16. juni -- Dagsorden 2881
2006
Møte fredag den 16. juni kl. 10.20.
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 90):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin­
ger i Stortingets forretningsorden mv. (endret beteg­
nelse på private forslag og endring av Stortingets mø­
tetid mv.)
(Innst. S. nr. 230 (2005­2006))
2. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 13. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 74):
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortinget
Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold
til Grunnloven §§ 97 og 105:
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en
rett for fester til å kunne kreve å få innløse feste­
tomten uten grunneiers samtykke i forbindelse
med allerede eksisterende festeavtaler?
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en
eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt
antall ganger festeavgiften uten en individuell
prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt
vekt?»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæ­
ter på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nød­
vendige forskriftsendringer for å frita fri kost på sok­
kelen for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra
1. januar 2006.»
4. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett for 2006
(Budsjett­innst. S. II (2005­2006), jf. St.meld. nr. 2
(2005­2006))
5. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­
ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006
(Innst. S. nr. 205 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 66
(2005­2006) og St.prp. nr. 67 (2005­2006))
6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gjermund Hagesæter og Ulf
Leirstein om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte
kommunikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett)
bortfaller
(Innst. S. nr. 212 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:51
(2005­2006))
7. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein, Kåre Fostervold,
Gjermund Hagesæter, Ketil Solvik­Olsen og Tord
Lien om å fjerne særavgiften på sjokolade­ og suk­
kervarer
(Innst. S. nr. 213 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:56
(2005­2006))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Borghild Tenden, Gunnar
Kvassheim og Lars Sponheim om å frita bioetanol
(biobensin) til drivstofformål fra CO 2 ­avgift, bensin­
avgift og alkoholavgift
(Innst. S. nr. 211 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:63
(2005­2006))
9. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Hans Olav Syversen og May­Helen
Molvær Grimstad om å fjerne dokumentavgift når
samboere med felles barn selger bolig til hverandre
(Innst. S. nr. 210 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:65
(2005­2006))
10. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten
og Peter Skovholt Gitmark om å innføre en ordning
som sikrer at merverdiavgiftssystemet ikke hindrer
statlige virksomheter i å kjøpe fra dem som kan leve­
re de beste varene og tjenestene
(Innst. S. nr. 214 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:70
(2005­2006))
11. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit
Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad om å
justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak
for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig insti­
tusjon eller organisasjon i tråd med den generelle
lønnsveksten
(Innst. S. nr. 208 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:76
(2005­2006))
12. Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Ulf Leirstein, Jørund Rytman,
Christian Tybring­Gjedde og Gjermund Hagesæter
om årlig beregning av skattefrihetsdagen
(Innst. S. nr. 215 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:82
(2005­2006))
13. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis
Giltun, Jan­Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om
tilleggsbevilgninger til de underfinansierte regionale
helseforetakene
(Innst. S. nr. 161 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:49
(2005­2006))
14. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om sam­
tykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av
4. april 1997 om menneskerettigheter og biomedisin
(Innst. S. nr. 238 (2005­2006)), jf. St.prp. nr. 53
(2005­2006))
15. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til
Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombuds­
mannsnemnda for sivile vernepliktige
(Innst. S. nr. 240 (2005­2006))
16. Referat
Presidenten: Leder for betjentseksjonen, Bjørn Bor­
gen, som nettopp bukket for presidenten, går snart av med
pensjon etter 40 år, så dette var det siste møtet han bukket
inn. (Applaus)
Representanten May­Helen Molvær Grimstad vil
framsette et privat forslag.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:20:54]:
På vegner av representantane Karin S. Woldseth, Olemic
Thommessen, Trine Skei Grande og meg sjølv vil eg

2006
2882 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
fremme eit Dokument nr. 8­forslag om å betre vilkåra og
rammeføresetnadene for frivillig sektor.
Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark
vil framsette et privat forslag.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:21:25]: Jeg vil på
vegne av representantene Olemic Thommessen, Trond
Helleland, André Oktay Dahl, Martin Engeset og meg
selv fremme et privat forslag om å innskrenke de statlige
begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig
drikk mv. i butikk.
Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg vil
framsette et privat forslag.
Kari Lise Holmberg (H) [10:22:00]: På vegne av re­
presentantene Olemic Thommessen, Bent Høie og meg
selv vil jeg fremme et Dokument nr. 8­forslag om utvidel­
se av åpningstiden i offentlig sektor.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun vil fram­
sette et privat forslag.
Vigdis Giltun (FrP) [10:22:39]: På vegne av repre­
sentantene Harald T. Nesvik, Jon Jæger Gåsvatn, Jan­
Henrik Fredriksen og meg selv har jeg gleden av å frem­
me et forslag om etablering av OPS­prosjekter -- Offentlig
Privat Samarbeid -- knyttet til framtidig sykehusutbyg­
ging.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil
framsette et privat forslag.
Robert Eriksson (FrP) [10:23:04]: På vegne av re­
presentantene Torbjørn Andersen, Per Roar Bredvold,
Tord Lien, Ketil Solvik­Olsen og meg selv vil jeg framset­
te et privat forslag om nødvendige endringer for å skape
nødvendig tillit mellom befolkningen i rovdyrutsatte om­
råder og myndighetene.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at møtet om nødvendig fortsetter ut­
over reglementsmessig tid inntil dagens kart er ferdigbe­
handlet. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin­
ger i Stortingets forretningsorden mv. (endret betegnelse
på private forslag og endring av Stortingets møtetid mv.)
(Innst. S. nr. 230 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2933)
S a k n r . 2
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 74):
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin­
get Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til
Grunnloven §§ 97 og 105:
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for
fester til å kunne kreve å få innløse festetomten uten
grunneiers samtykke i forbindelse med allerede ek­
sisterende festeavtaler?
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en even­
tuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall
ganger festeavgiften uten en individuell prisfastset­
telse der også andre forhold blir tillagt vekt?»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2934)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hage­
sæter på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 65):
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødven­
dige forskriftsendringer for å frita fri kost på sokkelen for
skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. januar
2006.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2934)
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 4--12 behandles under ett -- og anser det som
vedtatt.
Etter ønske fra helse­ og omsorgskomiteen vil presi­
denten foreslå at også sak nr. 13 behandles sammen med
sakene 4--12 -- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett for 2006 (Budsjett­innst. S. II (2005­2006), jf.
St.meld. nr. 2 (2005­2006))
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­
ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 (Innst. S.
nr. 205 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 66 (2005­2006) og
St.prp. nr. 67 (2005­2006))
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gjermund Hagesæter og Ulf Leir­
stein om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte kommu­
nikasjonstjenester (mobiltelefon og Internett) bortfaller
(Innst. S. nr. 212 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:51
(2005­2006))

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2883
2006
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein, Kåre Fostervold,
Gjermund Hagesæter, Ketil Solvik­Olsen og Tord Lien
om å fjerne særavgiften på sjokolade­ og sukkervarer
(Innst. S. nr. 213 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:56
(2005­2006))
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Borghild Tenden, Gunnar Kvass­
heim og Lars Sponheim om å frita bioetanol (biobensin)
til drivstofformål fra CO 2 ­avgift, bensinavgift og alkohol­
avgift (Innst. S. nr. 211 (2005­2006), jf. Dokument
nr. 8:63 (2005­2006))
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hans Olav Syversen og May­Helen
Molvær Grimstad om å fjerne dokumentavgift når sambo­
ere med felles barn selger bolig til hverandre (Innst. S.
nr. 210 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:65 (2005­2006))
S a k n r . 1 0
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten og
Peter Skovholt Gitmark om å innføre en ordning som sik­
rer at merverdiavgiftssystemet ikke hindrer statlige virk­
somheter i å kjøpe fra dem som kan levere de beste varene
og tjenestene (Innst. S. nr. 214 (2005­2006), jf. Doku­
ment nr. 8:70 (2005­2006))
S a k n r . 1 1
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit
Gjerde, Lars Sponheim og André N. Skjelstad om å juste­
re beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet
arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller or­
ganisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten (Innst.
S. nr. 208 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:76 (2005­
2006))
S a k n r . 1 2
Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Ulf Leirstein, Jørund Rytman,
Christian Tybring­Gjedde og Gjermund Hagesæter om
årlig beregning av skattefrihetsdagen (Innst. S. nr. 215
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:82 (2005­2006))
S a k n r . 1 3
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis
Giltun, Jan­Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om til­
leggsbevilgninger til de underfinansierte regionale helse­
foretakene (Innst. S. nr. 161 (2005­2006), jf. Dokument
nr. 8:49 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 125 minutter,
og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10
minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter partienes
hovedtalere, parlamentariske ledere, finansministeren
og statsministeren, samt inntil tre replikker etter øvrige
medlemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte tale­
tid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:27:22] (finans­
komiteens leder): For en tid siden fortalte Dagsavisen om
90 år gamle Gudny fra Oslo som ble kastet ut av syke­
hjemmet fordi hun ikke var syk nok til å bli. Hun var kreft­
operert, lam i halve ansiktet og så og hørte dårlig.
Slik vil ikke Arbeiderpartiet ha det. Vi vil ikke at eldre
mennesker som trenger hjelp, skal behandles slik. Vi vil
ikke at eldre mennesker skal være kasteballer mellom sy­
kehus, hjemmetjeneste og korttidsopphold i sykehjem. Vi
vil ikke at våre eldre og våre skolebarn skal betale prisen
for skatteletter til dem som tjener mest, slik de måtte un­
der den forrige regjeringen. Derfor bad vi om tillit til en
annen politikk, der vi velger bedre fellesskap framfor nye
skattelettelser.
Ett år er ikke lang tid. Men i løpet av dette året er sty­
ringen av Norge lagt om. Stoltenberg­regjeringen ville
ikke gi 6 milliarder kr i nye skattelettelser, slik Bondevik­
regjeringen la opp til. Derimot brukte vi 5,7 milliarder kr
mer til å styrke eldretjenestene og skoletilbudet i kommu­
nene. Det gjør at halvparten av kommunene -- ifølge NRK --
har styrket pleie­ og omsorgstilbudet, en tredjedel har
styrket skoletilbudet, og en tredjedel har utvidet kulturtil­
budet.
Det betyr ikke at alle problemer er løst. Det er langt
igjen. Men på fem år vil vi ha 10 000 flere ansatte i pleie­
og omsorgstjenesten, videreføre utbyggingen av syke­
hjem og bedre kvaliteten i tjenestene. Derfor styrker vi
kommunenes økonomi også neste år. Vi er på vei mot en
bedre eldreomsorg, slik vi også er på vei mot full barne­
hagedekning.
Også denne høsten kommer fortvilte foreldre til å opp­
leve at barna deres ikke får plass i barnehage. Derfor har
vi økt takten i bygging av barnehager. Det ventes 13 500
nye plasser i år. Nye penger fylles på i det reviderte bud­
sjettet. Prisen er satt ned -- det gjør at enda flere vil ha
plass. Derfor skal vi bygge videre neste år. Vi skal nå det
målet som barnefamiliene har ventet på i årevis.

2006
2884 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Vi bad også om tillit til en annen viktig endring: felles­
løsninger framfor privatisering. En av de viktigste kvali­
tetene i det norske samfunnet er at alle går i den samme
skolen -- uavhengig av om foreldrene har god eller dårlig
økonomi.
Sist høst var dette systemet kraftig truet. Høyre og
Fremskrittspartiet la opp til en storstilt privatisering av
skolen. I Troms kunne oppbyggingen av private videre­
gående skoler revet bort grunnlaget for viktige deler av
fellesskolen. Det har vi stoppet. Vi har valgt en annen
kurs, der vi heller styrker vår felles skole og ikke skaper
en skole som skiller mellom dem og oss. Norge er anner­
ledes med denne regjeringen.
Det ser vi også i arbeidslivet, hvor Høyre og Frem­
skrittspartiet hadde gått sammen om å svekke arbeids­
miljøloven, åpne for mer bruk av midlertidig ansatte
istedenfor å gi folk fast arbeid, åpne for mer bruk av
overtid og åpne for lengre arbeidsdager uten overtidsbe­
taling. Også det er stoppet -- fordi vi ønsker et annet sam­
funn, og fordi vi står vakt om arbeidstakernes rettigheter,
slik vi også gjør i dette reviderte budsjettet, hvor vi sik­
rer retten til full lønn under sykdom, selv om kostnadene
øker vesentlig.
Da den forrige regjeringen forlot kontorene, var ar­
beidsledigheten betydelig høyere enn da den tiltrådte. De
reagerte for sent og for svakt på den høye ledigheten. Der­
imot gikk Høyre og Fremskrittspartiet sammen om å kutte
arbeidsledighetstrygden med opptil 20 000 kr pr. år. Også
det er snudd. Dette kuttet i trygden er omgjort. Ledigheten
er kraftig redusert. Veksten i sysselsettingen er historisk
høy. Vi er på vei mot full sysselsetting.
Arbeid for alle er det viktigste tiltaket for å gi dem som
har dårlig økonomi, en bedre tilværelse. Samtidig er det
viktig for samfunnet at vi bruker de ressursene som bor i
hver enkelt av oss, på en best mulig måte. Da må vi unngå
at de som trenger hjelp til å komme i arbeid, og de som
trenger avklaring mellom arbeid og trygd, blir sendt på en
evig rundgang mellom ulike offentlige kontorer. Dagfinn
Høybråten tok viktige skritt for å bygge en ny arbeids­ og
velferdsforvaltning. Nå reiser vi byggverket.
Samtidig må vi gi det innhold: en politikk som hjelper
dem som har det vanskeligst, så de får verdighet, så de får
arbeid, så de kan klare seg selv. Derfor vil Regjeringen
legge fram en ny politikk for arbeid og integrering.
Da Stoltenberg­regjeringen endret budsjettet i fjor
høst, ble det lagt inn en halv milliard ekstra for å hjelpe
dem som har det vanskeligst. Egenandelen for helsetje­
nester ble redusert. I revidert budsjett tas nye skritt. Vi
fjerner egenandelen på fysioterapi som den forrige regje­
ringen la inn i budsjettet. Vi er på vei mot en ny politikk
for dem som har det vanskeligst.
En politikk for arbeid forutsetter også en politikk for
utvikling av næringslivet. Den forrige regjeringen bekjen­
te seg til en næringspolitikk etter Doris Day­doktrinen:
Det som skjer, det skjer. Verktøykassen er tom, sa næ­
ringsministeren.
Denne regjeringen ønsker en mer aktiv næringspoli­
tikk. Noe av det første den gjorde, var å styrke virkemid­
lene for skipsfarten. Det er satt i gang et arbeid med en na­
sjonal reiselivsstrategi. Det er lagt grunnlag for å utvikle
olje­ og gassvirksomheten i Barentshavet.
Bevilgningene til samferdsel er økt. Her er store uløste
behov. Gjennomføringen av prosjekter er for dårlig. Når
man bygger ny trafikkbro i Drammen uten samtidig å
bygge tunnel for å ta imot trafikken, er det åpenbart at det
er noe feil. Vår ambisjon er å følge opp Nasjonal trans­
portplan. I revidert budsjett tas nye skritt. Også her er vi
«på vei».
Vi er også på vei mot en mer offensiv distriktspolitikk.
Der den forrige regjeringen kuttet så kraftig i de distrikts­
politiske virkemidlene at det skapte opprør helt inn i Høy­
re, ser vi nå en regjering som utstråler vilje til å ta hele
landet i bruk. Det betyr ikke at oppgaven er enkel. Men
skal man finne løsninger, må man starte med viljen til å
finne dem. Det hadde ikke den forrige regjeringen. Der
den forrige regjeringen iverksatte et bortfall av den gra­
derte arbeidsgiveravgiften, ser vi nå at den gjeninnføres.
Der den forrige regjeringen frøs fast i sin passivitet i nord­
områdepolitikken, ser vi nå en klar profil, en klar strategi
og en klar kommunikasjon med omverdenen. Vi har fått
en klar utenrikspolitikk.
Kort sagt: Norges styres i en annen retning enn for ett
år siden -- med sterkere fellesskap framfor skattelette,
med satsing på fellesløsninger framfor privatisering, med
styrking av arbeidstakernes rettigheter istedenfor svekkel­
se, med en aktiv nærings­ og distriktspolitikk og med en
klar utenrikspolitisk profil.
Hver for seg kan skrittene være små. Men retningen er
entydig. Etter fire år vil vi være et helt annet sted enn vi
ville vært med fortsatt samspill mellom Høyre og Frem­
skrittspartiet.
Og hva står i dag som alternativet? De tidligere regje­
ringspartiene? Nei. Innstillingen til revidert budsjett for­
teller snarere det motsatte: om manglende enighet mellom
de tidligere partnerne. Fremskrittspartiet er i dag den
åpenbare motsatsen til Regjeringen, ikke bare som det
største opposisjonspartiet, men først og fremst som det
politiske alternativet, ikke bare med Høyres ønske om
mindre fellesskap, nei, langt mer: en politikk hvor vel­
ferdssamfunnet forandres til et minimumssamfunn, hvor
hver enkelt skal sikres en minimumsrettighet. Så får du
betale resten selv. Det gjelder skolen. Det gjelder eldre­
omsorgen. Det gjelder pensjonsordningene. Det er en po­
litikk for forskjeller, ikke en politikk for fellesskap -- en
politikk for systematisk privatisering, hvor det satses på
private sykehus og private skoler, og hvor skolen for folk
flest får mindre ressurser fordi pengene flyttes over til
skoler for dem som kan betale, og hvor sykehusene for
folk flest får mindre ressurser fordi pengene flyttes over
til sykehus for dem som kan betale, en politikk for et har­
dere arbeidsliv, hvor arbeidslivet ses som et marked på
linje med kjøp og salg av varer, hvor du skal forhandle om
lønnen selv, være takknemlig om du får en midlertidig
jobb, og hvor styrken i fagbevegelsen er borte. Stadig kla­
rere framstår dette som alternativene.
Så kan man spørre hvor Fremskrittspartiets forslag til
ulike satsinger i løpet av første halvår finnes igjen i det re­
viderte budsjettet, hvor dimensjonen er noe ganske annet

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2885
2006
enn det som de har solgt ut gjennom enkeltforslag i Stor­
tinget.
Og så må sentrum i norsk politikk vurdere om det er
dette samfunnet de vil være med og bygge, med større for­
skjeller og mindre fellesskap, eller om vi sammen skal
bygge videre på de kvalitetene som ligger i den nordiske
sosialdemokratiske modellen, med stor likhet og med et
sterkt fellesskap. Det er den modellen som ifølge FN har
gjort Norge til verdens beste land å bo i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [10:37:05]: Jeg registrerer at sa­
kens ordfører bruker mye tid på å snakke om andre partier
og andre partiers politikk, eller i hvert fall hans inntrykk
av hvordan andre partier utformer sin politikk, framfor å
snakke om det som han kanskje burde snakke mer om,
nemlig hva man faktisk selv er med på. Men det er mulig
man ikke ønsker å snakke så mye om hva man faktisk er
med på, for det er jo veldig lite man nå gjør av endringer
i revidert, og det til tross for at vi har vært gjennom ganske
mange høringsrunder, og vi har fått ganske mange innspill
fra organisasjoner som mener at nå burde Regjeringen og
regjeringspartiene gjort en del endringer i samfunnet
-- man ser at det helt klart er en del mangler. Da blir spørs­
målet: Hvordan kan det ha seg at man kan gjennomføre en
hel prosess nå på revidert uten at man endrer noe som
helst omtrent? Betyr det at regjeringspartiene ikke er lyd­
høre for hva organisasjoner og innbyggere faktisk kom­
mer med av ønsker og behov, som vi nå har hørt i et par
måneder, framfor bare å gå for det som Regjeringen har
lagt fram av forslag i revidert?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:38:11]: Det kan
av og til være litt dristig å bestemme seg før man hører
innlegget, for hva man skal si i replikkordskiftet. Det må
representanten her åpenbart ha gjort. For mitt innlegg var
nettopp rettet inn på: Hva er det den nye regjeringen, Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet, faktisk har gjort? Hva
har vi brukt dette året til? Det vi har brukt dette året til, er
jo nettopp å skape en ny retning, for en annen politikk enn
den Fremskrittspartiet har stått sammen med den forrige
regjeringen om, en politikk som jeg nettopp beskrev med
at vi er på vei mot en bedre eldreomsorg, på vei mot full
barnehagedekning, stopp i privatiseringen av skolen,
stopp i svekkelsen av arbeidstakernes rettigheter, på vei
mot full sysselsetting, på vei mot bedre velferdspolitikk,
på vei mot en mer aktiv næringspolitikk, på vei mot en
mer offensiv distriktspolitikk og med en tydelig utenriks­
politikk. Vi lytter til det folk ønsker, vi lytter til de signa­
lene som kommer, og så former vi en politikk som bidrar
til å skape et bedre samfunn, et annet samfunn enn det
Fremskrittspartiet står for.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:39:20]: Begeistrin­
gen synes å være enorm i Arbeiderpartiet og de to andre
regjeringspartiene for å øke skattene, så også for hytte­
skatten. Arbeiderpartiets ordførere jubler, melder VG, når
de får lov til å ilegge enda flere eiendomsskatt. Arbeider­
partiets tidligere leder i finanskomiteen, for perioden
2000--2001, Dag Terje Andersen, mener eiendomsskatten
må videre opp. Høyre ønsker ingen utvidelse av den uso­
siale eiendomsskatten, som rammer også dem som har
minst. Er nåværende leder av finanskomiteen enig med
tidligere leder Dag Terje Andersen i at hytteskatten skal
innføres, og at eiendomsskatten skal videre opp?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:40:04]: Ar­
beiderpartiet er for kommunalt selvstyre, og vi, i likhet
med de partiene som står bak denne regjeringen, mener at
eiendomsskatten skal være en frivillig skatt, og det skal
være en skatt som avgjøres av kommunene. Men kommu­
nene må få anledning til å gjøre en vurdering av hvordan
det skal innrettes i den enkelte kommune. Så ser vi at det
er veldig forskjell på hvordan man velger å innrette seg i
forhold til å ta i bruk eiendomsskatt i de ulike kommune­
ne. Hvis jeg ikke husker veldig feil, kommer representan­
ten fra Kristiansand. Kristiansand har hatt Høyre­styre i
årtier, og hvis jeg ikke husker helt feil videre heller, har
Kristiansand valgt å ha eiendomsskatt, på grunn av at
Kristiansand har ment at det var viktig å ha den som en del
av finansieringen av det velferdstilbudet som skal være i
kommunen. Slik ser vi at en rekke av de Høyre­styrte
kommunene har valgt å ha eiendomsskatt som en del av
finansieringen av sine tjenester, på grunn av at de mener
at det gir et bedre tilbud til befolkningen som bor i denne
kommunen. Det mener jeg at Høyre i Kristiansand skal ha
anledning til, på samme måte som de kunne ha valgt noe
annet. Men det skal vi altså overlate til kommunene, og de
har jo et rasjonelt rammeverk for den beslutningen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:41:19]: På slutten av
innlegget til finanskomiteens leder følte jeg at vi var nes­
ten framme ved Soria Moria slott. Det var en voldsom be­
skrivelse av hvor mye man hadde fått til på disse få måne­
dene man har sittet, en beskrivelse jeg ikke er helt sikker
på at befolkningen rundt omkring er enig i i samme grad.
Jeg er overbevist om at det er noen som ikke føler at de er
på vei til Soria Moria slott, og det er de yrkeshemmede i
dette landet. Regjeringen kutter i revidert med 172 mill. kr
nettopp for denne gruppen, en gruppe som jeg trodde re­
gjeringspartiene faktisk hadde ønsket å bidra til for å kun­
ne få flere av dem i arbeid. Riktignok sier man at man skal
få 1 000 nye tiltaksplasser, men sannheten er, og det vet
Schjøtt­Pedersen, som var med på en høring, at dette går
ut over kvaliteten. Det vil føre til at de som rammes, er de
yrkeshemmede som har størst behov for bistand. Hvorfor
vil Arbeiderpartiet ha en slik utvikling for disse gruppe­
ne?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:42:25]: La meg
først forsikre representanten om at vi ser Soria Moria. Vi
legger til grunn politikken fra Soria Moria, og vi beveger
oss i retning av det målet som ble satt opp på Soria Moria.
Med klare og faste skritt hver eneste dag i løpet av dette
første året har vi kommet et godt stykke på vei, samtidig
som vi erkjenner at det er tre år igjen av perioden.

2006
2886 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Så er det mange oppgaver, mange verdier og mål, som
Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet står sammen om. Et av dem er ønsket om et bedre til­
bud for dem som er yrkeshemmet. Jeg konstaterer at Re­
gjeringen legger til grunn at det skal være 1 000 flere
plasser til yrkeshemmede i budsjettet som nå legges
fram, revidert budsjett, at sammensetningen av de ulike
tiltakene ut fra arbeidsmarkedsfaglige vurderinger er
slik at man har et noe lavere forbruk, men at flertallet i
komiteen har understreket at det er behov for en fleksi­
bilitet slik at vi kan sikre et best mulig tilbud til de som
trenger tyngre tiltak, selv om man ikke når det måltallet
som er satt opp.
Lars Sponheim (V) [10:43:46]: Jeg hørte på komite­
ens leder i dag, hvert ord, og jeg må innrømme at jeg ble
satt litt i samme stemning som da jeg for noen år siden
hørte på de forferdelige TV­sendingene fra Bagdad hvor
denne informasjonsministeren, Komiske Ali, besverget
en virkelighet som alle så ikke var der, og kulene for i ga­
tene og støvet falt ned. Hva er det Schjøtt­Pedersen ser
som ingen andre ser, når hans egen, nær sagt, tjener i
Dagsavisen, Arne Strand, skrev for noen uker siden: «Et
halvår med politisk motvind»?
Dagbladet, som ønsker hans regjering så veldig vel,
skrev: «Den rød­grønne regjeringen befinner seg i et nok­
så stabilt sideleie.» De har levert «seks måneders reform­
pause». Spørsmålet mitt, som har et element av å være et
råd, blir: Ville ikke komiteens leder være tjent med å være
litt mer ydmyk og litt mer ærlig om denne regjering, og
kanskje også den forrige regjering, slik hans egen presi­
dent, som sitter bak ham, er i en gnistrende god refleksjon
i Aftenposten i dag?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:44:52]: Kanskje
representanten Sponheim også ville være mer tjent med å
være reflektert over hva det faktisk er som skjer når det
gjelder den politiske retningen. Og kanskje ser man ikke
skogen for bare trær når man skuer utover hva som skjer
på de enkelte områdene. For er det ikke slik at f.eks. re­
presentanten Sponheim i dagens innstilling gir Regjerin­
gen en solid dose skryt for den satsingen som man gjør i
forhold til kommunesektorens økonomi? Og er det ikke
da riktig, det som jeg her beskriver, at det gjør det mulig
å gi et bedre tilbud til de eldre og til skolebarna enn hva
som hadde vært tilfellet hvis budsjettet til den regjeringen
han selv satt i, hadde blitt lagt til grunn? Er det ikke riktig
at man har stoppet privatiseringen av skolen? Er det ikke
riktig at man har stoppet svekkelsene i arbeidsmiljøloven?
Jeg registrerer at det bl.a. i norsk fagbevegelse er en mas­
siv støtte til de endringene som der er gjort. Er det ikke
riktig at man nå har fått en langt mer offensiv nordområ­
depolitikk?
Kanskje skal vi ta inn over oss at bak disse enkelte
trærne er det faktisk en skog som forteller oss om en an­
nen retning enn den forrige regjeringens. Kanskje også
Sponheim vil kjenne seg igjen i at det er en skog som kan
være ganske god å være i.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:46:18]: Innleiings­
vis vil eg berre seie at eg synest representanten Schjøtt­
Pedersen burde halde seg litt meir til sanninga når det
gjeld den differensierte arbeidsgivaravgifta, og også til­
føydd at det er ei tverrpolitisk einigheit om å få tilbake ei
mest mogleg differensiert arbeidsgivaravgift.
Det som eg tenkte å ta for meg her, heng saman med at
leiaren av finanskomiteen jo ofte er veldig oppteken av
vurderingar til økonomar. For ikkje så lenge sidan var sjef­
økonom Steinar Juel i Nordea ute og uttalte at regjerings­
skiftet ville medføre 0,5 pst. høgare rente. Då la han til
grunn den same pengebruken, men altså at ein brukte meir
i offentleg sektor og mindre til skatte­ og avgiftslette enn
kva den førre regjeringa, med støtte frå Framstegspartiet,
gjorde.
Mitt spørsmål er: Er representanten Schjøtt­Pedersen
einig i at innretninga på finanspolitikken til den raud­grø­
ne regjeringa vil medføre høgare rente?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:47:26]: Nei, jeg
er ikke enig i at det vil innebære en høyere rente, først og
fremst på grunn av at denne regjeringen er en flertallsre­
gjering, noe som gjør -- som vi ser ved behandlingen av
det reviderte budsjettet -- at utfallet av behandlingen av
budsjettet er forutsigbart, og at vi på den måten unngår
den usikkerheten som ikke minst Fremskrittspartiet har
bidratt til å skape under budsjettbehandlinger i Stortinget.
Jeg understreker også at den utviklingen vi har hatt i
renten, er helt i samsvar med det som den forrige regjerin­
gen beskrev i nasjonalbudsjettet som de la fram i oktober.
Det representanten burde være atskillig mer bekymret
over, er jo at den som utøver pengepolitikken, sentral­
banksjefen, har vært på høring i Stortinget, hvor han har
blitt spurt om konsekvensene av den budsjettpolitikk som
Fremskrittspartiet legger til grunn. Han har entydig slått
fast at den ville føre både til høyere rente og til kost­
nadsvekst, med tap av tusenvis av arbeidsplasser i norsk
næringsliv som konsekvens, og tap av bolig for mange
unge familier, som ville slite med en høyere rente.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ulf Leirstein (FrP) [10:48:53]: De siste årene har det
alltid vært knyttet en viss spenning til Stortingets behand­
ling av revidert. Denne gangen må vel behandlingen av
revidert, før vi kommer til dagens debatt, nesten betegnes
som et eneste stort gjesp.
Finanskomiteen har hatt over 20 organisasjoner til hø­
ring. En rekke innspill har kommet -- etter mitt syn en rek­
ke gode og fornuftige innspill. Til tross for dette velger
altså flertallspartiene ikke å endre ett øre. Vel, for å være
eksakt, de endrer ved å gi et ekstratilskudd på 700 000 kr
som en samlet finanskomite står bak, men det er altså alt
av endringer. For dem som ønsker å påvirke Stortingets
beslutninger, er det helt tydelig at man skal gjennom hele
denne valgperioden før man igjen kan ha et håp om å bli
lyttet til hvis man har gode innspill. Vel, nok om prosessen.
Fremskrittspartiet aksepterer at revidert budsjett nett­
opp skal være en revisjon av budsjettet. Det er altså ikke

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2887
2006
her vi tar omkamp på alle saker. Siden Stortinget vedtar
budsjetter for kun ett år av gangen, er uforutsigbarheten
stor nok om man ikke gjennom behandlingen av revidert
skal gjøre det enda mer uforutsigbart.
For Fremskrittspartiet er det viktig at man nå benytter
muligheten til å rette opp enkelte problemer og utfordrin­
ger man ser at vi står oppe i, og at man ikke venter enda
et halvt år før man kan øke ressursene til viktige sam­
funnsområder.
For det første kan Regjeringen fortelle at fra vi vedtok
budsjettet i november i fjor og fram til i dag, har oljeinn­
tektene økt med ca. 21 milliarder kr. Vi har altså fått en
betydelig økning i inntektene. Allikevel velger Regjerin­
gen å skryte av at man ikke lar det norske folk få nyte godt
av noe av denne ekstrainntekten. Fremskrittspartiet mener
at folk flest også bør få merke at statens rikdom har økt,
og vi ønsker å bruke ca. 7 milliarder kr av disse ekstrainn­
tektene. Til tross for dette foreslår Fremskrittspartiet at
overføringene til oljefondet blir på over 320 milliarder kr
i inneværende år.
For det andre mener Fremskrittspartiet at jobben med
å rette opp helt vesentlige mangler i samfunnet må starte
nå. Derfor foreslår vi at det bevilges ca. 1 milliard kr til
våre helseforetak. Våre sykehus og foretak har store un­
derskudd. Vi kan daglig se i media at det ene foretaket
etter det andre varsler store kutt i pasientbehandlingen.
Noe slikt burde være helt uakseptabelt i et av verdens ri­
keste land. Fremskrittspartiet ønsker å styrke muligheten
for at flere pasienter kan få behandling.
Den andre store satsingen som vi mener er helt nød­
vendig, er økte investeringer innen samferdsel. Vi har et­
terslep på våre riksveier. Bare vedlikehold tilsvarer ca.
14 milliarder kr. Det betyr at med dagens bevilgninger vil
en bedre standard først være oppnåelig om flere tiår. Vi
har etterslep på fylkesveinettet på over 10 milliarder kr.
Mange andre land skjønner fornuften i å investere i et godt
utbygd veinett. Dessverre ser vi ikke vilje hos dagens re­
gjering til å komme med en skikkelig satsing.
Den tredje satsingen fra vår side som jeg ønsker å trek­
ke fram, er økte bevilgninger til politiet og mer midler for
å få realisert flere fengselsplasser. I et godt land bør det
være en forutsetning at innbyggerne kan føle seg trygge.
Når staten nå får mange flere milliarder inn enn man
forutså for kun få måneder siden, er Fremskrittspartiet
klar på at da burde også innbyggerne få lavere skatter og
avgifter tilbake. Spesielt har vi påpekt at man burde sørge
for en reduksjon av avgiften på bensin og diesel, slik at de
pumpeprisene som folk og næringsliv regnet med når
statsbudsjettet ble vedtatt, faktisk blir en realitet. I en ol­
jenasjon burde ikke dette ha vært noen stor diskusjon. Bi­
listene og næringslivet burde oppleve at Stortinget redu­
serte bensin­ og dieselavgiftene når oljeprisen går opp og
staten tjener gode penger.
La meg avslutningsvis si noen ord om bruken av olje­
penger. Regjeringen har i sin presentasjon av forslaget til
revidert budsjett framhevet at man velger å forholde seg
til den samme ramme som ble vedtatt før jul. Det er mulig
Regjeringen synes dette er positivt. Men jeg tror folk flest
neppe opplever dette som positivt. Vi har en rik stat, som
bare blir rikere. Folk opplever mangler på en rekke sam­
funnsområder, noe som burde være unødvendig. Bruken
av oljepenger er ingen eksakt vitenskap. Men at Regjerin­
gens forslag på krona er det eneste saliggjørende, setter
jeg et stort spørsmålstegn ved. Primært bruker Frem­
skrittspartiet våre foreslåtte bevilgninger til investeringer
og til skatte­ og avgiftslettelser. Det er en sunn og balan­
sert bruk av noen flere oljemilliarder som vil bidra til mer
effektivitet, mer pasientbehandling, lavere transportkost­
nader for næringslivet og offentlig sektor, bedre ramme­
betingelser for industri og øvrig næringsliv, økt oppkla­
ring av kriminalitet og en tryggere hverdag, en bedre sko­
le, nødvendige ressurser til forskning, lavere skatter og
avgifter -- kort og godt helt nødvendige investeringer som
vi mener man burde ta høyde for å kunne bevilge nå i re­
vidert.
Jeg tar opp de forslag som Fremskrittspartiet, enten
alene eller i fellesskap med andre partier, har fremmet i
innstillingen, samt det forslaget som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:54:09]: Under
behandlingen av budsjettet i fjor høst foreslo Fremskritts­
partiet å bruke 27 milliarder kr mer enn det de øvrige par­
tiene i Stortinget gikk inn for. Etter at budsjettet ble satt i
verk, er det kommet ulike drypp av forslag som har belø­
pet seg til i størrelsesorden 40 milliarder kr. Det er nå, ved
behandlingen av det reviderte budsjettet, vi behandler
endringer i budsjettopplegget slik det er vedtatt. Jeg kan
ikke se at jeg finner igjen disse forslagene som Frem­
skrittspartiet nå har strødd om seg med i løpet av det siste
halvåret. Er det slik at det var bare et øyeblikks interesse
for dem, eller tåler man ikke å se helheten i et økonomisk
opplegg, på grunn av at det i sum er umulig å forsvare?
Så hører jeg at Fremskrittspartiet snakker om at de vil
satse på investeringer. Ja, men det var jo også slik at i øk­
ningen på Fremskrittspartiets budsjett i fjor høst var fire
av fem kroner brukt til økt drift. Er det ikke da slik at
Fremskrittspartiets innretning først og fremst er mot skat­
telettelser og økte driftsutgifter, og at investeringer utgjør
en ganske beskjeden del av den samlede økningen?
Ulf Leirstein (FrP) [10:55:15]: De forslagene Frem­
skrittspartiet har fremmet som såkalte Dokument nr. 8­
forslag nå i flere måneder, som er behandlet av Stortinget,
og som er nedstemt, ser vi faktisk ingen grunn til å dekke
inn, når Stortinget allerede har stemt dem ned. Men vi har
fremmet en rekke andre Dokument nr. 8­forslag som lig­
ger til behandling i denne sal her i dag. De forslagene er
dekket inn i revidert.
Så har jeg lyst til å si noe om investeringer, men la meg
aller først få lov til å si noe som jeg ikke nevnte i mitt inn­
legg, nemlig at veldig mange fagøkonomer nå er helt eni­
ge i Fremskrittspartiets tenkning om at vi kan unne oss
noe mer til investeringer framfor til drift. Hvis represen­
tanten Schjøtt­Pedersen går inn i vårt budsjettforslag for

Trykt 4/7 2006
2006
2888 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
dette året, vil han se at vi også sørget for store kutt i drifts­
kostnader, spesielt innenfor statlig og annen offentlig sek­
tor og administrasjonskostnader der -- store kutt på flere
milliarder kroner, kombinert med lavere skatter og avgif­
ter. Så Fremskrittspartiet er ikke et utgiftsparti på driftssi­
den, vi kutter også på en del unødvendige oppgaver.
Heikki Holmås (SV) [10:56:21]: Med all respekt å
melde holder ikke akkurat det som representanten fra
Fremskrittspartiet sa her nettopp nå. Det er helt åpenbart
at representantene har gått på en fremskrittspartiskole der
man har lært av Carl I. Hagen at i opposisjon kan man bru­
ke pengene mange ganger. Når jeg møter fremskrittspar­
tifolk rundt omkring over hele landet, kommer de altså
med hele bunken av forslag og sier at alle disse tingene
skal vi gjennomføre hvis vi faktisk får muligheten til å
gjennomføre det. De sier ikke at hvis vi får gjennomført
denne firefelts motorveien her, hadde vi latt være å frem­
me forslag om alle de andre firefelts motorveiene som det
også er fremmet forslag om her på Stortinget. Det er fak­
tisk ikke slik. Jeg vil gjerne ha Leirstein til å regne ut og
beskrive for meg hvor mye alle disse forslagene koster,
for samlet sett beløper det seg til godt over 40 milliarder
kr. De tallene jeg har sett, er 50 milliarder kr, mens her i
revidert kommer det puslete 8 milliarder kr.
Er det slik at representanten ikke har mot til å vise
Fremskrittspartiets samlede forslag for folket, fordi det
rett og slett ville ødelagt norsk økonomi?
Ulf Leirstein (FrP) [10:57:33]: Fremskrittspartiet tar
sterkt avstand fra påstanden om at vi vil ødelegge norsk
økonomi. Jeg registrerer at selv i regjeringspartiet SV er
det stadig flere og flere som er enig i Fremskrittspartiets
retorikk og forslag når det gjelder noe mer bruk av olje­
milliarder.
Jeg har hørt at man snakker om at våre Dokument nr.
8­forslag de siste månedene angivelig koster 40--50 milli­
arder kr, som replikanten også selv påstår. Jeg har sett en
utregning fra Arbeiderpartiet på det beløpet. Veldig man­
ge av de forslagene vi har fremmet, er ikke beregnet av
departementet, og dermed er det en påstand at det koster
så mye. Vi har i vårt budsjettforslag for 2006 fremmet og
vil også komme tilbake i budsjettforslaget for 2007 og
fremme inndekning for en rekke gode forslag som vi me­
ner den norske stat burde bevilge penger til. Det kommer
vi altså tilbake til. Men alle våre forslag som er nedstemt,
kan jo ikke vi sørge for å dekke inn i revidert, når Stortin­
get har sagt at det ikke skal gjennomføres.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:58:35]: Represen­
tanten Leirstein var inne på at folk flest bør få anledning
til å få litt av de økte oljeinntektene som staten nå nyter
godt av. Da tenkte jeg at jeg kanskje skulle prøve å bevege
Fremskrittspartiet på ett punkt, nemlig: Mener represen­
tanten Leirstein at verdens fattige inngår i definisjonen av
folk flest?
Ulf Leirstein (FrP) [10:59:02]: Verdens fattige er
selvfølgelig også folk flest. Hvis man hadde sett Frem­
skrittspartiets forslag bl.a. i landbrukspolitikken de siste
årene, ville man sett at er det noe parti som er opptatt av
frihandel og å slippe verdens fattige bønder til på det nors­
ke markedet, er det nettopp Fremskrittspartiet. Det er en
politikk vi kommer til å videreføre, og vi ser fram til
Kristelig Folkepartis støtte på store, viktige endringer i
norsk landbrukspolitikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:59:36]: Jeg tror Frem­
skrittspartiet må ta mål av seg til å holde orden i egne reg­
nestykker, sånn at de får helheten til å gå i sammen.
Når jeg bad om ordet, var det til noe som kanskje kan
heve blikket noe utover alle de pengene de snakker om. I
innstillinga til revidert nasjonalbudsjett står det:
«Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig
forvaltning av oljeformuen må fokusere på maksimal
økonomisk vekst.»
I et historisk lys syns noen av oss at en slik enøyd fo­
kusering på økonomisk vekst er både smått og materielt
og internasjonalt ganske egoistisk.
I Senterpartiet ser vi det slik at vekst ikke er å forbruke
mer, men å forvalte bedre. Det vi har behov for, er snart å
få greie på hva Fremskrittspartiet vil med Norge. Hvor er
solidariteten med land som har det vanskeligere, og hvor
er solidariteten med neste generasjon? Kan representan­
ten beskrive lite grann hovedpunktene i prosjektet til
Fremskrittspartiet?
Ulf Leirstein (FrP) [11:00:44]: Solidaritetsbegrepet
kan for så vidt også kobles til det vi snakket om i forrige
replikkrunde, i forhold til verdens fattige og til landbruks­
politikken. Der regner jeg med at jeg og representanten
Lundteigen er uenige, men det skal vi utfordres på senere.
Hva vil Fremskrittspartiet med Norge? Fremskrittspar­
tiet vil bruke noe mer av de oljepengene vi får inn, til gode
investeringer for folk flest. Det å fokusere på økonomisk
vekst er faktisk viktig, for det er nettopp gjennom en øko­
nomisk vekst at en kan bevilge seg mer og få bedre velferd,
noe jeg håper også representanten Lundteigen er enig i.
Jeg har hatt gleden av å være i flere debatter med Lund­
teigen hvor jeg registrerer at han og Senterpartiet er på
glid, nemlig er enig med Fremskrittspartiet i at vi nå må
kunne investere noe mer i bedre velferd i Norge, nå som
vi har muligheten til det gjennom den rikdommen som
Norge opplever. Så jeg ser fram til at Senterpartiet er på
glid i viktige, store spørsmål.
Reidar Sandal (A) [11:01:56]: Det er riktig at vi no
behandlar ein revisjon av inneverande års budsjett. Trass
i det køyrer Framstegspartiet vidare i kjent stil. Utgiftene
blir auka sterkt, med nesten 2,3 milliardar kr utover for­
slaget frå Regjeringa. Inntektene skal skjerast ned med
nærare 4,6 milliardar kr. Det fører til at ein må skaffe inn­
dekning for nye 6,8 milliardar kr.
Framstegspartiet gir full gass i den økonomiske poli­
tikken, og faren for skadeverknader er svært stor. Dei aller
fleste fagøkonomar meiner det. Sentralbanksjefen var
faktisk på same sporet då han møtte finanskomiteen den
22. mai.

2889
16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
S 2005--2006
2006
(Sandal)
Spørsmålet mitt blir derfor: Gjer representanten Leir­
stein seg aldri ein tanke om at Framstegspartiets politikk
vil auke renta og setje arbeidsplassar i fare, til størst skade
for folk flest?
Ulf Leirstein (FrP) [11:03:00]: Jeg opplever nå om
dagen at renta går opp uten at Fremskrittspartiet har hån­
den på rattet.
I Fremskrittspartiet er vi opptatt av hvordan vi i så fall
skal bruke noe av den ekstrainntekten vi får. Fremskritts­
partiet er opptatt av å redusere skatter og avgifter, noe som
vil gi mer effektivitet og sørge for bedre rammevilkår for
næringslivet. Spesielt sett i lys av alle de norske særavgif­
tene som faktisk setter norske arbeidsplasser i fare i kon­
kurranse med utlandet, er Fremskrittspartiet det partiet
som går foran og foreslår å kutte i de avgiftene, mens re­
gjeringspartiene sier at man skal komme tilbake til dette
til høsten.
Jeg konstaterer at stadig flere fagøkonomer er enig
med Fremskrittspartiet under den forutsetning at vi bruker
det på investeringer og på å få lavere skatter og avgifter.
Det er nettopp det Fremskrittspartiet gjør, så jeg er ikke
bekymret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Tore Sanner (H) [11:04:10]: Det er gledelig at
den positive utviklingen vi har sett i norsk økonomi, fort­
setter. Veksten i økonomien er god. Det gjør det mulig å
bygge ut velferden. Arbeidsledigheten fortsetter å gå ned.
Det skaper trygghet for mange enkeltmennesker.
Nå er det den arbeiderpartidominerte regjeringen som
har ansvaret for at denne positive utviklingen får fortsette,
og at vi ikke kommer inn i den samme negative spiralen
som sist Arbeiderpartiet styrte, med økende renter, sterke­
re krone og høyere skatter, med de negative konsekvense­
ne det får for mange familier og for arbeidsplassene, sær­
lig i konkurranseutsatt sektor.
Revidert nasjonalbudsjett viser at vi har en regjering
som er mer opptatt av symbolene enn av realitetene. Re­
torikk synes fortsatt viktigere enn handlekraftig politikk.
Det som skulle bli en regjering som skulle handle fremfor
å forhandle, virker nå som en regjering som er lammet av
å krangle.
Med to unntak som jeg skal komme tilbake til, nemlig
forslaget om å innføre hytteskatt og forslaget om å avvikle
privat pensjonsforsikring, er ikke problemet det Regjerin­
gen gjør i revidert nasjonalbudsjett, men det Regjeringen
velger ikke å gjøre. Fremfor å bruke de gode tidene til å
investere mer i verdiskaping og morgendagens velferd,
valgte den arbeiderpartidominerte regjeringen å kutte i
den næringsrettede forskningen til jul, og til sommeren
kutter man i grunnforskningen.
Høyre vil skape et samfunn med muligheter. Derfor
foreslår vi å investere mer i forskning, mer i kunnskap,
mer i infrastruktur -- ja, mer i den verdiskapingen som skal
trygge morgendagens velferd.
Høyre er opptatt av å skape muligheter for alle. Derfor
fremmer vi en rekke forslag som skal gi mennesker som
faller utenfor arbeidsmarkedet, en ny sjanse. Vi foreslår å
bevilge 50 mill. kr for å utvide skolens tilbud om lekse­
hjelp, noe som særlig vil være til hjelp for barn fra res­
surssvake hjem. Vi foreslår å bevilge over 200 mill. kr til
helse, psykiatri og tiltak mot rus.
Det er to forslag i denne innstillingen som vil få store
konsekvenser for mange mennesker. Regjeringen foreslår
å innføre hytteskatt ved å utvide muligheten for å innkre­
ve eiendomsskatt. Jeg tror på Arbeiderpartiet og SV når
de med begeistring snakker om den nye hytteskatten eller
denne flotte skatten, som Heikki Holmås kalte det på ons­
dag. Jeg tror på Arbeiderpartiet og SV når de mener det er
urettferdig at folk med store hus ikke betaler eiendoms­
skatt. Men når de skal løse én urettferdighet, fremmer de
forslag som vil skape nye urettferdigheter, nemlig forslag
som vil ramme helt vanlige mennesker med helt vanlige
inntekter og med helt vanlige pensjoner. Det er ikke de
som sitter med de store hyttepalassene som frykter hytte­
skatten, men det er de mange pensjonistene, lærerne og
sykepleierne som gjennom et langt liv har spart seg til en
hytte.
Det andre forslaget som vil få store konsekvenser for
mange, er at Regjeringen med et pennestrøk foreslår å
fjerne den private pensjonssparingen i Norge. Høyre er
ikke ferdig med denne saken. Privat pensjonsforsikring er
ett av de tre fundamentene som pensjonsforliket bygger
på, og Høyre er en del av pensjonsforliket.
På tirsdag utfordret jeg finansministeren til å svare på
hvilke konsekvenser det vil ha dersom man fjerner for­
muesskattefritaket for livrente. På tirsdag kunne ikke
finansministeren svare. I går kunne TV 2 gi oss et eksem­
pel på konsekvensene av Regjeringens politikk. En tra­
fikkskadd, som er lam fra halsen og ned, fikk en forsik­
ringssum på 8 mill. kr. Det betyr en årlig avkastning på ca.
400 000 kr. Etter skatt er det 300 000 kr igjen. Med Regje­
ringens forslag vil denne personen bli beskattet med ytter­
ligere 90 000 kr pr. år. 90 000 kr mindre å leve av pr. år er
konsekvensen av Regjeringens politikk. Jeg håper at stats­
råden i dag vil ta den utstrakte hånden som opposisjonen
gir til Regjeringen, nemlig ved en gang til å se på forsla­
gene om å fjerne skattefordelene for individuell pensjons­
forsikring, IPA, og formuesskattefritaket for livrente.
Dette er forslag som har store konsekvenser for mange
enkeltmennesker, og det blir ikke mer rettferdig av å inn­
føre økt skatt på sparing for de mange menneskene som er
avhengig av det i vårt land.
Jeg vil til slutt ta opp de forslag som Høyre fremmer
alene, eller som vi er medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:09:34]: Høyre
er i en ny situasjon i Stortinget -- klemt mellom Frem­
skrittspartiet på den ene siden, som er det største opposi­
sjonspartiet, og som ønsker å dra det enda lenger til høyre,
Forhandlinger i Stortinget nr. 194
194

2006
2890 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
og på den andre siden sentrumspartiene, Kristelig Folke­
parti og Venstre, som er klare motstandere av en slik ut­
vikling. Jeg merker meg at Høyre åpner for et nærmere
samarbeid med Fremskrittspartiet. Samtidig som Frem­
skrittspartiet er veldig klar på sin innflytelse og rolle, er
også Kristelig Folkeparti klar på det motsatte. Jeg merket
meg at Kristelig Folkepartis leder i Dagsavisen den 12. ja­
nuar var klinkende klar og sa at en ytterligere tilnærming
til Fremskrittspartiet er utenkelig. Den 9. mai fulgte han
opp med å si at den politiske avstanden og de politiske pri­
oriteringene mellom Kristelig Folkeparti og Fremskritts­
partiet er så forskjellig at det ikke er grunnlag for regje­
ringssamarbeid. Jeg merker meg at både Kristelig Folke­
partis nestleder, Hareide, og Venstres leder har uttalt om­
trent det samme.
Hvordan mener Høyre at Høyres plass og utvikling
skal være, klemt på denne måten mellom to ulike retnin­
ger?
Jan Tore Sanner (H) [11:10:54]: Det virker nesten
som om Karl Eirik Schjøtt­Pedersen er bekymret for at de
fire ikke­sosialistiske partiene skulle klare å skape et nær­
mere samarbeid. Hvis komiteens leder hadde lest igjen­
nom opposisjonens forslag, ville han sett at de fire ikke­
sosialistiske partiene står sammen om langt flere forslag i
denne innstillingen enn Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet klarte i de fire foregående årene.
Høyre er opptatt av å utforme vår egen politikk. Vi er
opptatt av å skape et samfunn med muligheter for alle, og
vi er opptatt av å utforme reformforslag som vi er rede til
å gjennomføre etter 2009. I mellomtiden ønsker vi å bruke
tiden til å skape et bedre samarbeidsklima mellom alle de
fire ikke­sosialistiske partiene. Og Schjøtt­Pedersen vet
også veldig godt hvor grensene for Høyre går, særlig i for­
hold til Fremskrittspartiet i den økonomiske politikken.
Men jeg registrerer samtidig at vi trekker i samme retning
på mange områder, bl.a. når det gjelder en mer offensiv og
fremtidsrettet næringspolitikk.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:12:13]: Jeg ser av merk­
nadene at Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Regjeringens hovedmål for den
økonomiske politikken om arbeid til alle, rettferdig forde­
ling og bærekraftig utvikling. De understreker også at et
sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning
for å nå disse målene, og at en satsing på norsk næringsliv
må være en hovedpilar i den økonomiske politikken. Det
synes jeg er bra, og det slutter jeg meg til.
Jeg antar at også representanten Sanner er enig i at uli­
ke bransjer i Norge har ulike utfordringer, og at det også
må få konsekvenser for virkemiddelbruken. Jeg viser i
den sammenheng til det engasjement tidligere næringsmi­
nister Brende hadde når det gjaldt norsk treforedlingsin­
dustri, og hans engasjement for Elkem i Meråker. Mine
spørsmål til representanten Sanner i den forbindelse er:
Hvilke aktive virkemidler har Høyre for å sikre gode, mål­
rettede rammevilkår for norsk kraftintensiv industri? Og:
Er Høyre tilhenger av å innføre et industrikraftregime
som bedrer rammevilkårene for norsk kraftintensiv indus­
tri?
Jan Tore Sanner (H) [11:13:20]: Det er litt underlig
at en representant for de rød­grønne partiene stiller spørs­
mål om næringspolitikk, når man tilhører en regjerings­
fraksjon som mener at man ikke har behov for noen verk­
tøykasse i næringspolitikken, men kan klare seg med et
smykkeskrin.
Vi har det siste året sett veldig tydelig at det som skulle
bli en aktiv næringspolitikk, er blitt en passiv næringspo­
litikk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslår
Høyre å bevilge over 100 mill. kr til næringsrettet forsk­
ning, bl.a. reiseliv. Det betyr mye for de konkrete bransje­
ne som representanten bl.a. var innom.
Det er ikke slik at Høyre er imot et industrikraftregime.
Poenget er at vår regjering, i likhet med mange regjerin­
ger tidligere, undersøkte muligheten for å få dette til med
ESA. Vi fikk det samme svaret som den forrige energimi­
nisteren fra Senterpartiet fikk da Senterpartiet var med på
å avvikle selve industrikraftregimet. Jeg ønsker represen­
tanten lykke til, og så får vi se når forslagene blir lagt frem
for Stortinget.
Heikki Holmås (SV) [11:14:37]: Jeg synes alltid det
er interessant å lese budsjettforslag og å se på virkelighe­
ten de stedene der Høyre styrer, for å få en forståelse av
hvordan et Høyre­samfunn ville bli. Det er ikke vanskelig
å danne seg et bilde ut fra både representanten Sanners
innlegg, det som har stått i avisene de siste dagene, og det
forslaget som ligger her, og som vi behandler i dag.
I høyrestyrte Oslo er altså barnehagekøene større enn
noen gang. Det er samtidig slik at det har blitt færre syke­
hjemsplasser for eldre. Da er spørsmålet mitt veldig en­
kelt: Er det slik at det er de arbeidsløse, gjennom kutt i ar­
beidsmarkedstiltak, barnefamilier, eldre og syke som må
lide for at Jan Tore Sanner skal få muligheten til å gi de
skattelettene som han ønsker?
Jan Tore Sanner (H) [11:15:25]: Jeg tror nesten ikke
at representanten Holmås kan ha lest Høyres budsjettfor­
slag. Realiteten er at vi fremmer mange forslag for å gi
mennesker som har falt utenfor arbeidsmarkedet, en ny
sjanse. Vi øker bl.a. antall tiltaksplasser for yrkeshemme­
de, med 1 000 plasser. Vi fremmer forslag om å gi barn i
skolen, særlig barn som kommer fra ressurssvake hjem,
50 mill. kr ekstra i leksehjelp.
I dette budsjettforslaget er det ikke slik at Høyre frem­
mer mange forslag om skattelette. Men vi går imot Regje­
ringens forslag om å øke skatten på sparing, som jeg gjen­
nom mitt innlegg har dokumentert rammer mange enkelt­
mennesker, bl.a. trafikkskadde som har fått tilkjent store
engangsforsikringssummer. Vi vet også at Overformyn­
deriet forvalter penger til foreldreløse barn -- ofte gjen­
nom livrente. Jeg tror kanskje SV bør se litt på konse­
kvensene av sine forslag for de gruppene de er bekymret
for, bl.a. forslaget om å øke skatten på sparing.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2891
2006
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:16:39]: Høyre
er ofte bekymret for den måten den sittende regjeringen
bruker budsjettet på. De mener at dette er noe mer ekspan­
sivt og vil medføre en økt fare for renteøkning. Også nå
uttrykte representanten Sanner bekymring for Regjerin­
gens evne til økonomisk styring. Samtidig er Fremskritts­
partiet inkludert i det borgerlige alternativet som ønsker et
maktskifte i 2009. Og mange steder i denne innstillingen
går også de fire partiene sammen.
Hvordan mener representanten Sanner, som står for en
ansvarlig økonomisk politikk, at det vil være mulig å sam­
arbeide tett med et parti som så til de grader vil sette hus
og hjem i fare, for å bruke et av Høyres mest brukte be­
greper i valgkampen?
Jan Tore Sanner (H) [11:17:21]: I mitt innlegg kon­
staterte jeg at forrige gang Arbeiderpartiet styrte, var vi
inne i en negativ spiral med høyere rente, sterkere krone
og høyere skatter, som bl.a. rammet familier og bedrifter
i konkurranseutsatt sektor. Jeg frykter at vi kan komme
inn i en ny slik spiral nå. Men jeg håper at Arbeiderpartiet
viser standhaftighet denne gang, slik at Arbeiderpartiet
fortsetter en ansvarlig kurs fremover.
Representanten Aasen Agdestein vet også meget godt
at Høyre har noen veldig klare grenser når det gjelder
samarbeidet med Fremskrittspartiet. Det viste vi i forrige
periode. Realiteten er at vi gjennom samarbeidet i Stortin­
get klarte å få vedtatt budsjetter som gav gradvise rentere­
duksjoner, og som bedret rammebetingelsene for bedrif­
tene i konkurranseutsatt sektor. Det er nok en del områder
Høyre kan kompromisse på, men når det gjelder kjernen,
nemlig ansvarligheten i den økonomiske politikken, vet
representanten Aasen Agdestein at der har ikke Høyre noe
å gi, for vi er opptatt av hva det betyr både for familiene,
bedriftene og arbeidsplassene våre.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:18:34]: Senterpartiet
er enig med Høyre i at det er enorme utfordringer i næ­
ringspolitikken. Stadig flere bransjer i Norge blir utsatt
for en mer og mer brutal internasjonal konkurranse fra
land som har helt andre lønns­ og arbeidsvilkår, miljø­
standarder osv. Det er tydelig nå at det siger inn på Høyre
at næringsnøytralitetens tid i næringspolitikken er forbi.
Det er interessant å høre at det ikke skal være Høyre imot
å gjeninnføre et industrikraftregime.
Mine spørsmål er: Vil denne gledelige nyorienteringa
fra Høyre også innebære at det blir en gledelig nyoriente­
ring når det gjelder de selskaper som er nødvendige å ha
for å kunne realisere et industrikraftregime? Er det nå
også slik at Høyre vil akseptere at Statkraft skal være et
heleid offentlig selskap, slik at vi kan bruke Statkraft som
et virkemiddel for å sikre et industrikraftregime?
Jan Tore Sanner (H) [11:19:39]: Jeg blir litt bekym­
ret hvis jeg har gledet representanten Lundteigen for mye.
La meg heller svare på følgende måte: Vi deler åpen­
bart den virkelighetsforståelse at våre bedrifter møter
økende konkurranse fra landene rundt oss. Da er tiden
inne til å satse mer på næringsrettet forskning. Da er tiden
inne til å satse mer på grunnforskningen. Da er tiden inne
til å satse mer på skolen. Men jeg registrerer at represen­
tanten Lundteigen er i et selskap der man ikke ser behovet
for å ha en verktøykasse i næringspolitikken, men finner
det tilstrekkelig å ha et smykkeskrin. Jeg er ikke helt over­
bevist om at det er en situasjon som Lundteigen føler seg
komfortabel med, men det får vi kanskje mulighet til å
diskutere senere i dag.
Når det gjelder et industrikraftregime, er mitt svar at vi
får se hva Regjeringen kommer med. Jeg har registrert at
en statssekretær fra Arbeiderpartiet har vært ute og sagt at
det ikke er sikkert at vi får det til, for det kan hende at ESA
setter ned foten. Representanten vet at tidligere regjerin­
ger har jobbet offensivt og målrettet for å få dette til. Men
vi avventer dette og ser hvilke forslag som blir lagt på bor­
det. Men når det gjelder en offensiv næringspolitikk, er
Høyre i fremste rekke.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heikki Holmås (SV) [11:21:04]: Jeg er så utrolig
glad for at det er vi som styrer landet -- og ikke høyresi­
den.
Vi får flere folk i jobb enn vi ville ha hatt om høyresi­
den hadde styrt. Arbeidsløsheten synker og synker, og den
skal enda lenger ned slik at unge, yrkeshemmede og ar­
beidsløse skal komme ut i arbeid.
Vi får flere barnehageplasser. Aldri har vi hatt en
større barnehagedekning, og flere får råd til å ha barna
sine i barnehage. Og at det er snakk om flere enn det
høyresiden ville ha fått til, er det faktisk ikke tvil om.
Det er bare å se på de kommunene som har de lengste
køene -- Oslo, Stavanger og ikke minst Bergen -- og
sjekke hvilke folk som styrer i disse byene, så finner
man ganske klart ut hvordan landet hadde sett ut om
høyresiden hadde fått styre.
Vi får lavere egenandeler enn om høyresiden hadde be­
stemt. Skatt på sykdom er en skatteøkning som rammer de
syke. Men høyresiden forteller aldri folk at skattelettene
deres er finansiert av høyere skatt på sykdom og kutt i
trygder. Nå fjerner vi egenandelen for fysioterapibehand­
ling, fordi en slik egenandel ikke er forenlig med et mål
om utjamning mellom folk og målet om et inkluderende
arbeidsliv. Vi satser pengene på å bekjempe bostedsløshet
og å få flere yrkesrettede tiltak, som skal være tilrettelagt
slik at de som får tiltak, får tiltak som er best egnet for at
vedkommende kommer tilbake i jobb -- uten at man skje­
ler for mye til prisen.
Gleden ved mestring og gevinsten for samfunnet for­
svarer ganske høye utgifter når det gjelder slike tiltak, og
er viktigere enn at vi på millimeteren når målet om antall
tiltak. Disse tiltakene vil bli foreslått i forbindelse med
den fattigdomsmeldingen som kommer til høsten.
Vi satser på miljøvennlig omlegging av bilparken og av
drivstoffbruken. Svenskenes enormt vellykkede satsing
skal være målsettingen for det arbeidet vi skal gjøre. Vi
satser på hydrogenbiler og på å komme i gang med bruk
av miljøvennlig drivstoff. Vi vil komme tilbake til en mer
omfattende omlegging til høsten.

2006
2892 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Vi beveger oss nærmere målet om gratis læremidler i
skolen. Det står i loven at skolen skal være gratis, men alle
de som har gått på skolen de siste årene, eller som har barn
i skolen, vet at videregående skole i dag ikke er gratis.
Satsingen på digitale læremidler -- som vi har foreslått --
er mer vellykket enn man tror. Der har man vært smartere
og mer intelligent enn de fleste her i salen kanskje forstår
rekkevidden av. De av oss som har avbrutt et studium -- og
dermed er halvstuderte røverer -- men som igjen har vært
en snei innom høyere utdanningsinstitusjoner denne vå­
ren, har sett hvor utrolig effektivt digitale læremidler tas i
bruk i høyere utdanning. Hvis vi kan få på plass noe som
ligner dette, i videregående skole, vil vi være mye nærme­
re målet: å ta i bruk ny teknologi på en måte som skaper
mye mer effektiv læring.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å si at det er tre
forhold ved utviklingen som jeg synes er bekymringsfullt
akkurat nå. Det er bekymringsfullt at sykefraværet øker,
og at utgiftene til den gode sykelønnsordningen vi har,
dermed øker. Dette betyr først og fremst at flere folk er sy­
ke, og at samfunnet derfor går glipp av deres ressurser -- i
tillegg til at de selv ikke får muligheten til å jobbe -- men
også at det tas penger fra andre satsinger vi ønsker å gjen­
nomføre. I tillegg er dette en indikasjon på at selv med de
endringene i arbeidsmiljøloven som det var helt avgjøren­
de at vi fikk til -- vi fikk snudd den brutaliseringen av ar­
beidslivet som høyresiden hadde lagt opp til -- støtes flere
folk ut av arbeidslivet. Jeg er derfor veldig glad for at
statsråd Bjarne Håkon Hanssen har tatt initiativ overfor
partene i arbeidslivet for å klare å bekjempe dette sterkere.
Den andre bekymringen handler om det vi debatterte
her for et par dager siden, at altfor mange mennesker etter
hvert begynner å få altfor store lån og vil få trøbbel der­
som rentene går opp. Det er mange som ikke tar inn over
seg at Norges Bank legger opp til en renteøkning i årene
som kommer. Det blir et problem når vi igjen ser at det
blir gjeldsofre -- da vil vi se at dette er alvorlig. Derfor er
jeg veldig glad for at Regjeringen nå klarer å innføre et
fastrentelån i Husbanken over ti år. Jeg har merket meg at
studentene allerede er ute og klager over at studielånet
ikke er inkludert.
Den tredje bekymringen min er at mens Norge nå går
så det griner, blir det enda tøffere for de menneskene som
sitter nederst ved bordet, og som føler at de står igjen på
perrongen når Ekspress Norge -- der de aller fleste er med --
farer forbi stasjonen. Det blir fryktelig viktig for oss å vise
at vi i forbindelse med budsjettet til høsten klarer jobben
med å ta med de menneskene som er aller fattigst, på det
toget -- som er det Fellesskaps­Norge vi vil bygge i årene
som kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:26:33]: De
fleste har registrert at den politiske retorikken fra SV har
stilnet betraktelig etter at Finansdepartementets embets­
verk overtok styringen av SVs finanspolitikk.
Nå er det blitt slik at til tross for at staten aldri har hatt
større inntekter -- vi har aldri hatt bedre råd enn nå -- har
SV fått akkurat like dårlig råd som Arbeiderpartiet, Sen­
terpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Mine spørsmål til representanten Holmås er derfor:
Mener han at finansministeren styrer Norges finanspoli­
tikk i tråd med SVs partiprogram og valgkampløfter?
Hvilke konkrete endringer i budsjettet ville han ha fore­
tatt, dersom SV hadde hatt rent flertall på Stortinget? Sagt
med andre ord: Hvilke finanspolitiske kamper har SV tapt
i regjering og i Finansdepartementets embetsverk?
Heikki Holmås (SV) [11:27:22]: Jeg håper at finans­
ministeren styrer i tråd med Soria Moria­erklæringen og
ikke i tråd med SVs partiprogram alene -- vi er faktisk i et
samarbeid hvor vi er avhengige av at vi samarbeider på en
ordentlig måte.
I hvert fall i de ti siste årene og i overskuelig fortid har
SV ført en politikk der den viktigste forskjellen på oss og
de andre partiene ikke har vært at vi har brukt mer penger
enn dem -- tvert imot har vi enkelte ganger brukt mindre.
Den viktigste forskjellen har vært hva vi har brukt penge­
ne på. Vi er ikke et utdelingsparti, som Fremskrittspartiet
er. Vi er et prioriteringsparti, som omprioriterer og viser
hva vi mener er viktigst.
I tillegg er det én ting som er viktig for meg å få tatt
opp med Fremskrittspartiet: Jeg har opp gjennom årene
vært i debatter med mange fremskrittspartipolitikere, og
det er én diskusjon man aldri har vært villig til å gå inn i.
Det er når man spør: Kan vi ikke bruke bare lite grann mer
oljepenger? Jo, man kan velge å bruke mer oljepenger
-- vi kan bruke mer oljepenger. Men det er ingenting som
tilsier at renten ikke ville ha økt mye dersom vi hadde
brukt så mye oljepenger som det bl.a. Fremskrittspartiet
har foreslått i løpet av denne våren på Stortinget -- noe
som ville ha fått store konsekvenser for folk som i dag har
store lån på husene sine. De ville ha gått under hvis Frem­
skrittspartiets politikk hadde fått gjennomslag.
Svein Flåtten (H) [11:28:59]: Representanten Holm­
ås var svært opptatt av skatt på sykdom i sitt innlegg. Da
vil jeg gjerne henlede hans oppmerksomhet på den største
enkeltsaken i revidert budsjett, som er beskatningen på
privat sparing.
På grunn av manglende utredning har verken Regjerin­
gen, statsråden, SV eller andre partier som er i posisjon,
fått øye på noen tusen trafikkskadde som med denne be­
skatningen får sine levevilkår dramatisk forverret og re­
dusert i forhold til forutsetningene. Er representanten
Holmås komfortabel med at dette er tilfellet for en slik
svak gruppe?
Heikki Holmås (SV) [11:29:48]: Det vil alltid være
slik at de endringene vi gjør, kan være ukomfortable for
enkeltgrupper. Jeg vil gjerne snakke med de trafikkskadde
for å høre på de innvendingene de har mot de endringene
som er foreslått. Men jeg synes det er viktig å huske på at
når vi gjør endringer i måten vi sparer på, i reglene rundt
pensjonssparing, er vi nødt til å se alle tingene i en helhet.
Det er altså slik at vår regjering har gjennomført den
største enkeltstående økningen i pensjonssparingen til

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2893
2006
folk gjennom innføringen av obligatorisk tjenestepensjon.
Vi har økt muligheten til skattesubsidiert sparing for de
selvstendig næringsdrivende. I sum gjør det at vi synes
det er rimelig å fjerne den subsidieringen som enkeltindi­
vider har hatt. Det er konsekvensen. Vi er nødt til å se på
helheten når vi skal se på en samlet pensjonssparing, og
det er det vi har gjort.
Laila Dåvøy (KrF) [11:30:59]: Det er med bekym­
ring vi nå går inn i sommermånedene med tanke på rus­
misbrukerne. Sommeren er den travleste tiden på året in­
nenfor rusbehandling. Stengingen av M3, en avdeling for
avrusing av rusmisbrukere i Oslo, fra 1. mai, samt steng­
ning av ikke mindre enn 37 behandlingsplasser i Follo i
juli, kan medføre at rusmisbrukere som trenger hjelp, ikke
får plass.
Kristelig Folkeparti foreslo i forbindelse med behand­
lingen av revidert nasjonalbudsjett en økning på 50 mill.
kr til rusbehandling i helseforetakene og 12 mill. kr til pri­
vate rusbehandlingsinstitusjoner, som f.eks. P22, som dri­
ver med avrusing nettopp i Oslo.
Hvordan har Regjeringen tenkt å forhindre at rusmis­
brukerne i hovedstaden kommer til lukkede dører i som­
mer? Slik som situasjonen er nå, kommer det til å skje.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Heikki Holmås (SV) [11:31:55]: Representanten
Dåvøy stiller et veldig godt spørsmål, som veldig mange
av oss i regjeringspartiene er veldig opptatt av. Det gjelder
situasjonen for rusmisbrukerne. Sommeren er jo en tid der
mange mennesker nettopp vil være motivert for å kunne
gjennomføre et behandlingsopplegg.
Nå ser jeg at helseministeren også sitter her i salen, og
jeg har i hvert fall fått det inntrykket at signalene som har
gått ut, er at man skal prioritere og sørge for at selv om
man stenger noen av institusjonene for oppussing eller
andre ting, må det samlet sett finnes et tilbud som er godt
nok.
Vi ønsker å komme tilbake med en ordentlig oppgrade­
ring, en satsing, for å bedre forholdene for rusmisbruker­
ne. Det er i hvert fall en av de tingene som jeg er veldig
opptatt av, og som jeg vil jobbe for å få gjennomslag for i
tiden som kommer.
Lars Sponheim (V) [11:33:03]: Representanten
Heikki Holmås er en glad gutt. Samme hvor mørke og
vonde vinterdagene har vært, har det vært slik at når en
har møtt Heikki Holmås i stortingskorridorene denne vin­
teren, har det vært som å møte et stykke vår -- sevja har
stått høyere enn han selv er. (Munterhet i salen) Det tror
jeg reflekterer litt av den følelsen SV har ved å være i re­
gjering. Det som er noe av det mest spennende i vår tid
eller disse dagene, disse politiske årene, er nå å se hvor­
dan SV klarer seg i regjering.
Jeg vil først sitere fra en leder i Dagbladet, som sikkert
ikke var så hyggelig for representanten Holmås å lese, for
der står det:
«Det er flere grunner til at Regjeringen ikke virker.»
Dette sier altså Dagbladet -- SVs hofforgan de siste åre­
ne. Det står videre:
«SV er tidvis så overkjørt at partiet minner om et
uheldig pinnsvin på en motorvei.»
Jeg tror SV kommer til å tåle å være et pinnsvin ganske
mye, for alternativet, slik det har vært i uoverskuelig for­
tid, hvis SV har vært det som representanten selv sa, er
Arbeiderpartiets skyggelagte parlamentariske bakgård.
Har jeg rett når jeg nå spør representanten Holmås om han
kommer til å trives med å være et overkjørt pinnsvin gans­
ke mye, for alternativet er faktisk enda verre?
Presidenten: Presidenten vil nødig svare på det.
Heikki Holmås (SV) [11:34:20]: Representanten
Lars Sponheim er jo en glad hane. Jeg er en mann som
veldig lite ligner -- som han sier -- på et overkjørt pinnsvin,
og jeg har en klar ambisjon om ikke å bli overkjørt i løpet
av denne perioden.
Det er altså sånn at i løpet av denne tiden har vi for­
handlet på plass et ordentlig kompromiss når det gjelder
Barentshavet. Det ble forhandlet ferdig her i går. Det er
også sånn at vi har lagt fram en plan for en storsatsing på
alternativ energi i løpet av årene som kommer, og det er
sånn at vi gjennom Soria Moria­forliket har gjort det klart
at vi har en ambisjon om å få på plass en storstilt satsing
bl.a. på jernbanen. Sponheim var med på å slå fast at man
burde ha 1 milliard kr mindre til jernbanen enn det SV sier
at vi har som plan å få gjennomført i løpet av denne stor­
tingsperioden.
I tillegg til det er jeg helt sikker på at Sponheim har
merket seg at vi deler en felles ambisjon om å klare å få
gjennomslag for mer miljøvennlige biler og drivstoff i lø­
pet av årene som kommer. Vi har mye vi kan gå og smile
av før sommerferiene i årene som kommer.
Jørund Rytman (FrP) [11:35:43]: SV har i alle år
prøvd å framstå som det partiet som skal ta fra de rike og
gi til de fattige. Det motsatte skjedde jo i statsbudsjettet
for 2006. SV vil jo bekjempe fattigdommen, noe som
også står i Soria Moria­erklæringen. Mener Heikki Holm­
ås at det er færre fattige i Norge nå, etter at SV har vært i
regjeringskontorene i nesten ett år? Og kan Heikki Holm­
ås fortelle meg hvorfor SV og de andre regjeringspartiene
ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om at de fattige
skal få økt sosialhjelpssats i julemåneden desember og
sommermåneden juli?
Så litt om inflasjon og renten: Mener Holmås at det blir
inflasjon og høyere rente av å gå til anskaffelser i utlan­
det? Blir det f.eks. inflasjon av å kjøpe nye transportfly til
Forsvaret fra USA samtidig som vi kvitter oss med de
gamle Hercules transportflyene, noe som årlig kan spare
oss for vedlikeholdskostnader?
Heikki Holmås (SV) [11:36:47]: Jeg klarer ikke å
svare på alle disse spørsmålene. Jeg må bare innrømme at
kampen for de fattige i Norge står litt høyere på min prio­

2006
2894 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
riteringsliste enn transportfly til Forsvaret. Det er kanskje
ikke så veldig oppsiktsvekkende.
Ja, jeg er nokså overbevist om at det er færre folk i ka­
tegorien «fattige» i Norge i dag enn det var for et år siden.
Bakgrunnen for det er først og fremst at den viktigste
måte å sørge for at folk som har dårlig økonomi, får bedre
økonomi på, er å sørge for at flere mennesker får jobb, og
flere mennesker har fått jobb i løpet av det siste året som
har gått. Flere mennesker har fått jobb enn det man ville
fått om den forrige regjeringen hadde blitt sittende, med
støtte fra Fremskrittspartiet.
Men det er én ting jeg vil si, og det er det samme som
jeg nevnte i innlegget mitt. Det er at de menneskene som
ikke har fått det spesielt mye bedre, er de aller fattigste.
Derfor legger vi fram en klar plan for fattigdomsbekjem­
pelse. Blant annet har vi en klar formulering i Soria Mo­
ria­erklæringen om at sosialhjelpssatsene skal opp. Det er
en av de tingene vi kommer til å prioritere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:38:10]: Det er et
visst sammenfall mellom status for norsk økonomi og det
været vi ser ute her for tiden: stabilt og pent, men kanskje
med noen muligheter for mer hete enn det som er tilråde­
lig.
Ja, vi er inne i en enestående vekstperiode, noe selv Fi­
nansdepartementet i sin nøkterne beskrivelse i revidert
ikke greier å skjule. Og vi må ha lov til å si at Bondevik
II­regjeringens økonomiske politikk, med vekt på å styrke
norsk næringsliv og sysselsetting, har gitt gode resultater.
I Kristelig Folkeparti er vi glade for at den nåværende re­
gjering i sin budsjettpolitikk ser ut til å følge samme spor,
selv om det dessverre er for liten fokusering på rammebe­
tingelsene for næringslivet og på langsiktig verdiskaping.
Som følge av bl.a. økt skatteinngang og økte utbytter
har Regjeringen kunnet foreslå påplussinger i budsjettet.
Barnehagesatsingen er bra. Den følger opp tidligere be­
skjed fra forrige regjering til alle kommunale og private
barnehageeiere: Hver eneste nye plass skal fullfinansi­
eres. Men det er fortsatt et stykke igjen til full barnehage­
dekning, og det må faktisk Regjeringen selv ta et visst an­
svar for. Ved å kutte i kontantstøtten har man oppnådd to
ting, for det første å kutte i en velferdsordning som mange
foreldre ønsker, og for det andre: økt barnehagekø. En slik
politikk får selvsagt ikke vår støtte, og vi foreslår derfor
betydelige endringer i revidert budsjett på familiepolitik­
kens område.
Regjeringen skal derimot ha honnør for at man har re­
versert noen kutt fra det ordinære budsjettet. Stiftelsen
Amathea, som driver med viktig rådgivningsarbeid over­
for gravide, får reversert sitt kutt. Det samme gjelder de
private sykepleierhøyskolene. Det er vi glade for, ikke
minst på vegne av dem som opprinnelig ganske menings­
løst ble rammet av et slikt kutt. Så må vi imidlertid kon­
statere at andre private høyskoler, bl.a. skoler som utdan­
ner lærere og førskolelærere, ikke får rettet opp sine kutt.
Her er det ikke lett å få øye på logikken.
I Soria Moria­erklæringen heter det at man ønsker et
arbeidsliv for alle, og at det er spesielt viktig med tiltak
overfor yrkeshemmede. Til tross for disse fagre ord kutter
Regjeringen bevilgningen til yrkeshemmede med hele
172 mill. kr. Det hevdes like fullt at man skal få 1 000 nye
tiltaksplasser. Dette er skuebrød, og det tror jeg også re­
gjeringspartiene er klar over. Kuttet vil ramme personer
med store bistandsbehov, som personer med psykiske li­
delser, funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere. De­
res vei til arbeidslivet blir lengre som følge av Regjerin­
gens opplegg, der kvantitet nå går på bekostning av kvali­
tet. Det er umulig for Kristelig Folkeparti å gi sin tilslut­
ning til et så overraskende usosialt forslag fra Regje­
ringen.
Vi er også forbauset over at Regjeringen er villig til
passivt å se på at antallet akuttplasser innenfor rusomsor­
gen ser ut til å bli redusert. Jeg har hørt om en institusjon
som stenges, og andre frivillige tiltak får ikke nødvendig
finansiering selv om de har ledig kapasitet. Jeg skulle øns­
ke Regjeringen hadde sett behovet for å prioritere disse
gruppene.
I revidert flyttes det på hele 700 000 kr i Stortinget, og
vi er glade for at magasinet =Oslo og andre tilsvarende til­
tak får et løft gjennom den bevilgningen som tross alt fin­
ner sted, og som flyttes på også av regjeringspartiene. Det
er vi glade for. Men at såpass få kroner flyttes, sier også
noe om en mer lukket beslutningsprosess når vi nå har en
flertallsregjering. Gjennom høringer, brev og henvendel­
ser har institusjoner, frivillige organisasjoner, Bedrifts­
Norge og andre kommet med mange innspill. Noen inn­
spill er det absolutt verdt å lytte til, skulle jeg tro, også sett
med regjeringspartienes øyne. Vi øyner derfor en sty­
ringssituasjon hvor de åpne kanaler dessverre innsnevres,
og hvor en naturlig demokratisk prosess ser ut til å kunne
få mindre spillerom. Det er en utfordring en flertallsregje­
ring bør ta alvorlig, en utfordring som dreier seg om noe
helt annet enn ro og orden. Det dreier seg faktisk om et le­
vende demokrati. Dette perspektivet er blitt langt klarere
gjennom behandlingen av revidert budsjett, og vi er derfor
spent på om dette er en mal flertallet har tenkt å legge seg
på også framover.
Avslutningsvis: Våre endringsforslag til revidert bud­
sjett innebærer at den sosiale profilen blir styrket i forhold
til Regjeringens opplegg. Vi skulle gjerne sett at flere av
disse forslagene hadde fått flertall.
Jeg tar herved opp Kristelig Folkepartis forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:43:43]: I innstillinga som vi
no debatterer, uttalar Kristeleg Folkeparti at vi har å gjere
med ei administrasjonsregjering som ikkje har det målet
for auget å endre politikken. Det blir òg slått fast at på
mange område har Regjeringa ikkje augekontakt med val­
løfta sine. Dette er synspunkt som Kristeleg Folkeparti
ytra i lag med Høgre og Venstre.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2895
2006
Ein annan plass i innstillinga uttalar Kristeleg Folke­
parti, utan tilslutning frå Høgre, at partiet vil «gi Regjerin­
gen honnør for å ha prioritert å styrke kommuneøkono­
mien».
Spørsmålet mitt til representanten Syversen blir der­
for: Kor ligg Kristeleg Folkeparti sitt hjarte -- i det harde
utfallet mot Regjeringa, eller i den rosande omtala av sat­
singa på velferd for barn, unge og eldre?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:44:44]: Jeg tror Rei­
dar Sandal bør vite at Kristelig Folkepartis hjerte ligger
der vi kjemper for dem som trenger det i dette samfun­
net, hos dem som er mest sårbare. Jeg kan nevne noen
grupper som Regjeringen dessverre ikke har prioritert i
revidert budsjett. Det gjelder de yrkeshemmede, hvor
kvantiteten nå går på bekostning av kvaliteten, og det
gjelder rusmisbrukere, hvor vi dessverre ser at antallet
behandlingsplasser blir redusert i de sommermånedene
vi nå går i møte.
Kristelig Folkeparti vil gi Regjeringen ros der det er
grunn for det, men vi kommer ikke til å la være å påtale
det der Regjeringen svikter.
Heikki Holmås (SV) [11:45:37]: Jeg vil som god
Oslo­representant egentlig bare takke for et godt samar­
beid i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonal­
budsjett. I tillegg til det har jeg også et spørsmål til Hans
Olav Syversen. Det er følgende:
Før jul var Hans Olav Syversen med på å forsvare et
budsjettforslag som var framlagt av den forrige regjering.
Der lå det inne massive skattelettelser. Vi synes det er vik­
tigere å bruke pengene på velferd enn å bruke dem på
skattelettelser. Vi kommer til å fortsette det arbeidet i bud­
sjettet vårt til høsten. Vil det være slik i tiden framover at
Hans Olav Syversen og Kristelig Folkeparti vil være med
på vår prioritering av fellesskap, mer penger til kommu­
neøkonomi, mer penger til satsing på å hjelpe dem som
trenger det, og på bekjempelse av fattigdom? Er Hans
Olav Syversen og Kristelig Folkeparti en alliert i den
kampen? Eller vil de kjempe for at de skattelettelsene som
ble innført av den forrige regjeringen, fremdeles skal be­
stå i årene som kommer?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:46:47]: Jeg tror den
største overraskelsen i høst neppe var Kristelig Folkepar­
tis budsjett og det budsjettet vi var med på. Det var nok det
reviderte utkastet som SV var med på, og som gav så ster­
ke skattelettelser til dem som hadde mest fra før -- altså en
total snuoperasjon fra valgkampen.
Det representanten Holmås kan være helt sikker på, er
at vi skal føre en skattepolitikk som har en god fordelings­
profil, men som også sørger for at vi har et næringsliv som
fungerer, som igjen kan bidra til at vi får velferd i dette
landet. Det samarbeider vi gjerne med alle partier om.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:47:41]: I revidert bud­
sjett fjerner vi egenandelene på fysioterapi, som Bonde­
vik­regjeringen foreslo.
Jeg synes det er patetisk å høre representanten Dåvøy
og representanten Syversen snakke om satsing på rus når
det er helseforetakene som har dette ansvaret, og Kristelig
Folkeparti foreslo en halv milliard mindre til helseforeta­
kene i statsbudsjettet for 2006.
Hva er det som har gjort at Kristelig Folkeparti nå plut­
selig snur og velger å bruke mer penger på helse? Revidert
budsjett er på en måte en justering av en utvikling, og det
har ikke vært noen spesielt sterkere utvikling innenfor
helse. Hvis Kristelig Folkepartis budsjett hadde blitt ved­
tatt når det gjelder helse, hadde en måttet redusere aktivi­
teten i forhold til i 2005.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:48:42]: For det førs­
te skal jeg gi Regjeringen ros for at man i revidert fjerner
egenandelen for kronisk syke pasienter når det gjelder fy­
sioterapi. Men som representanten Skjælaaen unngikk å
nevne, var det også et forslag som Stoltenberg­regjerin­
gen opprettholdt fra ordinær budsjettbehandling, slik at
det er en revisjon av egen regjerings forslag som Skjæl­
aaen har vært med på.
Når det gjelder rus, er helseforetakene et spekter av til­
tak overfor rusmisbrukere, et annet er at vi har en lang
rekke frivillige organisasjoner som har tiltak rettet mot
rusmisbrukere, og som har ledig kapasitet, men som ikke
får god nok finansiering. Jeg skulle ønsker at Senterpartiet
kunne være med på å gi relativt få kroner til disse institu­
sjonene, slik at det kunne sørge for at flere rusmisbrukere
faktisk får den behandling og den rehabilitering de tren­
ger.
Eirin Kristin Sund (A) [11:49:55]: Kristelig Folke­
parti har mye bra politikk. Veldig mye av det som er i re­
vidert, ligger tett opp imot det som regjeringspartiene har,
og det synes jeg er bra.
Jeg har et spørsmål til representanten Syversen som jeg
håper kan bli oppklart. Kristelig Folkeparti foreslo nå i re­
vidert å gjeninnføre kompensasjonsordningen for el­av­
gift for elektrifisert skinnegående transport. Dette er en
ordning som Bondevik­regjeringen foreslo å avvikle i sitt
eget budsjett i 2006. Da er spørsmålet: Er det én politikk
fra opposisjon og én politikk fra posisjon?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:36]: Represen­
tanten Sund sa at vi hadde mye bra politikk. Det takker jeg
for. Det er bare så synd at Arbeiderpartiet i så liten grad
følger opp ved å støtte de gode forslagene vi har i revidert.
Men det kan kanskje bli en anledning for det senere.
Når det gjelder kompensasjonen for el­avgiften, synes
jeg det kan være rett å si at av og til ser vi at de forslag vi
har hatt, kan endres og gjøres bedre. Det er også tilfellet i
denne saken.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:51:18]: Det skjer en
veldig interessant utvikling i Kristelig Folkeparti. Som
flere har vært inne på, er det veldig gledelig det som står
i innstillinga, hvor Kristelig Folkeparti og Venstre vil gi
Regjeringa honnør for å ha prioritert å styrke kommune­
økonomien. Jeg regner med at det også vil få konsekven­

2006
2896 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
ser framover, at en kan videreutvikle de felles holdninge­
ne som Kristelig Folkeparti legger til grunn sammen med
Regjeringa.
Samtidig velger representanten å gå til angrep på regje­
ringspartiene i forhold til den skattelette som de gav i for­
bindelse med korrigeringen av statsbudsjettet for 2006.
Det vil jo innebære en enda sterkere kritikk av sin egen re­
gjerings skatteforslag, for der var jo fordelingsprofilen
enda dårligere.
Mitt spørsmål er: Kan vi nå forvente at Kristelig Folke­
parti i større grad vil prioritere en progressiv inntekts­
beskatning, slik at en derigjennom kan få en bedre forde­
lingsprofil framover?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:52:30]: Når det gjel­
der revidert budsjett, er jeg glad for at representanten
Lundteigen synes det står mye bra fra Kristelig Folkepar­
tis side i innstillingen. Han har sikkert også lagt merke til
at det er en merknad fra Venstre og Kristelig Folkeparti
sammen i revidert budsjett, som jeg tror egentlig inn­
holdsmessig svarer for mye av det Senterpartiet også står
for. Vi må bare konstatere at Senterpartiet dessverre ikke
har funnet anledning til å være med på en slik sentrums­
merknad. (Presidenten klubber.)
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:53:36]: Revidert er en
justering av statsbudsjettet for 2006, og det preger alle
partienes merknader. Debatten i dag gir anledning til å
heve blikket og se framover.
Det norske folk er til de grader privilegert. Vi har gjen­
nom en samfunnsorganisering og en naturressurstilgang
fått muligheter som vel ingen andre land og folk har. Det
er viktig at vi stiller en del spørsmål, slik at vi får et skar­
pere offentlig ordskifte om hvordan vi kan utnytte disse
mulighetene. I Senterpartiet er det sentralt at vi stiller
spørsmålet nå: Hva er det vi egentlig vil med Norge?
Det er på mange arenaer det spørsmålet vil føre til de­
batt. En aktuell arena er næringspolitikken. Vi ser utford­
ringene i næringspolitikken, som er diskutert tidligere i
dag, på en rekke områder. Vi ser at utfordringene er knyt­
tet til svært sentrale bransjer som det er nødvendig å dis­
kutere gjennom hva vi vil med.
Det er framlagt utredninger om skipsfarten og skips­
fartsbeskatninga. Det kommer til å bli helt sentralt hvilke
løsninger som velges der i forhold til hva vi vil med skips­
farten i Norge framover. Det er ganske opplagt at dersom
vi med vår kyst, våre tradisjoner og våre fortrinn skal ha
en moderne skipsfartsnæring, må vi også ha rammebetin­
gelser som sikrer at skipsfarten blir driftet og ledet ut ifra
Norge.
På tilsvarende måte har vi en annen arena som er kraf­
tig undervurdert i forhold til det offentlige ordskiftet, og
det er treforedlingsbransjen -- en bransje som er en nøk­
kelbransje i forhold til hvordan landet skal se ut. Det er en
bransje som er helt avgjørende langt utover de fabrikkene
som vi her snakker om. Det er helt opplagt at bransjen i
dag er i en økonomisk situasjon som er langt mer usikker
enn det som er kommet fram i media. Det er derfor nød­
vendig å diskutere hva det er vi vil med treforedlingsbran­
sjen. Det er ganske opplagt at dersom en ikke får på plass
et industrikraftregime som sikrer at en her kan foredle
vårt råstoff «energi» kombinert med vårt råstoff «trevir­
ke» og få fram nye og moderne og mer konkurransedyk­
tige produkter, kommer vi ut i vanskeligheter.
Det er altså en del nøkkelarenaer som må på plass. Det
er områder som Regjeringa arbeider videre med, og som
det vil bli sentralt å få inn i statsbudsjettet for 2007, slik at
vi på det tidspunktet kan diskutere nærmere konkrete inn­
hold i de arenaene vi står framfor.
På tilsvarende måte har vi energipolitikken. Det er
ganske opplagt at slik som energisituasjonen utvikler seg,
må det et krafttak til når det gjelder den fornybare energi­
en. Det er helt opplagt at dersom det samfunnsøkonomis­
ke regnskapet knyttet til bruk av ikke­fornøybar energi
innebærer betydelige kostnader, har vi i hvert fall et rom
for å stimulere den fornybare energien som er minst det
rommet som kostnaden for den ikke­fornybare energien
er. Jeg tenker på gass og gass brukt til gasskraftverk
-- nøkkelarenaer som vi er nødt til å få kraftfulle virkemid­
ler på, slik at vi kan sikre både næringspolitikken og mil­
jøpolitikken.
Innenfor velferdspolitikken har Regjeringa gjort bety­
delige ting i forhold til den lokale velferden, og det blir vi­
dereført. Senterpartiet vil også understreke det som repre­
sentanten Heikki Holmås sa når det gjaldt det bekym­
ringsfulle ved økninga i sjukefraværet. I det budsjettet
som vi nå behandler revidert er inndekninga av kostnade­
ne som følge av det økte sjukefraværet prioritert høyest.
Ingen må glemme det. Det er en bevisst prioritering fra
Regjeringas side at det her skal gis trygghet, samtidig som
Regjeringa sjølsagt vil ha et våkent øye på området, slik
at vi kan se på de nødvendige prioriteringene.
Vi har tidligere diskutert mye omkring samspillet
mellom finanspolitikken og pengepolitikken. Handlings­
regelen legges til grunn på samme måte som tidligere re­
gjeringer har gjort. Men det essensielle i det hele er tilgan­
gen på realressurser, og da er det samspillet mellom fi­
nanspolitikken og det som skjer i den private sektor, som
er avgjørende. Det er ganske opplagt at dersom vi f.eks.
skal kunne sikre at vi får et statlig investeringsprogram i
forhold til infrastruktur, hvor bredbånd eksempelvis er en
nøkkelarena, må vi dempe veksten i det private forbruket.
Vi får ikke nødvendige realressurser til å få til fellesska­
pets oppgaver dersom vi ikke får en demping i veksten i
det private forbruk og private investeringer. Alternativet
til denne helhetlige politikken vil være at vi får en penge­
politikk og en rentepolitikk som fører til en for høy rente­
økning og tilhørende høy kronekurs.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [11:58:59]: Senterpartiet li­
ker å bli betegnet som skogbrukernes og distriktenes parti.
Før valget opptrådte Senterpartiet som skogbrukernes
venner, og var for at avkastning på skogbruk skulle kvali­
fiseres som kapitalinntekt. Men nå som de er i regjering,

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2897
2006
er de imot. Videre har de nye skattereglene medført at
bønder og grunneiere får en skikkelig skattesmell ved salg
av eiendom. I tillegg til det har Norge det høyeste avgifts­
nivået for biler i Europa. Regjeringen har etter at Senter­
partiet kom inn i regjeringskontorene bl.a. innført økte en­
gangsavgifter på traktorer og mindre lastebiler som i stor
grad er firehjulsdrevne, som uten tvil er helt klart mer
nødvendige i Norge enn i andre europeiske land, og som
burde vært mye billigere i Norge.
Mener representanten Lundteigen at det jeg nevnte nå
er bra distriktspolitikk? Kan representanten Lundteigen
fortelle hvorfor man ikke har gjort noe med dette i revi­
dert?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:00]: Det er riktig at
Senterpartiet har et våkent øye for skogbruket. I mitt inn­
legg nå nevnte jeg i den sammenhengen en nøkkelarena,
nemlig avsetning av de verdiene som skapes i skogbruket.
Vi har fokus på det for å sikre markedet for skogsproduk­
ter, sikre et marked som blir utsatt for stadig tøffere kon­
kurranse, og vi går inn for de nødvendige virkemidler der,
eksempelvis Industrikraft, som jeg vet Fremskrittspartiet
er motstander av.
Når det gjelder skogbruksbeskatning, har vi i dag fått
gjennomsnittsbeskatning, slik vi hadde tidligere. Det er
en betydelig framgang i forhold til det som kunne vært al­
ternativet.
Når det gjelder gevinst på salg av eiendom, avgifter på
bil og det hele, ble det avklart i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2006. Det kommer til å bli diskusjoner om dette
framover. Det er viktige spørsmål representanten tar opp,
og Senterpartiet vil ta dem inn i den helhet som framtidige
budsjett vil innebære.
Svein Flåtten (H) [12:01:15]: Representanten Lund­
teigen vil gjerne dempe veksten i det private forbruket i
fremtiden, sier han. En av måtene det skal gjøres på -- for­
står jeg -- er å øke skattene på vanlige folks hus og hytter.
Representanten Lundteigen har tidligere vært en ivrig
talsmann for at folks vanlige boliger ikke skal være noe
skatteobjekt, og svært mange vil fortsatt huske hans defi­
nisjon av vanlige boliger -- jeg skal ikke gå nærmere inn
på det nå!
I tillegg til at Lundteigen i budsjettet i fjor var med på
å øke formuesverdiene på folks boliger, er han nå mot­
standsløst med på å øke kommunenes mulighet til å ut­
skrive ytterligere skatter. Hva er grunnen til at Senterpar­
tiet, og representanten Lundteigen, helt har skiftet kurs på
dette området?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:02:14]: Først til histo­
riebeskrivelsen: Senterpartiet var med på økninger i for­
muesskatten og av likningsverdiene, samtidig som vi var
med på økning av grunnfradragene når det gjaldt formu­
esskatt. I sum innebar det at det store flertall som har for­
mue her i landet, ikke fikk økt formuesskatt -- i rettferdig­
hetens navn!
Det vi står overfor når det gjelder boligbeskatningen,
kommer til å bli et viktig tema framover. Det er mange
viktige elementer i det som må diskuteres. Jeg kan forsi­
kre representanten om at Senterpartiets standpunkt når det
gjelder beskatning av bolig -- og da snakker vi om beskat­
ning av vanlig boligstandard, vanlig hyttestandard -- står
fast. Det er ikke Senterpartiets politikk å beskatte vanlige
folks boliger. Det er et sentralt gode, og det har i hele et­
terkrigstida i Norge vært stimulert til at en skulle eie sin
egen bolig. Det har vært et gode som skulle tas vare på, og
det kan jeg forsikre at det også skal være framover. Deri­
mot: Når det gjelder luksusboliger, er det riktig å legge
opp til økt skatt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:03:30]: Trass i iher­
dige og optimistiske forsøk har eg ikkje greidd å få auge
på sentrumsprofilen hos den raud­grøne regjeringa.
Kristeleg Folkeparti har føreslege ei rekkje tiltak i re­
vidert budsjett, bl.a. meir til oppretting av skeivfordelinga
mellom helseføretak, meir til styrking av samhandling når
det gjeld spesialisthelsetenesta, kommunehelsetenesta og
psykiatri, tilskot til private kyrkjebygg, midlar for å hind­
ra kyrkjeforfall, tilrettelegging for auka bruk av biodiesel
osv. Me har òg føreslege auka løyvingar for å retta opp dei
stygge kutta for private høgskular. Faktisk er situasjonen
den at NLA Lærerhøgskolen i Bergen, som utdanar høgt
ettertrakta lærarar og førskulelærarar for offentleg sektor,
står i fare for å leggja ned, for dei kutta som vart gjorde i
budsjettet, var så stygge. Bekymrar ikkje dette represen­
tanten Lundteigen?
Har Senterpartiet heilt gjeve opp å gje den raud­grøne
regjeringa ein sentrumsprofil?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:04:40]: Senterpartiet
har en fast hånd inn i Regjeringa med hensyn til våre ver­
dier. Det er en fast hånd i forhold til det vi har gått til valg
på, og vi er fornøyd med det.
Det var fire punkter som ble tatt opp.
Når det gjelder helseforetakene, spesialisthelsetjenes­
ten og psykiatrien, kan jeg bare forsikre om -- både for Re­
gjeringas vedkommende og for Senterpartiets vedkom­
mende -- at dette er av de områder som vi fokuserer ster­
kest på fram mot budsjettet i 2007. Det er krevende. På­
plussingene fra Kristelig Folkeparti er ikke spesielle og
vil ikke forandre situasjonen for helseforetakene. Det er et
mye mer omfattende tema enn det som Kristelig Folke­
parti har lagt opp til.
Når det gjelder kirkebygg og vedlikehold av dem, er
det et kommunalt ansvar. Nå har Kristelig Folkeparti be­
rømmet Regjeringa for det de gjorde, så det bør jo være
rimelig godt ivaretatt.
Biodiesel og biobensin er områder hvor det ikke er stor
forskjell mellom Regjeringa og opposisjonen.
Når det gjelder private høgskoler, er en del gjort.
Lars Sponheim (V) [12:05:54]: Representanten Lund­
teigen er opptatt av hva han og vi andre vil med Norge, og
det er et godt spørsmål. Det er kanskje ikke egnet til å sva­
re på i en replikk som dette, men jeg har iallfall merket
meg at det i den innstillingen som foreligger, gis lite svar
på hva Lundteigen vil med Norge. Lundteigen er jo poli­

2006
2898 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
tisk tvilling med f.eks. Schjøtt­Pedersen i Arbeiderpartiet,
eller stortingspresident Jagland, og dermed får vi lite inn­
syn i hva Senterpartiet egentlig mener om hva man vil
med Norge.
Tidligere kjente jeg Senterpartiet som et parti som stod
sammen med f.eks. Venstre og Kristelig Folkeparti når det
gjaldt frivillig sektor, det gjør de ikke her, og når det gjaldt
å stimulere til sparing -- sterke borgere som legger penger
til side for å klare vanskelige tider. Han er nå med på en
politikk -- som økt formuesskatt i budsjettrevisjonen før
jul, og nå utvidet eiendomsskatt -- som går i en retning
Senterpartiet ikke tidligere har fortalt at de vil Norge skal
gå i.
Når kan vi regne med at representanten Lundteigen vil
fortelle hva han og Senterpartiet vil med Norge -- og ikke
dette blandevannet de har laget oppe i luftslottet på Soria
Moria?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:07:02]: I forhold til
alternativet er Senterpartiet meget godt fornøyd med det
selskap vi er i i dag. Vi er meget godt fornøyd med det. La
oss bare nevne skatte­ og avgiftspolitikkens hovedinnret­
ning i forhold til skatt etter evne. Representanten Spon­
heim har gjort seg til talsmann for en skattepolitikk som
totalt bryter med det som har vært Venstres liberale linje
tidligere, ved at en til de grader gir skattelettelser til dem
som har størst evne til å betale.
Det blir referert til representanten Jagland, fra Buske­
rud, og jeg kan forsikre representanten Sponheim om at
når det gjelder et område som i Buskerud er helt sentralt,
nemlig næringspolitikken -- treforedlingsindustrien -- er
det et samspill og et samarbeid mellom Senterpartiet og
Arbeiderpartiet som er svært tett og svært godt, og som
kommer til å gi store resultater i forhold til det som ville
vært alternativet. Vi er godt fornøyd så langt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:08:22]: Represen­
tanten Lundteigen gir uttrykk for at han er oppteken av
rammevilkåra for norsk industri og norske arbeidsplassar,
og det er bra. I samband med revidert er det også eit Do­
kument nr. 8­forslag som går på å fjerne sjokolade­ og
sukkervareavgifta. I samband med det har eg to brev, eit
frå finansministeren og eit frå LO. I brevet frå LO er ein
bekymra over denne avgifta, og ein meiner at ho vil true
norske arbeidsplassar. I brevet frå finansministeren viser
ho til at denne avgifta er avhengig av produktet og uav­
hengig av kor produksjonen skjer, og ho skriv følgjande:
«Det kan derfor ikke hevdes av avgiften vrir kon­
kurransen mellom norske og utenlandske produsen­
ter.»
Spørsmålet mitt til representanten Lundteigen er: Er
Lundteigen einig med finansministeren, eller er han einig
med Framstegspartiet og LO om at denne avgifta er be­
kymringsfull?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:09:28]: Representan­
ten Lundteigen er enig både med finansministeren og med
Landsorganisasjonen. Vi er enig med finansministeren i at
sjokolade­ og sukkeravgiften er nøytral i forhold til norsk
produksjon og importproduksjon. Det forventer jeg også
at representanten er enig i, for det er et objektivt faktum.
Punkt 2: Vi er enig med Landsorganisasjonen når det gjel­
der konkurransesituasjonen for norsk næringsmiddel­
industri, kanskje spesielt sjokoladeindustrien, fordi det er
et område som også blir utsatt, som en del av de varepro­
duserende næringene, for en stadig større og mer brutal in­
ternasjonal konkurranse. Det er nok et område hvor det må
stilles spørsmål ved om hva vil vi med næringsmiddelin­
dustrien i Norge. Det hadde vært gledelig om representan­
ten fra Fremskrittspartiet her var med på å stille det spørs­
målet og se på hva som var nødvendig å gjøre, slik at vi
kunne ha en næringsmiddelindustri som er moderne og ef­
fektiv, og som også innbefatter at vi har et importvern på
en del av de råvarene som den industrien er avhengig av.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Sponheim (V) [12:11:02]: Jeg slutter meg uten
videre til Regjeringens hovedmål for den økonomiske po­
litikken om arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en
bærekraftig utvikling. Dette er også viktige hovedpilarer i
Venstres politikk. En annen viktig hovedpilar er et sterkt
og konkurransedyktig næringsliv. Dette er politiske mål
som faktisk er helt avhengige av hverandre. Uten et sterkt
næringsliv blir det verken arbeid til alle eller en offentlig
økonomi som tåler en omfattende velferdssatsing. Dette
synes det som Regjeringen helt har glemt i den interne
diskusjonen om hvorvidt virkemidlene får plass i en verk­
tøykasse eller i et smykkeskrin. Det faktum at satsing på
norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomis­
ke politikken, er blitt borte i Regjeringens analyser av den
økonomiske politikken som ligger til grunn for Stortin­
gets behandling i dag. Dette føyer seg dessverre inn i et
større bilde av en regjering som, i den grad den er opptatt
av næringspolitikk i det hele tatt, nesten uten unntak frem­
mer næringsfiendtlige forslag, spesielt overfor de minste
bedriftene og de selvstendig næringsdrivende.
Sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og
riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn det det
er nå. Gjennom den forrige regjeringens møysommelige
og langsiktige arbeid er ressursene nå på plass for å gjen­
nomføre en ny og framtidsrettet politikk dersom viljen er
til stede. Det ser vi ingen spor av. Virkeligheten er dess­
verre slik VG beskrev i går:
«Stoltenbergs andre regjering fremstår som et reak­
sjonært politisk prosjekt.»
Det står videre:
«Denne reaksjonære profilen har utgangspunkt i
Senterpartiets prosjekt.»
Dette prosjektet er omtalt av Åslaug Haga som «dønn
konservativt».
Regjeringens forslag til revidert budsjett er helt uten
retning og politisk vilje, slik sett er det «dønn konserva­
tivt». Forslaget vitner mest om en administrasjonsregje­
ring som har søkt makt for maktens skyld og ikke for å
endre politikken. Det viser jo også det «herlige» kaos in­
ternt i Regjeringen i ulike saker som eierskapsmelding,
ervervslov -- eller hva nå loven skal hete -- og forvaltnings­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2899
2006
reformen, hvor det nå ser ut som om Senterpartiet vil ha
fire ulike forvaltningsnivå -- for ikke å snakke om håndte­
ringen av de statseide selskapene Statoil, BaneTele og
SAS.
Hvor er den aktive næringspolitikken? En kan spørre
om den sitter fastklemt i en dør borte i Årdal. Hvor er sat­
singen på skole og utdanning? Hvor er gjenreisningen av
Norge som en miljønasjon? Hvor er satsingen på kollek­
tivtransport, på miljøvennlig samferdsel eller på alternativ
energi? Hvor er Regjeringens tiltak for å avskaffe fattig­
dom nasjonalt og internasjonalt?
Mens den forrige regjeringen etter sitt siste vedtatte
budsjett -- revidert budsjett for 2005 -- etterlot seg en bi­
standssatsing på 0,97 pst. av BNI, er denne nå nede i
0,91 pst. av BNI som følge av det regjeringspartiene nå
vedtar, stikk i strid med de samme partienes løfter fra So­
ria Moria. Sjelden har en erklæring mer levd opp til nav­
net sitt: Luftslott­erklæringen.
Bortsett fra et svært lite gjennomtenkt forslag om å av­
vikle IPA­ordningen over natten, er den eneste politiske
profilen i Regjeringens forslag til revidert budsjett repara­
sjon av egen feilslått barnehagepolitikk. Etterspørselen
etter barnehager har naturlig nok eksplodert i tråd med at
maksimalprisen for oppholdsbetaling er senket. Dette er
jo en av økonomiens mest elementære naturlover: Lavere
priser øker etterspørselen. Det er til å undre seg over at
Regjeringen ikke skjønner konsekvensene av sin egen po­
litikk og må bruke mesteparten av det økonomiske hand­
lingsrommet til å dekke opp for økt etterspørsel som kon­
sekvens av lavere priser. Jeg er enig i at det må være mo­
derate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men plass
til alle må prioriteres foran lavere pris.
Slik sett er Regjeringens barnehagepolitikk mislykket,
og den gir mest til dem som allerede har. Venstre inviterer
derfor til en felles dugnad for å få løst problemene og
foreslår en moderat prisøkning til 2 500 kr pr. måned for
å frigjøre ytterligere midler til barnehageutbygging. Der­
for foreslår vi også å bruke 240 mill. kr -- det som vi får
inn på den vridningen -- utover Regjeringens forslag til en
generell satsing på å bygge flere barnehageplasser. En slik
satsing vil gi 3 560 nye heltidsplasser og plass til mange
barn.
Venstre fremmer en rekke forslag til endringer i for­
hold til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Vi endrer på om lag 1,5 milliarder kr netto i forhold til Re­
gjeringens forslag. Venstre satser på en framtidsrettet næ­
ringspolitikk, på småbedrifter, miljøvennlig samferdsel,
skole, utdanning og forskning og en målrettet politikk
som hjelper dem som trenger det aller mest. Vi fremmer
en rekke forslag som kunne fylt opp både den næringspo­
litiske verktøykassen og det næringspolitiske smykke­
skrinet: bedre sosiale ordninger for selvstendig nærings­
drivende, økte bevilgninger til næringsrettet forskning,
Innovasjon Norge, ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN,
halvering av Brønnøysund­gebyrene, dobling av aksje­
rabatten ved kjøp av aksjer i egen bedrift, økning av av­
skrivningssatsene for maskiner fra 20 pst. til 25 pst. og å
opprettholde IPA­ordningen. Her er det bare å velge på
øverste hylle i gode og målrettede tiltak for norsk næ­
ringsliv generelt, og småbedrifter spesielt.
For Venstre er det grunn til å understreke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på skole, utdanning og
forskning. I vårt alternativ til revidert budsjett foreslår
Venstre å bevilge ytterligere 200 mill. kr til gjennomfø­
ring av Kunnskapsløftet. Vi har til behandling i Stortinget
et forslag fra Venstre om å innføre et kompetanseår for læ­
rere i grunn­ og videregående skole, og vi følger dette opp
med forslag om 25 mill. kr til forberedelse av innføringen
av et kompetanseår. Vi fremmer forslag for å styrke priva­
te høyskoler og studentbarnehager, styrker forskningen
gjennom å øke Forskningsfondet med 25 milliarder kr
samt avviser Regjeringens forslag om å kutte 100 mill. kr
i gaveforsterkingsordningen i grunnforskningen.
Det er grunn til å påpeke Regjeringens manglende vilje
til satsing på kollektivtrafikken både i forbindelse med
budsjettbehandlingen i fjor høst og nå i revidert budsjett.
En styrking av fremkommelighet for kollektivtransporten
gjennom belønningsordningen vil gjøre kollektive løsnin­
ger mer konkurransedyktige og attraktive i forhold til
bruk av personbil i byområder. Venstre foreslår derfor å
styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk med
50 mill. i nye midler. I tillegg foreslår vi 75 mill. mer til
jernbane enn Regjeringens forslag for å ferdigstille Lys­
aker stasjon, sikre framdriften i arbeidet med dobbeltspo­
ret Sandvika--Lysaker, og økte midler til sikring og for­
bedringer langs Nordlandsbanen, Sørlandsbanen og ba­
nen i Trøndelag.
Venstre støtter Regjeringens økning av tilskudd til hen­
holdsvis Helse Vest og Helse Midt­Norge på 100 mill. kr
for å rette opp noe av skjevfordelingen mellom de ulike
helseforetakene, men tviler på at disse bevilgningene er
tilstrekkelige. Venstre foreslår derfor å bevilge ytterligere
100 mill. kr til de samme helseforetakene, og med den
samme fordelingsnøkkelen som i Regjeringens forslag.
Venstre foreslår også å styrke Helse Øst med 17 mill. kr
for å opprettholde rustilbudet ved Aker Sykehus. I tillegg
fremmer vi forslag om 30 mill. kr til tiltak for å sikre at så
mange som mulig av de 5 000 bostedsløse i Norge kan få
et tilbud.
Til slutt vil jeg litt innom to av de mange Dokument
nr. 8­forslagene som vi har til behandling i dag, og som vi
diskuterer i denne debatten. Det gjelder Dokument
nr. 8:63 om å frita bioetanol for avgifter og Dokument
nr. 8:76 om justering av grensene for arbeidsgiveravgifts­
fritak for frivillige organisasjoner.
Venstre er fornøyd med at Regjeringen langt på vei har
kommet oss i møte når det gjelder forslagene om avgifts­
fritak for bioetanol, der andelen bioetanol som blandes i
bensinen, er over 5 pst. Vi ønsker imidlertid å gå lenger
enn Regjeringen og foreslår også avgiftsfritak for alle av­
gifter for bioetanolbensin med en innblanding på mindre
enn 5 pst. Dette er forslag som hele opposisjonen støtter.
Jeg regner uten videre med at finansministeren ikke føler
seg bekvem med å innta en mindre miljøvennlig posisjon
enn en samlet opposisjon, og at Regjeringen kommer til­
bake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

2006
2900 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Når det gjelder forslaget om å justere beløpsgrensene
for arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige organisasjoner,
er jeg langt mindre fornøyd med Regjeringen. Disse be­
løpsgrensene har vært uendret siden loven trådte i kraft
1. mai 1997, mens lønnsutviklingen har vært betydelig i
de ni årene som har gått i lovens virkeperiode -- 44,8 pst.
for industriarbeidere, for å gi et eksempel.
Derfor må det være lov til å stille seg undrende til at re­
gjeringspartiene i innstillingen og finansministeren i sitt
svar til komiteen, datert 4. mai 2006, vektlegger at en øk­
ning av beløpsgrensene til f.eks. 450 000 kr ville være en
sterk økning i den indirekte støtten til frivillige organisa­
sjoner, som om dette skulle være noe negativt i seg selv.
Det er kanskje på sin plass å minne både statsråd og regje­
ringspartier om at man i «luftslottserklæringen» lover å
legge til rette for det frivillige Norge og å gjennomføre et
løft for frivillig sektor. I lys av dette er det skuffende, men
ikke overraskende, å se at regjeringspartiene generelt, og
Senterpartiet spesielt, ikke støtter forslaget.
Jeg tar med dette opp de forslag Venstre fremmer i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [12:20:43]: Representan­
ten Sponheim stilte mange spørsmål. Så har han iallfall
vist at han er bedre til å stille spørsmål enn han er til å gi
svar.
Prosessindustrien innbringer over 130 milliarder kr i
eksportinntekter til den norske stat. Historisk sett har
Venstre og representanten Sponheim vært imot at de skal
få kraft til konkurransedyktige priser. Vi vet at det vil ram­
me mange lokalsamfunn. Venstre og representanten har
vært imot petroleumsvirksomhet i nord, som er viktig for
landsdelen. De går imot nettolønnsordningen for sjøfolk,
som vil bevare norske arbeidsplasser. Det eneste forslag
representanten Sponheim har fremmet, er om at enhver
skal ha sin høne. Er representanten fornøyd med å surfe
på flertallsvedtak, eller hva vil han gjøre for Norge -- for­
uten kyllingpolitikken til Venstre?
Lars Sponheim (V) [12:21:52]: Ingen skal beskylde
meg for ikke å synes humor er morsomt, men når det blir
så mislykket som dette forsøket, er det ikke særlig mor­
somt. Men jeg kan godt tilby representanten Klungland
noen gode kurs.
Jeg synes heller ikke det politiske i dette var særlig
treffende. Det er slik at Venstre er opptatt av å ha en veldig
god prosessindustri. Derfor synes vi det er rett at de møter
reelle betingelser. Derfor er det rett at de møter markeds­
baserte priser på strøm. Jeg satt i Bondevik I­regjeringen,
og Senterpartiets energiminister avviklet det politiske re­
gimet, og må selvsagt være ansvarlig for det. Men det var
rett. Vi støttet det, fordi det er viktig at industrien kjøper
strømmen til det den koster. Men det var faktisk mulig å
kjøpe den gangen. De som kjøpte etter at det ble avviklet
den gangen, f.eks. Elkem, som kjøpte i det svenske Vat­
tenfall, sitter i dag med veldig konkurransedyktige priser.
Så de som hørte på Venstre og Sponheim, er kommet godt
ut av det, og de som har ventet på Klungland, ja, de kom­
mer til å dø mens de venter.
Heikki Holmås (SV) [12:23:08]: Jeg skal ikke påstå
at Lars Sponheim er over sin reproduktive alder, men det
er i hvert fall helt åpenbart at han ikke har barn i barne­
hagealder ut fra den politikken Venstre fører i regjering
-- nei, ikke i regjering, men utenfor regjering. Det er altså
slik at Sponheim var med på et forpliktende flertall her i
Stortinget -- faktisk et enstemmig storting -- som gikk inn
for å senke barnehageprisene og oppnå det at alle som
ønsket det, skulle få barnehageplass. Da fatter og begriper
ikke jeg at det som et ledd i denne politikken virker helt
naturlig for Venstre å øke barnehageprisene midt i løpet
av dette året som er gått. Det vi har gjort, er noe av det al­
vorligste og mest effektive vi kan gjøre. Vi har senket bar­
nehageprisene, slik at alle de menneskene som ikke har
fått barnehageplass, har vi rett og slett pusset på de lokale
politikerne.
Så kan det være ubehagelig for Venstre at Venstre er
med i byrådet i Bergen, og er med på å støtte opp under
flertallet her i Oslo, men det blir altså ikke bedre med den
politikken som Venstre foreslår her.
Lars Sponheim (V) [12:24:23]: Dette forklarer hvor­
for representanten Holmås bak i rotunden for en stund si­
den måtte spørre hvor ung den yngste av mine barn var.
Jeg var redd det var den kriminelle lavalder som var pro­
blemet, men det var det altså ikke, det gjaldt barnehager.
Jeg kan forsikre representanten Holmås om at jeg defini­
tivt har hatt min tid ut og inn av norske barnehager, bæ­
rende på opptil tre barn, akebrett og sjokoladekake, og
med snørr som renner og litt av hvert. Så dette vet jeg noe
om.
Det sier meg -- og det var tilfellet da dette var min vir­
kelighet -- at det viktigste var å få en barnehageplass. Det
er viktigere enn noe annet. Da må det ikke være slik at
man senker prisene før alle har fått en barnehageplass, for
da trekker man opp stigen, og så skaffer man en fordel til
dem som er på innsiden. Så jobb nr. 1 er å skaffe en bar­
nehageplass til alle. Nå ser vi hvordan lavere priser øker
etterspørselen -- og så øker køene for Regjeringen. Så mitt
gode råd er å følge Venstre: Gi alle en barnehageplass, og
så får vi begynne å sette ned prisene.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:25:29]: Eit av Regjerin­
ga sine mål i samferdslepolitikken er å få ned transport­
kostnadene knytte til ferjedrift. Ikkje minst er dette viktig
for næringslivet. Dette arbeidet er Regjeringa i gang med
gjennom auka rabattordningar, og det er også sett i gang
eit utgreiingsarbeid når det gjeld forsøk med gratis ferje.
Med respekt å melde kan ein vel ikkje seie at Bondevik II­
regjeringa og dåverande samferdsleminister Skogsholm
var særleg opptekne av dette.
Det er derfor med ei viss undring eg registrerer at
Venstre i førre veke fremma eit forslag om snarleg opp­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2901
2006
start av gratis ferjeforsøk, samtidig som Regjeringa har
varsla at dette arbeidet er i gang.
Så mi utfordring, eller spørsmål om ein vil, til Venstre
sin leiar er: Vil Venstre no leggje seg på ei slik linje, som
fortrinnsvis har vore Framstegspartiet si linje, at når Re­
gjeringa varslar saker, så vil Venstre umiddelbart fremme
konkrete forslag i Stortinget relaterte til Regjeringa sitt ar­
beid, i staden for å seie noko positivit om eller støtte det
arbeidet Regjeringa held på med?
Lars Sponheim (V) [12:26:44]: Det mest alvorlige
ved politikk er i praktisk politikk å etterleve det man har
lovet sine velgere. Dette halvåret har vært et en demon­
strasjon i å springe fra løftene sine. Noen av oss drev nem­
lig en valgkamp for en del måneder siden, hvor vi opplev­
de at Senterpartiets representanter stod på ferjekaiene og
lovte gratis ferjer. Da er det ikke urimelig at det er noen
som begynner å spørre: Kommer det ikke snart? Hva vil
Senterpartiet med Ferje­Norge? Svaret er ikke kommet,
annet enn at de sitter og utreder. Det handler selvsagt om
at man har møtt virkeligheten og pengesekken. Derfor er
det av og til nødvendig, dessverre, å la noen få lov til å
møte virkeligheten.
Ellers vil jeg gjerne ha sagt, siden det er snakk om
Venstre og samferdselspolitikk, at er det noe det skinner
av, så er det den formidable kollektivsatsing som den for­
rige regjering gjorde i forrige periode. Der hvor vi trenger
samferdselssatsing mer enn noe annet, der hvor bilene
står oppå hverandre og forurenser uten å gå framover, der
trenger vi kollektivsatsing. Der har Venstre gjort et formi­
dabelt løft gjennom den forrige regjering. Og så langt ser
vi altså en samferdselsminister som lover satsing på fyl­
kesveier, og utreder gratis ferjer. Vi får bare vente.
Torgeir Micaelsen (A) [12:28:00]: Jeg liker egentlig
ikke å innrømme slike ting, men jeg har jo egentlig alltid
hatt litt sansen for Sponheim og partiet Venstre, selv om
han av og til blir litt snurt når det han omtaler som dårlig
humor, går ut over ham selv. Jeg ser jo også både av pro­
grammet og merknadene til dagens reviderte nasjonal­
budsjett at det er mange bra ting, men der Venstre på in­
gen måte kan sies å være den beste gutten i klassen. Det
var jo i forrige periode man sultefôret kommunene, og
kommuneopplegget gjorde mange folk frustrerte rundt
omkring.
Men nå registrerer jeg at det er en annen pip i fløyta.
Nå er det samling om å satse på kommunene. Spørsmålet
mitt til representanten Sponheim er da: Er dette å betrakte
som et litt mer varig linjeskifte i den økonomiske politik­
ken, der Venstre går vekk fra høyresidens mas om lavere
skatter og i årene framover vil fortsette den entydige hyl­
lesten til Regjeringens økonomiske opplegg til kommune­
ne, slik vi ser i merknadene til dagens RNB?
Lars Sponheim (V) [12:28:58]: La meg først få si til
den generelle inngangen at jeg som type og som politiker
har gjort det til et varemerke -- og det er meg -- å prøve å
være ærlig både ved det jeg synes er all right, og ved det
som jeg mener er galt. Derfor står jeg ofte på denne taler­
stol i ulike sammenhenger og sier bra ting når Regjerin­
gen gjør noe bra. For det synes jeg at man skal gjøre. Der­
for reagerer jeg så sterkt på komitelederens innlegg i dag,
som bare blir helt unyansert. Og jeg måtte bruke en så
sterk sammenligning som Komiske Ali.
Det er slik at når det gjelder Regjeringens økte bevilg­
ninger i forhold til den forrige regjerings, på 3,8 milliar­
der kr til kommunene, synes jeg det isolert sett er bra, og
da gir jeg beskjed om det. Men det var ikke slik at ikke
den forrige regjering også var opptatt av å jobbe med
kommunene. Vi hadde et par tøffe innstrammingsår de
første årene -- jeg vil ikke si for å rydde opp etter Schjøtt­
Pedersen, men for å gjøre jobben bedre. Så klarte vi å få
en formidabel økning i kommunesatsingen de to siste
årene av den forrige regjeringens liv. Det gir et overskudd
i kommunesektoren. Det er dette fundamentet denne re­
gjeringen nå bygger videre på, og det er bra. Det skal få
vår støtte. Medaljens bakside, nemlig at næringslivet
straffes med økte skatter, skal vi se nøye på.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Heikki Holmås (SV) [12:30:17]: Lars Sponheims
kreative måte å løse problemet med lange barnehagekøer
på er å si at man først må sørge for at alle skal få barneha­
geplass, og så skal man senke prisen.
Han prøvde seg først på en lekse om hvordan markedet
fungerer. Det er helt klart at målet vårt med å senke prisen
er å få fram det reelle behovet og få vite hvor mange men­
nesker det er som faktisk etterspør en barnehageplass. Det
Lars Sponheim foreslår, er å heve prisen, slik at færre skal
etterspørre barnehageplass, slik at færre skal ha råd til
barnehageplass.
Tenk om Venstre hadde brukt den samme politikken
overfor kollektivtrafikken i Oslo! Da hadde de sagt at nå
er det så store køer på T­banen fra Stovner og fra Vestli at
nå hever vi prisene, for det viktigste for oss er først å sørge
for at alle får plass, og så skal vi sørge for å senke prisene.
Det blir den samme problemstillingen, og det er en pro­
blemstilling som -- beklager, det holder ikke mål.
Lars Sponheim (V) [12:31:14]: Jeg synes at dette
egentlig var en ganske oppsiktsvekkende replikk. Det re­
presentanten Holmås her sier, er at Regjeringen først øns­
ker å se barnehagekøene, og deretter vil en telle alle som
står i barnehagekøene, for å få vite hvordan man skal byg­
ge dette ut.
Markedssammenlikningen er mulig å dra et visst styk­
ke, nemlig at lavere pris gir økt etterspørsel. Problemet er
at lavere pris som betales over statsbudsjettet, de pengene
man bruker til å senke prisene, får man ikke brukt på and­
re ting. Det er problemet. Men de pengene er det vi fore­
slår å bruke til å bygge flere barnehageplasser, og dermed
slipper alle disse å stå i denne køen så lenge som de gjør
som en konsekvens av den rekkefølgen innen barnehage­
politikken som representanten Holmås her står for.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

2006
2902 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:32:28]: Jeg tror at
jeg må ha verdens mest spennende jobb. Jeg tror at de som
får sitte i regjering i Norge, har verdens mest spennende
jobb, og jeg tror at de som er folkevalgte på vegne av den
norske befolkningen, er blant de mest privilegerte folke­
valgte i hele den store, vide verden. Det er fordi vi har en
økonomisk handlefrihet og en økonomisk standard som
de fleste andre land kan misunne oss.
Hvis vi sammenlikner oss med EU­land, er vårt brutto­
nasjonalprodukt nesten 50 pst. over det som er gjennom­
snittet i EU. Hvis vi måler på samme vis, er det bare USA
og Luxembourg som ligger foran oss. Vi har altså mulig­
heter som er større enn det de fleste andre land har.
I tillegg har vi høy yrkesdeltakelse i Norge. Det betyr
at mange er aktive i arbeidslivet, men i snitt jobber vi litt
færre timer. Men produktiviteten, muligheten til å omstil­
le seg og produsere på nye og lurere måter, er større hos
oss enn i de fleste andre land. Vi har altså en situasjon i
Norge som vi må huske på er veldig god, sammenliknet
med virkeligheten i verden rundt oss.
Det er ikke bare oljeinntektene som har gjort at vi er
privilegerte. I tillegg til at vi har klart å være et produktivt
land og investere i kunnskap og nyskaping, har vi en na­
turformue, en ikke fornybar ressurs som gjør at vi er i en
ekstra gunstig situasjon.
Dette er en formue som vi må forvalte med vett og for­
stand. Vi tilhører den generasjonen som har teknologi til
å pumpe den opp og veksle den om i penger, men det har
tatt millioner av år å danne olje og gass. Men siden det er
en formue som vi snakker om, må vi ha det perspektivet
når vi bruker disse pengene, at vi om 20--30 år skal kunne
se neste generasjon i øynene og si: Ja, vi har investert i noe
som gjør at dette samfunnet er i bedre stand nå enn da vi
overtok for 20--30 år siden. Et slikt generasjonsperspektiv
må vi ha på det vi holder på med.
Vi bruker mye oljepenger, og vi skal bruke mer. 66 mil­
liarder kr over dagens statsbudsjett er direkte inntekter
fra oljefondet inn i statskassen. Det er to ganger for­
svarsbudsjettet. Det ville ha vært merkbart om vi f.eks.
skulle privatisere oljeformuen, holde den utenfor stats­
budsjettet. Da skulle vi ha kuttet hver tolvte krone over
statsbudsjettet. Vi har altså en mulighet som nesten in­
gen andre har, fordi vi har store inntekter i tillegg fra ol­
jeformuen.
Jeg ser at det ofte i diskusjoner om økonomisk politikk
raljeres med at SV har forandret seg så mye i regjerings­
posisjon. Det må jeg si er en liten utfordring å ta, fordi at
for å godta en slik påstand må man ha som utgangspunkt
at da vi var i opposisjon, stemte det som var skremmebil­
det av SV, som som oftest kom fra høyresiden, nemlig at
vi ikke kunne holde orden på økonomien, at vi bød over,
osv. Så skal man måle oss opp mot skremmebildet og løg­
nen om hvordan vi var i opposisjon. Det er klart at da sy­
nes man man står der med noen poenger. Men i opposi­
sjon stod SV for en ansvarlig økonomisk politikk. Det
som vi nå har sjansen til, er å vise den fram. Den store ut­
fordringen for oss er å klare å prioritere klart og tydelig en
ny kurs i forhold til det som var den forrige regjeringens
økonomiske kurs og politikk.
Vi har altså ikke lovt at 130 000 småbarnsfamilier som
har stor boliggjeld, skal ende i gjeldskrise. En ansvarlig
økonomisk politikk dreier seg om å sørge for at man ikke
gambler med dem som er i etableringsfasen og har stor
gjeld. Det er noe av det en gambler med dersom en ikke
klarer å holde igjen oljepengebruken med vett og for­
stand, slik at renten går opp med ett, to eller tre prosent­
poeng utover det Norges Bank allerede har sagt at den
sakte, men sikkert kommer til å gå opp med. Da gambler
man med åpne øyne med minst 130 000 familiers privat­
økonomi. Det har aldri vært SV­politikk. Det har heller
aldri vært SV­politikk å gi reisepass til konkurranseutsatt
sektor, som er de som kommer til å få de største utfordrin­
gene, hvis vi sørger for at kronen blir så sterk at de får sto­
re problemer med konkurransen.
Vi har en arv fra generasjonen før oss. Det er den nor­
diske velferdsmodellen. Den har kvaliteter som mange
folk i andre land nå ser opp til. Til og med på OECDs siste
møte hadde man omtale av den nordiske velferdsmodel­
len, som vanligvis ikke nødvendigvis passer inn i de råd
som kommer derfra. Men den svenske og den britiske fi­
nansministeren har beskrevet hvordan man kan finne en
annen måte å få til omstilling, utvikling og produktivitets­
utvikling på enn nødvendigvis skattedumping, lengre ar­
beidsdager og tøffere marked. Den nordiske velferdsmo­
dellen er svaret på det. For det første har vi høy yrkesdel­
takelse. For det andre har vi en universell velferdsordning
som gjør at det er lettere for folk å omstille seg og bytte
arbeidsplasser i samfunn med den nordiske velferdsmo­
dellen enn det er i mange andre samfunn. Dermed klarer
vi begge deler: mer rettferdig fordeling, men også høyere
produktivitet og bedre utvikling enn det veldig mange
andre land har.
Denne modellen er det vår regjering nå må sørge for å
videreutvikle. Den største utfordringen vi har etter fire år
med Høyre­dominert styre, er at ensidig, systematisk sat­
sing på skattelette framfor å ruste opp offentlig sektor har
laget ubalanse i denne modellen, truet det som er vår nor­
diske velferdsstats gode løsning, nemlig at man betaler
skatt etter evne og får tjenester etter behov, gratis utdan­
ning, gratis helse osv. Det er det som er vårt prosjekt
-- ruste opp fellesskapet slik at det er samsvar mellom den
private levestandarden vi har, og det offentlige tilbudet vi
har. Det er vi meget godt i gang med, men vi har noen ut­
fordringer.
Det som er veldig tydelig for alle i forbindelse med
dette reviderte nasjonalbudsjettet, er at vi bruker mer pen­
ger på sykefravær, fordi sykefraværet er kraftig økende.
Det er egentlig den største enkeltposten. Bare økningen i
sykefraværet, som vi nå har måttet oppjustere, betyr at vi
har 10 000 færre årsverk. Det er vår største utfordring
framover nå. Vi trenger arbeidskraft -- med de riktige kva­
lifikasjonene på de riktige stedene. Det opplyser bedrifte­
ne. De mangler folk, og det er grunnen til at svært mange
bedrifter nå sier til at de ikke kan ekspandere. Det blir
også utfordringen i offentlig sektor.
Vi trenger arbeidskraft. Derfor er det viktigste politis­
ke prosjektet vi holder på med, å få den såkalte NAV­re­
formen på plass, slik at de 20 pst. av befolkningen i yrkes­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2903
2006
aktiv alder som nå er på ulike trygdeordninger, har mulig­
het til å komme inn i arbeid igjen. Da kan vi løse flere av
de oppgavene vi har foran oss.
Vi har gjennom dette reviderte nasjonalbudsjettet fore­
slått større endringer enn det som er vanlig i et revidert na­
sjonalbudsjett. Sykelønnsutgiftene har jeg vært igjennom.
Men barnehagepolitikken er også et viktig og vesentlig
satsingsområde. Jeg synes, med respekt å melde, at repre­
sentanten Sponheim kom veldig dårlig ut av runden med
representanten Holmås om barnehageprisene. Det er klart
det er én måte å bli kvitt barnehagekøene på. Det er å sette
opp prisen til 4 500 kr, slik den var da jeg hadde unger i
den alderen. Da var barnehageplassen et luksusgode som
mange måtte ordne privat, og som hadde den typen pris.
Men det er ikke denne regjeringens politikk, for vi mener
at barnehager er ekstremt viktig for unger, og det skal
være et gode som det er mulig å få til. Derfor har vi høyt
trykk på dette. Den største utfordringen vi nå har, er å få
til en fortgang i kommunene for å få tomter og planer om
utbygging -- det er ikke mangel på statlig støtte. Her kom­
mer vi til å ha høyt trykk.
Så er det en klar kurs i at vi tar bort den femtilappen
som Bondevik­regjeringen foreslo skulle innføres som
egenandel på fysioterapi. Den er nå vekk. Vi har fått man­
ge henvendelser om det. Jeg er glad for at vi har ordnet
opp i dette, for det var mange som plutselig fikk seg en
overraskende utgift. De har bekymret seg mye for den, og
det er ordnet. Altså: ny kurs på det!
Vi har på mange områder styrket offentlig sektor. Det
overraskende er -- i forhold til de kommentarene som kom
da revidert ble lagt fram -- hvor utrolig puslete opposisjo­
nens forslag er, fra Fremskrittspartiet til Venstre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:42:53]: Jeg hører at finans­
ministeren igjen advarer mot en økt bruk av oljepenger ut­
over det man selv har foreslått i revidert. Jeg hører at Re­
gjeringen gang på gang påstår at økt bruk av oljepenger til
investeringer vil skape høyere rente og inflasjon. Kan fi­
nansministeren da forklare hvilken inflasjonsdrivende ef­
fekt det har å bytte ut noe av vårt gamle sykehusutstyr og
erstatte dette med moderne utstyr, slik at flere kan be­
handles hurtigere og sykehuskøene reduseres? Hvilken
økonomisk teori støtter finansministeren seg på?
Så veldig kort: Vi har hatt flere runder hvor vi har dis­
kutert skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere og
skattefritak for hyretillegg. Det lovte Regjeringen å kom­
me tilbake og rydde opp i. Nå har man altså valgt å rydde
opp fra 1. juli, slik at det blir en halvårseffekt, i tillegg til
at man setter noen nye grenser når det gjelder dette. Føler
finansministeren at det man nå gjør på dette området, er i
tråd med det man faktisk har lovt?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:43:54]: For det førs­
te har jeg en utfordring å komme med til Fremskrittspar­
tiet. Jeg må si det er veldig overraskende å se Fremskritts­
partiets opplegg i forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett. De har et forslag om en påplussing på under 7 milli­
arder kr og sier at de bare reviderer budsjettet. Men fra
statsbudsjettet ble lagt fram og til nå har Fremskrittspar­
tiet kommet med et antall forslag som har en kostnad på
titalls av milliarder kroner, uten at de kan gjøre rede for
det, og uten at de foreslår det selv i revidert nasjonalbud­
sjett. Det er altså helt umulig for velgerne å vite hva Frem­
skrittspartiet egentlig prioriterer, for de klarer ikke engang
å gjøre rede for det selv i revidert.
Så til sykehusutstyr. Ja, det er riktig som Fremskritts­
partiet sier, at forskjellige måter å bruke penger på i øko­
nomien vil ha forskjellig effekt. Hvis man kjøper inn ut­
styr fra utlandet, vil det være mindre press enn ellers, men
det er ikke uten noe, for har du nytt utstyr, skal du ha ny
opplæring, nytt vedlikehold, nye rutiner osv. Alt har dess­
verre en virkning på norsk økonomi, men i litt forskjellig
grad.
Jan Tore Sanner (H) [12:45:21]: Jeg synes kanskje
statsrådens innlegg bar preg av en litt presset finansminis­
ter, og at innlegget hadde egnet seg best på SVs landssty­
remøtet for å overbevise tvilende SV­folk.
Uten en skikkelig vurdering har Regjeringen i dette re­
vidert nasjonalbudsjett foreslått å øke skatten på sparing
ved å fjerne skattefordelen for individuell pensjonsspa­
ring og livrente. Dette rammer mange enkeltmennesker.
Vi vet at over halvparten av dem som sparer i individuelle
pensjonsordninger, tjener under 400 000 kr. Vi vet at en
del av dem som sparer i livrente, er trafikkskadde som
skal leve av avkastningen på erstatningssummen gjennom
et langt liv.
I går kunne TV 2 forklare oss hvilke brutale konse­
kvenser Regjeringens forslag får for trafikkskadde, som
over natten mister en tredjedel av det de skal leve av gjen­
nom et år. Dette fremstår som et ganske iskaldt gufs fra
SV.
Mitt spørsmål er om statsråden i dag vil erkjenne at
man ikke har utredet og sett skikkelig på konsekvensene
av sine forslag, og om man vil åpne for en ny vurdering av
disse forslagene.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:35]: De endrin­
gene vi foreslår i IPA og livrente, henger sammen med
at vi nå innfører obligatorisk tjenestepensjon for alle an­
satte, også de 600 000 som ikke har hatt det før, og for
selvstendig næringsdrivende med like gode vilkår. Det
betyr at vi har en betydelig skattesubsidiering av de pen­
sjonsordningene som opptjenes i arbeidslivet. Vi har
flyttet noen av de pengene vi bruker til det, fra IPA­ord­
ningen og livrenteordningen. Den siste kan ikke sies å
være en pensjonsordning, men en skattesubsidiert spare­
ordning.
Det er helt entydig at det er de som har høyest inntekt,
som har den største effekten av denne måten å spare på.
Det er slik at de 20 pst. rikeste i Norge vil få 60 pst. av den
skatteskjerpelsen som gjennomføres i forbindelse med
IPA, og at det er 4 pst. på de 30 pst. med lavest inntekt. Det
er selvfølgelig fordi man kan spare forskjellig beløp. De
som har lave inntekter, sparer små beløp.

Trykt 4/7 2006
2006
2904 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:47:53]: Både Kristin
Halvorsen og andre talere fra regjeringssiden får det nes­
ten til å høres ut som den nordiske velferdsmodellen er et
slags sosialistisk patent. Det kan kanskje være grunn til å
minne om at det var en borgerlig regjering, med Aarvik og
Kristiansen i spissen, som innførte folketrygden. Når hun
nå snakket om NAV­reformen, ble den initiert av forrige
regjering med daværende arbeidsminister Høybråten.
Da vil jeg følge på med barnehager. Det ser nå ut til at
kvaliteten kan forringes som følge av Regjeringens poli­
tikk. Utdanningsforbundet mener at reduksjonen i kon­
tantstøtten vil ha samme etterspørselsstimulerende effekt
som reduksjonen i makspris. Utdanningsforbundet regner
nå med at vi må se i øynene at vi vil mangle rundt 6 000
førskolelærere om kort tid. På samme tid kutter Regjerin­
gen støtten til de skoler som faktisk utdanner førskolelæ­
rere.
Mitt spørsmål er: Vil Regjeringen nå revurdere sin fa­
miliepolitikk, slik at den ikke går ut over kvaliteten for
våre barn?
Statsråd Kristin Halvorsen (SV) [12:49:08]: Nei,
Regjeringen vil ikke revurdere sin familiepolitikk. Vi
kommer til å holde høyt trykk på utbygging av barneha­
ger, men vi kommer selvfølgelig til å følge veldig nøye
med på at vi holder en god pedagogisk standard også i
barnehagene. Kvaliteten er ekstremt viktig i denne sam­
menhengen.
Hvis jeg kan bruke resten av tiden til å konkludere på
svaret på replikken fra Høyre, som jeg vet at også Kriste­
lig Folkeparti er opptatt av, nemlig IPA og livrente, har jeg
lyst til å si følgende: Nei, de forslagene som vi har fore­
slått og varsler i revidert nasjonalbudsjett, er alvorlig
ment. Fordelingsvirkningen av dem er generelt gode. En­
kelte av de som har store sparebeløp, f.eks. trafikkskadde
eller andre som har fått erstatning, kan komme ut på en
måte som ikke er tiltenkt. Å gå gjennom de ordningene
for trafikkskadde og andre med store erstatninger, som i
utgangspunktet skal ha fått utmålt sine erstatninger ut fra
den framtidige formuesskatten de skulle betale, skal jeg
gjøre fram til 2007­budsjettet.
Lars Sponheim (V) [12:50:23]: Om det er lov å gi fi­
nansministeren et lite råd: Jeg tror nok at finansministeren
vil gjøre klokt i å gjennomregne og vurdere forholdene i
forbindelse med IPA, livrente og skattestimulering en
gang til. Det er nemlig et helt grunnleggende fundament
for framtidig pensjonsordninger, de tre beina, som er en
revidert folketrygd, en tjenestepensjon for dem som har
tjeneste, og denne muligheten til individuell skattestimu­
lert sparing. Det skjedde nok litt fort. Jeg er vel kjent med
at dette er et forslag som alltid har ligget i skuffen i Fi­
nansdepartementet, men det er ingen som har latt det
komme opp i dagslys på denne måten før. Slik gjør man
når man er i pengenød.
Det er ikke det spørsmålet mitt går på. Det gjelder fi­
nansministeren, som sier at de er på rett kurs også der -- det
gikk igjen i innlegget til finansministeren. På ett område
går kursen i feil retning i forhold til Soria Moria­erklærin­
gen, og det gjelder bistandsprosenten. Nå vet jeg at det
ikke er vanlig å rette opp den ved revidert nasjonalbud­
sjett, men det er heller ikke vanlig at den faller så mye
som den gjør nå. Kan statsråden forsikre oss om at når det
gjelder bistandsprosenten, kommer den i alle fall på rett
side av Bondevik II­regjeringen når budsjettet kommer på
plass til høsten?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:51:36]: Jeg kan
selvfølgelig ikke forskuttere hva som kommer i budsjettet
for 2007. Representanten Sponheim har helt rett. Det at vi
har en så gunstig økning av bruttonasjonalinntekten mens
budsjettet står fast gjennom hele året, også på bistandssi­
den, og så faller prosenten, er en stor utfordring. Vi vet at
mange av dem som har de største kostnadene ved at olje­
og gassprisen er høy, som vi tjener godt på, er fattige land.
Dette er en stor utfordring som jeg selvfølgelig kommer
tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2007.
For øvrig synes jeg at representanten Sponheim skal
glede seg over at viktige miljøforslag er kommet i dette
reviderte nasjonalbudsjettet -- forslag som Venstre tyde­
ligvis ikke fikk gjennomslag for da de selv satt i regjering.
For eksempel har vi nå fått avgiftsfritak på bioetanol, som
har gjort at den første pumpen nå er etablert -- meget nær
meg selv. Dette gir muligheter for en mye mer miljøvenn­
lig miljøpark, og det tror jeg Venstre og vi er skjønt enige
om at vi trenger.
Lars Sponheim (V) [12:52:45]: Jeg forstår at jeg
hadde feil replikk!
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:52:55]: Først
må jeg minne finansministeren om at det er representan­
tene som spør, og finansministeren som svarer. Jeg refere­
rer her til spørsmålet fra representanten Leirstein.
Jeg ser at når det gjelder IPA og livrenter, skal man
rette opp en angivelig urettferdighet med en ny urettfer­
dighet, som igjen skal rettes opp med en rettferdig lov,
som skal komme for å rette opp de urettferdigheter som
kom med den loven som Kristin Halvorsen innførte. Dette
er litt komplisert, denne typen politikk. Man prøver å rette
opp en urettferdighet med en ny rettferdig lov, og så finner
man ut at den også er urettferdig, og så lager man en lov
som skal rette opp den urettferdigheten som den første
loven har skapt.
Mitt spørsmål til finansministeren gjelder Statens pen­
sjonsfond -- Utland som i dag er verdens største forvalt­
ningsfond. Det er et stort paradoks at til tross for at kapi­
talforvaltning er en betydelig aktivitet for Norges Bank,
velger Regjeringen nesten utelukkende å benytte kapital­
forvaltere lokalisert i utlandet for å forvalte norske folks
penger.
Fremskrittspartiet har i flere år argumentert for å få
denne forvaltningen til Norge. Så mitt spørsmål til finans­
ministeren er om hun for fremtiden vil pålegge forvaltnin­
gen av Statens pensjonsfond -- Utland å lokalisere sin
virksomhet til Norge og skape de hundrevis av arbeids­
plassene som vi i dag skaper i utlandet.

2905
16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
S 2005--2006
2006
Statsråd Kristin Halvorsen [12:54:03]: Nei, det vil
jeg ikke, fordi Norges Bank forvalter dette og kjøper de
tjenestene de trenger, ut fra hva de synes er hensiktsmes­
sig. Hvis vi skulle kvotere eller favorisere en norsk fi­
nansnæring, mener jeg at vi ville ha brukt de oljepengene
vi har på bok, dårlig. Det er prioritert at avkastningen av
oljefondet skal skje ut fra visse regler for å sikre best mu­
lig avkastning og ut fra de etiske retningslinjene som er
der. Nye retningslinjer utover det kommer Norges Bank
ikke til å få av meg.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Statsminister Jens Stoltenberg [12:55:15]: Flertalls­
regjeringen har styrt landet i åtte måneder. Tilstanden i
norsk økonomi er god, og revidert nasjonalbudsjett inne­
holder klare politiske valg. Flere mennesker er i jobb, fær­
re er arbeidsledige, og aldri før har flere vært i lønnet ar­
beid i Norge enn i dag. Arbeidsledigheten har ikke vært så
lav siden sommeren 2001. Det er tegn på optimisme og tro
på framtiden når det ansettes flere folk i norske bedrifter,
og det er tegn på optimisme og tro på framtiden og et ut­
slag av Regjeringens bedring av kommuneøkonomien at
kommunene nå satser på fellesskap og ansetter flere folk
i viktige velferdsoppgaver.
Vi er godt i gang fra Regjeringens side med å gjennom­
føre løftene vi gav i valgkampen. Vi velger fellesskap
framfor skattelette, akkurat slik vi lovte velgerne før val­
get. Vi har stanset privatisering av skolen, styrket arbeids­
takernes rettigheter og gitt mer til dem som har minst. Nå
ser vi at denne politikken gir resultater.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene
nå satser mer nettopp på de viktigste oppgavene, på bar­
nehager, skole, pleie og omsorg. Pengene de har fått, gir
virkning og gir mer velferd.
I revidert nasjonalbudsjett fortsetter vi satsingen på
fellesskapet. Vi fortsetter den historiske satsingen på bar­
nehager. Det er ikke blitt bygd flere barnehager i Norge si­
den midten av 1990­tallet. Vi bevilger mer til sykehusene,
og vi fjerner egenandelen på fysioterapi. Vi starter arbei­
det med gratis læremidler og bevilger nye penger til digi­
tale læremidler. Vi går løs på fengselskøene. Det opprettes
nye fengselsplasser, og vi starter byggingen av et nytt
fengsel i Halden om kort tid. Vi styrker arbeidsmarkeds­
tiltakene med 1 000 nye plasser for yrkeshemmede. Vi
satser på samferdsel. Det blir mer penger til vei, mer til
sykkelstier og mer til bredbånd over hele landet. Vi styr­
ker norsk økonomi og verdiskaping, og vi kjøper strand­
eiendommer over hele landet.
Så vi er i gang med å gjøre det vi sa. Vi satser på fel­
lesskap, rettferdig fordeling og arbeid for alle. Det betyr
at Regjeringen vil bygge ut og er i gang med å bygge ut
fellesskapet. Men vi vil også bygge det om. Offentlig sek­
tor må både styrkes og også fornyes.
Derfor arbeider vi med store nye reformer:
-- Pensjonsreformen for et mer rettferdig og mer bære­
kraftig pensjonssystem.
-- En helt ny organisering av trygde­ og arbeidsforvalt­
ningen her i landet.
-- En ny politikk mot fattigdom og for inkludering, med
klare plikter og klare rettigheter. Vi arbeider med det
vi kaller velferdskontrakter.
-- Et nytt krafttak for en verdig eldreomsorg.
Jeg er stolt av resultatene Regjeringen har fått til på
åtte måneder. Likevel er dette bare en begynnelse. Vi har
fortsatt store uløste oppgaver. Fortsatt er det foreldre som
ikke får barnehageplass til barna sine, og det er syke og
eldre som ikke får den behandlingen og omsorgen de tren­
ger. Fortsatt er det mangler i skolen, og det er mennesker
som faller utenfor, ikke bare økonomisk, men også sosi­
alt. Det er liten trøst for dem som ikke får hjelp, at de fles­
te har det bedre enn før.
Felles for alle disse utfordringene er at de ikke løses
gjennom mer skattelette og mer marked. De løses gjen­
nom mer fellesskap.
Mye er ugjort, men Regjeringen er godt i gang. Landet
har fått en ny kurs. Vi ser fram til å gå løs på nye oppgaver
i flertallsregjeringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (FrP) [12:59:02]: Statsministeren hadde
åpenbart ikke mye på hjertet siden han avsluttet innlegget
sitt lenge før han måtte. Det er vel kanskje en illustrasjon
på hvor lite Regjeringen egentlig har gjort i de åtte måne­
dene de nå har styrt.
Jeg tror de fleste av oss har sett at statsministeren og
hans to venninner var ute på Bygdøy og plasket i går. Det
er selvfølgelig et av de store prestisjeprosjektene Regje­
ringen har å vise fram, at man altså har brukt betydelig an­
tall penger på å rydde en strand.
Det er mange andre viktige uløste oppgaver som jeg
ikke kan se at Regjeringen har prioritert i det hele tatt. Det
er f.eks. landets sykehus. Vi er i en situasjon hvor helse­
køene dessverre er i ferd med å bli lengre. Mange av syke­
husene opplever en betydelig skjevfordeling av økonomi­
en seg imellom, og i tillegg må flere av sykehusene gå til
oppsigelser på grunn av en vanskelig økonomisk situa­
sjon.
Når har Regjeringen tenkt å ta helsevesenet på alvor, ta
landets syke mennesker på alvor, slik at vi får løst de ut­
fordringene som landets helsekøer faktisk bringer?
Statsminister Jens Stoltenberg [13:00:05]: For det
første er det slik at jeg mener at representanten Jensen
kanskje ikke har hørt godt nok etter, fordi jeg nevnte sy­
kehusene, og vi gjør noe når det gjelder sykehusene. Vi
har styrket bevilgningene til sykehusene i statsbudsjettet
for 2006, og vi styrker bevilgningene til sykehusene i re­
vidert budsjett, som behandles i dag. Så begge de to bud­
sjettene vi har lagt fram, har innebåret styrking av syke­
husene. I tillegg fjerner vi egenandeler, og vi har innført
nye vaksiner for norske barn. Denne regjeringen har valgt
å satse på sykehusene. Vi har bevilget mer penger enn tid­
ligere både til sykehus og til annen type helsevesen. Det
kan vi gjøre, fordi vi velger annerledes enn de borgerlige.
Vi velger fellesskap framfor skattelette.
Forhandlinger i Stortinget nr. 195
195

2006
2906 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Erna Solberg (H) [13:01:14]: Noe av det som slår
meg når det gjelder denne regjeringen, er at de åpenbart
har allergi mot alle ordninger som det står «privat» foran.
I revidert nasjonalbudsjett gir dette seg utslag i at man vel­
ger med et pennestrøk å sette strek og lager nye skattere­
gler for privat pensjonssparing og for dem som legger opp
til å få utbetalt f.eks. erstatningsordninger gjennom en
gradvis utbetaling over flere år. Hvilke konsekvenser det
ville få, tenkte åpenbart Regjeringen ikke gjennom før de
satte i gang. Det er også noe finansministeren har erkjent
betyr mye, ikke minst for de mange trafikkskadde som får
en erstatning, og som må betale mye mer av den inn i
skatt. Jeg synes det er iskaldt. Jeg synes det er dårlig ar­
beid når man på forhånd ikke ser hva man gjør. Da må jeg
spørre på nytt: Vil man frem til statsbudsjettet til høsten
sikre at det ikke blir en strømlinjeformet A4­ordning for
alle ansatte, som skal være grunnlaget for pensjonen, slik
at folk kan sikre seg, og at mennesker som kommer ut for
en ulykke, kan sikre fremtiden i vårt samfunn?
Statsminister Jens Stoltenberg [13:02:31]: Det vi
gjør når det gjelder skattlegging av individuell pensjons­
sparing og livrente, henger sammen med omleggingen av
hele pensjonssystemet. Det som skjer i den omleggingen,
er for det første at vi får en bedre og sterkere folketrygd.
For det andre innfører vi tjenestepensjon for alle, slik at
alle nå vil ha tjenestepensjon i tillegg til folketrygden. Og
for det tredje innfører vi nå også økte og bedrede vilkår og
også økt skattestimulering av pensjonssparing for selv­
stendig næringsdrivende. Det er pakken med økt adgang
til skattestimulert pensjonssparing for selvstendig næ­
ringsdrivende og tjenestepensjon som gjør at det er fullt ut
forsvarlig å avvikle de skattestimulansene som tidligere
var i individuell pensjonssparing. Det er lang og god erfa­
ring for at favorisering av én type sparing ikke øker den
samlede sparingen i samfunnet, men derimot bidrar til at
noen får urettmessig store skattelettelser. Her snakker vi
om at de som har de aller største inntektene, får de største
lettelsene gjennom disse ordningene.
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:03:45]: Jeg spisset
ørene da statsministeren snakket om store, nye sosiale re­
former fra denne regjeringens side. Han nevnte pensjons­
reformen, arbeids­ og velferdsreformen og fattigdomssat­
singen. Siden jeg i all beskjedenhet var medlem av den re­
gjeringen som la fram alle disse reformene, synes jeg kan­
skje at statsministeren kunne koste på seg en viss raushet
i forhold til sine forgjengere. Det er flott at Regjeringen
viderefører disse reformene, men det er altså ikke nye so­
siale reformer fra denne regjeringen.
I den innstillingen som Stortinget behandler i dag, er
det flyttet på fattige 700 000 kr. Vi er glad for at det er et
forslag som Kristelig Folkeparti fremmet, som regjerings­
partiene har gått inn for, en styrking av midlene til gate­
magasinet =Oslo og tilsvarende. Men det er vel også ut­
trykk for hvilket handlingsrom regjeringspartienes stor­
tingsgrupper har, og kanskje også et uttrykk for hvilket
ambisjonsnivå statsministeren har når det gjelder å lytte
til gode forslag fra opposisjonen. Det jeg spør om, er om
statsministeren er fornøyd med dette ambisjonsnivået, om
han har større ambisjoner for resten av stortingsperioden
når det gjelder å samarbeide med opposisjonen i Stortin­
get.
Statsminister Jens Stoltenberg [13:04:53]: For det
første mener jeg det er veldig positivt i den grad man kan
greie å skaffe bred enighet om store og viktige reformer.
Derfor er det bra at det er grunnlag for å si at vi kan få bred
enighet i Stortinget om en del av de reformene som det nå
jobbes med. Der er jeg glad for at Kristelig Folkeparti bi­
drar.
Når det gjelder historieskrivningen, er det litt avhengig
av når man starter. Selve arbeidet med pensjonsreformen
ble startet under den forrige arbeiderpartiregjeringen, i
2000. Så inngikk man et bredt og godt pensjonsforlik her
i Stortinget, der Arbeiderpartiet og mange andre partier
deltok. Nå følger vi det opp. Det er mye som gjenstår, og
vi jobber med det.
Når det gjelder arbeidet med en ny organisering av hele
velferds­ og fattigdomskampen, var hele ideen med vel­
ferdskontrakter noe som kom på Soria Moria. Jeg kan
ikke se at det er noe som den forrige regjeringen arbeidet
med. Men det er helt utmerket dersom vi kan få til enighet
mellom flere partier og mellom Regjeringen og opposi­
sjonen om denne måten å tenke på.
700 000 kr er et begrenset beløp. Det er jeg enig i. Jeg
tror at når det gjelder budsjettarbeid, har det så langt vist
seg at det er vanskelig å få til endringer i Stortinget. Men
jeg tror det kan være dialog på andre måter, f.eks. om pen­
sjon og velferdsreform, som gjør at opposisjonen likevel
vil bli tatt med på råd.
Lars Sponheim (V) [13:06:17]: Jeg er sikker på at
statsministeren føler en smule lettelse ved at dette er siste
dag på Stortinget, at opposisjonen reiser hver til sitt, og at
også journalistene ser på ferielistene. Jeg tror for øvrig at
dette ikke er noe som bare gjelder denne statsministeren.
Det tror jeg gjelder enhver statsminister. Men i økende
grad møter man en aggressiv medievirkelighet. Statsmi­
nisteren har en av de vanskeligste oppgavene, kanskje den
vanskeligste oppgaven, man kan ha i et land.
Min problemstilling, kanskje med et lite råd, er ikke
knyttet til dette, for det er en del av politikken og politik­
kens dynamikk. Men jeg føler en sterk uro for det som
skjer rundt Regjeringen, dens vennekrets og parlamenta­
riske grunnlag når det gjelder å sende farlige signaler til
norsk næringsliv. Det ristes nå rundt omkring av kloke
mennesker i norske styrerom. Det synes ikke så veldig,
men det er veldig farlig for Norge på lang sikt. Odfjell­sa­
ken er ett element i dette. Det har statsministeren selv tatt
en del kritikk for. Men det er mange andre sider ved det
som skjer, senest i dagens aviser går det fram at en av våre
viktigste næringslivsledere de siste tiårene gjør dette.
Kan statsministeren bruke denne siste dagen (presi­
denten klubber) i Stortinget til å forsikre oss om at det nå
blir ro rundt norsk næringsliv, ikke minst der staten er ei­
er, som gjør at andre enn (presidenten klubber) staten og
politikere kan ha tillit til det Regjeringen gjør?

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2907
2006
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida ved
replikkordveksling er inntil 1 minutt.
Statsminister Jens Stoltenberg [13:07:44]: Det
grunnleggende målet for Regjeringens økonomiske poli­
tikk er at det skal være vekst, mange sysselsatte og lav le­
dighet -- og med de målene lykkes vi veldig godt. Den
økonomiske veksten er høy, arbeidsløsheten går kraftig
ned, og sysselsettingen har aldri vært høyere. Så i forhold
til de grunnleggende og aller viktigste målene på om man
lykkes i den økonomiske politikken, er det all grunn til å
si at her går ting i riktig retning og på en god måte.
Når det gjelder eierskap, utøver Regjeringen det eier­
skapet på den måten vi mener er riktig. Det er sagt før, og
jeg gjentar det gjerne igjen: Spørsmålet om styreleder i
Statoil kunne vært håndtert bedre. Men når det viste seg
at det ikke hadde den forankringen og ikke var den løsnin­
gen man la opp til, tok Regjeringen ansvar for å finne en
løsning som skapte den ro som Sponheim åpenbart er ute
etter. Og da tror jeg ikke det er noen grunn til å lage noen
større problemer ut av det. Da gjør man det i tilfelle bare
fordi man er opposisjonspolitiker og har problem med å
finne andre saker å markere seg på.
Siv Jensen (FrP) [13:08:53]: Jeg tror jeg skal begyn­
ne der siste replikant sluttet, nemlig med det utrolige ma­
geplasket Regjeringen landet med i forhold til Statoil­sa­
ken. Regjeringen har jo i veldig lang tid snakket om beho­
vet for en aktiv nærings­ og eierskapspolitikk. Det mest
aktive vi har sett nå, er for så vidt evnen til å skape full for­
virring både om hva som er Regjeringens eierskapspoli­
tikk og hva som er dens næringspolitikk. Det er faktisk re­
lativt vanskelig å få øye på hva Regjeringen mener, og jeg
tror det også er litt avhengig av i hvilken grad LO er sterke
på de områdene som er utsatt for utfordringer i nærings­
politikken.
Når det er sagt, så er det helt avgjørende at man gjen­
nom eierskapspolitikken fremviser profesjonalitet. Alt
annet vil medføre at utenlandske investorer og potensielle
næringslivsfolk vil rømme fra selskaper som har statlig
eierskap. Kan statsministeren forsikre om at det er profe­
sjonalitet som er hovedkriteriet for Regjeringen, og ikke
regjeringspartienes partibøker?
Statsminister Jens Stoltenberg [13:09:57]: For det
første, igjen: De grunnleggende målene for næringspoli­
tikken er jo å sikre verdiskapning, sikre sysselsetting, sik­
re lav ledighet -- og der går det altså meget bra. Så i for­
hold til de overordnede grunnleggende målene for næ­
ringspolitikken går ting i riktig retning.
For det andre mener jeg at det er stort sett bare her i sa­
len man er veldig redd for at utlendinger skal rømme fra
selskaper hvor staten er eier. Det er ingen tegn til at utlen­
dinger gjør det. Tvert imot er det stor interesse for de stat­
lige selskapene. Det er mange som kjøper aksjer og man­
ge som investerer i dem. Jeg mener det er fullt mulig å
være partipolitiker og profesjonell, både i Fremskrittspar­
tiet, i Arbeiderpartiet og i andre partier, og jeg er helt
trygg på at vi kommer til å utnevne styrer med fin balanse
-- medlemmer med ulik bakgrunn og ulik erfaringsbak­
grunn, som gjør at disse styrene blir gode og representati­
ve i forhold til de interesser de skal ivareta.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Siv Jensen (FrP) [13:11:09]: Jeg synes finansminis­
teren sa det ganske godt. Vi er i en veldig god situasjon,
sa finansministeren da hun skulle beskrive norsk økono­
mi. Det er selvsagt helt sant. Norge har god råd. Og nett­
opp fordi vi er i en situasjon hvor vi har god råd, burde vi
også la dette tilkomme befolkningen på ulikt vis.
Finansministeren var opptatt av at vi skulle forvalte vår
oljeformue med vett og forstand, slik at vi kunne se kom­
mende generasjoner i øynene, ved å investere pengene
riktig. Det er jeg enig i. Men vi kommer ikke til å kunne
se kommende generasjoner i øynene hvis vi i det alt ve­
sentlige velger å investere vår oljeformue i aksjer og obli­
gasjoner ute fremfor å investere i fremtidig verdiskapning
og vekst i Norge. Der har Regjeringen en utfordring i å
forklare hvorfor i all verden det er så mye bedre formues­
håndtering ensidig å plassere overskuddet utenfor landets
grenser fremfor å investere det i noe som kan gi oss flere
arbeidsplasser og bedre vekst i fremtiden. Nettopp den
gode økonomiske situasjonen er en av grunnene til at
Fremskrittspartiet i revidert har fremmet forslag om å re­
dusere bensin­ og dieselavgiften til det nivået som var
budsjettforutsetningen i høst. Men den budsjettforutset­
ningen er altså brutt ettertrykkelig fordi oljeprisen har ste­
get dramatisk siden budsjettet ble vedtatt.
14. mars 1986 fremmet den daværende regjering, re­
gjeringen Willoch, en innstrammingspakke -- den såkalte
påskepakken. Der var et av forslagene at man skulle øke
bensinavgiften. Jeg har lyst til å sitere litt fra St.prp. nr. 59
for 1985­86:
«Forslaget kan særlig ses på bakgrunn av at den
sterke nedgangen i oljeprisen har bidratt til en sterk
nedgang i utsalgsprisene på bensin innenlands.»
Regjeringen skrev videre:
«Den foreslåtte avgiftsøkning vil kunne medføre at
utsalgsprisene på bensin etter avgiftsøkningen kan
komme opp mot tilnærmet samme nivå som i desem­
ber i fjor.»
Den daværende regjeringen argumenterte altså med at
det å sette avgiften opp, ville bringe oss tilbake til bud­
sjettforutsetningene og således være fornuftig økonomisk
politikk.
Når Fremskrittspartiet nå fremmer et egentlig identisk
forslag, i en situasjon hvor oljeprisene har gått dramatisk
opp, budsjettforutsetningene er blitt dramatisk annerledes
og folks kjøpekraft er blitt dramatisk svekket som følge av
det, burde flertallet i denne sal -- på samme måte som i
1986 -- være tilhenger av å redusere bensin­ og dieselav­
giften i tråd med budsjettforutsetningene. Men nå er argu­
mentasjonen en helt annen, og det er selvsagt fordi man
ikke ønsker å innrømme befolkningen den velstandsøk­
ning som kun staten ser ut til å nyte godt av. Jeg synes det
er spesielt. Og jeg har lyst til å utfordre samtlige partier i
denne sal til å svare på hvorfor man hadde den argumen­

2006
2908 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
tasjonen i 1986, og en helt annen argumentasjon nå 20 år
senere. Norge er bare blitt enda rikere. Den daværende
situasjonen var jo at man hadde behov for penger. Da hen­
tet man det altså fra befolkningen. Men når man nå har
masse penger, ser man altså ingen grunn til å gi det tilbake
til befolkningen. Det kunne jeg godt tenke meg å høre
denne sal redegjøre for.
Så kort oppsummert om dette stortingsåret.
Vi la bak oss en valgkamp med massive løfter fra de
nåværende regjeringspartier. Det var altså ingen grenser
for hva man skulle løse bare man fikk tre inn i regjerings­
kontorene. Og man ser av dagens debatt også at represen­
tanter fra regjeringspartiene febrilsk forsøker å fremstille
seg som aktive, handlende politikere som har fått gjen­
nomslag for en hel masse.
Jeg tror Stortinget ser det litt annerledes. Vi har opp­
levd noen måneder på tomgang. Det har knapt vært saker
til behandling i denne sal. Det viser med all tydelighet den
handlingslammelse Regjeringen har vært utsatt for, først
og fremst på grunn av intern stridighet og uro.
Men det som kanskje har vært et av de mest tydelige
trekkene så langt i denne regjeringens styringstid, har
vært den enorme innflytelse som LO -- riktignok LOs le­
delse -- har på styringen av denne regjeringen, og den mar­
kante forskjellsbehandling som statsministeren og Regje­
ringen øver i forhold til de ulike fagorganiserte i dette lan­
det. Det å være organisert i Akademikerne er åpenbart
ikke godt nok. Det er bare LO som gjelder. Når de taler,
så hopper statsministeren.
Det må jeg si er stort sett en god oppsummering av
denne regjeringens tid så langt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [13:16:26]: Vi har nå lagt
bak oss et stortingsår med Fremskrittspartiet som det le­
dende parti på borgerlig side. I forrige periode opplevde
vi et noe furtent fremskrittsparti som ikke slapp inn i
Bondeviks varme. Nå på slutten av dette året kan det være
grunn til å spørre hva Fremskrittspartiet vil bruke sin po­
sisjon som det største opposisjonspartiet til. Så langt er
det nokså uklart. Siv Jensen som parlamentarisk leder og
partileder -- unnskyld: formann -- står fram i fjernsynsde­
batter som brobygger på borgerlig side, mens Hagen i tråd
med gammel fremskrittspartipolitikk kommer med grove
utfall mot utenlandske statsborgere.
Så mitt spørsmål er: Vil vi se et fremskrittsparti som
bevisst rir to hester -- med Hagen som skal holde på vel­
gerne i innvandringssaken, mens formann Siv skal være
brobygger?
Siv Jensen (FrP) [13:17:22]: Alle forslag som frem­
mes av Fremskrittspartiet, står vi samlet bak, og jeg kan for­
sikre representanten Hill­Marta Solberg om at det å stille
krav til å ha norske statsborgere i fremtredende posisjoner
i styringen av Norge, ja, det synes jeg skulle bare mangle
-- det er på linje med det man gjør i mange andre land.
Og så til spørsmålet om hva Fremskrittspartiet skal
bruke sin rolle som opposisjonsparti til. Ja vel. På den ene
siden har vi hatt en utstrakt hånd til Regjeringen og sagt
at dere må gjerne komme hvis dere ønsker å samarbeide
med oss. Det var for øvrig den første invitasjonen Regje­
ringen kom med til opposisjonen også, uten at vi har sett
synlige spor av det. Her gjør Regjeringen som den vil, og
er overhodet ikke lydhør overfor det minste lille forslag
opposisjonen måtte ha til forbedringer av Regjeringens
politikk. Den viktigste jobben Fremskrittspartiet har i åre­
ne som kommer, er å gjøre alt vi kan for å få kastet de nå­
værende regjeringspartiene rett ut av regjeringskontorene,
slik at vi kan få en bedre styring av Norge.
Ole­Anton Teigen (SV) [13:18:26]: Fremskrittspar­
tiet har ikke mye tillit til det lokale folkestyret og foreslår
at offentlige tjenester som omsorg, skole og sosiale tje­
nester skal stykkprisfinansieres, og at staten skal betale
regningen. Men likevel skal kommunene ha ansvar for å
utføre tjenestene.
Under debatten om kommuneøkonomien på onsdag
var det flere som prøvde å spørre Fremskrittspartiet om
hvordan Fremskrittspartiets forslag skal kunne gjennom­
føres uten at man raserer distriktskommunene og gravleg­
ger det lokale folkestyret. Vi fikk ikke svar, så jeg prøver
igjen: Hvordan vil Fremskrittspartiet gjennomføre stykk­
prisfinansieringen og forslagene til omlegging uten å ra­
sere distriktene og det lokale folkestyret?
Siv Jensen (FrP) [13:19:22]: Jeg inviterer gjerne re­
presentanten Teigen til kurs i Fremskrittspartiet om hvor­
dan man skal få mest mulig glede av stykkprisfinan­
siering. Hele poenget her er jo å ta høyde for innbygger­
nes interesser. Fremskrittspartiet er ikke fullt så opptatt av
at kommunepolitikere rundt omkring i det ganske land
nødvendigvis skal ha råderett. Men innbyggerne i hele
vårt land skal ha den samme retten til god eldreomsorg, til
god skole, til gode helsetjenester, uavhengig av om de bor
i en rik eller fattig kommune. Den eneste måten å få til det
på er at innbyggerne selv får makt til å bestemme hvilke
krav de skal stille til kvaliteten på omsorg, utdanning og
helse. Uten å kunne bruke den makten er man relativt hjel­
peløs i forhold til en kommune som velger å prioritere alt
annet enn helse, omsorg og skole. Det er det dessverre
mange kommuner som gjør.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:20:28]:
Det å bli foreldre gir store gleder, stort ansvar og nye ut­
fordringar. Kristeleg Folkeparti er oppteke av å gi små­
barnsforeldre ein god start. Vi har eit kurs som heiter God
start, som er eit tilbod som mange førstegongsforeldre får
når dei får sitt første barn -- eit samlivskurs. Hadde Kris­
teleg Folkeparti fått gjennomført sin politikk, ville dette
kurset ha vore landsdekkjande. Men kvar gong vi har
foreslått tiltak om samlivskurs, har Framstegspartiet sagt
at nei, dette vil vi ikkje bruke skattebetalarane sine pengar
på.
Framstegspartiet har mange ting dei vil bruke pengar
på. Kristeleg Folkeparti meiner dette er ei god investering.
Ser ikkje representanten Siv Jensen at det å investere i eit
parforhold, det å gi foreldre samlivskurs som gjer at dei

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2909
2006
blir tryggare på dei utfordringane som kjem, kan vere god,
førebyggjande politikk som vil vere nyttig, som ikkje di­
rekte kan målast i kroner og øre, men som totalt sett er
veldig bra for samfunnet?
Siv Jensen (FrP) [13:21:34]: Jeg har stor tro på at det
er mange oppgaver politikerne kan løse på vegne av inn­
byggerne. Men akkurat det interne samlivet tror jeg
strengt tatt at par klarer å ordne bedre selv.
I den grad politikken skal bidra med noe for familiene,
så bør jo det være å sette familiene best mulig i stand til å
håndtere hverdagen med små barn, som er krevende og ut­
fordrende -- både tidsmessig og økonomisk. Der tror jeg at
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har ganske
mange felles interesser, nemlig i å øke valgfriheten for
alle småbarnsfamilier, slik at de selv kan vurdere hvordan
deres situasjon kan løses på en best mulig måte i hverda­
gen, uten at Molvær Grimstad og jeg eller andre politikere
skal være de som dikterer hvordan dette skal gjøres.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:22:34]: Fremskritts­
partiets finanspolitikk er klar: både--og -- sterkere vekst i
privatforbruket og økt bruk av penger over statsbudsjettet.
Sum effekt: Mange titalls milliarder, flere blir etterspurt i
arbeidsmarkedet, økonomien vil etter hvert løpe løpsk. En
må dempe vekstimpulsene. Hva har en igjen? Jo, penge­
politikken.
Hva er så sentralbankens rolle? Fremskrittspartiet sa i
Innst. O. nr. 101 for 2002­2003 at loven skulle endres slik
at «foreleggelsesplikten burde oppheves». Det skulle altså
ikke lenger være Fremskrittspartiets ansvar hva sentral­
banken v/sentralbanksjefen gjorde. Behendig har en fri­
gjort seg fra sentralbankens ansvar. Eller er det nå slik at
Fremskrittspartiet har skiftet standpunkt til sentralbanklo­
ven § 2, hvor en altså foreslo at «foreleggelsesplikten bur­
de oppheves»?
Siv Jensen (FrP) [13:23:33]: Jeg ble et øyeblikk litt
urolig, for det kan høres ut på Lundteigens innlegg som
om vi ikke har en fri sentralbank som selv og etter egen
evne fastsetter pengepolitikken i dette landet. For det er
altså norsk pengepolitikk etter at den ble lagt om i 2001.
Hvis det representanten Lundteigen nå sier, er at Re­
gjeringen i større grad faktisk er med på å påvirke rente­
settingen i Norges Bank, blir jeg særdeles urolig. Jeg hå­
per at finansministeren kan klare opp i dette på vegne av
Regjeringen etterpå. For den type signaler om pengepoli­
tikken bør skape uro langt ut i norske finansmarkeder.
Det er ikke slik som Lundteigen sier, at Regjeringen
burde dempe vekstimpulsene i økonomien for å unngå
renteøkning, snarere tvert imot. Er det én eneste viktig
grunn til å unngå press på rentene for norsk økonomi
fremover, er det nettopp å føre en økonomisk politikk som
øker veksten i bruttonasjonalproduktet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:24:51]: Frem­
skrittspartiets formann hadde åpenbart ingen klar mening
om hva hun vil bruke størrelsen til. Jeg registrerer ut fra
det som har vært sagt fra andre talere i denne debatten, at
Fremskrittspartiets økonomiske politikk, en økonomisk
politikk for høy rente og for konkurser i norsk næringsliv,
er et viktig hinder for å kunne utvikle et samarbeid med
seriøse partier. Er Fremskrittspartiets svar at de partiene
som eventuelt skal samarbeide med Fremskrittspartiet,
må tilpasse seg Fremskrittspartiets politikk? Eller er
Fremskrittspartiets svar at Fremskrittspartiet erkjenner at
en slik politikk ikke lar seg gjennomføre dersom man skal
ha mulighet for å etablere et samarbeid?
La meg til slutt bare få lov til å rette ikke bare en mis­
forståelse, men en åpenbar feil hos representanten Jensen.
Det var altså slik at daværende statsminister Willoch ikke
fikk flertall i Stortinget for endringer i bensinprisene. Det
var derfor, som kjent, Willoch gikk av. Fremskrittspartiet
stemte mot Willochs forslag. Det er derfor Willoch påstår
at Fremskrittspartiet kastet hans regjering.
Siv Jensen (FrP) [13:25:53]: Jeg er svært godt kjent
med situasjonen. Men jeg har også registrert at verken Ar­
beiderpartiet eller SV hadde noen prinsipielle motforestil­
linger mot å øke bensinavgiften på det tidspunktet. Det
som holdt dem igjen, var skatten.
Men tilbake til spørsmålet fra Schjøtt­Pedersen. Selv­
sagt har Fremskrittspartiet en klar mening om hvor vi vil.
Jeg var jo krystallklar på det. Det vi ønsker å gjøre, er å
sørge for at Karl Eirik Schjøtt­Pedersens eget parti snarest
mulig blir fratatt styringsevnen, slik at vi kan få fart på
økonomien og ta mer hensyn til folk flest i dette landet.
Det er ikke slik at det å føre en økonomisk politikk for økt
vekst i økonomien, automatisk medfører økt rente og kon­
kurser i næringslivet. Hvor i all verden har lederen i fi­
nanskomiteen det fra? Snarere tvert imot -- jeg synes ho­
vedproblemet ligger hos den sittende regjering, som hele
tiden argumenterer med at hvis Fremskrittspartiet får sty­
re, så øker renten. Hvordan i all verden har det seg da at
renten først begynte å gå opp etter at denne regjeringen
trådte i kraft?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:26:57]: Presi­
dent, en ny feil. Arbeiderpartiet stemte (presidenten klub­
ber) også mot Willochs forslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Erna Solberg (H) [13:27:19]: Høyre har i revidert
nasjonalbudsjett fremmet forslag som vi mener er viktige
for å bidra til muligheter for alle. Da trenger vi en annen
politisk kurs enn den Regjeringen byr på, en politikk som
tar hensyn til at fellesskap er mer enn offentlig sektor, at
velferd er mer enn statlig støtte, at rettferdighet er mer enn
likhet, og at trygghet er mer enn at samfunnet står stille.
Høyre styrker leksehjelpen i skolen med 50 mill. kr, et
skritt på veien mot vårt mål om en kunnskapsskole der in­
gen elev blir hengende etter. Vi foreslår 1 000 flere tiltaks­
plasser for yrkeshemmede og penger til grunnskoleopp­
læring for voksne for å bidra til et arbeidsliv der alle får
bidra, og der de som faller utenfor, får en ny sjanse.
Så sier Høyre nei til Regjeringens kutt til forskning, og
foreslår heller store økninger til forskning og mer penger

2006
2910 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
til veiinvesteringer for å bidra til et nyskapende nærings­
liv som utløser muligheter i hele landet. Og Høyre fore­
slår 200 mill. kr mer til helse, psykiatri og tiltak mot rus,
fordi vi ønsker oss et offentlig velferdstilbud som sikrer
hjelp når vi trenger det.
Men så har vi også funnet plass til noe mer penger til
kultur, bl.a. for å gjøre året for kulturbyen Stavanger til et
år og en happening for hele landet og ikke bare for Stav­
anger. Dette er et bidrag til et mangfoldig samfunn der
mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse.
Statsbudsjettet er et viktig verktøy i politikkens verk­
tøykasse. Revidert budsjett er først og fremst en revisjon,
men gir i hvert fall mulighet til å «rette oppatt æille feil
ifrå i går». Da synes jeg det er oppsiktsvekkende at Regje­
ringen ikke retter opp 25­milliarderkronerskuttet i Forsk­
ningsfondet, som gir 800--900 mill. kr mindre i årlig
forskningsinnsats. Retorikken om en aktiv næringspoli­
tikk dreier seg åpenbart ikke om å stimulere næringslivets
evne til å skape grunnlaget for morgendagens velferd.
Men derimot, istedenfor å rette opp feilene fra i går, vel­
ger Regjeringen å begå nye feil. Den gjør helomvending
på privat pensjonssparing. Det rammer 800 000 mennes­
ker, det rammer mange av dem som er mest sårbare, de
som ikke er sikret de standardvilkårene, de offentlige A4­
vilkårene, som mange andre er sikret. Statsministeren be­
viste det da han listet opp begrunnelsen for å gjøre det, for
så lenge man er ansatt, eller man har et regulert, vanlig liv,
vil man få bedre vilkår fremover, men dette er luftehullet
for dem som av en eller annen grunn ikke har det regulerte
livet, for de menneskene som velger å prioritere noe an­
nerledes enn jevn deltakelse i arbeidslivet i 40 år og å
være ansatt slik at man får en pensjonsordning og en tje­
nestepensjonsordning. Det er et bidrag til å ensrette dette
samfunnet. Jeg synes det er iskaldt, for det kommer til å
ramme mange av de menneskene som trenger en ekstra
inntektssikring når de blir eldre, men også i løpet av et liv
fordi de har vært uheldige og kommet ut for noe.
Ved inngangen til denne stortingsperioden varslet
statsministeren at han ville endre politikkens form og
politikkens innhold. Det var ikke grenser for hvor ryddig
og forutsigbar norsk politikk skulle bli hvis vi bare fikk
en flertallsregjering. Dette har jo nesten utviklet seg til å
bli en vits i ettertid. Regjeringen har endret politikkens
form. Når noen ringer, særlig fra Youngstorget, endrer
statsministeren standpunkt. Da har Regjeringen fått en
ny politikk. Utsettelsen av den bebudede eiermeldingen
vitner om stor politisk uenighet regjeringspartiene imel­
lom. Eller er det slik at uenigheten står mellom regje­
ringspartiene og pressgruppene og de økonomiske støt­
tegruppene til denne regjeringen? Det er et problem der­
som politikkens endrede form består i at Regjeringen nå
styres av krefter som ikke er valgte medlemmer av Re­
gjeringen.
Endringene av politikkens innhold er heller ikke særlig
oppløftende. Regjeringen senker kunnskapskravene,
svekker åpenheten i skolen, reduserer satsingen på forsk­
ning og innovasjon, stikk i strid med løftene, og det synes
nå som om løftet om aktiv næringspolitikk består i å gjøre
næringslivet til en ideologisk slagmark. Og de 800 000
menneskene som står utenfor arbeidslivet, en av fire i ar­
beidsfør alder, har fortsatt mest hørt fine ord.
Jeg frykter at denne regjeringen kan bli regjeringen for
de tapte muligheter for vårt land. Mot dette presenterer vi
en politikk som bidrar til muligheter for alle.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [13:32:43]: Vi har i vinter
hørt og sett et Høyre som har vært på leting etter en ny
profil, og som har erkjent at fokusering på penger og skatt
ikke hadde den gjenklang man trodde. Høyre skal nå stå
fram med et sosialt ansikt. Jeg lyttet nøye til representan­
ten Solbergs innlegg og konstaterte at det ikke var snakk
om skatteletter i dette innlegget, så her er Høyre åpenbart
i ferd med å endre sitt fokus.
Det som er interessant å spørre Høyres leder om, er
hvordan denne nye linjen fra Høyre passer inn i dialogen
med de andre partiene på borgerlig side, spesielt Frem­
skrittspartiet som det største opposisjonspartiet. Er det
slik at vi kan forvente at Høyre skal påvirke også Frem­
skrittspartiet til å være opptatt av kommuneøkonomi, av
eldreomsorg og av finansiering av dette, på samme måte
som Høyre nå tar mål av seg til det? Eller er det slik at for­
slaget om å selge øl døgnet rundt er et uttrykk for den nye
linjen?
Erna Solberg (H) [13:33:59]: Forslaget om å fjerne
de nasjonale maksimalbegrensningene på øl er et forslag
om at kommunene nå kan få lov til å bestemme noe som
velgerne kanskje kan være opptatt av. Den andre biten av
det er at det er grenser for hvor mye vi skal styre enkelt­
personers liv. Jeg tror at vi har et potensial i vårt samfunn
for å ha mer tillit til enkeltmenneskene fremover.
Når det gjelder spørsmålet om samarbeidsforhold,
opplever jeg at revidert nasjonalbudsjett er en positiv ma­
nifestering av at det på mange områder, men ikke på alle,
er enighet om en noe annen kurs enn det Regjeringen øns­
ker på viktige felt mellom de fire partiene som er i oppo­
sisjon. Et av dem er symbolisert ved det jeg og Høyre har
brukt litt tid på i denne salen i dag, nemlig muligheten for
å leve et annerledes liv enn det A4­livet som åpenbart alle
ordninger i det offentlige krever, f.eks. muligheten til å
kunne spare til egen alderdom med en skattestimulans.
Inge Ryan (SV) [13:35:16]: Sent i natt hadde vi en
interessant avstemning i Stortinget. Vi stemte over årets
jordbruksoppgjør. Det interessante var at Høyre som det
ansvarlige partiet de mener å være, faktisk stemte imot
årets jordbruksoppgjør. Men det som er like interessant, er
at det var et parti i tillegg til Høyre som faktisk stemte
imot, og det var Fremskrittspartiet. Mitt spørsmål til re­
presentanten Erna Solberg er: Det vi nå ser av endringer i
Høyres politikk på asyl­ og innvandringspolitikken, og
det å stemme sammen med Fremskrittspartiet imot jord­
bruksoppgjøret, er det uttrykk for at Høyre nå har en stra­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2911
2006
tegi for å samordne de to høyrepartiene i Norge bedre, slik
at man fram mot neste valg kan ha et bredt høyrealternativ
i Norge?
Erna Solberg (H) [13:36:04]: Jeg tror av og til at det
for politikere kan være lurt å se litt på historien. Hvis man
gjør det, vil man finne ut at Høyre veldig ofte har stemt
imot landbruksoppgjør fremforhandlet av andre regjerin­
ger. Grunnen til det er at vi har et annet syn på hva som
kommer til å gjøre Distrikts­Norge og norsk landbruk
sterkere. Vi tror på mer deregulering, vi tror faktisk at det
er feil å fortelle noen bønder på Sunnmøre at fordi de er
åtte stykker, skal de ikke få lov til å lage fellesfjøs som
gjør at den bygden fortsatt skal få kunne ha både bønder
og andre mennesker som har tid til fritid, og som tør in­
vestere. Den typen reguleringer begrenser i dag et land­
bruk som kunne vært bedre. Alle disse begrensningene i
dag innføres i hovedsak gjennom et forhandlingssystem
som vi er skeptiske til. Vi ønsker altså prinsipielt en kon­
sultasjonsordning om landbruksoppgjøret og ikke et opp­
gjør og et forhandlingssystem, og at det behandles paral­
lelt med statsbudsjettet om høsten. (Presidenten klubber.)
Det er også begrunnelsen for at vi stemmer imot, men vi
har en helt annen landbrukspolitikk enn det Fremskritts­
partiet har. Vi kommer ikke til å kutte halvparten av land­
bruksbevilgningene over natten, slik de gjør.
Presidenten: Presidenten vil understreke at replikken
skal vare høyst 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:37:30]: Høyres finans­
politiske talsmann snakket om næringspolitikk, så også
Høyres leder. Høyres leder sa at aktiv næringspolitikk
ikke må bli en ideologisk slagmark, og det kunne da være
interessant å ta en liten ideologisk lakmustest på Høyre.
Jeg ønsker ikke nå å få noe svar som er knyttet til forsk­
ning og utvikling. Der byr Høyre over alle, så det er greit.
Spørsmålet mitt er knyttet til næringsnøytraliteten og
de ulike bransjenes situasjon. Høyres finanspolitisk tals­
mann sa at det ikke var imot Høyres interesse å gå inn for
et industrikraftregime framover. Det var for Senterpartiet
en gledelig nyorientering fra Høyre, og jeg ber om en be­
kreftelse fra Høyres leder på om det nå også er Høyres po­
litikk. Videre: Er det da slik å forstå at også Høyre vil vi­
dereføre Statkraft organisasjonsmessig, slik at en kan
gjennomføre dette standpunkt?
Erna Solberg (H) [13:38:38]: Jeg tror at hvis man
mener at Statkraft skal være et instrument for å lage en
spesiell industrikraftordning, må man endre Statkrafts
statutter, og man må ha noen betydelige endringer i EUs
energipolitikk før man kan få gjort det. Så den typen pre­
misser som representanten Lundteigen nå forsøker å leg­
ge for sitt spørsmål, tar jeg bare rett og slett avstand fra.
Men hvis han mener at vi ønsker en energipolitikk som gir
kraft til industrien og gir konkurransevilkår for industrien
fremover som gjør at den fortsatt kan være her, ja, så er vi
villige til det, men det må være innenfor de regler og den
rimelige konkurransebiten som vi også skal ha knyttet til
dette.
Når det gjelder spørsmålet om næringsnøytralitet, har
jeg lyst til å minne om at det var Karl Eirik Schjøtt­Peder­
sen som var den statsråden som siste gang brukte det ordet
overfor Stortinget. Det gjorde han da han var finansminis­
ter, som en begrunnelse for deres politikk. Vi har alltid
vært for at vi f.eks. skal ha forskningsprosjekter som er
rettet mot å hjelpe en del av næringene med å videreutvi­
kle seg.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:39:53]: Som re­
presentanten Hill­Marta Solberg var inne på i sin replikk,
har Høyre gitt inntrykk av å være på leting det siste året,
og er det muligens fortsatt. Inntrykket er at Høyre har fun­
net seg selv i en klemme mellom et sterkt Fremskrittspar­
tiet, som står for et fundamentalt annet samfunn enn det
vi har i Norge i dag, med større forskjeller, og et Kristelig
Folkeparti, som markerer sin avstand til Fremskrittspar­
tiet og tvert imot vil styrke det norske velferdssamfunnet.
Er det slik at Høyre, uavhengig av en slik avstand, tar
Fremskrittspartiets støtte for gitt, eller -- motsatt -- tar
Kristelig Folkepartis og Venstres støtte for gitt. Hvordan
vil Høyre lene seg og balansere i en situasjon hvor Høyre
er blitt lillebror mellom to veldig motstridende søsken?
Erna Solberg (H) [13:40:58]: Jeg har med noe for­
undring registrert hva som er Arbeiderpartiets linje i den­
ne debatten knyttet til alle spørsmål til Høyres represen­
tanter. Det er at de ikke vil snakke om innholdet i politik­
ken. De vil ikke snakke om det faktum at det linjeskiftet
som de hevdet Regjeringen skulle gjøre på mange områ­
der, rett og slett er blitt litt «fiskepudding», for å si det
som vi pleier å si det i Bergen. Det er litt kraftløst det man
har gjort, og så forsøker man da å være kommentatorer til
det store politiske spillet. Men jeg håper at denne salen
blir brukt til debatt om hva vi skal gjøre for innbyggerne
i dette landet, ikke om hvordan spillet skal formes mellom
partier.
Høyre er i opposisjon. Ja, vi har brukt litt tid på å finne
ut hva som gikk galt ved valget, og hvordan vi skal bygge
vår egen politikk. Da er det slik at et parti i opposisjon vil
bygge politikken sin på innholdet i de politiske sakene, og
så inviterer vi dem som vil samarbeide med oss om den
retningen for samfunnet som vi ønsker, til å være med oss
på det. Det er en invitasjon som har gått både til Frem­
skrittspartiet og til våre tidligere regjeringssamarbeids­
partnere. Vi kjenner de siste litt bedre enn vi kjenner
Fremskrittspartiet når det gjelder mulighetene til å nå
frem.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Reidar Sandal (A) [13:42:27]: Landet vårt er inne i
ei spennande tid. Jens Stoltenberg skreiv definitivt histo­
rie i oktober i fjor då han danna regjering mellom tre parti
som aldri før har vore i lag i ein koalisjon. Resultatet så
langt er svært lovande.

2006
2912 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
På kort tid har Regjeringa vist vilje og evne til å foran­
dre kvardagen til folk. Vi har så avgjort fått meir felles­
skap. Det kom sterkt til uttrykk då kommunane fekk ve­
sentleg meir pengar for å løyse velferdsoppgåvene sine.
Ordførarar og andre folkevalde kunne senke skuldrene og
puste letta ut. Etter fleire år med sveltefôring av kommu­
nane møtte dei raskt ein ny kvardag.
Ei undersøking som er gjord, viser at 75 pst. av kom­
munane planla reduksjon i eldreomsorga etter budsjett­
forslaget frå regjeringa Bondevik II. Etter at budsjett­
forslaget frå regjeringa Stoltenberg II blei vedteke, er
det 50 pst. av kommunane som styrkjer tilbodet til dei
eldre. Dette er tal som taler for seg. Dei er uttrykk for
den kvardagen som var, og den kvardagen som er rundt
om i kommunane.
Vi får no fleire og billigare barnehagar. Maksimalpri­
sen i barnehagane er sett vesentleg ned frå nyttår, til 2 250
kr. Velferda blir vesentleg betre for dei aller yngste i sam­
funnet vårt. Det er gledeleg.
Då statsråd Clemet forlét kontoret sitt, låg det ca. 100
søknader om å opprette nye privatskular. Hadde planane
til den førre regjeringa blitt sette ut i livet, hadde vi fått
22 000 nye private skuleplassar. No er privatiseringa av
skulen heldigvis stansa. Det er den offentlege skulen som
blir prioritert. Behandlinga av nye søknader er avslutta. Vi
har fått ny privatskulelov. Også på dette området har vi
fått ein ny politisk kurs. Han er synleg for alle som har
augo opne.
For nøyaktig eitt år sidan vedtok Stortinget ei ny ar­
beidsmiljølov. Det var dei dåverande regjeringspartia og
Framstegspartiet som utgjorde fleirtalet her i salen. Lova
skulle setjast i verk 1. januar i år. Ho ville gitt eit meir bru­
talt arbeidsliv og meir mellombelse tilsetjingar, og ho vil­
le svekt arbeidstakarane sine rettar.
Lova frå juni i fjor blei heldigvis aldri sett i verk. Den
nye regjeringa fremma forslag om å reversere vedtaket
som dei borgarlege partia gjorde. Det nye fleirtalet i Stor­
tinget sikra at arbeidstakarane sine rettar fekk gjennom­
slag. Det gav siger for eit sunt arbeidsmiljø og for arbeids­
takarane sine rettar.
Regjeringspartia er svært godt i gang med arbeidet sitt.
Mange og nye utfordringar må løysast. Med regjeringser­
klæringa som rettesnor vil nye initiativ bli tekne for å styr­
kje fellesskapen og redusere forskjellane i samfunnet. I
revidert nasjonalbudsjett for 2006 kjem Regjeringa med
forslag og tiltak for å føre oss vidare i den retninga.
Arbeidarpartiet har som mål stadig å forbetre samfun­
net vårt. Vilkåra for dei breie gruppene av kvinner og
menn skal stå i sentrum. Samfunnskritikken skal vere ret­
tesnora, ikkje systemforsvaret.
I revidert budsjett blir det foreslått både å redusere løy­
vinga til ordinære arbeidsmarknadstiltak og å auke løy­
vinga til spesielle arbeidsmarknadstiltak. Det blir særleg
sett søkjelys på vilkåra for dei yrkeshemma. Regjeringa
meiner at tiltaksnivået for denne gruppa skal aukast med
1 000 plassar.
Dette er ei viktig sak. Finanskomiteen legg vekt på at
det både skal skje integrerande tiltak og kvalifiserande og
grundige attføringsløp. Vi har å gjere med ei gruppe som
vanlegvis slit tungt med å få innpass på arbeidsmarkna­
den. Derfor skal dei følgjast spesielt godt opp.
Dersom ein skal nå målsetjinga på dette området, må
det utvisast fleksibilitet og samspel. Det må statlege etatar
og tiltaksarrangørar ta ansvar for i eit positivt samvirke.
Det avgjerande er at yrkeshemma med store bistandsbe­
hov skal få tilpassa tiltak og arbeid. Det målet er det vik­
tigaste. Altså er det ikkje avgjerande at det gjennomsnitt­
lege nivået for tiltaksplassar blir 27 300.
Ein samla finanskomite står bak dette synet. Eg ber
derfor om at Regjeringa gir klare signal til statlege etatar
om å følgje opp saka i samsvar med den erklærte viljen i
Stortinget.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:48:06]: Regje­
ringens forslag til revidert statsbudsjett og ikke minst
statsministerens innlegg tidligere i dag viser med all tyde­
lighet at Regjeringen mangler en visjon for hva den vil
med Norge.
I saldert budsjett for inneværende år unnskyldte Regje­
ringen seg med at de arvet et usolidarisk budsjettforslag
av regjeringen Bondevik, og at de kun hadde to uker til å
foreta endringer. Til det er det å si at hadde Regjeringen
virkelig hatt en visjon for Norge, burde to uker og flertall
i Stortinget ha vært tid nok til å foreta merkbare endringer.
Problemet var imidlertid at det ikke fantes noen plan, det
fantes kun slagord.
I forslag til revidert budsjett kommer dette enda tyde­
ligere frem. Her viderefører Regjeringen i all hovedsak
politikken som har vært ført de senere årene. Etter åtte
måneder i finansministerstolen er statsråd Halvorsen så
fornøyd med tingenes tilstand at hun kun finner rom for å
bruke 4 milliarder kr, penger som til alt overmål har tilfalt
statskassen grunnet høyere skatteinntekter og mer utbytte
fra statlige og delvis statlig eide selskaper. Selv ikke i en
enestående god økonomisk tid for Norge finner finansmi­
nisteren rom for å gjøre skikkelige løft innenfor noen sek­
tor. Det bevilges en million her og to millioner der, nær­
mest på bakgrunn av oppslag i mediene. Hvor er visjone­
ne? Hvor blir det av krafttakene innenfor samferdsel, jus­
tis, energi og helse? Ganske enkelt: Hva vil egentlig
regjeringen Stoltenberg med Norge?
For Fremskrittspartiet dreier politikk seg om å ville
noe, om å ha en visjon for fremtiden. Norges finansielle
styrke setter landet i en unik posisjon til å iverksette tiltak
som andre land bare kan drømme om.
Fremskrittspartiet utfordrer derfor Regjeringen til å gå
sammen med oss om å bygge verdens beste infrastruktur
-- intet mindre! La oss sammen utfordre dem som hevder
at vår oljerikdom kun kan benyttes til å styrke nærings­
virksomhet og infrastruktur i våre konkurrentland. La oss
sammen vise alle dem som hevder at Norge ikke kan ha
verdens beste sykehusutstyr, verdens best utrustede politi
og forsvarsstyrker, verdens beste veinett, verdens beste
læremidler til elevene i skolen. La oss slutte å fortelle
hverandre hvorfor det ikke lar seg gjøre, men heller foku­
sere på mulighetene. La oss sammen ha en visjon om å
overlate til våre barn og barnebarn en verdensledende in­
frastruktur som fremmer læring og forskning i utdannel­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2913
2006
sessektoren, et næringsliv som kan frakte sine varer raskt
og rimelig, et politivesen med det utstyr de mener er på­
krevd, og et sykehusvesen som kan behandle pasientene
på det tidspunkt de har behov for det.
Beklageligvis er slike visjoner ikke en del av Regjerin­
gens eventyrerklæring. Og det er jo ofte slik at jo lenger
man har deltatt i det politiske spillet, jo mindre opptatt blir
man av å levere resultater. Det er spillet som blir viktigst.
I forslag til revidert budsjett har imidlertid Regjeringen
gjort ett stort grep. Finansministeren har med et penne­
strøk stjålet 98 milliarder kr fra Statens pensjonsfond --
Norge, det tidligere Folketrygdfondet. Dette har hun gjort
ved å betale tilbake kun 10 milliarder kr av et lån på
108 milliarder kr. Dette er penger som den gang Folke­
trygdfondet var pålagt å gi i lån til statskassen, slik at sta­
ten kunne låne ut de samme pengene til bl.a. Husbanken
og Lånekassen. Skatter er krevd inn av staten, plassert i
Folketrygdfondet, tvangslånt tilbake til staten, som igjen
låner pengene videre. Når så staten på et gitt tidspunkt
ikke lenger trenger å låne penger av Folketrygdfondet, be­
taler altså ikke finansministeren pengene tilbake. Hun
konfiskerer dem! Dette kan ikke betraktes som noe annet
enn et ran fra Folketrygdfondet. Fondet får med et penne­
strøk halvert sin reelle verdi.
Det minner meg om en idrettskollega av meg som un­
der en reise ble utnevnt til reiseleder. I den ene lommen
hadde han en bunke sedler som tilhørte klubben, og i den
andre en bunke sedler som var hans private. Skulle reise­
lederen ha fulgt Halvorsens logikk, ville det ikke spille
noen rolle hvilke penger min kollega brukte, for buksa var
den samme uansett, og den var jo vitterlig hans.
Det overrasker meg at Dagens Næringsliv som eneste
avis har plukket opp denne åpenbart største nyheten i re­
vidert budsjett. Men muligens blir det for komplisert for
presselosjens folk, som ikke engang er til stede, å forhol­
de seg til et ran av 100 milliarder kr av skattebetalernes
penger. Da gir det nok høyere status i avisredaksjonene å
fokusere på stortingsrepresentantenes frisørregninger,
drosjeturer og seminarer.
Hill­Marta Solberg (A) [13:52:26]: Det første stor­
tingsåret etter valget i 2005 avsluttes i dag. På flere områ­
der er samfunnsutviklingen i ferd med å snu. Retningen er
en annen enn den vi så fra Bondevik­regjeringen. Vi
bremser privatiseringen. Vi satser mer på fellesskap og
rettferdig fordeling. Vi bruker de store pengene på de vik­
tige velferds­ og omsorgsordningene.
Debatten om skattelettelser har stilnet. Ingen spør etter
den en gang. Selv Høyre er kommet til at det er andre sa­
ker enn skattelettelser som er viktige for folk.
Alle skremsler om at en rød­grønn regjering ville øde­
legge økonomien, har også stilnet. Naturlig nok, det går jo
svært godt i norsk økonomi.
I revidert nasjonalbudsjett fremmer Regjeringen en
rekke viktige tiltak, i tråd med Soria Moria­erklæringen.
Det er mer til barnehager. Det er mer til samferdsel. Egen­
andeler fjernes. Det er økte tilskudd til helseforetakene.
Det er utvikling av digitale læremidler i skolen. Det er
mer til bredbåndstiltak. Det er miljøtiltak. Det er en sat­
sing på å få ned soningskøene. Alt dette er i samsvar med
Regjeringens erklæring.
Flere store og viktige saker i tråd med de politiske mål
i regjeringserklæringen er under arbeid, med stortings­
meldinger og ­proposisjoner om velferd, inkludering,
pensjon og statlig eierskap, for å nevne noen. Det er store
saker som sammen med statsbudsjettet vil prege arbeidet
i Stortinget kommende høst.
Som sagt: Mye er bra i Norge, og det går godt med
økonomien. Det er optimisme i næringslivet. Arbeidsle­
digheten er redusert siden regjeringsskiftet.
Selv om ledighetsnivået er lavt, er det fortsatt grupper
som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Vi er opp­
tatt av dem som fortsatt har problemer i arbeidsmarkedet.
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen for yrkeshemme­
de med 1 000 flere plasser.
Virkningen av en ny politisk kurs merkes aller sterkest
i kommunene. Den kraftige veksten i kommuneøkono­
mien i år gir mer eldreomsorg og en bedre skole. Det er
igjen stor fart i barnehageutbyggingen, og foreldrebeta­
lingen er satt ned. Alt dette er i tråd med Soria Moria­er­
klæringen.
Det har mange ganger underveis blitt stilt spørsmål fra
deler av opposisjonen om man ville få de effektene man
trodde da man satset på kommuneøkonomien. Nå har vi
dokumentasjon for det. Satsingen er kommet der hvor Re­
gjeringen har forutsatt det.
Jeg vil nevne to områder til der den politiske kursen er
snudd. Den planlagte privatiseringen av skolen er stanset.
Det er et meget viktig prinsipielt spørsmål. Vi ønsker ikke
en privatisering av Utdannings­Norge, og derfor kommer
det en ny lov som styrker fellesskolen.
Reverseringen av den forrige regjeringens forslag om
midlertidige tilsettinger og svekket stillingsvern er en an­
nen viktig kursendring. Vi er opptatt av et arbeidsliv for
alle, med gode arbeidsvilkår. Det er et konkurransefor­
trinn for norsk næringsliv, ikke en hemsko, som de andre
politiske fløyene tilsynelatende synes.
I går behandlet Stortinget forvaltningsplanen for Ba­
rentshavet og havområdene nord for Lofoten. Forvalt­
ningsplanen legger til rette for ny næringsaktivitet i nord,
og gir en god balanse mellom miljø og næring. Gjennom
nordområdepolitikken har Regjeringen startet en offensiv
for nordområdene. Den operative aktiviteten er økt for
både Kystvakten og Orion­fly. Ny optimisme preger den
nordlige landsdel.
Når vi snart avslutter vårsesjonen her i Stortinget og
etter hvert reiser hver til vårt, reiser jeg til en landsdel og
til et fylke med framtidstro og mange positive utviklings­
trekk. Det er nyetableringer, økning i verdiskapingen og
kraftig økning i eksporten som preger mye av vårt næ­
ringsliv i distriktene. Nylig fikk Regjeringen gjennomslag
i ESA for differensiert arbeidsgiveravgift, noe som uten
tvil er det aller beste og mest målrettede distrikts­ og regio­
nalpolitiske virkemiddelet vi har.
Opposisjonens rolle kjenner vi alle sammen. Vi er der
hver vår gang. Opposisjonens rolle er å angripe regjerin­
gen, det skjønner alle. Selvfølgelig er det slik at mange
oppgaver ikke er løst etter åtte måneder. Det er heller in­

2006
2914 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
gen fra regjeringspartiene som gir inntrykk av at vi har
løst alle oppgavene, at vi har nådd alle mål, at vi har inn­
fridd alle løfter. Men det er fra regjeringspartienes side
grunn til å oppsummere nå i vår med å si at vi er godt i
gang med å innfri løftene i Soria Moria­erklæringen
Med dette ønsker jeg alle en god sommer.
Presidenten: Det var en hyggelig hilsen, men her fort­
setter vi.
Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [13:57:41]: Det siste som taleren
var inne på, tror jeg vi kan være enige om, på tvers av alle
mulige partigrenser.
Da vi diskuterte revidert i fjor, var Arbeiderpartiet, og
spesielt den nåværende parlamentariske leder i Arbeider­
partiet, veldig opptatt av sykehusenes økonomi. Man flag­
get det som den store saken til Arbeiderpartiet mot den
sittende regjering og også for å prøve å komme med kri­
tikk mot Fremskrittspartiet.
Nå når Arbeiderpartiet har kommet i posisjon, ser vi i
dette reviderte budsjettet, til tross for at vi vet at syke­
husene sliter, og til tross for at vi hører om nedleggelser
og oppsigelser, at man flagger kun 100 mill. kr mer til sy­
kehusene, som da skal siktes inn mot skjevfordelingen
mellom helseregionene.
Er det slik at representanten Solberg er fornøyd med
den innsatsen regjeringspartiene nå viser i dette reviderte
budsjettet, i forhold til sykehusene?
Hill­Marta Solberg (A) [13:58:35]: Jeg prøver å tenke
tilbake, og jeg kan nesten ikke huske en eneste budsjett­
korsvei i Stortinget der sykehusenes økonomi ikke har blitt
styrket, ofte utover det regjeringen har foreslått. Så det er en
lang historie når det gjelder å komme i mål med å kunne
konstatere at vi har en trygg og solid sykehusøkonomi.
Regjeringen Stoltenberg så det da budsjettet lå på bor­
det sist høst, og økte derfor innsatsen i Sykehus­Norge og
styrket økonomien til sykehusene med en halv milliard ut­
over det som var foreslått. Det er også blitt en styrkning
av økonomien ved denne omfordelingen. Her forserer den
sittende regjeringen opprettingen av skjevheten utover det
som var vedtatt i Stortinget, nettopp fordi man erkjenner
at dette er et for stort problem i de helseregionene som er
tyngst berørt av dette.
Torbjørn Hansen (H) [13:59:36]: Alle som har fulgt
debatten siden i fjor høst, ser at næringspolitikken er be­
gynt å bli et alvorlig problem for Regjeringen. Løftene om
en mer aktiv næringspolitikk, kombinert med anklager
mot den forrige regjeringen om passivitet og næringsnøy­
tralitet, har skapt store forventninger. De forventningene
har Regjeringen fulgt opp ved å kutte i de mest sentrale
virkemidlene til næringsrettet forskning og Innovasjon
Norge. Og de har kuttet 25 milliarder kr i Forskningsfon­
det. Samtidig er skattene økt, løftene om veibygging er
glemt, og det har vært flere hjelpeløse forsøk på innblan­
ding overfor enkeltbedrifter. I revidert nasjonalbudsjett
blir denne politikken videreført.
Næringsministeren antydet nylig i Dagsavisen at bildet
av den næringspolitiske verktøykassen skulle erstattes av
et næringspolitisk smykkeskrin. Det innebærer vel at re­
elle tiltak skal erstattes med symbolpolitisk pynt. Kan re­
presentanten Hill­Marta Solberg forsikre oss om at vi
snart får se en ordentlig satsing på verdiskaping, eller er
den aktive næringspolitikken på vei rett ned i smykkeskri­
net til næringsministeren?
Hill­Marta Solberg (A) [14:00:41]: Jeg vet ikke hvor
god kunnskap representanten Hansen har om hva som be­
finner seg i smykkeskrin. Ofte er det noe ganske verdifullt
og edelt som ligger der. Hvis man kan etablere noen edle
og verdifulle virkemidler, kan det i så måte komme meget
godt med også i næringspolitikken. Så etter min oppfat­
ning har næringsministeren en klok tilnærming til viktig­
heten av de virkemidlene.
Det mest avgjørende i spørsmålet om hvordan det går
i næringspolitikken, er hvordan det går i økonomien, og
hvordan det går med sysselsettingen. Og her har ikke op­
posisjonen i ett eneste innlegg i dag kritisert Regjeringen,
for alle må konstatere at det går veldig godt i norsk øko­
nomi, det går godt i næringslivet, sysselsettingen øker, og
ledigheten går ned.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Laila Dåvøy (KrF) [14:01:40]: Forleden dag fikk jeg
en mail fra LO i Trondheim, der de bl.a. skrev følgende:
«LO i Trondheim forventer at Stortinget bidrar til å
løse de økonomiske problemene ved St. Olavs Hospi­
tal mhp. drift og investeringer i fase II nytt sykehus,
slik at man møter de helsebehov befolkningen har.»
LO i Trondheim viser til situasjonen akkurat nå, med
uavklarte forhold rundt balansekravet, at psykiatrimidler
salderer det somatiske underskuddet, og at styret har ved­
tatt å nedlegge en sengepost ved sykehuset. I tillegg viser
de til skjevfordelingen av Helse Midt­Norge, som jo er en
realitet også for Helse Vests vedkommende. De påpeker
videre at dersom byggetrinn II ikke blir realisert, «vil det
være en katastrofe for tilliten hos fagbevegelsen og be­
folkningen» i regionen.
Regjeringen har sagt nei til samtlige forslag fra oppo­
sisjonen om å gi mer midler til de to nevnte helseregione­
ne i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørs­
mål er følgende: Har Arbeiderpartiets parlamentariske le­
der et råd om hvilket svar jeg bør gi til LO i Trondheim?
Hill­Marta Solberg (A) [14:02:45]: Det første rådet
jeg vil gi til representanten Dåvøy, er å tenke igjennom
hva den regjeringen representanten selv var medlem av,
bidrog til på sykehussiden i forrige periode. Da hadde
man fire år på seg til å få orden på balansesituasjonen i Sy­
kehus­Norge. Det greide man aldri. Det strever også den
regjeringen som nå har tatt over, med å få ordnet opp i.
Det er en sak som helseministeren også arbeider med.
Som jeg også sa i min forrige replikk: Når regjeringen
Stoltenberg nå foreslår å framskynde opprettingen av den­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2915
2006
ne skjevfordelingen, går det faktisk lenger enn den planen
for oppretting som Stortinget vedtok å legge til grunn. Det
som nå er foreslått, er å rette opp skjevfordelingen raskere
enn det som egentlig lå til grunn fra Stortingets side. Det
er et uttrykk for at Regjeringen tar situasjonen på alvor, og
så raskt som mulig ønsker å få rettet opp den skjevheten
vi vet eksisterer mellom helseregionene.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:03:56]: Repre­
sentanten Lundteigen fra regjeringspartiet Senterpartiet
uttalte litt tidligere i debatten at vi må redusere privat for­
bruk og private investeringer, fordi den totale aktiviteten i
norsk økonomi ble for høy. Det var interessant. La oss
anta at representanten Lundteigen er på linje med Regje­
ringen, det er ikke så ofte, men la oss anta det. Hva er da
bakgrunnen for å satse så mye på såkalt aktiv næringspo­
litikk og f.eks. å bevilge 1 milliard kr til Innovasjon Nor­
ge, eller å satse på økt turisme -- rett og slett få fart på næ­
ringslivet, som Hill­Marta Solberg også skrøt av tidligere --
hvis det allerede blir investert for mye i norsk økonomi og
privat forbruk er for høyt? Ville det ikke da vært klokere
å kutte all støtte til Innovasjon Norge, så man slapp å få
den private veksten og det offentlige kunne ta over?
Hill­Marta Solberg (A) [14:04:47]: Jeg synes dette
er en glitrende illustrasjon på at Fremskrittspartiet aldri
noen gang har skjønt hvordan virkemidlene i f.eks. Inno­
vasjon Norge fungerer. Jeg bruker mer enn gjerne mitt
eget hjemfylke, Nordland, som et godt eksempel -- et dis­
triktsfylke som har hatt stor glede og nytte av Innovasjon
Norges virkemidler. Der er det blitt etablert et stort antall
arbeidsplasser som ikke ville blitt det uten slike virkemid­
ler. Et sånt apparat må vi ha i erkjennelsen av at også når
det er press i økonomien, fordeler dette seg ulikt. I enkelte
deler av landet er det stort press. I andre deler av landet er
det nødvendig å stimulere til næringsutvikling og nyska­
ping. Slik fungerer også de virkemidlene som finnes in­
nenfor f.eks. Innovasjon Norge.
Odd Einar Dørum (V) [14:05:40]: Representanten la
stor vekt på å skildre at det går bra i Norge. Mye går bra.
Men det som er viktig i Norge, for både kommende gene­
rasjoner, nåværende generasjoner og det ufødte nærings­
liv, er forskningen vår. Den sittende regjeringen kuttet i
forskningsinnsatsen, det vet vi, i budsjettet for inneværen­
de år. Det jeg synes var langt mer forskrekkende -- spesielt
for en representant som tilhører et parti som har sans for
spleis og dugnad, om jeg får uttrykke meg slik -- gjelder
den sjenerøse ordningen som inviterer til at private kan gi
tilskudd til forskning. Nå gir private faktisk mer enn de
nåværende regjeringspartiene trodde var mulig, men når
de private gir mer, svarer Regjeringen med å dekke inn det
som gis mer, ved å kutte i andre forskningsmidler.
Synes representanten det er en redelig måte å ta imot
en utstrakt hånd fra det sivile samfunn på? Synes repre­
sentanten det er en OK måte å lage spleis og dugnad på?
Er ikke representanten også enig med meg i at man bør
fullføre forskningsinnsatsen i Ny­Ålesund, slik at når
amerikanerne kommer dit, som Regjeringen prisverdig
inviterer til, tar vi den helt ut? Det er dessverre ikke situa­
sjonen i dag.
Hill­Marta Solberg (A) [14:06:44]: Først vil jeg si at
jeg har veldig stor sans for spleiselag, og det er også med
på å prege Arbeiderpartiets politikk på svært mange om­
råder.
Det som er bildet når det gjelder forskning i Norge og
innsatsen der, er ikke at det er den offentlige innsatsen på
forskningssiden som gjør at vi ligger betydelig etter, men
det faktum at innsatsen fra private er svært mye lavere i
Norge enn i mange andre land vi kan sammenlikne oss
med. Derfor kommer vi samlet sett ut med en lavere forsk­
ningsinnsats.
Forskningsfondet skal bygges opp og styrkes. Det har
det regelmessig og årvisst også blitt, og det kommer det
også fortsatt til å bli.
Når det gjelder innsatsen som Norge har lagt ned for å
bygge ut og legge til rette for forskning på Svalbard, er
den meget imponerende og god. Og jeg skal gjerne være
med og jobbe for at vi også skal fylle disse veldig flotte
fasilitetene som vi har lagt til rette for der oppe, med flest
mulig forskere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Svein Flåtten (H) [14:08:02]: Forutsigbarhet er vik­
tig i økonomiske spørsmål og skattespørsmål. Av den
grunn har det vært vanlig at skatteendringene i revidert
budsjett har vært små -- og som regel i hvert fall utredet.
Det er derfor ikke rart at det blir reaksjoner på de betyde­
lige skatteskjerpelser som nå er foreslått på privat sparing.
Det gir et inntrykk av at ingen anledning forsømmes til å
gi skatteøkninger. Innføring av beskatning på individuelle
pensjonsavtaler og fjerningen av fritak for formues­
beskatning på livrenter har et helt annet omfang og inne­
bærer helt andre konsekvenser enn det vi vanligvis har
sett i reviderte budsjett.
Jeg synes ikke det er uventet med skatteøkninger fra
Regjeringen -- det er det motsatte som ville ha vært uven­
tet. Det som er uventet, er at det er improvisert og friko­
blet fra en konsekvensutredning. Det er en dramatisk ny
beskatningen av norsk sparing. Over 800 000 personer har
etablert muligheter til en slik type sparing.
Pensjonskommisjonen, og senere med pensjonsforli­
ket i Stortinget, bygger på tre hovedbjelker: folketrygd,
arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger -- og nettopp
privat pensjonssparing. Den endringen som nå gjennom­
føres, tar vekk én av pilarene, nemlig den private sparin­
gen ved at skattefordelen fjernes. Dette er en beskatning
på vanlige menneskers sparing, ikke på velstående men­
neskers formuesoppbygging, slik finansministeren synes
å anta. Det er den type antagelser som i hvert fall ville fått
klare motforestillinger om man hadde gjort en konse­
kvensvurdering. Da ville det ikke blitt nødvendig i bud­
sjettdokumentene å indikere at dette benyttes av folk med
høye inntekter og formue, for siden å måtte slå retrett, i et
svar til Høyres stortingsgruppe, der det medgis at over
50 pst. av de som benytter IPA, har en bruttoinntekt på

2006
2916 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
under 400 000 kr og mange tjener under 250 000 kr brut­
to. Det betyr at selv i budsjettdokumentene må en lete bak
«mer til de rike»­retorikken fra valgkampen for å få frem
realitetene. Men nå er det ikke valgkamp lenger, nå er det
alvor, og noen skal leve med eller av de resultater avgjø­
relser skaper.
Ved å ha utredet dette, kanskje sendt det på høring, vil­
le en også funnet ut at mange sparer gjennom IPA nettopp
for å skaffe seg bedre pensjonsløsninger enn de mini­
mumsløsninger man ellers får. Dette er paradoksalt i et
land med solid sparetradisjon og generasjoners nedarvede
nøkternhet.
Ved en utredning ville man kanskje kommet i kontakt
med interesserorganisasjoner, som f.eks. Landsforenin­
gen for trafikkskadde. De ville kunne ha fortalt om et par
tusen unge mennesker som har plassert sine engangs­
erstatninger i livrente i forvissning om at avkastningen
skal forbedre det tilbudet de får fra det offentlige -- et of­
fentlig tilbud som uansett standard aldri kan bli bra nok
for slike skjebner. Det er også et faktum at erstatningsut­
målingene fra forsikringene har tatt høyde for at det ikke
skal beregnes formuesskatt. Det nytter ikke å komme til­
bake til selskapet og si at man nå har en tredjedel mindre
i avkastning fordi Regjeringen har endret spillereglene.
Man vil også kunne få innspill fra andre -- fra Overfor­
mynderiet og andre som forvalter penger -- om at dette er
dårlige løsninger.
Bare det at man kan overse slike grupper, sier meg at
disse 800 000 potensielle sparerne fortjener at man burde
ha foretatt en helt annen utredning. Skjerpelsene er ikke
bare manglende utredet, men de er også sosialt svært dår­
lig gjennomtenkt. Jeg må si at særlig det siste kler en fi­
nansminister fra SV svært, svært dårlig.
Jeg skjønner at komitelederen i begynnelsen av debat­
ten, i sitt panegyriske innlegg om hva man gjør, ikke minst
for de svake, ikke hadde anledning til å gå i detaljer om
noen tusen trafikkskadde. Vi er opptatt av det. Jeg håper
også at finansministeren vil bruke sin utvilsomme sosiale
samvittighet til å utrede dette nærmere. Nå har hun sagt i
dag at hun vil se på situasjonen for trafikkofrene. Det er
bare én hake ved dette, og det er at dette er én sak som me­
dia har pekt på. Det finnes flere tilfeller som vil dukke opp
i kjølvannet av denne debatten og i kjølvannet av medie­
debatten. Det er bare én måte å gjøre dette på, og det er å
foreta en fullstendig utredning av konsekvensene ved hele
forslaget. Man er utvilsomt i et ulendt terreng og har ikke
blitt utstyrt med kart. Og så vidt jeg kan skjønne, må det
mest fornuftige være å snu eller i hvert fall finne en meget
justert kurs.
Rolf Terje Klungland (A) [14:13:11]: Norge har en
stolt tradisjon som foregangsland innen miljøvern. Gjen­
nom tiltak her hjemme og gjennom internasjonalt arbeid
har vi bidratt til bedre miljø. Norge har signert mange for­
pliktende miljøavtaler, og skal Norge opprettholde sin sta­
tus som en miljønasjon, er det helt nødvendig at vi gjør alt
vi kan for å opprettholde disse. Samtidig må vi gjøre det
på en måte som ikke resulterer i at vi flytter miljøproble­
mene og byrdene til andre steder i verden.
Göteborgprotokollen er en viktig internasjonal miljø­
avtale som forplikter oss til å redusere utslippene av NO x
vesentlig innen 2010. Vi har lenge visst om disse utfor­
dringene. Etter fire år med en borgerlig regjering, der lite
eller ingenting ble gjort, er det derfor en stor oppgave for
den rød­grønne regjeringen å nå det målet. Det er også
bakgrunnen for at Regjeringen i revidert varsler at den tar
sikte på å innføre en NO x ­avgift. Men en avgift i seg selv
bidrar ikke nødvendigvis til store nok reduksjoner i NO x ­
utslippene. Det er innretningen på den og hvilke utslipps­
reduserende tiltak en slik avgift utløser, som vil være det
avgjørende. Min oppfatning er at næringslivet, skipsfar­
ten, fiskerne, landbasert industri, oljesektoren mv. tar dis­
se miljøproblemene på alvor og vil bidra til å oppfylle for­
pliktelsene i Göteborgprotokollen. En tett og god dialog
mellom myndighetene og næringslivet vil derfor være
svært viktig for å få ønskede resultater.
Skipsfarten og fiskeriene står for en stor del av de NO x ­
utslippene vi har. Selv om inntjeningen er god i deler av flå­
ten, vet vi at mange sliter med dårlig økonomi -- spesielt de
i kystflåten, sliterne langs kysten. Disse opplever også en
sterk konkurranse fra lastebilnærningen. Når målet er at vi
skal ha mer gods over til sjø, må vi ta spesielt hensyn til
denne næringen når vi nå pålegger den en avgift. Vi kan
ikke risikere at næringen langs kysten forsvinner.
Ett virkemiddel for å redusere NO x ­utslippene er over­
gang til gass. En aktiv strategi for bygging av flere gasskip
vil derfor være et viktig bidrag for å oppfylle forpliktelse­
ne i Göteborgprotokollen.
Det reviderte budsjettet innholder også et krafttiltak
mot soningskøene og for bedre soningsforhold. I Soria
Moria­erklæringen varslet Regjeringen at den ville priori­
tere styrking av kriminalomsorgen, og i løpet av 2006 skal
det etableres nærmere 250 fengselsplasser. Det foreslås i
revidert budsjett å etablere 90 åpne plasser på Vestlands­
heimen i Bergen og 60 plasser i Bruvoll leir i Nord­Odal.
Dette er kapasitetsutvidelse, med tiltak i de regionene der
køproblemene er størst når det gjelder soning i fengsel.
Arbeidet med etableringen av Halden fengsel fortsetter
også som planlagt, med etablering av 251 plasser i 2009.
Innholdet i soningen vil samtidig styrkes gjennom
7,4 mill. kr til utdanning, bibliotek og helsetilbud for de
innsatte. Samlet for 2006 har Regjeringen dermed satt av
over 35 mill. kr til styrking av soningsforholdene.
Vi må også styrke mulighetene for et kriminalitetsfritt
liv etter soning. Det er noe av det viktigste i kriminalpoli­
tikken. Å fjerne den lange soningskøen reduserer også
presset på politiet når det gjelder transport. Dette gir mer
politikraft til å kunne møte både vinningskriminaliteten
og den alvorlige, organiserte kriminaliteten. Dette er en
helhetlig politikk for mer trygghet i Norge.
Framover må vi satse mer på soningsforholdene, på et
bedre tilbud i fengslene og, ikke minst, på en bedre opp­
følging av gjengangerne når de kommer ut etter soning,
slik at vi kan få dem ut av kriminalitetslivet, som er den
største faren når det gjelder sikkerhet.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:18:28]: Vi har bak
oss det første stortingsåret siden 1985 med en flertallsre­

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2917
2006
gjering. Før valget drev Jens Stoltenberg en intens agita­
sjon for flertallsregjeringers fortreffelighet. Folk skulle
stemme på de rød­grønne for å slippe spill, spetakkel, om­
kamper og alt det tøvet, sa han på NRKs folkemøte 16. au­
gust i fjor. Så fikk vi en flertallsregjering, og vi fikk alt det
andre på kjøpet.
Flertallsstyret har ikke blitt det Soria Moria som valg­
propagandaen spådde. I sak etter sak har uenigheten
mellom regjeringspartiene og innad i regjeringspartiene
kommet til syne. Noen har til og med gått i demonstra­
sjonstog mot egen regjering. Saker som styreledervalg i
Statoil, bordbønn i skolen, boikott av Israel, støtte til Ha­
mas og oljeaktivitet i nord er eksempler på at det slett ikke
har vært så rolig og fordragelig innad. Det er også et dår­
lig tegn at store saker som har vært varslet til Stortinget i
år, ennå ikke er fremmet.
For så vidt er det forståelig at en regjering som har sto­
re utfordringer i sitt interne samarbeid, velger å ikke in­
volvere seg med opposisjonen når den ikke må. Men også
her opplever vi noe annet enn det statsministeren erklærte
da han tok fatt på sin gjerning. Da inviterte han hele Stor­
tinget til et samarbeid der han ville trekke på kunnskap og
kompetanse også i opposisjonen. Rett skal være rett.
Noen av hans statsråder etterlever dette. For eksempel
skal statsråd Sylvia Brustad ha honnør for sin oppfølging
av Kristelig Folkepartis initiativ til tverrpolitisk dugnad
om framtidens eldreomsorg. Og vi er glade for at kuttene
til private sykepleierskoler og til Amathea er rettet opp.
Men det generelle bildet er en regjering som ikke trenger
opposisjonen, og derfor verken spør den, lytter til den
eller samarbeider med den. Det er greit nok. De har jo
flertall. Men klokt er det ikke.
Gjennom fire år har de tre regjeringspartiene bygget
opp forventninger hver for seg og sammen om alle de
gode tiltak som skulle få penger, om alle små og store pro­
blemer som skulle løses -- om hvor fint og flott alt skulle
bli. Det er nok mange som er blitt skuffet dette året over
alle valgløftene som det så langt ikke er blitt noe av: Rente­
økninger spiser opp lønnsøkningen for mange. Hvor er
det blitt av vannet i svømmebassengene? Hvor er det blitt
av de nye grep i fattigdomssatsingen? Hva med kontant­
støttemottakerne, som har fått 357 kr mindre å leve av
hver måned, til tross for løfter om at kontantstøtten skulle
vernes fram til 2008?
Kristelig Folkeparti har ved revideringen av budsjettet
stilt i fokus de vanskeligst stilte, de som sliter mest. Vi sat­
ser på over 3 000 flere plasser for yrkeshemmede enn det
Regjeringen gjør. Vi setter inn en tiltakspakke for rusav­
hengige gjennom så vel helseforetak som private institu­
sjoner. Vi gjenoppretter nivået på kontantstøtten og styr­
ker samlivstiltak og tilbud til familier med funksjonshem­
mede barn. Dessuten retter vi opp Regjeringens kutt i fjor
høst i bevilgningene til frikirkebygg og til private høgsko­
ler, og vi satser mer på rassikring. Sammen med de andre
opposisjonspartiene foreslår vi også fulle trygderettighe­
ter for selvstendig næringsdrivende, men ingenting av
dette får flertallspartienes støtte.
Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk parti, og
vi er et sentrumsparti. I innstillingen til revidert budsjett
har Kristelig Folkeparti og Venstre en felles merknad hvor
vi trekker fram noen av de verdiene og sakene som kjen­
netegner sentrumspartiene i norsk politikk:
-- satsing på små enheter og kulturelle og menneskelige
verdier
-- vern om familie og nærmiljø
-- en familiepolitikk med vekt på valgfrihet og god
omsorg
-- satsing på frivillig virksomhet
-- en aktiv distriktspolitikk som bidrar til levende og
livskraftige bygder
-- satsing på utdanning og kompetanse
-- ansvar for miljøet, der forvaltertanken og ansvaret for
framtidige generasjoner er styrende
-- balanse mellom offentlig og privat sektor
-- rettferdig fordeling så vel nasjonalt som internasjonalt
I grunnmuren for det hele er et samfunn bygget på et
solid verdifundament, nedfelt bl.a. gjennom vår kristne og
humanistiske kulturarv, et samfunn der mennesket står i
sentrum for samfunnsbygging og for samfunnets institu­
sjoner, og der begreper som åndsfrihet, toleranse og per­
sonlig frihet er retningsgivende.
Kristelig Folkeparti samarbeider fra sak til sak med
alle partier på Stortinget. Det er innholdet i politikken
som avgjør hvem vi samarbeider med. Vi markerer ikke
uenighet for uenighetens skyld. Vi er opptatt av å finne
gode løsninger på de sakene vi er opptatt av, til beste for
de menneskene som bor i landet vårt.
I den politiske situasjonen som vi nå har i Stortinget,
ville nettopp dette hensynet tjent på at det var rom for noe
mer samspill mellom Regjeringen og opposisjonen enn
det innstillingen til revidert nasjonalbudsjett vitner om. Å
flytte på fattige 700 000 kr gir ikke spesielt mye spille­
rom, verken for regjeringspartienes grupper her i Stortin­
get eller når det gjelder samspillet mellom Regjeringen og
opposisjonspartiene, noe statsministeren vitterlig har er­
klært at han ønsker. Jeg utfordrer derfor Regjeringen og
regjeringspartiene til å tenke igjennom hvordan de ønsker
at dette samspillet skal foregå i resten av denne stortings­
perioden. Dette har vært et prøveår for mange av oss. Nå
har vi tre år igjen til å gjøre dette på en bedre måte for de
menneskene vi er satt til å tjene her i landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [14:23:43]: Jeg vil
gjerne følge opp representantens invitasjon eller opplegg
til et samspill mellom Kristelig Folkeparti og Regjerin­
gen. Det har jeg også tidligere gitt uttrykk for. Det mener
jeg vi har sett på enkelte områder, som representanten
Høybråten også viste til. Jeg synes det er viktig å utvikle
det.
Jeg synes også det er positivt at Kristelig Folkeparti og
Venstre i innstillingen gir en raus honnør til Regjeringen
for å ha prioritert en styrking av kommuneøkonomien. Vi
har sett at Kristelig Folkeparti nettopp har vært opptatt av
å styrke kommuneøkonomien. Det har denne regjeringen
gjort. Vi har sett en stopp i privatiseringen av skolen, noe
veldig mange av Kristelig Folkepartis lag rundt omkring i

2006
2918 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
landet nettopp har etterspurt. Vi har sett en styrking av
distriktspolitikken, senest gjennom den stortingsmeldin­
gen som legges fram i dag. Vi ser en videreføring, en ut­
vikling, av velferdspolitikken, noe representanten Høy­
bråten også er opptatt av.
Mitt spørsmål er: Er denne politiske utviklingen en
omlegging av politikken som drar den politiske utviklin­
gen nærmere eller fjernere det som er Kristelig Folkepar­
tis verdigrunnlag?
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:24:55]: Det er riktig
at vi har gitt en raus kommentar til satsingen på kommu­
nene. Det er ingen i Kommune­Norge som beklager at Re­
gjeringen har satset mer på kommunene i dette årets bud­
sjett. Det gjør heller ikke Kristelig Folkeparti. Men når re­
presentanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen forsøker å ta
Kristelig Folkeparti og Kristelig Folkepartis partilag til
inntekt for den kraftige innstrammingen som Regjeringen
har gjort i forhold til friskolene, er han ute i et nokså urent
farvann. For det er helt klart at den bråstoppen som Regje­
ringen har innført i forhold til friskoler, som den før valget
sa den skulle skjerme, nemlig de som utgjør et religiøst,
livssynsmessig eller pedagogisk alternativ, har overhodet
ingen støtte i Kristelig Folkeparti.
Det er helt rett at vi er fornøyd med satsingen på en el­
drereform. Men vi er ikke fornøyd med de mange kon­
frontasjoner som Arbeiderpartiet har rettet mot Kristelig
Folkeparti i viktige verdispørsmål, ikke minst når det gjel­
der bioteknologiloven.
Heikki Holmås (SV) [14:26:19]: I forrige periode
satt Dagfinn Høybråten i en regjering som slo fast at stats­
budsjettets utgifter og veksten i dem skulle utgjøre en sta­
dig mindre andel av den samlede økonomien i landet.
Med andre ord: Forskjellen mellom den velstanden vi så
utvikle seg blant private, og som mange, mange folk mer­
ket, og det nivået og den kvaliteten vi hadde i offentlig
sektor, skulle bli større og større. Dette var i strid med
Kristelig Folkepartis program, som sa at vi skulle ha en
balansert utvikling mellom privat og offentlig sektor, og
det er stikk i strid med vårt regjeringsprogram, som sier at
veksten i de offentlige utgiftene over statsbudsjettet skal
være større.
Da er mitt spørsmål til Kristelig Folkeparti vedrørende
den økonomiske politikken framover: Kommer Kristelig
Folkeparti til å velge mer skattelette, slik som det stod i
Sem­erklæringen, eller vil de velge mer fellesskap, slik
det står i Soria Moria­erklæringen?
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:27:29]: Representan­
ten Heikki Holmås gir en noe forkjært beskrivelse av den
forrige regjeringens politiske grunnlag. Det er riktig at det
var et mål -- et mål vi, så vidt jeg husker, innfridde -- at de
offentlige utgiftene ikke skulle overstige veksten i økono­
mien. Og det er ganske viktig i en økonomi, at det er en
privat sektor som skaper de verdiene som vi ønsker å for­
dele. SV er jo eksperter på å fordele, men det er også vik­
tig at verdiene skapes et sted.
Kristelig Folkeparti kommer i denne perioden ikke til
å prioritere store, nye skattelettelser. Det sa vi i valgkam­
pen. Det sier vi nå. Vi kommer derimot ikke til å stå for en
uansvarlig økonomisk linje, der vi lar offentlig sektor
vokse mer enn det veksten i økonomien gir grunnlag for.
For det er med på å fortrenge den verdiskapingen som det
er helt nødvendig at skjer i privat sektor, for at vi skal kun­
ne få gode velferdsordninger i offentlig sektor.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:28:42]: Senter­
partiet følgjer med interesse Kristeleg Folkeparti si gren­
sedraging mot høgre. Vi har sett det denne veka i to store
saker -- fyrst i samband med behandlinga av kommune­
proposisjonen, der Kristeleg Folkeparti no vil ha både el­
dresatsing og meir helsepersonell etter fire år i regjering,
og vi såg det i samband med behandlinga av forvaltings­
planen for nordområda, der det var all grunn til å undra
seg over kva dei eigentleg hadde fått til i lag med Høgre.
Så har Kristeleg Folkeparti og Venstre i innstillinga i
dag behov for ein eigen merknad for å fortelja at dei er
plasserte i sentrum. Det lovar veldig godt for eit framtidig
samarbeid. Dei ynskjer å fokusera på ein god balanse
mellom offentleg og privat sektor, ei rettferdig fordeling
nasjonalt og internasjonalt, eit levande folkestyre, familie
og nærmiljø, distrikt, utdanning, kultur og frivillig med­
verknad.
Mitt spørsmål til Høybråten er: Er det hjå dagens regje­
ring, eller er det i lag med Høgre, han vil få styrkt nettopp
denne politikken?
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:29:45]: Det første jeg
vil si, er at jeg hadde ventet at når sentrumspartiene Venst­
re og Kristelig Folkeparti summerer opp sentrumsverdier
i en så viktig politisk innstilling som den til revidert na­
sjonalbudsjett, hadde sentrumspartiet Senterpartiet sluttet
seg til det. Men så stort handlingsrom har tydeligvis ikke
Senterpartiet under denne flertallsregjeringen at de kunne
få lov til å slutte seg til noe som er fellesstoff for Senter­
partiet og de to andre sentrumspartiene i norsk politikk.
For det andre må jeg si at vi er fornøyd med flere av de
tingene som den nye regjeringen har gjort, ikke minst at
man har videreført det vi satte i gang når det gjelder å for­
berede en eldrereform II. Det er ikke slik at det var noe
denne regjeringen fant på.
Derimot må jeg si at jeg er meget skuffet over Senter­
partiet når det gjelder de mange kutt Senterpartiet har
vært med på, som når det gjelder kontantstøtten, når det
gjelder Norsk Lærerakademi, når det gjelder frikirke­
bygg, når det gjelder den lokale norske kirke. Om det at
Senterpartiet heller ikke har vært med på å rette opp dette
i ettertid, kan jeg si det slik som representanten Meltveit
Kleppa sa det til meg i mange runder i forrige periode: Det
hadde jeg ikke ventet av Senterpartiet!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:31:23]: Vi i
Senterpartiet ynskte eit regjeringsskifte fordi vi meiner at

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2919
2006
ressursane og moglegheitene i dette landet skal forvaltast
på ein meir klok og framtidsretta måte.
Den siste veka i vårsesjonen bekreftar til fulle viktige
endringar, som ei varsla storsatsing på alternativ energi,
differensiert arbeidsgivaravgift innført i 204 kommunar
og ein kompensasjon til dei som ikkje opplever gjeninn­
føring, 8 milliardar kr meir i frie inntekter til kommunane
på to år, ein forvaltningsplan for nordområda, med ein
god balanse mellom næring og miljø, i dag, på Lucky
Næroset, ei ny distrikts­ og regionalmelding og så eit ved­
tak her i Stortinget: eit revidert nasjonalbudsjett som er eit
ytterlegare steg i rett retning.
Vi gler oss over meir til samferdsel. Vi veit at kvar
einaste kilometer ny asfalt har betydning for busetjing og
næringsliv. 50 mill. kr til breiband vil gi langt fleire enn i
dag tilknyting til nett. Vi er svært fornøgde med at Regje­
ringa føreslår å fjerna Bondevik II sin usosiale eigendel
på fysioterapi, og vi gler oss over 1 000 fleire tiltaksplas­
sar for yrkeshemma, og over at innsatsen for å gi bustad­
lause tak over hovudet blir intensivert. Skeivfordelinga
mellom helseføretaka blir raskare retta opp, og eit nasjo­
nalt senter for kvinnehelse blir etablert.
Regjeringa føreslår ei rekkje mindre tiltak som betyr
mykje for mange folk sin kvardag. Det er bra at folk i
Stranda no veit at fjellpartiet i Åkerneset skal overvakast,
og at landbruksministeren får på plass eit sporingssystem
i matkjeda. Vi er òg svært fornøgde med at nasjonale og
lokale kalkingsprosjekt kan vidareførast, at det blir opp­
retta eit informasjons­ og kompetansesenter for villrein,
og at fleire eigedommar blir sikra for friluftsføremål.
Så følgjer Regjeringa opp med betydeleg fleire barne­
hageplassar og snur reverseringa av kutt i studieforbund
og private høgskular. Lokalavisene er viktige demokrati­
torg. Regjeringa lova kompensasjon for auka portoutgif­
ter og held no ord.
Ei av dei endringane som blir gjorde i skattesystemet,
er lovfesting for sjølvstendig næringsdrivande til å få frå­
drag for eiga pensjonsordning, ei oppfølging av pensjons­
forliket, med senterpartistempel. Endra reglar for inn­
krevjing av eigedomsskatt gir større lokal handlefridom
for dei kommunane som benyttar seg av det.
Det er mykje som er ugjort. Regjeringa viser etter åtte
månader likevel ein tydeleg profil: ein offensiv nærings­
og distriktspolitikk, betre lokale velferdstilbod og kamp
mot auka forskjellar.
Vi registrerer med interesse den merknaden som Kris­
teleg Folkeparti og Venstre har skrive i dagens innstilling,
og som fortel kva verdiar dei eigentleg står for. Dei har be­
hov for å klargjera her i Stortinget, og dei har behov for å
klargjera det ut til folk, at dei eigentleg er sentrumsparti.
Frå vår side hadde vi ikkje behov for å gå inn i ein slik
merknad. Vi meiner at den politikken som Regjeringa no
står for, viser ein god balanse mellom offentleg og privat
sektor, viser ein kamp for rettferdig fordeling nasjonalt og
internasjonalt, legg vekt på eit meir levande folkestyre,
tek i vare både familien og nærmiljøet, har ein meir aktiv
distriktspolitikk og satsar på utdanning, kultur og frivil­
ligheit. Vi synest at det er oppløftande med denne klargje­
ringa frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, og vi ser fram til
eit godt samarbeid med dei to andre regjeringspartia og
med Kristeleg Folkeparti og Venstre i store, viktige saker
framover.
President: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [14:36:43]: Jeg har registrert at
stort sett samtlige talspersoner for regjeringspartiene i dag
er veldig opptatt av å få fjernet denne usosiale egenande­
len, slik de selv uttrykker det. Men det var da vitterlig kun
Fremskrittspartiet som stemte imot å innføre den, slik at i
så fall retter man opp sin egen bommert fra i fjor høst.
Men det jeg har lyst til å si, er at i forrige periode opp­
levde vi et senterparti som var mye mer proaktivt når det
gjaldt tolkning av handlingsregelen og hvordan de så for
seg en bruk av mer oljepenger til fornuftige investeringer
-- det være seg i Distrikts­Norge, i norske byer eller til
norsk infrastruktur. Nå stiller Senterpartiet seg bak det
grunnlaget man sitter i regjering på, og er i alle dokumen­
ter veldig klar på at handlingsregelen skal legges til
grunn, den skal følges, og at det skal være en såkalt an­
svarlig, økonomisk politikk. Betyr det at Senterpartiet
mener at den politikk man selv førte i forrige periode,
ikke var en ansvarlig, økonomisk politikk? Eller hva er
det som har skjedd?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:37:39]: Lat meg
aller fyrst seia at når det gjeld oppretting av forslag frå
førre regjering, skal ingen vera i tvil om at både Senter­
partiet og dei andre regjeringspartia er opptekne av at flest
mogleg skal ha moglegheit til å delta i arbeidslivet og
moglegheit til hjelp i sjukdomsperiodar. Vi såg faktisk
denne eigendelen nettopp som eit usosialt bidrag for man­
ge av dei som går mellom arbeid og sjukdom, og er særs
nøgde med at det no er endra.
Ingen skal heller vera i tvil om at vi står fast på vårt fo­
kus frå Senterpartiet i førre periode for ein styrkt infra­
struktur. Det er ikkje for ingenting at dagens regjering på
tre veker faktisk fekk til ei sterkare styrking på samferdsle
enn Framstegspartiet klarte i heile førre periode, trass i tre
budsjettforlik.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:38:52]: Uansett hvor mye
regjeringspartiene skryter, er det et faktum at Regjerin­
gens retorikk for et varmt fellesskap fra valgkampen i re­
aliteten er blitt til en kald skulder for mange av de dårligst
stilte i samfunnet, som bl.a. rusmiddelmisbrukere. Ifølge
fagrådet for rus er dette det dårligste budsjettet siden for­
rige Stoltenberg­regjering.
Jeg kunne nevne flere eksempler, men jeg vil nevne det
som topper listen av smålighet fra Regjeringen. Forny­
ingsministeren har lagt ned taleportalen, informasjonstil­
budet til funksjonshemmede, blinde og eldre som ikke
kan bruke Internett. De vurderte en kostnad på 300 000 til
å være for høy, til tross for at det er flere tusen som bruker
dette tilbudet. Høyre har selvfølgelig lagt inn igjen de
300 000, og jeg spør: Hvordan er det mulig for en tidlige­
re sosialminister som har et hjerte for funksjonshemmede,
å støtte forslaget om å legge ned taleportalen? Jeg vil også

Trykt 4/7 2006
2006
2920 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
spørre om hun vil ta initiativ for å gjenopprette denne ta­
leportalen for funksjonshemmede.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:40:03]: Det fram­
går både av Soria Moria­erklæringa og av Regjeringa sin
politikk så langt at vi i regjeringspartia her i Stortinget og
i dei ulike departementa er opptekne av å motarbeida auka
forskjellar. Det betyr òg at vi har mange konkrete prosjekt
for å gi funksjonshemma ein betre kvardag, og det betyr
at vi vil intensivera både det førebyggjande arbeidet for
rusmiddelmisbrukarar og behandlingstilbodet.
Det kan nok vera at det i ein intensiv budsjettprosess
kan koma opp gode forslag som det kan vera vel verdt å
sjå nærara på. Eg synest at dagens innstilling gir ein vel­
dig god balanse og gir ei ytterlegare styrking i kampen
mot auka forskjellar.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:41:21]: Denne regjerin­
gen er i ferd med å bli norgesmester i bortforklaring. Jeg
skal begrunne det med følgende:
Representanten Meltveit Kleppa var inne på egenande­
ler for fysioterapi som denne regjeringen var så glad for at
man klarte å fjerne, som noe av det usosiale fra regjerin­
gen Bondevik II. Det er med respekt å melde å bevege seg
rimelig langt vekk fra sannheten. I forbindelse med bud­
sjettbehandlingen for inneværende år stod nettopp regje­
ringspartiene på talerstolen her i Stortinget for å fortelle
hvorfor man ikke kunne fjerne denne egenandelen, og at
de derfor gikk inn for den -- kun Fremskrittspartiet gikk
imot.
Spørsmålet mitt er følgende: Vi mottar nå veldig man­
ge meldinger om innsparingstiltak ute fra distriktene, for­
trinnsvis fra lokalsykehus som må sommerstenge avdelin­
ger, som har problemer med å opprettholde tilbudet. Det
er mangler knyttet til medisiner, og man har ikke råd.
Denne regjeringen har snart, som den eneste regjeringen
de senere årene, ikke klart å bevilge én krone mer til syke­
husene utover den lille opprettelsen av skjevfordelingen
mellom helseforetakene. Hvordan ser representanten
Meltveit Kleppa på dette i et distriktspolitisk perspektiv?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:42:28]: Det er
ikkje ukjent at Framstegspartiet slår om seg med store
ord. Eg trur kanskje at noregsmeister i bortforklaring er
noko som Framstegspartiet må ta i seg igjen, ikkje minst
når vi ærleg og oppriktig har retta opp den eigenandelen
som gjeld fysioterapi, fordi vi fekk tydeleg mykje betre
innsikt i dei verknadene som dette forslaget ville gi, og
som altså kom frå Bondevik II.
Så til sjukehussektoren: Senterpartiet er, i motsetning
til Framstegspartiet, oppteke av at vi skal sikra eit godt og
likeverdig offentleg sjukehustilbod, med private sjukehus
som supplement. Ingen skal vera i tvil om at vi framleis
skal stå på barrikadane for å sikra lokalsjukehusa. Det går
òg fram av Soria Moria­erklæringa.
Odd Einar Dørum (V) [14:43:43]: Representanten
Meltveit Kleppa sa at det var ikke nødvendig for Senter­
partiet å skrive under på Venstres eller Kristelig Folkepar­
tis verdisignaler. Mon tro om det kanskje kunne være in­
teressant, for Senterpartiet sitter i en regjering hvor man
f.eks. kutter i støtten til så viktige institusjoner som det
frivillige sivile samfunns private høyskoler som utfører
samfunnsoppdrag. Man klarer å gjenopprette noe av kut­
tet på 4 mill. kr, men fortsatt er det institusjoner som ut­
danner f.eks. førskolelærere og lærere som har fått kutt.
Fra Venstres side har vi sett det som så viktig at vi har
fremmet et forslag tidligere i dag sammen med andre par­
tier for nettopp å se på de frivilliges kår.
La meg tydeliggjøre det: Når det gjelder forsknings­
innsats, hvor den sittende regjering egentlig ikke trodde
på at det sivile samfunn eller private ville gi bidrag i det
hele tatt, får vi altså en tredobling av de private bidragene.
Det svaret Regjeringen gir, er at i stedet for å komme med
de pengene man trenger i tillegg, tar man de pengene man
allerede har bevilget fra det offentlige. Synes representan­
ten Meltveit Kleppa at dette er et godt signal til ideell inn­
sats i dette landet?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:44:46]: Fyrst til
dei private høgskulane. Det er ingen tvil om at Senterpar­
tiet meiner at desse skulane er eit viktig supplement, og at
dei utfører viktige oppgåver i tillegg til det offentlege
høgskulesystemet. Det seier òg Soria Moria­erklæringa.
Vi vil sikra finansiering av desse skulane framover. Eg set
mi lit til at det no skal vera ein gjennomgang av tilskots­
systemet til denne typen høgskular, slik at det framleis
skal gå an å ha eit godt økonomisk fundament både for
Lærerakademiet og for andre private høgskular.
Når det gjeld forsking, har det frå partia frå Bondevik
II versert mange ulike påstandar. Faktum er at forskinga
er auka betydeleg òg i 2006­budsjettet i høve til tidlegare.
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:46:04]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av en sterk frivillig sektor, og vi ønsker
gode rammevilkår for idrett, kulturorganisasjoner og
kristne organisasjoner. Vi synes det er trist at støtten til
f.eks. private kirkebygg er tatt vekk, og vi synes det er
smålig at disse organisasjonene som bygger mye på dug­
nad og gjør en god innsats for barn og unge, ikke får den­
ne kjærkomne statsstøtten. Deler ikke representanten
Meltveit Kleppa det synet at det er sårt at disse pengene
har falt ut av statsbudsjettet -- og heller ikke tatt inn i revi­
dert? I så fall: Hva vil representanten Meltveit Kleppa
gjøre for at støtten til private kirkebygg skal komme tilba­
ke?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:46:44]: Frivil­
lig sektor og det arbeidet som blir gjort der, er uvurderleg
viktig. Så kan det vera ulike støtteordningar for å sikra at
dette arbeidet blir både vidareført og styrkt. Det er t.d. slik
at i 2006­budsjettet har dagens regjering funne plass til ti
nye sentralar for frivillige. Regjeringa har òg varsla eit
kulturløft der fyrste biten er på plass. Det er ei satsing som
skal gå heilt til 2014. Eg trur at det skal vera mogleg fram­
over å finna saman om ei styrking av frivillig sektor
mellom sentrumspartia Venstre og Kristeleg Folkeparti og
regjeringspartia.

2921
16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
S 2005--2006
2006
Eirin Kristin Sund (A) [14:48:14]: I likhet med
mange andre er jeg glad for at norsk økonomi går godt.
Det er få land i verden som kan vise til liknende resultater
som Norge. Denne regjeringens viktigste mål i den øko­
nomiske politikken er kampen mot arbeidsledighet og en
rettferdig fordeling. Hvis økonomien settes over styr, er
det de svakeste som rammes hardest. I dette forslaget til
revidert nasjonalbudsjett ivaretar Regjeringen og flertallet
målet om å verne om arbeidsplasser og fellesskapet.
I et revidert nasjonalbudsjett er det revidering vi skal
gjøre. Det er ikke noen ny budsjettbehandling, noe en nes­
ten kan få inntrykk av når en ser Fremskrittspartiets alter­
native budsjett, og ikke minst hvis en legger kostnadene
knyttet til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8­forslag til
grunn. Det forundrer meg at Fremskrittspartiet ikke ser at
en slik formidabel bruk av oljepenger, som det virkelig er,
kan true arbeidsplasser i hele landet. Det kan bidra til økt
rentenivå, høyere kronekurs og økende lønns­ og pris­
press, som det store flertallet av fagfolk bekrefter.
Denne regjeringen legger opp til forsvarlig bruk av ol­
jepenger, noe representanten Ulf Leirstein i dag kaller for
«et eneste stort gjesp». En holder fast ved den oljepenge­
bruken det var enighet om, i fjor høst, at en skulle ha.
En skal lete lenge etter et revidert budsjett som er så
bra som dette. Og det gleder meg at en, uten å sette pen­
gepolitikken over styr har hatt anledning til å bruke noe
ekstra i tillegg til de justeringene som vi har måttet gjøre.
Den ekstra potten vi har til rådighet, bruker Regjeringen
godt. En viser i dette reviderte budsjettet at en går for en
ny kurs som er forankret i Soria Moria­erklæringen.
At Regjeringen øker bevilgningene til barnehagene
med bortimot 700 mill. kr, som følge av høyere utbygging
enn tidligere antatt og ikke minst for å stimulere til fortsatt
høy utbyggingstakt, viser at målet om full barnehagedek­
ning blir tatt veldig alvorlig av Regjeringen. Dette vet jeg
gleder mange småbarnsforeldre, og Kommune­Norge ser
fram til at pengene skal komme. Ekstra gledelig er det at
en har klart å komme ned på en makspris på 2 250 kr. Det
er noe som jeg vet har gledet småbarnforeldre, og som har
vist godt igjen i deres lommebøker.
At en har gått tilbake på Bondevik II­regjeringens for­
slag når det gjelder egenandel på fysioterapi, og at vi ikke
klarte å gjøre noe med det i forrige budsjett, er noe vi gjør
noe med nå. Det viser også en endret kurs, en ny retning.
Folk som trenger det mest, får et gratis tilbud tilbake. Det
betyr at en gruppe mennesker som er hardt rammet og helt
avhengig av behandling for å kunne fungere i hverdagen,
nå slipper en ekstra byrde fra 1. juli 2006.
Det gleder et rogalandshjerte at en endelig får mulig­
heten til å begynne arbeidet med å rette opp skjevdelingen
i helseregionen. En har lenge og lenger enn langt jobbet
for at bl.a. Helse Vest skal få en større andel av basisbe­
vilgningene. Nå har en startet arbeidet, og Regjeringen vil
fortsette det arbeidet.
Til slutt vil jeg takke Regjeringen for at den nå retter
opp den åpenbare urettferdige bestemmelsen som ligger i
eiendomsskatteloven. Denne regjeringen har ikke innført
noen ny skatt eller hytteskatt. Denne regjeringen skal gi
kommunene valgfrihet til å praktisere loven rettferdig.
Kommunene skal selv bestemme om de skal skrive ut ei­
endomsskatten. I dag er det ikke noen rettferdighet i at
små leiligheter i byområder eller tettbygde strøk skal be­
tale skatt, mens dyre hus som står litt utenfor byene med
en kunstig grense, ikke skal betale noe. En kan være for
eller imot eiendomsskatten. Det synes jeg er en redelig
sak, men å prøve å framstille denne endringen som noe
annet enn det den i virkeligheten er, er ikke bra, og det er
heller ikke godt politisk håndverk.
Jeg vet at det sitter kommunepolitikere både fra Frem­
skrittspartiet og Høyre som er imot eiendomsskatten, og
jeg vet at det er flere Høyre­politikere som er for eien­
domsskatten, og som hilser denne endringen med glede.
De mener at det er en mer rettferdig måte å gjøre det på.
Regjeringen kan være fornøyd med at også på dette
punktet er det rettferdigheten som skal råde og seire til
slutt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:53:21]: Som tidle­
gare nemnt, har ikkje Framstegspartiet hatt nokon full­
stendig gjennomgang av dette budsjettet. Vi har behandla
dette som det det skal vere: eit revidert nasjonalbudsjett.
Vi har altså gjort minimale endringar i forhold til i ei or­
dinær budsjettbehandling.
No konstaterer eg også at vi er blitt angripne på for­
skjellige måtar, bl.a. slik vi blei angripne av representan­
ten Eirin Sund her, for at våre forslag ville skape eit dra­
matisk press i norsk økonomi. Og så blei vi angripne av
representanten Holmås for at vi var for pinglete, og at det
rett og slett ikkje var noko omfang i dette budsjettet vårt i
det heile tatt. Det får meg til å føle meg trygg på at Fram­
stegspartiet har lagt fram eit godt forslag til alternativt re­
vidert nasjonalbudsjett, sidan ein altså ikkje greier å be­
stemme seg for korleis ein skal angripe oss.
Det viktigaste er likevel at vårt alternative reviderte na­
sjonalbudsjett har ei heilt anna innretning enn det Regje­
ringa sitt reviderte har. Vi har ein del skatte­ og avgifts­
lettar, som vil ha ein heilt annan verknad på økonomien
enn om ein sprøyter pengar inn i offentleg sektor.
Når vi f.eks. reduserer bensin­ og dieselavgifta med
kr 1,65 pr. liter, vil det sjølvsagt ikkje medføre at bensin­
og dieselprisen går opp. Nei, det vil medføre det motsette.
Bensin­ og dieselprisen vil gå ned for forbrukarane og for
næringslivet. Det vil sjølvsagt medføre at ein del transpor­
tørar kan la vere å setje opp prisane på grunn av at ein får
prisen lågare, og at dei då kan greie å operere med eit
overskot utan at dei treng å velte slike auka kostnader over
på kundane.
Sjølvsagt er det eit veldig godt poeng, som også parla­
mentarisk leiar var innom, at vi no har fått ein høgare ben­
sin­ og dieselpris ut til forbrukarane og til næringslivet
enn det vi føresette då vi vedtok statsbudsjettet for 2006.
Då er det heilt identisk -- bortsett frå at det er den omvend­
te situasjonen -- med det som var tilfellet for 20 år sidan, i
1986, då Kåre Willoch argumenterte med at forbrukarane
hadde fått ei utilsikta forbetring av kjøpekrafta si på grunn
av oljeprisfallet. I den situasjonen vi er no, har vi altså fått
den motsette situasjonen, nemleg at forbrukarane og næ­
ringslivet har fått ein utilsikta reduksjon av kjøpekrafta.
Forhandlinger i Stortinget nr. 196
196

2006
2922 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Framstegspartiet følgjer derfor Kåre Willoch sin argu­
mentasjon frå 1986, sjølv om vi ikkje gjorde det på det
tidspunktet. Det kjem jo sjølvsagt av at vi er eit parti som
ønskjer å redusere skattar og avgifter, ikkje å auke dei,
men vi synest den argumentasjonen er grei å bruke no. Vi
hadde jo håpa på at dei som støtta denne argumentasjonen
i 1986, også hadde støtta oss no. Når ein då ikkje gjer det,
må det anten kome av at ein meinte at den argumentasjo­
nen var feil, eller det må kome av at den argumentasjonen
berre gjeld i forhold til å auke skattar og avgifter, ikkje når
det gjeld å redusere skattar og avgifter.
Elles har vi også eit eige Dokument nr. 8­forslag om
mobiltelefonskatten. Det går kort og godt ut på at skatten
på arbeidsgivarbetalt mobiltelefon og Internett blir fjerna.
Vi har konstatert at denne skatten har skapt ein del van­
skelege problemstillingar, bl.a. innanfor beredskapsyrke,
der arbeidstakarar ikkje lenger ønskjer å vere tilgjengele­
ge for arbeidsgivarar utanom arbeidstid når dei må betale
skatt til staten for å vere disponible. Vi har også fått kon­
krete spørsmål som går på at tilsette bl.a. i politiet ikkje
vil vere tilgjengelege lenger, og at dette altså skaper pro­
blem for beredskapen.
Vi innser at det er vanskeleg å avgrense dette, og derfor
foreslår vi at heile denne skatteplikta skal vekk. Vi vil
sjølvsagt subsidiært støtte forslaget frå Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre om at regelverket skal evaluerast og
regulerast. Sjølv om ikkje det forslaget får fleirtal, håper
vi likevel at Regjeringa går gjennom dette, slik at ein får
vekk dei verste urimelegheitene i denne ordninga.
Gunvor Eldegard (A) [14:58:43]: Næringspolitikk
har alltid vore viktig for Arbeidarpartiet, og no er me i
ferd med å levera, slik som me har lova i Soria Moria­er­
klæringa.
Me fører ein politikk som sikrar næringslivet gode og
føreseielege rammevilkår, saman med ein ansvarleg øko­
nomisk politikk. Me vil leggja til rette for nye arbeids­
plassar, og me vil vidareutvikla dei me har.
Det går bra for næringslivet her i landet no, og arbeids­
løysa går ned. Her om dagen kunne me lesa i avisa at nors­
ke bedriftsleiarar er blant dei mest optimistiske i Europa,
og at dei tilset fleire folk. Aldri har det vore fleire folk i
arbeid her i landet. Ifølgje SSB var det over 2,3 millionar
i arbeid i fyrste kvartal. Men det betyr ikkje at me skal
lena oss tilbake og innta ei passiv haldning til næringspo­
litikken -- tvert imot! Regjeringa har dette fyrste halvåret
lagt grunnlaget for ein langt meir offensiv næringspolitikk
enn det den førre regjeringa gjorde. Som stikkord for dette
vil eg kort nemna næringsretta designpakke, ein aktiv ei­
garskapspolitikk, ny satsing på romfart, gradert arbeidsgi­
varavgift og såkornfond.
Me vil satsa målretta på dei næringane der me er gode.
Maritime næringar er blant desse. Me har teke viktige
grep for å sikra arbeidsplassar og vekst i dei maritime næ­
ringane. Eit døme på det er at me frå 1. juli utvidar netto­
lønnsordninga til konkurranseutsette skip i NOR­registe­
ret. Styrkinga av MARUT er eit anna døme. Dette vil bi­
dra til å gjera oss verdsleiande innan maritim forsking,
kompetanseutvikling og nyskaping. Dette er med på å
halda ved lag vår posisjon som ein leiande maritim na­
sjon.
Regjeringa satsar òg på marin sektor. Som ein stor og
viktig fiskerinasjon må me vera leiande på trygg sjømat. I
revidert budsjett er det no lagt inn ekstra løyvingar til det­
te arbeidet.
Regjeringa følgjer opp Soria Moria­erklæringa på
punktet om at norsk patentpolitikk skal verta betre. Det er
viktig å sikra patentrettane på høgd med det som våre
konkurrentland har. Regjeringa søkjer no om norsk med­
lemskap i Den europeiske patentorganisasjonen, EPO.
Dette vil gjera det både billigare og enklare for norske be­
drifter, nettopp for at dei skal kunna sikra sine viktigaste
verdiar, nemleg retten til innovasjonane sine.
I revidert har me òg sett av 6,6 mill. kr til enklare inn­
rapportering. Dette er eit viktig grep i arbeidet med forny­
ing og forenkling av offentleg sektor, og noko som òg vil
koma næringslivet til gode.
Eg er glad for at me har ei regjering som vil satsa på
kvinner i næringslivet, og som vil stimulera kvinner til å
starta eigne bedrifter. Me har sett i verk lova om 40 pst.
kvinneandel i styra. Innovasjon Norge har fått øyremerkt
10 mill. kr til ekstrasatsing på kvinnelege gründerar, og
kvinnesatsinga står òg sentralt i den distriktsmeldinga
som kommunalministeren lanserer i dag. Denne regjerin­
ga ser det som både naturleg og viktig at kvinner i større
grad tek del i næringsutviklinga. Difor må eg seia at eg
vart ganske overraska over opposisjonen, som her om da­
gen foreslo å laga ei ny aksjelov for småbedrifter og argu­
menterte m.a. med at det var «enklare for kvinner dersom
det vart ei enklare lov». Dette synest eg er ei nedvurdering
av kvinner som eg tek sterkt avstand frå.
Reiselivet har eit stort potensial i landet vårt. Me har i
Soria Moria­erklæringa store mål, og Regjeringa er godt i
gang med å leggja rammene for korleis morgondagens
reiseliv skal sjå ut. Det er laga ein ny merkevarestrategi
for Noreg som turistreisemål. Dette er gode retningslinjer
som reiselivsbedriftene kan nytta seg av. Ein annan god
reiskap er eit frivillig kvalitetssikringssystem for bedrifter
som vil marknadsføra seg som ein del av den norske mer­
kevara.
Næringspolitikken er faktisk noko av det viktigaste for
framtida vår, for det dreiar seg om kva me skal leva av i
ein knallhard global konkurransesituasjon.
Jørund Rytman (FrP) [15:04:05]: Det slår meg at
den gruppen som blir hardest rammet ved revidert i år, tro­
lig er de eldre -- for det første på grunn av utvidelsen av
eiendomsskatt og for det andre på grunn av det ranet Re­
gjeringen begår mot dem som sparer til pensjon. Regjerin­
gen fjerner skattefordelene for individuelle pensjonsavta­
ler, IPA, og livrenter.
Det er skuffende at regjeringspartiene går inn for at
kommunene skal få utvide muligheten til å skrive ut eien­
domsskatt, også i hytteområder. Dette er trist ikke bare
fordi det urettferdig vil ramme folk flest, både fattig og rik
-- eiendomsskatt på hytter vil ramme helt vanlige folk, det
brede lag av befolkningen, og bare blir en ren tilleggsskatt
som gjør økonomien dårligere for vanlige folk. Men det

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2923
2006
som også er trist, er at det faktisk er udemokratisk, fordi
mange hytteeiere da må betale skatt til kommuner de ikke
selv har stemmerett i. Man kan da eksempelvis ikke stem­
me på partier som ikke ønsker eiendomsskatt i kommu­
nen, som f.eks. Fremskrittspartiet. Eiere av fritidsboliger
kan heller ikke påvirke hva skatteinntektene skal brukes
til.
Regjeringens forslag åpner også for urimelig store for­
skjeller mellom kommunene, fordi kommunene selv skal
kunne velge sats for eiendomsskatten på mellom 2 og
7 promille. Kommunene kan altså velge om eiendoms­
skatten skal beregnes ut fra boligens markedsverdi eller et
lavere verdigrunnlag.
Så da kan vi kanskje få oppleve at eiendomsmeglernes
salgsoppgaver til kunder i framtiden inneholder bl.a. en
vurdering av den politiske situasjonen i den kommunen
hytten selges i, for det er jo ikke tvil om at det vil være
enklere å selge en hytte i kommuner der f.eks. Frem­
skrittspartiet har styringen.
Men jeg skjønner for så vidt tankegangen. Regjerings­
partiene vil ta fra de rike og tenker: La oss ta de rikes hyt­
ter. Men de bommer totalt ved å foreslå dette. Det tas ikke
hensyn til eiers inntekt, eller til at man har gjeld på hytta.
En minstepensjonist som f.eks. hele livet har spart til en
hytte, må ut med samme beløp som folk med inntekter i
millionklassen. Det er en usosial lovendring.
Prinsippet med eiendomsskatt har vi her i salen og i
andre politiske organer ofte diskutert med de sosialistiske
partiene, og det må sies igjen: Skatten er en trippelbeskat­
ning. Det er fordi eiendom er kjøpt med allerede beskat­
tede midler, og ligningsverdien inngår ved beregning av
formuesskatt. I tillegg dekkes kommunenes direkte kost­
nader til f.eks. kloakk med egne avgifter.
Det andre «ranet» Regjeringen begår, er at den fjerner
skattefordelene for individuelle pensjonsavtaler og livren­
ter -- enda et stikk til de eldre som i mange år har spart til
en pensjon, på samme måte som mange gjennom et langt
liv har spart til en hytte. Og så skjer dette. Plutselig over
natten, uten bred høring, fjerner man denne fradragsret­
ten.
For det første er det ikke bare rikfolk som hovedsakelig
drar nytte av IPA, men vanlige småsparere. De best betalte
i næringslivet, som Regjeringen tror er de eneste som
rammes, vil nok være i stand til å få kompensert dette over
lønnsbudsjettet på en annen måte, noe som sannsynligvis
vil resultere i at vi vil oppleve en lønnsøkning for disse
gruppene.
Jeg kan heller ikke se at dette vil styrke folks tro på po­
litikere -- det gjelder langsiktighetsperspektiv og trover­
dighet. Sparer man til sin pensjon, trenger man langsiktig­
het og forutsigbarhet.
Beskatningen av en slik ordning vil nok også føre til at
folk velger å bruke pengene, i stedet for å spare dem til
pensjon. Derfor burde de som har benyttet denne ordnin­
gen, i det minste fått mulighet til å finne et supplement.
Hvis regjeringspartiene mener at 2 pst. med OTP skal er­
statte IPA, burde det vært innført overgangsordninger. 50­
åringer med IPA kommer jo nå i en fryktelig skvis ved
overgang til OTP på 2 pst.
Avslutningsvis vil jeg vie oppmerksomheten til det
Dokument nr. 8­forslaget som jeg har fremmet sammen
med mine partifeller i finanskomiteen om skattefrihetsda­
gen. Bakgrunnen er det jo redegjort for skriftlig i forbin­
delse med finanskomiteens arbeid. Det gir en pekepinn
om hvordan skattetrykket er her i landet sammenliknet
med i konkurrerende land, ikke minst er det bra for skatt­
yterne å vite når man begynner å tjene penger til seg selv
og sin familie.
I fjor regnet Skattebetalerforeningen ut at nordmenn
betalte skatt fram til 22. juli, før man gikk skattefrie må­
neder i møte. Arbeiderpartiets Hill­Marta Solberg lovet i
VG på skattefrihetsdagen 22. juli i fjor «at Sanner og and­
re kan feire skattefrihetsdagen 22. juli neste år også, fordi
de rødgrønne vil holde skattenivået uendret om de vinner
valget».
Jeg kan love Regjeringen at jeg vil følge nøye med
fram til 2009.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Presi­
dent! Jeg ber om ordet for å ta opp et forslag.
Presidenten: Representanten Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen får da ordet til å ta opp et forslag.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [15:09:41]: På
vegne av finanskomiteen tillater jeg meg å ta opp forslag
til en del tekniske korrigeringer som følge av behandlin­
ger i Stortinget i tiden mellom avgivelsen og behandlin­
gen i dag.
Presidenten: Det skal det tas hensyn til ved avstem­
ningen
Det er foreløpig inntegnet 21 treminuttersinnlegg.
Torgeir Micaelsen (A) [15:10:07]: Det sa presiden­
ten med et sukk om hjertet.
Noen helt korte betraktninger i forbindelse med dagens
debatt. I debatten om kredittmeldingen tidligere denne
uken kom jeg inn på den økonomiske politikken til vår
fremste motstander, Fremskrittspartiet, og uttrykket «at
de tør» var vel egentlig det som gikk igjen hos flere av ta­
lerne. Og det fortsetter egentlig å surre rundt i hodet mitt
jo mer jeg tenker på det, når man argumenterer stikk i strid
med et nærmest samlet politisk miljø knyttet til hva slags
råd man skal gi i den økonomiske politikken.
Dette uttrykket mener jeg i dag får fornyet tyngde også
når det gjelder budsjettpolitikken. Fra denne talerstolen
har vi i dag hørt Fremskrittspartiets fremste finanspolitis­
ke talsmann, Ulf Leirstein, på egen hånd sette fingeren på
den rette knappen, når han omtaler de manglende inndek­
ningene for sine Dokument nr. 8­forslag, som det har vært
en helt bråte av i Stortinget gjennom hele vinteren. Han
sier at han ikke ser noen grunn til å finne inndekning for
de ulike forslagene de har fremmet, fordi de ikke har fått
flertall for dem i Stortinget.

2006
2924 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Mange av oss har jo skrudd rundt i hodet på oss selv for
å finne FrP­koden og slike ting, men her har vi kanskje et
gyllent eksempel på hvordan dette egentlig foregår i prak­
sis.
Jeg har ikke tall på hvor mange debatter jeg har vært i
det siste året og foregående år, med lokale og sentrale
fremskrittspartipolitikere som strør rundt seg med forslag
de har fremmet i Stortinget om store og små saker. Det
viftes i været: Hør nå her, vi har foreslått det, vi har fore­
slått det. Og så ser vi da tingenes realiteter når vi kommer
til de årlige budsjettrundene, enten det gjelder alternative
budsjetter eller revidert nasjonalbudsjett.
For i Fremskrittspartiets verden er det åpenbart ingen
grunn til å dra med seg forslagene til de punktene hvor
man ikke har fått flertall -- nei, da bruker man pengene om
igjen til å fremme andre forslag. Jeg har da tatt med meg
et par eksempler. Forslaget om å slette gjelden til bom­
pengefinansierte samferdselsprosjekter, som vel er anslått
til mellom 10 og 13 milliarder kr, er det ikke foreslått inn­
dekning for verken i revidert nasjonalbudsjett eller i alter­
nativt budsjett. Tiltakspakke for etterslep i vedlikehold av
fylkesveier i størrelsesordenen 10 milliarder kr, kanskje -- ja,
noe er inne, det er det også fra regjeringspartiene, men det
er ikke i nærheten av å være de beløpene som var anslått.
Et annet forslag: Tiltaksplan for bygging av gasskraft­
verk i Norge samt statlig ansvar for CO 2 ­verdikjeden -- ja,
3--4 milliarder, minst, vil de som har greie på det, anslå at
det koster -- ikke inne med dekning.
Vi kan ikke holde på på denne måten. Hva skal folk tro
om dette? Hvilke forslag kan Fremskrittspartiet senere i
debatten bekrefte vil bli gjennomført hvis de kommer i re­
gjering, og kan Fremskrittspartiet garantere at samtlige av
de forslagene som blir fremmet i denne salen, vil bli gjen­
nomført hvis de får hånden på roret og ikke blir stemt ned
i salen?
Jeg er helt enig med representanten Holmås, som tidli­
gere i debatten sa at dette rett og slett ikke holder mål. Jeg
kunne holde et langt foredrag om alle systemfeil og om alt
jeg vil gjøre gjennom denne stortingsperioden for å foran­
dre Norge, men jeg ville aldri finne på å fly rundt og kaste
blår i øynene på folk med å fremme ting jeg vet ikke får
flertall, for så å bruke pengene på nytt. Det mener jeg er
-- ja, jeg skal ikke si det ordet jeg hadde tenkt å si ...
Gerd Janne Kristoffersen (A) [15:13:35]: Da revi­
dert budsjett ble lagt fram, var jeg svært godt fornøyd med
det som kom. Mange viktige saker fra budsjettet for 2006
ble fulgt opp. Når opposisjonen sier at dette er en liten re­
videring uten noen politiske signaler, så er det feil.
Mange saker viser noe annet, og jeg vil nevne noen ek­
sempler. 7. mars i år hadde vi en interpellasjonsdebatt i
denne salen om sykepleierutdanningene som ikke hadde
fått godkjenning fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdan­
ningen, NOKUT, på grunn av manglende førstekompe­
tanse ved undervisningsstedene. I den debatten tok repre­
sentanten Høybråten, som er tidligere helse­ og omsorgs­
minister, til orde for at disse utdanningene ikke har behov
for høyere akademisk nivå, flere akademiske grader, flere
doktoravhandlinger osv. Han nølte heller ikke med å hev­
de at profesjonskampen i sykehusene var årsaken til aka­
demiseringen av sykepleierutdanningen. Det vil jeg hevde
er en feil påstand. Tvert imot er det et stort behov for teo­
retisk forståelse og forskning innenfor dette feltet, som
har så store utfordringer i framtida.
Vår regjering styrker derfor utdanningene med 11,9 mill.
kr i revidert, slik at det kan settes fart på arbeidet med å
tilfredsstille NOKUTs krav om kompetanse ved disse ut­
danningene.
Regjeringen styrker også basisfinansieringen av sy­
kepleierutdanningene ved private høyskoler, bl.a. ved
Lovisenberg. Dette skjer i erkjennelsen av at disse ut­
danningene er viktige, om vi skal nå målet om 10 000
nye årsverk i pleie­ og omsorgssektoren i denne stor­
tingsperioden.
Videre styrkes Helseundersøkelsen i Nord­Trøndelag,
slik at NTNU kan komme i gang med en av de største fol­
kehelseundersøkelsene som er gjennomført i noe land.
Den forrige regjeringen hadde ikke lagt inn midler nok til
at de ansvarlige for denne undersøkelsen kunne sette i
gang dette viktige prosjektet.
Studieforbundene har også fått 27 mill. kr gjennom re­
vidert budsjett. Dette var det helt nødvendig å få på plass,
slik at studieforbundene skal kunne overleve og fortsatt gi
viktige kurstilbud med egenandeler som ikke ekskluderer
deltakelse fra noen.
Alt dette er eksempler på en retning og en annen måte
å tenke på enn det den forrige regjeringen stod for. Jeg
kunne ha nevnt flere, som f.eks. 50 mill. kr i satsing på di­
gitale læremidler i den videregående skolen og økt til­
skudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen.
Målrettet satsing på velferd, fellesskap, kvalitet og ut­
vikling preger det reviderte budsjettet, slik det preger alle
dokumenter lagt fram av Regjeringen denne våren. Det er
bra, og det lover godt for det videre regjeringssamarbei­
det.
Ine Marie Eriksen (H) [15:16:37]: Over ganske lang
tid har vi fått dokumentert at den såkalte enhetsskolen i
Norge reproduserer sosiale forskjeller -- ikke bare repro­
duseres forskjellene, men de forsterkes og utdypes også i
løpet av skolegangen.
Derfor har Høyre i sin store skolepakke og satsing på
forskning og utdanning i sitt alternative opplegg til revi­
dert budsjett, lagt inn en stor pott på 50 mill. kr ekstra til
leksehjelp på skolene. Det er rett og slett for å sikre alle
barn like muligheter, og sikre at ingen blir så avhengig av
hjemmebakgrunnen sin at de får dårligere muligheter til å
fullføre og gjennomføre en skolegang i Norge.
Jeg oppfordrer jo selvfølgelig regjeringspartiene til å
være med på den satsingen, og til å stemme for det forsla­
get. Men mer alvorlig enn at det sannsynligvis ikke blir
flertall for det forslaget, er at vi opp gjennom de siste syv--
åtte månedene med den rød­grønne regjeringa har sett et
formidabelt kutt i satsing på forskning.
Det er ikke bare jeg som har reagert på det. Universi­
tets­ og høyskolerådet uttalte nylig at reduksjonen i Forsk­
ningsfondet er en klar svekkelse av forskningsambisjone­
ne som lå i forslag til statsbudsjett for 2006.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2925
2006
På noen få måneder har statsråd Øystein Djupedal og
resten av hans regjeringskollegaer satt seg i gjeld til forsk­
ningen med nærmere 1 milliard kr. Dels ble økningen i
fondskapitalen kuttet med 25 milliarder kr i det ordinære
budsjettet. Det alene betyr ca. 900 mill. kr mindre å forske
for i 2007. I tillegg kom revidert nasjonalbudsjett 12. mai
i år. Heller ikke der ble forskningen spart. Der ble 100
mill. kr såkalt omdisponert fra langsiktig grunnleggende
forskning i Forskningsrådet til gaveforsterkningsordnin­
gen. Det er én viktig ting å si om gaveforsterkning: Det er
bra at det kanaliseres penger dit. Det er hele poenget med
ordningen. Men forutsetningen har jo hele tiden vært at
det skulle komme nye penger inn for å finansiere et løft på
gaveforsterkningen.
Norge er avhengig av forskning og utvikling, både for
å sikre velferden vår i framtida og for å kunne kurere syk­
dommer. Da er det slik at den offentlige forskningsinnsat­
sen, i likhet med den private, er nødt til å økes, ikke redu­
seres. Det vi derimot har sett nå, er jo at SV løper fra sine
løfter i valgkampen om at det skulle tilføres mer penger i
raskere tempo i Forskningsfondet, og ikke minst harmo­
nerer de kuttene som man nå har sett, veldig dårlig med
det daværende opposisjonspolitiker Øystein Djupedal sa
til Aftenposten 26. september i fjor: «Det vi vil få til, får
vi til.» Det er fristende å spørre om det er viljen det står
på, eller hva det er som gjør at forskningen stadig vekk nå
utsettes for kutt.
Jeg oppfordrer selvfølgelig Regjeringa til å reversere
kuttpolitikken den har lagt seg på når det gjelder forsk­
ning og utdanning. Jeg håper vi ser et mer offensivt bud­
sjett neste år. Det er ikke fordi jeg som opposisjonspoliti­
ker nødvendigvis alltid vil være i opposisjon, men det er
fordi vi er avhengige av penger til forskning og utdanning
for at Norge skal ha en levevei i framtida.
Magnar Lund Bergo (SV) [15:20:03]: Også i revi­
dert nasjonalbudsjett viser Regjeringen at den har ambi­
sjoner om å være et foregangsland når det gjelder miljø­
politikk. Vi ser av årets reviderte budsjett at vi bl.a. skal få
avgiftsfritak for hydrogenbiler, vi skal ikke ha avgift på
drivstoff hvor bioetanol utgjør en hovedbestanddel, vi tar
sikte på å innføre avgift på NO x ­utslipp, store beløp
-- 60 mill. kr -- til CO 2 ­rensing, og vi ønsker å øke bevilg­
ningen til planlegging av nye jernbaneprosjekter. Videre
vil det bli brukt 8 mill. kr til å opprettholde framdrift av
arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus
salaris. Det vil bli økte bevilgninger til rovviltnemndene,
økte bevilgninger til innkjøp av forsvarseiendommer til
offentlig formål og økte bevilgninger for å utbedre storm­
skadde laksetrapper og gyrosperrer.
Men for en som bruker en stor del av tiden mellom
stortingssesjonene på vidda, med stang på skulderen, er
det to ting som gleder spesielt. Det ene er at Norge som
det eneste land i Europa, har inntakte høyfjellsøkosyste­
mer med bestander av villrein. Det innebærer selvfølgelig
et særskilt norsk ansvar for villrein at det nå blir opprettet
to sentre for villrein.
Som ivrig sportsfisker varmer det ekstra godt at vi har
fått rettet opp det kuttet som den forrige regjeringen had­
de lagt inn i forbindelse med bevilgning til kalking. Vi vet
jo at hvis slik kalking stopper opp og ikke blir gjort kon­
tinuerlig, er veldig mye av de investeringene som er gjort
over mange år, bortkastet. Et slikt kutt ville ha hatt drama­
tisk negativ effekt på kalkingsvirksomheten, og i realite­
ten ville det ha medført fiskedød i form av avslutning av
allerede pågående prosjekter. Kuttet ville ramme hardest
de mindre lokale prosjektene i innlandsvassdragene. I til­
legg var kuttforslaget så omfattende at også noen av de
større nasjonale laksevassdragene faktisk stod i fareso­
nen. For eksempel ville laksebestanden i Kvina gått duk­
ken, noe som Fylkesmannen i Vest­Agder beskrev slik:
Stans i kalkingen vil imidlertid være svært uheldig for
laksen og det øvrige biologiske mangfoldet som nå er eta­
blert. Vi forventer at laksestammen vil dø ut.
Dagens kalkingsvirksomhet er basert på en solid hand­
lingsplan utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning.
Det finnes lite annen virksomhet i norsk natur som er bed­
re dokumentert enn kalkingsvirksomheten, og de positive
effektene er uomtvistelige -- et tiltak som også er doku­
mentert samfunnsøkonomisk lønnsomt.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Dag Ole Teigen (A) [15:23:25]: Norge er et land med
fantastiske muligheter. Valgkampen i fjor handlet om
hvordan mulighetene skal tas i bruk.
Jeg hørte at opposisjonen kritiserte revidert nasjonal­
budsjett fordi det var kjedelig. Jeg vet ikke helt hva de for­
ventet -- om de håpet at vi skulle sende opp fyrverkeri --
men så vidt jeg kan se er det eneste kjedelige med revidert
at det er så gjennomført solid at det må være vanskelig
selv for opposisjonen å kritisere det.
Det blir økte rammer til helse, økte rammer til sam­
ferdsel, økte rammer til barnehager, økte rammer til vel­
ferd. Det er å ta mulighetene i Norge i bruk.
Den økonomiske politikken sikrer lav kronekurs og lav
rente, som igjen sikrer konkurranseutsatt industri. Siden
årsskiftet har det blitt 10 000 færre ledige i Norge, og i de
forrige fire årene var arbeidsledigheten aldri så lav som
nå. Rentenivået vil ikke stige på grunn av vår politikk, til
beste for alle med boliglån.
Samtidig med revidert nasjonalbudsjett debatterer vi i
dag et privat forslag om tilleggsbevilgninger til de under­
finansierte regionale helseforetakene. Stortinget har aner­
kjent at det eksisterer en skjevdeling mellom de fem hel­
seregionene. En slik skjevdeling er uakseptabel, og må
rettes opp.
Regjeringspartiene har sagt at skjevdelingen skal rettes
opp raskere enn det som lå til grunn i St.meld. nr. 5 for
2003­2004. Regjeringen starter dette arbeidet med å finne
rom for en tilleggsbevilgning på 100 mill. kr i revidert
budsjett, som blir fordelt mellom Helse Vest og Helse
Midt­Norge.

2006
2926 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Samtidig har stortingsflertallet gitt tydelige signal om
at vi ikke bare akter å rette opp i fordelingen mellom
helseregionene -- vi skal også heve det generelle nivået.
Allerede i år kan det behandles 20 000 flere pasienter i
Norge enn det den forrige regjeringen la opp til.
Det er noe som kalles for «Loven om den omvendte
omsorg»: Sosiale helseforskjeller gjør at de lavtlønte er de
som oftest er syke, og som har størst behov for helsetje­
nester. Samtidig rammer egenandeler de fattigste hardest.
Å holde egenandelene lave er derfor en viktig politisk
målsetting for en sosial helsepolitikk. Siden vi fikk et nytt
flertall, er egenandelstak 2 senket fra 3 500 kr til 2 500 kr,
og egenandelen på fysikalske tjenester er fjernet.
Det nye flertallet utgjør en forskjell. Men selv om vi al­
lerede nå utgjør en forskjell, har arbeidet nettopp begynt.
Mange har ennå ikke fått føle virkningen av endringene
som er gjort. Vi har fortsatt store utfordringer framfor oss.
Revidert nasjonalbudsjett er en fortsettelse på veien
mot fornyelse, en vei vi må fortsette på ved å skape flere
og bedre arbeidsplasser, styrke sykehusøkonomien og
skape mer velferd i form av en tryggere alderdom og et
mer rettferdig utdanningssystem. Det er å ta i bruk mulig­
hetenes Norge.
Solveig Horne (FrP) [15:25:58]: Regjeringen har,
som statsministeren sa i sin tale, nå regjert i åtte måneder,
og norsk økonomi går godt. Men det har også vært åtte
måneder preget av uroligheter internt i Regjeringen og i
Regjeringens forhold til Stortinget.
Jeg skal innrømme én ting, og det er at en av de stats­
rådene jeg hadde største tro på, var justisministeren. Han
lovet mye både i opposisjon og i valgkampen, og er vel
den statsråden som har vært høyest på banen i dette året
med løsninger i justissektoren. Det var derfor med stor
optimisme Fremskrittspartiet så fram til revidert, for vir­
kelig å se om justisministeren hadde klart å riste noen eks­
tra kroner ut av finansministeren. Og -- sannelig -- det had­
de han klart! Men det er på langt nær nok.
Statsministeren sa i sitt innlegg at Regjeringen satser
på fengselsplasser. Men med de utfordringene vi nå står
foran når det gjelder kriminalomsorgen og soningsplas­
ser, er ikke en satsing på 100 nye åpne plasser nok. Vi
trenger lukkede plasser, og vi trenger det fort. I likhet med
statsråden er også Fremskrittspartiet bekymret over so­
ningskøene, men framskutt prøveløslatelse og økt bruk av
samfunnsstraff er ikke løsningen. Det står i dag over 250
personer i kø for å sone samfunnsstraff. Det er alvorlig.
Flotte ord og planer er ikke løsningen. Hvis Halden feng­
sel -- til 1 milliard kr -- skal stå ferdig i 2009, som statsmi­
nisteren sa i dag, ser vi fram til budsjettet til høsten, for
der må det komme mye penger hvis dette skal bli en rea­
litet.
Politiet har i dag 220 ledige stillinger på landsbasis.
Dette er urovekkende, når vi vet at norsk politi er svært
lavt bemannet i forhold til politiet i våre naboland. I til­
legg har landets politi et stort behov for modernisering av
verneutstyr og våpen. Fremskrittspartiet har registrert at
justisministeren har uttalt at en må gå til innkjøp av nye
våpen. Men hvor er pengene? Det må ikke bli opp til det
enkelte politidistrikts økonomi om -- og når -- en priorite­
rer dette.
Til slutt: I dag gjør Stortinget et enstemmig vedtak som
går ut på å gi Haugaland og Gjøvik tingretter fullmakt til
å inngå leieavtaler. Staten vil her pådra seg forpliktelser i
framtidige budsjettår. Likevel nekter nå Domstoladmi­
nistrasjonen å signere slike avtaler fordi de ikke får direk­
te lovnader om penger. Jeg vil be om at Regjeringen føl­
ger opp denne saken, slik at Stortingets vedtak om fram­
drift i domstolstrukturen blir fulgt opp, slik at vi ikke får
de forsinkelsene som Domstoladministrasjonen nå vars­
ler.
Harald T. Nesvik (FrP) [15:28:59]: Gjennom de snart
ni årene jeg har vært på Stortinget, må dette være den de­
batten om revidert budsjett der en har viet minst tid til hel­
se. Jeg skjønner hvorfor. Det er fordi Regjeringen gjen­
nom sitt framlegg til revidert budsjett helt åpenbart må ha
veldig dårlig samvittighet. Det gjøres så å si ingenting på
helsesektoren, bortsett fra de 100 mill. kr som man -- jeg
holdt på å si -- «vasker hendene sine med» for å late som
om man gjør noe for å opprette litt av skjevfordelingene
som Helse Vest og Helse Midt­Norge har blitt utsatt for
gjennom de senere år.
Nesten daglig får vi tilbakemeldinger om avdelinger
som må legges ned, sykehus som må gi de rimeligste
-- ikke nødvendigvis de mest effektive -- medisinene, bl.a.
som følge av at sykehusene nå har fått fullstendig ansvar
for finansiering, også TNF­hemmerne for reumatiske pa­
sienter, uten at man får overført tilstrekkelig med midler.
I tillegg vet vi at sykehusene i fjor gikk med milliardun­
derskudd, som man nå i tillegg skal komme i balanse med
for inneværende år. Vi har også bak oss et lønnsoppgjør.
Vi fikk i går et brev fra en del ansatte ved St. Olavs
Hospital, som skriver om nedlegging av rehabiliterings­
plasser for yngre pasienter med hjerneskade. Man har
fjernet seks senger allerede ved denne avdelingen, og and­
re senger står for tur. Vi ser at andre plasser skal drive med
sommerstengte avdelinger for å spare penger -- og Regje­
ringen gjør ingen ting! Regjeringen gjør ingen ting, til
tross for alle de alarmerende signalene vi har fått fra hel­
sevesenet.
Representanten fra Arbeiderpartiet som nettopp var
her oppe, Dag Ole Teigen, viste til at budsjettet var så godt
at opposisjonen hadde problemer med å angripe det. Nei,
jeg må bare si følgende: Opposisjonen er mer fortvilt enn
opprørt. Her skyver man pasientene foran seg. Her er det
mange som ikke får hjelp, og køene kommer til å øke. Det
viser at Soria Moria­erklæringen er ingen ting annet enn
nettopp en eventyrfortelling.
Lars Egeland (SV) [15:32:10]: Representanten Nes­
vik etterlyste mer engasjement i helsedebatten. Det er
mye som kunne sies, ikke minst om det å få politisk kon­
troll med helseforetakene. Det er ingen grunn etter min
mening for regjeringspartiene å skjemmes over dette bud­
sjettet. Men jeg skal konsentrere meg om kun én sak.
SV ønsker et mer rettferdig helsevesen -- et helsevesen
som ikke bidrar til den onde sirkelen av sosial ulikhet,

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2927
2006
hvor du er sjuk hvis du er fattig, og du blir fattig hvis du
er sjuk. Et av elementene for å utjamne sosial ulikhet er
selvfølgelig egenandeler. Egenandelen på fysioterapi var
en egenandel som nærmest var laget øremerket for å ram­
me sosialt urettferdig, som rammet kronikere og de med
lavest inntekt.
Det var en egenandel som verken Regjeringa eller re­
gjeringspartiene kunne være bekjent av. At egenandelen
var foreslått innført av regjeringa Bondevik, og at Stolten­
berg­regjeringa begrenset de verste utslagene ved å innfø­
re et tak, gjorde saken noe bedre, men ikke god nok. En
regjering med ambisjon om sosial rettferdighet og utjam­
ning kan ikke måles mot en høyreregjering som ønsket
større ulikheter. Regjeringa må måles mot sine egne am­
bisjoner. Derfor var det mange som var skuffet, og som i
dag har grunn til å juble over at egenandelen på fysiotera­
pi trekkes tilbake fra 1. juli.
Presset for å få bort denne egenandelen var stort fra
brukerorganisasjonene, fra enkeltpersoner, fra aktive po­
litikere i flertallspartiene, som ikke kunne akseptere den­
ne skatten på sjukdom. Den rammet opp mot 250 000
nordmenn -- folk med multippel sklerose, cerebral parese,
reumatiske lidelser, slagpasienter, lymfeødem og kvinner
med bekkenløsning. Bondevik­regjeringa argumenterte
for at statens utgifter på dette feltet -- behandling av kro­
nikerne -- hadde økt for mye. Jeg vil nesten si det motsatte.
Fysioterapi for disse gruppene er nyttig og god behand­
ling, og sannsynligvis har vi å gjøre med et fortsatt under­
forbruk fordi det mange steder er mangel på fysioterapeu­
ter som har kapasitet, kompetanse og avtale.
Selvfølgelig er det mange som kan ha råd til betale 50 kr
for en fysioterapitime, men denne egenandelen rammet
stort sett mennesker med uføretrygd som gikk og fikk be­
handling kanskje flere ganger i uka. Det er befriende at
denne egenandelen nå blir kuttet. Vi kan gratulere hveran­
dre, ikke minst alle de utenomparlamentariske aktivistene
som har jobbet for dette.
I Soria Moria­erklæringa står det at egenandelen i
helsetjenesten skal reduseres. Vi veit at Helse­ og om­
sorgsdepartementet jobber med en stortingsmelding om
sosial ulikhet i helsetjenesten. Fjerninga av denne egenan­
delen har brakt oss over i angrepsposisjon, hvor målet nå
må være å fjerne flere egenandeler og redusere dem.
Kåre Fostervold (FrP) [15:35:34]: Dokument nr. 8­
forslaget fra Fremskrittspartiet om å fjerne særavgiften på
sjokolade­ og sukkerholdige varer er oppskriften på hvor­
dan Stortinget kan drive en aktiv næringspolitikk gjen­
nom bruk av skatte­ og avgiftslovgivningen. Ikke bare er
avgiften konkurransevridende, men også totalt uforståelig
når man ser nærmere på de grenseoppgangene som lov­
verket har medført.
La meg ta noen eksempler, så kanskje vi får gleden av
å høre statsråden forklare oss dette nærmere. Hvorfor er
det slik at en halv kilo marsipan på tube ikke er avgiftsbe­
lagt, mens et ferdig marsipanlokk til kake -- altså den sam­
me marsipanen i kjevlet versjon -- er avgiftsbelagt? Eller
hvorfor er det slik at kjekssjokolade med samme innhold
sukker og sjokolade som sjokoladekjeks behandles ulikt?
Hvorfor er det av betydning om sjokoladen er utenpå, inni
eller dekker 50 pst.? Det kan bli artig å høre statsråden be­
svare noen av disse spørsmålene.
Samtidig skal vi huske på at dette er blodig alvor for
sjokoladefabrikkene. Denne avgiften utgjør en ekstra­
kostnad fordelt pr. arbeidsplass på 400 000 kr. Det er en
stor utfordring for bransjen, og jeg reagerer litt når jeg le­
ser svarbrevet fra statsråden til komiteen, der det står at
avgiften legges på produktet og er derfor ikke konkurran­
sevridende.
Med all respekt, da er det på tide å komme seg ut av re­
gjeringskvartalet og ta en titt på verden rundt seg. Er det
noe næringslivet er flink til, er det å tilpasse produktene
sine på en slik måte at man slipper å betale norske særav­
gifter. Når sjokoladefabrikkene er bekymret, er det fordi
konkurrentene lager produkter som i stor grad er identiske
med de norske, men som på grunn av utseende eller inn­
pakning slipper avgift. Samtidig ser det ut til at statsråden
glemmer den omfattende grensehandelen. Ernæringsmes­
sig har denne avgiften ikke noe for seg, da produkter med
like mye sunt eller usunt innhold avgiftsbelegges likt. Det
er et faktum at produkter som er sukkerfrie, heller ikke
slipper avgiften. Det er unødvendig å påpeke flere mo­
menter, men man må bare ut fra forslag til vedtak fra so­
sialistene trekke den konklusjonen at man fortsetter å føre
en planløs næringspolitikk.
Jeg må bare poengtere at etter en lang valgkamp, der
sosialistene varslet en ny kurs innen næringspolitikken, er
det nå, etter snart ett år, tydelig at de ikke visste hva de
pratet om, og at de ikke hadde noen idé om hva de skulle
gjøre hvis de kom til makten. Det eneste nye som er kom­
met fra sosialistene innen næringspolitikken, er praksisen
med å opprette fond og nedlegge arbeidsplasser. Å gi ram­
mevilkår som forhindrer nedleggelse, har sosialistene in­
gen planer eller visjoner om. Det er ingen aktiv nærings­
politikk. Det er en destruktiv næringspolitikk.
Lise Christoffersen (A) [15:38:55]: Jeg synes det er
gledelig at arbeidsmarkedstiltakene har fått så stor opp­
merksomhet i denne debatten. Jeg tolker det som en brei
støtte til Regjeringen når den i stortingsmeldingen nok en
gang slår fast at det skal føres en aktiv arbeidsmarkedspo­
litikk her i landet.
I de nye NAV­kontorene skal stat og kommune jobbe
intenst, målrettet, hånd i hånd for å bryte fordommer, kva­
lifisere, motivere og bistå både arbeidssøkere og arbeids­
givere. For å få til det må mest mulig penger ut i aktive til­
tak, minst mulig til administrasjon. Der vi før gav passive
ytelser, skal vi nå gi aktiv kvalifisering, og det er et riktig
valg. Det er derfor også et riktig valg å øke antall plasser
for yrkeshemmede, og når flere kommer i jobb, er det jo
nettopp de som trenger en ekstra innsats, vi er nødt til å
konsentrere oss mest om.
Og en viktig endring til: Det er ikke lenger lov å føre
penger fra yrkeshemmede over til andre grupper. Mye ta­
ler for at det er fornuftig å vri ressursbruken for yrkes­
hemmede mer i retning av formidlingsrettede tiltak, som
Regjeringen foreslår, hvis det gjør at flere får jobb. Men
vi må vokte oss vel for å styre så ensidig mot det målet at

2006
2928 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
vi glemmer at mange yrkeshemmede fortsatt har store bi­
standsbehov. Det er derfor en viktig og riktig presisering
når komiteen åpner for fleksibilitet i forhold til tiltaksar­
rangørene, heller enn å styre monomant i retning av et
fastsatt måltall, selv om det kan bety at antall plasser kan
bli færre. Det viktigste er at det blir kvalitet i de tiltakene
vi faktisk tilbyr, og så må vi i NAV­reformen utvikle gode
resultatmål som i tillegg til antall plasser på aggregert ni­
vå, også reflekterer kvalitet og resultater på individnivå.
Dagens debatt har vist at det er nødvendig, for den har
bare dreid seg om antall og kroner, og flertallet har fått
pepper for å kutte i kroner og lite honnør for å øke i antall.
Men etter valget har det i opposisjonen vært et kappløp
om å overby Regjeringen. Hør bare:
Alminnelige plasser: Bondevik II­regjeringen, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, 10 400 plasser. Da til­
leggsproposisjonen sa pluss 2 500, sa de det òg, mens
Fremskrittspartiet sa minus 4 600. Når revidert budsjett
fortsatt sier 12 500, sier Kristelig Folkeparti pluss 90,
Høyre minus 1 400, Venstre minus 2 000, mens Frem­
skrittspartiet nå er enig med Regjeringen.
For yrkeshemmede før valget sa Høyre, Venstre,
Kristelig Folkeparti 26 300. Da tilleggsproposisjonen sa
OK, sa Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti pluss 400,
Fremskrittspartiet sa 500. Og når revidert da sier pluss
1 000, sier Høyre 2 000, Kristelig Folkeparti 3 000 pluss,
mens Venstre har ramlet ned på 400. Men fortvil ikke, for
Fremskrittspartiet går nå inn for -- ikke pluss 500 som i
budsjettet, men topper altså statistikken med 3 100. Dette
er lite seriøst. Her må alle konstellasjoner ta en runde med
seg selv, og innen budsjettet for 2007 kommer, har vi fått
stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, og
da får vi en ny sjanse til å gjøre en god jobb alle sammen.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:42:30]:
Kristeleg Folkeparti vil bevare barnas heim etter samlivs­
brot. Derfor vil vi fjerne dokumentavgifta for sambuande
foreldre med felles barn. Mange foreldre får dårleg øko­
nomi etter eit samlivsbrot, og Kristeleg Folkeparti ønskjer
å bidra til at foreldre kan behalde det huset barna har vak­
se opp i. Dei vaksne har og skal ha fridom til å velje sam­
livsform. Denne fridomen har ikkje barna. Kristeleg
Folkeparti vil derfor fjerne dokumentavgifta også for
sambuande foreldre, slik at barn av sambuarar ikkje skal
kome dårlegare ut enn barn av gifte når foreldre går frå
kvarandre.
Vi er glade for at regjeringspartia har kome oss i møte
i denne saka og ønskjer å utgreie problemstillinga vidare
med sikte på å rette opp denne forskjellen.
Foreldra har hovudansvaret for barnas oppvekst, og då
er det viktig for samfunnet å leggje best mogleg til rette
for at dei kan følgje opp det ansvaret slik dei sjølve øn­
skjer. Vi rettar derfor opp igjen det kuttet som regjerings­
partia føretok i kontantstøtta, både i beløp og lengde, og
har løyvt 163,5 mill. kr meir til kontantstøtte.
Regjeringa sin politikk skaper usikkerheit for små­
barnsforeldre og vil truleg føre til at barnehagekøen blir
supplert med barn av foreldre som primært ønskjer å vere
heime eller ha andre tilsynsordningar.
Det er trist at Senterpartiet framleis ikkje har fått resten
av Regjeringa med seg på å halde løftet frå Soria Moria­
erklæringa om at kontantstøtta skal liggje fast minst til
2008.
Familien er starten på eit barns livsvandring. Den ram­
mar inn oppveksten same korleis familien er sett saman.
Derfor er Kristeleg Folkeparti oppteke av å gi familien bet­
re odds for å lykkast i sin oppgåve. Vi har derfor lagt inn
midlar til å gjere God start­prosjektet tilgjengeleg over
heile landet -- eit samlivskurs som gir nybakte foreldre
over heile landet verktøy til å takle kvardagen. Dette er
spesielt viktig i ei tid der svært mange ekteskap blir opp­
løyste og svært mange barn får oppleve ein endra kvardag
og livssituasjon. Kan ein snu denne trenden ved førebyg­
gjande arbeid som gjer at familien kan leve betre saman,
vil dette kunne ha positive konsekvensar både mellom­
menneskeleg og samfunnsøkonomisk.
I eit replikksvar frå parlamentarisk leiar i Framstegs­
partiet, Siv Jensen, uttalte ho at vi ikkje skal bestemme
korleis dei vaksne innrettar sine liv. Det er eg einig i, men
det kan ikkje forsvare at ein ikkje er med på å gi pengar til
samlivskurs, som mange foreldre sjølve ønskjer og spør
etter. Det er blitt svært populært.
Regjeringa føreslår ein auke på 694 mill. kr til barne­
hagesektoren i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vi
har ikkje klart å finne 10 mill. kr til studentbarnehagane,
som blei kutta i inneverande statsbudsjett. Studentbarne­
hagane er spesielt tilpassa studentanes behov og har m.a.
utvida opningstid i eksamensperiodar. For studentar med
små barn er studentbarnehagane avgjerande for at dei skal
kunne studere. Så eg hadde håpt at regjeringspartia hadde
hatt evne og vilje til å finne pengar til dette.
Signe Øye (A) [15:45:52]: Helt på tampen av debat­
ten vil jeg si noen ord om Forsvaret.
Forsvaret må tilpasse seg et moderne trusselbilde. Nye
og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt
forsvar, et forsvar som kan håndtere et bredt spekter av
ulike oppgaver. Vi må ha tilgjengelig operativt personell
til innsats i kriser, konflikt og krig -- ute og hjemme. For­
svaret skal ivareta vår nasjonale sikkerhet og trygge vår
territoriale suverenitet. Samtidig må Norge som et rikt
land bidra til fred og sikkerhet internasjonalt.
Når det gjelder den vedtatte langtidsplanen, er det, som
vi vet, en ubalanse mellom struktur, oppgaver og økono­
miske rammer. Det er en utfordring for oss. At det er uba­
lanse mellom ambisjonsnivå og ressurser, er en situasjon
vi ikke kan leve med på sikt. Derfor har Arbeiderpartiet
programfestet at vi skal være en pådriver for å oppnå ba­
lanse mellom struktur, oppgaver og ressurser.
I revidert skjer det en del fornuftige omprioriteringer,
fra materiellinvesteringer til nødvendige EBA­investerin­
ger og vedlikehold av festningsverk. I tillegg er det glede­
lig at kommunene har fått utvidet forkjøpsrett ved avhen­
ding av militære eiendommer.
Regjeringen mener at angrepet på stabiliseringslaget i
Meymaneh i Nord­Afghanistan krever at det blir iverksatt
tiltak for å styrke sikkerheten der. Arbeiderpartiet er opp­
tatt av å styrke sikkerheten til våre soldater maksimalt.

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2929
2006
Derfor etablerer vi ny leir, egen vakt­ og sikringsstyrke
samt at vi tilrettelegger for stasjonering av et kompani fra
den afghanske hæren i Meymaneh. Disse nødvendige til­
takene koster 150 mill. kr. Jeg er glad for at vi i år har klart
å finansiere dette ved omprioriteringer innenfor Forsvars­
departementets budsjett.
Norge bør som et rikt land bidra til fred og sikkerhet
internasjonalt. Deltakelse i internasjonale operasjoner
innebærer betydelige utgifter. Vi lever i en usikker verden,
der det alltid vil være en risiko for at Norge på kort varsel
må delta internasjonalt, uten at dette er planlagt. Ofte vil
det i slike sammenhenger være avgjørende å handle raskt.
Det er ikke mulig å budsjettere for uventede kriser og nye
operasjoner. For å kunne ha den nødvendige handlefrihet
til å delta i slike operasjoner i framtiden vil jeg understre­
ke viktigheten av at merutgifter knyttet til ikke­planlagte
operasjoner må baseres på tilleggsfinansiering. Det har
vært den vanlige praksisen i Stortinget, og slik må det
også være framover.
Inge Ryan (SV) [15:49:13]: Flere av representantene
har i debatten i dag uttrykt bekymring for hvordan SV har
det i regjering. Ikke minst har parlamentarisk leder for
Venstre, Lars Sponheim, uttrykt stor bekymring for SVs
situasjon etter at vi kom i regjering. Derfor syns jeg det er
naturlig å melde tilbake til Stortinget om hvordan SV har
det i regjering.
SV har det helt utmerket i regjering. Vi har det store
privilegium at vi hver eneste dag kan sette SV­stemplet på
Regjeringas politikk. Vi er fullstendig klar over at også
Arbeiderpartiet og Senterpartiet setter sitt stempel på po­
litikken, men også SVs stempel er på Regjeringas poli­
tikk. Etter litt over et halvt år i regjering ser vi at vi har
flyttet politikken vesentlig i retning av det som SV ønsker.
Så her trives vi godt.
La meg ta to--tre--fire eksempler. Vi klarte å få stoppet
privatiseringa av den norske skolen. Enhetsskolen, som
møysommelig var bygd opp gjennom mange år, var på
full fart til å bli rasert.
Vi har faktisk fått Regjeringa med på å sette ned foten
i forhold til hjemfall. Vedtaket om hjemfall er et av de vik­
tigste vedtakene som er gjort i Stortinget. Her har man nå
satt ned foten og kjører et tøft løp i forhold til ESA.
Vi har fått til en forvaltningsplan for Barentshavet som
ingen annen regjering kunne ha fått en så god miljøprofil
på. Det skyldes nettopp at SV sitter i regjering. Og for å ta
dette budsjettet: Vi har gjort noe i forhold til egenandeler.
Vi har faktisk fått en kraftig satsing på breibånd, spesielt
rettet mot distriktene. At SV sitter i regjering, syns vi er
veldig positivt for utviklinga, og vi trives godt med det.
Så må jeg si at det er litt forbausende å høre på dem
som satt i regjering sammen for litt over et halvt år siden.
De fremmer en rekke forslag her i salen, som spriker i alle
retninger. Siden Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre
var i regjering sammen for en tid tilbake, hadde jeg for­
ventet at når de kom i opposisjon, var det fortsatt et snev
av samarbeid. Men svært mye av det samarbeidet har ty­
deligvis forsvunnet, og vi sitter i dag med en opposisjon
som er fullstendig splittet i forhold til Stortinget og ved
den behandlingen som har vært gjort i forbindelse med re­
vidert budsjett.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [15:51:59]: I motset­
ning til representanten Nesvik ser vi i Arbeiderpartiets
helsefraksjon at i revidert budsjett er det en del gode hel­
sesaker. Én av dem, som har vært nevnt flere ganger, gjel­
der arven fra Bondevik. Den har vi betalt, den har vi kvit­
tert ut, nemlig egenandelen på 50 kr på fysioterapi. Alle
de som engasjerte seg og opplevde den som urettferdig,
kan nå få en bedre hverdag.
Vi snakker fra denne talerstolen bestandig om de store
beløpene, men jeg har lyst til å nevne styrkingen av det lo­
kale folkehelsearbeidet, dvs. partnerskap for lokalt folke­
helsearbeid, som ble styrket med 5 mill. kr. Å bedre folke­
helsa er å forebygge. Det er god politikk. Det er tiltak der
folk bor, og som er rettet spesifikt mot helsa.
Fylker som bl.a. Hedmark, Telemark og Vestfold får nå
styrket den bevilgningen som de fikk for 2006. Nå kan de
få med flere kommuner inn i ordningen. Målet vårt er at
alle fylker og kommuner skal være med.
Som et eksempel fra Vestfold og min egen by, Larvik,
kan jeg nevne at man har montert vannautomater med
kaldt vann på skolene. Det gjør at ungdom drikker mer
vann og mindre brus. Tilbud om røykestopp med ulike
måter å slutte å røyke på er også gode folkehelsetiltak. En
liten sum -- men den har god effekt. Når det gjelder fore­
bygging, kan man gjøre veldig mye med lite penger.
En annen god sak i revidert er oppfølgingen av det vi
rød­grønne har sagt om kvinnehelse. Ved å bevilge
10 mill. kr til et kompetansesenter ved Kvinneklinikken
ved Rikshospitalet­Radiumhospitalet kan vi sørge for å få
mer kunnskap om og kompetanse på hva kjønn og kjønns­
forskjeller gjør for helse og utvikling av sykdom. Det er
et viktig felt, og der vi trenger mer forskning og mer kom­
petanse.
De tre nevnte saker er alle viktige helsesaker som kan
bidra til færre innleggelser -- som jo koster mye mer -- og
dermed lavere sykehusutgifter.
Robert Eriksson (FrP) [15:54:30]: Jeg har merket
meg med interesse representanten Schjøtt­Pedersens inn­
legg som startet debatten i dag, der han framhevet at Re­
gjeringen satser sterkt på gode fellesskapsløsninger fram­
for privatisering og skattelette til de rike. Det samme har
blitt gjentatt av så å si alle de som har hatt ordet fra regje­
ringspartiene.
La meg gå inn på to saker. Jeg synes det er en skam at
Regjeringen nå prioriterer ned de svakeste av de svake.
Det gjelder arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Her
kutter Regjeringen med 172 mill. kr. Og hvem er det som
blir rammet? Jo, det er bl.a. de narkomane som har gjen­
nomgått behandling, og som vil tilbake i samfunnet, som
trenger stabilitet, forutsigbarhet og langsiktighet. VTA­
bedriftene er en viktig forutsetning og et hjelpemiddel for
å få dem tilbake til samfunnet. Her kutter Regjeringen.
Det vil også gå ut over mennesker med sterke psykiske
lidelser, og ikke minst blir de tyngste brukerne blant de
psykisk utviklingshemmede rammet. Hadde Regjeringen

2006
2930 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
-- selv om prisen på tjenestene har blitt lavere -- søkt å opp­
rettholde bevilgningen, kunne man ha hjulpet over 3 000
flere gjennom disse tiltakene. 3 000 flere kunne fra som­
meren og fram til jul ha fått hjelp og sett en bedre og ly­
sere hverdag i møte. Derfor synes jeg det er en skam, det
Regjeringen har gjort på dette området.
Et annet eksempel er IPA og livrente. Her foreslår Re­
gjeringen å omgjøre ordningen midt i året. Dessverre kan
ikke finansministeren i dag heller gi klare svar på om det
vil være mulig å komme seg ut av IPA­ordningen eller liv­
renteavtalene for dem som nylig har inngått slike avtaler.
Representanten Sanner viste til TV 2­nyhetene i går,
der man nok en gang viste Regjeringens hjerteråhet ved at
man reduserer inntekten til et ungt menneske som har fått
ødelagt livet sitt i en trafikkulykke. Hun blir rammet ved
at hun får 90 000 kr mindre i inntekt. Det er et annet ek­
sempel på dem som de rød­grønne ikke ivaretar med sine
fellesskapsløsninger.
Finansministeren var også inne på at det var en tilsiktet
politikk, og man må ta den politikken med tanke på at
man har fått til OTP. Da vil jeg spørre finansministeren:
Hva med de nesten 40 000 menneskene som jobber ufri­
villig deltid, under 40 pst. stilling i offentlig sektor, som
verken får KLP­pensjon eller OTP? Den eneste mulighe­
ten for at de kunne ha fått en ordentlig pensjon, var gjen­
nom IPA­ordningen, ved at de kunne spare selv. Men også
på dette området tar Regjeringen fra dem muligheten til
en pensjon.
Helt avslutningsvis: Regjeringens politikk er ikke en
straff for de rike, men en straff for helt vanlige folk som
er i den helt andre enden av skalaen enn dem som Regje­
ringens argumenter sikter til.
Ole­Anton Teigen (SV) [15:57:58]: Parlamentarisk
leder Inge Ryan nevnte bredbånd i sitt innlegg, og jeg vil
komme med noen kommentarer til det. I dag fikk jeg et
hefte. Det heter «Bredbånd skaper nærhet» og viser noen
praktiske eksempler fra Telemark på hvordan man kan sit­
te hjemme ved sin egen pc og løse mange oppgaver som
man ikke kunne tidligere.
Regjeringen vil i tråd med Soria Moria­erklæringen ar­
beide for at hele landet skal ha et tilbud om å bli knyttet
til et godt bredbåndsnett innen utgangen av 2007. Vi har
et mål om digital allemannsrett. Regjeringen er på vei -- på
en bredbåndvei.
Midt i et budsjettår settes det høy fart på bredbåndsat­
singen gjennom en økt bevilgning til HØYKOM­distrikt i
revidert budsjett, 50 mill. kr til bygging av bredbånd i det
distriktspolitiske virkemiddelområdet. Det er en økning
for HØYKOM­programmet fra 70 til 120 mill. kr -- en øk­
ning på 60 pst. Det er ikke småtterier midt i et budsjettår.
Så her vil en kritisk røst fra nord skryte av sin egen regje­
ring. Dette er verdifull bygging av hele landet. Vi vet at
bl.a. i Troms og Finnmark foregår det nå satsing på bred­
bånd i regi av kommuner, fylkeskommuner og energisel­
skaper. Dette er penger som vil bidra til at bl.a. en liten
distriktskommune i Nord­Troms, Kåfjord kommune, kan
gjøre ferdig den utbyggingen som er startet opp av Nord
Troms Kraftlag og Kåfjord kommune.
Troms fylkeskommune i samarbeid med kommunene i
Troms har i regi av bredbåndfylket Troms brukt 250 mill.
kr, og innen rimelig kort tid har alle i Troms kommune
bredbånd, med alle de positive ringvirkningene det har for
befolkningen og næringslivet rundt i hele fylket.
Det som burde være et samfunnsansvar og blitt finan­
siert over statsbudsjettet, har kraftselskap, kommuner og
fylkeskommuner tatt tak i. Men den nye rød­grønne regje­
ringen tar her et klart ansvar, og det er jeg svært glad for.
Dette er 50 gode millioner kroner for Troms og Finnmark
-- og andre deler av landet som har behov for utbygging.
De 50 mill. kr er digitale såkorn for distriktene. Satsingen
på bredbånd skjer også innenfor rammene av en offensiv
IT­politikk, i regi av fornyings­ og administrasjonsminis­
ter Heidi Grande Røys. Det gjøres nå grep på høyteknolo­
gisk bygging av landet som den forrige regjeringen ikke
var i nærheten av. Dette går igjennom i Stortinget samme
dag som Regjeringen legger fram en ny stortingsmelding
om distrikts­ og regionalpolitikken, og samme uke som
Kristin Halvorsen, Åslaug Haga og Regjeringen fikk
gjeninnført lavere arbeidsgiveravgift i distriktene fra 1. ja­
nuar 2007. De gikk i nærkamp med ESA i Brussel, og de
vant matchen. Nå setter Regjeringen også opp farten på
IT­utviklingen i distriktene. Norge har et ganske godt ut­
gangspunkt for å nå målet om en digital allemannsrett.
Det er langt fra Lyngen til Oslo. Med bredbånd er vi
bare et tastetrykk unna. Digital allemannsrett opphever
avstander og skaper muligheter for mange nye arbeids­
plasser i distriktene. Det er bare å slå fast at på dette om­
rådet leverer Regjeringen varene.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [16:00:56]:
Kristelig Folkeparti konstaterer at det ikke er noen stor
miljøsatsing i Regjeringens forslag og heller ikke i dagens
innstilling fra flertallet. Tar jeg på meg brillene til dem
som kommer etter oss, er det med tristhet jeg registrerer
dette. Hvorfor? Jo, fordi miljøet trenger kontinuerlig å stå
høyt oppe på det politiske kartet hvis vi skal møte utford­
ringene og klare å gjøre de endringer som må til. Det er
vel som 20 års­jubilanten Bellona sa det på dagens motta­
kelse: Det begynte med å grave opp gifttønner, nå skal vi
være med og grave ned CO 2 . Bellona har klart denne ut­
viklingen gjennom faglighet og et stort engasjement.
Kristelig Folkeparti har i dagens innstilling fremmet
forslag om bl.a. en omlegging av oppvarmingen av hus al­
lerede fra fyringssesongen 2006--2007. Kristelig Folke­
parti utfordret tidlig Regjeringen til å komme med en om­
legging av nettopp dette i RNB, slik at de positive miljø­
konsekvensene dette ville få, kunne komme miljøet til go­
de, samt at dette kunne være et positivt tiltak i forhold til
den utfordringen vi står overfor i Midt­Norge. Men dess­
verre -- Regjeringen har ikke tatt denne oppfordringen på
alvor slik at denne omleggingen kunne startet allerede nå
i sommer og fått konsekvenser for fyringssesongen vi går
inn i.
På søndag kom Regjeringen med tre budsjettlekkasjer
angående sin satsing på alternativ energi. Regjeringens
styrte overskriftslekkasje vil Kristelig Folkeparti bruke
for å fylle de store manglene på subsidier og system som

16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m. 2931
2006
ligger under overskriftene som ble tilgjengelige for oss på
søndag. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at den
nye innmatingsordningen som det nå legges opp til fra
Regjeringens side, er forutsigbar, og at den gir mest mulig
ny fornybar energi.
Jeg er glad for å lese i Agderposten i dag at staten har
gått med på å betale 210 000 kr til strandperlen Kibbe­
vika. Det er fint at Regjeringen setter av noen midler til å
kjøpe strandsone i pressområder i distriktene. Jeg regner
da med at Regjeringen også er glad for denne betalte reg­
ningen og for denne satsingen i Kommune­Norge, og at
de også vil stemme for forslaget til Kristelig Folkeparti
som går nettopp på denne saken.
Tord Lien (FrP) [16:03:55]: Representanten Micael­
sen angrep Fremskrittspartiet for veldig mye -- han brukte
vel hele sitt innlegg på å snakke om Fremskrittspartiet. En
av de tingene han beskyldte oss for, var at vi ikke hadde
bevilget midler til CO 2 ­håndteringsprosjektet på årets re­
viderte budsjett. Det er litt interessant å høre, for han
snakket om at kostnadene er 4--5 milliarder kr. Da vi frem­
met forslaget i Stortinget, kommenterte bl.a. statsminister
Stoltenberg forslaget på den måten at dette var overhodet
ikke nødvendig, for CO 2 ­håndteringsprosjektet var lønn­
somt. I dag sier altså Torgeir Micaelsen at det koster minst
5 milliarder kroner. Det har jeg notert meg. Og jeg er nok
mer enig i Micaelsens virkelighetsbeskrivelse enn i Re­
gjeringens virkelighetsbeskrivelse i den saken.
Så har jeg lyst til å mimre litt om behandlingen av bud­
sjettet før jul, hvor Fremskrittspartiet sa at å kutte i bevilg­
ningene til kalking av forsurede vassdrag fra 100 mill. kr
til 70 mill. kr ikke var god og forsvarlig miljøpolitikk. I
håp om å få med oss et flertall påpekte vi den gang at
88 mill. kr var et minimum for å få til en håndterbar ned­
trapping av kalkingen i Norge. Dette tallet -- 88 mill. --
kjenner jeg nå igjen i det reviderte budsjettet.
Det er artig å se at Miljøverndepartementet følger våre
råd både når det gjelder kalking og gyrobekjempelse, og
vi er også veldig fornøyd med villreinsentrene. Så vil jeg
innstendig be finansministeren og Regjeringen om å legge
merke til Fremskrittspartiets merknad om Trillemarka og
Rollag­massivet og det vernet som der vil bli gjennomført
i løpet av høsten. Lokale krefter, grunneiere og lokalpoli­
tikere var imot vern til å begynne med, men har nå snudd
og akseptert et vern og lagt fram et forslag om hvordan det
nye verneområdet bør se ut. Da er det min og Fremskritts­
partiets anbefaling at Regjeringen følger det rådet lokal­
politikere og grunneiere gir. Hvis ikke vil jeg gå så langt
som til å hevde at alt pratet til Regjeringen om lokaldemo­
kratiets store betydning blir tomt prat.
Om ordningen for å styrke ny fornybar strøm i Norge,
som skulle være så mye bedre enn grønne sertifikater, er
det å si at det ikke vil føre til noen som helst ny produk­
sjon av strøm før Regjeringen kommer med et klarere sig­
nal om hvor de vil hen i den saken.
Sonja Irene Sjøli (H) [16:07:35]: Satsing på bedre
helsetjenester er en hovedprioritering i Høyres forslag til
revidert budsjett. Jeg er glad for at vi har funnet rom for å
øke bevilgningene til helse­ og omsorgstjenesten med så
mye som 220 mill. kr i forhold til Regjeringens budsjett­
forslag.
Samarbeidsregjeringen startet arbeidet med å rette opp
underfinansieringen av Helse Vest og Helse Midt­Norge
gjennom forslag i St.meld. nr. 5 for 2003­2004, Inntekts­
system for spesialisthelsetjenesten. Den økonomiske
situasjonen disse helseregionene nå står overfor, tilsier en
raskere opptrapping av bevilgningene enn tidligere forut­
satt. Høyre foreslår derfor å bevilge 49 mill. kr utover Re­
gjeringens forslag for å rette opp underfinansieringen i
Helse Vest og Helse Midt­Norge. Dette vil sikre at helse­
regionene får et bedre og mer likeverdig ressursgrunnlag
for spesialisthelsetjenesten. I tillegg ber vi statsråden vur­
dere behovet for en ytterligere opptrapping av bevilgnin­
gene til disse regionene utover det Stortinget gikk inn for
under behandlingen av St.meld. nr. 5.
Rusmiddelbrukere har lenge vært behandlet som de
siste uverdig trengende. Det ble tatt et skritt i riktig ret­
ning ved å gi rusavhengige pasientrettigheter på lik linje
med andre pasienter. Nå er det imidlertid nødvendig å
tilføre betydelige ressurser for å gi pasientrettighetene et
reelt innhold. Høyre har satt av 55 mill. kr til første steg
i en opptrappingsplan på rusfeltet, og denne satsingen
vil gi mange rusavhengige en ny sjanse til å skape et
bedre liv for seg og sin familie. Det er skuffende at Re­
gjeringen ikke har funnet rom for å prioritere rusavhen­
gige i revidert budsjett, til tross for fagre løfter i valg­
kampen.
Det har vært mye fokusering på behovet for flere hen­
der i eldreomsorgen, men Høyre mener at dette ikke er
nok. Det er minst like viktig å sørge for kvalitativt bedre
helsetjenester, slik at eldre med komplekse sykdomstil­
stander får kvalifisert helsehjelp. Vi har derfor foreslått en
økt bevilgning for å rekruttere flere faglærte ansatte og for
å styrke den geriatriske kompetansen i eldreomsorgen. I
tillegg går Høyre inn for å øke tilskuddet til lindrende be­
handling ved livets slutt, slik at pasientene får et tilbud
som ivaretar dem bedre i livets siste fase.
Jeg vil avslutte med å si at Regjeringens retorikk om et
varmt fellesskap fra valgkampen i realiteten er blitt en
kald skulder overfor mange av de dårligst stilte i samfun­
net. Fagrådet innen Rusfeltet har påpekt at man må tilbake
til den forrige Stoltenberg­regjering for å finne et revidert
budsjett som ikke inneholder noen satsing på rusområdet.
Et annet eksempel er at syke eldre får lengre reisevei til
sykehus som følge av at Regjeringen går inn for å avvikle
avtaler med private aktører.
Det er imidlertid fornyingsministeren som topper lis­
ten over smålighet i Regjeringen. Hun har nedlagt et in­
formasjonstilbud, taleportalen, til blinde, funksjonshem­
mede og eldre som ikke kan bruke Internett, fordi hun
vurderte en kostnad på 300 000 kr pr. år som for mye. Det­
te skjer samtidig med at SVs Karin Andersen snakker om
at diskriminering av funksjonshemmede er et alvorlig
samfunnsproblem. Det var en selvfølge for Høyre å bevil­
ge de 300 000 kr som trengs for å videreføre den såkalte
taleportalen for funksjonshemmede, som ble opprettet av
statsråd Meyer fra Høyre.

2006
2932 16. juni -- Revidert nasjonalbudsjett for 2006, m.m.
Peter Skovholt Gitmark (H) [16:10:59]: Denne de­
batten tok aldri av. Det mest oppsiktsvekkende var likevel
en statsminister som ikke ønsket å bruke egen taletid, som
faktisk stod på talerstolen i ca. 3 œ minutt av en taletid på
5. Det finner jeg oppsiktsvekkende. Det sier at man har en
statsminister og en regjering som er blottet for politiske
visjoner, og som har gjennomført lite, iallfall som man
ønsker å snakke om, og ikke minst i dette tilfellet. Man
ønsker tross alt å snakke om de positive tingene, og da har
man minimalt å ta tak i. Jeg får si som Fædrelandsvennens
leder for noen dager siden, at Stoltenberg II minner nå sta­
dig mer om Stoltenberg I. Det var fra «Fævennen»s side,
eller fra min, ikke ment positivt.
Det er lite som skjer i dette reviderte budsjettet. Det er
negative forandringer for IPA. Man ønsker en hytteskatt,
som er negativt, og det er et par andre momenter.
Jeg ønsker å bruke litt tid på den såkalte avgiften på
sjokolade­ og sukkervarer. Dette er en avgift som Bonde­
vik II­regjeringen, eller sentrum--Høyre­regjeringen, øns­
ket å fjerne, som lå inne i budsjettet for 2006. Likevel fant
ikke Stoltenberg II­regjeringen rom for å fjerne denne.
Den rammer ca. 3 000 mennesker som i dag jobber i sjo­
kolade­ og sukkervareindustrien. Nidar, Freia eller is­
kremfabrikanter som Hennig­Olsen og Diplom­Is blir
rammet av denne.
Det som er pussig, er at man har et LO og en arbeids­
giverside som står sammen om et sterkt krav om å fjerne
denne, nettopp fordi avgiften slår så hardt ut for dem det
gjelder. Det er få avgifter i Norge som faktisk medfører
kostnader på 400 000 kr pr. arbeidsplass i gjennomsnitt.
Det er betydelig. Og som man sa på Nidar: Det er begren­
set hvor lenge man kan leve under et slikt avgiftsregime.
Jeg finner det nødvendig å sitere Lundteigen når han
sier i sitt innlegg tidligere i dag, at «hva vil vi med næ­
ringsmiddelindustrien?» Hans svar var importvern på rå­
varer. Ja, hvis man ser på Nidar alene, står de for melke­
forbruket av i overkant av 600 melkekyr. Så viktigheten
også for landbruket for å beholde Nidar og lignende indu­
stri i Norge, er betydelig.
Men Høyre ønsker ikke importvern. Høyre ønsker å
fjerne denne avgiften, som slår så hardt ut for dem det
gjelder. Det er underlig når LO har en så klam hånd rundt
Regjeringen, at man ikke på det ene punktet hvor faktisk
arbeidsgiver og arbeidstaker står sammen, ønsker å fjerne
denne avgiften.
Jan Tore Sanner (H) [16:14:27]: Jeg ønsker på tam­
pen å knytte noen kommentarer til forslag nr. 89, som jeg
har fremmet på vegne av Venstre, Kristelig Folkeparti,
Høyre og Fremskrittspartiet, hvor vi «ber Regjeringen
foreta en ny vurdering, inkludert en offentlig høring, av
forslaget om å avvikle skattefavoriseringen av individuel­
le pensjonsavtaler (IPA) og livrente», og ønsker en ny vur­
dering i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Når vi tar opp dette forslaget, er det to hovedgrunner til
det. For det første hviler vårt pensjonssystem på tre pila­
rer. Det er folketrygden, det er de kollektive ordningene
eller obligatorisk tjenestepensjon, og det er privat eller in­
dividuell pensjonsforsikring. Høyre har vært veldig opp­
tatt av at disse tre pilarene også skal ivaretas i det nye pen­
sjonssystemet. Vi oppfatter det slik at pensjonsforliket
hviler på disse tre pilarene, og vi blir meget provosert over
at Regjeringen med et pennestrøk fjerner det ene beinet i
pensjonssystemet.
Det andre er at Regjeringen, uten å utrede, uten en of­
fentlig høring, har lagt frem et forslag som får dramatiske
konsekvenser for enkeltmennesker. Det er dokumentert at
det var feil da finansministeren hevdet at dette var ordnin­
ger først og fremst for de rike, for det er faktisk slik at over
halvparten av dem som sparer i individuell pensjonsfor­
sikring, tjener mindre enn 400 000 kr i året. Det er også
dokumentert at når det gjelder livrente, har 40 pst. en net­
toinntekt på under 250 000 kr -- disse tallene kommer fra
Vital og Storebrand -- og over 50 pst. har en skattbar for­
mue på under 250 000 kr.
Statsråden har erkjent at forslaget ikke har vært skik­
kelig utredet. Etter at TV 2 i går avdekket at en sterkt
funksjonshemmet ung kvinne vil få redusert sine årlige
utbetalinger med 30 pst., ja hun vil faktisk få 90 000 kr
mindre å rutte med i året, har statsråden erkjent at dette
har man ikke sett skikkelig på. På vegne av de fire partiene
vil jeg derfor konkludere med at vi ønsker at forslaget skal
oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. Statsråd
Kristin Halvorsen har sagt at hun vil se nærmere på kon­
sekvensene av forslaget. Jeg forutsetter da at man ikke
bare ser på denne enkeltsiden som TV 2 har brakt opp i
går, men at man også ser på det noe bredere enn de enkelt­
skjebnene som mediene tar tak i. Så jeg vil be om at for­
slaget oversendes, men jeg er veldig tydelig på at Høyre
ser på dette som en viktig del av pensjonsforliket, og vi er
veldig opptatt av hvilke konsekvenser dette får for enkelt­
mennesker. Jeg gleder meg til å lese statsbudsjettet for
2007, hvor jeg forutsetter at Regjeringen har foretatt en
grundigere vurdering av sine forslag.
Laila Dåvøy (KrF) [16:17:56]: Jeg er opptatt av
skjevdelingen mellom helseforetakene, der Helse Vest og
Helse Midt­Norge kommer dårligst ut. Utfordringen
framover blir å utjevne skjevdelingen mellom regionene
slik at vi får en rettferdig fordeling. Det er viktig at de
vedtak som fattes i Stortinget, følges opp, og at det i denne
saken skjer så fort som mulig, og jeg tenker på St.meld.
nr. 5 for 2003­2004.
Både pasienter og ansatte i de aktuelle helseforetakene
opplever skjevdelingen urettferdig, og problemene med
dette har også forsterket seg i det siste. Vi foreslo derfor
sammen med Høyre i forbindelse med behandlingen av
revidert i dag å rette opp skjevdelingen med ytterligere 49
friske millioner. Dessverre blir det ikke flertall for dette.
Det gjenstår en del opprettinger før oppfølgingen av
St.meld. nr. 5 er gjennomført, og det er nå behov for en ny
gjennomgang av beregningen av basistilskuddet sammen­
holdt med en helhetlig oversikt over eksisterende budsjet­
ter og regnskaper i helseforetakene. Dette vil kunne danne
grunnlaget for en felles forståelse av utfordringene som
finnes i sykehussektoren, og det vil være riktig å se på for­
delingen ut fra en helhetlig vurdering av dagens situasjon.
Befolkningsstørrelse og alderssammensetning, men også

16. juni -- Voteringer 2933
2006
nasjonale prioriteringer sett i lys av nye oppgaver som er
tilført helseforetakene de siste årene, bør inngå i en hel­
hetlig gjennomgang av inntektsfordelingen. Det er i den­
ne forbindelse viktig å minne oss selv om bakgrunnen for
sykehusreformen, tror jeg. Årene før sykehusreformen
måtte Stortinget nesten hvert år bevilge ekstra penger til
fylkeskommunene for å dekke underskuddene, og det
oppstod dermed uklare ansvarsforhold. Fylkeskommune­
ne hadde eieransvaret, mens ansvaret for finansieringen
ble stadig mer statlig, og hensikten med reformen, eller
noe av den, var bl.a. at underskuddene og tilleggsbevilg­
ningene skulle bli mindre.
Det er viktig at helseforetakene fokuserer på budsjett­
balanse, aktivitetsvekst og effektivitetsvekst i henhold til
det oppdrag de får i styringsbrevene fra sin eier. Staten må
på sin side skape forutsigbarhet, bl.a. ved å ordne opp i
forhold rundt åpningsbalanse, refusjonssatsene ved den
innsatsstyrte finansieringen, balansekrav osv. Det er vans­
kelig for Stortinget å vurdere om ventelister er resultatet
av høye kostnader eller for lave bevilgninger. Sannsynlig­
vis vil alle helseforetakene og ikke minst pasientene være
tjent med stabile overføringer basert på nasjonale priori­
teringer, framfor stadige inndekninger, underskudd og
forskyvning av budsjettbalanser. Men først må grunnlaget
for finansieringen komme helt og fullt på plass. Kristelig
Folkeparti imøteser Regjeringens innsats for å få dette til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 4--13.
(Votering, se side 2934)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om sam­
tykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon av
4. april 1997 om menneskerettigheter og biomedisin
(Innst. S. nr. 238 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 53 (2005­
2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2973)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til
Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og Ombudsmanns­
nemnda for sivile vernepliktige (Innst. S. nr. 240 (2005­
2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2973)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--15.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstilt:
I
I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endrin­
ger:
§ 12 annet ledd nr. 10 bokstav b skal lyde:
b. regjeringens årlige melding om oppfølgingen av stor­
tingsvedtak som inneholder en anmodning til regjerin­
gen, og om behandlingen av representantforslag som
er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og utta­
lelse,
§ 18 femte ledd første punktum skal lyde:
Forslag som omhandles og utformes i innstillingen, jf.
§ 30 første ledd, skal stilles opp summarisk og i nummer­
orden i et eget avsnitt i innstillingens premisser.
§ 25 første punktum skal lyde:
Tingmøter og komitémøter holdes i regelen på hverda­
ger mellom kl. 10 og 16, lørdager mellom kl. 10 og 13.
§ 28 første og annet ledd skal lyde:
Overbringelse av kongelige proposisjoner og fremset­
telse av grunnlovsforslag og representantforslag bør i al­
minnelighet skje ved begynnelsen eller slutten av et møte.
Grunnlovsforslag og representantforslag innleveres til
Stortingets administrasjon senest kl. 09.00 den dag forsla­
get skal fremsettes i møte.
Presidentskapet foreslår behandlingsmåten for de kon­
gelige proposisjoner og meldinger samt representantfor­
slag og søknader når de er kommet inn til vedkommende
ting.
§ 29 første ledd skal lyde:
Grunnlovsforslag og representantforslag -- sammen
med eventuell begrunnelse -- skal snarest gjøres tilgjenge­
lig for representantene i papirutgave eller elektronisk
form.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Når et representantforslag er sendt til en komité, avgir
komiteen innstilling om det til vedkommende ting.
§ 31 tredje ledd første punktum skal lyde:
Representantforslag kan tas tilbake ved at forslagsstil­
leren melder dette skriftlig til Stortingets administrasjon
og i tillegg muntlig til det ting der forslaget ble satt fram.
§ 33 femte ledd skal lyde:
Representantforslag og søknader som er satt fram på et
foregående storting i samme valgperiode, men ikke av­
gjort der, står fremdeles for tur til å bli behandlet, hvis
ikke forslagsstilleren har tatt forbehold om det motsatte.
Representantforslag som ikke er blitt ferdig behandlet i
den valgperiode der de ble satt fram, bortfaller.
II
I Reglement for åpne kontrollhøringer vedtatt av Stor­
tinget 11. juni 2001, gjøres følgende endringer:

2006
2934 16. juni -- Voteringer
§ 2 første ledd, annet punktum skal lyde:
Etter forretningsorden § 12 nr. 10 femte ledd kan like­
vel en tredjedel av medlemmene i kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen kreve at det avholdes komitéhøring i kon­
trollsaker.
§ 4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Når komitélederen skal stille spørsmål, bør møteledel­
sen overlates til første nestleder, eventuelt annen nestle­
der.
III
Endringen under I for så vidt gjelder forretningsorde­
nen § 18 og endringene under II trer i kraft straks. Øvrige
endringer under I trer i kraft 1. oktober 2006.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­
tingsrepresentant Solveig Horne på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2006:
«Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin­
get Høyesterett om en betenkning om følgende i for­
hold til Grunnloven §§ 97 og 105:
1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett
for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten
uten grunneiers samtykke i forbindelse med allere­
de eksisterende festeavtaler?
2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en even­
tuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall
ganger festeavgiften uten en individuell prisfastset­
telse der også andre forhold blir tillagt vekt?»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 25
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.29.27)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det vil bli votert over forslag fra stor­
tingsrepresentant Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 13. juni
2006:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nød­
vendige forskriftsendringer for å frita fri kost på sok­
kelen for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra
1. januar 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.29.45)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2007 drøfte og utrede en modell for fritak av formues­
skatt på næringsformue (arbeidende kapital).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.30.14)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 2 (2005­2006) -- Revidert nasjonalbudsjett
for 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram 89 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--10, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 11, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 12, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 13--16, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 17, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 18, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 19 og 20, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet og Venstre
-- forslagene nr. 21--29, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 30--60 og nr. 88, fra Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 61 og 62, fra Jan Tore Sanner på vegne
av Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 63 og 64, fra Jan Tore Sanner på vegne
av Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 65--67, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre
-- forslagene nr. 68--73, fra Hans Olav Syversen på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene 74--80, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 81--86, fra Lars Sponheim på vegne av
Venstre

16. juni -- Voteringer 2935
2006
-- forslag nr. 87, fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen på
vegne av finanskomiteen
-- forslag nr. 89, fra Jan Tore Sanner på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Forslagene nr. 1--86 er inntatt i innstillingen, mens de
øvrige er omdelt i salen.
Under debatten er forslag nr. 89, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre omgjort til et over­
sendelsesforslag og lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å foreta en ny vurde­
ring, inkludert en offentlig høring, av forslaget om å
avvikle skattefavoriseringen av individuelle pensjons­
avtaler (IPA) og livrente. Vurderingen bes lagt frem i
forbindelse med statsbudsjettet for 2007.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
I den voteringen vi nå skal foreta, tar presidenten først
for seg mindretallsforslagene og deretter innstillingens
forslag til vedtak, og vi starter med forslagene fra minste
fraksjon.
Forslagene nr. 81--86, fra Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 81 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
166 Tilskudd til ymse tiltak
70 Ymse tilskudd, kan overføres, forhøyes med .................................................... 1 140 000
fra kr 5 842 000 til kr 6 982 000
225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
62 (NY) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring, bevilges med 37 500 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 202 000 000
fra kr 946 209 000 til kr 1 148 209000
22 (NY) Kompetanseår lærere, bevilges med ........................................................ 25 000 000
231 Barnehager
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med ................... 212 100 000
fra kr 11 701 619 000 til kr 11 913 719 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 64 900 000
fra kr 250 000 000 til kr 314 900 000
65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med .................................................... 359 500 000
fra kr 1 972 709 000 til kr 2 332 209 000
320 Allmenne kulturformål
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med .......... 2 000 000
fra kr 121 326 000 til kr 123 326 000
76 (NY) Kompetansetiltak folkekultur, bevilges med ........................................... 5 000 000
335 Pressestøtte
75 Tilskudd til samiske aviser, forhøyes med ........................................................ 1 000 000
fra kr 13 369 000 til kr 14 369 000
472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 3472)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 2 500 000
fra kr 23 746 000 til kr 26 246 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres, forhøyes med .................. 30 000 000
fra kr 120 900 000 til kr 150 900 000
630 Aetat (jf. kap. 3630)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 2 100 000
fra kr 2 190 900 000 til kr 2 193 000 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med ......................... 210 600 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 273 400 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
nedsettes med .................................................................................................... 93 000 000
fra kr 3 622 000 000 til kr 3 529 000 000
719 Folkehelse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ....................................... 15 000 000
fra kr 43 913 000 til kr 58 913 000

Trykt 4/7 2006
2006
2936 16. juni -- Voteringer
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724)
21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
forhøyes med ..................................................................................................... 4 500 000
fra kr 22 696 000 til kr 27 196 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ............................... 29 200 000
fra kr 17 373 301 000 til kr 17 402 501 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ............................. 128 600 000
fra kr 8 915 009 000 til kr 9 043 609 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med .................. 85 200 000
fra kr 6 474 483 000 til kr 6 559 683 000
909 Refusjonsordning for sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ........ 110 000 000
fra kr 1 225 000 000 til kr 1 115 000 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, forhøyes med ..................................................................................... 5 000 000
fra kr 1 066 000 000 til kr 1 071 000 000
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 4000)
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres, forhøyes med ..................................... 750 000
fra kr 500 000 til kr 1 250 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
61 (NY) Tilskudd til kjøp av fyreiendommer (nytt navn), bevilges med ............... 7 475 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ............... 342 200 000
fra kr 6 089 200 000 til kr 6 431 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med ...................................... 50 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med . 86 500 000
fra kr 1 477 000 000 til kr 1 563 500 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
21 Miljøovervåkning og miljødata, forhøyes med ................................................. 500 000
fra kr 98 752 000 til kr 99 252 000
70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, forhøyes med ................ 500 000
fra kr 15 151 000 til kr 15 651 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med .......................................... 50 000 000
fra kr 1 240 000 000 til kr 1 290 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 45 400 000
fra kr 5 969 672 000 til kr 6 015 072 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer, kan overføres,
forhøyes med ..................................................................................................... 7 500 000
fra kr 338 500 000 til kr 346 000 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med .................. 7 500 000
fra kr 244 600 000 til kr 252 100 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ....... 50 000 000
fra kr 465 049 000 til kr 415 049 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med ...................... 50 000 000
fra kr 519 400 000 til kr 469 400 000
Kap. Post Formål Kroner

2937
16. juni -- Voteringer
S 2005--2006
2006
Forslag nr. 82 lyder:
«Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak av 24. november 2005 om grunnavgift på
fyringsolje mv.:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11
om særavgifter betales avgift til statskassen på mine­
ralolje med kr 0,521 pr. liter.»
Forslag nr. 83 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke maksimalprisen
for en heltidsplass i barnehage til 2 500 kroner pr. må­
ned fra 1. august 2006.»
Forslag nr. 84 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskriften for
produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et
maksimaltak på kr 25 000 000 for hvor mye en enkelt­
avis kan motta i tilskudd. En forutsetning for forslaget
er at samlet bevilgning til produksjonstilskudd opprett­
holdes, men fordeles mer rettferdig.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre omsetningspå­
bud for biodrivstoff på nedstrøms oljeselskaper med
målsetning om 2 pst. biodrivstoff (biodiesel og bioeta­
nol) innen 2007 og 4 pst. innen 2010.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget samtykker i at det spares inn 124,6 mill.
kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1­29,
unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta
den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spe­
sifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres
om fordelingen i forbindelse med salderingen av stats­
budsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å
redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 124,6 mill.
kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, til­
bakeføres 124,6 mill. kroner til kap. 2309.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt
5 stemmer for og 99 stemmer mot forslagene fra Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 16.32.33)
Anne Margrethe Larsen (V) (fra salen): Unnskyld
president, jeg stemte feil.
Presidenten: Det er da avgitt 6 stemmer for forslage­
ne og 98 stemmer imot. Med disse stemmetall er forslage­
ne ikke bifalt.
Forslagene nr. 74--80, fra Kristelig Folkeparti, tas opp
til votering.
5309 Tilfeldige inntekter
29 Ymse, nedsettes med ......................................................................................... 300 000 000
fra kr 587 727 000 til kr 287 727 000
5501 Skatter på formue og inntekt
70 Toppskatt mv., nedsettes med ........................................................................... 82 000 000
fra kr 15 985 000 000 til kr 15 903 000 000
72 Fellesskatt, forhøyes med .................................................................................. 14 000 000
fra kr 117 682 000 000 til kr 117 696 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................ 60 000 000
fra kr 7 151 000 000 til kr 7 211 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),
nedsettes med .................................................................................................... 23 000 000
fra kr 5 344 000 000 til kr 5 321 000000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Avgift på mineralolje, forhøyes med ................................................................ 51 000 000
fra kr 602 000 000 til kr 653 000 000
5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet
80 Statens overskuddsandel, forhøyes med ........................................................... 9 800 000
fra kr 28 800 000 til kr 38 600 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
80 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 2 282 100 000
fra kr 9 176 500 000 til kr 11 458 600 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift, nedsettes med ............................................................................. 142 000 000
fra kr 69 584 000 000 til kr 69 442 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med .................................................................... 45 000 000
fra kr 97 917 000 000 til kr 97 872 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 197
197

2006
2938 16. juni -- Voteringer
Forslag nr. 74 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
340 Kirkelig administrasjon
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med ......................... 11 000 000
fra kr 81 470 000 til kr 92 470 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres, forhøyes med .................. 5 000 000
fra kr 120 900 000 til kr 125 900 000
630 Aetat (jf. kap. 3630)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 25 100 000
fra kr 2 190 900 000 til kr 2 216 000 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med ......................... 94 600 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 389 400 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
forhøyes med ..................................................................................................... 55 000 000
fra kr 3 622 000 000 til kr 3 677 000 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73,
74 og 75, forhøyes med .................................................................................... 75 000 000
fra kr 3 308 196 000 til kr 3 383 196 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ........................................ 12 000 000
fra kr 21 180 000 til kr 33 180 000
830 Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830)
70 Tilskudd, forhøyes med ..................................................................................... 3 500 000
fra kr 6 112 000 til kr 9 612 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med ........ 500 000
fra kr 34 145 000 til kr 34 645 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med 65 000 000
fra kr 265 200 000 til kr 330 200 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, forhøyes med .................................................................................. 6 000 000
fra kr 1 355 000 000 til kr 1 361 000 000
1330 Særskilte transporttiltak
74 (NY) Kompensasjon for el­avgift for elektrisifisert skinnegående transport,
bevilges med ...................................................................................................... 15 000 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med . 36 500 000
fra kr 1 477 000 000 til kr 1 513 500 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med 2 210 000
fra kr 34 405 000 til kr 36 615 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med .......................................... 150 000 000
fra kr 1 240 000 000 til kr 1 390 000 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ......... 370 000 000
fra kr 7 685 612 000 til kr 7 315 612 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
70 (NY) Tilskuddsordning for elektrisitetssparing private husholdninger,
bevilges med ...................................................................................................... 10 000 000

16. juni -- Voteringer 2939
2006
Forslag nr. 75 lyder:
«Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på to­
bakksvarer:
§ 1 bokstav e første ledd skal lyde:
Snus: kr 1,25 pr. gram av pakningens nettovekt.»
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget samtykker i at Arbeids­ og integrerings­
departementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
innebærer at barnetillegget til personer som mottar att­
føringspenger og rehabiliteringspenger økes tilsvaren­
de barnetillegget ved langtidsytelsene.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen kjøpe strandtomten
Kibbevika i Tvedestrand.»
Forslag nr. 79 lyder:
«Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen
60 mill. kroner på departementenes drifts­ og investe­
ringsutgifter (postene 1­49, unntatt post 24), samt på
nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis full­
makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og
Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med
ny saldering av statsbudsjettet for 2006. Innsparingen
tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgif­
ter med 60 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapit­
ler og poster, tilbakeføres 60 mill. kroner til kap.
2309.»
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskudds­
ordningen til husholdninger som ønsker å kjøpe var­
mepumpe, pelletskamin eller strømstyringssystem,
tidsnok til fyringssesongen 2006/2007.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.33.01)
Presidenten: Forslagene nr. 68--73, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 68 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 85 000 000
fra kr 5 969 672 000 til kr 6 054 672 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, forhøyes med .................................................................................. 56 000 000
fra kr 117 682 000 000 til kr 117 738 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................ 70 000 000
fra kr 7 151 000 000 til kr 7 221 000 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
80 Utbytte, forhøyes med ....................................................................................... 2 194 300 000
fra kr 9 176 500 000 til kr 11 370 800 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak .......................................................................... 688,6 mill. kroner»
Kap. Post Formål Kroner
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
73 Prosjekt­ og utviklingstiltak, forhøyes med ...................................................... 5 000 000
fra kr 21 959 000 til kr 26 959 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................ 83 950 000
fra kr 6 868 446 000 til kr 6 952 396 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................... 50 000 000
fra kr 523 161 000 til kr 473 161 000

2006
2940 16. juni -- Voteringer
Forslag nr. 69 lyder:
«Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på to­
bakksvarer:
§ 1 bokstav a første ledd skal lyde:
Sigarer: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt.
§ 1 bokstav b første ledd skal lyde:
Sigaretter: kr 1,90 pr. stk.
§ 1 bokstav c skal lyde:
Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbru­
kerpakning: kr 1,90 pr. gram av pakningens netto­
vekt.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å dekke utgiftene til
trykking av bindet om Valdres i forsknings­ og bokpro­
sjektet Norges Kirker.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i
trygdelovgivningen som sikrer at de som blir alene
med omsorgen for barna fordi den andre forelderen so­
ner fengselsstraff, blir regnet som aleneforsørger i lo­
vens forstand.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en egen DRG­
kode eller en prosedyrekode for å finansiere organuttak
ved sykehusene etter en ny spesifikasjon for alle poten­
sielle donorer.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som
sikrer at den positive utviklingen med økt godstrans­
port på bane kan fortsette, bl.a. ved kjøp av flere vog­
ner og forslag til tiltak som kan få mer gods over fra
vei­ til sjøtransport.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
90 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.33.19)
Presidenten: Forslagene nr. 65--67, fra Høyre, tas opp
til votering.
Forslag nr. 65 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ................................................................................ 218 000 000
fra kr 7 686 000 000 til kr 7 468 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
76 (NY) Leksehjelp, bevilges med ......................................................................... 50 000 000
231 Barnehager
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med ................... 354 000 000
fra kr 11 701 619 000 til kr 11 347 619 000
65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med ..................................................... 525 500 000
fra kr 1 972 709 000 til kr 2 498 209 000
320 Allmenne kulturformål
83 Stavanger som europeisk kulturby, forhøyes med ............................................ 8 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 28 000 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................ 100 950 000
fra kr 6 868 446 000 til kr 6 969 396 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ........................ 6 750 000
fra kr 1 344 068 000 til kr 1 350 818 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...................................................................... 38 500 000
fra kr 11 138 494 000 til kr 11 176 994 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med ......................... 263 600 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 220 400 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
nedsettes med .................................................................................................... 62 000 000
fra kr 3 622 000 000 til kr 3 560 000 000

16. juni -- Voteringer 2941
2006
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)
62 Kommunale innvandrertiltak, forhøyes med .................................................... 9 000 000
fra kr 56 100 000 til kr 65 100 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73,
74 og 75, forhøyes med .................................................................................... 60 000 000
fra kr 3 308 196 000 til kr 3 368 196 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ............................ 16 000 000
fra kr 5 741 090 000 til kr 5 757 090 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 20 000 000
fra kr 132 910 000 til kr 152 910 000
909 Refusjonsordning for sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 180 000 000
fra kr 1 225 000 000 til kr 1 045 000 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 10 000 000
fra kr 1 066 000 000 til kr 1 076 000 000
922 Romvirksomhet
71 Internasjonal romvirksomhet, forhøyes med .................................................... 15 000 000
fra kr 146 300 000 til kr 161 300 000
928 FoU­prosjekter i næringslivets regi
71 (NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med ..... 30 000 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
70 Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med ............................................ 24 680 000
fra kr 215 500 000 til kr 190 820 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 105 177 000
fra kr 6 581 685 000 til kr 6 476 508 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ................................................. 1 049 000
fra kr 222 970 000 til kr 221 921 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, nedsettes med ............................................. 35 248 000
fra kr 1 591 354 000 til kr 1 556 106 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan
nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ..................... 516 200 000
fra kr 6 089 200 000 til kr 6 605 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31,
post 33, post 60 og post 72, forhøyes med ....................................................... 155 000 000
fra kr 4 420 100 000 til kr 4 575 100 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og
post 30, forhøyes med ....................................................................................... 2 000 000
fra kr 1 355 000 000 til kr 1 357 000 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................. 10 000 000
fra kr 1 033 697 000 til kr 1 023 697 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 6 254 000
fra kr 5 969 672 000 til kr 5 975 926 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer, kan overføres,
forhøyes med ..................................................................................................... 30 000 000
fra kr 338 500 000 til kr 368 500 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ................. 15 000 000
fra kr 244 600 000 til kr 259 600 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2942 16. juni -- Voteringer
Forslag nr. 66 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av behovet for en ytterligere
opptrapping av basisbevilgningene til Helse Vest og
Helse Midt­Norge, utover det Stortinget gikk inn for
under behandling av St.meld. nr. 5 (2003­2004).»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen
138,746 mill. kroner på departementenes drifts­ og in­
vesteringsutgifter (postene 1­49, unntatt post 24) samt
på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis
fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av belø­
pet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og
Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med
nysalderingen av statsbudsjettet for 2006. Innsparin­
gen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 post 1 Til­
feldige utgifter med 138,746 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 138,746
mill. kroner til kap. 2309 post 1.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 92 mot 12 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.33.38)
Presidenten: Forslagene nr. 63 og 64, fra Høyre og
Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 63 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med ............................................................. 10 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 40 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, nedsettes med ................................................................................ 138 000 000
fra kr 7 686 000 000 til kr 7 548 000 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, forhøyes med .................................................................................. 161 000 000
fra kr 117 682 000 000 til kr 117 843 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift, nedsettes med .............................................................................. 74 000 000
fra kr 69 584 000 000 til kr 69 510 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med .................................................................... 3 000 000
fra kr 97 917 000 000 til kr 97 914 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
164 Fred, forsoning og demokrati
73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres, forhøyes med ................... 5 000 000
fra kr 271 250 000 til kr 276 250 000
635 Ventelønn (jf. kap. 3635)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 60 000 000
fra kr 460 000 000 til kr 400 000 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................. 14 500 000
fra kr 2 407 000 000 til kr 2 392 500 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 2 500 000
fra kr 1 009 700 000 til kr 1 012 200 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 5 200 000
fra kr 200 100 000 til kr 205 300 000
3635 Ventelønn (jf. kap. 635)
1 Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med ............................................... 15 000 000
fra kr 115 000 000 til kr 100 000 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter, forhøyes med ........................................................................... 48 500 000
fra kr 396 700 000 til kr 445 200 000

16. juni -- Voteringer 2943
2006
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av statsstøtten til studieforbundene, med tanke på å
sikre fortsatt støtte til de studieforbundene som driver
utdannings­ og opplæringsvirksomhet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 86 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.34.03)
Presidenten: Forslagene nr. 61 og 62, fra Høyre og
Kristelig Folkeparti, tas opp til votering.
Forslag nr. 61 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
innebærer at hele det resterende beløpet av økt basis­
bevilgning til Helse Vest og Helse Midt­Norge bevil­
ges i statsbudsjettet for 2007. Beregningen av økt bas­
isbeløp skal være i tråd med Innst. S. nr. 82 (2003­
2004), jf. St.meld. nr. 5 (2003­2004).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med
85 mot 19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.34.21)
Presidenten: Forslagene nr. 30--60 og nr. 88, fra
Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 30 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, nedsettes med ................................................................................ 2 000 000
fra kr 4 269 000 000 til kr 4 267 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
728 Forsøk og utvikling mv.
70 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 300 000
fra kr 19 900 000 til kr 20 200 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ............................. 91 100 000
fra kr 8 915 009 000 til kr 9 006 109 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ................. 64 800 000
fra kr 6 474 483 000 til kr 6 539 283 000»
Kap. Post Formål Kroner
204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 1 232 000
fra kr 5 751 000 til kr 6 983 000
207 Aktive Foreldre
1 Driftsutgifter, bevilges med .................................................................................. 500 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med .. 25 000 000
fra kr 946 209 000 til kr 971 209 000
254 Tilskudd til voksenopplæring
71 Tilskudd til fjernundervisning, forhøyes med ....................................................... 2 000 000
fra kr 11 063 000 til kr 13 063 000
276 Fagskoleutdanning
71 (NY) Øvrige godkjente fagskoler, bevilges med .................................................. 10 000 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 53 460 000
fra kr 1 879 101 000 til kr 1 932 561 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............. 17 500 000
fra kr 96 389 000 til kr 113 889 000

2006
2944 16. juni -- Voteringer
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ........................... 99 950 000
fra kr 6 868 446 000 til kr 6 968 396 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ........................... 14 000 000
fra kr 1 344 068 000 til kr 1 358 068 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
72 (NY) Øremerket tilskudd for sitteplasser på skolebuss, bevilges med ................. 25 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
78 Kompetansetilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................................. 3 000 000
fra kr 65 800 000 til kr 62 800 000
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 3 650 000
fra kr 176 863 000 til kr 180 513 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
forhøyes med ........................................................................................................ 55 000 000
fra kr 3 622 000 000 til kr 3 677 000 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 282 200 000
fra kr 17 373 301 000 til kr 17 655 501 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 169 800 000
fra kr 9 765 579 000 til kr 9 935 379 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................ 327 050 000
fra kr 8 915 009 000 til kr 9 242 059 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ..................... 225 850 000
fra kr 6 474 483 000 til kr 6 700 333 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ................................ 95 250 000
fra kr 5 741 090 000 til kr 5 836 340 000
770 Pneumokokkvaksinefond
60 Pneumokokkvaksinefond, øremerket kommuner, bevilges med .......................... 75 000 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 3 500 000
fra kr 6 200 000 til kr 9 700 000
967 Investeringsselskap
90 (NY) Egenkapitaltilskudd, bevilges med ............................................................. 1 800 000 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ........................................ 37 920 000
fra kr 869 040 000 til kr 906 960 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............................ 12 500 000
fra kr 226 220 000 til kr 238 720 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med .................. 692 200 000
fra kr 6 089 200 000 til kr 6 781 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31,
post 33, post 60 og post 72, forhøyes med .......................................................... 272 000 000
fra kr 4 420 100 000 til kr 4 692 100 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med .. 95 000 000
fra kr 265 200 000 til kr 360 200 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30,
forhøyes med ....................................................................................................... 11 000 000
fra kr 1 355 000 000 til kr 1 366 000 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2945
2006
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2007 fremme sak om at innblanding av
etanol i bensin reduserer avgiftssatsen på bensinavgif­
ten, slik man legger opp til at det også skal gjøres for
CO 2 ­avgiften.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en NO x ­avtale
på grunnlag av SO 2 ­avtalen til Norsk Industri og kom­
me tilbake til Stortinget med denne avtalen i statsbud­
sjettet 2007.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere
forbruksavgiften på elektrisk kraft i situasjoner der el­
prisen til husstander er unormalt høy.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere
avgiften på bensin og autodiesel ved pumpepriser ut­
over den forutsetning Stortinget la til grunn i budsjettet
for vedtak om avgift på bensin og autodiesel.»
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med .... 21 500 000
fra kr 1 477 000 000 til kr 1 498 500 000
1508 Spesielle IT­tiltak
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med ........... 100 000 000
fra kr 69 024 000 til kr 169 024 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................ 19 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 69 000 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............. 90 000 000
Fra kr 7 685 612 000 til kr 7 595 612 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 70 000 000
Fra kr 774 744 000 til kr 844 744 000
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 134 100 000
fra kr 4 929 135 000 til kr 5 063 235 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ............... 2 100 000 000
fra kr 22 130 000 000 til kr 24 230 000 000
4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)
1 Gebyr og avgifter, nedsettes med .......................................................................... 23 300 000
fra kr 686 887 000 til kr 663 587 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt, nedsettes med ..................................................................................... 1 348 760 000
fra kr 117 682 000 000 til kr 116 333 240 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, nedsettes med ............................................................................................... 7 000 000
fra kr 1 716 000 000 til kr 1 709 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.
76 Avgift på bensin, nedsettes med ........................................................................... 1 179 000 000
fra kr 9 088 000 000 til kr 7 909 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),
nedsettes med ........................................................................................................ 1 322 000 000
fra kr 5 344 000 000 til kr 4 022 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift
70 Avgift, nedsettes med ............................................................................................ 464 000 000
fra kr 1 113 000 000 til kr 649 000 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
90 (NY) Egenkapitalinnskudd, Statnett, bevilges med .............................................. 2 000 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ........................................................................ 30 000 000
fra kr 97 917 000 000 til kr 97 887 000 000»
Kap. Post Formål Kroner

2006
2946 16. juni -- Voteringer
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet 2007 vurdere å fjerne eller redusere HFK­
avgiften for varer som omfattes av en avtale godkjent
av departementet om utslippsreduserende tiltak.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet 2007 vurdere å utvide ordningen med halv
CO 2 ­avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje til å
omfatte andre bedrifter med stort behov for mineral­
olje.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike mulighe­
ter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hen­
synta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribu­
sjonsnettet.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en foreløpig fi­
nansieringsordning for nye fagskoler innen helse­ og
sosialfag ut fra prinsippet om å prioritere viktige sam­
funnsområder.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen finne midlertidige fi­
nansielle løsninger for NAC inntil permanente løsnin­
ger er på plass.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av tra­
fikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra
2007.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre salget av
Filmparken AS/Norsk filmstudio AS.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag med sikte på å legge til rette for at nedlagte mi­
litærleire kan gjøres om til fengsler.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en landsdek­
kende back up­tjeneste med inntil fire helikopter for
skarpe oppdrag. Disse skal brukes som beredskap for
den ordinære redningstjenesten.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
fremskutt prøveløslatelse.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjenomgang
av alle de norske velferdsordningene som arbeidstake­
re og deres familiemedlemmer/pårørende fra EØS­
land er, eller kan bli omfattet av, som en konsekvens av
arbeid/opphold i Norge i kortere eller lengre perioder.»
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak i
statsbudsjettet for 2007, hvor det vurderes økte sosial­
hjelpssatser i månedene juli og desember.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med nødvendige lovendringer, slik at sjøfolkene
får beholde retten til pensjon som er opptjent før
1967.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2007 fremme forslag om å overføre beta­
lingsansvaret for TNF­hemmere fra helseforetakene
og over til Rikstrygdeverket.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag, senest
ved statsbudsjett for 2007, som fastsetter åpningsba­
lansen for helseforetakene.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre nettolønnsord­
ning for Hurtigruten, senest fra 1. januar 2007.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke ambassadetje­
nestene i Asia, spesielt Kina, for å bistå norsk nærings­
liv og bedrifter når det gjelder immaterielle krenkel­
ser.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i tolloven for å bekjempe piratkopiering og
import av piratprodukter.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre grensen midlerti­
dig fra 15 til 25 kg når det gjelder utførselskvote for
fisk og fiskevarer.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide regelverk for
utførselskvote for fisk og fiskevarer basert på bære­
kraftig forvaltning av kystfisk, og i samråd med havfis­
kenæringen.»
Forslag nr. 55 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2007 sørge for at rehabiliteringen av Freifjords­ og
Ålesundstunnelene fullføres iht. veinormalens stan­
darder.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede
fondsstrukturer som kan brukes i fremtiden for å oppnå
fullfinansiering av riksveiinvesteringer.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en reform for å
sikre standarden på stamveinettet. En slik reform bør ta
utgangspunkt i bevilgninger i størrelsesorden 300 mrd.
kroner over en 10­15­års periode.»
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
egen sak om trafikktall og bruk av korrekte trafikk­
prognoser for oppdatering av gjeldende NTP.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen starte forhandlinger
med UND om en hensiktsmessig avtale for utdannelse
av norske flygeledere.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen betale tilbake alle pen­
gene som Statens pensjonsfond -- Norge over tid har
lånt til statskassen. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom

16. juni -- Voteringer 2947
2006
årlig utstedelse av statsobligasjoner inntil beløpet er
tilbakebetalt.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest avvikle eierska­
pet i SAS­gruppen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.34.39)
Presidenten: Forslagene nr. 21--29, fra Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 21 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 22 lyder:
«Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak av 24. november 2005 om avgift på ben­
sin:
Ny § 3 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift
for andel av bioetanol i bensinen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgren­
sing av og vilkår for fritaket.
Gjeldende §§ 3­7 blir nye §§ 4­8.
Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortin­
gets vedtak av 24. november 2005 om CO 2 ­avgift på
mineralske produkter:
Kap. Post Formål Kroner
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ............................................................ 10 000 000
fra kr 67 684 000 til kr 77 684 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 13 400 000
fra kr 327 260 000 til kr 340 660 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn, forhøyes med .................................................. 700 000
fra kr 3 600 000 til kr 4 300 000
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ............................................................................ 2 000 000
fra kr 48 088 000 til kr 50 088 000
1506 Norge.no (jf. kap. 4506)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 150 000
fra kr 21 162 000 til kr 21 312 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 33 000 000
fra kr 3 340 800 000 til kr 3 373 800 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................... 145 000 000
fra kr 9 660 000 000 til kr 9 515 000 000
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 105 300 000
fra kr 4 929 135 000 til kr 5 034 435 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ............... 2 110 200 000
fra kr 22 130 000 000 til kr 24 240 200 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................... 2 300 000
fra kr 1 570 000 000 til kr 1 572 300 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning,
forhøyes med .........................................................................................................
57 600 000
fra kr 308 000 000 til kr 365 600 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.
76 Avgift på bensin, nedsettes med ........................................................................... 16 000 000
fra kr 9 088 000 000 til kr 9 072 000 000»

2006
2948 16. juni -- Voteringer
§ 3 første ledd skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift
for andel av biodiesel i mineralolje og bioetanol i ben­
sin.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme
tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å legge til
rette for økt bruk av biodrivstoff, spesielt med fokus på
tilrettelegging for bruk av E85 (85 pst. etanol -- 15 pst.
bensin) og fleksifuelkjøretøyer.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2007 sikre alle skogeiere i forbindelse med frivillig
vern, samme mulighet for betinget skattefritak.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge til
rette for at hviterussiske studenter, som på grunn av
politisk aktivitet har mistet studieplassen sin eller mu­
ligheten for å avlegge eksamen i sitt hjemland, får fort­
sette studiene sine i Norge uten ekstra kostnader.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger
med Oslo kommune med sikte på utbygging av nasjo­
nalanleggene for ski i Holmenkollen, for på egnet måte
å legge frem en sak for Stortinget om dette. Staten skal
dekke 50 pst. av kostnadene.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at alle elever i
grunnskolen som har behov for å få utarbeidet indivi­
duelle planer (IP) og individuelle opplæringsplaner
(IOP) får et slikt tilbud.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tiltakspak­
ke, i samarbeid med de store byene og de prostituerte
selv, som sikrer verdighet til de prostituerte og som gir
alle en reell mulighet til å komme ut av prostitusjonen.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bruke pengene fra sal­
get av Schiøttsvei 8 i Oslo til å kjøpe nye friluftsarealer
og strandsoner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 78 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.34.58)
Presidenten: Forslagene nr. 19 og 20, fra Fremskritts­
partiet og Venstre, tas opp til votering.
Forslag nr. 19 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i
statsbudsjettet for 2007 oppheve inntektsgrensen for
det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinan­
siering av studiene.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med
75 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.13)
Presidenten: Forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslag lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73,
74 og 75, forhøyes med ....................................................................................... 25 000 000
fra kr 3 308 196 000 til kr 3 333 196 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med ... 5 000 000
fra kr 45 060 000 til kr 50 060 000»
Kap. Post Formål Kroner
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med ........ 12 000 000
fra kr 95 059 000 til kr 107 059 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................................... 104 000 000
fra kr 2 407 000 000 til kr 2 511 000 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ....................................... 5 000 000
fra kr 145 030 000 til kr 150 030 000»

16. juni -- Voteringer 2949
2006
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 74 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.31)
Presidenten: Forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til votering. For­
slaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 68 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.50)
Presidenten: Forslagene nr. 13--16, fra Fremskritts­
partiet og Høyre, tas opp til votering.
Forslag nr. 13 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
Forslag nr. 14 lyder:
«I Stortingets vedtak av 5. desember 2005 om for­
mues­ og inntektsskatt til Svalbard gjøres følgende
endring med virkning fra 1. januar 2006:
Bokstav b skal lyde:
Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter Sval­
bardskattelova § 3­2: 8 pst.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak av 24. november 2005 om produktavgift på al­
koholholdige drikkevarer:
Ny § 1 bokstav B pkt. 1 skal lyde:
Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over
4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,50 pr. vo­
lumprosent og liter.
Kap. Post Formål Kroner
470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, forhøyes med ............................................. 200 000
fra kr 20 265 000 til kr 20 465 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ......................................................................... 18 500 000
fra kr 11 138 494 000 til kr 11 156 994 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ................................... 3 700 000
fra kr 132 910 000 til kr 136 610 000
928 FoU­prosjekter i næringslivets regi
71 (NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med ......... 15 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ........................................... 10 000 000
fra kr 24 490 000 til kr 34 490 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 5 000 000
fra kr 226 740 000 til kr 231 740 000
480 Svalbardbudsjettet
50 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................ 13 000 000
fra kr 96 559 000 til kr 109 559 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med .............................................. 10 000 000
fra kr 2 718 000 000 til kr 2 708 000 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, forhøyes med .................. 22 600 000
fra kr 17 012 000 til kr 39 612 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ............................................ 24 000 000
fra kr 21 180 000 til kr 45 180 000
5526 Avgift på alkohol
70 Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer, nedsettes med ............................. 85 000 000
fra kr 9 653 000 000 til kr 9 568 000 000»

2006
2950 16. juni -- Voteringer
Ny § 1 bokstav B pkt. 2 d skal lyde:
Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over
3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,71 pr.
liter.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta forskriftsendring
i tråd med høringsforslaget fra Kommunal­ og regio­
naldepartementet, sendt på høring 6. mai 2005, om
endring i utlendingsforskriften av 21. desember 1990
nr. 1028.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69
mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.10)
Presidenten: Forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
vurdering av hvilke særnorske avgifter som i dag er på­
lagt eksportindustrien og hvordan avgiftene kan tilpas­
ses for å unngå at enkelte produksjonsbedrifter rammes
ekstra hardt av særnorske eller spesielt høye avgifter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 62 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.26)
Presidenten: Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forsla­
get lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 62 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.46)
Presidenten: Forslagene nr. 1--10, fra Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til vo­
tering.
Forslag nr. 1 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål Kroner
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
75 (NY) Tilskudd til private kirkebygg, bevilges med ............................................. 9 400 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 1 000 000
fra kr 9 494 000 til kr 10 494 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med ........... 20 000 000
fra kr 1 541 006 000 til kr 1 561 006 000»
Kap. Post Formål Kroner
275 Høyskoler
70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med ............................................. 17 300 000
fra kr 304 665 000 til kr 321 965 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
50 Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med ............................................ 100 000 000
fra kr 707 760 000 til kr 807 760 000
95 Fondskapital, forhøyes med ................................................................................. 25 000 000 000
fra kr 14 000 000 000 til kr 39 000 000 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. 8 000 000
fra kr 387 223 000 til kr 395 223 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ......................................................................... 84 000 000
fra kr 30 955 000 000 til kr 31 039 000 000
730 (NY) Habilitering og rehabilitering av funksjonshemmede
22 (NY) CP­leir for barn, bevilges med .................................................................... 400 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310
post 70, forhøyes med ......................................................................................... 3 000 000
fra kr 16 600 000 til kr 19 600 000

16. juni -- Voteringer 2951
2006
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og utvidet
avgrensning for merverdiavgift på hytteutleie og frem­
legge dette for Stortinget i budsjettet for 2007.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet
for 2007 foreslå endringer i merverdiavgiftslovens
§ 31 som medfører at selvstendig næringsdrivende eller
selskaper som har en omsetning under 1 mill. kroner i
året skal levere årsoppgaver i stedet for tomånedlige
terminoppgaver for innbetaling av merverdiavgift.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en finan­
sieringsordning for fagskolene i statsbudsjettet for
2007.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet
for 2007 avsette nødvendige midler til videreføring av
arbeidet med et nytt fengsel i Indre Salten/Fauske.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige
forberedelser, inklusive utlysing av basedriften, blir
gjort slik at oppstart av den sivile redningshelikopter­
basen i Florø skjer i 2007.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med
opplæringsprogram for innvandrere i forlengelse av in­
troduksjonsordningen, der disse etter norsk, samfunns­
og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opp­
læring som helsefagarbeidere.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke GIEKs tilsagns­ og
garantiansvarsramme for Alminnelig garantiordning
fra 40 til 50 mrd. kroner.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen koordinere utvidelsen
av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes
med Jernbaneverkets gjennomføring av Gjevingtunne­
len, og komme tilbake til dette ved fremleggelse av
statsbudsjettet for 2007.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for å ferdigstille
prosjekteringen av Stad Skipstunnel slik at bygging av
denne kan gjennomføres så raskt som mulig i neste
NTP­periode.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 56 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 16.37.14)
Presidenten: Vi har nå votert over alle mindretallsfor­
slagene. Det gjenstår ett forslag utover innstillingens for­
slag til vedtak. Det er forslag nr. 87, fra finanskomiteen,
og det kommer presidenten tilbake til.
Når vi nå skal votere over innstillingens forslag til ved­
tak, er partiene, i tråd med det som er praksis ved behand­
ling av revidert nasjonalbudsjett, innstilt på å avstå fra den
stemmegivning de normalt ville foreta ved den endelige
voteringen, dette for å slippe en tidkrevende og til dels
komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­
ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis,
skal dette ikke bli brukt mot noe parti ved en senere an­
ledning.
Før vi voterer over innstillingens forslag til vedtak, vil
presidenten ta opp forslag nr. 87, fra Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen på vegne av finanskomiteen.
Bakgrunnen for dette forslaget er nødvendige justerin­
ger som følge av vedtak Stortinget har gjort vedrørende
inneværende års budsjett etter at finanskomiteen avgav
sin innstilling, og som det følgelig ikke er tatt hensyn til i
de aktuelle kapitler og poster i det foreliggende forslag til
vedtak. Forslaget lyder:
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
39 Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................................. 1 000 000
fra kr 93 080 000 til kr 94 080 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med ........................... 5 000 000
fra kr 156 014 000 til kr 161 014 000»
Kap. Post Formål Kroner
«Kap. Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ......... 12 200 000
fra kr 17 382 101 000 til kr 17 394 301 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med.......... 18 000 000
fra kr 9 768 879 000 til kr 9 786 879 000

Trykt 4/7 2006
2006
2952 16. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslaget fra finanskomiteen ble enstemmig bifalt.
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ........ 68 600 000
fra kr 8 918 409 000 til kr 8 987 009 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med 45 200 000
fra kr 6 475 983 000 til kr 6 521 183 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 6 000 000
fra kr 5 742 090 000 til kr 5 748 090 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring:
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .............. 150 000 000
fra kr 11 418 100 000 til kr 11 268 100 000
2655 Uførhet:
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med 250 000 000
fra kr 3 968 100 000 til kr 4 218 100 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.:
70 Refusjon spesialisthjelp, nedsettes med ...................................... 30 000 000
fra kr 1 088 000 000 til kr 1 058 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.:
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes
under post 71, forhøyes med ....................................................... 25 000 000
fra kr 189 000 000 til kr 214 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.:
70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ................................. 41 500 000
fra kr 2 483 500 000 til kr 2 442 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.:
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ... 137 000 000
fra kr 1 136 000 000 til kr 1 273 000 000»
«Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen:
50 Det Kgl. Hoff, f o r h ø y e s med ...................................................................... 4 500 000
fra kr 116 930 000 til kr 121 430 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 900 000
fra kr 112 874 000 til kr 114 774 000
70 (NY) Tilskudd til tidligere statsministere, b e v i l g e s med ............................ 925 000
41 Stortinget (jf. kap. 3041):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ............................ 1 000 000
fra kr 618 776 000 til kr 617 776 000
72 (NY) Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek, b e v i l g e s med ....................... 1 000 000

2953
16. juni -- Voteringer
S 2005--2006
2006
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 35 266 000 til kr 36 266 000
61 Høyesterett (jf. kap. 3061):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 134 000
fra kr 57 556 000 til kr 58 690 000
100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100 og 3101):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 27 844 000
fra kr 1 383 586 000 til kr 1 411 430 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................. 2 200 000
fra kr 4 226 000 til kr 6 426 000
151 Bistand til Asia:
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................... 25 000 000
fra kr 510 000 000 til kr 535 000 000
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling:
70 Sivilt samfunn, kan overføres, f o r h ø y e s med .............................................. 10 000 000
fra kr 1 026 000 000 til kr 1 036 000 000
75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres, f o r h ø y e s med ... 2 050 000
fra kr 130 500 000 til kr 132 550 000
161 Næringsutvikling:
75 NORFUND -- tapsavsetting, f o r h ø y e s med ................................................. 5 000 000
fra kr 143 750 000 til kr 148 750 000
95 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 5 000 000
fra kr 341 250 000 til kr 346 250 000
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering:
70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres, f o r h ø y e s med ................... 50 000 000
fra kr 283 000 000 til kr 333 000 000
71 Faglig samarbeid, kan overføres, f o r h ø y e s med .......................................... 15 000 000
fra kr 75 000 000 til kr 90 000 000
166 Tilskudd til ymse tiltak:
70 Ymse tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................ 860 000
fra kr 5 842 000 til kr 4 982 000
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................ 61 190 000
fra kr 477 382 000 til kr 416 192 000
170 FN­organisasjoner mv.:
80 Bidrag til globale fond, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................... 50 000 000
fra kr 821 041 000 til kr 771 041 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS
og arktisk samarbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................. 4 300 000
fra kr 231 327 000 til kr 227 027 000
200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 375 000
fra kr 185 577 000 til kr 185 952 000
204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 232 000
fra kr 5 751 000 til kr 5 983 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 300 000
fra kr 125 849 000 til kr 127 149 000
225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225):
62 (NY) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring,
b e v i l g e s med ................................................................................................ 50 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 198
198

2006
2954 16. juni -- Voteringer
64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 1 800 000
fra kr 836 035 000 til kr 834 235 000
68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, f o r h ø y e s med ............ 3 150 000
fra kr 139 199 000 til kr 142 349 000
230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 925 000
fra kr 582 389 000 til kr 583 314 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................... 1 300 000
fra kr 50 420 000 til kr 49 120 000
231 Barnehager:
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............. 233 000 000
fra kr 11 701 619 000 til kr 11 934 619 000
61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .......................... 86 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 336 000 000
65 Skjønnsmidler til barnehager, f o r h ø y e s med .............................................. 375 500 000
fra kr 1 972 709 000 til kr 2 348 209 000
253 Folkehøgskoler:
70 Tilskudd til folkehøgskoler, f o r h ø y e s med ................................................. 315 000
fra kr 547 393 000 til kr 547 708 000
71 Tilskudd til folkehøgskolerådet, n e d s e t t e s med ........................................ 315 000
fra kr 4 615 000 til kr 4 300 000
254 Tilskudd til voksenopplæring:
70 Tilskudd til studieforbund, f o r h ø y e s med ................................................... 27 000 000
fra kr 101 771 000 til kr 128 771 000
271 Universiteter:
50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h ø y e s med ............................... 1 400 000
fra kr 5 767 387 000 til kr 5 768 787 000
275 Høyskoler:
70 Basisfinansiering private høyskoler, f o r h ø y e s med .................................... 4 000 000
fra kr 304 665 000 til kr 308 665 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 11 900 000
fra kr 327 260 000 til kr 339 160 000
51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, f o r h ø y e s med .......... 1 680 000
fra kr 21 800 000 til kr 23 480 000
283 Meteorologiformål:
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, n e d s e t t e s med ................................. 19 400 000
fra kr 48 141 000 til kr 28 741 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287):
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................... 1 400 000
fra kr 4 202 000 til kr 2 802 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288):
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h ø y e s med ................... 15 300 000
fra kr 119 094 000 til kr 134 394 000
73 EUs rammeprogram for forskning, n e d s e t t e s med .................................... 18 900 000
fra kr 764 320 000 til kr 745 420 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn, f o r h ø y e s med ....................................... 350 000
fra kr 3 600 000 til kr 3 950 000
320 Allmenne kulturformål:
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................. 1 500 000
fra kr 6 800 000 til kr 8 300 000
79 Til disposisjon, n e d s e t t e s med ................................................................... 1 850 000
fra kr 6 558 000 til kr 4 708 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2955
2006
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
78 Ymse faste tiltak, f o r h ø y e s med .................................................................. 1 250 000
fra kr 94 458 000 til kr 95 708 000
335 Pressestøtte:
72 (NY) Kompensasjon for portoutgifter, b e v i l g e s med .................................. 14 300 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, f o r h ø y e s med .................. 47 738 000
fra kr 1 257 057 000 til kr 1 304 795 000
412 Tinglysingsprosjektet (jf. kap. 3412):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, f o r h ø y e s med .................. 1 527 000
fra kr 133 618 000 til kr 135 145 000
413 Jordskifterettene (jf. kap. 3413):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 510 000
fra kr 143 413 000 til kr 143 923 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 51 460 000
fra kr 1 879 101 000 til kr 1 930 561 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 11 500 000
fra kr 96 389 000 til kr 107 889 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 15 000 000
fra kr 50 078 000 til kr 35 078 000
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 13 942 000 til kr 12 942 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 9 000 000
fra kr 109 715 000 til kr 118 715 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med .................. 80 950 000
fra kr 6 868 446 000 til kr 6 949 396 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 1 915 000
fra kr 8 921 000 til kr 7 006 000
441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, f o r h ø y e s med .................. 1 750 000
fra kr 1 344 068 000 til kr 1 345 818 000
442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 4 500 000
fra kr 240 570 000 til kr 245 070 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 250 000
fra kr 101 650 000 til kr 101 900 000
450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 3 860 000
fra kr 104 274 000 til kr 100 414 000
455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 7 000 000
fra kr 387 223 000 til kr 394 223 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 1 875 000
fra kr 4 300 000 til kr 6 175 000
474 Konfliktråd (jf. kap. 3474):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 2 122 000
fra kr 38 713 000 til kr 40 835 000
475 Bobehandling:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 12 000 000
fra kr 62 403 000 til kr 50 403 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2956 16. juni -- Voteringer
500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 3 650 000
fra kr 125 736 000 til kr 122 086 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
60 Innbyggertilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................. 30 000 000
fra kr 30 955 000 000 til kr 30 925 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................. 6 500 000
fra kr 11 138 494 000 til kr 11 131 994 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak:
78 Kompetansetilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................... 17 000 000
fra kr 65 800 000 til kr 82 800 000
587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 4 500 000
fra kr 36 919 000 til kr 41 419 000
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 7 750 000
fra kr 176 863 000 til kr 184 613 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet:
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................... 7 000 000
fra kr 71 246 000 til kr 64 246 000
630 Aetat (jf. kap. 3630):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 10 100 000
fra kr 2 190 900 000 til kr 2 201 000 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634):
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ................. 104 600 000
fra kr 1 484 000 000 til kr 1 379 400 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 117 000 000
fra kr 3 622 000 000 til kr 3 505 000 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 28 500 000
fra kr 28 500 000 til kr 0
635 Ventelønn (jf. kap. 3635):
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................... 40 000 000
fra kr 460 000 000 til kr 420 000 000
640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 3 000 000
fra kr 315 000 000 til kr 318 000 000
642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 000 000
fra kr 136 948 000 til kr 137 948 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651):
62 Kommunale innvandrertiltak, n e d s e t t e s med ............................................ 1 000 000
fra kr 56 100 000 til kr 55 100 000
71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 1 000 000
fra kr 26 400 000 til kr 27 400 000
653 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne
(jf. kap. 3653):
1 (NY) Driftsutgifter, b e v i l g e s med ............................................................... 7 000 000
690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3690):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 22 250 000
fra kr 323 375 000 til kr 345 625 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2957
2006
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h ø y e s med ................................ 65 000 000
fra kr 872 731 000 til kr 937 731 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, f o r h ø y e s med ........................ 3 100 000
fra kr 21 219 000 til kr 24 319 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 2 000 000
fra kr 403 796 000 til kr 401 796 000
719 Folkehelse:
60 Kommunetilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ....................................... 5 000 000
fra kr 24 700 000 til kr 29 700 000
72 Stiftelsen Amathea, f o r h ø y e s med ............................................................... 1 000 000
fra kr 14 507 000 til kr 15 507 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................. 4 000 000
fra kr 15 000 000 til kr 19 000 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 450 000
fra kr 305 793 000 til kr 307 243 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................... 5 600 000
fra kr 47 009 000 til kr 52 609 000
722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 66 796 000 til kr 69 796 000
70 Dekning av advokatutgifter, f o r h ø y e s med ................................................. 7 500 000
fra kr 12 805 000 til kr 20 305 000
723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 800 000
fra kr 20 233 000 til kr 21 033 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724):
21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 3 000 000
fra kr 22 696 000 til kr 25 696 000
61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ............................................... 4 750 000
fra kr 146 800 000 til kr 142 050 000
70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med ............................ 1 500 000
fra kr 36 000 000 til kr 37 500 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 1 000 000
fra kr 39 302 000 til kr 38 302 000
726 Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere:
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med .............. 400 000
fra kr 19 509 000 til kr 19 109 000
728 Forsøk og utvikling mv.:
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................... 2 800 000
fra kr 72 141 000 til kr 74 941 000
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................. 700 000
fra kr 19 900 000 til kr 19 200 000
729 Annen helsetjeneste:
60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel, f o r h ø y e s med ....................................... 3 000 000
fra kr 89 457 000 til kr 92 457 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 2 400 000
fra kr 17 012 000 til kr 14 612 000
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................... 12 200 000
fra kr 17 373 301 000 til kr 17 385 501 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2958 16. juni -- Voteringer
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................... 18 000 000
fra kr 9 765 579 000 til kr 9 783 579 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ....................... 68 600 000
fra kr 8 915 009 000 til kr 8 983 609 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........... 45 200 000
fra kr 6 474 483 000 til kr 6 519 683 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................... 6 000 000
fra kr 5 741 090 000 til kr 5 747 090 000
737 Kreftregisteret:
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med .............................................................................. 2 000 000
fra kr 75 485 000 til kr 77 485 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577):
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med ............................................................................ 7 000 000
fra kr 63 208 000 til kr 56 208 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet:
60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, n e d s e t t e s med .................... 1 500 000
fra kr 115 424 000 til kr 113 924 000
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................... 700 000
fra kr 132 910 000 til kr 133 610 000
800 Barne­ og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 375 000
fra kr 78 958 000 til kr 78 583 000
830 Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830):
22 Driftsutgifter til samlivstiltak, f o r h ø y e s med .............................................. 900 000
fra kr 7 054 000 til kr 7 954 000
60 Tilskudd til kommuner til samlivstiltak, n e d s e t t e s med ............................ 900 000
fra kr 7 094 000 til kr 6 194 000
844 Kontantstøtte:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......................................... 59 500 000
fra kr 2 407 000 000 til kr 2 347 500 000
845 Barnetrygd:
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med .............................................................................. 20 000 000
fra kr 14 290 000 000 til kr 14 310 000 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet (jf. kap. 3858):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, f o r h ø y e s med .................. 2 300 000
fra kr 119 484 000 til kr 121 784 000
22 (NY) Reguleringspremie mv. Bufetat, b e v i l g e s med ................................. 60 400 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 756 000
fra kr 139 075 000 til kr 140 831 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 7 100 000
fra kr 202 650 000 til kr 209 750 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres, f o r h ø y e s med ................. 4 500 000
fra kr 33 100 000 til kr 37 600 000
909 Refusjonsordning for sjøfolk:
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med 15 000 000
fra kr 1 225 000 000 til kr 1 210 000 000
922 Romvirksomhet:
72 Nasjonale følgemidler, f o r h ø y e s med ......................................................... 216 000
fra kr 49 700 000 til kr 49 916 000
938 Omstillingstiltak:
72 (NY) Næringsfond for Skien, b e v i l g e s med ............................................... 25 000 000
1022 NIFES (jf. kap. 4022):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 4 000 000
fra kr 42 183 000 til kr 46 183 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2959
2006
1062 Kystverket (jf. kap. 4062):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h ø y e s med ............................... 7 500 000
fra kr 869 040 000 til kr 876 540 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ................... 2 500 000
fra kr 226 220 000 til kr 228 720 000
61 (NY) Tilskudd til Hå kommune, b e v i l g e s med ........................................... 2 475 000
1100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 4100):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 000 000
fra kr 113 327 000 til kr 114 327 000
1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 11 100 000
fra kr 1 053 158 000 til kr 1 064 258 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap, f o r h ø y e s med ......................................... 4 300 000
fra kr 79 880 000 til kr 84 180 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer:
71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres, n e d s e t t e s med ............. 1 350 000
fra kr 17 916 000 til kr 16 566 000
1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak i landbruket:
52 (NY) Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap, b e v i l g e s med .................................................................. 35 495 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 42 950 000
fra kr 81 835 000 til kr 38 885 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring:
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, f o r h ø y e s med .................... 15 000 000
fra kr 23 348 000 til kr 38 348 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket:
50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), n e d s e t t e s med ............... 4 300 000
fra kr 326 488 000 til kr 322 188 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, n e d s e t t e s med 5 700 000
fra kr 37 500 000 til kr 31 800 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen:
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet, f o r h ø y e s med .................... 3 500 000
fra kr 37 300 000 til kr 40 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift:
70 Tilskudd til forvaltningsdrift, n e d s e t t e s med ............................................. 1 750 000
fra kr 17 703 000 til kr 15 953 000
1310 Flytransport:
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 43 000 000
fra kr 480 600 000 til kr 437 600 000
1313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 5 000 000
fra kr 134 500 000 til kr 139 500 000
22 Flyttekostnader, kan overføres, f o r h ø y e s med ............................................ 25 000 000
fra kr 34 600 000 til kr 59 600 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, f o r h ø y e s med ......... 292 200 000
fra kr 6 089 200 000 til kr 6 381 400 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30,
f o r h ø y e s med .............................................................................................. 75 000 000
fra kr 258 400 000 til kr 333 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29,
post 31, post 33, post 60 og post 72, f o r h ø y e s med .................................... 108 000 000
fra kr 4 420 100 000 til kr 4 528 100 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2960 16. juni -- Voteringer
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60,
f o r h ø y e s med ...............................................................................................
40 000 000
fra kr 265 200 000 til kr 305 200 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23
og post 30, f o r h ø y e s med ............................................................................ 1 000 000
fra kr 1 355 000 000 til kr 1 356 000 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30,
f o r h ø y e s med ...............................................................................................
117 000 000
fra kr 2 937 200 000 til kr 3 054 200 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23,
f o r h ø y e s med................................................................................................
11 500 000
fra kr 1 477 000 000 til kr 1 488 500 000
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................... 250 000
fra kr 43 838 000 til kr 43 588 000
71 Internasjonale organisasjoner, f o r h ø y e s med .............................................. 250 000
fra kr 38 507 000 til kr 38 757 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 9 750 000
fra kr 59 297 000 til kr 69 047 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................... 10 300 000
fra kr 54 832 000 til kr 65 132 000........................................................................
30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 2 000 000
fra kr 34 405 000 til kr 36 405 000
49 (NY) Statlig erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål,
kan overføres, b e v i l g e s med ....................................................................... 3 800 000
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, f o r h ø y e s med .. 18 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 88 000 000
72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 4 000 000
fra kr 76 970 000 til kr 80 970 000
76 (NY) Tilskudd til informasjons­ og kompetansesentre, kan overføres,
b e v i l g e s med ............................................................................................... 4 500 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, f o r h ø y e s med 1 500 000
fra kr 24 825 000 til kr 26 325 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................... 4 000 000
fra kr 54 000 000 til kr 50 000 000
1472 Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472):
70 Tilskudd, kan nyttes under post 1, n e d s e t t e s med ..................................... 5 300 000
fra kr 5 400 000 til kr 100 000
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................... 750 000
fra kr 101 658 000 til kr 100 908 000
1508 Spesielle IT­tiltak:
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, f o r h ø y e s med . 50 000 000
fra kr 69 024 000 til kr 119 024 000
1530 Tilskudd til de politiske partier:
71 Tilskudd til kommunepartiene, f o r h ø y e s med ............................................ 2 860 000
fra kr 25 361 000 til kr 28 221 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2961
2006
75 Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner, f o r h ø y e s med .......... 13 420 000
fra kr 2 817 000 til kr 16 237 000
1541 Pensjoner av statskassen:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................... 5 200 000
fra kr 15 800 000 til kr 21 000 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 30 000 000
fra kr 6 329 000 000 til kr 6 299 000 000
1544 Boliglån til statsansatte:
90 Lån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................................................... 500 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 700 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546):
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................... 18 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 85 000 000
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547):
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 2 000 000
fra kr 76 000 000 til kr 74 000 000
1550 Konkurransetilsynet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 750 000
fra kr 76 493 000 til kr 75 743 000
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, f o r h ø y e s med ............................ 1 500 000
fra kr 3 500 000 til kr 5 000 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen:
70 (NY) Tilskudd til Hovedstadsaksjonen, b e v i l g e s med ................................ 5 000 000
1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581):
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 8 000 000
fra kr 50 341 000 til kr 58 341 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 5 500 000
fra kr 1 009 700 000 til kr 1 015 200 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................... 7 000 000
fra kr 107 000 000 til kr 114 000 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 3 000 000
fra kr 368 700 000 til kr 371 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................... 22 700 000
fra kr 127 300 000 til kr 150 000 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 10 200 000
fra kr 200 100 000 til kr 210 300 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 2 300 000
fra kr 221 400 000 til kr 223 700 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710):
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................... 250 000 000
fra kr 1 240 000 000 til kr 1 490 000 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 19 678 000
fra kr 3 378 490 000 til kr 3 398 168 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med .. 270 000 000
fra kr 7 685 612 000 til kr 7 415 612 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2962 16. juni -- Voteringer
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 20 000 000
fra kr 197 440 000 til kr 217 440 000
1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................. 8 500 000
fra kr 22 863 000 til kr 31 363 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 4 400 000
fra kr 258 458 000 til kr 262 858 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, f o r h ø y e s med .............. 52 000 000
fra kr 78 847 000 til kr 130 847 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ... 2 000 000
fra kr 4 946 000 til kr 6 946 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 109 300 000
fra kr 5 969 672 000 til kr 6 078 972 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 33 300 000
fra kr 4 413 280 000 til kr 4 379 980 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................ 69 700 000
fra kr 2 640 285 000 til kr 2 709 985 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................. 50 200 000
fra kr 523 161 000 til kr 472 961 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 47 200 000
fra kr 994 220 000 til kr 947 020 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. 15 000 000
fra kr 311 000 000 til kr 296 000 000
74 Tap på utlån, f o r h ø y e s med ......................................................................... 8 000 000
fra kr 444 000 000 til kr 452 000 000
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 61 700 000
fra kr 16 910 320 000 til kr 16 972 020 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440):
25 (NY) Pro et contra­oppgjøret, b e v i l g e s med ............................................... 16 000 000
30 Investeringer, f o r h ø y e s med ....................................................................... 2 900 000 000
fra kr 19 400 000 000 til kr 22 300 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, f o r h ø y e s med .............. 199 000 000
fra kr 1 000 000 000 til kr 1 199 000 000
2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................................................. ­336 850 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................................................... 266 405 000
3 Avskrivninger .................................................................................................... 17 559 000
4 Renter av statens kapital .................................................................................... 115 000
5 Til investeringsformål ....................................................................................... 27 822 000
6 Til reguleringsfondet ......................................................................................... ­12 072 000
Sum ....................................................................................................................... ­37 021 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med ... 11 822 000
fra kr 25 302 000 til kr 37 124 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger:
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .......... 170 000 000
fra kr 9 660 000 000 til kr 9 490 000 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2963
2006
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................. 10 000 000
fra kr 435 000 000 til kr 425 000 000
2541 Dagpenger:
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....................................... 980 000 000
fra kr 8 680 000 000 til kr 7 700 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring:
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................. 150 000 000
fra kr 11 153 100 000 til kr 11 003 100 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................. 170 000 000
fra kr 1 578 000 000 til kr 1 408 000 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 34 100 000
fra kr 4 929 135 000 til kr 4 963 235 000
2603 Trygderetten:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................................ 1 950 000
fra kr 48 969 000 til kr 50 919 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..... 2 300 000 000
fra kr 22 130 000 000 til kr 24 430 000 000
2655 Uførhet:
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................. 250 000 000
fra kr 3 869 100 000 til kr 4 119 100 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, n e d s e t t e s med .................... 6 100 000
fra kr 179 500 000 til kr 173 400 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, n e d s e t t e s med ......................... 250 000 000
fra kr 2 758 500 000 til kr 2 508 500 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.:
70 Refusjon spesialisthjelp, n e d s e t t e s med ..................................................... 30 000 000
fra kr 1 070 000 000 til kr 1 040 000 000
2751 Legemidler mv.:
70 Legemidler, n e d s e t t e s med ......................................................................... 116 000 000
fra kr 7 686 000 000 til kr 7 570 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling:
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ....................... 127 500 000
fra kr 3 382 500 000 til kr 3 255 000 000
71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, n e d s e t t e s med ....................... 25 000 000
fra kr 138 000 000 til kr 113 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.:
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
f o r h ø y e s med ............................................................................................... 25 000 000
fra kr 185 000 000 til kr 210 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, n e d s e t t e s med ................................................ 41 500 000
fra kr 2 381 500 000 til kr 2 340 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, f o r h ø y e s med ................... 137 000 000
fra kr 1 095 000 000 til kr 1 232 000 000
3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 43):
1 (NY) Diverse inntekter, b e v i l g e s med ......................................................... 1 000 000
3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ................................ 6 400 000
fra kr 26 400 000 til kr 20 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2964 16. juni -- Voteringer
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410):
1 Rettsgebyr, f o r h ø y e s med ........................................................................... 15 700 000
fra kr 1 093 588 000 til kr 1 109 288 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430):
3 Andre inntekter, f o r h ø y e s med ................................................................... 4 000 000
fra kr 5 363 000 til kr 9 363 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440):
2 Refusjoner mv., f o r h ø y e s med .................................................................... 40 000 000
fra kr 160 063 000 til kr 200 063 000
3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441):
2 Refusjoner, f o r h ø y e s med ........................................................................... 5 000 000
fra kr 16 006 000 til kr 21 006 000
3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442):
3 Inntekter fra Justissektorens kurs­ og øvingssenter, f o r h ø y e s med ............ 4 500 000
fra kr 9 804 000 til kr 14 304 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450):
1 Inntekter av arbeid, n e d s e t t e s med ............................................................ 1 900 000
fra kr 31 308 000 til kr 29 408 000
3474 Konfliktråd (jf. kap. 474):
2 (NY) Diverse inntekter, b e v i l g e s med ........................................................ 1 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634):
85 (NY) Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, b e v i l g e s med 2 000 000
3635 Ventelønn (jf. kap. 635):
1 Refusjon statlig virksomhet mv., n e d s e t t e s med ....................................... 10 000 000
fra kr 115 000 000 til kr 105 000 000
85 (NY) Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, b e v i l g e s med ................. 2 400 000
3690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 690):
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med .......................... 54 800 000
fra kr 333 731 000 til kr 278 931 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722):
50 (NY) Overføring fra NPE som statlig fond, b e v i l g e s med ......................... 8 300 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732):
90 Avdrag på investeringslån, f o r h ø y e s med ................................................... 1 359 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 1 519 000 000
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900):
70 (NY) Tilbakeføring av stiftelseskapital fra Norsk Romsenter, b e v i l g e s med 216 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904):
1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med .................................................................... 85 000 000
fra kr 396 700 000 til kr 481 700 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656):
80 (NY) Salg av aksjer SND Invest AS, b e v i l g e s med ................................... 4 200 000
96 Salg av aksjer, f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 660 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 1 670 000 000
4062 Kystverket (jf. kap. 1062):
3 Inntekter salg av fyreiendommer, f o r h ø y e s med ........................................ 7 150 000
fra kr 2 000 000 til kr 9 150 000
4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146):
2 Driftsinntekter, n e d s e t t e s med ................................................................... 18 060 000
fra kr 29 558 000 til kr 11 498 000
4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320):
1 Salgsinntekter m.m., f o r h ø y e s med ............................................................ 116 200 000
fra kr 18 800 000 til kr 135 000 000
3 (NY) Refusjoner fra forsikringsselskaper, b e v i l g e s med ............................ 40 000 000
4 Tilgodehavende fra fylkeskommunene, n e d s e t t e s med ............................. 9 500 000
fra kr 9 500 000 til kr 0
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2965
2006
4322 Svinesundsforbindelsen AS:
90 (NY) Avdrag på lån, b e v i l g e s med .............................................................. 32 000 000
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350):
1 Kjørevegsavgift, n e d s e t t e s med ................................................................. 13 500 000
fra kr 33 500 000 til kr 20 000 000
4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426):
2 (NY) Oppdragsinntekter, b e v i l g e s med ....................................................... 1 750 000
4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427):
90 (NY) Inntekter ved salg av aksjer, b e v i l g e s med ........................................ 270 000
4472 Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472):
50 Refusjon fra fondet, n e d s e t t e s med ............................................................ 5 300 000
fra kr 5 400 000 til kr 100 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546):
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med .................................................................... 8 000 000
fra kr 153 000 000 til kr 161 000 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547):
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med .................................................................... 1 000 000
fra kr 41 000 000 til kr 42 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610):
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ............................................. 20 000 000
fra kr 230 000 000 til kr 250 000 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618):
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, f o r h ø y e s med ............................. 1 700 000
fra kr 35 000 000 til kr 36 700 000
5 Gebyr for utleggsforretninger, f o r h ø y e s med .............................................. 3 300 000
fra kr 22 700 000 til kr 26 000 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, f o r h ø y e s med ................................ 700 000
fra kr 800 000 til kr 1 500 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620):
2 Oppdragsinntekter, f o r h ø y e s med ............................................................... 22 700 000
fra kr 127 300 000 til kr 150 000 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631):
2 (NY) Andre inntekter, b e v i l g e s med ........................................................... 4 000 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820):
1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, f o r h ø y e s med ................................................... 1 400 000
fra kr 28 400 000 til kr 29 800 000
40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, f o r h ø y e s med ....................................... 6 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 24 000 000
5309 Tilfeldige inntekter:
29 Ymse, n e d s e t t e s med .................................................................................. 450 000 000
fra kr 587 727 000 til kr 137 727 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, f o r h ø y e s med .................................. 8 500 000
fra kr 9 500 000 til kr 18 000 000
72 Gebyr, n e d s e t t e s med ................................................................................. 1 000 000
fra kr 129 000 000 til kr 128 000 000
90 Avdrag og renter, n e d s e t t e s med ................................................................ 313 000 000
fra kr 8 067 000 000 til kr 7 754 000 000
91 Tap og avskrivninger, n e d s e t t e s med ......................................................... 22 000 000
fra kr 581 000 000 til kr 559 000 000
93 Omgjøring av studielån til stipend, n e d s e t t e s med ..................................... 172 000 000
fra kr 4 353 000 000 til kr 4 181 000 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625):
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, f o r h ø y e s med ........ 2 117 000
fra kr 5 000 000 til kr 7 117 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2966 16. juni -- Voteringer
5327 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv.:
50 Tilbakeføring av tilskudd, n e d s e t t e s med .................................................. 19 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 81 000 000
51 Tilbakeføring av tapsfond, n e d s e t t e s med ................................................. 6 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 14 000 000........................................................................
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ................................................................................................... 177 800 000 000
2 Driftsutgifter ...................................................................................................... ­26 300 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ........................................................................... ­1 800 000 000
4 Avskrivninger .................................................................................................... ­14 900 000 000
5 Renter av statens kapital .................................................................................... ­6 700 000 000
Sum ....................................................................................................................... 128 100 000 000
30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med .................................................................... 900 000 000
fra kr 15 800 000 000 til kr 14 900 000 000
80 Renter av statens kapital, n e d s e t t e s med ................................................... 500 000 000
fra kr 7 200 000 000 til kr 6 700 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu:
2 (NY) Refusjon og innbetalinger -- Fornebu, b e v i l g e s med ......................... 9 970 000
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460):
50 (NY) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
b e v i l g e s med ............................................................................................... 21 340 000
5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470):
30 Avsetning til investeringsformål, f o r h ø y e s med ......................................... 11 822 000
fra kr 16 000 000 til kr 27 822 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2490):
30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med .................................................................... 1 809 000
fra kr 435 701 000 til kr 433 892 000
5501 Skatter på formue og inntekt:
70 Toppskatt mv., n e d s e t t e s med .................................................................... 45 000 000
fra kr 15 985 000 000 til kr 15 940 000 000
72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med ........................................................................... 27 000 000
fra kr 117 682 000 000 til kr 117 709 000 000
5521 Merverdiavgift:
70 Avgift, f o r h ø y e s med .................................................................................. 5 000 000
fra kr 157 500 000 000 til kr 157 505 000 000
5526 Avgift på alkohol:
70 Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer, n e d s e t t e s med ................. 35 000 000
fra kr 9 653 000 000 til kr 9 618 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., n e d s e t t e s med ................................ 2 000 000
fra kr 17 259 000 000 til kr 17 257 000 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2490):
80 Renter av statens faste kapital, n e d s e t t e s med ........................................... 1 026 000
fra kr 61 609 000 til kr 60 583 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte:
80 Renter, f o r h ø y e s med .................................................................................. 39 000 000
fra kr 295 000 000 til kr 334 000 000
5611 Aksjer i NSB AS:
82 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 130 000 000
fra kr 116 000 000 til kr 246 000 000
Kap. Post Formål Kroner

16. juni -- Voteringer 2967
2006
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Stortingets ombudsmann for forvaltningen i 2006 kan:
2. Justis­ og politidepartementet i 2006 kan:
5615 Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412):
80 Renter, n e d s e t t e s med ................................................................................. 100 000 000
fra kr 3 839 000 000 til kr 3 739 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
80 Renter, f o r h ø y e s med .................................................................................. 42 800 000
fra kr 3 146 220 000 til kr 3 189 020 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS:
80 Utbytte, n e d s e t t e s med ............................................................................... 216 000 000
fra kr 216 000 000 til kr 0
5622 Aksjer i Avinor AS:
80 Utbytte, n e d s e t t e s med ............................................................................... 13 600 000
fra kr 40 000 000 til kr 26 400 000
5623 Aksjer i BaneService AS:
85 (NY) Utbytte, b e v i l g e s med ........................................................................ 3 500 000
5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS:
80 (NY) Renter, b e v i l g e s med .......................................................................... 23 000 000
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325):
80 Renter på lån fra statskassen, n e d s e t t e s med .............................................. 30 000 000
fra kr 355 000 000 til kr 325 000 000
81 Rentemargin, risikolåneordningen, f o r h ø y e s med ...................................... 4 800 000
fra kr 2 000 000 til kr 6 800 000
5652 Innskuddskapital i Statskog SF:
80 Utbytte, n e d s e t t e s med ............................................................................... 1 179 000
fra kr 8 500 000 til kr 7 321 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950):
80 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 2 134 300 000
fra kr 9 176 500 000 til kr 11 310 800 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF:
80 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 2 000 000
fra kr 85 000 000 til kr 87 000 000
5685 Aksjer i Statoil ASA:
80 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 4 454 000 000
fra kr 8 139 000 000 til kr 12 593 000 000
5700 Folketrygdens inntekter:
71 Trygdeavgift, n e d s e t t e s med ...................................................................... 72 000 000
fra kr 69 584 000 000 til kr 69 512 000 000
5701 Diverse inntekter:
71 Refusjon ved yrkesskade, n e d s e t t e s med ................................................... 66 000 000
fra kr 1 043 000 000 til kr 977 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige, f o r h ø y e s med ................................................ 20 000 000
fra kr 545 000 000 til kr 565 000 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 43 post 1 kap. 3043 post 1
Kap. Post Formål Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 474 post 1 kap. 3474 post 2

Trykt 4/7 2006
2006
2968 16. juni -- Voteringer
3. Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:
4. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan:
5. Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap.
2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i
reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til å omfordele bevilgninger mv.
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan omfordele bevilgninger og andre budsjettfullmakter, samt justere
kapittel­ og postinndelingen i statsbudsjettet for 2006 i forbindelse med nedleggelse av Aetat og Trygdeetaten og opp­
rettelse av Arbeids­ og velferdsetaten fra 2. halvår 2006. Stortinget orienteres om omfordelingen i stortingsproposisjon
om ny saldering av statsbudsjettet for 2006.
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Utenriksdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at sam­
let ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Deltakelse i International Finance Facility
for Immunisation (IFFIm)
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan:
1. inngå avtale om bidrag til GAVI Fund Affiliate med
USD 27 mill. for perioden 2006­2010.
2. fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 for å kunne inngå avtale med mottaker om utbetaling av tilskudd før
det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 650 post 1 kap. 3650 post 1
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 729 post 1 kap. 3729 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 kap. 4320 postene 1, 2 og 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS ................................................ 1 250 mill. kroner
73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS .......................................... 1 250 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak .................................................................... 684,6 mill. kroner

2969
16. juni -- Voteringer
S 2005--2006
2006
VII
Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land
som utsettes for økonomiske sjokk
Stortinget samtykker i at Norge deltar i IMFs låneord­
ning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk
med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år fra og
med 2006.
VIII
Fullmakt til å inngå leieavtaler
Stortinget samtykker i at Domstoladministrasjonen i
2006 kan inngå bindende leieavtaler for Gjøvik og Hau­
galand tingretter for 20 år med samlede årlige leieutgifter
på 9,3 mill. kroner.
Andre fullmakter
IX
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet:
1. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 551
Regional utvikling og nyskaping post 70 Transport­
støtte, i statsbudsjettet for 2006.
2. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 912
Bedriftsrettet informasjonsformidling post 70 Til­
skudd, i statsbudsjettet for 2006.
X
Fullmakter til kjøp og avhending av eiendommer
under Norges forskningsråd
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i
2006 kan gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og
avhende eiendommer. Salgsinntekter føres til Forsknings­
rådets eiendomsfond.
XI
Fullmakter til salg av eiendom under
Miljøverndepartementet
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2006 kan:
1. selge bygning og hageanlegg av eiendom Schiøtts vei
8 (gnr. 2 bnr. 135) i Oslo kommune og inntektsføre
salgssummen i bevilgningsregnskapet under kap.
4426 ny post 30 Salg av eiendommer.
2. overskride bevilgningen under kap. 1426 post 31 Til­
tak i naturvern­, kulturlandskaps­ og friluftsområder,
kan overføres med et beløp tilsvarende salgsinntekten
til opparbeiding av friluftsområder primært på
Bygdøy.
3. ta med ubenyttede salgsinntekter i beregningen av
overført beløp under kap. 1426 post 31 Tiltak i natur­
vern­, kulturlandskaps­ og friluftsområder, kan over­
føres.
XII
Fullmakter til salg av Forsvarets eiendommer
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2006
kan:
1. avhende fast eiendom, uansett verdi, til markedspris
når det ikke foreligger annet statlig behov for eien­
dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for
salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskom­
muner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS­
avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er
aktuelle for frilufts­ eller kulturformål, kan de selges
på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskom­
muner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige
grunner foreligger.
XIII
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Norsk in­
stitutt for skog og landskap under kap. 1141 gis unntak fra
Bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd, fra 1. juli 2006.
XIV
Endring av kapittelbetegnelse
Stortinget samtykker i at:
1. kap. 2800 Statens petroleumsfond endrer betegnelse
til Statens pensjonsfond -- Utland.
2. kap. 5800 Statens petroleumsfond endrer betegnelse
til Statens pensjonsfond -- Utland.
XV
Innlemming av Langeled i Gassled
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
kan gjennomføre og godkjenne de transaksjoner som er
nødvendige for å innlemme Langeled i Gassled.
XVI
Kap. 5521 post 70 Merverdiavgift
Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak 24. november 2005 om merverdiavgift for budsjett­
terminen 2006:
§ 3 skal lyde:
1. Fra 1. januar 2006 til og med 31. august 2006 skal det
betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmenn­
kringkasting som er finansiert av kringkastingsav­
gift som nevnt i kringkastingsloven § 6­4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på
innenlands veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestil­
linger.
2. Fra 1. september 2006 skal det betales 8 pst. avgift
etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmenn­
kringkasting som er finansiert av kringkastingsav­
gift som nevnt i kringkastingsloven § 6­4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
Forhandlinger i Stortinget nr. 199
199

2006
2970 16. juni -- Voteringer
c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksom­
het, utleie av fast eiendom til camping samt yrkes­
messig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen
fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet,
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på
innenlands veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestil­
linger,
f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b
og c.
XVII
Kap. 5536 post 71 Engangsavgift
Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets
vedtak 24. november 2005 om engangsavgift for budsjett­
terminen 2006:
§ 6 nr. 9 skal lyde:
Motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift,
forutsatt at elektrisiteten som brukes leveres fra batteri
eller er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke
tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk
av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor.
§ 6 ny nr. 14 skal lyde:
Motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til fremdrift be­
nytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hy­
bridbiler).
XVIII
Kap. 5536 post 72 Årsavgift
Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak 24. november 2005 om avgift på motorvogner, års­
avgift for budsjetterminen 2006:
§ 4 annet punktum skal lyde:
For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 4, forhøyes avgiften
med kr 50.
XIX
Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre
avgifter til folketrygden
Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 15. desember 2005 om produktavgift til folke­
trygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for bud­
sjetterminen 2006:
II første ledd skal lyde:
Produktavgiften skal være 2,4 pst. for annet halvår
2006.
Presidenten: Dette dreier seg altså om hele forslaget
til vedtak i innstillingen.
Presidenten gjør oppmerksom på at de kapitler og pos­
ter som ble vedtatt i forslag nr. 87, nå bortfaller i innstil­
lingens forslag til vedtak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de unntak som presiden­
ten nevnte -- ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter
og retningslinjer for bruk av elektroniske kommunika­
sjonstjenester (mobiltelefon og Internett) betalt av ar­
beidsgiver, som innebærer at skatteplikten bortfaller i
sin helhet.
Nye forskrifter og retningslinjer blir gitt tilbakevir­
kende kraft for hele 2006 og legges frem for Stortinget
til orientering, senest i forbindelse med fremleggelsen
av Revidert nasjonalbudsjett for 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.39.37)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere regelverket for
beskatning av arbeidsgiverbetalte elektroniske kommu­
nikasjonstjenester og eventuelt justere regelverket for å
unngå urimelige utslag, senest i forbindelse med frem­
leggelsen av forslag til statsbudsjettet for 2007.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å støtte
dette forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.40.02)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:51 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Gjermund Hagesæter og Ulf Leirstein
om at skatteplikten for arbeidsgiverbetalte kommunika­
sjonstjenester (mobiltelefon og Internett) bortfaller -- av­
vises.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 77 mot 25 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 16.40.33)

16. juni -- Voteringer 2971
2006
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
og Venstre
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak av 24. november 2005 om avgift på sjoko­
lade­ og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70):
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2006 til og med 30. juni 2006 skal det
i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter be­
tales avgift til statskassen på sjokolade­ og sukkervarer
mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.41.04)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak av 24. november 2005 om avgift på sjoko­
lade­ og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70):
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006
skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om sær­
avgifter betales avgift til statskassen på sjokolade­ og
sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgifts­
pliktige vekt.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å støt­
te forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 62 mot 42
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.41.37)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:56 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Ulf Leirstein, Kåre Fostervold,
Gjermund Hagesæter, Ketil Solvik­Olsen og Tord Lien
om å fjerne særavgiften på sjokolade­ og sukkervarer --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:63 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim og
Lars Sponheim om å frita bioetanol (biobensin) til driv­
stofformål fra CO 2 ­avgift, bensinavgift og alkoholavgift --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med
statsbudsjettet for 2007, fremme forslag om at doku­
mentavgiften blir redusert for alle, og at Regjeringen
legger frem en tidsplan for en fullstendig avvikling av
dokumentavgiften.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.42.46)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
samboere som har felles barn, fritas for dokumentav­
gift for bolig når de selger til hverandre.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 56 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 16.43.04)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:65 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Hans Olav Syversen og May­ Helen Mol­
vær Grimstad om å fjerne dokumentavgift når samboere
med felles barn selger bolig til hverandre -- vedlegges pro­
tokollen.

2006
2972 16. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med
statsbudsjettet 2007, fremme forslag om en nøytral
merverdiavgift for statsforvaltningen, i tråd med for­
slaget i St.prp. nr. 1 (2005­2006).»
Det voteres alternativt mellom forslaget og innstillin­
gen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:70 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten og Peter
Skovholt Gitmark om å innføre en ordning som sikrer at
merverdiavgiftssystemet ikke hindrer statlige virksomhe­
ter i å kjøpe fra dem som kan levere de beste varene og tje­
nestene -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittpartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 49
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.44.08)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen justere beløpsgrensene
for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet arbeid for vel­
dedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon i
tråd med den generelle lønnsvekst, og eventuelt frem­
me forslag om endring i lov om folketrygd dersom det­
te er nødvendig.»
Det voteres alternativt mellom forslaget og innstillin­
gen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:76 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Gunnar Kvassheim, Gunn Berit Gjerde,
Lars Sponheim og André N. Skjelstad om å justere be­
løpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for lønnet ar­
beid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller orga­
nisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten -- blir lagt
ved protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.45.03)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
og Venstre
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa sørgje for at det blir føre­
tatt ei årleg utrekning av skattefridomsdagen og at
dette blir presentert i samband med statsbudsjettet og i
samband med Revidert nasjonalbudsjett.»
V o t e r i n g s t a v l e n e v i s t e at det var av­
gitt 78 stemmer mot og 26 stemmer for forslaget fra
Fremskrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 16.45.32)
Trine Skei Grande (V) (fra salen): President! Jeg
stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot.
Presidenten: Da skal stemmetallet være 79 stemmer
mot og 25 stemmer for forslaget. Dermed er forslaget
fortsatt ikke bifalt.
Forslag nr. 2, fra Høyre og Venstre lyder:
«Dokument nr. 8:82 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund Rytman,
Christian Tybring­Gjedde og Gjermund Hagesæter om
årlig beregning av skattefrihetsdagen -- vedlegges pro­
tokollen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:82 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Christian
Tybring­Gjedde og Gjermund Hagesæter om årlig bereg­
ning av skattefrihetsdagen -- blir avvist.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt
med 63 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.46.30)

Trykt 4/7 2006
2973
16. juni -- Referat
2006
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
de regionale helseforetakene som er underfinansierte,
får de nødvendige tilleggsbevilgninger, slik at de se­
nest fra 1. januar 2007 kommer opp på et nivå som er i
tråd med landsgjennomsnittet. Nødvendige midler må
tilleggsbevilges og ikke tas fra andre regionale helse­
foretak.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:49 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan­
Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om tilleggsbevilg­
ninger til de underfinansierte regionale helseforetakene --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.47.16)
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av Europarådets
konvensjon av 4. april 1997 om menneskerettigheter og
biomedisin.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstilt:
Som ombudsmann for Forsvaret og ombudsmann for
sivile vernepliktige for tidsrommet 1. juli 2006­31. de­
sember 2009 velges Kjell Arne Bratli.
Som første varamedlem til Ombudsmannsnemnda for
Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for sivile verneplikti­
ge for tidsrommet 1. juli 2006­31. desember 2009 velges
Bjørn Robstad, Vennesla.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 1 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dette er ikke siste møte i stortingssesjonen -- det blir i
september -- men det er det siste møtet før sommerferien.
Derfor vil presidenten benytte anledningen til å ønske alle
god sommer, godt vær og godt humør. Blir det ikke godt
vær, mener presidenten at vi likevel må ha godt humør.
Det er helsebringende.
Presidenten vil takke alle for et veldig stort arbeid i fjor
høst, i vinter og i vår. Halvparten av Stortingets represen­
tanter er nye. Det har vært en fryd å høre alle de nye og
mange unge i debattene her. Det har også vært en fryd å
se at mange gamle travere har blomstret opp i regjering,
og at mange av de gamle traverne som kom fra regjering,
har blomstret opp her i stortingssalen. Det lover godt for
demokratiet i Norge.
Med disse ord: God sommer til alle sammen!
Møtet hevet kl. 16.50.