3. okt. -- Åpning av det 151. storting 5 2006 Åpning av det 151. storting President: T h o r b j ø r n J a g l a n d Mottatt av den dertil oppnevnte deputasjon innfant Hans Majestet Kongen, Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen seg tirsdag den 3. oktober kl. 13 i stortingssalen, ledsaget av Regjeringens medlemmer og en prosesjon av sivile og militære embets­ menn. Forsamlingen sang første vers av «Kongesangen». Hans Majestet Kongens tale til det 151. storting ved dets åpning: Ærede President, Folkets representanter. Jeg hilser Stortinget velkommen til ansvarsfull gjer­ ning og ønsker at den må bli til gagn for fedrelandet. Norge er mulighetenes samfunn. Vi har lange demo­ kratiske tradisjoner, store naturressurser, sterke offentlige velferdstjenester og et høyt utdannings­ og kompetanseni­ vå. Evnen til både å skape og å dele har gjort Norge til et av verdens beste land å leve i. Vår gode økonomiske situasjon gir også økte mulighe­ ter til å bidra internasjonalt i arbeid mot fattigdom og for en fredeligere verden. Norge skal være tydelig som freds­ nasjon og som miljønasjon. Regjeringen vil videreføre engasjementet for et styrket FN, bl.a. gjennom en aktiv rolle i arbeidet for reform. Norges olje­ og gassformue gir store inntekter, men innebærer samtidig et stort forvalteransvar. Formuen skal også komme senere generasjoner til gode. Regjeringen vil legge stor vekt på en god forvaltning av vår felles finansi­ elle formue, og vil følge opp de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond. Hovedmålene i den økonomiske politikken er arbeid til alle, en rettferdig fordeling og styrking av velferdsordnin­ gene. De ulike delene av politikken skal virke sammen for å oppnå dette. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for bud­ sjettpolitikken, slik at denne kan bidra til stabil økono­ misk utvikling både på kort og på lang sikt. Skattesyste­ met skal gi stabile inntekter til fellesskapet, samtidig som det skal bidra til en god inntektsfordeling, et bedre miljø og høy verdiskaping i hele landet. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Vi må legge forholdene til rette slik at flest mulig får ta i bruk sine ev­ ner og kan bidra i arbeidslivet. Høy yrkesdeltakelse og re­ dusert fattigdom krever en arbeidsmarkedspolitikk som også inkluderer personer med redusert arbeidsevne eller svak tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om arbeid, velferd og inklude­ ring og en handlingsplan mot fattigdom. For å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad etableres det en ny helhetlig og brukerrettet arbeids­ og velferdsforvaltning. Frem til 2010 vil det bli etablert loka­ le NAV­kontorer i alle landets kommuner. Regjeringen vil fortsette samarbeidet med partene i ar­ beidslivet. Moderate lønnsoppgjør er nødvendig for å sik­ re en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav ar­ beidsledighet. Det er et mål å sikre et arbeidsmarked med ordnede lønns­ og arbeidsvilkår og å hindre sosial dum­ ping. Regjeringen arbeider for et inkluderende samfunn, fritt for rasisme. Deltagelse i arbeidslivet er sentralt for en vel­ lykket integrering. Regjeringen vil legge frem en egen handlingsplan for integrering og inkludering av innvan­ drere. Regjeringen vil også legge frem forslag til en ny ut­ lendingslov. Loven skal legge til rette for en samfunns­ tjenlig og styrt innvandring. Regjeringen vil ta hele landet i bruk, og vil arbeide for å beholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Høsten 2006 vil det bli lagt frem en stortingsmelding om forvalt­ ningsreform. Målet er å styrke folkestyret og å utnytte lo­ kale og regionale fortrinn til beste for samfunnet. Regje­ ringen vil også legge frem en egen stortingsmelding om utviklingen i hovedstadsområdet. Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sek­ tor som gir innbyggerne gode og brukertilpassede vel­ ferdstjenester. En sterk og sunn kommuneøkonomi er et viktig fundament for et godt velferdssamfunn. Regjerin­ gen legger derfor opp til et fortsatt høyt nivå på kommu­ nesektorens inntekter i 2007. Regjeringen vil legge til rette for å nå full barnehage­ dekning innen utgangen av 2007. Målet er å tilby barne­ hageplasser med høy kvalitet til lav pris til alle som øns­ ker det. Regjeringen arbeider for å styrke den offentlige felles­ skolen, og vil våren 2007 legge frem et forslag om endrin­ ger i friskoleloven. Kunnskapsløftet innføres i grunnopplæringen over en treårsperiode fra og med høsten 2006. Dette vil føre til en rekke endringer i opplæringens innhold, struktur og orga­ nisering. Evalueringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning ferdigstilles ved årsskiftet 2006/2007. Regjeringen vil følge opp denne. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om ut­ danning og sosial utjevning. Forskningsinnsatsen skal styrkes. Regjeringen vil leg­ ge frem en proposisjon om norsk deltagelse i EUs syven­ de rammeprogram for forskning og teknologi. Regjeringen vil legge frem Nasjonal helseplan for pe­ rioden 2007--2010. Pasienttilbudet i sykehusene skal vi­ dereutvikles og bedres med utgangspunkt i en sterkere brukermedvirkning. Opptrappingsplanen for psykisk hel­ se vil bli fulgt opp. Innsatsen for rusmiddelavhengige skal forsterkes og samordnes bedre. Målet om 10 000 nye års­ verk i omsorgstjenesten følges opp gjennom styrkingen av kommuneøkonomien. Det vil bli lagt frem en stortingsmelding om tannhelse­ tjenesten, der pasientrettigheter og offentlig stønad til tannbehandling blir viktige temaer. Regjeringen vil våren 2007 også legge frem en stor­ tingsmelding som presenterer en strategi mot sosial ulik­ het i helse. 2006 6 3. okt. -- Åpning av det 151. storting Regjeringen vil intensivere arbeidet mot tvangsekte­ skap og kjønnslemlestelse. Regjeringen fører en resolutt politikk i kampen mot kriminalitet. Ofrenes stilling skal styrkes. Det vil bli gjen­ nomført et pilotprosjekt med elektronisk merking av volds­ og trusselutøvere. Regjeringen vil styrke kapasite­ ten i kriminalomsorgen, og vil legge frem en proposisjon med forslag til lovendringer som skal bidra til å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen. Norge skal bidra til bekjempelse av terrorisme og or­ ganisert kriminalitet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Det er planlagt en rekke øvelser i 2007. Regjeringen vil legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Arbeidet med å bed­ re rammebetingelsene for frivillig sektor vil bli videreført. Regjeringen vil fortsette gjennomføringen av Kultur­ løftet. For å styrke kulturens plass i samfunnet vil det bli fremmet forslag om en egen kulturlov. Regjeringen har lagt opp til en bred høring om forhol­ det mellom staten og Den norske kirke. Dersom det skal gjøres endringer i dagens modell, er det et mål å samle et bredest mulig flertall i Stortinget bak vedtakene. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvikling av ny og lønnsom næringsvirksomhet. Det vil bli lagt frem en stortingsmelding om eierskapspolitikk. Gjennom et aktivt eierskap skal staten bidra til at selskapene forvaltes og ut­ vikles på en måte som samfunnet er tjent med. Regjeringen vil arbeide for å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Regjeringen ønsker å sikre ut­ øverne i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre gruppers, og vil arbeide for et sterkt im­ portvern for innenlandsk landbruksproduksjon. Ambisjo­ nen er at all mat som produseres og importeres, skal være trygg. Et rent og rikt hav er viktig for å opprettholde livskraf­ tige kystsamfunn. Bekjempelse av det ulovlige fisket i Barentshavet vil ha høyeste prioritet. Regjeringen vil sik­ re en bærekraftig havbruks­ og ressursforvaltning. Samferdsel er en viktig del av næringspolitikken og en forutsetning for levende distrikter. Regjeringen vil foreslå en betydelig satsing på økt utbygging og bedre vedlike­ hold av vei­ og banenettet vårt. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om IKT. Det er et mål å sikre bredbånd til alle som ønsker det. Regjeringen legger stor vekt på å utvikle en sikrere og mer variert energiforsyning. Bruken av fornybare energi­ ressurser og naturgass skal økes. Regjeringen vil føre en offensiv miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Arbeidet for en mer omfattende og ambisiøs klimaavtale etter Kyotoprotokollens første periode har høy prioritet. Regjeringen vil denne høsten legge frem en stortingsmelding om miljøgifter med forslag til nye og strengere virkemidler. Det vil fortsatt bli ført en offensiv politikk for å motvirke nedbygging av strandsonene og for å bedre allmennhetens tilgang. Regjeringens mål for petroleumsvirksomheten er å sikre langsiktig ressursforvaltning og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer. Sentralt her står en bærekraftig utbygging og drift av petroleums­ ressursene i Barentshavet i samarbeid med Russland. Nordområdene er et strategisk satsingsområde for Re­ gjeringen. Strategien for nordområdene skal baseres på økt kunnskap, god ressursutnyttelse og et aktivt nærvær. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med Russland, USA og andre sentrale vestlige land innenfor rammen av nordområdedialoger. Regjeringen vil fortsatt arbeide aktivt innenfor FN og NATO, ankerfestene for norsk utenrikspolitikk. Det er et mål å styrke FNs evne til krisehåndtering, og Norge vil bi­ dra til dette både militært og sivilt. Deltagelse i internasjo­ nale operasjoner er både et uttrykk for internasjonal soli­ daritet og et bidrag til norsk sikkerhet. Norge vil viderefø­ re engasjementet i Afghanistan. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å omstille og vi­ dereutvikle Forsvaret, slik at det blir bedre tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Forsvarets evne til suverenitets­ hevdelse og myndighetsutøvelse i nord vil bli styrket. Regjeringen har nedsatt et bredt sammensatt forsvarspoli­ tisk utvalg for å forberede grunnlaget for en ny langtids­ plan. Regjeringen vil fortsette arbeidet for kjernefysisk ned­ rustning og for å hindre spredning av masseødeleggelses­ våpen. Regjeringen vil føre en aktiv europapolitikk og videre­ føre et nært samarbeid med EU, med utgangspunkt i en mer aktiv oppfølging av EØS­avtalen. Det er i Norges og det internasjonale samfunns inte­ resse å videreutvikle et åpent, regelbasert og rettferdig handelssystem. Regjeringen vil arbeide for at forhandlin­ gene om en ny WTO­avtale gjenopptas og sluttføres. Re­ gjeringen vil også intensivere arbeidet med EFTAs frihan­ delsavtaler. Regjeringen vil forsterke utviklingssamarbeidet med andre land og gjøre mer for å bekjempe fattigdommen i verden. Norge vil spesielt vektlegge arbeidet for kvinner, miljø, fred og rettferdig forvaltning av naturressursene. Engasjementet for å sikre verdens barn vaksiner vil bli styrket. Regjeringen vil føre an i arbeidet med å avvikle utestå­ ende gjeld til de fattigste landene. Jeg ber Gud velsigne Stortingets gjerning, og erklærer Norges 151. storting for åpnet. Melding frå Kongen til Stortinget om Noregs rikes til­ stand og styring i tida etter siste melding, lesen av statsråd Helga Pedersen. I samsvar med Grunnlova gir Kongen denne meldinga til Stortinget om Noregs tilstand og styring i tida etter sis­ te melding. Regjeringa har arbeidd aktivt for å styrkje FN -- ikkje minst gjennom at statsministeren har leidd eit panel som generalsekretæren i FN har sett ned for å reformere orga­ nisasjonen. Noreg er også den tredje største givaren til FNs nødhjelpsfond. Regjeringa har arbeidd for å styrkje den rolla FN spelar på det økonomiske og det sosiale området. Regjeringa har 3. okt. -- Åpning av det 151. storting 7 2006 følgt oppfordringa frå FN om å førebu eit styrkebidrag til ein eventuell FN­operasjon i Darfur­provinsen i Sudan. Det norske initiativet for kjernefysisk nedrusting og mot spreiing av masseøydeleggingsvåpen er ført vidare. Regjeringa har gitt utviklingssamarbeidet og kampen mot fattigdom høg prioritet. Målet om at løyvingane til bi­ stand skal aukast til 1 pst. av BNI, og at innsatsen deretter skal trappast ytterlegare opp, ligg fast. Det vil vere eit vik­ tig bidrag for å nå FNs tusenårsmål. Regjeringa er oppteken av å sjå fredsbygging, kamp mot fattigdom og fremjing av menneskerettar og demo­ krati i samanheng. Styrking av situasjonen for kvinner, samarbeid om helsespørsmål og kampen mot sjukdom­ mar har dessutan hatt høg prioritet. Situasjonen i Midtausten er kompleks og involverer mange partar. Det finst inga enkel og snarleg løysing som gir fred i regionen. Det er nødvendig å halde fram med det internasjonale diplomatiske arbeidet med sikte på å få til ei brei politisk løysing på konfliktane i Midtausten. Vegen til ei fredeleg løysing i regionen går ikkje gjennom vald og einsidige tiltak. Ein omfattande og varig fred føreset ein politisk prosess og forhandlingar med alle involverte. Noreg har signalisert støtte til gjenoppbygginga av Liba­ non, og held fram med å gi humanitær og politisk støtte til det palestinske folket. Regjeringa bidreg med norske ma­ rinestyrkar i FN­operasjonen i Libanon. Nordområda er eit av dei viktigaste satsingsområda for Regjeringa. Det blir lagt vekt på å sikre politisk stabilitet og berekraftig utvikling i regionen og å føre vidare hovud­ linjene i tryggingspolitikken. Evna til å koordinere innsat­ sen er styrkt. Det er gjennomført politiske samtaler om nordområdespørsmål med sentrale samarbeidsland. Res­ surskontroll og nærvær er styrkt, og kampen mot svart­ fiske er sett øvst på den politiske dagsordenen. Regjeringa arbeider for at WTO­forhandlingane skal komme i gang igjen, og vil vidareføre arbeidet med å fremje dei samla norske interessene i forhandlingane, der ein m.a. vil sikre at forholda blir lagde til rette for eit ak­ tivt landbruk i heile landet, og bidra til at avtala tek omsyn til interessene til utviklingslanda. Regjeringa fører ein tydeleg og aktiv europapolitikk som tryggjer norske interesser, og det er lagt fram ei stor­ tingsmelding om gjennomføring av europapolitikken som dreg opp linjene for ein styrkt og meir effektiv politikk på dette området. Regjeringa legg vekt på openheit, dialog og debatt i europapolitikken. Regjeringa legg handlingsregelen til grunn for bud­ sjettpolitikken. Over tid skal bruken av petroleumsinntek­ tene svare til realavkastninga av Statens pensjonsfond -- Utland, slik at også kommande generasjonar får nyte godt av petroleumsformuen. Finanspolitikken skal brukast til å jamne ut svingingane i økonomien. Ved revisjonen av 2006­budsjettet la Regjeringa vekt på at bruken av petro­ leumsinntektene blei halden innanfor den ramma som blei dregen opp ved salderinga av budsjettet hausten 2005. Noregs Bank har det siste året auka styringsrenta fire gonger, siste gong på rentemøtet i august då styringsrenta blei auka med 0,25 prosentpoeng, til 3,0 pst. Krona har svekt seg dei siste månadene, etter ein styr­ king gjennom første halvår i år. I midten av september var kronekursen om lag 5,7 pst. svakare enn på same tida i fjor og 3,5 pst. svakare enn ved årsskiftet, målt ved kon­ kurransekursindeksen. Arbeidsmarknaden har synt ei svært god utvikling det siste året. Ved utgangen av august 2006 var det ifølgje Aetat registrert 65 700 heilt ledige personar. Det er 25 pst. færre enn på same tida i fjor og tilsvarer sesongjustert ar­ beidsløyserate på 2,5 pst. I tremånadersperioden mai--juli i år var det ifølgje arbeidskraftundersøkinga til Statistisk sentralbyrå sysselsett 64 000 fleire personar enn i den same perioden eitt år tidlegare. Den særlege innsatsen mot fattigdom er ført vidare og trappa opp. Innsatsen omfattar m.a. arbeidsmarknadstil­ tak for langtidsmottakarar av sosialhjelp og innvandrarar, tiltak mot barnefattigdom og tiltak for å førebyggje og av­ skaffe bustadløyse gjennom den nasjonale strategien «På veg til eigen bustad». Det har vore ein betydeleg vekst i inntektene til kom­ munesektoren i 2005--2006. Ein sterk og sunn kommune­ økonomi er det viktigaste fundamentet for eit godt skole­ tilbod, gode barnehagar og verdig eldreomsorg. Kunnskapsløftet blei innført frå august 2006 for eleva­ ne i grunnskolen og første trinn i vidaregåande opplæring. Reforma inneber ei styrking av innhaldet i opplæringa og endringar i struktur og organisering. I 2005 fekk 10 900 nye barn plass i barnehage, og Re­ gjeringa legg opp til minst like høg utbyggingstakt i 2006. Regjeringa reduserte maksimalprisen på foreldrebetaling i barnehagane til kr 2 250 pr. månad frå 1. januar 2006. Regjeringa la i september fram ei stortingsmelding om omsorgstenestene i framtida. Regjeringa har styrkt sjukehusa med 500 mill. kr, noko som inneber ein auke i kapasiteten på vel 20 000 pasien­ tar. Strategiane til Regjeringa for å ta heile landet i bruk og å bevare hovuddraga i busetjingsmønsteret blei presenter­ te i stortingsmeldinga om distrikts­ og regionalpolitikken sommaren 2006. I juli 2006 godkjende overvakingsorganet i EFTA framlegget frå Regjeringa om å gjeninnføre den differen­ sierte arbeidsgivaravgifta. Dei godkjende også å utvide området for bedriftsretta investeringsstøtte til 24 nye kommunar. Det inneber at differensiert arbeidsgivaravgift for næringslivet i Distrikts­Noreg i all hovudsak vil bli gjeninnført frå 1. januar 2007. Dette gir næringslivet ein avgiftsfordel på 5,4 milliardar kr. Innsatsen for innovasjon, næringsretta forsking og næ­ ringsutvikling er styrkt. Løyvingane til Noregs forskings­ råd, Innovasjon Noreg og SIVA -- Selskapet for industri­ vekst blei auka med over 500 mill. kr frå 2005 til 2006. Regjeringa har styrkt samferdselssektoren betydeleg, både når det gjeld veg, bane, ferjer og utbygging av brei­ band. 1. juli 2006 tok størstedelen av finnmarkslova til å gjel­ de, og Finnmarkseigedommen blei oppretta. Finnmarks­ eigedommen er eit sjølvstendig rettssubjekt, der styret er oppnemnt av Sametinget og Finnmark fylkesting. 2006 8 3. okt. -- Åpning av det 151. storting Regjeringa har styrkt miljøpolitikken på fleire område. I juni 2006 behandla Stortinget forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten. Forvalt­ ningsplanen legg til rette for langsiktig verdiskaping i desse havområda der petroleumsverksemd, sjøtransport og fiskeri er sett i samanheng innanfor ei berekraftig ram­ me. Regjeringa har auka ressursane til politiet for å sikre eit slagkraftig, nært og synleg politi over heile landet. Regjeringa har begynt å gjennomføre det store kultur­ løftet, der målsetjinga er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innan 2014. Jordskjelvet i Pakistan i oktober i fjor førte til eit stort engasjement for dei nødlidande også i Noreg. Regjeringa løyvde 250 mill. kr til jordskjelvoffera. I 2005 blei det også løyvd ekstraordinær humanitær støtte til dei tørke­ ramma i Afrika og dei orkanramma i Mellom­Ame­ rika. Regjeringa har prioritert å støtte den internasjonale hu­ manitære innsatsen og særleg den rolla FN spelar. Det er gitt betydeleg humanitær bistand til område der vi har spesielle føresetnader for å bidra -- i Sudan, Det palestins­ ke området, Sri Lanka og Afghanistan. Regjeringa har arbeidd målbevisst for å styrkje og vi­ dareføre innsatsen for å førebyggje og løyse konfliktar. Regjeringa har sett i gang arbeid med ei heilskapleg plattform for afrikapolitikken. Regjeringa har auka støtta til utviklingstiltak i Afrika. Konflikten i Sudan er den største humanitære utford­ ringa i verda i dag, og det er heilt avgjerande at den freds­ avtala som blei inngått i Abuja i mai i år, blir gjennom­ ført. Regjeringa har ført vidare og auka innsatsen for fred og utvikling også i Midtausten, Asia, Latin­Amerika og på Balkan. Regjeringa har teke initiativ for å sjå på ei til­ rettelegging for eit utvida samarbeid med utvalde land i Sør­Amerika. Regjeringa legg vekt på at NATO skal vere det primære transatlantiske forumet for tryggingspolitiske konsulta­ sjonar, i tillegg til å sikre det kollektive forsvaret til med­ lemslanda. Noreg arbeider derfor for å styrkje den politis­ ke dialogen i alliansen og samarbeidet mellom NATO og FN, EU og andre internasjonale organisasjonar. Norsk deltaking i den NATO­leidde International Se­ curity Assistance Force (ISAF) i Afghanistan har vore ho­ vudsatsingsområdet til Regjeringa når det gjeld bidrag i internasjonale operasjonar. Regjeringa prioriterer deltaking i innsatsstyrken NATO Response Force, der Noreg frå 1. juli 2006 bidreg med kampfly og luftboren overvakingskompetanse. Noreg førebur også bidrag med m.a. transportkapasitet og sanitet til ein svenskleidd nordisk EU­innsatsstyrke som frå 2008 kan stillast til rådvelde m.a. for å styrkje FNs evne til krisehandtering. Russland er Noregs viktigaste samarbeidspartnar i nord, og samarbeidet er styrkt m.a. innanfor miljøforvalt­ ning og utnytting av ressursane i Barentshavet. Prosjekt­ samarbeid innanfor helse, kultur og atomsikringssamar­ beid utgjer viktige delar av Noregs forhold til Russland, og det er skapt positive resultat på ei rekkje område. Den økonomiske samhandlinga er intensivert. Den utanrikspolitiske dialogen med EU har vore sent­ ral m.a. i spørsmål som er knytte til nordområda. Dialo­ gen tek også opp energipolitikk, forholdet til Russland, Midtausten og andre sentrale felt. Forhandlingar om å utvide EØS­avtala til også å om­ fatte Romania og Bulgaria er no i gang, og ein føreset at dei skal sluttførast slik at utvidinga av EU og av EØS­om­ rådet trer i kraft samtidig. Framdrifta i gjennomføringa av finansieringsordnin­ gane under EØS­avtala har vore god. Mottakarland har lyst ut midlar offentleg, og mange fond for frivillige orga­ nisasjonar, forsking og utdanning blir oppretta. Regjeringa arbeider for fred og stabilitet på Vest­Bal­ kan. Forsvars­, politi­ og justisreformer er satsingsområ­ de, og Noreg deltek i alle dei EU­leidde operasjonane i re­ gionen. Tiltak mot menneskehandel har prioritet. Regjeringa har stort utbytte av det europeiske samar­ beidet om kontroll av felles yttergrense og i kampen mot ulike former for grenseoverskridande kriminalitet, m.a. gjennom Schengen­samarbeidet. Regjeringa har også støtta tiltak i SUS­området. OSSE og Europarådet er sentrale for arbeidet med eit integrert og stabilt Europa. Den europeiske unionen har innført antidumpingavgif­ ter på eksport av norsk laks, og Regjeringa meiner desse tiltaka er i strid med regelverket i Verdshandelsorganisa­ sjonen, WTO. Konsultasjonar med Europakommisjonen har ikkje ført fram, og Regjeringa har klaga saka inn for tvisteløysing i WTO. Noregs utvikling blir i aukande grad knytt til utviklin­ ga i Asia. Regjeringa styrkjer derfor samarbeidet med dei asiatiske landa. Kina har blitt ei økonomisk og politisk stormakt. Re­ gjeringa utarbeider no ein eigen strategi for ei vidareut­ vikling av dei tosidige kontaktane med landet. Krisa i Midtausten i juli i år viser at den nye bered­ skaps­ og krisehandteringsorganisasjonen i Utanriksde­ partementet er robust og effektiv når det gjeld å handtere ekstraordinære situasjonar der mange nordmenn i utlan­ det må transporterast ut og få hjelp på annan måte. Statens pensjonsfond -- Utland utgjorde ved utgangen av første halvår 2006 1 505,0 milliardar kr. Tilførselen av nye midlar gjennom første halvår 2006 utgjorde 153,2 mil­ liardar kr. Avkastninga av fondet var i same perioden 0,7 pst. målt i utanlandsk valuta. Målt i norske kroner var avkast­ ninga i første halvår 3,1 pst. Det er avkastninga i interna­ sjonal valuta som er relevant når ein skal måle utviklinga i fondets internasjonale kjøpekraft. Den gjennomsnittlege oljeprisen fram til utgangen av august var 67 USD eller 430 kr pr. fat. Noregs BNI var i 2005 på knapt 1 913 milliardar kr, ein nominell auke på 10,9 pst. frå året før. Verdiskapinga i Fastlands­Noreg, målt med bruttona­ sjonalprodukt i faste prisar, auka ifølgje førebels nasjo­ nalrekneskapstal med 3,7 pst. frå 2004 til 2005. Samla BNP auka i same perioden med 2,3 pst. Den noko svakare utviklinga i samla BNP må ein sjå i samanheng med ein 3. okt. -- Åpning av det 151. storting 9 2006 nedgang i bruttoproduktet innanfor oljeverksemd og utan­ riks sjøfart. Driftsrekneskapen overfor utlandet viste eit overskott på knapt 317 milliardar kr i 2005, noko som er meir enn 83 milliardar kr høgare enn i 2004 målt i gjeldande prisar. Noregs nettofordringar overfor utlandet auka i 2005 med drygt 370 milliardar kr. I første halvår i år var eksport­ og importverdien av tra­ disjonelle varer 6,6 og 11,4 pst. høgare enn i den same pe­ rioden i fjor. Konsumprisindeksen auka med 1,6 pst. frå 2004 til 2005. Justert for avgiftsendringar og utan energivarer auka konsumprisane med 1,0 pst. i den same perioden. I perioden januar--august i år var konsumprisane i gjen­ nomsnitt 2,3 pst. høgare enn i same perioden i fjor, og 0,8 pst. høgare når ein justerer for avgiftsendringar og energivarer. Produksjonen av petroleum for sal var i 2005 på 257 mill. Sm 3 oljeekvivalentar -- o.e. -- olje, gass og våtgass. Det er ein nedgang på 7 mill. Sm 3 o.e. i forhold til rekord­ året 2004. Olje, medrekna NGL og kondensat, stod for 67 pst. av volumet, med ein produksjon på 3 mill. fat o.e. pr. dag. Nedgangen var innanfor produksjonen av olje, mens gassproduksjonen var høgare i fjor enn i tidlegare år. Gassproduksjonen utgjorde 85 milliardar Sm 3 . To nye felt, Kristin og Urd, blei sette i produksjon i 2005. Verdien av olje­ og gasseksporten var i 2005 på 444 500 mill. kr. Det er ca. 30 pst. høgare enn i 2004. Net­ tokontantstraumen til staten frå petroleumsverksemda var i fjor på 275 500 mill. kr. Ved tildeling i førehandsdefinerte område blei det i 2005 tildelt til saman 45 utvinningsløyve -- i Nordsjøen og Norskehavet -- til 26 selskap. I mars 2006 blei ytterlegare 13 nye utvinningsløyve tildelte 17 selskap i den 19. kon­ sesjonsrunden. Den samla elektrisitetsproduksjonen var i 2005 på om lag 137 TWh, mens elektrisitetsforbruket var på om lag 125 TWh. I 2005 gav Noregs vassdrags­ og energidirektorat og Olje­ og energidepartementet nye vassdragskonsesjonar som til saman vil gi ein årleg produksjon på om lag 690 GWh. Av dette utgjer løyve til småkraftverk om lag 500 GWh pr. år. I tillegg blei det gjort vedtak om konse­ sjonsfritak for små vasskraftverk med ein samla produk­ sjon på om lag 200 GWh. Regjeringa vil ha ein sterk offentleg eigarskap til vass­ kraftressursane våre, og ho har vedteke at dagens heim­ fallsordning skal førast vidare, slik at ein sikrar offentleg eigarskap. Regjeringa legg til grunn at disponeringa av vasskraftressursane fell utanfor EØS­avtala. Overva­ kingsorganet i EFTA, ESA, har lagt praktiseringa av heimfallsordninga fram for EFTA­domstolen. Det er vedteke endringar i energilova i samband med gjennomføringa av eldirektiv II. Lovendringa medfører nye reglar om krav til organisering av dei større kraftsel­ skapa og reglar som vil gi betre forbrukarvern. Omstillingsarbeidet i Forsvaret er ført vidare i 2006 med gode resultat. Utanom sjølve omlegginga av Forsva­ ret er det sett i verk ei rekkje tiltak for å betre styringa og kontrollen med økonomi­ og rekneskapsfunksjonar i For­ svaret. Konsulentbruken er redusert kraftig, og erfaringa­ ne med horisontal samhandling og bortsetjing av støtte­ funksjonar blir gjennomgått kritisk. Regjeringa har forsterka Forsvaret sin innsats i nord­ områda ved å tilføre Kystvakta og dei maritime overva­ kingsflya auka midlar. For å kunne utføre dei internasjonale pliktene våre in­ nanfor FN, NATO og EU­ramma over tid blir det arbeidd med å auke evna til styrkeproduksjon i Hæren. Denne au­ ken vil i stor grad finne stad i Nord­Noreg. Regjeringa har oppnemnt eit rådgivande Forsvarspoli­ tisk utval. Utvalet skal sørgje for ein brei og open dialog om forsvars­ og tryggingpolitiske utfordringar og gi inns­ pel til arbeidet med den neste langtidsplanen for Forsva­ ret. Forskingsinnsatsen er styrkt betydeleg. I 2006 er dei offentlege løyvingane til forsking og utvikling auka med 1,4 milliardar kr, og kapitalen i Fondet for forsking og ny­ skaping er auka med 14 milliardar kr. Stortinget har vedteke ny lov om etikk og ærleg fram­ ferd i forsking. Det er no utarbeidd ein standardkontrakt for oppdrags­ forsking. Bruk av slike kontraktar skal sikre større open­ heit om forsking og forskingsresultat. For å styrkje den næringsretta forskinga og samar­ beidet mellom forskingsmiljø og næringsliv blei det i juni 2006 utpeikt 14 senter for forskingsdriven innovasjon i Noreg. Tal frå Statistisk sentralbyrå syner ein auke i talet på nyetableringar på 17 pst. for første kvartal i år samanlikna med den same perioden i fjor. Overvakingsorganet i EFTA godkjende både dei dis­ triktsretta og landsdekkjande såkornfonda i mars 2006. Det er valt forvaltar til seks av dei ti fonda som skal opp­ rettast. Det er no såkornfond i alle universitetsbyane. I revidert nasjonalbudsjett 2006 er det løyvt 25 mill. kr til eit næringsfond for Skien. Satsinga til Regjeringa på næringsretta design blei lan­ sert i juni 2006, og løyvinga er auka vesentleg samanlikna med 2005. Av løyvinga til Innovasjon Noreg er 172,5 mill. kr øyre­ merkte til marknadsføring av Noreg i utlandet. I denne samanhengen er det utarbeidd ein merkevarestrategi for Noreg. Regjeringa har sett i gang arbeidet med ein nasjo­ nal reiselivsstrategi og oppretta eit kontaktforum for reise­ liv. Regjeringa har sett i gang eit prosjekt for å kartleggje dei kostnadene bedriftene har ved å etterleve regelverket. Altinn skal vidareutviklast som ein inngangsportal til of­ fentlege tenester. For å styrkje norsk patentpolitikk har Regjeringa ved­ teke å gå inn for norsk medlemskap i Den europeiske pa­ tentorganisasjonen frå 2008. Regjeringa har vidare ved­ teke å få til ei avtale mellom Danmark, Island og Noreg om å opprette eit nordisk patentinstitutt. Regjeringa har også sett i gang eit arbeid for å heve kompetansen i næ­ ringslivet når det gjeld rettsvern. 2006 10 3. okt. -- Åpning av det 151. storting Regjeringa har forplikta Noreg til å delta i det nye europeiske romfartsprogrammet i ESA, European Space Agency. Det betyr ei kraftig styrking av norsk romverk­ semd. Regjeringa har lagt fram ein odelstingsproposisjon med framlegg om ny lov om måleiningar, måling og nor­ maltid. Tryggleiken til sjøs vil bli styrkt med framlegget frå Regjeringa til ny skipstryggingslov som blei lagt fram i juni 2006. Samtidig blei det gjort framlegg om endringar i sjømannslova som vil styrkje rettane til sjøfolk. Nettolønnsordninga for sjøfolk blei 1. juli 2006 utvida til å omfatte fleire konkurranseutsette sjøfolk i NOR. Cermaq ASA blei børsnotert 24. oktober 2005, og ei­ gardelen til staten blei redusert frå 79,4 pst. til 43,5 pst. I desember 2005 blei det inngått ei avtale mellom svenske Saab AB og staten om å kjøpe 5 pst. av aksjane i Nammo AS av Saab. Den norske staten eig no 50 pst. av Nammo. Regjeringa fremja i juni 2006 eit framlegg for Stortin­ get om å redusere eigardelen til staten i BaneTele AS med 50 pst. og om å inngå avtale med Bredbåndsalliansen om ein langsiktig, delt eigarskap i selskapet. Verdien av dei direkte eigardelane staten har i børsno­ terte selskap, steig frå 428 milliardar kr ved utgangen av 2005 til 505 milliardar kr pr. 1. august 2006. Det er ein auke på 18,0 pst. Medrekna vedteke utbytte på 18,9 milli­ ardar kr frå dei same selskapa er verdiauken på 22,5 pst. Norges televisjon AS blei i juni 2006 tildelt frekvens­ løyve/konsesjon for bygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn. Utbygginga av eit slikt nett inneber at heile befolkninga får tilbod om digitale fjernsynssendingar. For det langsiktige arbeidet med tryggleik i alle trans­ portgreiner legg Regjeringa til grunn ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med drepne eller hardt skadde. I 2005 blei 224 personar drepne i ulykker i vegtrafikken, mot 257 i 2004. Dette er det lågaste talet på drepne i veg­ trafikken på 50 år. Som i 2004 omkom tre personar i jern­ baneulykker, mens to personar omkom i luftfartsulykker i 2005. I februar 2006 blei Nasjonal handlingsplan for trafikk­ tryggleik på veg 2006--2009 lagd fram. Planen inneheld 234 tiltak som skal bidra til at nedgangen i talet på drepne og hardt skadde på norske vegar held fram. OPS­prosjektet Lyngdal--Flekkefjord blei opna for tra­ fikk i august 2006. Regjeringa trappar opp arbeidet med å byggje ut riksvegstrekningar med låg standard til fullver­ dige transportårer. Regjeringa har auka løyvingane til ras­ sikring av vegnettet og til vegvedlikehald. Auka ramme­ tilskott set fylkeskommunane betre i stand til å kunne pri­ oritere fylkesvegnettet. Regjeringa arbeider aktivt for eit betre kollektivtilbod i byane, m.a. gjennom belønningsordninga for betre kol­ lektivtransport og mindre bilbruk i byområda. I april blei det lagt fram ein handlingsplan for tiltak og verkemiddel for eit meir tilgjengeleg kollektivsystem for funksjons­ hemma. Regjeringa legg til rette for vidare utvikling av miljø­ vennleg drivstoff til bilar, og ein har auka løyvingane til etablering av fyllestasjonar for hydrogen. Alle former for biodrivstoff har fått avgiftsfritak, og forskingsmidlane er auka. Regjeringa prioriterer utbygging av jernbanenettet, høg tryggleik og tiltak for å betre driftsstabiliteten. Når det gjeld tryggleik, var 2005 eit av dei beste åra for jern­ banen. Med omsyn til punktleg drift heldt den positive ut­ viklinga fram i 2005 og var den beste sidan målingane starta på 1970­talet. Vidare var 2005 eit godt år med ytter­ legare trafikkvekst og betra økonomiske resultat for både person­ og godstrafikken. I juni 2006 starta NSB Anbud AS å trafikkere Gjøvik­ banen etter å ha vunne den utlyste konkurransen. Regje­ ringa vedtok hausten 2005 å stoppe ytterlegare konkur­ ranseutsetjing av persontrafikken på jernbane. Vidare blei konkurranseutsetjinga av fleire oppgåver knytte til vedli­ kehaldet av jernbanen stoppa. I staden blir det stilt krav til produktiviteten i Jernbaneverket. Etter framlegg frå Regjeringa omgjorde Stortinget vå­ ren 2006 eit tidlegare vedtak om å avvikle eineretten til Posten Noreg AS frå 1. januar 2007. Dette set Posten Noreg betre i stand til å kunne sikre eit likeverdig posttil­ bod i heile Noreg. Flyttinga av Luftfartstilsynet frå Oslo til Bodø har gått etter planen. Frå 1. januar 2006 har hovudkontoret vore i Bodø. Mesteparten av verksemda skjer no frå Bodø. Det er forhandla fram jordbruksavtale og reindriftsav­ tale mellom staten og næringsorganisasjonane. Regjerin­ ga la fram eigne proposisjonar for dei to avtalene, og dei fekk tilslutning i Stortinget. Jordbruksavtala legg til rette for ei nivåheving av inntektene og prioriterer bønder som hentar ein vesentleg del av inntekta frå garden. Distrikts­ og strukturprofilen på verkemidla innanfor jordbruket er styrkt. Regjeringa har ein ambisjon om at all mat som blir pro­ dusert og omsett, skal vere trygg. Vinteren og våren 2006 var det eit utbrott av sjukdom etter smitte av E. coli O:103 i spekemat. Det blei registrert 18 sjuke personar -- 16 av dei var barn. Eitt barn døydde av nyresvikt. I etterkant set­ te Regjeringa ned eit utval som skal sjå på alle relevante sider av saka. Regjeringa har også teke initiativ til å utvik­ le eit nasjonalt system som skal gjere det lettare å spore kvar maten kjem frå. Som ledd i fornyinga av instituttsektoren blei Norsk in­ stitutt for jord­ og skogkartlegging og Norsk institutt for skogforsking ved behandlinga av revidert nasjonalbud­ sjett 2006 slått saman til eitt nytt institutt med særskilde fullmakter, Norsk institutt for skog og landskap. Vidare blei Bioforsk oppretta som organ med særskilde fullmak­ ter i januar 2006. I 2005 eksporterte Noreg sjømat for rekordhøge 31,7 mil­ liardar kr. Eksporten auka i 2005 med 3,6 milliardar kr, eller 12,6 pst., i forhold til 2004. Oppdrettsfisk utgjer ein stadig større del av verdien av sjømateksporten. I 2005 var oppdrettsdelen på 47 pst. Russland innførte 1. januar 2006 eit generelt import­ forbod mot fersk norsk sjømat, inkludert laks. Ei rekkje andre land er blitt møtte med tilsvarande importforbod for ulike matprodukt, idet styresmaktene i Russland påstår at 3. okt. -- Åpning av det 151. storting 11 2006 innhaldet av framandstoff i produkta ligg over dei russis­ ke grenseverdiane. Forbodet er seinare delvis lempa, men det er enno eit stykke igjen før det er oppretta normale handelssamband. Grensa for kor stor del av løyva enkeltaktørar kan eige av norsk havbruksnæring, er blitt redusert slik at ingen kan eige meir enn 25 pst. av det samla talet på konsesjonar til oppdrett av laks og aure. Terskelen for å søkje om løyve frå Fiskeri­ og kystdepartementet er sett til 15 pst. For å styrkje laksenæringa i Finnmark blei det i sep­ tember 2006 utlyst ti nye løyve som skal fordelast på Aust­ og Vest­Finnmark. Løyva skal bindast i ti år til dei kommunane dei blir etablerte i. Fiskeri­ og kystdepartementet oppnemnde i juli 2006 ein rømmingskommisjon for akvakultur. Regjeringa har oppnemnt eit utval som skal greie ut om kva rett samar og andre har til fiske i havet utanfor Finnmark. I oktober 2005 blei det innført ein pause i strukturord­ ningane for fiskeflåten. Eit regjeringsoppnemnt utval fekk i oppdrag å evaluere tidlegare innførte ordningar og frem­ je forslag til framtidige strukturverkemiddel. Utvalet le­ verte innstillinga si i august 2006. Det er gjennomført ei evaluering av ordninga med le­ veringsvilkår for torsketrålarar. Mellom anna på grunnlag av denne evalueringa har Fiskeri­ og kystdepartementet sendt på høyring ein del framlegg til endringar i ordninga, som skal sikre råstofftilgang og arbeidsplassar i spesielt fiskeriavhengige kommunar langs kysten. For å tryggje bestanden av norsk kysttorsk er det også for 2006 innført vernetiltak som skal avgrense yrkesfiske og fritidsfiske av kysttorsk. Fiskeri­ og kystdepartementet innførte ein utførselskvote for marin fisk og fiskevarer frå 1. juni 2006, som skal verke preventivt mot det kvantums­ orienterte turistfisket. Regjeringa har styrkt arbeidet mot ulovleg fiske, med særleg fokus på overfiske i Barentshavet. I juni 2006 la Regjeringa fram forslag til lovendringar som skal gi sty­ resmaktene fleire verktøy mot ulovleg, urapportert og uregulert fiske. Noreg fekk våren 2006 gjennomslag i FN for at statane skal forhandle fram ei bindande avtale om hamnestatskontroll. Regjeringa har skrive under eit memorandum om gjen­ sidig forståing mellom Noreg og Russland knytt til styr­ king av sjøtryggingssamarbeidet i Barentshavet. Lønnsoppgjeret i 2006 var eit hovudoppgjer. Forhand­ lingane mellom LO og NHO blei gjennomførte forbunds­ vis. Den økonomiske ramma for frontfaget -- Fellesfor­ bundet og Norsk Industri/Byggenæringens landsforening -- har danna mønster for mange av dei tariffoppgjera som følgde etterpå, sjølv om tillegga i enkelte forhandlings­ område er blitt noko høgare. Det var enkelte konfliktar i samanheng med vårens lønnsoppgjer, men få av dei var langvarige. Staten har i drøftingane med Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsfo­ rumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorga­ nisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentral­ forbund og Akademikerne blitt einig med partane om ei regulering av grunnbeløpet i folketrygda frå 1. mai 2006. Arbeidsgivarane må i løpet av 2006 ha teikna obligato­ risk tenestepensjon for alle tilsette som blir omfatta av lov om foretakspensjon og lov om innskottspensjon. Ordnin­ ga skal ha økonomisk verknad for dei tilsette frå 1. juli 2006. Som eit ledd i gjennomføringa av arbeids­ og velferds­ reforma, som Stortinget vedtok våren 2005, blei Arbeids­ og velferdsetaten oppretta frå 1. juli 2006 gjennom ei samanslåing av tidlegare Aetat og trygdeetaten. Sosial­ tenesta i kommunane og den nye Arbeids­ og velferdsetaten vil saman utgjere den nye Arbeids­ og velferdsforvaltninga. Etter framlegg frå Regjeringa blei arbeidsmiljølova endra med verknad frå 1. januar 2006. Dei viktigaste end­ ringane i reglane i den nye lova er at høvet til midlertidig tilsetjing ikkje blei utvida, at retten til å halde fram i stil­ linga ved tvist om usakleg oppseiing blei behalden, og at overtidsreglane blei tilbakeførte slik dei var før lovendrin­ gane i 2003. Regjeringa la i juni fram eit forslag til nye reglar om varsling i arbeidsmiljølova. I stortingsmeldinga om helse, miljø og tryggleik i petroleumsverksemda har Regjeringa peikt på sentrale ut­ viklingsdrag og utfordringar. I revidert nasjonalbudsjett for 2006 la Regjeringa fram ein handlingsplan mot sosial dumping. Handlingsplanen omfattar tiltak for å nå målet om ordna lønns­ og arbeids­ vilkår for alle og ein seriøs arbeidsmarknad. EØS­utvidinga 1. mai 2004 har gitt Noreg auka tilgang på arbeidskraft frå dei nye EØS­landa trass i overgangs­ reglar som avgrensar den frie flyten. Overgangsreglane skulle i første omgang gjelde i to år. Etter å ha lagt saka fram for Stortinget vedtok Regjeringa å vidareføre over­ gangsreglane. Ny lov og forskrifter om offentlege innkjøp som legg til rette for meir moderne innkjøpsprosessar, er vedtekne. Reglane sikrar omsynet til universell utforming ved of­ fentlege innkjøp og gir framleis høve til direkte kjøp av helse­ og sosialtenester frå ideelle organisasjonar. Breibandsdekninga har i seinare tid synt ein sterk auke, og ein har nådd ei dekning på 94 pst. per 1. juli 2006. Etter framlegg frå Regjeringa vedtok Stortinget våren 2006 fleire endringar i tomtefestelova. Det er m.a. fastsett at bustadfestarar skal ha innløysingsrett kvart andre år. Stortinget har etter framlegg frå Regjeringa vedteke lovregulering av straumavtaler for forbrukarar. Det europeiske rettslege samarbeidet i straffesaker er styrkt ved at Noreg har slutta seg til ei meir forpliktande avtale med EU om overlevering av personar som skal bli straffeforfølgde i eit anna land enn det personen oppheld seg i. Regjeringa har lagt fram forslag til tiltak for å få avvik­ la soningskøen innan 2009. Det er forslag om kapasitets­ utvidingar og forslag som krev lovendringar. Det er ved­ teke å opprette 250 nye soningsplassar i 2006, samtidig som kapasiteten ved friomsorgskontora blir auka. Utdan­ ningstilbodet til dei innsette i fengsla er styrkt. 2006 12 3. okt. -- Åpning av det 151. storting Regjeringa har lagt fram stortingsmeldinga Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar. Regjeringa har oppretta ei krisestøtteeining under Jus­ tisdepartementet som skal bidra med støttefunksjonar til leiardepartementet og kriserådet til Regjeringa i krise­ handteringa deira. Regjeringa arbeider aktivt for å styrkje redningsheli­ koptertenesta, og har vedteke å gå ut med full anbodsinvi­ tasjon for etablering av ein redningshelikopterbase i Florø. Det er oppretta døgnkontinuerleg vakt ved rednings­ helikopterbasen i Banak frå 1. juli 2006. I samarbeid mellom Forsvarsdepartementet og Justis­ departementet er det oppretta ei arbeidsgruppe for å utvik­ le gode rutinar for samordna øvingsaktivitetar som særleg er relaterte til terrorisme. Regjeringa prioriterer kampen mot den økonomiske kriminaliteten høgt. Økokrim er det siste året tilført auka økonomiske ressursar og personalressursar. Det interna­ sjonale samarbeidet mot korrupsjon er styrkt ved at Noreg har slutta seg til FN­konvensjonen mot korrupsjon og gjennomført han i lovgivinga. Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å undersøkje årsakene til at personar som har fått endeleg avslag på asylsøknaden sin, ikkje har forlate landet, og det blir fore­ slått tiltak som kan gjere det mogleg med raskare retur for dei som ikkje har grunnlag for opphald i landet. Regjeringa har sendt på høyring eit framlegg om å styrkje situasjonen for offer og pårørande i straffesaker. Prøveordninga «Narkotikaprogram med domstolskon­ troll» blei etablert 1. januar 2006. Stortinget vedtok i mai 2006 ny offentleglov. Lova vil i vesentleg grad styrkje folks rett til innsyn i saksdoku­ menta i forvaltninga. Ein uavhengig granskingskommisjon blei oppnemnd våren 2006 for å undersøkje om Utlendingsdirektoratets behandling av søknader frå ein del nordirakarar var i strid med dei politiske retningslinjene, og for å vurdere sty­ ringsforholdet mellom departementet og direktoratet. Kommisjonen har lagt fram to delrapportar som blir følg­ de opp av Arbeids­ og inkluderingsdepartementet. Det er oppretta eit ventemottak for å gi eit einsarta til­ bod til tidlegare asylsøkjarar utan lovleg opphald i Noreg inntil dei forlèt landet. Integrerings­ og mangfaldsdirektoratet blei oppretta 1. januar 2006. Direktoratet skal vere eit kompetansesenter og bidra til like levekår og mangfald gjennom arbeid, in­ tegrering og deltaking. Lov om forbod mot diskriminering på grunn av etnisi­ tet, religion m.m. tok til å gjelde 1. januar 2006. Ny lov om statsborgarskap tok til å gjelde 1. september 2006, og det blir innført statsborgarseremoni for nye bor­ garar frå hausten 2006. Regjeringa har sett i verk konsultasjonsavtala som blei inngått mellom Regjeringa og Sametinget. Regjeringa fremja i juni ein odelstingsproposisjon om fleire endringar i kommunelova, m.a. lovregulering av komitemodellen. Departementet fremja samtidig ein pro­ posisjon med framlegg til felles reglar for statleg tilsyn med kommunesektoren og ein proposisjon om interkom­ munalt samarbeid om tenesteyting og offentleg maktut­ øving. Våren 2006 innleidde Regjeringa eit samarbeid med KS og arbeidstakarorganisasjonane. Gjennom dette tre­ partssamarbeidet vil Regjeringa gi eit bidrag til det lokale arbeidet med å auke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tenestetilbodet. Regjeringa har sendt på høyring framlegg til nye byg­ gjeforskrifter om energikrav som vil redusere energibeho­ vet i nye bustader og andre nybygg med om lag 30 pst. Lovreglar og forskrifter om utbyggingsavtaler tok til å gjelde 1. juli 2006. Det offisielle registeret over rettar i fast eigedom er no utvida til å omfatte eigardelar i burettslag. Arbeidet med å stanse utsleppa av miljøgifter, nasjo­ nalt og internasjonalt, er styrkt. Regjeringa har teke nye initiativ for å stanse bruken av miljøgifter med ei utgrei­ ing om forbod mot miljøgifter i forbrukarprodukt. Noreg har arbeidd aktivt for ein global kjemikaliestra­ tegi som blei vedteken på ministermøtet i Dubai i februar 2006. Regjeringa har begynt å ta eit krafttak for å sikre dei viktigaste kulturminna våre, og det er sett i verk eit verdi­ skapingsprogram med utgangspunkt i kulturminne og kulturmiljø. Regjeringa har verna Hovedøya i Oslo og 58 viktige naturområde langs Vestfold­ og Telemarkskysten. Støls­ heimen landskapsvernområde i Sogn og Fjordane er blitt utvida med 4 km 2 . I tillegg er det oppretta ti barskogreser­ vat som følgje av frivillig vern. Det er sikra 28 nye friluftsområde som i hovudsak er knytte til strandsona. Det er også vedteke å sikre 26 for­ svarseigedommar for friluftsliv. I Oslo­området har Re­ gjeringa bidrege til å sikre eit nytt friluftsområde på Huk og i Akerselva miljøpark. Eit offentleg utval la i juni 2006 fram ei utgreiing om statleg støttepolitikk til frivillige barne­ og ungdomsorga­ nisasjonar. Det er innført gratis førebuande kurs for folk som søkjer om å få adoptere barn for første gong. Likestillings­ og diskrimineringsombodet blei oppretta med verknad frå 2006. Ombodet handhevar forboda mot diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, sek­ suell orientering, nedsett funksjonsevne og alder, og er ein pådrivar for auka likestilling i samfunnet. Regjeringa ønskjer å arbeide for å redusere/fjerne lønnsforskjellar mellom kvinner og menn, og har sett ned ein likelønnskommisjon. For å hindre barneekteskap og tvangsekteskap har Re­ gjeringa lagt fram ein odelstingsproposisjon med fram­ legg til endringar i m.a. ekteskapslova. Regjeringa sende i juli 2006 framlegg til ny marknads­ føringslov på høyring. Det er m.a. foreslått særreglar for marknadsføring retta mot barn, betre rettar mot uønskt re­ klame og sterkare verkemiddel for å stanse ulovleg mark­ nadsføring. Sentrale kvantitative mål i opptrappingsplanen for psy­ kisk helse er i ferd med å bli nådde, og kvaliteten på te­ nestene og tilbodet til barn og unge er prioritert. 3. okt. -- Åpning av det 151. storting 13 2006 Regjeringa har lagt fram lovforslag til eit personiden­ tifiserbart norsk pasientregister. Formålet er å betre kunn­ skapen om sjukdommar og betre kvalitetssikringa av pa­ sientbehandlinga i spesialisthelsetenesta. Tilgangen til offentleg finansierte helsetenester er gjord lettare ved at pasienten kan vende seg direkte til ki­ ropraktorar og manuellterapeutar utan først å ha tilråding frå lege. Pneumokokkvaksine er innført som ein del av barne­ vaksineprogrammet. Kvart år blir dermed 57 000 barn vaksinerte mot denne bakterien, som kan gi dødeleg hjer­ nehinnebetennelse. Regjeringa har oppheva eigendelsordninga for fysiote­ rapi som blei innført frå 1. januar 2006. Vel 200 000 pasi­ entar nyt godt av dette. Regjeringa har lagt fram ein nasjonal strategi for kreft­ området for 2006--2009, ein nasjonal strategi for diabetes­ området for 2006--2010 og ein strategiplan for det to­ bakksførebyggjande arbeidet for 2006--2010. Ny barnehagelov tok til å gjelde 1. januar 2006, og ein revidert rammeplan for innhaldet og oppgåvene i barne­ hagane blei sett i verk 1. august 2006. Stortinget vedtok våren 2006 endringar i friskolelova og fagskolelova. Regjeringa oppnemnde våren 2006 eit ut­ val som skal gå igjennom formålet med opplæringa og for­ målet for barnehagen, og som skal vurdere behovet for ein revisjon av formåla for grunnutdanninga og barnehagen. Det er oppnemnt eit utval som skal vurdere den vidare utviklinga av norsk høgare utdanning i lys av dei behova samfunnet har dei nærmaste 10--20 åra. Det er opna fleire nybygg for universitet og høgskolar, m.a. er Svalbard forskingspark i Longyearbyen teken i bruk. Regjeringa har i 2006 etablert eit nytt program -- Pro­ gram for basiskompetanse -- som yter støtte til private og offentlege verksemder som gir dei tilsette eller arbeidssø­ kjarar opplæring i grunnleggjande ferdigheiter som le­ sing, skriving, matematikk og IKT. Regjeringa har utarbeidd ein strategi for å styrkje real­ faga, «Et felles løft for realfagene» 2006--2009, for å møte behovet for realfagkompetanse i utdanning, forsking og arbeidsliv i dag og i framtida. Kvart år skal det lagast ein tiltaksplan som skal bidra til å realisere måla i strategien. Stortinget har slutta seg til framlegget frå Regjeringa om å innføre ei ny tilskottsordning for aviser som har fått særleg stor auke i portoutgiftene som ei følgje av at Posten har lagt om avisportoen. Det er lagt fram ei stortingsmelding med framlegg om at 2008 skal vere eit markeringsår for kulturelt mangfald. Det er lagt fram ein odelstingsproposisjon om endrin­ gar i lov om avgift på omsetning av biletkunst, slik at lova reelt får eit utvida verkefelt mellom anna når det gjeld kunsthandverk. Under den norske formannskapen i Nordisk Minister­ råd er det arbeidd med omorganisering av det nordiske kultursamarbeidet. Det er lagt fram ein odelstingsproposisjon med fram­ legg til endringar i medeigarskapslova som inneber ein re­ duksjon av eigarskapsgrensa på nasjonalt nivå. Det er lagt fram ein odelstingsproposisjon med fram­ legg til endringar i film­ og videogramlova for m.a. å brin­ ge lova i samsvar med den endra grunnlovsføresegna om ytringsfridom. Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding der ein foreslår at dagens forbod mot fjernsynsreklame for livs­ syn og politiske bodskap skal stå ved lag. Det er lagt fram ein odelstingsproposisjon med fram­ legg om endringar i åndsverklova og kunstvederlagsord­ ninga som vil gi opphavspersonar rett til vederlag ved vi­ daresal. Overvakingsorganet i EFTA, ESA, tok i mars 2006 ut søksmål mot Noreg ved EFTA­domstolen med påstand om at stortingsvedtaket om å gi staten ved Norsk Tipping AS einerett til drift av gevinstautomatar er i strid med EØS­ avtala. Noreg har i tilsvaret sitt i mai 2006 sagt seg ueinig i denne tolkinga av EØS­avtala. I påvente av ei endeleg rettsavklaring for å kunne gjennomføre det nye automat­ regimet har Regjeringa fremja ei rekkje tiltak for å avhjelpe problema med at folk blir speleavhengige, m.a. setelfor­ bod, nattestenging og auka satsing på informasjon og hjelpetiltak. Eit lovforslag om forbod mot svartebørssal av billettar til kultur­ og idrettsarrangement er sendt på høyring. Det er for 2006 fordelt 1 200 mill. kr frå overskottet i Norsk Tipping AS til idrettsformål og 400 mill. kr til kul­ turformål. Av fordelinga til idrettsformål er det sett av 666 mill. kr til idrettsanlegg, 348 mill. kr til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 120 mill. kr til lag og foreiningar som driv idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom, og 65 mill. kr til andre idrettsformål. Av midlane til kultur­ formål er det sett av 161 mill. kr til Den kulturelle skole­ sekken, 120 mill. kr til Frifond og 119 mill. kr til kultur­ bygg. Eit offentleg utval la i januar 2006 fram ei utgreiing om forholdet mellom staten og Den norske kyrkja. Utgreiinga er sendt på ei brei høyring. Oppslutninga om Den norske kyrkja er stabil når det gjeld medlemstal og deltaking i kyrkjelege handlingar. Verksemda i Kyrkja er prega av eit langsiktig reform­ og utviklingsarbeid med sikte på ei meir rasjonell forvaltning og ei fornying av trusopplæringa og det liturgiske livet. Presidenten mottok på Stortingets vegne de oppleste dokumenter og uttalte: Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet! Når det 151. storting, som Deres Majestet i dag har åp­ net, starter sitt arbeid, har vi nettopp markert femårsdagen for terrorangrepene i USA den 11. september. Det sterke signalet i trontalen om at Regjeringen vil arbeide for å styrke og reformere FN, har bred støtte i Stortinget. Skal våre tiltak for å bekjempe terrortruslene lykkes, må de forankres i folkerettens prinsipper og i beslutninger fattet av internasjonale organer som har legitimitet. Dessuten må vi være klar over at konflikter og krig i Afrika, Midt­ østen og andre deler av verden skaper en brutal virkelig­ het og menneskelig ydmykelse som bidrar til å rekruttere til terrorgruppene. Vi trenger derfor FNs autoritet til å løse 2006 14 3. okt. -- Åpning av det 151. storting konflikter, som gir folk håp om at dialog og forsoning nyt­ ter. Der det ikke finnes kanaler for fredelig engasjement, blir ofte vold alternativet for mange. Trontalen bærer bud om at Stortinget vil få flere saker av stor prinsipiell betydning til behandling i kommende sesjon, ikke minst innenfor velferdspolitikken. Å bekjem­ pe fattigdom, bedre arbeidsmulighetene for alle og forde­ le helse­ og andre velferdstjenester rettferdig handler om selve kjernen i velferdsstaten. Den bebudede forvalt­ ningsreformen vil legge grunnlaget for hvordan offentlig sektor skal se ut i lang tid framover. En bedre integrering av innvandrere er sentral i et flerkulturelt samfunn. Det vil uten tvil bli mottatt positivt i hele Stortinget at Regjeringen varsler at kampen mot fattigdom er en av dens hovedsaker. Det er på mange måter et paradoks -- ja, det kan til og med framstå som et mysterium -- at et land som har en rikdom helt uten sidestykke i historien, samti­ dig opplever at altfor mange faller utenfor. Grunnen er kanskje det som kan framstå som et av velferdssamfun­ nets innebygde motsetninger: Det gjennomorganiserte samfunnet vi har fått, betyr trygghet for de aller fleste, men samtidig blir det slik at kampen om budsjettmidlene ofte blir en kamp mellom dem som er godt organisert, mellom dem som tilhører grupper som er sterke fra før, og som derfor kan fakturere sine krav over statsbudsjettet. Men noen tilhører ikke en slik gruppe. De blir lett glemt og marginalisert. Det er mitt håp at Stortinget vil være mer oppmerksom på dette i sitt arbeid og bli et talerør for alle dem som ikke alltid fanges opp i vårt velferdssam­ funn. I Stortinget har vi lagt det første året av valgperioden bak oss, og nye komiteer, delegasjoner og partigrupper har funnet sin form. Mange har også kunnet konstatere at nye posisjoner også gir nye perspektiver. Også i en situa­ sjon med flertallsregjering har Stortinget sin viktige funk­ sjon. Etter at sakene er kommet til Stortinget fra Regjerin­ gen, er Stortinget med sine komitebehandlinger, høringer og offentlige debatter en garanti for at alle sider ved en sak blir belyst. Ja, denne prosessen sikrer at alle utenfor dette huset får mulighet til å uttrykke seg -- også å demon­ strere, som er en legitim og nødvendig del av vårt demo­ krati. Deres Majestet kan være trygg på at Stortinget tar sin oppgave som folkets forlengede arm inn i styringssys­ temet alvorlig, og vi er sikre på at Regjeringen ser dette som en fordel. Som folkevalgte burde vi bli enda bedre til å lytte og til å kjenne befolkningen på pulsen. Det er også nødvendig at vi lytter til hva som skjer ute i verden. Kritikk mot at Stortinget bruker mye penger på at komiteene reiser uten­ lands, er nærmest blitt en årlig foreteelse. Hva er alterna­ tivet? Jeg finner det helt nødvendig at stortingsrepresen­ tanter får nærkontakt med virkeligheten ute i verden, at vi lytter til alle dem som fortviler, til dem som er på flukt og ber om hjelp, til dem som roper om mat til sine barn. Vi må også lytte til kolleger som har løsninger, som ønsker politisk handling for å skape en mer rettferdig og trygg verden. Parlamentarisk kontakt over landegrensene har også en annen dimensjon. Ofte kan man høre at vi skal ha verdens beste skole, verdens beste helsevesen, verdens beste av både det ene og det andre. Poenget må være at vi skal gjø­ re det beste for vår egen befolkning, basert på vår egen kultur og våre egne erfaringer. Andre land søker løsninger som er best for dem. Men vi kan lære noe av dem, og vi kan bringe noe tilbake til dem. En slik læringsprosess over landegrensene kan i grunnen ikke oppnås på annen måte enn ved å reise, eller som det sies i et kinesisk ord­ språk: «Det er bedre å se én gang enn å høre ti ganger.» Som Deres Majestet framholdt i trontalen, har vi i Norge store ressurser, men fortsatt fordelingsproblemer. Og verden har mange som lider, og Moder Jord roper på hjelp for å unngå ytterligere oppvarming og utarming. I forvissning om at representantene vil gjøre sitt ytters­ te her hjemme og i samarbeid med demokratiske krefter ute, samler vi oss i det gamle og viktige ønske: Gud bevare Kongen og fedrelandet! Stortingets øvrige medlemmer istemte dette ønsket, og alle de tilstedeværende sang deretter første vers av fedre­ landssangen, «Ja, vi elsker». Hans Majestet Kongen, Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen med følge forlot deretter stortingssalen, ledsaget av den deputasjon som hadde fungert ved mottakelsen. Presidenten: Presidenten vil foreslå at Hans Majestet Kongens tale og beretningen om rikets tilstand og besty­ relse utlegges for behandling i et senere møte -- og anser det for vedtatt. Møtet hevet kl. 13.45.