7. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen, Fostervold og Hoksrud om å etablere trafikksikkerhetshaller i Norge 2557 2006 Møte onsdag den 7. juni kl. 10 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 83): 1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­ berg, Arne Sortevik, Anders Anundsen, Kåre Foster­ vold og Bård Hoksrud om å etablere trafikksikker­ hetshaller i Norge (Innst. S. nr. 153 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:38 (2005­2006)) 2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik og Thore A. Nistad om at rullestoler som kun er til utendørs bruk og med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t kan tillates på lik linje med ordinære batteri­ drevne rullestoler (Innst. S. nr. 192 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:62 (2005­2006)) 3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt (Innst. S. nr. 178 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:61 (2005­2006)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godta­ kelse av vedtak om videreutvikling av Schengen­re­ gelverket (forordning (EF) nr. 1160/2005 om direkte søkeadgang i Schengen informasjonssystem for na­ sjonale myndigheter med ansvar for registrering av kjøretøy) (Innst. S. nr. 187 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 47 (2005­2006)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til ratifi­ kasjon av FN­konvensjonen mot korrupsjon av 31. oktober 2003 (Innst. S. nr. 188 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 49 (2005­2006)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om Ombudsmanns­ nemnda for sivile vernepliktiges innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 2002­31. desember 2005 (Innst. S. nr. 186 (2005­2006), jf. Dokument nr. 6 (2005­2006)) 7. Referat Presidenten: Representanten Ola T. Lånke vil fram­ sette et privat forslag. Ola T. Lånke (KrF) [10:02:35]: På vegne av repre­ sentantene Line Henriette Holten Hjemdal, Ingebrigt S. Sørfonn og meg selv vil jeg fremme forslag om å bygge et nytt, moderne og funksjonelt klinikkbygg for produk­ sjonsdyr ved Norges veterinærhøgskole, NVH, alternativt gjennomføre en samlokalisering av NVH og Universitetet for miljø­ og biovitenskap på Ås. Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil framsette et privat forslag. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:03:13]: På vegne av re­ presentantene Tord Lien, Torbjørn Andersen, Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen og meg selv vil jeg fremme forslag om konsekvensutredning og folkeavstemning om vern av Vefsna. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Anders Anundsen, Kåre Fostervold og Bård Hoksrud om å etablere trafikksikkerhetshaller i Norge (Innst. S. nr. 153 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:38 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Eirin Faldet (A) [10:04:29] (ordfører for saken): For­ slagsstillerne fra Fremskrittspartiet foreslår at Regjerin­ gen skal vurdere å fremme forslag om å innføre en til­ skuddsordning for etablering av trafikksikkerhetshaller i Norge. La det være sagt med én gang at den sittende regjering prioriterer et effektivt trafikksikkerhetsarbeid meget høyt og vurderer kontinuerlig muligheten for å ta i bruk nye og effektive trafikksikkerhetstiltak. Når det gjelder det å få ned ulykkestallene, er det viktig å se på mange ting i sammenheng, og ingenting må være uprøvd. Men det er også viktig å målrette innsatsen. Når det gjelder den aktuelle trafikksikkerhetshallen i Rogaland, vil erfaringene med denne bli evaluert. Vi i Stortinget bør avvente evalueringsrapporten før en nå set­ ter i gang noe som fordyrer føreropplæringen for den en­ kelte. Det er ikke akseptabelt at unge førerkortkandidater påføres en betydelig ekstrakostnad dersom driftsutgiftene ikke dekkes gjennom den øvrige aktiviteten i hallen. Det kan da vurderes hvordan slike haller skal brukes, hvordan de eventuelt kan finansieres, og også hvor mange slike haller det eventuelt er behov for i Norge. Dette er viktige spørsmål, som må avklares før vi kan gå inn på en 2006 2558 7. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik, Anundsen, Fostervold og Hoksrud om å etablere trafikksikkerhetshaller i Norge statlig tilskuddsordning for etablering av trafikksikker­ hetshaller. Det er imidlertid verdt å merke seg at en del tiltak av den typen som forslagsstillerne omtaler, er vurdert som interessante av Statens vegvesen. Vegmyndighetene har deltatt i etableringen av bl.a. trafikksikkerhetshallen i Ro­ galand. Staten har også deltatt i etableringen av glattkjø­ ringsbane på Sørlandet og av glattkjøringsbane i Våler i Hedmark. Det sistnevnte tiltaket er et viktig opplærings­ tiltak og er i bruk hele året. Konklusjonen blir at når trafikksikkerhetshallen i Ro­ galand er blitt evaluert, vil vi være bedre rustet til å si noe om hvilke effekter slike haller har på trafikksikkerheten. Det er viktig å bruke midlene til trafikksikkerhet på vir­ kningsfulle tiltak. Slik får vi mest og best trafikksikkerhet for de pengene som brukes, og det burde det være inter­ esse for i alle partier i denne sal. Konklusjonen er videre at dette Dokument nr. 8­forsla­ get bør vedlegges protokollen. Bård Hoksrud (FrP) [10:07:46]: Jeg synes det er po­ sitivt at statsråden er positiv til Dokument nr. 8­forslaget. Selv om man velger ikke å innføre en ny ordning nå, er man i hvert fall positiv til å se videre på dette. Man ser også de veldig positive ringvirkningene den hallen som er i Rogaland, har hatt. Jeg synes også det er viktig å få evaluert den trafikksik­ kerhetshallen som allerede er i gang. Men jeg vet at det er mange andre steder i landet hvor dette kan være svært in­ teressant, hvor mange synes at en slik måte å organisere trafikksikkerhetsarbeidet på er spennende og nytenkende. Det er viktig å få dette inn i et miljø hvor man har en to­ talitet og en helhet. Man kan da velge å fokusere på for­ skjellige grupper personer. Både barn som er i barnehage eller i skole, og næringslivet ser man nå er veldig interes­ sert i den typen haller. For dem er dette kjærkomment. De ønsker at dette skal komme. Jeg har lyst til å si litt om trafikksikkerhetshallen i Ro­ galand, slik at folk skal få et innblikk i hva dette dreier seg om. Det er slik at man har forskjellige typer aktiviteter rundt omkring i hallen. Det kan være å se effekten av å ha en kasse brus stående i bilen, se hvilken fart og hvilken tyngde den får når den spretter fram i bilen ved en even­ tuell kollisjon, e.l. Man har også en veltepetter, slik at man kan sitte i en bil og oppleve det å velte i trafikken. Man har et rom, eller en stand, en såkalt minneplass, hvor man får tid til ettertanke, hvor man har en bil der noen har mistet livet i trafikken. De tilbakemeldingene jeg har fått fra tra­ fikksikkerhetshallen og de som driver den i Rogaland, vi­ ser at det gjør et sterkt inntrykk både på unge og på eldre mennesker som kommer dit. Det gir rom for ettertanke, som vi synes er viktig. Det gjør også at denne hallen er veldig spesiell og veldig positiv i trafikksikkerhetsarbei­ det. Som sagt: Hallen er svært populær. Barnehagene bru­ ker den aktivt. De betaler ikke noe for å være i hallen. Bar­ nehagene i området bruker hallen svært aktivt i sitt tra­ fikksikkerhetsarbeid for å lære barna hvordan de skal opptre og ferdes i trafikken. Det samme gjelder skolever­ ket. Det er selvfølgelig slik at det er næringslivet som er den store bidragsyteren til denne hallen. De bruker den i arbeidet for sine ansatte, for å prøve å sikre at man ikke skal miste ansatte som er på jobb, i trafikken eller på fri­ tiden, selvfølgelig. Derfor synes vi at dette er et spennende tilbud, spesielt også når det nå er andre fylker som ønsker dette. Ikke minst er organisasjoner aktive på denne fron­ ten og ønsker å få etablert denne typen tiltak. Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig at man ser på den økonomiske biten rundt dette. Vi mener at det staten burde bidra med, er et kortsiktig tilskudd, altså et engangstilskudd og ikke varige driftskostnader. Det me­ ner man også at man kan klare. Det er ikke slik at det vil bli økte kostnader for dem som tar kjøreopplæring. Det har man klart å unngå i Rogaland. Det er ATL, altså tra­ fikkskolene i Rogaland, som er medeiere, og som bruker denne aktivt i sin opplæring uten at det koster elevene noe mer. Jeg synes det er viktig å ha med at dette ikke skal koste de som tar kjøreopplæring, noe mer. Dette er å få satt ting inn i en sammenheng. Man får et miljø hvor man får følelsen av realisme på en helt annen måte enn man får når man kjører rundt og har med seg bare deler av dette. Dersom man setter det opp på en skole eller i en barnehage, får man ikke den samme effekten som man får ved å ha en hall, hvor en har hele miljøet og kan ha både helhetsperspektivet og perspektiv på de en­ kelte deler. Vi støtter forslaget til vedtak. Vi synes det er positivt at statsråden i sitt brev er positiv, og at Vegdirektoratet er po­ sitivt til denne typen haller, men at man også ønsker å få evaluert ordningen. Så kanskje vi var litt tidlig ute. Jeg sy­ nes i hvert fall at dette er spennende tiltak. Jeg håper stats­ råden vil fortsette å jobbe med dette, og at hun sørger for at man i samarbeid med organisasjoner og fylker får etab­ lert trafikksikkerhetshaller i framtiden. Jan Sahl (KrF) [10:12:42]: Kristelig Folkepartis ho­ vedmål med transportpolitikken er å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Kristelig Fol­ kepartis visjon er at ingen skal bli drept eller alvorlig ska­ det i trafikken. Vi prioriterer derfor tiltak som øker tra­ fikksikkerheten. Trafikksikkerhet må alltid ha høyeste prioritet. Det er viktig at vi har et bredt og målrettet opplærings­ tilbud, slik at de oppvoksende generasjoner -- og vi som kan trenge litt etterutdanning og oppfriskning -- forstår be­ tydningen av sikkerhetsarbeidet i trafikken. Et eksempel til etterfølgelse, sa vår forrige samferd­ selsminister, Torild Skogsholm, da hun sommeren 2004 åpnet trafikksikkerhetshallen på Forus utenfor Stavanger. Hallen benyttes i dag i stor grad av kjøreskolene i Roga­ land. I tillegg meldes det om stor interesse fra bedrifter som ønsker at deres ansatte skal få den helse­, miljø­ og sikkerhetserfaringen som et kurs i trafikksikkerhetshallen kan tilby sjåfører av både små og store kjøretøy. Det ser ut til å herske liten tvil om at trafikksikker­ hetshallen i Rogaland har vært en stor suksess og en in­ spirasjonskilde for mange. Vi har registrert at Roga­ landsforskning skal evaluere erfaringene med hallen, og 7. juni -- Forslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen, Eriksson, Nesvik og Nistad om rullestoler som kun er til utendørs bruk og med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t 2559 2006 at rapporten derfra skal foreligge allerede utpå høsten. Forhåpentligvis vil den rapporten gi et godt grunnlag for å vurdere om flere haller bør bygges, hvor mange haller det kan være behov for, og hvordan de skal finan­ sieres. I denne sammenheng er det viktig å presisere at man må se på de økonomiske konsekvensene som en etable­ ring av trafikksikkerhetshaller vil kunne ha i forhold til eventuelle økte kostnader i forbindelse med kjøreopplæ­ ringen. Kristelig Folkeparti er enig i at driften av trafikk­ sikkerhetshallene ikke bør bli en ekstra utgift for kjøre­ skoleelevene. Statsråden varsler også i sitt brev til komiteen at Veg­ direktoratet skal vurdere behovet for å etablere en gene­ rell tilskuddsordning for lokale trafikksikkerhetstiltak. Det er positivt dersom vi kan få på plass en ordning som legger til rette for full utnyttelse av alle gode ideer og initiativ i trafikksikkerhetsarbeidet som dukker opp rundt omkring i landet. Til slutt: Vi registrerer i alle fall at Stortinget i dag kan samle seg i en bred politisk enighet om at arbeidet for å øke trafikksikkerheten fortsatt skal prioriteres høyt. Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:15:33]: I Nasjonal trans­ portplan er trafikktryggleik eitt av fem hovudpunkt når det gjeld transportpolitikk. Eg meiner at alle tiltak som kan føre til auka tryggleik og til færre skadde og drepne i trafikken, treng seriøs vurdering og stor merksemd. Trafikktryggleikshallen i Rogaland, som opna i 2004, er i så måte svært interessant. Eg må seie at eg vart impo­ nert då eg gjekk inn på Internett og såg kva slags tilbod som vert gitt her. Eitt av måla med kursa er at elevane sjølve skal få kjen­ ne på kroppen korleis ei ulykke følest. Eg meiner at det er viktig at komande bilistar får merke kor skremmande ei bilulykke kan vere, og sterke verkemiddel for å få fram den kjensla er nok ofte nødvendig -- dessverre, kan ein vel seie -- om ikkje for alle, så for mange! Regjeringa er oppteken av ei kontinuerleg vurdering av moglegheita for at det vert sett i verk nye og effektive tra­ fikktryggingstiltak. Senterpartiet vil gi støtte til statsrå­ den, som i brev av 29. mars 2006 hevdar at departementet vil avvente evalueringsrapporten frå Rogalandsforskning om trafikktryggleikshallen i Rogaland før det vert teke stilling til om det skal byggjast fleire slike hallar rundt om i landet. Det er òg positivt at samferdsleministeren i same brev uttalar at departementet vil be Vegdirektoratet vurdere no­ verande praksis for tilskott til lokale trafikktryggingstiltak samt behovet for å etablere ei meir generell og einsarta til­ skottsordning for lokale trafikktryggingstiltak. Eg reknar med at statsråden på ein dertil eigna måte vil orientere Stortinget om evalueringsrapporten frå Rogalandsforsk­ ning når han ligg føre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 2565) S a k n r . 2 Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik og Thore A. Nistad om at rullestoler som kun er til utendørs bruk og med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne rullestoler (Innst. S. nr. 192 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:62 (2005­2006)) Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:18:25] (ord­ fører for saken): Det er en samlet komite som ønsker å legge til rette for at rullestoler som kun er til utendørs bruk med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på linje med ordinære batteridrevne rullestoler. Dokument nr. 8­forslaget er fremmet av fem stortings­ representanter fra Fremskrittspartiet som finner det uri­ melig at den bensindrevne rullestolen Terrengen ikke er godkjent som et hjelpemiddel for funksjonshemmede. I dag er det den eneste rullestolen som gjør det mulig for en gruppe funksjonshemmede å kjøre over lange avstander i kaldt vær og i vanskelig og ulendt terreng. Komiteen understreker hvor viktig målsettingen om full deltakelse og likestilling er for funksjonshemmede. I den sammenheng er det helt avgjørende at denne gruppen har tilgang på hjelpemidler som kan bidra til å kompense­ re for den enkeltes reduserte funksjonsevne. For de fleste funksjonshemmede vil en elektrisk rulle­ stol være et godt hjelpemiddel når de skal forflytte seg utendørs, men for et mindretall er ikke dette godt nok. For dem blir Terrengen eneste alternativ. I dag er Terrengen etter kjøretøyforskriften teknisk sett klassifisert som en firehjulet motorsykkel på grunn av for store ytre mål, og at bensin brukes som energikilde. Etter folketrygden vil en slik rullestol kunne få stønad under regelverket for tilståelse av stønad til bil. For bru­ kerne er dette problematisk, da de må velge mellom denne type rullestol og bil, fordi folketrygden ikke gir stønad til to slike kjøretøyer. I brev fra Samferdselsdepartementet, datert 10. mai ved statsråd Navarsete problematiseres flere temaer. En ser det bl.a. som vanskelig å innføre en egen definisjon for rullestoler til utendørs bruk, da en lett kan komme i kon­ flikt med andre som oppholder seg på fortauet. Dagens definisjon forhindrer at en bruker arealer avsatt til gående. Til tross for en del motforestillinger og til tross for at flere departementer er involvert, avsluttes brevet svært positivt. De er innstilt på å finne en akseptabel løsning. I et nytt brev av 30. mai i år gjentas denne viljen til å finne en løsning som er uavhengig av den kjøretøyteknis­ ke klassifiseringen. Løsningen skal komme senest i for­ bindelse med behandlingen av budsjettet for 2007. På denne bakgrunn anbefaler komiteen at Dokument nr. 8­ forslaget vedlegges protokollen. En samlet komité understreker for øvrig at de funk­ sjonshemmedes organisasjoner må kontaktes og konsul­ teres før endelig konklusjon trekkes. Jeg føler meg sikker 2006 2560 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksson, Svendsen, Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Nesvik om at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt på at det vil skje. Vi har alle et ønske om å gjøre hverda­ gen lettere for dem som trenger disse hjelpemidlene. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:22:04]: En land­ bruksmekaniker opplevde for 15 år siden at hans far ble alvorlig syk, og i den forbindelse utviklet han et kjøretøy som i dag er kjent under navnet Terrengen. Etter dette har det blitt solgt ca. 200 slike kjøretøy. Terrengen kan spesi­ altilpasses den enkelte bruker, både når det gjelder gass, brems og/eller styring. I mer enn ti år gikk denne som en rullestol, en rullestol med større framkommelighet i ulendt terreng, på vinterfø­ re og over lengre strekninger. På grunn av sin robuste de­ sign gir den god mulighet for den funksjonshemmede til å ferdes ute i friluft. For en tid tilbake omklassifiserte Vei­ direktoratet Terrengen fra rullestol til motorkjøretøy. Det­ te fikk både økonomiske og praktiske følger for tidligere og nye brukere. Norges Handikapforbund tok problem­ stillingen opp med Fremskrittspartiets arbeids­ og sosial­ fraksjon, og ut fra denne henvendelse kom forslaget i stand. Problemet med at Terrengen ble omklassifisert til motorsykkel, er at brukeren må ha førerkort for motor­ sykkel, avgiftene skyter i været og sist, men ikke minst faller Terrengen under samme forskrift som trygdefinan­ siert bil, noe som gjør det vanskelig å få tildelt begge de­ ler, til tross for at Terrengen og bil dekker to forskjellige behov. Terrengen oppfyller en rullestols bruksområder som erstatning for redusert eller tapt gangfunksjon og kan selvfølgelig ikke erstatte bruksområdene som en bil dekker. Jeg har under arbeidet med denne saken møtt bred po­ litisk vilje til å få til en løsning som brukerne kan leve med, og det ønsker jeg å berømme alle partiene, de berør­ te departementer og statsråder for. Samferdselsministeren antydet i sitt første brev, av 10. mai 2006, at den enkleste løsningen antagelig var å re­ dusere farten fra 9,8 km/t til 6 km/t. Dette ville medført en omklassifisering fra motorsykkel til motorredskap. Da ville Terrengen ikke lenger få krav til registrering, og man ville unngå flere avgifter. Denne løsningen anses ikke som hensiktsmessig av brukerne, idet hovedpoenget med Terrengen i stor grad faller bort og bruksverdien vil bli be­ tydelig forringet dersom hastigheten reduseres. Siden full deltakelse og likestilling har vært et uttalt mål i politikken for funksjonshemmede siden midten av 1980­tallet, var det med glede arbeids­ og sosialkomiteen igjen, den 30. mai 2006, mottok brev fra samferdselsmi­ nisteren, som viser til at det har vært samtaler mellom Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Ar­ beids­ og inkluderingsdepartementet med et ønske om å finne en løsning. Jeg imøteser med glede og spenning et konkret forslag til gjennomføring av en ordning for Stortinget senest i for­ bindelse med behandling av budsjettet for 2007, slik stats­ råden har varslet i ovennevnte brev. Karin Andersen (SV) [10:25:30] (komiteens leder): Jeg har bare behov for å legge til to ting i forhold til saken. Det ene er å understreke det som også sistnevnte taler sa, at dette dreier seg om likestilling for funksjonshemme­ de. Det er vi nødt til å ta hensyn til når vi ser på alle regle­ ne som i praksis kan virke ganske firkanta -- hvis jeg må få lov til å være så uærbødig å si det. Det andre jeg har lyst til å sette litt lys på, er deler av den argumentasjonen som har vært ført i forhold til at det skulle være så farlig å ha denne Terrengen «gående» blant andre trafikanter, fordi den går så fort som 10 km/t. Jeg er sjøl en ganske ihuga syklist, men en syklist som kommer på et fortau -- og det har syklisten lov til -- kan komme ve­ sentlig fortere enn 10 km/t uten en eneste lyd. Jeg synes vi skal være litt forsiktige med å argumentere på den må­ ten, for det virker litt søkt at en motordreven rullestol som faktisk bråker en del og kjører i 10 km/t, skulle være så fryktelig farlig for andre gående i trafikken. Jeg vil også slutte meg til rosen som er gitt her både til forslagsstillerne, til saksordfører og til departementet. Vi må nå prøve å finne en løsning. Det er sikkert også mange andre slike regler som vi er nødt til å se på framover, hvis vi skal nå målsettingen om at funksjonshemmede skal være likestilt med oss andre når det gjelder å kunne bruke også samfunnets utearealer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2565) S a k n r . 3 Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne dem som ønsker å bidra med sin ar­ beidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt (Innst. S. nr. 178 (2005­ 2006), jf. Dokument nr. 8:61 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­ teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til stats­ råden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:28:10] (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik fremmer forslag om endringer i lov om folketrygd som belønner dem som ønsker å arbeide etter fylte 67 år. I innstillingen får representantene fra Fremskrittspartiet støtte fra Høyre i et forslag til vedtak som ber Regjeringen legge fram forslag for Stortinget om slike endringer. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, mener at tiltakene som skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd, må gjelde alderspensjonister generelt, og vil derfor avvente en helhetlig gjennomgang i pensjonsmeldingen som fremmes høsten 2006. 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksson, Svendsen, Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Nesvik om at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt 2561 2006 Regjeringen har bebudet at den vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd og vil legge til rette for en se­ niorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en posi­ tiv ressurs for arbeidslivet. Dette har altså bred tilslutning i Stortinget. Dagens sak dreier seg mer om hvordan vi går fram. Alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan etter gjel­ dende regelverk tjene inntil to ganger grunnbeløpet, eller vel 121 000 kroner før årets regulering av trygdene, som Stortinget skal behandle neste uke. Dette er nær ti ganger mer enn AFP­pensjonister, som bare kan tjene 15 000 kroner uten avkorting. Hovedbegrunnelsen for forskjelle­ ne er knyttet til de fordeler en som AFP­pensjonist har skattemessig og gjennom at en opprettholder rettigheter i folketrygden tilsvarende de rettighetene de har som inn­ betaler pensjonspremie fram til 67 år. Forslagsstillerne ønsker et system der folketrygdens alderspensjoner gjøres mer fleksible i forhold til alders­ grensen og pensjonens størrelse, slik at de som ønsker det, for eksempel kan gå av etter 60 år med en lavere pensjon tilpasset opptjeningsgrunnlaget. I denne omgang begren­ ser likevel forslagsstillerne seg til dem som er mellom 67 og 70 år. I Stortingets pensjonsforlik fra 2005 ber Stortinget Re­ gjeringen om å komme tilbake til hvordan et framtidig tid­ ligpensjonssystem i folketrygden skal se ut. Et bredt fler­ tall i Stortinget sier at grunnlaget bør være -- at det skal lønne seg å arbeide for dem som er over 62 år -- at det skal være bedre muligheter for å kombinere pensjon og arbeid -- at den øvre grensen for pensjonsopptjening på 70 år skal fjernes I sitt brev til arbeids­ og sosialkomiteen viser statsrå­ den til at Regjeringen nå arbeider med en stortingsmel­ ding der disse ufordringene vil være sentrale. På grunnlag av dette deler jeg fullt ut statsrådens vurdering av at det ikke bør fremmes forslag om endringer i dagens folke­ trygd før Stortinget får en samlet behandling som kan gjelde alle pensjonister. Forslagsstillerne viser til Soria Moria­erklæringens punkt om at Regjeringen vil sørge for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for ar­ beidslivet. Det er viktig. De deler denne målsettingen og ser sitt forslag som et tiltak for å nå den. Det kan de ha rett i, men Regjeringen er altså i full gang med arbeidet med en stortingsmelding om pensjon, hvor et viktig element vil være at det skal lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i ar­ beid. Stortingsmeldingen er bebudet å være rett rundt hjør­ net. Jeg er sikker på at vi vil være tjent med å få drøftet den­ ne viktige saken i lys av Stortingets bestilling og Regjerin­ gens helhetlige gjennomgang av pensjonssystemet vårt. Det vil være å etterleve den bestillingen Stortinget tidligere har gitt. Derfor foreslår et bredt flertall i arbeids­ og sosial­ komiteen at forslaget fra representantene Eriksson, Svend­ sen, Kjønaas Kjos, Jensen og Nesvik vedlegges protokol­ len. Det er ingen som ønsker å avvise forslaget som et ele­ ment i den omleggingen av pensjonssystemet vi vil fram til, men den bør behandles i sin rette sammenheng. Martin Engeset (H) [10:32:33]: Jeg vil takke saks­ ordføreren for en ryddig og grei fremstilling av sakens innhold og av hvor partiene skiller lag. I utgangspunktet er det bred politisk enighet om hovedprinsippet om at det skal lønne seg for eldre arbeidstakere å jobbe. Det er på mange måter også selve grunnplanken i det pensjonsfor­ liket som Stortinget tidligere har gått inn for. Utformingen av pensjonssystemet er svært viktig, ikke minst fordi pensjonssystemet er et så viktig element at det på mange områder får innvirkning på hele økonomien. Dersom pensjonssystemet har feil innretning, blir det van­ skelig, for ikke å si umulig, å nå andre viktige mål for samfunnet og samfunnsøkonomien. Alle er i utgangspunktet enige om at det er viktig å stimulere til at eldre står lengst mulig i arbeid, for å sik­ re et bærekraftig pensjonssystem. Da må vi i valget av virkemidler og innretning av pensjonssystemet faktisk stimulere til det, og belønne dem som har mulighet til det og velger den løsningen. Jeg tror at skal intensjonen bak pensjonsforliket på dette punktet være mulig å opp­ nå og lykkes, må det sterke virkemidler til i retning av å premiere dem som faktisk velger å jobbe utover det som er normal pensjonsalder. Hvis vi ikke gjør det, vil vi etter hvert kunne oppleve at den alminnelige pen­ sjonsalderen blir 62 år. Det vil i neste runde bety at vi ikke får et bærekraftig pensjonssystem. Alt dette henger sammen. Vi har støttet forslaget fra Fremskrittspartiet fordi det er i tråd med det vi mener, og da synes vi det er greit å gi uttrykk for det. Jeg tror også at når saken kommer til be­ handling til høsten, vil vi oppleve at det er en ganske bred politisk enighet om disse hovedprinsippene. Vi er i hvert fall veldig opptatt av å presisere -- som vi også gjør i inn­ stillingen -- at når det nye pensjonssystemet skal gjennom­ føres fra 2009, må disse prinsippene gjelde alle alderspen­ sjonister, ikke bare dem som omfattes av den nye pen­ sjonsreformen. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:35:22]: Kristelig Folkeparti støtter intensjonen i Dokument nr. 8­ forslaget fra Fremskrittspartiet. Det er viktig å stimulere og belønne dem som ønsker -- og som er friske nok til det -- å arbeide etter at de er fylt 67 år. Forslagsstillerne har rett i sin beskrivelse av at samfunnet trenger flere hender til å utføre alle de oppgavene som vi vil stå overfor i fram­ tiden. Eldre er en ressurs som arbeidslivet kan bli helt av­ hengig av. Også derfor er det viktig at de blir behandlet med den respekten de fortjener. Mange eldre opplever at de ikke blir ansatt fordi be­ driften ønsker et ungt og ekspansivt miljø. Andre blir for­ bigått og direkte diskriminert i ansettelsesprosessen. Ar­ gumentasjonen som brukes for å velge yngre kandidater, er at man ønsker stabilitet, og at arbeidstakerne kan stå lenger i jobben. Dette argumentet beskriver ikke virkelig­ heten. Undersøkelser som KS har foretatt, viser at yngre arbeidstakere er de som hyppigst skifter jobb. Eldre er en meget stabil arbeidskraft. I tillegg kan bedriften nyttiggjø­ re seg deres lange erfaring, kompetanse, innsikt og kon­ taktnett. 2006 2562 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksson, Svendsen, Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Nesvik om at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt Det er skuffende at en fersk undersøkelse fra MMI do­ kumenterer at halvparten av arbeidsgiverne her i landet ikke vil vurdere å ansette en arbeidssøker som har mindre enn ti år igjen av sin yrkeskarriere, til tross for at 50­årin­ ger er en langt mer stabil arbeidskraft enn f.eks. en 30­ åring. Dette handler mye om hvilke holdninger en har til eldre arbeidstakere. Her kan vi alle være med på å gi po­ sitive signaler. Knapphet på arbeidstakere vil etter hvert vise bedrifte­ ne at deres framtidige suksess er avhengig av at de greier å holde seniorene i arbeid. Da trenger vi en seniorpolitikk som gjør dette mulig. Fleksibilitet, mulighet til å trappe ned gradvis og å få tildelt interessante arbeidsoppgaver er viktig i den sammenheng. Kristelig Folkeparti var med på merknader da vi be­ handlet pensjonsmeldingen, hvor det sies at det skal lønne seg å arbeide også etter en har fylt 67 år. Dette står vi fast ved. Vi mener også at AFP­ordningen gir svake incentiver til å stå i arbeid etter 62 år. Når vi likevel ikke støtter Fremskrittspartiets forslag i dag, er det fordi vi er i gang med en pensjonsreform. Her er det gitt sterke føringer om at det skal lønne seg pen­ sjonsmessig å stå lenger i arbeid. Vi vil avvente denne meldingen og forslag til virkemidler som skal gjøre det lettere og mer lønnsomt for pensjonister å bidra med sin arbeidskraft. Avslutningsvis vil jeg vise til en dom i Stavanger tin­ grett fra 12. mai i år. I en tid der mange førtidspensjonerer seg og bruker AFP­ordningen, er det interessant å lese om en Statoil­ansatt som ønsker å stå lenger i arbeidslivet enn bedriftens pensjonsalder på 67 år. Selv om den dommen ikke er rettskraftig ennå, er det verdt å merke seg at dom­ stolen nå påpeker virksomheters plikt til å vurdere opp­ rettholdelse av særskilte aldersgrenser i lys av de nye reg­ lene om forbud mot aldersdiskriminering. Robert Eriksson (FrP) [10:39:25]: Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet fremmet dette forslaget, var at vi ønsker en aktiv seniorpolitikk. Vi mener at det forslaget som er tatt opp i dette Dokument nr. 8­forslaget, er ett av mange forslag for å fremme en aktiv seniorpolitikk. Jeg har i den forbindelse lyst til å gå litt tilbake til det som stod i Bergens Tidende for kort tid siden, der operativ leder i Ross Offshore, Cecilie Sælen, beskriver den situa­ sjonen som oljenæringen er i for tiden. De har mangel på ingeniører. Veldig mange av den første generasjon ingeni­ ører som var med på å bygge opp norsk oljeindustri, står nå på trappene til å bli pensjonert. Vi har ikke klart å er­ statte den kompetansen som disse mennesker besitter. In­ dustrien har også i samme artikkel omtalt at man nærmest går inn i en kompetansetørke hvis man ikke klarer å få er­ stattet den kompetansen. Derfor mener vi at det er viktig at man også får utnyttet arbeidskraften til dem som er over 67 år, for på den måten å bistå og bevare kompetanse. Vi ser også at det er flere i næringslivet som støtter en slik ordning, og som støtter opp om et slikt forslag som Fremskrittspartiet her frem­ mer. Det blir jo litt rart når vi ser på hvordan dagens lovgiv­ ning er. Er man 70 år, kan man tjene så mye man vil, og delta så mye man vil i arbeidslivet, uten at man får avkor­ ting i pensjonen. Men er man 67, 68 eller 69 år, får man en avkorting. Jeg tror med respekt å melde at slik som da­ gens lovgivning er, er det veldig mange som stopper å job­ be når de er 67 år, for så å begynne igjen når de er 70 år. Det er tre meget verdifulle år, som man kunne ha fått ut­ nyttet på en god måte for dem som ønsker det, for dem som er interessert, og for dem som føler at de fortsatt har restarbeidsevne og ønsker å bidra aktivt i arbeidslivet. Jeg registrerer den holdningen som regjeringspartiene viser i innstillingen, nemlig at man er positiv, at man må ha ordninger, og at man ønsker å se dette i sammenheng med den kommende alderspensjonsmeldingen som skal legges fram fra Regjeringen, og som det jobbes med. Men jeg tror fortsatt at det er viktig at man får på plass tiltak nå og ikke om tre år. Det er viktig at man får et sys­ tem på plass forholdsvis fort, så man slipper å gå inn i en situasjon som resulterer i at mye kompetanse forsvinner på veien mens vi venter på at et nytt system utformes. Derfor hadde det å vedta vårt forslag vært den beste ga­ ranti for å unngå det. Avslutningsvis vil jeg på vegne av Høyre og Frem­ skrittspartiet ta opp det forslaget som er inntatt i innstil­ lingen. Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:43:34]: Jeg vil bare benytte anledningen til å bekrefte det som sies fra flere, at Regjeringen nå jobber intenst med den stortings­ meldingen om oppfølging av pensjonsreformen som vi skal legge fram i høst, og jeg har bare lyst til å gjøre det veldig klart for Stortinget hvilke to hovedtemaer som vil ligge i den meldingen. Det første vil handle om en modell for opptjening av pensjon i folketrygden. Som Stortinget er godt kjent med, var det slik at pensjonsforliket fra mai 2005 her i salen hadde som utgangspunkt at man tegnet flere ulike, mulige modeller, og så stilte man en del krav til hva en framtidig modell for opptjening minst skulle inneholde. Og så har man gitt Regjeringen i oppdrag ikke å utrede ulike, muli­ ge modeller, men foreslå en modell for opptjening i det framtidige pensjonssystemet. Det vil være ett stort viktig tema i den stortingsmeldingen som vi kommer med i høst. Så er det veldig viktig å være klar over at i tillegg til at vi nå skal velge en modell for framtidig opptjening i fol­ ketrygden, skal vi også innføre et helt nytt element i fol­ ketrygdens alderspensjon, nemlig at vi skal utforme en fleksibel alderspensjon for alle fra 62 år. Det er et helt nytt element i folketrygdens alderspensjon. Slik som systemet er i dag, har vi ingen fleksibilitet i folketrygden. Folke­ trygden har ett årstall, 67 år. Enhver form for tidligpen­ sjon har ikke noe med folketrygden å gjøre. Det er altså ordnet gjennom i all hovedsak AFP og til dels også tjenes­ tepensjoner. 7. juni -- Samtykke til ratifikasjon av FN­konvensjonen mot korrupsjon av 31. oktober 2003 2563 2006 Vi jobber nå intenst med å utforme hvordan den fleksi­ ble alderspensjonen fra 62 år skal se ut. Den vil da selv­ følgelig også berøre målgruppen for det Dokument nr. 8­ forslaget vi i dag behandler. Derfor er jeg veldig glad for at Stortinget gjør det de gjør i dag, nemlig vedlegger dette forslaget protokollen. Det ville ha blitt svært krevende for oss om vi nå samtidig som vi lager den fleksible alders­ pensjonen i folketrygden for alle fra 62 år, også skulle ut­ forme et eget system som skal gjelde for en viss periode, som skal, som det står i forslaget, belønne -- hva nå enn det skal være -- «dem som ønsker å bidra med sin arbeids­ kraft etter fylte 67 år». Da måtte vi altså ha jobbet parallelt med to ulike problemstillinger i den situasjonen vi er i nå. Derfor er jeg glad for at Stortinget gir oss anledning til å gjøre dette skikkelig og helt, ikke stykkevis og delt. Jeg føler meg veldig trygg på at når vi kommer med forslag om å innføre denne fleksibiliteten i folketrygden, så skal den ivareta intensjonene i forslaget, som jeg selvfølgelig også er enig i. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 2565) S a k n r . 4 Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godta­ kelse av vedtak om videreutvikling av Schengen­regelver­ ket (forordning (EF) nr. 1160/2005 om direkte søkead­ gang i Schengen informasjonssystem for nasjonale myn­ digheter med ansvar for registrering av kjøretøy) (Innst. S. nr. 187 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 47 (2005­2006)) Elisabeth Aspaker (H) [10:48:15] (ordfører for sa­ ken): Komiteen slår i denne innstillingen fast betydningen av Norges deltakelse i Schengen og samarbeidet om Schengen informasjonssystem som et viktig ledd i be­ kjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet. Det nye EU­direktivet innlemmet i EØS­avtalen om registrerings­ dokumenter for kjøretøyer og direktivets forutsetning om aktiv informasjonsutveksling mellom medlemslandene for å lette kontrollen og for å bekjempe bedrageri og han­ del med stjålne kjøretøy er i så måte et viktig steg i retning av å kunne bekjempe denne type kriminalitet. Komiteen har merket seg at utveksling av informasjon inngår i kontrollen av om et kjøretøy lovlig kan registreres på nytt. Informasjon fra SIS vil kunne avdekke om kjøre­ tøyet er meldt stjålet eller er forsvunnet på annen måte. Komiteen har merket seg at dagens kontroll ved utstedelse av registreringsbevis for motorkjøretøyer ikke anses som god nok. Komiteen vil derfor understreke betydningen av effektiv og rask informasjonsutveksling for å sikre at det ikke foreligger straffbare forhold for kjøretøy som skal omregistreres i det land kjøretøyet er registrert, eller før omregistrering i et annet medlemsland. Komiteen støtter Justisdepartementets anbefaling om at Schengen­landenes myndigheter med ansvar for kjøre­ tøyregistrering, i Norge Statens vegvesens trafikkstasjo­ ner, gis direkte søkemulighet i relevante opplysninger i SIS. Men komiteen har merket seg at bare statlige tjenes­ ter skal ha rett til direkte søkeadgang i SIS, og at andre som eventuelt utfører slike oppgaver og som ønsker opp­ lysninger fra SIS, må anmode om slike opplysninger gjennom politi eller tollmyndigheter, som har en slik til­ gang. Komiteen har videre merket seg at dersom registre­ ringsmyndigheter etter søk i SIS avdekker mulige straff­ bare forhold, ja, så skal disse behandles i tråd med nasjo­ nalt fastsatt regelverk i det aktuelle land. Avslutningsvis: Komiteen har lagt til grunn departe­ mentets forutsetning om at de kostnader som knyttes til opprettelsen av søketilgang til SIS, dekkes innenfor de re­ spektive budsjettrammer. Saken har på vanlig måte vært forelagt utenrikskomiteen, som ikke hadde noen merkna­ der. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 2565) S a k n r . 5 Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til ratifi­ kasjon av FN­konvensjonen mot korrupsjon av 31. okto­ ber 2003 (Innst. S. nr. 188 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 49 (2005­2006)) Thore A. Nistad (FrP) [10:51:10] (ordfører for sa­ ken): Formålet med konvensjonen mot korrupsjon er å fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge og be­ kjempe korrupsjon. FN­konvensjonen mot korrupsjon er det første globale instrumentet rettet mot korrupsjon. Konvensjonen innebærer en viktig styrking av kampen mot internasjonal økonomisk kriminalitet og kommer i tillegg til FNs konvensjon mot grenseoverskridende orga­ nisert kriminalitet som Norge tidligere har ratifisert. En enstemmig komite vil understreke viktigheten av å bygge globale instrumenter som fremmer internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon. Øko­ nomisk vinning er en av de viktigste drivkreftene for all organisert kriminell virksomhet, og det er etter komiteens syn av avgjørende betydning å gå etter pengene som fi­ nansierer og driver virksomheten fram. Komiteen er enig i at korrupsjon i en del land utgjør en trussel mot rettsstaten, demokratiet, menneskerettighete­ ne og sosial rettferdighet, og at den er til hinder for øko­ nomisk utvikling. Komiteen mener at en ratifikasjon av FN­konvensjo­ nen er et viktig ledd i den viktige kampen mot korrupsjon både nasjonalt og internasjonalt og viser at Norge fortsatt vil være en pådriver i dette arbeidet. Komiteen vil på denne bakgrunn tilrå at Norge ratifise­ rer FN­konvensjonen mot korrupsjon. Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:52:30]: Svært få av de anmeldelser politiet behandler, dreier seg om økono­ misk kriminalitet. Det anslås av Politiets Fellesforbund at Norge har en svart økonomi på over 40 milliarder kr. Unndragelse av slike beløp svekker velferdssamfun­ nets fundament. Økonomisk kriminalitet unndrar felles­ 2006 2564 7. juni -- Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktiges innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 2002--31. desember 2005 skapet for store beløp knyttet til skatt, konkurs, hvitvas­ king, korrupsjon eller innsidehandel. Det er viktig at vi holder fokus på forbrytere med be­ tydelige økonomiske og menneskelige ressurser i stedet for å ha fokus på å jage de narkomane opp og ned Karl Jo­ hans gate i Oslo. Vi trenger en dreining av politifokus fra løsgjenger til hvitsnipp. Mye av den økonomiske krimina­ liteten er dessuten en forutsetning for annen type nasjonal og internasjonal kriminalitet, som menneskesmugling, narkotikakriminalitet, prostitusjon og terror. Regjeringen ønsker å levere resultater, og bekjempelse av økonomisk kriminalitet har fått økt prioritet i Regjerin­ gens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Bemanningen i Økokrim styrkes i år med totalt 11 årsverk og 6,2 mill. kr. Sammen med utviklingen av nytt datasystem i Øko­ krim og forslaget om å styrke skatteetaten med 10 mill. kr til intensivert innsats mot skatteunndragelser vil dette innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk kriminalitet. Dette er et spørsmål om politisk prioritering, og om å gi lokale politidistrikter og Økokrim de ressurser de tren­ ger for skritt for skritt å gjøre jobben for å avdekke kon­ kurskriminalitet, kriminalitet knyttet til pyramidevirk­ somhet og hvitvasking. Når hvitvaskingsmeldinger ikke etterforskes, svekkes tilliten til at slike saker straffeforfølges hos bank­ og fi­ nansansatte som tar samfunnsansvar og melder fra. Regjeringen har med økt satsing på Økokrim og politi­ distriktene satt disse bedre i stand til å håndtere flere sa­ ker, og tilpassede og tidsriktige verktøy for deres arbeid er stilt til disposisjon. Nettopp derfor er FNs konvensjon om et samarbeid for å bekjempe korrupsjon globalt så viktig, for dette er et problem som rekker lenger enn til det enkelte land. Stortingets ratifikasjon av konvensjonen er en viktig styrking av kampen mot internasjonal økonomisk krimi­ nalitet og angriper livsnerven til internasjonale kriminelle nettverk. Økonomisk kriminalitet unndrar årlig store inntekter fra velferdsstaten. Arbeiderpartiet ønsker å styrke det for­ valtningsmessige samarbeidet for å avdekke svart økono­ mi, og vi vil styrke kompetansen hos lokale politimyndig­ heter. Økokrim må styrkes i arbeidet for å avdekke og straf­ feforfølge aktører som har økonomiske ressurser for å skjule sin kriminalitet. Kriminalitetsbekjempelse lønner seg. Det lønner seg økonomisk. Det lønner seg samfunnsmessig. God krimi­ nalpolitikk er god velferdspolitikk. Statsråd Knut Storberget [10:55:38]: Regjeringa er glad for at Stortinget samtykker til ratifikasjonen av FN­ konvensjonen mot korrupsjon. FN­konvensjonen mot korrupsjon representerer en ny­ vinning som det første globale instrumentet rettet mot korrupsjon. Den er på mange punkter mer omfattende og går lenger enn de allerede eksisterende regionale konven­ sjoner på området. FN­konvensjonen representerer en universell standard for antikorrupsjonsarbeidet. Formålet med konvensjonen mot korrupsjon er å styrke statenes lovverk og å fremme internasjonalt samarbeid for å fore­ bygge og bekjempe korrupsjon. Norge deltok aktivt under alle syv forhandlingssesjo­ nene, og undertegnet konvensjonen straks den ble åpnet for undertegning i Mexico 9. desember 2003. Konvensjo­ nen trådte i kraft 14. desember 2005 etter at 30 land hadde ratifisert denne. Det er viktig at Norge ratifiserer konvensjonen nå, for å sikre vår troverdighet som pådriver i kampen mot kor­ rupsjon. Ratifikasjon sikrer Norge rettigheter som kon­ vensjonspart på den første statspartskonferansen for kon­ vensjonen, som finner sted i desember 2006. Som part i konvensjonen vil vi ha større mulighet til å påvirke det in­ ternasjonale samfunnets videre bekjempelse av korrup­ sjon. Korrupsjon er dessuten, som flere talere allerede har vært inne på, et stort problem både nasjonalt og ikke minst globalt. Korrupsjon er skadelig for alle land, men skadevirkningene er særlig store i de fattigste landene med den mest sårbare befolkningen. Konvensjonen inneholder bestemmelser om teknisk bistand til utvik­ lingslandene for å sette dem i stand til å gjennomføre konvensjonen. Reglene om tilbakeføring av utbytte av korrupsjonshandlinger vil bidra til at også de fattigste land får mulighet til å hente hjem utbytte som har gått ut av landet. FN­konvensjonens betydning og gjennomslagskraft vil avhenge av at både industrialiserte land og utviklings­ land ratifiserer og gjennomfører konvensjonen. Norsk ra­ tifikasjon vil bidra til å skape bedre balanse mellom utvik­ lingsland og industrialiserte land. De lovendringene som er nødvendige for å ratifisere konvensjonen, vil bli behandlet i Odelstinget senere i dag. Vi vil da ha mulighet til å komme tilbake nærmere til de helt konkrete lovhjemlene i forhold til Norges situasjon. Jeg vil også bemerke at det er viktig at vi både får ved­ tatt lovhjemler og får ratifisert konvensjonen, men i dette arbeidet, som også representanten Lydvo var inne på, lig­ ger det også store arbeidsoppgaver foran politimyndighe­ tene og Økokrim og andre, nettopp for å bidra til at disse lovhjemlene får den kraften som de skal ha. Blir disse lov­ hjemlene og en slik ratifikasjon en hvilepute, både inter­ nasjonalt og nasjonalt, så er det all grunn til å være be­ kymret. Dette fordrer økt innsats, noe Regjeringa også legger opp til, noe vi også viste i vår tilleggsproposisjon før jul. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 2565) S a k n r . 6 Innstilling fra justiskomiteen om Ombudsmanns­ nemnda for sivile vernepliktiges innberetning om virk­ somheten i tiden 1. januar 2002--31. desember 2005 (Innst. S. nr. 186 (2005­2006), jf. Dokument nr. 6 (2005­ 2006)) 7. juni -- Voteringer 2565 2006 Solveig Horne (FrP) [10:59:10] (ordfører for saken): Ombudmannsnemnda for sivile vernepliktige skal hvert fjerde år sende beretning til Stortinget, og det er den saken vi behandler i dag. Den sivile verneplikten omfatter ver­ nepliktige som av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militær verneplikt. Sivil verneplikt skal understøtte For­ svaret, men tjenesten skal også være meningsfylt og sam­ funnsnyttig. I likhet med verneplikten i Forsvaret har også den sivi­ le verneplikten de senere årene vært inne i en omstruktu­ rering. De har fått nye innkallingsrutiner, det har vært øk­ ning i satsene, og det har vært en reduksjon i tjenestetiden. Tjenestetiden har blitt redusert fra 14 til 13 måneder, og den blir nå også redusert til 12 måneder. Det er ikke til å komme vekk fra at den fysiske formen til sivilarbeiderne, i likhet med en del i Forsvaret, også er nedadgående. Vi har også fått en reduksjon i antall folk som søker seg til sivilarbeid, og de som møter, kan også bli kjent udyktige fordi de ikke er i stand til å utføre arbei­ det. Men det er viktig at de som avtjener den sivile verne­ plikten i dag, trives. Det er viktig å ha et godt tilbud til de som avtjener den tjenesten. Komiteen vil framheve VOKT, volds­ og konfliktfore­ byggende tjeneste, som er en prioritert tjenesteform, og vi har veldig mange gode oppdragsgivere rundt omkring som vi er nødt til å ivareta. Dermed legger komiteen fram innstillingen, og vi er positive til forslagene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 2566) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1--6. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:38 (2005­2006) -- forslag fra stortings­ representantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Anders Anundsen, Kåre Fostervold og Bård Hoksrud om å etab­ lere trafikksikkerhetshaller i Norge -- vedlegges protokol­ len. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:62 (2005­2006) -- forslag fra stortings­ representantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik og Thore A. Nistad om at rullestoler som kun er til utendørs bruk og med en mak­ simal hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne rullestoler -- vedlegges proto­ kollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd som belønner dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:61 (2005­2006) -- forslag fra stortings­ representantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­ gen bifalt med 66 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 11.11.26) Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i godtakelse av vedtak om vide­ reutvikling av Schengen­regelverket (forordning (EF) nr. 1160/2005 om direkte søkeadgang i Schengen informa­ sjonssystem for nasjonale myndigheter med ansvar for re­ gistrering av kjøretøy). V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker til ratifikasjon av FN­konvensjo­ nen mot korrupsjon av 31. oktober 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 2006 2566 7. juni -- Referat Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 6 (2005­2006) -- om Ombudsmanns­ nemnda for sivile vernepliktiges innberetning om virk­ somheten i tiden 1. januar 2002­31. desember 2005 -- ved­ legges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. S a k n r . 7 Referat 1. (259) Forslag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Dagfinn Høybråten, May­ Helen Molvær Grimstad og Bjørg Tørresdal om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproble­ mer (Dokument nr. 8:95 (2005­2006)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen. 2. (260) Forslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Inge Lønning og Trond Helleland om å gi legevaktbiler tillatelse til å kjøre i kollektivfelt (Do­ kument nr. 8:93 (2005­2006)) 3. (261) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, Peter Skov­ holt Gitmark, Kari Lise Holmberg og Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighetene for en sør­ norsk høyhastighetsring for jernbane (Dokument nr. 8:94 (2005­2006)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes transport­ og kommunika­ sjonskomiteen. Møtet hevet kl. 11.13.