9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS 2595
2006
Møte fredag den 9. juni kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 85):
1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om å oppretthalde eineretten til Posten Norge AS
(Posten)
(Innst. S. nr. 182 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 58
(2005­2006))
2. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om ein del saker på Samferdselsdepartementets
område
(Innst. S. nr. 183 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 65
(2005­2006))
3. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sor­
tevik, Per Sandberg og Bård Hoksrud om å etablere
en tiltakspakke for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene
(Innst. S. nr. 184 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:43
(2005­2006))
4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag frå stortingsrepresentantane Petter Lø­
vik og Øyvind Halleraker om å vurdere organisering
av utbygging og drift av E136 Ålesund­Oppland
grense som offentleg privat samarbeid (OPS)­pro­
sjekt utan bompengar
(Innst. S. nr. 185 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:53
(2005­2006))
5. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Marit Nybakk. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Marit Nybakk anses enstemmig valgt
som settepresident for Stortingets møte i dag.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig --
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, inntil
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om å oppretthalde eineretten til Posten Norge AS (Pos­
ten) (Innst. S. nr. 182 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 58
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 45 minutter og fordeles med inntil 10 minutter
til Arbeiderpartiet og inntil 5 minutter til hver av de øvri­
ge partiene. I tillegg foreslås det at det fordeles inntil
5 minutter til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra ho­
vedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker
etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor
den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Truls Wickholm (A) [10:04:31] (ordfører for saken):
Postens enerett på formidling av lukket adressert brevpost
omfatter i dag brevpost med vekt inntil 50 gram. Regjerin­
gen Bondevik II la i desember 2004 fram et forslag om å
avvikle eneretten til Posten fra 1. januar 2007, jf. St.prp.
nr. 34 for 2004­2005. Forslaget ble vedtatt i Stortinget i
mars 2005 mot stemmene til Arbeiderpartiet, SV og Sen­
terpartiet.
Etter valget har vi, som vi alle er kjent med, fått en ny
regjering og et rød­grønt stortingsflertall. Derfor har fler­
tallet i komiteen innstilt på at Stortinget i dag følger Innst.
S. nr. 182 for 2005­2006 om å opprettholde eneretten til
Posten Norge AS. I dag holder vi løftet vårt og opphever
vedtaket gjort av det forrige stortinget.
Eneretten er et godt virkemiddel for å sikre finansier­
ingen av Postens merkostnader i tilknytning til de leve­
ringspliktige kommersielt ulønnsomme posttjenestene.
Sammen med eventuelt direkte statlige overføringer bi­
drar overskuddet fra eneretten til å finansiere merkostna­
dene knyttet til de bedriftsøkonomisk ulønnsomme post­
tjenestene. For 2006 er det lagt til grunn at enerettsover­
skuddet, beregnet til 310 mill. kr, er stort nok til å dekke
merkostnadene. Det er dermed ingen bevilgninger til kjøp
av posttjenester over statsbudsjettet i 2006, og disse pen­
gene kan dermed brukes til andre viktige oppgaver i sam­
funnet.
Sverige har krav om utdeling av post fem dager i uken,
mot seks dager i Norge. Til tross for at kravet allerede er
lavere i Sverige enn i Norge, har Posten Sverige bedt
svenske myndigheter om å vurdere å slakke på kravene.
Sannsynligvis er konkurransesituasjonen i det svenske
markedet medvirkende til at Posten Sverige ønsker å utle­
vere post mindre enn fem dager i uken.
I dag sikrer Stortinget at både den enkelte husstand og
næringslivet over hele landet sikres gode posttjenester.
Lik porto over hele landet blir stående, og alle vil få levert
post seks dager i uken. Det kan for mange virke som en
selvfølge, for det er slik vi har vært vant til at Posten har
vært og skal være. Men den forrige regjeringen ønsket ty­
deligvis å endre dette. Vi ønsker å videreføre et velfunge­
rende postvesen som er tilgjengelig for alle, med gode tje­
nester til rimelige priser. Det vedtaket som Stortinget skal
fatte i dag, sikrer nettopp dette. Regjeringen og Stortinget
vil med dette reversere den forrige regjeringens ønske om
å slippe postmarkedet helt fritt fra 1. januar 2007.
Opposisjonen hevder at det er nødvendig å deregulere
markedet fordi det er varslet at EU vil gjøre dette i 2009.

2006
2596 9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
En rekke EU­land er avventende og kritiske til en slik åp­
ning. Utfallet fra EU er dermed ikke sikkert.
Regjeringen og flertallet ønsker at Posten skal være et
nasjonalt instrument for å sikre at viktig infrastruktur er
tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Posten har et viktig
samfunnsansvar, som vi ønsker å styrke før konkurranse­
situasjonen i Norge eventuelt endres fra 2009.
Norge jobber nå aktivt overfor EU, slik at de skal fatte
vedtak som sikrer at vi kan opprettholde et godt og rime­
lig posttilbud over hele landet. Det viktigste for oss er at
en eventuell deregulering ikke går på bekostning av krav
om leveringsplikt av posttjenester, og at landet som helhet
har samme porto.
De fleste land har i dag enerett for å sikre landsdekken­
de tjenestetilbud med gode og rimelige posttjenester. Det
er få EU­land som allerede har liberalisert postmarkedet,
eller har planer om å gjøre dette. Blant landene utenfor
EU er det bare New Zealand i hele verden som har åpnet
postmarkedet fullt ut for konkurranse. Erfaringer fra land
som har liberalisert, viser at de ikke klarer å følge disse
målsettingene.
I Sverige viser gjennomgangen av deregulerte posttje­
nester at det er bedriftskunder med stort volum som har
tjent på konkurranseutsettingen. I denne sammenheng
kan vi bare konstatere at det for Fremskrittspartiet tyde­
ligvis er viktigere med billigere post for storbedrifter enn
at folk flest skal få levert post seks dager i uken og få be­
nytte den samme portoen over hele landet. I motsetning til
Høyre og Fremskrittspartiet ønsker vi også, gjennom re­
alpolitikken, ikke bare gjennom retorikken, at Posten skal
forbli et nasjonalt instrument for gode tjenester til alle.
Det viktigste i tiden framover er å komme fram til en
ny konsesjon som kan videreutvikle den positive utviklin­
gen som Posten er inne i. Tilgjengeligheten til postkonto­
rene har økt ved utbygging av Post i Butikk, og åpnings­
tidene er mange steder utvidet. Den nye konsesjonen, som
skal komme i 2007, må gjøre en av våre viktigste sam­
funnsoppgaver enda mer robust for en usikker framtid.
Utgangspunktet vårt er klart: Norge skal sikres god til­
gang til posttjenester. Et velfungerende postvesen er en
viktig samfunnstjeneste, som vi ønsker å bevare og utvi­
kle. Post­ og teletilsynets årlige rapport om utviklingen i
de samfunnspålagte tjenestene viser at servicenivået totalt
sett har blitt vesentlig bedre de siste årene. I tillegg til at
tilgjengeligheten til Postens ekspedisjonsenheter har økt,
bl.a. gjennom økning av antallet Post i Butikk, er også
kundetilfredsheten vesentlig forbedret, spesielt for Post i
Butikk. Framsendingskvaliteten for prioritert brevpost
har blitt kraftig forbedret i løpet av konsesjonsperioden.
Utleveringsfrekvensen er blant verdens beste. 99,97 pst.
av alle husstander får post utlevert seks dager i uken, og
dette er også blant verdens beste.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at mange
av disse tiltakene kommer på grunn av at monopolet er av­
viklet. Men alt dette er gjennomført -- og merk: -- med mo­
nopol her i landet. Fremskrittspartiet og Høyre hevder vi­
dere at Regjeringen går tilbake i tiden og går baklengs inn
i framtiden -- samtidig. Hvordan er dette mulig? Dette vi­
ser presisjonsnivået på den analysen som kommer fra op­
posisjonen. De viser også til at Posten er en offensiv og
nytenkende bedrift. Nettopp dette er poenget. Også dette
er riktig, men det skjer altså i monopolsituasjon.
Det er etter mitt syn ikke særlig attraktivt å deregulere
postmarkedet, men det ville være særlig uklokt og etter
regjeringspartienes mening lite heldig for Posten Norge
AS dersom det norske postmarkedet åpnes for konkurran­
se fra selskaper med stor kapitalstyrke som kan operere
med base i eget, beskyttet hjemmemarked. Dette ville ha
vært tilfellet dersom vi skulle gjort slik Bondevik II­regje­
ringen ønsket, og forsert dereguleringen. Jeg mener det er
grunn til å spørre seg om hvorfor det er så viktig for op­
posisjonen med denne dereguleringen når dagens situa­
sjon fungerer meget godt.
Finansieringen av kommersielt ulønnsomme tjenester
gjennom enerett og krav til enhetsporto er en mer solida­
risk ordning enn å øke bevilgningene over statsbudsjettet.
En slik ordning er for øvrig ikke unik for postsektoren.
Også på luftfartsområdet har vi en solidarisk ordning, der
overskuddet fra de største flyplassene dekker underskud­
det på regionale flyplasser. Underskuddet på Avinors re­
gionale flyplasser i 2006 blir fullt ut finansiert på denne
måten.
Jeg mener det er et riktig og godt vedtak som Stortinget
skal fatte i dag. Jeg vil også benytte denne muligheten til
å takke statsråden for å ha vist handlekraft i denne saken,
og vi har gjennom dette fått nok et bevis på at Regjeringen
er på rett spor og stadig leverer gjennom å følge opp Soria
Moria­erklæringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [10:12:46]: Jeg registrerer at
representanten Wickholm i dagens Dagbladet har skrevet
at «det for Frp er viktigere med billigere post for storbe­
driftene enn at folk flest skal få post levert 6 dager i uken
og benytte samme porto over hele landet».
La meg stille spørsmål om representanten Wickholm
har lest innstillingen og det Fremskrittspartiet har sagt, og
vil representanten beklage de feilaktige påstandene om de
synspunktene han hevder at Fremskrittspartiet har i denne
saken?
Har representanten Wickholm mistillit til Posten og
alle de ansatte som sier de er klare til å møte konkurransen
og ønsker å forberede seg på det som sannsynligvis kom­
mer til å skje i 2009, når EU velger å liberalisere og åpne
for full konkurranse innenfor postmarkedet?
Truls Wickholm (A) [10:13:33]: Jeg takker for spørs­
målet.
Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, er det knyttet
stor usikkerhet til om EU faktisk kommer til å gjennom­
føre denne dereguleringen av postmarkedet. Som jeg sa,
vil det være meget uklokt av Norge å sette seg i en situa­
sjon hvor vi får ulike konkurransevilkår for Posten Norge
sammenliknet med postselskapene i de andre EU­lande­
ne.
Så mener jeg videre at Fremskrittspartiet ikke bare kan
hevde at de er for ting uten å synliggjøre på hvilken måte

9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS 2597
2006
de skal følge opp forslagene. Jeg synes det er en klok ord­
ning at vi bruker overskuddet fra de pengene Posten tjener
på de store utsendingene, til å finansiere brevporto for
vanlige folk. Jeg synes også det er en dårlig idé at vi skal
ta penger fra f.eks. barnehager og sykehus for å subsidiere
brevporto i Norge.
Trond Helleland (H) [10:14:39]: Jeg vil takke repre­
sentanten for et engasjert innlegg, et varmt forsvar for en
ideologi som sier nei til konkurranse og ja til monopol.
Det som representanten ikke nevnte i sitt innlegg, er jo at
alle posttjenester som vedrører brev over 50 gram, er kon­
kurranseutsatt. Posten Norge klarer seg veldig godt i den
konkurransen.
I sosialdemokratiets høyborg, Sverige, har postmono­
polet vært opphevet i over ti år. Representanten viste sta­
dig til at det er de store bedriftene som har tjent på dette.
Men han sier ingenting om hvem som har tapt, eller om
noen har tapt. Det er slik at opposisjonen her i huset øns­
ker at det skal være seks dagers postombæring, og vi
ønsker at det skal være enhetsporto. Hva er da faren ved
å åpne den siste delen av postmarkedet for konkurranse?
Er det noe annet enn ideologiske skylapper som hindrer
det?
Truls Wickholm (A) [10:15:45]: Jeg takker repre­
sentanten Helleland for et utmerket spørsmål.
Det er helt klart andre ting enn ideologi som gjør at vi
velger å gjøre det vi nå gjør. Høyre er i likhet med Ar­
beiderpartiet i en situasjon der vi har begrensede midler å
bruke på statsbudsjettet. Vi mener derfor at det ikke vil
være særlig heldig om vi skulle finansiere postomdeling
seks dager i uken og enhetsporto ved å ta penger fra even­
tuelt barnehager eller sykehus. Jeg regner med at repre­
sentanten Helleland kan være enig i det. Vi synes derfor
at det er mye bedre at de sterke kommersielle aktørene i
Norge som sender mye post, er med på å subsidiere brev­
portoen for folk flest her i landet. På den måten oppnår vi
det beste i sosialdemokratiet og noe som denne regjerin­
gen står for også, en god blandingsøkonomi.
Jan Sahl (KrF) [10:16:52]: Representanten Truls
Wickholm innledet sitt innlegg med å si at vi i dag sikrer
Postens framtid i Norge. Med all respekt for det som skjer
i dag -- det er to Bondevik­regjeringer som har vært med
på å forme utviklingen av Posten Norge. Det er en suk­
sesshistorie, til tross for at dagens regjeringspartier har
strittet imot hele veien.
Nå vet vi at det ikke bare er opposisjonspartiene som
ønsker en utvikling av Posten à la det den tidligere regje­
ring la opp til, men det ønsker også Posten Norge AS selv.
Jeg synes selskapet fortjener utrolig ros for den jobben de
har gjort i en omstillingsprosess der de har hatt med seg
fagforeningene på veien, og de har levert resultater som er
glitrende.
Mitt spørsmål er: Hva er det Arbeiderpartiet vet som
skal telle mer enn det Posten selv vet, om sin utvikling
framover?
Truls Wickholm (A) [10:17:57]: Jeg takker repre­
sentanten for spørsmålet. Som Sahl sa, er det all grunn til
å gi stor ros til Posten for det omstillingsarbeidet de har
vært gjennom. Stortingsflertallet prøver heller ikke å un­
derslå det som Posten Norge har fått til, og den bedringen
i tilbudet som har skjedd for veldig mange folk.
Det er også slik at denne regjeringen ikke ser på Posten
Norge som en ren kommersiell aktør i markedet. Vi mener
at Posten er der for å ivareta svært viktige samfunnsopp­
gaver og skal være et infrastrukturnett for hele landet. Da
er det bekymringsfullt når noen kommuner melder inn at
de er redd for å miste sine posttjenester hvis Posten Norge
skulle få lov til å bestemme selv. Her må politikerne ta et
overordnet ansvar og se på hva som er best for hele landet,
ikke bare for Posten.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Bård Hoksrud (FrP) [10:19:11]: Spørsmålet om å
opprettholde eneretten til forsendelse av brev er et prinsi­
pielt spørsmål. Det denne saken egentlig dreier seg om, er
om vi som politikere skal ivareta forbrukernes interesser,
eller om det er fagforeningene som skal styre landet.
De kreftene som er imot konkurranse, og som nok en
gang reverserer tidligere vedtak gjort i denne sal, viser en
klar venstredreining. Samtidig ser det ut til at de samme
partiene ikke evner å se utfordringene som vil måtte løses
når EU vedtar at alle land må oppheve sine monopoler.
Hva skal da skje med de ansatte og bedriftene når de ikke
har fått mulighet til å omstille seg til dette? Jeg frykter at
flertallet med sitt forslag til vedtak gjør Posten en bjørne­
tjeneste når man bare lukker øynene for de trender som vi­
ser en framtid med økt konkurranse på tjenester.
Stortinget har ved flere anledninger hatt denne saken
til behandling. Senest i sesjonen 2004--2005 vedtok man
at Postens enerett til brevpost over 50 gram skulle opphø­
re fra 1. januar 2007. Det er dette vedtaket de rød­grønne
nå ønsker å ta omkamp på. De rød­grønne hevder at den
vedtatte fjerning av Postens enerett på brev, vil innebære
et dårligere posttilbud, og at dette spesielt vil ramme dis­
triktene. Videre hevder Regjeringen at endringene vil bi­
dra til at kvaliteten på tjenesten vil gå ned. Dette er det so­
sialistene alltid hevder, men som gjentatte ganger er mot­
bevist. Fremskrittspartiet synes det er synd at de rød­
grønne ikke har tro på at Posten vil klare å møte konkur­
ransen fra andre aktører. Fremskrittspartiet synes det er
svært trist at flertallet ikke har større tillit til en så bra be­
drift med flere tusen dyktige ansatte, der det tidligere har
vist seg at man klarer å omstille seg på en god og positiv
måte, og ikke minst at man har klart å møte konkurranse
fra andre aktører på de områder der det allerede er kon­
kurranse. Fremskrittspartiet er ikke redd for at forslaget
om litt mer konkurranse vil svekke Posten Norge AS. Vi
er tvert imot overbevist om at Posten, som den dyktige be­
driften den er, vil bruke tiden fram til 2009 til å posisjone­
re seg, slik at den er rustet til å ta opp konkurransen når
EU liberaliserer sitt postmarked.
Regjeringens forslag kommer også i et merkelig lys
når man vet at på de aller fleste områder der man har åpnet

2006
2598 9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
for full konkurranse, har faktisk både prisene, utvalget og
kvaliteten blitt langt bedre enn det de var før man fikk
konkurranse. Jeg vil trekke fram ett område der konkur­
ransen med all tydelighet har vist seg å fungere svært
godt, nemlig dagligvarebransjen. Dette er en bransje som
klart har vist at når man får konkurranse og den blir reell,
går prisene ned og kvaliteten opp. Dette skjer fordi man
ønsker å gi den beste servicen, ha de beste prisene og nye
produkter, slik at kundene skal være fornøyd og komme
tilbake. Det er heller ikke slik at matvarene er vesentlig
dyrere i distriktene enn i de sentrale strøkene, nettopp for­
di kjedene vet at kundene kjenner igjen merkevaren, enten
man er i Oslo eller man er i Kirkenes. Jeg er overbevist om
at det også vil være slik for Posten og eventuelt andre som
ønsker å formidle brev. Selv om eneretten forsvinner, er
jeg overbevist om at Posten, med sitt omdømme og den
tillit de har i markedet, vil klare seg svært godt i konkur­
ranse med andre aktører.
Jeg mener at regjeringspartiene i sin argumentasjon
svartmaler følgene av å liberalisere monopolet, noe det
ikke er grunnlag for dersom man ser på erfaringene fra de
land som allerede har liberalisert posttjenestene sine. Her
har det vist seg at den tidligere monopolisten har klart seg
svært godt, og at brukerne har fått et like godt tilbud etter
at man har åpnet for flere aktører.
Til slutt vil jeg bare uttrykke min forundring over at en
så liten del av Postens virksomhet som det formidling av
brev under 50 gram faktisk er, skal utløse et krav om vi­
dereføring av en så alvorlig regulering som det et mono­
pol faktisk er.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Truls Wickholm (A) [10:23:02]: Jeg vil gjerne stille
representanten Hoksrud et spørsmål. Fremskrittspartiet
hevder jo at de er for folk flest. Men i denne saken, som i
så mange andre saker, er det grunn til å sette et stort spørs­
målstegn ved dette. For i denne saken er partiet for storbe­
drifter flest. En liberalisering som Fremskrittspartiet er
tilhenger av, vil i beste fall føre til at industriell massepost
vil få en reduksjon i portoutgiftene, og portoøkningen for
folk flest er det som vil finansiere dette.
Er representanten komfortabel med å sende regningen
for liberaliseringen til vanlige folk, eller skal Fremskritts­
partiet også på dette området sende sjekker rundt til folk,
kanskje med billig porto, for at markedet skal shoppe fri­
merker hos sine egne favoritter?
Bård Hoksrud (FrP) [10:23:52]: Jeg takker represen­
tanten for spørsmålet.
Dette er den typiske argumentasjonen til dem som er
imot konkurranse og som ønsker monopol. Jeg har tro på
konkurranse. Telenor, som tidligere var en monopolbe­
drift, og hvor det nå er åpnet for full konkurranse, har vist
at den er en dyktig bedrift, som klarer å konkurrere, gi ri­
meligere priser til kundene og bedre kvalitet på tjenestene
sine. Det viser at når man tar bort monopolet og åpner for
konkurranse, blir det bedre for alle, også for privatkunde­
ne. Jeg er overbevist om at Posten fortsatt vil kunne klare
å levere veldig gode tjenester til kundene -- til privatperso­
ner like godt som til bedriftene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Trond Helleland (H) [10:25:05]: Denne saken er nok
et eksempel på at den rød­grønne regjeringen setter Norge
i revers -- noe vi innenfor samferdselspolitikken nå begyn­
ner å venne oss til.
Høyre er ikke enig i at eneretten for Posten Norge AS
er avgjørende for fortsatt å sikre rimelige og gode posttje­
nester i hele landet. Jeg viser til Innst. S. nr. 132 for 2004­
2005 «om å avvikle eineretten til Posten Norge AS», der
komiteens flertall understrekte at dagens gode kvalitet på
posttjenestene skulle opprettholdes over hele landet også
etter avvikling av eneretten. Flertallets uttrykte målsetting
var at tjenestetilbudet i distriktene ikke skulle svekkes ved
en avvikling av Postens enerett. Posten Norge AS ønsker
selv å være i forkant av utviklingen innenfor Den euro­
peiske union når det gjelder liberalisering av postmarke­
det, og det tas sikte på at EUs postmarkeder åpnes for fri
konkurranse fra 1. januar 2009.
Samtidig er det ikke ønskelig at Norge i framtiden for­
hindres i å kunne stille høye krav til de leveringspliktige
tjenestene, videreføre enhetsporto og sikre fortsatt
postomdeling seks dager i uken.
Det er positive erfaringer fra andre land der monopol
på postmarkedet er avviklet. Postens tilpasning til en
situasjon med økt konkurranse har allerede bidratt til at
det er blitt flere tilgjengelige ekspedisjonssteder, at kvali­
teten på framsending av prioriterte brev har økt, at kunde­
ne er mer tilfredse, at utleveringsfrekvensen er blant de
beste i verden, og at klagehåndteringssystemet er stadig
bedre kjent blant publikum.
Dette er argumenter som representanten Wickholm
også brukte i sitt innlegg. Men det var jo en enestående
hyllest til regjeringen Bondevik IIs postpolitikk som der
kom fram, og det takker jeg for.
Høyre vil stemme imot innstillingens forslag til vedtak
i dag -- som de rød­grønne partiene står bak. Vi vil stemme
imot forslaget, og vi vil stå på det vi har nevnt før, nemlig
at konkurranse vil gagne også postmarkedet.
Stortinget vedtok i mars 2005 å avvikle eneretten til
Posten Norge AS fra 1. januar 2007. Posten Norge har
selv ønsket å fjerne eneretten, og Posten har etablert kon­
kurrerende virksomhet til de statlige postverkene i Sveri­
ge, hvor eneretten ble fjernet på 1990­tallet, og i Dan­
mark, hvor man er i samme situasjon som i Norge.
Jeg har lyst til å berømme Posten Norge AS for offen­
siv satsing. Vi frykter at denne satsingen nå kan bli satt til­
bake av den rød­grønne flertallsregjeringen. Posten er po­
sitiv til fjerning av eneretten fordi det vil gi dem en mu­
lighet til å ligge i forkant av utviklingen. Vi mener også at
dette vil bidra til at Posten vil være godt rustet, og vil være
i stand til å ta opp konkurransen når EU i 2009 sannsyn­
ligvis liberaliserer og åpner postmarkedet.
Regjeringens forslag er å gå tilbake i tiden. Det vil
kunne bidra til å skade Posten Norge AS' mulighet til å
møte den framtidige konkurransen.

9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS 2599
2006
Som sagt framstår Posten som en svært offensiv be­
drift, som både er innovativ og nytenkende, og som tør å
satse.
Enkelte private aktører har forberedt seg på å kunne ta
opp konkurransen med Posten når monopolet skulle opp­
heves fra 1. januar 2007. En slik bedrift finnes i mitt eget
fylke, nemlig lokalPosten, som i dag driver med postom­
deling i Kongsberg­regionen. Denne bedriften så fram til
at Postens enerett skulle opphøre, og at man skulle få an­
ledning til å kunne konkurrere med Posten også på omde­
ling av brev under 50 gram. Forslaget om å opprettholde
eneretten til Posten er derfor et stort tilbakeskritt for den­
ne bedriften og kan muligens bidra til at bedriften må vur­
dere sine planer samt mulighet for videre eksistens.
Høyre er skuffet, men slett ikke overrasket over at Re­
gjeringen på område etter område forsøker å stoppe en
positiv utvikling der flere aktører slipper til. Høyre er mer
opptatt av at brukerne skal få et godt tilbud gjennom kon­
kurranse på alle typer posttjenester, enn at statlige bedrif­
ter skal opprettholde sin monopolstilling.
Økt konkurranse bidrar til ny dynamikk i markedet,
økt kundefokus, utvikling av nye produkter, resultatfor­
bedringer og bedre tilgjengelighet og tjenestetilbud. Som
tidligere påpekt ville regjeringen Bondevik II tilpasse re­
gelverket særegne norske forhold, herunder Norges
spredte bosettingsmønster. Posten Norge AS ville ha høs­
tet store fordeler av å oppnå tilpasninger og erfaringer i
forkant av en utvikling som uansett kommer til å inntreffe
som en følge av EØS­avtalen.
Hva er det Regjeringen er redd for? Det virker som om
all konkurranse ses på som et onde. Men har innbyggere
og næringsliv tapt på at telemonopolet ble opphevet? Har
man tapt på at mobilnettet ble åpnet for konkurranse? Har
man tapt på at det er innført konkurranse i luftfarten? Har
vi som borgere tapt på at NRK­monopolet ble fjernet?
Har vi tapt på at veibyggingen ble underlagt konkurranse?
Svaret er utvetydig nei!
Men like sikkert som at konkurransen har ført til et
bedre tilbud, er det at ett eller flere av dagens regjerings­
partier har stemt mot nye forslag som har gitt oss mer å
velge i, gitt næringslivet bedre rammebetingelser, gitt fle­
re aktører sjansen og samtidig skapt nye arbeidsplasser.
Jeg håper Regjeringen fjerner sine ideologiske skylap­
per og tenker på forbrukerne, på kundene og på nærings­
livet og ikke bare lytter til LOs krav om varig vern av stat­
lige monopoler.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor­Arne Strøm (A) [10:30:14]: Jeg oppfatter Høyre
dit hen at i luftfarten er det greit at de store flyplassene bi­
drar til finansiering av de små flyplassene. Det er veldig
bra. Inntekter fra sentrale områder går altså til distriktene.
Men i denne saken tenker Høyre annerledes. Det er med
stor undring jeg leser at Høyre går inn på en ordning med
statlige kjøp som skal finansiere seks dagers ombæring og
lik pris på frimerker i hele landet. Er det en ny linje i sam­
ferdselspolitikken vi ser fra Høyre? Uansett er det viktig
nå å få høre fra Høyre hva de vil nedprioritere for å få
plass til de ekstra millionene som skal brukes på statlige
kjøp.
Trond Helleland (H) [10:31:03]: Det forsøkes nå
framstilt fra det største regjeringspartiet som at dersom
man flytter regningen et annet sted, så vil det gå ut over
noe.
Det som er realiteten, er at det er en ordning i dag som
gjør at Posten kan subsidiere enhetsportoen over hele lan­
det og også bidra til seks dagers postombæring. Dette har
Posten klart veldig godt fordi de også har fått mulighet til
å konkurrere på andre markeder.
Komiteen var hos Posten før -- eller var det etter -- jul
og fikk veldig tydelig illustrert hva Posten nå egentlig
tjente penger på. Det var en lang rekke andre virksomhe­
ter enn det som går på de minste brevene på under 50
gram. Jeg kan nevne Nor­Cargo, og jeg kan nevne uten­
landske selskap som Posten nå driver. Dette har regjerin­
gen Bondevik og stortingsflertallet i forrige periode lagt
til rette for. Man har gitt Posten mulighet til å konkurrere
og bli en slagkraftig bedrift. Da kan Posten også klare det­
te med å få konkurranse på de minste brevene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:32:13]: Posten skal
gå med posten. Det meiner denne regjeringa -- vår nye
raud­grøne regjering. Det skal ikkje vera sånn som Høgre
no uttrykkjer tydeleg, at det dreier seg berre om éin ting,
det at eit selskap skal tena mest mogleg pengar, og så gjev
ein blaffen i kva det betyr for dei som skal vera kundar,
spesielt dei kundane som bur i grisgrendte strøk. Dei må
rekna med at rekninga kjem til å stiga, for alle som kjen­
ner Høgre i posisjon, veit jo at det er éin ting som er viktig
for høgresida, og det er skattelette. Og det er ein annan
ting som ikkje er så viktig, som me har sett gong på gong,
og det er fellesskapsverdiane, som dei prioriterer ned.
Blant anna kjenner mange av Høgre­ordførarane rundt
omkring i distrikta til Høgres innsparingspolitikk når det
gjeld kommuneøkonomien, som får konsekvensar for
brukarane der. Så her må ein eigentleg vera litt meir reie­
leg i diskusjonsforma enn det Høgre no var, med utgangs­
punkt i at ein legg opp til eit statleg subsidiert regime
knytt opp mot porto. Det er jo det ein legg opp til. Då må
ein òg ha pengar til det, og slikt plar ikkje Høgre ha pen­
gar til når det knip, når dei viktigaste sakene skal takast
fyrst. Dei viktigaste sakene er jo stort sett konsekvent
skattelette til dei som allereie har nok, og ikkje å bidra til
å få levedyktige distrikt og å ta Noreg i bruk. Så var det
sagt.
Vårt utgangspunkt er nemleg å bruka eigarskapen til
noko. Eigarskap er noko meir enn å tena pengar, slik
Høgre her og andre tenkjer mest på. Eigarskap er å seia at
det vil me med vår eigarskap. Når Høgre seier styr Posten,
og no skal de deregulera og liberalisera -- eller kva det no
måtte kallast -- over heile fjøla, så er det klart at Posten

2006
2600 9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
gjer det. Men no kjem det nokre nye signal, for denne re­
gjeringa er oppteken av å ta Noreg i bruk. Denne regjerin­
ga skal nemleg sørgja for at det bur folk i dette landet -- i
heile landet. Det er utgangspunktet vårt når me varetek
Postens 350 år gamle tradisjon med å driva service i heile
landet, også i dei innarste bygder i Ryfylke, der eg er godt
kjend. Eg veit at postomberinga der fort ville ta slutt på
dei små stadene og til småbruka rundt omkring viss det
var sånn at marknaden skulle styra dette, slik det kom til
å bli med eit Høgre­regime. Då ville prisane gå opp, og
saman med ein del andre sentraliseringstendensar ville
det føra til ei auka fråflytting frå distrikta.
Det er ikkje denne regjeringa sin politikk. Men det er
ein vanleg marknadsøkonomisk politikk, og det er det me
snakkar om her -- det ideologiske utgangspunktet for dei
to regjeringsprosjekta, som me eigentleg diskuterer no.
Den raud­grøne regjeringa har eit prosjekt som seier at me
skal ta Noreg i bruk, me skal sørgja for at folk får service
sjølv om dei bur på ein stad med få folk. Høgresida,
Venstre og Kristeleg Folkeparti, som riktignok kjem på
mange gode forslag i opposisjon, har ein politikk som går
ut på at det er marknaden som skal få meir å seia. Penge­
setelen tel meir, er deira opplegg. Lat den avgjera, er deira
opplegg. For oss er stemmesetelen, folkemakta, det å ha
gode tenester til folk flest og ikkje berre til næringslivet,
som Framstegspartiet er oppteke av, eit viktig utgangs­
punkt for vårt politiske grunnsyn. Då er det viktig for den­
ne regjeringa å sørgja for at Posten fortset å gjera det Pos­
ten har gjort for Noreg.
Sjølvsagt skal ein ha ei modernisering av Posten, slik
det har skjedd og kjem til å skje. Men ein skal ha kunde­
fokus, og kundefokus er ikkje berre kundefokus der det
bur mykje folk. Kundefokus er nemleg eit fokus over hei­
le landet.
Det høgresida og Framstegspartiet forsøkte på, er på
ein måte ein rask EU­tilpassingspolitikk, ein rask over­
gang til at marknaden skal bestemma meir. Det har denne
regjeringa stoppa. Det er eg veldig glad for. Eg er glad for
at denne regjeringa nettopp gjer det dei kan for å sørgja
for at Posten med sitt viktige tenestetilbod medverkar til
at arbeidsplassar blir oppretthaldne, slik at folk kan bu i
heile landet og bruka heile landet. Eg er glad for at me
slepp meir av den blå eventyrpolitikken som me har hatt
no i fire år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [10:37:56]: Det er interessant at
representanten Langeland og SV sammen med de øvrige
regjeringspartier klamrer seg til EUs mulige beslutning
også i denne saken når de nøler litt. Mer interessant er det
å se på Finland og Sverige, som er våre nærmeste nabo­
land, som altså har liberalisert posttjenestene også på det­
te området tidlig på 1990­tallet. Vi har ikke registrert at
det er et folkekrav eller et sterkt politisk krav i de to nabo­
landene om å få omgjort dette, og at de har en skrekkelig
dårlig posttjeneste.
Så snakker representanten Langeland både om ideolo­
gi og om eierskap styrt av ideologi. Er det nå slik at den
gode utviklingen som Posten har hatt, og som bl.a. har
ført dem på vei inn i Sverige, hvor det er anledning til å
konkurrere også om postombæring for brev under 50
gram, skal stoppes? Er det slik at denne regjeringens soli­
daritet går mot de statsansatte i Norge, og at Posten heret­
ter skal konsentrere seg om oppgaver i Norge for å verne
de ansatte?
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:39:04]: Det er klart
at Posten sitt hovudfokus skal vera i Noreg. Dei skal be­
tena brukarane i Noreg og først og fremst det.
Dei gode erfaringane som Framstegspartiet er oppteke
av å framheva når det gjeld Finland og Sverige, kunne eg
tenkt meg at representanten utdjupar litt meir, gjerne i eit
seinare innlegg. For mi erfaring er at distriktspolitikken i
Sverige har vore ein katastrofe. Det er mange ting som
gjer at det blir det, inklusiv det at det blir dyrare å bu i dis­
trikta.
I forhold til eigarskap, som òg representanten spør om,
er det klart at denne regjeringa skal ha ein meir aktiv ei­
garskap. Riktignok har nokon begynt å operera med
smykkeskrin. Mitt skrin er eit verktøyskrin, og det verk­
tøyskrinet skal me bruka aktivt til å sørgja for at heile
Noreg blir teke i bruk, og at forbrukarar og næringsliv i
heile Noreg får den same prisen å betala for posten sin.
Me ønskjer ikkje framstegspartipolitikk, som gjer det dyrt
å bu i distrikta og billig å bu i byane.
Øyvind Halleraker (H) [10:40:15]: Jeg fikk et øye­
blikk en assosiasjon til en skattedebatt, og at vi befant oss
i det. Men representanten Langeland har selvsagt lagt
merke til at i løpet av fireårsperioden som vi har lagt bak
oss, fikk husholdningene styrket sin kjøpekraft med
70 000 kr, kommunene gikk så det suste i 2005, og næ­
ringslivet går veldig bra for tiden.
Men la meg holde meg til Posten. De ønsker altså selv
å fjerne eneretten og vil ha en friere stilling. Posten Norge
har vist en offensiv vilje til å tilpasse seg framtidens utfor­
dringer. SV stritter imot. La meg få snu speilet litt for Lange­
land: Hva er viktigst for SV -- å sikre en foreldet organi­
sering gjennom statlig monopolordning eller å tilretteleg­
ge for mer kundeorientert virksomhet, slik bedriften selv
ønsker?
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:41:19]: Denne re­
gjeringa ønskjer ein meir aktiv eigarskap. Det er ikkje
sånn som Halleraker og den tidlegare regjeringa ønskte, at
ein berre skal tena mest mogleg pengar med det ein driv
på med. Frå SV og Regjeringa si side har me eit kundefo­
kus, men ikkje berre det fokuset som fører til auka inntek­
ter, men faktisk det fokuset som fører til at Noreg blir teke
i bruk, det at det bur folk i distrikta, det at det svarar seg å
driva med næringsverksemd i distrikta. Det er vårt ut­
gangspunkt for dette.
At representanten så bruker halve replikken sin på ik­
kje å snakka om skatt, men likevel snakkar om skatt, viser
då at i den praktiske politikken er skattelette det viktigas­
te. For då trur ein at det blir større aktivitet. Vår politikk
er å styrkja kommuneøkonomien og sørgja for at høgre­

9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS 2601
2006
ordførarane blir tilfredsstilte, slik at dei kan gje eit vel­
ferdstilbod, og samtidig sørgja for at posten blir delt ut i
heile landet og ikkje berre der ein tener mest mogleg pen­
gar.
Per Sandberg (FrP) [10:42:30]: Jeg synes represen­
tanten Langeland hadde en fin innfallsvinkel på sitt inn­
legg, for der sa representanten: «Posten skal gå med pos­
ten». Det er sannsynligvis det som er målet til sosialistene
i dette tilfellet, når man reverserer en utvikling i Posten
som har vært til det positive for både distriktene, for næ­
ringslivet og for privatkundene.
Mitt spørsmål til Langeland går på det å tjene penger.
Nå er det slik også, som representanten Helleland påpekte
i en svarreplikk, at Posten tjener penger på en rekke andre
områder. Inntektskildene til Posten er nå vesentlig bedret
og styrket i forhold til det som har skjedd i den siste tiden.
Er det slik at denne regjeringen og sosialistene i denne sa­
len ønsker å reversere den positive utviklingen, og også nå
ønsker å stramme inn på Postens muligheter til å drive
kommersielt og skaffe seg inntekter fra andre områder?
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:43:45]: Breidda i
denne debatten kjem me tilbake til når me skal diskutera
eigarskapsmeldinga. Men det er ikkje tvil om at frå min
ståstad ønskjer eg ein aktiv stat som utøver aktiv eigar­
skap som går lenger enn det bare å tenkja pengar.
Eg er sjølvsagt fornøgd med at Posten, trass i belastan­
de einskapsporto, som Framstegspartiet sikkert framstil­
ler det som, faktisk tener pengar og mye pengar. Så det går
an å ha to tankar i hovudet samtidig, og det er det me for­
søkjer å ha. Me skal både sørgja for at folk får posten sin
også der det bur lite folk, og me skal sørgja for at prisen
er lik over heile landet. Det er vanskeleg å kombinere for
ein framstegspartimann, det er eg fullstendig klar over, for
der er det pengeboka som skal avgjera alt. For denne re­
gjeringa er det sånn at me ønskjer at det faktisk skal bu
folk i heile landet, og at det skal kosta like lite å bu heile
landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Sahl (KrF) [10:44:56]: Når en lytter til dagens
debatt om Postens framtid, kan en få inntrykk av at Posten
går en mørk framtid i møte, der alle framskritt og all god
utvikling er stoppet, eller en kan velge å tro på dem som
sier at dagen i dag er en lykkens dag, for i dag er Posten
reddet.
Kristelig Folkeparti mener ikke at dagens vedtak er en
ulykke for landet, men for Posten Norge AS er det et til­
bakeskritt for mulighetene til å forberede seg på den ster­
ke konkurransen som kommer. Liberalisering eller ikke
liberalisering, det som er avgjørende er imidlertid at vi be­
holder et fortsatt godt posttilbud over hele landet, og det
er det bred enighet om i denne sal. Det lover godt for
framtiden, uavhengig av skiftende regjeringer og flertalls­
konstellasjoner: Posttilbudet skal sikres i hele landet.
Det er et bredt politisk ønske og en bred politisk vilje
til å sørge for akkurat det som står i formålsparagrafen i
dagens postlov, der det heter at den overordnede målset­
tingen på postområdet er «å sikre et landsdekkende for­
midlingstilbud av posttjenester til rimelig pris og til god
kvalitet».
Posttjenestene har vært og bør fortsatt være en viktig
brikke i infrastrukturen for å opprettholde bosetting og
næringsliv i hele landet. Landsdekkende posttjenester må
videreføres på dagens nivå, og tjenestetilbudet i distrikte­
ne skal ikke svekkes. Tiltak for å sikre Postens brukere
mot urimelige prisforskjeller skal etter Kristelig Folke­
partis mening iverksettes når det er behov for det. Enhets­
porto på enkeltsendinger skal videreføres, fordi det fort­
satt bør være enkelt og greit å få sendt vanlige brev, og
fordi lik pris på disse sendingene er rett og rettferdig. Stat­
lig kjøp av samfunnspålagte, bedriftsøkonomisk ulønn­
somme posttjenester er et virkemiddel som også i fram­
tiden ved behov skal bidra til å sikre at målet om et til­
fredsstillende posttilbud i hele landet blir oppfylt.
Kristelig Folkeparti er altså enig i Regjeringens defi­
nerte mål, men Kristelig Folkeparti er ikke enig i at Stor­
tingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 34 for 2004­2005 skal oppheves. Kristelig Folkeparti
er ikke enig i at eneretten for Posten Norge AS er avgjø­
rende for fortsatt å sikre rimelige og gode posttjenester i
hele landet.
Kristelig Folkeparti vil protestere mot den virkelig­
hetsforståelsen som flertallet prøver å skape. Stortinget
vedtok i fjor ikke en lovendring som skulle føre til et dår­
ligere posttilbud. Komiteens flertall understreket at da­
gens gode kvalitet på posttjenestene skulle opprettholdes
over hele landet, også etter avvikling av eneretten. Flertal­
lets uttrykte målsetting var at tjenestetilbudet i distriktene
ikke skulle svekkes ved en avvikling av Postens enerett:
«Flertallet viser til at det er en klar og entydig inten­
sjon om å opprettholde dagens høye nivå på tjenestetil­
budet i distriktene. Gjennom bruk av virkemidler som
enhetsporto på enkeltsendinger, statlig kjøp av ulønn­
somme tjenester og et nytt regelverk som er tilpasset de
særegne norske forholdene som for eksempel det
spredte bosettingsmønsteret, ønsker flertallet å videre­
føre et godt posttilbud over hele landet, også etter av­
viklingen av Posten Norge AS' sin enerett på marke­
det.»
Selv om det hersker uenighet om hvorvidt den siste
rest av Posten Norges monopol bør oppheves eller ikke,
vil jeg vise til at et samlet storting faktisk er enig om ho­
vedmålene for norsk postsektor. Vi håper denne enigheten
opprettholdes. Alle er enige om postombæring seks dager
i uken, statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme
tjenester dersom det blir nødvendig, enhetsporto, de spe­
sielle forholdene i distriktene og hensynet til topografien.
Så lenge det er bred enighet om dette på Stortinget, forblir
det slik. Det er på denne bakgrunn Kristelig Folkeparti
velger å gi uttrykk for støtte til Regjeringens arbeid rettet
mot EUs organer, for å sikre at eventuell reduksjon av fol­
kevalgt styring senere ikke går på bekostning av kravene
til de leveringspliktige tjenestene. Det er ikke ønskelig at
Norge i framtiden forhindres i å kunne stille høye krav til
de leveringspliktige tjenestene, videreføre enhetsportoen

Trykt 26/6 2006
2006
2602 9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
og sikre fortsatt postomdeling seks dager i uken. Det er
bred enighet i denne sal om at dette er viktige mål og vir­
kemidler som skal videreføres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:49:52]: Kristeleg
Folkeparti blir, har eg inntrykk av, meir og meir einig i det
denne regjeringa står for -- det har eg òg registrert i andre
saker -- men vel likevel å halda fast på dei feila ein har
gjort før, for å seia det litt upresist. Men med den erfaringa
Kristeleg Folkeparti har frå regjering -- der ein har under­
streka at det er viktig f.eks. å halda oppe eit godt service­
tilbod ute i kommunane, sørgja for at det vert nye bade­
basseng osv, men i praktisk politikk kuttar på dei tinga
som ein understrekar er viktig -- er ikkje representanten
redd for at ved berre å formulera ord og ikkje i praksis
vedta ei retning for eigarskapen på Posten i forhold til ein­
skapsporto, vil nettopp framtidige regjeringar, f.eks. med
Framstegspartiet i spissen, kutta i subsidieringa for å sør­
gja for seks dagars ombering?
Jan Sahl (KrF) [10:50:55]: Vi har vært med i to re­
gjeringer og bidratt til en suksesshistorie for Posten -- som
jeg også oppfatter at dagens regjeringspartier er helt enig
i. Posten har hatt en utvikling i Norge som har vært be­
merkelsesverdig, og det har vært en trend i retning av stør­
re liberalisering. For Kristelig Folkeparti er det uomtvis­
telig at Postens eierskap ligger fast. Det er ikke det det er
spørsmål om her. Det spørsmålet går på, er om Posten skal
få lov til å bli fullt ut liberalisert, et ønske som Posten selv
har, og som vi i Kristelig Folkeparti tror vil være med på
å styrke Postens posisjon i framtiden når de skal ut i en
knalltøff konkurranse med et liberalisert postmarked i
hele Europa.
Truls Wickholm (A) [10:51:56]: Det er jo lett å skjønne
at et parti som Høyre, som har programfestet troen på at
den usynlige hånds gode, hjelpende tiltak i markedet til
enhver tid skal redde oss alle, mener det de mener. Men
Kristelig Folkeparti har, etter det jeg oppfatter, ikke denne
ideologien, og man hevder jo også at man er for et godt til­
bud i hele landet, det skal være postomdeling seks dager i
uka. Vi ser jo at Posten Sverige nå vurderer å gå ned til fire
dager.
Jeg vil utfordre representanten Sahl til å si hvor han
skal kutte for å få de 310 mill. kr som skal til for å opp­
rettholde seks dagers ombæring og enhetsporto i hele lan­
det. Er det fra sykehjem han skal ta det, eller er det fra bar­
nehagene? Er det ikke bedre at vi lar det markedet som
faktisk har penger, være med og subsidiere denne delen av
Posten?
Jan Sahl (KrF) [10:52:59]: Hvis det blir nødvendig å
bruke penger på å subsidiere markedet, har Kristelig
Folkeparti i tidligere saker vist at vi er villige til å være
med på det. Men vi tror nettopp at den utviklingen som
Posten nå er inne i, og det tøffe markedet som Posten
kommer til å møte med et liberalisert Europa, krever at
Posten i større grad får frie hender til å delta og forberede
seg på denne konkurransen, og at det totalt sett vil være
positivt for det totale postmarkedet i Norge.
Jeg kan jo replisere tilbake: Posten Norge er jo allerede
i dag ute og konkurrerer i Europa gjennom CityMail, noe
som vi ser på som positivt. Posten henter inntekter på and­
re områder, som også kan brukes til å styrke postmarkedet
i Norge. Det er denne konkurransen de forbereder seg på
og ønsker å gå inn i, for å møte det som kommer om to år,
og det støtter Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:54:22]: Senterpartiet
meiner det er viktig at heile landet er sikra likeverdige
posttenester til lik pris. Posttenestene er ein viktig del av
den totale infrastrukturen i samfunnet, og vi meiner ein
må oppretthalde eit godt og rimeleg posttilbod i heile lan­
det. Vi vil ikkje godta ei utvikling som går i retning av sto­
re geografiske skilnader på kva tenester som blir tilbydde,
og kva dei kostar. Postomdeling seks dagar i veka til alle
husstandar og vidareføring av einskapsportoen er viktige
delar av posttilbodet som vi meiner ikkje må bli svekte.
Den førre regjeringa arbeidde målretta for å liberalise­
re den norske postmarknaden og overlate viktige offentle­
ge infrastrukturtenester til private aktørar, sjølv om det
kom klare åtvaringar om at ei slik utvikling kunne føre til
dårlegare posttenester i distrikta. Eg er glad for at vi har
fått eit nytt politisk fleirtal som er oppteke av at posttenes­
tene skal vere ei viktig brikke i infrastrukturen for å halde
oppe busetjing og næringsliv over heile landet, og at Re­
gjeringa no foreslår å oppheve vedtaket om å oppheve ei­
neretten til Posten.
Som følgje av EU sitt postdirektiv vart det i 2003 fast­
sett ein tidsplan for ein gradvis reduksjon av einerettsom­
rådet. Ifølgje postdirektivet skal postmarknaden i EU vere
heilt liberalisert frå 2009. Men det knyter seg no usikker­
heit til om medlemslanda i EU blir samde om ei ytterlega­
re liberalisering, og om når dette i så fall skal skje. Ei full
avvikling av eineretten i Noreg frå 2007 ville innebere at
Noreg liberaliserer raskare enn EU. Det ser eg ingen
grunn til at Noreg skal gjere.
I proposisjonen slår Samferdsledepartementet fast at
liberalisering vil kunne føre til auka prisforskjellar på
posttenester, og at einerett er eit godt verkemiddel for å
fremje geografisk prisutjamning. Prisutjamning er enkla­
re å gjennomføre i ein marknad med einerett, fordi lønsa­
me område elles blir utsette for konkurranse frå nye aktør­
ar utan krav til leveringsplikt og geografisk einskapspor­
to. For 2006 blir det lagt til grunn at einerettsoverskotet til
Posten blir stort nok til å dekkje kostnadene med ulønsa­
me posttenester. Senterpartiet sluttar seg til synspunktet
om at ei finansiering av ulønsame tenester gjennom eine­
rett og krav til einskapsporto er ei meir solidarisk ordning
enn å auke løyvingane over statsbudsjettet for å utjamne
prisane i distrikta.
Erfaringar frå Sverige, som har opna postsektoren sin
for konkurranse, viser at det særleg er verksemder med
store postvolum som har fått billegare tenester. Samstun­

2603
9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
S 2005--2006
2006
(Sollied Øveraas)
des har Posten Sverige bedt om å bli friteken for kravet
om postomdeling fem dagar i veka. EU har minstekrav
om postomdeling fem dagar i veka, medan vi i Noreg har
krav om postomdeling seks dagar i veka. Det er sannsyn­
legvis på grunn av konkurransesituasjonen at Posten
Sverige ber om lemping på kravet til postomdeling. Det er
verdt å merke seg at forbrukarar og distrikta ser ut til å bli
taparane i samband med liberaliseringa i Sverige.
Noreg arbeider aktivt for å påverke EU sitt arbeid slik
at det ikkje blir vedteke eit forslag om ytterlegare libera­
lisering som vil gjere det vanskeleg for Noreg å opprett­
halde eit godt og rimeleg posttilbod i heile landet.
Det er positivt at også opposisjonen stiller seg bak Re­
gjeringa sine mål for postsektoren. Eg registrerer sam­
stundes at opposisjonspartia vil fortsette liberaliseringa
og meiner dei har andre verkemiddel for å oppretthalde
einskapsporto, seks dagars postomdeling osv. Dette vil i
tilfelle krevje store løyvingar over statsbudsjettet, eller det
vil kunne føre til ei nedbygging av tenestene i ulønsame
område. Eg har også merka meg at det ser ut til at dei tid­
legare regjeringspartia har noko ulike vurderingar av kor­
leis dei vil løyse dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [10:58:51]: Representanten Sol­
lied Øveraas er veldig opptatt av å opprettholde bosettin­
gen og kobler dette direkte opp mot posttjenestene. Nå er
det jo ikke slik at det er noen ny trend at folk flytter fra
distriktene. Det har de gjort gjennomgående de siste 25--30
årene, og kanskje mer når Senterpartiet har styrt landet.
Mitt spørsmål gjelder det som står i innstillingen, bl.a.
fra Senterpartiet, der man nærmest sier at man vil avvente
hva EU gjør. Det har også gått ut en pressemelding fra
Samferdselsdepartementet om at man ikke ønsker en vi­
dere liberalisering før EU gjør det. Så mitt enkle spørsmål
er: Hva vil scenarioet være, og hva vil Senterpartiet gjøre
i 2009 når EU måtte kreve at Norge også åpner for full
konkurranse innenfor posttjenestene?
Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:59:57]: Først: Eg trur det
er stor avstand mellom Framstegspartiet og Senterpartiet
når det gjeld synet på kva slags hovudoppgåve Posten
Norge AS har. For Senterpartiet er det svært viktig å leg­
gje til grunn sterke samfunnsøkonomiske spørsmål og
ikkje berre sjå på bedriftsøkonomiske omsyn.
Som eg sa i innlegget mitt, vil Regjeringa jobbe aktivt
i forhold til EU. Kva som skjer langt fram i tid, er ikkje ei
oppgåve for meg å ta stilling til her.
Borghild Tenden (V) [11:00:46]: Jeg merket meg at
representanten ikke svarte på spørsmålet fra Per Sand­
berg. Senterpartiet vil vente på EU. Det synes jeg er opp­
siktsvekkende i seg selv. Men hva vil de gjøre i 2009 hvis
det nå er slik at det blir full liberalisering?
Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:01:09]: Som eg svarte
representanten Sandberg, sa eg i innlegget mitt at denne
regjeringa vil jobbe opp mot EU for å hindre at vi får full
liberalisering. Som eg også gjorde greie for, og som det
står i innstillinga, veit vi ikkje pr. i dag om det er semje i
EU om full liberalisering. Så når det gjeld den usikkerhei­
ta som ligg der frå fleire land om full liberalisering, må vi
vente og sjå fram i tid. Men at Senterpartiet vil gå inn for
det som representanten Tenden her stiller spørsmål om:
Det er vi ikkje positive til.
Per Sandberg (FrP) [11:02:01]: Jeg vil gjerne prøve
en gang til, for jeg synes det svaret jeg fikk på min første
replikk, var meget oppsiktsvekkende.
Jeg formoder at Senterpartiet har ambisjoner om å sitte
i regjering ut denne perioden. Hvis ikke, er det et signal
om noe annet. For hvis det er slik at representanten Sol­
lied Øveraas ikke har noen tanker om hva som måtte være
Postens situasjon i 2009, er det total ansvarsfraskrivelse.
Jeg synes egentlig at representanten bør signalisere over­
for Posten, klart og tydelig, hva denne regjeringen, eller
sosialistene, vil måtte gjøre hvis EU krever at Norge skal
ha full konkurranse og full liberalisering innenfor posttje­
nestene. Noe annet er meget oppsiktsvekkende.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:02:48]: Først vil eg seie
at vi ikkje kan ta stilling til eit såkalla krav som represen­
tanten Sandberg hevdar det er frå EU, når vi veit at det er
diskusjon i EU­landa. Det er usemje i EU­landa. Vi må jo
få lagt fram for oss ei sak om dette før vi kan ta stilling til
det.
Så sa eg også i innlegget mitt -- og det håper eg repre­
sentanten frå Framstegspartiet la merke til -- at denne re­
gjeringa jobbar aktivt med tanke på at det ikkje skal bli
full liberalisering innanfor dette området.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Borghild Tenden (V) [11:03:41]: I denne saken om
Posten har vi fått synliggjort hvor viktig symbolpolitikk
kan være -- en symbolpolitikk som hemmer gjennomfø­
ringen av gode og lønnsomme løsninger for alle, befolk­
ningen i distriktene inkludert.
Denne saken blir for meg en romantisering av statseide
monopoler, en romantisering som vi i Venstre ikke kan
være med på. Derfor vil vi stemme imot dette forslaget fra
den rød­grønne regjeringen her i dag om å opprettholde
eneretten til Posten Norge AS.
De rød­grønnes hovedargument er at en liberalisering
av brevposten ville ha gått ut over distriktene. Jeg vil un­
derstreke at dette er et skremselsbilde. Bondevik II­regje­
ringen ønsket å liberalisere markedet, men var samtidig
helt klar på at enhetsporto og postomdeling seks dager i
uken skulle bestå. Regjeringen Bondevik II ville også at
regelverket skulle tilpasses særegne norske forhold.
De rød­grønnes vedtak står i kontrast til gode erfarin­
ger med liberaliseringen av Postens monopol på andre
områder. Vi har fått en rekke nye tjenester, som f.eks. Post
i Butikk. Dette har blitt en suksess over hele landet. Også
kvaliteten på framsending av prioriterte brev har økt.
Kundene er tilfredse, utleveringsfrekvensen er blant de
Forhandlinger i Stortinget nr. 175
175

2006
2604 9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
beste i verden, og klagehåndteringen er godt kjent blant
publikum.
Jeg husker godt Senterpartiets kamp mot å legge ned
postkontor. Alle postkontor skulle bevares! Tenk om vi
fortsatt hadde sittet på alle de postkontorene nå -- i vår
elektroniske tidsalder. Vi må ta virkeligheten inn over oss
og være framtidsrettede. Noe annet blir fryktelig dyrt.
Det er også underlig at Regjeringen opprettholder Pos­
tens enerett, på tross av at Posten selv er imot dette. Det
er et faktum at store deler av det norske postmarkedet al­
lerede er åpent for konkurranse. Brevpost blir stadig ster­
kere utfordret av e­post, Internett og annen elektronisk
kommunikasjon. Posten Norge AS kunne også ha høstet
store fordeler av å oppnå tilpasninger og erfaringer i for­
kant av en utvikling som uansett kommer til å inntreffe
som en følge av EØS­avtalen.
Venstre deler ikke de rød­grønnes tro på at postmono­
polene vil bestå i Europa, og at EU kommer til å reversere
sin politikk om deregulering på området.
En rettferdig konkurranse er positivt for alle. Særlig
viktig er det at monopol­ og konkurranseutsatt virksom­
het ikke får drive side om side i samme selskap eller i
samme marked. Regjeringspartiene hevder at konkurran­
se fra utenlandske postbedrifter i beskyttede hjemmemar­
keder vil være en trussel mot Posten Norge i et liberalisert
norsk marked. Det er riktig at beskyttede bedrifter er en
trussel mot konkurranseutsatt virksomhet. At Posten Norge
har enerett i ett markedssegment, er en konkurransefordel
for Posten i andre markeder som er konkurranseutsatt her
i landet. Dette går ut over konkurrentene til Posten Norge.
Monopolers fall har tidligere gitt lavere priser for bru­
kerne, et mangfold av nye tjenester og mange nye små og
mellomstore bedrifter.
Til slutt: På vegne av brukerne, på vegne av Posten
Norge og på vegne av Postens konkurrenter beklager jeg
og Venstre sterkt regjeringspartienes vedtak om å opprett­
holde Postens brevmonopol.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Stein Knutsen (A) [11:07:38]: Venstre har hele tiden
vært tilhenger av liberalisering av postmarkedet. Venstre
mener også at Posten skal høste store fordeler av å være i
forkant av utviklingen i EU.
Jeg spør om representanten fra Venstre kan peke på
hvilke fordeler Posten Norge vil ha dersom utenlandske
aktører med stor kapitalstyrke, som med stor sannsynlig­
het opererer med en base i et beskyttet hjemmemarked,
etablerer seg i Norge for å konkurrere med Posten Norge?
Borghild Tenden (V) [11:08:21]: Jeg takker for det
spørsmålet.
Den beste måten å imøtekomme det på er at Posten
styrker seg selv. Det gjør den best -- og det sier de selv --
ved fri konkurranse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:08:56]: Sidan
Postverket vart oppretta i 1647, har eineretten vore eit
sentralt verkemiddel for å nå det grunnleggjande postpo­
litiske målet om rimelege og gode posttenester i heile lan­
det. Regjeringa meiner at eineretten til Posten framleis vil
vere grunnleggjande viktig for å sikre rimelege og gode
posttenester i heile landet. Difor har Regjeringa lagt fram
forslaget som vert debattert her i dag, om å halde ved lag
eineretten for vanleg adressert brevpost under 50 gram òg
etter 1. januar 2007.
Posten har opp gjennom åra vore ein viktig del av den
infrastrukturen som har gjort det mogleg å halde oppe ein
spreidd busetnad og eit næringsliv over heile landet. Re­
gjeringa legg stor vekt på den viktige samfunnsoppgåva
Posten har hatt. Me meiner at den oppgåva òg skal leg­
gjast vekt på i framtida.
Det er frå Høgre og Framstegspartiet sine representan­
tar i innstillinga uttalt at forslaget frå Regjeringa er eit
skritt tilbake i tid. Eg er ikkje einig. Som kjent er det inga
skam å snu. Etter mi meining er det god og ansvarleg post­
politikk å setje ein stoppar for ei full liberalisering av
postmarknaden når dette tydeleg er eit blindspor.
Eg er glad for at heile komiteen støttar Regjeringa sitt
arbeid retta mot EU i tilknyting til denne saka. EU er i
gang med ein større revisjon av postregelverket med sikte
på ei ytterlegare liberalisering av postmarknaden frå
2009. Eit EU­forslag skal etter planen verte vedteke innan
utgangen av neste år. Eg fryktar at eit forslag frå EU vil
kunne innebere reduserte krav til omfang og kvalitet på
dei samfunnspålagde tenestene. Eg trur likevel at Noreg,
i allianse med andre land som er opptekne av å sikre te­
nestetilbodet, kan sikre krav til geografisk einskapsporto
og seks dagars omdeling i veka òg i framtida.
Eineretten gjer det mogleg å halde fast på krav om geo­
grafisk einskapsporto for sendingar innanfor einerettsom­
rådet. Geografisk utjamning av prisane er enklare å gjen­
nomføre i ein marknad med einerett ettersom lønsame
område elles vil verte utsette for konkurranse frå nye ak­
tørar utan plikt til å halde like prisar.
Som det er peika på i stortingsproposisjonen om å hal­
de ved lag eineretten, er eineretten etter Regjeringa si
oppfatning eit godt verkemeddel for å sikre finansieringa
av ulønsame posttenester i distrikta. Saman med eventu­
elle direkte statlege overføringar medverkar overskotet
frå eineretten til å finansiere såkalla ulønsame posttenes­
ter.
Finansiering av ulønsame tenester gjennom einerett og
krav til einskapsporto er òg meir solidarisk enn å auke
løyvingane til ulønsame tenester over statsbudsjettet.
Lønsame område og tenester er på den måten med på å
sikre gode og rimelege tenester i ulønsame område, slik
me til dømes har det innanfor luftfarten.
Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet, Høgre
og Venstre har vist til positive erfaringar frå andre land
som har avvikla eineretten. Eg legg til grunn at medleme­
ne i fyrste rekkje tenkjer på Sverige, som er eitt av svært
få land som har opna for full konkurranse på postmarkna­
den. Dei fleste landa i verda ser som oss at eineretten

9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS 2605
2006
framleis er eit sentralt verkemiddel for å sikre eit godt te­
nestetilbod.
Erfaringar frå Sverige tyder på at det fyrst og fremst er
kundar med store postvolum i dei mest folketette områda
i Sverige som tener på liberalisering. Det har ikkje i sær­
leg stor grad dukka opp lokale operatørar i distrikta som
har teke opp konkurransen med dei store operatørane.
Sverige har krav om utdeling av post fem dagar i veka
mot seks dagar i Noreg. Trass i at kravet allereie er lågare
i Sverige enn i Noreg, har Posten Sverige uttalt at dei
ynskjer at krava vert lempa. Sannsynlegvis verkar kon­
kurransesituasjonen på den svenske marknaden slik at
Posten Sverige ynskjer å utlevere post færre enn fem da­
gar i veka.
Noreg har i endå større grad enn Sverige utfordringar
knytte til m.a. avstandsulemper for næringslivet og
spreidd busetnad. Dette gjer det sannsynleg at berre ein li­
ten del av landet vil vere attraktivt for andre operatørar.
Dette er noko som distrikta vil tape på.
Lønsemda i Posten er i dag betre enn nokon gong.
Samstundes er kvaliteten på dei samfunnspålagde tenes­
tene svært god. Post i Butikk har vore ein stor suksess.
Denne positive utviklinga har skjedd uavhengig av eine­
retten. Regjeringa ynskjer ikkje å risikere at ytterlegare
konkurranseutsetjing fører til at den positive utviklinga
stoppar opp.
Ei avvikling av eineretten frå 1. januar 2007 ville ha
vore raskare enn EU sin tempoplan. Eg vil òg presisere
her i dag at det er usikkert om postmarknaden i EU vert
fullt ut liberalisert. Fleire land er skeptiske til ytterlegare
liberalisering. Blant anna har no Estland, som tidlegare
har liberalisert postmarknaden fullt ut, varsla at dei vurde­
rer å innføre einerett igjen. Nederland har nyleg utsett yt­
terlegare liberalisering, som var planlagd frå 2007.
Sjølv om auka konkurranse kan føre til betre posttilbod
for enkelte, særleg verksemder med stort volum, meiner
eg at omsynet til vanlege forbrukarar og distrikta må vege
tyngst i denne saka. Denne regjeringa ser på posttenestene
som ein viktig del av infrastrukturen for å halde oppe bu­
setnad og næringsliv i heile landet. Dagens vedtak vil
medverke til å sikre eit landsdekkjande tilbod om formid­
ling av leveringspliktige posttenester til rimeleg pris og
med god kvalitet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [11:14:25]: Statsråden er i sitt
innlegg, på samme måte som representanten Sollied
Øveraas og representanten Wickholm tidligere i dag, inne
på dette med å beskytte eget hjemmemarked. Statsråden
skriver også i en pressemelding av 5. mai i år at hun ikke
ønsker «ein situasjon der Posten får konkurranse på sin ei­
gen heimemarknad for vanleg brevpost, samtidig som sel­
skapet ikkje får høve til å komme inn på heimemarknaden
til konkurrentane». Nå er situasjonen at Posten Norge fak­
tisk er inne og konkurrerer i Sverige. Da er mitt første
spørsmål til statsråden: Innebærer de vedtak som blir gjort
her i dag, og det som blir sagt og slått fast av statsråden og
andre fra de sosialistiske partiene, at man nå ønsker å be­
grense Posten og reversere Postens muligheter til å gå inn
i andre markeder og konkurrere?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:15:28]: Posten kon­
kurrerer i Sverige og har òg starta eit arbeid i Danmark,
med Regjeringa si velsigning. Posten konkurrerer i den
delen av marknaden som òg er konkurranseutsett i Noreg,
og som er den største delen av marknaden. Å konkurran­
seutsetje den resterande delen vil medføre ulemper for
Posten i mange hundre millionar­klassen. Det heilt eksak­
te talet har ein ikkje, men eg har høyrt tal som varierer frå
300 mill. kr og oppover til det doble, og kanskje endå
meir, for det som eineretten er verdsett til.
Som sagt, Posten konkurrerer i den delen av markna­
den i Sverige som òg er konkurranseutsett i Noreg, der
Posten òg i Noreg sjølvsagt møter konkurranse frå aktørar
frå andre land.
Trond Helleland (H) [11:16:33]: Jeg registrerer at
den nye regjeringen på flere områder -- vi hadde nylig en
annen sak også -- viser til EU og på en måte klynger seg
til et håp om at EU skal endre sin politikk for at Norge og
den rød­grønne regjeringen skal bli tilfredsstilt.
Det er vel fortsatt sånn at postdirektivet som EU har
vedtatt, står fast. Det er vel fortsatt sånn at det er satt en
tid -- 2009 -- for å åpne postmarkedet. Statsråden viste som
eksempel til Estland og Nederland. Kan statsråden gi
Stortinget et svar på -- muligens også skriftlig -- på hvilke
måter Norge arbeider aktivt overfor EU? Hvem er det vi
arbeider mot? Hva slags forventninger har statsråden til at
arbeidet skal føre fram? Og hva vil Regjeringen gjøre der­
som EU gjennomfører postdirektivet? Vil den da legge
ned veto?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:17:38]: I motset­
nad til den førre regjeringa har denne regjeringa eit of­
fensivt arbeid inn mot EU for å kome tidleg inn i saker
og påverke der me ynskjer andre vedtak enn det ein legg
opp til.
I denne saka har me store alliansar. Det er mange land
som har reist sterk motstand mot full liberalisering av
posttenestene, nettopp fordi ein ynskjer å sikre post til alle
delar av landet. Eg har hatt møte med kommissæren med
ansvaret for posttenestene i EU tidlegare i år, og møtte
stor forståing for det norske synet. Eg har møtt min irske
kollega og min engelske kollega. Eg har stadig møte med
dei nordiske kollegaene mine, der eg òg tek opp dette
spørsmålet og andre spørsmål som er vitale for den norske
utviklinga. Så eg meiner at i denne saka har me eit aktivt
arbeid på gang inn mot kommisjonen og inn mot andre
europeiske land for å hevde det norske synet. Eg har òg in­
vitert kommissær Barrot til Noreg. Eg har tenkt å ta han
med meg langs kysten, vise han dei små kystsamfunna og
seie at her har me faktisk postombering fem dagar i veka,
og det har me intensjon om å fortsetje med.
Jan Sahl (KrF) [11:19:01]: Statsråden skryter av ut­
viklingen i Posten Norge over tid. Det gjør Kristelig
Folkeparti også. Men denne utviklingen har faktisk

2006
2606 9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS
Senterpartiet vært konsekvent kritisk til. I så måte følger
ministeren opp en kjent linje.
Selskapet ønsker fortsatt å få lov til å utvikle seg og
styrke sin posisjon i påvente av den konkurransen som
kommer. Ministeren vil stanse dette. Vi har i dag en
postomdeling som når hele landet seks dager i uken. Vi
har hatt en kraftig forbedring av oppfølgingsmålene. Hva
er det ministeren kjenner til som selskapet Posten Norge
AS ikke kjenner til, og som gjør at man nå vil stanse en
utvikling som er så positiv som den vi har hatt?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:20:02]: Det er in­
gen tvil om at det er grunn til å rose Posten for å ha takla
ei tøff omstilling. Ikkje minst har dei tilsette i Posten gjort
ein stor jobb, i lag med leiinga, for å få dette til.
Det er ulike roller å sitje og styre eit selskap og å sitje
og styre eit land. Regjeringa er oppteken av på både kort
og lang sikt å sikre at alle lokalsamfunna i dette landet har
gode posttenester. Å ta vekk eineretten veit me vil medfø­
re store kostnader for Posten. Den kostnaden kan me
sjølvsagt kompensere for gjennom å kjøpe tenester, som
me òg gjer på andre område. Me meiner at så langt det er
mogleg, er det betre at ein finansierer dei såkalla ulønsa­
me tenestene gjennom at Posten får anledning til å nytte
midlar frå dei lønsame tenestene innanfor dette området.
Me kan sjølvsagt ikkje subsidiere andre område med mid­
lar ein har innanfor eit monopolbelagt område.
Borghild Tenden (V) [11:21:14]: Jeg har et spørsmål
til statsråden: Hvilke erfaringer har statsråden med den
konkurransen som er på post over 50 gram?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:21:28]: Det er nok
litt vekslande erfaringar rundt om i landet med den kon­
kurransen. Seinast i valkampen i fjor kom partiet Høgre i
Vik kommune med sterk kritikk av Posten fordi dei ikkje
fekk levere inn sitt valkampmateriell i Vik, men måtte
bruke ein heil dag på å reise til Sogndal for å få levert det
inn. Det er eitt eksempel.
Eg har fått meldingar frå bedrifter i Utkant­Noreg som
føler at det er vorte lang veg for innlevering og ulike typar
tenester. Det har eg teke opp med Posten. Posten er obs på
det og ynskjer å gjere noko med det. Det er eit lite teikn
på akkurat det som me er opptekne av å hindre, nemleg at
næringslivet og fastbuande i distrikta skal få dårlegare te­
nester enn det ein har i sentrale strok.
Bård Hoksrud (FrP) [11:22:36]: Jeg har lyst til å
følge opp spørsmålet fra representanten Per Sandberg.
Statsråden sier at Posten Norge bare konkurrerer på de
samme postområdene i Sverige som man gjør i Norge.
Betyr det da at Posten Norge ikke konkurrerer i Sverige på
områder som Posten har enerett på i Norge i dag? Dersom
man ikke gjør det, lurer jeg på: Hva med postkontorene i
Distrikts­Sverige, og de ansatte i det statlige postvesenet
i Sverige? Hvor er solidariteten til statsråden for disse?
Stopper den ved svenskegrensen, eller mener man at Pos­
ten skal trekke seg ut av den aktiviteten man har i Sverige,
hvor det er full konkurranse? Man sier at man ikke ønsker
å åpne for full liberalisering i Norge, nettopp fordi Posten
ikke slipper til på de andre landenes hjemmemarked. Men
faktisk i Sverige og Danmark gjør man jo det fra Postens
side. Da burde man være åpen for å åpne for konkurranse
også i Norge.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:23:38]: Hovudår­
saka til at denne regjeringa har lagt fram denne saka, som
me då får tilslutning til i Stortinget i dag, er å sikre at van­
lege folk, forbrukarar, og ikkje minst distrikta, skal få like
gode tenester som i sentrale strøk.
Eg er usikker på om eg forstod spørsmålet heilt rett, for
å vere heilt ærleg. Eg skjøner ikkje kva dette har med so­
lidaritet til dei tilsette på svenske postkontor å gjere. Men
fakta, slik eg får dei framstilt, er at ein konkurrerer innan­
for dei områda som òg er konkurranseutsette i Noreg, og
slik sett kan den svenske posten konkurrere i Noreg på li­
keverdige vilkår. Det er mogleg at eg misforstod deg, og
då må du kanskje få presisere spørsmålet.
Bård Hoksrud (FrP) [11:24:24]: President, hvis jeg
kan få lov til å presisere ...
Presidenten: Det er nok mulig å presisere det litt se­
nere, vi holder oss til replikken.
Bård Hoksrud (FrP) [11:24:31]: OK.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 mi­
nutter.
Arne Sortevik (FrP) [11:25:00]: La meg bruke noen
sekunder av de tre minuttene til saksordføreren, represen­
tanten Wickholm fra Arbeiderpartiet, bare for å slå fast at
Fremskrittspartiet ønsker seks dagers ombæring -- ikke
fem dager, som jeg tror statsråden feiluttalte -- og enhets­
porto. Så når man fra Arbeiderpartiets side uttaler noe an­
net, er det faktisk både feil og mot bedre vitende.
Denne saken bærer fra de sosialistiske regjeringsparti­
enes side preg av en viss fundamentalistisk fortvilelse
over en utvikling man ikke liker. Samtidig kan man snu
det rundt og si at virkemidlet og løsningen faktisk blir en
ganske puslete og pusete sosialisme. Det er slik at man har
flertall, man har verktøy hvis man vil bruke verktøyet. Da
kunne man faktisk sette bremsene på for fullt og si at Pos­
ten skal få tilbake sitt totale monopol i Norge. Da hadde
man brukt flertallet, og brukt makten sin. Det vil man
ikke, formodentlig fordi man innser at veldig mye av den
omstillingen som Posten har gjennomført, takket være
dyktige ansatte og god ledelse, er både viktig og riktig for
kundene -- brukerne av Postens tjenester. Og de er jo helt
fraværende i denne debatten. Det kan vel kanskje være
riktig og viktig å minne om at Posten selv gjennom sin
omstilling har spurt sine brukere og sine kunder om hvor­
dan de opplever prosessen. Så langt jeg har oppfattet, er
det i hovedsak gode tilbakemeldinger. Det er en god om­
stilling, som alle har medvirket til i bedriften, og det er en
god omstilling, som også kundene applauderer.

9. juni -- Eineretten til Posten Norge AS 2607
2006
Det er altså slik at Posten har fått ny eier med denne so­
sialistiske regjeringen. Det er tydeligvis en eier som ikke
applauderer resultatene av omstilling, og som gjennom å
stoppe og reversere denne sisten biten av liberaliseringen
av Postens virksomhet faktisk uttrykker mistillit både til
ansatte og til ledelse.
Det er også slik at det er litt ulike regnestykker på hva
det innebærer å ha dette siste gjenværende monopolområ­
det. Noen hevder at det dreier seg om en milliard, altså tre
ganger så mye som Posten selv oppgir. Poenget er i alle
fall at det er høyst tvilsomt om denne monopolgevinsten
som trolig er der ved å ha enerett på brev under 50 gram,
kommer brukerne til gode. Tvert imot er det grunn til å tro
at Posten, slik virksomheten står i dag, bruker en del av
monopolgevinsten sin til å kjøpe seg opp både i Sverige
og også i annen virksomhet i Norge -- konkurranseutsatt
virksomhet i Norge. Hvis man har et kundeperspektiv,
burde man absolutt oppheve resten av monopolet. Men
kundeperspektiv og brukerperspektiv er jo fremmedord
for den sosialistiske regjeringen utgått fra Arbeiderparti­
et, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Tor­Arne Strøm (A) [11:28:34]: Høsten 2004 foreslo
Bondevik II­regjeringen å avvikle eneretten til Posten fra
1. januar 2007. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, men Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet stemte imot dette og
ønsket ikke å avvikle eneretten til Posten. Så det som ligger
på bordet i dag, kan jo ikke komme som noen stor overras­
kelse. En full avvikling av eneretten fra 1. januar 2007 ville
innebære en forsert liberaliseringstakt i forhold til EU.
Posttjeneste er viktig i infrastrukturen for å oppretthol­
de bosetting og næringsliv i hele landet. Den overordnede
målsettingen på postområdet er å sikre et landsdekkende
posttilbud av likeverdige tjenester til samme pris og med
god kvalitet.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er i utgangspunk­
tet svært negative til en deregulering av postmarkedet og
mener at det vil være uklokt og lite heldig for Posten
Norge AS dersom det norske postmarkedet åpnes for kon­
kurranse fra selskaper som kan operere med base i eget,
beskyttet hjemmemarked. Det ville være tilfellet dersom
dereguleringen ble forsert.
Vi er også kjent med at det er knyttet usikkerhet til om
full deregulering i det hele tatt kommer til å bli gjennom­
ført. Hvorfor skulle man da i Norge forsere dette? -- Jeg
bare spør.
Vi er også kjent med at i Sverige, som har gjennomført
en full deregulering, har selskapet CityMail tatt store mar­
kedsandeler i det lukrative markedet for industriell masse­
post. Dette er store utsendelser som foregår i et lite geo­
grafisk område, og dette er veldig god businesss. Det er
også grunn til å tro at det vil være liten interesse for å
overta postomdelingen i distriktene, hvor det ofte er langt
mellom kundene, og da vil nok det statseide selskapet
være den tapende part. Derfor ser jeg fram til det vedtaket
som vil bli gjort her senere i dag.
Til slutt -- og her vil jeg avlegge representanten Sorte­
vik en visitt: Vi er ikke imot omstillinger og forandringer,
og vi har ikke mistillit til ansatte og ledelse.
Per Sandberg (FrP) [11:31:13] (komiteens leder):
Debatten er egentlig ikke helt til å bli klok av. Hvis jeg
skal prøve å summere opp og finne fram til hva som ligger
til grunn for at sosialistene her ønsker å reversere en vide­
re utvikling i Posten, må det være det at de ikke ønsker å
forsere utviklingen, selv om de ser at det er nødvendig og
det vil komme. Jeg vil påpeke at det vil jo være å gjøre
Posten en bjørnetjeneste, for de settes da i en situasjon
hvor de ikke kan forberede seg, og de kommer i en sær­
stilling -- hvis jeg får lov til å si det -- i forhold til å møte
økt konkurranse. Det hadde vært til det beste for Posten
hvis de nå kunne forberede seg på en full liberalisering og
full konkurranse innenfor EU i 2009. Da hadde Posten
Norge kommet i den situasjonen som sosialistene her øns­
ker seg, og som representanten Hallgeir Langeland var
inne på, i forhold til at det ikke er det å tjene penger som
er viktig, men det er å levere tjenester. Men dette har en
viss sammenheng, for hvis ikke Posten greier å tjene pen­
ger, må den regjeringen som sitter nå, også ut med subsi­
dier på et eller annet tidspunkt. Uavhengig av næringsli­
vets ståsted må de tjene penger for å levere tjenester av
kvalitet. Det er også Posten uttrykkelig klar på. Derfor har
de hatt en positiv utvikling hvor de faktisk kan vise til re­
sultater, nesten alle er fornøyd med den utviklingen som
er, og Posten tjener penger og har andre inntektskilder
som er med på å styrke tjenestetilbudet til kundene.
Det som burde vært utgangspunktet for alle i en debatt
som denne, er jo kundene. Jeg mistenker da sosialistene
for å ha et annet utgangspunkt. Men jeg står fortsatt igjen
med et lite spørsmål. Jeg etterlyser fortsatt hvorvidt det er
Truls Wickholm og statsråd Navarsete, alene, nærmest,
som ønsker å reversere dette. For det er ikke kommet sig­
naler fra kundene, eller signaler fra Posten, om at de vil
stoppe denne forseringen. Da må det jo være enkelte po­
litikere og enkelte politiske partier som av ideologiske
grunner ønsker å stoppe den utviklingen som er på gang.
Jeg må få lov til å vise til representanten Hallgeir Lange­
land igjen som sier at man skummer fløten -- Posten skal
ikke være kommersiell. Men de er jo det. Og da er mitt
spørsmål: Ønsker man å stoppe den positive utviklingen
som Posten har i forhold til å gå inn på kommersielle
områder for å tjene penger? For representanten Hallgeir
Langeland sier jo det motsatte. Det skal ikke være oppga­
ven til Posten -- de skal ikke være kommersielle. De har
bare én oppgave, og det er å gå med posten, sier Hallgeir
Langeland. Ja, og hvis de skal gå med posten, da må vi i
hvert fall øke subsidiene til Posten Norge AS.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:34:36]: Dagens
vedtak er ikkje ein mistillit til dei tilsette og leiinga i Pos­
ten. Tvert imot har Regjeringa stor tillit til Posten. Men
som aksjeselskap styrer Posten etter aksjelova, og Regje­
ringa styrer etter Soria Moria­erklæringa. Det er ein stor
forskjell. I tillegg styrer Posten etter signal frå storting og
regjering. Me skal seinare i haust diskutere postmeldinga
og får godt høve til å diskutere Posten i heile si breidd.
Representanten Sortevik hevda at Posten brukar ein
del av monopoloverskotet til å subsidiere konkurranse­
framstøyt i andre land. Konsesjonen til Posten fastset at

2006
2608 9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
overskot frå einerettsområde skal verte brukt til å dekkje
eit underskot frå same tenester i ulønsame område. Anna
bruk av overskot frå einerettsområde kan berre verte gjort
for å finansiere ulønsame tenester som er bedriftsøkono­
misk ulønsame for Posten. Det er viktig å streke under
dette, for det verkar som om det rår ei viss forvirring. Det
er altså ikkje lov å finansiere konkurranseutsette tenester
med eit overskot frå einerettsområde. Men ein kan altså fi­
nansiere ulønsame tenester. Det er nettopp derfor Regje­
ringa er oppteken av å behalde denne ordninga, slik at ein
i dei delar av landet der det ikkje er lønsame tenester, kan
halde oppe dei tenestene på ein god måte.
Post­ og teletilsynet, som er tilsynsmyndigheita etter
konsesjon, fører tilsyn med at Posten overheld krava. Eg
har ikkje fått opplysingar som tyder på at Posten bryt det
strenge forbodet mot ulovleg kryssubsidiering.
Til representanten Sandberg: Opposisjonspartia skryter
av Posten i dag, og det er all grunn til å skryte av Posten
-- dei har vore gjennom ei stor omstilling, og dei har ei po­
sitiv utvikling. Då må det vere eit paradoks for opposi­
sjonspartia at denne utviklinga faktisk har skjedd medan
Posten held på det enkelte omtalar som eit monopolområ­
de, som ein gjerne vil fjerne. Det har ikkje vore til hinder
for ei positiv utvikling for Posten dei seinare åra. Eg trur
ikkje det på noko vis vil vere til hinder for ei vidare positiv
utvikling av Posten, men det vil hjelpe oss som styres­
makter å sikre at Posten kan vareta det me er opptekne av,
nemleg dei samfunnsmessige oppgåvene, det å sikre folk
i alle delar av landet, både langs kysten og i bygdene, eit
likeverdig tilbod, lik pris på tenestene, postombering seks
dagar i veka. Det er den samfunnsmessige sida som denne
regjeringa er oppteken av, og som kanskje andre ikkje er
fullt så opptekne av når ein er mest oppteken av å auke
konkurransen.
Utgangspunktet til denne regjeringa er nemleg kunda­
ne, men òg enkeltpersonar og bedrifter i heile landet. Me
ynskjer å ha ein aktiv politikk for å sikre at alle skal nyte
godt av den infrastrukturen som Posten skal utgjere òg i
framtida.
Truls Wickholm (A) [11:37:59]: Det kunne være et
poeng å understreke for opposisjonen at vi i dag reverse­
rer et vedtak -- vi reverserer ikke virkeligheten. Vi videre­
fører den situasjonen som Norge har i dag, hvor Posten
har vokst og utviklet seg til å bli en god bedrift. Å hevde
at vi nå reverserer utviklingen, blir derfor litt spesielt.
Posten Norge har monopol på en liten, men lønnsom
del av dagens marked. Men Posten har også krav og for­
pliktelser knyttet til seg som konkurrentene ikke har. Det
blir derfor helt feil å hevde det som representanten Tenden
gjør, nemlig at en opphevelse av monopol på brev under
50 gram vil gi alle like konkurransevilkår.
I Sverige har Posten Sverige mistet inntekter og mar­
kedsandeler. På grunn av dette ønsker de å slippe kravet
om omdeling fem dager i uken, altså én dag mindre enn i
Norge.
Jeg tror at opposisjonen, i en situasjon hvor de hadde
blitt tvunget til å prioritere mellom å bevilge 300 mill. kr
til statlig kjøp av posttjenester og å bevilge 300 mill. kr til
skole, sykehus eller eldre, ikke ville ha valgt posttjeneste­
ne. Taperne ville være vanlige folk -- og særlig folk i dis­
triktene.
De rød­grønne ønsker en politikk for hele landet, ikke
bare for de store byene. Vi har en realpolitikk der vi sikrer
dette. Vi har ennå ikke fått svar på hvor opposisjonen skal
hente de 300 mill. kr det ville koste å finansiere det statli­
ge kjøpet. Jeg velger derfor å tolke de flotte ordene om
seks dagers postomdeling og enhetsporto for hele landet
som ren retorikk fra opposisjonens side.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2625)
S a k n r . 2
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om ein del saker på Samferdselsdepartementets områ­
de (Innst. S. nr. 183 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 65 (2005­
2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter, og at den fordeles med inntil 5 mi­
nutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Hallgeir H. Langeland, som legger fram
saken på vegne av saksordføreren, som er Torstein Rudi­
hagen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:41:07]: Ny regjering
betyr ny politikk. Det har denne salen fått merka -- ikkje
minst på samferdselsområda -- gjennom dei auka løyvin­
gane me fekk igjennom allereie i statsbudsjettet, og gjen­
nom den oppfølginga det fekk i revidert budsjett. Desse
løyvingane er store -- og større enn dei den tidlegare regje­
ringa og samarbeidspartnarane klarte å få til.
I dag er det slik at me skal rydda opp i ein del saker,
noko som òg viser at denne regjeringa går vidare når det
gjeld handlekraft på samferdselsområdet. Men lat meg
leggja til: Me er ikkje i mål. Budsjettet for 2007 blir ein
milepæl når det gjeld korleis me kan få visa fram vår ei­
gen politikk på alle samferdselsområda. Og det ser eg
fram til.
Eg har vore opposisjonspolitikar stort sett heile mitt
liv, men eg har alltid vore oppteken av å skapa fleirtal for
den politikken eg står for. Derfor var SV i førre periode
med på å få fleirtal -- saman med den førre regjeringa -- for
fleire saker på ulike område. Det som er litt merkeleg med
saka i dag, er at dei som den gongen var i posisjon -- og
derfor hadde moglegheit til å skapa fleirtal og spelerom --
i dag kjem med dei gode forslaga som dei sjølve ikkje

9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2609
2006
fekk til då dei faktisk hadde makt. Det er ein måte å driva
politikk på som eg -- og iallfall dei som stemmer på oss --
finn litt underleg. Den politikken som ein kunne ha gjen­
nomført då ein var i posisjon, føreslår ein rett etter at ein
er komen i opposisjon -- ein gjorde altså ikkje noko med
dette mens ein sat i regjering.
Det klaraste eksempelet på dette i dag er Finnfast­saka:
Regjeringa ryddar faktisk opp i ei sak som låg i fleire år
hos den førre regjeringa -- ho låg der og kom ingen som
helst veg. Finnfast­saka låg fast. Saka kom ikkje til Stor­
tinget, trass i at det tallause gonger blei bede om at ho
måtte bli behandla.
Denne regjeringa handlar. Etter fire månader hadde me
fått vedteke Finnfast, med ei finansiering som me kanskje
kunne ha ønskt var annleis, men det var dette ein klarte å
få til på så kort tid -- og som den førre regjeringa faktisk
ikkje fekk til.
Som det står i innstillinga -- og i proposisjonen som
Regjeringa har lagt fram -- har ein sett på dei ulike mog­
legheitene ein hadde for å avgrensa levetida til bomsta­
sjonen på Sokn. Me har klart å avgrensa ho noko, men ik­
kje så mykje som me gjerne hadde håpt når det gjeld det
å bruka ferjeavløysingsmidlar. Men det er i samsvar med
det den tidlegare regjeringa gjorde med omsyn til korleis
dette blir finansiert.
Me vil koma tilbake til -- som det står i innstillinga -- eit
nytt takstsystem for ferjer når me har fått rapporten om
dette, som vil bli lagd fram i 2006. Då blir òg prinsippet
om gratis ferjestrekningar -- som Høgre og Framstegspar­
tiet plutseleg har funne på no, etter å ha lese Soria Moria­
erklæringa -- lagt fram.
Sjølv har eg stor tru på at me skal få nokre stader opp
å gå. Eg var sjølv på Smøla 1. mai og synest at det ville
vera ein god stad å starta eit prøveprosjekt med gratisfer­
jer. Men me får venta til me får utgreiinga før det even­
tuelt kan bli eit gratis ferjetilbod der -- for å kunna reisa ut
og sjå på dei flotte vindmølleparkane.
Så til ei problemstilling som me blei gjort merksame
på i brevs form til komiteen i dag frå samferdselsminis­
teren, og som det er nødvendig å dvela litt ved. Irene
Johansen frå Arbeidarpartiet og andre har stått sterkt på
for at ein ikkje skal redusera framdrifta i E18­prosjektet
i Østfold. Me har no blitt bedne om å signalisera kva me
meiner knytt opp mot at ein kan ta ut masse nettopp for
å unngå forseinkingar, og dermed òg sannsynlegvis unn­
gå større rekningar. Eg vil berre seia at frå regjeringspar­
tia si side har me vore veldig fornuftige og rydda opp i
den saka tidlegare, ikkje minst med utgangspunkt i det
presset som har vore i saka frå Østfold­benken, og ikkje
minst frå Arbeidarpartiet sin representant i transport­ og
kommunikasjonskomiteen, med utsikt om at ein faktisk
kan få til ei billigare løysing ved å gjera det på den må­
ten. Så regjeringspartia er innstilte på å følgja opp det
brevet og gje tydelege signal til samferdselsministeren
om at det er greitt.
Irene Johansen (A) [11:46:30]: Denne stortingspro­
posisjonen omhandler en del saker under programkatego­
ri 21.30 Vegformål. Jeg viser til merknadene våre i saken
og til saksordførerens redegjørelse og skal kun kommen­
tere én av sakene, som er Østfoldpakka fase 1.
Stortinget hadde ved behandlingen av St.prp. nr. 1 for
2005­2006 følgende merknad:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er kjent med at Østfold fylkeskom­
mune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal
transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om
at Østfoldpakka fase 1 revideres i 2006. Flertallet støt­
ter en slik revisjon og ber om at Regjeringen følger opp
dette. Det er i denne sammenheng ønskelig at det kan
legges opp til mest mulig kontinuerlig utbygging av
E18.»
Jeg er tilfreds med at dette arbeidet er satt i gang. Det
har imidlertid blitt avdekket at kostnadsoverslaget for
prosjektet Krosby--Knapstad er vesentlig høyere enn tid­
ligere beregnet. Dette har medført at arbeidet med revi­
sjon av Østfoldpakka tar lengre tid enn beregnet, og at sa­
ken ikke kan fremmes for Stortinget i vår. Departementet
sier imidlertid at de vil komme tilbake til saken i statsbud­
sjettet for 2007, og at det er et mål å forsere utbyggingen
av E18 i Østfold.
Utbyggingen av firefelts motorvei på E6 og E18 og vi­
dere utbygging av dobbeltsporet jernbane fra Moss og
sørover er hovedelementene i Østfoldpakka fase 1, jf.
St.prp. nr. 68 for 2001­2002. Alle prosjektene er hoved­
ferdselsårer fra Norge til Sverige og videre nedover i Eu­
ropa.
Status i prosjektene er:
-- E6 til firefelts motorvei forventes fullført i løpet av
2008.
-- E18 til firefelts motorvei ble åpnet i oktober 2005 på
strekningen Sekkelsten--Krosby, mens strekningen
Momarken--Sekkelsten ventes åpnet høsten 2007.
I Handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan
2006--2015 er de resterende strekninger på E18 planlagt
ferdige i 2015. Disse strekningene er ønsket forsert.
-- Jernbaneutbyggingen i Østfold, med jernbanetunnel
gjennom Moss, er vedtatt i gjeldende Nasjonal trans­
portplan og prioritert foran parsellen Haug--Onsøy, jf.
også Stortingets vedtak i forbindelse med behandlin­
gen av St.prp. nr. 1 for 2005­2006.
Det er klart uheldig for framdriften av disse vei­ og
jernbaneprosjektene i Østfold at en revisjon av Østfold­
pakka tar lengre tid enn beregnet og ikke blir ferdigstilt i
vår. Når det nå likevel er slik, er det viktig at departemen­
tet holder stort trykk på saken. Jeg er derfor veldig glad
for at departementet sier de vil komme tilbake til saken i
statsbudsjettet for 2007, og at de jobber for å få fram den­
ne saken med tanke på en forsering av E18.
Jeg er også glad for at statsråden har informert Stortin­
gets transport­ og kommunikasjonskomite i dag om at hun
vil ta opp under behandlingen av denne saken behovet for
uttak av masse på E18 på strekningen Krosby--Knapstad,
til bruk på den strekningen som er under bygging i dag.
Denne informasjonen kom for sent til å kunne tas med i
denne proposisjonen, og det er klart uheldig. Det må like­
vel ikke stoppe videre utbygging av E18 i Østfold. Det er
derfor tilfredsstillende at saken blir informert om her i

2006
2610 9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
dag, og at den blir gjort nærmere rede for i sammenheng
med budsjettet for 2007, slik også saksordføreren sa.
Per Sandberg (FrP) [11:50:07] (komiteens leder):
Det ble sagt av representanten Langeland at vi har en ny
regjering, og at vi har en ny politikk. Jeg tror ikke at jeg
skal ta det opp til diskusjon her i dag. Den anledningen
har vi hatt i åtte måneder, og vi vil nok sannsynligvis kun­
ne videreføre den debatten også i resten av denne perio­
den hvis Regjeringen måtte sitte ut perioden.
Jeg har registrert at representanten Langeland og flere
fra regjeringskonstellasjonen signaliserer at det er bud­
sjettet for 2007 som gjelder nå, og at det virkelig skal
komme et stort løft innenfor samferdselssektoren. Det
gleder vi oss til i Fremskrittspartiet. Jeg tror faktisk at det
kan ligge noe i det også, for i kommuneproposisjonen,
som skal behandles i dette huset, registrerer jeg at Regje­
ringen legger opp til nullvekst for kommunesektoren i
2007. Det betyr selvfølgelig at Regjeringen har frie mid­
ler å benytte på vei og annen infrastruktur. Jeg håper det
er strategien fra denne regjeringen, og at den statsråden vi
har til stede i dag, endelig får gjennomslag for sine sterke
ønsker om økt innsats på infrastruktur. Vi imøteser derfor
budsjettet for 2007 med glede.
Men til det som ligger her i dag: Hvis det er slik at Re­
gjeringen har vist handlekraft, hadde Fremskrittspartiet
ønsket seg en større mengde saker der man virkelig kunne
grepet fatt i de akutte problemene vi har innenfor infra­
strukturen i Norge. Likevel er det et par av disse sakene
som faktisk viser hvor galt det kan gå når man har den
type planlegging og prosjektering når det gjelder korrido­
rene våre i Norge. Derfor er det viktig fra min og fra
Fremskrittspartiets side igjen å presisere at det er viktig nå
å fokusere på at vi får fullfinansiering av korridorene og
av hele prosjekter, i stedet for å ta prosjekter stykkevis og
delt. Nå må vi ha lært alle sammen at dette med å prosjek­
tere bitvis, eller kilometer for kilometer -- hvis jeg får si
det slik -- går galt. Og det er ikke minst Østfoldpakka fase 1
et klart svar på.
La meg også kort få kommentere den -- hvis jeg får lov
til å si det -- søte mailen vi fikk fra statsråden i dag. Det er
klart at den kom sent. Men vi er særdeles fornøyd med at
statsråden informerer oss om det, for dette er helt i tråd
med Fremskrittspartiets politikk. Når vi har presisert at vi
ønsker oss 100 pst. finansiering av dette i én pakke, inne­
bærer det at det skal legges til rette for det på alle mulige
måter, så her har statsråden selvfølgelig Fremskrittsparti­
ets støtte. Mitt poeng er at vi må tenke mer helhetlig med
hensyn til denne typen planer og prosjekteringer for å
unngå slike misser i framtiden. Det gjelder også rv. 150
Ulvensplitten--Sinsen, som går i den samme kategorien,
der en får overslag og ikke har planlagt godt nok.
Men når det fra regjeringspartienes side påstås at man
skal forsere Østfoldpakka fase 1, er det feil. Det vil bli en
forsinkelse her, og det beklager vi sterkt. Det var også der­
for vi gikk imot en revidering. Vi ville iverksette det
umiddelbart for å få det ferdig.
Når det gjelder Finnfast, er det meste sagt. Men jeg tror
fortsatt ikke at det siste ordet er sagt. Jeg tror nok vi kan
få flere runder i forhold til det. Og jeg vil bare kort presi­
sere at det fortsatt er smålig -- direkte smålig -- av staten
ikke å bevilge de siste 40 mill. kr som var nødvendige for
at denne bommen kunne fjernes i tråd med avtaler som lå
på bordet. Men jeg registrerer at Regjeringen nå legger
helt nye prinsipper til grunn. Det gjelder for øvrig også
rv. 55 i Sogn og Fjordane. Her prøver Regjeringen seg igjen
på et nytt prinsipp, der man nå skal innføre bompengefi­
nansiering av rassikring. Det er klart at Fremskrittspartiet
er sterkt imot det! Vi mener at staten -- og absolutt statsrå­
den fra Senterpartiet -- burde vært seg sitt ansvar bevisst i
forhold til det som går på rassikring, og selvfølgelig fi­
nansiert det direkte over statsbudsjettet for å få fjernet de
farlige forholdene som er der.
Når det gjelder takstsystem, vil jeg bare opplyse repre­
sentanten Langeland om at Fremskrittspartiet har pro­
gramfestet gratis riksveiferjer. Det er ikke noe nytt fra vår
side. Det gjorde vi i 2005. Men når det gjelder et nytt
takstsystem, synes jeg dette er litt merkelig. Jeg håper
statstråden vil redegjøre litt for dette, fordi man ønsker
provenynøytralitet, men man ønsker gratis ferjer og rime­
ligere ferjer. Dette henger ikke sammen.
Til slutt vil jeg fremme de forslagene som Fremskritts­
partiet står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [11:55:40]: Først en liten til­
bakemelding til representanten Langeland. Han er jo
svært opptatt av Høyres politikk om dagen og bruker mye
tid på det i sine innlegg. Det kunne være interessant å
spørre representanten om hvordan det føles å sitte i regje­
ring, i posisjon, med alle sine urealistiske forslag fra op­
posisjonstiden langt nede i skuffen. Høyre, derimot, fører
en ansvarlig politikk både i opposisjon og i posisjon. Men
tiden står jo ikke stille, og vi innser at det fortsatt er rom
for nytenkning og nye løsninger. Derfor kommer vi selv­
sagt også med det i opposisjon.
Flere har vært innom den skuffelsen som komiteen ut­
trykker for at Østfoldpakka fase 1 nå ikke blir lagt fram,
slik vi bad om i budsjettinnstillingen fra i høst. Jeg skal
ikke bruke så veldig mye tid på det, for det tror jeg vi er
enige om. Men jeg tror det er nødvendig at departementet
ser nøye på saken, slik at det ikke blir noen uheldige kon­
sekvenser i forhold til utbyggingstempoet i denne saken.
I dag er det parsellen Krosby--Knapstad vi ser på, men
parsellen nærmest Akershus ligger jo enda lenger fram i
tid. Der er det faktisk størst trafikk, helt opp mot 16 000
ÅDT. Og vi har på andre motorveistrekninger i landet sett
at det gir en sterk forbedring med henyn til ulykker, spe­
sielt alvorlige ulykker. Ellers må jeg nok få si at jeg tror
kanskje et slikt prosjekt som dette, som vi jo fikk beskre­
vet da komiteen var på sin tur i Østfold, ville ha stått seg
på å bli realisert som et OPS­prosjekt, hvor man altså fikk
mulighet for å ta hensyn til alle synergier i prosjektet.
Så litt om Finnøy. En samlet komite var opptatt av
Rennfast/Finnøy­problematikken og forlenging av inn­
krevingsperioden på bomstasjonen på Sokn. Vi følte vel

9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2611
2006
alle at vi var i grenseland, og at vi -- både flertallet og min­
dretallet -- derfor anviste løsningsforslag for å avhjelpe
denne ekstrabelastningen. Departementet har ikke tatt
noen av forslagene til følge. Det er altså ikke noe bidrag
fra staten til denne løsningen. At man nå foreslår at lavere
rente kommer Rennfast til gode, er jo ikke noe bidrag i så
henseende. Det skulle ellers bare mangle at ikke det
skjedde!
Så til forslagene som er avvist. Lånet til Rennfast på
16,7 mill. kr, som vi bad om å få overført, er ikke engang
vurdert i dokumentet. Det burde være rimelig, i den situa­
sjonen man står oppe i. Så spørsmålet er: Hvorfor er ikke
dette kommentert i det hele tatt?
Når det gjelder ordningen med innsparte ferjetilskudd,
ønsket flertallet seg en endring som ville styrket økono­
mien i prosjektet. Departementets svar har etter min me­
ning klare mangler. Argumentet om at det å utbetale et en­
gangsbeløp vil svekke andre ferjesamband, er rent bok­
holderi. Staten kan betrakte det som et lån og beregne seg
en diskonteringsrente for hele perioden som ville gitt bed­
re økonomi i prosjektet og dermed redusert Sokn­perio­
den. Slik det er nå, er det i realiteten bompengeselskapet
som må finansiere dette med atskillig høyere rente, som
gir lengre Sokn­periode. Departementet hopper også lett
over det faktum at økt trafikk ved fortsatt ferjedrift ville
kreve fornying av materiell og øke tilskuddsbehovet for
staten. Vi har i våre merknader vist til at Hordaland fyl­
keskommune har en lignende ordning for sine ferjeavløs­
ningsprosjekt, som har fungert utmerket. Her kan staten
lære.
Til slutt vil jeg si noen ord om AutoPASS. At Regjerin­
gen nå stopper den utviklingen som man har arbeidet for
i lang tid, er etter min mening et tilbakesteg. Jeg håper at
statsråden vil vurdere dette på nytt. Her ligger Norge i for­
kant internasjonalt. Mange ser til oss for det vi har greid å
få til, og jeg håper inderlig at denne utviklingen ikke stop­
per opp.
Jeg tar med dette opp de forslagene som vi står
sammen med andre om i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
tatt opp de forslag han har referert til.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Jan Sahl (KrF) [12:01:15]: Jeg vil gjerne benytte
sjansen til å si litt om noen av sakene i proposisjonen og
litt om Kristelig Folkepartis generelle samferdselspolitis­
ke prioriteringer og holdninger, siden dette er en samle­
proposisjon knyttet nært opp til revidert budsjett.
Fremkommelighet er et viktig stikkord for Kristelig
Folkeparti. Gode og hensiktsmessige transportløsninger
er helt nødvendig for bosetting og næringsliv. Vegnettet er
en livsnerve for regional og lokal utvikling og er viktig
både i distriktene og i sentrale områder, spesielt der veg er
eneste transportmulighet. Altfor mange blir hver eneste
dag drept eller alvorlig skadet i trafikken.
I tråd med dette er Kristelig Folkeparti skuffet over at
Regjeringen ikke kommer til Stortinget med en revidering
av Østfoldpakka fase 1, slik Østfold fylkeskommune ber
om. Vi forutsetter at dette ikke skaper ytterligere forsin­
kelser, og vi forventer en forsering av E18 i Østfold.
Kristelig Folkeparti støtter i likhet med det tidligere talere
har uttrykt, opplysningene som kom i statsrådens e­post
om E18 til komiteen i dag, og ser det som positivt.
Manglende rassikring kan også øke ulykkesrisikoen og
skape utrygghet. Kristelig Folkeparti har derfor i vårt al­
ternative reviderte budsjett foreslått ytterligere økning til
rassikringsposten, i tillegg til den økningen vi foreslo i
forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006. I
tråd med dette er vi svært positive til at rassikringspro­
sjektet Fatlaberget i Sogn og Fjordane nå realiseres. Inn­
sats for rassikring er viktig for at befolkningen skal føle
trygghet, og for at folk og næringsliv skal ha et sikkert og
stabilt transporttilbud.
Nå må representantene fra regjeringspartiene slutte
med å si at Finnfast
«etter fleire års utsetting av førre regjering, no endeleg
er vedteke».
Det stemmer rett og slett ikke. Forrige regjering utsatte
ikke Finnfast. Vi skal være enige om at behandling av sli­
ke saker tar tid. De skal gjennom mange instanser og man­
ge nivåer, men da denne saken kom til den forrige regje­
ringen, ble den behandlet i ekspressfart. Når det er sagt,
ønsker Kristelig Folkeparti å gi Regjeringen ros for at den
har lagt velviljen til og forsøkt å begrense bompengeperi­
oden på Sokn. Vi er svært tilfredse med at Samferdselsde­
partementet har konkludert med at fordelene ved lavere
rente bør komme trafikantene i Sokn bomstasjon til gode.
Vi mener det er klokt at innkrevingsperioden på Sokn på
denne måten reduseres med to--tre måneder til om lag fem
måneder, regnet fra 15. mars 2006.
Når Kristelig Folkeparti ikke lar saken ligge med dette,
er det fordi vi ønsker en vurdering også av de andre for­
slagene til hvordan en forlenging av bompengeperioden
på Sokn kan unngås. Vi er klar over at det nå er en fler­
tallsregjering som styrer Norge. Vi håper imidlertid at det
ikke betyr at forslag til alternative løsninger ikke tas opp
til vurdering. Vi har ikke registrert at departementet har
vurdert de tre forslagene som lå i mindretallets merknader
i Innst. S. nr. 95 for 2005­2006. Vi fremmer derfor forsla­
gene i dag, i håp om at de nå blir vurdert. Dette er altså
forslag til løsninger som kan forkorte bompengeperioden
på Sokn uten at ytterligere statlige midler bevilges.
Jeg tar herved opp mindretallsforslaget fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Avslutningsvis vil jeg peke på at mange lokalsamfunn
er avhengige av ferjer. Riksvegferjene utgjør en viktig del
av et godt kommunikasjonstilbud for innbyggere og næ­
ringsliv. Det er avgjørende med et best mulig tilbud når
det gjelder frekvens og kapasitet. Kristelig Folkeparti
foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å øke bevilgnin­
gene til drift av riksvegferjene med 5 mill. kr.
Når det gjelder takstsystemet, synes Kristelig Folke­
parti det er positivt at det skal arbeides videre med det,
slik at vi kan sikre en best mulig ordning for trafikantene.

2006
2612 9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
Siden jeg har litt tid til slutt, ønsker jeg også kort å
komme innom representanten Langelands henvisning til
opposisjonspartiene om vår iver etter å fremme saker. Re­
presentanten Langeland er nå i regjering, og sannsynlig­
vis skal han sitte lenge i regjering, men på sikt kan han
komme i opposisjon. Da skjønner jeg det slik at konklu­
sjonen er at han skal slutte å fremme forslag. Det kan jo
gjøre det litt enklere for en kommende regjering.
Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det
forslaget han har referert til.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:06:35]: Bondevik II­re­
gjeringa med samferdsleminister Torild Skogsholm frå
Venstre i spissen innførte i førre stortingsperiode utprø­
ving av nytt takstregulativ i riksvegferjedrifta gjeldande
frå 1. mars 2003. Utprøvinga gjaldt først fem ferjesam­
band, og vart så utvida til å gjelde åtte samband.
Senterpartiet var positivt til at passasjerar fekk reise
gratis, men svært skeptisk til at det var næringslivet som
skulle betale kostnadane. Det kom også sterke innvendin­
gar frå næringslivet då dette vart innført.
For Senterpartiet er det viktig å redusere transportkost­
nadene for næringslivet, som er totalt avhengig av ferjer
for å få fram produkta sine til marknaden. Vi er derfor
svært nøgde med at takstforsøka vert avslutta frå 31. de­
sember 2006, med unntak av sambandet Flakk--Rørvik.
Like eins er Senterpartiet nøgd med at det vert arbeidd vi­
dare med takstsystemet med sikte på å oppnå effektivise­
ringsgevinstar. Det er òg positivt at det vert arbeidd vidare
med innføring av ei felles betalingsordning for alle riks­
vegferjene.
Ei innføring av eit rabattkort som kan nyttast i heile
landet, vil medføre ein stor fordel for brukarane. Ikkje
minst vil dette vere svært gunstig for næringslivet som
transporterer varer over store avstandar og gjennom man­
ge ferjesamband.
Som sagt innleiingsvis var det Bondevik II­regjeringa
som innførte utprøving av nytt takstregulativ. I og med at
denne ordninga skulle vere provenynøytral, vart kostna­
dane påførde næringslivet. Eg merkar meg derfor med
undring at Høgre og Venstre, som i regjeringsposisjon bi­
drog til at næringslivet fekk ekstra kostnadar, no i form av
vedtak foreslår eit takstsystem som ikkje må føre til at
kostnadane vert velta over på næringstransportar. Det kan
vel bety ei erkjenning av at denne ordninga neppe har vore
noka god ordning for næringslivet.
I Soria Moria­erklæringa varsla Regjeringa at ho ville
setje i gang eit utgreiingsarbeid om gratis ferje på riks­ og
fylkesvegnettet. Ein rapport om dette skal liggje føre i
2006. Dette arbeidet er i gang. Dette stør Venstre i fleir­
talsmerknaden saman med regjeringspartia og Kristeleg
Folkeparti. Samtidig står dei saman med Høgre om eit
forslag om ei snarleg prøveordning med gratis riksvegfer­
je. Dette heng dårleg saman.
I førre stortingsperiode følgde eg svært mange sam­
ferdsledebattar i Stortinget. Eg registrerte aldri interesse
frå dåverande samferdsleminister frå Venstre for prøve­
ordningar med gratis ferje. Så vidt eg veit, kom det heller
aldri forslag om dette frå førre regjering. Det står i sterk
kontrast til det som representanten Halleraker sa i innleg­
get sitt om at Høgre førde same politikk i opposisjon som
i posisjon.
Denne regjeringa har vist, og skal fortsetje å vise,
handlekraft når det gjeld ferjepolitikken. Det verkar der­
for både komisk og lite seriøst når dei to tidlegare regje­
ringspartia Høgre og Venstre fremjar forslag om å setje i
verk saker som denne regjeringa har varsla, men som dei
sjølve aldri fremja i posisjon.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:38]: Eg vil fyrst
gje uttrykk for at eg er godt nøgd med den tilslutninga
som er i komiteen til sakene i samleproposisjonen. Eg
skal kommentere nokre av sakene.
Det er i samleproposisjonen varsla at me vil kome til­
bake til E18 Krosby--Knapstad i budsjettet for 2007. Eg
har merka meg at komiteen har hatt og har eit ynske om
rask framdrift.
Eg har nyleg fått opplyst frå Statens vegvesen at det alt
i 2005 vart teke ut masse på prosjektet E18 Krosby--Knap­
stad. Stortinget har førebels ikkje hatt oppstart av E18
Krosby--Knapstad til handsaming. Arbeidet på Krosby--
Knapstad vart gjort for å sikre masse til bygging av pro­
sjektet mellom Sekkelsten og Krosby. Statens vegvesen
har no orientert om at det òg er planlagt arbeid på prosjek­
tet E18 Krosby--Knapstad i 2006, denne gongen for å sik­
re masse til bygging av prosjektet E18 Momarken--Sekkel­
sten.
Vegvesenet har opplyst at fylkesmannen har sett krav
til at inngrepet på Krosby--Knapstad, av omsyn til ein lo­
kal flaggermusbestand, må gjerast om sommaren. Av om­
syn til framdrifta håpa eg at Stortinget ville vere samd i at
det kan utførast arbeid på E18. Eg er veldig nøgd med dei
signala eg har fått frå denne talarstolen i dag om at så kan
skje. Viss ikkje ville ein ha mist ein heil sesong og måtta
ha venta på grunn av fylkesmannen sitt vedtak. Eg er
takksam for at ein har vist velvilje i salen i dag.
Vegvesenet har opplyst at slik masseflytting mellom
prosjekta på E18 vil vere nødvendig ut frå eit mål om ra­
sjonell utbygging av vegen. Eg er ikkje nøgd med at infor­
masjonen om dette kom for seint til at eg kunne gjere
greie for dette i proposisjonen. Eg vart kjend med situa­
sjonen fyrst dei siste dagane. Eg skal gjere nærare greie
for saka i samband med statsbudsjettet for 2007.
Når det gjeld rv. 150 Ulven--Sinsen, kjem Samferdsels­
departementet -- som komiteen òg nemner -- tilbake til eit
revidert kostnadsoverslag, vidare framdrift og finansi­
ering av prosjektet når nærare avklaringar ligg føre.
I St.prp. nr. 38 for 2005­2006 om Finnfast vart det lagt
til grunn eit finansieringsbidrag på 65 mill. kr ved å for­
lengje innkrevjinga i Sokn bomstasjon på E39 i Rennesøy
med sju--åtte månader. I samband med handsaminga av
denne proposisjonen bad Stortinget Regjeringa om å vur­
dere justeringar i finansieringsopplegget for å redusere
perioden for den forlengde innkrevjinga. Moglege juste­
ringar ville vere å nytte lågare lånerente enn det som er
lagt til grunn i St.prp. nr. 38, og raskare utbetaling av dei
innspara ferjetilskota.

9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2613
2006
Regjeringa har vurdert slike justeringar, og sidan bom­
pengeselskapet har inngått ny fastrenteavtale, kan det leg­
gjast til grunn ei lågare lånerente enn det St.prp. nr. 38 la
til grunn. Regjeringa har føreslått at denne fordelen skal
kome trafikantane i Sokn bomstasjon til gode. Det tyder
at innkrevjingsperioden vert redusert med to--tre månader
til om lag fem månader, rekna frå 15. mars i år. Eg er glad
for at fleirtalet i komiteen er samd i denne vurderinga.
Når det gjeld utbetaling av det innspara ferjetilskotet,
tilrår ikkje Regjeringa at det vert gjort endringar i prinsip­
pet om tidspunktet for utbetaling. Ei eingongsutbetaling
av ferjetilskotet vil bryte med tankegangen i modellen
som er innarbeidd og følgd i alle tidlegare saker. Ei ein­
gongsutbetaling vil føre til at ferjebudsjettet reelt sett vil
verte svekt, og konsekvensen vil enten vere reduksjon i
ferjetilbodet og/eller auka takstar, eller at ein må tilføre
posten midlar frå andre postar på vegbudsjettet. Eg er di­
for glad for at fleirtalet sluttar seg til Regjeringa sitt for­
slag om å halde fast ved den opphavelege modellen for ut­
betaling av ferjetilskot.
Eg skal òg seie litt om rv. 55 mellom Sogndal og Leik­
anger. Der er det to rasutsette parti, eit ved Stedjeberget
og eit ved Fatlaberget. Arbeidet på Stedjeberget er godt i
gang, og det er raskare framdrift enn føresett. Prosjektet
skal etter planen verte opna for trafikk sommaren 2007.
Dei siste åra har det vore fleire stengingar på rv. 55 ved
Fatlaberget. Det er gjennomført tiltak med reinsking og
oppsetjing av fangnett som sikrar mot dei minste nedfalla,
men sikring mot større steinsprang kan berre skje ved å
byggje ein tunnel. Prosjektet vil vere svært viktig for å
auke trafikktryggleiken på vegen, og vil føre til at Leikan­
ger og Sogndal kommunar kan vidareutviklast som eit fel­
les bu­ og arbeidsområde. Prosjektet omfattar bygging av
om lag 3,2 km ny veg og ein 2,3 km lang tunnel. Anleggs­
arbeida er planlagde å starte hausten 2006, med opning
for trafikk i 2008.
I stortingsmeldinga om Nasjonal transportplan vart det
av den dåverande regjeringa lagt til grunn at 50 pst. bom­
pengedel skulle gjelde. Fleirtalet i samferdselskomiteen
meinte at sjølv om hovudregelen må vere 50 pst., ville ein
òg vere fleksibel i område med lite trafikkgrunnlag. Eg er
samd i den vurderinga. Eg meiner det er viktig å gjennom­
føre rassikringa av Fatlaberget så fort som mogleg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [12:16:20]: Vi har fått en ny re­
gjering, som det er sagt flere ganger i både denne og fore­
gående sak. I denne saken får vi noe ny politikk. Den er til
gjengjeld fryktelig dårlig. Det å finansiere rassikringspro­
sjekter med bompenger er en fryktelig dårlig politikk.
Der Regjeringen kunne skape ny, viktig og solidarisk
politikk, avslo den. Nå har statsråden nettopp gjentatt be­
grunnelsen i saken, at man ikke tilrår en modell med tidlig
utbetaling av ferjeavløsningsmidler. Poenget er selvfølge­
lig ikke -- som statsråden fortsatt argumenterer med -- at
dette skal gå på bekostning av andre poster i inneværende
års budsjett, men det skal være en forskuttering fra en stat
som har mange penger. For å hjelpe på omkostningene
ved spleiselagprosjekter må det selvfølgelig være å se på
som et lån, og behandles som et lån, også i de statlige bud­
sjettene.
Så derfor blir mitt spørsmål: Mener statsråden virkelig
det hun nå sier? Hvis man skulle velge ny politikk og sikre
forskuddsutbetaling av ferjeavløsningsmidler for å lette
finansieringen som andre enn staten er med og betaler,
skulle man altså hente de pengene fra andre steder i bud­
sjettet i stedet for å låne dem ut, og på den måten lette fi­
nansieringen for andre som betaler statens regning?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:51]: For det fyr­
ste var det veldig synd at den førre regjeringa med støtte
frå Framstegspartiet ikkje fekk fremja Finnfast, så me
kunne fått sett korleis ein ynskte å finansiere prosjektet.
Det vart liksom med store ord i valkampen. Dessverre er
det ikkje rett det som vart sagt, at det var gjort eit raskt og
godt arbeid av den førre regjeringa. Det raske og gode ar­
beidet måtte gjerast etter regjeringsskiftet.
Det er slik, som eg hevdar, at me har ei budsjettramme
som vert vedteken i budsjettet. Tillèt ein ein auke på ein
plass, betyr det kutt på andre plassar. Eg registrerer at
Framstegspartiet har eit anna syn på det, og har ein annan
måte å budsjettere på enn andre parti, men eg held meg til
den budsjettramma som eg vert tildelt gjennom dei ulike
budsjettrundane. Og då er det faktisk slik at det å auke
ramma ein plass, betyr kutt andre stader.
Øyvind Halleraker (H) [12:19:03]: Det gjelder et
tema som er tatt opp tidligere, nemlig provenynøytralite­
ten. Jeg vil våge den påstand at dette er et beløp som sam­
funnet antagelig ville fått inn igjen totalt sett ved at man
fikk en bedre effektivitet og også besparelser på billettør­
siden.
Det er nettopp dette med AutoPASS jeg vil spørre
statsråden om. Der har vi hatt -- etter det jeg vet i alle fall --
en enighet om at her skal ambisjonen gå videre til å
dekke ikke bare bomstasjoner, men ferjer, kanskje par­
keringshus og også bensinstasjoner for forbrukerne. Nå
stopper dette opp. Dette er altså en ordning som ville let­
tet hverdagen for trafikantene i betydelig grad, og jeg
synes det er beklagelig. Er statsråden enig med meg i
dette?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:10]: Den førre
regjeringa sette i gang fleire prøveprosjekt for å prøve ut
eit nytt takstsystem. Etter at prøveprosjekta vart avvikla,
har det vore ei evaluering, og det har vore ei høyring
med ulike instansar. Næringsinteresser og ikkje minst
lokale styresmakter har hatt moglegheit til å få seie si
meining. Høyringsrunden etter forsøka var svært nega­
tiv, og det gjekk fyrst og fremst på at kostnadene vart
velta over på enkelte køyretøygrupper. Sjølv etter å ha
vurdert ulike tilpassingar fann eg at det fekk så uheldige
utslag at eg stoppa den prosessen. Eg vil gå vidare med
å sjå på korleis me kan utvikle eit takstsystem som ikkje
får dei uheldige utslaga som ein la opp til med dei forsø­
ka ein hadde i den førre perioden. Derfor har me teke ein
tenkjepause.

2006
2614 9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
Jan Sahl (KrF) [12:21:18]: Jeg har forståelse for at
Regjeringen ikke forholder seg til mindretallsforslag fra
Stortinget, men av og til kan det jo ligge noen godbiter i
mindretallsforslagene, og det kan jo også være slik at en
flertallsregjering av og til kan ha behov for et mindretall.
Når det gjelder Finnfast, fremmet altså et mindretall et
forslag i tre punkter, som kunne ha ført til at vi kanskje
hadde kommet betydelig ned i den tiden vi hadde trengt å
ha bommen oppe på Sokn. Jeg har tidligere gitt uttrykk for
at jeg er glad for det som er gjort der.
Jeg bare repeterer de tre punktene i forslaget, og så ber
jeg om ministerens kommentarer til dem:
-- å overføre rentefritt lån fra Rennfast på 16,7 mill. kr til
Finnfast
-- at drifts­ og vedlikeholdskostnader på vegnettet ikke
skal finansieres i nedbetalingstiden ved hjelp av ferje­
utløsningsmidler fra fylke og kommune, men finansi­
eres over ordinært budsjett
-- på vanlig måte å legge til grunn trafikkgrunnlaget som
er anbefalt av Vegdirektoratet
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:26]: Regjerin­
ga vurderte dei ulike elementa òg i forhold til å overføre
rentefritt lån på Rennfast, og vurderinga vart lagd fram i
proposisjonen. Ein vurderte det slik at ein ikkje gjekk inn
på den ordninga.
Når det gjeld dei andre punkta, har eg sjølvsagt vurdert
dei, men eg har ikkje kome til at eg vil gå inn på dei. Eg
er heilt samd med representanten Sahl: Me skal lytte til
mindretalet, og me skal òg ta mindretalet særdeles på al­
vor. Eg ynskjer òg at denne salen skal byggje breie fleirtal
så langt det er mogleg.
Det var òg eit punkt som vart nemnt, om å leggje til
grunn trafikkgrunnlaget som er anbefalt av Vegdirektora­
tet på vanleg måte. Det er innført ei ordning med kvali­
tetssikring av prosjekt. Det var førre regjering som gjorde
det prinsippet gjeldande, og det var i den prosessen at tra­
fikktala vart endra.
Bård Hoksrud (FrP) [12:23:44]: I en tidligere sak
forstod ikke statsråden spørsmålet mitt, så jeg skal prøve
å være klar og tydelig nå.
Jeg registrerer i proposisjonen at statsråden nå har stop­
pet endringer i takstsystemet. Spørsmålet mitt er: Vil stats­
råden gå bort fra det som lå til grunn med provenynøytrali­
tet, slik at det med kjøp av riksveiferjer blir borte, slik at
riksveiferjene skal bli gratis, slik Regjeringen egentlig øn­
sker? Kan statsråden bekrefte at hun vil ta hensyn til det når
hun jobber videre med denne problematikken?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:24:24]: I Soria
Moria­erklæringa er det slått fast både at ferjene er ein del
av riksvegnettet, og at Regjeringa vil arbeide for å gjere
den belastninga mindre, altså å gjere bruk av ferjene rime­
legare og å greie ut ei ordning med gratis ferje. Me er i
gang med begge delar. Me sette ned takstane med 5 pst.
på verdikort frå 1. mai. Me er i gang med ei utgreiing om
gratis ferje og skal, når ho er avslutta, vurdere om me skal
få enkelte strekningar som prøveprosjekt for gratis ferje.
På spørsmålet om me skal gå vekk frå provenynøytra­
litet, ligg det i det eg no har sagt, at i alt som Regjeringa
gjer framover i ferjesektoren, skal det vere eit overordna
mål ut frå Soria Moria at det skal verte rimelegare for folk
å bruke ferjene. Derfor kunne me heller ikkje gå vidare
med det prosjektet som låg frå førre regjering, som faktisk
ville ha gjeve ein stor kostnadsauke for enkelte grupper,
ikkje minst for næringslivet.
Øyvind Halleraker (H) [12:25:40]: Jeg tolker det
forrige svaret fra statsråden positivt når det gjelder takst­
regulativet. Det kan av og til være klokt å ta en pause, se
hvor man befinner seg, og hvor man vil gå videre, men jeg
håper ikke at det betyr at man legger ned ambisjonsnivået
om nettopp å utvikle AutoPASS­systemet. Her har Norge
vært i forkant, og er det fortsatt, med å videreutvikle det
systemet, også for nordisk interoperabilitet og videre også
i europeisk perspektiv. Det håper jeg er en del av det stats­
råden tar seg tid til å tenke gjennom i pausen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:27]: Som eg sa
i mitt førre svar, slo det systemet ein hadde på utprøving,
uheldig ut for ein del grupper. Eg har framleis ikkje fått
noko godt svar på om me kan få til eit system med Auto­
PASS der ein kjem betre ut. Det må me eventuelt kome til­
bake til.
Eg kan ikkje i dag slå fast at me får eit system med
AutoPASS, men det er klart at eg skjønar representanten
Halleraker sitt ynske om at ein skal få eit enklast mogleg
system. Det enklaste systemet ville sjølvsagt vere å få til
gratis ferje, slik at me slapp både AutoPASS og andre
ting. Det er ei god målsetjing å jobbe fram mot. Men til
dess det kan skje, er iallfall statsråden og Regjeringa sin
intensjon at me skal forenkle systemet best mogleg, til
beste for dei reisande som brukar ferjene langs kysten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ingrid Heggø (A) [12:27:55]: Eg ynskjer å dra fram
ei av sakene i samleproposisjonen, og det gjeld rassikring
av Fatlaberget i Sogn og Fjordane. Dette er ei særs viktig
vegstrekning for at vi skal ha ein bu­ og arbeidsmarknad i
Indre Sogn. Det har verkeleg vore ein lang og krunglete
veg fram til vi er komne så langt som vi er i dag.
Då ordførar Olav Lunden i Leikanger tok opp saka på
konstituerande kommunestyremøte den 30. oktober 2003,
ja, då hadde denne saka ikkje hatt framgang på 15 år!
Utgreiinga viste at det var mogleg å bompengefinansi­
era rassikring av Fatlaberget. Godkjenning i kommune­
styra i Leikanger og Sogndal kom på plass i januar 2005,
og i april same år vart bompengeselskapet stifta.
Denne bompengefinansieringa av rassikring av Fatla­
berget er godt forankra i lokalmiljøa, både i Leikanger og
i Sogndal. Det må i dag vera ein gledeleg dag for Leikan­
ger­ordføraren, som nettopp hadde rassikring av Fatlaber­
get som sin tiltredingslovnad for folket i Leikanger for tre
år sidan.

9. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Sandberg og Hoksrud om
å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene
2615
2006
Dei 500 personane som pendlar ut av Leikanger kvar
dag, kan ferdast trygt, dei 240 personane som pendlar
inn til Leikanger kvar dag, kan ferdast trygt, og -- sist,
men ikkje minst -- 100--120 skuleelevar som ferdast
dagleg på denne strekninga, kan òg ferdast trygt. Ja, det
er ein lette for alle som ferdast på denne strekninga, og
for alle som bur i området, at vi no får på plass denne
rassikringa.
Svein Roald Hansen (A) [12:29:46]: Jeg vil gjerne
uttrykke glede over at man i Stortinget i dag sørger for
at man kan fortsette med å ta ut masse i et fjell som lig­
ger på en strekning av E18 som ennå ikke er såkalt tatt
opp til utbygging. Det at man kan gjøre det på så kort
varsel, viser at man har evne til smidighet for å få gjort
fornuftige ting. Når jeg likevel tar ordet, er det fordi man
jo undres på hva det er med et regelverk som gjør at en
slik opplagt ting må innom Stortinget. Riktignok er dette
huset opptatt av å styre hver eneste veikrone til den vei­
stubben som det er flertall for, men så detaljorienterte
kan vi vel ikke være at vi også skal bestemme hvilke
fjell man skal sprenge i stykker for å få stein til den vei­
en! Det kan i hvert fall ikke være slik at en fylkesmann
-- flaggermus eller ikke flaggermus -- kan si nei til å ta ut
masse i et fjell som ligger litt lenger framme på streknin­
gen, selv om ikke dette huset har vedtatt at en kan be­
gynne å bygge der. Alternativet er jo å sprenge i stykker
et annet fjell, og i dette tilfellet ville man fått for mye
stein når man siden skulle sprenge ut det fjellet som man
nå kan sprenge i stykker. Jeg håper derfor statsråden
også kan se på hvor, i hvilken detalj, denne djevelen sit­
ter, slik at vi kan slippe å ha politisk behandling i det
hele tatt. Dette er noe som entreprenøren burde kunne
vurdere ut fra hvor det er mest fornuftig og rimelig, og
hvor det vil gi den beste utbyggingen.
Jeg har blitt fortalt, jeg vet ikke om det er sant, at tun­
nelen fra Tromsø sentrum til flyplassen kom i stand på
følgende måte: Det skulle bygges et tilfluktsrom, men en­
treprenøren sluttet ikke å sprenge før han var gjennom
fjellet på den andre siden. Da var hullet der, og myndig­
hetene ble tvunget til å asfaltere, så veien kom. Det er ikke
noen forbilledlig måte å gjøre det på, men den andre ytter­
ligheten er jo å lage et så strengt regelverk at man ikke kan
begynne å legge til rette på en strekning som skal komme,
selv om en nå ikke riktig vet når den kommer, og selv om
den altså ikke er besluttet å komme. Derfor håper jeg
statsråden kan gå tilbake og finne ut i hvilken detalj det er
dette problemet sitter, og så komme tilbake til Stortinget
og få løst det.
Øyvind Halleraker (H) [12:32:27]: De tre minuttene
jeg har til rådighet, skal jeg ikke benytte. Jeg vil etter
statsrådens svar her i dag bare få anmode om at det forsla­
get som er fremsatt fra Høyre og Venstre, gjøres om til et
oversendelsesforslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2625)
S a k n r . 3
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sortevik,
Per Sandberg og Bård Hoksrud om å etablere en tiltaks­
pakke for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkes­
veiene (Innst. S. nr. 184 (2005­2006), jf. Dokument
nr. 8:43 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Borghild Tenden, deretter Bendiks H.
Arnesen. Presidenten kan ikke se at representanten Borg­
hild Tenden er i salen. Da vil presidenten gi ordet til Ben­
diks H. Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:34:36]: Jeg mener å ha
god kjennskap til hva fylkesveiene har å si for distriktene,
og når det gjelder det fylket jeg kommer fra, har jeg bok­
stavelig talt følt dårlig fylkesveistandard både på kroppen
og på bilen.
Jeg kommer altså fra et fylke som har svært mye fyl­
kesvei som ligger i vanskelig terreng, og som dessverre
fortsatt er i dårlig stand. Spesielt om våren i teleløsningen
kan det noen steder være helt uframkommelig, og grus­
veiene minner mer om en potetåker enn om vei. Dette ska­
per selvfølgelig store problemer både for næringsliv,
pendlere og andre som må benytte slike veier.
Dette er altså veier som er avgjørende for at fiskeri,
havbruk, landbruk og andre næringer skal kunne drive sin
virksomhet, og for at folk skal kunne bo i livskraftige byg­
der og kystsamfunn. Dette er veier som er helt avgjørende
for den store verdiskapingen som skjer i våre distrikter.
Dårlig bæreevne, smal veibredde og manglende fast
dekke fører ofte til at det må foretas svært kostbare omlas­
tinger for å få råstoff inn, og for å få ferdige varer ut til
markedet.
Med dagens store og tunge trailere sier det seg selv at
disse ikke kan ferdes med full last langs smale og dårlige
fylkesveier. Dette medfører ofte at lettere og mindre trans­
portmateriell må frakte produktene til og fra områder med
dårlig veistandard. Alle forstår at slike forhold raskt gjør
betydelig innhogg i distriktsbedriftenes lønnsomhet og
ikke stimulerer til bosetting.
I Troms har situasjonen til tider vært så vanskelig at det
har vært vurdert å bryte opp dårlig asfalt på fylkesveier og
legge grus på dem, dette fordi veiene blir rimeligere å re­
parere på den måten enn ved å reparere dårlig asfalt. Dår­
lig asfalt kan jo også være direkte trafikkfarlig.

2006
2616 9. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Sandberg og Hoksrud om
å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene
Politikerne i mitt hjemfylke har prioritert fylkesveiene
høyt innenfor de små budsjettene de har hatt til rådighet
de siste årene, men til tross for dette er det fortsatt mye
dårlig fylkesvei. Fylket har rett og slett ikke hatt penger
nok til å komme à jour med vedlikeholdet på grunn av det
store omfanget og vanskelig -- og kostbart -- terreng å job­
be med.
Vi vet at det er store forskjeller fra fylke til fylke hva
angår antall kilometer fylkesvei, hva slags terreng disse
veiene ligger i, og hvor stort vedlikeholdsbehovet er.
Etter min mening blir det derfor ikke riktig å lage en
økonomisk pakke som drysses ut over alle fylkene. Det er
fylker med det største antall kilometer fylkesvei og de
mest kostbare utbyggingene som om mulig må få ekstra
hjelp til å komme à jour med vedlikeholdet.
Det viktigste er at fylkeskommunene får såpass store
totale økonomiske rammer at de makter de oppgavene de
er pålagt. Noen fylker vil uansett trenge ekstra hjelp fra
staten for å komme à jour med vedlikeholdet og for å få
en akseptabel standard på fylkesveiene sine. Dette har
også noe med fordeling å gjøre og hvor mye av den totale
rammen den enkelte fylkeskommune må bruke på å få på
plass en akseptabel veistandard.
Dette bør Regjeringen vurdere og være åpen for i sitt
videre arbeid.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Neste taler er sakens ordfører, som nå er
ankommet.
Borghild Tenden (V) [12:39:19] (ordfører for sa­
ken): Jeg beklager det inntrufne. Det skal aldri skje igjen.
Venstre ser at det er behov for økt satsing på fylkesvei­
nettet. Derfor er det bra at Fremskrittspartiet har fokusert
på dette, selv om vi ikke kan støtte måten de ønsker å løse
denne utfordringen på. Vi har også sett at statsråden er
svært opptatt av fylkesveiene våre, og at hun har lovet
mye i denne sammenheng både i valgkampen og nå som
statsråd. Dette ser vi fram til skal realiseres.
Store deler av fylkesveinettet vårt er ikke dimensjonert
for dagens trafikk. Venstre er sterkt bekymret for at etter­
slep på veivedlikehold og trafikkøkning kan få store kon­
sekvenser for bl.a. trafikksikkerheten. Venstre mener der­
for det må satses på veivedlikehold, særlig av trafikksik­
kerhetshensyn.
Det er derfor behov for en gjennomgang av hvordan
denne utfordringen kan løses uten at fylkeskommunens
økonomi kveles. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
foreslår derfor i dag at det utarbeides en plan for utford­
ringer på fylkesveinettet. Jeg merket meg som sagt at en­
kelte regjeringspartier gikk offensivt ut i valgkampen og
lovet bedre fylkesveier. Da er jeg forundret over at de ikke
støtter dette forslaget.
Jeg har god kunnskap om forholdene på fylkesveiene i
Akershus fylkeskommune. Skolebarn må kjøres korte
strekninger fordi det er livsfarlig å ferdes på enkelte veier.
Denne kjøringen genererer enda mer trafikk, så dette er en
ond sirkel. Fylkesveiene er ikke dimensjonert for dagens
trafikktetthet. Årsaken til dette uføret i Akershus er bl.a.
elevveksten i videregående skole. Økonomien er spesielt
stram på grunn av økende tilflytting til fylket, med en
elevvekst på rundt tusen elever pr. år. Dette sluker det
meste av pengene til fylkeskommunen. Utdanning, som er
lovpålagt, tar 66,5 pst. av Akershus' midler, mens sam­
ferdsel sitter igjen med ca. 16,5 pst. -- og dette skal gå til
veivedlikehold, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet osv.
Akershus er i den situasjonen at det får verken storbymid­
ler eller regional utviklingsstøtte og følgelig kommer
svært dårlig ut.
I den siste utgaven av «Vegen og Vi», utgitt av Statens
vegvesen, kan vi lese om trafikkutviklingen i prosent pr.
fylke, prognoser og reelle økninger. Det er skremmende å
se hvordan disse tallene spriker. Dette må vi ta på alvor.
Og med den rørende tverrpolitiske enigheten jeg tror vi
kommer til å møte her i dag, ser jeg ingen grunn til at dette
ikke skal skje. Nå avventer vi initiativ fra Regjeringen i
neste års budsjett.
Arne Sortevik (FrP) [12:42:36]: Etterslepet på of­
fentlig veinett i Norge er dessverre dokumentert til over­
mål. Sist ute var Opplysningsrådet for Veitrafikken, som i
samarbeid med Statens vegvesen har anslått etterslepet på
alle tre veikategoriene til vel 40 milliarder kr -- 12 milliar­
der kr på riksveier, 11,5 milliarder kr på fylkesveier og
17 milliarder kr på kommunale veier.
Norge blir rikere og rikere -- samtidig blir norske veier
dårligere og dårligere. Når norsk veikapital forfaller, er
det ikke bare bileiere og næringsliv som betaler. Dårlige
veier er dårlig samfunnsøkonomi, lengre transporttid,
ekstra utgifter til drivstoff og vedlikehold, ekstra utslipp
og ekstra ulykker.
Etterslep i veivedlikeholdet har økt gjennom mange år.
Skiftende regjeringer og skiftende flertall kan sikkert fin­
ne grunner til å skylde på hverandre. Det som opptar folk
flest, er ikke politisk skyldoppgjør, men derimot politisk
handling som kan rette opp situasjonen innenfor en aksep­
tabel tid.
Konsekvensene av dårlig vedlikehold kjenner vi altfor
godt gjennom mange år innenfor skolesektoren. Mange
års dokumentasjon av omfattende vedlikeholdsbrist og
elendige forhold for norske skoleelever førte til at et sam­
let storting fra og med statsbudsjettet for 2002 satte i gang
et omfattende program med opprustning av skolebygg i
kommuner og fylkeskommuner. Det gjøres ved bruk av
rente­ og avdragsfrie lån.
I de fem årene som snart er gått, er det brukt 12 milli­
arder kr på slik opprustning, og programmene er blitt ut­
videt flere ganger underveis. Det nytter, det viser seg
igjen, og det er villighet hos kommuner og fylkeskommu­
ner til å bruke slike lån.
Skal vi få til samme opprustning av offentlig veinett,
må det etter Fremskrittspartiets mening en kraftig innsats
til, først og fremst fra staten.
I dette Dokument nr. 8­forslaget tar Fremskrittspartiet
for seg fylkesveiene. Vi mener vi må bruke samme opp­
skrift som for skolebygg for å få fjernet etterslepet innen­

9. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Sandberg og Hoksrud om
å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene
2617
2006
for veivedlikehold i landets fylker -- mellom 11 og 12 mil­
liarder kr. Dette kan ikke fylkene klare selv innenfor rime­
lig tid, og tiden er også viktig i forhold til å forhindre yt­
terligere forfall. Forfall i veivedlikeholdet på fylkesveiene
er ikke bare merkbart -- det nærmer seg katastrofe, sier re­
presentanter for busselskaper, for lastebilnæringen og fra
bedrifter over hele landet.
Fremskrittspartiet har i forslaget omtalt to ulike løsnin­
ger. Den ene løsningen omfatter fylkeskommunal egenan­
del. Her er mulig fordeling én tredjedel tilskudd, én tred­
jedel statlige lån og én tredjedel fylkeskommunal egenan­
del. Fremskrittspartiet peker på at samlet ramme bør være
10 milliarder kr fordelt over fem år.
Det er den løsningen statsråden har kommentert i sin
vurdering av forslaget. Hun avviser dette først og fremst
med den begrunnelse at en slik ordning binder opp fylkes­
kommunale midler i lang tid, og at dette må prioriteres
mot andre tiltak som fylkeskommunene har ansvar for.
Det er helt riktig, men den prioriteringen tror Fremskritts­
partiet fylkeskommunene er i stand til å gjøre selv. Frem­
skrittspartiet tror faktisk at mange fylkeskommuner ville
være interessert i en slik ordning. Men dette er det altså
ingen av de øvrige partiene som vil være med på.
Begrunnelsen fra regjeringspartiene har vi egentlig for
lengst fått utenfor stortingssalen. I bladet Transportforum
nr. 4 for 2006 betegner representanten Torstein Rudiha­
gen fra Arbeiderpartiet dette forslaget som et «demonstra­
sjonsforslag». Det er selvsagt ikke ment som en politisk
demonstrasjon, men som et konkret politisk forslag med
en konkret, praktisk løsning.
Den andre løsningen som er foreslått i dokumentet, og
som gjentas i Fremskrittspartiets forslag i innstillingen
-- herved opptatt -- er et todelt forslag om statlige tilskudd
og statlige lån. Det har statsråden ikke kommentert, heller
ikke de andre partiene.
La meg legge til: Skulle man ha den oppfatningen at
50 pst. tilskudd for å få gjort noe som virkelig monner
med fylkesveiene, er for mye, kunne man jo foreslå en ren
blåkopi av ordningen for opprustning av skolebygg. Men
heller ikke det er kommet fra andre partier. Man vil rett og
slett ikke, trolig av den enkle grunn at dette er et godt for­
slag fra Fremskrittspartiet. Det er synd for fylkeskommu­
nene, men først og fremst er det synd for innbyggerne og
for næringslivet i landets 19 fylker.
Forfallet på landets veinett må stoppes! Fremskritts­
partiet har et konkret forslag som kan føre til at vi får rus­
tet opp fylkesveinettet i løpet av fem år ved hjelp av til­
skudd fra staten og lån fra staten. Det er synd at ingen vil
være med.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [12:47:44]: Høyre deler den
bekymringen Fremskrittspartiet beskriver i forslaget som
vi behandler her i salen i dag. Etterslepet på vedlikeholdet
er stort og økende, og situasjonen er i høyeste grad alvor­
lig. Derfor foreslår Høyre -- sammen med Kristelig Folke­
parti og Venstre -- å be Regjeringen utarbeide en egen plan
for hvordan man vil løse denne utfordringen på fylkesveg­
nettet.
Når vi i dag fremmer vårt eget forslag, er det derfor
ikke på grunn av uenighet om virkelighetsbeskrivelsen i
forslaget som er til behandling. Tallenes tale er klar nok.
Ifølge nye tall fra Vegdirektoratet er etterslepet i vedlike­
hold på vegene nå på formidable 14 milliarder kr på riks­
veger og 11 milliarder på fylkesveger. Dette er dramatiske
tall. Vi kan slå fast at bevilgningsnivået til vedlikehold av
veg er altfor lavt og må økes. Det har vært en økning i be­
vilgningene de senere år, men på langt nær nok.
Gjenanskaffelsesverdien av vegnettet er på bortimot
400 milliarder kr. Vi må prioritere vedlikehold, så ikke
regningen for å sette vegnettet i akseptabel stand blir
uhåndterlig. Vi må gjøre noen tydelige grep, skal vi ha en
rimelig sjanse, for det er et godt stykke fram.
Fylkeskommunene makter tydeligvis ikke å håndtere
sitt ansvar på dette området. Fylkesvegene blir erfarings­
messig fort en salderingspost når andre pålagte oppgaver
skal utføres. Det må derfor skapes mer forutsigbarhet i be­
vilgningsnivå og prioritering. Slik det er i dag, taper hele
samfunnet.
Fylkesvegene er på mange måter kapillærnettet i veg­
systemet vårt, og mange viktige eksportbedrifter, særlig
på kysten, ligger i enden av slike veger, fordi de har en
nærhet til sjø. Store deler av dette fylkesvegnettet er ikke
dimensjonert for dagens trafikk og kjøretøyer. Det er der­
for på mange strekninger behov for ikke bare vedlikehold,
men også en standardheving.
Vi har, som nevnt, et forslag her i dag, og mener pro­
blemet må angripes på en annen og grundigere måte enn
vi gjør i dag. I tillegg til å øke bevilgningene må vi utrede
en hensiktsmessig framdriftsplan og organisering, samti­
dig som lokalt selvstyre selvsagt må ivaretas. Skal man
komme dette etterslepet til livs, må vi tenke nytt og bruke
ressursene til veg på best mulig måte.
Jeg vil ta opp forslaget som Høyre er med på i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Jan Sahl (KrF) [12:51:01]: I dette private forslaget
tar Fremskrittspartiet opp et viktig tema. Vedlikeholdset­
terslepet på både riksvegene og fylkesvegene er stort, alt­
for stort, og det er ikke tvil om at etterslepet skaper pro­
blemer. Folk klager på dårlig vegstandard, og de som er
satt til å reparere og utføre vedlikeholdet på vegene, ser at
det bare blir mer, ikke mindre, å gjøre.
Det private forslaget fra fremskrittspartirepresentante­
ne peker altså på et viktig tema. Det er bare synd at virke­
midlene som foreslås, ikke er spiselige. Enten er de urea­
listiske og ugjennomførbare, eller så er de rett og slett i
strid med grunnleggende prinsipper som Kristelig Folke­
parti setter høyt.
La meg si litt om et slikt grunnleggende prinsipp aller
først, nemlig lokaldemokrati. Begrunnelsen for at vi i
Norge ikke har et system der sentralmakten har all makt,
er at vi tror på prinsippet om at noen beslutninger bør tas

Trykt 26/6 2006
2006
2618 9. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Sandberg og Hoksrud om
å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene
nærmest mulig «folk flest». En skulle tro at det var viktig
for partiet «for folk flest», men nei, det er ikke alltid ord
og handling henger i hop.
Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, heter
det. I et demokratisk samfunn må beslutningene tas så nær
dem det gjelder, som mulig. Et velfungerende lokaldemo­
krati er svært viktig. Kristelig Folkeparti ønsker derfor å
arbeide for at staten styrer gjennom rammer, slik at kom­
munenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.
Jeg er ikke i tvil om at folk gjerne vil ha mer penger til
vegene. Problemet er bare at med den ordningen Frem­
skrittspartiet foreslår, bindes fylkenes budsjett opp. Sen­
trale myndigheter vedtar at veg skal prioriteres. Det betyr
at noe annet må nedprioriteres, for politikk er å prioritere:
Hvis vi vil ha mer til ett område, må vi kutte på et annet
område -- det er realiteten.
Kristelig Folkeparti mener fylkeskommunen skal få
beholde friheten til å styre egne budsjetter. Og med en re­
gjering som stadig lover å styrke økonomien til kommu­
nene og fylkeskommunene, får vi håpe fylkene faktisk får
mer midler til vegdrift og vedlikehold. Det skal i så fall få
Kristelig Folkepartis støtte, selv om det må kunne sies at
Regjeringen har brukt fjorårets økning i frie midler til
kommunene vel mange ganger. Det er utrolig hvor langt
de strekker, disse kronene -- til skoler, til eldrepleie, til sy­
kehus, til vegvedlikehold osv.
Den tiltakspakken som foreslås i Dokument nr. 8:43, er
ingen god løsning på den utfordringen som foreligger,
men forslagsstillerne peker på et viktig behov. Fylkene
klarer faktisk ikke å håndtere vedlikeholdet av fylkesve­
gene med de budsjettene de disponerer i dag. Kristelig
Folkeparti ber derfor Regjeringen i forslags form om å
komme tilbake med en plan om hvordan utfordringene på
fylkesvegnettet skal løses.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:54:34]: Ifølgje tal frå
Vegdirektoratet er etterslepet på vegvedlikehald rundt
43 milliardar kr. Det tilsvarer nesten 93 000 km veg. Be­
løpet fordeler seg slik: ca. 17 milliardar kr på det kommu­
nale vegnettet, ca. 14 milliardar kr på riksvegnettet og ca.
12 milliardar kr på fylkesvegnettet. Det er altså betydelege
summar det her er snakk om!
Regjeringa sin ambisjon er å snu denne negative tren­
den, som har utvikla seg over mange år. I Soria Moria­er­
klæringa har Regjeringa forplikta seg til å følgje opp ved­
taket i Nasjonal transportplan, noko som vil bety ein auke
på om lag 2 milliardar kr årleg i høve til Bondevik II­re­
gjeringa sitt framlegg til samferdsleføremål.
Gjennom tilleggsproposisjonen for 2006, samt forslag
i revidert statsbudsjett, er ramma til samferdsle auka med
833 mill. kr. Det viser at denne regjeringa har vilje til å
satse på samferdsle.
Senterpartiet deler fullt ut dei bekymringane som for­
slagsstillarane frå Framstegspartiet gir uttrykk for når det
gjeld standarden på fylkesvegnettet. Eg synest det er pris­
verdig at Framstegspartiet både er oppteke av og engasjert
i mangelen på vegvedlikehald på dette viktige nettet. Men
det er eit paradoks at gjennom dei budsjettforlika som
Framstegspartiet har vore med på saman med Bondevik
II­regjeringa, utgjorde auken på vegvedlikehald innanfor
riksvegnettet elles 1 mill. kr. Det viser at det er langt
mellom liv og lære også når det gjeld vedlikehald innan­
for vegnettet vårt.
Fylkesvegnettet er fylkeskommunane sitt ansvar. Der­
for er det viktig for både Regjeringa og Senterpartiet at
kommuneøkonomien vert vesentleg styrkt. Eg merkte
meg at representanten frå Kristeleg Folkeparti nærmast
harselerte over at Regjeringa greidde å auke rammene til
kommunesektoren. Men eg har eit retorisk spørsmål: Kor­
leis hadde det sett ut dersom vi ikkje hadde fått denne au­
ken? At kommunesektoren fekk 5,7 milliardar kr meir i
2006 enn i 2005, betyr at også den fylkeskommunale øko­
nomien vart styrkt. Og med ei romslegare ramme aukar
moglegheita for at fylkeskommunane kan bruke meir pen­
gar til vedlikehald av fylkesvegnettet.
Når det gjeld det konkrete framlegget frå Framstegs­
partiet om ei frivillig, statleg låneordning for å ruste opp
vegnettet, meiner Senterpartiet at det er eit interessant for­
slag.
I innstillinga understrekar medlemene frå Høgre, Kris­
teleg Folkeparti og Venstre at det er fylkeskommunane
som har ansvaret for fylkesvegnettet, samtidig som dei er­
kjenner at fylka ikkje greier oppgåvene innanfor «tilgjen­
gelige, økonomiske rammer», som det står i innstillinga.
Betyr det at desse partia -- Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre -- meiner at rammene til kommunesektoren dei
siste fire åra har vore for låge -- for små? Dei same partia
fremjar no forslag om at det er Regjeringa som skal leggje
fram ein plan for å løyse utfordringane på fylkesvegnettet.
Og då må eg spørje: Kva slags plan er det desse partia
snakkar om? Er det ei stortingsmelding? Er det eit forslag
om auka satsing på kommunesektoren? Er det eit forslag
om øyremerkte midlar? Eg synest merknaden frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre heng dårleg saman med
forslaget. På den eine sida argumenterer dei med at dette
er eit fylkeskommunalt ansvar, og på den andre sida vert
departementet bede om å leggje fram ein plan for korleis
Regjeringa skal løyse utfordringane på fylkesvegnettet!
Skal vi løyse desse utfordringane, trengst det pengar.
For Senterpartiet er det viktigaste verkemiddelet å auke
rammene til kommunesektoren. Det arbeidet er Regjerin­
ga godt i gang med, og det skal ein halde fram med.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:59:40]: Det er sto­
re utfordringar knytt til vedlikehald av norske vegar. Dette
er bakgrunnen for at Regjeringa i sitt tillegg til regjeringa
Bondeviks budsjettopplegg for 2006 og i revidert budsjett
2006 til saman har auka løyvingane til vegvedlikehald
med 201 mill. kr.
Vedlikehaldsetterslepet for fylkesvegane er noko låga­
re enn for riksvegnettet, som er rekna ut til å verte
14,5 milliardar kr pr. 1. januar 2007. Det er urovekkjande
at vedlikehaldsetterslepet for fylkesvegnettet vil auke
med det nivået som er på løyvingane i dag.
Det aukande etterslepet på fylkesvegnettet fører til
ulemper for trafikantane, i form av både fleire ulukker,
auka reisetid og høgare transportkostnader. Dersom ved­
likehaldet ikkje vert utført til rett tid, viser erfaringane at

2619
9. juni -- Forslag fra repr. Sortevik, Sandberg og Hoksrud om
å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene
S 2005--2006
2006
(Statsråd Navarsete)
skadane vert meir omfattande og kostnadskrevjande å re­
parere på eit seinare tidspunkt.
Bereevne og geometri på fylkesvegane er ofte langt
under det som vert kravd for tungtrafikk. Dette fører til at
vegdekka fort vert ujamne og med store telehiv i periodar
av året. Om lag 55 pst. av fylkesvegnettet har aksellast på
ti tonn.
Eg går ut frå at me alle er einige om at standarden på
fylkesvegnettet er for dårleg. Spørsmålet vert difor korleis
me på best mogleg vis kan oppnå ei betring av standarden.
Regjeringa har valt å gjere dette gjennom det styringssys­
temet som eksisterer i dag, ved, som eit første skritt, å
auke overføringane til kommunane med fleire milliardar
kroner på statsbudsjettet for 2006. Gjennom kommune­
proposisjonen for 2007 har Regjeringa varsla at opptrap­
pinga skal halde fram.
Eg gjer merksam på at det er fylkeskommunane som i
dag har ansvaret for kostnadene til investeringar, vedlike­
hald og drift av fylkesvegnettet. Fylkeskommunane kan
fritt prioritere dei frie inntektene til forskjellige område
utan at nokon av midlane er øyremerkte til t.d. samferdsel
og vedlikehald av fylkesvegnettet. Fylkeskommunane har
ikkje hatt moglegheit til å setje av tilstrekkeleg med mid­
lar til fylkesvegnettet på grunn av for tronge budsjettram­
mer og sjølvsagt trong for midlar til andre viktige område,
som t.d. skule. Sjølv om me ikkje har nokon garanti for at
det vert nytta meir midlar til fylkesvegnettet, er ein auke i
overføringane til kommunane det viktigaste bidraget for å
få dette til. Eg er glad for at ein samla opposisjon no sy­
nest å slutte seg til Regjeringas politikk for å auke løyvin­
gane til kommunar og fylke.
Forslaget i Dokument nr. 8:43 som vert handsama her
i dag, legg opp til ei øyremerking av midlar. Forslaget om
å ta igjen etterslepet til vedlikehald på fylkesvegane utgjer
statlege tilskot og ei låneordning til fylkeskommunane.
Forslaget seier at kostnadene skal delast med ein tredjedel
statleg tilskot, ein tredjedel statleg lån med kompensasjon
til renter over fem år og ein tredjedel eigenfinansiering frå
fylkeskommunane. Når forslaget skal ha ei ramme på
10 milliardar kr, vil det verte særs store verdiar som vert
øyremerkte både gjennom statlege tilskot og gjennom ei­
genfinansiering frå fylkeskommunane. Sistnemnde eigen­
finansiering må uunngåeleg finansierast gjennom dei frie
inntektene.
Slik eg ser det, skal me halde fram med den praksisen
at det er fylkeskommunane som har ansvaret for desse pri­
oriteringane. Eg synest difor det er ryddig av fleirtalet i
komiteen å avvise ei slik tiltakspakke, bygd opp på den
måten som Framstegspartiet har fremja forslag om.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Borghild Tenden (V) [13:03:24]: Jeg ser i avisen
«Vegen og vi» at samferdselsministeren nå har satt i gang
et arbeid med å få laget mer realistiske prognoser for tra­
fikkveksten på norske veier. Det er veldig bra. Vi ser at det
er veldig store forskjeller mellom fylker når det gjelder
prognoser og reelle økninger. De som kommer aller dår­
ligst ut her, er Østfold, Akershus og Vestfold. Mitt spørs­
mål er: Vil statsråden love spesielle tiltak til fylker der
spriket er størst mellom prognoser og reelle økninger? Er
det det som er intensjonen med det arbeidet som nå er satt
i gang?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:04:07]: Arbeidet
med å få reelle prognosar er sjølvsagt knytt til arbeidet
med Nasjonal transportplan, der ein skal ha oppdaterte tal,
slik at ein ikkje byggjer framtidas samferdselspolitikk på
forelda talmateriale. Det er det einaste svaret eg kan gje på
det. Om det vil føre til omprioritering av midlar, kan eg ik­
kje svare på i dag. Eg har heller ikkje svar på korleis prog­
nosane vil sjå ut når me har fått dei ferdige.
Bård Hoksrud (FrP) [13:04:53]: Jeg lurer på om
statsråden kjenner til pakken som den forrige regjeringen
innførte når det gjelder vedlikehold av skolebygg. Kom­
munene stod i kø på grunn av de store behovene de hadde,
til tross for at dette bare var et lån over fem år, og uten at
man fikk pengene av staten. Man fikk bare rente­ og av­
dragsfritt lån i fem år. Dette viser jo at kommunene står i
kø for å komme inn på den typen ordninger.
Statsråden var også inne på at Regjeringen ønsker å
sikre kommunale veier med de pengene man bevilger til
kommunal sektor. Man skal sikre eldreomsorg. Man skal
sikre 10 000 nye hender i omsorgsyrkene, man skal sikre
veier -- det er ikke måte på hva man skal sikre med de be­
vilgningene Regjeringen har kommet med så langt.
Men kjenner statsråden også til at fylkene Buskerud,
Telemark og Vestfold nå låner penger for å gjøre noe med
de dårlige fylkesveiene? Hva vil statsråden gjøre for å føl­
ge opp det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:06:05]: Statsråden
er kjend med låneordninga for skulebygg. Etter det eg for­
står, fungerer det rimeleg greitt. Eg har ikkje detaljkunn­
skap om dette. Eg sat ikkje i Stortinget i førre periode, og
heller ikkje i regjering. Men eg er kjend med det, det er eg.
Det viktigaste midlet for å oppnå ei betre satsing på
fylkesvegane er uomtvisteleg at kommunar og fylkes­
kommunar får tilført meir midlar over ramma, slik at ein
får reell prioritering.
Eg har sjølv sete ti år som regionalpolitikar. Eg har òg
diverse år bak meg som lokalpolitikar og har sett på at den
kommunale økonomien har skranta, for å seie det slik, i
ein del år. Det fører sjølvsagt til at dei lovpålagde teneste­
ne som ein må utføre, som vidaregåande skule for fylkes­
kommunens del, vert prioriterte, og då går det ofte ut over
fylkesvegane.
Eg kjenner til vedtaket som er gjort i BTV­samarbei­
det, om å låne 100 mill. kr . Det er nettopp den fridomen,
sjølvsagt, som fylkeskommunane har. Dette er fylkas an­
svarsområde. Eg er kjend med fylkeskommunanes og KS
sitt ynske om at ein større del av vegnettet skal overdra­
gast til nye regionar, og det er eit sterkt press i høve til det.
Eg ventar sjølvsagt at ein no viser at ein prioriterer veg­
nettet òg i dag, for å vise at ein kan evne det i framtida.
Forhandlinger i Stortinget nr. 176
176

2006
2620 9. juni -- Forslag frå repr. Løvik og Halleraker om
utbygging og drift av E136 Ålesund--Oppland grense
Arne Sortevik (FrP) [13:07:46]: En av tre varianter i
Fremskrittspartiets løsning er en ren blåkopi av den ord­
ningen som gjelder for skolebygg. Når det gjelder skole­
byggordningen, som har fått 12 milliarder kr, kunne man
bruke samme argument som statsråden nå bruker, at dette
må kommuner og fylkeskommuner klare selv. Stortinget
har hatt en helt annen oppfatning. Stortinget har vært en­
stemmig når det gjelder låneordningen for skolebygg. Der
har man enstemmig gått inn og hjulpet kommuner og fyl­
keskommuner. Hvorfor kan man ikke gjøre det samme når
det gjelder veivedlikeholdet i fylkeskommunene, som har
samme trange økonomi, og som har et omfattende etter­
slep? Flere har nevnt tallet, som er mellom 11 og 12 mil­
liarder kr? Hvorfor kan vi ikke tilby iallfall den samme
løsningen i forbindelse med veivedlikehold i fylkeskom­
munene som den vi faktisk har når det gjelder vedlikehold
av skolebygg, også i fylkeskommunene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:08:49]: At me har
utvikla ei ordning for skulebygg, betyr ikkje at me skal
bruke blåkopi og leggje den ordninga over på samferdsel.
Eg registrerer i dag at Framstegspartiet er det einaste par­
tiet som heilt utafor alle budsjettprosessar vil gjere ei slik
ordning gjeldande.
I Regjeringa går det føre seg ein budsjettprosess for
neste år der me diskuterer både kommuneøkonomi og
andre løysingar for å styrkje både fylkesvegar og andre
vegnett i landet som treng det. Så me får kome tilbake til
det når budsjettet vert lagt fram.
Eg står fast på at det viktigaste ein kan gjere for å sikre
både kommunale vegar, som kanskje er dei aller dårlegas­
te, og fylkesvegar, er å sikre ein god kommuneøkonomi.
Me starta på det i fjor. 5,7 milliardar kr la Regjeringa inn.
Det er klart at det er mange oppgåver som skal løysast,
men det viser seg òg at midlane no i større grad vert brukte
på fylkesvegane, heldigvis.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Steinar Gullvåg (A) [13:10:17]: Fylkeskommunene
har selvfølgelig et tungt ansvar for vedlikehold av fylkes­
veiene. Jeg registrerer at flere fylkeskommuner, inkludert
min egen, Vestfold, nå låner penger til asfaltering i et for­
søk på å råde bot på tidligere års forsømmelser. Det tror
jeg vil vise seg å være en god investering.
Mange fylkesveier er nå i en så dårlig forfatning at det
ikke lenger er snakk om en ekstraordinær vedlikeholds­
innsats, men snarere om en ren rehabilitering. Årsaken til
den situasjonen vi har fått på fylkesveinettet, er års under­
finansiering av fylkeskommunene. Det er først i år, med
det krafttaket Regjeringen har tatt for å bedre kommune­
økonomien, at fylkeskommunene ser noen mulighet til å
kunne styrke veivedlikeholdet, bl.a. i form av låneopptak.
Fortsatt bedring av kommuneøkonomien vil komme til å
gi rom for økt vedlikeholdsinnsats, men det krever selv­
følgelig at fylkeskommunene prioriterer fylkesveiene
framfor andre gode formål.
Vi har som kjent kommunalt selvstyre her i landet, og
vi har et kommune­ og fylkestingsvalg om noe over et år.
Må jeg få minne om at også staten har betydelige drifts­
og vedlikeholdsoppgaver på riksveinettet. Vedlikeholds­
etterslepet øker med 800 mill. kr årlig. Selv om Regjerin­
gen nå i forslaget til revidert nasjonalbudsjett gjør en inn­
sats for å øke vedlikeholdsbevilgningene, er det fortsatt
mye igjen. Dette kan ikke fortsette i lengden.
Mang en lokalpolitiker og stortingspolitiker har satt
merke etter seg i form av en ny vei, en tunnel eller ei bru.
Hittil er det ingen som har fått bauta for godt veivedlike­
hold. Det er synd.
Jan Sahl (KrF) [13:13:07]: Det var innlegget til re­
presentanten Eli Sollied Øveraas som fikk meg til å for­
lenge debatten en kort stund. Hun presterte å si at jeg har­
selerte med Regjeringens satsing på kommuneøkono­
mien. Til det vil jeg si: Tvert imot! Jeg fatter ikke hvordan
det kunne oppleves slik. Jeg har stor respekt for den øk­
ningen som denne regjeringen har gjort når det gjelder
kommuneøkonomien. Men det er selvfølgelig slik at selv
ikke økningen som denne regjeringen kom med, kan bru­
kes til å løse alle problemer i kommunene. Det var det jeg
påpekte. Selv med denne bevilgningen makter en ikke å
løse de problemene vi har på fylkesveinettet. Da må det
være betimelig å henvende seg til den sittende regjerin­
gen, som jo er en flertallsregjering, og som brukte hele
valgkampen til å fortelle om hvem som skulle være an­
svarlig når flertallsregjeringen var på plass. Nå er denne
flertallsregjeringen på plass, og det lille vi ber om, er å få
en oversikt over de utfordringene vi totalt sett har på fyl­
kesveinettet. Så skal vi være med og bidra, og vi skal være
med og applaudere for en fortsatt økning på kommune­
økonomisiden, som også kommer fylkeskommunene til
gode.
Til slutt vil jeg bare opplyse om at når det gjelder den
forrige regjeringen, prioriterte man opp drifts­ og vedlike­
holdet med de midlene som var til rådighet. Nominelt sett
økte vi med godt og vel 18 pst. Reelt sett var det 4,3 pst.
økning til drift og vedlikehold av veinettet totalt sett i lan­
det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2626)
S a k n r . 4
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag frå stortingsrepresentantane Petter Løvik
og Øyvind Halleraker om å vurdere organisering av ut­
bygging og drift av E136 Ålesund­Oppland grense som
offentleg privat samarbeid (OPS)­prosjekt utan bompen­
gar (Innst. S. nr. 185 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:53
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter

9. juni -- Forslag frå repr. Løvik og Halleraker om
utbygging og drift av E136 Ålesund--Oppland grense
2621
2006
til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regje­
ringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Sahl (KrF) [13:16:27] (ordfører for saken): Re­
presentantene Løvik og Halleraker har fremmet forslag
om å be Regjeringen vurdere organisering av utbygging
og drift av E136 Ålesund--Oppland grense som OPS­pro­
sjekt uten bompenger. Som saksordfører vil jeg først rede­
gjøre kort for forslagets innhold og behandling i komite­
en.
Bakgrunnen for forslaget er først og fremst behovet for
store utbedringer på strekningen E136 mellom Ålesund
og Oppland grense. Strekningen er på ca. 230 km, og sto­
re deler av eksporten fra Møre og Romsdal går på E136.
Næringstransporten fra inn­ og utland er økende, og tra­
fikksikkerhetsproblemene med fare for tap av liv og helse
øker. Forslagsstillerne ønsker med dette forslaget å fram­
skynde et prosjekt som likevel skal utbygges. De mener
denne strekningen egner seg som OPS­prosjekt fordi det
er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster å hente på
en rask gjennomføring. Forslagsstillerne mener OPS­mo­
dellen bør benyttes, og viser til positive erfaringer med
store innsparinger, direkte økonomisk gevinst til samfun­
net i tillegg til at prosjektet kan tas i bruk tidligere enn el­
lers.
Komiteens flertall, altså medlemmene fra Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet, avviser forslaget. Flertallet
viser til at det nå gjennomføres tre prøveprosjekter etter
en OPS­modell, og at en evaluering av erfaringene med
OPS­prosjektene skal foretas. Flertallet uttrykker skepsis
til bruk av OPS som finansieringsmetode, samtidig som
de viser til budsjettbehandlingen, der det samme flertallet
ber Regjeringen utrede prosjektfinansiering og det «så
raskt at et slikt system kan inngå i finansieringen av pro­
sjekter for budsjettet for 2007».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at viktige faktorer
på strekningen, som at næringstransporten fra inn­ og ut­
land er økende, at trafikksikkerhetsproblemene med fare
for tap av liv og helse øker, og at trafikkostnadene er
økende, taler for at strekningen bør prioriteres når nye
OPS­prosjekter skal igangsettes. Medlemmene fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere organisering
av utbygging og drift av hele eller deler av strekningen
E136 Ålesund--Oppland grense som OPS­prosjekt
uten bompenger.»
Jeg tar herved opp forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre peker videre på at eventuelle nye vedtak om
bruk av OPS­modellen vil være aktuelle for prosjekter
hvor det er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved
en raskest mulig gjennomføring, og hvor prosjektenes
størrelse og kompleksitet er framtredende. OPS­modellen
vil også være naturlig der krav til standard på framtidig
drift og vedlikehold er uomtvistelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at
bruk av OPS­modellen må utvides betydelig, og fremmer
forslag de selv vil gjøre rede for.
Kristelig Folkeparti er tilfreds med at statsråden vil
gjennomføre den varslede evalueringen av OPS­finansier­
ingen. Samferdselsdepartementet er i ferd med å forbere­
de evaluering av de tre første prosjektene. Denne evalue­
ringen vil avgjøre om Regjeringen vil foreslå nye OPS­
prosjekter. Statsråden har også forsikret om at prosjektfi­
nansiering er lansert som noe nytt og ikke til erstatning for
OPS­finansiering. Når man leser innstillingen, kan det se
ut som om Regjeringens representanter i salen er betyde­
lig mer kritisk til OPS­modellen enn deres egen statsråd
er. Jeg håper dette kan avklares i løpet av debatten.
Kristelig Folkepartiet er positiv til den varslede pro­
sjektfinansieringsmodellen, og vi ser fram til å få mer in­
formasjon om hvordan dette skal realiseres. Vi er innstilt
på å støtte igangsetting av flere OPS­prosjekter der det har
en faglig og politisk god begrunnelse og er ønsket lokalt.
Jeg tror en samlet komite vil slutte seg til flertallets
målsetting om å finne finansieringsmåter for samferd­
selsprosjekt som sikrer lavest mulig finansieringskostna­
der.
Til slutt: Jeg har i forbindelse med mitt saksordfører­
skap vært på befaring på hele den aktuelle strekningen fra
Oppland grense til Ålesund. Her er det store behov for
oppgradering. Noen prosjekt er i gang, og flere står på
vent, bl.a. Tresfjordbrua og innfartsveien til Ålesund. Min
anbefaling til statsråden er at hun tar ut innfartsveien til
Ålesund -- et prosjekt som etter nye beregninger vil være
i størrelsesordenen 600--700 mill. kr, hvis man skal ta de
tunnelene som nå kan være påkrevet der, og gjennomfører
dette etter OPS­modellen.
Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp det
forslaget han refererte.
Svein Gjelseth (A) [13:21:49]: Arbeidarpartiet har
med ei viss undring følgt denne saka. Det vi behandlar i
dag, er altså eit privat forslag frå to representantar frå
Høgre. Forslaget gjekk i utgangspunktet ut på å byggje ut
og drifte strekninga Ålesund--Oppland grense på E136
som eit OPS­prosjekt utan bompengefinansiering. Vi
trudde representantane meinte heile strekninga. Men i
innstillinga modererer dei seg betrakteleg. Då er det berre
snakk om delar av strekninga. Det er freistande å ty til ut­
trykket: Opp som ein bjørn og ned som ein skinnfell.
For oss som har følgt media i Møre og Romsdal i den­
ne saka, er det i alle fall ikkje det inntrykket som har festa
seg, at Høgre vil OPS­finansiere berre delar av strekninga.
Det vert også noko merkeleg når representantane frå
Høgre akkurat no kjem med forslaget om ytterlegare bruk
av OPS­finansiering -- dette fordi Bondevik II­regjeringa,
med nettopp Høgre i spissen, tok til orde for ei evaluering
av dei tre prøveprosjekta med OPS. I den førre regjeringa

2006
2622 9. juni -- Forslag frå repr. Løvik og Halleraker om
utbygging og drift av E136 Ålesund--Oppland grense
sitt forslag til Nasjonal transportplan, som eg reknar med
at Høgre enno meiner er eit godt forslag, tok Høgre, Kris­
teleg Folkeparti og Venstre til orde for «en samlet vurde­
ring av erfaringene når alle anskaffelsesprosessene er
gjennomført.» Då vert det opp til forslagsstillarane å for­
klare Stortinget kvifor dei no foreslår OPS­finansiering
på endå eit prosjekt før evalueringa er gjennomført. Det
kan faktisk verke som om OPS­finansiering er eit ideolo­
gisk spørsmål for Høgre meir enn eit svar på ønska om
meir pengar til vegutbygging.
Høgre, og sikkert Framstegspartiet, vil nok i denne de­
batten knivast om kven som er bilistane sin beste ven når
det kjem til vegbygging. Då skal dei som er opptekne av
nettopp vegbygging, merke seg at Høgre og Framstegs­
partiet hadde ansvaret for samferdselsbudsjetta i 2002,
2003 og 2005. Dersom desse partia er så rørande einige
om at standarden på norske vegar er dårleg, er det ganske
merkeleg at Høgre ikkje gjorde meir i regjering i løpet av
fire år, og det er like merkeleg at Framstegspartiet, med
innflytelse på tre av fire statsbudsjett i den førre perioden,
ikkje fekk utført meir på vegsida. Eg trur Kristeleg Folke­
parti og Venstre vil stadfeste at det ikkje var dei som heldt
igjen når pengane skulle fordelast.
Arbeidarpartiet sitt alternativ til OPS­finansiering er
prosjektfinansiering. Det står klart og tydeleg i Soria­Mo­
ria­erklæringa at Regjeringa skal greie ut ei slik ordning.
Målet med ein slik finansieringsmåte er å få til ei rasjonell
og samanhengande utbygging av viktige samferdselspro­
sjekt. Denne målsetjinga er den same for prosjektfinan­
siering som for OPS. Men i motsetning til OPS vil vårt al­
ternativ kome ut med langt lågare finansieringskostnader.
Ein av grunnane til dette er at staten kan ha heilt andre
krav til avkastning på kapital enn private investorar. Eit av
hovudmåla med prosjektfinansiering er å sikre lågast mog­
lege finansieringskostnader, slik at midlane vert brukte til
bygging av infrastruktur i staden for til dekning av rente­
kostnader.
I Nasjonal transportplan ligg det inne prosjekt på E136
for 660 mill. kr. utan innkrevjing av bompengar. Dei andre
utbyggingsprosjekta på E136 vil det vere naturleg å kome
tilbake til ved neste rullering av NTP.
Denne regjeringa har auka samferdselsbudsjettet som
Bondevik II­regjeringa la fram, med over 800 mill. kr. Ar­
beidarpartiet har framleis som målsetjing at Nasjonal
transportplan skal gjennomførast. Det målet har vi tenkt å
nå.
Arne Sortevik (FrP) [13:26:22]: Kort til foregående
taler: Jeg må få lov til å minne om at i ett av de fire årene
i forrige periode hadde Arbeiderpartiet avtale med en
mindretallsregjering og skrøt fælt over det de fikk til i
2004, også på samferdsel. Det var vel omtrent det samme
nivået som Fremskrittspartiet klarte i de enkelte års avta­
ler. Det har jo Arbeiderpartiet sterk lyst til å glemme -- det
utbyttet de selv klarte i egne forhandlinger med mindre­
tallsregjering.
Jeg skal være kort, for tiden løper på en fredag. Forsla­
get fra Høyres representanter om et OPS­prosjekt i Åle­
sund er et godt forslag, mener Fremskrittspartiet. Derfor
er vi også med på forslaget, og teksten er «hele eller deler
av strekningen». Det viser en viss åpenhet, men signalet
og retningen er jo ganske tydelig -- vi ønsker å bruke OPS­
modellen. Det gjør Fremskrittspartiet også i tråd med
egne forslag i forbindelse med hovedbudsjettet for 2006
-- også tiltrådt etter hvert av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre -- om å få flere OPS­prosjekter.
Argumentasjonen i svarbrevet fra statsråden er litt un­
derlig. Ett av argumentene er at dette skulle være et for lite
prosjekt. Jeg synes det blir et ganske søkt argument mot
eventuelt å bruke en OPS­løsning. Jeg legger også merke
til, som andre har vært inne på, at det synes å være et be­
tydelig sprik når det gjelder åpenhet og villighet til eva­
luering av de tre pågående OPS­prosjektene, mellom
samferdselsministerens uttalelser på den ene side og det
som kommer til uttrykk fra andre som representerer regje­
ringspartiene, spesielt i denne sal. Representanten Tor­
stein Rudihagen har jo for lengst reklamert for at denne
regjeringen vil stoppe OPS­prosjektene. Hovedargumen­
tet der er at dette finansieres med dyre private låneopptak.
De som har greie på det innen finansnæringen, avviser sli­
ke påstander. Det er rett og slett ikke riktig. Det er -- om
noen -- en marginal forskjell i lånekostnader på OPS­pro­
sjekter og direkte statlig finansiering. Så det er et dårlig
argument. Men jeg håper at det er statsråden som vinner
frem, og at vi får en åpen og romslig evaluering av de tre
OPS­prosjektene som er sluppet frem. Ett er avsluttet.
Signalet fra alle tre er at det er en modell som virker svært
godt, og vi ønsker det utvidet og brukt på langt flere pro­
sjekter.
Så tar jeg opp Fremskrittspartiets eget forslag. Vi vil
også benytte anledningen i denne saken til å peke på at
nettopp ved å bruke et grep som OPS­løsning, uansett hva
man kaller barnet -- OPS eller selskap eller utplassering
fra det regulære statlige budsjett -- så har man faktisk en
metode for å få økt veisatsingen og ikke minst for å få be­
handlet investering i vei som investering og ikke som ut­
gift. Vi ønsker den metoden og den muligheten ytterligere
utredet og undersøkt, og det fremmer vi derfor forslag
om.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Petter Løvik (H) [13:30:13]: Først til representanten
frå Arbeidarpartiet, som var oppteken av kva den førre re­
gjeringa gjorde og ikkje gjorde. Den diskusjonen kan vi ta
i andre fora. Men lat meg seie at den førre regjeringa gjor­
de iallfall det ho hadde lovt både på vegsektoren og på
kollektivsektoren, og så får vi sjå om den sitjande regje­
ringa gjer det same. Så får vi heller ta detaljane etter kvart.
Når det gjeld E136, er dette ei strekning som har fleire
delstrekningar som kvar for seg er svært viktige. Vi har
Romsdalen frå Åndalsnes og fram til Oppland grense,
som er ein svært viktig del av eksportvegen både for delar
av Romsdalen og for det meste av Sunnmøre, ein vegstan­
dard som dei som kjenner han, veit er langt frå god nok
for dei krava som blir stilte, og den trafikkmengda som er
her.

9. juni -- Forslag frå repr. Løvik og Halleraker om
utbygging og drift av E136 Ålesund--Oppland grense
2623
2006
Det andre er Tresfjordbrua, eit brusamband som vil
korte inn strekninga med 14 km, og det blir atskillege mil­
lionar kilometer innsparte over eit år, i tillegg til at vegen
rundt Tresfjorden som i dag blir nytta, er ein trafikkfarleg
veg med mange avkøyrsler, ein veg som det uansett må
gjerast noko med.
Det tredje er innfartsvegen til Ålesund, Lerstadvegen,
som også skrik etter å få ei fornying, få ei forbetring, få ei
fullføring.
Desse tre prosjekta til saman eignar seg, slik Høgre ser
det, svært godt til ei OPS­finansiering, og eg synest det er
trist at vi ikkje får ei løysing i den retninga i dag i Stortin­
get.
I eit brev av 12. mai, som representanten Sortevik alle­
reie har kommentert litt, seier statsråden ein del ting som
eg har lyst til å kome inn på. Det meste av det brevet er ei
opplisting av dei tiltaka som den førre regjeringa sette i
sving, for det er rett at det skjer mykje, vi fekk forsert
sterkt denne strekninga. Det som skjer i Møre og Romsdal
på området mellom Sogge bru og Horgheimseidet, er
svært gledeleg. Her er også andre delar, bl.a. den farlege
Tøssesvingen ved Sjøholt, som allereie er utbetra. Så vi
har prøvt å ta delar av dette, og vi la inn 660 mill. kr til
denne strekninga. Det er nøyaktig det same som stortings­
fleirtalet støtta oss i og gjekk med på.
Det som er den andre innvendinga, er at det er antyda
at det er eit for lite prosjekt, som representanten Sortevik
var inne på, men også at det er ei svært lang strekning
med mange forskjellige parsellar, og det kan det kanskje
vere noko i. Eg trur ikkje det er bevisst av statsråden å
villeie Stortinget, men i brevet seier ho at det er 230 km
frå Ålesund til Oppland grense. Det har det aldri vore,
nesten same kva veg du køyrer. Statsråden bommar med
bortimot 50 pst. på den lengda. Det er i dag ein avstand
på 163 km. Så dei 40­50 pst. på toppen her får ein vel
iallfall slå av for kjentfolk, som ein del av oss bruker å
seie det.
Det var stilt spørsmål om dette skal vere ei OPS­finan­
siering av heile prosjektet eller delar av det. Utgangs­
punktet var utan tvil heile, eit prosjekt på sannsynlegvis
1,2--1,3--1,4 milliardar kr. Det vi har gjort for å imøteko­
me dei innvendingane som statsråden trass alt har hatt, var
at vi undervegs modererte forslaget til «hele eller deler»,
fordi det er svært viktig å få gjort endå meir samanheng­
ande på desse strekningane enn det som hittil er gjort,
sjølv om mykje er gjort.
Så er det motstanden mot OPS­finansiering. Ja, det kan
lagast mange teoretiske innvendingar mot førestillinga
om den modellen, men vi har sett m.a. at Orkdalsvegen,
som fleire av oss har følgt nøye både i den fasen den blei
bygd, og no etterpå, har fungert aldeles glitrande -- billi­
gare, betre, raskare. Vi synest at også andre delar av landet
bør kunne få del i ein så god ikkje finansieringsmodell, eg
vil ikkje kalle han det, men organiseringsmodell for veg­
bygging i Noreg.
Statsråden og ikkje minst hennar folk i Stortinget har
gått svært høgt på banen når det gjeld prosjektfinan­
siering. Det skal vere eit alternativ til OPS­finansiering.
Men eg har aldri fått tak i om det er slik at dette skal tilføre
ekstra midlar, eller om det berre er ein ny måte å prøve å
sjå heile prosjektet i samanheng på. I tilfelle det er det sis­
te, er det det same som den førre regjeringa la opp til, ved
at vi når vi først set i gang -- det vere seg som samband
eller anna -- seier at no køyrer vi til vi er ferdige. Så det
spørsmålet eg har lyst til å utfordre statsråden på akkurat
på det området, er: Betyr dette forskottering eller tilførsel
av andre midlar? Eller er det rett og slett berre eit ganske
tomt uttrykk?
Bjørn Jacobsen (SV) [13:35:38]: Eg vil rose for­
slagsstillarane for iallfall å ha sjølvinnsikt når dei i merk­
nadene sine skriv:
«Disse medlemmer er oppmerksom på at OPS­mo­
dellen er omstridt.»
Eg trudde at etter eit valkampmøte vi hadde i fjor i
Molde med representantar frå Kommunalkreditt til sta­
des, var OPS lagt daudt og for lengst gravlagt som idé til
å kunne bidra noko særleg til vegutbygging i Møre og
Romsdal. Dette går sjølvsagt på hovudinnhaldet i konklu­
sjonen frå Kommunalkreditt: 1 ½ gang mindre veg byg­
gjer ein når ein finansierer ved OPS i staden for å bruke
eigne midlar som vi faktisk har.
Så til den aktuelle vegstrekninga. Romsdalen er vi godt
i gang med, det veit vi. Vi har Tresfjordbrua, vi har inn­
kjørselen til Ålesund, som ligg der uløyst førebels.
Vi veit at bompengar har vore sentralt i begge desse
prosjekta. Eg har sjølv vore mot bompengar inn til Åle­
sund dersom ein ikkje klarer å finne lokal legitimitet, altså
anerkjenning, for å ta i bruk bompengar. Kva har vore
gjort frå Høgre si side, og ikkje minst frå Framstegspartiet
si side? Det er eigentleg dei som stoppar begge desse pro­
sjekta, fordi dei prinsipielt er mot bompengar og ikkje er
villige til å gå i dialog med lokale krefter for å finne ut
korleis ein kan legitimere bruk av bompengar. Der ligg ein
del av løysinga: å kome i dialog med lokalfolk. Vi veit at
inn til Ålesund vil det også vere trafikkgrunnlag nok til å
kunne finne ei sånn løysing, sånn at den innfartsvegen
eventuelt kan bli bygd fortare.
Så eksportveg: Sjølvsagt er det eksportveg, men vi veit
også at når det gjeld Møre og Romsdal, er det to eksport­
vegar som vil bli framtidas eksportvegar, og som det er
satsa for lite på. Først jernbane, som eg ikkje skal bruke
mykje tid på. Det neste er jo sjølvsagt på kjøl, vi skal ha
mange, mange fleire av trailerane våre over på kjøl. Dei
gassdrivne hurtiggåande eksportbåtane skal sjølvsagt
byggjast også på verft i Møre og Romsdal, sidan vi først
er innom ein helse heim­debatt her. Der ligg mogleghei­
tene. At vi politikarar ikkje har skjønt det, er jo eigentleg
underleg, når Møre og Romsdals største lastebileigar sei­
er: Eg er ikkje lastebileigar lenger, eg er transportør av
containerar, korleis eg får desse containerane til kontinen­
tet, legg eg meg ikkje så mykje opp i, men vi må få på
plass det som har med hurtiggåande båtar å gjere, så får vi
trailerane bort frå vegane. Waagan seier rett ut: Eg køyrer
til Oslo, men ikkje ein meter lenger. Då veit vi kva slags
konkurranseforhold trailerane og transportselskapa våre
driv under. Båt er også den viktigaste transportvegen
utanom Møre og Romsdal for framtida.

2006
2624 9. juni -- Forslag frå repr. Løvik og Halleraker om
utbygging og drift av E136 Ålesund--Oppland grense
Så er det no eingong slik at vi kan tenkje i nye banar.
Det er tilfeldigvis fylkesting i Møre og Romsdal over hel­
ga. Eg går ut frå at forslagsstillarane er i dialog med sine
fylkestingsgrupper om ein der er villig til kanskje å sjå på
omprioriteringar på NTP. Vi kan jo ikkje tenkje oss at vi
skal la fylkestinget i Møre og Romsdal sitje på sida av
denne prosessen. Dei bør jo absolutt vere med og ha ei
hand på dette rattet. Så det bør vere ein sentral del av den­
ne debatten, og den bør også vere i fylkestingssamlinga.
Det må legitimerast der, uansett kva vi skal kunne få til.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:39:31]: På strek­
ninga E136 mellom Dombås og Ålesund er det foreslått ei
statleg investeringsramme på 660 mill. kr for perioden
2006--2015. I handlingsprogrammet for perioden 2006--
2009 er det prioritert å fullføre utbygginga av E136 på
strekninga Horgheimsundet--Sogge bru. Prosjektet vert
etter planen opna for trafikk ved årsskiftet 2006/2007. I
tillegg er det lagt opp til å starte utbygginga av strekninga
Monge--Marstein i 2009.
I siste del av tiårsperioden vart det også vurdert som
aktuelt å vidareføre bygging av ny innfartsveg til Ålesund
frå Spjelkavik på strekninga Breivika--Lerstad. Dette pro­
sjektet vil ikkje kunne sluttførast innan tiårsperioden med
statlege midlar dersom strekninga Flatmark--Monge--
Marstein skal byggjast ut i samanheng, slik fylkestinget i
Møre og Romsdal har teke til orde for. Kostnadene for
prosjektet Breivika--Lerstad er usikre, og planarbeidet for
det nye alternativet har kome for kort. Prioritering av ny
innfartsåre til Ålesund må derfor verte eit tema ved revi­
sjon av Nasjonal transportplan for perioden 2010--2019.
I eit OPS­prosjekt får eit OPS­selskap ei heilskapleg
oppgåve med å prosjektere, byggje og finansiere eit veg­
prosjekt, for deretter å ha eit langsiktig ansvar inklusiv
drift og vedlikehald for strekninga. I dei tidlegare OPS­
prosjekta er denne driftsperioden sett til 25 år.
Eit eventuelt OPS­prosjekt bør vere av ein viss stor­
leik. Vegdirektoratet meiner at investeringa bør vere på
minimum 750 mill. kr. Innafor ei slik ramme bør ein også
syte for at den strekninga av eksisterande veg som skal
inngå i OPS­prosjektet, vert rusta opp med tanke på at den
skal halde i minst 25 år, dette fordi det ikkje er gunstig å
kome tilbake med nye investeringsprosjekt på ei strekning
som eit OPS­selskap har ansvar for under ein OPS­kon­
trakt.
Eg er lei meg dersom eg har kome i skade for å forlen­
gje strekninga E136 Ålesund--Oppland grense i brevet
mitt til komiteen. Men dei investeringsprosjekta som så
langt er foreslått og prioriterte, ligg i alle høve på ulike de­
lar av denne strekninga.
For å etablere eit OPS­prosjekt må ein eventuelt defi­
nere eit konkret utbetringsprosjekt for ei avgrensa strek­
ning av E136. Dette vil endre dei prioriteringane som ligg
føre, og må derfor verte ein del av prioriteringsprosessen
for neste Nasjonal transportplan.
Eg vil elles vise til innstillinga til stortingsproposisjo­
nen om OPS­prøveprosjektet E18 mellom Grimstad og
Kristiansand, der regjeringspartia m.a. uttalte at dei er
skeptiske til bruken av OPS som finansieringsmetode. Eg
viser også til at Bondevik­regjeringa slo fast at det skulle
gjennomførast ei evaluering før ein skulle vurdere ytterle­
gare bruk av OPS­modellen. Eg registrerer at det er enkel­
te som har endra synspunkt på det i dag.
Eg legg vekt på at me no gjennomfører tre prøvepro­
sjekt etter ein OPS­modell. Kontrakten for det tredje og
siste av desse skal verte inngått no i juni. Etter dette vil det
verte gjennomført ei evaluering av ordninga, der fordelar
og ulemper skal verte vurderte opp mot kvarandre. Eg
meiner at dei tre prøveprosjekta vil kunne gje eit godt
grunnlag for å trekkje konklusjonar om vidareføring av
OPS­modellen, og vil avvente resultatet av evalueringa
før eg eventuelt tilrår nye prosjekt etter OPS­modellen.
Men det er altså ikkje slik, som ein kan få inntrykk av,
at ein innafor OPS­modellen nesten får eit gratis prosjekt.
Me har i dag bindingar på framtidig handlingsplan på
600 mill. kr som følgje av dei OPS­prosjekta som no skal
fullførast. Så ein må ha med seg i det heilskaplege biletet
at dette sjølvsagt skaper bindingar. Ein annan ting som
kan vere verdt å nemne, er at i eit OPS­prosjekt er det pri­
vate selskap som skal byggje og vedlikehalde. Ein må jo
forvente at dei private selskapa også skal berekne seg ei
forteneste, og det er vel tvilsamt om dei får betre låneord­
ningar enn staten sjølv kan få i marknaden. Så det er fleire
grunnar til at regjeringspartia er skeptiske til OPS­model­
len, men som ansvarleg statsråd er det viktig for meg at
me får gjennomført evalueringa som Stortinget har sagt
me skal gjere, og på det grunnlaget tek me stilling til
framtida for OPS­modellen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [13:44:29]: Jeg er glad for at
statsråden nå gjentok det hun har sagt i brevet, at det skal
være en åpen evaluering av de tre forsøksprosjektene. Da
er det altså ikke slik at denne regjeringen, som det er gitt
uttrykk for fra enkelte hold, spesielt i Arbeiderpartiets
gruppe i denne sal, stopper OPS­prosjektene før man fak­
tisk har gjennomført evaluering. Det var godt å høre.
Så har jeg et konkret spørsmål: Ser statsråden at ved å
organisere veibygging utenfor de ordinære statsbudsjette­
nes rammer, altså i selskaper, enten det heter OPS, med
privat innslag, eller i rene statlige selskap som bare driver
med veibygging, kan man faktisk få til et skille i behand­
ling av investeringsprosjekter og løpende utgifter etter
kontantprinsippet i statsbudsjettet? Det å få til et slikt skil­
le er jo et mål denne regjeringen har satt seg. Ser statsrå­
den at dette faktisk er en av flere måter å gjøre det på?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:45:36]: Ja, dette er
sjølvsagt ein av fleire måtar å skilje drift og investering
på. Det kan ein jo òg gjere utan å gå til det skrittet å danne
selskap. Regjeringa drøftar eit eventuelt skilje mellom
drift og investering, og den debatten får me kome tilbake
til på eit seinare tidspunkt. Men å vurdere det er sjølvsagt
ei moglegheit.
Ein kan sjølvsagt òg ha statlege eller private selskap
utan å gjere eit slikt skifte i budsjetteringsmetodikk. Det
er jo nettopp det den førre regjeringa har gjort. Ein har

9. juni -- Voteringer 2625
2006
hatt OPS­selskap. Ein har ikkje gjort noko skilje på stats­
budsjettet mellom drift og investering og dermed vurdert
investeringsmidlar på ein meir langsiktig måte enn drifts­
midlar til jamleg forbruk.
Øyvind Halleraker (H) [13:46:43]: Jeg er glad for
statsrådens holdning i denne saken, og at hun også er ryd­
dig i sin fremstilling fra talerstolen. Det kan dessverre
ikke sies om alle representanter for flertallspartiene her i
dag. Maken til usaklighet som det man hørte i enkelte inn­
legg, skal man lete lenge etter. Det er det ikke ofte vi hører
fra denne talerstol.
Jeg har lyst til å trekke fram et forhold som ikke har
vært nevnt, og det er dette med prosjektfinansiering i for­
hold til bevilgning år for år. I bompengeprosjekter som
ikke er OPS­prosjekter, er det i realiteten det samme som
skjer, for der forskutterer bompengeselskapene staten år
for år til prosjektet er betalt. Så der er det ikke mye å hen­
te.
Jeg har et konkret spørsmål til statsråden: OPS­direk­
tivet vil også komme til å gjelde for Norge. Er departe­
mentet aktivt i forhold til arbeidet med dette direktivet
som nå pågår i kommisjonen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:47:49]: For det fyr­
ste: Når det gjeld prosjektfinansiering, er det òg noko som
Regjeringa drøftar, og vi vil kome tilbake til ei vurdering
av det i neste års budsjett.
Når det gjeld OPS­direktivet, er det eit arbeid som er
på gang. Og til liks med andre EU­relaterte saker ynskjer
Regjeringa å ha ei offensiv haldning til det. Seinast i går
kveld var statssekretæren min i Luxembourg for å møte
samferdselsministrane frå dei nordiske landa. Statsråden
skulle ha vore der, men på grunn av saker i salen i dag er
eg sjølvsagt her! Der drøfta ein aktuelle saker og direktiv
som er på gang. Me har eit veldig godt forhold til dei nor­
diske ministrane og til systemet elles, og vil òg følgje opp
denne saka på ein offensiv måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2626)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Stortingets vedtak av 15. mars 2005 om å avvikle eine­
retten til Posten Norge AS (Posten) frå 1. januar 2007 jf.
Innst. S. nr. 132 (2004­2005) blir oppheva.
Presidenten: Det er regjeringspartiene som står bak
innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 48 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.00)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Øyvind Halleraker på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Øyvind Halleraker på vegne av
Høyre og Venstre
Forslag nr. 4, fra Høyre og Venstre, er under debatten
omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i end­
ret i form:
«Det henstilles til Regjeringen å:
1. Komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et
forslag til nytt takstsystem i riksvegferjesamband
der man ikke velter kostnader over på næringstrans­
porter.
2. Arbeide med å videreutvikle anvendelsesområdet
for brukerbetaling med Autopass, herunder ved be­
taling på ferje.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget godkjenner fremlagt forslag om byg­
ging av rassikringsprosjektet Fatlaberg på rv. 55 i Leik­
anger og Sogndal kommuner i Sogn og Fjordane. Stor­
tinget legger til grunn at prosjektet gjennomføres etter
foreliggende planer og med oppstart som planlagt, men
basert på full statlig finansiering. Stortinget ber om at
det fremlegges en egen sak til Stortinget om dette.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.31)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen søke å begrense innkre­
vingen på Sokn utover 1. mars 2006, blant annet ved å
vurdere:
1. Å overføre rentefritt lån på Rennfast 16,7 mill. kro­
ner til Finnfast.
2. At drifts­ og vedlikeholdskostnader på vegnettet
ikke skal finansieres i nedbetalingstiden ved hjelp
av ferjeavløsningsmidler fra fylke og kommune,
men finansieres over ordinært budsjett.

2006
2626 9. juni -- Voteringer
3. På vanlig måte å legge til grunn trafikkgrunnlaget
som er anbefalt av Vegdirektoratet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 78 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.53)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarlig legge frem en
egen sak om prøveordning med gratis riksvegferjer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 63 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.59.15)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet Fatla­
tunnelen AS får løyve til å ta opp lån til å forskottere byg­
ginga av rv. 55 Fatlaberget og til å krevje inn bompengar
til delvis bompengefinansiering av utbygginga etter vilkå­
ra i St.prp. nr. 65 (2005­2006) og Innst. S. nr. 183 (2005­
2006).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for
finansieringsordninga.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
er imot. -- Det er bekreftet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.59.46)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Halleraker på vegne av Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Arne Sortevik på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en tiltakspak­
ke for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvege­
ne, basert på statlige tilskudd og låneordning til fylkes­
kommunene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.00.21)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
med en plan for hvordan de vil løse utfordringen på
fylkesvegnettet.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å støt­
te forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. --
Det bekreftes. Det vil bli votert alternativt mellom dette
forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:43 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Arne Sortevik, Per Sandberg og Bård
Hoksrud om å etablere en tiltakspakke for å ta igjen ved­
likeholdsetterslepet på fylkesveiene -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 56 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.19)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jan Sahl på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Arne Sortevik på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
gjennomføring av flere OPS­prosjekter der det samti­
dig gjøres rede for hvordan OPS­modellen kan brukes
til å skille mellom drift og langsiktige investeringer i
statlige budsjetter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.01.55)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere organisering
av utbygging og drift av hele eller deler av strekningen
E136 Ålesund­Oppland grense som OPS­prosjekt uten
bompenger.»

Trykt 26/6 2006
2627
9. juni -- Referat
2006
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:53 (2005­2006) -- forslag frå stortings­
representantane Petter Løvik og Øyvind Halleraker om å
vurdere organisering av utbygging og drift av E136 Åle­
sund­Oppland grense som offentleg privat samarbeid
(OPS)­prosjekt utan bompengar -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot 48
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.48)
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed
er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.04.