5. okt. -- Trontaledebatt 15
2006
Møte torsdag den 5. oktober 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 1):
1. Innstilling fra valgkomiteen om endringer i de faste
komiteers sammensetning
(Innst. S. nr. 1 (2006­2007))
2. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til
Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa­
parlamentet
(Innst. S. nr. 2 (2006­2007))
3. Hans Majestet Kongens tale til det 151. storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og
styring
4. Referat
Presidenten: Fra Senterpartiets stortingsgruppe fore­
ligger søknad om sykepermisjon for representanten Eli
Sollied Øveraas fra og med 5. oktober og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Oddbjørn Vatne, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Oddbjørn Vatne er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt. Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen
Hansen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald
Oppebøen Hansen anses enstemmig valgt som settepresi­
dent for Stortingets møte i dag.
S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte
følgende kgl. proposisjoner:
1. Kgl. proposisjon om samtykke til ratifikasjon av en
frihandelsavtale mellom EFTA­statene og SACU­sta­
tene og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og
SACU­statene, begge av 26. juni 2006.
2. Kgl. proposisjon om samtykke til godkjennelse av
EØS­komiteens beslutning nr. 67/2006 av 2. juni
2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av europaparla­
ments­ og rådsforordninger angående et felles euro­
peisk luftrom.
Presidenten: Proposisjonene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Representanten Kjell Ingolf Ropstad vil framsette et
representantforslag.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:04:56]: På vegne av
representanten Dagfinn Høybråten og meg sjøl har jeg
gleden av å overlevere Stortinget et forslag om at personer
som anses som unge uføre, kan beholde tilleggspensjonen
ved flytting til utlandet.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos vil
framsette et representantforslag.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:05:28]: På vegne av
Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og meg selv har jeg
gleden av å fremme et forslag om å fjerne begrensningen
for unge uføre til å beholde tilleggspensjonen under leng­
re opphold i utlandet.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:05:51]: Jeg har den sto­
re gleden å fremme et forslag på vegne av representantene
Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson, Gjer­
mund Hagesæter og meg sjøl om å halvere merverdiavgift
på strøm og fjerne elavgift.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om endringer i de faste
komiteers sammensetning (Innst. S. nr. 1 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 109)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til
Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparla­
mentet (Innst. S. nr. 2 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 109)
S a k n r . 3
Hans Majestet Kongens tale til det 151. storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring
Presidenten: Debatten åpnes med et innlegg fra stats­
ministeren på inntil 20 minutter. Deretter får hvert av op­
posisjonspartiene et innlegg på inntil 10 minutter. Etter
disse innleggene gis det adgang til replikkrunder på inntil
fem replikker. Fem statsråder gis en taletid på inntil 5 mi­
nutter med etterfølgende replikkrunde på inntil tre replik­
ker.
Dessuten fordeles 49 innlegg på inntil 5 minutter på
gruppene som følger:
Arbeiderpartiet 18 innlegg, Fremskrittspartiet 11 inn­
legg, Høyre 7 innlegg, Sosialistisk Venstreparti 4 innlegg,
Kristelig Folkeparti 3 innlegg, Senterpartiet 3 innlegg og
Venstre 3 innlegg.

Trykt 1/6 2006
2006
16 5. okt. -- Trontaledebatt
Etter inntil to av femminuttersinnleggene fra hver
gruppe gis det adgang til replikkrunde på inntil tre replik­
ker.
Videre foreslår presidenten at de som tegner seg på ta­
lerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Til slutt vil presidenten minne om at replikkrunder av­
vikles fra talerstolene som står nede på gulvet. Taleren
som skal svare på replikker, gjør det fra den talerstolen
som står foran presidenten, mens replikantene bruker den
talerstolen som står foran statsrådsbenken.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:17]: Denne
regjeringen har en veldig klar og veldig konkret oppgave,
og det er å gjøre det vi sa vi skulle gjøre før valget, gjen­
nomføre de løftene vi gav velgerne. Det betyr at vi skal
gjennomføre Soria Moria­erklæringen, at vi skal gjen­
nomføre det som står i vår politiske plattform.
Det viktigste målet på om Regjeringen lykkes, er i hvor
stor grad vi greier å si: Dette lovet vi, dette står i vår platt­
form, og dette har vi gjennomført når fire år har gått og vi
skal legge fram et politisk regnskap for velgerne. Imens
vil det være mye diskusjon, mange ulike meninger, også
internt i regjeringspartiene, om hvordan vi skal løse opp­
gavene, og hvordan vi skal nå de målene vi har nedfelt i
Soria Moria­erklæringen. Den debatten trenger vi både
med opposisjonen og med partene i arbeidslivet, og i den
allmenne samfunnsdebatten, og vi trenger diskusjon i
våre egne partier så lenge det ikke svekker Regjeringen og
Stortingets evne til å gjennomføre den politikken vi gikk
til valg på, og de løftene vi har gitt. Nettopp derfor er det
gledelig å se at Regjeringen, som har sittet i snart ett år, er
godt i gang med å gjøre det som er dens oppgave, nemlig
å gjennomføre Regjeringens program. Vi har lyktes med
det viktigste, nemlig å snu retningen for samfunnsutvik­
lingen, vi har greid å legge til grunn andre verdier for den
politikken som føres, og vi har greid å vise at det er mer
enn tomme ord når vi sier at vi ønsker et samfunn der vi
satser på mer fellesskap istedenfor på privatisering av
grunnleggende velferdsgoder som skole og omsorg. Vi
sier at vi skal bruke de store pengene på de store oppga­
vene. Vi bruker dem på omsorg, på arbeid og på utdanning
istedenfor på store skattelettelser til mennesker som har
mer enn nok fra før av. Den grunnleggende kursendringen
er rettferdig fordeling og mer fellesskap, og den er Regje­
ringen godt i gang med etter snart ett år i posisjon. Vi har
tre år igjen på å gjennomføre det vi har lovet. Derfor vil
jeg gjerne starte med bare å vise til noen -- ikke alle, men
noen -- av de områdene der Regjeringen nå konkret gjør
det den sa den skulle gjøre, der vi innfrir valgløfter i et
høyt tempo, og samtidig peke på hvordan vi skal gå videre
på noen av disse viktige områdene.
Ett veldig konkret løfte var full barnehagedekning. Vi
har satt ny rekord i barnehageutbygging. Ni av ti som øns­
ker det, får plass i barnehage, men fortsatt er det barne­
hagekø. Derfor er det slik at vi nå har invitert til nasjonal
dugnad, med kommuner, med foreldre og med barnehage­
utbyggere, for å sørge for at vi når målet om full barne­
hagedekning, og at vi greier å si at det var dette stortinget
og denne regjeringen som endelig greide å sørge for at
alle som ønsker det, får plass i barnehage. Det er spesielt
i storbyene vi nå sliter med å få full barnehagedekning.
Derfor har vi en spesiell innsats for og et spesielt samar­
beid med disse, og vi kommer til å innføre et nytt tilskudd
neste år, et tilskudd til midlertidige plasser, slik at vi skal
få fart på barnehageutbyggingen også i de store byene. I
Tromsø har de greid full barnehagedekning, i Trondheim
sier de at de vil greie det i løpet av høsten, og da må det
også være mulig å få det til i de andre storbyene. Da vil et
avgjørende skritt være tatt for å lykkes med full barneha­
gedekning, barnehage til alle som ønsker det.
Det andre gjelder skole. Fordi kommunene har fått be­
tydelige ekstra inntekter, er det slik i Kommune­Norge at
nå pusses skolebygg opp, svømmebasseng fylles med
vann, og det ansettes flere lærere. Norsk skole er i en
situasjon der en altså kan plusse på istedenfor å bygge
ned, slik vi så i veldig mange kommuner under den forrige
regjeringen. Men vi er heller ikke på dette området for­
nøyd. Derfor vil vi videre. Neste år vil vi investere godt
over 1 milliard kr i å heve kvaliteten i skolen. Vi vil gjen­
nomføre Kunnskapsløftet som vi lovet. Det betyr over
900 mill. kr til etter­ og videreutdanning av lærere, mer
kvalitet i skolen gjennom bedre lærere. Det betyr flere
hundre millioner kroner til nye lærebøker i grunnskolen,
og det betyr at vi neste år tar det første skrittet: Det første
klassetrinnet i den videregående skolen får gratis lære­
midler -- et viktig valgløfte. Vi satte i gang arbeidet i 2000,
men det ble avviklet av den forrige regjeringen. Nå er vi
igjen i gang og sørger for at vi tar det første skrittet til gra­
tis læremidler allerede neste år.
Helse og omsorg: Det har aldri vært bevilget mer pen­
ger til helse og omsorg. Vi har aldri behandlet flere pasi­
enter. Ventelistene er redusert. Ventetidene er redusert.
Likevel er vi ikke fornøyd. Det må investeres mer i helse
og omsorg. Spesielt må vi trappe opp innenfor psykiatri­
en, og vi vet at vi er nødt til å organisere helsevesenet bed­
re, slik at vi sikrer lokalsykehus, og slik at vi får mer helse
igjen for de store investeringene vi gjør i Helse­Norge.
Fordi vi styrket kommuneøkonomien, er vi i rute når det
gjelder målet om 10 000 nye hender i eldreomsorgen, dvs.
10 000 nye årsverk i eldreomsorgen, noen flere hender. Vi
er i rute, fordi vi har sørget for at kommunene har fått eks­
tra inntekter. De har fått 10 000 nye årsverk i eldreomsor­
gen. Det betyr mer kvalitet, mer nærhet, mer varme og
mer trygghet for mennesker som trenger det. Det betyr en
mer verdig alderdom, og det betyr at også unge mennes­
ker som trenger omsorg, får et bedre tilbud. Heller ikke
her er vi i mål, men vi er godt i gang. Vi er i rute når det
gjelder å styrke omsorgen her i landet.
Vi investerer mer i vei og bane. Vi ser behovet for det,
både for å bedre framkommeligheten og for å styrke mil­
jøet, men ikke minst som et viktig bidrag til næringsutvik­
ling i landet vårt.
Og så tar denne regjeringen et ansvar for en stor og
vanskelig utfordring landet står overfor, og det er hvordan
vi skal sikre to viktige hensyn: tilstrekkelig tilgang på
elektrisk strøm og at vi samtidig overholder våre interna­

17
5. okt. -- Trontaledebatt
S 2006--2007
2006
(Statsminister Stoltenberg)
sjonale miljøforpliktelser. Vi kan ikke velge det ene eller
det andre. Vi kan ikke si at vi skal ta vare på miljøet og
derfor ikke greier å sørge for at husholdninger og bedrifter
får tilstrekkelig tilgang på strøm. Vi kan heller ikke si det
motsatte, at vi bare er opptatt av kraftforsyning og derfor
ikke kan ta vare på miljøet. Denne regjeringen har som
mål, slik det står i Soria Moria­erklæringen, å greie begge
deler, forene vekst og vern, energi og miljø.
Det gjør vi for det første ved at vi har satt av 20 milli­
arder kr til et fond som skal finansiere ny fornybar energi.
Det er mer enn noen regjering noen gang før har gjort, og
det betyr mer penger til vindmøller, til bioanlegg, til små­
kraftverk og til andre fornybare nye energikilder. Så hører
jeg at man mener at man trenger enda mer, men altså
20 milliarder kr er mye penger -- mer enn en dobling på to
år er en kraftig økning. Også her er vi godt i gang. Det
andre vi gjør, er å bidra mer til energisparing, fornuftig
bruk av strøm og energi. Det tredje vi gjør, er å ta i bruk
gassen på en miljøvennlig måte. Bygging av gasskraft­
verk på Kårstø er i gang. Men det er også investeringer i
arbeidet med å få på plass CO 2 ­håndtering, og vi forhand­
ler og er i dialog med andre selskaper om å forsøke å rea­
lisere gasskraft på en miljøvennlig måte innenfor Kyoto­
avtalen, innenfor våre internasjonale miljøforpliktelser,
og basert på det som står i Soria Moria­erklæringen, at
nye konsesjoner skal basere seg på CO 2 ­håndtering. Det
er en krevende oppgave, men det er en mulig oppgave. Vi
er også i gang med den, fordi vi trenger strøm, og fordi vi
trenger å ta vare på miljøet og unngå global oppvarming.
De representanter i Stortinget som mener at vi ikke skal
bry oss om drivhuseffekten, tar en veldig alvorlig sjanse.
Det betyr også at Norge bryter ut av et internasjonalt sam­
arbeid som har vært viktig for å få på plass et internasjo­
nalt regelverk for å begrense utslippene av klimagasser.
Vi satser på kultur. Vi går løs på fengselskøene. Vi styr­
ker innsatsen i Distrikts­Norge. Vi gjeninnfører redusert
arbeidsgiveravgift i utkantene, og vi gjør mange andre
ting på veldig mange andre områder. Vi øker bistanden og
gjør en innsats for å vaksinere verdens barn.
Men kanskje det viktigste enkeltområdet som kommer
til å avgjøre om denne regjeringen lykkes, er om vi lykkes
med å skape arbeid for alle. Da mener jeg arbeid for alle,
ikke bare i den tradisjonelle betydningen av ordet, nemlig
at vi får ned arbeidsløsheten, den registrerte arbeidsløshe­
ten. Jeg mener også arbeid for alle i en ny og utvidet be­
tydning av ordet, nemlig at vi i større grad greier å få alle
de som er stengt helt ute av arbeidsmarkedet, de som ver­
ken er i jobb eller er på arbeidskontoret -- det er over
600 000 mennesker -- helt eller delvis tilbake i jobb. Da
handler det om å få arbeidsløsheten ned. Der går utviklin­
gen i riktig retning. Ledigheten er redusert med 36 000 det
siste året. Arbeidsløsheten går ned, sysselsettingen går
opp. Aldri før har flere mennesker vært i jobb i Norge enn
i dag. Det er gledelig.
Vi kan ikke lene oss tilbake og si at vi er fornøyd selv
om ledigheten er lav og sysselsettingen er høy, dels fordi
det går 58 000 mennesker registrert arbeidsløse her i lan­
det. Derfor sier denne regjeringen ja til en aktiv arbeids­
markedspolitikk, ja til en inntektspolitikk og ja til en an­
svarlig økonomisk politikk for å sikre bedriftenes konkur­
ransekraft, for å sikre lav kostnadsvekst og gjennom en
arbeidsmarkedspolitikk sikre at de som nå sliter med å få
jobb, kan hjelpes inn i arbeidslivet.
Men så gjør vi mer enn det. I løpet av høsten kommer
vi til å fremme en stortingsmelding om inkludering og ar­
beid. Den tar opp bl.a. det mest fundamentale spørsmål
denne nasjonen står overfor, og det er spørsmålet om
hvorfor det er så mange som stenges ute. Det er for det
første viktig fordi det at flere skal kunne leve av egen inn­
tekt, det at flere skal kunne være i jobb, er det viktigste bi­
draget til å redusere sosial ulikhet. Den viktigste årsaken
til sosial ulikhet, til fattigdom, er at folk er stengt ute og
ikke kan ta sine evner og anlegg i bruk. Den andre grun­
nen til at det er viktig, er jo at nøkkelen til om vi skal greie
de store velferdsoppgavene, er at flere mennesker kan bi­
dra til fellesskapet. Og i den stortingsmeldingen vil vi lan­
sere nye ideer om hvordan denne jobben skal gjøres, hvor­
dan vi skal samarbeide med bedriftene og med dem som
er stengt ute, for å få dem tilbake slik at de kan få økt inn­
tekt, bruke sine evner og anlegg. Ikke 100 pst. arbeid
100 pst. av tiden for alle, men noe mer for mange flere. Da
er det det gamle budskapet om å «gjøre din plikt og kreve
din rett» som gjelder. Vi har hentet inspirasjon fra intro­
duksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, der vi
har stilt krav om samfunnskunnskap mot at de får noe eks­
tra støtte. Samme tenkning vil vi nå gjøre gjeldende for en
større del av arbeidsmarkedet, slik at vi stiller krav om at
man skal kvalifisere seg, at man skal bidra på en eller an­
nen måte, men samtidig skal man ha rett til støtte, tjenes­
ter, fra samfunnet for å hjelpes inn i arbeidslivet. Det er
bra for den enkelte, men det er ikke minst bra for samfun­
net, for da sikrer vi økt verdiskaping, økt evne til å løse
store oppgaver enten det er i eldreomsorgen, i helsevese­
net, i skolen eller på andre områder.
Det er i dette lyset også diskusjonen om sykelønnen
må ses, for når vi inngikk en avtale med partene i arbeids­
livet om inkluderende arbeidsliv, var det dels for å øke den
faktiske pensjoneringsalderen, dels for å få flere funk­
sjonshemmede inn i arbeidslivet, men det som hadde
størst oppmerksomhet, var å redusere sykefraværet med
20 pst. Det er mange gode resultater av den avtalen på
mange viktige områder, og mange bedrifter og mange
mennesker gjør en fantastisk innsats. Likevel er det slik at
resultatene så langt ikke er gode nok. Og etter at vi refor­
handlet avtalen -- vi inngikk en fornyet avtale i fjor høst --
så har sykefraværet økt med om lag 5 pst. Det har økt i alle
bransjer, i offentlig sektor og i privat sektor. Det har økt
både i bedrifter som er med i IA­avtalen, og i dem som
ikke er med i IA­avtalen. Det er et problem, fordi det først
og fremst er et uttrykk for at arbeidslivet ikke er tilpasset
enkeltmenneskene. Korttidsfraværet er så godt som uend­
ret. Det er stabilt. Det er langtidsfraværet som øker, og det
er et bilde på et arbeidsliv der for mange mennesker støtes
ut der det ikke er tilrettelagt nok for den enkelte.
Den andre grunnen til at det er et alvorlig problem, er
nettopp at det bidrar til å gjøre tilgangen på arbeidskraft
som vi trenger til verdiskaping til velferd, mindre. Det er
Forhandlinger i Stortinget nr. 2
2

2006
18 5. okt. -- Trontaledebatt
omtrent 120 000 årsverk som går tapt gjennom sykefra­
vær. Bare i løpet av det siste året utgjør økningen 13 000
årsverk, mens vårt mål for antall nye årsverk i eldreom­
sorgen er 10 000. Bare økningen i sykefraværet er altså
mer enn det vi har ambisjon om å få til i eldreomsorgen på
ti år. Så dette er en oppgave det er bred enighet om at vi
må gjøre noe med.
Det tredje er selvfølgelig at det bidrar til høye utgifter,
penger vi kunne ha brukt til andre formål.
Derfor har Regjeringen fremmet et forslag om å utvide
arbeidsgivernes ansvar for sykepengeutgiftene. Vi har
samtidig fremmet omfattende kompensasjons­ og skjer­
mingsordninger. Vi har redusert antall dager arbeidsgiver­
ne har 100 pst. ansvar for, fra 16 til 14 dager og skjermet
kreftsyke, kronikere, folk på attføring, gravide og veldig
mange andre grupper som vi erfaringsmessig vet har høyt
sykefravær. Det forslaget mener vi bidrar til å redusere
sykefraværet og gir arbeidsgiverne, enten det er et kom­
munalt sykehjem eller det er en privat bedrift, motiver for
å anstrenge seg mer -- ringe hjem, tilrettelegge -- for dem
som går langtidssykmeldte.
Forslaget har møtt mye kritikk både for sitt innhold og
ikke minst når det gjelder prosessen som ledet fram til det.
Derfor er jeg glad for at vi nå har en dialog med arbeids­
livets parter basert på avtalen, der det i punkt 6 står at hvis
utviklingen går i gal retning, skal myndighetene ta opp
nye forslag til virkemidler og drøfte disse med partene.
Det er det vi nå gjør. Og grunnlaget for de drøftingene er
at dersom det er mulig å komme fram til enighet om for­
slag som gir tilsvarende reduksjon i sykefraværet og i sta­
tens kostnader til sykepenger innenfor folketrygdens ram­
mer, er Regjeringen beredt til å fremme de forslagene. Det
avgjørende for oss er at det kommer tiltak som gir tilsva­
rende effekt på sykefraværet som de forslagene vi selv har
kommet med.
Pensjon er også en nøkkel til spørsmålet om hvordan vi
kan sikre arbeid til alle, et arbeidsliv for alle og arbeids­
kraft som vil løse våre felles oppgaver. Derfor vil Regje­
ringen på grunnlag av det arbeidet som startet med Pen­
sjonskommisjonen i 2000, og det pensjonsforliket som
man oppnådde enighet om i Stortinget våren 2005, frem­
me flere dokumenter til Stortinget i løpet av perioden. Det
første vil komme nå i høst med forslag til en ny modell for
folketrygden. Det vil selvsagt basere seg på det som ligger
inne i pensjonsforliket, men det er bare noen rammer og
retningslinjer. Det som gjenstår, er forslag til konkret mo­
dell og utformingen av den.
Vårt utgangspunkt er at dagens pensjonssystem er
urettferdig. Dagens folketrygd er en urettferdig ordning.
Mange som hadde fortjent høyere pensjon, får lav pen­
sjon. Ordningen bidrar i for liten grad til at det lønner seg
å stå i jobb. Den er urettferdig fordi veldig mange kvinner
som har hatt et langt yrkesliv, jobbet deltid og betalt inn
til folketrygden over mange år, ender som minstepensjo­
nister. Det vil Regjeringen gjøre noe med. De som jobber
deltid og har lave inntekter, skal få tilleggspensjon. Den
andre grunnen til at den er urettferdig, er at de som har
hatt et langt yrkesliv, sliterne, ikke får pensjon for alle åre­
ne de har jobbet. De siste årene kuttes bort. Vi ønsker et
pensjonssystem der sliterne får full uttelling for alle de
årene de har jobbet, og for alle de årene de har betalt inn
til folketrygden. Vi ønsker et pensjonssystem der det er
vesentlig lettere å kombinere arbeid og pensjon, trygd og
arbeid.
Vi ønsker altså et pensjonssystem som er vesentlig mer
rettferdig, ikke så vilkårlig som dagens pensjonssystem
er, og et pensjonssystem der det er mulig å kombinere ar­
beid og trygd. Vi skal også sikre en tidligpensjon for alle
i folketrygden fra 62 år. Slik er det ikke i dag. Samtidig
skal vi videreføre avtalefestet pensjon, men avtalefestet
pensjon skal tilpasses det nye pensjonssystemet, og også
det skal skje gjennom en bred dialog med partene i ar­
beidslivet.
Dette er kanskje den største og viktigste enkeltsaken
dette stortinget skal håndtere i denne perioden, og som an­
går flest mennesker. Det er 1 million mennesker som har
folketrygden som sin hovedinntektskilde. Det som er det
mest avgjørende både når det gjelder spørsmålet om rett­
ferdig fordeling og verdiskaping og vår evne til å skape og
dele, er hvordan vi håndterer folketrygden, pensjonssyste­
met vårt.
Jeg er glad for at Stortinget greide å inngå et bredt for­
lik i 2005, og derfor inviterer Regjeringen til et bredt for­
lik også i den videre oppfølgingen og gjennomføringen av
pensjonsreformen. Det er en viktig oppgave for oss.
Det siste eksemplet på betydningen av arbeidskraft er
arbeidsinnvandring. Norge kan være glad for at mange har
ønsket å flytte til Norge og jobbe i Norge. Det har styrket
norsk økonomi. Det har styrket norsk velferd. Men det vi­
ser også at Norge er en del av et stort internasjonalt sam­
funn. Beslutningen om å inkludere det tidligere Øst­ og
Sentral­Europa i et utvidet EU, har hatt stor betydning for
Europa, men det har også hatt stor betydning for Norge.
Det betyr at hva som skjer utenfor våre grenser, enten det
er utvidelse av EU med Romania og Bulgaria eller det er
det arbeidet vi nedlegger i FN, eller det arbeidet vi gjør for
å sikre freden i Afghanistan, er ting som er av stor betyd­
ning for Norge, også når det gjelder å sikre vår egen vel­
ferd og vår egen trygghet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (FrP) [10:28:37]: Jeg lyttet meget grun­
dig til statsministerens innlegg, og jeg tror veldig mange
av oss som satt i salen, i det alt vesentlige var enig i mye
av det statsministeren sa. Nettopp derfor lurer jeg litt på
hvorfor statsministeren varsler en radikal kursendring når
nesten ingenting av det han nå sa, vitner om det. Det han
sa, vitner om en videreføring av den brede enigheten som
denne sal har, satsing på eldreomsorg, satsing på skole,
satsing på helse, satsing på veier, satsing på mange viktige
oppgaver. Men statsministeren unngikk behendig å snak­
ke om de to tingene som han fremhevet mest i fjor. Det
ene var verdien av å ha en flertallsregjering. Den har det
siste året fremstått kun som kaos, kun som intern uro, kun
som intern krangel. Det presenterte statsministeren nå
som et behov for interne diskusjoner. Det andre han snak­

5. okt. -- Trontaledebatt 19
2006
ket om i fjor, var å invitere opposisjonen til samarbeid.
Når har statsministeren tenkt å gjøre alvor av det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:50]: For det
første er det helt feil å si at det er enighet om de priorite­
ringene jeg nå redegjorde for i mitt innlegg. Det er jo slik
at i de budsjettene Fremskrittspartiet vedtok sammen med
den forrige regjeringen, valgte man nettopp store skatte­
lettelser. Det man brukte aller mest penger på, var å redu­
sere skatten til dem som har mest fra før. Derfor måtte den
forrige regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet,
f.eks. kutte i arbeidsledighetstrygden for de arbeidsløse,
øke egenandelene, som vi nå har fjernet, og sørge for at
kommuner hadde så lite penger at det ble kutt i skolene,
færre lærere og trangt i eldreomsorgen. Hvis representan­
ten Siv Jensen ikke har oppfattet at det er en dramatisk
forskjell på å bruke milliarder av kroner på å redusere
skatter i stedet for å sørge for at kommunene har nok pen­
ger til eldreomsorg, til skoler og til å ha vann i bassenge­
ne, er det et uttrykk for manglende evne eller vilje til å se
store og viktige politiske endringer som har skjedd i
Norge i løpet av det siste året. Jeg er sikker på at de ar­
beidsløse som får økt trygd, og at lærere og andre som får
nye jobber, ser den forskjellen, selv om representanten
Jensen ikke ser den.
Erna Solberg (H) [10:31:10]: Nå er det slik at den
forrige regjeringen brukte de store pengene på å skape en
økonomisk vekst som gjør at vi har en god velferd, og som
gjør at vi har sikret arbeidsplassene fremover, og det er jeg
faktisk stolt av at vi gjorde.
Statsministeren gav mange valgløfter. Et av de mest
«innstendige» var løftet om at flertallsregjeringen skulle
fjerne kaoset i norsk politikk -- ikke det at vi andre hadde
oppdaget så mye av det kaoset, men vi har heller ikke
oppdaget så mye av at det er fjernet. Et eksempel på dette,
som til stadighet har vært trukket frem, er budsjettfor­
handlingene på Stortinget. De to siste årene med den for­
rige regjeringen brukte man fem dager på å gjøre ferdig
budsjettforhandlingene. Nå kommer statsministeren til å
sitte og lede et utvalg som skal forhandle med partene om
budsjettet i seks uker etter at budsjettet er fremlagt. Betyr
det at Regjeringen i morgen legger frem et budsjett de
ikke selv mener alvor med, eller har de satt i gang en pro­
sess med partene som de heller ikke mener alvor med?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:19]: Som jeg
var inne på i mitt innlegg, er det viktigste målet på om en
regjering kan styre, det viktigste målet på om en regjering
har handlekraft, det viktigste målet på om man har evne
til å ta beslutninger, om man oppnår de resultatene man
har satt seg. Det er slik at denne regjeringen kan doku­
mentere at på mindre enn ett år er vi veldig godt i gang. Vi
tar beslutninger, vi gjennomfører reformer, og vi gjør det
vi sa vi skulle gjøre. Vi innfrir valgløfter.
Når det gjelder budsjettet, er grunnlaget for det arbei­
det som der skal skje, at vi skal ha tilsvarende reduksjoner
i sykefravær og i statens kostnader til sykepenger innen­
for folketrygdens rammer, slik at budsjettet selvsagt står
og rammene selvsagt ligger. Det er ikke noe nytt at en re­
gjering drøfter ting med partene i arbeidslivet som har be­
tydning for budsjettet. Det gjaldt f.eks. avtalefestet pen­
sjon og avtalen om inkluderende arbeidsliv, der man for­
handlet med partene og ble enige om en ramme på i over­
kant av 1 milliard kr i året, og så gikk man til Stortinget.
Det er ikke noe nytt, men rammene i budsjettet ligger fast.
Det er også grunnlaget for dialogen med partene i arbeids­
livet.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:32]: Det nye er vel
at Regjeringen først sier at den har flertall og derfor blir
dette gjennomført, og deretter setter i gang drøftinger med
partene i arbeidslivet, men jeg skal la det ligge.
Jeg skal la statsministeren snakke om noe som jeg vet
han er engasjert i, og som han bare nevnte med en biset­
ning i innlegget sitt, nemlig bistand. Trontalens forpliktel­
ser når det gjelder innsatsen for verdens aller fattigste, er
vagere enn Soria Moria­erklæringen. Det har vært skapt
usikkerhet i den offentlige debatten om Regjeringen vir­
kelig står ved sine djerve målsettinger i Soria Moria­er­
klæringen.
Jeg vil derfor gi statsministeren anledning til å svare
klart og tydelig på følgende spørsmål: Kan statsministe­
ren garantere at Regjeringen i denne stortingsperioden
innfrir løftet om at bistanden skal opp i over 1 pst. av brut­
tonasjonalinntekten? Og selv om bistanden ikke når 1 pst.
allerede i 2007, kan statsministeren likevel bekrefte at
man med budsjettet som legges fram på fredag, fortsatt
nærmer seg målet og ikke går i feil retning?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:32]: Det jeg
kan bekrefte, er at Soria Moria­erklæringen står ved lag,
at vi er godt i gang med å innfri den, og at selvsagt står
også målet om å øke bistanden til minst 1 pst. av BNI ved
lag.
Jeg kommer ikke til å si noe om budsjettet. Det kom­
mer i morgen, men representanten Høybråten kan jo -- for
å si det slik -- glede seg til budsjettet! Jeg synes også det
er bra at representanten Høybråten tar opp spørsmålet om
bistand, fordi det er en av de viktigste oppgaver i vår tid,
og det er viktig at regjering og storting diskuterer hvordan
vi ikke bare skal øke bistanden, men også gjøre bistanden
bedre.
Så vil jeg si litt om «garantere». Jeg valgte i valgkam­
pen å ikke bruke det ordet. Det var bevisst, fordi jeg mener
at det er veldig vanskelig å garantere ting 100 pst. Men det
jeg sa til velgerne før valget, var at hvis vi fikk flertall og
dannet regjering med de to andre partiene, så skulle vi
gjøre alt vi kunne for å nå de målene vi hadde i våre pro­
grammer. Det er det vi er i gang med. Det viktigste er at
når vi møter velgerne etter fire år, skal vi vise at vi har inn­
fridd fullt og helt på mange områder. Og så er det helt sik­
kert noen områder der vi ikke har nådd helt fram, men da
skal vi gi gode grunner for det, eller være langt på vei.
Lars Sponheim (V) [10:35:59]: Jeg forstod at stats­
ministeren eller regjeringen ikke ville si noe om budsjettet
før morgendagen. Det minner meg om sitatene fra gårsda­

2006
20 5. okt. -- Trontaledebatt
gens NOKAS­rettssak, hvor tiltalte Toska gav uttrykk for
at de hadde delt ut alle pengene. Det har jeg også inntrykk
av at Regjeringen allerede har gjort før morgendagen!
(Munterhet i salen)
Ellers må jeg få gi uttrykk for at jeg synes vi har en of­
fensiv og optimistisk statsminister, og det synes jeg er bra.
Det er bra for landet, det er bra for politikken, og det er
også bra for opposisjonen. Det er ikke åpenbart at det ville
være slik når vi har sett turbulensen den siste tiden, og at
Regjeringens innsats det første året har bidratt til kanskje
den største høyredreining målt i meningsmålinger for
våre to største høyrepartier noensinne.
Spørsmålet mitt gjelder statsministerens og Regjerin­
gens forhold til Stortinget. Det ble ikke nevnt noe i tron­
talen. Det ble ikke nevnt noe i dette innlegget nå. Det la
statsministeren avgjørende vekt på i sin regjeringserklæ­
ring og i debatten om regjeringserklæringen for ett år si­
den. Står statsministeren fast ved sine ambisjoner han
nevnte i fjor om forholdet til Stortinget og betydningen av
det, slik også presidenten minte oss på under trontalesere­
monien, og kan vi vente oss en forbedring?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:05]: Jeg sy­
nes det er en glede å se representanten Sponheim igjen.
Han utstråler optimisme og pågangsmot, og at han har
hatt en god og velfortjent sommerferie.
Lars Sponheim (V) [10:37:18]: Det kan jeg bekrefte!
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:22]: Det er
flott i fjellet!
Så vil jeg si at det selvsagt står ved lag at vi også ønsker
samarbeid med opposisjonen i Stortinget. Jeg nevnte kan­
skje den viktigste saken, nemlig pensjonsreformen, folke­
trygdens framtid. Der har vi hatt dialog og ønsker mer
dialog med opposisjonen i Stortinget. Vi har også sagt at
f.eks. hele stat--kirke­spørsmålet er en slik viktig sak.
Men generelt vi jeg oppfordre til -- og det har jeg gjort
klart for mine statsråder i Regjeringen -- at det også i en
lang rekke mindre saker enn de store reformene bør være
så mye kontakt som mulig med de andre partiene på Stor­
tinget. Men forskjellen mellom nå og tidligere er jo at pro­
sessene i veldig stor grad må avklares før forslagene frem­
mes av Regjeringen. Derfor er jeg opptatt av å ha dialog,
i store og små saker, med alle partier på Stortinget før sa­
kene legges fram av Regjeringen.
Per Sandberg (FrP) [10:38:21]: Jeg registrerte at
statsministeren behendig unngikk å svare på representanten
Siv Jensens spørsmål når det gjelder det som var det store
temaet og det statsministeren fokuserte på i fjor, at vi skulle
få en flertallsregjering som skapte ro og var forutsigbar,
uten spill for samfunnet. Jeg vil gjerne ha statsministeren til
å svare på hvorvidt han selv føler at det nå har blitt ro, og at
man har fått forutsigbarhet med en flertallsregjering.
Mitt andre spørsmål går på at statsministeren bruker
mye tid på at alle skal ha arbeid. Det synes jeg er litt mer­
kelig, i og med at det første denne regjeringen gjorde, var
å reversere alle mulige fleksible ordninger som den for­
rige regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet, åpnet
for, slik at man kunne åpne døren for dem som hadde pro­
blemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Blant annet
reverserte man ordningen for midlertidig ansettelse, som
kanskje var den største forutsetningen for at de svake
skulle komme inn i arbeidslivet. Det henger jo heller ikke
sammen med alle disse forslagene som nå skal komme fra
Regjeringen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:26]: Det jeg
har gjort klart for flere representanter i løpet av dagen, er
følgende: Vi har den roen og den forutsigbarheten vi tren­
ger for å gjennomføre vårt politiske program. Det er den
roen en regjering trenger. Det er sikkerhet for at vi får
gjort det vi lovet velgerne, og der er vi veldig godt i gang.
Men vi trenger en uro når det gjelder diskusjonen om
hvordan vi skal nå dit, om nye saker og nye virkemidler.
Der trenger vi en diskusjon så lenge den diskusjonen ikke
svekker vår evne til å gjennomføre våre politiske mål.
Kombinasjonen av en sunn, konstruktiv uro med fasthet
og ro til å gjennomføre konklusjonen når den er trukket,
er en veldig inspirerende situasjon å være i, og som denne
regjeringen befinner seg i. Det er en ny og interessant
opplevelse.
Presidenten: Etter dette replikkordskiftet må presi­
denten kunne slå fast at ingen har grunn til å føle seg som
innsatt i denne salen, iallfall ikke på samme måte som de
tiltalte i NOKAS­saken.
Siv Jensen (FrP) [10:40:57]: Når man uttrykker seg i
så generelle vendinger som i trontalen og som statsminis­
teren nå gjorde, er det lett for Stortinget å være enig i be­
hovet for en bedre eldreomsorg, en bedre skole, bedre sat­
sing på helsevesenet, osv. Det som blir interessant, og som
først vil vise hvorvidt det er en reell og radikal kursend­
ring fra denne regjeringens side, er når de konkrete sakene
kommer til Stortinget. Det er når statsbudsjettet kommer
i morgen, vi vil se om det er en reell forskjell i prioriterin­
gene og hvilken kurs man har for politikken.
Jeg har lyst til å fremheve noe som var positivt fra tron­
talen. Det er positivt når Regjeringen varsler at de nå vil
komme med en tannhelsereform. Det har altfor lenge vært
slik at tennene våre har vært løsrevet fra resten av krop­
pen. Det er ikke rimelig i et finansieringsperspektiv. Det
er mange mennesker som synes det har vært kostbart og
ubehagelig å måtte betale svært dyrt for tannoperasjoner
når resten av kroppen vår blir sett på som en helhet.
Det er også positivt når Regjeringen fremhever at de
vil satse mer på integrering og mer på kriminalitetsbe­
kjempelse. Det som gjenstår å se, er hvordan Regjeringen
har tenkt å gjennomføre disse løftene.
Det som dessverre ikke ble nevnt med ett eneste ord,
verken av statsministeren nå eller i trontalen, er hvordan
Regjeringen har tenkt å få kontroll på asylpolitikken. Det
ble varslet fra Regjeringens side en noe sterkere fokuse­
ring på å bekjempe veksten av identitetsløse asylsøkere i
Norge og på mennesker som er her uten å ha lovlig opp­
hold. Vi har derfor tillatt oss å fremme et forslag i salen i

5. okt. -- Trontaledebatt 21
2006
dag om å be Regjeringen sikre bedre kontroll med utlen­
dinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Det håper jeg
at Regjeringen vil ta alvorlig. Dette er et økende problem
fordi det genererer mer kriminalitet og utrygghet for van­
lige borgere i dette landet.
Det andre som var helt fraværende, var iveren etter å
fortelle om flertallsregjeringens fortreffelighet. Jeg synes
statsministeren omgikk dette meget behendig i sitt inn­
legg ved å snakke om at det var behov både for intern dis­
kusjon mellom regjeringspartiene, med partene i arbeids­
livet og med opposisjonen. Det er for så vidt helt sant,
men det er jo ikke slik Regjeringen har fremstått. Regje­
ringen har fremstått som et kaosprosjekt som ikke klarer
å være enige om noen verdens ting, hvor det ene regje­
ringspartiet etter det andre gjør stor retrett i mange politis­
ke saker som de lovet velgerne å gjennomføre før valget.
I energipolitikken har vi f.eks. sett SV gjøre tidenes retrett
ved nå å akseptere et helt annet syn i gasskraftpolitikken
enn det som har vært deres angjeldende politikk. Jeg sy­
nes det er veldig bra, men det er bare så synd at Regjerin­
gen ikke er villig til å gå langt nok for å få fortgang i byg­
ging av gasskraftverk i Norge.
Statsministeren fremhevet for et par dager siden eldre­
omsorgen som kanskje den viktigste saken for denne re­
gjeringen. Det er bra. Men det som ikke er bra, er at den
eneste løsningen Regjeringen så langt har presentert, er
mer penger til kommunene. Det er altså et faktum at det
er et stort underskudd på sykehjemsplasser i Norge. Det
betyr at det må et mye større og mer aktivt samarbeid til
mellom staten og kommunene, slik at man nå får bygd et
tilstrekkelig antall sykehjemsplasser for de syke, eldre
menneskene som ikke har noe sted å gjøre av seg. Det er
vel og bra å gi mer penger til kommunene, men hvis Re­
gjeringen ikke sender ut noen kraftfulle signaler om at re­
kruttering av helsepersonell også til eldreomsorgen betyr
en økning i lønn til hjelpepleiere og sykepleiere, vil re­
krutteringen til disse viktige yrkene avta. Det vil skape
problemer både for dagens eldre og for fremtidens eldre
hvis man ikke er villig til å sende et signal om at dette er
yrkesgrupper som har en betydelig verdi for vårt samfunn.
Trontalen hadde en halv setning om sykehusene. En av
de største utfordringene for landets sykehus er at dagens
finansieringsstruktur overhodet ikke hensyntar bygnings­
masse, fornyelse av utstyr og generelt vedlikeholdsbehov.
Det betyr at vi har en stor utfordring innenfor finansie­
ringssystemene våre med å legge forholdene til rette for at
sykehusene rundt omkring i landet ikke blir straffet øko­
nomisk hvis de pusser opp bygningene sine, fornyer byg­
ningsmassen eller erstatter gammelt utstyr med moderne.
Det må kompenseres. Det må kompenseres på en slik
måte at det faktisk lønner seg å investere i nytt og moder­
ne utstyr, slik at man kan behandle pasienter raskere og
med mer effektivt og riktig medisinsk utstyr, noe som
kanskje gjør at folk raskere blir friske og kan komme seg
ut av helsekøene. Og det vil jeg gjerne utfordre statsmi­
nisteren på. Når har i så fall Regjeringen tenkt å gjøre noe
med dette, og hva vil de gjøre med finansieringssystemet
slik at også bygningsmassen og utstyrsbehovet ved lan­
dets sykehus blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag?
Det er mange viktige spørsmål som kan drøftes i en
trontaledebatt. Samtidig vet vi at statsbudsjettet kommer i
morgen, og der vil vi se om denne regjeringen faktisk
kommer med innrømmelser i forhold til alle de løftene
som de har gitt i løpet av en lang valgkamp og det siste
året.
Energipolitikken er et slikt område. Det er mange av
landets innbyggere som nå frykter vinteren fordi vi nok en
gang har kommet i den meget spesielle situasjonen at vi
ikke har nok energi, noe som gjør at befolkningen risike­
rer å måtte betale svært dyrt for strømmen. Det er nødven­
dig å bygge ut de ressursene som Norge har rikelig tilgang
på, og som i seg selv vil være noe av verdens mest miljø­
vennlige produksjon, uten at vi engang hensyntar disku­
sjonen om CO 2 ­håndtering.
Dette dreier seg først og fremst om vår evne til å være
fremtidsrettet. Det vi som nasjon har gjort i Nordsjøen
gjennom de siste tretti årene, har jo i seg selv vært en god
måte å fornye miljøet på ved at mens vi har bygget ut, har
man hele tiden utviklet ny teknologi som har gjort pro­
duksjonen av olje og gass i Nordsjøen mer og mer miljø­
vennlig -- ja nå så miljøvennlig at det knapt er utslipp å
spore. Akkurat det samme ville skjedd med gasskraftver­
kene. Hvis vi nå tillater bygging av gasskraftverk med den
teknologien vi i dag kjenner, er det helt åpenbart at man i
kraft av å bygge dem ut også vil utvikle ny teknologi i åre­
ne som kommer, noe som vil bidra til at også den produk­
sjonen blir mer og mer miljøvennlig i tiden som kommer.
Men hvis man lar være å gjøre det fordi man skal sette
miljøsymbolene foran behovet for sikker energiforsyning
til husholdningene, og også til kraftkrevende industri,
som er en viktig del av norsk næringsliv, da gambler man.
Og det gjør dessverre denne regjeringen, akkurat på sam­
me måte som den forrige regjeringen gjorde. Miljøsym­
bolene blir viktigere enn energiproduksjonen, og det er
innbyggerne og kraftkrevende industri som må betale reg­
ningen for det. Det er ikke rimelig.
Vi kan gjøre to ting. Det ene vi kan gjøre nå, er umid­
delbart å halvere momsen og ta bort elavgiften, slik at
man kan hjelpe husholdningene i forhold til økte strøm­
priser. Men det gir ikke mer energi. Det betyr at vi samti­
dig må sette i gang ny produksjon. Stortingsflertallet har
gjennom de siste ti årene systematisk stemt ned ethvert
forslag om utbygging av ny vannkraftproduksjon i Norge,
til tross for at det må regnes som den mest miljøvennlige
kraftproduksjonen av alle. Hvorfor i all verden kan det
stortingsflertallet sitte og være fornøyd med at man har
sagt nei til produksjon av verdens reneste energi, som
Norge egentlig har rikelig tilgang på?
Helt avslutningsvis skal jeg ta opp Fremskrittspartiets
forslag som er omdelt i salen.
Jeg har også lyst til å utfordre statsministeren på én
ting som han egentlig ikke har svart på, og det går på for­
holdet til Stortinget. Noe av det første statsministeren sa
da hans regjering tiltrådte, var at han ønsket å ha god dia­
log og godt samarbeid med Stortinget og med opposisjo­
nen. Så langt har det samarbeidet vært helt fraværende.
Jeg synes det er litt underlig, for det var altså noe av det
første statsministeren inviterte Stortinget til. Men det er

2006
22 5. okt. -- Trontaledebatt
antakelig fordi man har hatt mer enn nok med å holde or­
den på egne rekker så langt i sin regjeringstid.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslagene hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [10:51:15]: Jeg regner med
at det fortsatt er trygt å føle fremkrittspartiformannen på
tennene. (Munterhet i salen)
Selv om representanten Jensen stadig sier at det er
umulig å se endringer i politikken etter regjeringsskiftet,
er jeg ganske sikker på at Fremskrittspartiets formann har
oppdaget at partiet selv ikke lenger har hånden på rattet
slik de hadde i forrige periode. Da er mitt spørsmål: Har
Fremskrittspartiet virkelig ikke lagt merke til at den svek­
kelsen av arbeidsmiljøloven som de selv stemte for i for­
rige periode, er stanset? Har de ikke lagt merke til at pri­
vatisering av skole og omsorg, som Fremskrittspartiet var
enig i i forrige periode, er stanset? Har de ikke lagt merke
til at de store pengene ikke lenger deles ut i skattelettelser
til de rikeste, men går til skole og omsorg rundt om i kom­
munene? Har man ikke sett det, eller vil man ikke se det?
Siv Jensen (FrP) [10:52:03]: Nå har jo ikke Regjerin­
gen akkurat bidratt til å gjøre arbeidsmiljøloven bedre,
snarere tvert imot bare bidratt til å gjøre arbeidslivet mer
usikkert og mindre fleksibelt. Men det får Regjeringen
svare for selv. Det Regjeringen også har bidratt til, er å re­
dusere valgfriheten for vanlige innbyggere i dette landet
når det gjelder hva slags skole barna deres skal gå på, og
hva slags omsorg vi ønsker for våre pårørende og for oss
selv i hverdagen. Der er det et kursskifte, men det er vel­
dig lite synlig for øyeblikket, og det skyldes jo selvfølge­
lig at det har vært veldig liten vekst både i endring av sko­
len og i omsorgsutbyggingen.
Så må Regjeringen gjerne fortsette med å snakke om
skattelette til de rike og styrking av fellesskapet. Men det
de overhodet ikke sier noen ting om, det er jo at dette lan­
det, kanskje verdens rikeste land, som går med enorme
overskudd hvert eneste år, ikke klarer å omsette det på en
slik måte at det kommer innbyggerne til gode, men bruker
skattesystemet helt konsekvent i stedet for å la innbygger­
ne generelt få beholde mer av sin egen inntekt.
Inge Ryan (SV) [10:53:17]: I radioen i dag sa Siv
Jensen at hun ikke ser noen forskjell på politikken som
Bondevik­regjeringa førte, og den som dagens regjering
legger opp til å føre. Jeg ønsker å stille Siv Jensen, som
jeg anser som en oppegående politiker, to spørsmål som
jeg ønsker to klare svar på:
Registrerer ikke Siv Jensen at vi har fått en stopp i pri­
vatiseringa av norsk skole ved at man har stoppet det
enorme fokuset som Bondevik­regjeringa hadde på at
man skulle få flere private skoler?
Ser ikke Siv Jensen at satsinga på skattelette er stoppet
opp, og at man i stedet ønsker å bruke de pengene til fel­
lesskapsløsninger?
Siv Jensen (FrP) [10:54:04]: Når det gjelder skatt,
bør Inge Ryan være litt forsiktig all den tid en finansmi­
nister fra SV faktisk gav tidenes skattelette også til dem
med store inntekter. Men det er altså en nødvendighet i
forhold til det skattesystemet vi har.
Det man heller burde begynne å prioritere, det er å gi
skattelette til helt vanlige og midlere inntekter i dette lan­
det, slik at flere av landets innbyggere kan leve av egen
inntekt og slippe å være avhengige av politikernes priori­
teringer til enhver tid.
Når det gjelder privatisering av skolen: De som i så fall
har merket dette, er jo alle de elevene som ønsker seg et
alternativ til den offentlige skolen. Det er ikke så mange
av dem, men de få elevene som ønsker seg den valgfrihe­
ten, de skal altså ikke få den lenger, fordi SV plutselig har
kommet i regjering og fått det for seg at den valgfriheten
er skadelig for innbyggerne i Norge. Jeg synes det er synd
at man har så liten tillit til befolkningen at man ikke lar
dem få lov å ta reelle valg når det gjelder helse, skole og
omsorg, som kanskje er det aller, aller viktigste vi driver
med i hverdagen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:55:27]: Fram­
stegspartiet er det største opposisjonspartiet. Det er opp­
siktsvekkjande at Framstegspartiet på viktige område ik­
kje er synlege i det heile i det offentlege rom, i den offent­
lege debatten. Lat meg ta to eksempel:
Regjeringa har teke initiativ til eit breitt og djupt ord­
skifte om forholdet mellom stat og kyrkje -- ein viktig ver­
didebatt, ei sak som folk flest er opptekne av, fordi det
bl.a. gjeld viktige merkesteinar i folk sine liv: dåp, giftar­
mål, gravferd og jul. Framstegspartiet er fråverande.
Regjeringa har òg utvida og utvikla den norske europa­
politikken: stortingsmelding, ny giv, tidlegare inn, meir
offentlegheit. Ein aktiv politikk på dette feltet er viktig i
forhold til Noreg sine interesser. Igjen er Framstegspartiet
fråverande.
Det er lett å jamføra Framstegspartiet si opposisjons­
rolle med ein sveitserost, kjenneteikna ved lett synlege
hòl.
Mitt spørsmål er: Kvifor er Framstegspartiet så taust
på desse to sentrale områda?
Siv Jensen (FrP) [10:56:38]: Det er jo ikke riktig.
Fremskrittspartiet har jo gått i bresjen gjennom mange,
mange år for å få opp debatten om et skille mellom kirke
og stat. Og det er nettopp fordi vi mener at man ikke nød­
vendigvis får en bedre kirke eller føler mer tilhørighet til
Den norske kirke ved at staten skal ha full kontroll over
den. Den debatten har vi ønsket velkommen i mange,
mange år, og nå er den der. Ja, nå er den der til og med på
Kirkens premisser, og det er en interessant debatt, som vi
har ønsket velkommen svært lenge.
Når det gjelder europapolitikken, tar også Magnhild
Meltveit Kleppa feil. Fremskrittspartiet deltar jo i debat­
ten om Norges plass i forhold til våre naboland i Europa
hele tiden. Det dreier seg om hvilket styrkeforhold som er
oss imellom, det dreier seg om hvordan vi skal ivareta vår

5. okt. -- Trontaledebatt 23
2006
suverenitetshevdelse i nordområdene, det dreier seg om
leveranse av olje og gass, det dreier seg om fiskeripolitik­
ken. Ja, det dreier seg om en rekke forhold hele tiden, og
i alle disse debattene er Fremskrittspartiet svært aktivt.
Laila Dåvøy (KrF) [10:57:39]: Jeg hadde gleden av å
få delta på helse­ og omsorgskomiteens reise til USA i
forrige uke. Der hadde vi interessante møter om biotekno­
logi med både fagfolk, etikere og politikere.
En av de vanskeligste etiske sakene Stortinget skal be­
handle i denne sesjonen, er forslag til ny lov om biotekno­
logi. I USA fikk vi høre at det på private klinikker for prø­
verørsbefruktning drives utstrakt forskning på og sorte­
ring av befruktede egg, og denne sorteringen skjer både ut
fra sykdommer og ut fra kjønn. Kristelig Folkeparti fryk­
ter utviklingen innenfor dette feltet ved at grensen for hva
som oppfattes som etisk forsvarlig, stadig flyttes. Vi er
også opptatt av signaleffekten av å sortere bort befruktede
egg med alvorlige arvelige sykdommer overfor kronisk
syke og mennesker med funksjonshemninger.
Fremskrittspartiet har vært en sterk pådriver for å få
endret bioteknologiloven i liberal retning. Mitt spørsmål
er: Hvilke grenser har Fremskrittspartiet for hvilken sor­
tering som kan tillates -- eller sagt på en litt annen måte:
Hvordan definerer Fremskrittspartiet alvorlig arvelig syk­
dom?
Siv Jensen (FrP) [10:58:50]: Jeg tror alle politiske
partier har hatt meget grundige overveielser når det gjel­
der hvor de etiske grensene skal gå i forhold til biotekno­
logiutviklingen.
Selv om Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet her
er uenige om hvor langt vi skal gå, så tror jeg ikke det er
noen uenighet om at det i disse spørsmålene går etiske
grenser som vi hele tiden må ta alvorlig. Men jeg synes
det er forskjell på å ønske bioteknologisk utvikling vel­
kommen fordi det kan bidra til å redde liv, fordi det kan
bidra til at vi kan leve lenger og være friskere, og å sette
det opp mot en utvikling i retning av at dette ene og alene
vil bidra til et sorteringssamfunn.
Jeg tror ingen av oss ønsker et sorteringssamfunn, men
det at vi får ny teknologi som kan bringe oss fremover og
berike oss, ja, det synes jeg vi skal ønske velkommen så
lenge vi hele tiden tar diskusjonen om dette innen etiske
rammer som er forsvarlige. Her er kanskje Kristelig Folke­
partis og Fremskrittspartiets grenser forskjellige, men det
betyr ikke at Fremskrittspartiet ikke har etiske avveinin­
ger i forhold til dette, og at (presidenten klubber) bare
Kristelig Folkeparti har det.
Presidenten: Presidenten må bite fra seg når det gjel­
der å overholde taletiden.
Odd Einar Dørum (V) [11:00:15]: Fremskrittspartiet
har i mange sammenhenger tatt på seg en ombudsrolle,
f.eks. for å bekjempe diskriminering av eldre, og skal ha
ros for det.
I går fikk vi en innstilling som går på ombudsrollen til
alle oss i denne salen på vegne av våre etterkommere. Vi
fikk innstillingen fra det såkalte Lavutslippsutvalget om
klimapolitikk. Det gjorde inntrykk på meg at denne inn­
stillingen var enstemmig. Det gjorde inntrykk på meg at
denne enstemmige innstillingen inkluderte Hydro og Stat­
oil. Det gjorde inntrykk på meg at man sier rett ut at det er
mulig i en tidshorisont fram til 2050 å snu, for vi har kom­
met til et punkt hvor vi ikke lenger kan bestride at vi har
kommet for langt. Vi er nødt til å gjøre noe.
Denne enstemmige innstillingen er en invitasjon til
alle som vil ta på seg en ombudsrolle -- både for dem som
lever nå, og for våre etterkommere -- til å tenke. Så mitt
spørsmål til representanten -- gjennom presidenten -- er:
Gjør denne innstillingen inntrykk på Fremskrittspartiet,
og vil den bidra til at Fremskrittspartiet setter klimapoli­
tikk på dagsordenen med den ettertanke og det alvor den­
ne innstillingen fremmer?
Siv Jensen (FrP) [11:01:18]: Selv om Fremskritts­
partiet tilnærmer seg klima­ og miljøpolitikken med et
helt annet utgangspunkt enn f.eks. Venstre, betyr ikke det
at vi ikke er opptatt av det. Men det betyr at vi har andre
løsninger på de utfordringene vi står overfor både nå og i
fremtiden, enn mange andre partier har. Vi mener f.eks. at
den beste måten å utvikle miljøteknologi på, god frem­
tidsrettet miljøteknologi, er å la den arbeide seg frem in­
nenfor den teknologien vi i dag kjenner. Vi mener f.eks. at
den beste måten å ivareta miljøet på over tid, er å gå inn i
samarbeid og dialog med næringslivet, istedenfor det
motsatte, som ofte har vært løsningen i miljøpolitikken.
Vi mener f.eks. at målrettede avgifter er bedre enn avgif­
ter som har endt opp med å bli fiskale, fordi man skal fylle
opp statskassen på egnet måte istedenfor egentlig å oppnå
miljøgevinster, som man sier er årsaken til at avgiftene
opprinnelig ble innført.
Så vi vil gjerne være med på å diskutere dette, fordi det
er viktige spørsmål. Men det må være lov å ha en annen
tilnærming enn Venstre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erna Solberg (H) [11:02:49]: Verden er i endring,
endring som gir håp om en bedre fremtid for flere men­
nesker. Dette århundre har brakt en ny tid med nye mulig­
heter for mange nye mennesker. Store land som Kina og
India har åpnet sine dører for globaliseringen, og millio­
ner av mennesker har fått et bedre liv og mer økonomisk
trygghet. De landene som nå har åpnet for globaliserin­
gen, har skjønt én fundamental ting: Vi kan enten la frem­
tiden forme oss, eller så kan vi forme fremtiden.
I møte med forandring kan vi skape en illusjon av
trygghet ved å forsøke å stenge konkurransen ute. Det er
å stikke hodet i sanden. Alternativet er å gripe mulighete­
ne. Vi kan ta reelle grep for å møte reelle utfordringer, slik
at vi skaper nye og bedre muligheter både for elever og
studenter som skal ut i arbeidslivet, et arbeidsliv som er i
stadig endring, for alle dem som har falt utenfor arbeids­
markedet, og som sårt trenger å få en ny sjanse, og for be­
driftene som skaper verdiene som vi trenger for å tilby
gode offentlige tjenester og et godt velferdssamfunn.

2006
24 5. okt. -- Trontaledebatt
Hvis vi skal bevare og styrke dagens velferdssamfunn,
må vi som politikere ønske og evne å prioritere det vik­
tigste først, vise handlekraft og ta tøffe tak og valg for å
skape gode arbeidsplasser i dag og bedre arbeidsplasser i
morgen. Det er en forutsetning for fremgang, og frem­
gang er en forutsetning for et samfunn som gir mulighe­
ter, ikke bare for noen, men for alle.
Det å regjere er mer enn å styre. Det å regjere er å lede.
Det er å stake ut en kurs og vite hva som er viktig, for der­
etter å gjøre noe med det. Derfor er jeg skuffet over at Re­
gjeringen ikke viser handlekraft der vi trenger handle­
kraft, at Regjeringen ikke viser evne til prioritering der vi
trenger prioritering, og at Regjeringen ikke viser tegn til å
ta valg som gir oss trygghet, ikke bare i dag, men også i
fremtiden.
Jeg innrømmer gjerne at Regjeringen har mange gode
intensjoner. Men mange gode intensjoner på mange om­
råder gir ikke resultater der det virkelig trengs, på de om­
rådene som er viktige for oss alle og for landet. Regjerin­
gen ender opp med å føre en politikk uten vilje og uten
profil. Man fører en politikk som er stykkevis og delt iste­
denfor å styre tydelig og helt. På sikt gir dette en politikk
for tapte muligheter.
Høyre ønsker en politikk som skal gi muligheter for al­
le. I denne sal er vår rolle å vise en alternativ politisk kurs
for landet. Og det er altså gode tider i Norge for øyeblik­
ket -- ja, gode tider fordi den forrige regjeringen investerte
i å skape de gode tidene. Men i gode tider må vi også in­
vestere for fremtiden, slik at gode tider fortsetter. En po­
litikk som investerer for fremtiden, utløser også mulighe­
ter for alle og muligheter for å satse på velferd. Akkurat
nå betyr det å investere for fremtiden å investere mer i
mennesker. Det betyr å investere mer i skole og forskning.
Det betyr å investere mer i vei. Og det betyr å investere
mer i kraft.
NHOs årlige konkurransebarometer viser at vi henger
etter de andre landene i Norden. Det er det ingen grunn til
at vi skal, og vi kan og bør gjøre noe med det. Høyre vil
legge til rette for et aktivt næringsliv gjennom en politikk
som aktivt styrer vår konkurransekraft. Regjeringens svar
har vært aktiv stat, som er blitt til betydelige mengder av
aktiv prat. Vi satte ned skatter og avgifter med 23 milliar­
der kr da vi satt i regjering. Regjeringens svar nå er å øke
skatter og avgifter. Vi økte forskningsbevilgningene med
3 milliarder kr, vi femdoblet størrelsen på Forskningsfon­
det og foreslo en økning på ytterligere 25 milliarder kr i
vårt siste budsjett. Regjeringens svar var å redusere forsk­
ningsbevilgningene.
Fremtiden kommer til å belønne de land som satser på
mennesker, som satser på kunnskap, og som satser på nye
ideer. Forskning kan være utgangspunktet for de nye in­
dustrieventyr, de nye arbeidsplasser og et bedre liv. Mind­
re forskning nå betyr tapte muligheter i fremtiden.
Når det hvert år oppdrettes 211 000 tonn laks og ørret
bare i Nord­Norge, og store deler av dette fraktes ut til
kunder i hele Europa med lastebil, vet vi at gode veier er
én forutsetning for gode arbeidsplasser. Eller når køen ut
av Oslo mot sør er så lang at en lager kø inn i Oslo fra vest,
da er det mange arbeidstimer som går tapt i bilkø. Slik kan
vi altså ikke ha det lenger. Arbeidsplasser over det ganske
land trenger både mer og bedre asfalt.
Regjeringen har så langt ikke fulgt opp løftene om vei­
satsing. Derfor foreslo vi 300 mill. kr mer til vei enn det
Regjeringen gjorde i revidert nasjonalbudsjett i vår, og
derfor har vi foreslått at det opprettes et veifond på 20 mil­
liarder kr, der avkastningen, 800 mill. kr i året, skal gå til
nye og bedre vedlikeholdte veier, ikke som en erstatning
for, men som et tillegg til økte veibevilgninger.
Norges befolkning trenger mer strøm. En kraftkreven­
de industri med fremtiden foran seg trenger mer strøm, og
mer strøm får man bare hvis man bygger ut mer kraft. Det
er altså så enkelt, mer kraft er også en investering for
fremtiden. Hvis vi skal møte fremtiden med lys i de tusen
hjem og ha arbeidsplasser å gå til, trenger faktisk Norge
nå også gasskraftverk. Det er den mest miljøvennlige løs­
ningen, og den eneste løsningen som virkelig kan bidra til
å øke krafttilgangen i Norge. Regjeringen har ikke så
langt bidratt til å øke krafttilgangen. Mangel på kraft betyr
også tapte muligheter for vårt samfunn.
Vi må ha en bærekraftig energipolitikk. Jeg er enig
med statsministeren i at global oppvarming er den største
utfordringen verden står overfor. Derfor skal vi være med
på å fortsette å arbeide med å fremskaffe nye og renere
energikilder, mer forskning på renere drivstoff, bedre
håndtering av CO 2 fra næringsliv og husholdninger. Men
vi må slutte bare å sende gass sørover og ut av landet for
at vi i neste runde skal få strøm nordover og inn i landet.
Og vi trenger grønne sertifikater, som gir bedre lønnsom­
het til småskala grønn energiproduksjon. Regjeringen har
satt en strek over grønne sertifikater, og jeg registrerer en
skuffelse nå over de alternative tiltakene som er skissert,
fra alle dem som hadde satset på at alternative energikil­
der virkelig var et satsingsområde.
Svaret på fremtidens utfordringer er altså ikke å styre
stykkevis og delt. Det gir tapte muligheter for fremtiden.
Det må styres tydelig, og det må styres helt. Høyre vil in­
vestere for fremtiden. Vi vil satse på skole, forskning, vei
og energi. Det er en politikk som utløser muligheter, og
gjør det mulig å løse andre oppgaver i samfunnet.
I India og Kina avslutter 1,2 millioner studenter en uni­
versitetsgrad i ingeniør­ og vitenskapelige fag hvert enes­
te år. Det er nesten 300 000 flere enn i EU og USA til
sammen. Den globale konkurransen er altså ikke noe som
kommer, den er her allerede, og den kommer til å være
sterkere. Vi må håndtere utfordringene globaliseringen
gir oss, først og fremst ved å sørge for å ha et samfunn
som gir muligheter for alle. Det gjør vi best ved å ha tillit
til, satse på og investere i mennesker. Det å investere i
mennesker -- hvert enkelt menneske, hvert eneste mennes­
ke -- gir oss trygghet. Det gir oss trygghet for at utdannel­
sen din gir deg kunnskap og setter deg i stand til å realise­
re de drømmer og de ambisjoner du har, trygghet for å vite
at du fortjener og vil få en ny sjanse når du trenger det.
Ingen i denne sal kan være upåvirket av at én av fire i
arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Det er uaksepta­
belt. Det er uakseptabelt for alle dem som ønsker å bidra
og som kan bidra, men som altså ikke får sjansen, og det
er uakseptabelt for landet at så mange mennesker står

5. okt. -- Trontaledebatt 25
2006
utenfor i en situasjon der vi faktisk trenger deres arbeids­
kraft. Vi har et system som fratar folk selvtilliten som kre­
ves for å klare seg i arbeidsmarkedet. Vi kan diskutere
mange tiltak, men det grunnleggende er at vi fratar for
mange selvtilliten deres i så måte. Det er det vi må gjøre
noe med. Høyre har fremmet en rekke konkrete forslag
som vil bidra til at flere får en ny sjanse til å komme tilba­
ke igjen til arbeidslivet fra utenforskapet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [11:13:09]: Vi har nylig hørt
Høyres leder fortelle at å regjere betyr å lede og stake ut
en kurs, og så holde retningen. Man må kunne si om det
statsråden Solberg hadde ansvaret for i forrige periode, at
retningen var klar og tydelig -- det var systematisk sulte­
fôring av Kommune­Norge. Nå sier representanten Sol­
berg at velferd er viktig, at skolen er viktig -- det må ikke
nedprioriteres.
Så sier også representanten Solberg i sitt innlegg at det
er viktig å prioritere vei og samferdsel. Da minner jeg om
at den forrige regjeringen hevdet at vi stod for overbud da
vi mente at man i Nasjonal transportplan prioriterte sam­
ferdsel for lavt. Hva har skjedd? I dag er Erna Solberg ute
og sier at vi trenger mer penger til asfalt. Så mitt spørsmål
er: Er dette egentlig omlegging av politikken fra Høyres
side, eller er det slik at vi nå får se de nye opposisjons­
klærne til Høyre?
Erna Solberg (H) [11:14:07]: Den viktigste oppga­
ven den forrige regjeringen måtte starte på, var å sørge for
å få bunnplanken i norsk økonomi i orden igjen etter sty­
ringen bl.a. under Stoltenberg I­regjeringen. Den bidrog
til at finnmarkskysten tapte arbeidsplassene sine, fordi
økonomien ikke var styrt på en måte som gav bærekrafti­
ge arbeidsplasser. Derfor laget vi en politikk som stimu­
lerte til vekst, og derfor kan vi nå ha en budsjettdebatt som
først og fremst kommer til å dreie seg om å fordele de økte
skatteinntektene, som den forrige regjeringens økonomis­
ke politikk har gjort det mulig for nåværende regjering å
dele ut. Det er det som er historien om forrige periode.
Alle historieforslagene til Hill­Marta Solberg ellers er en
omskrivning. Kommune­Norge har nå fått mer penger på
grunn av økte skatteinntekter enn de fikk på grunn av be­
vilgninger fra den nåværende regjeringen i inneværende
år. Derfor er arbeidsplassene sikrere, økonomien går bed­
re, og derfor er det også sunnere kommuneøkonomi.
Heikki Holmås (SV) [11:15:24]: En av de aller vik­
tigste reformene som kommer til å merkes i folks hverdag
i løpet av disse fire årene, er at vi kommer til å få til full
barnehagedekning, og at vi kommer til å få til lavere bar­
nehagepriser for småbarnsforeldre. Dette var SVs aller
klareste løfte til folk. Men det var ikke bare et SV­løfte.
Det var faktisk en avtale som et samlet storting gikk inn
for i forrige periode. Likevel var det slik at i revidert na­
sjonalbudsjett, som var den første muligheten Høyre had­
de til å øke denne småbarnsskatten som ligger på barnefa­
miliene når de har ungene sine i barnehage, foreslo man å
øke den igjen til 2 750 kr. Jeg bare lurer på om det er slik
at dette kommer til å fortsette å være høyresidens politikk.
Er det slik at man ikke har noe ønske om å bedre økono­
mien for småbarnsforeldre, eller er det slik at man ikke
har tillit til at de Høyre­styrte kommunene Sandnes, Sta­
vanger, Bergen og Oslo kommer til å klare å innfri barne­
hageløftet?
Erna Solberg (H) [11:16:28]: Ikke i noen tidsperiode
har norske barnefamilier hatt en bedre og mer solid øko­
nomi enn i de forrige fire årene. Så enkelt er det når man
holder orden i norsk økonomi. Da sørger man for at renten
er lav, og det bidrar til at småbarnsforeldrene får et kjempe­
løft.
Så er én ting helt riktig. Høyre har hele tiden sagt at det
viktigste er å få til full barnehagedekning. Det viktigste er
å sørge for at vi får nok plasser, slik at de som trenger en
barnehageplass, kan få en barnehageplass. Det var den
forrige regjeringens politikk, og det er fortsatt vårt partis
politikk. Vi foreslo derfor i revidert nasjonalbudsjett å
bruke mer penger på å likebehandle de private barnehage­
ne. Det ville bidratt til å gi enda større trygghet for de pri­
vate utbyggerne, som ville bidratt til at det hadde gått for­
tere med barnehageutbyggingen i flere av de store byene.
Vi velger de mekanismene som stimulerer til flere barne­
hager, mens SV først og fremst frir med lavere priser.
Ola Borten Moe (Sp) [11:17:47]: Aller først til Sol­
bergs historieforståelse av norsk politikk. Hun sa at ho­
vedoppgaven var å rydde opp og få på plass bunnplanken,
bl.a. etter alt det ugagn som Stoltenberg I hadde gjort. Nå
er det slik at Stoltenberg I bare satt i drøyt ett av de forrige
fire årene. Før det var det sentrumsregjering, ledet av Sol­
bergs forrige sjef. Er det slik å forstå at Solberg nå egent­
lig går inn og retter sterk kritikk mot Bondevik?
Så har jeg lyst til å si at Solberg nå har tatt innover seg
behovet for å investere i offentlig infrastruktur, enten det
er vei, skole eller miljø -- men det er først etter at man har
kommet i opposisjon. I sommer foreslo Solberg 20 milli­
arder kr til vei. De pengene tok hun fra Regjeringens sat­
sing på fornybar energi. Jeg har lyst til å spørre hvordan
Solberg kan forsvare at man tar bort vår satsing på forny­
bar energi og erstatter den med en avgift på strømregnin­
gen, som vil føre til ytterligere høyere strømregning til
forbruker.
Erna Solberg (H) [11:18:56]: Nå er det slik at vi var
i opposisjon til Bondevik I­regjeringen også. Vi var ikke
enig i den økonomiske politikken som ble ført på det tids­
punktet. Det er en kjent sak. Det er også slik at vi ikke del­
tok i noe grunnlag for Bondevik I­regjeringen.
Over flere år på slutten av 1990­tallet hadde man en
voldsom vekst i etterspørselen etter arbeidskraft og en
voldsom økning i offentlige budsjetter. Det bidrog til en
ubalanse. Det bidrog til økt kronekurs. Det bidrog til at
renten i Norge var dobbelt så høy som renten i EU. Slikt
har betydning både for småbedrifter og for familieøkono­
mi. Det har vi altså rettet opp i.

2006
26 5. okt. -- Trontaledebatt
Så til spørsmålet om grønne sertifikater kontra støtte.
Det viktige er jo å få til disse prosjektene, slik at vi får nok
kraft og nok strøm. Alle signaler som nå kommer fra næ­
ringen, går jo ut på at de er skuffet over de alternative løs­
ningene. Grønne sertifikater ville vært én måte, slik at
markedet ryddet de mest effektive og beste prosjektene
først. Det er derfor vi har vært tilhengere av et slikt sys­
tem. Men nå får vi se om de støtteordningene som kom­
mer, i realiteten betyr at masse av det potensialet vi har for
grønn kraft, ikke kommer til å bli realisert.
Torgeir Micaelsen (A) [11:20:22]: Representanten
Solberg snakket i sitt innlegg om tapte muligheter. Jeg må
si for min egen del at ingen ting gjør meg så opprørt som
å høre om tapte muligheter. Jeg er glad for at Solberg nå
melder seg på i rekka over folk som er opptatt av reelle,
like muligheter, muligheter til å påvirke sitt eget liv, også
i denne salen. Det er jeg glad for.
Men i dette lyset er det noe som er litt pussig ute i vårt
langstrakte land. Nå er det nemlig slik at i flere Høyre­
kommuner, Drammen, Bergen, Oslo og andre steder, de­
ler altså ordførerne rundhåndet ut penger -- de rød­grønne
millionene som gikk til de ulike kommunene -- til ung­
domstiltak, til eldreomsorg, ja, «you name it», over hele
linja. Jeg vil spørre representanten Solberg: Er det ikke
slik at når disse ordførerne rundhåndet deler ut penger,
deler de ut penger de egentlig ikke hadde hatt hvis repre­
sentanten Solberg hadde styrt landet fortsatt? Mener re­
presentanten Solberg at det ville vært færre tapte mulig­
heter for folk i dette landet hvis Høyre fortsatt hadde styrt
Norge?
Erna Solberg (H) [11:21:26]: Det viktigste for å sør­
ge for at dette landet bruker mulighetene sine fremover, er
å investere i mennesker. I fjor brukte vi 1,6 milliarder kr
-- jeg hørte statsministeren skrøt av 1 milliard kr til Kunn­
skapsløftet -- på å støtte kvalitetsheving, til flere undervis­
ningstimer for å ta et krafttak i norsk skole. Det er den ty­
pen tiltak som bidrar til å gi muligheter fremover. De som
går på skole i dag, er de som skal være i arbeidsmarkedet
om 20 år, og som forhåpentligvis vil være der i 35 -- 40 år.
De skal altså leve i en annen type verden.
Så er det slik at på budsjettet i fjor hadde denne regje­
ringen en økning i frie inntekter på litt over 1 pst. mer enn
det den forrige regjeringen hadde. Det kan kanskje være
litt til ettertanke når man skryter så mye av de økte bevilg­
ningene. Skatteinntektene er altså høyere -- skatteinntek­
ter som kommer fordi vi har fått orden på norsk økonomi,
og som bidrar til at disse kommunene klarer å gi et godt
tilbud. Det er like mye fordi de har fått oppleve at økono­
mien er blitt bedre. Det er blitt lavere arbeidsledighet, og
det er blitt mer i skatteinntekter til kommunesektoren.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:22:47]: Hvordan vi
ivaretar våre eldste og yngste, er en viktig test på vårt vel­
ferdssamfunn. Trygg oppvekst og bedre eldreomsorg er
derfor hovedsaker for Kristelig Folkeparti.
Kristelig Folkeparti vil jobbe for at vi skal kunne møte
alderdommen med trygghet. Derfor tok vi initiativet til en
tverrpolitisk dugnad på dette feltet. Vi må tilby mer enn
pleie -- vi må også gi en verdig omsorg. Det forutsetter tid
til hver enkelt. De som jobber med og for våre eldre, gjør
en kjempeinnsats, men vi må gi dem større rom og mulig­
het til å møte det enkelte menneskets behov.
Rekrutteringen må økes og kompetansen hos helse­ og
omsorgspersonell styrkes. Kvaliteten i tjenestene må sva­
re til behovet hos den enkelte. Kristelig Folkeparti vil gi
eldre større myndighet over sin egen hverdag og legge
bedre til rette for frivillig og familiebasert omsorg.
Et løft for eldreomsorgen må også sikre verdighet i li­
vets siste fase. Få ting gjør sterkere inntrykk enn å høre
om mennesker som har måttet lide seg gjennom sine siste
timer alene. Det må ikke få skje!
Regjeringen har nylig lagt fram en melding om eldre­
omsorgen. Her skisseres flere gode intensjoner som
Kristelig Folkeparti støtter, men vi ønsker en langt mer
forpliktende plan. Et nytt kvalitetsløft i eldreomsorgen må
bygge på tydelige forpliktelser gjennom et bredt forlik i
Stortinget. Kristelig Folkeparti vil fortsatt være en sterk
pådriver for at dette skal skje.
Syke mennesker må ha trygghet for å få den behand­
lingen de har behov for. Fra hele landet meldes det om
kutt i sykehustilbudet, også i lokalsykehustilbudet, som
Regjeringen har sagt den skal verne. Her må Regjeringen
ta ansvar, gi klare signaler og rammer, slik at helseforeta­
kene kan gjøre langsiktige vurderinger og prioriteringer,
framfor kortsiktige grep som går ut over pasientene.
Kristelig Folkeparti arbeider for et barnevennlig sam­
funn, og vi vil føre en bred oppvekstpolitikk, hvor famili­
en står sentralt. Jeg registrerer at Regjeringen knapt nevn­
te familien med ett ord i Soria Moria­erklæringen. Regje­
ringen har heller ikke sett behovet for å ha en egen fami­
lieminister. Tirsdagens trontale var også kjemisk fri for
enhver henvisning til familiens betydning i samfunnet.
Dette sier noe om prioriteringer, og det sier noe om
ideologi og samfunnssyn. Kristelig Folkeparti vil som et
kristendemokratisk sentrumsparti bygge samfunnet neden­
fra gjennom familier, frivillighet, lokalsamfunn og lokalt
næringsliv. Vi vil bygge opp om familien som samfunnets
grunnleggende byggestein.
Kristelig Folkeparti vil presentere politiske løsninger
som skaper forutsetninger og muligheter for familiene,
forutsetninger for tid med barna og forutsetninger for at
foreldrene skal kunne velge den omsorgsform de ser er
best for sine egne barn. Derfor kontantstøtte. Derfor økt
pappapermisjon. Derfor et fleksibelt og rimelig barneha­
getilbud tilpasset familienes behov. En stresset hverdag i
skvis mellom arbeidsliv og familieliv må møtes med den
ro som valgfrihet og mangfold kan skape.
Når Regjeringen i sitt første budsjett kuttet over 300
mill. kr i kontantstøtten til norske småbarnsfamilier, er det
-- for å sitere en daværende opposisjonspolitiker -- «revers­
politikk» av verste stort. Det er også stikk i strid med løf­
tene fra Soria Moria­erklæringen.
For de aller fleste barn er hjemmet et godt sted å være.
Det gjelder likevel ikke alle. Hvert femte norske barn fø­

5. okt. -- Trontaledebatt 27
2006
ler seg utrygt i sitt eget hjem på grunn av foreldrenes
voldsbruk, alvorlige psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Kristelig Folkeparti vil tale saken til disse barna. Vi vil
kjempe for økt kompetanse i hjelpeapparatet, styrking av
barnevernet og en solidarisk alkoholpolitikk. Det må leg­
ges bedre til rette for familiene som påtar seg fosterhjems­
oppgaver.
Skolen står sentralt i Kristelig Folkepartis oppvekstpo­
litikk.
Dessverre tydet trontalen på at Regjeringens resept på
en god offentlig skole er å legge hindringer i veien for de
2 pst. av norske skolebarn som går på en friskole. En god
offentlig skole handler om noe mye mer. Det handler om
tilpasset opplæring, lærere som er trygge i sin rolle, og et
godt miljø i klasserommet.
Kristelig Folkeparti ønsker en skole hvor elevene både
får kunnskap og trives, en skole i tett samspill med fami­
lien og resten av samfunnet, en skole som skaper verdibe­
vissthet.
I en meget god og tankevekkende tale ved Stortingets
åpning kom Stortingets president inn på Stortingets vikti­
ge funksjon også i en situasjon med en flertallsregjering.
Også Regjeringens representanter, med statsministeren i
spissen, har ved flere anledninger uttrykt at de vil lytte til
kloke innspill fra opposisjonen og søke brede løsninger i
Stortinget. Jeg tror det er en god intensjon som Regjerin­
gen bør legge mye større vekt på å etterleve enn det som
har vært tilfellet så langt. I så måte er statsministerens er­
klæringer i dag positive.
Regjeringens positive respons på Kristelig Folkepar­
tis initiativ til et nytt løft for eldreomsorgen står som et
godt eksempel som vi gjerne kan få flere av. I svært
mange andre saker har Regjeringen ikke virket særlig in­
teressert i å lytte til opposisjonens innspill -- ja, i enkelte
viktige saker virker det som om Regjeringen ikke en­
gang har tatt seg bryet med på forhånd å lytte til sine
egne partigrupper.
Kristelig Folkeparti vil være et offensivt, men også
konstruktivt opposisjonsparti. Vi vil bidra til brede løsnin­
ger i Stortinget i saker hvor det er viktig å sikre løsninger
som står gjennom skiftende politiske sammensetninger av
nasjonalforsamlingen. Det å få til et bærekraftig pen­
sjonssystem er, som statsministeren var inne på, kanskje
det området hvor det er aller viktigst å sikre en slik bred
løsning.
Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti og har fra førs­
te stund valgt en annerledes innfallsvinkel til politisk
tenkning, ikke med utgangspunkt i spesielle sosiale eller
økonomiske interesser, men ut fra menneskesyn og verdi­
er. Vi har forpliktet oss til å kjempe for menneskeverd, ra­
dikal nestekjærlighet og for en god forvaltning av ressur­
sene. Kristendemokratiet utgjør på den måten en tredje
vei i sentrum av norsk politikk -- mellom sosialisme og li­
beralisme.
Kristelig Folkepartis syn på samfunnet er at det må få
vokse fram nedenfra, ikke detaljstyres fra sentralt hold.
Det gode samfunn kan bare bygges ved å ta hele landet i
bruk. Vi må se mulighetene i, og legge til rette for, lokal
næringsutvikling.
Kristelig Folkepartis syn på naturen krever en ansvar­
lig og miljøvennlig forvaltning av ressursene. Vi må vise
mot i en tid av overflod og ikke skyve utfordringene over
på våre barn og barnebarn. Mange hadde lenge tro på at
SV skulle stå opp for miljøet i regjering. Dessverre har vi
sett lite til det. I stedet for å få CO 2 ­rensing fra dag én, har
vi fått kraftsosialisme fra dag én. Og kraftsosialisme med
gasskraft er atskillig verre enn kraftsosialisme med vann­
kraft.
Kristelig Folkepartis syn på mennesket tilsier at hvert
menneske er ukrenkelig og har uendelig verdi. Derfor ut­
fordrer vi til kamp for internasjonal rettferdighet. Derfor
utfordrer vi til kamp mot å bruke medisinens nyvinninger
til å sortere bort mennesker med sykdom og funksjons­
hemning.
Fattigdommen krenker menneskeverdet hver eneste
dag og holder milliarder av mennesker i lenker. Ingen ting
er viktigere for Kristelig Folkeparti enn kampen for de
fattigste. Nå har statsministeren i dag erklært at Kristelig
Folkeparti kan glede seg til budsjettet kommer når det
gjelder det man har fått til på bistandsområdet. Jeg håper
statsministeren har rett. Jeg skal gi ham mulighet til å leg­
ge fram budsjettet før jeg feller min dom i så måte.
Så sent som i desember i fjor sa statsråd Djupedal om
den rød­grønne flertallsregjeringen: «Det vi vil, får vi til.»
Dette statsbudsjettet blir en avgjørende prøve på om viljen
til å hjelpe de mest utsatte i verdenssamfunnet er til stede
i den rød­grønne regjeringen. Men det blir også en prøve
på viljen til å hjelpe de fattigste i Norge. Avisen Vårt Land
har i dag en oversikt over hva de nåværende regjerings­
partiene sa om fattigdom i den forrige stortingsperioden,
og skriver: «I morgen kan hun» -- finansministeren -- «av­
skaffe fattigdom», for hun har sagt at hvis «jeg hadde tre--
fire milliarder, hadde jeg brukt dem til å avskaffe fattig­
dom blant barn i Norge». Jeg antar at finansministeren har
hatt mer enn tre--fire milliarder, og at vi vil få se en offen­
siv plan for å avskaffe fattigdom blant barn i Norge. Det
vil få Kristelig Folkepartis støtte.
Vi ønsker en opptrapping for de fattige. Vi ønsker en
opptrapping i rusomsorgen -- som er en viktig del av kam­
pen mot fattigdommen, etter mønster fra psykiatriplanen.
Vi ønsker at den ledige kapasiteten i de private rusinstitu­
sjoner blir utnyttet bedre, og vi ønsker framfor alt at vi får
et konstruktivt samarbeid på tvers av partiene i Stortinget
i kampen mot fattigdom. Det er uverdig at vi i dette rike
landet skal ha lommer av fattigdom. Og hvis vi ikke
sammen kan gjøre noe med det, hjelper det ikke om vi står
her og skryter av alt det vi har fått til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [11:32:34]: Jeg lyttet godt til Høy­
bråtens innlegg. Jeg syns det var et godt innlegg, som had­
de omsorg og trygghet i seg. Tradisjonelt har vi sett at
Kristelig Folkeparti har stått sammen med Arbeiderparti­
et, Senterpartiet og SV i en rekke fordelingspolitiske
spørsmål. Jeg er også enig i at kampen framover må rettes
inn mot omsorg, utdanning, helse -- tryggheten i vårt sam­
funn. Det er levert en del på disse områdene. Jeg tenker da

2006
28 5. okt. -- Trontaledebatt
både på gjeninnføring av feriepenger for de arbeidsledige,
bostøtteordninger osv.
Mine spørsmål til Høybråten er: Vil vi nå framover se
Kristelig Folkeparti som en del av samarbeidet mellom
Høyre og Venstre i Stortinget -- som én blokk? Hvordan
ser Høybråten på invitasjonen fra Høyre­lederen Erna
Solberg? Vil det bli et tettere samarbeid mellom Kriste­
lig Folkeparti og Fremskrittspartiet i tiden som kom­
mer?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:33:41]: Det er riktig,
som representanten Nordtun sier, at kristendemokratiet og
sosialdemokratiet har mange felles trekk, ikke minst når
det gjelder sosial rettferdighet, nestekjærlighet og solida­
ritet. Det gjør at vi i en del slike velferdspolitiske spørs­
mål ofte er enige. Men det som er problemet i forhold til
Arbeiderpartiet, er at i veldig viktige spørsmål -- verdi­
spørsmål for Kristelig Folkeparti -- som synet på familien,
uttrykt ved kontantstøtten, som synet på valgfrihet i sko­
len, uttrykt ved synet på friskolene, og som synet på re­
spekten for menneskeverdet, uttrykt ved bioteknologi­
loven og de spørsmålene som den reiser, er Arbeiderpar­
tiet på kollisjonskurs med Kristelig Folkeparti.
Når det gjelder samarbeidet framover, vil jeg si det slik
at man vil se et Kristelig Folkeparti som samarbeider kon­
struktivt i opposisjon med de andre opposisjonspartiene.
Det gjør vi fra sak til sak. Og man vil se et Kristelig Folke­
parti som er opptatt av å finne løsninger også med fler­
tallspartiene i denne perioden.
Heikki Holmås (SV) [11:34:52]: Jeg er dundrende
enig i den tidligere sosialministerens -- og derved den ho­
vedansvarlige for den forrige regjeringens politikk -- an­
grep på den situasjonen vi har i forhold til fattige og urett­
ferdighet i Norge i dag.
Den forrige statsministeren sa at dette har vi gjort for
lite med, mens denne regjeringen har avskaffelse av fat­
tigdom som sin målsetting, og det er flott å høre at Dag­
finn Høybråten har tenkt å støtte opp under det. Men jeg
stusser bare litt, for det viktigste løftet som den forrige re­
gjeringen innfridde, var formidable skatteletter: 23 milli­
arder kr årlig endte det opp med til slutt, og man gikk til
valg med nye 16 milliarder kr i skatteletter som en av sine
viktige saker. I løpet av disse fire årene kommer vi til å
bruke minst 50 milliarder kr mer på velferd enn det den
forrige regjeringen gikk til valg på. Er ikke det en politikk
som gjør oss bedre i stand til nettopp kampen for en mer
rettferdig fordeling, mot fattigdom, for flere skoler og
bedre eldreomsorg, som er alle de viktige sakene som
Kristelig Folkeparti tok opp?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:36:08]: Her var det
mange tall og en del feil som jeg ikke skal bruke replikk­
svaret mitt på å rette opp. Jeg vil bare si følgende: Det er
helt riktig at vi ikke var fornøyd med resultatene av inn­
satsen i kampen mot fattigdom i forrige periode -- men vi
satte i gang! Vi lagde en plan! Vi gjennomførte den pla­
nen, og det har gitt mange viktige resultater for tusener av
mennesker. Det synes jeg ikke man bare skal sette en strek
over.
Men vi er ikke framme. Det oppsiktsvekkende er at
den nye regjeringen, som sa den skulle avskaffe fattig­
dommen -- så skulle den avskaffe fattigdom og etter hvert
har den snakket seg bort fra det også -- ikke har fremmet
noen nye plan ennå. Den regjerer videre på den fattig­
domsplanen som den forrige regjeringen laget. Vi får ven­
te og se om det kommer en ny politikk. Foreløpig har vi
sett lite av det, men det jeg kan forsikre om, er at Kristelig
Folkeparti vil være en vaktbikkje i Stortinget for de fatti­
ge, og vi vil være en samarbeidspartner for alle offensive
tiltak mot fattigdom som kommer fra denne regjeringen.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:37:15]: Regjeringen har i
sin innsats for å avskaffe fattigdom en kritisk og våken
støttespiller i Kristelig Folkeparti. Det opplever jeg når
jeg hører representanten Høybråtens innlegg. Og jeg opp­
lever det vel faktisk slik at Kristelig Folkeparti i dette ar­
beidet mer har sin parallell i regjeringspartiene enn i de
andre opposisjonspartiene.
I budsjettet for inneværende år økte Regjeringen fattig­
domssatsingen med 493 mill. kr. I revidert nasjonalbud­
sjett fjernet vi egenandelene på fysioterapi. Vi har i tillegg
økt kommunenes inntekter med 3,8 milliarder kr. Mitt
spørsmål er: Ser ikke Høybråten dette som en riktig ret­
ning, og er det ikke da slik at Regjeringen her spiller på
lag med Kristelig Folkeparti i deres ambisjoner på dette
området?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:38:14]: Det er ikke
tvil om at mange av de tiltakene som representanten
Sundsbø nevner, er gode i forhold til de fattige. Men det
som er hovedproblemet, er at til tross for at vi styrker vel­
ferden i kommunene, til tross for at vi bevilger stadig mer
til de statlige velferdsordningene, er det noen som faller
gjennom. Sikkerhetsnettet fungerer ikke. Jeg tror at et
svar på det er å sørge for at de tusener av mennesker som
står utenfor arbeidslivet og er fattige av den grunn, blir in­
kludert, og vi må sørge for å ha velferdsordninger som er
mer treffsikre enn de brede, generelle ordningene som
preger vårt system i dag. Kommer Regjeringen med den
type politikk, så har vi noe å snakke om.
Anniken Huitfeldt (A) [11:39:08]: I forrige stor­
tingsperiode bidrog representanten Høybråten til innfø­
ringen av Kunnskapsløftet gjennom et godt arbeid i regje­
ring. Det var stor enighet på Stortinget om dette. Men
mange av våre lokalpolitikere, fra både Kristelig Folke­
parti og Arbeiderpartiet, opplevde det som motsetnings­
fylt at man på den ene siden snakket om kvalitet, mens
mange kommuner måtte kutte i sine skolebudsjetter. Av
de ekstra pengene som kommunene fikk i fjor høst, gikk
ca. 2 milliarder kr til skolene. Det har i vårt fylke, Akers­
hus, bidratt til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti
har kunnet samarbeide om økt kvalitet i skolen.
Mitt spørsmål til representanten Høybråten er om han
mener at de ekstra milliardene til skolene har bidratt til å
øke kvaliteten i skolen.

5. okt. -- Trontaledebatt 29
2006
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:39:57]: Jeg tror defi­
nitivt at mer penger til kommunene, som fører til mer pen­
ger til skolene, bidrar til å heve kvaliteten i skolen. Og
man finner ikke et eneste eksempel på at Kristelig Folke­
parti har beklaget at det ble mer penger til kommunene i
inneværende års budsjett. Tvert imot har vi rost Regjerin­
gen for det. Men kvalitet er mye mer enn penger. Det
handler om organiseringen av skolen. Det handler om
skolens frihet til å utvikle sine lokale tilbud. Det handler
om lærernes muligheter til å gjøre en god jobb, og om mu­
ligheten til å støtte opp om lærergjerningen, ikke minst
om å støtte nye, ferske lærere, som bør få en mentorord­
ning. Og det handler om hvordan vi i tillegg til Kvalitets­
løftet også kan få et verdiløft som fokuserer på skolens
rolle -- skolen skal være et sted hvor det skal være godt å
være, et sted å trives, i tillegg til den helt sentrale kjerne­
rollen: skolen som et sted å lære.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:41:11]: Det er
interessant at Kristeleg Folkeparti no ser det som sine vik­
tigaste oppgåver å ta betre vare på dei eldste eldre og på
dei yngste. Det signaliserer Kristeleg Folkeparti etter fire
år i regjering, som dei altså kan summera opp med 23 mil­
liardar kr i skattelette og med sveltefôring av kommunane
-- kommunane, som er så sentrale både når det gjeld eldre­
omsorg og når det gjeld ein god kvardag for dei yngste.
Det er det same når det gjeld fattigdom. Der vil Kristeleg
Folkeparti no intensivera innsatsen.
Vi i Senterpartiet synest dette er svært positivt, men vi
må tolka det slik at Kristeleg Folkeparti på viktige område
tek avstand frå det dei var med på i den førre regjeringa,
og i staden ynskjer eit nærare samarbeid med dagens re­
gjering, fordi dei ser at det er der dei gode løysingane ligg.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:42:16]: Dette blir
snakk om spill og ikke om saker. Det er ikke slik at vi ikke
vedstår oss den politikken vi stod for i den forrige perio­
den. Kommunene fikk tilført betydelig økte ressurser. Det
ble tatt et krafttak mot fattigdom. Vi la opp til en planmes­
sig kamp mot fattigdommen i Norge.
Men det er ikke sånn at man med det har gjort jobben.
En veldig viktig del av jobben som ble gjort i forrige pe­
riode, var å skape orden i norsk økonomi og sørge for den
veksten vi nå ser. Statsminister Stoltenberg kan stå her og
skryte av at vi har rekordlav arbeidsledighet, nettopp fordi
vi la til rette for vekst i økonomien. Det økonomiske
grunnlaget som den rød­grønne regjeringen regjerer på
nå, er skapt av den politikken som ble ført i forrige perio­
de. Slik er det, og det synes jeg vi skal være romslige nok
til å innrømme hverandre. Jeg ser fram til et samarbeid
med både opposisjonspartiene her på Stortinget og med
Regjeringen, når Regjeringen gjør fornuftige ting.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Sponheim (V) [11:43:47]: En trontaledebatt gir
mulighet til å heve blikket litt og se på de store linjene i
politikken. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å peke på
noen ideologiske poenger og noen av de viktigste utford­
ringene framover sett fra mitt og Venstres ståsted.
Venstre er Stortingets sosialliberale parti. Det betyr at
vi har sterk tro på menneskets frihet, kreativitet og an­
svarsfølelse. Det betyr også at vi -- som en dansk kronikk­
skribent gav uttrykk for siste uke -- har den ideologi som
sammentenker individ, marked og stat på en mer bære­
dyktig måte enn de øvrige ideologier.
Det vi kan kalle frihetens infrastruktur, også kalt det li­
berale system, har fire grunnpilarer: demokratiet, rettssta­
ten, markedsøkonomien og det uavhengige, sivile sam­
funn. Det er ved å sikre selvstendigheten og integriteten
til hver av disse pilarene, og dermed det beste samspillet
mellom dem, at vi får et desentralisert, åpent, dynamisk
og mangfoldig samfunn med stor grad av frihet og men­
neskelig vekst.
Problemet med mye annen tenkning, ikke minst den
sosialistiske, er at man ikke forstår og langt mindre re­
spekterer dette systemet og dets krav -- og det er det vik­
tige -- til balanse mellom disse pilarene. Derfor kan det si­
vile samfunns uavhengighet trues gjennom overdreven
statliggjøring og styring. I fjorårets regjeringserklæring
kalte statsministeren det sivile samfunn for et supplement
til det offentlige. Denne balansen mangler altså. Derfor
forskyves denne maktbalansen mellom det folkevalgte og
det korporative system gjennom mangelen på prinsipiell
forståelse av arbeidsdeling og avstand mellom parti, stat
og fagbevegelse. Derfor trues dynamikken i markedsøko­
nomien av overivrig -- og feilaktig -- tro på statens evne til
å styre næringsvirksomhetene. Derfor klarer heller ikke
sosialistiske systemer å løse fattigdomsproblemene -- i sin
tro på at det bare dreier seg om mer penger over statsbud­
sjettet.
Jeg tror noe av det grunnleggende ideologiske proble­
met for den sittende regjering ligger nettopp her. Regje­
ringen har ingen klar ideologi, men rives i ulike retninger,
av alt fra hva jeg vil kalle moderne, langt på vei liberale,
sosialdemokrater, av dypt konservative horn på arbeider­
partiveggen, av dogmatiske sosialister og av dønn konser­
vative senterpartister. I sum er dette en foreldet ideologisk
smørje som ikke vil føre Norge framover.
Statsministeren og Regjeringen har spilt seg inn i et
hjørne med en høystemt retorikk om «ny kurs» og en helt
annen politikk, mens den i realiteten ikke gjør noe særlig
nytt i det hele tatt. Og imens øker utålmodigheten blant
den konservative ytre venstresiden, som faktisk ønsker et
helt annet samfunn -- kanskje helt tilbake til 1970­tallet.
«Den tredje vei» var et godt forsøk fra europeiske so­
sialdemokrater på å tilpasse gamle ideer til en ny tid, jeg
vil si i sosialliberal retning. Både statsministeren og uten­
riksministeren var blant dem som så både nødvendigheten
av og fornuften i denne kursendringen. Men det kan de
ikke lenger si, dessverre, for nå parkeres «den tredje vei»
av avdankede partiledere -- og jeg tenker ikke da på presi­
denten! Det moderne sosialdemokratiet har stoppet opp i
sin progressive utvikling og har blitt et venstrekonserva­
tivt parti for offentlig ansatte -- som den nylig avdøde og
dypt respekterte Truls Frogner så treffende sa det om Ar­
beiderpartiet.

2006
30 5. okt. -- Trontaledebatt
Regjeringen gjentar til det kjedsommelige at dens vik­
tigste oppgave er mer fellesskap, men det er bare offentlig
sektor som gjelder som dette fellesskapet -- og dette frem­
mes alltid på bekostning av frihet for den enkelte. Det gjel­
der innenfor utdanningspolitikken, det gjelder foreldrenes
valgfrihet ved omsorg for egne barn, det gjelder mangelen
på tillit til de ansatte i offentlig sektor og til lokaldemokra­
tiet, og det gjelder ikke minst i næringspolitikken.
Venstre er også for mer fellesskap. Det står ikke i mot­
strid til mer frihet. Men det betyr ikke at det offentlige by­
råkratiet skal bli større, eller at mest mulig må gjøres av
noen som får sin lønn fra en offentlig etat. Fellesskap er i
like stor grad frivillig sektor, det utvidede familiebegrep,
venner og sosiale treffpunkt. Det handler selvsagt også
om offentlig sektor, men det handler ikke om hvorvidt
søppeltømmingen eller husvasken foretas av en kommu­
nalt ansatt eller ikke.
Det er Regjeringens ideologiske sprik som gjør at den
blir handlingslammet i utformingen av ny politikk. Vi har
vel aldri hatt et år med så få saker til Stortinget, så lite ny
politikk, så få visjoner og så mange utsettelser.
Norge er et lykkelig stilt land. Vi har muligheter de
fleste andre land bare kan drømme om. Nå er det avgjø­
rende viktig å bruke denne situasjonen til å ta noen viktige
grep for framtiden. Det gjelder framfor alt i miljø­
politikken, og det gjelder noe så viktig som å sikre velfer­
den for framtiden gjennom satsing på utdanning, forsk­
ning og entreprenørskap.
For det er det nye, kunnskapsbaserte næringslivet som
er basisen for framtidens frihet og velferd. Derfor trenger
vi en aktiv næringspolitikk som forstår dynamikken i den
globaliserte økonomien, og som vet hva som kreves av oss
av fleksibilitet, nyskaping og gründerkultur -- en politikk
som vet hvordan en sterk stat må legge rammer for en vel­
fungerende markedsøkonomi, som vet hva som kreves av
ny giv i hele utdanningssystemet og i forskningen, og som
ser de enorme mulighetene som ligger i en framtidsrettet
miljøpolitikk.
I går la det såkalte Lavutslippsutvalget fram sine anbe­
falinger for Regjeringen. Utvalgets helhetsløsning består
av i alt 15 ulike tiltak, bl.a. knyttet til utvikling av klima­
vennlig teknologi, satsing på miljøvennlige biler og driv­
stoff, bruk av alternative oppvarmingskilder og utbygging
av ny fornybar energi, for å nevne noe.
Utvalgets anbefalinger er som å lese en avskrift av
Venstres program. Dersom Regjeringen følger opp utval­
gets anbefalinger, kan jeg love Venstres helhjertede støtte,
men erfaringene så langt er heller at Regjeringen i beste
fall er unnfallende i miljøpolitikken. Det så vi i saken om
grønne sertifikater, og vi har sett det gjennom en rekke ut­
spill denne sommeren knyttet til manglende vilje til CO 2 ­
rensing.
I den innstillingen som ble overlevert i går, slås det fast
at det er mulig å redusere klimautslippene med to tredje­
deler innen 2050, og uten at det blir altfor dyrt. Hva om vi
snur litt på utvalgets konklusjon? Å innfri et ambisiøst kli­
mamål i 2050 kan bli lukrativt for norske bedrifter og det
norske samfunn hele veien, fra nå og fram til målet. Mu­
ligheten er der, om vi våger og vil. Vil Regjeringen?
Regjeringens trontale var så godt som blottet for gode
nyheter for forskningen, for næringslivet og for dem som
sysler med tanken om å investere i norsk næringsliv og
norske arbeidsplasser. Lekkasjene fra budsjettet, som leg­
ges fram i morgen, er vel heller ikke spesielt godt nytt for
næringsliv og arbeidsplasser. Statsministeren har i dagens
innlegg bekreftet at den mest avgjørende oppgaven for en
regjering og for en finansminister, nemlig å saldere bud­
sjettet, er «outsourcet» til partene i arbeidslivet inntil vi­
dere.
La meg gi uttrykk for at for Venstre er det avgjørende
viktig at vi må få en forpliktende satsing på forskning. Jeg
kunne brukt mye tid i løpet av disse korte minuttene på å
snakke om vår politikk og vår vilje til å satse på småbe­
drifter og et forskningsbasert nytt næringsliv, som vi tren­
ger i stort omfang til erstatning for tradisjonell industri og
verdiskaping i dette landet. Det skal vi komme tilbake til
ved senere anledninger fra denne talerstol.
Jeg har lyst til å si at stortingspresident Thorbjørn Jag­
land var inne på noe svært viktig da han for to dager siden
oppfordret Stortinget til å bli et «talerør» for dem som
ikke er godt organisert og tilhører grupper som kan «fak­
turere sine krav over statsbudsjettet», slik presidenten på
en gnistrende måte formulerte det. La meg få gi uttrykk
for at vi gjerne tar den utfordringen, med den tradisjon vi
har for å være et parti uavhengig av særinteresser. Vi har
lang sosial tradisjon for å bruke våre folkevalgte plasser
til fordel for dem som trenger det mest, de som liten eller
ingen stemme har. Det å ta ombudsrollen i politikken er
noe av politikernes viktigste rolle. Dette skal vi bli enda
tydeligere på framover.
Tanken om borgerlønn, eller garantert minsteinntekt,
har så langt sitt eneste talerør i Venstre, men vi skal vise
at dette er en tanke som har framtiden for seg. Så får vi se,
da, når morgendagens statsbudsjett legges fram, om vi ser
noe av dette, at de som ingen stemme har, de som ikke er
vel organisert, har sluppet godt til i Regjeringens kontorer.
Jeg frykter at det er de veletablerte partnerne i fagbevegel­
se og bondelag som har sittet på venteværelset og tatt hele
plassen der. Vi får se hva slags skattelette bl.a. som gis i
et budsjett som skal øke skattene.
Det er et snaut år til lokalvalget, og jeg synes det er be­
timelig å reise litt av kommunalministerens viktige saker
siden hun er til stede i Stortinget -- for jeg deler disse syns­
punktene med kommunalministeren. Et vitalt lokaldemo­
krati er viktig, og det har for Venstre alltid vært en hjerte­
sak. Vi vil ha et mangfold av ulike løsninger i ulike kom­
muner og distrikter, ikke en forvaltningsreform som gjør
at kommunene blir statsfilialer, eller at kommunale opp­
gaver flyttes til regioner av ukjent størrelse.
Venstre ble stiftet i kampen mot embetsmannsstaten.
Mye tyder på at denne kampen må gis fornyet kraft. I
kommuner, fylker, helseregioner og statlige etater har vi
hatt en utvikling i retning av ekspertstyre og administrati­
ve fullmakter som har brakt folkestyret farlig nær en illu­
sjon. Dette må det politiske ordskiftet handle om i et år
hvor vi skal møtes til lokaldemokratisk valg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

5. okt. -- Trontaledebatt 31
2006
Reidar Sandal (A) [11:53:58]: Representanten Spon­
heim har tydelegvis eitt valspråk: Angrep er det beste for­
svar. Han hamrar laus på Regjeringa, og vanlegvis er det
storsleggja som blir brukt. I dag tok han ein noko mindre
reiskap i handa. Kritikken av Regjeringa er vanlegvis
ramsalt: Regjeringa er svak, og situasjonen er kaotisk,
hevdar venstreleiaren -- ho får visst ikkje til noko som
helst.
Eg vil nemne éin illustrasjon. Under den førre regjerin­
ga, som hadde Sponheim som ein viktig pilar, mangla det
ikkje på naudrop frå kommunepolitikarar -- heller ikkje
Venstre­folk. Dei blei sveltefôra økonomisk. Alt er ikkje
paradisisk no, men den pleietrengande kvinna i Oslo, i
Hordaland og i Troms får betre omsorg enn i fjor. Kvali­
teten i eldreomsorga blir styrkt. Meir pengar til velferd gir
flotte resultat. Eg vil spørje representanten Sponheim:
Tek lokalpolitikarane feil når dei med brei pensel hevdar
at velferda for eldre er blitt betre etter regjeringsskiftet?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Lars Sponheim (V) [11:55:09]: Ja, et enkelt svar på
det siste burde en vel kanskje vente til i morgen med å
gi. Da får vi Regjeringens første fullstendige statsbud­
sjett.
Jeg vil gi uttrykk for, siden regjeringspartiene er opp­
tatt av å snakke om historien for de siste fire årene, at de
to første årene i Bondevik II­regjeringens tid var veldig
krevende. Da skulle vi rette opp en stigende arbeidsle­
dighet og stigende rente fra Stoltenberg I­regjeringen.
Det gjorde vi. Det var også tøft for kommunene, som for
alle andre. Da viktige deler av den jobben var gjort, så
man også en betydelig vekst i kommunenes inntekter de
to andre årene. Det er sannheten. Jeg er glad for at Re­
gjeringen har sett seg i stand til å videreføre en vekst. Så
får vi da se i morgen om vi er tilbake til Bondevik II­ni­
vå, eller om vi klarer å opprettholde denne engangsdug­
naden som Regjeringen lyktes med etter Soria Moria­ru­
sen i fjor.
Inge Ryan (SV) [11:56:05]: Representanten Spon­
heim startet sitt innlegg med å si at man i trontaledebatten
bør ta tak i de store linjene i politikken. En av de interes­
sante store linjene i norsk politikk som vi kan se framover,
er samlingen på høyresiden i norsk politikk, der vi ser at
Høyres leder og Fremskrittspartiets leder prøver å finne
sammen.
Representanten Sponheim har mange og store ord når
han karakteriserer de andre partiene. Det hadde vært in­
teressant også å få tydelige, store ord fra Sponheim om
hvordan Venstre stiller seg til den nye samlingen på
høyresiden i norsk politikk. Kan Venstre tenke seg å være
en del av en koalisjon sammen med Høyre, og Frem­
skrittspartiet f.eks., i en framtidig regjering?
Lars Sponheim (V) [11:56:48]: La meg få lov til å si
at jeg ser ikke den samme nye samlingen på høyresiden i
norsk politikk som representanten Ryan gjerne vil skrem­
me med. Jeg har sett at det har blitt en gryende ny debatt
etter valget i Sverige. Det undrer meg litt, for valget i Sve­
rige, som da gav en borgerlig flertallsregjering, tok ikke
opp i seg den debatten vi nå har etter ett år med en fler­
tallsregjering med flere partier i Norge -- jeg synes ikke
det er det flotteste eksperimentet vi noen gang har gjort i
norsk politikk så langt. Det andre er at en må ta med seg
det som er realiteten i Sverige, nemlig at de der har et mo­
dernisert senterparti som er et klart ikke­sosialistisk sen­
trumsparti. I Sverige er det helt annerledes i politikken, og
det kan ikke overføres til norske forhold.
Det jeg kan love, er at vi i Venstre kommer til å bruke
denne perioden til å få fram vår egen politikk. Vi skal bli
et større parti, for det er en forutsetning for å skifte regje­
ring i 2009. Vi har vist tidligere at vi kan samarbeide, men
vi ønsker ikke å samarbeide med så stor bredde i noen re­
gjering at det ikke blir en tydelig og klar linje for Venstres
politikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:58:03]: Venstres leder
markedsfører seg med mange store og ofte brutale ord, så
også i karakteristikken av trontalen: «Stort verre enn det
er i dag, kan det ikke bli.» Det er sterkt, og det er tydelig,
men likevel er det tydelig at folk ute forstår lite hva Venst­
re egentlig vil. For hva har Venstre vist i posisjon i forhold
til skole og eldreomsorg, i forhold til kommunikasjoner
og i forhold til næringspolitikken? Vi fikk jo nå avklart at
en vil komme tilbake til næringspolitikken. For kort tid si­
den var Sponheim statsråd med ansvar for landbruk -- eller
bruk av land -- og lakmustesten kan da være: Hvordan er
det med de store ord kontra handling? Hvordan var det
med skogbruket som en langsiktig næring? Hvordan var
det med skogfornyelsen?
Vil representanten Sponheim bruke like store ord om
sin innsats som skogbruksminister også når han nå ser re­
sultatet av hva han fikk til som statsråd?
Lars Sponheim (V) [11:59:09]: La meg understreke
at det sitatet som representanten Lundteigen her bruker,
om at stort verre kan det ikke gå, var med hensyn til Re­
gjeringens liv det første året. En kaotisk tilstand, vil de
fleste si. Det er sannsynligvis bare å lese ut av menings­
målingene at man har fått den største høyredreiningen i
norsk politikk noen sinne, og jeg tror det er som et resultat
av en flertallsregjering som har vist et ganske kaotisk bil­
de når det gjelder styring av landet. I så måte er det mitt
ønske at Regjeringen skal få det litt bedre, for det tror jeg
politikken er tjent med, og ikke minst at opposisjonen kan
få lov til å overta opposisjonsrollen i politikken. Det tror
jeg også vi er tjent med.
Jeg er stolt av fire år hvor det ble arbeidet for fornying
innenfor landbruket, nødvendig fornying for å møte nye
tider. Jeg kunne nesten snudd det rundt og sagt at skulle
Senterpartiets -- og ikke minst Lundteigens -- politikk for
bruk av landet, av landbruksarealene, råde, ville det etter
mitt skjønn bli en usedvanlig hard smell når en ny WTO­
avtale kommer på plass og den nye virkeligheten for land­
bruket er der. Den omstillingen startet vi, og jeg håper
ikke den stopper for mye opp.

Trykt 1/6 2006
2006
32 5. okt. -- Trontaledebatt
Presidenten: Presidenten minner om taletiden: inntil
1 minutt i replikkordskifter.
Gunn Olsen (A) [12:00:33]: Representanten Spon­
heim taler som om han representerer en stor, samlet oppo­
sisjon, og ønsker hele tida å framstille Regjeringa som en
regjering med mye uro og rot.
I motsetning til den forrige regjeringa har de rød­grøn­
ne tatt fatt i store kontroversielle saker der opposisjonen
spriker i alle retninger -- og i sin regjeringstid forbigikk
sakene i stillhet. Fort kan nevnes: energisituasjonen, for­
valtningsplanen for nordområdene, pensjonsreformen.
Synes representanten Sponheim det er merkelig at det
er en offentlig debatt i vanskelige saker før Regjeringa
trekker sin konklusjon? Representanten Sponheim snak­
ker stadig om mer demokrati. Synes representanten Re­
gjeringa skal legge lokk på debatten i vanskelige saker før
den konkluderer?
Lars Sponheim (V) [12:01:30]: Det synes jeg var en
underlig replikk til en Venstre­leder med Venstre­tradi­
sjon i denne salen. Er det noen som gjennom tidene har
gått inn for offentlige debatter, sett nødvendigheten av å
få saker avveid i det offentlige rom før en tar beslutninger,
er det definitivt Venstre.
Jeg mener at disse voldsomme angrepene på egenska­
pene til sammenhengende og homogene mindretallsregje­
ringer, som vi har ganske mange erfaringer med, er helt
urimelige, for de har nettopp bidratt til en type foredling
som jeg har savnet i løpet av dette året. Når dagens regje­
ring endelig har filt seg fram til en konklusjon, er det så
knapt og så lite å gå på at det ikke er rom for de rette og
gode avveiningene -- ikke minst i møte med dens egne
stortingsgrupper. Det er det jeg synes er viktig å rette opp­
merksomheten mot.
Heikki Holmås (SV) [12:02:31]: Representanten
Sponheim er jo en grei kar -- og han er også raus når det
gjelder å karakterisere andres liv. Samtidig er han selv
selve legemliggjørelsen av begrepet «tomme tønner rum­
ler mest».
Hvis vi ser på hva Venstre fikk til på miljøfeltet -- som
er det man snakker om -- i den perioden de satt i regjering,
er det en eneste lang historie. Vi kommer i løpet av denne
perioden til å klare å legge fram et system for omlegging
av bilavgifter i mer miljøvennlig retning, som Venstre
ikke klarte i den tiden de satt i regjering. Vi kommer til å
få til en satsing på CO 2 ­rensing, en satsing som Lars
Sponheim ikke fikk til i den perioden han satt i regjering.
Vi kommer til å få til en jernbanesatsing, en satsing Lars
Sponheim ikke klarte å få til i den perioden han satt i re­
gjering. Det er faktisk slik at mesteparten av de punktene
som kom fra Lavutslippsutvalget, allerede er fanget opp i
Soria Moria­erklæringen, mens de aldri ble fanget opp i
Sem­erklæringen.
Lars Sponheim (V) [12:03:36]: At Heikki Holmås
tør! Først vil jeg få si -- hvis vi skal bruke debatten til å dis­
kutere Bondevik II: Var det noe det var ganske samstemt
enighet om, så var det at det ble ført en miljøpolitikk som
var god. Vi hadde miljøvernministere som fikk mye ros
fordi man fikk gjort mye, ikke minst på verneområdet,
som alltid har vært en klassisk god sak for Venstre og
-- trodde jeg -- SV.
Nå opplever vi at SV i løpet av få måneder har gått
fra å være mot all type gasskraftverk til knapt å godta
gasskraftverk med CO 2 ­rensing til nå å åpne opp for
gasskraftverk uten CO 2 ­rensing -- riktignok med et øns­
ke om parallellitet i utvikling av teknologi, men den er
jo der allerede. Det alle sitter og klør seg i hodet for, er
økonomien i dette, det er det som er hele utfordringen.
Da må altså de som investerer, presses til det. Det er gli­
deflukt.
Jeg leser i avisene at det er vernepause, og at det er vel­
dig få verneforslag som kommer fra denne regjering. Og
jeg minner om at det var rekordstor kollektivsatsing under
den forrige regjering. Dette er standpunkter Venstre og
SV tidligere har delt. Så får vi se i morgen om vi fortsatt
deler dem.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hill­Marta Solberg (A) [12:05:00]: «Evnen til både
å skape og å dele har gjort Norge til et av verdens beste
land å leve i.» Dette er et sitat fra innledningen i årets
trontale.
I Norge har vi muligheter til verdiskaping og til rettfer­
dig fordeling som mange misunner oss. Regjeringen vil
bruke disse mulighetene her hjemme til å sikre jobb til al­
le, ha en velferd som er rettferdig fordelt, og som hindrer
utstøting og fattigdom. Internasjonalt vil vi bruke våre
muligheter til å forsterke arbeidet mot fattigdom og for en
fredeligere verden.
På område etter område har Regjeringen vist dette
gjennom praktisk politikk. Vi sa i valgkampen at vi skulle
stoppe Bondevik­regjeringens forslag om økt liberalise­
ring og brutalisering av arbeidsmarkedet. Noe av det aller
første Regjeringen gjorde, var å stanse svekkelsen av ar­
beidsmiljøloven. Dette er meget viktig for å få en positiv
utvikling av norsk arbeidsliv, en utvikling som hindrer
ekskludering.
Vi sa i valgkampen at vi skulle bekjempe arbeidsledig­
het. Det gjør vi. Grunnlaget er en ansvarlig økonomisk
politikk som gir økt verdiskaping og økt sysselsetting. Le­
digheten er nå lavere enn på mange år.
Vi lovet velgerne at vi skulle stanse privatiseringen av
skole og omsorg. Det gjør vi. Vi satser på fellesskapsløs­
ninger, ikke privatisering.
Vi sa også i valgkampen at vi skulle stoppe de borger­
liges usosiale skattelettepolitikk. Det gjør vi. Vi satser på
velferd framfor skattelettelser til dem som har mye fra før.
Vi ville snu utviklingen og sikre at de store pengene
går til de store og viktigste oppgavene. Det har denne re­
gjeringen gjort, og det skal den fortsette med. Gjennom de
økte bevilgningene på 5,7 milliarder kr til kommunene i
år blir velferds­ og omsorgstilbudene rundt om i hele lan­
det kraftig styrket:

33
5. okt. -- Trontaledebatt
S 2006--2007
2006
(Hill­Marta Solberg)
-- Kommunene kan bygge ut eldreomsorgen.
-- Det satses mer på skolen.
-- Det fylles vann i svømmebassenger som har stått
tomme.
-- Vi har igjen fått stor fart på barnehageutbyggingen.
Jeg synes det er dristig av Høyre i debatten i dag å for­
søke å framstille det slik at dette nærmest er et resultat av
økt skatteinngang.
I trontalen varsles det at målet om full barnehagedek­
ning er innen rekkevidde i 2007. Dette er svært gledelig.
Statsbudsjettet kommer i morgen. Det vil være et tyde­
lig rød­grønt budsjett med klare og sterke prioriteringer
av velferd, fellesskap og rettferdighet, slik trontalen vars­
let. Vi vil fortsette satsingen på eldreomsorg, skole, bar­
nehager, samferdsel og kultur, og vi vil satse på interna­
sjonal solidaritet. Uten på noen måte å foregripe presenta­
sjonen av statsbudsjettet, er det et faktum at vi i 2007
kommer til å ha et historisk høyt nivå på bistandsbevilg­
ningen. Det betyr at nye skritt tas for å virkeliggjøre må­
lene i Soria Moria­erklæringen.
Vi har fått en ny regjering med et annet ideologisk
grunnlag og andre verdier enn den regjeringen som måtte
gå fra borde sist høst. Nå er Regjeringen godt i gang med
å snu utviklingen. Gjennom et sterkt fellesskap sikres
bedre velferd.
Det er ikke så lett å se hva som er opposisjonens alter­
nativ. Heller ikke i denne debatten har det blitt tydelig på
noen måte. Høyres leder, Erna Solberg, som i regjering
var ansvarlig for å sultefôre kommunene, er nå blitt for
mer til velferd og skole. Høyre, som ville brutalisere ar­
beidslivet gjennom innstramminger i arbeidsmiljøloven,
og som tok penger fra de arbeidsledige, er nå bekymret for
dem som støtes ut. Og Høyre, som mente at vi drev med
overbud på samferdselssektoren da vi hevdet at Nasjonal
Transportplan slik den forrige regjeringen la den fram, var
for dårlig, står nå fram og krever mer penger til asfalt! Er
dette troverdig?
Fremskrittspartiet greier ikke å se noen forskjell etter
regjeringsskiftet. Én avgjørende og vesentlig forskjell er
at Fremskrittspartiet ikke lenger har handa på rattet. Og
hva slags hand var det? Jo, det var den handa som ville
svekke arbeidsmiljøloven, som ville ha mer privatisering,
og som ville dele ut milliarder i skattelettelser til dem som
slett ikke trengte det.
Soria Moria­erklæringen er i ferd med å bli gjennom­
ført steg for steg. Det borgerlige alternativet må vel kunne
sies å være i det blå. Et mulig samboerskap mellom Høyre
og Fremskrittspartiet er varslet, men fortsatt er det uten
noen form for velsignelse fra Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [12:10:08]: Jeg registrerer at re­
presentanten Solberg ikke har ett ord om samferdsel i sitt
innlegg. På samme måte var også statsministeren nesten
fraværende i forhold til det løftet som skulle komme fra
denne regjeringen når det gjelder samferdsel, og særlig
vei. Min utfordring til representanten Solberg går på det
som står i avisene i dag. Jeg forlanger ikke at Solberg skal
lekke noe mer fra statsbudsjettet, men det vises til i Soria
Moria­erklæringen og det sies i avisene i dag at denne re­
gjeringen skal følge opp forliket i NTP. Slik som det fram­
står i avisene i dag, og slik lekkasjene også tilsier, skal den
satsingen som kommer i 2007, komme på veivedlike­
holdssiden. I forliket i NTP skriver imidlertid Arbeider­
partiet at alle disse 10 milliardene -- og forliket er ganske
klart på det -- hele den satsingen som kommer der, skal gå
til investeringer på vei.
Mitt spørsmål til representanten Solberg er: Bruker
man nå disse 10 milliardene som inngikk i forliket, til vei­
vedlikehold og skyver prosjektering av nye investeringer
foran seg?
Hill­Marta Solberg (A) [12:11:20]: Representanten
startet med å si at han ikke forventer budsjettlekkasjer,
samtidig som han ber om konkrete detaljer omkring inn­
retningen av statsbudsjettet. Det er det selvfølgelig ikke
mulig for meg å gi. Det kommer i morgen. Men det jeg
kan forsikre representanten Sandberg om, er at den rød­
grønne regjeringen er opptatt av å styrke samferdsel. Det
betyr uendelig mye for utviklingen av dette landet, ikke
minst for næringslivet vårt, og det betyr veldig mye for ut­
viklingen i Distrikts­Norge. Det kommer til å bli et bud­
sjett med en tydelig samferdselssatsing, i tråd med det
som har vært våre løfter.
Per­Kristian Foss (H) [12:12:02]: Jeg skal avgrense
meg til å spørre om den budsjettlekkasjen som statsminis­
teren selv har stått for, nemlig de 2,5 milliardene som
mangler i budsjettinndekning som følge av at et syke­
lønnsforslag man har trykt i budsjettet, ikke vil bli frem­
met, men vil bli drøftet med partene. Jeg skal ikke gå inn
på substansen i det, men statsministeren sa da han presen­
terte dette i sin tale her i dag, at dette var jo ikke noe nytt.
Da vil jeg spørre representanten Solberg, som har lang er­
faring fra budsjettarbeid i Stortinget, om hun kan huske at
man tidligere har fremmet et budsjett på en tilsvarende
måte, med en mangel på inndekning på 2,5 milliarder,
som så skal drøftes med partene i arbeidslivet og med sen­
tralstyrene i regjeringspartiene, etter det jeg forstår. En
slik fremgangsmåte er for meg helt ny, men hvis represen­
tanten Solberg kan huske bedre enn meg, vil jeg være vel­
dig takknemlig for å bli minnet på det.
Hill­Marta Solberg (A) [12:12:50]: Jeg skjønner at
det er nytt og ukjent for representanten Foss, men jeg hus­
ker i hvert fall veldig godt at da den regjeringen han var
finansminister i, foreslo endringer i sykelønnsordningen,
var det i hvert fall ikke drøftet med noen. Det kom som et
sjokk på alle den dagen budsjettet ble lagt fram.
Det jeg kan forsikre om, er at det budsjettet som legges
fram i morgen, er et saldert budsjett. Det er et budsjett
med et regnskap som går opp. Det som Regjeringen har
sagt, og som også statsministeren har sagt i dag, er at man
drøfter med partene om det er mulig å komme opp med
andre alternative forslag som gir det samme resultatet.
Det betyr at budsjettet er saldert når det blir lagt fram i
Forhandlinger i Stortinget nr. 3
3

2006
34 5. okt. -- Trontaledebatt
morgen, og det vil det også være når det blir vedtatt i Stor­
tinget om en del uker.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:13:38]:
Representanten Solberg var i innlegget sitt inne på beho­
vet for full barnehagedekning. Kristeleg Folkeparti er vel­
dig glad for at ein held fram med det arbeidet vi starta opp
for å få full barnehagedekning. Men det som er oppsikts­
vekkjande, er at familiepolitikk var fråverande i trontalen.
Regjeringa har ingen familieminister. Heldigvis har vi ein
familiekomite på Stortinget.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av å leggje til rette for
at foreldre kan gi barna sine ein god oppvekst. FNs barne­
konvensjon understrekar at familiar bør få nødvendig
vern og hjelp slik at dei fullt ut kan ta på seg sine forplik­
tingar i samfunnet. Staten kan aldri erstatte familien si rol­
le i samfunnet.
Mitt spørsmål til representanten Solberg er: Kva syn
har Arbeidarpartiet og kva tiltak vil Arbeidarpartiet vere
med på å setje i gang i forhold til familien si rolle, og vil
Arbeidarpartiet på nokon slags måte fokusere på familia­
ne sin situasjon og sitt behov? Ser ein behov for ein offen­
siv politikk på dette området?
Hill­Marta Solberg (A) [12:14:40]: Det må bygge på
en stor misforståelse hvis det er slik at Kristelig Folkepar­
tis representanter tror og ser for seg at det kommer et
statsbudsjett i morgen som ikke har betydning for famili­
ene, på samme måte som det budsjettet som ble lagt fram
for inneværende år, og også det tillegget som kom fra den
nye regjeringen, selvfølgelig hadde stor betydning for
norske familier. Og det er jo ikke slik at barnehager ikke
har betydning, at de nærmest er en bagatell, en parentes,
som ikke har betydning for familier. Et av de største pro­
blemene unge barnefamilier i dag opplever, er å ikke få
barnehageplass når de trenger det. Jeg kjenner mange sli­
ke familier. Jeg er derfor veldig glad for at den nye regje­
ringen har fått full fart i barnehageutbyggingen, og at vi
faktisk nå har i sikte å oppnå målet om full barnehagedek­
ning. Det tror jeg er et utrolig viktig budskap til norske fa­
milier. Først da snakker vi om valgfrihet -- hvis det er slik
at en har det valget at en har en barnehageplass eller ikke.
I dag er dessverre ikke det tilfellet for alle.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inge Ryan (SV) [12:15:58]: Ved valget i 2005 sa vel­
gerne at de ønsket en ny kurs. Hovedbudskapet for velger­
ne tror jeg var at de ønsket en kurs der vi satser på felles­
godene, og der vi satser på å utvikle velferdssamfunnet vi­
dere. Så er spørsmålet: Leverer Regjeringa i forhold til be­
stillingen fra velgerne? På det spørsmålet vil jeg gi
følgende svar: Ja, vi leverer; vi leverer faktisk hver eneste
dag, både med hensyn til stort og med hensyn til smått.
Jeg kan ikke ramse opp alle de viktige områdene der vi le­
verer, men la meg nevne tre.
For det første har vi sørget for å få tilbake en optimis­
me i Kommune­Norge, der kommunene opplever at de
igjen har et handlingsrom for å drive og utvikle sin del av
Norge. Det er en optimisme i forhold til å ta tak i nye pro­
blemer, en optimisme i forhold til at man skal løse viktige
velferdsoppgaver i kommunene.
For det andre har vi antakelig nå gjort det viktigste i
forhold til å snu den kursen som Bondevik­regjeringa la
opp til, nemlig å stoppe privatiseringen av norsk skole.
Jeg tror kanskje det viktigste grepet vi har tatt i Norge for
å utjevne forskjeller mellom folk, er at vi har hatt en en­
hetsskole. Den kursen som Kristin Clemet la opp til, var i
ferd med å komme fullstendig ut av lei, der vi faktisk had­
de rykket langt, langt tilbake til fortida dersom den regje­
ringa hadde fått lov til å fortsette. Det at vår kunnskaps­
minister og Regjeringa reverserte dette, er antakelig den
viktigste symbolikken på at vi faktisk ønsker å ta vare på
fellesgodene, vi ønsker at alle skal ha like muligheter,
uansett hvilken bakgrunn de har.
Det tredje jeg vil nevne, er barnehageutbyggingen, der
vi faktisk i mange år har snakket om at vi skal nå full bar­
nehagedekning. Det er vi altså i ferd med å nå.
Vi har igjen fått en flertallsregjering, og det er flere
-- presidenten, statsministeren og andre -- som snakker om
utfordringer med å ha en flertallsregjering. Jeg er enig i at
det er en stor utfordring å ha en flertallsregjering, og jeg
mener at denne regjeringa tar Stortinget på alvor. Og det
er viktig. Det er viktig av to grunner. Det er for det første
viktig av demokratiske hensyn, fordi folk er demokratisk
valgt gjennom gode prosesser rundt omkring i landet og
er kommet til Norges viktigste demokratiske arena, Stor­
tinget. Derfor er det viktig at man tar Stortinget på alvor.
Men det er også viktig fordi det er en betydelig kompetan­
se i Stortinget. Her sitter det politikere som gjennom man­
ge år kjenner sin del av landet, og som kan bidra til at man
får de beste løsningene, ved at man kommer med sine inn­
spill til Regjeringa når man fremmer saker for Stortinget.
Derfor er en seriøs og god stortingsbehandling utrolig
viktig for at en sak som legges fram, skal få et best mulig
resultat. Så av demokratiske, men også av faglige hensyn
er det viktig at Stortinget blir tatt på alvor, slik som Regje­
ringa legger opp til.
Etter at jeg begynte som parlamentarisk leder, har det
vært mye snakk om dette med munnkurv. Jeg er overras­
ket over hvor fokusert både pressen og opposisjonen har
vært på at man skal sette munnkurv på enkelte represen­
tanter. Norges storting og det norske demokratiet tåler at
enkelte representanter, også fra regjeringspartiene, har et
nyansert syn på enkelte saker. Det må ikke bli slik at vi er
så redde for en åpen debatt at vi faktisk lukker den inne i
møterommene og ikke tør reise spørsmål som vi syns det
er viktig å få reist, sjøl om det skulle være nyanser hos de
ulike som reiser dem. Hvis vi ser tilbake på historien også
i denne salen, ser vi at representanter for f.eks. Borten­re­
gjeringa, Venstre­representanter, faktisk fra Stortingets
talerstol snakket imot sin egen regjering. Og ikke nok med
det: De stemte imot sin egen regjering. Og så er det slik i
dag at når enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene har
et nyansert syn på en sak og vil få debattert den, blir det
bl.a. fra representanten Sponheim sagt at det er en katas­
trofe -- at det er en katastrofe. Hvis jeg som gammel norsk­
lærer en dag skulle tilbake til mine elever, måtte jeg si at

5. okt. -- Trontaledebatt 35
2006
ordet «katastrofe» har fått ny betydning i Norge. Vi må
omdefinere ordet. Det man før kalte katastrofe, betyr det,
men Sponheim har omdefinert ordet til noe annet.
Tida går fra meg. Jeg hadde lyst til å komme innom
Fremskrittspartiet. Det får jeg ta ved et senere høve, i et
treminuttersinnlegg. Men jeg må bare avslutningsvis si at
vi i SV trives godt i regjering. Vi opplever at vi får gjen­
nomslag for mye av vår politikk hver eneste dag. Vi leve­
rer i forhold til Soria Moria­erklæringen. Vi er veldig godt
på vei til å gjennomføre store deler av det vi lovet da vi
gikk inn i regjering.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [12:21:12]: Det er alltid en for­
nøyelse å høre på representanten Ryan. Men min utford­
ring til Ryan går først og fremst på hans tanker rundt hvor­
dan det norske samfunnet i det hele tatt fungerer når vi har
det private initiativ. For til tross for at vi har en rød­grønn
regjering, er det i hvert fall fortsatt slik at det private ini­
tiativ opererer på mange områder.
Nå har vi i dag hørt fra både representanten Solberg og
statsministeren at den forrige regjering støttet Frem­
skrittspartiets angrep på de arbeidsledige. Mitt spørsmål
til Ryan er da: Hva er det -- foruten at denne regjeringen
har gjennomført ordningen med feriepenger for de ar­
beidsledige -- Regjeringen har gjort med hensyn til de
grep som den forrige regjeringen og Fremskrittspartiet
gjorde i forhold til de arbeidsledige? Blant annet det vi
fikk kritikk for den gangen, var at vi reduserte langtidspe­
rioden for ledige fra tre til to år. Det er også andre grep
som denne regjeringen har latt stå fast. Hva annet er det
denne regjeringen har gjort som har bedret situasjonen for
de arbeidsledige?
Inge Ryan (SV) [12:22:24]: Jeg tror det viktigste gre­
pet som både den forrige regjeringa og denne regjeringa
gjør i forhold til arbeidsledige, er det som kalles NAV­re­
formen. Der ble det gjort et godt arbeid fra den forrige re­
gjeringa som vi viderefører.
Jeg har selv hatt gleden av å lede et arbeidskontor noen
år, og jeg så behovet for at arbeidsledige ikke skulle bli en
kasteball mellom trygdeetat, sosialkontor og arbeidskon­
tor. At vi nå klarer å samle alle disse slik at det er én dør
som arbeidsledige møter når de kommer med sine utford­
ringer når det gjelder å få seg jobb og motta ulike ytelser
som de har rett til, tror jeg er det viktigste grepet i forhold
til arbeidsledige.
Det startet med den forrige regjeringa. Det var veldig
bra, og det har vi faktisk tenkt å gjennomføre slik at det
kommer til å fungere godt for de arbeidsledige.
Elisabeth Aspaker (H) [12:23:20]: SV hadde skole
som hovedsak i valgkampen, frontet av partileder Kristin
Halvorsen og nestleder Øystein Djupedal. På bakgrunn av
det har det vært interessant, for ikke å si merkverdig, å
oppleve en kunnskapsminister fra SV, Øystein Djupedal,
som har utmerket seg med enten å avlyse egne skoleløfter
eller å unnlate å fremme sitt eget partis politikk.
Siste uke opplevde vi at Arbeiderpartiet varslet en opp­
siktsvekkende snuoperasjon i sin skolepolitikk i retning
høyre, som vel også må kunne oppfattes som et uttrykk
for mistillit til SVs skolepolitikk. Det skjer mindre enn ett
år etter at flertallsregjeringen har sett dagens lys.
Mener SV og representanten Ryan at det er akseptabelt
at Arbeiderpartiet driver en aktiv opposisjonspolitikk mot
en av sine regjeringspartnere? Kan representanten Ryan
fortelle når storting og skole kan forvente en avklaring på
hva slags skolepolitikk flertallsregjeringen skal føre? Og
kan vi kanskje, etter den sviende kritikken av SV fra Slag­
stad og Oftedal Telhaug, sentrale skolefolk, i forrige uke,
håpe på et gjennombrudd for kunnskapsskolen i SV?
Inge Ryan (SV) [12:24:27]: Jeg syns vi er godt i gang
med å gjennomføre den skolepolitikken som vi har lovet.
Det viktigste som kunnskapsministeren gjorde, var å få
stoppet den alvorlige situasjonen der en var i ferd med å
privatisere store deler av norsk skole. Det var en resolutt
handling som var helt nødvendig, og som vi i SV var
svært glad for at Regjeringen besluttet.
Representanten Aspaker vil i morgen få se at det kom­
mer ting i budsjettet som vil være med på å innfri nye de­
ler av det vi har lovet i norsk skolepolitikk. Vi skal sitte i
regjering i fire år. Jeg syns kunnskapsministeren og Re­
gjeringa er godt i gang med å gjennomføre det vi har lovet
i Soria Moria. Jeg er overhodet ikke bekymret for at sko­
lepolitikken som er skissert der, ikke kommer til å bli
fulgt opp i løpet av de neste fire årene.
Knut Arild Hareide (KrF) [12:25:17]: Perioden då
regjeringa Stoltenberg I styrde, blir sett på som ei miljø­
politisk mørketid, særleg på grunn av dei mange gass­
kraftkonsesjonane som blei gitt utan krav om reinsing.
Heldigvis såg me i etterkant at Regjeringa dreidde i mil­
jømessig retning. Den same forventninga har me hatt til
denne regjeringa, særleg på grunn av SV. I går blei det gitt
signal frå olje­ og energiministeren om at det kunne vere
aktuelt å subsidiere bygging av gasskraftverk på Skogn,
sjølv utan CO 2 ­reinsing.
Mitt spørsmål til SV sin parlamentariske leiar er der­
for: Vil SV -- som først var imot alle gasskraftverk, sjølv
med reinsing, som deretter blei for gasskraftverk, men
med reinsing frå dag éin, og som no òg firer på dette siste
kravet -- vere villig til å betale over statsbudsjettet for
norske CO 2 ­utslepp på Skogn, som aldri vil kome utan
eventuelle statlege subsidieringar?
Inge Ryan (SV) [12:26:24]: Aller først vil jeg si at
det er veldig hyggelig å ha representanten Knut Arild Har­
eide i Stortinget. Det synes jeg er flott, jeg forstår at det er
første gangen han møter.
Så til spørsmålene: Jeg kan love representanten Har­
eide at SV har miljøfanen høyt hevet i regjering. En av de
viktigste sakene for oss i regjering er å få fremmet vår
miljøpolitikk.
Over til det med gasskraftverk: Det er helt riktig at det
er en sak som er til drøfting i Regjeringa. Som statsminis­
teren var inne på i sitt innlegg, har vi en utfordring i og

2006
36 5. okt. -- Trontaledebatt
med at vi har en kraftkrise som bl.a. skyldes at den tidli­
gere regjeringa ikke har fulgt opp verken i forhold til lin­
jenett eller i forhold til utbygging. Vi har kommet i en
svært vanskelig situasjon, både i Midt­Norge og andre
plasser. Det er en sak som ligger hos Regjeringa, der man
vurderer på den ene sida hvordan man skal klare å dekke
opp den krevende kraftsituasjonen -- mangel på kraft --
samtidig som man ivaretar miljøsida. Det er en sak som
ligger hos Regjeringa for tida, og som jeg ikke kan kom­
mentere detaljene i, fordi jeg ikke kjenner utfallet av dem.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:27:54]: Det er
ei ære å få bruka denne talarstolen. Berre 188 nordmenn
har høve til å gjera nett det -- 188 av i alt 4,6 millionar
menneske som er busette i Noreg. Politikken sitt omdøm­
me, kvaliteten på politiske vedtak, kviler på korleis vi ar­
beider, korleis vi oppfører oss. Dette er eit stort ansvar.
Olav H. Hauge skreiv om draumen om at vi alle «ei
morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst
um». Ein slik våg gleid vi inn i då Phillips Petroleum før
jul i 1969 konkluderte med at Ekofisk­feltet var drivver­
dig. Seinare har Olje­Noreg i stadig større grad blitt ein
ukjend våg: Vi har få, om nokon, døme på land som så
raskt og så omfattande har bygd opp ein nasjonal finans­
formue som den Statens pensjonsfond representerer i dag.
Det er Stortinget si oppgåve å debattera og vedta den po­
litikken som skal gjelda for forvaltninga av denne formu­
en, staka ut kursen i den ukjende vågen.
Dette er ikkje enkelt. Som den same Hauge har skrive:
«Ingen har varda den vegen du skal gå, ut i det ukjen­
de, ut i det blå.»
Dette er rett nok berre delvis korrekt. I Alaska er reglar
for forvaltninga av petroleumsformuen konstitusjonelt
sikra og legitimert gjennom ei folkerøysting. Hjå oss er
det like fullt snakk om langt større verdiar, og ikkje minst
tale om ein formuesvekst som kan koma til å påverka
samfunnet vårt på uventa vis.
Ei av dei viktigaste utfordringane for Stortinget er å gå
opp og varda denne vegen. Vi må -- med opne sinn og med
djup vilje til rådslag -- heile tida sikra både demokratisk,
rettferdig og langsiktig forvaltning av denne ressursgåva.
Denne talarstolen har ikkje alltid vore avgrensa til ting­
menn og ­kvinner og medlemer av Kongens råd. Ein sjel­
dan gong har dørene blitt opna for andre, som i 1948, då
Winston Churchill talte for eit samla storting. I desse da­
gar er det 100 år sidan Churchill talte i Glasgow og målte
eit breitt lerret med politiske tiltak mot sosial ulikskap og
urettvise. Politikken, mante Churchill, måtte meir intenst,
meir ærleg ha omsut for dei sjuke, gamle og ikkje minst
for barna. Vyane frå 1906 er med i Soria Moria­erklærin­
ga -- ikkje som ekko, men som fyrtårn å styra etter:
«Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mu­
lighet til å utvikle sine evner og leve gode og menings­
fylte liv.»
Senterpartiet meiner dette spesielt må gjelda barna.
Fattigdom, rus, sosial utstøyting, utfordrande familie­
forhold og manglande offentlege løyvingar til felles­
skapsoppgåvene -- dei største samfunnsproblema treffer
dei minste mest. 1,2 millionar menneske i dette landet er
umyndige og uskuldige. Dei er utan stemmerett. Dei er i
særleg grad prisgitt dei andres veljarkontroll og politiske
val. Overfor dette mindretalet, sjølve framtida, har vi eit
særskilt moralsk og politisk ansvar.
Den raud­grøne regjeringa tek dette ansvaret på stort
alvor. Utbygginga av barnehageplassar og satsinga på fel­
lesskulen er adelsmerke i så måte. Kommunane får rause
økonomiske armslag: pengar til lokal velferd, tiltak mot
fattigdom, satsing på kultur og betre helsetenester. Denne
raud­grøne viljen til handling opnar òg andre rom: Fami­
liar får betre tid til kvarandre og tryggare liv. Lokalsam­
funn får betre vekstvilkår og fleire smil. Slik aukar òg
sjansane for at folk tek ansvar for einannan, for at det si­
vile samfunnet blomstrar og spelar på lag med den vilja
politikken.
Senterpartiet meiner denne regjeringa skil seg ut med
den krafta og den styrken ho set politikken ut i livet med.
Vi vann ikkje valet med løfte om revolusjon, men med løf­
te om å kraftsamla for fellesskapet. Vi skal halda vår del
av denne veljarkontrakten.
188 menneske kan bruka denne talarstolen. I tillegg
kjem altså unntak som Mandela og Churchill. Talet er lite
når alt kjem til alt. Nordmenn er likeins få i talet i verds­
samanheng. Vi har likevel ei røyst som ber over lande­
grensene, ikkje minst grunna økonomiske forhold og stor­
leikar: I absolutte tal er bruttonasjonalproduktet vårt det
tjuande største i verda. Mykje av denne rikdomen er mo­
ralsk tilfeldig og kokar ned til svart gull. Vi pliktar difor å
dela. Vi må hjelpa andre som er mindre heldige. Vi skal
halda fram med å stø FN og gjera organisasjonen meir ef­
fektiv og handlekraftig. Vi har alt kome langt på kort tid.
Før nyttårsaftan i 2007 har vi etter alle solemerke kome
mykje lenger.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lodve Solholm (FrP) [12:33:15]: Representan­
ten Meltveit Kleppa snakka om Soria Moria som skulle
vere ei fyrlykt. Situasjonen langs Kyst­Noreg, spesielt i
mitt heimfylke, er at fyrlykter har slokna på grunn av
manglande elektrisk kraft. Vi har eit underskot på det no,
og Senterpartiet har etter mitt skjønn vore ein av pådriva­
rane for at vi er i den situasjonen vi er i i dag, på grunn av
motstand mot å byggje ny kraft gjennom gasskraftverk,
som er ein av dei store ressursane, som òg representanten
Meltveit Kleppa snakka om i sitt innlegg då ho siterte
Olav H. Hauge.
Mitt spørsmål er: Er tida no inne for at òg Senterpartiet
innser at det er fornuftig å bruke den rikdomen som ligg i
Nordsjøen, til å tenne lys igjen i Bygde­Noreg og Kyst­
Noreg, slik at vi kan utnytte den ressursen som dette er?
Eg kan òg sitere:
«Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulig­
het.»

5. okt. -- Trontaledebatt 37
2006
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:34:22]: Det skal
ikkje vera tvil om at Senterpartiet har eit sterkt engasje­
ment for å rydda opp i den energisituasjonen som er ein
arv frå førre regjering, der ein i lang tid lukka auga for det
faktum at det var behov for betydeleg meir energi, ikkje
minst i Midt­Noreg. Det skal heller ikkje vera tvil om at
Senterpartiet i motsetning til Framstegspartiet meiner at
vi skal ta internasjonale avtalar på alvor. Vi har eit ansvar
både for miljøet og for å skaffa ny energi. I desse dagar
jobbar Regjeringa for fullt nettopp for å sikra meir kraft
og for å sikra midlar og stimulans til ny og alternativ ener­
gi. Vi ynskjer òg gasskraft, men med reinsing.
Petter Løvik (H) [12:35:29]: Representanten Mel­
tveit Kleppa nemnde i innlegget sitt vekstvilkår i lokal­
samfunna. Det er noko som Høgre brenn veldig sterkt for,
og eg er glad for at representanten tok det opp. Men så er
det dette vanskelege å kome over frå ord til handling. Lat
oss ta primærnæringane, som Senterpartiet seier dei er
veldig opptekne av. Vi har rundt om i Bygde­Noreg fleire
landbrukarar og jordbrukarar som vil prøve å organisere
drifta på ein ny måte med samdrift for å få meir fritid,
meir familievennleg arbeid og betre økonomi. Dette blir
nekta av strenge reglar og grenser. Vi har òg fått ein poli­
tikk under den sitjande regjeringa på fiskerisida med
stopp i strukturering og med ei politisk bestemt overfø­
ring av kvotar frå lønsame til mindre lønsame bedrifter. Er
dette noko som representanten Meltveit Kleppa synest er
god politikk for å fremje vekst i lokalsamfunna?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:36:37]: Det må
vera lov til litt undring over at Høgre med så stort frimod
skuldar Senterpartiet for manglande engasjement for
vekstvilkår i lokalsamfunnet. Høgre sat i regjering i fire
år, knebla kommunane og gav dei vanskelege vilkår. Dei
heldt samferdsleløyvingane nede og førde ikkje akkurat
ein landbrukspolitikk som gav noko særleg optimisme og
framtidstru i Bygde­Noreg.
Representanten Løvik nemner to viktige utfordringar,
både når det gjeld landbruk og fiske. Det er å finna den
rette balansen mellom dei som driv stort, og dei som driv
smått, og sikra den enkelte si moglegheit og dermed òg
busetjing i forhold til større drift. Der har Regjeringa eit
vake auge på forholdet mellom samdrift og enkeltbruk.
Regjeringa er òg oppteken av å sikra ein god struktur i
fiskeflåten.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:37:50]: Jeg vil berømme
representanten Meltveit Kleppa for å være en av dem som
har løftet fram noen visjoner i denne salen i dag.
De minste er viktigst, sa hun. For Kristelig Folkeparti
er det grunnleggende å kjempe for en valgfrihet som gjør
at de små barna får gode vilkår, legge forholdene til rette
slik at foreldrene får mer tid og får organisert livet slik at
de får det til å gå opp. Det har vi stått sammen med Senter­
partiet om i mange saker. Derfor var det nok litt overras­
kende at Senterpartiets utdanningspolitiske talskvinne nå
har uttalt seg positivt om forslaget fra Arbeiderpartiet om
at alle 5­åringer nå skal få gratis førskole, som vil være
med på å presse mange barn inn i førskolen altfor tidlig.
For dette handler om: Hvem er det som skal ta ansvaret
for barna? Og kan barn få lov til å være barn til de er fem
år?
Mitt spørsmål til representanten er: Er Senterpartiet
bekvem med denne sosialistiske påvirkningen som disse
nye kameratene nå har på dem, og der man påtvinger fa­
miliene spesielle forhold istedenfor å gi dem valgfrihet?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:39:00]: Arbei­
darpartiet har lagt fram ei skulepolitisk plattform. Det er
eitt av mange eksempel på at det sjølvsagt blir utvikla po­
litikk i dei tre respektive partia som sit saman i regjering.
Når det gjeld skulepolitikken, må eg seia at Senterpar­
tiet fyrst og fremst er oppteke av å realisera Soria Moria­
erklæringa. Det er eit stykke igjen, f.eks. i forhold til lærar­
tettleik og det at den enkelte blir sett og følgd opp.
Vi har ikkje noko engasjement for å sikra førskule for
5­åringar. Vi synest det er viktigare å engasjera seg for å
betra forholda i den skulen som er, og for ein kommune­
økonomi der vi elles følgjer opp med gode fritidstilbod og
kva det måtte vera, for å sikra ungar i ulik alder. Men vi
har stor forståing for og er veldig einige i at vi skal jobba
med våre respektive plattformar sjølv om vi sit i regjering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Trond Giske [12:40:26]: Én av grunnene til
at trontaledebatten ble flyttet til før budsjettframlegget,
var at man kunne bruke litt tid på å diskutere de større,
lange linjene og ikke alle enkeltsakene. Og det er det all
grunn til, fordi vi for første gang på 20 år har en flertalls­
regjering i Norge. Vi har forandret det politiske bildet ved
at partiene har tatt ansvar og styrer landet i fellesskap og
utgjør et flertall i stortingssalen. Det har mange fordeler.
Det gir større langsiktighet og forutsigbarhet, mer stabil
styring, mindre spill og mer handlekraft.
Men samtidig er det noen utfordringer med en flertalls­
regjering, ikke bare det at regjeringspartiene i utgangs­
punktet av og til har forskjellige standpunkter og må dis­
kutere seg fram til enighet. Kravet om både å ha stor po­
litisk debatt, samtidig som regjeringspartiene til enhver
tid skal være enige om alt, er en spagat som man må -- tror
jeg -- være i partiet Venstre for å foreta. Det er selvsagt
uforenlig.
Vi ønsker faktisk åpen debatt. Men det som er en utford­
ring, er hvordan man samtidig som man har en flertallsre­
gjering og et etablert stortingsflertall, også kan få til en
god dialog med opposisjonspartiene og brede løsninger
der det er mulig.
Regjeringen må lytte mer til opposisjonen, sies det av
og til. Det er vi opptatt av. Vi tar mer enn gjerne imot gode
innspill. Problemene er at innspillene fra Stortinget svært
ofte spriker i alle retninger. Jeg merker det veldig godt på
mitt område. Regjeringen er nå i ferd med å gjennomføre
et stort kulturløft. Alle opposisjonspartiene stemte imot
målet om 1 pst. av statsbudsjettet til kultur i 2014, men nå
spriker det i alle retninger. Venstre ønsker å gjennomføre
det allerede i 2009. Fremskrittspartiet -- vet vi -- foreslår år

2006
38 5. okt. -- Trontaledebatt
for år store kutt i kulturbudsjettet. Hvilket råd mener op­
posisjonspartiene at vi skal lytte til? Vi ønsker f.eks. å sat­
se på biblioteksektoren. Der tror jeg vi har støtte fra en del
av opposisjonspartiene. Fremskrittspartiet har i mange år
kjempet for at folk skal betale for å låne bøker på biblio­
tekene.
Vi ønsker å ha en eierskapslov på mediesektoren som
sikrer mangfoldet. Derfor har vi foreslått at grensen for
nasjonalt eierskap skal være en tredjedel av det samlede
opplaget. Der fikk vi støtte fra Kristelig Folkeparti, som
mente noe annet da de satt i regjering, mens Fremskritts­
partiet og Høyre langt på vei mener at hele eierskapsloven
er overflødig. Hvem skal vi lytte til?
Vi ønsker et sterkt NRK. Igjen spriker opposisjons­
partiene. Vi ønsker en stor digital TV­revolusjon med
etablering av et selskap som skal bygge det ut. Igjen
spriker rådene fra opposisjonen. Slik er det på område
etter område. Vi lytter gjerne til råd og innspill, men det
er jo ikke ett råd som kommer fra disse opposisjonspar­
tiene. Det kommer svært ofte veldig forskjellige råd fra
de ulike partiene, og ikke bare på kulturområdet. Nøy­
aktig det samme gjelder flyktningpolitikk, bistandspoli­
tikk, gasskraft, landbrukspolitikk, europapolitikk, pri­
vatisering, skolepolitikk, genpolitikk, kommuneøkono­
mi, pensjonsreform, arbeidsmiljølov. På alle disse sek­
torene går opposisjonspartiene i forskjellig retning.
Likevel: Vi skal ha en åpen linje, vi skal ha en åpen dis­
kusjon. Men la meg si, uten å røpe noen stor hemmelig­
het: Det er nok kanskje forskjell på disse partiene. I vel­
dig mange saker er det nok Kristelig Folkeparti som i
stor grad ligger nærmest regjeringspartiene. Derfor fin­
ner vi også oftest løsninger sammen med dem. Likevel:
På noen områder er det spesielt viktig at partiene går
sammen på tvers av skillelinjene, områder hvor vi tren­
ger brede, varige løsninger, saker som betyr mye for det
norske folk, og saker hvor vi bør heve oss over den par­
tipolitiske striden.
Spørsmålet om statskirkens framtid er et slikt spørs­
mål. Vi skal i løpet av denne stortingsperioden ta en dis­
kusjon om vi skal endre fundamentalt den ordningen som
har vært i Norge i 470 år. Da bør vi ha varige løsninger.
Da gjennomfører man ikke nye endringer hver stortings­
periode. Vi skal muligens gjennomføre grunnlovsendrin­
ger, og dette er noe som betyr enormt mye for det norske
folk. Vi har nå sendt ut på høring Gjønnes­utvalgets inn­
stilling til 2 500 høringsinstanser. Menighetsråd, kommu­
ner, organisasjoner, enkeltpersoner over hele landet enga­
sjerer seg i en debatt. Vi inviterer også stortingspartiene til
å ta del. Vi vet at flere skal diskutere dette på sine lands­
møter i løpet av våren 2007. Og så må vi, hvis vi skal gjø­
re grunnlovsendringer i denne perioden, senest gjøre det
innen stortingssesjonen 2007--2008 går ut i september
2008. Vi ønsker brede, gode og varige løsninger på dette
området. Det kommer til å kreve mye av oss at vi unngår
at dette spørsmålet blir en partipolitisk spillsak, men at vi
i stedet tar det ansvaret som betyr så mye for folk i de vik­
tigste situasjonene i livet -- at man har en bred og åpen fol­
kekirke, at vi tar innover oss at Norge har blitt et mangfol­
dig, flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og at vi sørger
for gode løsninger som fungerer for folk flest. Det invite­
rer vi opposisjonspartiene til å delta i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Georg Indrevik (FrP) [12:45:36]: Et av de fremste,
for ikke å si det fremste, profesjonelle og regionale jazz­
senter i Norge er Vestnorsk Jazzsenter. Dette er det både
faglig og politisk bred landsdekkende enighet om, som
sikkert statsråden kjenner til. For å kunne opprettholde
sitt høye nivå og videreutvikle sitt mangfold har fylkes­
kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
samt Bergen bystyre alle henvendt seg til departementet
og statsråden med anmodning om at dette senteret må få
status som et knutepunktsenter.
Med bakgrunn i de ca. to linjene som kultur er omtalt
med i trontalen, er mitt spørsmål til statsråden følgende:
Vil statsråden medvirke til at Vestnorsk Jazzsenter frem­
over får en finansiering i henhold til knutepunktstatus?
Statsråd Trond Giske [12:46:43]: Jeg kan love at vi i
det budsjettet som legges fram i morgen, både skal satse
bredt på kultur og satse spesifikt på Vestnorsk Jazzsenter.
Nå blir jeg sikkert beskyldt for å lekke fra budsjettet, men
man bad om det! (Latter i salen) Jazzen skal få sitt. Om
det blir knutepunktstatus, vet jeg ikke om jeg kan love,
men vi skal gjennomføre vårt kulturløft -- 1 pst. av bud­
sjettet til kultur i perioden fram til 2014. Hvis det er slik
at Fremskrittspartiet blir med på Kulturløftet hvis jeg lo­
ver penger til Vestnorsk Jazzsenter, så mener jeg at det er
en god deal.
Gunnar Gundersen (H) [12:47:30]: Jeg kommer selv
fra et fylke, Hedmark, der vi har hatt kvinnelig biskop, så­
gar den første kvinnelige biskopen i Norge. De fleste, meg
selv inkludert, er svært fornøyd med det. Den biskopen vi
har hatt, har befestet at det avgjørende i slike stillinger er
kompetanse og skikkethet, ikke kjønn. Hun har gjort en
formidabel jobb og har på mange måter banet vei.
Nå inviterte statsråden til at vi skulle diskutere de lan­
ge linjene, og den invitten til å finne brede løsninger på
dette området tror jeg alle er innstilt på å ta. Jeg vet at
statsrådens parti ikke har konkludert, men flertallsinnstil­
lingen som ligger der fra Stat--kirke­utvalget, vil kreve at
man forbereder Kirken på å utvikle sitt eget demokrati til
å ta ansvar for nettopp denne type prosesser. Da blir det et
interessant spørsmål om statsråden ser det som en utford­
ring i forhold til de utnevnelser han nå står framfor, å dyr­
ke fram en slik prosess også innad i Kirken selv.
Statsråd Trond Giske [12:48:40]: For det første er
kirkestatsråd -- altså når Regjeringen samles til kirkestats­
råd -- en del av Kirken selv. Det er et kirkelig organ, det er
statskirkemedlemmene i Regjeringen som utnevner bis­
koper.
Dersom Gjønnes­utvalgets innstilling skal følges og vi
flytter denne makten til å utnevne biskoper fra kirkestats­
råd, altså ett kirkelig organ, til andre kirkelige organer,
mener jeg det er en forutsetning at man gjør noe med de

5. okt. -- Trontaledebatt 39
2006
demokratiske prosessene innad i de andre kirkelige orga­
nene. Kirkemøtet vet vi er basert på menighetsutvalg hvor
3 pst. av kirkemedlemmene deltar. Så velger de igjen
bispedømmeråd, som igjen utgjør Kirkemøtet. Etter mitt
syn er det et for dårlig demokratisk fundament til å ta dis­
se viktige beslutningene.
Så jeg er helt enig i at skal man få en slik endring, må
man også forberede kirkens organer på en annen type de­
mokrati. Når man utnevner biskoper, er faglige kvalifika­
sjoner viktig, og nominasjonsprosessen i forkant er viktig.
Men også en helhetlig sammensetning av disse elleve,
bispekollegiet, er viktig for å sikre den brede, åpne folke­
kirken som vi ønsker når det gjelder kjønn, teologisk stå­
sted osv.
Trine Skei Grande (V) [12:49:52]: Jeg ble litt glad
da jeg så at Regjeringa hadde prioritert å sette kulturmi­
nisteren først på talerlisten sin. Men jeg hører jo ut fra det
kulturministeren syntes det var viktig å formidle, at det
var viktigere å formidle at det er rett at han har en statsmi­
nister i magen, og ikke nødvendigvis å løfte kulturen.
Han skrøt av eierskapsmeldingen, som jo vitterlig har
ført til at vi har fått flere utenlandske eiere her enn hvis vi
hadde forholdt oss til Venstres forslag. Vi i Venstre har
egentlig store forventninger til de påplussingene som
statsråden kommer med, og jeg har store forventninger til
morgendagen. Sjøl om statsråden har vært rask til å lekke
alle mulige småstein, er et kulturløft et skikkelig løft, så
da forventer vi at han løfter de store tingene.
Jeg vil nevne et lite eksempel. Statsråden har i dag for­
talt at man skal ta vare på det som er kulturarv i morgen
på vannet også, nemlig «Skibladner». Det er fint. Har kul­
turministeren tenkt over at når det gjelder å ta vare på
kystkultur, er det kanskje litt feil å begynne med «Skib­
ladner»?
Statsråd Trond Giske [12:50:52]: Jeg vet ikke hvor
detaljert vi skal gå inn i de ulike budsjettpostene på kul­
turbudsjettet i en trontaledebatt, men jeg forsvarer veldig
å støtte «Skibladner». Det har blitt en kulturinstitusjon.
Før var det en viktig ferdselsåre, men i dag er det en del
av vår kulturarv. Vi satser også på seilskutene, altså
«Christian Radic» og de andre båtene. De er en del av his­
torien vår. Vi er en sjønasjon -- til og med i innlandet er vi
det. Og det ønsker vi å ta vare på.
Men jeg er glad for at Trine Skei Grande har forvent­
ninger til kulturbudsjettet. Det er det absolutt all grunn til
å ha, og jeg tror faktisk at Venstre, som jo ofte er opptatt
av kultur -- og hvor vi sikkert kan finne fram -- kommer til
å glede seg over hva vi får til, og være fornøyd med dette
regjeringsskiftet når det gjelder kulturområdet. Så jeg ser
fram til et godt samarbeid om et godt kulturbudsjett.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:52:15]: Vi blir gjennom
media så å si hver eneste dag minnet om de store utford­
ringene vi står overfor når det gjelder å få på plass en
kvalitetsmessig god og verdig eldreomsorg i dette landet,
der også kvaliteten virkelig blir satt i høysetet. Det er et
faktum at det i dag er store forskjeller kommunene imel­
lom når det gjelder hvilke tilbud som blir gitt til de av inn­
byggerne som har behov for pleie­ og omsorgstjenester.
Det er et faktum at det i dag er den enkeltes bostedsadres­
se som er bestemmende for hvilke tilbud den enkelte mot­
tar.
I St.meld. nr. 50 for 1996­97 la regjeringen Jagland
fram en fireårig handlingsplan for utbygging av en helhet­
lig pleie­ og omsorgstjeneste som skulle ivareta brukernes
behov. Dette ble lagt fram som en oppfølging av stortings­
representant Carl I. Hagens forslag i trontaledebatten i
1996 om å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding
med en plan for full sykehjemsdekning basert på enerom
for dem som ønsker det. Dette viser at det er mulig å sette
dagsorden i forbindelse med forslag i trontaledebatten,
noe som da også Fremskrittspartiet nå har invitert Stortin­
get til å følge opp ytterligere gjennom de forslagene som
er levert i dag.
I forbindelse med den eldreplanen som nå ligger bak
oss, er det vel få som er i tvil om at denne i stor grad end­
te med en utbygging av omsorgsboliger og i for liten
grad utbygging av sykehjemsplasser. Dette har resultert
i at vi på mange måter har fått en boreform og ingen om­
sorgsreform. Det var derfor knyttet store forventninger
til at Regjeringen varslet at den skulle legge fram en om­
sorgsmelding som ville ta opp i seg både kvaliteten i
pleie­ og omsorgssektoren og ikke minst hvordan en
skulle få på plass flere heldøgns pleie­ og omsorgsplas­
ser ved sykehjem. Samtlige partier på Stortinget ønsket
en slik melding. Denne er nå lagt fram for Stortinget. Jeg
vil også få gi ros til statsråd Brustad, som inviterte alle
partier til en dialog i forkant av at meldingen ble lagt
fram. Dette er en melding som til tross for noen gode
forslag ikke vil kunne klare å løse de store utfordringene
denne sektoren står overfor. Det er bekymringsfullt når
det eneste Regjeringen frambringer om dette temaet i
trontalen, er følgende:
«Målet om 10 000 nye årsverk i omsorgstjenesten
følges opp gjennom styrkingen av kommuneøkono­
mien.»
Dette er det trontalen bidrar med når det gjaldt eldre­
omsorgen og pleie­ og omsorgssektoren i Norge.
Hvor blir det av satsingen på å øke legedekningen i sy­
kehjemmene? Jo, det skal finansieres innenfor de økte
midlene til kommuneøkonomien. Hva da med å få på
plass flere sykehjemsplasser, slik at de som i dag venter
på sykehjemsplass, skal få det? Jo, her varsler Regjerin­
gen at den vil komme tilbake til spørsmålet om investe­
ringstilskudd i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.
Med andre ord: En skyver bare på problemet.
Det virker som om Regjeringen ikke er i stand til å fan­
ge opp de signalene som kommer om at en raskt må få på
plass flere sykehjemsplasser. Det er på høy tid at en ser på
måten som pleie­ og omsorgssektoren blir finansiert på,
slik at det ikke bare er bostedsadressen som bestemmer
hvilken hjelp den enkelte får, men at dette isteden må ses
gjennom juridiske rettigheter knyttet til pleie­ og om­
sorgsbehov og med direkte statlig finansiering.

2006
40 5. okt. -- Trontaledebatt
Avslutningsvis vil jeg komme med noen få kommenta­
rer knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det er krise i spesia­
listhelsetjenesten. Man har opparbeidet seg en enorm
gjeldsbyrde, ja, på slutten av året nærmer man seg, ifølge
de tallene som er offentliggjort, 7,5 milliarder kr. Man er
nødt til å komme med en plan for gjeldslette til helsefore­
takene. Man er også videre nødt til å gjøre mer med skjev­
fordelingen mellom helseforetakene, og man er videre
helt nødt til å gjøre noe med tilskuddene til hvert enkelt
helseforetak.
Statsråd Giske sa han ble utfordret til å komme med
lekkasjer fra statsbudsjettet. Ja, jeg utfordrer statsråd Bru­
stad til senere å kunne kommentere det samme, og ser
fram til å få et svar som i hvert fall vil sørge for at pasien­
tene får hjelp. Det gjør de ikke i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:57:39]: Det over­
rasker meg at Fremskrittspartiet har vært så lite opptatt av
kriminalitetsbekjempelse hittil i denne debatten, så alvor­
lige utfordringer som vi står overfor. Gjengkriminaliteten
skal bekjempes. Regjeringen har sørget for at politiet er
styrket, og politiet selv har samordnet sin innsats. Det skal
komme en raskere reaksjon. Svarte BMW­er og annen
luksus betalt med kriminelt utbytte skal inndras. Forebyg­
gende innsats for å hindre rekruttering skal styrkes. Men
Fremskrittspartiet har altså vært fraværende i denne de­
batten.
Vi skylder innvandrermiljøene som er lovlydige, at
gjengene ikke får gå fri. Hva vil Fremskrittspartiet gjøre
for å stille opp for innvandrermiljøene og forebygge
gjengkriminalitet?
Harald T. Nesvik (FrP) [12:58:31]: Det var et godt
helsespørsmål, må jeg si.
Utgangspunktet for mitt svar er følgende: Jeg tror det
er Arbeiderpartiet som har vært fullstendig fraværende på
banen, for hvis det er et parti i denne sal som har fremmet
forslag på forslag på forslag i forbindelse med kriminali­
tetsbekjempelse, så er det jo Fremskrittspartiet. Vi har
gang på gang fremmet forslag om økte bevilgninger til
politiet, til domstolene og til fengselsvesenet, nettopp for
å kunne ta unna dette. Jeg tror kanskje den desidert beste
måten en kan skjerme de lovlydige innvadringsmiljøene
på, er nettopp å sørge for å straffe de personene som gjør
det gale, for det er de som faktisk ødelegger for dem som
er lovlydige. Det bør også Regjeringen snart ta inn over
seg, og sørge for at de som gjør noe galt, blir straffet og
utvist -- det er også en mulighet.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:59:26]: Representan­
ten Nesvik tar utgangspunkt i de store utfordringene, og
han snakker om forskjeller i tilbud og at bostedsadresse
bestemmer. Dette er gode reflekser. Det som stadig forun­
drer meg med refleksene til Fremskrittspartiet, er at de
slutter å virke når man kommer til Svinesund. Det er slik
at hvor vi er født og hvor vi bor, er ganske bestemmende
for hvilken skjebne vi skal ha her i livet. Det betyr at in­
ternasjonal solidaritet er noe av det viktigste Norge kan
bidra med.
Fremskrittspartiet uttrykker at de ønsker å begrense
innvandringen til Norge og i stedet hjelpe flyktninger nær
deres hjemland. Samtidig uttrykker partiet at de ønsker
radikale kutt i overføringene til bistand. I en situasjon der
nesten alle piler peker rett vei for Norge, ønsker Frem­
skrittspartiet å kutte hjelp til dem som har det aller dårligst
i verden. På hvilken måte vil Fremskrittspartiet hjelpe
flyktninger nær deres hjemland, samtidig som de vil kutte
radikalt i bistanden?
Harald T. Nesvik (FrP) [13:00:36]: I u­hjelpsdebat­
ten og innvandringsdebatten som vi har gående i Norge,
har Fremskrittspartiet vært med, og vil delta for fullt hele
veien.
Når det gjelder det som har å gjøre med å hjelpe i hjem­
landet, viser alle undersøkelser at man får hjulpet så vel­
dig mange flere hvis man kan hjelpe dem i nærområdet.
Kostnaden er helt annerledes. Muligheter uten at man blir
dradd vekk fra sitt kulturelle og vanlige ståsted, gjør også
at det er mye lettere å få igangsatt tiltak i det området.
Fremskrittspartiet har aldri sagt at hele det budsjettet
som foreligger, skal bort. Vi vil satse på bl.a. katastrofe­
hjelp og hjelp i nærområdet, slik at man kan få hjulpet
flest mulig. Regjeringen fører en politikk som gjør at vi
hjelper et veldig lite antall her i Norge, og det gjør at mid­
ler brukes på få personer i stedet for å brukes der de gjør
mest nytte.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:01:37]: Jeg lurer på
hvor lenge Fremskrittspartiet skal rope krise, krise på de
fleste samfunnsområdene. Det er krise i helsevesenet, det
er krise i eldreomsorgen. Aldri før er det brukt så mye
midler til spesialisthelsetjenesten, aldri før har kommune­
ne fått slike store økonomiske løft som de har fått i inne­
værende år. Vi trenger ikke røpe mye ved å si at budsjettet
på fredag vil fortsette å gi spesialisthelsetjenesten og
kommunene tilstrekkelige midler.
Jeg ble litt forundret, for jeg er faktisk opptatt av at vi
her på Stortinget skal prøve å komme fram til noen felles
løsninger. Det virker på en måte som om Fremskrittspar­
tiet melder seg ut fra å delta. Jeg har lyst til å invitere
Fremskrittspartiet, når vi skal behandle omsorgsmeldin­
gen over jul, til å være med og være konstruktive, slik
også de andre partiene på Stortinget har sagt at de ønsker
å bidra.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:02:44]: Jeg skal love at
Fremskrittspartiet skal være konstruktive, som vi alltid er
i den type debatter. Vi skal være med i debatten, og vi skal
være med og fremme forslag til løsninger. Vi har i hvert
fall også som det eneste partiet allerede i utgangspunktet
levert et representantforslag knyttet til omsorgssektoren
og en alternativ finansieringsmåte av pleie­ og omsorgs­
sektoren, nettopp for å bruke også den økonomiske biten
som et incitament.
Når man snakker om krise: Det som bekymrer meg
mest, er at representanten Skjælaaen her gir uttrykk for at

5. okt. -- Trontaledebatt 41
2006
han ikke kjenner til at det er noen krise i sykehusene. Man
skyver rett og slett vekk det faktum at sykehusene innrap­
porterer at pasientene på enkelte områder nå snart ikke får
behandling i sykehus fordi det ikke er penger til det. Vi ser
ferdige, åpne avdelinger på St. Olavs Hospital i Trond­
heim som ikke kan tas i bruk på grunn av pengemangel.
Det er på tide at også regjeringspartiene tar inn over
seg at situasjonen i spesialisthelsetjenesten må det gjøres
noe med, slik at norske pasienter får den hjelpen de har be­
hov for, også innenfor de tidsrammene de har behov for den.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Finn Martin Vallersnes (H) [13:04:11]: Det utenriks­
politiske bildet de siste ukene og månedene gir grunn til
dyp bekymring. La meg ta noen eksempler:
-- Befolkningen i Irak er utsatt for en opptrapping av den
interne terrorismen og politiske destabiliseringen.
-- I Afghanistan har Taliban og Al­Qaida styrket seg og
trappet opp angrepene på ISAF, der det norske forsva­
ret deltar.
-- I nabolandet Iran fortsetter myndighetene å trosse FN,
og arbeider videre med sitt destabiliserende atompro­
gram.
-- I Libanon erklærte Irans lokale protesjé en krig mot
Israel, som førte til store ødeleggelser og oppildnet
stemningen i hele regionen.
-- På Gazastripen har Israels krigføring mot islamistene
ført til store ødeleggelser, og den politisk og væpnede
konfrontasjonen mellom Fatah og Hamas øker i
styrke.
-- I Sudan trosser regimet FN, nekter å slippe inn en FN­
styrke og lar grusomhetene i Darfur gå sin gang.
Tør vi forestille oss hva som kan skje de nærmeste åre­
ne, hvis noen, eller si samtlige, av disse konfliktene fort­
setter å bære galt av sted:
-- full borgerkrig i Irak, muligens med intervensjon fra
nabolandene
-- store tap for ISAF­styrken
-- Iran som besitter atomvåpen og truer andre stater i
regionen
-- Hizbollah som ruster seg opp på ny med iransk og
syrisk hjelp, øker sin politiske innflytelse i Libanon
og starter en ny krig
-- full palestinsk borgerkrig som fører til sammenbrud­
det av den palestinske selvstyremyndigheten
-- fortsettelse av forfølgelsen, volden og lovløsheten i
Darfur
Dette er dessverre ikke fantasifulle skrekkvisjoner,
men mulige utfall av virkelige prosesser som pågår i dag.
Jeg håper inderlig at disse prosessene vil bli snudd. De
kan og må bli snudd, og Norge må gjøre sin del av jobben
med å snu dem.
For heller ikke her hjemme er freden og fordragelighe­
ten hva den pleier å være. En terroraksjon midt i vår egen
hovedstad har vært under planlegging. Det viser at Norge
er et land i verden, en del av verden, på godt og vondt. Det
skal vi ta konsekvensene av, ikke gjemme det bort med
noen stikkord nederst i en tale.
Det var derfor med stor interesse og forventning jeg
lyttet til trontalen og meldingen om rikets tilstand. Hva er
Regjeringens svar på vår tids alvorlige sikkerhetsproble­
mer? Hva er Regjeringens virkelighetsoppfatning, Norges
muligheter, kapasiteter og ansvar?
Det lå noen signaler fra Regjeringen i meldingen, del­
vis også i trontalen, men langt mindre enn forventet. Jeg
savner en klar beskjed fra Regjeringen, ikke om hvorvidt
disse utfordringene finnes, det vet vi jo alle, men hvor vik­
tige de er på Regjeringens prioriteringsliste -- hvor viktige
de er for Norge.
Skal vi møte disse utfordringene, har det en militær si­
de, og det har en juridisk rettslig side relatert bl.a. til gren­
sekontroll og politi, områder der vi nyter godt av Schen­
gen­tilhørigheten vår. Vi må også gjøre noen viktige valg
i balansen mellom frihet og demokrati på den ene siden og
kontroll og sensur på den andre siden. I USA går det en
opphetet debatt om lovforslag som flytter nettopp denne
balansen mot mer kontroll. Men det gjelder jo også hos
oss. Jeg gleder meg derfor over fellesuttalelsen fra 30
europeiske riksadvokater som slår fast at terrorisme skal
bekjempes med det sivile samfunns rettsmidler. «Svikter
våre samfunn på disse områdene, er det en seier for terror
som virkemiddel,» skrives det i Aftenpostens leder for to
dager siden. Har vi en regjering som forstår, og som enga­
sjerer seg i denne grunnleggende problemstillingen?
Trontalen og redegjørelsen gir ingen svar på det.
Det er grunn til bekymring, for vi vet at den rød­grønne
leiren er dypt splittet i sikkerhetspolitikken. Det er de som
mener at all bruk av militærmakt er forkastelig, som un­
dergraver norske menn og kvinner som setter sitt liv på
spill for å bygge fred og utvikling utenfor Norges grenser,
som mener at NATO, vår viktigste allierte, truer verdens­
freden og dermed også Norge. På stikk motsatt side finnes
de i regjeringsapparatet som, i likhet med Høyre, mener at
militærmakt -- med alt hva den innebærer -- kan være nød­
vendig, sammen med de andre virkemidlene. Vi har sett
denne spenningen i mange år. Vi ser den i Soria Moria­er­
klæringen, vi har sett den i Regjeringen, i Stortinget, på
plenen foran Stortinget, i media og på Internett.
Det er grunn til stor bekymring.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Karin Andersen (SV) [13:08:47]: Jeg har lyst til å
starte mitt innlegg med først å takke statsministeren fordi
han så klart slo fast at vår energipolitikk i framtida skal
bygge på de forpliktelsene vi har i forhold til vårt klima­
ansvar, og at Soria Moria­erklæringen står fast på de om­
rådene. Det er en av de aller viktigste sakene som denne
regjeringen kan ta fatt i, og som betyr noe for livsgrunn­
laget for dem som skal komme etter oss. Noen større sak
går det vel ikke an å ha på dagsordenen og forplikte seg i
forhold til.
I tillegg til det er jeg veldig glad for at det er stortings­
presidenten som sitter i stolen nå, for jeg har også lyst til
å takke stortingspresidenten for talen ved åpningen. Det
var en betimelig påminnelse til oss alle om at fattigdoms­

2006
42 5. okt. -- Trontaledebatt
problemet, både globalt og nasjonalt, er et av de store te­
maer som vi må ta på oss å aksle trøya for å gjøre noe
med. Der er det slik at det kanskje ikke er så lett å nå fram,
med alt presset som kommer fra andre sterke pressgrup­
per. Jeg har lyst til å sitere noe jeg leste i en avis i dag. Det
er politisk rådgiver i Rådet for psykisk helse som sier at i
et rope­ og skrikedemokrati ligger det et stort ansvar på de
folkevalgte for å se de usynlige. Det er et ansvar og en ut­
fordring som Stortinget er gitt av presidenten, og den ut­
fordringen må vi ta.
Så til fattigdomspolitikken. Det har vært flere talere fra
opposisjonen på talerstolen i dag som har fått det til å hø­
res ut som om denne regjeringen fører videre den fattig­
domspolitikken som den forrige regjeringen hadde. Nei,
det er ikke riktig. Det er flere av oss som er utålmodige,
og veldig utålmodige, med hensyn til at Regjeringen skal
gjøre mer. Men det er altså ikke tvil om at denne regjerin­
gen har tatt kraftige løft på dette området i sitt første bud­
sjett, der de økte budsjettene med 500 mill. kr på dette
området. I tillegg til det reverserte man kutt når det gjaldt
kuttene overfor de arbeidsledige. Og det er ikke småpen­
ger! Det er summer som i forhold til f.eks. feriepenger til
neste år vil beløpe seg til 750 mill. kr til folk som er uten
arbeidsinntekt. Det gjelder permitteringsregelverket, der
det er 180 mill. kr, og det gjelder statsgarantien for lønns­
krav til folk som mister lønna si når bedrifter går konkurs.
De innstramningene som den forrige regjeringen gjorde
på disse områdene, traff jo midt i blinken -- innertier -- for
dem som hadde det vanskeligst.
Forventningene mine til årets budsjett er høye, men jeg
tror ikke jeg kommer til å bli arbeidsledig etter dette bud­
sjettet! Jeg tror jeg kommer til å ha en jobb framover med
å presse på dette området. Det skal være en fornøyelse å
gjøre det, for det er nødvendig. Men spesielt til Høyre,
som nå er ute -- høyt og lavt -- og snakker om at vi skal in­
vestere i mennesker, og at det er det aller viktigste vi skal
gjøre, har jeg lyst til å si: Ja, det var den regjeringen som
strammet inn på tiltakene til de arbeidsledige, det var den
regjeringen som endret regelverket slik at det var færre
som fikk tilbud om tiltak fra arbeidsmarkedsetaten. Jeg er
hjertens enig med Høyres leder, Erna Solberg, når hun
snakker om lese­ og skriveopplæring. Men det er da un­
derlig at det kom i det sekundet som den forrige regjerin­
gen gikk av. Dette er en kamp jeg tror vi skal føre
sammen, men jeg synes det er litt uredelig hvis man fram­
stiller det som en kamp som Høyre nå på en måte heroisk
skal føre videre alene. Det er altså ikke riktig.
Til slutt: Jeg har hørt på debatten i dag og forundres litt
over at man liksom ikke helt greier å velge mellom at man
synes at denne regjeringen gjør akkurat det samme som
den forrige regjeringen, og at denne nye regjeringen har
gjort fryktelig mye dumt. Jeg tror man snart må velge om
man synes det Regjeringen gjør er bra, i tråd med det man
sjøl har gjort før, eller om man synes det er feil. Jeg mener
det er veldig stor forskjell på denne regjeringen og den
forrige. Det gjelder hovedretningen i politikken, som går
på satsing på fellesskapet framfor større skatteletter til de
rikeste. Det synes i kommuneøkonomien, som i eldreom­
sorgen, som også Høyres representanter var opptatt av i
sine innlegg. Det blir altså ikke flere i arbeid av å kutte i
kommuneøkonomien. Det blir færre i arbeid av det. Det
blir færre kvinner som får arbeid, og det blir færre eldre
som får eldreomsorg. Derfor er dette et verdivalg, og den
politikken henger sammen. Man er altså nødt til å ta et
valg, og det valget må også Høyre stå for. De kan ikke late
som om en politikk med kutt på disse viktige områder
treffer på det som de i dag står og sier, nemlig at det er vik­
tig at man skal investere i mennesker og få flere i arbeid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [13:13:59]: Jeg har lyst til å
stille representanten følgende spørsmål:
SV og representanten Karin Andersen har snakket
varmt om å bedre levekårene for de fattige og bekjempe
fattigdom. Ifølge Norsk Pensjonistforbund har vi i dag
246 000 norske minstepensjonister som lever under fattig­
domsgrensen til OECD. Mener representanten at minste­
pensjonistene har er verdig økonomi? Og kan represen­
tanten garantere at den sittende regjeringen vil gi minste­
pensjonistene en inntekt som er på linje med eller ligger
over fattigdomsgrensen til OECD?
Karin Andersen (SV) [13:14:47]: Representanten
Eriksson vet utmerket godt at vi skal behandle et forslag
om pensjonsreformen i Stortinget, og da vil vi behandle
helheten i pensjonssystemet vårt.
Jeg har lyst til å si at det er riktig at det er noen minste­
pensjonister som har det veldig vanskelig, men det gjelder
ikke alle. Jeg skal følge med i den utviklingen, men jeg
mener bestemt at hvis vi skal bruke store penger på den
eldre delen av befolkningen vår, er det aller viktigste og
det første vi må gjøre å sikre at det er nok penger til eldre­
omsorgen. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for den
aldersgruppen. Der er det mangler, det erkjenner Regje­
ringen. Derfor har vi styrket kommuneøkonomien, og
derfor jobbes det nå også systematisk for å se igjennom
hele omsorgssektoren, slik at vi har et tilbud som er ver­
dig, til dem som trenger vår oppmerksomhet mest.
Inge Lønning (H) [13:16:00]: På ett område skiller i
hvert fall denne regjeringen og dens støttepartier seg ut:
Den har norgesrekord i å skryte av seg selv. Men det er en
formidabel forskjell mellom velgernes evaluering og Re­
gjeringens egen evaluering. Det partiet Karin Andersen
representerer, har falt som en stein på gallupen etter val­
get, og de to andre regjeringspartiene har gjort det i enda
høyere grad. Er det slik å forstå at velgerne er dumme,
eller overveier man å følge Bert Brechts råd om å skifte ut
folket, siden det ikke skjønner hvor strålende regjering
man har fått?
Før valget ble det sagt fra statsministeren at det ikke
skal gis fem øre i skattelette til noen før det skinner av el­
dreomsorgen. I flommen av budsjettlekkasjer har vi fått
vite at det skal gis et par hundre millioner kr i skattelette
til de fagorganiserte, og i dag forteller landbruksministe­
ren om 50 mill. kr til skogeierne i dette land. Det er en re­
lativt selektiv form for skattelette, for det er en kvittering

5. okt. -- Trontaledebatt 43
2006
tilbake til sponsorene for regjeringspartiene. Men mener
Karin Andersen at dette er å hjelpe dem som har minst i
dette land?
Karin Andersen (SV) [13:17:15]: For det første vil
jeg korrigere. Det er ikke riktig at SV har falt som en stein
på meningsmålingene. Det er et feil bilde.
Så tror jeg at noe av den uroen som folk føler, er at de
har store forventninger til denne regjeringen knyttet til
Soria Moria­erklæringen, som er den mest radikale regje­
ringserklæring som jeg tror noen regjering har hatt. Det
betyr at man ønsker at de løftene som står i Soria Moria­
erklæringen, skal innfris. Vi har hørt statsministeren i dag
forsikre oss om at i morgen får vi et godt budsjett, som vil
gjøre at velgerne også får resultater. Det er det de venter
på, og det jobber vi for at de skal få framover. Jeg har
overhodet ingen tro på at det er velgerne som er dumme,
men jeg tror at velgerne er kritiske. De er kritiske og for­
ventningsfulle til et prosjekt som de har store forhåpnin­
ger til, for det er denne politikken de ønsker seg, og ikke
den forrige regjeringens politikk.
Vera Lysklætt (V) [13:18:29]: Jeg vil ta opp to tema­
er i denne replikken.
Representanten Karin Andersen har i mange år vist et
sterkt engasjement i sosiale spørsmål, spesielt fattigdoms­
problemer. Det synes vi i Venstre er positivt, og vi deler
dette engasjementet. Venstre mener det er nødvendig å
sikre alle som ikke har egen arbeidsinntekt, en garantert
minsteinntekt, også kalt borgerlønn, knyttet til en indivi­
duell plan. Mitt første spørsmål til representanten Ander­
sen er om vi kan forvente støtte for denne tanken i en re­
gjering der SV er med, og et politisk samarbeid om denne
saken.
Det andre spørsmålet er ikke på Andersens saksfelt,
men siden hun er en sentral representant for samme parti
som kunnskapsministeren, vil jeg spørre om den drama­
tiske læreboksituasjonen i den samiske skolen. Per i dag
foreligger ikke lærebøker utarbeidet etter de nye lærepla­
nene i Kunnskapsløftet. Hva vil SV og Regjeringen gjøre
med dette?
Karin Andersen (SV) [13:19:30]: Det siste spørsmå­
let må jeg bare henvise til representanter som er inne i det
temaet til daglig. Det må jeg bare si jeg ikke kan svare på.
Til det første spørsmålet: Ja, de to viktigste politiske
sakene jeg jobber med, er miljø og fattigdom. Venstre har
borgerlønn som et av sine forslag. Jeg mener at det er
verdt å se videre på et slikt forslag, men den jobben jeg
skal gjøre framover i Stortinget, bygger på Soria Moria­
erklæringen. I Soria Moria­erklæringen står det at vi nå
skal jobbe sterkt for å få til en myk arbeidslinje som vir­
ker, at vi skal ha et løft for de aller fattigste, og en hel rek­
ke andre tiltak i fattigdomspolitikken -- bl.a. utvikling av
det som i Soria Moria­erklæringen er nevnt som velferds­
kontrakter, men som skal være en rettighet for dem som i
dag ikke har rettigheter i folketrygden, til også å få tiltak
og oppfølging. Det er et veldig godt steg i den retningen
som også Venstre ønsker å jobbe for, for disse menneske­
ne.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:21:06]: Da Ro­
senborg­trener Per­Mathias Høgmo kom tilbake etter et
langt sykefravær, uttalte han til Dagsavisen:
«Jeg har sett hva sosialdemokratiet har bygd -- et
system som ivaretar den enkelte. Et system der du blir
tatt vare på uavhengig av pengebok.»
Det er nettopp det som er det sentrale i sosialdemokra­
tiet: at alle skal bli tatt vare på, at alle skal være med
-- uavhengig av hva du er, hvor du kommer fra, og hvor
mange penger du har.
På mange områder har vi fortsatt store uløste oppgaver.
Derfor går Regjeringen systematisk til verks for å styrke
fellesskapsordningene. Det var det folket valgte sist høst:
velferd framfor skattelette, fellesskapsløsninger framfor
privatisering.
Vi har i altfor mange år hørt om barn som ikke får plass
i barnehagen, og fortvilte foreldre som har måttet vurdere
å slutte i arbeid. Det er på høy tid å la unge familier slippe
denne usikkerheten. Stoltenberg­regjeringen sier derfor
klart fra at alle kluter skal settes til for å få full barneha­
gedekning i løpet av 2007. Alle skal med, alle som ønsker
det, skal få plass.
Det er en betydelig verdi for et samfunn å ha en skole
der barn med vidt forskjellig bakgrunn ikke bare får like
godt utdanningstilbud, men også møter hverandre og le­
ker med hverandre på tvers av ulik bakgrunn. Noe av det
første den rød­grønne regjeringen gjorde, var derfor å set­
te en stopper for høyresidens planer om privatisering og
oppsplitting av skoletilbudet.
Nå tar vi nye grep for å sikre at ingen faller utenom.
Inger B. Thommessen skrev i Dagsavisen den 28. august
i år om dem som ikke har råd til å betale 15 000 kr for sko­
lebøker i videregående skole. Mens høyresiden i alle år
har sett gjennom fingrene med dette problemet, tar Stol­
tenberg­regjeringen tak i det. Vi har sett varslet innføring
av gratis læremidler i videregående skole for alle. Innen
2009 skal ingen lenger behøve å bekymre seg for om de
har råd til å kjøpe læremidler.
Per Egil Haga i Det sentrale eldrerådet i Oslo uttalte
seg til Dagsavisen tidligere i år om sykehjemstilbudet i
Oslo:
«Får du dusje én gang i uken, er du heldig.»
Flere steder i landet har man gått over til dusjing for
eldre annenhver uke, også for dem som er inkontinente.
Sånn kan vi ikke ha det.
Det er selvfølgelig ikke pleiernes feil at de ikke har tid
til å gi de eldre nødvendig pleie. Problemet ligger i at el­
dreomsorgen altfor lenge har blitt for lavt prioritert. Det
vil den nye regjeringen rette på. I det siste budsjettet som
Per­Kristian Foss la fram, ville han bevilge 6 milliarder kr
i nye skattelettelser. Stoltenberg­regjeringen brukte heller
5,7 milliarder kr til å styrke bl.a. eldreomsorgen i kommu­
nene. Det gav et bedre tilbud til de eldre.

2006
44 5. okt. -- Trontaledebatt
Jeg får stadig henvendelser fra personer som av en eller
annen grunn har havnet utenfor arbeidslivet. Mange for­
teller om en langvarig runddans mellom ulike offentlige
kontorer. Nå gjennomføres en reform som skal sikre at
alle som er uføre eller arbeidsledige, kan henvende seg til
ett kontor for å få hjelp. Men Regjeringen vil gå lenger:
Gjennom forpliktende avtaler skal folk sikres tilbud som
gir en vei til aktiv deltakelse i arbeid framfor passivt mot­
tak av stønad. Vi vil ha alle med!
Nyankomne asylsøkere har særlige problemer med å
komme inn i arbeidslivet. Språket er ofte en barriere. Der­
for gjeninnføres norskopplæringen i asylmottakene, som
Bondevik­regjeringen avviklet. Det gjør også dagliglivet i
asylmottakene enklere og mer meningsfylt. Alle skal få ta
del i samfunnet og i arbeidslivet.
Norge er et av verdens rikeste land. Vi har en særlig
forpliktelse til å bekjempe fattigdom og nød. Og vi ser at
bistanden virker. Den bidrar til å bygge opp demokratiske
styresett, rettsvesen, utdanningsinstitusjoner og helseve­
sen. Den bidrar til at de fattigste menneskene i de fattigste
landene skal få bygge sin egen framtid. Regjeringens mål
er at minst 1 pst. av BNI skal gå til bistand. Også interna­
sjonalt må vi ta sikte på å trekke alle med.
Store mål nås ikke over natten. Men de nås aldri om
man ikke går i riktig retning. Trontalen viser tydelig at
Norge nå styres i en annen retning enn for et år siden: mot
sterkere fellesskap, mot et samfunn der alle skal bli inklu­
dert, der alle skal bli sett, og der alle skal merke at de er
en del av fellesskapet -- også om du er blitt syk, også om
du ikke tjener masse penger, også om du har trådt feil.
Alle skal med! Ingen skal bli stående igjen utenfor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [13:26:10]: Vi hører i dag fra re­
presentanter i regjeringspartiene, inkludert lederen av
finanskomiteen, at man ønsker å prioritere en rekke om­
råder. Mange av de områdene man nå nevner, er områ­
der som Fremskrittspartiet vil være enig i at man skal
styrke.
I fjor da vi behandlet statsbudsjettet og Fremskrittspar­
tiet foreslo at en rekke områder skulle styrkes, fikk vi høre
at det å bruke mer penger ville skape press i økonomien.
Og det var for regjeringspartiene ikke å anbefale. Når vi
nå hører at man faktisk har tenkt å prioritere en rekke nye
områder -- og jeg antar at man bl.a. på grunn av denne
handlingsregelen nå får mulighet til å bruke mer penger,
siden man faktisk får et mye større oljefond -- er egentlig
mitt spørsmål til Arbeiderpartiet: Hvorfor mener Ar­
beiderpartiet nå at det er fornuftig å sprøyte inn atskillig
flere milliarder kroner i norsk økonomi i 2007 enn i 2006,
all den tid Regjeringen selv hevder at presset i økonomien
er stort, at arbeidsledigheten er rekordlav, og at det ikke
finnes ledig kapasitet? Eller er det slik at ansvarlig økono­
misk politikk defineres ut fra hvor mange milliarder kro­
ner handlingsregelen til enhver tid gir?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:27:16]: Jeg skal
forsikre replikanten om at det budsjettet som legges fram
i morgen, er godt tilpasset den økonomiske situasjonen i
landet.
På den annen side har vi sett at Fremskrittspartiet har
lagt fram budsjetter som innebærer at man bruker 20--30
milliarder kr mer pr. år. Og hvem kan bedre gi en analyse
av virkningene av det enn sjefen for Norges Bank, som på
direkte spørsmål i Stortingets finanskomite har slått fast at
det vil ha en umiddelbar virkning på renten, som vil gå
opp, og det vil ha en umiddelbar virkning ved at den kon­
kurranseutsatte sektoren vil miste tusenvis, for ikke å si ti­
tusenvis av arbeidsplasser.
Samtidig, når Fremskrittspartiet snakker om at de øns­
ker å øke bevilgningene, er Fremskrittspartiets store ut­
fordring at de virkelig vil ha et helt annet system for vel­
ferdsordningene. De ønsker å utvikle private skoler der
Arbeiderpartiet ønsker å styrke fellesskolen. De ønsker å
utvikle private sykehus der Arbeiderpartiet ønsker å styr­
ke felles sykehus. Vi er opptatt av å styrke fellesskapet.
Fremskrittspartiets system vil være å styrke dem som har
mest penger fra før.
Jan Tore Sanner (H) [13:28:27]: Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen startet med å sitere en fotballtrener. La meg star­
te med en annen, som sa at det norske fotballaget skulle i
hvert fall ikke drive med rød­grønn fotball, som inne­
bærer å love mye og levere lite.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen betegnes ofte som hand­
lingsregelens far. Det er en regel som skal gi oss mulighe­
ter til å bruke flere oljekroner i årene som kommer. Det er
fantastiske muligheter oljeinntektene gir oss til å gi folk
trygghet for at pensjonen kommer inn på konto, samtidig
som vi har større muligheter til å investere i fremtiden. Og
da handlingsregelen ble etablert, sa Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen at oljepengene som skal brukes i norsk økono­
mi, skal brukes til å investere i infrastruktur og vei. De
skal brukes til å investere i forskning og utvikling, i men­
nesker, og de skal brukes til lavere skatter, vekststimule­
rende skattelettelser.
Det vi har hørt ved budsjettlekkasjene så langt, tyder
på at man har tenkt å bruke pengene til alt mulig annet.
Mitt spørsmål er om Karl Eirik Schjøtt­Pedersen står fast
på det han mente i 2001, nemlig at oljepengene skal bru­
kes til infrastruktur og vei, til kunnskap og til vekststimu­
lerende skattelettelser?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:29:45]: Først:
Jeg har registrert det utsagnet fra en annen fotballtrener.
Jeg er derfor veldig glad for at når budsjettet skal presen­
teres for Stortinget, vil man se at Regjeringen leverer det
den har lovet. På alle punkter følger man opp regjerings­
erklæringen, Soria Moria­erklæringen, som ligger til
grunn for Regjeringens politikk. Det er jo slik at det er en
erklæring som gjelder for fire år. I løpet av de fire årene
vil man se en klar dreining av norsk politikk, fra utviklin­
gen med skattelettelser til dem som har mest og en utvik­
ling i retning av flere private tilbud, over til en utvikling
der man styrker fellesskapet og styrker de felles velferds­
ordningene. Det vil man se i morgendagens budsjett. Det
kan jeg forsikre om at man også kan se i budsjettet for det

5. okt. -- Trontaledebatt 45
2006
etterfølgende år og i det budsjettet som legges fram for
2009.
Så står jeg fast ved at det er viktig at vi legger til rette
for at vi kan både skape og dele. Det gjorde vi i det bud­
sjettet som den forrige Stoltenberg­regjeringen la fram.
Jeg føler meg overbevist om at det også gjelder i det bud­
sjettet som kommer i morgen. For Regjeringen er det vik­
tig å ha en balanse: Vi må skape mer for å ha mer til for­
deling, men så må vi også sørge for en rettferdig fordeling
av det vi deler.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:30:59]: Et øyeblikk
lurte jeg på om Karl Eirik Schjøtt­Pedersen var i ferd med
å utnevne Rosenborg til en slags sosialdemokratisk topp­
klubb, men det gikk heldigvis ikke så langt. Derimot kan
jeg godt følge opp terminologien.
«Alle skal med!» sa Schjøtt­Pedersen. Det er en ut­
fordring at i det siste året har antall uføretrygdede økt med
nesten 10 000 personer, og om lag 30 000 står i kø for til­
bud om yrkesrettet attføring. I vår møtte Regjeringen den
utfordringen med å kutte i bevilgningen nettopp til attfø­
ringstiltak og svekke tilbudet til dem som har behov for
langvarige attføringstiltak. Jeg vil derfor spørre Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen: Vil Arbeiderpartiet fortsatt støtte opp
om en politikk som går ut på at de som har behov for leng­
re attføringsløp, skal få et svekket tilbud, for å finansiere
satsingen på dem som skal gjennom kortvarige tiltak? Er
det slik køen på 30 000 personer skal reduseres?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:32:06]: Jeg sy­
nes det er viktig å understreke at vi har hatt en kraftig ned­
gang i arbeidsledigheten i løpet av det siste året. Hvis jeg
ikke tar veldig feil, har ledigheten gått ned med 22 000
personer.
Vi er opptatt av at de som har mulighet til å bidra i ar­
beidslivet, skal ha mulighet til å gjøre det, bl.a. gjennom
attføringsløp. Da er jo et grunnleggende poeng nettopp
det som jeg er glad for at representanten Syversen, Kriste­
lig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om, at vi må ha
en politikk som gjør at alle er med. Derfor kommer det
også til å prege det økonomiske opplegget Regjeringen
legger fram i morgen, at vi må ha en utvikling i retning av
at vi f.eks. legger til rette for at barna skal ha anledning til
å få et barnehagetilbud, at vi styrker skoletilbudet slik at
alle kan være med, at vi ikke utvikler private tilbud for
dem som har mest penger, men satser på fellestilbudene
som er så viktige for samfunnslimet, satser på utbygging
av helsetjenestene slik at de når alle, og ikke bare private
løsninger for de få. Dette er viktige elementer i politikken
som Kristelig Folkeparti og den nåværende regjeringen er
enige om, og som jeg håper vi også kan stå sammen om i
årene som kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:33:37]: Varme og lys i
boligene og kraft til næringslivet er noen av de viktigste
samfunnsoppgavene som Stortinget har med å gjøre. Går
strømmen, stopper samfunnet. Det er akkurat det vi når
står i fare for å oppleve. Strømprisene er rekordhøye, og
flere energimyndighetsorganer sier at det er fare for kraft­
krise allerede til vinteren.
Folk flest merker nå konsekvensene av en feilslått
energipolitikk over lang tid. Situasjonen har ikke oppstått
over natten, men Regjeringens handlingslammelse viser
at den heller ikke vil bli løst med det første. Vi opplever
mye prat, men det er veldig få konkrete tiltak for å rette
opp situasjonen, både på kort og på lang sikt. Foreløpig er
den mest konkrete anbefalingen fra miljøvernministeren å
dusje mindre og skru av varmen. SV har åpenbart heller
ingen ambisjoner om å gjøre noe med situasjonen, siden
både miljøvernminister Bjørnøy og energipolitisk tals­
mann i SV har sagt at de regner med at strømprisene blir
høye i god tid framover. Støtte til pelletskaminer er så
langt det eneste konkrete tiltaket som er fremmet i Stor­
tinget av Regjeringen, og her er fortsatt ikke tildelingskri­
teriene avklart. Folk risikerer altså å kjøpe pelletskaminer
som de så ikke får støtte til fra Regjeringen. De som sliter
mest med strømregningen, har jo selvsagt ikke råd til å
kjøpe pelletskaminer i det hele tatt.
Regjeringens energipolitikk preges av mye intern
krangel og uenighet. Enoksen må stadig megle mellom
Arbeiderpartiet og SV, og må oppleve mange utspill fra
enkeltrepresentanter. Det kan ikke tolkes som annet enn at
det er manglende tro internt i Regjeringen på at de har en
god strategi for å løse utfordringene.
Regjeringspartiene sier at de skal endre energiloven,
men de har helt glemt at energiloven ble revidert så sent
som i 2005. Da hadde faktisk Arbeiderpartiet og Senter­
partiet ingen innspill til endringer. Nå tror de at de skal få
endret energiloven og tvinge flere kraftprosjekter på ba­
nen. Men de bør heller gjøre noe med de over 300 kraft­
prosjektene som allerede ligger i Olje­ og energideparte­
mentet til behandling. Det er nok prosjekter, men man
mangler politisk handlekraft. Enoksen, energiministeren,
åpner døren, miljøvernministeren stenger den igjen.
Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag det sis­
te året, men regjeringspartiene har stemt imot. Frem­
skrittspartiet har ønsket en tiltaksplan for gasskraftverk.
Vi har foreslått en energipolitisk handlingsplan. Vi har
foreslått en samlet plan for vindkraft, tiltak for småkraft,
grønne sertifikater sammen med svenskene, oppussing og
oppgradering av vannkraft, styrking av Statnetts arbeid
med forsyningssikkerhet og statlig myndighetsansvar for
infrastruktur for naturgass. Alt dette har regjeringspartie­
ne stemt imot fordi de sier de har andre tiltak. Hvilke til­
tak?
De har sagt at de skal pusse opp eksisterende vann­
kraftverk. Så kommer det et prosjekt i Møre og Romsdal,
Verma Kraftverk. Det blir automatisk avslått. Regjeringen
har lovet å satse på vindkraft, men signalene som kommer
fra vindkraftbransjen, er at Regjeringens støtteordning
blir altfor dårlig og ikke vil bli benyttet. Regjeringen har
lovet å satse på småkraftverk. Det eneste de har gjort, er å
kreve fylkesvise planer, som utsetter hele framdriften. Re­
gjeringen har lovet å satse på vannkraft, men det første de
gjør, er å verne Vefsna og si nei takk til 1œ TWh med mil­
jøvennlig og rimelig kraft. Dette føyer seg inn i rekken av

2006
46 5. okt. -- Trontaledebatt
de 16 andre store vannkraftprosjektene som de rød­grøn­
ne partiene og til dels sentrumspartiene har stemt imot de
siste sju årene.
Saken rundt gasskraftverkene illustrerer best rot i Re­
gjeringen i dag. Mongstad må vel karakteriseres som
bortimot verdens beste og mest miljøvennlige gasskraft­
prosjekt. Her får man en utnyttelse av energien som er
enormt god. Det vil, sammen med tiltak på raffineriet, gi
trygge arbeidsplasser. Det er lønnsomt. Det er nok gass i
området, og vi vet at Hordaland stod i fare for å komme i
en kraftkrise. Det er en vinn­vinn­situasjon på alle måter.
Prosjektet har vært kjent i over et år. Den 15. oktober i fjor
sa Kristin Halvorsen at 15 års kamp om gasskraftpolitik­
ken endelig er løst av denne regjeringen. Så sent som i mai
i år gikk energiministeren og miljøvernministeren ut med
en felles pressemelding der de sa: Vi er helt enige om
hvilke rammevilkår som skal være for gasskraftverk.
Og nå står vi her i dag. Det er fortsatt ingen som vet
hvilke rammevilkår Mongstad vil få, og det eneste som
har skjedd de siste ukene, er at SV har tåkelagt sitt eget
standpunkt. Hadde vi bare hatt tåkekraftverk, hadde vi
klart å løse energikrisen. Så vel er det ikke.
Regjeringen sier de skal bidra til CO 2 ­rensing, men de
har aldri sagt hvor mye. De skal heller drive på med hem­
melige forhandlinger med Statoil for å få realisert dette.
Men hvor er forutsigbarheten i en politikk der du skal
hemmeligholde rammebetingelser? Sånn kan vi ikke ha
det.
Fremskrittspartiet fremmer i dag et forslag for å få i
gang gasskraftsaken igjen. Vi mener at staten må ta ansvar
for CO 2 ­verdikjeden ved å opprette et statlig selskap som
tar det økonomiske og teknologiske ansvaret for CO 2 ­ren­
sekjeden. På den måten vil aktørene som kan bygge gass­
kraftverk, gjøre det uten risiko ved CO 2 ­rensing, og olje­
selskap som ønsker å deponere, vil kunne kjøpe fra
CO 2 Håndtering AS. Jeg håper at regjeringspartiene den­
ne gangen viser handlekraft og støtter Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ole­Anton Teigen (SV) [13:39:06]: Fremskrittsparti­
et vil løse alle klima­ og miljøspørsmål på sin måte og har
sine egne løsninger på dette som de tror på og fronter i alle
sammenhenger. Men i den virkelige verden må vi vise re­
spekt for nasjonale regler, lover og forordninger. Også in­
ternasjonale avtaler som Norge har inngått innen klima­
og miljøspørsmål, bør en overholde og forbedre i en mer
og mer forurenset verden. Mitt spørsmål blir da: Kan vi
noen gang i rimelig framtid ha et håp om at Fremskritts­
partiet vil vise respekt for nasjonale og internasjonale kli­
ma­ og miljøavtaler?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:39:39]: Det var et vel­
dig lett spørsmål. Svaret er ja. Fremskrittspartiets politikk
bygger på å respektere f.eks. Kyoto­avtalen. Men proble­
met til den sittende regjeringen er at det ikke er noe sted i
Kyoto­avtalen der en stiller krav om CO 2 ­rensing på gass­
kraft alt fra første dag. Det er ingen andre land i verden
som har krav om CO 2 ­rensing fra første dag. Det er fullt
lovlig å oppfylle Kyoto­forpliktelsene ved å gjøre investe­
ringer i miljøtiltak i u­land og ved å kjøpe kvoter fra ut­
landet om det er nødvendig. Vi vet at den norske oljein­
dustrien har sagt at hvis de kan få kjøpe kvoter istedenfor
å ha en CO 2 ­avgift, så skal de garantere at Norge oppfyl­
ler sine CO 2 ­forpliktelser i forhold til Kyoto­avtalen. Det
er ingenting i det Fremskrittspartiet foreslår, som bryter
med Kyoto­avtalen.
Ola Borten Moe (Sp) [13:40:32]: Denne regjeringen
har startet et ambisiøst prosjekt om å rense gasskraft. Det
er det enkeltvedtaket som Lavutslippsutvalget la mest
vekt på da man la fram sin handlingsplan i går. Det er gitt
konsesjoner til mange nye prosjekter, bl.a. til Vikna. Man
har klargjort rammebetingelsene rundt allerede eksiste­
rende gasskraftkonsesjoner. Denne regjeringen legger i
dag fram sine støtteordninger til ny fornybar energi. Det
er satt av 20 milliarder kr til det. I det hele tatt stemmer
ikke virkelighetsforståelsen min med Solvik­Olsens når
han sier at man har gjort lite.
Det jeg har tenkt å spørre Solvik­Olsen om, gjelder et
forslag som han fremmet tidligere i dag, nemlig en sterk
reduksjon i avgiftene på elektrisitet til husholdninger. Det
gjør man i en situasjon der det er knapphet på forsyning,
og man sier at dette vil redusere utgiftene til husholdnin­
gene. Men innenfor en markedsramme vil det jo ikke gjø­
re det. Det blir jo ikke mer strøm av dette, sier Siv Jensen.
Og da kommer følgelig prisen til å gå opp. Kan Solvik­
Olsen bekrefte at en slik politikk vil forsterke en krise,
ikke hindre den?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:41:46]: For det første
må jeg korrigere litt av virkelighetsforståelsen til repre­
sentanten Borten Moe. Det er riktig at Mongstad og Tjeld­
bergodden har fått konsesjoner, men de har ikke fått ut­
slippstillatelse. Det er det samme som å gi en butikkeier
rett til å bygge en butikk, men ikke gi ham rett til å selge
noe fra butikken. Det er fullstendig verdiløst. Det er det
jeg siktet til med at Regjeringen er handlingslammet.
Til det siste med at det er avklart rammebetingelser: Se
på Skogn. Skogn har kommet opp med et kjempegodt nytt
prosjekt, der de kombinerer bioenergi og gasskraft. Men
da er SV med en gang på banen og sier at da må de ha
CO 2 ­rensing. De får altså ikke garantert opprettholde den
konsesjonen de har.
Når det gjelder elavgift, er det riktig at reduksjon av el­
avgiften ikke gir mer strøm i markedet. Men tror du fak­
tisk at folk flest vil begynne å skru på varmen og åpne vin­
duene når strømprisen er 60--70 øre pr. kWh? Tror du de
gjør det? Nei, det tror faktisk ikke jeg. Den marginale øk­
ningen du får for norske husholdninger, vil ikke nevnever­
dig påvirke prissettingen, som tross alt skjer i et nordisk
kraftmarked der de norske husholdningene er en bitteliten
andel. Når regjeringspartiene snakker om et toprissystem
(presidenten klubber), er det åpenbart at det prissystemet
ikke skal gi reduksjon (presidenten klubber igjen) i prise­
ne, men heller en økning.

5. okt. -- Trontaledebatt 47
2006
Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden, og
dessuten om at man taler til representanten gjennom pre­
sidenten.
Steinar Gullvåg (A) [13:43:13]: Olav Duun sier et
sted at det er med dyden som med diamanten -- blir den for
stor, virker den ikke ekte. Det hender den sprekker. Kan
representanten Solvik­Olsen huske en statsråd fra en tid­
ligere regjering under en annen kraftkrise anbefale gamle
damer å ta på seg genser dersom de ikke hadde råd til å
fyre i ovnen? Kan han huske at det var en representant for
en regjering som han bekjente seg til? Forholdet er nett­
opp at den regjeringen som Solvik­Olsen bekjente seg til,
er årsaken til de problemene som vi har i energiforsynin­
gen i dag.
Jeg vil spørre Solvik­Olsen: På hvilket tidspunkt i for­
rige periode, som han er medansvarlig for, fremmet Frem­
skrittspartiet forslag for å dekke behovet for ny kraft?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:44:22]: Jeg takker for
spørsmålet, for det er veldig relevant.
La meg først si at Fremskrittspartiet støttet den forrige
regjeringen i budsjettbehandlingen. Men i energipolitik­
ken var det Arbeiderpartiet som var hovedstøttepartner til
Bondevik­regjeringen, det var ikke Fremskrittspartiet. La
meg begrunne det med å vise til at Fremskrittspartiet bare
i 2003 fremmet over 30 konkrete forslag på Stortinget.
Samtlige, bortsett fra ett utredningsforslag, ble nedstemt
av alle partiene, inkludert de tre partiene som i dag er de
rød­grønne. Så Fremskrittspartiet hadde en alternativ po­
litikk allerede da, men også da ble vi nedstemt, det samme
som vi blir nå. Fremskrittspartiet var det eneste partiet
som gav en klar advarsel da Ormen Lange­utbyggingen
ble vedtatt, om at her må vi også gjøre noe med kraftsitua­
sjonen. SV var også bekymret, men det var fordi det kun­
ne medføre bygging av gasskraftverk. Ingen av de andre
partiene brydde seg om kraftsituasjonen i 2004, så Frem­
skrittspartiet har ingen ting å skamme seg over her. Det er
Bondevik II­regjeringen og Stoltenberg­regjeringen i dag
og i 2001 som burde gjort leksen sin.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:45:50]: For oss som er
opptatt av en god skole, var det svært skuffende å legge
merke til hvor lite sentralt temaet skole var i trontalen. Jeg
må si at følgende setning i talen var ganske så illustreren­
de:
«Regjeringen arbeider for å styrke den offentlige
fellesskolen, og vil våren 2007 legge frem et forslag
om endringer i friskoleloven.»
Det denne regjeringen oppfatter som det viktigste tilta­
ket for å skape en god offentlig grunnskole, er altså på en
eller annen måte å ramme de 2 pst. som går i en friskole.
Ikke et ord om hvordan vi vil sikre godt kvalifiserte og
trygge lærere, ikke et ord om hvordan vi når målet om til­
passet opplæring for den enkelte elev, og ikke et ord om
hvordan vi i enda større grad skal få samarbeidet mellom
hjem og skole til å fungere. Vi trenger en regjering som
har større visjoner for den offentlige skolen enn å gjøre
endringer i friskoleloven.
Denne høsten har vi fått alarmerende tall om fra­
fallsprosenten i videregående opplæring. Andelen elever
og lærlinger som fullfører videregående opplæring, har
gått ned. 67 pst. av elevene som startet på grunnkurs for
første gang i 2000, fullførte utdanningen på fem år. Til­
svarende tall for 1999­kullet var 70 pst. Det betyr at én av
tre ikke fullfører videregående opplæring. Dette er alvor­
lig for samfunnet, men mest av alt er det alvorlig for den
gutten eller den jenta det gjelder. For det er viktig å ikke
glemme at disse tallene representerer enkeltmennesker og
ikke minst enkeltskjebner.
Det er flere tiltak som kan settes i verk for å få flere
unge til å fullføre videregående skole. Det handler om å
bedre rådgivningstjenesten, at alle elever sikres karriere­
veiledning, og at vi får en enda mer praktisk rettet opplæ­
ring på ungdomstrinnet. Men enda viktigere tror jeg det
vil være å få fram kunnskap om de sammensatte årsakene
til frafallet: Hvorfor velger så mange å avbryte utdannel­
sen? Hva er hovedårsaken? Hva skjer videre med dem
som avbryter utdannelsen? Hva gjør vi med den oppvok­
sende generasjon? Derfor vil Kristelig Folkeparti ta til
orde for at vi må gå grundig inn bak tallene for å finne
svar på spørsmålene. Da vil vi ha et mye bedre grunnlag
for å finne fram til gode og målrettede tiltak.
Generelt vil jeg si at vi har en god lærerstand. NOKUTs
evaluering av lærerutdanningen har imidlertid vist oss at
vi ikke har en så god lærerutdanning som vi burde ha.
Dette er svært alvorlig både for norsk skole og for de
nyutdannede lærerne. Rapporten viser at teori og praksis
må knyttes bedre sammen. Derfor går Kristelig Folkeparti
inn for at det innføres en mentorordning for nyutdannede
lærere. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere
skal knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeids­
året. På den måten sikrer vi at vi tar vare på og viderefører
all den gode kunnskapen som erfarne lærere sitter med,
samtidig som vi gjør overgangen fra å være student til å
være i klasserommet enklere for den nyutdannede lære­
ren.
Da Arbeiderpartiet i sin tid tvang seksåringene inn i
skolen, gikk alle ressurser med til å skaffe nye lokaler og
flere lærere til et nytt årskull. Dette skjedde på bekostning
av dem som allerede var i skolen, og særlig ungdomssko­
len ble skadelidende. Nå ser vi at Arbeiderpartiet vil gjøre
den samme feilen om igjen. Arbeiderpartiets forslag om
gratis førskole til alle barn i et halvt år før ordinær skole­
start er i realiteten et forslag om å innføre skolestart for
femåringene. Foreldre vil bli presset til å sende barna sine
på førskolen for ikke å holde barna utenfor kunnskapen.
Kristelig Folkeparti vil legge forholdene til rette slik at
foreldrene får mulighet til å tilbringe mest mulig tid med
egne barn. Derfor går vi sterkt imot Arbeiderpartiets for­
slag. Vi vil i stedet satse de ressursene på skolen og gjøre
den bedre for dem som er der. Vi trenger flere kvalifiserte
og trygge lærere og, som jeg har sagt, tilpasset opplæring
for den enkelte elev. Barn må i det minste få lov til å være
barn i seks år før de tvinges til å innordne seg på de voks­
nes premisser.

Trykt 1/6 2006
2006
48 5. okt. -- Trontaledebatt
Regjeringen og regjeringspartiene og deres opposisjo­
nelle har løpt glade ut med budsjettlekkasjer de siste da­
gene. Hadde de vært en pram, tror jeg den hadde vært kas­
sert. Det har rent blitt litt stille blant opprørerne, og vi som
egentlig er i opposisjon, har nå fått mulighet til å være på
opposisjonsarenaen alene. Men av alle de glade lekkasje­
ne er det ett sted der det er helt musestille, og det er rundt
kirke. Det er altfor stille om trosopplæring, og det vil være
et sterkt negativt signal til den norske kirke hvis ikke den
opptrappingen som regjeringen Bondevik hadde, blir
fulgt opp.
Lars Peder Brekk (Sp) [13:51:05]: Det er lett å slå
fast at uten verdiskaping og arbeidsplasser blir det ingen
velferd å fordele. Norsk næringsliv er inne i en positiv ut­
vikling, med gode resultater for bedriftene og med høy yr­
kesdeltakelse. Likevel, økt verdiskaping er nødvendig for
å opprettholde velferdssamfunnet og bidra til høy syssel­
setting i alle deler av landet. Det forutsetter en økt satsing
på forskning og utvikling, på stimulering av entreprenør­
skap og etablerervilje, på utvikling av sterke næringsklyn­
ger på områder der Norge har særskilte fortrinn, og ikke
minst på vedlikehold og utbygging av infrastruktur.
Næringslivet preges av økende mangfold og ulike be­
hov. Konkurransen mellom bedrifter og mellom nasjoner
dreier seg om jakten på konkurransefortrinn. Det tilsier at
næringspolitikken på en helt annen måte nå enn før bør
rettes inn mot å identifisere norske fortrinn og styrke dem
gjennom valg av både næringspolitiske og generelle vir­
kemidler.
Prinsippet om næringsnøytralitet må vike til fordel for
satsing på klart definerte områder som f.eks. marine næ­
ringer, skipsfart, verftsindustri, energi, olje og gass osv.
Samtidig er det viktig fortsatt å satse på å styrke norsk in­
dustri og vareproduksjon. Gjennom forskning og utvik­
ling skal kunnskapsinnholdet i norskproduserte varer og
tjenester økes for å sikre konkurransekraft i det interna­
sjonale markedet. Det er nødvendig med økt innovasjons­
evne og knoppskyting fra eksisterende bedrifter samt flere
nyetableringer fra universitet og forskningsmiljø.
Landbruket er den næringen som har sterkest binding
mellom arbeidsplass og boplass, noe som er med og sikrer
bosetting i bygdene våre. Det er svært gledelig at Regje­
ringen og stortingsflertallet gjennom siste jordbruksopp­
gjør har lagt til rette for økte inntekter og et mer robust
landbruk og skogbruk. Senterpartiet vil opprettholde lo­
kal produksjon av matvarer og kjempe for at alle land skal
ha rett til å produsere mat til egne innbyggere. Gjennom
skjerpet forsvar av våre interesser i WTO og et godt jord­
bruksoppgjør er arbeidsplasser i landbruket og i nærings­
middelindustrien blitt sikret.
Reiselivsnæringen er stor i Norge, og har potensial for
ytterligere vekst. Det unike norske kulturlandskapet er en
viktig faktor for opplevelsen av Norge som turistmål. Rei­
seliv og landbruk har slik sett en felles interesse i å sam­
arbeide om å opprettholde kulturlandskapet gjennom ak­
tiv bruk.
Fiskeri­ og oppdrettsnæringen står for store eksport­
verdier og har stor betydning for bosetting og aktivitet
langs kysten. Det skal fortsatt være en kopling mellom
distriktspolitiske målsettinger og fiskeripolitikken. I den
sammenheng er det arbeidet som er igangsatt av fiskeri­
ministeren med en ny strukturpolitikk for fiskeflåten, vik­
tig. De valg som gjøres her, vil være avgjørende for felles­
skapets langsiktige forvaltning og kontroll med havets
ressurser og framtidig verdiskaping langs kysten.
Utvikling av petroleumsnæringen i Norge har vært en
suksess økonomisk, også når det gjelder å spre aktivitet
utover landet. Det har staten gjort gjennom å stille krav til
selskapene i forhold til konsesjonstildelinger. Etter hvert
som aktiviteten flytter seg nordover langs kysten, er det
for Senterpartiet viktig å stille krav til utbygger om at
landbaserte aktiviteter også blir utbygd sammen med ak­
tiviteten på sokkelen, for å sikre at kompetanse og aktivi­
tet kommer hele landet til gode. For Senterpartiet er det
viktig å sikre bærekraftig utvinning av våre olje­ og gass­
ressurser, der hensynet til andre ressurser, spesielt de uni­
ke fiskeressursene, blir ivaretatt på en framtidsrettet måte.
En god og effektiv offentlig sektor er en konkurranse­
fordel for næringslivet. Det er viktig å kunne legge til rette
for utviklingen av næringslivet i hele landet, gjennom en
kvalitetsmessig god og funksjonell offentlig infrastruktur,
gjennom sterke kommuner med gode tjenestetilbud, gode
helse­, omsorgs­ og utdanningsinstitusjoner og satsing på
kultur, på veier, kollektivtransport osv. Dette er den brede
næringspolitikken.
Reduserte avstandskostnader er kanskje det viktigste
bidraget til næringsutvikling utover hele landet. Vi vil
bygge Norge. Vi har større tempo, større ambisjoner og
mer satsing på vei, jernbane og bredbånd enn våre for­
gjengere. Vi økte satsingen på vei og bane med over 800
mill. kr mer enn Bondevik II­regjeringen hadde foreslått.
Vi har bevilget 120 mill. kr til bredbåndsutbygging, den
største satsingen noensinne.
Et historisk løft for barnehagene, skolene og eldreom­
sorgen er også viktig for næringslivet. Vi har sørget for at
de frie inntektene til kommunene øker med 7--8 milliarder kr
i løpet av 2007, mens de samlede inntektene øker med om
lag 11--12 milliarder kr.
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er særdeles
viktig for næringslivet rundt i hele landet. Det gir en av­
giftsfordel på 5,4 milliarder kr for næringslivet i distrikte­
ne.
Den brede næringspolitikken er særdeles viktig sett i
sammenheng med den smale næringspolitikken, for det
gir grunnlag for å sikre bosetting og sysselsetting langs
hele kysten og i innlandet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [13:56:51]: Representanten
var innom landbrukspolitikken, og landbruksministeren
har jo tidligere varslet at et styrket tollvern skal være en
viktig del av norsk landbrukspolitikk fremover. Vi skal
altså mure oss inne.
Det som imidlertid regjeringspartiene ikke vil snakke
om, er hvem som skal betale prisen for denne politikken.
For det er et faktum at det er den vanlige forbruker som

49
5. okt. -- Trontaledebatt
S 2006--2007
2006
(Fostervold)
må betale prisen for Regjeringens landbrukspolitikk gjen­
nom langt høyere matvarepriser enn hva som er situa­
sjonen i sammenlignbare land, og et langt dårligere vare­
utvalg.
Hva vil Senterpartiet gjøre for å styrke forbrukerinte­
ressene i det norske matvaremarkedet? Vil representanten
ta initiativ for å sikre selvstendig næringsdrivende bønder
en bedret næringsfrihet? Og kan representanten forklare
hvorfor det bare er Fremskrittspartiet som har tro på den
norske bonden, og at den norske næringsmiddelindustrien
kan utkonkurrere internasjonale aktører gjennom kvali­
tetsmessig trygge og gode matvarer?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Lars Peder Brekk (Sp) [13:57:59]: Det er særdeles
viktig at vi har et landbruk i hele landet, og at vi har et
landbruk som produserer god og trygg mat, og som pro­
duserer mat som norske forbrukere vil ha. Det er en situa­
sjon vi har i dag. Og det er en situasjon vi ønsker å ha i
framtiden. Jeg er overbevist om at den politikken som
Senterpartiet og Regjeringen står for, vil bidra til det.
Gjennom arbeidet i WTO har den norske regjeringen tatt
offensive grep for både å sikre de defensive interessene
med hensyn til landbruket og å sikre offensive interesser
når det gjelder andre industrivarer, bl.a. fisk.
Når det gjelder utviklingen i landbruket i Norge, har
Regjeringen gjennom det siste jordbruksoppgjøret bidratt
til at vi har fått økt lønnsomhet i landbruket, og at selv­
stendige bønder gjør det bedre. Det er en utvikling som vi
skal videreføre. I så henseende er det ingen motsetning
mellom det vi ønsker, og det Fremskrittspartiet ønsker.
Men samtidig er det også slik at Fremskrittspartiet vil
åpne grensene, og det vil gå ut over den norske bonden.
Torbjørn Hansen (H) [13:59:14]: I trontalen ble det
sagt at Regjeringen skal legge fram en eierskapsmel­
ding. Eierskapsmeldingen er blitt utsatt så mange ganger
nå at man kan bli i tvil om den kommer i det hele tatt.
Bakgrunnen for det er selvfølgelig at håndteringen av
statens eierskap i bedrifter som Telenor, Norsk Hydro,
Cermac, Statoil og SAS Braathens har vært gjenstand
for nærmest en kontinuerlig intern og offentlig debatt
mellom regjeringspartienes representanter. Eierskap har
blitt et område hvor Regjeringen sliter med store, urea­
listiske forventninger som de har skapt selv. Og det som
er spørsmålet, er om staten skal misbruke sitt eierskap i
børsnoterte bedrifter til å stoppe, hindre eller forandre
omstillinger og strategier som blir besluttet av ledelsen
og styrene i disse selskapene. Jeg nevner konkrete ek­
sempler som Telenor Opplysningen, Hydro Årdal, flyt­
ting av SAS Braathens' verksted fra Sola til Gardermoen
og andre tilsvarende saker.
Nå er jo kravet til aktivt eierskap blitt avvist av stats­
ministeren i Dagens Næringslivs juleutgave i fjor. Men
mitt spørsmål er om Brekk ønsker en mer aktivistisk eier­
skapspolitikk, eller om den passive linjen vi har sett så
langt, vil bli videreført, slik som forutsetningene var opp­
rinnelig.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:00:22]: Det er et særde­
les interessant spørsmål som representanten Hansen her
reiser. Jeg har lyst til å understreke at istedenfor begrepet
«aktivistisk eierskapspolitikk» vil jeg heller gå over til be­
grepet «aktiv eierskapspolitikk». Det er en helt klar forut­
setning at det skal legges rammer for det norske eierska­
pet, statens eierskap, der en klargjør formålet med eier­
skap, der en klargjør hva en ønsker med de bedriftene som
en har eierskap i. Men samtidig er det min oppfatning at
det er de styrende organer i selskapene som har det avgjø­
rende ord, og eierskapet som utøves av staten, skal gå via
de styrende organer. Da er det også slik at hvis staten, i
likhet med en privat aktør, er misfornøyd med det styret
en har, har en mulighet til å gå via generalforsamling og
endre styresammensetningen. Så jeg tror ikke vi skal dra
fram noen dramatiske endringer i praksisen der. Men jeg
er opptatt av at staten skal klargjøre sine målsettinger, sine
interesser og sine ønsker for eierskapet.
André N. Skjelstad (V) [14:01:38]: For Venstre er en
aktiv politikk overfor gründere og småbedrifter en av de
viktigste arenaene i politikken. Der Senterpartiet tidligere
stod sammen med Venstre om en framtidsrettet politikk,
står nå Senterpartiet i front for å dyrke en statsdominert
gammeldags 1950­tallspolitikk.
Et av de mange næringsfiendtlige tiltakene Regjerin­
gen har fremmet, er endringer i sykelønnsordningen.
2,5 milliarder kr veltes over på småbedriftene og kommu­
nene for å få saldert fredagens budsjett. Det er et slag i an­
siktet på bedrifter som er i ferd med å lykkes med å nå må­
lene i IA­avtalen, i tillegg til at terskelen for at flere skal få
innpass i arbeidslivet, heves betraktelig. Dette blir et para­
doks når en kjenner til representanten Brekks mange år
som næringslivsleder. Derfor spør jeg om dette er en aktiv
næringspolitikk og en storsatsing på Kommune­Norge.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:02:28]: Representanten
Skjelstad tar opp en problemstilling som også statsminis­
teren og flere representanter tidligere har tatt opp i salen
her i dag. Mitt utgangspunkt er at en er nødt til å finne
gode løsninger i samarbeid med partene i arbeidslivet for
å sikre sykelønnsordningen og for den framtidige utvik­
ling av sykefraværet. Samtidig er det også klart, slik jeg
oppfatter det, at når Regjeringen har lagt fram sitt forslag,
står det fast inntil det er kommet alternative forslag i det
utvalget som statsministeren leder. Jeg ser fram til det ar­
beidet som der legges fram, og jeg håper jo da at organi­
sasjonene tar ansvar og sørger for at vi får andre løsninger,
hvis det er det de ønsker. Men uansett er det slik at ram­
men for det sykelønnsforslaget må ligge fast.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Einar Dørum (V) [14:03:38]: Representanten
Sponheim har tidligere i dag trukket opp den ideologiske
plattform for Venstre: demokrati, rettsstat, det sivile sam­
Forhandlinger i Stortinget nr. 4
4

2006
50 5. okt. -- Trontaledebatt
funn og marked. I Venstres ideologi og politiske plattform
er skolen -- og en god skole -- helt avgjørende for å kunne
sikre at vi har demokrati, sikre at vi har verdiskaping, sik­
re at vi har et sivilt samfunn, og at vi har en rettsstat. I
Venstre­statens historie, slik Rune Slagstad beskriver det,
er det nettopp det store prosjektet å tilføre kunnskap og si
at «kunnskap er makt» som sørger for at demokratiet vok­
ser bredt fram i Norge. Derfor er det også slik fortsatt at
det å satse på skolen, det å sørge for at skolen har høy sta­
tus, og at lærerne har høy status, er et avgjørende prosjekt
for Venstre. Det betyr en skole hvor vi har fokus på kunn­
skap, og hvor vi også har fokus på at elever, akkurat som
voksne, er forskjellige mennesker.
I denne sammenheng har jeg med interesse merket
meg Arbeiderpartiets signaler om en ny kurs, presentert
av representanten Huitfeldt på Arbeiderpartiets landssty­
remøte, nemlig at Arbeiderpartiet nå vil satse på kunn­
skap i skolen. Det som gjenstår, er om partiet i praktisk
politikk vil følge opp med bevilgninger og tiltak som gir
mening til denne overskriften. For en god skolepolitikk
skapes ikke ved retorikk, men den skapes ved de praktiske
handlingene. For Venstre er nøkkelen til disse praktiske
handlingene summert opp i tre slagord: lærere, lærere og
lærere. Det vil med andre ord si at har vi gode lærere, har
vi også et godt utgangspunkt. Det lærte våre nordiske na­
boer i Finland da de i 1970 valgte annerledes enn det vi
gjorde i Norge. De høster nå fordelen av 35 års systema­
tisk innsats. Vi ser hvordan det blir når det blir ujamnt, i
samme tidsperiode.
Skal vi gjøre noe med det, må vi etter Venstres syn re­
formere lærerutdanningen vår, både se på innholdet i det
vi kaller for allmennlærerutdanningen, og gjøre den fem­
årig. Vi må sørge for at den blir solid og god, fagrettet,
praktisk rettet og yrkesrettet. For å komme dit må vi løfte
etter­ og videreutdanningen på en systematisk og sterk
måte, for det er slik i dag at etter­ og videreutdanning for
lærere i Norge er tilfeldig, ja nesten sporadisk. Noen ste­
der er den bra, andre steder finnes den knapt nok. På den­
ne måten sørger vi for at vi behandler lærerne våre med
respekt, på samme vis f.eks. som legene har fått respekt,
gjennom sin systematiske og strukturerte etterutdanning.
Det er å tilføre mer kompetanse.
Venstres forslag om et kompetanseår er i praksis et for­
slag om å videreføre Kunnskapsløftet som en nasjonal
dugnad og et spleiselag og å tenke sammenhenger fram­
over. Det er slik at når vi ikke gav nok status og nok tillit
gjennom 30--35 år -- og det er vi mange som bærer ansvar
for at vi ikke har vært med på -- må vi sørge for at de som
nå er i skolen, inntil vi får en annen lærerutdanning, kan
få den utstrakte hånden fra samfunnet som de har krav på,
som samfunnet trenger, og elevene fortjener.
Så er det to anliggender til for Venstre -- og igjen må vi
kunne lære fra livserfaring, som vi alle i salen sikkert har:
Gode spesialpedagoger som er til stede i den praktiske un­
dervisningssituasjonen fra første dag, vil fort se dem som
på en eller annen måte trenger en utstrakt hånd, vil fort
sørge for at du ikke samler opp det som kan bli et pro­
blem, inntil det til slutt ender som i vårt land, hvor nesten
40 pst. av dem som sitter i fengsel, har diagnosen ADHD,
og hvor veldig mange av dem for første gang møter den
utstrakte hånden som innsatt. Det som må være hele sat­
singen, er at vi ser små mennesker tidlig, slik at man får
en sjanse. Da vil en betydelig satsing på spesialpedagoger
og en praktisk organisering av dette være en måte å gjøre
det stortingspresidenten snakket om for noen dager siden,
nemlig å se dem som liten stemme har, men som trenger
en utstrakt hånd, en varm hånd og et medmenneske.
Ingenting av det vi snakker om her, kan lykkes uten at
vi tør ta forskningen på alvor. Det er slik at det er nysgjer­
righeten både på den forskning som ikke vet alle praktiske
svar, det vi kaller for grunnforskning, og den anvendte
forskning som har bygd samfunnet før oss, som bygger
det fortsatt. Venstre har en uro -- og jeg deler den på vegne
av partiet på denne talerstol -- for hva som vil skje med
forskning og høyere utdanning med det budsjettet som
kommer. Men vi får vente og se.
For Venstres del føler vi oss sterkt forpliktet av den
forskningsmeldingen som ble framlagt, opptrappingen av
norsk forskning, både grunnforskningen, det å sørge for
en anvendt forskning, gode møteplasser mellom forskere,
næringsliv og de som vil skape noe, og en systematisk re­
kruttering av dem som har lyst til å gjøre den innsatsen.
Summert opp med en uttalelse jeg så som et signal fra
Europa: En tsjekkisk EU­politiker sier i dag at uten å satse
på lærere, lærere og lærere klarer vi ikke i lengden å for­
svare verken dannelsen, demokratiet eller verdiskapin­
gen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arild Stokkan­Grande (A) [14:08:58]: Gjennom
media har vi blitt kjent med at Fremskrittspartiet og
Høyre nærmer seg hverandre med sikte på å danne en brei
borgerlig allianse inspirert av valget i Sverige. Når vi hø­
rer måten Venstre agerer på i den politiske debatten, også
her i salen, kan vi få inntrykk av at savnet av regjerings­
makt er betydelig også i partiet Venstre.
Parallelt med dette har Fremskrittspartiet de siste
ukene gjentatt sitt krav om at det skal komme inn maks
1 000 innvandrere pr. år til Norge. Venstre har som kjent
et ganske annet syn på den saken. Ut fra dagens menings­
målinger kan det imidlertid se ut som at en framtidig bor­
gerlig allianse -- hvis det skjer -- får en betydelig fram­
skrittspartidominans. Det er alltid fristende når man mø­
ter utfordringer, å si at forhandlinger tar man etter valg,
men det er fristende å spørre om Venstre vil sitte i en re­
gjering som vil få en slik FrP­dominans. Spørsmålet mitt
til Dørum er: Vil det være mulig for Venstre å sitte i en re­
gjering hvis Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt
krav om maks 1 000 innvandrere pr. år?
Odd Einar Dørum (V) [14:10:08]: Jeg konstaterer at
representanten, som da representerer Arbeiderpartiet, vel­
ger ikke å snakke om skole. Det er jeg selvfølgelig ikke
forbauset over, for etter den selvkritikken som represen­
tanten Huitfeldt tok på vegne av arbeiderpartiinnsatsen i
skolen, skjønner jeg at det er det man velger ikke å gjøre.
Jeg vil gjerne si det slik at jeg er glad for Arbeiderpartiets

5. okt. -- Trontaledebatt 51
2006
nye signaler, og jeg håper at praktisk politikk følger med
på den veien.
Så er det slik at hvis representanten vil ha et godt Ven­
stre­svar på det -- jeg skal ikke drive repetisjonsøvelse her --
er det bare å lese den stenografiske utskriften av represen­
tanten Sponheims svar på tilsvarende spørsmål tidligere i
dag.
Når det gjelder innvandringspolitikken, bekrefter jeg at
Venstre har en annen innvandringspolitikk enn Frem­
skrittspartiet. Det må da være åpenbart for alle som følger
med i politikk. Men -- så er det også slik at representanten
jo representerer en regjering som skulle gi oss en vidun­
derlig oversiktlig situasjon. Kaoset skulle nærmest for­
stumme. Harmonien skulle inntreffe i fedrelandet, og alt
skulle bli vakkert og forutsigbart. Sammenliknet med den
mindretallsregjeringen jeg satt i -- og det var ingen spøk å
forhandle seg fram til den, men vi sleit oss fram til et sam­
liv som var ærlig fundert -- må jeg si at sett opp mot Ar­
beiderpartiets kaosekteskap med Senterpartiet og SV
skjønner jeg at representanten velger å spørre meg om det.
Men jeg vil anbefale gjerne en nærstudie av hvordan Høy­
re, Venstre og Kristelig Folkeparti kom ut av det med
hverandre. Jeg tror det er etterlevelsesverdig for partiene
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og jeg deler gjerne
erfaringene.
Åse M. Schmidt (FrP) [14:11:36]: Fremskrittspar­
tiet vil gjerne snakke om skole, og vi vil snakke om en god
skole. Vi vet at integreringen i den ordinære skolen for
barn med spesielle lærebehov har gått delvis veldig langt.
Vi ser allmennlærere uten spes. ped. -- representanten var
selv innom dette -- og vi ser at mange barn integreres til
ensomhet og tap av selvtillit. Vi mener derfor at vi må ha
en økt grad av tilpasset læring, enten i egne klasser eller
eventuelt spesielt tilrettelagte skoler for dem som ønsker
det. Kunne Venstre tenke seg å være med oss for å sikre
disse barna en tilpasset læring, slik at foreldrene får mu­
ligheten til å velge det tilbudet og den læringsformen som
de mener er den rette for sitt barn?
Odd Einar Dørum (V) [14:12:21]: Jeg tror Venstres
svar på dette kan være å finne ved å studere Oslo­skolen.
Oslo­skolen har ca. 126 grunnskoler, 24 spesialskoler og
ca. 20 videregående skoler. Det betyr at man har valgt å
tro på at den tilpassede opplæringen, også for dem som
sliter på ulikt vis, kan skje i normalskolen. Men det finnes
grensesituasjoner hvor livet er så vanskelig at det vil være
utrolig arrogant ikke å lytte til foreldres erfaring.
Vi har også slike ordninger i Agder­fylkene, hvor vi
har gode interkommunale løsninger nettopp for å tilby de
svarene som foreldrene trenger når normalskolen ikke
klarer å løse sitt. Det er i dette mangfoldet man ser både
små og store mennesker som trenger hjelp. Venstres
grunntanke er nettopp det representanten formulerer: Vi
får en god skole når lærerne er faglig trygge og de er tryg­
ge voksne. Det stemmer med min oppvekst med den sju­
årige grunnutdanningen som ligger til grunn for mitt se­
nere liv som politiker. Men det stemmer også med den
store Connect­undersøkelsen som universitetet i Stavan­
ger har gjort. En kan nettopp oppsummere det slik: Faglig
trygge lærere og trygge voksne gir grunnlaget for det re­
presentanten spør meg om -- tilpasset opplæring.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [14:13:45]: Denne re­
gjeringen satser på den offentlige fellesskolen, i motset­
ning til hva representanten Dagrun Eriksen hevdet i et tid­
ligere innlegg.
Vi følger opp Kunnskapsløftet på en god måte. Vi sat­
ser på kommunene og som skoleeier. I bunn og grunn tror
jeg også at Venstre er opptatt av fellesskolen, av at kvali­
teten skal styrkes, og at lærerutdanningen skal styrkes.
Derfor var det svært overraskende at Venstre i regjering
var med på å åpne slusene for nye privatskoler. Noe av det
første kunnskapsminister Øystein Djupedal gjorde, var å
stanse et enormt frislepp. 20 000 nye elevplasser skulle
Clemet slippe laus i grunnskolen og videregående skole.
Det gjaldt også svært mange elevplasser som på ingen
måte utgjorde noe alternativ, verken pedagogisk eller reli­
giøst, men som ville ha tappet kommunene for ressurser.
Hvordan kunne det gamle skolepartiet Venstre være med
på denne borgerlige storsatsingen på privatskoler?
Odd Einar Dørum (V) [14:14:40]: Det gamle skole­
partiet Venstre har alltid satset på en sterk offentlig skole,
men aldri sett det at det finnes friskoler, som en trussel
mot dette. Vi trodde heller ikke at det vi gjorde i Bondevik
II­regjeringen, var en slik trussel, men vi vil alltid vurdere
om våre idealer gjennomføres i praksis.
Hovedlinjen vår har alltid vært å satse på den offentlige
skolen. Derfor var det med stolthet vi var med på å kjempe
fram Kunnskapsløftet. Jeg er selvfølgelig svært glad for at
vi har fått en ny regjering som også holder fast ved det,
fordi det skaper forutsigbarhet for dem som jobber i sko­
len.
Det jeg skulle ønsket, var at den regjeringen som var
der, også hadde tatt inn over seg den kritikken som er
kommet av deler av Kunnskapsløftet, nemlig at lærernes
etter­ og videreutdanning blir for dårlig, at det med andre
ord skulle ha vært mer midler enn det som nå, ved bud­
sjettlekkasjer, er presentert for offentligheten. Og jeg
skulle ønsket at man tok konsekvensen av de unnlatelses­
syndene som også mitt parti har vært med på i tiår bak oss,
og var med på å rette opp dette ved å gi et skikkelig hånd­
slag til lærerne i form av et kompetanseår.
Men Venstre møter gjerne alle konstruktivt som vil sat­
se på trygge og gode lærere, og som vil satse på spesial­
pedagoger som ser unger som sliter, tidlig. Så skal vi
komme tilbake til friskoledebatten med stor glede og en­
gasjement når den dagen kommer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [14:15:50]: Før valget i 2002
gikk Kristin Clemet og Høyre ut og sa at dersom de rød­
grønne kom til makten, var Kunnskapsløftet i fare. Nå vil
kunnskapene i norsk skole forvitre, sa de. Ja, Høyre skrev
sågar i sin valgpropaganda at nå vil vi oppleve at det fort­

2006
52 5. okt. -- Trontaledebatt
satt blir slik at én av fem elever ikke kan lese og skrive til­
strekkelig, dersom de rød­grønne kommer til makten.
I dag ser vi den samme Kristin Clemet beklage seg
over at Djupedal ikke har funnet på noe nytt, men kun
gjennomfører Kunnskapsløftet -- altså den politikken som
hun selv har funnet på.
Jeg synes også innlegget fra Dørum nå i sted viser den
tverrpolitiske enigheten det har vært omkring det grunn­
leggende trekket i Kunnskapsløftet. Her er vi enige. Jeg
vil også gi Kristin Clemet honnør for det arbeidet hun
gjorde i forhold til å fokusere på grunnleggende ferdighe­
ter. Vi har sett i for stor grad at det har vært for lite læ­
ringstrykk i skolen, at mange har falt utenfor. Derfor tren­
ger vi et kunnskapsløft. Dette er i samsvar med det de sto­
re utdanningsministrene fra Arbeiderpartiet på 1990­tallet
-- Gudmund Hernes, Reidar Sandal og Trond Giske -- også
har stått for. De har alle vært opptatt av å ta tak i at vi må
øke læringstrykket i skolen og satse på de grunnleggende
ferdighetene. Her er det stor grad av tverrpolitisk enighet.
Men der det har vært uenighet mellom oss og høyre­
partiene, har vært i hvilken grad kunnskap skal koste. Den
forrige regjeringen satset på skattelette. Kommunene måt­
te skjære ned, og mange opplevde at det ble flere og flere
elever og færre og færre lærere. Den forrige regjeringen
snakket om kvalitet, men mange kommuner, og også
Kristelig Folkeparti­politikere, Venstre­politikere og
Høyre­politikere lokalt, opplevde at det var lite samsvar,
gjennom at man snakket om kvalitet, mens kommunene
parallelt måtte skjære ned. Spareskolen gav dårligere kva­
litet.
Av de 5,7 ekstra milliardene kommunene har fått, vet
vi at over en tredel av dette gikk til skole. 2 milliarder kr
ekstra til skole, det har bidratt til mye mer kvalitet! Det
har bidratt til flere lærere, bedre oppfølging av den enkel­
te elev, flere skoleturer -- kort sagt til at undervisningen
har blitt bedre.
Den forrige regjeringen brukte mye tid på å si at det
ikke er så viktig hvor mye penger vi bruker på skolen.
Men en nylig utredning fra Frischsenteret viser det stikk
motsatte. Der har eksperter i økonomi foretatt sammenlik­
ninger når det gjelder læringsutbyttet hos elevene,
mellom kommuner som bruker mye penger på skole, og
kommuner som bruker lite penger på skole. Og resultatet
er slik vi kunne forutse. Det har en betydning for lærings­
utbyttet hvor mye penger kommunen bruker på skolen.
Dette er den grunnleggende forskjellen på den nye regje­
ringen og den som satt i forrige periode.
Den andre store forskjellen er at vi har stoppet veksten
i privatskoler. Jeg håper at vi kan få bred enighet i denne
sal om å ha en moderat privatskolelov, fordi vi så et fri­
slepp som var langt større enn det jeg tror både Kristelig
Folkeparti og Venstre hadde regnet med.
Vi er opptatt av fellesskolen, fordi det at man sitter ved
siden av hverandre i det samme klasserommet, gir en vel­
dig god sosial kompetanse. Det er noe av det mest verdi­
fulle i det norske samfunnet. Det norske samfunnet byg­
ger jo på en sosial kontrakt mellom mennesker fra ulike
samfunnslag, og den sosiale kontrakten må innebære at vi
har sosial kontakt i hverdagen. Slik kjenner vi hverandre
bedre. Vi ønsker noen alternativer, noen religiøse og noen
pedagogiske, som et supplement, men vi ønsker ikke et
frislepp hvor vi får større forskjeller mellom barn. Derfor
er den andre store forskjellen når det gjelder den nye re­
gjeringen og den som satt sist, spørsmålet om privatsko­
ler.
Jeg vil si at vi er enige om Kunnskapsløftet. Det har vi
videreført. Der er det tverrpolitisk enighet. Men det nye
løftet i skolepolitikken handler altså om et økonomisk
løft, og spesielt om et løft for den offentlige skolen.
Per Ove Width (FrP) [14:20:26]: Årets trontale gav
ikke noen bud om økt satsing på Forsvaret, snarere tvert
imot: Det signaliseres ingenting om sårt tiltrengte midler
til drift og materiell. I realiteten betyr dette større konsen­
trasjon av driftssteder, dvs. flere nedleggelser.
Norge har tradisjonelt hatt et forsvar med fokus rettet
mot forsvar av Norge. Samtidig har vi vært klare på at vi
har en sterk alliansetilknytning til NATO, og derved har
forpliktelser overfor våre allierte.
I de senere årene har vi vært vitne til en dreining i
norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk. Forsvaret har gjen­
nomgått store organisasjonsendringer, og sikkerhetspoli­
tikken har fått en mer offensiv vinkling på den måten at
Norge nå er mer engasjert i situasjoner utenfor vårt nær­
område enn tidligere. Regjeringen har valgt å benytte seg
av det kraftige virkemidlet man har, nemlig militære styr­
ker i sin markering av norsk utenriks­ og sikkerhetspoli­
tikk. Dette innebærer at Norge pr. i dag har godt og vel
620 soldater i utenlandsoppdrag. I tillegg kommer mann­
skapene på de fire MTB­ene som nå sendes til Libanon
for mulig deltakelse i FN­operasjoner.
Dagens norske styrkebidrag i utlandet er i hovedsak
konsentrert rundt Afghanistan og operasjonen i tilknyt­
ning til ISAF. Der deltar i alt 518 soldater og offiserer i
Kabul, i Maymaneh og Mazar­e­Sharif. I forbindelse med
troppebidragsmøtet om Darfur, som ble avholdt den
25. september, representerte statssekretær Espen Barth
Eide Norge. Statssekretæren bekreftet på dette møtet Nor­
ges, altså Regjeringens, vilje til å bidra med et robust in­
geniørtransportkompani til operasjoner i Darfur. Etter Re­
gjeringens plan skal de norske styrkene operere sammen
med svenske styrker og utgjøre en norsk­svensk ingeniør­
transportbataljon. Fremskrittspartiet vil i denne forbindel­
se understreke at operasjonen i Sudan vil bli, om den
iverksettes, en svært risikofylt operasjon.
Utfordringene i Sudan er enorme, både sikkerhetsmes­
sig og helsemessig, for de deltakende styrker. Spesielt far­
lig er stridsmønsteret til de stridende parter i området.
Bruken av barnesoldater er den høyeste i verden. Frem­
skrittspartiet frykter at norske styrker kan komme ut for
situasjoner man ikke har forutsett i et slikt oppdrag. Jeg
tenker da spesielt på det å møte en fiende som i stor grad
består av barnesoldater. Fremskrittspartiet er imot at
Norge skal sende styrker til Sudan. Dette skyldes ikke
bare operasjonens karakter, men også ressursgrunnlaget i
Forsvaret generelt. Vi er enige med Regjeringen i at del­
takelse i militære operasjoner i utlandet er en integrert og
viktig del av norsk sikkerhets­ og forsvarspolitikk.

5. okt. -- Trontaledebatt 53
2006
Fremskrittspartiet er selvsagt opptatt av at Norge må
støtte opp om våre allierte og være positiv til engasje­
ment der det er ønskelig. Men vi er i forbindelse med
deltakelse i utenlandsoppdrag opptatt av denne type en­
gasjementer, som må reflektere Forsvarets faktiske res­
surser. Forsvaret har som nevnt vært gjennom store om­
veltninger i de senere år. Også økonomisk har Forsvaret
fått reduserte bevilgninger i forhold til aktivitet og orga­
nisasjonsstørrelse. Et resultat av de gjennomførte end­
ringene er at vi i dag er i den situasjon at Forsvarets to­
tale styrke, inkludert sivile, befal og vernepliktige, er på
ca. 30 000. De vernepliktige utgjør i utgangspunktet ca.
10 000, de sivile ca. 6 800, og resten skal da utgjøre befal
og midlertidig ansatt sivile. Dette virker for øvrig som et
svært høyt tall ut fra de signaler som er gitt angående
nedbemanning.
Fremskrittspartiet har, både i denne sal og ellers, ut­
trykt bekymring for størrelsen på Forsvarets organisasjon.
Slik vi ser det, er det i dag store utfordringer med mann­
skaper i tilknytning til utenlandsengasjementer. Vi mener
det er et for ambisiøst utenlandsengasjement det legges
opp til fra Regjeringens side. Det er god militær lærdom
at man ved langvarige operasjoner må ha rulleringskapa­
sitet for engasjementet. I praksis er det slik at man for å
stille en styrke på 100 mann må ha en styrkebrønn på to­
talt 500 soldater. Fremskrittspartiet kan ikke se at Forsva­
ret i dagens ressurssituasjon kan påta seg flere utenlands­
oppdrag utover mindre oppdrag av kortere varighet. Vi er
opptatt av at Forsvaret nå må få ro og forutsigbare ram­
mer, slik at Forsvaret kan imøtekomme sine oppgaver på
en hensiktsmessig måte. I denne sammenheng mener
Fremskrittspartiet at Forsvarets personellressurser bør
konsentreres om bygging og utvikling av vårt nasjonale
forsvar.
Gunnar Gundersen (H) [14:25:48]: Regjeringen har
gjennom sine løfter i valgkampen skapt store forventnin­
ger til det utdannings­ og forskningsbudsjettet den skal
presentere i morgen. Trontalen gav ikke mange signaler
om hva vi har i vente. Hvis det er slik, som representanten
Huitfeldt hevder, at man virkelig ønsker å satse på skolen,
hvorfor var da utdanningsbudsjettet det eneste som fikk
lavere rammer av den nye regjeringen enn det hadde un­
der Bondevik II­regjeringen?
Det er skuffende at man ikke har ambisjoner. Den for­
rige regjeringen revolusjonerte på mange måter skole­
hverdagen i Norge. Den fokuserte igjen på kunnskap, kva­
litet og krav i skolen. Den skapte åpenhet om resultatene
i skolen. Ingen likte det som ble avdekket om kvalitet,
men det gav oss muligheten til å rette på feil, til gode for
eleven. Det er kommet overbevisende dokumentasjon på
at enhetsskolen hadde store utfordringer, og selv Ar­
beiderpartiet har nå gått til innrømmelse av det.
Ingen land bruker mer ressurser på skole enn Norge.
Det snakkes mye om Norge som kunnskapsnasjon, men vi
har ikke en skole som når opp til disse målsettingene.
Svært mange går ut av norsk skole uten å ha fått med seg
et tilfredsstillende nivå av grunnleggende ferdigheter.
Skolen reproduserer i tillegg sosiale forskjeller.
Den forrige regjeringen tok dette inn over seg. Den
skapte og fikk vedtatt Kunnskapsløftet, et ambisiøst løft
for skolen. SVs Øystein Djupedal viste i valgkampen sin
forståelse for problematikken gjennom sin uttalelse på
SVs landsmøte i april 2005: «Tenk så lykkelige vi skal bli
når vi blir kvitt høyreskolen!» Det er den samme mann
som nå er kunnskapsminister, og som ved enhver anled­
ning forsikrer at Kunnskapsløftet skal gjennomføres. Men
hva slags kunnskapsløft snakker han om, og hvor er enga­
sjementet? Har han noe eierskap til dette foruten å skjøn­
ne at Kunnskapsløftet oppfattes så positivt ute blant folk
og blant lærere at han ikke kan unngå å gjennomføre det?
Har han ambisjoner for skolen, eller blir det et ambisjons­
løst kunnskapsløft?
Kunnskapsløftet er en reform som igjen skal synliggjø­
re enkelteleven i norsk skole, og som skal gi en skole som
dyrker fram den enkeltes muligheter. Det er en reform
som gir læreren metodefrihet og tillit til å nå noen kunn­
skapsmål som er langt klarere definert enn før. Gjennom­
snittseleven finnes ikke, bare enkeltelever -- alle med sine
individuelle forutsetninger og utfordringer.
Skal skolen kunne løse oppgavene, må man ha åpenhet
om utviklingen og resultatene i skolen. Skal læreren, sko­
leeieren, foreldre og samfunnet for øvrig vite om skolen
fyller den forutsatte rollen, må kontrollverktøyet være på
plass. Her er ikke signalene fra kunnskapsministeren go­
de. Han vegrer seg for den nødvendige åpenhet, og han
vegrer seg mot konkrete krav. Det er kanskje ikke så rart.
SV var ikke særlig opptatt av resultater og læringsutbytte
før valget. Det meste kunne kompenseres gjennom andre
ferdigheter.
Det må ha kostet Arbeiderpartiet mye å overlate Kunn­
skapsdepartementet til SV. At representanten Huitfeldt
brukte mesteparten av sitt innlegg til å angripe Høyre, vi­
ser nettopp det. Kostnadene synliggjøres ved at Arbeider­
partiet nå har lagt fram et skolepolitisk program som nær­
mest må ses på som en type opposisjonspolitikk, til deres
egen kunnskapsminister ut fra det programmet han er
valgt på. Arbeiderpartiet kommer delvis etter i Høyres
fotspor, men skrittene gås ikke fullt ut. Det mangler foku­
sering på kvalitet og krav. Alle adopterer Kunnskapsløf­
tet, men i det rød­grønne Kunnskapsløftet senkes ambi­
sjonsnivået. Det er ikke den medisinen norsk skole tren­
ger.
Friskolene var en viktig del av å utvikle skolen. Den
offentlige skolen burde verdsette den stimulans et lite al­
ternativ utgjør. Det stimulerer til nytenking og skjerping.
Regjeringen varsler i trontalen at den vil fremme endrin­
ger i friskoleloven. Friskolene og elevene har ingen grunn
til å glede seg. Universitetene, høyskolene og forskningen
venter sikkert på morgendagen med intens spenning. Mye
av statsbudsjettet har lekket ut til pressen allerede, men
det har ikke kommet ett ord om høyere utdanning og
forskning. Det er en øredøvende taushet om investeringer
for framtiden. Det er ikke et godt tegn. Vi har en nasjonal
målsetting om at 3 pst. av BNP skal benyttes til forskning.
Den siste oversikten jeg så, viste en nedgang fra året før.
Summen av reduksjonen i Forskningsfondet i fjor og ned­
skjæringene i næringsrettet forskning i revidert nasjonal­

2006
54 5. okt. -- Trontaledebatt
budsjett betyr at det er mer enn 1 milliard kr som skal
kompenseres før man er i mål.
Den 23. september 2005 sa Øystein Djupedal til Aften­
posten om den nye regjeringen: «Det vi vil få til, får vi
til.» Penger er med andre ord ikke problemet, det er viljen
det står på. «Jeg var altfor rastløs til å sitte på skolebenken
(...) Jeg vil ha raske resultater. Det skal jeg få her også,»
sa han til Forskerforum nr. 10 for 2005.
Nær ett år er gått. I morgen får vi se hva rastløsheten
har resultert i. Er virkeligheten så lett å håndtere, eller har
virkeligheten tatt igjen kunnskapsministeren?
Statsråd Erik Solheim [14:31:23]: FN er i særklasse
verdens viktigste organisasjon. Det er nesten umulig å
tenke seg hvordan verden i dag ville sett ut uten FN, uten
FNs normdannende virksomhet, uten alle FN­organisa­
sjonene og uten FN som en møteplass i New York, Ge­
nève og andre steder, hvor man avklarer og løser verdens
konflikter.
Knapt noe land i hele verden har en regjering som så
resolutt støtter FN. Jeg vil gå så langt som å si at denne re­
gjeringen elsker FN. Men FN er altså ikke noe helt annet.
Det er ingen andre enn oss selv. Som Dag Hammarskjöld
en gang sa: FN er en tegning som vi lager selv. Derfor har
denne regjeringen veldig klart gått inn og sagt at vi re­
spekterer og setter FN høyt, og statsministeren har påtatt
seg det oppdrag å lede en kommisjon som skal se på FNs
videre utvikling. Men vi stiller også krav til FN om for­
bedring og gir samtidig støtte for å muliggjøre en forbed­
ring i FN­regi.
Norge er ingen smågutt eller småjente i FN. Vi er den
sjette eller sjuende største bidragsyteren til FN i absolutte
tall. I flere FN­organisasjoner er vi blant de tre største bi­
dragsyterne, og vi er etter all mulig sannsynlighet -- uten
at jeg har sjekket det -- den største bidragsyter til FN pr.
innbygger av noe land i verden. Da må vi også ha lov til å
blande oss inn i hvordan FN utvikler seg videre.
Dette er bakgrunnen for noe som var på nyhetene i dag,
men som går tilbake til januar, nemlig at jeg skrev et brev
til lederne for tre av de viktigste FN­organisasjonene
-- FNs barneorganisasjon, FNs utviklingsfond og FNs be­
folkningsfond. Innholdet i brevet var tosidig: Vi ønsker å
gjøre det mulig for disse organisasjonene å planlegge
langsiktig, derfor gir vi en indikasjon på at de kan regne
med videre støtte fra Norge og hvordan den støtten -- med
Stortingets samtykke selvsagt -- vil bli trappet opp i årene
framover. Det gjør det mulig for disse organisasjonene å
planlegge, strukturere og drive en form for langsiktig
virksomhet, slik enhver bedrift eller stat ellers ville ønske
å gjøre. Men selvsagt er det også slik at dersom de samme
organisasjonene ikke bidrar til reform av FN­systemet og
ikke aksepterer å arbeide i tråd med det vi ser på som ve­
sentlige norske holdninger, må de regne med mindre støt­
te, sågar vesentlig kuttet støtte. Det kan ikke være slik at
Norge skal støtte samtlige FN­organisasjoner uten å gå
inn og påvirke dem i riktig retning og påpeke det vi ikke
liker og ikke aksepterer.
Dette har blitt godt mottatt av disse organisasjonene.
Flere av dem har fulgt opp dette brevet med fortløpende
rapportering. Jeg har hatt en rekke møter med lederne i or­
ganisasjonene, hvor de har sett positivt på at Norge som,
la oss kalle det, eier av FN stiller krav og er en aktiv eier
av organisasjonen.
Hva er så innholdet i våre krav, vårt ønske om påvirk­
ning og hva de skal gjøre? Det er tre ting. Det første er at
de skal være villig til reform. Det er i dag slik at i mange
land, f.eks. i Afrika, er det 15--20 forskjellige FN­organi­
sasjoner, store og små. De har hvert sitt budsjett, hver sin
bilpark, hver sin ledelse, hver sine kontorer, hver sine
budsjetter og hver sin organisasjon, og de arbeider ofte
med overlappende spørsmål. Vi ønsker at de skal gå
sammen, samarbeide, og ha en mer enhetlig ledelse. Der­
med vil de kunne bruke det samme antall kroner eller mer
fra Norge, men på en mer effektiv måte. Med andre ord:
Vi vil stimulere til en reform av selve systemet.
Det andre er at vi fra norsk side ikke skal være flaue
over å se FN som en politisk arena for politisk kamp. Det
er det alle andre land gjør i FN. Og på den arenaen må vi
gå inn med våre norske holdninger og grunnverdier, som
f.eks. spørsmålet om likestilling og kvinners deltakelse,
og kvinnespørsmål i sin alminnelighet. Det er noe som i
dag er bredt befestet i den norske befolkningen, og er ver­
dier vi stolt må kunne gå ut og si at dette står vi for. Da er
det rimelig også å be FN­organisasjonene arbeide mye
mer aktivt enn de gjør i dag for å styrke sin kvinneprofil,
for å se kvinnene, som er de fattigste i de fleste land, og
for å få flere kvinner inn i sine systemer. Det at Norge bi­
drar ved å si at vi vil støtte dere mer hvis dere går i en slik
retning, og mindre hvis dere ikke går i en slik retning, er
identisk med hva alle andre gjør, men vi må begynne å
gjøre det mer enn vi har gjort før.
Så vil jeg til slutt si at selvsagt er det også et mål, men
det er ikke det viktigste, å få flere nordmenn inn i FN­or­
ganisasjonene. Når Norge i penger er en så stor bidragsyt­
er, er det rimelig at det også er et betydelig antall nord­
menn som jobber der, fordi de vil bringe med seg norske
holdninger og verdier inn i disse organisasjonene og der­
med være et bidrag til den påvirkning som vi ønsker å ha
på FN.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP) [14:36:52]: Fremskrittspar­
tiet ser med spenning frem til den kritiske dialog statsrå­
den har lagt opp til med FN, og synes det er et godt inn­
spill.
Den kritikken som har fremkommet mot Regjeringens
utviklingspolitikk, så langt jeg har oppfattet det i dag, har
gått på den manglende oppfølging av 1 pst. av BNI til bi­
stand som vi kanskje vil se i morgen. Jeg vil bare forsikre
statsråden om at ikke hele opposisjonen står bak den kri­
tikken.
I sommer kom Bob Geldof med en oppfordring til
Norge om å ta ansvar for å få på plass en handelsavtale
mellom Afrika, USA og EU, ut fra den erkjennelse at han­
del er et velegnet virkemiddel også for Afrika. Og, som
han sier: Afrika må handle seg ut av fattigdommen.

5. okt. -- Trontaledebatt 55
2006
Vil statsråden ta imot denne oppfordringen og ideen?
Og har han planer om å ta et initiativ for å få på plass et
rammeverk for en slik bred handelsavtale med Afrika i
sentrum?
Statsråd Erik Solheim [14:37:54]: Som Morten
Høglund påpeker, har også jeg merket meg en viss kritikk
fra enkelte opposisjonspartier. De tror denne regjeringen
ikke vil nå mål de selv ikke nådde. Det interessante med
det er jo at det minner veldig mye om en elev som får sko­
lekarakteren fire, og som går bort til han som fikk fem og
sier: Du klarte det ikke, for du fikk ikke seks. La oss nå se
i morgen om det denne regjeringen gjør, er til å leve med
for alle i Stortinget. Jeg aksepterer at Fremskrittspartiet
har et helt annet syn. Men jeg tror at resten av opposi­
sjonspartiene bør være rimelig fornøyd med at vi kommer
til å klare dette vel så bra som de gjorde på dette området.
Og ellers, til Geldof: Det er en veldig viktig utfordring.
Jeg har tenkt å snakke grundig med utenriksministeren,
som har hovedansvaret for WTO og dermed handels­
spørsmål, for å se om det er rom for nye norske initiativer,
og om det er noe mer vi kan gjøre for å bidra til at Afrika
får handle mer. Det store problemet i dag er at de aller fat­
tigste landene har i realiteten ingen produkter å selge som
det er noe virkelig marked for i Vesten. Det er ikke toll
som hindrer handel, men ti tusen andre ting.
Finn Martin Vallersnes (H) [14:39:14]: Jeg synes
det er fortjenstfullt at en vil trappe opp konkretisering av
kravene til FN, om hva en forventer for den innsatsen en
bidrar med. Vi vet jo fra før at det er en rekke ting som en
trenger å ta fatt i, om det nå er selve reformen, innholdet i
den, eller prosessen for reformen, som har stoppet mye
opp. Det går også på evaluering av hva man faktisk opp­
når av resultater. Og det går på hvordan man integrerer
«mainline» og tema som kvinners rettigheter, miljø og
flere ting.
Er ikke statsråden redd for at når man gir bevilgningen
først og stiller kravene etterpå, kan det bli oppfattet, jeg
vil ikke si naivt, men som litt enfoldig fra norsk side, og
man skulle kanskje heller stille kravene først, og få noe
tilsagn på vilje til å gjennomføre og å oppfylle dem, før
man øker bevilgningen, slik det planlegges.
Statsråd Erik Solheim [14:40:14]: De tre FN­orga­
nisasjonene som har fått en indikasjon fra Norge på hva de
vil kunne regne med å få de neste årene, som jo er en øk­
ning, er tre av de organisasjonene som vi mener -- og som
vi har god grunn til å tro -- er i stand til og som ønsker å
reformere seg. Så det ligger altså en dobbelthet i dette. De
kan regne med mer penger fra Norge under forutsetning
av at de følger opp sine egne løfter. Så går vi inn i en dia­
log med dem for å se om de gjør dette. Og jeg kan ikke bli
mer enig: Evaluering er helt avgjørende. Evaluering er
ikke bare noe vi skal gjøre i forhold til FN. Det skal vi gjø­
re i forhold til vår egen bistand -- kontinuerlig. Hvis vi ser
ting som går dårlig, skal vi kutte det ut, for så å ta ressur­
sene over dit hvor vi får gode resultater. Det må gjelde i
FN, og det må gjelde ellers. Det kan f.eks. bety at vi drop­
per støtte til enkelte FN­organisasjoner som vi ikke synes
leverer når det gjelder å reformere seg, og som ikke leve­
rer virkelige resultater for verdens fattige. Så gir vi mer til
andre, som leverer.
En konkret ting vi har endret støtten til, er Verdens
matvareprogram. Det kan jeg eventuelt komme tilbake til
i neste replikk.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:41:31]: Trontalen
handler lite om utviklingspolitikk. Og med statsministe­
rens uklare svar tidligere i dag -- Regjeringen skal i alle
fall vite at Kristelig Folkeparti vil presse på for at bi­
standsmålet skal nås.
Jeg er særlig bekymret for Afrika, som har mange av
verdens fattigste land. De har på grunn av skyhøye olje­
priser fått milliarder i ekstra utgifter, mens Norge av sam­
me grunn har fått milliarder i ekstra inntekter. U­landsfor­
kjempere, ikke minst i Kristelig Folkeparti og SV, har der­
for ønsket en bred strategi for utviklingen i Afrika og for
økt bistand. Det var løfterikt at stormaktene på G8­møtet
i Gleneagles for vel ett år siden lovde å fordoble bistanden
til nettopp Afrika. Men også Norge må øke bistanden til
Afrika. Det var derfor en stor skuffelse at det første SV­
statsråd Solheim gjorde i fjor, var å kutte i bistanden til
Afrika og heller gi til FN, som Solheim tydeligvis elsker
å bruke hele sitt innlegg på.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil Regjerin­
gen i tiden framover igjen øke Afrikas andel av norsk ut­
viklingshjelp?
Statsråd Erik Solheim [14:42:39]: Jeg kan overho­
det ikke være enig i at statsministeren gav et uklart svar.
Tvert imot synes jeg han gav en veldig klar forpliktelse på
at denne regjeringen skal nå målet om 1 pst. til bistand,
men han vil ikke røpe nøyaktig hvilken tiendedel vi ligger
på i morgen. Det er vel hva alle tidligere regjeringer har
gjort, man venter med budsjettet til budsjettet legges fram
for Stortinget.
Vi ønsker en dialog og en allianse med Kristelig Folke­
parti i disse spørsmålene. Jeg synes det er kjempeflott at
Kristelig Folkeparti er en pådriver. Slik jeg ser det, og his­
torisk, er de to grunnleggende fundamentene for norsk ut­
viklingspolitikk, altså den hjemlige forankringen av det,
Kristen­Norge og arbeiderbevegelsens solidaritetsverdier.
At de to går sammen i et samarbeid mellom Kristelig
Folkeparti og Regjeringen på dette området, er aldeles
strålende. Vi kommer til å øke kroneinnsatsen i Afrika be­
tydelig i morgen. Om det skulle føre til at det er en tien­
dedel eller to eller tre mindre i prosent, spiller veldig liten
rolle for Afrikas fattige når det er en dramatisk økning i
antall kroner til Afrika.
La meg til slutt si at Verdens matvareprogram er et ek­
sempel på en organisasjon vi har lagt om støtten til. De
har sitt fortrinn i krisehåndtering og i sultkatastrofer, og
der vil vi gi støtte til dem, men ikke til generell matvare­
hjelp, fordi de har veldig lett for å drive lokale bønder ut
av virksomhet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

2006
56 5. okt. -- Trontaledebatt
Torstein Rudihagen (A) [14:44:21]: I trontala sa Re­
gjeringa at ho vil fremje ei vesentleg auking i utbygging
og betre vedlikehald av veg­ og banenettet vårt. Og det er
eit mål å sikre breiband til alle som måtte ynskje det.
Grunnen til det er at gode transport­ og kommunikasjons­
tilbod er avgjerande for eit effektivt og konkurransedyktig
næringsliv, for busetjing og for utvikling over heile lan­
det. Gode kommunikasjonar er ein viktig føresetnad både
for verdiskaping og for at heile landet skal kunne ta del i
denne verdiskapinga. Vi skal skape, og vi skal dele.
Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet stod saman og
fekk fleirtal, med Framstegspartiet sine stemmer, for ei
sterkare satsing på samferdsel i samband med Nasjonal
transportplan for 2006--2015. Da var vi i opposisjon. I po­
sisjon gjennomfører vi den planlagde samferdselssatsin­
ga.
Utfordringane er ulike rundt om i landet vårt, og derfor
må tiltaka òg vere varierte: auka satsing på vegutbygging
der det er formålstenleg, og auka satsing på jernbane og
annan kollektivtransport der det er mest tenleg.
Det er i høgste grad store utfordringar innan samferd­
selssektoren, og sommarens mediefokusering på vegsitu­
asjonen har bekrefta det. Mange år med små løyvingar til
vedlikehald av vegar og jernbane har sett sitt preg på in­
frastrukturen vår.
Eg har merka meg i debatten her i dag at m.a. Høgre
seier at dei verkeleg skal satse på veg. Faktum er at for to
år sidan blei Bondevik­regjeringa sitt forslag til transport­
plan, som da Høgre var inkludert i, nedstemt nettopp fordi
det var for lite ambisiøst. Og så seint som i 2006­budsjet­
tet foreslo Høgre å kutte 200 mill. kr i vegvedlikehald.
Men no skal altså Jern­Erna bli Asfalt­Erna, ifølgje Af­
tenposten i dag. Det er berre eitt år sidan Høgre var i po­
sisjon til å satse på veg. Da nytta dei i det heile ikkje an­
ledninga.
Stoltenberg­regjeringa arbeider no målretta med å ta
att etterslepet på samferdselssektoren etter den borgarlege
regjeringa. I 2006 var vi allereie i gang med å auke løy­
vingane til samferdsel med over 800 mill. kr i forhold til
det som var forslaget frå Bondevik­regjeringa. Budsjett­
auken var jamt fordelt mellom veg og jernbane og mellom
investeringar og vedlikehald. Partia i fleirtalsregjeringa
gjennomfører dermed ein balansert og heilskapleg sam­
ferdselspolitikk med vekt på framkomsttilhøve, miljøom­
syn og visjonen om at ingen skal bli drepen eller livstru­
ande skadd i trafikken.
Vi har eit stort etterslep på vedlikehald av infrastruktu­
ren vår. I framtida må vi ta betre vare på vegane og banene
våre. Det er økonomisk fornuftig, og det er viktig for tra­
fikktryggleiken og framkomsttilhøva. Som eksempel
auka vi løyvingane til asfaltlegging med 186 mill. kr i
2006. Det er fornuftig forvalting av vegkapitalen. Vi vil
auke satsinga på vedlikehald betydeleg framover. Vi kan
ikkje berre setje i gang nye prosjekt utan å ta vare på den
veg­ og jernbanekapitalen vi har.
Stoltenberg­regjeringa står for ein annan politikk enn
den førre regjeringa òg på samferdselsområdet. Det gjeld
f.eks. synet på privatisering og konkurranseutsetjing. Re­
gjeringa har stoppa konkurranseutsetjinga av Jernbane­
verket og NSB sine oppgåver slik at organisasjonane deira
kan konsentrere merksemda og ressursane sine om å byg­
gje og drive jernbane i landet vårt. Vi meiner at privatise­
ring er ei avsporing, bokstaveleg talt, i arbeidet for å skape
attraktive, tidsmessige, miljøriktige og gode jernbaneløy­
singar for folk og gods.
Det er behov for ei forbetring av vegnettet over heile
landet. Skal vi utløyse potensialet for verdiskaping, må
forbetringa gjelde det sekundære riksvegnettet og fylkes­
vegnettet så vel som hovudvegane. Det er òg eit behov for
ytterlegare å satse på transportløysingar for kollektivtra­
fikken. I haust opna f.eks. T­baneringen i Oslo eit prosjekt
som har fått vesentlege statlege bidrag.
Regjeringa arbeider òg vidare med å innføre noko som
er nedfelt i Soria Moria­erklæringa, nemleg ein nasjonal
ungdomsrabatt på kollektivtransport for skuleungdom og
studentar. Like eins jobbar ein vidare med å få breibands­
utbygging over heile landet. Her blir det løyvt pengar til å
gjennomføre tiltak, og dette grepet kan vise seg å bli svært
viktig for landet vårt og distrikta i tida framover.
Regjeringa har sett seg høge mål i Soria Moria­erklæ­
ringa når det gjeld samferdselssatsinga, og det er ho no i
ferd med å levere.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [14:50:02]: I den politiske
plattformen fra Soria Moria­erklæringen sier Regjeringen
under frivillighetspolitikken:
«Gjennom frivillig arbeid aktiviseres folk til me­
ningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Frivillige or­
ganisasjoner yter betydelige økonomiske bidrag til
samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende
ulønnet innsats. Tegn i tiden tyder på at frivillig virk­
somhet er i endring. Allmenne moderniseringsproses­
ser og en generell individualisering i samfunnet setter
frivillig sektor under press. For å sikre rekruttering av
aktive og tillitsvalgte, er det nødvendig å redusere det
administrative arbeidet i organisasjonene og frigjøre
mer tid til aktivitet.»
Flotte ord, som vi selvfølgelig i Fremskrittspartiet kan
slutte oss til.
Videre lister Regjeringen opp at man vil gå inn for etab­
lering av et frivillighetsregister som vil kunne åpne for et
enklere regelverk når det gjelder skatt, merverdiavgift og
arbeidsgiveravgift. Man vil utrede mulighetene for en va­
rig ordning for momskompensasjon, og man vil ha større
respekt for organisasjonenes egenart ved å redusere bru­
ken av prosjektmidler. I tillegg nevner man at man skal til­
passe regelverk og tilskuddsordninger til dagens organi­
sasjonsstruktur, og man skal foreta en gjennomgang av
tildelingen av Frifond­midler -- alle sammen saker som
Fremskrittspartiet støtter, og som også har bred støtte i
Frivillighets­Norge.
Dette er flotte ord, men så er det da spørsmål om gjen­
nomføringen. Med sin spillpolitikk, med sitt angrep på
automatene, har Regjeringen fratatt tusenvis av lag, foren­
inger og organisasjoner betydelige midler. Mange idretts­
lag og mange foreninger har hatt 300 000--400 000 kr i
inntekter, og dette representerer veldig mye aktivitet. For
et fotballag f.eks. er 300 000 kr veldig mye, og gir kanskje

5. okt. -- Trontaledebatt 57
2006
aktivitet i fire, fem, seks, sju, åtte lag i junioravdelingen.
Dette gir oss store utfordringer med hensyn til hvordan
den norske frivillighet finansierer fremtiden. Dette kan
ikke dekkes inn med fagre ord, med utredninger, med
drøftinger, med vurderinger og med løfter om en frivillig­
hetsmelding som kanskje kommer en gang på nyåret.
En digresjon i tilknytning til vedtaket om spilleauto­
matmonopol og at monopol muligens ikke gir noen effekt
overfor dem som virkelig er spilleavhengige: Det ser ut
som om man har hatt den tanken at automatmonopol fører
til at man ikke får spilleavhengige. Vi vet jo at selv om vi
har vinmonopol i Norge, har vi likevel alkoholavhengig­
het -- alkoholikere får alltid tak i alkohol. Det er rimelig å
anta at de som er spilleavhengige, vil kunne finne ulovlige
spill på Internett, på mobil eller i hemmelige klubber som
de kan gjøre seg bruk av.
Jeg leste i gårsdagens utgave av Fædrelandsvennen at
det nå er et spillmarked på Internett på hele 75--80 milli­
arder kr. Å tro -- som de nykonservative i USA -- at man
skal kunne klare å regulere Internett, tror jeg er urealis­
tisk. Vi må isteden fokusere mer på psykiatri og på be­
handling.
Fra Frivillighets­Norge blir det støttet opp om Regje­
ringens uttalelser om et frivillighetsregister. Opprettelsen
av et frivillighetsregister kan også Fremskrittspartiet støt­
te. Men det som er mer interessant, er hva som faktisk
kommer til å ligge i det registeret. Et frivillighetsregister
blir ikke interessant før det fører til reell økonomisk for­
enkling og et mindre skattepress overfor de frivillige or­
ganisasjonene -- og før vi får gjort noe med momsproble­
matikken. Den urettferdighet som Frivillighets­Norge ut­
settes for i den forbindelse, koster 1 milliard kr, som altså
må betales inn på annen måte, i form av gaver eller i form
av dugnadstimer. Det er også frivillige organisasjoner
som fortsatt betaler arbeidsgiveravgift.
Fremskrittspartiet er også positiv til å se på tilskudds­
ordninger, men her må man komme i inngrep med fylkene
og med kommunene, som forvalter veldig mange av disse
ordningene.
Mange av oss på Stortinget har i sommer vært på kon­
feranser med Frivillighets­Norge. Der har det blitt etter­
lyst mer likebehandling når det gjelder lotterivirksomhe­
ten. Staten har gitt seg selv svært mange fordeler i konkur­
ransen med de frivillige organisasjonene, noe som fører til
at de frivillige får mindre inntekt.
Fra Fremskrittspartiets side mener vi at vi også bør se
på den skattefradragsordningen som ble innført av den
forrige regjering. Denne ordningen bør etter Fremskritts­
partiets syn utvides til å gjelde flere typer organisasjoner,
og skattefradraget bør økes.
Avslutningsvis: Vi har en dugnadsånd i Norge. Vi må
føre en politikk der vi bygger opp under den.
Jan Sahl (KrF) [14:55:25]: I trontalen ble det sagt:
«Regjeringen vil ta hele landet i bruk, og vil arbeide
for å beholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.»
Det høres lovende ut.
I distriktene dannes mye av grunnlaget for velferden
både i distriktene og i urbane strøk. Landbruk, fiskeri, rei­
seliv, energi, samferdsel og den øvrige næringspolitikken
er særlig vesentlig når hele landet skal tas i bruk. Det sam­
me gjelder kommunenes evne til tilrettelegging og oppga­
veløsning.
Stortingsmeldingen «Hjarte for heile landet. Om dis­
trikts­ og regionalpolitikken» har mange flotte intensjoner
som er helt i tråd med det Kristelig Folkeparti står for. Det
er nødvendig å gjennomføre et distriktspolitisk krafttak
for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret,
ta hele landet i bruk og snu flyttestrømmen. Det er god
sentrumspolitikk.
Først når statsbudsjettet legges fram i morgen, får vi se
om Regjeringen har evnen til å realisere intensjonene. Da
får vi se om Regjeringen prioriterer mer penger til viktige
velferdstilbud i kommunene og mer penger til sykehus­
sektoren, slik at vi unngår en kraftig nedbygging av lokal­
sykehusene, noe helseministeren varsler. I verste fall kan
vi ende opp med spesialiserte sykehjem istedenfor lokal­
sykehus.
Videre vil vi få se om Regjeringen prioriterer en kraftig
økning i midler til veg og annen infrastruktur, et krafttak
når det gjelder kommunale næringsfond og andre utvik­
lingsmidler, og penger til å følge opp Bondevik II­regje­
ringens stortingsmelding Kultur og næring.
Fisken har vært grunnlaget for bosetting og næringsliv
langs kysten i uminnelige tider. På fiskeriområdet varslet
de rød­grønne i valgkampen en kraftig omlegging av po­
litikken. Hva fikk vi? Jo, et såkalt hurtigarbeidende utvalg
som skulle utrede om tiltakene varslet i Soria Moria­er­
klæringen var gjennomførbare i fiskeriene. Vi har hatt ett
års «fiskeripolitikk på vent», noe som har skapt betydelig
uro i næringen.
I mellomtiden ble det varslet oppstart av en distrikts­
kvoteordning som har møtt stor motstand både i Fiskarla­
get og i Kystfiskarlaget. Fisket på distriktskvoten skulle
starte opp 1. oktober, men foreløpig har ingen sett noe til
det. Jeg siterer fra Fiskeribladet 3. oktober:
«Vi vet ingenting, og har heller ikke hørt noe. Ikke
er det kommet forskrifter og ikke søknadsskjema, så vi
ber fiskerne om å vente. Det sier Fiskeridirektoratet i
de tre nordligste fylkene.»
Søndag skulle fisket ha startet. Da er spørsmålet til
fiskeriministeren: Hva har gått galt?
Strukturutvalget har lagt fram sin innstilling, med et
knapt flertall for tidsavgrensede kvoter. Vi venter i spen­
ning på hva som blir Regjeringens konklusjon, men også
her er Fiskarlaget svært kritisk til kursendringer. Det er
derfor all grunn for fiskeriministeren til å lytte til stor­
tingspresident Thorbjørn Jaglands formaninger under den
høytidelige åpningen. Jeg siterer:
«Som folkevalgte burde vi bli enda bedre til å lytte
og til å kjenne befolkningen på pulsen.»
I Kristelig Folkeparti vil vi legge stor vekt på hva
fiskeriorganisasjonene sier, og vi vil legge en totalvurde­
ring av verdiskapingen på hav­ og landsiden til grunn for
vårt endelige standpunkt.
I forbindelse med stortingsbehandlingen av nordområ­
demeldingen i fjor vår og av forvaltningsplanen i vår var
det bred enighet om at framtidens muligheter finnes i

2006
58 5. okt. -- Trontaledebatt
nord, om vi bare møter utfordringene på en god måte.
Utenriksministeren gikk svært høyt på banen og skapte
store forventninger i nord. Foreløpig har det stort sett bare
blitt med disse ordene -- men nå vil vi se konkret handling
i budsjettposter og i den lovte handlingsplanen.
I Kristelig Folkeparti forventer vi framdrift i forhand­
lingene med Russland om delelinjen og om forvaltingen
av ressursene i Barentshavet. Vi forventer en snarlig na­
sjonal avklaring på de viktige fiskeripolitiske spørsmåle­
ne som skaper så mye uro i fiskerinæringen.
Vi forventer videre at olje­ og gassaktiviteten i Ba­
rentshavet skal føre til varige arbeidsplasser på land. Vi
krever også ilandføring i forbindelse med eventuelle nye
funn av olje og gass, og vi forventer en kraftig satsing på
kunnskaps­ og teknologiutvikling i landsdelen.
Til slutt: Det står mange fine ord i Soria Moria­erklæ­
ringen om at den nye regjeringen ser nordområdene som
Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som
kommer. I trontalen gjentas det at «nordområdene er et
strategisk satsingsområde for Regjeringen». Dette er løf­
terike ord for landsdelen, og vi håper at ordene nå blir om­
satt i handling.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
President: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [15:00:33]: Representanten Sahl
skal få svar i morgen når det gjelder den store satsingen
fra Regjeringens side på nordområdene, men han trenger
ikke være bekymret.
Representanten hadde et stort distriktspolitisk innlegg,
som jeg synes var godt på mange områder. Men denne re­
gjeringen med Arbeiderpartiet har gjort noen viktige ting.
Jeg må vise til det vi har gjort gjennom det året vi har bak
oss: Gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift
var et veldig viktig løft for arbeidsplassene i Distrikts­
Norge. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Økt sat­
sing på samferdsel og utbygging av bredbånd gjør det
også mye enklere for folk å leve og bygge i distriktene.
Så vil jeg minne representanten Sahl på hva Stortinget
faktisk gjorde med den forrige transportplanen: Flertallet
sendte den tilbake. Det var den forrige regjeringen. Om­
organiseringen av Avinor -- var det et vellykket prosjekt?
Det kom bekymringsmelding etter bekymringsmelding.
(Presidenten klubber) Var Kristelig Folkepartis politikk
vellykket på disse områdene?
Presidenten: Presidenten vil minne om at replikken
skal haldast innanfor ein tidsperiode på 1 minutt.
Jan Sahl (KrF) [15:02:00]: Den forrige regjeringen
drev en aktiv distriktspolitikk. Det var den forrige regje­
ringen som la fram den nordområdemeldingen som den
nye regjeringen nå i veldig stor grad følger opp. Det jeg
har påpekt, er at det i løpet av det første året har vært man­
ge fine ord. Utenriksministeren gikk veldig høyt på ba­
nen. Det var nærmest som om delelinjeforhandlingene var
i ferd med å komme i mål. Vi ser at det har låst seg. Vi ser
at norsk fiskeindustri og lakseproduksjon har fått store
problemer med å selge laksen til Russland. Denne regje­
ringen har ikke klart å ordne opp i det. Når det gjelder
Kristelig Folkepartis deltaking i den forrige regjeringen,
har vi ingen ting å skjemmes over i forhold til distriktspo­
litikken.
Når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften,
var det vår regjering som la grunnlaget for det forhand­
lingsresultatet som den nye regjeringen nå får lov til å
høste av. Vi har ingen ting å skjemmes over, men vi har
store forventninger til de gode ord som den nye regjerin­
gen har kommet med.
Arne Sortevik (FrP) [15:03:19]: Min replikk går til
samferdselspolitikeren Sahl fra Kristelig Folkeparti. Det
er fristende å spørre en representant fra Kristelig Folke­
parti som jobber med samferdsel, om også Kristelig
Folkeparti er blitt mer opptatt av asfalt etter at de kom ut
av regjeringsposisjon, slik som vi har sett at Høyre er blitt.
Skal det bli lys i husene, må vi ha vei. Mange venter på
bedre vei. Sommeren har vist at veiene i Norge har en be­
gredelig standard. Det må kraftig lut og kraftige løft til for
å komme videre.
Hva er Kristelig Folkepartis oppskrift for å få et kraftig
løft på veisektoren? Én mulighet, som representanten sik­
kert husker, er forslaget om rentefrie og avdragsfrie lån til
fylkeskommunene for å få gjort noe med vedlikeholdet på
fylkesveiene, som representanten var med på å stemme
ned i juni. Nå foreligger det et nytt forslag fra Fremskritts­
partiet, om et infrastrukturfond, som Kristelig Folkeparti
nå kan stemme for.
Jan Sahl (KrF) [15:04:26]: Kristelig Folkeparti har
alltid fokusert sterkt på samferdsel. Kristelig Folkeparti
ønsker selvfølgelig også mer asfalt på vegene, men
Kristelig Folkeparti har en mer realistisk forståelse av en
budsjettprosess enn jeg opplever at Fremskrittspartiet har.
Fremskrittspartiet har et budsjett utover det alle de andre
partiene på Stortinget har.
Det er grunn til å berømme Regjeringen hvis det nå er
rett det som budsjettlekkasjene går ut på, at vi får et løft
på samferdselssektoren på rundt 2 milliarder kr når bud­
sjettet legges fram i morgen. Kristelig Folkeparti vil være
med og følge det opp. Så skal vi legge fram vårt eget bud­
sjett om en måneds tid. Da vil vi vise at vi også ønsker en
kraftig satsing på samferdselssektoren -- ikke bare på as­
falt, men på et totalbilde av samferdsel, både på kollektiv­
løsninger og vegløsninger.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:05:43]: Eg er vel­
dig glad for at representanten Jan Sahl frå Kristeleg
Folkeparti veldig klårt tek avstand frå den uansvarlege po­
litikken som Framstegspartiet -- deira tidlegare budsjett­
samarbeidspartnar -- står for. Det betyr at Kristeleg Folke­
parti er i ferd med å posisjonera seg i forhold til dei ver­
diane denne regjeringa står for, knytt opp mot meir til vel­
ferd, meir til fellesskap og ikkje minst det med å ta eit

5. okt. -- Trontaledebatt 59
2006
ansvar i klimapolitikken, som me veit at Framstegspartiet
ikkje tek.
No skal me ikkje driva med budsjettlekkasje, men det
er ikkje tvil om at denne regjeringa kjem til å satsa mykje
på samferdsel. Jan Sahl og Kristeleg Folkeparti kan glede
seg over det i morgon.
Mitt spørsmål er: Er det slik no at det på ein måte er eit
klårt skilje, at Kristeleg Folkeparti vel ein annan profil
enn den uansvarlege politikken som me ser at Framstegs­
partiet fører?
Jan Sahl (KrF) [15:06:39]: Kristelig Folkeparti har
vært og er fortsatt et sentrumsparti. Vi har plassert oss i
sentrum siden vi i denne perioden er i mindretall og heller
ikke er i noen regjeringssammenheng. Det betyr at vi som
sentrumsparti har forbindingspunkter til begge sider.
Kristelig Folkeparti vil selvfølgelig utnytte det for alt det
er verdt, for å få gjennomslag for vår politikk. Vi innser at
når vi er et lite parti og i mindretall, må vi ha gode rela­
sjoner til begge sider. Vi skal være en skarp kritiker når
det gjelder Regjeringens politikk, i lag med opposisjonen
der vi finner det nødvendig, og der vi er enige. Samtidig
vil vi også ha klare linker til Regjeringen for om mulig å
få gjennomslag for noe av det vi står for, i kompromiss
med Regjeringen. Kristelig Folkeparti har ikke noen an­
nen kurs i dag enn det vi har hatt tradisjon for, som et kris­
tendemokratisk parti plassert i sentrum.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Åslaug Haga [15:08:10]: Regjeringa er i
gang med å forandre Norge. Gjennom snart ett år har vi
gjennom klare verdivalg endret kursen. -- Ingen revolu­
sjon, som det ble sagt her før i dag, men en klart ny kurs.
Opposisjonen har satt seg fore å bruke årets trontalede­
batt til å si at det ikke er forskjell på den forrige regjeringa
og denne. Vel, da blir vi nødt til å bruke denne debatten til
å vise at de tar feil.
Vi er stolte av å ha bidratt til et historisk løft for skole,
for eldreomsorg, for barnehagesatsing og for lokalt kul­
turliv. De samlede inntektene for Kommune­Norge for
2006 og 2007 vil bli på +14 milliarder kr. Det er masse
penger. Det blir det lærere av, det blir det hjemmehjelpere
av, det blir det barnehageplasser av, og det blir det lokal
kulturvirksomhet av. Jeg håper også det blir masse kapa­
sitet til at kommunene gjør en bedre jobb med hensyn til
å bli en førstelinje i forhold til næringsutvikling.
Vi har snudd pessimisme til optimisme i Kommune­
Norge. Det er ny kurs. Vi er ikke ferdige, og det står i So­
ria Moria­erklæringa at vi ikke skal være ferdige nå. Vi
skal være ferdige i 2009 med å finne balansepunktet
mellom oppgaver og penger i Kommune­Norge. Men det
er en ny kurs.
Vi er i gang med en ny giv for Distrikts­Norge. Fra
1. januar 2007 gjeninnfører vi det viktigste distriktspoli­
tiske virkemidlet, differensiert arbeidsgiveravgift, i store
deler av landet. Det gir en avgiftsfordel på om lag 5,4 mil­
liarder kr for næringslivet i distriktene. I tillegg har vi
styrket regionaltilskuddet til om lag 150 kommuner i dis­
triktene, vi har en økt satsing på distriktsrettede virkemid­
ler, inkludert kommunale næringsfond, som ble nevnt her
i stad, og jeg kan røpe såpass at veksten i de distriktspoli­
tiske virkemidlene vil være stor til neste år.
Samlet innebærer alt dette et distriktspolitisk løft. Vi
gir folk tilbake friheten til å bosette seg der de ønsker i
landet, en frihet som mange er blitt fratatt i de seinere åra.
Vi snakker om en betydelig omlegging av politisk kurs.
Hver eneste dag bygger Regjeringa Norge. Vi har stør­
re tempo, ambisjoner og satsing på vei, jernbane og brei­
bånd enn våre forgjengere. Vi fikk til mer satsing på vei
på tre uker i fjor høst enn det Fremskrittspartiet klarte på
tre budsjettforlik. Og fortsatt kjenner ikke Stortinget talle­
ne for 2007, men alle som er opptatt av samferdsel, kan
glede seg til i morgen.
Vi tar ansvar for framtidige generasjoner. Derfor har
Regjeringa prioritert en ny kurs for framtidsrettet energi.
Vi løfter nivået på alternativ energi gjennom et fond på
20 milliarder kr. Vi har startet et ambisiøst prosjekt for å
etablere verdikjede for håndtering av CO 2 . Vi skal ha for­
urensningsfrie gasskraftverk på plass. Det er ny kurs. In­
gen kan si noe annet.
Nordområdepolitikken ble nevnt av forrige taler. Vi er
stolte av at vi nå endelig har greid å sette nordområdene
på dagsordenen på en helt annen måte enn det som ble
presentert fra den forrige regjeringa i stortingsmeldingen
som ble nevnt. Alle merker det. Det er ny kurs.
I europapolitikken har vi nå ei regjering som tør å ta
kampene med systemet. Hjemfallssaken er tatt til domsto­
len. Det er ny kurs. Slik kunne jeg ha fortsatt og fortsatt,
hadde jeg hatt litt lenger taletid.
Soria Moria­erklæringa varslet ikke revolusjon, men
den varslet ny kurs på områder som er viktige for folks
hverdagsliv. Soria Moria­erklæringa er Regjeringas
grunnlagsdokument. Det er vår ledestjerne. Den skal
gjennomføres på fire år. Og vi er i godt gjenge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [15:13:38]: Gjennom de siste da­
ger og når vi nå har hørt på statsråden, og med alle de lek­
kasjene som er kommet, får vi inntrykk av at solen vil
skinne på Kommune­Norge resten av året. Retorikken
«ny kurs, ny kurs» har vi hørt fra kommunalministeren,
og vi har hørt en positiv retorikk fra statsministeren.
Vil kommuneøkonomien bli mye, mye bedre? Vil ut­
fordringene for Kommune­Norge forsvinne? Da er det
noe som ikke stemmer her: 10 000 nye årsverk i omsorgs­
sektoren, full barnehagedekning og en IA­avtale som vil
koste kommunene mye penger. Her strekker ikke pengene
til, og man behøver ikke være noe mattegeni for å skjønne
det.
Spørsmålet mitt er: Hva skal lokalpolitikerne og Kom­
mune­Norge nedprioritere når de får regningen for alle
disse tiltakene som Regjeringen pålegger kommunene?
Statsråd Åslaug Haga [15:14:43]: Nå kommer stats­
budsjettet i morgen. Da får vi gå nøyere inn i regnestyk­
kene.

2006
60 5. okt. -- Trontaledebatt
Men det jeg kan si, er at vi i 2006 har gjennomført et
betydelig løft for Kommune­Norge -- vi er nå her (måler
med armen). Til neste år bygger vi på og fortsetter løftet.
Det er klart at veksten blir ikke like stor som den har vært
i 2006, men vi bygger oppå, og kommunene får økt hand­
lingsrom også i 2007.
Alle problemene i Kommune­Norge vil ikke være løst
i 2007. Men vi har sagt at vi trenger mer enn to år for å ta
igjen det voldsomme etterslepet man hadde i norske kom­
muner. Vi trenger to år til, og da skal vi måles på om vi
har oppnådd det vi har sagt i Soria Moria, nemlig balanse
mellom de oppgavene kommunene har, og de pengene de
har til rådighet.
Bent Høie (H) [15:15:51]: Vi ser nå konturene av Re­
gjeringens regionsreform. Synet er ikke vakkert, selv de
nærmeste tilhengerne ber nå om at reformen utsettes. Det
er verd å merke seg at statsråden ikke nevnte denne refor­
men med et ord i sin innledning. Man drømte om fem sto­
re distriktstroll som skulle hamle opp med statsmakten,
men ser nå at berget er i ferd med å føde over ti grå mus.
Professor Selstad sier at regionen mangler legitimitet
og er et eliteprosjekt. Fylkeskommunen i ny drakt har in­
gen oppslutning. En meningsmåling i nord viser at vi nep­
pe noen gang har stått overfor en reform som har så lite
støtte i folket. Lokalavisene, som ofte speiler folkemenin­
gen, ber nå om at Regjeringen stopper arbeidet -- fra Har­
stad Tidende, Trønder­Avisa til Glåmdalen.
Jeg vil spørre statsråden om hun nå er villig til å lytte
og dermed starte en demokratisk debatt om oppgavefor­
delingen, eller om hun vil bruke Regjeringens knappe
stortingsflertall til å presse gjennom en elitereform som
ikke har oppslutning i befolkningen, som fører til tvangs­
flytting av arbeidsplasser og til en betydelig sentralise­
ring.
Statsråd Åslaug Haga [15:17:03]: Arbeidet med for­
valtningsreformen er stort, krevende og viktig. Det jeg
kan garantere representanten Høie, er at jeg lytter hver
eneste dag til folk over hele landet fra alle partier, inklu­
dert Høyre. Holdningene er varierende i alle partier, in­
kludert -- noterer jeg meg -- Høyre. Det skal jeg evne å for­
holde meg til.
Det er helt opplagt at vi skal evne å styrke demokratiet.
Dette er ikke bare en forvaltningsreform, det er en stor de­
mokratireform. Vi er uenige med Høyre i at vi bare tren­
ger to nivåer i Norge, vi mener vi trenger tre. Den uenig­
heten mellom partiene må vi leve med.
Men vi vil styrke demokratiet, vi vil flytte makt nær­
mere folk. Da er vi avhengige av tre nivåer. Høyres mo­
dell vil føre til et embetsstyre i Norge. Det ønsker ikke vi
oss.
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:18:13]: Kristelig Folke­
parti er glad for mer penger til Kommune­Norge. Kriste­
lig Folkeparti tror på lokaldemokratiet og ønsker at det
skal være et økonomisk handlingsrom ute i den enkelte
kommune, slik at de kan gjøre sine egne prioriteringer og
styre sin egen utvikling i tillegg til å fylle viktige velferds­
oppgaver.
Det blir spennende å se om Regjeringen klarer å følge
opp det den har sagt i Soria Moria­erklæringen. Kommer
det en forpliktende opptrappingsplan? Og vil de midlene
som kommer med statsbudsjettet, som vi får vite om i
morgen, kunne gi rom for 2 000 nye plasser når en skal
betale for lønnsøkning, når en skal betale for økte utgifter
for sykelønnsordning, osv? Har en ikke litt høye ambisjo­
ner fra Regjeringens side?
Statsråd Åslaug Haga [15:19:03]: Sjølsagt har vi
høye ambisjoner for Kommune­Norge! Det mener jeg vi
skal ha. Vi sier intet mindre enn at vi ønsker at vi skal få
Kommune­Norge til å skinne. Det sier vi fordi det er galt
å si at vi har en velferdsstat i Norge. Det vi reelt sett har,
er velferdskommuner. Skal folk få de tjenestene som de
trenger i hverdagen, er vi avhengige av å sikre kommune­
ne en økonomi som gjør at de kan levere en kvalitet på tje­
nestene som vi mener er verdig folk.
Problemet er ikke at vi strekker ambisjonene for høyt.
Vi skal ha høye ambisjoner. Så skal vi sjølsagt leve opp til
det vi har sagt. De 10 000 nye årsverkene i pleie­ og om­
sorg er godt innenfor rekkevidde i denne perioden. Vi skal
komme dit hen, som vi sa i Soria Moria, at i 2009 skal vi
kunne si at det er balanse mellom oppgavene kommunene
har, og pengene de har til rådighet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:20:34]: Regjerin­
gen og det rød­grønne stortingsflertallet vil ha en aktiv
kriminalitetsbekjempelse. Vi er i gang med å gjennomføre
en kursendring for mer trygghet. Målet er klart: Det skal
forebygges bedre, oppklares mer, reageres raskere og re­
habiliteres bedre. Derfor har vi styrket politiet, rettsvese­
net og kriminalomsorgen i tillegg til at vi har økt kommu­
nebudsjettene slik at det viktige forebyggende arbeidet i
kommunene er styrket.
Vi har bygd opp der det er revet ned, gitt rom for å satse
på skole, styrke barnevernet, gjenåpne stengte ungdoms­
klubber -- tiltak som vi vet er viktige for å forhindre at
ungdom starter en kriminell løpebane.
Men ikke bare har vi innført en kursendring i justispo­
litikken og den forebyggende politikken. Vi har også
skapt et temposkifte. I fjor lovet justisministeren at vi
skulle bygge 100 nye soningsplasser for å redusere so­
ningskøen. Vi bryter løftet. Per i dag, dagen før statsbud­
sjettet legges fram, er 250 nye soningsplasser på plass
-- etter ett år.
Når vi nå har skiftet ut den gule ledertrøya med den
rød­grønne, ser vi resultatene. Soningskøen er på vei ned.
Det viser at vi er i rute. Det er vi stolte av, men vi er ennå
ikke fornøyd. Det er vi ikke før vi har innfridd det vi har
lovet i Soria Moria om å fjerne soningskøen i løpet av
stortingsperioden.
De siste årene har vi levd med en uholdbar situasjon,
der de som venter på å slippe inn i norske fengsler, er nes­
ten like mange som de som venter på å slippe ut. Dette

5. okt. -- Trontaledebatt 61
2006
svekker folks rettsoppfatning, og tilliten til kriminalpoli­
tikken svekkes ytterligere når mange som står i kø, begår
ny kriminalitet. Vi har fått en ond sirkel der folk ikke får
seg jobb fordi de venter på å sone en dom, begår nye for­
brytelser, ikke har penger til bolig, og håpløsheten fører
gjerne til et forverret rusproblem i tillegg. Det er denne
situasjonen vi nå skal komme oss ut av gjennom byggin­
gen av nye soningsplasser.
Vi vil også iverksette flere andre tiltak, som å effekti­
visere arbeidet med overføring av utenlandske innsatte til
fortsatt soning i hjemlandet. Vi vil også vurdere alternati­
ve reaksjoner på en del lovbrudd.
Regjeringens samlede satsing på kriminalomsorgen
mangler sidestykke i Norge. Vi har nemlig også styrket
innholdet i soningen i løpet av vårt første år i regjering:
Skoletilbudet har økt, det har blitt flere bøker i fengsels­
bibliotekene, helsetilbudet og -- ikke minst -- rusbehand­
lingen har blitt styrket, slik at innsatte som er ferdige med
å sone, står bedre rustet til å møte livet utenfor murene.
Reduksjonen i soningskøen og helhetlig innsats for å
styrke rehabiliteringen fører også til at vi får mer politi­
kraft. I tillegg har vi styrket politiet med 100 mill. kr og
økt innsatsen mot gjengkriminalitet og økonomisk krimi­
nalitet.
Vi vil gi personer som utsettes for vold eller trusler om
vold, bedre beskyttelse. Derfor skal voldsutøveren i større
grad stilles til ansvar med en ordning med omvendt volds­
alarm. Brudd på besøksforbud kan føre til tvungen bruk
av alarm som varsler politiet når en trusselutøver nærmer
seg den som skal beskyttes. Dette flytter belastningen fra
offeret over på den som faktisk utøver volden.
Regjeringen har også styrket domstolen slik at vi kan
få en hurtigere straffesaksbehandling. Dette siste punket
er særlig viktig for ofrene for kriminalitet. Vi kan ikke
leve med en situasjon der offeret for f.eks. voldtekt må
vente i opptil fem år før saken er ferdigbehandlet i retts­
apparatet. Det er ikke moralsk riktig å la mennesker som
er utsatt for grove forbrytelser, gjennomgå en slik belast­
ning. Derfor er også høringsforslaget som nå er sendt ut
om raskere straffesaksavvikling, et viktig gjennombrudd i
arbeidet med å styrke ofrenes stilling i det norske rettsap­
paratet.
Gjennom å forhindre at kriminelle får begått ny krimi­
nalitet mens de venter på å sone, gjennom bedre rehabili­
tering i fengslene og gjennom satsing på politiet reduserer
vi volden og kriminaliteten i samfunnet. Gjennom å endre
lovverket og gi domstolene bedre forutsetninger for å sik­
re ofrenes stilling, ser vi nå en klar kursendring og et takt­
skifte i justispolitikken. Dette vil komme hele samfunnet
til gode.
Anders Anundsen (FrP) [15:25:50]: Kommentare­
ne til trontalen har i stor grad gått på at den er lite overras­
kende. Jeg er ikke helt enig i den karakteristikken. Jeg ble
i hvert fall veldig overrasket over at ambisjonsnivået den­
ne regjeringen gav uttrykk for i trontalen, på viktige om­
råder var begredelig lavt. Regjeringen ynder å bruke be­
tegnelsen «flertallsregjering» om seg selv. Antakelig gjør
den det for å få frem Regjeringens makt og evne til å gjen­
nomføre Regjeringens politikk. Spørsmålet som vi kunne
ventet en viss fokusering på i trontalen, ville da vært hva
«flertallsregjeringen» skal bruke denne makten til. I ste­
det kom statsministeren til Stortinget i dag og fortalte at
man kunne vente ytterligere splid i regjeringspartienes
rekker i fremtiden.
Regjeringen har lovet å sette inn nødvendige ressurser
for å sikre landet en god og helhetlig kunnskapspolitikk.
Regjeringen har sågar opprettet et eget kunnskapsdeparte­
ment som skal ivareta kunnskapsbyggingen fra barneha­
gealder til utdanningsløpets slutt. Fremskrittspartiet er
fornøyd med det. Kunnskapsdepartementet skal legge
forholdene til rette for det vi skal leve av «etter oljen»,
som det populært sies -- både gjennom kunnskapsbyg­
ging, skole og forskning.
For å styrke fellesskolen vil Regjeringen, ifølge tronta­
len, legge frem et forslag om endringer i friskoleloven.
Det er ikke en spesielt ambisiøs målsetting på skoleområ­
det. Hvordan vil en endring i friskoleloven styrke felles­
skolen? Antakelig mener Regjeringen å si at den skal gjø­
re det tilnærmet umulig å starte friskoler etter lovrevisjo­
nen. Med fellesskolen mener den antakelig den offentlig
eide skolen. Men hvordan kan det hevdes, eller i det hele
tatt antydes, at de friskolene vi har i dag, ikke er en like
stor del av fellesskolen som de offentlig eide skolene? Til
og med kunnskapsfulle SV­ere har jo kommet til den er­
kjennelsen gjennom forskningsarbeid og studier. En av
dem er universitetslektor Svein Erik Tuastad.
Regjeringen forteller oss i trontalen at gjennomførin­
gen av Kunnskapsløftet står fast. Det mener Fremskritts­
partiet er bra. Men den reformen er altså igangsatt av
Bondevik II­regjeringen, ikke av Stoltenberg II­regjerin­
gen. Ikke noe nytt og ambisiøst i det heller. Det fremkom
altså ingenting om viktige målsettinger for å gjøre skolen
bedre eller for hvordan man skal oppnå ro og orden i sko­
len, økt læringsutbytte og større grad av tilpasset under­
visning til både sterke og mindre sterke elever. Gjennom
høyere utdanning er det, etter Fremskrittspartiets mening,
rom for betydelige satsinger, både på økt antall stipendi­
atstillinger, studieplasser, studiefinansiering, byggepro­
grammer og mye mer. Her legger ikke Regjeringen frem
noe som helst, annet enn at den varsler en evaluering av
Kvalitetsreformen.
På forskningsområdet kommer vel da det virkelige løf­
tet for Kunnskapsdepartementet og ambisjonene for året
som kommer? Det er jo tidligere samling rundt målet om
at 3 pst. av bruttonasjonalprodukt skal brukes til forsk­
ningsinnsats innen 2010. Kan vi vente noen opptrappings­
plan eller noe mer forpliktende enn programerklæringer
her? Vi har ventet i spenning, og jo da, Regjeringen kon­
staterer at forskningsinnsatsen skal styrkes, ikke reduse­
res som i 2006. Det skal gjøres gjennom å knytte seg til
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi. Utover
det blir det altså stille også på forskningssiden, hvilket
statsbudsjettet i morgen sikkert vil bekrefte med ytterlige­
re styrke.
Trontalen gir altså ingen forhåpninger om en bedre sat­
sing på grunnutdanningen, ingen forhåpninger om en
bedre satsing på høyere utdanning, og det er heller ikke

2006
62 5. okt. -- Trontaledebatt
rare greiene på forskningssiden. Hvor er det blitt av kunn­
skapsambisjonene ett år etter valget? Det er underlig at en
regjering som lovet retningsendring og ytterligere satsing
på kunnskapsbygging, ender opp med et ambisjonsnivå så
labert som det vi fikk presentert i trontalen.
Statsministeren meddelte Stortinget i dag at flere sko­
ler pusses opp, at flere lærere ansettes, og at svømmebas­
sengene fylles opp som følge av Regjeringens politikk.
Jeg er litt usikker på om det er hold i den påstanden. Stor­
tingets utredningsseksjon har på oppdrag fra Fremskritts­
partiets stortingsgruppe undersøkt datagrunnlaget for an­
tall svømmebasseng som er fylt opp siden regjeringsskif­
tet. Det foreligger ingen dokumentasjon pr. 18. septem­
ber. Verken Norges Svømmeforbund, Utdanningsfor­
bundet eller Kultur­ og kirkedepartementet har foretatt
noen undersøkelser som kan bekrefte det statsministeren
sa i dag.
Statsministeren sier også at kommunene nå bruker mer
penger på å tilsette lærere og pusse opp skolebygninger i
større grad enn tidligere. NRKs undersøkelse i april av­
dekket at tre av fire rektorer kunne meddele at de ikke
hadde fått én krone mer til drift av skolen. Jeg vil derfor
følge opp dette og utfordre statsministeren til å være mer
konkret enn å påstå effekter av Regjeringens politikk som
man foreløpig antakelig mangler dokumentasjon på.
Ågot Valle (SV) [15:31:16]: Jeg vil trekke fram to ak­
tuelle medieoppslag -- først nyheten om at det norskstøt­
tede kunstakademiet i Ramallah i Palestina er åpnet. Dette
prosjektet er drevet fram av kunstnere i Norge og i Pale­
stina og støttet av kulturmidler fra Utenriksdepartemen­
tet. Det var nettopp disse palestinske kunstnerne som for­
svarte ytringsfriheten da det brant som verst etter karika­
turtegningene. Vår regjering vil satse mer på kultursamar­
beid som vil styrke den kunstneriske dialogen på tvers av
landegrensene, og det er det vi gjør i Palestina. Men situa­
sjonen i Palestina krever også at vi øker vårt bidrag til hu­
manitær bistand og gjenoppbygging etter Israels brutale
krigføring mot Gaza i sommer, slik Regjeringa har fore­
slått overfor Stortinget nå. Den fastlåste og håpløse situa­
sjonen i Palestina nå krever at land som Norge holder fast
ved dialogen med alle parter.
Det andre oppslaget handlet om den amerikanske etter­
retningsrapporten om konsekvensene av krigen i Irak.
Dessverre fikk vi som var motstandere av krigen, rett i at
den har ført til økt fare for terrorisme, at Irak er blitt det
viktigste området for rekruttering av islamister til voldeli­
ge grupper. Den ensidige troen på at våpen kan løse ter­
rortruslene og skape demokrati, er foreldet. Konflikter må
løses politisk, sa Indonesias president da han besøkte
Norge nylig.
Heller ikke i Afghanistan kan militære bidrag være
hovedløsningen. Ifølge en grundig rapport fra tenketan­
ken The Senlis Council har det internasjonale samfunnet
de siste fem åra brukt ti ganger mer til militære formål enn
til oppbyggingen av det sivile samfunnet og humanitær
hjelp i Afghanistan. Dette må være noe av bakteppet for
at Taliban og andre opprørsgrupper har økt oppslutningen
i sør. Her er det en humanitær krise, ekstrem fattigdom og
hungersnød. Alle som har lest boka «Drageløperen», vet
hvor vanskelig og kompleks situasjonen i Afghanistan er,
og har vært i mange år. Norge har under denne regjeringa,
i tråd med Soria Moria­erklæringen, økt støtten til ISAF­
styrkene for å bidra til stabilitet, og denne støtten skal vi­
dereføres. Samtidig er det viktig å slå fast at uten at det in­
ternasjonale samfunnet har en klar plan, en plan som føl­
ges opp, for hvordan en kan skape stabilitet og gjenopp­
bygging av landet, gjenoppbygging av det sivile samfun­
net, vil en mislykkes i Afghanistan.
Regjeringa har som en av de første i verden laget en
handlingsplan for oppfølging av FN­resolusjon 1325,
Kvinner, fred og sikkerhet. Dette er en resolusjon som
den globale kvinnebevegelsen fikk på plass for seks år
sia. På den måten er vi med på å styrke FNs arbeid og
ikke minst gi vårt bidrag til kvinnene, som er de som be­
taler den høyeste prisen under konflikter, og til de kvin­
nene som skal og må delta når partene setter seg til ved
forhandlingsbordet. Norge skal være det landet som all­
tid spør når det skal forhandles om en varig fred: Hvor
er kvinnene?
Vi har en regjering som løfter opp miljøbistanden og
slår fast at alle skal sikres retten til vann. Så møttes repre­
sentanter for det sivile samfunn i Bolivia og Bolivias
vannminister og vår egen utviklingsminister da han be­
søkte landet i høst. Tida er nå inne for å få gjennom retten
til vann internasjonalt, sa kanadiske Maude Barlow, som
sammen med norske FIVAS har jobbet for denne retten
lenge. Og vi er enige. 1,2 milliarder mennesker mangler
tilgang til reint vann. Hvert år dør 2 millioner, de fleste
barn, av sykdommer forårsaket av dårlige vann­ og sani­
tærforhold. Det er ingen tilfeldighet at Bolivia var arenaen
for dette møtet. Det var her leksa ble lært om hvordan fat­
tigfolket må betale prisen når vannressurser privatiseres
for at internasjonale storselskaper skal tjene penger. Det
er naturlig at våre to land samarbeider, fordi nettopp
Norge under denne regjeringa har slått fast at vann er et
fellesgode. Denne regjeringa trakk vann ut av tjenestefor­
handlingene i WTO, og vi slår fast at ingen norsk støtte
skal gis til programmer som setter krav til liberalisering
og privatisering.
Dette er blitt lagt merke til i solidaritetsmiljøene inter­
nasjonalt, og vi skal fortsette arbeidet for mer internasjo­
nal solidaritet.
Marit Nybakk (A) [15:36:31]: Jeg tror at de fleste vil
nikke samtykkende til at den rød­grønne regjeringen fører
en særdeles aktiv utenrikspolitikk, en utenrikspolitikk der
Norges stemme har vært og er tydelig, noe ikke minst den
klare holdningen til Libanon­konflikten viste, og med
sterkt fokus på Norges interesser både i våre nærområder,
for ikke å si nordområder, og i internasjonale og regionale
organisasjoner -- en evne til kontaktskaping som det er
lenge siden vi har sett fra norsk utenriksdepartements si­
de.
Regjeringens nordområdepolitikk har også flyttet en
del av utenrikspolitikken hjem. Den tar inn over seg at
Norge har et ansvar for et havområde som er sju ganger
større enn fastlandet, og at de ressurser vi forvalter, i stor

5. okt. -- Trontaledebatt 63
2006
grad kommer fra havet. Det er her Norges nære strategis­
ke utfordringer ligger.
Regjeringen ser også utviklingspolitikken som en
integrert del av både vår utenrikspolitikk og vår sikker­
hetspolitikk, i tillegg til at utviklingsministeren har meis­
let ut strategier for bistand der det legges klare politiske
føringer og foretas tøffe prioriteringer. Fokus er satt på
innholdet i bistanden og på de sektorer der Norge har sær­
lige fortrinn og kunnskaper for å kunne bidra. Det er bl.a.
miljø, energi, likestilling, fred og forsoning samt en er­
kjennelse av at utviklingspolitikk ikke bare er bistand,
selv om det selvfølgelig er det også. Å bidra til fred, ar­
beidsplasser, næringsutvikling og matproduksjon er en
vesentlig del av det å skape varig og bærekraftig utvik­
ling.
Utenriksministeren lanserte i sin redegjørelse 8. feb­
ruar i år en ny politikk overfor Afrika:
-- Tid for å tenke nytt og strategisk om holdninger til hele
kontinentet.
-- Norge trenger en fornyet Afrika­politikk som ser
utvikling og utenrikspolitikk i sammenheng.
-- Vi trenger strategiske allianser med afrikanske land,
både når det gjelder afrikanske og andre internasjo­
nale spørsmål.
Det betyr også større grad av likeverdighet, der vår
Afrika­politikk ikke bare baseres på bistand og fredsmeg­
ling, men også på handelspolitikk, fiskerispørsmål, orga­
nisering av oljeutvinning og næringsvirksomhet, samtidig
som vi utvider vårt samarbeid med bl.a. FN om å sikre en
koordinert og målrettet innsats for å eliminere fattigdom
og skape vekst, utvikling og levedyktige samfunn med
godt styresett.
Utenrikskomiteen er nettopp kommet hjem fra Kina.
Blant de temaene som ble tatt opp i samtalene med kine­
siske myndigheter, var Kinas ekspansive utenrikspolitikk,
særlig i Afrika, men i økende grad også i Latin­Amerika
og naturligvis i deres eget grannelag.
Dette engasjementet dreier seg ikke minst om deres be­
hov for stabil tilførsel av energi for å sikre en vekst som
nå er over 10 pst. pr. år. De miljøutfordringer som dette
skaper, er også en sak for Norge. Vi legger vekt på å kunne
bruke vår miljøkompetanse som en del både av vår uten­
rikspolitikk og vår utviklingspolitikk.
Kinas betydning som global aktør vil være en stor ut­
fordring i internasjonale organisasjoner framover, med en
økende selvbevissthet både i FNs sikkerhetsråd og vis­à­
vis ulike regionale organer. De spiller f.eks. en økende
rolle i Midtøsten. Både her og i Afrika krysser våre spor
Kinas, dog ikke alltid med samme agenda.
Det er bred enighet om norsk utenrikspolitikk. Vi skal
være forutsigbare og gjenkjennelige som nasjon, både
overfor allierte og i vår politikk knyttet til internasjonale
avtaler, menneskerettigheter, nedrustning og en interna­
sjonal rettsorden.
Samtidig har den rød­grønne regjeringen et annet ver­
digrunnlag enn den forrige. Det preger også utenrikspoli­
tikken.
Vi bygde vårt samfunn på rettsstaten, på et politisk sys­
tem med evne til omfordeling som bekjempet fattigdom
gjennom å investere i utdanning, helse og like muligheter
for alle. Vi har en regjering som mener at den samme vi­
sjonen må ligge til grunn også for det internasjonale sam­
funnet.
Norge skal være pådriver for en mer rettferdig og soli­
darisk verden. Det betyr også å legge vekt på et aktivt ar­
beid i multilaterale organisasjoner. FN og NATO er anker­
festene for vår utenrikspolitikk.
Robert Eriksson (FrP) [15:42:01]: Statsministeren
brukte mye tid i sitt innlegg på å understreke at en av de
høyest prioriterte arbeidsoppgavene for Regjeringen er
arbeid for alle. Statsministeren understreket også at Re­
gjeringen er svært opptatt av å få inkludert dem som i dag
blir stengt ute fra arbeidslivet på en aller annen måte. Det­
te er intensjoner jeg tror vi alle kan være enige om, og jeg
registrerer også at Regjeringen skryter uhemmet av NAV­
reformen, som skal være nøkkelen til å løse disse utford­
ringene.
Det første partiet som pekte på en sammenslåing til en
stor velferdsreform, var Fremskrittspartiet. Men jeg regis­
trerer fortsatt at Regjeringen har et stykke å gå i lærings­
prosessen, og at man fortsatt har et forbedringspotensial
når det gjelder NAV. Tall fra Statistisk sentralbyrå som ble
offentliggjort 1. september, viser at funksjonshemmedes
yrkesdeltakelse er nokså nøyaktig den samme som den
var for fem år siden. Faktisk har det vært en prosentvis
nedgang i denne perioden. Det siste året, altså etter at den­
ne regjeringen overtok, har det blitt 1 000 færre funk­
sjonshemmede i arbeid. I bladet Velferd nr. 5, 2006, kun­
ne vi lese at hovedinngangen til det nye Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet i Oslo ikke er tilrettelagt for funksjons­
hemmede med rullestol. Det er også interessant å merke
seg uttalelsene fra NAVs ansvarlige ved kontoret i Oslo,
Bjørn Kvam. Han sier: Det er mulig å komme inn i dagens
lokaler med rullestol, men da må det gjøres avtale på for­
hånd, slik at en annen inngang kan benyttes.
Med respekt å melde: Med en slik dårlig tilrettelegging
og planlegging som denne, og som denne regjeringen er
ansvarlig for, er det vel ikke rart at det har blitt færre funk­
sjonshemmede i arbeid. Det som skulle være en velferds­
etat med én dør inn, har i Oslo blitt en dør inn for de funk­
sjonsfriske, mens de funksjonshemmede må gjøre avtale
om å få lov til å komme inn kjøkkenveien. Fremskrittspar­
tiet forventer at Regjeringen ordner opp i disse forholdene
slik at landets NAV­kontorer blir funksjonelle for alle.
I trontalen heter det:
«Vår gode økonomiske situasjon gir også økte mu­
ligheter til å bidra internasjonalt i arbeid mot fattigdom
og for en fredeligere verden.»
Dette er vel og bra! Men det som bekymrer meg, er at
Regjeringen ikke nevner med et ord hvordan man skal be­
kjempe fattigdom i eget land.
I dag har vi over 240 000 norske minstepensjonister
som lever under fattigdomsgrensen. At et land som Norge
skal ha en kvart million eldre mennesker på en pensjon
som er under det Stortinget selv mener er fattigdomsgren­
sen, er rett og slett flaut med tanke på den økonomiske le­
vestandarden vi har i dag.

Trykt 1/6 2006
2006
64 5. okt. -- Trontaledebatt
Min påstand er at Regjeringen har glemt minstepensjo­
nistenes tidligere innsats i samfunnet. Vi vet at ni av ti
minstepensjonister er kvinner. Det er disse som har tatt
seg av hus, barn, pleietrengende foreldre/svigerforeldre,
altså gjort den jobben som i dag gjøres av barnehager,
SFO og hjemmesykepleien, mens deres ektemenn var
med på å bygge opp landet etter krigen. Derfor er det etter
Fremskrittspartiets skjønn uverdig at disse ikke har en
bedre levestandard. Vi er nødt til å gi våre minstepensjo­
nister, som har gitt oss den levestandarden vi har i dag, en
pensjon de fortjener. Jeg er derfor skuffet over at Regje­
ringen ikke er villig til å komme med konkrete tiltak på
dette området.
Det Regjeringen har sagt, er at når den nye pensjonsre­
formen legges fram, skal alle sikres en garantipensjon
som er lik dagens minstepensjon. Det betyr at Regjerin­
gen aksepterer at minstepensjonistene fortsatt skal ha en
inntekt som ligger under fattigdomsgrensen. Man aksep­
terer at det fortsatt skal være en rekke minstepensjonister
som ikke skal ha råd til å dra på apoteket og hente ut livs­
nødvendig medisin. Man sier at man fortsatt skal ha en
situasjon der minstepensjonistene ikke har råd til å kjøpe
julegaver til sine barnebarn, og at man ikke har råd til å
innta et varmt måltid hver dag. Er det dette Regjeringen
kaller for solidaritet? Er det dette man kaller for økt vel­
stand og velferd? I så fall er jeg stolt over å tilhøre et parti
som går i motsatt retning, som er villig til å ta de svake på
alvor, og som er villig til å gjøre noe med deres livssitua­
sjon.
Trond Helleland (H) [15:47:08]: Sommerens store
mediesak var fokuset på de store manglene, eller, for å si
det bokstavelig, de mange store hull i veinettet vårt.
Vi har nå gått i gang med det store Kunnskapsløftet i
norsk skole, det var på høy tid. Høyre mener at vi nå må
investere enda mer i framtiden, og vi må også få et veiløft.
Vi ser med spenning fram til morgendagens budsjett.
På veisektoren har det vært mange store ord og gilde løf­
ter. Etter å ha lest dagens aviser ser det ut til at mange vil
bli skuffet, men vi får vente og se. Jeg håper det beste.
Høyre har i hvert fall bestemt seg, vi vil ha et veiløft, vi
vil ha investering i framtiden, og vi vil satse videre på ny­
tenking, konkurranse og effektivisering for å få mer ut av
veibevilgningene.
Statsråd Navarsete blir i siste nummer av Norsk Jern­
baneforbunds magasin «Aktuell» spurt om hvilke vedtak
hun er mest fornøyd med det siste året. Svaret fra statsrå­
den er at hun er mest fornøyd med å ha stoppet konkurran­
seutsetting på jernbanen. I samme nummer av bladet står
det at Gjøvikbanen, som nå er konkurranseutsatt, har hatt
en kraftig vekst i trafikktallet og har veldig fornøyde kun­
der. Svaret er likevel symptomatisk for utviklingen med
de rød­grønne. De er fornøyd med å hindre konkurranse,
men har så langt ikke presentert noe alternativ.
Mange norske veier er for dårlig vedlikeholdt, de er for
smale, de er for svingete, de er for trafikkfarlige. Dette må
vi gjøre noe med.
Når vi vet at det hvert år oppdrettes 211 000 tonn laks
og ørret bare i Nord­Norge, og at det meste av dette skal
fraktes ut med lastebil til kunder i hele Europa, vet vi at
gode veier er en forutsetning for gode arbeidsplasser.
Når vi vet at køen ut av Oslo mot sør er så lang at den
lager kø inn i Oslo fra vest -- når jeg av og til kjører bil
hjem igjen til Drammen om ettermiddagen, er køen lengre
inn til Oslo, nettopp fordi det er en flaskehals ut av Oslo
andre veien -- er det mange arbeidstimer som går tapt i bil­
kø. Slik kan vi ikke ha det.
Arbeidsplasser over det ganske land trenger mer og
bedre asfalt. I møte med lokalt næringsliv over hele landet
er kravet unisont: Vi trenger bedre veier!
Regjeringen har så langt ikke fulgt opp løftene om vei­
satsing. Derfor foreslo Høyre 300 mill. kr mer til vei enn
Regjeringen i revidert i vår. Derfor har også Høyres leder
signalisert at Høyre nå vil foreslå at det opprettes et vei­
fond på 20 milliarder kr, der avkastningen, 800 mill. kr i
året, skal gå til nye og bedre vedlikeholdte veier -- ikke
som en erstatning for, men som et tillegg til økte veibe­
vilgninger. Det er å investere for framtiden.
I tillegg til økte bevilgninger er det nødvendig å videre­
føre det arbeidet som den forrige regjeringen startet opp.
Alle veiprosjekter må selvsagt ut på anbud, vi må få OPS­
prosjekter opp av statsrådens låste skuff. I alle andre land
utvikles det nå modeller og gjennomføres prosjekter der
private aktører og det offentlige samarbeider om utbyg­
ging og drift av nye veiprosjekter. Dette passer dårlig inn
i de rød­grønnes konkurransefiendtlige politikk, men jeg
har en oppfordring: Ikke la ideologiske skylapper hindre
positive prosjekter, ikke la skepsis mot konkurranse gjøre
veiprosjektene dyrere enn nødvendig.
Høyre vil videreføre den historiske satsingen fra
Bondevik II­regjeringen på kollektivtrafikken. Vi må sat­
se på bane og buss, i tillegg til vei. Bilkøene inn mot Oslo
er enorme hver dag, samtidig er det over 100 000 mennes­
ker som pendler inn og ut av hovedstaden med tog hver
eneste dag. Derfor vil Høyre også investere i framtiden og
satse på jernbane. Vi vil utrede om det er mulig å erstatte
mye av flytrafikken i Sør­Norge med en høyhastighets
jernbanering. Det vil være god miljøpolitikk og samtidig
en historisk satsing på jernbane. Men i første omgang må
vi fjerne flaskehalsene. Ny E18 fra Asker til Oslo, ny vei
ut av Oslo mot Østfold, samtidig som jernbanen fra Sand­
vika til Oslo S og sørover mot Østfold får kapasitet til å ta
unna den enorme pendlertrafikken. God infrastruktur for
hovedstadsområdet er viktig for hele landet. Oslo­områ­
det er en flaskehals som må utbedres, derfor er det viktig
at Oslopakke 3, som er framforhandlet lokalt, blir fulgt
opp av Regjeringen.
Vi vil investere i framtiden, vi vil øke veibudsjettene,
vi vil styrke vedlikehold og nybygging, vi vil kort sagt as­
faltere mer. Dette kan vi gjøre innenfor de 800 milliarder
kr vi disponerer i statsbudsjettet. Det er nå vi har mulig­
heten, norsk økonomi er i orden, og anleggsbransjen vil
ha mye ledig kapasitet når Snøhvit og Ormen Lange fer­
digstilles.
Høyre ble tidligere i dag kritisert bl.a. av Arbeiderpar­
tiets talsmann Rudihagen for at vi vil satse mer på vei. I
forrige periode bevilget vi mer til vei enn det regjeringen
Stoltenberg I og Arbeiderpartiet la opp til. Høyre hadde

65
5. okt. -- Trontaledebatt
S 2006--2007
2006
(Helleland)
ønsket å satse enda mer, men vi holdt tross alt det vi lovde.
Vi har heller ingen problemer med å innrømme at vi had­
de ønsket en enda mer offensiv veisatsing.
Vi er opptatt av handling nå, vi er opptatt av å utnytte
mulighetene. Nå har vi mulighetene, nå har vi virkemid­
lene. Vi foreslo 300 mill. kr mer til asfalt i revidert. Vi vil
fortsette opptrappingen, og jeg håper også at de rød­grøn­
ne vil følge opp dette og samtidig ikke hindre konkurran­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [15:52:26]: Ja, Høgre for­
nektar seg ikkje. I opposisjon skal det enda ein gong bli
veg i vellinga. Vi har høyrt det før, men det har vore lite
følgt opp dei gongene dei har vore i posisjon.
Og Jern­Erna skal bli Asfalt­Erna, ifølgje Aftenposten.
Det blir da på nytt lansert eit veglyft. Faktum er jo at i den
førre perioden vart Bondevik­regjeringas framlegg til Na­
sjonal transportplan, som Høgre da var ein deltakar i, ned­
stemt av Stortinget nettopp fordi det her ikkje var nok sat­
sing.
Så refererer Helleland til at det blei løyvt pengar under
revidert. Men faktum var at da vi behandla budsjettet for
2006, låg det framme eit framlegg frå Bondevik­regjerin­
ga om å kutte 200 mill. kr på vegvedlikehald.
Det er faktisk slik at næringslivet, som Helleland er
oppteken av, og bilistane og andre som transporterer på
kollektiv transport, er glade for at det var vi som fekk
fleirtal for desse sakene, og ikkje Bondevik­regjeringa.
Derfor spør eg Helleland om han òg er glad for at det var
nettopp opposisjonen som fekk fleirtal?
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida er
på inntil 1 minutt når det gjeld replikkar.
Trond Helleland (H) [15:53:52]: Jeg skjønner at Rudi­
hagen må bruke mange ord for å komme fram til poenget.
De har jo ennå ikke presentert et budsjett, så vi får se i
morgen når det kommer, om de løftene som er gitt, blir
overholdt.
Jeg vil fastholde at den forrige regjeringen faktisk opp­
fylte det som var NTP. Det var utgangspunktet vårt den
gangen. Men jeg sa også i innlegget mitt, og jeg tar gjerne
selvkritikk, jeg, på vegne av både partiet Høyre og andre,
at vi kunne ha satset mer på vei. Men det må samtidig sies
at viktigste jobb for den forrige regjeringen var å få orden
i økonomien. Og det har vi sannelig fått. Det er skapt så
mye ny aktivitet, det er slik vekst i sysselsettingen nå, at
det er enda større behov for å satse på vei. Dette har Høyre
erkjent. Vi har sagt at vi vil gjøre det. Vi følger det opp
med et veifond, vi følger det opp med økte ordinære be­
vilgninger, vi vil satse mer på asfaltering, vi vil satse mer
på vedlikehold, vi vil satse på visjonære nye prosjekt. Det
trenger Norge. Det har vi råd til, og det vil Høyre faktisk
satse på.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:55:01]: Eg trur me
skal begynna med å trøsta representanten frå Høgre med
at det blir eit bra budsjett på samferdsel. Mange av dei
hola som hans regjering sørgde for at det blei i vegnettet,
skal no denne regjeringa begynna å tetta. Noko av proble­
met for Helleland er jo: Det hadde vore greitt om du hadde
vore i opposisjon heile vegen, Helleland. Det har eg vore,
og no er eg i posisjon. Men det er faktisk slik at du har hatt
fire år på å gjera noko for ein del gode prosjekt som du ik­
kje har gjort.
Eg synest det er veldig kjekt å høyra på Høgre, som no
har begynt å bli visjonære. I staden for berre å sitja og telja
pengar og skattelette, begynner dei no faktisk å snakka
om ein del positive element i samfunnet, f.eks. det med
høgfartstog som Høgre no har lansert etter at dei kom ut
av regjering. Så eg er fornøgd med at Høgre no på ein
måte viser ein del gode idear. Men kvifor retta de ikkje
opp og tetta hola då de sat i posisjon?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå gjennom presidenten.
Trond Helleland (H) [15:56:13]: Jeg er også veldig
glad for at Hallgeir Langeland nå har meldt seg inn i as­
faltgjengen og vil tette hullene på veien. Det er flott at SV
nå har kommet til den erkjennelsen at gode veier er nød­
vendig i et så grisgrendt land som Norge. Så skal vi jobbe
sammen om å få realisert noen av de visjonene Høyre har
lagt fram på høyfartsbane. Det er til og med snakk om å
knytte Bergen og Stavanger sammen med jernbane. Det er
et relativt krevende prosjekt, men samtidig vet vi at i
Norge flys det ti ganger så mye som i andre europeiske
land. Grunnen til det er jo lange avstander, men samtidig
dårlig utbygd jernbane og dårlig utbygd veinett.
Så er jeg sikker på at den nyfrelste asfaltkameraten
Hallgeir Langeland skal kunne være med og bidra positivt
til at vi får et løft på samferdselsområdet, også når det
gjelder jernbane. Når det gjelder veiene, står jeg fast ved
at vi nå ser helt klart betydningen av å prioritere opp ved­
likeholdet og samtidig satse på nye prosjekter. Hvis Re­
gjeringen nå følger opp de planene de har lagt, så er det
bra. Men vi ønsker altså nå å ha et veifond som sikrer sta­
bilitet og langsiktighet i veibyggingen.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [15:57:30]: Representanten
Langeland -- Helleland -- var så raus at han tok selvkritikk
på vegne av den forrige regjeringens satsing på samferd­
sel, men understreket at nå skulle det bli bedre. Det er
strålende. Det er ingen grunn til å stå her og hovere over
hvem som har lagt ambisjoner gjennom Nasjonal trans­
portplan, som vi nå skal streve etter å fylle, og jeg er spent
på hva morgendagen gir.
Det som er spennende med representanten Hellelands
innlegg, er at Høyre nå har tenkt seg en ny giv når det gjel­
der samferdselspolitikk, og vil spille på lag med Regjerin­
gen i så måte. Men i den sammenhengen er jo dette også
et spørsmål for kommuner og fylker. Jeg registrerte med
positiv interesse at Akershus nå våget seg på 85 mill. kr til
veisikring og fylkesveier, fordi økonomien var blitt bedre.
Forhandlinger i Stortinget nr. 5
5

2006
66 5. okt. -- Trontaledebatt
Ser Helleland at kommuner og fylker nå satser på en
helt annen måte på vedlikehold av veier enn det de gjorde
før, på grunn av den økonomi de er blitt gitt?
Trond Helleland (H) [15:58:32]: Ja, det er mange
«land» å holde orden på her, president.
Representanten Helleland ser helt klart at der det er
mer penger i kassen, er det også mer rom for å satse på
veivedlikehold og på utbygging. Men det aller viktigste i
denne regionen -- det vet også representanten Sundsbø --
er at Regjeringen faktisk lar det lokale demokratiet råde
når det gjelder utbyggingen av Oslopakke 3. Der har jo et
bredt sammensatt utvalg i de to fylkene Oslo og Akershus
blitt enige om en storstilt pakke, med satsing på kollektiv­
trafikk, med satsing på ny E18 fra Asker til Oslo, med sat­
sing på jernbane.
Det som jeg er bekymret for, er at partiet Senterpartiet,
som er opptatt av lokalt demokrati og lokale beslutninger,
skal stikke kjepper i hjulene for den lokale enigheten som
er oppnådd om Oslopakke 3. Vi har dessverre allerede sett
noen små spredte eksempler på at statsråden og hennes
stab forsøker å så tvil om den enigheten som er oppnådd
om Oslopakke 3. Der håper jeg at representanten Sundsbø
kan bidra til at Oslopakke 3 blir en realitet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Den reglementsmessige tida for formiddagsmøtet er
straks omme. Møtet blir no heva og nytt møte sett igjen
kl. 18.
Første talar på kveldens møte er statsråd Helen Bjørn­
øy.
Møtet slutt kl. 16.

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 67
2006
Møte torsdag den 5. oktober 2006 kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 1)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 3
Hans Majestet Kongens tale til det 151. storting ved
dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og sty­
ring
Statsråd Helen Bjørnøy [18:01:22]: I dag har jeg
lyst til å trekke fram fire områder som er viktige for Re­
gjeringens miljøpolitikk.
Regjeringen ønsker å øke innsatsen for å sikre natur­
mangfoldet, bl.a. som ledd i vårt nasjonale mål om å stop­
pe tapet av biologisk mangfold innen 2010. FN­rapporten
«The Millennium Ecosystem Assessment» påviser at
økosystemene er svekket, og at utviklingen truer mennes­
kers velferd. Ansvaret for å snu trenden ligger på alle
land, også på oss.
Norge har et særlig ansvar for å bevare visse arter. Vill­
laksen er en av dem. I høstsesjonen vil vi legge fram en
proposisjon om vern av villaksen og ferdigstilling av na­
sjonale laksevassdrag og laksefjorder. Vi får da på plass
hele denne viktige ordningen som skal sikre villaksen
bedre beskyttelse i de viktigste vassdragene og fjordom­
rådene våre. Villreinen er en annen norsk ansvarsart. I re­
vidert nasjonalbudsjett ble det bevilget midler til to vill­
reinsenter. Regjeringen vil følge opp denne økte innsat­
sen.
Nye vernesaker nærmer seg avgjørelse. Direktoratet
for naturforvaltning har sendt sin anbefaling om vern i
Trillemarka­Rollagsfjell. I neste uke skal jeg på befaring
i området. Bevilgningsforslaget blir lagt fram for Stortin­
get tidlig i 2007. Regjeringen vil også at vi skal forvalte
og skjøtte verneområdene våre bedre enn vi har gjort til
nå, bl.a. gjennom styrking av Naturoppsynet.
Så litt om friluftslivet. Det er viktig å sikre allmennhe­
tens adgang til naturområder og friluftsliv. Presset er
størst i strandsonen og rundt de store byene. Regjeringen
har lagt om politikken i forhold til strandsonen, i første
omgang ved å gjeninnføre bistanden til juridisk hjelp til
kommunene. Hensynet til sterkere vern av strandsonen vil
være viktig i arbeidet med revisjon av plan­ og bygnings­
loven. Samarbeidet med de store byene vil fortsette. Som
en del av innsatsen for friluftsliv og naturmiljø vil Regje­
ringen utarbeide en egen lov for vern av Oslomarka.
Så noen ord om klima. Globalt sett er de menneske­
skapte klimaendringene det største miljøproblemet vi står
overfor. Våre forpliktelser etter Kyotoprotokollen skal
oppfylles, en vesentlig del gjennom tiltak innenfor landets
grenser. Det vil kreve en nasjonal dugnad. Vi har satt i
gang arbeidet med sektorvise klimahandlingsplaner, og vi
vil legge fram en egen stortingsmelding i 2007. Her vil vi
presentere konkrete mål for utslipp og tiltak for hver en­
kelt av de viktigste sektorene for klimagassutslipp.
Regjeringen satser sterkt på fangst og lagring av CO 2 ,
på mer bruk av fornybar energi og på energisparing. Vi vil
øke bruken av biodrivstoff og biobrensel. Vi vil at avfall
skal erstatte fossilt brensel i større grad enn nå, og tar altså
sikte på å forby deponering av organisk avfall fra 2009.
Det arbeides med en ny byggeforskrift som stiller strenge­
re energikrav til bygninger.
Alle disse eksemplene viser hvordan innsatsen for re­
duserte klimagassutslipp skal skje på bred front. Samtidig
øker vi trykket for å få til et mer globalt klimaregime med
sterkere reduksjoner etter 2012. I går mottok jeg rappor­
ten fra Lavutslippsutvalget, med forslag til hvordan Norge
kan redusere sine utslipp med to tredjedeler innen 2050.
Utvalget sier at en slik reduksjon er nødvendig, mulig og
ikke urimelig kostbar.
Det siste punktet jeg har lyst til å nevne, er miljøgifter.
I et besøk i Kina nylig fikk jeg se hvilke skader på folks
helse og på miljøet som miljøgifter og kjemikalier kan
føre til. På dette feltet ligger vi heldigvis lenger fremme,
og vi skal ha en ny satsing på det i året som kommer.
I trontalen heter det at Norge skal være en tydelig mil­
jønasjon. Denne regjeringen skal realisere dette målet
gjennom både nasjonale og internasjonale opptredener.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [18:06:57]: Det overrasker meg litt
når miljøvernministeren i denne debatten ikke i noen sær­
lig grad velger å nevne CO 2 ­håndteringsprosjektene. I lø­
pet av debatten har vi hørt veldig mye om hvordan Regje­
ringen har gitt en rekke konsesjoner både til bygging av
gasskraft og også til vindkraft -- Vikna er nevnt. Utenfor
salen har vi i dag hørt at Vikna er utsatt på grunn av for
lite støtte fra Regjeringen, og at Mongstad ikke får den ut­
slippstillatelsen de er avhengige av for å sette i gang byg­
ging av gasskraftverk der. Samtidig bygger statens eget
kraftselskap, Statkraft, to gasskraftverk i Tyskland. Er
statsråden fortrolig med at statens selskap bygger gass­
kraftverk i Tyskland, mens man ikke er villig til å gi ut­
slippstillatelse til Statoils anlegg på Mongstad?
Statsråd Helen Bjørnøy [18:08:02]: Vår kunnskap
om klimaendringene levner ingen tvil om at det haster
med å få redusert de globale klimautslippene. Og sett på
den bakgrunn er det å gå i helt feil retning hvis vi tenker
oss at vi skal bygge gasskraftverk i Norge uten at det sam­
tidig sikres etablering av en teknologi for CO 2 ­håndte­
ring. Jeg kan ikke forskuttere hvilke krav som skal bli stilt
i utslippstillatelsen til anlegget på Mongstad, men jeg kan
fortelle at saken er under behandling, og jeg kan også si så
mye at vi er i sluttfasen. Men Regjeringen har sagt det helt
klart i Soria Moria­erklæringen at alle nye konsesjoner til
gasskraftverk skal basere seg på CO 2 ­håndtering.
Børge Brende (H) [18:09:06]: Vi er midt oppe i en
meget krevende strømsituasjon i Norge. Sist jeg diskuter­

2006
68 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
te dette med miljøvernministeren, henviste hun det norske
folk til -- det var Regjeringens oppskrift da det i vinter
kom til å bli så vanskelig -- å ta på seg kofte, dusje mindre
og at man måtte finne seg i høyere strømpriser.
På ett punkt hadde jeg faktisk forventet støtte fra mil­
jøvernministeren og en aktiv holdning, og det er knyttet til
fornybar energi. I vinter skrapte Regjeringen systemet
med grønne sertifikater, og sa at det skulle komme et sys­
tem som var minst like godt. I dag har Regjeringen frem­
lagt dette systemet. Det viser seg at støtten til fornybar
energi er halvparten, med Regjeringens system, sammen­
liknet med grønne sertifikater. Mange prosjekter innenfor
fornybar energi blir nå skrinlagt. Et nytt løftebrudd fra løf­
tebruddregjeringen. Kan miljøvernministeren forklare
Stortinget hvordan dette kan være minst like bra, når hele
energibransjen i dag har slått fast at de må skrinlegge pro­
sjekter?
Statsråd Helen Bjørnøy [18:10:19]: I dag er det all
grunn til å juble. Det er klart at jeg skjønner at det er man­
ge politikere og andre som ønsker å prøve og ta ned gle­
den som det norske folk skal ha over det som er lagt fram
i dag. Regjeringen har gjort en kjempeinnsats, og har i dag
lagt fram et fond på 20 milliarder kr, hvor vi har en histo­
risk satsing på fornybar energi som ingen tidligere regje­
ring noen gang har vært i nærheten av.
Så skjønner jeg at opposisjonen har lyst til å si at dette
ikke er særlig stort, og at vi skulle hatt mer. Men jeg må si
at i dag er det all grunn til å heise flagget. Regjeringen har
satset. Dette er et framtidsprosjekt. Vi står med ryggen
rak, og vi vet at det norske folk er glad for at vi nå satser
på fornybar energi.
Ola T. Lånke (KrF) [18:11:29]: SVs parlamentaris­
ke leder, Inge Ryan, sa i en svarreplikk til Knut Arild Har­
eide tidligere i dag at SV vil holde miljøfanen høyt hevet
i gasskraftsaken, men han gav ikke noe svar på hvordan.
Det kan være grunn til kanskje å spørre miljøvernministe­
ren fra samme parti om hun ser for seg at denne fanen skal
vaie i CO 2 ­utslipp langt utover våre Kyoto­forpliktelser.
Et viktig grep for å få ned klimautslippene vil være å
utvikle teknologi som f.eks. offshore vindkraft. Statsrå­
den nevnte ikke noe om dette. Dessverre ligger Norge
langt etter i utviklingen av ny miljøteknologi og overgang
til fornybare energikilder bl.a. fordi så mange av våre klo­
keste hoder jobber med teknologi knyttet til fossilt brenn­
stoff.
I dag kom imidlertid, som det også ble nevnt nå, imid­
lertid Regjeringen med framlegg som skulle være et alter­
nativ til den grønne sertifikatordningen, som Regjeringen
tidligere vraket. Men allerede -- ikke fra opposisjonen,
men utenfor dette hus -- er det reist tvil om Regjeringens
opplegg vil være tilstrekkelig for å få til en videre utbyg­
ging av vindkraft selv med vanlig teknologi. Og mitt
spørsmål er: Hva vil miljøvernministeren gjøre for å sikre
at vi får en nødvendig utvikling av en mer klimavennlig
teknologi?
Statsråd Helen Bjørnøy [18:12:45]: Det er helt klart
slik at vi kan alltid gjøre ting enda bedre og mer omfatten­
de og satse enda sterkere. Vi har både i det som er blitt
presentert i dag, og tidligere, slått fast at Norge skal være
et foregangsland innenfor miljø og fornybar energi. Vi har
tatt det første skrittet i en retning som gjør at vi får en sat­
sing nå på fornybar energi som Norge aldri har hatt tidli­
gere. Det er det all grunn til å premiere.
Så til CO 2 ­håndteringen. Det har jeg også forsøkt å si
litt om, nemlig at i den håndteringen som vi nå holder på
med, legges det til grunn to hovedpilarer. Det ene er den
alvorlige klimasituasjonen vi har i verden, og det andre er
Soria Moria­erklæringen. Der har vi sagt at nye konsesjo­
ner skal basere seg på CO 2 ­håndtering. Det står fast, og
det skal vi gjennomføre.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Steinar Gullvåg (A) [18:14:25]: Fiskeri­ og havbruks­
næringa er livsgrunnlaget for mange lokalsamfunn langs
kysten. Slik sett er fiskeripolitikken grunnlaget for en mer
aktiv næringspolitikk i kystområdene.
Hovedmålene i fiskeripolitikken har bred tilslutning
både hos kystbefolkningen og i fiskerinæringa. De skal
sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene, bidra
til økt verdiskaping, bosetting og sysselsetting, og de skal
sikre nasjonal råderett, eierskap og styring med ressurse­
ne.
Fiskeressursene er vår felles eiendom. Gjennom lov­
verk og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og
kontroll over ressursene og fordelingen av fiskekvoter.
Etter en periode med liberalisering og avregulering skifter
fiskeripolitikken nå retning. Nettopp fordi fellesskapet
har et ansvar for bosetting og sysselsetting langs hele kys­
ten, og fordi fiskeressursene tross alt er begrensede, kan
vi ikke overlate utviklingen i fiskeriene til seg selv eller til
markedet. Da vet vi hva som skjer. Da får vi ytterligere
eierkonsentrasjoner, både i flåten og på land. Da er det
bare de sterkeste som overlever. Vi ser eksempler på det i
andre land.
Både utøverne i næringen og foredlingsindustrien er
avhengig av stabile og forutsigbare arbeidsvilkår. Det er
derfor viktig at kursendringen i norsk fiskeripolitikk har
bredest mulig forankring i næringen -- og selvfølgelig
også i Stortinget.
Folk langs kysten har store forventninger til Regjerin­
gen. Det viser den pågående og til dels meget motset­
ningsfylte debatten om fiskeflåtens struktur. Uten at jeg
skal foregripe behandlingen av Strukturutvalgets ulike
forslag, konstaterer jeg at det i næringen likevel er relativt
bred enighet om hovedtrekkene i fiskeripolitikken, som
om
-- at overkapasiteten i flåten må reduseres
-- at det ikke er ønskelig med ytterligere eierkonsentra­
sjon i flåten
-- at fellesskapet har et klart forvalteransvar
-- at fiskeflåten skal bidra til aktivitet langs hele kysten
og styrke næringsgrunnlaget i fiskerikommunene

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 69
2006
-- at vi fortsatt skal ha en lønnsom flåte som klarer seg
uten statsstøtte
-- at kampen mot miljøkriminaliteten og overfisket i
Barentshavet må intensiveres
Det er viktig å ta med seg denne enigheten når det stri­
des om enkeltelementene i strukturpolitikken.
Fiskeripolitikken er også en viktig del av utenrikspoli­
tikken. Uten at vi får bukt med overfisket i Barentshavet
og fiskevernsonen ved Svalbard, uten at våre mektige na­
boer i øst klarer å etablere et effektivt kontrollregime,
makter vi heller ikke å skape en bærekraftig fiskeriforvalt­
ning i egne farvann. Det ulovlige fisket i Barentshavet er
ikke bare en trussel mot fiskeressursene. Det truer også le­
vekårene til alle som bor og lever ved kysten i nord. Det
stiller også krav til oss selv. Skal vi vinne respekt og for­
ståelse hos andre land og andre lands fiskere, må vi også
beskikke vårt eget hus. Jeg har merket meg at Norsk Sjø­
mannsforbund bl.a. nå krever en etisk opprustning i fiske­
flåten for å motvirke fiskejuks, og antar uten videre at det
er nødvendig.
Fiskerinæringen er også internasjonal i den forstand at
vi konkurrerer med andre land, og at vi er avhengige av
adgang til et betalingsdyktig internasjonalt marked. Skal
vi hevde oss i konkurransen med lavkostland, som nok er
i stand til å tilby billigere fiskeprodukter enn oss, må vi ut­
nytte våre fortrinn ved å tilby kvalitetsmessige, høyverdi­
ge produkter som forsvarer våre kostnader. Disse marke­
dene finnes. Havbruksnæringens ubetingede suksess i
Japan er et eksempel på det. I 2005 solgte vi fersk laks for
mer enn en halv milliard kroner på et meget krevende ja­
pansk marked. Vi er faktisk i stand til å servere fersk laks
på japanske middagsbord mindre enn 24 timer etter at lak­
sen er slaktet. Det er dette som er den framtidige utford­
ringen til norsk fiskerinæring og til foredlingsindustrien.
Jeg hadde nær sagt: I det øyeblikk vi er i stand til å tilby
vårt nærmarked i Norden og i Europa tilstrekkelig fersk
fisk av god kvalitet, er forbrukerne villige til å betale godt
for den. Det er nemlig en grunn til at vi heller går i fiske­
butikken og betaler 156 kr kiloen for ferske reker enn kjø­
per frosne reker i nærmeste Rema­butikk til 29,90 kr. Så
enkel og så vanskelig er en av våre viktigste fiskeripolitis­
ke utfordringer.
Leif Helge Kongshaug (V) [18:19:58]: Vi hørte tidli­
gere i dag statsministeren, som i 20 minutter redegjorde
for Regjeringens viktigste saker det kommende året nes­
ten uten å nevne næringspolitikk med ett ord. Innlegget
var en oppramsing av gode tiltak over statsbudsjettets ut­
giftsside, mens grunnlaget for at det i det hele tatt finnes
noen utgiftsside å dele fra, øyensynlig ikke var i fokus.
Jens Stoltenbergs gamle favorittslagord, «skape for å de­
le», er ikke bare glemt, men ligger tydeligvis nederst i et
næringspolitisk smykkeskrin som har gått i vranglås.
Det samme mønsteret går igjen i trontalen: Ingen gode
nyheter for forskning, for næringslivet og dem som sysler
med tanken på å investere i norsk næringsliv og i norske
arbeidsplasser. Ingen vilje til satsing på det som skal sikre
velferden. Den aktive næringspolitikken som tidligere var
Regjeringens store mantra, er fraværende.
For Venstre er en aktiv næringspolitikk, spesielt over­
for de mange små bedriftene og gründerne, en av de aller
viktigste sakene i det kommende året, nettopp fordi det er
det nye kunnskapsbaserte næringslivet som er basisen for
framtidens frihet og velferd, nettopp fordi det er småbe­
drifter og gründere som best sikrer bosetting og aktive og
spennende lokalsamfunn i hele landet. Derfor trenger vi
en aktiv næringspolitikk som forstår dynamikken i den
globaliserte økonomien, som vet hva som kreves av oss av
fleksibilitet, nyskaping og gründerkultur.
Venstre fremmer i dag forslag om å nedsette en
gründer­ og nyskapingskommisjon, med oppgave å analy­
sere Norges utfordringer i den globale økonomien og
foreslå strategier og virkemidler for en sterkere gründer­
kultur og en mer nyskapende og fleksibel kunnskaps­ og
næringspolitikk. Dette er nødvendig dersom vi skal klare
den omstillingen som den økte globaliseringen vil presse
oss gjennom i de kommende årene. Løsningen er ikke en
sterkere statlig styring og mer statlig regulering.
En reell aktiv næringspolitikk er å gjøre det lettere å
starte nye bedrifter. En reell aktiv næringspolitikk er å gi
like gode sosiale rettigheter til gründere og selvstendig
næringsdrivende som til «vanlige» arbeidstakere. En reell
aktiv næringspolitikk er også gode generelle ordninger
for alle. Det er et skattesystem som stimulerer til investe­
ring og eierskap i norske bedrifter og arbeidsplasser, og
som ikke skremmer dem ut av landet.
En aktiv næringspolitikk handler også om landbruks­
politikk og fiskeripolitikk. Den landbrukspolitikken som
ble ført i forrige periode, skapte ny optimisme i næringen
og la grunnlag for satsing for dem som vil skape seg et le­
vebrød innenfor den utvidede landbrukspolitikken. Det er
viktig at denne politikken fortsetter, og jeg registrerer
med tilfredshet at så er tilfellet, på tross av retorikk om det
motsatte fra statsråden og regjeringspartienes landbruks­
politiske talspersoner i Stortinget.
Venstre mener at landbruket skal ha en viktig plass
også i framtidens Norge. Skal det lykkes, kreves det at
moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Bon­
den er en selvstendig næringsdrivende med et spesielt for­
valteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten
får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget
på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling
og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til
primærnæringene. Lokale og regionale myndigheter må
få større anledning til lokal tilpasning og til å se land­
brukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspoli­
tikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjema­
er og færre og enklere retningslinjer.
Også innen fiskerinæringen er det skapt usikkerhet i
forbindelse med rammebetingelsene som kan legges til
grunn for langsiktige investeringer. I løpet av de to siste
månedene har det vært tre høringer om fiskeripolitikken
-- distriktskvoter, leveringsplikt og strukturvirkemidler.
Venstre mener at dreiningen i fiskeripolitiske mål og
en stadig større grad av detaljstyring i virkemiddelbruken
vil bidra til å redusere verdiskapingen i fiskerinæringen
samlet sett. God lønnsomhet henger sammen med å sikre
en moderne flåte. Dette er ikke i strid med en variert flåte.

2006
70 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Da er ikke svaret uforutsigbare rammebetingelser og de­
taljstyring, men forutsigbarhet og helhetstenkning, som
ellers i næringspolitikken.
Jeg tar med dette opp det forslaget som jeg refererte til
i mitt innlegg.
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Erling Sande (Sp) [18:25:34]: Det å ha 8 millionar
medlemmer er sjeldan i eit land med 4,5 millionar innbyg­
gjarar. Men dei frivillige organisasjonane våre har faktisk
over 8,4 millionar medlemmer. Kvar einaste dag er tusen­
vis av menneske i dette landet aktive for å byggje kompe­
tanse, styrkje demokratiet og gjere kvardagen lettare for
medmenneske samt utføre mange andre viktige sam­
funnsnyttige oppgåver.
Gjennom verv i lag og organisasjonar, dugnader, folke­
møte, kyrkjeleg aktivitet, kulturelle tilstellingar og
idrettsarrangement gjer veldig mange menneske ein stor
frivillig innsats. Dei gjer livet rikare for seg sjølve og for
andre. Frivillige organisasjonar arbeider ofte på tvers av
sosiale skilje, og dei er viktige kulturberarar og verdifor­
midlarar i samfunnet.
På landsbasis utgjer innsatsen til det frivillige Noreg
160 000 årsverk. Noreg er på andreplass dersom ein ser på
kor stor del av arbeidet innan frivillig sektor som verkeleg
blir utførd av frivillige -- litt forsmedeleg slått av svenska­
ne.
Frå Senterpartiet si side ynskjer vi å vere mellom dei
fremste forkjemparane for kultur, idrett og frivillig arbeid.
I lag med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
vi laga ei regjeringserklæring som tydeleg seier at arbei­
det med tilrettelegging for frivillig sektor skal vere eit pri­
oritert område. Det arbeidet er allereie i gang. I fjorårets
budsjett blei både frifond og frivlligsentralane styrkte.
Kunnskapsdepartementet har allereie gjeve signal om at
det viktige arbeidet som skjer gjennom studieforbunda i
dei frivillige organisasjonane, vil få eit økonomisk løft det
kommande året.
Den førre regjeringa brukte fleire av budsjetta sine på
å redusere støtta til studieforbunda og frivillig aktivitet.
Denne regjeringa vil gå motsett veg. Vi ynskjer å styrkje
frivillig sektor. Det fortener dei 8,4 millionar medlemme­
ne i sektoren, og det fortener dei mange tusen som får
merke den positive aktiviteten som dei frivillige organisa­
sjonane utfører.
I tillegg til å sikre eit økonomisk fundament for det fri­
villige arbeidet er det viktig å syte for at dei som driv fri­
villig arbeid, får drive med nettopp frivillig arbeid. I dag
går for mykje av tida med til å fylle ut søknader om støtte
som skal sikre drifta. Mange av søknadene om støtte til
prosjekta må utformast på ein måte som gjer at dei fyller
spesielle kriterium, og dette er sjølvsagt tidkrevjande ar­
beid. Senterpartiet er oppteke av å redusere det adminis­
trative arbeidet i organisasjonane. Dette kan gjerast t.d.
gjennom oppretting av eit frivilligregister. I tillegg er det
viktig å sikre at organisasjonslivet får utvikle seg fritt og
ikkje under sterke føringar.
I tillegg til å gjere livet rikare for andre gjev personar
som er aktive i idrett og frivillig arbeid, sitt eige liv større
innhald. Når songkoret held ein konsert i ungdomshuset,
er det flott kultur for dei som kjem og høyrer på, men det
er også flott for dei som er med og bidreg, ei oppleving for
dei som i lag med andre framfører det dei har øvd på.
Når hjelpekorpset finn bortkomne folk i fjellet, har det
sjølvsagt ein uvurderleg verdi for dei som blir funne, men
det har òg ein verdi for dei som finn folk, for dei er med
og gjer noko som er viktig for samfunnet.
Frivillig arbeid med barn og unge er med på å gjere
oppveksten til mange ungar i dette landet meir innhalds­
rik. Det trur eg mange av oss har opplevd. Vi har hatt ein
rik oppvekst fordi andre har vore villige til å bruke tid
nettopp på at vi skulle få ein god oppvekst.
I dei fleste lokalsamfunna er dei frivillige organisasjo­
nane viktige byggjesteinar. Det er byggjesteinar som
Senterpartiet og Regjeringa ynskjer å bidra til blir fleire
og sterkare.
Tore Nordtun (A) [18:29:47]: Denne flertallsregje­
ringen leverer. Vi er på god vei, og denne regjeringen tør
ta tak i de vanskelige og kontroversielle sakene for deret­
ter å bringe dem til en avklaring. Ta f.eks. forvaltnings­
planen for nordområdene, en vanskelig sak med sterke
synspunkter som dro i ulike retninger. Den ble brakt til en
avklaring. Den forrige regjeringen maktet ikke å konklu­
dere. En eventuell konklusjon fra deres side ville nærmest
ført til en regjeringskrise. Mesteparten av havområdet i
nord ble med dette åpnet for petroleumsvirksomhet, men
innenfor en svært ansvarlig miljøpolitisk ramme, og det
gav òg en ny giv for den nordlige landsdelen vår.
Vi trenger også mer kraft. Vi har i dag et kraftunder­
skudd. Det gjør oss mer avhengige av importert kullkraft
og kjernekraft. Derfor arbeider vi for fullt for å bedre
krafttilgangen. Det bygges nå gasskraftverk på Kårstø.
Mongstad er under avklaring. Skogn og Tjeldbergodden
er også under oppseiling. Regjeringen, i motsetning til
den forrige regjeringen, sitter ikke med hendene i fanget
og ber om at markedet skal ordne opp i dette. Vi tror på et
partnerskap, en sammenheng mellom styresmaktene, de
lokale kreftene og næringslivet. Vi skal sammen med sel­
skapene skape en verdikjede for CO 2 . Dette vil kunne set­
te Norge i førersetet for framtidens miljøteknologi innen
CO 2 ­problematikken.
Det er stor forskjell på å utvikle teknologi og å impor­
tere teknologiske løsninger fra andre. Denne regjeringen
tar fatt i utfordringer for å sette ny energiproduksjon på
dagsordenen. Vi har et fond på 20 milliarder kr til ny for­
nybar energi. Dette er en historisk satsing. Den økonomis­
ke rammen er blitt mer enn doblet sammenlignet med da­
gens nivå. Vi slår fast at et resultat av dette vil bli at Norge
blir en ledende nasjon innen utvikling av fornybar energi.
Tiltakene vil bidra vesentlig til å styrke forsyningssikker­
heten for energi i Norge og bli et viktig bidrag for å nå Re­
gjeringens overordnede mål om et mer miljøvennlig og
variert energisystem.
Vi tar også fatt i den viktige tingen det er å se på hvor­
dan energiloven fungerer. Vi vil foreta en evaluering av

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 71
2006
energiloven, der bl.a. lovens betydning for kraftbalansen,
strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennom­
gås med sikte på endringer som kan sikre en bedre utnyt­
telse og bruk av eksisterende produksjon samt den nye
produksjonen som skal inn på markedet. Dersom det er
flaskehalser i energiloven, skal det ikke stå på oss å rydde
opp i det. Alle steiner skal snus i så måte.
Vi leverer også på et annet viktig område: en industri­
reisning, nemlig på å se på mulighetene for å føre en gass­
ledning fra Vestlandet over til Grenlandsområdet. Det er
en viktig industripolitisk satsing, og vi håper å få det til.
Den forrige regjeringen tok ikke fatt i slike ting i det hele
tatt. Det virket som om de ikke ville ta gassen i bruk i Nor­
ge. Vi arbeider systematisk med dette for å bringe det
fram til en løsning. Dette arbeidet er godt i gang gjennom
Gassco.
Vi har kun fungert i ett år. Vi har tre år igjen til å full­
føre Soria Moria­erklæringen. En del står igjen, men vi
skal greie det. Vi er i gang. Vi arbeider på flere fronter. For
bare ett år siden skjedde det ingenting.
Morten Høglund (FrP) [18:34:03]: Kampen mot
terror er fortsatt en av de store internasjonale utfordringe­
ne, mer enn fem år etter 11. september 2001. Vi møter
denne kampen daglig, ikke minst gjennom vårt engasje­
ment i Afghanistan. Hvordan fører vi kampen? Hvordan
hindrer vi rekruttering til terroristenes rekker? Hvordan
fjerner vi støtten til terrorister og deres håndlangere?
Én teori er at det handler om fattigdom. Bekjemper vi
den, er vi nærmere målet. Det kan godt være. Uansett er
kampen mot fattigdom viktig. Men jeg vil mene at like
viktig er kampen for demokrati, frihet og åpnere samfunn.
Det er ut fra den kjensgjerning at kampen mot ekstremis­
me, fundamentalisme og voldsforherligelse er mest effek­
tiv i åpne og demokratiske samfunn, men også fordi både
fattigdomsbekjempelse, kvinners rettigheter, barns vilkår,
ytrings­ og religionsfrihet har best vilkår der demokratiet
får lov å slå rot. Derfor må norsk utenrikspolitikk konti­
nuerlig arbeide for at disse verdiene fremmes, og for at
vår oppførsel på den internasjonale politiske arena er ty­
delig og forutsigbar. Selv i møte med den realpolitiske
virkelighet må det være lov å ha noen kjøreregler. Norge
har en isolasjonspolitikk overfor Myanmar og det samme
overfor myndighetene i Hviterussland, og det er fordi
begge stater oppfører seg på en måte som vi finner uak­
septabel. Men hvorfor disse to land? Skiller de seg ut på
en særlig måte? I grad av ufrihet er de dessverre i kompa­
niskap med mange flere. Man kan kanskje hevde at disse
land isoleres fra Norge på grunn av at de er enkle å isolere.
Den politiske og økonomiske kostnaden er lav. Om dette
er kurant, kan være verdt en egen debatt.
Et sted hvor vi på ulike måter kommer i inngrep med
all verdens stater, er FN. Bruker vi vår stemmegiving i FN
til å premiere demokratiske stater i forhold til dem som
står for en annen og mer totalitær politikk? Hva legger
f.eks. Norge til grunn for sin stemmegiving ved valg til
Sikkerhetsrådet? Nå forstår jeg etter å ha lest Klassekam­
pen i går at Regjeringen ikke ønsker en debatt om dette te­
maet. Det fremstår i det minste som svært underlig, for
dette bør i aller høyeste grad være et viktig tema å disku­
tere. Det samme gjelder handelspolitikk og økonomisk
samkvem: Hvem foretrekker vi som partnere, og hvordan
går vi frem? Betyr det noe som helst hva våre partnerland
har for styresett, eller er vi likeglade? Oppfører vi oss som
USA? Snakker vi høyt om frihet og demokrati hjemme og
når det passer, mens vi ser bort fra gode verdier og prin­
sipper hvis utsikten til en god forretning eller politisk al­
lianse er i sikte?
Nå henger ikke jeg ut USA fordi de er en versting på
området -- tvert imot -- men fordi det er et godt eksempel
på at det kan være stor forskjell på retorikk og realpoli­
tikk. Prediker vi ytringsfrihet til det ytterste, eller er vi
mer opptatt av at stater som står oss verdimessig fjernt,
ikke skal føle seg støtt og krenket? Hvor mye legger vi
bånd på oss selv for å være politisk korrekte og venn med
alle? Den oppfatning vi sitter igjen med etter karikatur­
striden i vinter, er at det var svært viktig for norske myn­
digheter å ta avstand fra de, etter Regjeringens syn, mer
spesielle elementer som trykket disse karikaturene, uten
at vi samtidig med tyngde tok opp den manglende toleran­
se og ytringsfrihet som er i den arabiske verden.
Er nasjonen Norge slik at vi fortjener å bli truet som
folk og oppleve at våre ambassader blir angrepet, slik vi
opplevde i karikaturstriden? Selvsagt ikke. Og uten å
være overlegen og nedlatende må det være lov å fremheve
at vi mener vårt samfunn med alle slags ytringer og me­
ninger er langt å foretrekke fremfor de stater og samfunn
som var hardest i kritikken av Norge og Danmark. Uten­
rikspolitikk kan ikke bare handle om å opprettholde gode
forbindelser. Det må også være lov å være tydelig på hva
vi mener er rett, et forsøk på verdioverføring, et forsvar
for individuelle rettigheter.
Har vi en utenrikspolitikk og utviklingspolitikk som er
demokratifremmende? Belønner vi demokratier, eller
spiller det ingen rolle? Oppmuntrer vi til flerpartistyre og
religiøs toleranse, eller dekker vi de store verdimessige
utfordringer bak honnørord som dialog og bak lukkede
dører i FN­systemet? Jeg etterlyser en mer helhetlig uten­
riks­ og utviklingspolitikk, en politikk som er mer konse­
kvent, som i større grad signaliserer verdier og hva vi for­
venter.
Så er det selvsagt slik at i en vanskelig verden finnes
det sjelden ideelle løsninger, noe som bare er godt, eller
noe som bare er ondt. Men vi skal være tydelige i vårt
budskap hjemme og ute og klare på når vi inngår nødven­
dige kompromisser. Da vil det bli lettere å føre en debatt
om hvor kompromissene bør ligge, og ikke minst medfø­
rer det klare mål i forhold til fremme av demokrati og
menneskerettigheter. Kanskje kan vi også klare å etablere
standarder som andre nasjoner ser seg tjent med å kopiere.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:39:09]: Kristelig Folke­
parti mener at kommunene er den viktigste leverandøren
av grunnleggende velferdstjenester i Norge. Kommunene
har ansvar for gode oppvekstvilkår for barn, barnehage
med plass til alle som ønsker det, en grunnskole med kva­
litet, en verdig eldreomsorg og et bredt kulturtilbud. Der­
for vil vi gi kommunene gode rammevilkår.

2006
72 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Det er vanskelig å si hvor grensen går for en god kom­
muneøkonomi. Men vi har sett at utgiftene øker veldig i
kommunal sektor, til tross for at vi nå i mange år på rad
har økt overføringene til kommunene. Dette ønsker
Kristelig Folkeparti å ta på alvor, og vi var glade for de
økte midler til kommunene i 2006.
Regjeringen har skapt store forventninger i Kommune­
Norge, men jeg er redd de ikke innfrir forventningene i
fortsettelsen. I Soria Moria­erklæringen står det at kom­
munenes inntekter skal styrkes «betydelig» i løpet av stor­
tingsperioden gjennom en forpliktende opptrappingsplan.
Vi har hørt mye skryt om dette, men vi har ikke sett denne
planen.
I trontalen heter det, mer beskjedent: Regjeringen leg­
ger derfor opp til et fortsatt høyt nivå på kommunesekto­
rens inntekter i 2007. Kristelig Folkeparti vil oppfordre
Regjeringen til å holde løftet om forpliktende opptrap­
pingsplan, og ikke miste fokus på kommunesatsing i året
som kommer.
Mange kommuner sliter økonomisk, til tross for at
overføringene til kommunene har økt. Det er dessverre
ikke slik at en kan fylle alle basseng og tilsette mange læ­
rere. Nei, i mange kommuner er det fortsatt uønskede kutt
i viktige tjenestetilbud. Vi må unngå å komme i den situa­
sjonen igjen og igjen. I klartekst betyr det at det må være
samsvar mellom de oppgaver kommunene skal ha, og den
veksten som de vil få i de frie midlene. Skal kommunene
klare full barnehagedekning med god kvalitet og lave pri­
ser, økt lærertetthet og en god og gratis grunnskole, en
verdig eldreomsorg, offensiv næringsutvikling og et rikt
kulturliv, ja, så må veksten være i samsvar med dette.
Økte rammer til kommunene bør bety at kommunene
får større økonomisk handlingsrom og frihet til å bestem­
me over egne satsinger. Det blir ikke større handlingsfri­
het dersom Regjeringens ambisjoner om hva pengene skal
dekke, er for høye. Pengene kan bare brukes en gang.
Vi tror på lokaldemokratiet, på at de som har skoen på,
vet hvor den trykker. Det betyr at vi stoler på lokale folke­
valgte. Men de må ha et handlingsrom. Kommunene har
forskjellige behov, og de trenger midler til å gjøre sine
egne prioriteringer. På Kvitsøy i Rogaland har de behov
for et nytt aktivitetssenter for sine innbyggere. I Sandnes
kommune, som har rundet 60 000 innbyggere, må de in­
vestere kraftig i nye skoler. I Hjelmeland er det ønske om
å satse mer på kultur. Og i Karmøy har de fokus på næ­
ringsutvikling og arbeidsplasser som skal erstatte dem
som forsvinner med nedfasing av Søderberganleggene
ved Hydros aluminiumsfabrikk. Dette er eksempler på at
kommunene våre er forskjellige.
Vi vet at det i mange kommuner er knyttet stor spen­
ning til morgendagen og statsbudsjettet. Vil økningen i
frie midler bli slik som det var varslet i vårens kommune­
proposisjon? Eller kan kommunene risikere at økningen i
frie midler langt på vei blir spist opp av at kommunene får
økte utgifter til sykelønnsordning, til lønnsøkninger og til
NAV­reform? Blir det penger igjen til lærebøker, flere læ­
rere, nye stillinger i omsorg, og ikke minst til deres egne
prioriteringer? Kristelig Folkeparti åpner for å øke bevilg­
ningene til kommunene utover det Regjeringen varslet i
kommuneproposisjonen.
Stortinget har vedtatt at grunnskolen skal være gratis.
Det betyr at det skal være rom for turer, ekskursjoner og
kulturaktiviteter på skolebudsjettene. Det er ofte her det
kuttes når det er for lite penger.
Kristelig Folkeparti vil at vi skal satse på barn, på gode
oppvekstvilkår, på kvalitet i skolen og på en verdig eldre­
omsorg. Det betyr at vi må satse på kommunene.
Det er bra at Regjeringen har høye ambisjoner når det
gjelder fellesskapet og velferden i kommunene. Nå gjen­
står det å se om Regjeringen klarer å få til et samsvar
mellom ambisjonsnivå og kostnader. Ja, det hadde vært
flott om det var penger rundt om i by­ og distriktskommu­
nene til vedlikeholdsetterslepet på kommunale kirker og
skoler og til kommunenes egne utviklingsprosjekt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [18:44:05]: Først synes jeg vel at
representanten Tørresdal bør innrømme at det måtte en
rød­grønn regjering til for å gi kommunene trygge økono­
miske rammer, og at Kristelig Folkeparti faktisk satt i en
regjering som sultefôret kommunene.
Så har jeg et spørsmål til representanten om noe helt
annet. I Dagsnytt kl. 07.30 i dag morges gikk utviklings­
ministeren ut og krevde av FN at man satser på kvinneret­
tede tiltak, reproduktiv helse, seksualopplæring, preven­
sjon osv. Dette hadde da Kristelig Folkepartis leder ikke
noen sans for i det hele tatt, og mente det ville hemme bi­
standen. Nå er det slik at tusenårsmål nr. 6 er å bekjempe
aids og andre dødelige sykdommer. Er det ikke slik at for
å bekjempe hiv/aids må man nettopp stille krav om pre­
vensjonsopplæring, om seksualopplysning, om kvinne­
rettede tiltak?
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:45:06]: For det første:
Kristelig Folkeparti er veldig glad for alle kroner til kom­
munene, uansatt hvilken regjering som måtte bevilge
dem. Det som er viktig, er at kommunene får pengene si­
ne.
Når det gjelder tusenårsmålene som er satt opp av FN,
stiller Kristelig Folkeparti seg helt bak dem. Så får vi dis­
kutere på hvilken måte vi best kan bekjempe hiv/aids.
Kristelig Folkeparti har under tidligere utviklingsminister
Hilde Frafjord Johnson vært veldig opptatt av kvinner,
kvinnehelse, prevensjon og hiv/aids­bekjempelse.
Per­Willy Amundsen (FrP) [18:45:48]: Ofte bruker
Kristelig Folkeparti å være det partiet som i sterk grad
stiller seg bak og prøver å dra frem de svake gruppene -- i
hvert fall prøver man å gi inntrykk av det. Hvis vi skal
snakke om en svak gruppe som virkelig har det ille i det
norske samfunnet er det nettopp innvandrerkvinnene, inn­
vandrerjentene -- mange av dem -- som i dag dessverre, i
2006, risikerer å bli tvangsgiftet, risikerer å bli utsatt for
kjønnslemlestelse, risikerer de verste typer av undertryk­
kelse man kan tenke seg, nettopp fordi man kommer fra

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 73
2006
kulturer hvor den forståelsen for likestilling og likeverd
som vi har i det norske samfunnet, ikke er til stede.
Mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti er: Hva vil
Kristelig Folkeparti gjøre, bidra med konkret, for å be­
kjempe den undertrykkelsen som finner sted i innvandrer­
miljøene? Og da mener jeg sterkere virkemidler enn in­
formasjonskampanjer, krisetelefoner og den type ting.
Presidenten: Presidenten må få minne om det som
står i forretningsordenen, det gjelder både denne replik­
ken og den forrige, at replikkene skal ha sammenheng
med det som er sagt i innlegget.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:47:06]: Jeg vil gjerne
være enig med representanten Amundsen i at vi trenger å
se på ny på hva slags tiltak som hjelper mot tvangsekte­
skap, kjønnslemlestelse, og som sikrer rettighetene til alle
kvinner i Norge, også våre innvandrerkvinner. Vi må ha
en enda sterkere fokusering, og vi har en debatt gående i
disse dager om hva som er de beste virkemidlene. Fokuset
må være å styrke rettighetene, styrke kvinnene som er bo­
satt i Norge, og ikke begrense innvandringen. Det er vans­
kelig å finne de rette grepene. Vi har en diskusjon gående
nå, og vi venter på å se hva Regjeringen foreslår som en
ny handlingsplan i denne viktige kampen.
Rolf Reikvam (SV) [18:47:55]: Jeg lover å holde
meg til det som ble sagt i innlegget. Men politikernes vei­
er er ofte uransakelige, det er ikke enkelt å følge dem. Det
er ikke mer enn to år siden Bjørg Tørresdal forsvarte en
regjering som foretok åpenbare og sterke kutt i kommune­
sektoren. Nå er hun bekymret, hun er sterkt bekymret, og
ikke bare det, i tillegg er hun også redd for utviklingen i
kommuneøkonomien. Hvis vi tar den økningen som er
gitt kommunesektoren i 2006, det antall milliarder som
ligger inne, og også tar utgangspunkt i kommuneproposi­
sjonen som Stortinget behandlet i vår, med en forholdsvis
sterk økning også til kommunesektoren, og forutsetter at
det blir fulgt opp i budsjettet i morgen -- la oss tenke oss
den muligheten -- er det ikke da grunn til å si at dette er å
gi kommunesektoren en forholdsvis sterk vekst, slik at
kommunesektoren vil være i stand til å løse de oppgavene
som Bjørg Tørresdal ramser opp fra talerstolen?
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:49:00]: Nå er det engang
slik at Kommunenes Sentralforbund sa før sommeren i
likhet med Kristelig Folkeparti at det er bra med økte inn­
tekter til kommunene, bra med en økning på mellom 2 og
2,5 milliarder kr, slik det ble bebudet i kommuneproposi­
sjonen. Men det ble sagt fra KS, og det må vi ha oppmerk­
somheten rettet mot, at det vil ikke være penger til et ved­
likeholdsetterslep. I tillegg har vi i løpet av høsten fått vite
at det ligger an til et sykelønnskutt eller økte utgifter til
kommunene til sykelønnsordning. Det betyr at det ikke
blir så mye penger å bruke for kommunene dersom ikke
dette kompenseres, og det er den bekymringen jeg viser
til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Saera Khan (A) [18:49:56]: Årets trontale bekrefter
at landet endelig har fått en handlekraftig og målrettet re­
gjering, en regjering som tror på verdier som rettferdighet
og fellesskap, en regjering som tror på at Norge er mulig­
hetenes samfunn. Vi er privilegerte i Norge, vi har høy so­
sial kapital og er et av verdens beste velferdssamfunn. Vi
har lange demokratiske tradisjoner, et høyt utdanningsni­
vå, og vårt mål bør være å gi alle mennesker i landet mu­
lighet «til å utvikle sine evner og leve gode og menings­
fylte liv», slik statsministeren vår sier.
Om noen dager, den 17. oktober, er det verdens inter­
nasjonale fattigdomsdag. I fjor fikk landet en ny Stolten­
berg­regjering på denne dagen. Jeg tror ikke det var tilfel­
dig. Både trontalen og Soria Moria­erklæringen vitner om
politisk vilje og gode ambisjoner om å avskaffe den of­
fentlige fattigdommen, som dessverre vokser i Norge. Det
er uforståelig at et land som Norge, som alle andre misun­
ner den rike velferden, har bostedsløse, minoriteter som
står uten arbeid, funksjonshemmede som ikke blir inklu­
dert i arbeidslivet, og unge mennesker som får rusproble­
mer. Spesielt storbyene har fått disse negative fenomene­
ne. Jeg merker meg derfor med glede at Regjeringen vars­
ler en handlingsplan mot fattigdom og en handlingsplan
for inkludering. Man viser at man endelig tør å ta storby­
politikk på alvor og erkjenner at byene faktisk har spesi­
elle utfordringer.
Landets hovedstad har blitt en spennende og multikul­
turell by. Det er her forutsetningen for inkludering av mi­
noritetene har størst potensial. Vi vet at de blir utestengt
på arbeidsmarkedet, på boligmarkedet, og at levekårsfor­
skjellene mellom minoritet og majoritet er urettferdig sto­
re. Jeg er optimist, og jeg har tro på en vellykket integre­
ring når Regjeringen fremmer konkret politikk.
Men det flerkulturelle samfunnet utfordrer oss også på
grunnleggende menneskerettigheter og verdispørsmål.
Solidaritet og frihet er kompromissløse verdier i Norge,
som vi må verne om på det sterkeste. Og det skal gjelde
alle, uansett religiøs eller sosial bakgrunn. Vi har fått høre
om unge mennesker som blir fratatt retten til å ta egne
valg, om tvangsekteskap, æresdrap, krisesentre i byene
som er overfylt av minoritetskvinner, barn som forsvinner
fra skolebenken, vold i hjemmene, kvinner som er på flukt
fra sine egne, som må bytte identitet og frykter for sitt eget
liv. Disse ungdommene og kvinnene kan vi ikke svikte.
De trenger støtte og omsorg. Jeg håper derfor at Regjerin­
gen kommer med effektive og treffsikre tiltak som kan be­
kjempe at barn og kvinner blir utsatt for ondskapsfulle
ukulturer og brutale overgrep.
I byene har også kriminalitetsbekjempelse blitt en ge­
digen utfordring. Økende prostitusjon, at det er lett å få
tak i våpen, og gjengkriminalitet er eksempler på faktorer
som gjør at mange dessverre ikke føler seg trygge. Vi har
tradisjon i Norge for å være veldig gode på sosial trygghet
i verdens rikeste velferdssamfunn. La oss også bli gode på
sivil trygghet. Trontalen illustrerer at Regjeringen fører en
resolutt politikk i kampen mot kriminalitet. Ofrenes stil­
ling skal styrkes, og man ønsker å gjøre noe med fengsle­
ne og soningskøene. Det er lovende. Jeg må si jeg er im­
ponert over at man her kommer med konkrete ting man

2006
74 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
har lyst til å endre på. Det vil være veldig positive endrin­
ger for bybildet i landet. Det er godt at byene nå kan få den
plass de fortjener i norsk politikk.
Torbjørn Hansen (H) [18:54:16]: Landet er inne i en
periode med kraftig oppgang i økonomien, med lav og
fallende arbeidsledighet og gode tider både for privat og
offentlig sektor. Dette er selvfølgelig veldig positivt for
samfunnet, og veksten i økonomien gjør jobben lettere for
regjeringen Stoltenberg enn den var for den forrige regje­
ringen i starten av forrige stortingsperiode.
Det er ingen tvil om at denne regjeringen økonomisk
sett kommer til duk og dekket bord. Jeg registrerte derfor
med ganske stor undring at statsministeren brukte utvik­
lingen i norsk økonomi til å skryte av innsatsen til avtrop­
pende næringsminister Odd Eriksen. Stoltenberg slo fast
at aldri har verdiskapingen vært større og sysselsettingen
høyere enn da Eriksen var næringsminister i Norge. Dette
er ganske syltynn retorikk. Utviklingen i vekst og syssel­
setting det siste året er ikke nevnte næringsministers for­
tjeneste. Det er heller ikke Stoltenberg­regjeringens for­
tjeneste. Regjeringen har sittet altfor kort tid til å ha særlig
innflytelse på økonomien, og den videreførte i praksis den
økonomiske politikken fra forrige regjering. Stoltenberg
skapte tvert imot et bilde av en regjering som i nærings­
politikken har lite å skryte av.
Historien viser både i næringslivet og i samfunnslivet
ellers at gode tider raskt kan erstattes av dårlige tider.
Dessverre er det også mange eksempler på at handlinger
man gjør i gode tider, gjør nedturen enda tyngre når kon­
junkturen snur. Regjeringen har valgt et kortsiktig per­
spektiv for å levere på omfattende og urealistiske valgløf­
ter. Høyre mener at fokus nå må være på å investere for
framtiden. Vi vet at det å bake kaken større over tid også
gir et større kakestykke til alle.
Høyre mener at investeringer i forskning og utdanning,
lavere skatter og bedre rammebetingelser, vei og infra­
struktur og bedring av arbeidskraftsituasjonen bør være
Regjeringens viktigste prosjekt. En slik strategi vil bygge
et samfunn i framtiden med trygge arbeidsplasser og soli­
de velferdstjenester til dem som trenger det. Istedenfor
milliardkutt på forskning og milliarder i økte skatter på
arbeidsplassene burde Regjeringen gjøre det motsatte og
investere i framtidens velferd.
Flertallsregjeringen har skapt usikkerhet og kaos på
områder innenfor næringspolitikken som burde vært pre­
get av stabilitet og forutsigbarhet. Dette gjør Norge til et
mindre attraktivt land å drive næringsvirksomhet fra.
Eierskapsdebatten internt i regjeringspartiene og rek­
ken av mer eller mindre seriøse utspill og krav, og trusler
om misbruk av statlig eiermakt i situasjoner hvor styre og
ledelse i bedrifter som Telenor, Statoil, Hydro, Cermaq og
SAS Braathens gjør ting som ikke behager de rød­grønne
stortingsrepresentanter, var i starten forholdsvis komisk.
Alvoret viste seg derimot da Regjeringen satte hele Stat­
oil­ledelsen på spill gjennom sin håpløse håndtering av
styrelederutnevnelsen. Flertallsregjeringen som påstod at
det skulle bli mindre kaos og mer forutsigbarhet, framstår
i sak etter sak med uklar ledelse og vingling. Det skapes
et inntrykk av at regjeringskollegiet ikke har kontroll in­
ternt i egne rekker, og at ledelsen er forholdsvis svak.
Retretten på firmabilordningen etter instruks fra LO
var kanskje ingen alvorlig sak. Men Regjeringens ving­
ling og løftebrudd på et område som sykelønn er alvorlig,
og det skaper usikkerhet. Det er spesielt at en regjering, til
og med en flertallsregjering, i morgen legger fram et stats­
budsjett hvor 2,5 milliarder kr ikke er endelig saldert,
men er avhengig av forhandlinger med partene i arbeids­
livet utover høsten.
Vi ser også at enkelte næringer sliter med uforutsig­
bare politiske rammevilkår. I fiskerinæringen har Regje­
ringen bråstoppet en strukturutvikling som næringen støt­
tet, og som bidrog til trygghet og lønnsomhet for mange
bedrifter langs kysten. Det er knapt kontrahert nye fiske­
fartøy etter at strukturfrysen ble innført i fjor høst. Og
Strukturutvalget som Regjeringen utnevnte med ganske
betydelig faglig og politisk slagside, har kommet med for­
slag som omtrent hele fiskerinæringen nå reiser seg til
kamp mot. På ett år har fiskerinæringen gått fra fokus på
vekst og lønnsomhet til fokus på politiske problemer og
reguleringer. Det er en utvikling i feil retning.
På konkurranseområdet har Regjeringen skapt usik­
kerhet på flere felt. Det er åpenbart at flørten med å kjøpe
opp SAS Braathens og uklare svar når det gjelder mulig
gjeninnføring av konkurransehindrende bonuspoengord­
ninger til neste år, har skapt risiko for at mindre aktører og
flypassasjerene må lide. De siste 100 dager har f.eks. ak­
sjene til Norwegian­selskapet falt med nesten 20 pst.,
mens aksjene til SAS Braathens har steget 15 pst. Vi skal
ikke se bort fra at utspill fra Regjeringen knyttet til opp­
kjøp av SAS Braathens har bidratt til dette, og at markedet
nå forventer en utvikling som går ut over konkurransen i
Norge.
Det er også et faktum at vi går i retning av sterkere mo­
nopolisering av matvaresektoren. De private meieriaktø­
rene sliter og opplever at Regjeringen gir dårligere og
uforutsigbare rammevilkår. Regjeringen overkjører Kon­
kurransetilsynet på saker hvor samvirkeaktørene ønsker
dominerende posisjoner på bekostning av konkurrenter
og forbrukere. Vi så dette i Prior/Norgården­oppkjøpet,
og vi ser det også i dagens overkjøring i Gilde/Prior­sa­
ken.
Høyre mener at i gode tider bør man bruke ressursene
til å investere slik at de gode tidene fortsetter lengst mulig.
Vi vil gi næringslivet bedre og mer forutsigbare ramme­
vilkår, slik at vi får trygge og lønnsomme arbeidsplasser
og et enda mer robust velferdssamfunn i framtiden.
Heidi Sørensen (SV) [18:59:41]: Det er mange av
oss som har vært på kino i høst og fått en ny kinoopple­
velse. Mange av oss har sett filmen Al Gore laget, «Den
ubehagelige sannheten». Noen av oss var også så heldige
at vi fikk høre Al Gore snakke etter den første visningen
av filmen i Norge.
Da han fikk spørsmålet fra salen om hva han syntes
Norge burde gjøre for å følge opp de utfordringene han
beskriver i sin film, svarte han ganske kort og enkelt: Følg
opp alle de forslagene som kommer i rapporten til Jørgen

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 75
2006
Randers, som har ledet Lavutslippsutvalget i Norge. Det
utvalget la fram sin rapport i går. Jeg synes det er grunn til
å gi ros til tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide
for å ha satt ned utvalget -- for det var spennende lesning
vi fikk i går fra Jørgen Randers.
Utvalgets oppgave var å vise hvordan Norge kan få re­
dusert sine utslipp av klimagasser med to tredeler innen
2050, altså ingen enkel oppgave. Da er det desto mer opp­
muntrende at hovedkonklusjonen i rapporten er at dette er
nødvendig, det er gjørbart, og -- kanskje det aller mest gle­
delige -- det er ikke umulig dyrt. Tiltakene har man i rap­
porten lagt vekt på skal være få og store, basert på relativt
kjent teknologi. De skal være politisk realiserbare, de skal
bidra til internasjonal teknologiutvikling, og de skal være
kostnadseffektive og robuste. I tillegg har utvalget vært
modig og sagt at det er elleve tiltak som det mener at Re­
gjeringen bør sette i gang allerede nå, i denne stortingspe­
rioden. Da er det godt å representere en regjering som har
åtte av de tiltakene i Soria Moria­erklæringen, og som er
i full gang med å gjennomføre flere av dem.
I dag -- altså én dag etter at Lavutslippsutvalget la fram
sin innstilling -- la olje­ og energiministeren fram vår sat­
sing på ny fornybar energi, og da spesielt produksjons­
støtten til vindkraft, biokraft og småkraft. Mange slike
prosjekter vil bli lønnsomme med denne støtteordningen.
Jeg registrerte i debatten i dag i et replikkordskifte at
ikke alle representanter fra opposisjonen deler dette synet.
Da er det godt å vite at det verken er representantene
Kvassheim, Brende eller Sponheim som er aktører i vind­
kraftmarkedet, men at det er de som kommer til å komme
med fasiten for om dette er godt nok. Da var det godt også
å få melding fra NRK Rogaland i dag om at Lyse Energi
sier at de nå er klare til å investere i vindkraft.
Det andre tiltaket man er i full gang med, er CO 2 ­ren­
sing. Det er et av tiltakene som også Lavutslippsutvalget
begrunner som et viktig norsk bidrag til teknologiutvik­
ling. Klarer vi å få på plass det, vil vi komme med et av­
gjørende bidrag til å få ned globale CO 2 ­utslipp. Min opp­
fatning er at vi som en stor olje­ og gassnasjon har et in­
ternasjonalt ansvar for å få til nettopp det.
Et tredje av de tiltakene som Lavutslippsutvalget peker
på, er at man må få til økt satsing på enøk i bygg og hus­
holdninger. Da er det også godt å vite at vi allerede har
vedtatt en støtteordning for å gjøre det lettere for folk å gå
over fra oppvarming med panelovner til oppvarming ba­
sert på mer miljøvennlig bioenergi og bruk av varmepum­
per, og at det allerede er sendt på høring byggforskrifter
som stiller mye strengere energikrav til ting som skjer i
framtida.
Representanten Siv Jensen har fremmet et forslag i sa­
len i dag om å opprette et eget statlig selskap som skal
kjøpe CO 2 . Det er nødvendigvis ingen dårlig idé, men det
overraskende er at det er Fremskrittspartiet som fremmer
et slikt forslag, og som mener at staten skal bruke så mye
penger på å redusere klimautslipp. Fremskrittspartiet
stemte som kjent imot Kyoto­avtalen så sent som i 2002,
og i Fremskrittspartiets program for inneværende periode
vil man fremdeles ikke se at det er noen sammenheng
mellom klimautslipp og de menneskeskapte aktivitetene.
Derimot skriver Fremskrittspartiet at man bør «unngå å
sløse knappe ressurser på å sette i verk en rekke symbol­
ske tiltak mot CO 2 ­utslipp». Da er det godt å se at dette er
en problemstilling som også Lavutslippsutvalget adresse­
rer. Det sier nemlig at skal det være lønnsomt, ikke umu­
lig dyrt -- eller rasende billig, som Jørgen Randers selv sa --
å få ned utslippene, krever det at man setter i gang tiltake­
ne tidlig. Jo lenger vi venter med å sette i gang tiltak, jo
dyrere blir det å få ned utslipp av CO 2 .
Jeg tror at det blir interessant i oppfølgingen videre.
Vi har nye ting som skal skje. Vi jobber med sektorvise
klimahandlingsplaner for å få ned utslipp. Det skal
komme nytt kvoteregime for den første Kyoto­perio­
den. Det er mange tiltak som skal til skal vi klare å nå
de målene, og jeg mener vi er på god vei til å få det til
allerede.
Gunn Olsen (A) [19:05:10]: Det er bare en snurt op­
posisjon som selv spriker i alle retninger, som opptrer slik
vi har hørt i flere innlegg i dag. Bare en snurt opposisjon
kan klare å framstille det som om vi har en skadeskutt re­
gjering som vingler videre. Bare en snurt opposisjon kan
få det til at Regjeringen bryter løfter og ikke leverer. Dette
er ønsketenkning fra opposisjonen.
En rød­grønn regjering har allerede levert på en rekke
områder som deler av Bondevik­regjeringen sikkert også
hadde lyst til å levere på, men de fikk det rett og slett ikke
til.
Mange har brukt ordene før meg, men målestokken på
et godt samfunn er hvordan vi tar vare på de svakeste.
Markedet ordner aldri opp for dem som trenger det mest,
slik høyrepartiene tror. Skattelette til de rikeste ordner
ikke opp for dem som trenger det mest.
Det er denne tenkningen velgerne gav oss rett i. Det er
denne holdningen til samfunnsutviklingen de gav oss til­
slutning til: mer velferd, bedre fellesskapsløsninger -- og
rett og slett at de rike er rike nok.
Det var ikke den allmenne nød i Norge som gjorde at
velgerne viste Høyre og Kristelig Folkeparti ut av regje­
ringskontorene. Vi har en solid økonomi, de fleste av oss
er gode og mette.
Men nettopp derfor har vi muligheten til å løfte min­
dretallet, ikke via markedet og private løsninger, men
gjennom fellesskapet. Derfor har vi råd til mer omsorg og
helse over hele landet. Gode kommuner og gode sykehus
er bærebjelkene for at folk skal føle at de har en trygg dag.
Henning Kvitnes har skrevet det i en av sine tekster:
«alle får det bedre når alle får det bra». Det mener folk
flest. Folk skjønner at de ikke til enhver tid kan ha mer
penger til alt, men de har bedt oss om en ny kurs, om mer
omsorg og et varmere samfunn. Vi har startet på den kurs­
endringen.
Altfor mange mennesker i Norge er lammet av sitt rus­
problem -- enkeltpersoner og hele familier. Det er felles­
skapets ansvar. Rusomsorgen har vært et forsømt område.
Rusomsorgen har vært et forsømt område. Regjeringen
er opptatt av at mennesker skal ha sin verdighet, uansett
hvilke problemer de sliter med. Allerede i sitt første bud­
sjett la Regjeringen inn over 90 mill. kr til rusområdet.

2006
76 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Det er bebudet en rusplan, og vi føler oss trygge på at Re­
gjeringen vil følge opp rusfeltet.
En kan ikke la være å forundre seg over svartmalingen
av sykehus; at det kan framstilles i media som om det aldri
har vært så lite penger. Aldri har vi brukt mer penger. Fra
2002 til 2005 har den samlede ressursbruken i spesialist­
helsetjenesten økt med 15 milliarder kr. Det har vært en
betydelig vekst i antall årsverk. Aldri har flere blitt be­
handlet. Ingen land bruker større andel av sine samlede
ressurser til sykehus. Men det skal sies at det er et kostbart
og krevende land å drive sykehus i, og få saker engasjerer
folk mer enn sykehus. Det er et rettferdighetskrav fra be­
folkningen at de skal ha nærhet til sykehus uansett hvor de
bor og uansett økonomisk evne. Så forstår de aller fleste
at alle sykehus ikke kan drive med alt, at om den alvorlige
sykdommen rammer, finnes det spesialister ved andre
sykehus i landet.
Gamle mennesker er en uutnyttet ressurs i samfunnet.
Det er ikke sånn at alle gamle mennesker trenger pleie. De
fleste klarer seg faktisk bra. Men alle mennesker trenger
mer omsorg -- også de gamle. Vi kan ikke bevilge folk ut
av ensomheten, men vi kan legge til rette for at flest mulig
har et tilbud om et verdig liv også utenfor husets fire veg­
ger. Vi kan skape trygghet for at den dagen man trenger
både omsorg og pleie, står hjelpeapparatet klart. Det skal
vi komme tilbake til når vi skal behandle omsorgsmeldin­
gen.
Den rød­grønne regjeringen har levert for å gjøre det
mulig. Vi har startet jobben for å få flere varme og hjelp­
somme hender i omsorg og pleie. Framtida skal bli tryg­
gere for brukerne og lettere for alle dem som skal utføre
jobbene.
Per Sandberg (FrP) [19:09:56]: I sommer har det
vært en sterk fokusering på norske veier, eller kanskje en
sterk fokusering på manglende veier er et bedre uttrykk.
Hvorfor har vi stilt oss sånn at vi har veier der bare 5 pst.
har tilfredsstillende standard? Det er mange som stiller
seg spørsmålet om hvorfor det er blitt sånn i Norge, når vi
ser at mange land omkring oss med atskillig dårligere
økonomisk ryggrad har en meget oppegående standard på
sine veier. Etterslepet på vedlikeholdet på våre veier pas­
serer i disse tider 45 mill. kr.
Fremskrittspartiet har gjennom Nasjonal transportplan
vist vilje til det som går på vedlikehold, der vi har ønsket
å bevilge 1,2 milliarder mer i året, og vi har vesentlig stør­
re bevilgninger også til det som går på investeringer.
I sommer har en rekke representanter fra alle partier
vært ute og signalisert at nå skal det komme et løft. Høyre
har villet opprette et infrastrukturfond, Senterpartiet har
både villet opprette infrastrukturfond og bruke oljepen­
ger. Arbeiderpartiets representant i transport­ og kommu­
nikasjonskomiteen, Rudihagen, har til og med støttet
Fremskrittspartiet og sagt at det ikke er inflasjonsdrivende
å bruke og investere penger på veier.
Hvorfor er det da slik at vi ikke får handling når vi skal
bevilge? Jo, det er fordi man opererer med en handlings­
regel. Det synes jeg er veldig interessant, for da hand­
lingsregelen i sin tid ble vedtatt, var det tre kriterier som
lå til grunn for å bruke avkastninger av oljefondet. Det ene
var faktisk lavere skatter og avgifter. Det andre var tiltak
for en bedre infrastruktur, og det tredje var å investere i ny
kunnskap gjennom forskning og utvikling. I dag kan vi se
at vi har et fond til forskning på 75 milliarder kr. Vi har
også fått et fond på 20 milliarder kr til miljøvennlig energi
-- men når det gjelder vei og infrastruktur, har det dessver­
re manglet. Derfor er det interessant å merke seg hva
Stoltenberg sa på det tidspunktet handlingsregelen ble
vedtatt.:
«Det økte handlingsrommet må derfor brukes på en
måte som styrker vekstevnen i økonomien. Lavere
skatt på arbeid, tiltak for en bedret infrastruktur og til­
tak for å bringe fram ny kunnskap (...) er viktig»
Det har vi altså ikke gjort. Det er derfor Fremskritts­
partiet i dag foreslår å opprette et infrastrukturfond på
300 milliarder kr. Det vil ivareta alle disse forutsetninge­
ne som lå til grunn for å innføre handlingsregelen. Da vil­
le man kunne få investeringer ikke bare på vei, slik det lig­
ger i forslaget, men også på jernbane og kollektivtiltak,
inkludert bussbasert kollektivtrafikk. Vi ville ha ivaretatt
det som Stortinget har snakket om i flere år: å skaffe bred­
bånd til hele landet. En avkastning på et slikt fond ville gi
10--11 milliarder kr. Da har vi vist vilje til å gi det løftet
som skal til for å få en effektiv og framtidsrettet infra­
struktur i dette landet, slik at vi ikke faller enda lenger fra
i forhold til de landene vi skal sammenlikne oss med.
Jeg venter selvfølgelig ikke å få flertall for dette forsla­
get heller, og det synes jeg er veldig trist. Vi ser at Regje­
ringen -- og det skal være sagt -- leverer i noenlunde grad
på det som går på vedlikehold. Men det den gjør, er at den
bruker forliket i Nasjonal transportplan, som Fremskritts­
partiet var en del av. Og det ble sagt der at det forliket på
22 milliarder kr gjennom ti år i hovedsak skulle brukes på
investering og rassikring. Det vi ser nå, er at denne regje­
ringen bruker større og større midler på vedlikeholdssi­
den. Det innebærer at alle de gode prosjektene som ligger
i Nasjonal transportplan knyttet opp mot de ekstrabevilg­
ningene som Fremskrittspartiet var med og fikk til i Na­
sjonal transportplan, blir skjøvet fram i tid og blir dyrere.
Derfor synes jeg det er leit at vi ikke nå skal greie å bli eni­
ge om og skaffe til veie det løftet som alle partier har
snakket om i et helt år. Statsråden har etterlyst en rikspo­
litisk debatt. Den har hun fått. Den har vi jo hatt kontinu­
erlig i seks måneder, men den gir dessverre ikke resulta­
ter. Da tar jeg forbehold om at budsjettet i morgen kanskje
inneholder 4 milliarder kr til vei. Men det gjenstår selvføl­
gelig å se.
Jeg fremmer derfor det forslaget som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Anette Trettebergstuen (A) [19:15:18]: Likestilling
har som idé stor tilslutning i det norske samfunnet, men
tallene forteller oss at det er langt mellom ideal og realitet.
Hvorfor skjer det f.eks. veldig lite med kvinneandelen i
lokalpolitikken til tross for at alle er for mer likestilling
mellom kjønnene?

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 77
2006
Ifølge FN er Norge verdens mest likestilte land, og det
skal vi selvfølgelig være stolte av. Vi har en stolt historie.
Men Likestillingsbarometeret for 2005 viser at situa­
sjonen på likestillingsfronten her hjemme har stått på ste­
det hvil de siste årene. Det er fortsatt store skjevheter
mellom kvinner og menn på altfor mange samfunnsområ­
der.
Det er store forskjeller når det gjelder makt og innfly­
telse i stat, i kommune, i næringsliv, i hjemmet, innenfor
forskning og utdanning og i arbeidslivet generelt. Det er
ingen tvil om at det trengs en forsterket innsats for å skape
et samfunn der kvinner og menn har de samme reelle ret­
tighetene, pliktene og mulighetene.
Soria Moria­erklæringen er veldig tydelig på at like­
stilling er et viktig og samlende premiss for vår politikk
på alle samfunnsområder.
Storting og regjering skal bestemme, styre og forvalte
fellesskapets ressurser til samfunnets felles beste. Derfor
er det svært bra at vi nå har fått en regjering som virkelig
prioriterer å gjøre mer på likestillingsfeltet, ikke minst
etter at den forrige regjeringen ikke leverte, men heller tok
likestillingen tilbake flere skritt og var en katastrofe på
mange områder.
Vi vet at nesten like mange kvinner som menn er yr­
kesaktive i dag. Men 44 pst. av kvinnene jobber deltid mot
bare 13 pst. av mennene. Vi vet at kvinner fortsatt tjener
mindre enn menn i samme type arbeid. Dette er en utford­
ring og noe Regjeringen tar på alvor.
Regjeringen er ikke bare opptatt av likestilling mellom
kjønnene, men også for minoriteter og diskriminerte
grupper.
Vi vet at f.eks. homofile og lesbiske ikke har samme
rettigheter som heterofile. Minoriteter med innvandrer­
bakgrunn blir diskriminert i boligmarkedet og i arbeidsli­
vet, og vi vet at mindreårige asylsøkere ikke har de sam­
me rettighetene som andre barn. Eksemplene er mange,
og det sier oss noe om at vi fortsatt har mange viktige li­
kestillingskamper igjen å kjempe.
Jeg er glad for at Regjeringen er klar og tydelig på at
diskrimineringen av homofile og lesbiske skal opphøre.
Denne regjeringen har i løpet av ett eneste år gjort mer på
dette feltet enn det som har skjedd de siste ti årene til
sammen. Og det er jeg stolt av.
Vi har ryddet opp i regelverket for stebarnsadopsjon,
slik at homofile og lesbiske ikke diskrimineres i forhold
til heterofile. Vi gir anledning til å dele foreldrepermisjo­
nen. Vi økte bevilgningene i budsjettet for i år med 2 mill.
kr. Vi har tatt tak i hatkriminalitet, og justisministeren gjør
nå et skikkelig godt arbeid på det feltet. Kulturministeren
sørget for at film­ og kulturfestivalen «Skeive dager» for
første gang i historien fikk statsstøtte. Og ikke minst er vi
godt i gang med arbeidet med felles ekteskapslov.
Dagens ekteskapslovgivning må ses i forhold til ikke­
diskrimineringsprinsippet, et grunnleggende prinsipp i
henhold til menneskerettighetene. Dagens lovgivning er
en rettslig diskriminering som ikke kan forsvares på noen
god måte ut fra det grunnleggende prinsippet i FNs men­
neskerettighetserklæring om at alle mennesker er født frie
og med samme menneskeverd og rettigheter.
Partnerskapsloven var en milepæl i sin tid, men den gir
ikke homofile par like rettigheter som heterofile. Den re­
presenterer et B­ekteskap. Den diskrimineringen må fjer­
nes ved å endre ekteskapsloven. Men det som kanskje er
viktigst ved å endre ekteskapsloven, er etter min mening
hensynet til rettighetene til de mange barna som lever med
foreldre av samme kjønn.
At f.eks. Kristelig Folkeparti ikke ser at dagens ek­
teskapslovgivning først og fremst diskriminerer barn og
fratar noen av dem juridiske rettigheter som andre barn
har, og at det av den grunn er viktig å endre loven, forun­
drer meg. Representanten Høybråten sa i sitt innlegg at fa­
milien er det viktigste fundamentet vi har. Det er gjennom
familien samfunnet skal bygges, og familien er vårt vik­
tigste utgangspunkt. Jeg ønsker at Kristelig Folkeparti
kunne begynne å mene at dette skal gjelde alle typer fami­
lier, ikke bare den klassiske kjernefamilien, som Kristelig
Folkeparti verdsetter så høyt. Kjernefamilien er ikke den
eneste, og snart kanskje heller ikke den vanligste samlivs­
formen vi har. Kristelig Folkeparti undergraver etter min
mening hele familiekonseptet ved å forskjellsbehandle
måten folk velger å leve på, ikke minst ved å ville nekte
barn retten til to foreldre.
Undersøkelser viser at et helt klart flertall av det nors­
ke folk faktisk ønsker at homofile skal ha muligheten til å
inngå ekteskap. Regjeringen er i gang med å endre lovver­
ket i tråd med folks holdninger.
Vi har store utfordringer på likestillingsområdet
mellom kjønn og grupper, og det er godt å ha en regjering
som virkelig prioriterer dette arbeidet, ikke bare i Barne­
og likestillingsdepartementet, men også i utenrikspolitik­
ken, i kulturpolitikken og i justispolitikken. Det er godt vi
har en regjering som nå evner å la likestilling være et
overordnet mål og prinsipp på alle felt.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:20:28]: Den­
ne regjeringa ynskjer å ta heile landet i bruk. Me vil byg­
gje Noreg med levande lokalsamfunn, gode velferdste­
nester, attraktive arbeidsplassar og god infrastruktur.
I dagens debatt er det etterlyst ei kursendring frå Re­
gjeringa. Mange gode døme på kursendringa er alt gitt.
Heile det politiske fokuset er endra med regjeringsskiftet.
Ikkje minst gir det seg utslag i distriktspolitikken med ut­
vikling i heile landet, i kommuneøkonomien med lyft i
den lokale velferda og i fokus på arbeid for alle. Her skil
dagens regjering seg fundamentalt frå den førre. Me set
enkeltmennesket i sentrum.
Eit godt utbygt samferdselsnett er ein grunnleggjande
føresetnad for at me skal kunne ha busetnad, næringsut­
vikling og god velferd i heile landet. Utbygging og drift
av samferdselsnettet er viktig for å redusere avstandskost­
nadene og for å auke verdiskapinga.
For å styrkje konkurranseevna må me medverke til å
skape utviklingskraftige bu­ og arbeidsregionar. Gode
samferdselsløysingar er avgjerande for å lukkast med det­
te. Næringslivet i Noreg har store transportkostnader sa­
manlikna med dei fleste andre land, og lange avstandar er
særleg kostnadskrevjande for bedrifter i distrikta. Regje­
ringa fører ein politikk for å redusere avstandskostnadene.

2006
78 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Transport er eit viktig velferdsgode for dei som bur i
landet vårt, anten vi køyrer eigen bil eller reiser kollektivt.
Folk skal kome seg trygt og effektivt mellom bustad og ar­
beidsplass. Ungane våre skal ha ein trygg skuleveg.
Transportinfrastrukturen må vere lagd til rette for dei som
har ei funksjonshemming, for småbarnsforeldre med
barnevogn og for eldre menneske som t.d. er avhengige av
ein gåstol for å kome seg fram.
Auka tryggleik skal alltid ha fyrsteprioritet og skal inn­
arbeidast i all planlegging, utbygging, drift og vedlikehald
av samferdselsnettet. Me må ta innover oss at samferdsel
òg har miljøsider som ikkje berre er gode.
Regjeringa legg stor vekt på å avgrense dei miljøska­
delege verknadene av transport. Ein del av tiltaka for å re­
dusere utsleppa må gjennomførast nasjonalt, m.a. ved å
bruke avgifter som straffar dei som har ei åtferd som er
skadeleg for miljøet, og som løner dei som handlar på ein
måte som er positiv for miljøet. Regjeringa arbeider aktivt
for å utvikle miljøvenlege transportmiddel. Det skjer m.a.
ved å skifte ut gamle riksvegferjer med gassferjer. Regje­
ringa støttar utvikling av alternative drivstoff som bio­
drivstoff og hydrogen i transportsektoren. Det er god mil­
jøpolitikk, og det er framtidsretta politikk for å få fram
nytt robust næringsliv.
Auka satsing på kollektive transportløysingar både for
menneske og gods kan vere med på å redusere miljøpro­
blema. Regjeringa ynskjer at meir av godstransporten skal
skje på jernbana. Me vil derfor betre vilkåra for jernbana
m.a. med auka løyvingar til utbygging av godsterminalar,
dobbeltspor og kryssingsspor.
Det er viktig at det i område med miljø­ og køproblem
vert gjennomført tiltak som gjer at folk og gods faktisk
kjem raskare fram. I og rundt dei største byane må derfor
kollektivtilbodet vere så godt at fleire vel å reise kollek­
tivt. I distrikta ynskjer Regjeringa å fremje meir behovs­
tilpassa kollektivløysingar. Det viktigaste for å løyse dei
transportutfordringane som folk og næringsliv har i dis­
trikta, er å auke løyvingane til veg.
Luftfarten er òg ein sentral del av transportnettet og er
eit av dei viktigaste kollektivtilboda, ikkje minst i eit land
som Noreg med store avstandar. Både kortbanenettet og
stamrutenettet er ein viktig del av transporttilbodet. Me
vil behalde dagens flyplasstruktur og er opptekne av at me
skal kunne behalde ordninga med kryssubsidiering av dei
ulønsame flyplassane òg i framtida.
Regjeringa ynskjer å satse meir på samferdsel. I Soria
Moria­erklæringa la Regjeringa til grunn å auke satsinga
både på veg og på jernbane med 1 milliard kr samanlikna
med forslaget frå regjeringa Bondevik II i Nasjonal trans­
portplan. Det er i tråd med vedtaket om planrammene i
Nasjonal transportplan som fleirtalet i Stortinget gjorde,
og som dei tidlegare regjeringspartia kalla overbod og ik­
kje kunne vere med på. Regjeringa starta kursendringa frå
Bondevik II­regjeringa sin politikk allereie i tilleggspro­
posisjonen til statsbudsjettet og fortsette i revidert nasjo­
nalbudsjett 2006. Meir enn 800 mill. kr er tilført samferd­
sel i 2006.
Det er viktig å investere slik at me får eit moderne og
trygt samferdselssystem. Landet skal byggjast vidare.
Samtidig må me ta vare på den infrastrukturen me alt har.
Denne regjeringa vil snu utviklinga med aukande etter­
slep i vedlikehaldet. Det gjeld både veg­ og jernbanenet­
tet. Me må stoppe forfallet.
Noreg er eit land med enorme ressursar og mange gode
kvalitetar me er stolte av. Endå er det eit stort potensial for
å nytte desse ressursane betre. Regjeringa vil auke satsin­
ga på samferdselssektoren for å skape eit transportsystem
som møter utfordringane i framtida, og som bidreg til op­
timisme og nyskaping i heile landet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [19:26:07]: La meg først få tak­
ke statsråden for et utmerket innlegg, et innlegg som jeg
tror samtlige kan stille seg bak i forhold til målsetting.
Men det som er så beklagelig, er at med den hastigheten
som denne regjeringen har i forhold til å bevilge ressurser
til å nå disse målene, vil verken jeg eller statsråden, tror
jeg, oppleve å få den infrastrukturen som er nødvendig
verken på veg, jernbane eller andre områder.
Statsråden var òg inne på forliket i Nasjonal transport­
plan. Da forliket ble inngått, var det 22 milliarder kr eks­
tra fordelt likt på veg og jernbane. Men det som statsråden
kanskje lett glemmer, er at i dette forliket slås det også fast
at disse midlene til veg skal gå til investering, altså nye
prosjekter. Og prosjektene er også opplest og vedtatt i det
forliket.
Så mitt spørsmål er: Nå når Regjeringen vrir alle disse
midlene over på vedlikehold, hvordan blir det da med dis­
se prosjektene som er planlagt, vedtatt og kanskje også
under utarbeidelse?
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:27:25]: No utta­
ler Sandberg seg som om budsjettet var lagt fram. Det er
det ikkje. Eg har varsla og står fast ved at me må ta vare
på det eksisterande veg­ og jernbanenettet. Det er eit dår­
leg hushald å la forfallet rå sjølv om ein byggjer noko nytt.
Me er ei fleirtalsregjering, me er handlekraftige, og me
skal sikre godt vedlikehald og nye investeringar. Svaret på
spørsmålet til Sandberg må han vente på til i morgon, for
det er då han vil sjå kva resultatet vert. Men me skal sjølv­
sagt i denne fireårsperioden ta vare på det forliket som
ligg i Nasjonal transportplan.
Trond Helleland (H) [19:28:20]: Jeg vil også takke
statsråden for et godt innlegg. Vi gleder oss til i morgen
for å se om løftene oppfylles. Men jeg er litt urolig. 1. ok­
tober skulle det ha vært lagt fram en stamveiutredning.
Vegvesenet har selv sagt at de gleder seg til den debatten
som skal komme fra 1. oktober og fram til jul. Utrednin­
gen har ikke kommet. Det er bare noen dager på overtid,
men jeg har en mistanke om at det kanskje har sammen­
heng med at rammene blir litt trangere enn de hadde tenkt,
så de må vente med å legge den fram til etter at budsjettet
har kommet. Nok om det.

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 79
2006
Statsråden har vært på Sørlandet i sommer og åpnet et
OPS­prosjekt, Feda­prosjektet, som ble ferdig 16 måne­
der tidligere enn planlagt. Det er nok et eksempel på at
OPS­løsningen er en god løsning. Dette har statsråden på
en måte lagt lokk på ved å si at vi ikke skal ha nye tiltak.
Så har jeg her et utmerket magasin for Jernbaneforbun­
det, der statsråden sier at det hun er mest stolt av, er at hun
fikk stoppet privatiseringen og konkurranseutsettingen av
jernbanen. I samme blad står det at Gjøvikbanen, som er
konkurranseutsatt, har hatt en trafikkvekst på 8 pst. de tre
første månedene.
Er ikke statsråden redd for at det å legge lokk på all
konkurranse, vil stoppe muligheten for å utvikle norsk
samferdsel på en god måte?
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:29:38]: For det
fyrste må eg gjere det klart at ein stor del av jernbanever­
ket sine bedrifter er konkurranseutsette og vil verte kon­
kurranseutsette. Det som gjeld drift av personteneste på
tog, vil ikkje verte konkurranseutsett. Det er for så vidt
symptomatisk at det er eit underbruk av NSB som òg driv
Gjøvikbana. Eg trur ikkje at det fører til at me får dårlega­
re tenester. NSB driv godt, og dei skal drive endå betre og
endå meir effektivt i framtida.
Når det gjeld stamvegutgreiinga, vert ho lagd fram
komande måndag, så det er ikkje så mykje utsetjing på ho.
Kva hensikt Vegdirektoratet og dei andre sektorane har
med å vente ei veke, får representanten spørje dei om.
Jan Sahl (KrF) [19:30:42]: Det er en offensiv sam­
ferdselsminister som skal bygge landet med ny kurs, men
i det innlegget som ble holdt, oppdaget ikke jeg så veldig
mye av den nye kursen. Det var etter mitt syn en trygg og
god videreføring av den forrige regjeringens samferdsels­
politikk, med noen små nyanser.
Det har vært utrolig mange budsjettlekkasjer styrt av
Regjeringen av godbiter i forbindelse med budsjettet, så
også når det gjelder samferdsel. Så jeg er ikke sikker på
om vi har så mange godbiter igjen å vente på til i morgen.
Men jeg er veldig spent på én sak som ikke har vært nevnt
i det hele tatt, og som er en hovedsatsingsbit i Soria Mo­
ria­erklæringen, og som var den nye kursen. OPS skulle
vekk, og vi skulle få prosjektfinansiering.
Nå er jeg veldig spent på om vi får en nyhet i morgen
om prosjektfinansiering. I så fall skal det få Kristelig Fol­
kepartis støtte. Jeg håper statsråden kan lette litt på lokket
for oss nå.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:31:53]: Ja, i bud­
sjettet i morgon vert det ei omtale av prosjektfinansiering.
Kva som står i den omtala, må nok representanten vente
på til i morgon.
Elles lytta han vel ikkje nøye nok til mitt innlegg viss
han ikkje fann kursendringar. For det fyrste er det ei kurs­
endring å auke budsjettet slik Regjeringa har gjort både i
tilleggsproposisjonen og i revidert nasjonalbudsjett. For
det andre er det ei stor kursendring å leggje meir vekt på
vedlikehald, som har vore utruleg forsømt, der den førre
regjeringa kutta 200 mill. kr i siste års budsjett, og der me
no håper at me skal kunne snu den utviklinga. Så får me
vente til i morgon med å sjå om det vert ei kursendring
som vil vise igjen -- eg trur det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Børge Brende (H) [19:33:12]: Energi og miljø blir
dette århundrets store spørsmål. Vi er i en situasjon hvor
to milliarder mennesker i verden ikke har tilgang på elek­
trisitet, og de trenger tilgang på elektrisitet hvis de skal få
oppleve utvikling. Samtidig vet vi at det også medfører at
energiforbruket i verden vil øke med 40--50 pst. innen
2030. Det fastslår Det internasjonale energibyrået i sin
siste rapport som kom nå i sommer. Da blir det store
spørsmålet: Hvordan skal vi skaffe energi til alle dem som
trenger energi, samtidig som vi greier å kontrollere de
miljømessige konsekvensene av dette -- hvordan bruke
mer energi og slippe ut mindre klimagasser? Det blir dette
århundrets store spørsmål.
Her har også Norge et ansvar. Vi som en stor energile­
verandør har satt oss selv i den situasjon, som det frem­
kom på Dagsrevyen nå i kveld, at vi på grunn av at vi nå
importerer kullkraft fra Europa, slipper ut mer CO 2 i året
enn det 200 000 biler gjør, fordi vi velger kullkraftimport
i stedet for gasskraft. Det er viktig at vi finner en nasjonal
løsning for hvordan vi skal håndtere gassen. 99 pst. av
gassen eksporterer vi, bare 1 pst. bruker vi i Norge. Vi må
finne løsninger. De signalene som har kommet fra Regje­
ringen, har vært veldig utydelige så langt. Det er veldig
vanskelig å forstå hva som ligger i dette med parallell ut­
bygging av renseteknologi. Så langt har det medført at det
de facto har blitt en stopp i utbygging av nye gasskraft­
verk.
Vel så viktig er det at også Norge tar et ansvar når det
gjelder nye og fornybare energikilder, og der hadde jeg
store forventninger til olje­ og energiministeren og til Re­
gjeringen. Da Regjeringen i vinter skrapet disse grønne
sertifikatene i forhandlingene med Sverige, sa Regjerin­
gen at man skulle komme opp med et minst like godt sys­
tem. Miljøvernministeren sa i replikkordskiftet etter sitt
innlegg hvor jeg stilte spørsmål, at dette var en historisk
dag, og folket jublet. Det er nok en historisk dag, for jeg
har ikke opplevd at miljøbevegelsen og de som bygger ut
energi, har vært så samstemte. De har sagt at det systemet
som Regjeringen i dag har kommet med for at Norge skal
få mer fornybar energi, ikke holder mål. Jeg må si at når
Regjeringen gikk ut og sa at man skulle få et system som
var minst like bra som de grønne sertifikatene, så trodde
jeg på Regjeringen. Jeg gjorde det. Men nå har vi altså fått
et nytt løftebrudd fra løftebruddregjeringen. For hva er
den støtten man har kommet opp på for små vannkraft­
verk som er gryteklare og som kan igangsettes, og som det
blir 10 TWh av, etter det en av Norges ledende forskere
sier til Dagens Næringsliv i dag? 10 TWh -- fjerdedel av
det norske forbrukere bruker i året på strøm, er gryteklar.
De får 4 øre, altså en tredjedel av hva man ville ha fått
med de grønne sertifikatene. Det er ikke minst like bra.
Vindkraft får 8 øre, ville fått det dobbelte hvis man hadde
gått for de grønne sertifikatene. Bioenergi får 10 øre, ville

Trykt 1/6 2006
2006
80 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
fått 15 øre og 20 øre med de grønne sertifikatene. Tilsva­
rende prosjekter får i Sverige og i Finland borti 30 øre i
støtte. Så hvorfor folket da skulle juble over dette midt i
en vanskelig strømsituasjon, kan ikke jeg forstå. Jeg tror
at her hever Regjeringen stemmen ved svakt argument.
Jeg forstår godt at miljøvernministeren gjør det, for det er
jo åpenbart at det er noen i Regjeringen som har overkjørt
henne og olje­ og energiministeren i denne saken.
Jeg er fryktelig skuffet, fordi det betyr at mange gode
fornybare prosjekter som kunne ha hindret en fremtidig
strømkrise, nå er skrinlagt. Det er ikke bare noe jeg sier.
Vindkraftforeningen har sagt at mange vindkraftprosjek­
ter får kroken på døra i dag. Det er ingen historisk gledens
dag, det føyer seg inn i rekken av energipolitiske beslut­
ninger som denne regjeringen har tatt, og som bringer oss
nærmere en strømkrise: først skraping av grønne sertifika­
ter, med et dårligere system som alternativ, dernest usik­
kerhet rundt gasskraftverk, slik at man virkelig nærmer
seg strømkrisen.
Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte.
Marianne Aasen Agdestein (A) [19:38:34]: Jeg vil
først rose representanten Børge Brende for en visjonær og
overordnet tilnærming til hele energispørsmålet. Men
samtidig synes jeg det er overraskende at han velger en så
offensiv og pågående opposisjonsrolle, siden han selv satt
i en regjering som gjorde lite eller ingenting med energi­
tilførselen.
Representanten Brende var mot utbygging av Øvre
Otta. Han var også mot utbygging av Hattebergvassdra­
get. Regjeringen han satt i, startet bygging av anlegg for
videreføring av gass fra Ormen Lange og sa ja til Sunndal
Verk. Begge anlegg er basert på elektrisk kraft. Som følge
av dette er situasjonen i Midt­Norge når det gjelder ener­
gi, kritisk. Den forrige regjeringen leverte heller ikke noe
mer energi basert på gasskraftverk.
Mitt spørsmål er som følger: Evner representanten
Brende å vise litt mer ydmykhet enn han så langt har vist
når det gjelder eget ansvar for tilgang på ren ny fornybar
energi? Var ikke fire år nok?
Børge Brende (H) [19:39:37]: Takk først for hyggeli­
ge ord innledningsvis.
Når det gjelder spørsmålet og hva jeg fikk til da jeg var
miljøvernminister og næringsminister, har jeg god sam­
vittighet. Vi bygde ut mer vannkraft i løpet av de fire åre­
ne under Bondevik II enn hva man gjorde på hele 1990­
tallet. Vi sa ja til Sauda, og vi sa også ja til mange andre
viktige vannkraftprosjekter. Investeringsbeslutningen
som gjaldt Kårstø og gasskraftverket der, kom før vi gikk
av. Den fikk vi til. I tillegg sa jeg som miljøvernminister
ja til gasskraftverk i forbindelse med Snøhvit. Da var det
faktisk representanter i Stortinget som satte seg ned og de­
monstrerte mot det, men det var en nødvendig beslutning.
Jeg er den første til å innrømme at i de 15 siste årene
har vi ikke bygd ut nok energi i Norge. Derfor bør vi ha
en dugnad i Stortinget hvor alle setter sine kjepphester på
stallen for at vi skal få til dette. Vi trenger både gass og
fornybar energi.
Inge Ryan (SV) [19:40:48]: Representanten Brende
er opptatt av energibeslutninger i Stortinget. Den viktigste
energibeslutningen som er gjort i Stortinget, er da vi ved­
tok hjemfallsregelen, at retten til vannkraft skal falle tilba­
ke til staten. Det var ett parti som kjempet mot det. Det var
Høyre.
Vi vet at det på meningsmålingene ser ut til at Høyre
og Fremskrittspartiet nærmer seg 50 pst. For min del og
for SVs del er skrekkscenarioet at det skulle skje, nettopp
fordi de to partiene ønsker å fjerne hjemfallsordninga.
Høyres store høvding, Kåre Willoch, sier følgende i
Klassekampen i går:
«Som god konservativ holder jeg fast på nasjonalt
eierskap til kraftressursene.»
Og han advarer mot Høyres og Fremskrittspartiets po­
litikk når det gjelder hjemfall.
Er det slik at representanten Børge Brende fortsatt me­
ner at det er riktig at man fjerner hjemfallsordninga, slik
at private utenlandske eiere kan overta Norges viktigste
juvel?
Børge Brende (H) [19:41:47]: Først må jeg si at Kåre
Willoch har vært en inspirator for meg. Når han uttaler seg
generelt om energi­ og miljøspørsmål, synes jeg han har
kloke betraktninger.
Når det gjelder hjemfallsinstituttet spesielt, har jeg re­
gistrert at Regjeringen nå har valgt å gå til EF­domstolen
for å få prøvd den norske ordningen. Det sa jeg at vi tok
til etterretning da den saken ble kjent. Så får vi se hva
domstolen konkluderer med. Jeg har jo friskt i minne en
miljøvernminister som gikk ut med brask og bram like
etter at hun tiltrådte, og sa at nå skal vi nedlegge norsk for­
bud mot bromerte flammehemmere, mot miljøgifter. Nå
har miljøvernministeren ombestemt seg, for ESA har sagt
noe annet.
Når vi får avklaringen fra EF­domstolen, tror jeg vi
alle må gå i oss selv for å finne fremtidsrettede løsninger
på den saken.
Erling Sande (Sp) [19:42:57]: Representanten Børge
Brende er, som venta, ute og slaktar Regjeringa sine tiltak
som blei offentleggjorde i dag. Den svartmalinga som han
kjem med, samsvarar dårleg med røynda.
Allereie i dag -- etter offentleggjeringa -- har vi høyrt at
Lyse Energi har offentleggjort at dei kjem til å satse på
vindkraft. Det kjem positive signal frå vasskraftutbyggja­
rar i m.a. mitt heimfylke, Sogn og Fjordane. Og bioenergi­
produsentane er fornøgde.
Når representanten Børge Brende med eit slikt enga­
sjement slaktar denne regjeringa sine tiltak, må det vere
grunn til å spørje: Kva var det den førre regjeringa -- som
Brende sjølv var ein del av -- gjorde som var betre enn
denne regjeringa sine tiltak?
Børge Brende (H) [19:43:48]: Hadde det enda vært
slik at det var jeg som slaktet det opplegget som Regjerin­

81
Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
S 2006--2007
2006
(Brende)
gen kom med for tilskudd og initiativ til fornybar energi,
hadde det ikke vært noe stort problem.
Problemet er at dagen i dag er historisk for både dem
som skal produsere energi, og for miljøbevegelsen. Alt fra
Naturvernforbundet og Bellona til Natur og Ungdom har
gått ut og slaktet forslaget og mener at det medfører at
mange prosjekter nå får kroken på døra. Nord­Trøndelag
E­verk har i dag sagt at de dessverre må droppe vindkraft­
prosjekter. Mange småkraftprosjekter blir også droppet.
Hva hadde Bondevik II­regjeringen som alternativ
her? Jo, vi hadde de grønne sertifikatene, som også repre­
sentantens parti var tilhenger av den gangen. Det er jo
ubestridelig slik at hvis man hadde innført de grønne ser­
tifikatene, ville det i alle fall ha ført til dobbelt så mange
gulrøtter for å stimulere til denne grønne energien. Derfor
er det en trist dag for fornybar energi i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Eva M. Nielsen (A) [19:45:21]: Tirsdag hørte vi alle
Kongen lese følgende fra trontalen:
«Bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet
vil ha høyeste prioritet.»
For oss i miljøkomiteen er dette en riktig opp­priorite­
ring for å stanse et røveri som har foregått over mange år.
Det ulovlige, uregistrerte og urapporterte fisket er miljø­
kriminalitet av verste slag. Det er et tyveri fra fellesskapet
og fra dagens fiskere, men det er også et tyveri fra framti­
dige generasjoner. Det kom som et sjokk på mange langs
kysten da forskerne anbefalte en reduksjon på 35 pst. på
totalkvoten for torsk neste år. Det betydde at norske fiske­
re neste år må betale for andre nasjoners ulovlige overfis­
ke i Barentshavet, i Norskehavet og i Nord­Atlanteren.
Overfisket og de lovløse tilstandene har norske myn­
digheter vært klar over i mange år. Den forrige regjeringa
maktet ikke å gripe fatt i denne ressurs­ og miljøkrimina­
liteten. Det er god grunn til å gi Stoltenberg­regjeringa ros
for at den på ett år har synliggjort norsk overvåking, norsk
rettsutøvelse og tilstedeværelse i disse havområdene. Det
er all grunn til å gi ros til fiskeriminister Helga Pedersen,
som uredd har tatt opp denne problematikken med de
europeiske land og med russerne.
I går undertegnet Norge og EU en avtale om tiltak mot
ulovlig fiske, en avtale som innebærer overvåking og kon­
troll av fiskeriene. Rammeavtalen gir klare retningslinjer
for hvordan Norge og EUs medlemsland skal samarbeide
om felles fiskeriressurser, og avtalen forsterker partenes
kamp mot ulovlig, uregistrert og urapportert fiske.
Ulovlig fiske er en av de største ressursmessige utfor­
dringene for både Norge og de øvrige europeiske fiske­
rinasjonene. Det er kun gjennom avtaler og tett samarbeid
vi kan klare å få bukt med denne kriminaliteten.
Regjeringa Stoltenberg har lagt fram en balansert, hel­
hetlig plan for forvaltning av nordområdene. Alle disse
utfordringene krever samarbeid, regelverk og ikke minst
norsk tilstedeværelse. Våre kystfartøy må være operative,
aktive og synlige i området. Våre fiskeriinspektører har en
krevende, men viktig jobb.
Norge skal gå foran i kampen mot piratfiskerne. Vi
skal være på miljøets og ressursenes side. Det gjelder ikke
minst i Svalbardsonen. Her tar vi på oss et ansvar for en
forsvarlig ressursforvaltning. Dette er Norges rett, og det
er vår plikt. Svalbardsonen er et særlig sårbart område,
hvor det er tvingende nødvendig å få slutt på rovfisket.
Norsk tilstedeværelse i disse ressursrike områdene
skal være en prioritert oppgave. De territorielle utfordrin­
gene vet vi er mange, men Regjeringa har håndtert disse
konfliktene med klokskap og fasthet og gjennom samar­
beid. Betydningen av norsk tilstedeværelse og aktivitet i
de nevnte havområdene vil få økt betydning i tida fram­
over. Det er da betryggende å vite at vi nå har en regjering
som er handlekraftig i sin nordområdepolitikk, som spil­
ler på lag med miljøet, og som tar ansvar for en bærekraf­
tig ressursforvaltning.
Avslutningsvis har jeg lyst til å trekke fram det para­
doksale i vår nordområdeutfordring. I vårt strategiske ar­
beid med forvaltning, aktivitet og tilstedeværelse må vi ta
med oss at Norge er et lite land som rår over enorme na­
turressurser i form av petroleumsressurser og fisk og an­
nen biomasse. Historisk er det ikke noe rimelig forhold
mellom de store interessene Norge har, og de virkemidle­
ne norske myndigheter har brukt for å sikre disse interes­
sene. Slik sett kan vi si at Norge her er en småstat med
stormaktsinteresser, interesser som vi skal verne om
-- både ressursene og miljøet -- og vi skal ta vare på de
norske mulighetene som fins i nord.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:50:05]: Trontalen er
på mange måter en interessant tale. Den sier noe om am­
bisjoner og mål for posisjonen, men samtidig utfordrer
den også opposisjonen til å tydeliggjøre forskjellene
mellom de to partene. Derfor er dette en viktig debatt,
som legger føringer for en del av det som kanskje kommer
etterpå.
Samtidig er det også slik at man nok blir provosert og
overrasket i noen sammenhenger. Jeg må si at jeg lot meg
fascinere av representanten Gunn Olsen fra Arbeiderpar­
tiet, som var på talerstolen og snakket om ny kurs, nye
muligheter og nytt flertall. Hun har selvfølgelig rett i at
det er skapt et nytt flertall i denne salen, men ser vi på
valgresultatet som sådant, var det også pr. definisjon et
borgerlig flertall på utsiden. Det er valgloven som innsatte
en ny regjering og et nytt flertall, ikke folket på utsiden.
Så over til trontalen -- jeg er ferdig med hjertesukket
mitt. Jeg synes det har vært fokusert lite på justispolitikk,
og da må noen av oss ta opp den hansken. Jeg tror jeg skal
være så frimodig at jeg skal skryte av Regjeringen for en
del av de punktene som står der. Jeg synes det er bra at
man her nevner at man ønsker å fortsette å fokusere på in­
ternasjonalt samarbeid for å bekjempe grenseoverskri­
dende kriminalitet. Det er vi enige om, og der bør vi ha en
felles målsetting.
Et annet moment som Regjeringen også tar tak i, og
som jeg synes er bra, er å utvide bruken av tilstedevakt in­
nenfor Redningstjenesten. I et langstrakt land som vi har,
med mange utfordringer, kan slikt være livbergende, bok­
stavelig talt, og det skal jeg gi Regjeringen honnør for.
Forhandlinger i Stortinget nr. 6
6

2006
82 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Hvis jeg nå legger bort den biten og går over på den
andre siden, finnes det faktisk ting der også som fascine­
rer meg. Det gjelder det som er utfordrende. Jeg hørte at
komitelederen i justiskomiteen var på talerstolen i dag og
sa at nå har Regjeringen tatt tak, det er ny kurs og nye mu­
ligheter. Og jeg har sett litt på det. De mulighetene er selv­
følgelig definert ut fra posisjonens side. De sier at nå skal
vi satse på politiet, vi skal ta et oppgjør med gjengkrimi­
naliteten i Oslo. Så legger man inn en styrking på 6 mill.
kr -- 6 millioner. For budsjettåret i fjor styrket den forrige
regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet, Oslo­bud­
sjettet med over 100 mill. kr til politiet. Det var en satsing,
etter mitt skjønn.
Vi ser nå at det er en krangel mellom fagforeningen i
politiet i Oslo og Politidirektoratet om situasjonen i for­
hold til terrorbekjempelse, hvor iallfall jeg vil låne øre
veldig til fagforeningen, som faktisk skal stå i fremste
rekke.
En annen ting jeg har savnet, som jeg kanskje får lære
mer om i morgen, er forholdet til fengselsutbyggingen.
Statsråden har sagt -- og det ligger også i trontalen -- at
man skal gjøre noe med Halden. Det hilser vi selvfølgelig
alle velkommen. Men jeg savner en like stor tydelighet
når det gjelder det prosjektet som ble planlagt i Nord­Nor­
ge, i Indre Salten, der statsråden -- før han ble statsråd --
var veldig tydelig da han var nordpå, og sa at man skulle
sette spaden i jorda. Den spaden må han ha mistet, eller
noen må ha tatt den fra han. Det skjer i hvert fall ingen
ting der pr. i dag.
Den nye satsingen skal være på kriminalomsorg. Det
kan nok være på sin plass. Samtidig er det noen paradok­
ser her. Jeg så litt på statistikken for fjoråret. Det er et fak­
tum at i henhold til offentlig statistikk har man gjennom å
bruke fremskutt prøveløslatelse gitt en rabatt på over
51 000 døgn. Det utgjør ca. 140 års fengsel. Vi kunne
selvfølgelig ha sagt at hvis vi tar gjennomsnittet for draps­
saker i Norge, og det er ca. åtte år, har vi i underkant av 20
drapssaker gitt det i ren rabatt årlig. Vi slipper de krimi­
nelle ut. Noen vil kanskje si at det er god sosialdemokra­
tisk politikk, andre vil si at det er å tråkke på ofrene for
kriminalitet. Det er i alle fall mitt ståsted i så måte.
En annen ting man har sagt, er at man nå ønsker å inn­
føre en prøveordning med elektronisk merking og hjem­
mesoning. Det tror jeg kommer til å glede veldig mange
av dem som bor f.eks. i Holmenkollåsen. Det er flott å
sone der oppe -- en har utsikt over byen, ser ned på all­
muen og har det rimelig bra hjemme. Men hva med de
som holder til i andre enden av skalaen, de som er på den
nederste delen av rangstigen? Hvor skal de ha sin so­
ning? Under en bru i sentrum? Er det alternativet, er det
en sosialt rettferdig fordeling for en sosialdemokratisk
regjering? Hvis det er det, vil jeg på nytt sterkt ta avstand
fra det.
Så til det siste temaet som jeg synes er interessant: Re­
gjeringen har sagt at barn ikke skal sone i fengsel. Det
støtter jeg i utgangspunktet opp om. Men forutsetningen
er linket til hvilken type kriminalitet som er begått. Dram­
mens Tidende har i dag en leder som fokuserer på at man
bruker barnevern som straff.
Jeg skal ta meg den frihet å sitere et avsnitt derfra, der
lederen bl.a. sier:
«Men det direkte motbydelige med regjeringens
forslag er at man ønsker å bruke barnevernet som en
slags straffereaksjon.»
Barnevernet skal hjelpe, ikke straffe.
Videre sier lederen:
«Nå foreslår regjeringen å blande denne ungdom­
men, de aller mest sårbare blant oss, med landets verste
pøbel. Det er pøbelen det er synd på, må vite, ikke in­
cestofre (...)»
Dette er med andre ord en villet politikk som tar vare
på de kriminelle og ikke de andre.
Eva Kristin Hansen (A) [19:55:38]: Å bygge opp et
sterkt velferdssamfunn forutsetter at man fører en politikk
som evner å fordele mellom folk og som sikrer alle like
muligheter. Norge er et av verdens beste land å bo i. Men
det betyr ikke at vi ikke har mange utfordringer som vi må
finne løsninger på.
Å sikre arbeid til alle har alltid vært viktig for Arbei­
derpartiet. Vi er ikke enige med de markedsliberalistene
som synes at ledighet er sunt for økonomien. Arbeidsle­
dighet er å sløse med ressursene. Derfor er jeg veldig glad
for at siden Regjeringen overtok, har ledigheten gått kraf­
tig ned, og sysselsettingen øker. At folk har arbeid og inn­
tekt er den viktigste måten å få folk til å delta i samfunnet
på, det skaper trygghet og forhindrer fattigdom.
For Regjeringen og for stortingsflertallet er det viktig
å legge til rette for at folk kan delta -- gjennom å sørge for
barnehage til alle som ønsker det, gjennom ordninger som
fødselspermisjon og ved å trygge arbeidstakerne gjennom
arbeidsmiljøloven.
Men som statsministeren påpekte i sin tale, har vi fort­
satt altfor mange som er på utsiden av arbeidslivet, som
lever på en eller annen form for stønad, og som skulle øns­
ke at de kunne delta. Det tar Regjeringen på alvor. Gjen­
nom den omfattende reformen av arbeids­ og velferdsfor­
valtningen som vi står midt oppe i, bygger vi opp et sys­
tem som vil få flere tilbake i arbeid. Gjennom den kom­
mende stortingsmeldingen om arbeid, velferd og
inkludering vil vi få flere virkemidler til faktisk å hjelpe
folk til å bli i stand til å delta i arbeidslivet gjennom å bli
kvalifisert og gjennom å få prøvd ut sin arbeidsevne.
At folk har et arbeid å gå til, er lønnsomt både for den
enkelte og for samfunnet som helhet. Å avskaffe fattig­
dom er krevende. Det er kun gjennom strukturelle endrin­
ger det kan skje. Vi kan gjøre mye gjennom handlingspla­
ner mot fattigdom. Men det er gjennom å fordele og ha en
sterk offentlig sektor og sikre at alle blir inkludert, også i
arbeidslivet, at vi faktisk kan klare det.
Opposisjonen har gjennom flere innlegg her i dag ut­
trykt en stor utålmodighet overfor Regjeringen -- at den
bruker for lang tid på å gjennomføre valgløftene sine.
Men sannheten er jo at Regjeringen og flertallet på Stor­
tinget er godt i gang med å gjennomføre løftene fra Soria
Moria­erklæringen. Vi er i rute, selv om det var mye å
rydde opp i etter den forrige regjeringen. Det eksisterer
åpenbart noe kortidsminne i denne salen, for da dagens re­

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 83
2006
gjering overtok, var det en situasjon hvor ledigheten lå
dramatisk høyt, kommunene var helt sultefôret, det ble
lagt opp til mer privatisering av skolen, det ble kuttet i til­
tak til dem som var arbeidsledige, og arbeidsmiljøloven
var i ferd med å bli rasert.
Valget for et år siden handlet om akkurat dette, om hva
slags samfunn folk ønsker. Er det et samfunn hvor de som
har minst, skal bli avspist med almisser, hvor man ikke fø­
rer en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og hvor man gir skat­
telettelser til dem som har mest fra før, eller er det et sam­
funn hvor vi bygger opp en robust offentlig sektor der folk
får like muligheter, hvor man aktivt vil ta folk tilbake i ar­
beidslivet, hvor de som har mest, også skal betale mest
skatt, og hvor det er fellesskapsløsningene som priorite­
res?
Velgerne sa at de ønsket mer fellesskap, ikke mindre.
Det er Regjeringen i full gang med å gjennomføre nå.
Gunnar Kvassheim (V) [19:59:32]: For noen uker
siden var Al Gore i Norge. Da hadde jeg gleden av å bli
invitert til visningen av hans film om de store klimautfor­
dringene vi står overfor. Det er en alvorlig film, for det er
en betydelig jobb som skal gjøres. Men det positive bud­
skapet er at det er mulig å gjøre den jobben, og det er mu­
lig å gjøre den til en overkommelig pris som ikke setter
velstanden vår på spill. Akkurat dette har vært et hoved­
poeng i mange år for Venstres miljøpolitikk -- at det er
mulig å kombinere en god miljøpolitikk med å beholde
velferdssamfunnet og sikre arbeidsplassene. Ja, det er
faktisk slik at en nødvendig del av arbeidet med å sikre
velferdssamfunnet og framtidige arbeidsplasser er at man
har en god miljøpolitikk.
Etter filmen inviterte Regjeringen til mottakelse hvor
Al Gore og statsminister Jens Stoltenberg stod side ved si­
de. Da gjorde jeg meg visse refleksjoner. På den ene siden
stod Al Gore, som nå bruker det meste av sin tid på å reise
rundt og inspirere statsledere til å ta miljøutfordringene på
alvor, benytte de tekniske mulighetene som finnes der, og
de framtidige løsningene som skal forme energi­ og mil­
jøpolitikken. På den andre siden stod Jens Stoltenberg,
som ble herostratisk berømt fordi han ledet an i arbeidet
som førte til at sentrumsregjeringen ble felt fordi han ikke
ville bygge gasskraftverk uten at det ble stilt krav om ren­
sing av CO 2 .
Jens Stoltenberg overtok regjeringsansvaret, og gav tre
konsesjoner for bygging av gasskraftverk uten krav om
rensing. Det var et blindspor, og det førte til stopp i arbei­
det med å fremme de rene løsningene, fordi utbyggerne
trodde det var et politisk regime som ville akseptere gass­
kraft uten rensing. Så kom Soria Moria­erklæringen som
kunne indikere at statsministeren hadde kommet på nye
og bedre tanker. Gasskraft i Norge skulle kombineres med
krav om rensing fra dag én. Senere har vi forstått at det
som virket klart, ikke er så klart. Det viser seg at Soria
Moria­erklæringen ikke er et avklart politisk arbeids­
grunnlag, men et politisk trekkspill som kan formes etter
behov. Nå åpnes det for en periode uten rensing ved de
gasskraftverkene som Regjeringen åpenbart er innstilt på
å gi konsesjon til. Det betyr at en åpner for en lang periode
og et svarteperspill om hvem som skal betale regningen,
og hvilke løsninger som skal velges.
Nå foreligger det planer om gasskraftverk på Tjeldberg­
odden, i Skogn og på Mongstad. På Kårstø i Rogaland
bygges det med bakgrunn i en konsesjon som ble gitt av
Stoltenberg I­regjeringen. Det er behov for at Regjeringen
nå avklarer hvordan en vil medvirke til rensing av CO 2
ved gasskraftverk i Norge, gir en konkret vurdering av
disse prosjektene som nå foreligger, gir en pekepinn på
hvordan staten vil medvirke, og i hvilken rekkefølge en
ønsker å bidra i forhold til disse konkrete prosjektene.
I dag ble det lagt fram et opplegg som skulle være al­
ternativet til grønne sertifikater. Statsministeren og Regje­
ringen har lovet at det alternativet skal være bedre enn
opplegget med grønne sertifikater som ble skrotet. Det ble
det ikke. I realiteten betyr det at en i de kommende årene
stiller til rådighet 400 mill. kr mer til fornybar energipro­
duksjon. Grønne sertifikater ville utløst mellom 1,5 og 2,5
milliarder kr. Det som er alternativet, er altså betydelig
dårligere. Resultatet vil bli at mange prosjekter med for­
nybar energiproduksjon stopper opp og ikke blir realisert.
I går la Lavutslippsutvalget fram sin innstilling. Mange
var begeistret, blant dem miljøvernministeren. En kunne
tro av den reaksjonen som en så, at en ville følge opp de
anbefalingene som var. I dag vet man at det ikke er rett.
Fra dag én bryter en det som må være politiske opplegg
for å kunne følge opp Lavutslippsutvalgets innstilling. De
har nemlig klare anbefalinger om å støtte fornybar energi­
produksjon på en måte som Regjeringen i dag ikke viser
vilje til å gjøre det på.
Det hadde vært viktig hvis statsministeren i dag benyt­
tet anledningen til å si at de anbefalingene som Lavut­
slippsutvalget kommer med, og hovedkonklusjonen om at
en skal redusere utslippene med to tredjedeler fram til
2050, også skulle bli en formell norsk målsetting. Jeg er
usikker på Regjeringens vilje til å følge opp utvalgets inn­
stilling på bakgrunn av det tafatte opplegget en i dag har
presentert for fornybar energiproduksjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [20:04:45]: Flere har i dag
tatt opp at Fremskrittspartiet og Høyre inviterer hverandre
til et tettere og mer forpliktende samarbeid. Partiet Venst­
re liker åpenbart ikke at deres forhold til denne alliansen
blir tatt opp, hvis man ser på de svarene representantene
Sponheim og Dørum har kommet med i dag. De liker
åpenbart ikke å la velgerne få vite hva man mener om det­
te. Men jeg spør likevel: Hvordan vil Venstre forholde seg
til en borgerlig allianse hvor Fremskrittspartiet er med? Er
representanten Kvassheim enig med sin parlamentariske
leder i at det ikke er noe man trenger å forholde seg til?
Venstre sier at de er veldig opptatt av miljøpolitikk, mens
Fremskrittspartiet, som vil bli det dominerende partiet i
den eventuelle alliansen, er kjent som et parti som ikke
tror at vi har menneskeskapte klimaendringer, og som
faktisk mener at alle i Norge helst burde ha hver sin bil.
Da spør jeg: Hvordan vil Venstre stille seg til et samar­
beid hvor Fremskrittspartiet er med, særlig med tanke på

2006
84 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
miljøpolitikken -- er Venstre med, eller er Venstre ikke
med?
Gunnar Kvassheim (V) [20:05:51]: Når det gjelder
miljøpolitikken, er jeg mye mer bekymret for det dagens
regjering står for, enn hva en eventuell regjering om tre år
kommer til å stå for. Men jeg kan love Eva Kristin Hansen
at Venstre aldri vil støtte en politikk som ikke bidrar til at
Norge er best på miljø. Det vil også være utgangspunktet
i framtiden når vi skal bidra til regjeringsdannelse. Vi
klarte sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti å få til
mye god miljøpolitikk. Rekordstore arealer ble vernet, det
ble satset tungt på kollektivtransport og vi fikk stoppet
technetiumutslippene fra Sellafield. Så vi har vist at vi i
samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti kan lage
god miljøpolitikk. Det skal vi også gjøre i framtiden. Nå
gjenstår det å se om Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
kan gjøre det samme. I dag har de vist at de ikke kan det.
Ole­Anton Teigen (SV) [20:07:06]: Jeg registrerer
økende uenighet i miljøpolitikken mellom de gamle regje­
ringspartiene Venstre og Høyre. Vi får kritikk fra Høyre
for å være for miljøvennlige, fordi vi ikke vil åpne for å
bygge sterkt forurensende gasskraftverk uten krav om
CO 2 ­håndtering. Samtidig kritiseres vi fra Venstre for
ikke å være miljøvennlige nok. Den miljøpolitiske avstan­
den har økt mellom Venstre og Høyre etter at de forlot re­
gjeringskvartalet. Denne avstanden er også en pekepinn
på hvorfor den forrige regjeringen ikke fikk til en miljø­
vennlig håndtering av CO 2 ­utslippene, på tross av løftene
i Sem­erklæringen.
Gunnar Kvassheims innlegg viser at Venstres
miljøpolitikk har hatt godt av regjeringsskiftet. Regje­
ringsskiftet har i tillegg vært bra for dem som ønsker
CO 2 ­håndtering og satsing på ny fornybar energi.
Men jeg må bare gjenta spørsmålet som representanten
Hansen stilte: Ser Kvassheim for seg at en allianse
mellom Høyre og Fremskrittspartiet, der Venstre er med,
løser de utfordringene vi står overfor når det gjelder å re­
dusere utslippene av klimagasser?
Gunnar Kvassheim (V) [20:08:07]: Som det vil
være kjent, er det helt uaktuelt for Venstre å gå i regjering
med Fremskrittspartiet, bl.a. fordi vi står så langt fra hver­
andre i miljøpolitikken. Det er helt rett at Venstre og
Høyre har forskjellig miljøpolitikk, men her har en nylig
praksis som viser hvordan disse to partiene kan samarbei­
de om miljøpolitikken. Jeg vedkjenner meg som venstre­
mann definitivt den miljøpolitikken Bondevik II­regjerin­
gen førte. Derfor er jeg overbevist om at framtidige regje­
ringskonstellasjoner kan få en god miljøpolitikk i et sam­
arbeid mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre.
Når det gjelder rensing av CO 2 , ble det tatt viktige grep
av forrige regjering, bl.a. satt ned et stort fond, der avkast­
ningen ble brukt for å legge grunnlaget for løsninger som
skal brukes ved CO 2 ­rensing ved gasskraftverk. Det som
nå er det store spørsmålet, er om det er mulig å nå Regje­
ringens målsetting om å rense på Kårstø innen 2009. Hvis
det skal være mulig, må morgendagens statsbudsjett gi
store deler av svaret. Hvis ikke kommer vi til å få nok et
løftebrudd fra dagens regjering i miljøpolitikken, knyttet
til rensing på Kårstø.
Ola Borten Moe (Sp) [20:09:39]: Venstres miljøpo­
litikk har vært rimelig forutsigbar det siste året. Man leg­
ger seg inn sammen med de store miljøorganisasjonene,
og man prøver å angripe Regjeringen ved å være langt
mer miljøvennlig enn det Regjeringen er, enten det nå
dreier seg om fornybar energi, det dreier seg om nordom­
rådene, eller det dreier seg om gass.
Det synes jeg for så vidt er all right. Men det er jo et
paradoks når man ser på de sjumilsstegene Venstre har tatt
i miljøpolitikken, fra man var i posisjon for bare et år si­
den. Man ble så mye mer miljøvennlig over natten at man
faktisk plusset på betydelige midler i sitt eget miljøbud­
sjett da man i fjor la fram sitt alternative forslag til stats­
budsjett.
Vi har løftet klimaproblematikken til et nivå som
Kvassheim er langt fra å kunne vedkjenne seg, gjennom
at vi har sagt at vi skal rense gasskraften. Det var et løft
som den forrige regjeringen på ingen måte så seg i stand
til å bidra til. Dette er det enkeltløftet som Lavutslippsut­
valget mener er det absolutt viktigste, og som vil bidra
mest til at vi når våre mål.
Kan Kvassheim svare meg på hvorfor han mener at vi
etter dette sjumilssteget fremdeles framstår som klima­
versting?
Gunnar Kvassheim (V) [20:11:05]: Jeg har ikke
brukt begrepet klimaversting. Men jeg er skuffet over at
det som blir framstilt som en historisk avklaring i Soria
Moria­erklæringen, nemlig at det skulle være gasskraft
med krav om rensing fra dag én, nå ikke lenger har gyl­
dighet. Dette var det mange som så på som et historisk
skille, fordi en hadde fått Arbeiderpartiet til å snu.
Når ser en at med Arbeiderpartiets opplegg, som synes
å vinne fram, vil det skje som en har ønsket hele tiden,
nemlig at en skal bygge, og så skal en rense etter hvert. Så
jeg vedkjenner meg definitivt forrige regjerings politikk
på dette området. Den hadde som en del av sin plattform
at det ikke skulle gis konsesjoner uten at det var krav om
rensing ved gasskraftverk.
For øvrig vil jeg gratulere Ola Borten Moe med det
gjennombruddet Senterpartiet har fått på ett miljøområde,
dessverre med negativt fortegn. Partiet lovet at det skulle
bli vernepause. Etter at den forrige regjeringen hadde økt
det vernede arealet med 50 pst., ble det så mye for Senter­
partiet at man lovet vernepause. Det løftet har man holdt.
Det er synd for miljøet, men det er en seier for Senterpar­
tiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Espen Johnsen (A) [20:12:31]: Vi har fått ei sam­
funnsutvikling der det no er fellesskapet og fellesskaps­
løysingane som er det viktigaste. Det er bra. Det gjeld ik­
kje minst barn og unge.

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 85
2006
Vi opplever no ei regjering som gjennomfører tidenes
største satsing på barn og unge på mange område, med
mange tiltak og verkemiddel. Barnehagesatsinga er kan­
skje den aller største, med plassar til alle som ønskjer
det, med god kvalitet og låg pris for foreldra. Det er den
lovnaden som vi har gitt i Soria Moria, og det er det vi
no ser skje. I dag får ni av ti som ønskjer det, plass i bar­
nehagen, og neste år skal alle som ønskjer det, få barne­
hageplass. 2007 kan, med vår vilje til å satse på barne­
hagar, bli eit historisk år for barnehagepolitikken her i
landet, men ikkje minst eit historisk år for dei barna som
då vil få den plassen dei ønskjer seg i barnehagen, og
som dei har venta på. Det er ikkje lett, men det er mog­
leg. Tromsø har greid det, Trondheim greier det i løpet
av hausten, og det fortel oss at når Regjeringa stiller opp,
og det er politisk vilje lokalt, slik desse to raud­grøne
byane viser, er det fullt mogleg å gi alle som ønskjer det,
ein plass i barnehagen. Barnehagar er fellesskap, inklu­
dering og deltaking og eit tydeleg eksempel på at det er
dei verdiane som er viktige for denne regjeringa og dette
stortingsfleirtalet.
Eit anna eksempel er vår satsing på kultur. Kulturen
har først og fremst ein eigenverdi som er viktig for oss al­
le, men kultur bidreg òg til å nå så mange andre viktige
mål og ønske. Kultur skapar inkludering og samhald og
medverkar til kreativitet, trivsel og utvikling for barn og
unge, men òg for alle oss andre. Vi skal sørgje for at
Noreg blir ein leiande kulturnasjon. Vi skal sørgje for å
styrkje satsinga på dei som driv frivillig arbeid. Vi skal
sørgje for å løfte både amatørar og profesjonelle innafor
kunst­ og kulturlivet, anten det er barn som skal lære å
spele kornett i skolekorpset, profesjonelle symfoniorkes­
ter, skodespelarar på nasjonale scenar eller teater­ og
revygrupper over det ganske land. Kulturlivet i Noreg
opplever no om dagen noko som nærast må sjåast på som
glansdagar. Optimismen er stor, forventningane er store,
og resultata blir gode.
Der tidlegare storting har måtta kjempa og slåst for å få
til ei kultursatsing på nokre titals millionar, er det no slik
at det er hundretals millionar i ekstrasatsing vi snakkar
om. Vi ser at det å satse på dei fellesskapa som kulturen
skapar, gjer oss alle rikare. Det er tanken bak det kultur­
løftet vi har gitt, det er tanken bak Soria Moria­lovnadene,
og det er resultatet vi ser når vi no innfrir og følgjer opp
vår vilje til å satse på kultur, aktivitet, opplevingar og del­
taking.
Gjennom Kulturløftet sørgjer stortingsfleirtalet og Re­
gjeringa for at kulturpolitikken er sett skikkeleg på dags­
ordenen. Vi skal sørgje for at kulturen sin del, som i man­
ge år har vore på 0,5--0,6 pst. av statsbudsjettet, i 2014
skal vere på 1 pst. Det er ambisiøst, men det er fullt mog­
leg når det er politisk vilje til det.
Då denne visjonen og denne politiske viljen blei sett
ned på papiret, var det mange som meinte det var uansvar­
leg, at det var overbod, og at det ikkje stod til truande. Eitt
år med ny regjering og nytt fleirtal har vist at vi er godt i
gang, og vi skal følgje opp i åra som kjem.
Eit anna grep for å heve kulturen sin politiske status
-- i tillegg til det vi gjer for å auke løyvingane -- er arbeidet
med ei kulturlov. Vi har lovverk på veldig mange område
i dag, og vi har fleire innafor kulturlivet.
Men vi har ikkje hatt ei generell kulturlov som seier
noko om det offentlege sitt ansvar for å leggje til rette for
kulturaktivitetar og kulturdeltaking for alle over heile lan­
det -- anten det er i Valdres, i Oslo eller nokon annan stad.
Det at vi no er i gang også med dette arbeidet, er ei stad­
festing av det systematiske og gode arbeidet Regjeringa
gjer for å styrkje kultursektoren. Det førre stortingsfleir­
talet var imot, Kultur­Noreg var for, og vi er på lag med
Kultur­Noreg.
Trontala fortel oss at vi er godt i gang med å innfri bar­
nehagesatsinga, Kulturløftet og alle dei andre satsingane i
Soria Moria­erklæringa, og ho fortel oss at det er satsinga
på fellesskapet og fellesskapsverdiane som skal prege po­
litikken også i neste budsjettår. Det bør vi alle vere veldig
glade for og setje stor pris på.
Inge Lønning (H) [20:17:38]: Soria Moria ligger på
et høyt sted. Det gjelder både eventyrutgaven og den som
ligger i Holmenkollåsen. Det å se virkeligheten fra store
høyder kan under tiden være til vinning for perspektivet.
Men det kan også være farlig, for det kan skape en bety­
delig fare for at man forveksler de luftspeilingene man
ser, med virkeligheten.
Den som har fulgt dagens trontaledebatt, må jo ha blitt
slått av hvor høy selvtilfredsheten hos Regjeringens tals­
menn og regjeringspartiene i denne salen er. Hvis andre
hadde sett det bildet som Regjeringen ser når den ser seg
i speilet, skulle man ha forventet at velgerresponsen had­
de vært deretter, at man hadde hatt en øredøvende opp­
slutning og begeistring. Det er som kjent ikke tilfellet. Og
det må bety at det bildet som velgerne har av denne regje­
ringens innsats, er betydelig annerledes enn det selvbildet
Regjeringen holder seg med. Det er ikke et problem for
opposisjonen, men det kan bli et betydelig problem for
Regjeringen.
Før valget i fjor ble norske velgere fortalt om alle de
velsignelser som skulle følge med en flertallsregjering,
etter mange år med mindretallsregjeringer. Man skulle få
orden, man skulle få forutsigbarhet, man skulle få sty­
ringsdyktighet -- kort sagt, alt skulle bli veldig meget bed­
re enn før. Det er åpenbart ikke det bildet flertallet av vel­
gerne ser når de ser dagens regjeringskoalisjon. De ser et
regjeringskvartal i strid med seg selv, og de ser et regje­
ringskvartal som også er i strid med sine støttespillere,
både i Stortinget og i viktige samfunnssektorer.
Det er ganske interessant at en stortingspresident fra
Arbeiderpartiet ved den første trontalepassering etter re­
gjeringsskiftet finner grunn til å minne flertallsregjerin­
gen om at også en flertallsregjering er nødt til å forholde
seg til Stortinget.
Budsjettlekkasjer har tidligere vært noe som foregikk i
det skjulte, helst under vannlinjen. Det er første gang i
historien at vi har fått en regjering som roper ut budsjett­
lekkasjene fra broen med ropert. Hvis denne utvikling
fortsetter i fire år, vil antagelig Stortinget ved slutten av
denne regjeringsperioden være den siste instans i dette
land som får kjennskap til Regjeringens budsjettforslag.

2006
86 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Det er etter mitt skjønn en oppsiktsvekkende mangel på
respekt for vår statsskikk og for våre konstitusjonelle spil­
leregler. Når Presidentskapet i forrige periode forandret
forretningsordenen slik at trontaleordskiftet skulle foregå
før budsjettforslaget ble fremlagt, var det jo under den ut­
trykkelige forutsetning at adressaten for Regjeringens
budsjettforslag er Stortinget, og at det er finansministe­
rens finanstale som skal presentere budsjettet både for
Stortinget og for det norske folk.
Det er en betydelig fallhøyde når man holder seg med
et selvbilde som denne regjering gjør. I dagens Aftenpos­
ten Aften er det en stor artikkel med overskriften: «Psyki­
atrikøen vokser». Det er ett av de høyest prioriterte formå­
lene for velferdspolitikken i dette land. Og der slås det fast
at køene i psykiatrien i dag øker mer enn kapasiteten øker.
Det slås fast at svært mange må vente på helt nødvendig
legehjelp i mer enn et halvt år, og at antallet øker.
De 10 000 berømmelige årsverkene som vi har hørt om
helt siden valgkampen i fjor, og som statsministeren gjen­
tok i sitt innlegg her i Stortinget i dag, viser seg ved nær­
mere ettersyn også å være en luftspeiling. Hvis man ser på
hva Regjeringen egentlig har lovet Stortinget å gjennom­
føre, så er det i beste fall en fremskrivning av den økning
av antall årsverk i omsorgen som vi har hatt de siste årene.
Det er ikke noen ny satsing i det hele tatt! Men man har
fremstilt det som om dette skulle være et enestående løft
for omsorgspolitikken i dette land.
Jeg tror at det som er denne regjerings verste fiende,
verken er opposisjonen eller andre, det er Regjeringen
selv og regjeringspartienes urealistiske løftepolitikk.
Torny Pedersen (A) [20:23:07]: Norge går godt for
tiden. Aldri før har så mange vært i arbeid som i dag, og
arbeidsledigheten går stadig nedover.
Vi lovet i valgkampen satsing på fellesskapet framfor
skattelette til de som har mest fra før. Vi lovet satsing på
fellesskapsløsninger framfor private løsninger for de få.
Disse lovnadene har vi holdt, og det kan man finne igjen
i reverseringen av privatiseringsbølgen som den forrige
regjeringen hadde satt i gang, og vi finner det spesielt
igjen i det vi lovet kommunene, nemlig en mye bedre
kommuneøkonomi som gir rom til å forbedre eldreomsor­
gen, øke velferdstiltakene, bekjempe fattigdom, bygge
flere barnehager og investere i skolene. Dette har gjort at
kommunene kan avlyse planlagte kutt og i stedet opprett­
holde og utvikle tilbudet til sine innbyggere. I tillegg er
fellesskolen styrket ved at privatiseringen av skolene er
stanset.
Selv byrådet i Oslo vil kunne legge fram et romslig
budsjett. Jeg syns det er utrolig godt å høre at finansby­
råden kan si at i 2006 er vi kommet over kneika, mens at
2004 og 2005 var vanskelige år for Oslo kommune. Dette
er musikk i mine ører fra profilerte høyrefolk.
Nå blir bassengene fylt opp med vann, og i min egen
kommune blir det også totalrenovert.
Liknende forhold rapporteres fra nesten alle landets
kommuner, at kritiske kutt er unngått, og at innbyggerne
begynner å se bedringer i tjenestetilbudene. Ansatte i
kommunene slipper å leve i daglig frykt for oppsigelser.
Med den forrige regjeringen ville den private rikdommen
fortsatt økt, og kommunene ville vært relativt fattigere.
Derfor legger Regjeringen opp til et fortsatt høyt nivå på
kommunesektorens inntekter også i 2007.
Når jeg er inne på kommunene, må jeg også nevne bar­
nehagene. En massiv satsing på barnehageutbygging gjør
at flere og flere barn får plass i barnehage, noe som er en
trygghet for foreldrene, og med makspris følger bedre råd
for småbarnsforeldrene. Kanskje kan de da ha råd til å
sende større barn på ulike kulturtilbud, som med en rød­
grønn regjering skal gjøres billigere. Kultur er en verdi i
seg selv og skaper kreativitet og samhørighet. Kulturløftet
som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har skapt, gir al­
lerede ringvirkninger utover hele landet.
Det dreier seg også om kultur når vi skal starte en om­
fattende nordområdepolitikk. Nordområdepolitikken
dreier seg ikke bare om olje og gass, men også om alle de
andre verdiene som vi har i nord, ikke minst fiskeri, land­
industri og reiseliv. Men la oss ikke glemme de mennes­
kelige ressursene, og la oss ikke glemme at utviklingen i
nord er en verdisak for hele nasjonen Norge.
Til slutt vil jeg sende en hilsen til tidligere miljøvern­
minister og næringsminister Børge Brende. Han er stadig
på banen når det gjelder utviklingen i kraftmarkedet, men
hva gjorde han som næringsminister i forhold til mer
energitilgang? Han hørte nok på Venstre, for de mener at
det meste skader miljøet, og dermed ble egentlig ingen­
ting gjort. Og hva svarte olje­ og energiminister Thorild
Widvey fra Høyre på spørsmål om tiltak i forbindelse med
strømkrisen i 2003? Jo, hun svarte at hun ville gi Statkraft
beskjed om at kraftmangel skulle motvirkes med å innføre
høyere strømpriser i områder med mangel på elektrisk
kraft. Det var hennes løsning. Det betyr at Bondevik­re­
gjeringen aldri kom i gang med tiltak for produksjon av
mer elektrisk kraft inn i markedet. Hvorfor? Det kan man
spekulere i. Kunne det være stor uenighet innad i regjerin­
gen som egentlig ble dysset ned offentlig?
Svaret på alt dette er at den rød­grønne regjeringen
ikke dysser ned noen ting, heller ikke uenigheter, men går
på med krum hals og er godt i gang med oppgavene be­
skrevet i Soria Moria­erklæringen. Og vi skal fortsatt le­
vere.
Per­Willy Amundsen (FrP) [20:28:39]: Den flerkul­
turelle ideologien og den flerkulturelle ideen har spilt fal­
litt. Gjennom tiår har flertallet i denne sal trodd at hvis
man bare tok tiden til hjelp, ville problemene knyttet til
den massive innvandringen vi har hatt til Norge fra frem­
medkulturelle land, løse seg. De andre partiene fra ytters­
te venstre og langt inn i Høyre har hevdet at hvis man mø­
ter innvandrerne fra andre kulturer på like fot gjennom
dialog og gjennom forståelse, ja så ville ting gå seg til
over tid. Dessverre har verden vist seg å ikke være fullt så
enkel. Man kan ikke likestille norsk kultur, hvor vestlige
verdier som frihet, demokrati, likeverd og likestilling er
fundamentale, med kulturer hvor intoleranse, tvang og
kvinneundertrykking praktiseres i stort omfang.
Det finnes absolutte verdier hvor man aldri må fire en
tomme, hvor man aldri må vike, verdier som er så grunn­

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 87
2006
leggende at man blir selvdestruktiv hvis man gjør det.
Dessverre ser det ut som om vi har en regjering som er
mer opptatt av å føre dialog med innvandrermiljøet enn av
å vise fasthet og lojalitet til viktige nasjonale prinsipper.
Vi så det i striden rundt Muhammed­tegningene, hvor vi
hadde en utenriksminister som var mer opptatt av å drive
diplomati enn av å forsvare ytringsfriheten, hvor redaktø­
ren i en norsk avis urettmessig ble uthengt fordi han prak­
tiserte det som er hans grunnlovfestede rett.
Men det mest grelle eksemplet på Regjeringens unn­
fallenhet ser vi når Regjeringen ikke er villig til å ta et fast
oppgjør med den umenneskelige kvinneundertrykkelsen
som i dag finner sted i deler av de konservative innvan­
drermiljøene.
I dag, i 2006, blir jenter i Norge kjønnslemlestet. Jenter
i Norge blir tvangsgiftet, sendt til hjemlandet som levende
visum for å hente en ektefelle hit -- innvandring gjennom
såkalt familieetablering. Vi har tusenvis av jenter som blir
frarøvet sin utdannelse, som blir hjernevasket til under­
trykking fordi man blir sendt tilbake for å gå på skole i
opprinnelseslandet. Og vi har kvinner fra innvandrermil­
jøene i dag som holdes ute fra arbeidsmarkedet, som ikke
får lov til å være del av det norske arbeidsmarkedet. De
holdes tilbake, får begrenset opplæring i norsk og får ikke
lov til å være et fritt menneske.
Dette er fullstendig uakseptabelt, men det finner sted i
dag. Hver gang disse problemene har vært oppe, hver
gang man har diskutert kjønnslemlestelse, har diskutert
problemet rundt tvangsekteskap og alle disse tingene, så
har man sagt at det var grusomt, det var forferdelig, og så
har man drevet noe opplysningsvirksomhet, laget noen
fine brosjyrer, men man har aldri vært villig til å ta i bruk
lovverket. Slik forholdene er nå, kan vi ikke bekjempe
disse ondene. Vi kan ikke bekjempe den undertrykkingen
som dessverre skjer i dag i deler av innvandrermiljøene,
uten å benytte lovverket på en klar, konsis måte gjennom
kontroll. Mitt store håp og min store oppfordring er for
det første at man i forbindelse med utlendingsloven er vil­
lig til å se på bl.a. 24­årsgrensen og de tiltakene som er
nødvendige for å frigjøre kvinnfolk i innvandrermiljøene,
men også at man når det gjelder de integreringsmessige
sidene, tar i bruk lovverket og sørger for at innvandrer­
kvinnen får sin frihet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Freddy de Ruiter (A) [20:34:05]: Jeg vil først knytte
et par kommentarer til den siste taler som var her oppe.
Jeg er glad for at ikke alle er like skråsikre og høylytte når
det gjelder denne problematikken. Her tror jeg en skal
være grundig. Jeg tror en skal lytte. En skal selvsagt bruke
lovverket, men en skal unngå å slå politisk mynt på disse
sakene.
Jeg lurte også på om jeg hadde vært litt for hard da jeg
hadde tenkt ut hva jeg skulle snakke om i dag. Men da jeg
hørte representanten Lønning, fant jeg ut at jeg egentlig
hadde truffet blink, for denne debatten dreier seg i veldig
stor grad om retorikk. Opposisjonens reaksjoner på tron­
talen har i stor grad vært forutsigbare -- tabloid retorikk
uten nevneverdig politisk og ideologisk substans, dog
med noen unntak i salen her i dag.
Det ser ut som om opposisjonen ikke er så veldig inter­
essert i å snakke om egen politikk og ideologi, og særlig
mangelen på ideologisk dybde er påfallende i denne de­
batten fra opposisjonens side. Men det er vel kanskje ikke
noe annet å forvente når en har en politisk opposisjon som
er så splittet som den er, til tross for at en har sett en del
frierier de siste dagene fra Høyre til Fremskrittspartiet.
Når situasjonen er som den er, er det kanskje like greit
å skyte fra hofta, og derfor har jeg lyst til å stille noen
spørsmål: Hva vil egentlig opposisjonen? Og ikke minst
hvilke konsekvenser får Høyres og Fremskrittspartiets
politikk for samfunnsutviklingen og for folk flest?
Politikkens viktigste budskap er hva slags samfunn vi
skal ha. Etter at vi i Arbeiderpartiet, sammen med SV og
Senterpartiet, overtok styringen, er mye forandret. Vi har
dreid samfunnet i retning av mer rettferdighet og felles­
skap. Vi har satset på velferd framfor skattelettelser til
dem som har mye fra før. Særlig har kommunene merket
dette, noe som igjen har ført til mer ressurser til bl.a. skole
og omsorg. Vi har stoppet en storstilt privatisering av sko­
len. Vi har stoppet en liberalisering av arbeidsmiljøloven
som ville føre til en brutalisering av arbeidslivet. Dette er
i aller høyeste grad en politikk for folk flest.
Vi viser med disse tingene og en rekke andre priorite­
ringer en tydelig politisk kurs som har ett hovedmål, nem­
lig å videreutvikle og styrke det norske velferdssamfun­
net. Her er vi nok ved kjernen av det som er den egentlige
grunnen til den kritikken som særlig Høyre og Frem­
skrittspartiet målbærer mot oss. Det handler om forskjel­
lig verdi og samfunnssyn. Høyres og Fremskrittspartiets
alternativ er det markedsbaserte samfunnet, hvor viktige
velferdsoppgaver skal privatiseres, og hvor profitt blir
viktigere enn mennesker. Men vi har jo sett denne politik­
ken i praksis, bl.a. i Storbritannia da Thatcher styrte.
Jeg forstår at særlig Fremskrittspartiet er forsiktig med
å synliggjøre sin liberalistiske ideologi og politikk og
konsekvensen av den. Men velgerne fortjener at alle par­
tiene synliggjør konsekvensene av sin politikk. Hittil har
høyresiden -- med Fremskrittspartiet i spissen -- sluppet
relativt lettvint unna, så derfor spør jeg: Når vil høyresi­
den fortelle opinionen hva summen av deres politikk vil
bety for folk flest? Det er jo det som til syvende og sist vil
være det viktigste.
Jeg er glad for den kursendringen vi har fått til etter
bare ett år. Vi har satt kursen langs den veien som velgerne
anviste oss ved stortingsvalget i fjor, i retning av et varme­
re samfunn hvor fellesskap og velferd prioriteres isteden­
for Høyres og Fremskrittspartiets markedssamfunn hvor
egeninteresser og profitt er de viktigste verdiene.
Per­Kristian Foss (H) [20:39:02]: Med fare for ikke
å tilfredsstille siste talers krav til ideologisk dybde skal
jeg dog forsøke å snakke litt om politikk slik jeg ser sam­
funnsproblemene i et politisk perspektiv.
Jeg har tenkt å snakke om mennesker, i strid med hva
siste taler mener Høyre­folk bør gjøre. Jeg vil også snakke

2006
88 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
om mennesker i tilknytning til arbeidslivet, for jeg mener
faktisk at noe av det som gir livskvalitet, er å ha et trygt
og godt forhold til arbeidslivet. Derfor er en av de største
utfordringene dette samfunnet står overfor, det faktum at
ca. en fjerdedel av arbeidsstyrken er satt utenfor. Det var
et hovedtema i den svenske valgkampen, som jeg kanskje
synes skuet litt lenger fremover enn denne debatten. Man
skal være litt forsiktig med å sammenlikne de to debatte­
ne, men det var et av hovedtemaene nettopp i Sverige. Det
å sikre tilknytningen til fast arbeid dreier seg faktisk om
livskvalitet, og det å gjenreise arbeidsevnen til dem som i
dag ikke har tilknytning til jobb, dreier seg faktisk om å
gjenreise selvrespekten -- så vanskelig, men allikevel så
enkelt.
Den økonomiske siden ved det er selvfølgelig slik at
mangel på arbeidskraft sannsynligvis kommer til å være
det største hinder for vekst for kommende regjeringer i
Norge i overskuelig fremtid. Det helt aktuelle perspekti­
vet vil være at det å dempe presset i økonomien i dag ikke
bare kan gjøres ved budsjettiltak, som vi skal komme til­
bake til, men også ved tiltak som øker tilgangen på ar­
beidskraft. Det er kanskje vel så viktig.
Jeg skal la det økonomiske perspektivet ligge med det­
te, men være relativt konkret og si at det er på to viktige
områder vi kan øke tilgangen på arbeidskraft.
Vi kan gjøre det lettere å få til arbeidsinnvandring i det­
te landet. Der er vi nå reddet av den utvidelsen som kom­
mer i EU, og jeg håper Regjeringen meget tidlig vil signa­
lisere at man ikke legger til rette for overgangstiltak for
Bulgaria og Romania når den arbeidskraften blir en del av
EØS­området. I Norge har vi hatt stor nytte av det utvide­
de EU for å løse våre vekstproblemer, hittil særlig i for­
hold til Polen og de baltiske land, og det er ingen grunn til
å legge vanskeligheter i veien for å få ny arbeidskraft til
landet. Men når det er sagt: Arbeidsinnvandring alene lø­
ser ikke våre problemer. Når det gjelder hovedbiten, må vi
sørge for å bruke vår egen arbeidskraft bedre. Da synes
jeg det er tre viktige områder å peke på. Det ene er at uni­
versitets­ og høyskolereformen må lykkes ved at vi kan få
ungdom tidligere ut i arbeid. Å få et årskull tidligere ut i
arbeid betyr mye for verdiskapingen og også mye for triv­
selen og muligheten for å få jobb for unge mennesker.
Så til det andre -- de som kastes ut av arbeidslivet vel­
dig tidlig. Med NAV­reformen har vi en helt annen mulig­
het til en effektiv formidlingstjeneste på den enkeltes pre­
misser. Forsøk i to bydeler her i Oslo, som er på størrelse
med en middels stor norsk by, hvor kommunen overtok
Aetats penger, viser at man faktisk driver mer effektiv for­
midling med færre ressurser ved noe som jeg kaller en
nærhetsmetode, som ganske enkelt går ut på følgende: En
ung jobbsøker eller en med sosialtrygd kommer og spør
om sine rettigheter, og får vite det, men får samtidig be­
skjed om -- og jeg bruker arbeidsministerens ord -- å kom­
me tilbake på mandag, å stå opp om morran og melde seg
til jobbsøking eller få en avklaring i forhold til hvilke pro­
blemer som melder seg for vedkommende: Har du språk­
problemer, har du psykiske problemer, har du fysiske pro­
blemer, eller er du rett og slett klar til å gå ut i jobbtrening
eller arbeidstrening? Gjennom språkkurs i en kombina­
sjon med arbeidstrening får man flere av våre innvandrere
ut i jobb enn noen hittil har klart. Gjennom arbeidstrening
får man også flere i jobb enn man har klart hittil gjennom
formidling. Erfaringene fra slike forsøk er gode.
Den andre erfaringen er at dess tidligere man klarer å
stanse en trygdekarriere -- for å bruke et uttrykk som jeg
ikke liker, men som altså er en karriere i form av sykmel­
ding, trygding, uføretrygding og attføring -- dess bedre er
resultatet. Derfor håper jeg også Regjeringen i sine -- skal
vi kalle det -- utenomparlamentariske drøftelser av bud­
sjettet som legges frem i morgen, om tiltak for å få ned sy­
kefraværet, overveier å legge en hovedvekt på kanskje å
øke bedriftenes muligheter for selv å drive attførings­ og
rehabiliteringstiltak i langtidssykmeldingsperioden. Tal­
lene er nemlig skremmende. 85 pst. av dem som er lang­
tidssykmeldte, kommer aldri tilbake. Menneskelig sett er
det en tragedie, og økonomisk sett er det håpløst. Vi må
gjøre noe tidligere i sykmeldingsperioden, og nye tiltak
kreves av den grunn. Senere i denne måneden kommer vi
tilbake til dette i en interpellasjon jeg selv har reist, om
også å gjøre noe med seniorpolitikken. Det er uaksepta­
belt med 58 år som pensjonsalder i Norge. Vi må også
gjøre noe med seniorene, slik at vi kan bruke den kompe­
tanse de har bygd opp, lenger i arbeidslivet.
Torgeir Micaelsen (A) [20:44:12]: Når brannene
etter Muhammed­tegningene nå er i ferd med å slukkes,
bør vi gå inn i et nytt år med arbeid i storting og regjering
for å finne grunnleggende svar på hvordan vi skal bygge
et demokratisk, velfungerende, inkluderende og flerkultu­
relt samfunn. Jeg mener at dette er en av de største utford­
ringene vi står foran. Håndterer vi ikke dette, er jeg sikker
på at vi ikke vil klare å bære andre vesentlige utfordringer
i norsk sammenheng.
I det flerkulturelle perspektivet har det i min hjemby,
Drammen, i sommer vært en debattslager igjen, kan man
kanskje si, om innvandring og integrering. Dette kunne
vært en interessant diskusjon om alle hadde vært opptatt
av å omtale hverandre med respekt og holde seg for god
til unyanserte innlegg. Det var den ikke, for å si det slik,
og jeg registrerer at en slik debattform ikke er unik lokalt
hjemme i Drammen, men bæres fram av ulike personer og
miljøer andre steder i dette landet også. I dag har vi fått
dette iscenesatt av representanten Amundsen fra Frem­
skrittspartiet, i et innlegg jeg tror jeg skal kommentere litt
etterpå.
Startskuddet for vår lokale debatt handlet rett og slett
om at en av de lokale stortingsrepresentantene fra Frem­
skrittspartiet mente at innvandrere på generelt grunnlag
burde få seg et spark bak og komme seg ut av godstolen
og ut i arbeid. Etter en opphetet debatt om dette, har jeg
møtt både andre fremskrittspartifolk og vanlige folk som
sier rett ut at det var en smart ting å si. Men jeg har hel­
digvis også møtt mange som tar sterk avstand fra en slik
måte å omtale sine medborgere på.
Det kommer ofte raskt fram at mange kobler kravet om
det å komme seg ut av godstolen, det å få seg et spark bak,
med kravet om å bli som oss, bli norske. Bli som oss, er
mantraet. Hovedproblemet til mange i den offentlige de­

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 89
2006
batten og blant folk flest er at dagens innvandrere ikke er
like nok oss såkalte etniske nordmenn.
Denne høsten har en av tv­kanalene vist et program de
kaller for Nasjonen. I det programmet følger vi ei gudstro­
ende jente, en satanrocker, ei jente som liker å kle seg na­
ken mot penger, kriminelle i fengsler -- i det hele tatt en
relativt broket forsamling. Felles for dem alle er at de er
norske statsborgere, ellers råder ulikhetene totalt. Jeg vil
oppfordre alle, spesielt i denne salen, til å se programmet
og deretter fortelle oss andre og resten av Norges befolk­
ning hva man legger i det typisk norske. Det er nemlig
langt vanskeligere enn man tror. Selv om representanten
Amundsen fra Fremskrittspartiet gjorde et forsøk i stad,
må jeg med all respekt si at likestilling, ytringsfrihet og
menneskerettigheter handler mer om lovgiving, velferds­
stat og et velfungerende moderne samfunn enn om såkalte
kulturer. Jeg må si at forskjellen på mitt innlegg fra denne
talerstolen og hans innlegg vitner vel kanskje om at jeg er
nærmere andre i det norske samfunnet enn jeg er ham, for
å si det slik, men vi er begge norske statsborgere.
Vi må slutte med å sette ulike kulturer opp mot hver­
andre i Norge i den offentlige debatten. Ved flere anled­
ninger har vi hørt om folk som mener at innvandrerledere
må komme på banen for å ta ansvar for at innvandrere
ikke kommer seg ut av sofaen og ut på arbeidsmarkedet.
Tidligere har vi også hørt at de samme folkene skal kom­
me på banen, gjerne gjentatte ganger, og ta avstand fra ter­
rorisme når mennesker sprenger seg i lufta i Allahs navn.
Selvsagt er det bra at ledere i alle sammenhenger går for­
an som gode eksempler og viser oss hva som er rett og
galt. Men når hørte vi sist noen som mente at etniske
nordmenn også -- vi, helt på generelt grunnlag -- må på ba­
nen og ta ansvar for at det finnes mange etniske nordmenn
som er født og oppvokst i Norge, og som er helt lik meg i
huden, som ikke kommer seg ut i arbeid? Når hørte vi folk
flest i mitt hjemfylke, hvor vi har en organisasjon som he­
ter Vigrid, som forfekter et veldig broket menneskesyn, si
at vi må ta aktivt avstand hver gang de gjør et eller annet
i den offentlige debatten, fordi vi tross alt er fra samme
fylke, vi tilhører den samme kulturen? Det gjør vi selvsagt
ikke, for det er jo helt latterlig. Vi må komme bort fra at
vi setter folk i bås. Individet må bli vurdert ut fra det han
eller hun gjør og ikke ut fra hva mennesker med den sam­
me etniske bakgrunn foretar seg. Jeg sier det veldig sterkt
at Fremskrittspartiet er et parti som har representanter
som til stadighet snakker på denne måten jeg ikke liker, og
de har et spesielt ansvar for å bidra til et ordskifte som er
mer nyansert, og som handler om de menneskene det fak­
tisk angår.
Det er helt riktig å stille krav. Da må vi bruke den an­
ledningen til å snakke om det som faktisk fungerer. Det
handler ikke minst om et par tiltak jeg skal nevne til
slutt: Forsøk med anonyme søknadsprosedyrer i kom­
munene, slik at vi rekrutterer flere ledere med minori­
tetsbakgrunn. Det handler om å stille krav til at folk må
lære seg norsk. Det handler om krav til at folk må stille
opp på kvalifisering gjennom NAV når vi nå skal sette i
gang det, at folk kommer, at folk møter opp mot kanskje
høyere støtte. Det handler om flere ressurser til skoler
som har mer enn 25 pst. minoritetsbarn -- i det hele tatt
forslag som fungerer. Det må vi snakke om og ikke sette
hverandre i bås.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:49:50]: Jeg vil starte
med å få lov til å gratulere Regjeringen -- ikke med dagen
i dag eller med morgendagen, men fordi forrige fredag
fikk Regjeringen en næringsminister. Det er vi glad for.
Det er riktignok en ny næringsminister. Denne Regjerin­
gen har hatt en næringsminister i ett år som har reist litt
rundt omkring i landet med et tomt smykkeskrin. Det han
klarte å få gjennomslag for i sitt virke som næringsminis­
ter, var en omstridt dørfabrikk i Årdal. Han klarte ikke å
levere noen saker av betydning til Stortinget, og vi har gått
og ventet på en eierskapsmelding som har blitt utsatt i det
uendelige. Det har jo for så vidt også den nye næringsmi­
nisteren varslet, at den blir utsatt, men vi i opposisjonen
har tålmodighet fortsatt.
Vi i opposisjonen skal selvfølgelig være positive til
den nye næringsministeren, Dag Terje Andersen. Så blir
det interessant å se om opposisjonen i regjeringspartiene
kommer til å være like fornøyd. Da tenker jeg på dem som
har frontet næringspolitikk fra de rød­grønne, nemlig
stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Ingvild Vaggen Mal­
vik og Per Olaf Lundteigen. Det er de som har vært i op­
posisjon til egen regjering. Vi andre i den etablerte oppo­
sisjonen har hatt litt problemer med å slippe til, fordi det
har vært en så kraftig indre opposisjon.
Nå tok Odd Eriksen og lukket igjen døren og drog til
Nordland for å bli fylkesrådsleder, og da kan han jo besø­
ke en av de bedriftene som er blitt rammet av det vedtaket
han fattet når det gjaldt Årdal, nemlig Bindalsbruket, som
også produserer dører. Der kan han starte med å se på sin
egen politikk -- det lille han fikk utført.
Jeg merket meg også at Gerd­Liv Valla i LO har velsig­
net den nye næringsministeren. Det skulle bare mangle.
Litt må man få igjen for de titalls millionene man har
sprøytet inn i Arbeiderpartiets valgkamp. Er LO fornøyd,
så går sikkert alt så meget bedre!
Så til trontaledebatten. Det jeg er glad for, er at det ble
snakket om overfiske i Barentshavet. Det synes jeg er vel­
dig bra, og jeg skal gi ros til fiskeriministeren for å ha vært
aktiv og prøvd å få i stand avtaler med EU og en del andre
land.
Jeg er også fornøyd med et punkt i Soria Moria­erklæ­
ringen. Det har jeg lyst til å sitere. Det står på side 19 og
lyder slik:
«Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et
alvorlig miljø­ og økonomisk problem, og må stop­
pes.»
Det står altså at det «må stoppes». Det synes jeg er en
skikkelig offensiv satsing, som jeg er godt fornøyd med.
At fiskeriministeren har reist rundt og fått til et lov­
verk, er vel og bra, men Regjeringens eksamen kommer i
statsbudsjettet i morgen, for det er der bevilgningene
kommer. Skal man få bukt med det tyvfisket som pågår,
må man bevilge mer penger, slik at man kan være til stede.
Det hjelper ikke med et godt lovverk og gode avtaler hvis
ingen er i stand til å håndheve dette.

2006
90 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Er jeg fornøyd i dag, er det ikke sikkert at jeg er like
fornøyd i morgen. Da tenker jeg spesielt på den praksi­
sen Regjeringen har lagt seg til: å lekke alle de såkalt
gode tingene i budsjettet og la de dårlige komme i mor­
gen. For det er et faktum at det ikke har kommet noen
signaler om at Kystvakten styrkes, snarere tvert imot. Da
blir det vanskelig å kontrollere de offensive tiltakene
som så langt er signalisert fra Regjeringen. Som statsråd
Haga sa, tror jeg det blir viktig med en ny kurs i nordom­
rådepolitikken i tiden framover. Foreløpig har det vært
en kurs som egentlig har bestått av mange konferanser
der man har vært veldig positive. Konkret har det ikke
kommet noe som helst fra Regjeringen når det gjelder en
offensiv nordområdesatsing. Vi har fremmet en rekke
forslag. Alle forslagene har blitt stemt ned. Jeg er spent
på hva det neste året vil bringe.
Rolf Terje Klungland (A) [20:55:09]: Av alle de be­
kymringer jeg har hatt, har de voldt meg størst besvær
som aldri ble noe av, sa den amerikanske politikeren Ben­
jamin Franklin. Ideologisk er nok Franklin nærmere den
forrige regjeringen, men jeg har lyst til å gjøre opposisjo­
nen oppmerksom på at Franklin døde i 1790, så det kan
være på sin plass med nye tanker i forhold til det å være
konservativ.
Dagens debatt har minnet meg om et ordtak, nemlig at
den edle stiller krav til seg selv, mens den late stiller krav
til andre. Jeg skal ikke knytte det opp til regjeringsspørs­
mål, men jeg har likevel lyst til å påpeke at denne debatten
gir meg slike følelser.
Så er jeg litt stolt, for jeg har tiårsjubileum i dag. Jeg
har vært med i trontaledebatten i ti år. Jeg har hørt Kon­
gens taler i ti år, og la meg si at den talen Kongen holdt i
år, er den beste jeg noensinne har hørt han har holdt. Den
var full av politisk vilje. Den var full av vilje til å gjøre noe
for fellesskapet. Når en da også har en regjering som gjør
det velgerne har bedt om, en regjering som drar oss mot
en bedre hverdag, mot et bedre liv, mot Soria Moria, blir
en virkelig optimist.
Jeg fant et oppslag i Klassekampen med 62 krav som
Regjeringen skulle følge opp. Klassekampen skrev at det
kom Regjeringen aldri til å greie. Jeg sitter i finanskomi­
teen, og jeg gleder meg til morgendagen som en guttunge
gleder seg til julaften. Men jeg begynner å lure på hva vi
skal drive med i resten av perioden hvis det bare er de 62
punktene som skal følges opp.
Regjeringen har fått tillit av 1 266 490 mennesker i
Norge. De stemte på det løftet vi gav i valgkampen. Vi
fikk velgernes tillit. Til gjengjeld skal vi gjennomføre det
vi lovte. Gled dere til i morgen! Det gjør jeg.
Det er også et ordtak som sier at en kan leve godt av å
spå her i verden, men av å forkynne sannhet blir en fatti­
gere. Når en hører opposisjonen i dag og har fått med seg
de medieutspill som jeg mener spesielt representantene
Brende og Kvassheim har kommet med, stemmer det ord­
taket. For hovedregelen til den forrige regjeringen, med
støtte fra Fremskrittspartiet, var at alle tall som burde ha
gått opp, gikk ned, mens alle tall som burde gått ned, gikk
opp. Mens egenandelene for helsetjenester gikk opp, gikk
satsingen på arbeidsmarkedstiltak ned. Arbeidsledigheten
gikk opp, men burde gått ned. Kommunene burde ha rus­
tet opp, men ble tvunget til å skjære ned. Skolebyggene
falt ned, mens de burde ha blitt bygd opp. I næringslivet
var verktøykassen tom. De økte avgiftene slik at bedrifter
ble nedlagt. De ville ta knekken på bryggeriene. De ville
fjerne den norske sjømannen. De sa nei til et industrikraft­
regime, og kraftunderskuddet økte. Tidligere i dag benek­
tet Børge Brende påstanden om at de hadde svekket kraft­
balansen i Norge. Men de sa ja til Ormen Lange. De vet
hvilken krise det er i Midt­Norge. De sa ja til Hydro Sunn­
dal. Det er helt rett som representanten Brende sa, at de
gav 1œ TWh i konsesjoner, men de bygde jo ikke ut. Hvis
en sammenlikner det med den viljen som Arbeiderpartiet
hadde på 1990­tallet, vil jeg opplyse om at vi faktisk til­
delte 13 1/2 TWh i konsesjoner. Det er heller ikke bygd
ut. Men her bør en altså ikke slå seg på brystet for at en
ikke har gjort noen ting overhodet.
Presidenten: Presidenten vil gjerne gratulere Klung­
land med 10­årsjubileum.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Ib Thomsen (FrP) [21:00:41]: Før valget i fjor gikk
Regjeringen ut og lovte en massiv miljøopprusting av
Groruddalen. Blant annet skulle det bygges containerter­
minal på Alnabru. Men den samme regjeringen ser på at
Posten Norge etablerer seg på Robsrud i Lørenskog kom­
mune, med de miljøkonsekvenser det har for Groruddalen
og Lørenskog. Det vil føre til det motsatte av det Regje­
ringen gikk til valg på, nemlig å miljøoppruste Grorudda­
len. Posten Norge burde ha blitt etablert i nærheten av den
nye containerhallen og den nye containerterminalen, som
Oslo kommune og Statens vegvesen mente var den mest
miljøvennlige løsningen. Det ville hatt en positiv konse­
kvens for Groruddalen og Lørenskog kommune, med 5,2
millioner færre kjørte kilometer -- med mindre utslipp av
støv, støy og unødvendig trafikk -- nettopp gjennom Gro­
ruddalen.
Samferdselsministeren varslet også om å overføre
godstrafikk til jernbanen, uten at vi ser noen konkrete til­
tak for det.
Akershus og Oslo opplever at de er de store taperne når
det gjelder styrking av veibevilgninger. Samferdsel er
viktig for miljøet og for næringsutviklingen i Akershus og
en forutsetning for et levende fylke. Utbygging og vedli­
kehold av veier i Akershus er også viktig for hele landet.
E6/E18 virker som en hovedpulsåre for hele landet.
Ambisjonen om full barnehagedekning er god. Det kan
være en viss fare at enkelte kommuner ikke greier dette,
og da er det viktig at Regjeringen ikke ekskluderer de pri­
vate aktørene -- de private barnehagene -- men likestiller
dem med de kommunale barnehagene økonomisk. De pri­
vate barnehagene står for en stor andel av barnehageplas­
sene, ja, i mange kommuner er det sånn at de står for de
fleste plassene. Trolig må det etableres 15 000 nye barne­
hageplasser for å få full dekning neste år. De private bar­
nehagene og kommunene må i større grad enn tidligere bli

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 91
2006
tatt med på råd når disse ambisiøse planene skal følges
opp.
Når vi har hørt alle lekkasjene de siste dagene, har vi
fått inntrykk av at det vil se meget lyst ut. Retorikken til
kommunalministeren har vært ny kurs, og at kommune­
økonomien skal bli mye bedre. Ja, da forsvinner alle ut­
fordringene til kommunene, som vi forstår. Jeg skulle
ønske at vi fikk en del lekkasjer også fra kommunalminis­
teren, men som kjent holder jo Pampers tett.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Sverre Myrli (A) [21:03:57]: Debatten i dag har i
grunnen vært både forutsigbar og litt merkelig. Fra oppo­
sisjonen har vi fått høre at den sittende regjering ikke gjør
noen ting, og samtidig har vi i innlegg etter innlegg fått
høre at Regjeringa gjør forferdelig mye galt. Begge deler
kan rett og slett ikke være riktig. På samme måte er det
ganske forutsigbart hva vi kommer til å høre i morgen.
Noen vil si at Regjeringa bruker for mye penger, mens en
antakeligvis fra andre vil bli kritisert at en bruker for lite
til mange gode formål. Så i det store og hele er debatten i
dag ganske forutsigbar. Vi kan konkludere med at vi har
en lite slagkraftig opposisjon i Stortinget, i alle fall en lite
samlet opposisjon i Stortinget.
På radioen i dag tidlig hørte jeg Erna Solberg si at Re­
gjeringa er retningsløs. Det synes jeg er et heilt feilaktig
uttrykk -- på samme måte som den regjeringa Erna Sol­
berg var med i, ikke var retningsløs. Det var jo heilt klar
retning på politikken som den regjeringa førte. Det var jo
heilt klar retning mot høyre, med sveltefôring av offentlig
sektor, brutalisering av arbeidslivet og større forskjeller
mellom folk i Norge. Nå føres det en politikk med en an­
nen retning. Selvfølgelig blir det ikke dramatiske endrin­
ger natta over, men gradvis endres den politiske kursen.
Det blir mer penger til kommuner, det har blitt en mer
menneskelig arbeidsmiljølovgivning, og det har blitt mer
fellesskap og solidaritet.
Statsministeren gikk grundig gjennom viktigheten av å
få på plass en ny folketrygd og inviterte Stortinget til et
bredt forlik i innlegget sitt i dag formiddag. Det arbeidet
er allerede i gang.
I sitt innlegg noe seinere sa Siv Jensen at samarbeidet
mellom Regjeringa og opposisjonen har vært helt fravæ­
rende. Ja, i pensjonssaken har nok det samarbeidet vært
rimelig fraværende, men med de andre opposisjonsparti­
ene er det arbeidet allerede i gang. I pensjonssaken er det
på en måte Fremskrittspartiet mot røkla. Fremskrittsparti­
et var ikke interessert i å lage noe forlik i Pensjonskommi­
sjonen. Fremskrittspartiet var ikke interessert i å være
med på pensjonsforliket i Stortinget i fjor, og da kan de
ikke komme nå i år, når saken begynner å gå inn i de av­
sluttende runder, og forvente å få være med på å lage et
forlik i pensjonssaken. Men med de øvrige opposisjons­
partiene bør det være mulig og ønskelig å få på plass et
bredt pensjonsforlik.
Fremskrittspartiet ville ha en heilt annen pensjonsmo­
dell, en pensjonsmodell hvor alle ble gjort til minstepen­
sjonister. Og det etter at flere fremskrittspartirepresentan­
ter i dag har snakket om hvor dårlig det er å bli minstepen­
sjonist -- et noe eiendommelig synspunkt.
Margunn Ebbesen (H) [21:07:28]: Når Regjeringen
nå legger fram sitt statsbudsjett for 2007, får vi den store
testen på om de rød­grønne makter å bygge Norge videre.
Høyre mener at det å bygge vei er å investere for frem­
tiden. Det er i gode tider -- sånn som nå -- at vi kan, og må,
bygge landet. I Nord­Norge, og spesielt i Nordland, er vi
avhengige av økning i rammene til vei og innhenting av
etterslep for å nå målene i Nasjonal transportplan.
Nordland har et rikt næringsliv, og vi har mange
gründere som ønsker å satse. Blant annet produseres det
211 000 tonn laks og ørret i Nord­Norge, og store deler av
dette skal fraktes med trailere ut til kunder i hele Europa.
Videre investeres det mye innenfor turisme og reiseliv.
Høyre vet at gode veier er en forutsetning for å sikre at tu­
ristene velger å legge ferien sin til Nord­Norge, at busser
og trailere kan komme seg trygt fram i Nord­Norge, og at
vi sikrer arbeidsplassene og dermed velferden. Derfor er
det nødvendig med økte bevilgninger til samferdsel.
Også på veiområdet har Regjeringen lovet mye. Vi i
Høyre og i Nord­Norge er veldig spent på budsjettet i
morgen, og håper at det ikke går med vei som det gikk
med løftet om satsing på gratis skolemat og lavere strøm­
priser til industrien. De siste er jo fordoblet -- ikke satsin­
gen, men prisene!
Irene Johansen (A) [21:09:23]: Det er uro i politik­
ken. Flertallsregjeringen oppfattes som en trussel mot det
etablerte og skal bekjempes med alle midler. Opposisjo­
nen fokuserer på kaos, intern uro og bråk mellom regje­
ringspartiene. Regjeringspartiene, derimot, fokuserer på
mulighetene for langsiktighet, forutsigbarhet og mindre
spill om de politiske sakene.
Det er lenge siden det har vært en så levende politisk
debatt som det siste året. Alle snakker om Soria Moria og
flertallsregjeringen, en situasjon som den forrige regjerin­
gen bare kunne drømme om: Ingen snakket om Sem­er­
klæringen, men kun om kaoset og spillet i Stortinget.
Dette har de tidligere regjeringspartiene innsett. Det
samme har Fremskrittspartiet. Men i motsetning til i Sve­
rige, der Høyre og sentrumspartiene snakket seg sammen
før valget og oppnådde flertall i Riksdagen, er det her i
landet høyst usikkert hvem som vil danne flertall med
hvem av de borgerlige partiene ved neste stortingsvalg.
Men målet, både til de tidligere regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, er tydelig. Det er å danne en flertalls­
regjering som får gjennomført sin politikk, slik dagens re­
gjering gjør. Jeg finner det derfor underlig at de samme
partiene utelukkende fokuserer negativt på flertallsregje­
ringen.
Flertallet i befolkningen valgte Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet i stortingsvalget for ett år siden, et flertall
som fokuserte på verdiene rettferdighet, like muligheter
for alle, uavhengig av sosial status, og solidaritet, et fler­
tall som gjennom dette verdigrunnlaget ville snu den sam­
funnsutviklingen som den Høyre­dominerte regjeringen

2006
92 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
stod for, og som ville skape forutsigbarhet og langsiktig­
het i politikken.
Det er store forventninger til flertallsregjeringen! Både
opposisjon og innbyggere krever resultater straks. Det er
viktig å understreke at Regjeringen har fire år på seg til å
levere resultater. Noen resultater kommer raskt, andre vil
komme etter hvert. Det er fordelen med en flertallsregje­
ring at det er rom for også å jobbe langsiktig.
Det vi imidlertid kan se, er at samfunnsutviklingen er
på rett vei i forhold til hva flertallet i Norge ønsker. Utdan­
ning er veien ut av fattigdom, sier Nelson Mandela. Sør­
Afrika er et utviklingsland med stor fattigdom. Norge,
derimot, er et rikt land, der fattigdom skulle vært historie.
Men det er det ikke. Forskjellene i samfunnet har økt. Å
fjerne fattigdommen og å utvikle Norge som kunnskaps­
nasjon er to av de viktigste oppgavene vi har. Grunnleg­
gende mål i dette arbeidet er å gi alle like muligheter til
utdanning, til arbeid, til helsetjenester, uavhengig av sosi­
al status. Derfor har vi stoppet privatiseringen av skolene.
Isteden prioriterer vi å utvikle fellesskolen. Derfor satser
vi stort på voksenopplæring, på arbeidsmarkedstiltak og
på tilrettelegging av helse­, omsorgs­ og sosialtjenester,
som skal gi folk en mulighet til å være i arbeid.
Regjeringen har sittet i ett år. Det er tre år igjen. Vel­
gerne har allerede etter det første året sett at valget gjør en
forskjell. Det vil de få se enda mer av i årene som kom­
mer, når flertallsregjeringen skal fortsette å gjennomføre
sin politikk.
Øyvind Halleraker (H) [21:12:55]: Til siste taler må
jeg få bemerke at det er altså ikke opposisjonen som har
skapt Regjeringens kaosry. Det har Regjeringen greid ut­
merket godt selv.
I dag debatterer vi en trontale som inneholdt mange fa­
gre og uforpliktende formuleringer, men svært lite sub­
stans når det gjelder den store kraftutfordringen vi står
overfor i dette landet.
På Mongstad i Hordaland kan gasskraftutbygging
kombineres med industrivirksomhet i et varmekraftverk
som gir formidable 80 pst. energiutnyttelse. NVE har gitt
en overbevisende positiv konsesjon, som i det siste er sup­
plert i en anbefaling om større rørdiameter på gasslednin­
gen mellom Kollsnes og Mongstad, og tilknytning for an­
nen industrirelatert virksomhet. SFT har, helt uforståelig,
ikke anbefalt utslippssøknaden, til tross for at også de må
vite at om ikke gassen blir brukt på Mongstad, ja, så blir
den eksportert til kontinentet. Det globale CO 2 ­bildet blir
dermed akkurat det samme. Dette er strutsepolitikk.
Energiverket på Mongstad er samtidig det viktigste in­
dustriprosjektet på land på mange år i Hordaland. Utbyg­
gingen vil ikke bare sikre de nærmere 700 arbeidsplasse­
ne på anlegget, men flere tusen arbeidsplasser i Bergens­
regionen og på Vestlandet indirekte. Rørledningen med
avgrening som nå er anbefalt i konsesjonen fra NVE, mu­
liggjør moderne og kjærkommen industrisatsing både i
Sløvåg og på Lutelandet i Sogn og Fjordane. Dette syns
vi i Høyre er svært positivt, og vi registrerer at vi har sterk
støtte fra LO og NHO. Et moderne anlegg på Mongstad
vil også danne grunnlag for en framtidig etablering av et
CO 2 ­fangstanlegg, som i sin tur kan forsyne oljefeltene i
Nordsjøen med CO 2 som trykkstøtte og dermed skape
merutvinning fra oljefeltene. En ny kraftkilde i Bergens­
regionen vil gi kjærkomment krafttilskudd, og utsetter
dermed også realisering av en ny landskapsskjemmende
kraftlinje gjennom Hardanger.
Vi i Høyre mener at dette samlet gir mange, tunge
grunner for at Regjeringen nå må godkjenne Statoils pla­
ner før avtalepartnerne deres kansellerer avtalen. Det er
allerede på høy tid.
Men så ser vi altså at til tross for at dette er et miljøpro­
sjekt som i EU ville fått støtte, nøler Regjeringen. Tidli­
gere i kveld fikk vi nok en gang bare vage antydninger fra
miljøvernministeren. Både Statoil og befolkningen i Hor­
daland og Sogn og Fjordane har nå krav på et svar. Denne
saken tåler simpelthen ikke denne regjeringens nøling og
ubesluttsomhet.
Truls Wickholm (A) [21:16:22]: Regjeringen Stolten­
berg endrer Norge. Det er en ny kurs. Vi ser det over hele
linjen. Vi følger opp det vi har lovet om å bruke de store
pengene på de store oppgavene.
Et av de områdene vi har store oppgaver på, er sam­
ferdsel. Den forrige regjeringen etterlot seg store, ugjorte
oppgaver der. Det hevdes i dag fra flere Høyre­represen­
tanter at de ikke fikk gjort noe særlig fordi de måtte få fart
på norsk økonomi. Men hvis økonomien virkelig var en
av hovedprioriteringene, skulle man tro at samferdsel
hadde blitt høyere prioritert. Alle vet at et godt bane­, sjø­
og veinett er en forutsetning for at norsk næringsliv skal
lykkes.
Høyre prøver også i dag å kalle sine pengegaver til lan­
dets rikeste for starthjelp til norsk økonomi. Hovedgrun­
nen til at det går godt i Norge, er imidlertid at det går godt
med verdensøkonomien, og Høyres skattelettepolitikk er
og var ikke noe annet enn en markering av hvem de mener
er de viktigste: de rikeste.
Mens den forrige regjeringen stolte på internasjonale
konjunkturer, legger denne regjeringen forholdene til ret­
te for en varig og sunn vekst i norsk økonomi. Da vi i for­
rige periode fikk vedtatt en kjempesatsing på samferdsel
gjennom NTP, var beskjeden fra Bondevik II at dette var
for ambisiøst.
Jeg hører i dag at Høyre nå har kommet på andre tan­
ker, og at de skal ha et veifond, og at de ifølge represen­
tanten Helleland er misfornøyd med sin egen regjerings
innsats på området. Jeg er enig med representanten Helle­
land når han sier at vi kaster bort altfor mange norske ar­
beidstimer i bilkøer, selv om jeg ikke gråter spesielt over
at Høyre og Helleland ikke får full uttelling for sine på vei
hjem til Drammen. Men forskjellen er at når vi har mak­
ten, gjør vi noe med det. Problemet er at skulle vi fulgt
den planen som den forrige regjering la opp til, måtte vi
ha ventet enda lenger før vi fikk en skikkelig jernbane
mellom Oslo og Drammen og Helleland kom seg hjem.
Denne regjeringen måtte bruke store deler av sine ekstra­
bevilgninger til å holde arbeidene på vestkorridoren i
gang. Høyre, som av en eller annen grunn har fått rykte på
seg for å være et «flink med penger­parti», hadde nemlig

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 93
2006
vært med på å spre bevilgninger tynt utover hele landet til
oppstart av samferdselsprosjekter, men de hadde i sin sed­
vanlige kortsiktige tenkning ikke sørget for at det kom
penger til fortsettelsen. Og da må jeg få spørre meg til
slutt: Hvis både Høyre og Fremskrittspartiet i forrige pe­
riode, da de hadde makt, ønsket å satse på samferdsel, var
det da Kristelig Folkeparti eller var det Venstre som satte
bremsene på? Eller er sannheten at verken Høyre eller
Fremskrittspartiet egentlig har vilje til å prioritere sam­
ferdsel i valget mellom det og skattelettelse til de rikeste?
Jeg holder nok en knapp på det siste.
Ole­Anton Teigen (SV) [21:19:29]: Jeg har i dag sit­
tet og hørt på ca. 60 innlegg og over 50 replikker. Til
sammen blir det over ti timer med ord, ord og atter ord. Vi
har fått en beskrivelse av landet vårt som er svart­hvitt,
der representanter fra regjeringspartiene farger landet i
klare og rene røde og grønne farger, mens opposisjonen
farger det hele i svart.
Men hvor blir det av visjonene? Hvor blir det av de sto­
re og viktige spørsmålene? Hvordan vil vi at landet vårt
skal se ut i år 2020 eller i 2030? Slik kunne vi stilt spørs­
mål etter spørsmål og prøvd sammen å finne noen gode
svar.
Her i denne sal er vi 169 voksne og fornuftige kvinner
og menn som alle vil det beste for nasjonen Norge. Det er
vel utopi å tenke seg at vi kunne sette oss sammen og fin­
ne de beste løsningene for våre barn og barnebarn, men
tenk om vi en dag kunne gjøre det! Jeg tror vi kunne få
mye mer effekt ut av hver krone vi bevilger gjennom den­
ne sal, hvis vi gjorde det. Men vi er mer opptatt av å spen­
ne beinkrok på våre politiske motstandere, og i tillegg
mistenkeliggjør opposisjonen alt det Regjeringen og fler­
tallet i Stortinget foretar seg. Det er mye fornuft samlet i
denne sal, og hvis vi brukte tiden til å finne de beste løs­
ningene og gjennomførte dem, hadde vi i dag hatt et bedre
samfunn -- tror jeg.
Men å tro på dette er vel og blir vel en utopi -- dessver­
re.
I den virkelige verden har vi i dag en flertallsregjering
som er utgått av tre partier som naturligvis vil det beste for
landet vårt. Dikteren Rolf Jacobsen sier det så treffende:
Landet vårt er langt, og det meste er nord. Dette har Re­
gjeringen tatt innover seg og satser store midler på nord­
områdene -- mulighetenes landsdel. Og det er jeg kjem­
peglad for.
-- Vi styrker kommuneøkonomien, slik at Kommune­
Norge kan gi de velferdstilbudene som innbyggerne
har behov for. Det har betydd at vi i Lyngen kan styrke
barnehagene og grunnskolen og gjøre nye og moderne
grep innen næringsutvikling.
-- Vi styrker samferdsel i videste forstand -- fra fylkes­
veiene til bredbånd -- og det skal skje i hele landet.
-- Det er blitt mye billigere å fly i Nord­Troms og Finn­
mark, og vi har gjennomført redusert arbeidsgiverav­
gift.
-- Vi har gjort noen grep slik at Hurtigruta kan være
motoren i det nordnorske reiselivet.
-- Vi satser på livskraftige småsamfunn og ny og
moderne kompetanse. Vi kan aldri konkurrere på pris,
men vi kan konkurrere på kompetanse, kvalitet og
leveringsdyktighet.
Nordområdene er altså øverst på dagsordenen -- med
oss ved roret. Her vil vi se noen satsinger framover som i
et historisk perspektiv vil være unike. For fellesskapet,
distriktene og nordområdene er den rød­grønne regjerin­
gen allerede en velsignelse.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [21:22:34]: I sitt inn­
legg i dagens debatt sa representanten Erna Solberg at po­
litikken må henge sammen. Det har hun jo rett i. Men den
hang ikke sammen i forrige periode, da ambisjonene om
en bedre skole skulle gjennomføres samtidig med at kom­
munene skulle effektiviseres og tjenestene privatiseres.
Økonomien i kommunene var så anstrengt at nedskjærin­
ger i alle tjenestetilbud var nødvendig for å kunne gå i så­
kalt regnskapsmessig balanse.
I min hjemkommune førte det til at 20 lærerstillinger
brutalt forsvant. Det var heller ingen muligheter for å til­
rettelegge fysisk for nye pedagogiske metoder. Ei heller
var det økonomiske ressurser til tilstrekkelige spesialpe­
dagogiske tiltak. Klassene på ungdomstrinnet fikk 30
elever hver i bygninger som skrek etter oppussing og opp­
gradering. I en slik situasjon vil visjoner om en bedre sko­
le bli bare tomme ord på powerpointpresentasjoner og in­
gen realitet i skolehverdagen. En god skole koster penger.
Det er sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet i sko­
len.
Derfor er det så gledelig at det i trontalen framholdes
at en sterk og sunn kommuneøkonomi er et viktig funda­
ment for et godt velferdssamfunn. For slik er det. Ikke
minst er det viktig om vi skal kunne gjennomføre Kunn­
skapsløftet i tråd med intensjonene. Skoleeierne må ha
muligheter til å gjennomføre det vi alle er enige om.
Representanten Anders Anundsen sa at han ikke var
overbevist om at den bedrede kommuneøkonomien kom­
mer skolene til gode. Da kan jeg berolige representanten
med at det iallfall i min hjemkommune er slik. Aldri har
satsingen på skolen vært større enn i forslaget til økono­
miplan 2007--2010. Det kommer flere lærerstillinger, sko­
lebygningene rustes opp, og nye pedagogiske metoder tas
i bruk for å få en bedre skole med vekt på kunnskap og det
å være en god sosial læringsarena. Slik er det også i nabo­
kommunen, som har slitt med evinnelige skolenedleg­
gingsdebatter. Fokus flyttes fra nedskjæringsdebatter til
diskusjoner om kvalitet i skolen. Det er jeg svært tilfreds
med. Slik tror jeg at det er i mange kommuner.
Jeg har stor tillit til at kommunene som skoleeiere vil
følge opp den satsingen på skole vi alle ønsker. Jeg er en
optimist med tanke på utviklingen av fellesskolen i årene
som kommer. Det grunnlaget som nå legges, vil være med
på å utvikle det kunnskapssamfunnet vi er avhengige av
om vi fortsatt skal ha et velferdssamfunn i framtiden.
Borghild Tenden (V) [21:25:46]: Innledningsvis vil
jeg si at jeg er litt overrasket over at en flertallsregjering

2006
94 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
bruker så mye tid, energi og ord på den forrige regjerin­
gen. Men vi får kanskje ta det som en kompliment.
Jeg vil starte med å si at jeg er fornøyd med det jeg hø­
rer av styrte budsjettlekkasjer når det gjelder ønsket om
gods over fra vei til bane, og å opprette flere togavganger
på visse strekninger. Dette får selvsagt Venstres støtte, og
vi er glad for at Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet
den forrige regjering startet med økt satsing på kollektiv­
trafikk.
For Venstre er det også viktig at kollektivtrafikken skal
være tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne.
Nye Lysaker stasjon, som blir et av Norges aller viktigste
trafikknutepunkt, vil dessverre ikke bli tilgjengelig for al­
le. Lysaker stasjon ble planlagt i en kurve, noe som gjør
det problematisk for enkelte passasjerer å komme seg av
og på toget. At Jernbaneverket har unngått å høre på krav
fra politisk ledelse om pålegg om universell utforming og
tilrettelegging for alle brukere, er kritikkverdig og setter
et spørsmålstegn ved tilliten vi som politikere bør ha til
Jernbaneverkets ledelse.
Jeg har i senere tid blitt forsikret om at sikkerheten ved
Lysaker stasjon blir ivaretatt bl.a. ved at en ekstra sikker­
hetsrist monteres under plattformkanten. Det er imidlertid
stor forskjell på å ivareta sikkerheten og å sørge for til­
gjengelighet for alle, og det siste ser vi dessverre fortsatt
lite til.
En lov som kan sikre likestilling av funksjonshemme­
de, og regler for frister for universell utforming, er ferdig
utredet gjennom Syse­utvalget. Venstre mener Regjerin­
gen må ta rettighetene til funksjonshemmede på alvor og
sette denne loven ut i livet. Det er derfor opprørende at
Bjarne Håkon Hanssen i Aftenposten for to dager siden
varsler at han i praksis utsetter lovarbeidet om universell
utforming. Jeg kan støtte ham i å sette ned et utvalg for å
sy de ulike antidiskrimineringslovgivningene sammen til
én lov. Dette kan imidlertid ikke være et argument for å
utsette det konkrete lovforslaget om antidiskriminering av
funksjonshemmede som sikrer universell utforming også
innen kollektivtrafikk, IKT og samferdsel. Dette kan fak­
tisk gjøres allerede i dag, hvis man følger mindretallet i
Syse­utvalget. Universell tilrettelegging må bli mer enn
festtale.
Til slutt: Venstre vil være en forkjemper for at vi får en
lov mot diskriminering som omfatter alle samfunnsområ­
der, slik at vi også får sikret tilgjengeligheten for alle in­
nen transportsektoren.
Dag Ole Teigen (A) [21:29:20]: Vi har hørt opposi­
sjonen kritisere Regjeringen for å være svak og for å fort­
sette der den forrige slapp. Men denne regjeringen har
flyttet på mer midler enn knapt noen regjering har gjort i
sitt første år.
Samtidig sier opposisjonen at de ikke syns Regjerin­
gens politikk holder mål. Men opposisjonen kan ikke
både kritisere Regjeringen for å gjøre det samme som de
selv gjorde i forrige periode, da de hadde flertall på Stor­
tinget, og samtidig være skuffet over Regjeringens poli­
tikk. I så fall er de borgerlige skuffet over seg selv.
Selvsagt har norsk politikk endret kurs det siste året.
Det er bare å se på de hovedprioriteringene som blir gjort.
I de fire årene de borgerlige hadde flertall på Stortinget,
var det ingen formål det ble satset så sterkt på som skatte­
lettelser. Ingen politiske områder ble satset sterkere på i
kroner og øre.
I denne fireårsperioden blir velferd prioritert først, i
form av sterk satsing på sykehus, omsorg og skoler. Det er
postene som blir mest endret gjennom vår politikk.
Samtidig vet vi at i forrige periode fikk de med lavest
inntekt minst skattelette, og de med høyest inntekt fikk
mest skattelette. I denne perioden er det omvendt. Selv­
sagt kan man finne unntak, men gjennomsnittstallene er
tydelige. Det nye flertallet har altså lagt bort den mest om­
fattende prioriteringen den forrige regjeringen gjorde,
nemlig milliarder til skattelettelser, og bruker nå pengene
på helt andre formål.
Det er ikke bare en ny kurs. Det er definisjonen på en
ny kurs. Så vil opposisjonen si at vi trenger forandring.
Men vi er forandringen.
I år får 20 000 flere pasienter behandling enn det den
forrige regjeringen la opp til. I somatikken går ventetiden
ned. Hos barn og unge med psykiske lidelser er arbeidet i
gang med å korte ned ventetiden. De sosiale helseforskjel­
lene reduseres gjennom å fjerne egenandeler de borgerli­
ge innførte, og ved å senke egenandeler de borgerlige øk­
te.
Når vi snakker om fellesskapet, betyr det at vi satser på
felles velferdsordninger som helse, omsorg og utdanning.
Men fellesskap betyr enda mer. Siden jeg kom inn på
Stortinget i fjor høst, har jeg fått oppleve mye, sett mye,
møtt mange mennesker som har en historie å fortelle. Som
medlem av helse­ og omsorgskomiteen har jeg møtt men­
nesker som minner oss om at et skritt fram ikke alltid er et
framskritt -- når du står på kanten av et stup.
Det snakkes så ofte om alle de. Det er de -- de rusav­
hengige. De -- minoritetene. De -- de fattige. De -- de som
ikke er sånn som oss.
Vi trenger hverandre -- alle. Vi skal snakke om oss,
ikke om oss og de. Fellesskapsløsninger handler om å om­
sette dette i praktisk politikk.
Ingrid I. Opedal (SV) [21:32:29]: Som vararepre­
sentant er det ikkje så ofte eg får høve til å stå på denne
talarstolen. Sist eg stod her, var SV i opposisjon, og eg
snakka om kommuneøkonomiens kår under den førre re­
gjeringa. I dag er SV i regjering, og eg vil framleis snakke
om kommuneøkonomi. Etter mitt syn er det få ting som
betyr meir for kvardagen til folk enn dei overføringane
kommunane får frå staten.
Eg er glad for det lyftet den raud­grøne regjeringa gav
kommuneøkonomien på 2006­budsjettet. Eg er òg glad
for at me i morgon får eit statsbudsjett som etter alt å
døme held fram med opptrappingsplanen for kommune­
økonomien. Det trengst sårt. Det tek lang tid å ta att det
etterslepet som mange kommunar slit med. Mange stader
har pengane til no gått med til å hindre drastiske kutt i vel­
ferdstilbodet. Me treng meir, mykje meir. Det trengst flei­

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 95
2006
re tilsette, i barnehagar, i skule, i kulturskule og i pleie og
omsorg. Signala frå Regjeringa er veldig godt nytt.
I tillegg trengst det svært mykje midlar til å ta igjen det
store etterslepet på vedlikehald av kommunale bygg og
vegar. Det trengst òg fleire nye bygg, og òg her er signala
gode -- om nye investeringstilskot til omsorgsbustader
som ligg i omsorgsmeldinga. Ordninga med rentefrie lån
til skulebygg har ført til mange nye skular, men det står
framleis att altfor mange skulebygg som tilbyr ungane
våre uverdige forhold. Eg håpar såleis denne ordninga
vert vidareført og utvida.
Eg er overtydd om at folk rundt i landet merkar at me
har ei raud­grøn regjering. Eg trur betringa av kommune­
økonomien er avgjerande for vitalisering av lokaldemo­
kratiet, og eg trur det er naudsynt for å byggje opp att til­
liten til oss politikarar.
Dersom eg har litt meir tid, har eg lyst til å snakke litt
om energi og miljø. I går la Lågutsleppsutvalet fram lista
si over tiltak som kan redusere utslepp av klimagassar
med to tredjedelar innan 2050. Eg er glad og stolt over at
Soria Moria­erklæringa inneheld åtte av 13 konkrete
punkt, og at Regjeringa er godt i gang med å gjennomføre.
Eg representerer Møre og Romsdal, som ifølgje mange
nærmar seg den store kraftkrisa. Eg er stolt av at SV i re­
gjering får høve til å gjennomføre dei mange små og store
tiltaka som skal til for at folk skal få straum i husa utan at
me går på akkord med framtida. SV har strekt ut ei hand
når det gjeld å få fortgang i reinsing av CO 2 . Saman med
dei andre regjeringspartia lanserer me no ei storsatsing på
energisparing og fornybare energikjelder. Eg håpar at fyl­
ket vårt, med bakgrunn i den spesielle situasjonen me står
overfor, kan verte pilotfylke for denne satsinga. Folk ute
er klare til å gjere sin del av jobben, men det er me som
må leggje til rette.
Tove Karoline Knutsen (A) [21:35:45]: Regjeringa
Stoltenberg har regjert i ett år. Ett år -- der en ny politisk
kurs er satt, basert på de politiske prinsippene som er ned­
felt i Soria Moria­erklæringa. Og vi leverer! Statsminister
Jens Stoltenberg understreket det i sitt innlegg i dag -- fel­
lesskapsløysingene har erstattet den privatiseringa på nær
sagt alle samfunnsområdene som Bondevik II stod for.
«Det heiter ikkje: eg -- no lenger.
Heretter heiter det: vi.»
Slik formulerte lyrikeren Halldis Moren Vesaas det så
fint. For det er i erkjennelsen av dette «vi» at denne regje­
ringa vil bygge landet -- heile landet. Ikke minst har vi sett
dette i Regjeringas sterke nordområdesatsing. Anført av
utenriksminister Jonas Gahr Støre har Regjeringa så å si
snudd norgeskartet på hodet. Det er nå en allmenn erkjen­
nelse at nordområdene kommer til å bli den strategisk vik­
tigste og antakelig mest verdiskapende regionen -- ikke
bare i landet, men kanskje i heile Europa.
Derfor var det en svært viktig milepæl da forvaltnings­
planen for nordområdene blei lagt fram i vår. Det var en
plan som på en utmerket måte balanserte hensynet til de
sårbare og rike naturressursene i nord, med den verdiska­
pinga som skal skje gjennom petroleumssektoren. Regje­
ringa har også satt i gang et særdeles viktig arbeid med en
brei gjennomgang av fiskeripolitikken, med det utgangs­
punkt at de enorme fiskeressursene i havområdene uten­
for kysten er vår felles eiendom og kystens viktigste næ­
ringsvei.
Jeg har med en viss forbauselse merket meg at særlig
representanter for Høyre og Fremskrittspartiet påstår at
Regjeringa med forvaltningsplanen har sviktet Nord­Nor­
ge med de begrensningene som er lagt på petroleumsvirk­
somheten. Slike påstander står i skarp kontrast til det pe­
troleumsnæringa sjøl sier. Overalt hvor jeg har beveget
meg i møte med operatørene i nord, har budskapet vært
klart: petroleumsnæringa er godt fornøyd med de ramme­
betingelsene den har fått.
Men nordområdepolitikken er ikke bare olje og gass,
Regjeringa har understreket hvor viktig det breie folk til
folk­samarbeidet i nord er. Og i dag fikk vi ei særdeles
gledelig melding: UD har satt av 10 mill. kr til kultursam­
arbeid i nordområdene på budsjettet for 2007. Det er ei
satsing som går rett inn i realiseringa av det kulturløftet
Regjeringa har gitt. Det er i nord allerede et betydelig
samarbeid på tvers av landegrensene, både mellom spen­
nende profesjonelle kunstnermiljøer og institusjoner og
mellom aktører i det frivillige kulturlivet. UDs tilskudd
har gitt en enda bedre plattform for et slikt samarbeid. Jeg
vil også understreke at dette samarbeidet ivaretar det fler­
kulturelle perspektivet gjennom å inkludere ulike folke­
grupper og kulturer som finnes i nord.
Jeg er klar over at det kan falle representanten Amund­
sen tungt for brystet, men Regjeringa har altså bestemt at
2008 skal være et markeringsår for kulturelt mangfold.
Det kan gi oss mulighet til -- på brei basis og over hele lan­
det -- å synliggjøre de historiene, livsskjebnene og stem­
mene vi i altfor liten grad har sett komme til uttrykk gjen­
nom kunstneriske ytringer.
Denne regjeringa leverer! Vi leverer på vegne av felles­
skapet. Vi fikk et oppdrag gjennom valget i fjor høst. Det
skal vises i morgen og fram til 2009 at vi tar oppdraget på
alvor.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [21:39:07]: Jeg hørte
med interesse på trontalen og på innlegget til statsråd
Bjørnøy for å se på Regjeringens miljøsatsing. Da den nye
regjeringen kom, hadde jeg et håp om at SV skulle være
miljøgarantist, men håpet forsvant fort. SV skulle være en
garantist mot gasskraftverk. Så kunne de plutselig aksep­
tere gasskraftverk med CO 2 ­rensing fra dag én, og nå støt­
ter de altså gasskraftverk uten CO 2 ­håndtering.
Vi husker òg alle hva som skjedde med forvaltingspla­
nen og med de grønne sertifikatene. Miljøtroverdigheten
til Regjeringen og til SV er dessverre tynn.
I vinter kan vi stå i fare for å få en kraftkrise med dyr
strøm. Dette må vi klare å utnytte til noe positivt, for nå
har vi en unik mulighet til å satse på og utvikle ny forny­
bar energi. Da vil vi få flere energibærere og mer fleksibi­
litet i energimarkedet. Men skal vi klare det, trengs det
gode støtteordninger.
På Sørlandet er bygging av et nytt forbrenningsanlegg
i fare, fordi vi har for høye avgifter på levering og lite for­
utsigbare støtteordninger. Det ironiske er at det kanskje

Trykt 1/6 2006
2006
96 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
kan være mer lønnsomt å kjøre denne søpla til Sverige.
Dette er et eksempel som Regjeringen må gripe tak i. Re­
gjeringen må sørge for stabilitet i virkemiddelbruken, og
det må stimuleres nettopp til at et slikt anlegg som i Kris­
tiansand kan bygges. Med god søppelsortering vil vi kun­
ne utnytte resten av søpla til varme og strøm istedenfor å
grave den ned. Det vil være miljøvennlig, og det vil være
et steg i riktig retning òg for å løse kraftkrisen.
Det totale strømforbruket i Danmark er på ca. 30 TWh,
mens i Norge bruker vi ca. 120 TWh. I Norge er hushold­
ningene fanget i strømfella med nesten bare strøm til opp­
varming, mens Danmark, bl.a., heller bruker fjernvarme.
Det gir Danmark en langt større fleksibilitet enn Norge,
og for Kristelig Folkeparti er det jo et mål at vi kan få flere
valg og energikilder.
Avfallet er en energikilde som vi kan bruke. Det er
varslet et deponiforbud i 2009, og dette må nå bli avklart.
Òg forutsigbarhet når det gjelder bygging av infrastruktur,
er viktig.
I morgen kommer statsbudsjettet, og Regjeringen har
snakket høyt om støtte til ny fornybar energi. Men de lek­
kasjene jeg har hørt om i dag, gjør meg ikke spesielt opti­
mistisk med tanke på å nå produksjonsmålene for ny for­
nybar energi. I Kristelig Folkeparti mener vi støtteordnin­
ger må være forutsigbare og realistiske, og vi ønsker å fo­
kusere på miljø og på kommende generasjoner.
Nina Mjøberg (A) [21:42:05]: Kampen mot fattig­
dom og for retten til demokrati, menneskerettigheter og
utvikling er verdenssamfunnets største utfordring. Regje­
ringen vil styrke fattige lands mulighet og evne til handel,
bygging av demokratiske institusjoner og utvikling av of­
fentlige velferdstjenester. Hvis en skal bekjempe fattig­
dom, er retten til inntektsgivende arbeid helt sentral. Nes­
ten 200 millioner mennesker var arbeidsledige i 2005. Om
det ikke skapes arbeidsplasser i utviklingslandene, vil vi
aldri få bukt med fattigdommen. En rettferdig fordeling
forutsetter jo at en har noe å fordele. For å bekjempe fat­
tigdom er det svært viktig å fremme akseptable arbeids­
og levevilkår, såkalt «decent work», som det ble slått fast
på ILOs arbeidskonferanse i Genève i juni i år. Halvparten
av alle arbeidstakere tjener under to dollar dagen. Svært
mange av disse er kvinner. Jeg hilser utviklingsministe­
rens signalisering av et sterkere kjønnsperspektiv i utvi­
klingssamarbeidet velkommen.
Fagbevegelsens rolle er helt sentral i arbeidet for å ska­
pe sysselsetting og bedre arbeidsvilkår. Det er derfor vik­
tig at Regjeringen arbeider aktivt for å gjøre ILOs agenda
for anstendig arbeid til en integrert del av utviklingslande­
nes fattigdomsstrategi. Hovedinnsatsen for norsk bistand
skal fremdeles være Afrika. Afrika er ikke bare sult, na­
turkatastrofer og borgerkriger. Mange land har opplevd
økonomisk vekst og en positiv demokratisk utvikling.
Afrikas voksende kraftunderskudd og de store utfordrin­
gene i enkelte land knyttet til forvaltning av inntektene fra
petroleumsproduksjon, er områder hvor norsk kompetan­
se særlig kan komme til nytte. Regjeringens intensjon
med «Olje for utvikling» er å bidra til at inntektene fra ol­
je­ og petroleumssektoren fører til reduksjon av fattigdom
og bedre levekår for befolkningen. Demokrati, menneske­
lige og faglige rettigheter må sikres.
Latin­Amerika har opplevd en økt demokratisering de
siste årene. Bak de nye lederskikkelsene står folkelige og
politiske bevegelser som trenger støtte for å lykkes i å ska­
pe mer demokrati og rettferdig fordeling. En del av de
verste krenkelsene av menneskelige og faglige rettigheter
skjer i mellominntektsland i Asia og Latin­Amerika. I Co­
lombia skjer gjentatte drap og trusler mot politiske mot­
standere og faglig tillitsvalgte. Det er derfor gledelig at
Regjeringen har signalisert en større satsing på Latin­
Amerika.
André N. Skjelstad (V) [21:44:57]: Venstre er opp­
tatt av å gi mer til dem som trenger det mest. Vi bruker i
dag store ressurser på å beregne stønadsbeløp til sosial­
hjelpsmottakere. En statlig borgerlønn kan være med på å
frigjøre ressurser til å hjelpe disse ut i meningsfull aktivi­
tet. Framtidens velferdssystem må ha ordninger som ska­
per trygghet og verdighet, og som samtidig medfører for­
enkling. Borgerlønn vil kunne motvirke den belastningen
og skammen mange opplever det er å motta sosialhjelp,
og det å bli sendt fra kontor til kontor i det offentlige hjel­
peapparatet. I tillegg ønsker Venstre en personlig utvik­
lingsplan for mottakeren. Jeg har tro på at dette vil være
ett av flere virkemidler for å løfte folk ut av fattigdom­
men. Venstres borgerlønn er også en forenklingsreform.
De profesjonelle ressursene kan brukes til å hjelpe folk til
å klare seg selv. Den kan knyttes til en personlig hand­
lingsplan som stimulerer til aktivitet. Denne handlings­
planen skal være vidt definert. Den enkelte bruker skal
selv være med og sette et mål for sin aktivitet, og det er
viktig at dette ikke blir ensbetydende med lønnsarbeid.
Samtidig må vi erkjenne at ikke alle kan delta på lik
linje i arbeidslivet. Noen vil alltid stå utenfor av ulike
grunner. Disse må også ha en anstendig inntekt. Det gjen­
står å se om Regjeringen har tenkt å følge opp visjonene i
Soria Moria­erklæringen med penger, eller om dette bare
blir et eventyr. Regjeringen skal som kjent avskaffe fattig­
dom i denne perioden.
Folk med lav inntekt har dårligere helse generelt og
dårligere tenner. Venstre ønsker å tette denne sosiale
helseulikheten og vil innføre offentlig tannhelseordning
for alle på sikt og begynne med de svakeste i samfunnet.
Det er mange utfordringer som står i kø innenfor sosi­
alsektoren. Den store NAV­reformen, som Venstre var en
pådriver for i den forrige regjering, må sikres nok ressur­
ser. Den slette håndteringen av sykelønnsordningen og
IA­avtalen vil Venstre følge opp. Vi har en høy sysselset­
tingsgrad i Norge, og med høy sysselsettingsgrad vil vi
også få en høyere sykelønnsutgift. Alternativet er at flere
er på trygd. Det er vanskelig å se denne logikken for en re­
gjering som går så sterkt inn for arbeidslinja. Er ikke hele
poenget at kronisk syke og eldre har mer plager og der­
med også vil ha flere sykedager? Her ligger den store ut­
fordringen i tiden framover. Vi må ha et arbeidsliv som
ikke bare tar hensyn til de aller friskeste blant oss, men
også gir mulighet for dem som har funksjonshemninger,
fysiske slitasjer eller kroniske sykdommer. Vi trenger et

97
Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
S 2006--2007
2006
(Skjelstad)
arbeidsliv med ordninger som er fleksible, og som tillater
folk som vil ut i arbeid, å komme dit. Et samfunn kan må­
les ut fra hvordan det tar vare på sine svakeste.
Knut Gravråk (A) [21:47:25]: I Norge har vi hatt
økonomisk mulighet til å bygge et velferdssamfunn og
etablere en velferdsstat som gir alle innbyggere materiell
og sosial trygghet. For å holde denne velferdsstaten ved
like kreves det at vi framover er villige til å la en større an­
del av samfunnets verdiskaping skje innenfor den offent­
lige velferdssektoren, og at vi prioriterer økt fellesforbruk
framfor økt privat forbruk.
Det er overhodet ikke fornuftig å la private aktører gjø­
re profitt på salg av grunnleggende velferdstjenester som
i utgangspunktet er finansiert av felleskassa. Derfor gikk
dagens regjering til valg på at de ville løse de store opp­
gavene gjennom fellesskapsløsninger. Vi vil styrke det of­
fentliges ansvar innen sentrale velferdsoppgaver som hel­
se, omsorg og utdanning. I motsetning til store deler av
opposisjonen stoler ikke vi blindt på at markedskreftene
til enhver tid gjør det som er til det beste for samfunnets
svakeste.
I denne debatten har det vært mye snakk om at opposi­
sjonen, med Fremskrittspartiet i spissen, ikke er i stand til
å se den kursendringen som dagens regjering lovte i valg­
kampen. Vel, dem om det, for jeg er ganske overbevist om
at de arbeidsledige som slapp unna Fremskrittspartiets
foreslåtte kutt på over 1 milliard kr i dagpengeordningen,
la merke til kursendringen. Jeg er også nokså sikker på at
landets forbrukere av kollektive transportmidler er takk­
nemlige over å slippe Fremskrittspartiets kutt på over
2 milliarder kr til kollektivtrafikken.
Vi ønsker å løfte folk ut av fattigdom, ikke trykke dem
lenger ned ved nærmest å pålegge fattigdom et gebyr, slik
den forrige regjeringen gjorde.
Når man ser på fjorårets budsjettforslag fra Frem­
skrittspartiet, er det nokså åpenbart at den rød­grønne re­
gjeringen står for nettopp en helt annen kurs -- en ny kurs.
Jeg er stolt over Regjeringens arbeid så langt. I kom­
munene merker svømmerne at bassengene fylles opp.
Elevene merker at skolene pusses opp, og gamlingene
merker at eldreomsorgen rustes opp.
Jeg lærte meg en gang at dersom det er forskjell på det
en sier og det en gjør, er det det en gjør, som teller. Jeg tvi­
ler ikke et sekund på at folk legger merke til at vi har fått
et nytt flertall og en markant kursendring.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [21:50:50]: «For å få flere i
arbeid og aktivitet og færre på stønad etableres det en
ny helhetlig og brukerrettet arbeids­ og velferdsfor­
valtning. Frem til 2010 vil det bli etablert lokale NAV­
kontorer i alle landets kommuner,»
heter det i trontalen.
I disse dager åpnes det NAV­kontor i de 25 pilotkom­
munene. Så går en videre med NAV­etablering i over 100
kommuner neste år. I løpet av tre år skal hele landet være
dekt og NAV­reformen være gjennomført.
Mange kommuner har tyvstartet gjennom servicekon­
tor hvor også Aetat og trygdeetaten har tatt plass sammen
med kommunale tjenester. Men dette har stort sett vært
kontorfellesskap og ikke integrerte tjenester overfor bru­
kerne. Likevel, mange har høstet erfaring fra samarbeid
mellom den statlige og den kommunale velferdstjenesten.
Tilbakemeldingene vi har fått, er veldig positive. Inntryk­
ket jeg sitter igjen med etter flere besøk rundt om i landet,
er at både brukere og ansatte mener at dette er rett vei å gå.
Vi har vedtatt lovgrunnlaget for etablering av NAV­
samarbeidet mellom stat og kommune. Regjeringen vil i
høst legge fram stortingsmeldingen om arbeid, velferd og
inkludering som gir oss anledning til å drøfte hvordan tje­
nestene innenfor NAV skal organiseres. Jeg ser ikke minst
fram til å få en sammensmelting av tjenestene og ytelsene
fra arbeidsetaten og trygdeetaten, slik at tiltakene vi tilbyr,
kan tilpasses brukernes behov mer enn at brukerne må
presses inn i en av dagens regler eller ordninger.
NAV­kontor i alle kommuner, heter det i trontalen. Den
understrekingen er vi i Senterpartiet glade for. I loven åp­
nes det for interkommunale løsninger, og jeg har registrert
at mange er redd for at mindre kommuner vil bli stående
uten NAV­kontor. I Stortingets behandling av NAV­loven
var vi tydelige på at hver kommune bør få sitt NAV­kon­
tor. Ut fra ønsket om å gi tilgjengelige tjenester av høy
kvalitet understreket vi betydningen av å etablere vel­
ferdskontor i alle kommuner.
Det er også viktig at det lokale NAV­kontoret kan møte
brukerne med kompetanse på det svært vide tjenestefeltet
NAV dekker. Det er ikke nok med et ansikt bak en skran­
ke. Kontoret skal kunne møte brukerne med kunnskap og
muligheter til assistanse og med beslutningsfullmakter til
å gjøre bruk av hensiktsmessige tiltak tilpasset den enkel­
tes behov og muligheter. Vi har vedtatt NAV­reformen for
å forbedre velferdstilbudet i folks nærmiljø. Jeg registre­
rer at det fra en del er uttrykt redsel for at kompetansen
som i dag finnes på trygde­ og arbeidskontorene, vil bli
erstattet av et telefonnummer eller en internettadresse til
en sentralisert serviceenhet. Det må ikke få lov til å bli re­
aliteten.
Espen Torsteinsbø Hansen (A) [21:54:05]: Det var i
Aust­Agder i 1995 at ideen om gratis skolebøker først
oppstod. På landsmøtet i 1996 vedtok Arbeiderpartiet
denne viktige saken, men som kjent tapte Arbeiderpartiet
valget i 1997 til sentrumspartiene, og dermed ble saken
lagt død. Da Jens Stoltenberg ble statsminister i 2000, be­
gynte Arbeiderpartiet med en utlånsordning, men dette
var det første Kristin Clemet og Høyre fjernet da de vant
valget i 2001. I dag har den rød­grønne regjeringen flertall
i Stortinget, og i løpet av denne stortingsperioden vil alle
skolebøker bli gratis.
I menneskerettighetserklæringen står det at alle har rett
til undervisning. For at denne rettigheten skal være reell,
må undervisningen være gratis. Den rød­grønne regjerin­
gen vil bevilge 373 mill. kr for å få i gang ordningen med
gratis skolebøker. Vi vil også innføre et stipend til elever
som trenger å kjøpe utstyr. I løpet av tre år vil Norge en­
delig ha gratis skolebøker.
Forhandlinger i Stortinget nr. 7
7

2006
98 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Sentrumspartiene og høyresidens partier har gjort alt
de kan for å hindre at alle elever skal få gratis skolebøker.
Derfor synes jeg det er på grensen til frekkhet når Frem­
skrittspartiet etter fire år i posisjon og fire år med motar­
beiding av gratis skolebøker nå, når de har kommet i op­
posisjon plutselig blir for gratis skolebøker. Dette er frem­
skrittspartipopulisme på sitt verste, men jeg tror de fleste
skjønner at det er liten troverdighet bak det forslaget.
Det er ikke ofte at Klassekampen og Rød Ungdom er
fornøyd med en regjering. Men for å sitere det Rød Ung­
doms leder, Mimir Kristjansson, skrev i går, «tar vi oss
gjerne et kakestykke sammen med Øystein Djupedal» og
den rød­grønne regjeringen i dag.
Knut Arild Hareide (KrF) [21:56:07]: I går la Lav­
utsleppsutvalet fram si innstilling. Lavutsleppsutvalet blei
sett ned av den førre Bondevik­regjeringa for å presentere
ein plan for å redusere dei nasjonale utsleppa med 50--80 pst.
innan 2050. Og det er gledeleg å sjå det gode og grundige
arbeidet som er lagt fram. Den førre regjeringa sette seg
høge mål då ein sette ned utvalet. No krev Kristeleg
Folkeparti at dette må følgjast opp av Stoltenberg­regje­
ringa med like klare nasjonale mål. Det skal og må ikkje
vere nokon tvil om at Noreg er villig til å ta på seg sin rett­
messige del av dei globale utsleppsreduksjonane.
Den siste hovudrapporten frå FNs klimapanel viser at
utviklinga m.a. når det gjeld temperatur, havnivå, istjukk­
leik og nedbør samla gir eit bilete av ein klode under opp­
varming. FN konkluderer med at det er nye og sterkare
bevis på at menneskeleg aktivitet er den viktigaste årsaka
til den globale oppvarminga me har sett dei siste 50 åra.
Me har også fått informasjon som viser at utviklinga, sær­
leg i polarområda, går raskare og har meir alvorlege kon­
sekvensar enn me før har trudd.
Klimaproblemet er den største miljøutfordringa verds­
samfunnet står framfor. Å løyse dette problemet vil krevje
mykje av oss både nasjonalt og internasjonalt. Kristeleg
Folkeparti ønskjer derfor at Regjeringa kjem med ei eiga
stortingsmelding for å følgje opp det viktige arbeidet til
Lavutsleppsutvalet.
Bondevik­regjeringa leverte mange konkrete og nød­
vendige tiltak, som innføring av kvotesystem, avtale med
prosessindustrien, forbod mot deponering, forbod mot
HFK/PFK­gassane og historiske satsingar på nye forny­
bare energikjelder og CO 2 ­reinsing som nokre eksempel.
I stor motsetnad til dette står dagens regjering sin mislyk­
ka innsats med grøne sertifikat. I dag har Regjeringa lan­
sert sitt alternativ til dei grøne sertifikata. Resultatet er at
Regjeringa har greidd det kunststykket å få nærast stryk
både av miljørørsla og av energibransjen.
Når det gjeld det internasjonale klimaarbeidet, veit me
at Kyotoprotokollen berre er eit første steg på vegen. Det
sentrale spørsmålet no er kva slags klimaregime me skal
ha etter den første perioden av protokollen som blir slutt­
ført i 2012. Kristeleg Folkeparti vil ha eit meir globalt og
ambisiøst klimaregime etter 2012. I dette arbeidet må
Noreg framleis vere ein pådrivar og eit føregangsland.
Skal me få truverde internasjonalt, må me også gjere ein
langsiktig og god jobb på heimebane.
Tom Strømstad Olsen (A) [21:59:33]: Flere ganger i
løpet av det siste året har jeg hørt opposisjonen si at Re­
gjeringen ikke leverer og bryter løfter. Dette har blitt et
fast refreng, som blir gjentatt til det kjedsommelige. Dette
medfører ikke riktighet. Det finnes mange eksempler på at
Regjeringens politikk virker, at de leverer det de har sagt
de skal levere, og at de følger opp erklæringen fra Soria
Moria. Jeg vil nå berøre ett felt av dette. Jeg tillater meg å
sitere fra Soria Moria­erklæringen:
«Lover, regelverk og avtaler mellom partene i ar­
beidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livs­
vilkår og muligheter til å arbeide. Norge har lang tra­
disjon for at et godt samarbeid mellom partene i ar­
beidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget
for et velfungerende arbeidsliv. Dette er det viktig å
bygge videre på. Derfor vil vi reversere svekkelser i ar­
beidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortings­
periode.»
Regjeringen har fulgt opp det som det var oppnådd
enighet om i Soria Moria­erklæringen. Ganske tidlig den­
ne perioden varslet Regjeringen at de ønsket et bedre vern
for arbeidstakerne i en ny arbeidsmiljølov. Dette var helt
nødvendig, og det skulle bare mangle. En rød­grønn re­
gjering kan aldri gå med på å svekke arbeidstakernes in­
teresser. En sterk og god arbeidsmiljølov er alfa og omega
for å ivareta arbeidstakernes interesser. Til og med ar­
beidsgiverne vil tjene på å ha et godt regelverk å forholde
seg til.
Åpningen for å gi adgang til økt bruk av midlertidige
ansettelser ville være katastrofal for dem som ble rammet
av den slags. Det er en kjent sak at unge nyetablerere ville
fått betydelige vanskeligheter med å få lån, i og med at de
ikke hadde fast jobb. Dette ville igjen føre til at mange
unge ville fått store problemer med å komme seg inn på
boligmarkedet. Dette kunne ikke den rød­grønne regjerin­
gen sitte passivt og se på. Derfor var det av stor betydning
med handling og kursendring i denne saken.
Det er vel og bra at den forrige regjeringen ønsket at
flere skulle ha mulighet til å komme seg inn på arbeids­
markedet. Ønsket om at flere skal kunne komme inn på
arbeidsmarkedet, deler jeg. Den rød­grønne regjeringen
deler òg det synet, og vårt svar på det er at flere skal få
mulighet til fast arbeid. Dette er noe Regjeringen jobber
svært aktivt med. Det er pr. i dag 58 300 personer uten ar­
beid. Det er svært lenge siden ledigheten har vært så lav,
så det er vel hevet over enhver tvil at Regjeringens poli­
tikk virker.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Vera Lysklætt (V) [22:02:36]: Regjeringen har vars­
let en reform av mellomnivået i den norske forvaltningen.
Reformen ble først kalt en regionsreform, men har nå fått
navnet forvaltningsreform. Vi vet ennå ikke så mye om
hva Regjeringen vil med det nye nivået, men kommunal­
ministeren har avslørt at det skal bli minst ti av de nye re­
gionene.

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 99
2006
Det offentlige Norge forvalter årlig over 300 milliarder kr.
Dagens fylker forvalter bare 6 pst. av disse. Vi er derfor
enig med regjeringspartiene i at mellomnivået trenger en
reform, men ikke en geografisk reform. I Venstre vil vi
heller snakke om det nye fylket, om hvilken myndighet
mellomnivået skal ha, hvilke ressurser det skal rå over,
hvordan dette nivået skal finansieres og hvilke oppgaver
som skal ligge der.
Venstre vil også styrke lokaldemokratiet og kommune­
ne som den primære tjenesteleverandør. Større regioner
vil etter Venstres syn bare skape enda større avstand til
folk.
Dagens fylkes­ og kommunegrenser kan gjerne juste­
res, men det er i første rekke mer myndighet, flere oppga­
ver og mer penger som er svaret -- og ikke et større geo­
grafisk forvaltningsområde. Venstres oppfordring er der­
for å oppgi drømmen om storregionene og heller gjen­
nomføre en mindre, men viktigere reform med grunnlag i
dagens fylker.
Venstre mener det er nødvendig med et forvaltningsni­
vå mellom kommuner og stat. Og vi mener det er viktig at
en tung velferdsoppgave ligger på mellomnivået. Venstre
mener derfor at sykehusene må tilbakeføres til fylkene.
Den forrige Stoltenberg­regjeringens statliggjøring av
sykehusene har vist seg å være lite vellykket, både helse­
politisk og ikke minst styringsmessig, slik Venstre og bl.a.
Senterpartiet og SV advarte mot i sin tid. Folk føler at de
har mistet kontrollen og vet ikke hvem de skal stille til an­
svar. Styringen må derfor føres tilbake til et direkte folke­
valgt nivå.
Venstres reform er altså «det nye fylket» -- en viderefø­
ring av det vellykkede forsøket med enhetsfylke i Møre
og Romsdal. Det innebærer at fylkesmannsembetet redu­
seres til et rent kontroll­ og representasjonsorgan på vegne
av staten, mens alle oppgaver utover dette blir underlagt
fylkestinget. Slik vil reformen «det nye fylket» også bli en
viktig del av Venstres prosjekt for et enklere Norge. Inn­
byggerne kan rette blikket på én fylkesdør i stedet for et
konglomerat av svingdører. En samordning av fylkene og
fylkesmannen vil dessuten gi store administrative bespa­
relser.
De nye fylkene skal i Venstres reform ha ansvar for
næringsutvikling, samferdsel, kultur, helse og de videre­
gående skolene. Innenfor disse oppgavene må man gå opp
nye grenser mellom nivåene, slik at mest mulig desentra­
liseres til primærkommuner og fylker, men også slik at det
blir klarhet i hva som er statens oppgaver.
Venstre ser for seg at vi kanskje kan få noen færre fyl­
ker og kommuner enn i dag, men er sterkt imot at nye geo­
grafiske inndelinger skal skje etter diktat ovenfra -- dette
må bygge på frivillighet. Kommunene og de nye fylkene
skal ikke være statsfilialer, men et selvstendig politisk
forvaltningsnivå. Venstre vil derfor avvise A4­løsninger
som tvinges på befolkningen uten demokratisk forank­
ring.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [22:06:08]: Jeg re­
gistrerer at Regjeringen sier den skal legge den såkalte
handlingsregelen til grunn for sin budsjettpolitikk. Hva er
egentlig handlingsregelen? Jo, en regelbundet beregning
for bruk av oljepenger. Eller ordrett: innfasing av petrole­
umsinntekter i takt med forventet realavkastning av Sta­
tens pensjonsfond -- Utland.
I sin visdom har kloke hoder beregnet denne avkast­
ningen til 4 pst. Med andre ord: Regjeringen mener det er
fornuftig finanspolitikk å bruke 4 pst. av et raskt voksende
fond til å betale løpende utgifter på statsbudsjettet. An­
svarlig finanspolitikk avhenger altså ikke av i hvilke sek­
torer pengene brukes, hvorvidt det finnes ledig kapasitet
der pengene brukes, om pengene brukes til drift eller in­
vesteringer, eller om pengene brukes i Norge eller i utlan­
det. Ansvarlighet er uansett 4 pst. avkastning. Om det be­
tyr 10, 20, 50 eller 100 milliarder kr er helt uten relevans.
Handlingsregelen er i bunn og grunn ingenting annet enn
gammeldags kommunistisk planøkonomi.
Norge er ikke det eneste landet i verden med eget olje­
fond. Staten Alaska i USA etablerte i 1976 et tilsvarende
fond, et fond som pr. innbygger er på størrelse med vårt.
Forskjellene i forvaltningen og bruken av avkastningen er
imidlertid svært store. Staten Alaska har i gjennomsnitt de
siste ti årene hatt en realavkastning på det dobbelte av det
Norge har klart, ikke minst fordi Alaska har valgt å inves­
tere store deler av sitt fond i eiendom.
La oss forestille oss at Norge hadde benyttet Alaskas
investeringsstrategi, og at avkastningen hadde blitt tilsva­
rende høy. Da ville handlingsregelen vært 8 pst., og ifølge
Regjeringens logikk skulle man da brukt dobbelt så mye
penger på statsbudsjettet, men paradoksalt nok ville man
samtidig vært akkurat like økonomisk ansvarlig. Ganske
pussig.
Det er bekymringsfullt at Regjeringen ikke har et mer
gjennomtenkt syn på bruken av oljepenger. Strategien er
tydeligvis: Tenk på et tall unnfanget ved en tilfeldighet,
spre det rundt, stå hardnakket på akkurat det tallet, vær
nedlatende overfor alle som har et annet syn, stemple
disse som uansvarlige, ja nærmest litt uintelligente. Ta
for all del ikke hensyn til konjunkturer eller hvorvidt det
finnes ledig kapasitet, ikke vurder hvorvidt pengene be­
nyttes til forbruk eller investeringer. Ikke tenk på hvor
pengene benyttes, og for all del -- beregn effekten av
bruk av penger i Norge og i utlandet på akkurat samme
måte.
Handlingsregelen dokumenterer med all tydelighet at
politikerne har kollektivt abdisert i finanspolitikken.
Gunvald Ludvigsen (V) [22:08:53]: Venstre er uro­
leg over utviklinga i sjukehussektoren. Det er med rette
stor merksemd på dei store og aukande underskota ved
sjukehusa. Ved utgangen av året vil det samla underskotet
vere på formidable 7,5 milliardar kr. Men det kostar å be­
handle pasientar. Og når fokuset og krava er at sjukehusa
må behandle fleire pasientar, så inneber dette naturleg nok
at kostnadene aukar, og følgjeleg at underskota aukar. Dei
som trur at fleire pasientar kan redusere utgiftene til sju­
kehusa, har etter mitt skjøn forstått lite. Sjølvsagt kan sju­
kehusa bli meir effektive, men ein kjem ikkje utanom at
behandling av fleire pasientar betyr auka utgifter. Det er
ikkje butikk å drive sjukehus.

2006
100 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
Personleg har eg store forventningar til framlegginga
av Nasjonal helseplan. Det er skuffande dersom Regjerin­
ga ikkje kan leggje fram ein plan no om kva slags funk­
sjonar lokalsjukehusa skal ha. Det skulle vere eit nøkkel­
dokument, og no veit vi at dette viktige spørsmålet blir ut­
sett. No går det endå lengre tid før vi får ei avklaring i det­
te spørsmålet. Og kva skjer i mellomtida med dei
lokalsjukehusa som er nedleggingstrua? Det blir berre
større og større uro.
Lokalsjukehusa må få ei avklaring på kva slags funk­
sjonar dei skal ha. Lokalsjukehus kan ikkje berre vere
vegger og tak, dei må ha eit avklara innhald. Og særleg må
akuttfunksjonen avklarast.
Det trengst ei betre samhandling mellom lokalsjukehu­
sa og helsetenestene i kommunane. For at det skal fungere
som ei samanhengande kjede av behandling, må partane
vere klar over rollene sine. Her er det intensjonar, men lite
substans. Dersom ein heller ikkje no greier å fastsetje inn­
haldet i lokalsjukehusa, har ein igjen spelt frå seg eit vik­
tig kort.
Å disponere eigen bustad og kunne bu i den så lenge
som mogleg er for svært mange det viktigaste aspektet
ved alderdomen. Det gir tryggleik, og med den erkjennin­
ga meiner vi i Venstre at ein må satse meir på at eldre og
alle som treng omsorg, får høve til å bu heime så lenge
som mogleg. For å få til dette må vi omprioritere ein del
tiltak og finne nye løysingar i framtida.
Eg la merke til at statsministeren i dag rangerte eldre­
omsorga som det viktigaste fokusområdet i tida framover,
og det er vi i Venstre veldig glad for. Men korleis skal ut­
fordringane møtast? Omsorgsmeldinga har ein grundig
gjennomgang av utfordringane. Men eg må berre seie at
det er lite nytt for oss å lese i meldinga når det gjeld løy­
singar. Fleire eldre betyr fleire sjuke eldre, fleire eldre
med demens, fleire eldre med angst, osv. Omsorgsmeldin­
ga har mange planar, men manglar stort sett vilje til å pri­
oritere.
Dersom vi skal få ei betre helseteneste, må vi få eit
tryggare omsorgstilbod i framtida. Vi må få nok personell
til å sikre at eldre får ein verdig alderdom.
Bente Thorsen (FrP) [22:12:04]: Flere av debattan­
tene har i dag vært innom viktigheten av å satse på veier,
både på vedlikehold og på investering i veinettet. I løpet
av debatten er det mange som har snakket om næringsli­
vet og å legge forholdene til rette for både det eksisteren­
de næringslivet og nyetableringer. Her i landet blir byg­
ging av nye veier regnet som en utgift i budsjettene. Våre
naboland ser nytteverdien og sammenhengen mellom næ­
ringsliv og veibygging, og løser dette ved å anse veibyg­
ging som en statlig finansiert investering. De unngår der­
ved å pålegge sitt næringsliv økte transportkostnader og
bompenger.
Våre nordiske naboland har gjennom flere tiår inves­
tert midler, til og med lånte midler, i et omfattende og ef­
fektivt motor­ og stamveinett.
Mens bompenger tidligere var et lokalt supplement for
forskuttering av nye veiprosjekter, er bompenger i dag
nesten en forutsetning for i det hele tatt å få bygd og ved­
likeholdt veinettet. Siden statens andel reduseres i takt
med økende bompengeandel, gir ikke bompenger mer
veier. Staten skyver sitt ansvar etter veiloven over på bru­
kerne, til tross for at vi er det landet som har den beste fi­
nansielle forutsetningen for å gjennomføre nødvendige
prosjekter.
Det er mitt ønske at Regjeringen åpner øynene for den
betydelige dokumentasjonen som finnes på lønnsomheten
av intensiv veisatsing, og viser vilje til en langsiktig sat­
sing på veiutbygging gjennom å investere en langt større
del av vår formue i innenlands infrastruktur. Da kan opp­
fyllelse av investeringsplanen i Nasjonal transportplan
være en start, men det kreves faktisk langt mer dersom
man mener alvor, og ikke minst at det er vilje til å legge
til rette for næringslivet, ikke bare i deler av landet, men i
hele landet.
John Thune (KrF) [22:14:27]: I debatten har flere
representanter snakket varmt om å bedre tjenestene i
kommunene. Flere har også snakket om behovet for å fi­
nansiere disse tjenestene. Det blir mye svart­hvitt om
kommuneøkonomi før og etter regjeringsskiftet. Men
som ordfører i en minsteinntektskommune i Østfold ser
jeg også at vi har hatt realvekst i kommunens inntekter
selv i forrige periode. Vi hadde selvfølgelig ønsket oss
mer, men vi har ikke sultet i hjel. Vi har faktisk hatt en
vekst på nesten 7 pst. i snitt de siste fire årene.
Noen kommuner greide å få til full barnehagedekning,
bygge skoler og ta seg av de eldre. Men vi var også med
på en sparedugnad for å forbedre norsk økonomi.
Det ble lagt godt til rette for vekst i næringslivet, og
den veksten ser vi nå resultatet av. Lokalt fikk vi mange
nye bedrifter, vi fikk flere i arbeid, og veksten fortsetter.
Arbeidsledigheten synker fortsatt.
Det var muligens ikke så dumt å sikre det økonomiske
fundamentet først. Nå kan vi glede oss over at også skatte­
inntektene til kommunene øker. Det er her vi nå får vekst.
Hvis vi bare får beholde den framover, kan det bli bra. For
vi trenger mer, og vi får ikke bare plusser. Vi skal også bære
mer i en sykelønnsordning, vi får mindre skjønnsmidler,
økt rente og økt strømpris. Ikke minst får vi flere eldre el­
dre, og vi ser at også psykiatrien trenger mer.
Det var bra at Regjeringen kom med økte inntekter i år.
At vi i tillegg får økte skatteinntekter, skyldes en politikk
som ikke bare er tuftet på siste års politikk og regjering.
Men kommunene lever ikke lenge av ett godt år. Vi tren­
ger stabil vekst for å møte eldrebølge og andre krav. Det
spennende nå er ikke hva vi får i rammetilskudd i morgen,
men hva vi får beholde av skatteveksten.
Kommune­Norge har mange utfordringer. For Kriste­
lig Folkeparti handler det om oppvekst, kunnskap og om­
sorg for folk flest. Nå kommer skatteveksten etter forrige
regjering, og det hadde vært hyggelig å beholde den. Skal
vi klare utfordringene, må kommunene ha inntekter. Vi
må også unngå at staten pålegger oss nye utgifter, som sy­
kepenger, økt rente, høye strømpriser eller oppgaver som
det ikke følger penger med.
Det gjelder ikke bare penger, det gjelder også mulighe­
ter. Vi er lovet bredbånd, men hva er det? På landsbygda

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 101
2006
får vi ADSL, byene får fiber som er hundre ganger sterke­
re. Bygdas næringsliv trenger faktisk det samme tilbudet
på nett som byens næringsliv. De på bygda skal også ha
kontakt med resten av verden for å drive sin virksomhet.
Når unge studenter kommer tilbake fra studieplassene,
har vi lite å tilby når det gjelder nett.
Per Roar Bredvold (FrP) [22:17:54]: Forsvaret har i
en årrekke vært under en omstilling som etter Fremskritts­
partiets syn har gått for fort, og det militærfaglige har blitt
vesentlig glemt. Det viktigste har vært å nå måltallet for
reduksjonen, som har vært å redusere antall personer med
5 000, redusere med 2 milliarder kr pr. år på drift og av­
hende 2 mill. m 2 bygning. Det sier seg selv at når alt dette
skal skje på noen få år, skaper det en viss uro.
Jeg er ikke uenig i at Forsvaret må omstilles, men å
omstille etter et budsjett istedenfor å ha et budsjett som
ivaretar de interesser og oppgaver vi pålegger Forsvaret,
er feil -- totalt feil. Det er ingen tvil om at både den forrige
regjeringen og dagens rød­grønne har et forsvarsbudsjett
som gjør at Forsvaret ikke kan utføre de arbeidsoppgaver
vi pålegger det.
Vi husker sikkert alle de skrekkfortellinger vi har hørt
de siste årene, om knappe midler til f.eks. innkjøp av driv­
stoff til våre fartøyer og fly, med det resultat at de ikke ble
brukt. Det har vært mangel på penger til å ha øvelser, og
militært utstyr blir lagret ute i all slags vær hele året for å
spare husleie, en husleie til en selv. Bygningene står der
ferdig betalt, men utstyret står ute. Forstå det den som
kan.
Det er bred enighet, heldigvis, om at våre nordområder
skal styrkes. Dette er Fremskrittspartiet glad for, men
samtidig skjer det ting som kan synes meget merkelige.
Her kan nevnes at man har stuet vekk en mengde med
Leopard stridsvogner, og erstattet disse med vanlige Mer­
cedes­Benz Geländewagen. Jeg skjønner ikke helt hvor­
for, og har stilt spørsmål i Stortingets spørretime om dette.
Svaret fra statsråden var bl.a. at Geländewagen var mer
egnet i internasjonale oppdrag. Det er sikkert riktig, men
jeg trodde at når man sier at man skal satse på våre nord­
områder, betyr det det, ikke at vi skal være en fredsstabi­
lisator ute i verden. Nå senest er det forslaget om Sudan.
Der mener jeg at vi ikke har noe å gjøre. Om det skulle
vise seg at vi har noe der å gjøre, tror jeg bestemt at vi ver­
ken har utstyr eller nok mannskaper eller er forberedt på
å løse de utfordringer vi vil møte, som f.eks. barnesoldater
og for oss ukjente sykdommer. At vi skal være med på å
bevare freden, er soleklart, men vi er allerede på en del
steder. Det må være bedre å kraftsamle og være på stedet
i flere år, som f.eks. i Afghanistan.
Selv om vi har hatt en omstilling i Forsvaret, står utfor­
dringene i kø. Vi har, og får, nye fartøyer som trenger mid­
ler. Vi venter på vårt nye helikopter, NH­90, vi trenger nye
lastefly som skal erstatte Hercules, vi trenger nye kampfly
som skal erstatte F­16, vi trenger nye radarsystemer, vi
trenger utskifting av mye av vårt soldatutstyr. Ja, slik kan
jeg fortsette. Når vi da samtidig forstår -- selv om det kan
virke som om det kun er Fremskrittspartiet som forstår --
at det er en ubalanse mellom forsvarsforliket og de faktis­
ke utgifter, må dette gå galt. Mener vi noe med å si at vi
skal ha et forsvar, må Regjeringen bevilge nok penger til
at vi kan ha et troverdig forsvar.
Tove Nyhus (FrP) [22:21:16]: For oss som er opptatt
av næringspolitikk, var statsministerens tale i morges
skuffende, idet han snakket i 20 minutter nesten uten å
nevne næringspolitikk. Statsministeren brukte mye tid på
å understreke at Regjeringen jobber for arbeid for alle,
men han sa lite om hvordan dette skulle løses.
Fremskrittspartiet mener at sysselsetting i hovedsak
må konsentreres om verdiskapende arbeid. Framover i tid
vil det kanskje også bli slik at ikke alle kan forvente å
være arbeidstakere. Flere og flere må kanskje være inn­
stilt på å skape sin egen arbeidsplass, bli sin egen arbeids­
giver. Det blir derfor enda viktigere at vi tilrettelegger slik
at gründere og kreative personer selv kan starte sine egne
småbedrifter. Og vi må erkjenne at små bedrifter nødven­
digvis ikke har de samme muligheter og ressurser som de
større har, til å forholde seg til et offentlig byråkrati og den
mengde påbud og bestemmelser som kun de mest innvid­
de har oversikt over.
Et annet viktig poeng om vi skal få flere småbedrifter,
er at vi trenger en fleksibel arbeidsmiljølov, bl.a. med mu­
lighet for midlertidige ansettelser. Den reversering vi så
den sittende regjering gjennomføre innen dette området,
er dessverre et skritt i feil retning, ikke bare med tanke på
småbedriftenes eksistensmuligheter, men også med tanke
på sysselsetting.
Et annet eksempel på endringer i rammevilkår som er
svært negative for bedrifter og kanskje spesielt småbedrif­
ter, er Regjeringens forslag om nok en gang å endre per­
mitteringsreglene. Fremskrittspartiet ønsker å oppretthol­
de dagens regelverk, som sikrer nødvendig fleksibilitet
for bedriftene.
Konkurransedyktig infrastruktur, som f.eks. veiutbyg­
ging og utvikling av bredbåndsnett av riktig kvalitet, er
andre eksempler på viktige forutsetninger for at bedrifter
skal utvikle seg og skape arbeidsplasser. Infrastruktur er
ikke luksus for næringslivet, det er mer å se på som et
nødvendig anleggsmiddel.
Jeg vet hva jeg snakker om, ettersom jeg selv til daglig
er bedriftsleder i en middels stor bedrift. Den erfaring jeg
besitter, skulle jeg ønske flere personer i vår rød­grønne
regjering kunne ta del i.
Anne Margrethe Larsen (V) [22:24:16]: Det sosial­
liberale målet om økt frihet for alle innebærer en kamp for
global omfordeling av ressurser. Målet for Venstres uten­
rikspolitikk er en mer rettferdig global fordeling og en
styrking av menneskerettigheter og demokrati og å frem­
me respekt for internasjonal lov og rett.
Bistand er nødvendig for å hjelpe fattige land ut av fat­
tigdommen. Venstre ønsker en særlig fokusering på kam­
pen mot hiv/aids, og bistanden bør særlig styrke kvinners
situasjon, rettigheter, utdanning og helse. Utfordringene
er store når det gjelder barnefødsler og mødredødelighet,
foruten vold og traffickingproblemer.

2006
102 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
UNESCO mener at mer enn 100 millioner barn ikke
har tilgang på grunnskoler. 55 pst. av disse er jenter, og to
tredjedeler av voksne analfabeter er kvinner. I det sivile
samfunn er kvinners rolle avgjørende. Det er bl.a. sagt at
i Afrika er det kvinnene som bærer og opprettholder sam­
funnet. Våre bistandsprosjekter må gjenspeile dette i kon­
krete handlinger.
I den siste tiden har vi fått budsjettlekkasjer om en be­
tydelig økning i u­hjelpen. Vi er imidlertid usikre på om
denne regjeringen makter å øke bistanden til 1 pst. av
bruttonasjonalinntekten. Den forrige regjeringen klarte å
gjennomføre en jevn økning i bistandsbevilgningene, opp
til 0,97 pst. av brutto nasjonalinntekt i 2006. Vi håper den
rød­grønne regjeringen klarer å gjennomføre et lignende
løft.
Venstre er enig i at FNs reformarbeid må intensiveres,
og at kvinnesatsingen skal være i fokus. Vi reagerer imid­
lertid på måten bistandsministeren presenterer sin kravlis­
te på for å få mer igjen for FN­pengene. Holdningen om
gulrot og pisk kan være med på å undergrave FNs legiti­
mitet. Venstre mener det er utidig og litt arrogant bl.a. å
kreve flere norske ansatte, mot at vi yter våre FN­midler.
Venstre mener at FN­diplomatiet fungerer best ved sam­
arbeid og konstruktive prosesser i FN­systemet, ikke ved
ensidige krav fra enkeltpersoner.
Laila Dåvøy (KrF) [22:27:25]: Stortingsmeldingen
om framtidens omsorgsutforminger er endelig kommet til
Stortinget. Dette er det mange som har sett fram til, både
i og utenfor denne sal.
Kristelig Folkeparti er svært glad for at vårt initiativ til
en ny omsorgsplan vedrørende innhold og kvalitet i eldre­
omsorgen nå er kommet gjennom denne meldingen, som
omfatter flere brukergrupper i den kommunale pleie­ og
omsorgstjenesten. Meldingen inneholder gode fakta­
beskrivelser. Målet og intensjonene er gode. Men det er
noen områder i planen jeg spesielt vil framheve som lite
konkrete, og som har skuffet meg. Det gjelder følgende
områder:
-- Det er mangel på tiltak knyttet til pasienters overgang
mellom sykehus og kommune.
-- Kvaliteten i tjenestene overlates fullt og helt til lokale
utforminger. Vil det skape likhet?
-- Opprettelse av eldresentre er nevnt, uten særlig foku­
sering på det store potensialet som faktisk kan ligge
her, dersom alle kommuner hadde opprettet slike.
-- Etiske komiteer i sykehjem og kommuner som Stor­
tinget tidligere har vært svært positivt til, er blitt til
samarbeid mellom Regjeringen, KS og yrkesorganisa­
sjonene om opplæring i etikk for personalet samt en
heller upresis formulering om å utvikle modeller for
organisatorisk forankring.
Dette er for vagt og for uforpliktende.
Jeg er også skuffet over at en rekke viktige områder
blir skjøvet ut i tid. Jeg nevner noen:
-- En demensplan kommer i 2007.
-- En handlingsplan om spesialisthelsetjenester for eldre
kommer senere.
-- En tannhelsemelding kommer senere.
-- En plan for rehabilitering kommer senere i høst.
-- Et nytt investeringstilskudd varsles fra 2008.
-- Et høringsnotat om brukerstyrt personlig assistanse
kommer senere.
Mange av disse områdene burde vært integrert i den
foreslåtte omsorgsplanen.
Mennesker som er avhengige av hjelp, har rett til indi­
viduelle tilbud som ivaretar deres integritet og verdighet.
En viktig brikke i omsorgstjenestene er den familiebaserte
omsorgen. Den skal passe i et puslespill med hjemmeba­
serte tjenester, avlastningstilbud, tilrettelagte omsorgsbo­
liger og sykehjemsplasser, slik at det blir en helhetlig om­
sorg etter individuelle behov.
Det er viktig at forholdene legges til rette for at pårø­
rende som ønsker det, kan få ta seg av sine pleietrengende
familiemedlemmer. Kristelig Folkeparti ønsker derfor at
ordningen med omsorgslønn både skal gjennomgås og
styrkes.
Til sist vil jeg likevel uttrykke glede over at Regjerin­
gen så klart har invitert til samarbeid med Stortinget om
den endelige utformingen av omsorgsplanen. Det er vik­
tig at alle partier nå samarbeider og forplikter seg til at
innhold og kvalitet i de kommunale omsorgstjenestene
skal styrkes i årene framover. Jeg ser med spenning fram
til morgendagen og til Regjeringens første store bevilg­
ning til Omsorgsplan 2015.
Åge Starheim (FrP) [22:30:41]: I ei tid då det popu­
lært vert sagt at næringslivet går så det grin, ei tid då sta­
tistikken viser nedgang i talet på arbeidsledige, opplever
vi i mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, at folketalet går
ned. Dette bekymrar meg sterkt.
Etter mitt syn må industriarbeidsplassane vere bere­
bjelkane i lokalsamfunnet. Trygge arbeidsplassar i indu­
strien er heilt avhengig av langsiktige og føreseielege
rammevilkår. Eg har sagt det i denne salen tidlegare, og eg
gjentek det i dag. Eg vert stadig kontakta av industrileia­
rar som er fortvila over at rammevilkåra har endra seg i
negativ retning i altfor stor grad og altfor ofte. Eg sakna
konkrete utspel om rammevilkåra for næringslivet i stats­
ministeren sitt innlegg tidlegare i dag.
Eg registrerer også signala som kjem frå næringsli­
vet, spesielt transportnæringa, der det vert påpeika frust­
rasjon og fortviling over noverande regjering si haldning
til å overføre store delar av kostnadane for framtidig
vegutbygging til næringslivet og til innbyggjarane i
form av eit utal bompengestasjonar som er planlagde
rundt i heile landet. Vegutbygging er og må vere eit stat­
leg ansvar fullt ut. Brukarane av vegane betaler meir enn
nok allereie.
Ikkje minst kjem det sterke signal frå fiskebåtreiarane
om deira vanskar. Dette er ei næring som har enorm be­
tydning for Sogn og Fjordane, både på sjø og land. Reia­
rane er mellom anna svært spente på kva som vert resul­
tatet av struktureringstiltaka i fiskeriflåten. Både Sogn og
Fjordane Fiskarlag og Sogn og Fjordane Rederiforening
har vore positive til strukturering, fordi dei ser dette som
heilt naudsynt. På same måten som reiarane registrerer
også eg at strukturutvalet har delt seg omtrent på midten i

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 103
2006
sitt syn på strukturering. For næringa vert det dermed særs
viktig kva Regjeringa føretek seg i denne saka.
I Sogn og Fjordane er det eit inntektspotensial på rundt
700 mill. kr pr. år dersom ein får byggje ut planlagde små­
kraftverk. Mellom anna for mange bønder vil dette vere ei
tilleggsinntekt som kan vere avgjerande for vidare drift.
Etter mi meining er mange småkraftverk blitt stansa av
det som eg vil kalle meiningslause miljøkrav. Dersom lo­
kalsamfunna ikkje skal få lov til å utnytte sine naturlege
ressursar, kva skal lokalsamfunna då leve av?
Arnfinn Nergård (Sp) [22:33:31]: Med min bak­
grunn som ordfører i en distriktskommune de tre siste pe­
riodene er det med en viss forundring jeg registrerer at re­
presentanter for partier fra Bondevik II­regjeringen i dag
har hevdet at det har vært en vekst i kommuneøkonomien
i den samme regjeringens virketid. Det har spesielt vært
vist til de to siste årene av den siste perioden. Slik har vir­
keligheten ikke fortonet seg for svært mange av landets
primærkommuner.
Det kan godt være at utsagnet har hatt gyldighet for no­
minelle verdier, men nominell vekst er som kjent ikke auto­
matisk reell økning. Nominell vekst må også sees i sam­
menheng med økning eller endring i oppgaveportefølje.
For svært mange kommunestyrer utover i landet har bud­
sjettdebatter i flere år i stor grad dreid seg om nedskjærin­
ger, og til dels betydelige nedskjæringer. Dette har vært
smertefulle prosesser, og jeg er redd for at i mange kom­
muner har de såkalte effektivitetsprosesser vært nødt til å
bli kjørt så langt at mindre effektivitet har vært svaret. Jeg
er redd for at økninger i sykefraværet i kommunal sektor
også kan ha en del av sin forklaring i det stadige innspa­
ringsjaget vi opplevde under siste regjering.
Etter fjorårets stortingsvalg fikk vi heldigvis en end­
ring i stortingsflertallet som gjorde at den rød­grønne re­
gjeringen ble etablert, og med den en vilje til å styrke
kommunal sektor. For 2006 fikk vi et historisk løft for
kommunesektoren som var med på å snu pessimisme og
mismot til optimisme og pågangsmot.
I dag har vi fra opposisjonen hørt uttalt bekymring for
om kommuneøkonomien framover vil bli god nok. Hva
slags bekymringer ville ikke de samme partier ha måttet
uttrykt dersom deres egen linje fra Bondevik II­regjerin­
gen hadde blitt videreført? Hva ville situasjonen ha vært
med et utgangspunkt som hadde vært 3,8 milliarder kr
dårligere enn det vi har i dag, og med utsikter til fortsatte
innstramminger? Hvis ikke dette kan kalles en kursend­
ring, hva skal da til for å kunne bruke det uttrykket?
Jeg føler meg ganske sikker på at dagens opposisjons­
partier har mange ordførere rundt omkring i landet som
ikke ville ha vært de rød­grønne milliardene foruten. Ut­
sagn særlig fra Kristelig Folkeparti­hold tyder på at nett­
opp dette partiet må føle en større grad av komfort i for­
hold til kommuneøkonomien enn det gjorde under Erna
Solbergs innstrammingslinje.
Basisen for en rettferdig fordeling av velferdsgoder
ligger i en godt utbygd kommunesektor, der størrelsen på
den enkeltes lommebok ikke er avgjørende for hvilket
velferdstilbud som kan tilbys.
Fremskrittspartiets stadige påpeking av valgfrihet i
forhold til omsorgstilbud, skoletilbud og andre privatise­
ringsfremstøt er egentlig å velge tilbud etter størrelsen på
bankkontoen. Den rød­grønne regjeringen ønsker et vel­
ferdstilbud som ikke er avhengig av hver enkelts sosiale
og økonomiske situasjon.
Når statsbudsjettet legges fram i morgen, er det viktig
at økningen i kommuneøkonomien vurderes i forhold til
hva som hadde vært situasjonen dersom Bondevik­regje­
ringen hadde fått fortsette sin linje. Jeg føler meg sikker
på at forskjellen ville ha vært stor.
Svein Roald Hansen (A) [22:37:06]: Denne debatten
skal tradisjonelt være opposisjonens debatt, og opposisjo­
nens mulighet til å få fram sin politikk i forhold til Regje­
ringens.
Det vi har hørt mest om i dag fra opposisjonens taleres
side, er kritikk av Regjeringen. Den ene kritikken går ut
på at Regjeringen ikke gjør noe, og ikke følger opp sine
løfter fra Soria Moria­erklæringen. Løftebruddregjerin­
gen, sa representanten Børge Brende. Representanten
Sponheim sa noe i retning av at kaos, vingling og beslut­
ningslammelse er Regjeringens varemerke. Her må vel re­
presentanten Sponheim ha fått med seg et gammelt referat
fra et Venstre­møte opp på talerstolen. Nå er påstandene
feil, men om Brende, Sponheim og de andre hadde hatt
rett, burde ikke det avfødt en viss glede i opposisjonen, og
ikke kritikk? Det ville jo betydd at landet ikke ble utsatt
for Regjeringens politikk, en politikk opposisjonen mener
er feil, uheldig og skadelig for landets framtid.
Den andre kritikken går ut på at Regjeringen ikke har
ført landet inn på en ny kurs, slik som vi lovet før valget.
Regjeringen viderefører visstnok bare den gamle regjerin­
gens politikk, den regjeringen som dagens opposisjons­
partier enten satt i, eller var parlamentarisk basis for -- var
det vel representanten Carl I. Hagen kalte det for. Men det
burde jo i enda større grad gledet opposisjonen. For da vil­
le jo den politikken de mente var så strålende, og som før­
te til at dagens regjering kom til såkalt dekket bord, fort­
satt preget samfunnsutviklingen. Det er bare en låt, sa mo­
ren min, og den er ille.
Det disse påstandene viser, er at opposisjonen ikke vet
hvilket ben den skal stå på når den angriper Regjeringens
politikk. Men det interessante er jo at kritikken går mer på
at Regjeringen fører for lite rød­grønn politikk, enn på
innholdet i Regjeringens politikk og den nye kursen det
gir for samfunnsutviklingen. Det er kanskje ikke så rart,
for de fire opposisjonspartiene står ganske langt fra hver­
andre når de glimtvis snakker om egen politikk og egne
visjoner for framtiden. Slik har denne debatten bekreftet
at opposisjonen ikke bare spriker, det er jo ikke unaturlig
når det er fire partier, men at det fortsatt er en avgrunn
mellom det største opposisjonspartiet og de andre. Og den
avgrunnen går på det mest sentrale i politikken, det øko­
nomiske. I tillegg er det på viktige politikkområder prin­
sipielle forskjeller mellom partienes tilnærminger.
De tidligere regjeringspartiene glir fra hverandre.
Høyre har gått fra å være et skatte­ og skoleparti til å bli
et asfaltparti, og inviterer i media Fremskrittspartiet til

2006
104 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
samarbeid. Kristelig Folkeparti posisjonerer seg som det
konstruktive opposisjonspartiet med klar front mot Frem­
skrittspartiets politikk og verdier. Og Venstre er og blir
Venstre.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [22:40:24]: Det er for­
underlig å høre hva representantene til regjeringspartiene
klarer å si i dagens debatt. Man forsøker også å fremstille
seg selv i et så selvgodt lys at det for meg tenderer til det
latterlige. Istedenfor å glorifisere seg selv så til de grader
burde de heller kanskje prøve å lytte litt mer til hva stor­
tingspresident Jagland innstendig bad om, nemlig å lytte
mer og bedre til sin egen befolkning. Folket der ute har i
hvert fall et helt annet syn på Regjeringens vellykkethet så
langt enn hva representantene har oppfattet.
Helsepolitikken overfor helseforetakene så langt har
vært en katastrofe. Jeg vil sitere leder for hjertekirurgisk
avdeling på UNN i Tromsø, som sier at Regjeringens hel­
sepolitikk er snublende nær molbopolitikk. Denne bevis­
ste politikken med underfinansiering av helseforetakene
sprer usikkerhet. Og når vi vet at flere sykehus av med­
lemmer i styret i Helse Nord i fortrolige møter er foreslått
nedlagt, blir dette en svært dårlig innfallsvinkel for å
fremme en god nordområdepolitikk.
En offensiv nordområdepolitikk, hevder Regjeringen.
Ja, det kunne vært flott. Men ser vi på hva som faktisk
skjer, har Regjeringen ikke engang klart å etablere en dag­
lig arena hvor Norge i fellesskap med Russland kunne
gjennomført løsninger overfor fiskeriene og løst fiske­
eksportkrisen. Norge og Russland trenger en forståelse av
hverandres interesser innen olje og gass. Vi trenger det i
forhold til grensesetting, ikke bare i gråsonen og i forhold
til Svalbard, men helt opp til Nordpolen. Vi ser også at
Regjeringen har klart å trenere omlasting av russisk olje
og gass, et samarbeid som ville skapt mange arbeidsplas­
ser i Finnmark.
Norges største økonomiske interesser og utfordringer
ligger i nord. Da er det faktisk særdeles viktig å få på plass
en arena eller et nordområdedirektorat hvor vi i fellesskap
og i samarbeid med Russland kan løse våre felles utford­
ringer.
Elisabeth Aspaker (H) [22:43:15]: Mange represen­
tanter for regjeringspartiene har her i dag tatt opp nord­
områdene, og det fortelles at oljenæringen er såre fornøyd
med Regjeringen. Men slik går det når selvtilfredsheten
overskygger virkeligheten. Man hører det man vil høre.
Jeg har møtt en usikker næring, en utålmodig næring som
etterlyser hva som skal skje når forvaltningsplanen skal
opp til revisjon i 2010. For oljenæringen er langsiktig, og
langsiktighet er bud nummer én og en forutsetning for å
bygge kompetanse og satse.
På et OLF­møte i september fikk politikerne klar be­
skjed: Allerede i 2007­budsjettet må man ha friske midler
til Oljedirektoratet for å kunne skyte seismikk dersom vi
skal kunne fremskaffe det kunnskapsgrunnlaget som er
nødvendig for å komme videre med åpningen av Nord­
land VI og VII og Troms II, som skissert i forvaltnings­
planen.
Det er ingen hemmelighet at Regjeringen er lite popu­
lær i Vesterålen. Det er heller ingen hemmelighet at et
samlet politisk miljø i Kirkenes og Sør­Varanger er opp­
gitt over en miljøvernminister som har satt bom for å vi­
dereføre den oljeomlastingsaktiviteten som er igangsatt
der, og som har gitt verdifulle ringvirkninger i form av lo­
kale leveranser av varer og tjenester til oljetankerne som
kommer inn der. Jeg synes også Regjeringen nå skal for­
klare hvorfor de sier blankt nei til å bygge opp en petrole­
umstilsynskompetanse i nord med basis i de arktiske ut­
fordringene som er i virksomheten der oppe.
Flere har vist til Regjeringens sterke nordområdesat­
sing, og det har vært sagt at det er Regjeringen som har
snudd kartet på hodet. Men rett skal være rett: Det gjorde
NHO lenge før Regjeringen, og det var vel også NHO
som fikk statsministeren til å renne over med løfter om
storsatsing i nord på årskonferansen i januar.
Dessverre må vi bare konstatere at storsatsingen er blitt
til en verbalsatsing, for sjelden har vi sett flere statsråder
snakke seg så varme som de har gjort om nordområdene,
og sjelden har så store ord blitt til så lite handling.
Om Regjeringen skal unngå et mageplask i nord, må
budsjettet i morgen inneholde solide og konkrete tiltak for
å gi innhold til den lovede kompetanseoppbygging, infra­
strukturoppbygging og den forskning som skal til for å
skaffe ny næringsaktivitet i nord. Reiseliv og marin sektor
er like viktig som olje og gass. 2007--2008 er utpekt som
det internasjonale polaråret, og det er en realitet at man in­
ternasjonalt forventer at Norge skal legge på bordet et be­
tydelig bidrag i så måte for å komme videre med globalt
veldig viktig klimaforskning i denne sammenheng. I mor­
gen skal altså Regjeringen også opp til forskningseksa­
men.
Store ord og små bevilgninger, store ord og aktivitets­
begrensninger, slik kan vel egentlig Regjeringens nord­
områdepolitikk oppsummeres pr. i dag. Så spørs det om
dette bildet kan endres med det budsjettet som legges
fram i morgen.
Dagfinn Høybråten (KrF) [22:46:37]: En av grun­
nene til at vi har fått et regimeskifte i Sverige, og til at so­
sialdemokratene tapte valget der, var at statsminister
Göran Persson ikke håndterte situasjonen med et inklude­
rende arbeidsliv på en god nok måte. Det ble en svær dis­
kusjon om hvor stor arbeidsledigheten egentlig var, og
statsministeren bagatelliserte spørsmålet om alle dem
som stod utenfor. Det gjør ikke vår statsminister! Han har
tvert imot i dag lagt hodet på blokken og sagt at ett av de
spørsmål som vil avgjøre om denne regjeringen lykkes, er
om man lykkes med å inkludere ikke bare dem som er ar­
beidsledige, men dem som står utenfor arbeidslivet på
grunn av sykdom, funksjonshemning eller av annen
grunn. Det er jeg glad for at Regjeringen fokuserer så
sterkt på.
Vi har i dag fått vite at det er en ventetid på opptil tre år
når det gjelder attføringstiltak, og det er om lag 30 000 ven­
tende i køer i dette systemet. Det burde vi få gjort noe med
i en situasjon hvor arbeidsmarkedet skriker etter arbeids­
kraft. Når budsjettet kommer i morgen, er det av de ting vi

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 105
2006
fra Kristelig Folkepartis side særlig vil se etter. Har man
lyktes med å få tatt noen kraftfulle grep i forhold til det?
Ellers må jeg si at denne debatten har vært preget av en
litt pussig skyggeboksing mellom posisjon og opposisjon
når det gjelder det som kommer i morgen, og som altså
halve Stortinget ikke kjenner, mens den andre halvdelen
av Stortinget i debatten oppfører seg som noen sprekke­
ferdige skoleunger og sier at vi andre kan glede oss til det
som kommer. Vi skjønner at vi har noe å glede oss til, men
vi skjønner også at medaljen må ha en bakside. Vi er vel­
dig interesserte i å få vite hva som står med liten skrift, og
hva som er gjemt bort i hjørnene i budsjettproposisjonene.
Det skal vi nok få rikelig anledning til å komme tilbake til
i morgen.
Det som jeg synes er alvorlig, er at Regjeringen denne
gangen systematisk og offisielt, med statsminister og
statsråder i spissen, lekker sentrale godbiter fra budsjettet,
samtidig som Regjeringen stiller her til en av de viktigste
debattene i Stortinget. Statsråd Enoksen har sågar holdt
pressekonferanse mens vi har hatt debatt her, om en viktig
sak som Stortinget ikke blir kjent med før i morgen gjen­
nom budsjettproposisjonen. Det kaller ikke jeg respekt for
Stortinget! Jeg synes at nasjonalforsamlingen bør tenke
gjennom om vi er tjent med å ha en trontaledebatt opp mot
budsjettbehandlingen på den måten som vi har hatt nå. Og
Regjeringen bør tenke gjennom om dette er en verdig
måte å behandle budsjettmaterialet på, både i forhold til
velgerne som bare får vite oppsiden, og i forhold til Stor­
tinget som holder en debatt hvor halve Stortinget vet, og
halve Stortinget ikke vet.
Siv Jensen (FrP) [22:50:05]: Når man har sittet og
lyttet til regjeringspartienes innlegg i debatten gjennom
hele denne dagen og kvelden, må jeg jo si at vi i løpet av
ett år i dette landet har beveget oss fra et sant helvete
-- unnskyld uttrykket, president -- som vi åpenbart hadde
for ett år siden, til nær himmelriket, som vi nå har fått på
ett år med en ny regjering.
Jeg synes kanskje at de nye regjeringspartiene skal
være litt forsiktige med å ta i bruk så sterke ord og uttrykk
som man har gjort i løpet av denne debatten. Her har man
snakket om rasering og «katastrofe» -- jeg vet altså ikke
hva -- samtidig som man hyller Regjeringen opp til et nivå
som de sikkert fortjener i regjeringspartienes øyne. Men
jeg tror kanskje man bør vente til man ser budsjettet i mor­
gen, om vi får noen innfrielse av løfter.
Det er ikke slik, som mange av regjeringspartienes re­
presentanter har sagt i denne debatten, at velgerne sole­
klart gav et ja til at den rød­grønne regjeringen skulle dan­
nes -- snarere tvert imot. Det var ikke flertall blant velger­
ne for en rød­grønn regjering, men valgloven sørget for at
Norge fikk en rød­grønn regjering. Og med det bakteppet
synes jeg man skal være enda mer varsom med hensyn til
å skape et inntrykk av at velgerne nå nærmest ligger og
trekker pusten i glede over alt det fantastiske denne regje­
ringen har gjort, for etter meningsmålingene kan man i
hvert fall ikke se at velgerne har oppfattet denne regjerin­
gens fortreffelighet ennå. Men kanskje oppdages dette i
morgen.
Men det mest graverende med hele debatten, synes jeg,
er Regjeringens totale mangel på respekt for Stortinget.
Det er altså slik at vi har valg hvert fjerde år for at velger­
ne skal få sagt sitt. Da synes jeg, flertallsregjering eller
ikke, at man skal ha respekt for de konstitusjonelle spille­
regler som gjelder. Man skal ha respekt for velgerne, og
man skal ha respekt for at det er nasjonalforsamlingen
som skal informeres. Det er oppsiktsvekkende mange lek­
kasjer fra dette budsjettet, i tillegg til at vi opplever at en
statsråd holder pressekonferanse midt under trontalede­
batten om en budsjettsak. Det synes jeg er spesielt! Jeg sy­
nes at statsministeren bør ta selvkritikk på dette. Det er
ikke bra for oss over tid at det utvikler seg en kultur som
fremstår som om nasjonalforsamlingen ikke lenger har
noen betydning. Det er vi ikke tjent med! Det er denne sal,
og denne sal alene, som vedtar lover i dette landet. Den re­
spekten må komme til syne selv om man har en flertalls­
regjering.
Helt til slutt vil jeg bare si at Fremskrittspartiet kom­
mer til å stemme for forslaget fra Venstre som er omdelt i
salen.
Presidenten: Presidenten finner det riktig å understre­
ke det representanten selv fant ut, at det ikke var noe par­
lamentarisk uttrykk.
Erna Solberg (H) [22:53:28]: Jeg har lyst til å gi ros
til Regjeringen. Jeg har lyst til å gi ros til Regjeringen for
åpenbart å revitalisere fantasifullheten i norsk politisk de­
batt. Jeg er altså hemmelig tilhenger av, og jeg har stor
glede av innimellom, å lese både «fantasy»­sjanger og
science fiction. Etter å ha hørt to timer med treminutters­
innlegg fra Arbeiderpartiet i dag må jeg si at de burde alle
forsøke å bli utgitt innenfor den sjangeren.
Det er et eller annet med at folk gjennomskuer dette,
for forskjellene er ikke så store. Endringene er ikke så sto­
re, og beskrivelsen virker faktisk ganske fordummende på
de fleste voksne menneskers forståelse av hva som er ut­
viklingen i vårt samfunn. Jeg er enig i at Regjeringen på
noen områder nå har tatt en ny kurs. Jeg mener det er en
feil kurs, men jeg tror ikke den står til troende når det gjel­
der noen av de store karakteristikkene som har vært gitt.
Det var mange som diskuterte: Hvordan blir det når
Norge endelig skal få en flertallsregjering igjen etter val­
get? Hva kommer det til å bety? Regjeringen understreker
ofte at den har flertall. Men jeg har begynt å lure på om
ikke Regjeringen av og til utviser feil forståelse av hva
parlamentarismen dreier seg om. Det er ikke slik i parla­
mentarismen at Regjeringen har flertall. Det er slik at fler­
tallet har regjering, og det er en distinkt forskjell. De som
sent på kvelden ikke kan ta det inn over seg, kan tenke på
det til i morgen. Utgangspunktet er denne sal. Det er de
som er her, som er valgt av folket, det er de som er opp­
dragsgivere for Regjeringen. Det krever også at Regjerin­
gen tenker gjennom hvilket forhold den har til Stortinget.
Det er alltid fare for arroganse når man har flertall. Må­
ten arrogansen har kommet til uttrykk på i de siste ukene,
er et utall av budsjettlekkasjer som åpenbart har vært re­
gissert, og som har vært styrt med aktiv deltakelse fra

2006
106 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
statsråder på en måte som jeg ikke har opplevd fra noen
regjering tidligere. At en og annen kulturminister måtte
ønske å fortelle at han har noen penger til et lite kulturtil­
tak, er helt tilgivelig. At en eller annen sprekkeferdig stor­
tingsrepresentant har fått gjennomslag for noe, er helt til­
givelig. Men den regien som har vært nå, er arroganse, og
den undergraver hele reformen når det gjelder debattsys­
temet her. Denne trontaledebatten har vært preget av at re­
gjeringspartiene egentlig helst ville snakke om et budsjett
som ingen andre har sett ennå. Det synes jeg man skal ta
inn over seg i Regjeringen.
Dagens pressekonferanse synes jeg var toppen av det
vi faktisk kan tåle, når en statsråd uten noen spesiell grunn
har en pressekonferanse om en budsjettsak. Det er alvor­
lig ment når opposisjonspartiene reagerer på dette. Det er
alvorlig ment når vi sier at vi skal tenke gjennom hvem
som er oppdragsgiver for Regjeringen. Det er altså denne
salen, og forholdet til oss er av betydning for hvordan det­
te landet kommer til å bli styrt fremover.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Lars Sponheim (V) [22:57:02]: Så er vi i den situa­
sjonen at vi etter noen timers søvn i natt skal møtes igjen
i morgen. Da vil det være den forskjellen at vi har et gans­
ke likt utgangspunkt for debatten. Da har vi en felles platt­
form, og da har vi alle fått se hva vi skal diskutere, og vi
har ikke den skyggeboksingen som kollega Høybråten
gav uttrykk for at det har vært så langt.
Jeg er enig i at det har vært en veldig underlig trontale­
debatt. Etter å ha vært med på mange av dem må jeg si at
jeg ikke har vært med på noe liknende. Det er veldig rart
å få denne todelingen i salen når det gjelder hvilke infor­
masjoner man har om de debattene som foregår, og det er
rart av og til å gå ned på kontoret, slå på Internett og lese
hvordan listen over et summert budsjett begynner å bli
ganske fullstendig ved hjelp av bekreftede lekkasjer på en
dag som denne, hvor folk i denne sal kommer med infor­
masjon. Det er slik at dette springer mer og mer ut i of­
fentligheten før det går til Det norske storting og det fol­
kevalgte parlament, og da er det grunnlag for å bruke
ganske store ord.
Jeg har sittet i noen regjeringer, og jeg innrømmer at
jeg nok har vært med på noen budsjettlekkasjer. Men dette
systematiske og -- jeg vil si -- også formelle lekkasjeregi­
met vi har sett den siste tiden, gir grunnlag for å stille noen
spørsmål fra Stortingets side om vi ikke skal prøve å hol­
de fast på noen viktige prinsipper, nemlig at Stortinget må
få lik mulighet til å diskutere forside og bakside av bud­
sjettet, og vi må få dette samtidig med offentligheten. Det
er grunnlag for å ha en slik debatt.
Mange vil tro at jeg i denne situasjonen vil svinge meg
til de veldig store høyder, med store ord. Jeg vil ikke ennå
ta i bruk ord som forakt for Stortinget, men det må være
lov til å undre seg over om vi er tjent med dette fra Stor­
tingets side -- og det burde gjelde alle.
Jeg må også gi uttrykk for en refleksjon på tampen av
debatten som er knyttet til det som tydelig ble sagt fra
statsministerens side før budsjettet framlegges i morgen,
nemlig at de 2,5 milliarder kr i inndekning ved kutt i sy­
kelønnsordningen ligger i budsjettet, men at samarbeidet
med partene går. Noen av oss har hatt gleden av å snakke
med disse partene i løpet av denne dagen også. Da er vi
kommet i den underlige situasjonen at når Stortinget i
morgen formelt får budsjettet, vil den mest spennende del
av budsjettbehandlingen ikke foregå i dette huset, men i
det såkalte Stoltenberg­utvalget som skal se på hvordan
man skal klare å framskaffe de 2,5 milliardene utenfor
dette huset. Det er ikke i samsvar med hva Venstre gjen­
nom historien har oppfattet som det rette forholdet
mellom storting og regjering. Og så er vi selvsagt spent
på: Hvor er den store x­en i alle disse godbitene som nå er
kommet ut, som er helt fundamental for å kunne gi den
balanserte budsjettkommentaren? Men vi fortsetter i mor­
gen, og da har vi nye krefter til å gå løs på mange av de
samme problemstillingene.
Jeg vil helt til slutt, som en stemmeforklaring, gi ut­
trykk for at Venstre vil støtte forslag nr. 5, fra Fremskritts­
partiet, og selvsagt vårt eget forslag.
Statsminister Jens Stoltenberg [23:00:26]: Først vil
jeg gjerne si til representanten Høybråten at jeg mener det
er veldig bra at han legger slik vekt på inkluderende ar­
beidsliv. Det er et område der vi gjerne vil forsøke å kom­
me fram til felles løsninger.
Så er det flere representanter som har tatt opp spørsmå­
let om lekkasjer, eller saker fra budsjettet som er presen­
tert/omtalt i media. Da tror jeg det er lurt å tenke litt tilba­
ke på hva som har vært situasjonen. Vi har faktisk veldig
god dokumentasjon, lange interessante lister, bl.a. fra au­
gust i fjor. Da hadde daværende statsminister Kjell Magne
Bondevik en presentasjon angående økte fradragsrettig­
heter for gaver til frivillige organisasjoner, med et beløp
og et omfang som langt overskygger det jeg har vært i
nærheten av å nevne i mine kommentarer til statsbudsjet­
tet før det er lagt fram. Daværende finansminister Per­
Kristian Foss presenterte like godt skatteopplegget, store
flotte oppslag om toppskattesatser, skattelettelser og det
hele -- milliarder av kroner. Jeg kan altså peke på en etter
en av tidligere regjeringsmedlemmer i denne sal som på
en lang rekke områder og i en lang rekke saker, inklusiv
så sentrale temaer som skatteopplegget, har presentert det
enten i full offentlighet eller i mer redusert offentlighet,
men det har hatt samme funksjon. Derfor må jeg si at når
representanter fra de samme partiene står her og har en
veldig høy profil, og nærmest på prinsipielt grunnlag me­
ner at det er galt å presentere ting på forhånd, kan ikke jeg
begripe at det å snakke om 43 mill. kr til satsing på bomil­
jøtiltak i Groruddalen skal være noe verre enn lekkasjene
om milliarder av kroner i skatteopplegget fra daværende
statsminister og finansminister i regjeringen i fjor. Det er
punkt 1.
Punkt 2 er spørsmålet om hvor mye bedre det er blitt i
Norge. Det har blitt bedre. Så kan man diskutere hvilke
ord man skal bruke, og jeg har vært blant dem som alltid
har understreket at det har vært en styrke og en fordel ved
Norge at det ikke er natt og dag, og ikke himmel eller det

Em. 5. okt. -- Trontaledebatt 107
2006
motsatte, man opplever hvis man skifter regjering. Det av­
gjørende ved valg i Norge er jo retningen, samfunnsutvik­
lingen, forandringen over tid. Det er som to skip som for­
later samme havn: Hvis de har ulik kurs, ender de på svært
forskjellige steder, selv om avstanden den første tiden
ikke er så stor. Nå er det en annen retning for samfunnsut­
viklingen, det er fellesskap og en rettferdig fordeling, iste­
denfor privatisering og skattelette. For de over 200 000 fa­
milier som har opplevd billigere barnehager, for alle de
arbeidsløse som har opplevd økt ledighetstrygd, for de
menneskene som opplever at vi fjerner egenandeler, og
for de som opplever at det nå ansettes tusenvis av nye læ­
rere og ansatte i eldreomsorgen, er det faktisk en vesentlig
forskjell allerede.
Erna Solberg (H) [23:03:48]: Jeg tror ikke opposi­
sjonspartiene hadde reagert hvis dette var en diskusjon
om 42 mill. kr til bomiljøtiltak i Groruddalen. Det man
har reagert på, er at man ikke har kunnet høre en nyhets­
sending eller lese en avis i løpet av de siste dagene uten å
se milliardoffentliggjøringer fra Regjeringen på nesten
alle områder som ligger i budsjettet.
Jeg registrerer at statsministeren ikke synes at noe av
dette er kritikkverdig. Jeg registrerer at statsministeren
synes det er såre vel det forhold han da skaper i forhold til
Stortinget. Det tror jeg faktisk statsministeren bør tenke
på på nytt, for det har noe å gjøre med hvordan vi organi­
serer arbeidet her, f.eks. hvorvidt det i det hele tatt er ver­
difullt å ha den debatten vi har hatt her i dag, eller om vi
skal gå tilbake til rett og slett å få to budsjettdebatter, hvor
man da venter til budsjettet er offentliggjort for oss alle
før man holder trontaledebatt, som i dag -- og som for
første gang som jeg har opplevd -- fra regjeringspartienes
side stort sett er blitt en form for delvis finansdebatt. Van­
ligvis har det alltid vært opposisjonen som har forsøkt å
gjøre denne til en delvis finansdebatt. I dag er det regje­
ringspartiene som har forsøkt å gjøre det.
Jeg stilte altså et spørsmål tidligere i dag til statsminis­
teren knyttet til de 2,5 milliarder kr som tilsynelatende
kommer til å mangle, og ønsker en klarhet i hvordan inn­
dekningen skal skje når statsbudsjettet fremlegges i mor­
gen. Jeg vil gjenta det spørsmålet jeg hadde i replikkord­
skiftet: Er det slik at det forslaget som kommer i morgen,
er alvorlig ment fra Regjeringen, eller er det alvorlig ment
at man har en prosess med partene i arbeidslivet som skal
resultere i andre typer inndekninger og endringer i syke­
lønnsutgiftene? Vårt møte med partene i dag tyder jo ikke
på at partene har akseptert at det er de som har overtatt sal­
deringsansvaret fra storting og regjering, men tvert imot
er deres oppfatning av det arbeidet som nå skal skje, at
man skal finne gode og langsiktige tiltak for å få ned sy­
kefraværet. De har ikke overtatt det ansvaret som vi folke­
valgte har for å finne salderingene.
Jeg er rett og slett i tvil om vi i morgen mottar et bud­
sjett som vi i det hele tatt kan begynne å arbeide med, når
vi mangler en så stor størrelse som hvordan man skal dek­
ke inn 2,5 milliarder kr, og hvordan man skal ta grepene
rundt det å få sykefraværet ned.
Jeg vil gjerne få lov til ta en stemmeforklaring i håp om
at jeg slipper å løpe opp en gang til.
Vi har tenkt å stemme for forslaget fra Venstre. Vi må
få lov å si at vi egentlig ikke har behov for en gründer­ og
nyskapingskommisjon. Vi registrerte at bladet Gründer og
Abelia kåret vårt program som det suverent beste på beg­
ge disse områdene i forbindelse med valgkampen. Men
hvis det skal en kommisjon til for å skjønne at Høyre­po­
litikk er bra, er vi tilhengere av å nedsette en slik kommi­
sjon. Det kan være en voksenopplæring for mange.
Når det gjelder de øvrige forslagene, må jeg få lov til å
varsle at Høyres gruppe har tenkt å stemme for forslag
nr. 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet. De
øvrige forslagene føler vi er sterkt knyttet opp mot bud­
sjettbehandlingen, og vi kommer derfor ikke til å stemme
for dem.
Statsminister Jens Stoltenberg [23:07:54]: Først til
statsbudsjettet. Det budsjettet som legges fram i morgen,
er selvsagt et saldert budsjett, og jeg tror også jeg under­
streket det tidligere i debatten. Det vi har invitert partene
til, er en dialog, et samarbeid om å finne alternative for­
slag som gir tilsvarende reduksjon i sykefraværet og i sta­
tens kostnader til sykepenger innenfor folketrygdens ram­
mer. Det er grunnlaget, det er det vi arbeider med. Enten
kommer vi fram til den type forslag, og da er jo det utmer­
ket, eller så gjør vi det ikke, men da står Regjeringens for­
slag fast. Jeg håper jo at vi -- og jeg vil anstrenge meg til
det ytterste for det -- kommer fram til omforente løsninger.
Jeg vil konsentrere meg om det, og jeg føler at vi har en
god dialog med partene når det gjelder det.
Så tilbake til dette med at man reagerer på lekkasjer.
Det var omfattende lekkasjer i 2005, det var omfattende
lekkasjer i 2004, det var omfattende lekkasjer i 2003 og i
2002 og helt sikkert før det også. Jeg vurderte som oppo­
sisjonsleder den gangen å reagere, men tenkte i mitt stille
sinn at kanskje en gang kommer jeg i regjering, og derfor
lot jeg være.
Men vi har f.eks. en fin liste her fra 2004 fra den davæ­
rende regjering, hvor altså finansministeren presenterer
skatteopplegget i august, bistandsministeren presenterer
bistandsopplegget på 1,5 milliarder kr, Gabrielsen presen­
terer 1,5 milliarder kr til psykiatrien, kommuneøkono­
mien presenteres med 1 milliard kr i frie inntekter, politi
og rettsvesen presenteres med 300--400 mill. kr den
29. september, fødselspermisjon for fedre presenteres fra
Kristelig Folkeparti med 250 mill. kr, trosopplæring
4. oktober med 50 mill. kr, Skogsholm presenterer flere
hundre millioner kroner til samferdsel, barnehager pre­
senteres den 3. oktober, osv. Altså, denne listen er så lang
at dere burde slippe å høre den. Den er fra 2004, og det
som da ble lekket av den daværende regjeringen. Derfor
mener jeg at man ikke prinsipielt kan være for egne lek­
kasjer, og prinsipielt mot andres. Enten mener man det
ene, eller så mener man det andre. Det var det ene.
Det siste er bare at denne debatten har jo vist at det ikke
er noen linje, ikke noe klart budskap fra opposisjonen. Re­
gjeringen står fast på at vi er i ferd med å forandre Norge

2006
108 Em. 5. okt. -- Trontaledebatt
i en god og riktig retning. Vi gjennomfører det vi lovet.
Opposisjonen har et veldig sprikende budskap.
Inge Lønning (H) [23:11:04]: Det gir grunn til be­
kymring at statsministeren åpenbart anser budsjettlekka­
sjer som forbilledlige, og at han har latt seg inspirere slik
at han har satt det i system.
Jeg må da få lov å spørre: Betyr det at man akter å fort­
sette denne praksis og trappe den opp i løpet av denne fi­
reårsperioden, slik at det til sist blir overflødig å holde en
finanstale i det hele tatt for Stortinget?
En meget erfaren reporter i NRK fortalte meg -- jeg
husker ikke om det var i går eller i forgårs -- at vedkom­
mende nå hadde gitt beskjed til regjeringskvartalet at her­
etter ville man ikke ta imot lekkasjer på under 100 mill.
kr, for nå var strømmen blitt så strid at hvis de skulle for­
midle alt sammen, ville de få heltidsbeskjeftigelse.
Jeg må få lov å minne statsministeren om at det var et
enstemmig storting, med tilslutning fra den nåværende
statsminister, som vedtok reformen av Stortingets forret­
ningsorden mot slutten av forrige stortingsperiode og som
knesatte at trontaledebatten skal gjøres ferdig før bud­
sjettfremlegget offentliggjøres. Mener statsministeren at
det var, jeg hadde nær sagt, en fiktiv reform, eller mener
han at han ikke oppfattet at poenget med det fra President­
skapets side, og som Stortinget sluttet seg enstemmig til,
var at man skulle unngå å havne i en så absurd situasjon
som den vi har opplevd med denne trontaledebatten, som
er blitt en enda underligere form for ekstra finansdebatt
enn de man hadde den gang da trontaledebatten fant sted
etter at finanstalen var holdt. Den gang stod i hvert fall
alle Stortingets representanter likt når det gjaldt informa­
sjonsgrunnlag.
Jeg må jo si at hvis denne regjering akter å fortsette
med denne praksis, så må Presidentskapet overveie å ta
opp igjen forretningsordenen til ny revisjon. For den tid­
ligere praksis var i hvert fall vesentlig bedre enn den prak­
sis denne regjering har innført.
Hill­Marta Solberg (A) [23:13:40]: Jeg ber om ordet
til en liten kommentar og til en stemmeforklaring på slut­
ten av dagens debatt.
Trontaledebatten er jo opposisjonens debatt, så jeg har
lyttet i dag. Jeg har lyttet til opposisjonspartienes innlegg,
og jeg har anstrengt meg for å finne en linje, en retning,
for hva som skulle være det politiske budskapet fra oppo­
sisjonspartiene i dag. Jeg må bekjenne ved slutten av da­
gen at det har vært veldig vanskelig å klare å finne noen
retning eller noen linje i det som har vært framført, da
med ett unntak, nemlig at opposisjonen naturligvis har
brukt debatten til å hamre på Regjeringen. Det er for så
vidt greit, det er opposisjonens rolle, men det har ikke
vært mulig å spore andre klare politiske budskap.
Egentlig må jeg si at denne avslutningen av debatten
som noen en gang i tiden kalte «keiserrunden», ikke har
så veldig mye keiserlig over seg i dag, for det ender jo opp
i en debatt som ikke handler om politiske saker eller poli­
tiske retninger, men som faktisk handler om lekkasjer og
om hvem som lekket mest hvor og når. Det synes jeg
egentlig er med på å sette karakter på den debatten vi har
hatt i dag.
Helt på slutten tillater jeg meg å trekke tråden tilbake
til noe av det som var temaet tidligere på dagen. Da hand­
let det litt om tenner, og hvis jeg med ett ord skal gi min
karakteristikk av hvordan jeg har opplevd opposisjonens
rolle i dag, tillater jeg meg å si: tannløs.
Stemmeforklaringen er veldig kort og enkel: Jeg anbe­
faler Arbeiderpartiets gruppe å stemme mot de forslagene
som foreligger.
Siv Jensen (FrP) [23:15:52]: Det var egentlig derfor
jeg tegnet meg, bare for å gi Arbeiderpartiet en mulighet
til å snu i sin stemmegivning.
Det er mulig at Soria Moria­erklæringen ikke er helt
ferdigforhandlet. Det er mulig at elementene i Soria Mo­
ria­erklæringen er gjenstand for nye forhandlingsrunder,
eller at de tre partiene fortsatt ikke er helt enige om det
som står der. Men jeg må bare minne om, siden vi andre
kanskje har lest Soria Moria­erklæringen bedre enn re­
gjeringspartiene, at forslagene nr. 3, 4, 5 og 6 er ordrett
fra Soria Moria­erklæringen. Det vil kanskje være litt
synd for de tre regjeringspartiene å stemme mot sin egen
regjeringserklæring. Vi trodde faktisk, vi i Fremskritts­
partiet i hvert fall, at Regjeringen mente alvor med Soria
Moria­erklæringen, men det er mulig at den ikke gjør
det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [23:16:50]: Det er
med undring eg registrerer ein smule frustrasjon i forhold
til innhaldet i debatten i dag. Det må vera lov å minna om
at debatten har trontalen som grunnlag, og i trontalen er
det faktisk varsla ei rekkje satsingar frå Regjeringa.
Så er det òg slik at det som vi frå Senterpartiet ser som
gjennomgåande frå opposisjonen, er på den eine sida at
dei synest innbyrdes ueinige. Det er ikkje noko overras­
kande. Men det andre er at det faktisk ser ut til å vera utol­
mod i forhold til å realisera Soria Moria­erklæringa. Det
har ikkje vore noko krav i dag om å stilla opp med ytter­
legare skattelette, men det har faktisk vore mange innlegg
etter kvarandre frå ulike parti som har gått på både å styr­
kja kommuneøkonomien, å styrkja samferdsel og å ta be­
tre vare på fellesskapet.
Så har statsministeren invitert til ein konstruktiv dialog
utover hausten. Det ser vi frå Senterpartiet fram til. Vi trur
det kan gjelda mange saker, både det som gjeld kyrkje og
stat, og det som ligg litt lenger fram i tid, pensjonsrefor­
ma, og det kan vera saker som ligg nærare i tid.
Til slutt vil eg berre frå Senterpartiet si side seia at vi
ikkje har noko behov for at Framstegspartiet trekkjer ut
enkeltsaker i Soria Moria­erklæringa og bringar dei fram
til avstemming her. Vi har tillit til at Regjeringa trutt kvar
dag arbeider for å realisera Soria Moria­erklæringa i dia­
log med det fleirtalet som utgjer grunnlaget for Regjerin­
ga, og òg med opposisjonen. For vår del kjem vi difor òg
til å stemma imot dei forslaga som er fremja her i dag. Vi
synest faktisk ikkje at dei er naudsynte. Det er sjølvsagt
nokre av dei vi er ueinige i, medan det er nokre som er
tekne frå Soria Moria­erklæringa, ifølgje Siv Jensen. Vi

Em. 5. okt. -- Voteringer 109
2006
synest likevel ikkje det er naudsynt å ha dei til avstem­
ming her.
Inge Ryan (SV) [23:20:15]: SVs gruppe kommer
også til å stemme imot, med den samme begrunnelse som
representanten Meltveit Kleppa gav.
Ved slutten av møtet har jeg også lyst til å knytte en
to--tre kommentarer til debatten. Jeg har sittet her i hele
dag. Med unntak av en liten matpause har jeg vært i salen
og hørt på det meste.
Det første jeg har lyst til å kommentere, er det som går
på dette om man har respekt for Stortinget når man har
flertallsregjering. Siden vi kom i regjering, har det stadig
vært et tema både i Regjeringa og blant oss tre regjerings­
partiene. Det er en ting, som jeg sa i mitt innlegg i dag,
som vi er genuint opptatt av, og det er at Stortinget skal bli
tatt på alvor, og også at de organene som kommer inn til
høringer på Stortinget, blir tatt på alvor. Så de som prøver
å si at denne regjeringa ikke tar Stortinget på alvor, har
ikke nok kunnskap om hva man tenker når man sitter i en
flertallsregjering. Jeg regner med at en del nok hørte mitt
første innlegg, og der utdypet jeg litt hvorfor det er viktig.
Det andre jeg har lyst til å kommentere, er noe som har
slått meg i dag, særlig blant de mest sentrale politikerne i
opposisjonspartiene. Som gammel norsklærer snakket jeg
ofte om form og innhold i diktene. Jeg syns man stort sett
har vært interessert i formen og lite i innholdet. I politik­
ken syns jeg innholdet er langt viktigere enn formen. Når
det gjelder dikt derimot, kan også formen være interessant
mange ganger, men ikke i politikken. Det at man fra op­
posisjonen har så lite å komme med når det gjelder inn­
hold, at man må gå til det skrittet at det er form man skal
ta Regjeringa på, har overrasket meg.
Så til slutt: Det er en ting som har overrasket meg posi­
tivt, og det gjelder alle partiene. Det har vært en god del
unge representanter her i dag som har holdt glimrende inn­
legg. Det borger godt for det politiske Norge i framtida.
Både fra opposisjonen og posisjonen syns jeg vi har hatt
ungdommer fra tidlig i 20­årsalderen og oppover som har
holdt glimrende innlegg. Det har gledet både SV og meg.
Erna Solberg (H) [23:22:49]: De tre parlamentariske
lederne for de tre regjeringspartiene har på rekke og rad
gått opp og bevist arrogansen overfor Stortingets opposi­
sjon. De har bevist at de ikke ønsker et samarbeid. De har
karakterisert politisk innhold som form. De har sittet her
og lyttet, det er mulig, men de har ikke hatt ørene åpne.
De har ikke lyttet til de politiske meningene andre har,
men har valgt å fortsette en tradisjon med å karakterisere
opposisjonen istedenfor å gå inn i politisk dialog. Det er
min opplevelse, og det tror jeg man skal tenke over når
man forsøker å beskytte Regjeringens smule mangel på
konduite når det gjelder lekkasjer, på den måten man nett­
opp har gjort.
Jeg kan godt si at jeg er ikke mest redd for flertallsre­
gjeringens maktarroganse overfor Stortinget. Jeg har len­
ge gitt uttrykk for at jeg er mest redd for flertallsregjerin­
gens arroganse overfor resten av samfunnet. Det er mange
saker vi kan gå inn på i den diskusjonen. Én av dem hadde
vi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hvor en
åpenbart lite gjennomtenkt endring ble gjennomført uten
at det omtrent ble diskutert i dette samfunnet. Jeg snakker
om formuesbeskatningen på livrente, som har store kon­
sekvenser for mennesker som er kommet i en uheldig
situasjon i livet og må beskytte seg, og bl.a. da har fått liv­
rente. Det er et eksempel.
Jeg må si at holdningen her tyder ikke spesielt på at de
invittene man har kommet med om å ha et samarbeid med
opposisjonen, er det man lever etter. Vi kan sikkert ta det
på kvoten for at man på en sen kveld forsøker å beskytte
sin egen regjering på områder. Jeg har hørt innlegg fra alle
regjeringspartier som har hatt politisk innhold, som har
dreid seg om politiske saker. Jeg har selvfølgelig hørt for­
skjellige meninger fra fire forskjellige opposisjonspartier.
Vi er tross alt fire forskjellige opposisjonspartier. Vi har
hørt invitter fra nesten alle partier om å være med på å ta
fatt på en av de viktigste utfordringene våre, nemlig det at
én av fire i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Det
har kommet invitter til at vi på noen av de viktigste områ­
dene kan ha en felles dugnad. Det fortjener ikke den ka­
rakteristikken som de tre parlamentariske lederne fra de
tre regjeringspartiene nettopp kom med. Det synes jeg
faktisk de burde tenke over til neste gang. De skal ha en
ydmyk holdning i samarbeid med andre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 110)
Det vil bli ringt til votering.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Valgkomiteen hadde innstilt:
Med umiddelbar virkning gjøres følgende endringer i
de faste komiteers sammensetning:
1. Stortingsrepresentant Åsa Elvik overføres fra kommu­
nal­ og forvaltningskomiteen til kirke­, utdannings­
og forskningskomiteen.
2. Stortingsrepresentant Rolf Reikvam overføres fra
kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen til kom­
munal­ og forvaltningskomiteen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Valgkomiteen hadde innstilt:
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten velges som
medlem og stortingsrepresentant Jan Sahl velges som va­
ramedlem av Stortingets delegasjon for forbindelser med
Europaparlamentet.

2006
110 Em. 5. okt. -- Referat
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 2--7, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 8, fra Leif Helge Kongshaug på vegne av
Venstre
Det voteres over forslag nr. 8, fra Venstre. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette en «gründer­
og nyskapingskommisjon» med oppgave å analysere
Norges utfordringer i den globaliserte økonomien, og
foreslå strategier og virkemidler for en sterkere
gründerkultur og en mer nyskapende og fleksibel
kunnskaps­ og næringspolitikk.»
Så vidt presidenten har oppfattet, støttes dette forslaget
av Fremskrittspartiet og Høyre.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 53 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.31.35)
Presidenten: Det skal så voteres over forslagene
nr. 1--7, fra Fremskrittspartiet. Så vidt presidenten har
oppfattet, støttes forslag nr. 5 av Høyre, Venstre og Kriste­
lig Folkeparti. Presidenten vil derfor foreslå at det voteres
over forslag nr. 5 separat, og at det deretter blir en samlet
votering over resten av forslagene.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet
med å fjerne problemet med at pasienter legges på kor­
ridor i sykehus.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 56 mot 51
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.32.24)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslagene
nr. 1--4, 6 og 7. Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastruk­
turfond, pålydende 300 mrd. kr. Avkastningen øremer­
kes veiinvesteringer med 70 pst., jernbane­ og kollek­
tivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk 25 pst.
og bredbånd 5 pst.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Regjeringen gis fullmakt til å avvikle det statlige
eierskapet i SAS sammen med regjeringene i Sverige
og Danmark.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke ressursene og gjen­
nomgå regelverket for å sikre en bedre kontroll med og
oppfølging av utlendinger som oppholder seg ulovlig i
Norge.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusene
sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til å sikre
nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr og motvir­
ke en utvikling med økende etterslep på vedlikehold.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en nasjonal
standard for legetjeneste i sykehjem.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å opprette
selskapet «CO 2 Håndtering AS» med foreløpig aksje­
kapital på 1 mrd. kr som gis ansvaret for utvikling av
CO 2 ­verdikjeden med rensing, håndtering og injek­
sjon, samt dekning av alle kostnader utover EU­nivået
på kvoteforpliktelsene. Driftskostnader som skyldes
særnorske rense­ og håndteringskostnader i forhold til
mulige EU­rensekrav dekkes ved driftstilskudd over
statsbudsjettet. Selskapet gis i oppgave å ta ansvaret
for utvikling og utbygging av nødvendig teknologi og
infrastruktur for å iverksette CO 2 ­verdikjeden.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.32.45)
Presidenten: Presidenten vil foreslå at Hans Majestet
Kongens tale til det 151. storting ved dets åpning og mel­
ding om Noregs rikes tilstand og styring vedlegges proto­
kollen.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 23.34.