2629
12. juni -- Dagsorden
S 2005--2006
2006
Møte mandag den 12. juni kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 86):
1. Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og
regionalministeren vedrørende notifisering av regio­
nalt differensiert arbeidsgiveravgift
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om økonomisk sty­
ring i Forsvaret
(Innst. S. nr. 176 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 10
(2005­2006))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Ove Width, Per
Roar Bredvold og Henning Skumsvoll om å opprette
en forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets
rolle og rammer i den nye sikkerhetspolitiske situa­
sjonen
(Innst. S. nr. 136 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:30
(2005­2006))
4. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om helse,
miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
(Innst. S. nr. 197 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 12
(2005­2006))
5. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Kenneth
Svendsen og Øyvind Korsberg om at permitterings­
ordningen utvides til 42 uker, og at arbeidsgivers
lønnspliktperiode ved permittering reduseres til 5 ar­
beidsdager
(Innst. S. nr. 193 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:67
(2005­2006))
6. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Erna
Solberg om innføring av «Green Card­ordning» for
arbeidssøkere med behov for særskilt tilrettelegging
av arbeidsplassen
(Innst. S. nr. 196 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:78
(2005­2006))
7. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 55):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag for Stortinget slik at ansvarsområdet de
kommunale sosialkontorene har overføres fra kommu­
nen til staten, og legges inn under NAV­kontorene.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 55):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag som ivaretar muligheten til å skifte saksbe­
handler i de tilfeller der det er et åpenbart behov for
dette.»
9. Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein,
Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette
eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
(Innst. S. nr. 194 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:60
(2005­2006))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 61):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovendringsforslag, slik at man åpner for at kommu­
nene i politivedtekter kan innføre regler om bortvis­
ning av personer som driver med aggressiv og sjene­
rende tigging, salg og prostitusjon.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt
fra Odelstingets møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O.
nr. 61):
«Stortinget ber Regjeringen grundig vurdere beho­
vet for ytterligere tiltak for å bekjempe organisert tig­
gevirksomhet, og melde tilbake til Stortinget snarest
mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett 2007.»
12. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant fra Opp­
land fylke, Synnøve Brenden Klemetrud, har tatt sete.*
Fra representantene Sverre Myrli og Jan Arild Elling­
sen foreligger det søknad om permisjon i tiden fra og med
12. juni til og med 16. juni, begge for å delta i møter i regi
av NATO­parlamentarikerforsamlingen i Armenia og
Georgia.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Gorm Kjernli
For Nordland fylke: Torill Ø. Hanssen
Presidenten: Gorm Kjernli og Torill Ø. Hanssen er til
stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten vil forslå Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som sette­
presidenter for Stortingets møter i inneværende uke.
Endring av ukeprogrammet
Presidenten: Med hjemmel i forretningsordenens
§ 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte
ukeprogram for inneværende uke endres, slik at det i dag,
mandag 12. juni, settes referatmøte i Odelstinget kl.
18.00.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
* Se senere korrigering, side 2632
Forhandlinger i Stortinget nr. 177
177

2006
2630 12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
S a k n r . 1
Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og
regionalministeren vedrørende notifisering av regionalt
differensiert arbeidsgiveravgift
Statsråd Kristin Halvorsen [10:03:26]: Differen­
siert arbeidsgiveravgift har vært det viktigste virkemidlet
i norsk distriktspolitikk i en årrekke. Det er treffsikkert,
og det er ubyråkratisk. Det har vært målrettet og effektivt
for å stimulere sysselsetting og bosetting i de områdene
av Norge som har lav befolkningstetthet, og som sliter
med fraflytting. Norge ble tvunget til å avvikle ordningen
fra 1. januar 2004 fordi det ble framholdt at den var i strid
med EØS­avtalen.
Det har vært betydelig politisk utålmodighet og strid i
Stortinget og i det politiske miljøet rundt dette spørsmå­
let. Det har jeg ikke tenkt å rippe opp i i dag. Prosessen for
å sikre en åpning i kommisjonens retningslinjer for diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift har pågått over flere år. Under
den forrige regjeringen ble det lagt grunnlag for å sikre en
åpning for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiverav­
gift i kommisjonens og i ESAs nye retningslinjer for regi­
onalstøtte. Hvordan denne åpningen skulle tolkes, var
imidlertid ikke klart. Det er rom for ulike tolkninger på
flere områder, og den tolkningen som skal legges til
grunn, vil til slutt avgjøre omfanget av gjeninnføringen av
differensiert arbeidsgiveravgift.
Denne regjeringen har jobbet hardt for å komme fram
til en forståelse med ESA som sikrer en differensiert ar­
beidsgiveravgift gjeninnført tilnærmet slik den var før.
Det er en stor seier for norske distrikter og for en aktiv di­
striktspolitikk at differensiert arbeidsgiveravgift nå kan
gjeninnføres fra 1. januar 2007. Derfor er det en glede for
meg og kommunal­ og regionalministeren å kunne rede­
gjøre nærmere for innholdet i denne saken for Stortinget i
dag. Nå har altså forslaget, dvs. notifiseringen, fra Finans­
departementet gått til ESA.
I desember i fjor vedtok EU­kommisjonen nye ret­
ningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar
2007 til 31. desember 2013. EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, vedtok tilsvarende regler 6. april i år.
Retningslinjene setter ytre rammer for hva EØS­lande­
ne kan gi av regionalpolitisk offentlig støtte til næringsli­
vet i denne perioden, og regulerer bl.a. ordninger som dif­
ferensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investe­
ringsstøtte. Innenfor disse rammene er det ESA som for­
tolker og håndhever regelverket og skal godkjenne de
norske ordningene og virkeområdet for de distriktspolitis­
ke virkemidlene.
Norge aksepterte de nye retningslinjene 5. mai i år. Det
betyr at alle regionale støtteordninger i Norge må være i
overensstemmelse med disse retningslinjene fra 1. januar
neste år.
Vi vil i dag redegjøre for prosessen med å notifisere,
dvs. forslå, til ESA en ny ordning med differensiert ar­
beidsgiveravgift og nytt virkeområde for de distriktspoli­
tiske virkemidlene som skal gjelde for sjuårsperioden
2007--2013.
For å sikre at vi har en ordning med differensiert ar­
beidsgiveravgift og et distriktspolitisk virkeområde på
plass fra 1. januar 2007, ble det lagt opp til en tett dialog
med ESA forut for at Norge skulle sende de formelle no­
tifikasjonene.
Målet for Regjeringen har vært å gjennomføre ordnin­
gen med differensiert arbeidsgiveravgift i et så stort om­
fang som mulig sammenlignet med den ordningen som
gjaldt inntil 1. januar 2004. Dette gjelder både med hen­
syn til geografisk omfang og satsstruktur. I tillegg er det
lagt vekt på at så få sektorer som mulig skal unntas fra
ordningen.
Det var et tilbakeslag for norsk distriktspolitikk da
ESA ikke aksepterte en videreføring av den generelle ord­
ningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift etter
1. januar 2004. Differensiert arbeidsgiveravgift er vårt
viktigste og mest treffsikre distriktspolitiske virkemiddel.
Ordningen subsidierer sysselsetting i distriktene direkte. I
tillegg har ordningen lave administrasjonskostnader både
for offentlig sektor og næringslivet.
Det nye regelverket åpner som kjent for å ta i bruk en
ordning som differensiert arbeidsgiveravgift i svært tynt
befolkede områder for å hindre eller redusere vedvarende
befolkningsnedgang.
Formuleringene som åpner for differensiert arbeidsgi­
veravgift i de nye retningslinjene, er langt fra entydige.
Det er rom for ulike tolkninger på flere punkter, og den
tolkningen som legges til grunn, som jeg var inne på inn­
ledningsvis, vil selvfølgelig ha avgjørende betydning for
omfanget av ordningen. Derfor har Regjeringen selvsagt
arbeidet systematisk for at det regelverket skal tolkes så
lempelig som mulig med hensyn til geografisk virkeom­
råde, altså hvor gjelder det, næringsunntak, for å få flest
mulig næringer inn, satsstruktur, for å få den mest mulig
lik det som var, og kriteriet knyttet til hvilken sats den en­
kelte arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift med.
ESA har på sin side hatt kontakt med EU­kommisjonen
for å sikre en ensartet tolkning av regelverket i hele EØS­
området.
Det er klart at den nye ordningen vil få en noe endret
teknisk utforming. I den gjeldende ordningen med diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift beregnes avgiften etter satsen i
sonen hvor den enkelte arbeidstakeren er bosatt. ESA
hevder at det ikke lenger skal være adgang til å knytte sat­
sen til arbeidstakerens bosted, fordi virksomheter, næ­
ringslivet, utenfor virkeområdet da vil kunne motta regio­
nal støtte når de ansetter personer som pendler fra et vir­
keområde. For eksempel vil en person som er bosatt i
Oslo, ha null arbeidsgiveravgift i tiltakssonen i Finnmark
og Nord­Troms, og det mener ESA ikke lenger skal kunne
gjelde. Nå mener ESA at det bare er virksomhet innenfor
virkeområdet som kan omfattes av ordningen med diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift. Når arbeidsgiver skal beregne
avgift, vil derfor satsen som skal brukes, være avhengig
av hvor bedriften er lokalisert. ESA vurderte også andre
alternative kriterier som ville ha blitt mye vanskeligere å
håndtere. Vi mener at den måten som det nå legges opp til,
er grei og ryddig å håndtere.

12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
2631
2006
Med hensyn til næringsavgrensning er det klart at den
nye ordningen vil bli mer næringsnøytral enn 2003­ord­
ningen. I 2003­ordningen var deler av skipsbyggingssek­
toren, telesektoren, finanssektoren, transportsektoren
samt kraftproduksjon, utvinning av petroleum og visse
mineraler og produksjon av visse stålprodukter unntatt fra
ordningen. Det er likevel klart at produksjon av enkelte
stålprodukter fortsatt må unntas fra selve ordningen. Det­
te er jo en sektor som generelt sett er behandlet strengere
i EØS­avtalens statsstøtteregelverk, og unntaket fra å
motta statsstøtte gjelder ikke bare differensiert arbeidsgi­
veravgift, men alle typer statsstøtte i EØS. Dette henger jo
sammen med historien bak EFs og EUs dannelse.
Transportsektoren og skipsbygging har vært to usikre
sektorer. Hele transportsektoren blir nå inkludert i ordnin­
gen med generelt reduserte satser.
For skipsbygging foreligger det et eget sektorregelverk
som har forrang framfor regionalstøtteregelverket. Regel­
verket omfatter både bygging og reparasjon av skip. Dette
regelverket åpner i dag ikke for driftsstøtte. I 1999 klarte
Norge likevel bl.a. å sikre at verft i Nord­Norge som ute­
lukkende reparerer skip, ble omfattet av ordningen med
henvisning til at støtte til disse verftene ikke påvirket sam­
handelen i EØS. Denne tilnærmingen har ESA vært avvi­
sende til til nå.
Den vanskeligste siden av prosessen mot ESA har
imidlertid vært knyttet til det geografiske virkeområdet og
satsstruktur for ordningen med differensiert arbeidsgiver­
avgift. Ifølge de nye retningslinjene er det regioner som
representerer eller tilhører en landsdel -- på stammesprå­
ket kalles dette for NUTS II­regioner -- med åtte innbyg­
gere eller færre pr. km 2 , som kan kvalifisere for driftsstøt­
te som differensiert arbeidsgiveravgift.
I tillegg kan mindre, tilstøtende områder som oppfyller
det samme befolkningstetthetskriteriet, inkluderes i ord­
ningen.
I områdene hvor ordningen skal brukes, må det enkelte
land påvise at virkemidlet er nødvendig og hensiktsmes­
sig for å hindre eller redusere vedvarende befolknings­
nedgang i de aktuelle områdene.
Det er to landsdeler i Norge som tilfredsstiller be­
folkningstetthetskriteriet på åtte eller færre innbyggere pr.
km 2 , nemlig Nord­Norge og Hedmark--Oppland. Nord­
Norge og de næringssvake delene av Hedmark--Oppland
har også vedvarende befolkningsnedgang. Norges ut­
gangspunkt har derfor vært at disse områdene kan god­
kjennes som en del av virkeområdet for differensiert ar­
beidsgiveravgift.
Det resterende virkeområdet i den tidligere ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift tilfredsstiller også
befolkningstetthetskriteriet, og har hatt en vedvarende
nedgang i befolkningen sett under ett.
Et viktig punkt i diskusjonen med ESA har derfor vært
hva som ligger i formuleringen «mindre, tilgrensende om­
råder». Fortolkningen av ordlyden på dette punktet be­
stemmer i stor grad hvor stort område i Sør­Norge som
kan få differensiert arbeidsgiveravgift.
Retningslinjene fastslår at nasjonale myndigheter må
påvise at støtteordningen er nødvendig i de områdene den
kan benyttes. ESA og Norge er enige om at støtten skal
benyttes i de områdene hvor det er behov for den, forutsatt
at virkeområdet er sammenhengende. Uenigheten om
tolkningen av retningslinjene mellom Norge og ESA har
i hovedsak dreid seg om på hvilket geografisk nivå beho­
vet for støtten må påvises, dvs. på hvilket regionnivå kri­
teriene med hensyn til befolkningstetthet og befolknings­
nedgang må være oppfylt, og om omfanget av virkeområ­
det utenom de områdene som kvalifiserer direkte ut fra
ordlyden i retningslinjene.
ESA har lagt stor vekt på at områdene også på et lavt
regionnivå må kvalifisere og vurderes etter begge kriteri­
ene, både befolkningstetthet og befolkningsnedgang. Det
er ifølge ESA ikke tilstrekkelig å dokumentere dette på
landsdelsnivå.
ESA og trolig også kommisjonen er generelt svært kri­
tisk til at en ordning rettet mot å hindre befolkningsned­
gang skal omfatte regioner med befolkningsvekst. ESA
mener derfor at regioner med befolkningsvekst eller høy
befolkningstetthet i utgangspunktet ikke kan inngå i vir­
keområdet. Dette gjelder ikke bare tilgrensende områder,
men også områder innenfor NUTS II­regionene, altså in­
nenfor en landsdel, Hedmark--Oppland og Nord­Norge.
De har krevd en særskilt og sterk begrunnelse i de tilfeller
slike regioner skal inkluderes.
Norge har på sin side lagt stor vekt på at ordningen
bør tillates også i mindre vekstsentre for å forhindre be­
folkningsnedgang. Vi har argumentert sterkt for at stør­
re områder må ses i sammenheng, slik at vi ikke ender
opp med et virkeområde som ser ut som et «lappetep­
pe», der helt marginale forskjeller med hensyn til be­
folkningstetthet eller befolkningsnedgang fører til for­
skjellsbehandling av områder med helt likeartede dis­
triktsutfordringer.
Med hensyn til Nord­Norge har vi vist til at landsdelen
som helhet kvalifiserer etter kriteriene i retningslinjene.
Som region oppfyller landsdelen befolkningskriteriet og
har en negativ befolkningsutvikling. Regjeringen har også
argumentert for at hele Nord­Norge må inkluderes i ord­
ningen, ved bl.a. å peke på at byene i Nord­Norge ivaretar
viktige senterfunksjoner for hele landsdelen. Disse sen­
trenes funksjon er sentral for å bremse befolkningsned­
gangen i Nord­Norge som helhet.
Det legges nå til grunn at hele Nord­Norge blir omfat­
tet av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift.
Med ESAs tolkning av retningslinjene var dette ikke selv­
sagt. Tromsø og Bodø er byer som har hatt en befolk­
ningsvekst de siste ti årene godt over landsgjennomsnit­
tet.
Satsen for Tromsø og Bodø er i notifikasjonen, eller
forslaget fra Norge, satt til 7,9 pst., dvs. noe høyere enn
for øvrig i sone 4, som er på 5,1 pst., men godt under den
generelle satsen som gjelder i sone 1, som er på 14,1 pst.
Nullsatsen i arbeidsgiveravgiften beholdes for hele til­
takssonen. Heller ikke dette var selvsagt. ESA har i pro­
sessen stilt spørsmål ved byene Hammerfest og Alta, som
har hatt en befolkningsvekst og har høyere befolknings­
tetthet, men det er altså klart at tiltakssonen gjelder for
hele det tidligere området.

2006
2632 12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
I Sør­Norge vil imidlertid flere kommuner som var
omfattet av ordningen i 2003, falle utenfor den nye ord­
ningen. Alle disse kommunene tilhørte avgiftssone 2, dvs.
den sonen med minst satsreduksjon.
Ved omleggingen i 2004 videreførte Norge 2003­sat­
sene innenfor den beløpsgrensen som EØS­regelverket
for bagatellmessig støtte tillater, den såkalte fribeløpsord­
ningen. Også etter 2007 kan vi videreføre en slik fri­
beløpsordning i kommuner som ikke blir omfattet av ord­
ningen med generelt nedsatte satser. Denne ordningen
innebærer at om lag 60 pst. av årsverkene i disse kommu­
nene betaler redusert avgift. ESA vil ikke tillate at en ba­
gatellstøtte gis på toppen av godkjent regionalstøtteord­
ning. Bagatellstøtte kan derfor ikke brukes i tillegg til en
redusert sats i Bodø og Tromsø, selv om de får en sats som
er noe høyere enn før.
I den gjeldende ordningen har visse foretak innen land­
bruks­, skogbruks­ og fiskerisektoren fremdeles 2003­sat­
sene dersom virksomheten er knyttet til produkter som
ikke er omfattet av EØS­avtalen. I de områdene hvor det
innføres generelt reduserte satser, vil det ikke lenger være
behov for en særlig ordning for disse foretakene. I områ­
der som ikke får tilbake 2003­ordningen, vil det imidler­
tid fortsatt være behov for et særlig unntak for landbruks­,
skogbruks­ og fiskerisektoren. Det er derfor foreslått å vi­
dereføre denne særskilte ordningen for disse områdene.
Til sammen vil omfanget av avgiftslettelsen som følger
av den notifiserte ordningen, altså det forslaget som nå
går fra Norge til ESA, med differensiert arbeidsgiverav­
gift og en fortsatt fribeløpsordning i kommunene som
ikke får gjeninnført generell lav sats, utgjøre om lag
90 pst. av den avgiftslettelsen som lå i ordningen fram til
1. januar 2004. Det er et meget bra resultat.
Presidenten: Før presidenten gir ordet til statsråd
Åslaug Haga, vil presidenten rette opp en feil, idet det ved
innledningen av møtet ble sagt at Synnøve Brenden
Klemetrud har tatt sete. Det som er riktig, er at Torstein
Rudihagen, den innvalgte representanten, har tatt sete.
Statsråd Åslaug Haga [10:21:15]: Regjeringas
utgangspunkt har vært at hele det gamle virkeområdet
burde kunne forsvares i henhold til regelverkets formule­
ringer. ESA har imidlertid gitt klart uttrykk for at de ikke
vil akseptere en gjeninnføring i et like stort område som
tidligere.
Som nevnt av finansministeren, har ESA lagt stor vekt
på at områdene også på et lavt regionnivå må kvalifisere
etter begge kriterier, befolkningstetthet, altså færre enn åtte
personer pr. kvadratkilometer, og befolkningsnedgang.
ESA og Norge har blitt enige om, etter forslag fra ESA,
å bruke bo­ og arbeidsmarkedsregioner som en tilnær­
ming for avgrensning av et sammenhengende virkeområ­
de i Sør­Norge. Det er her snakk om funksjonelle økono­
miske regioner hvor dagpendling binder regionen
sammen. Norge har samtidig argumentert sterkt for at
prinsippet ikke må anvendes mekanisk, ut fra at denne til­
nærmingen ikke passer like godt med virkeligheten i alle
deler av landet.
Regjeringas vurdering av behov er også forankret i den
såkalte distriktsindeksen som er utviklet av Transportøko­
nomisk institutt og NIBR, samt nærmere vurderinger av
indikatorene som ligger til grunn for denne. Disse kvanti­
fiserbare størrelsene blir sett i sammenheng med de funk­
sjonelle regionene enkeltkommuner er en del av. Vi har
notifisert enkelte regioner som ikke fullt ut tilfredsstiller
kravene til befolkningstetthet og befolkningsnedgang
eller kun deler av en bo­ og arbeidsmarkedsregion, ek­
sempelvis i tilfeller med isolerte øykommuner eller der
enkeltkommuner er lite integrert i den bo­ og arbeidsmar­
kedsregionen som de er en del av. Videre har hensynet til
utviklingen på fylkes­ og landsdelsnivå påvirket i hvilken
grad tilnærmingen på lavere geografisk nivå er blitt an­
vendt mekanisk. Eksempelvis har hensynet til den samle­
de utviklingen i Nord­Norge og i Sogn og Fjordane med­
ført at Regjeringa har lagt større vekt på landsdels­ og fyl­
kesnivået i disse områdene. Dette har ESA akseptert.
Jeg kan sjølsagt ikke i denne redegjørelsen gå inn på
alle kommuner som har fått, og ikke fått. Det framgår av
de listene som nå ligger ute på nettet. Men det jeg kan si,
er at når det gjelder mindre, tilstøtende områder til Nord­
Norge og Hedmark--Oppland, som var utgangspunktet
man tok på landsdelsnivå, strekker de seg nå til Utsira og
Kvitsøy i vest og til Setesdal i sør. Det er altså blitt store
mindre, tilstøtende områder.
ESA har hele tida gitt klart uttrykk for at de ikke kan
akseptere full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiver­
avgift i alle områder. Dette har Regjeringa vært åpen om
utad. Regjeringa har derfor arbeidet parallelt med alterna­
tive ordninger for de områdene som ikke får gjeninnført
ordningen slik den var i 2003. Omleggingen skal gjen­
nomføres på en provenynøytral måte, slik at avgiftsøknin­
gen, sammenliknet med 2003­ordningen, tilbakeføres til
de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift. For disse
områdene legger Regjeringa opp til å videreføre hovedde­
len av de ordningene som ble etablert ved omleggingen av
differensiert arbeidsgiveravgift 1. januar 2004. Alle om­
råder som ikke får gjeninnført ordningen, eller får en høy­
ere sats enn i 2003, vil altså bli kompensert.
Finansministeren har allerede nevnt at fribeløpsord­
ningen vil bli videreført i de kommunene som ikke får
gjeninnført en generell ordning. Dermed vil den enkelte
bedrift beholde fordelen av lavere avgiftssats innenfor
reglene for bagatellmessig støtte. Foretak med opptil 30
ansatte vil være fullt skjermet for avgiftsøkningen som
følge av fribeløpsordningen. Så det er det. Det andre er at
den særskilte ordningen for landbruks­, skogbruks­ og fis­
kerisektoren også vil bli videreført i de områdene som
ikke får gjeninnført ordningen slik den var i 2003, dette
fordi landbruk og fisk ikke er omfattet av EØS­avtalen.
For det tredje vil Regjeringa foreslå kompensasjon til
kommunal sektor gjennom skjønnstilskuddet, og for øv­
rig kompensasjon til statlig sektor.
Netto redusert avgiftsfordel som følge av forskjellen
mellom 2003­ordningen og den notifiserte ordningen er
foreløpig anslått til i underkant av 600 mill. kr i privat sek­
tor når det er tatt hensyn til fribeløpsordningen. De reste­
rende midlene føres tilbake til de områdene som har fått

12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
2633
2006
økt arbeidsgiveravgift gjennom ordningen med nærings­
rettede midler til regional utvikling. Det er det fjerde
kompenserende tiltaket. Midlene skal gå til næringsrettet
innsats i de områdene som Regjeringa mener ideelt sett
burde ha fått tilbake den samme lave satsen for arbeidsgi­
veravgift som de hadde i 2003. Regjeringa er opptatt av at
det legges til rette for at næringslivet kan være en sentral
premissleverandør i utformingen av tiltak som midlene
benyttes til. Vi legger også opp til at kommunene og FoU­
og universitets­ og høyskolemiljø skal involveres. Kom­
munal og regionaldepartementet vil følge aktivt opp at
dette brukerperspektivet blir lagt til grunn.
Når vi har jobbet med den differensierte arbeidsgiver­
avgiften, har vi, som man forstår, hatt to tanker i hodet
samtidig. Vi har jobbet med å få til et så stort område som
mulig, og vi har jobbet med kompenserende tiltak. I til­
legg til disse to tankene har vi også hatt en tredje tanke i
hodet for å få til et så helhetlig opplegg som mulig. For
parallelt med arbeidet med gjeninnføring av differensiert
arbeidsgiveravgift har Regjeringa også hatt en prosess
med ESA for å sikre at vi har et godkjent virkeområde for
de bedriftsrettede distrikts­ og regionalpolitiske virke­
midlene på plass fra 1. januar 2007. Dette virkeområdet
reguleres også av de nye retningslinjene for regionalstøt­
te. Det gjelder andre kriterier for avgrensningen av det
distriktspolitiske virkeområdet enn for avgrensningen av
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Ifølge de
nye retningslinjene kan det generelle distriktspolitiske
virkeområdet fremdeles ta utgangspunkt i områder med
lav befolkningstetthet, dvs. fylker -- NUTS III­nivå -- med
12,5 eller færre innbyggere pr. kvadratkilometer. Det er i
denne omgang kun virkeområdet for de distriktspolitiske
ordningene, dvs. sjølve kartet, som skal notifiseres og
godkjennes av ESA. Først når dette rammeverket er på
plass, vil ESA kunne behandle notifikasjoner av ordnin­
ger som er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet.
Det distriktspolitiske virkeområdet avgrenser bl.a. bruken
av distriktspolitiske lån og tilskudd til bedrifter gjennom
Innovasjon Norge. Det vi snakker om, er altså investe­
ringsstøtte.
I 1999 godkjente ESA en befolkningsdekning på
25,8 pst. av befolkningen i Norge. I dag omfatter virke­
området reelt om lag 24,5 pst. av befolkningen. De nye
retningslinjene setter et maksimalt befolkningstak for det
distriktspolitiske virkeområdet på 29,1 pst., som tilsvarer
den samlede befolkningsandelen i de ni fylkene som har
lav nok befolkningstetthet. Det er de fire nordligste fylke­
ne, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Telemark og
Aust­Agder som ligger innenfor dette.
ESA har samtidig understreket at et befolkningstak på
29,1 pst. kun er et teoretisk utgangspunkt, og at de ikke vil
kunne akseptere at Norge utvider virkeområdet så mye.
En utvidelse av området for distriktsstøtte i Norge vil bry­
te med utviklingen i EU, der de andre landene får redusert
sine virkeområder fra 2007. Vår forståelse med ESA nå er
at de vil kunne godta en økning i forhold til dagens virke­
område. Dette er et meget godt resultat for Norge. Som
det eneste landet i EØS får Norge utvidet sitt virkeområde
for de distriktspolitiske virkemidlene fra 2007. Det inne­
bærer en økt nasjonal handlefrihet til å drive en mer aktiv
distriktspolitikk i et større område.
I utgangspunktet er det fylker med 12,5 innbyggere pr.
km 2 eller færre på fylkesnivå som kvalifiserer for å kunne
inkluderes i det generelle distriktspolitiske virkeområdet,
som nevnt. Innenfor befolkningstaket åpner regelverket
for en fleksibilitet i den konkrete geografiske avgrensin­
gen av investeringsstøttekartet, såkalt «swapping». Det
vil si at næringssvake områder i fylker som ikke tilfreds­
stiller befolkningstetthetskriteriet, kan byttes inn mot å ta
ut sterke områder i fylker som tilfredsstiller kriteriet. En
slik fleksibilitet er helt avgjørende for at Norge skal kunne
likebehandle områder som har de samme utfordringene
bl.a. knyttet til befolkningsutvikling, næringsstruktur,
sysselsetting, økonomisk utvikling og store avstands­
ulemper for innbyggere og næringsliv.
Det er ni fylker som tilfredsstiller befolkningstett­
hetskriteriet i sin helhet: de fire nordligste fylkene, Sogn
og Fjordane, Hedmark, Oppland, Telemark og Aust­
Agder. I dag er også deler av Sør­Trøndelag, Møre og
Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest­Agder, Buskerud
og Østfold innenfor virkeområdet.
Regjeringa har sjølsagt utnyttet åpningen for å øke be­
folkningsdekningen, og har foreslått å inkludere 24 nye
kommuner i virkeområdet. Ingen kommuner vil miste sin
distriktspolitiske status. Det nye virkeområdet vil dermed
få en befolkningsdekning på 27,5 pst. Dette innebærer en
økning på 3 prosentpoeng i forhold til dagens virkeområ­
de. Med dette har vi utnyttet det reelle handlingsrommet
fullt ut.
De nye kommunene ligger både i fylker som i sin hel­
het tilfredsstiller befolkningstetthetskriteriet, og i fylker
som ikke tilfredsstiller kriteriet, men som nå «swappes»
inn i virkeområdet. De nye kommunene som inkluderes,
er i dag i sone D i det distriktspolitiske virkeområdet.
Sone D er som kjent ikke godkjent for direkte bedrifts­
støtte under distriktsrettede ordninger.
I tillegg til regelverkets formelle kriterier har Kom­
munal­ og regionaldepartementet lagt vekt på en rekke
faglige kriterier i vurderingen av hvilke områder som
skulle inkluderes i det utvidede virkeområdet. Som et
innspill i dette arbeidet laget Transportøkonomisk insti­
tutt og NIBR på oppdrag av departementet en rapport
om hvordan det distriktspolitiske virkeområdet kan av­
grenses.
I rapporten har Transportøkonomisk institutt/NIBR
gått gjennom og vurdert et bredt sett av kriterier og statis­
tiske data knyttet til geografi, befolkning, næring, syssel­
setting, utdanning og inntekt, og på bakgrunn av dette la­
get en kommuneindeks, som vi kaller distriktsindeksen.
Indeksen kan ses som et kvantitativt uttrykk for behovet
for regionalstøtte.
En modifisert versjon av TØI/NIBRs distriktsindeks
har vært en del av grunnlaget for avgrensingen av virke­
området. Kommunal­ og regionaldepartementet har ført
videre prinsippet om å vurdere kommuner i forhold til
større regioner de er en naturlig del av. Revisjonen er så­
ledes basert dels på kvantitative vurderinger, dels på
skjønn.

2006
2634 12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringa vil i forbindelse med notifikasjonen av de
enkelte distriktsrettede ordningene komme tilbake til
spørsmålet om en eventuell geografisk differensiering.
Dette kan først skje når kartet, som er det ytre ramme­
verket, er på plass. En viss geografisk differensiering av
tillatt støtteintensitet er fortsatt aktuell når det gjelder
f.eks. distriktspolitiske lån og tilskudd gjennom Innova­
sjon Norge, samt fordelingen av distriktsrettede bud­
sjettmidler over Kommunal­ og regionaldepartementets
budsjett. Regjeringa vil avklare dette i god tid før års­
skiftet.
Det har vært tett kontakt mellom Norge og ESA i disse
sakene, både med hensyn til notifikasjonen av differensi­
ert arbeidsgiveravgift og det distriktspolitiske virkeområ­
det for investeringsstøtte.
Formålet med dialogen med ESA har vært aktivt å på­
virke tolkningen av regelverket og kartlegge handlings­
rommet før oversendelse til ESA. Hvis ESA ikke kan ak­
septere notifikasjonene eller er i tvil om de kan godkjenne
dem, vil de åpne formell undersøkelsesprosedyre. Da vil
det kunne ta vesentlig lengre tid, og det vil trolig gå langt
inn i 2007 før eventuell godkjennelse foreligger.
Det har blitt gjennomført en rekke møter både på ad­
ministrativt og politisk nivå med ESA. Rett før EU­kom­
misjonen vedtok retningslinjene i fjor, møtte finansminis­
teren og jeg både ansvarlig kommissær i EU­kommisjo­
nen og den daværende presidenten i ESA. I vår har det
bl.a. vært avholdt tre fysiske møter på politisk nivå og fem
møter på administrativt nivå med ESA. I tillegg har det
vært hyppig kontakt pr. telefon mellom presidenten i ESA
og Regjeringa.
ESA og Norge har drøftet foreløpige utkast til notifika­
sjoner. Gjennom denne dialogen har Norge aktivt søkt å
påvirke ESAs tolkning av regelverket. Det har vært en
krevende dialog. ESA har stilt tydelige krav, samtidig er
det viktig å understreke at vi har fått gjennomslag for vik­
tige deler av vår argumentasjon.
ESA har opplyst at de ikke har kapasitet til å behandle
mange notifikasjoner samtidig, og notifikasjonene av dif­
ferensiert arbeidsgiveravgift og det generelle distriktspo­
litiske virkeområdet har førsteprioritet. De notifikasjone­
ne Norge i dag har sendt ESA, har vi tro på at ESA vil
godkjenne i tide til at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar
2007. Disse notifikasjonene er, som sagt, lovet prioritet
fra ESAs side.
I stortingsmeldingen om distrikts­ og regionalpolitik­
ken som skal legges fram fredag 16. juni, vil både notifi­
kasjonene og innretningen på de kompensatoriske tiltake­
ne omtales. Forslaget til ny ordning med differensiert ar­
beidsgiveravgift og kompenserende tiltak legges fram i
statsbudsjettet for 2007. Dette avhenger imidlertid av at
notifikasjonene er godkjent av ESA før statsbudsjettet
legges fram, men det regner vi med.
Regjeringa har jobbet hardt for å gjeninnføre den dif­
ferensierte arbeidsgiveravgiften og, som eneste landet i
EØS, utvide det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er
en arbeidsseier og et langt steg framover for norsk dis­
triktspolitikk. Det har gitt resultater å drive en aktiv Euro­
pa­politikk.
Presidenten: Under henvisning til forretningsordens
§ 34 a vil presidenten nå foreslå at det gis mulighet for en
kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil
5 minutter fra hver partigruppe, og eventuelt et avslutten­
de innlegg fra statsråd Kristin Halvorsen.
-- Det anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) [10:38:24]: I Soria Moria­
erklæringen står det en helt konkret setning som sier at
Regjeringen vil
«gjeninnføre ordningen med geografisk differensiert
arbeidsgiveravgift».
Etter redegjørelsene som er gitt av de to statsrådene,
kan vi hake av enda et punkt i Soria Mora­erklæringen og
skrive i margen: Gjennomført! Det er gledelig, og spesielt
gledelig fordi det er en gjeninnføring av kanskje det vik­
tigste og mest effektive distriktspolitiske virkemidlet vi
har, og derfor er de resultater som er oppnådd gjennom
konsultasjoner med ESA, en seier for en aktiv distriktspo­
litikk.
Det er gledelig, ikke minst fordi det er en konklusjon
etter flere år med usikkerhet, og fordi Regjeringen har fått
stor grad av gjennomslag for sine tolkninger av regelver­
ket, ikke minst ved at alle kommuner i sonene 5, 4 og 3
-- utenom Bodø og Tromsø, som ble nevnt spesielt, som
fremdeles vil ha redusert arbeidsgiveravgift -- nå kommer
inn i ordningen. Jeg tror jeg vil tillate meg å si at begrepet
«mindre, tilgrensende områder» har vært tolket romslig i
våre forhandlinger, og det er imponerende at man i så stor
grad har fått gjennomslag for en slik romslig tolkning.
Jeg vil spesielt understreke det gledelige i at ordningen
nå blir mer næringsnøytral enn den har vært tidligere, alt­
så at flere bransjer omfattes av ordningen enn det som var
tilfellet tidligere. La meg da spesielt nevne transportsek­
toren, for det er nettopp med utgangspunkt i lange avstan­
der og ekstra kostnader til transport at vi har slåss for disse
virkemidlene.
Nettopp på grunn av at ordningene er gode, blir det
nesten enda verre for dem som ikke har kommet inn igjen
i det nye virkemiddelområdet. Derfor blir de kompensato­
riske tiltakene så viktige. Det ble nevnt av statsrådene at
alle som var inne i 2003­ordningen, og som er utenfor nå,
fremdeles vil kunne nyte godt av ordningen med såkalt
bagatellmessig støtte, altså fribeløpsordningen, og at det
vil omfatte kanskje 60 pst. av næringslivet, av antall ar­
beidsplasser, og stort sett bedrifter med opptil 30 årsverk.
Når vi i tillegg vet at kommuner blir kompensert over
skjønnsmidlene, og at vi fremdeles vil bruke næringspoli­
tiske regionale utviklingsmidler, så vil ordningen føre til
at de inntektene vi får fordi noen avgifter ikke blir redu­
sert, i sin helhet brukes til kompensatoriske tiltak, at den
altså er provenynøytral.
Det er dessuten veldig gledelig at det virkeområdet
som gjelder de distriktspolitiske virkemidlene, nå faktisk
ikke bare kan opprettholdes, men utvides med 24 kommu­
ner -- at 27,5 pst. av befolkningen blir omfattet av det -- og
at det da gjelder tidligere sone D­kommuner, som nå kan
bruke aktive virkemidler, noe som ikke har vært mulig
gjennom det å være sone D­kommune.

12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
2635
2006
Både i valgkampen og gjennom våre stadige møter
med næringslivet rundt om i Norge var og er det ett felles
krav som går igjen, og det er: forutsigbarhet i nærings­
politikken. Et gledelig element i det som statsrådene nå
har sagt, er at Regjeringen mener at disse ordningene skal
gjelde så lenge som de er gjort gjeldende for EØS­områ­
det. Det gjelder både for avgiftsreduksjonene, for virke­
middelområdet for distriktspolitikk og for de kompensa­
toriske tiltakene. Det betyr at norsk næringsliv helt fram
til 2013 nå vil vite hva som kommer til å være de nærings­
politiske virkemidler innenfor det distriktspolitiske områ­
det. Derfor er det kanskje også et av de mest gledelige re­
sultatene av den jobben som Regjeringen har gjort, nem­
lig at vi får på plass nok en brikke i Regjeringens arbeid,
som sørger for at den totale næringspolitikken skal være
mer forutsigbar enn det som har vært tilfellet inntil i dag.
De ordningene vi diskuterer her, er et typisk eksempel på
virkemidler som har vært uforutsigbare de siste årene, og
hvor vi nå har fått forutsigbarheten på plass. Derved leve­
rer vi også næringslivet mer forutsigbare rammevilkår, og
det er jeg glad for.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:43:47]: Først vil eg
takke for utgreiinga.
Innleiingsvis vil eg slå fast at Framstegspartiet er einig
med både finansministeren og kommunal­ og regionalmi­
nisteren i at differensiert arbeidsgivaravgift slik ho var før
2004, både var ei treffsikker og ubyråkratisk ordning, som
det var brei politisk einigheit om.
No gjekk dei raud­grøne partia veldig hardt ut i val­
kampen og lovde langt på veg å gjeninnføre den differen­
sierte arbeidsgivaravgifta både geografisk og i forhold til
satsstrukturen, slik den var før 2004.
Det er openbert at dette som det er blitt gjort greie for
i dag, er eit steg i rett retning, men det er langt frå det sju­
milssteget som regjeringspartia lovde i valkampen. Ein
lovde då at dette skulle bli gjeninnført 100 pst., medan vi
no får opplyst at det er 90 pst. oppfyllingsgrad i forhold til
2003.
Det er også ei rekkje andre problemstillingar som ligg
inne i den ordninga som no blir gjeninnført, og som er
problematiske, bl.a. at Tromsø og Bodø, som vi er blitt in­
formerte om, vil få ei arbeidsgivaravgift på 7,9 pst., med­
an området omkring desse byane vil ha 5,1 pst. Det er
også sjølvsagt inne her at ein oppfyllingsgrad på berre
90 pst. inneber at det også er fleire område som tidlegare
hadde lågare arbeidsgivaravgift, som ikkje får den same
avgifta som tidlegare. Så vidt eg forstår, er det også næ­
ringar som blir unnatekne. Korleis verknadene av desse
svakheitene vil bli, vil sjølvsagt vise seg på litt lengre sikt,
og det er vanskeleg å dra nokon konsekvensvurderingar
frå talarstolen no.
Det er elles veldig interessant å konstatere at regje­
ringspartia no har innsett at betre rammevilkår og lågare
skattar og avgifter er eit godt verkemiddel for å sikre sys­
selsetjing og verdiskaping i distrikta. Det er sjølvsagt
Framstegspartiet einig i. Vi meiner også at det resonne­
mentet og den argumentasjonen også gjeld for resten av
landet. Lågare skattar og avgifter og betre rammevilkår
vil sikre betre verdiskaping, og det vil også tryggje ar­
beidsplassane.
Når det gjeld kostnadene ved denne omlegginga, er det
ikkje sagt så veldig mykje om det. Det blir framstilt her
som om nokon kjem vesentleg betre ut, og at ingen kjem
dårlegare ut. Kommunal­ og regionalministeren prøvde å
antyde at dette skulle gjerast innanfor ei provenynøytral
ramme. No er det vel heldigvis slik at dei fleste i denne sa­
len -- kanskje ikkje alle, men dei fleste -- forstår at dersom
nokon skal komme betre ut, og ingen skal komme dårle­
gare ut, må dette nødvendigvis koste pengar. Kven som
skal finansiere dette, har vi ikkje fått noko svar på. Eg har
tidlegare stilt spørsmål til finansministeren om kven som
skal finansiere dei forskjellige tiltaka. Det eg har fått til
svar, er at det er det dei rike som skal finansiere. Slik er
det vel i dette tilfellet også. Antakeleg er det ikkje dei rike
som bur i distrikta, men andre rike. Eg veit ikkje korleis
ein har tenkt å leggje opp dette, men dersom nokon skal
komme betre ut og ingen dårlegare, må dette på ein eller
annan måte finansierast, iallfall dersom ein skal tilbake til
skattenivået frå 2004.
Framstegspartiet er ikkje redd for desse kostnadene. Vi
meiner at skatte­ og avgiftslette er ei god investering, eit
godt verkemiddel for å sikre verdiskaping. Derfor burde
dette vere unødvendig å dekkje inn frå andre område.
Til slutt vil eg berre summere opp og seie at dette er eit
steg i rett retning. Det er ikkje langt nok, iallfall ikkje så
langt som regjeringspartia lovde i valkampen. Det har
også ein del svakheiter og konsekvensar som openbert er
problematiske, og etter kvart vil det bli avdekt kor proble­
matiske dei er.
Bent Høie (H) [10:48:47]: Det har lenge vært bred
politisk enighet om at den differensierte arbeidsgiverav­
giften er det mest treffsikre regionalpolitiske virkemidde­
let for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distrik­
tene. Derfor har det vært en felles målsetting å få aksept
for et regelverk som vil gi grunnlag for en ordning med re­
gionalt differensiert arbeidsgiveravgift, som i størst mulig
grad kan omfatte det området som ordningen tidligere
omfattet, og som i størst mulig grad vil være på samme ni­
vå.
Vi synes derfor at det er bra at en lang prosess har ført
fram til dagens resultat. Dette er svært viktig for store de­
ler av Distrikts­Norge. Arbeidsplasser og verdiskaping er
en forutsetning for bosetting i hele landet. Gjennom redu­
sert arbeidsgiveravgift kan noen av ulempene, bl.a. av­
stand til markedene, kompenseres.
Arbeidet med å bygge allianser og påvirke EU­kommi­
sjonen startet allerede med Bondevik II­regjeringen i
2002--2003. Jeg er glad for at Regjeringen i dag klarer å
være ærlige om denne prosessen i redegjørelsene og viser
til at hovedprinsippene lå klare før Stoltenberg II­regje­
ringen overtok. Vi har i de siste månedene sett en tendens
til det motsatte, spesielt statsministerens artikkel i Dagens
Næringsliv lørdag 3. juni, der hans tidsregning startet med
at finansministeren og kommunalministeren reiste til
Brussel én uke før kommisjonen tok den endelige beslut­
ningen. Hvis de to statsrådene ærlig mener at de forandret

2006
2636 12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
kommisjonens standpunkt i dette møtet, bør møtet med en
så dynamisk og åpen organisasjon umiddelbart ha ført til
at de to har endret standpunkt i EU­saken.
Det er grunn til å ha forståelse for at denne regjeringen
tørster etter seier, men når statsministeren skriver at dette
resultatet er en stor seier for den sittende regjeringen, er
det på høyde med at den svenske landslagssjefen er for­
nøyd med lørdagens 0--0 mot Trinidad og Tobago.
Som EØS­ekspert sier Paal Frisvold i Nationen fredag
den 9. juni:
«Hvis noen på norsk side fortjener heder, er det den
forrige regjeringen, som var aktiv overfor EU­kommi­
sjonen i forkant av at regelverket ble utformet.»
Høyre mener at dagens redegjørelser burde ha kommet
for en måned siden. Når vi nå kjenner resultatet, inne­
bærer det at Stortinget, og dermed de berørte samfunnene,
ikke har fått være med i de avveiningene som førte fram
til dagens kart og dagens system. Innenfor de retningslin­
jene som ble lagt fra EU, har det vært avveininger i Regje­
ringen, bl.a. i forhold til hva som skal vektlegges i dis­
triktsindeksen. Vi mener at det er et slag mot den åpen­
hetslinjen som Regjeringen varslet ved sin tiltredelse, at
ikke denne diskusjonen ble tatt i Stortinget før saken ble
sluttført. Dette dreier seg faktisk om helt vesentlige ram­
mebetingelser for enkelte lokalsamfunn. Hvilke priorite­
ringer og avveininger som førte fram til hvem som ble
valgt, er derfor veldig viktig. Slike spørsmål burde Regje­
ringen ha drøftet med Stortinget i plenum -- åpent -- før de
endelige beslutningene ble fattet. Men i dag er det abso­
lutt grunn til å være enige om at denne seieren først og
fremst er en seier for de distriktene som igjen får en god
og virkningsfull ordning. Dette er en felles politisk seier
for et samlet politisk Norge, som har stått på og bak den
samme målsettingen, som vi er overbevist om at også den
sittende regjeringen har arbeidet hardt for å oppnå.
Karin Andersen (SV) [10:52:43]: Først vil jeg be­
nytte anledningen til å gratulere Regjeringen med ar­
beidsseieren. Vi som har jobbet med dette temaet i Stor­
tinget i mange år, vet at den løsningen som blir presentert
i dag, ikke var noen selvfølge. Derfor føler jeg etter det
siste innlegget nå litt behov for å bidra til historiebeskri­
velsen i denne saken.
Da dommen falt i mai 1999, og EU­domstolen dømte
den differensierte arbeidsgiveravgiften ulovlig som regio­
nalstøtte, var det bare ett parti som mente at Regjeringen
her burde sette i gang et arbeid for å finne ordninger som
kunne kompensere, eller overbevise EU om at dette var et
system vi måtte beholde. Det partiet trenger jeg kanskje
ikke å nevne navnet på.
I tillegg, etter at situasjonen ble erkjent av alle og
man skjønte at Regjeringen måtte i gang med et vesent­
lig arbeid på begge områder, både for å overbevise ESA
og EU om at støtteregimet vi hadde i Norge, var et godt
regime, og for å finne alternative løsninger der det even­
tuelt ikke var mulig å gjeninnføre det, har det vært en
svært lang prosess. Noen av oss har deltatt i den, og det
er vel lov å si at det fra deler av Stortinget har vært utført
et betydelig press på den forrige regjeringen når det
gjaldt både omfanget av det som skulle gjøres, og de en­
kelte deler av støtteordningen som den forrige regjerin­
gen ikke var særlig interessert i å gjøre så svært mye for
å få videreført. Så fra SVs side må vi si at vi ser en stor
forskjell på den aktivitet og den vektlegging som denne
regjeringen har hatt på begge områdene. Det er svært
gledelig at hele regimets volum er gjeninnført, dvs.
90 pst. av ordningen med differensiert arbeidsgiverav­
gift, og den manglende 10 pst. er en videreføring av
noen av de kompensatoriske ordningene som også den
forrige regjeringen var med på å innføre.
Det har selvfølgelig vært et stort arbeid å tilpasse tolk­
ningen av det nye støtteregimet i EU til norske behov og
norsk virkelighet. For jeg har også behov for å si at vi i
Norge selvfølgelig må erkjenne de behovene som finnes i
EU­landene, for å ha et regime som passer til de utfordrin­
gene som er i deres område. I det området er det slik at
kriterier som går på fattigdom og på økonomisk underut­
vikling, er svært mye viktigere enn i store deler av Norge,
som har de geografiske utfordringene, med befolknings­
nedgang og lav befolkningstetthet som sine største dist­
riktspolitiske utfordringer.
Jeg er svært glad for at denne regjeringen har sett på at
det er mulig å lage et nytt støttekart, som har frigjort seg
noe fra det støttekartet som den forrige regjeringen -- jeg
får vel si -- ikke så noen særlige muligheter til å forandre
på. Det har vært nødvendig, for slik som Norge er innret­
tet, er det et slags Fjell­Norge, særlig i Sør­Norge, som
har utfordringer som er minst på linje med det som man
kan se i de nordlige landsdeler. Derfor er det svært glede­
lig at Regjeringen har greid å få på plass et geografisk
støtteområde som passer mye bedre til de faktiske dist­
riktspolitiske utfordringene som vi har i Norge, enn det
det i en periode lå an til skulle bli mulig.
Så til dette med å videreføre ordningen med bagatell­
messig støtte for noen bedrifter. Det er vi glad for at man
har fått gjennomslag for. I tillegg til det vil jeg si at i man­
ge av de områdene som har fått regionalpolitiske midler
som kompensasjon, har deler av næringslivet også vært
svært fornøyd med måten dette har virket på. Så jeg ser in­
gen grunn til å være deprimert, eller misfornøyd med at
deler av landet får videreført den ordningen. Tvert imot
kunne en styrking av de ordningene ha gode distriktspoli­
tiske og næringspolitiske virkninger i landet.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:58:09]: Differensiert ar­
beidsgiveravgift er det beste og mest treffsikre regional­
politiske virkemiddelet vi har for å opprettholde bosetting
og sysselsetting i distriktene. Så det var med tungt hjerte
vi var nødt til å legge det bort for to og et halvt år siden.
Under Samarbeidsregjeringen arbeidet vi aktivt for å prø­
ve å påvirke EU til å endre regelverket. Alle muligheter
ble benyttet: skriftlige innspill til kommisjonen og munt­
lig i møter både på politisk og administrativt nivå. Den
forrige og den nåværende regjering har hatt som målset­
ting å få aksept for et regelverk som må gi grunnlag for en
ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
som kan omfatte Nord­Norge, deler av Nord­Trøndelag
og deler av Sør­Norge.

12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
2637
2006
Ordningen må ta mest mulig utgangspunkt i det som er
situasjonen i Norge, og som på en best mulig måte sikrer
distriktspolitikken framover.
Norge fikk under regjeringen Bondevik II i stor grad
gjennomslag for vår argumentasjon i EU­kommisjonen.
Det er gledelig at EU nå har endret sitt distriktsrettede vir­
kemiddelregelverk slik at det er mulig å gjeninnføre ord­
ningen.
Denne regjeringen har gjort en god jobb for å få gjen­
nomslag for Norges interesser. Det er ingen grunn til å set­
te spørsmålstegn ved Regjeringens innsats i sitt arbeid
overfor ESA for at regelverket skal tolkes så lempelig
som mulig med hensyn til geografisk virkeområde, næ­
ringsunntak, satsstruktur osv. Regjeringen har oppnådd
mye, selv om vi hadde håpet at det skulle blitt enda bedre.
Og kanskje er det slik at de nåværende statsråder antake­
lig har erfart at det ikke bare er å knipse med fingrene, og
så gjør EU og ESA som vi vil. Det hørtes litt mer lettvint
ut den gang de var i opposisjon.
Differensiert arbeidsgiveravgift er et viktig distrikts­
politisk virkemiddel.
Saken er derfor av helt avgjørende betydning for våre
muligheter til å legge til rette for verdiskaping i hele lan­
det. Verdiskaping er en forutsetning for bosetting, lokal­
samfunn med optimisme og positiv utvikling. Det er in­
gen tvil om at det er det beste virkemiddelet for de kom­
munene som nå får ordningen tilbake. Men vi vet også at
en rekke kommuner kommer til å stå utenfor ordningen.
For disse kommunene er det viktig at kompensasjonsord­
ningen fortsetter og letter problemene.
Regjeringen varsler at gjeninnføringen av differensi­
ert arbeidsgiveravgift skal være provenynøytral, at alle
områder som ikke får gjeninnført ordningen som gjaldt
ut 2003, vil bli kompensert, og videre at hoveddelen av
de ordningene som gjelder i dag som alternativ til diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift, vil bli videreført. Videre har
Regjeringen varslet at dette blir nærmere omtalt i den
kommende stortingsmeldingen om distrikts­ og regio­
nalpolitikken og i statsbudsjettet. Kristelig Folkeparti
mener at Regjeringen må være enda mer konkret. Alle
de kommuner som eventuelt ikke får gjeninnført diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift, må kompenseres fullt ut.
Statsråd Haga sa: de kommunene som Regjeringen me­
ner burde ha fått gjeninnført. Jeg håper at det er å forstå
slik at det er alle de som hadde det før. Det nikker stats­
råden til, og det er bra.
Vi må unngå at kommuner kommer dårligere ut i for­
hold til kompensasjonsordningene. Regjeringen varsler at
hoveddelen av ordningene som gjelder i dag som et alter­
nativ til differensiert arbeidsgiveravgift, vil bli videreført.
Statsrådene Halvorsen og Haga har redegjort for ordnin­
gene i dag, og det er bra at fribeløpsordningen eller baga­
tellmessig støtte videreføres i de kommunene som faller
utenfor en ny ordning. Videre er det veldig bra at den sær­
skilte ordningen for landbruks­, skogs­ og fiskerisektore­
ne videreføres i disse kommunene, og det er bra at de of­
fentlige arbeidsplassene kompenseres. Vi vil også peke på
at det er like viktig at en fortsetter med de næringslivsstyr­
te utviklingsmidlene i de kommunene som nå faller uten­
for. Det har vist seg å være et vellykket alternativ til diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift i kommuner som f.eks. Sauda.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:02:38]: Dette er
ein stor dag for alle som er opptekne av ein offensiv dist­
rikts­ og regionalpolitikk. Det er ei tydeleg fjør i hatten for
to engasjerte og løysingsorienterte statsrådar. Det er eit
solid eksempel på at det nyttar å føra ein aktiv dialog med
Brussel.
Eit samla storting har vore einige om at den differensi­
erte arbeidsgivaravgifta er det beste distriktspolitiske ver­
kemiddelet vi har. Då Bondevik II varsla bortfall frå 1. ja­
nuar 2004 som følgje av påtale frå ESA, var reaksjonane
sterke. Både ute i landet og i Stortinget etterlyste mange
ei meir offensiv haldning til kompensatoriske tiltak. Ein
fekk ein periode ei kjensle av at Landsdelsutvalet og DA­
nettverket var atskillig meir aktive overfor Brussel -- førte
ein annan og tydelegare dialog med ESA enn den norske
regjering. Difor er det rett å minna om at det vart teke eit
initiativ i Stortinget hausten 2003, i fyrste omgang frå Ar­
beidarpartiet, SV og Senterpartiet -- Framstegspartiet slut­
ta seg til. Det resulterte i at det var eit samrøystes storting
som gav eit oppdrag til dåverande regjering om å gå ein
ny runde i Brussel. Det framgår både av budsjettinnstillin­
ga til finanskomiteen og til kommunalkomiteen kor viktig
det var med fullstendig og varig kompensasjon, kor viktig
det var med bransjevise unntak og òg med eit eige verke­
middelutval for å sjå på handlingsrommet, og i tillegg eit
meir aktivt arbeid overfor EU­systemet.
Mitt råd til Bent Høie i høve til det han sa, vil faktisk
vera å lesa referatet frå EØS­utvalet så seint som den
26. april i 2005, for det er no frigitt. Det viser at dåverande
regjering skreiv brev, det viser at det var eit engasjement,
men det viser faktisk så seint at Regjeringa hadde som mi­
nimumsmål å få endring for dei fire nordlegaste fylka, og
at ein faktisk på det tidspunktet var usikre på om ein fekk
Nord­Trøndelag med innanfor ordninga. Slik sett er det
resultatet som i dag blir presentert, ekstra bra. 90 pst.
gjeninnføring i høve til 2004 må vera klårt i overkant av
det svært mange hadde venta på førehand.
Det er ingen grunn til å tru at ikkje alt er prøvt for å få
den prosenten endå høgare. Det er ingen grunn til å dvela
noko særleg meir ved fortida. Det som vi no alle saman
skal gleda oss over, er at vi får eit opplegg som ligg fast
frå 2007 til 2013, med den føreseielegheita som det betyr
både for næringsliv og for kommunar.
Det er spesielt at medan ein så seint som i april disku­
terte om tilstøytande område gjaldt Nord­Trøndelag, så
blir det i dag presentert eit kart der tilstøytande område
går heilt ned til Kvitsøy og Utsira og Evje og Hornnes i
Setesdal.
Regjeringa presenterte ein strategi som var i tre punkt
-- området for differensiert arbeidsgivaravgift så stort som
mogleg, kompensatoriske tiltak så omfattande som mog­
leg, og eit heilskapleg opplegg. Eg trur at dette, slik det
no ser ut, blir så absolutt svært positivt motteke. Det gjer
òg at 24 nye kommunar kjem inn på kartet for dei dis­
triktspolitiske verkemidla. Det betyr større nasjonal hand­
lefridom for distriktspolitikken, og det betyr ein god start

2006
2638 12. juni -- Redegjørelser av finansministeren og kommunal­ og regionalministeren
vedrørende notifisering av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift
for den stortingsmeldinga som skal diskuterast til haus­
ten.
Eg merka meg at dei kompensatoriske tiltaka skal utar­
beidast i nær tilknyting til det næringslivet dei vedrører.
Det trur eg er veldig viktig, ikkje minst fordi det allereie
er laga gode modellar i mange regionar på det feltet, med
dei erfaringane som dei har trekt så langt.
Lars Sponheim (V) [11:08:05]: Det hadde vært fris­
tende å kommentere det siste innlegget. Varmen de siste
dagene kan ha vært vel hard med hukommelsen til repre­
sentanten Meltveit Kleppa, men noen av oss husker tilba­
ke til valgkampen og de kommuner hun da reiste rundt i.
Det får måles opp mot det kartet som blir servert på nettet
om ikke så lenge, håper jeg. Jeg har ventet under hele de­
batten på om det ikke snart foreligger der. Det gjør det alt­
så ikke ennå.
La meg først ta det perspektivet på dette at kampen om
å tiltrekke seg arbeidskraft kanskje er en av de mest sam­
funnsendrende prosesser som nå skjer i vårt samfunn. Det
foregår en knallhard kamp for bedrifter, for næringer og
for regioner om å skaffe seg arbeidskraft. Det er hoved­
dynamikken som gjør at vi nå, når norsk økonomi går for
fullt, også opplever det sterkeste presset på utkantene no­
ensinne. Tar vi våre sterkeste regioner, som langs vest­
landskysten og her i Oslo­området, ser vi hvordan de til­
trekker seg arbeidskraft fra utkantene. Det har ikke minst
sammenheng med at utkantene har næringer som ikke har
den samme betalingsevne som næringer i de sentrale
strøk. Det er det dette egentlig handler om. Dette er et vik­
tig, men kanskje ikke så veldig stort bidrag for å prøve å
kompensere noe av det, som vil gjøre det levelig for næ­
ringer i utkantene med mindre betalingsevne for arbeids­
kraft enn i sentrale strøk.
Det kunne vært fristende å være litt polemisk med Re­
gjeringen når vi hører -- etter et halvt år -- i denne sal hvor­
dan ordene «mer næringsnøytral» har blitt honnørord i re­
gjeringspartienes munn i denne debatten. Det skal jeg
ikke gjøre. Jeg skal heller ikke gjøre et poeng av at finans­
minister og kommunalminister nå har stappet en velbrukt
hammer ned i det nyervervede smykkeskrinet til nærings­
ministeren. Det kan godt være han trenger det der.
Men jeg skal stoppe opp og dvele ved det som er litt av
poenget, at det er en omlegging av den næringspolitiske
innretning av dette nye virkemidlet, som ikke har blitt rørt
i denne debatten, nemlig at nå følger man bedriftene der
de er lokalisert, og ikke arbeidskraften der den måtte reise
og ta med seg en lav arbeidsgiveravgift til en ny arbeids­
plass. Jeg tror det er grunnleggende bra. Det styrker be­
driftene i utkantene. Det gjør i og for seg ikke arbeidskraf­
ten fra utkantene mer konkurransedyktig når man reiser
inn til byene. Det er ikke det vi primært er ute etter heller.
Men det kan faktisk tiltrekke seg en del arbeidskraft uten­
fra, f.eks. fra Oslo, at man reiser til Hammerfest eller and­
re steder for å ta seg spennende og flott arbeid. Så jeg tror
totalt sett det er bra.
Det viktigste med det som nå skjer, er at Nord­Norge
som helhet får et kraftfullt virkemiddel. Hovedjobben vi
har i distriktspolitikken, er å sørge for at Nord­Norge kla­
rer å være med i konkurransen om arbeidskraft. Det er det
viktigste i det som skjer nå, og det synes jeg er tilfredsstil­
lende. Så tror jeg heller vi bare får registrere det som en
liten parentes at Tromsø og Bodø skal leve med et lite re­
gionalt eksperiment med en litt høyere arbeidsgiveravgift.
Det kan få noen små utslag med litt rariteter, men jeg tror
ikke det betyr noe for det som er det grunnleggende, å gjø­
re Nord­Norge konkurransedyktig i kampen om arbeids­
kraft.
Så er det Sør­Norge og kartet for Sør­Norge, som sik­
kert kommer til å bli diskutert. Ingen bør gjøre opp status
på om dette er bra eller ikke bra før man ser kartet, for det
vil nok oppleves som betydelig urettferdig. Og politikken
er urettferdig ved at man henger seg fast i det som er urett­
ferdig, og ikke alt som er oppnådd. 90 pst.­samfunnet
-- via presidenten til Karin Andersen -- er det mange som
har argumentert sterkt mot, men nå er det satt ganske ekla­
tant i system her at det er 10 pst. som kommer til å oppleve
dette som dypt urettferdig, og det vil de nok ha grunn til
når vi ser kartet. Da er plutselig fram og tilbake ikke like
langt, det er bare nesten like langt.
Hva er så politikken i dette nå? For nå prøver man å si:
Hvem har æren, hvem har vært flinkest, osv.? Jeg tror fi­
nansministeren sa det kloke: Jeg tror ikke vi skal rippe
opp i dette. For jeg tror det er ganske jamt fordelt urent
trav i den debatten som har vært så langt. Jeg synes Regje­
ringen har gjort en bra jobb. Jeg har ikke kunnskapsgrunn­
lag når det gjelder Regjeringens indre liv og jobbing, for
å kunne si noe annet enn at det som kan gjøres, har Regje­
ringen gjort. Så ærlig skal jeg være. Men da bør det heller
ikke lyves om hva den forrige regjering gjorde, og f.eks.
at EUs politikk er dramatisk endret. Da Soria Moria­er­
klæringen ble skrevet, visste man at den politikken var en­
dret. Så vi får snakke sant om det som er rammene. Men
jeg tror Regjeringen har gjort det som kan gjøres når man
ønsker å få mest mulig differensiert arbeidsgiveravgift. Så
vil vi da få noen problemer og debatter rundt funksjonelle
økonomiske regioner, som det heter, hvor «dagpendling
binder regionen sammen», som kommunalministeren sa.
Hvor står distriktspolitikken etter dette? Ja, vi er nesten
tilbake til der vi en gang var, med et virkemiddel som
åpenbart sentraliserte Norge i betydelig grad. Så nå må
ikke dette bli et hvileskjær. Vi trenger nye og kraftfulle
virkemidler, hvor man tenker nytt, og som legges oppå
den politikken som nå etableres, og vi kan stille forvent­
ninger til den kommende distriktsmelding om at noe slikt
skal komme. Jeg tror det er nødvendig å rette en helt spe­
siell oppmerksomhet mot de kommunene som nå faller
utenfor, som ligger i såkalte vekstkraftige arbeidsregio­
ner, men som likevel ønsker å skaffe flere arbeidsplasser
til sin egen kommune for å slippe arbeidere på langpend­
ling. Det blir en viktig hovedutfordring, og det er kanskje
det vi bør rette oppmerksomheten mot framover. For man­
ge av dem er ikke dette løst.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:42]: La meg star­
te der representanten Sponheim slapp: Det vi nå får inn­
ført, er 90 pst. av de avgiftslettene som vi hadde gjennom
differensiert arbeidsgiveravgift. De resterende 10 pst. skal

12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret 2639
2006
kompenseres gjennom andre tiltak til de kommunene som
nå faller bort. Så vi har sikret oss 90 pst. av avgiftslettel­
sene, men vi har sikret oss 100 pst. i forhold til hvor mye
penger som skal gå til denne typen ordninger.
Bare for å si litt om hva slags størrelsesorden det er vi
snakker om her, er det slik at den differensierte arbeidsgi­
veravgiften, slik den var i 2003 -- hvis vi regner om det til
2007­kroner -- innebærer 9,9 milliarder kr i distriktsvirke­
midler. Det gjelder både offentlig og privat sektor. Privat
sektor får 6 milliarder kr av dette i fordel, og offentlig sek­
tor 3,9. Vi snakker altså om et stort og omfattende dist­
riktspolitisk virkemiddel som har vært effektivt -- det er
utrolig lite administrasjonskostnader -- og målrettet i for­
hold til det det dreier seg om, nemlig sysselsetting og bo­
setting i områder som har lav befolkningstetthet, og som
er preget av fraflytting. Det er den ordningen som vi nå
kan gjennomføre 100 pst. når det gjelder pengene, 90 pst.
når det gjelder avgiftsbiten av det.
Så til et poeng som Fremskrittspartiet tok opp, nemlig
at dette beviser at skatte­ og avgiftslette er alfa og omega.
Nei, det gjør ikke det. Det beviser at differensieringen,
nemlig at man kan ha ulike satser ut fra nettopp det som
dreier seg om befolkningstetthet og næringssvake områ­
der, er det som har vært med på å utgjøre distriktspolitik­
ken i dette, ikke skatte­ og avgiftsletten i seg selv.
Så er det dette som dreier seg om næringsnøytralitet i
ordningen. Ja, det er jammen kjempeviktig, for å ha ulike
ordninger for ulike næringer i forbindelse med differensi­
ert arbeidsgiveravgift er vanskelig å håndtere. Det lager
de rareste avgrensninger, så det er meget bra at man har
klart å utvide ordningen til å gjelde for flere næringer.
Men vi har en utfordring når det gjelder skipsbyggings­
industrien, for det er ikke avklart hva slags ordninger som
kan gjelde videre framover med hensyn til den. Men vi
skal passe på det helt til mål.
Det beste tegnet på at vi nå har gjort en god jobb, og
har kommet i mål med en veldig bra ordning for distrikts­
politikken, er at temaet for dagens debatt i Stortinget ikke
er å prøve å fordele skyld for en ordning som ble dårlig,
men å prøve å fordele æren for en ordning som ble bra.
Her er det så mange som ønsker å påberope seg farskapet
for dette, og så mange mødre som står klar til å ta æren for
dette produktet vi nå har klart å få fram, og det er det beste
tegnet på at her har det vært gjort en god jobb. På et tids­
punkt var det noen som hadde gitt opp. Det trenger vi ikke
å bruke tid på i dag. Nå har vi fått på plass en ordning. Vi
fordeler gjerne æren for den innsatsen som er gjort, og vi
har stått på for å få på plass noe som er bra.
I spørsmålet om hvordan Stortinget skulle vært orien­
tert og inkludert i denne prosessen, kommer vi gjerne til­
bake til hvordan vi skal jobbe med EØS­saker framover,
og i forbindelse med at Stortinget får saker om denne.
Men kommunal­ og regionalministeren og jeg har vært i
EØS­utvalget og orientert om hva som var situasjonen på
det tidspunktet da vi stod foran sluttspurten, den 15. mai.
Etter det har vi gått en runde, som ikke kan sies å være å
konsultere Stortinget, med de parlamentariske lederne,
med mye større detaljeringsgrad i forhold til kart, kom­
muner og fram og tilbake. Det gir reelt sett en mye større
påvirkning i sluttspurten foran forhandlinger enn en hø­
ring i åpen sal ville gitt, for vi står jo i dragkamper om
prinsipper og om enkeltområder som det er vanskelig å
drive med i en slags plenumsdebatt. Vi tar gjerne disku­
sjonen om hvordan vi kan gjøre dette bedre framover, for
vi ønsker mest mulig åpenhet rundt dette, men når man er
i en forhandlingssituasjon overfor ESA, er det krevende å
klare både å oppnå best mulig resultater og å inkludere
mest mulig underveis.
Med dette vil jeg gjerne avslutte denne debatten, og
gratulere Stortinget, Regjeringen og særlig Distrikts­Nor­
ge med at vi har fått gjeninnført differensiert arbeidsgiver­
avgift i Norge -- et meget viktig distriktspolitisk virkemid­
del.
Presidenten: Debatten om de to redegjørelsene er av­
sluttet.
På bakgrunn av debatten kunne presidenten være fris­
tet til å foreslå at vi alle gleder oss, også over at det er blitt
bevist at det går an å påvirke Den europeiske union, (mun­
terhet i salen) men ser seg nødt til å foreslå et noe mer
nøytralt vedtak, nemlig at de to redegjørelsene vedlegges
protokollen. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om økonomisk sty­
ring i Forsvaret (Innst. S. nr. 176 (2005­2006), jf.
St.meld. nr. 10 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter,
og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen og etter innlegg
av hovedtalerne for hver partigruppe innenfor den fordel­
te taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:20:19] (ordfører for sa­
ken): Stortinget skal nå behandle stortingsmeldingen om
økonomistyringen i Forsvaret. Dette er jo et tema som i
siste del av forrige stortingsperiode fikk meget stor opp­
merksomhet på grunn av de store budsjettoverskridelsene
som var i Forsvaret.
I denne stortingsmeldingen gir Regjeringen en infor­
masjon om utviklingen av den økonomiske styringen i
Forsvaret. Meldingen omfatter hovedsakelig de deler av
Forsvaret som fikk vesentlige anmerkninger i Riksrevi­
sjonens revisjon av både 2003­ og 2004­regnskapene i

2006
2640 12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret
forhold til Forsvarets militære organisasjon. Meldingen
beskriver økonomiske forutsetninger for Forsvarets mili­
tære organisasjon samt status på forbedringstiltak som er
blitt iverksatt. Videre beskriver meldingen hvilke tiltak
som er iverksatt for å gjenvinne kontroll med økonomisty­
ringen i de deler av Forsvarets militære organisasjon hvor
styringen har sviktet, spesielt i 2004.
Det er grunn til å være tilfreds med at en rekke av til­
takene allerede har gitt betydelig positiv effekt, og at til­
takene følges nøye opp, blir evaluert og videreutviklet.
Til tross for disse forbedringene vil vi nok fortsatt stå
overfor enkelte utfordringer. Derfor er det viktig fortsatt
å fokusere sterkt på økonomistyringen i den videre om­
stillingen i Forsvaret. Dette er også noe som poengteres
i meldingen.
Jeg finner grunn til å berømme de som har sitt virke i
Forsvaret, for det arbeidet som er gjort i den siste tiden for
å få styring på økonomien, og for på en konstruktiv måte
å jobbe med tunge og vanskelige omstillinger.
Jeg vil i denne sammenheng si at det er gledelig at en
samlet komite i innstillingen sier at der det er mulig og
hensiktsmessig, skal det prioriteres å effektivisere internt
i Forsvarets militære organisasjon i stedet for å sette deler
av Forsvarets virksomhet ut til eksterne aktører. Dette for­
teller klart at Stortinget har tillit til og tro på kompetansen
til fagfolkene som er i Forsvaret nå, og på mulighetene for
den framtidige rekrutteringen til Forsvaret.
Komiteen har merket seg at Regjeringen i hovedsak vil
videreføre moderniseringen av Forsvaret i henhold til
langtidsplanen for 2005--2008, og at det skal foretas en
gjennomgang av erfaringene med nedbemanning, privati­
sering og anbud, offentlig privat partnerskap samt hori­
sontal samhandling i Forsvaret. Dette er en helt nødven­
dig prosess som må gjennomføres for å kunne stake ut den
framtidige kursen for Forsvaret. Jeg føler meg helt sikker
på at dette er noe Forsvarets ansatte og deres organisasjo­
ner vil bidra til på en god og konstruktiv måte.
Program Golf har vært Forsvarets felles satsing på et
nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk.
Systemet er et vesentlig verktøy for å nå målene for om­
stillingen av Forsvaret, og for å få felles og integrerte pro­
sesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger. Fler­
tallet -- alle unntatt Fremskrittspartiet -- støtter Regjerin­
gens beslutning om å videreføre utviklingen av program­
met basert på den opprinnelige strategien om et enhetlig
IT­system.
Flertallet er tilfreds med at Regjeringen på egnet måte
vil komme tilbake til Stortinget når endelig beslutnings­
dokumentasjon for og kostnadene ved LOS­prosjektet,
som programmet nå heter, er utarbeidet og kvalitetssikret.
Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv redegjør for sitt
syn der de står med egne merknader.
En samlet komite har også merket seg at Forsvaret ar­
beider målbevisst for å forbedre rutiner og prosesser for å
unngå inkassoer, og at målsettingen er at fakturaer skal
være betalt ved forfall. Dette er en meget viktig målset­
ting som har stor betydning for offentlige instansers om­
dømme i forhold til sine samarbeidspartnere. Komiteen
legger til grunn at næringsdrivende i framtiden skal slippe
å gå til inkasso for å få sitt rettmessige oppgjør for leverte
varer og tjenester.
Gjennom media har det også vært mye fokus på den ut­
strakte bruken av konsulenttjenester i Forsvaret. Det er
meget positivt at Regjeringen har iverksatt en langt mer
restriktiv praksis med hensyn til hvilke oppgaver konsu­
lenter skal løse i forsvarssektoren. En samlet komite ut­
trykker også tilfredshet med at forsvarsministeren har
igangsatt ekstern gransking av om det har forekommet
uregelmessigheter eller straffbare forhold knyttet til bru­
ken av konsulenttjenester i Forsvaret.
Stortinget har gjentatte ganger påpekt at det ikke er til­
fredsstillende kontroll med Forsvarets materiell. Det på­
går nå en fullstendig gjennomgang av materiellforvaltnin­
gen i Forsvaret, herunder rutiner, kompetanse og avviks­
håndtering. Dette arbeidet skal bidra til en bedre og mer
effektiv materiellforvaltning. Komiteen legger til grunn at
Stortinget vil bli orientert om resultatet av dette.
Det er også grunn til å merke seg de iverksatte tiltak for
å sikre en bedre styring og kontroll med avhending. Dette
er noe som har engasjert mange rundt i landet, og det har
vært etterspurt en bedre kontroll med slike salg. En samlet
komite legger til grunn at salg av Forsvarets eiendommer
skjer i henhold til avhendingsinstruksen, og at det tas hen­
syn til fellesskapets behov for visse typer eiendommer av
stor kulturhistorisk betydning, til naturvern og til all­
mennhetens muligheter for friluftsliv.
Horisontal samhandel er et område som har skapt mye
debatt fordi dette også gjelder økonomistyring. Horison­
tal samhandel praktiseres i forsvarssektoren for å øke ak­
tørenes kostnadsbevissthet og derigjennom sikre mest
mulig rasjonell drift. Vi vet alle at dette ikke har fungert
etter hensikten i alle sammenhenger, og at det her er et be­
tydelig forbedringspotensial. Derfor er det positivt at også
dette er et område som er satt under lupen for å få fjernet
negative virkninger som følge av uhensiktsmessig prakti­
sering.
Jeg har i dette innlegget listet opp mange forhold som
nå blir gjennomgått og ryddet opp i. Det viser med all ty­
delighet at Regjeringen og Forsvaret har vært raske og ef­
fektive i sitt arbeid med å iverksette tiltak for å bedre øko­
nomistyringen i Forsvaret. Dette var også noe som Ar­
beiderpartiet lovet før valget sist høst, og det er også ned­
felt i Soria Moria­erklæringen.
Moderniseringen av Forsvaret må nok gå videre, og det
må forventes fortsatt betydelige omstillingstiltak. Slike
prosesser vil som regel være smertefulle både for enkelt­
mennesker og for samfunnet rundt, men med en god og
oversiktlig økonomistyring i bunnen vil forutsigbarheten
være større og prosessene mindre smertefulle.
Jeg tror at vi med dette er kommet godt i gang med å
bygge et mer robust og framtidsrettet forsvar, og jeg er
glad for at det er så stor grad av enighet om tiltakene.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:28:46]: St.meld. nr. 10
for 2005­2006, Om økonomisk styring i Forsvaret, kan

12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret 2641
2006
være gledelig lesning for mange. For mange kan det synes
som om Forsvaret har fått orden på sin økonomi i forhold
til i tidligere år, og dette er selvfølgelig bra. Men de som
vil lese mer og undersøke hva dette har kostet, vil få seg
overraskelser, og dette er overraskelser av negativ art når
man ser på hva Forsvaret har redusert sin aktivitet med.
Det som har vært positivt, er kontrollen med bruken av
bevilgede midler. Dette kunne synes å være mangelvare i
tidligere budsjetter, men nå har Forsvarets virksomhet,
som jeg skal komme tilbake til, holdt seg innenfor de til­
delte budsjettrammer for 2005 under samtlige kapitler.
For de to årene 2003 og 2004 var det for øvrig feil og
mangler, og regnskapet for 2003 ble heller ikke godkjent.
Slik kan det ikke være. Etter Fremskrittspartiets syn mis­
ter da Forsvaret sin troverdighet, og et forsvar som sliter
med troverdigheten ute i befolkningen, har et kjempepro­
blem.
I tillegg har Forsvaret foretatt en rekke merkelige dis­
poneringer og tatt avgjørelser som store deler av befolk­
ningen ikke forstår. Det gjør heller ikke Fremskrittsparti­
et. Forsvaret skylder bl.a. på sitt dataopplegg, som bl.a.
resulterte i feilutbetalinger av lønn. Dette kan ikke godtas,
mener vi. De ansatte som ikke fikk riktig lønn til riktig tid
-- og det var forholdsvis mange -- ble frustrerte, og det la,
etter det jeg hørte, en demper på deres arbeidsinnsats og
motivasjon. Samtidig vil Fremskrittspartiet her i dag be­
rømme og rose alle de sivilt og militært ansatte i Forsvaret
som har holdt ut og gjort en fabelaktig jobb, tross alle de
utfordringer og bekymringer de har hatt den senere tid.
Igjen: Dette står det stor respekt av.
Det er ellers klart at den omstillingen vi har hatt i For­
svaret, har tatt mye krefter og ressurser. Det å kvitte seg
med 5 000 årsverk og å redusere en stor og tungvint byg­
ningsmasse, med et redusert budsjett, har skapt mange ut­
fordringer. Fremskrittspartiet har sett på denne utfordrin­
gen med stor interesse. Vi mener det har gått for raskt, og
at det ikke har vært riktig å skjære ned budsjettet. Skal vi
ha en militær aktivitet og bl.a. nærvær i våre nordområder,
koster dette penger. De andre partiene har først bestemt
hvor mye penger de vil bruke, og så trodd at man får et
godt nok forsvar. Derfor har bl.a. den militære øvelseska­
pasiteten blitt redusert. Fremskrittspartiet ønsker et bud­
sjett som står i forhold til den militære aktivitet vi forven­
ter å kunne ha, spesielt i våre nærområder.
Norge er et spesielt land å beskytte på grunn av dets
form og dets grenser, og det må også tas hensyn til å ivare­
ta våre interesser i våre havområder. Her står kanskje vår
oljeaktivitet i spissen, men fisket er bl.a. også sårbart.
Derfor var det en gledens dag forrige torsdag, hvor bl.a.
deler av forsvarskomiteen var med på innseilingen til
Oslo av den første av fem nye fregatter, nemlig KNM
«Fridtjof Nansen». Dette koster, men i motsetning til re­
gjeringspartiet SV mener Fremskrittspartiet at dette må vi
ta oss råd til, og ha budsjetter deretter. Det blir spennende
å følge debatten videre og se hva Regjeringen gjør.
Program Golf, nå omdøpt til LOS, har vært Forsvarets
satsing på nytt styringssystem for økonomi, personell og
logistikk. Program Golf har bestått av flere prosjekter for
å få etablert et felles integrert forvaltningssystem i For­
svaret. Fremskrittspartiet har registrert at det endelige
omfanget av logistikkløsningen og kostnader forbundet
med den ikke er avklart. Dette er etter Fremskrittspartiets
oppfatning bekymringsfullt, da vi av erfaring har sett at
kostnadsveksten i prosjektet har vært enorm i forhold til
antatte estimater for prosjektet. Vi tar til etterretning at i
forbindelse med de endringer som vil komme, og for å
markere en ny start, har Forsvarsdepartementet besluttet
at Program Golf skal endre navn til LOS­programmet i
Forsvaret. Videre har Fremskrittspartiet registrert at de to
planlagte leveranseprosjektene samtidig vil endre navn til
Økonomiprosjektet og Logistikkprosjektet. Vi er i denne
sammenheng opptatt av at det må klart framkomme hva
disse prosjektene innbefatter økonomisk og organisato­
risk. Videre ser vi med bekymring på at omfanget av Øko­
nomiprosjektet ikke er endelig avklart. Vi vil i denne for­
bindelse understreke det faktum at Riksrevisjonen har på­
pekt at flere prosjekter har fått innvilget rammeøkninger
etter at de er godkjent. Fremskrittspartiet er ellers enig
med Riksrevisjonen i at slike rammeøkninger kan unngås
dersom det gjennomføres en god planlegging før et pro­
sjekt blir godkjent.
Fremskrittspartiet har registrert at horisontal samhan­
del er et område som er blitt gjenstand for debatt. Frem­
skrittspartiet er klar over at praktiseringen av horisontal
samhandel har sammenheng med økonomistyring. Like­
fremt mener Fremskrittspartiet at man må se nærmere på
denne problematikken. Med bakgrunn i Stortingets be­
handling av Innst. S. nr. 272 for 2004­2005, jf. St.meld.
nr. 29 for 2004­2005, initierte Forsvarsdepartementet en
total evaluering av systemet for horisontal samhandel i
Forsvaret. Fremskrittspartiet har registrert at forsvarssje­
fen har evaluert praktiseringen av horisontal samhandel
med tanke på videreutvikling av denne, samt for å fjerne
negative virkninger som følge av uhensiktsmessig prakti­
sering. Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen
vil komme tilbake med mer informasjon om tiltak for å
forbedre horisontal samhandel i St.prp. nr. 1 for 2006­
2007.
Fremskrittspartiet har registrert at tanken bak praktise­
ringen av horisontal samhandel i forsvarssektoren er at
man skal øke aktørenes kostnadsbevissthet og derigjen­
nom sikre mest mulig rasjonell drift. Fremskrittspartiet er
skeptisk til om dette formål faktisk styrkes gjennom da­
gens system for denne samhandel. Fremskrittspartiet er
klar over at samhandelen foregår bl.a. mellom Forsvars­
bygg og de øvrige etatene i forsvarssektoren, og at disse
øvrige etatene betaler husleie til Forsvarsbygg, som for­
valter alle forhold ved bygningsmassen på vegne av For­
svarsdepartementet. I denne sammenheng er Fremskritts­
partiet skeptisk overfor resultatene av dette. Etter Frem­
skrittspartiets oppfatning er det ofte slik at avdelinger i
Forsvaret søker den kortsiktig mest økonomiske lønnsom­
me løsning for å løse sine arealbehov. Dette har etter
Fremskrittspartiets oppfatning ført til en rekke uheldige
prioriteringer. Blant annet har det resultert i at kostbart
materiell blir lagret ute ved siden av kaldgarasjer i stedet
for inne i garasjene, da dette påfører avdelingen drifts­
kostnader de ikke kan dekke innenfor gitte bevilgninger.

2006
2642 12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret
Det er etter Fremskrittspartiets mening svært irrasjonelt å
opptre på denne måten, da det i utgangspunket ikke er sto­
re kostnader ved opprettholdelse av drift av kaldgarasjer i
de ulike avdelinger, fordi investeringen allerede er fore­
tatt. Det må etter Fremskrittspartiets oppfatning ikke bli
slik at avdelinger i Forsvaret unngår å benytte, avhender
eller kasserer bygningsmasse for å spare penger i situasjo­
ner hvor det vil være et reelt behov for å lagre materiell
eller drive aktivitet i allerede eksisterende tilfredsstillende
lokaler.
Fremskrittspartiet er klar over at horisontal samhandel
også foregår mellom Forsvarets logostikkorganisasjon og
øvrige deler av Forsvarets militære organisasjon. Frem­
skrittspartiet er også på dette området noe skeptisk til den
reelle kostnadsbesparelsen ved dagens system. Etter vår
mening er det også innenfor denne type samhandel en
rekke fordyrende ledd. Det må etter Fremskrittspartiets
oppfatning ikke bli slik at man bygger opp en organisa­
sjon hvis formål er å utføre selvfølgeligheter, for så å for­
klare dette som et verktøy for å skape bedre økonomi­
styring.
Fremskrittspartiet er svært skeptisk til en løsning på
horisontal samhandel hvor en eventuell frihet for Forsva­
rets militære organisasjon og andre etater til selv å velge
leverandør av eiendommer, bygg og anlegg samt innfø­
ring av et eventuelt avkastningskrav i husleiens kapital­
element blir en løsning. Fremskrittspartiet er av den opp­
fatning at Forsvaret i størst mulig grad selv må eie og dis­
ponere egne kapasiteter på dette området. Fremskrittspar­
tiet ser på investeringer i Forsvaret som en del av
investeringer i samfunnet og vil således se på kommer­
sialisering av dette som en ytterligere fjerning av folkefor­
svarets grunnlag.
Fremskrittspartiet tar til etterretning at Nasjonal sik­
kerhetsmyndighet har relativ liten erfaring med bruker­
betaling for sine tjenester. Videre registrerer Fremskritts­
partiet at utfordringen er ikke samhandel i seg selv, men
identifiseringen av hvilke tjenester Nasjonal sikkerhets­
myndighet skal ta seg betalt for å utføre, og hvordan Na­
sjonal sikkerhetsmyndighet skal prise sine tjenester.
Fremskrittspartiet registrerer også at Forsvarsdeparte­
mentet har til behandling et forslag til policy og rutiner for
brukerbetaling av Nasjonal sikkerhetsmyndighets tjenes­
ter. Vi er i dette tilfellet også opptatt at man i Forsvarsde­
partementet ikke kommer opp med et system hvor man la­
ger systemer som fører til ekstra ressursbelegg for å utføre
tjenester som er selvsagte innenfor Nasjonal sikkerhets­
myndighets ansvars­ og myndighetsområde.
Jan Petersen (H) [11:38:59]: Jeg lyttet med interesse
til saksordfører Bendiks Arnesens innlegg. Han dekket
flertallets oppfatning på en utmerket måte. Det betyr at
det ikke er behov for meg for å legge så veldig mye til det
han sa på vegne av flertallet.
Jeg har bare lyst til å komme med et par randbemerk­
ninger. Den ene er å understreke det gledelige i at det er
liten oppmerksomhet rundt denne debatten, i kontrast til
tidligere debatter om økonomiforvaltning. Det viser at da
ubalansene i økonomien i forvaltningen kom frem i tall,
tok Forsvaret raskt grep om situasjonen og fikk tingene på
plass. Det er gledelig og all grunn til å understreke. Derfor
har også tallene for 2005 kommet ut i balanse. Det er rik­
tig at det har vært mye press både på ansatte og andre i
Forsvaret under omstillingen, men det betyr ikke at det
ikke skal være kontroll med forvaltningen og kontroll
med tallene. Det er det altså blitt nå, og komiteens flertall
er veldig tydelig på at dette ble gjort på en rask og effektiv
måte. Det er på mange måter den hovedbeskjeden som
bør komme fra denne debatten. Men det er samtidig viktig
å understreke det saksordføreren også sa, nemlig at Stor­
tinget fortsatt vil fokusere sterkt på økonomistyringen,
nettopp fordi vi vet at det fortsatt er ubalanser. Fordi det
fortsatt må tas grep for å bringe bedre balanse, er det vik­
tig at økonomien forvaltes på en så nøktern måte som
overhodet mulig, nettopp for å skaffe rom for de investe­
ringene og de tingene vi ønsker å gjøre.
Saksordføreren hadde en kommentar om konsulenter
hvor jeg har behov for å føye til et lite tillegg. Jeg er enig
i at det er bra at man har satt seg ned for å se på bruken av
konsulenter. Men man må ikke komme dit hen at man tror
at jo mindre bruk, jo bedre. Det er ofte slik at de er nisje­
kapasiteter som brukes over kort tid, og i slike sammen­
henger er det rasjonelt og fornuftig å bruke konsulenter.
Derfor er ikke utgangspunktet så lite bruk som mulig,
men en riktig bruk, hvor det å forvalte pengene så godt
som overhodet mulig må være det styrende.
Så skal jeg unngå å falle for fristen til å ta opp en debatt
med Bredvold om økonomi. Jeg skjønner at han igjen
ønsket å flagge Fremskrittspartiets økonomiske linje når
det gjelder Forsvaret, og det er i og for seg greit nok. Også
på det punktet har jeg et par bemerkninger. Det ene er at
Fremskrittspartiets økonomiske politikk jo aldri er testet
mot virkeligheten. Den er alltid en papireksersis. De gan­
gene den har vært testet mot virkeligheten, er under de år­
lige budsjettbehandlinger, og Fremskrittspartiet har vært
budsjettpartner ved svært mange budsjetter. Vi får vel
bare konstatere at det var ikke akkurat Forsvaret som nåd­
de frem i Fremskrittspartiets prioriteringer.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:42:46]: Det er ei viktig sak
vi diskuterer i dag, ikkje minst for Forsvaret sitt omdøm­
me. Har vi ressursar nok til å gjere det vi eigentleg har
tenkt å gjere, og til å take inn over oss dei nye oppgåvene
vi har sett oss føre?
Den kanskje aller største saka er å gjere meir -- og betre
militærstrategiske ting -- i nordområda. I tillegg har vi teke
på oss at vi skal til FN. Vi skal yte eit viktig bidrag til
verdssamfunnet den vegen. Det er klårt at då må det vere
orden på den økonomien vi har til rådvelde.
No blir det rydda opp gjennom granskingsutval. Det
blir rydda opp via politistatsadvokat. Om dette har vore
ein kultur, skal ikkje eg uttale meg om her, men det er ty­
deleg at det trengst å bli granska, og det trengst å bli gjort
vedtak her i Stortinget. Regjeringa må vere målbevisst på
at her må vi inn på ei ny lei. Eg synest at den saka som er
lagt fram i dag, viser at Regjeringa gjer det punkt for
punkt. Vi begynner punkt for punkt å komme på ein rett
kurs.

12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret 2643
2006
Vi veit at vi har eit trekantforhold mellom budsjett og
det vi kan kalle for basefunksjonar og den operative evna.
Dette er saka som vi ikkje har løyst. Men i alle fall må det
vere styring på økonomien. Det må vere styring på dei
budsjetta vi løyver her i huset. Dei midlane vi løyver må
det ikkje sløsast med. Dei midlane må brukast til det vi ei­
gentleg har tenkt. Det er kanskje den viktigaste bodska­
pen frå dagens debatt.
Jan Sahl (KrF) [11:44:56]: Det er betryggende å lese
at Forsvarets virksomhet ble gjennomført innenfor tildelte
budsjetter i 2005 under samtlige kapitler. Merforbruket i
forsvarssektoren i 2004 var kritikkverdig. Overskridelse­
ne var uakseptable. Det er svært positivt at kontrollen med
bruken av bevilgede midler nå ser ut til å være betydelig
bedre.
Med bakgrunn i forhold som Riksrevisjonen påpekte i
forbindelse med revisjonen av 2003­ og 2004­regnskape­
ne, samt overskridelsene i 2004, som i all hovedsak skjed­
de under Hærens og Forsvarets logistikkorganisasjons
budsjettkapitler, ble en rekke tiltak igangsatt for bedre
økonomistyring og forsvarlig forvaltning. Noen strakstil­
tak ble raskt igangsatt, og noen tiltak var mer langsiktige.
Likeledes gav enkelte tiltak rask effekt, mens andre måtte
virke over noe tid før ønskede resultater ble oppnådd.
I meldingen som behandles i dag, informeres Stortin­
get om at en rekke tiltak allerede har hatt betydelig positiv
effekt. Forbedringene er knyttet til bl.a. virksomhets­ og
økonomistyring generelt, kompetanse, internkontroll,
regnskap, lønn, fakturaflyt, materiellkontroll og konsu­
lentbruk. Forbedringene har totalt sett bidratt til bedret
kontroll med og utnyttelse av de bevilgede midler. Dette
er positiv og betryggende informasjon.
Det er likevel viktig at vi beholder fokuset på og fort­
satt styrker økonomistyringen i den videre omstillingen
av Forsvaret.
Horisontal samhandel er et av områdene som har blitt
gjenstand for debatt. Horisontal samhandel praktiseres i
forsvarssektoren for å øke aktørenes kostnadsbevissthet
og derigjennom å sikre mest mulig rasjonell drift. Sam­
handelen foregår mellom bl.a. Forsvarsbygg og de øvrige
etatene i forsvarssektoren. Forsvarssjefen har evaluert
praktiseringen av ordningen med tanke på å luke ut nega­
tive sider ved systemet og videreutvikle de positive.
Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen vil
komme tilbake med mer informasjon om tiltak for å for­
bedre horisontal samhandel i forbindelse med framleggin­
gen av neste års budsjett. Vi imøteser en slik rapportering.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at vi
fra Stortingets side uttrykker anerkjennelse og merker oss
den store innsatsen som har blitt gjort i Forsvaret for å ret­
te opp etter merforbruket, og for å hindre at dette skal
gjenta seg.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:48:07]: Forsvaret har
over tid vært i vedvarende fokus i hovedsak av to grunner
-- en krevende omstilling grunnet et endret trusselbilde og
en rivende teknologisk og utstyrsmessig utvikling, og en
omorganisering som har avslørt svakheter i organisasjo­
nen både administrativt og logistikkmessig. Det siste blir
bekreftet gjennom Riksrevisjonens merknader, som har
vært både kritiske og vesentlige.
Forsvaret har derfor satt i gang nødvendige tiltak som
skal gi en bedre styring og en mer effektiv bruk av dispo­
nible midler. Det vil være å gå for langt å gå inn på alle de
tiltak som er igangsatt, men la meg her få lov til å peke på
noen:
-- forbedret rapporterings­ og styringssystem
-- integrering av risikostyring og balansert målstyring
-- nytt direktiv for målstyring
-- kompetanseheving
-- tiltak for horisontal samhandling
-- kvalitetssikringstiltak
Spesiell interesse har vært knyttet til innføring av Golf
-- et databasert system som m.a. skulle forbedre interne og
eksterne regnskapsrutiner. Det har imidlertid vist seg at
dette systemet i startfasen har hatt en rekke innkjørings­
problem. Enkelte instanser har faktisk gått så langt at de
har fremmet krav om at systemet skulle avvikles.
Regjeringen og forsvarsledelsen har imidlertid valgt å
gå videre med en forbedret utgave av Golf, nå under nav­
net LOS -- forhåpentligvis gir det nye navnet en indika­
sjon på at riktig veivalg er gjort.
Senterpartiet slutter seg til de flertallsmerknader som
er kommet fram i forbindelse med komiteens behandling,
og støtter det arbeidet som er igangsatt. Senterpartiet har
tillit til at de tiltak som er iverksatt, vil kunne gi et godt
fundament for nødvendig forbedring av økonomisk og
forvaltningsmessig art.
Det er videre viktig, som det er understreket av andre
som har hatt ordet, at Forsvaret som institusjon framtrer
på en måte som inngir tillit i den norske befolkningen, og
som på en rasjonell og effektiv måte er i stand til å møte
utfordringene vi ser nasjonalt og internasjonalt.
Det er videre grunn til å understreke viktigheten av at
Stortinget holdes orientert dersom progresjonen som er
skissert i tiltaksarbeidet som meldingen viser til, avviker
fra det som er beskrevet i meldingen.
Så kanskje et lite sidesprang, men det er likevel viktig:
Regjeringen har tydelig satt nordområdene i fokus. Den
siste tids utvikling har avdekket at vi står overfor store ut­
fordringer spesielt innen marin sektor. Det er kommet
klart fram at behovet for kontroll og overvåking av fiske­
riaktivitetene i Barentshavet og i Svalbardsonen kanskje
er større nå enn tidligere. Havområdenes areal er så stort
at det krever bruk av betydelige ressurser dersom vi som
nasjon skal ivareta vårt forvaltningsansvar på en tilfreds­
stillende måte.
Marinen har nå i disse dager fått overlevert den første
av i alt fem moderne fregatter. Det er viktig at dette far­
tøyet testes ut i våre arktiske farvann for å kunne vise sin
funksjonalitet i et område med til dels ekstreme utfordrin­
ger. Fartøyet vil dessuten være en viktig «back up» for
kystvakten vår i nord i tilfelle av tilspissede situasjoner i
våre farvann. Det å ha en godt synlig tilstedeværelse i
nordområdene er viktig for vår suverenitetshevdelse. Men
la meg samtidig få lov til å understreke at det fortsatt skal
være Kystvakten som skal fronte kontroll og tilsynsfunk­

Trykt 4/7 2006
2006
2644 12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret
sjonen. Marinens patruljering av havområdene i nord vil
vise hvor viktig disse områdene er i næringsmessig sam­
menheng, samtidig som det er synlig at Norge tar sitt for­
valteransvar for fiskeriressursene meget alvorlig.
Dette er nevnt for å understreke viktigheten av at For­
svaret lykkes i sin omorganisering og fornying, slik at til­
målte ressurser -- noen vil si knapt tilmålte -- utnyttes op­
timalt.
Med disse kommentarer gir Senterpartiet sin tilslut­
ning til komiteens flertallsmerknader.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:53:40]:
Som saksordfører og også andre representanter har gjort
rede for, har meldingen i fokus det arbeidet som er gjort
og som fortsatt gjøres for å videreutvikle den økonomiske
styringen i Forsvaret. Det har vært forbedringer, og disse
knytter seg bl.a. til internkontroll, fakturaflyt, kontroll av
materiell, bruk av konsulenter samt bedret kompetanse in­
nenfor økonomi­ og virksomhetsstyring.
Innstillingen fra forsvarskomiteen viser at det er bred
oppslutning om de tiltakene som er iverksatt. Disse tilta­
kene har hatt god effekt, noe som også Riksrevisjonen ut­
talte i Dokument nr. 3:8 for 2004­2005. Samtidig vil Re­
gjeringen fortsatt ha i fokus det å styrke økonomistyrin­
gen i den videre omstillingen i Forsvaret. Gjennom alle
ledd i organisasjonen fokuseres det derfor på nødvendig­
heten av tett oppfølging av tildelte budsjettmidler og nøy­
aktighet i økonomistyringen. Dette er en krevende prosess
og flere av tiltakene, særlig innenfor kompetanseheving,
vil først gi full effekt over tid.
Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, har utarbeidet
og iverksatt en ny versjon av forsvarssjefens direktiv for
materiellforvaltning med virkning fra 9. mars 2006. Som
omtalt i meldingen, har FLO startet arbeidet med egne be­
stemmelser for materiellforvaltning som skal erstatte de
nåværende grenvise bestemmelsene. Med materiellfor­
valtning menes mottak av materiell, regnskapsføring, lag­
ring, vedlikehold, avhending og kassasjon. Jeg vil selv­
sagt orientere Stortinget om resultatet av denne gjennom­
gangen. Arbeidet viser seg å bli mer omfattende enn tidli­
gere antatt, og FLO har nå informert meg om at arbeidet
blir ferdigstilt innen utgangen av dette året.
I den videre omstillingen av Forsvaret vil fokuserin­
gen på god økonomistyring bli opprettholdt. I den for­
bindelse vil LOS­programmet i Forsvaret være et viktig
verktøy for forbedring, ved siden av fortsatt oppfølging
av de tiltak som er iverksatt etter Riksrevisjonens gjen­
nomgang av regnskapene. Spesielt vil det bli lagt vekt på
ytterligere forbedringer av risikostyring og internkon­
troll, reduksjon i antall anvisnings­ og attestasjonsfull­
makter og kvalitetssikring av lønnsprosessen. Videre en
styrking av kompetanse innenfor forvaltningsfagene, yt­
terligere reduksjon i reiseutgiftene samt en gjennom­
gang av investeringsprosjektene knyttet til neste lang­
tidsplan. I tillegg vil, som varslet i Soria Moria­erklærin­
gen, evalueringen av horisontal samhandel ferdigstilles.
Regjeringen vil informere om resultatene av evaluerin­
gen samt skissere tiltak for forbedring ved fremleggel­
sen av budsjettet for 2007.
Med de tiltak som er iverksatt for å bedre økonomisty­
ringen, er jeg av den oppfatning at det er lagt et godt fun­
dament for å kunne møte gjenstående utfordringer på om­
rådet på en forvaltningsmessig forsvarlig måte. Forsvars­
departementet vil videreføre prosessen med gode faglige
utvekslinger med Riksrevisjonen i det kontinuerlige for­
bedringsarbeidet.
I den videre omstillingen av Forsvaret vil Regjeringen
legge vekt på å følge opp utviklingen innenfor det forvalt­
ningsmessige området. Dette er en like viktig del av vårt
fremtidige forsvar som en utviklet operativ evne. God
operativ evne forutsetter god økonomiforvaltning. Derfor
vil de tiltak som allerede har gitt betydelig positiv effekt,
bli løpende fulgt opp, evaluert og videreutviklet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [11:58:12]: Regjeringspartienes
representanter som har vært oppe på talerstolen, har etter
min mening nærmest forherliget Golf­programmet -- det
som nå heter LOS­programmet. Nå er det vel ikke nok
bare å forandre navn for at dette skal gå bedre enn det det
har gjort hittil. Det skal nok mer til. Statsråden var så vidt
inne på dette og mente at dette systemet nå var under kon­
troll. Det har vi hørt fra en annen statsråd tidligere, og da
var det ikke under kontroll. Jeg håper derfor at dette er
mer konkret enn det vi har hørt tidligere.
Det ble sagt fra representanten Arnesen, som tilhører
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, at Fremskrittspar­
tiet var imot et enhetlig system. Vi har aldri vært imot å
innføre et enhetlig system, men vi har vært imot å innføre
et system der det ikke har vært noen økonomi som tilsa
hva dette ville koste, ikke noen styring og ikke noen ana­
lyse av hvordan dette skulle utvikle seg videre. Kan stats­
råden nå si noe mer om det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:59:21]:
Jeg skal på ingen måte forherlige LOS­programmet, det
tidligere Golf­programmet, som har vært et langt og om­
fattende og på alle måter et meget komplekst og kompli­
sert program. Det som nå gjøres i departementet -- og som
jeg har iverksatt -- er en fullstendig gjennomgang av om
organisasjonen vil være i stand til å klare neste fase av
innføringen av det som nå heter LOS. Det innbefatter per­
sonellmessige ressurser osv. Videre er man i ferd med å
gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av programmet.
Det som er en vurdering nå, er om økonomidelen av pro­
grammet, som er den første fasen, også skal inneholde en
forsyningsdel, samt at logistikkdelen da vil være neste
fase av programmet.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:43]: Min kommen­
tar går på husleie og bygninger i Forsvaret.
Jeg har sittet i forsvarskomiteen nå i fem år -- og jeg har
vært offiser før, så jeg har litt bakgrunn når det gjelder det­
te -- og jeg har vært mye ute og reist i Norge. Det jeg da
dessverre ser, er at utstyr står lagret ute i all slags vær,
mens bygninger ved siden av står tomme. Det kan være
forskjellige typer bygninger, men ofte er det bygninger

2645
12. juni -- Økonomisk styring i Forsvaret
S 2005--2006
2006
(Bredvold)
som har svært lite vedlikeholdskostnader, som ikke har
oppvarmingskostnader etc. Jeg kan bl.a. nevne at oppe i
Porsanger står det f.eks. sekshjulede Polaris­vogner ute,
ved siden av en kaldgarasje. Det sier seg selv at utstyr som
er kjøpt inn som både er dyrt og kanskje er teknisk kom­
plisert, da blir ødelagt, eller i hvert fall redusert, og det på­
fører Forsvaret vedlikeholdskostnader.
Ser statsråden at dette kanskje ikke er så veldig lurt?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:01:44]:
Det er helt åpenbart at «horisontal samhandel», som
egentlig er betegnelsen på den problemstillingen repre­
sentanten Bredvold nevner, har gitt seg en del meget uhel­
dige utslag. Det ser alle som er opptatt av en god forvalt­
ning i Forsvaret. Derfor har forsvarssjefen tatt et initiativ.
Jeg vil også si at det er tatt med i budsjettet for inneværen­
de år en evaluering av horisontal samhandel, hvordan det
fungerer, og hvilke konsekvenser det har. Denne evalue­
ringen er nesten gjennomført. Den blir vurdert, og resul­
tatet vil bli lagt fram i forbindelse med budsjettet. Men det
er helt klart at på dette området vil det måtte gjøres en rek­
ke tiltak for å justere de meget uheldige konsekvensene
som har vist seg.
Per Ove Width (FrP) [12:03:07]: Senterpartiets «re­
gjeringsrepresentant», for å bruke det uttrykket, nevnte
Soria Moria­erklæringen og nordområdene, og mente at
nå var det så veldig bra.
Jeg vil gjerne høre stastrådens mening om hva som har
skjedd når det gjelder Regjeringens satsing i nordområde­
ne i forhold til det som er sagt i Soria Moria­erklæringen.
Hva er status?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:03:37]:
Når det gjelder nordområdene og den satsingen som har
vært der, så var den først og fremst knyttet til en betydelig
økning på ca. 130 mill. kr på budsjettet, noe som innebar
at vi kunne ha flere seilingsdøgn for Kystvakten, bedre
overvåking fra Orion­flyene og bedre øving innen Hæren
i nordområdene generelt. Dette er en satsing som har gitt
resultater, fordi vi , da vi la inn ca. 130 mill. kr ekstra, har
kunnet gjøre mer i disse områdene enn hvis vi i innevæ­
rende år hadde hatt et budsjett som det forrige.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:04:50]: St.meld. nr. 10
om økonomistyring i Forsvaret er en meget viktig mel­
ding. I alle samfunnslag, i private og offentlige organisa­
sjoner, i stat og kommuner er tilfredsstillende økonomi­
håndtering kanskje den viktigste styringsparameteren.
Månedlige økonomioversikter som sammenlignes med
tilsvarende budsjetter er i det private næringsliv en helt
normal prosedyre.
Jeg må nok dessverre si at dette langt fra er tilfellet i
alle kommunale og statlige foretak. Mangelen på nødven­
dig økonomirapportering er etter min mening den viktigs­
te årsaken til at budsjettene ikke holdes. Rapporteres det
månedlig, kan de styrende gjøre tiltak underveis.
Forsvaret har ikke for 2003 og 2004 hatt tilfredsstillen­
de økonomistyring. Riksrevisjonen har påpekt dette for­
holdet i sine antegnelser. Både den politiske og militære
ledelse påla Forsvarsdepartementet og Forsvarets militæ­
re organisasjon å rette opp disse økonomiske avvik. Gjen­
nomgangen av Forsvarets forvaltningsrutiner ble ferdig­
stilt høsten 2005.
En rekke tiltak ble igangsatt for å få orden både på øko­
nomi og virksomhetsstyring. Disse to parameterne vil til
sammen gi en oversikt over hvorvidt økonomi og aktivi­
tetsnivå i Forsvaret var i samsvar med det vedtatte budsjett
for det angjeldende år. Virksomhetsstyringen skal måles
opp mot budsjett­ og ressursansvar.
Dette er etter Fremskrittspartiets mening gode tiltak
som bør kunne gi resultater.
Like viktig som at Forsvaret holder sine økonomiske
budsjetter, er også at Forsvaret holder sin virksomhet i
tråd med det budsjetterte. Det kan virke som om økono­
mioppfølgingen blir prioritert, mens virksomhetsstyring
får mindre oppmerksomhet.
Fremskrittspartiet deler således ikke fullt ut Høyres,
Arbeiderpartiets og SVs syn på at det har skjedd vesentli­
ge forbedringer i 2005, og at det dette året ikke har vært
noe overforbruk. Fremskrittspartiet mener at dette i stor
grad er resultatet av lavere aktivitet, særlig på øvelsessi­
den, og mindre innkjøpt materiell enn forutsatt i budsjet­
tet for 2005.
Fremskrittspartiet har gjennom flere år vært bekymret
over at Program Golf har bestått av flere prosjekter, og har
registrert at det endelige omfanget av logistikkløsningen
og kostnader forbundet med den ennå ikke er avklart.
Fremskrittspartiet er opptatt av at det klart må framkom­
me hva økonomi­ og logistikkprosjektet LOS innbefatter
økonomisk og organisatorisk.
Fremskrittspartiet er enig med Riksrevisjonen i at det
er svært uheldig at flere prosjekter er innvilget rammeøk­
ninger etter godkjenning. Med god teknisk­økonomisk
planlegging burde rammeutvidelser av prosjekter vært
unngått.
Fremskrittspartiet deler komiteens oppfatning, at de
tiltak som er satt i verk med hensyn til økonomistyring,
har gitt og vil gi resultater.
Historisk har Forsvaret flere ganger investert -- for så å
avskaffe det samme utstyret noen få år senere. Det er nok
å nevne opplysninger høsten 2005 om at Forsvaret har be­
stemt seg for å parkere artillerisystemet «Multiple Launch
Rocket System», til ca. 1,5 milliarder kr i innkjøp, samt at
Forsvaret også destruerte ca. 39 tonn nye og brukbare uni­
former. Slike eksempler skader Forsvarets økonomiske
troverdighet, og det tar tid før kritikerne blir overbevist
om at økonomi­ og virksomhetsstyringen i Forsvaret er
under kontroll.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2675)
Forhandlinger i Stortinget nr. 178
178

2006
2646 12. juni -- Forslag fra repr. Siv Jensen, Width, Bredvold og Skumsvoll om å opprette
en forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og rammer
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Ove Width, Per
Roar Bredvold og Henning Skumsvoll om å opprette en
forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og
rammer i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen (Innst.
S. nr. 136 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:30 (2005­
2006))
Bjørn Jacobsen (SV) [12:09:30] (ordførar for saka):
Først vil eg gje ros til dei som har fremma forslaget. Det
er artig og interessant når opposisjonen fremmar forslag
til det som er gode punkt i Soria Moria­erklæringa.
Meininga med det utvalet som det står om i Soria Mo­
ria­erklæringa -- og som ein vil skal bli ein kommisjon --
var, og er, å leggje grunnlaget for ein ny langtidsplan for
Forsvaret. Vi tenkjer oss at dette arbeidet skal kunne gå
parallelt med arbeidet med FS 2007, og at det skal gå ri­
meleg greitt for seg. Det er gjeve eit mandat. Det vil bli
sendt rundt ein invitasjon til å deltake. Utvalet vil antake­
leg bli sett ned før sommaren, og det vil vere ferdig med
jobben sin neste haust.
Ein kan sjølvsagt ha ein debatt om utvalet burde hatt
endå lengre tid, om det burde ha vore ein kommisjon med
eit større og vidare felt. Eg vil oppfordre opposisjonen
-- og ikkje minst Framstegspartiet -- til nok ein gong å stu­
dere Soria Moria­erklæringa. Der vil ein finne eit anna
punkt -- til både glede og nytte -- der det heiter at Regje­
ringa ønskjer å
«opprette et nytt rådgivende utvalg for sikkerhetspoli­
tikk og samfunnssikkerhet».
Eg trur at den lengre og breiare tilnærminga som oppo­
sisjonen og Framstegspartiet kanskje ønskjer av dette ut­
valet, vil kunne finnast der.
Som vi seier i alle debattar: Forsvaret er og har vore
inne i ein omstillingsprosess -- og kjem til å vere det. Det
er ingen tvil om at miljøa utafor storting og regjering har
behov for å deltake i dette, og også for å komme med inn­
spel når det gjeld korleis Forsvaret skal vere i framtida.
Ikkje minst har dette ein distriktsdimensjon. Derfor er det
heller ikkje urimeleg at det utvalet som blir sett ned, får ei
brei samansetjing og eit mandat der ein sjølvsagt også tek
utgangspunkt i at det er andre utafor stortings­ og regje­
ringsmiljøet som vil seie si meining om Forsvaret si fram­
tid. Det trur eg vi berre skal vere glade for. Vi skal òg vere
glade for at utvalet får ei tidsramme innafor eit år, slik at
vi ikkje dreg debatten for langt, men har ein del rådslåin­
gar rundt omkring i landet og får konkrete og gode inn­
spel.
Dei som har gått imot dette forslaget, vil sikkert gje­
re godt greie for dette sjølve, men eg ser at Høgre sin re­
presentant har tolka det som at det er to ulike forslag til
utgreiingar. Eg håpar at representanten frå Høgre vil
finne gode svar i det eg har sagt, at det også ligg føre eit
forslag i Soria Moria­erklæringa om eit endå breiare ut­
val, som skal jobbe endå breiare og på lengre sikt enn
det det eittårige utvalet som no kjem til å bli sett ned,
skal.
Signe Øye (A) [12:12:51]: Forsvaret og forsvarspoli­
tikken er ikke tjent med symbolpolitikk og politiske spill
fra Stortingets side. Men når en leser innstillingen, er det
dessverre grunn til å stille spørsmål ved om det ikke er ak­
kurat det som er tilfellet i denne saken. Det blir en debatt
om ord, for mens regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
egentlig er enige om viktigheten av å få vurdert Forsvarets
framtidige utfordringer i et mer politisk perspektiv -- i til­
legg til det fagmilitære perspektivet som forsvarssjefen
skal gi i FS 2007 -- er vi her uenige om konklusjonen.
Regjeringen har allerede gjennom Soria Moria­erklæ­
ringen varslet at den vil «nedsette et bredt sammensatt ut­
valg for å forberede grunnlaget for en ny langtidsplan for
Forsvaret fra 2009», og at utvalget også må se dette i et
mer langsiktig perspektiv, med en tidshorisont fram mot
2020--2025. Helt siden i fjor høst visste vi at dette ville
komme. Det visste også Fremskrittspartiet. Likevel frem­
mer de et eget forslag.
I likhet med det Fremskrittspartiet fremmer forslag om
i det private forslaget, mener også Arbeiderpartiet at sen­
trale valg og vurderinger knyttet til Forsvarets videre ut­
vikling framover må gis en bredere behandling enn de
rent militærfaglige vurderinger som FS 2007 vil kunne gi
oss. Det er Høyre ikke enig i. De mener -- slik de skriver i
sine merknader -- at
«Forsvarets situasjon er godt utredet (...) frem til
2008.»
Men neste langtidsplan skal jo gå mye lenger enn til
2008.
Vi mener at en kombinasjon av anbefalinger fra FS
2007 og fra et bredt sammensatt politisk utvalg vil kunne
gi regjering og storting et godt grunnlag for å foreta de ret­
te beslutninger for et forsvar for framtiden.
Mye er oppnådd i arbeidet med å modernisere Forsva­
ret. Samtidig står Forsvaret overfor betydelige utfordrin­
ger på lengre sikt, ikke minst med tanke på å skape en
langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, ambi­
sjonsnivå og ressurstilgang. Forsvarets videre utvikling
må derfor vurderes opp mot nasjonale og internasjonale
utviklingstrekk. Vi må vurdere hva slags forsvar nasjonen
har behov for sett i relasjon til bl.a. ulike sikkerhetspoli­
tiske scenarioer og mulige framtidige trusselbilder, her­
under Norges internasjonale forpliktelser knyttet til FN,
NATO og europeisk og nordisk samarbeid. Vi må videre
se på Forsvarets og militærmaktens rolle i relasjon til
samfunnssikkerheten. Vi må vurdere Forsvarets ambi­
sjonsnivå knyttet opp mot bl.a. temaer som industripoli­
tikk, verneplikt og overordnede prinsipper i forhold til
Forsvarets framtidige lokaliseringer.
Nettopp på bakgrunn av at Fremskrittspartiet i sitt pri­
vate forslag i stor grad tok utgangspunkt i de samme per­
spektiver og utfordringer som regjeringspartiene er opp­
tatt av, forsøkte Arbeiderpartiet og SV i komiteen i det
lengste å få til en samlet komitemerknad i denne saken.
Jeg konstaterer dessverre at det ikke lot seg gjennomføre.
Man kan derfor spørre seg om hva Fremskrittspartiets
egentlige hensikt med dette private forslaget er når de av­
viser vår invitasjon til samarbeid om nasjonens framtidige
forsvarspolitikk. Derfor -- hvis det kun er symbolpolitikk

12. juni -- Forslag fra repr. Siv Jensen, Width, Bredvold og Skumsvoll om å opprette
en forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og rammer
2647
2006
og partimessige markeringer som skal telle og prioriteres
-- fortjener forslaget faktisk å bli avvist.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:17:14]: I Soria Mo­
ria­erklæringen åpner Regjeringen for etablering av et
bredt og rådgivende forsvarspolitisk utvalg. Regjeringen
har ennå ikke etablert et slikt utvalg. Fremskrittspartiet
ønsker derfor å fokusere på behovet for en dyptgående
vurdering av Norges forsvars­ og sikkerhetspolitikk gjen­
nom en forsvarskommisjon. Det ønsker vi å gjøre nå.
Det har vært oppnevnt flere forsvarskommisjoner i
Norge for å vurdere og eventuelt foreslå endringer i For­
svarets organisasjon -- den første i 1920, deretter i 1946, i
1974 og i 1990. Den siste la grunnlaget for utviklingen av
Forsvaret fram mot år 2000.
Norge står i dag overfor nye og andre sikkerhetspolitis­
ke utfordringer enn dem vi hadde i 1990. Fremskrittspar­
tiet er opptatt av at det i nordområdene finnes store ressur­
ser både i og under havet. Norge har et forvaltningsansvar
her. Dette har innvirkning på vårt behov for tilstedeværel­
se og suverenitetshevdelse i nordområdene og på vår kon­
tinentalsokkel.
Deler av nordområdene er omstridt. Det er derfor vik­
tig å ha en gjennomgripende strategi for hvordan vår for­
svars­, sikkerhets­ og utenrikspolitikk skal ses i sammen­
heng med våre nye utfordringer for Forsvaret. Forsvaret
har de senere år gjennomgått store organisasjonsendrin­
ger og konseptuelle nyvalg. Reduserer Forsvaret sin tilste­
deværelse i Nord­Norge, reduseres også muligheten til
suverenitetshevdelse i det samme området.
Luftforsvaret har spesielt store utfordringer i forhold
til nye strategier og til krav om endrede reaksjonsmønstre
fra NATO og FN. Som følge av stadig nye krav fra våre
allierte og nyutvikling av nye luftstridsplattformer og ka­
pasiteter vil det være nødvendig å foreta en langsiktig
vurdering av hvorledes Luftforsvaret skal framstå i fram­
tiden.
Forsvarets stadige fokusering på utenlandsoperasjoner
har endret utdannings­ og tjenestemønsteret i Forsvaret.
Dette, sammen med reduserte bevilgninger, har framtvun­
get kraftige kutt når det gjelder både tilstedeværelse og
aktiviteten generelt i Forsvaret. Fremskrittspartiet mener
at Forsvaret nå har behov for å få en langsiktig strategi for
hvordan framtidens forsvar skal være, bl.a. hvor stor orga­
nisasjonen skal være, og hvor store ressurser som må be­
vilges for å oppnå dette.
Samfunnssikkerhetsbegrepet har kommet sterkt fram
i den senere tid. Forsvarets rolle i samfunnssikkerhets­
bildet er betydelig, og de framtidige oppgaver når det
gjelder størrelse og lokaliseringer av Forsvarets organi­
sasjon og tjenesteyting må klargjøres. Fremskrittspartiet
mener derfor det nå er tid for å opprette en ny og bredt
sammensatt forsvarskommisjon som skal se på Forsva­
rets rolle i framtidens Norge ut fra de faktorer vi i dag
kjenner, og med blikk for morgendagens utfordringer.
Fremskrittspartiet vil i den sammenheng påpeke at et så­
kalt bredt sammensatt og rådgivende forsvarspolitisk ut­
valg etter vår oppfatning ikke kan sammenlignes med en
forsvarskommisjon.
En forsvarskommisjon skal se norsk sikkerhets­ og
forsvarspolitikk i et utvidet bilde og over en lang periode
hva angår politikk og teknologi. Forsvarskommisjonen
får derfor et bestemt oppdrag som legger et grunnlag for
kommende regjeringers og stortings arbeid. En forsvars­
kommisjon vil kunne arbeide friere enn et forsvarspolitisk
utvalg. Forsvarskommisjonene har tradisjonelt hatt og bør
fortsatt ha en uavhengig rolle i forhold til dagspolitiske si­
tuasjoner. Kommisjonen må se det hele i perspektiv av
langsiktige forhold som påvirker nasjonen generelt. Poen­
get med en forsvarskommisjon er historisk sett at man vil
få en frittstående vurdering av nasjonens situasjon og ut­
vikling innenfor forsvars­ og sikkerhetspolitikken. Vurde­
ringer og konklusjoner som kommer fra forsvarskommi­
sjonen, bør være retningsgivende for kommende storting
og regjeringer. Fremskrittspartiet mener derfor at Stortin­
get nå må nedsette en forsvarskommisjon.
Til slutt fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag, som
er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Jan Petersen (H) [12:21:46]: Jeg vil gjerne fastholde
ett viktig utgangspunkt, og det er at vi har et vedtak for
denne langtidsprogramperioden. Jeg tror vi må kunne si at
vi vet nok om de utfordringene vi står overfor frem til
2008, til å kunne gjennomføre dette med kraft. Jeg tror vi
noen ganger skal minne oss selv på dette, for etter å ha
deltatt i en del forsvarspolitiske debatter gjennom det siste
året, har jeg inntrykk av at vi ofte overvurderer usikkerhe­
ten. Jeg tror vi i dette samfunnet mer har et gjennom­
føringsproblem enn et utredningsproblem. Derfor er det
viktig nå å sørge for at vi gjennomfører det vi har vedtatt.
Ellers kommer ubalansen til å bli større.
Når det gjelder neste periode, som disse forslagene
dreier seg om, er jeg selvfølgelig enig i at det er mange
ting som må gjennomgås og systematiseres, og at man må
ta en beslutning. Spørsmålet er bare hvordan vi når frem
til den beslutningen på den mest rasjonelle måten. Men
også her har jeg lyst til å si at jeg tror nok vi vet mer enn
det vi til daglig er villig til å innrømme. Jeg tror vi også
her kanskje mest har et vedtaks­ og et gjennomføringspro­
blem, nemlig å ta konsekvensen av de tingene vi vet. Én
av de tingene vi vet, er at det er stor usikkerhet i det sik­
kerhetspolitiske bildet, og den usikkerheten må vi ta høy­
de for. Jeg tror ikke man kommer nærmere å løse et usik­
kerhetsproblem ved å utrede mer. Jeg tror vi må ta innover
oss at det er mye som er usikkert, og det er det som må
ligge i bunnen.
Når det så gjelder hvordan vi skal forberede neste pro­
gramperiode, har jeg ingen sterke oppfatninger om hvil­
ken metode man bruker. Og ut fra det jeg har sett av papi­
rene her, er jeg heller ikke i stand til å se hva de konkrete
forskjellene mellom kommisjonens og Regjeringens ut­
redningsmodell egentlig består i. Jeg er ikke i tvil om at
Fremskrittspartiets opplegg er det mest omfattende, men
hva Regjeringens utredningsmodell egentlig dreier seg
om, er det vanskelig å få et bilde av inntil mandatet er pre­

2006
2648 12. juni -- Forslag fra repr. Siv Jensen, Width, Bredvold og Skumsvoll om å opprette
en forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og rammer
sist utformet. Vi har bare fått en antydning om hva man­
datet skal dreie seg om, men vet ikke presist hvordan det
skal gjennomføres.
Det som jeg ærlig må innrømme er min bekymring nå,
er at vi kan få en litt uklar prosess frem til 2008, rett og
slett fordi en nå skal gå to forskjellige løp: Forsvarssjefens
faglige løp skal gå parallelt med denne utredningen som
skal gjennomføres på relativt kort tid. Det kan komme til
å gå veldig bra -- det er det ingen tvil om -- selv om jeg, når
jeg hører saksordførerens antydninger om at det nærmest
skal være et utvalg som skal reise rundt for liksom å få et
mer distriktspolitisk perspektiv på dette, blir mer bekym­
ret. Men det kan gå bra. Vi må også minne oss selv på at
dette er noe som skal gjennomføres på meget kort tid, og
hvis det skal gjennomføres en uavhengig vurdering av et
slikt utvalg, har de neimen ikke mye tid til disposisjon.
Det jeg føler meg helt sikker på at vi må ha mye tid til
disposisjon til, er Stortingets behandling av det forslag
som kommer fra Regjeringens side. Så det som er viktigst
av alt, er at Regjeringen har god nok tid til å foreta sin
selvstendige vurdering av det materialet de får, og at Stor­
tinget deretter vil ha tilstrekkelig tid til å skape det som
kanskje og forhåpentligvis vil være et bredt forsvarspoli­
tisk vedtak for neste periode. Det vil være helt uaksepta­
belt om Stortinget bare har noen måneder eller noen få
uker til disposisjon.
Med dette ønsker jeg også å signalisere at det forliket
som skal skapes, ikke kan skapes i det utvalget som skal
gå parallelt med forsvarssjefens utredning, nei, det må
komme på slutten av prosessen, når vi har alle kortene på
bordet. Men jeg tror absolutt at utvalget vil kunne gi et
viktig bidrag til den prosessen som er. Det er allikevel litt
pussig at vi skal ha to parallelle løp, et faglig og et folke­
valgt.
Siden forsvarsministeren skal ha ordet etterpå, vil jeg
gjerne ha svar på følgende spørsmål: Når dette var en idé
som ble unnfanget på Soria Moria, og vi vet hvor liten tid
vi egentlig har frem til 2008, hvordan i alle dager har det
seg da at Regjeringen -- etter åtte måneder -- ikke har greid
å føre ut i mandats form hva man egentlig tenkte på Soria
Moria? Det står for meg som et uttrykk for at det kanskje
ikke er all tanke som har vært tilstrekkelig klar på dette
området.
Jan Sahl (KrF) [12:26:49]: Kristelig Folkeparti er
enig i at det er behov for en langsiktig strategi for hvordan
Forsvaret skal se ut i framtiden. Forslagsstillerne har rett
i at Norges sikkerhetspolitiske utfordringer er annerledes
i dag enn i 1990. I denne sammenheng kan det være inter­
essant å vise til et dokument som kom for et års tid siden:
«Styrke og relevans -- strategisk konsept for Forsvaret».
«Styrke og relevans» angir de sikkerhets­ og forsvarspoli­
tiske rammer for Forsvarets doktriner og den operative
virksomheten i Forsvaret. Dokumentet redegjør for For­
svarsdepartementets analyse, men det bygger på politiske
avklaringer og beslutninger i Stortinget. Det utgjør altså
den politiske basis for Forsvarets virksomhet. Vi har her
en samlet framstilling av det sikkerhetspolitiske grunnla­
get for Forsvarets operative virksomhet.
Forslagsstillerne har rett i at Norge står overfor nye og
andre sikkerhetspolitiske utfordringer enn dem vi hadde i
1990. Det er jo nettopp på bakgrunn av det nye trusselbil­
det at Forsvaret siden 2001 har gjennomgått en så omfat­
tende og utfordrende omstilling. Omleggingen av Forsva­
ret er forankret i en grundig sikkerhetspolitisk analyse,
som det altså er grundig redegjort for i en rekke dokumen­
ter.
Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen oppretter en
bredt sammensatt forsvarskommisjon, som skal foreslå
retningslinjer for Forsvaret fram til 2020. Statsråden sva­
rer i sin uttalelse til komiteen med å vise til arbeidet med
langtidsplanene for Forsvaret. Forsvarssjefen har igang­
satt Forsvarsstudie 07. Til tross for at forslagsstillerne kal­
ler Forsvarsstudien «et tankespill fra forsvarssjefens si­
de», regner jeg med at Stortinget for øvrig er enig med
Kristelig Folkeparti i at Forsvarsstudien bør regnes som et
viktig fagmilitært råd til Regjeringens arbeid med den
neste langtidsplanen.
I tillegg oppnevner Regjeringen denne våren et for­
svarspolitisk rådgivende utvalg, som skal bidra til å forbe­
rede grunnlaget for den neste langtidsplanen. På den må­
ten ønsker Regjeringen å sikre en bredest mulig forank­
ring av den videre moderniseringen av Forsvaret.
Jeg er usikker på om jeg vil si meg enig med regje­
ringspartienes representanter i deres konklusjon i innstil­
lingen om at statsrådens svar ivaretar forslagsstillernes in­
tensjoner. Høyres representants bemerkning om at det er
vanskelig å sammenligne disse to alternativene, har nok,
etter mitt skjønn, mye for seg. Kristelig Folkeparti støtter
imidlertid nedsettelsen av det nye forsvarspolitiske utval­
get og vil selvfølgelig delta der.
Regjeringen Bondevik I nedsatte i 1999 et forsvarspo­
litisk utvalg som fikk i mandat å vurdere Forsvarets struk­
tur og virksomhet og foreslå endringer i denne. Med om­
trent samme frist arbeidet forsvarssjefen med Forsvars­
studie 2000 som gav fagmilitære anbefalinger om Forsva­
rets framtid.
En tilsvarende prosess er igangsatt nå, og vi er spente
på resultatene av arbeidet både fra forsvarssjefens og fra
det forsvarspolitiske utvalgets side.
Kristelig Folkeparti kommer som nevnt til å delta i ut­
valget. Vi ønsker imidlertid å benytte denne anledningen
til å gjøre noen viktige presiseringer rundt utvalgets man­
dat og funksjon. Det konkrete mandatet for utvalgets ar­
beid, er, så vidt vi er kjent med, ikke ferdigstilt. Vi er
imidlertid blitt opplyst om at utvalget skal vurdere og
drøfte en rekke viktige forsvarspolitiske spørsmål. Utval­
get skal også fremme forslag til prioriteringer innenfor
ulike områder, spesielt nevnt er Forsvarets ambisjonsnivå
og verneplikten. Kristelig Folkeparti mener det er viktig
at det i utvalgets mandat legges vekt på at arbeidet skal ha
et bredt sikkerhetsperspektiv, et samfunnssikkerhets­
perspektiv.
Kompleksiteten ved dagens samfunn og trusselbilde er
så betydelig at både militære og sivile ressurser må benyt­
tes sammen for å kunne beskytte befolkningen og sam­
funnets verdier. Det er viktig at utvalget arbeider med ut­
gangspunkt i et totalforsvarskonsept. Utvalgets arbeid

12. juni -- Forslag fra repr. Siv Jensen, Width, Bredvold og Skumsvoll om å opprette
en forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og rammer
2649
2006
skal foregå parallelt med Forsvarsstudie 07, ikke på
grunnlag av denne. Dette skal være formelt atskilte pro­
sesser, noe som skal resultere i selvstendige og uavhengi­
ge innspill til Regjeringen. Kristelig Folkeparti mener det
er viktig at de parallelle utredningene ikke forsinker eller
forstyrrer hverandre. Samtidig vil det være viktig med en
viss informasjonsutveksling mellom de to prosessene.
Kristelig Folkeparti legger også til grunn at det forsvars­
politiske utvalget ikke binder den påfølgende politiske
prosessen.
Til slutt: Forslagsstillerne trekker også fram et viktig
forhold når de skriver at de budsjetter som Stortinget ved­
tar, må reflektere den organisasjon og de oppgaver For­
svaret får. Det er helt avgjørende med balanse mellom det
budsjettnivået og det ambisjonsnivået som Stortinget ved­
tar for Forsvaret.
Odd Einar Dørum (V) [12:32:39]: Jeg valgte å ikke
ta ordet i den forrige saken bortsett fra tørt å konstatere
at hadde det ikke vært styring der, kunne man ha laget
mange teoretiske utvalg. Den forrige saken handler
stort sett om at hvis man skal vite hva man velger inn,
eventuelt velger bort, må det være styring. Den forrige
saken var svært viktig som et utgangspunkt for debatten
i denne saken. At man har gjort de grepene man har
gjort, er det grunn til å se svært positivt på -- i forrige
sak.
Til denne saken: Venstre kommer til å støtte flertallet.
Vi ser at vi står overfor en ganske kompleks situasjon.
Forsvarssjefen skal gjøre sitt arbeid, Regjeringen vil ha et
utvalg -- som ennå ikke er nedsatt og ikke har avklart man­
dat. De skal jobbe samtidig med en langtidsplan. Noen
sier at det er krevende. Ja, det er krevende. Men jeg tror
samtidig at Norge står overfor en del krevende avveinin­
ger -- det er sannheten. Avveiningene rundt oss er kreven­
de bl.a. fordi denne regjeringens ambisjon, som henger
godt sammen med Bondevik II­regjeringens lansering av
en nordområde­tenkning, er at vi er nødt til å ta nord­
områdene svært alvorlig -- det gjelder forsvarspolitisk, og
det gjelder innenfor samfunnets totale, sivile sektor, som
vil gå på forskning, på sivilt nærvær osv. Det har flere re­
presentanter her pekt på.
Jeg vil understreke at dette er svært viktig. Vi kan rett
og slett ikke overse den geopolitiske betydningen av hvor
vi ligger på kloden og at vi er nær nabo til en av denne klo­
dens tre store ressursnasjoner når det gjelder olje og gass.
Det er faktum som det er helt umulig å se bort fra. Det er
krevende. Det er krevende også i den generelle sikkerhets­
politiske situasjonen vi har internasjonalt, med mange ut­
fordringer for Norge bl.a. fordi vi så langt -- og jeg synes
det er en riktig linje -- skal ta vår del av byrdene med å bi­
dra til å bygge fred og sivilisasjon der vi utfordres til å
gjøre det. Det er samtidig krevende at dette vil ha konse­
kvenser for strukturen i Forsvaret og for hvordan Forsva­
ret bygger opp for å møte situasjonen.
I den sammenhengen vil jeg advare veldig sterkt mot å
gjøre en debatt om det norske forsvaret til en slags dis­
triktspolitisk debatt. Det kunne vi kanskje gjort for noen
år siden da vi hadde en annen type forsvar. Men nå bør vi
ikke ha den debatten, nå bør vi ha debatten om hva slags
kapasiteter vi skal ha, og hvordan de skal levere.
Jeg vil sterkt understreke at jeg blir litt fascinert når
forsvarssjefen tenker veldig høyt om vernepliktens unyt­
tighet. Jeg stiller følgende politiske spørsmål: Hvordan i
all verden kan noen med fagmilitær bakgrunn mene at
man vil ha en bred forankring i det norske folk, hvis fol­
kets tilknytning til Forsvaret blir smalere og smalere?
Hvordan vil noen med en rimelighet av fantasi som sitter
i denne stortingssalen, tro at Stortinget vil fortsette å be­
vilge 28--29--30 milliarder kroner i året hvis den forank­
ringen smales inn?
Jeg merket meg med stor interesse den refleksjon
Grandhagen, sjefen for Hærens styrker, hadde når det
gjelder hva som skal til for at vi i det hele tatt skal få sol­
dater og befal og offiserer som vi trenger i vår situasjon.
Det var nettopp et resonnement som gikk ut på at vi måtte
henvende oss bredt i folket for å få en rekruttering som
holder.
Fra Venstres side klarer vi ikke å se for oss at vi skal gå
bort fra en vernepliktsbasering av det norske forsvaret. Vi
må tåle en debatt om hva det skal bety. Men vi kan ikke
gå bort fra det. Jeg har tidligere fra denne talerstolen sagt,
og jeg skal gjerne gjenta det med stort trykk: Det kan ikke
ende opp med at vi må rekruttere soldatene på en bar i
Marseille. Det er et usedvanlig dårlig utgangspunkt for et
forsvar i Norge. Det vil neppe vare veldig lenge heller. Jeg
merket meg Grandhagens refleksjoner her i en artikkel i
Aftenposten midt i mai som jeg synes var til ettertanke, og
som understreker svært viktige forhold.
Jeg tror det er helt rett det som komiteens leder pekte
på, at det vi står foran, er krevende. Jeg tror også det er
rett, som han pekte på, at da må noen prosesser gå paral­
lelt. Det må være betydelig åpenhet fra Regjeringens side
når det gjelder å gi Stortinget tid og ro til å behandle det
som blir sluttproduktet, den nye langtidsplanen, slik som
komiteens leder understreket. Da må vi tåle å leve med tre
parallelle runder: Den runden som ligger hos forsvarssje­
fen -- som han selvfølgelig må gjøre ut fra sitt mandat og
sine forpliktelser -- den jobben som Regjeringen legger
opp til med det rådgivende utvalget og hvor vi alle for­
plikter oss til å delta, og de refleksjoner komiteens leder
gjorde seg over hvordan Stortinget seriøst skal komme inn
for å bygge noe som kan vare og holde.
Som sagt, fra Venstres side er det to viktige refleksjo­
ner: den som gjelder nordområdenes betydning, og det
andre viktige punktet, verneplikten. Jeg tror at man veldig
fort kan teoretisere seg bort fra dette. Man kan til og med
tenke så veldig teoretisk at man mister poenget på veien.
For meg er det i hvert fall et helt avgjørende poeng å un­
derstreke at med et forsvar som ikke har en bredest mulig
tilknytning til folket, vil vi til syvende og sist i et land som
vårt ikke kunne forsvare det bevilgningsnivået jeg tror vi
er nødt til å ha i Norge for å ha et seriøst forsvar i vår sik­
kerhetspolitiske situasjon.
Det er de signalene jeg har lyst til å sende med til det
videre arbeid når det gjelder det utvalget som er nedsatt,
og som jeg har konstatert at statsråden arbeider aktivt
med.

2006
2650 12. juni -- Forslag fra repr. Siv Jensen, Width, Bredvold og Skumsvoll om å opprette
en forsvarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og rammer
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:37:56]: I
Soria Moria­erklæringen står det at det skal nedsettes et
bredt sammensatt forsvarspolitisk utvalg, med bred repre­
sentasjon. Jeg har lyst å gjenta det som ble sagt av saks­
ordføreren om at dette utvalget skal nedsettes før somme­
ren, dvs. i hvert fall innen 14 dager. Mandatet vil bli of­
fentliggjort når utvalget er nedsatt i statsråd. Dette arbei­
det skal foregå parallelt med forsvarssjefens Forsvars­
studie 07. Regjeringen legger derfor til grunn at intensjo­
nen i forslaget, å opprette en forsvarskommisjon, ivaretas
gjennom oppnevningen av dette utvalget, og gjennom det
arbeidet som utvalget skal gjøre.
Dette utvalget vil bli gitt et bredt mandat. Det vil foku­
sere på sentrale spørsmål, som flere har vært inne på her
-- nordområdene er klart helt sentralt, sikkerhetspolitiske
utfordringer framover og verneplikten. Det er helt klart at
Regjeringen står fast ved verneplikten, men vi må samti­
dig se på hvordan denne skal håndteres framover.
Dette utvalget vil kunne se på flere spørsmål i et mer
helhetlig perspektiv. Samtidig er jeg helt enig med dem
som sier at man ikke skal la forsvarspolitikken bli dis­
triktspolitikk. Men det er nå engang slik at Forsvaret er lo­
kalisert mange steder i landet, og det betyr utrolig mye for
store deler av landet. Tilstedeværelse skal man heller ikke
se bort fra i den sammenhengen -- vi er faktisk avhengige
av det for å skaffe en legitimitet for Forsvaret i hele landet.
Dette utvalget skal gi sitt innspill på et fritt og uavhen­
gig grunnlag. Innspillet fra utvalget vil komme til Regje­
ringen, som selvfølgelig -- sammen med innspillet fra For­
svarsstudien -- skal legge fram en sak for Stortinget. Der­
som vi hadde oppnevnt en kommisjon, ville ikke det gitt
noe bedre tid for dette utvalget. Vi måtte uansett holdt
framdriften fram til neste stortingsperiode, fordi dette er
-- som komiteens leder veldig riktig påpekte -- et arbeid
som skal gjøres etter at langtidsplanen er gjennomført.
Det som Regjeringen håper og legger opp til i forbin­
delse med nedsettingen av dette utvalget, er at vi skal få
til å skape en større forsvarsdebatt -- en debatt som kan
foregå på ulike steder i landet. Vi tror det er viktig. Vi tror
det er viktig at alle deler trekkes inn for å ta en bred og
sammensatt debatt. Jeg skal sørge for at Stortinget får tid,
som det også understrekes veldig sterkt, til det viktige ar­
beidet som Stortinget skal gjøre når man endelig skal ved­
ta en ny langtidsplan.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [12:41:51]: Jeg har hørt mange
underlige -- jeg må nesten bruke det uttrykket -- og merke­
lige forklaringer på hvorfor vi ikke skal nedsette en for­
svarskommisjon, men derimot et forsvarsutvalg. Da
Fremskrittspartiet foreslo å nedsette en forsvarskommi­
sjon, var det fordi den skulle ha et mer langsiktig perspek­
tiv, arbeide over lengre tid og gå dypere inn i materien. Vi
har spesielt etter siste verdenskrig hatt flere kommisjoner
som har jobbet nettopp med det langsiktige perspektivet.
Det er naturligvis ikke noe i veien for å nedsette et utvalg
som jobber med et kortere perspektiv. Det merkeligste ar­
gumentet synes jeg kommer -- og det står også skrevet i
innstillingen -- fra Høyre. Det er helt utrolig hvordan de
greier å vri seg unna en forsvarskommisjon med så mer­
kelig argumentasjon.
Det er i Soria Moria­erklæringen varslet, det er riktig,
at vi skal ha et forsvarsutvalg. Men vår intensjon var at
dette nå må komme i gang, og vi framsatte dette forslaget
for å sparke -- for å bruke det uttrykket -- Regjeringen litt
på leggen. Så kom det i gang, og da kom det skikkelig i
gang -- det gikk ikke mange dagene før det kom forslag
om hvem som skulle sitte i dette utvalget.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:43:13]:
Som det ble sagt, i fjor høst ble det i Soria Moria­erklæ­
ringen skrevet at det skulle nedsettes et bredt forsvarspo­
litisk utvalg. Det gjøres nå, og dette utvalget blir opprettet
før sommeren.
Regjeringen er absolutt av den oppfatning at intensjo­
nen i det forslaget som behandles her nå, om å opprette en
forsvarskommisjon, blir ivaretatt gjennom dette utvalget.
En forsvarskommisjon ville ikke kunne bruke lengre tid
enn utvalget. I tillegg til utvalget går det en forsvarsstudie
parallelt. Det burde gi både Regjeringen og Stortinget et
meget godt grunnlag for å legge en ny langtidsplan.
Jan Petersen (H) [12:44:09]: Jeg burde nesten be­
svart den forrige replikken fra representanten Width, si­
den den åpenbart gikk til meg og ikke til statsråden. Men
siden han ikke var i stand til å begrunne sitt synspunkt,
skal jeg la ham slippe unna i denne omgang.
Mitt spørsmål til statsråden er imidlertid følgende:
Hvorfor har Regjeringen nå ventet åtte måneder med å
nedsette dette utvalget? Hvis man hadde aksjonert med en
gang og forklart folk hva man egentlig mente på Soria
Moria, ville utvalget hatt betydelig lengre tid til å foreta
de vurderingene som en kommisjon måtte foreta. Er vi
ikke nå i ferd med å falle mellom to stoler ved å gi utvalget
en meget kort frist til å fremlegge sitt arbeid, som må bety
at det må kompromisse når det gjelder å skaffe seg et skik­
kelig faglig underlag før det begynner å foreta sine poli­
tiske vurderinger? Jeg ville vært atskillig mer åpen for
ideen om både utvalg og kommisjon, hvis vi hadde startet
i tide. Men tatt i betraktning at Stortinget må ha god nok
tid, føler jeg nå at de forskjellige aktørene rett og slett
kommer til å gå litt i beina på hverandre.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:45:18]:
Når dette utvalget nå blir nedsatt før sommeren, vil det få
vel et år til å arbeide på -- fra umiddelbart etter at det blir
nedsatt, til utpå høsten neste år -- som et grunnlag. Dette
er faktisk lengre tid enn det andre utvalg med liknende
mandat har hatt. Så kan man alltid si at man skulle ha gjort
ting før, men jeg mener at dette er en forsvarlig tidsram­
me. Jeg synes også det er viktig at dette går parallelt med
Forsvarsstudien, fordi man da kan få et bredere grunnlag
for det som Regjeringen til syvende og sist skal legge
fram for Stortinget.

12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 2651
2006
Per Roar Bredvold (FrP) [12:46:06]: For noen dager
siden fikk Norge overlevert den første av fem bestilte fre­
gatter. Noen av oss var med på innseilingen fra Horten til
Oslo og fikk en god og nyttig omvisning og orientering.
Samtidig denne dagen hørte vi en representant fra re­
gjeringspartiene, nemlig fra SV, si at Norge ikke har mu­
lighet til å ha alle fem fregattene. Det ble for dyrt. Er dette
noe Regjeringen har drøftet, eller som vil bli drøftet i det
såkalte Soria Moria­bestemte forsvarspolitiske utvalget?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:46:44]:
Jeg syntes det var en stor dag da den første fregatten kom
til Norge, og til Oslo. Regjeringen er opptatt av at fregat­
tene vil være svært viktige for Forsvaret, og for Norge, for
å kunne overvåke store havområder med hensyn til suve­
renitetshevdelse. Vi skal ha fem fregatter. Det er det som
inngår i den strukturen vi har lagt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:47:29]: I løpet av en
tiårsperiode har Forsvaret fått et helt annet innhold enn
det forsvaret vi hadde. Hæren er redusert fra 16 500 per­
soner til under 10 000. Mye av Kystforsvaret -- ja så å si
alt -- er forsvunnet. Flyene våre er konsentrert til færre ste­
der, og regimenter, distriktskommandoer og landsdels­
kommandoer er redusert. Heimevernet er redusert fra
83 000 mann til 50 000, og Heimevernet er konsentrert til
langt færre steder enn før.
Etter Fremskrittspartiets mening er mye av lokalkunn­
skapen borte, og Heimevernets fortreffelighet er derfor re­
dusert. Antall gutter som avtjener verneplikten, er nede i
ca. 30 pst. I tillegg synes det med den nye regjeringen å
være mer akseptert å være militærnekter, og ut fra en fersk
dom ser det ut til at man heller ikke blir straffet.
Slik kunne jeg ha ramset opp en rekke eksempler på
forandringer, som bl.a. at Forsvaret nesten har parkert
IMLRs system -- innkjøpt for flere milliarder. Leopard­
vogner er erstattet med Mercedes­Benz Geländewagen
etc. I denne perioden har vi også opplevd Irak, Afghani­
stan og ikke minst 11. september. Derfor trenger vi etter
Fremskrittspartiets syn en ny forsvarskommisjon.
Ellers blir jeg noe usikker på forsvarsministerens syn
på hvorfor vi har et forsvar. Er det for å forsvare, eller er
det et distriktspolitisk verktøy?
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:49:33]: Det er gledeleg å
sjå at det er eit gjennomgåande fleirtal for eit utval -- det
har vore ulike debattar om kommisjon osv. Likevel synest
eg at det ligg i botnen at dette utvalet skal vere med på å
peike ut vegen vidare. Så skal ein -- kanskje ikkje aller
minst -- vere med på noko som heiter ein prosess. Vi veit
alle saman at det har vore ein del smerte, omstillingssmer­
te, i Forsvaret, både internt blant dei tilsette og ute i dis­
trikta der Forsvaret har hatt sine basar og støttefunksjonar.
Eg vil minne representanten Bredvold om at i førre pe­
riode låg faktisk Sjøforsvaret til kai, altså ein unik situa­
sjon i noregshistoria. Sjøforsvaret låg til kai! Korfor det?
Jo, fordi ein ikkje hadde ordna opp i økonomien slik at
Sjøforsvaret kunne vere der dei skulle vere, nemleg til
sjøs. Det vil eg minne Bredvold om. Det kan hende at vi
kan komme opp i ein slik situasjon også, med dei nye in­
vesteringane som er gjorde. Eg seier ikkje at vi gjer det,
men derfor er det viktig at vi har orden på dette, og ikkje
minst tek med oss dei som måtte vere villige til å seie si
meining om korleis framtidas forsvar skal vere.
Eg opplever det slik at det er rimeleg god og stor einig­
heit om dette her i dag. Representanten Petersen seier at
vi veit nok. Ja, kanskje gjer vi det, men lat oss få med no­
kon utafor dette miljøet her også -- utafor storting og re­
gjering. Det skulle ikkje behøve å gjere noko. Dei har tru­
leg noko å bidra med, ikkje minst har dei noko å bidra
med i forhold til dette med prosess, slik at vi får den nød­
vendige roa i Forsvaret til å ta dei gode avgjerdene vi er
avhengige av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2675)
S a k n r . 4
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om helse,
miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Innst. S.
nr. 197 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 12 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til
10 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:52:20] (ord­
fører for saken): Det er et tverrpolitisk mål at petroleums­
virksomheten skal være ledende innen helse, miljø og sik­
kerhet. Et høyt HMS­nivå virker forebyggende og er der­
for viktig både for næringen og for samfunnet.
For at vi skal nå målet om at norsk oljenæring skal
være ledende på HMS, er det nødvendig med en kontinu­
erlig forbedring av HMS­nivået. I denne forbindelse er
det ikke minst viktig at petroleumsnæringen raskt opera­
sjonaliserer ny kunnskap i forbedrede arbeidsmetoder.
Det er også viktig at det tilrettelegges for åpenhet og ær­
lighet, og at de som varsler om skader, avvik, nestenulyk­
ker og ulykker, møtes på en imøtekommende måte.
Ansatte i petroleumsnæringen har fortalt mediene om
flere tilfeller av underrapportering av personskader og
uheldige hendelser. Underrapporteringen skal forekomme
fordi dette er hensiktsmessig for selskapets renommé, og
fordi ansatte frykter konsekvensene av å melde fra om av­

2006
2652 12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
vik. I St. meld. nr. 12 for 2005­2006 konkluderes det med
at det er
«grunn til å anta at registrering av personskader på
sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfan­
get av skader».
I Kristelig Folkeparti er vi usikre på om myndighetene
fanger opp alle skader og avvik som forekommer i petro­
leumsnæringen. Vi mener at det er behov for en myndig­
hetskontroll som er mer grundig enn det dagens praksis
tilsier. Kontrollen bør etter vår, Høyres og Venstres opp­
fatning også inkludere anonyme intervju med underord­
nede arbeidstakere, og vi ber i innstillingen om at depar­
tementet legger til rette for dette.
For Kristelig Folkeparti er det svært viktig at varslerne
får et bedre rettsvern, og at arbeidsrettslige sanksjoner
overfor varslere anses som ugyldige med mindre det kan
bevises at reaksjonen ikke er begrunnet i varslingen. Vi
har i innstillingen fremmet forslag i tråd med dette. Jeg re­
gistrerer at Regjeringen i stor grad har fulgt dette opp i
odelstingsproposisjonen om varsling som ble levert Stor­
tinget sist fredag, og det er jeg selvsagt glad for.
En forutsetning for et høyt HMS­nviå er grundig opp­
læring av de ansatte. En samlet komite presiserer i innstil­
lingen at all opplæring i HMS må ta hensyn til at de an­
sattes språkforståelse og lese­ og skriveferdigheter kan
variere. Det er derfor viktig at oljeselskapene tilpasser
opplæringen i det enkelte tilfellet.
Den samlede ulykkesrisikoen på sokkelen har de siste
årene ikke blitt redusert. Det er behov for å snu denne ut­
viklingen. Det er også behov for å øke innsatsen for å re­
dusere antallet arbeidsbetingede sykdomstilfeller. I inn­
stillingen ber derfor komiteen Regjeringen om raskt å
iverksette mer dyptgående utredninger som kan forklare
årsaken til at den arbeidsrelaterte dødeligheten blant nå­
værende og tidligere ansatte på sokkelen er høyere enn i
den øvrige arbeidsstyrken i Norge. Vi forutsetter også at
man fra myndighetenes side har oppmerksomhet mot
HMS­utfordringene knyttet til fjerning av installasjoner
på sokkelen og mot det demonteringsarbeidet som foregår
på land.
Tilstrekkelig tid til restitusjon og hvile for ansatte på
alle nivåer, også ledere, er grunnleggende viktig for å
forebygge skader, uheldige hendelser og ulykker. Ho­
vedregelen er derfor at alle ansatte i petroleumsnærin­
gen skal sove uforstyrret og alene. Nattarbeid bør også
begrenses til et minimum. Et flertall bestående av regje­
ringspartiene og Kristelig Folkeparti ber i innstillingen
om hyppige kontroller for å motvirke brudd på arbeids­
tidsregelverket.
Bruken av overtid og utvidet oppholdsperiode må vur­
deres i forhold til omfang og mulige konsekvenser med
hensyn til økt risiko for feilhandlinger og skader. Dette
bør etter flertallets syn bare tillates når det er sikkerhets­
messig forsvarlig. Nattarbeid har dokumenterte negative
effekter for sikkerheten og må begrenses til oppgaver og
funksjoner som er nødvendige for å opprettholde forsvar­
lig virksomhet. Det er i denne forbindelse viktig å minne
om at arbeidsmiljølovgivningens generelle forsvarlig­
hetskrav også gjelder i petroleumsnæringen.
Gjennomsnittsalderen på ansatte i oljenæringen er
økende. Dette må anses som et uttrykk for at mange trives
i yrket. Det er likevel ingen tvil om at næringen har ut­
fordringer knyttet til utstøting og arbeidsbetinget sykdom.
Det er igangsatt flere tiltak for å innhente mer kunn­
skap om arbeidsrelatert sykdom og skade hos nåværende
og tidligere ansatte i petroleumssektoren. Det er viktig at
den kunnskapen som de iverksatte tiltakene frambringer,
publiseres raskt, slik at erfaringene kan tas hensyn til i
næringens forebyggende HMS­strategi.
I innstillingen påpeker komiteen at det særlig er behov
for økt kunnskap om konsekvenser av kjemikalieekspo­
nering, og vi ber om at forskning vedrørende dette priori­
teres. Vi ber også om at årsakene til at kunnskap om ska­
derisiko ved uheldig kjemikalieeksponering som var kjent
på 1980­tallet, men som ikke synes å være tatt hensyn til
i HMS­sammenheng før det var gått relativt lang tid, sø­
kes avdekket gjennom forskning. Dette er ikke minst vik­
tig for de oljearbeiderne som i dag sliter med store helse­
problemer som en konsekvens av kjemikalieeksponering
i tidligere år.
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre ønsker, med litt ulik ordlyd, at man skal utrede
muligheten for å gi de oljearbeiderne som har blitt skadet
som følge av kjemikalieeksponering, en rimelighetsbasert
erstatning. Dette forslaget går imidlertid regjeringspartie­
ne imot. De går også imot et forslag om at det utarbeides
et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeidstaker­
grupper.
Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet ikke ønsker å stille opp for tidligere oljearbeidere
som har fått helsen ødelagt fordi de har utført arbeid de
ble satt til på oljeplattformene. Etter Kristelig Folkepartis
mening er det uforståelig at man ikke en gang kan stille
seg bak en merknad om å utarbeide rutiner og systemer
for å sikre at de enkelte NAV­kontorene møter brukere
med særlige behov på en god måte.
Selv om det fortsatt er behov for økt HMS­innsats i ol­
jenæringen, skjer det flere positive ting. Jeg vil særlig
framheve det positive ved at prosjektet «Risikonivå på
norsk sokkel» nå skal utvides til også å omfatte landanleg­
gene som er underlagt Petroleumstilsynets myndighets­
område. Det er også bra at det arbeides for å utvikle bedre
parametere for sammenligning av HMS­nivået på norsk
og andre lands sokkel.
HMS­arbeidet i petroleumsnæringen videreutvikles i
stor grad i et samarbeid mellom Petroleumstilsynet og ar­
beidslivets parter. Denne arbeidsformen bidrar i stor grad
til konsensus om sikkerhetsnivå og tiltak. Jeg vil oppford­
re til fortsatt kontinuerlig arbeid for å redusere antallet
helseskader og arbeidsbetinget sykdom blant ansatte i ol­
jenæringen.
Ulykker i oljenæringen kan medføre dramatiske ska­
der -- både for enkeltpersoner og for samfunnet. Derfor er
det svært viktig med internasjonalt samarbeid for å heve
HMS­standarden både på norsk og andre lands sokkel.
Det er i særdeleshet behov for å samarbeide med Russ­
land for å sikre en god ivaretakelse av HMS­utfordringene
ved oljeutvinning i de særlig sårbare nordområdene.

12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 2653
2006
Virkeligheten for entreprenøransatte og ansatte hos un­
derentreprenører skiller seg sterkt fra den hverdagen de
operatøransatte opplever. Det er viktig at næringens
HMS­arbeid reflekterer dette. Det er besluttet å videreut­
vikle og intensivere tilsynet med og rådgivningen overfor
entreprenørene i petroleumsnæringen. Etter komiteens
mening er det bra at dette prioriteres.
I perioden 1996 til 2004 er det registrert over 271 stør­
re hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel. Fire til fem av
lekkasjene var av samme størrelse som den som startet
«Piper Alpha»­ulykken. Slike lekkasjer har potensial i seg
til å forårsake store ulykker. I innstillingen understreker
komiteen derfor sterkt behovet for tiltak som reduserer
ulykkesrisikoen. Det samme gjelder også innsynking av
havbunnen. Den må begrenses mest mulig.
Vi trenger gode rutiner for samarbeid og ansvarsdeling
mellom Forsvaret og politiet dersom en krisesituasjon
skulle oppstå som følge av en terrorhandling mot et norsk
oljeanlegg. Det er derfor også viktig at arbeidet for å øke
terrorberedskapen på norsk sokkel og i den landbaserte
delen av oljenæringen fortsetter.
Presidenten: Ønsker representanten Woie Duesund å
ta opp forslag?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:03:03]: Ja,
jeg beregnet ikke tiden riktig. Jeg tar opp de forslag som
ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har da tatt opp de forslag som hun refererte til.
Per Rune Henriksen (A) [13:03:16]: Petroleumssek­
toren er i et HMS­perspektiv en spesiell bransje. Potensi­
alet for storulykker med enorme konsekvenser for men­
nesker og miljø er absolutt til stede. Arbeidets art og or­
ganisering byr også på spesielle utfordringer på arbeids­
miljøområdet. Virksomheten er derfor omgitt av et omfat­
tende regelverk og tilsyn som skal sikre at vi har en høy
HMS­standard. I regjeringspartienes Soria Moria­erklæ­
ring setter vi som målsetting at norsk petroleumssektor
skal være «verdensledende» på helse, miljø og sikkerhet.
Den høye HMS­standarden skal sikres gjennom et
strengt regelverk for virksomheten, aktivt tilsyn fra myn­
dighetenes side og ikke minst et godt samarbeid mellom
partene, hvor arbeidstakere, selskapene og myndighetene
arbeider sammen for å finne gode løsninger på de utford­
ringer som finnes.
Første prioritet i alt HMS­arbeid må være å fjerne risi­
ko der det er mulig gjennom endringer i organisering av
virksomheten og strenge tekniske krav til innretninger og
utstyr. I tillegg er det viktig at de ansatte får god og rele­
vant sikkerhetsopplæring.
Meldingen foreslår ingen regelverksforandringer. Til­
takene som omtales, forutsettes oppfylt innenfor etablerte
fora for partssamarbeid.
Det er bred politisk enighet om målsettinger og virke­
midler i HMS­arbeidet. Dette bærer komiteens innstilling
preg av. I noen enkeltsaker er der likevel politisk uenighet.
Flertallet er restriktivt til overtid, nattarbeid og utvidet
oppholdsperiode. Arbeidstidsordningene som praktiseres
på sokkelen i dag, er spesielle. Tolv timers arbeidsdag i
fjorten dagers oppholdsperioder er en utfordring i et hel­
se­, miljø­ og sikkerhetsperspektiv. Selskapene har lang
erfaring med å styre sikkerhet i denne skiftordningen, og
partene er i stor grad enige om at dette er en hensiktsmes­
sig skiftordning. Med denne organiseringen av arbeidsti­
den skal overtid og utvidet oppholdsperiode bare tillates
når det kan dokumenteres at det er sikkerhetsmessig for­
svarlig. Det er videre klart dokumentert at nattarbeid har
negative effekter for sikkerheten. Vi mener derfor at dette
skal begrenses til oppgaver og funksjoner som er nødven­
dig for å opprettholde forsvarlig virksomhet. Av den
grunn vil flertallet gå mot forslaget fra Fremskrittspartiet
om at arbeidsmiljølovens regler for nattarbeid skal gjøres
gjeldende for sokkelen.
Arbeid av ledende art og lignende som er nevnt i ar­
beidsmiljøloven § 10­12, er ikke omfattet av arbeidstids­
bestemmelsene. Undersøkelser viser at 22 pst. av lederne
på sokkelen har jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn
på sokkelen, videre at overtidsbruken er omfattende i den­
ne gruppen. Mange sier at de ikke føler seg tilstrekkelig
uthvilt når de er på jobb. Dette er alvorlig sett i sammen­
heng med de oppgaver dette personellet har i kritiske
situasjoner, hvor det stilles høye krav til dømmekraft og
reaksjonsevne. Komiteens flertall viser til Innst. O. nr. 18
for 2005­2006 som omhandler endringer i arbeidsmiljølo­
ven, herunder unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for
dem med særlig uavhengig stilling. Her presiseres de av­
grensinger som gjelder når det skal defineres hvem som
omfattes av unntaket.
Det er en enstemmig komite som presiserer at hoved­
regelen er at ansatte i petroleumsvirksomheten skal sove
utforstyrret og alene.
Problemer med overtid, nattarbeid og samsoving inn­
trer gjerne ved revisjonsstans og andre høyaktive perio­
der på innretningene. Dette betyr at entreprenøransatte
og ansatte hos underentreprenører i stor grad eksponeres
for disse problemene. Dette er bakgrunnen for at en en­
stemmig komite påpeker at virkeligheten for disse grup­
pene skiller seg fra operatøransattes, og at det er viktig
at man i helse­, miljø­ og sikkerhetsarbeidet tar innover
seg dette. Flertallet forventer at operatørselskapene utar­
beider konsekvensanalyser for alle ledd i verdikjeden
ved igangsettelser av endringsprosesser og omorganise­
ringer, og forventer videre at RNNS­prosjektets indika­
torer og metoder gjenspeiler de forskjellige virkelighe­
tene for operatøransatte, entreprenøransatte og underen­
treprenørers ansatte.
Mange har blitt skadet av kjemikalieeksponering i pe­
troleumsvirksomhet. I perioden 1966 til ca. 1980 var det
mangelfulle kunnskaper om risiko ved kjemikaliebruk og
eksponering. Dette har siden blitt forbedret, og risikoen
for helseskader er betydelig mindre i dag. Det er likevel
slik at skader har oppstått. Flertallet legger til grunn at de
som har pådratt seg yrkesskade i petroleumsvirksomhe­
ten, fanges opp av yrkesskadeforsikring og trygderettig­
heter, i tillegg til at de får oppfølging av helsevesenet.

2006
2654 12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
Høsten 2005 tok departementet initiativ til en parts­
sammensatt gruppe som fikk i oppdrag å gi en oversikt
over tidligere og nåværende eksponering og helserisiko
som følger. Gruppen skulle også skissere behov for opp­
følging og kunnskaps­ og forskningsbehov. Flertallet pe­
ker på at denne gruppens anbefalinger må følges opp. Op­
posisjonspartiene fremmer to forskjellige forslag om øko­
nomiske ytelser til oljearbeidere som har blitt skadet som
følge av kjemikalieksponering. Fremskrittspartiet vil gi
erstatning, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha
en vurdering av billighetserstatning for disse.
Problemstillingen er delikat. Vi har dem som har på­
dratt seg skader som følge av kjemikalieeksponering i pe­
troleumssektoren, men vi har også mange som har blitt ut­
satt for tilsvarende eksponering med derpå følgende ska­
der i landbasert virksomhet. I Arbeiderpartiet er vi av den
oppfatning at vi ikke kan lage spesialordninger som skil­
ler mellom ansatte i petroleumssektoren og andre arbeids­
takere som har samme skader. Vi forutsetter at konse­
kvensene av kjemikalieeksponering blir utredet nærmere,
og at ny kunnskap kommer til anvendelse i de alminnelige
ordningene for yrkesskadde. Dersom det finnes tilfeller
som ikke fanges opp av de eksisterende ordningene, må
det vurderes særskilte løsninger for disse.
Dykkerne er en annen arbeidstakergruppe som har blitt
eksponert for stor risiko i petroleumsaktiviteten på norsk
sokkel. I dag synes arbeidssituasjonen for denne gruppen
forsvarlig. Det har vært en positiv utvikling med hensyn
til ulykker siden 1990­tallet, og komiteen ønsker å styrke
denne utviklingen. Et bedret utdanningstilbud vil bedre
dykkernes arbeidssituasjon og ikke minst deres mulighet
til retrettstillinger etter en karriere som aktiv dykker.
Flertallet i komiteen legger derfor til grunn at arbeidet
som pågår med å få på plass et godt utdanningstilbud for
metningsdykkere ved Høgskolen i Bergen, fortsetter. Her
har Stortinget bevilget penger til innkjøp av utstyr i sam­
arbeid med Hydro og Statoil. Selskapenes engasjement,
som nå forvaltes gjennom Norsk Undervanns Interven­
sjon, er et viktig bidrag for å få utdanningstilbudet på
plass.
Mindretallet fremmer i innstillingen forslag om at det
skal utarbeides et system for langtidsoppfølging av utsatte
arbeidstakergrupper. Når det gjelder dykkere, framgår det
av meldingen at departementet allerede har bedt Petrole­
umstilsynet vurdere en anbefaling fra en partssammensatt
gruppe om å etablere et system for bedre langtidshelse­
oppfølging av den enkelte dykker. Det framgår også av
meldingen at myndighetene vil undersøke mulighetene
for en bedret samordning mellom de forskjellige bedrifts­
helsetjenestene og fastleger som en arbeidstaker blir un­
dersøkt og diagnostisert av.
Kristelig Folkeparti ber også Regjeringen fremme for­
slag om bedre beskyttelse av varslere. I våre merknader
viser vi til den varslede proposisjon fra Regjeringen, som
bl.a. tar opp styrket vern for varslerne. Denne proposisjo­
nen ble lagt fram på fredag i forrige uke.
Robert Eriksson (FrP) [13:11:07]: Stortingsmeldin­
gen gir en god virkelighetsbeskrivelse av helse­, miljø­ og
sikkerhetssituasjonen i petroleumsvirksomheten. Meldin­
gen peker dessuten på flere viktige utfordringer og tilhø­
rende forslag til tiltak, som Fremskrittspartiet i hovedsak
støtter. Jeg vil likevel kommentere noen forhold som også
representanten fra Arbeiderpartiet før meg var inne på.
Petroleumssektoren er en døgnkontinuerlig virksom­
het som krever tilstedeværelse og oppfølging 24 timer i
døgnet. Derfor er Fremskrittspartiet imot de signalene
som medfører økt forskjellsbehandling av offshoreindus­
trien i forhold til landbasert industri med hensyn til ar­
beidsmiljøforhold og spesielt med hensyn til nattarbeid.
Det er helt avgjørende at arbeidstidsbestemmelsene må
være forutsigbare. Eventuelle endringer i arbeidstidsbe­
stemmelsene må foretas gjennom endringer i lover og for­
skrifter og ikke gjennom innstramning i tilsynsmyndighe­
tens praksis.
Fremskrittspartiet tror iverksettelsen av de signalene
som blir gitt i meldingen hva gjelder regulering av ar­
beidstid, kan få følgende konsekvenser:
-- Ytterligere begrensninger av nattarbeid vil føre til pro­
duksjonstap med betydelig økonomisk tap for samfun­
net og selskapene. Nattarbeid må etter vårt skjønn
være tillatt for å kunne gjenopprette produksjonen.
-- En fortetting av arbeidet på dagtid vil være en sikker­
hetsmessig utfordring, slik Fremskrittspartiet ser det,
og derfor er det også en del av hovedbegrunnelsen for
at vi fremmer det forslaget som vi gjør.
Eventuelle begrensninger i bruk av overtid og nattar­
beid og utvidet skift må baseres på erfaringer og relevant
forskning. Jeg har derfor lagt merke til næringens syn om
at det i dag verken foreligger forskning eller erfaringer
som tilsier strengere krav på dette området.
I meldingen tar Regjeringen til orde for at norsk sokkel
skal være verdensledende når det gjelder HMS. Jeg er
ikke uenig i en slik målsetting, men jeg registrerer at det
enda ikke er utviklet et måleverktøy som kan måle HMS­
nivået på norsk sokkel sammenlignet med andre sokler.
Jeg forventer derfor at Regjeringen bidrar til at det utvik­
les nødvendige og sammenlignbare måleverktøy som gjør
det mulig å sammenligne HMS­utviklingen på de ulike
lands sokler.
Fremskrittspartiet mener videre at det må være en klar
målsetting å sikre en mer konsistent og kostnadseffektiv
praktisering av regelverket, i tråd med det funksjonelle re­
gelverks intensjon. Jeg har derfor en viss forventning til at
Petroleumstilsynet, i samarbeid med næringen, går igjen­
nom sine prosedyrer for informasjon og oppfølging av re­
gelverket.
Fremskrittspartiet er videre skeptisk til den midlertidi­
ge forskriften når det gjelder landbaserte anlegg, hvor
nettselskapene har ansvar for nettjenestene. Vi må huske
på at hele forsyningsnettet henger sammen. Derfor er det
en viss fare for at den midlertidige forskriften kan medfø­
re dobbeltregulering og vanskelig grensesnitt mellom to
regelverk. Det å forholde seg til to ulike tilsyn på elsiden
vil også kunne skape unødvendig byråkrati og kostnader.
Derfor forventer jeg at Regjeringen på en rask og effektiv
måte følger opp det en enstemmig komite har uttalt, nem­
lig at forsyningsnettet for elektrisitet fra gasskraftverkene

12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 2655
2006
og ut til brukerne er det fortsatt DSB som skal ha ansvaret
for. Jeg forventer også at Regjeringen følger opp, slik at
man får et klart grensesnitt mellom tilsynene.
Saksordføreren var inne på det i sitt hovedinnlegg: En
del oljearbeidere har gjennom årenes løp blitt skadet som
følge av kjemikalieeksponering. Mange av disse har fått
livet sitt ødelagt og har etter mitt skjønn opplevd å komme
i en uverdig hverdagssituasjon. Jeg synes derfor det er
trist at ikke regjeringspartiene på en aktiv og synlig måte
kunne ha støttet opp om Fremskrittspartiets forslag om å
be Regjeringen utrede behovet for en egen erstatningsord­
ning for de oljearbeiderne som har blitt skadet som følge
av kjemikalieeksponering.
Jeg registrerer riktignok at regjeringspartiene i innstil­
lingen uttaler at i de tilfeller som ikke fanges opp av ek­
sisterende yrkesskadeerstatnings­ og trygdeordninger, må
det vurderes «særskilte løsninger». Det hadde vært inter­
essant å få vite hva regjeringspartiene legger i begrepet
«særskilte løsninger». Tar man i betraktning den holdnin­
gen regjeringspartiene viste i forrige uke, da Stortinget
behandlet Fremskrittspartiets forslag når det gjaldt alle
dem som var blitt smittet av hepatitt C, er det vel liten
sjanse for at denne gruppen jeg snakker om nå, vil få noen
form for erstatningsordning.
Jeg vil også påpeke at når det gjelder storulykker, tror
jeg hele komiteen og alle i denne salen er enig i at man
skal ha et høyt HMS­nivå på norsk sokkel for å fjerne ri­
sikoen for ulykker. Det kunne også ha vært hensiktsmes­
sig å se på hvordan man skal granske eventuelle ulykker
eller tilløp til ulykker. Fremskrittspartiet mener at det ville
ha vært mer hensiktsmessig, istedenfor at Petroleumstil­
synet gransker det, at man hadde hatt en uavhengig gran­
skingskommisjon, slik som man kjenner til fra samferd­
selssektoren.
Avslutningsvis vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ta opp forslag nr. 1
i innstillingen, og jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet ta
opp forslagene nr. 2 og 3 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Martin Engeset (H) [13:17:38]: Petroleumssektoren
er en betydelig næring i Norge, med vidtrekkende ring­
virkninger på mange områder. Gjennom ca. 40 års erfa­
ring fra letevirksomhet, boring og drift har vi opparbeidet
oss en betydelig kompetanse når det gjelder både bruk av
ny teknologi og ikke minst hvordan en betydelig oljevirk­
somhet kan drives med utgangspunkt i strenge krav til
helse, miljø og sikkerhet.
Det er et felles politisk mål at petroleumsvirksomheten
skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet.
Det er en rimelig ambisjon med tanke på at vi snakker om
en virksomhet der det kan få svært store og alvorlige kon­
sekvenser, for mennesker og miljø, svært alvorlige og dra­
matiske konsekvenser dersom det først går virkelig galt.
De fleste husker vel med gru den tragiske Alexander Kiel­
land­ulykken.
Det er gledelig å kunne konstatere at omfanget av per­
sonskader meldt til Petroleumstilsynet i perioden 2001--
2005 har sunket betraktelig, fra 736 i 2001 til 377 i 2005.
Omfanget av alvorlige personskader er også blitt redusert
i samme periode, fra 64 til 44. I løpet av 2005 tyder imid­
lertid mye på at denne positive utviklingen har snudd.
Dette viser viktigheten av å holde kontinuerlig og sterk
oppmerksomhet mot dette.
I forberedelsene til behandlingen av denne saken had­
de arbeids­ og sosialkomiteen gleden av å besøke Oljedi­
rektoratet, Petroleumstilsynet og Sleipner A­plattformen.
Vi fikk her en god gjennomgang av hvordan næringen og
forvaltningen arbeider for å tilfredsstille kravene til helse,
miljø og sikkerhet.
Et tema som har stått sentralt i debatten, er omfanget
av nattarbeid. Hvilke regler skal gjelde for dette, og hvilke
begrensninger skal det være? Enhver begrensning må ha
et utgangspunkt. I dag er det ikke spesifikke lovfestede
eller forskriftsfestede regler som setter grenser for hva
som er tillatt nattarbeid på sokkelen. Tilsynsmyndighete­
ne setter grenser basert på veiledningstekst, brev og av­
gjørelser fra sak til sak. Etter vårt skjønn åpner dette for
vilkårlighet og mangel på forutsigbarhet om hva som er
lovlig nattarbeid i de enkelte tilfeller. Høyre mener derfor
at eventuelle endringer i nattarbeidsbestemmelser må
foretas gjennom endringer i lover og forskrifter og ikke
gjennom innstramning i tilsynsmyndighetens praktise­
ring.
For å ivareta behovet for forsvarlig virksomhet, forut­
sigbarhet, produksjonssikkerhet samt ivaretakelse av be­
hov for likebehandling mener vi det bør utredes om ar­
beidsmiljølovens bestemmelser om nattarbeid kan gjøres
gjeldende for sokkelen. Jeg har merket meg med interesse
at komiteens flertall i sine merknader skriver at stortings­
meldingen
«antyder at det i fremtiden kan bli fremmet forslag om
et felles arbeidstidsregelverk for land­ og sokkelbasert
petroleumsvirksomhet».
Et annet tema som vi også fikk studert nærmere under
vår reise til Sleipner A­plattformen, var det som er knyttet
til samsoving. Her fikk vi se hvordan lugarer beregnet på
to eller fire ble ombygget til små sovelugarer for den en­
kelte. En enstemmig komite er opptatt av dette problemet
og understreker at det er viktig at den enkelte sikres til­
strekkelig tid til restitusjon og hvile. Ikke minst er dette
viktig med tanke på å forebygge skader, uheldige hendel­
ser og ulykker.
Denne saken viser at det på dette området er meget
bred politisk enighet. På noen få områder er det imidlertid
et flertall og et mindretall som utkrystalliserer seg i for­
hold til de forslag som er tatt opp i innstillingen. Jeg viser
til de forslag som Høyre er med på, nemlig forslagene
nr. 1 og nr. 4, som for øvrig er begrunnet fra forslagsstil­
lerne også på vegne av oss.
Karin Andersen (SV) [13:22:45] (komiteens leder):
I Dokument nr. 8:90 for 1999­2000 tok jeg og noen andre
stortingsrepresentanter fra SV initiativet til at vi skulle få

2006
2656 12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
en helse­, miljø­ og sikkerhetsmelding for petroleumssek­
toren, og det er den andre meldingen vi behandler i dag.
Det er høye ambisjoner for sikkerhetsnivået i petrole­
umssektoren i Norge, og det er bra. Det er bra fordi det fø­
rer til færre skader og ulykker, og det er bra fordi høyt
nivå på helse, miljø og sikkerhet fører til teknologiutvik­
ling og utvikling ellers i bransjen som bransjen har stor
nytte av, både fordi den kan være i forkant, og fordi det får
overslag til andre næringer som får nytte av teknologiut­
vikling som følger av høye krav til bransjen. Men det er
også riktig å ha et veldig ambisiøst mål for sikkerhetsni­
vået på sokkelen, fordi dette er en bransje der risikoen må
være minimal, fordi farligheten er så uendelig stor hvis
det går galt. Derfor er det også rett å ha et ønske om at
man skal være verdensledende på dette området, og også
at man i prinsippet har en nullfilosofi for ulykker.
Flere av de foregående talerne har vært inne på at det
kan være ulike virkeligheter som ulike ansatte i petrole­
umssektoren opplever. Det tror jeg er noe av det viktigs­
te som komiteen denne gangen har tatt fatt i. Hvordan
det gjennomsnittlig utvikler seg med f.eks. samsoving,
kan vise at problemet med samsoving -- at man ikke får
sove om natten fordi romkameraten snorker, noe som
går ut over sikkerheten -- kan bli mindre for flertallet,
men for noen grupper kan faktisk problemet være øken­
de. Derfor er det viktig at det utvikles måleverktøyer, og
at man ser på virkeligheten for de ulike arbeidstaker­
gruppene, slik at man når målsettingen for alle. Noen av
de gruppene som i dag kanskje er eksponert mest for det­
te, utfører også svært viktige arbeidsoperasjoner som må
utføres korrekt, og sikkerhetsnivået må være like høyt
som det er under drift. Dette skjer spesielt ved nedsten­
ging og vedlikehold på plattformene. Komiteen har vært
klar på at man må sikre at det fungerer godt for alle grup­
per.
Så har komiteens flertall, og også hele komiteen, vært
opptatt av problemet nattarbeid, men med litt ulik vekt­
legging av det. Men det er slik at nattarbeid medfører eks­
tra risiko, og at nattarbeid må begrenses til det som er
høyst nødvendig. Det begrenser også sikkerhetsrisikoen.
Så til ett av de temaene som har vært sentralt under de­
batten også her i dag, og det er knyttet til kjemikalieskad­
de i petroleumssektoren. Noen av oss har vært med i lang
tid og har fulgt dykkersaken, som har klare paralleller til
de kjemikalieskadde i dag. Det er slik at det er ulike syn
blant partiene på Stortinget på hvordan eventuelle erstat­
ninger/kompensasjonsordninger skulle innrettes i forhold
til dykkersaken.
Når det gjelder de kjemikalieskadde, har det vært ned­
satt et utvalg, og flertallet mener at man skal følge opp det
som kom ut av dette utvalgets arbeid. Det er svært viktig
at man nå får kartlagt de medisinske konsekvensene av
kjemikalieskader. Den kartleggingen og den medisinske
gjennomgangen vil danne grunnlag for hva slags eventu­
elle erstatninger som kommer på tale. Det er slik i denne
saken, som i alle andre saker, at de ordningene som eksis­
terer, sjølsagt skal benyttes først. Men i en del tilfeller er
det slik at disse ordningene ikke fanger opp skader som
har oppstått. SV mener at vi er nødt til å ta stilling til hva
slags regime vi skal ha, når vi har fått kartlagt hvilke me­
disinske skader det er, og hvilke som ikke blir fanget opp
av eksisterende ordninger. I tillegg er det rimelig å anta at
man i tilknytning til en slik sak må gjøre noe av det man
gjorde i nordsjødykkersaken, nemlig å få utredet det kon­
krete ansvaret for partene som var arbeidsgivere, og hvil­
ket ansvar staten eventuelt måtte ha.
Dette er et følsomt tema, og jeg må si at jeg er uenig i
den beskrivelsen som saksordføreren hadde av regjerings­
partienes posisjon i denne saken. Da Kristelig Folkeparti
satt i den forrige regjeringen, mente de at nord­
sjødykkerne skulle ha en kompensasjon og ikke erstat­
ning. Det er en stor forskjell i denne salen på hvordan de
to begrepene behandles. Derfor er det med litt forundring
jeg ser at man nå henviser til Billighetserstatningsutval­
get. Da er det enklere å forstå Fremskrittspartiets forslag,
som følger opp det man mente den gangen, at man ønsker
en erstatningsordning. Men fra SVs side mener vi altså at
det er for tidlig å konkludere på dette i dag, for man tren­
ger faktagrunnlaget både når det gjelder skadene, og når
det gjelder en avklaring på hvilket ansvar som foreligger,
og hva slags erstatningsordninger som kan dekke de even­
tuelle skadene man måtte finne.
Så finner jeg grunn til å minne om at det i meldingen
står at man må øke sikkerheten og beredskapen i nord­
områdene ettersom oljevirksomheten og petroleumsvirk­
somheten beveger seg nordover. Det er svært viktig at det
blir fulgt opp på en god måte, også i forhold til helse­, mil­
jø­ og sikkerhetsutfordringen som ligger der.
Petroleumstilsynet er svært viktig for at næringen
skal kunne fungere i henhold til de høye målsettinger
som blir satt for den. I meldingen påpekes det en rekke
områder der man forventer at Petroleumstilsynet skal
prioritere tilsynet høyere enn i dag, eller prioritere det
særlig fordi det er vesentlig for å oppnå den høye stan­
darden på helse, miljø og sikkerhet som man har satt seg.
Derfor har flertallet også sagt at man må komme tilbake
med en vurdering av behovet for ressurser i tilsynet fordi
det er pålagt mange nye oppgaver. Senest fikk det noen
nye oppgaver i forbindelse med handlingsplanen mot so­
sial dumping. Det er grunn til å se til at tilsynet er utstyrt
med ressurser som står i forhold til de oppgavene det er
pålagt.
Til slutt vil jeg understreke fra SVs side at vi er svært
glad for at Regjeringen i meldingen understreker så sterkt
at den sikkerhetsfilosofien som skal legges til grunn for
helse­, miljø­ og sikkerhetsarbeidet i petroleumssektoren,
skal være en risikobasert filosofi og ikke en atferdsbasert
filosofi. Det er svært viktig fordi en atferdsbasert sikker­
hetsfilosofi vil legge mer av ansvaret på den enkelte og
være en mye svakere pådriver for at man får fram tekno­
logi, rutiner og arbeidsredskaper som gjør at man i seg
sjøl reduserer risiko. Dette er viktig, men man må også få
fram det næringspolitiske utviklingspotensialet som lig­
ger i en slik sikkerhetsfilosofi. Vi er veldig glad for at mel­
dingen slår det så entydig fast, slik at man ikke opplever
at det er den enkelte arbeidstaker som blir gjort ansvarlig
for at ulykker skjer, eller at arbeidsprosesser skal foregå
uten at skader oppstår.

12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 2657
2006
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:32:49]: Olje­ og gassut­
vinning, og indstriutviklingen knyttet til dette, er landets
største næring og avgjørende for vår velstand. Klondike­
stemningen som var knyttet til oljeindustrien, er over. Nå
er dette etablert virksomhet med profesjonelle aktører vi
har lov til å stille høye krav til også når det gjelder helse,
miljø og sikkerhet. Ingen andre næringer har de samme
økonomiske forutsetninger for å holde et høyt nivå på sitt
HMS­arbeid. Men få næringer har større utfordringer for­
di olje­ og gassrelatert virksomhet er risikoutsatt. Små feil
kan gi dramatiske utslag både for miljøet og for arbeids­
takernes helse.
Også denne meldingen handler om en risikoutsatt næ­
ring med store utfordringer i å sikre et tilfredsstillende
nivå i sitt HMS­arbeid. Meldingen og innspillene vi har
fått til den i høringen som arbeids­ og sosialkomiteen har
gjennomført, viser at petroleumssektoren har vært gjen­
nom en lærende prosess som er brukt til å etablere et ge­
nerelt sett høyt nivå i HMS­arbeidet. Det er all grunn til å
tro at Stortingets engasjement i HMS­arbeidet i sektoren
har virket positivt og bidratt til at dagens konfliktnivå er
vesentlig lavere enn det som var situasjonen før Stortin­
gets behandling av den første meldingen.
Det har også skjedd styringsmessige endringer som
virker vellykket. Etableringen av Petroleumstilsynet som
egen virksomhet er en av disse, og må kunne betegnes
som et vellykket grep for å styrke HMS­arbeidet i petro­
leumssektoren. Stortingets kontinuerlige oppmerksomhet
på forholdene i sektoren gjennom vedtaket om at HMS­
tilstanden i petroleumssektoren skal forelegges Stortinget
hvert fjerde år, har i seg selv en positiv effekt. Men det er
liten grunn til hvile. Den samlede ulykkesrisikoen har
ikke vært synkende de siste årene. Det er behov for økt
innsats for å redusere både lekkasjer, som i verste fall kan
føre til storulykker, og arbeidsrelaterte skader.
Komiteen har, som flere av de foregående talere har
gitt uttrykk for, spesielt sett på behovet for økt kunnskap
om konsekvenser ved kjemikalieeksponering. Det er
grunn til å være kritisk til at kunnskap om skaderisiko ved
uheldig kjemikalieeksponering, som var kjent allerede på
1980­tallet, ikke synes tatt hensyn til i tilstrekkelig grad.
Komiteen peker i ulike særmerknader på dette forholdet
og uttrykker behov for tiltak både for å forebygge gjen­
nom bruk av eksisterende kunnskap, og for å iverksette
tiltak for å bistå dem som er utsatt for yrkesskade.
Jeg merket meg at saksordføreren syntes det var trist at
flertallet ikke støttet hennes syn. Jeg merket meg også re­
presentanten Erikssons utsagn om at man knapt kunne
stole på at flertallet mente noe alvorlig med sine særmerk­
nader. Jeg tror vi sender feil signaler fra hva en enstemmig
komite, faktisk, har vært opptatt av når man sier slikt. Vi
bruker formuleringene særskilte løsninger, billighetser­
statning, erstatningsordning, men alle i komiteen har vært
sterkt opptatt av at dette er et tungt og vanskelig saksom­
råde, hvor storsamfunnet har et ansvar for å gjøre opp for
seg om det viser seg nødvendig. Derfor tror jeg det er et
uheldig signal å gi uttrykk for at disse forskjellige begre­
pene betyr vesensforskjellige løsninger når det kommer
til stykket.
Forholdene for pionerdykkerne i Nordsjøen har lært
oss alle noe om betydningen av HMS­arbeidet innenfor
områder hvor en er usikker på hvilke konsekvenser en
virksomhet har. Komiteen har merket seg at dagens ar­
beidssituasjon for dykkere i petroleumssektoren synes
forsvarlig, men understreker betydningen av fortsatt fo­
kus på langtidsoppfølging av dykkere rundt Nordsjøen. I
denne meldingen er utdanningstilbudet til dykkere foku­
sert. Komiteens flertall legger til grunn at arbeidet med å
få på plass et utdanningstilbud ved Høgskolen i Bergen
fortsetter. Utdanningen må også legge til rette for at dyk­
kere får mulighet til å gå over i retrettstillinger når den ak­
tive dykkerperioden er over. Det er utsatte arbeidsgrupper
i Nordsjøen. Komiteen har vist et bredt engasjement i å
peke på tiltak for disse gruppene. Vi har valgt litt ulike ord
i måten vi uttrykker det på. Jeg synes det er viktig at man
ikke gjør det til en større distanse enn det er.
Ansatte i oljeindustrien har i mediene framstått med
historier om underrapportering av personskader og uhel­
dige hendelser i næringen. Selv om det i meldingen heter
at det er «grunn til å anta at registrering av personskader
på sokkelen gir et relativt godt bilde av det reelle omfan­
get av skader», vil det være behov for å understreke at rap­
portering av skader og hendelser som kunne ha ført til
ulykker, er en meget viktig del av det skadeforebyggende
arbeidet. Man må vite for å forbedre! Jeg er derfor glad
for at beskyttelse av varslere nå kommer opp som egen
sak, som allerede er lagt fram for Stortinget, og vi må hen­
vise til denne når vi understreker at beskyttelse av varslere
også er viktig i forhold til rapporteringer fra det som skjer
i Nordsjøen.
Et av de utviklingstrekk som behandles spesielt i den­
ne meldingen, er den økende grad av integrering av virk­
somheten på sokkelen og på land. Dette stiller krav til ut­
vikling av et HMS­regelverk som er tilpasset faktisk virk­
somhet og endringer i arbeidsforhold som følge av nye
driftsformer.
Et annet sentralt element i framtidig sikkerhetsarbeid
er det faktum at vi er kommet inn i en fase hvor nedrig­
ging av anlegg blir en like viktig del av virksomheten off­
shore som etablering av nyanlegg. Kravene om sikkerhet
og arbeidsmiljø må selvsagt håndheves like tydelig i den­
ne virksomheten som ved oppbygging av ny. Det er òg
grunn til å være nervøs for at de entreprenører som kom­
mer og går på sokkelen og jobber med nedrigging av an­
legg, vil være fanget opp av det samme langvarige arbeid
med å sikre arbeidsmiljøet i Nordsjøen. I den forbindelse
kan man kanskje se for seg at det vil være store saker å ta
opp også i den HMS­melding som skal komme om fire år.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
André N. Skjelstad (V) [13:40:22]: Etter å ha arbei­
det med denne stortingsmeldingen har jeg sett at HMS i
petroleumsvirksomheten ikke er helt det samme som i en
del andre virksomheter. Petroleumsnæringen er kom­
pleks, noe som medfører at en rekke ulike elementer, som
f.eks. politiske målsettinger og internasjonale og nasjona­

2006
2658 12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
le forpliktelser, legger føringer for hvordan regelverket
skal utformes og håndheves.
Rammeverket for helse, miljø og sikkerhet i petrole­
umsvirksomheten legger til grunn at det skal være et for­
svarlig HMS­nivå, og dette må til enhver tid framstå som
mest mulig hensiktsmessig for næringen og for myndig­
hetenes tilsyn. Hovedmålsettingen er at petroleumsvirk­
somheten skal være verdensledende på HMS.
For å kunne nå våre målsettinger er det viktig at man
har en kontinuerlig forbedring av HMS­nivået, for å fore­
bygge ulykker som kan ramme næringen, samfunnet og
de ansatte. En kontinuerlig forbedring og en forutsetning
for et høyt HMS­nivå er avhengig av god opplæring av de
ansatte. Denne opplæringen må, og jeg understreker må,
tilpasses hver enkelt, for ikke alle har de samme evner og
forutsetninger for å motta læring.
HMS­tiltakene i petroleumsvirksomheten har i stor
grad vært rettet mot virksomheten på offshore og på land.
Som en konsekvens av at den land­ og offshorebaserte
virksomheten er blitt mer integrert, vil et nytt helhetlig re­
gelverk som skal gjelde for både sokkel og land, være fer­
digstilt innen utgangen av 2006. Det nye regelverket vil
og bør da bære preg av en internasjonal harmonisering,
slik at forskjellen mellom norske og internasjonale HMS­
krav blir mindre, noe det helt klart er et behov for.
Petroleumstilsynet har hovedansvaret for å påse at
HMS­kravene blir fulgt. I stortingsmeldingen står det at
Petroleumstilsynet skal bruke ressurser for å kunne følge
og forstå utviklingen i næringen på en helhetlig måte. Pe­
troleumstilsynet har de siste årene fått en rekke nye opp­
gaver, og man kan sette spørsmålstegn ved om tilsynet
faktisk er i stand til å utføre det de er satt til. Med en frisk
million kroner i revidert nasjonalbudsjett kan det synes
som om tilsynet ikke er blant de mest prioriterte -- på tross
av at Regjeringen pålegger dem flere og flere oppgaver.
Under høringen komiteen hadde i forbindelse med ar­
beidet med denne stortingsmeldingen, fikk jeg inntrykk
av at både fagforeningenes og bedriftenes interesseorga­
nisasjoner var enig i meldingens hovedbudskap: Norges
petroleumsvirksomhet skal være verdensledende. Uenig­
heten mellom partene gikk i stor grad på hvor mye natt­
og overtidsarbeid det skal være, samtidig som man ivare­
tar behovet for en god natts søvn. Slik en samlet komite
påpeker, framgår det av regelverket at alle skal kunne
sove uforstyrret og at alle skal sikres tilstrekkelig hvile,
noe vi også fikk høre da vi var på befaring på Sleipner i
vår.
Når det gjelder nattarbeid, mener Venstre sammen med
Høyre at det bør utredes om arbeidsmiljølovens bestem­
melser om nattarbeid kan overføres til offshorevirksom­
heten -- dette for å sikre forutsigbarhet og ivareta behovet
for forsvarlig virksomhet, sikkerhet og likebehandling.
Å arbeide i petroleumsvirksomheten medfører ofte
hardt fysisk arbeid og arbeid med kjemiske stoffer. På
1980­tallet ble en rekke mennesker som jobbet i virksom­
heten, utsatt for kjemikalieeksponering, med uførhet som
følge. Som både representanten Engeset fra Høyre og re­
presentanten Woie Duesund fra Kristelig Folkeparti tidli­
gere har nevnt, har disse medlemmene sammen med
Venstre fremmet forslag om hvordan billighetserstat­
ningsordningen bør praktiseres overfor de oljearbeiderne
som er blitt skadet som følge av eksponering av kjemika­
lier. Men for å kunne forhindre flere ulykker ved kjemika­
lieeksponering er det viktig at vi finner ut hvorfor disse
ble syke. Det er derfor gledelig at det er en samlet komite
som mener dette.
Dykkere er en annen gruppe som har vært utsatt for
ulykker og senskader på grunn av dykkingen de har utført.
Venstre mener derfor at det er et klart behov for langtids­
oppfølging av dykkere i petroleumsnæringen, der man får
tilbud om helseoppfølging og hjelp til fortsatt yrkesliv på
land. Dette oppfølgingsarbeidet kan NAV­kontorene orga­
nisere, og Venstre har derfor sammen med Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet forslag om
dette.
Et annet viktig moment i denne meldingen er storulyk­
kesrisikoen ved petroleumsvirksomheter. En ulykke ved
Kårstø eller ved Sleipner kan føre til enorme ødeleggelser.
For å forhindre dette må tiltak som reduserer ulykkesrisi­
koen, være høyt prioritert, f.eks. ved samarbeid med en­
gelsk virksomhet, som etter «Piper Alpha»­ulykken ar­
beidet mye med å redusere hydrokarbonlekkasjer.
Venstre vil påpeke at for Norge som olje­ og gassna­
sjon er samarbeid og deltakelse i internasjonale organer
en viktig og preventiv del av vår terrorberedskap. I tillegg
må sikkerheten ved anleggene ha høy prioritet. Med den
store aktiviteten i nord er det også viktig at man har klar
en beredskap som er i stand til å håndtere en eventuell
ulykke. Det er også et større behov for å styrke tilsyns­
virksomheten.
Gode helse­, miljø­ og sikkerhetstiltak i petroleums­
virksomheten er avgjørende for at vi fortsatt skal opprett­
holde vår store aktivitet.
Statsråd Odd Roger Enoksen [13:46:13]: Stortinget
behandler i dag St.meld. nr. 12 om helse, miljø og sikker­
het i petroleumsvirksomheten. Med denne meldingen
ønsker Regjeringen å fokusere på de sentrale utviklings­
trekkene og utfordringene innenfor petroleumsvirksom­
heten på sokkelen og på de landanleggene Petroleumstil­
synet har ansvaret for å følge opp. Petroleumsvirksomhe­
ten er landets største næring. Det er Regjeringens mål at
petroleumssektoren skal være verdensledende på helse,
miljø og sikkerhet og en foregangsnæring med hensyn til
styring av bl.a. storulykkesrisiko.
Dagens petroleumsvirksomhet holder et generelt høyt
nivå på helse, miljø og sikkerhet. Uønskede hendelser de
senere årene har likevel vist at virksomheten kan innebæ­
re storulykkesrisiko, fare for personskader og arbeidsbe­
tinget sykdom og miljøforurensning. Denne sektoren har
også stor betydning for norsk økonomi og samfunnslivet
for øvrig. Regjeringen mener derfor det er riktig og viktig
med en sterk fokusering på virksomhetens HMS­nivå.
Komiteen støtter også denne målsettingen i sin innstilling.
Storulykker i petroleumsvirksomheten har et potensial
for å kunne ha betydelige negative konsekvenser og med­
føre kostnader både av menneskelig og sosial, miljømes­
sig og økonomisk karakter. Forebygging av storulykker i

12. juni -- Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten 2659
2006
petroleumsvirksomheten handler først og fremst om å
verne liv, men er også en sentral forutsetning for å åpne
miljøsårbare områder for virksomhet og å opprettholde
Norges omdømme med hensyn til leveransesikkerhet.
Dette ansvarsområdet omfatter derfor både arbeidsmiljø­
forhold og teknisk og operasjonell sikkerhet i en høytek­
nologisk næring.
Den første stortingsmeldingen om HMS i petroleums­
virksomheten ble lagt fram i 2001. Stortinget bad i den
forbindelse om at en slik melding legges fram hver fjerde
år. I tiden som har gått siden den forrige stortingsmeldin­
gen, har vi dessverre ikke sett en vedvarende positiv ut­
vikling i form av redusert storulykkesrisiko. Det er allike­
vel grunn til å framheve at redusert risiko på enkeltområ­
der ser ut til å ha en klar sammenheng med felles fokus fra
industrien og myndighetene. Dette er viktig lærdom, og
Regjeringen ønsker at meldingen skal være en rettesnor
for på hvilke områder innsatsen bør gjøres de nærmeste
årene.
Jeg vil understreke betydningen av det gode og brede
partssamarbeid som er etablert innenfor petroleumssekto­
ren. Noen av de positive endringene i HMS­tilstanden de
siste årene viser at en god dialog og samarbeid mellom
partene og myndighetene er viktige forutsetninger for å
bedre HMS­nivået og sikre fortsatt verdiskaping.
I meldingen setter vi også søkelyset på at de mennes­
kelige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av hen­
delser, arbeidsbetinget sykdom og skade i petroleums­
virksomheten er betydelige. Vi ser nærmere på de enkelte
sider ved en arbeidsplass i petroleumsvirksomheten og
peker særlig på risiko forbundet med arbeidstidsordninger
og kjemikalieeksponering. Regjeringen vil følge opp rap­
portene fra de partssammensatte gruppene som har sett på
dykking i petroleumsvirksomheten og bruk av kjemikali­
er gjennom tidene i petroleumsvirksomheten, og vi er
opptatt av at de oljearbeiderne som ikke har kunnskap om
hva de er eksponert for, skal få svar. Det er positivt at ko­
miteen også understreker betydningen av disse temaene.
Jeg vil imidlertid understreke at Norge har et godt utbygd
helse­ og velferdssystem. Regjeringen ønsker ikke å etab­
lere særordninger for arbeidstakere på sokkelen, og ar­
beidstakere i petroleumsvirksomheten må i utgangspunk­
tet omfattes av de samme ordningene som resten av ar­
beidslivet.
Petroleumsnæringen må ha kontinuerlig oppmerksom­
het på å hindre at arbeidstakere utsettes for arbeidsforhold
og belastninger som fører til tidlig utstøting. En partssam­
mensatt arbeidsgruppe har sett særskilt på forhold av be­
tydning for utstøting fra arbeidet på sokkelen, og har
kommet med forslag til oppfølgingstiltak. Både myndig­
heter og næringen må fokusere på å følge opp anbefalin­
gene fra arbeidsgruppen.
Samtidig er det nødvendig, både for myndighetene og
partene, å skaffe mer kunnskap om de enkelte risikofakto­
rer. Regjeringen vil derfor fortsatt prioritere forsknings­
innsats på HMS i petroleumsvirksomheten. Vi vil ha økt
oppmerksomhet på bl.a. arbeidstidsordninger og kjemika­
lieeksponering. Det er allerede igangsatt egne prosjekter
for å identifisere og prioritere FoU­behov ved tidligere og
nåværende eksponering av kjemikalier og i forhold til de
spesielle arbeidstidsordningene som finnes på sokkelen.
Risikostyring, omfang og årsaker til sykefravær, effekter
av dagens arbeidstidsordninger og sammenhengen
mellom eksponering for kjemikalier og arbeidsbetinget
sykdom er blant de tema det er behov for mer kunnskap
om.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 47 for
2002­2003 om pionerdykkerne bad Stortinget Regjerin­
gen om å komme tilbake med en gjennomgang av hvor­
dan dykkingen i petroleumsvirksomheten foregår i dag.
Dette temaet er gjennomgått i samarbeid med partene og
presenteres i meldingen. Vi har også sett nærmere på inna­
skjærs dykking innenfor Arbeids­ og inkluderingsdepar­
tementets ansvarsområde. Dette har vært en nyttig og rik­
tig øvelse. Fagfolkene og partene konkluderer med at
dykking slik den foregår i petroleumsvirksomheten på
sokkelen i dag, er å anse som forsvarlig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Engeset (H) [13:51:43]: Et av temaene i de­
batten har vært om arbeidsmiljølovens regler også kan
gjøres gjeldende på sokkelen. Det er vel slik at Frem­
skrittspartiet har foreslått at dette bør skje, mens Høyre og
Venstre har foreslått at dette bør utredes. Så har jeg merket
meg at komiteens flertall skriver følgende på side 10:
«Flertallet har merket seg at meldingen antyder at
det i fremtiden kan bli fremmet forslag om et felles ar­
beidstidsregelverk for land­ og sokkelbasert petrole­
umsvirksomhet, og vil ta stilling til dette når det even­
tuelt fremlegges.»
Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden til å begrun­
ne litt nærmere hvilke tanker han har omkring behovet for
et felles regelverk, og i tilfelle anslagsvis på hvilket tids­
punkt han kan tenke seg å fremme et slikt forslag.
Statsråd Odd Roger Enoksen [13:52:43]: Det er in­
gen tvil om at arbeid på sokkelen er et krevende arbeid,
hvor hensynet til å ivareta sikkerhet og miljø for arbeids­
takere skal settes i høysetet. Det er spesielt debatten knyt­
tet til nattarbeid som også har vært tema i komiteens inn­
stilling, og jeg vil understreke betydningen av å begrense
denne aktiviteten til det som er nødvendig av hensyn til
drift av disse anleggene, og at man ikke i større omfang
enn det som er nødvendig, åpner for slikt arbeid.
Når det så gjelder eventuelle framtidige tilpasninger av
arbeidstidsbestemmelser på sokkelen og arbeidstidsbe­
stemmelser på land, vil jeg ikke gå nærmere inn på det i
dag. Om Regjeringen skulle vurdere det nærmere en gang
i framtiden, får vi heller komme tilbake til det. Jeg vil ikke
gå inn på det i dag -- verken behovet for det eller et even­
tuelt tidspunkt for å se på det -- men understreke det som
flertallsinnstillingen sier, og det som ligger til grunn i
meldingen, at vi vil begrense spesielt nattarbeid til et mi­
nimum.
Robert Eriksson (FrP) [13:54:19]: La meg få lov til
å følge opp foregående spørsmål.

Trykt 4/7 2006
2006
2660 12. juni -- Forslag fra repr. Leirstein, Svendsen og Korsberg om utvidet permitterings­
ordning, redusert lønnspliktperiode mv.
Når det gjelder arbeidstidsbestemmelser, har næringen
selv uttalt at en ytterligere begrensning når det gjelder
nattarbeid og en overføring av mer arbeid på dagtid kan
føre til en fortetting av arbeidet på dagtid. Da blir mitt
spørsmål til statsråden: Ser statsråden også de sikkerhets­
messige utfordringene man står overfor hvis man i for stor
grad fortetter arbeidet på dagtid, slik også næringen selv
har påpekt?
Statsråd Odd Roger Enoksen [13:55:07]: Det er
utvilsomt slik at en svært stor andel av det arbeidet som
foregår offshore, er det knyttet sikkerhetsmessig risiko til.
Vi vet, og erfaringene tilsier, at arbeid som foregår på
nattetid, er det også knyttet større risiko til enn arbeid som
foregår på dagtid. Det har vi dokumentert og har kjenn­
skap til gjennom de erfaringene som vi har høstet med
denne typen arbeid. Det blir derfor en avveining mellom
hva som gir størst risiko: økt arbeid på natt eller en større
fortetting på dag. Erfaringene så langt tilsier at det er for­
nuftig å begrense arbeidet på natt. Så langt har vi få erfa­
ringer for at økt aktivitet på dagtid har medført en sikker­
hetsrisiko utover det som er akseptabelt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:56:12]: Det
kan synes som om oljeselskapene på 1980­tallet hadde
betydelig kunnskap om hvilken kjemikalierisiko de utsat­
te mange av sine ansatte for. Det ble likevel ikke iverksatt
vernetiltak før et stykke inn på 1990­tallet.
Jeg har møtt flere oljearbeidere som i dag er arbeids­
uføre, og de er sterkt preget av at de over år ble utsatt for
farlige kjemikalier under arbeid i oljeindustrien. Dette er
møter som gjør sterkt inntrykk. Inntrykkene er sterke for­
di disse menneskene har fått sin helse ødelagt etter å ha
stolt på at oljeselskapene satte dem til ufarlig arbeid. Jeg
er svært glad for at en samlet komite stiller seg bak kravet
om at årsaken til at kunnskap om skaderisiko ved uheldig
kjemikalieeksponering som var kjent på 1980­tallet, ikke
ble tatt hensyn til før det var gått relativt lang tid, søkes
avdekket gjennom forskning. Når tar Regjeringen sikte på
å iverksette en slik forskning, eller skal vi kalle det et
granskingsprosjekt?
Statsråd Odd Roger Enoksen [13:57:21]: Det er et
viktig tema som blir tatt opp her. Det er dessverre slik at
både arbeidstakere på sokkelen og til dels også arbeidsta­
kergrupper på land i tidligere tider ble eksponert for kje­
mikaliebruk som vi den gang hadde for liten kunnskap om
konsekvensene av. En arbeidsgruppe som har bestått av
parter fra både industrien og myndighetene, har konklu­
dert med at det kjemiske arbeidsmiljøet på sokkelen i dag
synes forsvarlig. Samtidig peker man på, som represen­
tanten sier, at det er eksponering fra kjemikalier i tidligere
tider som vi ikke vet nok om. Dette skal vi nå i samarbeid
med næringen og forskningsmiljøene ta tak i, for det er,
som det ble sagt, viktig at arbeidstakergrupper som har
vært utsatt for dette, og som frykter for konsekvensene av
tidligere kjemisk eksponering, får et best mulig svar på
hva de har vært utsatt for og mulige konsekvenser av det­
te, og at det skjer så raskt som mulig. Nøyaktig tidspunkt
kan jeg ikke gi, men dette vil være prioritert arbeid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:58:45]: Jeg
hadde så mye på hjertet at jeg ikke fikk fullført det jeg
hadde tenkt å si.
Nå som vi står overfor store utvinninger i nord, synes
jeg det er viktig å presisere at en samlet komite har under­
streket at beredskapen i nordområdene må styrkes i takt
med økt leting og utbygging. Komiteen understreker også
behovet for beredskap i forhold til storulykker, personska­
der og medisinsk beredskap. Dette innebærer krav til næ­
ringen og det offentliges forpliktelser og ansvar.
Jeg merket meg at Senterpartiets representant tydelig
sa at de vil gi støtte til dem som har vært eksponert for kje­
mikalier, dersom det er behov. Det synes jeg er positivt.
Etter å ha møtt dem som har fått sin helse ødelagt, og som
frykter for framtiden, er det viktig for meg og for Kristelig
Folkeparti at en starter nå. Derfor forslaget i dag. Behovet
er der alt, etter vår mening.
I forbindelse med at Regjeringen fredag la fram et eget
forslag om varslere, heter det i en pressemelding:
«Hvis arbeidstakeren blir sagt opp eller straffet på
andre måter, er det arbeidsgiver som må sannsynlig­
gjøre at dette ikke var begrunnet i varslingen.»
Dette er i tråd med Kristelig Folkepartis intensjon i for­
slag nr. 5, og jeg ber derfor om at det blir omgjort til et
oversendelsesforslag.
Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et godt sam­
arbeid om St. meld. nr. 12 og takke for en konstruktiv de­
batt. Jeg mener at det er et godt utgangspunkt for at Petro­
leumstilsynet skal lykkes i å være ledende når det gjelder
helse, miljø og sikkerhet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2675)
S a k n r . 5
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Kenneth
Svendsen og Øyvind Korsberg om at permitteringsord­
ningen utvides til 42 uker, og at arbeidsgivers lønnsplikt­
periode ved permittering reduseres til 5 arbeidsdager
(Innst. S. nr. 193 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:67
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

2661
12. juni -- Forslag fra repr. Leirstein, Svendsen og Korsberg om utvidet permitterings­
ordning, redusert lønnspliktperiode mv.
S 2005--2006
2006
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:02:14] (ordfører for sa­
ken): Representantene Ulf Leirstein, Kenneth Svendsen
og Øyvind Korsberg ber Stortinget instruere Regjeringen
om å fremme forslag om at permitteringsordningen utvi­
des til 42 uker, og at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved
permittering reduseres til fem arbeidsdager.
I innstillingen viser komiteen til at arbeids­ og sosial­
komiteen i sin budsjettinnstilling for 2006 ber Regjerin­
gen om i samarbeid med partene i arbeidslivet å se på uli­
ke sider ved permitteringsregelverket. Med henvisning til
denne anmodningen uttaler statsråd Bjarne Håkon Hans­
sen i sitt brev i forbindelse med komiteens behandling av
dagens sak til at han tar sikte på å avholde et møte med
partene i arbeidslivet i nær framtid.
Komiteens flertall -- alle partier unntatt Fremskrittspar­
tiet -- er tilfreds med at Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med tilbakemelding på komiteens anmodning i
forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Ut fra dette fore­
slås saken vedlagt protokollen.
Både for næringslivet og for arbeidstakerne er det be­
hov for et godt permitteringsregelverk. Selv om situa­
sjonen i arbeidsmarkedet i dag er lysere enn på lenge, har
vi næringer og utsatte yrker som lever under periodiske
svingninger som gjør det statlige permitteringsregelver­
ket viktig for å opprettholde arbeidsplasser. Permitte­
ringsregelverket er ikke minst viktig for å beholde næ­
ringsvirksomhet i distriktene, hvor alternativet til permit­
tering lett vil kunne bli å flytte for å finne alternativt ar­
beid.
I budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik ble per­
mitteringsordningene foreslått endret ved at arbeidsgivers
lønnspliktperiode ved permittering ble utvidet fra fem til
ti dager, og ved at retten til dagpenger under permittering
ble redusert fra 42 uker til 26 uker. Et bredt flertall i Stor­
tinget -- alle partier unntatt Fremskrittspartiet -- sluttet seg
til regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke dagpengepe­
rioden til 34 uker. Denne endringen ble i Regjeringens
budsjettdokument kostnadsberegnet til 180 mill. kr. En ut­
videlse til 42 uker ville representert behov for ytterligere
180 mill. kr. i bevilgning. Jeg nevner disse tallene for å
vise at justeringer i permitteringsregelverket som kan vir­
ke begrensende, altså representerer store budsjettuttellin­
ger.
Også i behandlingen av statsbudsjettet for 2006 frem­
met Fremskrittspartiet de samme forslag som de gjentar i
sitt Dokument nr. 8­forslag nå. De nådde ikke fram i den
behandlingen, men kommer nå tilbake, og det er det full
anledning til. Jeg er imidlertid ganske sikker på at flertal­
let bidrar til en ryddig saksbehandling gjennom å gi Re­
gjeringen anledning til å komme tilbake til Stortinget i
statsbudsjettet for 2007. Det var det Stortinget bad om, og
det er dette Stortinget bør forholde seg til.
Per Rune Henriksen (A) [14:05:46]: Det er nesten
unødvendig å ta ordet i denne debatten etter at saksordfø­
reren har presentert saken veldig greit. Det det kort og
godt dreier seg om, er: Skal vi vente på det som vi vet
kommer i statsbudsjettet, og som er varslet i forrige stats­
budsjett, eller skal vi gjøre regelverksendringer her og nå?
Jeg synes det kan være vel verdt å diskutere permitte­
ringsordningene. Jeg er ikke helt sikker på at det skal være
et mål i seg selv at permitteringsregelverket skal stå spi­
kret og dermed være forutsigbart i alle retninger. Jeg tror
permitteringsregelverket også må justeres noe etter hva
slags tider vi er inne i.
I dag er vel neppe permitteringsregelverket den mest
akutte problemstillingen for norsk arbeidsliv. For enkelte
bransjer kan det nok være et problem, og det er også en av
de tingene som man skal se på fram mot statsbudsjettet,
når det kommer, slik også saksordføreren var inne på. Jeg
tror at det som først og fremst er viktig, er å se på virknin­
gene av regelverket slik det fungerer i dag, og hvordan det
kan fungere både bransjevis og totalt sett på sikt.
Det er vel ingen hemmelighet at regjeringspartiene
ikke var veldig begeistret for å følge opp forrige regje­
rings forslag når det gjelder permitteringsregelverket. Det
medførte også at vi fikk utvidet permitteringsperioden,
men vi klarte ikke å komme i land med arbeidsgiverperi­
oden i regelverket.
Vi tror det kan være grunnlag for å få det til noe bedre
i tiden som kommer, men dette er også noe som det må
jobbes med sammen med partene for å finne de gode løs­
ningene. Dette ser vi fram til å få lagt fram i forbindelse
med statsbudsjettet.
Robert Eriksson (FrP) [14:08:13]: La meg først få
vise til at det forrige storting vedtok enstemmig i forbin­
delse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2005
at regjeringen Bondevik II skulle
«utarbeide et forslag til permanent regelverk for per­
mitteringsreglene som fanger opp både konjunktur­ og
sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med
statsbudsjettet for 2006».
Vi vet alle at dette ikke har skjedd. Ikke bare er saken
utsatt i ett år, men man fikk samtidig både økte egenande­
ler og redusert dagpengeperiode. Jeg har naturlig nok
merket meg svarbrevet fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen
av den 8. mai i år, hvor det står at man tar sikte på å avhol­
de et møte med partene i arbeidslivet i nær framtid.
Fremskrittspartiet mener at permitteringsregelverket
slik det gjaldt fram til 31. desember 2005, burde ha vært
bevart inntil den varslede analysen ble gjennomført. Jeg
må derfor si at jeg er noe forundret over at den sittende re­
gjering, når man tar i betraktning det som ble sagt i valg­
kampen i fjor høst, ikke har foreslått å opprettholde det re­
gelverket som gjaldt, fram til utgangen av 2006. Man
skulle jo ha trodd og burde ha forventet at Regjeringen
iallfall ønsket med det man sa, å ivareta de opprinnelige
sidene ved permitteringsregelverket. I stedet har man inn­
ført en kortere dagpengeperiode og påført næringslivet yt­
terligere kostnader med økte egenandeler ved at man nå
har fått ti dagers lønnsplikt.
De negative konsekvensene av innstramningene i per­
mitteringsreglene indikeres av en rapport om konsekven­
sene av strammere permitteringsregler. Det ble bl.a. doku­
mentert at det ville skje et stort fall i antall permitteringer
med ti dagers lønnsplikt, fordi bedriftene i større grad vil­
le ty til midlertidig ansettelse framfor fast ansettelse. Vi­
Forhandlinger i Stortinget nr. 179
179

2006
2662 12. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Erna Solberg om innføring av
«Green Card»­ordning for arbeidssøkere
dere påpekte man at konsekvensene av det ville bli til en
svekkelse av produktiviteten og rekrutteringen, og at hel­
se, miljø og sikkerhet ville bli dårligere. Rekruttering av
motiverte og kompetente nye medarbeidere, bl.a. lærlin­
ger, er blitt betydelig svekket grunnet økt usikkerhet om
fast ansettelse. Jeg er klar over hvordan situasjonen på ar­
beidsmarkedet er, men vi må her huske på at vi snakker
om næringer som er svært konjunkturutsatt.
Fremskrittspartiet finner det nødvendig å foreslå for­
bedringer i regelverket av hensyn til arbeidstakere og
norske bedrifter før de nye reglene volder altfor stor ska­
de. Jeg tillater meg derfor å ta opp det forslag som Frem­
skrittspartiet har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2676)
S a k n r . 6
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Erna Sol­
berg om innføring av «Green Card­ordning» for arbeids­
søkere med behov for særskilt tilrettelegging av arbeids­
plassen (Innst. S. nr. 196 (2005­2006), jf. Dokument
nr. 8:78 (2005­2006))
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:12:23] (ordfører for
saken): En av de første befaringer som arbeids­ og sosial­
komiteen gjennomførte i fjor høst, var et besøk hos Abe­
lia, som er NHOs forening for kunnskaps­ og teknologi­
bedrifter. De arbeider aktivt for at deres medlemsbedrifter
skal ansette, tilrettelegge for og beholde kompetente
funksjonshemmede arbeidstakere. Abelia etterlyste den
gang en ordning de kalte «Green Card», en ordning som
skulle gi den funksjonshemmede arbeidssøker et doku­
ment fra trygdekontoret som viste at en eventuell kostnad
ved å tilrettelegge arbeidsplassen ville bli dekket av tryg­
dekontoret og utført av hjelpemiddelsentralen umiddel­
bart etter ansettelse.
Til tross for at arbeidsmarkedet er blitt betydelig bed­
ret, er situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne
like vanskelig. Det er fortsatt for mange som faller uten­
for, til tross for intensjonene i IA­avtalen. Nasjonalt doku­
mentasjonssenter har utarbeidet en undersøkelse som vi­
ser klart at personer med nedsatt funksjonsevne stiller
langt bak i køen når bedrifter innkaller til jobbintervju,
selv om de er godt kvalifisert for stillingen.
Det er tverrpolitisk enighet i komiteen om at dette er
bekymringsfullt, og det er derfor stor vilje til å få snudd
denne negative trenden. I brev av 19. mai fra statsråden
kan vi lese at en slik ordning som etterlyses av forslags­
stillerne, skal ha blitt innført av Rikstrygdeverket høsten
2005, under navnet «Garanti for oppfølging».
Fremskrittspartiet synes ideen om «Green Card» er
veldig god, og er derfor svært bekymret over at ingen be­
rørte parter ser ut til å ha fått med seg at en «Green Card»­
ordning allerede er innført. En ringerunde til noen trygde­
kontorer og hjelpemiddelsentraler viser at denne ordnin­
gen er dårlig kjent, eller helt ukjent, til tross for at det fak­
tisk er disse som skal administrere ordningen. Bruker­
organisasjoner vi har vært i kontakt med, synes heller ikke
å kjenne denne ordningen.
Det er på denne bakgrunn betryggende at statsråden i
sitt brev av 19. mai gir uttrykk for at ordningen vil bli eva­
luert til høsten når den har vart i ett år, og at Rikstrygde­
verket da vil vurdere omfanget og virkningen av ordnin­
gen. Videre sier statsråden i samme brev at
«myndighetene og partene i arbeidslivet (...) vurderer
innretningen på virkemidlene i IA­avtalen. I den for­
bindelse drøftes det om det er behov for en mer omfat­
tende tilretteleggingsgaranti der målet er å gi arbeids­
giver en trygghet for at arbeidssøkere med redusert
funksjonsevne får den nødvendige bistand som funk­
sjonsnedsettelsen krever i den konkrete arbeidssitua­
sjon».
Det er en samlet komite som imøteser den varslede
evalueringen av gjeldende garantiordning og forutsetter at
gjennomgangen tar for seg både innhold, regelverk og
spørsmål om i hvilken grad ordningen er gjort tilstrekke­
lig kjent for brukerne, idet det synes klart at ordningen i
dag er svært lite eller overhodet ikke kjent for involverte
parter.
Det er viktig å understreke at det er av avgjørende be­
tydning at alle virkemidler, både økonomiske og tekniske,
er avklart til intervjuet, og at de utløses umiddelbart ved
bekreftelse om ansettelse. Det er derfor betryggende når
statsråden i sitt oppfølgingsbrev av 1. juni skriver:
«Departementet vil i samarbeid med Rikstrygde­
verket følge opp ordningen videre for å sikre at den blir
godt kjent og benyttet på alle landets hjelpemiddelsen­
traler.»
Komiteen foreslår på denne bakgrunn at dokumentet
vedlegges protokollen.
Lise Christoffersen (A) [14:16:14]: Jeg vil gjerne
starte med å berømme forslagsstillerne og saksordføreren
for godt arbeid med et viktig tema. Vi snakker om funk­
sjonshemmedes muligheter på arbeidsmarkedet, vi snak­
ker om arbeidssøkere med behov for tilrettelagte arbeids­
plasser, og så snakker vi om personer som antakelig har
gitt opp. Tilgjengelig informasjon sier lite om den enkel­
tes opplevelse, men det finnes noen tall på aggregert nivå
som det går an å drodle litt rundt.
Rundt 15 pst. av befolkningen oppgir at de har en funk­
sjonshemning. Bare 44 pst. av disse er sysselsatt, mot
74 pst. av befolkningen som helhet. Det er altså en for­
skjell på hele 30 prosentpoeng. Den forskjellen har vært
stabil over tid, men som samfunn kan vi ikke akseptere at
dette fortsetter å være stabilt. Når vi samtidig vet at de 56 pst.
av funksjonshemmede som ikke er sysselsatt, inngår i de
tilsvarende 26 pst. av totalbefolkningen, er altså gapet
mellom funksjonshemmede og funksjonsfriske enda stør­
re enn 30 prosentpoeng. Samtidig ser vi det litt rare feno­
menet at arbeidsledigheten blant personer med nedsatt
funksjonsevne er lavere enn i befolkningen som helhet.
Og hva sier det? Jo, som jeg var inne på, mest sannsynlig

12. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Erna Solberg om innføring av
«Green Card»­ordning for arbeidssøkere
2663
2006
sier det at mange har gitt opp, og blir mottakere av ytelser
fra trygdekontoret, mens de aller helst ville vært bidrags­
ytere til ligningskontoret. For noen er trygd den beste løs­
ningen. Men vi vet at det ikke gjelder alle. Diskriminering
og manglende praktisk tilrettelegging fra arbeidsgivere
både i offentlig og i privat sektor stenger unødig mange
ute fra et arbeidsliv som vi andre tar som en selvfølge.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv har ambisjoner om
å rette på dette, men har hittil dessverre mislyktes. Gode
intensjoner ble nemlig ikke fulgt av målrettet aktivitet.
Statsråden viser til at dette skal rettes opp i den nye avta­
len om inkluderende arbeidsliv, og vi imøteser også stats­
rådens tilbakemelding om dette til Stortinget.
Så har vi jo et lite håp, fordi vi vet at det finnes ek­
sempler på at målrettet innsats virker. Som eksempel kan
nevnes Telenors Handicap­program, som har tiårsjubile­
um i år. Under mottoet «Du trenger ikke gå på jobben bare
du kommer ...», er programmet en del av Telenors løpen­
de rekruttering av kompetent arbeidskraft. Vekten er altså
lagt på løpende rekruttering av kompetent arbeidskraft,
definert ut fra arbeidsgivers behov for kompetent arbeids­
kraft. I løpet av programperioden, som altså har vart i ti år
nå, har 75 pst. så langt fått jobb, og av dem igjen forblir
tre av fire i jobb. Det er ganske imponerende resultater.
Det handler ikke bare om en bevisst holdning mot diskri­
minering, det handler også om teft for rekruttering av
gode talenter.
Så var saksordføreren inne på Abelia, NHO­forenin­
gen for kunnskaps­ og teknologibedrifter, som også har
sitt eget prosjekt, som er kalt «Gode hoder i arbeid», der
arbeidsgivere skal motiveres til å innkalle funksjonshem­
mede til intervju -- «talenter med behov for innpass», som
de kalles i det programmet. Erfaringene derfra er at det er
vanskelig å gi arbeidsgivere kunnskap om et uoversiktlig
trygdesystem, og at støtteordningen for praktisk tilrette­
legging er tungrodd og lite forutsigbar. Det må søkes i det
enkelte konkrete tilfellet, og svaret lar også vente på seg.
Dermed går jobben til en annen. Abelias ønske var at de
funksjonshemmede, eller «talenter med behov for inn­
pass», som de altså kalles, kunne stille til intervju med
forhåndstilsagn om støtte til nødvendig tilrettelegging og
selv informere arbeidsgiver om hvilke tiltak som følger
med en ansettelse, et såkalt «Green Card».
I Dokument nr. 8:78 fremmes altså forslag om dette. Så
viser det seg at ordningen allerede finnes -- innført høsten
2005. «Garanti for oppfølging», som ordningen heter, er
et bevis som arbeidssøkere ikke bare kan ta med seg til in­
tervju, men som de faktisk skal kunne legge ved jobbsøk­
naden. Målet er informasjon til arbeidsgiver og rask bi­
stand i tilrettelegging av arbeidsplassen. Men ordningen
er tydeligvis for dårlig kjent og dermed lite benyttet. Der­
for er jeg glad for statsrådens imøtekommenhet når han
sier at han vil vurdere alle sider ved den eksisterende ord­
ningen for å gjøre den bedre kjent og mer effektiv. Dette
handler om tilrettelegging av arbeidsplasser som, slik de
er utformet i dag, virker ekskluderende og demotiverende
på folk som gjerne vil. På Fornebu, hos Telenor, så vi en
arbeidsplass der bygninger og innredning bevisst er lagt
til rette slik at funksjonshemmede kan fungere på lik linje
med alle andre. Det må også være det langsiktige målet
for alle arbeidsplasser, at særtiltak ikke er nødvendig. Det
kommer vi tilbake til når antidiskrimineringslovverket
skal behandles. I mellomtiden må vi gjøre det beste ut av
det som er. Sammen med gode holdninger vil en forbedret
garantiordning være ett av flere virkemidler.
Martin Engeset (H) [14:22:20]: Jeg er glad for at
Stortinget får anledning til å ha en debatt om dette temaet
på en skikkelig måte. De to foregående innlegg inviterer
til at det kan bli en god debatt.
Det er et faktum at funksjonshemmede stiller bakerst i
jobbkøen, og at diskriminering av funksjonshemmede er
hyppig forekommende i arbeidslivet, både i offentlig og i
privat sektor, som det allerede har vært nevnt. Dette er til­
fellet selv når den funksjonshemmede dokumentert er
meget godt kvalifisert. Dessverre er det slik at mange be­
drifter eller offentlige virksomheter nærmest handler på
refleks når søknadene fra de funksjonshemmede havner
nederst i bunken. Mange tror og mener, ofte helt uten
grunn, at det å ansette en funksjonshemmet automatisk
fører til trøbbel, merutgifter og høye kostnader.
Mest av alt tror jeg dette forteller at det er mange dår­
lige holdninger ute og går, og holdninger er som kjent
vanskelige å endre. Man kan liksom ikke bare vedta at
folk skal få bedre holdninger, verken til dette spørsmålet
eller til andre.
En fersk meningsmåling som ble offentliggjort for få
uker siden, viste at mange heller ansetter en tidligere
straffedømt enn en funksjonshemmet. Nettopp med dette
som bakteppe og utgangspunkt fremmet Høyre dette Do­
kument nr. 8­forslaget som vi i dag behandler. Forut for
det hadde vi, som saksordføreren nevnte, besøkt Abelia.
Vi har også vært på Telenors senter, hvor de virkelig har
gjort et arbeid på dette feltet som imponerte oss. Der ble
det etterlyst en såkalt «Green Card»­ordning. Og det var
altså på et tidspunkt hvor denne ordningen angivelig skul­
le ha vært innført allerede. Det var på det tidspunktet helt
ukjent for komiteen og Abelia og Telenor.
Saksordføreren har gått inn på hvor lite kjent ordnin­
gen er. Det er i og for seg et stort problem i seg selv, ikke
minst fordi ordningen skal evalueres til høsten. Vi vet at
pr. i dag er ordningen meget dårlig kjent, for å si det veldig
forsiktig. Man må nesten si at den er en godt bevart hem­
melighet. Dermed vil ordningen være lite brukt eller ikke
brukt i det hele tatt. Å evaluere en ordning som ikke er
kjent og ikke brukt, kan fort bety at man får en konklusjon
som innebærer: Vel, dette var ikke noen særlig suksess,
det har ikke hatt noen effekt. Det er vanskelig å få en ef­
fekt av et slikt tiltak med mindre det blir presentert og
markedsført på en offensiv og målrettet måte.
Videre: Når vi da fikk opplyst at denne ordningen an­
givelig skulle være innført, forsøkte vi fra vår side å brin­
ge på det rene om ordningen hadde tatt opp i seg den in­
tensjonen vi faktisk hadde med vårt forslag, ved å sende
brev til Arbeids­ og inkluderingsdepartementet. I svarbre­
vet derfra fremgikk det at hjelpemiddelsentralenes tilret­
teleggingsplikt ikke er utvidet som følge av ordningen, og
ordningen ble altså kalt «garantibevis». Så skjedde det,

2006
2664 12. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Erna Solberg om innføring av
«Green Card»­ordning for arbeidssøkere
etter at komiteens innstilling var avgitt, noe nytt. Jeg had­
de egentlig gledet meg til og sett frem til å få mulighet til
å avklare med Bjarne Håkon Hanssen -- altså ikke den til­
stedeværende statsråden, men han som ikke er her, men
som burde ha vært her, og da ikke til forkleinelse for olje­
og energiministeren -- direkte i denne debatten hva som er
forskjellen på et garantibevis og det nye begrepet som
dukket opp for få dager siden, nemlig «tilretteleggingsga­
ranti», som ble presentert i forbindelse med tilleggsavta­
len om inkluderende arbeidsliv. Fortjenstfullt nok tok
Kristelig Folkepartis gruppe dette opp i et spørsmål til
statsråden, og svaret har komiteen nå fått. Jeg har lest
svarbrevet opptil flere ganger, og jeg har altså med min
beste vilje ikke vært i stand til å se at det er noen forskjell
på det såkalte garantibeviset og det helt nye, nemlig tilret­
teleggingsgarantien.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen sier i dette brevet, da­
tert 12. juni:
«Tilretteleggingsgarantien innebærer således heller
ikke noe nytt hva virkemidler angår, men det nye er at
det gis en garanti for rask saksbehandling og nødven­
dig oppfølging knyttet til ansettelse av personer med
nedsatt funksjonsevne.»
Det var vel heller ikke noe nytt. Det var jo i grunnen
akkurat det samme som det i utgangspunktet ble sagt at
ordningen med garantibevis skulle innebære. Det var vel
ikke slik at ordningen med garantibevis ikke skulle inne­
bære rask oppfølging. Det stod faktisk at det skulle være
rask oppfølging, og det gjentas også her. Så verken jeg
selv eller flere jeg har vist brevet til, har vært i stand til å
få fatt i hva forskjellen består i.
Det er nå så. Det viktigste nå er i hvert fall at vi får en
ordning som i innhold og utforming tar vare på den inten­
sjonen som vi har hatt ved å fremme forslaget, og det som
funksjonshemmede, næringslivet og andre har ønsket
gjennom lengre tid. Og da tror jeg i grunnen den beste
konklusjonen kan være å sitere det som komiteen, en en­
stemmig komite, skriver i sin innstilling -- og dette er altså
et budskap til arbeids­ og sosialministeren, som jeg ber
Odd Roger Enoksen ta med seg:
«Komiteen ønsker å understreke viktigheten av at
alle virkemidler, økonomiske og tekniske, er avklart til
jobbintervjuet og at de utløses umiddelbart ved bekref­
telse om ansettelse.»
Det er i grunnen det viktigste budskapet til Regjerin­
gen når den nå skal se på ordningen, forbedre den og gjøre
den allment kjent. Det er ikke nok å love en rask oppføl­
ging og bistand. En må også garantere at kostnadene vil
bli dekket. Hvis det skjer, tror jeg dette kan være ett vir­
kemiddel blant mange, men et viktig virkemiddel, for å
gjøre mulighetene for de funksjonshemmede som har
havnet utenfor, og som gjerne vil og kan bidra med sin ar­
beidsevne og kompetanse i yrkeslivet, litt større. Jeg hå­
per virkelig at denne ordningen blir en suksess. Det har
jeg tro på, hvis alle legger godviljen til.
Presidenten: Presidenten har ikke lest opp noe debatt­
opplegg for denne saken. Det er altså opp til komiteen
selv å bestemme det.
Karin Andersen (SV) [14:30:51]: En politikk for å få
flere i arbeid og færre på trygd må inneholde virkemidler
som er omtalt i det forslaget som kom fra Høyre, og som
det er konkludert med i denne innstillingen fra arbeids­ og
sosialkomiteen.
Det er helt åpenbart riktig, slik som siste taler under­
streket, og som det er sagt av en enstemmig komite, at det
er viktig at alle virkemidler, økonomiske og tekniske, er
avklart til jobbintervjuet, og at de utløses umiddelbart ved
bekreftelse om ansettelse. Det er helt nødvendig for at
dette skal fungere smidig, og for at det skal bli en realitet
for dem som skal inn i arbeidsmarkedet og har en yrkes­
hemning eller en funksjonsnedsettelse som gjør at de har
behov for ulike typer tilrettelegging. Vi vet at det her mang­
ler mye på fysisk tilrettelegging i nesten all bygningsmasse
i hele landet, det mangler tilrettelegging av hjelpemidler i
forhold til arbeidsoppgaver, og det er også en utstrakt dis­
kriminering, som flere talere har vært inne på.
Det er riktig at det er vanskelig å snu holdninger ved
politiske vedtak, sjøl om det også er en del av politikken.
Men det er en del ting vi kan vedta. Og det å vedta og be­
stemme oss for at en slik ordning som dette skal være i
virksomhet og virke slik som vi har sagt det, er det altså
fullt mulig å gjøre.
Jeg må si at jeg synes det er litt pussig at en ordning
som ble etablert høsten 2005, på det tidspunktet ikke var
kjent for dem som var stortingsrepresentanter verken un­
der den forrige regjeringen eller under denne regjeringen.
Det forteller meg litt om at det er noen som jobber med
bra ting, men man setter litt lite politisk trøkk bak noen av
disse tingene som er så uhyre viktige for de menneskene
det gjelder, og som tross alt har vært en del av en av de
store politiske debattene vi har, nemlig hvordan vi skal re­
dusere antallet mennesker som ufrivillig havner på uføre­
trygd. Da må jeg si jeg synes det er litt pussig at man for­
søker å organisere noe som alle er hjertens enig i, men
som forblir i den største hemmelighet inntil noen finner
det fram. Men bra er nå det at det kommer for en dag.
Så er det andre ting vi kan vedta å iverksette på dette
området. Der vil jeg rette en sterk henstilling til staten og
hele den offentlige sektor om å ta et ansvar på dette områ­
det. Det er mange talenter med behov for innpass, slik
som representanten Christoffersen sa. De talentene er
også staten nødt til å være interessert i å få tak i, fordi det
reduserer uføretrygdingen, selvfølgelig, men mest av alt
fordi dette er talenter som har evner, kunnskaper og kom­
petanse som også staten faktisk har bruk for. Derfor må
staten ha en aktiv politikk i forhold til å rekruttere funk­
sjonshemmede. Man er nødt til å sette seg målsettinger på
dette området, man er nødt til å få på plass trainee­ordnin­
ger, slik at unge funksjonshemmede som kommer rett ut
fra utdanning, får muligheter til praksis. Dét er vanskelig­
heten i dag, og da får man aldri prøvd seg og aldri doku­
mentert at man faktisk har kompetanse. Det er også nød­
vendig at offentlig sektor, og staten, tar et stort ansvar for
å legge til rette på arbeidsplassen når man rekrutterer. Da
trenger man denne ordningen, som nå heter tilretteleg­
gingsgaranti, og som i dokumentet heter «Green Card»­
ordning. Men man trenger også en bevisst arbeidsgiver­

12. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Erna Solberg om innføring av
«Green Card»­ordning for arbeidssøkere
2665
2006
holdning, ikke bare til å rekruttere, men også til hvordan
man gjennomfører tilretteleggingsarbeidet på arbeids­
plassen.
Her er det mye igjen å gjøre. På tross av at det når vi
diskuterer disse sakene, stort sett er en rørende enighet,
går det altfor smått. Jeg må innrømme at i SV er vi svært
utålmodige. Vi er svært utålmodige etter å få på plass ak­
tive virkemidler for at vi skal kunne greie å rekruttere dis­
se talentene som har behov for innpass i arbeidslivet, og
som har den samme retten som alle oss andre til å få brukt
de talentene sine, til å få brukt kunnskapene sine, og slip­
pe å få høre hver dag at det er et problem at de er på trygd,
når det faktisk er slik at det er manglende tilrettelegging
og uakseptable holdninger som hindrer dem i å få utnyttet
arbeidskraften sin.
Jeg er glad for at vi har fått behandlet denne saken i
dag, og jeg ser fram imot at Regjeringen også kommer
med andre aktive tiltak, særlig for å rekruttere inn i sin
egen virksomhet. Det trengs.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:36:41]: Vi
vet at personer med funksjonshemninger ofte forbigås
ved ansettelser selv om de er godt kvalifisert for stillin­
gen. Diskriminering av funksjonshemmede er totalt uak­
septabelt og må bekjempes. Det er bl.a. nødvendig å få på
plass en lov mot diskriminering av funksjonshemmede og
et organ som kan håndheve en slik lov. Jeg håper at stats­
råden kan forsikre Stortinget om at arbeidet med en anti­
diskrimineringslov for funksjonshemmede er prioritert i
Regjeringen.
I Kristelig Folkeparti mener vi at samfunnet må bidra
til likebehandling av alle, uavhengig av funksjonshem­
ning, gjennom aktivt å medvirke til tilrettelegging av ar­
beidsplassen. Et «Green Card» som skissert i Dokument
nr. 8­forslaget vil i den forbindelse være et viktig virke­
middel, og jeg vil gi forslagsstillerne fra Høyre ros for å
ha rettet fokus mot en viktig problemstilling.
Andelen av funksjonshemmede i arbeid ser ikke ut til
å ha økt i den perioden IA­avtalen har vært virksom. Dette
gir grunn til bekymring. Det er behov for en bred gjen­
nomgang av virkemidlene for å få funksjonshemmede i
jobb, og jeg ser fram til at Stortinget kan gjøre dette under
arbeidet med velferdsmeldingen, som er varslet til høsten.
Det er positivt at en ordning med garantibevis allerede
er innført. Garantibeviset skal kunne legges ved jobbsøk­
naden og gi arbeidsgiveren sikkerhet for at dersom den
funksjonshemmede ansettes, vil det offentlige raskt bidra
til at arbeidsplassen tilrettelegges i tråd med søkerens sær­
lige behov.
Det er et svært viktig arbeid å gjøre den enkelte saks­
behandler i trygdeetaten og alle hjelpemiddelsentralene
kjent med ordningen med garantibevis. Ordningen er
imidlertid ikke bekjentgjort verken gjennom forskrift
eller gjennom rundskriv. I brev fra departementet av
1. juni i år opplyses det:
«Praksis er at fylkene orienterer brukerorganisasjo­
nene gjennom egne kanaler i fylkene.»
Jeg kan ikke si at den informasjonsstrategi som det så
langt er lagt opp til, er betryggende. Fra Kristelig Folke­
partis side vil vi innstendig oppfordre statsråden til å styr­
ke arbeidet med å bekjentgjøre garantibevisordningen
både for ansatte i hjelpeapparatet og, ikke minst, for bru­
kerne.
I pressemeldingen fra Arbeids­ og inkluderingsdepar­
tementet den 6. juni i år beskrives et nytt virkemiddel for
å nå målene i IA­avtalen om å få flere funksjonshemmede
i arbeid på følgende måte:
«Forsøk med tilretteleggingsgaranti starter opp i
fem fylker i 2007 med sikte på at ordningen gjøres
landsdekkende fra 1. januar 2008.»
Dagen etter, den 7. juni, rettet jeg en skriftlig forespør­
sel til departementet om hva som er forskjellen på ordnin­
gen med garantibevis, som skal være innført, og tilrette­
leggingsgarantien, som planlegges innført. I svarbrevet
fra departementet, som kom i dag, forklares at garantibe­
viset «gjelder tilrettelegging av arbeidsplassen gjennom
ergonomiske tiltak og hjelpemidler når en person med va­
rig og vesentlig nedsatt funksjonsevne søker eller får til­
bud om jobb», mens tilretteleggingsgarantien skal gi
trygghet for at man «faktisk får den nødvendige bistand
som funksjonsnedsettelsen krever i den konkrete arbeids­
situasjon».
Vel, jeg må innrømme at dette er noe forvirrende. Ga­
rantibeviset, som jeg trodde skulle garantere tilretteleg­
ging, skal altså suppleres med en tilretteleggingsgaranti,
som skal garantere at man faktisk får det som garantibevi­
set lover. Et slikt regime er jeg redd vil medføre mer usik­
kerhet enn det vil medføre hjelp. Jeg vil derfor spørre
statsråden om hvordan han mener at grensene konkret
skal trekkes mellom disse to ordningene.
For Kristelig Folkeparti har arbeidet for å få flere funk­
sjonshemmede ut i jobb svært høy prioritet. Det synes
som denne målsettingen deles av samtlige partier på Stor­
tinget, og det gir et godt grunnlag for videre innsats. En av
politikernes viktigste oppgaver er å tilrettelegge for like
muligheter for alle. Innføringen av garantibevis er i denne
forbindelse et skritt i riktig retning.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:41:58]: Denne debatten
har vel først og fremst vist at det her på Stortinget er en
utålmodighet etter å få sikret at den tilrettelegging av hjel­
pemidler på arbeidsplassen som funksjonshemmede har
rett på, skal komme på en slik måte at den kan benyttes i
jobbsøking, og at arbeidsgiver og arbeidstaker skal være
sikre på hva de har å forholde seg til. Vi er skjønt enige
om det.
I saken vises det til at dette jo allerede foreligger. Vi
har hatt en lang debatt om hva som egentlig foreligger, og
hvordan det er kjent. Det jeg har lyst til å si, er at den eva­
lueringsrunde som det nå er gitt uttrykk for skal gjennom­
føres i Rikstrygdeverkets regi, ikke må legges for bredt
an. Det er ikke noen særlig hensikt i å ha en bred, langva­
rig evaluering om hvem som er kjent med dette. Den eva­
lueringsrunden må tydeligvis først og fremst gå på hvor­
dan Rikstrygdeverkets interne praksis har vært, og hvor­
dan den kan forbedres for å bidra til at tiltak som iverkset­
tes, gjøres kjent og kommer til nytte for dem de er tenkt
for.

2006
2666 12. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Erna Solberg om innføring av
«Green Card»­ordning for arbeidssøkere
Det er åpenbart et behov for å gjennomgå både Riks­
trygdeverkets interne arbeid -- forberedelsessaken -- og
Rikstrygdeverkets orientering om hvilke tiltak som tilbys,
også til de institusjoner som skal være bidragsytere og
gjennomføre dem, som hjelpemiddelsentralene. Det er
ikke noe særlig behov for å evaluere om funksjonshem­
mede kjenner ordningen, om de funksjonshemmedes or­
ganisasjoner er kjent med den, om arbeidsgivere er kjent
med den, eller for den saks skyld om det politiske miljøet
er kjent med den. For vi har fått dokumentert at ingen er
kjent med denne ordningen. Derfor trengs det rett og slett
en meget effektiv evalueringsrunde som går på hvordan
man skal tilrettelegge for at ordningen blir satt ut i livet
raskest mulig.
Vi som har arbeidet med dette spørsmålet i arbeids­ og
sosialkomiteen, har registrert at det finnes en kø av funk­
sjonshemmede som ønsker seg ut i arbeidslivet, som er
kompetente på en rekke områder, som er klare for å gjøre
sin innsats i arbeidslivet, men som opplever stengte dører,
og som nettopp ser på dette garantibeviset eller denne
«Green Card»­ordningen som en større mulighet for å
kunne konkurrere på like vilkår med andre. Vi må rett og
slett sørge for at dette blir satt ut i livet fort, og det oppfat­
ter jeg at statsråden har sagt at han vil bidra til.
Statsråd Odd Roger Enoksen [14:45:00]: I den sa­
ken vi diskuterer nå, foreligger det i realiteten ingen stor
uenighet. Alle er enige om at det må legges best mulig til
rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kun­
ne komme seg ut i arbeidslivet. Det foreslåtte tiltaket, en
«Green Card»­ordning, ble, som arbeids­ og inklude­
ringsministeren orienterte om i sitt svarbrev av 19. mai
2006, innført allerede høsten 2005. Dette garantibeviset
går altså under navnet «Garanti for oppfølging».
Jeg har merket meg at komiteen imøteser den varslede
evalueringen av den omtalte garantiordningen som vil finne
sted når ordningen har vært i kraft ett år, høsten 2006. Jeg
tar også med meg de innspill som har kommet fra komite­
en, nå sist fra representanten Sundsbø. Jeg har også merket
meg at komiteen forutsetter at evalueringen tar for seg både
innhold, regelverksutforming og spørsmålet om i hvilken
grad ordningen er gjort tilstrekkelig kjent for brukerne.
Det er korrekt slik komiteen har oppfattet det, at denne
ordningen ikke gir nye rettigheter til hjelpemidler. Den gir
derimot brukerne mulighet til å legge ved sine jobbsøkna­
der en informasjon om at det finnes et støtteapparat som
kan bistå med å løse praktiske problemer gjennom tilret­
telegging av arbeidsplassen. Ordningen viser dermed ar­
beidsgiveren at en person med nedsatt funksjonsevne ikke
trenger å bli en merbelastning for bedriften.
Jeg har også merket meg at komiteen forventer at ord­
ningen vil bli fulgt opp med konkrete og offensive infor­
masjonstiltak overfor brukerne og brukerorganisasjonene.
Dette vil arbeids­ og inkluderingsministeren sørge for i
samarbeid med Arbeids­ og velferdsdirektoratet. Jeg viser
her også til arbeids­ og inkluderingsministerens svarbrev
til Stortinget av 1. juni 2006.
Komiteen ønsker å understreke betydningen av at alle
virkemidler, økonomiske og tekniske, er avklart til jobb­
intervjuet, og at de utløses umiddelbart ved bekreftelse
om ansettelse. Jeg vil i den forbindelse opplyse at behovet
for tilrettelegging på arbeidsplassen for den enkelte bru­
ker vil kunne variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.
«Garanti for oppfølging» vil ikke kunne avklare alt på for­
hånd. En del spørsmål vil måtte vente til man får foretatt
en konkret arbeidsplassvurdering, som vil være aktuelt
når brukeren har fått stillingen. Hensikten med ordningen
«Garanti for oppfølging» er nettopp å forplikte etaten til
rask bistand i tilrettelegging av arbeidsplasser og gi muli­
ge arbeidsgivere informasjon om de tjenester som kan fås
hos hjelpemiddelsentralen og den lokale ansvarsperso­
nen.
Jeg har også merket meg at komiteen forutsetter at ar­
beids­ og inkluderingsministeren på egnet måte gir tilba­
kemelding om eventuelle omlegginger som følge av re­
forhandling av virkemidler i IA­avtalen våren 2006 og re­
sultatene av evalueringen av garantiordningen høsten
2006.
I den forbindelse kan jeg opplyse at Regjeringen ved
arbeids­ og inkluderingsministeren og fornyings­ og ad­
ministrasjonsministeren samt partene i arbeidslivet den
6. juni 2006 har undertegnet et tillegg til IA­avtalen. I
dette tillegget ble partene i avtalen bl.a. enige om at det
skal innføres en ordning med tilretteleggingsgaranti som
en forsøksordning i fem fylker fra 1. januar 2007, med
sikte på å gjøre ordningen landsdekkende fra 1. januar
2008.
Jeg ser at det stilles en del spørsmål om forskjellen på
tilretteleggingsgaranti og garanti for oppfølging. Det er
ikke sikkert jeg kan bringe full klarhet i dette, men en til­
retteleggingsgaranti skal gi den enkelte arbeidssøker, ar­
beidstaker og den aktuelle arbeidsgiver en trygghet for at
vedkommende arbeidssøker eller arbeidstaker med redu­
sert funksjonsevne faktisk får den nødvendige bistand
som funksjonsnedsettelsen krever i den konkrete arbeids­
situasjonen. Myndighetene garanterer med dette for at de
tiltak, herunder arbeidsmarkedstiltak og hjelpemidler
som den enkelte har behov for på arbeidsplassen, blir inn­
vilget og iverksatt så tidlig som mulig. I tillegg garanteres
både den enkelte arbeidssøker, arbeidstaker og arbeidsgi­
ver en videre oppfølging etter ansettelsen, hvor arbeids­
og velferdsetaten tilbyr rask bistand når det oppstår behov
for det.
Tilretteleggingsgarantien innebærer ikke noe nytt hva
virkemidler angår, men det nye er at det gis en garanti for
rask saksbehandling og nødvendig oppfølging knyttet til
ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne. En
viktig del av garantien er en kontaktperson som har ansva­
ret for oppfølgingen av den enkelte bruker både før og
etter ansettelsen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2676)

12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om å opprette
eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
2667
2006
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 55):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag for Stortinget slik at ansvarsområdet de kom­
munale sosialkontorene har overføres fra kommunen til
staten, og legges inn under NAV­kontorene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2676)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 55):
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag som ivaretar muligheten til å skifte saksbehandler
i de tilfeller der det er et åpenbart behov for dette.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2676)
S a k n r . 9
Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein,
Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette eit
forenkla regelverk for små aksjeselskap (Innst. S. nr. 194
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:60 (2005­2006))
Ingrid Heggø (A) [14:50:58] (ordførar for saka): For­
slagsstillarane set fokus på eit viktig område. Å leggja til
rette for ubyråkratiske og smidige lover, slik at desse er til
hjelp for selskapa og ikkje til hinder, det er denne regje­
ringa òg oppteken av.
Eg vil først trekkja fram det komiteen er samla om.
Komiteen ber om at departementet ser på mogleghei­
tene for forenkla rapportering til styret. Dette vil vi koma
attende til ved gjennomgangen av aksjelova no til haus­
ten.
Komiteen ber departementet vurdera revisjonsplikta
for dei minste føretaka i samband med gjennomføringa av
dei venta nye EØS­reglane om revisjon og revisorar, der
ein òg tek omsyn til gjennomførde og aktuelle endringar i
andre nordiske land.
Komiteen peikar òg på at storleiken på gebyra bør
spegla faktiske kostnadar.
Komiteen ser med bekymring på veksten av norsk­
registrerte utanlandske føretak, såkalla NUF­ar. Det er
god grunn til å tru at desse selskapa er stifta i utlandet
nettopp for å unngå norsk selskapslovgiving. For eksem­
pel i England er det ikkje revisjonsplikt, og eit ubetydeleg
krav om aksjekapital.
Ein samla komite ber difor departementet følgja nøye
med i utviklinga, med eit særleg blikk på seriøsiteten til
desse selskapa.
Fleirtalet i komiteen, Arbeidarpartiet og SV, ser både
fordelar og ulemper med lægre aksjekapital. Fordelen er
bl.a. at terskelen for å stifta eit selskap kan verta lægre, og
vi er kjende med at enkelte slit med å skaffa til veges ein
aksjekapital på 100 000 kr. Vi har derfor vurdert bl.a. om
det er mogleg å byggja opp aksjekapitalen i løpet av f.eks.
tre år. Men dette verkar lite realistisk, då dei fleste nye sel­
skapa slit med lønsemda nettopp dei første tre--fem åra.
Fordelen ved at aksjekapitalen vert sett lægre enn i dag,
kan fort verta eten opp av at kredittinstitusjonar set opp
prisen på kreditt på grunn av risiko, og av at vareleveran­
dørar gir kortare kredittid og dårlegare vilkår. Fleirtalet er
dermed ikkje sikker på at selskapa i realiteten vil koma
betre ut med lægre aksjekapital.
Komiteens fleirtal meiner at eventuelle endringar i hø­
vet til å levera årsoppgåve og punktet om talet på
momsinnbetalingar må sjåast i samanheng med andre
endringar i oppgåve­ og betalingsfristane på skatte­ og av­
giftsområdet.
Når det gjeld forenkling og differensiering mellom
små og store aksjeselskap, vil det ofte vera meir relevant
å differensiera reglane uavhengig av føretaksform, slik at
ein får meir lempelege reglar for alle typar føretak som
etter gitte kriterium kan karakteriserast som små.
Dersom vi utformar eit eige selskapsrettsleg regelverk
også for dei heilt små aksjeselskapa, vil dette føra til at vi
opererer med heile tre aksjeselskapsformer i Noreg. Dette
kjem i tillegg til at vi ser ein tendens når det gjeld EU­re­
gelverket, til å ønskje å utforma eigne selskapsrettslege
reglar for selskap med aksjar som vert omsette i ein regu­
lert marknad -- børsnoteringar m.m. Vi er då på veg mot
fire aksjeselskapsformer, medan store delar av næringsli­
vet gir inntrykk av at skiljet mellom aksjeselskapsforma
og allmennaksjeselskapsforma er vanskeleg nok. Dette
synspunktet fekk også støtte under høyringa her i Stortin­
get.
Revisjonsplikt vil vi koma attende til i samband med
gjennomgangen av aksjelovgivinga, men det er verdt å
merka seg at revisjonsplikt er mykje meir enn å gå gjen­
nom rekneskapen. Rådgivingstenesta som ein får, er gull
verd for mange nyetablerarar som slepp å prøva og feila,
men som får gode råd og tips av personar som kjenner sel­
skapet.
I mindretalsmerknadene vert det peika på at eit unødig
komplisert regelverk skremmer kvinner frå å etablera eiga
verksemd. Arbeidarpartiet og SV er ikkje samde i at kvin­
ner har tyngre for å finna ut av regelverket enn det menn
har. Regjeringa Stoltenberg ønskjer å oppmuntra fleire
kvinner til å starta eiga bedrift. Og vi vil utvikla ein nasjo­
nal handlingsplan for kvinnelege entreprenørar og oppret­
ta finansieringsordningar som særleg stimulerer til inno­
vasjon og entreprenørskap blant kvinner. Det er bl.a. sett
av 10 mill. kr for ei kvinnesatsing i årets budsjett.
I Soria Moria slår vi òg fast at vi vil utvida ordninga
med etablerarstipend for gründerar i regi av Innovasjon
Norge og også utgreia opprettinga av ein gründerbank. Vi
vil sikra gründerar og etablerarar gode sosiale ordningar,
bl.a. ved å sjå på vilkåra for sjølvstendig næringsdrivande

2006
2668 12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om å opprette
eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
når det gjeld å kombinera yrkeskarriere med barneom­
sorg.
Det er eit positivt initiativ frå opposisjonen -- å sjå på å
gjera det lettare å få etablert små bedrifter i Noreg. Vi ser
derfor fram til ein god og konstruktiv debatt om dette em­
net framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thore A. Nistad (FrP) [14:56:29]: Det var et langt
innlegg fra representanten fra Arbeiderpartiet. Hun ser
med bekymring på etableringen av alle disse NUF­selska­
pene, som en nå bare kan gå inn på Internett og gjøre for
et pund, mens en i Norge må ut med 6 000 kr for å få etab­
lert et selskap. Hun ser positivt på gründere og etablerin­
ger i Norge. Men hvordan henger da dette sammen? Hvor­
for kan hun ikke i hvert fall peke på noen av disse punk­
tene om å gjøre det litt enklere i Norge, slik at en ikke
trenger å gå veien om London for å få registrert et selskap
og drive i Norge?
Ingrid Heggø (A) [14:57:15]: Eg takkar for spørsmå­
let.
No har ein samla komite uttalt seg om NUF­ane og
korleis vi skal handsama desse selskapa, så eg går ut frå at
representanten òg stiller seg bak det den samla komiteen
har sagt.
Når det gjeld dei andre tinga representanten tek opp,
har vi faktisk peikt på ein god del som vi vil gjera noko
med, og som vi vil ta opp når vi kjem tilbake til aksjelov­
givinga til hausten, bl.a. dette med at rapportering skal
verta enklare når ein er bedriftseigar og òg sit i styret.
Presidenten: Det er altså ikke noe debattopplegg her,
så det er nå opp til komiteen å ordne det.
André Oktay Dahl (H) [14.58:02]: Vi skal ikke dra
ut tiden.
Jeg konstaterer at vårt forslag om en bred utredning får
bred tilslutning også fra dem som vet hvor skoen trykker.
Det synes jeg burde foranledige noe større åpenhet fra re­
presentanten Heggø.
Representanten Heggø var inne på at kvinner også kan
starte aksjeselskap, og da stiller jeg følgende spørsmål:
Har representanten Heggø på noe som helst tidspunkt be­
søkt noen av de kvinnenettverkene som etterspør en enk­
lere aksjelovgivning, slik at en kan gå over fra å være per­
sonlig næringsdrivende til å organisere sitt eget aksjesel­
skap? Det kunne vært interessant å få vite. Eller bygger
man utelukkende på lovavdelingen og jusekspertene i Jus­
tisdepartementet?
Ingrid Heggø (A) [14:58:45]: Eg kan svara veldig
kort på det: Ja. Eg har besøkt kvinnenettverk. Eg er òg
medlem i eit kvinnenettverk når det gjeld etablering av
aksjeselskap -- eg står på den lista. Då eg jobba som be­
driftsrådgivar, var ikkje kvinnene mest opptekne av å få
ned aksjekapitalen, dei ville heller dobla han, fordi dei var
redde for at dei skulle få tap, slik at kreditorane lei tap.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er
snart omme. Presidenten foreslår at møtet forlenges til de­
batten i sak nr. 9 er ferdig -- det anses vedtatt.
Thore A. Nistad (FrP) [14:59:38]: Jeg skal være
kort.
Ettersom dette gode forslaget i dag blir nedstemt av so­
sialistene, som da igjen viser sitt sanne ansikt overfor det
å skape nye bedrifter, er jeg glad for at vi har en EØS­av­
tale.
I dag får vi ingen lettelse for gründere. Vi får ingen for­
enkling i rapportering til styret. I de fleste småbedrifter er
man eier, og man sitter i styret selv. Man får ingen forenk­
ling av registerdokumentene, og det er skyhøy selskapsre­
gistrering. Det er det man står tilbake med etter at flertal­
let har sagt sitt i dag. Det er altså null forståelse for det å
skape nye bedrifter. Det er da en lettelse for meg at EU har
forstått at vi må ta vare på gründerne og gjøre det lettere
å starte og drive mindre næringsvirksomhet i Norge.
Glem Sosialist­Norge! Man kan registrere seg i Lon­
don for et pund og la sosialisthungrige politikere og byrå­
krater bare sitte her. Man kan gå inn på web­baserte tje­
nester, som vi viser til i sakspapirene -- der har vi til og
med skrevet opp en web­adresse. Man kan klikke seg inn,
og så har man straks registrert sitt eget selskap for 30--40
pund i stedet for de 6 000 kr man må ut med når man skal
registrere seg i Brønnøysundregistrene. I tillegg er mye av
byråkratiet borte når man registrerer seg ute og driver etter
den lovgivningen som er der.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er inntatt på
side 4 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt
opp det forslaget han refererte til.
André Oktay Dahl (H) [15:01:29]: Behandlingen av
dette forslaget har synliggjort at landets små bedrifter
ikke akkurat har den samme «hotline» til sentrale beslut­
ningstakere som enkelte andre har i dette landet. Behand­
lingen har også synliggjort at enkelte dessverre ser ut til å
tro at skatteinntekter, som de fleste av oss her i salen er
veldig innstilt på å skaffe til veie, bare er noe som dukker
opp, og som er klart til plukk.
Jeg registrerer at saksordføreren mener at det blir et
uoversiktlig selskapsrettslig landskap med f.eks. tre ak­
sjeselskapsformer. Et interessant spørsmål å stille er om
det synet også deles av de regnskapsførerne som eventuelt
skal forholde seg til det i praksis, om det er mer uoversikt­
lig og arbeidskrevende enn det store antallet personlig
næringsdrivende vi har i dag. Fremfor på elleve sider å
male utover alle tenkelige regler som et selskap kan ten­
kes å måtte ha, kunne det kanskje for en gangs skyld vært
greit om man snudde problemstillingen på hodet og stilte
det mer interessante spørsmålet, om hvilke regler en alter­
nativ selskapsform ikke behøver å inneholde, som er hele
hensikten bak forslaget -- fremfor utover elleve sider å
stritte imot det meste av endringer. Det hele bærer, med
respekt å melde, mest preg av at noen har lest litt for mye

12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om å opprette
eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
2669
2006
Mads Henry Andenæs. Å etablere en helt ny selskapsform
er uansett ikke det essensielle ved forslaget som reises.
Poenget er å få vurdert hvordan man kan gjøre hverdagen
enklere for alle de små næringsdrivende i Norge, og alle
dem som -- i alle fall noen av oss -- ønsker skal se dagens
lys i fremtiden.
Jeg har skjønt at begrepet «aktiv næringspolitikk»,
som skulle kjennetegnes ved at man skaffet verktøy til
verktøykassen, hadde veldig kort holdbarhet, og nå i ste­
det består i et næringspolitisk smykkeskrin -- stod det i en
avis. Det er noe som i hvert fall Høyre får ta frem ved fest­
lige anledninger, men jeg håper at det benyttes oftere av
den nåværende regjering. Selv om det rådende flertall er
veldig opptatt av Statoil på ulike måter, domineres ikke
norsk næringsliv av Statoil og bedrifter av tilsvarende
størrelse. Norsk næringsliv domineres derimot av mindre
bedrifter som bruker tid og krefter på å oppfylle lovkrav
som er påtenkt helt andre virksomheter, av en helt annen
størrelse. De fleste har vel, når de tenker etter, enten en
slektning, en nabo eller en venn som forsøker å få det hele
til å gå rundt i små selskaper, hvor samme person er eier,
daglig leder og kanskje styreleder, og styrets medlemmer
er ofte aktivt med i det daglige arbeidet og ofte også eiere.
Det er for så vidt gledelig at komiteen står samlet om
at departementet skal vurdere en forenklet rapportering til
styret i forbindelse med gjennomgangen av aksjeloven til
høsten, samt vurdere revisjonsplikten for de aller minste
selskapene. Men på bakgrunn av de så godt som entydige
signalene som komiteen fikk i åpen høring, burde flertal­
let gå lengre enn å utbrodere manglende interesse for rett
og slett å gjøre det enklere for alle de enkeltmenneskene
som gjerne vil skape sin egen arbeidsplass. Uavhengig av
sin politiske ideologi eller sitt politiske ståsted burde det
også være mulig å være hakket mer aktiv enn bare å be de­
partementet om å følge med og vurdere om norskregist­
rerte utenlandske foretak, såkalte NUF­er, driver seriøst.
En trenger ikke være spesielt synsk for å se hva effekten
blir hvis man fortsetter å la den ene NUF­en etter den and­
re bli opprettet, fremfor å etablere det som et ordinært AS.
Det medfører økt fare for unndragelse av beskatning, både
i Norge og i utlandet, og en dårlig utnyttelse av samfun­
nets ressurser.
Norske Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttalte
det hele klart i sin høringsuttalelse til komiteen:
«NARF mener at antallet NUF­etableringer alene er
tilstrekkelig til at det nå må utredes om en bør innføre
et forenklet regelverk for små aksjeselskaper.»
Denne uttalelsen ble delt av alle andre høringsinstanser
til dette forslaget.
Fremfor å innta en «vente og se på hva man faktisk al­
lerede vet vil skje»­posisjon, bør Regjeringen umiddel­
bart starte et arbeid med å legge til rette for nødvendige
regelendringer, slik at denne utviklingen snus. Vi oppfor­
drer enda flere enn i dag til å ta sjansen på å drive for seg
selv. Det gjelder ikke minst kvinner. Jeg vil på det sterkes­
te anbefale saksordføreren å ta en ytterligere studiereise
til Kvinnenettverket i Follo i Akershus, og spørre dem om
hva de kunne tenke seg for at flere kvinner enn i dag tar
sjansen på å starte egen bedrift. Det er ikke et spørsmål
om at man ikke tror at kvinner vil, det er spørsmål om
kvinner tør, på basis av det regelverket som er. Og hvis
man på alvor mener at man ønsker flere kvinner inn i le­
dende posisjoner i næringslivet, må man gjøre mer enn å
vedta ulike former for kvoteringer og resolusjoner. Da må
man legge til rette for at flere kvinner får eierposisjoner
og opparbeider relevant erfaring i næringslivet. Sånn sett
burde egentlig dette forslaget også oppfattes som et nyttig
bidrag også av kvinnenettverket i Arbeiderpartiet, når de
får tenkt seg om.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [15:06:43]: Eg må seia eg er litt
forundra over representanten Dahl her, når han kjem med
kritikk av det ein samla komite har sagt når det gjeld
NUF­ane. Sov representanten i timen? Fekk han ikkje
med seg kva eg sa? Det er det eine spørsmålet.
Det andre er at dersom Høgre verkeleg meiner at dette
er så viktig, at det brenn slik, og at vi får så lite etablering
av småbedrifter, må ein sjå litt på statistikken over etable­
ring av småbedrifter dei seinare åra. Ein annan ting er:
Kvifor gjorde ikkje Høgre desse endringane då dei sat i
regjering? Dei har sete i regjering i fire år og hatt rikeleg
anledning til det.
André Oktay Dahl (H) [15:07:19]: Det er grunn til å
forundre seg over denne store forundringen. Forundrin­
gen bør jo da dreie seg om at man faktisk legger alt man
har av krefter, til for å finne gode unnskyldninger, eller
dårlige unnskyldninger, for ikke å gå inn for et fornuftig
forslag.
Når det gjelder komitemerknaden: Det som er til å for­
undres over der, er jo at et parti som i hele valgkampen løp
og ropte om aktiv næringspolitikk, er med på to bitte små
merknader, og ikke her og nå vil være med på å utrede
konkrete regelendringer som gjør at vi faktisk kan få bukt
med etableringen av alle NUF­ene. Det ville jeg trodd at
et parti som Arbeiderpartiet -- skatte­ og avgiftsglad -- vil­
le være med på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Siden det er flere som har tegnet seg på talerlisten og
vi allerede er noen minutter over den reglementsfestede
tid for formiddagsmøtet, vil presidenten foreslå at formid­
dagsmøtet avbrytes nå, og at debatten fortsetter på kvelds­
møtet. -- Det anses vedtatt.
Kveldsmøtet settes kl. 18, og det er odelstingsmøtet
som settes først. Etter odelstingsmøtets slutt settes stor­
tingsmøtet. Da fortsetter vi med resten av talerlisten i sak
nr. 9, de resterende sakene på dagsordenen og avstem­
ning.
Møtet hevet kl. 15.10.

2006
2670 Em. 12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om
å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
Møte mandag den 12. juni kl. 18.05
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 83)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 9
Innstilling frå justiskomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein,
Hans Olav Syversen og Lars Sponheim om å opprette eit
forenkla regelverk for små aksjeselskap (Innst. S. nr.
194 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:60 (2005­2006))
Hans Olav Syversen (KrF) [18:05:20]: Det forslaget
som er til behandling, har som formål å gi enklere regler
og bedre vilkår for små aksjeselskaper. Det vi faktisk øns­
ker å bidra til, er å fylle opp den verktøykassa som Odd
Eriksen ønsker seg full av verktøy. Nå har jeg etter hvert
sett at den mer er endret til å bli et smykkeskrin, men hvis
vi kan bidra med noen smykker, gjør vi også gjerne det.
Justiskomiteen har behandlet forslaget og ønsker å
vedlegge det protokollen, selv om det i innstillingen er
positive merknader til noen av forslagene,
Hvorfor ønsker så vi, som har fremmet forslaget, å gjøre
det enklere for små aksjeselskaper? -- For det første er det
mange som ønsker å prøve seg med en god forretningsidé,
og som kanskje i dag blir stoppet av det kapitalkravet som
ligger i dagens regelverk. De burde få en ny mulighet. Så
vet vi at skal vi følge med i den globale utvikling, trenger
vi gründere som er villige til å satse. Det synes jeg Regje­
ringen i sitt svar kunne imøtekommet noe mer enn den
formaljusen -- må jeg si -- som ligger i svarbrevet fra jus­
tisministeren.
Vi ønsker altså å se på aksjekapitalen. Vi ønsker å sette
en pris på de faktiske kostnader ved registrering i Brønn­
øysund. Vi ønsker å se på om det er mulig med en forenk­
let rapporteringsplikt for å se om noen krav faktisk også
kan fjernes. Mange småbedrifter bruker mer tid på admi­
nistrering enn de burde, istedenfor å iverksette sine gode
ideer og utvikle sine forretningsmuligheter. Vi ønsker
også å se på om antallet mindre bedrifter som i dag betaler
moms kun én gang i året, kan utvides, slik at det blir enk­
lere for flere. Vi vil også se på om det innenfor primær­
næringene kan gjøres enklere å stifte og drive et aksjesel­
skap.
Flere har også vært innom den etableringen som skjer
av selskaper utenlands. Det er også for å demme opp for
en slik utvikling at forslaget ligger på bordet i dag.
Avslutningsvis må jeg fra Kristelig Folkepartis side si
til saksordføreren, som hadde ordet før i dag og sa at det
skulle ligge en slags insinuasjon i vårt forslag om at kvin­
ner skulle ha vanskeligere for å sette seg inn i regelverket
enn menn, at det tror jeg hun skal ta med stor ro. Det er
ikke noe i forslaget som indikerer det. Det jeg derimot
kunne være enig i, er at vi ikke skal se bort fra at kvinner
er mer samvittighetsfulle når det gjelder å følge regelver­
ket, enn menn, og på den måten kanskje kunne fortjene et
mer forenklet regelverk enn det som er tilfellet i dag.
Jeg håper, på tross av at forslaget vedlegges protokol­
len, at noe kan følges opp i det som ligger i merknaden fra
justiskomiteen, og som kommer i diverse lovforslag etter
hvert.
Odd Einar Dørum (V) [18:09:04]: I litteraturen be­
gir man seg av og til ut på gjengrodde stier. For min del
føler jeg at jeg går på oppgåtte stier når denne saken ligger
her i dag.
Jeg har en refleksjon som hele saksframlegget bærer
preg av. Hvis man skal hjelpe små og mellomstore be­
drifter, kan man ikke starte den logiske tenkningen med
utgangspunkt i selskapsjusen. Man må starte tenknin­
gen med utgangspunkt i verden. Også måtte det bli slik
at de som tenker med utgangspunkt i verden får et lyk­
kelig møte med dem som tenker med utgangspunkt i
jusen. Jeg synes at komiteen veldig kraftfullt har tegnet
den kontrasten som eksisterer, når den opererer med de
norske selskapene som kan registreres i utlandet, og
som dermed kan krype under en nesten hvilken som
helst terskel i Norge. Så sitter vi i Norge og skal følge
EØS og EU­inspirert lovgivning, og føler at vi har vans­
kelig for å gjøre noe som mange av oss saklig sett føler
er riktig.
Jeg har behov for å si det på den måten, fordi jeg tror
at når man skal gjøre det som flertallet sier -- og som hele
komiteen sier -- nemlig å følge dette opp, er man nødt til
å la disse to verdenene møtes på en ganske brysom måte
for begge verdener. Selskapsjusen, og det som følger av
den, er nødt til å gå mye tyngre og dypere inn i den verden
som eksisterer, som jeg synes forslagsstillerne har tatt
opp, og som representanten Syversen gjennomgikk både
når det gjaldt ønske om å kunne lage enklere registrerin­
ger, lavere gebyrer i Brønnøysund, se på kapitalkravet for
enkelte rapporteringer og se på tallet på momsinnbetalin­
ger. På dette punktet ville jeg nesten trodd at det var bred
enighet i norsk politikk, og at man vil at de små selskape­
ne som skaper jobber for seg selv og andre, skal få en best
mulig sjanse.
Jeg skal ikke trekke debatten lenger enn å gjøre disse
korte tankene om et slikt møte. I og med at jeg selv har en
smule erfaring med noen slike møter både inni hodet mitt
og rundt meg, føler jeg at jeg har behov for å si det -- ikke
til noen bestemt, men til alle. Neste gang det kommer en
slik sak, er det mulig man bør se på hvordan situasjonen
praktisk er i verden. Hva er det som ute i den praktiske
verden er de faktiske hindringene for folk? Det gjør et
visst inntrykk på meg at de som er innkalt til høring i ko­
miteen, sier at dette er bra, dette er greit, og dette er for­
nuftig. Det er jo ikke alltid mennesker som innkalles til
høringer, snakker slik. Jeg har vært på opptil flere hvor
meningene er delte. Det inntrykket synes jeg alle som del­
tar i denne debatten, enten de nå hører til flertallet eller
mindretallet i voteringen, skal ta tungt med seg videre når
de arbeider med de spørsmålene som er berørt ved forsla­
get.

Em. 12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om
å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
2671
2006
Statsråd Knut Storberget [18:12:06]: Jeg er langt på
vei enig i det representanten Dørum nå gav uttrykk for, at
når man skal vurdere denne typen initiativ og denne typen
tiltak, bør man ikke binde seg opp til selskapsretten som
et utgangspunkt. Utfordringen vår, og problemet, er jo at
det er dét forslaget gjør. Forslaget er i stor grad preget av
at det tar utgangspunkt i selskapsretten. Derfor skal jeg ile
til og si at det ikke er vanskelig å være enig i målsettingen
i det Dokument nr. 8­forslaget som vi nå har til behand­
ling, om et enklere og mer hensiktsmessig regelverk for
næringsdrivende. Vi politikere tar ofte til orde for at lov­
og forskriftsverket vårt skal være så enkelt som mulig å
forholde seg til for brukerne. Denne saken illustrerer etter
min mening imidlertid at spørsmålet om hva som er et en­
kelt regelverk, ikke nødvendigvis har et entydig og opp­
lagt svar.
Jeg tillater meg å si at jeg selv har drevet et lite aksje­
selskap, så jeg vet sånn noenlunde hva jeg snakker om, og
har også ofte irritert meg over både skjemaer og desslike,
men har samtidig sett behovet for at man kanskje har en
annen tilnærming i forhold til den typen utfordringer som
vi faktisk står overfor her.
Jeg mener at det å innføre en egen aksjeselskapsform,
som man i realiteten gjør i dette Dokument nr. 8­forslaget,
for såkalt små aksjeselskaper med regulering i en egen lov
og med egne lovtekster, ikke vil innebære noen forenk­
ling. Dette vil medvirke til at lovverket som sådant vil bli
mer uoversiktlig -- det har flere av representantene vært
inne på tidligere i dag. For næringsdrivende vil det også
være krevende å skulle forholde seg til hele tre forskjelli­
ge former for selskaper med ulik regulering. Av de lande­
ne det i en slik sammenheng kan være naturlig å sammen­
likne seg med, kjenner jeg ikke til noen der det opereres
med tre aksjeselskapsformer. Jeg har heller ikke noen tro
på at man innholdsmessig vil oppnå noen særlig grad av
forenkling bare ved å tilpasse en egen aksjelov til slike
små forhold det her er tale om. Skulle man utforme en lov
som var betydelig kortere enn f.eks. dagens aksjelov, hvis
det skulle være en målsetting, måtte man sløyfe en rekke
regler som gir svar på spørsmål som kan oppstå uansett
om selskapet er stort eller lite -- jeg hadde nær sagt, særlig
når det er lite -- eller man måtte sløyfe regler som inne­
bærer et tilbud eller en handlefrihet for selskapene, ikke et
forbud eller en plikt. Man må i spørsmålet om forenklin­
ger ha klart for seg at aksjeloven er en privatrettslig lov
som regulerer forholdet mellom private aktører, og som
også de private aktørene i stor grad har nytte av, særlig når
det spisser seg til.
Når det gjelder framveksten av såkalte NUF­er, som er
en forkortelse for betegnelsen «norskregistrert utenlandsk
foretak», er jeg enig i at dette kan by på lovgivningspoli­
tiske utfordringer. Tendensen i EU synes å bevege seg i
retning av noe mer liberale regler når det gjelder beskyt­
telse av selskapskapitalen. Jeg mener likevel at vi, når det
gjelder den alminnelige reguleringen i aksjeloven og all­
mennaksjeloven, bør avvente den videre utviklingen i EU
for å se hvordan EU ønsker å utforme sin fellesskapslov­
givning på dette området.
Når det gjelder annen næringslovgivning, kan man
innføre enklere regler i denne lovgivningen for små fore­
tak uten at man innfører en egen selskapslov for de små
selskapene. Det er der jeg mener vi alle har noe å hente
-- og kan fylle opp verktøykasse og hva det måtte være av
alternativer.
Spørsmålet om en egen aksjelov for små selskaper og
spørsmålet om det i næringslovgivningen ellers skal være
mindre restriktive regler for små foretak, har lite med hver­
andre å gjøre. I den forbindelse kan det være grunn til å
minne om at næringslovgivningen først og fremst retter seg
mot den virksomheten som utøves, ikke mot hvilken sel­
skapsform virksomheten er organisert i. Det betyr at hvil­
ken selskapsform som er brukt, er uten relevans for i hvil­
ken grad reglene kommer til anvendelse. De forenklings­
grep man ønsker, særlig kanskje overfor små virksomheter,
bør ha en mye større bredde enn bare å knytte seg opp mot
aksjeselskapsformen, kanskje særlig med henblikk på det
arbeidet som Regjeringa nå gjør for å lage en ny lov om
samvirke. Vi håper vi kan presentere den for Stortinget til
høsten, og den vil også, på bakgrunn av europeiske erfarin­
ger, gi verdifulle innspill i forhold til hvordan man kan or­
ganisere små virksomheter på en mye enklere måte.
Jeg har merket meg at komiteen ønsker å vurdere om
det kan være grunn til å fjerne bestemmelsen i aksjeloven
§ 6­14 første ledd annet punktum, som bestemmer at der­
som selskapet ikke har daglig leder, står styrelederen for
den daglige ledelse av selskapet. Dette innebærer at små
selskaper som etter lovens § 6­2 ikke har plikt til å ha dag­
lig leder, må ha en slags daglig leder likevel, med de kon­
sekvenser det har for krav om rapportering mv. til styret.
Jeg mener det er en god idé å vurdere en slik endring.
Komiteen ber departementet om å vurdere revisjons­
plikten for små foretak. Dette spørsmålet har Regjeringa
allerede satt på dagsordenen. Finansdepartementet tar sik­
te på at det skal nedsettes et utvalg som skal se på dette
spørsmålet. Finansdepartementet ser også på spørsmålet
om oppgaveplikter i skatte­ og avgiftslovgivningen for
øvrig, noe som vil kunne ha et bredere virkeområde enn
det som forslagsstillerne legger opp til.
Jeg har merket meg at komiteens mindretall mener at
en støtte til konklusjonen i Dokument nr. 8­forslaget vil
føre til en enklere hverdag for små næringsdrivende. Min­
dretallet sier imidlertid ikke noe om hvordan man vurde­
rer eller vil møte de innvendinger som faktisk er anført
mot forslaget. Det er nokså enkelt å kreve at lovgivningen
skal oppfylle en bestemt målsetting når man kan lukke
øynene for slike innvendinger som komiteflertallet har
pekt på. Vi er alle opptatt av at vi skal ha en mest mulig
hensiktsmessig lovgivning for næringslivet. En tilnær­
ming til dette, som går ut på at man skal ta utgangspunkt
i en egen selskapslov for små aksjeselskaper, er etter mitt
syn imidlertid ikke en oppskrift som vil føre oss til målet.
Presidenten: Presidenten har registrert at alle partier
har hatt hovedinnlegg, og vil foreslå at de talere som her­
etter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

2006
2672 Em. 12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om
å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:18:18]: Hjertelig
takk for det!
Jeg forstod på næringsministeren tidligere at verktøy­
kassen nå er byttet ut med et smykkeskrin, men på justis­
ministeren virker det som om det ennå kan være litt for­
virring på det punktet.
Hovedsaken her er at det er 200 000 virksomheter i
Norge som har fem eller færre ansatte. Det viser at norsk
næringsliv domineres av små virksomheter, og en stor an­
del av disse er familieeide. En framtidsrettet næringspoli­
tikk vil stimulere til gründervirksomhet, gi gode, stabile
rammevilkår for eksisterende bedrifter og resultere i økt
sysselsetting, økt vekst og verdiskapingsevne for landet, og
vil dermed også bidra til å sikre offentlig og privat velferd.
Jeg er skuffet over regjeringspartiene. De snakker pent
om små bedrifter. De innser at dagens regelverk ikke er
optimalt -- i likhet med statsråden -- men de ser ikke beho­
vet for å utrede eventuelle forbedringer. Det er dette som
er sakens kjerne: Et forenklet regelverk for små aksjesel­
skaper vil virke positivt inn på verdiskapingen og på vel­
ferden, og det vil føre til økt grad av knoppskyting og eta­
blering av nye bedrifter samt øke incentivet for at gründe­
re har mulighet til å gå fra idé til bedrift.
Det er problematisk at svært mange ser det som langt
enklere å være ansatt enn å være selvstendig næringsdri­
vende. Når en ser at 160 000 selvstendig næringsdrivende
og deltakere i ansvarlige selskaper ikke har noen sosiale
rettigheter ved arbeidsledighet, permittering, avvikling av
bedriften, pass av syke barn eller hvis barnepasser er syk
-- de har heller ikke rett til sykepenger fra folketrygden før
etter 16 fraværsdager, og da kun 65 pst. av sykepenge­
grunnlaget -- er det lett å se at mange potensielle gründere
vegrer seg.
Bedrede muligheter for å opprette et aksjeselskap gjør
at flere med kreativitet og pågangsmot vil ha en tryggere
base for å påta seg arbeid og ansvar som ligger i å starte
og drive en bedrift. Det er fordi aksjonærer som arbeider
i et aksjeselskap, mottar lønn og har rett til sosiale ytelser
på linje med andre ansatte. En forenkling av regelverket
for små aksjeselskaper vil medføre at flere aksjeselskaper
etableres, og vil bidra til å styrke grunnlaget for verdiska­
ping. Flere gründere vil tørre å starte opp. Enkeltperson­
foretak og ansvarlige selskaper som velger å omdanne seg
til aksjeselskap, vil stå overfor lavere personlig risiko, og
dermed vil de også få økte incentiver til å ekspandere og
skape nye arbeidsplasser.
Jeg er forbauset over Regjeringens tafatthet. Det vil
ikke koste den noe å utrede forslaget fra en samlet oppo­
sisjon, men når Regjeringen har økt skattene med 10,7 mil­
liarder kr i forhold til sentrum--Høyre­regjeringens bud­
sjettforslag for 2006, er det tydelig at bedriftsetableringer
og gründerstimulans ikke står på agendaen. Da nytter det
lite å vise til de svært gledelige tallene for gründeretable­
ringer som saksordføreren gjorde. De er et produkt av den
forrige regjeringens kontinuerlige forbedringer av næ­
ringslivets rammevilkår generelt.
Ola Borten Moe (Sp) [18:22:03]: En enklere hver­
dag med mindre skjemavelde står øverst på kravlisten fra
mange bedriftsledere. Det gjelder sjølsagt i særlig grad
for dem som driver i det små. Gevinsten for disse bedrif­
tene og for samfunnet som helhet ville ha vært stor hvis
det hadde vært slik at mer av regelverket hadde vært lagt
opp nettopp for å passe til de små og bitte små bedriftenes
situasjon, og som hadde det som utgangpunkt. Dette er
derfor svært positivt, og jeg har lyst til å gi honnør til for­
slagsstillerne som har bidratt til at justiskomiteen og Stor­
tinget har satt denne problemstillingen på dagsordenen.
Dette er en svært viktig debatt. Vi vet at små og veldig
små selskaper utgjør en avgjørende del av næringsstruk­
turen i Norge. Her har vi ikke råd til å mislykkes.
Det har til dels vært ganske tøff ordbruk i denne debat­
ten. Det er det etter mitt skjønn ingen grunn til. Det er ikke
mer enn drøye åtte måneder siden denne samlede opposi­
sjonen sjøl satt i regjering og hadde alle muligheter i ver­
den til å gjennomføre de samme forslagene. Videre er det
det å si at de forslagene som fremmes, heller ikke blir av­
vist. Det er i hvert fall ikke min virkelighetsforståelse.
Tvert imot signaliseres det fra Arbeiderpartiet og SV i
justiskomiteen at man kommer til å bringe en rekke ele­
menter i disse forslagene inn for videre oppfølging.
Senterpartiet ville ha vært en del av dette flertallet hvis vi
hadde sittet i komiteen. Vi kommer aktivt til å følge opp
de positive signalene som både komiteen og justisminis­
teren har gitt i denne debatten. Jeg oppfatter dette som
konstruktivt. Jeg oppfatter det på mange punkter som
imøtekommende, og jeg oppfatter det absolutt ikke som
om denne debatten på noe slags vis signaliserer at vi fører
en lite attraktiv næringspolitikk.
Senterpartiet mener at det er viktig med en forenkling
av regelverket, og at dette gjøres gjeldende for alle små
selskaper uavhengig av foretaksform. Vi har hatt nok re­
gelendringer som er til størst fordel for aksjeselskap, og
som dermed har ført til at mange personlig eide foretak
har blitt omgjort til AS. Her er det nok å nevne skattere­
formen, som gav de største fordelene for aksjeselskap. Jeg
synes også det haster med å innføre unntak i en rekke lo­
ver og forskrifter for små selskaper, på linje med det vi har
hatt i våre naboland, og jeg mener at dette må det arbeides
kontinuerlig med, uavhengig av en eventuell revidering av
aksjeloven.
Så handler dette til slutt om holdningene i hverdagen
til alle fra det offentlige som møter næringslivet, enten
man har sin plass i Stortinget, i departementene eller i en
kommune. Det offentlige skal være fleksibelt, og det of­
fentlige virkemiddelapparatet må styrkes, slik at en mye
oftere kan svare ja. Det kommer denne regjeringen til å
sørge for.
Svein Flåtten (H) [18:25:44]: Jeg forstår på forrige
taler at Senterpartiet er mer positivt innstilt til dette forsla­
get enn det innstillingen gir uttrykk for.
For en intetanende leser av innstillingen -- det er mulig
at norsk næringsliv, og særlig småbedriftene, av og til er
intetanende -- får man det inntrykk at dette forslaget, som
dreier seg om praktiske realiteter i næringslivet, møtes
med mange sider jus i svaret fra justisministeren og med
problematisering av et økt byråkrati. Særlig bruker justis­

Em. 12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om
å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
2673
2006
ministeren mye tid i sitt svar til komiteen, og også her i
dag, til å snakke om problemene med å ha tre selskaps­
klasser. Jeg tror faktisk ikke at det er det norsk næringsliv
er opptatt av der de sitter ute i sin daglige dont. Det kan
være at de må telle til tre for å finne hvor de skal registrere
seg når de gjør det, men når de først er i gang, er det selv­
følgelig en fordel at en har et lettere regelverk å forholde
seg til. Jeg må si at det er paradoksalt at en regjering som
sier at den har fokus på aktiv næringspolitikk, ikke benyt­
ter seg av en mulighet som dette til å gå inn i de praktiske
realitetene.
Egentlig tok jeg ordet for å bemerke en passasje som
justisministeren har i sitt svar til komiteen, hvor han berø­
rer Finansdepartementets område, og sier at de gjør noen
ting. Det er jo riktig. Det er saker på høring. Blant annet
er det et høringsnotat fra Finansdepartementet som går på
noe av det som ligger i forslaget her, nemlig dette med
endrede terminer for momsinnbetalinger. Det foreslås i
høringsnotatet at man skal flytte på sommerferieterminen,
som er veldig vanskelig for mange regnskapsførere, som
jo er de som ofte har småbedriftene. Den skal man flytte
fra 10. august og litt utover, selv om det er et lite proveny
med dette. Men på den andre siden, og mye, mye viktige­
re, foreslås det også i høringsnotatet at man skal flytte på
den første terminen for innbetaling av etterskuddsskatt for
aksjeselskaper. Det betyr at man flytter den så langt frem
at bedriftene ikke har innlevert selvangivelsen. Ja, en god
del av dem vet ikke om de har tjent eller tapt penger. Det
har et proveny på 200 mill. kr for norsk næringsliv.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:28:42]: Regjeringa og
regjeringspartia si haldning i denne saka er skuffande, ik­
kje berre for oss som ønskjer å gje betre rammevilkår til
næringslivet, men ho er skuffande for leiarar i kvardags­
bedriftene, som heilt klårt ønskjer seg ei forenkla rappor­
teringsplikt, og som synest det ville vera eit godt tiltak
dersom taket for å innrapportera moms vart redusert til
berre ein gong i året. Det er òg skuffande for alle dei unge
som vurderer å starta si eiga bedrift, men aksjekapitalkra­
vet på 100 000 kr står fram som eit uoverstigeleg hinder,
og kostnadene ved å melda seg inn i Brønnøysundregiste­
ret står fram som ei grind som er veldig vanskeleg å koma
gjennom.
Me er skuffa over Regjeringa si passive og uinteresser­
te haldning til dette initiativet. Fleirtalsregjeringa har jo
oppmoda opposisjonspartia om å koma med konstruktive
innspel. Dette er eit eksempel på eit slikt konstruktivt inn­
spel. Men responsen frå regjering og regjeringsparti er
dessverre bedrøveleg.
Ingrid Heggø (A) [18:30:02]: Eg kan forsikra om at
den raud­grøne regjeringa er oppteken av å få på plass og
debattera rammevilkåra for næringslivet, og det viser vel
òg denne debatten i dag.
For ca. eit år sidan hadde eg eit etablerarkurs for kvin­
ner i regi av Sogn og Fjordane Arbeidarparti, med 20--25
deltakarar. Den største bøygen var problemet med å kom­
binera yrkeskarrieren som gründer med barneomsorg når
dei nett hadde fått eit barn. Det var det som kom fram der.
Akkurat dette poenget har vi teke med oss og fått inn i So­
ria Moria­erklæringa. Vi er i gang med å sjå på vilkåra for
å sikra gründerar ved å etablera gode sosiale ordningar.
Sidan vi no har hatt ein liten pause sidan debatten i
stad, passa det godt å ta kontakt nettopp med kvinne­
nettverk for nyetablerarar i heimfylket. Ja, eg er sikker på
at vi er på rett veg no når vi utviklar ein rein nasjonal
handlingsplan for kvinnelege entreprenørar og opprettar
finansieringsordningar som særleg stimulerer til innova­
sjon og entreprenørskap blant kvinner.
Oppfyllinga av dei kommunale næringsfonda som vi
òg har fått på plass, er eit godt eksempel på aktiv nærings­
politikk. Her får kommunane midlar som dei deler ut att
nettopp til små gründerar i kommunane sine.
Eit anna eksempel som eg òg brukte i stad, er auka
midlar til SIVA, Innovasjon Norge og forsking. Det er ei
styrking av det breie verkemiddelapparatet som kjem alle
gründerane til gode.
Det vil koma viktige politiske endringar ved gjennom­
gangen av aksjelova og eigarskapsmeldinga som kjem til
hausten. Men i den typen debatt vi har hatt i dag, synest
eg vi skal fokusera konstruktivt og halda oss for gode til
karakteristikkar som «desse sosialistane» og «Regjeringa
sitt sanne ansikt». Dette all den tid fleirtalet av represen­
tantane bak Dokument nr. 8­forslaget faktisk har vore i re­
gjering dei siste fire åra, og dei kunne ha rydda opp i alle
desse tinga om det brann.
Når det gjeld dei andre endringane som det er gjort
framlegg om, bl.a. bruk av aksjeselskap i primærnæringa,
er dette mogleg alt pr. i dag. Revisjonsplikt/rapporterings­
plikt, forenkling av registreringsdokument og kostnader
ved selskapsregistrering og momsinnbetaling har eg alt
kommentert, og desse forslaga kan ein ikkje sjå på som
avviste.
Fleirtalet ønskjer ikkje endå ei aksjelov. Vi ser ikkje på
det som ei forenkling, tvert om. Og Høgre si «hot line» til
NHO har visst gått heilt i stå i det siste, for NHO har gitt
uttrykkeleg beskjed om at dei ønskjer ikkje endå ei aksje­
lov!
Statsråd Knut Storberget [18:32:53]: Jeg har bare
lyst til å si at å måle Regjeringas vellykkethet i forhold til
næringspolitikk ut fra omman støtter dette Dokument nr. 8­
forslaget eller ei, det tror jeg er en utrolig dårlig måte å
gjøre det på, rett og slett.
Det første er jo selvfølgelig den begrensning som lig­
ger i selve forslaget, å ta utgangspunkt i små aksjeselska­
per. Hvorfor skal man stoppe der når det gjelder de end­
ringer vi ønsker å gjennomføre? Ville det ikke være riktig
nå at vi fikk gjennomført endringer i forhold til nærings­
lovgiving for små selskaper som faktisk hadde bredere
virkefelt enn små aksjeselskaper, og ikke låse det fast i en
juridisk diskusjon om vi trenger to eller tre selskapsfor­
mer? Jeg synes det er forslagsstillerne som skaper den av­
sporingen som helt åpenbart kommer i en slik debatt. Da
må jeg be om all mulig respekt for at vi både i innstillin­
gen og også i mitt innlegg og i svarbrevet gir signaler om
hva Regjeringa jobber med, i forhold til flere av de ele­
mentene som også forslagsstillerne tar opp, og som er vik­

2006
2674 Em. 12. juni -- Forslag frå repr. Sanner, Leirstein, Syversen og Sponheim om
å opprette eit forenkla regelverk for små aksjeselskap
tige for alle småbedrifter, altså at man nå ønsker å se på
revisjonsplikten, og at Finansdepartementet jobber med
det. Det må være bra! At den forrige regjeringa ikke gjor­
de det, og ikke leverte i forhold til det, får være en histo­
risk debatt, men det må jo være positivt at den nåværende
regjering sier ja, det tar vi, det jobber vi med -- allerede
nedsatt. At man ønsker å se på bestemmelsene i allmenn­
aksjeloven § 6­14 som gjelder forholdet mellom styret og
daglig leder osv., må jo være positivt, og ikke minst at
man tar opp på generell basis spørsmålet om oppgaveplik­
ter i skatte­ og avgiftslovgivningen, det som kanskje er
særlig tungt i forhold til dem som driver små virksomhe­
ter. Så jeg vil med all respekt si at jeg syns at man skal
være noe varsom med å måle vellyktheten i næringspoli­
tikken ut fra om man støtter dette forslaget fullt ut, eller
om man ikke gjør det. Det er jo i så fall underlig hvis det
store sesamet skulle være hvor mange gode ideer man
faktisk kommer på, like etter at man har kommet ut av re­
gjeringskontorene.
Så til spørsmålet om f.eks. aksjekapital. Det er jo ikke
noen opplagt sak å sette ned her nærmest på et sent
kveldsmøte, for de aktørene som ofte roper om enkle reg­
ler, er de samme aktørene som sier at de trenger noe
tyngde i aksjekapitalen i det øyeblikket de ønsker å ikle
seg det «smykket» det måtte være å bli kalt et aksjesel­
skap for bl.a. å oppnå kredittverdighet. I det øyeblikket
man skusler bort den kapitalen, ja, så ville vi få mange ute
i næringslivet som ville reagere på at man ikke hadde noe
kapital å hente fordi aksjekapitalen var så lav, noe som
ville forverre muligheten til å finansiere smågründere
bl.a. Dette er det altså ingen enkel løsning på etter mine
begreper. Derfor mener jeg at de signaler og den beskri­
velse av Regjeringas arbeid som nå er gitt, viser nettopp
at helt uavhengig av om man har en sosialistisk legning
eller ikke i bunnen, er vi alle interessert i nettopp å få opp
et enklere regelverk som skal gagne alle -- og da mener jeg
alle.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:36:30]: Når en rekke
fra regjeringspartiene stiller spørsmål om hvorfor ikke
den forrige regjeringen har gjort dette og hint, kan det
kanskje være grunn til å minne om hva den forrige regje­
ringen måtte sette i gang med da den tok over. Den tok
over i en situasjon hvor vi hadde økende arbeidsledighet,
hvor forholdene for norsk næringsliv var for nedadgåen­
de. Det kostet ganske mye tid og ganske mye penger og
krefter å få den næringspolitikken som Stoltenberg­regje­
ringen da forlot -- eller måtte gå av for å slippe å fortsette
med, for å si det sånn -- på rett kjøl.
Så sier justisministeren at han håper ikke at Regjerin­
gens og regjeringspartienes reaksjon på dette Dokument
nr. 8­forslaget skal være målet på næringspolitikken som
denne regjeringen fører. Nei, det kunne være interessant å
ta en næringspolitisk debatt. Hva er det denne regjeringen
egentlig vil måles på når det gjelder næringspolitikk? Er
det hvordan man utøver eierskap i Statoil, er det hvordan
man reduserte avskrivningssatsene for maskiner i indus­
trien, eller er det hvordan man reduserte forskningsinnsat­
sen i det siste statsbudsjettet?
Vi tar gjerne en debatt om næringspolitikk, men da hå­
per jeg også at man er villig til å diskutere hva som er po­
sitive forslag og positive incitamenter for norsk nærings­
liv.
Odd Einar Dørum (V) [18:38:16]: Det var en be­
merkning fra justisministeren som fikk meg til å ta ordet.
Han sier at det er forslagsstillerne som stenger tenkningen
bak forslaget inne i selskapsjuridisk tenkning. Slik leser
ikke jeg forslaget. Og om så var, at man var så tungnem at
man gjorde det, så ville jo kreative, intelligente mennes­
ker med et kreativt, intelligent embetsverk frigjøre denne
innestengtheten og sørge for at det blomstret skikkelig
med den kreativiteten som skulle være på plass på alle li­
vets praktiske områder.
Så sannheten er jo at det vi ser her, er at praktiske hen­
syn i næringspolitikken butter mot juridisk tenkning. Det
er en interessant spenning. Det er en fruktbar spenning.
Den må vi gjerne ta. Men jeg er faktisk enig med justis­
ministeren i at helt uavhengig av den spenningen går det
an å gjennomføre en rekke praktiske tiltak dersom man
har energi, styrke og vilje til å gjøre det.
Representanten Syversen har vist til en serie slike tiltak
som ble gjort av de partiene som satt i regjering tidligere.
Initiativet som er fremmet her, inviterer til å fortsette den­
ne debatten. Jeg oppfatter i hvert fall, med stor glede, re­
presentanten Borten Moes innlegg som et svar på det. Jeg
oppfatter også en del av merknadene fra flertallet i komi­
teen som en invitasjon til å holde på trykket. Og det tryk­
ket synes jeg man skal holde. Så synes jeg man skal være
så tøff at man holder trykket på en slik måte at man lar li­
vet få en sjanse og ser hvordan jusen kan reformeres for å
sørge for at drivkraften i det som er ryggraden i norsk
næringsliv, små bedrifter, det at folk setter sin store ære i
å skape en jobb både for seg selv og andre, får styrke og
trykk.
Det er ikke alltid at en blir inspirert på en kveld når var­
men er trykkende og det er enda varmere inne i stortings­
salen enn ute, men statsråd Storberget klarte det.
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:40:25]: Statsråden
har helt rett når han sier at det ikke er denne saken alene
som danner et bilde av Regjeringens næringspolitikk.
Men denne saken er med på å danne et bilde av nærings­
politikken for de minste selskapene. Det å prøve å få Re­
gjeringen med på å være litt mer næringsvennlig overfor
de aller minste selskapene, og i det minste være med på å
utrede noen av opposisjonens forslag, måtte jo være et
første skritt.
Men når statsråden trekker opp næringspolitikk og de
positive tingene som har kommet, synes jeg egentlig re­
presentanten Syversens innlegg var meget godt. For av­
skrivningssatser for maskiner var jo SVs hovedsak. Den
forsvant jo. Formuesskatten skulle i utgangspunktet ned,
eller aller helst fjernes. Den går jo opp. De 10,7 milliarder
kr i forskjell på skatter mellom sentrum--Høyre­regjerin­
gens siste forslag og denne regjeringens framlegg, er jo
slående. Det er ikke med på å bedre rammevilkårene for
bedriftene -- tvert imot. Når man i tillegg kan trekke inn

Em. 12. juni -- Voteringer 2675
2006
eierskap f.eks. i Statoil, viser det at denne regjeringen
dessverre ikke har kontroll på egen næringspolitikk. Den
er med på å danne et bilde av en næringspolitikk som
dessverre er med på å kue bedrifter, ikke å legge til rette
for økt gründervirksomhet, som er det vi egentlig burde
ha diskutert i denne saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 2677)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 61):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lov­
endringsforslag, slik at man åpner for at kommunene i po­
litivedtekter kan innføre regler om bortvisning av perso­
ner som driver med aggressiv og sjenerende tigging, salg
og prostitusjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2677)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 61):
«Stortinget ber Regjeringen grundig vurdere behovet
for ytterligere tiltak for å bekjempe organisert tiggevirk­
somhet, og melde tilbake til Stortinget snarest mulig og
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2677)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 10 (2005­2006) Om økonomisk styring i
Forsvaret -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Henning Skumsvoll
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en bredt sam­
mensatt forsvarskommisjon for å trekke opp forslag til
retningslinjer for Forsvarets utvikling frem til 2020.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:30 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Siv Jensen, Per Ove Width, Per Roar
Bredvold og Henning Skumsvoll om å opprette en for­
svarskommisjon for å gjennomgå Forsvarets rolle og ram­
mer i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 82 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.10)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Robert Eriksson på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 5, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne
av Kristelig Folkeparti
Forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, er under debat­
ten omgjort til et oversendelsesforslag, og lyder i endret
form:
«Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag til
et styrket rettsvern for varslerne som blant annet inne­
bærer at arbeidsrettslige sanksjoner overfor varslere
anses ugyldige med mindre det kan bevises at reaksjo­
nen ikke er begrunnet i varslingen.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at arbeidsmiljølo­
vens regler om adgang til nattarbeid gjøres gjeldende
for sokkelen.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en
egen erstatningsordning for de oljearbeiderne som har
blitt skadet som en følge av kjemikalieeksponering og
melde tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.52.29)

Trykt 4/7 2006
2006
2676 Em. 12. juni -- Voteringer
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2008 gi en nærmere
vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen
bør praktiseres overfor de oljearbeiderne som har blitt
skadet som en følge av kjemikalieeksponering.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 77 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.53.17)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbei­
des et system for langtidsoppfølging av utsatte arbeids­
takergrupper. Oppfølgingen bør både inkludere helse­
tilbud og bistand til fortsatt yrkesaktivitet på land der
dette er mulig.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 56 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 18.53.43)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 12 (2005­2006) -- om helse, miljø og sik­
kerhet i petroleumsvirksomheten -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
permitteringsordningen utvides til 42 uker, og at ar­
beidsgivers lønnspliktperiode ved permittering reduse­
res til 5 arbeidsdager.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:67 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Ulf Leirstein, Kenneth Svendsen og Øy­
vind Korsberg om at permitteringsordningen utvides til
42 uker, og at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permit­
tering reduseres til 5 arbeidsdager -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 82 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.54.52)
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:78 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Martin Engeset og Erna Solberg om inn­
føring av "Green Card­ordning" for arbeidssøkere med
behov for særskilt tilrettelegging av arbeidsplassen -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2006:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovforslag for Stortinget slik at ansvarsområdet de
kommunale sosialkontorene har overføres fra kommu­
nen til staten, og legges inn under NAV­kontorene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.10)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2006:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag som ivaretar muligheten til å skifte saksbe­
handler i de tilfeller der det er et åpenbart behov for
dette.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.57)

2677
Em. 12. juni -- Referat
S 2005--2006
2006
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen etablere et forenklet re­
gelverk for små aksjeselskap. Følgende elementer bør
blant annet inngå i en vurdering for å styrke rammevil­
kårene for små aksjeselskap:
-- Størrelse på aksjekapitalen
-- Krav til revisjonsplikt
-- Forenklet rapportering til styret
-- Laveste hensiktsmessige antallet momsinnbetalin­
ger
-- Bruk av aksjeselskaper i primærnæringen
-- Forenkling av registerdokumenter
-- Kostnad ved selskapsregistrering.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om for­
enkling og forbedring av regelverket for små aksjesel­
skap.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:60 (2005­2006) -- forslag frå stortings­
representantane Jan Tore Sanner, Ulf Leirstein, Hans Olav
Syversen og Lars Sponheim om å opprette eit forenkla
regelverk for små aksjeselskap -- vert å leggje ved proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 58 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.57.53)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2006:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovendringsforslag, slik at man åpner for at kommune­
ne i politivedtekter kan innføre regler om bortvisning
av personer som driver med aggressiv og sjenerende
tigging, salg og prostitusjon.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker
å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 55
mot 51 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.59.09)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av
Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte den
7. juni 2006:
«Stortinget ber Regjeringen grundig vurdere beho­
vet for ytterligere tiltak for å bekjempe organisert tig­
gevirksomhet, og melde tilbake til Stortinget snarest
mulig og senest i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett 2007.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å støtte
forslaget fra Kristelig Folkeparti, i tillegg til Høyre og
Venstre, som har varslet støtte til forslaget allerede.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 56 mot 49
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.00.26)
S a k n r . 1 2
Referat
1. (267) Forslag fra stortingsrepresentantene Ketil
Solvik­Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen, Ken­
neth Svendsen og Jan Arild Ellingsen om konse­
kvensutredning og folkeavstemning om vern av Vefs­
na (Dokument nr. 8:101 (2005­2006))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (268) Alternative straffereaksjoner overfor unge
lovbrytarar. (St.meld. nr. 20 (2005­2006))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (269) Forslag fra stortingsrepresentantene Ola T.
Lånke, Line Henriette Holten Hjemdal og Ingebrigt
S. Sørfonn om å bygge et nytt, moderne og funksjo­
nelt klinikkbygg for produksjonsdyr ved Norges Ve­
terinærhøgskole (NVH), alternativt gjennomføre en
samlokalisering av NVH og Universitetet for miljø­
og biovitenskap i Ås (Dokument nr. 8:100 (2005­
2006))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 19.02.
180
Forhandlinger i Stortinget nr. 180