6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
111
2006
Møte fredag den 6. oktober 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 2):
1. Finansministerens redegjørelse om Regjeringens for­
slag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for
2007
2. Referat
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n over­
brakte 1 kgl. proposisjon. (se under Referat).
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen vil
framsette et representantforslag.
Gunnar Gundersen (H) [10:02:52]: På vegne av re­
presentantene Erna Solberg, Peter Skovholt Gitmark,
Kari Lise Holmberg, Bent Høie, Ivar Kristiansen og meg
selv har jeg æren av å komme med forslag om å delegere
konsesjonsmyndigheten for mikro­ og minikraftverk til
den enkelte kommune.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:03:25]: På vegne av re­
presentantene Torbjørn Andersen, Gjermund Hagesæter,
Børge Brende, Ivar Kristiansen, Øyvind Halleraker og meg
selv vil jeg fremme forslag om å innvilge Statoils søknad om
utslippstillatelse for et kraftvarmeverk på Mongstad.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Finansministerens redegjørelse om Regjeringens
forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2007
Statsråd Kristin Halvorsen [10:04:17]: Velgerne
ønsket forandring i 2005. Derfor vant vi rød­grønne val­
get. Derfor legger Regjeringen fram et budsjett for 2007
som vil forandre Norge.
-- Vi vil styrke fellesskapet.
-- Vi vil ta ansvar for miljøet.
-- Vi vil fordele rettferdig.
-- Vi vil skape verdier i hele landet.
Statsbudsjettet for 2007 viser at Regjeringen er godt i
gang med å oppfylle Soria Moria­erklæringen og holder
de løftene vi gav velgerne.
Vi er heldige i Norge. Vi har handlingsrom. Vi kan vel­
ge hva vi synes er viktigst -- og satse på det. Den forrige re­
gjeringen valgte skattelette. Det hadde en pris. Prisen var
for få barnehageplasser. I skolen var prisen færre lærere.
De eldre betalte prisen når de fikk for dårlige tjenester.
Dette vil vi forandre. De store pengene skal gå til de
store oppgavene. Vi skal bygge den norske velferdsstaten
videre ut.
Aldri før i historien har så mange mennesker i landet
hatt en jobb. Antall sysselsatte har økt med 70 000 perso­
ner de siste 12 månedene, og det er blitt 36 000 færre ar­
beidsløse.
Lav arbeidsløshet og høy sysselsetting er de viktigste
målene i den økonomiske politikken. Å ha en jobb gir til­
hørighet og mulighet til å bidra. Det skaper inntekt for den
enkelte og verdier for oss alle. Å få lønn istedenfor trygd
betyr økt velstand for den som var arbeidsløs. Det er vik­
tig for rettferdig fordeling.
Norge er nå inne i sitt fjerde år med sterk økonomisk
vekst. Nå er det om å gjøre å sikre at vi kan ha lav arbeids­
løshet i mange år framover. Regjeringen legger fram et
statsbudsjett som vil bidra nettopp til det.
Bruker vi for mye oljepenger, vil mange arbeidsplasser
i konkurranseutsatt sektor stå i fare. Da kan arbeidsløshe­
ten øke igjen. Hvis renten går raskt og mye opp, kan man­
ge få store gjeldsproblemer. Gjeldskrise er dårlig forde­
lingspolitikk.
Vi foreslår å bruke 71 milliarder oljekroner i 2007. Det
tilsvarer forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
-- Utland på 4 pst. Vi følger handlingsregelen, slik vi har
sagt. Dette gir rom for å bruke 6 milliarder flere oljekro­
ner i 2007 enn i 2006. Vi har aldri brukt flere oljekroner
over et statsbudsjett noen gang.
Samtidig fører vi skattene tilbake til 2004­nivå. Innen­
for disse rammene har vi ryddet plass til store og viktige
reformer som folk vil merke i sin hverdag.
Barn er det mest verdifulle foreldre har, de er bestefor­
eldres største glede, og de er hele samfunnets framtid. Det
viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Derfor
betyr statsbudsjettet for 2007 en massiv satsing på felles­
skapsløsninger for barn og unge.
Det har aldri tidligere vært lagt fram et statsbudsjett
med en så sterk satsing på barnehager -- en økning på 3,2
milliarder kr. Det mener vi må til hvis vi skal nå full bar­
nehagedekning i 2007. Budsjettet gir rom for at 15 800
nye barn kommer i barnehage i 2007. Det tilsvarer de bar­
na som står på venteliste ved inngangen til 2007. Det på­
går nå en nasjonal dugnad for å sikre alle barn en barne­
hageplass. Kommunene er med. Foreløpige tall tyder på
at kommunene i år vil legge seg i selen for å finne gode
løsninger -- raskt. Og det er jammen på tide!
Småbarnsforeldre er i en fortvilet situasjon når de øns­
ker seg en barnehageplass, men ikke finner noe trygt sted
til barnet sitt. En barnehagestyrer jeg snakket med forle­
den, fortalte at hun daglig i hele august fikk besøk i bar­
nehagen av fortvilte småbarnsforeldre som skulle prøve
den siste utvei. De troppet opp med barnet, tok sjansen på
at det viste seg fra sin aller beste side, og håpet i det leng­
ste at det likevel fantes en plass til akkurat dem. Men alle
måtte dra fra henne igjen med uforrettet sak. Hun visste
ikke hvilke løsninger de fant til slutt, men vi vet at mange
tråkler sammen en løsning -- med en nabo én dag, dag­
mamma to dager, bestemor den fjerde dagen, og kanskje
fri den femte. Det er en slitsom virkelighet.

Trykt 1/6 2006
2006
112 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
Regjeringens mål er at ingen småbarnsforeldre skal ha
en slik hverdag. Vårt mål er at alle barn skal ha et godt
barnehagetilbud. Det er en viktig investering for samfun­
net. Barn formes mest i sine tidligste leveår. En god bar­
nehage gir et godt grunnlag for læring resten av livet.
Arbeidskraft og kompetanse er den viktigste kilden til
framtidig inntekt. Regjeringen investerer i barn og i kunn­
skap. Norges viktigste formue er ikke olje og gass. Norges
viktigste formue er folk. Det hver enkelt av oss kan bidra
med til fellesskapet, er vår viktigste ressurs. Skolen må ta
i bruk barns og unges nysgjerrighet og lærelyst. Den skal
formidle kunnskap og møte det enkelte barns behov. Alle
barn må trekkes med fra starten av for at flest mulig skal
være med på å bygge opp Framtids­Norge.
Vi gjennomfører Kunnskapsløftet, men med viktige
forandringer. Privatisering av fellesskolen var et blind­
spor. Det har vi forlatt. Det ville gitt økte forskjeller og
mer sentralisering. Nå satses det på fellesskolen landet
rundt. I valgkampen sa vi: «Bunnen er nådd for Skole­
Norge. Nå skal pila peke oppover.»
Aurskog­Høland kommune er ett konkret eksempel av
mange der det nå går i riktig retning. De har i år videreut­
viklet sine tjenester til innbyggerne på en lang rekke om­
råder. I skolene er oppfølgingen av Kunnskapsløftet styr­
ket, Regjeringen har, nei elevene -- og Regjeringen -- har
fått flere voksne som de kan henvende seg til (munterhet
i salen), de har fått frukt og grønt, ja, de har til og med fått
kaldt vann, noe som er det vanlige på de fleste arbeids­
plasser. De har også fått nyoppussede skoletoaletter. Det
er blitt flere ansatte innen pleie og omsorg, og vedlikehol­
det av kommunens bygninger er styrket. De fire nyreno­
verte svømmebassengene i kommunen er åpne ni måne­
der i året til glede for skoleelever og resten av befolknin­
gen. Kommunen har styrket musikk­ og kulturskolen, den
gir mer penger til lag og foreninger og styrker støttekon­
taktordningen for barn og unge.
Vi har et høyt utdanningsnivå i Norge og et godt utdan­
ningssystem. Men mange har for dårlig faglig utbytte av
skolegangen. Vi foreslår å bevilge 1,4 milliarder kr til
gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Mesteparten
skal gå til ulike tiltak for å sikre kvaliteten i skolen. Det
betyr kompetanseutvikling for lærere og andre ansatte i
skolen, nye læremidler, styrking av en rekke fag, bl.a. re­
alfag og språk, og bedre læring for språklige minoriteter,
for å nevne noe. Det betyr også å stimulere til mer variert
og motiverende undervisning.
Vi vil også sikre gode skolebygg. Det gir klare signaler
om at skole er viktig, og at barn og unge er betydningsful­
le. Det gir bedre arbeidsmiljø for små og for store. Derfor
utvider vi investeringsrammen for skolebygg med 2 mil­
liarder kr.
Mange elever og foreldre i den videregående skolen får
en stor regning hver høst til skolebøker og utstyr. Regje­
ringen ønsker at all ungdom skal ha en reell mulighet til å
ta videregående utdanning. Derfor starter vi reformen
med gratis læremidler i den videregående skolen i stats­
budsjettet for 2007. Vi starter med gratis lærebøker og di­
gitale læremidler for andre trinn det første året, deretter
for tredje trinn, og fra 2009 er reformen fullt ut gjennom­
ført, når også første trinn er med. I tillegg foreslår vi sti­
pend gjennom Statens lånekasse til andre nødvendige læ­
remidler.
Samtidig som vi skal ha et godt skoletilbud til alle, skal
vi ha forskning og utvikling på et høyt nivå. Regjeringen
har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i
Norge til 3 pst. av BNP innen 2010. Det er et ambisiøst
mål, og det skal være et spleiselag mellom staten og næ­
ringslivet. Vi øker forskningsbevilgningene over stats­
budsjettet nominelt med nesten 900 mill. kr. Og vi øker
forskningsfondet med 10 milliarder kr.
Norge har et av verdens beste helsevesen. Vi har høy
kompetanse og god service. Vi behandler flere pasienter
enn noen gang. De aller fleste av dem kan fortelle at de
har fått en utmerket behandling av omsorgsfulle fagfolk.
Vi vil gjøre et godt helsebudsjett enda bedre. Alle skal få
et godt helsetilbud, uavhengig av hva de tjener, eller hvor
de bor. Bevilgningene til drift i helseforetakene økes reelt
med 1,6 milliarder kr. Herunder bevilges det 104 mill. kr
til å rette opp skjevfordelingen av Helse Vest og Helse
Midt­Norge.
Altfor mange mennesker i Norge sliter med psykiske
lidelser, uten å få nødvendig oppfølging. Det er ille for
den enkelte som rammes, og det er ille for de nærmeste.
Opptrappingsplanen for psykisk helse vil være i sitt nien­
de og nest siste år i 2007. Vi foreslår 700 mill. kr mer til å
gjennomføre denne planen neste år. I tillegg foreslås 15
mill. kr mer til tiltak for barn med psykisk syke eller
rusavhengige foreldre.
Regjeringen vil i høst ferdigstille en opptrappingsplan
for arbeidet mot rusproblemer. Styrking av kommunesek­
toren og sykehussektoren er en viktig del av arbeidet.
Samtidig kreves det særlige tiltak. Planen skal koordinere
innsatsen, og Regjeringen foreslår 50 mill. kr mer til tiltak
for rusomsorg.
Den viktigste innsatsen for omsorg gjøres hver dag i
alle norske kommuner. Det er i kommunene eldre og
pleietrengende skal få det tilbudet som er nødvendig for å
leve verdige liv. Rundt 40 pst. av kommunenes budsjetter
går til helse og omsorg. Derfor var det så viktig for den
rød­grønne regjeringen å gi kommunene et skikkelig løft
så raskt vi kunne.
For alle lokalsamfunn gjorde regjeringsskiftet en stor
forskjell. I fjor høst økte vi samlede inntekter i kommune­
ne med 4,6 milliarder kr i forhold til Bondevik­regjerin­
gens budsjettforslag. Mesteparten var en økning i de frie
inntektene. I revidert nasjonalbudsjett anslo vi veksten i
samlede inntekter i inneværende år til 7,1 milliarder kr,
bl.a. etter påplussinger til barnehagene.
Satsingen på velferd og levende lokalsamfunn fortset­
ter i 2007 når vi foreslår en reell økning i kommunenes
inntekter på 5,4 milliarder kr -- 2,4 milliarder kr av dette
er vekst i frie inntekter.
I tillegg til denne satsingen får kommunesektoren be­
holde store ekstra skatteinntekter i 2006. Dette løfter inn­
tektene deres med ytterligere 2 milliarder kr netto i inne­
værende år. Etter dette er den anslåtte veksten i frie inn­
tekter i 2006 den høyeste veksten i prosent på 15 år. Når
det gjelder veksten i samlede inntekter de siste 15 årene,

113
6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
S 2006--2007
2006
(Statsråd Halvorsen)
er det bare på begynnelsen av 1990­tallet og i 1997 at
veksten har vært på høyde med inneværende år.
Regjeringen vil sikre grunnlaget for velferd gjennom å
prioritere fellesskapet på statsbudsjettet og gjennom be­
vilgninger til kommunene. Da gjør vi vår del av jobben.
Men arbeidet blir ikke gjort uten alle dem som står i før­
stelinje i Velferds­Norge hver eneste dag og gjør sin vik­
tige jobb; førskolelærere og assistenter sikrer den gode
barnehagen, lærere får den oppvoksende slekt til å mestre
nye utfordringer, helse­ og omsorgsarbeidere avgjør om
den enkelte blir møtt med respekt og forståelse.
Vi vil gjerne samarbeide med dem som gjør jobben
hver dag. Offentlig sektor skal fornyes og forandres
sammen med de ansatte. Mange var slitne av stadig nye
runder med kutt og innstramminger under den forrige re­
gjeringen. Når vår regjering kan legge solide budsjetter i
bunnen, vet vi at det gir et bedre utgangspunkt for at dyk­
tige folk kan gjøre en god jobb.
Tjenestene i offentlig sektor skal være av høy kvalitet
og lett tilgjengelige for alle. Vi har derfor intensivert ar­
beidet med bruk av åpne standarder i offentlig sektor. Det
sikrer at den enkelte selv skal kunne velge hvilken pro­
gramvare hun ønsker å bruke opp mot offentlige IT­tje­
nester.
Regjeringen foreslår derfor å bevilge 10 mill. kr til ar­
beid med åpne standarder og åpne kildekoder. For innbyg­
gerne betyr dette at de ikke trenger dyre programmer for
å kommunisere med det offentlige, og dermed blir offent­
lige tjenester mer tilgjengelige for alle.
Frihet fra vold, mishandling og kriminalitet er et viktig
velferdsgode. Regjeringen øker derfor innsatsen for å be­
kjempe kriminalitet. Målet er å forebygge bedre, oppklare
mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Vi øker kapa­
siteten i fengslene og reduserer soningskøene. Det blir
opprettet over 300 nye soningsplasser i løpet av 2006 og
2007. Dette er den største økningen på svært lang tid.
Byggingen av Halden fengsel starter i 2007, og fengslet
skal stå ferdig i 2009. Det vil gi 250 nye soningsplasser.
Samtidig øker vi innsatsen for at fanger skal bryte med
kriminalitet etter endt soning, når vi styrker opplæring og
andre tilbud i fengslene.
Regjeringen vil samtidig øke opptaket til Politihøgsko­
len til det største antallet siden 1998. Det er viktig for å
sikre rekruttering og økt bemanning i politi­ og lens­
mannsetaten på sikt.
Svært mange andre områder på budsjettet har også
stor betydning for å forebygge kriminalitet og for å støt­
te fanger som vil bryte med kriminalitet. Over halvpar­
ten av innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Der­
for er satsing mot rusproblemer også en viktig del av be­
kjempelse av kriminalitet. Forebyggende arbeid for barn
og unge er viktig i seg selv -- men skaper også et tryggere
samfunn.
Regjeringen ønsker at folk flest skal ha mulighet til
gode opplevelser, livskvalitet og nye impulser. Derfor
innfrir vi Kulturløftet fullt ut i statsbudsjettet for 2007.
Vårt mål er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturfor­
mål i 2014. Når vi øker bevilgningene med ca. 460 mill.
kr, er vi i rute for å nå dette målet. Ja, vi er faktisk i nær­
heten av 0,5 milliarder kr mer til kulturformål, og det er
vel første gang kultursektoren har sett snurten av noe som
høres ut som en milliard.
Få andre budsjettområder når så mange og gir så mye
aktivitet for pengene. Neste års kultursatsing betyr økt
satsing på orkestre og skolekorps, styrking av museer,
scenekunst og nasjonale kulturbygg, film og rock -- og fle­
re frivillighetssentraler. Totalt er det mer enn 250 formål
som får små eller store påplussinger. Hver av dem utløser
engasjement, aktivitet, kreativitet og glede! Vi håper at
det vil være til oppmuntring og inspirasjon for alle dem
som gjør en stor frivillig innsats for barn og unge hver
eneste dag.
Norge er et av de landene i verden som har minst for­
skjeller mellom folk. Likevel har vi også et fattigdoms­
problem. Det er de fattige som rammes særlig hardt når
det virker som om alle andre har råd til alt.
Regjeringen legger fram to handlingsplaner sammen
med statsbudsjettet -- én handlingsplan mot fattigdom og
én handlingsplan for integrering og inkludering av inn­
vandrerbefolkningen. Samlet foreslås det mer enn 1 mil­
liard kr på mange forskjellige departementers områder til
de to handlingsplanene. For første gang øker de generelle
sosialhjelpssatsene mer enn prisstigningen, når Regjerin­
gen foreslår at de veiledende normene for sosialhjelp skal
økes reelt med 5 pst.
Regjeringen Bondevik II gjorde opp sin status før val­
get i 2005. På fire år hadde de økt innsatsen mot fattigdom
med 1,3 milliarder kr. Vår regjering har allerede etter to år
økt innsatsen med 1,5 milliarder kr. I tillegg kommer at de
arbeidsløse nå får feriepenger igjen, på 750 mill. kr. Like
viktig er det imidlertid at vi avviser skattelettepolitikken
og satser på en rettferdig fordeling og gode fellesskaps­
løsninger. Gode barnehager, en skole for alle, gratis lære­
midler og et godt helsevesen er viktig fordelingspolitikk,
fordi det inkluderer alle i samfunnet -- også de som har
dårlig råd.
Det viktigste for å bekjempe forskjeller og å inkludere
minoriteter er å sikre den enkelte arbeid og inntekt. Derfor
satser vi massivt på arbeidsmarkedspolitikken, og vi star­
ter opp med kvalifiseringsprogram der særlige utsatte
grupper gis økonomisk støtte, forutsatt at de deltar i et in­
dividrettet program, altså tilpasset dem. Et godt fungeren­
de arbeidsmarked og målrettet satsing på svake grupper
gir bedre muligheter for dem som tidligere hadde dårlige
sjanser til å skaffe seg en jobb. Vi bruker den muligheten.
På mandag ble Norges første NAV­kontor åpnet i Trøg­
stad. I løpet av høsten skal 20 slike kontorer åpnes rundt
omkring i landet, og hele reformen skal være gjennomført
innen 2010. Dette er en reform som Regjeringen priorite­
rer svært høyt. Når trygdekontor, arbeidskontor og sosial­
kontor samles til ett kontor innenfor samme dør, skal det
gi bedre service og bedre oppfølging av den enkelte. Det
skal gi mulighet for skreddersøm i tilbudet. Hver enkelt
skal ses og ha en reell mulighet til å kvalifisere seg for ar­
beid. Dette er også en stor omstilling for tusenvis av an­
satte, og vi er helt avhengige av dem for at dette skal lyk­
kes.
Forhandlinger i Stortinget nr. 8
8

2006
114 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
Nå er vi i gang med en stor og viktig velferdsreform,
som har bred støtte i Stortinget. Reformen skal ikke bare
gi den enkelte bedre muligheter, den skal gi samfunnet
større rom til å løse viktige oppgaver. 20 pst. av den voks­
ne befolkningen er ikke i arbeid, selv om mange har mu­
ligheter og ønske om det. Dette er mange mennesker, det
er mange enkeltpersoner, og hver og en som går fra å være
trygdet til å få lønnsinntekt, sparer samfunnet for store
kostnader. Det gir rom for mer velferd. Samtidig vil de
som får innpass på arbeidsmarkedet, være med på å løse
viktige oppgaver.
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA­
avtalen, skal stimulere flere til å stå i arbeid, og hindre ut­
støting. Etter at avtalen i 2005 ble fornyet med varighet ut
2009, har både sykefraværet og sykefraværskostnadene
økt.
Det er langtidssykefraværet som øker, og det er folke­
trygden som tar belastningen. I 2005 tilsvarte sykefravæ­
ret rundt 120 000 årsverk. Utviklingen i inneværende år
har ytterligere forverret situasjonen. Det er svært dårlige
nyheter at vi har mange utenfor arbeidsmarkedet når vi
mangler arbeidskraft. Langtidsfraværet er en stor kostnad
også for den enkelte. Av dem som hadde brukt opp syke­
pengerettighetene sine i fjor, gikk over 80 pst. over på uli­
ke trygdeordninger og måtte dermed ned på en lavere
levestandard enn de kunne hatt i lønnet arbeid.
Som følge av den sterke økningen i sykefraværet fore­
slår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for
arbeidsgiverne i trygdeperioden. Mange arbeidsgivere
kan gjøre mer for å bedre arbeidsmiljøet og legge til rette
for at sykmeldte raskere kan komme tilbake i arbeid.
Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse
av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag
og organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alterna­
tive løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i
sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innen­
for samme budsjettramme i folketrygden som i Regjerin­
gens forslag.
Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil
Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppføl­
ging av utvalgets forslag.
Det er gode tider for næringslivet. Stor etterspørsel og
høye eksportpriser gir god inntjening. Overskuddene i
børsnoterte selskaper øker sterkt. I første halvår i år var
driftsresultatene for disse selskapene 135 milliarder kr,
nesten 50 milliarder kr over nivået for første halvår 2005.
Investeringene øker. Første halvår i år er det blitt etablert
28 700 nye foretak, nesten 11 pst. flere enn i samme pe­
riode i fjor.
I gode tider må vi tenke langsiktig og legge grunnlaget
for morgendagens arbeidsplasser. Derfor satser Regjerin­
gen på en aktiv distriktspolitikk. Derfor satser vi på å byg­
ge ut bredbånd i hele landet. Mange av morgendagens ar­
beidsplasser kan ligge i områder av landet som i dag ikke
har sterk vekst. Derfor satser vi på å utvikle skognærin­
gen, gjennom bl.a. bedre skatteordninger. Derfor satser vi
på å videreutvikle fiskerinæringen gjennom marin forsk­
ning. Derfor er det så viktig at vi har lyktes med å opprett­
holde vårt viktigste og mest effektive virkemiddel i dis­
triktspolitikken -- differensiert arbeidsgiveravgift. Derfor
skal vi satse på forskning og utvikling på en lang rekke
områder og dermed legge et godt grunnlag for framtiden.
Regjeringen legger fram et samferdselsbudsjett som
for første gang innfrir den årlige NTP­rammen i sin nåvæ­
rende form både for Statens vegvesen og for Jernbanever­
ket. Samferdselsbudsjettet øker med over 2 milliarder kr.
Forslaget til vegbudsjett betyr et betydelig løft. Stortin­
get har ikke fått seg presentert et slikt vegbudsjett siden
begynnelsen av 1990­tallet. Bevilgningene til veg øker
med 1,2 milliarder kr -- nesten 9 pst. Det betyr at vi kan
gjennomføre rasjonell framdrift på store stamvegprosjek­
ter, og vi kan sette i gang seks nye, store riksvegprosjek­
ter. Det betyr ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad. Det
betyr Jørstad--Segelstad bru i Lillehammer og Gausdal
kommuner. Det betyr Hardangerbrua i Ulvik og Ullens­
vang. Det betyr rv. 38 Eklund--Sannidal i Kragerø. Det be­
tyr rv. 17 Tverrlandet--Godøystraumen i Bodø. Det betyr
rv. 306 Kirkebakken--Re grense i Horten.
Vedlikehold av norske veger er forsømt gjennom man­
ge år. Regjeringen ønsker å snu den trenden. Derfor fore­
slår vi å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveger
med 25 pst. Vi styrker innsatsen for rassikring med over
20 pst.
Å heve standarden på vegnettet er god næringspolitikk.
Det forbedrer næringslivets rammebetingelser og sikrer
raskere frakt av varer og folk -- særlig i distriktene.
Budsjettet for Jernbaneverket i 2007 er et stort løft for
jernbanen i Norge. Investeringene i jernbanen øker med
50 pst., og det totale jernbanebudsjettet er det beste på 25
år, når vi holder Gardermobanen utenfor. Vi kan nå bygge
nytt dobbeltspor på strekningen Lysaker--Sandvika og
dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Mange andre
prosjekter vil gi betydelig bedre avvikling av både gods­
og persontransporten.
Det er god næringspolitikk å drive effektiv jernbanepo­
litikk. Det er også viktig miljøpolitikk å satse på et godt
kollektivtilbud -- særlig rundt de største byene. Et attrak­
tivt jernbanetilbud betyr at mange bruker tog i stedet for
bil til arbeidsreiser og ellers. Det betyr også at vi kan få en
større andel av godstrafikken over fra veg til bane. Det
sparer oss for forurensning både lokalt og globalt.
Regjeringen gjennomførte et klart brudd med den for­
rige regjeringens økonomiske politikk da vi la fram vårt
første statsbudsjett i fjor høst. Vi avblåste den høyredomi­
nerte skattepolitikken. Vi droppet de skattelettene som
den forrige regjeringen ville innføre for 2006, og vi skjer­
pet skattene ytterligere. I dette budsjettet bringer vi skat­
ter og avgifter tilbake til det nivået de var på i 2004, slik
vi har lovt velgerne. Samlet sett har vi dermed ca. 12 mil­
liarder kr mer i inntekter som vi kan bruke til å ruste opp
fellesskapet, enn den forrige regjeringen ville hatt. Det
har bidratt sterkt til at vi kan satse på barnehager, skole,
helse, kultur og samferdsel i dette budsjettet. Over hele fi­
reårsperioden vil vi til sammen ha nærmere 50 milliarder
kr mer til fellesskap enn hvis den forrige regjeringen had­
de fått videreføre sitt skatteforslag for 2006.
De rikeste i Norge er rike først og fremst fordi de har
store formuer og høye kapitalinntekter. Derfor ble skatte­

6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
115
2006
systemet mer rettferdig da Stortinget vedtok å innføre ut­
bytteskatt i 2006. Og mens opposisjonen ønsket mindre
formuesskatt, valgte vår regjering å opprettholde dette
viktige virkemidlet i fordelingspolitikken. I tillegg for­
sterket vi den sosiale profilen i formuesskatten ved at ak­
sjeformuer ble beskattet hardere, mens mange med liten
formue fikk lavere formuesskatt fordi vi satte opp bunn­
fradraget.
Regjeringen vil gå videre i 2007 og foreslår å forsterke
fordelingsprofilen i skattesystemet. Derfor skjerper vi
skatten for dem med høye inntekter og dem med store for­
muer. Vi øker toppskatten med 1,2 milliarder kr. Vi øker
formuesskatten særlig på aksjer og på andeler i rentefond.
Vi øker bunnfradraget i formuesskatten og skjermer pen­
sjonister med lav inntekt når vi reduserer formuestillegget
i skattebegrensningsregelen. For lønnstakere og pensjo­
nister med lave inntekter gir vi skattelette på 800 mill. kr
når vi øker minstefradraget. De største lettelsene går til
skattebetalere med inntekt på mellom 150 000 kr og
200 000 kr. De med over 1 mill. kr i inntekt får de største
skjerpelsene.
Til ungdom og studenter har jeg også en god nyhet.
Frikortsgrensen økes med 10 000 kr -- til 40 000 kr. Der­
med blir det mer lønnsomt å gå med avisene eller å ta seg
en sommerjobb.
Regjeringen vil rydde opp i «snikskatter». Vi vil at folk
skal vite når de betaler skatt til fellesskapet, og når de be­
taler gebyr for en tjeneste. Det er til unødvendig irritasjon
når gebyrer opplagt er høyere enn kostnaden for den tje­
nesten man betaler for. Opprydding i «snikskatter» vil bi­
dra til større forståelse og respekt for å betale skatt.
Vi er derfor i gang med å kartlegge hva de enkelte tje­
nestene koster, for å fastsette riktig gebyr. Dette arbeidet
tar litt tid. I første omgang reduserer vi gebyrene for
tvangsforretninger og gebyrene for førerkort og kontroller
av kjøretøy. Dette gir lettelser på til sammen 270 mill. kr.
Oppryddingen i gebyrer vil vi foreta innenfor skattenivået
fra 2004.
At noen lurer seg unna å betale skatt etter evne, under­
graver også den alminnelige skattemoralen, samtidig som
fellesskapet svindles for inntekter. Regjeringen ønsker å
øke innsatsen mot økonomisk kriminalitet når vi styrker
ordningen med bistandsrevisorer, slik at politiet over hele
landet kan ha tilgang til skatteekspertise og få skattekri­
minalitet fram til domstolene.
I statsbudsjettet går Regjeringen også inn for å gjen­
nomføre en omfattende reform -- reorganisering av skatte­
etaten. Reformen er et eksempel til etterfølgelse i offent­
lig sektor. Gjennom en bred og inkluderende prosess har
alle involverte blitt enige om en reform som desentralise­
rer oppgaver, effektiviserer og profesjonaliserer arbeidet
og frigjør ressurser til bedre service til publikum og til fle­
re kontroller særlig rettet mot næringslivet. Regjeringen
vil gjennomføre reformen slik den var foreslått, og med
de lokaliseringer vi foreslo i høringsrunden.
Regjeringen øker momsen på mat med ett prosentpo­
eng. Erfaringer fra tidligere endringer i matmomsen kan
tyde på at økningen ikke fullt ut vil slå ut i prisen til for­
brukerne.
Innenfor en netto skatteøkning på 2 milliarder kr har
Regjeringen funnet rom til flere skatte­ og avgiftslettelser.
I tillegg til å øke minstefradraget fritar vi samboere for
dokumentavgift ved samlivsbrudd. Vi endrer gevinstbe­
skatningen ved frivillig vern av skog. Vi øker fagfore­
ningsfradraget, og vi øker jordbruksfradraget. Vi øker
skattefordelen i skogfondsordningen. Vi øker den skatte­
frie beløpsgrensen for arbeid i hjemmet fra 1 000 kr til
2 000 kr, og vi innfører et eget skattefradrag på Svalbard.
Vi står overfor store utfordringer knyttet til miljø og in­
ternasjonal fattigdom. De rikeste delene av jordas befolk­
ning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke
får rom til velstandsvekst uten at jordas tålegrenser spren­
ges. Utfordringene knyttet til global oppvarming som føl­
ge av utslipp av CO 2 og andre klimagasser er et alvorlig
eksempel på dette. Regjeringen bygger sin miljøpolitikk
på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det rommer også
krav om solidaritet med kommende generasjoner både i
Norge og i andre land. Vi skal etterlate oss noe mer verdi­
fullt til neste generasjon enn det vi overtok fra dem som
gikk før oss.
Når Finansdepartementet har det overordnede ansvaret
for bærekraftig utvikling, er det fordi økologi og økonomi
henger så nøye sammen. En fornuftig miljøpolitikk er en
forsikring mot framtidige utgifter knyttet til klimaendrin­
ger som f.eks. ras og flom, forsuring av vassdrag og tap av
truede dyre­ og plantearter.
Al Gore sier det slik:
«Det kan kanskje se ut som om klimakrisen kom­
mer langsomt. Men i virkeligheten er den en nødssitua­
sjon for vår jord. Vi har omfattende materiale som
svært klart tyder på at verden vil oppleve en rekke ka­
tastrofer hvis vi ikke raskt og med stor kraft greier å
håndtere årsakene til global oppvarming. Vi vil få
mange Katarina­er i Atlanterhavs­ og Stillehavsområ­
det, og de vil bringe mer død enn den Katarina som
herjet i fjor.»
Orkanen Katarina var en stor katastrofe for dem som
ble rammet. Den tok menneskeliv og førte til store ødeleg­
gelser. Den hadde også en enorm økonomisk kostnad.
Forsikringskravene etter orkanen kan komme opp i 100
milliarder dollar -- nesten et helt norsk statsbudsjett. Det
er fem ganger så mye som kravene etter terrorangrepene
den 11. september 2001.
Miljøpolitikken går som en grønn tråd gjennom dette
budsjettet. Regjeringen foreslår å bevilge 720 mill. kr til
CO 2 ­kjeder og rensing av CO 2 fra gasskraftverk. Grunn­
fondet for energieffektivisering og fornybar energi fore­
slås etablert med 10 milliarder kr. Det foreslås også vel
100 mill. kr til kjøp av klimakvoter for å bidra til oppfyl­
lelse av Kyoto­avtalen.
Innsatsen for miljørettet bistand øker med 350 mill. kr.
I tillegg kommer en historisk jernbanesatsing på over 900
mill. kr.
Regjeringen bruker skatter og avgifter for å oppmuntre
til miljøvennlige handlinger. Som et viktig skritt i retning
av å oppfylle en av våre store internasjonale miljøforplik­
telser og for å redusere sur nedbør foreslår vi en avgift på
NO x ­utslipp. For å lette tilpasningen til den nye avgiften

2006
116 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
vil vi bidra til å finansiere tiltak som reduserer NO x ­ut­
slippene fra skip og fiskefartøy. Regjeringen foreslår vi­
dere å innføre en CO 2 ­avgift på innenlands bruk av gass
til bl.a. oppvarming av boliger og næringsbygg fra 1. juli
2007. Det vil motvirke at bruk av gass utkonkurrerer mer
miljøvennlige alternativer til oppvarming, f.eks. bioener­
gi.
Regjeringen legger om bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning. Vi ønsker en mer miljøvennlig bilpark. CO 2 ­ut­
slipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i en­
gangsavgiften. Det vil oppmuntre til kjøp av biler med
lave CO 2 ­utslipp. I tillegg fritas bioetanol fra CO 2 ­avgif­
ten når den blandes i bensin. Fra før av har vi fritatt E85,
bioetanol, fra alle avgifter. Regjeringen foreslår også å ut­
vide dieselavgiften til å omfatte fritidsbåter.
I tillegg foreslår vi å styrke Miljøverndepartementets
budsjett innen bl.a. områdevern, forvaltning av verneom­
råder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak
for villaksen og kulturminner. Kapitalen i Kulturminne­
fondet foreslås økt med 200 mill. kr.
Min påstand er at det aldri tidligere er blitt lagt fram for
Stortinget et så offensivt miljøbudsjett med så store miljø­
satsinger.
Bærekraftig utvikling handler ikke bare om miljø. Fat­
tigdomskløften er kanskje verdenssamfunnets største ut­
fordring. Regjeringen trapper opp bistanden ytterligere og
plusser på over 2 milliarder kr. Det utgjør 0,97 pst. av
bruttonasjonalinntekten -- opp fra 0,96. Aldri før er det
brukt så mye over statsbudsjettet på bistand, og aldri før
har vi vært så nær målet om å bruke 1 pst. av BNI.
I tillegg sletter vi gjenværende skipseksportgjeld på i
alt 520 mill. kr som Egypt, Ecuador, Peru, Jamaica og
Sierra Leone har til Norge.
Hver eneste dag dør 29 000 barn under fem år i verden
av sykdommer det finnes vaksiner mot eller behandling
for. Det betyr over 10 millioner barn hvert år. Det er en
tragedie vi ikke kan la fortsette. Dette vil FN bekjempe.
Norge har tatt mål av seg til å være en av de førende na­
sjonene i dette arbeidet. Statsminister Jens Stoltenberg
har engasjert seg sterkt i saken og lansert behovet for en
global handlingsplan for å redde barn. Planen er tredelt:
Vi må sørge for finansiering av vaksiner til alle verdens
barn, vi må sørge for at nasjonale helsemyndigheter styr­
kes, og vi må sørge for at det forskes mer på helseproble­
mer og løsninger på de sykdommer som rammer de fattig­
ste delene av verden.
Regjeringen vil bruke 800 mill. kr på dette. Denne pla­
nen skal legge opp strategien på kort og lang sikt, og
Norge skal være med hele veien til målet.
Norge er et relativt lite land, som rår over store havom­
råder og enorme naturressurser i nord. Vi hevder suvere­
nitet over om lag 30 pst. av Europas samlede land­ og sjø­
territorium. Nordområdene representerer et unikt og sår­
bart naturmiljø. Her finnes en av verdens største protein­
kilder i form av fiskeressurser. Samtidig er dette en av
verdens viktigste regioner med uutnyttede olje­ og gass­
ressurser. Dette krever at vi forvalter våre oppgaver og vår
rolle klokt.
Regjeringen har derfor definert nordområdene som sin
strategiske hovedinteresse. Her står vi overfor store ut­
fordringer innenfor miljø, ressursforvaltning, energi og
sikkerhetspolitikk.
Regjeringen følger opp den strategiske satsingen på til­
tak i nordområdene. I budsjettforslaget for 2007 har Re­
gjeringen lagt særlig vekt på tiltak for å styrke samar­
beidet med Russland og andre land i nord, oppfølging av
Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, økt overvå­
king, forsterket beredskap og økt kunnskap -- som til
sammen utgjør 270 mill. kr.
Vi som bor i Norge, er blant de heldigste i hele verden.
Vi har store ekstrainntekter fra olje og gass. Det fritar oss
likevel ikke fra å gjøre krevende valg. Vi må sette noen
oppgaver foran andre.
Vi foreslår å bruke mange oljekroner over statsbudsjet­
tet for 2007: 71 milliarder. Dette tilsvarer nesten like mye
som de samlede bevilgningene til helseforetakene eller tre
fjerdedeler av utgiftene til alderspensjon. Hver tolvte ut­
giftskrone på statens og kommunenes budsjetter er en ol­
jekrone. Ser vi på hele oljealderen under ett, er over halv­
parten av statens oljeinntekter brukt over statsbudsjettet.
Likevel fins det alltid et godt formål der vi kunne ønske å
bruke enda en million, eller kanskje til og med en milli­
ard. Problemet er bare at vi ikke kan legge slike utgifter
på toppen av alt annet.
Alle forstår at vi ikke kan bruke ubegrenset av olje­ og
gassinntektene hvert år. Hvis vi pøser inn for mye olje­
penger i en situasjon der vi mangler folk til å gjøre jobbe­
ne, blir bare prislappen på hver oppgave høyere. I så fall
kan renten gå raskere opp og kronen igjen styrke seg.
Næringslivet trenger ikke en reprise på 2002. Mange
husker altfor godt hvordan høy rente og en sterk krone
den gang førte til at vi mistet over 30 000 arbeidsplasser i
løpet av ett år. Mange lokalsamfunn -- særlig langs kysten --
mistet viktige arbeidsplasser. Vi må ikke stille oss sånn at
det gjentar seg.
En rask renteoppgang vil også gjøre livet vanskeligere
for alle dem som har lån: kommuner, bedrifter og enkelt­
personer. De siste fem årene har særlig husholdningene
tatt opp store lån. En del unge kan nå være veldig sårbare
for renteøkninger. Siden sommeren 2005 har Norges
Bank satt opp renten fem ganger, fra 1 3/4 pst. til 3 pst.,
og banken varsler at renten gradvis vil bli satt opp på et
mer normalt nivå. Dette er det viktig å huske på for alle
som vurderer å ta opp lån.
Vi har bestemt oss for at vi skal forvalte de store olje­
og gassinntektene også med tanke på våre barn og barne­
barn -- og barnebarns barn. Det er mange grunner til det.
For det første er det tilfeldig at det var akkurat vår gene­
rasjon som fikk muligheten til å pumpe opp den oljen og
gassen som det har tatt naturen millioner av år å danne.
For det andre har vi dyttet store forpliktelser over på kom­
mende generasjoner, forpliktelser som er knyttet til fi­
nansiering av våre pensjoner og til all den omsorgen som
vi trenger når vi blir mange gamle. Dette understreker be­
hovet for å føre en bærekraftig økonomisk politikk. Hand­
lingsregelen hjelper oss med dette. Den er ikke et mål i

6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
117
2006
seg selv, men et virkemiddel som skal hjelpe oss til å føre
en bærekraftig økonomisk politikk.
Statens pensjonsfond -- Utland er ved utgangen av
2006 beregnet til 1 756 milliarder kr. Men allerede i dag
har vi tjent opp alderspensjonsrettigheter i folketrygden
på 3 900 milliarder kr, mer enn dobbelt så mye som det er
penger i Statens pensjonsfond. Størrelsen på disse rettig­
hetene øker nå med nærmere 300 milliarder kr i året. Der­
for har Stortinget bestemt at alle statens olje­ og gassinn­
tekter skal settes inn i fondet, og at uttaket skal svare til
gjennomsnittlig realavkastning av kapitalen, anslått til
4 pst. Selv om fondet ikke er øremerket pensjonsutgifter,
tror jeg de fleste forstår at det blir mer å bruke på andre
prioriterte velferdsoppgaver desto større fondet, og der­
med fondsavkastningen, er.
For å styrke morgendagens velferd trenger vi men­
nesker som kan bidra. Arbeidskraften er vår aller vik­
tigste ressurs, og behovet for økt arbeidsinnsats er stort.
I august meldte 47 pst. av bedriftene i Norges Banks re­
gionale nettverk at mangel på arbeidskraft var en be­
grensende faktor for produksjonen. Gjennom en bred
satsing legger Regjeringen til rette for økt tilbud av ar­
beidskraft. Arbeidskraftsressursene som står utenfor det
ordinære arbeidsmarkedet, må mobiliseres. NAV­refor­
men skal styrke sysselsetting og bidra til en inkluderen­
de prosess der personer som har falt utenfor, skal få mu­
ligheten til å prøve seg i arbeidslivet. Forslaget om end­
ringer i sykelønnsordningen vil legge til rette for bedre
og raskere tilbakevending til arbeid for sykmeldte og
motvirke langtidsfravær. Den klare satsingen på barne­
hageplasser legger til rette for økt yrkesdeltakelse for
barnefamiliene. Aldringen av befolkningen understreker
utfordringene, og Regjeringens forslag til pensjonsre­
form som vi legger fram om få uker, stimulerer til for­
lenget arbeidsinnsats. Regjeringen foreslår også å styrke
NAVs rekrutteringsarbeid i utlandet for å legge til rette
for at arbeidsinnvandring også framover kan avhjelpe
mangelen på arbeidskraft.
Selv om vi trenger kvalifisert arbeidskraft, vet vi at
mange høyt utdannede unge og voksne med innvandrer­
bakgrunn ikke får prøve seg på arbeidsmarkedet og blir
diskriminert. Dette har vi ikke råd til. Vi må bekjempe in­
toleranse for å sikre norsk konkurranseevne framover.
Erik Brofoss var finansminister etter krigen. Den gang
hadde regjering, storting og folk flest ett prosjekt: å gjen­
reise et land som hadde vært rammet av krig. De hadde
store oppgaver og lite penger. Brofoss avsluttet sin tre ti­
mer lange finanstale i februar 1946 på følgende måte -- og
perspektivet er like aktuelt i dag:
«(...) 2 verdenskriger måtte til for å gjøre det klart
for enhver at krig føres og vinnes med arbeidskraft og
produksjonsmidler.
Dette gjelder ikke mindre om de gjenreisningsopp­
gaver vi står overfor i dag. Vi må fri oss fra innbildnin­
gen om pengene som grunnlag for levestandard og vel­
stand. Hvor viktig pengeproblemene enn måtte være,
må vi aldri glemme å se på realitetene bak tallene. La
oss alltid ha for øye at vi lever av hverandres arbeid.
Og jeg understreker hverandres, ikke andres.»
Regjeringen legger med dette fram statsbudsjettet for
2007. Det følger opp Soria Moria­erklæringen. Det er et
offensivt budsjett for mer fellesskap. Det er et budsjett
som sikrer balanse i norsk økonomi. Det er et klart poli­
tisk budsjett, tydelig rødt og grønt. Det viser våre veivalg.
Jeg gleder meg til å se opposisjonens alternativer. Det vil
klargjøre forskjellene i norsk politikk.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det nå åpnes
for en kommentarrunde begrenset til et innlegg på inntil
5 minutter fra hver partigruppe, i samsvar med forret­
ningsordenens § 34 a.
Presidenten vil så foreslå at vi fraviker forretningsor­
denens § 34 a, slik at finansministeren gis mulighet til en
kort kommentar på inntil 2 minutter etter innlegg fra re­
presentanter fra hvert opposisjonsparti, og at disse etter
det får en mulighet til å gi et svar på inntil 2 minutter.
Videre foreslås at finansministeren eller statsministe­
ren får mulighet til et sluttinnlegg på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:52:49]:
Stortingsvalget sist høst var et veivalg. Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet vil bruke Norges velstand til å gi folk
bedre velferd, bedre skole og bedre eldreomsorg i stedet
for å dele ut lavere skatt til dem som har mest fra før, slik
Høyre og Fremskrittspartiet ønsker.
Vi lovte at alle som ønsker det, skal få barnehageplass.
Derfor legger vi opp til full barnehagedekning i 2007. Vi
lovte å satse på kunnskap. Derfor tar vi et kraftig løft for
skolen. Vi lovte gratis læremidler i videregående opplæ­
ring. Nå gjennomfører vi det. Vi lovte å styrke eldreom­
sorgen. Nå gjør vi det gjennom et historisk løft for kom­
muneøkonomien i år og neste år. Vi er på god vei mot
10 000 nye årsverk i eldretjenesten. Vi styrker sykehuse­
ne. Vi holder løftet om historisk satsing på kultur. Vi tar et
massivt løft mot fattigdom. Bistanden øker mer enn noen
gang. Men for å kunne dele mer må vi også skape mer.
Næringslivets viktigste krav er bedre samferdsel. Vi
lovte å øke bevilgningene til vei og jernbane med 2 milli­
arder kr mer pr. år enn den forrige regjeringen hadde plan­
lagt. Vi holder det vi lovte. Det er den sterkeste veksten i
veibevilgninger på 15 år og for jernbanen på 25 år. Vi tar
et kjempeløft for nordområdene. Vi tar tak i Norges mu­
ligheter for næringsutvikling -- i reiselivet, i fiskerinærin­
gen, i skognæringen, i distriktene. Og viktigst: For norsk
næringsliv er det avgjørende at det føres en ansvarlig øko­
nomisk politikk som ikke øker presset på renten eller truer
næringslivets konkurranseevne. Det er første gang siden
den forrige Stoltenberg­regjeringen at det legges fram et
budsjett som følger handlingsregelen.
Hva er så alternativet? Er det Fremskrittspartiet med en
pengebruk som ifølge sjefen for Norges Bank ville ha
umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en
sterkere kronekurs -- en politikk som vil ramme unge fa­
milier med høye boliglån, en politikk som vil føre til tap
av titusenvis av arbeidsplasser i norsk næringsliv?
Høyres leder vil ha en bred borgerlig allianse. Hva
innebærer det? Skal man bygge på Kristelig Folkepartis

2006
118 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
ønske om en sterk offentlig skole og et sterkt offentlig sy­
kehus, eller på Fremskrittspartiets ønske om å privatisere
skoler og sykehus? Skal man bygge på Kristelig Folkepar­
tis ønske om økt bistand, eller på Fremskrittspartiets øns­
ke om dramatiske kutt i bistanden? Skal man bygge på
Kristelig Folkepartis ønske om satsing på kultur, eller på
Fremskrittspartiets forslag om kutt i kulturen? Og hva er
alternativet når det gjelder sykelønn? Er det Fremskritts­
partiets utsagn om at karensdager truer i bakgrunnen?
I den neste timen vil vi få høre at Regjeringen burde
gjort enda mer på mange områder. Da vil jeg minne Høyre
om at satsingen på vei og jernbane er 2 milliarder kr større
enn det de selv mente var nødvendig da de selv satt i re­
gjering. Jeg vil minne Fremskrittspartiet om at vi nå gjen­
nomfører det opplegget for vei og jernbane som Frem­
skrittspartiet var enig i ved behandlingen av Nasjonal
transportplan. Jeg vil minne om at bevilgningene til syke­
hus, i motsetning til i fjor, både dekker opp veksten i ak­
tivitet, dekker økte pensjonskrav, retter opp skjevheten
mellom ulike deler av landet og tilfører 1 milliard kr, slik
at sykehusene igjen kan anskaffe og vedlikeholde bygnin­
ger og utstyr. Jeg vil minne om at den forrige regjeringen
skrøt av å ha satt inn 1,3 milliarder kr mot fattigdom i lø­
pet av fire år. Nå øker vi innsatsen med 1,5 milliarder kr
på bare to år.
Nå er det ikke tid for å fortelle hvor en kunne ønske
enda mer. Tvert imot er det tid for å fortelle hvorfor de
forrige regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke selv
gjorde mer da de hadde flertall. Svaret er at vi velger et
bedre fellesskap der de valgte skattelette. Og utfordringen
er å fortelle hvor man skal kutte for å betale der man øns­
ker å satse mer.
Dette er et budsjett som viser en ny retning. Det er et
budsjett som viser at Regjeringen innfrir sine løfter. Det er
et budsjett som regjeringspartiene er stolte av. Vi ser med
glede fram til debatten.
Ulf Leirstein (FrP) [10:57:57]: Vi har nå kommet til
det første budsjettet hvor dagens regjering har hatt mulig­
het til å ha full kontroll. Denne gangen har man ingen mu­
lighet til å skylde på andre for at noe var bygd inn, at det
var andre forutsetninger, eller at andre hadde lagt noe til
grunn som man ikke står inne for. Nå må man ta det fulle
og hele ansvar. Når man hører på finansministeren, får
man inntrykk av at her har man ingen problem med å ta
det fulle og hele ansvar. Og det er for så vidt greit.
Norsk økonomi går veldig godt. Vi har på mange måter
et veldig bra land, og på mange områder går det veldig bra
i norsk næringsliv, osv. Men det er rett og slett usosialt at
man fra Regjeringens side ønsker å bygge opp denne olje­
rikdommen uten at de som lever i dag skal få mulighet til
å nyte noe mer godt av den rikdommen vi faktisk har.
2 182 milliarder kr skal Statens pensjonsfond -- Utland,
altså oljefondet, være på når neste år er omme. Det er uso­
sialt at man da ikke kan gi mer i skattelette til dem som
har lite fra før. Det har man mulighet til med denne olje­
rikdommen. Man kunne gjort et skikkelig løft for minste­
pensjonistene. Man kunne gjort noe skikkelig med et sys­
tem som er urettferdig for samboende eldre. Man kunne
gjort et skikkelig løft for eldreomsorgen. Jeg hører Regje­
ringen si at det er det man gjør, men det gjenstår å se. Jeg
skal komme tilbake til det.
Vi har fått varslet at man skulle gjøre en skikkelig opp­
rydning når det gjaldt statlige gebyrer, men vi konstaterer
at det er småpenger -- 270 mill. kr -- som går til å rydde
opp i de gebyrene mange føler er urettferdige, hvor man
altså betaler mer for enkelte tjenester enn det det faktisk
koster å produsere dem. Man kunne virkelig gjort noe
med det avgiftsnivået som er i Norge. Og avgiftsnivået i
Norge er nettopp noe som tynger spesielt dem med små
og middels inntekter.
Så kunne man faktisk gjort noe ordentlig med sykehu­
senes økonomi. Jeg hører at man nå skryter av bl.a. 1,6 mil­
liarder kr mer til sykehusene. Men 1 milliard kr går rett og
slett til å dekke økte pensjoner. Vi vet at sykehusene og
foretakene har en samlet gjeld på mange, mange milliar­
der kroner. Vi hører ikke om noen store løsninger på disse
utfordringene i dag. Og hvordan oppleves verden der ute
blant folk flest? Folk flest opplever at mange planlagte
operasjoner utsettes, og mange opplever at man ikke får
den behandlingen man trodde man skulle få. Det er noe
som Regjeringen må svare på i tiden framover.
Det var mange løfter som Regjeringen kom med i Soria
Moria­erklæringen. Min påstand er at Regjeringen vil ha
meget dårlig tid til å innfri løftene i Soria Moria­erklærin­
gen. Men nå er det ikke min oppgave å gjennomføre Soria
Moria­løftene, det får Regjeringen svare for selv.
Jeg konstaterer at mange av løftene går på oppgaver
som i dag ligger til kommunene. Det gjelder bl.a. innenfor
eldreomsorg, og det gjelder innenfor skole -- grunnskole
og videregående skole. Der ligger oppgaveløsningen til
norske kommuner og fylkeskommuner. Problemet er at
når man nå overfører 2,4 milliarder kr mer i frie midler, vil
man ikke være garantert at disse pengene i kommunene
blir brukt til det Regjeringen eller Stortinget måtte ønske.
Det er altså frie midler og ikke øremerking.
Så til skatteskjerpelser. Det er slik at det aldri før har
blitt innbetalt mer skatt i dette landet. Man har på den an­
nen side veldig mye midler i forhold til oljeformuen vår.
Man kunne altså hatt råd til å unngå den skatteskjerpelsen
Regjeringen legger opp til, på 2 milliarder kr. Det hadde
vært fornuftig for å ha en forutsigbarhet. Men Regjerin­
gen er nå tilbake til 2004­nivå på skatter. Således vil man
med andre ord klare å holde det valgløftet, med mindre
man lar seg friste de to siste årene av perioden til å øke
skattene mer. Men man gjør altså endringer. Man gjør
bl.a. endringer i toppskatten. Det gjør at ganske mange
som nå tjener rundt 400 000 kr og oppover, skal betale
mer i toppskatt. For mange høres det ut som høye lønnin­
ger, men for enkelte er ikke det en så voldsomt høy løn­
ning. Det betyr at 65 000 flere mennesker skal betale
toppskatt.
Fremskrittspartiet er selvfølgelig sånn sett ikke for­
nøyd. Noe annet forventet vel heller ikke Regjeringen.
Det er selvfølgelig punkter som vi gjerne kan si er fornuf­
tige -- jeg har hørt frikortgrenser og andre ting. Det skal
jeg komme tilbake til senere når vi skal debattere stats­
budsjettet.

6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
119
2006
Regjeringen har tidligere varslet at den ønsker et sam­
arbeid med opposisjonen, og man ønsker å lytte til folk
ute. Et avsluttende spørsmål, som finansministeren sik­
kert kan svare på, er derfor om Regjeringen faktisk vil set­
te inn all sin prestisje på at dette budsjettet blir vedtatt ak­
kurat slik det er nå, eller vil man lytte til folk, vil man lytte
til opposisjonen, og vil man lytte til alle de organisasjone­
ne som kommer på høring i finanskomiteen og i Stortinget
ellers?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:03:22]: Til det siste
først. Nå har Regjeringen lagt fram et budsjett som er godt
forankret i regjeringspartienes stortingsgrupper -- et bud­
sjett vi mener på alvor er et godt budsjett. Men det skal
være en prosess i Stortinget. Det skal være mange organi­
sasjoner som kommer på høringer hit, og det kan være
justeringer i dette budsjettet som det er fornuftig å foreta
etter at man har hørt synspunkter som vi ikke har hørt. Og
skulle opposisjonen komme på en god idé eller flere, er vi
selvsagt også lydhøre for det. Men da er det snakk om jus­
teringer i budsjettet hvis de tre partigruppene er enige om
det, og hvis Regjeringen er enig i det samme.
Jeg hadde ventet at Fremskrittspartiet var misfornøyd.
Selv om vi bruker mer oljepenger enn vi noensinne har
gjort, over dette statsbudsjettet -- 71 milliarder kr, 6 milli­
arder kr mer enn i fjor -- vil de ønske å bruke mer. Men de
store utfordringene vi nå har i norsk økonomi, dreier seg
om to ting. Det dreier seg om at vi er i nærheten av å møte
den kapasitetsgrensen vi har i forhold til hvor mye vi fak­
tisk kan få til. Det er ikke fordi vi mangler penger, det er
fordi vi mangler folk. Veldig mange bedrifter, som jeg var
inne på, sier nettopp at de kunne produsert mer hvis de
hadde kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det så utrolig vik­
tig at vi finner akkurat det rette punktet i forhold til hvor
mye oljepenger vi skal bruke neste år. For hvis vi ikke kla­
rer å finne det, går renta raskt og mye opp -- mer enn det
Norges Bank har forutsatt at den skal gjøre. Det kan bety
gjeldskrise for mange unge. Hvis vi ikke finner det punk­
tet, kan det bety at kronekursen går raskt opp, og at vi mis­
ter mange arbeidsplasser. Så det viktigste vi nå kan legge
grunnlaget for, er at vi kan holde denne situasjonen med
lav arbeidsløshet så lenge som mulig. For arbeidsløshet er
den dårligste fordelingspolitikken noen kan bedrive.
Ulf Leirstein (FrP) [11:05:20]: Det er godt å høre at
man vil se på eventuelle fornuftige forslag fra opposisjo­
nen. Det ser vi virkelig fram til. Og Fremskrittspartiet har
mange forslag. Det regner jeg med at vi kan komme tilba­
ke til.
Når det gjelder bruk av oljepenger, har jeg konstatert
gjennom sommeren at bl.a. Jan Davidsen, Per Olaf Lund­
teigen og flere innen regjeringspartienes egne rekker fak­
tisk har vært veldig klare på at nå må det kunne brukes
noe mer oljepenger i norsk økonomi uten at man setter
norsk økonomi over styr. Jeg konstaterer at de kreftene i
regjeringspartiene som rir den hesten, faktisk har lidd ne­
derlag i dette budsjettet. Jeg konstaterer at Regjeringens
mål er å nå 4­prosenten. Det har man nå nesten klart, og
man er stolt av det. Av en eller annen grunn har man kom­
met til at denne 4­prosenten av realavkastningen av olje­
fondet liksom er det eneste hellige og det eneste riktige i
norsk økonomi, helt uavhengig av hva man brukte i fjor. I
2006 fikk Fremskrittspartiet beskjed fra regjeringspartie­
ne om at man ikke kunne bruke mer penger, da ville det
gå galt. Nå bruker Regjeringen mer penger, men dog in­
nenfor den såkalte 4­prosenten.
Jeg er helt overbevist om at det finnes muligheter for å
gjøre fornuftige investeringer i norsk økonomi, gjennom
f.eks. et skikkelig løft på veisektoren, framfor bare å in­
vestere i utenlandske aksjer og obligasjoner. Nå er det
slik, bl.a. på veisektoren, at vi har hørt at man skryter av
at man nå følger opp Nasjonal transportplan med ca.
2 milliarder kr. Det er positivt. Problemet er at man har et
stort etterslep, som man nå ikke får tatt igjen. Vi vet at det
store etterslepet totalt på norske veier er på 43 milliarder
kr. Det man gjør med disse to milliardene, er å hindre at
etterslepet skal bli større. Men utfordringen blir nye in­
vesteringer i vei, som jeg tror vi kommer til å se veldig lite
til. Det som kommer av nye investeringer, vil stort sett
være bompengefinansierte investeringer. Bilistene skal
altså betale mer av den pakka og den prisen det koster å
ha gode veier i et land som faktisk trenger det.
Jan Tore Sanner (H) [11:07:30]: I flere uker nå har
Regjeringen delt ut både smågodt og storgodt, og jeg re­
gistrerer at finansministeren fortsetter i dag ved å snakke
mye om å dele, men hun snakker nesten ikke noe om at
verdiene også må skapes.
Jeg mener at det er to grunnleggende spørsmål som må
stilles i dag. Det første er om budsjettet svarer på de utford­
ringene som Norge og norsk økonomi står overfor. Vi vet
at vi har behov for mer arbeidskraft. Vil dette budsjettet
føre til at flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet,
kommer inn på arbeidsmarkedet? Vil vi få mindre perm­
flytting og flere varme hender i omsorgen? Åpnes det for
mer arbeidsinnvandring, slik at vi får mer kvalifisert ar­
beidskraft til Norge? Investeres det nok i fremtiden, slik at
vi kan øke verdiskapingen og trygge velferden for mor­
gendagen?
Det andre spørsmålet som budsjettet må besvare, er om
man møter de mange behovene og de mange bekymringe­
ne som mange mennesker føler i hverdagen. Jeg som små­
barnsfar er veldig glad for at finansministeren snakker om
barna våre. Men barna våre trenger mer enn en barneha­
geplass. Spørsmålet som mange foreldre stiller seg, er om
barna våre får nok kunnskap i skolen. Og spørsmålet man­
ge stiller seg, er om vi får nok omsorg i eldreomsorgen,
om det blir bedre kvalitet i eldreomsorgen. Mange stiller
spørsmålet om tryggheten på gatene økes, og om det blir
mer politi.
Ingen regjering har hatt større økonomisk handlings­
rom enn den rød­grønne regjeringen. Høyre sørget i regje­
ring for at vi gjennom vekstfremmende skattelettelser og
ved å satse på kunnskap og infrastruktur bidrog til å skape
en større økonomisk vekst. Det har gitt rom for å øke vel­
ferden.
Jeg er glad for at Regjeringen styrker velferden på vik­
tige områder. Høyre kommer til å støtte det forslaget som

2006
120 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
foreligger, til vekst i kommunenes frie inntekter. Det opp­
siktsvekkende med det forslaget vi har fått i dag, er at en
regjering som surfer på så gode tider, allikevel velger å
kutte i morgendagens velferd. Igjen ser vi at de rød­grøn­
ne partiene gjør høyere utdanning og forskning til bud­
sjettets tapere. Igjen ser vi at den rød­grønne regjeringen
vil gjøre det mindre lønnsomt for mange å arbeide og å
spare. Alle land rundt oss satser nå mer på kunnskap, mer
på forskning, mens den rød­grønne regjeringen går i stikk
motsatt retning, ved at man nå kutter innenfor høyere ut­
danning.
Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Hill­Marta
Solberg, sa i trontaledebatten i går at vi vil se «et tydelig
rød­grønt budsjett». Ja, den største kursendring med dette
budsjettet er at Regjeringen ikke sørger for at man fører en
politikk som gjør at vi også kan få gode tider fremover,
hvor man sørger for at vi også investerer i fremtiden, in­
vesterer i morgendagens velferd.
Høyre kommer i sitt alternative budsjett til å satse mer
på kunnskap og forskning. Vi kommer til å satse mer på
veibygging og på vedlikehold av veier. Vi kommer også
til å foreslå vekstfremmende skattelettelser, slik at det blir
lønnsomt å arbeide.
Ola By Rise sa for en stund siden at han ikke ville spil­
le rød­grønn fotball, for det er nemlig å love mye og leve­
re lite. Jeg tror nok at det er ganske mange velgere som i
dag er skuffet -- skuffet over at man øker maksprisen i bar­
nehagene, skuffet over at det kuttes i høyere utdanning og
forskning, skuffet over at det kuttes i forsvarsbudsjettet,
og skuffet over at vi har fått et passivt helsebudsjett.
Jeg har til slutt et spørsmål til finansministeren. I et
nettmøte like før valget fikk daværende opposisjonsleder
Jens Stoltenberg spørsmål fra en statsansatt som hadde
430 000 kr i inntekt, om han ville få høyere skatt med en
rød­grønn regjering. Da svarte Jens Stoltenberg at en per­
son som tjener 430 000 kr, ikke ville få høyere skatt på ar­
beid. Den 21. mars i år fikk Jens Stoltenberg, nå statsmi­
nister, spørsmål om han stod ved sitt løfte til denne stats­
ansatte personen med 430 000 kr i inntekt, eller om han
ville få høyere skatt. Statsministeren bekreftet at han stod
ved sitt løfte til den statsansatte, nemlig at en med inntekt
på 430 000 kr ikke skulle få høyere skatt. Hvorfor har fi­
nansminister Kristin Halvorsen nå overkjørt statsministe­
ren og økt skatten for den personen som tjener 430 000
kr?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:41]: La meg bare
starte med å si at Høyre har en veldig dårlig sak hvis de
prøver å gi inntrykk av at dette er et statsbudsjett som be­
tyr store skatteskjerpelser for folk med helt vanlige inn­
tekter. Det gjør det ikke. Det betyr skattelettelser, særlig
for de gruppene som har mellom 150 000 og 200 000 kr i
inntekt. Det er nesten uforandret for gruppene i midten.
Det er først og fremst de med inntekter på over 1 mill. kr
som nå skal betale mer i skatt.
Vi står jo på at vi skal gjøre dette valget. Den rød­grøn­
ne regjeringen står på at vi skal tilbake til 2004­nivå. Det
er fordi vi vet at vi har et mandat fra velgerne til å styrke
fellesskapet. Det var sånn at høyresiden tapte valget i
2005 fordi folk ikke mente at skattelettelser var det viktig­
ste, fordi folk mente at fellesgodene var det viktigste.
Så prøver representanten Sanner å gi inntrykk av at
dette er et statsbudsjett der vi ikke investerer for framti­
den. Hvor feil kan man ta? Hva er den viktigste utfordrin­
gen vår nå? Det er å skape mer arbeidstilbud og få flere
folk i jobb, fordi vi nå mangler arbeidskraft til å gjøre alt
det vi gjerne skulle gjøre. Det er nettopp derfor vi nå ruller
ut NAV­reformen med stor styrke, sånn at folk som ikke
har hatt mulighet til å få jobb på lang tid, nå skal få en mu­
lighet. Det er nettopp derfor. Det er en ting til i forhold til
å bygge barnehager. Det gjør vi først og fremst fordi barn
trenger en barnehageplass, men det betyr jo også at mange
småbarnsforeldre kan gå tilbake på jobb med god samvit­
tighet. Vi styrker også det arbeidet vi gjør i utlandet for å
opplyse om at Norge trenger mer arbeidskraft. Og vi in­
vesterer mer i forskning enn før.
Jeg syns det blir nesten litt morsomt når Høyre begyn­
ner å etterlyse investeringer på samferdselssektoren. Når
kom denne elskoven for asfalt over Høyre? Den var ikke
der før da de selv satt i regjering og hadde mulighet til å
gjøre noe med det. Nå gjør vi noe med det.
Jan Tore Sanner (H) [11:14:43]: Høyre er en sterk
forsvarer av fellesskapet. Når vi er opptatt av å skape flere
verdier, satse på verdiskaping, satse på forskning, satse på
innovasjon, satse på kunnskap, er det nettopp fordi vi er
opptatt av å bake kaken større, slik at det blir større rom
for å styrke velferden. Derfor støtter Høyre forslaget om
å øke overføringene til kommunene. Derfor ønsker vi å
styrke velferden på en del sentrale områder.
Finansministeren kan ikke ro seg bort fra at det i dette
budsjettet kuttes innenfor høyere utdanning. Finansminis­
teren kan ikke ro seg bort fra at man har senket ambisjons­
nivået når det gjelder forskning. Høyre kommer til å in­
vestere mer i fremtiden ved at vi skal trappe opp innsatsen
når det gjelder både kunnskap og forskning. Jeg konstate­
rer at finansministeren velger å gå stikk motsatt vei av det
alle land rundt oss gjør.
Det er ikke noe nytt at man øker veibudsjettet fra det
ene året til det andre. Vår regjering bevilget mer penger til
vei enn man gjorde forrige gang Jens Stoltenberg var
statsminister. Det er ikke noe oppsiktsvekkende at det nå,
når det er skapt større rom i budsjettet, er mer rom for å
investere i veier. Jeg innrømmer gjerne at Høyre gjerne
skulle investert enda mer i vei i forrige periode. Nå ser vi
at det er rom i budsjettet, og da mener vi at det er riktig å
satse mer på veibygging -- på nye veier og på vedlikehold
av veiene.
Til slutt: Jeg sier ikke at det er store skatteøkninger,
men det er ganske oppsiktsvekkende at en regjering som
har fått titalls milliarder i høyere skatteinntekter, allike­
vel finner det riktig å øke skatten for en statsansatt som
tjener 430 000 kr. Det er oppsiktsvekkende at man nå
velger å øke skatten på sparing, at man øker skatten på
bolig. Det er helt unødvendig. Jeg konstaterer at de rød­
grønne partiene øker skattene, ikke fordi det er riktig,
ikke fordi det er nødvendig, men de øker skattene av
gammel vane.

6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
121
2006
Heikki Holmås (SV) [11:17:10]: Det er kanskje ett
løfte folk forbinder med SV mer enn med noen andre. Det
er løftet om rett til barnehage for alle og en lavere maksi­
mumspris. Det løftet holder vi.
Vår regjering har satt av penger til den største barneha­
geutbygging noensinne, fordi vi mener barnehage er bra
for ungene og helt nødvendig for barneforeldrene. Jeg
bare ser det for meg: I løpet av denne stortingsperioden
kommer vi til å få se bildet av Øystein Djupedal som leier
det siste barnet i barnehagekøen inn til nyåpnet Soria Mo­
ria barnehage. Det er et vakkert syn.
Det eneste som kan hindre oss, er fire Høyre­ordførere.
Det er Herman Friele i Bergen, Erling Lae i Oslo -- som
riktignok ikke er ordfører -- Leif Johan Sevland i Stavan­
ger og Jostein W. Rovik i Sandnes. Det er folk som til nå
ikke har gjort jobben for å sørge for at innbyggerne deres
skal få det barnehagetilbudet de fortjener. Men de har ett
år på seg. De får ha lykke til!
Vi gjør vår del av jobben og sørger for penger til utbyg­
ging og makspris, slik at ingen foreldre skal behøve å
være bekymret for om de kan gå tilbake igjen til jobb når
fødselspermisjonen tar slutt, eller om de må begynne å
søke på nettet etter barnepass uten noen som helst slags
form for kvalitetskontroll.
Dette er et budsjett som er med på å forandre Norge til
et bedre land for folk.
Jeg vil ha et Norge som tar miljøutfordringene for klo­
den på alvor, og som går foran for å få bukt med oppvar­
mingen av jordkloden som gir oss farligere vær, som dre­
per titusener over hele kloden med tørke, flom og orkaner.
Vi går i spissen for å utvikle teknologier for å deponere
CO 2 . Vi tar ansvaret for å få ned utslippene våre her hjem­
me. Vi satser på jernbane rundt de store byene og miljø­
vennlige biler for å få ned utslippene av klimagasser. In­
gen regjering før vår har satt av penger til CO 2 ­rensing.
Ingen regjering har de siste 25 år satset så mye penger på
jernbane -- det er 50 pst. økning. Ingen regjering har satset
så mye på utvikling av nye fornybare energikilder. 10 mil­
liarder kr i fond gir avkastning til å hjelpe folk bort fra
strømavhengighet, ved utvikling av bioenergi, vindmøller
og annen kraftproduksjon. Dette er et kjempebudsjett for
miljøet, og det er vi stolte av.
Jeg vil ha et Norge som leder an i kampen mot interna­
sjonal fattigdom og for en rettferdig utvikling i verden. Vi
kommer til å nå målet om at 1 pst. av inntektene våre skal
gå til utvikling i fattigere land enn vårt eget, fordi vi me­
ner det er riktig med en rettferdig utvikling i verden, fordi
vi mener at vi er moralsk ansvarlige -- som et av verdens
aller rikeste land, som tjener penger på å selge dyr olje til
fattige land -- for å bidra med noe av vår rikdom til andre.
Da tar vi vår del av det internasjonale ansvaret, ved å få til
en kjempeøkning som i kroner og øre aldri har vært så stor
i Norges historie. I kroner og øre er dette et kjempeløft for
utvikling i verden.
Vi snur utviklingen i Norge der det er noen som drar
ifra fordi de har bidratt mindre med skatt til fellesskapet
enn andre, og der noen har sakket akterut fordi høyresiden
i sine år ved makten valgte å kutte i velferdstilbudet som
de med dårligst råd er avhengige av.
I Dagbladet i dag er det lagt fram dokumentasjon som
viser hvordan de 5 000 rikeste her i landet er blitt mer enn
dobbelt så rike, mens gjennomsnittsnordmannen har fått
moderat mer å rutte med i de siste årene. Og Per­Kristian
Foss, den forrige finansministeren, sa:
«Bra at de rike er blitt rikere.»
Nei, det er ikke bra. Det er ikke bra at de rikeste er blitt
rikere, når de fikk skatteletter som ble betalt med kutt i an­
tall lærere i grunnskolen. Det er ikke bra når det ble betalt
med kutt i arbeidsledighetstrygden til folk som gikk ar­
beidsløse. Det er ikke bra når det ble betalt med høyere
egenandeler og sosialhjelpssatser som sakket akterut i
forhold til det gjennomsnittsnordmannens velferd økte.
Derfor lar vi folk bidra mer til fellesskapet og satser på
fortsatt bedre kommuneøkonomi, bedre skoler, flere lære­
re, nye skolebøker i grunnskolene, flere hender i eldreom­
sorgen og bedre tilbud til dem som har rusproblemer eller
psykiske problemer. Vi fordeler mer rettferdig på den må­
ten som vi har hørt finansministeren beskrive. I tillegg
øker vi sosialhjelpssatsene og hjelper flere folk ut i jobb.
Jeg har en venn som jobber på videregående skole på
Oslos østkant. Hvert år opplever han det samme: Halvpar­
ten av skoleelevene sitter på skolen de første par ukene
uten bøker, for de venter på stipend. De venter på stipend
som de skal få. Mens de elevene som har foreldre som har
bra med penger, kjøper skolebøker, sakker de andre elev­
ene akterut faglig. Dette er klasseforskjeller vi gjør noe
med når vi sørger for gratis skolebøker. Og vi skal fortset­
te å utjevne klasseforskjellene her i landet.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:22:43]: Finansmi­
nisteren har for vane å fortelle at den forrige regjeringen
prioriterte skattelettelser. Det er feil. Den forrige regjerin­
gen prioriterte å få orden i norsk økonomi, for derigjen­
nom å få økte skatteinntekter, som den nåværende regje­
ring faktisk nyter godt av.
Det skal god rygg til å bære gode dager, heter det. Å føre
en fornuftig økonomisk politikk krever sin rygg. Kristin
Halvorsen er blitt en dreven forsvarer av handlingsregelen,
og det er bra. Vi har et ansvar for å forvalte vår olje­ og
gassformue slik at den skal være til glede ikke bare for oss,
men også for kommende generasjoner. Det er framtidsrettet
politikk, selv om det kan være krevende i øyeblikket.
Økt velstand gir også en unik sjanse for oss til å gi et
bidrag til kampen for en mer rettferdig fordeling av gode­
ne i verden. Bondevik II­regjeringen maktet å øke bi­
standsandelen hvert år. Vi kan velge om vi vil se på Nor­
ges voksende rikdom som et problem fordi det er utford­
rende å holde bistandsandelen oppe, eller som en historisk
mulighet. Regjeringen har heldigvis fulgt opp og valgt det
siste. Det vil Kristelig Folkeparti gi Regjeringen stor hon­
nør for.
Honnør skal Regjeringen også ha for å følge opp tros­
opplæringsreformen -- en av de viktigste arbeidsoppgaver
så vel for Den norske kirke som for ulike livssynssam­
funn.
Vi konstaterer at kontantstøtten i år står urørt, om enn
kanskje med litt vekslende entusiasme fra deler av Regje­
ringen.

2006
122 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
Oppspillet til dette budsjettet har vært eiendommelig:
sommerens skattedebatt, interne samarbeidsproblemer
brettet ut i all offentlighet, og så sykelønnssaken som kro­
nen på verket. Vi har et budsjett som ikke er fullstendig
ferdig fra Regjeringens hånd. 2,5 milliarder kr svever fort­
satt i det uvisse, i hvert fall hvis det er reelle drøftinger
som skal skje i det nedsatte utvalget, og det må vi vel gå
ut fra.
To løftebrudd lyser i hvert fall mot en: Matmomsen
økes -- ikke akkurat i tråd med Senterpartiets program --
og maksimumsprisen i barnehager økes. Da er det lettere
for Øystein Djupedal, for å sitere Holmås, å leie «det siste
barnet i barnehagekøen inn». Men er det slik den nåvæ­
rende regjering har tenkt å oppfylle sine løfter, så skjer det
ved tilsvarende løftebrudd. Vi må kanskje ta dette som en
snikende erkjennelse av at også i denne regjeringen innser
man at full barnehagedekning må komme først.
Det er også grunn til å spørre hva de reelle økningene
innenfor sykehussektoren og kommunesektoren egentlig
innebærer, ikke minst når en ser hva økningen er ment å
dekke. Her tror jeg det vil ligge overraskelser for noen
hver. Når det gjelder psykiatrisatsingen, ser det faktisk ut
som om den er for nedadgående i forhold til den opptrap­
pingsplanen som lå der.
Norge trenger arbeidskraft. Samtidig har vi 30 000 yr­
keshemmede som står uten tilbud, og ventetiden er to år.
Kravet om raske gjennomføringsløp har gått på bekost­
ning av yrkeshemmede som har størst bistandsbehov, dvs.
psykisk syke, rusavhengige og funksjonshemmede. Det
synes jeg ikke den rød­grønne regjeringen burde være be­
kjent av. For Kristelig Folkeparti handler dette virkelig
om å gjøre arbeidslivet mer inkluderende. Jeg hadde fak­
tisk trodd at Regjeringen i større grad hadde vært enig i
det.
Det er et stort paradoks at rusavhengige står i kø for be­
handling og rehabilitering samtidig som behandlingsplas­
ser står tomme. Private, ideelle rusinstitusjoner har ledig
kapasitet, men mangler finansiering av behandlingen.
Slik kan vi ikke ha det. Slike systemfeil står i veien for
hjelp til noen av dem som trenger det mest. Det må vi end­
re på.
Regjeringen svekker bevilgningene til høyskoler og
universiteter. Det er et paradoks. Et like stort paradoks er
behandlingen enkelte private høyskoler får av denne re­
gjeringen. Vi trenger flere lærere og førskolelærere, men
Regjeringen strammer grepet om viktige utdanningsinsti­
tusjoner, som f.eks. Lærerakademiet i Bergen. Det er ikke
bare en urettferdig politikk, det er en uforståelig nedprio­
ritering av viktige utdanningsinsitusjoner i vårt samfunn.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:58]: Først vil jeg
gjerne takke representanten Syversen for at han ser det
store løftet som er på bistand, og at han uttrykker felles
verdier med dagens regjering i forhold til at vi har et stort
ansvar for å satse på solidarisk innsats og for å bekjempe
fattigdom. Jeg ser, når jeg ser statsbudsjettsarbeidet fra en
litt annen side enn jeg har gjort før, at Kristelig Folkeparti
har gjort en anstendig innsats på dette området i sin tid i
regjering.
Der jeg tror Kristelig Folkeparti er langt mer enig med
oss enn de er med Høyre og Fremskrittspartiet, er i spørs­
målet om prioritering av skattelettelser. Det siste året pri­
oriterte den forrige regjeringen skattelettelser -- i forhold
til det året da den kom inn -- på 24 milliarder kr. Det er helt
opplagt at det har gått på bekostning av fellesskapsløsnin­
ger. Det er det vi nå ønsker å snu. På en lang rekke områ­
der -- på kommunesektoren, på rusomsorg -- satser vi nå på
å utvikle og løse nye oppgaver. Psykiatriplanen skal gjen­
nomføres. Vi er nå inne i vårt niende og nest siste år. Den
skal gjennomføres i løpet av denne tiårsperioden. Vi fore­
slår økt innsats i forhold til rusmisbruk. Vi foreslår et opp­
legg for kommuneøkonomien som samlet sett for 2006 og
2007 er hinsides det den forrige regjeringen klarte å opp­
nå. Det er klart at det ligger i bunnen som det viktigste
man kan gjøre for å satse på omsorg.
Så stiller representanten Syversen spørsmål ved inn­
dekningen av dette budsjettet. Det er det ingen grunn til.
Dette budsjettet er lagt fram for Stortinget fordi Regjerin­
gen mener alvor med de rammene som ligger der. Manda­
tet for det utvalget sammen med partene som statsminis­
teren nå leder, er at de skal holde seg innenfor de samme
rammene når det gjelder nedgangen i sykefraværet, og når
det gjelder effekten på statsbudsjettet.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:30:00]: For å ta dette
med skattelettelse: Jeg synes ærlig talt at finansministeren
er for opptatt av å se på nivåer. Det viktigste må jo være
at vi har verdier i dette samfunnet som skapes, som også
gir skatteinntekter. Og når kommunene i år har en skatte­
inngang uten like, skyldes det at økonomien er i orden, og
at folk er i arbeid og dermed gir skatteinntekter til kom­
munene. Jeg er mye mer opptatt av at vi skaper verdier,
som også gir inntekter til fellesskapet, enn av å stirre meg
blind på én enkelt skattesats. Det synes jeg også finansmi­
nisteren burde være, for å være helt ærlig.
Når det så gjelder det utvalget Regjeringen nå har ned­
satt, er det veldig interessant. Vi hadde et møte med ar­
beidslivets parter i går, og de har nok en litt annen forstå­
else av hva det utvalgsarbeidet skal munne ut i. Men jeg
forstår at det er klar beskjed: Hvis ikke utvalget kommer
med innsparingstiltak på 2,5 milliarder kr som Regjerin­
gen kan godta, står det opprinnelige forslaget der, og det
skal gjennomføres. Det tror jeg er noe partene vil merke
seg.
Så er jeg opptatt av det som også finansministeren var
litt inne på tidligere, og det er at det nå skal skje en demo­
kratisk prosess her i Stortinget. Budsjettet skal brynes mot
demokratiets ulike aktører før det skal bankes her, om
seks uker. Jeg håper at vi tar innspill som kommer, alvor­
lig, og at regjeringspartiene har selvtillit nok til å se at
budsjettet kan ha svakheter som bør rettes opp. I revidert
ble det foretatt endringer på til sammen 700 000 kr. Jeg
håper at regjeringspartienes handlingsregel denne gang er
noe romsligere.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:32:21]: Det er gjen­
nom statsbudsjettet vi på den mest helhetlige måten viser
hva vi vil med Norge og Norges rolle internasjonalt.

6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
123
2006
Det er gjennom statsbudsjettet vi må prioritere, vise
vår stillingtaken til de utfordringer som krever lederskap,
ja vise vår ideologiske plattform i praktisk politikk.
Norges befolkning høster i dag av tidligere generasjo­
ners planmessige bygging av Norge gjennom bevisst sam­
funnsorganisering med en blandingsøkonomisk balanse
mellom markedskrefter og folkevalgt korrigering av mar­
kedet. Norsk folketradisjon er å tøyle de kortsiktige kapi­
talkreftene, bl.a. gjennom eierskapspolitikken.
Den rød­grønne regjeringa har en stor oppgave når det
gjelder å gjenopprette denne blandingsøkonomiske balan­
sen, slik at den langsiktige bygginga av Norge gjennom
bl.a. moderne kommunikasjoner og stimulans til utvik­
ling av ny teknologi for å videreforedle våre naturressur­
ser kan skyte fart. Vi må bli flinkere til å så. Det er lett å
høste.
Våre områdevise fortrinn gjennom rike naturressurser
og en kunnskapsrik befolkning må systematisk videreut­
vikles. Både for store deler av næringslivet og for en be­
folkning som lever i et barskere klima enn de fleste i Eu­
ropa, er det avgjørende viktig å ha stabil og sikker energi­
tilførsel fra fornybare kilder som gir oss et fortrinn inter­
nasjonalt.
Gjennom dette budsjettet kraftsamler Regjeringa for
fellesskapets velferdsinteresser. Det er en viktig ny kurs
som det er stor oppslutning om, langt utover regjerings­
partienes rekker. Få med høy inntekt roper lenger etter
mer skattelette! Prioriteringa er framtidsrettet og svært
gledelig.
Som følge av svært store geografiske avstander, mange
unge familiers ønske om å bo mer landlig og en bygdebe­
folkning som har tradisjon og kunnskap i forhold til å for­
valte hele landet, har vi spesielt store og avgjørende ut­
fordringer med hensyn til å redusere avstandsulemper for
både næringsliv og befolkning.
Nasjonal transportplan oppfylles for vei og bane i år. Det
er en viktig etappeseier. Miljømessig er vi nå i en unik
gunstig situasjon om vi også kraftsamler gjennom utbyg­
ging av f.eks. breibåndsteknologi. Ingen bidrar mer til den
samfunnsmessige nytten av denne nyvinning enn de som
bor grisgrendt. Høyhastighetsbreibånd til alle husstander er
derfor en viktig oppfølgingssak i budsjettet. Når folk ser
enda tydeligere det fantastiske bruksområdet, må vi forster­
ke innsatsen ytterligere gjennom investering i åpne nett.
Dette gir kostnadssparing og langt høyere arbeidseffektivi­
tet. Gjennom offentlig medfinansiering kan vi få en tilbuds­
styrt utbygging. Dette er i vår beste politiske tradisjon.
Som følge av en enestående nasjonal økonomisk hand­
lefrihet har vi en enorm utfordring når det gjelder å skaffe
nok faglært arbeidskraft til prioriterte oppgaver. Regjerin­
ga satser planmessig for å få større deler av den arbeids­
føre del av befolkninga som i dag er utenfor arbeidslivet,
inn med sin arbeidsevne. Få oppgaver er viktigere for
folks sjøltillit, og her har vi en krevende helhetsoppgave i
en høykonjunktur som må utnyttes. Nå smir vi, for jernet
er varmt.
Den sterkt eksponentielle veksten i lånefinansiert for­
bruk og investering hos privatpersoner er bekymringsfull.
Penge­ og valutapolitikken samt skattepolitikken er her
helt sentral. Det er en utfordring langt utover Norges gren­
ser, men hos oss er de økonomiske framtidsforventninge­
ne spesielt lyse, og dermed blir utfordringene ekstra store
og krevende for å sikre finansiell stabilitet og nok faglært
arbeidskraft til fellesskapets oppgaver.
Internasjonalt øker forskjellene mellom folk og land.
Med Norges sjølstendige stemme i verden har vi et spe­
sielt ansvar for å være en brubygger og et lite eksempel
som et annerledesland i internasjonal solidaritet. Det kan
umulig falle i dårlig jord i den norske befolkning at vi gir
de fattigste utviklingsland samme mulighet som vi fikk i
forrige århundre, til å bygge opp et robust næringsliv
gjennom råderett over naturressurser og skjerming av et
sårbart næringsliv fra brutal internasjonal konkurranse.
Når dette vil føre til høyere importpriser på f.eks. sukker
og klær, må vi vise den samfunnsstyrte solidariteten gjen­
nom egen lommebok.
Senterpartiet er spesielt glad for den internasjonale so­
lidaritet i budsjettet. Nå må vi forsterke debatten om bru­
ken av pengene.
Etter Senterpartiets syn er Regjeringas budsjett et nøk­
ternt, ansvarlig og godt budsjett, som viser kursendring på
viktige områder.
Mange har store forventninger til det videre arbeid
med å oppfylle Soria Moria­erklæringa. Det er en fordel
for Regjeringa å ha utålmodige støttespillere som invite­
res til å se helheten, og delta i debatten om prioriteringer.
Da vil vi også kunne utmeisle nødvendige kursendringer
på flere viktige samfunnsområder.
Lars Sponheim (V) [11:37:39]: På en sånn dag, med
konfrontasjon mellom posisjon og opposisjon, må det
være lov å være raus og gratulere finansministeren med
dagen. Uansett er det slutten på sikkert mange uker og
måneder med kanskje den mest krevende jobben en kan
ha i Norge. Jeg må få lov til å gjøre det før jeg gjør jobben
min, hadde jeg nær sagt.
La meg også få starte med å gi uttrykk for at aldri har
noen regjering i Norge hatt så mye penger å dele ut til
gode formål. Det er også slik at de aller fleste av disse for­
mål er det tverrpolitisk enighet om. Det er bra vi har stelt
oss slik i dette landet -- med skiftende regjeringer -- at vi
er i stand til å gjøre landet litt bedre for hvert statsbudsjett
som legges fram. Den gleden har også denne regjering og
denne finansminister.
Men det er også slik at oppå alt dette, som det er bred
enighet om, ligger politikken -- retningsvalget og profil­
forskjeller. Jeg må innrømme -- og jeg tror mange utover
dagen kommer til å gi lignende kommentarer -- at vi nok
har slitt litt med å finne den enhetlige profilen i dette bud­
sjettet. Jeg synes det bærer preg av -- og det er ikke så
overraskende -- at det har vært harde tautrekkinger
mellom ulike statsråder og ulike partier i regjering for å
markere sin profil. Det er litt klatting og litt reising her og
der rundt omkring i budsjettet som det, jeg hadde nær
sagt, alltid er, men kanskje i enda større grad denne gan­
gen.
Når man viser fram medaljens forside i det omfang
som denne regjering nå har gjort, sitter alle og spør seg

2006
124 6. okt. -- Finansministerens redegjørelse om Regjeringens forslag til statsbudsjett
og om nasjonalbudsjettet for 2007
om hvor medaljens bakside er. Det er ikke slik at det går
an å betale dette ved å ta noen få rikinger i dette landet,
som en ofte sier retorisk. Det er nok folk flest som også
må betale medaljens bakside, slik er det heldigvis i et land
som har så god fordeling som dette landet.
Det er ikke noen veldig harde slag mot en vanlig inn­
tekt, men det er noen små ting, noen små justeringer. Det
skal vi være ærlige nok til å si. Det er vanlige folk som
også er med på å betale mye av medaljens forside. For ek­
sempel er ikke innslagspunktet for toppskatten regulert,
det er underregulert. Der tas det inn flere som skal betale
toppskatt, og da snakker vi ikke om rikinger, vi snakker
om lærere med ti års ansiennitet, vanlige statsansatte og
andre. En del av fradragene -- lønnsfradrag og foreldrefra­
drag -- er heller ikke prisjustert. Det er å gå rett løs på van­
lige mennesker. Vi skal også alle sammen ta de vanlige
10 pst. på hjemmene våre, det er en del av medaljens bak­
side som vanlige mennesker skal betale.
Jeg skal ikke spesielt nevne den økte matmomsen; at
det skjedde, har jeg liksom ledd fra meg. Jeg tror det tross
alt er fornuftig i en tid hvor en skal hente inn penger.
Senterpartiet får ha meg unnskyldt hvis jeg er i dårlig hu­
mør en gang og trøster meg med den koplingen for å kom­
me i godt humør igjen.
Og så er det den individuelle pensjonssparingen som
Regjeringen i realiteten salderer ut, som jeg må si jeg er
veldig skeptisk til, og som også vanskeliggjør mulighete­
ne for et budsjettforlik.
Det som er enda verre ved dette budsjettet, og hvor jeg
har det største ankepunktet, er at Regjeringen ikke har
brukt alle de gode mulighetene de har hatt til å lage et
framtidsrettet budsjett. Da tenker jeg spesielt på det vi
skal leve av i framtiden, som også andre talere har vært
innom. Det står direkte -- og det er nesten så jeg måtte lese
det mange ganger -- at det er en realnedgang i budsjettet
til høyskoler og universiteter. Det er dramatisk for framti­
den. Det er etter mitt skjønn et dårlig forskningsbudsjett,
en sliter med å holde øyekontakten med OECD­målet.
Det er en liten ting som sender et farlig signal, nemlig en
svekkelse av skatteFUNN­ordningen, som har vært en så
god ordning for norsk næringsliv og bidratt til økte ande­
ler til forskning.
Selv om Regjeringen har skatteskjerpelser som hoved­
profil, har de altså funnet plass til noen små skattelettelser
også. Det er deres alliansepartnere i LO og Bondelaget
som har fått sin tilbakebetaling i form av skattelettelser.
Jeg skal være stor nok til å rose, og si at jeg er impo­
nert over at Regjeringen har fått til dette bistandsløftet.
Helt til i dag tidlig var jeg helt sikker på at det klarte de
ikke. Det imponerer meg at Regjeringen har klart det
med så store penger det krever, med de oljeinntektene vi
har. Jeg synes også det er veldig mye bra som gjøres på
miljø­ og bilavgifter.
Så til budsjettbehandlingen som begynner nå: Det vil
si -- det er jo et ferdigprutet budsjett. Jeg tror ikke en skal
forsøke å skape inntrykk av noe annet. De av oss som så
kroppsspråket til Schjøtt­Pedersen på talerstolen for en
stund siden, er i hvert fall sikre på at det er et ferdigprutet
budsjett fra Regjeringen.
Men den store spenningen er nå budsjettbehandlingen,
som ikke skal foregå i finanskomiteen, men i det parts­
sammensatte utvalget. Det er der det egentlig skjer. Poli­
tikken er fullstendig ute av Stortinget når det gjelder dette
budsjettet. Det er partene i arbeidslivet som nå skal ha den
spennende budsjettbehandlingen.
Spørsmålet mitt til finansministeren, som skal på taler­
stolen nå, er: Vi håper man lykkes, men hvis ikke, kan fi­
nansministeren garantere -- jeg håper hun ikke gjør det --
at de kommer til å stå fast på dette sykelønnsforslaget,
eller vil det da være aktuelt å komme opp med andre for­
slag i den saken som skal fremmes for Stortinget noen
knappe intensive dager i november?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:58]: Først må jeg
takke for gratulasjonen. Det er riktig at det har vært litt
tungt for undertegnede ikke å kunne delta i den offentlige
debatten om statsbudsjettet før det legges fram i dag. Nå
er min periode som Tause Birgitte over. Det gleder meg.
Lars Sponheim (V) [11:43:12]: Det kler deg også!
(Munterhet i salen)
Statsråd Kristin Halvorsen [11:43:13]: Ja, det er jeg
helt enig i.
Det andre jeg vil si, er at det er helt feil det inntrykket
representanten Sponheim prøver å gi av dette budsjettet
-- at det ikke er et budsjett med retning. Det er et meget
klart rødt og grønt budsjett som følger opp våre løfter fra
valgkampen, og det som er nedfelt i regjeringserklæ­
ringen fra Soria Moria.
Jeg er også glad for at representanten Sponheim er raus
når han gir oss honnør for innsatsen på bistand og for satsin­
gen på miljø, for det er et meget godt miljøbudsjett. Vi tar
skikkelig tak i mange av de utfordringene vi har framover.
Så til høyere utdanning, som flere har vært inne på: Ja,
det er riktig -- det er 1 pst. realnedgang i høyere utdanning.
Det er ikke all verden. Det er også en sektor som har hatt
store økninger de senere år, og som har avsatte midler på
7 milliarder kr. Det betyr ikke at antall studieplasser går
ned. Budsjettet inneholder en satsing på forskning, og vi
øker Forskningsfondet med 10 milliarder kr. Det er fram­
tidsrettet og betyr at forskningsinnsatsen på mange områ­
der kan styrkes i dette budsjettet. Det er viktig.
Så til spørsmålet om sykelønn og helheten i budsjettet.
Jeg har bare lyst til å gjenta det som jeg nå har sagt inn­
ledningsvis fra talerstolen og i en replikk til representan­
ten Syversen: Regjeringen legger fram et forslag for Stor­
tinget som er alvorlig ment. Vi har respekt for Stortinget,
det budsjettet vi legger fram er vårt forslag. Samtidig har
vi et sterkt ønske om å få prosessen i forhold til arbeidsli­
vets parter inn i et godt spor. Det utvalgsarbeidet pågår nå.
Jeg har ikke behov for å gå inn i flere spekulasjoner om
arbeidet i det utvalget. Nå skal de få jobbe og bli ferdig,
og så skal vi ta stilling til det man kommer fram til.
Presidenten: Nå skal den alltid tause Sponheim få or­
det til slutt.
(Munterhet i salen)

6. okt. -- Referat 125
2006
Lars Sponheim (V) [11:45:17]: Jeg takker for det.
La meg få si at når jeg har måttet forsvare et budsjett
overfor Kristin Halvorsen opp gjennom årene, har jeg
opplevd at representanten, nå finansminister, Kristin Hal­
vorsen var på sitt beste når hun pisket over oss at det er
kunnskap vi skal leve av, og det er satsing på høyere ut­
danning og forskning som er den store og viktige næ­
ringspolitikken. Og jeg tenkte at, søren det er rett. Det
skulle vært litt mer der, har jeg alltid tenkt. (Munterhet i
salen) Jeg er sikker på at finansministeren også tenker slik
i dette øyeblikket, for det er helt åpenbart at dette er bud­
sjettets svakeste punkt. Det tror jeg helt sikkert kommer til
å vises framover. Vi i Venstre, og sikkert opposisjonen for
øvrig, skal i alle fall sørge for å sette fingeren på det. Det
er bra at Forskningsfondet økes med 10 milliarder kr, men
virkningen av det kommer først i budsjettet etter det igjen.
Derfor blir dette et år vi mister til forskning som vi kunne
hatt mer av.
Så til spørsmålet om sykelønn. Alvorlig ment: Ja, jeg
er ikke i tvil om at det sykelønnsforslaget som ligger der,
er Regjeringens egentlige ønske om hvordan dette burde
gjøres. Vi så jo alle hvordan det politiske trykket, mot­
standen fra Regjeringens eget parlamentariske grunnlag i
denne salen, gjorde at man måtte ta en «time out». Nå går
en formell -- og jeg håper en reell -- runde med partene for
å komme fram til et grunnlag og komme tilbake på IA­av­
talens grunn. For alternativet -- og det står på Regjeringen --
er å bryte hele IA­avtalen. Det har partene gjort klinkende
klart overfor opposisjonen i møte i går. Da er det nok slik,
tror jeg, at skulle ikke det lykkes -- og sjansen for å hente
opp så mye penger på tiltak som man så å si ikke har tenkt
på før, tror jeg ikke er overvettes stor -- står vi i en situa­
sjon hvor det trykket Regjeringen opplevde for noen uker
siden fra sine egne -- fra et samlet Norge så å si -- kommer,
og sannsynligvis med enda større kraft. Jeg tror ikke Re­
gjeringen ville være i stand til å bære fram denne delen av
budsjettet hvis man ikke lykkes med partene. Da står vi
plutselig i en situasjon hvor veldig mye av budsjettet skal
snus rundt på ti--tolv hektiske dager i Stortinget. Dette er
en unntakstilstand i norsk politikk og norsk budsjettbe­
handling som vi ikke har hatt før.
Presidenten: Finansminister Kristin Halvorsen har
muligheten til et sluttinnlegg på inntil 3 minutter, hvis hun
ønsker.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:47:48]: Jeg synes at
noe av det jeg håpet skulle skje da vi la fram budsjettet,
har startet gjennom denne debatten, og det er en diskusjon
om reelle politiske prioriteringer for 2007. Nå har vi lagt
fram det som er våre politiske prioriteringer, det som er
våre hovedgrep, og det som vi mener er viktig. Det er et
tydelig rødt og grønt budsjett.
Vi er stolte av å være den regjeringen som for første
gang oppfyller målsettingen i Nasjonal transportplan,
både på veg og bane. Vi er stolte av det som betyr et his­
torisk løft for jernbanen og et veldig godt vegbudsjett.
Vi er stolte av den innsatsen vi gjør for barn og unge og
kunnskap. Ingen må jo forledes til å tro at dette er et dårlig
kunnskapsbudsjett. Når man øker bevilgningene til barne­
hagene med 3,2 milliarder kr, da er det et godt kunnskaps­
budsjett. Vi vet gjennom forskning at barnehager er et
godt tilbud. Hvis noen representanter fra Fremskrittspar­
tiet i salen tillater seg å le av det, vil jeg henvise til at de
må søke mer kunnskap. For alle vet at for fordeling og
kunnskap er et godt grunnlag tidlig i livet den beste inves­
teringen man kan få. Så er det et godt budsjett for kunn­
skap fordi vi følger opp Kunnskapsløftet. Det er satsing,
særlig på bedre metoder, for å få til god grunnkunnskap i
matematikk og norsk og følge opp gjennom lærernes
kompetanse. Så er det et godt universitetsbudsjett og høy­
skolebudsjett, selv om det -- det sier vi rett ut -- er en real­
nedgang på 1 pst. Det er et godt forskningsbudsjett.
Jeg synes egentlig at jeg har undersolgt sykehusøkono­
mien -- det vil jeg bare si rett ut. Det er fordi det ligger inne
et godt grunnlag for sykehusene for å gjøre den jobben som
kommer til å være krevende, nemlig å klare å komme i ba­
lanse. Men budsjettet betyr at vi først øker med 1 milliard
kr for at vi skal ta unna de pensjonskostnadene som kom­
mer. Så øker vi med over 300 mill. kr for å sørge for at ak­
tivitetsveksten kan fortsette i 2007. Så øker vi ytterligere
for å opprette skjevfordelingen og få Helse Vest og Helse
Midt­Norge opp dit vi kommer. Det er vi i mål med nå. Vi
lager en opptrappingsplan på 1 milliard kr for at helsefore­
takene skal vite hva de har å holde seg til, og kunne komme
i mål i forhold til vedlikeholdsutgifter. I tillegg til det er det
investeringer på sykehussektoren i dette budsjettet i forhold
til St. Olavs Hospital, Radiumhospitalet og Ahus. Alt dette
betyr at dette er et godt sykehusbudsjett.
Jeg gleder meg til den videre debatten om dette. Vi
rød­grønne er klare til å forsvare vårt budsjett, og det er et
budsjett som kommer til å merkes i folks hverdag. Vi er
meget godt i gang med å holde de løftene vi har gitt til vel­
gerne.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at finansministe­
rens redegjørelse om Regjeringens forslag til stats­ og na­
sjonalbudsjett for 2007 legges ut for videre behandling i
et senere møte.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Referat
1. (4) Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol­
berg, Jan Tore Sanner og Olemic Thommessen om å
likestille bestemmelser om trygderettigheter ved
svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendig
næringsdrivende med reglene som gjelder for andre
arbeidstakere (Dokument nr. 8:113 (2005­2006))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (5) Statsbudsjettet medregnet folketrygden og skat­
te­, avgifts­ og tollvedtak for budsjetterminen 2006
(St.prp. nr. 1 (2006­2007))
3. (6) Nasjonalbudsjettet 2007 (St.meld. nr. 1 (2006­
2007))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen.

2006
126 6. okt. -- Referat
4. (7) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 67/2006 av 2. juni 2006 om innlem­
melse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og råds­
forordninger angående et felles europeisk luftrom
(St.prp. nr. 87 (2005­2006))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen til uttalelse før innstillingen avgis.
5. (8) Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale
mellom EFTA­statene og SACU­statene og en bilate­
ral landbruksavtale mellom Norge og SACU­statene,
begge av 26. juni 2006 (St.prp. nr. 86 (2005­2006))
6. (9) Nordisk samarbeid (St.meld. nr. 26 (2005­
2006))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes utenrikskomiteen.
7. (10) Endring i de faste komiteers sammensetning
(S. nr. 3 (2006­2007))
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 11.55.