � sik� re seg sj�l, eiendeler og verdier og skape tilh�righet, trivsel og trygghet i boomr�det. Stiftelsen baserer virksomheten sin p� at folk bryr seg om sitt nabolag og om sine naboer p� en positiv m�te -- ikke n�dvendigvis i form av pekefinger og negative im� pulser. Nabohjelp skal v�re naboens forlengede arm. Det� te ser jeg p� som sv�rt positivt. Stifterne av Nabohjelp er bl.a. Kristiansand kommune, Norske Boligbyggelags Landsforbund, Norges Velfor� bund og Norsk Folkehjelp, noe som viser at ogs� sentrale institusjoner slutter opp om denne type virksomhet for � ivareta boomr�dene lokalt. Jeg vil dessuten f� nevne at Justisdepartementet sammen med Det kriminalitetsfore� byggende r�d har v�rt p�driver og st�tte for at Nabohjelp skal kunne etableres som et kriminalitetsforebyggende til� tak i kommuner og politidistrikter der man finner det hen� siktsmessig. Denne saken hersker det sv�rt liten partipolitisk strid om. Tidligere regjeringer har gjort en god jobb med hen� syn til nettopp � stimulere til denne type tiltak. Justisde� partementet har bevilget midler til slik virksomhet. I 2002 fikk stiftelsen bevilget 100 000 kr og i 2004 300 000 kr. I 2005 var 100 000 kr det bel�pet stiftelsen fikk bevilget fra departementet til form�let -- trykke opp informasjonsma� teriell, planlegge oppstartkonferanser, merke nabosoner og gi generell informasjon om konseptet Nabohjelp. Jeg er kjent med at hovedsamarbeidspartner tidligere har v�rt Vesta Forsikring, i tillegg til at Husbanken ogs� har bi� dratt. Men selve virksomheten til Nabohjelp�enhetene er basert p� � v�re s�kalte �non�profit��prosjekter. Vi har en felles utfordring i � finne gode tiltak og gode samarbeidsformer. Stiftelsen bidrar med sin virksomhet til diskusjonen om hvordan vi skal kunne im�tekomme samfunnets krav p� beskyttelse mot kriminalitet, samtidig som stiftelsen sj�l er en aktiv part i sj�lve det forebyggen� de arbeidet. Dette vurderer jeg som et sv�rt positivt bi� drag, ikke minst n�r det gjelder arbeidet overfor barn og unge. En tidlig start hos barn og unge med en atferd som inkluderer rus, vold, kriminalitet og annen asosial atferd, inneholder viktig informasjon til voksensamfunnet, fordi tidlig start for mange kan bety et kronisk forl�p. Utford� ringen for samfunnet er � komme i posisjon til � sette inn tiltak n�r familie og barn motsetter seg det, eller mangler �vrige ressurser til � nyttiggj�re seg dem. Det er derfor viktig � f� til en lokal samordnet og tverretatlig innsats for oppf�lging overfor barn og unge med atferdsproblemer, der statlige og kommunale akt�rer m� delta sammen med de frivillige. Fra min side vil jeg understreke at det forebyggende arbeidet inneb�rer � p�virke folks bevissthet og felles verdier. Barn og unge utgj�r den mest s�rbare og utsatte gruppen i befolkningen n�r det gjelder uheldig p�virkning og mangelfull oppf�lging. Gode lokalsamfunn og fritids� og aktivitetstilbud for unge m� ivaretas som en del av det forebyggende arbeidet. I en slik sammenheng er det viktig med et utstrakt samarbeid mellom flere akt�rer -- b�de of� fentlige og private instanser -- gjennom et bredt tverrfaglig samarbeid. Dette g�r ogs� fram av budsjettproposisjonen for Jus� tisdepartementet for neste �r. Kriminalitetsforebygging og �bekjempelse er ikke et ansvar som p�ligger politiet alene. Tror vi det, kommer vi til � tape mye i kampen mot kriminalitet. En av �rsakene til at Norge ligger forholdsvis lavt p� mange kriminalitetsm�l, er at man ikke har hatt noen bred satsing p� det forebyggende perspektivet over veldig lang tid. Dette er et ansvar som m� forankres i lo� kale myndigheter og instanser. Stiftelsen Nabohjelp vil i en slik sammenheng kunne ha en betydelig funksjon, ikke 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse 139 2006 minst i samarbeid med lokalt politi. N�r det bl.a. skal opp� rettes lokale politir�d, som skal samle politi og lokale myndigheter til systematisk samarbeid, vil Stiftelsen Nabohjelp i h�yeste grad kunne v�re en viktig medspiller ved � bidra med informasjon og ideer, slik at man kan om� sette lokal kunnskap om lokale problemer til en samord� net innsats. Det vil da bli bedre rom for frivillige organi� sasjoner, som f.eks. Stiftelsen Nabohjelp, til � fremme ideer og bidra aktivt i det lokale frivillige arbeidet. Dette ser jeg absolutt som en styrking av denne type frivillig ar� beid. Det er mitt h�p at denne type tiltak, som f.eks. Stiftel� sen Nabohjelp, ogs� kan bidra til � f� �kt politisk fokuse� ring, ikke bare her i Stortinget, men ogs� i de regionale or� ganer -- og ikke minst i kommunestyrene -- p� det betyde� lige ansvaret som alle politikere p� alle niv�er har n�r det gjelder � tenke forebygging. Justispolitikk er i s� m�te ikke en eksklusiv �velse som skal foretas av Stortingets justiskomite eller av denne sal, men noe som vi er helt av� hengige av � f� med oss flere akt�rer p�. N�r Regjeringa nettopp �nsker � bidra til � styrke tiltak som Stiftelsen Na� bohjelp, bl.a., -- og dette ser vi p� i forhold til de rammer som n� er lagt for budsjettet for neste �r -- er det nettopp med henblikk p� ikke bare � kunne sette i verk konkrete tiltak lokalt, men ogs� at man f�r en opprusting av den po� litiske innsatsen n�r det gjelder bl.a. rusproblematikk og � forebygge kriminalitet. Den samlede frivillige sektor, med sine organisasjoner, b�r ogs� kunne ha en viktig oppgave n�r det gjelder utfor� mingen av et forsvarlig oppvekstmilj�. De frivillige har med sitt engasjement og sin virksomhet i lang tid fungert som sosiale og kulturelle tradisjons� og verdiformidlere i samfunnet v�rt. Den frivillige innsatsen er ikke minst viktig innenfor ungdomsarbeid, innenfor frivillig kulturarbeid, innenfor arbeidet for positive aktiviteter, som bl.a. idrettsbevegel� sen st�r for, og for � fornye hjelpen og omsorgen innenfor rusarbeidet. Den frivillige sektor bidrar med en betydelig innsats b�de i gjennomf�ringen av tiltak, som kunnskaps� og erfaringsformidler og som p�driver overfor oss i det of� fentlige, for � kunne styrke oppvekstmilj�et. Det er derfor viktig at man ogs� ser utover sitt eget nabolag. Tiltak i offentlig regi er ikke alene tilstrekkelig for � skape gode og positive oppvekstvilk�r. De frivillige orga� nisasjonene b�r samordne sin innsats med offentlige myndigheter, og vi b�r samordne v�r innsats med de fri� villige organisasjonene. Et aktivt og levende sivilsamfunn er en grunnleggende forutsetning for en videre utvikling av velferdssamfunnet med den frivillige velferdsproduk� sjonen. De frivilliges engasjement m� derfor ha en sentral plass i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette kan bl.a. f�lges opp overfor politiet n�r det gjelder bruk av be� kymringssamtaler med barn og unge. Politiet kan ha be� kymringssamtale med ungdom som utviser en atferd som erfaringsmessig medf�rer stor risiko for lovbrudd og ne� gativ utvikling, og der man ser at bekymringssamtale i s� m�te kan v�re et s�rs viktig virkemiddel. Likeledes vil de frivillige organisasjonene, som Stiftel� sen Nabohjelp, kunne bruke modellen Samordning av Lo� kale kriminalitetsforebyggende Tiltak, SLT, for � fremme et tverretatlig og helhetlig samarbeid p� lokalt plan med sikte p� � samordne de tiltakene som settes inn mot krimi� nalitet. M�let er ikke bare � tenke helhetlig og samordnet, men � handle slik. P� bakgrunn av m�tet med Stiftelsen Nabohjelp er min oppfatning at stiftelsen vil kunne bidra her. N�r dette er sagt, finner jeg ogs� grunn til � understreke at n�r offentlige myndigheter framhever betydningen av frivillig innsats, er det ikke snakk om verken ansvarsfra� skrivelse eller privatisering i kommersiell henseende av forebyggende arbeid. Det er p� mange m�ter � ta tilbake ansvaret med tanke p� hvor ansvaret skal ligge. Det er oppf�lging av de unge for � gi dem b�de omsorg og ansvar for egne valg. Men medmenneskelighet og uformell sosi� al kontroll der medmennesker �bryr� seg skal likevel ikke v�re et ansvar som bare overlates til det offentlige. Det lo� kale engasjementet er en n�dvendig del av det totale bil� det vi har av kriminalitetsforebyggende arbeid. Jeg vil til slutt p�peke at aktiviteter og tiltak i seg sj�l, f.eks. innenfor Stiftelsen Nabohjelp -- sj�l om de ikke har en direkte kriminalitetsforebyggende effekt -- bidrar til � heve livskvaliteten og standarden, ved at man faktisk f�r mer kontakt med sine naboer, noe som enhver kunne tren� ge. Silvia Kristoffersen Kosmo (A) [10:18:00]: Jeg tak� ker for statsr�dens innlegg. Som nyvalgt medlem i kommunal� og forvaltningsko� miteen vil jeg understreke hvor viktig det er ogs� for oss at det forebyggende arbeidet ute i kommunene har h�y prioritet. Mange av de viktigste oppgavene i en kommune er nettopp forebygging. Allerede i barnehagen bygges so� siale relasjoner, grunnleggende verdier i samfunnet skal l�res, i skolen ser vi at det legges vekt p� medmenneske� lighet, og ansvarsf�lelsen skal styrkes. Men n�r det gjelder � skape trygghet for dem som ikke har et nettverk, er arbeidet fremdeles vanskelig, kanskje spesielt i byene. Vi vet at de er der ute, men hvordan skal vi n� dem? Det gjelder � tilrettelegge for at v�rt samfunn skal v�re et inkluderende samfunn som unng�r � st�te folk ut av sosiale nettverk og heller skape flere arenaer der folk inviteres til � delta i et fellesskap, der engasjement og aktivitet holder folk sammen. Det offentlige kan v�re mye, men kan ikke v�re overalt og gj�re alt. Organisert frivillig arbeid er vi faktisk gode p� i Norge. Vi har et tu� sentalls foreninger og lag som driver frivillig arbeid av h�y samfunns�konomisk verdi, og til sammen bidrar de til � gj�re v�rt samfunn inkluderende. Men for � forbli det, og for � bli bedre, kreves det at vi vedkjenner oss verdien av frivillig forebyggende arbeid. Det at folk st�r sammen, reiser seg og t�r � bry seg, har nok kanskje en h�yere terskel for mange n� enn f�r. Om truslene er blitt flere, vet jeg ikke, men det registreres bed� re, og folks tilgang til informasjon er helt klart st�rre. Dette kan gi grobunn for en utrygghetsf�lelse hos mange. Det var ogs� noe av det vi h�rte representanten Magnus� son Lydvo snakke om tidligere. I den forbindelse vil jeg bare understreke viktigheten av at det lokale politiet ser 2006 140 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse verdien av denne samarbeidsarenaen for frivillig innsats ogs� i kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er jo viktig for oss at lokale instanser med samme visjon ikke kjem� per mot hverandre. Vi f�r dessverre ikke tak i alle -- enn�. Men vi er be� visst det og fors�ker konstant � jobbe med det, og da er det h�p. Det er mange ulike mennesker med ulike behov og evner i dette landet. Det understreker hvor viktig det er � ha et tusentalls foreninger og lag. Derfor b�r vi bidra positivt n�r det gjelder enhver form for frivillig arbeid som kan trygge folks trivsel og helse. Om det er gjen� nom tilrettelegging eller tilskudd, m� vi i alle fall synlig� gj�re at dette er en type ja�politikk som vi �nsker i alle kommuner. Vi vet at forebyggende arbeid koster, men det er tross alt bare p� kort sikt. Gevinsten har vist seg � v�re stor p� lang sikt. Det er presentert et godt statsbud� sjett med en klar forebyggende profil, b�de gjennom handlingsplanen mot fattigdom og gjennom handlings� planen for integrering. Kommunalkomiteen oppfordrer derfor gjerne statsr�den og kommunene til � jobbe mer med � spre kunnskap om ulike m�ter � organisere det fri� villige arbeidet p�. Vi i kommunalkomiteen er glade for at justiskomiteen har satt dette p� dagsordenen i dag, og vi �nsker � motive� re videre n�r det gjelder � drive forebyggende arbeid i et helhetlig perspektiv ogs� framover. Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:21:46]: F�rst vil jeg gi honn�r til representanten Hilde Magnusson Lydvo for at hun tar opp et interessant problem og en interessant ut� fordring, nemlig at vi ser p� verdien av de frivillige lags og organisasjoners rolle i forhold til kriminalitetsbekjem� pelse. Det er vel et faktum at v�r suksess er resultatet av den totale samhandlingen vi alle st�r for, og de ulike verdiene vi tar med oss. Det er vel ogs� slik at ingen har enerett til det som er rett eller galt n�r det gjelder � komme med uli� ke tiltak. Balansepunktet er det vi i fellesskap jobber oss fram til. Derfor er det viktig at man er lydh�r overfor ulike innspill. Uavhengig av om det oppfattes som politisk kor� rekt eller ikke, tror jeg at man oppn�r et bedre resultat og kanskje en bedre l�sning hvis man lytter til ting som man i utgangspunktet er skeptisk til. For det er vel ogs� et fak� tum at det er n�r vi utfordrer oss selv, at vi kanskje utvider v�r egen horisont, og det tror jeg det kan v�re viktig � gj�� re. Et annet moment, som ogs� representanten Magnus� son Lydvo var inne p�, er: Hvordan tar vi vare p� det lo� kale engasjementet fra lag og foreninger. Det er selvf�lge� lig et balansepunkt her, n�r man har en regjering som iall� fall undertegnede oppfatter som sterkt fokusert p� at det er det offentlige som st�r for l�sninger. Samtidig er det en realitet at i Norge er det � v�re medlem i et lag eller en forening noe som veldig mange er, og det er en verdi som vi m� ta vare p�. For igjen: Totaliteten av det som de pri� vate lag og foreninger og det offentlige gj�r, er jo det som vi samlet er i stand til � levere og bruke som verkt�y for befolkningen der den trenger hjelp. I s� m�te er det viktig � f� dette til. Utfordringen, tror jeg, er � finne i p� hvilken m�te vi samhandler, og i hvordan vi respekterer hveran� dres ulikheter. En enkel m�te � straffe noen som oppfattes som ulydige p�, er � se p� m�ten man gir dem st�tte eller ikke st�tte p�. Honn�r og st�tte gjennom statsbudsjettet, f.eks., er jo en ypperlig m�te � vise at man er veldig posi� tiv til tiltak. Det finner vi eksempler p� i forrige periode, noe som bl.a. videref�res i budsjettforslaget som ble lagt fram p� fredag. Det er ting vi er helt enige om. Samtidig er det andre ting vi ikke er enige om. Men da er vi tilbake til politikken. Og politikken er � finne de m�nstrene og ta vare p� de verdiene som vi �nsker oss. S� er det jo et fak� tum at flertallet bestemmer. Slik er det bare, og det m� man ogs� ha respekt for, selv om man kanskje ikke liker det. Men jeg tror at det viktigste som Stortinget og statsr� den kan gj�re, er, som sagt, � lytte til de ulike innspillene, � ta med seg det gode fra de forskjellige og � plukke ut det beste. For det er ogs� slik at hvis vi kan gj�re det, kan vi totalt sett styrke hverandre. Det er vel det det handler om, og det som er intensjonen i det som blir tatt opp her: finne et balansepunkt, finne et godt balansepunkt, og -- kanskje den viktigste verdien -- nettopp at folk bryr seg, at voksne bryr seg. Hvis det er slik at vi �nsker � bekjempe ung� domsproblematikk i forhold til kriminalitet, i forhold til rus og i forhold til andre problemer, tror jeg noe av det viktigste vi trenger, er voksne som t�r � st� der, tydelige voksne som bryr seg, og som t�r � sette grenser. Hvis det er noe som skaper ungdom i fri flyt, er det ungdom som opplever en, etter mitt skj�nn, oppvekst uten grenser. Det kan v�re t�ft � st� der, men noen er n�dt til � gj�re det. Vi har Natteravnene, og vi har Stiftelsen Nabohjelp, som vi diskuterer i dag. Det handler om synlige voksne som t�r � bry seg, som t�r � v�re der, og som p� en m�te t�r � ta vare p� andre, som ikke bare tenker p� sin egen lille sf�re, men som ogs� ser litt bredere enn det. Det er en verdi som vi selvf�lgelig skal ta vare p�, og det er en verdi som jeg tror er generell for det frivillige Norge n�r det gjelder lag og foreninger. Slik jeg ser det, blir iallfall noe av det viktigste det � gi en honn�r tilbake. Jeg f�ler at vi gj�r det i dag. Gjen� nom at representanten Magnusson Lydvo tar dette opp, gir man en honn�r tilbake til denne stiftelsen. Og det har den absolutt fortjent. Vi gj�r det ogs� i andre sammen� henger, n�r vi diskuterer andre tiltak. Og i forhold til det som statsr�den var inne p� i sitt innlegg -- han pratet om dette med tverretatlig samarbeid -- tror jeg at skal vi f� det til, m� man ha et system som ogs� viser en viss ba� lanse i forhold til roller og tenkning i forhold til ting. Det kan ikke v�re slik at man har den mentalitet at det i ut� gangspunktet er det offentlige som har vett p� dette, og som forst�r dette. Man m� ha respekt for andre, man m� p� nytt igjen finne et balansepunkt i forhold til hvordan man skal l�se ting. Helt til slutt: Jeg tror ogs� det er viktig at vi ikke tror at alle de andre offentlige og private tiltakene noensinne vil erstatte politiet. Utfordringen her vil v�re den samme, nemlig � finne gode samhandlingsm�nstre mellom disse og politiet, som til syvende og sist er de som m� ta tak n�r alle de andre har mislyktes. 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse 141 2006 Andr� Oktay Dahl (H) [10:27:00]: F�rst vil ogs� jeg rose interpellanten for � ha tatt opp et veldig viktig tema og et viktig tiltak. Det er for �vrig et tiltak som min med� representant Aspaker var en av initiativtakerne og en av f�dselshjelperne til. Selv om det var en trang f�dsel, fikk man satt det i gang. P� alle omr�der m� vi s�ke � gjenreise den enkeltes personlige ansvar for seg selv og andre. Det er, som man� ge har sagt, en forutsetning for et varmere og tryggere samfunn. Den enkelte m� ta ansvaret og ogs� konsekven� sene n�r man overtrer de normene som samfunnet har satt. Det er i realiteten � vise respekt for den enkeltes frie vilje. Samtidig kan ikke de mer besteborgerlige og lovlydige av oss sitte og toe sine hender og bekymre seg over krimina� litetsutviklingen og gr�te en skvett, kanskje, n�r man ser en f�l historie p� tv, og la det v�re med det. Et viktig kriminalitetsforebyggende tiltak er at vi f.eks. griper inn n�r vi ser at barna i naboleiligheten ikke har det s� bra. Foreldrene er kanskje ikke hjemme, vi ser at de er i ferd med � skli ut. De fleste vegrer seg for � g� inn og gj�re noe, f.eks. ved � sende en bekymringsmelding til barnevernet osv., rett og slett fordi det f�les plagsomt for oss. S� ser vi at de barna som vi s� slet da de var syv--�tte �r gamle, beg�r et v�pnet ran ti �r etterp�. Det sier noe om at vi alle har et felles ansvar for � bist� i forhold til � fore� bygge kriminalitet. Vi ser at mange ungdommer s�ker seg til gjenger. De finner andre som er frustrerte, og de finner der en eller annen form for tilh�righet -- kanskje finner de for f�rste gang i livet en tilh�righet. For � sitere representanten Magnusson Lydvo: �Ved � bry oss om menneskene rundt oss p� ulike m�ter vil vi v�re med p� � begrense og forebygge kri� minelle handlinger. Dette krever gode rammevilk�r for det frivillige kriminalitetsforebyggende arbeidet og �kt fokus p� hva frivillige akt�rer kan bidra til innenfor kriminalitetsbekjempelsen.� Men n�r det gjelder interpellantens sp�rsm�l om hva statsr�den kan gj�re for � styrke frivillig sektor, og henvis� ningen til nytt�rstalen til Gro Harlem Brundtland, er det nesten s� jeg kunne tro det var ironisk ment. Mesteparten av Arbeiderpartiets politikk siden 1945, eller rettere sagt effekten av den -- jeg tror ikke det har v�rt bevisst -- har i realiteten inneb�ret � bygge ned de frivillige nettverkene, familien og det personlige ansvar for seg selv og andre, ved at stadig flere oppgaver l�ftes ut av den enkeltes hen� der og defineres som en politisk oppgave. Nabokona har rett og slett avg�tt ved d�den, hun finnes ikke lenger. Og det er et resultat av en om ikke �nsket politikk, s� i hvert fall effekten av politikken. Og kutt i st�tten til frivillige organisasjoner har faktisk finansiert skattelettelse til fag� bevegelsen. Men jeg skal ikke v�re surmaget her. At man �nsker mer privat initiativ og enkeltmenneskers initiativ for i st�rre grad � bidra til kriminalitetsbekjempelse, er posi� tivt, samtidig som det egentlig er � begynne i feil ende, for en del av den kriminalitetsutviklingen vi ser, er jo resulta� tet av at man har bygd ned de private fellesskapene p� de fleste andre omr�der. Men om det er � begynne i feil ende, er det i hvert fall � begynne i �n ende, og det er positivt. Hvis det ogs� er s�nn at denne interpellasjonen, fire da� ger etter at budsjettet ble lagt fram, er ment � gi noen f�� ringer p� eventuelle ekstra kroner som justisministeren har � skli p� her i Stortinget i forhold til noen forhandlin� ger de neste seks ukene, mottas de med takk. Et annet viktig forebyggende tiltak som justisministe� ren var inne p�, er at det skal etableres politir�d. P� bak� grunn av hvordan den debatten har v�rt i media og den brede enighet som har v�rt i Stortinget, m� jeg si at vi re� agerer med en viss skuffelse p� budsjettet, hvor man bare varsler et pilotprosjekt. Det synes vi er en ganske puslete satsing, n�r vi har etablert 130 nabosoner som praktiserer SLT�modellen. Jeg m� si det er et ambisi�st m�l � f� poli� tir�d i flest mulig kommuner, men det er en ganske lite ambisi�s gjennomf�ring at man faktisk bare varsler et pi� lotprosjekt i budsjettet. Men det m� kanskje bli s�nn n�r budsjettet ikke inneholder friske penger til � drifte politi� et, som sliter med � gjennomf�re alle de prioriteringssig� nalene som har kommet den siste tiden. Det er viktig ogs� � satse p� politiet fordi politiet har en viktig rolle i nabohjelpsarbeidet. Det er en forutsetning at politiet har tid og ressurser til � fungere som veileder og r�dgiver for deltakerne i dette arbeidet ogs�. Derfor m� ogs� politiets muligheter til � medvirke aktivt i denne ty� pen kriminalitetsforebyggende arbeid bli mer enn ord. Det koster. Til slutt har jeg lyst til � si noe om det representanten Ellingsen sa om dette med grensesetting. Vi kommer til� bake til St.meld. nr. 20 for 2005�2006 om unge i feng� sel. Det er viktig at vi da ogs� diskuterer grensesetting for dem som er under den kriminelle lavalder, og finner reaksjoner slik at vi hindrer diskusjoner om de skal domfelles og settes i fengsel i det hele tatt. Jeg tror vi har en jobb � gj�re her. Det er viktig at voksne personer st�r opp, sier fra og setter klare grenser tidligst mulig, og at vi ikke gj�r det som er mest behagelig for oss -- setter oss ned og lar det skure og g�, og s� siden klager n�r vi ser p� tv at flere og flere ungdommer rekrutteres til gjenger. Erling Sande (Sp) [10:32:25]: Lat meg starte med � takke representanten Magnusson Lydvo for � ha teke opp den rolla som det frivillige arbeidet har n�r det gjeld � f�� rebyggje kriminalitet. Justisministeren har tidlegare uttalt at betre f�rebyg� ging er eitt av tre fyrt�rn, som ein kan kalle det, som han byggjer p� i sitt arbeid. Eg synest det er flott at vi har ein justisminister som s� klart ser at den sikraste m�ten � re� dusere kriminaliteten p� er � f�rebyggje, og som er s� flink til � trekkje fram at dette ofte krev at ein jobbar p� tvers av departement og i nettverk t.d. mellom det offent� lege og dei frivillige organisasjonane. Det trekte han ogs� fram i sitt innlegg. Det er rom for eit sterkare fokus p� kva vi som innbyg� gjarar og dei frivillige organisasjonane kan gjere for � vere med p� � styrkje det f�rebyggjande arbeidet, og for integrering av tidlegare straffed�mte og integrering gene� relt. Vi i Senterpartiet er sikre p� at her ligg det eit stort uutnytta potensial. Trykt 25/10 2006 2006 142 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse Som tidlegare nemnt oppmoda Stiftinga Nabohjelp til � opprette nabosoner i bustadomr�de eller burettslag og retta seg s�rleg mot barn, unge og eldre. Dette er etter v�rt syn eit s�rs viktig arbeid for � skape trivsel, tilh�yrsle og tryggleik i lokalsamfunna. Denne stiftinga er i praksis med p� � skape trygge lokalsamfunn. � kjenne tilh�yrsle til ein plass er viktig for oss alle. Det er vel ingen av oss som ynskjer � �ydeleggje eller skade noko som vi reknar som v�rt eige. Derfor seier det seg sj�lv at det � byggje trygge lokalsamfunn er i seg sj�lv kriminalitetsf�rebyg� gjande arbeid. Nabohjelp er ein del av ein mosaikk av fri� villig arbeid rundt om i lokalsamfunna der folk deltek i or� ganisasjonslivet p� tvers av sosiale skiljeliner og er med p� � f�rebyggje kvar einaste dag. S� berre eit lite ord til innlegget til representanten Dahl, som bruka tida p� � kritisere Arbeidarpartiet sitt ar� beid i h�ve til frivillige organisasjonar, og lat meg seie det slik: Er det noko som f�rer til mindre solidaritet og om� tanke i v�rt samfunn, er det ein politikk med eit slikt en� keltindividfokus som representanten Dahl sitt parti har f�rt -- at vi alle skal smi v�r eiga lykke, konkurranseut� setjing og privatisering. � byggje solidaritet er nettopp � skape arenaer for folk der ein kan samlast p� tvers av so� siale skilje og jobbe i fellesskap for � utvikle samfunna vi� dare. Her har dei frivillige ei viktig rolle � spele. Det har interpellanten teke opp, og det har Senterpartiets fulle st�tte. Odd Einar D�rum (V) [10:35:46]: Jeg vil ogs� takke interpellanten, men av en litt annen grunn enn det andre har gjort -- at interpellanten har reist sp�rsm�let om beho� vet for � verne om frivillighet. Jeg tror vi skal v�re s� oppriktige, alle vi som har po� litisk lang erfaring, det gjelder ogs� statsr�den, � si at vi vet at denne frivillige innsatsen p� tvers av partipolitiske skillelinjer er i ferd med � klemmes av en byr�kratisering i hele landet. N�r frivillige organisasjoner i lokalpolitik� ken skal innlemmes i en virksomhetsplan og kun f� en verdi n�r de krysses av i virksomhetsplanen, tar man fak� tisk drepen p� det frivillige. N�r interpellanten reiser temaet, vil jeg velge � si noe gjennom presidenten -- f�lgende: Jeg vet, og har dyp re� spekt for, at statsr�den som n� sitter, har engasjement om� kring dette. Jeg tror han b�r bruke det engasjementet p� alle de baner han n� er, ikke minst p� indre bane i syste� mene, n�r de gode hensikters regelstyring plutselig sl�r ut p� en s�nn m�te at det tas strupetak p� frivilligheten. Det skjer nemlig mange steder, og jeg tror at alle vi som repre� senterer ulike politiske partier, skal passe p� ogs� i det lo� kale, fordi denne regelstyringen hvor noe kun f�r verdi n�r det krysses av i en virksomhetsplan, er sjell�s. Den f�r f.eks. ikke tak i en bekjent av meg, en advokat p� Oslo vest, som synes det er viktig � jobbe 20 timer i uka for � hjelpe ungdom, og som snakker om v�re barn og ikke dine og mine barn. Denne frivilligheten er der. Den m� bare ses og aksepteres, og jeg f�ler at interpellanten gir en honn�r til det. Det synes jeg er sv�rt positivt. Denne frivillighe� ten finnes i hele Norge, hvis den blir spurt etter og organi� sert p� rett m�te. Jeg tror det handler om, slik som ogs� justisministeren var inne p�, et seigt og systematisk arbeid som en m� hol� de p�, for det er veldig lett � slippe taket i det. Da skal jeg pr�ve � tydeliggj�re noen poeng. Jeg tror politiet kommer til � bli sittende igjen med veldig mye alene hvis man ikke aktivt bygger samarbeidslinjene med andre, for i praksis er politiet Norges d�gn�pne barnevern og sosialvesen n�r alt annet ikke strekker til. For at politiet ikke skal bli sittende igjen med dette alene, er jeg helt enig med justisministeren i at det m� mobiliseres. Da er nabo� soneprosjektet og nabohjelpsprosjektet fra Kristiansand utmerket. Eksemplene fra Groruddalen kjenner jeg veldig godt, og de er ogs� utmerkede. De handler om hvordan man skaper frivillig etablerte nettverk, som f.eks. ved noe s� enkelt som gatelys. Det at det ogs� finnes normale mennesker til stede, skaper trygghet. Men det er ogs� vik� tig, for at politiet skal vite at de har de andre hjelperne, at det er status i politiet � kunne jobbe p� denne m�ten -- at det hefter heder og �re ved det. Jeg f�ler at statsr�d Stor� berget herifra i dag har gitt et slikt signal, at det hefter det heder og �re ved. Det vil jeg gjerne v�re med p� � under� streke. N�r slik innsats ytes, m� den v�re langvarig. Ta ek� sempelet med politimannen i Sarpsborg som har holdt p� i 20 �r, i en by med et f�dselskull p� ca. 600, som da for 20 �r siden startet med 20--25 verstinger -- for � bruke det norske spr�ket -- og som 20 �r etterp� har to eller tre. Det er seigt og systematisk arbeid som g�r ut p� at noen bryr seg. Da kommer vi ogs� innom det helt sentrale poenget, som representanten Ellingsen tok opp, tydelige voksne. Kanskje er noe av det viktigste vi kan gj�re, � s�rge for at unge sosialarbeidere og barnevernsarbeidere f�r nok vei� ledning etter utdanning, slik at de ogs� t�r v�re tydelige og ikke bare fagpersoner, og at vi f�rst og fremst satser s� mye p� l�rerne v�re at de kommer ut ikke bare som faglig kunnige, men som trygge og tydelige voksne. Frav�ret av tydelige voksne gj�r at grensene flyter, de blir rett og slett ikke satt. Jeg tror det er et viktig anliggende for oss alle. S� har vi selvf�lgelig de m�nstrene som vi kjenner godt til. Den ubegripelige forkortelsen SLT er jo nesten sjell�s, men oversatt til normal norsk handler det om et godt lokalt samarbeid for � forebygge kriminalitet og ber� ge barn og unge. Det er utbredt i mange kommuner, og i denne store byen er det innf�rt i alle bydeler. Jeg vet godt at det er underveis, og at det fungerer ok n�r noen jobber med det. Noe av det viktigste man m� gj�re, er � drive s� mye kulturmassasje at ulike profesjoner slapper s� mye av at de ikke kjenner taushetsplikten. Det finnes nemlig ingen norsk lovbestemmelse for noen profesjon som ikke har vettuge unntaksbestemmelser om � samarbeide for � ber� ge noen fra skade. Denne kulturmassasjen m� drives kon� tinuerlig, hvis ikke glipper man tilbake i refleksene fra grunnutdanningen. Jeg benytter anledningen til � kvittere tilbake til en statsr�d som var raus nok til � trekke lange politiske linjer og si at arbeidet m� fortsette i den forstand at kulturmassasjen ogs� m� fortsette. B�de departementer og profesjoner m� masseres s� mye at de slapper av, ser 143 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Magnusson Lydvo om � styrke frivillige akt�rer, som Stiftelsen Nabohjelp, i kriminalitetsbekjempelse S 2006--2007 2006 (D�rum) unger, ser voksne og ser mennesker -- ja, i det hele tatt skj�nner at systemer er til for folk og ikke omvendt. Thore A. Nistad (FrP) [10:41:11]: Det var veldig prisverdig av representanten Magnusson Lydvo � reise denne interpellasjonen, og det var en veldig bra redegj�� relse fra statsr�den i dag. Prosjektet Nabohjelp er et veldig godt tiltak. Det bygger p� det som tidligere har v�rt gjen� nomf�rt b�de i Australia, Canada og Storbritannia, som Storberget redegjorde for. Erfaringene fra alle disse lan� dene med prosjektet Nabohjelp har v�rt veldig positive. Innbrudd og tyverier har g�tt drastisk ned, og det er redu� serte skadeutbetalinger fra forsikringsselskapene, men kanskje det mest positive ved mange av disse prosjektene hvor de har eksistert, er at de som bor i omr�dene, har f�tt �kt trygghetsf�lelse. Jeg skal ikke gjenta det som har v�rt sagt i debatten, men komme inn p� noe som statsr�den ikke nevnte, og det er at man muligens kan trekke forsikringsselskapene lite grann mer med. If Skadeforsikring har hatt et prosjekt i gang i ganske mange �r som ogs� heter Nabohjelp, hvor du kan gi n�kkelen din til et vaktselskap eller en nabo, og det blir registrert hos If hvem som har n�kkelen. Da har du noen til � passe p� huset ditt, skru av og p� lys og se etter hvis noe skulle skje. Dette er bare ett tiltak som ikke har v�rt oppe i debatten her, som jeg vil ta med. Ellers vil jeg gjenta at det var et veldig godt innspill fra Magnusson Lydvo. Jeg h�per statsr�den tar med seg inn� spillene, ikke bare de som har kommet fra denne salen i dag, men alle de innspillene som vil komme fra forskjel� lige lag og foreninger rundt omkring i landet. Elisabeth Aspaker (H) [10:43:28]: Jeg vil takke in� terpellanten, og jeg vil ogs� takke statsr�den for det svaret han gav her i sted. Jeg har faktisk hatt gleden av � f�lge Nabohjelp helt fra starten. Jeg tror at den gangen det ble etablert, var vi alle veldig enige om at dette var en knall� god id�. Vi hadde sett en del positive erfaringer fra Eng� land, og statsr�den nevnte ogs� et par andre land som vi hadde erfaringer fra og hadde studert. Hvis vi ser tilbake, s� ser vi at det ogs� den gangen var veldig mange flere ildsjeler enn det var penger i det of� fentlige systemet. Jeg tror ikke det er � p�st� for mye hvis man sier at uten at OBOS og Norsk Folkehjelp stilte opp den gangen, og uten at Vesta Forsikring ogs� la en del penger p� bordet, tror jeg faktisk ikke at stiftelsen hadde sett dagens lys. Jeg tror ogs� det har v�rt en veldig viktig st�tte i �rene etterp� for at arbeidet skulle kunne fortsette. Med det mener jeg � si at jeg tror at Stiftelsen Nabohjelp fortsatt er et skj�rt byggverk. Uansett hvor vi befinner oss i frivillig sektor, er det mange ildsjeler, og vi vet at ildsje� ler kan brenne ut hvis de ikke f�r anerkjennelse for den jobben de gj�r. I dette tilfellet tror jeg at alle vi som har hatt ordet i dag, gir stor anerkjennelse til Nabohjelp for den jobben som de har gjort, og for verdien av den jobben som gj�res. Jeg tror at den legitimitet som statsr�den i dag gir Stiftelsen Nabohjelp, og som jeg ogs� oppfattet at mine medrepresentanter her har gjort, er viktig for stiftel� sen � ta med seg p� veien videre. S� tror ogs� jeg og H�yre at det har en egenverdi for oss som mennesker at vi i ulike sammenhenger faktisk kan v�re til hjelp og st�tte for hverandre i et nabofelles� skap. Men Stiftelsen Nabohjelp og nabosonene er ogs� helt avhengige av bistand fra politiet. Politiet har jo v�rt en veldig viktig premissleverand�r, veileder og hjelper i disse nabosonene. Da er vel det � si at dette ogs� fra poli� tiets side kanskje oppleves som litt ildsjelbasert. Vi er enige om at vi har en felles utfordring n�r det gjelder � gi forebyggende arbeid h�yere status innenfor politiet. Justisministeren peker n� p� Stiftelsen Nabohjelp som en aktuell medspiller til politi og kommuner ved opp� rettelsen av politir�d. Da tror faktisk jeg at Stiftelsen Na� bohjelp kan v�re med p� � gi konkret innhold til disse po� litir�dene og gj�re noe av det arbeidet begripelig, og at det kan involvere Hvermannsen, alts� folk flest p� kommu� nalt niv�. Det tror jeg faktisk ville v�re med p� � gi poli� tir�dene rundt om i kommunene den aller beste start, nem� lig at folk flest kan se �what's in it for me�, alts� at det er noe konkret som vil bety noe for dem � f� etablert. Jeg tror ogs� at det som er viktig med disse nabosone� ne, er at de i f�rste rekke ikke er problemfokusert p� den m�ten at man er ute etter � henge ut dem som eventuelt har gjort noe galt, men at man er opptatt av at fellesskapet skal ta vare p� hverandre og bidra til at alle skal ha det trygt og godt i lokalmilj�et. S� opplever ogs� jeg, med den erfaringen jeg har fra nabohjelpsarbeidet, at vi lever i en tid med stadig h�yere mobilitet. Faktisk beskrives nabosonene p� den m�ten ogs�, at det var nabohjelpen som var det sosiale limet i na� bolagene. De som hadde p�tatt seg � v�re en slags ledelse i nabosonen, knakket p� d�ren til nye naboer, �nsket dem velkommen og fortalte om det arbeidet som p�gikk i na� bolaget. S�nn sett kan vi jo si at dette ogs� vil v�re et vik� tig tiltak i integreringsarbeidet, uansett hva slags bak� grunn man har n�r man flytter inn i et nabolag. Jeg oppfatter at statsr�dens innlegg i dag egentlig er en utstrakt h�nd til Stiftelsen Nabohjelp. Jeg har i grunnen lyst til � utfordre statsr�den og sp�rre ham om Justisde� partementet vil legge til rette for at denne stiftelsen n� kan f� noen ressurser for � spille en rolle og v�re en bidrags� yter i arbeidet med etablering av politir�d i de respektive kommunene. Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:48:35]: Jeg vil tak� ke statsr�den for svaret. Jeg synes det er flott at vi politisk her i dag er s�pass enige og samkj�rte med hensyn til at forebyggende arbeid er veldig viktig, og at statsr�den her gav oss et s� klart svar. Det er allikevel noen politiske uenigheter, if�lge inn� legget fra representanten Dahl. Jeg er ikke helt enig i hans framstilling av Arbeiderpartiets politikk. Representanten Sande var inne p� at det som er viktig fra v�rt st�sted, er at folk har m�teplasser. Steder hvor folk kan m�tes uav� hengig av ulik bakgrunn og verdier, er veldig viktig for at vi skal f� et samfunn hvor man bryr seg om hverandre. Forhandlinger i Stortinget nr. 10 10 2006 144 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen Akt�r n�r det gjelder forebyggende arbeid, er selvsagt politiet, men kommunene har ogs� et ansvar for � f� til forebyggende arbeid sammen med frivillige organisasjo� ner. Det som blir utfordringen her, er � f� til dette samspil� let og f� mest mulig ut av det. Det er nettopp derfor vi har lagt opp til politir�d, at vi skal f� dem til � samhandle, slik at vi f�r mest mulig ut av det kriminalitetsforebyggende arbeidet, som er s� viktig. I denne debatten har vi nettopp fokusert p� forebyg� gende arbeid og f�tt se hvor viktig dette er. Vi brukte ek� semplet Nabohjelpen, for det er et tiltak som faktisk vir� ker, og som gj�r at vi har frivillige organisasjoner som er viktige for oss i arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. Statsr�d Knut Storberget [10:50:26]: Jeg skal bare kort si noe om de viktige innspillene som er kommet i de� batten, for det er flere utfordringer i denne debatten som jeg syns alle skal ta veldig p� alvor. N�r vi snakker om forebygging, f�r vi ofte inntrykk av at det er en eller annen myk �greie� som er veldig enkel � gjennomf�re. Det handler gjerne om en holdningskam� panje e.l. Jeg mener at forebygging lokalt er vi helt avhengige av � gj�re til en mer forpliktende og alvorlig politikk, og det skal faktisk ogs� koste litt politisk for dem som g�r inn i det. Det handler om ruspolitikk lokalt. Det handler om, som representanten D�rum var inne p�, sp�rsm�l om plan� og bygningslov, gatelys og dess like, s� det er gans� ke viktige lokalpolitiske veivalg som skal gj�res, og som kan v�re gjenstand for ganske t�ffe politiske avveininger. Men vi er helt avhengige av at vi f�r liv i den politiske de� batten. Det er derfor jeg mener de frivillige akt�rene er viktige. Det er jo ikke s�nn at Arbeiderpartiet p� noen som helst m�te skal v�re en bremsekloss n�r det gjelder frivillighet. Arbeiderpartiet har nettopp sin bakgrunn i fri� villigheten. En av de viktige motkulturorganisasjonene, folker�rslene, i Norge sammen med b�de m�lsak og av� holdssak, var jo nettopp arbeiderbevegelsen. Arbeiderpar� tiet har -- jeg holdt p� � si -- sin f�dsel i frivillighet. Det er ingenting i budsjettet, hvis vi trekker linjen helt fram til i dag, som skulle tale for at vi �nsker � nedprioritere det, snarere tvert imot. Jeg mener at vi gj�r et par grep der som vi vil at b�de justispolitikere, kommunalpolitikere og Stortinget skal merke seg i forhold til det arbeidet som vi n� st�r overfor. Og s� m� jeg si at jeg syns representanten Kristoffersen Kosmo har et veldig godt poeng n�r det gjelder trygghet ogs� for dem som ikke har noe nettverk, at det er en kjem� peutfordring for oss. Det er mange som havner utenfor de tradisjonelle forebyggingssporene og de tradisjonelle fri� villige organisasjonene -- litt i kj�lvannet av den talen som stortingspresidenten holdt da han �pnet Stortinget -- alts� de som ikke har organisasjoner til � representere seg, alle som utsettes for vold i n�re relasjoner, 200 000--300 000 barn i Norge som sier at de f�ler seg truet eller utsatt for handlinger hjemme, og som ikke har organisasjoner eller frivillige til � ta seg av dem. Jeg mener at vi ogs� m� fo� kusere p� dette, slik at mange i debatten faktisk m� gi dem sin stemme. Det er en stor utfordring som ikke bare l�ses fra denne salen. Jeg vil ogs� peke p� det momentet som representanten D�rum var inne p�, at vi ikke n� m� lage regler som p� mange m�ter har alle gode hensikter, men som struper fri� villigheten. Innsatsen v�r i forhold til politir�d er nettopp vinklet inn p� at de politir�drammene man skal legge n�, ikke m� strupe muligheten for at frivillige akt�rer kan v�re med. Det m� v�re fleksible ordninger, slik at folk f�r rom til � bidra lokalt, sj�l om det er mange lokale varia� sjoner. Jeg er innstilt p� � ha en debatt om budsjettet, hvor nettopp komiteen, og Stortinget, f�r bidra til ogs� � prio� ritere innenfor de store rammene vi har n�r det gjelder fri� villighet, og gi signaler om bl.a. hvilke organisasjoner som b�r ha st�tte. Jeg er villig til � v�re lydh�r b�de over� for opposisjonen og flertallet i denne saken, for jeg mener at det er en viktig m�te � ut�ve makt p� fra dette hus. Presidenten: Interpellasjonsdebatten er avsluttet. S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Gerd Janne Kristof� fersen til kunnskapsministeren: �Menn utgj�r i dag ca. 83 pst. av alle professorer. Situasjonen var lik i 2003. Rekruttering av kvinner i le� dende stillinger i universitets� og h�yskoleverdenen re� presenterer en stor utfordring, og dette arbeidet b�r in� tensiveres. Mangelen p� likestilling i akademia f�r konse� kvenser for b�de forskning, undervisning, deltakelse i komiteer og internasjonalt samarbeid. Det er et demokra� tisk problem for prioritering og setting av dagsorden in� nen forskningen, og for rekruttering av studenter. Utdan� ningsinstitusjonene har i tillegg til myndighetene et stort ansvar for � rette opp skjevhetene. Hva vil statsr�den gj�re for � f� fortgang i likestil� lingsarbeidet og rette opp skjevhetene i universitets� og h�yskoleverdenen?� Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:54:50]: I Norge er kj�nnsbalansen innenfor store deler av universitets� og h�yskolesektoren sv�rt skjev. I 2005 utgjorde kvinnene 17 pst. av professorene i sektoren. Til tross for at likestil� ling i akademia lenge har v�rt en problemstilling, ser ikke bildet ut til � endre seg radikalt. Statistikk viser at kvinner utgj�r 37 pst. av det faste vi� tenskapelige/faglige personalet innen universitets� og h�yskolesektoren. Kvinneandelen er lavere jo lenger en kommer opp i systemet. For eksempel er humaniora det fagomr�det der en har hatt den st�rste andelen kvinner blant professorene de siste ti�rene. Til sammenlikning vi� ser tall fra medisin, her inkludert helsefagene, at kvinner utgj�r 20 pst. av professorene. Fortsetter veksten i kvinne� andelen blant disse p� samme niv� som i den siste 20��rs� perioden, vil samfunnsvitenskap som f�rste fagomr�de oppn� likt antall av begge kj�nn f�r 2035. Dette er stati� stikk som bekymrer, for tallenes tale er klar: Kvinner er 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen 145 2006 underrepresentert i vitenskapelige stillinger, og ubalansen �ker jo h�yere opp i systemet en kommer. Forklaringene p� manglende likestilling er mange. Mange kvinner kan komme langt ut i den akademiske kar� rieren f�r de f�ler likestillingsproblematikken p� krop� pen. Sammenliknet med andre sektorer i samfunnet, som f.eks. utdanning og politikk, er utviklingen innenfor forsk� ningssektoren kommet p�fallende kort. Konsekvensene av dette blir mange. Det demokratiske perspektivet er bekymringsfullt med tanke p� hvilke typer forskningsprosjekter som prioriteres. Det er mange som mener at dette er tilfellet innenfor medisinsk forskning. Mannsrelaterte sykdommer kan dokumenteres gjennom �relang forskning. Kvinners sykdommer blir i flere tilfel� ler undervurdert og psykologisert. At f� kvinner har topp� stillinger innenfor akademia, har ogs� stor betydning for hvem som sitter i r�d og utvalg som har stor innflytelse p� hvordan samfunnet v�rt utvikler seg. Det er ogs� en de� mokratisk utfordring. S� lenge mangelen p� likestilling er et kjennetegn for universitets� og h�yskolesektoren, vil jeg hevde at v�r forskning ikke er fremragende nok -- dette fordi vi ikke tar alle talenter i bruk. I alle forskningsprosjekter er det viktig for resultatet og kvaliteten p� den forskningen som fore� g�r, at mange tenker og arbeider sammen. Det er ogs� vik� tig at b�de kvinner og menn deltar, med tanke p� hvilke problemstillinger som blir tatt med, og hvordan en tiln�r� mer seg forskningsprosjektene. Jeg vet at kunnskapsmi� nisteren er opptatt av nettopp dette, noe jeg synes er lo� vende for at vi skal komme videre i arbeidet med likestil� ling i akademia. Likestilling er et lederansvar. Framtiden for norsk forskning best�r ikke bare i � tilf�re nok �konomiske res� surser. Det er ogs� avgj�rende at en greier � skape flere dyktige og levende forskningsmilj�er. Styrene ved uni� versitetene og h�yskolene har stor frihet. Her vedtas alle m�lsettinger, planer og strategier for sektorens virksom� het. Hittil har vi sett for lite av at likestilling er et av de strategiske m�lene de ulike institusjonene setter seg. M�l og planer blir lett bare tomme ord om en ikke s�rger for � innarbeide disse i de strategiene en har som styre for � bringe institusjonen videre. Det indre livet p� universitetene og h�yskolene vet vi ogs� lite om. Arbeidslivsforskning drives i stor skala, men ikke ved de institusjonene som utf�rer den. Det kunne v�rt av interesse for oss � f� vite hvordan det st�r til med arbeidsmilj�et ved disse institusjonene, og hvilke krefter som bidrar til at ulikhetene mellom kj�nn reproduseres. For tiden foreg�r det evaluering av Kvalitetsreformen. Vi vil f� svar p� hvordan den reformen virker inn p� ulike sider ved h�yere utdanning. Jeg vet ikke hvorvidt kj�nns� perspektivet er med i den evalueringen, men det er et av sp�rsm�lene jeg gjerne vil stille kunnskapsministeren. Forskningsr�det spiller en sv�rt sentral rolle n�r det fordeles �konomiske ressurser til ulike forskningspro� sjekter. Vi vet jo at vanlige kvoteringsregler ikke kan an� vendes innen forskning eller ved tilsetting av professorer, men det finnes kanskje muligheter for nettopp Forsk� ningsr�det til � ha virkemidler for bedre � ivareta kj�nns� balansen innenfor de ulike prosjektene. Vanlig kj�nns� kvotering med oppfylling av 40 pst.�regelen er ikke veien � g�, men det finnes nok muligheter om en arbeider med problemstillingen. Den forrige statsr�den, Kristin Clemet, satte ned en komite: Kvinner i forskning. Denne komite� ens jobbing har gitt oss ny kunnskap, og -- kanskje aller viktigst -- en ny oppmerksomhet omkring det at kvinner er underrepresentert i akademia. Hvordan synes kunnskaps� ministeren dette fungerer? Er det en ordning han synes det er verdt � fortsette med? Min oppfatning er at det er vel og bra med viten, men at ingenting skjer f�r bevisstheten om� kring et problemomr�de er sterkt til stede. Min mening er at universitets� og h�yskolesektoren sammen med politikerne m� bringe arbeidet med likestil� ling i akademia videre. Alle parter m� tenke alternativt. Jeg er opptatt av at pisken skal byttes ut med positive vir� kemidler. Vi som er politikere, kan f.eks. utforme �kono� miske incentiver som gj�r at de institusjonene som tilstre� ber full likestilling, ogs� blir bel�nnet. Vi kan initiere et nasjonalt l�ft for likestilling og bred rekruttering til sekto� ren, i den betydning at vi f�r et mer heterogent og mang� foldig forskningsmilj�. I det hele tatt kan mange initiativ tas. Det viktigste blir allikevel at den enkelte institusjon f�lger opp med tiltak og gj�r det som er mulig for � oppn� likestilling. Det er mange tiltak som kan bidra til �kt likestilling. En kvinnelig forsker fikk sp�rsm�l om hva som skal til for � rekruttere kvinnelige forskere. Hennes svar var faste stillinger og flere barnehageplasser. Det er jo et prioritert omr�de for Regjeringen, som vil gjennomf�re full barne� hagedekning og redusere adgangen til midlertidige anset� telser innenfor akademia. Midlertidige ansettelser gir utrygghet for mange, og spesielt mange kvinner velger seg derfor bort fra akademia. Det kan jo sl� ut p� mange m�ter, bl.a. i mangel p� likestilling. Dagens kvinner vil ikke finne seg i gammeldagse hold� ninger til kj�nn eller la seg stoppe av �vente og se��stra� tegien. Da vil de bare forsvinne til en konkurrerende virk� somhet og forlate forskningen. Det har ikke Norge som kunnskapsnasjon r�d til. Vi m� ta vare p� de beste forsker� ne uansett kj�nn. Derfor haster med det at universitetene og h�yskolene setter fart i arbeidet med � rekruttere flere kvinner inn i ledende stillinger. Det arbeidet som skal foreg� nettopp i den fire�rsperi� oden vi er inne i, blir avgj�rende, tror jeg, for hvordan forskningen vil utvikle seg i landet v�rt. Jeg ser fram til � h�re hvordan kunnskapsministeren vurderer situasjonen i dag, og hvordan han ser for seg at regjering, storting og andre kan bidra i dette etter mitt syn viktige arbeidet. Universitetene og h�yskolene er noen av de viktigste institusjonene vi har med tanke p� hvordan samfunnet v�rt skal utvikle seg. Derfor er jeg ut�lmodig p� universi� tetenes og h�yskolenes vegne n�r det gjelder � s�rge for � ta vare p� alle talenter uansett kj�nn innenfor forskningen. Statsr�d �ystein Djupedal [11:03:12]: La meg f�rst f� takke interpellanten for at hun tar opp et veldig viktig tema. La meg ogs� si at jeg er veldig enig i det represen� tanten Gerd Janne Kristoffersen sier om den skjeve 2006 146 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen kj�nnsfordelingen i h�yere vitenskapelige stillinger. Det� te er en betydelig utfordring for v�rt samfunn. Ferske tall viser at utviklingen g�r i riktig retning, men at det g�r veldig sent. I 2005 var 41 pst. av de tilsatte i un� dervisnings� og forskerstillinger, kvinner, mot 39 pst. i 2003. Andelen kvinner i vitenskapelige toppstillinger �ker, men er fremdeles lav. DBH�tall, som er de tallene departementet bruker i statsbudsjettet, viser at det i 2003 var 16 pst. kvinnelige professorer, mens tallet i 2005 var steget til i underkant av 17 pst. Tallet p� kvinner i katego� rien f�rsteamanuensis/f�rstelektor var i 2003 29 pst., og i 2005 var det steget til i underkant av 32 pst. Disse tallene viser at det g�r altfor sent. Kvinner utgj�r 40 pst. av doktorandene. Samfunnsvi� tenskap, humaniora, landbruksvitenskap/veterin�rmedi� sin og medisin er n� fag med rimelig kj�nnsbalanse p� re� krutteringsniv�. Innenfor matematisk�naturvitenskapeli� ge fag har kj�nnsbalansen blitt bedre i perioden 1995-- 2005, men den er fremdeles skjev med bare 29 pst. kvin� ner i 2005. Kvinneandelen er som kjent spesielt lav innen� for fagomr�dene matematikk, naturvitenskap og teknolo� gi. Det er derfor gledelig � registrere at 50 pst. av dem som fikk tilbud om studieplass innenfor realfag i h�st, var kvinner. Kvinneandelen p� rekrutteringsniv� er bra, mens �k� ningen innenfor h�yere vitenskapelige stillinger er lavere enn det vi kan akseptere. Jeg er imidlertid en forsiktig op� timist. Det arbeides m�lrettet med likestillingstiltak p� flere niv�er i sektoren. Ved universitetene og h�yskolene er det igangsatt en rekke kvalifiseringstiltak for kvinner. Kunnskapsdepartementet vurderer n� ulike virkemidler for s�rbehandling av det underrepresenterte kj�nn, og -- som interpellanten var inne p� -- komiteen Kvinner i forskning vil i l�pet av h�sten legge fram en rapport for departementet, med sine forslag til nye tiltak. Jeg skal i det f�lgende redegj�re for hvilke tiltak det jobbes med. Likestilling m� sikres ved rekruttering og stillingsopp� rykk. Tittelen professor oppn�s enten gjennom tilsetting eller gjennom den nasjonale ordningen med opprykk til professor etter kompetanse. Professoropprykksordningen har hatt en likestillingsfremmende effekt. I forbindelse med hovedtariffoppgj�ret pr. 1. juli i �r ble partene enige om at det ogs� skal innf�res en opprykksordning fra f�r� stelektor til dosent. Jeg forventer at ogs� denne ordningen vil ha en likestillingsfremmende effekt. � �ke andelen kvinner i h�yere vitenskapelige stillin� ger handler bl.a. om kvalifisering, og kvalifisering tar tid. Mange av utdanningsinstitusjonene arbeider m�lbevisst med heving av den faglige kompetansen for sine tilsatte. Et flertall av de statlige h�yskolene har utarbeidet f�rste� lektorprogrammer. Slike tiltak er spesielt viktig for kvin� ner, fordi de er i flertall i de lavere stillingskategoriene. F�rstelektorprogrammer er s�ledes ikke bare kompetan� sefremmende, men ogs� likestillingsfremmende. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT, har satt som krav for reakkreditering av sykepleierutdan� ningene at 20 pst. av undervisningspersonalet m� har f�r� stestillingskompetanse innen 10. november 2007. I revi� dert nasjonalbudsjett i �r bevilget Regjeringen 11,9 mill. kr til f�rstelektorprogram i sykepleierutdanningene. Et anslag utarbeidet av Universitets� og h�gskoler�det tilsier at om lag 100 personer m� fullf�re f�rstelektorl�p eller doktorgradsutdanning for � kunne oppfylle kravene. Dette er kvalifiseringstiltak som i hovedsak g�r til kvinner, og som vil medf�re av vi ved utgangen av 2007 vil ha langt flere kvinner med f�rstelektorkompetanse. Dessverre m� vi konstatere at det i universitets� og h�yskolesektoren ikke er tilsatt kvinner i ledelsen av sen� trene for fremragende forskning. I forbindelse med utlys� ningen i 2005 av midler til nye sentre for fremragende forskning, har Forskningsr�det presisert sine ambisjoner om likestilling. S�kerne blir bedt om � integrere likestil� lingshensyn i planleggingen av nye sentre og oppgi m�l� tall for likestilling. Forskningsr�det har dessuten �remer� ket en del av avsetningen til sentrene for likestillingstil� tak. Jeg ser fram til � f�lge med p� hvilken effekt disse virkemidlene vil f�. Med Kvalitetsreformen og den nye universitets� og h�yskoleloven fikk institusjonene et st�rre strategisk an� svar for sin egen utvikling. Politikken ved den enkelte in� stitusjonen er derfor helt avgj�rende for � n� m�l p� like� stillingsomr�det. Institusjonene har tatt i bruk en rekke virkemidler for � bedre likestillingssituasjonen i studier og forskning. Jeg har med glede notert meg at mange av universitetene setter likestilling h�yt p� agendaen, og at dette selvsagt er forankret i ledelsen. Selv skal jeg 7. no� vember i �r v�re til stede p� h�ringen om en ny hand� lingsplan for likestilling ved Universitetet i Oslo. Univer� sitetet i Oslo har �nske om � presentere seg som verdens f�rste kj�nnsbalanserte universitet i 2011, ved sitt 200� �rsjubileum. Ogs� Universitetet i Bergen har ambisjoner om � bli et foregangsuniversitet innen likestilling. Dersom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen oppn�r bed� re kj�nnsbalanse, vil det gi effekt p� statistikken nasjo� nalt, samtidig som det vil inspirere de andre utdannings� institusjonene. Kunnskapsdepartementet tar systematisk opp likestil� ling som tema p� etatsstyringsm�tene med universitetene og h�yskolene. Ved �rets etatsstyringsm�ter har det v�rt understreket at jeg forventer bedre resultater p� omr�det. Kunnskapsdepartementet fastsetter m�l for likestillings� arbeidet gjennom tildelingsbrev til hver enkelt institusjon. Gjennom etatsstyringsm�tene og tildelingsbrevene har departementet gjort det klart at likestilling er et prioritert omr�de, og at det stilles krav til resultater. �rsakene til den skjeve kj�nnsfordelingen i akademia er mange og sammensatte. Regjeringen sa i Soria Moria� erkl�ringen at vi er villige til � forskjellsbehandle det un� derrepresenterte kj�nn dersom det er dette som m� til for � oppn� en bedre kj�nnsbalanse. Det er det ogs� adgang til i henhold til dagens likestillingslov. Ulik behandling er lovlig dersom det fremmer likestilling mellom kj�nnene. Selvsagt ligger de h�ye kvalitetskravene for tilsetting og rekruttering til h�yere vitenskapelige stillinger fast, og skal fortsatt gj�re det i framtiden. Forskningssektoren ble fratatt et effektivt virkemiddel for likestilling da EFTA� domstolen for snart fire �r siden slo fast at �remerking av 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen 147 2006 stillinger for kvinner er i strid med E�S�avtalen og like� behandlingsdirektivet. Departementet er gjort kjent med at enkelte EU�land benytter seg av �konomiske virkemid� ler for � rekruttere det underrepresenterte kj�nn. Kunn� skapsdepartementet ser n� p� hvilke muligheter vi har for � innf�re slike tiltak, og vi er i kontakt med EU om dette. Aktuelle virkemidler m� v�re robuste og utformet p� en m�te som gj�r at de ikke kommer i strid med internasjo� nale konvensjoner og direktiver som Norge har forpliktet seg til � f�lge. Mange av dem som n� er ansatt i professorstillinger, vil g� av med pensjon innen en ti�rsperiode, og nye per� soner vil komme til. Nyutlysinger er en n�dvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for � f� flere kvinner i h�yere vitenskapelige stillinger. En unders�kelse gjennomf�rt av NIFU STEP p� oppdrag fra Utdannings� og forskningsde� partementet h�sten 2004 viste at �pne, brede og mest mu� lig transparente konkurranser om stillinger var blant fak� torer som kjennetegnet milj�er som lyktes i � rekruttere og beholde kvinner. Dette var kombinert med en bevisst rekrutterings� og likestillingspolitikk. For � st�tte institusjonene i deres likestillingsarbeid opprettet det dav�rende Utdannings� og forskningsdepar� tementet komiteen for integreringstiltak -- Kvinner i forskning -- i januar 2004. Komiteen har bl.a. gjennomf�rt m�ter med universitetene og en rekke h�yskoler og utford� ret dem og gitt dem r�d i strategiske likestillingssp�rsm�l. De har ogs� hatt flere slike m�ter med Forskningsr�det, som er en sv�rt viktig akt�r ved tildeling av forsknings� midler. Komiteen har utviklet en egen ressursbank for likestilling i akademia, som bl.a. inneholder en katalog over gode likestillingstiltak. Som jeg nevnte innledningsvis, vil komiteen Kvinner i forskning i l�pet av h�sten legge fram en rapport for de� partementet med forslag til nye likestillingstiltak. Vi vil g� n�ye gjennom forslagene og vurdere om og hvordan disse tiltakene kan iverksettes. Kunnskapsdepartementet har bevilget penger til oppf�lging av komiteens anbefalin� ger. Jeg takker interpellanten forel�pig for et godt initiativ ved � reise denne debatten, for dette er et tema vi kontinu� erlig m� v�re ut�lmodige i forhold til. Stortinget og de� partementet har sammen en viktig rolle � spille i � pro� motere og s�rge for at vi i st�rre grad lykkes med dette li� kestillingsarbeidet. Det betyr at jeg ser fram til denne de� batten, for den vil v�re nok et puff framover for dette viktige arbeidet. Selv om det har g�tt forsiktig framover, er det akkurat som interpellanten sier, vi er ikke i n�rhe� ten av � n� de m�lene vi har, nemlig likestilling i akade� mia. Det er v�rt felles m�l. Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:12:59]: Jeg m� takke kunnskapsministeren for det svaret som han gir p� min interpellasjon. Jeg synes at det som kommer fram, er offensivt fra kunnskapsministeren, og jeg er spesielt glad for de tilta� kene som kunnskapsministeren skisserer skal f�lges opp i tiden som kommer. Det som statsr�den sier om at mange av universitetene v�re har �kt oppmerksomhet omkring li� kestillingsproblematikken, og at han ogs� nevner det h�� ringsm�tet som skal foreg� p� Universitetet i Oslo den 7. november omkring dette i forkant av arbeidet med en ny likestillingsplan der, synes jeg vitner om at kunnskaps� ministeren er offensiv i forhold til � delta i debatten om� kring likestilling i akademia. Jeg tror nettopp det er viktig at en viser oppmerksomhet og er til stede der den type problematikk diskuteres. Jeg er ogs� veldig forn�yd med at kunnskapsministe� ren tar opp den type problemstillinger i tildelingsbrevet til universiteter og h�yskoler og ogs� er villig til � bruke li� kestillingsloven, men dog p� en slik m�te at den ikke kommer i strid med internasjonale regler. Jeg er ogs� glad for det statsr�den sier om Kvinner i forskning, og at han �nsker � f�lge opp det arbeidet som er gjort der s� langt. Statsr�d �ystein Djupedal [11:14:47]: Det er ikke tvil om at komiteen Kvinner i forskning gj�r et veldig godt arbeid, og det fokuset de har bidratt med overfor in� stitusjonene, har gjort at institusjonene har skjerpet seg. Ogs� det at vi gjennom etatsstyringsm�ter og tildelings� brev er s� tydelige p� at vi forventer resultat knyttet til li� kestillingsarbeidet ved institusjonene, gj�r at det har g�tt sakte framover. Det er, akkurat som interpellanten sier, klart at vi ogs� taper veldig mye talent ved at kvinner ikke fullf�rer hele veien fram til de ledende stillinger innenfor forskning. Selvf�lgelig er det b�de for den enkelte og for v�rt sam� funn et stort tap, for kvinner har en uhyre verdifull kunn� skap som selvf�lgelig skulle v�rt representert i alle for� skerstillinger ved universitetene og h�yskolene v�re. I v�rt departement har vi hatt fokus p� dette lenge. Min forgjenger har ogs� hatt fokus p� dette. Men, som sagt, de tiltakene vi iverksetter, vil ta tid, for det tar tid � f� fram nye kvinner i ledende stillinger innenfor forskning og akademia. Vi er forsiktig p� rett vei, men ikke p� langt n�r nok. Det betyr at n�r vi i h�st f�r oss forelagt komite� ens forslag til nye tiltak, vil jeg n�ye g� gjennom disse. Det betyr at vi med denne bakgrunnen forh�pentligvis vil f� en ny giv for � f� satt dette p� dagsordenen. Det er selvf�lgelig veldig verdifullt at storting og re� gjering s� aktivt engasjerer seg i dette arbeidet, for det be� tyr at institusjonene ser at det finnes noen som hele tiden er ut�lmodige og hele tiden �nsker � pushe dette videre. Det er ogs� viktig for meg som statsr�d � vite at Stortinget er engasjert i dette, noe som gj�r at n�r vi m�ter institu� sjonene, kan vi stille strenge krav til at de skal oppn� re� sultater p� likestillingsomr�det. Vi er, som sagt, i gang. Vi har flere tiltak, som jeg ogs� presenterte i mitt f�rste innlegg, som gj�r at jeg er forsik� tig -- la meg understreke det -- optimist. Men det er klart at grunnlaget for optimismen ligger i at vi lykkes med � f�l� ge opp dette fortl�pende, og det arbeidet synes jeg vi er godt i gang med. �se M. Schmidt (FrP) [11:16:44]: Representanten Kristoffersen skal ha honn�r for � ville. Jeg er enig i det meste som er blitt sagt. Hun p�pekte bl.a. at det ikke er 2006 148 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen pisk som skal benyttes, men at en faktisk med kreative forslag kan f� til en annen balanse n�r det gjelder kj�nn, ikke bare innenfor akademia, men generelt i vanlige an� settelsesforhold. Jeg merker tydelig at n�r det gjelder seminarer, m�ter, foredragsholdere osv., er det stort sett kvinner som disku� terer kvinnepolitikk og kj�nnsbalanse. Det b�r egentlig ogs� v�re en tankevekker. Det er sjelden en ser menn, som av en eller annen grunn ikke er p�lagt � m�tte gj�re det, st� og ha lange innlegg p� et m�te eller en konferanse om dette. Det har v�rt en tankevekker for meg. Jeg s� i pressen at Arbeiderpartiet p� vegne av flere mannlige ar� beiderpartipolitikere sendte ut en st�tte til likestillingsar� beidet. Det hadde v�rt veldig flott � kunne se en enslig mannlig arbeiderpartipolitiker som hadde tort � st� alene og ha det samme synet. Ofte kan en f�le at gruppetenknin� gen blir litt sterk. For meg er likeverd det rette ordet og ikke likestilling -- alts� dette med verdi. Statsr�den var inne p� at det vil ta tid f�r en f�r vekst n�r det gjelder aktuelle personer som vil kunne bekle dis� se stillingene, og som vil kunne komme i posisjon til � kunne bli ansatt innenfor akademia. Det er jeg enig i. Men dette med holdninger starter langt tidligere. Vi i Frem� skrittspartiet mener at det starter med en holdningsend� ring i forhold til hva som er behovet, en endring av hvor� dan en forst�r sammensetningen mellom mann og kvinne i en arbeidssituasjon. Det er der det starter. �n ting er fag� lige kriterier. Jeg tror at alle her i salen er enige om at det er lett � m�le disse. Det er lett � synliggj�re hva en har valgt. Faglige kriterier ligger s�nn sett banket. Men n�r det gjelder det � vise skj�nn, det � kunne velge i forhold til skj�nn, har vi en utfordring, for det er ikke s� lett � m� le. Den bevisstgj�ringen vi m� f� fram, er at en m� ha valgt rett, at en faktisk har ansvar for at den personen som skal fylle en rolle, er den rette: at rett person er p� rett plass, ikke at rett kvinne eller rett mann er p� rett plass, men at rett person er p� rett plass. Selv har jeg jobbet 23 �r i et mannsdominert milj�, og det er klart at p� min egen vei, internt i min yrkeskarriere, har jeg sett at en jobber veldig forskjellig. Jeg vil ogs� tro at p� forskjellig niv� i samfunnet v�rt er basisen den sam� me om en er kvinne eller mann. Vi er ikke s� veldig for� skjellige. Men n�r det gjelder hvordan en jobber, og hvor� dan en gj�r ting, kan vi ikke viske det vekk og gj�re oss n�ytrale. Det er sikkert heller ikke intensjonen fra repre� sentanten Kristoffersen. Dette kunne jeg sagt veldig mye om. Vi kunne sikkert dratt i gang en skikkelig likestillingsdebatt som ville g�tt p� alle lag i samfunnet, men det er ikke det vi skal gj�re. Dette gjelder f�rst og fremst forskningsstillinger, anset� telser i akademia osv. Jeg tror, som jeg sa, at vi her m� starte med en hold� ningsendring -- det er det vi m� jobbe med. Kunnskapsmi� nisteren mente vi m�tte forskjellsbehandle for � sikre kj�nnsbalansen. Det er ikke den veien vi skal g�. Vi skal f� til en holdningsendring for � f� rett person p� rett plass, og det er jeg helt overbevist om at vi vil f� til. Det konser� vative milj�et som finnes enkelte steder, og som kanskje har preget en del akademiske utnevnelser i de senere �r, tror jeg er i endring. Vi ser at kvinnene er sterkt represen� tert i videre utdanning. Vi har sett det i andre land, og vi ser det ogs� i Norge at de kommer tydeligere og tydelige� re p� banen, og det er de velkommen til � gj�re. Gunnar Gundersen (H) [11:21:28]: Jeg kan tr�ste representanten Schmidt med at jeg er mann, og s� vidt jeg vet, er kunnskapsministeren ogs� mann, s� vi blander oss jo litt inn i debatten. Likestilling er selvf�lgelig en viktig problemstilling. Det er noe som det er lett � snakke om, men som kanskje er vanskeligere � gjennomf�re i praksis. N�r det kommer til akademia, snakker vi mye historikk -- dette var ogs� kunnskapsministeren inne p� -- tradisjoner og kj�nnsrol� lem�nstre, som det tar veldig lang tid � snu. Derfor er det viktig � ha fokus p� problemstillingen. Regjeringen Bondevik satte faktisk i gang et tiltak p� dette omr�det, som ogs� ble nevnt av kunnskapsministe� ren, og det var komiteen Kvinner i forskning. Der var nettopp form�let � hjelpe institusjonene med � f� fokus p� likestillingsarbeidet. Ut fra de eksemplene kunn� skapsministeren nevnte fra Universitetet i Oslo, er det tydelig at man har oppn�dd akkurat det. Man har opp� n�dd at det er sterk fokusering p� likestillingsarbeidet i akademia og i utdanningsinstitusjonene. Da har man kommet langt. S� til kvinneandeler. Det har faktisk v�rt en ganske po� sitiv utvikling i kvinneandelen, selv om dette har tatt tid. Det blir nevnt 40 pst. her. Det kom et l�ft i 2001, tror jeg det var -- 41 pst. var det den gangen. Vi beh�ver ikke dis� kutere prosenter s� mye, men problemstillingen er selv� f�lgelig st�rst n�r en kommer til professorater og toppstil� linger innenfor akademia. Jeg vil bare understreke at her satte faktisk Bondevik II�regjeringen inn tiltak som ser ut til � ha hjulpet. Det tar tid � kvalifisere personer. Sikkerhet ble nevnt fra interpellanten. Jeg vil p�peke at n�r vi snakker om midlertidig ansatte, er det viktigere � ha stillinger enn � ha bare sikkerhet. Det er jo underlig � se at vi n� har f�tt framlagt et statsbudsjett som er helt uten nye stipendiat� stillinger. � s�rge for at man f�r tilgang p� nye stillinger ville jeg tro var et av de viktigste tiltakene for faktisk � re� kruttere ogs� kvinner inn i akademia. M�let er faktisk 1 100 doktorander utdannet i �ret. Vi er langt unna det. Hvis vi ikke har stillinger til � ta imot dem, blir problemet enda st�rre. Her m� det til rammebe� tingelser som stimulerer b�de antall personer som utdan� nes og kvinneandelen av det. I den sammenheng foretok jeg en liten unders�kelse ved H�gskolen i Hedmark, og de kom med akkurat samme poeng som kunnskapsministe� ren var inne p�: De har store profesjonsutdanninger, som sykepleier� og l�rerutdanning, og har jobbet strategisk i flere �r med � ta tak i de ansatte de har i dag, og f�rst f� dem gjennom h�gskolekvalifisering, og n� for f�rstelek� torkvalifisering. Resultatene derfra er veldig gode b�de n�r det gjelder likestillingsandel og ogs� NOKUT�god� kjenning. H�gskolen i Hedmark er faktisk en av de h�g� skolene som ligger best an i forhold til ogs� den prosessen for de utdanningene de har. 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen 149 2006 Det viser at man ogs� kan oppn� ganske mye med en praktisk orientert innfallsvinkel og et langsiktig strategi� arbeid innenfor institusjonene. Det er ingen kjapp m�te � �ke kvinneandelen p�, s�rlig innenfor professorater. Her gjelder kvalifisering f�rst og fremst, og vi kan ikke senke kravene til kvalitet der. Men det er viktig � fokusere p� det framover for � kunne bedre balansen. Det er mye godt arbeid i gang. Jeg ser fram til den ut� redningen som i og for seg kunnskapsministeren sa kom til � komme. Jeg deler interpellantens ut�lmodighet etter at man b�r komme lenger, men vil samtidig ogs� advare mot � sette i gang altfor omfattende tiltak. Jeg tror det er en prosess som sakte, men sikkert g�r sin gang, og vi vil komme til � oppn� mye h�yere grad av likestilling ogs� innenfor toppakademia. �sa Elvik (SV) [11:26:22]: Til siste talar vil eg seie at nettopp det at det g�r s� frykteleg sakte, er grunn god nok til � ta i bruk nye og sterkare verkemiddel p� dette omr� det. Interpellanten skal ha honn�r for � ha teke opp sp�rs� m�let, for det er klart at det i seg sj�lv � fokusere p� det sp�rsm�let, gjer at ein kjem nokre steg vidare. Men det aleine trur eg ikkje er nok i det heile. SV deler interpellantens analyse av at den skeive kj�nnsbalansen i h�gare utdanning og akademia, ja i leiar� stillingar generelt, er eit demokratisk problem. Det er eit problem for innhaldet i forskinga. N�r ein har s� skeiv kj�nnsbalanse som det ein har, er det klart at det seier noko om kven det er som set dagsordenen, og kven det er som f�retek prioriteringane. Det er klart at det p�verkar innhaldet i forskinga. Det er eit problem i h�ve til rekrut� teringa til h�gare utdanning og forsking kva slags type f�� rebilete som finst i akademia. Eg vil p�st� at det ogs� kan vere eit problem i h�ve til kvaliteten. Kvinnfolk utgjer halvparten av befolkninga, og det er klart at n�r strukturelle trekk hindrar rekruttering og hin� drar opprykk, g�r vi glipp av nokre gode talent. Ergo er dette eit demokratisk problem. Det er viktig n�r det gjeld problemstillingar som er let� te � beskrive p� makroniv�, der ein har behov for � finne verkemiddel som er individretta, alts� p� mikroniv�, at ein held tunga beint i munnen. Eg synest statsr�den svara vel� dig balansert p� sp�rsm�let om behovet for nasjonale ver� kemiddel og om det ansvaret institusjonane har i h�ve til strukturelle og individretta tiltak. Det er veldig viktig � halde tunga beint i munnen n�r ein diskuterer tiltak. P� dette omr�det, som p� alle andre omr�de, er det vik� tig � analysere og finne �rsaker f�r ein bestemmer seg for kva som er dei rette tiltaka. I kj�nnsforskinga er dette noko ein har forska mykje p� og leita lenge etter �rsaker til: Korfor er kvinnfolk s� underrepresenterte i leiarstillin� gar? Ein opererer ofte med ulike modellar avhengig av om l�ysinga er tilbodsbasert eller ettersp�rselsbasert, om det er slik at kvinnfolk ikkje seier seg villige til � ha desse po� sisjonane, eller om det er slik at institusjonar eller sam� funnet ikkje ettersp�r kvinnfolk spesielt. Ein har ulike modellar, der ein opererer ut fr� enkle forklaringar som at kvinnfolk ikkje vil fordi dei er kvinnfolk, til kanskje like enkle forklaringar som at kvinnfolk ikkje f�r lov fordi dei er kvinnfolk. Sanninga ligg nok ein plass midt imellom, og det er noko som det er viktig � finne svar p�. I motsetning til Framstegspartiet meiner SV at dette er ein del av heile den store likestillingsdebatten. Veldig ofte vil ein finne �rsaksforklaringar som handlar om at fordi kvinnfolk er omsorgspersonar, og fordi kvinnfolk fram� leis tek den st�rste delen av husarbeidet, vil dei i langt mindre grad kunne tilby seg sj�lve som leiarar. Bergens Tidende hadde ein rettkommen leiar i g�r om at det framleis er eit paradoks at medan jenter og kvinn� folk g�r ut av skolar, h�gskolar og universitet med dei beste karakterane, s� sakkar dei berre meir og meir akterut n�r det gjeld l�nn i forhold til mannfolk. Gjennomsnitts� inntekta for mannfolk er nesten 80 pst. h�gare enn for kvinnfolk. Dette er ogs� ein del av denne debatten. Alt heng saman med alt, og vi er n�ydde til � sj� dette i ein samanheng. Statsr�den skisserte ei lang rekkje ulike verkemiddel. Vi har ogs� fr� SV si side merka oss at dette er eit sp�rs� m�l som har ei sterk fokusering i Regjeringa, men eg vil d� skyte inn at ogs� tidlegare statsr�d Kristin Clemet skal ha ros for at ho har sett ned komiteen Kvinner i forsking. Vi ser fram til den rapporten som kjem, og f�r p� ein m�te tilpasse oss det rommet vi har � man�vrere oss i etter at vi fekk nei fr� ESA i forhold til kvotering til desse stillinga� ne. S� f�r vi ta rapporten p� alvor n�r han kjem, og s� f�r vi sette oss ned og diskutere verkemiddel. Dette er ikkje eit omr�de der vi skal sitje med hendene i fanget og tenkje at verda g�r sin gang, at det g�r sakte, men sikkert fram� over. Vi skal vere offensive, og vi skal leite etter dei gode verkemidla for � syte for at vi f�r ei l�ysing p� denne pro� blemstillinga. Dagrun Eriksen (KrF) [11:31:32]: Jeg vil f�rst ogs� v�re av dem som takker interpellanten for at hun tar opp dette temaet, selv om det ogs� er trist at dette er et gjen� gangertema i Stortinget. Jeg tror det er viktig at vi fokuse� rer p� og har oppmerksomheten rettet mot akademia nett� opp p� dette omr�det, for det er et gode i seg selv at begge kj�nn er representert p� alle niv�er i samfunnet. Kvinner og menn kan ha ulike tiln�rmingsm�ter, som hver p� sin m�te kan v�re verdifulle. P� samme m�te er det ogs� et gode i seg selv at begge kj�nn er representert p� de for� skjellige fagomr�dene innen akademia. Derfor synes jeg det er bekymringsfullt at det er s� f� kvinnelige professo� rer og kvinner i toppstillinger. Det er faktisk et paradoks at vi har denne skjevforde� lingen mellom kvinner og menn i universitets� og h�ysko� lesektoren. Forholdene ligger i utgangspunktet til rette for at kvinneandelen skulle v�re h�y. Tall fra Kvinner i forskning fra mars 2006 viser jo at flere kvinner enn menn tar h�yere utdanning. Da skulle forholdene ligge til rette for en h�y kvinneandel h�yere opp i systemet. Slik er det dessverre ikke. Jo h�yere opp en kommer i systemet, jo f�rre kvinner og jo flere menn. Allerede p� stipendiatniv� er det en lavere kvinneandel, og p� professoratniv� er kvinneandelen nede i 17 pst. Det er et klart behov for at vi g�r n�rmere inn p� disse tallene. Vi m� se n�rmere p� om 2006 150 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen det er systemet det er noe galt med. Er det mekanismer eller strukturer som de facto stenger kvinner ute fra en karriere, eller er det andre grep vi m� vurdere for � gj�re en universitets� og h�yskolekarriere mer attraktiv for kvinner? Da likestillingsloven ble vedtatt i 1978, var seksuell trakassering i arbeidsliv, utdanning og organisasjonsliv ikke p� dagsordenen. F�rst p� 1990�tallet ble det for alvor fokusert p� seksuell trakassering, bl.a. som f�lge av forsk� ning p� temaet. I dag vet vi at det ogs� er utbredt b�de i idrettsmilj�er, p� skoler og p� universiteter. Tidligere var det kun arbeidsmilj�loven som regulerte seksuell trakas� sering. Men etter endringene fra Bondevik II�regjeringen har n� b�de arbeidsgivere, organisasjoner og utdannings� institusjoner et ansvar for � forebygge og forhindre at noen utsettes for seksuell trakassering. Dette vil v�re med p� � gi et st�rre vern mot noe som var og er et problem for kvinner innenfor akademia. Noe av det viktigste man kan gj�re, er � f� kvinner til � fullf�re forskerutdanningen. Jeg skulle �nske vi kunne se p� ordningene med �remerkede vitenskapelige stillin� ger for kvinner igjen, at det var juridisk mulig, men jeg er ogs� positiv etter � ha h�rt statsr�den i dag si at man vur� derer � se p� andre tiltak innenfor den rammen et lovverk gir oss. Tall viser at vitenskapelig ansatte arbeider gjennom� snittlig 48,5 timer pr. uke. Dermed tas fritiden ofte i bruk for forskningsarbeid, og mange kommer i den velkjente tidsklemma. En slik arbeidsbelastning kan vanskeliggj�re en vitenskapelig karriere for familier med sm� barn. Der� for er det n�dvendig � legge til rette for praktiske og sosi� ale ordninger knyttet til rettigheter ved svangerskap, og ogs� barnehageplasser. Det er bred politisk enighet om betydningen av likestil� ling i h�yere utdanning. Og etter � ha h�rt representanten for Fremskrittspartiet etterlyse flere menn i debatten m� jeg jo si at jeg har v�rt en av dem som har diskutert med menn fra Fremskrittspartiet i denne sal om likestilling f�r. Jeg hil� ser veldig gjerne velkommen flere kvinner som represen� tanten Schmidt p� dette omr�det. Det var en samlet komite, unntatt Fremskrittspartiet, som stod samlet om at man s� med bekymring p� at det fortsatt er s� f� kvinner innenfor akademia, og s�rlig i faste vitenskapelige stillinger. I den samme stortingsmeldingen om Kvalitetsrefor� men ble ogs� forskjellene mellom fagtradisjonene p�pekt, hvor kvinner g�r inn i humaniora, mens det er f� kvinner innenfor teknologifagene. Slik er det ogs� i dag. G�r vi til� bake til 1961, s� var faktisk humaniora det eneste fagom� r�det som hadde kvinnelige professorer. P� tross av god vilje fra de fleste partier, har vi ikke f�tt den utviklingen vi �nsker. Fortsetter veksten i kvinnean� delen blant professorene p� samme niv� som i den siste 20��rsperioden, vil samfunnsvitenskap, som f�rste fag� omr�de, oppn� likt antall av begge kj�nn f�rst i �r 2035. Det er god grunn til � v�re ut�lmodig. Vi m� samle oss om de gode tiltak. Alt kan bare bli bedre. Inger S. Enger (Sp) [11:36:56]: F�rst og fremst vil jeg gjerne f� takke Gerd Janne Kristoffersen, som har satt dette temaet p� dagsordenen i dag. Egentlig burde det ikke v�re et aktuelt tema, for her st�r vi alts� ved slutten av 2006 og debatterer mangelen p� likestilling n�r det gjelder professorer i Norge. Men vi f�r bare forholde oss til realitetene: Fire av fem professorer er menn, og slik har det v�rt lenge. De siste tjue �rene har utviklingen g�tt sv�rt sakte. Fra 2000 og fram til i dag har vi kun hatt en �kning p� 3 pst. I 2005 utgjorde kvinner 17 pst. av professorene i uni� versitets� og h�gskolesektoren. Ved universiteter og vi� tenskaplige h�gskoler var kvinneandelen den samme i 2005 som i 2003. De statlige h�gskolene hadde i samme periode en vekst p� 2 pst. I humanistiske fag var kvinne� andelen st�rst, med 28 pst., mens teknologifag -- jeg holdt p� � si rimeligvis -- hadde lavest kvinneandel, med 6 pst. Dette blir mye tall og mye repetisjon, men det er nesten n�dvendig for at realitetene virkelig skal synke innover oss. Som interpellanten var inne p�, handler forskning ofte om OECD�m�l og penger. Men denne type debatter m� ogs� ta inn mange andre aspekter: Mangfold, kvalitet og likestilling er temaer som naturligvis h�rer med. Det kan ikke v�re greit at forskningen grovt sett skal overlates til halvdelen av befolkningen. Vi trenger forskning som re� presenterer allmenninteresser, til det beste for 100 pst. av -- alts� hele -- befolkningen. Det er vel ikke n�dvendig � sp�rre hvem og hva som rammes n�r det er s� f� kvinnelige professorer sammen� liknet med menn i universitets� og h�gskoleverdenen. Svaret er �penbart. Det f�r konsekvenser for hva det fors� kes p�, og hvordan det forskes. Det har naturligvis ogs� mye � si for nyrekruttering av forskere. Ikke minst er dette viktig for samfunnsdebatten. Her er vi faktisk over p� et demokratisk problem. Universiteter og h�gskoler skal v�re med og legge premissene for samfunnsdebatten. Det sier seg sj�l at overvekt av det ene kj�nnet ikke er bra. Det er bl.a. mange som mener at dette er tilfellet innenfor me� disin. Mannsrelaterte sykdommer kan dokumenteres gjennom �relang forskning, mens typiske kvinnesykdom� mer ikke f�r nok oppmerksomhet. Dermed kan dette opp� fattes som et stort samfunnsproblem, og i dette tilfellet ogs� et helseproblem. For � sette tall p� dette: I 2005 var 20 pst. av professorene innen medisin kvinner, helsefag inkludert. Men p� lektorniv� utgjorde kvinnene 79 pst. i universiteter og h�gskoler. Slik kan en se p� ulike omr� der. Fortsetter veksten av kvinneandelen i samme tempo som i dag, vil f.eks. statsvitenskap, som f�rste fagomr�de, oppn� et likt antall i 2035. For teknologiprofessorene er det forventet ca. 100 �r seinere. Dette kan vi bare ikke ak� septere. Vi �nsker p� alle m�ter � kalle oss en kompetansena� sjon. Hva skal vi da gj�re for � komme ut av knipa? Jeg er enig med dem som sier at holdningsendringer er viktige, men de trenger nok drahjelp. Mange sett av virkemidler m� tas i bruk, og flere er nevnt her i dag. B�de �konomi og kj�nnskvotering kan v�re virkemidler. Som kjent gir ogs� likestillingsloven mulighet for � s�rbehandle det un� derrepresenterte kj�nn, uten at dette kanskje er spesielt �nskelig. 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen 151 2006 I dag er det ogs� p�pekt flere svakheter ved dagens sys� tem. Stikkord er b�de kallelser og for mange midlertidige stillinger. Det er viktig at vi blir bevisst i forhold til dette. Det finnes l�sninger n�r det er vilje til det. Heldigvis er det p� dette omr�det stor tverrpolitisk enighet. Det er grunn til ogs� � gi honn�r til Kristin Clemet, som tok opp dette i sin tid. Jeg m� si at det var gode signaler fra kunnskapsminis� teren i dag. Han nevnte flere likestillingsfremmende til� tak. Interessant var det ogs� � h�re om Universitetet i Os� lo, som har en handlingsplan for likestilling, og som �ns� ker � bli best p� likestilling i akademia. Vi trenger forbil� der og gode eksempler. Man skal v�re forsiktig med � bruke forfatteres ord i slike innlegg. Men jeg er fristet til � si med Inger Hagerup: �V�r ut�lmodig, menneske!�. Jeg f�ler at det passer bra i denne sammenhengen. Odd Einar D�rum (V) [11:42:07]: For ca. 20 �r si� den ble det laget en utredning som het �Scenarier 2000�. En av konklusjonene i denne utredningen, laget for den norske regjering, var at noen av de omr�dene der Norge kunne hevde seg internasjonalt, var i den store andelen av velutdannede kvinner i befolkningen. S� stod det t�rt at vi ikke er gode nok til � organisere det. Det er jo det som er kjernen i dagens debatt ogs�. Jeg vil gjerne spisse til interpellantens ord. Det er nett� opp i skj�ringspunktet mellom hverdagslivets organise� ring og yrkeslivets organisering det ofte butter. For min del vil jeg gjerne si at det � mene at kvinner m� kvoteres inn i disse stillingene, m� v�re helt gal tenkning. N�r man ser hvordan kvinner rykker fram p� bred front i alle for� mer for h�yere utdanning, er det nettopp andre ting man m� lytte til. Man m� lytte til det stipendiatoppr�ret vi had� de i v�r, som nettopp gikk p� de praktiske forholdene. Hva skjer hvis man er sm�barnsforeldre, sm�barnsmor, og f.eks. ikke har en god nok permisjonsordning, ikke for � lure seg unna stipendiatstillingen, men fordi man ikke fanger opp disse sidene ved livet? Jeg vil oppfordre stats� r�den -- som var inne i den debatten, og jeg hadde ogs� gleden av � stille ham sp�rsm�l om det -- til � se p� det sp�rsm�let i tillegg til det han selv tok opp. Jeg synes statsr�den hadde et bra utvalg av tiltak. Han viste raust til komiteen som Kristin Clemet satte i gang, Kvinner i forskning, og hvordan han ville f�lge opp rap� porten fra dem videre. Han viste etter min mening til vik� tige tiltak, som opprykk til f�rstelektor og kvalifiserings� programmer f.eks. i profesjonsutdanningene, der det helt �penbart er for lave andeler. Han viste ogs� til m�lsettin� gene til Universitetet i Oslo, den store institusjonen som det er, og Universitetet i Bergen. Jeg synes ogs� at statsr� den var p� kreativ og ryddig jakt innenfor E�S� og EU� omr�det da han lette etter �s�skenbarn av Kristin Cle� met�, som Bondevik II�regjeringens fors�k p� � ha re� krutteringsstillinger, alts� �konomiske incentiver. Jeg vil bare heie p� det. Jeg er sikker p� at det arbeidet vil bli gjort. Min erfaring med EU�regler er at det alltid er noen som finner tilpasninger vi ikke har oppdaget i Norge. � sette noen p� denne formen for stille etterforskningsar� beid vil jeg i hvert fall kraftig underst�tte. S� er det nok slik at jeg nettopp ville sett p� de temaene som andre representanter har v�rt inne p�: Hvor er det det butter mellom det vi kan kalle for hverdagslivets organi� sering, opp mot yrkeslivets organisering? Jeg tror at en systematisk gjennomgang av slike tiltak ofte vil finne mange sm� svar som i sum kanskje vil f�re til viktige bi� drag for � �ke det som var interpellantens hensikt, og ogs� oppfattet som alle andres hensikt, nemlig � �ke rekrutte� ringen av kompetente kvinner. S� er det nok ogs� slik p� dette omr�det -- uten at vi skal gj�re dette til noen budsjettdebatt -- at hvis man bry� ter optimismen innenfor forskerverdenen, bryter optimis� men innenfor den h�yere utdanning, er man med p� � ska� pe uforutsigbarhet, og uforutsigbarhet har en tendens til � fryse fast strukturer. Sagt p� en annen m�te: Er det trange budsjetter, kutter man i budsjettene. S�rger man for at forskningsopptrappingen blir usikker, vil usikkerheten f�re til at folk blir langsommere, mister motivasjon, mis� ter tempo, mister initiativ. P� den m�ten er det ogs� i denne debatten n�dvendig for en opposisjonsrepresentant � si at hvis man i regje� ringspartiene ikke skjerper oppmerksomheten mot for� pliktelsen i forhold til h�yere utdanning, hvis man ikke skjerper oppmerksomheten mot det � ha en reell forsk� ningsopptrappingsplan, skj�rer man jo rett og slett unna rekrutteringsstillinger, enten det er stipendiatstillinger, postdoktorstillinger eller hva det m�tte v�re. Man bringer seg selv i den situasjonen at man ikke kan rekruttere p� det som alle har trodd p�, nemlig at vi gjennom tilveksten av godt kvalifisert ungdom skal rekruttere kvalifiserte mennesker, b�de kvinner og menn -- og i denne debatten s�rdeles mange flere kvinner -- til stillingene. Man mister rett og slett fleksibiliteten i systemet, b�de �konomisk og organisatorisk. Derfor er det en helt avgj�rende n�kkel -- det er ikke tilstrekkelig, men det er en avgj�rende n�k� kel -- at forskningsopptrappingen opprettholdes, og s� f�r debatten om det komme i sin tid, med den type trykk den skal ha, og det trykket skal v�re betydelig. Kuttene i h�y� skolesektoren m� v�re et pinlig overgangs�yeblikk, som i hvert fall noen av oss skal gj�re v�rt ytterste for � s�rge for at det er konstant oppmerksomhet p�. Og s� m� man i tillegg til det ha med de utmerkede forslag som interpel� lanten hadde, og som statsr�den hadde. Jeg vil gjerne understreke p� nytt igjen at man m� se p� hvordan f.eks. stipendiatenes praktiske situasjon er her. Jeg er stygt redd for at der er det noen sm� grep som kan f�re til positive resultater i det som var interpellantens og statsr�dens felles hensikt: rekruttere flere kvinner. Det er ogs� min hensikt, og jeg slutter meg til det. Men at kom� petente intelligente kvinner -- jeg er selv gift med en av dem -- skal kvoteres inn i disse stillingene, synes jeg er en besynderlighet i 2006, med all respekt. Freddy de Ruiter (A) [11:47:23]: Jeg trodde ikke det var finansdebatt vi skulle ha her i dag. Det kommer i hvert fall vi til � vente noe med. 2006 152 10. okt. -- Interpellasjon fra repr. Gerd Janne Kristoffersen om � f� fortgang i likestillingsarbeidet i universitets� og h�yskoleverdenen Jeg kommer selv fra et omr�de i landet som sliter, og en av grunnene til at vi p� S�rlandet kanskje sliter n�r det gjelder en del statistikk, er at vi mangler likestilling. Jeg vil takke interpellanten for det vidsyn og de perspektivene hun trekker opp i forhold til det med at likestilling faktisk gir en del viktige ringvirkninger i form av kvalitet. Vi ser, i hvert fall i v�r landsdel, at det er viktig � satse p� like� stilling n�r det gjelder n�ringsutvikling, regionutvikling osv. Jeg tar gjerne utfordringen fra representanten Schmidt. Jeg f�ler meg ikke helt hjemme med � bli satt i b�s sammen med menn fra alle de andre partiene her i salen. Jeg f�ler at frontene n�r det gjelder likestilling, mer g�r mellom partiene enn mellom kj�nnene i denne salen. S� jeg har lyst til � utfordre Fremskrittspartiet tilbake. Jeg lurer p� om Fremskrittspartiet i det hele tatt �nsker li� kestilling. Det er kommet mange uttalelser den siste tiden -- bare de siste m�nedene -- som tyder p� det motsatte: at flere representanter mener at likestillingen i Norge faktisk har kommet langt nok. Men er det mulig med likeverd, hvis en ikke har likestilling? Jeg tenkte kanskje ogs� � se litt p� Fremskrittspartiet n�r en snakker om holdningsendringer. Det er jo et faktum at Fremskrittspartiet er det partiet her i salen som helt klart har f�rrest kvinnelige representanter. S� n�r det gjel� der holdningsendring -- hvis det kanskje er det eneste vir� kemiddelet -- er det i hvert fall tydelig at det vil g� veldig sent. Et annet moment n�r det gjelder likestilling, er jo in� kludering. S�nn som jeg oppfatter Fremskrittspartiet, er det et gjennomg�ende problem -- ikke bare n�r det gjelder likestillingslov, men ogs� n�r det gjelder f.eks. politikk overfor minoriteter -- at en savner en inkluderingsordning, en savner virkemidler. Alt skal skje via holdningsendrin� ger. Men er det i det hele tatt mulig? Og �nsker en inklu� dering, �nsker en likestilling? Det er det sp�rsm�let jeg kommer tilbake til her. Inge L�nning (H) [11:50:51]: Interpellanten fortje� ner takk for � ha tatt opp problemstillingen, bl.a. fordi det gir kunnskapsministeren en formodentlig kj�rkommen anledning til � bruke litt av sin energi p� denne delen av det norske utdanningssystemet ogs�. Hvis man skal diskutere mangelen p� kj�nnsbalanse -- for det er jo egentlig det det dreier seg om, mer enn om likestilling, hvis man skal ha en ryddig spr�kbruk -- i h�ye� re utdanningsstillinger i dette land, tror jeg at det er n�d� vendig � se p� helheten i det norske utdanningssystemet. For det er n� engang ett sammenhengende l�p mennesker gjennomg�r fra de begynner i f�rskole til de tar en univer� sitetsgrad. Da vil man bli sl�tt av at kj�nnsubalansen er nesten systematisk i det norske utdanningssystemet, men med vekslende fortegn. I f�rskolen og p� barnetrinnet i grunnskolen er det en dramatisk kj�nnsubalanse, og der er det menn som er underrepresentert. Det eneste stedet hvor det er noenlunde likevekt, er i den midterste delen av ut� danningsl�pet: videreg�ende skole, selv om det der ogs� er store variasjoner mellom ulike utdanningsretninger. Dette er viktig fordi de holdningene som innprentes i barn og unge underveis, selvf�lgelig har veldig mye med vok� sensamfunnets symboler � gj�re og de forbildene som voksensamfunnet setter opp for barn og unge. Men s� til det �verste niv�et, som er interpellantens oppmerksomhetsfelt. Vi har i mange �r hatt en kraftig skjevhet ved inngangen til universiteter og h�yskoler i dette land. Det har grovt sett ligget p� 60--40 i kvinners fa� v�r, ogs� der med betydelige variasjoner mellom ulike ut� danningsretninger. Men s� skjer det en gradvis forskyv� ning over i retning av mannsdominans etter hvert som man kryper h�yere oppover, fra inngangen til universi� tetssystemet og til fast stilling som universitetsl�rer og som professor. Jeg tror at hvis vi skal kunne m�te det, s� m� man ikke tro at det lar seg l�se gjennom kortsiktige tvangstiltak av ulik art. All erfaring med slike fors�k er d�rlig. Jeg tror man m� ta seg mer tid til � finne ut av hva �rsakene er, f�r man begynner � dosere medisinene. Jeg er noks� overbe� vist om at man da vil finne at det er noe ved kvinners og menns forl�p fra de kommer inn d�ra ved universitetet som 19��ring og til de g�r ut med en gradseksamen et sted i midten av tjue�rene som kan forklare noe av dette. Jeg tror bl.a. den m�ten vi tilrettelegger �konomiske st�tteordninger i forbindelse med barnef�dsel og ansvaret for sm� barn p�, kan forklare sv�rt mye. Vi har jo sett i l�� pet av de siste 15--20 �r at alderen for n�r kvinner f�der, har steget radikalt. Det kan ha mange grunner, men den vik� tigste grunnen er den systematiske �konomiske forskjells� behandlingen fra samfunnets side som ligger i det at man markerer meget tydelig at f�r du har f�tt en stilling med fast l�nn, b�r du ikke tenke p� � sette barn til verden i det hele tatt. Det gj�r at de fleste kvinner som �nsker � sette barn til verden, presses av samfunnets ordninger til � gj�re det ak� kurat i den kritiske fasen da man skal kvalifisere seg fra det nest h�yeste til det h�yeste trinn i et karriereforl�p. Allere� de der tror jeg en hovedforklaring ligger p� hvorfor tingene ikke fungerer s� godt som de burde gj�re. Jeg tror alts� at man m� tenke mer radikalt i ordets egentlige betydning, at man m� finne ned til r�ttene til den skjevheten som inntreffer p� dette niv�et, og s� m� sam� funnet v�re villig til � gj�re noe med det dersom man me� ner alvor med at man �nsker en bedre kj�nnsbalanse. Det er grunn til � h�pe p� at vi mener alvor. Anders Anundsen (FrP) [11:56:21]: Jeg registrerer at representanten de Ruiter er mer opptatt av egne retoris� ke poeng enn han er av saken. Det synes jeg er bekym� ringsfullt, men jeg setter selvf�lgelig pris p� at de Ruiter er opptatt av hva Fremskrittspartiet mener, i stedet for � gj�re rede for hva han og hans eget parti mener om dette. Jeg tror de Ruiter har rett i at Fremskrittspartiet tenker p� likestilling p� en litt annen m�te enn Arbeiderpartiet og SV har gitt uttrykk for bl.a. i denne debatten. Vi mener nemlig at v�r oppgave som politikere er � legge forholde� ne til rette for at alle, uavhengig av kj�nn, skal kunne vel� ge selv, hva de selv �nsker. Jeg registrerer at det er flere representanter fra den r�d�gr�nne alliansen som har �pnet 10. okt. -- Referat 153 2006 for en form for kvoteringstenkning. Vi mener i likhet med representanten D�rum at det er feil vei � g�. Man bidrar ikke til � bedre kj�nnsbalansen ved eksempelvis � reduse� re kravene for professorater ved en kvoteringsordning. Vi ble utfordret av representanten de Ruiter p� om vi �nsker likestilling. Vi �nsker likeverd. Vi �nsker like mu� ligheter. Vi har skrevet det i et ganske stort antall innstil� linger i denne sal, og vi har sagt det i ganske mange de� batter i denne sal. Det er s�nn innenfor akademia at det tar noe tid � gjennomf�re endringer. Man kan ikke knipse med fingrene og tro at en f�r en 50�50 pst. fordeling p� professorater. Det tar tid � gjennomf�re utdanning, og det tar tid � bygge kompetanse. Derfor er disse debattene litt spesielle, for virkemidlene som vi som politikere har til r�dighet, er egentlig ganske f�. Jeg tror b�de representan� tene L�nning og D�rum i ganske brede ordelag gav ut� trykk for akkurat det, nettopp politikernes rolle: � legge til rette for at enkeltindividet selv skal kunne ta de valg som for dem faller naturlig. At vi i denne sal skal diskutere hvordan vi skal -- n�r sagt -- p�legge kvinner � velge an� nerledes, synes jeg er underlig. Det er s�nn at innenfor legestudiet, som er et tradisjo� nelt mannsdominert studium, er det n� et klart flertall av kvinnelige studenter. Det viser at denne utviklingen er p� vei, helt uavhengig av de ordninger som vi snakker om i dag i retning av kvotering. Jeg h�per at vi kan droppe kvo� teringsdebatten, og heller fokusere p� de virkemidlene som er av positiv karakter for dem det gjelder. Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:59:15]: Jeg vil tak� ke alle sammen for debatten. Den har v�rt s�rdeles nyttig med tanke p� � gi oppmerksomhet til en h�yst aktuell pro� blemstilling. Representanten Dagrun Eriksen sa at problemstillin� gen er en gjenganger i Stortinget. Ja, den er det, men det har ikke f�rt til at likestillingen i akademia har endret seg betydelig. Derfor tror jeg at det m� f�lges opp med offen� sive tiltak n�r vi debatterer i Stortinget. Til representanten D�rum har jeg lyst til � si at jeg ser gjerne at likestillingsloven tas i bruk, men innenfor de rammene de internasjonale lovverkene gir oss muligheter for. Debatten viser selvsagt forskjellen mellom de politiske partiene. Fremskrittspartiet er altfor t�lmodig, etter mitt syn. Skal vi vente p� at den generelle holdningen endrer seg, tror jeg vi f�r vente enn� i sv�rt mange �r f�r vi ser noen som helst slags endring. I en rapport var det skissert at innenfor tekniske fag vil vi m�tte vente i 100 �r etter 2035 -- jeg tror jeg har lest noe s�nt. Da synes jeg vi er for t�lmodige p� likestillingens vegne. Da har jeg mye mer sans for representanten L�nnings forslag om � gj�re unders�kelser omkring �rsakene til kj�nnsskjevhetene. Det var jeg for s� vidt inne p� i min in� terpellasjon ogs�, der jeg savnet arbeidslivsforskning ved v�re h�yere utdanningsinstitusjoner. Jeg ser fram til de tiltakene kunnskapsministeren skis� serte. Likeens ser jeg fram til de prosessene som er satt i gang ved universitetene i Bergen og Oslo, og resultatene av dem. Jeg tror at det som skjer ved de store universite� tene, er ganske s� viktig med tanke p� hva som skjer i sek� toren for �vrig. For min del vil jeg aktivt f�lge opp det som skjer in� nenfor universitets� og h�yskolesektoren framover p� det� te omr�det. Det hadde v�rt bra om Stortinget i neste pe� riode slapp en ny interpellasjon om likestilling i akade� mia. Jeg er ikke s� sikker p� det. Men n�r kunnskapsmi� nisteren er forsiktig optimist, velger ogs� jeg � v�re det. Til slutt vil jeg atter en gang si takk for debatten. Statsr�d �ystein Djupedal [12:01:50]: Som mange andre i denne salen vil jeg takke interpellanten for � ha tatt opp et viktig tema. La meg ogs� takke for det som har v�rt en god debatt, for man skal v�re ut�lmodig innenfor dette feltet. De sm� skritt som har g�tt framover, har skjedd ved tiltak og ikke ved holdning. Det er klart at holdning i seg selv er viktig for � f� fram tiltak, men det er tiltakene som til syvende og sist gj�r at kvinner tross alt har tatt noen skritt framover. Jeg synes det er interessant � se at flere trekker fram det praktiske med organiseringen av hverdagen. Repre� sentanten D�rum og andre var inne p� dette. Det er ogs� i seg selv en viktig bit for � stimulere kvinner til � ta de h�yeste akademiske stillinger. Det betyr at barnehagepo� litikken ikke kan frigj�res fra den diskusjonen vi her i dag har. Det er i s� m�te ogs� et interessant perspektiv, uten at jeg tok opp det i mitt innlegg. Fra departementet vil vi n� f�lge opp dette. Vi f�r da denne rapporten fra Kvinner i forskning senere i h�st. Jeg skal selv delta p� h�ringen ved Universitetet i Oslo. Uni� versitetet i Oslo har jo forbilledlig g�tt foran med et veldig ambisi�st program knyttet til at det skal bli �et kj�nnsba� lansert universitet�, som de kaller det, i 2011, mener jeg det var. Det i seg selv er en veldig ambisi�s m�lsetting. Jeg �nsker dem lykke til. Dette skal vi klare sammen med universitetet. I v�re etatsstyringsm�ter, n�r vi m�ter insti� tusjonene, er det klart at vi m� understreke det selvstendi� ge ansvaret institusjonene har for � bidra til likestillings� utvikling. Det � v�re bevisst p� dette er selvf�lgelig insti� tusjonens ansvar ogs�. Jeg tror at denne debatten har brakt oss noen skritt vi� dere. Vi har mange ting p� gang b�de p� institusjonsniv� og p� departementsniv�. N�r Kvinner i forskning kommer med sin rapport, har vi allerede avsatt midler til � kunne f�lge opp tiltak. Og med Stortingets ut�lmodighet er det h�p om at vi klarer � komme noe lenger. S� igjen: Jeg tak� ker for debatten -- og interpellanten for � ta opp et viktig tema. Presidenten: Debatten om sak nr. 2 er dermed av� sluttet. S a k n r . 3 Referat 1. (11) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Dagfinn H�ybr�ten og Kjell Ingolf Ropstad om at personer som anses som unge uf�re kan beholde til� 2006 154 10. okt. -- Referat leggspensjonen ved flytting til utlandet (Dokument nr. 8:1 (2006�2007)) 2. (12) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Kari Kj�naas Kjos, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om � fjerne begrensningen for unge uf�re til � beholde tilleggspensjonen under lengre opphold i utlandet (Dokument nr. 8:2 (2006�2007)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes arbeids� og sosialkomite� en. 3. (13) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Erna Solberg, Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg, Bent H�ie og Ivar Kristiansen om � delegere konsesjonsmyndigheten for mikro� og minikraftverk til den enkelte kommune (Dokument nr. 8:4 (2006�2007)) 4. (13) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Ketil Solvik�Olsen, Torbj�rn Andersen, Gjermund Hages�ter, B�rge Brende, Ivar Kristiansen og �y� vind Halleraker om � innvilge Statoils s�knad om ut� slippstillatelse for kraftvarmeverk ved oljeraffineriet p� Mongstad (Dokument nr. 8:5 (2006�2007)) Enst.: Nr. 3 og 4 sendes energi� og milj�komiteen. 5. (15) Representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Ketil Solvik�Olsen, Tord Lien, Torbj�rn Ander� sen, Robert Eriksson og Gjermund Hages�ter om � halvere merverdiavgift p� str�m og fjerne elektrisi� tetsavgift (Dokument nr. 8:3 (2006�2007)) Enst.: Sendes finanskomiteen. M�tet hevet kl. 12.05.