2006
1966 27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv.
Møte torsdag den 27. april kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 65):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om over­
gangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­
landa mv.
(Innst. S. nr. 130 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 9
(2005­2006))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Sonja Sjø­
li, Inge Lønning og Martin Engeset om endringer i
regelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter
for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og
syke barn
(Innst. S. nr. 127 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:20
(2005­2006))
3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin
Engeset om utvidelse av ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd
(Innst. S. nr. 128 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:40
(2005­2006))
4. Referat
Presidenten: Fra Senterpartiets stortingsgruppe fore­
ligger søknad om sykepermisjon for representanten Lars
Peder Brekk fra og med 27. april og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Anna Ceselie Brustad, innkalles
for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Anna Ceselie Brustad er til stede og vil
ta sete.
Representanten Odd Einar Dørum vil framsette et pri­
vat forslag.
Odd Einar Dørum (V) [10:02:16]: På vegne av re­
presentantene Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim,
Trine Skei Grande og meg selv framlegger jeg et forslag
om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn­ og
videregående skole.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om over­
gangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­
landa mv. (Innst. S. nr. 130 (2005­2006), jf. St.meld. nr. 9
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40
minutter, og at den blir fordelt med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter statsrådens
innlegg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Rune Henriksen (A) [10:03:32] (ordfører for sa­
ken): Arbeidet mot sosial dumping og andre uregelmes­
sigheter i arbeidslivet blir prioritert av Regjeringen. Et av
virkemidlene i så måte er overgangsreglene for arbeidsta­
kere fra de nye EØS­landene, som vi behandler i dag.
Da Stortinget behandlet konsekvenser av EØS­utvidel­
sen i 2004, forutså man at problemstillingene rundt sosial
dumping først og fremst ville være en utfordring ved tje­
nesteyting, dvs. når arbeidere fra de nye EØS­landene ar­
beider på oppdrag i Norge for en hjemlig arbeidsgiver.
Det ble likevel ansett som nødvendig å ha overgangsord­
ninger for arbeidstakere fra de nye EØS­landene som på
individuell basis ønsker å bo og arbeide i Norge. De ve­
sentligste bestemmelsene er krav om oppholdstillatelse,
at arbeidstakeren skal ha norske lønns­ og arbeidsvilkår
og heltidsstilling. Innenfor disse rammene har innvand­
ringen fra de nye EØS­landene vært positiv og har bidratt
med sterkt etterspurt arbeidskraft i Norge. Innvandringen
fra de nye EØS­landene har siden 1. mai 2004 faktisk vært
høyere i Norge enn i Sverige, som ikke har overgangsord­
ninger. Dette viser at overgangsordningene ikke er til hin­
der for arbeidsinnvandring, men at de er gode virkemidler
mot sosial dumping.
Frykten for såkalt velferdsturisme har vært ubegrun­
net, da det viser seg at velferdsordningene i bare liten grad
blir brukt av innvandrere fra de nye EØS­landene. I sine
merknader uttrykker likevel Fremskrittspartiet bekymring
for at man skal få en negativ bruk av norske velferdsord­
ninger. De ber om at man skal foreta en gjennomgang av
velferdsordninger som arbeidstakere fra EØS­landene og
deres familier kan bli omfattet av.
De faktiske erfaringene vi har med dagens ordninger,
viser at det er liten grunn til bekymring. Bruken av ord­
ningene er liten, og vi må ha med oss i regnskapet at her
har vi først og fremst med solide skatteytere å gjøre
-- voksne, ferdigutdannede mennesker som har heltidsstil­
linger og norsk lønn.
Det som derimot kan bli en utfordring, er situasjonen
som kan oppstå om Fremskrittspartiet får gjennomslag for
sin familiepolitikk, der alle tilskudd og støtteordninger til
barnefamilier skal deles ut i kontanter uten at de er knyttet
opp til bruk av f.eks. barnehager. Komiteens flertall ser
ikke i dagens situasjon behov for den gjennomgangen
som Fremskrittspartiet foreslår. Jeg vil derimot anbefale
Fremskrittspartiet å foreta en gjennomgang av sin egen
politikk på feltet.
Som nevnt innledningsvis er det slik at de største pro­
blemene knyttet til sosial dumping er de man ser i forbin­
delse med tjenesteyting av utsendte arbeidstakere. Vi har

27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv. 1967
2006
sett østeuropeiske bygningsarbeidere som må pante flas­
ker for å få penger til mat, arbeidere som blir snytt for
lønn, som blir tilbudt usle boforhold og lange arbeidsda­
ger. Det er en samlet komite som ser behovet for tiltak mot
sosial dumping.
I brev til komiteen varsler statsråden at en rekke tiltak
mot sosial dumping vil bli presentert i revidert nasjonal­
budsjett for 2006. Dette er en håndfast oppfølging av Re­
gjeringens prioriteringer i arbeidet mot sosial dumping,
svart arbeid og andre uregelmessigheter og ulovligheter i
arbeidslivet.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:06:49]: Jeg registrerer
at foregående taler var opptatt av at Fremskrittspartiet
skulle gå gjennom sitt program. Det gjør vi med jevne
mellomrom. Det programmet vi har lagt fram denne gan­
gen, som vi gikk til valg på, er et meget godt program,
som representanten burde studere nøye. Da ville det kun­
ne komme mange gode løsninger fra den kanten også.
Det er med glede jeg registrerer at overgangsordninge­
ne for arbeidstakere fra de nye EØS­landene hittil har fun­
gert etter hensikten. Jeg er også glad for at flertallet øns­
ker å videreføre dagens overgangsordninger.
Fremskrittspartiet påpekte ved forrige behandling av
denne saken at det var unødvendig å innta en offensiv
holdning for raskt å liberalisere reguleringene for arbeids­
innvandring for å sikre høykvalifisert innvanding fra de
nye EU­områdene.
Fremskrittspartiets medlemmer støttet innføringen av
overgangsregler for arbeidsinnvandring for åtte av de ti
nye EU­landene, og understreket at det var oppsiktsvek­
kende at Regjeringen hadde forholdt seg så passiv i for­
hold til hvilke utfordringer utvidelsen av arbeidsmarkedet
kunne føre til i Norge.
Jeg har merket meg at det i St.meld. nr. 9 pekes på at
overgangsordningene kan ha hjulpet til med å redusere det
uregistrerte arbeidet, og at kontrollen som er utført av Ar­
beidstilsynet, har avdekket manglende arbeidstillatelse
for tilsatte i norske eller norskregistrerte virksomheter.
Ifølge St.meld. nr. 9 fikk totalt 37 200 personer fra de
nye EØS­landene arbeidstillatelse i 2005 -- en økning på
ca. 30 pst. i forhold til 2004. Økningen året før var på
40 pst. Omtrent halvparten av de tillatelsene som ble gitt
i 2005, var fornyelser. Fremskrittspartiet anser at en ytter­
ligere økning må forventes dersom overgangsordningene
blir avskaffet.
I sine merknader i Innst. S. nr. 149 for 2003­2004 pekte
medlemmene fra Fremskrittspartiet sammen med Senter­
partiet på at de aller fleste vesteuropeiske land strammet
inn i sine velferdsytelser «i frykt for at de skal bli mis­
brukt av velferdsturister fra de nye medlemslandene». De
samme medlemmene konstaterte at utvidelsen på sikt
kunne føre til at norske borgere stod i fare for å få et dår­
ligere velferdstilbud, og at dette ville være en uheldig
konsekvens.
I St.meld. nr. 9 påpekes det at velferdsordninger som
sykepenger, dagpenger og sosialhjelp er blitt lite eller så
godt som ikke benyttet, mens Statistisk sentralbyrå peker
på at barnetrygd, engangsstønad ved fødsel og kontant­
støtte blir en del benyttet. Fremskrittspartiet mener at det­
te gir grunnlag for en grundig gjennomgang av de norske
velferdsordningene med tanke på avgrensninger og even­
tuelle tilpasninger i forhold til en eventuell økt innvand­
ring fra EØS­land, også med tanke på utviklingen ved
eventuelle bortfall av overgangsordninger på et senere
tidspunkt.
Jeg registrerer at en rekke land i Europa nå vurderer å
fjerne overgangsordningene for arbeidsinnvandring fra de
nye EØS­landene, samtidig som de nye landenes arbeids­
markeder og økonomi utvikler seg i positiv retning og
gjør behovet for å søke arbeid i andre land mindre. En slik
utvikling kan etter min mening føre til et mindre behov
for overgangsordninger i framtiden, samtidig som beho­
vet for ny arbeidskraft i Norge kan øke, og innslaget av ar­
beidstakere fra EØS­land kan ha positiv virkning på det
norske arbeidsmarkedet. Foreløpig anser imidlertid vi det
for nødvendig å videreføre ordningene, og vi mener at de
siste to årene har vist at de fungerer etter hensikten. For å
forebygge en negativ utvikling av bruk av norske vel­
ferdsordninger og for å hindre mistenkeliggjøring av
fremmede arbeidstakere, særlig i en tid uten overgangs­
ordninger og spesielle tiltak i markedet, fremmer Frem­
skrittspartiet forslag om en gjennomgang av velferdsord­
ningene med sikte på en tilpasning som kan bidra til en
overflødiggjøring av overgangsordninger i framtiden.
Jeg tar opp forslagene nr. 1 og 2 fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Martin Engeset (H) [10:10:41]: I denne saken er det
nødvendig å løfte blikket for å forstå hva dette dypest sett
dreier seg om. Gjennom utvidelsen av EU med ti nye
medlemsland og 75 millioner nye EU­borgere fra 1. mai
2004 utviklet EU seg til å bli det fremste freds­, demokra­
ti­ og velferdsprosjekt som verden så langt har sett. Som
et ledd i frigjøringen fra kommunistiske diktaturer og ar­
mod søkte en rekke tidligere østblokkland en forankring i
EU for å sikre seg mot fremtidige maktovergrep, fremme
demokrati og legge grunnlaget for vekst, fremgang og håp
om en bedre fremtid. Og flere land er underveis.
Når historien om dette om noen år skal skrives, er jeg
overbevist om at den vil slå fast at nettopp dette var en his­
torisk viktig begivenhet, som bidrog til å løfte millioner
av mennesker ut av fattigdom, forfølgelse og elendighet.
Det er i dette perspektivet vi bør se den foreliggende sak
«om overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye
EØS­landa».
Norge som nasjon står overfor mange store utfordrin­
ger i årene fremover. En av de største er å sikre tilstrekke­
lig arbeidskraft til både privat og offentlig sektor. Dette vil
være en helt avgjørende forutsetning for om vi skal greie
å skape fortsatt vekst og fremgang, og for hvorvidt vi skal
greie å trygge velferdssamfunnets basistjenester innenfor
helse­ og omsorgssektoren. Gjennom EØS­avtalen har
næringslivet i Norge full tilgang til dette store og utvidede
markedet. For et lite land som Norge med bare 4,6 milli­
oner innbyggere er det helt avgjørende for å trygge vår

2006
1968 27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv.
velferd og våre arbeidsplasser at våre bedrifter og vårt
næringsliv har mulighet til full frihandel og samhandel
med et slikt stort marked. Denne friheten og disse mulig­
hetene strekker seg heldigvis langt utover bare det som
kan begrunnes ut fra et økonomisk eller næringsmessig
behov. EU og EØS­avtalen gir hver enkelt innbygger i
Norge unike muligheter til å søke arbeid, bosette seg og
skape seg en ny og spennende fremtid i et annet land i vår
del av verden. Mange er de som benytter seg av denne
muligheten.
Nylig var komiteen på en studietur til Spania, hvor ti­
tusener av nordmenn har bosatt seg på fast basis. Denne
friheten, som vi etter hvert tar som en selvfølge, må selv­
følgelig også gjelde andre veien: for borgere i EØS­land
som ønsker å arbeide i og flytte til Norge. Denne frie be­
vegelighet i Europa, også for mennesker, er en grunnpilar
i EU­samarbeidet. Det er derfor gledelig å registrere at det
er en samlet komite som uttrykker en positiv holdning til
arbeidsinnvandring. Ja til og med Fremskrittspartiet, som
lenge har vært en bremsekloss, er nå på glid i riktig ret­
ning og fastslår i sine merknader at
«innslaget av arbeidstakere fra EØS­land kan ha en
positiv virkning på det norske arbeidsmarkedet».
Det er bra.
Vi vet at det i mange sektorer allerede er vanskelig å
finne kompetent arbeidskraft. Beregninger har vist at
Norge i 2010 vil mangle 220 000 personer for å dekke be­
hovet for arbeidskraft. Behovet i kommunal sektor alene
vil kreve alle som nå er i et utdanningsløp. Selv om frem­
tidsscenarier er beheftet med stor usikkerhet, er dette så
alvorlig at vi må ta det på alvor. Vi bør derfor legge til
grunn at konkurransen om tilgjengelig arbeidskraft blir
hardere i årene fremover. Offentlig og privat sektor vil i
stadig sterkere grad konkurrere om arbeidskraften. Dette
er en konkurranse som verken privat eller offentlig sektor
har råd til å tape. Nettopp derfor bør vi legge forholdene
best mulig til rette for at vi skal evne å tiltrekke oss ar­
beidskraft fra de nye EU­landene.
De gode økonomiske tidene Norge nå opplever med
kraftig reduksjon i arbeidsledigheten etter fire års borger­
lig styre, trues dersom tilgangen på arbeidskraft stopper
opp. Det hadde ikke vært mulig å bygge 30 000 nye boli­
ger i fjor uten arbeidsinnvandring. Lønns­ og kost­
nadspresset hadde også blitt betydelig sterkere, og mange
bedrifter hadde måttet si nei til mange oppdrag. Tusenvis
av norske arbeidsplasser hadde blitt utrygge.
Norge kan nok dessverre ikke forvente noen perma­
nent tilgang til vår egen arbeidskraftreserve fra EU­lande­
ne, bl.a. fordi den økonomiske veksten i Øst­Europa er
langt sterkere enn veksten i de vestlige EU­landene og
den tilgangen på arbeidskraft Norge opplever nå, nok kan­
skje bare er midlertidig. Mange av disse menneskene som
er her for tiden, vil nok etter hvert forlate Norge for å ta
del i den økonomiske veksten og velstandsutviklingen
som skjer i deres eget hjemland.
Det er interessant å merke seg at vi i konklusjonen om
å avvikle overgangsordningene har støtte fra Den euro­
peiske faglige samorganisasjonen. De slår nemlig fast at
begrensningene i bevegelighet for arbeidskraften fra de
nye medlemslandene står i strid med grunnleggende ret­
tigheter for enkeltmennesket, og mener målet må være fri
bevegelighet innen hele den utvidede unionen. Ja, nett­
opp, så godt kan det sies. Når årets 1. mai­markering er
rett rundt hjørnet, er det på sin plass å uttrykke et håp om
at også norsk fagbevegelse snarest mulig lander på samme
konklusjon.
Karin Andersen (SV) [10:16:04]: Det er riktig at
Norge trenger arbeidskraft. Det er helt riktig at arbeids­
innvandring er viktig og nødvendig for Norge, og SV har
vært en sterk talsperson for at vi skal legge til rette for mer
arbeidsinnvandring. Men det må gjøres på en slik måte at
det er en fordel for begge parter.
Det er helt riktig at de overgangsordningene vi nå har,
er en mekanisme som Norge har valgt å bruke i en periode
fordi vi ser utviklingstrekk i vårt eget arbeidsmarked som
er bekymringsfulle. De er knyttet til situasjonen rundt so­
sial dumping. Det er den eneste grunnen til at SV mener
at vi skal ha slike overgangsordninger. Når vi ser på utvik­
lingen gjennom de siste åra etter at overgangsordningene
ble innført, ser vi at de ikke har hindret folk i å komme til
Norge og jobbe. De har også vært med på å sikre at folk
har fått gode lønns­ og arbeidsvilkår. I forhold til å kunne
tiltrekke seg arbeidskraft i framtida, slik som Engeset nå
beskrev -- at den konkurransen kanskje kan bli veldig hard
framover, fordi det skjer en dynamisk utvikling også i
mange andre land -- så vil jo en av de konkurransemeka­
nismene vi har her i Norge, kunne være at vi tilbyr folk
god lønn og trygge arbeidsvilkår. Det er faktisk også det
som har sivilisert dette samfunnet, tror jeg, og det som har
vært den viktigste forutsetningen for at vi i dag har en vel­
ferdspolitikk og en velferdsmodell som Europa ser til som
den nordiske velferdsmodellen. Bærebjelken i den model­
len har vært at vi har greid å sikre folk flest gode lønns­
og arbeidsvilkår, noe som har gjort at man også har kun­
net bidra til fellesskapet og til å trygge sin egen helse og
sitt eget liv. I tillegg viser det seg jo at denne modellen
faktisk også er av de økonomisk sett mest vellykkede i
verden. Derfor er det i hvert fall fra vår side sett helt av­
gjørende viktig at når vi nå åpner opp og får et mer globa­
lisert arbeidsmarked, må vi sikre at de mekanismene som
har gjort at Norge er et godt land å bo i og til og med har
en veldig vellykket økonomi, holdes på plass. Da er det
viktig at vi inntil vi får på plass sterkere mekanismer som
kan sikre oss mot sosial dumping, som vil bryte opp dette
som er bærebjelken i vårt samfunn, velger å si: ja, vi be­
holder overgangsordningene en stund til.
Så har jeg fra SVs side lyst til å understreke at dette
ikke dreier seg om at man deler ulike EU­borgere inn i
forskjellige klasser, for å si det sånn. Jeg har hatt kontakt
med ambassader fra noen av de nye EU­landene som har
påpekt dette, og som sier at jo, de ser at i praksis hindrer
ikke dette arbeidsinnvandring til Norge, men hos dem
oppfattes det slik. Da har jeg fra vår side lyst til å under­
streke veldig sterkt at det ikke er hensikten. Hensikten vår
er å sikre at de arbeidstakerne som kommer til Norge
gjennom denne ordningen, får gode lønns­ og arbeidsvil­
kår, slik at de ikke blir utnyttet, men også at vi holder på

27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv. 1969
2006
plass den sosiale veven og den sosiale kapitalen det er,
som er helt nødvendig for å holde på plass den velferds­
staten vi har.
Dette er på en måte en liten flik av en veldig viktig sak
som vi må jobbe videre med, og som Regjeringen har vars­
let at de vil komme med tiltak i forhold til. Det dreier seg
om at vi må få på plass mange tiltak mot sosial dumping,
for det er en utvikling i arbeidsmarkedet nå der f.eks.
håndverksbedriftene sier til oss at det begynner å bli sånn
at det er bare de som jukser, og kjeltringene, som vinner
fram. Ærlige folk kan ikke drive småbedrifter lenger.
Sånn kan vi altså ikke ha det. De sier også at en annen
virkning av dette vil være at det vil bli langt større lønns­
forskjeller hvis vi ikke greier å stoppe dette. Det vil slå
rett inn i lønningsposen for de aller fleste arbeidstakerne i
dette landet hvis vi ikke greier å stoppe det. I tillegg vil det
bli flere helsefarlige arbeidsplasser hvis vi ikke greier å
kontrollere dette på en bedre måte enn i dag. Det vil bli en
tapssituasjon både for landet, for folk flest og også for næ­
ringslivet, selvfølgelig, for da kommer vi inn i en negativ
spiral i forhold til den positive spiralen som norsk økono­
mi og norsk samfunn er i i dag. Derfor ønsker vi i dag å
gå inn for disse overgangsordningene. Men når tiltak mot
sosial dumping er på plass, ønsker vi å avvikle disse så
raskt som mulig.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:21:16]: Det
er positivt at arbeidstakere fra EØS­land kommer til
Norge for å arbeide. Vi trenger flere hender i bl.a. bygg­
og anleggsbransjen og i landbruksnæringen. Innvandret
arbeidskraft gjør det mulig for oss å opprettholde et høyt
aktivitetsnivå, samtidig som lønnsutviklingen er moderat
og prisutviklingen begrenset. Dette er ikke minst viktig
for å bevare eksportnæringenes konkurransemuligheter.
Arbeidsinnvandring er imidlertid ikke bare en fordel
for «oss». Arbeidsinnvandring gir også mange familier i
de nye EØS­landene muligheter til å legge seg opp penger
ved å arbeide i Norge i en periode.
På 1950­ og 1960­tallet var det f.eks. ikke få familie­
fedre fra Sørlandet som reiste til Amerika, arbeidet som
«floorleggere» og sparte opp tilstrekkelige midler til at
husdrømmer og ønsker om bil kunne realiseres ved retur
til Norge. For Kristelig Folkeparti er det grunnleggende
viktig og en forutsetning for at arbeidsinnvandring kan
sies å være forsvarlig og ønskelig, at innvandret arbeids­
kraft tilbys norske lønns­ og arbeidsvilkår. Vi kan f.eks.
ikke akseptere at polske og latviske arbeidere gis en lønn
i Norge som tilsvarer hva de ville fått utbetalt i hjemlan­
det. En slik praksis ville vært uverdig for de utenlandske
arbeidstakerne og uheldig for utviklingen på det norske
arbeidsmarkedet.
Jeg er glad for at arbeids­ og inkluderingsministeren
viser et stort engasjement for å finne tiltak som forhindrer
sosial dumping.
Det er etter Kristelig Folkepartis mening svært viktig
at dette problemet adresseres ut fra et bredt sett av virke­
midler. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet må ha til­
strekkelige ressurser og kompetanse, og etter Kristelig
Folkepartis mening er det nødvendig å gi tilsynene mulig­
heter for å ilegge tvangsmulkt ved manglende oppfølging
av vedtakene etter allmenngjøringsloven.
Overgangsordningene for arbeidstakere fra nye EØS­
land har så langt fungert etter hensikten. De er administra­
tivt enkle, med gjennomgående kort saksbehandlingstid.
Og jeg vil påpeke at både LO og NHO i høringene på
Stortinget har uttalt at overgangsordningene ikke er til
hinder for å skaffe nødvendig arbeidskraft. Overgangs­
ordningene er et viktig virkemiddel for å sikre utenlands­
ke arbeidstakere forsvarlige lønns­ og arbeidsvilkår i Nor­
ge. Vi vet at arbeidsgivere i enkelte tilfeller har tilbudt
utenlandske arbeidere en urimelig lav lønn, og det er nød­
vendig å kunne forhindre dette.
Etter Kristelig Folkepartis mening må overgangsord­
ningene videreføres fram til vi har flere virkemidler mot
sosial dumping på plass. Det er positivt at Regjeringen tar
sikte på å komme tilbake til dette allerede i revidert nasjo­
nalbudsjett, og det er i den forbindelse naturlig at Stortin­
get på ny vurderer behovet for videreføring av overgangs­
ordningene. For Kristelig Folkeparti er det ikke et mål at
overgangsordningene skal vare ut hele treårsperioden.
Overgangsordningene gjelder ikke for tjenesteytere,
selvstendig næringsdrivende og bedriftsetableringer. All­
menngjøringsloven avhjelper til en viss grad dette, men
etter min og Kristelig Folkepartis mening er det særlig
viktig at Regjeringen arbeider med tiltak mot sosial dum­
ping for de grupper av arbeidstakere som ikke omfattes av
overgangsordningene.
Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at man fra
politiske myndigheters side prioriterer arbeidet for seriø­
sitet i arbeidsmarkedet høyt. Skal målet om gode arbeids­
vilkår for alle som arbeider her i landet, nås, må Regjerin­
gen ha god kontakt med alle arbeidslivets parter. Vi for­
venter at det etableres en god kontakt med både arbeids­
giver­ og arbeidstakersiden om disse spørsmål, og at også
andre arbeidstakerorganisasjoner enn LO lyttes til.
Jeg viser til innstillingen og ser fram til en ny debatt
om arbeidsinnvandring og sosial dumping i forbindelse
med framleggingen av revidert nasjonalbudsjett.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:26:16]: Det er ulike vur­
deringer i denne salen av velsignelsene av et åpent, euro­
peisk arbeidsmarked. Jeg hører ikke med til dem som de­
ler EUs Lisboa­strategier om at Europas vekstkraft best
gjenskapes gjennom en ytterligere liberalisering av den
økonomiske politikken og arbeidsmarkedet. Tjenestedi­
rektivet kommer sikkert til å bli en ny og vanskelig sak,
som vi skal diskutere når prosessene i EU er sluttført.
Muligens tjener den frie flyt av arbeidskraft, varer og
tjenester næringslivets konkurransekraft. I en situasjon
hvor lønnsnivået i enkelte av de nye EU­landene er mange
ganger lavere enn i Norge, er det klart det er gevinster å
hente for dem som bare ser på lønnsbudsjettene og kost­
nadene ved produsert vare. De som derimot også er opp­
tatt av de tradisjoner vi har for utjamning og likeverdighet
mellom ulike grupper her i landet, har langt større grunn
til bekymring. Det er ingen grunn til å være stolt av hvor­
dan vi har tatt imot mange av de østeuropeiske arbeidssø­
kerne her i landet så langt, tvert om.

2006
1970 27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv.
I stortingsmeldingen viser Regjeringen til at vi har be­
tydelig arbeidsinnvandring til Norge nå. 37 200 personer
fra de nye EØS­landene fikk arbeidstillatelse i 2005, noe
som er en økning på 30 pst. fra 2004.
Overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye
EØS­landene som Norge på samme måte som mange av
EU­landene valgte å innføre etter utvidelsen av EU i
2004, har altså på ingen måte stengt grensene. Tvert om:
Norge er et av de landene som tar imot flest arbeidsinn­
vandrere, og vesentlig flere enn vårt naboland Sverige,
som har valgt ikke å innføre overgangsordninger.
Jeg ser at representanter for den polske fagbevegelsen
vurderer de norske overgangsreglene som mer liberale
enn reglene i en del andre land. Mest interessant er det
likevel at Norge vurderes som lettere tilgjengelig for pol­
ske innvandrere enn Sverige, som står uten overgangsre­
gler. Det er fordi Sverige har andre virkemidler, først og
fremst gjennom organisasjonsmessig kontroll av arbeids­
markedet, som regulerer arbeidsinnvandringen.
I Senterpartiet er vi tilfreds med at Regjeringen, og nå
stortingsflertallet, ønsker å videreføre overgangsordnin­
gene. Kravene om arbeidstillatelse for individuelle ar­
beidstakere før de begynner å arbeide, har i praksis langt
fra vært noe virkemiddel for å stenge arbeidssøkere ute fra
landet. Kravet om at arbeidstakere skal gis norske lønns­
og arbeidsvilkår og som hovedregel heltidsstilling, er helt
nødvendig for å sikre skikkelige vilkår for dem som kom­
mer hit, og for å unngå sosial dumping.
Så sier kritikerne om våre overgangsordninger at de bi­
drar til at det letes etter smutthull for å unngå kravene. Ja
vel. Useriøse arbeidsgivere og firmaer som driver med ut­
leie av arbeidskraft, tøyer regelverket, eller bryter det be­
visst, for å kunne hente inn arbeidskraft som gis langt dår­
ligere vilkår enn det overgangsreglene forutsetter. NHO
bruker dette som begrunnelse for å avvikle ordninger de
betegner som unødvendig byråkrati. Men de to kanskje
mest berørte NHO­foreningene, Byggenæringens Lands­
forening og Servicebedriftenes Landsforening, skiller lag
med moderorganisasjonen og støtter forslaget om forlen­
gelse. Det er jeg glad for. Disse organisasjonene ser, som
Regjeringen og komiteflertallet, behovet for å få etablert
langt sterkere ordninger for å unngå sosial dumping før vi
fjerner overgangsreglene.
Jeg registrerer at Høyre og Venstre ønsker å framstå
som mer rendyrkede liberalister gjennom å være talsmenn
for et helt åpent arbeidsmarked innenfor EØS­området
-- «utenlandske arbeidstakere utgjør en ressurs som vi ikke
har råd til å si nei til», heter det. Så legger også disse par­
tiene til at alle som jobber i Norge, skal ha skikkelige
lønns­ og arbeidsvilkår. Ja, det er godt vi er enige om det,
men det er nok også viktig da å være klar over at vi skaffer
ikke alle som kommer til Norge, skikkelige lønns­ og ar­
beidsvilkår uten å ha en politisk vilje til å sikre det. Det
hjelper ikke å si at alle skal være velkommen til Norge, og
at de bør få samme vilkår som vi har, dersom ikke norske
myndigheter aktivt bidrar til å legge til rette for det, og at
det kommer før vi åpner arbeidsmarkedet. Så jeg er glad
for at man i hvert fall ikke har tatt dette ut i form av egne
forslag.
I Senterpartiet mener vi rett og slett det er nødvendig å
videreføre overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye
EØS­landene. Vi har ikke et arbeidsmarked som pr. i dag
viser tilstrekkelig modenhet til å sikre disse arbeidstaker­
ne likeverdige vilkår i det norske arbeidsmarkedet. Vi ser
derfor fram til at Regjeringen nå skal legge fram forslag
mot sosial dumping, som vi får når vi skal behandle revi­
dert nasjonalbudsjett. Det blir kanskje en større prøve
også i denne sal på den vilje vi har til å gjøre ord til hand­
ling, og til å sikre at vi ønsker folk velkommen, men på
vilkår som både ivaretar verdigheten til dem som kom­
mer, og som sikrer et norsk arbeidsmarked som fortsatt
bygger på de prinsipper vi legger til grunn her i landet.
André N. Skjelstad (V) [10:31:50]: Det er beklage­
lig at Regjeringen vil beholde dagens overgangsordnin­
ger. Venstre mener det er på tide å fjerne overgangsregle­
ne. Siden arbeidsinnvandringen fra øst har vist seg ikke å
true norske arbeidsplasser eller velferdsordninger, blir
overgangsreglene en ren rangering av borgerne i EØS­
samarbeidet i første­ og annenrangs borgere.
Ifølge UD delte norske myndigheter ut mer enn 37 000
arbeidstillatelser i 2005, noe som er 33 pst. flere enn i
2004. Trass i denne merkbare arbeidsinnvandringsøknin­
gen går arbeidsløsheten i Norge ned. Tall fra Aetat viser
at arbeidsløsheten i bygg­ og anleggsbransjen, som er den
bransjen som trolig er mest utsatt for arbeidsinnvandring,
har gått ned hele 19 pst. det siste året.
Størrelsen på arbeidsinnvandringen følger situasjonen
i arbeidsmarkedet. Land med store arbeidskraftbehov får
flere arbeidsinnvandrere enn land med små arbeidskraft­
behov. Det er denne dynamikken som har gjort at Norge
de to siste årene har mottatt flere østeuropeere enn Sveri­
ge, men langt færre enn f.eks. Irland.
Regjeringen sier i sin stortingsmelding at arbeidsmar­
kedet her i Norge er forventet å bli bedre i år, noe som kan
tilsi at overgangsordningene bør kunne oppheves uten ve­
sentlige negative effekter for arbeidsmarkedet. Grunnen
til at Regjeringen vil beholde overgangsordningen, er at
den er redd for at dette vil kunne fremme en utvikling av
mer uryddige forhold på arbeidsmarkedet, sosial dum­
ping, så lenge man ikke har på plass tiltak som kan mot­
virke dette. Da kan jeg gjerne liste opp de tiltakene vi al­
lerede har mot sosial dumping i dag: Arbeidstilsynet og
Petroleumstilsynet fører tilsyn med virksomheter som
følger vilkårene for arbeids­ og oppholdstillatelse, vi har
også ILO­konvensjon 94, vi har en utvidet rapporterings­
plikt til Sentralskattekontoret for Utenlandssaker, vi har
handlingsplan mot økonomisk kriminalitet og svart ar­
beid, allmenngjøringsordningen, og til slutt en meldeplikt
etter utlendingsloven som ennå ikke er trådt i kraft, og en
intensjon om krav til id­kort i byggebransjen. Da er spørs­
målet: Hvor mange flere tiltak trenger vi for å få bukt med
sosial dumping?
Venstre vil understreke at det er en klar forutsetning at
alle som arbeider i Norge, skal ha skikkelige lønns­ og ar­
beidsvilkår, og at det må føres nøye kontroll med at gjel­
dende regelverk for lønnsbetingelser og arbeidsmiljø
overholdes. Men vi mener at vi allerede har tiltak som kan

27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv. 1971
2006
motvirke dette, ved at arbeidsinnvandrere og arbeidstake­
re må følge de norske spilleregler som gjelder for alle ar­
beidstakere her i landet, i tillegg til spesifikke regler som
gjelder for arbeidsinnvandrere. Å gjøre det vanskeligere
for EØS­borgere å komme hit til Norge kan være en grunn
til at flere utnytter og «gjemmer» seg unna myndighetene
og jobber svart. Venstre tror at ved å åpne grensene slik at
forholdene blir like for alle, vil noen av problemene for­
svinne.
Venstre mener derfor at det er på tide å fjerne over­
gangsreglene, slik at muligheten for å bo og arbeide i
Norge blir lik for alle EØS­borgere.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:35:13]: Jeg
synes at det har vært en interessant og god debatt å lytte
til. De fleste innleggene handler om å veie for og mot, og
spørsmålet som stilles, er på mange måter: Er det flest ar­
gumenter for eller flest mot å videreføre overgangsord­
ningene? Mitt utgangspunkt og Regjeringens utgangs­
punkt er at det er gode argumenter både for å videreføre
overgangsordningene og for å oppheve dem.
Norge har fra sommeren 2003 vært inne i en høykon­
junktur. Arbeidstakerne fra de nye EØS­landene har dek­
ket opp deler av et økende behov for arbeidskraft. Om lag
37 000 arbeidstillatelser ble gitt i 2005. Antall tillatelser
har økt ytterligere hittil i 2006. Nær halvparten av tillatel­
sene i 2005 var fornyelser. Et økende antall blir her over
lengre tid, og det samme ser vi når det gjelder bosetting.
Tilstrømningen har redusert omfanget av flaskehalspro­
blemer i det norske arbeidsmarkedet og fremmet den øko­
nomiske veksten.
Overgangsordningene har etter Regjeringens syn vir­
ket etter hensikten. De bidrar til ryddige forhold for ar­
beidstakerne med hensyn til lønns­ og arbeidsvilkår, og
hindrer ikke tilgangen på nødvendig arbeidskraft til ar­
beidsgiverne. En opphevelse av overgangsordningene nå
ville også tatt fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet et
viktig kontrollverktøy.
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet rapporterer at de
i stor utstrekning støter på problemstillinger knyttet til
lønns­ og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere. Til­
synenes erfaring er at mange arbeidstakere ikke får de vil­
kår de har krav på. Særlig gjelder dette for utsendte ar­
beidstakere som kommer hit sammen med sin utenlands­
ke arbeidsgiver i forbindelse med tjenesteoppdrag. Disse
benyttes i mange bransjer, men det er i byggebransjen det
er flest eksempler på til dels svært dårlige lønns­ og ar­
beidsvilkår. Når overgangsordningene oppheves, vil de
individuelle arbeidstakerne være omfattet av de samme
reglene når det gjelder lønn, som de som i dag gjelder for
de utsendte arbeidstakerne, dvs. allmenngjøring av tariff­
avtaler, i den utstrekning partene velger å bruke dette vir­
kemidlet.
Regjeringen mener derfor samlet sett at det er for tidlig
å oppheve overgangsordningene nå. Før vi opphever over­
gangsordningene, mener vi at vi må få på plass flere tiltak
som hindrer uakseptable lønns­ og arbeidsvilkår for uten­
landske arbeidstakere. Alle som jobber i Norge, skal ha
skikkelige vilkår, og Regjeringen vil føre en offensiv po­
litikk for å oppnå dette. Vi vil derfor arbeide aktivt for å
styrke tiltakene mot sosial dumping, på en rekke områder.
I dette arbeidet samarbeider vi nært med arbeidslivets par­
ter. I stortingsmeldingen har vi gitt en beskrivelse av de
utfordringene vi ser for oss når det gjelder dette, og i mel­
dingen omtaler vi også en lang rekke tiltak som det kan
være aktuelt å sette i verk. Som jeg har varslet komiteen
om, er dette noe vi planlegger å komme grundig tilbake til
allerede i revidert nasjonalbudsjett i mai. Når overgangs­
ordningene i lys av dette arbeidet og på bakgrunn av situa­
sjonen i arbeidsmarkedet ikke lenger anses som nødven­
dige eller ønskelige, vil ordningene oppheves. Jeg vil ar­
beide for at det kan skje i løpet av den kommende treårs­
perioden.
Fremskrittspartiet har i innstillingen foreslått at det
foretas en gjennomgang av alle de norske velferdsordnin­
gene som omfatter arbeidstakere og familiemedlemmer
fra EØS­land som oppholder seg eller arbeider i Norge,
og at man på bakgrunn av en slik gjennomgang legger
fram en sak for Stortinget. Med den kunnskapen vi har nå
om arbeidsinnvandring fra de nye EØS­landene, er det
ikke grunnlag for å hevde at det er en utstrakt bruk av
norske velferdsgoder. For eksempel mottok kun seks per­
soner fra de nye EØS­landene sosialhjelp fra EØS­utvi­
delsen til 31. desember 2004. En rapport fra Statistisk
sentralbyrå med tall fra 2005 vil foreligge sommeren
2006. Når rapporten fra SSB foreligger, vil vi ha et godt
grunnlag for å kunne danne oss et klarere bilde av bruken
av disse godene og eventuelle behov for endringer eller
nye retningslinjer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:40:22]: Noen av oss
kommer direkte fra et møte med byggenæringen i Oslo og
omegn. Der fikk vi høre flere klare eksempler på brudd på
sikkerhetsbestemmelser ute på arbeidsplassene, og da
spesielt hos utenlandske bedrifter. Man klager på mang­
lende kontroll fra Arbeidstilsynet, og det må være åpen­
bart at det skal være samme regelverket som gjelder på ar­
beidsplasser for utenlandske bedrifter som for norske be­
drifter. Håndhevelsen av sikkerhetskontroller skjer veldig
ofte ved Arbeidstilsynets oppmøte på arbeidsplassene.
Jeg vil spørre ministeren om han vil ta initiativ til at man
har et spesielt fokus på utenlandsk arbeidskraft og uten­
landske bedrifter som er etablert i byggenæringen, slik at
man kan komme brudd på sikkerhetsvilkårene til livs.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:41:19]: Jeg er
enig med replikanten i at det er en veldig sentral problem­
stilling som tas opp. Det er ingen tvil om at byggebransjen
er en av de bransjene der utfordringene er aller størst og
Arbeidstilsynets rolle er helt sentral. Derfor har også Ar­
beidstilsynet sett at man er nødt til å prioritere arbeidet
overfor utenlandsk arbeidskraft og utenlandske firma i
Norge. Arbeidstilsynet er nå nylig omorganisert på den

2006
1972 27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv.
måten at tilsynet er flyttet til Trondheim, og vi har fått et
mindre direktorat og større regionkontor. Vi har altså for­
søkt å styrke det ytre apparatet. I den sammenhengen har
man organisert seg slik i Arbeidstilsynet at man har en
egen enhet som jobber med utenlandske arbeidstakere,
som et særlig prioritert område. Jeg er opptatt av å styrke
deres muligheter til å gjøre en god jobb i tiden som kom­
mer.
Martin Engeset (H) [10:42:37]: Jeg er glad for at
statsråden hadde en såpass balansert tilnærming i sitt inn­
legg i forhold til at det åpenbart er både positive og nega­
tive elementer knyttet til dagens ordning.
Jeg tenkte å ta opp i denne replikken et spørsmål som
er nevnt i innstillingen, og som vi fra Høyres side lenge
vurderte om vi skulle gå inn for eller ikke. Vi landet på å
stå sammen med flertallet. Det er det spørsmålet som
Kristelig Folkeparti reiser i sin særmerknad, på side 7 i
innstillingen, hvor de trekker frem det virkemidlet at «Ar­
beidstilsynet og Petroleumstilsynet bør gis hjemmel for å
ilegge tvangsmulkt ved manglende oppfølging av vedtak
etter allmenngjøringsloven» -- for eksempel. Er det et
spørsmål som statsråden vurderer i sammenheng med de
tiltak han har til hensikt å presentere i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett, eller er det et tiltak som han ikke
oppfatter som aktuelt, siden hans parlamentariske grunn­
lag i Stortinget ikke har støttet det i denne innstillingen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:43:52]: Det er
absolutt blant de tiltakene vi mener er aktuelle, og som vi
har til vurdering når vi jobber med denne helhetlige gjen­
nomgangen av tiltak mot sosial dumping som vi skal pre­
sentere for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Det er
fra flere hold pekt på at det hemmer Arbeidstilsynet og
Petroleumstilsynet i deres arbeid at de ikke har adgang til
den type sanksjoner, at det er mye merkelig som skjer i
deler av denne bransjen, og at når man må oversende sa­
ken til politiet, bruker man for lang tid. Det går for lang
tid før man får iverksatt reaksjoner. Derfor har vi det vel­
dig seriøst til vurdering, men har altså ikke konkludert en­
nå, noe som vi vil gjøre i revidert nasjonalbudsjett.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:44:58]:
Kristelig Folkeparti er svært opptatt av å sikre gode lønns­
og arbeidsvilkår også for de arbeidstakere som defineres
som tjenesteytere og selvstendig næringsdrivende. De
omfattes ikke av overgangsordningene, men hjelpes til en
viss grad av den såkalte allmenngjøringsloven, som påbyr
tarifflønn i visse områder i visse bransjer. Allmenngjø­
ringsloven er et viktig virkemiddel mot sosial dumping,
og for å sikre at loven overholdes, må tilsynsmyndighete­
ne ha mulighet til å sanksjonere lovbrudd. Kristelig
Folkeparti mener derfor at tilsynet må gis mulighet til å
ilegge tvangsmulkt ved manglende oppfølging av vedtak
etter allmenngjøringsloven.
Kan statsråden utdype det litt mer enn hva han gjorde
i svaret til representanten fra Høyre?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:45:52]: Jeg
tror jeg langt på vei vil si meg enig i den beskrivelsen som
representanten Woie Duesund her kommer med, og at det,
som sagt, er tunge argumenter for å innføre slike sank­
sjonsmuligheter. Men jeg ber om forståelse for at vi nå
holder på å jobbe med en helhetlig tiltakskjede, som gjør
at Regjeringen ikke har konkludert endelig i det spørsmå­
let.
Jeg legger merke til Kristelig Folkepartis synspunkter
i saken og tar selvfølgelig disse med meg når vi nå skal
«dra det hele sammen» ganske raskt i Regjeringen og,
som sagt, presentere det for Stortinget i revidert nasjonal­
budsjett.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Svein Roald Hansen (A) [10:46:56]: Representan­
ten Dagfinn Sundsbø sa at det var ulike syn i denne salen
på hensiktsmessigheten av det han kalte en liberalisering
av mulighetene for å ta arbeid på tvers av landegrensene i
Europa, og det har han jo rett i, men det er også slik at det
er litt uinteressant, fordi vi jo har frasagt oss retten til å be­
stemme om flere europeere skal få muligheten til å jobbe
i Norge. Den avgjørelsen er det andre som tar for oss, og
vi må håndtere det på en fornuftig måte.
Det denne saken viser, er at det som har skjedd så
langt, er positivt for norsk økonomi. Det samme kommer
det meldinger om fra Tyskland -- og fra Storbritannia, for
den saks skyld.
Det prinsippet som ligger til grunn for muligheten til å
ta arbeid i land i hele EØS­området og bosette seg der,
eller studere der, eller bosette seg der som pensjonist, er
det prinsippet at man da skal behandles som om man var
innbygger av det landet. Det tror jeg er et prinsipp vi alle
kan være enige om er fornuftig. Det skaper trygghet. Det
er også det som gjør at det er viktig å unngå sosial dum­
ping, altså unngå at noen kommer hit og jobber og ikke
blir behandlet som om de var nordmenn når det gjelder
lønns­ og arbeidsvilkår. Det er det grunnleggende prinsip­
pet.
Det er også dette prinsippet som gjør at -- og det er
egentlig derfor jeg har bedt om ordet -- de som bosetter
seg i Spania permanent eller deler av året, nyter godt av
spanske velferdsordninger, som f.eks. legebesøk uten
egenandel og en del medisiner uten egenandel. Derfor er
det interessant at Fremskrittspartiet, som jo har egne par­
tilag blant disse miljøene i Spania, her i Norge vil ha en
gjennomgang av norske velferdsordninger, rettigheter
som altså spanjoler eller personer fra andre europeiske
land skal nyte godt av fordi de jobber her eller bosetter seg
her. Det som da også hadde vært litt interessant, hadde
vært om de hadde sagt det samme til sine velgere i Spania.
Men der hører vi noe annet. Der hører vi at spanjolene bør
lære seg norsk, slik at de kan betjene oss på en bedre måte
hvis vi er der nede. Det er altså Fremskrittspartiets typiske
janusansikt: Ett budskap for de velgerne som er i Norge,

27. april -- Overgangsordningane for arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv. 1973
2006
og et annet budskap for de velgerne som befinner seg i
Spania.
Martin Engeset (H) [10:50:05]: Jeg er glad for at
denne debatten har vist at det er relativt bred, for ikke å si
meget bred, enighet om at overgangsordningene skal av­
vikles. Det vi faktisk diskuterer, er når det skal skje. Det
ligger jo i sakens natur at overgangsordninger er nettopp
overgangsordninger. De er aldri ment å skulle være per­
manente, og man diskuterer faktisk tidspunktet for når de
skal avvikles.
Vi har landet på den konklusjonen -- etter å ha vurdert
det grundig -- at tiden er moden for å avvikle overgangs­
ordningene, men jeg har respekt for at andre kan vurdere
det annerledes.
Regjeringen varsler jo at de allerede i revidert nasjo­
nalbudsjett kommer med en rekke tiltak mot sosial dum­
ping, og det har vi på en måte slått oss til ro med og vært
trygge på ville være tilstrekkelig. Meg bekjent presenteres
revidert nasjonalbudsjett om 14 dager, 12. mai, og be­
handles i Stortinget før vi går fra hverandre 16. juni. Og
når vi allerede i juni, forhåpentligvis, skal vedta en rekke
gode tiltak mot sosial dumping, ser jeg på vegne av Høyre
ikke det helt store behovet for å forlenge en overgangsord­
ning som i utgangspunktet er ment å vare i tre år. Det er
det paradokset jeg ikke helt forstår.
Så er det slik at i denne saken kan disse overgangsord­
ningene, selv om de i utgangspunktet vedtas for tre nye år,
avvikles når som helst i løpet av perioden, og det er jeg
glad for. Jeg registrerte også med interesse at komiteens
leder, Karin Andersen, gav uttrykk for at man ønsket å av­
vikle overgangsordningene så raskt som mulig. Det er
selvfølgelig litt ulik vurdering av når det vil være mulig,
og hva som skal på plass før det er fornuftig å gjøre det.
Det blir en politisk avveining, men jeg ser frem til å få en
god debatt om det når den tiden kommer.
Den erfaringen vi har så langt, viser i hvert fall at da­
gens overgangsordninger har vært til å leve med, fordi de
har vært såpass liberale og såpass greie å håndtere, også
for næringslivet. Dette er altså ikke helt svart­hvitt, men
vi har etter en totalvurdering landet på at det var fornuftig
å gjøre dette vedtaket nå.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:52:44]: Jeg skal ikke bru­
ke anledningen til en EU­debatt, selv om det til enhver tid
kan være hyggelig. Men både representanten Svein Roald
Hansen og jeg er da dømt til en samforstand for at vi skal
kunne regjere på grunnlag av EØS­avtalen, selv om vi
hver for oss har svært ulike tanker om hva denne nasjonen
burde ha valgt i sitt forhold til EU. Her er vi i felles bås.
Det som jeg ønsket å understreke ved innledningsvis å
ta en litt prinsipiell tilnærming til denne debatten, er at jeg
ønsker ikke, og Senterpartiet ønsker ikke, å delta i å utvik­
le et samfunn, utvikle ordninger, hvor vi baserer oss på ar­
beidskraft fra andre land som en reserve vi skal fylle på
med, og hvor vi skal utnytte det som et fortrinn at landene
i Europa har svært ulike lønns­ og levekårsforhold, som
vil gjøre det gunstig å importere billig arbeidskraft til
Norge. Når vi kommer tilbake til tjenestedirektivet, vil vi
møte den problemstillingen til fulle. Vi møter heldigvis
ikke den til fulle i denne saken. Jeg er meget tilfreds med
at Regjeringen har vært så trygg på at vi skal ha tiltak på
plass som sikrer likeverdige arbeids­ og lønnsvilkår med
norske arbeidstakere for dem som kommer til Norge og
tar arbeid her, og at vi skal ha tiltak mot sosial dumping
som gjør at vi har et system for også å avklare det som
måtte skje.
Jeg synes Regjeringen håndterer denne saken på en
god måte, er glad for at vi viderefører overgangsordninge­
ne helt til vi får på plass trygge vilkår, og tror ikke at dette
er et 14­dagersspørsmål. For her er det også snakk om å
vite at systemer etterleves i den faktiske situasjon ute i ar­
beidslivet, og det er dessverre ikke grunn til å være impo­
nert over den vilje enkelte har til å etterleve det regelverk
som er etablert, så langt.
Karin Andersen (SV) [10:55:08]: Jeg tror det er
grunn til først å minne oss sjøl på at sosial dumping i
norsk arbeidsliv var ingen ting som kom med polakkene.
Det har vært en tendens i arbeidslivet, en tendens som
kommer til å være der hvis vi ikke har mekanismer som
holder systemene og moralen på plass. Det synes jeg det
er viktig å si.
Engeset uttrykker litt forbauselse over at til og med
SV går inn for å videreføre overgangsordningene. Det
kommer nok av at Engeset ikke var med da vi behandlet
denne saken forrige gang. SV var jo veldig skeptisk til å
innføre overgangsordningene den gangen, nettopp fordi
vi var redde for at det kunne virke diskriminerende. Men
vi var samtidig veldig opptatt av at vi skulle sikre norske
lønns­ og arbeidsvilkår, både fordi man ikke skal utnytte
folk, og fordi -- som jeg sa i hovedinnlegget mitt i stad --
dette er bærebjelken i samfunnet vårt for at det skal være
et godt samfunn å være i. Og det kan vi ikke rive ned. Så
vi var skeptiske den gangen, men så at det var nødven­
dig.
Vi ønsker, helt riktig, å avvikle disse ordningene så
fort som mulig. Men når vi ikke gjør det nå, sjøl om Re­
gjeringen kommer til å legge fram tiltak i revidert, er det
fordi de tiltakene ikke er på plass. De tiltakene må være
på plass, og vi må se at de faktisk virker. Jeg vil derfor
oppfordre Engeset til å være veldig positiv når de tilta­
kene kommer, og også være positiv til virkemidler som
faktisk virker, for det er det nødvendig å være. Man må
ikke innta den holdningen at dette ordner seg nok av seg
sjøl, for det vet vi at det ikke gjør. Da vet vi at folk blir
utnyttet. Vi vet at det kommer til å gjøre noe med både
lønns­ og arbeidsvilkår i Norge på sikt, og vi vet at det
gjør noe med holdningene og moralen i hele samfunnet.
Og det er dessverre, ut fra de meldingene jeg får, allere­
de godt i gang. Derfor er det også veldig viktig at vi ikke,
for å si det slik, lager et hull der dette skal kunne eskale­
re mer i mellomtiden, inntil vi har aktive virkemidler på
plass.
Oppfordringen er derfor til Høyre: Vær positiv og åpen
i forhold til aktive virkemidler som fungerer overfor sosi­
al dumping, når de kommer, så greier vi fort å kvitte oss
med overgangsordningene.

Trykt 9/5 2006
2006
1974 27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sjøli, Lønning og Engeset om regelverket for pleiepenger
for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn
Kenneth Svendsen (FrP) [10:57:46]: Det som fikk
meg til å ta ordet, var Svein Roald Hansens innlegg, hvor
han direkte feilinformerte Stortinget. Om det var med
overlegg eller ikke, skal jeg ikke ta stilling til.
Det har aldri vært slik at Carl I. Hagen har tatt til orde
for at spanjoler skal lære seg norsk for å behandle syke­
hjemspasienter i Spania. Det det dreier seg om, er at hvis
en norsk kommune etablerer sykehjem i Spania, skal vi
selvfølgelig ha norske sykepleiere på det sykehjemmet.
Det er snakk om at pleietrengende skal få et opphold i
Spania på tre uker, en måned eller tre måneder, om så er,
slik at de kan være der nede. Da er det selvfølgelig helt lo­
gisk at en 80­åring som reiser nedover for et korttidsopp­
hold på tre måneder, må forholde seg til norske pleiere.
Det kommer selvfølgelig til å være renholdsarbeidere og
kjøkkenpersonell som jobber på det sykehjemmet som er
spanjoler, og som man ikke vil kreve noen norskopplæ­
ring av. Så det er direkte feil oppfattet av Svein Roald
Hansen, og jeg håper at han tar med seg denne rettingen.
Så er han overrasket over at Fremskrittspartiet legger
fram forslag om gjennomgang av velferdsordninger. Det
synes jeg er litt forunderlig. Det er helt åpenbart at det er
en stor risiko for at dette må endre form, slik vi har det
med den arbeidsinnvandringen som kan komme, og som
delvis har kommet. Det er en stor risiko for at vi får et
press på velferdsordningene i Norge som kan ha store
konsekvenser. Og jeg sier kan ha store konsekvenser. Da
er det selvfølgelig viktig at man gjennomgår dette. Jeg må
si at jeg er temmelig forundret over at Svein Roald Han­
sen så bastant kan slå fast at man i Spania ikke gjennom­
går ordningene på samme måte, ut fra det store besøket
som man har i Spania. Det ville forundre meg hvis man
ikke har gjort det i Spania. Det ville i hvert fall være for­
nuftig hvis de gjorde det, for å se at ikke det skal medføre
et angrep på deres velferdsgoder. Jeg synes det hadde vært
helt naturlig om spanske myndigheter hadde samme gjen­
nomgangen som vi i Norge har. Vi har tross alt et ansvar
for å ta vare på de velferdsordningene vi har for den nors­
ke befolkning, på lik linje med det Spania har for sin be­
folkning.
Svein Roald Hansen (A) [11:00:30]: Nå vet vi av er­
faring at det ikke skal mye til for å forundre Fremskritts­
partiets representanter i denne sal hvis man tillater seg å
pirke litt borti inkonsistensen i politikken deres. Jeg sa alt­
så ikke at Carl I. Hagen hadde sagt noe som helst, jeg sa
at der nede fra hører man at spanjolene burde lære seg
norsk for å kunne ta bedre vare på oss. Det holder jeg fast
ved, det er det vi hører.
Representanten Svendsen unngikk kjernen i det jeg sa,
nemlig at når Fremskrittspartiets talsmenn er på besøk hos
partifeller i Torrevieja og andre steder, hører vi da noen
advarsler mot at de skal nyttiggjøre seg spanske velferds­
ordninger, som de har full rett til? Nei, det er klart. Men
her hjemme skal man altså høre det. Det er det som er po­
enget. Fremskrittspartiet har utviklet til en teknikk å snak­
ke til velgernisjer, og å si det disse vil høre. Og her hjem­
me tror man at mange vil høre at nå må vi passe på at ikke
polakker og spanjoler og andre kommer og får norsk bar­
netrygd, selv om de bosetter seg her og jobber her og har
rett til det. Men vi skal altså kunne reise ut og ha de sam­
me godene der nede. Da får man også advare nordmenn
mot å nyttiggjøre seg andre, hvis det skal være litt sam­
menheng i dette.
Jeg tror Fremskrittspartiet har behov for å gå igjennom
sin egen familiepolitikk, som det også ble påpekt i tidlige­
re innlegg, for hvis man virkelig samler alle de familiepo­
litiske virkemidlene -- som subsidierte barnehageplasser
osv. -- i én kontantstøtte til familiene, har vi virkelig laget
en ordning som blir attraktiv.
Per Rune Henriksen (A) [11:02:38]: Jeg reagerer på
det inntrykket som blir skapt av Fremskrittspartiet når
man snakker om frykten for at de som kommer fra de nye
EØS­landene, bruker velferdsordningene, som det blir
sagt er grunnen til at de er her. Med de overgangsordnin­
gene vi har, blir disse folkene betalt med norsk lønn, og de
går i heltidsstillinger. Det er kravet for oppholdstillatelse.
Da betaler de også skatt. De er bidragsytere til det norske
velferdssystemet. Da skulle det bare mangle at de ikke får
de rettighetene som følger av skatteinnbetalinger. Jeg sy­
nes det er en forunderlig holdning til skatteytere som blir
lagt til grunn her.
Så kan vi jo lage et regnestykke av dette. Vi får altså
ferdig utdannet arbeidskraft, folk i sin mest yrkesaktive
alder som, viser det seg, egentlig har veldig liten bruk for
disse velferdsordningene. Her er det en stor nettogevinst
-- i den grad man skal begynne å regne på dette, en sport
som Fremskrittspartiet ønsker å drive. Vi ser prinsipielt på
det. Er man med og yter til fellesskapet, har man også rett
til ytelser fra fellesskapet når man trenger det.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1
(Votering, sjå side 1986)
S a k n r . 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Sonja Sjøli,
Inge Lønning og Martin Engeset om endringer i regelver­
ket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for begge
foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn
(Innst. S. nr. 127 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:20
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40
minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inn­
til 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til re­
plikkordskifte på inntil fem replikkar etter innlegget frå
statsråden innafor den fordelte taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.

1975
27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sjøli, Lønning og Engeset om regelverket for pleiepenger
for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn
S 2005--2006
2006
Lise Christoffersen (A) [11:05:27] (ordfører for sa­
ken): Saken om pleiepenger til foreldre med alvorlig syke
barn er et eksempel på at tilsynelatende små saker kan ha
desto større betydning for dem som er berørt. Saken gjel­
der samfunnets støtte til dem som har omsorg for et alvor­
lig sykt barn og/eller barn som er innlagt i helseinstitu­
sjon. Vanligvis er det foreldre. Vi snakker med andre ord
om mennesker som befinner seg i en av de mest sårbare
situasjonene en kan oppleve i livet.
Samtidig er saken et eksempel på at til tross for lovgi­
vers gode intensjoner, greier en ikke alltid å fange inn alle
som har behov for støtte. Saken er også et eksempel på at
virkeligheten kan forandre seg, slik at deler av målgruppa
faller utenfor. Derfor handler saken også om vår evne til å
være ombud for dem som har valgt oss. Det er viktig at vi
som politikere har evne til å lytte og være villige til å finne
løsninger. Jeg vil derfor gi honnør til forslagsstillerne i
denne saken.
I trygdesystemet gjelder prinsippet om rettferdig be­
handling. Like tilfeller skal behandles likt, ordninger skal
være forutsigbare. Når det gjelder pleiepenger, er dette
spesielt viktig. Foreldre som har mer enn nok med å takle
en situasjon der barnet -- eller barna, som vi også har sett
eksempler på -- er alvorlig sykt, og de kanskje ikke engang
vet hvordan utfallet vil bli, skal slippe å bruke tid og kref­
ter på å forholde seg til et regelverk som er uklart, slippe
å bruke tid og krefter på å få de rettighetene som andre
foreldre har fått, bare fordi de var bosatt et annet sted. Det
oppleves spesielt urettferdig i situasjoner der foreldre fra
ulike deler av landet møter hverandre på samme sykehus
og opplever at de behandles ulikt.
Regelverket for pleiepenger har vært endret flere gan­
ger, senest med virkning fra januar i år, da regelen om gra­
derte pleiepenger ble innført. Av statsrådens første brev til
komiteen går det også fram at retningslinjene for prakti­
sering av regelverket er utarbeidet i samarbeid med Riks­
hospitalets barneklinikk og de fremste ekspertene vi har.
For tidlig fødte barn er særskilt nevnt i disse retningslin­
jene. Tilsynelatende er alt vel og bra.
Men når komiteen gjennomfører høring om saken,
med de samme ekspertene til stede, sammen med berørte
i Prematurforeningen og representanter for Barnelege­
foreningen, får vi tegnet et annet bilde. Det var særlig tre
forhold som ble framhevet: Definisjonen av «alvorlig syk­
dom» i § 9­11 ble oppfattet som problematisk. Sammen­
stillingen «livstruende eller alvorlig sykdom» gjorde at
begrepet «alvorlig sykdom» ofte ble tolket for strengt.
Dermed falt noen utenfor. Vilkåret for innleggelse i helse­
institusjon i § 9­10 ble også vurdert som for strengt når ut­
viklingen ellers går i retning av mindre hyppig bruk av sli­
ke behandlingsmåter. Et tredje tema var at pleiepenger
etter § 9­10 ikke kan gis til begge foreldre på en gang,
samtidig som samfunnet har et generelt ønske om at fedre
skal ta en større del av omsorgsansvaret.
Det mest alvorlige som framkom, var at regelverket
blir praktisert svært ulikt fra helseforetak til helseforetak,
fra trygdekontor til trygdekontor, og i noen tilfeller også
innen samme trygdekontor og samme helseforetak. Bar­
nelegeforeningen har gjennomført en spørreundersøkelse
ved alle barneavdelinger i Norge og påvist store praksis­
forskjeller og stor frustrasjon blant personalet. Da kan vi
bare forestille oss frustrasjonen blant de berørte foreldre­
ne.
På vegne av komiteen vil jeg derfor også berømme
statsråden for rask og positiv tilbakemelding. Rikstrygde­
verket skal gjennomgå retningslinjene på ny, i samarbeid
med aktuelle fagmiljøer. En interdepartemental arbeids­
gruppe skal se på saken i sammenheng med annet regel­
verk og flere tiltak for å lette situasjonen for dem som må
kombinere yrkesdeltakelse og tyngre omsorgsoppgaver.
Dette er et felt som alltid må inneholde elementer av
skjønn og medisinske vurderinger. Noe annet vil bli for ri­
gid og gi grunnlag for nye frustrasjoner, men det er viktig
å fjerne unødig usikkerhet. At flere enn i dag vil kunne få
rettigheter med ny praksis, kan gi økte utgifter, men ikke
nødvendigvis. Gjennom høringen fikk vi også tegnet et
bilde av hvordan man i noen tilfeller benyttet sykmelding
etter kapittel 8 for å bistå fortvilte foreldre, men også dette
var gjenstand for ulik praksis. Så samlet sett, for både
samfunnet og den enkelte, vil det beste være å forme en
praksis som på en god måte tar vare på dem som har be­
hov for det.
På bakgrunn av statsrådens tilbakemelding ber komi­
teen Regjeringen snarest mulig melde tilbake til Stortin­
get det som blir resultatet av den interdepartementale
gruppens arbeid. Flertallet anbefaler derfor at Dokument
nr. 8:20 vedlegges protokollen. Vi mener det er fornuftig
å gå nærmere inn i problemstillingene, slik at vi ikke nok
en gang opplever at gode intensjoner om rettferdig be­
handling undergraves av et nytt, uoversiktlig regelverk.
Mindretallet har fremmet forslag til konkrete vedtak
her i dag. Det er opposisjonens privilegium, og jeg skjøn­
ner også forslagsstillernes ønske om å beholde initiativet
i sin egen sak. Vi ville sikkert gjort det samme om vi var
i opposisjon og i mindretall. Men i sak er vi enige.
Flertallet anbefaler derfor komiteens innstilling og ser
fram til statsrådens tilbakemelding.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:10:48]: Stortinget be­
handler ofte store saker som er viktige for folk flest. Den­
ne saken angår heldigvis ikke så mange, men er desto vik­
tigere for dem det gjelder.
Noe av det verste folk kan bli utsatt for, er angsten, sor­
gen, fortvilelsen og maktesløsheten som preger deg når
ditt barn blir alvorlig sykt. Dette er følelser som jeg kan
underskrive på, da jeg selv for mange år siden havnet i en
slik situasjon. Det er det desidert verste jeg noen gang har
vært med på.
Av hensyn til begge foreldrenes mulighet og behov for
å være til stede, både for at de skal kunne støtte hverandre,
støtte det syke barnet og ikke minst av hensyn til eventu­
elle søsken, er det viktig at vi gir foreldrene denne mulig­
heten, på lik linje, uansett hvor de bor i landet.
Komiteen er blitt gjort oppmerksom på at det er store
forskjeller og usikkerhet rundt lovverket og kriteriene fra
sykehus til sykehus, og fra trygdekontor til trygdekontor.
Undersøkelser foretatt ved 12 nyfødtavdelinger viser at
det er behov for presiseringer og endringer i lovverket for
Forhandlinger i Stortinget nr. 133
133

2006
1976 27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sjøli, Lønning og Engeset om regelverket for pleiepenger
for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn
å oppnå lik praksis i hele Norge. Dette medfører i mange
tilfeller stor utrygghet og frustrasjon for foreldrene, en
utrygghet og frustrasjon jeg mener er helt unødvendig i
tillegg til de bekymringer og den redsel foreldrene allere­
de sliter med.
Det er også svært viktig å merke seg at det ofte er søs­
ken med i bildet, søsken som kanskje verken går i barne­
hage eller på skole, men som daglig er hjemme sammen
med mamma eller pappa. Dette er søsken som blir satt i
en svært sårbar situasjon.
Fremskrittspartiet er derfor glad for at Regjeringen nå
vil sørge for en gjennomgang av retningslinjene og lov­
verket. Vi er svært opptatt av å få til et regelverk som tar
hensyn til hele familien, når den opplever det å få et for
tidlig født barn eller et alvorlig sykt eller skadet barn.
Både foreldrene, barnet og eventuelle søsken fortjener
dette. Fremskrittspartiet vil i likhet med Høyre derfor pre­
sisere viktigheten av at uttrykket «svært alvorlig sykdom
eller skade» defineres likt ved alle sykehus, og at pleie­
penger skal kunne tilstås begge foreldre.
Presidenten: Presidenten lurer på om representanten
skal ta opp eit forslag.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:13:20]: Jeg lar Høyre få
den æren.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:13:39]: Innledningsvis vil
jeg takke saksordføreren for en god redegjørelse, for en
grundig behandling av saken i komiteen og ikke minst for
det positive resultatet komiteen kom fram til. Det var ingen
selvfølge. Arbeids­ og inkluderingsministeren var i ut­
gangspunktet negativ til forslaget fra Høyre og mente at
ordningen med pleiepenger fungerte godt nok. Men i møte
med virkeligheten har han innsett at det ikke er tilfellet, og
har valgt å snu. Og det er som kjent aldri for sent. Det er bra!
Det er en god dag for foreldre som får for tidlig fødte
og syke barn. Og det er en god dag for fagfolk, både leger
og sykepleiere. De har kjempet en kamp mot et rigid re­
gelverk og mot byråkrater og trygdekontor.
Jeg vil i dag gi en spesiell honnør til en spesiell far,
Boye Kristenstuen, for at han hadde overskudd til å sette
ord på sine opplevelser og erfaringer. Han tok opp kam­
pen for å sikre gode ordninger og pleiepenger for andre
fedre og familier som i framtiden vil komme til å oppleve
en slik situasjon. Og jeg vil også gi honnør til barnelegene
og sykepleierne ved Akershus universitetssykehus, som
har støttet foreldrenes krav.
Det er bare vel et halvt år siden jeg ble kjent med disse
problemstillingene gjennom et oppslag i Romerikes Blad.
Jeg var ikke klar over at regelverket er så rigid og vanske­
lig å tolke og praktisere. På bakgrunn av foreldrenes og
fagfolks erfaringer så jeg helt klart behov for endringer og
presiseringer i lovverket for å sikre like rettigheter for
begge foreldrene ved omsorg for for tidlig fødte og syke
barn. Dette er bakgrunnen for Høyres forslag.
Lovverket er vanskelig å tolke og praktisere på en en­
hetlig måte. Praktiseringen er også ulik ved de ulike bar­
neavdelinger og lokale trygdekontor. Informasjon om
praktiseringen viser at bestemmelsene til dels praktiseres
strengere enn det som i utgangspunktet var lovens inten­
sjon. Derfor er det helt nødvendig med endringer som sik­
rer et tydelig og enhetlig lovverk, slik at det ikke er tvil
om hvordan det skal praktiseres. Det vil gi trygghet og
forutsigbarhet for alle parter, ikke minst for foreldrene.
Mange fedre har ikke fått pleiepenger eller annen øko­
nomisk støtte i denne situasjonen. De har måttet ta ut fe­
rie, bruke sykedager for tilsyn av syke barn, egenmelding
eller blitt sykmeldt hos egen lege for å få mulighet til å
være sammen med sitt for tidlig fødte eller syke barn -- og
mor. De har opplevd det som svært problematisk å måtte
omgå regelverket på denne måten, men det har vært deres
eneste mulighet.
Det kan være en stor psykisk belastning for en familie
å få et for tidlig født og sykt barn. Barna trenger ofte eks­
tra behandling og oppfølging over lang tid, ja kanskje fle­
re måneder, og mange familier har små barn hjemme som
også trenger omsorg. Derfor må det nå legges til rette for
at foreldrene kan være sammen, at de kan støtte hverandre
og dele ansvaret i en slik periode. De må slippe å leve med
tilleggsbelastninger på grunn av et rigid regelverk.
Høyre mener det er viktig å få en god, fleksibel ord­
ning og muligheter for graderte pleiepenger, slik at det
blir like rettigheter for mor og far. Høyre fremmer derfor
et forslag, sammen med Fremskrittspartiet. Vi ber Regje­
ringen fremme forslag om endringer i regelverket for pleie­
penger, som for det første sikrer at folketrygdens utrykk
«svært alvorlig sykdom eller skade» defineres likt ved
sykehus over hele landet. Det bør også vurderes om da­
gens sykdomsdefinisjon er for streng. For det andre ber vi
Regjeringen sikre en reell mulighet for tilståelse av pleie­
penger til begge foreldre etter folketrygdloven § 9­11,
også når barnet er innlagt på sykehus. Og for det tredje:
sikre en reell mulighet til graderte pleiepenger for begge
foreldrene.
Selv om regjeringspartiene ikke støtter forslaget, slik
også saksordføreren var inne på, tolker jeg merknadene
slik at de er enig i forslaget, og at det gis klar beskjed til
Regjeringen om hva som er oppdraget fra et samlet stor­
ting. Det er viktig for meg å presisere dette fordi statsrå­
den i utgangspunket var negativ til endringene.
De endringer som er foreslått når det gjelder ordningen
med pleiepenger, er god familiepolitikk, og det er god li­
kestillingspolitikk. Jeg ser fram til å få saken tilbake til
Stortinget så raskt som mulig, slik at vi kan foreta de nød­
vendige endringer.
Jeg tar avslutningsvis opp det forslaget som er fremmet
i innstillingen, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har
teke opp det forslaget ho refererte til.
Karin Andersen (SV) [11:18:34]: Først vil jeg også
gi honnør til forslagsstillerne, til saksordføreren og til
statsråden. Jeg synes at denne saken er en godt eksempel
på hvor viktig det er å være åpen og lytte. Jeg skal ikke gå
inn i sakens detaljer, det har saksordføreren og forslags­
stilleren gjort grundig, men jeg vil bare påpeke at for de

27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sjøli, Lønning og Engeset om regelverket for pleiepenger
for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn
1977
2006
familiene dette gjelder, kan gode ordninger på dette om­
rådet være det som gjør at familien henger sammen -- og
det er viktig.
Jeg har lyst til å gå inn på hvordan en slik sak kan kom­
me opp. Forslagsstilleren sa at saken kom opp på grunn av
et oppslag i avisen. Det bekymrer meg litt at veldig mange
saker kommer opp på dette grunnlaget. Vi har jobbet med
denne saken, og tilbakemeldingene vi har fått fra embets­
verket, viser at man ikke har registrert mange som har
klagd på denne ordningen -- og derfor tror man at den fun­
gerer. Men realiteten er jo at de fleste som har hatt behov
for denne ordningen, men ikke fått benyttet seg av den,
har fått en sykemelding -- altså omgått reglene og greid
seg. I en slik situasjon setter man seg ikke ned og skriver
klagebrev, da konsentrerer man seg om det som er viktigst
i livet -- og forsøker å få det til å henge sammen. Derfor
registrerer man heller ingen klager. Men når man spør
fagfolkene, får man høre at dette ikke fungerer godt nok.
Det bekymrer meg at vi ikke har et system som kan
fange opp slike feil, og at det må dukke opp enkeltsaker i
avisene for at de skal bli registrert i systemet. Det er en ut­
fordring for forvaltningen. Og jeg tror ikke det gjelder
bare på dette området, men jeg tror det er slik på veldig
mange områder. Vi er nødt til å få en forvaltning som sjøl
greier å finne ut om ting faktisk fungerer slik som alle me­
ner at det skal fungere, som registrerer forandringer og
kommer med forslag til endringer når det er nødvendig.
Det andre temaet som har vært tatt opp i denne saken,
som det også er enighet om at man må se på, gjelder end­
ringer i behandlingsmetoden for en del alvorlig syke barn,
der foreldrene også har rett til pleiepenger. Det viser seg
at kravet om innleggelse kanskje ikke er det mest relevan­
te lenger. Før var kravet innleggelse i åtte dager. Så endret
behandlingsmetodene seg slik at man lå inne kortere tid.
Og nå har kravet blitt sykehusinnleggelse. Det viser seg at
når det gjelder en del alvorlig syke barn -- og den medi­
sinske situasjonen er ikke forandret -- gis den medisinske
behandlingen poliklinisk, ikke ved innleggelse. Men be­
hovet for omsorg og pleie fra foreldrene er like mye til
stede. Derfor er det viktig at vi også ser på endringer i den
medisinske utviklingen knyttet til slike velferdsordninger,
slik at man faktisk fanger opp dem som har behov for det­
te. Det er en utfordring. Det er sjølsagt vanskelig å få en
forvaltning -- og hele systemet -- til å fungere slik, men jeg
tror at det er helt nødvendig at vi har systemer som sjøl
fanger opp ting som ikke fungerer lenger, eller som ikke
fungerer etter hensikten.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:22:22]: Repre­
sentantene fra Høyre tar opp et viktig tema for familier
som befinner seg i en svært sårbar situasjon. Det er en stor
belastning for en familie å få et for tidlig født barn, og sykt
barn, som trenger ekstra behandling og oppfølging over
lang tid.
Representanten for Prematurforeningen sa på høringen
at følelsene går i berg­og­dal­bane i takt med hva som
skjer med den nyfødte. Det kan svinge raskt -- fra håp og
glede til store komplikasjoner. Også moren til den prema­
ture kan bli syk, og da er det ekstra viktig at far er til stede
og kan følge med. Dette er en situasjon der det uansett er
viktig at begge foreldrene gjør de samme erfaringene og
deler de samme opplevelsene. I en slik situasjon er det
ikke riktig at far må ta ut ferie for å kunne være til stede
på sykehuset.
Kristelig Folkeparti er glad for at en samlet komite så
klart understreker at pleiepenger kan gis til begge forel­
drene, etter folketrygdloven § 9--11. Vi mener også at det
er riktig at det foretas en individuell vurdering basert på
medisinsk skjønn.
Saksordføreren har lagt fram saken på en ryddig måte,
som Kristelig Folkeparti støtter.
Jeg synes også det er grunn til å berømme statsråden
for å ha snudd i saken, etter at vi hadde den på høring. Det
er urimelig at det skal være ulik praksis fra helseforetak
til helseforetak og fra trygdekontor til trygdekontor når en
skal fortolke dagens regelverk.
Etter folketrygdloven § 9--11 gis det rett til pleiepenger
når barn under 18 år har en livstruende eller annen svært
alvorlig sykdom eller skade. Begrepet «livstruende» er
blitt brukt strengere enn det som var lovens intensjon. Det
er positivt at en nå vil gå gjennom retningslinjene i sam­
arbeid med det aktuelle fagmiljøet, slik at en nå får mer lik
praksis.
Ettersom en nå har bruk for færre og kortere innleggel­
ser, er det viktig at en også ser på vilkåret i § 9--10, om
innleggelse, slik arbeids­ og sosialministeren skriver i sitt
brev av 24. mars i år.
Selv om dagens Dokument nr. 8­forslag tar opp situa­
sjonen for begge foreldrene med hensyn til pleiepenger
når en har for tidlig fødte eller syke barn, vil jeg minne om
at begge foreldrene også har rett til omsorgspenger. Fra
1. juli 2005 fikk foreldre med kronisk syke eller funk­
sjonshemmede barn rett til ytterligere ti stønadsdager pr.
forelder for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet
barn. Dette kan være en god hjelp dersom en trenger å
være noe hjemme etter sykehusoppholdet. Familier med
store sykdomsbelastninger skal også gis prioritet ved til­
deling av barnehageplass.
Kristelig Folkeparti ser fram til resultatet av arbeidet til
den interdepartementale arbeidsgruppen som skal vurdere
strategier og tiltak for at familier skal kunne kombinere
yrkesdeltakelse med omsorg for pleie­ og omsorgstren­
gende familiemedlemmer.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:25:53]: Det er gjort et
godt stykke arbeid i denne saken, både fra forslagsstiller­
ne, fra saksordføreren og fra arbeids­ og sosialministeren.
Dette gjør at denne saken kommer positivt ut, og det skal
vi være glade for.
Så lenge bestemmelsene om rett til pleiepenger for for­
eldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn er hjem­
let i vårt lovverk, må vi også forvente at lovverket blir
praktisert likt ved sykehus over hele landet. Slik har det
altså ikke vært.
Vi opplever ofte at praktiseringen av statlig lov­ og re­
gelverk preges sterkt av sektorfaglig myndighet. Statlig
styring av sykehusene har nok tydeligvis heller ikke på
dette saksområdet gitt mer lik praksis for hvordan pasient­

2006
1978 27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sjøli, Lønning og Engeset om regelverket for pleiepenger
for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke barn
og pårørenderettigheter håndheves. Fars rett til å ta del i
omsorgen for sitt syke barn er ikke et spørsmål som egner
seg for skjønnsmessige vurderinger ut fra ulike forhold
rundt om i landet. Her er det snakk om å få på plass en
praktisering av lovverket som er slik vi, lovgiverne, har
tenkt oss det. Like tilfeller skal behandles mest mulig likt,
uavhengig av familiens bosted.
Jeg er glad for at arbeids­ og inkluderingsministeren i
sitt svarbrev til komiteen sier at Rikstrygdeverket er gitt i
oppdrag å gå gjennom reglene for tildeling av pleiepenger
etter folketrygdloven, slik at praktiseringen blir mer i
samsvar med lovens intensjon og reglene så tydelige at vi
unngår forskjellsbehandling i ellers like tilfeller. Det er
riktig som statsråden sier, at det fortsatt må utøves medi­
sinsk skjønn i praktiseringen av lovverket, men målet er
at like tilfeller skal behandles likt, og at dette må ivaretas
på en bedre måte.
Det er også grunn til å se på vilkårene om innleggelse
i sykehus for å kunne motta pleiepenger. Ny teknologi
kombinert med press for å få en så rask utskriving av pa­
sienter som mulig, gjør at barn ofte vil trenge omfattende
tilsyn og pleie i hjemmet. Det er viktig at lovverket knyt­
tet til foreldrenes rett til pleiepenger ikke skjerpes, fordi
forholdene i helsevesenet har endret seg over tid. Reglene
må tilpasses dagens realiteter. Statsråden varsler en vur­
dering av behovet for en lovendring. Lovendringen må
komme dersom det er nødvendig for ikke å forringe begge
foreldres mulighet til å ta del i omsorgen av sine syke
barn.
Selv om det er framsatt et mindretallsforslag i denne
saken, opplever jeg at dette er en sak hvor komiteen og
også Regjeringen er enige. Det er det viktige.
André N. Skjelstad (V) [11:28:52]: Først vil jeg tak­
ke forslagsstillerne for at de belyser et problem som opp­
leves som meningsløst og urettferdig for foreldre som har
behov for pleiepenger.
Når en familie har et sykt og for tidlig født barn, med­
fører dette stor belastning for familien. Intensjonen med
pleiepenger er å skulle hjelpe familier i en vanskelig situa­
sjon. Dette Dokument nr. 8­forslaget viser at regelverket
for å motta pleiepenger kan tolkes, og dermed praktiseres,
ulikt mellom landets sykehus.
En rekke interesseorganisasjoner og helseinstitusjoner
har gjort komiteen oppmerksom på at det nåværende re­
gelverket er vanskelig å tolke, og derfor har man fått en
ulik praksis.
Venstre mener at det er veldig viktig at far og mor like­
stilles når man kommer i en situasjon hvor man må benyt­
te seg av tilbudet om pleiepenger. At pengene i stor grad
har tilfalt mor, gir signaler til far om at han ikke i like stor
grad anses som likeverdig i forhold til omsorg av barnet.
Slike signaler må vi ikke gi. I tillegg ligger det et tillitsas­
pekt overfor helse­ og trygdevesenet her som vi ikke kom­
mer unna. Å ha tillit til systemet som skal hjelpe barnet og
familien i en slik situasjon, er viktig. Men når en må slåss
mot systemet for å få pleiepenger for å ta vare på sitt syke
barn og resten av familien, mister en mye av tilliten, og
situasjonen blir mye vanskeligere å håndtere.
Under komiteens behandling av saken har vi fått posi­
tive tilbakemeldinger fra Regjeringen om at den vil be
Rikstrygdeverket om å gå igjennom dagens retningslinjer
for å foreta forbedringer, slik at både far og mor tilgodeses
med pleiepenger -- for så å komme tilbake til Stortinget
med forslag til eventuelle endringer av regelverket, hvis
det er nødvendig.
Venstre håper at Regjeringen i samråd med Rikstryg­
deverket kommer fram til en løsning så raskt som mu­
lig, slik at en får utarbeidet klare retningslinjer som gir
familier med for tidlig fødte og syke barn rett til pleie­
penger.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:31:02]: I denne
saken er det etter min mening ingen reell politisk uenig­
het. Alle er enige om og opptatt av at rettighetene til for­
eldre med for tidlig fødte og syke barn skal ivaretas. Som
det framgår av mitt brev til arbeids­ og sosialkomiteen av
22. februar i år, dekkes endringene i det private lovforsla­
get allerede av dagens lovverk.
Problemene som enkelte opplever i slike situasjoner,
har først og fremst sammenheng med praktiseringen av
retningslinjene, som altså kan variere -- viser det seg -- fra
sykehus til sykehus. Departementet har derfor bedt Riks­
trygdeverket i brev av 11. april om å gjennomgå retnings­
linjene i samråd med aktuelle fagmiljøer. Jeg er orientert
om at Rikstrygdeverket allerede har startet forberedelsene
til en slik gjennomgang.
Når det gjelder kravet om innleggelse i helseinstitusjon
for å få pleiepenger etter § 9­10, er jeg kjent med at dette
oppleves som et urimelig vilkår, siden det ofte vil bero på
tilfeldigheter hvorvidt barnet har hatt status som innlagt
eller ikke. Jeg har derfor stor forståelse for foreldrenes
situasjon og vil vurdere en eventuell endring. Jeg vil imid­
lertid presisere at denne regelen ikke er omtalt i lovforsla­
get eller i innstillingen. Problemstillingen er kommet
fram i forbindelse med høringen og er nevnt i komiteens
brev av 20. mars 2006.
For øvrig vil jeg vise til mitt brev til komiteen av
24. mars 2006, hvor det er opplyst om at en interdeparte­
mental arbeidsgruppe vurderer strategier og tiltak for å
kombinere yrkesdeltakelse med omsorg for pleie­ og om­
sorgstrengende familiemedlemmer. Arbeidsgruppen vil
gjennomgå folketrygdloven kapittel 9.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:33:12]: Innleggelse av
barn på sykehus oppleves ofte som en belastning både for
barn og for foreldre -- nesten uansett sykdomsbilde. For­
eldrenes tilstedeværelse er svært viktig. Spesielt gjelder
dette når undersøkelser skal gjennomføres og prøver skal
tas. Foreldrenes tilstedeværelse betyr dessuten en nødven­
dig avlastning for sykehuspersonellet. I tillegg vil barnet
ofte bli utskrevet før det er helt friskt, og det kan være vik­
tig at foreldrene har god innsikt i sykdomsbildet og i de
opplevelser som barnet har hatt underveis.
Er statsråden enig i at foreldrenes tilstedeværelse er
viktig og nødvendig for alle parter, nesten uavhengig av

27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
1979
2006
sykdommens alvorlighetsgrad, og vil han ta dette i be­
traktning når saken skal vurderes?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:34:04]: Jeg sy­
nes dette er vel krevende -- å stå her og si at begge forel­
drenes tilstedeværelse er nødvendig, helt uavhengig av
hva sykdommen handler om. Jeg tror det finnes eksemp­
ler der barn blir innlagt på sykehus en natt eller to, og der
det må kunne kalles akseptabelt om samfunnet bidrar med
ordninger som gjør at minst en av foreldrene kan være til
stede og støtte barnet i den situasjonen det er i.
Jeg vil ikke nå -- i et replikkordskifte -- si at vi skal leg­
ge opp ordningene etter folketrygdloven § 9 på en slik
måte at uansett hva som er utgangspunktet for sykehus­
innleggelsen, skal det legges til rette for at begge foreldre­
ne kan være til stede.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:35:09]: Jeg er glad for at
statsråden er positiv til å gjøre de endringer som er nød­
vendige for å ivareta det som er intensjonen: å møte fami­
lienes behov.
Det er etter hvert blitt enighet om at dagens ordning
med pleiepenger ikke tar hensyn til hele familien. I prak­
sis er det mor som får pleiepenger. Som jeg var inne på i
mitt innlegg, må far bruke andre muligheter for å kunne
være sammen med mor og barn. Det er en uholdbar situa­
sjon at de må omgå regelverket.
Som både representanten Karin Andersen og jeg var
inne på, er det ikke holdbart at det først er når saker kom­
mer opp i pressen, at vi politikere ofte får innblikk i at et
regelverk ikke fungerer godt nok.
Mitt spørsmål er følgende: Hva vil statsråden foreta
seg for å sikre at regelverk blir etterprøvd og evaluert, slik
at vi kan forsikre oss om at de lover og regler som blir
vedtatt her i Stortinget, fungerer etter intensjonen og, som
i dette tilfellet, at foreldre og barn får den omsorg de har
behov for?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:36:26]: La meg
først få si at det gleder meg at jeg skal få lov til å være den
statsråden som rydder opp i noe som kunne ha vært ryddet
opp i for lenge siden -- men bedre sent enn aldri.
Dette skal vi nå ta tak i. Situasjonen med usikkerhet
rundt pleiepenger er jo ikke noe som har oppstått etter re­
gjeringsskiftet, men vi tar nå tak i det og skal rydde opp i
det.
For det andre vil jeg si at det ikke er noen tvil om at det
representanten her påpeker, er viktig. Det er viktig at vi
fra departementet -- og Rikstrygdeverket -- er lydhøre med
hensyn til hvordan regelverket vårt praktiseres. Men jeg
tror at vi nærmest uansett vil være i den situasjonen at vi
på en eller annen måte får avdekket enkeltsaker, og at vi
da får sannhetens øyeblikk for lov og regelverk.
Jeg tror vi må prøve å jobbe på alternative måter, men
vi må også være veldig lydhøre for disse eksemplene når
de først kommer opp.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:37:36]: Fol­
ketrygden gir pleiepenger til den som har omsorg for barn
innlagt i institusjon. Pleiepengene ytes tidligst fra 8. dag,
regnet fra innleggelsen. Dagens medisinske og teknolo­
giske utvikling fører til at sykehusoppholdene blir stadig
kortere, og det blir dermed større behov for oppfølging
hjemme. Dette fører til at mange ikke oppfyller retten til
pleiepenger.
Med bakgrunn i ny erfaring vil jeg spørre statsråden
om han mener det kan være grunn til å se på disse reglene
på nytt.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:38:15]: Svaret
på det er ja. Så vidt jeg husker, var dette blant de temaene
vi også jobbet med i forrige fireårsperiode, da jeg hadde
gleden av å sitte i sosialkomiteen sammen med represen­
tanten Woie Duesund.
Som jeg også sa i mitt innlegg fra talerstolen her nå,
har jeg vært klar over, og er klar over, at dette er en pro­
blemstilling. Vi ser en medisinsk utvikling som går i ret­
ning av at stadig større og kompliserte inngrep foregår po­
liklinisk. Ofte er det ikke snakk om en innleggelse i det
hele tatt. Det skaper en ny situasjon, som vi er nødt til å
gjennomgå. Men jeg er nødt til å si det slik: Det er ingen
ting av det vi her gjør, som ikke koster noe. Vi må derfor
se det i en sammenheng. Det er ikke uten grunn den for­
rige regjeringen landet på at regelverket skal være slik
som det er på dette området. Men vi skal gjennomgå det,
se på det. Og så føler jeg meg trygg på at det vil bli etter­
spurt handling fra Stortinget, og det skal jeg legge opp til.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 1986)
S a k n r . 3
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin
Engeset om utvidelse av ordningen med uføretrygd som
lønnstilskudd (Innst. S. nr. 128 (2005­2006), jf. Doku­
ment nr. 8:40 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til
40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og
inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå det blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
statsråden sitt innlegg innafor den fordelte taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Presidenten ser det som vedteke.
Sverre Myrli (A) [11:40:29] (ordfører for saken): En
av de store utfordringene i velferdssamfunnet er de som
faller utafor -- de som ikke tar del i den velstandsøkningen
som flertallet har. Hvis vi regner sammen de som er uføre,
de som til enhver tid er sjuke og sjukmeldte, de som går
på attføring og rehabilitering, i tillegg til de som er ar­

2006
1980 27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
beidsledige, har vi til enhver tid mange hundre tusen som
står på sidelinja. Hvis vi i tillegg tar med dem som ufrivil­
lig må ta til takke med deltidsstillinger, blir antallet enda
høyere. Derfor er en av de store utfordringene å få til et
mer inkluderende arbeidsliv. Flere må rett og slett med
-- være med på innsida, ikke stå på utsida og se på de andre.
Det er en stor utfordring å unngå en like stor økning i
antall uførepensjonerte som vi har hatt de siste åra. Det
virker som om det er brei politisk enighet om det, noe
både den forrige regjeringa og den nåværende regjeringa
har fokusert på. Derfor er det også de siste åra introdusert
ulike ordninger for å aktivisere flere og unngå at flere blir
passive stønadsmottakere.
Forsøksordningen med uførepensjon som lønnstil­
skudd er én slik ordning. Ordningen går ut på at den ufø­
repensjonerte får vanlig lønn utbetalt fra arbeidsgiver,
mens arbeidsgiver får uførepensjon som et lønnstilskudd
fra myndighetene. Etter at forsøket ble iverksatt i fem fyl­
ker i fjor, har ECON på oppdrag fra departementet evalu­
ert ordningen.
Det er ingen tvil om at det er mange gode eksempler
knyttet til -- og erfaringer med -- ordningen så langt, men
det er også noen utfordringer, noe evalueringa så langt vi­
ser. Derfor vil forsøksordningen med uførepensjon som
lønnstilskudd og mange andre virkemidler -- jeg under­
streker det -- bli vurdert når Stortinget til høsten skal i
gang med arbeidet med stortingsmeldinga om arbeid, vel­
ferd og inkludering sett i en helhetlig sammenheng.
Det er særlig to ting ved ordningen med lønnstilskudd
som en må se nærmere på. Det er om de som har fått inn­
vilget uførepensjon etter 1. januar 2004, skal være omfat­
tet av ordningen, og om også de som har tidsbegrenset
uførestønad, skal være omfattet av ordningen. Det tredje
er om den geografisk skal ha et større virkeområde, noe
som vel ville vært naturlig. Ingen av de to første gruppene
jeg nevnte, er i dag omfattet av ordningen.
Forslagsstillerne sier at Regjeringa har en altfor passiv
holdning, fordi en ikke på hælen kan utvide ordningen til
også å omfatte de gruppene jeg nettopp nevnte, og til å
omfatte et geografisk større område. Det må jeg si er -- for
å si det på en pen måte -- ganske freidig. Den ene av for­
slagsstillerne var endatil medlem av den regjeringa som
gikk av i oktober, og som introduserte hele ordningen
-- med de begrensninger den har -- i fjor. Det var altså ikke
åpenbart i fjor høst at disse gruppene skulle være med i
ordningen, men når forslagsstillerne la fram forslaget
fire--fem måneder etter regjeringsskiftet, var det helt
åpenbart at disse gruppene måtte med.
Helt til slutt: Dagens behandling er ingen avvising av
forslaget om å utvide ordningen med uførepensjon som
lønnstilskudd, men flertallet -- inkludert to av de tre for­
rige regjeringspartiene -- vil se på forslaget i en større
sammenheng når velferdsmeldinga kommer til høsten.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:45:14]: Veien til bed­
ret økonomi, deltakelse i samfunnet, inkludering og ak­
tivitet går i svært stor grad gjennom arbeid. Det sterkt
økende antall uføretrygdede er en utfordring både for
samfunnet og for den enkelte uføretrygdede. Dette er det
politisk enighet om. Derfor har det også vært satt inn en
del tiltak for at uføretrygdede som ønsker å prøve seg i ar­
beidslivet, skal gis denne muligheten. Og det er bra.
Den forrige regjeringen introduserte en forsøksordning
hvor uføretrygden kunne benyttes som lønnstilskudd.
Både partene i arbeidslivet og flere organisasjoner hadde
etterlyst en slik ordning. Fem fylker fikk være med på
ordningen, og dette støttet Fremskrittspartiet. Foreløpige
signaler sier at ordningen i liten grad har vært benyttet, og
ECON konkluderer med at det er for tidlig å si noe om
virkningen av ordningen.
Fremskrittspartiet har fått signaler fra personer som er
frustrerte og irriterte fordi de ikke får lov til å benytte seg
av ordningen, enten fordi de bor i feil fylke, eller fordi de
ble innvilget uføretrygd etter 1. januar 2004. Fremskritts­
partiet mener derfor at det ikke skulle være noe til hinder
for allerede i revidert nasjonalbudsjett å åpne for å gi det
samme tilbudet til alle som måtte ønske å benytte det.
Fremskrittspartiet har også registrert at uføretrygdede
med svært lav restarbeidsevne møter fordommer og mot­
forestillinger mot at de faktisk vil benytte denne restar­
beidsevnen. Det påstås at de blir møtt med utsagn som: At
du gidder å tviholde på de 20 prosentene! De mener selv
at til tross for at stillingsbrøken er svært lav, oppleves den
som lyspunktet i livet. Det å måtte komme seg opp og ut,
få treffe gode kollegaer, bli oppdatert og tilhøre det felles­
skapet som et arbeid gir, er svært viktig for dem, og de
ønsker seg en aksept og en anerkjennelse for at de stiller
på jobb -- om det så bare er 20 pst. De ber om at det å bru­
ke sin restarbeidsevne skal ses på som en plikt og en ret­
tighet. Jeg håper Stortinget vil gi dem dette.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp dei forslaga ho refererte til.
Martin Engeset (H) [11:48:09]: Det har vært en sterk
økning i antall uføretrygdede over en årrekke, fra nærme­
re 250 000 personer i 1997 til over 315 000 personer i
2005.
Det sier seg selv at dette er en enorm utfordring i arbei­
det med å skape et mer inkluderende arbeidsliv, og det
stiller krav til utprøving av nye virkemidler.
Mange uføretrygdede gir uttrykk for at de ønsker en ny
sjanse til å komme tilbake i arbeid. Vellykket reaktivise­
ring vil kunne gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Men enda viktigere: Det er sløsing med menneskelige res­
surser når personer som slett ikke vil være trygdet, men
som ønsker en jobb, ikke får anledning til det.
Etter Høyres mening bør alle trygde­ og stønadsord­
ninger oppmuntre og hjelpe mennesker til å komme i ar­
beid, ikke minst fordi det betyr svært mye for den enkelte
uføretrygdedes selvrespekt å få en ny sjanse til å gå fra
passivitet til deltakelse, inkludering og aktivitet. Dette er
bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II introduserte en
ny forsøksordning hvor uføretrygden benyttes som lønns­
tilskudd. Ved å vri utbetalingen av passive stønader mot å
bruke aktive tiltak kan uføretrygden på nærmere vilkår
inngå som et lønnssubsidium til arbeidsgivere som anset­

27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
1981
2006
ter uføretrygdede som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
Målet med ordningen er å få flere uføretrygdede tilbake i
arbeidslivet.
Den uføretrygdede får utbetalt normal lønn på linje
med andre arbeidstakere i virksomheten. Tiltaket har en
varighet på maksimalt fem år. Arbeidstakeren har i denne
perioden en hvilende pensjonsrett, noe som innebærer at
han eller hun kan få tilbake uføretrygden dersom arbeids­
forsøket ikke lykkes. Og dette er viktig. Både partene i ar­
beidslivet og funksjonshemmedes brukerorganisasjoner
har etterlyst en slik ordning. Gjennom ordningen senkes
arbeidsgivernes terskel for å prøve ut den uføretrygdede i
arbeid, samtidig som den uføretrygdede lettere kan prøve
ut sin arbeidsevne. En økt tilbakevending fra uføretrygd
til arbeid vil over tid redusere statens utgifter til uføre­
trygd. Forsøket ble iverksatt i 2005 i fylkene Hedmark,
Rogaland, Sør­Trøndelag, Telemark og Troms.
Jeg har registrert at statsråden nå slår fast at han vil se
på dagens ordninger for reaktivisering til arbeidslivet,
herunder en utvidelse av denne ordningen, i sammenheng
med stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inklude­
ring, som skal legges frem høsten 2006. Det er bra. Det
ligger vel kanskje litt i sakens natur at den som til enhver
tid sitter i regjering og er ansvarlig statsråd, har mer lyst
til å fremme forslagene selv enn å akseptere at det blir re­
sultater som følge av forslag fremmet av opposisjonen.
Det er i og for seg greit, men jeg synes at med de resulta­
tene vi allerede har, og med de svakhetene vi ser ved ord­
ningen, er det for passivt ikke allerede nå å rette opp det
som kan gjøre den enda mye bedre.
Det er et faktum at forsøksordningen med uførepen­
sjon som lønnstilskudd har gitt en rekke personer en ny
sjanse til å prøve seg på arbeidsmarkedet, og at dette betyr
svært mye for den enkeltes livskvalitet og selvrespekt. Jeg
ser ingen god grunn til at uføretrygdede i 14 av landets
fylker skal nektes denne muligheten til deltakelse, inklu­
dering og aktivitet.
I media har det fremkommet at bare et fåtall personer
foreløpig benytter seg av ordningen med uføretrygd som
lønnstilskudd. Det gir imidlertid ikke grunnlag for å kon­
kludere med at ordningen har vært mislykket. For det før­
ste er det bare vel et år siden ordningen ble innført, for det
andre kommer det signaler om at ordningen i dag har be­
grensninger som gjør det umulig for store grupper av ufø­
re å delta, selv om de er motivert for det.
Lokale trygdekontorer rapporterer om eksempler på at
uføre har ønsket å komme i arbeid med uføretrygd som
lønnstilskudd, men de har falt utenfor ordningen fordi de
har fått sin uføretrygd etter 1. januar 2004. Med dagens
bestemmelser vil disse for alltid være utelukket fra ord­
ningen. Derfor har Høyre i forslaget som behandles her i
dag, tatt til orde for å vurdere om ordningen kan utvides
til å omfatte også dem som har fått uføretrygd etter 1. ja­
nuar 2004.
Dagens begrensning innebærer f.eks. at ingen med
midlertidig uførestønad kan delta i ordningen med lønns­
tilskudd. Dette er svært uheldig i en situasjon der, ifølge
Aetat, kun 470 av vel 30 000 mottakere av midlertidig
uførestønad pr. i dag går på arbeidsmarkedstiltak. Dette
viser at kun et fåtall følges opp i tråd med Stortingets in­
tensjon da ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble
innført.
På denne bakgrunn må jeg si jeg er skuffet over at Re­
gjeringen ikke er villig til å se på om ordningen med uføre­
trygd som lønnstilskudd kan utvides allerede i vår. En
utvidelse av ordningen ville ha vært et svært positivt sig­
nal til de mange som har et sterkt ønske om å prøve seg i
arbeid og aktivitet, og det er synd at Regjeringen ikke øns­
ker å gi et slikt signal nå.
Karin Andersen (SV) [11:53:28]: Jeg tror at det har
vært knyttet store forventninger til ordningen med uføre­
trygd som lønnstilskudd, som nå har vært en forsøksord­
ning i ganske kort tid. ECON­rapporten som viser at det
er mange forutsetninger som ikke har vært til stede for at
dette skal lykkes, er vi nødt til å ta på alvor. Derfor er den
kritikken som kommer fra Høyre i dag, ganske forunder­
lig. Det er den regjeringen som Høyre var med og bestyrte,
som har lagt føringene for denne ordningen.
De erfaringene som har kommet fram etter ECON­rap­
porten, må tas på alvor og ses i en større sammenheng.
Det er ikke grunn til å slå fast at vi skal utvide ordningen
slik den er i dag, når så mange andre forutsetninger må
være på plass for at den skal lykkes.
Noe av det som den forrige regjeringen la fram, var be­
grensninger i forhold til når man hadde fått uføretrygd, og
at det heller ikke skulle være tidsbegrenset uføretrygd.
Det er kanskje slik at hvis du har gått på uføretrygd lenge,
er det vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet enn
hvis du har gått kort tid. Det er kanskje slik at hvis du er
innvilget en tidsbegrenset uføretrygd, er du i en situasjon
der det kunne være mer hensiktsmessig med aktive tiltak
i forhold til å komme ut i arbeidslivet. Men jeg registrerer
at den forrige regjeringen ikke mente at det var riktig. Da
har vi faktisk behov for å gå gjennom dette skikkelig i for­
hold til de forskningsresultatene som nå er på plass.
Jeg har lyst til å si litt om det, for jeg tror det er viktig
-- ikke bare hvis vi skal lykkes med å få flere av dem som
nå er på uføretrygd ut igjen i jobb, men også andre som
står utenfor arbeidslivet. Disse forskningsresultatene pe­
ker på viktige ting, de peker på at veldig mange faktisk har
manglende kompetanse i forhold til det arbeidslivet de
skal ut i. Det nytter verken med plikt eller mulighet hvis
man faktisk mangler den kompetansen som skal til. Få av
dem som lever på uføretrygd, har spesielt god råd eller ser
seg i stand til å ta risikoen ved å ta opp studielån for å
skaffe seg den type kompetanse sjøl. Noen kan være i en
slik situasjon, men det vil være et fåtall. Hvis man mener
alvor med dette, må man selvfølgelig ha et system som
gjør at man kan sikre den kompetansen som arbeidslivet
etterspør. Man får ikke en jobb hvis ikke arbeidslivet et­
terspør den kompetansen man har.
Det viser seg også at en del har helseproblemer som i
utgangspunktet vanskelig lar seg kombinere med arbeid. I
dag har man en debatt der det høres ut som om de fleste
av dem som er på uføretrygd, egentlig ikke skulle ha vært
det og egentlig ikke er så veldig syke. Det er nok slik at
det er mange som har lyst til å jobbe, men flertallet av dem

2006
1982 27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
har helseproblemer, som er grunnen til at de har fått ufø­
retrygd. Det gjør at det vil være vanskelig, i hvert fall hvis
det ikke er en veldig liten del man kombinerer med arbeid.
Det ønsker SV skal bli mulig. Men det krever noe mer enn
at man hever en pekefinger og sier at ja, nå er det lov.
Mange peker på at økonomi kan være et problem. Det
er klart at hvis du taper penger på å jobbe, er det vanske­
lig. Det er også et tema som man i forbindelse med stor­
tingsmeldingen til høsten er nødt til å se på -- hvordan man
kan kombinere ulike typer ytelser og trygd med arbeid på
en slik måte at det lønner seg å arbeide. Det er flere ord­
ninger i dag som er slik at hvis du har et lavt beregnings­
grunnlag for ytelsen eller trygden i utgangspunktet, kan
du veldig fort komme i en situasjon der sjøl en liten ar­
beidsinnsats medfører et stort økonomisk tap. De fellene
er vi nødt til å få bort.
Så litt til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Der
sier de ganske oppsiktsvekkende at alle trygde­ og stø­
nadsmottakere skal ha plikt til å delta med den resterende
arbeidsevnen. Jeg ønsker meg i alle fall først en avklaring
når det gjelder «alle trygde­ og stønadsmottagere»: Betyr
det også landets alderspensjonister? Det kan se slik ut i
forslaget, men jeg regner med at det kanskje ikke er tilfel­
let.
Jeg spør også da: Hvordan skal denne plikten utøves,
hvis det ikke er et arbeidsmarked der som stiller arbeids­
plasser til disposisjon og er villig til å ta imot denne ar­
beidskraften? Betyr det at folk, fordi de ikke får jobb,
også skal stå uten inntekt?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:58:30]:
Mellom 600 000 og 700 000 personer i arbeidsfør alder
står i Norge i dag utenfor arbeidslivet og mottar trygd, re­
habiliteringspenger, attføringspenger eller sykepenger.
Det er liten tvil om at blant alle disse menneskene er det
flere som på en eller annen måte kan delta i arbeidslivet.
Vi må legge til rette for at den arbeidskraftreserven som
skjuler seg i denne gruppen, kan brukes.
La meg imidlertid gjøre det klinkende klart at Kristelig
Folkeparti mener at det norske velferdssamfunnet gjen­
nom ulike stønads­ og pensjonsordninger skal gi arbeids­
uføre mulighet til et meningsfullt og verdig liv. Vi ønsker
på ingen måte å legge stein til byrden for dem som av uli­
ke helsemessige årsaker ikke har mulighet til å delta i ar­
beidslivet.
Men vi er sikre på at det finnes flere som har potensial
til å gå fra passiv stønad til aktiv yrkesdeltakelse. Vi øns­
ker at det skal tilrettelegges for at disse kan tilbakeføres til
yrkesaktivitet. Årsaken til det er todelt:
For det første er det viktig for oss i Kristelig Folkeparti
å motivere til arbeid, fordi vi tror at arbeid og aktivitet vil
bidra til bedre livskvalitet for mange. Det å ha en jobb be­
tyr mye for selvfølelsen, for sosial kontakt, og ikke minst
har det stor betydning for økonomien.
For det andre er det en kjensgjerning at overgang fra
trygd til arbeid er god samfunnsøkonomi. Det er derfor
klokt å satse på tiltak som gjør veien tilbake til arbeids­
livet lettere og mindre risikofylt.
Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes intensjo­
ner. Vi er utålmodige etter å få flere fra trygd til arbeid.
Den prøveordningen som i dag eksisterer i fem av lan­
dets fylker, hvor uføretrygd benyttes som lønnstilskudd,
ble iverksatt av Bondevik II­regjeringen og var ment å
skulle utvides til å bli en landsdekkende ordning. Dette er
fortsatt Kristelig Folkepartis ønske.
Når vi nå har valgt å støtte Regjeringens anbefaling om
å vente med å gjøre ordningen landsdekkende, er det fordi
vi ser at evalueringen av prøveordningen kan tilsi at det
gjøres visse endringer i vilkårene og incentivene for å bru­
ke ordningen.
Vi har også merket oss at arbeids­ og inkluderingsmi­
nisteren i brev til komiteen har omtalt ordningen med ufø­
repensjon som lønnstilskudd på en positiv og imøtekom­
mende måte, og forventer på den bakgrunn at Regjeringen
til høsten fremmer forslag for Stortinget om å gjøre ord­
ningen permanent og landsdekkende. For oss i Kristelig
Folkeparti er det dessuten viktig at ordningen gjøres gjel­
dende også for dem som har fått uførepensjon etter 1. ja­
nuar 2004.
Regjeringen har varslet en større sak til høsten om virke­
middelapparatet i den nye arbeids­ og velferdsforvalt­
ningen. Det vi her er inne på, nemlig tilbakeføring av per­
soner til arbeidslivet, er selve kjernen i arbeidet til den nye
etaten. Det er svært viktig at Stortinget går grundig inn i
dette og bidrar til å finne samlende og varige løsninger på
utfordringene som er forbundet med at hver femte person
i arbeidsfør alder i Norge har trygd som hovedinntektskil­
de.
Vi i Kristelig Folkeparti ser med forventning fram mot
Regjeringens forslag på dette området, og tar sikte på å bli
en konstruktiv og utfordrende samarbeidspartner.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:02:37]: Vi har en vel­
ferdsforvaltning i sterk forandring. Senere i vår skal vi
behandle arbeids­ og velferdsforvaltningsloven. Til høs­
ten har arbeids­ og inkluderingsministeren varslet at vi
får stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inklude­
ring. Målsettingen for det rød­grønne stortingsflertallet
er å skape velferdsordninger som fjerner flest mulig av
de terskler som holder folk ute fra arbeidslivet. Jeg har
forstått at det er bred enighet om en slik politikk i Stor­
tinget.
Forsøket med at uførepensjon kan brukes som lønnstil­
skudd, ble vurdert som et viktig skritt for å gjøre arbeids­
livet mer tilgjengelig. Så må vi altså konstatere at ordnin­
gen ikke har hatt den effekt vi trodde og håpet.
Evalueringen sier en god del om årsakene til det: Po­
tensialet for arbeidsaktivitet blant personer med uførhet er
lavere enn det vi trodde. Det er en tidkrevende prosess å
motivere personer som har vært ute av arbeidslivet i lang
tid, til å søke seg tilbake. De som er motivert for å jobbe,
har ofte ikke nødvendig kompetanse, og mange har behov
for et attføringsløp. Vi har altså ikke et arbeidsliv som
nødvendigvis står åpent for denne gruppen, selv om man­
ge kan være motivert for å gå ut i det.

27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
1983
2006
Ambisjonene er de samme hos flertallet og mindretal­
let i denne saken. Vi ønsker å sikre flere adgang til ar­
beidslivet og er positive til at ordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd skal utvikles og føres videre. Jeg tror
ikke at Fremskrittspartiet og Høyres ønske om å utvide
ordningen allerede nå er noe spesielt konstruktivt bidrag
til å sikre arbeidsmuligheter for flere. Evalueringen som
er gjort, tyder jo på at det trengs mer tid til å finne de gode
tiltakene som gjør at både arbeidsgivere og uføretrygdede
våger å gå inn i ordningen og våger å gå videre.
Så foreslår Fremskrittspartiet plikt for alle trygde­ og
stønadsmottakere til å delta i arbeidslivet med den rest­
arbeidsevne de måtte ha. Dette er ikke en tilnærming som
bidrar til å sikre den arbeidslinjen i velferdspolitikken vi
fra Senterpartiet vektlegger. Å gjøre uførepensjonister til
«de skyldige» -- for det er jo det man gjør -- for at så mange
står utenfor arbeidslivet, er både overforenklet og en
stygg stigmatisering. Vi har verken et arbeidsliv som er
tilstrekkelig fleksibelt og åpent for å ta imot alle som har
arbeidsevne og arbeidsvilje å tilby, eller -- og det må vi ta
ansvaret for -- offentlige ordninger som er tilstrekkelig til­
passet et mer inkluderende arbeidsliv.
I statsrådens brev til arbeids­ og sosialkomiteen som er
vedlagt innstillingen, heter det at det tas «sikte på å frem­
me forslag om en landsomfattende ordning for uførepen­
sjonister som vil prøve seg i arbeidslivet». Det sies også
at det vil bli vurdert å fjerne begrensningene knyttet til når
uførepensjonen er innvilget. Jeg er ganske sikker på at vi
er tjent med å ta oss tid til å få fram de ulike sider ved sa­
ken, og at vi får dette før Stortinget går videre med denne
ordningen. Men at vi skal videre, og at ambisjonene her
skal være åpenbare og tydelige, og at arbeids­ og inklude­
ringsministeren vet at han har oss i ryggen, skal det ikke
være tvil om.
André N. Skjelstad (V) [12:06:36]: Norge bruker
over 100 milliarder kr i året på trygder til folk i arbeidsfør
alder. Det er mer enn vi bruker på alle norske alderspen­
sjonister til sammen. Trygdeutgiftene øker voldsomt
hvert eneste år, og hver femte person i yrkesaktiv alder har
trygd som sin hovedinntektskilde. Det er nå over 300 000
personer som er uføretrygdet. Vi har dermed flere uføre­
trygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like mange
er borte fra arbeid, enten fordi de har sykepenger, er ar­
beidsledige, er under attføring eller har sosialstønad. Det­
te synliggjør at vi ikke makter å hindre at stadig flere fal­
ler utenfor arbeidslivet og blir stønadsmottakere. Flere i
arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi
skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i
framtiden. Dette krever reformer av dagens velferdsstat.
Systemet med uføretrygd må reformeres slik at den
sterke veksten i antall uføretrygdede kan reduseres. Da
Bondevik II introduserte uføretrygd som lønnstilskudd,
var det et tiltak for å få folk tilbake i arbeid, fordi vi vet at
det å kunne arbeide betyr like mye for uføretrygdede som
for andre.
Forslagsstillerne vil at personer som har fått innvilget
uføretrygd etter 1. januar 2004, også skal få tilgang til
denne ordningen. Dette er Venstre positivt til. Etter da­
gens bestemmelser er det kun de som ble uføretrygdet før
1. januar 2004, som har rett til å kreve uføretrygd som
lønnstilskudd. Å ekskludere noen fra ordningen av denne
grunn aksepterer ikke Venstre.
Hensikten med uføretrygd som lønnstilskudd er å få
flest mulig tilbake i arbeid gjennom oppfølging i stønads­
perioden. Tilknytning til arbeidslivet er i den forbindelse
avgjørende viktig, ettersom vi vet at lang tids lediggang
gjør det betydelig vanskeligere å komme tilbake i arbeid.
For at mennesker som blir uføretrygdet, skal ha større mu­
ligheter til å komme seg ut i arbeidslivet, er det avgjøren­
de at det eksisterer et arbeidsmarked som er villig til å an­
sette dem. Vi kan lage så fine ordninger for uføretrygdede
som vi bare kan og vil, men det er ikke mye monn i slike
ordninger hvis det ikke er et arbeidsmarked til å ta imot
dem.
Aetat må derfor i mye større grad fokusere på å komme
i kontakt med bedrifter som er villig til å ansette uføre­
trygdede, og Regjeringen må gi arbeidsgivere som er vil­
lig til å ansette uføretrygdede, bedre incentiver enn hva
dagens system gir. Mange arbeidsgivere kvier seg for å
ansette uføretrygdede, fordi byråkratiet rundt ansettelsen
er tungrodd og forholdet mellom Aetat og arbeidsgiver
kan føles vanskelig.
Representanten Sundsbø pekte på et vesentlig mo­
ment, nemlig at vi må ha et arbeidsliv som er i stand til å
ta imot. Venstre er enig i at det må settes større fokus på å
få kontakt med potensielle arbeidsgivere som kan gi de
uføretrygdede tilbud om jobb. Dette sammen med å gjøre
en revidert utgave av forsøksordningen med uføretrygd
som lønnstilskudd landsdekkende og gjeldende også for
dem som har fått uførepensjon etter 1. januar 2004, er et
godt tiltak, som kan føre til at vi får flere fra trygd over i
arbeid.
Venstre er positivt til å se på denne ordningen, men
mener at den naturlige sammenhengen vil være å komme
tilbake i forbindelse med velferdsmeldingen som kommer
til høsten.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:10:02]: Regje­
ringen varslet allerede i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 at den
ønsket å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd, og
at den ønsket å innføre en ordning med uføretrygd som
lønnstilskudd i alle fylker.
Jeg er primært opptatt av å ha egnede virkemidler for
uførepensjonister som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
Det har siden 1990­tallet vært gjennomført flere tiltak
med sikte på å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid.
Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd er i 2005
satt i verk i fem prøvefylker: Hedmark, Rogaland, Sør­
Trøndelag, Telemark og Troms. Så er det viktig å gjøre
oppmerksom på at i de øvrige fylkene i landet pågår det et
annet forsøk med lønnstilskudd ved reaktivisering av ufø­
repensjonister i ordinær virksomhet, hvor det gis et ordi­
nært lønnstilskudd samtidig som det benyttes særlige reg­
ler for inntektsprøving av uførepensjon mot arbeidsinn­
tekten. Når det gjelder personer som mottar tidsbegrenset
uførestønad, og som derfor ikke har mulighet til å benytte
seg av de to forsøksordningene, kan disse benytte seg av

2006
1984 27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
de fleste andre arbeidsmarkedstiltak som Aetat adminis­
trerer, herunder lønnstilskudd.
Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd har
vært høyt prioritert, men det har av ulike årsaker vist seg
vanskeligere enn forventet å rekruttere uførepensjonister
til forsøket. Verken ordningen med uførepensjon som
lønnstilskudd eller ordningen med lønnstilskudd ved re­
aktivisering av uførepensjonister har derfor fått det om­
fanget man i utgangspunktet hadde håpet på.
Jeg ønsker derfor å ta meg tid til en grundig gjennom­
gang av alle de ulike reaktiviseringsvirkemidlene. Jeg vil
ta utgangspunkt i ECONs analyser og se alle virkemidle­
ne for å få uførepensjonister ut i arbeid i sammenheng i
forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om ar­
beid, velferd og inkludering som skal legges fram høsten
2006. Jeg vil bl.a. se på om avgrensningen av målgruppen
for ordningene er fornuftig, og da særlig på om de som har
fått innvilget tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon
etter 1. januar 2004, også bør omfattes av ordningen. Men
jeg vil også se på hele innretningen av ordningen.
Inntil denne gjennomgangen er foretatt vil jeg fortsette
det arbeidet som blir gjort i forbindelse med de to forsø­
kene med uførepensjon som lønnstilskudd og lønnstil­
skudd ved reaktivisering av uførepensjonister.
Jeg tar sikte på å fremme forslag om en landsomfatten­
de ordning for uførepensjonister som vil prøve seg i ar­
beidslivet. Jeg ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig
å gjøre det før vi har fått en mer helhetlig gjennomgang av
alle sider ved gjeldende ordninger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:13:29]: Et av
de største hindrene for å få personer som står utenfor ar­
beidslivet, tilbake i arbeid, er tiden den enkelte har vært
ute av jobb. Mange har vært ledige for lenge før de får til­
bud om en tiltaksplass, og det er hovedårsaken til at attfø­
ringsprosenten i Norge er så lav som 20 pst.
Personer med uføretrygd har ofte vært ute av arbeids­
livet i mange år. Muligheten for tilbakeføring til arbeids­
livet er til stede, og derfor er det viktig å ha mulighet til å
bruke trygden som lønnstilskudd. Men kanskje enda vik­
tigere er det å sikre at personer som av ulike årsaker har
falt ut av arbeidslivet, fanges opp tidligst mulig og gis
nødvendig bistand. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette
for å gjøre veien fra ledighet og passivitet til arbeid, akti­
vitet og sosial kontakt kortere enn den er i dag?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:14:35]: Dette
er et svært omfattende spørsmål, så jeg tror jeg må be­
grense meg til å si at jeg er grunnleggende enig med spør­
reren i beskrivelsen av utfordringen.
Et tall som jeg ofte bruker for å illustrere det, er at hvis
man ser på dem som har vært sykmeldt i Norge sammen­
hengende i ett år -- det er jo den tidlige fasen i et eventuelt
lengre løp -- er det bare 17 pst. som noen gang kommer til­
bake i jobb. Og etter det starter vi attføringsløpene og re­
habiliteringsprosessene. Sjansen for da å lykkes er veldig
liten. Derfor vil jo det temaet som Woie Duesund her er
inne på, være et hovedtema i den stortingsmeldingen som
kommer i høst. Der vil vi gjennomgå alle ordningene,
både med tanke på å få dem til å virke mer effektivt, for­
enkle dem, slik at vi kan bruke mer tid i NAV til bruker­
rettet arbeid og mindre til administrativt arbeid, og ikke
minst hvordan vi skal kunne komme tidligst mulig i gang
med attføringsløpet.
Martin Engeset (H) [12:15:54]: Jeg er glad for at de­
batten har vist at det er veldig bred politisk enighet om å
gjøre det vi kan for å bidra til at flere kan komme seg fra
trygd til arbeid. Dette forslaget er et uttrykk for at vi er
utålmodige, fordi det haster med å komme i gang med til­
tak som virker. Evalueringen har vist at forsøksordningen
hadde noen svakheter. Disse svakhetene ønsker vi å rette
opp så fort som mulig.
Jeg skjønner at statsråden har behov for å utrede, vur­
dere, tenke igjennom, ha en helhetlig gjennomgang, som
det sies, men forslaget fra vår side er et uttrykk for at vi
begynner å bli utålmodige, og at vi venter spent på for­
slag. Derfor er jeg glad for at statsråden bekrefter her i dag
at han vil fremme et slikt forslag til høsten. Det er bra.
Men så har jeg et spørsmål til statsråden nå: Ordningen
med tidsbegrenset uførestønad kan se ut til å ha utviklet
seg til en slags ventestasjon for endelig uførestønad. Hva
vil statsråden gjøre for å bidra til at det ikke skal være
situasjonen fremover?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:17:03]: Jeg vel­
ger i og for seg bare å uttrykke glede over den utålmodig­
het som Høyre viser i denne saken, for da har vi felles
holdninger.
La meg først si at hadde det vi nå jobber med knyttet
til denne ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd,
bare dreid seg om det geografiske området og hvorvidt en
har fått uføretrygd fra før eller etter 1. januar 2004, kunne
man ha sett for seg en ganske rask avklaring i form av for­
slag fra min side. Men poenget er at jeg nok også mener
at man må se på hele innretningen av ordningen. Jeg tror
at ordningen har for mange avgrensninger som ordning,
ikke i forhold til geografi og årstall, men som virkemiddel
og hvordan den i sum fungerer. Derfor trenger jeg noe mer
tid.
Avslutningsvis vil jeg bare si at forholdet til dem med
tidsbegrenset uførestønad også vil være et hovedtema i
den meldingen som kommer i høst.
André N. Skjelstad (V) [12:18:18]: Det ble berørt så
vidt både av meg og av representanten Sundsbø at vi må
ha et arbeidsliv som tar imot og har mulighet til å ta imot
uføretrygdede. Da er det nærliggende å spørre: Hvilke in­
centiver kan statsråden se for seg overfor arbeidsgivere
som i større grad åpner for uføretrygdede? Jeg mener at
dette er en av de største flaskehalsene. Jeg skjønner selv­
følgelig at statsråden ikke kan gi detaljert besvarelse på
det, men har han tenkt gjennom i hvilken grad det er mu­
lig å åpne for incentiver for arbeidsgivere som er villige til
å ta inn uføretrygdede?

27. april -- Forslag fra repr. Erna Solberg og Engeset
om utvidelse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd
1985
2006
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:18:56]: Jeg me­
ner i og for seg at det ligger ganske sterke incentiver i den
ordningen vi nå diskturer, og som det altså er foreslått å
utvide det geografiske området for. Men det jeg tror, og
som også ECON­materialet viser, er at en del arbeidsgive­
re er betenkte fordi ordningen tross alt har en tidsmessig
begrensning. Mange arbeidsgivere vil da si at vel, det er
greit nok at vi får veldig gode tilskudd i startfasen, men
hva når det har gått noen år? Derfor er spørsmålet om vi
trenger en slik tidsavgrensning, blant de temaene vi vur­
derer i forbindelse med denne meldingen, og om vi skal
være så offensive i dette spørsmålet at vi vurderer å fjerne
antall år en kan gå på ordningen. Men det er klart at farene
med det igjen, og som vi derfor må vurdere, er at man da
kan komme i en situasjon der vi får denne ordningen som
en litt kraftig utstøtingsmekanisme i forhold til ordinært
arbeidsmarked. Derfor trenger vi noe tid på å vurdere det.
Men vi søker etter ordninger med sterkere incentiv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:20:37]: Jeg har fått et
direkte spørsmål fra representanten Karin Andersen. Jeg
synes kanskje dette står ganske klart i forslaget vårt, i og
med at vi skriver at det skal være basert på utføregraden.
Og hele saken gjelder jo uføretrygdede, så jeg håper det
ikke er noen misforståelse. Vi har ikke tenkt å tvinge noen
minstepensjonister ut i arbeid.
Spørsmål nr. 2 som jeg fikk, gikk på dette med hvordan
man skal utføre sin plikt hvis arbeidsgiver ikke er villig til
å gi en muligheten. Da er min påstand at samfunnet i hvert
fall først må akseptere at de uføre ønsker å bruke sin rest­
arbeidsevne. Noen sier at de har gode arbeidsgivere som
har hjulpet dem til å legge til rette hele veien etter hvert
som sykdommen har gjort dem mindre og mindre arbeids­
føre, mens andre har opplevd en klar tendens til å bli pres­
set ut av arbeidslivet, til tross for at man mener selv at man
kunne bidratt. Da må vi gjøre noe med de holdningene
som samfunnet har. Skal vi kunne endre disse holdningene,
bør i hvert fall Stortinget gå foran og vise sin holdning,
vise at utstøting fra arbeidslivet ikke er akseptabelt. Det er
ikke akseptabelt for samfunnet, og det er i hvert fall ikke
akseptabelt for den enkelte det gjelder. Bruk av restar­
beidsevne skal ikke behøve å oppfattes som en almisse
eller en varmestue, men som en plikt og en rettighet.
Tove Linnea Brandvik (A) [12:22:49]: Dagens debatt
har på mange måter dreid seg om tidspunkt og geografi,
før og etter en gitt dato og i hvilken del av landet vi skal
bo.
Man tar opp problemstillinger knyttet til tidsbegrenset
uføretrygd, men det som har vært svakheten, og som hel­
digvis er påpekt i ECONs analyse, er at det kanskje ikke
er så enkelt som å si at en skal få lov til å ta med seg midler
i en gitt periode og gå ut og jobbe. Bakgrunnen for at folk
er i den situasjon de er, med uføretrygd, er at de faktisk
har en eller annen variant av sykdom eller skade som gjør
at de ikke har evne til å være i ordinært arbeidsliv. Det er
faktisk en veldig grundig vurdering som ligger til grunn
for å komme i den situasjonen, både at tilstanden skal
være definert som varig -- ikke midlertidig, men varig -- og
at den skal være omfattende, så det er ingen enkel løsning.
Heldigvis varsles det at vi skal avvente, at en skal se på
hele mennesket, og at det først skal gjøres en helhetlig
vurdering. Dette dreier seg faktisk ikke om å få pengene
med seg og ta dem med seg til arbeidsgiver, for en er ak­
kurat like syk, skadet eller svak når en kommer dit allike­
vel, og det er en midlertidig løsning. Her er det snakk om
å rehabilitere mennesker, om å skolere mennesker, det er
snakk om å lage et tilrettelagt samfunn, om å sørge for
hjelpemidler, om å sørge for hjelpetiltak, det er snakk om
å behandle når vi kan behandle, og så er det snakk om å
respektere, for det er respekten en har behov for.
Derfor er det godt å vite at vi for en gangs skyld skal se
på hele apparatet som vi har til rådighet, vi skal vurdere
hvordan vi kan få dem inn i arbeidslivet. Man snakker om
at de ikke har motivasjon, og at gruppen ikke var like stor.
Nei, den er ikke så stor, for det er en grunn for at de kom
dit. Det har ikke vært gjort et systematisk arbeid for å mo­
tivere dem til å tro på seg selv, det har ikke vært gitt kom­
petanseoppbygging når de har vært uføretrygdet, de har
kanskje ikke endret seg fra det tidspunktet de fikk innvil­
get en uføretrygd, til de skulle vurderes på nytt. Derfor er
det kanskje ikke så rart at samfunnet ikke fant så mange
som hadde lyst til å jobbe, eller kunne jobbe, for samfun­
net har faktisk vurdert det slik at de var utenfor mulighets­
området for å kunne yte full innsats. Det er det som er pro­
blemstillingene. Så hvis vi skal ha folk tilbake til yrkesak­
tivitet, må vi gjøre noe med menneskene og med samfun­
net, ikke med datoene og geografien for hvor de skal ha
lov til å søke.
Heldigvis skal vi se på hele mennesket. Vi skal først
vurdere det til høsten, når vi får alle opplysningene inn.
Karin Andersen (SV) [12:25:25]: Jeg syns det er
grunn til å merke seg siste talers innlegg. Derfor blir også
Fremskrittspartiets forslag i dag så forunderlig. Nå er i
hvert fall avklaringen i forhold til alderspensjonistene
gjort. Men hvis man får en uføregrad på 50 pst. og får en
uføretrygd på 50 pst., er det forventet at man skal jobbe
eller leve av 50 pst. uføretrygd i dag? Det er helt umulig å
skjønne hva dette betyr hvis det ikke skal være noen kutt
i ytelsene ut fra det. Man tror altså fremdeles at det å ska­
pe økonomisk utrygghet for folk som er i en helsemessig
vanskelig situasjon, skal bedre forholdene deres på ar­
beidsmarkedet. Det er helt umulig å forstå.
Det ble åpnet et dokumentasjonssenter for å kartlegge
situasjonen for funksjonshemmede for ikke mange uker
siden. Samtidig ble det gjennomført en MMI­undersøkel­
se som viste hvordan arbeidsgivere så på folk som hadde
funksjonshemninger, i forhold til ansettelser, og det viste
seg her at fordommene var ganske hårreisende, må jeg si.
Man var omtrent like tilbøyelig til å ansette funksjons­
hemmede som gjengangerkriminelle. Altså: Mange av
dem som lever på uføretrygd i dag, har funksjonshemnin­
ger, og så er det da fordommer i samfunnet og i arbeids­

2006
1986 27. april -- Voteringer
livet om at denne funksjonshemningen gjør noe, slik at de
ikke er attraktive i arbeidsmarkedet, helt uavhengig av at
de faktisk har kompetanse. Da er det det vi er nødt til å
gjøre noe med, før vi begynner å vifte med utrygghet i for­
hold til de økonomiske stønadene til folk som ikke har en
mulighet fordi de faktisk blir diskriminert. Det er ganske
alvorlig, og jeg mener at også det offentlige her er nødt til
å gå foran på en mye sterkere måte enn i dag, ha det gjen­
nomsyret i sin arbeidsgiverpolitikk at man skal ha et anti­
diskrimineringsperspektiv der mangfoldet omfatter også
dem som har funksjonsnedsettelser. Vi vet at funksjons­
hemmet ungdom som tar lange utdanninger, ikke får jobb
i dag. Det er ingen grunn til at de ikke skulle få det, fordi
de har kompetanse, og de kan gjøre jobbene. Men de får
det altså ikke, fordi:
1. De konkurrerer dårlig når det gjelder sommerjobbene
f.eks., så de stiller helt uten praksis når de går ut i
arbeidslivet.
2. De møtes med massiv diskriminering, og de møtes
med fysiske barrierer.
Dette er ting vi må gjøre noe med før vi begynner å
moralisere over at folk faktisk har en uføretrygd og kan­
skje har en funksjonsevne igjen, men ikke kan få prøve
seg i arbeidslivet. Derfor ser SV spesielt fram imot at vi
får på plass et helhetlig regelverk mot diskriminering i ar­
beidslivet, og at offentlig sektor og også staten påtar seg
et større ansvar for å gi konkrete arbeidstilbud til folk med
funksjonsnedsettelser.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:29:04]: Det er under­
lig at ethvert forslag fra Fremskrittspartiet er et «morali­
serende» forslag. Selvfølgelig handler det ikke om å ta fra
folk rettigheter eller gi dem utrygghet i forbindelse med
økonomi. Det handler om folk som blir syke og gradvis
blir svekket, og som sier at de blir utstøtt fra arbeidslivet
lenge før de selv ønsker det. De sier at de kunne stått i
20 pst. jobb lenge, men de får ikke lov. Det er ikke aksept
for det. Hvis dette er moraliserende, da beklager jeg, det
forstår ikke jeg.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:30:01]: Fremskrittspartiet
har i et par debatter i dag følt seg misforstått. Men Frem­
skrittspartiet må leve med at de blir vurdert i forhold til
hva de faktisk foreslår. Og Fremskrittspartiet foreslår:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innføre en plikt for alle trygde­ og stø­
nadsmottagere til å delta i arbeidslivet med den rest­
arbeidsevne som er til stede, basert på uføregraden.»
Det er forslaget. Det er da ikke et spørsmål om å gi ufø­
repensjonister en rettighet, det er rett og slett en plikt som
overhodet ikke er definert i forhold til den tilrettelegging og
det ansvar arbeidsliv og samfunn for øvrig har. Fremskritts­
partiet må rett og slett lære seg at nå tar vi dem på alvor.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1987)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går nå til votering i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av alle de norske velferdsordningene som arbeidstake­
re og deres familiemedlemmer/pårørende fra EØS­
land er, eller kan bli, omfattet av som en konsekvens av
arbeid/opphold i Norge i kortere og lengre perioder.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, på bakgrunn av gjen­
nomgangen av velferdsordningene, legge frem sak for
Stortinget med vurderinger av behov og omfang, rela­
tert til situasjonen for arbeidstakere fra EØS­land,
samt forslag til rimelige avgrensninger der avtale­ og
regelverk gjør dette mulig.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.40.21)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 9 (2005­2006) -- overgangsordningane for
arbeidstakarar frå dei nye EØS­landa mv. -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Sonja Irene Sjøli satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i regelverket for pleiepenger som:
1. Sikrer at folketrygdlovens uttrykk «svært alvorlig
sykdom eller skade» defineres likt ved sykehus over
hele landet. Det bør også vurderes om dagens syk­
domsdefinisjon er for streng.
2. Sikrer reell mulighet for tilståelse av pleiepenger til
begge foreldre etter folketrygdloven § 9­11, også
når barnet er innlagt i sykehus.
3. Sikrer reell mulighet til graderte pleiepenger for
begge foreldre.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69
mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.42.22)

Trykt 9/5 2006
1987
27. april -- Referat
2006
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:20 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Erna Solberg, Sonja Sjøli, Inge Lønning
og Martin Engeset om endringer i regelverket for pleie­
penger for å sikre like rettigheter for begge foreldre ved
omsorg for for tidlig fødte og syke barn -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innføre en plikt for alle trygde­ og stø­
nadsmottagere til å delta i arbeidslivet med den restar­
beidsevne som er til stede, basert på uføregraden.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.43.31)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og
Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
gjennomgang av ordningen med uføretrygd som
lønnstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbud­
sjett for 2006, med sikte på å gjøre ordningen lands­
dekkende. Herunder må det vurderes om prinsippene
kan videreføres også i en ordning for personer som har
fått innvilget uføretrygd eller tidsbegrenset uførestø­
nad etter reglene som ble innført fra og med 1. januar
2004.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:40 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Erna Solberg og Martin Engeset om utvi­
delse av ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 67 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.44.22)
S a k n r . 4
Referat
1. (214) Forslag fra stortingsrepresentantene Martin
Engeset og Erna Solberg om innføring av «Green
Card»­ordning for arbeidssøkere med behov for sær­
skilt tilrettelegging av arbeidsplassen (Dokument
nr. 8:78 (2005­2006))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (215) Forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Korsberg, Per Ove Width og Christian Tybring­Gjed­
de om utarbeidelse av en ny næringspolitisk strategi
for norsk deltakelse i internasjonale forsknings­ og
utviklingsprosjekter innenfor forsvarsmateriellsekto­
ren (Dokument nr. 8:79 (2005­2006))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for næringskomiteen til ut­
talelse før innstilling avgis.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.45.