2006
2678 13. juni -- Dagsorden
Møte tirsdag den 13. juni kl. 13.30
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 87):
1. Innstilling fra finanskomiteen om Kredittmeldinga
2005
(Innst. S. nr. 232 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 13
(2005­2006))
2. Innstilling fra finanskomiteen om statsregnskapet
medregnet folketrygden for 2005
(Innst. S. nr. 209 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 3
(2005­2006))
3. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen
mellom Norge og Østerrike av 28. november 1995,
undertegnet i Wien den 14. november 2005
(Innst. S. nr. 179 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 56
(2005­2006))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA­statene
og Republikken Korea og en bilateral landbruksavta­
le mellom Kongeriket Norge og Republikken Korea,
begge av 15. desember 2005
(Innst. S. nr. 204 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 55
(2005­2006))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
NATO i 2005
(Innst. S. nr. 203 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 16
(2005­2006))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til NATO­parlamentarikerfor­
samlingen for 2005
(Innst. S. nr. 173 (2005­2006), jf. Dokument nr. 18
(2005­2006))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2005
(Innst. S. nr. 180 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 11
(2005­2006))
8. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin­
gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i
Europa (OSSE PA) for 2005
(Innst. S. nr. 171 (2005­2006), jf. Dokument nr. 13
(2005­2006))
9. Innstilling frå utanrikskomiteen om Noregs deltaking
i den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte
nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 59.
generalforsamling
(Innst. S. nr. 202 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 14
(2005­2006))
10. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
inngåelse av avtale mellom Norge, Island og Sveits
om Sveits' tilknytning til Schengen­ og Dublin­sam­
arbeidet (Trepartsavtalen)
(Innst. S. nr. 206 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 60
(2005­2006))
11. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
godkjenning av Tiltak 1 av 20. juni 2003 om oppret­
ting av eit sekretariat under Antarktistraktaten av
1. desember 1959
(Innst. S. nr. 207 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 62
(2005­2006))
12. Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringer i
Forsvaret
(Innst. S. nr. 224 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 57
(2005­2006))
13. Innstilling fra forsvarskomiteen om utskifting av vin­
ger på P­3 Orion maritime overvåkingsfly
(Innst. S. nr. 226 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 72
(2005­2006))
14. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige
mannskap»
(Innst. S. nr. 223 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 75
(2005­2006))
15. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Per Ove
Width og Christian Tybring­Gjedde om utarbeidelse
av en ny næringspolitisk strategi for norsk deltakelse
i internasjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter
innenfor forsvarsmateriellsektoren
(Innst. S. nr. 227 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:79
(2005­2006))
16. Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomhe­
ten i tiden 1. januar­31. desember 2005
(Innst. S. nr. 191 (2005­2006), jf. Dokument nr. 5
(2005­2006))
17. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 10/2006 av 27. januar 2006 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2004/54/EF om min­
stekrav til tryggleik i tunnelar i det transeuropeiske
vegnettet
(Innst. S. nr. 216 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 63
(2005­2006))
18. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Bård
Hoksrud og Øyvind Halleraker om dispensasjon fra
yrkestransportlova for personer over 70 år
(Innst. S. nr. 217 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:68
(2005­2006))
19. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Arne
Sortevik, Bård Hoksrud, Per Sandberg og Kenneth
Svendsen om en vurdering av samferdselsmessige
tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner
bedre næringsmessig verdiskaping
(Innst. S. nr. 218 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:71
(2005­2006))
20. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Bård Hoksrud, Per Ove Width, Kåre Fos­
tervold, Per Sandberg og Arne Sortevik om fullstan­
dard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense

13. juni -- Kredittmeldinga 2005 2679
2006
(Innst. S. nr. 219 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:80
(2005­2006))
21. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om Kredittmeldinga
2005 (Innst. S. nr. 232 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 13
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og
fordeles med inntil 10 minutter til Arbeiderpartiet og inn­
til 5 minutter til hvert av de øvrige partiene samt 5 minut­
ter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:31:40] (komi­
teens leder og ordfører for saken): Ved slutten av fjoråret
var det 500 000--600 000 arbeidstakere som ikke hadde
tilleggspensjon utover folketrygden. Den store forskjellen
blant pensjonistene har vært mellom dem som har, og
dem som ikke har slik tilleggspensjon.
Arbeiderpartiet ser det som et viktig rettferdighetskrav
at alle arbeidstakere skal ha tjenestepensjon. Da vi for­
handlet om pensjonsreformen med Bondevik­regjeringen
i fjor, stilte Arbeiderpartiet derfor et ufravikelig krav om
at alle arbeidstakere skal ha rett til tjenestepensjon i til­
legg til folketrygden fra og med 2006. Dette blir nå gjen­
nomført.
Det er samtidig grunn til å heise tre varselflagg. For det
første: Regjeringen og Stortinget har stilt minstekrav til
hvor stor pensjon alle skal sikres. Arbeidstakerne bør
være på vakt overfor arbeidsgivere som prøver å svekke
allerede etablerte pensjonsordninger, med henvisning til
Stortingets vedtak. Regjeringen og Stortinget har fastsatt
et gulv, ikke et tak.
For det andre: Mange selskap konkurrerer nå om å sel­
ge obligatorisk tjenestepensjon til bedriftene. Vær på vakt
mot lureri! Enkelte selgere påstår at de tilbyr gratis for­
valtning. Men det finnes ingen gratis pensjonsforvaltning.
Det må betales f.eks. i form av lavere avkastning på spa­
rebeløpet. Andre tilbyr spesielle rabatter i 2006 uten å for­
telle hva kostnadene blir i årene framover. Atter andre
skjuler eller tilslører prisen på annen måte. Jeg ber finans­
ministeren se til at det blir klare regler for informasjons­
plikt som synliggjør de reelle kostnadene og hva kostna­
dene er avhengig av.
For det tredje: Det er viktig at den faktiske prisen kom­
mer fram, og at pensjonsordningene forvaltes på en effek­
tiv måte. Men det billigste tilbudet er ikke nødvendigvis
det beste. Hvis et pensjonsselskap setter pengene i bank,
er det selvsagt en billig forvaltning. Hvis selskapet skal
velge ut og plassere i aksjer, kan det koste mer, men det
kan samtidig gi høyere pensjon. En avtale om mer aktiv
plassering kan koste enda mer, men gi desto høyere pen­
sjon. De ansatte kan derfor få dårligere pensjon hvis man
velger billigst mulig forvaltning. Det er derfor helt nød­
vendig å vurdere pris i forhold til hva man betaler for.
Også derfor må den faktiske prisen på ulike tjenester være
tydelig. Både arbeidsgivernes og arbeidstakernes organi­
sasjoner bør engasjere seg for å sikre de ansatte gode ord­
ninger.
I kredittmeldingen har Regjeringen gjennomgått Nor­
ges Banks utøvelse av pengepolitikken. Verken Regjerin­
gen eller komiteen har vesentlige merknader til det. Ren­
tenivået i Norge har i flere år vært uvanlig lavt. Norges
Bank har varslet at renta i Norge i likhet med renta inter­
nasjonalt må ventes å vende gradvis tilbake til et mer nor­
malt leie.
De enkelte delene av den økonomiske politikken hen­
ger nøye sammen. Stortinget fastsetter selv budsjettpoli­
tikken. Vi må unngå at budsjettpolitikken i seg selv bidrar
til et særnorsk press på renta. Regjeringen og alle partiene
i Stortinget, utenom Fremskrittspartiet, har derfor lagt til
grunn et budsjettopplegg som skal hindre det.
Jeg har merket meg at én av fem nordmenn ifølge Af­
tenposten er bekymret for virkningene av økt rente. Det
betyr at én av fem er bekymret for virkningene av Frem­
skrittspartiets økonomiske politikk, for en betydelig økt
rente -- en direkte følge av Fremskrittspartiets budsjettfor­
slag.
På spørsmål i Stortingets finanskomite om virkningen
av en økonomisk politikk lik Fremskrittspartiets, svarte
sjefen for Norges Bank klinkende klart at det vil
«ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rente­
nivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kost­
nadsnivå. Det høyere rentenivået vil vare til det kon­
kurranseutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det
er blitt rom for den økte etterspørselen som en slik
merbruk ville innebære.»
Dette betyr i klartekst tap av tusenvis av arbeidsplasser
i norsk næringsliv og tap av hus og hjem for tusenvis av
unge familier.
Jeg er glad for at alle andre partier i Stortinget avviser
en slik gambling med folks hus og hjem.
Ulf Leirstein (FrP) [13:36:38]: Det var ikke et særs
lystig bilde forrige taler tegnet av Fremskrittspartiets øko­
nomiske politikk. Det tror jeg vi skal komme rikelig tilba­
ke til i denne debatten og kunne ha noen gode argumenter
imot.
Men la meg aller først starte med selve Kredittmeldin­
ga 2005, som vi har blitt oss forelagt, og som på en god
måte gir oss et viktig blikk inn i den viktige finansnærin­
gen. Spesielt sett i lys av de siste dagers mediebilde av en
mulig streik i næringen -- hvert fall i deler av den -- er det
tydelig hvor viktig denne næringen faktisk er for Norge
som samfunn og ikke minst for hver enkelt av oss som
innbygger og forbruker.
Finanskomiteen, som fremmer innstilling i saken, vel­
ger å fremme en innstilling som stort sett er kjemisk fri for
politisk dissens -- eller hvor man i hvert fall velger ikke å

2006
2680 13. juni -- Kredittmeldinga 2005
flagge uenighet. Hvis vi ser på Stortingets behandling av
kredittmeldingen for 2004, gir den et interessant innblikk
i hvordan hverdagen for enkelte politiske partier tydelig­
vis har endret seg. Fjorårets innstilling bar preg av merk­
nader fra SV og Senterpartiet, en rekke kritiske merkna­
der. Disse synspunktene blir ikke lenger forfektet. Regje­
ringsmakt har tydeligvis også på dette området gjort inn­
trykk på enkelte. Og fra mitt ståsted er det positivt i denne
sak.
Hovedmålet med pengepolitikken skal være å sikre lav
og stabil inflasjon, da dette over tid også bidrar til stabil
pengeverdi og kronekurs, noe som igjen er vesentlig for
bedriftenes konkurranseevne. Fremskrittspartiet vil fort­
sette sitt arbeid for at Norges Bank skal være uavhengig
og selvstendig, og gjennom pengepolitiske virkemidler
sikre lav og stabil inflasjon, uten innblanding fra politike­
re.
Vi synes kredittmeldingen på en god måte gir et bilde
av en finansnæring i Norge som går godt, og at det finan­
sielle systemet fungerer godt.
Det som derimot har avstedkommet en rekke merkna­
der i innstillingen, er tilknyttet den høringen som finans­
komiteen hadde med sentralbanksjefen den 22. mai. Fler­
tallet ønsker tydeligvis i sine merknader å gi inntrykk av
at de har en sentralbanksjef på sin side i kampen mot
Fremskrittspartiets ønske om å bruke litt mer av vår olje­
formue til fornuftige investeringer. Hvis vi ser mer nøye
på hva sentralbanksjefen faktisk sa, mener Fremskritts­
partiet at hans svar ikke kan tolkes så entydig som flertal­
let ønsker å legge opp til. Spørsmålsstillingen i høringen
fra komiteens leder bærer preg av det som er det store pro­
blemet i den norske samfunnsdebatten: hva som er fornuf­
tig bruk av norske oljemilliarder. Man velger ikke å trekke
et skille mellom økt bruk til drift og økt bruk til konkrete
investeringer.
Jeg er glad for at i sentralbanksjefens svar på mitt
spørsmål om hvordan man eventuelt bruker noen milliar­
der mer, f.eks. at man skiller mellom det som er drift og
det som er investering, får vi et mer nyansert bilde. Sen­
tralbanksjefen uttalte bl.a.:
«Det er mulig man kan tenke seg en helt finurlig
bruk av pengene som ikke har så sterke utslag, men da
vil det nok måtte gå på bekostning av det som i ut­
gangspunktet er de mest prioriterte oppgavene, ville
jeg tro.»
Slik jeg leser det svaret, kommer det faktisk en usik­
kerhet til uttrykk hos sentralbanksjefen. Og det er vel noe
av kjernen i hele debatten: Det er ingen eksakt vitenskap
hvor mye, på krona, man kan bruke av oljepenger før -- el­
ler hvis -- det blir noen negative utslag.
Flertallet skriver i innstillingen at det «legger til grunn
handlingsregelen for budsjettpolitikken.» Da er det jo noe
spesielt at det samme flertallet ikke har valgt å følge den
regelen som det legger til grunn. Siden innføringen av
handlingsregelen i 2001 har man ikke i ett eneste budsjett­
år fulgt regelen. Man har faktisk brukt over 100 milliarder
kr mer enn regelen skulle tilsi. Dette understreker Frem­
skrittspartiets poeng om at en slik regel i seg selv ikke kan
være det eneste saliggjørende. Det er mange andre fakto­
rer som spiller inn når det gjelder hvilket nivå som vil
være fornuftig.
Det er også gledelig å registrere at stadig flere fagøko­
nomer tar til orde for at man kan bruke noe mer av olje­
milliardene. Ja, sågar en rekke framtredende stortingsre­
presentanter og andre politikere i regjeringspartiene tar til
orde for det samme. Debatten om bruk av oljepenger bur­
de tatt utgangspunkt i hvordan man ser for seg en mer for­
nuftig bruk, framfor at man velger ensidig å fokusere på
handlingsregelen.
I innstillingen er det bl.a. nevnt at «skattelettelser ge­
nerelt virke(r) mindre ekspansivt på økonomien enn økt
forbruk i offentlig sektor». Dette gir også finansministe­
ren uttrykk for i et skriftlig svar. Det er gjengitt i innstil­
lingen.
Fremskrittspartiet har i sine alternative statsbudsjetter
foreslått betydelige skatte­ og avgiftslettelser, bl.a. med
utgangspunkt i det faktum jeg nettopp nevnte. I tillegg
velger Fremskrittspartiet å framsette forslag til investerin­
ger i realkapital framfor kun å konsentrere seg om inves­
teringer i utenlandske selskaper. Våre forslag til investe­
ringer vil være meget kjærkomne for norsk næringsliv.
Kombinert med store kutt på en rekke områder innenfor
offentlig sektor, som vi også fremmer forslag om, gir det­
te en helhetlig -- og bedre -- bruk av noen av de mange ol­
jemilliardene som staten tjener.
Jeg konstaterer at de øvrige partiene på Stortinget fort­
satt velger ensidig å fokusere på handlingsregelen. Samti­
dig tar stadig flere til orde for et noe mer nyansert syn på
dette. Dette gleder meg.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:41:55]: Stortinget står
overfor et krevende samspill mellom finanspolitikken og
penge­ og valutapolitikken framover. Begge politikkom­
rådene er finanskomiteens og Stortingets ansvar.
I denne innstillinga er det merknader fra regjeringspar­
tiene som går djupere inn i dette arbeidet enn tidligere.
Det viktigste er å etablere en felles virkelighetsforståelse
når det gjelder norsk økonomi og samspillet mellom pri­
vat og offentlig sektor -- at det er et samspill som er noe
langt mer enn en stram finanspolitikk.
Dernest må Stortinget se helheten og prioritere -- ja,
foreta en tøff prioritering -- for uten klarere prioriteringer
vil vi ende opp med en pengepolitikk som uvilkårlig vil gi
en kronekurs som for næringslivet vil være svært skade­
lig. Det krever lederskap, og det krever en langt mer aktiv
samfunnsdebatt om sammenhenger enn det vi har i dag,
for å unngå en slik utvikling.
Ekspansiv finanspolitikk kan prinsipielt ha samme ef­
fekt som om myndighetene gjennom andre politiske ved­
tak stimulerer til økt privat forbruk eller private investe­
ringer. Det er den samlede økonomiske aktiviteten i of­
fentlig og privat sektor som avgjør om vi har realressurser
som er tilstrekkelige til å unngå skadelig press i økonomi­
en.
Norge er et rikt land. Vi har enestående muligheter for
å bygge Norge. Vi har enestående muligheter for å bygge
fellesskapet, for å investere i moderne kommunikasjoner.
Vi har muligheter til å sikre høyhastighets bredbånd til

13. juni -- Kredittmeldinga 2005 2681
2006
alle innen 2007, slik det står i Soria Moria­erklæringa. Vi
har muligheter til å sikre vedlikehold og utbygging av
jernbane, vegnett, kaier og farleier. Innenfor handlingsre­
gelen må dette investeringsprogrammet for offentlig sek­
tor klart prioriteres i kommende budsjetter. Det krever et
møysommelig arbeid å framskaffe mer arbeidskraft, bl.a.
ved tilrettelegging, slik at de mange som helt eller delvis
er utenfor arbeidslivet, kan delta etter evne. Vi trenger økt
stimulans og krav til spreke eldre arbeidstakere om å fort­
sette i arbeidslivet etter 67 år samt importert arbeidskraft
med norske lønns­ og arbeidsvilkår, uansett om de kom­
mer gjennom utenlandske firmaer eller ansettes i norske
selskaper. Videre krever det en streng prioritering av of­
fentlige utgifter og en demping av veksten i privat forbruk
og investering. Det er en krevende, men nødvendig opp­
gave for å sikre en forsvarlig kronekurs, som kommer til
å bli ett av de mest sentrale spørsmålene i norsk økonomi
framover.
Jan Tore Sanner (H) [13:45:06]: Det er ingen tvil om
at de store oljeinntektene gir oss store muligheter som na­
sjon. Vi har muligheten til å bygge ut velferden i en tid
hvor mange av våre europeiske naboer bygger den ned. Vi
har muligheten til å investere mer i verdiskaping og frem­
tidig velferd, og vi har muligheten til å trygge pensjonen
for både dagens og morgendagens pensjonister.
En viktig premiss for å få dette til er at man sikrer en
balansert utvikling i økonomien. Da er de to ankerfestene,
nemlig handlingsregelen og pengepolitikken med infla­
sjonsmålet, viktige forutsetninger. Jeg er derfor glad for at
den sittende regjering har videreført de to ankerfestene i
økonomien, og deler de synspunktene som er fremført i
forhold til konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk.
Det er, etter høringen med sentralbanksjefen, ingen tvil
om hvilke virkninger en betydelig økt pengebruk vil ha
-- også konsekvenser dersom pengene brukes til investe­
ringer.
Når det er sagt, er bildet selvfølgelig også nyansert i
forholdet mellom den forrige og den nåværende regjering.
Det er slik at en økonomisk politikk som prioriterer økt
offentlig forbruk, vil virke mer ekspansiv og øke trykket
mer på rente og krone enn en politikk som også innebærer
reduserte skatter og avgifter. Dette har finansministeren i
brev til Høyres stortingsgruppe, som også er referert i inn­
stillingen, sluttet seg til. Det betyr at Regjeringen har et
betydelig ansvar i tiden som kommer, for å sikre at man
ikke presser renten oppover. Jeg deler den bekymring som
leder av komiteen, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, gir ut­
trykk for, i forhold til konsekvensene av økt rente. At ren­
ten gradvis vil gå noe oppover, er det vel liten tvil om,
men det er helt åpenbart at finanspolitikken og innretnin­
gen på finanspolitikken vil ha konsekvenser for i hvor stor
grad den bidrar til å øke presset på rente­ og kronekurs.
Da spiller prioriteringer av økte offentlige utgifter kon­
tra en forsiktig reduksjon av skatter og avgifter inn, og da
spiller også selve strukturpolitikken inn. Vi har fått en re­
gjering som har satt full stopp i moderniseringen av of­
fentlig sektor, og som heller ikke er så opptatt av andre
strukturpolitiske virkemidler som økt konkurranse og
skattelettelser, som bidrar til økt tilgang på arbeidskraft.
Det er også et moment i en diskusjon om hvordan finans­
politikken spiller inn på Sentralbankens vurdering av ren­
ten.
Så her er det ikke slik at de forrige og de nåværende re­
gjeringspartier står sammen i et race mot Fremskrittspar­
tiet. Jeg deler langt på vei vurderingen av Fremskrittspar­
tiets politikk, men det er også forskjell på konsekvensene
av den rød­grønne politikken og den politikken som ble
ført av den forrige regjeringen, som nettopp klarte å holde
et lavt rentenivå, sikre god vekst i økonomien og fallende
arbeidsledighet.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:49:02]: Jeg hadde ikke
tenkt å ta den store debatten om alle prioriteringer og ram­
mebetingelser for den økonomiske politikken akkurat un­
der dette punktet i Stortinget i dag, men la meg bare kom­
me med et par innledende bemerkninger siden sentral­
banksjefen ikke har replikkadgang og ikke kan forsvare
seg. Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved de rådene
som gis. Referatet fra høringen som finanskomiteen har
hatt, foreligger som vedlegg til innstillingen, og de vurde­
ringene som gjøres derfra, er meget klare.
Det er riktig som representanten Sanner sier, at vi her
er inne på et område der det i stor grad er enighet i Stor­
tinget. Det er innenfor rammene som beskrives for den
økonomiske politikken, at de politiske prioriteringene blir
tydelige. Da er det de politiske prioriteringene og ønskene
om å styrke offentlig sektor som ligger bak denne regje­
ringens påpekning av hva vi kommer til å prioritere i de
fire årene som vi har mulighet til å gjøre det, som utgjør
veivalget. Diskusjonen om hvordan ulike prioriteringer
slår inn i økonomien, blir på en måte en annen sak. Det er
de politiske prioriteringene som er retningsgivende.
Så til det som er situasjonen. Ingen kan trekke i tvil at
den økonomiske aktiviteten i 2005 har vært høy. Vi har en
økende sysselsetting. Vi har en arbeidsløshet som er på
vei ned. Vi har en kombinasjon av lave renter og en mar­
kert økning i inntekt og formue, som gjør at det er hus­
holdningene som har vært den viktigste drivkraften bak
oppgangen. Det skulle ytterligere tilsi at når husholdnin­
gene har fått en betydelig økt kjøpekraft, er det ikke der
ropet er størst om at vi skal prioritere økt kjøpekraft ytter­
ligere gjennom skatteletter.
Etter hvert har også lønnsomheten i næringslivet bed­
ret seg, og fastlandsinvesteringene har tatt seg kraftig opp.
Det har vært en kraftig vekst i oljeinvesteringene og en
god utvikling i internasjonal økonomi. Det har gitt ytter­
ligere impulser til vekst i fastlandsøkonomien, og det har
ført til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt bre­
dere basert. Vi er heldige som nyter godt av høye priser på
råvarene olje og gass, samtidig som vi importerer lav in­
flasjon.
Men vi har en krevende situasjon når det gjelder hus­
holdningenes gjeldsbelastning. Det vi vet, er at finansin­
stitusjonene har gode resultater for 2005. Det står meget
klart dokumentert i kredittmeldingen. Nivået på den an­
svarlige kapitalen i finansinstitusjonene har økt, og de re­
sultatene kan i stor grad forklares med at utenlandsvolu­

2006
2682 13. juni -- Kredittmeldinga 2005
met har økt, det er nær nulltap, det er økte gebyrer og pro­
visjoner osv., samtidig som bemanningen ikke har økt til­
svarende med økningen i utenlandsvolumet. Økningen i
ansvarlig kapital medvirker til at institusjonene er bedre
rustet til å bære risiko.
Husholdningenes gjeldsbelastning burde bekymre
Stortinget. Den bekymrer Regjeringen og er et av de for­
holdene som vi må ha et veldig sterkt fokus på i den peri­
oden som kommer.
Gjelden i husholdningen vokser raskere enn inntektene
-- den er på ca. 170 pst. Det er 10 pst. høyere enn på slutten
av 1980­tallet. Rentebelastningen er selvfølgelig fortsatt
lav fordi rentenivået er lavt, og det er vesentlig lavere enn
på 1980­tallet. Lav rente og økte boligpriser er de viktigs­
te drivkreftene bak husholdningenes låneetterspørsel. En
eventuell videre renteøkning framover vil kunne bidra til
en avdemping av dette. Det er ingen grunn til dramatikk i
det, men sentralbanksjefen gir klar beskjed om at den vil
komme i små, men ikke hyppige skritt. Det vil avhenge av
hvordan den økonomiske situasjonen utvikler seg ellers.
Det som vi vet vil være dramatisk, er hvis renten raskt
går opp. Vi vet at ca. 130 000 familier kan få betydelige
gjeldsproblemer dersom renten raskt går opp med 3 pro­
sentpoeng. De vil da ikke være i stand til å betale sin
gjeld. Vi vet at mange av de unge i etableringsfasen har
lånt mer enn 80 pst. -- ja til og med mer enn 100 pst. -- av
verdien av boligen. Dette er en skjør situasjon som man
må ta stort hensyn til når man vektlegger utviklingen i den
økonomiske politikken.
Torgeir Micaelsen (A) [13:54:21]: Vi glemmer ofte i
politikken at ting ofte er slik som Gro uttrykte det, at alt
henger sammen med alt. Når vi i dag skal ha en kort debatt
om kredittmeldinga, kommer dette svært godt fram. Det
vi gjør i finanspolitikken, har innvirkning på norsk rente,
kronekurs og kostnadsnivå. Dette ble slått fast en gang for
alle gjennom komiteens høring om denne meldinga, som
er behørig referert av komiteens leder.
Jeg må tillate meg å si at uttrykket «å tolke i beste me­
ning» får en ny betydning når vi hører hvordan Frem­
skrittspartiets representant Leirstein prøver å ta sentral­
banksjefens svar til inntekt for sitt syn, når han siterer sen­
tralbanksjefen:
«Det er mulig man kan tenke seg en helt finurlig
bruk av pengene som ikke har så sterke utslag», osv.
Det gir uttrykket å tolke i beste mening, eller tolke til
egen fordel, en helt ny betydning.
Jeg må si at det er bra, og det viser også debatten her,
at det er stor enighet i Norge om det man på en måte kan
kalle «tørrhetens bibel», at handlingsregelen er en genial
måte å legge opp til en fornuftig bruk av oljepenger i
norsk økonomi på. At politikere pålegger seg sjøl måte­
hold, slik vi her har gjort, er kanskje noe vi burde tenke på
oftere. Men det er vel ingen bombe, og det har også kom­
met fram i innstillinga, at det finnes unntak i denne sal. En
litt mer presis måte å si det på er at det finnes ett unntak.
Jeg tar meg stadig vekk, og også her i dag, i å tenke: at de
tør -- når jeg hører representanter fra Fremskrittspartiet ar­
gumentere for sin økonomiske politikk.
Jeg vil ikke si at man tar hardt i hvis man påstår at ni
av ti økonomer i Norge støtter det jeg vil kalle en forsvar­
lig bruk av oljepenger i økonomien, der vi setter et om­
trentlig tak på hvor mye penger den tåler før det er fare for
oppkok. Men jeg har skjønt det slik at økonomer ikke står
så veldig høyt i kurs på vår motstanders banehalvdel.
Kanskje kan min gamle helt -- og sikkert flere andres helt --
Donald Duck isteden være opinionsdanner på den kan­
ten.
I Dagbladet sist lørdag henvises det til en strålende his­
torie, for øvrig også billedgjort, der finansministeren po­
serer sammen med vår venn Donald. Donald ønsker å fin­
ne en måte å bli rik på -- uten å arbeide. Det er en fantas­
tisk historie. Men dette går jo sjølsagt ikke, ikke før pen­
gebingen til Onkel Skrue blir tatt av en syklon og pengene
blir spredt utover Andebys skjøre økonomi. De fleste som
leser Donald, kjenner historien om vår mann og hans ven­
ner. Man skjønner at når dette skjer, tar det helt av -- med
galopperende priser, mangel på arbeidskraft osv. Ting går
med andre ord veldig galt i Andeby.
Jeg skal ikke påstå at vi får slike tilstander over natten
i Norge om man velger en langt mer ytterliggående olje­
pengebruk enn det det store flertallet ønsker. Men jeg re­
gistrerer i denne debatten og i innstillinga at enkelte vel­
ger å hoppe bukk over advarslene fra et nesten samlet fag­
miljø, internasjonalt og nasjonalt, og det politiske miljøet
om hva som skjer hvis man sprøyter betydelig flere kroner
inn i vår lille økonomi i utkanten av verden, som tross alt
Norge er. Jeg tenkte i mitt unge sinn at kanskje Donalds
erfaringer fra Andeby i større grad gjør inntrykk. Men de­
batten i dag viser vel at heller ikke det slår til.
Det å være ansvarlig er ikke alltid det mest spennende.
Jeg er tilhenger av å ha mot, være dristig og dra til litt av
og til. Men i denne saken håper jeg -- også i forhold til
framtidige kredittmeldinger -- at jeg fortsatt vil tilhøre
dem som ikke er av de mest spenstige i rekkene. Jeg øns­
ker ikke at vi skal oppleve det vi kan kalle kortvarig moro
i landet, som etterfølges av Andeby­tilstander i Norge.
Det tror jeg dessverre kan bli konsekvensen hvis man ikke
fører en politikk der man lytter til de folkene som faktisk
har greie på det, til det det store flertallet av fagøkonomer
og andre i Norge sier er fornuftig bruk av penger i norsk
økonomi.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:58:41]: Jeg skal ikke
forlenge debatten veldig. Men siden statsråden var inne på
husholdningenes gjeldsbelastning, tenkte jeg å rette hen­
nes oppmerksomhet mot en del finansieringsvirksomhe­
ter som spekulerer i at folk tar opp mer lån enn det de
egentlig bør. Dessverre er det jo ofte slik at det er banker
som i realiteten står bak den type finansieringsinstitusjo­
ner som annonserer på baksiden av tabloidavisene, på
tekst­TV, osv. hvor mye lån man kan få uten noen form for
sikkerhet. Svar får man pr. SMS i løpet av 10 sekunder.
Jeg synes det er grunn til å se dette i sammenheng med
økende boligpriser, hvem som faktisk vil bli rammet der­

13. juni -- Kredittmeldinga 2005 2683
2006
som vi får en høyere rente, og hva det vil medføre for
mange familier. Jeg vil derfor utfordre statsråden på hva
hun vil gjøre, og hvordan hun vil gripe an det vi ser av mer
aggressiv markedsføring av forbrukslån, som igjen kan
medføre fare for hus og hjem for mange familier. Det er
ingen tvil om at den utviklingen vi ser her, går i gal ret­
ning. Vi har frarådingsplikt, men jeg er ikke sikker på om
den fungerer helt slik den skal. Så min utfordring går til
finansministeren, som jeg vet har vært opptatt av det sam­
me, om hvordan hun vil følge utviklingen, og om hun
eventuelt vil iverksette tiltak for å sikre at vår alles låne­
lyst holdes på et nivå som er mer forsvarlig enn det kan­
skje er p.t.
Så var det jo spennende å høre om Andeby og repre­
sentanten Micaelsens utlegninger om Donald Duck. Vi
kan vel kanskje være enig i at Norge er i fetter Antons si­
tuasjon. Vi er usedvanlig heldige i dette landet, og da gjel­
der det å forvalte den rikdom og de muligheter vi har, på
en god måte.
Jeg er glad for at det er et stort flertall som står bak
handlingsregelen -- det lover godt. Det er ikke noe vi er
alene om. Komiteen var i OECD og fikk det samme rådet.
Det internasjonale pengefondet har akkurat kommet med
en ny rapport som sier noe av det samme. Ja, jeg ser også
at statssekretær Geir Axelsen antyder at når statsråd Hal­
vorsen skal legge fram et nytt statsbudsjett, skal hun en­
dog gå under 4 pst.­regelen i bruk av oljepenger. Det får
vi se på.
Lars Sponheim (V) [14:01:45]: Hvis jeg skal få be­
gynne der representanten Syversen avsluttet: Jeg har også
merket meg uttalelsene fra finansministeren via hennes
statssekretær om at det kan være aktuelt å bruke mindre
enn 4 pst. i en periode. Jeg tror vi kanskje er i en situasjon
hvor økonomien nå er så overopphetet og går så fort, og
en presser realinteressene så hardt i dette landet at det kan
være nødvendig å ha en enda strammere finanspolitikk. Vi
avventer selvsagt statsbudsjettforslaget for 2007 for å se
om dette allerede da blir realiteter. Uansett vil det bli en
fantastisk krevende politisk situasjon for Regjeringen å
skulle måtte gjøre det som er nødvendig for landet, sam­
tidig som man skal ta noen riktige skritt opp igjen mot So­
ria Moria. Jeg håper uansett at Regjeringen vil tenke lang­
siktig og prioritere det som er den nødvendige økonomis­
ke politikken i stort, framfor å måtte innfri en del løfter
-- selv om det sikkert blir vanskelig å møte opposisjonen
på det punktet når det må gjøres. Men det er altså en re­
gjerings og en finansministers lodd i livet å gjøre det som
er nødvendig å gjøre.
Ellers syns jeg det blir en ganske meningsløs debatt å
diskutere hvorvidt sentralbanksjefen tilhører folk flest
eller ikke. Sentralbanksjefen har sin jobb å gjøre, og jeg
tror vi alle har stor tillit til at den jobben utføres, og ikke
bør være en del av den løpende debatten i Stortinget. Det
var for øvrig både en nyttig og viktig høring som finans­
komiteen hadde med sentralbanksjefen.
Det som synes å være ganske tydelig på det sentral­
banksjefen varsler, og det som synes å være opplest og
vedtatt, er at vi nå på grunn av utviklingen i norsk økono­
mi, konjunktursituasjon og mange forhold står foran en
periode med renteoppgang. Jeg tror ikke vi skal drive for
mye politisk polemikk på det grunnlaget at renta kommer
til å øke noe, men jeg tror vi skal være veldig våkne for å
si at det ligger nok innenfor politikernes handlingsrom og
ansvar hvor fort og hvor langt renta kommer til å øke. Det
er et viktig område som ikke minst Stortingets finanspoli­
tikere må følge framover. Jeg mener f.eks. at hvis man en­
sidig skulle omsette til praktisk økonomisk politikk gjen­
nom framtidige budsjetter det som var valgkampretorik­
ken om mer fellesskap og mindre skattelette, ville det iso­
lert sett kunne bidra til høyere rente enn det en mer
balansert utvikling på dette området ville ha gjort, ganske
enkelt ut fra det forhold at penger til kommunene gir mer
press i økonomien enn penger brukt på andre områder.
Det har jo også finansministeren selv bekreftet i brev til
komiteen.
Jeg syns også det er et poeng å understreke det som
kom fram i høringen med finanskomiteen, hvor det ble an­
tydet at så mye som 15 pst. av husholdningene i dette lan­
det står i en veldig krevende situasjon for å klare sine for­
pliktelser hvis renta skulle øke framover. Det legger et
særlig ansvar på hele Stortinget i å bidra til -- ut fra en for­
delingspolitikk, ut fra hensynet til dem som trenger det
mest i samfunnet -- at renta ikke må øke mer enn det den
bør gjøre i en situasjon hvor den tilsynelatende skal gå
opp.
Det er viktig å føre en stram politikk og holde igjen på
mange fellesskapsoppgaver. Men kanskje enda viktigere
er det å løse fellesoppgavene på en smartere måte med litt
mindre bidrag til press i økonomien for å løse de offentli­
ge fellesskapsoppgavene på en måte som kan rydde plass
i økonomien til annen aktivitet, og som dermed gjør at vi
ikke kan få det samme presset på renta. Da minner jeg om
forhold som handler om konkurranse på viktige områder
-- la private utføre oppgaver på en mer effektiv måte, slik
vi har opplevd på mange områder, noe denne regjeringen
synes å ville reversere. Det rydder mindre plass i økono­
mien til å løse oppgavene på en bedre måte, og legger der­
med mindre press på renta.
Så er det alltid slik at når vi får en debatt mellom
Fremskrittspartiet og resten av partiene i denne salen,
blir det en debatt om handlingsregelen. For det første har
jeg faktisk ikke opplevd noen som ser på handlingsrege­
len som en helt absolutt størrelse. Det viser de siste åre­
ne. Det er brukt noe mer enn 4 pst. i en periode fordi
økonomien tålte det og hadde plass til det. Vi kan kan­
skje nå stå overfor en periode hvor det kan være nødven­
dig å bruke noe mindre. Uansett er det nok slik at økono­
mien synes å virke slik at den tåler mer ved at kapasitets­
grensen er flyttet på. Det har noe med tilgangen på ar­
beidskraft ut og inn av landet å gjøre. Vi ser det på
polske håndverkere som farer rundt i sine biler i denne
byen og andre plasser. Vi ser det på hvordan import fra
Kina gjør at ting blir utført for oss på en mer effektiv
måte enn tidligere. Det er en viktig del av den langsiktige
utviklingen som er viktig for et land som Norge, som
ønsker å bedre velferden sin ved å bruke oljepenger -- og
det gjør vi i stor monn.

2006
2684 13. juni -- Kredittmeldinga 2005
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:07:07]: Gjen­
nom en lang valgkamp bygde dagens regjeringspartier
opp et enormt forventningsnivå for hva de skulle gjen­
nomføre når de kom til makten. Bare flertallet ble sikret,
skulle det bli fart i nær sagt ethvert infrastrukturprosjekt.
Velferden skulle styrkes, og fattigdommen skulle utrade­
res. For å finansiere dette skal man ikke øke veksten i
norsk økonomi, man skal ikke øke skattene, og man skal
ikke kutte i offentlig sektor. Nei, alle løftene skal finansi­
erers ved bruk av handlingsregelen. Med andre ord skal
norsk velferd og infrastruktur gjensidig avhenge av hvil­
ken pris vi får for et fat olje, eller av 4 pst. estimert avkast­
ning av Statens pensjonsfond.
Det merkelige med denne logikken er at det ikke er
hvor mye offentlige penger som sprøytes inn i norsk øko­
nomi, som definerer økonomisk ansvarlighet, men en gitt
prosentandel av et stadig større beløp i Statens pensjons­
fond -- Utland. Regjeringen har med andre ord gitt fra seg
et vesentlig styringsverktøy i bytte med en definert pro­
sentsats på et stadig økende beløp. I løpet av hvert minutt
i hver time hver dag i alle årets 365 dager er det i løpet av
det siste året totalt blitt avsatt mer enn 800 000 kr på Sta­
tens pensjonsfond -- Utland. Totalsummen tilsier at det i
statsbudsjettet for 2007 vil være økonomisk ansvarlig å
bruke nesten 15 milliarder kr mer enn i 2006. Hadde olje­
prisen vært enda høyere, ville det ha vært økonomisk an­
svarlig å bruke enda mer. Hadde oljeprisen vært lavere,
ville det ha vært økonomisk ansvarlig å bruke mindre.
Dette er helt uavhengig av om pengene blir brukt til inves­
tering eller drift, om pengene blir brukt i Norge eller i ut­
landet, eller om pengene blir brukt til avgifts­ eller skatte­
lettelser.
Det mest oppsiktsvekkende med handlingsregelen er at
man skal se bort fra økonomiske konjunkturer, eller hvor
det er ledig kapasitet i norsk økonomi. Dette er med re­
spekt å melde økonomisk tøv. Det er rett og slett finans­
økonomisk snikksnakk, og da taler jeg både som økonom
og som stortingsrepresentant. Det er politisk ansvarsfra­
skrivelse satt i system, hvor det blir viktigere å overholde
en meningsløs økonomisk tallmagi, istedenfor å løse de
utfordringene vi er satt til å løse.
Det Norge i dag er i ferd med å gjøre, til stor applaus
fra bl.a. andre representanten Schjøtt­Pedersen, er å bruke
våre penger til å pusse opp naboens hus -- ja faktisk alle
husene i gaten. Samtidig er vi fast bestemt på at vårt eget
hus skal forfalle. Våre barn og barnebarn skal arve et hus
med slitt innbo, et hus hvor det elektriske anlegget svikter,
og malingen flasser av veggene. Det er dette norske huset
vi skal overlate til våre barn, samtidig som vår generasjon
har gjort sitt ytterste for å pusse opp alle de andre husene
i gaten.
Det er faktisk enda verre enn som så. Hadde det bare
vært huset i en gate vi hadde snakket om, hadde det vært
til å leve med, men det vi faktisk snakker om, er at vi rus­
ter opp våre konkurrentlands infrastruktur og industrier
med vår egen nasjonalformue. Ola og Kari nordmann bru­
ker sine penger på en måte som på sikt vil utkonkurrere
deres eget livsgrunnlag. Denne logikken lar seg ikke for­
svare innenfor rammen av noen økonomiske modeller, og
der ligger også FrP­koden.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:10:20]: Eg har mange
gonger lurt på korleis regjeringspartia har kome fram til
dei konklusjonane som dei har, men det har representan­
ten Micaelsen gitt svar på her i dag. Dei raud­grøne partia
trur at Noreg er som Andeby. Dersom Micaelsen hadde
lese eit stykke vidare, hadde han lese at Andeby -- så vidt
eg hugsar -- hadde ein lukka økonomi og ikkje hadde kon­
takt med omverda. Det er ikkje Noreg. Dersom ikkje re­
gjeringspartia har fått med seg det, er det ikkje rart at ein
kjem fram til dei konklusjonane som ein gjer.
Det som gjorde at eg ville ta ordet, var det innlegget frå
Schjøtt­Pedersen der han seier at ein av fem nordmenn er
redd for auka rente, og dermed er ein av fem nordmenn
redd for politikken til Framstegspartiet. Det er sjølvsagt
fullstendig feil. Det som representanten Schjøtt­Pedersen
kvar gong gløymer å fortelje, er at Framstegspartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2006 hadde eit netto kutt i of­
fentlege utgifter på 12 milliardar kr. Vi hadde riktig nok
eit noko lågare overskot på statsbudsjettet -- 17 milliardar
kr -- men vi hadde eit netto kutt i offentlege utgifter, og vi
brukte nesten 30 milliardar kr på skatte­ og avgiftslette.
Eg må minne om at Det internasjonale pengefondet har
anbefalt Noreg å setje ned skattane. Det vil forbetre kon­
kurransekrafta. Det er slik at ei krone som går til skatte­
lette, gir ein heilt annan effekt enn ei krone som blir
sprøyta inn i offentleg sektor. Kvifor det? Det er hovud­
sakleg tre grunnar til det. Det er ein større del av den kro­
na som blir gitt i skattelette, som går til sparing, enn det
den krona som blir sprøyta inn i offentleg sektor, gjer. Det
er det eine. Det andre er at ein større del av den krona som
blir gitt i skattelette, vil gå til å etterspørje varer og tenes­
ter i utlandet meir enn det den krona som går til offentleg
sektor, vil. Det gjeld spesielt dersom ein f.eks. reduserer
bilavgiftene. Da vil ein stor del av det gå til å etterspørje
bilar som er produserte i utlandet, og som dermed ikkje
vil skape press i norsk økonomi. Så er det det tredje for­
holdet, nemleg at skattelette på lønn vil auke arbeidstilbo­
det. Mange tal frå Statistisk sentralbyrå har vist at det er
riktig.
Eg må også minne om at da Schjøtt­Pedersen sat som
finansminister, frå 2000 til 2001, auka Noregs Bank renta
frå 5,5 pst. til 7 pst. Da Framstegspartiet fekk ei hand på
rattet i den økonomiske politikken, gjekk ho ned, frå 7 pst.
til 2 pst. No har Arbeidarpartiet teke over makta igjen, og
da er renta på full fart oppover.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [14:13:45]: Det er
mange utfordringer i Norge. Når man hører om Frem­
skrittspartiets tall, virker det nærmest som at norsk næ­
ringsliv har gitt seg ende over når det gjelder tap av kon­
kurranse i forhold til andre land.
Det er altså slik at vi har et av verdens høyeste vel­
ferdsnivåer. Vi har en av verdens mest konkurransedykti­
ge økonomier. Vi har en høy produktivitet. Problemstillin­

13. juni -- Kredittmeldinga 2005 2685
2006
gen er at dersom vi skulle følge den økonomiske politik­
ken som Fremskrittspartiet tilrår, ville vi ikke bare ramme
husholdninger slik at tusenvis av unge mennesker ville
tape hus og hjem, men vi ville også få et kostnadspress
som ville innebære at norsk konkurranseutsatt virksomhet
ville tape i konkurransen med andre land, og vi ville tape
arbeidsplasser. For å sitere sentralbanksjefen:
«Det høyere rentenivået vil vare til det konkurran­
seutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det er blitt
rom for den økte etterspørselen som en slik merbruk
ville innebære.»
Jeg registrerer at representanten Tybring­Gjedde snak­
ker om handlingsregelen som det som er økonomisk for­
svarlig å bruke. Ja, det er en langsiktig, fornuftig innfa­
sing av oljepengene i norsk økonomi. Men også mer bruk
av oljepenger innenfor rammen av handlingsregelen har
negative virkninger for konkurranseutsatt næringsliv.
Dersom vi bruker mer penger, betyr det at presset i norsk
økonomi øker, selv om vi er innenfor rammen av hand­
lingsregelen. Det bidrar til at vi taper en del arbeidsplasser
som vi ellers ikke ville ha tapt. Men vi skal samtidig ta
oljepengene inn i økonomien, og da må vi ha en fornuftig
måte å gjøre det på. Det er bred enighet om at det er for­
nuftig å ha en slik handlingsregel, som vil sørge for at vi
gjør det på en rimelig balansert, langsiktig og forsvarlig
måte.
Så sier representanten Tybring­Gjedde at man ser bort
fra de økonomiske konjunkturene. Man kan jo lure på om
Tybring­Gjedde har vært i nærheten av å se hva de økono­
miske retningslinjene går ut på. De økonomiske retnings­
linjene har to elementer: Det ene elementet er den såkalte
handlingsregelen, som innebærer bruk av realavkastnin­
gen av Pensjonsfondet. Det andre er nettopp at man til en­
hver tid må ta hensyn til den økonomiske situasjonen, og
hvor mye det er mulig å gjøre bruk av uten skadelige virk­
ninger for økonomien. Begge disse forholdene skal fi­
nansministeren avveie. Begge disse forholdene skal Stor­
tinget avveie. Det som er problemet for Fremskrittsparti­
et, er at de verken har en langsiktig strategi eller tar hen­
syn til den til enhver tid gjeldende økonomiske situasjon,
men kun ser på hva som måtte være det enkleste å gjøre
til enhver tid, selv om man på den måten kaster titusenvis
av unge familier ut av deres hus og hjem, og selv om man
kaster titusenvis av mennesker ut i arbeidsledighet som
følge av at arbeidsplassene går tapt.
Rolf Terje Klungland (A) [14:16:54]: Arbeiderpar­
tiet er vant til å være ryddegutt etter de borgerlige regje­
ringene. Det er vel også en god forklaring på hvorfor ren­
ten gikk opp etter jappetiden på 1980­tallet. Jeg tror fak­
tisk at alle partier lærte noe av det -- unntatt Fremskritts­
partiet. Så kan en spørre seg: Hvorfor det? Jo, hvis en
hører etter hva Fremskrittspartiets representanter sier i de­
batten, kommer det mye fram. De vil heller ha skattelette
enn bruk av penger i offentlig sektor. Ja, det har vi sett. I
forrige periode gav de 110 000 kr i skattelette til en som
tjente 3,5 mill. kr -- de gav altså mer enn én minstepensjon
i skattelette -- mens de fjernet ordningen med gratis skole­
bøker, de fjernet småbarnstillegget i barnetrygden for
barn under tre år, de fjernet ordningen med gratis medisin
på blå respekt, de fjernet ordningen med gravferdsstøtte,
de kuttet i dagpengene til de arbeidsledige med opp til
20 000 kr, de økte momsen fra 24 til 25 pst. -- en avgifts­
skjerpelse på omtrent 4 milliarder kr -- de gjeninnførte
egenandeler på fri rettshjelp for dem som tjener under
230 000 kr. men de greide altså å gi mer enn én minste­
pensjon i skattelette til folk som tjente 3,5 mill. kr i året!
Komiteen besøkte uken før påske EU og OECD, og i
forrige uke hadde vi besøk av Det internasjonale penge­
fondet. Alle har vært helt klare på hva Norge må gjøre: Vi
må holde fast ved handlingsregelen og de 4 prosentene,
for det er det som avgjør om norsk økonomi har tillit eller
ikke. Det må vi legge vekt på, samtidig som vi må se på
det presset som er i norsk økonomi. I går var jeg på et
møte i Kristiansand i Vest­Agder, der jeg møtte noen be­
driftsledere og tillitsvalgte. De ansatte hadde fått 9 kr og
50 øre i timen i lønnspåslag -- uten å kreve lønnsforhand­
linger. De ville faktisk at det skulle være norske arbeidere
på deres arbeidsplass, derfor var de villige til å vise mo­
derasjon. Men de fikk altså tilbud om 9 kr og 50 øre fra
bedriftsledelsen, som sa at dersom de ikke fulgte med på
den karusellen som er i ferd med å komme nå, så fikk de
ikke arbeidskraft. Det er også en utfordring i norsk øko­
nomi.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:20:26]: Repre­
sentanten Schjøtt­Pedersen snakker om økonomiske kon­
junkturer og handlingsregelen. Det er jo akkurat der selv­
motsigelsen ligger. Man sier på den ene siden at hand­
lingsregelen er fleksibel, mens man på den annen side sier
at den er fast. Det er vi politikere som skal gjøre den vur­
deringen. Da må politiske partier kunne vurdere det på
forskjellige måter. Vi kan ikke ha en enstemmighet i Stor­
tinget der man sier at det skal være 4 pst., men så skal det
ikke være 4 pst. likevel, avhengig av det ene eller det an­
dre. Vi må som politikere, som politiske partier, vurdere
hva som er ansvarlig og fornuftig i norsk økonomisk po­
litikk. Det er jo det som er politikk. Det er det vi er satt her
til å forvalte -- ikke et prosenttall som er satt av andre, som
vi skal forsvare. Vi må vurdere dette selv, ut fra våre
kunnskaper. Partiene må som helhet vurdere hva som er
ansvarlig i norsk økonomi. Det er jobben vår.
Det er slik at det er den samlede aktiviteten i privat og
offentlig sektor som styrer hvor mye penger vi kan bruke
i norsk økonomi. Da burde man spørre: Hvorfor bruker
man penger på f.eks. Innovasjon Norge? Jo, for å skaffe
mer fart i norsk økonomi. Men da blir det jo press i øko­
nomien, ifølge flere talere, f.eks. Klungland. Men man
burde ikke sprøyte inn 1 milliard kr til Innovasjon Norge
hvis man ikke ønsker mer fart i norsk økonomi. Og man
burde ikke gråte krokodilletårer over tapte arbeidsplasser,
for det ville da svekke norsk økonomi og ikke skape press
i norsk økonomi. Det er jo en meningsløs logikk. Det hen­
ger ikke sammen. Det henger ikke sammen på den ene si­
den å si at vi ikke kan bruke 5 øre mer, og på den annen
side å si at vi kan bruke mye mer i privat sektor, når det er
det totale forbruket i privat og offentlig sektor som defi­
nerer om vi får press i norsk økonomi.

2006
2686 13. juni -- Kredittmeldinga 2005
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:22:16]: Fleire av dei
påstandane som representanten Klungland kom med, er
ikkje riktige. Det veit han sannsynlegvis veldig godt.
Mange av desse tinga var ikkje noko som vi gjekk inn for
i vårt alternative statsbudsjett, men det at det blei forver­
ringar på enkelte av desse områda, var noko som vi var
nøydde til å akseptere etter eit forlik. Men sidan represen­
tanten Klungland går så frontalt ut, reknar eg med at Ar­
beidarpartiet og resten av Regjeringa no vil rette opp dei
tinga som Framstegspartiet ikkje fullt ut fekk gjennom­
slag for i forhandlingane med Bondevik II­regjeringspar­
tia i førre periode.
Han nemnde òg at vi gjekk inn for svære summar i
skattelette til dei rike. Det er heller ikkje riktig. Vi gjekk
inn for ei fjerning av formuesskatten, men det er ei kort­
slutning å seie at det er berre dei rike som betaler formues­
skatt. Det er faktisk slik at pensjonistane betaler ca. 40 pst.
av formuesskatten; mange av dei er òg minstepensjo­
nistar. Dette er ein særnorsk skatt, som veldig mange av
våre konkurrentland ikkje har -- dei fleste har det ikkje --
og det gjør òg at mange av dei verkeleg rike flaggar ut av
landet.
Representanten Klungland gjorde òg eit nummer av at
Framstegspartiet gjekk inn for å auke den generelle
momssatsen frå 24 pst. til 25 pst. Det gjorde vi ikkje i vårt
alternative statsbudsjett, men det var noko som vi i for­
handlingar med regjeringspartia aksepterte å stemme for
subsidiært.
Det representanten Klungland ikkje nemnde, var at Ar­
beidarpartiet gjekk inn for å auke matmomsen frå 11 til
13 pst. etter at Framstegspartiet hadde fått matmomsen
ned i 11 pst. Det er noko som er veldig usosialt, for jo lå­
gare inntekt ein har, jo større del av den prosentvise inn­
tekta bruker ein til å kjøpe mat for, slik at når ein aukar
matmomsen, vil det sjølvsagt gå langt sterkare ut over dei
som har dårleg økonomi, enn dei som har veldig god øko­
nomi.
Så vil eg berre igjen nemne at dette med innretningar
på korleis vi bruker pengane, er vesentleg. Dersom ein
t.d. reduserer eingongsavgifta på bil, som blei brukt som
eksempel i stad,, vil det stimulere til at fleire kjøper ny bil.
Vi får altså ein nyare bilpark, vi får mindre etterspørsel
etter verkstadtenester, og vi får òg færre trafikkulykker.
Korleis kan det skape press i norsk økonomi? Det kunne
eg godt tenkje meg å få ei fagleg utgreiing om frå nokon i
denne salen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [14:25:28]: Frem­
skrittspartiet har en spesiell form for logikk. For det første
er det slik at en endring i matmomsen på 1 pst. har en mye
større virkning enn en økning i det alminnelige momsni­
vået på 1 pst. Det er faktisk slik at en økning av den almin­
nelige momsen rammer atskillig sterkere enn en økning
av matmomsen. Så er det riktig at Arbeiderpartiet er i ferd
med å rette opp de skjevheter som Fremskrittspartiet bi­
drog til da de hadde -- såkalt -- hånden på rattet. Vi har ret­
tet opp arbeidsmiljøloven, vi er i ferd med å rette opp end­
ringene i arbeidsledighetstrygden -- for å nevne to eksem­
pler.
For å forklare sammenhengen for Fremskrittspartiets
representanter kan det være grunn til å minne om at en økt
rente, som det er liten tvil om at Fremskrittspartiets poli­
tikk vil føre til, innebærer at utlendinger er villige til å be­
tale mer for den norske krona. Det betyr at valutakursen
øker, det betyr at norsk næringsliv får mindre betalt for
varer i andre lands valutaer. Hva slags virkninger har så
det? Det har vi eksempler på fra den tid da Fremskrittspar­
tiet, etter eget utsagn, hadde hånden på rattet. Fra andre
kvartal i 2002 til andre kvartal i 2003 tapte Norge 33 000
arbeidsplasser i norsk næringsliv. Hvis jeg ikke husker
veldig feil, var 19 000 av dem i industrien, en vesentlig
del i de fylkene som er i den regionen som representanten
Hagesæter kommer fra. Hva er Fremskrittspartiets be­
kymring i forhold til det? Jo, de ønsker å føre videre en
politikk som faktisk bidrar til å presse valutakursen opp,
og som bidrar til en slik utslåing av norsk næringsliv når
det gjelder tap av arbeidsplasser. Hva er så Fremskritts­
partiets svar? Jo, da Fremskrittspartiets tidligere leder,
Carl I. Hagen, ble konfrontert med virkningene av denne
politikken i forhold til næringslivet, var svaret: So what?
Ja -- so what? Virkningene er at arbeidstakerne taper sine
arbeidsplasser, at ledigheten øker, og at Norge taper kon­
kurransekraft. Det er disse virkningene som gjør at Ar­
beiderpartiet og alle de andre partiene, utenom Frem­
skrittspartiet, så sterkt advarer mot den økonomiske
gamblingen med folks hus og hjem, den økonomiske
gamblingen med folks arbeidsplasser, som Fremskritts­
partiet driver med.
Lars Sponheim (V) [14:28:04]: Det vi i dag i denne
litt dovne debatten i varmen i juni måned er vitne til og
deltakere i, er vel, etter hva jeg forstår, litt av det som er
varslet: Arbeiderpartiets kamp for å knekke fremskritts­
partikoden. Jeg vet ikke hvor mye jeg og andre partier skal
legge oss borti det, men jeg forstår at det her er mange
stressfaktorer, ikke minst da vi i går fikk avismeldinger
om at det blant Fellesforbundets medlemmer er et betyde­
lig antall som stemmer Fremskrittspartiet -- og det er jo
kjerneområdene til Arbeiderpartiet. Så det er vel i en slik
kontekst en må forstå det. Men det ligger selvsagt også
mye realiteter i den debatten. Men det er ikke det jeg vil
kommentere.
Jeg lot meg for en gangs skyld provosere litt i denne sa­
len da representanten Klungland gikk opp på talerstolen
og sa at Arbeiderpartiet hadde litt tradisjon for å være ryd­
degutt etter de borgerlige regjeringene. Jeg hadde den ære
å sitte i den forrige regjering, som var en borgerlig regje­
ring, og jeg vil ikke ha på meg at det var nødvendig å ryd­
de opp i norsk økonomi etter den forrige regjering. Med
all respekt tror jeg ikke det er noen regjering gjennom ti­
dene som har fått anledning til å overta et så ferdigryddet
hus som det den rød­grønne regjering fikk anledning til i
høst -- hvilket er bra, og hvilket jeg unner denne regjerin­
gen. Men å påstå at det var en ryddeoppgave i forhold til
norsk økonomi, i en situasjon med lav rente, med fallende
arbeidsledighet, med en orden i økonomien som knapt
noe land har sett, synes jeg var en usedvanlig uærlig og
uryddig karakteristikk fra representanten Klungland.

13. juni -- Kredittmeldinga 2005 2687
2006
Jeg vil vel egentlig heller utfordre representanten
Klungland ved å si at la oss nå -- både han og jeg -- være
nøye med å notere nå de neste årene framover og la oss
møtes her til debatt, f.eks. ved behandlingen av revidert
våren 2009, og summere opp litt: Hvordan har renten ut­
viklet seg i denne perioden. Hvordan er det blitt med an­
tall industriarbeidsplasser i denne perioden, og med andre
viktige parametere for mange av oss? Så får vi se hva som
var opprydding, og hva som var tilroting som kanskje vil
kreve en opprydding etter 2009. Men nå er det ikke ryd­
ding etter den forrige regjeringen som er den nødvendige
oppgaven, det handler bare om å levere like gode resulta­
ter, og det er krevende nok.
Presidenten: Gjermund Hagesæter har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:30:32]: Når repre­
sentanten Schjøtt­Pedersen begynner å snakke om gamb­
ling med norske arbeidsplassar og gambling med hus­
haldningane, skal vi lytte. Det viser både historia og den
noverande utviklinga at han har greie på. Poenget er at då
han sat med makta og var finansminister, var renta frå
Noregs Bank oppe i 7 pst. -- det innebar at hushaldningane
måtte betale 8 pst. Om Regjeringa greier å få renta opp og
rotar det til slik at renta kjem opp på det same nivået som
då, vil det bety at ei hushaldning med 2,5 mill. kr i gjeld
må betale 100 000 kr meir pr. år i renteutgifter.
Framstegspartiet er ikkje ueinig i at auka rente kan
medføre styrkt krone. Vårt poeng er at vår politikk ikkje
vil bidra til auka rente, vår politikk vil bidra til at vi får ei
fornuftig renteutvikling.
Presidenten: Christian Tybring­Gjedde har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:31:59]: Repre­
sentanten Schjøtt­Pedersen snakket om tapte arbeidsplas­
ser. Hele poenget er at man har et næringsliv som er i be­
vegelse. Man kan ikke, som representanten Schjøtt­Pe­
dersen, hvert fjerde år telle opp hvor mange industriar­
beidsplasser som er blitt borte de siste fire årene. Det er en
meningsløs statistikk. Poenget er at man må satse på
forskning og utvikling og på de kompetansekrevende næ­
ringene. Da kan man ikke bl.a. kutte 25 milliarder kr i
Forskningsfondet og tro at det løser seg selv. Det er ikke
slik det foregår. Det er klart at hvis man taper industriar­
beidsplasser, erstattes disse industriarbeidsplassene av
annen næringsvirksomhet, og det er dét som har skjedd i
Norge de siste fire årene. Representanten Schjøtt­Peder­
sen arvet, som representanten Sponheim korrekt sa, en
økonomi som var veldig sunn, fordi man hadde kuttet
mange industriarbeidsplasser, men erstattet dem med tek­
nologisk høyt krevende og kompetansekrevende industri.
Det er dét vi må satse på i framtiden. Her kutter Regjerin­
gen altså i Forskningsfondet, og det er trist.
Statsråd Kristin Halvorsen [14:33:11]: Jeg er fristet
over evne til å kaste meg inn i denne debatten, men la meg
prøve å ikke bidra til at det tar altfor lang tid. Jeg vil bare
ta et par momenter.
Det er selvfølgelig slik at man har gode og dårlige ut­
gangspunkt for å drive økonomisk politikk. Uansett har
man utfordringer. Nå er vi jo i en ekstremt gunstig situa­
sjon med lave priser på mange importvarer, og stadig flere
importvarer. Den økonomiske utviklingen i både Kina og
India drar verdensøkonomien opp. Vi har en dobbelt ef­
fekt av det, både på grunn av vår import og på grunn av
gode priser på eksport. Det tror jeg kanskje representan­
ten Sponheim har hatt litt liten mulighet til å påvirke. Jeg
har i hvert fall ikke tenkt å ta æren for den økonomiske ut­
viklingen verken i Kina eller i India eller for tilstanden i
amerikansk økonomi eller noe som helst. Det sier jeg nå
høyt fra Stortingets talerstol, slik at det står i Stortingsti­
dende og man har det som bevis for senere.
Utfordringen er å drive en fornuftig ansvarlig økono­
misk politikk ut ifra det som er konjunkturene og situa­
sjonen i verdensøkonomien. Den største utfordringen vi
har nå, er å sørge for at vi ikke stiller oss slik at renten går
rett til værs, og at vi bruker handlingsrommet i økonomi­
en til å styrke det vi mener er viktigst, og det er offentlige
tjenester. Det er kunnskap, helse, barnehagesektoren og
omsorgssektoren -- de områdene som ble nedprioritert
fordi den forrige regjeringen opprioriterte skattelette på
bekostning av det.
Så har jeg lyst å utkvittere noe som representanten Sy­
versen, og for så vidt også komiteens leder, var innom i
sine innlegg. Det dreier seg om flere forhold rundt aggres­
siv utlånsvirksomhet fra diverse selskaper. Det ene er den­
ne SMS­lånevirksomheten, der folk -- la oss karikere det --
kan sitte på pub en sen kveldstime og skaffe seg et lån når
en går tom for penger og har lyst å fortsette festen, og våk­
ner opp dagen etter og tenker at det var ikke spesielt lurt.
Det er et forhold som vi ser nøye på ut ifra hvordan da­
gens lovverk er, og om det trengs noen endringer i den
sammenhengen.
Det andre forholdet er om det er mulig for vanlige for­
brukere å overskue hva som egentlig er prisen på for­
brukslån -- hva som er den reelle renten og det beløpet
man faktisk betaler tilbake. Det dreier seg også om mar­
kedsføring. Det er et samarbeid mellom forbrukerministe­
ren, justisministeren og meg, og vi må sørge for at vi har
godt nok lovverk når det gjelder dette. Jeg har høyt fokus
på det, fordi min bekymring for hvordan denne virksom­
heten foregår, er like stor som den flere medlemmer av
komiteen har gitt uttrykk for i debatten.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:36:28]: Jeg hadde et håp
om at vi i denne diskusjonen kunne komme litt videre i
forhold til det som har vært diskusjonen rundt handlings­
regelen og finanspolitikken. Jeg hadde et håp om at en i
større grad kunne se sammenhengen mellom offentlig ak­
tivitet og privat aktivitet, som i sum trekker på de samme
arbeidskrafts­ og realressursene som vi har til disposisjon,
og som egentlig er poenget vi må ta stilling til.

2006
2688 13. juni -- Kredittmeldinga 2005
Representanten Tybring­Gjedde sa at det å være an­
svarlig, det å prioritere, det er dét som er politikk. Repre­
sentanten Tybring­Gjedde sa videre at vi må sjøl vurdere
ut ifra våre kunnskaper hva som er forsvarlig. Da er det
viktig at en i større grad tar inn den faglige plattformen,
som representanten Tybring­Gjedde la til grunn, for å ha
den i bunnen før en ser på det politiske skjønnet.
Fremskrittspartiet er jo en sikker vinner ved å gå inn for
å øke den private veksten og øke den private aktiviteten
mer enn det Regjeringa legger opp til. En går videre inn
for å øke de offentlige utgiftene mer enn det Regjeringa
legger opp til. Altså: Fremskrittspartiet har få begrensende
tiltak som kan gjøre at en i sum kommer ut med en helhet
som er forsvarlig. Det er vel ganske rimelig at det som
Fremskrittspartiet legger opp til, er en politikk hvor en i
praksis overlater til sentralbanksjefen å rydde opp gjen­
nom å bruke penge­ og valutapolitikken som siste skanse.
Fremskrittspartiet toer sine hender og sier at en ikke
har noe ansvar. Sjølsagt har en ansvar når en i sum legger
opp til noe som i helhet går langt utover det en har realres­
surser til.
Jeg prøvde i mitt første innlegg å appellere til å komme
videre i diskusjonen om virkelighetsforståelse, om virk­
ning av samspillet mellom offentlige og private penger og
om bruk av arbeidskraft for å få et offentlig ordskifte på
den basis og få en prioritering: Hva vil vi med Norge?
Dette er en helhet som vi kommer tilbake til ved flere
anledninger, og jeg håper at vi kan gå djupere inn i det,
slik at vi kan få en helhet som innebærer at det vi gjør, i
sum er ansvarlig. Fremskrittspartiet har her en utfordring
som er enorm, i og med at helheten til de grader overgår
det vi har realressurser til, slik at politikken ikke vil være
mulig å praktisere dersom en kommer i en ansvarlig rolle.
Svein Flåtten (H) [11:39:31]: Jeg skal ikke legge meg
for mye opp i det makroøkonomiske felttoget som komi­
telederen fører mot Fremskrittspartiet. Våre merknader
står.
Men når representanten Schjøtt­Pedersen snakker om
ledigheten vinteren 2002 og anklager Fremskrittspartiet
for den -- og selvfølgelig enda mer Regjeringen, som mitt
parti satt i -- har han jo nettopp i dag i en av sine økono­
miske doseringer for nettopp Fremskrittspartiet sagt at det
er høy rente som er ondet, og som bidrar til at vi mister
konkurransekraften, og at den norske kronen blir sterk.
Det var jo renten som var for høy. Og ikke nok med at den
var for høy, den var mye høyere enn det den var i våre
konkurrentland -- i sammenliknbare EU­land -- og det var
vår finanspolitikk og innenrikspolitikk som hadde bidratt
til det. Da vi overtok, tok det selvsagt litt tid før stram fi­
nanspolitikk og bl.a. skattelettelser begynte å virke. Selv
om jeg er enig med Arbeiderpartiet i mye av det som har
vært sagt her i dag -- vi står også sammen i merknadene --
vil jeg påstå at når det gjelder akkurat ledigheten vinteren
2002, var den en funksjon av den politikken som hadde
vært ført.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:41:20]: Aller først
må jeg si at jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debat­
ten. Men når det blir så voldsomme frontalangrep på
Fremskrittspartiets økonomiske politikk, vet vi alle
sammen at vi er det partiet som til nå har til gode å sitte
med regjeringsmakt.
Det er også slik at det er en del som husker litt lenger
tilbake enn til 2002 og 2001. Da vi hadde arbeiderpartire­
gjering, skjedde følgende i Finnmark: Det ble nedlagt
over 5 000 arbeidsplasser. 450 av dem var i Vardø. Det
forsvant 600 bare i Sør­Varanger. Og tenker vi på et tall
som 5 000 arbeidsplasser innenfor både det offentlige og
det private, og ganger det med en indikator på 2,5, kanskje
3, så er det altså 15 000 mennesker som ble direkte påvir­
ket av dette, og da har vi en befolkning på 73 000 som ut­
gangspunkt. Dette er en ganske formidabel statistikk.
Når da Schjøtt­Pedersen, som også satt i regjering, så
til de grader utfordrer Fremskrittspartiet og sier at det er
vi som er årsaken både til arbeidsledighet og til høy rente,
så blir dette i mine øyne totalt meningsløst. Vi husker! Og
vi husker også at det var en fullsatt Finnmarkshall med
1 500 til stede som vendte Stoltenberg og Regjeringen
ryggen.
Ulf Leirstein (FrP) [11:43:34]: Det er ganske mye man
kunne grepet fatt i i denne debatten, men det er ikke alt
man rekker på noen minutter.
La meg aller først si at når jeg hørte Lundteigen fra
Senterpartiet på talerstolen -- ikke det at vi nødvendigvis
er enige i alt -- føler jeg i hvert fall at det er betydelig be­
vegelse i enkelte deler av regjeringspartiene når det gjel­
der visse spørsmål. Jeg har selv hatt gleden av å delta i de­
batter med nevnte representant, og jeg tolker i hvert fall de
uttalelsene som meget klare i retning av at det faktisk er
mulig å tenke litt annerledes enn å sverge evig troskap til
handlingsregelen, og den tolkning som Schjøtt­Pedersen
til enhver tid måtte legge til grunn for den regelen.
Jeg registrerer også i dag at det drives ganske mye
skremselspropaganda. To ganger har sakens ordfører på
denne talerstol sagt at mange tusen vil miste hus og hjem
som en konsekvens av Fremskrittspartiets økonomiske
politikk. Jeg tror at den type skremselspropaganda faktisk
ikke går hjem hos folk. Det er ikke slik at Fremskrittspar­
tiet bedriver en uansvarlig økonomisk politikk. Tvert imot
er det jo stadig flere, også fagøkonomer, som uttaler seg i
retning av det Fremskrittspartiet har påpekt i mange år. Ja,
det er sågar veldig mange i Arbeiderpartiets egne rekker
som stadig vekk, i hvert fall i det jeg leser i aviser og ser
på TV, uttaler seg nøyaktig på samme måte som Frem­
skrittspartiet gjør. Mange fagøkonomer har ment at vi kan
bruke noe mer, og at vi kan gjøre ting på en annen måte.
Mye av debatten burde gå på hvordan man bruker det,
ikke nødvendigvis på hvor mye man bruker til enhver tid,
slik som Schjøtt­Pedersen legger opp til.
Men siden det nå er ganske mange etter hvert i Arbei­
derpartiets egne rekker som er enig i dette -- vi så det spe­
sielt i media etter flere av fylkesårsmøtene til Det norske
Arbeiderparti, hvor det altså var flere og flere i Arbeider­
partiet som gikk ut og var enig i dette, sågar var det flere
fylkesårsmøter som vedtok resolusjoner om at en ønsket
å bruke mer oljepenger, bl.a. til veiinvesteringer -- betyr

13. juni -- Kredittmeldinga 2005 2689
2006
det at Arbeiderpartiets egne rekker er smekk fulle av uan­
svarlige mennesker som flyr rundt med helt uansvarlige
meninger? Det hadde det vært veldig interessant å få et
klart svar på fra representanten Schjøtt­Pedersen.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [14:46:14]: Jeg har
full respekt for at representanten Sponheim har behov for
å tegne et veldig positivt bilde av resultatene etter den for­
rige regjeringen. Jeg tror likevel det er behov for å nyan­
sere det bildet. Arbeidsledigheten var betydelig høyere
enn da regjeringen tiltrådte, sysselsettingsveksten var
klart lavere enn veksten i befolkningen, vi så en betydelig
utstøting fra arbeidslivet, og vi så manglende engasjement
i forhold til utviklingen på viktige områder. Jeg er for så
vidt glad for at representanten Sponheim er tilfreds, men
fasiten på det er i alle fall at det norske folk ikke var til­
freds, noe som også er bakgrunnen for at det kom en ny
regjering.
Så merket jeg meg at representanten Flåtten viser til
den stramme finanspolitikken som ble ført av den forrige
regjeringen. Arbeiderpartiet er i hovedsak enig i hoved­
rammene for den økonomiske politikken som var når det
gjelder totaltallene, men en må ikke prøve å framstille det
som at finanspolitikken fra 2001 og senere var strammere
enn den finanspolitikken som ble ført tidligere. Da må jeg
be representanten Flåtten om å gå nærmere inn i materia­
let.
Jeg skal ikke kommentere mye i forhold til represen­
tanten Fredriksen, men bare minne om at bortfallet av
1 000 arbeidsplasser i fiskeindustrien i Finnmark skjedde
fra 2002 til 2003, da Fremskrittspartiet, etter representan­
ten Hagesæters utsagn, hadde «ei hand på rattet». Regje­
ringen og Fremskrittspartiet løftet som kjent ikke en fin­
ger for å møte det.
Så til slutt til denne diskusjonen om rente. Det er altså
slik at Norges Bank utøver pengepolitikken. Under be­
handlingen av denne saken har finanskomiteen spurt den
som står ansvarlig for utøvelsen av pengepolitikken, om
hva som vil være virkningen av den type pengebruk som
Fremskrittspartiet legger til grunn. Svaret er som finans­
ministeren sa, klinkende klart: Det vil bli en betydelig økt
rente, det vil bli et betydelig kostnadspress, og det vil
være en valutakursheving. Dette vil ha konsekvenser både
for norsk næringsliv og for husholdningene. Det som be­
kymrer meg, er hvis Fremskrittspartiet går rundt og tror,
faktisk går rundt og tror og ikke bare gir inntrykk av, at
deres politikk ikke skulle ha disse virkningene. Det ville
være enda mer alvorlig. Det som er åpenbart for tilnærmet
alle andre observatører og alle økonomer som følger den­
ne debatten, er at virkningen av en slik politikk ville være
alvorlig. Derfor vil det være behov for at Fremskrittspar­
tiet tar innover seg den type innsigelser, snarere enn bare
å vifte dem til side og si at det er uvesentlig. Det man spil­
ler med, er -- jeg gjentar -- titusenvis av hus og hjem og ti­
tusenvis av arbeidsplasser. Det burde man ha et ansvar i
forhold til.
Rolf Terje Klungland (A) [14:49:28]: Jeg synes det
kan være hyggelig når Sponheim løfter seg opp i et fugle­
perspektiv, selv om jeg vil oppfordre ham til å holde seg
til høna si når det gjelder dette spørsmålet. Det er ikke noe
tvil om at vi i hans periode i regjering økte bruken av olje­
penger. Det er jo litt av den definisjonen som er disku­
sjonsemnet i dag mellom Fremskrittspartiet og de andre
partiene.
Å rydde opp kan altså bety mye mer enn å rydde opp i
den økonomiske politikken. For eksempel kan en rydde
opp i kommuneøkonomien, en kan rydde opp i forhold til
arbeidstakernes rettigheter i lovverket, en kan rydde opp i
forhold til kutt i pensjoner og kutt i ledighetstrygd, en kan
rydde opp i forhold til satsing på barnehager, og en kan
rydde opp i manglende miljøsatsing. Da må en faktisk
gjøre noen valg. Da kan en ikke samtidig pøse ut penger i
form av skatteletter.
Fremskrittspartiet er ikke lett å skjønne, for når de blir
kjørt i den ene enden, så snakker de om sitt alternative
budsjett, mens i den andre enden, hvis det er noe de vil ha
honnør for, så har de hatt en hånd på rattet og vært med og
styrt budsjettpolitikken. Ja, det er slik at hvis de skal ha
ansvar for det som gikk bra, så må de også ta ansvar for
det som ikke gikk så bra. Det er derfor disse debattene er
viktige, nettopp for å få fram Fremskrittspartiets sanne
ansikt. Tenk om alle politiske partier skulle snakket ut fra
sine alternative budsjett og ikke brydd seg så mye om de
vedtakene som en faktisk gjør. Men det er jo det Frem­
skrittspartiet har gjort. Det er det som er resultatene etter
Fremskrittspartiet. Det viktigste for folk flest er faktisk de
vedtakene som blir fattet her i huset.
Så spør de: Vil Arbeiderpartiet rydde opp? Ja, vi vil jo
det. Men det er altså vanskelig å rydde opp når inngrepene
blir så store at det er noe annet som tar overhånd, f.eks.
rentepolitikken. Derfor skal vi være glad for at Frem­
skrittspartiets alternative budsjett aldri har blitt vedtatt.
Jeg håper at det aldri kommer til å bli vedtatt heller, for det
blir en kjempejobb å rydde opp.
Etter Willoch­perioden fikk jeg et byggelån til 21 pst.
rente. Jeg vil be Flåtten lese sitt innlegg og knytte det opp
mot at vi da hadde en rente på 21 pst., så vil han også
skjønne hvor feil det var, det han sa i sitt innlegg.
Presidenten: Lars Sponheim har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Sponheim (V) [14:52:43]: Jeg forstår represen­
tanten Klungland nå roer seg på plass ved å definere ryd­
ding som mer enn løpende politisk arbeid hvor en arbeider
for sine politiske saker, og det er noe helt annet enn det
jeg, og jeg tror de fleste andre også, oppfattet det som da
han snakket om behovet for å rydde etter en regjering. Jeg
ville ikke engang bruke det uttrykket om situasjonen i
2001, da vi også hadde et regjeringsskifte, hvor vi hadde
rekordhøy rente, da vi hadde stigende arbeidsledighet, og
da sentralbanksjefen i sin tale brukte uttrykket at det er
ulage i norsk økonomi. Selv ville ikke jeg bruke uttrykket
«å rydde» etter Stoltenberg I­regjeringen.
Så avslutningsvis: Finansministeren adresserte meg et
lite øyeblikk ved å prøve å gi meg æren for at det er så
mange kinesere. Jeg har riktignok vært på tur til Beijing,

2006
2690 13. juni -- Samtykke til å sette i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen
mellom Norge og Østerrike av 28. november 1995
sammen med finansministeren -- den gang stortingsrepre­
sentant -- men jeg vil definitivt ikke ta æren for det. Jeg vil
heller si at den forrige regjeringen hadde flaks fordi vi
hadde så mange kinesere, og den nåværende regjering har
flaks både fordi det er så mange kinesere, og fordi den for­
rige samarbeidsregjeringen også hadde det.
Svein Flåtten (H) [14:53:59]: Finansministeren sa i
et innlegg tidligere her i dag -- jeg tror det var i Odelstinget --
at tingene går bra, alt ser bra ut for norsk næringsliv, nors­
ke arbeidsplasser osv.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen snakket ikke om utgangs­
punktet da han kritiserte at ikke alt var gjort i den forrige
regjeringsperioden. Selvsagt står det ting igjen å gjøre.
Det vil det alltid gjøre, og representanten Klungland vil
alltid kunne klatre opp her og fortelle om ting som står
igjen å gjennomføre. Men utgangspunktet høsten 2001,
da Arbeiderpartiet tapte valget med dunder og brak, snak­
ker Schjøtt­Pedersen lite om. Han har heller ikke svart på
dette med renten, som han selv mener er helt avgjørende,
og det er den selvsagt for den norske valutaen. Det er in­
gen tvil om at den nye regjeringen gikk til et dekket bord,
det ser alle uten å ha særlig innsikt, for så vidt ikke i norsk
politikk, men kanskje mer i norsk næringsliv, og det som
rører seg når det gjelder verdiskapingen. Der gikk tingene
fremover. Vi presterte bra, og det er noe som vi absolutt
står ved.
Når det gjelder Klunglands betraktninger, som veldig
ofte i denne sal går ca. 25 år tilbake i tid, synes jeg ikke de
er så veldig interessante. Mer interessant er det jo at den
høyest kjente renten i den tiden vi beskjeftiger oss med,
fortsatt er den som var under Stoltenberg da den regjerin­
gen fikk en helt nødvendig avløsning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2727)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om statsregnskapet
medregnet folketrygden for 2005 (Innst. S. nr. 209 (2005­
2006), jf. St.meld. nr. 3 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2727)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en protokoll til endring av skatteavtalen mellom
Norge og Østerrike av 28. november 1995, undertegnet i
Wien den 14. november 2005 (Innst. S. nr. 179 (2005­
2006), jf. St.prp. nr. 56 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2727)
Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er
straks omme. Nytt møte settes kl. 18, og Stortinget starter
da forhandlingene med sak nr. 4.
Møtet hevet kl. 14.58.

Em. 13. juni -- 1) Samarbeidet i NATO i 2005 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
til NATO­parlamentarikerforsamlingen for 2005
2691
2006
Møte tirsdag den 13. juni kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 87)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA­statene og
Republikken Korea og en bilateral landbruksavtale
mellom Kongeriket Norge og Republikken Korea, begge
av 15. desember 2005 (Innst. S. nr. 204 (2005­2006), jf.
St.prp. nr. 55 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2727)
Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett -- og anser det
som vedtatt.
S a k n r . 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
NATO i 2005 (Innst. S. nr. 203 (2005­2006), jf. St.meld.
nr. 16 (2005­2006))
S a k n r . 6
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til NATO­parlamentarikerforsam­
lingen for 2005 (Innst. S. nr. 173 (2005­2006), jf. Doku­
ment nr. 18 (2005­2006))
Marit Nybakk (A) [18:03:01] (ordfører for sak nr. 5):
Det er 16 og et halvt år siden de første østtyskerne hamret
seg gjennom den forhatte muren i Berlin. 9. november
1989 markerer et brudd -- eller kanskje snarere et gjen­
nombrudd -- i historien. Den nye tids orden -- eller uorden --
starter her. Den kalde krigen tok slutt, Sovjetunionen ram­
let sammen som et korthus. Nye stater så dagens lys. Eu­
ropakartet -- men også asiakartet -- måtte tegnes helt på
nytt. Også nord--sør­politikken endret seg dramatisk. Det
var ikke lenger slik at stormaktene USA og Sovjetunionen
delte innflytelsessfærene mellom seg i Afrika.
Framtidshåpet var enormt. Likevel, siden 9. november
1989 har vi opplevd et blodbad på Balkan, i vår egen ver­
densdel. Vi har hatt etnisk rensing i Sentral­Afrika og
økende terror fra nye militante grupper, noe som kulimi­
nerte med angrepene på World Trade Center og Pentagon.
Og vi har fått et nytt begrep: trafficking. Mafia fra post­
sovjetiske områder og Balkan sluser hundretusener av
kvinner og barn inn som sexslaver i Europa og bidrar til at
prostitusjon nå er nest største inntektskilde i internasjonal
kriminalitet.
NATO har mer enn noen annen organisasjon maktet
-- det er kanskje en påstand -- å tilpasse seg både det nye
kartet og de nye trusselbildene. I dag har alliansen 26
medlemsland, og en rekke stater er innlemmet i Partner­
skap for fred.
Da både undertegnede og kollega Per Ove Width frem­
met det norske offisielle standpunktet til Keflavikbasen
og NATOs rolle på NATOs parlamentarikerforsamling
nylig, etter at Island hadde tatt opp saken, hvem var det da
som kom og støttet oss? Det var Latvia og de baltiske
land, på grunn av behovet for NATO­nærvær i nordområ­
dene. Det sier mye om den nye tids orden, som noen kan­
skje fortsatt vil mene er uorden. For 16 og et halvt år siden
var det ikke engang land.
For Norge er det transatlantiske samarbeidet viktig.
Som utenforland i EU er vi avskåret fra de formelle dis­
kusjonene om sikkerhetspolitikken i Europa. Vår kanal er
NATO. Der har vi både formell og uformell innflytelse.
Det er derfor oppmuntrende at det er en positiv vilje i al­
liansen til å forsterke NATO som et viktig transatlantisk
politisk forum. Riktignok var forholdet mellom NATO og
EU avgrenset i hele 2005. Noen land ønsket selvfølgelig
å styrke EUs egne organer som europeisk basis for poli­
tisk dialog mellom Europa og USA.
Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, noe kanskje
vårens utenriksministermøte i NATO viste.
For mange av de nye landene i øst er NATO­med­
lemskap en måte å bli integrert i Vesten på, og vi må
forstå dem også i den konteksten. Det vil imidlertid tro­
lig ikke bli utstedt invitasjoner til medlemskap under
det kommende toppmøtet i Riga. En enstemmig komite
understreker her at vi vil støtte Regjeringens holdning
om at NATOs dør står åpen, men at medlemskap avhen­
ger av landenes egen reformevne og ­vilje, og at lande­
ne må vurderes på individuelt grunnlag. Jeg vil gjerne
understreke dette med individuelt grunnlag. Her mener
jeg at det nok er en betydelig forskjell på Ukraina og
Georgia.
Vi skal heller ikke underslå det geopolitiske når det
gjelder Ukraina og forholdet til Russland. Derfor er det i
norsk interesse at det er en dialog med Russland om en
nærmere tilknytning til NATO for disse landene.
Så synes jeg det er riktig å nevne, når vi diskuterer rap­
porten om NATO i 2005, at Norge har ført en veldig aktiv
politikk for å gi land som Serbia -- og, i parentes da, Mon­
tenegro -- og Bosnia­Herzegovina en eller annen form for
status i forhold til NATO. Norge har vært kontaktambas­
saden i Beograd i perioden, og har bl.a. bidratt veldig
sterkt til omstrukturering av landets væpnede styrker. Det
er vår ambassade i Beograd, som altså har vært kontakt­
ambassade for NATO, som har bidratt til en konstruktiv
utvikling. Og dette er bare slutten på en lang prosess der
Norge har vært veldig aktiv med tanke på at disse landene
også må trekkes inn i Europa på en eller annen måte. Hvis
man skyver dem fra seg, kan det ende på en helt annen
måte enn det vi ønsker.
Jeg ønsker å gi ros til både den nåværende ambassadø­
ren i Beograd, Haakon Blankenborg, og den forrige, som
nå er OSSE­ambassadør samme sted. De fortjener honnør
for det arbeidet som er nedlagt i samarbeid med norske
myndigheter. Ros fortjener også vår NATO­ambassadør,
Kai Eide, for sitt enestående Kosovo­arbeid.

Trykt 4/7 2006
2006
2692 Em. 13. juni -- 1) Samarbeidet i NATO i 2005 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
til NATO­parlamentarikerforsamlingen for 2005
Hvis vi ser på den militære siden av NATO, preges
NATO fremdeles av at en del land er inne i en prosess for
å omstrukturere de væpnede styrker, og det er ikke alle
land dette er like enkelt for. Forsvarsplanleggingen base­
res på de retningslinjer som fastsettes av forsvarsministre­
ne gjennom den såkalte Ministerial Guidance. Og for å
styrke NATOs evne til å følge opp alliansens strategiske
konsept vedtok NATOs råd i desember 2005 et sett av po­
litiske retningslinjer for alliansens videre omforming.
Jeg synes også det bør nevnes at initiativet fra toppmø­
tet i 2002 -- Prague Capabilities Commitment -- er viktig
for å sikre at NATO har de kapasiteter som de nye truslene
krever. Stikkord her er bl.a. arbeidsfordeling mellom de
enkelte NATO­land, dvs. at de godt kan være komplemen­
tære, alle land behøver ikke å ha alt, de kan godt samar­
beide med andre land om ulike forsvarsinvesteringer. Det
er også interessant det som nå skjer med en NATO­pool
for transportfly, f.eks., som flere NATO­land kan dra nytte
av. Det betyr at de enkelte land også skal ha ansvar for
spesialiserte kapasiteter. Vi har i Norge bl.a. ansvar for
strategisk sjøtransport.
NATO Response Force skal for øvrig ha full operativ
kapasitet innen 1. oktober i år. Det er viktig -- la meg få
legge til det -- at de styrker som inngår i NRF, brukes ak­
tivt. Det kan skje i Afghanistan, der utvidelsesområdet for
ISAF tilsier robuste styrker, men det kan også være at man
kan bruke dem på mange andre steder. De ble vel også
brukt -- så vidt jeg husker -- i den humanitære innsatsen
etter jordskjelvet i Pakistan.
Til slutt: Norge forbereder deltakelse i FN­operasjonen
i Darfur. NATO har sagt ja til å støtte Den afrikanske
union i en overgangsfase, bl.a. med stabsoffiserer, for det
tar litt tid å sette sammen en FN­styrke som kan være ope­
rativ. Norge bør etter min oppfatning ta sitt ansvar for det­
te og ha stabsoffiserer knyttet til NATO i en overgangsfase
i Sudan.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Finn Martin Vallersnes (H) [18:11:37] (ordfører for
sak nr. 6): Et ganske kort innlegg -- det er to tverrpolitiske,
enstemmige innstillinger som foreligger i anledning mel­
dingen og årsrapporten, men jeg har likevel noen få kom­
mentarer for å supplere.
La meg først si at overskriften for innstillingene må
være at det slås fast i begge at NATO ser ut til å komme
både politisk og militært styrket ut av 2005, som også re­
presentanten Nybakk understreket. Jeg er også enig med
henne i at viljen til å forsterke NATO som et viktig trans­
atlantisk forum synes å være sterk og positivt til stede.
Når jeg likevel vil peke på et par forhold, er det fordi
jeg synes anledningen byr seg til også å peke på ting som
blir en utfordring fremover. Det kan synes som det vil bli
viktig for Norge å følge med i EUs samordning av euro­
peiske synspunkter inn i NATO. En har ikke sett så mye
til dette foreløpig -- mer på det politiske enn på det mili­
tære området. Og for all del, det er ingen tvil om at våre
forsvars­ og sikkerhetspolitiske prioriteringer ligger fast.
Likevel vil det være viktig å observere hvordan forholdet
mellom EU og USA i og utenfor NATO eventuelt gir oss
nye utfordringer når det gjelder hvor vi har formell og
eventuelt praktisk innflytelse.
Så er det tre små forhold som jeg bare vil nevne -- små
og små, de er jo store utfordringer. Det første er Afghani­
stan. I høst går NATO inn i fase 4 i Afghanistan, og man
vil øke fra 9 000 til 17 000 soldater. Det vil også bety at
samarbeidet mellom ISAF og Operation Enduring Free­
dom blir tettere. De to skal ha et felles koordineringssen­
ter i 2007, i første omgang ledet av en amerikaner. Beho­
vet for koordinering blir større fordi operasjonene er spe­
sielt farlige i sør for ISAF og i øst for Operation Enduring
Freedom. En må vel se i øynene at det lett kan føre oss inn
i en situasjon hvor ISAF­oppdraget blir skarpere. Det er
vel heller ingen tvil om at Taliban vil gjøre sitt ytterste for
å teste NATOs besluttsomhet og utholdenhet. Dette kan
komme til å gi oss så vel politiske som militære utfordrin­
ger som vi må være forberedt på å møte.
Det andre punktet er at det vel i og for seg er bekym­
ringsfullt at bare syv av NATO­landene til nå bevilger
2 pst. eller mer av statsbudsjettet til forsvar, når 2 pst. er
alliansens vedtatte mål. Her er det en utfordring for hele
alliansen.
Det siste jeg vil dra frem, er at det også er bekymrings­
fullt at den politiske dialogen med Russland synes å være
så vanskelig. Det gjelder så vel for NATO­parlamentari­
kerne som for NATO generelt. Jeg håper at det vil bli et
satsingsområde for organisasjonen i tiden som kommer, å
arbeide systematisk med hvordan man bedrer det forhol­
det.
Per Ove Width (FrP) [18:15:15]: Først vil jeg takke
saksordførerne, både Vallersnes og Nybakk, for å ha gjort
en veldig god jobb med hensyn til å framstille hva som har
skjedd i forbindelse med NATO i 2005.
Det som nå står foran oss, er det videre arbeidet, og da
har jeg bare lyst til å referere litt fra hva den norske dele­
gasjonen var med på i vårsesjonen i NATOs parlamenta­
riske forsamling i Paris 26.--30. mai -- det er ikke så lenge
siden.
Jeg vil bare fortelle at Norge deltok i alle komitemøter:
i politisk komite, forsvars­ og sikkerhetskomiteen, viten­
skaps­ og teknologikomiteen, komite for økonomi og sik­
kerhet, komite for sivile sikkerhetsdimensjoner samt sty­
ringskomiteen og NATO­Russlandskomiteen.
Forsamlingen vedtok i vitenskaps­ og teknologikomi­
teen en uttalelse om Irans atomenergipolitikk. Resolusjo­
nen uttrykker bekymring, men likevel håp om å løse kon­
flikten ved diplomatiske midler. Plenum vedtok en utta­
lelse om framdriften i arbeidet for NATO­medlemskap for
landene i Adriaterhavstraktaten -- Makedonia, Kroatia og
Albania -- og om utviklingen i Georgia.
Sesjonen var preget av sterk fokusering på svartehavs­
landene og Sør­Kaukasus. Det gjaldt både i plenum og i
flere av komitemøtene. Innfallsvinkelen til regionen og
sikkerhetsspørsmål omfattet demokratiutvikling, her­
under rettssikkerhet og korrupsjonsforebyggelse, men­
neskerettigheter og generelle utviklingsspørsmål, samt
energi og miljøspørsmål. I plenum talte bl.a. Ukrainas
utenriksminister, Hviterusslands opposisjonsleder Milin­

2693
Em. 13. juni -- 1) Samarbeidet i NATO i 2005 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
til NATO­parlamentarikerforsamlingen for 2005
S 2005--2006
2006
(Width)
kevich, Aserbajdsjans president, Georgias president, og
den russiske delegasjonen markerte seg sterkt og uttrykte
høylydt misnøye med de ovennevnte lands ønskede nær­
het til NATO.
Koordinering av innsatsen i Afghanistan var et annet
tema som engasjerte forsamlingen. Etter manges syn er
operasjonene der den viktigste testen på NATOs opera­
sjonsevne i dagens sikkerhetsbilde. I rapportene om
NATOs operasjoner ble det lagt vekt på den utfordring det
ligger i at NATOs operasjoner i dag skjer utenfor NATOs
territorier, samt NATOs evne til å gjennomføre operasjo­
ner.
Ressurs­ og energispørsmål var en sentral komponent
av møtet i flere av komiteene, og et spørsmål som det vil
være naturlig å følge opp videre fra norsk side.
Likeledes ble det reflektert over menneskelige sider
ved NATOs engasjement. I denne debatten ligger spørs­
mål om endring av NATOs mandat, med et foreløpig for­
slag til konklusjon om at pådriverrollen ikke ligger til
NATO når det gjelder krisehjelp og humanitær hjelp, eller
bekjempelse av terrorisme, men at NATO kan utføre den
type oppgaver i samarbeid med nasjonale myndigheter og
internasjonale organisasjoner med relevant mandat.
NATO­retningslinjer for et slikt engasjement ble etter­
spurt.
Norge støttet Island, som representanten Nybakk
nevnte, i deres bekymring over tilbaketrekningen av ame­
rikanske styrker fra Keflavikbasen. Det norske perspektiv
var ikke bare at Island, som eneste NATO­land, ikke len­
ger vil ha et luftforsvar, men like mye at det kan ses som
et signal på mindre interesse for nordområdene og alle de
muligheter, så vel som utfordringer, som ligger der med
hensyn til ressursutvinning.
Ellers volder forholdet til PLC og Hamas like mye ue­
nighet i forsamlingen som på hjemlig arena. PLC har ob­
servatørstatus, men mange i NATOs parlamentarikerfor­
samling ønsker ikke å henvende seg aktivt til Hamas for
deltakelse i NATOs parlamentarikerforsamling.
Norge har for tiden ingen verv i forsamlingen. Det var
derfor gledelig at Jan Petersen ble nominert til visepresi­
dentkandidat fra forsamlingens konservative gruppe. Val­
get finner sted på høstsesjonen i Quebec i november.
Ågot Valle (SV) [18:19:44]: Komiteens innstilling er
enstemmig i år, og de som har lest de tidligere års innstil­
linger, vil se at det er stor forskjell. Den er enstemmig for­
di SV er med i en regjering som bygger på NATO­med­
lemskap, og det tar vi konsekvensene av.
Jeg vil kommentere to forhold som jeg synes er viktig
for oss i SV å følge med på. Det ene er NATOs atomvå­
penstrategi, og det andre er forholdene i Afghanistan sett
opp mot ISAF.
I et intervju med den tyske avisa Der Spiegel sa freds­
prisvinner El Baradei følgende: Risikoen for bruk av
atomvåpen har aldri vært større.
SV og Regjeringa vil arbeide for at NATO­landene
skal gå foran når det gjelder kampen mot atomopprusting.
Vi vil arbeide for at NATO kontinuerlig vurderer sin
atomvåpenstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i in­
ternasjonal politikk. En fullstendig avskaffelse av atom­
våpen er et mål som det må arbeides for. Ved behandlinga
av budsjettet for 2006 var faktisk en enstemmig utenriks­
komite enig med regjeringspartiene og Soria Moria­er­
klæringa i akkurat dette. Det skulle være et godt grunnlag
for at Norge skal innta en offensiv holdning i NATO.
Canberra­kommisjonen sa i 1996: Atomvåpen innehas
i dag av en håndfull stater som insisterer på at disse våp­
nene sikrer dem unike sikkerhetsfordeler, samtidig som
disse statene reserverer seg en unik rett til å ha slike vå­
pen. En slik situasjon er ustabil, og derfor heller ikke
holdbar. Enhver stats besittelse av atomvåpen er en kon­
stant oppmuntring for andre til å skaffe seg slike våpen.
-- Det var sant i 1996. Det er enda mer sant i 2006.
Bush­administrasjonen har delt opp atomvåpnene i to
kategorier: «De gode», som USA sjøl har, og som de har
gode hensikter med, og «de onde» i «røverstater», som er
farlige og destabiliserende. Det er en forenkling, for å si
det mildt. Parallelt med utviklinga av et rakettforsvar, for­
søk på å utvikle mindre og mer anvendelige atomvåpen,
har USA redusert tida som skal til før testing av atomvå­
pen kan gjennomføres, og motsatt seg en kontrollerbar
produksjonsstans av spaltbart våpenmateriale.
I denne situasjonen mener vi i SV at det er viktig å ar­
beide for å få vekk atomvåpnene som USA har på euro­
peisk jord. I en undersøkelse som er gjort i Belgia, Tysk­
land, Storbritannia, Italia og Nederland, sier et stort folke­
flertall seg enig i at våpnene må vekk. Flere initiativ er
tatt, bl.a. av det belgiske senatet og FDP i Tyskland. Her
heime jobber Mellomkirkelig Råds komite for internasjo­
nale spørsmål for tilbaketrekking av NATOs kjernevåpen
fra ikke­atomstaters jord.
NATOs atomvåpenparaply omfatter omtrent en sjette­
del av verdens befolkning. Utvidelsen av alliansen kom­
binert med utplasserte atomvåpen har gjort Russland mer
uvillig til å ruste ned.
El Baradei sier at andre land ikke kan sitte og se på at
NATOs 25 medlemsland satser på atomparaplyen mens
en forsøker å forby det som tydeligvis oppleves som en
type sikkerhet for andre stater. Det er ikke bærekraftig i
det lange løp. Det er rett og slett farlig, og er en trussel
mot det nedrustingsarbeidet Norge har tatt på seg å fronte
i FN­sammenheng. Derfor må Norge ta på seg en initia­
tivtakerrolle og en brubyggerrolle innenfor NATO for å få
vekk atomvåpnene i Europa, og da med sikte på å få redu­
sert det enorme tallet på russiske kjernevåpen som også er
i Europa.
Norge deltar i NATOs ISAF­styrker i Afghanistan. Det
er i tråd med Soria Moria­erklæringa. Norge gjør en viktig
jobb i ISAF. Situasjonen i Afghanistan er komplisert, og
stabiliteten er skjør. Det er kombinasjonen av mange fak­
torer som har skapt det over lang tid. Situasjonen har for­
verret seg, og det er alvorlig. Folk i Afghanistan er lei av
krig. De vil skape seg en framtid, slik som alle vi andre vil
gjøre. Det Afghanistan trenger, er det samme som alle
velfungerende land har -- Afghanistan er jo ikke noe vel­
fungerende land ennå -- en stat som kan disponere en ve­
sentlig del av landets økonomi, et næringsliv, en skole
Forhandlinger i Stortinget nr. 181
181

2006
2694 Em. 13. juni -- 1) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE
2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlingen i OSSE PA
som gir utdanning, et helsevesen som gir hjelp, og et politi
som sikrer folk rettssikkerhet og trygghet. Det meste av
dette mangler i Afghanistan. Folk ble lovet bedringer da
USA og koalisjonen av villige gikk inn i landet. Den bri­
tiske tankesmia Senlis sier i en rapport at folk i det sørlige
Afghanistan lever fortsatt i ekstrem fattigdom og har ikke
merket noen goder av det nye demokratiet. De har også
mottatt mange tomme løfter fra det internasjonale sam­
funnet, altså løfter som ganske enkelt ikke er blitt oppfylt.
De har ventet i fem år på at deres liv skal bli bedre, og det
har ganske enkelt ikke skjedd.
Dette er en farlig situasjon, for dersom det går lang tid
nå før folk ser noen bedringer, kan det føre til mer uro og
større grobunn for bl.a. Taliban. Derfor må Norge, ved si­
den av bidragene til ISAF­styrkene, intensivere de sivile
bidragene til bygging av et rettsvesen og øke innsatsen for
å erstatte narkotikaøkonomien med alternative inntekts­
muligheter for å redusere de mange krigsherrenes makt
over regioner og økonomien. Det hører også med i en de­
batt når det gjelder NATO.
Anne Margrethe Larsen (V) [18:26:34]: Norges sik­
kerhetspolitiske omgivelser er blitt mer diffuse siden den
kalde krigens dager. Sikkerhetspolitikken må derfor ta
høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde, som
kjennetegnes av glidende overganger mellom fred, kon­
flikt og krig. Trusler langt unna Norge kan oppstå og ut­
vikle seg raskt uten særlig forvarsel, og kan bidra til å
svekke norsk sikkerhet. Ikke­statlige aktører kan dessuten
true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bre­
dere forståelse av sikkerhetsbegrepet er derfor av stor be­
tydning.
Venstre er bl.a. opptatt av energi som et nytt og viktig
sikkerhetspolitisk element. Som vi vet har Norge fått en
framtredende posisjon som en pålitelig energieksportør,
noe som forventes å få en tiltagende sikkerhetspolitisk be­
tydning både for oss og våre partnere. Norge er dessuten
en betydelig forvalter av naturressurser i store havområ­
der. Det gjør det nødvendig for Norge å hevde suverenitet
og utøve myndighet i disse områdene.
Stilt overfor gamle og nye trusler framstår fortsatt
NATO som den viktigste brikken i norsk sikkerhetspoli­
tikk, dette til tross for at NATOs betydning for Norges rol­
le generelt har endret seg betydelig siden den kalde kri­
gen. NATO er nå i en prosess hvor den tradisjonelle for­
svarsalliansen søker og prøver ut nye roller og funksjoner.
Dette vil være et sentralt tema i forbindelse med høstens
uformelle NATO­toppmøte i Riga.
Venstre er opptatt av at alliansen skal komme videre
med hensyn til å bli et politisk konsultasjonsforum. Det
vil åpenbart være i Norges interesse at framtidige sikker­
hetspolitiske konsultasjoner mellom EU og USA i størst
mulig grad skjer innenfor en slik NATO­ramme, og ikke
bilateralt mellom de to blokkene.
Det er videre rimelig å anta at betydningen av NATO
som et politisk konsultasjonsforum vil tilta. Man kan her
bl.a. vise til nye typer trusler som ikke kan møtes med tra­
disjonelle forsvarsstrategier, slik vi kjenner dem fra den
kalde krigen og tidligere. Terrorisme og trusler mot part­
nere fra nye atommakter er sentrale stikkord.
Politisk konsultasjon og dialog er dessuten viktige in­
strumenter i forhold til en rekke tredjeland. Via ulike me­
kanismer er de i ferd med å knytte seg an til NATO­sam­
arbeidet. På denne måten eksporterer NATO­landene ver­
dier og samfunnssyn til nye land, noe som er med på å
fremme stabilitet og sikkerhet.
Perspektivet om et medlemskap i alliansen bør fram­
holdes for aktuelle tredjeland, samtidig som det under­
strekes at evnen til å gjennomføre indre politiske og mili­
tære reformer vil være avgjørende.
I prosessen med å knytte til seg nye land vil det være
av stor betydning at NATO ikke danner en ny front rettet
mot Russland. En ny terrorbalanse ville her framstå som
et uhyggelig perspektiv. Integrasjonen av nye østeuro­
peiske land bør i størst mulig grad skje i forståelse med
Russland. Det bør videre i rimelig grad tas hensyn til le­
gitime russiske sikkerhetsinteresser. Enkeltland som Ser­
bia og Bosnia bør dessuten ikke holdes utenfor NATOs
samarbeidsstrukturer, noe som neppe vil bidra til å frem­
me sikkerhet i Europa.
Vi har i den senere tid sett NATO tre inn i nye roller.
Både i kjølvannet av orkanen «Katrina» i USA og etter
jordskjelvet i Pakistan bidrog NATO med logistisk støtte
knyttet til humanitær bistand. Mye tyder dessuten på at
NATO vil styrke sin funksjon innen trening og opplæring
i utvalgte land. Her vil bl.a. respekt for menneskerettighe­
ter og demokratisk kontroll over landets væpnede styrker
bli vektlagt.
Venstre stiller seg positiv til at NATO trer inn i slike
roller. Forutsetningen må være at det ikke bidrar til å
strekke NATOs ressurser for tynt utover. Det blir derfor
en utfordring å finne fram til den riktige balansen
mellom NATOs tradisjonelle kjernefunksjoner og nye
oppgaver.
Det bør videre finne sted en integrasjon mellom gamle
og nye oppgaver. Mer konkret innebærer det at militære,
politiske og humanitære aspekter bør knyttes nærmere
sammen i NATOs framtidige aksjoner.
Til slutt vil jeg framholde at det bør finne sted en god
arbeidsdeling mellom NATO og andre sentrale aktører,
som OSSE, FN, EU og Den afrikanske union, AU.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 5 og 6.
(Votering, se side 2727)
Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 7 og 8 behandlers under ett -- og anser det
som vedtatt.
S a k n r . 7
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2005 (Innst. S. nr. 180 (2005­2006), jf. St.meld.
nr. 11 (2005­2006))

Em. 13. juni -- Noregs deltaking i den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
og vidareførte sesjonar av FNs 59. generalforsamling
2695
2006
S a k n r . 8
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlingen
til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE PA) for 2005 (Innst. S. nr. 171 (2005­2006), jf.
Dokument nr. 13 (2005­2006))
Ågot Valle (SV) [18:33:13] (ordfører for sak nr. 7):
Det er en enstemmig komite som står bak innstillinga om
samarbeidet i OSSE i 2005.
Helt siden initiativet til opprettelse av OSSE, og det
møtet i Helsinki i 1975 som la grunnlaget for den organi­
sasjonen vi har i dag, har OSSE spilt en viktig rolle. Med
55 medlemsland er organisasjonen den største regionale
organisasjon i verden. OSSE har utviklet seg til å bli en
viktig aktør på områder som spenner fra våpenkontroll og
antiterrorismetiltak til demokratisering, menneskerettig­
heter, nasjonale minoriteter og miljøspørsmål.
Utviklinga i et utvidet Europa etter den kalde krigen
har krevd stor grad av vilje til samarbeid og fokus på de
spørsmålene og områdene som OSSE jobber med. Or­
ganisasjonen har vært viktig i forhold til oppbygginga
etter krigen i det tidligere Jugoslavia og har vært og er
en aktør som bidrar til å fokusere på spørsmål om opp­
bygging etter krigene, retur av flyktninger og internt
fordrevne flyktninger, press på de ulike lands myndig­
heter for å løse problemer i forhold til eiendomsspørs­
mål og gjenoppbygging og samspill for å få nasjonale
minoriteter og ulike etniske grupper til å samarbeide og
leve side om side. Her har organisasjonen fremdeles ut­
fordringer, spesielt i forhold til å bidra til løsing av
spørsmålene som knyttes til Kosovo og områdets fram­
tidige status.
OSSE er også en viktig aktør i forhold til demokratiut­
vikling i de tidligere Sovjetstatene, som f.eks. Hviteruss­
land, Ukraina og Usbekistan. Her har landenes myndighe­
ter behov for hjelp til å gjennomføre prosessene, og det er
behov for internasjonalt press fra OSSE for å få demokrati­
seringsprosesser iverksatt og menneskerettigheter respek­
tert. Den dialogen som nå er på gang mellom statsledere i
Armenia og Aserbajdsjan for å forsøke å få til en løsning på
den langvarige konflikten om Nagorno­Karabakh, trenger
oppfølging. Her er OSSE en viktig bidragsyter.
Så til et område som naturlig nok ikke er omtalt i inn­
stillinga. De siste dagers avsløringer av hemmelige fengs­
ler i Tsjetsjenia viser at vi må legge press på Russland for
å få til en løsning på konflikten, få iverksatt en demokra­
tiseringsprosess og få respekt for grunnleggende mennes­
kerettigheter. OSSE kan, i tillegg til FN, bidra til å sette
situasjonen i Tsjetsjenia i fokus. Dette er absolutt nødven­
dig for å bidra til at de som fremdeles bor i området, skal
kunne oppleve trygghet, og at alle de som er internt for­
drevet i Russland eller har måttet flykte til andre land, skal
kunne ha håp om en dag å kunne returnere til hjemmene
sine i trygghet og uten å frykte forfølgelse. Etter vår me­
ning må Norge igjen også fokusere på at OSSE må få en
tilstedeværelse i Tsjetsjenia, slik at brudd på menneske­
rettigheter kan overvåkes systematisk og tas opp med
Russland. De frivillige organisasjonene, som Memorial,
gjør en stor og viktig jobb og trenger støtte fra OSSE. På
lik linje med at USA får kritikk fra Europarådet for hem­
melige fengsler og brudd på grunnleggende menneskeret­
tigheter, må Russland nå også få den samme kritikken.
Situasjonen i Tsjetsjenia har krav på samme oppmerk­
somhet og undersøkelser fra OSSEs side som det Europa­
rådet har gitt -- med rette -- når det gjelder de hemmelige
fengslene i europeiske land, og som har vært brukt av
amerikanske myndigheter.
De områdene som det i de siste årene har vært størst fo­
kusering på i OSSE­sammenheng, er handel med men­
nesker, med våpen og med narkotika. Hvert år er hundre­
tusener av kvinner og barn utsatt for menneskehandel i
Europa, slik også representanten Nybakk var inne på i sitt
innlegg om NATO. Det arbeidet som gjøres i OSSE og av
OSSEs spesialrapportør på dette feltet, er veldig viktig.
Trafficking har jo også en dagsaktuell og klart synlig side
i Norge. Vi må ivareta ofrene og sørge for samarbeid over
landegrensene for å ta bakmennene. En slik moderne
form for slaveri som menneskehandel er, involverer både
fysisk og psykisk terror i forhold til ofrene. Det er vel
knapt et land i OSSE som ikke er avsenderland, transitt­
land eller mottakerland når det gjelder ulike former for
trafficking. De ulike aspektene av trafficking har betyd­
ning for omtrent alle områder OSSE jobber med. Det er
derfor viktig at organisasjonen har styrke og kapasitet til
å bekjempe alle former for menneskehandel.
Jeg viser til innstillinga fra en enstemmig komite.
Finn Martin Vallersnes (H) [18:38:46]: I denne en­
stemmige innstillingen er det omtalt en rekke prosesser,
saker og situasjoner som har relasjon til Kaukasus, Tsje­
tsjenia, Hviterussland, Usbekistan og Tadsjikistan. En
rekke av de berørte aktuelle sakene angår derfor Russ­
land. Det er bekymringsfullt at forholdet til nettopp Russ­
land har blitt mer anstrengt det siste året. I denne saken
om OSSE er det for så vidt en viss parallell til noen av
kommentarene i forbindelse med NATO og de probleme­
ne man står overfor der. Det er å håpe at OSSE, og kanskje
spesielt våre delegater og myndigheter i sitt arbeid gjen­
nom OSSE, ser det som et mål å jobbe systematisk for å
bedre forholdet til nettopp Russland, slik at man kommer
mer i inngrep med de prosessene og de sakene der man er
avhengig av russisk medvirkning. Det vil være grunnlaget
for fremgang i en rekke av de sakene som bl.a. ble nevnt
av saksordfører Valle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 7 og 8.
(Votering, se side 2727)
S a k n r . 9
Innstilling frå utanrikskomiteen om Noregs deltaking
i den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte na­
sjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 59. general­
forsamling (Innst. S. nr. 202 (2005­2006), jf. St.meld.
nr. 14 (2005­2006))

2006
2696 Em. 13. juni -- Noregs deltaking i den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
og vidareførte sesjonar av FNs 59. generalforsamling
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [18:40:58] (ordfører for sa­
ken): St.meld. nr. 14, som vi har foran oss nå, er rapporten
fra FNs 60. ordinære generalforsamling, en sesjon som
har vært preget av den store reformprosessen som er satt i
gang.
Vi kan stort sett si at det som har skjedd, har vært pre­
get av to forhold: Det ene er den generelt altomfattende
reformprosessen og diskusjonen rundt den. Det andre er
maktforholdet mellom Generalforsamlingen og Sikker­
hetsrådet, der en gruppe kalt G4­land har kjempet for å få
plass, uten at dette har kommet til endelig avklaring.
Jeg oppfatter det slik at det har vært bred enighet i ko­
miteen om nødvendigheten av en reform. Det har kanskje
vært nyanser når det gjelder syn, tempo og omfang. Der­
for har Fremskrittspartiet kommet med en mindretalls­
merknad, som jeg går ut fra at partiet selv vil redegjøre
for.
Det er vel lov til å gi uttrykk for at reformarbeidet kun­
ne ha fått en bedre start. Organisasjonen har dessverre delt
seg i de vestlige land og utviklingsland, i en nord­sør di­
mensjon. Det vil gå for langt å gå inn i alle mulige og ten­
kelige nyanser i denne delingen, men jeg tror vi må er­
kjenne at den er historisk betinget, at den er politisk betin­
get, og at den er kulturelt betinget. Som jeg sa: Prosessen
som er igangsatt, er nødvendig. Vi trenger et bedre orga­
nisert FN, som kan ta hånd om de meget viktige arbeids­
oppgavene som organisasjonen står overfor. Derfor tror
jeg at vi må ta inn over oss at vi ikke må stille oss slik at
vi utdyper de skillelinjene som er kommet fram, men hel­
ler invitere til en god dialog for å finne fram til de fram­
tidsrettede løsningene som er nødvendig. Da må vi og bør
vi ta den tid som er nødvendig.
Komiteen registrerer med tilfredshet at det er oppnevnt
et eget høynivåpanel, der Norges statsminister er invitert
til å være leder, og der man i hovedsak skal konsentrere
seg om arbeidet med å finne en effektiv og bedre måte å
organisere den humanitære hjelpen på. La meg fra denne
talerstolen få lov til å uttrykke at Stortinget er spent på ko­
miteens arbeid. Det er sterkt anmodet om at komiteens le­
der holder Stortinget orientert.
Med disse ord legger jeg fram komiteens tilråding.
Anette Trettebergstuen (A) [18:45:13]: Jeg leste med
glede en kronikk av Kofi Annan i søndagens utgave av
Dagsavisen, der han skriver i disse VM­tider om at han
kunne ønske at FN var litt mer som FIFA og fotball­VM
av og til. Og hva mener Kofi Annan med det? I utgangs­
punktet vil nok de fremste kritikerne av FN­systemet si at
han må nok tenke på at her er det mange nasjoner som alle
synes sitt lag og sine egne mål er viktigst. Kanskje han
mener at landene som ikke gjør det så bra på banen, prø­
ver å skjule det ved å skylde på dommeren?
Nei. Kofi Annan trekker fram sider ved fotballen som
FN­systemet definitivt skal være misunnelig på. Han kon­
staterer at FIFA har flere medlemsland enn det FN har.
Fotball er også et av de ytterst få fenomener med like stor
global oppslutning som det FN har. Det er et spill som
spilles i alle land, på tvers av alle folkegrupper og religiø­
se overbevisninger.
FN er vårt viktigste globale verktøy for fred, sikkerhet,
bærekraftig utvikling og forsvar av menneskerettighete­
ne. Men organisasjonen er langt fra perfekt. Derfor er noe
av det viktigste som har skjedd i denne perioden vi nå
diskturer her i dag, rapporten «In Larger Freedom», som
Kofi Annan la fram -- i fjor var det vel. Rapporten kom
med viktige forslag til reform av FN, bl.a. på det sikker­
hetspolitiske området, på det sosiale og økonomiske om­
rådet og i forhold til menneskerettigheter. Det er ingen tvil
om at FN har store utfordringer foran seg knyttet til behov
for styrking og reformering for bedre å kunne takle nåti­
dens og framtidens sikkerhetstrusler.
Noen grep er åpenbare for å endre FNs struktur.
Ta FNs sikkerhetsråd. Her har alle seierherrene fra den
2. verdenskrig vetorett. Dette gjenspeiler ikke verden slik
den er i dag. Her må det endringer til. Sammensetningen
må definitivt reflektere dagens realiteter bedre. Vetoretten
må endres slik at vetomaktene ikke kan blokkere vedtak
som det vil være flertall for i rådet. Én stemme bør ikke
kunne sette til side et vedtak som et klart flertall ønsker å
gjennomføre.
Det tredje -- og kanskje det aller viktigste -- er at det må
gjøres noe med finansieringen av FN­systemet, slik at vi
kan gi FN stabile og mer forutsigbare inntekter til å drive
bedre global utjevningspolitikk. Finansieringen av FN må
derfor vris fra medlemskontingenten over til en mer di­
rekte global skatt. Vi kan beskatte valutahandel. Vi kan
beskatte våpenhandel. Vi kan innføre CO 2 ­avgift eller en
avgift på import og eksport over landegrensene, slik som
Brandt­kommisjonen foreslo i sin tid. Og vi kan beskatte
flyreiser, slik som bl.a. Norge tar til orde for.
Det er en kontinuerlig utfordring for FN å ha tilstrek­
kelig legitimitet i eksempelvis utviklingsarbeidet.
FN blir beskyldt for å ha et tungrodd byråkrati. FN blir
beskyldt for å være et pengesluk og en lite effektiv kanal
for utvikling og nødhjelp. Enhver beskyldning om et dår­
lig fungerende FN skal vi ta på alvor, for et FN uten legi­
timitet er definitivt et svekket globalt redskap. Derfor er
det en viktig oppgave for Regjeringen å spille en aktiv rol­
le i det videre arbeidet med reformprosessen og å være en
aktiv pådriver og røst slik at organisasjonen får den legiti­
miteten den trenger, og blir mer handlekraftig og bedre i
stand til å møte de utfordringer vi står overfor.
Kofi Annan skriver også i kronikken sin at han kunne
ønske at FN hadde litt mer av den konkurransen medlems­
landene imellom som vi finner i fotball­VM. Jeg slutter
meg til Annan når han sier at det hadde vært fantastisk om
land hadde satt all sin ære og prestisje i -- og kjempet om --
å være best på f.eks. menneskerettigheter. Og det hadde
vært fantastisk om land forsøkte å overgå hverandres re­
sultater når det gjelder å redusere barnedødeligheten, eller
når det gjelder antall barn som får utdanning etter grunn­
skolen. Og det hadde vært fantastisk om det var like mye
penger til bistandsarbeid som det er i fotballindustrien.
Jeg tror vi alle kan slutte oss til Annan når han sier at
verden hadde vært et litt bedre sted å leve, hadde FN vært
litt mer som fotball­VM og FIFA på noen områder, selv
om også selvfølgelig FIFA, i likhet med FN, blir beskyldt
for korrupsjon og tungroddhet.

Em. 13. juni -- Noregs deltaking i den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
og vidareførte sesjonar av FNs 59. generalforsamling
2697
2006
Jeg er glad for at Regjeringen ønsker å styrke FN­sys­
temet. Norge har økt og vil øke støtten til FN, men vi skal
også stille tøffere krav til FN­organisasjonene om at de
skal levere resultater i kampen for fred og utvikling, og vi
skal stille krav om en mer effektiv, ubyråkratisk organisa­
sjon og en mer effektiv bruk av pengene vi gir.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:50:24]: Som saksordfører
var inne på, slår en enstemmig utenrikskomite fast at den
reformprosessen som er igangsatt, er nødvendig for å gi
FN en form og en arbeidsmåte som er bedre for å klare de
store utfordringene som organisasjonen har i årene som
kommer.
Fra vår side vil vi i tillegg understreke at reformproses­
sen også må ha som mål å gjøre FN mer relevant, og at or­
ganisasjonen må løse sine oppgaver raskere og mer effek­
tivt. FN må ikke være et mål i seg selv, men FNs eksis­
tensberettigelse må være betinget av at organisasjonen fo­
kuserer på konkrete globale utfordringer som
medlemslandene selv ikke har styrke eller evne nok til å
løse hver for seg.
Det er også avgjørende i en reformprosess at man sø­
ker å gjøre FN mer åpent for innsyn. Dette er spesielt med
hensyn til økonomiske disposisjoner. De fleste er kjent
med at FN har hatt en rekke korrupsjonsskandaler, noe
som klart svekker organisasjonens arbeid og i tillegg
svekker folks tillit til FN­systemet.
Fra vår side vil vi også peke på behovet for en total
gjennomgang av FNs samlede bistandspolitikk. Det er
mye som tyder på at en bedre koordinering og en bedre
struktur kunne gitt langt bedre resultater enn i dag. Det må
være i alles interesse at de enorme ressurser som FN totalt
sett rår over, blir brukt mest mulig fornuftig og effektivt,
slik at en når flest mulig av dem som trenger hjelpen. Vi
vil derfor understreke at vi i det videre reformarbeidet må
øke fokuseringen på dette, og også foreta en omfattende
evaluering av forholdet mellom mål og virkemiddelbruk i
FNs helhetlige utviklingspolitikk.
Jeg vil til slutt be om at man fra norsk side hele tiden
holder presset oppe og fokuserer på reformprosessen i
FN.
Finn Martin Vallersnes (H) [18:52:40]: Det er ikke
vanskelig å slutte seg til den enstemmigheten som er i ko­
miteen om reformprosessen, og som er omtalt i de felles
merknadene, hvor en peker på at den er nødvendig for
bedre å mestre de store utfordringene som en ser for seg i
tiden fremover. Det er også viktig å merke seg at det er en
enstemmig komite som bemerker at det gjelder ikke å tape
dette av syne, selv om generalforsamlingen 9. mai gjorde
et vedtak som kan tolkes som et foreløpig tilbakesteg i det
arbeidet.
Jeg har lyst til å dvele litt mer ved vedtaket 9. mai. Det
har i flere år vært tydelig for dem som har fulgt FNs ar­
beid fra sidelinjen, at generalsekretæren, Kofi Annan, har
nedlagt et betydelig arbeid for å skape en bedre koordine­
ring i de ulike delene av FNs organisasjon, ulike avdelin­
ger og «agency»­er. Det gjelder også organisatorisk, lo­
gistisk og økonomisk -- det hele for å få en mer effektiv
drift, mer målrettethet og bedre ressursutnyttelse.
Derfor var vedtaket 9. mai ganske overraskende, da en
splittet generalforsamling vedtok en resolusjon som for­
sinker effektivisering av pengebruk og beslutningsprose­
dyrer, hvor alle giverland, unntatt Norge, stemte imot.
Dette har jeg tidligere reist som et skriftlig spørsmål til
utenriksministeren, den 24. mai, og jeg har fått et fyldig
svar på to A4­sider, hvor en redegjør for begrunnelsen for
stemmegivningen. Men jeg merker meg at en i svaret også
anfører at andre områder, slik som styrket myndighet for
generalsekretæren, ikke er fullt så godt ivaretatt. Og nett­
opp det er jo poenget. En har savnet denne koordinerende
-- skal vi si -- autoriteten i toppen av organisasjonen som
kunne føre til en bedre koordinering på de områdene som
vi nevnte.
Videre i svaret fra utenriksministeren sier en at til tross
for det dårlige forhandlingsklimaet som avstemningen i
mai bidro til, fortsetter reformprosessen videre, og en pe­
ker på at avstemningen kanskje burde vært unngått, fordi
den kan bidra til ytterligere polarisering mellom utvik­
lingslandene og de vestlige landene. Da må det jo være
lov å peke på at det kanskje er en reell uenighet om FNs
fremtidige utseende, hvor det å definere hva som er effek­
tiv drift og god ressursutnyttelse, kanskje ser annerledes
ut hvis man sitter på donorsiden, enn hvis man sitter på
mottakersiden. Derfor vil jeg avslutte med å konkludere
med at etter min mening og Høyres mening var Norges
votering 9. mai begrunnet for svakt i forhold til den ska­
devirkningen den kunne gi.
Ågot Valle (SV) [18:56:31]: Som flere talere har vært
inne på og kommentert, er FN inne i en viktig reformpro­
sess, og jeg vil kommentere én viktig del av det som jeg
synes fortjener sin plass.
Men først vil jeg si at utfordringene er store i forhold
til å skape en organisasjon for framtida, en organisasjon
som har tyngde og slagkraft til å gripe fatt i de store opp­
gavene som FN har, og som FN får. Det er gitt klare sig­
naler om at det er behov for en klarere struktur på alle
fond, organisasjoner, særorganisasjoner og komiteer som
FNs medlemsland etter hvert har bedt om, og som er blitt
utviklet.
Samtidig er det slik at FNs reform og dens prosess må
inkludere et kjønns­ og likestillingsperspektiv. Det er et
klart behov for å etablere en tydeligere og muligens ny
struktur innenfor FN som kan ivareta kvinner og likestil­
ling. Slik dette arbeidet drives i dag, er det for svakt, pre­
get av fragmentert oppbygning, som både er underbeman­
net og underbudsjettert. I mange tilfeller mangler de som
jobber med kvinner og likestilling, makt til å ta avgjørel­
ser, og det er langt til dit avgjørelsene reelt tas.
I interpellasjonsdebatten som vi hadde om kvinner og
utviklingsspørsmål i Stortinget i mai i år, ble det fra alle
tydeliggjort at vi trenger både «mainstreaming» og spesi­
altiltak i utviklingsarbeidet. Det samme kravet må vi stille
til FNs arbeid med kvinner og likestillingsspørsmål. Ja
takk, begge deler, må også formidles inn i debatten som
pågår i Høypanelet, og jeg har stor tiltro til at statsminister

2006
2698 Em. 13. juni -- Noregs deltaking i den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
og vidareførte sesjonar av FNs 59. generalforsamling
Stoltenberg som en av lederne av panelet gjør akkurat det.
Nye evalueringer av bl.a. UNDPs «mainstreaming»­ar­
beid viser at i de faktiske implementeringsprosessene har
kvinner og likestilling en tendens til å bli usynliggjort.
Det er langt igjen til at sluttdokumentet fra FNs kvinne­
konferanse i Beijing i 1995 og de to påfølgende oppføl­
gingsmøtene i New York er blitt fulgt opp.
Kvinner over hele verden følger faktisk veldig godt
med på det reformprosessarbeidet som er blitt satt i gang.
Det har til nå vært stor skuffelse over at arbeidet for å styr­
ke FNs kvinne­ og likestillingsmekanisme tilsynelatende
ikke har fått noen framhevet plass, til tross for at verdens
ledere i sluttdokumentet fra FNs World Summit høsten
2005 sa at FNs dyktighet når det gjelder kvinner og like­
stilling, må styrkes.
Også når det gjelder FN, ønsker jeg å snakke om atom­
opprustningen og behovet for nedrustning, for mer enn
noen gang trengs de kreftene som kjemper mot spredning
av atomvåpen og for nedrustning. Derfor må reformarbei­
det munne ut i en forsterket kamp mot ikke­spredning og
for nedrustning. Norges engasjement på dette området har
vært klart lenge, også under den forrige regjeringa. Norge
har vært og skal være en pådriver for et bredest mulig og
mest mulig forpliktende ikke­sprednings­ og nedrust­
ningsarbeid. Spredning av kjernefysiske våpen er en al­
vorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er
derfor viktig at Norge fortsetter samarbeidet i sjulands­
gruppa for å komme videre i oppfølginga av tilsynskonfe­
ransen i 2000, og det er enda viktigere sett på bakgrunn av
at man verken på tilsynskonferansen i 2005 eller i FN­
toppmøtet i september i fjor klarte å bli enige om nye til­
tak for å møte trusselen fra spredning av kjernefysiske vå­
pen.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Anne Margrethe Larsen (V) [19:01:05]: Dyptpløy­
ende reformer må gjennomføres for at FN skal kunne
håndtere de store utfordringene som verdenssamfunnet
står overfor. Den igangsatte reformprosessen er derfor
høyst nødvendig.
De aller fleste kan si seg enig i dette. Uenigheten synes
å gjelde i hvilken retning reformene bør gå, og hvordan de
bør gjennomføres. Det er her uenighet mellom nord og
sør, mellom store og små bidragsytere, og det er en ved­
varende uenighet om sammensetningen av Sikkerhetsrå­
det. Dette har bidratt til å svekke FN. Dertil kommer kri­
tikk fra forskjellig hold, en kritikk som dessverre i mange
tilfeller har vist seg å være berettiget. Sentrale stikkord
her er en tungrodd og ineffektiv administrasjon, korrup­
sjon og fragmentering i underorganisasjoner, program og
fond. Herunder kan nevnes at mange ulike organisasjoner
i FN­systemet har beslektede arbeidsoppgaver. I en del til­
feller står organisasjonene i et konkurranseforhold til
hverandre. Videre er FNs nærvær i mange samarbeidsland
ofte ukoordinert, hvor ulike underorganisasjoner har hvert
sitt administrative apparat. Her er det mye å spare og et
stort rom for forbedring og rasjonalisering.
Det bør videre ryddes opp i de ulike rollene og funk­
sjonene som FN har. FN skal være normsetter, gi legitimi­
tet til vedtak som verdenssamfunnet er samlet om, og gi
mandat til å gripe inn der det er behov for det. Disse funk­
sjonene bør i størst mulig grad samles i FN og ikke forvit­
re ute i andre fora hvor militær, politisk eller finansiell
tyngde er utslagsgivende. Videre skal FN yte bistand og
nødhjelp, men her er det mange andre aktører som FN må
samarbeide med.
Ingen vil være tjent med å la FN bli ytterligere svekket.
Venstre mener derfor at man ikke bør stille urimelige krav
til reformprosessen, eventuelt koblet med trusler om å
kutte ned på bevilgningene. Å reformere FN vil bli en
lang og vanskelig prosess. Det avgjørende blir å sette i
gang en bevegelse i riktig retning og ikke kreve konkrete
og kortsiktige resultater. Man bør derfor presse på for for­
andringer, men man bør samtidig utvise den nødvendige
ydmykhet overfor den store og kompliserte oppgaven
man står overfor.
Venstre er ikke enig i at FN ikke har en egenverdi. FN
skal være en universell og permanent organisasjon som
står klar til å virke eller gripe inn når det kreves. Når nye
globale problemer melder seg, eller en ny omfattende na­
turkatastrofe rammer, skal FN­systemet stå parat. Man
skal da ikke måtte bruke tid og ressurser på å bygge opp
grunnleggende strukturer og infrastruktur som er nødven­
dig for at verdenssamfunnet skal kunne agere.
Venstre er noe skeptisk til utviklingsministerens beto­
ning av gulrot og pisk, slik han gjorde det i forbindelse
med sin utviklingspolitiske redegjørelse 16. mai: FN­or­
ganisasjoner som følger opp norske prioriteringer, skal
belønnes med økte bevilgninger, mens de som ikke gjør
det, fratas bevilgninger. Norge bør ikke gå i bresjen for å
øke sin innflytelse i FN basert på finansielle bidrag til FN.
Hvis alle aktuelle land skulle legge seg på en slik linje,
ville det neppe utgjøre noe konstruktivt bidrag, verken til
det løpende arbeidet eller til reformprosessen. Det ville
sannsynligvis bidra til å skape en enda større avstand til
mange land i sør.
Det mest konstruktive bidraget til reformprosessen i
FN er å delta aktivt i det møysommelige arbeidet forbun­
det med å bygge opp en konsensus mellom alle involverte
land og aktører. Dette er en komplisert og tidkrevende,
men ikke desto mindre nødvendig prosess.
Venstre ønsker en velordnet verden basert på felles
kjøreregler -- og ikke den sterkestes rett. Derfor trenger vi
FN.
FN er langt fra perfekt, men det finnes ikke noe alter­
nativ.
Bjørn Jacobsen (SV) [19:06:03]: Det er ikkje berre
for å få ein god overgang til dei kommande forsvarssake­
ne at eg har lyst til å trekkje fram det enorme arbeidet som
FN gjer i militære operasjonar. FN er den største militære
aktøren, med 80 000 mann ståande rundt omkring i verda.
FN gjer ein kjempejobb. Vi har siste året fått nestleiaren,
ein norsk offiser. Vi kan vere stolte over at vi har blitt sett

Em. 13. juni -- Samtykke til inngåelse av avtale mellom Norge, Island og Sveits om Sveits'
tilknytning til Schengen­ og Dublin­samarbeidet
2699
2006
til ei slik oppgåve, fått eit så høgt verv, i ein organisasjon
som har mange sider ved seg, men som faktisk skaper
utruleg mykje sikkerheit for folk rundt omkring i verda.
Så vi skal ikkje gløyme at FN også er noko som nyttar, og
som verkar. Og det verkar endå meir og nyttar endå meir
dersom medlemslanda gjev meir til organisasjonen.
Vi veit alle at FN skal ha ei overbyggjande rolle i sik­
kerheitshandsaminga. Men samtidig må FN halde seg til
fleire andre, regionale aktørar. Vi veit at NATO ikkje heilt
veit kor ein vil og kor ein skal. Vi veit at AU, African Uni­
on, også leiter etter sin måte å produsere sikkerheit på i
Afrika. Vi veit også at vi har fått opp eit nytt element, ein
ny måte for -- iallfall uttalt -- positivt å prøve å jobbe for
sikkerheit, som er koalisjonar av villige. Vi veit også at
EU er på leiting etter måtar å samle troppar på for å bidra
til auka sikkerheit.
I denne samanhengen er det viktig at FN bevarer si
overordna rolle. Men FN sitt forhold til kvar av dei enkel­
te, og også mange fleire, må vi klare å intensivere fram­
over, slik at ein klarer å utnytte dei ressursane som finst,
ikkje berre telje troppar mange nok gonger og så seie som
så at på papiret verkar dette, men få enda større smidigheit
mellom det arbeidet som foregår i Generalforsamlinga, i
Tryggingsrådet og dei ulike regionale aktørane. Her trur
eg det kan leggjast mykje -- kva vi skal seie -- gammalt
tankegods til sides for at ein skal kunne bli meir dynamisk
og få dette til å fungere smidigare. Vi veit at av og til må
det lirkast og lurast, berre for å få til det kanskje viktigaste
av alt av og til, internasjonalt nærvær, for der det ikkje er
internasjonalt nærvær, er det ofte at overgrepa er aller
verst. Eg trur at FN vil kunne bli enda betre i sine militære
operasjonar. Med auka diplomati, sjølvsagt, og smidigheit
frå militærpolitisk side vil vi kunne auke sikkerheita for
folk, dersom vi vil gje FN den nøkkelrolla. Men då må
sjølvsagt også FN sjølv setje seg i stand til å ha den rolla,
via generalsekretær og dei instrumenta som FN har.
I alle moglege samanhengar snakkar vi om forholdet
mellom det militære og det sivile. Vi har òg hatt debattar
om det humane. Det eg har registrert, er at fleire og fleire
fagmilitære peiker på at vi må gje deira innsats ei oppføl­
ging i form av bistand. Men i tillegg høyrer eg at fleire og
fleire av dei seier at vi også bør bli flinkare til å skilje
mellom kva det er som er militære oppgåver, og kva det er
som er politimessige oppgåver. Vi er til stades i Colom­
bia, vi er til stades i Afghanistan med våre dyktige folk frå
Politihøgskolen i Oslo, osv. Men ofte kjem det viktige ar­
beidet som politiet driv med, utafor debatten. Det kan i
mange tilfelle vere lettare dersom ein ikkje berre har vore
med og bygd opp ein nasjonal hær, men også vore med og
bygd opp eit justisvesen og sjølvsagt ei utøvande sivil po­
litimyndigheit. At vi får heile breidda og heile spekteret
her, trur eg vil kunne vere med på å auke sikkerheita for
dei som verkeleg treng det. Eg trur at FN kan vere ein stad
der den debatten kan førast vidare. Og for all del, eg er
heilt einig med representanten frå Framstegspartiet som
seier at då må FN òg sjølv bli betre i stand til å få bukt med
alle dei, eg heldt på å seie, interne problema ein har, for
det er viktige nok og store nok problem ute om ikkje det
skulle kunne øydeleggje.
Sidan det har vore ein veldig roleg debatt i dag, vil eg
nesten seie, må eg berre ta eit lite pek til Vallersnes, som
etterspør 2 pst. til NATO. Eg skal ikkje berre skulde på
Høgre, men ikkje noko parti har spurt etter at vi må auke
og passe på at FN får sine midlar i form av pengar til tu­
senårsmåla sine.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [19:11:12]: Det
har vært en interessant debatt om en innstilling som i god
norsk tradisjon er enstemmig på de viktigste punktene.
Jeg vil bare knytte en kommentar til det det ofte blir foku­
sert på når det gjelder FNs framtid, nemlig alle de områ­
dene der FN kommer til kort. Man kan noen ganger føle
at FN i vår tid blir gjort til gjenstand for alle sine mangler.
Men FN er resultatet av det landene vil, og det landene gir
FN mulighet til å være. Hvis man skulle trekke fram all
den innsatsen som gjøres hver dag av FN i lokalsamfunn
over hele verden, kunne man kanskje få en litt annen inn­
gang til debattene om FNs rolle i dag, hvor vi ofte ender
opp med syn på hvorvidt det kan være hensiktsmessig å
fjerne etasjer på FN­bygningen i New York.
Så vil jeg også bare knytte en kommentar til denne av­
stemningen som Vallersnes har vært opptatt av, og som
jeg har svart på i et brev til ham. Jeg vil ikke overdrive be­
tydningen av det. Dette var altså en situasjon der Norge
valgte ikke å gå inn i et veldig polarisert bilde der sør stod
mot nord, og hvor vi mente at diskusjonen dro seg til til
en polarisering. I slike tilfeller mener jeg Norge kan velge
å avstå, for så å kunne bidra til å lege noen av de sårene
som oppstår når ting blir tilspisset.
Ellers vil jeg understreke det representanten Ågot
Valle trakk fram om nedrustning, at det er viktig at vi fø­
rer den dagsordenen videre, og jeg er glad for at hun tok
det opp i FN­sammenheng. Vi var litt inne på det når det
gjaldt NATO. Det hører selvfølgelig hjemme der, men
det initiativet som Jan Petersen tok, var et godt initiativ
-- 7­landsinitiativet. Det fører vi videre. Vi arbeider ak­
tivt med det, med sterk støtte fra Kofi Annan. Vi fornyer,
forsterker og utdyper samarbeidet med IAEA, El Bara­
dei, og skal ha et seminar i Oslo om hele håndteringen
med hensyn til høyanriket uran denne måneden. Det er
et viktig arbeid, et arbeid som ofte kan fortone seg som
bare oppoverbakker. Men uten å ta fatt i det kommer vi
ingen vei.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 2727)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
inngåelse av avtale mellom Norge, Island og Sveits om
Sveits' tilknytning til Schengen­ og Dublin­samarbeidet
(Trepartsavtalen) (Innst. S. nr. 206 (2005­2006), jf.
St.prp. nr. 60 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2728)

2006
2700 Em. 13. juni -- Investeringer i Forsvaret
S a k n r . 1 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god­
kjenning av Tiltak 1 av 20. juni 2003 om oppretting av eit
sekretariat under Antarktistraktaten av 1. desember
1959 (Innst. S. nr. 207 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 62
(2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2728)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om investeringer i
Forsvaret (Innst. S. nr. 224 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 57
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 mi­
nutter til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Henning Skumsvoll (FrP) [19:14:59] (ordfører for
saken): Formålet med denne proposisjonen er dels å ori­
entere Stortinget om Regjeringens politikk innenfor ut­
valgte deler av investeringsvirksomheten i Forsvaret, dels
å anmode om Stortingets vedtak i en enkeltsak. Styrende
dokument for innholdet i denne proposisjonen er bl.a.
Innst. S. nr. 234 for 2003­2004, jf. St.prp. nr. 42 for 2003­
2004, Den videre moderniseringen av Forsvaret i perio­
den 2005--2008.
Proposisjonen har følgende innhold:
-- Godkjenning av kostnadsramme for nytt bygg og an­
leggsprosjekt (kap. 1760 post 47): Tørrdokk -- Haakons­
vern
-- Informasjonssaker (kap. 1760): Følgende saker frem­
legges til Stortingets informasjon: Program Golf/
LOS, Nye sjømålsmissiler, Nye fregatter, Panserbe­
kjempelse middels rekkevidde og Brukte pansrede
spesialkjøretøy
Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at Regjerin­
gen har besluttet å videreføre tørrdokk i fjell på Haakons­
vern. Fremskrittspartiet og Høyre vil her vise til at vi tid­
ligere har pekt på at behovet for tørrdokk bør løses på an­
nen måte. Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at kost­
nadsrammen er økt betydelig, fra opprinnelig 314 mill. kr
til 381 mill. kr. Med en slik økning i kostnadene kan vi
ikke annet enn å frykte at kostnadene øker ytterligere etter
som prosjektet tar til.
Program Golf har bestått av flere aktiviteter for å få
etablert et felles integrert forvaltningssystem, FIF, i For­
svaret. Dette programmet er nå endret til LOS­program­
met. Fremskrittspartiet registrerer at det neste trinnet i re­
aliseringen av FIF, som skal gjennomføres av det nye
LOS­programmet, benevnes Økonomiprosjektet. Frem­
skrittspartiet er skeptiske til at det endelige omfanget og
kostnader forbundet med dette ikke er avklart.
Fremskrittspartiet registrerer at Forsvaret har gjen­
nomført en oppdatert vurdering av framtidige driftskost­
nader for prosjekt 6088 -- nye fregatter. Her framkommer
det at planlagt drift gir et forventet årlig behov for drifts­
midler på ca. 900 mill. kr når alle fregattene er levert i
2010. Denne vurderingen er basert på at tre fregatter er
operative, at ett fartøy driftes som opplæringsfartøy, og at
ett fartøy er til vedlikehold eller klargjøring. Fremskritts­
partiet registrerer med bekymring at prosjektet fortsatt har
en betydelig økonomisk usikkerhet. Videre er Frem­
skrittspartiet opptatt av at kommende storting må ta inn
over seg at det blir ytterligere behov for driftsmidler til
Forsvaret i årene som kommer som følge av innfasing av
bl.a. nye fregatter og etter hvert nye MTB­er av Skjold­
klassen.
Hittil har ikke andre partier enn Fremskrittspartiet sett
behov for tilføring av ytterligere ressurser til Forsvaret. I
framtiden må også de andre partiene ta dette inn over seg,
slik at anskaffet materiell blir benyttet til det formål de ble
anskaffet for.
Signe Øye (A) [19:18:55]: Arbeiderpartiet er tilfreds
med at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å in­
vestere i en utvidet tørrdokk på Haakonsvern. Dette vil
sikre at Forsvarets nye fregatter til enhver tid vil ha til­
gang på dokk, samtidig som det bidrar til å bevare et vik­
tig kompetansemiljø ved Sjøforsvarets hovedbase på
Haakonsvern.
Den 1. juni 2006 var en merkedag for Sjøforsvaret, for
Forsvaret og for landet vårt. Vi fikk en ny fregatt da den
første av de fem nye fregattene, KNM «Fridtjof Nansen»,
la til kai i Oslo -- med stor festivitas og påfølgende folke­
fest. Heretter kommer det én fregatt i året fram til 2009.
Til sammen er dette en investering på mer enn 20 milliar­
der kr, våpen og helikopter inkludert. Dette er en formida­
bel investering, men det er også vel anvendte penger.
De nye fregattene vil løse et vidt spenn av oppgaver
både hjemme og ute. I våre nærområder vil de bidra til
overvåking av store hav­ og luftområder, og de er med sin
betydelige ledelsesevne og helikopterkapasitet utrustet til
å møte de fleste situasjoner, fra redningsoppdrag til kamp­
oppdrag, om det skulle bli nødvendig. Særlig blir de nye
fregattene sentrale som virkemiddel for militær tilstede­
værelse i viktige områder. På den måten er de uttrykk for
våre interesser, verdier og prioriteringer. Militær tilstede­
værelse støtter opp om norsk diplomati ved å understreke
og markere norske standpunkter og norske posisjoner.
For at en slik tilstedeværelse skal bidra til å forebygge
at kriser og konflikter utilsiktet trappes opp, er det nød­
vendig med mer enn det viktige arbeidet Kystvakten utfø­
rer. Det er derfor det er så viktig med moderne havgående
fregatter, og jeg regner med at et bredt flertall på Stortin­
get er enig i at fregattene fortsatt er en stor og viktig in­
vestering for Norge.

Em. 13. juni -- Investeringer i Forsvaret 2701
2006
En slik stor investering må også tas vare på, og fregat­
tene må vedlikeholdes av Sjøforsvaret. Jeg registrerer at
Høyre og Fremskrittspartiet har andre løsninger på og
ideer om hvordan vi skal forvalte våre fregattinvesteringer
i framtiden, og at de i dag forsøker seg på en omkamp ved
at de ikke mener at Sjøforsvaret har behov for en egen
tørrdokk. Det ville være fint om de nevnte partier ville re­
degjøre for hvilke løsninger de ser for seg når det gjelder
det framtidige vedlikeholdet av våre nye fregatter.
Jeg vil også minne forsamlingen på at en samlet komi­
te i innstillingen til gårsdagens sak om økonomistyring i
Forsvaret sier at der det er mulig og hensiktsmessig, skal
det prioriteres å effektivisere internt i Forsvarets militære
organisasjon i stedet for å sette deler av Forsvarets virk­
somhet ut til eksterne aktører. Dette bør vel også gjelde
Sjøforsvaret og framtidig fregattvedlikehold. Fremskritts­
partiet gikk sågar så langt i gårsdagens debatt om økono­
mistyring at de sa at de «er av den oppfatning at Forsvaret
i størst mulig grad selv må eie og disponere egne kapasi­
teter» innen eiendom, bygg og anlegg.
Videre sa Fremskrittspartiet at de
«ser på investeringer i Forsvaret som en del av inves­
teringer i samfunnet og vil således se på kommersial­
isering av dette som en ytterligere fjerning av folke­
forsvarets grunnlag».
Men dette var altså bare ord og retorikk som ikke gjel­
der når man kommer til virkelighetens verden og til store,
faktiske investeringer i Forsvaret som fregattene.
Vi erkjenner at vi er i mindretall i komiteen når det
gjelder dette spørsmålet, og jeg vil derfor ta opp mindre­
tallsforslaget i innstillingen.
Avslutningsvis, og når det gjelder de andre informa­
sjonssakene i proposisjonen, er vi er glade for at det er
stor grad av samstemmighet i komiteens merknader
-- med unntak av Fremskrittspartiet -- og for at Regjeringen
på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget i de saker
som eventuelt vil avvike i forhold til det som er beskrevet,
eller som krever videre beslutninger fra denne sal.
Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp
det forslaget hun viste til.
Jan Petersen (H) [19:24:05]: Dette har jo ikke vært
noen spesielt krevende vår for forsvarskomiteen. Det kun­
ne derfor være hyggelig å ta opp en av de trådene som ble
vevd i Signe Øyes innlegg, nemlig gleden over at vi nå har
fått den første fregatten levert, og at den har kommet til
Norge. Jeg tror det er all grunn for oss til å understreke at
dette er en svært viktig begivenhet som vil gi mange mu­
ligheter for å markere norsk tilstedeværelse der norsk til­
stedeværelse skal markeres.
Jeg la merke til at hun også benyttet den litt interessan­
te formulering at hun nå mente at et bredt flertall i Stortin­
get var enig i at denne store investeringen var riktig. Jeg
regner med at den først og fremst var rettet til regjerings­
koalisjonskollega SV, som jo har forsøkt seg på salgsmar­
kedet når det gjelder fregattene. Jeg tror at de øvrige av
oss har fått med seg noe av hovedpoenget, nemlig at hvis
man først skal ha en fartøyklasse av den typen, er det nød­
vendig å ha kritisk masse. Det er nødvendig å ha et visst
antall for at det skal være effektivt. Det har Stortinget tid­
ligere sluttet seg til, og jeg tror vi skal krysse av for at den­
ne beslutningen var riktig.
Det er i denne saken også nødvendig å gjenta stand­
punktet om dokkingen. Det er ikke spørsmål om en om­
kamp, men det er faktisk slik at når Regjeringen inviterer
oss til å fatte et vedtak i saken, må vi også svare med det
vi mener er det riktige, nemlig at det vil være andre, mer
kostnadseffektive måter å få løst dette problemet på. Jeg
vil minne om at det vil være mulig å ha fornuftige samar­
beidsarrangementer langs norskekysten som vil gi vinn­
vinn­situasjoner for både næringslivet og Sjøforsvaret.
Når vi skal gjennomføre en meget vanskelig omstrukture­
ring, hvor det er kamp om midlene, er det viktig at man
ikke gjør tingene dyrere enn høyst nødvendig. Det er dette
som styrer oss. Vi ønsker å benytte oss av andre løsninger
som kan frigjøre midler til Forsvaret. Men når Regjerin­
gen inviterer oss til å fatte et vedtak, er vi også nødt til å
føre frem i forslags form at dette ikke var veien å gå.
Ellers legger jeg merke til at Fremskrittspartiet igjen
annonserer, som de gjorde i går, at de ønsker ytterligere
midler til Forsvaret. Ære være dem for det, men det er vik­
tig å minne om to ting. Det ene er at flertallet -- og det er
et bredt flertall -- med kraft gjennomfører omstillingen av
Forsvaret nettopp for å sørge for at det blir en balanse med
et godt resultat for norsk forsvarsevne. Og så må det være
anledning til å konstatere det jeg konstaterte i går, nemlig
at hver gang Fremskrittspartiet var i nærheten av å kunne
påvirke en politisk beslutning -- som de jo var mange gan­
ger når det gjaldt statsbudsjettet i forrige periode -- nådde
aldri Forsvaret frem i prioriteringene. Det forteller oss vel
litt om hva det egentlig dreier seg om.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [19:27:46]: Senterparti­
et, som ikke har fast medlem i komiteen, har i forbindelse
med behandlingen av denne saken lyst til å gi uttrykk for
en del synspunkter. Da vil jeg starte med tørrdokken.
Det er vel ikke til å legge skjul på at vi fra vår side var
noe skeptiske. Ideelt sett hadde vi ønsket at realiseringen
kunne ha blitt utsatt til Forsvarsutvalget hadde hatt sin
gjennomgang, men vi kom da til den oppfatning at saken
var kjørt såpass langt at det var riktig å ta en avgjørelse.
Vi håper bare at de 381 mill. kr som er satt som ramme
omkring dette prosjektet, viser seg å holde, og at vi får
gjennomført det.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 10 i går
var vi innom Golf­prosjektet. Jeg skal ikke berøre det som
jeg nevnte i går, men vi ser fram til at man ved utgangen
av 2007 har fått utvidet dette prosjektet, som nå kalles
LOS, til også ta for seg forsyningstjeneste, horisontal
samhandling, lagerhold og materiellregistrering. Da vil vi
i sum få et arbeidsredskap for Forsvaret som forhåpentlig­
vis vil gi oss den kontroll og det innsyn som er nødvendig.
Vi uttrykte i går glede over at den ene fregatten var
kommet på plass i Norge, i norsk farvann, og ønsket om
-- og la meg gjenta det -- at den blir testet skikkelig ut i tøf­
fe arktiske forhold, der vi har skikkelige utfordringer. Så
får vi konstruktivt finne en løsning på de 900 millionene i

2006
2702 Em. 13. juni -- Investeringer i Forsvaret
økte driftsutgifter i 2010, når samtlige fem fregatter er på
plass -- tre vil være operative i rullerende bruk, en vil drif­
tes som opplæringsfartøy, og en er til vedlikehold.
Så registrerer vi at det er satt i gang nødvendig utvik­
lingsarbeid med sjømålsmissiler, med ny panserammuni­
sjon, og man vurderer pansrede kjøretøy. Dette er jo et bil­
de av et fornyet forsvar som skal være i stand til å takle de
endrede betingelsene vi står overfor.
Med disse merknadene slutter Senterpartiet seg til
mindretallsforslaget fra komiteen.
Bjørn Jacobsen (SV) [19:31:26]: Denne saka om in­
vestering står også i forhold til det vi diskuterte i går, om
økonomistyring, utan at eg skal brodere ut det for mykje.
Men det er klårt, forsvarssjefen har gitt nokre signal om
politisk underdekking av militære overbod, som er ram­
ma for desse debattane. Eg skal ikkje ta den debatten. Eg
skal heller ikkje ta nokon omkamp om fregattsaka, berre
kort konstatere at eg òg synest det var ein fantastisk båt.
Det er ingen tvil om at det er gode båtar. Eg kunne seie
noko om korleis dei vil oppføre seg i Barentshavet, men
det skal eg heller ikkje gjere. Men det eg har tvilt på, er
om denne investeringa står i forhold til den trusselen
desse båtane er laga for å møte. Eg er ikkje sikker på om
den trusselen finst. Den trusselen ligg antakeleg og
rustar i Murmansk eller er gått ned i Barentshavet. Lat
no det liggje. Vi skal ikkje ta den debatten heller -- det
blir veldig mange avklaringar av kva for debattar vi ik­
kje skal ta her.
I samanheng med investeringar har eg foreslått at ein
kan gjere som Frankrike og Nederland, der ein har avhen­
da delar av fregattvåpenet nettopp fordi nye oppgåver i
forhold til kystarbeid, kystvern, har vist at fregattar ikkje
var like tenestedyktige som andre båtar. Men eg registre­
rer at Regjeringa er på god kurs og uansett vil melde frå
til oss dersom det skulle bli problem undervegs i forhold
til økonomistyringa i dette. For det er det viktigaste av alt,
at det er orden på økonomien, sånn at vi ikkje kjem i den
situasjonen at vi no har hive oss inn i eit overforbruk der
vi rett og slett får problem med kassakreditten, for å seie
det rett ut. Den situasjonen har vi vore i før, og det skal vi
ikkje ein gong til.
Det verkar som om det er god styring på dette, og skul­
le det ikkje vere tilfellet, kjem statsråden så fort som mog­
leg tilbake til denne salen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [19:33:32]:
Hensikten med denne investeringsproposisjonen er todelt.
Dels ønsker Regjeringen å orientere Stortinget om de en­
kelte deler av investeringsvirksomheten i forsvarssekto­
ren, dels anmodes det om Stortingets vedtak i én enkelt
sak.
Regjeringen la i sin tiltredelseserklæring stor vekt på
våre nordområders strategiske betydning. Rikdommen i
våre havområder skal sikre velferden for fremtidige gene­
rasjoner. Forsvaret er med sitt nærvær en vesentlig bi­
dragsyter i arbeidet med å sikre disse rikdommene.
Som nevnt i flere innlegg ankom for ca. to uker siden
den første av våre nye fregatter til landet. Dette var en
merkedag, ikke bare for Forsvaret, men for nasjonen Nor­
ge. For fregattprosjektet var også mottaket av det første
fartøyet en svært viktig milepæl.
Regjeringen vektlegger oppfølgingen av gjenkjøpsav­
talen med Navantia. Det er vesentlig at vi gjennom gjen­
kjøpsavtalen kan gjøre norsk verftsindustri i stand til å
konkurrere om vedlikehold av fregattene og andre av våre
fartøyer. Forsvaret har uttrykt ønske om at fregattene ved­
likeholdes i Norge. Det er innledet et samarbeid mellom
Forsvarets logistikkorganisasjon og Bergen Mekaniske
Verksted for å utrede hvordan sivile og militære aktører
kan samarbeide om vedlikehold av fartøyene. Det er sen­
tralt i denne sammenheng at vi får til en overføring av tek­
nologi fra Navantia til norske aktører i tråd med gjen­
kjøpsavtalens intensjon.
Som en konsekvens av ambisjonen om å vedlikeholde
fregattene i Norge ber Regjeringen om at Stortinget forma­
liserer i vedtaks form bygging av tørrdokk på Haakons­
vern. Dokken er også sentral i forhold til ambisjonene om
Haakonsvern som et maritimt kraftsentrum. Dokken vil
kunne muliggjøre et samarbeid mellom sivile og militære
aktører. Slikt samarbeid er viktig for å kunne oppnå ge­
vinster, både for Forsvaret og for samfunn og næringsliv
for øvrig.
Grunnen til at vi ber om en formalisering av dette ved­
taket, er at til tross for at prosjektet flere ganger har blitt
behandlet i Stortinget, har kostnadsrammen ikke vært in­
kludert i noen av vedtakene. Og fordi prosjektet medfører
forpliktelser utover inneværende års budsjett, er det behov
for et eget vedtak for prosjektets kostnadsramme.
Når det gjelder LOS­programmet, tidligere kalt Golf,
har det som kjent vært gjennomført en fornyet vurdering
av strategien for programmet. Jeg har konkludert med at
videreføring av fellesintegrert forvaltningssystem i For­
svaret skal basere seg på datasystemet SAP, som er den
samme strategiske beslutningen som opprinnelig ved
oppstarten av programmet, som daværende forsvarsmi­
nister Godal la opp til. Det legges opp til en videreføring
hvor økonomidelen og forsyningsdelen gjennomføres i ett
leveranseprosjekt. Før gjennomføring blir besluttet, skal
det foretas en ekstern kvalitetssikring. Forsvarssjefen er
også i ferd med å gjennomføre en helsesjekk av program­
met, og resultatene av disse arbeidene skal foreligge i lø­
pet av sommeren 2006.
Hvis disse aktivitetene gir en god nok forsikring om at
det er kontroll på risikoen ved prosjektet, vil det bli gitt
grønt lys for videreføring. Deretter planlegges det gjen­
nomført et leveranseprosjekt som fullfører logistikkdelen.
Dette prosjektet er ennå ikke ferdig utredet. Det er derfor
ikke mulig å si noe om omfanget av dette leveransepro­
sjektet, eller om totalomfanget av programmet. Jeg vil un­
derstreke at jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet
måte når dette er ferdig utredet.
Når det gjelder øvrige prosjekter som omtales i propo­
sisjonen, er disse i likhet med LOS­programmet og fre­
gattprosjektet informasjonssaker. De aktuelle prosjektene

Em. 13. juni -- Endringar i «Regulativ for tillegg mv. til utskrivne
vernepliktige mannskap»
2703
2006
er alle tidligere godkjent av Stortinget. Jeg ønsker derfor
å holde Stortinget oppdatert om status og fremdrift.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:38:03]: Noen ord om
prosjektet Pansrede brukte spesialkjøretøy, M­113. Dette
prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigade pans­
rede brukte spesialkjøretøy, og tilføre Forsvarets innsats­
styrke Hær pansrede brukte spesialkjøretøy basert på vog­
ner av typen M­113.
Stortinget er tidligere blitt informert om at Forsvarsde­
partementet vurderer å redusere prosjektets omfang
-- dessverre, må jeg si. Det pågår et arbeid med å revidere
prosjektets styringsdokument med hensyn til reduksjon i
antall kjøretøy og fastsettelse av ny og redusert kostnads­
ramme, inklusiv avsetning til usikkerhet. Det kunne være
interessant om noen fra regjeringspartiene eller om minis­
teren kunne si noe om hvor dette prosjektet står, og hvor­
dan det vil bli tatt med videre i budsjettene.
Ellers hørte jeg ministeren snakke litt om fregatter og
hvor disse skal vedlikeholdes. Etter Fremskrittspartiets
syn er det ikke noe problem å finne egnede steder for å gi
den service og det vedlikehold som trengs, uten at Forsva­
ret selv skal bygge noe.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 2728)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om utskifting av vin­
ger på P­3 Orion maritime overvåkingsfly (Innst. S.
nr. 226 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 72 (2005­2006))
Bendiks H. Arnesen (A) [19:39:56] (ordfører for sa­
ken): Stortinget er nå invitert til å godkjenne et prosjekt
for utskifting av vingene på Luftforsvarets P­3 Orion­fly.
Det arbeid som skal gjøres på flyene, er å skifte ut meste­
parten av vingene og de horisontale vingeflatene bak.
Dette vil gi flyene en levetid fram mot omkring 2030.
Flyene kunne vært flydd lenger med de gamle vingene,
men det ville medført høyere vedlikeholdskostnader og
omfattende bruksbegrensninger.
En samlet komite har også merket seg at uten de fore­
slåtte investeringsmessige tiltak, kan Norge risikere å stå
med en redusert flybåren maritim overvåkingskapasitet
fra omkring 2008, og uten en slik kapasitet fra 2016.
Regjeringens tiltredelseserklæring legger vekt på
nordområdene som Norges viktigste strategiske satsings­
område i årene som kommer. For å ivareta Norges interes­
ser og hevde vår suverenitet er effektiv overvåking av de
aktuelle områdene nødvendig.
En samlet komite er derfor enig i at for å ivareta norske
økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interes­
ser, samt å hevde vår suverenitet, er effektiv flybåren ma­
ritim overvåking ved hjelp av P­3 Orion­fly av vesentlig
betydning for nasjonen.
Av den grunn støtter en samlet komite Regjeringens in­
vesteringsprosjekt for utskifting av vinger på P­3 Orion
maritime overvåkingsfly med en kostnadsramme på
720 mill. kr, slik det er beskrevet i proposisjonen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [19:42:17]: Saksordføreren
har orientert godt om utbyttingen av vingene på P­3 Orion­
fly. I går nevnte vi betydningen av nordområdene i en an­
nen sak om Forsvaret. Vi må bare innse at P­3 Orion­fly er
et vesentlig element i ressursovervåkingen. De har vært
gode bidragsytere når det gjelder å oppdage og markere de
fartøyene som har drevet med omlastning av fisk som har
blitt fisket svart i Barentshavet -- et beklagelig problem,
som vi som ressursnasjon er nødt til å ta meget alvorlig.
Orion­flyene har vist seg å ha meget høy effektivitet.
De har sikret oss god kontroll og god suverenitetsutøvel­
se. Det er derfor gledelig at forsvarskomiteen har funnet
plass for å investere 720 mill. kr til denne nødvendige ut­
bedringen. Vi har nå et tjenlig arbeidsredskap fram til
2030. Hvis ikke ville vi i 2008, som saksordføreren på­
pekte, fått halvert vår overvåkingskapasitet og i 2016 vært
den foruten. Og med respekt å melde: Den tydelige vekt
vi har lagt på nordområdenes betydning for nasjonen Nor­
ge, vil ikke stå til troende hvis vi ikke gjør de nødvendige
grepene som vi foreslår her i dag.
Med disse kommentarene slutter Senterpartiet seg til
innstillingen fra komiteen.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:44:49]: Dette er en
gledens dag både for Orion­flyene, de som bruker Orion­
flyene, og ikke minst for Forsvaret og Norge. Vi bruker nå
720 mill. kr på å kjøpe nye vinger, inkludert avsetning for
usikkerhet. Så dette skulle være greit. Vi legger òg til
grunn at det skal være et samarbeid med andre land. Hvis
det ikke blir noe samarbeid, skal Regjeringen komme til­
bake til Stortinget med saken.
Men det står følgende i tillegg:
«I tråd med de regler som gjelder for større anskaf­
felser av materiell utenlands, vil det bli krevd gjenkjøp
for 100 pst. av verdien av den forhandlede kontrakt.
Forsvarsdepartementet har ansvaret for å forhandle en
slik gjenkjøpsavtale.»
Jeg håper at dette lar seg ordne. Hvis det mot formod­
ning ikke skulle gå, håper jeg at vi fortsatt står ved det vi
har sagt, at vi skal bruke 720 mill. kr på å kjøpe nye vinger
til Orion­flyene. Det viktigste må være vinger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se side 2728)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap» (Innst. S. nr. 223 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 75
(2005­2006))

2006
2704 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Korsberg, Width og Tybring­Gjedde om en ny næringspolitisk strategi
for norsk deltakelse i internasjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsektoren
Signe Øye (A) [19:46:21] (ordfører for saken): Stor­
tinget skal i denne saken behandle forslag til regulering av
godtgjørelse for utskrevne vernepliktige mannskap fra
1. juli 2006. I tillegg er det redegjort for ordningen med
vernepliktig akademisk befal. Den økonomiske ytelsen
har som mål å sikre de vernepliktige og eventuelt deres fa­
milie en rimelig god levestandard.
Jeg vil først si at det foreligger en enstemmig komite­
innstilling i denne saken. En samlet komite har merket seg
at forslaget til regulering er basert på lønnsoppgjøret i sta­
ten. Dette gir de vernepliktige mannskapene en økning på
4,5 pst. på primærtilleggene, med virkning fra 1. juli
2006. De samme tilleggene vil gjelde for sivile verneplik­
tige.
En samlet komite sier seg videre enig i at man oppjus­
terer lønnstrinnene for vernepliktig akademisk befal til
henholdsvis lønnstrinn 36 for løytnanter og lønnstrinn 40
for kapteiner.
Avslutningsvis vil jeg også vise til at Regjeringen i
denne saken oppjusterer tilleggene som ett av flere tiltak i
en langsiktig prosess for å gi våre vernepliktige soldater
økt status. De som gjennomfører verneplikten, er dyktige,
høyt kvalifiserte ungdommer og Forsvarets viktigste res­
surs. Jeg er glad for at Regjeringen gir uttrykk for at målet
er å komme opp i en dimisjonsgodtgjørelse på 25 000 kr
innen utgangen av 2008.
Per Roar Bredvold (FrP) [19:48:16]: Her går den
ene saken fortere enn den andre. Jeg stilte noen spørsmål
i forrige innlegg som jeg ikke har fått svar på. Jeg vet ikke
om statsråden eller noen andre vil svare på det nå -- f.eks.
om dette med 100 pst. gjenkjøp og 720 mill. kr, om vi står
for dette. Det er jo ikke det denne saken handler om, men
jeg vil bare nevne det i forbifarten.
Det å avtjene verneplikten er det stadig færre som gjør.
Nå er vi nede i ca. en tredjedel av samtlige gutter.
I Aftenposten 3. mars 2006 kan vi lese følgende:
«Om få år kan ned mot én av ti norske gutter kom­
me til å gjennomføre tradisjonell førstegangstjeneste.
Det er helt i tråd med Forsvarets behov.»
Om dette er et akseptabelt nivå, skal jeg ikke uttale
meg om i dag. Men det som er klart, er at de som avtjener
verneplikten, må ha statushevende tiltak samt en ryddig
og grei økonomi. Det siste handler denne saken om.
I bladet Soldatnytt, nr. 5 2006, kan vi lese at soldatene
krever ca. 90 000 kr. Dette fordeler seg på et tjenestetil­
legg på 1G for 365 dager og en dimisjonsgodtgjørelse på
ca. en halv G. Til sammen, som sagt, ca. 90 000 kr. Det vi
tilbyr i dag, er noe mindre, nemlig 126 kr i 365 dager.
Hvis jeg har regnet riktig, blir det 45 990 kr pluss en di­
misjonsgodtgjørelse på 20 900 kr, til sammen 66 890 kr.
Det vil si ca. 30 000 kr mindre enn det soldatene ønsker.
Dette er noe komiteen og Stortinget må og bør se nær­
mere på. I hvert fall kan jeg love at Fremskrittspartiet vil
se nærmere på dette. Det skal og må være attraktivt å være
i Forsvaret. Da er økonomi en bit av dette, i tillegg til and­
re statushevende tiltak slik som flere og gratis hjemreiser,
flere permisjonsdager, en tjeneste med et positivt innhold,
studiepoeng m.m. Et godt, effektivt forsvar er avhengig av
positive soldater.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [19:50:44]:
Jeg er helt enig i at når det gjelder denne godtgjørelsen til
soldatene, er det egentlig bare ett av flere tiltak for å øke
soldatenes status, for at det skal være rimelig at vi skal ha
vernepliktige inne et helt år.
Jeg har likevel lyst til å understreke at det ikke er en
vanlig lønn det er snakk om. De siste årene har vi økt sol­
datenes godtgjørelse mer enn hvis man ser på en prosent­
vis økning ellers i samfunnet. Det har man gjort fordi man
ønsker å vise at vi ønsker å ha soldatene der, at vi setter
pris på de ungdommene som avtjener verneplikt. Det er
viktig. Men det som er like viktig, er at vi satser bredt på
kompetanseheving og på andre tiltak. Det å avtjene verne­
plikt skal gi en merverdi for den enkelte soldat.
Når det gjelder representanten Bredvolds spørsmål om
gjenkjøp, så jeg det som naturlig at det svaret kanskje kom
i den neste saken, som dreier seg om næringspolitikk.
Men jeg kan understreke at gjenkjøp er en viktig sak som
vi alltid har fokus på. Det er viktig å ha som utgangspunkt
at man skal ha gode gjenkjøpsavtaler på alt det materiell
Forsvaret kjøper i utlandet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 2728)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Per Ove Width
og Christian Tybring­Gjedde om utarbeidelse av en ny
næringspolitisk strategi for norsk deltakelse i internasjo­
nale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor for­
svarsmateriellsektoren (Innst. S. nr. 227 (2005­2006), jf.
Dokument nr. 8:79 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 40 minut­
ter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inn­
til 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Signe Øye (A) [19:53:27] (ordfører for saken): Ar­
beiderpartiet har et mål om at Norge skal bli en av de le­
dende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte øko­
nomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.
Videre har vi en målsetting om at staten skal engasjere seg
på et bredt felt i næringspolitikken for å bidra til nyska­
ping og et konkurransedyktig næringsliv.

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Korsberg, Width og Tybring­Gjedde om en ny næringspolitisk strategi
for norsk deltakelse i internasjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsektoren
2705
2006
Som forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet riktig på­
peker, skiller forsvarsindustrien seg vesentlig fra annen
industri. Mye av verdens mest avanserte teknologi er blitt
utviklet med bakgrunn i forsvarsindustrien.
Norges framtidige arbeidsplasser ligger innenfor
morgendagens teknologiområder, og svært mye av ny­
tenkningen innenfor dette området kommer fra den av­
anserte forsvarsteknologien. Slik teknologi er primært
utviklet med tanke på å bedre respektive lands forsvars­
evne, men ringvirkningene av slike utviklingsprosjekter
har vist seg å være svært verdifulle også for kommersiell
virksomhet.
Forslagsstillerne ber derfor om at det utarbeides en ny
næringspolitisk strategi for norsk deltakelse i internasjo­
nale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor for­
svarsmateriellsektoren. Strategien må sikre at Norge be­
nytter seg av de mulighetene som foreligger for økt delta­
kelse i slike prosjekter.
I debatten om en aktiv næringspolitikk er det blitt brukt
svært mye ulik politisk retorikk fra de ulike partier på
Stortinget, Arbeiderpartiet inkludert. Derfor er det glede­
lig at en samlet komite i denne saken legger retorikken til
side, er enige om et felles mål og har en enstemmig inn­
stilling til vedtak.
Som det er gjengitt i innstillingen, viser forsvarsminis­
teren i brev til komiteen at forslaget berører et område
som nåværende regjering er svært opptatt av, og hvor man
vurderer å endre strategi. Videre vises det til Regjeringens
tiltredelseserklæring hvor det legges spesielt vekt på å
gjennomgå rutinene for forsvarsmateriell med sikte på å
føre en innkjøpspolitikk som sikrer gjenkjøpsavtaler og
samsvarer med norske utenrikspolitiske mål.
Regjeringen vil foreta en gjennomgang av gjeldende
næringspolitiske strategier for å videreutvikle norsk in­
dustris kompetanse til understøttelse av forsvarsmateriell.
Videre vil Regjeringen styrke norsk industris muligheter
til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid og sørge for
at norske bedrifter best mulig blir satt i stand til å levere
materiell til Forsvaret innenfor de områder hvor dette an­
ses hensiktsmessig.
De forhold som forslaget berører, vil bli vurdert i dette
arbeidet.
Derfor vil jeg til slutt nok en gang understreke at det er
gledelig at en samlet komite i denne saken legger retorik­
ken til side, og at det på bakgrunn av Regjeringens svar til
komiteen er enighet om at forslaget og forslagsstillernes
intensjoner vil bli ivaretatt. Komiteens tilråding er derfor
at Dokument nr. 8:79 vedlegges protokollen.
Per Ove Width (FrP) [19:57:34]: Norge har en godt
utviklet forsvarsindustri som f.eks. Kongsberg Defence &
Aerospace, eller det vi også kjenner som Kongsberggrup­
pen. Denne type industri er vesentlig annerledes enn and­
re lands industri. Forskjellen er at forsvarsindustrien leve­
rer kun til hvert enkelt lands myndigheter, og har således
kun én potensiell nasjonal kunde.
Behovet for økt internasjonalt samarbeid innen denne
sektoren er stort, og særlig Norge, som en liten nasjon,
kan dra nytte av slike samarbeidsprosjekter.
Norge deltar i svært få internasjonale forskings­ og ut­
viklingsprosjekter innenfor denne sektoren. Norge har
faktisk for enkelte anledninger trukket seg ut av slike pro­
sjekter på grunn av kostnadene, til tross for at Forsvaret
har hatt et klart definert behov for det som ble utviklet. Et
godt eksempel er det nordiske ubåtprosjektet Viking. Her
trakk Norge seg ut av samarbeidet med Danmark og
Sverige på grunn av pengemangel.
Mange land bruker forsvarsindustrien for å få innpass
i avanserte utviklingsprosjekter. Et godt eksempel er Ca­
nada, som har deltatt i det amerikanske JSF­kampflypro­
sjektet, uten selv å ha ambisjoner om å anskaffe seg dette
flyet.
Norske myndigheter mottar fra tid til annen invitasjon
om å delta i slike multinasjonale forskings­, materiell­ og
utviklingsprosjekter.
Dagens regjeringsrepresentanter brukte mye tid under
valgkampen til å fortelle at landet trenger en mer aktiv
næringspolitikk. Etter regjeringsdannelsen har imidlertid
retorikken forstummet, og den såkalte aktive næringspo­
litikken har uteblitt. Dette er mangel på næringspolitikk.
Fremskrittspartiet ønsker derfor å gjøre noe med denne
mangelen på aktiv næringspolitikk og fremmer derfor for­
slaget som er inntatt på side 2 i innstillingen.
Alle partiene er enige om intensjonen i denne saken.
Likevel fremmer vi vårt forslag som foran nevnt.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har teke
opp det forslaget han refererte til.
Jan Petersen (H) [20:00:08]: Som saksordføreren
pekte på, er denne innstillingen enstemmig. Det inklude­
rer også meg.
Jeg har bare lyst til å gi en liten forklaring på hvorfor
jeg er enig i dette. Det skyldes simpelthen at forsvarsma­
teriell er et meget spesielt marked, hvor det er et omfatten­
de system med gjenkjøp og med preferanser. Jeg er uten
videre enig i at dette kan være viktig for de deler av næ­
ringslivet som innretter seg på dette. Det faktum at alle
driver med det, gjør at jeg for min del ikke ser det som
mulig for Norge å ha en annen holdning til dette. Det er
neppe noe vi kommer til å vinne på. Dermed er dette for
så vidt greit.
Jeg har imidlertid lyst til å legge til det ene poenget
som jeg nok synes svært mange glemmer i debatten. Det
er at én ting er at dette er slik det er, og at det er fornuftig
for en del industrier som har glede av det, men jeg tror vi
samtidig må erkjenne at det behøver ikke være spesielt
god samfunnsøkonomi i dette. Hvis noen tror at dette uten
videre er gratis, tror jeg man er på feil vei. Som sagt, dette
er neppe noe Norge alene kan reformere, og da får man
heller gjøre det man kan, med de systemene som finnes.
Jeg ble imidlertid litt i stuss over at Fremskrittspartiet
nå fører sitt forslag frem til votering, særlig hvis de ikke
får tilslutning fra de øvrige partiene. Innstillingen tyder jo
ikke på det. Jeg leser faktisk både forslaget og brevet fra

2006
2706 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Korsberg, Width og Tybring­Gjedde om en ny næringspolitisk strategi
for norsk deltakelse i internasjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsektoren
Regjeringen slik at Fremskrittspartiet på mange måter er
bønnhørt før de har bedt. Hvorfor det da er behov for å
føre forslaget frem til votering, er jeg usikker på. Det skul­
le være artig å høre hvordan Fremskrittspartiet vil fortolke
det faktum at deres forslag blir nedstemt. Betyr det at
Fremskrittspartiet fortolker det slik at det da ikke vil bli
noe av den strategien som de har bedt om? Hvis de mener
det, har de all grunn til å vurdere om det er fornuftig å
opprettholde forslaget.
Bjørn Jacobsen (SV) [20:02:50]: Når vi frå SV har
kunna gå med på dette utan å komme med nokon tilleggs­
merknader, er det fordi eg reknar det som sjølvsagt at det­
te er innafor dei avgrensingane som ligg i norsk eksport­
lovgiving, som heilt klart regulerer eksport og kjøp av vå­
pen. Derfor blir det endå meir underleg for meg, når alle
er einige, at ein likevel fremmar forslaget. På ein måte blir
det å setje det på spissen, men nok om det.
Det inspirerer meg for så vidt til å seie lite grann om
kva vi eigentleg snakkar om. Vi snakkar om det militær­
industrielle konseptet. Eg skal ikkje gå langt inn i det,
men vi veit at det er ikkje for ingenting at tilbydarane av
fly til Noreg i dag har avtale med nokre land om utvikling
av JSF og har eit anna utviklingsspor saman med Israel.
Det er fordi dette er betente saker. Eg kunne ha ramsa opp
ein masse andre betente saker. Det er ikkje sjølvsagt at ein
kan kjøpe og selje våpen. Det er sterke avgrensingar på
det.
Daverande statsminister Gerhardsen var vel den som i
samband med Cuba­krisen la an tonen og moralen i norsk
eksportpolitikk: Vi skal ikkje selje eller kjøpe frå land der
krig eller konflikt truar. Skulle vi praktisert det i yttarste
konksekvens, ville det ikkje bli selt eller kjøpt mykje vå­
pen. Men så er det slik at allianseforpliktingane som vi
har, på eit vis skyv på behovet, målet, som ligg i eksport­
kontrollen og i eksportpolitikken. Det er klart at dette er
noko som ein ikkje bør tøye altfor langt. Det kan slå tilba­
ke på dei utviklingsmoglegheitene som forsvarsindustrien
eventuelt har, dersom ein ikkje er konsekvent. Tøyer ein
dette for langt inn i det militærindustrielle konseptet, vil
dette ikkje kunne finne legitimitet i befolkninga.
Eg vil oppmode Framstegspartiet til ikkje å fremme
forslaget, for da kan vi i det minste vere einige til Regje­
ringa kjem tilbake med ei konkret sak om dette. Det er jo
da vi eventuelt får det reelle innhaldet fram i denne saka
og ser om vi kan bli einige.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:05:37]:
Først vil jeg gjerne få understreke at Dokument nr. 8­for­
slaget berører et område som denne regjeringen er svært
opptatt av, og der Regjeringen nå er i gang med arbeidet
med å endre gjeldende strategi.
Det er slik at Forsvarets anskaffelser gir oss muligheter
til å utøve en aktiv næringspolitikk. Regjeringen vil føre
en politikk der en legger til rette for å utnytte dynamikken
mellom Forsvaret, fagmiljøene og næringene. Vi vil ar­
beide for å sikre norske arbeidsplasser og heve norsk
kompetanse. Det er viktig, slik at vi kan styrke mulighe­
tene for norsk forsvars­ og sikkerhetsindustri på det inter­
nasjonale markedet. Vi må utnytte de mulighetene vi har,
til å arbeide for både et sterkt norsk forsvar og en levedyk­
tig industri i Norge. Derfor er det både riktig og naturlig
at anskaffelser til Forsvaret også resulterer i oppdrag for
norsk industri.
I Regjeringen ønsker vi å gjøre det vi kan for å gi norsk
næringsliv gode forutsetninger for utvikling. Vi ønsker å
bevare bærekraften i industrien. For å støtte norsk for­
svarsindustri har vi en rekke konkrete virkemidler. Blant
disse finner vi for det første Forsvarets materielle anskaf­
felser. Det gjelder gjenkjøp. Det gjelder utviklingspro­
sjekter. Det gjelder internasjonalt materiellsamarbeid, til­
rettelegging for langsiktige industrielle allianser, militært
samarbeid og statens eierskap i forsvarsindustrien.
Utviklingen av nye forsvarssystemer, særlig i Europa,
er i økende grad basert på samarbeid mellom flere land.
Regjeringen ønsker at Forsvaret skal engasjere seg økono­
misk i utvalgte prosjekter, men vil samtidig forutsette at
det blir industriell deltakelse. Deltakelse er med på å gi
norske miljøer tilgang til andre lands spissteknologi.
Som en del av Regjeringens satsing på internasjonalt
materiellsamarbeid signerte jeg en samarbeidsavtale med
EUs forsvarsbyrå, European Defence Agency, EDA, un­
der møtet med EUs forsvarsministere i Innsbruck den
7. mars i år. Jeg vil gjerne understreke at dette arbeidet var
startet opp under den forrige regjering. Denne samar­
beidsavtalen er viktig for Norge, fordi den vil sikre til­
gang til et sentralt europeisk samarbeidsorgan som både
vil samordne forsvarsmateriellanskaffelser, som vil drive
forsvarsrelatert forskning og utvikling, og som vil utvikle
militære kapasiteter for EUs medlemsland. EDA arbeider
også med å styrke Europas høyteknologiske kompetanse­
basis og europeisk forsvarsindustri. Avtalen vil være av
stor betydning for vårt samarbeid med EU, både på for­
svarsområdet og på industriområdet. Den vil gi Forsvaret
tilgang til viktige materiellprosjekter og industrien til­
gang til internasjonalt samarbeid og nye markeder.
I Regjeringens tiltredelseserklæring legges det spesielt
vekt på at Regjeringen vil gjennomgå rutinene for innkjøp
av forsvarsmateriell med sikte på å føre en innkjøpspoli­
tikk som sikrer gjenkjøpsavtaler, og som samsvarer med
norske utenrikspolitiske mål. Gjenkjøp er et viktig virke­
middel i en aktiv næringspolitikk. Dersom vi f.eks. be­
stemmer oss for å kjøpe nye kampfly til Forsvaret, vil det
bli et nasjonalt løft. Flertallsregjeringen ønsker at kamp­
flyanskaffelsen, i tillegg til å gi den beste løsningen for
Forsvaret, også skal være til beste for landet på andre må­
ter. Derfor har Regjeringen lagt ned en betydelig innsats
for å vise de potensielle leverandørene at vi ikke har valgt
flytype, og at vi er bevisste kunder. Valget av flytype er
helt åpent. Regjeringen har lagt stor vekt på å kommuni­
sere at samtlige leverandører er aktuelle. Leverandørene
har tydelig vist at de har forstått nettopp dette. Vi vil stille
strenge krav til involvering av norsk industri.
Regjeringen foretar nå en gjennomgang av gjeldende
næringspolitisk strategi for å videreutvikle norsk industris
kompetanse til understøttelse av Forsvarets materiell, for
å styrke norsk industris muligheter til å delta internasjo­
nalt og for å sørge for at norske bedrifter blir best mulig i

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Korsberg, Width og Tybring­Gjedde om en ny næringspolitisk strategi
for norsk deltakelse i internasjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsektoren
2707
2006
stand til å levere materiell til Forsvaret innenfor de områ­
der hvor dette anses hensiktsmessig. I dette arbeidet vil de
forhold som omtales i dette forslaget, bli vurdert.
La det være helt klart at denne regjeringen vil utøve en
aktiv næringspolitikk, og vi vil følge dette opp videre i tett
dialog med industrien, Forsvaret og berørte myndigheter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [20:10:52]: Når vi fortsatt øns­
ker å fremme dette forslaget, som flere tydeligvis har bedt
oss om ikke å gjøre -- uvisst av hvilken grunn -- er det på
grunn av det som står på slutten av flertallsvedtaket: «ved­
legges protokollen». Erfaringsmessig, etter å ha vært på
Stortinget i mange år, vet vi at det at noe vedlegges proto­
kollen, kan være det samme som at ingenting skjer, og at
dette er helt uforpliktende.
Selv om statsråden nå har redegjort for at hun arbeider
med denne saken -- og det håper jeg naturligvis er helt rik­
tig -- mangler vi en forklaring på en strategi for hvordan
hun har tenkt å gå fram. Når vil hun eventuelt komme til­
bake til Stortinget og redegjøre for hva som har skjedd i
saken -- når vi nå fremmer dette forslaget?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [20:11:52]:
Hvert år handler Forsvaret for ca. 9 milliarder kr. Vi er helt
avhengige av å ha et tett samarbeid med vår forsvarsindu­
stri for å få de beste produktene og for at vi også skal ha
en livskraftig industri. Det er Regjeringen opptatt av. I til­
legg er vi opptatt av samarbeidsavtalen med EDA, fordi
den gir oss muligheter både til å delta internasjonalt i for­
svarsprosjekt og også til at industrien får nytte av interna­
sjonale prosjekter.
Jeg synes -- med all respekt -- at vi i denne regjeringen
har vist at vi har vært svært opptatt av industrien. Vi har
vært svært opptatt av f.eks. området gjenkjøp. Vi har hatt
en sterk dialog med de aktuelle potensielle leverandørene
av kampfly og vil, som jeg også sa i innlegget mitt, legge
vekt på dette aspektet dersom det blir aktuelt å vurdere
nye kampfly.
Presidenten: Bjørn Jacobsen -- til replikk?
Bjørn Jacobsen (SV) [20:13:02]: Nei.
Presidenten: Det var ikkje replikk, og då må du vente.
Bjørn Jacobsen (SV) [20:13:11]: OK.
Presidenten: Er det fleire som har bedt om ordet til re­
plikk? -- Det er det ikkje.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:13:54]: I svar­
brevet fra forsvarsministeren til forsvarskomiteen i sakens
anledning framhever statsråden at hun er opptatt av de
problemstillingene som Fremskrittspartiet reiser i sitt Do­
kument nr. 8­forslag. Men det hjelper faktisk lite å være
opptatt av noe, dersom man ikke gjør noe med det. Regje­
ringen har nå sittet i ett år, men holdningen overfor For­
svarets anskaffelsesvirksomhet og tilhørende industrielle
samarbeidsavtaler er like passiv som under regjeringen
Bondevik.
I svarbrevet sier statsråden bl.a. at Regjeringen «øn­
sker at Forsvaret skal engasjere seg økonomisk i utvalgte
prosjekter», og at den forutsetter «industriell deltakelse».
Dette er imidlertid altfor passivt. Norges finansielle situa­
sjon, i kombinasjon med vår industrielle og teknologiske
kompetanse og ikke minst vårt fremragende forsknings­
miljø, tilsier at Norge bør være en pådriver i internasjona­
le materiellutviklingsprosjekter. Som pådriver kan vi stil­
le krav til hva vi industrielt ønsker å oppnå, og ikke som i
dag, hvor vi er prisgitt industrielle tilbud utarbeidet av
andre lands forsvarsbedrifter og myndigheter.
Norge bør bruke sitt komparative finansielle fortrinn til
å delta i prosjekter ut fra de langsiktige teknologiske for­
trinn slik deltakelse kan gi. Ringvirkningene for kommer­
siell virksomhet er også svært store, og dette er arbeids­
plasser som krever høy teknologisk kompetanse, og som
er framtidens næringer. Det vil ikke være mulig å gjøre
kalkuleringer av slike virkninger i forkant. Hvem ville
f.eks. ha trodd at komposittmaterialet benyttet i våre
MTB­er også ville være et egnet materiale i vingene på de
stadig flere vindmøllene som bygges rundt om i Europa?
Eller at Forsvarets satsing på skipssimulatorer ville gjøre
Norge til verdensledende på skipssimulatorer for kom­
mersiell skipsfart?
USA, Storbritannia og Frankrike sprøyter alle betyde­
lige milliardbeløp inn i forskning og utvikling innenfor
forsvarsindustrien. Eksempelvis investerte USA 0,6 pst.
av sitt bruttonasjonalprodukt i forsvarsmessig FoU i fjor,
mens tilsvarende tall for Storbritannia var 0,2 pst. Dette
gjør de ikke fordi de nødvendigvis har konkrete planer om
å anskaffe materiellet som utvikles, men fordi de vet at
forsvarsindustrien er inngangsport for annen høyteknolo­
gisk industri. De benytter aktivt de konkurranseunntakene
som ligger innenfor WTO, EU og EØS­regelverket. I
Norge har holdningen vært at markedet innenfor EU
sannsynligvis vil åpnes for konkurranse i framtiden, og
dette er blitt brukt som er argument mot forsvarsindustri­
ell satsing. Det blir relativt meningsløst.
Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen stadig
vekk taler varmt om samarbeid med opposisjonen, men
konstaterer at selv når Stortingets største opposisjonsparti
fremmer forslag som Regjeringen selv sier er i tråd med
dens egen eventyrerklæring, er ikke samarbeidsviljen til
stede. Ja, den velger sågar å stemme imot noe den sier den
er for. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å fremme dette
forslaget. Som representanten Petersen sa, er vi alle enige.
Hvis vi alle er enige, så stemmer vi for dette forslaget.
Bjørn Jacobsen (SV) [20:16:47]: Slik debatten har
gått, synest eg det er viktig å få fram at kjøp og sal av alt
forsvarsmateriell først og fremst skal vere vurdert ut ifrå
eit trusselbehov. Finst det truslar som kan legitimere det
salet eller det innkjøpet? Eller kan vi risikere at vi er inne
i ein driv der forsvarsindustrien aukar meir og meir. Det

Trykt 4/7 2006
2006
2708 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Korsberg, Width og Tybring­Gjedde om en ny næringspolitisk strategi
for norsk deltakelse i internasjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsektoren
ligg jo i det militærindustrielle konseptet at vi bruker meir
og meir på forsvar. Tala i dag er rundt 1 000 milliardar
dollar på forsvar, 300 milliardar dollar på eksport, subsi­
diar og blandingsvarer, og bitte små 50--60 milliardar dol­
lar på bistand. Det bør vere eit mål, òg for det norske stor­
ting, at dette skal snuast opp ned. Heile tida kjem det saker
frå Regjeringa som SV oppfattar som heilt klart drivande
i forhold til å auke militærutgiftene. Sjølv om det vil gje
gode ringverknader for norsk teknologi og norske tekno­
logibedrifter, vil vi vere veldig skeptiske til det. Om dette
forslaget blir sendt over og Regjeringa kjem tilbake med
det, opplever ikkje eg akkurat at det vil vere drivande i
forhold til å auke forsvarsutgiftene. Det får vere opp til
Regjeringa å vurdere når dei eventuelt kjem tilbake med
dette.
Presidenten: Neste talar er Jan Petersen, som førebels
er siste innteikna talar.
Jan Petersen (H) [20:18:42]: Det var i grunnen det
som var min bekymring også, for jeg spurte Fremskritts­
partiet hvordan de fortolker det faktum at forslaget deres
blir nedstemt. Det vil jeg gjerne ha et svar på, for deri kan
vi se om dette forslaget utelukkende dreier seg om å slå
inn åpne dører, eller om det er en realitetsforskjell. Slik
jeg leser og oppfatter saken, har Regjeringen vært så imøte­
kommende som det er mulig overfor det forslaget som er.
Som sådan har denne saken vært relativt unødvendig, i
den forstand at dette ville Regjeringen gjort i alle fall.
Men hvis det er slik at det nå kommer til å skje noe annet
enn det Regjeringen har varslet, om dette forslaget måtte
bli vedtatt, vil jeg få vite det, men slik jeg greier å lese det­
te, er det å slå inn åpne dører.
Til representanten Tybring­Gjedde må jeg si at det er
ikke det Stortinget normalt bruker sin tid på.
Per Ove Width (FrP) [20:19:54]: Jeg må ta en liten
replikk på representanten Petersen. Han snakker om å slå
inn åpne dører. Ja vel, da er det vel i grunnen bare å stem­
me for vårt forslag, så skjer ikke det. Det hjelper ikke å
være imøtekommende, som Petersen hevder at statsråden
er. Det er hun jo naturligvis, men det hjelper ikke bare å si
det. Det skjer jo ingenting. Derfor fremmet vi forslag i går
også om å nedsette en forsvarskommisjon, fordi Regjerin­
gen i Soria Moria­erklæringen har sagt at dette skal den
ordne. Så går det et helt år, og det skjer ingenting. Derfor
er vi veldig skeptiske i denne saken. Det blir sagt mange
pene ord, og det blir skrevet brev til komiteen at, ja, dette
er vi i gang med, dette skal vi fikse, og dette skal vi ordne.
Det skjer ingenting, og derfor må det et vedtak til som er
forpliktende. Det er ikke flertallsforslaget -- det skal ved­
legges protokollen. Ja vel, hva skjer så? Det finnes ingen
forpliktelse i at noe vedlegges protokollen.
Presidenten: Jan Petersen har hatt ordet to gonger og
får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Jan Petersen (H) [20:21:12]: Det inntrykket som nå
blir skapt, må ikke bli sittende igjen. Det er en ganske sik­
ker tradisjon i denne sal for at når Regjeringen sier den
ønsker å gjøre noe og har skrevet det til Stortinget, så
kommer selvfølgelig noe til å skje. Det er ikke nødvendig
med alle disse forslagene fra Fremskrittspartiet som er
fremmet gjennom årene, for at noe skal skje. De kan f.eks.
gå på bygda og late som om de har påvirket en utvikling,
men ingen må tro at de i virkeligheten har gjort det. Dette
har vi selvfølgelig slitt med i mange år, men det endrer seg
ikke ved at det stadig fremmes forslag. Fremskrittspartiet
driver for mange ganger med late som­politikk. Dette er
nok et eksempel på det.
Signe Øye (A) [20:22:10]: Jeg skal ikke forby Frem­
skrittspartiet å fremme et mindretallsforslag i denne sa­
len. Men det som er pussig i denne saken, er at vi har hatt
komitebehandling, det er enstemmige komitemerknader
gjennom hele innstillingen, og det har aldri kommet noe
forslag fra noe mindretall, fordi vi har vært enige. Så duk­
ker det opp som troll av eske, en eller annen gang siste
døgn, at FrP ønsker å bli nedstemt på det forslaget likevel.
Og da er det grunn til å spørre: Hva er da hensikten når
man kan få et flertallsvedtak her hvor det vedtas at forsla­
get vedlegges protokollen? Det er ganske vanlig i Stortin­
get at saker vedlegges protokollen. Det betyr at man også
får medhold i en sak.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:23:10]: Jeg skal
ikke ta stilling til hva som har skjedd i forsvarskomiteen.
Men det som må være åpenbart også for representanten
Petersen, er at et vedtak i Stortinget har mer styrke enn
noe som vedlegges protokollen. Det er helt åpenbart! Det
finnes mange eksempler på at ting som er vedlagt proto­
kollen, kommer tilbake til Stortinget i en helt annen form
enn det som var intensjonen fra den som fremmet forsla­
get.
Hvis representanten Petersen er bekymret for Frem­
skrittspartiets forslag, er vel ikke akkurat dette saken for
å ta opp den type temaer. Det finnes andre steder å gjøre
det.
Nå diskuterer vi altså et konkret forslag om økt satsing
og en ny næringsstrategi for forsvarsindustrien, og det er
det vi skal ta stilling til i denne saken. Ønsker man det
-- og det er også i tråd med det som statsråden sier om So­
ria Moria­erklæringen -- kan man altså stemme for. Øn­
sker Høyre det, kan de stemme for. Man behøver ikke
stemme imot bare for å protestere mot Fremskrittspartiet.
Det kan faktisk være slik at Fremskrittspartiet har rett i
denne saken -- at vi er litt tidligere ute enn både den fore­
gående regjering som brukte fire år på ikke å fremme noe
som helst, og også litt tidligere ute enn denne regjeringen
som har brukt ett år på ikke å fremme noe som helst.
Presidenten: Representanten Width har hatt ordet to
gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 mi­
nutt.
Per Ove Width (FrP) [20:24:44]: Når vi ikke har
fremmet dette forslaget i innstillingen, skyldes det en in­
kurie. Det vet representanten Signe Øye godt, for dette

2709
Em. 13. juni -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar--31. desember 2005
S 2005--2006
2006
(Width)
har jeg snakket med henne om flere ganger. Likevel trek­
ker hun dette opp som om det er noe nytt. Det er det alde­
les ikke. Det er Fremskrittspartiet som fremmet dette for­
slaget som et Dokument nr. 8­forslag, og det skulle bare
mangle om vi ikke også fremmet det som et forslag i den­
ne salen.
Det er rett og slett en inkurie, og dette er det redegjort
for, både for Jan Petersen, for Signe Øye og for komiteen
for øvrig, så dette er ikke noe nytt. Men hvis man vil gjøre
et nummer av det, så gjerne det. Det spiller ingen rolle, for
Fremskrittspartiet vil fremme dette som et forslag. Det
skal være forpliktende, og det er ikke det forslaget som
komiteen for øvrig har kommet fram til.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 15.
(Votering, sjå side 2729)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i ti­
den 1. januar­31. desember 2005 (Innst. S. nr. 191
(2005­2006), jf. Dokument nr. 5 (2005­2006))
Per Roar Bredvold (FrP) [20:26:24] (ordfører for
saken): Dokument nr. 5 for 2005--2006, Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning, føyer seg inn i rek­
ken av tidligere innberetninger og skiller seg ikke så mye
ut i forhold til tidligere. Vi kan lese at nemnda har hatt fem
møter samt en rekke befaringer.
Komiteen har merket seg at det i 2005 ble behandlet
106 klagesaker, og at en medholdsandel på i overkant av
en tredjedel er omtrent som gjennomsnittet i de senere år.
Komiteen har i likhet med nemnda merket seg at omstil­
lingen og nedbemanningen i Forsvaret ikke har medført et
særlig økende antall skriftlige klagesaker.
På den annen side registrerer komiteen at det ved Om­
budsmannsnemndas befaringer i enkelte avdelinger er
blitt framført at de økonomiske ressursene ikke dekker
oppgavene som skal løses, og videre at det er en generell
misnøye med horisontal samhandling. I tillegg er det blitt
framført at det i omstillingen av Forsvaret er et for stort
fokus på antall hoder og for lite fokus på arbeidsoppgave­
ne som skal løses. Komiteen vil understreke viktigheten
av å ha en åpen og god dialog med Forsvarets personell i
den videre omstillingen av Forsvaret.
Komiteen har merket seg at de økonomiske/regnskaps­
messige prosedyrene i Forsvaret synes å fungere tilfreds­
stillende i 2005, og at det kun er én klagesak innen dette
temaet. Komiteen er fornøyd med at Forsvaret synes å ha
fått kontroll på sine rutiner og sin opplæring på dette felt.
Komiteen har også merket seg at problemer med til­
gang på leger ved en del avdelinger er løst eller står foran
en løsning. Vi er opptatt av at soldatene skal få et tilfreds­
stillende legetilbud under tjenesten. Vi er enig i at tilgang
på egne leger i avdelingene gir den raskeste behandlingen,
og dermed også den mest effektive tjenesten.
Komiteen er opptatt av at tillitsmannsordningsappara­
tet får god oppfølging, og at TMO­ og HMS­kursene fort­
satt prioriteres.
Komiteen er positiv til at temaet senskader etter inter­
nasjonale operasjoner også i 2005 har stått sentralt i
nemndas arbeid. Videre er komiteen fornøyd med at
nemnda vil følge utviklingen nøye i 2006, spesielt med
tanke på økonomiske ressurser og tilgang på fagpersonell.
Komiteen mener i likhet med nemnda at veteranadmi­
nistrasjonen i tillegg til etablering av en nasjonal militær­
medisinsk poliklinikk, sammen med psykiatrisk/psykoso­
matisk oppfølging av personell, vil gi verdifulle bidrag til
arbeidet med senskadeproblemene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre, vil i likhet med nemnda likevel peke på at det
fortsatt er mangel på sanitetsressurser og mangel på me­
disinsk personell med tilstrekkelig kompetanse ved inter­
nasjonale operasjoner. Dette har klart negative følger for
Forsvarets medisinske kvalitet og kapabilitet. Her har Ar­
beiderpartiet og SV en noe annerledes tolkning.
Ellers er komiteen enig om at rapporteringen om disi­
plinærsituasjonen i 2005 har vært urovekkende.
For øvrig er det noen særmerknader, og i den grad de
enkelte partier føler for det, vil de sikkert kommentere
dette selv.
Det er også en merknad fra flertallet, alle unntatt med­
lemmene fra Fremskrittspartiet, hvor man sier man er be­
kymret over at hver sjette dimitterte soldat endte i arbeids­
ledighet. Det er også Fremskrittspartiet -- det skulle bare
mangle. Men dette kan ikke være Forsvarets problem, det
er samfunnet som bør ha et ansvar for å fange opp dette
og hjelpe soldatene når de dimitterer. Man er ikke i For­
svaret bare for å gå på kurs.
Komiteen har merket seg at det ved innkallingen til
førstegangstjeneste med frammøte i januar 2006 viste seg
vanskeligere enn tidligere for studenter å få innvilget ut­
settelse av førstegangstjenesten. Komiteen mener det er
viktig at Forsvaret viser den nødvendige fleksibilitet i for­
hold til innkalling av og utsettelse for studenter. Komiteen
merker seg at nemnda anfører at erfaringene som er gjort
i forbindelse med januarkontingenten i 2006, vil komme
til nytte når januarkontingenten 2007 skal innkalles, og at
nemnda vil følge utviklingen på dette området.
Komiteen har også merket seg at Forsvaret har økt sitt
rusforebyggende arbeid noe i forhold til 2004, og at dette
har gitt seg utslag i økt bevissthet og kompetanse innen
området.
Fremskrittspartiet tar til etterretning at FSAN, Forsva­
rets sanitet, er bekymret for at en konsekvens av dette blir
at insidensen av psykiske problemer vil stige mot de tall
som amerikanerne har erfart. Fremskrittspartiet registre­
rer at FSAN er av den oppfatning at for å hindre en slik
utvikling må f.eks. Hæren ha minst fem bataljoner for å
sikre restitusjon mellom oppdragene og ivareta personel­
lets familiære og sosiale nettverk.
Fremskrittspartiet mener i likhet med nemnda at ve­
teranadministrasjonen i tillegg til etablering av en na­
sjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen med psy­
kiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell vil gi
Forhandlinger i Stortinget nr. 182
182

2006
2710 Em. 13. juni -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar--31. desember 2005
verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproblemer.
Fremskrittspartiet vil i likhet med nemnda likevel peke
på at det fortsatt er en mangel på sanitærressurser og
mangel på medisinsk personell med tilstrekkelig kom­
petanse ved internasjonale operasjoner. Dette har klart
negative følger for Forsvarets medisinske kvalitet og
kapabilitet.
Fremskrittspartiet registrerer at norske politikere og
forsvarsledelsen i de senere år i større grad enn tidligere
har ønsket å bidra med rene kampavdelinger til bruk i
«skarpe» operasjoner. Vi er bekymret over at nedskjærin­
ger derfor kan bety flere oppdrag og gjenbruk av perso­
nell, hvilket betyr større belastninger for personellet og
deres familier.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på at de økono­
miske ressursene for de fleste avdelinger ikke dekker opp­
gavene som skal løses. Dette viser at det ikke er samsvar
mellom de oppgaver som pålegges avdelingene, og de
rammer Forsvarets ledelse er pålagt å følge. Det er etter
Fremskrittspartiets syn en uheldig situasjon, og det må
forventes at avdelingene ikke pålegges oppgaver det ikke
er ressurser til å gjennomføre. Det er etter Fremskrittspar­
tiets mening slik at den øverste ledelse i Forsvaret har an­
svar for å tilpasse oppgaver som gis til avdelingene ut fra
de ressursrammer som er gitt av Stortinget. Dersom den
øverste ledelse i Forsvaret ikke makter å løse de oppgaver
de er pålagt gjennom de gjeldende budsjetter, må Forsva­
rets ledelse gå tjenestevei til Stortinget og framlegge de
kasus som gjenspeiler de manglende ressurser, slik at
Stortinget kan vurdere om det skal bevilges ytterligere
midler til formålet, eller om oppgavene skal ompriorite­
res. Det er ikke opp til Forsvarets ledelse å gå utover sine
fullmakter og bevilgninger for å få gjennomført oppgaver
de vurderer som viktige, all den tid de ikke makter å pri­
oritere innenfor de gitte bevilgninger. Fremskrittspartiet
forventer at Forsvarsdepartementet gjennomgår sine ruti­
ner på dette området.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på at en mulig
generell usikkerhet om framtiden i organisasjonen har
medført at personell med høy kompetanse slutter. Vi ser
på personellet som den viktigste ressursen i Forsvaret og
er derfor svært opptatt av at personellsituasjonen i Forsva­
ret bedres, og at organisasjonens størrelse må reflektere
de pålagte oppgaver.
Fremskrittspartiet registrerer at det synes å være en ge­
nerell misnøye med oppleggene med horisontal samhand­
ling. Vi forventer at dette vil bli gjennomgått i organisa­
sjonen, og at det vil bli gjennomgått i senere saker i Stor­
tinget.
Vi har videre merket oss at mange avdelinger har va­
kante stillinger som ikke blir besatt. Dette synliggjør etter
Fremskrittspartiets mening at avdelingene i Forsvaret vel­
ger å omprioritere sine ressurser for å løse sine pålagte
oppgaver på bekostning av å opprettholde en organisasjon
med nødvendig antall personell i forhold til strukturpla­
nen. Det er derfor også bekymringsfullt at reduksjonen i
årsverk gjør organisasjonen sårbar i forhold til vernebe­
stemmelsene Helse -- Miljø -- Sikkerhet.
Med dette legger jeg fram komiteens tilråding.
Signe Øye (A) [20:34:49]: Arbeiderpartiet er godt
fornøyd med det arbeidet som Ombudsmannsnemnda for
Forsvaret har lagt ned i sin innberetning om virksomheten
for 2005. Innberetningen er interessant lesning og fortel­
ler mye om det som skjer i Forsvaret, både om det som
fungerer bra, og på områder der det er utfordringer. Inn­
beretningen bør derfor leses som en helhet med sine på­
pekninger og anbefalinger. Jeg ønsker likevel å trekke
fram fire punkter fra innberetningen.
For det første: Arbeiderpartiet er tilfreds med at den
tøffe omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret ikke
har medført noen særlig økning i antall klagesaker. På den
annen side registrerer vi at det ved Ombudsmannsnemn­
das befaringer i enkelte avdelinger er blitt framført at de
økonomiske ressursene ikke dekker oppgavene som skal
løses, videre at det er en generell misnøye med horisontal
samhandling, og i tillegg er det blitt framført at det i om­
stillingen av Forsvaret er et for stort fokus på antall hoder
og for lite fokus på arbeidsoppgavene som skal løses. En
samlet komite understreker derfor viktigheten av å ha en
åpen og god dialog med Forsvarets personell i den videre
omstillingen av Forsvaret.
Jeg vil understreke at den nye regjeringen legger vekt
på et godt samarbeid med de ansatte, og at vi i Soria Mo­
ria­erklæringen har varslet at vi vil gå igjennom erfaringe­
ne med nedbemanning, privatisering og anbud samt hori­
sontal samhandling. Dette drøftet vi bl.a. også under gårs­
dagens behandling av økonomistyringen i Forsvaret.
For det andre: Ombudsmannsnemnda tar opp temaet
senskader etter internasjonale operasjoner, og peker på at
det er mangel på sanitetsressurser og medisinsk personell
med den tilstrekkelige kompetanse ved internasjonale
operasjoner. Arbeiderpartiet er derfor tilfreds med at en
samlet komite i likhet med nemnda understreker viktighe­
ten av at problematikken rundt senskader etter internasjo­
nale operasjoner blir gitt en grundig vurdering, og at kon­
klusjonene resulterer i nødvendige tiltak og tilgang på res­
surser. Jeg vil også berømme Forsvaret for at de 1. februar
i år opprettet en egen veteranadministrasjon for å følge
opp personell som har deltatt i internasjonale operasjoner.
For det tredje: Det er bekymringsfullt at hver sjette di­
mitterte soldat endte i arbeidsledighet i 2005. I en tid der
en stadig mindre andel av et årskull gjennomfører første­
gangstjeneste, er det viktig at Voksenopplæringen i For­
svaret holdes på et nivå som sikrer at vernepliktige mann­
skaper gis et tilbud om kompetansegivende kurs som kan
kvalifisere og hjelpe dem i overgangen til arbeidslivet
etter gjennomført førstegangstjeneste.
For det fjerde og til slutt: Ved innkallingen til første­
gangstjeneste med frammøte i januar 2006 viste det seg
vanskeligere for studenter å få innvilget utsettelse av før­
stegangstjenesten. Jeg er derfor glad for at en samlet ko­
mite peker på viktigheten av at Forsvaret viser den nød­
vendige fleksibilitet i forhold til innkalling av og utsettel­
se for studenter. Arbeiderpartiet vil likevel understreke at
dette ikke betyr et generelt fritak for gjennomføring av
førstegangstjeneste for studenter. Forsvaret må gjennom
de vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste, søke
å avspeile samfunnet og befolkningen for øvrig.

Em. 13. juni -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen
nr. 10/2006 av 27. januar 2006
2711
2006
Jan Sahl (KrF) [20:38:44]: Ombudsmannsnemndas
innberetning tar en gjennomgang av områder som er vik­
tige for Forsvaret, og jeg vil benytte anledningen til å si
litt om enkelte tema.
Forsvaret har ansvar for at personell med fysiske eller
psykiske skader som følge av tjenestegjøring i internasjo­
nale operasjoner får den nødvendige oppfølging i det sivi­
le helsevesen etter hjemkomst til Norge. Kristelig Folke­
parti er enig med nemnda i at det er viktig å sette søkelyset
på hva som skjer både på kort og lang sikt, når soldatene
kommer tilbake. Mange trenger hjelp etter endt tjeneste.
Den nye veteranadministrasjonen som skal følge opp
personell som trenger hjelp etter å ha deltatt i skarpe ope­
rasjoner utenlands, er et viktig og positivt tiltak. Veteran­
administrasjonen skal gi oppfølging på områder som jus,
sosiale saker og medisinske saker. Forsvaret skal også
opprette et eget nettsted der relevante opplysninger for ve­
teranene blir samlet.
Nemnda mener altså at veteranadministrasjonen i til­
legg til en nasjonal militærmedisinsk poliklinikk sammen
med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell
vil gi verdifulle bidrag til arbeidet med senskadeproble­
mer. Nemnda påpeker imidlertid også mangel på sanitets­
ressurser og mangel på medisinsk personell med tilstrek­
kelig kompetanse ved internasjonale operasjoner, noe
som har klart negative følger for Forsvarets medisinske
kvalitet og kapabilitet.
Kristelig Folkeparti støtter komiteens understreking av
viktigheten av at problematikken rundt senskader etter in­
ternasjonale operasjoner blir gitt en grundig vurdering, og
at konklusjonene resulterer i nødvendige tiltak og tilgang
på ressurser.
Avslutningsvis vil jeg si litt om Voksenopplæringen i
Forsvaret. Det er viktig at den fortsatt oppleves som en re­
ell kompensasjon for det året førstegangstjenesten avtje­
nes, samt som et statushevende tiltak. Det faktum at antal­
let ledige etter dimisjon er økende, er bekymringsfullt, og
det er svært viktig at Voksenopplæringen faktisk kan gi
vernepliktige mannskaper tilbud om kompetansegivende
kurs som kan kvalifisere og hjelpe dem i overgangen til
arbeidslivet etter endt førstegangstjeneste.
I tillegg til å øremerke midler til Voksenopplæringen
bør det også settes opp en prioriteringsliste der de verne­
pliktige fortsatt har førsteprioritet, for å sikre at deres be­
hov for utdanning blir ivaretatt.
Jan Petersen (H) [20:41:35] (komiteens leder): Jeg
har for så vidt ikke behov for å legge til så mye, egentlig
bare en ganske liten randbemerkning om det tema som
Sahl og andre har vært opptatt av, nemlig internasjonale
operasjoner og senskader.
Jeg vil i grunnen bare understreke tre poenger. Det ene
er at dette er noe komiteen og Stortinget er svært opptatt
av, og som vi kommer til å følge nøye. Det andre er at når
man leser innstillingen, vil man jo se at vi splitter oss i litt
forskjellige bemerkninger. Jeg tror på den annen side at
dette kunne vi også ha skrevet oss sammen på, i den for­
stand at det er en felles oppfatning at her er det en del vik­
tige utfordringer som må møtes. Mitt tredje poeng er at
jeg tror Fremskrittspartiet er inne på et viktig poeng når de
i sin merknad understreker sammenhengen mellom stør­
relsen på vårt forsvar her hjemme og hvor mye vi kan gjø­
re ute, og at det er et forhold mellom dette som også må
ha føringer for hva vi skal gjøre her hjemme. Jo mindre
forsvar som er satt opp her hjemme, jo færre vil vi ofte
kunne rekruttere, og det er viktig for oss både i denne og
i andre sammenhenger å ha bevissthet om denne problem­
stillingen.
Bjørn Jacobsen (SV) [20:43:11]: Eg vil på slutten av
debatten berre knyte ein kommentar til seinskadar. Der vi
har størst erfaring med dette på verdsbasis, er Sovjetunio­
nen si krigføring i Afghanistan og USA si krigføring i Vi­
etnam. Mykje kunne ha vore sagt om dei to krigane, men
først og fremst hadde soldatane ikkje støtte heime i eiga
befolkning. Dei kom heim, og trudde kanskje -- iallfall no­
kre av dei -- at dei var heltar. Men det var dei ikkje, dei var
nærmast delvis vanæra i sitt eige heimland, og det forster­
ka alle moglege seinskadar som dei måtte ha etter opple­
vingane ute. Det viser at framtidige internasjonale opera­
sjonar må vere legitimert på alle moglege måtar, og ikkje
minst må ein ha støtte i det folket som ein er send ut frå.
Så kva er det folk blir sjuke av ute? Det er først og
fremst av å oppleve ting som dei ikkje har fått god nok tre­
ning i. Det som er direkte irregulært, det som skjer i strid
med folkeretten, det som skjer i strid med Genèvetrakta­
ten, er sjølvsagt dei verste tinga folk opplever. Det som
gjer denne opplevinga endå verre, er dersom ein prøver å
rapportere vidare og dei hendingane ein har opplevd, ik­
kje blir tekne på alvor. Dette har delvis kome fram etter
det norske soldatar opplevde i Libanon. Dette er òg ein
gjengangar blant mange soldatar som er ute. Dei rappor­
terer vidare, sit med minne og opplevingar som dei har
hatt, men det blir ikkje teke alvorleg nok.
Her må vi forbetre dette arbeidet i endå større grad.
Men som sagt: Legitimering av oppdrag slik at oppdraga
blir oppfatta som viktige, både i det landet ein er i og i det
landet ein kjem frå, er kanskje det viktigste ein kan gjere
i forhold til å unngå seinskadar.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 16.
(Votering, sjå side 2729)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komite­
en nr. 10/2006 av 27. januar 2006 om innlemming i EØS­
avtala av direktiv 2004/54/EF om minstekrav til tryggleik
i tunnelar i det transeuropeiske vegnettet (Innst. S. nr. 216
(2005­2006), jf. St.prp. nr. 63 (2005­2006))
Øyvind Halleraker (H) [20:46:54] (ordfører for sa­
ken): I dag behandler vi en av mange saker om å tilpasse
EØS­avtalen til et nytt direktiv fremmet av EU­kommi­
sjonen og senere vedtatt av EU­parlamentet.

2006
2712 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Hoksrud og Halleraker om dispensasjon
fra yrkestransportlova for personer over 70 år
Saken vi behandler i dag, handler om et direktiv om
minstekrav til sikkerhet i tunneler. Denne saken er imid­
lertid litt spesiell. Den ble aktualisert etter tragiske tunnel­
branner på kontinentet for noen år tilbake. EU­kommisjo­
nen igangsatte etter dette et arbeid med sikte på et nytt sik­
kerhetsdirektiv.
Gjennom vårt EØS­medlemskap fikk vi anledning til å
delta i og påvirke utformingen av det endelige direktivet.
Forslaget som var utsendt, ville betydd kroken på døra for
mange av våre planlagte undersjøiske tunneler, bl.a. Her
er det gjort et solid stykke arbeid av norske myndigheter,
først og fremst av Vegdirektoratet, men også av vår EU­
delegasjon. Dette gjør at vi i dag, med et samlet storting,
kan anbefale at direktivet innlemmes i EØS­avtalen.
Men det viser også at et lite land kan oppnå viktige re­
sultater når man holder et høyt faglig nivå og går fram på
rett måte, også overfor en stor organisasjon som EU. Det
er jo fristende da å tenke litt fritt rundt hva vi kunne ha
oppnådd med tilsvarende solid arbeid hvis vi hadde vært
medlem i EU. Men det skal jeg la ligge i dag.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 17.
(Votering, sjå side 2729)
S a k n r . 1 8
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud
og Øyvind Halleraker om dispensasjon fra yrkestrans­
portlova for personer over 70 år (Innst. S. nr. 217
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:68 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart
parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte
taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Jan Sahl (KrF) [20:50:07] (ordfører for saken): Re­
presentantene Hoksrud og Halleraker har fremmet et pri­
vat Dokument nr. 8­forslag som inneholder to forslag: å
endre yrkestransportloven for personer over 70 år og å
innføre en dispensasjonsordning fram til en slik lovend­
ring blir foretatt. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
fremmer også egne forslag i innstillingen. Alle forslags­
stillerne skal selv få redegjøre for bakgrunnen og argu­
mentasjonen for forslagene om et lite øyeblikk.
Først litt om komiteens behandling av dokumentet. Yr­
kestransportloven § 37 a tredje ledd setter den øvre alders­
grense for kjøreseddel til 70 år. Komiteens flertall viser til
at den øvre aldersgrense for å inneha kjøreseddel dels er
begrunnet med generelle trafikksikkerhetshensyn og dels
med det ansvaret en yrkessjåfør har for sine passasjerer.
Flertallet understreker at trafikksikkerhetshensyn alltid
må veie tungt.
Komiteens flertall mener videre at det er klokt å opp­
rettholde forskjellen mellom førerkortbestemmelsene og
kjøreseddelbestemmelsene, på grunn av passasjeransva­
ret. Det er forskjell på å kjøre med eller uten passasjerer.
Risikoen bør vurderes annerledes for en sjåfør i yrkestrans­
port, med ansvar for en buss full av passasjerer, enn for en
som skal kjøre en privatbil eller lastebil uten passasjerer.
Det forventes også at myndighetene sikrer passasjerenes
sikkerhet innenfor offentlig transport, mens når det gjel­
der privat biltransport, kjenner passasjeren som oftest bil­
føreren og kan vurdere situasjonen selv.
Flertallet støtter forslagsstillernes argument om at hen­
synet til tilrettelegging for seniorene i arbeidslivet er vik­
tig. Det er et mål at eldre arbeidstakere skal få fortsette i
lønnet arbeid så lenge som mulig. Det er viktig å hindre
utstøting fra arbeidslivet, og seniorene i arbeidslivet bør
bli stående lenger i yrkesaktivitet dersom de ønsker det.
Dette er et vektig argument.
Statsråden sier i sin uttalelse til komiteen at hun så
snart som mulig vil komme tilbake til Stortinget med
saken og med eventuelle forslag til endringer. Flertallet
ønsker på den bakgrunn å vedlegge dokumentet proto­
kollen.
Jeg vil gjerne knytte noen få kommentarer til noen as­
pekter ved forslaget. For ganske nøyaktig ett år siden
fremmet Fremskrittspartiet et likelydende forslag. Stor­
tinget vedtok da å vedlegge dokumentet protokollen, men
under behandlingen av dokumentet kom forholdet til EU/
EØS og andre europeiske land til å dominere. Komiteens
flertall mente at spørsmålet om harmonisering av alders­
bestemmelsene i yrkestransportloven med andre euro­
peiske lands regler måtte vurderes nøye. Når det gjaldt
forholdet til EØS, konkluderte regjeringen med at vår al­
dersgrense for å kjøre yrkestransport med buss bare kan
anses som et problem i den grad bestemmelsen kan virke
konkurransevridende, og at så lenge aldersgrensen på 70
år ligger godt over normal pensjonsalder for bussførere,
anses ikke denne grensen som problematisk i forhold til
EØS.
For Kristelig Folkeparti veier verken konkurranse­
eller harmoniseringsargumenter mer enn sikkerhetsargu­
mentet. Men, som sagt, seniorargumentet veier tungt. Vi
har et mål om å legge til rette for seniorene i arbeidslivet.
Dette argumentet kan imidlertid ikke rangeres over sik­
kerhetsargumentet. Ingenting er viktigere enn sikkerhe­
ten. Det avgjørende spørsmålet blir da om departementet
og direktoratet i samarbeid med helsemyndighetene vil
vurdere 70­årsalderen i seg selv som utslagsgivende i for­
hold til egnethet bak rattet. Så vidt jeg husker, svarte Sam­
ferdselsdepartementet for et år siden omtrent slik på det
spørsmålet: Høy alder i seg selv tilsier ikke at man blir
dårligere sjøfør enn man har vært tidligere. Høy alder
øker imidlertid risikoen for alvorlige, akutte sykdomstil­
feller. Da er det interessant å lese Samferdselsdeparte­
mentets uttalelse denne våren, som lyder slik:

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Hoksrud og Halleraker om dispensasjon
fra yrkestransportlova for personer over 70 år
2713
2006
«Det er alderen i seg selv som utgjør en trussel mot
vedkommendes helsetilstand, selv om personen ellers
er i fin form og har god førlighet.»
Det kunne være interessant å få vite hva som ligger til
grunn for disse tilsynelatende forskjellige uttalelsene, og
om statsråden ser mulighet for en eventuell harmonisering
av trafikksikkerhetsargumentet og seniorargumentet.
Eirin Faldet (A) [20:55:07]: Til henvisningen fra sis­
te taler er det kanskje på tide at en senior tar ordet her.
Det er viktig å presisere at det er forskjell mellom fø­
rerkortbestemmelsene og kjøreseddelbestemmelsene. Det
er viktig og riktig å opprettholde denne forskjellen. Privat
personbiltransport der passasjeren selv kan vurdere om
det er trygt å sitte på med den eldre bilføreren, er annerle­
des og må vurderes annerledes enn yrkestransport. Dette
kan folk bestemme selv når det gjelder privatpersoner,
men de kan ikke velge selv når det gjelder kollektivtrans­
port. En øvre aldersgrense for å inneha kjøreseddel er alt­
så dels begrunnet med generelle trafikksikkerhetshensyn
og dels med det ansvaret en yrkessjåfør har for sine pas­
sasjerer.
Arbeiderpartiet er glad for signalene om tilrettelegging
for seniorene i arbeidslivet, og det er viktig, som også sa­
kens ordfører gikk grundig inn på. Og la det være sagt:
Det er mange, mange dyktige sjåfører over 70 år. I enkelte
tilfeller er kanskje en eldre sjåfør bedre sjåfør enn enkelte
yngre. Men det er dog en realitet at reaksjonsevnen svek­
kes med årene, og det er altså i denne sammenhengen
snakk om trygghet for andre mennesker.
Det er bra at Samferdselsdepartementet i samarbeid
med helsemyndighetene bl.a. skal få vurdert om det er en
bedring i helsenivået blant de eldre, og om det kan finnes
grunnlag for en regelendring. Statsråden har altså under­
streket at hun vil vurdere denne saken nøye. Derfor mener
Arbeiderpartiet at saken er i de beste hender, og kan anbe­
fale at forslaget vedlegges protokollen.
Bård Hoksrud (FrP) [20:57:56]: Mange politikere
er opptatt av å argumentere for viktigheten av at arbeids­
takerne skal stå lenger i arbeidslivet. De to foregående ta­
lere har også i så måte vært svært opptatt av at eldre ar­
beidstakere skal få lov til å stå lenger i arbeidslivet, men
ikke denne arbeidstakergruppen. Dette er en veldig viktig
sak for mange eldre arbeidstakere som i dag kjører både
buss, taxi og annen form for persontransport, og som har
fylt eller snart fyller 70 år.
Komiteens flertall viser til at trafikkhensyn alltid må
veie tungt. Selvfølgelig er alle enige om at dette er svært
viktig, og at det bør tillegges svært stor vekt. Men vi me­
ner allikevel at det er en stor brist i argumentasjonen fra
flertallet i komiteen, for denne saken dreier seg ikke bare
om hvorvidt personer over 70 år skal kunne drive med
persontransport eller ikke, men det er et spørsmål om man
skal kunne drive persontransport og ha lov til å ta seg be­
talt for det, eller ikke. Det er altså ikke et spørsmål om
man skal kunne få lov til å drive persontransport med buss
eller taxi etter at man har fylt 70 år, men det er et spørsmål
om man skal få lov til å ta betalt eller ikke for denne tje­
nesten.
Slik loven faktisk er i dag, er det slik at en person som
har fylt 70 år, godt kan kjøre en trailer på 50 tonn eller til
og med 56 tonn, og dette kan han i tillegg ta betalt for så
lenge han har vært igjennom en legesjekk og oppfyller
kravene for å beholde sitt førerkort i klasse 2. Det er kan­
skje slik at det også kan medføre en viss risiko å kjøre en
trailer på 50 eller 56 tonn ved en eventuell ulykke hvor en
trailer eller en lastebil er involvert. I tillegg til dette kan
utenlandske sjåfører som har fylt 70 år, kjøre så mye de
bare vil og hæler i Norge og ta seg betalt for det, uten at
dette er i strid med loven. Dersom en norsk sjåfør velger
å flytte f.eks. til Sverige og få seg et svensk førerkort, kan
han komme tilbake til Norge og kjøre så mye han vil med
det svenske førerkortet sitt.
I tillegg er det slik at norske sjåfører som har fylt 70 år,
kan kjøre så mye de vil og ta betalt for det så fort de pas­
serer grensen på Svinesund eller en av de andre grense­
overgangene i Norge, og da kjører de fullt lovlig. Dagens
regelverk kommer i sterk kontrast til komiteens flertalls­
merknad om trafikksikkerhetshensyn, når man kan kjøre
så mye persontransport man bare vil, så lenge man ikke
tar seg betalt for det. Spørsmålet blir derfor: Er det slik at
en person som betaler for å bli transportert, er mer verdt
enn den som ikke betaler for å bli transportert? Etter å ha
blitt fortalt og vist hvordan loven faktisk virker, blir loven
og hvordan den håndheves, noe spesiell.
Statsråden sier også i sitt svarbrev til komiteen at
spørsmålet om å åpne for å dispensere fra yrkestransport­
loven § 37 a skal vurderes videre i samarbeid med helse­
myndighetene for å finne ut om det har vært en bedring i
helsenivået blant de eldre, og om det da finnes grunnlag
for en regelendring.
Også sist gang denne saken var til behandling i Stortin­
get, måtte man vurdere dette nøye før man eventuelt ville
gjøre endringer i loven. Så et betimelig spørsmål til slutt
må da være: Hvor lang tid trenger man på å vurdere dette
spørsmålet før man kan klare å fatte en endelig beslut­
ning?
Jeg vil få lov til å ta opp forslaget fra Høyre og Frem­
skrittspartiet.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [21:01:57]: Representanten
Hoksrud redegjorde grundig og godt for vårt forslag, men
tillat meg noen få kommentarer.
Denne saken dreier seg også om likebehandling av sjå­
fører fra Norge og fra andre land, kanskje først og fremst
nordiske land. Det er med andre ord en tilpasning til EUs
regelverk vi her foreslår -- en rettferdighet overfor nord­
menn, med andre ord.
Men det er riktig, som representanten Sahl var inne på:
Seniorperspektivet er viktig. Målsettingen om å holde i

2006
2714 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Hoksrud og Halleraker om dispensasjon
fra yrkestransportlova for personer over 70 år
arbeid folk som vil, kan og har helsen, er uttalt fra mange.
Helsemessig er det vel mange som mener at 70­åringer i
dag er sprekere enn 70­åringer for 27 år siden. Derfor er
jeg glad for at statsråden i sitt brev trekker fram dette og
vil vurdere dette i samarbeid med helsemyndighetene.
Jeg tolker i grunnen kommentarene fra både Vegdirek­
toratet og statsråden i hennes brev dit hen at man er villig
til å se nærmere på dette forholdet og komme tilbake til
Stortinget med saken. For oss som forslagsstillere er det
et stykke på vei. Jeg ser fram til at saken kommer tilbake
rimelig raskt. Det burde jo ikke være så komplisert.
Vi skulle helst sett at vi i dag vedtok en dispensasjons­
ordning og deretter fikk fram en sak om lovendring, men
slik ser det ikke ut til at det blir.
Odd Einar Dørum (V) [21:04:08]: Venstre ønsker se­
niorer velkommen i arbeidslivet, og ser det som svært po­
sitivt at seniorer ønsker å delta aktivt i arbeidslivet. Det er
derfor positivt at vi nå har fått en debatt om seniorers del­
takelse innenfor yrkestransporten. Det er også slik at vi
uansett må ta hensynet til passasjerer alvorlig. Det er et
faktum ved utviklingen i vårt land at vi har fått flere og
flere som kjøres med skolebuss, over lengre og lengre dis­
tanser. Derfor må vi uansett være sikre på at vi får en trygg
passasjertransport, og opprettholde en visshet om at per­
son­ og kollektivtransport er trygt i Norge, både for rei­
sende som for øvrige trafikanter. Hensynet til trafikksik­
kerheten og passasjerene må derfor veie svært tungt i den­
ne saken.
Venstre mener at det er viktig at en eventuell endring
av lov om yrkestransport er basert på et solid faglig grunn­
lag. Vi ønsker derfor en vurdering av loven for å se på om
det finnes et faglig grunnlag for å endre dagens bestem­
melser. Venstre vil presisere at det bør legges vekt på økt
grad av individuell behandling av den enkelte sjåfør i lo­
ven.
Jeg har i friskt minne en mann godt over den alders­
grensen som er nevnt her, som kjørte skolebussen både
trygt og godt på ikke helt gode veier et sted i Midt­Norge,
for å si det på den måten. Derfor har jeg også merket meg
at både Vegdirektoratet og statsråden, som legger trafikk­
sikkerheten til grunn, noe jeg er glad for at man gjør, også
er åpne for at det kan gjøres individuelle vurderinger.
Vi ser det derfor som positivt at et slikt arbeid er be­
skrevet, og skulle gjerne sett at det hadde skjedd raskere.
Men på bakgrunn av den gjennomgangen som jeg synes
det er riktig å gjøre, finner jeg det riktig å omgjøre Ven­
stres forslag i komiteinnstillingen, som jeg herved tar opp,
til et oversendelsesforslag. Det gjør jeg med bakgrunn i
Vegdirektoratets merknader, slik statsråden har gjengitt
dem, og det statsråden sier i sitt svar til komiteen.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp det forslag han refererte til.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:06:26]: Yrkestrans­
portlova fastset den øvre aldersgrensa for køyresetel til 70
år. Aldersgrensa er sett i samråd med helsemyndighei­
tene. Det er ikkje høve til å gi generell dispensasjon slik
lova er i dag. Forslaget kan difor ikkje gjennomførast utan
lovendring. Når eg tidlegare har opplyst Stortinget om at
eg arbeider med ei lovendring, synest forslaget som eit
reint demonstrasjonsforslag.
Ei øvre aldersgrense for køyresetel er dels grunngjeve
med generelle trafikksikkerheitsomsyn og dels med an­
svaret ein yrkessjåfør har for passasjerane sine. Eldre har
høvesvis stor risiko for akutte tilfelle av sjukdom, og har
lengre reaksjonstid og svekt syn samanlikna med yngre.
Eg merkar meg at fleirtalet viser til at det gjer seg gjel­
dande spesielle omsyn når det gjeld den yrkesmessige
persontransporten. Her må omsynet til passasjerane vege
tungt. Passasjerane har ofte ikkje noko val med omsyn til
å kunne velje transportør, og må kunne lite på at myndig­
heitene har gjort dei avvegingane som trengst for å sikre
passasjerane når dei nyttar offentleg tilgjengeleg trans­
port.
Når det gjeld privat personbiltransport, kjenner passa­
sjerane som regel bilføraren og kan avstå frå å følgje med
ein eldre bilførar etter ei individuell vurdering av situasjo­
nen. Difor vert vurderingane noko annleis her enn for sjå­
førar i offentleg transport.
Vegdirektoratet har vurdert fleire spørsmål knytte til
alderskravet for køyresetel. Direktoratet tilrår at det er ei
øvre grense for å inneha køyresetel, men meiner at det kan
vere grunn til å vurdere om denne grensa skal vere høgare
enn i dag. Dersom me skal endre aldersgrensa i lova, må
det gjerast i samråd med helsemyndigheitene, og even­
tuelt fordi helsemyndigheitene finn at betra helsenivå hos
eldre tilseier det. Det kan òg vere grunn til å vurdere ei
dispensasjonsordning, men òg her må ei vurdering av hel­
sa liggje til grunn. Eg vil i samråd med helsemyndighei­
tene få vurdert om det er grunnlag for ei regelendring i yr­
kestransportlova på dette området.
Eg vil informere Stortinget om det vidare arbeidet med
dette. Eg vil kome tilbake med forslag til regelendring
dersom dei vurderingane vi no gjer, gir grunnlag for det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [21:09:00]: Jeg er usikker på
om jeg hørte riktig hva statsråden sa. Jeg vil gjerne at
statsråden presiserer det -- om det stemmer at hun anså
forslaget som et demonstrasjonsforslag fra representante­
ne.
I tillegg ønsker jeg å stille spørsmål til statsråden: Er
det ikke slik at det denne diskusjonen dreier seg om, er om
man skal få betalt eller ikke få betalt for transporten, og
ikke det trafikksikkerhetsmessige aspektet. Det er noe alle
er enige om. Men det som dette faktisk dreier seg om, er
om man skal ha lov til å ta betalt eller ikke ta betalt for
denne type persontransport.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:09:39]: Stortin­
get skal vere kjent med at eg har eit arbeid på gang på det­
te området. Det var på det grunnlaget eg kalla forslaget for
eit demonstrasjonsforslag -- eg sa ikkje at det var det, det
kan synast å vere det, sa eg.

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Hoksrud og Halleraker om dispensasjon
fra yrkestransportlova for personer over 70 år
2715
2006
Når det gjeld spørsmålet om å ta seg betalt eller ikkje,
handlar nettopp dette om om yrkessjåførar skal kunne
fortsetje i eit arbeidsforhold, og då handlar det jo om å
ta seg betalt. Det eine impliserer jo det andre. Det er vel
ikkje noko poeng for dei fleste å arbeide gratis med per­
sontransport. Dei fleste vil sjølvsagt då vere i eit løna
forhold. Spørsmålet vil uansett -- på godt vestlandsk --
koke ned til eit spørsmål om ein kan tillate eldre over 70
år å få dispensasjon frå yrkestransportlova, om ein skal
heve aldersgrensa eller eventuelt utvide dispensasjons­
ordninga.
Eg vil kome tilbake til Stortinget med ei vurdering og
rapportering om det arbeidet som eg har gjort greie for i
svaret mitt.
Arne Sortevik (FrP) [21:11:06]: Enda et lite poeng
til statsråden: Dette er jo en regjering som jeg formoder
ikke bare er opptatt av seniorpolitikk, men også av kollek­
tivtrafikk. Det er faktisk slik at kollektivtrafikken sliter
med rekruttering, og en del selskaper ønsker å rekruttere
sjåfører som har fylt 70 år, men har problemer med å gjøre
det.
Ser statsråden at dette forslaget også er viktig i en slik
sammenheng, og at det er viktig å komme tilbake med en
snarlig løsning som vil gjøre det mulig for kollektivsel­
skap som ønsker å utvide rekrutteringsbasen sin, og som
trenger å utvide rekrutteringsbasen sin, også å ansette sjå­
fører som har fylt 70 år?
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:11:51]: Ja, eg ser
at det er eit poeng. Eg ser òg -- og Regjeringa ser det -- at
det er viktig å ha ein god og aktiv seniorpolitikk. Som det
vart sagt i eit innlegg tidlegare, er det klart at ein 70­åring
i dag kanskje har betre kvalifikasjonar enn han hadde for
29 år sidan -- var det vel -- då lov om samferdsel vart ved­
teken. Det er definitivt gode intensjonar i forslaget. Dei
intensjonane vil eg ta med meg i det arbeidet som eg skal
gjere, og som eg vil kome tilbake til Stortinget med seina­
re.
Odd Einar Dørum (V) [21:12:44]: Jeg vil benytte
replikken til å si fra at jeg ble svært forundret over at stats­
råden kalte Dokument nr. 8­forslaget for et demonstra­
sjonsforslag. Jeg er i sak veldig nær statsrådens stand­
punkt -- svært nær. Jeg har derfor også gjort Venstres for­
slag om til et oversendelsesforslag. Ut fra tidligere erfa­
ringer i denne salen, både som statsråd og som
stortingsrepresentant, ble jeg svært forundret over den
kommentaren overfor forslagsstillerne, som jeg i sak ikke
er enig med.
Det må være slik at skal man drive opposisjonspolitikk
i en sal, må man kunne gjøre det. I et departement vet jeg
at det skjer mye. Jeg vil gi statsråden kompliment for at
hun på mange måter er en svært engasjert, intens og hardt
arbeidende statsråd. Men jeg ble som sagt forundret, og
jeg benytter replikken til på dannet vis å gi uttrykk for
denne forundringen overfor en statsråd som jeg står svært
nær i mening i denne saken.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:13:43]: Eg mer­
kar meg representanten Dørum si forundring.
Eg meiner eg ordla meg slik som at det kan synast som
-- eg slo som sagt ikkje fast at eg meinte det var det, men
at det kunne synast som -- eit demonstrasjonsforslag.
Eg skal vere veldig forsiktig med å karakterisere fram­
legg og innlegg frå respektable representantar i Stortin­
gets sal, så eg tek med meg innlegget frå Dørum.
Øyvind Halleraker (H) [21:14:25]: Nå svarte for så
vidt statsråden delvis på det jeg også ville spørre om. Men
jeg har et tilleggsspørsmål.
Det er jo slik at vi som stortingsrepresentanter også har
en betydelig ombudsrolle. Det er veldig mange mennes­
ker som er opptatt av dette forholdet. Da er det på sin plass
at man får anledning til å fremme et slikt forslag her i sa­
len.
Statsråden nevnte i sitt svar til representanten Hoksrud
at vi burde vite at et slikt arbeid var på gang. Jeg kan ikke
erindre at vi er orientert om det. Hvis statsråden kunne
fortelle oss hvor og når hun har gjort det, ville jeg være
takknemlig for det.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:15:18]: Eg meiner
at eg tidlegare -- eg burde sjølvsagt hatt dato og tidspunkt --
har fortalt Stortinget at eg arbeider med denne saka. I de­
partementet og som statsrådar er me ombodsmenn, og eg
er heilt einig med representanten i at dette er ei sak med
betydeleg engasjement ute. Det er på det grunnlaget saka
er teken opp, og me arbeider med å få eit grunnlag for å ta
avgjerd i saka. Eg skal kome tilbake meir konkret. Eg
seier meg lei for at eg ikkje kan vere heilt konkret på dato
og tidspunkt, så det får eg heller få lov til å kome tilbake
til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) [21:16:31]: Jeg tror ikke jeg
trenger 3 minutter, men jeg synes det er på sin plass å si
noe når statsråden bruker slike uttrykk om forslagsstillere
og et Dokument nr. 8­forslag som blir framsatt i denne sal,
og når man ikke vet når man har orientert Stortinget. For
det statsråden nettopp har orientert Stortinget om, er at
man ikke ønsker å gjøre noe med saken i 2006. Det er
nettopp derfor forslagsstillerne fremmer forslaget. Vi øns­
ker fortgang, og vi ønsker at eldre skal kunne få mulighe­
ten til ervervsmessig persontransport også etter fylte 70
år, og ønsker en dispensasjon for det umiddelbart.
Så synes jeg også det er på sin plass, som representan­
ten Halleraker også var inne på, å påpeke at alle de som
har tatt kontakt, har vært veldig opptatt av denne saken og
hvordan statsråden ser på et slikt forslag som er lagt fram
i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 18.
(Votering, se side 2729)

2006
2716 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Hoksrud, Sandberg og Svendsen om en vurdering av
samferdselsmessige tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner bedre næringsmessig verdiskaping
S a k n r . 1 9
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik,
Bård Hoksrud, Per Sandberg og Kenneth Svendsen om en
vurdering av samferdselsmessige tiltak som kan sikre øy­
samfunn og kystkommuner bedre næringsmessig verdi­
skaping (Innst. S. nr. 218 (2005­2006), jf. Dokument
nr. 8:71 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [21:18:43] (ordførar for sa­
ka): Dokument nr. 8­forslaget frå Framstegspartiet gir ei
god beskriving av den verdiskapinga som skjer rundt om
i Distrikts­Noreg. Forslagstillarane peikar på at i mange
øysamfunn og kystkommunar er bilferje og hurtigbåt
einaste sambandet eller hovudsambandet til fastlandet sitt
samferdslenett, og dei ber Regjeringa gi Stortinget ei vur­
dering av korleis desse samfunna kan få betre mogleghei­
ter for næringsmessig verdiskaping.
Forslagsstillarane viser til utfordringar for øysamfunn
der særleg fisk og fiskeprodukt er den viktigaste nærings­
verksemda. Dei peikar òg på dei spesielle utfordringane
transportørar av ferskvareprodukt står overfor. Eg reknar
med at forslagsstillarane vil gjere grundig greie for sitt
framlegg.
Komiteen sitt fleirtal understrekar at samferdsle er ein
viktig føresetnad for busetnad, næringsutvikling og res­
sursutnytting. Det same fleirtalet meiner òg at det er eit
mål å auke satsinga på samferdsle.
Alle partia, unnateke Framstegspartiet og Høgre, står
saman i ein merknad som peikar på at ein bør ha betre ra­
battordningar på ferjeflåten, og at ein bør greie ut om ein­
skilde ferjesamband kan vere gratis. Regjeringa er i gang
med dette utgreiingsarbeidet, og frå 1. mai 2006 vart også
rabattordninga på ferjeflåten auka frå 40 til 45 pst.
Dei same partia er samde om at Nasjonal transportplan
er det mest eigna dokumentet Stortinget har når det gjeld
samordning av sektorvise tiltak innanfor samferdslepoli­
tikken og næringspolitikken. Det har under arbeidet med
utforminga av Nasjonal transportplan kome innspel og
synspunkt både frå næringslivet og frå lokale myndighei­
ter.
Fleirtalet er samd med forslagsstillarane i at ein bør få
ei kartlegging av øysamfunn og kystkommunar som er
einsidig avhengige av bilferje og hurtigbåt, og at dette òg
er forhold som bør verte avdekt, og omtalte i Nasjonal
transportplan.
Derfor er det underleg -- vi kan bruke det ordet -- at
Kristeleg Folkeparti og Venstre, som er ein del av dette
fleirtalet, også støttar mindretalsforslaget i innstillinga
om ei eiga vurdering. Samtidig står dei i fleirtalsmerkna­
den på at det er naturleg at dette vert omtalt og avdekt i
Nasjonal transportplan.
Eg er usikker på kva mindretalet meiner med framleg­
get sitt om at Regjeringa skal gi Stortinget ei vurdering av
dette temaet. Ønskjer mindretalet ei eiga sak utanom Na­
sjonal transportplan? Er det ei stortingsmelding det er eit
ønske om? Eller ønskjer dei ei utgreiing i samband med
budsjettframlegget for 2007? Dette kjem ikkje fram ver­
ken av merknader eller av framlegget. Men eg antek at dei
vil gjere greie for på kva måte dei ønskjer at denne vurde­
ringa vert lagd fram. Anbefalinga frå fleirtalet er at denne
saka vert lagd ved protokollen.
Tor­Arne Strøm (A) [21:22:24]: For Arbeiderpartiet
har det alltid vært et overordnet mål i distrikts­ og regio­
nalpolitikken å legge til rette for likeverdige levevilkår i
hele landet og å opprettholde hovedtrekkene i bosettings­
mønsteret.
Vi vil understreke at samferdsel er en viktig forutset­
ning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttel­
se. Det offentlige har ansvar for at det er et godt og mo­
derne kommunikasjonsnett i hele landet. Derfor er det et
viktig mål å legge til rette for en positiv utvikling i hele
landet og øke satsingen på samferdsel. Dette betyr bl.a.
å prioritere utbygging av vegnettet i distriktene, å opp­
rettholde et godt riksvegferjetilbud og å utbedre havner
og farleder.
Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet. Ut­
giftene for dem som benytter disse, bør reduseres. Regje­
ringen vil bedre rabattordningene og utrede om enkelte
strekninger kan gjøres gratis. Jeg viser til at bl.a. arbeidet
med Nasjonal transportplan, NTP, for perioden 2010--
2019 er startet opp.
Utformingen av NTP skjer i en grundig planprosess,
der samordning av sektorvise tiltak og innhenting av
synspunkter fra lokale myndigheter og lokalt næringsliv
blir ivaretatt. Derfor er det så viktig å lytte til fylkenes pri­
oriteringer. Derfor er det også i retningslinjene for trans­
portetatens arbeid med grunnlagsmateriale for en ny NTP
uttrykkelig uttalt at det skal legges stor vekt på medvirk­
ning fra fylkeskommuner og storbyer og fra bruker­ og in­
teressegrupper i planprosessen.
Nasjonal transportplan er det mest egnede og hensikts­
messige dokumentet å bruke for å forelegge Stortinget en
samordning av sektorvise tiltak innenfor samferdselpoli­
tikk og næringspolitikk.
Kartlegging av øysamfunn og kystkommuner som er
ensidig avhengige av bilferje og hurtigbåt, er også noe
som bør og må være med i NTP­prosessen. Vi må aldri
glemme den store verdiskapingen som skjer i disse kyst­
samfunnene, og at produktene derfra skal raskt ut til sen­
trale strøk og til det internasjonale markedet.

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Hoksrud, Sandberg og Svendsen om en vurdering av
samferdselsmessige tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner bedre næringsmessig verdiskaping
2717
2006
Arne Sortevik (FrP) [21:25:27]: Jeg skal ta en kort­
versjon -- det begynner å bli litt sent på kvelden. Forslaget
er egentlig selvforklarende, men la meg legge til noen po­
enger.
Det er stor verdiskaping innen fiskerinæringen, og det
er ofte stor eksport av ferskfisk til europeiske markeder og
også markeder som ligger lenger borte. Prisen på ferskfisk
er selvsagt avhengig av hvor fersk fisken er. Så enkelt og
så vanskelig er det. Fisk som står opplesset på trailer over
natten i påvente av første ferje neste dag, fordi dagens sis­
te ferje er gått, får redusert holdbarhet og redusert pris.
For mange øysamfunn og mange kystkommuner som er
uten fast veiforbindelse til riksveinettet, og derved uten
fast veiforbindelse mot viktige markeder, kan nærings­
virksomheten fortone seg som risikosport. Derfor kom­
mer vi med forslaget.
Fremskrittspartiet er glad for at både Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er med. Til saksordføreren vil jeg si
at det er formulert åpent, i håp om å få flere med. Det lyk­
kes vi dessverre ikke med. La meg være helt klar på at vi
ikke ønsker å vente fire år gjennom en lang, tung, ny plan­
prosess for en ny nasjonal transportplan. Vi mener det må
kunne gjøres grep raskere enn å vente på en tung planpro­
sess i fire år. Det har jo faktisk Regjeringen selv demon­
strert til overtydelighet, for det ligger 1 mill. kr til ekstra
nattferje -- riktignok litt lenger syd enn der en del av disse
hovedproblemstillingene finnes, men det ligger altså put­
tet inn 1 mill. kr ekstra til nattferje i Rogaland. Der har
man altså kommet til at man kan gjøre grep.
Mange andre kunne ønske seg flere avganger -- kanskje
ikke nattferje, men flere avganger. Denne regjeringen kan
altså gjøre det hvis de vil. Det ville være flott om man
gjorde noen grep, f. eks. i neste budsjett, og tok for seg en
del av de øysamfunn og de kystkommuner som faktisk
trenger noen flere ferjeavganger, slik at næringsvirksom­
het og verdiskaping ikke lenger blir like mye preget av ri­
sikosport.
Jeg tar opp forslaget.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [21:28:12]: Jeg registrerer at
flertallet også er enig i det forhold som her er tatt opp, og
at det bør vies større oppmerksomhet. Flertallet henviser
saken til NTP­arbeidet, mens en samlet opposisjon er mer
utålmodig og ber om en vurdering av tiltak nå.
Jeg skal ikke forlenge debatten unødig, bare peke på et
forhold som jeg syns fortjener oppmerksomhet. Vi snak­
ker her om et viktig næringsliv i øysamfunn som ofte be­
står av eksportbedrifter, særlig for fisk og fiskeprodukter,
hvor både tid og kostnad betyr mye for konkurransen med
andre land. Da må det være viktig å få ned kostnadene ini­
tielt, altså så tidlig som mulig i produktets verdiøknings­
og kostnadskjede. Nettopp ventekostnader, tidsspille,
manglende ferjetilbud og ferjekostnader blir da viktig for
eksportproduktets videre verdiøkning. Bearbeidings­ og
transportkostnadene er jo også ledd i produktets veg mot
markedet. Derfor er det Norge som eksportorientert na­
sjon som er tjent med at slike kostnader er lavest mulig,
tidligst mulig, på eksportvegen. Derfor fortjener dette
oppmerksomhet nå, og ikke om tre--fire år.
Til saksordføreren: Statsråden står selvsagt helt fritt i å
vurdere hvordan hun vil melde tilbake til Stortinget.
Jan Sahl (KrF) [21:30:11]: Det er bred enighet om at
det er et overordnet mål i distrikts­ og regionalpolitikken
å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og å
opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det er
riktig, som forslagsstillerne påpeker, at mange kyst­ og
øysamfunn har en god næringsutvikling og bidrar stort til
verdiskapingen i landet.
I distriktene ligger det meste av våre naturressurser.
Verdiskapingen her danner grunnlaget for velferden både
i distriktene og i urbane strøk. Men det er et faktum at fol­
ketallet i distriktene går ned. I tillegg skjer det en sentra­
lisering innenfor distriktene, der strømmen går fra utkant­
kommuner til regionsentra.
Vi er avhengig av at det bor folk i distrikter med rike
naturressurser. Derfor må vi gjennom ulike virkemidler
flytte fokus fra fraflytting til tilflytting. Gjennom ulike
virkemidler må det gjøres mer attraktivt å bo i utkantene.
En god distriktspolitikk avhenger av politikken på alle
områder. Landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, politikk
overfor kommunesektoren og den øvrige næringspolitik­
ken er vesentlig i denne sammenheng. Det samme gjelder
også kommunenes evne til tilrettelegging og oppgaveløs­
ning.
Men også samferdsel er en viktig forutsetning for bo­
setting, næringsutvikling og ressursutnyttelse, og det of­
fentlige har et ansvar for at det er et godt og moderne
kommunikasjonsnett i hele landet. Avstandskostnader er
en av de største utfordringene for næringslivet i distrikte­
ne. Bedre kommunikasjonsløsninger er viktig for en posi­
tiv utvikling.
Et velfungerende, lønnsomt, mangfoldig og aktivt næ­
ringsliv er en forutsetning for å sikre velferdssamfunnet
og bosetting og livskvalitet i bygd og by.
Næringslivet har de senere år blitt utfordret av skjerpet
konkurranse. Bondevik II­regjeringen fikk kontroll over
kronekurs og renteutvikling. Det har skapt ny optimisme
i næringslivet, også i distriktene. Nå ser vi tendenser til
stigende rente og sterkere krone, noe som kan føre til ned­
leggelser og utflagging, og dermed tap av arbeidsplasser.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig at næringslivet til
enhver tid har konkurransedyktige vilkår.
Næringspolitikken henger nøye sammen med velferds­
og kulturpolitikk. Ved bedriftsetablering er det også vik­
tig å kunne tilby et godt lokalsamfunn med gode skoler,
barnehager, helse­ og kulturtilbud. Men samferdselspoli­
tikken er ikke mindre sentral: Bedre infrastruktur, gode
veier og andre transportløsninger er viktig. Vi bør sikre
transportløsninger som er tjenlige for næringslivet og for
lokalsamfunnene.
I arbeidet med Nasjonal transportplan samordnes de
ulike tiltakene i de ulike sektorene, og synspunkt fra loka­
le myndigheter og lokalt næringsliv innhentes. Det er bra
at Nasjonal transportplan er en helhetlig plan med et total­

2006
2718 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Hoksrud, Sandberg og Svendsen om en vurdering av
samferdselsmessige tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner bedre næringsmessig verdiskaping
blikk på samfunnet. Det er viktig å se sammenhenger -- alt
henger jo som kjent sammen med alt.
Kristelig Folkeparti er enig i at også en kartlegging av
øysamfunn og kystkommuner som er ensidig avhengig av
bilferge og hurtigbåt, bør ses på, bl.a. i forbindelse med
Nasjonal transportplan­prosessen. Men vi tror det er vik­
tig at Stortinget får en grundig vurdering tidligere av
hvordan øysamfunn og kystkommuner som samferdsels­
messig er ensidig avhengig av bilferge og hurtigbåt, kan
gis en bedre mulighet for næringsmessig verdiskaping. Vi
er derfor med på mindretallsforslaget med dette tema, og
utfordrer statsråden til å svare positivt på mindretallets
forslag denne gangen.
Statsråden uttaler i brev til komiteen at Regjeringen vil
legge fram en egen stortingsmelding om distrikts­ og regio­
nalpolitikken, der bl.a. transportpolitikken vil være et viktig
virkemiddel. Kristelig Folkeparti ser fram til å behandle også
denne meldingen. Og jeg vil legge til at her ligger det også en
mulighet til å svare på dette Dokument nr. 8­forslaget.
Avslutningsvis vil jeg nevne at Kristelig Folkeparti
selvfølgelig støtter statsrådens presisering av at fylkes­
kommunene og kommunene har et ansvar for å medvirke
til ønsket regional utvikling, og at ikke Stortinget bør gå
inn med direkte tiltak og pålegg overfor fylkeskommu­
nen. Målet må være å styrke kysten og distriktene og å
styrke lokaldemokratiet.
Odd Einar Dørum (V) [21:35:04]: For Venstre er
det, i likhet med for flertallet, et overordnet mål i distrikts­
og regionalpolitikken å legge til rette for likeverdige leve­
kår i hele landet og å opprettholde hovedtrekkene i boset­
tingsmønsteret.
I kystdistriktene spiller lokal transport med hurtigbåt
og ferge en viktig rolle. Ikke minst gjelder dette i områder
uten fast veiforbindelse, og da både innenfor godstrans­
port og persontransport. Og med en viss erfaring fra norsk
samferdselspolitikk vil jeg si at av og til er utfordringene
å ligne med utfordringene i avansert motorsport. Det kre­
ves mye for å sikre det vi vet, nemlig, som flere represen­
tanter har vært inne på, at norske eksportbedrifter ofte har
en svært lang og kostbar transportvei til sine markeder, og
for bedrifter der første del av veinettet ikke er vei, men
ferge, blir avstandsulempen forsterket dersom det er dår­
lig kapasitet og lav frekvens på fergene.
Et virkemiddel når det gjelder å sørge for fergeforbin­
delse med tilfredsstillende kvalitet og regularitet, ligger i
statlig kjøp av riksveifergetjenester som også kan utvides
til å gjelde øremerking av midler til enkelte fergesamband
eller hurtigbåtsamband etter særlige kriterier. I denne
sammenheng vil jeg også, som andre talere, vise til at Re­
gjeringen i det reviderte budsjettet for 2006 nettopp har
brukt denne muligheten gjennom forslaget om en økning
på posten «Kjøp av riksvegferjetjenester» med 1 mill. kr
for å dekke utvidelse av tilbudet med nattferger i samban­
det Stavanger--Tau fra 1. juni 2006. Dette er ett av ferge­
sambandene/områdene som er omtalt av forslagsstillerne.
For andre av de omtalte samband/områder -- og jeg
nevner dem: Lovund og HALD­prosjektet -- er det ikke
snakk om nattferger, men først og fremst om ferger på
dag­/kveldstid, som kan sikre at fersk fisk lastet på
vogntog faktisk kommer av gårde samme dag vogntoget
er lastet, og at reisende kan komme fram og tilbake in­
nenfor rimelig tidsramme i yrkesmessig og privat sam­
menheng.
Det er derfor viktig at Regjeringen foretar en vurde­
ring av alle aktuelle øysamfunn og kystkommuner der
fergeforbindelse og hurtigbåtforbindelse er avgjørende
for verdiskapingen. Utgifter for staten gjennom kjøp av
riksveifergetjenester eller øremerket kjøp av andre fer­
getjenester på kort sikt kan gi en god samfunnsmessig
avkastning på lengre sikt. Dette kan samvirke godt med
ønsket politiske mål og strategier på andre områder av
politikken, og på den måten sikre gode sektorovergri­
pende, samfunnsøkonomiske virkninger. Venstre støtter
derfor forslaget om at Regjeringen må gi Stortinget en
vurdering av hvordan øysamfunn og kystkommuner
som samferdselsmessig er ensidig avhengige av bilfer­
ge og hurtigbåt, kan gis bedre mulighet for næringsmes­
sig verdiskaping.
La meg komme med en personlig betraktning på det,
for av og til har jeg vært i nærheten av bedrifter på disse
øysamfunnene, og det er jo slik at det lukter rå og effektiv
kapitalisme, i den forstand at folk står på, og de skaper
noe. På noen av stedene har man jo til og med opplevd det
under at fylkeskommuner som har lite penger, klarer å
konsentrere sine små midler, nettopp for å sørge for at lo­
kale veinett skal sikres. Et slikt eksempel er Averøy på
Nordmøre, og når man er i nærheten av å ha den viljen til
å løfte lokalt, inviterer man også til å løfte i et samspill
mellom det lokale og det nasjonale.
Så har jeg også vært på en del av veiene i Hordaland.
Jeg skal ikke kommentere dem, bortsett fra at det er asfalt
på riksveier fra 1950­tallet. Veisjef Martinsen i sin tid put­
tet asfalt på veien, men av og til var kurvaturen tvilsom.
Så må vi si at på deler av kysten har vi fått bygd gode sam­
band. Det er det all mulig grunn til å være glad over, det
er positivt, og jeg er en av de norske politikere som er stolt
når jeg prøver å møte f.eks. amerikanske journalister som
ikke skjønner en del av tunnelene som vi har på kysten.
Da prøver jeg ofte å oversette dem til dollarbetegnelser,
og da blir de litt lyttende, fordi de altså ikke skal tenke på
antall personbiler som kjører der, men de skal tenke på
den verdien som kommer fram på mange måter. Det er jo
det særegne ved Norge, at vi er i stand til å skape en slik
utvikling, om noen med et snevert bedriftsøkonomisk syn
ikke skjønner det, selv om det selvfølgelig er utrolig god
bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi i at konkurranse­
dyktige bedrifter kan levere produktene sine og holde
oppe markedsandeler på områder som er viktige for oss.
Og vi vet hvilke områder det er, vi vet at fisk er stort for
Norge, vi vet at alt som har med det å gjøre, er særdeles
viktig for oss. Så det er ikke bare med et formelt, men med
et betydelig intellektuelt og emosjonelt engasjement at
jeg slutter meg til det forslaget som er tatt opp av min par­
tifelle Borghild Tenden i komiteen, og som vikar er det en
stor glede å gi uttrykk for disse vitnesbyrd i et kveldsmøte
i Stortinget. For vi kommer sikkert til å få andre typer vit­
nesbyrd under neste sak.

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
2719
2006
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:39:45]: Eg trur at
eg vil innleie med å seie at dette er nok ei sak der eg opp­
fattar at det er brei einigheit i Stortinget om intensjonane.
I samsvar med komiteens fleirtal -- og kanskje me skal
seie eit samla storting her i denne saka -- er Regjeringa òg
oppteken av at det overordna målet i distrikts­ og regio­
nalpolitikken er å leggje til rette for likeverdige levekår i
heile landet og å halde oppe hovudtrekka i busetjings­
mønsteret, slik det òg har vore sagt av andre her. Sam­
ferdslepolitikken er eit viktig verkemiddel for å oppnå
dette. Så god infrastruktur er òg eit viktig næringspolitisk
verkemiddel, kanskje eit av dei viktigaste, dersom me lyt­
tar til bl.a. NHO og mange bedriftsleiarar rundt om i lan­
det.
I samsvar med regjeringserklæringa vil me leggje til
rette for ei positiv utvikling i heile landet og auke satsinga
på samferdsle, noko me alt er i gang med. Mellom anna
inneber dette at me prioriterer utbygging av vegnettet i
distrikta, og at me kan ha eit godt riksvegferjetilbod. Eg
kan kanskje vise til andre debattar om oppfølgingsgrad i
NTP; når det gjeld riksvegferjetilbodet er me iallfall i
overkant med omsyn til oppfølging så langt, og Regjerin­
ga skal halde fram med å følgje opp, for det er eit viktig
tilbod til folk langs kysten. Òg utbetring av hamner og far­
leier er særdeles viktig i denne samanhengen.
Føringane for dei prioriteringane me skal gjere i denne
perioden, vart lagde i eksisterande transportplan, Nasjo­
nal transportplan 2006--2015, som vart lagd fram av
Bondevik II­regjeringa. Eg er svært samd i intensjonane i
det forslaget me no handsamar, og skulle ynskt at dei var
høgare prioriterte i eksisterande Nasjonal transportplan,
som legg grunnlaget for dei prioriteringane som me gjer i
denne fireårsbolken. Så er prosessen med ein ny nasjonal
transportplan i gang, og der medverkar både fylkeskom­
munar, storbyar, brukar­ og interesseorganisasjonar. Etter
mi oppfatning er det med og sikrar at lokale problemstil­
lingar og utfordringar vert avdekte og vurderte og sette
høgt på dagsordenen når me skal gjere dei tverrsektorielle
avvegingane for ein samordna transportpolitikk og leggje
fram eit forslag til ein NTP for den neste perioden, som
etter planen vert lagt fram i 2008. Slik eg ser det, er NTP,
som det har vore sagt av andre her, det best eigna doku­
mentet for å presentere for Stortinget ei samordning av dei
sektorvise tiltaka som me skal ha innafor både samferds­
le­ og næringspolitikken.
Regjeringa ser på riksvegferjetilbodet som ein del av
vegnettet og ynskjer å redusere utgiftene for dei som nyt­
tar det. Me vil gjere rabattordningane betre, me er i gang
med det, som kjent. Me vil setje i gang forsøk med riks­
vegferjer, vurdere det etter ei utgreiing som me no er i
gang med, der me ser nærare på ulike modellar med gratis
ferjer i riks­ og fylkesvegsamband og korleis me skal inn­
rette slike forsøk. Regjeringa vil på grunnlag av utgrei­
inga vurdere konkrete tiltak i budsjettet for 2008.
Det er eit nybrotsarbeid Regjeringa har sett i gang med
utgreiing av gratis ferjer. Eg ser fram til ein positiv dialog
med det breie fleirtalet som me no ser avteikne seg i Stor­
tinget for å sikre betre transporttenester, ei auka verdi­
skaping og ikkje minst å kutte avstandskostnader for både
næringslivet og fastbuande i distrikta.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [21:44:01]: Jeg må innrømme
at jeg var litt spent på om statsråden ville kalle dette et de­
monstrasjonsforslag, siden det var henvisning til NTP,
men jeg er glad for at det ikke kom. Men jeg er overrasket
over at man iler såpass langsomt. Poenget er bl.a., som jeg
selv var inne på, at man har brukt nettopp et slikt tiltak i
revidert nasjonalbudsjett. Poenget er også, for å knytte det
til svarbrevet fra statsråden, datert 23. mai, at det er for­
ventet at 93 pst. av ferjestrekningene tilfredsstiller målset­
tingen om åpningstid, og at 73 pst. tilfredsstiller målset­
tingen når det gjelder frekvens, og det er de som ikke lig­
ger innenfor den rammen som har grunn til å være misfor­
nøyde og utålmodige ved utsiktene til at de kanskje skal
vente i fire år, til den nye rulleringen av Nasjonal trans­
portplan kan bringe bedring. Jeg håper jo at det kommer
raskere, og håper at statsråden kan bekrefte det, at man vil
se på denne problemstillingen og ikke vente i fire år.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:44:57]: Ei samord­
na og fullstendig vurdering av dei behova som er innanfor
den sektoren, vil kome i Nasjonal transportplan, NTP.
Men på same måten som no i revidert nasjonalbudsjett,
der me har eit forslag om å betre tilbodet på Tau­ferja, vil
det sjølvsagt løpande kome opp forslag som må vurderast
i den enkelte budsjetthandsaminga. Det vil òg skje i dei
komande handsamingane av budsjettet. Men eg skil
mellom det å vurdere enkelttilbod og det å sjå på det sam­
la ferjetilbodet, som eg meiner framleis må gjerast i NTP­
samanheng. Det planarbeidet som skal gjerast, må leg­
gjast inn der. Det er nettopp derfor me har Nasjonal trans­
portplan. Men forbetringar er denne regjeringa alltid inn­
stilt på å vurdere, og det kjem eg òg sjølvsagt til å gjere i
dei komande budsjettprosessane.
Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 19.
(Votering, se side 2730)
S a k n r . 2 0
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Bård Hoksrud, Per Ove Width, Kåre Foster­
vold, Per Sandberg og Arne Sortevik om fullstandard fire­
felts E18 fra Larvik til Telemarks grense (Innst. S. nr. 219
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:80 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer fra Re­
gjeringen.

2006
2720 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Odd Einar Dørum, på vegne av sakens
ordfører, som er Borghild Tenden.
Odd Einar Dørum (V) [21:47:33]: I saken om fire­
felts motorvei fra Larvik til Telemark grense er komiteens
flertall, dvs. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, enige om at
en høy vegstandard er viktig for å ivareta trafikksikkerhe­
ten og for å redusere antallet drepte og skadde i trafikken.
Komiteen har merket seg at erfaringer tilsier at norske
vegnormaler godt ivaretar hensynet til trafikksikkerhet,
og at normalen er i samsvar med praksis i andre land det
er naturlig å sammenligne seg med.
Flertallet viser til at E18 fra Larvik til Telemarks gren­
se er dimensjonert i forhold til forventet trafikkbelastning
og i henhold til eksisterende vegnormaler, samt at den for­
ventede trafikkbelastningen på strekningen ligger godt in­
nenfor dimensjoneringskriteriene til en 20 meter vegbred­
de.
Flertallet har merket seg at forslagsstillerne er kritiske
til framskrivningene av trafikkveksten på strekningen.
Flertallet viser imidlertid til at det vil foreligge fylkesvise
trafikkprognoser høsten 2006 i forbindelse med arbeidet
med Nasjonal transportplan, og at spørsmålet vedrørende
dimensjoneringen av den aktuelle strekningen vil bli tatt
opp igjen. Flertallet vil på denne bakgrunn tilrå at Stortin­
get avviser forslaget.
Mindretallet i komiteen, Høyre og Fremskrittspartiet,
mener trafikkprognosene som foreligger, gir et feilaktig
bilde av situasjonen, og at de er for lave i forhold til erfa­
ringer til nå. Disse partiene viser til at en rekke lokale
myndigheter har påpekt dette, og representantene vil selv­
følgelig selv begrunne forslaget.
Jeg har registret, også på vegne av saksordføreren, at
lokale offentlige myndigheter er kritiske til trafikkprog­
nosene på den aktuelle strekningen. På bakgrunn av inn­
spillene fra lokale myndigheter er det derfor av avgjøren­
de betydning at statsråden gjør en grundig jobb med prog­
nosene og sikrer at disse stemmer overens med virkelig­
hetsbildet. Jeg føler at det er lagt en åpning for nettopp å
kunne arbeide på den måten, og det er også en tilleggs­
grunn til at vi avviser det forslaget som er fremmet.
Hvis jeg skal understreke noe helt til slutt, er det nett­
opp trafikksikkerhet, uten at jeg skal konkludere med noe
som jeg ikke har rett til å konkludere med. Jeg er godt
kjent med hvordan trafikksikkerheten er fremmet på den
veien som går i den nordre delen av Vestfold. Grunnen til
at jeg sier det, er at jeg hadde den glede å fremme forsla­
get om den veien i sin tid, og den ble iverksatt og ferdig­
stilt på rekordtid. Det er bare å ta til etterretning at den har
hatt effekt, men jeg aksepterer alle de saklige grunner som
ligger til grunn når en ser på dimensjonering, og når en ser
på vegnormalene. Det har jeg altså framført her på vegne
av saksordføreren og på vegne av flertallet.
Men jeg synes det er grunn til å understreke at statsrå­
den har signalisert at dette vil bli vurdert på en riktig måte,
slik komiteen har skrevet. Jeg synes ikke det skal legges
til side når denne saken presenteres i dag. Er avveininger
krevende, er det en statsråds plikt å foreta slike avveinin­
ger. Jeg har den beste tro på at det vil bli gjort. Statsråden
er en direktetalende kvinne, og derfor går det an å snakke
direkte også gjennom presidenten til statsråden.
Så på dette grunnlag tar jeg opp den innstilling som er
fremmet, på vegne av de partiene som står bak den.
Irene Johansen (A) [21:51:05]: Forslaget om full­
standard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense er
basert på at Stortinget skal instruere Regjeringen til å byg­
ge en bestemt veibredde på en avgrenset strekning på E18
i Vestfold.
Slik planene ligger i dag, skal det i et langsiktig per­
spektiv bygges firefelts E18 fra Oslo til Kristiansand med
en veibredde på 26 meter fra Oslo til Larvik og 20 meter
videre sydover fra Larvik til Kristiansand. Begrunnelsen
for å endre veibredden her er ifølge Statens vegvesen at
det er et vesentlig fall i trafikkmengden ved Larvik, og at
det er endringer i terrengforholdene som tilsier dette.
Det er ikke tenkt å endre veibredden ytterligere på
strekningen, selv om trafikkmengdene kan variere mye
mellom enkelte strekninger.
Trafikkprognosene som Statens vegvesen har utarbei­
det for strekningen Larvik--Telemarks grense, viser en
årsdøgntrafikk på 17 300 20 år etter åpningsåret. I dag er
det en årsdøgntrafikk på 12 800.
Det er definert gjeldende veinormaler som er regulert
gjennom en forskrift fastsatt av Samferdselsdepartemen­
tet etter veiloven § 13. Disse definerer noen viktige mini­
mumskrav til veinettet.
Etter gjeldende veinormaler skal stamveier med
10 000--20 000 årsdøgntrafikk bygges som 20 meter bred
firefelts vei med fysisk midtdeler mellom motgående kjø­
rebaner. En slik 20 meter bred vei har to veiskuldre, hver
på 1,5 meter, fire kjørefelt, hver på 3,5 meter og en midt­
deler på 3 meter.
Dersom trafikken overstiger 20 000 årsdøgnstrafikk i
prognoseåret, tilsier veinormalen at veien skal bygges
som 26, 29 eller 30 meter bred firefelts vei. Kjørefelts­
bredden er den samme med disse normene, men veiskul­
deren og midtdeleren er bredere.
Det er utarbeidet forslag til nye veinormaler som har
vært på høring, men som ikke er ferdigbehandlet ennå.
Forslaget innebærer mindre endringer i forhold til dagens
veinormal og påvirker ikke realitetene i denne saken.
Det er i forslaget stilt spørsmål ved realismen i de tra­
fikkprognosene som er utarbeidet av Statens vegvesen, og
som er lagt til grunn for utbyggingsplanene. Det har også
vært satt spørsmålstegn ved holdbarheten i Statens vegve­
sens trafikkprognoser generelt den siste tida, senest i for­
bindelse med transportkomiteens reise til Østfold.
Samferdselsdepartementet sier i sitt svar til forslaget at
det i forbindelse med arbeidet med NTP nå utarbeides nye

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
2721
2006
fylkesvise trafikkprognoser som vil være ferdige høsten
2006. Spørsmålet om dimensjonering av E18 vest for Lar­
vik vil da eventuelt bli tatt opp igjen når disse foreligger.
Arbeiderpartiet mener det er grunn til å forvente at Sta­
tens vegvesen har merket seg spørsmålene som er stilt til
realismen i prognosene. Vi har også merket oss at statsrå­
den har tatt dette på alvor. Dersom de nye prognosene for
veitrafikken på strekningen viser et annet tall enn dagens,
og veinormalene gir grunnlag for det, vil forslagsstiller­
nes intensjon kunne bli ivaretatt.
Det settes også spørsmålstegn ved trafikksikkerheten
ved å bygge en 20 meter bred vei istedenfor en på 26 me­
ter. Samferdselsdepartementet legger i sitt svar vekt på at
det ikke foreligger noen dokumentasjon eller erfaringer
som viser forskjeller i trafikksikkerhet mellom 20 meter
og 26 meter bred vei. Faktisk kan begge veistandardene
avvikle 50 000 årsdøgnstrafikk eller mer, og begge vei­
standarder gir store trafikksikkerhetsgevinster i forhold til
dagens tofeltsvei med 8,5 meter bredde. Dette skyldes ho­
vedsakelig midtdeleren mellom kjøreretningene som
forebygger møteulykker, at det er en dobling av antall kjø­
refelt, og at det langsmed veien er en mykere utforming.
En 26 meter bred vei har bredere midtrabatt og vei­
skuldre, mens det ved 20 meter veibredde i stedet bygges
havarilommer med jevne mellomrom som kan brukes ved
nødstopp.
Erfaringer fra andre land som Sverige og Finland un­
derstøtter også det faktum at det ikke foreligger dokumen­
tasjon eller erfaringer som viser forskjeller i trafikksikker­
het mellom 20 meter og 26 meter veibredde. Det er også
grunn til å peke på erfaringer fra Østfold, med oppsetting
av midtdeler på trefeltsvei som også komiteen fikk se da
den var der, som har gitt store trafikksikkerhetsgevinster.
Det finnes mange eksempler på veistrekninger som er
blitt utbygd med 20 meter bredde, med tilsvarende tra­
fikkprognoser som for E18, uten et tilsvarende engasje­
ment fra forslagsstillernes side. De har heller ikke fore­
slått å endre gjeldende veinormaler eller beslutningssys­
tem for dette. Jeg reagerer derfor på engasjementet til for­
slagsstillerne i denne saken. Det er tilsynelatende kun på
denne ene strekningen i Vestfold at de mener at utbyggin­
gen av firefeltsvei med 20 meter veibredde vil medføre la­
vere trafikksikkerhet. Det er kun her, i denne saken, de
foreslår å fravike normal beslutningsprosedyre og ber
Stortinget pålegge Regjeringen å bygge en bredere vei. Så
hva er formålet med saken når de vet at de blir nedstemt?
Jeg kan ikke la være å undres om det er behovet for mar­
kering som teller mer enn resultatet.
Arbeiderpartiet støtter flertallsinnstillingen om å avvi­
se saken.
Bård Hoksrud (FrP) [21:56:25]: Dessverre er det
sånn at dette er i ferd med å koke ned til et spørsmål om
trafikktall og ikke trafikktall. Jeg har lyst til å starte med
å vise til et oppslag i Varden sist lørdag som nettopp går
på dette med trafikkprognoser som ikke lenger holder
mål. Det er ikke noe nytt at trafikkprognoser ikke hol­
der mål, men dette viser at de trafikkprognosene man
legger til grunn når man behandler denne type forslag,
ikke stemmer overens med virkeligheten. Nå viser tra­
fikkprognosen og de reelle trafikktallene fra denne
strekningen at det er en forskjell på prognosene Vegve­
senet la til grunn, og de reelle tallene, på ca. 35 pst. de
siste ti årene.
Dette er en svært viktig sak for alle som bor ved veien
og bruker den. Det har dessverre vært mange ulykker på
strekningen, dessverre ofte med alvorlige personskader.
Det er derfor viktig at denne veien blir bygd som en vei
for framtiden og ikke for fortiden, som det legges opp til
fra vegmyndighetenes side, med den standarden man nå
legger til grunn.
Alle lokale myndigheter, kommunen, fylkesmannen,
Lastebileierforbundet og politiet mener at forslaget er
uansvarlig både i forhold til trafikkmengden og den typen
trafikk som ferdes på denne veistrekningen. På den aktu­
elle strekningen er antallet trailere ca. 19 pst., mens det
normale på en sammenlignbar strekning er ca. 13 pst.
Men her skal man da fra Vegvesenets side lage havari­
lommer som gjør at bilene kan stoppe på en havarilomme
hver gang de får en motorstopp. Og det er jo alltid sånn at
bilen stopper der hvor det er en havarilomme. Jeg tror de
fleste vet at når bilen stopper, stopper den stort sett der
den ikke burde stoppe, og ikke der mulighetene for å sette
fra seg bilen er gode.
Jeg vil også tillate meg å bemerke at komiteens flertall
viser til at E18 fra Larvik til Telemark grense er dimensjo­
nert i forhold til den forventede trafikkbelastningen og i
henhold til de eksisterende veinormaler. I tillegg viser
flertallet til at det vil komme nye fylkesvise trafikkprog­
noser høsten 2006 i forbindelse med arbeidet med Nasjo­
nal transportplan, og at spørsmålet vedrørende den aktu­
elle strekningen vil bli tatt opp igjen etter dette. Nå kan
det være interessant å opplyse Stortinget om at man alle­
rede bruker for lave trafikkprognoser for 2005 og tiden
framover. Politiet i Vestfold har hatt en trafikktelling. Ved
Solum passerte 13 388 kjøretøy i 2005. Det er over 580
flere enn det statsråden har lagt til grunn både i sitt svar til
representantene Hoksrud og Amundsen og i de trafikk­
prognosene og de tallene hun legger til grunn i svarbrevet
til komiteen. Jeg synes det da er spesielt at komiteens fler­
tall ikke vil se på de faktiske forhold som gjelder streknin­
gen. Som sagt: Trafikkprognosen som ligger til grunn for
strekningen, er altfor lavt beregnet. Man har lagt til grunn
en beregning med lave prosenttall, mens de reelle tallene
ligger på et snitt fra 4,5 pst. til 5 pst. de ti siste årene. Når
man vet at de faktiske tallene som ligger til grunn, og at
alle prognoser ut fra de nye reelle tallene tyder på at man
kommer godt over 20 000 årsdøgnstrafikk på strekningen
innen 20 år etter åpning, vil flertallet likevel avvise forsla­
get.
Jeg vil også vise til hvorfor denne veibredden er så vik­
tig. For ca. en ukes tid siden skulle jeg kjøre til Oslo. Da
opplevde jeg å se en bil som stod i full fyr på E18, og had­
de det ikke vært skikkelig bredde og standard på den vei­
en, hadde bilen stått midt ute i veien, og ingen ville ha
kunnet kommet forbi havaristedet. Så da vet jeg hva det
betyr å ha skikkelig bredde og standard på veiene man
bygger. Og man bør i hvert fall sørge for å ha det på nye

2006
2722 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
veier. Jeg håper også at flertallet ser viktigheten av en full­
standard firefelts vei med 26 meter bredde.
Til slutt vil jeg tillate meg å påpeke at Regjeringen og
regjeringspartiene gjentatte ganger har uttalt fra denne ta­
lerstol at man ønsker dialog og samarbeid med opposisjo­
nen og stiller seg positiv til gode forslag. Men i denne sa­
ken kan man ikke oppfatte flertallets forslag på noen an­
nen måte enn en rå maktdemonstrasjon fra de rød­grønne
partiene, for ifølge de uttalelsene som har kommet fra fle­
re av regjeringspartienes representanter, vil de senere
komme tilbake til Stortinget og vedta en full firefelts E18
med 26 meter standard. Men da kommer forslaget fra Re­
gjeringen og ikke fra et av opposisjonspartiene, så da er
det vel helt greit å vedta det.
Jeg vil gjerne få lov til å ta opp forslaget fra Høyre og
Fremskrittspartiet i saken.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Trond Helleland (H) [22:01:29]: Når Høyre støtter
en veibredde på 26 meter på E18 fra Larvik til Telemark
grense, er det først og fremst fordi vi ikke føler oss trygge
på at prognosene for trafikkutvikling holder. Represen­
tanten Bård Hoksrud har på en grundig måte beskrevet de
utfordringene som ligger i prosjektet, og tallene som po­
litiet har funnet, som viser at det er atskillig høyere trafikk
enn det som blir oppgitt. Hvis en framskriver dette med
10--20 år, vil en altså komme ille ut å kjøre.
Det er altså 90 mill. kr å spare på å bygge 20 meter
bredde. Men på spørsmål fra komiteen svarer statsråden at
det er umulig å si hva det vil koste å utvide veibredden
dersom trafikken skulle øke. Det er et interessant spørs­
mål. Jeg har pendlet mellom Oslo og Drammen, gjerne
med tog, men ofte med bil, i rundt 20 år. E18 var til å be­
gynne med en koselig firefelts motorvei med en bred
grønn midtrabatt fra Asker til Oslo. Så ble midtrabatten
fjernet, og det ble presset inn et ekstra kjørefelt i hver ret­
ning. Nå ser vi at det største enkeltprosjektet i Oslopakke 3
er en ny E18 fra Asker til Oslo. Hvor var prognosemaker­
ne da den veien ble dimensjonert for 10--20 år siden? Da
jeg begynte å pendle, var det mulig å komme fram. I dag
er det helt umulig.
Denne utviklingen ser vi i trafikken. Det kan vi misli­
ke, men det nytter ikke å bygge politikken sin på at en
misliker at trafikken øker. Da må en ta høyde for at det
faktisk er en reell trafikkutvikling. Og med en E18 som
skal bli et flaggskip fra Oslo til Kristiansand, synes jeg en
burde tenke seg om en gang til før en avviser dette forsla­
get.
Kapasiteten er altså sprengt på E18 fra Asker til Oslo.
Vi har også sett hvordan det var da arbeidet med motor­
veibroen i Drammen pågikk. Med den innsnevringen som
kom der, ble det plutselig kø til Liertoppen -- ganske langt
unna. Og dette forplantet seg da nedover i Vestfold mot
Telemark.
Jeg synes det er en god leveregel å lytte til kjentfolk,
også når en skal vurdere dette. Særlig synes jeg det er in­
teressant at alle stortingsrepresentantene, jeg understreker
alle, fra Vestfold og Telemark har erklært at de støtter 26
meter veibredde. Fylkesmannen i Vestfold sier det sam­
me. Politiet i Vestfold, Vestfold fylkesting og alle lokale
organisasjoner og etater som har uttalt seg, støtter 26 me­
ter veibredde. Da er spørsmålet: Hvorfor går statsråden og
flertallet imot når en har vært så tydelig på det lokalt at det
er nødvendig med 26 meter veibredde?
Høyre står sammen med Fremskrittspartiet om for­
slaget som er fremmet, og mener at det er det eneste for­
nuftige. Jeg håper at flertallet også tar til fornuft, hvis
det ikke er som representanten Hoksrud har pekt på, at
det var litt dumt at det var opposisjonen som tok det
opp. Nå må vi vente til de får fremmet det selv. Da blir
det nok vedtatt.
Lars Egeland (SV) [22:04:56]: Det er interessant å
studere argumentasjonen som er blitt brukt for veibygging
gjennom tidene. For øyeblikket er det politisk in å argu­
mentere med at nye veier -- og i dette tilfellet bredere veier --
først og fremst bidrar til økt trafikksikkerhet. Det er ikke
mulig nå å bygge veier uten å bruke argumentet om tra­
fikksikkerhet.
Det må være helt klart at hvis det er hensynet til antall
sårede og drepte i trafikken hvert år som teller mest, så
burde Fremskrittspartiet og Høyre slått seg i lag med oss
i SV når vi argumenterer for toget.
Det er klart at man kan sette i verk tiltak for at veiene
skal bli mer trafikksikre. Først og fremst er det to viktige
tiltak som da gjelder: Det er lavere hastighet, og det er
skille mellom møtende trafikk. Brede og oversiktlige vei­
er frister bare til å øke hastigheten. Det er klart at det er en
sammenheng, uansett hvilke fysiske tiltak man innfører,
mellom trafikkmengde og antall ulykker.
SV er opptatt av at biltrafikken ikke skal øke. Miljøpo­
litisk er det et nødvendig tiltak for at vi skal kunne opp­
fylle internasjonale Kyoto­mål uten å måtte gå til drastis­
ke tiltak på andre områder. De siste ti årene har klima­
gassutslippene fra veitrafikken faktisk økt med 34 pst.,
mens de om få år skal være på bare 1 pst. over 1990­nivå.
Et mål om redusert trafikkvekst samsvarer selvfølgelig
også med ønsket om å redusere antallet trafikkulykker,
fordi hver ulykke er en ulykke for mye.
Forslagsstillerne mener at den reelle trafikkveksten de
siste ti årene har vært på 4,5 pst. Det er et dramatisk høyt
tall, og det er mye høyere enn det er miljøpolitisk mulig å
akseptere, men det skyldes selvfølgelig at vi har hatt en
politikk som har lagt opp til vekst i biltrafikken framfor i
kollektivtrafikken. Det må først og fremst være en vekker
som gjør at vi setter i gang tiltak for å dempe veksten. Vi
så ved åpningen av ny E18 i nordre Vestfold, at nye veier
er et av de tiltakene som setter sterkest fart i bilveksten.
Og det er den største trusselen mot jernbanens konkurran­
sekraft. E18 i nordre Vestfold gjorde at kundene flyktet
fra NSB over til bilbruk. Enigheten i Vestfold om å bygge
ny E18 er bygd på et politisk kompromiss som forutsetter
at jernbane og vei blir bygd ut noenlunde samtidig. Så
hvis trafikksikkerheten var det viktigste, ville jeg være
mer opptatt av at vi nå kommer i gang med å bygge dob­
beltsporet Barkåker--Tønsberg, som har vært byggeklart i

Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
2723
2006
nesten ti år, og med å planlegge for Eidangertunnel og
fortsettelse av dobbeltsporet fra Sande mot Holmestrand.
Fremskrittspartiet er dypt dobbeltmoralsk når det gjel­
der E18. De tar til orde for en veibredde som vil fordyre
og øke hastigheten, mens de spekulerer i at andre tar be­
lastningen ved å få penger til å bygge den veien som de
promoterer så sterkt. For de kommer ikke til å stemme for
denne veien så lenge den er bompengefinansiert, men de
håper altså at andre vil sørge for å vedta bomfinan­
sieringen så veiprosjektene ikke utsettes.
Jeg er klar over at politikere lokalt har tatt til orde for
økt veibredde, og at også SVs stortingsrepresentant fra
Østfold, som jeg vikarierer for, har sluttet seg til dette.
Mitt poeng er for så vidt ikke å ta til orde mot veibredden,
men mot dobbeltmoralen som vises i Dokument nr. 8­for­
slaget. Jeg skjønner at folk har vært bekymret, men jeg sy­
nes Samferdselsdepartementet møter denne bekymringen
med gode argumenter hvis formålet er trafikksikkerhet.
Jeg registrerer, i likhet med Arbeiderpartiets representant,
at Fremskrittspartiet ikke har tatt til orde for å endre vei­
normalen. Da gjenstår det en diskusjon om hva som er rik­
tig prognose. Det å planlegge videre for en årlig trafikk­
vekst på 4,5 pst. er etter SVs mening en miljømessig ka­
tastrofe.
Etter min mening hadde saken vært best tjent med at
forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ikke hadde vært
fremmet.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Jan Sahl (KrF) [22:09:38]: Kristelig Folkeparti me­
ner at en høy vegstandard er viktig for å ivareta trafikksik­
kerheten og for å redusere antallet drepte og skadde i tra­
fikken. Kristelig Folkeparti har imidlertid tru på de erfa­
ringene som tilsier at norske vegnormaler godt ivaretar
hensynet til trafikksikkerhet, og at normalene er i samsvar
med praksis i andre land det er naturlig å sammenligne oss
med.
Når det gjelder den konkrete strekningen, vil ikke vi gå
dypt inn i saksbehandlingen og de vurderinger som er
gjort, men vi har merket oss at E18 fra Larvik til Tele­
marks grense foreløpig er dimensjonert i forhold til en
forventet trafikkbelastning og i forhold til de vegnormale­
ne som vi følger i dag. Vi har også fått forsikringer om at
den forventede trafikkbelastningen på strekningen ligger
godt innenfor dimensjonskriteriene til en 20 m vegbredde.
Når det gjelder trafikkveksten på strekningen, vil vi
bare vise til at det skal foreligge fylkesvise trafikkprogno­
ser høsten 2006 i forbindelse med arbeidet med Nasjonal
transportplan, og at spørsmålet når det gjelder akkurat
denne strekningen, vil bli tatt opp igjen.
Kristelig Folkeparti synes ikke Stortinget skal vedta å
instruere Regjeringen til å bygge en bestemt vegbredde på
en avgrenset strekning. Vi bør la beslutningssystemet fun­
gere slik det skal. Nye prognoser er underveis, og dersom
disse prognosene tilsier en høyere standard på denne veg­
strekningen, forutsetter Kristelig Folkeparti at dette pro­
sjektet graderes opp til 26 meter vegbredde. I så måte opp­
fatter jeg det ikke slik som Høyres representant gav ut­
trykk for her, at vi som tilhører flertallet, stemmer imot en
utvidet bredde på denne vegen. Tvert imot. Dersom prog­
nosene viser en økt trafikkvekst på denne strekningen,
mer enn det som ligger til grunn i dag, forutsetter vi at
Stortinget blir orientert om at vi får en utvidet vegbredde
her.
Statsråd Liv Signe Navarsete [22:12:04]: I Doku­
ment nr. 8:80 er det fremma eit forslag om at Regjeringa
skal gjennomføre naudsynte tiltak for å sikre at E18 gjen­
nom Vestfold vert sikra ein fullstandard firefelts motorveg
med 26 meter breidd. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen
stiller seg bak min konklusjon om å avvise dette forslaget.
Etter gjeldande vegnormalar skal det for stamvegar
med 10 000--20 000 køyretøy i døgnet i gjennomsnitt i
året -- såkalla ÅDT -- byggjast 20 meter brei firefelts veg
med fysisk midtdelar mellom motgåande køyrebaner.
Trafikktalet som skal leggjast til grunn, er ein prognose
20 år etter venta opningsår. Ein slik 20 meter veg har ein
tverrprofil med vegskuldrer, kvar på 1,5 meter, fire køyre­
felt, kvart felt på 3,5 meter og ein midtdelar på 3 meter.
For strekninga Larvik--Telemarks grense er det i dag
ÅDT på 12 800. Gjeldande trafikkprognose viser 17 300
ÅDT 20 år etter planlagt opningsår, altså i 2035. I eit lang­
siktig perspektiv med firefelts veg på heile strekninga
mellom Oslo og Kristiansand har Statens vegvesen tenkt
vegbreidde 26 meter frå Oslo til Larvik. Vidare sørover
frå Larvik til Kristiansand er det tenkt 20 meter på grunn
av vesentleg fall i trafikkmengda ved Larvik og endring i
terrengforholda. E18 mellom Grimstad og Kristiansand er
no i sluttfasen av tilbodsprosessen og er vedteken bygd
med 20 meter breidd. For å gjere det mest mogleg føresei­
eleg for trafikantane er det tenkt å endre standard berre ein
gong mellom Oslo og Kristiansand, sjølv om trafikk­
mengda kan variere mykje mellom delstrekningar.
Eg viser elles til at over 15 vegstrekningar anten er un­
der bygging eller planlegging med 20 meter firefelt, og
konstaterer at forslagsstillarane ikkje har vist det same en­
gasjementet i høve til desse.
Fleirtalet i komiteen meiner ein høg vegstandard er
viktig for å vareta trafikktryggleiken og for å redusere ta­
let på drepne og skadde i trafikken. Eg er sjølvsagt samd
i dette. Eg er vidare nøgd med at fleirtalet òg har merka
seg at erfaringar, både nasjonale og internasjonale, tilseier
at norske vegnormalar tek godt vare på trafikktryggleiken,
og at normalane er i samsvar med praksis i andre land det
er naturleg å samanlikne seg med.
Eg vil peike på at det heller ikkje ligg føre dokumenta­
sjon eller erfaringar som viser skilnad i trafikktryggleik
mellom 20 meter veg og 26 meter veg. Både løysinga med
20 meter og 26 meter gir store gevinstar i trafikktryggleik
i forhold til dagens tofelts veg med 8,5 meter vegbreidd.
Dette kjem i hovudsak av den fysiske midtdelaren mellom
køyreretningane som eliminerer møteulukkene, dobling
av talet på køyrefelt og eit mjukare utforma sideterreng.
Midtrekkverk og mjukt sideterreng fjernar erfaringsmes­
sig 70--80 pst. av dødsulukkene på høgtrafikkerte tofelts­
vegar.

Trykt 4/7 2006
2006
2724 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
Endringar i vegnormalane vert foreslått etter kvart som
ny kunnskap vert innhenta gjennom forsking og erfarin­
gar i Noreg og internasjonalt. Dei utfyllande vegnormala­
ne er eit omfattande teknisk regelverk for prosjektering og
bygging av vegar og gater. Vegnormalane er no under re­
visjon. Eit forslag har vore ute på høyring, men dei nye
normalane er førebels ikkje fastsette.
Det forslaget som er fremma, er kritisk til framskrivin­
gane av trafikkveksten i Vestfold. Eg har sagt i mitt svar
på Dokument nr. 8­forslaget at det vil liggje føre nye fyl­
kesvise trafikkprognosar hausten 2006 i samband med
NTP. Spørsmålet om dimensjonering av vegen vil verte
teke opp att dersom nye prognosar og dei nye vegnorma­
lane skulle tilseie dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [22:16:09]: Statsråden sier at
dersom nye trafikktall viser en annen trafikkvekst, skal
man legge til grunn de nye tallene. Spørsmålet mitt til
statsråden blir da: Er det greit -- og ønsker statsråden --
fortsatt å bruke 1,5 pst. som den framtidige prognose­
veksten for de neste 20 årene? For det er det som er det
essensielle her, om man velger å bruke de reelle tallene
som man har tilbake i tid, eller om man ønsker å fortset­
te å basere prognosen på 1,5 pst., som er vedtatt av Stor­
tinget. Det viktige er at man faktisk bør se på det som
har vært det reelle, og bruke det som trafikkprognose.
Da vil antall kjøretøy på denne strekningen komme over
20 000. Og hvis statsråden ønsker det, kan hun godt få
en kopi av politiets tall, for jeg regner med at hun også
anser at det korrekte tall er 13 388 ÅDT, som politiet nå
legger til grunn fra 2005, i forhold til hennes tall,
12 800 ÅDT.
Statsråd Liv Signe Navarsete [22:17:08]: Som eg sa
i mitt svar, er ein i gang med utarbeiding av nye trafikk­
prognosar i samband med arbeidet med Nasjonal trans­
portplan og dei nye fylkesvise trafikkprognosane. Dei
skal vere ferdige hausten 2006. I tillegg skal det no foku­
serast meir på prognosar for vegtypar og strekningar i for­
hold til gjennomsnittstal for fylka.
Som eg sa, vil spørsmålet om dimensjonering av vegen
vest for Larvik eventuelt verte teke opp igjen når nye tal
ligg føre. Det same vil sjølvsagt gjelde dersom dei fylkes­
vise trafikkprognosane viser at ein har lagt til grunn feil
tal for framskrivinga. Så må ein òg vurdere det ut frå dei
nye prognosane som då skal liggje føre hausten 2006.
Anders Anundsen (FrP) [22:18:16]: «Fylkesman­
nen er svært bekymret for sikkerheten ved innsnevring
av veiskulderen til en og en halv meters bredde. En så
smal veiskulder vil bety at kjøretøyer som stanser
langs veien, må stå delvis ut i høyre kjørefelt. Det er
åpenbart at dette representerer en betydelig sikkerhets­
risiko,»
sier fylkesberedskapssjef Harald Haug Andersen til Øst­
landsposten 24. mars. Hvorfor lytter ikke stastråden til
Regjeringens forlengede arm i Vestfold?
Statsråd Liv Signe Navarsete [22:18:50]: Statsråden
har eit ansvar for vegtryggleik og vegbygging i heile lan­
det. Fylkesmannen og beredskapssjefen i Vestfold har
sjølvsagt sin legitime rett til å fremme sitt syn på vegane i
Vestfold. Eg har ei heil liste over vegar med 20 meter
breidd. Eg kan nemne E6 Dal--Lillehammer, E6 Svine­
sund--Svingenskogen, E18 Momarken--Vinterbro, osv.,
som anten er i ferd med å verte utbygde eller planlagt ut­
bygde med 20 meters vegbreidd.
Me har innhenta erfaringar frå Sverige og Finland, som
tilseier at 20 meter vegbreidd er godt i tråd med det ein
nyttar i våre naboland for utbygging av vegar. Tida tillét
ikkje at eg kan referere det. Men me er iallfall ikkje i utakt
med våre naboland.
Grunnen til at eg ikkje einsidig har lytta til fylkesman­
nen i Vestfold, er at eg må ha ein felles politikk som gjeld
for vegbygging i heile landet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Steinar Gullvåg (A) [22:20:23]: Jeg burde egentlig
ha lært, men jeg lar meg dessverre stadig overraske over
Fremskrittspartiets evne til å drive snever partitaktikk.
Helt tatt ut av sin sammenheng, og lenge før Stortinget
innbys til å behandle videreføringen av E18 fra Larvik og
sørover, opplever vi altså at Fremskrittspartiet fremmer
konkret forslag om vegbredden på den aktuelle streknin­
gen. De vet selvfølgelig at forslaget blir avvist. Stortinget,
som er vel kjent med og som ved flere anledninger har
drøftet vegnormalene, vedtar ikke vegbredder enkeltvis
eller strekningsvis.
Ved sin opptreden er Fremskrittspartiet faktisk i ferd
med å ødelegge for en god sak som det har vært tverrpo­
litisk enighet om i Vestfold og Telemark. Og jeg er sikker
på at stastråden har merket seg denne tverrpolitiske enig­
heten. Jeg kan derfor ikke se noen annen begrunnelse for
dette forslaget enn at det er et forsøk på å sette stortings­
kolleger i Vestfold og Telemark i forlegenhet. De syns
åpenbart det er viktigere enn selve saken.
Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen nøyer seg
med å vise til at Statens vegvesen til høsten skal utarbeide
nye fylkesvise trafikkprognoser som underlag for neste
revisjon av Nasjonal transportplan. Dette vil selvfølgelig
også få følger for dimensjoneringen av E18 fra Larvik og
videre sørover. I det øyeblikk utbyggingsprosjektet frem­
mes for Stortinget, er dette en viktig del av beslutnings­
grunnlaget.
Vegnormalene fastsettes av Vegdirektoratet etter for­
skrift og forutgående drøftinger med Samferdselsdeparte­
mentet. Vegnormalene er retningsgivende for all vegut­
bygging her til lands. Fremskrittspartiet kan gjerne være
uenig i gjeldende normaler og har selvfølgelig full anled­
ning til å fremme forslag om endringer, men det gjøres
ikke gjennom enkeltvedtak i Stortinget.
Fremskrittspartiet ynder jo å ta saker ut av sin sam­
menheng. Det er faktisk en viktig del av partiets politikk.
Denne saken er bare én i rekken.

2725
Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
S 2005--2006
2006
(Gullvåg)
Jeg vil tro at Fremskrittspartiets interesse for veibred­
den på E18 også tjener en annen hensikt, nemlig å dekke
over at partiet aldri har tenkt å stemme for gjennomførin­
gen av dette og andre prosjekter som gjelder veier gjen­
nom Vestfold og Telemark, så lenge de delfinansieres av
bompenger. Da er bompengene viktigere enn trafikksik­
kerheten. Da ofres framkommeligheten og veibredden.
Dette er Fremskrittspartiet i et nøtteskall.
Svein Flåtten (H) [22:23:24]: Hva er formålet med
forslaget, spurte Arbeiderpartiets talskvinne her tidligere.
Jeg skal prøve å forklare det.
Formålet med forslaget har sammenheng med at et
samlet Vestfold -- et fylkesting, en fylkesmann, ordførere
og kommuner -- er sterkt bekymret for situasjonen på vei­
ene sine og i denne saken bruker Fremskrittspartiet og
Høyre som ombud for å fremme sin bekymring.
Men de to partiene er også ombud for noen andre. De
er ombud for stortingsrepresentantene fra regjeringsparti­
ene som har sagt at også de er bekymret, og at også de
ønsker mer veibredde. Vi er også ombud for representan­
ten Gullvåg, som nettopp var oppe på talerstolen for å
fremme det han egentlig mener, dvs. han mener litt for­
skjellig -- en ting når han er her, noe annet når han er i
Vestfold.
90 mill. kr ekstra koster dette. Jeg er veldig glad for at
forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet -- som vet at dette
er et spleiselag mellom staten på den ene siden og bruker­
ne på den andre, dvs. at det blir høyere brukerbetaling --
synes saken er så viktig at de går på akkord med sine prin­
sipper om ikke å ilegge brukerne flere avgifter. Jeg synes
det står stor respekt av Fremskrittspartiet i denne saken
-- det er helt utmerket. Høyre for sin del er slett ikke glad
i økte bomavgifter, men for den gode saks skyld er vi med
på dette.
Like viktig som veibredden på den sørligste parsellen
i Vestfold er det å komme i gang med byggingen av Bom­
mestad--Langåker­parsellen. Planen er klar. Vår regjering
fikk den inn i Nasjonal transportplan. Det som mangler, er
en proposisjon til Stortinget om igangsettelse. Den er ikke
kommet. Det har gått ett år, og jeg ser ingen grunner til
-- i hvert fall ingen kjente -- at det skulle være noen forsin­
kelser. Denne sendrektigheten -- enten i de ytre etater eller
i Samferdselsdepartementet -- synes jeg er uakseptabelt.
Og jeg må si at stortingsrepresentantene fra Vestfold som
er i posisjon, har hatt et stort ansvar når det gjelder å pres­
se denne saken igjennom. I dag er det 13. juni. Stortinget
går fra hverandre om tre dager. Fortsatt har vi ikke sett
snurten av denne saken. Det kan forsinke utbyggingen
som gjelder den kanskje verste ulykkesparsellen i Vest­
fold, med opptil et halvt år. Det er også befolkningen be­
kymret for.
Anders Anundsen (FrP) [22:26:45]: Da represen­
tanten Gullvåg var på talerstolen i stad, ble jeg litt latter­
mild -- det må jeg innrømme. Når man har en dårlig sak,
er angrep det beste forsvar. Han anklager Fremskrittspar­
tiet for å drive med noe han kaller «snever partitaktikk»,
og sier at vi er i ferd med å ødelegge for en viktig sak.
Jeg tror dette skyldes at representanten Gullvåg og for­
slagsstillerne til dette forslaget har en ulik oppfatning av
hva Stortinget skal drive med, rett og slett. Vi mener at
Stortinget skal være en viktig politisk aktør, som skal av­
gjøre viktige politiske saker som lokalbefolkningen også
er opptatt av, mens Gullvåg åpenbart mener at det skal
Stortinget ikke rote noe særlig borti.
Politiet i Vestfold er kjent for å være meget edruelig.
Likevel er de helt tydelige når de sier følgende: Å anlegge
en veiskulder på 1,5 meter -- som foreslått -- vil medføre
en meget stor risiko for en vogntogsjåfør som beveger seg
på utsiden av kjøretøyet. Dette betyr altså at politiet, Fyl­
kesmannen i Vestfold og alle de lokale beslutningstakerne
-- vi har hørt oppramsingen før -- mener at dette er en ut­
fordring. Statsrådens svar er at vi ikke skal løse denne ut­
fordringen her.
I et brev til ordføreren i Larvik -- Øyvind Rise Jenssen,
fra Høyre -- har samtlige stortingsrepresentanter fra Vest­
fold og samtlige stortingsrepresentanter fra Telemark
skrevet under på at de er enig i at veibredden skal være 26
meter. I sted stod representanten Gullvåg og forsvarte seg
fordi han i dag må stemme mot noe han er for. Jeg synes
ikke det er en god måte å drive politikk på -- og iallfall
ikke at det skulle resultere i karakteristikker av engasjerte
medrepresentanter av den type som representanten Gull­
våg gjorde seg skyldig i i sted.
Vi har en gullgruve i dette landet -- den er riktignok
blitt noe mindre verdt etter visse børsfall den siste tiden.
Vi taper milliarder av penger samtidig som vi ikke kan
bruke noen kroner på veier og infrastruktur i Norge. Vi
kan altså risikere pengene våre på børs, men vi kan ikke
bygge gode nok veier som er trafikksikre, slik at mennes­
kene som ferdes på dem, kan være trygge.
Jeg må si at jeg ble overrasket over representanten Ege­
lands innlegg her i stad, hvor han sa at han var mer opptatt
av å bygge jernbane enn av å bygge trafikksikre veier. Det
er noen ganger viktig å kunne ha to tanker i hodet på én
gang. Toget er i ferd med å gå for E18 vest for Larvik. Det
er uakseptabelt å bygge veier med gårsdagens standard
når det gjelder fremtidens utfordringer.
Terje Aasland (A) [22:30:03]: Lokale saker av stor
betydning ender ofte opp med lokal enighet, og det er
etter mitt skjønn en av mange edelstener i vårt demokrati.
Men med bakgrunn i den saken vi nå er invitert til å be­
handle, er det slik at om ikke denne etter mitt skjønn utro­
lige edelstenen er fjernet, så har den i hvert fall skiftet ve­
sentlig valør -- på grunn av argumentasjonen i denne de­
batten og ikke minst på grunn av at en bruker enighet lo­
kalt som argumenter i forslag som blir fremmet av
Fremskrittspartiet i denne saken. For det er slik at denne
saken er et skoleeksempel på frekkhetens nådegave og po­
litisk umoral, og den føyer seg klart inn i rekken av mål
om partipolitisk markering framfor måloppnåelse om
gode samferdselsmessige løsninger.
Når man i sine merknader tillater seg å skrive at «både
de lokale folkevalgte i kommune og fylke, samt alle stor­
Forhandlinger i Stortinget nr. 183
183

2006
2726 Em. 13. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Hoksrud, Width, Fostervold, Sandberg og Sortevik
om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks grense
tingsrepresentantene fra Vestfold og Telemark, hvorav 7
representerer regjeringspartiene», er dette et dypt og al­
vorlig brudd på redelighet og normal folkeskikk, spesielt
når dette framstilles som et av argumentene for forslaget.
Bakgrunnen for det initiativet Fremskrittspartiet tok
for å danne en lokal enighet, var at man ville ha innspill i
den videre debatten inn mot den endelige saken som skul­
le utredes. Jeg vil derfor ha meg frabedt å bli tatt til inntekt
for forslag som fremmes av Fremskrittspartiet i denne sal,
spesielt når forslaget til de grader undergraver saken og
den lokalpolitiske enigheten, som tross alt har vært der.
Jeg slutter meg derfor helt og holdent til det Steinar
Gullvåg gav uttrykk for. Jeg konstaterer også med til­
fredshet at fakta og realiteter sydd sammen i en god utred­
ning fortsatt skal danne grunnlaget for beslutninger som
fattes i denne sal. Jeg er derfor svært glad for at statsråden
og et bredt flertall vil ta opp igjen spørsmålet om dimen­
sjonering av den aktuelle strekningen fra Larvik til Tele­
marks grense, og at dette gjøres på en ryddig måte i for­
bindelse med arbeidet knyttet til Nasjonal transportplan
og med nye prognoser som vil foreligge høsten 2006. Det­
te har vært -- og er -- anliggendet for den lokalpolitiske
enigheten som har vært i denne sak.
Arne Sortevik (FrP) [22:32:48]: Veldig kort -- på
tampen: Dette er en veistrekning med spesielle utfordrin­
ger. Selvfølgelig er det helt legitimt å bringe også dem inn
i Stortinget.
I det første svarbrevet fra statsråden er de nye fylkesvi­
se trafikkprognosene omtalt. Vi går ut fra at de også kom­
mer til Stortingets kjennskap, at Stortinget får informa­
sjon rimelig raskt etter at nye fylkesvise trafikkprognoser
foreligger høsten 2006. Det er viktig ikke bare for denne
veiparsellen, men for hele veiplanleggingen i Norge. Det
er for mange signaler om at de prognosene vi bygger gjel­
dende veiplan på, faktisk ikke er riktige, og at vi bygger
underdimensjonerte veier.
Det er også slik at det ikke er lenge siden transport­
komiteen var på befaring i Østfold og så på en annen del
av E18, som bygges ut i norsk husmannsånd, nemlig i
små etapper og stykkevis og delt, og hvor det fra Veg­
vesenet ble opplyst at flere av de nye parsellene som er
tatt i bruk, er underdimensjonert enten når de åpnes,
eller kort tid etter at de er blitt åpnet, fordi trafikken er
langt større enn de prognosene som er lagt til grunn. Når
statsråden i svaret sier at det ikke skulle «være nødven­
dig med vegutvidelse allerede om 10­20 år», står det i
ganske grell kontrast til det komiteen fikk oppleve ved
befaringen i Østfold for noen uker siden, nettopp på
andre deler av E18, som altså fremstår som nye og ny­
åpnet.
Uttrykket «dobbeltmoral» er brukt. Det er det lett å
bruke når man ikke har noen god følelse for eget stand­
punkt.
Til representanten Gullvåg, som beskylder Frem­
skrittspartiet for å ødelegge for saken, er det det å si at re­
gjeringspartiene er i ferd med å ødelegge veien. Represen­
tanten Gullvåg har tydeligvis langt igjen før han nærmer
seg en løsning av FrP­koden.
Steinar Gullvåg (A) [22:35:29]: Jeg vil først og
fremst advare mot å tro at representanten Flåtten på noe
tidspunkt kan opptre som ombud på mine vegne. Jeg tror
mitt syn og hr. Flåttens syn er så vidt motsatte at vi nok
ikke kan enes på dette området heller. Jeg merket meg
dessuten at representanten Anundsen i sitt innlegg påstod
at «politiet i Vestfold er kjent for å være meget edruelig».
Ja, noe annet ville være meget oppsiktsvekkende!
Jeg har festet meg ved at konsekvensene av Frem­
skrittspartiets forslag vil være at man -- jeg hadde nær sagt --
på et hvilket som helst punkt i et hvilket som helst pro­
sjekt i en hvilken som helst sammenheng kan fravike ved­
tatte veinormaler, alt etter Fremskrittspartiets eget for­
godtbefinnende. Jeg synes at dette er usedvanlig dristig av
et parti som gjør krav på å bli tatt seriøst i samferdselspo­
litikken. For hva er det man skal bygge på, når man skal
planlegge for framtidas trafikk, hvis man ikke skal bygge
på trafikkprognoser og trafikktall? Og så vidt jeg vet, har
ikke Fremskrittspartiet på noe tidspunkt i forbindelse med
behandlingen av Nasjonal transportplan foreslått andre
trafikkprognoser enn de plantall som er lagt inn der. Hva
er det vi kan vente oss nå da, hvis man skal følge de inn­
fallene som Fremskrittspartiet får i -- jeg hadde nær sagt --
enhver sammenheng? Det neste blir vel kanskje at de rei­
ser forslag om å male gul midtstripe på hele E6.
Anders Anundsen (FrP) [22:37:59]: Hvis en skrel­
ler av retorikken og de billige poengene mot Fremskritts­
partiet i det foregående innlegget, blir det ikke mye igjen.
Representanten Aasland var her oppe og forsøkte å fra­
skrive seg sin støtte til 26­metersveien. Det er litt under­
lig. Han hevdet til og med at det var Fremskrittspartiet
som hadde tatt initiativet til at stortingsbenkene skulle få
invitasjonen til å gi en støtteerklæring. Det er feil. Jeg
gjorde også rede for det i innlegget mitt, hvor jeg sa at det
var ordføreren i Larvik -- som ikke er fra Fremskrittspar­
tiet, men fra Høyre -- som tok dette initiativet. Jeg trodde
at stortingsrepresentanter som var med på denne typen
opprop, faktisk mente det de skrev under på. Men jeg re­
gistrerer at representanten Aasland er av en annen oppfat­
ning.
Når det gjelder representanten Gullvåg, sier han at han
ikke ønsker å fravike veinormalene. Han sier til og med at
Fremskrittspartiets forslag er for et innfall å regne. Men så
er det dette brevet til ordføreren i Larvik igjen, da, som jeg
er nødt til å komme tilbake til. Her står det da vitterlig at
representanten Gullvåg ønsker å fravike veinormalen for
E18 vest for Larvik. Men det var 28. mars. Nå er det
13. juni -- ting går i bølger.
Terje Aasland (A) [22:39:27]: Jeg synes dette under­
streker litt hvor Fremskrittspartiet faktisk vil med sitt for­
slag. Det er ingen annen begrunnelse enn å fremheve et
behov for å markere seg i en svært viktig samferdselsmes­
sig sak for regionen, og for hele øst--sør­forbindelsen. Det
var det vi gav uttrykk for som lokale representanter, og
som stortingsrepresentanter fra de fylkene vi represente­
rer, da vi var med på det oppropet. Hensikten var ikke å
være alibi for Fremskrittspartiet da de skulle fremme Do­

Em. 13. juni -- Voteringer 2727
2006
kument nr. 8­forslag og begrunne disse. Hensikten var å
gi et innspill til den saken som skulle utredes og legges
fram for Stortinget. Dette er ærlighet og en edelsten i de­
mokratiet. Det er ikke den retorikk Fremskrittspartiet nå
presenterer fra denne talerstol.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 20.
(Votering, se side 2730)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--20.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 13 (2005­2006) -- om Kredittmeldinga
2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 3 (2005­2006) -- om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i å sette i kraft en protokoll til
skatteavtalen av 28. november 1995 mellom Kongeriket
Norge og Republikken Østerrike med formål å hindre
dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med
hensyn til skatter av inntekt og av formue, undertegnet i
Wien den 14. november 2005.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsav­
tale mellom EFTA­statene og Republikken Korea og en
bilateral landbruksavtale mellom Kongeriket Norge og
Republikken Korea, begge av 15. desember 2005.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 16 (2005­2006) -- om samarbeidet i NATO
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 18 (2005­2006) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til NATO­parlamentarikerforsamlingen
for 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 11 (2005­2006) -- om samarbeidet i Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i
2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 13 (2005­2006) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til parlamentarikerforsamlingen til Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE
PA) for 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 14 (2005­2006) -- om Noregs deltaking i
den 60. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte na­

2006
2728 Em. 13. juni -- Voteringer
sjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 59. general­
forsamling -- leggjast ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til inngåelse av avtale mellom
Norge, Island og Sveits om Sveits' tilknytning til Schen­
gen­ og Dublin­samarbeidet (Trepartsavtalen).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykkjer i godkjenning av Tiltak 1 av
20. juni 2003 om oppretting av eit sekretariat under An­
tarktistraktaten av 1. desember 1959.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Signe Øye satt fram
et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
får fullmakt til å gjennomføre anskaffelsesfasen av
Tørrdokk -- Haakonsvern iht. oppgitt kostnadsramme i
pkt. 2 i St.prp. nr. 57 (2005­2006). Utbetalinger for
2006 skal holdes innenfor bevilgningene gitt i 2006
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og ny­
bygg og nyanlegg.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
St.prp. nr. 57 (2005­2006) -- Om investeringer i For­
svaret -- bifalles ikke.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de støtter for­
slaget, mens Venstre har varslet at de støtter innstillingen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble forslaget bifalt med 57 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.51.42)
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gis
fullmakt til å foreta utskifting av vinger på P­3 Orion ma­
ritime overvåkingsfly.
II
Kostnadsrammen for materiellinvesteringen (kap. 1760
post 45) settes til 720 mill. kroner
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 1 050 000
frå kr 100 414 000 til kr 101 464 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 135 000
frå kr 2 163 505 000 til kr 2 163 640 000
1725 Fellesinstitusjoner og -- utgifter under FST
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 634 000
frå kr 1 941 506 000 til kr 1 942 140 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 5 245 000
frå kr 3 731 859 000 til kr 3 737 104 000

Em. 13. juni -- Voteringer 2729
2006
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Per Ove Width satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny
næringspolitisk strategi for norsk deltakelse i interna­
sjonale forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor
forsvarsmateriellsektoren. Strategien må sikre at
Norge benytter seg av de mulighetene som foreligger
for økt deltakelse i slike prosjekter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 22.52.41)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:79 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Øyvind Korsberg, Per Ove Width og
Christian Tybring­Gjedde om utarbeidelse av en ny næ­
ringspolitisk strategi for norsk deltakelse i internasjonale
forsknings­ og utviklingsprosjekter innenfor forsvarsma­
teriellsektoren -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 5 (2005­2006) -- Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. ja­
nuar­31. desember 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 10 /2006 om innlemming i EØS­ avtala
av direktiv 2004/54/EF om minstekrav til tryggleik i tun­
nelar i det transeuropeiske vegnettet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Odd Einar Dørum på vegne av
Venstre
Under debatten er forslag nr. 2 omgjort til et oversen­
delsesforslag og lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å vurdere yrkestrans­
portloven § 37a med tanke på større fleksibilitet for
personer som har fylt 70 år med hensyn på å inneha
kjøreseddel.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 1 768 000
frå kr 2 624 727 000 til kr 2 626 495 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 993 000
frå kr 3 398 168 000 til kr 3 399 161 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 1 321 000
frå kr 1 080 979 000 til kr 1 082 300 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 2 013 000
frå kr 2 033 827 000 til kr 2 035 840 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med .............................................................................. 394 000
frå kr 774 744 000 til kr 775 138 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
2730 Em. 13. juni -- Referat
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen om å utvide muligheten
til å gi midlertidig dispensasjon fra lov om yrkestrans­
port § 37 a slik at personer som er fylt 70 år, og som
oppfyller kravene for å ha kjøreseddel beholder denne
også ut over fylte 70 år. Kjøreseddelen beholdes for
inntil ett år av gangen, så lenge man oppfyller kravene
til denne. Dersom særlige helseforhold skulle tilsi det,
skal perioden som kjøreseddelen er gyldig for settes
kortere. Dispensasjonen gjelder frem til endringer i lo­
ven er endelig behandlet i Stortinget.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endringer i yrkestransportloven § 37 a for Stortinget.
Dette for å få en permanent ordning som sikrer at per­
soner over 70 år, på bestemte vilkår beholder sin kjø­
reseddel for inntil ett år av gangen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:68 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Bård Hoksrud og Øyvind Halleraker om
dispensasjon fra yrkestransportlova for personer over
70 år -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 68 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.54.39)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi Stortinget en vurde­
ring av hvordan øysamfunn og kystkommuner som
samferdselsmessig er ensidig avhengig av bilferge og
hurtigbåt, kan gis bedre mulighet for næringsmessig
verdiskaping.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:71 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Arne Sortevik, Bård Hoksrud, Per Sand­
berg og Kenneth Svendsen om en vurdering av samferd­
selsmessige tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkom­
muner bedre næringsmessig verdiskaping -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.55.30)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nød­
vendige tiltak for å sikre at E18 gjennom hele Vestfold
sikres en fullstandards firefelts motorveg med bredde
26 meter.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:80 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Per
Ove Width, Kåre Fostervold, Per Sandberg og Arne Sorte­
vik om fullstandard firefelts E18 fra Larvik til Telemarks
grense -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 68 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.56.18)
S a k n r . 2 1
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 22.57.