2006
2526 2. juni -- Samtykke til inngåelse av overenskomst av 20. februar 2006 mellom Norge og Danmark
sammen med Grønlands landsstyre om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene ved Grønland og Svalbard
Møte fredag den 2. juni kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 81):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
inngåelse av overenskomst av 20. februar 2006
mellom Norge og Danmark sammen med Grønlands
landsstyre om avgrensning av kontinentalsokkelen og
fiskerisonene i området mellom Grønland og Svalbard
(Innst. S. nr. 170 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 51
(2005­2006))
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i Europarådet i 2005
(Innst. S. nr. 169 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 15
(2005­2006))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamenta­
riske forsamling for 2005
(Innst. S. nr. 172 (2005­2006), jf. Dokument nr. 14
(2005­2006))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerko­
miteene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen
for 2005
(Innst. S. nr. 131 (2005­2006), jf. Dokument nr. 16
(2005­2006))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske
Union (IPU) for 2005
(Innst. S. nr. 132 (2005­2006), jf. Dokument nr. 17
(2005­2006))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for 2005
(Innst. S. nr. 174 (2005­2006), jf. Dokument nr. 19
(2005­2006))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Trine Skei Grande og Anne
Margrethe Larsen om et utvekslings­ og samarbeids­
program mellom muslimske land og Norge
(Innst. S. nr. 157 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:36
(2005­2006))
8. Interpellasjon fra representanten Trygve Slagsvold
Vedum til utenriksministeren:
«1. mai 2006 var det tre år siden George W. Bush
erklærte krigen mot Irak som over. Norge besluttet å
ikke støtte angrepet på Irak. Tre år etter er det politis­
ke Norge samstemt i at dette var en riktig beslutning.
Daværende partiledelse i Fremskrittspartiet støttet
angrepet på Irak og har, etter det jeg kjenner til, fort­
satt ikke endret sitt standpunkt. Den spente situa­
sjonen vi i dag ser i Iran, har likhetstrekk med situa­
sjonen vi hadde i forhold til Irak før krigen. Det var
en bred folkelig og politisk debatt som la grunnlaget
for Norges standpunkt i forhold til krigen i Irak.
Hvordan vurderer utenriksministeren dagens situa­
sjon, og videre de vurderinger en bred folkelig og poli­
tisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak?»
9. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan Tore San­
ner, Petter Løvik og Bent Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og pri­
vate virksomheter
(Innst. S. nr. 175 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:64
(2005­2006))
10. Referat
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
det foreligger en endret dagsorden. Denne endringen be­
står i at sakene nr. 9 og 10 på den opprinnelige dagsorde­
nen er gått ut.
Representanten Kari Kjønaas Kjos vil framsette et pri­
vat forslag.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:01:48]: Jeg har gleden
av på vegne av Anders Anundsen, Gjermund Hagesæter,
Karin S. Woldseth, Harald T. Nesvik og meg selv å frem­
me forslag om å ivareta norske borgeres interesser i utlan­
det, samt bruk av norske behandlingsinstitusjoner mv. i
utlandet.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil
framsette et privat forslag.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:02:22]: Jeg vil på veg­
ne av Ulf Erik Knudsen og meg selv fremme forslag om
en norsk kulturkanon.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
framsette to private forslag.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:02:56]: Jeg har gleden
av å framsette to forslag. Det er forslag fra stortingsrepre­
sentantene Vigdis Giltun, Jan Henrik Fredriksen og meg
selv om tiltak for å øke organdonorkapasiteten i Norge.
Og det er forslag på vegne av representantene Bård Hoks­
rud, Vigdis Giltun, Jan Henrik Fredriksen og meg selv om
opprettelse av en egen ombudsordning for psykisk utvik­
lingshemmede.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig --
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­
gens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er
kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
inngåelse av overenskomst av 20. februar 2006 mellom
Norge og Danmark sammen med Grønlands landsstyre
om avgrensning av kontinentalsokkelen og fiskerisonene
i området mellom Grønland og Svalbard (Innst. S. nr. 170
(2005­2006), jf. St.prp. nr. 51 (2005­2006))

2. juni -- 1) Norges deltaking i Europarådet i 2005 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
i Europarådets parlamentariske forsamling for 2005
2527
2006
Hill­Marta Solberg (A) [10:04:47] (ordfører for sa­
ken): Det har lenge vært et siktemål å komme fram til av­
klarte avgrensinger av kontinentalsokkelen og fiskeriso­
nene i området mellom Grønland og Svalbard. 20. februar
2006 ble en overenskomst som regulerer dette området,
undertegnet av Norge på den ene siden og Danmark
sammen med Grønland på den andre siden.
For Norge er dette en overenskomst av særlig viktig­
het, derfor skal også Stortinget i henhold til Grunnloven
§ 26 annet ledd gi sitt samtykke til overenskomsten.
Det er en samlet komite som er tilfreds med at det nå
foreligger en overenskomst, og at henholdsvis norsk og
dansk/grønlandsk jurisdiksjon i dette angjeldende havom­
rådet dermed er avklart.
Komiteen har merket seg at grenselinjen i overens­
komsten bygger på midtlinjeprinsippet -- det har vært vik­
tig for Norge -- og at slik sokkelavklaring videre bygger på
havrettens regler.
Det er både Regjeringens og en samlet komites oppfat­
ning at overenskomsten stadfester det gode naboforholdet
mellom Danmark/Grønland på den ene siden og Norge på
den andre siden.
Da vil jeg vise til innstillingen, som er enstemmig -- og
den tilrås.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:06:40]: I likhet med
saksordføreren finner jeg grunn til å gi uttrykk for tilfreds­
het over det faktum at det er inngått en overenskomst
mellom Danmark sammen med Grønlands landsstyre og
Norge om avgrensing av kontinentalsokkelen i grenseom­
rådet mellom Grønland og Svalbard.
Jeg finner grunn til å understreke at fastsetting av grense­
linjen bygger på havrettens regler om maritim avgrensing,
og at grenselinjen videre er basert på midtlinjeprinsippet.
Denne avtalen føyer seg pent inn i rekken av tidligere
inngåtte avtaler mellom våre to land. La meg også nevne
Færøyene, som vi har hatt lignende avtaler med om gren­
seoppgang i felles interesseområder.
Det at grenseoppgangen er basert på midtlinjeprinsip­
pet, er i global sammenheng ikke en løsning som har til­
slutning fra alle kyststater. Det er kjent at det er uenighet
mellom USA og Canada om grensene i Arktis og i hav­
områdene i Sørøst­Asia. Ikke minst har vi et uavklart for­
hold til vår gode nabo i øst, men samtidig ser det ut til at
det er en voksende forståelse for at midtlinjeprinsippet gir
løsninger som partene er villige til å leve med.
Overenskomsten som Stortinget behandler i dag, må vi
kunne tillate oss å betrakte som en viktig byggestein i in­
ternasjonale avtaleverk som ytterligere styrker midtlinje­
prinsippet i folkerettslig sammenheng. Forhåpentligvis
blir det også en klar markering og en oppbygging av det
vestnordiske samarbeidet på en rekke områder.
Avslutningsvis vil jeg -- i likhet med saksordføreren --
gi uttrykk for tilfredshet over å kunne konstatere at over­
enskomsten bekrefter det gode naboforholdet mellom
Danmark, Grønland og Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2552)
Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 2 og nr. 3 behandles under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i Europarådet i 2005 (Innst. S. nr. 169 (2005­2006), jf.
St.meld. nr. 15 (2005­2006))
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling for 2005 (Innst. S. nr. 172 (2005­2006), jf.
Dokument nr. 14 (2005­2006))
Vidar Bjørnstad (A) [10:10:06] (ordfører for sake­
ne): Innstillingen om Europarådets virksomhet og den
parlamentariske aktiviteten i 2005 er enstemmig og uten
kontroverser.
Jeg vil ved denne anledning allikevel benytte mulighe­
ten fra Stortingets talerstol til å understreke Europarådets
betydning som dialog­ og samarbeidsforum for en demo­
kratisk utvikling i hele Europa basert på grunnleggende
verdier som menneskerettigheter og rettsstatens prinsip­
per.
Europarådet er en sentral del av den europeiske samar­
beidsstrukturen. Det er positivt å registrere Regjeringens
vurdering, at Europarådet har styrket sin rolle som garan­
tist for et felles rettslig grunnlag.
Fora for fremme av forståelse og dialog mellom kultu­
rer og religioner er det et økende behov for i en utvikling
der samfunn får større multikulturelle innslag og i en ver­
den som blir mindre, grunnet kommunikasjon og teknolo­
gi. Europarådet styrker sitt arbeid på dette området.
Europarådet skal først og fremst påse at de menneske­
rettslige forpliktelsene blir overholdt av medlemsstatene,
og bistå i oppfølgingen av disse. Mye av aktiviteten i Eu­
roparådet blir oppfattet som knyttet til menneskerettig­
hetsovervåkning og utvikling i nye demokratier, som
f.eks. de selvstendige statene etter Sovjetunionens opp­
løsning og sentrale konfliktområder som -- for å gå videre
geografisk -- Midtøsten. Men Europarådet og det euro­
peiske menneskerettighetssystemet er og skal være en tro­
verdig overvåker av demokrati og menneskerettigheter i
alle medlemsland, også i de etablerte demokratiske lande­
ne i Europa, selv om problemstillingene vil være ulike.
Den europeiske torturkomiteens arbeid berører også
Norge. Et stort antall klager til domstolen kommer fra
land i EU.
Ivaretakelse av menneskerettighetsforpliktelser i kam­
pen mot terror gjelder alle medlemslandene. Jeg viser her
til drøftingene i Europarådet om Konvensjonen om fore­
bygging av terrorisme, hvor menneskerettighetsforplik­
telsene må ivaretas.
Det er nødvendig at det er en felles standard for men­
neskerettighetene i Europa, basert på Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen. Europarådet må derfor

2006
2528 2. juni -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomiteene
og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2005
samarbeide og avklare rollefordeling med andre struktu­
rer der man arbeider med demokratibygging og rettsstats­
utvikling i Europa. Det er derfor positivt at det nå er etab­
lert en samarbeidsavtale med OSSE.
Videre har jeg forhåpninger til den forsterkede kontak­
ten mellom Europarådet og EU, der man også sikter mot
en samarbeidsavtale. Jeg ber Regjeringen om å følge dette
arbeidet. Her vil jeg peke på nødvendigheten av den par­
lamentariske medvirkningen i drøftingene. Formålet må
være å unngå overlapping av arbeidsoppgaver og unngå
ulike menneskerettighetsstandarder. Jeg tenker her spe­
sielt på situasjonen ved opprettelsen av EUs «Fundamen­
tal Rights Agency».
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er en
bærebjelke i forvaltningen av menneskerettighetene i Eu­
ropa. Det er nødvendig at domstolen sikres større ressur­
ser til å ivareta sine oppgaver, uten at dette skal gå vesent­
lig ut over Europarådets øvrige aktiviteter. Men også Eu­
roparådet må evaluere sin virksomhet, prioritere og sikre
best mulig bruk av tilgjengelige ressurser. Det skal imid­
lertid legges til at Europarådet de siste årene har hatt null
realvekst i sine budsjetter. Komiteen støtter Regjeringens
syn om at Norge skal være en pådriver når det gjelder re­
former for å effektivisere domstolens arbeid, for å unngå
en voksende bunke av ubehandlede saker -- slik det er i
dag -- samt sikre fullbyrdelse av domstolens avgjørelser.
Vi må sikre flaggskipet i det europeiske menneskerettig­
hetssystemet.
Europarådet må sammen med medlemslandene for­
sterke innsatsen for å forebygge menneskerettighetsbrudd
i medlemslandene som gir grunnlag for klager til domsto­
len.
Til slutt: Europarådet har en sentral rolle i å sikre og ut­
vikle demokrati og sikre menneskerettigheter på hele det
europeiske kontinent. Det krever aktiv oppfølging fra
både regjeringer og parlamenter.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:14:45]: Dei hovudpriorite­
ringane som ligg føre i forhold til Regjeringas arbeid i Eu­
roparådet, synest eg er veldig gode. Eg skal ikkje referere
til dei. Men det har vore ei sak i vinter som har dreidd seg
om dette med fangefly og fangebehandling. Vi veit at det­
te er ei sak som etter at det atlantiske forholdet begynte å
betre seg, etter Irak­krigen, rett og slett har kjølna -- når
menneskerettigheiter blei sette på spel, og når ein er uei­
nige om kva som har føregått. Eg skal ikkje gå inn på de­
taljane i det, men berre registrere her at vi har fått brev frå
Europarådet, vi har svart, vi får truleg fleire brev.
Grunnen til at eg tek opp dette, er at grunnlaget for det
som går føre seg i Europarådets parlamentarikarforsam­
ling, er at vi heile tida stiller krav, at vi heile tida prøver å
utauke det som finst av menneskerettigheiter. Dette vil i
mange tilfelle bety at Noreg er blant dei landa som heile
tida spør andre land: Kva har de gjort med det? Korleis fø­
regjekk det valet?
Den første gongen eg var på møte i Europarådets par­
lamentarikarforsamling, gjekk den første saka ut på å stil­
le spørsmål ved om Aserbajdsjan sine valde representan­
tar til Europarådets parlamentarikarforsamling skulle bli
akkrediterte, nettopp fordi vi stilte spørsmål ved gjen­
nomføringa av det valet dei hadde hatt i Aserbajdsjan.
Heile tida blir det stilt spørsmål til land som byggjer de­
mokrati, men når vi, som kanskje i mange tilfelle meiner
vi er ferdige med demokratibygginga, får spørsmål retta
til oss, skal vi ta dette på største alvor. For dette har litt
med ære å gjere. Dette har litt med det å gjere at når vi, dei
såkalla vestlege demokratia, får spørsmål tilbake, må vi ta
dette på største alvor. Så eg vil be Regjeringa om at ein tek
dei førespurnadene ein får frå Europarådet, svært alvor­
leg, for det vi ventar av mange av dei medlemslanda som
òg er på veg til å byggje demokrati, er at dei skal høyre på
dei meiningane og dei innspela vi har i forhold til deira
måte å byggje demokrati på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 2 og 3.
(Votering, se side 2552)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomite­
ene og Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for
2005 (Innst. S. nr. 131 (2005­2006), jf. Dokument nr. 16
(2005­2006))
Morten Høglund (FrP) [10:18:07] (ordfører for sa­
ken): Innstillingen er enstemmig, og jeg skal kort bare be­
nytte anledningen til å understreke en setning som står
helt til sist i komiteens merknader, hvor vi understreker at
«en aktiv europapolitikk også må inkludere det parlamen­
tariske samarbeidet, og at dette samarbeidet kan benyttes
for å ta opp viktige interesser for nasjonen».
Vi opplever at Europaparlamentets rolle er økende. Eu­
ropaparlamentet er selv veldig bevisst på det. Denne dele­
gasjonen er i jevnlig dialog med medlemmer av Europa­
parlamentet, og det bør vi vite å benytte oss av. Selvfølge­
lig kan det være ulike partipolitiske interesser på norsk si­
de, men det er svært sjelden. Vi opplever at vi er veldig
samstemte når vi har problemer, som f.eks. i laksesaken
for en tid tilbake hvor vi kunne komme i rask inngripen
-- i det tilfellet med skotske parlamentarikere, skotske
medlemmer av Europaparlamentet -- sikkert ikke på en
måte som bidrog til å løse problemet, men allikevel slik at
vi opprettholder våre interesser og får fremført våre syns­
punkter.
Jeg håper at delegasjonen kan fortsette å jobbe på den
måten også i samarbeid med Utenriksdepartementet og
vår utenrikstjeneste, når man er tjent med det. Jeg tror at
man kanskje ikke alltid har vært like bevisst på det poten­
sialet og den muligheten som ligger der, men jeg vil un­
derstreke at det er, slik jeg oppfatter det, en god måte å be­
nytte disse dialogene og samtalene med Europaparlamen­
tet på.
Svein Roald Hansen (A) [10:20:29]: Jeg har bare
lyst til å knytte noen kommentarer til denne saken.

2. juni -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske
Union (IPU) for 2005
2529
2006
Det er hyggelig som leder av denne komiteen -- med tre
hatter -- å registrere at utenrikskomiteen er tilfreds med
det arbeidet som gjøres med å fokusere i sterkere grad på
saker av nasjonal interesse. Det siste møtet hadde vi for 14
dager siden, i Tromsø, hvor vi fokuserte på nordområdene
og den betydning som nordområdene kan ha for energi­
forsyning, for vekst og for stabilitet i Europa i et langsik­
tig perspektiv. Det temaet vakte stor interesse -- også fra
Sveits, som hadde observatørstatus i EØS­komiteen. Det
er sjelden det er så fulltallige møter. Jeg tror det formidlet
perspektiver og kunnskap om områdene i nord, både de
utfordringer Norge har der, de muligheter som ligger der
for Europa når det gjelder energiforsyning, og de miljø­
messige utfordringene som ligger i å utnytte disse ressur­
sene. Og dette ble formidlet på en god måte.
Ellers har jeg bare kort lyst til å si at en av de viktige
oppgavene som EØS­komiteen har, er å overvåke EØS­
avtalen, og i de årlige meldingene som kommer i den for­
bindelse, er det én setning som går igjen, og det er at EØS­
avtalen virker godt. Det er hyggelig, men det er også en
annen ting som har vært gjentatt i en årrekke, og som altså
ikke i tilstrekkelig grad er grepet fatt i, nemlig at EFTA­
landene i EØS burde vært flinkere til å utnytte de påvirk­
ningsmulighetene som ligger i EØS­avtalen. Derfor ser vi
fram til Regjeringens EØS Pluss­melding som skal om­
handle prosesser for å forbedre mulighetene for påvirk­
ning og ivareta norske interesser, i vårt tilfelle, når det
gjelder regelverksutvikling i Europa.
Som det pekes på i innstillingen, er det viktig at parla­
mentene trekkes inn i dette samarbeidet. Jeg tror det er
viktig at vi her i Stortinget ser på mulighetene for å få en
behandling av forslag til nytt regelverk på en ny måte som
ikke minst involverer fagkomiteene, ikke bare EØS­utval­
get. Det kan være litt krevende i forhold til hvordan vi
normalt behandler saker. Men jeg tror det er viktig at vi
finner en måte å gjøre det på, fordi det rett og slett er nød­
vendig for å komme tidligere inn i prosessene og bedre
ivareta våre muligheter for å påvirke -- men også for å få
det perspektivet som ligger i at veldig mye av den innen­
rikspolitiske regelverksutviklingen som skjer i Norge, har
sitt utspring i Brussel.
Det har altfor lite gjenklang i den debatten, både her i
salen og i samfunnsdebatten. Dermed mister vi et viktig
perspektiv om sammenhengene i en virkelighet hvor vi
veves mer og mer sammen med våre naboland, på -- jeg
hadde nær sagt -- godt og vondt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:24:09]: Jeg
hadde bare lyst til, litt på bakgrunn av de to siste innleg­
gene, å hilse velkommen den interessen -- og det fokus --
Stortinget nå har for og retter mot dette temaet. Det er rik­
tig, som representanten Svein Roald Hansen sa, at vi kom­
mer med en stortingsmelding. Det blir en litt uvanlig mel­
ding -- men nå er også Norge et uvanlig land -- i den for­
stand at det ikke blir en stortingsmelding om Europa, ei
heller om Norges forhold til Europa institusjonelt. Det er
avklart, og denne regjeringen har ingen planer om å endre
det, men det er altså en stortingsmelding om gjennomfø­
ringen av europapolitikken.
Departementene, Regjeringen, ordner sitt arbeid på sin
måte. Men vi legger fram meldingen fordi vi også invite­
rer Stortinget til å være med i en idédugnad med tanke på
hvordan vi som nasjon tar utgangspunkt i denne EØS­til­
knytningen, Schengen­avtalen, på best mulig måte. Jeg
synes å ha merket i de månedene jeg har hatt dette ansva­
ret, at det er en interesse fra Stortinget på tvers av partiene
for å se etter nye og kanskje videreutviklede måter å inn­
rette seg på når vi har EØS­avtalen: både, slik det ble på­
pekt her av representanten Svein Roald Hansen, gjennom
fagkomiteenes rolle i behandlingen av viktige saker -- som
jeg tror er et veldig viktig og spennende område som kan
gi meningsfulle debatter -- og, som representanten Morten
Høglund nevnte, gjennom det nettverket som parlamenta­
rikerne tross alt er, inn mot europeiske parlamentariske
system, eksemplifisert med laksesaken. Det finnes en rek­
ke andre eksempler også.
I forkant av at denne meldingen kommer og vil bli be­
handlet til høsten, ser vi veldig fram til å få de refleksjo­
nene, og jeg håper Stortinget vil bruke denne anledningen
til å være med i den idédugnaden som vi trenger.
Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, se side 2552)
S a k n r . 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske
Union (IPU) for 2005 (Innst. S. nr. 132 (2005­2006), jf.
Dokument nr. 17 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
Jo, Finn Martin Vallersnes, vær så god.
Finn Martin Vallersnes (H) [10:27:00]: Takk, presi­
dent. Vi sitter langt ute på venstre side, men vi er med!
Det er en enstemmig og kortfattet innstilling til denne
saken -- likevel et par kommentarer motivert ut fra at jeg
for tiden er delegasjonsleder til IPU.
Det er to kryssende hensyn i arbeidet i IPU. Det ene er
å være langsiktig representert, som har gitt oss en del mu­
ligheter for å ha tunge posisjoner i organisasjonen, ikke
minst i forrige periode, men også inn i denne. Det krever
at vi har representanter som deltar over en viss tid, og som
kan bli akseptert i organisasjonen.
Samtidig ser vi i økende grad behovet for å kunne trek­
ke på et videre spekter av representanter fra de ulike fag­
komiteene i vårt eget storting til arbeidet i IPU. Det hen­
ger delvis sammen med et reformarbeid som går for IPUs
egen drift, og delvis sammen med IPUs ambisjon om å
gjøre seg relevant som parlamentarikerforum for FN. Det
er et økende samarbeid mellom IPU og FN -- et økende
antall fellesarrangementer, parlamentarikerhøring i no­
vember og tematisk samkjøring i mange sammenhenger.
Det betyr at en ser for seg en uvikling hvor IPU i økende
grad vil etterspørre representanter for de ulike lands par­

2006
2530 2. juni -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs)
parlamentariske forsamling for 2005
lamenter som til daglig har arbeid innen de fagområdene
som settes på dagsordenen.
Den norske delegasjonen er sammensatt på en litt an­
nen måte enn de fleste andre, og det fungerer -- til nå -- vel­
dig bra. Vi er fire faste representanter valgt for fire år. Vi
har også en pool av vararepresentanter fra ulike komiteer
som vi supplerer med, slik at vi er fire pluss to, altså seks,
ved den store konferansen om våren. Det gir mulighet for
å supplere med folk fra ulike deler av Stortingets arbeid.
Jeg nevner dette nå fordi at dersom IPU lykkes i å vi­
dereføre den reformen de har slått inn på, kan dette gjøre
det nødvendig å rekruttere enda bredere i Stortinget for å
kunne trekke på spesielle kompetanser når ulike saker
kommer opp på kortere varsel -- ikke slik som i dag, at ting
planlegges et halvt år i forveien og er veldig programma­
tisk.
Presidenten: Da må presidenten bare si at det var ikke
meningen å overse noen som sitter på venstresiden.
Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 2552)
S a k n r . 6
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for 2005 (Innst. S.
nr. 174 (2005­2006), jf. Dokument nr. 19 (2005­2006))
Marit Nybakk (A) [10:30:21] (ordfører for saken):
Jeg tar ordet i denne saken, som dreier seg om årsrappor­
ten til den norske deltakelsen i Vestunionens parlamenta­
riske forsamling, for fra Stortingets talerstol å understreke
at en enstemmig komite i forbindelse med denne innstil­
lingen har valgt å gi uttrykk for at det nå kan være hen­
siktsmessig av Stortinget å vurdere organiseringen av den
norske parlamentariske deltakelsen i ulike organisasjoner
og fora, og foreta en evaluering både av de parlamentaris­
ke forsamlingene vi deltar i, og av nye parlamentariske
forsamlinger der Norge foreløpig ikke er med, f.eks. en
parlamentarikerforsamling knyttet til Verdensbanken. Vi
ber derfor Presidentskapet foreta en slik gjennomgang,
som vi tror kan være nyttig.
Jeg vil understreke at dette er en oppfølging av den
innstillingen som utenrikskomiteen avga i fjor om samme
sak for året før. La meg likevel understreke at det selvføl­
gelig er viktig å delta i parlamentariske forsamlinger. Vi
møter kollegaer fra ulike partier, og vi utveksler erfarin­
ger. Jeg har sittet i flere av disse, også i Vestunionens par­
lamentariske forsamling, men også i Nordisk Råd og
Europarådet, og sitter nå i NATOs parlamentarikerfor­
samling. Likevel er det slik at vedtak fra og arbeid i slike
fora må ha en hensikt og gi resultater. Det vil si at når en
slik parlamentarikerforsamling uttaler seg om en sak, får
det betydning for en hovedorganisasjon som denne parla­
mentarikerforsamlingen skal serve. Det er det ene.
Det andre er, som komiteen også understreket i fjorår­
ets innstilling, at Stortingets behov kan endre seg over tid.
Ikke minst kan de organisasjoner som vi deltar i, endre
seg, og nye fora oppstår. Vi er ikke med i en parlamenta­
rikerforsamling knyttet til Verdensbanken. Bare det i seg
selv burde gi grunnlag for å foreta en gjennomgang, for
det er et veldig viktig forum for Norge. Vi gir en veldig
høy andel av vår brutto nasjonale inntekt til bistand, og vi
kanaliserer også penger gjennom Verdensbanken.
Jeg skal ikke si så veldig mye om Vestunionens parla­
mentarikerforsamling, bare at siste ministermøte i Vest­
unionen ble avholdt 13. november 2000. De fleste av or­
ganisasjonens oppgaver er overført til EU, men parlamen­
tarikerforsamlingen er blitt igjen, og vi er assosierte med­
lemmer uten stemmerett. Det kan godt hende at vi skal
fortsette med det. Det overlater jeg til Presidentskapet å
foreta en vurdering av, sammen med andre forsamlinger.
Jeg vil likevel understreke at vi sitter i NATOs parlamen­
tarikerforsamling, i OSSE, Europarådet og Nordisk Råd,
som alle hver for seg også drøfter og behandler de sikker­
hetspolitiske utfordringene som Europa står overfor i dag,
enten det er menneskerettighetsbrudd i Hviterussland,
trafficking eller terror og de utfordringer vi har knyttet til
internasjonale operasjoner.
Vi sender denne innstillingen til Presidentskapet, og
ber Presidentskapet foreta en evaluering av de parlamen­
tarikerforsamlingene vi sitter i, og eventuelt de forsamlin­
gene som vi kanskje burde vært i, men ikke deltar i.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:34:48]: I likhet med
saksordføreren mener jeg det må være betimelig å sette
spørsmålstegn ved nødvendigheten av å delta i denne or­
ganisasjonen -- ikke fordi man er negativ til interparla­
mentarisk samarbeid, men jeg tror vi må erkjenne det fak­
tum at vi står overfor en organisasjon som er tømt for sine
oppgaver. Det militære satellittarbeidet er lastet ut, insti­
tuttet for strategiske studier er borte, og Vestunionens ut­
viklingsprogram for samarbeid om forsvarsmateriell er
også borte. Igjen står vi med en parlamentarikerforsam­
ling som saksordføreren på en utmerket måte setter spørs­
målstegn ved. Er det andre forsamlinger i det totale bildet
vi kanskje med fordel kunne ha deltatt i, for at vår stemme
kunne høres og vi kunne være positive i bidragssammen­
heng?
Derfor slutter jeg meg til og understreker det som saks­
ordføreren har sagt i presentasjonen av vedtaket, om at det
er betimelig at Presidentskapet tar en gjennomgang og
kommer tilbake til Stortinget med en sak om det.
Jon Lilletun (KrF) [10:36:27]: Det finst to store ho­
vudutfordringar internasjonalt sett. Den eine er kampen
mot fattigdomen, den andre er kampen for miljøet. I det
perspektivet bør òg vårt parlament sjå på sitt internasjona­
le engasjement. Eg vil gje ros til saksordføraren, som på
ein klok måte har skrive ei innstilling som gjev grunnlag
for å reflektere over dette.
Når vi ser kva tyding Verdsbanken har i utviklinga av
verda, er det veldig spesielt framleis å ha medlemskap i
ein organisasjon som er tømd for oppgåver, i staden for
eventuelt å vere medlem i den nye parlamentarikarorgani­
sasjonen til Verdsbanken. Men det finst fleire. Det finst

2. juni -- Forslag fra repr. Skei Grande og Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge
2531
2006
ein på miljøsida i tilknyting til FN som òg kunne vore in­
teressant. Dette er berre to eksempel, det er fleire.
Eg følte berre behov for å seie at vi er nøydde til å sjå
desse sakene i forhold til kva som er våre utfordringar, og
så må vi organisere arbeidet vårt i forhold til det. Eg sy­
nest at saksordføraren har gjort ein solid innsats for at vi
skal få gjort det på den måten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2552)
S a k n r . 7
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Trine Skei Grande og Anne Mar­
grethe Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge (Innst. S. nr. 157
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:36 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 mi­
nutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem
replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen og
etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ågot Valle (SV) [10:39:36] (ordfører for saken): I en
tid da verden har blitt mindre, på den måten at handlinger
eller uttalelser i ett land kan få og får konsekvenser i et an­
net, i en tid da jernteppet ikke eksisterer mer, har mange i
den vestlige verden skapt islam og de innvandrermuslim­
ske folkegruppene i Europa som nye fiender. En del høyre­
populister nører opp under folks frykt for det ukjente, det
som er annerledes, og lager skiller mellom dem og oss.
Ekstremister i muslimske land svarer med å stemple oss i
vestlige land kollektivt. Konfliktnivået forsterkes på beg­
ge sider, til tross for at det store flertallet, både i Europa
og i de muslimske land, ønsker å leve fredelig i samkvem
med hverandre.
Dette er bakgrunnen for at forslaget fra Venstre, som vi
behandler i dag, er viktig og kommer i rett tid. Jeg vil tak­
ke forslagsstillerne for et viktig initiativ, som det var uni­
sont bifall til da komiteen hadde høring. Intensjonene i
forslaget mener jeg er vel ivaretatt i innstillinga, som et
stort flertall står bak. Det er bare Fremskrittspartiet og
Høyre som har egne merknader, men jeg oppfatter det
ikke slik at det er de store forskjellene, bortsett fra Frem­
skrittspartiets motstand mot å lage rammer for kulturelt
mangfold her heime.
Fred baseres på tillit, respekt og kunnskap om hver­
andre. Mangel på kunnskap vil føre til frykt, som igjen
gir grobunn for konflikter. Samarbeid og utveksling
mellom enkeltmennesker, folk til folk­samarbeid,
mellom organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, journa­
lister, kulturliv og næringsliv vil gi kunnskap, som er en
forutsetning for dialog. Er det noe verden trenger i dag,
så er det dialog.
Det som overrasket flere i komiteen på en positiv måte
da vi hadde høring, var alt det samarbeidet som allerede
eksisterer, og alle de initiativene som allerede er tatt. Un­
der høringa etterlyste flere aktører tiltak som kan bidra til
nettverksbygging og erfaringsutveksling. Komiteen ber
Regjeringa bidra til det. Mye er satt i gang, men mye er
fremdeles ugjort. Det er behov for å styrke eksisterende
tiltak, men også for å skape nye. I det arbeidet må vi ta i
bruk den kompetansen som andre og tredje generasjons
minoritetsbefolkning har, på en mye mer systematisk må­
te.
Komiteen framhever at det nå er særlig viktig å styrke
samarbeid og utvekslingstiltak mellom barn og unge her
og i muslimske land. Komiteen viser til at likeverdig sam­
arbeid mellom barn og unge på tvers av kulturelle og na­
sjonale grenser bidrar til læring, demokratiutbygging og
utvikling av det sivile samfunn. Likeverd betyr en erkjen­
ning av at læring skjer på begge sider.
Landsrådet for Norges barne­ og ungdomsorganisasjo­
ner, LNU, har bred kompetanse og lang erfaring, og når
mange. Derfor ber komiteen Regjeringa om å vurdere å
opprette en egen tilskuddsordning i LNU­regi for pro­
sjektsamarbeid mellom barn og ungdom i Norge og i
muslimske land. På samme måte ber komiteen om at Re­
gjeringa styrker muligheten for at norsk ungdom kan stu­
dere på universiteter i f.eks. Pakistan, på samme måte som
de gjør det i Australia, og om at det er behov for utveks­
ling og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, f.eks.
ved å bytte lærerkrefter.
I innstillinga til kulturmeldinga i forrige periode un­
derstreket Stortinget at Norge må utvikle kulturperspekti­
vet i forhold til freds­ og forsoningsarbeid. Verden trenger
friere flyt av kunst­ og kulturuttrykk. Jeg vil peke på tre
gode eksempler. Alle er de støttet av Utenriksdepartemen­
tet.
Det ene er Forfatterhuset i Kabul -- et samarbeidspro­
sjekt mellom afghanske og norske forfattere, et bidrag til
oppbygging av det sivile samfunnet og ytringsfriheten i
Afghanistan.
Det andre er kunstnersenteret i Ramallah -- et samar­
beid mellom Kunsthøgskolen i Oslo og palestinske kunst­
nere. Det var jo nettopp disse som tok til motmæle ved
opptøyene i Palestina etter karikaturtegningene.
Det tredje eksemplet er Mela­festivalen her heime -- en
betydningsfull møteplass på tvers av kulturer og genera­
sjoner, der majoritets­ og minoritetskulturene møtes på li­
keverdig basis, en festival som fremmer dialog og samar­
beid mellom kunstnere fra sør og norske kunstnere. Det er
nå et ansvar for Regjeringa å se til at Mela og andre festi­
valer som inkluderer minoritets­ og majoritetsbefolknin­
ga, kan få utvikle seg videre.
Igjen vil jeg framheve støtte til kvinneprosjekter. Oslo­
koalisjonen har det i flere land. Det gjorde inntrykk da de
beskrev forholdene i jentenes koran­skole i Palestina, som
de hadde krevd å få innpass i. Det er vel ikke tvil om at en

2006
2532 2. juni -- Forslag fra repr. Skei Grande og Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge
styrking av kvinners rettigheter og stilling vil styrke det
sivile samfunnet og bedre dialogen.
Jeg viser til det enstemmige forslaget til vedtak fra ko­
miteen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP) [10:45:32]: Kun til en liten
detalj. -- Vi er jo veldig enige i denne innstillingen. Det ble
fra saksordførers side sagt, så vidt jeg fikk med meg, at
den eneste mangel på enighet var Fremskrittspartiets mot­
stand mot å lage rammer for kulturelt mangfold her hjem­
me. Jeg vil gjerne få presisere det som står i innstillingen
fra en enstemmig komite:
«Komiteen viser i denne sammenheng til betydnin­
gen av møteplasser og arenaer her i Norge» -- for et
kulturelt mangfold.
Den presiseringen som kommer etterpå om at man må
styrke dette, mener vi går utover det innstillingen er ment
å håndtere, at det kan takles i andre sammenhenger, f.eks.
i den relevante komite, og at det ikke har noe her å gjøre.
Jeg vil bare be saksordføreren være enig med meg i at den
merknaden vi ikke er med på, ikke gir et grunnlag for å si
det som saksordføreren her sa om at vi er motstandere av
slike arenaer.
Ågot Valle (SV) [10:46:38]: Jeg er veldig glad for
den presiseringa som Morten Høglund gav her, og at han
er enig i at det er viktig å ta vare på de møteplassene som
eksisterer. Men nå er det slik at det er en helhet i politik­
ken. Jeg har registrert at Fremskrittspartiet i andre sam­
menhenger konsekvent har stemt imot tiltak som kunne
fremme og bedre det kulturelle mangfoldet. Mela er et
slikt eksempel, som jeg viste til. Jeg mener at vi trenger
flere slike tiltak, som også er støttet av Utenriksdeparte­
mentet, og som er et ansvar for utenrikskomiteen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Vidar Bjørnstad (A) [10:47:47]: Jeg kan tilslutte
meg saksordførerens framlegg av komiteens innstilling.
Etter min oppfatning er enigheten om sakens hovedinn­
hold større enn det innstillingens form kan tyde på. Med
mer tid ville vi sikkert kunne sammenfattet nyanser i de
ulike merknadene ytterligere -- apropos behovet for kon­
takt.
Men til sakens innhold. Vi trenger mer internasjonal
dialog i denne sammenheng, spesielt knyttet til kontakten
mellom Norge og muslimske land. Verden står foran al­
vorlige utfordringer, og mange av dem krever internasjo­
nale løsninger. Det kan være utfordringer knyttet til miljø,
fattigdom eller, det vi behandler i dag, som kanskje er
selve hovedgrunnlaget, oppgaven med å sikre fred og
sameksistens.
Ordet «globalisering» blir ofte brukt som et samlebe­
grep på krefter som gjør verden mindre. Riktignok er klo­
den som før, men handlinger ett sted får virkninger for
mennesker andre steder i verden, og det på svært kort tid.
Vi så det klart i etterdønningene etter publiseringene av de
såkalte karikaturtegningene.
Mennesker har til alle tider vært på reise, underveis, og
på den måten utvekslet kulturelle ideer og impulser. Noen
har reist frivillig, mens andre må reise og forlate sitt hjem­
sted, sitt hjemland, mot sin vilje. Når vi er på farten, er det
ikke sikkert vi alltid har likt det vi har sett, men det har i
alle fall gjort oss bevisste på at det finnes andre skikker og
andre kulturer. Gjennom slik kontakt og interaksjon har vi
utviklet oss, fått forståelse for andres synspunkter og
skapt forståelse for våre egne synspunkter, likheter og for­
skjeller.
Jeg vil også gi honnør til intensjonen i det forslaget vi
debatterer i dag, som er å skape større forståelse mellom
land, kulturer og religioner, for å unngå konflikter og
hindre ytterliggående krefter. Ingen land er imidlertid
knapt lenger bare det ene eller det andre, så man skal være
forsiktig med å bruke sekkebegreper, men landene har
ofte minoriteter av ulike typer, også religiøse.
Vår oppgave må være å skape møteplasser mellom
mennesker for å legge til rette for dialogen mellom men­
nesker av ulik nasjonal, kulturell og religiøs bakgrunn. I
denne dialogen skal vi ha forankring i våre demokratiske
og menneskerettslige verdier. Men kontakten skal omfatte
også dem som ikke er våre menings­ og trosfeller. Ja, sær­
lig derfor, at vi har ulike meninger og ulik tro. Men jeg er
enig i det som står i merknaden fra Fremskrittspartiet om
at vi selvsagt skal etterspørre i vår kontakt med myndig­
heter og organisasjoner i land som har ulike oppfatninger
og ulike trosretninger, også endringer i samfunnsspørsmål
som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter.
Det er viktig med kontakt på ulike nivåer, på myndig­
hetsnivå, men særlig understreket her i denne innstillin­
gen, arenaer for mellommenneskelig kontakt innen barne­
og ungdomsarbeid, utdanning, kunst og kultur, politiske
partier -- og jeg tar med fra Høyres mindretallsmerknad
-- idrett og media.
Et viktig forhold omtalt i innstillingen er at vi må lære
å utnytte den kompetansen som vi har i våre egne minori­
tetsgrupper. Jeg vil samtidig legge vekt på at den interkul­
turelle og interreligiøse dialogen også må styrkes nasjo­
nalt her i Norge.
Jeg vil understreke at det internasjonale kontaktarbei­
det ikke er av ny dato, men at det må forsterkes. Som bre­
vet fra Utenriksdepartementet viser, har Norge lenge støt­
tet ulike initiativ gjennom tiltak som har styrket og utvidet
våre kontaktflater med en rekke muslimske land. Dette
går sammen med innsats for demokrati­ og reformarbeid
i den muslimske verden gjennom bidrag til økonomisk ut­
vikling, godt styresett og økt gjensidig forståelse. Alt hen­
ger sammen med alt.
Regjeringen kan med bakgrunn i den foreliggende inn­
stillingen forsterke grunnlaget for de mellommenneskeli­
ge kontaktflatene mellom Norge og de muslimske land.
Morten Høglund (FrP) [10:52:12]: Jeg kan også i all
hovedsak slutte meg til de to foregående innlegg, og jeg
vil også gi honnør til forslagsstillerne fra Venstre for et,
slik vi ser det, konstruktivt bidrag om et følsomt og vans­

2. juni -- Forslag fra repr. Skei Grande og Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge
2533
2006
kelig tema. Høringene som vi hadde, gav også et godt bi­
drag til å finne en form på saken som jeg mener har vært
heldig, og slik vi oppfatter det, understreker dette ikke
minst folk til folk­samarbeidet. Her tror vi det er et stort
uutnyttet potensial, og innstillingen viser også til eksemp­
ler på hvordan vi kan få grep på det. Fra vår side er det
viktig å understreke at det er gjennom ulike typer organi­
sasjoner, gjennom studentutveksling, mye som kan gjøres
for å bedre forståelsen, bedre dialogen og kontakten
mellom Vesten og den islamske verden.
Vi har i våre merknader valgt å problematisere dette
med myndighetskontakt og hvordan vi vil forholde oss til
det. Samtidig vil jeg understreke at selv i de land hvor vi
mener det er vanskelig og kanskje endog ikke tilrådelig å
ha myndighetskontakt, ser vi behov for å ha kontakt på
andre nivå, med opposisjonelle grupper, med kvinneorga­
nisasjoner, med studentgrupper og enkeltstudenter. Så
kontakt skal vi ha, men noen steder vil vi kanskje stille en­
kelte krav til hvordan vi forholder oss til en myndighets­
kontakt.
Vi har sluttet oss til det alt vesentlige av de merknader
som komiteen står sammen om. Det er kun på to mindre
betydningsfulle områder vi har gått ut. Det ene gjelder be­
skrivelsen av det som skjedde rundt karikatursaken i vin­
ter, og vi kan ha en litt ulik oppfatning av hvordan Norges
rolle var der i forhold til kommunikasjonen med enkelte
miljøer i den muslimske verden. Jeg skal ikke gå inn på
det. Det andre er det som så vidt var oppe i min replikk til
saksordføreren tidligere. Det sies i merknaden at «de kul­
turelle og kunstneriske møteplassene (...) i Norge må
styrkes». Det kan godt være. Vi vil mene at det kanskje
ikke er en sak som hører hjemme i utenrikskomiteen, og
at den går utover det som var intensjonen i forslaget. Der­
for har vi valgt å ikke ta del i den. Samtidig sier vi i av­
snittet foran at det er viktig at man har møteplasser her
hjemme. Mela­festivalen er positivt beskrevet, og den
oppfatningen deler vi. Så uenigheten er kanskje ikke så
veldig stor. Jeg har behov for å understreke det, selv om
det nok vil være i andre fora enn utenrikskomiteen denne
type aktiviteter og arrangementer må finne sin støtte, i
hvert fall økonomisk støtte, hvis det er snakk om det.
Avslutningsvis vil jeg igjen si at hvis vi kan få dette inn
i former som er beskrevet, tror jeg vi er et stykke på vei til
i hvert fall å bedre den dialog som er helt nødvendig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:56:17]: Framstegsparti­
et har ein merknad om, og Høglund tek det opp igjen no i
innlegget sitt, at dei er skeptiske til ein del styresmakter,
spesielt dei som ikkje tek det så nøye med grunnleggjande
menneskerettar, og til samarbeid med dei. Dei hevdar der­
for at ein må samarbeide eller skape ein dialog med slike
land, då hovudsakeleg med opposisjonelle grupper. Men
skal ein kunne påverke slike styresmakter som det er
snakk om her, må ein på ein eller annan måte finne ei
kommunikasjonsform, og ein total isolasjon får ofte den
motsette effekten av det ein ønskjer. Regimet forskansar
seg og strammar grepet på eige folk endå meir. Ser ikkje
Framstegspartiet denne faren dersom ein ikkje skal sam­
handle med desse styresmaktene på ein eller annan måte?
Venstre ønskjer ikkje å vere med på å gje legitimitet til
slike regime, men vil vere med og opne kanalar for å på­
verke også i desse landa.
Morten Høglund (FrP) [10:57:33]: Jo absolutt, og
det som det blir referert til her, er dilemmaer, reelle dilem­
maer, som det er vanskelig å gi noe fasitsvar på. Samtidig
vil vi mene at det vil gå grenser, det må gå grenser. Jeg un­
derstreket i mitt innlegg behovet for å ha kontakt og dia­
log med disse samfunnene på ulike plan, men kontakt
med myndighetene i enkelte tilfeller mener vi er svært
vanskelig. Vi har i dag fra norsk side valgt å avstå fra den
type kontakt i forhold til f.eks. Burma, noe det er allmenn
og bred enighet om. Men jeg vil mene at her må man ta
land for land. Politikken vil kunne variere også over tid,
og hva som er god og fornuftig politikk for å få disse lan­
dene til å endre seg og bli konstruktive partnere og over­
holde menneskerettigheter osv., er det ikke gitt å ha den
endelige løsning på til enhver tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Finn Martin Vallersnes (H) [10:58:36]: Jeg vil også
understreke at det er stor enighet om fellesmerknaden
som det er redegjort for her, og vil også slutte meg til dem
som sier at det er et viktig tema som, fortjenestefullt, er
tatt opp av forslagsstillerne.
Utviklingen, eller manglende utvikling, i enkelte mus­
limske land bekymrer mange av oss, og i håndteringen av
dette er det viktig å være klar på egne verdier og prinsip­
per samtidig som vi stimulerer og samarbeider med mo­
derate krefter i disse landene for å styrke dem. Da er sam­
arbeidet med enkeltmennesker, frivillige organisasjoner,
politiske partier og næringsliv vesentlig. Som flertallet
går inn på, er folk til folk­samarbeidet viktig, og da er
særlig barn og unge vesentlige deltakere.
Når Høyre til tross for denne betydelige enigheten har
en såpass lang særmerknad her, er det fordi vi har ønsket
å vektlegge en del forhold i tillegg som belyser noe av
problemstillingen i den brede kontaktflaten en må ha med
disse landene. For det første vil jeg peke på at den mus­
limske verden er stor, og den er mangfoldig. Den kjenne­
tegnes ved betydelig spredning når det gjelder politiske,
sosiale, økonomiske og kulturelle tilstander. I noen mus­
limske land er det betydelig politisk frihet, pressefrihet,
en viss grad av markedsøkonomi og åpne grenser, mens
andre er preget av politisk undertrykking, korrupsjon og
lukkede planøkonomier.
Etter vår mening er behovet for en åpen dialog størst
med sistnevnte gruppe, nemlig de som er kommet kortest
-- men desto mer krevende å gjennomføre. Her tror jeg
kanskje vi skiller oss litt fra synspunktet til Fremskritts­
partiet. Det er klart det er regimer hvor en ikke ønsker å
gå inn i kontakt i det hele tatt, men vi skyver kanskje gren­
sen noe lenger enn det Høglund har gitt uttrykk for.
Så er det det at skal vi få effekt av vår innsats, vil det
være vesentlig å gjøre dette i et samspill med andre land,

2006
2534 2. juni -- Forslag fra repr. Skei Grande og Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge
helst innenfor en multilateral ramme. I den sammenheng
vil jeg bare kort peke på at det pågår arbeid f.eks. i EU
som en kan slutte seg til.
Samtidig er vi opptatt av at satsing på organisasjoner
og miljøer som er vennligsinnet mot Norge, som en skulle
kunne ønske, demmet opp for mer ytterliggående krefter
i de samme landene -- det er kanskje litt blåøyd å tro sånn
uten videre. Det ble vel aktualisert og vist i forbindelse
med angrepene på ambassadene både i Damaskus og
Teheran tidligere.
En må i dette arbeidet være oppmerksom på at poten­
sialet for NGO­er og politiske partier i mange muslimske
land er svært begrenset. Vi mener at en skal være ganske
klar på hva en går inn i hvis en vil samarbeide med mus­
limske miljøer som er grunnleggende uenig med oss i en
rekke saker. Men på den annen side mener vi at det er feil
bare å snakke med dem som er enig med oss fra før. Og
når vi går inn i disse vanskelige dialogene, må vi gjøre det
på en måte som i det minste skaper en gjensidig respekt,
selv om det er stor uenighet.
Vi har i merknaden vår pekt på en del områder som vi
synes er vesentlige. Noen har vært nevnt av andre talere
før meg. Det gjelder media, utveksling av journalister, det
gjelder innen idrett, og det gjelder også å forsterke en del
av den kunnskapsoppbyggingen som allerede pågår innen
utenrikstjenesten, forsvaret og andre offentlige organer
samt bedrifter og frivillige organisasjoner. Der er det et
potensial allerede som kan bygges videre ut, og som vi
kan trekke på i disse sammenhengene også.
Vi er kjent med at Utenriksdepartementet i flere år har
gjennomført menneskerettsdialoger med land hvor det
politiske systemet skiller seg betydelig fra vårt eget. Vi
har klart å gjennomføre det. Det bør kanskje prøves ut i
flere land, også i den muslimske verden.
Jeg er grunnleggende tilhenger av dialog. Vi vet fra
meningsmålinger utført av UNDP at et markert flertall i
de arabiske landene ønsker seg en demokratisk styre­
formsutvikling. Jeg tror det er helt avgjørende å gå videre
med dialog, først og fremst for å styrke de moderate kref­
tene i disse landene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trine Skei Grande (V) [11:04:01]: Jeg har bare lyst
til å gi representanten Vallersnes muligheten til å utdype
hva han egentlig mente. Jeg har selv jobbet med ung­
domsprosjekt der de mest ekstreme og de minst ekstreme
både på israelsk og palestinsk side, i ungdomspartiene,
f.eks., satte seg ned sammen og jobbet for felles plattfor­
mer når det gjelder menneskerettigheter. Det gjorde vi da
vi var 15 år yngre enn vi er nå. Det var stort sett bare ung­
domspartier rundt bordet.
Representanten sa at dette var et veldig vanskelig mi­
nefelt. Det kan det nok være, men ikke så vanskelig at jeg
ikke tror at unge mennesker kan klare å bevege seg inn i
det. Så jeg vil egentlig bare spørre representanten om han
kan utdype hva han mener er det farlige ved å opprette
dialogen.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:05:05]: Jeg har ikke
sagt at det er farlig med dialog. Men jeg har sagt at det er
krevende, særlig hvis man gjør det jeg tror er nødvendig,
nemlig etter hvert å tilnærme seg også dem som er uenig
med oss. Det er alltid lett å snakke med dem som er mest
enig med oss. Hvis vi virkelig ønsker å påvirke utviklin­
gen i disse landene, må vi vel også inn i en dialog med
dem som er mer uenig med oss. Det er mer krevende, ikke
minst fordi vi, hvis vi skal få det til, i dialogen må vise at
vi tross alt har respekt for dem, og at respekten er gjensi­
dig, selv om vi er uenige.
Så jeg tror ikke det er noen uenighet mellom represen­
tanten Skei Grande og meg om dette. Men jo mer man
kommer i inngrep med de kreftene vi helst vil motvirke,
jo mer utfordrende blir oppgaven.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jon Lilletun (KrF) [11:06:15]: Det er ikkje svært
mange månader sidan vi både dag og natt hadde brente
norske flagg og angripne ambassadar på netthinnene. Det
illustrerer på ein måte dei utfordringane vi står overfor.
Det viste seg at Noreg hadde ein beredskap. Noreg
hadde hatt ein Oslo­koalisjon som gjorde at ein faktisk
ganske raskt var i stand til å få til ein dialog med dei for­
skjellige aktørane her i Oslo og i Noreg, og dei kunne gå
inn og gjere ein jobb internasjonalt og i forhold til Noreg.
Det har vore ein del skuldingar om at dei var for naive og
for ettergjevande.
Men etter mitt syn gjorde dei det beste dei kunne i ein
svært vanskeleg situasjon. Eg trur grunnen til at vi kom
betre frå dette enn t.d. Danmark, var at vi hadde bygd opp
og hatt denne beredskapen over minst ti år.
Eg trur at å byggje den typen beredskap i breie grupper,
og starte med barn og ungdom, slik Anne Margrethe Lar­
sen og Trine Skei Grande peikar på i forslaget, er ein
svært god idé. Det er ingen annan veg til større forståing
-- ikkje einigheit, men større forståing -- enn at ein blir
kjend med kvarandre sine reelle standpunkt, og at ein i til­
legg lærer å respektere at ein har forskjellige standpunkt.
Eg er einig i mykje av det som står i særmerknaden frå
Høgre, men eg synest i grunnen det meste var godt sagt i
fleirtalsmerknaden og med saksordførarens penn, og eg
står difor heilt og fullt bak det.
Eg trur det er viktig at Utanriksdepartementet og andre
norske offentlege organ no følgjer opp det som ligg i dette
framlegget, og at det som er fleirtalsinnstillinga her, på
ein god måte blir sett ut i livet. Høyringa viste at vi har
svært mange som allereie har kompetanse, og då må vi
bruke den kompetansen.
Vi skal erkjenne at naivitet kan vere eit problem, og vi
skal nok i større grad tore seie høgt ein del ting som vi
kanskje ikkje har vore flinke nok til å seie. Når det gjeld
t.d. karikaturar, har vestlege media no samla inn doku­
mentasjon på kva typar karikaturar som vert brukte i mus­
limske miljø i høve til først og fremst jødar, men òg krist­
ne, og det er klart at dei ikkje står noko tilbake for dei ka­
rikaturane som vart framstilte i norske og danske media.
Vårt svar må vere at vi ikkje vil at nokon skal tråkke på

2. juni -- Forslag fra repr. Skei Grande og Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge
2535
2006
nokon sine heilage symbol, anten symbola er islamske,
kristne eller jødiske. Det må ikkje bli slik at vi seier at
sidan dei gjer det òg, kan det ikkje vere så farleg om vi
gjer det. Det er ein dårleg veg å gå vidare på.
Eg vil avslutte med å takke dei to forslagsstillarane for
at dei kom opp med forslaget, og eg ser fram til at den
norske forvaltinga, i samarbeid med dei partane som er
nemnde her, kan føre dette vidare. Eg er heilt einig med
representanten Vallersnes i at det ikkje finst nokon annan
veg enn dialog for at verda skal gå framover.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:11:49]: Jeg er glad for
at vi gjennom komiteens behandling av dette Dokument
nr. 8­forslaget kan si at det er en stor grad av enighet om
det som ble konklusjonen, og jeg vil gi ros til saksordfø­
reren for å ha ført i pennen et godt stykke arbeid. Men det­
te Dokument nr. 8­forslaget må forhåpentligvis kunne ses
som et avsluttende kapittel i karikatursaken og den turbu­
lens som fulgte i kjølvannet av den.
La oss bare med en gang innrømme at i det kulturelle
og religiøse mangfoldet vi har i denne verden, finnes det
en del sensitive symboler som vi bør være oppmerksom
på, og som vi skal ha stor respekt for.
Representanten Morten Høglund antydet at det er en
del lokale ting i denne saken som kanskje ikke hører
hjemme i utenrikskomiteen. Det kan så være, men selv er
jeg som medlem av utenrikskomiteen også et lokalsam­
funnsmenneske, og jeg føler et medansvar for det som
skjer i mitt lokalsamfunn. Nå har debatten hittil naturlig
nok hatt en vinkling mot de store muslimske samfunnene
ute, og jeg skal komme tilbake til det på slutten av mitt
innlegg, men jeg vil fokusere litt på det som har skjedd
hos oss selv.
I den hektiske perioden som vi var inne i, med en
medieopphetet situasjon, var det røster som hevdet at vi
måtte være sterke i kravet om større respekt for en
grunnleggende rettighet som ytringsfriheten. Egentlig er
det ikke vanskelig å være enig i utsagnet, men samtidig
bør vi stoppe opp og minne oss selv på at den prosessen
som har endt opp i ytringsfrihetens status, har vært lang­
varig i vårt samfunn. Og -- du store tid -- til tider har den
vært kontroversiell. Så vi har gått en lang vei dit vi har
kommet i dag.
La oss nå være så tolerante at vi sier at mange av våre
nye landsmenn som kommer fra diktaturer, fra stater som
har sterke føderalistiske trekk, og fra unge demokratier i
utvikling, ikke har den ballasten med seg. Det vil være å
gå vel langt å forlange at disse menneskene, etter kortere
eller lengre tids opphold i vårt land, skal ha den samme
innsikt, den samme respekt og forståelse for ytringsfrihe­
tens fundamentale innslag og posisjon i vårt samfunn. Det
har -- for å si det igjen -- tatt oss generasjoner å bygge opp.
Det betyr ikke at man skal være ukritisk til en del av de
ytringsformene som ble tatt i bruk i billedstriden. Men
viktigere enn det er -- som mange har vært inne på -- at vi
har en konstruktiv dialog med våre landsmenn her og
gjennom det kan skape en atmosfære som gir grobunn for
forståelse og respekt for de verdier som vårt samfunn er
bygd på.
Så til forslaget, som kanskje kan oppfattes å få en litt
ufortjent skjebne ved at det blir lagt ved protokollen. Men
som andre har sagt, er det veldig viktig at dette ble tatt
opp. Forslagsstillerne har gjennom den prosessen vi har
gått igjennom, lagt fram for oss en god oversikt over de al­
lerede solid etablerte dialogfora vi har nettopp mot mus­
limske land. Og det er viktig at vi styrker dem. Jeg tror vi
kan si at det at Norge etter en helhetlig vurdering kom re­
lativt bra ut av denne situasjonen -- da velger jeg å se med
milde øyne på det som dessverre skjedde i Damaskus og
Teheran -- er nettopp på grunn av det etablerte systemet.
Hvis vi i tillegg, igjen som en frukt av dialog, kan bringe
erfaringer ned til våre lokalsamfunn og sette i gang en po­
sitiv prosess der, har vi lært noe meget viktig.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:17:30]: Venstres
forslag om et utvekslings­ og samarbeidsprogram mellom
muslimske land og Norge bygger på en grunnfestet tro på
dialog. Dialog kan bidra til å rydde opp i fordommer og
misforståelser eller rett og slett ren uvitenhet. Gjennom
dialog kan vi bygge gode relasjoner mellom mennesker,
endre deres holdninger og styrke demokratiske og men­
neskerettslige verdier. Dialog er en utrolig kraft!
Noen har hevdet at dialog skal stå i motsetning til ty­
delighet og klare verdier, men vi trenger dialog framfor
konfrontasjon. Det er Venstre enig i. Dialog forutsetter at
man vet hvor man står og hvilke verdier man vil fremme.
Det er slett ikke uttrykk for svakhet eller ettergivenhet,
tvert imot. Uten vilje til å snakke sammen menneske til
menneske, kan en konfrontasjonslinje bli selvforsterken­
de og i verste fall øke omfanget av fordommer, vold og
terrorisme.
Dette forslaget ble svært aktuelt etter at de berømte ka­
rikaturtegningene ble offentliggjort i enkelte aviser tidli­
gere i år. Som vi alle husker, ble det svært sterke reaksjo­
ner flere steder i den muslimske verden. Men ideen til for­
slaget ble fremmet før karikaturtegningene kom i fokus.
Dette vil jeg gjerne understreke, fordi forslaget ikke bun­
ner i en enkelt sak eller begivenhet, men i et generelt pro­
blem som vi står overfor. Den vestlige og den muslimske
verden trenger å jobbe med å styrke samarbeidet mellom
enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske par­
tier og næringsliv. Utdanning er et viktig element i dette
samarbeidet, noe som gjør at det bør omfatte elev­, stu­
dent­ og forskerutveksling.
Videre er det av stor betydning at norske partier får fle­
re søsterpartier i den muslimske verden. Mange av de in­
ternasjonale partiorganisasjonene har søsterpartier i man­
ge land, men få eller ingen fra denne delen av verden.
Frivillige og ideelle organisasjoner som ønsker å byg­
ge relasjoner til den muslimske verden, bør dessuten få
ressurser til det. I forslag til revidert budsjett har Venstre
derfor foreslått midler til samarbeidsprogram. Barne­ og
ungdomsorganisasjoner må også få hjelp til å knytte nær­
mere bånd med muslimske søsterorganisasjoner.
Enkelte kommentarer til forslaget går på at det bør av­
grenses til noen få land, og at det bør rettes inn mot oppo­
sisjonelle grupper. Venstres intensjon var ikke å tre slike
begrensinger ned over forslaget. Det avgjørende bør være

Trykt 19/6 2006
2006
2536 2. juni -- Forslag fra repr. Skei Grande og Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram
mellom muslimske land og Norge
at man ser et sterkt engasjement hos seriøse norske aktø­
rer. Videre bør man se et betydelig potensial for et frukt­
bart samarbeid med egnede partnere i den muslimske ver­
den.
I et brev til utenrikskomiteen av 8. mars 2006 skrev
utenriksministeren at Regjeringen er positiv til å vurdere
behovet for en ytterligere styrking av våre forbindelser
med muslimske land. Det framholdes som en overordnet
utenrikspolitisk utfordring å fremme en utvikling i den
muslimske verden som ikke bidrar til at avstanden til Ves­
ten oppleves som økende. Utenriksministeren er imidler­
tid ikke overbevist om at offentlige besøks­ og utveks­
lingsprogram er veien å gå. Han peker på eksisterende
kontaktflater som kan styrkes uten å gå veien om et særlig
offentlig utvekslingsprogram.
Til det vil jeg si at Venstres forslag er tenkt som et
supplement til det eksisterende -- og en katalysator for
ny kontaktvirksomhet. Støtten er først og fremst tenkt
rettet inn mot dem som har gode ideer, men som mang­
ler ressurser til å sette dem ut i livet. Venstre ønsker at
disse aktørene skal delta i denne dialogen med den mus­
limske verden, gjerne i folk til folk­samarbeid. På den­
ne måten kan vi bidra til en større bredde og dybde i dia­
logen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:22:32]: Jeg
skal være kort. Jeg synes det har vært en god og interes­
sant debatt.
Jeg vil berømme forslaget og intensjonen bak det. Jeg
har som representanten Larsen nå viste til, i et brev uttalt
meg om forslaget. Vi skal studere komiteens innstilling
nøye og ta med oss inntrykkene fra debatten. Jeg synes det
er veldig positivt at alle partier -- jeg synes nyansene her
ikke er det vesentlige -- gir uttrykk for og vektlegger be­
tydningen av disse kontaktene. Vi vil følge dette opp.
Jeg vil særlig trekke fram det representanten Lilletun
snakket om, nemlig beredskapen. Dette er litt som en for­
sikringspolise, tror jeg. Det er viktig mens vi har det, av
mange forskjellige grunner. Men det er særlig viktig å ha
hatt det når det kommer behov. Vi merket vel, som repre­
sentanten Lilletun sa, under de mest opphetede delene av
karikaturstriden at vi hadde gode kontakter å trekke på. Vi
var ikke rådløse om hvor vi skulle henvende oss. Det å få
et bredere nettverk tror jeg er viktig.
Jeg vil bare til slutt, fordi det er framme i vår aktuelle
debatt nå også, nevne at jeg er litt skeptisk til begrepene
«muslimske land» og «den muslimske verden», for jeg er
ikke helt sikker på hva som menes med det. Jeg tror ten­
densen til å dele verden inn i muslimer og kristne lett brin­
ger oss over til «de» og «vi» og i retning av den teorien
som ligger der ute om at det er en «clash of civilizations».
Det finnes altså mange mennesker med muslimsk tro som
ikke lever i muslimske land eller den muslimske verden,
og det finnes mange mennesker med kristen tro som lever
i det man da ville definere som et muslimsk land. Iran,
som vi skal snakke om senere i dag, er ett eksempel, og vi
har Tyrkia som et annet. Det er temaene, å kunne ha dia­
log om ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, menneskerettig­
heter og rettsstat i et bredt spekter med mange ulike land,
jeg mener vi skal forfølge, og definisjonen «den muslims­
ke verden» kan lett bringe oss på villspor.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Trine Skei Grande (V) [11:25:15]: Det har vært en
fin debatt, og jeg vil også gjerne takke saksordfører for
veldig fin jobbing.
Det dette i bunn og grunn handler om, kan symbolise­
res ved følgende to historier:
Toppen Bech har sending fra Baroniet i Rosendal, og
går inn i 1700­tallsbiblioteket -- dannelsens høyborg på
den tiden -- og kikker på bøkene, de bøkene alle hadde lest
på den tiden. Den første boken hun plukker ut av hylla, er
Koranen. Det dannede mennesket av 1700­tallet hadde
lest Koranen.
Historie 2: En venn av meg som er professor i sosiologi
på universitetet i Kairo, tar taxi fra Kairo til Alexandria.
Han setter seg inn i drosjen, og på vei ut av Kairo er det
trafikkaos. Da sier taxisjåføren hans, som egentlig er en
godt utdannet, egyptisk, voksen ung mann: Uff -- det er
slik trafikkaos. Hvis alle hadde vært gode muslimer, had­
de det ikke vært trafikkaos. Så sier sosiologiprofessoren:
Har du vært i Europa noen gang? Nei, han hadde aldri
vært i Europa. Tror du alle i Europa er gode muslimer?
Nei, alle i Europa er hedninger. Tror du at det bare er tra­
fikkaos i Europa da? -- Det ble helt stille -- og det var helt
stille helt til bilen kom til Alexandria. Da han gikk ut av
bilen, sa han til sosiologiprofessoren: Du har bare forvir­
ret meg med denne turen, du!
Det sosiologiprofessoren oppsummerte dette som, var
at i hans oppvekst var de fleste unge menn i Egypt på ferie
til Paris og på ferie til London. De hadde venner i Eng­
land, de hadde venner som hadde studert i Frankrike, de
hadde alle en oppfatning av hva dette var.
Hver måned reiser det 14 000 nordmenn på ferie til
Egypt. Hvor mange av dem har snakket med en egypter på
ordentlig når de kommer hjem? Det er ikke mange. Det
dette egentlig er snakk om, er at samme hvor gode kom­
munikasjonslinjer vår utenriksminister har med statslede­
re i andre land, er det faktisk folk til folk­samarbeid som
er det som bygger ned konflikter. Det er faktisk forståel­
sen av hverandres liv som er det som bygger ned konflik­
ter. Det er det å ha noen venner i Paris, noen venner i Kai­
ro og noen venner man har møtt i London -- det er det det
er snakk om. Det får man bare til med folk til folk­samar­
beid, studentutveksling, kommunikasjon mellom ung­
domspartier, kommunikasjon mellom partier, ungdoms­
organisasjoner som setter seg ned og snakker om hva
ytringsfrihet og menneskerettigheter er, ungdomsorgani­
sasjoner som syns det er spennende å reise til Egypt og
besøke et universitet der, eller som faktisk syns det er
spennende å jobbe med kvinneorganisasjoner i Marokko.
Det er det dette forslaget egentlig bunner i.
Forslaget ble laget lenge før striden om karikaturteg­
ningene, og bunner egentlig i en historie om en egyptisk
sosiologiprofessor på taxitur til Alexandria. Det er det
som egentlig er bakgrunnen for at vi fremmet forslaget.

2537
2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
S 2005--2006
2006
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2552)
S a k n r . 8
Interpellasjon fra representanten Trygve Slagsvold
Vedum til utenriksministeren:
«1. mai 2006 var det tre år siden George W. Bush er­
klærte krigen mot Irak som over. Norge besluttet å ikke
støtte angrepet på Irak. Tre år etter er det politiske Norge
samstemt i at dette var en riktig beslutning. Daværende
partiledelse i Fremskrittspartiet støttet angrepet på Irak
og har, etter det jeg kjenner til, fortsatt ikke endret sitt
standpunkt. Den spente situasjonen vi i dag ser i Iran, har
likhetstrekk med situasjonen vi hadde i forhold til Irak før
krigen. Det var en bred folkelig og politisk debatt som la
grunnlaget for Norges standpunkt i forhold til krigen i
Irak.
Hvordan vurderer utenriksministeren dagens situa­
sjon, og videre de vurderinger en bred folkelig og politisk
bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak?»
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:30:23]: Jeg øns­
ker å begynne denne debatten med å ta et kort tilbake­
blikk. Det norske storting har stolte tradisjoner. Den
5. mars 1890 vedtok Stortinget å be kong Oscar, som etter
Grunnloven kunne åpne krig og slutte fred på Norges veg­
ne, om å la internasjonale domstoler dømme i strider
mellom Norge og andre land. I den vedtatte adressen het
det bl.a.:
«Mere og mere staar Krig for den almene Bevidst­
hed som en Levning af Fortidens Barbari og en For­
bandelse for Menneskeslægten».
Kong Oscar og Riksdagen avviste framlegget.
Stortinget var i sin samtid en svært radikal nasjonalfor­
samling. Stortinget markerte seg som en pådriver for in­
ternasjonal voldgift og mekling.
Gjennom hele 1900­tallet markerte Norge seg som en
forsvarer av folkeretten og en pådriver for fredsmekling
og fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Norge
har med skiftende regjeringer arbeidet aktivt for et sterke­
re FN som eneste legitime institusjon for vedtak om makt­
bruk.
Fredsrørsla har over tid stått sterkt i Norge. Vi har vært
og er opptatt av et sterkt FN, og vi er stolte av at vårt land
årlig deler ut Nobels fredspris.
Min vurdering er at det var en bred folkelig og politisk
debatt med forankring i solide historiske røtter som la
grunnlaget for Norges standpunkt i forhold til krigen i
Irak. Som ungdomsleder i 2003 merket jeg personlig hvor
sterkt engasjement mange hadde i forhold til kampen mot
krig. Jeg reiste rundt på videregående skoler, og i klasse
etter klasse var det samstemt engasjement og alvor som
preget samtalene. Det var ikke bare ungdom som enga­
sjerte seg i debatten; det var en bred folkelig allianse, både
geografisk og organisasjonsmessig. Det var store demon­
strasjoner med tusenvis av mennesker rundt om i hele lan­
det, som mobiliserte for fred og mot krigens barbari. Den
brede mobiliseringen fant sted i land etter land, og milli­
oner tok gatene i bruk. Når jeg ser saken i ettertid, er min
vurdering at den brede folkelige mobiliseringen viste vei
for politiske ledere både i Norge og ute. Det ble vist ledel­
se av folket, mer enn av politikere, en ledelse som gjorde
at bl.a. Norge tok et klokt standpunkt i forhold til krigen i
Irak.
Mai 2006 har vært en terrormåned. Det har vært en av
de verste månedene vi har hatt i Irak siden krigen startet.
Flere titalls mennesker dør hver dag. Det er stadig nye bil­
bomber og selvmordsaksjoner. Det er aksjoner som ram­
mer blindt. De rammer sivile, de rammer kvinner, og de
rammer barn.
Antall drepte irakere etter krigens start er over 30 000
mennesker, ifølge nyhetskilder. Antall drepte amerikans­
ke soldater er omtrent 2 500. Det gjør meg vondt å bruke
omtrentlige tall, for bak hvert eneste ligger det en historie
og et stort tap for noen. Dette er meningsløst høye tall, og
spesielt når vi vet at krigen ble startet på gale forutsetnin­
ger og på tross av massiv motstand.
Flere begrunnelser ble brukt for krigen. Begrunnelse
nr. 1 var masseødeleggelsesvåpen. Det har man ikke fun­
net. Tidligere utenriksminister Powell har selv gitt uttrykk
for hvor feil han tok da han informerte Sikkerhetsrådet.
Hovedbegrunnelsen viste seg å være feil. USA lot ikke in­
spektørene arbeide ferdig før krigen ble satt i gang. I et­
tertid har det kommet fram at president Bush hadde en
samtale med statsminister Blair i januar 2003 der han sa
at USA ville angripe uansett.
Begrunnelse nr. 2 var at fronten mot Irak skulle være
en del av den internasjonale kampen mot terror. Resultatet
av krigen til nå har vært mer terror. Min påstand er at de
som har vunnet på krigen, er de som ble brukt som en av
begrunnelsene for krigen, nemlig ytterliggående terroror­
ganisasjoner. Irak har blitt en rekrutteringsbase og propa­
gandamessig slagmark for Al Qaida og deres venner. Vi
er daglig vitne til nye terroraksjoner.
Begrunnelse nr. 3 som ble brukt, var spredning av de­
mokrati og menneskerettigheter. I dag virker dette målet
helt absurd i forhold til den situasjonen man har opplevd.
Vi har ikke fått på plass stabile styringsforhold. Det er
med undring jeg leser de naive vurderinger som ble fore­
tatt, om hvordan man skulle få et demokrati på plass. Vi
har vært vitne til de groveste brudd på menneskerettighe­
tene i Abu Ghraib­fengslet. Den hendelsen som har rystet
mest de siste dagene, er massakren av 24 sivile irakere i
byen Haditha. I The Guardian den 29. mai ble kongress­
mannen John Murtha sitert på at denne hendelsen er verre
for USA enn Abu Ghraib­hendelsene.
USA er en viktig alliert for Norge, og de er særdeles
viktige i internasjonal politikk. Noe av det tapet som jeg
frykter mest i forhold til situasjonen i Irak, er hvordan kri­
gen og enkelthendelser bidrar til å undergrave arbeidet for
å styrke menneskerettighetene, og hvordan kampen mot
terror har bidratt til å undergrave det universelle og abso­
lutte forbudet mot tortur. USA burde hatt en ledende rolle
i å styrke menneskerettighetene, men nå bidrar de dess­
verre til å svekke dem.
Som presidenten forstår, er jeg fortvilet over hvordan
situasjonen i Irak har utviklet seg, og hvor rett vi som
Forhandlinger i Stortinget nr. 170
170

2006
2538 2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
fredsaktivister fikk. Men det gir håp at jeg ser at flere og
flere som ønsket krig, er mer ydmyke i forhold til de vur­
deringer som har blitt gjort.
I mai 2003 ble krigen pompøst erklært som vunnet av
president George W. Bush. Her hjemme var representan­
ten Carl I. Hagen ute allerede våren 2003 og mente at vi
som var motstandere av krigen, burde se hvor feil vi tok.
Han oppfordret oss til å innrømme at vi tok feil, og han
bad oss som hele tiden hadde vært så negative, om å være
ydmyke. Jeg håper at Fremskrittspartiet i denne debatten
vil være ydmyke. Fremskrittspartiet støttet krigen. Per
Ove Width sa at vi burde sende styrker til angrepshæren.
Fremskrittspartiet vil stå seg på å innrømme at de tok feil
i forhold til sine vurderinger. Både Bush og Blair har tatt
selvkritikk for deler av de tingene som har gått galt. I dag
oppfordrer jeg Fremskrittspartiet til å komme med en be­
klagelse.
Senterpartiet advarte helt fra oppkjøringen til konflik­
ten mot det som var i ferd med å skje. Vi fryktet at en ok­
kupasjon mot et land med 25 millioner innbyggere, med
forskjellige etniske og religiøse retninger, kunne skape
ustabilitet i en hel region, og at faren for en borgerkrig vil­
le være overhengende. Vi demoniserte ikke USA, men vi
sa tydelig fra om det vi anså som en feilslått politikk. Hel­
digvis ble det et bredt politisk flertall i Norge som sa nei
til krig.
I de siste månedene har vi sett at ordbruken mellom
Iran og spesielt USA har vært sterk. Men jeg ser med gle­
de at et samlet politisk Norge -- fra ytterste venstre til yt­
terste høyre -- har vært helt entydig i sin avvisning av bruk
av politisk makt. Jeg er glad for den utviklingen vi ser i
den norske politiske debatten i forhold til bruk av makt,
og at vi lærer av tidligere feil.
Jeg har lyst til å slutte der jeg begynte, med stortings­
vedtaket fra 1890:
«Mere og mere staar Krig for den almene Bevidst­
hed som en Levning af Fortidens Barbari og en For­
bandelse for Menneskeslægten.»
Dessverre har det vist seg å være like aktuelt i dag.
Jeg ser fram til å høre utenriksministerens vurdering av
problemstillingene jeg har ønsket å reise med denne inter­
pellasjonen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:38:28]: In­
terpellanten reiser et stort og viktig spørsmål, og ti minut­
ter er kort tid. La meg derfor vise til at Stortinget drøftet
situasjonen i Irak i forbindelse med redegjørelsene her i
november og i februar, og forholdene i Iran har blitt drøf­
tet under tidligere interpellasjonsdebatter.
Først om vår holdning til situasjonen i Irak og et raskt
tilbakeblikk: I Norge som i andre land var det et stort en­
gasjement i forkant av krigen. I hovedtrekk sammenfalt
regjeringspartienes standpunkt med daværende regjerings
holdning. Vi mente at det ikke forelå et tilstrekkelig folke­
rettslig grunnlag for å gå til militær aksjon mot Irak. Det
var ikke fattet et vedtak om dette i FNs sikkerhetsråd. I til­
legg mente vi at mulighetene for fredelig avvæpning av
Irak gjennom våpeninspeksjonene ikke var uttømt.
Den tid som har gått, og det vi nå vet om masseødeleg­
gelsesvåpen som ikke fantes, har bekreftet at det var et
riktig standpunkt. Uttalelsene som har kommet i det siste
fra bl.a. amerikansk og britisk hold, vitner om at en ny
forståelse er i ferd med å synke inn, også hos dem som le­
det an i invasjonen. Det ble foretatt politiske feilvurderin­
ger og kritikkverdige handlinger i forbindelse med inva­
sjonen. Statsminister Blair har framhevet at den største
feilen var å sette helt ut av spill den eksisterende adminis­
trasjonen. Det skapte et maktvakuum som senere ble fylt
av stridende grupper. President Bush har påpekt at den
største feilen var den grove fangemishandlingen i Abu
Ghraib­fengslet, noe Norge skarpt har tatt avstand fra, og
som vi ved flere anledninger har tatt opp med amerikaner­
ne. Vi har understreket at slik fangebehandling er helt
uakseptabel.
Den siste tidens avsløringer av at amerikanske soldater
kan ha drept uskyldige sivile i Irak, er også dypt tragiske
og fullstendig uakseptable. Disse graverende hendelsene
er en bekreftelse på hva som følger av krig, kaos og grup­
peatferd i konflikt. Hendelsene må fram i lyset og tjene
som ny lærdom av gamle sannheter. De ansvarlige må stil­
les til ansvar.
Vel så alvorlig er selve invasjonen og bruken av massiv
makt på tvers av folkeretten.
Vi må nå se framover, og vi må trekke lærdom.
Saddam Hussein og hans regime er historie. Irak har
fått en ny folkevalgt regjering, som har gjort det klart at
dens framtidige grunnlag er folkestyre og demokratiske
verdier. Det er positivt. Utfordringene står i kø for den nye
regjeringen, for en hardt prøvet befolkning og for regio­
nen. Det gjelder særlig å styrke sikkerheten, som er en ab­
solutt forutsetning for å bygge et demokratisk samfunn.
Dannelsen av en regjering er et viktig skritt i demokrati­
seringsprosessen. Den inkluderer nå representanter fra
alle de største folkegrupper og religiøse retninger og et li­
te, men like fullt viktig innslag av kvinnelige medlemmer.
Det er avgjørende at man nå får besatt innenriks­ og for­
svarsministerstillingene med personer som har et bredt
folkelig tillitsgrunnlag.
Det er bekymringsfullt at den sekteriske volden i Irak
igjen ser ut til å øke. Dette etterlater dype sår som det vil
være meget krevende å lege. Det internasjonale samfun­
net og Norge må fortsatt bidra til gjenoppbyggingen av
landet. Hoveddelen av vårt bidrag til gjenoppbygging,
utvikling av irakiske institusjoner og grunnlovs­ og
valgprosesser er blitt kanalisert gjennom et multilateralt
flergiverfond, administrert av FN og Verdensbanken. Vi
har også inngått et samarbeid med irakiske myndigheter
innen petroleumssektoren. Alt i alt har vi i perioden
2003--2006 bidratt med 542 mill. kr til gjenoppbyggin­
gen.
Norges humanitære innsats kanaliseres i hovedsak
gjennom frivillige organisasjoner. Vi har f.eks. gitt støtte
til Kirkens Nødhjelps vann­ og sanitærprosjekt og Norsk
Folkehjelps mineryddingsprogram. De humanitære orga­
nisasjonene har svært krevende arbeidsvilkår. Når -- og

2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
2539
2006
om -- disse bedres, vil disse organisasjonenes innsats kun­
ne utvides.
Også oppbyggingen av en sivil politistyrke basert på
demokratiske prinsipper er viktig. Vi har allerede avholdt
fem kurs for irakiske politiledere, med vekt på politiets
rolle i et demokratisk samfunn, ledelse og administrasjon,
menneskerettigheter og kvinner i politiet. Denne opplæ­
ringen vil bli videreført. Regjeringen avviklet oppdraget
til de norske stabs­ og opplæringsoffiserene i Irak. Opp­
byggingen av irakiske sikkerhetsstyrker etter demokratis­
ke prinsipper støttes nå gjennom vår vertskapsrolle for
NATO­hovedkvarteret i Stavanger og gjennom økono­
misk støtte til NATOs opplæring inne i Irak.
Så til nabolandet Iran. Det er positivt at USA nå viser
vilje til å gå i direkte diplomatisk dialog med Iran om lan­
dets kjernefysiske program. Med dette konstruktive ut­
spillet har USA beveget seg betydelig for å bidra til en løs­
ning. Det er viktig at Iran nå følger opp den amerikanske
invitten på en positiv måte. Den nye holdningen fra ame­
rikansk side er et gjennombrudd. USA har stilt som betin­
gelse for den direkte kontakten med Iran at landet stanser
anrikningen av uran. Dette er i tråd med tidligere krav fra
det internasjonale samfunn.
EU vil, slik vi ser det, fortsatt spille en nøkkelrolle.
Den tiltakspakken EU har lagt på bordet, er i så måte et
vesentlig bidrag. Gjennom denne pakken vil Iran fortsatt
ha mulighet til fredelig bruk av kjernekraft og oppnå nye
økonomiske fordeler. Med amerikansk medvirkning vil
pakken også kunne ivareta iranske sikkerhetsbehov. Dette
mener jeg er et avgjørende element og en sjanse Iran må
gripe. Med det amerikanske utspillet og tiltakspakken har
Iran fått en ny sjanse. Alternativet til å gripe denne sjan­
sen vil mest sannsynlig være sanksjoner.
Norge står sammen med det internasjonale samfunnet
for å legge press på iranske myndigheter for at disse skal
etterkomme IAEAs krav. Dette har vi gjort i direkte kon­
takt med landets politiske myndigheter og gjennom vårt
arbeid som medlem i IAEAs styre. Irans atferd har reist
berettiget tvil om landets egne hensikter. Denne tvilen kan
bare Iran rydde til side. Det internasjonale samfunn må
innrette seg slik at man letter en atferdsendring på iransk
side. Dette må skje både ved å holde en dør åpen for sam­
arbeid og utveksling og ved å vise vilje til fasthet dersom
Iran velger en annen kurs.
Vi er urolige når det gjelder Irans intensjoner med det
kjernefysiske programmet. Det er god grunn for denne
uroen. Vi deler det internasjonale samfunns oppfatning
om at Iran ikke må bli en kjernevåpenstat. Dette vil føre
til en destabilisering i regionen, og ikke minst vil det være
en undergraving av Ikkespredningsavtalen. Dette går ut­
over tilfellet Iran. I IAEAs resolusjon, som Norge støttet
og var med på å vedta som medlem av IAEAs styre, un­
derstrekes betydningen av å skape en sone fri for masse­
ødeleggelsesvåpen. Dette er betimelig og utvider per­
spektivet på hva dette handler om. Vi må unngå en utvik­
ling som utløser et nytt våpenkappløp i en region som har
så mye ustabilitet allerede.
Dessverre er det også urovekkende trekk ved utviklin­
gen inne i Iran. Menneskerettighetssituasjonen er blitt for­
verret siden valget av president Ahmadinejad i fjor som­
mer. Regjeringen følger denne situasjonen nøye, og vi ar­
beider på flere måter for å påvirke iranske myndigheter til
å bedre forholdene. I en kritisk dialog med Iran blir men­
neskerettigheter tatt opp i alle bilaterale samtaler og sam­
arbeid vi har, og vi arbeider nært med nærstående land i
felles EU­erklæringer og FN­resolusjoner.
Representanten Slagsvold Vedum stiller spørsmål om
det er sammenlignbare trekk mellom Irak­ og Iran­situa­
sjonen. Jeg vil gi noen forsiktige refleksjoner til dette, for
i utgangspunktet synes jeg man skal være varsom med å
trekke for klare overføringer nå. Begge situasjonene ut­
spiller seg i samme region, en region preget av store spen­
ninger, og det dreier seg om to land, to oljeproduserende
land, hvor det for begge lands vedkommende har vært
eller er tvil om eksistensen av masseødeleggelsesvåpen.
Vi er også i en situasjon hvor IAEA ønsker å fortsette sitt
arbeid i Iran, slik de gjorde i Irak. Og begge sakene har
vært eller er inne for FNs sikkerhetsråd. Begge sitasjoner
illustrerer betydningen av FNs og IAEAs rolle. I Irak
vendte man disse to organene ryggen, med tragisk resul­
tat. I tilfellet Iran må IAEA fortsatt få gjøre sitt arbeid, og
FNs sikkerhetsråd må fortsatt være en hovedaktør.
Samtidig er det viktige forskjeller. Iran, som langt fra
er et troverdig demokrati eller en rettsstat, er ikke en tota­
litær stat på samme måte som Irak var under Saddam Hus­
seins styre. Det foregår en relativt åpen diskusjon i Iran,
både i parlamentet og i mediene, selv om aviser kan bli
stengt og journalister arrestert. Mens vi ofte omtaler mak­
ten i Iran som en monolittisk blokk, er bildet mer sam­
mensatt, sivilsamfunnet mer mangfoldig. Det er viktig å
holde kontakten med reformkreftene.
Det viktigste trekket ved tilfellet Iran som jeg vil vekt­
legge i dag, er at de aller fleste internasjonale aktører øns­
ker en politisk forhandlingsløsning. Det internasjonale
samfunnet er nær sagt samstemt. De fem faste medlem­
mene av FNs sikkerhetsråd holder sammen, og sentrale
EU­land arbeider aktivt for å få til enighet om en tiltaks­
pakke. Slik var det ikke i oppløpet til Irak­krigen.
Det er bra og viktig at folk engasjerer seg mot krig.
Dette engasjementet hadde en stor effekt på debatten om
Irak i Norge og virket inn på det standpunkt som alle de
politiske partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, inn­
tok. Sterkt folkelig engasjement for fred er en del av det
norske demokratiet. På den måten er det en svært verdifull
del av den norske beslutningsprosessen -- før, nå og i
framtiden.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:48:31]: Jeg tak­
ker for svaret.
Jeg synes det er positivt at statsråden vektlegger betyd­
ningen av det brede folkelige engasjement for de stand­
punkt som ble tatt i forkant av krigen i Irak, og at vi har
felles virkelighetsoppfatning der.
Jeg er også fornøyd med at statsråden er så tydelig og
klar når det gjelder Norges linje i forhold til situasjonen i
Irak og det grunnlaget som var i forkant av krigen, og at
han så tydelig tar avstand fra bruk av militærmakt på tross
av internasjonal folkerett og FNs vedtak.

2006
2540 2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
Det som jeg også synes er viktig i statsrådens svar som
jeg hørte det nå, er at han løfter fram og tør være tydelig i
forhold til en nær alliert og nær venn når det gjelder de
menneskerettighetsbruddene vi har sett -- dessverre for
mange ganger -- og at Norge, som har god kontakt med
USA, klarer å synliggjøre hvor viktig det er at USA tar en
annen rolle i framtiden enn den de har tatt de siste årene i
forhold til menneskerettighetssituasjonen.
Når vi går over til Iran og den situasjonen som vi har
der, så godtar jeg statsrådens svar. Jeg ser også at han
vektlegger FNs og IAEAs viktige rolle. Han sier også at
det er tragisk hvordan de internasjonale organisasjonene
ble oversett i konflikten med Irak. Jeg er også glad for at
det nå virker som at de er aktive aktører på banen, og at
det er internasjonal samstemmighet om at det er de aktø­
rene som skal dominere helt inn, og at det virker som det
er bevegelse i forhold til situasjonen i Iran. Den debatten
som vi har hatt i Norge også, synes jeg viser at man har
fått større forståelse for viktigheten av å ha stabile inter­
nasjonale rettsforhold.
Jeg ser fram til videre debatt og vil følge debatten med
interesse.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:50:35]: Jeg
vil bare kort si at i arbeidet for fred og mot bruk av mi­
litærmakt ligger også et betydelig krav om politisk fast­
het og evne til å ta i bruk de maktmidlene som det inter­
nasjonale samfunnet har utrustet seg med. Det er altså
etter mitt skjønn viktig at man ikke kommer i en situa­
sjon hvor arbeidet for fred og mot illegitim bruk av mi­
litær makt ender opp i det jeg vil kalle et slags pasifistisk
uføre, der maktbruk ikke er en del av det internasjonale
samfunns legitime virkemidler -- når det trengs. Men det
må altså følge visse prosedyrer for å ha legitimitet, for­
ankring og varighet. Det er vel det vi har sett illustrasjo­
ner på i tilfellet Irak. Jeg vil bare igjen vektlegge hvor
viktig det er at det internasjonale samfunn nå står
sammen om tilfellet Iran, og jeg synes at det er et håpe­
fullt bilde. Jeg vil særlig få lov til å gjenta betydningen
av det utspillet amerikanerne nå har kommet med, om å
åpne for direkte forhandlinger med Iran. Det er å betrak­
te som et viktig gjennombrudd.
Marit Nybakk (A) [11:52:07]: La meg først under­
streke det som utenriksministeren startet med: Det var et
bredt flertall i Stortinget som mente at det ikke forelå et
tilstrekkelig folkerettslig grunnlag for den militære inva­
sjonen av Irak.
Etter noen tid valgte Norge midlertidig å bidra med et
ingeniørkompani i de fredsbevarende styrkene, altså sta­
biliseringsstyrkene. Bondevik­regjeringen valgte i tillegg
å la en 10--20 stabsoffiserer drive opplæring av sikkerhets­
styrkene i landet etter det.
Den nåværende regjeringen avviklet oppdraget til de
norske stabsopplæringsoffiserene, som også utenriksmi­
nisteren sa. Vi støtter imidlertid oppbyggingen av sikker­
hetsstyrker ved NATOs Joint Warfare Centre utenfor Stav­
anger, og vi har holdt kurs for irakisk politi, med basis i
funksjon i et demokratisk samfunn. Vi bidrar også, som
utenriksministeren sa, med gjenoppbygging av landet,
gjennom bl.a. FN og Verdensbanken.
Det er riktig som interpellanten sa, at det var et bredt
folkelig engasjement mot invasjonen i Irak. Men denne
krigen førte også til at Stortinget da vi behandlet Forsva­
rets langtidsplan i juni 2004, valgte å fokusere ganske
sterkt på det som er grunnlaget for norsk deltakelse i in­
ternasjonale operasjoner. Og det preger faktisk et helt ka­
pittel i innstillingen fra forsvarskomiteen om langtidspla­
nen for Forsvaret for inneværende periode.
Flertallet, som var alle unntatt Fremskrittspartiet, un­
derstreket i innstillingen at norsk deltakelse i internasjo­
nale operasjoner må baseres både på legalitet og på legiti­
mitet og være folkerettslig forankret. Det samme flertallet
var opptatt av at norsk militært engasjement i utlandet må
være gjenstand for en bred og åpen debatt, og at det er av­
gjørende for å forankre norsk utenrikspolitikk i folket.
Innstillingen understreket også at Norge må avstå fra del­
takelse i såkalt preventiv krigføring, og at forkjøpsangrep
som ikke har klar forankring i folkeretten, er Norge imot.
Dette var altså i juni 2004, og i stor grad på bakgrunn
av erfaringene fra Irak­krigen. Det samme flertallet -- fort­
satt alle unntatt Fremskrittspartiet -- mente operasjonene
måtte ha mandat fra FN, men at det er opp til FN å ta stil­
ling til hvem som skal utøve kommandoen. Og så var det
faktisk en enstemmig forsvarskomite som mente at innen­
for de kapasitetsbegrensninger Norge har, så vil deltakel­
se i FN­operasjoner øke. Jeg tror det er riktig å si at det på
det tidspunktet hadde vært en god og konstruktiv dialog
mellom forsvarskomiteen og organisasjonene ute. Innst.
S. nr. 234 for 2003­2004 ble avgitt etter grundige høringer
med alle de folkelige bevegelsene som var engasjerte.
Komiteen understreket for øvrig betydningen av at
Norge følger opp sikkerhetsresolusjon 1325, som bl.a. un­
derstreker viktigheten av at kvinner deltar aktivt når fre­
den skal bygges -- ikke minst etter innspill fra Norges
Fredsråd. Dette er det også viktig at vi bistår med gjen­
nom vårt FN­bidrag til demokratiutvikling både i Irak og
i Afghanistan. I Afghanistan har åpenbart kvinnene fått
det bedre. Det kan dessverre ikke sies om Irak.
Til slutt har interpellanten også tatt opp Iran. Her vil
jeg stort sett vise til utenriksministerens svar -- innenfor en
tidsfrist der det er vanskelig å si noe særlig mer -- og til en
tidligere interpellasjonsdebatt som vi har hatt om men­
neskerettighetssituasjonen i landet. Det er viktig at Regje­
ringen gjennom kritisk dialog tar opp den -- særlig for
kvinner -- forverrede situasjonen. Iran er nå et av de verste
land i verden når det gjelder kvinneundertrykking, og vi
har alle sammen et ansvar.
Når det gjelder landets atomprogram, er det viktig med
en fredelig politisk forhandlingsløsning, og jeg vil slutte
meg til det utenriksministeren sa innledningsvis om Iran
-- at det er positivt, det som nå skjer fra amerikansk side.
Morten Høglund (FrP) [11:56:56]: I denne interpel­
lasjonen, som er til utenriksministeren, er det også tatt inn
halvannen linje om Fremskrittspartiet, og det er jo inter­
essant. Nå er det kanskje mulig at det er Fremskrittsparti­
ets partiledelse som skulle vært her for å svare på det. Da

2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
2541
2006
jeg var den som håndterte denne saken i Stortinget i for­
rige periode, får interpellanten nøye seg med at jeg kom­
menterer dette.
Interpellanten ønsker en beklagelse fra Fremskrittspar­
tiet, ønsker at vi viser evne til selvkritikk. For det første
vil jeg konstatere -- som jeg også konstaterte veldig klart i
forrige periode -- at vi beklager ikke at Saddam Husseins
regime er styrtet, og er borte. Jeg har ingen problemer
med å beklage, og vil gjerne sterkt understreke at vi be­
klager og er dypt rystet over den utviklingen og mye av
det som har skjedd i Irak i kjølvannet av at Saddam Hus­
sein ble styrtet. Utenriksministeren har pekt på probleme­
ne. Samtidig er vi veldig glade for at det tross alt er en
spore til demokrati, og at vi har sett det irakiske folks øn­
ske om en demokratisk utvikling, ved en valgdeltakelse
som har vært ualminnelig høy.
Jeg vil også få lov å spørre når det gjelder interpellan­
tens innlegg: Hvor var balansen? Hva med Saddam Hus­
seins styre? Hva med de overgrepene? Hva med overgre­
pene i Iran i dag? Hva med den situasjonen den iranske
befolkningen lever under? Det må også være med for at vi
skal ha en balanse og en helhet i den debatten vi fører.
Et år etter at krigen ble erklært vunnet, dro jeg til Irak.
Jeg var utenfor Abu Ghraib­fengselet, jeg møtte demon­
strantene og følte fortvilelsen. Jeg møtte også andre men­
nesker. Det var en glede over at Saddam hadde falt, men
det var en frustrasjon over på hvilken vei Irak var. Jeg kom
rett opp i et demonstrasjonstog i Bagdad sentrum og så
spenningen i samfunnet. Jeg traff amerikanske soldater
som var livredde. Det var et land preget av spenning, til
dels kaos. Ja, her må mange ta et ansvar. Men å si at dette
utelukkende skyldes amerikanerne, at dette utelukkende
skyldes krigen, og ikke ta innover seg det vanstyret, det
terrorregimet som Saddam Hussein stod for, det blir å om­
skrive historien.
Når det gjelder Iran, har vi ved flere anledninger advart
mot i den nåværende situasjonen å tenke på et militært an­
grep på Iran. Vi har bedt om at alle diplomatiske og frede­
lige virkemidler tas i bruk, og vi er glad for at det, som
utenriksministeren påpekte, ser ut til å være resultatet.
Med kort taletid har jeg allikevel behov for å komme
inn på litt av det som bl.a. representanten Nybakk var inne
på i sitt innlegg, FN og mandat fra FN for maktbruk. Det
er helt riktig at det norske storting nå har bundet opp
Norge ganske kraftig for når vi kan engasjere oss, når vi
kan delta. Vi hadde et interessant besøk i det finske parla­
ment da utenrikskomiteen var der ganske nylig. I Finland
har man valgt den åpningen vi hadde håpet på, nemlig at
sikkerhetsrådsmandat skal være førende, det skal være le­
dende, og det skal være grunnleggende. I det alt vesentli­
ge skal vi selvsagt kreve at det må være på plass, men det
kan finnes tilfeller der Sikkerhetsrådet ikke evner å kom­
me til enighet fordi f.eks. et av de faste medlemslandene
nedlegger veto eller ikke ønsker en resolusjon behandlet.
Allikevel kan den internasjonale situasjonen kreve at vi
handler. Det har det finske parlament tatt høyde for, det
valgte ikke Stortinget å ta høyde for, og det var bl.a. bak­
grunnen for vår stillingtaken da dette ble behandlet som­
meren 2004.
Vi ser at utviklingen er dyster i Irak. Allikevel tror vi at
det er mulig å bygge en fremtid. Men det vil også avhenge
av at Norge kan stille opp. Her har ikke den rød­grønne re­
gjering etter vår oppfatning vært i førersetet. Vi har kan­
skje en jobb å gjøre der for nå å bidra til at det irakiske
folk kan få en lysere fremtid.
Jan Petersen (H) [12:02:35]: Jeg hadde bare lyst til å
komme med noen randbemerkninger om Irak­situasjo­
nen, før andre talere fra Høyre snakker om bl.a. Iran. Si­
den jeg var en del av beslutningsprosessen -- for å si det
sånn -- under Irak­krigen, er det et par ting jeg har lyst til
å kommentere.
Det ene er den slående forskjellen i tone mellom inter­
pellanten og utenriksministeren. Jeg har bare små be­
merkninger til utenriksministerens innlegg, men det er jo
ganske påfallende å registrere at de egentlig tilhører det
samme flertallet. Det var ikke lett å høre av de to innleg­
gene.
Det er hyggelig at interpellanten mente at det stand­
punktet som jeg var ansvarlig for i sin tid, var et klokt
standpunkt. Der nok interpellanten tar munnen for full, er
når han antyder at dette var en følge av at mange marsjerte
i gatene. Det var det jo ikke. Dette standpunktet, nemlig å
følge FN­linjen, ble utformet lenge før noen begynte å
marsjere i gatene. Det er nettopp i den sammenhengen
den forrige regjeringen tok det standpunktet, nemlig at
man ønsket et klart FN­mandat i saken. Når det ikke fore­
lå, var det helt utenfor diskusjon hva Norge skulle gjøre.
Da måtte vi si nei.
Vi kunne selvfølgelig gå inn i en diskusjon om hva hvis
Sikkerhetsrådet hadde gjort noe annet. Men hvis jeg har
oppfattet Soria Moria­erklæringen rett, ville også inter­
pellanten vært for en militæraksjon. Skal man ha en FN­
ledet verden, er poenget nettopp å følge hva Sikkerhetsrå­
det sier. Så det er vi vel sannsynligvis ikke veldig uenige
om.
Jeg er enig med interpellanten i at det er en fortvilet
situasjon i Irak i dag. Men jeg hadde, i likhet med Høg­
lund, ventet at han også hadde oppfattet situasjonen under
Saddam Hussein som fortvilet. For det var den. Det var et
terrorregime som holdt landet sammen med helt uaksep­
table midler.
Vi hadde ytterligere et problem i saken, og det var: Alle
vet jo at sanksjonsregimet var under sterkt press. Hvordan
ville tingene ha utviklet seg hvis sanksjonene hadde blitt
opphevet? Da kunne vi vært i en helt annen situasjon også
når det gjelder masseødeleggelsesvåpen, enn det det rent
faktisk viste seg å være.
Norge fulgte helt konsekvent en FN­linje også etterpå.
Det betyr at da FNs sikkerhetsråd anmodet medlemslan­
dene om å bidra til gjenoppbyggingen av Irak, var også
Norge der. Det tror jeg var riktig.
Jeg synes det er mer enn bekymringsfullt at interpel­
lanten selv tre år etterpå overhodet ikke hadde noen re­
fleksjoner om Iraks fremtid. Det fører meg til den konklu­
sjonen at vi egentlig ikke har hatt veldig mange Irak­de­
batter. Hver gang Stortinget har diskutert Irak, har vi i re­
aliteten diskutert vårt forhold til USA, men ikke vårt

2006
2542 2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
forhold til Irak og hva vi gjør med Iraks fremtid. Det som
er det interessante og virkelig bekymringsfulle, er jo hvor­
for irakiske politikere når de nå har sjansen etter frie valg,
allikevel ikke har greid å håndtere situasjonen og forsøkt
å gi landet en fremtid. Det fører til det meget deprimeren­
de spørsmålet: Er det egentlig bare et terrorregime à la
Saddam Husseins som kunne holde et slikt land sammen,
eller er det ikke det? Det er det fundamentale spørsmålet.
Så nå tror jeg vi må fokusere mindre på fortiden og mer
interessere oss for hva som er irakiske politikeres eget an­
svar i en vanskelig situasjon. Her hadde jeg ventet at in­
terpellanten kanskje hadde bidratt noe.
Så to avsluttende bemerkninger. Det tør vel være kjent
at jeg ikke er av dem i mitt parti som er nærmest Frem­
skrittspartiet, for å si det litt forsiktig. Men jeg må allike­
vel si at jeg synes det er ganske eiendommelig at en inter­
pellasjon i sin tekst går til angrep på et av Stortingets par­
tier, som nærmest får et slags svaransvar på linje med
utenriksministeren. Her tror jeg kanskje at Presidentska­
pet har en redigeringsoppgave som burde tas, for hvis man
først skal gå til angrep på et annet parti, bør en også få ar­
beidsmuligheter som gjør en i stand til å besvare angrepe­
ne på mer enn noen få minutter. Jeg har lyst til å si det.
Det siste poenget dreier seg om: Når kan militære mid­
ler brukes? Der tror jeg Irak­saken var veldig klar. Men
det tilfellet som egentlig bør drøftes ordentlig, og som for­
teller oss hva dilemmaene består i, er jo Kosovo, hvor alle
norske partier var for. Det vi ikke har sortert ut, er: Har vi
fjernet oss fra våre Kosovo­standpunkter i sin tid, eller har
vi bekreftet dem? Det er den reelle debatten om når mili­
tære midler kan brukes.
Ågot Valle (SV) [12:08:02]: Til Høyres representant
Jan Petersen vil jeg si at det er jo veldig viktig å lære av
fortida, slik at man ikke begår feil på nytt.
«Hvis vi kan, forlater vi Irak på sekundet.»
Dette sier drosjesjåføren Fadil Kadoum til Dagbladet.
Han og familien hans var faktisk ganske håpefulle da den
brutale diktatoren Saddam Hussein ble styrtet våren 2003.
Siden har det gått fra vondt til verre i Irak. «Situasjonen
er forferdelig. Langt verre enn noen kan forestille seg»,
sier Fadil Kadoum. Okkupantenes stadige brudd på men­
neskerettigheter og internasjonale konvensjoner, som
f.eks. på Guantanamo, i kampen mot terror lager mer
vondt blod både innad i Irak og mellom flere muslimske
land og vestlige land, og det skaper mer terror, slik inter­
pellanten var inne på.
Det er først og fremst den irakiske befolkninga som
daglig får betale prisen for den miseren invasjonen i Irak
var. Tallet på antall drepte sivile irakere har steget hele
tida siden invasjonen, viser tall fra Iraq Body Count. Or­
ganisasjonen regner med at et sted mellom 38 000 og
42 500 sivile irakere har mistet livet siden 2003. USAs og
Storbritannias invasjon av Irak var i strid med folkeretten,
basert på feilinformasjon, framleggelse av informasjon
for Sikkerhetsrådet som baserte seg på feil og mangler, og
forsøk på å skape frykt for at Irak hadde masseødeleggel­
sesvåpen. I ettertid har verdenssamfunnet konstatert at det
ikke fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak. Den borger­
krigslignende tilstanden som har vært etter invasjonen, ty­
der også på at invasjonen skjedde uten refleksjoner om
stabilitet og oppbygging etterpå, og den irakiske be­
folkninga lider for dette hver eneste dag.
Jeg er enig med både interpellanten og utenriksminis­
teren, som understreker betydninga av folkelig engasje­
ment og mobilisering. Alle vi som var ute i gatene i pro­
test mot en invasjon som vi så ville komme, var imponert
over den folkelige mobiliseringa. Jeg traff flere som sa at
de aldri i sitt liv hadde demonstrert før, men denne saken
var så viktig at de ville vise sin motstand mot krig. Dette
kraftige signalet fra folk flest gjorde, til tross for det re­
presentanten Jan Petersen nå sa, at de daværende regje­
ringspartiene ikke støttet invasjonen.
Det som har skjedd siden, viste at folkeflertallet hadde
rett. Likevel: Erling Borgens dokumentarfilm, som ble
vist på TV 2 i mai, viste at det på tvers av folkeflertallet
foregikk utlån av avansert radarutstyr til britiske militære
i forbindelse med invasjonen av Irak, en invasjon vi var
imot. I tillegg sendte Marinen båter som eskorte for vå­
pentransport til en krig som Norge var imot. Når den tid­
ligere forsvarsministeren i tillegg i brevveksling med den
britiske forsvarsministeren beklaget at Norge ikke kunne
være til mer hjelp for å få et FN­mandat for invasjon, er
dette høyst besynderlig, for å si det mildt.
For SV er det viktig at Norge aldri må være en del av
«en koalisjon av villige» som vil gå ut og spille verdens­
politi. I Soria Moria­erklæringa forankret regjeringsparti­
ene viktigheten av et sterkt FN og klare FN­mandat for
eventuelle internasjonale operasjoner. Bare FN kan legiti­
mere maktbruk.
Utenriksministeren understreket hvor viktig det er at
det internasjonale samfunnet og Norge fortsatt må bidra
til gjenoppbygginga av Irak. Det er jo svaret på den utfor­
dringa som representanten Jan Petersen gav oss. Han sa
videre at situasjonen vi stod overfor i Irak, og står overfor
i Iran, «illustrerer betydningen av FNs og IAEAs rolle».
Det er kjempeviktig at IAEA fortsatt får gjøre jobben sin,
og at FN får være hovedaktør. Alternativet er ikke militær
invasjon. Iran har klare forpliktelser overfor verdenssam­
funnet i forhold til utviklinga av kjernefysiske våpen og
utvikling av kjernekraft til videre bruk. I tråd med ned­
rustningsavtalen og konvensjonen om ikke­spredning må
Iran forholde seg til dette og være i dialog og tillate in­
speksjoner fra IAEA. Trussel om militær invasjon vil bare
føre til at Iran går i baklås og går i retning kjernevåpen.
Derfor er IAEAs rolle, FNs rolle og dialog svaret på den
situasjonen vi står overfor.
Jon Lilletun (KrF) [12:13:32]: Interpellanten tek opp
eit svært viktig og alvorleg tema. Det er greitt i etterkant,
tre år etter, å seie at vi handla rett då vi sa nei til krigen.
Det er ein god følelse. Samtidig hjelper det folk i Irak lite,
og det er det som er utfordringa framigjennom.
Det er nokre refleksjonar som ikkje har vore gjorde her
i det heile i dag. Eg har ikkje noko svar i forhold til dei,
men eg har lyst til å ta dei opp likevel. Det er ikkje tvil om
når det gjeld feil, at alt som kunne gjerast i forhold til sivil
administrasjon og å byggje på det som var av styringsevne

2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
2543
2006
i Irak, vart valsa ned. Det er heilt klart at det er ein av dei
store tabbane som vart gjorde. Samtidig undrar ein seg
då i dag: Ville situasjonen i Irak tole at USA og Storbri­
tannia no trekte seg ut? Det har eg lyst til å få nokre vur­
deringar frå utanriksministeren på. Det er jo klart at der­
som det er deira nærvær som gjer at desse terroristorga­
nisasjonane innetter i Irak får det gjennomslaget som dei
får, kunne jo det vere vegen å gå. Samtidig verkar det eg
no seier, naivt. Så eg har ikkje svaret sjølv, men eg synest
det er eit spørsmål som må verte stilt, for når eg møter
folkelege vurderingar av dette, er det veldig mange som
meiner at løysinga er at okkupantane trekkjer seg ut. Det
er heilt opplagt at vi nesten samla var imot at dei skulle
kome dit, men spørsmålet er kva vi meiner i forhold til
om dei skal trekkje seg ut eller ikkje. Det er ei utfor­
dring.
Når det så gjeld situasjonen innetter i Irak, er det klart
at det er beklageleg at to kulturnasjonar som Storbritannia
og USA har gjort så mykje folkerettsleg feil som dei har
gjort. Dessverre er eg redd det er ein del av krigens vesen.
Eg trur ikkje vi ser krig nokon plass der slike ting ikkje
skjer. Det er noko av det uhyggjelege med krig. Eg tek
sjølvsagt klart avstand frå det, men det er ikkje slik at dei
åleine står for valden, terroren, drapa og undertrykkinga i
Irak i dag. Det gjer jo til dei grader òg dei terrornettverka
som har etablert seg, og som på tvers av dei gamle folke­
gruppene ser ut til å ha fått grobotn. Det er ikkje så lett å
få oversikt over det, men det er opplagt at dei i alle fall ik­
kje forårsakar mindre liding kvar dag enn det okkupant­
myndigheitene gjer, som dessverre òg har gjort så mykje
feil.
Vi må snakke sant om det som skjer. Terrorsituasjonen
og drapa som skjer kvar einaste dag, har nok eit omfang
utover det som har skjedd i Abu Ghraib, og no den siste
massakren, som vi sjølvsagt må ta klart avstand frå, og
som nokon må verte stilt til ansvar og få dom for.
Når det så gjeld Iran, synest eg faktisk det er grunn til
akkurat her å rose USA, som har vore fastlåst i forhold til
direkte forhandlingar i vel 30 år. Ut frå alvoret i situa­
sjonen seier dei at dei er opne for direkte forhandlingar.
Eg synest det er ein positiv ting å ta med seg, og det bør
vi håpe kan vere det som fører fram.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:19:05]: Interpellanten tar
opp et meget viktig og kontroversielt etisk dilemma. Vel
er det antydninger som går i retning av et visst parti, men
jeg synes ikke det skal gi selve temaet som debatteres, de
sterke overtoner. Nyhetsbildet fra Irak, og den situasjonen
som har oppstått der, tror jeg fyller de fleste mennesker
med dyp fortvilelse og sorg.
Den forrige taleren var inne på at det er enkelt etterpå
å slå seg for brystet og si at «ja, vi handlet riktig». Det skal
jeg ikke gjøre, men jeg konstaterer at vi fulgte FN­sporet,
som vår tidligere utenriksminister har sagt. Det som er
spesielt, er den erkjennelse som ser ut til å være til stede
både i USA og i England, at grunnlaget for den inngripen
som ble gjort, ikke var til stede. Man hadde ikke tilstrek­
kelig tillit til IAEA, verken den avgåtte eller den nåværen­
de leder, og de antydninger til konklusjon som lå hos dem,
og man valgte da å gå inn. Så brukte man et bimotiv: man­
gel på demokrati og menneskerettigheter.
Det er i debatten som har gått, dukket opp ytterligere et
motiv, som jeg ikke skal gjøre til mitt, men som gir grunn­
lag for å stille spørsmålet: Var det egentlige motivet av
økonomisk, energimessig karakter? Man ønsket kontroll.
Jeg synes ikke vi skal fortape oss i det, men det er i alle
fall med i dette bildet.
La oss likevel være enige om at grunnlaget for å gå til
krig var utilstrekkelig, for å bruke et litt mildt uttrykk. Da
står vi igjen med det internasjonale samfunnets rett til og
mulighet til å gripe inn overfor et land som har et så uttalt
diktatur som Irak hadde, og et styresett som til de grader
tilsidesatte menneskerettigheter. Det er et etisk dilemma
som jeg tror det ikke finnes noe fasitsvar på. Det må vur­
deres fra gang til gang. For de humanitære problem som
krigen har skapt i Irak, bør tilsi at man har en betydelig
grad av ydmykhet før man går inn i slike betente områder.
Svaret er etter min oppfatning definitivt ikke en krig på
falske premisser.
Jeg syntes det var interessant å høre utenriksministe­
rens antydning om at det sivile samfunnets muligheter og
våpeninspektørenes muligheter ikke var fullt ut utnyttet i
den situasjonen man hadde, før man gikk til militær ak­
sjon.
Så litt til Iran. Jeg var så heldig i går at jeg fikk en sam­
tale med en representant for den iranske ambassade, ikke
på initiativ fra meg, men på initiativ fra dem, med ønske
om at jeg skulle gi uttrykk for situasjonen i Iran i dag.
Uvegerlig kommer man inn på dette med menneskerettig­
heter. Representanten gav klart uttrykk for det positive
som dialogen med Norge representerer, og verdien av
den. Da jeg nevnte dette med menneskerettigheter, gav
han uttrykk for at han hadde stor forståelse for vår argu­
mentasjon. Men -- som han sa -- hvis vi går tilbake fem--ti
år og ser på hva som har skjedd i det iranske samfunnet
fra da og til nå, ser vi at det har skjedd en utvikling i po­
sitiv retning.
Når jeg tegner det bildet, er det fordi jeg tror at dialo­
gen med fasthet og med langsiktighet er veien å gå, fram­
for den løsningen som ble valgt i Irak.
Anne Margrethe Larsen (V) [12:24:38]: Utviklingen
i Irak er svært foruroligende, og dagens situasjon for sivi­
le, og spesielt for kvinner, som nevnt, gir grunn til bekym­
ring.
Den nye regjeringen i Irak fikk, som vi vet, en trang
start. Etter en meget aktiv fødselshjelp fra USA bygger
den på en skjør balanse mellom de ulike folkegruppene i
Irak i dag. Regjeringen ledes av sjii’tten Nuri al­Malikis.
Foruten å holde regjeringen samlet blir hans største ut­
fordring å få kontroll med den sekteriske volden i landet.
USA har forhåpninger om å trekke sine soldater ut i løpet
av 2007, men foreløpig synes nok ikke det realistisk.
Et foruroligende moment ved situasjonen i Irak er at
det ikke synes å foreligge noen plan B. Det vil si at hvis
regjeringen til al­Malikis nå bryter sammen, er det kun et
massivt militært nærvær fra USA og Storbritannia som
kan forhindre at Irak ender opp i anarki og borgerkrig.

2006
2544 2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
Dette vil kunne få store og langvarige konsekvenser for
både Irak og regionen.
Sett i lys av dette vil jeg spørre utenriksministeren om
hva slags forbindelser den norske regjeringen har med
den nye irakiske regjeringen. Utenriksministeren under­
streket i sitt innlegg de ulike oppgavene hvor Norge har
bidratt, og jeg vil be han kort redegjøre for om regjeringen
til al­Malikis fortsatt kan påregne hjelp og støtte fra den
norske regjeringen.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:26:45]: Jeg skal ikke
gi meg inn på historiebeskrivelsen. Det synes jeg vår for­
rige utenriksminister og den nåværende har gjort på en
grei måte og på en etter min mening mer fyllestgjørende
måte enn interpellanten.
Jeg vil derimot gå litt inn på hvilke lærdommer en kan
trekke av hvordan en gikk inn i Irak­situasjonen, noe som
flere har vært inne på. Jeg vil forsøke å belyse det fra min
kant. Det går på hvordan en analyserer en slik situasjon,
før en tar en så alvorlig beslutning som det å gå inn i et an­
net land. Her synes jeg en kan registrere at Vesten er vel­
dig preget av sin moderne kjøp og kast­/her og nå­tenk­
ning, en tenkning som er velegnet for militære vurderin­
ger, som gjerne blir de avgjørende fordi de er mer hånd­
faste og lettest analyserbare, mens derimot en vurdering
av etterfølgende politiske konsekvenser, sosiale reaksjo­
ner i det området der man skal inn, er vesentlig vanskeli­
gere og kan derfor lett bli underestimert. Vi ser jo hvor
vanskelig dette er i Irak i dag, og det erkjennes av okku­
pasjonsmaktene også.
Så har interpellanten nevnt parallellen til Iran, og jeg
har lyst til å anvende samme tilnærmingen til situasjonen
der. Jeg vil si meg helt enig med utenriksministeren i hvor
gledelig det er at det er bevegelse, med små tegn til vilje
til å samtale fra Irans side, og så den betydelige fremgan­
gen fra USAs side i samarbeid med Sikkerhetsrådet og
europeiske makter. Vi får håpe at Iran tar initiativet på al­
vor og ser hvor avgjørende det er for dem selv at de benyt­
ter seg av situasjonen.
Men en kunne i Irans tilfelle også lett gjøre noen her og
nå­vurderinger med hensyn til militærevne, nukleær sta­
tus. Vi får håpe vi ikke kommer i den situasjonen. For
enda viktigere i dette landet er det å foreta seg noe for­
arbeid med hensyn til de politiske følger og sosiale reak­
sjoner det vil ha i landet hvis man blir offensiv. Da vil jeg
trekke frem to forhold. For det første tror jeg en må regne
med at den nåværende befolkningen, selv om den gjen­
nomsnittlig er ganske ung i Iran, har en oppfatning av
Vesten i sin alminnelighet på bakgrunn av de siste to ge­
nerasjoners erfaringer med vestlige makter. Da tenker jeg
tilbake til 1953, etter de demokratiske valgene den gan­
gen, og hvordan de må ha opplevd en manipulering gjen­
nom det innsatte sjahstyret og videre oppover. Det er en
betydelig mening blant unge mennesker i Iran at de øns­
ker å tilnærme seg en vestlig levemåte og å ha et åpnere
forhold til Vesten. Jeg tror det er avgjørende å innse at de
ønsker det på egne premisser. Men så er det forholdet til
Irans historie og langsiktige målsetting som regional stor­
makt. Det har jeg også tidligere kommentert i en utenriks­
debatt her i vinter. Jeg tror ikke en skal undervurdere hvor
viktig dette er for regimet i Iran. Det å vise styrke til å stå
opp mot verdens stormakter på vegne av egen region gir
en status i egen region. Og jo mer sensitive temaer de kla­
rer å provosere Vesten på, jo større -- skal vi si -- status hå­
per de å få i egen region, om det gjelder temaet Israel eller
kjernevåpen.
Vi er vel flere her i salen som i løpet av den siste uken
har fått signaler fra regimet gjennom stedlige representan­
ter om at ingen må tro at det går an å løse konflikter i
Midtøsten, det være seg nukleært Irak, Libanon, Palesti­
na, uten at Iran er en hovedkomponent og medspiller i løs­
ningen. Dette skal man ta som uttrykk for at de ønsker å
bli tatt på alvor som part i alle konfliktløsninger i egen re­
gion, for å vise hvor viktige og dominerende de er der.
Dette tror jeg er helt i samsvar med en langsiktig historisk
trend i Iran. Den er flere hundre år gammel, og den kan
delvis forklare den måten de oppfører seg på. Så blir det
opp til oss ikke å bli naive og overse andre aktuelle moti­
ver som kan være mer alvorlige, og så blir det et spørsmål
omVesten, verden, men særlig deres egen region, egentlig
ønsker at Iran skal ha den posisjonen.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:32:10]: Først takk til inter­
pellanten for ein god interpellasjon, sjølv om han kan ha
litt preg av snøen som fall i fjor.
Er det noka erfaring vi har frå Irak­konflikten, er det at
FN verkar, og at FN ikkje verkar. Vi veit at olje for mat­
programmet ikkje verka etter hensikta. Vi veit at medisi­
nar og mat ikkje kom fram til irakiske småbarn. Men vi
veit at når det gjaldt våpeninstruksjonar og det å få greie
på kva Irak faktisk hadde, og faktisk også når det gjaldt å
begynne å restaurere, verka FN. FN har vore supereffek­
tive. Det er ei veldig viktig erfaring å ha med seg vidare at
IAEA, FNs inspektørar, gjorde ein god jobb. Det var i sum
eit veldig viktig arbeid for det internasjonale samfunnet
dei gjorde. Det er erfaringar som vi verkeleg må take med
oss.
Så har vi jo etterpå sett at dei av ulike grunnar blei
nøydde til å danne koalisjonar av vilje. Det er klart at det
er litt på sida av det sporet som vi ser som ein raud tråd
gjennom heile dagsordenen i dag, når vi ser bort frå for­
svarssakene som fall bort. Ein raud tråd gjennom heile
dagsordenen er jo forlik, internasjonale avtalar, og det å
prøve å institusjonalisere problemstillingar slik at vi kan
få til forlik. Så har vi fått koalisjonar av vilje. Problemet
med dei er at vi samtidig har parkert menneskerettane litt,
for vi har sagt at viss ein vil vere med i den koalisjonen,
kan vi renonsere litt på krava til ein del av desse landa. Det
er eit prinsipp som eg synest vi bør halde oppe, at men­
neskerettane skal det ikkje renonserast på.
Så til det som representantane Petersen og Høglund er
inne på, og som vi diskuterte i den tida: Saddam må pres­
sast. Og så var spørsmålet: Verka det presset? Det er det
som er kjernen. Vi veit alle at vi har ei lang rekkje med åt­
gjerder som vi kan setje inn. Problemet med USA er at dei

2. juni -- Interpellasjon fra repr. Slagsvold Vedum om dagens situasjon i Irak og om de vurderinger
en bred folkelig og politisk bevegelse hadde i forkant av krigføringen i Irak
2545
2006
tok i bruk den aller, aller siste, som er krig. Dei tok ho fak­
tisk i bruk før vi hadde prøvd ut alle dei andre, men det
måtte sjølvsagt leggjast press på både Iran og Saddam frå
det internasjonale samfunnet si side. Ein må berre ikkje ta
det heilt ut og bruke det siste verkemiddelet altfor tidleg.
Så berre eit par ord om kva som bør skje framover i
Irak. Frå historia veit vi at Irak aldri har vore styrt utan
massiv bruk av vald. Dette er sjølvsagt fordi Irak blei opp­
retta av engelskmenn, som sette inn eit hasjemitt­konge­
styre osv. Vi kjenner den historia. Vi veit ikkje eingong
om Irak kjem til å bli eit Irak framover. Grunnloven legg
opp til å få til ein føderasjon. Det ser ut som at ein skal
klare å få det til på ein skikkeleg måte i dei kurdiske om­
råda. Tryggleiken har begynt å komme. Eg fekk seinast
her om dagen ei melding frå Norsk Folkehjelp sin repre­
sentant i Sulayman om dei forsøka med undervisning i
menneskerettar som dei har drive i nokre skolar. No har
faget blitt innført som ein del av undervisninga i alle sku­
lar i det irakiske Kurdistan. Det viser at det nyttar. Det vi­
ser også, som interpellanten seier, at det folkelege enga­
sjementet må vi aldri kimse av. Det vil alltid vere viktig.
Det bør alltid vere ei rettesnor for dei politiske avgjerslene
som blir tekne.
Vi veit at det er ulike religionar i Irak, og vi veit at det
er enormt store naturressursar der. Vi veit også at det er
folkegrupper der som er ulike. Korleis dette skal gå fram­
over, om det blir ein føderasjon eller ei oppdeling, veit vi
ikkje, men eg synest at utanriksministeren har gjort god
greie for korleis vi kan bidra på ein veldig god måte. Kla­
rer vi i tillegg å få til eit folkeleg engasjement rundt det,
er det ingen tvil om at vi kan komme til å lykkast.
Representanten Lilletun spurde om vi bør få ut okku­
panten snarast mogleg. Mitt svar til det er at når ting no er
så galne som dei er, får vi prøve å gjere det beste ut av det
og bidra til at Irak på sikt kan bli eit land som er styrt av
sitt eige folk, med dei naturressursane og dei mogleghei­
tene som bør komme befolkninga i landet til gode.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:37:19]: Jeg har
fulgt debatten med stor interesse.
Jeg fikk i debatten en kommentar om at jeg var tilbake­
skuende. Jeg begynte med et tilbakeblikk fra 1890, så jeg
kan forstå kommentaren. Men jeg tror det er viktig når
man skal diskutere politikken framover, at man noen gan­
ger tar seg tid til å ha en debatt der man også ser litt bak­
over og lærer både av det historisk riktige man har gjort,
og av de historiske feilsteg man har tatt.
Jeg fulgte med interesse innlegget fra representanten
Vallersnes og hans her og nå­vurderinger i forhold til både
Irak og Iran, og om hvordan man skal tenke på sikt og litt
over lang tid. Så får vi heller være enige om at vi er litt
uenige om historiebeskrivelsen. Det får være greit.
Representanten Lilletun spurte retorisk om det ikke
noen ganger kan være godt med en god følelse av at man
hadde rett. Akkurat i denne saken er det en vond følelse at
man hadde rett. Det er ikke de politiske slagene som er
viktige, men konsekvensene for folk de angår. Og dess­
verre har vi fått altfor rett i den diskusjonen, så jeg vil ab­
solutt ta avstand fra Lilletuns utsagn om at vi har en god
følelse. Han hadde også spørsmål i forhold til hva nå -- når
man har okkupert et land, har man da ansvar for å sikre
stabiliteten i landet? Det har okkupasjonsmakten, med
USA og England i spissen, et ansvar for.
Videre gikk både Høglund og Petersen til angrep i for­
hold til alternativet til Saddam Hussein. Alle er enige om
at det var et grusomt terrorregime. Men det i hvert fall
Høglund og jeg er uenige om, er hvordan man skal fjerne
et slikt regime, og hvordan man skal erstatte det med et
nytt. Er det riktig å bruke militærmakt på tvers av FN og
folkeretten? Det tror jeg er en uklok strategi, men vi er
begge enige om at det er et gode for verden at politiske le­
dere av Saddam Husseins kaliber blir fjernet. Så det er
mer virkemidlet for å få til regimeskifter den politiske
uenigheten dreier seg om.
Jeg må også si at jeg synes representanten Høglund
-- ikke det at det er noe poeng at han skal vise ydmykhet --
hadde en fornuftig tilnærming til en del av problemstillin­
gen i forhold til situasjonen i Irak i dag.
Når det gjelder interpellasjonen, som Petersen også an­
grep meg for, har jeg ikke gått til angrep på noe som helst
parti. Jeg har bare beskrevet den virkelighet at Frem­
skrittspartiet var det eneste partiet som støttet et angrep i
Irak. Det står verken mer eller mindre der. Det er ikke noe
angrep. Det er en faktaopplysning. Men at det oppleves
som et angrep, kan jeg forstå når man ser den historiske
dommen over de vurderinger Fremskrittspartiet foretok
på den tiden.
Jeg vil bruke de siste 20 sekundene til å si at jeg er glad
for å se at det norske storting følger opp en stolt tradisjon
fra 1890 -- slår ring om folkeretten, slår ring om nasjonal
rettspraksis -- og at Norge er et land som satser på den dip­
lomatisk vei, ikke den militære vei.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:40:23]: Jeg
vil gi ros til interpellanten for å ha stilt et utradisjonelt
spørsmål om et meget viktig tema. Jeg synes han skal få
ros og anerkjennelse for det, og ikke felles på formaliteter
som ikke er sentrale for temaet.
Noen kommentarer til spørsmål som har kommet i de­
batten: Først til representanten Petersen, som understre­
ker at det at folk marsjerte i gatene, ikke hadde noen be­
tydning for beslutningen man tok om å følge FN­sporet.
Jeg deler ikke hans syn på den observasjonen. Det at folk
går i gatene, er en del av den samlede meningsdannelsen
i det norske samfunn og i det internasjonale samfunn. Det
er i seg selv med på å forankre støtten til FN. Det er i seg
selv med på gi støtte til den legitimiteten og legaliteten
som representanten Nybakk var inne på, som FN repre­
senterer. Jeg vil berømme disse organisasjonene, også den
representanten Slagsvold Vedum leder, nemlig Nei til
Atomvåpen, for å bruke den viktige delen av vårt demo­
krati også når vi skal ta utenrikspolitiske beslutninger.
Så stiller Høglund spørsmålet: Hva hvis? Har vi bun­
det oss til masten med et FN­mandat som gjør at vi ikke
kan reagere om det skulle oppstå en situasjon som falt
utenfor, eksempelvis Kosovo? Dette er et interessant
spørsmål. Vi har hatt det oppe i Stortinget tidligere, men
jeg mener det finnes et svar på det -- nemlig, hva hvis:

2006
2546 2. juni -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner, Løvik og Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
Stortinget er suverent til å vurdere en slik situasjon, men
det som ligger i Soria Moria­erklæringen, og det som
ligger i innstillingen som Marit Nybakk refererte til, er
et veldig viktig uttrykk for betydningen av å forankre en
sak i FN. Det kan likevel oppstå hypotetiske situasjoner
-- vi kan ikke bruke tid på å diskutere det her -- hvor man
altså må bruke hodet, og det har Stortinget full anledning
til å gjøre.
Så til representanten Lilletuns dilemma. Jeg er enig i
det dilemmaet. Så lenge man er okkupant, har man et an­
svar etter folkeretten, etter Genève­konvensjonene. Et di­
lemma her er at disse styrkene ikke lenger er å anse som
å være noen okkupant, fordi de sånn sett har overlatt mak­
ten tilbake igjen til en regjering, og de er der da på invita­
sjon fra denne regjeringen. Nå får vi se hvor lenge det vil
vare i den situasjonen vi nå er oppe i, men det er helt klart
at de som har vært okkupant, i alle fall har et politisk og
moralsk ansvar for ikke å etterlate seg et kaos. Det er verdt
å understreke det.
Så til representanten Larsen. Vi har anerkjent og hilst
den nye regjeringen velkommen. Vi har gjort dette veldig
tydelig. Den norske ambassadøren har overlevert sine ak­
kreditiver og virker fra Amman. Vi kommer til å stå ved
det iranske folk og støtte dem på ulike måter. Hva som
kommer til å bli det økonomiske opplegget for det etter
2006, kan jeg ikke kommentere nå, men man kan legge til
grunn at vi kommer til å stå ved.
Så er jeg enig med Vallersnes' som vanlig interessante
refleksjon rundt det mer geostrategiske bildet i regionen
og Irans ønske om å bli tatt med på råd når det skal finnes
løsninger. Det er for meg en illustrasjon på at denne regi­
onen mangler det Europa har, nemlig kollektive sikker­
hetsinstitusjoner, der man faktisk blir tatt med på råd og
er en del av løsningen. Jeg var for noen dager siden i
Ukraina og var vitne til at dette landet nå finner sin rolle i
den europeiske arkitekturen og er med på å ta ansvar fordi
de har samarbeid med OSSE, EU og NATO -- et helt nett­
verk av organisasjoner som har betydning for landets in­
tegrasjon.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 8 avsluttet.
S a k n r . 9
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Jan Tore Sanner,
Petter Løvik og Bent Høie om regler som sikrer konkur­
ranse på like vilkår mellom offentlige og private virksom­
heter (Innst. S. nr. 175 (2005­2006), jf. Dokument
nr. 8:64 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 mi­
nutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens
innlegg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunvor Eldegard (A) [12:45:07] (ordførar for saka):
Næringskomiteen skal med dette leggja fram innstillinga
til Dokument nr. 8:64, om konkurranse på like vilkår.
Bakgrunnen for denne saka er eit forslag frå Høgre om
at Regjeringa skal laga nye reglar som kan sikra like vil­
kår mellom offentlege og private verksemder, i tråd med
anbefalinga eit utval kom med i 2005, etter at dei hadde
laga ein rapport som heiter «På like vilkår?».
Fleirtalet i komiteen tilrår at framlegget ikkje vert ved­
teke. Bakgrunnen for det er at me meiner dette ikkje er fø­
remålstenleg utan at me vurderer det i ein større og breiare
samanheng. Det er jo slik, synest me, at enkelte sektorar
rett og slett ikkje eignar seg for konkurranseutsetjing.
Rapporten føreslår m.a. at den konkurranseutsette verk­
semda skal organiserast i eigne juridiske, fysiske og admi­
nistrativt skilde verksemder.
Etter fleirtalet si meining vil dette gripa inn i kommu­
nane si moglegheit til å organisera verksemdene på den
måten dei sjølve meiner er mest føremålstenleg. I små
kommunar kan det t.d. vera sterkt ressurskrevjande å or­
ganisera seg på denne måten. Likevel ser ein at det er om­
råde der kommunen opererer i direkte konkurranse med
private aktørar, både i eigen regi og ved bruk av selskap.
Eg veit at bakgrunnen for framlegget frå Høgre er litt av
den kritikken som har vore retta mot dei interkommunale
selskapa sine inntog i avfallsbransjen. Me meiner at der
det er konkurranse på forretningsbasis, bør det vera like
vilkår. Slik me ser det, er det òg reglar som sikrar dette i
dag, og det skulle difor ikkje vera behov for ytterlegare re­
gelverk. Men det er viktig at regelverket vert etterlevt.
I mange kommunar er det etablert t.d. IKS­selskap,
ofte i samband med avfallshandtering. Desse selskapa har
igjen starta eigne AS som skal vareta oppgåva med næ­
ringsavfallet. Det er klart at i slike situasjonar kan ein
koma opp i tilfelle der det kan verta ei rolleblanding. Det­
te tek den regjeringa som me har no, på alvor. Kommunal­
minister Åslaug Haga har sett ned eit utval som skal sjå på
kommunane sin bruk av selskap, rollefordeling i slike sel­
skap og om gjeldande regelverk er tilstrekkeleg. Fleirtalet
meiner at det er bra med ein slik gjennomgang.
I mai heldt komiteen ei opa høyring om saka. Der kom
det fram at det var delte meiningar om framlegget bør føl­
gjast opp. Det var ein del som var for, men det var òg ein
del som var imot. Av og til får eg ei kjensle av at når det
gjeld delar av opposisjonen, er det som om det iblant nes­
ten er viktigare med konkurranse i forhold til dei offentle­
ge tenestene enn med kvaliteten me får på dei. For oss er
det kvaliteten på tenestene som vert sett høgst, og kom­
munane må sjølve få avgjera korleis dei vil organisera te­
nestene. Difor er eg svært glad for at både Kristeleg
Folkeparti og Venstre vil verne i alle fall ein del av dei of­
fentlege tenestene.
Som eg sa innleiingsvis, er det slik at me ikkje finn det
føremålstenleg å føreslå reglar i tråd med anbefalingane i

2. juni -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner, Løvik og Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
2547
2006
rapporten «På like vilkår?» utan at me vurderer desse i ein
breiare samanheng, og utan at aktuelle alternativ vert vur­
derte. Me kan difor ikkje støtta forslaget. Eg legg hermed
fram fleirtalet si innstilling, der ein ikkje støttar forslaget.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:49:48]: Dokument
nr. 8:64 fra Høyre­representantene tar opp et viktig spørs­
mål, nemlig om konkurranse på like vilkår. I utgangs­
punktet burde det vært unødvendig å fremme dette forsla­
get, for det burde vært en selvfølgelighet. Men jeg skal gi
all honnør og skryt til Høyre, som har fremmet dette for­
slaget, for det viser seg at her er det ikke lik konkurranse.
Det er mange årsaker til det. Når det sosialistiske flertallet
anbefaler at forslaget ikke bifalles, sier det litt om det vi
egentlig står overfor når det gjelder dette forslaget, nemlig
en ideologisk skillevei.
For sosialistene, som får litt støtte fra Kristelig Folke­
parti og Venstre, er det viktigst å skjerme offentlig sektor.
Det er bedre å skjerme offentlig sektor enn å gi et godt til­
bud til befolkningen. For sosialistene er det offentlige det
viktigste, ikke at næringslivet skal ha mulighet til å kon­
kurrere på lik linje med det offentlige.
Det er også slik, som det har vist seg under behandlin­
gen av denne saken, at det offentlige har en bedre mulig­
het til å kunne konkurrere enn det de private har. Hadde
dette skjedd f.eks. innenfor idretten, tror jeg det hadde
blitt ganske stor irritasjon. Man kan bare legge merke til
at hvis en dommer favoriserer et lag, er media fulle av
oppslag om det. Man skulle ønske at det også kunne gjel­
de på andre områder.
Under behandlingen av denne saken er det flere aktører
som har kommet med innspill til komiteen. Man frykter
forskjellsbehandling, og man frykter kryssubsidiering og
dermed urettferdig konkurranse. Konkurransetilsynet har
mottatt klager. Og KOFA, Klagenemnda for offentlige an­
skaffelser, har uttalt seg om dobbeltrollen. Vi har også sett
at mange interkommunale selskap har inntatt en dobbelt­
rolle, og vi frykter at offentlige oppdragsgivere som har
en monopolvirksomhet og konkurrerer på det private mar­
kedet, kan kryssubsidiere. Det har ikke manglet på inn­
spill i denne saken fra private aktører.
Fremskrittspartiet, og også Høyre, som det står i inn­
stillingen, mener det kan gi positive virkninger for kunde­
ne, både forbrukere og næringsliv, at offentlig eide virk­
somheter konkurrerer med private. Men da må konkurran­
sen skje på helt like vilkår, og det må være helt klare na­
sjonale retningslinjer som sørger for at dette også blir
tilfellet.
Vi har jo merket en stor privat frustrasjon fra private
foretak rundt dette. Mange har, som jeg nevnte, klaget til
Konkurransetilsynet. Men det forunderlige som skjer nå
når det gjelder situasjonen rundt Konkurransetilsynet, er
at deres innvendinger ikke blir tatt på alvor av Regjerin­
gen. Vi ser stadig vekk at Regjeringen gang på gang over­
kjører Konkurransetilsynets uttalelser under det dekket at
man skal se dette i et bredere samfunnsmessig perspektiv.
Det er bare å fastslå at denne regjeringen og statsråden
overhodet ikke er opptatt av konkurranse, men av å skjer­
me offentlig sektor og å vri mest mulig av det tjenestetil­
budet som skal komme befolkningen til gode, over fra pri­
vate aktører til det offentlige. Det er bekymringsfullt.
Jeg er iallfall glad for at Dagens Næringsliv i slutten av
mai kjørte en rekke artikler på dette som gjaldt konkur­
ransevridning, og da spesielt innenfor avfallshåndterin­
gen. Jeg synes det er flott at det er noen som griper fatt i
det, og jeg registrerer bare at her er det en ideologisk skil­
levei man står foran. Man får bare håpe at skadevirknin­
gene fra denne regjeringen blir minst mulig i de fire årene
den får lov til å sitte.
Til slutt skal jeg gjøre det viktigste av alt -- nemlig å ta
opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Torbjørn Hansen (H) [12:55:12]: Jeg vil si innled­
ningsvis at konkurranse mellom offentlig eide og privat
eide aktører i mange tilfeller kan gi positive virkninger for
kundene, enten det er privatkunder eller det er bedrifts­
kunder. I en del sammenhenger vil altså et offentlig enga­
sjement i et ellers privatbasert marked gi et større mang­
fold av tilbydere. Det vil gi et bedre tilbud av tjenester og
lavere priser. Derfor er hensikten med forslagene i Doku­
ment nr. 8:64 ikke å hindre det offentlige som aktør i en
del markeder, men å sørge for at møtet mellom offentlige
og private virksomheter skjer på en ryddig og rettferdig
måte.
Dokument nr. 8:64 om konkurranse på like vilkår ble
fremmet etter en serie oppslag i Dagens Næringsliv som
beskrev uakseptable tilstander i forholdet mellom kom­
munale og private aktører i avfallsbransjen over hele lan­
det. Situasjonen i avfallsbransjen var da, og er det nok
fortsatt, at daglig leder eller sentralt ansatte i interkommu­
nale foretak behandler anbud fra private aktører på trans­
port av husholdningsavfall samtidig som de samme perso­
nene sitter i styret i datterselskap som konkurrerer med de
private aktørene på håndtering av næringsavfall. Dette
skaper et problem med informasjonsflyt og dobbeltroller
som de private aktørene med rette reagerer sterkt på. Skal
den private aktøren være med i konkurransen om hushold­
ningsavfall, må han altså levere inn et anbud som vurderes
av en person som sitter i ledelsen til en konkurrent. Dette
er selvfølgelig problematisk siden anbudet inneholder
sensitiv forretningsinformasjon. Det er også problematisk
at det er ledelsen hos en konkurrent som faktisk skal be­
handle og eventuelt tildele et anbud til en konkurrent. Sli­
ke rollekonflikter kan ikke aksepteres når det offentlige
engasjerer seg i markedet sammen med private aktører. I
tillegg vil det alltid være risiko for at det interkommunale
foretaket, basert på tradisjonell monopolvirksomhet, gir
konkurransemessige fordeler til sine datterselskap som
konkurrerer i markedet. Dette kan være i form av for mye
startkapital, det kan være felles infrastruktur som stilles til
disposisjon, det kan være kryssubsidiering, eller det kan
være underprising for å oppnå en dominerende markeds­
posisjon. Høyre mener at offentlig virksomhet som kon­
kurrerer, må opptre ryddig, og at det må være kjøreregler

2006
2548 2. juni -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner, Løvik og Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
som gjør at denne potensielt positive aktiviteten skjer på
like vilkår.
Dette er også et område som den forrige regjeringen
engasjerte seg sterkt i.
Moderniseringsdepartementet og Konkurransetilsynet
nedsatte i 2004 et ekspertutvalg som skulle se på ulike
forhold som hindrer konkurranse på like vilkår, og foreslå
virkemidler for å sikre likeverdig konkurranse. Utvalget
leverte sin innstilling i 2005 og fremmet der en rekke for­
slag. Den nye regjeringen har derimot ikke vist tegn til
oppfølging av dette arbeidet så langt.
Regjeringen har i denne saken sendt ut forskjellige sig­
naler. Moderniseringsdepartementet og regjeringspartie­
nes representanter i næringskomiteen legger mest vekt på
at kommunene skal ha frihet til å organisere seg som de
vil, og understreker, noe ullent, at tiltak må vurderes ut fra
et bredere samfunnsmessig perspektiv. Det innebærer an­
takelig at dagens praksis fortsetter. Kommunalminister
Åslaug Haga, derimot, vil rydde opp i dobbeltrollen og
nedsette et utvalg som skal se nærmere på flere problem­
stillinger knyttet til bl.a. kommunens bruk av selskaper.
Jeg ser ikke bort fra at dagens lovverk allerede gir visse
rammer for møte mellom private og offentlige virksomhe­
ter som kan gi fornuftige betingelser også for de private
aktørene. Problemet er at regelverket er komplisert og
strekker seg over flere lover og flere forskrifter. Situa­
sjonen i avfallsbransjen demonstrerer med all tydelighet
at regelverket er uklart. Dette skaper uansett et behov for
politisk handling, enten det er gjennom nasjonale ret­
ningslinjer og opplæring, eller det er gjennom nye lover
og forskrifter.
Jeg reagerer litt på at flertallet forsøker å gjøre denne
saken til en stor ideologisk debatt om konkurranseutset­
ting. Det er ikke det saken dreier seg om. Kommunene vil,
uavhengig av dette forslaget, selv kunne avgjøre om de vil
konkurranseutsette offentlige tjenester eller ikke. Behovet
for tydelige regler oppstår når tjenester faktisk er blitt
konkurranseutsatt, eller når kommunen beveger seg inn
på forretningsområder hvor det er privat konkurranse i ut­
gangspunktet. I denne saken oppfatter jeg de ideologiske
utspillene mer som et forsøk på å dekke over en manglen­
de vilje og et manglende engasjement i forhold til å ivare­
ta næringslivets behov for avklarte og forutsigbare ram­
mebetingelser.
Jeg vil avslutningsvis si at selv om det ikke blir flertall
for forslaget i denne saken, er det positivt at Regjeringen
ved kommunalministeren viser vilje til å rydde opp i en
del av problemene som er i møtet mellom private og of­
fentlige aktører. Jeg synes også det er positivt at nærings­
komiteen slår fast at det i utgangspunktet bør være like
konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører,
og at offentlige støtteordninger må utformes på en ryddig
måte.
For næringslivet som konkurrerer i møte med offentli­
ge aktører, er dette en viktig sak, men det er også viktig
med god konkurranse for de bedriftene og de privatperso­
nene som er kunder i slike markeder. God konkurranse gir
et bedre tilbud, høyere kvalitet og lavere priser enn alter­
nativet. For offentlig sektor, som eier av kommunale virk­
somheter, er det selvfølgelig sløsing med ressursene der­
som man driver med aktiviteter som økonomisk sett ikke
er fornuftige.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:00:40]: Komiteen
har hatt til behandling et forslag om å sikre konkurranse
på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter.
Dette høres i utgangspunktet ut som et tilforlatelig for­
slag. De fleste bør nå ha forstått at SV er mot urettferdig­
het og mot diskriminering. La det ikke herske noen tvil
om det. Hvorfor er vi allikevel mot forslaget som vi dis­
kuterer her i dag?
Opposisjonens forslag kan ikke tas ut av sin sammen­
heng, nemlig den politiske agendaen og den lite spiselige
retningen som forslagsstillerne har stått for de siste fire
årene: en linje for økt privatisering, økt konkurransebyrå­
krati og alt det som hører høyrepolitikk til.
Så også i dag: At det er økt privatisering som er det
egentlige formålet, går også klart fram av merknadene i
innstillingen. Fremskrittspartiet og Høyre mener
«det kan gi positive virkninger for kundene, både for­
brukere og næringsliv, at offentlig eide virksomheter
konkurrerer med private virksomheter».
Det underliggende premisset er altså at mer konkurran­
se og privatisering er bra -- for folk og fe, for livet, for ha­
vet, for døden og for kjærligheten.
Økt konkurranse er poesi for høyresiden, men for meg
er dette ikke poesi -- det er beinharde realiteter for folk der
ute. Konkurransesamfunnet er noe folk møter hver eneste
dag -- i form av privatisering og i form av skvising av løn­
ninger og pensjoner.
Paradokset er at dagens norske velferdssystem er ut­
viklet uten den privatiseringen og den skvisen som høyre­
siden legger opp til. Det er dette som er poesi: at offentlig
velferd og økonomisk utvikling går hånd i hånd.
Derfor er vi uenig i implikasjonene som forslagsstiller­
ne legger opp til: For det første skal det gjøres lettere å
være privat tilbyder -- og tilsvarende vanskeligere å være
offentlig tilbyder på områder hvor kommunene selv leve­
rer tjenester. For det andre skal kommunale bedrifter bli
mer lik private bedrifter, noe vi vet bare er et nytt hakk på
stien mot full privatisering.
SV setter høyt kommunenes frihet til selv å organisere
sine tjenester til beste for innbyggerne. Det er for oss vik­
tig at kommunene har mulighet til å kunne velge å utføre
tjenestene i egen regi og i den organisasjonsform som er
mest hensiktsmessig. Dette framgår av innstillingen. Det
er en linje som både Kristelig Folkeparti og Venstre, i til­
legg til Høyre og Fremskrittspartiet, har valgt å stå uten­
for. Jeg synes det er forholdsvis interessant -- for ikke å si
urovekkende -- at den dogmatiske privatiseringen går for­
an viktige verdier som f.eks. hensyn til folk eller lokalt
selvstyre.
Den iveren forslagsstillerne viser etter å få flere private
tilbydere inn i kampen mot kommunale leverandører, er
bare et nytt hakk i det samme skjeftet. Det går en klar linje
mellom Høyres og Fremskrittspartiets politikk, hvor en
ønsker å overstyre både kommuners og menneskers frihet
til fordel for økt konkurranse og privatisering.

2. juni -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner, Løvik og Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
2549
2006
La meg eksempelvis nevne utfordringsretten -- eller det
jeg vil kalle «privatiseringsplikten» -- som Høyre lenge
har ønsket seg, og som innebærer at alle private selskaper
kan utfordre kommunene på de tjenestene kommunene
selv fra før av utfører. Videre kan jeg nevne innføring av
et momssystem der en legger til rette for at private produ­
senter av avgiftspliktige tjenester står bedre rustet i kon­
kurransen med kommunale aktører.
Derfor er jeg glad for at den rød­grønne regjeringen
gjennom praktisk politikk har vist at det er en sentral for­
skjell mellom den nye regjeringen og den avgåtte -- også i
konkurransepolitikken. Jeg er veldig glad for det linje­
skiftet. Hvorfor er jeg det? Jo, konkurransepolitikken er et
område hvor man skal være varsom med å leke med lett­
vintheter. Vi vet at en aggressiv priskonkurranse i første
rekke fører til press på lønninger og pensjoner, til svekkel­
se av folks rettigheter og -- i siste instans -- gjerne til pri­
vatisering av tjenestene, med de fordelingseffektene det
vil ha.
Høyre og Fremskrittspartiet vil vel si at fravær av kon­
kurranse gir høyere priser og mer sløsing. Dette er en
gjentatt påstand som jeg ser overraskende lite dokumenta­
sjon på. Det er tvert imot ikke slik at økt privatisering au­
tomatisk gir lavere priser for forbrukerne -- det viser en
lang rekke eksempler som jeg har redegjort for i tidligere
debatter i denne salen -- og det er et faktum Høyre og
Fremskrittspartiet snart bør begynne å ta innover seg.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:04:53]: Konkurranse på
tjenester som det offentlige i stor grad utfører, har utløst
stor debatt i flere år. Det er lett å gå i forsvar for egne løs­
ninger og egne interesser i denne debatten, men utgangs­
punktet for Kristelig Folkeparti er behovet for gode tje­
nester og god drift.
Utgangspunktet for dagens forslag er at kommunene
på stadig flere områder kan operere i direkte konkurranse
med private aktører, både i egen regi og ved bruk av sel­
skaper. Da er det viktig at konkurransevilkårene er like. Vi
har særlig behov for økt fokusering i kommunene på deres
eierrolle, og at offentlige støtteordninger utformes på en
ryddig måte, slik at det ikke forekommer kryssubsidiering
i strid med EØS­reglene.
Når Kristelig Folkeparti arbeider med konkurranse om
å utføre offentlige oppgaver, er vårt utgangspunkt at andre
sektorer enn sentrale velferdstjenester som omsorg og
skole er best egnet for konkurranseutsetting. Vårt mål er
å gi innbyggerne det beste tilbudet. På noen områder
-- men ikke på alle -- kan konkurranse gi bedre og mer
effektive tjenester. Kristelig Folkeparti mener derfor at vi
må se på sektor for sektor i offentlig virksomhet når vi
vurderer konkurranse.
I en slik situasjon er det viktig å utvikle de offentlige
tjenestene. Her trengs det økt innsats i årene framover, og
staten må være en pådriver for omstilling i offentlig sek­
tor. Vi trenger en sterk og effektiv offentlig sektor som gir
innbyggerne tjenester av høy kvalitet.
Det er viktig med rettferdig konkurranse i de sektorene
hvor vi åpner for konkurranse mellom offentlige og priva­
te aktører. På enkelte områder trenger vi klarere regler for
denne konkurransen. Kristelig Folkeparti mener at Regje­
ringen i statsbudsjettet for 2007 må gjøre rede for sitt ar­
beid med å sikre konkurranse på like vilkår på de område­
ne hvor også private tjenesteytere utfører oppgaver for det
offentlige. Jeg tar derfor opp forslag nr. 2 i innstillingen,
fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Kristelig Folkeparti kan i dag ikke støtte forslagsstil­
lerne bak dette dokumentet eller mindretallsforslag nr. 1.
Det har en for generell utforming og vil legge premisser
for likebehandling på områder hvor vi mener det offentli­
ge skal utføre tjenestene. Derimot er det klart behov for å
sikre like vilkår for konkurranse på områder som ikke
gjelder sentrale velferdstjenester som omsorg og skole.
Det bør Regjeringen søke å få til, og den bør redegjøre for
Stortinget om dette arbeidet.
Hvis man ikke hadde gått inn i denne debatten med
ideologiske briller, slik som både høyresiden og venstre­
siden i norsk politikk gjør, hadde man sett fornuften i vårt
forslag i dag. Dette politikkområdet er ett eksempel på at
sentrumspolitikken representerer et tredje alternativ i den­
ne sal.
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:08:02]: I denne saka,
som i alle andre saker, ønskjer Venstre å ha innbyggjarane
-- eller borgarane våre, som vi likar å kalle det -- i sentrum.
Venstre ser konkurranseutsetjing i det offentlege som
ei moglegheit til å skaffe fleire og betre tenester til inn­
byggjarane for dei same kronene. På nokre område kan
konkurranse gje meir effektive og betre tenester, men det
er ikkje alle offentlege område som eignar seg like bra for
konkurranseutsetjing. Venstre er samd med regjeringspar­
tia i at det er andre oppgåver enn omsorg og skule der det
er meir naturleg å bruke konkurranseutsetjing, og vi har
nok eit litt anna perspektiv på konkurranseutsetjing enn
det Framstegspartiet og Høgre har.
Venstre meiner at når det skal konkurranseutsetjast,
skal det vere klare og opne liner, slik at borgarane kan ha
tillit til at det skjer slik som det skal skje. Eg trur derfor
det er viktig at vi aukar bevisstheita kring konkurranse
mellom offentlege og private tiltak, både for at det offent­
lege skal ta mest mogleg ut av kvar krone, og for å skape
ryddigheit, slik at vi slepp å oppleve det som vi har sett så
mange gonger, at det ikkje er klare nok skott mellom be­
stillarrolla og offentleg eigde selskap som tilbydarar, og at
offentlege tenestemenn ikkje er klare nok på rollene sine.
Då blir det samanblanding, rot og i neste omgang tillits­
brot -- både i forhold til dei det gjeld, og til offentleg til­
sette generelt.
I lag med Kristeleg Folkeparti ber vi difor Regjeringa
gjere greie for arbeidet sitt med å klargjere reglane for
konkurranse på like vilkår på dei områda også private te­
nesteytarar utfører oppgåver for det offentlege. Vi meiner
nok at regjeringspartia hadde hatt alt å tene på ei slik klar­
gjering av dei områda der det allereie er -- og der det er na­
turleg at det kjem -- konkurranse mellom private verksem­
der og offentlege selskap. Dersom dei ville det, kunne Re­

2006
2550 2. juni -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner, Løvik og Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
gjeringa òg ha sett det inn i ein breiare samanheng, der­
som det er det som er ankepunktet mot å vere med på ein
slik gjennomgang som Kristeleg Folkeparti og Venstre
her ber om.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:10:33]: Lat meg
innleiingsvis få starte med å seie at vi i Regjeringa sjølv­
sagt er bekymra og urolege over dei oppslaga som har
vore i avisene om det som kan vere regelbrot -- det veit vi
jo ikkje heilt enno -- men som iallfall er veldig uheldige
oppslag knytte til ein del interkommunale selskap og ein
del hendingar i kommunesektoren. Det er òg grunnen til
at kommunalminister Åslaug Haga i april hadde ein kon­
feranse, sette dette temaet på dagsordenen i ganske brei
forstand, utfordra KS, utfordra kommunane -- og vil setje
ned eit utval som skal gå gjennom lov og forskrifter knytte
til etikken i kommunane. Det er eit viktig grunnlag, så det
er jo ingen grunn til å seie at Regjeringa sit i ro og ser på
den typen oppslag.
Så er det slik at i Noreg har vi i utgangspunktet ein
blandingsøkonomi der både offentlege og private kan del­
ta i marknaden. Men for å fremje fordelingsomsyn eller
andre særlege omsyn kan det altså vere nødvendig å gjere
inngrep i marknaden ved å byggje på fellesskapsløysingar
og offentleg styring framfor marknad og konkurranse. I
Soria Moria­erklæringa seier Regjeringa at ho ikkje
ynskjer kommersielle løysingar innanfor helse, omsorg
og utdanning, og eg er glad for at både Venstre og Kriste­
leg Folkeparti i dag er tydelege på det same.
Vi ynskjer ikkje innanfor helse, omsorg og utdanning
ein marknad basert på konkurranse. I rapporten som det er
vist til, som er utarbeidd på oppdrag frå den førre regje­
ringa, ynskjer ein å innskrenka det offentlege sitt tilgjenge
til å delta i marknader der òg private aktørar deltek. Eg
meiner i utgangspunktet at det kan vere uheldig å hindre
offentlege aktørar generelt å delta i marknader, m.a. fordi
offentlege aktørar kan ta omsyn i marknaden som private
aktørar som berre har fokus på botnlinja, ikkje kan ta.
Det bør ikkje kome som ei overrasking på Høgre og
Framstegspartiet at denne regjeringa er oppteken av of­
fentleg eigarskap og av at det offentlege skal ta eit stort
ansvar for det som er viktige velferdstenester i dette sam­
funnet. Det gjekk vi faktisk til val på. Vi har opponert mot
den førre regjeringa i fire år på det, så dersom ein ikkje har
fått med seg det, er det nokon som har sove i timen.
Det vi har sagt, er at på område der vi har konkurranse,
er det heilt opplagt at det skal vere klåre, eintydige reglar,
og at dei skal følgjast. Den saka vi skal diskutere i Odels­
tinget etterpå, går jo m.a. på å innføre sanksjonar der ein
ikkje følgjer reglar rundt konkurranse. Gjeldande konkur­
ranseregelverk vil altså hindre skadeleg kryssubsidiering
og diskriminering.
Konkurranselova § 11 forbyr dominerande aktørar å
misbruke den dominerande stillinga si. Konkurranselova
§ 11 er utforma etter mønster frå EØS­avtalen artikkel 54,
som igjen tilsvarer EF­traktaten artikkel 82. Praksis frå
desse paragrafane er relevante for vår konkurranselovgi­
ving. Så skal vi òg hugse at EØS­avtalen set strenge av­
grensingar når det gjeld reglar om offentleg stønad. I ut­
gangspunktet er det forbod mot at midlar for å utføre of­
fentlege oppgåver vert nytta til å subsidiere konkurranse­
utsett verksemd. Føresetnadene for at denne paragrafen
kjem i bruk, er at samhandelen i EØS­området vert påver­
ka. Her har vi eit regelsett -- pluss EØS­avtalen -- som set
avgrensingar for den typen verksemd.
Mitt departement ser for tida på rapporten «På like vil­
kår?» og på om og eventuelt korleis den skal følgjast opp.
Men det er jo litt slik som òg representanten Tørresdal var
inne på, at verkemidla som er foreslåtte, berre er grunngit­
te ut frå økonomiske effektivitetsperspektiv. Dei tek ikkje
andre samfunnsomsyn, som t.d. omsynet til kommunalt
sjølvstyre eller omsynet til arbeidstakarane sin situasjon.
Det vil kunne vere særleg inngripande i forhold til kom­
munane, m.a. vil det avgrense kommunane sin rett til å or­
ganisere verksemda si på den måten som dei meiner er
mest effektiv og føremålstenleg. Og vi er altså ueinige i ei
slik haldning til det kommunale sjølvstyret.
Så er det jo ikkje slik at kommunestyret sjølv er friteke
for å fokusere på interkommunale selskap. Det er kom­
munestyret sjølv som vel sine medlemer til det interkom­
munale selskapet, og som har ansvar for å følgje opp med
kontroll­ og revisjonsmerknader. Vi må ikkje frita kom­
munestyra for sjølve å regulere kor tett styring dei skal ha
på sine interkommunale selskap. Som representanten
Gjerde var inne på, er ein oppteken av å skape ryddigheit.
Rapporten foreslår generelle reglar opp mot ulike pro­
blem. Representanten Tørresdal var inne på at det kan
hende det er lurare å sjå på sektor for sektor og om ein skal
ha ulike reglar for å sjå på sektorar.
Vi skal heller ikkje gløyme at vi har politisk styring.
Det er eit viktig grep som ikkje er nedfelt i noka lov, men
som handlar om å ta eit politisk ansvar for den sektoren
som ein sjølv er sett til å styre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:15:59]: Det er jo virke­
ligheten man må forholde seg til. Jeg har registrert at når
det gjelder konkurransesituasjonen, er det mange områder
man kan se på, bl.a. innenfor undervisningssektoren, som
statsråden var inne på. La meg ta et eksempel fra Troms,
som er sosialistisk styrt. Der stoppet de all nyetablering
innenfor videregående skoler. Da de hadde gjort det, be­
gynte de å legge ned videregående skoler i distriktet. Hel­
digvis gjorde befolkningen i Troms opprør -- så det er håp
om at det sosialistiske flertallet får seg en på nesen, for å
bruke et pent parlamentarisk uttrykk.
Jeg er glad for at statsråden har tenkt å gripe fatt i det
som skjer innenfor avfallssektoren. I debatten her har for­
skjellige partier brukt sine ord og uttrykk for å beskrive
virkeligheten. Jeg har lyst til å spørre statsråden om hun
er enig i det innlegget som representanten Ingvild Vaggen
Malvik holdt i dag.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:17:13]: For å seie
det slik -- representanten Ingvild Vaggen Malvik og eg er
einige om ein ting, nemleg at denne Regjeringa ikkje

2. juni -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Sanner, Løvik og Høie om regler som sikrer
konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
2551
2006
ynskjer konkurranseutsetjing av viktige velferdsområde
som helse, omsorg eller utdanning.
Då er vi òg inne på det vedtaket som representanten re­
fererer til, nemleg privatiseringa i vidaregåande skular og
det som Framstegspartiet yndar å framstille som valfri­
dom, at nokre kan få velje å gå på ein vidaregåande skule.
Med den takten det var lagt opp til når det galdt etablering
av private vidaregåande skular, ville det ha vorte slik at
det som var valfridom for nokre få som ynskte å gå på pri­
vate vidaregåande skular, ville ha rasert heile det offentle­
ge tilbodet av vidaregåande skular.
I Sogn og Fjordane, som er mitt fylke, og som eg kjen­
ner godt, er det eit veldig finmaska desentralisert nett av
vidaregåande skular. Der hadde ein private søkjarar i dei
tre store kommunane. Det ville sjølvsagt ha rasert fylkes­
kommunen si moglegheit til å halde oppe dei andre linje­
ne og dei andre vidaregåande skulane. Det som er valfri­
dom for nokre få, kan fort øydeleggje valfridomen for dei
fleste. Det er representanten Ingvild Vaggen Malvik og eg
heilt einige om.
Torbjørn Hansen (H) [13:18:31]: Jeg reagerte litt på
den ideologiske tonen i innlegget til representanten
Ingvild Vaggen Malvik fra Sosialistisk Venstreparti i for­
hold til det som er sakens reelle innhold. Det er tilfredsstil­
lende at komiteen og Regjeringen faktisk kommer denne
saken relativt godt i møte, og at kommunalministeren vil
nedsette et utvalg som skal se på dette med rolleblanding.
Men mitt spørsmål til statsråden er: Hvilken framdrift
har Regjeringen tenkt seg i forhold til departementets
oppfølging av den konkrete rapporten som det her er stilt
forslag om?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:19:09]: Framdrif­
ta er slik at vi no ser på innhaldet i den rapporten, og ser
på om vi skal gjere noko med han eller ikkje. Eg har ikkje
tenkt å gi nokon tidsfrist på det her i dag. Det arbeidet må
sjølvsagt sjåast på opp mot det utvalet som statsråd
Åslaug Haga no har sett ned. Ho ser nok for seg at det ar­
beidet kan ta opp mot eit år. Det er ganske omfattande å
gå gjennom dei ulike lov­ og regelverka som ho har gitt
det utvalet ansvar for. Å gjere noko på den eine sida som
ikkje heng i hop med det andre gjer på den andre sida, er
lite føremålstenleg.
Men eg vil seie at Konkurransetilsynet har eit sjølv­
stendig ansvar for å følgje med på konkurransen i mark­
nader som er opna for konkurranse, og dei har fått full
backing frå meg til å fortsetje å gjere det arbeidet og på
sjølvstendig initiativ gå inn og rettleie. Det ligg det i deira
mandat å kunne gjere -- at det offentlege går inn og rettlei­
er i ein marknad der det i stor grad har vore private aktør­
ar.
Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Steinar Gullvåg (A) [13:20:40]: Jeg må si at jeg er
ikke spesielt overrasket over at representanten Korsberg
betrakter konkurranse i offentlig og privat sektor som en
form for idrettskonkurranse med ideologisk tilsnitt. Et
parti som ønsker å utstyre -- jeg hadde nær sagt -- enhver
bruker av velferdstjenester med en verdisjekk som man
kan shoppe rundt omkring i samfunnet med, er jo avhen­
gig av at alle tjenester konkurranseutsettes, at alt blir en
evig konkurranse.
Jeg antar at man helst ønsker å redusere kommunene til
en form for innkjøpskontorer hvor man driver tilsvarende
shopping i et marked. Jeg må si at jeg er glad for at de and­
re opposisjonspartiene har et noe mer edruelig forhold til
konkurranse enn det Fremskrittspartiet har.
I den kommunen jeg kommer fra, Nøtterøy, har frem­
skrittspartistyret hittil manifestert seg med et forslag om å
konkurranseutsette de demente på et av kommunens syke­
hjem. Heldigvis ønsket ikke Høyre å være med på det, og
vi fikk avverget dette forslaget.
Det er unektelig forskjell på offentlige og private tje­
nester, og jeg har lyst å belyse dette med et eksempel: Når
man konkurranseutsetter vaktmestertjenester i kommune­
ne, gjør kommunene ofte den erfaringen at det forsvinner
en del elementer med konkurranseutsettingen, f.eks. i
skolevesenet, fordi vaktmesteren på skolene også har en
sosial funksjon som ikke kan prissettes -- slike momenter
kan ikke bringes inn i en konkurranseutsetting. Derfor ser
man ofte at kommunene faktisk nå går tilbake på slike
ordninger, tar dem tilbake til kommunal virksomhet.
Det skal også sies at kommunene ofte utlyser konkur­
ranser for å få en slags markedsmessig kontroll på det som
skjer ute i markedet. Da må selvfølgelig konkurransen
skje på like vilkår.
Lars Peder Brekk (Sp) [13:24:02]: Jeg har hørt på
debatten, og det har vært ganske interessant. Jeg er derfor
veldig glad for å forsterke det som representanten
Torbjørn Hansen påpekte, at det er en samlet komite som
sier at det i utgangspunktet skal være like konkurransevil­
kår når det offentlige og private opererer på forretnings­
messig basis i samme marked. Det synes jeg er bra. Det
synes jeg er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet,
også for Regjeringen.
Når vi ser noen forskjeller her, går det bl.a. på hvilken
rolle vi ønsker at kommunene skal ha, og hvilket selvstyre
kommunene skal ha. Flertallet er opptatt av at kommune­
ne i større grad skal kunne velge å utføre tjenester i egen
regi, og også da selvsagt finne en organisasjonsform som
de mener er hensiktsmessig. Det mener vi i Senterpartiet
er viktig. Vi har skillelinjene når det gjelder området hel­
se, omsorg og utdanning -- det kommer klart fram, og det
var også klart i forbindelse med valgkampen før siste stor­
tingsvalg.
Jeg har lyst å understreke at i de tilfellene kommunene
ut fra egne vurderinger velger å etablere selskaper eller
aktiviteter som arbeider i et åpent marked -- på andre om­
råder enn helse, omsorg og utdanning -- skal de ha ramme­
vilkår, jeg vil understreke det, som sikrer like konkurran­
sevilkår mellom det offentlige og det private innenfor av­
fallsbehandling eller andre områder. Det har jeg lyst å un­
derstreke fra vårt partis side.

Trykt 19/6 2006
2006
2552 2. juni -- Voteringer
Jeg har også lyst å understreke at når vi fokuserer på
kommunenes rolle, at det, som det er påpekt i merknade­
ne, er viktig å jobbe videre med eierrollen til kommunene.
Det er bl.a. det kommunalministeren tar opp og har under­
streket i sitt arbeid. Hun ønsker at vi skal unngå rolleblan­
dinger, og at vi skal unngå brudd på regelverket når det
gjelder statsstøtte, habilitetsregler osv. Det må kommu­
nalministeren selvsagt følge opp, og det synes jeg er bra.
Til slutt gjelder det de ideologiske skillene, som bl.a.
representanten Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet
påpekte. Det er klinkende klart at det er ideologiske for­
skjeller i denne salen. Da er iallfall jeg veldig glad for at
resten av partiene uttrykker støtte til en blandingsøkono­
mi, og ikke til en reinhekla markedsliberalistisk ideologi,
som Fremskrittspartiet står for, og som jeg tror ville være
særdeles uheldig for samfunnsutviklingen -- hvis de som
står for den skulle få anledning til å komme til makten en
gang.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 2553)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da skal Stortinget votere i de sakene
som er debattert i dag.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i inngåelse av overenskomst av
20. februar 2006 mellom Norge og Danmark sammen
med Grønlands landsstyre om avgrensning av kontinen­
talsokkelen og fiskerisonene i området mellom Grønland
og Svalbard.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 15 (2005­2006) -- om Noregs deltaking i
Europarådet i 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 14 (2005­2006) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsam­
ling for 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 16 (2005­2006) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomiteene og
Den felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2005 -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 17 (2005­2006) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU)
for 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 19 (2005­2006) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs)
parlamentariske forsamling for 2005 -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:36 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Trine Skei Grande og Anne Margrethe
Larsen om et utvekslings­ og samarbeidsprogram mellom
muslimske land og Norge -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 8 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.

2553
2. juni -- Referat
S 2005--2006
2006
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig
Folkeparti og Venstre
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå regler som sik­
rer like konkurransevilkår mellom offentlige og private
virksomheter med utgangspunkt i anbefalingene i rap­
porten «På like vilkår? En analyse av konkurranse
mellom offentlige og private foretak» i løpet av 2006.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:64 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Torbjørn Hansen, Jan Tore Sanner, Petter
Løvik og Bent Høie om regler som sikrer konkurranse på
like vilkår mellom offentlige og private virksomheter
-- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 69 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.37.46)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2007
å gjere greie for sitt arbeid med å klårgjere reglane for
konkurranse på like vilkår på dei områda også private
tenesteytarar utfører oppgåver for det offentlege.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre nå
ønsker å støtte dette forslaget subsidiært. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.38.25)
S a k n r . 1 0
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed
er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet, men presidenten
tillater seg å ønske alle sammen en riktig god pinse!
Møtet hevet kl. 13.40.
Forhandlinger i Stortinget nr. 171
171