2006
2016 3. mai -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 3. mai kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 67):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
2. Interpellasjon fra representanten Jan Sahl til sam­
ferdselsministeren:
«Transport utgjør en av de største utfordringene
for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelast­
ningene fra transportsektoren bidrar til store sam­
funnskostnader, og sektorens energiforbruk er stort
og økende. Dagens trend med sterk økning i trans­
portvolumet, for liten kollektivandel og for langsom
innføring av ny teknologi er ikke bærekraftig. Der­
som vi ikke ønsker å begrense reisemengden, er vi
nødt til å øke kollektivandelen og legge til rette for
bruk av ny teknologi. Relevante virkemidler er blant
annet endringer i avgiftssystemet som legger til rette
for en mer miljøvennlig bilpark, samt virkemidler
som skaper ytterligere økt vekst i kollektivtrafikken
og en mer energieffektiv flytrafikk.
Har statsråden konkrete planer for hvordan vi skal
lykkes med å skape en utvikling i transportsektoren
som møter dagens behov uten å ødelegge mulighete­
ne for at kommende generasjoner skal få dekket sine
behov?»
Presidenten: Representanten Robert Eriksson, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Gjermund Hagesæter vil fremsette et
privat forslag.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:47]: På vegner
av representantane Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Christi­
an Tybring­Gjedde og meg sjølv har eg gleda av å fremme
forslag om ei årleg berekning av skattefridagen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok fredag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen
-- Statsråd Knut Storberget
-- Statsråd Heidi Grande Røys
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:04:14]: Jeg ønsker å
stille spørsmål til justisministeren. En av samfunnets vik­
tigste oppgaver er å forebygge og forhindre kriminalitet.
Dette gjøres på flere måter, og summen av dem viser om
vi lykkes eller ei.
Beskyttelse av barn mot overgrep er og skal være en av
de viktigste oppgavene vi har. Samtidig er det også slik at
dømte etter endt soning skal tilbakeføres til samfunnet. I
går kveld deltok justisministeren og jeg selv i en debatt
om bruk av forvaring av pedofile overgripere. Et av tilta­
kene som Fremskrittspartiet er positivt til, er å informere
lokalbefolkningen ved navn og bilde dersom en pedofil
skal plasseres i deres nærområde. Justisministeren uttalte
i går at han ikke så noe hinder for å gi slik informasjon. På
bakgrunn av dette vil jeg gjerne vite om statsråden nå har
tenkt å innføre et slikt tiltak og faktisk gi lokalbefolknin­
gen beskjed når en tidligere pedofilidømt flytter inn. Et
slikt tiltak vil vise at barns trygghet er viktigere enn skjer­
ming av tidligere overgripere.
Statsråd Knut Storberget [10:05:18]: Aller først må
jeg uttrykke begeistring for at Fremskrittspartiet nå be­
gynner å snakke om å forebygge kriminelle handlinger.
Det er særs viktig, og jeg inviterer til bredere debatt i så
måte.
Når det gjelder spørsmålet om overgrep mot barn, er
det avgjort viktig at man forebygger. Det må vi gjøre på
mange hold, aller helst før handlingen skjer, og før straf­
fedommer kommer. Når straffedom har kommet og folk
er dømt til forvaring, er en av de viktigste forebyggings­
strategier nettopp å være restriktiv i forhold til spørsmål
om løslatelse, særlig av pedofilidømte. Så er spørsmålet
hvordan man skal forholde seg når pedofilidømte kommer
ut i samfunnet igjen. Under debatten på fjernsynet i går
som representanten refererte til, ble det reist spørsmål om
bl.a. politiets taushetsplikt. Det er åpenbart at mange of­
fentlige organer framstiller det som om taushetspliktsre­
gler gjelder så absolutt at man ikke kan varsle i de tilfel­
lene hvor det er nødvendig. Det jeg gav uttrykk for og
ønsker å understreke, er at politiet har adgang til nettopp
å varsle, særlig skolemiljø og organisasjoner. Jeg vet at
politiet også har varslet ved å sende ut straffedommer til
badeanlegg, men da gjelder det altså i tilfeller hvor man
mener at det er nødvendig å varsle for å avverge straffbare
handlinger.
Jeg ser at mange offentlige instanser, og også enkelt­
personer, oppfatter regelverket som noe annerledes, og
ser behov for å foreta en oppklaring i dette, noe jeg har
satt departementet til å gjøre, og som jeg vil komme tilba­
ke til Stortinget med.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:06:28]: Jeg takker for
svaret. Jeg registrerer at statsråden behendig svarer i for­
hold til offentlige instanser, men det primære her må jo
være at foreldre skal ha en adgang til å ha en visshet om
hva slags nærmiljø deres barn beveger seg i. Det er, som

3. mai -- Muntlig spørretime 2017
2006
vi var inne på i den debatten vi hadde i går, slik at enkelte
tilbakeføres til samfunnet uten at lokalbefolkningen er
kjent med at vedkommende faktisk kommer dit. Da opp­
står det nye, sårbare situasjoner hvor tilfeldige barn kan
ende opp som tilfeldige ofre. At offentlige instanser infor­
meres om det, synes jeg er greit. Men synes ikke statsrå­
den at også foreldrene bør ha adgang til å vite om det når
man får en tidligere pedofilidømt i sitt nærmiljø, ikke
nødvendigvis for å drive noen vendetta mot vedkommen­
de, men for å sikre egne barn? Mener ikke statsråden det
er rimelig at en skal ha såpass kunnskap?
Statsråd Knut Storberget [10:07:46]: Jeg tror jeg vil
understreke det jeg sa i svaret mitt, at det som skal være
motivet til politiet for å gi slik informasjon, enten det er til
et borettslag, foreldre, badeanlegg eller skole, nettopp må
være at man ønsker å avverge straffbare handlinger. Det er
viktig -- og det tror jeg representanten Ellingsen er enig
med meg i -- at vi også har den tanken i hodet at mennes­
ker skal tilbake igjen til samfunnet, og at vi verner dem
mot en situasjon hvor man nærmest blir satt i en gape­
stokk, som faktisk kan bidra til å forårsake flere kriminel­
le handlinger ved at det umuliggjør enhver rehabilitering.
Vi skal derfor være varsomme med den grensedragning
som gjøres i forhold til den informasjon som gis. Jeg er
viss på at norsk politi så langt har avveid disse forholdene
og gitt informasjon ikke bare til offentlige institusjoner,
men også til -- som nevnt -- badeanlegg, og det kan i noen
tilfelle også dreie seg om borettslag og bosammenslutnin­
ger, nettopp for å avverge åpenbart kriminelle handlinger.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Elisabeth Aspaker.
Elisabeth Aspaker (H) [10:09:08]: I går falt dom­
men i Munch­saken. Han som hadde medvirket til den
stjålne bilen, fikk åtte års fengsel. I denne saken snakker
vi om en pedofilidømt med over 100 overgrep på samvit­
tigheten. Han fikk syv års forvaring og løslates etter tre år.
Munch er en viktig nasjonalskatt, men våre unger er de
viktigste nasjonalskattene vi har.
Saken om den løslatte mannen som over flere tiår har
begått et stort antall pedofile overgrep, opprører oss. På
NRK Brennpunkt i går kveld fikk vi et rystende bilde av
mannens misbruk av mange gutter mange steder i landet.
Til tross for at han var dømt, fikk han søke seg ny jobb i
barneskolen i en ny kommune og fortsette sine overgrep.
Dette er et svært alvorlig anslag mot barns rettssikkerhet
i Norge.
Jeg synes ikke statsråden svarte konkret på spørsmålet
fra Jan Arild Ellingsen, så jeg tillater meg å stille på nytt
samme spørsmål: Hva vil statsråden konkret nå gjøre for
å gi barn i Norge bedre beskyttelse mot overgripere og
hindre at de innleder nye arbeidsforhold blant barn, som i
dette tilfellet?
Statsråd Knut Storberget [10:10:12]: Nå var jo det
et annet spørsmål enn det representanten Jan Arild El­
lingsen stilte, men jeg skal prøve å være konkret i forhold
til spørsmålet, bl.a. om taushetsplikt.
Jeg mener at den forrige regjering, og det vil også nå­
værende regjering følge opp, har bidratt til at taushets­
pliktsreglene faktisk har blitt klarere i den forstand at po­
litiet i dag har adgang til å varsle der hvor man mener at
det er overhengende fare for nye overgrep. Det er viktig i
forhold til særlig spørsmålet om overgrep mot barn.
Så vil jeg ikke unnlate også å peke på at vi kommer
ikke til å klare å redusere denne type kriminalitet hvis vi
ikke også har fokus mot det å forhindre at nye overgrep
skjer av folk som ikke er straffedømt. Vi har i dag regler
om attester i forhold til skoler. Det er viktig. Men vi er
også nødt til å sette i verk forebyggende tiltak for å avdek­
ke slike forhold tidligere. Regjeringa har ønsket å satse på
å få opp oppklaringsprosenten i forhold til denne type sa­
ker, og vi ønsker å sette inn en rekke virkemidler.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:11:26]: Jeg er helt
enig med justisministeren i at det å forebygge nye over­
grep er en utrolig viktig oppgave. Kriminalomsorgen har
en stor oppgave i så måte når det gjelder å ha ansvar for
en del av dem som har hatt forvaring.
I går sa lederen for Oslo friomsorgskontor at han fryk­
ter at flere ustabile kriminelle blir gående uten tilsyn i Os­
los gater. De føler seg ikke trygge på at de kan makte å føl­
ge opp alle, ifølge lederen for kontoret. Kan justisminis­
teren forsikre befolkningen og Stortinget om at Friomsor­
gen vil få de nødvendige midler, slik at ingen går uten det
nødvendige tilsyn på gata?
Statsråd Knut Storberget [10:12:23]: Ja.
Presidenten: Vera Lysklætt -- siste oppfølgingsspørs­
mål.
Vera Lysklætt (V) [10:12:37]: Det er flere sider å de­
battere ved denne saken. Vi sitter dessverre igjen med et
sterkt inntrykk av at ofrene, deres familier og en hel gene­
rasjon ungdommer er hardt rammet av de omfattende
overgrepene i denne saken, og det uten at storsamfunnet
har vært i stand til å gripe inn og yte tilstrekkelig hjelp og
veiledning i etterkant. Justisministeren har det øverste an­
svaret for redning og beredskap i dette landet. Ved store
ulykker eller naturkatastrofer settes nasjonale bered­
skapsteam inn. Vi har bl.a. en ordning med redningssen­
traler til å bygge opp under dette.
Når det gjelder ofre for kriminelle handlinger, f.eks.
et stort antall ofre for omfattende seksuelle overgrep
som rammer et helt samfunn, har vi ingen nasjonal be­
redskap eller redningssentral å ty til. På bakgrunn av det­
te vil jeg få spørre justisministeren om han, gjerne i sam­
arbeid med helseministeren, vil ta initiativ til å opprette
ambulerende psykiatriske kriseteam til å bistå ved denne
type kriser.

2006
2018 3. mai -- Muntlig spørretime
Statsråd Knut Storberget [10:13:42]: Dette er et
viktig felt å jobbe på, helt åpenbart. Men jeg er ikke enig
med representanten når hun sier at vi ikke har noen nasjo­
nal beredskap i forhold til å møte ofre for denne type kri­
minalitet. Det ville jo være en kraftig desavuering av det
arbeidet som bl.a. Venstre­statsråd Odd Einar Dørum
gjorde i Justisdepartementet i forrige periode, hvor man
nettopp bygde opp mye av den nasjonale strategien for å
møte ofre. Det ønsker Regjeringa å fortsette med. Det er
en betydelig satsing i forhold til erstatning til voldsofre og
rådgivningskontor for voldsofre. Regjeringa ønsker i år å
få igangsatt prosjektet med Barnas Hus, hvor vi skal kun­
ne sikre bevis i denne type saker, men også ha fokus på
behandling i forhold til hvordan vi møter barn som er ut­
satt for overgrep. Vi ønsker også å styrke psykiatrien, slik
at man kan bidra til å møte barn på denne måten.
Jeg vil gi helt klart positivt svar på representantens
spørsmål om mitt samarbeid med helseministeren. Jeg
syns at det er et viktig innslag, og det skal jeg ta med meg.
Vi har nasjonale strategier for dette, og jeg tror vi er på
vei, men det er fortsatt mye ugjort.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:15:13]: Jeg vil stille spørs­
mål til fornyings­ og administrasjonsministeren.
Samarbeidsregjeringen fikk i forrige periode vedtatt en
ny, streng og forbrukervennlig konkurranselov. Statsråd
Victor D. Norman gikk målrettet til verks og fikk gjen­
nom flere tiltak gjennomført konkurranse i luftfarten. Re­
sultatet var at flypassasjerene fikk større valgmulighet, at
prisene ble lavere, og at rutetilbudet økte. Samarbeidsre­
gjeringen fikk også forbedret konkurransen i bokbran­
sjen, og leselystne forbrukere fikk lavere priser og bedre
tilbud.
Stoltenberg II­regjeringens største politikkendring er
sannsynligvis reverseringen av konkurransepolitikken.
Regjeringen har kjørt over Konkurransetilsynet i omtrent
samtlige fusjonssaker som er blitt anket. Regjeringen har
tillatt Statkrafts oppkjøp av Trondheim Energi, til tross
for at det gir forbrukerne høyere strømpris. Regjeringen
har tillatt Priors oppkjøp av Norgården og nedleggelse og
masseoppsigelser der, til tross for at forbrukerne får høy­
ere priser og dårligere utvalg, Regjeringen har lagt ned et
fellesnordisk forskningsprogram om konkurransepoli­
tikk, Regjeringen har droppet kunngjøringsplikt for min­
dre, offentlige innkjøp, slik at det blir mindre konkurranse
om dem, og Regjeringen har som målsetting å fjerne an­
budsplikten for offentlige innkjøp gjennom å heve an­
budsgrensen opp mot EUs absolutte minimumsgrenser.
Nylig signaliserte representanter for regjeringspartiene at
Gilde og Prior kan slappe helt av i forhold til Konkurran­
setilsynets oppfatning om fusjonen, selv om fusjonen vil
gi ett selskap 48 pst. markedsandel på kjøtt, 65 pst. mar­
kedsandel på fjørfe og nærmere 80 pst. markedsandel på
egg og dermed redusere forbrukernes valgmulighet i mat­
butikkene dramatisk.
Svekkelsen av konkurransepolitikken vil påføre for­
brukere, bedrifter og norsk økonomi betydelige tap gjen­
nom høyere priser, mindre mangfold og mindre innova­
sjon. Nåværende professor ved Norges Handelshøyskole,
tidligere konkurransedirektør Einar Hope, fryktet i Aften­
posten 25. april for legitimiteten til hele det norske kon­
kurransetilsynet. Kan statsråden gi oss den politiske be­
grunnelsen for reverseringen som nå skjer i forbruker­ og
konkurransepolitikken?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:17:17]: Her var det
veldig mykje å gripe fatt i, men i staden for å gå i pole­
mikk med representanten Hansen om kvart enkelt tema,
så lat meg iallfall slå fast innleiingsvis at Høgre og Regje­
ringa er ueinige om ein del av konkurransepolitikken. På
andre område, som f.eks. luftfarten, som representanten
Hansen nemnde, er Regjeringa og Høgre einige, og eg har
bedt Konkurransetilsynet vere særleg merksam på det
som er knytt til konkurransen innanfor luftfarten, i tilde­
lingsbrevet mitt av i år. Like eins har eg bedt Konkurran­
setilsynet vere særleg merksam på tilstanden innanfor
skadeforsikring, som vi òg har sett ein del uheldige opp­
slag rundt.
Lat meg òg slå fast at vi er jo ikkje imot konkurranse.
Tvert imot, og Konkurransetilsynet er ikkje minst eit vik­
tig verkemiddel for å føre tilsyn med at ein på dei områda
der vi har opna for konkurranse, skal følgje reglane for
konkurranse. Men så har Regjeringa sagt at på nokre and­
re område ynskjer ikkje vi å bruke konkurranse som ver­
kemiddel. Det er innanfor helse, innanfor omsorg og in­
nanfor utdanning.
Så skal ikkje konkurranse verke som eit verkemiddel
åleine, men det skal sjølvsagt verte vurdert i lag med ein
del andre politiske mål. Då snakkar vi om omsynet til mil­
jø, omsynet til sikkerheit og omsynet til fordeling, for å ta
nokre. Difor må ein, når ein skal ta politiske avgjerder,
vege konkurranseomsynet opp mot andre omsyn som vi
som politikarar må ta. Det er det vi gjer.
Reversering når det gjeld samtlege fusjonssaker som
har vore anka, sa representanten Hansen. Ja, det er to, og
ja, eg har omgjort to. Det er akkurat det same som f.eks.
tidlegare statsråd Morten Andreas Meyer gjorde. Han
gjorde om to fusjonssaker i løpet av eit halvår i 2004, den
eine med grunngiving i landbruks­ og distriktspolitikk og
den andre med grunngiving i næringspolitikk og distrikts­
politikk. Så eg kan ikkje sjå at det å omgjere slike saker er
ny politikk. Det har Høgre­statsrådar gjort før meg.
Torbjørn Hansen (H) [10:19:29]: Så langt jeg hus­
ker, har statsråden omgjort tre fusjonssaker. Den ene var
oppkjøp av Trondheim Energi, den andre var sammenslå­
ing mellom Varco og National Oilwell i oljeservicein­
dustrien, og den tredje var Priors oppkjøp av Norgården.
Jeg synes det er ganske stor mangel på sammenheng i
det statsråden gjør her, for representanter for Regjeringen
har jo i flere sammenhenger tatt til orde for at man skal
bruke forbrukermakt og velge bort alternativer som Re­
gjeringen eller enkeltstatsråder ikke liker. Sosialistisk
Venstreparti og finansminister Kristin Halvorsen tok
f.eks. til orde for å boikotte varer fra Israel, barne­ og li­
kestillingsminister Karita Bekkemellem anbefaler folk å

3. mai -- Muntlig spørretime 2019
2006
skifte ut banker som har for høye gebyrer, og barne­ og fa­
milieministeren tok i forrige uke på toppen av det hele til
orde for en forbrukerboikott av Gilde som følge av
E. coli­saken. Dette blir jo nesten en parodi når Regjerin­
gen samtidig fører en konkurransepolitikk som vil gi for­
brukerne minimal valgfrihet i matbutikkene. Ser ikke
statsråden at det er en sammenheng mellom konkurranse­
politikk og forbrukernes valgmulighet?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:20:31]: Jau, det
kan vere ein samanheng. Men som eg seier, òg forbrukar­
omsyn må sjølvsagt vere noko som må avvegast som fak­
tor i forhold til konkurransepolitikken. Det er nettopp for­
brukaromsyn som òg kan liggje til grunn for at vi skal sik­
re oss og ha ein sterk norsk matvaregigant i konkurranse
med WTO. Tidlegare landbruksminister Lars Sponheim
har jo faktisk kritisert Regjeringa for å gjere for lite i for­
hold til å førebu norsk landbruk f.eks. på kva som vil møte
ein ved ei ny WTO­forhandling.
Elles kan ikkje eg sjå at eg fører ein annan argumenta­
sjon enn det Morten Andreas Meyer gjorde, f.eks. då han
godtok fusjonen då Stormøllen fekk kjøpe opp ein av sine
største konkurrentar. Då sa han:
«Som det fremgår ovenfor, bidrar ervervet til å for­
sterke en allerede vesentlig begrensning i konkurran­
sen i flere av de relevante markedene.»
Men så seier han avslutningsvis at «av hensyn til bl.a.
fremtidig avsetning av norsk korn har Arbeids­ og admi­
nistrasjonsdepartementet besluttet å omgjøre Konkurran­
setilsynets vedtak».
Like eins knytt til ein fusjon på NOBØ kom det tilsva­
rande kommentarar frå Morten Andreas Meyer.
Presidenten: Presidenten vil også her akseptere tre
oppfølgingsspørsmål -- først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:21:56]: Jeg regner med at stats­
råd Grande Røys fra Sosialistisk Venstreparti er for kon­
kurranse i luftfarten, fordi det betyr lavere priser og bedre
rutetilbud til befolkningen. Vi har sett i forbindelse med
en del av de siste problemstillingene vi har hatt knyttet til
SAS, at kundene har vært ganske nådeløse og brukt sin
makt som forbrukere. Hvordan har det seg da at den sam­
me statsråden mener at eldre mennesker ikke skal være i
stand til å være like nådeløse når det gjelder dårlig kvalitet
i eldreomsorgen, at de ikke skal kunne velge bort dårlige
sykehjem til fordel for gode sykehjem? Hvorfor kan ikke
skoleelever klare å være like nådeløse når det gjelder valg
av skoletilbud, hvis de kan få anledning til å velge bort
dårlige skoler til fordel for gode skoler? Hvorfor tror ikke
statsråden at folk som har behov for en hofteoperasjon, en
ryggoperasjon -- hva det nå måtte være -- selv skal være i
stand til å vurdere kvaliteten på disse tjenestene, når de er
i stand til å vurdere det innen luftfart, forsikring, bolig­
kjøp og på alle de andre viktige områdene i dette samfun­
net?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:23:02]: Då er vi
inne på ein annan del av det som er ulempene ved konkur­
ranse, nemleg at det som er valfridom for nokre få, fort
går ut over veldig mange andre. Det ser vi f.eks. ved pri­
vatiseringa av skulane som førre regjering med god støtte
frå Framstegspartiet ville ha. Det er klårt at det å opprette
privatskular med ei offentleg finansiering, der fylkeskom­
munane vart trekte 80 pst. av sitt tilskot for å finansiere til­
svarande private linjer, ville ha ført til at dei elevane som
anten ikkje hadde råd til å gå på den private skulen, eller
kanskje ikkje hadde karakterar som var gode nok til opp­
tak i den private skulen, ville måtte avfinne seg med eit
dårlegare tilbod gjennom det offentlege, i det som var
igjen av den allmenne vidaregåande skulen. Eg kan berre
vise til Trondheim, som fekk søknad om å få opprette
2 000 elevplassar i private skular. Det er klårt at det ville
ha rasert heile det generelle tilbodet til vidaregåande sku­
lar i Trondheim.
Når det gjeld eldre menneske: Korleis kommunane vel
å leggje opp sitt tilbod til eldre menneske, kan eg ikkje
blande meg bort i, men veldig mange plassar i Noreg har
ein berre ein sjukeheim å velje, og då er det ikkje nokon
valfridom til stades.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:24:22]: Konkurran­
setilsynet er ein veldig viktig institusjon. Konkurransetil­
synet er ein fri og uavhengig institusjon med den hovud­
oppgåva å ta vare på forbrukarane sine interesser. Konkur­
ransetilsynet var aldri tenkt å vera berre eit høyringsorgan
for Regjeringa. Synest ikkje statsråden at det er litt tvil­
samt å senda ut signal om at vedtaka frå Konkurransetil­
synet vil verta omgjorde, og at desse rykta går ut alt før
prosessen i Konkurransetilsynet er avslutta? Me har sett
eksempel på dette. Ei svekking av den reelle stillinga til
Konkurransetilsynet er òg ei svekking av forbrukarane
sine interesser. Ser ikkje statsråden det òg slik? Til boikott­
utspelet frå statsråd Bekkemellem i helga: Er det slik at
det å oppmoda til boikott av enkeltbedrifter er ein del av
Regjeringa sitt verkemiddelsett i konkurransepolitikken?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:25:26]: Eg sluttar
meg heilt til det som representanten Ingebrigt Sørfonn
seier om Konkurransetilsynet. Det er veldig viktig at Kon­
kurransetilsynet er eit sterkt og uavhengig tilsyn, og det er
det òg under denne regjeringa. Eg blandar meg ikkje bort
i vurderingane til Konkurransetilsynet når Konkurranse­
tilsynet har ei sak til vurdering. Eg kan oppmode om at dei
ser på enkelte sektorar, slik som eg har gjort knytt til ska­
deforsikring, men så lenge Konkurransetilsynet har ei sak
under behandling, har denne regjeringa ingen ting med
dei vurderingane som Konkurransetilsynet gjer. Det må
berre vere heilt slått fast.
Så er det ei politisk vurdering, og det ligg i konkurran­
selova at den som får eit vedtak, har lov til å anke. Det går
mot Fornyings­ og administrasjonsdepartementet. Då skal
eg vurdere både dei konkurransefaglege vurderingane til
Konkurransetilsynet, og det gjer eg, og i tillegg skal eg ta
andre samfunnsmessige omsyn som, som eg òg har vore

Trykt 15/5 2006
2006
2020 3. mai -- Muntlig spørretime
inne på, statsrådar før meg frå den borgarlege regjeringa
har gjort, og som eg kjem til å gjere. Det handlar ikkje om
å undergrave Konkurransetilsynet, men om å gjere dei po­
litiske vurderingane.
Presidenten: André N. Skjelstad -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
André N. Skjelstad (V) [10:26:42]: Konkurransepo­
litikk er viktig. Gitt utfordringene vi står overfor i forhold
til WTO, er en fusjon mellom Gilde og Prior rett, men vil­
le ha vært mer tvilsomt hvis vi ikke hadde stått overfor de
utfordringene. Med en overprøving av Konkurransetilsy­
net som Regjeringen gjorde da Prior ville kjøpe Norgår­
den, ved at Regjeringen gav klarsignal for fusjon, står vi
igjen overfor en slik situasjon. Kan statsråden si seg enig
i at Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynet ved
en rekke anledninger svekker tilsynets habilitet overfor
forbrukerne og er med på å svekke konkurransen gene­
relt?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:27:27]: Nei, eg
kan ikkje sjå at det å overprøve Konkurransetilsynet i en­
keltsaker er å svekkje Konkurransetilsynet. Vi har ein po­
litikk som er nedfelt i Soria Moria­erklæringa, i tiltre­
dingserklæringa, som bl.a. signaliserer eit anna syn på of­
fentleg eigarskap i kraftsektoren. Det var rimeleg godt
kommunisert. Det burde ikkje kome som ei overrasking at
vi hadde eit anna syn på Statkraft sin eigarskap av Trond­
heim Energiverk. Vi har òg eit anna syn på f.eks. samver­
keføretak i landbruksnæringa enn den førre regjeringa.
Det burde ikkje kome som ei overrasking at synet på sam­
verke skulle spele inn då vi behandla Prior/Norgården­sa­
ka.
Kva som vil vedkome argumentasjonen rundt ein even­
tuell anke i samband med Prior/Gilde, har eg ikkje tenkt å
gi meg inn på. Det er ingen frå Regjeringa som har kom­
mentert den saka. Vi har ingen ting med å kommentere ei
sak som ligg hos Konkurransetilsynet. Dersom Konkur­
ransetilsynet gjer det vedtaket dei har varsla at dei vil gje­
re, vil selskapa kunne anke. Eg får saka på mitt bord ein
eller annan gong i løpet av sommaren, og då kan eg heller
begynne å kommentere ho.
Presidenten: Presidenten tillater seg å minne om at
når den røde lampen slukker, er taletiden over.
Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:28:48]: Mitt spørs­
mål går til justisministeren.
Trygghet for våre barn er en viktig verdi å kjempe for.
Vi rystes når voksne misbruker barns tillit ved å begå al­
vorlige overgrep og ugjerninger. Fra Kristelig Folkepartis
side har vi derfor sett det som svært viktig at politiet pri­
oriterer nettopp denne type saker, også bl.a. ved å opprette
et Barne­Kripos.
Store mengder med barnepornografi er beslaglagt ved
ulike politiaksjoner. Den videre oppfølging er det dess­
verre betydelige mangler ved. Flere politidistrikter skal
visstnok ennå ikke ha gått gjennom det beslaglagte mate­
rialet, og arbeidet med identifisering av ofrene, barna, går
tregt. Det er alvorlig når en sentral Kripos­medarbeider
uttaler til Aftenposten:
«Vi mener mye internasjonalt, men klarer ikke å ha
kontroll i eget land. Det er flaut.»
Det er dessverre også slik at vi i Norge ikke har noen
database der opplysninger om dette er samlet.
Dette bør det for så vidt ikke gå for mye partipolitikk
i. Saken er for viktig til det. Jeg har derfor følgende spørs­
mål til justisministeren: Hva vil statsråden konkret foreta
seg, slik at barn som har vært offer for disse alvorlige
overgrepene, kan bli identifisert, og at man dermed kan
bidra til for det første at barna kan få den nødvendige
hjelp, og for det andre at overgriperne kan straffeforføl­
ges?
Statsråd Knut Storberget [10:30:40]: Jeg er enig
med spørreren i at dette bør det ikke gå partipolitisk pre­
stisje i. Regjeringa har satt dette spørsmålet på dagsorde­
nen. En av grunnene til at Regjeringa valgte å styrke norsk
politi i fjor med 90 mill. kr utover hva Bondevik­regjerin­
ga foreslo, var at vi ser at vi på enkelte områder har altfor
lav oppklaringsprosent. Det gjelder ikke bare overgrep
mot barn. Det gjelder også overgrep mot voksne. Når det
gjelder f.eks. voldtekt, har vi en domfellelsesprosent som
er svært lav. Det vil si at 95 pst. av de jentene som i dag
voldtas i Norge, ikke opplever noen straffedom. Det er
grunn til bekymring over at vi oppklarer så pass lite, og ut­
fordringen ligger egentlig der, i motsetning til i å diskute­
re hvor lang straffen skal være når vedkommende blir tatt.
Det er flere tiltak som vi ønsker å sette i verk. Vi ønsker
en satsing, nettopp på bakgrunn av de pengene som er be­
vilget til politiet, i forhold til å kartlegge og få identifisert
flere ofre, bl.a. for barnepornografi. Kripos gjør en bety­
delig jobb der, men er helt avhengig av at de lokale poli­
tidistriktene har mulighet til å gå inn i materialet.
Så ønsker Regjeringa å sette i verk tiltak, og bl.a. fore­
slå lovendring, i forhold til spørsmål om internettrelaterte
overgrep. Dette ligger i samme gate. Det er veldig vans­
kelig å etterforske, så her trenger vi både politisk opp­
merksomhet og politiets oppmerksomhet, og vi trenger
også nye straffebestemmelser og nye etterforskningsmu­
ligheter for politiet. Regjeringa vil komme tilbake til Stor­
tinget når det gjelder spørsmålet om internettrelaterte
overgrep.
Så vil jeg også peke på det som jeg sa i forrige hoved­
spørsmål, at vi tar sikte på å etablere et Barnas hus i Nor­
ge. Det skal være et senter hvor bl.a. spørsmålet om bevis­
sikring i disse sakene settes på dagsordenen, slik at vi får
bedre etterforskning når forhold tross alt avdekkes. Det er
svært vanskelig etterforskning, men vi kan gjøre mye mer.
Det er det bevilget penger til i år, og vi tar sikte på å vide­
reføre den satsingen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:32:49]: Jeg takker
for svaret, selv om jeg må si at det av og til er litt vanskelig
å få tak i hvilke konkrete oppfølginger statsråden faktisk
vil bidra med til helt konkrete spørsmål. Jeg skal derfor

2021
3. mai -- Muntlig spørretime
S 2005--2006
2006
(Syversen)
komme med ett spørsmål knyttet til en helt konkret opp­
følging.
Det er et faktum at mange lokale politikontor mangler
tilstrekkelig kompetanse til både å etterforske og å irette­
føre saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Fra
Kristelig Folkepartis side har vi derfor tatt til orde for å
opprette en utrykningsenhet under Kripos med spesial­
kompetanse i saker som gjelder nettopp overgrep rettet
mot barn, og som på kort varsel kan reise og bistå det lo­
kale politikontor. For å styrke arbeidet med å avdekke
overgrep mot barn, vil statsråden stille seg positivt til et
slikt forslag?
Statsråd Knut Storberget [10:33:48]: I kampen for
å bedre barns rettssikkerhet og for å forebygge noe av den
alvorligste formen for kriminalitet som finnes, ønsker jeg
ikke å avvise noe forslag. Men til representantens anførs­
ler om at man trenger å være mer konkret: En utryknings­
styrke fra Kripos er konkret, men det er også Barnas hus,
og det er også spørsmålet om å gripe inn i forhold til in­
ternettrelaterte overgrep med egen lovbestemmelse. Det å
bevilge mer penger til norsk politi er mer konkret, og jeg
er viss på at vi ikke vil lykkes med å få opp oppklarings­
prosentene i disse sakene hvis vi bare satser på å bygge på
sentrale enheter. Vi er også nødt til å styrke politiet ute,
slik at man faktisk kan ta dette inn i sin vanlige daglige
politiportefølje ute i politidistriktene.
Akkurat som det er med økonomisk kriminalitet, akku­
rat som det er med miljøkriminalitet, er det også slik på
dette feltet at vi ikke bare kan basere det på sentrale enhe­
ter. Det kan være nyttig å se på tiltak for bl.a. å gi politi­
distriktene bedre bistand i svært vanskelige saker. Det er
altså Regjeringas ambisjon at vi skal få opp oppklarings­
prosenten.
Presidenten: Presidenten vil også her tillate tre opp­
følgingsspørsmål -- først Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:35:09]: Overgrep mot
barn er på mange måter en skamplett på samfunnet, og vi
må bruke alle mulige midler for å forhindre at så kan skje.
Til det som statsråden svarte i det første spørsmålet, og nå
til representanten Syversen: Det er jo en bredde i hva man
må gjøre i forhold til dette.
I gårsdagens debatt var det også snakk om forholdet
mellom ansatte i norske fengsler og såkalt sakkyndige når
folk som er dømt for overgrep, skal slippes ut. Jeg regner
med at når man slipper folk ut, har man også tenkt på
barns rettssikkerhet. På hvilken måte mener statsråden at
vi bør gripe inn i dagens system, når vi har ordninger som
gjør at de fengselsansatte, som jobber nært overgriper, er
sterkt bekymret for at vedkommende skal slippes ut, sam­
tidig som de sakkyndige sier at «dette går bra» og «hvis
du får gjort noe med legningen og holdningen din, så kan
vi trygt slippe deg ut igjen». Mener statsråden at det sys­
temet vi har i dag, i stor nok grad ivaretar barns rettssik­
kerhet og behov for skjerming?
Statsråd Knut Storberget [10:36:07]: Når det gjel­
der helt konkrete saker, som var foranledningen for gårs­
dagens debatt, og som gjør at spørsmålet blir brakt inn for
Stortinget i dag, syns jeg det er viktig å understreke at ver­
ken Justisdepartementet, Stortinget eller Regjeringa har
noen instruksjonsmyndighet over norske domstoler. Det
betyr ikke at vi ikke skal være opptatt av hva slags premis­
ser domstolene legger til grunn når de avsier sine dommer
på generelt grunnlag. Det er jeg svært opptatt av. Jeg er i
så måte stolt over den jobben som gjøres ute i fengslene
og i kriminalomsorgen, som jeg sjøl har et politisk ansvar
for.
Jeg er av den oppfatning at de vurderingene som nå
gjøres, bl.a. overfor forvaringsdømte fra kriminalomsor­
gens side, er svært gode og grundige vurderinger. Dette er
altså mennesker som møter de domfelte daglig, og som
også har annen kompetanse enn den rent fengselsfaglige,
å låse mennesker ut og inn og bistå i det daglige, bl.a. psy­
kologisk kompetanse, osv. Jeg er av den oppfatning at det
skal særs gode grunner til før man avviker de innstillinge­
ne som kommer fra kriminalomsorgen.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:37:24]: Det er riktig at vi som
politikere ikke skal blande oss inn i hvordan domstolene
dømmer. Men det er også slik at det er vi som er lovgivere
og lager rammene for hvordan domstolene skal dømme.
Og da er det selvfølgelig vårt ansvar å ta det opp hvis
dommene ikke står i forhold til hverandre.
Jeg har lyst til å vise til det bildet som representanten
Aspaker tok opp -- dommen for å ha fremskaffet bilen i
Munch­saken, og for kunstskattene, nasjonalskattene,
som forsvant i den saken, og det å bli dømt til tre til sju år
og slippe ut etter tre år for 100 overgrep står ikke i forhold
til hverandre. Det betyr at vi er nødt til å se på det, for det
er noe som ikke stemmer i forhold til hva vi oppfatter som
våre nasjonalskatter, når barns situasjon blir vurdert så
mye lavere enn bilder som er viktige, blir.
Jeg har ett spørsmål til statsråden, for jeg hører i alle
disse spørretimene om så mange planer som skal komme.
Det lå altså på bordet ett konkret forslag fra Kommunal­
departementet og Justisdepartementet som ville gjort noe
på ett område, nemlig et forslag om ikke å gi oppsettende
virkning i utvisningssaker når ofrene var barn og kvinner
i familie. Hvorfor har ikke det kommet? Det skulle ha
kommet for seks måneder siden.
Statsråd Knut Storberget [10:38:40]: Aller først er
jeg glad for at representanten Solberg sier at man ikke skal
legge seg opp i domstolenes avgjørelser. Men jeg føler at
mye av premissene i spørsmålet, både når det gjelder
Munch­saken og den saken som ble avslørt i går, nettopp
viser at vi går ganske langt inn i å vurdere forholdsmes­
sigheten, og det ønsker ikke jeg å gjøre. Men det betyr
ikke at rammene for domstolenes virksomhet ikke berøres
av vårt arbeid både i Regjeringa og i Stortinget. Og det
skal vi være opptatt av.
Forhandlinger i Stortinget nr. 136
136

2006
2022 3. mai -- Muntlig spørretime
Jeg må få lov til å understreke at før den saken kom opp
i går, hadde Regjeringa besluttet at vi allerede nå skal set­
te forvaringsinstituttet under lupen for å se på muligheter
for å forsterke ordningen, slik at vi ikke glipper i forhold
til veldig viktige samfunnssikkerhetsmessige spørsmål.
Når det gjelder det spørsmålet som representanten Sol­
berg tar opp, om å gi oppsettende virkning for vedtak som
i utgangspunktet ligger i et annet departement enn det jeg
sjøl styrer, vil vi komme tilbake til det spørsmålet når man
nå foretar en revisjon av utlendingslovgivningen.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:39:56]: Jeg synes det er
svært bra at justisministeren vil sette forvaringsinstituttet
under evaluering, og jeg synes også det er svært positivt
at arbeidet med Barnas Hus som startet tidligere, blir ført
videre med stort trykk. Jeg er også glad for at statsråden
svarte representanten Lysklætt, da hun reiste bekymrin­
gen for kompetanse i små kommuner hvor man ofte er ale­
ne, at statsråden var åpen for å diskutere med helseminis­
teren for å bistå.
Mitt spørsmål ligger ikke på den strafferettslige siden.
Den er understreket av tidligere spørrere og også av svar.
Jeg er opptatt av det vi kan gjøre for å forebygge, for å av­
verge. På det området har vi jo i Norge utviklet et helt
unikt samarbeid mellom justismyndighetene, store tele­
operatører, mobilselskaper og kortselskaper, som førte til
at Telenor i sin tid laget et filter som man i samarbeid med
Kripos la ut, og som også svenske myndigheter fant det
interessant å kopiere. Det kunne vært interessant å vite
hvordan justisministeren nå tenker seg at dette samar­
beidet med det sivile samfunn for å mobilisere alle gode
krefter blir videreført, slik at alle krefter blir med i kam­
pen mot krenkelsen av de svakeste barna.
Statsråd Knut Storberget [10:40:59]: Jeg er av den
oppfatning at det arbeidet som er gjort tidligere i forhold
til kontakten med bl.a. de kommersielle aktørene, er særs
viktig. Mange av de utfordringene vi står overfor når det
gjelder internettrelatert kriminalitet, men også kriminali­
tet som har sin grobunn i og som kommer til syne i bl.a.
bruken av teknologi, som mobiltelefoni osv., er forhold vi
langt på vei kan løse ved dialog med de kommersielle ak­
tørene. Den forrige regjering og daværende justisminister
viste jo at det gikk an. Det arbeidet vil vi fortsette, og det
er vi godt i gang med. Jeg mener at det må forsterkes. Der­
for er vi i ferd med å nedsette en arbeidsgruppe som nett­
opp skal se på om vi skal forsterke lovgivningen på dette
feltet, men også forsterke noe av det samarbeidet som
skjer med de kommersielle aktørene, mobiltelefoni­, in­
ternettoperatører osv., for i større grad å komme på innsi­
den av en helt ny arena, hvor vi ser at det begås krimina­
litet, men hvor vi også har mulighet til å avdekke krimi­
nalitet. Så -- ja -- det arbeidet ønsker vi å fortsette.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:42:17]: Mitt spørs­
mål går til fornyings­ og administrasjonsministeren.
I Aftenposten i går kunne vi lese om at det på Østlandet
er folk som mister nattesøvnen fordi de må stå i kø utenfor
Statens vegvesen i håp om å få skilter til bilen dagen et­
terpå. Alternativet er å stå to måneder i kø.
De store bilimportørene har avtaler som sikrer dem,
men folk flest og de mindre bilimportørene må altså ofre
nattesøvn, fritid og ikke minst arbeidsfortjeneste for å få
dette i orden. En frustrert bilimportør beskrev situasjonen
ganske treffende til Aftenposten. Han sa at Statens vegve­
sen er Norges siste kommunistbedrift.
Hadde Statens vegvesen vært en privat bedrift, hadde
den raskt gått konkurs. Det Statens vegvesen er, derimot,
er en monopolist som kan tillate seg å gjøre slike ting i
forhold til sine kunder, i forhold til sine brukere, uten at
det får konsekvenser. Det er en fullstendig uakseptabel si­
tuasjon.
Vi må jo erkjenne at det faktisk er slik at staten er til for
innbyggerne. Det er ikke innbyggerne som er til for sta­
ten. Mitt spørsmål blir da følgende: Er fornyings­ og ad­
ministrasjonsministeren fornøyd med Regjeringens ar­
beid for å få til en mer åpen og brukervennlig forvaltning?
Og hvilke løsninger ser statsråden for seg i denne konkre­
te saken?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:44:04]: Lat meg
fyrst starte med å seie at eg tek avstand frå den karakteris­
tikken som representanten Amundsen gav av Statens veg­
vesen. Eg meiner at Statens vegvesen er ei oppegåande,
moderne og effektiv bedrift.
Det som er knytt til denne konkrete saka, kunne for så
vidt liggje under samferdsleministeren sitt oppgåveområ­
de, sidan Statens vegvesen ligg under ho, men sidan re­
presentanten Amundsen tek opp ting som ligg i fornyings­
arbeidet, nemleg effektiv forvaltning og opningstider i of­
fentleg forvaltning, skal eg gjerne svare på spørsmålet.
Problemstillinga er knytt til kontroll av import av
bruktbilar, og for slike køyretøy -- altså importerte brukt­
bilar -- krev vi ein annan framgangsmåte enn ved registre­
ring av nye køyretøy. For å seie det slik har Statens veg­
vesen sett i gang tiltak på både kort sikt og lang sikt. På
kort sikt er det viktig raskt å få styrkt kapasiteten i kon­
trollhallane og på dei aktuelle trafikkstasjonane. Vegvese­
net vil difor ta i bruk utvida opningstid. Dei vil auke tilbo­
da av såkalla drop in­kontrollar, der ein ikkje treng å be­
stille time. Vegvesenet vil generelt auke prioriteten til den
typen forvaltningsoppgåver som publikum ikkje kan gjere
sjølve, via Internett f.eks., der dei fysisk må møte opp.
Desse tiltaka vart allereie for nokre dagar sidan innførte i
Drammen, og det går no ut skriv frå Vegdirektoratet, slik
at òg andre trafikkstasjonar skal halde seg til det. Dette er
jo fyrst og fremst eit austlandsfenomen. Det er her det sto­
re trykket er.
På lengre sikt har Vegvesenet starta arbeidet med å
auke rekrutteringa og opplæringa av personell til teknisk
køyretøykontroll. Det er heilt opplagt at ein del av køen
kjem av at ein har for få folk til å gjere jobben.

3. mai -- Muntlig spørretime 2023
2006
Det har gått føre seg ei stor omstilling i Vegvesenet.
Dei gjer no ei grundig vurdering av sitt eige tenestetilbod,
kvaliteten på det, forbetringspotensialet osv.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:46:05]: Jeg må bare
først få lov til å understreke at det ikke var jeg som be­
skrev Statens vegvesen som en kommunistbedrift. Det var
en bruker av Statens vegvesen, en innbygger som benytter
seg av Statens vegvesens tjenester, som i sitt møte med
Statens vegvesen opplevde dette som den siste kommu­
nistbedriften. Det sier noe, og det bør være noe som for­
nyings­ og administrasjonsministeren tar til etterretning,
fordi vi som innbyggere er avhengige av å ha gode tjenes­
ter fra det offentlige, og her har forvaltningen et klart an­
svar.
Jeg hører hva statsråden sier. Men det er jo litt merke­
lig, når man ser at på Billingstad, f.eks. -- hvor folk har
stått i kø, kanskje fra kl. 4 om natten, og blir avvist og ikke
betjent samme dag -- er åpningstiden for å betjene disse
køene bare til kl. 11.30. Da stenger de. Det må jo være
mulig å få til noen grep, sette i verk noen konkrete haste­
tiltak, sette inn ekstra ressurser og bemanning, slik at man
kan løse den prekære situasjonen her og nå.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:47:14]: Ja, og det
er akkurat det som eg svarte representanten Amundsen at
Statens vegvesen no gjer. For det fyrste utvidar dei op­
ningstidene, for det andre er dei i gang med å setje fleire
folk på oppgåvene sine og, på lengre sikt, å utdanne fleire
folk til å gjere desse typane oppgåver, slik at ein ikkje skal
kome opp i ein tilsvarande situasjon.
Så er det jo òg slik at den offentlege forvaltninga ikkje
alltid kan rigge til eit stort nok apparat til å ta unna abso­
lutt alle toppar, og her har vi fått ein auke i bruktbilimpor­
ten. Vi har no 30 000--40 000 bruktbilimportar, så det er
klårt at dersom vi skal lære opp ein organisasjon til dette
ut frå eit anslag som ein føreser, vil ein kanskje oppleve at
ein får for mange tilsette i offentleg forvaltning. Det ville
heller ikkje vere effektivt, så ein må kanskje på ein måte
finne seg i at ein ikkje får behandla absolutt alt som ein
har eit ynske om, på dagen. Men som eg seier: Det er heilt
opplagt at det no er for lang ventetid og for dårleg kvalitet
i tenestetilbodet til publikum. Publikum opplever det
sjølvsagt som negativt, og det gjer Vegvesenet noko med.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgings­
spørsmål -- først Bent Høie.
Bent Høie (H) [10:48:32]: Det første som skjedde
ved regjeringsskiftet, var at Moderniseringsdepartementet
endret navn til det mer diffuse Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet. Etter det er moderniseringsarbeidet i
offentlig sektor blitt mer og mer uklart. MinSide er utsatt
på ubestemt tid, og en ser nå stadig flere konkrete utslag
av at publikum rammes av for lite fornying i offentlig sek­
tor. Det er f.eks. 380 000 mennesker som må møte opp for
å hente pass i dette landet.
Høyre har tatt til orde for at en skal sette seg to konkre­
te mål for åpningstider i offentlig sektor. De stedene som
har mange henvendelser, som f.eks. passkontorer og tra­
fikkstasjoner, skal ha åpent til kl. 18 på hverdager og i
noen tilfeller på lørdager. Andre steder med publikums­
henvendelser skal ha telefonbetjening fram til kl. 18 på
hverdager og være åpent fra kl. 10 til kl. 14 på lørdager.
Da vi spurte ministeren om dette for noen få uker siden,
fikk vi et klart nei til disse to forslagene. Vil nå ministeren
på ny vurdere om også hun vil være med på å ha to kon­
krete mål for bedre åpningstider i offentlig sektor?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:49:44]: Denne stats­
råden har sagt positivt at vi skal sjå på utviding av op­
ningstida i offentleg sektor. Det står i Soria Moria­erklæ­
ringa, og det arbeidet er vi i gang med. Noko av det kan
gjerast innanfor gjeldande hovudtariffavtale, medan and­
re ting kan gå utover det som står der, og då gjeld det å gå
i forhandlingar med partane.
No har vi gjort ein del forenklingsarbeid knytt til hovud­
avtalen. Vi er i gang med lønsforhandlingar i staten, og det
må vi få rydda på plass fyrst. Så begynner eg å snakke
med partane. Eg har varsla dei, og i haust begynner vi med
det arbeidet som går på opningstider. Det er ikkje slik at
vi berre kan træ nye og utvida opningstider ned over ho­
vudet på dei som skal utføre jobben, nemleg arbeidstaka­
rane våre. Den beste omstillinga får ein når arbeidstakara­
ne er med på omstillinga.
Vi har allereie nokre positive prøveprosjekt. Blant
anna har vi enkelte passkontor som køyrer med utvida op­
ningstid i dag. Eg har utfordra NAV­etaten på at når ein no
spikrar ein ny etat, er det heilt opplagt at ein må sjå på op­
ningstida. Så her er arbeidet under fullt trykk. Mange
gode prosjekt vil kome.
Presidenten: Jan Sahl -- siste oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:51:00]: Det er synd at det må sli­
ke sterke medieoppslag til før en offentlig etat griper inn
og setter i gang tiltak. Det vi har sett i avisene i det siste,
overnattinger i bil for å få skilter til bilen, er nokså rysten­
de lesning etter mitt skjønn.
Vi er klar over at dette er samferdselsministerens om­
råde, men jeg ser av svar som er kommet på spørsmål som
er stilt av brukere, at det er snakk om å sette i gang en pro­
sess med å ansette nye folk. Det vil ta tid. Nå har forny­
ingsministeren sagt noe om strakstiltak her, og jeg vil bare
benytte denne anledningen til på nytt igjen å understreke
viktigheten av at vi får strakstiltaka på plass fort, slik at vi
kan ta unna og slipper nye medieoppslag som dem vi har
hatt i det siste i denne saken.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:51:59]: Her er det
all grunn til å tru at Vegvesenet hadde gripe fatt i saka før
Aftenposten skreiv om ho i går.
Som eg var inne på, har eg nemnt å ta i bruk utvida op­
ningstid og det å auke dei såkalla drop in­kontrollane som
har vore gjennomførte dei seinaste dagene, bl.a. i Dram­
men. Så her har ein starta eit arbeid nettopp fordi ein såg
at ein hadde kapasitetsproblem. Det er ikkje slik at ein må
ha store avisoppslag for at noko skal skje. Statens vegve­

2006
2024 3. mai -- Muntlig spørretime
sen såg at her hadde dei ei utfordring. Dei greip fatt i ho.
Dei har gjort ein analyse og sett i gang tiltak på kort sikt,
og heilt opplagt er det sett i gang tiltak på lang sikt. Ein
oppfordrar dei som står i kø, om å ta kontakt med regio­
nane for å prøve å finne ei løysing på sitt problem så snart
som mogleg. Men, som eg sa, det er ikkje alle situasjonar
ein kan sjå på førehand. Og auken i bruktbilimport som vi
har hatt, var ikkje nødvendigvis veldig lett å føresjå.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:53:04]: Jeg har et spørs­
mål til justisministeren.
Noe av det alvorligste som kan skje en rettsstat, er at
organisert kriminalitet tar grepet på oss. Den norske retts­
staten har stilt opp mot dette. Det som skjedde i Stavan­
ger, og det som har skjedd en rekke andre steder, har retts­
staten stilt opp mot, på rettsstatens grunn. Det er all mulig
grunn til å takke alle dem som har gjort en innsats her.
Men det er også til ettertanke at i den samme periode -- og
vi får klype oss i armen og håpe at det skal vare -- som vi
ikke har hatt mange alvorlige hendelser, har det vært desto
flere grove og væpnede ran i vårt naboland Sverige. Det
er stjålet penger i størrelsesorden en halv milliard til en
milliard kroner, og det er grovt.
Det gjorde et inntrykk på meg da jeg leste Regjerin­
gens Soria Moria­erklæring og ikke fant et ord om orga­
nisert kriminalitet. Men jeg legger til grunn at en justismi­
nister raskt kommer i kontakt med slike spørsmål og også
aktivt vil forholde seg til det.
Så min undring gjelder hva justisministeren -- etter å ha
hatt muligheten til å prøve et særdeles omfattende og kre­
vende arbeidsfelt et halvt år -- nå tenker om den trusselen
den organiserte kriminaliteten representerer. Hvilke grep
ser han for seg at vi må ta for å møte den, og kan han fylle
ut de ordene som ikke står i Soria Moria­erklæringen, slik
at norske borgere kan få trygghet for at det som skjedde i
forbindelse med NOKAS­ranet, har vi som samfunn evne
til å reagere mot? Jeg har i en tidligere rolle i mitt liv opp­
levd at det var bred støtte til det.
Det må også være slik, som et signal til den sittende
justisminister, at han selvfølgelig vil ha bred støtte når
han mobiliserer for å sørge for at borgerne ikke krenkes av
det den organiserte kriminaliteten gjør.
Så jeg ber justisministeren utfylle de manglende orde­
ne i Soria Moria­erklæringen.
Statsråd Knut Storberget [10:55:05]: Aller først må
jeg uttrykke begeistring over at Soria Moria­erklæringen
leses nøye. Det er et godt dokument. Når det står i Soria
Moria­erklæringen at man ønsker å skape mer trygghet i
samfunnet, at man ønsker å redusere kriminaliteten og å
få opp oppklaringsprosenten, er det særlig med sikte på
organisert kriminalitet. Det er ingen tvil om det.
Det som er hovedutfordringen, etter min mening, som
jeg har lært etter et halvt år i Justisdepartementet, er at det
nytter ikke bare med gode handlingsplaner og gode lovbe­
stemmelser. Vi er avhengige av å få gjort arbeidet langt
mer operativt for å komme på innsida. Jeg sier ikke at den
forrige regjeringa ikke bidrog til å gjøre det operativt, for
jeg syns vi kom et stykke på vei, og det var stor grad av
politisk enighet rundt de tiltakene som ble foreslått, men
vi har betydelige utfordringer i forhold til å gjøre arbeidet
mer operativt. Vi ser at det nytter når vi gjør det, og på­
pekningen om forholdet mellom grove ran i Norge og i
Sverige kan være et eksempel på at den enorme satsinga
som har vært gjort i forhold til NOKAS­saken, har virket.
Regjeringa ønsker sjølsagt å fortsette den satsinga som
ligger helt konkret opp mot NOKAS­saken. Den skal fø­
res helt i mål, ikke bare til siste rettsinstans. Den skal også
føres inn i soning og forvaring. Vi trenger bl.a. å styrke Ila
med sikkerhetsmidler, og det vil vi gjøre. Vi vil følge opp
arbeidet og komme til Stortinget med nødvendige propo­
sisjoner og bevilgningsforslag i forhold til det.
Jeg mener også at det er nødvendig å styrke politiet.
Én av grunnene til at vi styrket politiet, som jeg sa i sted,
med 90 mill. kr utover den forrige Regjeringas budsjett,
var nettopp for å være mer i stand til å avdekke hverdags­
kriminalitet, som noen velger å kalle den, men også det
som vi definerer som organisert kriminalitet. Og la meg
bare ile til og si her: Det som vi karakteriserer som hver­
dagskriminalitet, henger sammen med mye av den orga­
niserte kriminaliteten. De hverdagskriminelle er ofte
den organiserte kriminalitetens løpegutter. Derfor er det
maktpåliggende for oss i den nye regjeringa å få avdek­
ket mer av denne hverdagskriminaliteten og få flere ut av
sirkulasjon. Raskere straffesaksbehandling og å få bort
soningskøen er også et anslag mot den organiserte kri­
minaliteten.
Så vil jeg også nevne den satsinga som Regjeringa har
gjort i forhold til hvitvasking. Her har vi gode regler, men
vi har ikke hatt mennesker til å kartlegge hvitvasking. Det
har vi bevilget mer penger til, for hvitvasking er pulsåren
i den organiserte kriminaliteten.
Odd Einar Dørum (V) [10:57:18]: Jeg er veldig glad
for at statsråden supplerer Soria Moria­erklæringen, for
den er ikke noe hyllestdokument for å bekjempe organi­
sert kriminalitet. Men statsrådens svar til meg gir fornuf­
tige ansatser til hva man kan gjøre. Det var jo derfor jeg
spurte. Jeg spurte ikke om dette for å sensurere et doku­
ment. Jeg spurte for å etterlyse nettopp det som jeg langt
på vei har fått svar på, at man er villig til å holde trykket
oppe. Jeg vil understreke den støtten som statsråden kan
regne med å ha, tror jeg, når det gjelder å følge NOKAS­
saken i mål.
Min uro, for å tegne den på det planet der jeg synes den
hører hjemme -- og jeg har alltid hatt undring som norsk
politiker og borger -- er: Kommer det en ny generasjon
etter den gruppen som vi tok tak i i forbindelse med
NOKAS­saken? Kan vi risikere at norske grupper på en
enda råere og tøffere måte enn det vi har sett i noen saker,
allierer seg med utenlandske grupper? Og kanskje sterkest
av alt: Hvilke tanker har justisministeren om det jeg vil
kalle for den russiske mafiaen, som nettopp spesialiserer
seg på det vi kaller den tredje bølgen -- å korrumpere folk
i det små, for så å ha korrumpert så mange at man tar stru­
petak på samfunnet? Det er dette som uroer meg. Jeg hå­

3. mai -- Muntlig spørretime 2025
2006
per at justisministeren fortsetter med å utfylle Soria Mo­
ria­dokumentet.
Statsråd Knut Storberget [10:58:30]: Jeg er glad for
å få disse spørsmålene, for det gir meg anledning til å si
hva vi gjør i forhold til dette. Dette er ting vi sjølsagt tar
på høyeste alvor.
Jeg nevnte det med hvitvasking i sted. Stortinget har
vedtatt regler i forhold til hvitvasking, der finansinstitu­
sjoner skal rapportere inn til en hvitvaskingsenhet ved
Økokrim. Det er klart at den satsinga som den nye regje­
ringa gjorde i forhold til å etablere elleve nye stillinger, er
viktig, slik at man får undersøkt de mistenkelige transak­
sjonene. Man ser at det er store pengestrømmer, som bl.a.
ligger som en pulsåre i forhold til organisert kriminalitet.
Jeg vil også nevne metodebruk. Vi er helt avhengige av
ikke bare å vedta regler om nye metoder, men også av at vi
faktisk setter politiet i stand til å bruke de nye metodene.
Her må vi antagelig gjøre en betydelig operativ innsats.
Når det gjelder de russiske forhold, vil jeg peke på at
en av de største utfordringene vi har -- og det har jeg alle­
rede sagt mange ganger som justisminister -- er at vi er
nødt til å utvide det internasjonale samarbeidet. Det gjel­
der både etterretning og etterforskning, men også muli­
gens i forhold til dom. Her har jeg sjøl tatt et initiativ til å
reise spørsmålet om vi kan se for oss bl.a. et nordisk stats­
advokatembete i forhold til bekjempelse av organisert kri­
minalitet.
Presidenten: Av hensyn til antall hovedspørsmål vil
presidenten også her akseptere kun to oppfølgingsspørs­
mål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:59:58]: At statsråden
er opptatt av operative tiltak, setter jeg stor pris på. Det
høres bra ut, og det er helt klart en nødvendighet. Jeg re­
gistrerer også at statsråden sier at de 90 mill. kr til styr­
king er veldig bra, men jeg synes det er lite i forhold til de
250 millioner kroner som var året før -- dette er vi sikkert
politisk uenige om.
En annen ting som er viktig i sammenheng med be­
kjempelse av organisert kriminalitet, er politiets adgang
til å møte denne type kriminalitet på en forsvarlig og god
måte. Jeg har oppfattet at statsråden har vært litt variabel
når det gjelder f.eks. ting som personlig verneutstyr. Jeg
oppfatter at statsråden sier at det skal man ta innenfor eget
budsjett, at det skal politiet selv finne ut av -- og jeg har
oppfattet at statsråden i andre sammenhenger har sagt noe
annet. Det er slik at hvis vi forventer at politiet som før­
stelinjetjenestemenn skal stå ute og møte den tøffeste av
den tøffe kriminaliteten, så må jo forutsetningen være at
de gjør det i visshet om at de har best mulig utstyr, og at
de har lovmessig dekning. Det bekymrer meg at de i dag
i stor grad mangler personlig verneutstyr. Jeg vil utfordre
statsråden nå på å støtte opp om et investeringsbudsjett til
politiet.
Statsråd Knut Storberget [11:01:05]: Det var altså
90 mill. kr vi styrket politibudsjettet med, og det kom jo i
tillegg til den styrkingen som var gjort i tidligere år, og
som bl.a. Fremskrittspartiet har ære for. Det har jo bidratt
til at en god del politidistrikt nå rapporterer om at man
faktisk føler at man har hodet over vannet, og da får jo
Fremskrittspartiet og den nåværende regjeringen ta noe av
æren for det. Og når jeg sier «hodet over vannet», er det
faktisk også fordi flere politidistrikt nå rapporterer inn at
man er i ferd med å bytte ut sin bilpark, man er i ferd med
å få opprustet sikkerhetsutstyret sitt, og man er også i ferd
med å få bemannet listene slik at man får tilstrekkelig be­
manning. Det må vi glede oss over. Så denne litt svart­
hvitt­tenkingen, at politiet ikke skulle ha verneutstyr, som
spørreren sier, er ikke riktig. Men vi ønsker oss en forny­
else av utstyret. Og jeg registrerer også når jeg er ute og
reiser, at mange politimestere rapporterer inn til oss og
sier at det er man i ferd med å få til. I Trondheim, f.eks.,
rapporteres det om at de har økt investeringsbudsjettet sitt
opp mot 4 pst. Og der er jeg klar: Jeg mener at det ikke er
nødvendig, eller riktig, med et eget investeringsbudsjett,
men at politiet faktisk best prioriter dette selv.
Presidenten: Trond Helleland -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Trond Helleland (H) [11:02:17]: Kampen mot orga­
nisert kriminalitet var en av de viktigste arbeidsoppgave­
ne til den forrige regjeringen. Kontant reaksjon, effektiv
etterforskning og stor ressursinnsats førte til en opprulling
av det organiserte ransmiljøet i Norge, og NOKAS­saken
ble oppklart.
Som representanten Dørum var inne på, står det ikke
veldig mye om organisert kriminalitet -- det står ingen ting --
i Soria Moria­erklæringen. Men statsråden har jo nå for­
sikret om at dette er en kamp som tas på alvor. Statsråden
snakker også om at det nå er viktig å være operativ, og
nevner flere stillinger til Økokrim, tanken om et nordisk
statsadvokatembete, osv. Hva med kompetansen i politi­
distrikter som er eksponert for kriminelle miljøer, miljøer
som er i ferd med å utvikle seg, eller som allerede har blitt
organiserte kriminelle miljøer?
Som tidligere justispolitiker får jeg fortsatt en del inn­
spill fra politiet. Det er greit å snakke om verneutstyr og
investeringer -- men hva med kompetansen lokalt for å be­
kjempe den organiserte kriminaliteten? Hva gjør statsrå­
den der?
Statsråd Knut Storberget [11:03:21]: Jeg svarer på
de spørsmålene jeg får her i Stortinget, og når det blir reist
spørsmål om verneutstyr, svarer jeg på det. Når det gjelder
spørsmål om kompetanse, er det helt åpenbart at det er
viktig. Men det er jo ikke slik at man når man utdanner
nye politifolk, ikke utdanner folk i forhold til spørsmålet
om hvitvasking, i forhold til organisert kriminalitet -- sna­
rere tvert imot: Det er jo nettopp disse feltene vi ønsker
styrket kompetanse på.
Jeg har hatt dialog med både politistudentene og en
rekke politidistrikter om nettopp hva man kan gjøre i for­
hold til å styrke kompetansen ikke bare på dette feltet,
men også på de feltene som flere av spørrerne har vært

2006
2026 3. mai -- Muntlig spørretime
opptatt av tidligere i dag, bl.a. vold i nære relasjoner og
seksuelle overgrep mot barn. Der tror jeg det er helt nød­
vendig at vi får rustet opp kompetansesiden. Det vil vi
gjøre gjennom vår kontakt med og den muligheten vi har
i departementet i forhold til Politihøgskolen -- styringen
av den, og hva pensum skal inneholde -- og ikke minst i
forhold til de styringssignaler som går til politidistriktene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [11:04:34]: Jeg vil stille
spørsmål til justisministeren.
Justisministeren har i sine tidligere svar her i dag ut­
trykt bekymring og uttalt at han vil se på og vurdere hvor­
dan barns rettssikkerhet kan styrkes. Høyre er imidlertid
opptatt av hvordan hensynet til ofrene generelt bedre kan
ivaretas. Det er en realitet at fokus innenfor justissektoren
i altfor stor grad er rettet mot den kriminelle. Løslatelse
fra soning er et kritisk tidspunkt i forhold til å forebygge
ny kriminalitet og nye overgrep. For befolkning, offer og
lokalsamfunn er det viktig at man kan føle trygghet for at
løslatelse skjer på et tidspunkt der rehabiliteringen har
kommet til et tilfredsstillende punkt.
Samspillet mellom kriminalomsorg, politi, helsevesen
og kommuner er avgjørende viktig for å lykkes med reha­
bilitering. Bondevik II­regjeringen satset tungt innenfor
psykiatri, og la stor vekt på at kommuner skulle bli i stand
til å legge til rette for bolig og arbeid etter soning.
Jeg vil rette oppmerksomheten mot den betydelige
ubalansen som er mellom den oppfølgingen og den opp­
merksomheten den kriminelle får, og dem som rammes,
nemlig ofrene. En slik ulikebehandling av ofrene betyr at
strafferettspleien er på kollisjonskurs med befolkningen.
Ofrene må sikres langt bedre hjelp og oppfølging og hjelp
til rehabilitering.
Det er opp til retten å avgjøre om premissene for løsla­
telse foreligger. Imidlertid er det grunn til å reise spørsmål
om det er riktig at det bare er hensynet til overgriper som
skal tillegges vekt ved vurdering av tidlig løslatelse.
Jeg mener at både gamle og spesielt nye ofre blir
glemt. Jeg vil nå utfordre justisministeren til å komme fra
bekymring til handling. Overgripersaken i Brennpunkt i
går aktualiserer denne problemstillingen, om ikke også
ofrenes situasjon bør belyses når retten tar stilling til om
en domfelt skal løslates.
Vil justisministeren ta initiativ til vurdering av hvordan
ofrenes situasjon eventuelt kan bli belyst og vektlagt i
rettslig sammenheng ved behandling av tidligløslatelse?
Statsråd Knut Storberget [11:06:39]: Det kan jeg
svare ja på, ut fra to forhold. For det første, som jeg signa­
liserte i sted, skal altså departementet nå gå gjennom hele
forvaringsinstituttet og de særreaksjoner som gjelder i
strafferettspleien. Det er et initiativ vi tok før angjeldende
sak kom opp. Selv om loven bare har virket siden 2002,
tror jeg det er viktig at vi foretar en slik vurdering for å se
på mulige justeringer der hvor vi mener at det svikter.
Det forholdet spørreren nå tar opp, om man skal ta
med fornærmedes vurdering, eller fornærmedes oppfat­
ning av hvordan allmennheten vil reagere ved en løslatel­
se, syns jeg er et viktig moment. Men jeg legger også
merke til at mange av de fornærmede som i dag modig
står fram i media -- bl.a. familien til den avdøde polititje­
nestemannen i NOKAS­saken -- ofte har et langt mer ny­
ansert bilde av hvordan man oppfatter dette, enn det vi
politikere har. Vi har en tendens til å si at alt som gjøres
for den tiltalte, på en måte er en fornærmelse mot den for­
nærmede. Jeg mener at bildet er mer sammensatt, at også
fornærmede har all interesse av at man gjør hva man kan
for å rehabilitere de domfelte, slik at de ikke begår ny kri­
minalitet. Det er det som er det gjennomgående fra de
fornærmedes side. De sier at det viktigste for dem nett­
opp er å vite at det ikke skapes nye ofre. Derfor mener jeg
at det ikke står i motstrid, det å sette inn tiltak mot den
tiltalte og mot den domfelte samtidig som man også ten­
ker på den fornærmede.
Jeg vil samtidig uttrykke enighet når det gjelder spør­
rerens premiss, at vi i lang tid har fokusert mye på straffe­
rettspleien når det gjelder kriminelle handlinger, og at den
fornærmede, offeret for kriminalitet, har blitt stående litt
igjen på stasjonen -- vi har ikke vært flinke nok når det
gjelder tiltak rettet mot fornærmede. Derfor gleder jeg
meg til at vi i Justisdepartementet om noen få dager vil
motta Fornærmedeutvalgets innstilling, hvor det vil være
mange forslag til hvordan vi kan styrke fornærmedes
rettssituasjon -- i tillegg til de øvrige forslagene som Re­
gjeringa satser på.
Elisabeth Aspaker (H) [11:08:48]: Jeg vil takke for
svaret. Jeg imøteser at Stortinget så snart som mulig vil få
seg forelagt en sak for å kunne gå inn i disse problemstil­
lingene.
I relasjon til dette med å styrke offerets stilling: Det er
en kjensgjerning at det ved enkelte domstoler er innført
prøveordninger med personer som bistår ofrene i forbin­
delse med avvikling av rettssaker. Til nå har dette altså
vært en prøveordning ved enkelte domstoler. Jeg vil spør­
re statsråden konkret: Når kan vi forvente at dette vil bli
en landsomfattende ordning? Tilbakemeldingene så langt
er at dette er en veldig viktig og verdifull støtte for dem
som til nå har vært så heldige å kunne få den.
Statsråd Knut Storberget [11:09:30]: Det er ingen
tvil om at Regjeringa har en ambisjon om at både rådgiv­
ningskontorene for voldsofre, som også står for vitnestøt­
te, og de helt konkrete vitnestøtteprosjektene rundt om­
kring i domstolene bør fortsette -- og også bør bli perma­
nente. Jeg har i løpet av dette halve året lært at jeg ikke
skal forskuttere hva framtidige budsjetter vil vise, men
dette ønsker vi å få på plass så raskt som mulig.
Jeg tror vi har en utfordring når det gjelder nettopp det­
te arbeidet: Vi må koordinere det, slik at vi ikke etablerer
mange nye prosjekter hvor man egentlig gjør det samme.
Det er i tillegg utrolig viktig at de fornærmede som i dag
møter i retten, og som føler at de utsettes nærmest for et
nytt overgrep, får langt bedre støtte enn det de tidligere
har fått. Derfor har Regjeringa valgt å satse både på råd­
givningskontorene for voldsofre og på de lokale vitnestøt­

3. mai -- Muntlig spørretime 2027
2006
teprosjektene som nå pågår, og som gir veldig gode resul­
tater.
Presidenten: Presidenten ser på klokken -- og vil tilla­
te ett oppfølgingsspørsmål, fra Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande (V) [11:10:50]: Jeg vil gjerne føl­
ge opp det siste spørsmålet som ble stilt -- statsrådens for­
gjenger fokuserte jo mye på ofre -- men jeg vil også følge
opp det spørsmålet justisministeren fikk tidligere, fra
Venstres representant Vera Lysklætt. Det gjelder små lo­
kalsamfunns mulighet til å håndtere mange ofre, som vi
ble opplyst om i går -- å lage tverrsektorielle systemer
rundt offeret knyttet til det enkelte offer heller enn å lage
systemer som ofrene skal passe inn i.
Spørsmålet mitt er om statsråden denne gangen kan
svare litt mer utfyllende på om han syns det er et poeng å
lage systemer rundt ofrene istedenfor å lage systemer som
ofrene skal passe inn i. Syns han det er et poeng å lage
spesielle kriseteam knyttet til små lokalsamfunn hvor sli­
ke saker oppstår, og at det er viktig å fokusere på dette
framover -- eller vil han bare følge opp alt det gode hans
forgjenger gjorde på området?
Statsråd Knut Storberget [11:11:57]: Når man på­
peker min forgjengers gode innsats på dette området, vi­
ser det etter min mening at vi ikke har det nasjonale tom­
rommet som venstrerepresentanten Lysklætt beskrev i sitt
hovedspørsmål. Det vil være veldig farlig å beskrive
situasjonen som helt tom, for det er både bevilget mange
penger og utøvd betydelig politisk innsats når det gjelder
dette -- fra alle partier. Vi er i stor grad enige om at dette
er det viktig å løfte opp.
I arbeidet med Fornærmedeutvalgets innstilling syns
jeg det er naturlig å ta med meg også de tanker som repre­
sentanten Skei Grande nå gjør gjeldende. Men jeg tror
også det er viktig at vi får ansvaret klart plassert når det
gjelder de fornærmede. Derfor har jeg ivret for at vi skal
få på plass rådgivningskontorene for voldsofre. Det er
meningen at disse kontorene nettopp skal bidra til at man
får trukket veksler på det lokalsamfunnet som ofrene skal
tilbake til, slik at man får koordinert mye av det arbeidet
som faktisk kan gjøres. Vi ser at ute i lokalsamfunnene
finnes det mange ressurser, både kommunalt og innenfor
det frivillige, som vi fint kan dra nytte av når det gjelder
voldsofres og andre kriminalitetsofres situasjon.
Jeg håper at dette er en debatt vi kan få satt i gang når
vi kommer til Stortinget med resultatene av Fornærmede­
utvalgets innstilling.
Presidenten: Stortinget går til det siste hovedspørs­
målet i den muntlige spørretime.
Per Ove Width (FrP) [11:13:27]: Takk, president,
for at jeg får stille spørsmål til forsvarsministeren, slik at
hun ikke har kommet hit helt forgjeves i dag.
Jeg vil si følgende: I den senere tid har vi stadig kunnet
lese og høre om en foruroligende utvikling i urolige om­
råder i Afrika og andre steder rundt om i verden. Det viser
seg at man i militære, politiske og økonomiske konflikter
trekker stadig flere uskyldige inn i sin maktutførelse.
Et spesielt alarmerende trekk er at det særlig i Afrika be­
nyttes stadig flere barnesoldater. Dette er barn som trekkes
inn i konflikter de er fullstendig uskyldige i og ikke har mu­
lighet til å gjøre noe med. Mange av disse barna må utføre
grusomme handlinger for å skape avstand til sine pårøren­
de, slik at de må forholde seg til dem som benytter dem som
barnesoldater, uten noen form for rettigheter eller oppføl­
ging. Systematisk misbruk og manipulasjon gjør at disse
barna blir til viljeløse mordere, fanget i en for oss uvirkelig
situasjon. Disse barna er kjent for å være svært effektive
soldater. De nøler ikke med å benytte svært bestialske me­
toder for å nå målet om å utrydde fienden.
I denne sammenheng ønsker jeg å spørre statsråden om
hun mener at de norske soldatene Regjeringen ønsker å
sende til Sudan, har den nødvendige opplæring, holdning
og erfaring som skal til for å møte en så utradisjonell fien­
de som barnesoldater?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:15:01]:
Representanten Width stiller et spørsmål om et svært al­
vorlig problem i Afrika, og som vi må møte på mange må­
ter. Militærmakt alene kan ikke løse de problemene som
er knyttet til barnesoldater i Afrika. Det må et bredt spek­
ter av virkemidler til for at vi skal kunne få en mer stabil
situasjon på det afrikanske kontinent.
Når det gjelder norske soldaters eventuelle engasje­
ment utover det vi har i Afrika i dag -- og Sudan er det om­
rådet hvor vi ser det største behovet, fordi konflikten i
Darfur kan spre seg i hele regionen, og det skaper bekym­
ring ikke bare i Norge, men i andre europeiske land og i
USA -- har vi sagt at dersom det blir en FN­operasjon i
Darfur i Sudan, vil Norge vurdere å bistå der dersom FN
anmoder oss om det. Det er rimelig å anta at dersom det
skulle bli en FN­operasjon i Sudan, vil vi bli anmodet om
å støtte. Vi har tatt initiativ overfor våre nordiske nabo­
land til eventuelt å danne en styrke sammen med dem, for
å møte de utfordringene som måtte komme.
Per Ove Width (FrP) [11:16:46]: Det er positivt å
kunne bidra til stabilitet ute i verden. Det er jeg helt enig
i. Men jeg mener at vi først og fremst må tenke på våre
egne soldater -- hva de kan komme ut for. Og for å være
helt realistisk: Er norske soldater trenet til å møte barn
med våpen -- og få valget mellom å drepe eller selv bli
drept? Det er realiteten på slagmarken.
Så tilbake til soldatene: For soldatene vil det være en
mye større barriere psykisk sett å skyte barnesoldater. I
tillegg kan de psykiske reaksjonene som kommer etterpå,
være så store for den enkelte soldat at de blir nesten umu­
lige å takle. Norge er ikke kjent for å ta godt vare på sol­
datene som kommer tilbake etter å ha vært ute i interna­
sjonale oppdrag. Kan statsråden si noe om hvordan hun
har tenkt at disse soldatene skal bli tatt vare på i ettertid?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:17:48]:
Jeg har lyst til å si at vi gjør svært store forberedelser før
vi sender soldater ut i internasjonale operasjoner. Det er

2006
2028 3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv.
helt åpenbart at hvis vi nå skal sende soldater til f.eks. Su­
dan, vil det kreve store forberedelser. Jeg har selv vært på
Sjøkrigsskolen i Bergen og snakket med kadettene om
hvilke situasjoner man møter, hvilke etiske dilemmaer
man står overfor. Men det at det er barnesoldater i Afrika,
kan ikke være noe argument for at vi som nasjon ikke skal
bidra til å dempe den konflikten og forsøke å skape stabi­
litet på et kontinent som i mange tiår har vært preget av
krig, sult og katastrofer.
Jeg har også lyst til å peke på at det er mange bistands­
arbeidere i Sudan. Når Norge nettopp har sagt at vi føler
en spesiell forpliktelse, er det fordi vi har en lang tradisjon
for å bidra både med fredsarbeid og med bistand til dette
landet.
Presidenten: Presidenten vil akseptere ett oppføl­
gingsspørsmål -- Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [11:19:10]: Statsråden sa nå nett­
opp at Norge vil bidra hvis det blir en FN­mandatert
operasjon i Sudan. Den forrige regjeringen sa også at vi
ville bidra hvis det ble en FN­mandatert operasjon i Su­
dan, men med én forutsetning, nemlig at det var for å
opprettholde en form for fredsavtale -- en løsning. Da­
gens aktuelle situasjon i Darfur er ikke slik. I dag er
spørsmålet om en skal gå inn med FN­styrker for å skape
en mer stabil situasjon -- uten at partene er enige om det,
og særlig fordi man egentlig ikke ønsker en FN­styrke
med representanter fra vestlige land til stede for øyeblik­
ket.
Jeg vil gjerne ha statsrådens vurdering av om Norge
skal delta i en operasjon som er FN­mandatert, men hvor
vi ikke er ønsket til stede av partene.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:20:21]:
Vår regjering har sagt veldig klart at vi ikke vil gå inn i
noen operasjon hvis den ikke har et klart FN­mandat eller
en klar forankring i folkeretten.
Vi kjenner alle til situasjonen i Sudan, for det står om
den i media hver dag. Man har ikke klart å komme til noen
fredsavtale, som representanten Solberg riktig påpeker.
Det er klart at partene må ville ha fred, og FN må også
gjøre en beslutning om at man skal gå inn, for at vi også
skal bidra der.
Den afrikanske union strever med dårlig økonomi og
har mange utfordringer i dette området. Det er klart at vi
vil måtte ta stilling til dette etter at FN har gjort en endelig
vurdering.
Presidenten: Dermed er den munnlege spørjetimen
over.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Jan Sahl til sam­
ferdselsministeren:
«Transport utgjør en av de største utfordringene for
bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene
fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostnader,
og sektorens energiforbruk er stort og økende. Dagens
trend med sterk økning i transportvolumet, for liten kol­
lektivandel og for langsom innføring av ny teknologi er
ikke bærekraftig. Dersom vi ikke ønsker å begrense reise­
mengden, er vi nødt til å øke kollektivandelen og legge til
rette for bruk av ny teknologi. Relevante virkemidler er
blant annet endringer i avgiftssystemet som legger til ret­
te for en mer miljøvennlig bilpark, samt virkemidler som
skaper ytterligere økt vekst i kollektivtrafikken og en mer
energieffektiv flytrafikk.
Har statsråden konkrete planer for hvordan vi skal
lykkes med å skape en utvikling i transportsektoren som
møter dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
kommende generasjoner skal få dekket sine behov?»
Jan Sahl (KrF) [11:22:44]: Det er et stort og omfat­
tende tema som vi tar opp i denne interpellasjonen.
Kristelig Folkeparti ønsker med dette å fokusere på
den enorme miljøutfordringen vi står overfor, og sette i
gang en konstruktiv, konkret og helhetlig debatt om hvor­
dan vi kan bidra til gjennomførbare løsninger. Vi må finne
tiltak som skaper en utvikling i riktig retning. I dag går ut­
viklingen i feil retning. Dagens utvikling i transportsekto­
ren er ikke bærekraftig, dvs. at vi ikke lykkes med å møte
dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kom­
mende generasjoner skal få dekket sine behov.
Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer,
luftforurensning og støy samt biologisk mangfold og kul­
turminner. Vi har valgt å fokusere mest på klimautfordrin­
ger her i dag.
Forvalteransvaret er helt grunnleggende i Kristelig
Folkepartis politikk. Målet vårt er at vi skal klare å forval­
te jorden på en riktig måte og sørge for en bærekraftig ut­
vikling. Vi vet at vi deler dette målet med de fleste partier
i Stortinget.
Til alle tider har jordens klima endret seg. Slike klima­
endringer har fram til nylig hatt naturlige årsaker, som
f.eks. forandring i solens styrke, endringer i jordens bane
rundt solen og vulkanutbrudd. Men nå ser vi at mennes­
keheten for første gang står overfor en global klimaend­
ring forårsaket av egne aktiviteter. Tegn på dette er bl.a.
den globale middeltemperaturen, som har økt med om lag
0,6°C over de siste 150 år, og at nedbøren har økt med
mellom 5 og 10 pst. over de nordlige breddegrader i løpet
av de siste 20 år. Høy middeltemperatur på Svalbard den­
ne våren peker også i samme retning.
Trusselen om raske og store menneskeskapte klima­
endringer er en av de største samfunnstruslene vi står
overfor i dag. Dersom vi ikke gjør noe med våre klimaut­
slipp, vil vi kunne oppleve betydelige skader som følge av
klimaendringer i det kommende tiår.
Utviklingen går i feil retning. Norges utslipp har økt
kraftig gjennom 1990­tallet, og det er ventet at økningen
vil fortsette dersom det ikke settes i verk tiltak for å redu­
sere utslippene. I perioden 1990--2003 økte utslippene av
klimagasser fra transportsektoren med hele 28 pst. Veitra­

3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv. 2029
2006
fikken står for 19 pst. av nasjonale klimautslipp og trans­
portsektoren samlet for 26 pst. Transportsektoren utgjør
altså en av de største utfordringene for bærekraftig utvik­
ling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsekto­
ren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens ener­
giforbruk er økende. Denne utviklingen må vi snu, ikke
bare ved å vedta enkelttiltak som kanskje bidrar litt, men
ved å tenke helhetlig og strategisk og vedta en rekke tiltak
som sammen utgjør en stor forskjell og snur utviklingen i
riktig retning. Derfor er dagens interpellasjon så bred. Vi
mener at en helhetlig debatt er nødvendig. Vi må sette en­
kelttiltak inn i en sammenheng, slik at ulike forslag ikke
oppfattes som konkurrerende med andre gode tiltak. Vi
trenger mange tiltak sammen og samtidig.
CO 2 ­avgiften, som ble innført i 1999, er det viktigste
klimavirkemidlet i transportsektoren. Men hvilke andre
tiltak er aktuelle? Hva kan vi politikere gjøre for å skape
en såkalt bærekraftig utvikling?
En slags første strategi vi kunne velge, var å få folk til
å reise mindre. Vi kunne vedta forbud mot forurensende
bilbruk, vi kunne innføre kvoter for flyreiser, eller vi kun­
ne forsøke på andre måter å få nordmenn til å reise min­
dre. Men Norge er et land med lange avstander, og utvik­
lingen i samfunnet peker i retning av at folk trenger å reise
mer. Og bilen er nødvendig for mange, spesielt i distrikte­
ne. Det samme gjelder flytrafikken. I mange regioner er
fly det eneste reelle alternativ. Dette er viktige hensyn,
som gjør at den første strategien nok ikke er den beste. Vi
bør ha et mål om å redusere den unødvendige trafikken og
kanskje til og med vurdere å etablere bilfrie soner eller
hindringer for trafikk i byer der det er store problemer
med forurenset byluft, slik det er gjort f.eks. noen steder i
Oslo. Strategi nr. 1 er imidlertid vanskelig, og den er slett
ikke fullgod alene.
Derfor har vi en strategi nr. 2, som går ut på å få folk
til ikke nødvendigvis å reise mindre, men å reise på en an­
nen måte. Vi må endre reisemønstrene. Hvordan stopper
vi veksten i privatbilismen og flytrafikken? Hvordan ska­
per vi nye reisemønstre?
Vi må samordne areal­ og transportpolitikken for å re­
dusere transportbehovene og legge til rette for bruk av
miljøvennlige transportformer. Vi må legge til rette for at
folk kan gå eller sykle dersom de ønsker det, ved å bygge
ut sammenhengende gang­ og sykkelveinett i alle større
tettsteder. Vi må forbedre kollektivtilbudet slik at det ut­
gjør et godt alternativ til bilen. Reisetid, regularitet,
punktlighet og pålitelighet er avgjørende. Kollektivprise­
ne må være så lave at det lønner seg å velge kollektivtil­
budet framfor privatbilen. Vi bør sikre studentrabatt på
alle kollektivtilbud og arbeide for å innføre et ungdoms­
kort for alle under 20 år i all kollektivtrafikk, for å stimu­
lere unge til gode vaner og til å reise kollektivt. En annen
innfallsvinkel under strategien for å få folk til å reise på
en annen måte er å legge til rette for at flere kjører
sammen. Kristelig Folkeparti ønsker f.eks. å sette i gang
prøveordninger der kollektivfeltene åpnes for privatbiler
med mer enn tre personer og lukkes for minibusser med
mindre enn tre personer. Det kan være en måte å få ned
antallet biler på veiene på. Vi må forbedre togtilbudet, slik
at toget blir et attraktivt alternativ til både bil og fly. Ved
å satse på jernbanen for å gjøre toget konkurransedyktig
også i forhold til fly kan vi redusere klimautslippene be­
traktelig. I den sammenheng skal det bli veldig interessant
å se resultatet av den pågående utredningen av potensialet
for høyhastighetsbaner i Norge.
Så til den siste strategien, nemlig ny teknologi. Samti­
dig som vi setter inn tiltak for å stoppe veksten i privatbi­
lismen og flytrafikken, og samtidig som vi forsøker å end­
re reisemønsteret, må vi ta i bruk ny teknologi i de bilene,
bussene, trikkene og flyene som vi skal benytte oss av i
framtiden. Det er ikke nok bare å få litt mer miljøvennlige
biler og litt mer miljøvennlig drivstoff, vi må over på al­
ternativt drivstoff og finne nullutslippsløsninger. Kristelig
Folkeparti har lenge arbeidet for dette, og vi har program­
festet at vi vil styrke innsatsen for å utvikle og ta i bruk
nullutslippsteknologi i transportsektoren.
Det er ekstremt viktig å styrke forskningsinnsatsen for
å komme fram til flere miljøvennlige drivstoffalternativer.
Samferdselsdepartementet har støttet forskning på miljø­
vennlig drivstoff og teknologi helt siden 1991. De siste
årene er bevilgningene økt betraktelig. Den forrige regje­
ringen la stor vekt på å støtte forskning på alternative driv­
stoff og miljøvennlig teknologi, først og fremst prosjekter
som har som formål å legge til rette for bruk av nullut­
slippsteknologi i transportsektoren -- spesielt hydrogen,
brenselcelleteknologi og biodrivstoff.
Vi håper at den sittende regjering følger opp og øker
budsjettposten ytterligere. Behovet for støtte til denne
forskningen er ikke mindre nå enn før, tvert imot. Det er
utrolig spennende det som skjer innenfor sektoren, og
mulighetene for norsk næringsliv er mange og gode.
Blant annet arbeides det med å utvikle biodrivstoff av
norsk skog. Noen har lansert Union­anlegget i Skien som
aktuelt for produksjon av syntetisk diesel. Det er derfor
behov for at budsjettposten Tilskudd til rasjonell og mil­
jøvennlig transport økes ytterligere.
Staten kan også bidra til å framskynde utviklingen på
området ved å gi gode generelle rammevilkår, spesielt via
avgiftspolitikken. Vi vet at den sittende regjering for tiden
arbeider med dette og vurderer mulighetene for endringer
i avgiftssystemet. Jeg vil vente med å si mer om avgifts­
systemet til jeg har hørt ministerens innlegg om de utsik­
tene som det er lagt til rette for.
Det er viktig at vi også vurderer reguleringer og hen­
siktsmessige forhold innenfor avgiftssektoren, f.eks. ved
å følge SFTs forslag om å innføre et omsetningspåbud for
biodrivstoff. Like før regjeringsskiftet i høst foreslo da­
værende samferdselsminister Torild Skogsholm at olje­
selskapene skulle pålegges å selge en viss andel biodriv­
stoff. SFT foreslår at påbudet utformes slik at oljeselska­
pene og andre som selger drivstoff, pålegges at to volum­
prosent av total omsetning av drivstoff til veitrafikken i
2007 skal bestå av biodrivstoff, stigende til fire volumpro­
sent i 2010. Vi håper Regjeringen velger å følge opp dette
initiativet.
Til slutt: Kristelig Folkeparti mener at vi må innse al­
voret i klimasituasjonen. Transportsektoren utgjør i dag
en av de største miljøutfordringene i verden. Vi må være

2006
2030 3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv.
bevisst på situasjonen og se på helhetlige tiltak, ikke bare
innføre enkelttiltak. Vi må kombinere de tre strategiene
jeg har pekt på. Hvis vi kan få til det, kan det bli lysere ut­
sikter for klimasituasjonen i verden framover.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:33:11]: Skal me
lukkast i å skape ei utvikling som møter både dagens og
morgondagens behov i transportsektoren, må me -- slik
dagens regjering gjer -- satse på fleire frontar. I Soria Mo­
ria­erklæringa er det nedfelt ambisiøse målsetjingar på
miljøområdet, både det som gjeld transportsektoren, og
det som gjeld andre sektorar. Me må sjølvsagt sjå alle om­
råde i samanheng.
Overgang til miljøvenlege drivstoff, miljøvenlege køy­
retøy, satsing på kollektivtrafikk der det er grunnlag for å
satse, og ei auka satsing på veg i dei delane av landet der
kollektivtrafikk ikkje kan verte eit fullgodt alternativ, er
strategiar for Regjeringa på miljøområdet.
Regjeringa er no i gang med å utarbeide sektorvise kli­
mahandlingsplanar. Hovudføremålet med dei sektorvise
klimahandlingsplanane er å identifisere dei kostnadsef­
fektive utsleppsreduksjonane på den einskilde sektoren
som med dagens verkemiddelbruk ikkje vert gjennomfør­
te. Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med forslag til
sektorvise klimahandlingsplanar våren 2007.
Det er ingen tvil om at det på miljøområdet er klimaet
som er den store utfordringa. Det er rett, som representan­
ten Sahl sa, at transportsektoren her er ein bidragsytar,
saman med andre som må ta sin del av ansvaret med å få
redusert klimautsleppa. Det er Regjeringa i gang med.
I budsjettforslaget frå Bondevik II­regjeringa låg det
inne ei auka satsing på kollektivtransport. Regjeringa
auka satsinga på kollektivtrafikken ytterlegare i forhold til
Bondevik II­regjeringas forslag gjennom 220 mill. kr i
auka løyvingar til jernbana og til riksvegferjene. I tillegg
gjer kraftig auke i løyvingane til kommunesektoren det
mogleg med auka satsing på lokal kollektivtransport i
kommunane og fylkeskommunane.
Satsinga syner no resultat, m.a. i Oslo, der kollektivtra­
fikken er auka med 11 pst. dei tre fyrste månadene i år sa­
manlikna med same periode i 2005. Det er òg ei positiv
utvikling for jernbana. Godstransporten auka kraftig, og
har marknadsdelar på mellom 50 og 80 pst. på dei tyngste
strekningane. Det er svært positivt og i tråd med Regjerin­
gas målsetjingar. Det har òg vore auke i persontransporten
med tog.
Noreg er eit av dei få landa i verda som har CO 2 ­avgift
for luftfart, og i budsjettet for 2006 vart satsen dobla.
Annan transport har òg CO 2 ­avgift, og bensin har den
høgaste satsen. Dette er eit effektivt verkemiddel for å re­
dusere klimagassutsleppa.
Regjeringa tek sikte på å leggje fram forslag til omleg­
ging av bilavgiftene i meir miljøvenleg retning i budsjettet
for 2007, og er i gang med arbeidet. Det vert m.a. vurdert
å innføre ein CO 2 ­komponent i eingongsavgifta.
Samferdselsdepartementet har dei seinare åra auka sat­
singa monaleg når det gjeld stønad til utvikling av alter­
native drivstoff og miljøvenleg teknologi. Over Samferd­
selsdepartementets budsjett for 2006 er det løyvt
22,3 mill. kr til stønad for prosjekt knytte til utvikling og
bruk av alternative drivstoff og miljøvenleg teknologi i
transportsektoren.
Totalt vart det i 2005 gjeve tilsegn om 48,6 mill. kr
over tre år. Ein stor del av dette går til prosjektet HyNor.
Fordelt på tre ulike delprosjekt vert den totale løyvinga på
om lag 30 mill. kr, dvs. at fyrste del av hydrogenvegen
mellom Oslo og Stavanger kan etablerast, og dei fyrste
hydrogenbilane kan rulle på vegane i 2006.
Det er vel ikkje noka hemmelegheit for dei som følgjer
med i media, at finansministeren har varsla eit avgiftsfri­
tak for hydrogen. Det vil gjere det meir attraktivt å satse
på hydrogenbilar, på ein framtidsretta og miljøvenleg bil­
park, som igjen vil bidra til å redusere klimautsleppa.
Men òg fleire andre interessante prosjekt har fått støtte,
m.a. prosjekt som vil kunne stimulere til utvikling av løn­
sam produksjon og bruk av biodrivstoff i Noreg samt de­
monstrasjon av brenselcelleteknologi i sjøfarten, der det
er eit stort potensial i å redusere utsleppa gjennom forbe­
tra teknologi.
For denne Regjeringa er samferdsel ein viktig bit av
det å byggje landet, men det skal me gjere både med tanke
på generasjonen i dag og generasjonar i framtida. Difor
aukar me satsinga på miljøvenleg teknologi, me gjennom­
fører utskifting av riksvegferjer med nye gassferjer, me
støttar utvikling av hydrogen som energiberar i transport­
sektoren, og me arbeider aktivt for å utvikle og auke bru­
ken av miljøvenlege køyretøy. Me kjem òg til å innføre
verkemiddel som skal gjere det lønsamt å velje lavut­
sleppsbilar.
Det kan verte vurdert tilgang til kollektivfeltet, som re­
presentanten Sahl nemnde, men eg vil åtvare mot den vink­
linga som Sahl har. Om me opnar kollektivfeltet for per­
sonbilar med meir enn tre passasjerar, kan det føre til at
det som kollektivfeltet er laga for -- nemleg kollektivtra­
fikken -- får problem med regulariteten, og det vil vere
noko av det dummaste me kan gjere. Om det er noko me
ynskjer, er det at bussar og kollektivtrafikk elles skal vere
i rute, så passasjerane kan stole på at dei kjem fram til
jobb og anna i rett tid. Akkurat dette er denne statsråden
kanskje noko skeptisk til.
Me satsar på at fleire skal gå og sykle til jobben, i tråd
med Soria Moria­erklæringa. Me jobbar i lag med Oslo
kommune for å få ei større satsing på gang­ og sykkelve­
gar i Oslo, som kanskje er den største utfordringa. Det
som no står igjen, er både kostbart og vanskeleg å byggje
ut. Eg kjem i nærmaste framtid til å ha eit møte med Oslo
kommune om akkurat det, der òg statsministeren vil delta,
for dette er eit område me er svært opptekne av. Me
ynskjer òg å få i gang igjen sykkelnettverket mellom dei
større byane i landet, for å sjå korleis ein kan samarbeide,
lære av kvarandre og stimulere kvarandre til å byggje
gang­ og sykkelvegar. Det er ikkje berre i byane det er ak­
tuelt. Eg kan nemne Lesja kommune, som eg av og til
dreg fram, der ein ved dugnadsarbeid -- gratis grunn frå
grunneigarar, kommune, fylkeskommune og stat -- i lag
byggjer gang­ og sykkelveg gjennom heile kommunen.
Der er E6, som er ein sterkt trafikkert veg, einaste vegen
tvers gjennom ein langstrakt kommune.

3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv. 2031
2006
Denne Regjeringa arbeider på mange felt for å sikre at
me intensiverer satsinga på transportsektoren i dag. Det
hastar, for det har vore eit forsømt felt. Samferdsel har
tapt på statsbudsjettet i mange år. Det hastar med at folk i
dette landet får ei betre satsing på samferdsle, men me
gjer det heile vegen med eit mål for auge, nemleg at våre
barn, barnebarn og etterkommarar skal ta over eit sam­
funn som både er godt utbygt infrastrukturmessig og har
eit miljø som er berekraftig for framtida.
Jan Sahl (KrF) [11:41:34]: Jeg takker for svaret, og
jeg er glad for å registrere og konstatere at samferdselsmi­
nisteren er offensiv i forhold til de utfordringene som vi
står overfor i transportsektoren når det gjelder miljø­
problematikken.
Jeg vil understreke at også for Kristelig Folkeparti er
samferdsel en viktig bit av det å bygge landet. Vi vil ønske
økte bevilgninger til samferdsel hjertelig velkommen.
Som ministeren understrekte, er det uhyre viktig at de til­
takene vi setter i verk, følges opp og støttes ved en bred
satsing på at vi skal ha miljøforurensningen fra transport­
sektoren ned. Jeg konstaterer at vi i stor grad er enige om
tiltak og virkemidler. Vi venter i spenning på revidert na­
sjonalbudsjett, eventuelt budsjettet som legges fram til
høsten, når det gjelder de avgiftsendringene som kommer,
i forhold til både drivstoff og miljøvennlige biler.
Jeg konstaterte at det på ett område var en nyansefor­
skjell mellom Kristelig Folkeparti og statsråden, og det
gikk på hvem som skal slippe til i kollektivfeltet. Vi er
også tilsvarende bekymret for at kollektivfeltet kan komme
til å fylles opp, men vi synes det er feil at det er størrelsen
på bilen som skal avgjøre om du skal få lov til å kjøre i
kollektivfeltet eller ikke -- bare du har den rette biltypen
kan du altså kjøre der, selv om du sitter alene i bilen. Vi
ønsker å endre på det ved å få vekk dem som kjører alene,
og heller ha et forsøk hvor en prøver å slippe til dem som
kjører miljøvennlig, dvs. at det er minst tre passasjerer i
bilen. Jeg innser selvfølgelig at det kan være litt vanskelig
å føre kontroll med det, men som et prøveprosjekt synes
jeg det kunne ha vært interessant.
Ellers er hovedtanken for oss at vi her må satse på et
bredt felt. Vi trenger mange tiltak som vi må få i gang
sammen, og samtidig. Det vi har lansert når det gjelder de
tre såkalte strategiene, går ut på å legge til rette for at folk
tenker seg om når de skal legge ut på reise, at vi får en of­
fentlig tilrettelegging både når det gjelder arealplanleg­
ging, gang­ og sykkelveier og kollektivtrafikk, og at vi
setter i gang forskning og utvikling og legger til rette for
et avgiftssystem som fremmer miljøvennlig transport.
Makter vi dette, tror jeg nok vi kommer til å se endringer
i miljøet i våre områder.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:44:52]: Eg er glad
for Kristeleg Folkeparti sitt engasjement for ei framtids­
retta satsing på samferdsel, og eg trur at det er mogleg å
få til eit godt samarbeid mellom Regjeringa og Kristeleg
Folkeparti på desse områda. Eg vil sjølvsagt vurdere Kris­
teleg Folkeparti sitt innspel om eit prøveprosjekt i forhold
til å tillate personbilar med meir enn tre passasjerar i kol­
lektivfelta, men motførestellinga mi gav eg uttrykk for i
innlegget mitt.
Eg trur det vert ein vanskeleg diskusjon å gå inn på å
leggje restriksjonar på folk sine reisevanar. Me har hatt
ein velstandsauke i Noreg som eg trur me alle er glade for,
og Stortinget og ymse vekslande regjeringar har sjølvsagt
i stor grad vore med på å bidra til det. Den aukande vel­
standen har også ført til aukande reiseaktivitet. Men eg
trur det er rett å reise ein debatt som gjer folk meir med­
vitne på korleis dei reiser, men derifrå til å leggje restrik­
sjonar på reisemønstret er nok eit stykke frå denne stats­
råden sine tankar. Tvert om ser eg på mi og Regjeringa si
oppgåve som at me skal leggje til rette for å gjere kvarda­
gen enklare for folk. Men me skal sjølvsagt innrette poli­
tikken vår slik at det å gjere kvardagen enklare også kan
vera at folk gjer dei retta vala ut frå det som er bra for den
enkelte -- som å leggje til rette for at kollektivtrafikktilbo­
det er så godt at folk vel det fordi det faktisk gjer kvarda­
gen enklare.
Når det gjeld satsinga på FoU, som vart nemnt no, er
det eit område som eg rett nok ikkje nemnde i innlegget
mitt, men som eg er svært oppteken av. Eg har hatt møte
både med Transportøkonomisk institutt og, seinast, med
leiargruppa i Forskingsrådet, der me gjekk gjennom dei
prosjekta som Samferdselsdepartementet har. Det er man­
ge og store prosjekt som tida ikkje tillèt at eg går inn på,
men sjølvsagt også prosjekt som går inn i den diskusjonen
me har i dag, nemleg om korleis me kan nytte ny teknolo­
gi og utvikle ny kunnskap som vil hjelpe oss til å utvikle
den framtidsretta satsinga me ynskjer innafor transport­
sektoren.
Torstein Rudihagen (A) [11:47:36]: Lat meg fyrst få
seie at det er prisverdig av representanten Sahl å ta opp
spørsmål knytte til transportsektoren og miljøbelast­
ningar. Mitt inntrykk er at representanten Sahl og Kriste­
leg Folkeparti har mykje til felles med den raud­grøne re­
gjeringa på dette politikkområdet. Etter å ha lytta til Sahls
innlegg vil eg gjerne invitere Sahl til eit samarbeid med
dei raud­grøne om samferdselspolitikken. Sahl peikte på
ei rekkje tiltak for å gjere transportsektoren meir miljø­
vennleg. Det er det absolutt grunn til å følgje opp, og det
sa jo også statsråden i sitt innlegg.
Når det gjeld bruken av kollektivfelt, må eg seie som
statsråden at sjølvsagt ønskjer vi å ha som incitament at
ein skal bruke meir miljøvennlege bilar, men samtidig kan
ein ikkje sprengje kapasiteten i kollektivfelta, for da vil
det gode bli det bestes fiende.
Eg trur at det fokuset som den raud­grøne alliansen har
på både kollektivtrafikk, på miljøvennleg transport og på
jernbanesatsing, er meir likt det som Kristeleg Folkeparti
står for, enn det som enkelte andre parti står for med ein­
sidig fokus på vegutbygging, på for høge bensinprisar og
på for høge bilavgifter.
I Soria Moria­erklæringa er regjeringspartia veldig ty­
delege på at mange former for transport medfører miljø­
problem. Forbrenning av olje og gass fører til klimagass­
utslepp. Vegtrafikken er den dominerande kjelda til lokal
luftforureining og støy. Derfor vil regjeringspartia føre

2006
2032 3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv.
ein aktiv politikk for å sørgje for at folk ikkje blir utsette
for helseskadeleg forureining. Vi seier også at dei nasjo­
nale måla for luftkvalitet skal liggje fast.
I tillegg meiner vi at Regjeringa må utarbeide ein stra­
tegisk handlingsplan for å innfri det nasjonale støymålet
innan 2010. Det betyr å redusere støyplagene med 25 pst.
i forhold til 1999­nivået. For mange menneske som i dag
får problem som følgje av støy, vil dette bety veldig my­
kje.
Fleirtalsregjeringa har varsla ein gjennomgang av av­
giftssystemet for bilar, som òg statsråden var innom, og
ho sa at dette vil komme i samband med statsbudsjettet for
2007. Vi ønskjer altså å innrette systemet på ein slik måte
at det vil lønne seg å kjøpe miljøvennlege og sikre bilar.
Det ligg jo da til rette for at vi innfører eit CO 2 ­element i
eingongsavgifta, slik at bilar med små utslepp vil bli pre­
fererte. Dette er ei avgiftsomlegging som har vore på gang
lenge, og Arbeidarpartiet bad fleire gonger i førre periode
om ikkje den sitjande regjeringa kunne komme med ei
endring i avgiftssystemet.
For å dempe presset på vegnettet og redusere utsleppa
frå biltrafikken er det heilt avgjerande at vi byggjer ut kol­
lektivtrafikken slik at den er moderne, attraktiv og brukar­
vennleg. I statsbudsjettet for 2006 brukte vi 200 mill. kr
til såkalla særskilde tiltak til kollektivtransporten. Dette er
pengar som går til små og store tiltak, der det blir lagt til
rette for betre kollektivtrafikk i våre mest befolkningstette
område. I tillegg fekk fylkeskommunane eit betydeleg
økonomisk lyft gjennom auke i overføringane til kommu­
nane. Nokre av desse 5,7 milliardar kr vil nok òg bli bruk­
te til å gjere kollektivtrafikken enda meir attraktiv. Særleg
i Oslo, der Arbeidarpartiet, SV, Kristeleg Folkeparti og
Venstre har pressa byrådet til å føre ein god politikk når
det gjeld kollektivtrafikken, ser vi gode resultat. Stadig
fleire reiser kollektivt, og i tida framover vil det bli opna
nye T­banestrekningar og sett inn nytt og moderne mate­
riell. Ei slik satsing vil sannsynlegvis føre til endå fleire
kollektivreisande i framtida.
Elles er eg absolutt einig i at det må leggjast mykje be­
tre til rette for syklistar, for tilrettelegging for sykkel har
vore eit forsømt område gjennom mange år. Heldigvis er
det no mykje større merksemd og fokus på dette området.
I ein debatt om transportsektoren og miljøet er det
vanskeleg å komme utanom jernbanens betyding. Kvar
einaste dag fraktar NSB 120 000 passasjerar inn og ut av
Oslo. I denne salen er det frå Stortingets nest største parti
fremma forslag om betydelege kutt for NSB, kutt i storlei­
ken 2 milliardar kr. Slike kutt ville ført til ei rasering av
togtilbodet i austlandsområdet, med den konsekvensen at
fleire ville blitt tvinga over til privatbil. Det er veldig vik­
tig at vi står saman om den auka jernbanesatsinga og kol­
lektivsatsinga.
Bård Hoksrud (FrP) [11:53:08]: Etter å ha hørt fore­
gående taler hadde jeg tenkt å starte med å si at jeg opple­
ver at interpellanten og dagens regjering ønsker en for­
holdsvis lik utvikling, hvor man ved bruk av pisk kan få
folk bort fra å bruke bilen som transportmiddel til og fra
jobb osv. Fremskrittspartiet ønsker heller å ha en annen
tilnærming til hvordan vi skal løse de utfordringene vi står
overfor, og de problemstillingene vi ser. Vi tror at utbyg­
ging av infrastruktur og det å se på avgiftssystemet er til­
tak som er viktige hvis man skal gjøre noe med de utfor­
dringene man ser i forhold til miljøproblematikken.
Jeg synes også det er viktig å ha med seg når man pra­
ter om at kollektivtransport er veldig viktig, at det faktisk
er mange barnefamilier som har flere barn, og som er av­
hengige av å levere barn i den ene barnehagen og så i den
andre barnehagen. Da er det kanskje ikke så enkelt å kun­
ne bruke det offentlige kollektivtilbudet, da er man helt
avhengig av å bruke privatbilen for å få levert barn i skole
og barnehage.
Jeg tror det er umulig å sikre et skikkelig, godt utbygd
kollektivtilbud i hele landet med mindre denne regjerin­
gen ønsker å putte inn langt mer midler enn det jeg er
overbevist om at den noen gang vil kunne klare. Det har
jeg svært liten tro på. Jeg vet også at det er skolebussen
som er det eneste kollektivtilbudet mange steder rundt
omkring i distriktene. Da tror jeg heller ikke at man kan
satse ensidig på kollektivtransport og kollektivutbygging.
Fremskrittspartiet mener den beste måten å redusere
utslippet på er å sørge for god infrastruktur i form av godt
utbygde veier og samferdselsnett i hele landet. En slik ut­
vikling vil sikre mindre utslipp fra bilen, fordi man slipper
å kjøre på dårlige utbygde veier som gjør at man får økt
utslipp, fordi man bruker mer drivstoff, osv. På mange av
stamveiene våre er det unødig mye drivstoffutslipp fra
tungtransporten, fordi de kjører på så enormt dårlige veier
-- de må bruke masse energi og ressurser på å kjøre opp og
ned på de dårlige veiene. Jeg synes det også er viktig å ha
med seg, når vi diskuterer det vi nå gjør, at bilindustrien i
løpet av de siste 20 årene har fått til en kraftig reduksjon i
utslipp fra bilene sine. Det er en utvikling som har ført til
langt mer miljøvennlige biler enn det vi hadde tidligere.
Da er det et paradoks at Norge har en av Europas dårligste
og eldste bilparker, som forurenser langt mer enn de nye
og moderne bilene man nå får kjøpt på markedet. Det å ha
en av Europas eldste bilparker mener jeg har vært en villet
politisk utvikling i form av det skatte­ og avgiftssystemet
som det dessverre har vært bred enighet om blant det po­
litiske flertallet på Stortinget. Man kan derfor spørre seg
hvor opptatt man virkelig egentlig er av å gjøre noe med
klimaet, når man velger et slikt avgiftssystem som det vi
har i dag. Jeg har registrert at Regjeringen har signalisert
at det skal komme en avgiftsomlegging i forbindelse med
statsbudsjettet for 2007, noe foregående taler også fulgte
opp. Men jeg har også registrert at det nå er tydelige sig­
naler som viser at dette blir utsatt til ut i 2007. Det kunne
være greit å få en avklaring på om denne regjeringen har
tenkt å legge fram en omlegging av avgiftssystemet i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2007, eller om dette er
noe som kommer senere.
Øyvind Halleraker (H) [11:57:07]: Det er en viktig
sak representanten Sahl tar opp her i dag. Kollektivtrans­
porten er et felt som er svært aktuelt for nytenking.
Bondevik II­regjeringen tok denne utfordringen og gjen­
nomførte mange viktige tiltak. Jeg registrerer at statsrå­

3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv. 2033
2006
den i dag trekker fram mange av de prosjektene som ble
igangsatt av Bondevik II­regjeringen, og at hun har mer­
ket seg at dette etter hvert begynner å vise resultater, ikke
minst her i byen. Her i byen kan det vel neppe være ferje­
rabatten som gir utslaget.
Kollektivtransportsatsingen til den forrige regjeringen
ble altså styrket med 1,5 milliarder kr, godt og vel, utover
den ambisjonen som man la til grunn i sitt regjeringsdo­
kument. Det er imponerende. Vi fikk også den første stor­
tingsmeldingen om kollektivtrafikk noensinne, og vi fikk
innført tiltak på skatte­ og avgiftssiden som bidro til kost­
nadslettelser, og som dermed kunne gi et bedre tilbud til
passasjerene. Belønningsordningen som også har blitt en
stor suksess i de store byområdene, har vist gode resulta­
ter. Jeg kunne fortsette å nevne tiltak som har virket godt,
og som det blir en stor utfordring for den sittende regje­
ring å følge opp, for her var det store ambisjoner. Det blir
interessant å se om viljen til å satse ambisiøst er til stede.
Noen svar har vi fått fra statsråden i dag, men de skal føl­
ges opp med penger og handling. I den sammenheng er
vel ikke oppfølgingen av Nasjonal transportplan innenfor
jernbane noe særlig å vise til.
I internasjonal transportpolitikk er det fokusert sterkt
på alternativ til tradisjonelle transportbærere, som etter
hvert begynner å få dårlig plass i transportsystemene. Det
gjelder luftrom, det gjelder på vegene, og det gjelder det
tradisjonelle jernbanenettet. For mange av disse relasjo­
nene er høyhastighetstog blitt svaret og løsningen. Ek­
sempelvis kan jeg nevne at på strekningen Paris--Lyon var
det på slutten av 1970­tallet 1 800 passasjerer pr. dag. I
dag er det nesten ikke flytrafikk igjen på strekningen, for­
di man har fått et tilbud med miljøvennlige høyhastighets­
tog. Det samme gjelder relasjonen Paris--Brussel, og jeg
kunne nevne mange slike relasjoner. Det som er spesielt
med dette, er at i Norge flyr vi nesten ti ganger mer enn
man gjør i land vi kan sammenlikne oss med, i forhold til
folketallet. Forklaringen er selvsagt manglende motor­
vegnett, altså et vegnett som gjør det til et alternativ. Der­
med velger vi heller flyet.
Jeg har tillatt meg å nevne en spennende visjon.
Mellom Bergen og Stavanger er det i dag som kjent ingen
jernbane, derimot går det 36 fly hver dag; det stilles til
disposisjon 4 000 flyseter. Vegtransporten er vanskelig og
tar fire og en halv time i beste fall, fordi vegen er kronglet.
Med et høyhastighetstog kunne man greid strekningen på
én time. Jeg syns dette er en type visjoner som vi kanskje
bør tørre å tenke, tørre å nevne, kanskje særlig ettersom
det nå er over hundre år siden representanter i denne sal
løftet inn Bergensbanen som det helt avgjørende for å bin­
de Sør­Norge sammen, et prosjekt som den gangen kostet
mer enn et helt statsbudsjett.
Jeg forventer ikke at statsråden skal ha noe svar på det­
te i dag. Jeg tillater meg imidlertid å nevne det som en
spennende tanke og som en visjon som jeg syns hører
hjemme i en debatt om fornyede og moderne transportløs­
ninger.
John Thune (KrF) [12:02:15]: Kristelig Folkeparti
vil ha et klart miljømessig perspektiv på samferdselssek­
toren. Norge bør bli et foregangsland innenfor miljøvenn­
lig samferdsel. Det vi trenger, er langsiktige og reelle sat­
singer på miljøvennlige og trafikksikre transportløsnin­
ger.
Hvorfor er det så viktig å handle nå? Og kan vi ikke
overlate ansvaret til hver enkelt innbygger eller til andre
stater som forurenser mer enn oss?
Først og fremst mener Kristelig Folkeparti at vi som
politikere har et etisk ansvar: Konsekvensene av våre kli­
mautslipp vil gå ut over de fattige i verden og kommende
generasjoner. Forvalteransvaret handler om en mer rett­
ferdig fordeling av ressurser, men også om ansvar. Norge
må ta miljøvennlige valg nettopp i solidaritet med de fat­
tige. Våre egne klimautslipp må reduseres, og det må ar­
beides internasjonalt for at andre land skal ta sitt ansvar.
Dersom vi mener at på lang sikt bør mulighetene til å
slippe ut klimagasser fordeles med en lik andel pr. inn­
bygger, og ønsker å stabilisere konsentrasjonen av klima­
gasser i atmosfæren på et akseptabelt nivå, vil konsekven­
sen være at Norge bør redusere sine utslipp med om lag to
tredjedeler i løpet av en femtiårsperiode.
Det er ikke et godt motargument at Norge er et lite
land, og at våre utslipp utgjør en liten andel av totalen.
Situasjonen så langt er at de fleste land er små, og at hvert
enkelt lands klimautslipp teller lite i et globalt perspektiv.
Derfor må svært mange land delta om vi skal få ned de
globale utslippene.
Norge er et land i en unik posisjon, og det er de rike og
industrialiserte landene som må gå foran i bestrebelsene
på å redusere utslippene. Disse landene har stått for største­
delen av de historiske menneskeskapte utslippene, og de
har ressurser til å bære kostnadene ved å gå først. Ut fra
en slik betraktning må et velstående land som Norge være
villig til å gjøre sin del av innsatsen for å redusere de glo­
bale utslippene av klimagasser.
Dessuten kan Norge fungere som en rollemodell i kli­
maarbeidet. Hvis Norge f.eks. kan utvikle teknologier
som viser at det går an å produsere olje og gass, alumini­
um, silisium og sement uten vesentlige utslipp av klima­
gasser, vil dette kunne ha betydning for hvordan andre
land vil utvikle sine regelverk for klimagassutslipp.
Verden vil måtte redusere sine utslipp av klimagasser
kraftig, og i den forbindelse vil det bli et marked for
klimavennlige teknologier. Det kan derfor gi et konkur­
ransefortrinn for norske næringer å gå tidlig inn for å ut­
vikle slike løsninger.
Som nevnt er utslipp fra vegtrafikken en viktig utslipps­
kilde i svært mange kommuner. Dette er også utslipp som
fortsatt øker. Mange biler bruker mindre drivstoff enn tid­
ligere, men denne effekten er blitt mer enn oppveid av at
folk har flere og større biler enn før. Luftfarten bidrar også
betydelig til vekst i utslippene. Utslipp fra fly er, som
kjent, også flere ganger verre enn utslipp fra bil.
Tiden for å satse miljøvennlig er nå -- fordi klimaet kre­
ver det, og fordi statsledere og forbrukere er opptatt av
det. Vi ser at det er en holdningsendring på gang. Presi­
dent Bush brukte store deler av sin «State of the Union»­
tale til å snakke om miljøvennlig drivstoff. I EU diskute­
res mulighetene for å bytte ut tradisjonell bensin og diesel

2006
2034 3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv.
med biodrivstoff. Stadig flere forbrukere er villige til å
satse på miljøvennlige kjøretøy. Vi ser at en storsatsing på
hydrogenbiler er på gang. Statoil, Hydro, SINTEF og
mange kommuner, som Fredrikstad med sine biogassbus­
ser, og fylkeskommuner står bak en slik storsatsing. Stor­
tinget må være med på å forsterke denne satsingen, slik at
vi får mer miljøvennlige biler. Noen av våre riksveger,
som rv. 22 og rv. 111, er så sterkt trafikkert og ulykkesbe­
lastet at det er farlig å gå eller sykle langs disse. Derfor må
vi legge til rette for flere gang­ og sykkelveger og mer kol­
lektivtrafikk. Vi må ha visjoner, og vi må sette visjonene
ut i livet. Vi må gi folk mulighet til å velge miljøvennlig.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:07:00]: Interpellanten
reiser viktige problemstillingar i interpellasjonen til sam­
ferdsleministeren.
Det er ei stor utfordring korleis vi skal lykkast med å
skape ei utvikling innanfor transportsektoren for å møte
dagens behov utan å øydeleggje moglegheitene for at
kommande generasjonar skal få dekt behova sine.
Interpellanten nemnde ei rekkje tiltak og strategiar i
innlegget sitt med tanke på å få ein meir miljøvennleg
transport. Senterpartiet deler langt på veg alle dei syns­
punkta som vart sette fram frå representanten frå Kriste­
leg Folkeparti.
Tradisjonelt har Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti
stått kvarandre nær i samferdslepolitikken, og etter denne
runden og så langt i denne interpellasjonsdebatten har eg
god tru på at vi skal få til eit godt og konstruktivt samar­
beid i denne fireårsperioden.
I innlegget sitt gav statsråden ei grundig utgreiing om
Regjeringa sin politikk. Det vart også understreka at det
skal satsast på fleire frontar, som statsråden sa. Det vitnar
om ein offensiv politikk, og det viser at dette er eit sat­
singsområde for Regjeringa.
Eg skal bruke resten av innlegget mitt til å snakke om
ein av Noregs viktigaste naturressursar, nemleg naturgass.
Noreg er ein betydeleg gassnasjon, og Senterpartiet mei­
ner at det må satsast målretta for å auke den innanlandske
bruken av naturgass. Bruk av gass i transportsektoren vil
gi betydelege miljøgevinstar. Spesielt i større byar er mil­
jøbelastinga fra transportsektoren stor. Det har fleire av
dei som har hatt ordet før meg, vore inne på. Gassdrivne
bussar og bilar har om lag 60 pst. lågare utslepp av NO x
og om lag 10 pst. lågare utslepp av CO 2 enn dieseldrivne
køyrety. Dei har null utslepp av SO 2 , minimalt utslepp av
partiklar og sot og halvert støynivå. Fleire land i Europa
har sett i gang utbyggingsprogram for naturgassbussar.
Senterpartiet meiner at minst fem større byar i Noreg i
løpet av ein tiårsperiode skal ha naturgass som drivstoff
for hovudtyngda av bussane og for ein vesentleg del av
annan offentleg transport. Tiltak for å nå dette målet kan
vere statleg støtte til infrastruktur og momsfritak ved kjøp
av slike køyrety.
Kysttransporten står for om lag 40 pst. av dei norske
utsleppa av nitrogenoksid. Over 90 pst. av desse utsleppa
kan fjernast ved å ta i bruk naturgass i kystflåten. I tillegg
vil CO 2 ­utsleppa bli reduserte med om lag 30 pst., og
svovelutsleppa blir eliminerte. Driftserfaringane frå No­
regs -- og verdas -- første naturgassdrivne ferje i Møre og
Romsdal er svært gode. Fem nye gassferjer er under byg­
ging, og det er også svært positivt at det på sambandet
Molde--Vestnes no er krav om at det er gassferjer som skal
trafikkere dette sambandet i åra som kjem.
Senterpartiet meiner at det i løpet av neste tiårsperiode
bør vere minst 15 gassdrivne ferjer og 15 andre gassdrivne
skip, som t.d. forsyningsskip, i drift i landet vårt.
For å få ein meir miljøvennleg bilpark har Senterpartiet
teke til orde for ein betydeleg auke i vrakpantordninga, og
for at det skal bli rimelegare å importere nye og miljø­
vennlege bilar.
I Soria Moria­erklæringa er det fleire tiltak for ein of­
fensiv kollektivtrafikk. Eg skal berre nemne kort innfø­
ring av ungdomskort med 50 pst. rabatt, ein auke i på­
skjønningsordninga for kollektivtransport og prioritering
av framkommelegheit for kollektivtrafikken i dei store
byane. Auka satsing på jernbane og betring av tilbringar­
tenestene og bestillingsrutene i distrikta er også viktig
med tanke på ei meir berekraftig utvikling innanfor sam­
ferdslesektoren.
Lars­Henrik Michelsen (V) [12:12:01]: Jeg er enig
med de talerne som har sagt at dette temaet som interpel­
lanten reiser, er ett av de viktigste i vår tid.
Klimatrusselen og avhengigheten av ikke­fornybare
energikilder må tas på dypeste alvor. Både klimatrusselen
og transportsektorens ensidige avhengighet av olje blir
mer og mer synlig. Stadig flere truede arter og et heftigere
og varmere vær minner oss på det faktum at dagens sam­
funn på langt nær er bærekraftig.
Veksten i Asia og i andre deler av verden fører til at det
forbrukes mer og mer fossil energi -- fossil energi, som bi­
drar til store lokale miljøødeleggelser og store klimagass­
utslipp. Denne utviklingen svekker miljøet og folks leve­
vilkår og kan på lang sikt også true det økonomiske
grunnlaget for svært mange mennesker. Hovedgrunnen er
at de delene av kloden som er i vekst, tar i bruk gårsda­
gens energi­ og transportløsninger. Alternativene er ikke
tilgjengelige for majoriteten av verdens befolkning.
Transport er viktig. Transport er selve nerven i et sam­
funn. Uten transport stopper handelen med varer, verdi­
skapingen, folks muligheter til å møtes og levende lokal­
samfunn. Derfor er det viktig at vi i Norge legger til rette
for løsninger som sikrer at vi kan transportere varer og
mennesker, at økonomien og strukturen i samfunnet blir
opprettholdt, og at miljøet blir tatt vare på for framtidens
generasjoner. Et mål må være at vi i Norge kan utvikle
løsninger for framtiden som kan komme en hel verden til
gode.
Å ta kostnadene ved å utvikle alternativene er noe fat­
tige land i den tredje verden ikke har ressurser til. Samti­
dig er det gjerne de som blir rammet hardest av klimaend­
ringene, og som har dårligst evne til å omstille seg fra da­
gens fossilavhengige transportsektor. Derfor er det viktig
at vi i Norge bidrar med et løft for teknologisk utvikling
og systemendringer innen transport. Samtidig må vi sørge
for at våre egne utslipp blir redusert, og være en pådriver
innen internasjonale miljøavtaler, slik at vi kan få et bre­

3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv. 2035
2006
dest mulig engasjement for miljøet. Denne strategien kre­
ver imidlertid et betydelig løft, både teknologisk og øko­
nomisk.
Det ble nevnt tidligere at for om lag hundre år siden
gjennomførte en et gigantisk løft i denne salen. Da fikk
Venstre med hårfin margin igjennom Bergensbanen. Det­
te var en visjon som -- som det er blitt sagt -- kostet mer
enn et statsbudsjett. Det viste at det er mulig å tenke store
tanker, men det krever politisk vilje. Og tiden er nå inne
for å tenke nye og store tanker.
Skal de norske forpliktelsene i Kyoto­avtalen bli opp­
fylt, er det viktig å feie for egen dør. Kollektivtrafikken og
jernbanen må i større grad bli konkurransedyktig og at­
traktiv i forhold til privatbilen og flyet.
En av Venstres store politiske seire er den rekordstore
styrkingen av kollektivtrafikken som Bondevik II­regje­
ringen gjennomførte, med ca. 4 milliarder kr mer til kol­
lektivtransport i perioden 2002--2005. Et av løftene var
bl.a. en bybane i Bergen, der en gav grønt lys for første
byggetrinn. Venstre mener det er viktig at man utvikler
dette til å gjelde hele Bergen by, og at bybane også blir tatt
i bruk i andre byer som skjelettet i det framtidige kollek­
tivtilbudet.
Jernbanen ser ut til å tape i konkurransen med flyet.
Derfor må driften av jernbanen bli effektivisert, og det må
satses på en bane som kan tilfredsstille et økende krav om
kortere reisetid, økt frekvens og økt komfort. Det er derfor
særlig viktig å prioritere utbygging av dobbeltspor og leg­
ge til rette for høghastighetsbaner tilpasset norske for­
hold. Jeg likte veldig godt den visjonen som ble reist tid­
ligere, om høghastighetsbane på strekningen Bergen--Stav­
anger. Jeg tror det er viktig at man tenker slike store tan­
ker, for å løse de enorme utfordringene som man står
overfor i transportsektoren.
Norges aller viktigste bidrag i kampen mot miljøfor­
urensning og klimaendringer er utvikling av miljøtekno­
logi og nullutslippsløsninger. Både teknologi­ og mar­
kedsutvikling for hydrogen som drivstoff er svært viktige
bidrag for et renere miljø. Innen landbasert transport har
ledende norske industriaktører hundreårig kompetanse
med produksjonsteknologi for hydrogen. Hydrogenvisjo­
nen må virkelig tennes.
Jeg vil avslutte med å si at Norge har alle muligheter til
å spille en nøkkelrolle innen ny teknologi, og at vi i inter­
nasjonalt miljøsamarbeid har gjort en god innsats. Men
det er viktig at man løfter blikket og får satt i gang større
tanker enn kun å bygge ut norske veger.
Irene Johansen (A) [12:17:24]: Å bidra til en bære­
kraftig utvikling er noe av det viktigste vi kan jobbe for
også innenfor transportsektoren. Flere steder i landet er
det små og store prosjekter som bidrar til en mer
miljøvennlig transportsektor, og jeg tror det er veldig vik­
tig å løfte fram disse og få til en forsterket satsing på dem,
slik at vi får hevet transportsektorens bidrag til en bære­
kraftig utvikling.
Jeg har lyst til å trekke fram miljøprosjektet biogass­
busser i Fredrikstad. I mangel av naturgass på Østlandet
satte man i Fredrikstad i gang et prosjekt der ønsket var å
benytte biogass fra et avløpsrenseanlegg til drivstoff. I
dag er det fire biogassbusser i drift i Fredrikstad, og de
ønsker å utvide til tolv.
Fordelene med biogass er betydelige. Det har også
vært nevnt her tidligere i debatten. Biogass er pr. i dag den
mest miljøvennlige gass til bruk i busser, lastebiler og pri­
vatbiler. Det er en ren, forurensningsfri og fornybar gass.
Reduksjonspotensialet for NO x , partikler og støy er bety­
delig. Spesifikke utslipp er allerede lavere enn framtidige
krav. Støynivået er redusert med nesten det halve for det
menneskelige øret, og det er veldig positivt for nærmiljø­
et, holdeplasser og boliggater med lav fart.
Biogassmotorer er kommersielt tilgjengelige. Sjåføre­
ne opplever tilnærmet like kjøreegenskaper på dieselmo­
torer og gassmotorer. Bruk av gass i busser og tyngre kjø­
retøyer fører til vesentlige reduksjoner i utslipp, som sagt.
Disse lokale utslippene representerer en ulempe for sam­
funnet gjennom sykefravær, redusert arbeidsproduktivitet
og behandlingskostnader i helsevesenet.
Det er viktig at Regjeringen følger opp SFTs krav om
at en viss andel av drivstoffet som selges, skal være bio­
drivstoff. I tillegg må vi vurdere å videreutvikle investe­
ringsstøtten, slik at biogass på lik linje med naturgass kan
erstatte diesel som drivstoff. Andre virkemidler kan være
fortsatt fritak for CO 2 ­avgift og autodieselavgift.
Biogassbussene veier på grunn av gassmotoren mer
enn ordinære dieselbusser. Det gjør at vektårsavgiften blir
høyere for disse bussene enn for andre busser. I forbindel­
se med Regjeringens varslede omlegging av avgiftssyste­
met i mer miljøvennlig retning vil det være naturlig å vur­
dere en omlegging også av dette.
Biogassprosjektet i Fredrikstad er et miljøvennlig pro­
sjekt, som kan tjene som forbilde slik at andre deler av
landet også kan sette i gang slike tiltak. Vi ønsker å støtte
opp om dette prosjektet og bidra til at det utvikler seg vi­
dere i positiv retning.
Et annet viktig mål for å bidra til en bærekraftig utvik­
ling innenfor transportsektoren er å sørge for en forsterket
utbygging av jernbanen og kollektivtrafikken. Regjerin­
gen har satt seg høye mål i så måte ved å satse 1 milliard
kr mer pr. år, som det står i Soria Moria­erklæringen. I til­
legg utredes nå muligheten for høyhastighetsbane, som
andre har vært inne på her i dag. Det vil kunne gi interes­
sante perspektiver for en bærekraftig utvikling innenfor
transportsektoren, så denne utredningen ser vi fram til
med spenning. En sterkere satsing på jernbanen hvert år
har vi stor tro på.
Jan Sahl (KrF) [12:21:16]: Jeg vil takke for en god,
spennende og konstruktiv debatt. Jeg merker meg at det i
veldig stor grad er enighet om de viktigste tiltakene. Jeg
opplever at det er et driv i Stortinget i retning av å ta mil­
jøutfordringene i transportsektoren på alvor.
Jeg vil minne om noe også representanten Øyvind Hal­
leraker var inne på, at Bondevik II­regjeringen satte seg
høye mål når det gjaldt å øke kollektivtransporten og satse
midler på å få fram miljøvennlige drivstoff. Jeg vil utford­
re den nåværende samferdselsminister til å komme med
en oppfølger til den kollektivmeldingen -- som var den

Trykt 15/5 2006
2006
2036 3. mai -- Interpellasjon fra repr. Sahl om miljøbelastningene fra transportsektoren mv.
første i historien -- som den forrige regjeringen la fram.
Kanskje vi i løpet av perioden kan få en oppfølging av den
der vi ser hva som har skjedd, og der vi setter oss nye mål
for kollektivsatsingen framover.
Så er det altså ikke slik som statsråden antydet så vidt,
og som ikke minst Fremskrittspartiet trakk fram, at
Kristelig Folkeparti kun er opptatt av pisk. Da er vi i
Kristelig Folkeparti i så fall misforstått. Tvert imot er vi
opptatt av å legge ut gulrøtter for den enkelte person som
skal ut og reise, slik at man velger de miljøvennlige alter­
nativene.
Vi sa ikke at vi skulle slutte å bygge veier, og at vi vil
piske bilistene bort fra bilene. Tvert imot sa vi at biler og
fly er helt nødvendige som transportmiddel, spesielt i Dis­
trikts­Norge. Vi trenger gode veger, og vi skal -- sammen
med Fremskrittspartiet -- fortsatt bygge gode veger. Jeg vil
strekke ut en hånd til Fremskrittspartiet og si at utbygging
av bedre veger også kan være med på å senke miljøtrusse­
len, slik de selv også understreket. Men vi må ikke stanse
der. Vi kan ikke bygge oss ut av miljøutfordringene. Vi er
også nødt til å se på andre virkemidler i tillegg til det.
Vi fikk en god og positiv utfordring fra Torstein Rudi­
hagen fra Arbeiderpartiet. Og det er helt sant: Vi har vel­
dig mye til felles med de rød­grønne på dette området, og
vi vil framover gjerne være med og samarbeide og finne
gode løsninger for miljøet.
Jeg vil også gi ros til representanten Øyvind Haller­
aker, som lanserte forslaget om en høyhastighetsbane
Bergen--Stavanger. Det er flott at noen tenker store tanker
av og til. I Kristelig Folkeparti vil vi gjerne være med på
å bringe denne tanken videre. Det er et enormt prosjekt.
Men la oss se på hvilke muligheter som ligger der, og hva
som kan være løsningen i den nære framtid og på noe sikt.
Jeg takker for en positiv debatt og inviterer til samar­
beid om miljøet i framtiden.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:24:22]: Eg vil òg
takke for ein god debatt, og eg opplever at det er full støtte
i Stortinget til Regjeringa sitt arbeid, som ikkje berre
inneber ei satsing på kollektivtransport, men ei brei sat­
sing for at alle, òg i dei delane av landet der kollektivtra­
fikken verken er eller vil verte tilfredsstillande utbygd,
skal kunne få incentiv til å opptre på ein måte som tener
miljøet.
Det har vore fleire gode innspel, og eg har notert flittig.
Bård Hoksrud hadde eit direkte spørsmål om Regjerin­
ga kjem med ei omlegging av avgiftssystemet i 2007­bud­
sjettet. Ja, det har Regjeringa varsla, og det kjem Regje­
ringa til å kome med. Mellom anna diskuterer me ei om­
legging av eingongsavgifta på bil, slik at det vert billigare
å kjøpe bilar som brukar mindre drivstoff og er meir mil­
jøvenlege.
Me flyr meir enn i andre land, vart det sagt frå Haller­
aker, og det er rett. Dei som reiser ein del i Noreg, veit at
det er store avstandar, og at landet er tynt folkesett saman­
likna med mange andre land i Europa og elles i verda. Me
er få menneske spreidde over store område, og eg trur at
det er ei hovudårsak til at me nyttar fly i større grad enn
mange andre.
Regjeringa har sett i gang ei utgreiing om høghastig­
heitsbane der både Oslo--Bergen og andre aktuelle strek­
ningar vert vurderte. Det er ei spanande utgreiing. Eg ser
fram til at ho kjem på bordet, for å sjå om det på nokre av
dei strekningane der fly i dag er nærast einerådande, finst
moglegheit for å tenkje i litt andre baner og finne konkur­
ransedyktige transportmiddel som er meir miljøvenlege
enn fly.
Det er sjølvsagt til dels rett at det å få betre standard på
vegane, vil få ned forbruket av drivstoff. Men at det beste
tiltaket for å redusere utsleppet er å byggje betre vegar, er
kanskje å dra det vel langt. Eg trur me må ha ein meir
samansett strategi, men der det å byggje betre vegar òg er
ein viktig bit.
I Sverige har bioetanol vorte ein stor suksess. 50 000
miljøbilar rullar no rundt på svenske vegar. I mars var
15 pst. av alle nye bilar miljøvenlege og gjekk på det så­
kalla E85­drivstoffet, som har 85 pst. bioetanol og 15 pst.
bensin. Regjeringa vil medverke til eit gjennomslag for
dette miljøvenlege drivstoffet òg i Noreg. Det å kutte av­
giftene på bioetanol vil bidra til at det raskt kan verte løn­
samt for oljeselskapa å tilby E85­drivstoffet i Noreg. Vi
kjem tilbake til denne saka i revidert. Men det vil òg vere
ein viktig strategi for at folk flest kan få ei moglegheit til
å køyre miljøvenlege bilar.
Presidenten: Dermed er dagens kart handsama ferdig.
Ber nokon om ordet etter § 37 a i forretningsordenen?
-- Møtet er slutt.
Møtet slutt kl. 12.30.