127 9. okt. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Lars Korvald og Gunnar Skaug S 2006--2007 2006 Møte mandag den 9. oktober 2006 kl. 12 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 3): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes og uavhengi­ ge representanters bruk av tildelte midler, og om opp­ nevnelse av én felles revisor for kontroll og gjennom­ gang av disse tilskuddene (Innst. S. nr. 241 (2005­2006)) 2. Referat Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Lars Korvald og Gunnar Skaug Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere statsminister, president i Lagtinget og stortingsrepresen­ tant for Østfold Kristelig Folkeparti Lars Korvald døde natt til 4. juli, 90 år gammel. Et langt og innholdsrikt liv i landets tjeneste, i Kristelig Folkepartis tjeneste og i kris­ ten tjeneste er avsluttet. Lars Korvald var født 29. april 1916 i Nedre Eiker i Buskerud. Han var utdannet fra jordbrukslinjen ved Nor­ ges Landbrukshøgskole. I sitt yrkesliv var han lærer ved Tomb jordbruksskole fra 1943 og senere rektor fra 1952. Fra 1948 til 1952 arbeidet han som sjefskonsulent i Landslaget for Norske Jordbruksklubber, som nå er Norske 4H. Da Lars Korvald ble valgt inn på Stortinget som repre­ sentant for Østfold Kristelig Folkeparti i 1961, hadde han ikke vært politisk aktiv tidligere. I sine fire første år på Stortinget var han medlem av finans­ og tollkomiteen. Res­ ten av tiden var han medlem i utenriks­ og konstitusjons­ komiteen. Han var delegat til FNs generalforsamling og medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd. Han var også medlem av Riksrevisjonen fra 1973 til 1981. Som stortingsrepresentant gjorde Lars Korvald seg raskt bemerket med sine velformulerte innlegg og sine klare standpunkter. Han var en kjent og avholdt forkynner i Indremisjonen før han ble politiker, og talegavene fra bedehuset tok han med seg til Stortinget. Han skal me få høyra meir til, var Bent Røiselands kommentar etter Kor­ valds første innlegg i Stortingets finansdebatt høsten 1961. Allerede i 1965 ble han parlamentarisk leder, et verv han hadde hele resten av sin stortingstid fram til 1981. I 1967 ble han også valgt til partileder i Kristelig Folkeparti, et verv han hadde fram til 1975, og deretter igjen fra 1977 til 1979. Da Trygve Brattelis regjering gikk av etter nederlaget ved folkeavstemningen om EF den 25. september 1972, fikk Lars Korvald i oppdrag å danne den nye regjeringen. Han ble dermed den første statsministeren fra Kristelig Folkeparti, og han stod i spissen for den første sentrums­ regjeringen etter krigen. Den bestod av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og den delen av Venstre som var imot EF. Med støtte fra bare 38 av 150 stortingsrepresentanter hadde Korvald­regjeringen etterkrigstidens smaleste par­ lamentariske basis til da. Mange trodde Korvald­regjeringen bare ville bli et mellomspill, nærmest et forretningsministerium som skulle skaffe landet en handelsavtale med EF. Men det viste seg snart at både regjeringen og regjeringens sjef ønsket å sette sitt preg på det samfunnet regjeringen skulle lede. Korvald­regjeringens langtidsprogram var en visjo­ nær melding, der ikke minst miljøpolitikken ble satt på dagsordenen på en ny og offensiv måte. I 1981 trakk Lars Korvald seg fra Stortinget etter 20 år. Samme høst startet han som fylkesmann i Østfold og satt i dette embetet til han fylte 70 år. Som pensjonist vendte han hjem til Nedre Eiker. Han førte en aktiv pensjonisttil­ værelse og var en etterspurt taler både i partisammenheng og på kristne møter. Fra 1992 til 1996 var han også med­ lem av Statens eldreråd. Som fylkesmann ledet han det of­ fentlige utvalget som så på frivillige organisasjoners vil­ kår, et saksområde som han var opptatt av. I historiens lys er Lars Korvald blitt stående som en av de ruvende personligheter både i norsk politikk generelt og i Kristelig Folkeparti spesielt. Lars Korvald ønsket å formidle til neste generasjon den verdibasisen som han brant for at det norske samfunnet skulle være preget av. Han var en kunnskapsrik person, og han var en brobygger. Han var nøktern på egne vegne og oppnådde å bekle poli­ tikkens fremste posisjoner fordi andre skjøv ham fram, ikke fordi han selv kjempet for dem. Slik ble han et for­ bilde på et tjenende lederskap for de mange som fikk lov til å arbeide sammen med ham. Lars Korvald vant folkets hjerter og fikk venner i alle leirer over hele landet. Han nøt stor respekt på tvers av partigrenser. Et langt liv i landets tjeneste, i Kristelig Fol­ kepartis tjeneste og i kristen tjeneste er nå avsluttet. Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Skaug er død, 66 år gammel. Gunnar Skaug representerte Østfold fylke på Stortin­ get i hele perioden fra 1969 til 2001. I perioden 1973 til 1977 møtte han som første vararepresentant. I denne peri­ oden var han for øvrig også sekretariatsleder for Arbei­ derpartiets stortingsgruppe. Gunnar Skaug var odelstings­ president fra 1993 til han forlot Stortinget høsten 2001. I sin stortingsperiode var Gunnar Skaug medlem i sju ulike fagkomiteer. Han var leder i tre av disse komiteene: kontrollkomiteen fra 1990 til 1992, utenriks­ og konstitu­ sjonskomiteen fra 1991 til 1993 og kontroll­ og konstitu­ sjonskomiteen fra 2000 til høsten 2001. Gunnar Skaug var en samarbeidets mann, en mann som alltid sa ja til nye oppgaver. Han var en mann med mange venner, ikke minst her på Stortinget blant kolleger og ansatte. Han hadde et smil og et vennlig ord til alle og var mer opptatt av kommunikasjon, forhandlinger og kompromisser enn av konflikt og konfrontasjon. Gunnar Skaugs bumerke i politikken var i alle år loja­ litet, både overfor Arbeiderpartiet og overfor hjemfylket, Østfold. Én eneste gang har han gått imot eget parti. Det var under den dramatiske flyplassvoteringen i 1988 da han stemte med mindretallet for å legge flyplassen til Hu­ rum. Han var østfolding på sin hals og bodde i fylket hele sitt liv, bortsett fra de to årene på 1960­tallet da Haakon Forhandlinger i Stortinget nr. 9 9 2006 128 9. okt. -- Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk av tildelte midler Lie bad ham ta fylkessekretærjobben for Arbeiderpartiet i Finnmark. Gunnar Skaugs sivile yrke var journalist. Han arbeidet bl.a. i Østfold­Posten, Moss Dagblad, Finnmark Dagblad og Fritt Slag, der han var redaktør. Gunnar Skaug hadde en rekke tillitsverv både innen­ lands og utenlands. To ganger var han delegat til FNs ge­ neralforsamling. Han var medlem av Stortingets delega­ sjon til NATOs parlamentariske forsamling og represen­ terte Norge i Europarådet. Han var også med i KSSE og var bl.a. delegasjonsleder for Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet. Gunnar Skaug var også aktiv i lokalpolitikken og var bl.a. medlem av formannskapet i Moss i to perioder. Etter at han gikk ut av Stortinget, stilte han seg i 2003 nok en gang til rådighet for lokalpolitikken. Da han døde, var han medlem av bystyret i Moss og leder av helse­ og sosialutvalget ved siden av flere andre lokale verv. Vi takker Gunnar Skaug for en lang arbeidsdag for par­ ti og samfunn. Vi lyser fred over Lars Korvalds og Gunnar Skaugs minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ taler. E i r i n F a l d e t overtok her presidentplassen. Presidenten: Representantene Åse Gunhild Woie Duesund, Vidar Bjørnstad, Lise Christoffersen, Trygve Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Bjørn Jacobsen, Øyvind Vaksdal og Jorodd Asphjell, som har vært permit­ tert, har igjen tatt sete. Fra representantene Børge Brende, Laila Dåvøy og Gjermund Hagesæter foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 9. oktober til og med 11. oktober -- alle for å delta i møter i EFTA­parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen i Brussel. Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvil­ get. -- Det anses vedtatt. Første vararepresentant for Sør­Trøndelag fylke, Linda Cathrine Hofstad, er forhindret fra å møte i Stortinget un­ der representanten Børge Brendes permisjon, på grunn av fødselspermisjon. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­ misjonstiden: For Hordaland fylke: Georg Indrevik og Torill Sels­ vold Nyborg For Sør­Trøndelag fylke: Michael Momyr Presidenten: Georg Indrevik, Torill Selsvold Nyborg og Michael Momyr er til stede og vil ta sete. S a k n r . 1 Innstilling fra Stortingets presidentskap om innfø­ ring av retningslinjer for stortingsgruppenes og uavhen­ gige representanters bruk av tildelte midler, og om opp­ nevnelse av én felles revisor for kontroll og gjennomgang av disse tilskuddene (Innst. S. nr. 241 (2005­2006)) Stortingspresident Thorbjørn Jagland [12:11:14]: Det har lenge vært et ønske fra partigruppene om et klare­ re regelverk for bruk av de pengene som Stortinget hvert år bevilger til deres virksomhet. Dette behovet er blitt større etter som bevilgningene har økt betydelig de senere år. Behovet for en bedre kontroll og revisjon har dermed også økt. Dette vil sikre offentligheten større innsyn i hvordan midlene brukes. I innstillingen foreslås at Presidentskapet skal oppnev­ ne en felles statsautorisert revisor for revisjon av alle grupperegnskapene. Formålet er at revisjonen skal kunne bli enklere og mer enhetlig. Videre har Presidentskapets flertall, alle unntatt Stor­ tingets visepresident, Carl I. Hagen, foreslått nye ret­ ningslinjer for stortingsgruppene, som stort sett represen­ terer en kodifisering av dagens praksis. Det har vært en klart etablert forutsetning at gruppetilskuddet bare skal brukes til stortingsrelevant arbeid. Dette skal etter forsla­ get fortsatt gjelde, og denne fundamentale hovedregelen blir konkretisert gjennom øvrige deler av retningslinjene, hvor det bl.a. heter at gruppetilskuddet skal brukes til drift av et nødvendig politisk og administrativt støtteapparat for stortingsgruppene samt til anskaffelse av varer og tje­ nester som gruppene finner nødvendig for å ivareta sine funksjoner i Stortinget. Et utslag av det samme prinsippet er at som hovedregel skal gruppene ikke kunne overføre midler til partiorgani­ sasjonen sentralt, heller ikke i form av kjøp av tjenester fra eget parti. Unntak foreslås for lønnskjøring og regn­ skapsføring, som kan kjøpes fra egen partiorganisasjon etter vanlige satser. I § 6 foreslås en presisering i forhold til dagens praksis. Gruppetilskudd skal ikke kunne utbetales som godtgjørel­ se eller naturalytelser til stortingsrepresentanter, bortsett fra eventuell tilleggsgodtgjørelse til parlamentarisk leder og nestleder. Det som ikke kan godtas, er ytelser som har karakter av faste ordninger. Situasjonsbestemte ytelser som f.eks. åremålsgaver/tilstelninger og liknende, ram­ mes ikke. Etter flertallets oppfatning ville det være uakseptabelt om de store midlene gruppene har til rådighet, skal kunne brukes til å utvikle et system som gir store lønnsforskjel­ ler mellom representantene, og som vil være et uoversikt­ lig system for publikum. I et demokrati er det viktig at fol­ ket til enhver tid vet hva de folkevalgte tjener, og hvilke tilleggsytelser de har. Det er en forutsetning at systemet er oversiktlig og udiskutabelt. Det legges fortsatt til grunn at stortingsgruppene må ha betydelig grad av frihet til å utøve eget skjønn i for­ hold til anvendelsen av tilskuddene innenfor rammen av de foreslåtte retningslinjene. Derfor er forutsetningen at revisor ikke skal prøve gruppenes skjønnsutøvelse når det gjelder bruk av gruppemidlene innen rammen av ret­ ningslinjene. 9. okt. -- Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk av tildelte midler 129 2006 Til slutt vil jeg si at vårt demokrati bygger på at vi har politiske partier. Det vi har sett gjennom årene, er at uten­ omparlamentariske organisasjoner, bedrifter og medier har økt sin evne til påvirkning betydelig. De har bygd opp store utredningsapparater og rådgivningsenheter som par­ tigruppene i Stortinget hver dag stifter bekjentskap med. Det har vært nødvendig for Stortinget å møte denne utford­ ringen. Det er derfor bygd opp en egen utredningsseksjon i Stortinget, og gruppene har fått økte midler til å styrke sine sekretariater. Dette er en utvikling vi alle ser nødvendigheten av og hilser med glede. Derfor må vi slå ring om den og sørge for at det ikke reises tvil om hvordan midlene brukes. Med disse merknader anbefaler jeg Stortinget å slutte seg til Presidentskapets forslag. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [12:15:57]: Slik jeg forstår stor­ tingspresidenten, mener han at det er av meget stor betyd­ ning med full åpenhet om alle ytelser nasjonalforsamlin­ gens representanter mottar, og at alt som for andre grup­ per er skatteinnberetningspliktige ytelser, også må gjelde for alle stortingsrepresentanter. Forslag til regel for stor­ tingsgruppene er bl.a. begrunnet med dette. Kan vi da forvente at det samme prinsippet om åpenhet om innberetningspliktige ytelser også skal gjelde der det er Stortinget som betaler for tilleggsytelser som represen­ tasjon, reiser, transport, diett m.m.? Stortingspresident Thorbjørn Jagland [12:16:31]: Så vidt jeg vet, er dette tilfellet i dag. Stortinget som så­ dant praktiserer jo offentlighetsloven, slik at hvis noen ber om innsyn, f.eks. i en reiseregning, blir det gitt, så vidt jeg vet. Det er et annet forhold for partigruppene, fordi de er private organisasjoner som offentlighetsloven ikke gjel­ der for. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Carl I. Hagen (FrP) [12:17:14]: Jeg deler fullt ut stortingspresidentens ønske om og synspunkter på beho­ vet for nærmere og klarere retningslinjer for stortings­ gruppenes disponering av de midler som Stortinget stiller til rådighet. Der er det ingen uenighet, tvert om. Jeg repre­ senterer en gruppe som fra tid til annen offentlig har fått kritikk fordi vi har utøvet et skjønn som andre er uenig i. Vi har absolutt følt et behov for nærmere retningslinjer, i og med at vi mener oss helt urimelig kritisert, og vi mener selv i vår gruppe av vi har utøvet et godt skjønn i enhver sammenheng. Men behovet for klare og entydige regler er sterkt, slik at hvis man utøver skjønn, slipper man belast­ ningen med kritikk fra andre i ettertid. Vi synes imidlertid at det er flere innvendinger til det foreliggende utkast. Det er, som stortingspresidenten sa, en videreføring av det bestående, altså egentlig ikke noe særlig nytt. Derfor hadde vi ønsket noe mer tid til å be­ handle det. Jeg synes faktisk det er en uforsvarlig saksbe­ handling. Presidentskapet bad i sitt seminarmøte i begyn­ nelsen av året administrasjonen om å utarbeide forslag til retningslinjer. Disse ble først drøftet med gruppelederne den 15. mai, uten at det forelå noe som helst skriftlig ma­ teriale. Basert noe på de synspunktene som kom fra grup­ pelederne den 15. mai, ble så et utkast presentert fra ad­ ministrasjonen den 6. juni. Det var på slutten av sesjonen, og det var i en meget hektisk periode. Uken etter ble det innkalt til et gruppeledermøte, uten at det hadde vært tid til gruppebehandling i det hele tatt. Tirsdag den 12. juni var det et møte, og det siste møtet ble holdt den 13. juni klokken 12. Presidentskapet skulle avgi innstilling dagen etter. Alt skulle gjøres i løpet av 14 dager til tre uker, og så skal altså ikke retningslinjene gjelde før fra 1. januar 2007. Hvorfor vi ikke kunne få god tid i gruppene til å gå gjennom dette og komme med innspill, at Presidentskapet kunne behandlet dette i oktober eller november, og med endelig fastsettelse i slutten av november, skjønner jeg ikke. Slik hastverksbehandling er etter min oppfatning egentlig ikke Stortinget verdig, og det er også bakgrunnen for at jeg tar opp forslaget i innstillingen om å sende saken tilbake til Presidentskapet for nærmere gjennomgang. Det er ofte også slik at når man lager en lov eller ret­ ningslinjer, knyttes det en del merknader til de enkelte pa­ ragrafer. Det er ikke gjort fra flertallets side i herværende innstilling. Jeg har knyttet en del kommentarer til de en­ kelte paragrafer i min særmerknad. La meg si at det viktigste er vel å få klarhet. Når vi egentlig ikke får noen klarere linjer -- bortsett fra på ett punkt, som jeg kommer tilbake til -- enn at midlene skal brukes til stortingsrelevant arbeid, og at gruppene selv skal utøve sitt frie skjønn -- et godt skjønn, som presiden­ ten har sagt flere ganger -- er det klart at det fra gruppe til gruppe kan være forskjellig tolkning av hvorledes midle­ ne kan disponeres. Det blir fortsatt mulig, hvis man ikke får en forhåndskontrollordning, for dem som ser det par­ tipolitisk opportunt å kritisere en annen gruppe for hva de mener er fornuftig, å kunne score lettvinte og billige poli­ tiske poenger på det, slik vi allerede har sett ganske klare tendenser til. Paragraf 1 er hovedparagrafen, og der er det altså etter vårt syn et klart behov for klarere retningslinjer. Det har også flertallet innrømmet, og de skriver i sine merknader at det sannsynligvis vil bli behov for nærmere avklaring etter hvert som saker dukker opp. Jeg er veldig glad for at det slås fast i utkast til retningslinjer at det er President­ skapet som skal avklare hva som er riktig og hva som er galt -- ikke ett enkelt medlem av Presidentskapet, men Presidentskapet som et kollektivt organ. Jeg håper derfor at vi for fremtiden ikke får slike oppslag som vi i dag har i Verdens Gang, hvor ett medlem av Presidentskapet påtar seg rollen som den som avgjør hva som er riktig og hva som er galt. Vi synes også det skal være slik at når en gruppe er i tvil -- og en gruppe vil ofte være i tvil om hvorvidt noe den har tenkt å gjøre, kan gjennomføres -- da må man forvente at man kan spørre Presidentskapet på forhånd, slik at man ikke får kritikk i ettertid. Fremskrittspartiets stortings­ gruppe har forsøkt det. Det ble sendt et brev til President­ skapet den 13. juni etter at vi hadde fått offentlig kritikk 2006 130 9. okt. -- Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk av tildelte midler fra flere medlemmer av Presidentskapet i ettertid. Man skulle av og til tro at det var flere i denne forsamling som var fremstående skattejurister når man ser på enkelte utta­ lelser om hva som er skattepliktig og ikke skattepliktig, der i hvert fall vår gruppe har ment at vi var innenfor skat­ teloven i enhver sammenheng. Sekretariatsleder sendte et brev til Presidentskapet 13. juni og forklarte hva vår stortingsgruppe hadde tenkt å gjøre på enkelte områder. Vi fikk da det svar tilbake at man hadde ingen merknader til de planer som skisseres i brevet. Hvis det var en avklaring, er vi meget takknemlige for det. Men da vil selvsagt ikke Fremskrittspartiets grup­ pe akseptere noen kritikk fra andre grupper eller fra Pre­ sidentskapet når de planene som ble skissert i brevet, gjennomføres. Slik må ordningen være, og jeg synes vi burde ha klargjort dette bedre i § 1. Paragraf 3 gjelder situasjonen hvor et medlem av en gruppe av en eller annen årsak går ut av gruppen og blir uavhengig representant. Da tar man med seg en del av gruppetilskuddet. I så måte er det for den enkelte økono­ misk lønnsomt å bryte med sin stortingsgruppe i en perio­ de hvor man føler at man ikke har noen sjanse til renomi­ nasjon og gjerne vil ha litt større grad av frihet. Jeg er imot det, men jeg tar ikke opp noe endringsforslag her, fordi vi har fremmet forslag om å sende dette tilbake til President­ skapet. Når det gjelder hva man kan kjøpe av tjenester fra eget parti og problemene med samarbeid mellom stortings­ gruppe og parti, er det mitt syn at her blir det altfor rigo­ røst. Det er i vår verden praktiske, fornuftige ting som sannsynligvis delvis vil bli forbudt her, og det vil bli van­ skelige avgrensninger. For å ta et enkelt eksempel: Hvis en parlamentarisk leder i en partigruppe skal på en reise og gjerne vil ha med seg en av de beste i sin totalorgani­ sasjon som «koffertbærer» -- som noen av og til kaller det -- og vedkommende er ansatt i partiet, men skal være med parlamentarisk leder, som reiser i egenskap av parlamen­ tarisk leder, kan da gruppen betale for kostnadene knyttet til den partiansatte, eller vil det være i strid med reglene? Det er et praktisk eksempel, og det er mange slike praktis­ ke eksempler som egentlig ikke er dekket. Paragraf 5 slår f.eks. fast at gruppene skal benytte sta­ tens reiseregulativ i sine godtgjørelser til representanter som er på reise. Enkelte grupper har hatt lavere satser enn statens reiseregulativ. Det blir altså nå forbudt, og det vil ikke være mulig for en stortingsgruppe selv å fastsette hvilket reiseregulativ de vil ha internt. Jeg synes det er en unødvendig overstyring av gruppene. Paragraf 6 er den paragrafen som setter hindringer for faste ytelser av skattepliktig art. Jeg er for full åpenhet. Jeg har ingen problemer med å si at det skal være offent­ lighet om alle slike ting, og gjerne ved navns nevnelse. En gruppe skal selv kunne vurdere og ha adgang til -- hvis det er særskilte omstendigheter med en eller to eller tre repre­ sentanter som kanskje har fått gode tilbud fra andre og med langt bedre lønn -- å gi en tilleggsytelse, ikke fordi vedkommende er parlamentarisk leder eller nestleder, men kanskje innehar spesialkompetanse på et område som gruppen synes er viktig å beholde. Det burde man ha anledning til. Det er ofte konkurranse om dyktige folk, og det å si at en stortingsgruppe ikke skal ha adgang til å er­ kjenne spesialkompetanse overfor andre enn parlamenta­ risk leder og nestleder, er jeg uenig i. At det skal være åpenhet om det, at navn skal oppgis, og at størrelsen på ytelsen skal oppgis, det er helt greit. Men at man ikke skal ha adgang til å gjøre det, er jeg uenig i. Til slutt må jeg få lov til å nevne at arbeidet med disse retningslinjene og problemstillingene opp gjennom årene har vært vanskelig når det ikke foreligger noen paralleller til stortingsgruppers forhold til stortingsrepresentanter. Stortingsgruppene er juridiske enheter etter vanlig lov­ verk, og det er et klart arbeidsgiver/arbeidstakerforhold overfor de ansatte. Men når det gjelder å betale utgifter for representanter, er det ingen arbeidsgiver/arbeidstakerrela­ sjon. Ifølge tidligere skriv -- inntil man fikk bestemmelsen stortingsrelevant arbeid -- var det ingen begrensninger eller retningslinjer eller inngripen når det gjaldt hvordan stortingsgruppene kunne bruke sine penger. Det er heller ikke et vanlig arbeidsgiver/arbeidstakerforhold i skatte­ lovgivningens forstand. I brev til meg av 21. september 1990 klargjør også Stortingets direktør at det ikke er noen begrensninger i bruken av midler -- fra den tiden og inntil vi fikk vedtaket om stortingsrelevant arbeid -- bortsett fra på enkelte helt spesielt nevnte områder. Direktør Brattestå skriver: «Utover det som er nevnt ovenfor, går en imidlertid ut fra at lovverket hverken kan antas å omfatte eller bør omfatte stortingsgruppene.» Så her er det en del vesentlige uklarheter. Noe som hel­ ler ikke er kjent for Stortinget i dag, er det forholdet at det er vedtatt en ny lov om partifinansiering. I denne loven, som Stortinget vedtok for ikke så lenge siden, står det i § 10 om overordnede prinsipper for offentlig støtte, del 4: «Myndighetene skal ikke føre kontroll med partie­ nes eller gruppenes disponering av støtten.» Hvordan det kolliderer med at Presidentskapet på en måte skal føre kontroll med stortingsgruppene, som altså også er omfattet av dette begrepet -- noe som går klart frem av loven -- er helt uavklart. Vi står da i en situasjon hvor vi har en lov som sier at myndighetene ikke skal føre kontroll. I denne sammenheng kan man like gjerne si at Presidentskapet er myndighetene, som altså skal føre kon­ troll. Her foreligger det altså et kort svar fra Stortingets kontor -- som i brevet fra 1990 sa at de ikke var kompeten­ te på dette området -- som har sin vurdering. Men det skul­ le bare mangle at man ikke har sin vurdering og sin kon­ klusjon i ettertid, i og med at man ikke i det hele tatt har vurdert dette problemet på forhånd med et åpent og objek­ tivt sinn. Jeg synes det er litt rotete at man har en lov som slår fast friheten og rettighetene til folkevalgte grupper, her­ under stortingsgruppene, mens man nå får klarere ret­ ningslinjer. Vi burde ha brukt noe mer tid på dette, slik at vi eventuelt slapp å ha nye oppslag av den typen som vi har i Verdens Gang i dag. Der har bl.a. Presidentskapets medlem Inge Lønning uttalt seg om Fremskrittspartiets kollektive helseforsikringer for både ansatte og represen­ 9. okt. -- Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk av tildelte midler 131 2006 tanter. Det ble innført på en tid da Stortinget nettopp had­ de slått fast at når arbeidsgiver inngikk særskilte helsefor­ sikringer for sine ansatte, skulle ikke det være en innbe­ retningspliktig ytelse, og det skulle ikke være en skatte­ pliktig ytelse på mottakerens hånd, nettopp fordi Stortinget mente at kollektive helseforsikringer som ar­ beidsgiver ønsket å opprette, var god personalpolitikk. Fremskrittspartiets gruppe ønsket altså også her å ha en god personalpolitikk, og så møtes vi med kritikk og med at vi liksom ligger utenfor et slags regelverk. Vi synes -- hvis dette nå blir vedtatt i dag -- at dette bør man avholde seg fra, idet det er Presidentskapet som skal fatte eventu­ elle avgrensningsvedtak. Det står også i Verdens Gang i dag helt til slutt: «Pre­ sidentskapet avventer Frp­granskingen til Oslo lignings­ kontor angående dette.» Jeg går ut fra at det ikke er slik at Presidentskapet her har fattet noe vedtak uten at jeg er kjent med det. For meg er det nemlig totalt ukjent at Pre­ sidentskapet på noen som helst måte avventer et arbeid fra et ligningskontor, som i alle tilfeller har taushetsplikt, også overfor Presidentskapet. Forholdet mellom lignings­ kontor og skattyter er et forhold mellom de to, og som in­ gen andre har noe med. Hvis det er slik å forstå at man også her ønsker å innblande et slags presidentskap til å stå over andre forhold, vil jeg dypt ta avstand fra det. For øvrig, som det fremgikk av mine synspunkter om at det er blitt for rigorøst når det gjelder dette med at parti og gruppe betaler eventuelle utgifter der det er fellesinter­ esser mellom partier og stortingsgrupper, vil vi stemme for det forslaget som er varslet fra Senterpartiets parla­ mentariske leder, og som er omdelt på representantenes plasser. Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:33:54]: Presi­ dentskapet legg i dag fram eit forslag til retningslinjer for stortingsgruppene sin bruk av tildelte midlar. Senterpar­ tiet er ikkje representert i Presidentskapet. Vi er svært for­ nøgde med at vi likevel har hatt høve til å drøfta forslaget til retningslinjer og gi våre innspel i møte mellom Presi­ dentskapet og dei parlamentariske leiarane. Vi sluttar oss til det som her ligg føre, men føreslår eit tillegg, som eg straks skal koma tilbake til. Lat meg fyrst berre understreka at vi er einige i og synest det er klokt at Presidentskapet får fullmakt til utfyllande retningslinjer. Då vil Presidentskapet til kvar tid ha moglegheit til å drøf­ ta spørsmål som måtte koma opp. Så vil eg retta søkjelyset mot § 4 i forslaget. Paragraf 4 avklarar forholdet til eigen partiorganisasjon. Her er det føreslått som hovudregel at ingen midlar skal kunna over­ førast til partiorganisasjonen sentralt, heller ikkje i form av kjøp av tenester frå eige parti. Men så omtaler tredje ledd to unnatak: lønskøyring og rekneskapsføring. Vi sy­ nest det òg der er føremålstenleg å ta opp det faktumet at fleire parti og stortingsgrupper har samarbeid om det som heiter internettenester. Vi tillèt oss difor å fremja eit for­ slag om å føya til internettsidetenester i det unnataket som det her er gjort framlegg om: lønskøyring og rekneskaps­ føring. Vi trur faktisk at det vil spara kostnader, det vil vera praktisk og greitt for parti og stortingsgrupper å hal­ da seg til ein slik regel. Lat meg òg til slutt seia at eg har all grunn til å tru at det vil vera brei semje om dette for­ slaget i denne salen. Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp det forslaget hun refererte til. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:37:24]: SV støtter for­ slaget til retningslinjer for partigruppene og uavhengige representanter slik det foreligger fra flertallet. Vi har også selv fått være med på å utarbeide disse retningslinjene. Så foreligger det et forslag fra Senterpartiet, der eneste forskjellen i ordlyden i § 4 tredje ledd er, så langt jeg kan se, at man føyer til ordet «internettsidetjenester». Det har vi heller ingen ting imot, så det forslaget kan vi også støt­ te. Så har jeg noen kommentarer til det innlegget som Carl I. Hagen holdt. Jeg registrerer at han gjør et stort poeng av at man har hatt veldig liten tid på denne saken. Men alle­ rede i januar, altså 16. og 17. januar, da vi hadde seminar i Presidentskapet, hadde vi diskusjoner som berørte disse spørsmålene. Vi har altså brukt et halvt år på å drøfte det­ te. Det har også vært en betydelig debatt i media om disse spørsmålene. Og man valgte altså fra Presidentskapets side å ikke ferdigbehandle saken i juni, slik at den har lig­ get over sommeren. Det kan hende man definerer begre­ pet sommerferie forskjellig i de ulike partiene, men her har det vært atskillige måneder hvor man har hatt rik an­ ledning til å få belyst saken, og vi skal ta en avgjørelse i dag. Sammenholdt med andre saker har vi vel brukt like mye tid på denne saken som vi brukte på helsereformen da jeg satt i sosialkomiteen. Når man snakker om at man skulle ha brukt enda mer tid, oppfatter jeg det som en om­ skriving for at man egentlig ikke ønsker denne typen ret­ ningslinjer. Jeg må si at sett opp mot de reaksjonene som tidligere statsråd Victor D. Norman fikk nettopp fra Fremskritts­ partiet og Carl I. Hagen, synes jeg det er nesten oppsikts­ vekkende hvor langt Carl I. Hagen går i å signalisere at han ønsker mest mulig uklarhet om denne typen retnings­ linjer, slik at man i det alt vesentlige kan fortsette akkurat som før. Jeg synes det er greit at man får klargjøring, og Carl I. Hagens innlegg synliggjør hvorfor det er behov for klar­ gjøring. Det er helt tydelig at i den grad det finnes smutt­ hull her, vil man søke å finne fram til de smutthullene og benytte seg av dem. Slik er det, og slik vil det kanskje fort­ satt være. Men SV setter i hvert fall pris på at vi får klare kjøreregler her. Trine Skei Grande (V) [12:40:04]: Venstre kommer også til å støtte forslaget slik det foreligger i dag. Vår prinsipielle inngang til dette er at vi mener at ved full offentlighet har man det innsynet man trenger, og man har også den offentlige kontrollen man trenger. Venstre har et enkelt prinsipp her; de disponeringene vi gjør, står 2006 132 9. okt. -- Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk av tildelte midler vi for, og de står vi for også i den offentlige debatten. Der­ for har vi praktisert full offentlighet ved våre regnskaper. Selv om vi stemmer for dette regelverket i dag og kommer til å forholde oss til det, antar vi at vi får lov til å praktisere mer offentlighet­prinsippet og får lov til å ha full åpenhet knyttet til dette. Jeg må også få komme med en kommentar til det vise­ presidenten i dag la fram. Det er klart at man kan lage et regelverk her som skal tette alle hull, men jeg tror at hvis man er villig til å stå for sine prioriteringer også i den of­ fentlige debatten, hadde det kanskje vært det beste regel­ verket av alle. Hvis man påberoper seg mer tid i forhold til den pro­ sessen Presidentskapet har lagt opp til, skjønner jeg frem­ skrittspartirepresentanter i Hawaii­skjorte foran stortings­ bygningen i sommer når de tror at møtefri på Stortinget betyr sommerferie. Ellers mener jeg det klart bør gjøres noe i forhold til måten vi produserer regnskapsrapporter på, fordi regn­ skapsrapporter fra enhver institusjon skal være så pass klare at det skal være mulig å se hvilke prioriteringer man faktisk har foretatt når det gjelder bruken av pengene. Kanskje burde vi hatt klarere regnskapsrapporter, slik at man unngikk slike spekuleringer om hva pengene har blitt brukt til, som man har i dag. Til slutt vil jeg bare si at vi i Venstre ønsker også å støt­ te Senterpartiets forslag. Jeg synes det er en presisering som er viktig å gjøre også for å bedre demokratiet vårt, nemlig den samkjøringen som er mulig å gjøre på dette området. Stortingspresident Thorbjørn Jagland [12:42:38]: Etter Carl I. Hagens innlegg er jeg nødt til å presisere en del ting, slik at det ikke blir stående som uovervinnelige problemer det han nevnte. For eksempel mente han at i henhold til § 5, der det står at man skal reise for statens satser, vil det heretter ikke være lov for partigruppene å betale lavere satser. Denne paragrafen tror jeg vi må lese antitetisk, man skal ikke kunne betale ut høyere satser enn det staten har. Men hvis man ønsker å betale lavere satser i en partiggruppe, tror jeg selvfølgelig ikke Presidentska­ pet vil klage over det. Men det kan hende at de det gjelder, vil gjøre krav på statens satser. -- Så det er ikke uovervin­ nelige problemer det som Carl I. Hagen her peker på. For eksempel hvis en stortingsrepresentant er ute og reiser og skal ha sin reise betalt av stortingsgruppen, mens det da er med noen fra partikontoret, som såkalte veske­ bærere, er det heller ikke vanskelig å vite hvem som skal betale. Det er så enkelt at da skal stortingsgruppen betale for vedkommende stortingsrepresentant. Det er ikke noe uovervinnelig problem at partikontoret betaler for de som er fra partikontoret. Så enkelt er i grunnen det. Jeg føler at dette er oppkonstruerte problemer, som ikke har noe med regelverket å gjøre. Jeg mener at det er ganske klart det som er lagt fram her. Når Carl I. Hagen sier at det er en videreføring av det be­ stående, har jeg også behov for en klargjøring av det. Ja, det er en videreføring av det som i alle fall jeg og mange andre har ment var det bestående, nemlig at disse pengene skulle brukes til stortingsrelevant arbeid. Men når vi har sett at man har brukt disse pengene til andre formål enn stortings­ relevant arbeid, har vi behov for en klargjøring av regelver­ ket. Det er det som ligger i det jeg sa i mitt innlegg. Så er det helt nødvendig også å si noe om det som Carl I. Hagen sa om at det skal være mulig å utbetale tilleggs­ ytelser. Det er virkelig et viktig prinsipp, iallfall for meg, om man skal ha mulighet til å utbetale tilleggsytelser til enkeltrepresentanter dersom de f.eks. har fått gode tilbud et annet sted i samfunnet. Hvis man skulle gå inn på et slikt prinsipp, hvor er vi da? Jo, da vil vi være i en situa­ sjon der folk i denne salen har vidt forskjellige avlønnin­ ger ut fra hvilket tilbud de har fått fra en eller annen be­ drift eller organisasjon der man har skyhøye lønninger. Vi kunne få lønnsforskjeller på millioner av kroner, hvis man skulle legge et slikt prinsipp til grunn. Det ønsker iallfall ikke jeg, og ikke flertallet i Stortingets presidentskap. Jeg mener at vi skal ha lik betaling for likt arbeid. Så har vi enkelte tilleggsytelser som er knyttet til vervet i Stortin­ get. Men vi kan ikke ha en situasjon der folk ikke vet hvem som tjener hva, og hvem som kan komme til å tjene hva om et år fordi de har fått et tilbud fra en eller annen utenfor stortingssalen. Det er et grunnprinsipp at vi beta­ les av Stortinget, ikke av Kjell Inge Røkke eller andre som kommer med et tilbud. Folk må vite hva vi tjener til en­ hver tid. Det må være gjennomsiktig og udiskutabelt. Si­ den det er blitt reist tvil om hvordan dette forholder seg til partiloven, er det også viktig at dette blir sagt fra denne ta­ lerstolen nå. Carl I. Hagen refererte til partiloven § 10 fjerde ledd, som sier: «Myndighetene skal ikke føre kontroll med partie­ nes eller gruppenes disponering av støtten.» Men det er også et tredje ledd i § 10, der det står: «Til støtte fra stat, kommune eller fylkeskommune skal det ikke knyttes betingelser som kan komme i konflikt med de politiske partienes selvstendighet og uavhengighet.» Dette leddet må også tolkes antitetisk, nemlig det at her peker man på at man ikke kan stille betingelser som reiser tvil om partienes selvstendighet. Man kan selvføl­ gelig stille betingelser på annen måte som ikke reiser tvil om partienes selvstendighet. Dette kom da også fram i den offentlige utredningen som lå til grunn for lovbehand­ lingen, der det står: «Betingelser som ikke støter an mot partienes krav på selvstendighet og uavhengighet av offentlige myn­ digheter, omfattes ikke av forbudet.» Det er selvfølgelig det man har lagt til grunn når man har utformet § 10, både fjerde og tredje ledd. Jeg mener det ville være helt uholdbart hvis vi skulle ha den prinsipielle oppfatning at den eneste instans i sam­ funnet vårt som ikke kan kontrolleres av noen, er parti­ gruppene. Men selvfølgelig skal kontrollen foregå slik at det ikke anfekter partienes selvstendighet, og det ligger jo til grunn i de retningslinjer som her er utarbeidet, og i den revisorordningen som vi har foreslått innført. Carl I. Hagen (FrP) [12:48:28]: Først til en bemerk­ ning fra min gode kollega i Presidentskapet Olav Gunnar 9. okt. -- Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk av tildelte midler 133 2006 Ballo, som mente at det jeg har sagt om hastverk, ikke var riktig. Jeg tror at det her er en liten misforståelse. Det har vært flere drøftelser av visse prinsipper, men det jeg har kritisert, er at det første skriftlige som Presidentskapets medlemmer fikk, fikk vi den 6. juni. Før det sa vi at vi ventet på utkastet til retningslinjer. Det kom altså den 6. juni. Det ble forelagt gruppelederne mandag den 12. ju­ ni. De hadde altså ikke mye tid, for de skulle jo også ha tid til gruppestyrebehandling. Det var seks dager senere. Presidentskapet hadde møtet med gruppelederne onsdag den 14. juni, og det ble avgitt innstilling den 15. juni. Fra den 6. juni til den 14. juni er det åtte dager -- etter at ret­ ningslinjene forelå. Når Olav Gunnar Ballo viser til helsereformen, hadde man hele saken i den perioden. Det er jo klart at en sak be­ handles før det avgis innstilling. Det pleier ikke være så lett å overtale andre stortingsgrupper til å endre oppfat­ ning etter at innstilling er avgitt. Og det var det som var hensikten. Hvorfor måtte innstillingen behandles så raskt når den kunne vært behandlet nå? Det viser Olav Gunnar Ballos eget innlegg, for han varslet jo nå at han vil stemme for forslaget fra Senterpartiet. Men dette var jo ikke noen ny problemstilling. Dette var faktisk en av problemstillin­ gene i Presidentskapets møte hvor innstilling ble avgitt, for i referatet fra gruppeledermøtet den 14. juni står det at unntaket -- fra innberetningspliktig ytelse altså -- må i til­ felle være ytelser som det er enighet om og som er kjent, eksempelvis til parlamentarisk leder og eventuelt til nest­ leder. Det ble foreslått fra Sponheim å ta med parlamentarisk nestleder i § 6, og å ta inn i § 7 første ledd at det er et for­ mål å offentliggjøre relevant innsyn, samt å ta inn i § 4 at webtjenester skal kunne kjøpes fra egen partiorganisa­ sjon. Det var oppe i det gruppeledermøtet, og likevel har ikke Olav Gunnar Ballo støttet det i Presidentskapets inn­ stilling. Jeg har tatt en helt annen holdning og varslet at vi ønsket større grad av liberalitet. Så hvis det er slik at den­ ne tiden har fått flere av Presidentskapets medlemmer og deres respektive partier til å endre oppfatning og støtte forslaget fra Senterpartiet, synes jeg det er usedvanlig hyggelig. Dette hadde vært unngått hvis man hadde hatt bedre tid i Presidentskapet før man avgav en innstilling. Så vil jeg oppklare noen av misforståelsene som har oppstått fordi jeg muligens har uttalt meg uklart slik at stortingspresidenten har misforstått meg. Det er ingen uenighet oss imellom om behovet for å vite. Jeg under­ streket meget klart i mitt innlegg at når det gjelder even­ tuelle ytelser, f.eks. tilleggslønn, har vi altså godtatt det for parlamentarisk leder og nestleder. Det er ikke lenger et prinsipp om lik betaling for likt arbeid, for det er allerede knust gjennom at man har akseptert at parlamentariske le­ dere og nestledere skal kunne ha tilleggsgodtgjørelser. Dét prinsippet har man allerede akseptert. Vi har sagt at hvis en gruppe kommer til at det også er andre momenter de vil legge vekt på, så må de ha adgang til tilleggsytelser, men med full offentliggjøring. Så det har ikke noe med dette «må vite» å gjøre. Vi skal ha det fullt ut offentlig. Det sa jeg i mitt første innlegg at jeg er med på, og det var hovedbegrunnelsen til stortingspresidenten når han var uenig. For Arbeiderpartiet, og nå også for Fremskrittspar­ tiet, er det ikke noe problem å la partiet betale for partian­ satte som er med parlamentarisk leder på et stortingsgrup­ peoppdrag. For mindre partier kan det være et problem at man kanskje har penger i stortingsgruppen, men har me­ get lite i sitt parti. Derfor velger man å avstå fra å ha med folk fra partikontoret, for det blir en belastning for parti­ kontoret. Den parlamentariske leder stiller da p.g.a. parti­ størrelsen dårligere enn andre i samme situasjon, og det synes jeg er galt. Så nevner Jagland dette med at man får tilbud fra an­ dre. Jeg nevnte en teoretisk problemstilling. Poenget mitt var -- og nå understreker også Jagland at det skal være uavhengighet for gruppene -- at det er jo ikke uavhengig­ het når man blir fratatt virkemidler av stor betydning i personalpolitikken. Det er ingen i denne sal, tror jeg, som er uenig med meg i at det er forskjeller mellom ulike stor­ tingsrepresentanter både når det gjelder kunnskaper, når det gjelder interesser, og når det gjelder dyktighet. En stortingsgruppe kan bli fratatt muligheten -- denne uav­ hengigheten -- til selv å si: Vi synes at det og det er viktig for vår gruppe. Andre grupper gjør noe annet, det må de få lov til å gjøre som de vil med. Vi har aldri drømt om å kritisere noen annen stortingsgruppe for hvorledes den velger å bruke sine midler og sine mannskaper. Det må de selv få lov til å velge. Det er denne selvbestemmelsen og uavhengigheten til den enkelte stortingsgruppe vi mener at man her går for langt i å begrense, når man i tillegg ikke har retningslinjer som, i hvert fall etter vår oppfatning, er gode nok. Men de er bedre enn ingenting. De er et steg i riktig retning, og så får vi se om vi senere eventuelt frem­ mer forslag om endringer. Det er klart at de er et steg i rik­ tig retning, men de er ikke så avklarende som vi håpet de skulle bli, og som vi tror vi kanskje kunne ha bidratt til å få til hvis Stortinget hadde brukt mer enn åtte dager på å bestemme seg etter at det første forslaget til skriftlige ret­ ningslinjer forelå. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:55:04]: Jeg må si jeg er ganske overrasket over hvor langt Carl I. Hagen går i å gjøre Stortinget, parlamentet, nærmest til en privat bedrift der du skal ha ansettelseskriterier og avlønning på indivi­ duell basis, nærmest som om folk overhodet ikke har noe de skulle ha sagt, og at det er partiene som private bedrif­ ter som skal avlønne den enkelte. Han snakker om den en­ keltes dyktighet. Hadde vi vært klar over at han gikk så langt, skulle vi nok ha vært tydeligere -- i hvert fall ville jeg ha vært det -- på hvor dypt og grunnleggende uenig vi er i en sånn tenkemåte. For det er også et element av manglende respekt for demokratiet i det. Det betyr jo at man på mange måter ikke er spesielt opptatt av at de som sitter her i denne salen, sitter her i fire år og så må utprø­ ves overfor befolkningen i forhold til om de skal fortsette, fordi det er andre, også gjennom et lønnssystem, som skal vurdere deres dyktighet. Ellers til det konkrete forslaget fra Senterpartiet: Jeg oppfatter at den prosessen som har vært i Presidentskapet, har vært en god prosess. Man har innkalt alle parlamenta­ riske ledere, og i det vesentlige oppfatter jeg at de innspil­ 2006 134 9. okt. -- Voteringer lene som er kommet fra parlamentariske ledere, er blitt tatt hensyn til. Så er det ett begrep som presidentskapet har valgt ikke å ta med, nemlig at det også skal kunne inkludere kjøp av internettjenester. SV har vært enig i at det burde man ha tatt med, men har også vært opptatt av at hvis det er sånn at enkelte partigrupper har innvendinger mot det, så er det et poeng å få retningslinjer som favner videst mulig. Det har vært umulig, og det skjønner man jo etter denne de­ batten i dag, å få med Fremskrittspartiet på de retningslin­ jene. Men det har i hvert fall vært mulig å samle de andre. Når man nettopp gjennom en prosess som Carl I. Hagen sier ikke har funnet sted, har kunnet samlet seg om det, hvorfor i all verden skal man da gå imot det? Det beviser jo det motsatte av det Carl I. Hagen sier. Her har det nem­ lig vært tid nok til å se på retningslinjene og eventuelt fremme endringsforslag. Og ikke nok med at man kan fremme det endringsforslaget, man kan til og med få gjen­ nomslag for det. Så alt som kommer fram her, tydeliggjør jo at her har det vært rikelig med tid og muligheter for å få gode retningslinjer, noe vi også vil få i dag, når vi ved­ tar dem. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da skal Stortinget gå til votering i sak nr. 1. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa Forslaget fra Fremskrittspartiet er inntatt på side 4 i innstillingen, mens forslaget fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa er omdelt i salen. Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Innst. S. nr. 241 sendes tilbake til Presidentskapet med anmodning om å foreta en fornyet vurdering av det prinsipielle spørsmål om et regelverk som inn­ skrenker stortingsgruppenes rett til selv å disponere over tildelte midler.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.06.37) Presidenten: Det voteres så over innstillingens I, § 1 til § 4 første og annet ledd. Presidentskapet hadde innstilt: I Følgende retningslinjer gjøres gjeldende for all bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter: § 1 Virkeområde og formål Disse reglene gjelder all bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter. Gruppetilskudd skal bare brukes til stortingsrelevant arbeid, herunder til drift av et nødvendig politisk og admi­ nistrativt støtteapparat for stortingsgruppene, samt til an­ skaffelse av varer og tjenester som gruppene finner nød­ vendig for å ivareta sine funksjoner i Stortinget. Hvert år mottar gruppene et tilskuddsbrev som fastset­ ter -- tildelt bevilgning -- formål og vilkår for tilskuddet -- regler for rapportering og revisorberetning Det er gruppenes ansvar å påse at tilskuddsmidlene blir brukt som forutsatt i retningslinjene. Er man i tvil, fore­ legges saken for Presidentskapet. § 2 Rettslig stilling Partienes stortingsgrupper og uavhengige representan­ ter er å betrakte som egne juridiske enheter med ansvar for eget personell og egen økonomi. Stortingsgruppene vedtar selv regler for sin økonomi­ styring. § 3 Tilskuddets størrelse Gruppetilskuddets størrelse beregnes ut fra et grunntil­ skudd og et tilskudd pr. representant. Grupper som er i op­ posisjon, dvs. grupper som ikke er med i regjering og har mer enn 5 representanter, får i tillegg et ekstra grunntil­ skudd. Grupper i opposisjon og med 3--4 representanter får et halvt ekstra grunntilskudd, mens grupper i opposi­ sjon og med 1--2 representanter ikke får tillegg. Den grup­ pen som har presidentvervet, får i tillegg dekket et beløp tilsvarende 50 pst. av en rådgiverstilling. Gruppetilskuddet utbetales månedlig, med ca. 1/12 av årsbeløpet inkl. ev. opposisjonstillegg. Gruppetilskuddet reguleres årlig tilsvarende årslønns­ veksten i staten slik den framgår fra Det tekniske bereg­ ningsutvalget. Ved regjeringsskifter vil opposisjonstillegget falle bort for de partier som går inn i regjering, og komme i tillegg for de partier som går over i opposisjon, fra den 1. i må­ neden etter at regjeringsskiftet har funnet sted. Representanter som trer ut av sin stortingsgruppe og blir uavhengige, mottar 50 pst. av det til enhver tid gjel­ dende representantbaserte tilskuddet. Representanter som går over fra én gruppe til en annen, tar med seg 50 pst. av det representantbaserte tilskuddet. Tilskuddet til den stor­ tingsgruppen de har trådt ut av reduseres med 100 pst. av det representantbaserte tilskuddet. Grupper som reduseres etter et stortingsvalg, opprett­ holder sitt grunn­ og representantbaserte tilskudd ut året. 9. okt. -- Voteringer 135 2006 Deretter korrigeres tilskuddet i henhold til det nye antall representanter. Grupper som faller helt ut av Stortinget etter et stor­ tingsvalg, opprettholder sitt grunn­ og representantbaserte tilskudd ut året. Deretter stoppes tilskuddet. Grupper som faller helt ut, skal tilbakebetale til Stortinget de tilskudds­ midlene som står ubrukt etter at alle avviklingskostnader er dekket. § 4 Forhold til egen partiorganisasjon Det skal være et klart skille mellom den offentlige støt­ ten som går til partiorganisasjonene, og den støtten som bevilges over Stortingets budsjett til stortingsgruppene. Som hovedregel skal ingen midler kunne overføres til partiorganisasjonen sentralt, heller ikke i form av kjøp av tjenester fra eget parti. V o t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: Unntatt herfra er lønnskjøring og regnskapsføring som kan kjøpes fra egen partiorganisasjon etter vanlige satser. Honorarets størrelse skal presiseres i egen note i regn­ skapsrapporten til Presidentskapet. Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra re­ presentanten Magnhild Meltveit Kleppa. Forslaget lyder: «§ 4 3. ledd skal lyde: Unntatt herfra er lønnskjøring, regnskapsføring og in­ ternettsidetjenester som kan kjøpes fra egen partiorga­ nisasjon etter vanlige satser. Honorarets størrelse skal presiseres i egen note i regnskapsrapporten til Presi­ dentskapet.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom Presidentskapets inn­ stilling og forslaget fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa ble forslaget fra representanten Magnhild Mel­ tveit Kleppa enstemmig bifalt. Videre var innstilt: Ansatte i stortingsgruppene skal ha sin arbeidsplass i Stortinget og ikke i partiorganisasjonen sentralt eller ved partikontorer lokalt i distriktene. Det er likevel anledning til å disponere personell noe friere noen uker i forbindelse med valgkamp. § 5 Reiser og arrangementer Stortingets administrasjon dekker representantenes ut­ gifter til reiser og arrangementer i samsvar med Bestem­ melsene om stortingsrepresentanters godtgjørelser mv. Utgifter knyttet til deltakelse i valgkamp og rene partiar­ rangementer for øvrig dekkes av gruppene/ partiorganisa­ sjonene. Vedkommende representant attesterer for utgif­ ter som skal belastes gruppen. Ved kombinerte oppdrag, der utgifter skal deles mellom gruppen og Stortinget, skrives forklarende note på reiseregningen. Det skal benyttes de samme satser og stilles de samme krav til dokumentasjon som i statens reiseregulativ. § 6 Godtgjørelser og naturalytelser til representanter Bortsett fra eventuell tilleggsgodtgjørelse til parlamen­ tarisk leder og nestleder skal tilskuddsmidler ikke utbeta­ les som godtgjørelse eller benyttes til naturalytelser til stortingsrepresentanter. Innberetningspliktige ytelser skal spesifiseres i egen note i regnskapsrapporten, slik at det framgår hva hver enkelt har mottatt. Det legges til grunn at de ytelser det her er snakk om må ha karakter av faste ordninger som kan ses som en form for godtgjørelse til vedkommende representant, og at situasjonsbestemte ytelser, som for eksempel åremålsgaver/tilstelninger og lignende, faller utenfor. § 7 Regnskapsføring og revisjon Stortingsgrupper og uavhengige representanter skal føre regnskap. Årlig regnskapsrapport sendes til Presi­ dentskapet innen 15. mai påfølgende år. Antall ansatte i stortingsgruppen skal framgå av regnskapsrapporten. Regnskapsrapporten skal følge kontantprinsippet og vise påløpte utgifter. Presidentskapet gir nærmere bestemmel­ ser om regnskapsrapportens utforming, slik at rapporte­ ring kan skje etter en ensartet mal. Regnskapene til stortingsgruppene og uavhengige re­ presentanter skal årlig revideres av en statsautorisert revi­ sor oppnevnt av Stortingets presidentskap. Revisjonsbe­ retningen for hvert grupperegnskap framlegges for Presi­ dentskapet sammen med regnskapsrapportene. Revisor skal kunne bistå partigruppene med nødvendi­ ge avklaringer. Revisor fakturerer hver enkelt gruppe direkte for sine tjenester. Regnskapsrapporten og revisjonsberetningen gjøres offentlig tilgjengelige når de fremmes for Presidentska­ pet. § 8 Ikrafttreden Retningslinjene og ordningen med én felles revisor trer i kraft fra 1. januar 2007. II Stortingets presidentskap kan utfylle disse retningslin­ jene. III Med virkning fra regnskapsåret 2007 skal bruken av tilskudd som gis til Stortingets partigrupper og uavhengi­ ge representanter, revideres av én statsautorisert revisor oppnevnt av Stortingets presidentskap. 2006 136 9. okt. -- Referat V o t e r i n g : Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Møtet hevet kl. 13.09.