6. april -- Dagsorden 1849 2006 M�te torsdag den 6. april kl. 10 President: T h o r b j � r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 62): 1. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om til� leggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 (Innst. S. nr. 116 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 42 (2005�2006)) 2. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og om� sorgsdepartementet (pneumokokkvaksine for barn mv.) (Innst. S. nr. 121 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 39 (2005�2006)) 3. Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Laila D�v�y, �se Gun� hild Woie Duesund og Ola T. L�nke om � opprette etiske komiteer p� sykehjem (Innst. S. nr. 117 (2005�2006), jf. Dokument nr. 8:29 (2005�2006)) 4. Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til helse� og omsorgsministeren: �Fra ulike kommuner i Nord�Norge meldes det at tilgangen til ambulansefly ved akuttoppdrag er sterkt redusert, slik at enkeltflyvninger med pasienter som er i behov av �yeblikkelig hjelpbehandling ved syke� hus f�rst iverksettes etter flere timer. I noen tilfeller avvikles alvorlige akuttoppdrag med ambulansebil grunnet ambulanseflyets manglende tilstedev�relse. Registrering av ambulanseflyoppdrag for 2005 viser nedgang i ambulanseflyvninger fra prim�rkommu� nene, og begrunnelsen som gis fra medisinsk perso� nell er manglende tilgjengelighet, ikke redusert be� hov. Samtidig vokser antall flyvninger mellom syke� husene, ogs� tilbaketransport fra tredje� til andrelinjetjenesteniv�. Statistikken tyder p� nedprio� ritering av prim�rberedskapen, med st�rre priorite� ring av oppdrag mellom sykehus. Hvilke tiltak vil statsr�den iverksette for � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommu� ner til sykehus?� 5. Interpellasjon fra representanten Rune J. Skj�laaen til helse� og omsorgsministeren: �ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse) er en medf�dt nevrologisk funksjonsforstyrrelse som det finnes lite sikker forskningsbasert kunnskap om �rsakene til. SINTEF Helse dokumenterer i en rapport at tilbudet til barn med ADHD�diagnose er for d�rlig i Norge. Denne peker i tillegg p� at bare halvparten f�r diag� nosen av de som burde hatt den. P� annet faglig hold hevdes det at for mange f�r diagnosen ADHD. Det er n� ogs� en diskusjon om medikamentell behandling har f�tt for stor utbredelse i forhold til annen type be� handling. Hva vil statsr�den gj�re i forhold til ADHD�pro� blematikken som gjelder diagnostisering, type be� handling og helseforskning p� omr�det?� 6. Interpellasjon fra representanten Dagfinn Sundsb� til helse� og omsorgsministeren: �De fleste overgrep mot eldre, i form av vold, trus� ler og trakassering, skjer i eget hjem og fra personer som st�r vedkommende n�r. Studier som er foretatt, viser at denne form for mishandling av eldre har et vesentlig omfang. Overgrepene blir imidlertid i liten grad fanget opp slik at det kan settes inn hjelpetiltak for offeret og tiltak mot overgriperen. Blant annet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har enkelte kommuner etablert �Vern for eldre� som en egen tjeneste for � bryte bar� rierene mellom hjem og hjelpeapparat. Deler statsr�den bekymringen for at det for de fles� te eldre som utsettes for overgrep, ikke finnes et etab� lert hjelpeapparat og et definert ansvar for dette i da� gens lovverk?� 7. Innstilling fr� n�ringskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene �yvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og K�re Fostervold om utarbeidel� se av en reiselivsmelding (Innst. S. nr. 120 (2005�2006), jf. Dokument nr. 8:23 (2005�2006)) 8. Referat Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil fram� sette et privat forslag. Arne Sortevik (FrP) [10:03:19]: P� vegne av repre� sentantene B�rd Hoksrud, Per Sandberg, Kenneth Svend� sen og meg selv har jeg forn�yelsen av � sette frem forslag om en vurdering av samferdselsmessige tiltak som kan sikre �ysamfunn og kystkommuner bedre n�ringsmessig verdiskaping. Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen vil framsette et privat forslag. Gunvald Ludvigsen (V) [10:03:53]: P� vegner av re� presentantane Trine Skei Grande, Odd Einar D�rum, Gunn Berit Gjerde og meg sj�lv har eg gleda av � fremme eit privat forslag om ny finansieringsmodell for kultur� bygg i Noreg. Presidenten: Representanten Inge L�nning vil fram� sette et privat forslag. Inge L�nning (H) [10:04:23]: P� vegne av represen� tantene Erna Solberg, Torbj�rn Hansen, Petter L�vik og meg selv har jeg gleden av � fremsette forslag om tiltak for bedring av matsikkerhet. Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker vil framsette et privat forslag. Elisabeth Aspaker (H) [10:04:52]: P� vegne av re� presentantene Andr� Oktay Dahl, Olemic Thommessen og meg selv har jeg gleden av � fremme forslag om be� 2006 1850 6. april -- Tilleggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 kjempelse av seksuelle overgrep mot barn med s�rlig fo� kus p� barn og unges �kte bruk av nye elektroniske media. Presidenten: Representanten Andr� Oktay Dahl vil framsette et privat forslag. Andr� Oktay Dahl (H) [10:05:18]: P� vegne av re� presentantene Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Olemic Thommessen og meg selv har jeg den glede � fremme forslag om nasjonal antidopinglovgiving. Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim vil framsette et privat forslag. Gunnar Kvassheim (V) [10:05:43]: P� vegne av re� presentantene Gunn Berit Gjerde, Lars Sponheim, Andr� N. Skjelstad og meg selv har jeg gleden av � fremme for� slag om � justere bel�psgrensene for arbeidsgiveravgifts� fritak for l�nnet arbeid for veldedig eller allmennyttig in� stitusjon eller organisasjon i tr�d med den generelle l�nnsveksten. Presidenten: Representanten Endre Skjerv� vil fram� sette et privat forslag. Endre Skjerv� (FrP) [10:06:19]: P� vegne av repre� sentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan Henrik Fredriksen og undertegnede fremmes forslag om � opp� rette en ny samordnet erstatningsordning for dem som er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverf�ringer i det norske helsevesen, i tr�d med Hepatitt C�utvalgets tilr� ding. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om til� leggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 (Innst. S. nr. 116 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 42 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fra arbeids� og sosialkomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid p� inntil fem replikker etter statsr�dens innlegg. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Kenneth Svendsen (FrP) [10:07:45] (ordf�rer for sa� ken): I forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ble det be� vilget 320 mill. kr til oppstart og implementering av NAV� reformen i 2006. Dette er en viktig reform, som gjennom et samarbeid mellom trygdeetaten, arbeidskontorene og de kommunale sosialkontorene skal legge til rette for � hjelpe dem som trenger det, gjennom en kronglete jungel av regler som til n� har v�rt stengt av vanntette skott mellom de samme etatene. Regjeringen har foretatt en gjennomgang og en samlet vurdering av gjennomf�ringsaktivitetene for NAV�refor� men basert p� oppdaterte planer og budsjettanslag for 2006. Gjennomgangen viser at dersom man �nsker � f�l� ge gjennomf�ringsplanen, vil det m�tte foretas beslutnin� ger som binder opp et betydelig h�yere bel�p enn 320 mill. kr. Uten en framskynding av tilleggsbevilgning for 2006 vil implementeringen av NAV�reformen forsky� ves i tid. Det er spesielt viktig at IKT�plattformen kommer p� plass, og det forutsettes da betydelige utredningskostna� der som prosjektet ikke har tatt innover seg. Gjennomf�� ringen av prosjektet krever at et stort antall av aktiviteter som er avhengige av hverandre, drives fram samtidig. En langsommere gjennomf�ring av NAV�reformen enn det som er lagt til grunn av Stortinget, vil inneb�re mulighetene for at gevinstrealisering og bedre form�lsef� fektivitet skyves ut i tid, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Det er derfor en enstemmig komite som anbefaler den foresl�tte bevilgningen. Det er likevel grunnlag for noen kommentarer. Allere� de etter ca. tre m�neder kommer Regjeringen tilbake til Stortinget for � be om mer penger til prosjektet for 2006, og ikke nok med at det er en �kning av budsjettet, men sprekken er i l�pet av tre m�neder p� over 100 pst. Selv om kostnadene i budsjettinnstillingen som ble behandlet i desember om statens og kommunenes andel av NAV�re� formen, og som l� som en forutsetning for oppstart av re� formen i 2006, var anslag, synes jeg en bom p� over 100 pst. er temmelig dr�yt. Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til at kostnadskalky� lene for implementeringen av reformen allerede etter kort tid viser seg � v�re s� feilaktige. Det er derfor grunn til � be Regjeringen f�lge n�ye med i den videre framdriften av reformen, og ikke minst p� kostnadssiden. De samlede kostnadene for reformen er beregnet til ca. 3 milliarder kr. For � komme videre med NAV�refor� men trengs det totalt 696,5 mill. kr i 2006 i tillegg til kommunenes andel. Fremskrittspartiet legger til grunn at �kningen i budsjettet for 2006 ikke er en �kning av den totale rammen, men kun en forskyvning av bevilg� ningene fram i tid. Fremskrittspartiet legger videre til grunn at kostnadene med utvikling av IKT er kvalitetssi� kret p� en slik m�te at kostnadsoverskridelser ikke fram� kommer. P� denne bakgrunn st�tter som sagt Frem� skrittspartiet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgnin� ger p� 376,5 mill. kr til gjennomf�ring av NAV�reformen i 2006. For ordens skyld vil jeg nevne at det kun er �kning av budsjettet vi n� behandler, og at det ikke er en ny behand� ling av saken i seg selv. Derfor fremmer ikke Fremskritts� partiet sine alternative forslag som ble behandlet da refor� men ble debattert, som bl.a. det gode forslag om at sosial� kontorene burde overf�res til staten. Dette vil vi selvf�l� gelig komme tilbake til n�r loven kommer til behandling. 6. april -- Tilleggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 1851 2006 Eva Kristin Hansen (A) [10:11:12]: � gjennomf�re en reform av arbeids� og velferdsforvaltningen har v�rt et tverrpolitisk �nske i flere �r. Det er mange i Norge som ufrivillig st�r utenfor arbeidslivet. Det er mange som pas� sivt mottar st�nader, og som heller hadde �nsket � f� v�re i aktivitet. I dag f�lges folk opp av ulike etater, og flere opplever � falle mellom system og regelverk. � m�te folk med et samlet virkemiddelapparat er derfor en n�dvendighet for � realisere m�let om � f� flere i aktivitet og i arbeid. Der� for er ogs� behovet for en reform av etatene som skal for� valte disse virkemidlene, stort. NAV�reformen er etter� lengtet, og etableringen skal n� skje. For Arbeiderpartiet er det viktig at reformen blir gjennomf�rt i det tempoet som er planlagt, at IKT�syste� met kommer p� plass, at den faktiske sammensl�ingen skjer, og at kontorer etableres ute i kommunene. Det er knyttet store forventninger til reformen rundt om i landet blant de ansatte i kommunene og i etatene og ikke minst blant mange av dem som skal benytte seg av de tjeneste� ne som NAV�kontorene skal yte, og som trenger disse tjenestene. Skal reformen bli vellykket, m� vi ha framdrift, og det er det den saken vi har til behandling i dag, dreier seg om. Fremskrittspartiet uttrykker i merknads form, og n� ved representanten Kenneth Svendsen, sterk kritikk til at Re� gjeringen ber om ekstra bevilgninger n�. Det forundrer meg litt. Stortinget er ved flere anledninger blitt gjort opp� merksom p� usikkerheten rundt kostnadene ved refor� men, bl.a. gjennom stortingsmeldingen om en ny arbeids� og velferdsforvaltning og under behandlingen av stats� budsjettet for i �r. Stortinget har derfor v�rt klar over at det ville v�re behov for ekstra bevilgninger for � gjen� nomf�re reformen. N�r vi n� da har f�tt en sak om nettopp en tilleggsbevilgning, kan ikke det komme som en over� raskelse. At reformen er ressurskrevende, har det heller aldri v�rt noen tvil om. Det vil derfor v�re n�dvendig ogs� i tida framover � foreta vurderinger i forhold til framdrift og kostnader. Stortinget har �nsket, og vedtatt, at NAV�reformen skal gjennomf�res, og da m� ogs� Stor� tinget ta p� seg de forpliktelsene den beslutningen inne� b�rer. Arbeiderpartiet ser fram til at reformen skal bli satt ut i livet n�. Det vil bli krevende � gjennomf�re den, men den er helt n�dvendig. Alle prosjekter og fors�k som alle� rede er gjort, viser at ved � jobbe i fellesskap, ved � tenke nytt og sammen, oppn�r man resultater. Vi st�tter derfor den vurderingen som Regjeringen har gjort rundt behovet for ekstra bevilgninger, for vi er n�dt til � f�lge planen for gjennomf�ring slik den ligger. Martin Engeset (H) [10:14:11]: Stortinget skal i dag behandle og vedta en tilleggsbevilgning for � gjennomf�� re den s�kalte NAV�reformen. Det gir oss ogs� anledning til � knytte noen kommentarer til de utfordringer som den� ne reformen stiller oss overfor. Vi har fra komiteens side i den senere tid gjennomf�rt en relativt stor reisevirksom� het til ulike kontorer rundt omkring i landet, sett p� hvor� dan dette arbeidet g�r underveis og m�tt lokale krefter in� nenfor b�de Aetat, trygdeetaten og kommunenes sosial� tjeneste. Det er riktig at det knytter seg store forventninger til denne reformen, og at det, etter hva vi har kunnet registre� re, er en positiv vilje til � fors�ke � gjennomf�re dette etter de intensjonene som Stortinget la til grunn da man vedtok reformen. Derfor er det viktig at vi i dag vedtar den til� leggsbevilgningen som vi er invitert til av Regjeringen, rett og slett for � holde tempoet oppe og ikke miste mo� mentum i saken. Reformer av denne st�rrelse og denne type er kreven� de. Det er alltid slik at reformer og omstillinger har et po� tensial til � kunne bli en stor suksess, men ogs� en dun� drende fiasko. Vi vet av erfaring at ved store omstillinger og reformer kan det som er av motkrefter, skape proble� mer underveis. Derfor tror jeg det er veldig viktig at Stor� tinget er helt tydelig p� at reformen skal gjennomf�res etter de forutsetninger og intensjoner som i sin tid var hele grunnlaget for vedtaket om denne reformen, nemlig at det skal v�re en brukerorientert reform, hvor brukerens be� hov settes i fokus, og hvor den enkelte ikke blir en kaste� ball mellom ulike statlige og kommunale systemer og sendes fra kontor til kontor. Det er selve grunnideen. I til� legg er det sv�rt viktig at man fokuserer p� arbeidslinjen, at alle de som kan og vil, skal f� en ny sjanse til � g� fra trygd over i aktivitet og arbeid. Disse to grunnforutsetningene er helt avgj�rende for at dette skal bli den suksessen som vi alle h�per p�. Jeg er derfor glad for at statsr�den og den nye regjeringen fort� setter det arbeidet som den forrige regjeringen la til grunn, og med s� stort engasjement gir uttrykk for at den har til hensikt � gjennomf�re reformen og holde tempoet oppe. Jeg vil bare minne om -- n�r jeg n� har registrert glede over det -- at det alts� var den forrige samarbeidsregjerin� gen og den dav�rende sosialminister Ingjerd Schou som fremmet forslag om og fikk vedtatt dette av et bredt fler� tall i Stortinget. Vi kommer fra H�yres side til � f�lge dette reformar� beidet med argus�yne i tiden fremover og � v�re en kon� struktiv medspiller for � bidra til at dette blir den sukses� sen som velferdssamfunnet faktisk trenger. Karin Andersen (SV) [10:18:19] (komiteens leder): Dette er den st�rste forvaltningsreformen vi har gjennom� f�rt p� sv�rt mange �r. Den omfatter ca. 12 000 statlig an� satte og 4 000 kommunalt ansatte. Det betyr at det er en sv�rt krevende prosess vi n� er inne i. Det er derfor med litt overraskelse jeg h�rer at Fremskrittspartiet gjentar kri� tikken som de ogs� har i innstillingen, fra talerstolen i dag. Jeg oppfatter kritikken som grunnl�s. Denne bevilgningen er ingen sprekk, slik den blir om� talt. Bevilgningen er n�dvendig for at vi skal kunne gjen� nomf�re den reformen som vi alle sammen er dundrende enige om, og som vi vil skal lykkes, nettopp fordi refor� men er til for dem som har det vanskeligst i dette landet. Derfor er vi faktisk n�dt til � gj�re denne jobben ordent� lig. Det var varslet at bevilgningsbehovet var usikkert. Denne regjeringen og dette flertallet er ikke innstilt p� at det skal brukes mer penger enn n�dvendig p� den admi� 2006 1852 6. april -- Tilleggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 nistrative delen av reformen. Det er viktig. Men det er n�dvendig � etablere b�de en organisasjon og et IKT�sys� tem som fungerer for disse tre etatene. Det er krevende. Vi har hatt en del saker som dette f�r, der det har vist seg vanskelig b�de � kalkulere p� forh�nd og � f� det til � g� bra underveis. S� det er kanskje et omr�de vi alle sammen er spent p�. Ikke minst er det utrolig viktig at man f�r p� plass kompetanseoppbyggingen i disse etatene, for det kommer til � v�re en krevende jobb for dem som skal jobbe her, � lykkes i m�te med brukerne som trenger hjelp b�de til � f� en inntektssikring de kan leve av, til � komme i aktivitet, til � habilitere og rehabilitere livene sine, og ogs� til � komme i arbeid. Det er viktig at vi gj�r den jobben ordent� lig, for det er en viktig forutsetning i m�te mellom bruke� ren og den som skal hjelpe brukeren gjennom den krong� lete labyrinten det kanskje er � komme seg over i en annen livssituasjon, at de som skal hjelpe, har trygghet og kom� petanse i jobben de skal utf�re. Jeg er helt sikker p� at vi gjennom en innholdsreform greier � gi dem verkt�y, vir� kemiddel og armslag til � kunne gj�re jobben smidigere enn i dag. Det er liksom suksessfaktorene for � kunne lyk� kes. Denne bevilgningen er n�dvendig. Vi skal f�lge n�ye med p� at vi ikke bruker mer ressurser enn n�dvendig p� den administrative reformen. Det er utrolig viktig n� at man ogs� har �konomisk rom til � legge innhold inn i NAV�reformen som gj�r at vi har noe � tilby brukerne som kommer dit og har behov for enten kompetanseheving, sosialfaglig oppf�lging eller hjelp til � sikre inntekten sin i framtida. Derfor er det en enstemmig komite som anbe� faler dette, og det er ingen grunn til � reise kritikk mot Re� gjeringen for den m�ten den har h�ndtert denne saken p�. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:21:53]: Da Stortinget vedtok statsbudsjettet for innev�rende �r, ble det bevilget 320 mill. kr til NAV�reformen. Det ble imid� lertid varslet i b�de Bondevik II�regjeringens budsjettpro� posisjon og Stoltenberg�regjeringens tilleggsproposisjon at man ville komme tilbake med ytterligere bevilgnings� forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Kristelig Folkeparti st�tter Regjeringens forslag om at det allerede n� bevilges ytterligere 376,5 mill. kr til refor� men. Vi vil ber�mme arbeids� og inkluderingsministeren for at han ved framleggelsen av stortingsproposisjonen vi n� debatterer, gj�r det mulig � holde den vedtatte gjen� nomf�ringsplanen for NAV�reformen. En langsommere gjennomf�ring av NAV�reformen enn det som s� langt er lagt til grunn av storting og regje� ring, vil inneb�re at mulighetene for gevinstrealisering og bedre form�lseffektivitet skyves ut i tid. En forskyvning av framdriftsplanen vil ogs� kunne fordyre reformen og svekke motivasjonen og oppslutningen i forhold til om� stillingsarbeidet. Derfor er det viktig at framdriftsplanen holdes. Kristelig Folkeparti har store forventninger til den nye arbeids� og velferdsforvaltningen. NAV�reformen legger til rette for at den enkelte bruker skal kunne gis en bedre og helhetlig oppf�lging. Man f�r �n saksbehandler � for� holde seg til, og man kan bruke kreftene p� � bygge en bedre framtid -- ikke p� � krangle med ulike saksbehand� lere som trekker i hver sin retning. Jeg er overbevist om at den nye velferdsforvaltningen vil gi mange bedre mulig� heter til � finne en vei ut av arbeidsledighet. Likevel er det grunn til � p�peke n�dvendigheten av god administrativ, faglig og �konomisk styring i refor� mens gjennomf�ringsfase. Det er sv�rt viktig med tett oppf�lging n�r det skal etableres felles IT�systemer. Vi vet at det er h�y risiko forbundet med denne type prosjekter, og det er maktp�liggende at man unng�r feilinvesteringer og budsjettoverskridelser. Prosessene m� v�re preget av b�de n�kternhet og fokus p� behovet for gode og stabile saksbehandlingssystemer. Fra Kristelig Folkepartis side vil vi f�lge implemente� ringen av reformen meget tett. For oss er det viktig � unn� g� at dette utelukkende blir en administrativ reform. Selve grunnlaget for NAV�reformen er hensynet til brukerne, og vi forventer at dette gjennomsyrer alle valg i gjennomf�� ringsfasen. Det er ogs� viktig � unng� at reformarbeidet forsinkes av krangel mellom profesjoner og kamp om po� sisjoner. For � oppn� m�let om at den nye etaten skal forholde seg til brukerne som hele mennesker med ulike behov, er det ikke minst viktig � inkludere brukerrepresentanter i implementeringsfasen. De vil kunne utgj�re nyttige kor� rektiver og minne om hvor fokuset skal v�re -- p� bruker� ne. Men det er selvsagt ogs� viktig at de ansattes organisa� sjoner inkluderes i dette arbeidet p� en god m�te. For oss i Kristelig Folkeparti er det sv�rt viktig � presisere at de tidligere ansatte i trygdeetat, Aetat og sosialetat utvilsomt er den nye arbeids� og velferdsforvaltningens viktigste ressurs. Har vi ikke de ansatte med p� laget, vil vi ikke lykkes med � n� m�let for reformen. Skal NAV�reformen bli den suksessen som vi i Kriste� lig Folkeparti b�de h�per og tror den vil bli, trengs bred politisk oppbakking og st�tte i den viktige gjennomf�� ringsfasen som n� er begynt. Dette kan etter v�r oppfat� ning best sikres gjennom bred og l�pende informasjon fra statsr�den til Stortinget om arbeidet. Jeg vil avslutningsvis �nske arbeids� og inkluderings� ministeren lykke til med det krevende, men ikke minst sv�rt viktige arbeid med NAV�reformen. Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:26:30]: Halvparten av be� folkningen blir ber�rt av gjennomf�ringen av NAV�refor� men. Etablering av en ny arbeids� og velferdsforvaltning er, som det er sagt f�r, en av de st�rste forvaltningsrefor� mer vi har p�tatt oss her i landet. Stortinget har tidligere gitt bred tilslutning til reformen. Jeg sa at halvparten av befolkningen ber�res av refor� men og er derfor avhengig av en vellykket gjennomf�� ring. Det er ogs� slik at det er de vanskeligst stilte som kommer d�rligst ut om vi ikke lykkes i dette l�ftet. Altfor mange i yrkesaktiv alder st�r utenfor arbeidslivet. Dagens organisering av v�r arbeids� og velferdsforvaltning er ikke godt nok innrettet til � hjelpe folk inn i arbeidslivet eller til annen byggende aktivitet for seg selv og samfunnet. 6. april -- Tilleggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 1853 2006 Brukerne m�ter for ofte en oppsplittet forvaltning, og de mange som har behov for hjelp og bistand, blir lett kaste� baller mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosial� etat. B�de n�v�rende og tidligere regjering har i sine bud� sjettframlegg presisert at det vil v�re n�dvendig � komme tilbake til Stortinget med et samlet bevilgningsforslag for NAV for innev�rende �r. Slik sett er ikke dagens behand� ling overraskende -- den er forutsatt. S� kunne vi selvsagt gjerne �nske at det ikke hadde v�rt n�dvendig � mer enn doble bevilgningene, slik at vi samlet sett kommer opp i n�r 700 mill. kr for 2006. Det er likevel langt bedre at vi foretar tilleggsbevilgningen enn at vi allerede n�, i opp� starten av NAV�reformen, setter p� bremsene. NAV�reformen gjennomf�res i et partnerskap mellom stat og kommuner. Det er i seg selv utfordrende, men en riktig modell fordi velferdspolitikken v�r er s� bredt for� ankret i v�re tre forvaltningsniv�er. Det er nettopp valgt ut 19 NAV�piloter, ett i hvert fylke, der framtidens velferds� kontor n� skal utpr�ves. Innen 2010 skal alle kommunene ha NAV�kontor. Det er viktig at disse NAV�pilotene kommer i drift sna� rest mulig, og at dette ikke stopper opp fordi bevilgninge� ne ikke strekker til. Pilotene skal gi oss erfaringer som blir sentrale for � f� en mest mulig smidig og effektiv drift av de 415 NAV�kontorene som skal etableres fra 2007 og fram mot sluttf�rt etablering av NAV�reformen i 2010. Regjeringen og den politiske ledelse -- i Arbeids� og in� kluderingsdepartementet spesielt -- har et tungt ansvar for � s�rge for en god gjennomf�ring av NAV�reformen, sam� tidig som en holder seg innenfor budsjettrammer som gis av Stortinget de kommende �r. Den tilleggsbevilgningen vi i dag gir, er stor, men samtidig varslet, og er derfor rik� tig og forsvarlig. Andr� N. Skjelstad (V) [10:29:46]: Dagens vel� ferdsstat ble til i en tid da flertallets levestandard var lav. De ordninger som var de rette da, er ikke n�dvendigvis de rette i en tid da flertallet lever i velstand, mens et mindre� tall faller utenfor. Vi har mange utfordringer. En voksende gruppe av uf�re langtidsledige har d�rlige levek�r. I de st�rste byene lever folk under problematiske k�r, med rus og psykiske lidelser. Mange faller mellom to stoler fordi de ikke passer inn i noen av de offentlige tjenestene som yter hjelp. For Venstre er det et s�rlig ansvar � se og lytte til disse n�r samfunnet skal reformeres, og det er her den sterkeste velferdssatsingen n� m� komme. Et samfunn er ikke bedre enn det tilbudet det gir sine svakeste. Norge bruker over 100 milliarder kr i �ret p� trygder til mennesker i arbeidsf�r alder. Trygdeutgiftene �ker hvert eneste �r, og hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde. Vi har flere uf�re� trygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like man� ge er til enhver tid ute av eller borte fra arbeid, enten for� di de f�r sykepenger, er arbeidsledige, er under attf�ring eller f�r sosialst�nad. Dette synliggj�r at vi ikke makter � hindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet og blir st�nadsmottakere. Flere i arbeid og f�rre p� st�nad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare � opprett� holde v�re velferdsordninger i framtiden. Det krever re� former av dagens velferdsstat. Men vi m� ogs� ta inn� over oss at det ikke er alle som kan arbeide, og de m� f� et verdig tilbud. Venstre er derfor en p�driver for NAV�reformen. Det trengs en samlokalisering, slik at det blir �n d�r inn til ar� beids� og velferdstjenestene. Bare et skikkelig samarbeid p� tvers av etatsgrensene kan sikre borgernes rettigheter i m�te med det offentlige. Derfor er det viktig at gjennom� f�ringen av NAV�reformen skjer i forhold til den planlagte framdriften. Derfor st�tter ogs� Venstre bevilgningen av ressurser i forkant av revidert nasjonalbudsjett. Arbeidsgivere har et stort ansvar for � legge til rette for at flest mulig kan v�re i arbeid. Det offentlige b�r ha tall� festede m�lsettinger om bedre rekruttering av mennesker som har problemer med � komme inn i arbeidslivet. Utdanning er den enkeltfaktoren som i st�rst grad be� skytter mot arbeidsledighet og fattigdom. Det er ogs� en dokumentert sammenheng mellom lite utdanning og d�r� lig helse, bruk av sosiale tjenester og svak posisjon i ar� beidsmarkedet. Kvalifiserende tiltak og utdanning er et av de viktigste virkemidlene for � f� folk i arbeid. Derfor m� vi i st�rre grad enn i dag tilpasse disse tiltakene i forhold til den enkelte. Systemet med uf�retrygd m� ogs� reformeres. Venstre �nsker et nytt system for uf�retrygd som b�de er tilpasset pensjonsreformen og som tar opp i seg Venstres tanke� gang om borgerl�nn. Venstre vil ogs� vurdere reduksjon i arbeidsgiveravgiften for bedrifter som ansetter personer som har s�rlige behov. Et siste moment jeg vil ta opp her, er at partnerskapet mellom kommune og stat i forhold til NAV�reformen s� raskt som mulig m� avklares. Jeg har f�tt meldinger fra Kommune�Norge rundt omkring hvor man allerede har begynt � diskutere hvordan dette samarbeidet skal funge� re, og hvem som skal betale hva. Dette kan v�re et tegn p� at informasjonen ikke n�dvendigvis tilflyter slik den var tenkt. Jeg h�per at statsr�den vil ha en aktiv dialog med kommunene, noe jeg ogs� tror, og at denne reformen ikke blir en reform som blir tr�dd ned over hodet p� kom� munene, men en reform som tar utgangspunkt i det part� nerskapet og det samarbeidsprosjektet dette er. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:33:31]: La meg f�rst f� si at det som er veldig viktig med NAV�refor� men, er at det i stor grad er politisk enighet om den. Man kan si at den forrige regjeringen gjorde et viktig arbeid med til slutt � f� vedtatt en reform her i Stortinget, og jeg mener at vi i den nye regjeringen har tatt tak i det og for� s�kt � f�lge opp reformarbeidet s� godt som mulig. Jeg tror at det er avgj�rende hvis vi skal lykkes med en s� stor og omfattende reform, at det er en bred politisk oppslut� ning om den. Jeg vil slutte meg til mange av de vurderin� gene som representanten Engeset kom med i sitt innlegg, at hvis vi ikke her holder fast p� tempoet, og hvis ikke det politiske Norge st�r sammen om det prosjektet vi n� har lagt ut p�, vil det bli en meget krevende gjennomf�ring. Det vil det uansett bli, men da vil det i hvert fall bli veldig vanskelig. 2006 1854 6. april -- Tilleggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 Jeg vil minne om, som i og for seg flere har v�rt inne p�, at dette er en reform som ber�rer 12 000 statlig ansat� te, og det er minimum 4 000 kommunalt ansatte som be� r�res av den. Det nye NAV skal forvalte en tredjedel av statsbudsjettet gjennom ulike tilskuddsordninger, og over halvparten av Norges befolkning vil ha en eller annen re� lasjon til NAV i l�pet av normale �r. Det er alts� en veldig stor forvaltningsreform. Utgangspunktet for at vi skal kunne lykkes med dette, tror jeg m� v�re at det politiske Norge st�r sammen, at vi er opptatt av � holde framdrif� ten, og at vi er opptatt av � holde momentum i saken. S� er det viktig for meg � si at det ved Stortingets be� handling av gjennomf�ringen av vedtaket om NAV�refor� men, hele tiden har v�rt uttrykt at det er en usikkerhet knyttet til kostnadene. S� ble NAV Interim, alts� direkto� ratet som forbereder gjennomf�ringen, etablert 22. august i fjor. De fikk umiddelbart i oppdrag � kvalitetssikre kost� nadene. De var ikke kommet lenger enn at den forrige re� gjeringen i sitt statsbudsjettforslag gjorde det klart at mye tydet p� at det foresl�tte bevilgningsniv�et var for lavt, og at man ville komme tilbake med dette i revidert. S� ble det regjeringsskifte, og vi gjentok det samme i v�rt tilleggs� forslag til statsbudsjettet. Jeg hadde en tett prosess med NAV Interim som f�rte til at vi f�r nytt�r fikk et kvalitets� sikret opplegg for kostnader i 2006 som gjorde det klart at vi hadde et samlet bevilgningsbehov p� n�rmere 700 mill. kr. Det som ogs� ble klart, var at det ville bli for sent i henhold til statens bevilgningsreglement � komme tilba� ke med det i revidert, derfor denne tilleggsproposisjonen. S� har Regjeringen selvf�lgelig en utfordring med � fi� nansiere de �kte kostnadene, og det kommer i revidert. Jeg er i og for seg enig med representanten Svendsen i at det er viktig n� � ha fokus p� totalkostnadene. Det tallet som er brukt om totalkostnadene i dokumentene s� langt, er om lag 3 milliarder kr. Vi jobber n� i tett dialog med NAV Interim for � kvalitetssikre ogs� det bel�pet fullt ut. Jeg vil komme til Stortinget med en vurdering av det i for� slaget til budsjett for 2007. Mange har hatt innlegg om innholdet i NAV, hva vi skal f� ut av NAV, hvordan NAV skal gi oss mulighet til � nyorganisere oss -- f� flere i arbeid og f�rre p� st�nad. Alt dette vil vi komme tilbake til til h�sten. Da tar vi sikte p� � legge fram en melding for Stortinget om arbeid, velferd og inkludering, der vi g�r grundig inn i det som kort kan sies p� en m�te � v�re innholdet i NAV, og med en gjen� nomgang av virkemidlene. F�r den tid vil Stortinget f� til behandling forslaget til ny NAV�lov. P� mange m�ter vil storting og odelsting n� m�tte ta tak i utfordringer knyttet til NAV. Jeg er veldig enig med representanten Skjelstad, som sier i sitt innlegg at samarbeidet med kommunene er et n�kkelpunkt her. Derfor vil vi n� straks underskrive sam� arbeidsavtalen mellom staten og Kommunenes Sentral� forbund. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [10:38:44]: Vi har v�rt kri� tiske til �kningen i budsjettbevilgningene som har kom� met etter bare kort tid, tre m�neder. Flere talere har nevnt at de ikke forst�r kritikken, men det stod faktisk i budsjett� dokumentet som vi behandlet f�r jul, at man skulle kom� me tilbake med dette i revidert budsjett. Og revidert bud� sjett kommer i mai og behandles i juni. Det er alts� g�tt bare tre m�neder. Jeg synes statsr�den har gitt en god forklaring p� dette, men mitt sp�rsm�l er: Betyr dette at man ikke vil komme tilbake med ekstra bevilgninger utover dette i revidert budsjett? Presidenten: Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen, den nye ordningen er at n�r man f�r replikk etter � ha holdt inn� legg, skal man bruke den talerstolen som st�r n�rmest presidentplassen, n�r man svarer p� replikken. Den som tar replikk, skal st� p� motsatt side. Det ble litt kluss i vekslingen -- det er tydeligvis over� gangsproblemer. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:39:47]: OK -- jeg ble litt forvirret, men jeg syntes nesten ikke at jeg kun� ne fortrenge representanten fra talerstolen. Derfor valgte jeg den talerstolen som var tilgjengelig. Jeg fikk et helt konkret sp�rsm�l, og svaret er ja. Det betyr at vi kommer med mer i revidert budsjett. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:40:36]: NAV�reformen inneb�rer et tett samarbeid mellom staten og prim�rkommunene. If�lge framdriftsplanen for reformen skal det ved �rs� skiftet 2005/2006 ha v�rt inng�tt en samarbeidsavtale mellom staten og Kommunenes Sentralforbund om det vi� dere arbeidet med reformen. Stortinget har imidlertid ikke f�tt noen informasjon om dette fra Regjeringen. Jeg for� st�r det slik at avtalen kanskje ikke er blitt undertegnet en� n�. Mitt sp�rsm�l blir da: P� hvilken m�te vil statsr�den informere Stortinget om samarbeidsavtalen med KS, og p� hvilken m�te vil Stortinget bli orientert om reformar� beidet framover? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:41:21]: Vi er enige med KS om en samarbeidsavtale. Den er ikke for� melt underskrevet, men det har mer med m�teboka til statsr�den og m�teboka til KS�lederen � gj�re enn noe an� net. Vi er alts� enige om en samarbeidsavtale. Jeg er enig med Woie Duesund i at det er viktig at jeg s�rger for at Stortinget hele tiden f�r veldig god informa� sjon om det som skjer. Den f�rste anledningen jeg f�r til � greie ut om dette p� en god m�te, vil v�re i forbindelse med behandlingen av forslaget til revidert nasjonalbud� sjett, som kommer i v�r. Harald T. Nesvik (FrP) [10:42:15]: Jeg vil f� lov til � stille arbeids� og inkluderingsministeren et sp�rsm�l. Da St.meld. nr. 14 for 2002--2003 i sin tid ble lagt fram, en melding som handlet om samordningen av Aetat, trygde� etaten og sosialtjenesten, ble den sendt tilbake igjen til re� gjeringen fordi man ikke var forn�yd med det som l� i den. �rsaken til at man sendte den tilbake igjen, var at 6. april -- Tilleggsbevilgning til NAV�reformen i 2006 1855 2006 �bestillingen� fra Stortinget om � komme tilbake med forslag om �n felles etat ikke var oppfylt av regjeringen og dav�rende sosialminister Ingjerd Schou. Mitt sp�rsm�l til statsr�den som har ansvaret for dette n�, er: Har man etter regjeringsskiftet foretatt en ny vur� dering av dette � inkludere kommunenes sosialtjeneste -- istedenfor bare � samlokalisere den? N� er tidspunktet der. Det g�r bl.a. ut p� � samkj�re datasystemer og andre informasjonssystemer. Kan man inkludere dette n�, iste� denfor � m�tte ta det opp enda en gang? Har statsr�den v�rt villig til � foreta en ny vurdering av hvorvidt ogs� so� sialtjenesten burde komme inn her? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:43:26]: Etter at den nevnte meldingen fra dav�rende statsr�d Ingjerd Schou ble sendt tilbake til regjeringen, ble det gjort et om� fattende arbeid i regjeringen. Et offentlig utvalg fremmet en NOU. Den nye sosialministeren, Dagfinn H�ybr�ten, la fram en stortingsproposisjon for Stortinget, som fikk en grundig behandling. Det ble et bredt flertall -- stort sett -- for det opplegget som regjeringen hadde foresl�tt. Den nye regjeringen g�r videre med dette arbeidet, med basis i den stortingsbehandlingen. Vi fullf�rer arbei� det med reformen, i tr�d med det Stortinget har vedtatt. Vi har ikke startet en prosess for � vurdere om vi skal gj�re dette p� en annen m�te enn det Stortinget vedtok -- s� vidt jeg husker -- v�ren 2005. Martin Engeset (H) [10:44:40]: Jeg noterte meg med interesse at statsr�den i sitt hovedinnlegg valgte ordbru� ken �tar vi sikte p� � legge frem en stortingsmelding om arbeid, inkludering og velferd til h�sten. I erkjennelsen av at det sjelden er helt tilfeldig hvordan statsr�der uttrykker seg i stortingssalen, er jeg interessert i � h�re om det i det� te ligger et visst forbehold om tidspunktet, for alternativt kunne statsr�den ha sagt: Vi vil legge frem en stortings� melding til h�sten. Er det litt usikkerhet i forhold til tidspunktet, eller var det ikke et bevisst ordvalgt da han sa �tar vi sikte p�? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [10:45:26]: Ryk� tet om hvor presist man til enhver tid uttaler seg, er vel overdrevet. Vi vil legge fram en stortingsmelding til h�s� ten. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Lise Christoffersen (A) [10:46:00]: Det meste er vel egentlig sagt i denne saken. Jeg har likevel lyst til � dvele litt ved Fremskrittspartiets merknad. Det er en stor reform vi snakker om, og det haster med � f� den p� plass. Kj�replanen er stram. Det er alle enige om. Dagens sak om tilleggsbevilgning for 2006 skyldes ikke feilberegninger i budsjettet, slik Fremskrittspartiet pr�ver � framstille det som. Det skyldes det tempoet re� formen gjennomf�res i. N�r Fremskrittspartiet sier at �disse medlemmer er sterkt kritisk til at kostnadskalkyle� ne for implementeringen av reformen allerede etter kort tid viser seg � v�re s� feilaktige�, er min p�stand at det er innholdet i merknaden som er feilaktig. Det stemmer ikke, for det var varslet i budsjettet. Det vet ogs� Frem� skrittspartiet. Det er nok � vise til merknadene i budsjettinnstillingen for 2006, der en samlet komite viser til budsjettforslaget p� 320 mill. kr og under henvisning til departementets p� pekning av behov for tilleggsbevilgning sier f�lgende: �Det er derfor n�dvendig at det i revidert budsjett kommer en avklaring i forhold til �konomi knyttet til NAV�reformen.� Den merknaden var ogs� Fremskrittspartiet med p�. Fremskrittspartiet sier ellers at de er motstandere av sendrektighet og byr�krati i forvaltningen. Derfor synes jeg at Fremskrittspartiet heller burde rose en minister som kj�rer i det tempoet som arbeids� og inkluderingsministe� ren n� gj�r, for faktisk � komme til Stortinget litt utenom tur, til og med f�r revidert nasjonalbudsjett, slik det var forh�ndsvarslet. Det tempoet burde egentlig glede mangt et fremskrittspartihjerte. S� sa Kenneth Svendsen at Fremskrittspartiet kommer tilbake til sp�rsm�let om statliggj�ring av sosialkontorene i neste runde, men det ble likevel ber�rt av Harald T. Nes� vik i hans replikk til statsr�den. Igjen m� jeg f� lov til � si at jeg er litt forundret over Fremskrittspartiet, som med sitt utgangspunkt som motstandere av byr�krati har som svar p� det meste at statliggj�ring og sentralisering er vir� kemiddelet. Det har vi sett i eldrepolitikken. Det ser vi n� ogs� p� dette omr�det. Statliggj�ring av sosialkontorene er p� en m�te virkemiddelet. Jeg er p� min side overbevist om at de brukerne vi her snakker om, er helt avhengige av et levende lokaldemokrati og av aktive lokalpolitikere som er genuint opptatt av at NAV�reformen blir vellykket der ute. Det er de politikerne som er n�rmest brukeren, ikke vi. Kenneth Svendsen (FrP) [10:49:07]: Jeg m� tyde� ligvis ha trykket p� en �m t�, siden Arbeiderpartiet og SV s� til de grader tar av n�r det gjelder v�r kritikk av den �konomiske utviklingen i prosjektet. Det normale er faktisk at man vedtar et budsjett i de� sember, og s� har man revidering av budsjettet i juni. Det st�r ogs� i proposisjonen at det er det man har tenkt � gj�� re. Men tre m�neder etter at man har vedtatt budsjettet, m� man komme med en ekstrabevilgning som er langt h�yere enn det opprinnelige budsjettet. At man da ikke reagerer, vil v�re forunderlig. S� drar man inn at Fremskrittspartiet tydeligvis �nsker mer byr�krati osv., og man drar dette med valgfrihet in� nenfor eldreomsorgen inn i dette. Fremskrittspartiet �ns� ker faktisk ikke mer byr�krati. Vi �nsker at de eldre i dette landet skal f� lov til � velge sykehjemsplass, akkurat som man velger sykehus. Det har ikke noe med byr�krati � gj�� re, det har med valgfrihet for det enkelte mennesket � gj�� re. S� dras det inn at man skal legge vekt p� lokaldemo� kratiet og sosialkontorene. For oss er det viktig at de som har behov for sosialhjelp i dette landet, faktisk f�r det 2006 1856 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet samme tilbudet uansett hvilken kommune en bor i. Det skal ikke v�re slik at man f�r mindre hjelp til � f� dekt sine matkostnader i en kommune som er styrt p� en slik m�te at man har d�rlig r�d, enn man f�r i nabokommunen som har styrt sin �konomi p� en god m�te. Vi �nsker like� behandling av alle landets innbyggere. De er like mye verdt for Fremskrittspartiet, uansett om man bor i Kirke� nes eller om man bor i Oslo. Karin Andersen (SV) [10:51:06]: Det virker som om Fremskrittspartiet ikke har f�tt med seg �rsaken til at til� leggsbevilgningen kommer n�. Tilleggsbevilgningen kommer n� fordi det er n�dvendig at den kommer n� for � holde oppe tempoet i reformen. Hvis vi ikke hadde gjort dette n�, hadde man m�ttet satt p� bremsene. Jeg tror ikke at det hadde blitt billigere. Det hadde i hvert fall blitt ganske mye vanskeligere. Jeg har sittet p� Stortinget i snart ni �r, og i alle de ni �rene har vi snakket om denne m�ten � reformere dette virkemiddelapparatet p�. N� er folk klare til � g� i gang med det. Det � trekke i bremsene da i en periode, vil v�re meget skadelig. Det vil ogs� det som Fremskrittspartiet n� sier at de kunne tenke seg, at vi til og med skulle g�tt i gang med en helt ny reform som g�r lenger enn det Stor� tinget mente i v�r. � reformere det hele om igjen, ville n�dvendigvis ha m�ttet kostet mer penger og tatt enda lengre tid. Jeg synes derfor at den kritikken de kommer med n� mot Regjeringen, er ganske utidig. Man �nsker � gjennomf�re dette i det tempoet som Stortinget har blitt seg forelagt at reformen skal gjennomf�res i, og som hele organisasjonen er forberedt p�. Derfor kommer bevilgnin� gen n�, og den vil bli finansiert i revidert budsjett. Det er derfor ingen grunn til kritikk, verken fordi man er varslet om det eller fordi man oppfyller det som Stortinget har vedtatt, og som Regjeringen f�lger opp. Konsekvensen av � gj�re det slik som Fremskrittspar� tiet n� �nsker, ville ha v�rt at man i hvert fall i en periode hadde m�ttet sette p� bremsene. Det tror jeg heller ikke Fremskrittspartiet �nsker. Kenneth Svendsen (FrP) [10:52:57]: Jeg tror ikke representanten Karin Andersen har f�tt med seg det vi be� handler n�. Det er faktisk slik at Fremskrittspartiet er med p� denne ekstrabevilgningen med den begrunnelsen vi har f�tt. Det vi har satt et kritisk s�kelys p�, er det faktum at Re� gjeringen selv har sagt at den skal komme tilbake med dette i revidert, men den kommer tilbake etter tre m�ne� der. Det setter vi et kritisk s�kelys p�. Hvis man hadde hatt full oversikt, hadde hatt en god planlegging, hadde man kommet tilbake med det i revidert. Det er det vi kon� staterer. Men vi har h�rt den forklaringen som statsr�den har gitt, og er selvf�lgelig med p� bevilgningen, for at det skal g� like fort. Det at representanten Karin Andersen n� sier at Fremskrittspartiet ikke er med p� dette, m� v�re en total misforst�else. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1891) S a k n r . 2 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om endrin� ger i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsde� partementet (pneumokokkvaksine for barn mv.) (Innst. S. nr. 121 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 39 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fra helse� og omsorgskomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 35 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid p� inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunvald Ludvigsen (V) [10:54:54] (ordf�rar for sa� ka): Startskotet for punkt 1 i denne saka er Budsjett�innst. S. nr. 11 for 2005�2006, Kap. 710 Nasjonalt folkehelsein� stitutt, der helse� og omsorgskomiteen bad Helse� og om� sorgsdepartementet leggje fram ei sak om pneumokokk� vaksine for barn. Regjeringa har f�lgt opp komiteen si oppmoding, og i St.prp. nr. 39 for 2005�2006 blir det lagt opp til pneumo� kokkvaksinering av alle barn f�dde fr� og med 1. januar 2006, og til at denne vaksineringa skal bli integrert i det alminnelege barnevaksinasjonstilbodet i kommunane. Det nye vaksinasjonstilbodet er allereie f�rebudd i kom� munane. Ein samla komite st�r framlegget om � innf�re denne vaksinen for barn, og at kommunehelsetenesta skal ha plikt til � innlemme dette i det eksisterande vaksinasjons� programmet. Komiteen har notert seg at Regjeringa sitt framlegg vil omfatte alle barn f�dde fr� og med 1. januar 2006. Det inneber at �rskulla som er f�dde etter 1. juli 2004 og i 2005, ikkje vil bli omfatta av tilbodet om gratis pneumo� kokkvaksine. Dersom foreldra til desse barna �nskjer vak� sinen, m� dei dekkje utgiftene sj�lve. Det siste har resul� tert i at komiteen sine medlemmer fr� H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har eit eige framlegg der desse par� tia ber Regjeringa vurdere � utvide tilbodet til desse barna i samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2006. Eg viser i den samanhengen til framlegg nr. 1 i innstillinga. Framstegspartiet har �g eigne framlegg. Eg viser til framlegga nr. 2 og nr. 3 i innstillinga. Punkt 2 i saka i dag gjeld korrigert balansekrav for re� gionale helseforetak som f�lgje av auka og uventa pen� sjonskostnader i helseforetaka. Dei auka kostnadene ut� gjer om lag 1 milliard kr i forhold til 2005. Ein samla ko� mite er samd med Regjeringa i at det ikkje er tilr�deleg � inkludere dei auka pensjonskostnadene i balansekravet for helseforetaka for 2006. Komiteen sitt fleirtal, medlem� mene fr� Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, uttaler likevel at det er lite tilfredsstillande at saka om denne milliarden blir g�ymd bort i ei sak som i 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet 1857 2006 det alt vesentlege handlar om pneumokokkvaksine. Eg vi� ser elles til s�rmerknader fr� H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, fr� Framstegspartiet og fr� regjeringsfraksjo� nen. Til slutt vil eg fremje H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre sitt framlegg: �Stortinget ber Regjeringa vurdere � utvide tilbodet om gratis pneumokokkvaksine til barn f�dde i 2004 og 2005 i samband med framlegget til Revidert nasjonal� budsjett for 2006.� Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har tatt opp det forslaget han refererte. Jan B�hler (A) [10:58:57]: Det er sv�rt positivt at Regjeringen har v�rt s� rask med � fremme det forslaget vi behandler i dag om pneumokokkvaksine. Det har v�rt kjent fra 2001, da vaksinen ble innf�rt i USA, at det fantes en effektiv vaksine som har gitt gode resultater der. Dette har i �rene som er g�tt siden det, av sittende regjeringer v�rt utredet, det har v�rt bedt om rapporter om, osv., men det er ikke fremmet noen forslag f�r saken n� kom opp i forbindelse med bl.a. budsjettbehandlingen i fjor h�st. Det at vi har en regjering som er s� handlekraftig at man f�r dette fram i l�pet av fire m�neder, som kommer med pengene og sier at dette skal innf�res fra 1. juli, har vi grunn til � v�re forn�yd med og stolte av. S� kommer det forslag om at man skal inkludere flere og ta med dem som er i alderen opp til to �r. Det er �pen� bart argumenter for det, men det er ogs� sp�rsm�l om hvorvidt det ikke er bedre � komme i gang. Det er noe som heter at vi ikke m� gj�re det aller beste til det godes fien� de. Det gjelder � kunne bestemme seg for � komme i gang fra et tidspunkt uten � skape nye og un�dvendige kompli� kasjoner. Det som vil gjelde hvis man n� utvider dette til � gjelde langt flere, er at utgiftene vil �ke. Man vil trenge anslagsvis 75 mill. kr mer, man f�r en lengre bestillingstid p� medisinene man trenger for � sette i gang fra 1. juli, og det vil bli vanskeligere sp�rsm�l n�r det gjelder priorite� ring og iverksetting rundt om i kommunene som skal h�ndtere dette. Det har n� v�rt en ordning gjennom man� ge �r hvor foreldre som �nsker medisinen, betaler. For noen vil den vare noe lenger. F�rst og fremst er det flott at Regjeringen har f�tt iverksatt dette, og at et samlet stor� ting slutter seg til det. Det andre som ligger i proposisjonen, om sykehus�ko� nomien, har samme problemstilling: Regjeringen gj�r noe som er bra, alle sier ja og slutter seg til det. Regjeringen har i tillegg til dette pensjonsbalansekravet varslet en ras� kere oppretting av skjevfordelingen, som man allerede har begynt p� i forhold til l�ftet om 140 mill. kr pr. �r til St. Olavs Hospital. Man har gitt 500 mill. kr mer i �r for � behandle 20 000 flere pasienter, man har sagt man skal komme tilbake til sykehus�konomien i revidert budsjett, og man har tatt andre grep i forhold til St. Olavs Hospital, som � finansiere det f�rste byggetrinnet med 2,9 milliar� der kr n� f�r jul, noe som egentlig skulle kommet i 2007. Man har sagt at pasientrettighetene gjelder, og at hvis det i forhold til � behandle godt nok oppst�r problemer hvor ikke pasientene f�r rettighetene sine innenfor fristen, er det pasientrettighetsloven som skal gjelde. Man har en be� tryggende h�ndtering av sykehus�konomien. Det har skjedd mye p� kort tid. Da b�r vi kunne si at det er bra det Regjeringen kommer med n�, og s� kommer vi med neste skritt i revidert budsjett og i budsjettet for 2007. Det er velkjent at bevilgningene til norske sykehus har �kt jevnt og trutt under vekslende regjeringer og opposi� sjoner -- med 2,5 pst. pr. �r gjennom mange �r. Fra midten av 1990�tallet har vi blitt nummer to i verden n�r det gjel� der andelen vi bruker av brutto nasjonalprodukt p� helse� vesen og sykehus. Det er ogs� viktig � inspirere dem som driver god �ko� nomistyring, dem som utnytter den gradvise og positive �kningen i sykehusfinansieringen. Jeg har satt meg inn i situasjonen ved Rikshospitalet�Radiumhospitalet. De skal effektivisere for 380 mill. kr i �r. De tror de vil greie det. Det er viktig at Stortinget inspirerer til den typen arbeid og sier at det er bra, og ikke bare skaper et inntrykk av at uro omkring �konomistyringen og uro i forhold til om man vil kutte ned eller legge ned, en krisemaksimering, vil gi den beste uttellingen. Jeg synes Regjeringen er i ferd med � gj�re et godt ar� beid p� disse to punktene vi behandler i dag, og h�per at vi kan samenes om det p� Stortinget. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [11:03:33]: Det � ivareta en forst�else av rettferdighet og likebehandling overfor befolkningen fra Stortinget og denne sal, er veldig viktig. Det vi vedtar, f�r konsekvenser for store befolk� ningsgrupper. Rettferdigheten og likebehandlingen i denne saken blir ikke fulgt opp. Blir Regjeringens innstilling i dag vedtatt, er dette et grovt overtramp overfor store deler av befolknin� gen, overfor barn med foreldre som det vil ramme spesielt, menogs� overfor alle dagens barn og foreldre generelt som er der ute, for dette er urettferdig. Vi mangler likebehandling. Hvem hjernehinnebetennelse rammer, er faktisk ikke noe Stortinget kan vedta. Det vi derimot vedtar, er i stor grad hvem som ikke blir rammet. For dem som blir ram� met, er det tragiske utganger. Vi kan oppleve d�d, eller vi kan oppleve invalidisering for livstid. Dette er mulige ut� ganger av en smitte. Slik Regjeringen legger opp til, er dette et foreldreansvar for dem som har barn mellom 6 og 24 m�neder pr. 1. juli 2006. Regjeringen mener de facto at foreldrenes �konomiske situasjon er den avgj�rende faktoren for om barnet blir vaksinert eller ikke. Er dette en likebehandling av innbyg� gerne v�re i Norge? Hvorfor er det slik? Jeg snakker om en gruppe p� nesten 90 000 barn som er i alderen 6--24 m�neder. Er det slik at pengene veier tyngre enn helsetil� budet vi gir? Det som selskapet som skal levere vaksine� ne, uttaler, er kort og greit at de kan levere nok vaksiner hvis man �nsker det. Da er det til syvende og sist slik at �konomiske hensyn veier tyngre enn det � gi et rettferdig og riktig helsetilbud for dem dette gjelder. Vi har ogs� en annen side av denne saken. Det er jo normalt sett slik at politikere ikke n�dvendigvis er fag� folk. Det er derfor veldig viktig for oss � h�re p� hva fag� Trykt 27/4 2006 2006 1858 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet folk sier. If�lge Statens folkehelseinstitutt rapporteres det om like mange tilfeller av alvorlig systemisk pneumokokk� sykdom, eller hjernehinnebetennelse, hos barn i alderen 12--24 m�neder som hos barn under ett �r. Derimot synes alvorlig pneumokokksykdom � avta i gruppen over 24 m�neder. Folkehelseinstituttet ber ogs� Regjeringen f�lge opp med en sterk anbefaling om aktivt � tilby gratis vaksina� sjon av KVP�7 til barn i alderen fra to �r til skolealder. In� genting av hva Folkehelseinstituttet tilr�r, blir fulgt opp av Regjeringen. Hva skal da denne Regjeringen med fag� folk? Vi f�r ikke flertall for v�rt forslag, og i og med at vi ikke gj�r det, vil Fremskrittspartiet subsidi�rt st�tte for� slaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. P� veg� ne av Fremskrittspartiet fremmer jeg f�lgende forslag, som ogs� er tatt inn i innstillingen: �Stortinget ber Regjeringen utvide tilbudet om pneumokokkvaksine slik at alle barn under 2 �r per 1. juli 2006 blir tilbudt gratis pneumokokkvaksina� sjon.� �Stortinget ber Regjeringen � f�lge opp den sterke anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om aktivt � tilby gratis pneumokokkvaksine til barn i alderen fra 2 �r og frem til skolealder som har sykdommer som gj�r at de er i en risikogruppe, i den perioden det tar � innarbeide full dekning av vaksinasjonsprogrammet.� Presidenten: Representanten Jan�Henrik Fredriksen har tatt opp de forslag han refererte. Inge L�nning (H) [11:08:48]: F�rst til det som er sa� ken i proposisjonen. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet vil stemme subsidi�rt for forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Grunnen til at vi har fremsatt det forslaget, er at det un� der komitebehandlingen er fremkommet opplysninger som gj�r at det er grunn til � be statsr�den om � vurdere en gang til det anslaget departementet har lagt til grunn n�r det gjelder muligheten for � levere tilstrekkelige vak� sinedoser i riktig tid. Det andre som det er reist noen tvil om, er det �konomiske anslaget som departementet har lagt til grunn for sitt standpunkt, idet dette er basert p� at hundre prosent av de foreldrene som ville f� tilbudet, ville gj�re bruk av det. All erfaring fra tilsvarende saker tidli� gere tyder p� at det er et altfor h�yt anslag. Derfor er det grunn til � be departementet om � g� gjennom dette en gang til. Jeg finner grunn til � kommentere litt representanten B�hlers innlegg, for det var laget etter m�nsteret �alt det fatter -- eller mutter? -- gj�r, er riktig�. Det m� jo v�re gle� delig for statsr�den � f� s� sterk �support�. Samtidig m� jeg si at det er beundringsverdig hvor fort man greier � l�re nye roller. Om det er noen som har erfaring med � krisemaksimere, er det representanten B�hler i hans tidli� gere tilv�relse som opposisjonsrepresentant. N� er rolle� ne omvendt, og man er tydeligvis i ferd med � l�re seg � bli forn�yd med lite, for alt det B�hler listet opp, viser bare at det eneste Regjeringen hittil har gjort, er � skyve alle valgl�ftene sine foran seg, og skyve det langt ut i det bl� n�r og om de kommer til � bli innfridd. La meg minne representanten B�hler om at i forrige periode -- det er ikke mer enn ett �r siden -- ble det fra tals� personene fra hans eget parti, Arbeiderpartiet, f�rt de voldsomste anklager mot den dav�rende statsr�d fordi man skj�v de to milliardene i balanse foran seg. Det ble kalt for en skandale. Alle som h�rte p�, m�tte tro at Arbei� derpartiets oppfatning var at hvis man selv fikk ansvaret, ville man �yeblikkelig gj�re det som man kritiserte den tidligere statsr�den for ikke � gj�re. Jeg har ikke registrert ett eneste tegn til at den n�v�rende statsr�den akter � gj�� re noe med dette. N�r det gjelder den ene milliarden som plutselig duk� ket opp som troll av eske i desember i fjor, har statsr�den ikke gjort noe annet enn � viderebefordre opplysningen til Stortinget. Hun har ikke gitt en eneste antydning om hvor� dan hun akter � h�ndtere dette problemet. Det eneste hun har sagt, er at hun ikke kan h�ndtere det p� den m�ten at det legges inn som et krav om at helseforetakene skal mestre dette i innev�rende �r. Det har en samlet komite gitt sin tilslutning til, for det er innlysende for alle. Men det som fremdeles mangler, er en liten antydning om hva statsr�den faktisk vil gj�re for � h�ndtere dette. Det betyr i praksis at egentlig har statsr�den -- hvis det Arbeiderpartiet i opposisjon gjorde, st�r til troende -- en udekket regning p� 3 milliarder kr som m� dekkes opp, f�r hun eventuelt kommer til noe som vil v�re en reell forbedring som vil kunne v�re merkbar for pasientene i form av at helseforetakene f�r st�rre armslag n�r det gjel� der � ta vare p� pasientenes behov. 3 milliarder kr er et ikke ubetydelig bel�p. Jeg vil bare si at vi kommer til � f�lge med spenning hvorledes den sit� tende regjering akter � dekke inn det. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:13:40]: Vi i SV er glade for at Regjeringa har v�rt handlekraftig i denne sa� ken, og at pneumokokkvaksine innf�res som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. juli 2006. Vaksinen har v�rt tilgjengelig i Norge fra 2001, og USA innf�rte vaksinen i sitt vaksinasjonsprogram samme �r. Den beskytter mot alvorlige pneumokokkinfeksjoner som hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, blodforgift� ning og �rebetennelse. To rapporter fra 2004 og 2005 som har vurdert vaksinen, gj�r at Regjeringa g�r inn for at den tas inn i det ordin�re barnevaksinasjonsprogrammet. Det er vi veldig forn�yd med. Regjeringa startet arbeidet med � f� til en vaksina� sjonsordning rett etter tiltredelsen. I januar i �r la Regje� ringa fram et forslag om endringer i statsbudsjettet for 2006, slik at vaksinen kan innf�res som et gratis tilbud fra 1. juli for alle barn f�dt fra og med 2006. Det er vi glade for. Det vil alltid v�re slik at noen faller utenfor en ny ord� ning. Det er leit for dem det gjelder, og det kan ogs� f�les fryktelig urettferdig. Det kan vi godt forst�. Likevel m� jeg si at Fremskrittspartiets m�te � fram� stille saken p� ogs� virker temmelig urimelig og urettfer� dig. Hadde partiet ment at dette hasta s� mye som de ty� deligvis mener i dag, hadde de kunnet fikse dette i et av 1859 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet S 2005--2006 2006 (Thorkildsen) sine mange budsjettforlik med Bondevik�regjeringa de siste �ra. Vaksinen har v�rt kjent og tilgjengelig siden 2001 -- i fem �r -- og Fremskrittspartiet har derfor hatt all verdens muligheter, b�de via Stortinget og via kommune� ne, til � f� vaksinen innf�rt. Det var f�rst da vi overtok re� gjeringsmakta, at det ble fart p� sakene. � framstille dette n�rmest som et svik og -- som det ble sagt her tidligere -- at blir dette forslaget vedtatt, er det et grovt overtramp, det er rett og slett for dr�yt! Norge blir faktisk med dette et av de f�rste landene i Europa som innf�rer pneumokokkvak� sine i barnevaksinasjonsprogrammet. Jeg syns kanskje at det kan v�re grunn til � ta et lite skritt til side fra misn�ye� linja en gang iblant, og ikke framstille det som om Norge nesten er et u�land. Til slutt vil jeg minne om at Fremskrittspartiet gikk inn for at vaksinen skulle kj�pes f�r forhandlingene med pro� dusenten var ferdig, og at skattebetalerne kunne ha m�ttet punge ut med vesentlig mer dersom ikke Regjeringa had� de hatt is nok i magen til � st� p� sitt. Dette forhindret ikke at Regjeringa har f�tt dette til allerede n�, mens Bonde� vik�regjeringa gikk inn for det de kalte en videre vurde� ring. At de tidligere regjeringspartiene fremmer forslag om at man ogs� skal vurdere � utvide tilbudet til barn f�dt i 2004 og 2005 i forbindelse med revidert, lyder derfor noe hult. Men p� den annen side kan man si at det er en konsekvent holdning. S� til sp�rsm�let om sykehus�konomi: SV er glad for at Regjeringa holder de �kte pensjonskostnadene utenfor balansekravet, slik at ikke denne milliarden i utgifter kommer p� toppen av allerede krevende og til tider t�ffe runder for sykehusene. Vi ser fram til omtalen av sykehu� senes �konomiske situasjon som vil komme i revidert. Vi er opptatt av at skeivfordelinga mellom helseregionene m� rettes opp, og at nasjonale helseplaner m� legge prio� riteringer for de kommende fire �ra. SV er ogs� veldig opptatt av at folkehelseperspektivet m� styrkes, i tillegg til forebyggingsperspektivet og satsinga p� samhandling og rehabilitering. En fornuftig helsepolitikk har alle disse elementene i seg, og det er klare mangler ved det som i dag er norsk helsepolitisk virkelighet. Men dette vil Re� gjeringa og stortingsflertallet ta tak i. Laila D�v�y (KrF) [11:17:47]: Pneumokokkvaksine for barn er en viktig sak. Det viser ikke minst det engasje� mentet som mange foreldre har vist ved direkte henven� delser til stortingsrepresentanter. Kristelig Folkeparti er enig i � innf�re vaksine for barn under to �r, slik proposi� sjonen tilr�r. Avgrensingen ved � tilby vaksinen kun for barn f�dt etter 1. januar 2006, var et tema ogs� i h�ringen i komite� en. Statsr�den begrunnet �rsakene til denne avgrensingen i h�ringen og har ogs� senere i brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe gjentatt de viktigste argumentene. Blant annet sier statsr�den at en eventuell etterbestilling for at ogs� barn f�dt f�r 1. januar skal f� vaksinen, vil medf�re at hele programmet blir skj�vet ut i tid. Kristelig Folkeparti er opptatt av at vaksinasjonspro� grammet kommer i gang s� raskt som mulig. Samtidig ser vi behovet for at �rskullene f�dt i 2004 og 2005 ogs� bur� de blitt omfattet av tilbudet om gratis vaksine. Derfor foresl�r vi, som nevnt her tidligere, sammen med H�yre og Venstre, at Regjeringen vurderer � utvide vaksinasjo� nen til disse �rskullene i forbindelse med revidert nasjo� nalbudsjett for 2006. Selv om denne gruppen da kommer i gang noe senere, er det bedre enn ikke � bli omfattet i det hele tatt eller � m�tte kj�pe vaksinen selv. Jeg h�per at Re� gjeringen vil svare positivt p� v�rt forslag. S� noen ord om den andre saken i St.prp. nr. 39. Etter min mening er det sv�rt uheldig og kritikkverdig at en �k� ning p� 1 milliard kr i samlede pensjonskostnader i de re� gionale helseforetakene forelegges Stortinget p� denne m�ten, n�rmest som et apropos til en annen sak. Dette skaper en stor usikkerhet hos ansvarlige helsepolitikere, i alle fall i opposisjonspartiene, omkring den helhetlige �konomiske situasjonen i helseforetakene pr. dags dato. Statsr�den har begrunnet �rsakene til overskridelsen i brev til undertegnede med �endring i de �konomiske pa� rametrene, for eksempel framtidig avkastning av pen� sjonsmidlene og framtidig l�nnsvekst�. Et noe ufullstendig svar, der det nevnes eksempler p� endring i et par �konomiske parametere. Det er faktisk vanskelig � forst� at en s� stor overskridelse som 1 milli� ard kr ikke kunne forutses i det hele tatt fra helseforetake� nes eller departementets side. Det er et stort behov for at Stortinget s� raskt som mu� lig f�r en helhetlig oversikt over helseforetakenes �kono� miske situasjon, inkludert problemene knyttet til skjevfor� deling av grunnfinansieringen mellom ulike helseforetak, der Helse Vest og Helse Midt�Norge spesielt sliter. Jeg har forst�tt det slik, ogs� p� innlegg fra representanter fra re� gjeringspartiene tidligere i dag, at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil gi Stortinget en slik oversikt. Jeg vil be statsr�den om � bekrefte dette. Statsr�d Sylvia Brustad [11:21:04]: Det er grunn til � v�re stolt i dag, for n�r Regjeringa har foresl�tt at pneu� mokokkvaksinen skal innf�res som en del av barnevaksi� nasjonsprogrammet fra 1. juli 2006, og det ser ut til at det er stor oppslutning om dette i Stortinget, s� vil Norge bli blant de f�rste land i Europa som innf�rer denne vaksinen i sitt barnevaksinasjonsprogram. I Norge er det godt over 90 pst. av foreldrene som slut� ter opp om vaksinasjonsprogrammet for ungene sine. Det er viktig, slik jeg ser det, at ogs� pneumokokkvaksinen f�r h�y aksept, og at foreldrene f�r n�dvendig informasjon om vaksinen. N�r mange unger blir vaksinert, betyr det selvf�lgelig beskyttelse for hvert enkelt barn, men vi leg� ger ogs� grunnlaget for en h�y grad av immunitet i be� folkninga for �vrig. Folkehelseinstituttet har allerede inng�tt de n�dvendi� ge avtaler med vaksineprodusenten, slik jeg tidligere har orientert komiteen om, med forbehold, selvf�lgelig, om at Stortinget slutter seg til forslaget og bevilger de pengene som m� til. Fra 1. mai i �r kan kommunene bestille vaksi� nen fra Folkehelseinstituttet, slik at vaksinering i kommu� nene kan komme i gang 1. juli. Instituttet har v�rt raskt ute med informasjon til kommuner, helsepersonell og for� Forhandlinger i Stortinget nr. 125 125 2006 1860 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet eldre. I tillegg har de gjennomf�rt kurs for helsepersonell i alle fylker. Vaksinen vil bli integrert i 3�, 5� og 12�m�ne� derskontrollene ved helsestasjonene. Etter omtalen av saka i media har det naturlig nok v�rt stor ettersp�rsel etter vaksinen, og det har tidligere v�rt venteliste ved Folkehelseinstituttet. Etter de siste leverin� gene er n� Folkehelseinstituttet � jour med utsendelse av vaksinen til leger, kommuner og apotek. Produsenten har opplyst til oss at det kommer en ny hovedlevering i april/ mai, og deretter forventes det en stabil levering av vaksi� nen via grossist til apotek. If�lge Folkehelseinstituttet har vaksinen best virkning for unger opp til to�rsalder. Etter to�rsalderen er pneumo� kokksjukdom sjeldnere, og en st�rre andel av tilfellene skyldes bakterietyper som vaksinen ikke er effektiv mot. Det er ikke p�vist flere bivirkninger av denne vaksinen enn det som er vanlig for andre barnevaksiner. Som kjent ble vaksinen innf�rt i USA i 2001, og da vi i fjor fikk po� sitive rapporter om virkninga av vaksinen i USA, satte jeg straks i gang unders�kelser for � vurdere muligheten for � innf�re den ogs� i Norge. Det er derfor jeg gjentar at jeg er stolt over � kunne invitere Stortinget til � gj�re det mu� lig for v�re minste � f� en tryggere oppvekst. Pneumokokk� sjukdommer blir ikke borte, men grunnlaget er lagt for � redusere alvorlige og noen ganger livstruende sjukdom� mer i barne�ra. S� vil jeg g� over til � orientere om det korrigerte ba� lansekravet, som flere talere har v�rt inne p�. Ved be� handlinga av �rets statsbudsjett la Stortinget til grunn at de regionale helseforetakene skulle g� i balanse dette �ret. Uten balanse i �konomien vil det v�re vanskelig � videre� utvikle helsetjenestene og f� handlingsrom til � �ke inn� satsen p� de omr�der vi �nsker � prioritere. Som kjent skulle helseforetakene g� med om lag 1 mil� liard kr i korrigert underskudd i 2005. Prognosene s� langt viser et korrigert underskudd p� 1,3--1,4 milliarder kr. For � oppn� �konomisk balanse i 2006 m� helseforetakene med andre ord forbedre sine resultater med over 1 milliard kr til sammen. Som det er redegjort for i den proposisjonen som i dag er til behandling, antas pensjonskostnadene for de regio� nale helseforetakene � bli om lag 1 milliard kr h�yere enn det som var forutsatt da Stortinget behandlet statsbudsjet� tet for 2006. Jeg finner grunn til � understreke at jeg infor� merte Stortinget s� fort jeg hadde tallene klare og var for� sikret om dem. Dette var den m�ten vi mente var best eg� net til � gj�re det. �rsaken til de �kte pensjonskostnadene er jo endrin� ger, som flere har sagt, i de �konomiske parametrene, f.eks. framtidig forventet avkastning av pensjonsmidlene. Som det framg�r av proposisjonen, skal pensjonskost� nadene normalt innpasses i de regionale helseforetakenes budsjetter. Min vurdering var da at det ikke ville v�re til� r�delig � legge disse �kte pensjonskostnadene inn i balan� sekravet for 2006, da den samlede omstillingsutfordringa nesten ville blitt fordoblet. Jeg registrerer med glede at Stortinget ser ut til � v�re enig i dette. Gjennomf�ringa av slike krav ville ha f�rt til store end� ringer b�de n�r det gjelder sjukehusstruktur og pasienttil� bud, som ikke ville ha v�rt forenlig med den politikken som denne regjeringa �nsker � f�re. Dessuten ville det re� presentert en vesentlig endring i forutsetningene som l� til grunn da Stortinget vedtok det �konomiske opplegget for de regionale helseforetakene for innev�rende �r. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [11:26:16]: F�rst vil jeg f� lov til � si meg glad for at vi n� treffer beslutningen om � innf�re pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonspro� grammet, slik at det er sl�tt fast en gang for alle. Det tror jeg alle i denne sal er glad for. Men jeg m� ogs� si at n�r representanten Thorkildsen hevdet at ingen har v�rt opptatt av dette f�r, s� er det po� sitivt feil. Hvis Thorkildsen hadde sett i tidligere doku� menter og satt seg inn i den tidligere sosialkomiteens ar� beid, hadde hun sett at Fremskrittspartiet tok dette opp al� lerede i budsjettet for 2005. Nok om det! I brevet fra statsr�den til Arbeiderpartiets stortings� gruppe ved Jan B�hler skriver statsr�den f�lgende: �Det er ansl�tt et behov for 80 000 doser i 2006 for � dekke behovet for vaksine for barn f�dt f.o.m. 2006.� I neste avsnitt g�r det videre fram: �Det g�r fram av brevet fra Wyeth at de i tillegg kan levere 100 000 doser ekstra i juli eller august, dersom de f�r en bestilling innen midten av april, eventuelt le� vering innen oktober, dersom de f�r bestilling innen ut� gangen av april.� Dette viser at det faktisk hadde v�rt mulig � skaffe de ekstra dosene hvis man hadde forhandlet fram og bestilt disse p� et tidligere tidspunkt. Vil statsr�den p� nytt vur� dere om man kan foreta den ekstra bestillingen og utvide aldersgruppen, slik at ogs� barn mellom 6 og 24 m�neder kan f� de samme mulighetene som de som blir f�dt etter 1. januar 2006? Statsr�d Sylvia Brustad [11:27:57]: La meg f�rst f� kommentere det partikollegaen til representanten Nesvik sa i sitt innlegg, at det Regjeringa n� foreslo, var �et grovt overtramp�, og at det var tydelig at de �konomiske hen� syn veide mer enn pasienttilbudet. Det tar jeg sterkt av� stand fra. Jeg vil minne om at det var denne regjeringa som etter bare noen uker grep fatt i denne saken, og som f�r dette gjennomf�rt og iverksatt fra 1. juli, slik at det vil v�re l�st for unger f�dt i �r, og for all framtid. La det v�re sagt! Jeg vil ogs� legge til at selv om det er riktig at Frem� skrittspartiet har tatt det opp i diverse innstillinger, bare registrerer jeg at det i hvert fall ikke har f�rt fram i noen forhandlinger med tidligere regjeringspartier slik at det er blitt prioritert s� h�yt at det er blitt innf�rt. Det er et fak� tum! Derfor er jeg overrasket over den knallharde kritik� ken som kommer fra Fremskrittspartiet, n�r de selv ikke har gjort noe med det n�r de har hatt muligheten til det. S� er jeg ferdig med det! S� vil jeg si at det er selvf�lgelig mulig -- hvis en skulle �nske det -- ogs� � gi vaksinen til barn opp til to �r, men vi f�r meldinger fra produsenten om at det sannsynligvis vil 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet 1861 2006 gi en forskyvning i tid. Det er mulig, selvf�lgelig, � bestil� le ekstra doser. Det koster noe mer penger. Vi har ment at n�r man innf�rer nye ordninger, m� man starte et sted. Derfor har vi sagt at vi starter med unger f�dt i �r, at det l�ses for all framtid, og s� innser jeg at det for noen kan v�re overgangsutfordringer knyttet til dette, men slik er det alltid n�r nye ordninger innf�res. Inge L�nning (H) [11:29:37]: Jeg lyttet med s�rlig interesse til den siste delen av statsr�dens innlegg. Hun kommenterte ikke om statsr�den selv hadde overveid and� re m�ter � informere Stortinget p� om denne milliarden som dukket opp plutselig like f�r jul, enn � legge det inn som en blindtarm i en sak som handler om noe helt annet. Det ville det v�re interessant � f� vite. Det andre, som det ville v�re enda mer interessant � f� vite, er hvorledes man kan f� en differanse p� �n milliard p� det tidspunktet p� �ret. Hvis det bare dreier seg om uli� ke anslag for fremtidig avkastning av pensjonsmidler, er det med respekt � melde uforst�elig. Det har ikke v�rt dramatiske endringer i renteniv� eller andre forhold i Nor� ge, som jeg kjenner til, i l�pet av fjor�ret. Her m� det fin� nes en mer begripelig forklaring. Jeg skulle gjerne ha f�tt utdypet det litt mer fra statsr�dens side. Det som er enda viktigere, er det jeg etterlyste i mitt innlegg i sted, nemlig hvilke tanker statsr�den gj�r seg om hvordan man skal h�ndtere den underdekningen p� i alt 3 milliarder kr som man n� sleper med seg i sykehus�ko� nomien. Statsr�d Sylvia Brustad [11:30:59]: Det var mange sp�rsm�l som det er krevende � svare p� p� s� kort tid. For � starte med det f�rste: N�r det gjelder at dette ble lagt inn i saken om vaksinen, var det fordi det var den f�rste muligheten jeg hadde til � kunne orientere Stortin� get gjennom en sak. Derfor ble det valgt. N�r vi gjorde det p� den m�ten og ikke i en egen sak, var det ogs� fordi vi her ikke foreslo � endre de forutsetninger som Stortinget sluttet seg til f�r jul, at det alts� ble holdt utenfor balanse� kravet. Derfor ans� jeg at det ikke var n�dvendig med en egen sak. Hadde vi gjort noe annet, enten p�lagt at det skulle effektiviseres for en milliard eller lagt p� en milli� ard, ville det v�rt selvsagt � komme med en egen sak. Det er forklaringa p� det. N�r det s� gjelder hvordan milliarden oppst�r, er det flere forklaringer p� det. Jeg stilte ogs� sp�rsm�l ved hvordan det var mulig plutselig � f� en milliard i fanget. Jeg tror forrige minister ville svart akkurat det samme som jeg n� gj�r. N�r det s� gjelder framtiden, er det alts� slik at vi kom� mer til � komme tilbake i revidert, og i budsjettet for neste �r, med � si noe om hva vi tenker n�r det gjelder utfordrin� ger knyttet til helsevesenet. Det gjelder selvf�lgelig b�de pensjoner, det gjelder underskudd -- en er n� i ferd med � innfri balansekravet for innev�rende �r -- og det gjelder pa� sientbehandling og en rekke andre ting for framtiden. Laila D�v�y (KrF) [11:32:22]: Jeg finner grunn til � si at jeg synes det er positivt at statsr�den har arbeidet fram pneumokokkvaksinen s� raskt. Jeg har ett konkret sp�rsm�l, og det er om Regjeringen i forbindelse med re� vidert nasjonalbudsjett vil vurdere det forslaget vi har sammen med H�yre og Venstre om at ogs� �rskull f�dt i 2004 og 2005 kan omfattes av tilbudet om gratis pneumo� kokkvaksine. Statsr�d Sylvia Brustad [11:32:51]: Nei, vi hadde ikke tenkt det, for vi mener at det forslaget vi har lagt fram, er bra, for � si det p� den m�ten. Jeg gjentar at jeg ser at det er noen utfordringer knyttet til overgangen, alts� n�r det gjelder de mellom 1 og 2 �r. Men jeg kan ogs� be� nytte anledningen til � informere Stortinget om at noen barn som er over 1 �r og som er i risikogruppen -- da snak� ker jeg bl.a. om barn som har anatomisk eller funksjonell miltmangel eller hiv�infeksjon -- f�r dekket dette p� bl� re� sept. Det er alts� slik at selv om hovedregelen er at dette dekkes for barn f�dt fra i �r og framover, er det slik at vi har en bl�reseptordning for noen av de mest utsatte barna over den aldersgrensen. Gunvald Ludvigsen (V) [11:33:41]: Eg vil knyte nok� re kommentarar til pneumokokkvaksinen. Saka har hatt eit h�gt tempo, og eg synest det er rosverdig. Men eit h�gt tempo i ei sak betyr ofte at ikkje alle sider blir tenkte igjennom. Det er i alle fall det som er vanleg. Og som Inge L�nning sa i sitt innlegg, fekk vi det klart for oss i komi� tearbeidet at her er det praktisk mogleg � utvide vaksina� sjonsprogrammet, og at anslaget n�r det gjeld meirkostna� dene, er for h�gt. Det er det som er bakgrunnen for forsla� get fr� H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, eit forslag som vil, som vi har h�yrt i dag, f� subsidi�r st�tte fr� Framstegspartiet. Det betyr at det faktisk er fleirtal for dette i komiteen. Og n�r eg h�yrer p� innlegga fr� Arbei� darpartiet og resten av regjeringsfraksjonen, f�ler eg ei� gentleg at vi er samde om dette forslaget. Ein rimeleg konklusjon blir at eit samla storting b�r kunne r�yste for forslaget. Er ikkje det ein god konklusjon, statsr�d? Statsr�d Sylvia Brustad [11:34:52]: Jeg tror jeg skal v�re veldig forsiktig med � mene noe om hva Stortinget skal konkludere. Jeg forholder meg til det som Stortinget kommer til � beslutte, ogs� i denne saken, n�r dagen er over. Harald T. Nesvik (FrP) [11:35:12]: Kritikken fra Fremskrittspartiets side i denne saken har ikke dreid seg om det som n� ligger p� bordet, men om den gruppen som utelates i denne saken. Det skulle n� v�re helt klart. Grunnen til at man ikke har kunnet gjort noe tidligere, er at man nettopp har ventet p� Rapport 2005:1 fra Folke� helseinstituttet, som g�r p� anbefalinger for bruk av kon� jugert pneumokokkvaksine i Norge. Den ligger n� fore. Det brukes som et argument at ett sted m� vi begynne. Men det som er hele clouet i denne saken, er jo nettopp at vi har en begrenset aldersgruppe, fra 0 til 24 m�neder, der man har muligheten til � kunne gi dette tilbudet til alle, men man unnlater � gj�re det. Det er derfor jeg ber stats� 2006 1862 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet r�den nok en gang om � vurdere om ikke alle i denne al� dersgruppen b�r f� dette tilbudet. Det er en begrenset gruppe med barn, man vil ha full oversikt over antall do� ser man har behov for, og dermed m� jeg si at det er det ingen problemer med � f� til dersom viljen er til stede. Statsr�d Sylvia Brustad [11:36:20]: Alt er mulig, selvf�lgelig er det det hvis en er villig til � ta risikoen p� at det vil forskyve noe i hele vaksinasjonsopplegget. Det er selvf�lgelig ogs� mulig hvis en legger inn mer penger. Men vi har alts� valgt � starte et sted, slik det er med alle nye ordninger, med � si at vi starter for unger som er f�dt i �r, som kjent, og i alle �r framover. Det er et valg. Jeg forholder meg til det Stortinget kommer til � vedta senere i dag. N�r det gjelder Fremskrittspartiet og representanten Nesviks grunn til at Fremskrittspartiet ikke har gjort noe mer aktivt med dette f�r, bortsett fra � omtale det i diverse innstillinger, minner jeg om at vaksinen har v�rt p� det norske markedet siden 2001. Det har v�rt fullt mulig for alle som har �nsket det, enten en tilh�rer Fremskrittspar� tiet, andre partier eller tidligere regjering, � f� vedtatt det� te. Men jeg konstaterer at ingen har gjort det f�r det ble en ny regjering, og vi har f�tt gjort det i l�pet av noen f� m� neder. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Harald T. Nesvik (FrP) [11:37:43]: I del 2 av denne saken, som omhandler pneumokokkvaksine, kommer man til problemstillingene knyttet til de �kte pensjons� kostnadene i de regionale helseforetakene. Alle har til� kjennegitt at man er enig i at man m�tte skyve p� denne problemstillingen, for dersom man skulle la dette ogs� ligge inne i balansekravet, ville det ha medf�rt s� store utfordringer for de enkelte foretakene at det ville ha g�tt p� helsen l�s en rekke forskjellige steder. Problemet er bare at vi allerede n� f�r en rekke meldinger inn til Stor� tinget knyttet til innsparinger som g�r ut over pasientbe� handlingen. Ja, vi har f�tt signaler fra flere steder: Hauke� land Universitetssjukehus har sagt at det er mulig de m� stenge en avdeling, og vi ser at St. Olavs Hospital og andre n� m� treffe tiltak som g�r ut over pasientbehand� lingen. Dette er ikke forsvarlig, og jeg tar statsr�den p� alvor n�r hun tidligere har sagt at man vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett, knyttet til �kte be� vilgninger. Jeg ser fram til den saken, for jeg forventer at man mener alvor n�r man sier at disse innsparingene ikke skal g� ut over pasientbehandlingen. Problemet er bare at revidert nasjonalbudsjett ikke blir behandlet f�r til sommeren. Disse foretakene arbeider n� med sine budsjetter, og de har enn� ikke f�tt noe signal knyttet til hvor langt ned man m� g� n�r det gjelder innsparingene som vi har varslet. Det som er det verste i saken, er at man sier ingenting om hvordan man har tenkt � l�se problemet. Vi har et mil� liardbel�p som n� bare svirrer i luften. Statsr�den og Re� gjeringen har ikke sagt noe om hvordan man har tenkt � l�se denne problemstillingen. De sier bare at man ikke kan ta det inn i balansekravet, og det har de full st�tte for. Men man b�r snart komme tilbake og ogs� si noe om hvordan man har tenkt � l�se disse problemene, fordi foretakene vet at summene ligger der. Sp�rsm�let er p� hvilket tidspunkt disse pengene skal hentes inn, og det m� n� bli slutt p� at man seigpiner de regionale helseforeta� kene ved at de ikke f�r noen klare signaler om hvordan de skal forholde seg til dette. Jeg ser fram til at statsr�den forh�pentligvis n� kan gi et svar i denne salen p� hvordan man har tenkt � dekke inn dette. Er det ved �kte tilleggs� bevilgninger? Er det ved at man skal skyve p� dette og la det g� over �r, slik at foretakene m� stramme inn enda mer �r for �r? Eller hvordan har man tenkt � l�se dette? Jeg h� per at statsr�den kan gi et godt svar, slik at vi i hvert fall vet hva vi har � forholde oss til. Det har v�rt mangelvare forel�pig. Statsr�d Sylvia Brustad [11:40:34]: Jeg vil tilbake� vise at helseforetakene ikke har f�tt signaler. De har for det f�rste f�tt det klare signalet at denne regjeringa foreslo 500 mill. kr mer for innev�rende �r, noe Stortinget sluttet seg til og som betyr at det kan behandles vel 20 000 flere pasienter enn den forrige regjeringa hadde foresl�tt. Det andre signalet som helseforetakene har f�tt, er at jeg, slik en statsr�d skal gj�re, f�lger opp Stortingets s� vidt jeg husker enstemmige vedtak om at regionene skal g� i balanse i 2006. Det er et veldig klart signal. Det tredje signalet er det vi snakker om her i dag, at pensjonskostnadene skal holdes utenfor balansekravet, som jeg oppfatter det er veldig bred enighet om. S� vil jeg ogs� si at jeg har v�rt s� heldig at jeg har f�tt v�re med i politikken lenge, og jeg har jobbet med dette f�r ogs�, og hvert �r p� denne tida verserer det ganske mange forslag i media som aldri kommer til � bli realite� ter, fordi det p�g�r prosesser i de enkelte regioner og de enkelte sjukehus. Derfor tror jeg ikke en skal d�mme ut fra alle ting som kommer i media, at det kommer til � bli utfallet, for det kommer det ikke til � bli. Jeg minner ogs� om at siden sjukehusreformen ble inn� f�rt i 2002, har realveksten i denne sektoren i snitt v�rt p� om lag 2 1/2 pst. pr. �r, dvs. at helseforetakene hvert �r etter reformen har kunnet bruke over 1 milliard kr mer ut� over l�nns� og prisvekst enn �ret f�r. S� er det noen utfordringer som er ulike i de ulike re� gionene, og jeg skal raskt g� gjennom det. N�r det gjelder Helse �st, vil jeg si at de fortsetter den gode trenden. N�r det gjelder Helse S�r, vil jeg si at her er det en god utvik� ling, men det er fremdeles store omstillingsutfordringer. N�r det gjelder Helse Vest, synes jeg det er en god utvik� ling, men det er s�rlige utfordringer knyttet til Helse Ber� gen. N�r det gjelder Helse Midt�Norge, er det negativ re� sultatutvikling i 2005, og det er utfordringer s�rlig knyt� tet til St. Olavs Hospital, der det ikke ser ut til � ha v�rt fokusert tilstrekkelig p� kostnadskontroll. N�r det gjelder Helse Nord, er det negativ resultatutvikling i 2005, kre� vende geografi og samhandling innad i det enkelte helse� foretak. Der det ikke fungerer bra nok, tar jeg dette p� 6. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2006 under Helse� og omsorgsdepartementet 1863 2006 stort alvor. Og jeg skal s�rge for at det Stortinget har ved� tatt, blir iverksatt. Inge L�nning (H) [11:42:59]: Aller f�rst en liten kommentar til debattens forl�p n�r det gjelder pneumo� kokkvaksinen og ekstrabevilgningen. Jeg nevnte i sted at man l�rer fort nye roller, men jeg ble aller mest imponert av SVs talsperson, for der har l�ringskurven virkelig v�rt bratt, n�r hovedinnfallsvinkelen fra SVs side er blitt be� kymring p� vegne av skattebetalerne. Da m� jeg si at det � plassere partilederen i Finansdepartementet har medf�rt en ganske betydelig l�ringsutvikling. Til statsr�dens siste innlegg: Jeg lyttet med stor inter� esse til hennes evaluering av tilstanden i helseforetakene og tror nok at den var noks� presis s� langt jeg har klart � f�lge med i situasjonen. Men det kunne v�rt interessant � utfordre statsr�den til kanskje � g� ett skritt lenger, for det er jo mye som tyder p� at n�r vi sleper med oss s� store kostnadsproblemer i deler av helseforetakene, s� henger det sammen med at man har et system og en struktur som gj�r at administrasjonskostnadene er urimelig h�ye sam� menlignet med det som g�r til prim�rform�let, nemlig pa� sientbehandling. Det har v�rt antydet i en rapport at det bare for Helse S�rs vedkommende kunne tenkes � v�re et innsparingspotensial p� dette omr�det i st�rrelsesorden 150--250 mill. kr. Og hvis man reiser et annet problem, er det sannsynligvis et enda st�rre innsparingspotensial. Derfor vil jeg gjerne utfordre statsr�den p� det. Hennes forgjenger gjorde et fors�k p� � f� gjort noe med den nok� s� meningsl�se grensedelingen som g�r tvers gjennom Oslo by, mellom Helse S�r og Helse �st, og som gj�r at man har en fordobling av mange tilbud p� to h�yspesiali� serte hospital som ligger et par kilometer i luftlinje fra hverandre. Har statsr�den skrinlagt det og falt til ro med at vi har en inndeling og et system som er hensiktsmessig, eller vil hun g� seri�st inn og unders�ke om det ikke her i virke� ligheten ligger en mulighet for sv�re ressursbesparelser til fordel for brukerne av helsetjenesten? Statsr�d Sylvia Brustad [11:46:14]: Vi skal ikke ta evalueringa av sjukehusreformen her. Men det jeg i hvert fall har lyst til � sl� fast, slik jeg ser bildet, er at vi har f�tt mer ekspertise, mer samarbeid, mer sparing av penger ved at en n� samarbeider p� tvers av fylkesgrensene i mye st�rre grad, og vi har f�tt et tilbud som p� mange omr�der er bedre for pasientene enn det det var f�r, og ventetida g�r ned. Det er beviselig, og det synes jeg man skal legge til grunn. Det er bra, men det betyr ikke at alt er l�st. S� er jeg enig med representanten L�nning i det som jeg f�ler ligger under -- det er mulig jeg tar feil, og da f�r representanten rette meg p� det -- at penger selvf�lgelig er viktig i denne sektoren, og at det m� mer penger inn, men penger er ikke alt. Jeg er nok ikke enig i det representan� ten her sier om at administrasjonskostnadene generelt sett er urimelig h�ye, men at det er forholdsvis mye � g� p� n�r det gjelder � organisere oss p� en enda bedre m�te enn det som er tilfellet i dag. Jeg er sikker p� at det nesten dag� lig eller i hvert fall ukentlig vil komme eksempler som vi� ser ganske klart at selv om man p�ser inn 2--3--4--5 milli� arder kr, s� er det slett ikke sikkert at man l�ser alle de ut� fordringene som ligger der. S� det er helt klart: penger ja, men det m� ogs� etter mine begreper helt andre grep til i tillegg til det. N�r det gjelder hovedstadsregionen, har vi n� de siste dagene sett mange eksempler p� utfordringer knyttet til den. Jeg kan forsikre om at jeg ikke har falt til ro, heller ikke p� dette omr�det. N�r det gjelder forholdet mellom Helse �st og Helse S�r, er det helt klart at vi m� ha et v� kent �ye p� at vi organiserer v�rt tilbud slik at det er til beste for brukerne. Det er derfor vi er til. Det betyr at her er det ikke p� noen m�te trukket noen konklusjoner. Det er altfor tidlig. Men jeg kan bekrefte at jeg f�lger veldig n�ye med p� dette. Jeg kommer til � unders�ke det. Hvis jeg mener det er riktig � gj�re enda mer her, vil jeg selv� f�lgelig komme til Stortinget med det p� en egnet m�te. Harald T. Nesvik (FrP) [11:48:32]: Statsr�den har n� ogs� redegjort for situasjonen i de enkelte regionale helseforetakene. Det var en interessant gjennomgang, for blant de helseforetakene som hun framhevet hadde pro� blemer og utfordringer, er to blant de underfinansierte foretakene, alts� Helse Vest og Helse Midt�Norge. Man har varslet at man vil komme tilbake for � f� rettet opp noe av den skjevfordelingen. Det kunne ha v�rt interessant � h�re n�r man kan forvente � f� den saken tilbake. Det st�r ogs� i Soria Moria�erkl�ringen at man skal gj�re noe med skjevfordelingen, s� vidt jeg har forst�tt, og at man vil gj�re det raskere enn det det ble lagt opp til. Da h�per og forventer jeg at statsr�den vil omtale dette i for� bindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det skal bli inter� essant � se. Ellers vil jeg ogs� f� lov til � knytte en kommentar til et innlegg fra Jan B�hler tidligere i debatten om alt det fantastiske Regjeringen har f�tt til, bl.a. n�r det gjelder fi� nansiering i sykehussektoren. Han nevnte de 2,9 milliar� der kr som man hadde overf�rt til St. Olavs Hospital, men det er ingen nye penger. Det er bare det at man utbetaler over ett �r det som man opprinnelig skulle betale ut over flere �r. S� det er ikke noen hokuspokusl�sning denne re� gjeringen har kommet p�. Det som er hokuspokus, er m� ten � gj�re det p�. Man tok det innenfor budsjettreviderin� gen fra i fjor, og s� unnlot man � vente denne ene lille m� neden med � finansiere dette gjennom statsbudsjettet. S� det som var det nye, var den kreative m�ten � finansiere det p�, der man selv hevder handlingsregelen og bruk av den i alle mulige sammenhenger. N�r det gjaldt dette n�, hoppet man ut av den debatten, og s� tok man det innenfor salderingen av fjor�rets budsjett. Det er det som er det s� kalte kreative, ikke det at man har kommet med mer pen� ger til helsevesenet. Statsr�d Sylvia Brustad [11:50:43]: Jeg kan bekref� te at skeivfordelinga mellom helseregionene skal rettes opp, og raskere enn forutsatt. Jeg kan ikke -- og det vet re� presentanten Nesvik -- her og n� si n�r det kommer, men det kommer. 2006 1864 6. april -- Interp. fra repr. Ballo om � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus Jeg vil ogs� benytte anledningen til � legge til at selv n�r det blir rettet opp, vil det v�re flere betydelige utford� ringer enn de pengene vi her snakker om, s�rlig knyttet til Helse Midt�Norge. S� alt er heller ikke l�st ved � ta det grepet. N�r det gjelder � f� beskyldninger om rask saksbe� handling og kreativitet, s� tar jeg imot kritikk for det mes� te, jeg. Men det er jo litt merkelig � f� det fra Fremskritts� partiet, det m� jeg si. Det er uansett et faktum at vi kvit� terte ut 2,9 milliarder kr til St. Olavs Hospital f�r jul. Vi har i tillegg gitt lovnader til den regionen p� 140 mill. kr �kning i varige bel�p, tilsvarende ca. 3 milliarder kr, og vi gav 500 mill. kr mer til sjukehusene enn den forrige regje� ring. S� det � f� kritikk for det m� vi vel kanskje ogs� ta med, men jeg synes vel kanskje det er litt urimelig. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1891) S a k n r . 3 Innstilling fra helse� og omsorgskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Laila D�v�y, �se Gunhild Woie Duesund og Ola T. L�nke om � opprette etiske ko� miteer p� sykehjem (Innst. S. nr. 117 (2005�2006), jf. Dokument nr. 8:29 (2005�2006)) Rune J. Skj�laaen (Sp) [11:52:32] (ordf�rer for sa� ken): Jeg skal v�re rask. Jeg vil bare understreke det viktige anliggende som forslagsstillerne understreker i sitt forslag, at det eksiste� rer et stort behov for etisk refleksjon i pleie� og omsorgs� sektoren i m�tet mellom ansatte, brukere og p�r�rende. En samlet komite mener at det positive svaret som ko� miteen har f�tt fra statsr�den, hvor hun sier at hun vil komme tilbake til disse sp�rsm�lene i den bebudede om� sorgsmeldingen, ivaretar forslagsstillernes intensjon, og foresl�r derfor at dokumentet vedlegges protokollen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1892) S a k n r . 4 Interpellasjon fra representanten Olav Gunnar Ballo til helse� og omsorgsministeren: �Fra ulike kommuner i Nord�Norge meldes det at til� gangen til ambulansefly ved akuttoppdrag er sterkt redu� sert, slik at enkeltflyvninger med pasienter som er i behov av �yeblikkelig hjelpbehandling ved sykehus f�rst iverk� settes etter flere timer. I noen tilfeller avvikles alvorlige akuttoppdrag med ambulansebil grunnet ambulanseflyets manglende tilstedev�relse. Registrering av ambulanse� flyoppdrag for 2005 viser nedgang i ambulanseflyvninger fra prim�rkommunene, og begrunnelsen som gis fra me� disinsk personell er manglende tilgjengelighet, ikke redu� sert behov. Samtidig vokser antall flyvninger mellom sy� kehusene, ogs� tilbaketransport fra tredje� til andrelinje� tjenesteniv�. Statistikken tyder p� nedprioritering av pri� m�rberedskapen, med st�rre prioritering av oppdrag mellom sykehus. Hvilke tiltak vil statsr�den iverksette for � bedre pri� m�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sy� kehus?� Olav Gunnar Ballo (SV) [11:54:30]: Dagens inter� pellasjon har oppst�tt som en direkte konsekvens av en rekke oppslag i finnmarksmedia om redusert kapasitet for luftambulansetjenesten i Finnmark ved transport fra pri� m�rkommunene til sykehus. I oppslagene har det ogs� v�rt beskrevet hendelser med enkeltpasienter der trans� portbehovet etter vurderinger foretatt av prim�rhelsetje� nesten ikke har blitt dekket p� en faglig forsvarlig m�te, slik at pasientens liv og helse har kommet i fare. Det var et m�te i Alta den 27. februar der dette var en viktig del av et tema som ble tatt opp. Det var mange hundre mennesker til stede p� det m�tet, og det var et helt klart krav fra befolkningen om at man m� styrke prim�r� beredskapen. Men dette er ikke en problemstilling som bare ang�r Alta kommune. Dette ang�r en rekke kommu� ner i Nord�Norge. F�r jeg g�r til selve interpellasjonsteksten og de pro� blemstillingene jeg reiser der, har jeg lyst til � beskrive noe av den situasjonen som prim�rlegene st�r i. Jeg har selv opplevd � ha legevakt da det skjedde en trafikkulyk� ke. Konsekvensen av det var at jeg kom til et skadested der tre barn var s� alvorlig skadet at jeg skj�nte at det ene barnet kom til � d� relativt raskt, og jeg var usikker p� om jeg ville klare � berge livet til de andre. Det jeg da selvf�l� gelig gjorde, var � ringe AMK�sentralen, som i dette til� fellet var plassert i Troms�, for � f� p� plass luftambulan� sepersonell og for � f� hjelp ut. I dette tilfellet vil jeg si at den beredskapen fungerte s�rdeles tilfredsstillende. Vi fikk et legehelikopter fra Troms�, et helikopter fra Banak og en luftambulanse som stod klar da barna ble transpor� tert ned. Hvis man tenker seg en slik situasjon, og man tenker seg den opplevelsen det m� v�re for p�r�rende og helse� personell i det �yeblikket det ikke g�r bra, i det �yeblikket man tar den telefonen og f�r det svaret at det flyet dess� verre ikke er tilgjengelig -- ja, hvor er det flyet da? -- nei, det er lenger s�r i Norge p� grunn av at det flyr en pasient mellom to sykehus -- da skj�nner man at det oppst�r en type desperasjon hos det helsepersonellet, hos den legen og de sykepleierne. De ser at de har med en pasient � gj�re som livet henger i en tynn tr�d for, og de vet at de er helt avhengige av de ressursene som sykehuset kan gi, for � berge det livet. Jeg tror at man m� ha det bildet i hodet n�r jeg n� skal gjennomg� resten av interpellasjonen, for det vi snakker om her, gjelder ikke �technicalities�. Det gjelder en be� redskap i de omr�dene der man ikke har et sykehus til� gjengelig, for � berge livet p� til dels hardt skadde pasien� ter, eventuelt pasienter som av andre grunner trenger �ye� blikkelig hjelp. Jeg skal g� gjennom en del data knyttet til luftambulan� setjenesten i Nord�Norge, inkludert utviklingstrekk de siste ti �rene, ut fra trender som man har sett. De tallene 6. april -- Interp. fra repr. Ballo om � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus 1865 2006 er kvalitetssikret rimelig godt gjennom luftambulansetje� nesten, s� jeg er rimelig trygg p� at de stemmer. De dataene viser at antall totaloppdrag for luftambu� lansetjenesten omtrent er fordoblet i l�pet av siste ti�rs� periode. Hele �kningen i luftambulanseoppdrag skyldes �kt bruk av luftambulansefly mellom de ulike sykehus� enhetene, s�kalte sekund�r� og tilbakef�ringsoppdrag, mens det til dels har v�rt nedgang i luftambulanse� transporter fra pasientenes hjemkommuner og til syke� husene, s�kalte prim�roppdrag, i samme periode. Stati� stikken viser at tilbakef�ringsoppdrag, alts� transporter fra h�yt spesialiserte sykehusenheter, som universitets� sykehusene, til lokalsykehus, n� utgj�r ca. 40 pst. av alle oppdragene. Det kan v�re mange grunner til at det har skjedd en endring som til dels er betydelig, de siste ti �rene. Funk� sjons� og oppgavefordelingen mellom sykehus f�rer til �kt transportbehov, noe som ogs� gjenspeiles innenfor bilambulansetjenesten. Effektivisering ved lokalsykehus reduserer muligheten for lokal behandling. Nye, avanser� te behandlingsmetoder medf�rer en sentralisering av en del sykehustjenester. Et eksempel p� det kan v�re den blokkingen man foretar ved hjerteinfarkt og hjertekram� pe, s�kalt PCI, der pasientene transporteres direkte til et universitetssykehus for operasjon, hvorp� de s� tilbakef�� res til lokalsykehus med luftambulanse. Siden 2001 er det forbudt � transportere pasienter p� b�re i rutefly, noe som �ker presset p� luftambulansetjenesten. �kende bruk av fritt sykehusvalg �ker ogs� behovet for retur med ambu� lansefly, f.eks. fra Oslo til Finnmark n�r man er hofteope� rert. En illustrasjon p� at kapasiteten for luftambulansetje� nesten er i ferd med � n� sin yttergrense, er at gjennomf�� ringsgraden ved prim�roppdrag har sunket de siste fem �rene. Det vil si at man bestiller et fly, men ikke kan f� det. Man er n�dt til � velge alternative l�sninger. Da blir s�rlig vanlige ambulanser brukt som transportmiddel i stedet. Kategorisert etter hastegrad ser man at det har v�rt et fall i gjennomf�ringsgrad ved alle hastegrader, ogs� i akutt� oppdrag i perioden. Det har v�rt spesielt d�rlig gjennom� f�ringsevne i januar og i februar 2006. Risikoen for samtidighetskonflikter f�lger ikke en li� ne�r, men en eksponentiell kurve n�r antall oppdrag �ker og n�rmer seg ytre kapasitetsgrense. En videre �kning av forbruket vil dermed n�r man n�r den kapasitetsgrensen, medf�re en sterkt �kt risiko for at fly ikke er tilgjengelige ved plutselig oppst�tt behov. Oppsummert betyr det jeg her har sagt, at akuttbered� skapen for de kommunene som benytter ambulansefly som prim�rressurs, er blitt d�rligere de senere �r, og det rammer s�rlig Finnmark. Det er ganske store forskjeller mellom de ulike landsdelene, og det som kjennetegner Finnmark, er at man har flest prim�roppdrag. De fleste av dem er akutt� og hasteoppdrag, alts� oppdrag man ikke skal vente lenge med � utf�re. Ganske mange bestilte opp� drag er av typen sekund�roppdrag, alts� transport fra sykehus i Finnmark til Universitetssykehuset i Nord�Nor� ge, til Troms�. Det er jo oppdrag som det ogs� kan haste med, fordi det kan v�re alvorlig skadde pasienter i n�r� omr�det til lokalsykehusene som man m� erkjenne m� vi� dere til et h�yere niv�. I Troms er det relativt f� akutt� og hasteoppdrag. De al� ler fleste oppdrag er bestilte tilbakef�ringsoppdrag fra universitetssykehuset til lokalsykehus. Nordland har en annen situasjon, med mange akutt� og hasteoppdrag av typen sekund�roppdrag, alts� der man transporterer fra lokalsykehusene og inn mot st�rre enhe� ter, slik som til Universitetssykehuset i Nord�Norge. Det er ogs� bestilte oppdrag som fordeler seg mellom tilbake� f�ringsoppdrag og sekund�roppdrag. Situasjonen i den �vrige del av landet skal jeg ikke g� i detalj p�, men den er til dels veldig forskjellig fra den man ser i Nord�Norge, b�de fordi det er kortere avstand mellom de ulike behandlingsenheter, og fordi man til dels bruker en annen type utstyr, ikke minst er ambulanseheli� kopter en del brukt. Det er mindre brukt i Finnmark. Kontrakten med ambulanseflyoperat�rene ble inng�tt i en tid da belastningen var omtrent halvparten av det den er i dag. Man er n�r taket for hva dagens fly� og perso� nellressurser kan produsere. Det medf�rer ogs� stadig ut� melding av fly p� grunn av planlagt ettersyn, og ikke minst p� grunn av plutselig oppst�tte tekniske problemer. Det er strenge begrensninger n�r det gjelder arbeidstiden i luftfarten, og den store aktiviteten medf�rer ogs� at per� sonellet m� melde seg ut av beredskap i perioder, rett og slett for � hvile. Det er langt mer utmelding fra beredskap innenfor ambulanseflytjenesten enn innenfor ambulanse� helikoptertjenesten. Sp�rsm�let vil naturligvis v�re: Hva kan gj�res? Ut fra de data jeg har f�tt, synes det � v�re sv�rt liten reserve� kapasitet som kan utnyttes ytterligere, og det betyr at pri� oritering p� ett niv� reduserer kapasiteten p� et annet. Man kan selvf�lgelig redusere antall tilbakef�ringsopp� drag fra universitetssykehusene, men en del av konse� kvensen kan da v�re at pasienter blir liggende p� -- det man kan kalle -- for h�ye behandlingsniv�er og oppta ka� pasitet der. Det vil generere andre typer kostnader. Man kan selvf�lgelig transportere en del med bilambu� lanse, men det er en vurdering som foretas allerede i dag. N�r man bruker luftambulanse, er det nettopp fordi kom� binasjonen av lang reiseavstand og pasientens tilstand gj�r bilambulanse lite hensiktsmessig. Man kan �ke ambulanseflykapasiteten ved � sette inn flere fly. Det er klart at det vil utl�se kostnader, og det vil ogs� �ke behovet for personell. Men likevel ser det p� kort sikt ut til at det er vanskelig � komme utenom det. Det har v�rt en -- m� det v�re riktig � si -- konfliktfylt situasjon mellom Finnmark og AMK�sentralen i Troms�, fordi man opplever at det tar lang tid fra man ringer og til selve oppdraget igangsettes. Et tiltak som da kan v�re hensiktsmessig, er � benytte de to AMK�sentralene man har i Finnmark, og ringe til dem for � f� oppdraget utf�rt. Det ser ut til � v�re et betydelig behov for � skjerme tje� nester i Finnmark, slik at det er prim�roppdragene som virkelig prioriteres, ikke tilbakef�ringsoppdragene fra universitetssykehusene. Jeg har ogs� f�tt beskrevet muligheten for at man p� sikt f�r en type transporttjeneste for de kostnadene man i 2006 1866 6. april -- Interp. fra repr. Ballo om � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus dag har til bruk av rutefly for sittende pasienter. Kostna� dene til den type transport skal angivelig ligge i st�rrelses� orden 200 mill. kr p� landsbasis. Det er i det hele tatt flere muligheter man m� se p�. Men det som er viktig � understreke, og som jeg vil kom� me tilbake til, er at man er n�dt til � ta p� alvor de veldig sterke signalene som n� kommer fra en rekke kommuner, fra helsepersonell og fra p�r�rende p� grunn av utrygghet som har oppst�tt, slik at man raskt f�r l�st denne situa� sjonen og kan sikre at prim�roppdrag blir tatt h�nd om med en gang det rekvireres fly, n�r man trenger � f� pasi� enten raskt av g�rde til et forsvarlig behandlingsniv�. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Statsr�d Sylvia Brustad [12:04:32]: Gjennom sp�rs� m�let fra interpellanten og flere andre kanaler, deriblant flere bekymrede ordf�rere i Finnmark, har jeg blitt klar over at det s�rlig i l�pet av �rets f�rste m�neder har v�rt en s�rskilt vanskelig og bekymringsfull situasjon knyttet til ambulanseflytjenesten i Finnmark -- slik interpellanten redegjorde for. Jeg vil bare forsikre om at jeg tar det p� st�rste alvor. Jeg er ogs� orientert om at avvik er meldt til Helsetilsynet nettopp p� grunn av manglende tilgjengelig� het for ambulansefly i forbindelse med akuttoppdrag, og dette vil selvf�lgelig bli sjekket p� ordentlig m�te. Jeg skj�nner veldig godt at den akuttmedisinske bered� skapen, ikke minst de prehospitale tjenestene, er en viktig trygghetsfaktor for befolkningen. Det m� v�re hevet over enhver tvil at den akuttmedisinske beredskapen skal ivaretas og sikre trygghet for befolkningen i Nord�Norge, s� vel som i landet for �vrig. Det ligger til grunn. Det er en kjede av ting som skal fungere, og det er vel� dig viktig at det er god samhandling, at det er riktig bruk av ressursene. Det vet vi, som interpellanten redegjorde for, er avgj�rende ved akutt sjukdom eller ulykke der tids� faktoren er det kritiske. Ambulanseflytjenestens oppgave er, slik det er definert i forskriften om krav til akuttmedi� sinske tjenester utenfor sjukehus, prim�rt � bringe pasi� enter til et adekvat behandlingsniv� i helsetjenesten under overv�king og behandling. Videre er det definert at luft� ambulansetjenesten unntaksvis kan benyttes til tilbakef�� ring av pasienter der lufttransport er n�dvendig ut fra en medisinsk vurdering. Ut fra de opplysninger jeg har f�tt fra Helse Nord, me� ner de, etter � ha gjennomg�tt virksomhetsstatistikken for Nord�Norge for de siste sju �ra, at det ikke finnes belegg for p�standen om at tilgang til ambulansefly ved akutt� oppdrag generelt sett er sterkt redusert. Jeg f�r opplyst at antallet gjennomf�rte akuttoppdrag har v�rt stabilt, og at opp mot 90 pst. av rekvirerte oppdrag er gjennomf�rt. Men det statistikken viser veldig klart, er at andelen se� kund�roppdrag, dvs. pasienter som overf�res til h�yere behandlingsniv�, alts� fra lokalsjukehus til sentral� eller universitetsniv�, �ker. Ambulansefly skal i henhold til gjeldende forskrift s�r� ge for transport av pasienter til riktig niv� i helsetjenesten. At oppdragene �ker fordi alvorlig sjuke pasienter overf�� res fra lokalsjukehus til et h�yere behandlingsniv�, er b�de i tr�d med og -- jeg mener -- en n�dvendig konse� kvens av den medisinsk�tekniske utviklinga og dermed organiseringa av spesialisthelsetjenesten. Den generelle utviklinga de seinere �ra som jeg har be� skrevet, endrer ikke p� det faktum at statistikken for de f�rste m�nedene i �r er sv�rt bekymringsfull, slik inter� pellanten peker p�. Sammenliknet med samme periode i fjor er gjennomf�ringsgraden for oppdragene, alts� i hvil� ken grad rekvirerte oppdrag faktisk blir gjennomf�rt, re� dusert for alle hastegrader bortsett fra akuttoppdrag. Det er helt klart at den utviklinga vi s� langt har sett i Finnmark og i Nord�Norge, ikke kan fortsette. Derfor har jeg tatt saken opp med Helse Nord, som som kjent har an� svaret for at ambulansetjenesten i regionen er forsvarlig utbygd og dimensjonert etter befolkningens behov. Helse Nord har i sin tilbakemelding til departementet gjort det klart at kapasiteten i ambulanseflytjenesten pr. n� er fullt utnyttet, og at det gj�r tjenesten s�rbar. Helse Nord har formidlet til meg at ogs� de ser alvorlig p� situasjonen, og har satt i verk tiltak for � bedre tilgjengeligheten til ambu� lanseflytjenesten og sikre den akuttmedisinske beredska� pen for befolkningen i Finnmark. Det er gitt �kte ressurser til ambulanseflytjenesten. Det viser seg at en s� langt ikke har sett noen s�rlig effekt av de �kte ressursene, men at det forventes at regulariteten skal bli bedre. Flykoordineringssentralen og AMK�sentralen i Trom� s�, som koordinerer ambulanseflytjenesten, er ogs� bedt om � se p� mulighetene for � optimalisere ressursbruken ytterligere. Hensikten er � sikre at bruk av flytjenester ikke skjer p� bekostning av tilgjengelighet ved behov for �yeblikkelig hjelp -- det m� v�re helt klart. Det er ogs� utarbeidet nye rekvireringsrutiner, som blir iverksatt rett over p�ske. Hittil er det legen som har rekvi� rert ambulansefly direkte fra AMK�sentralen i Troms�, slik representanten Ballo redegjorde for, mens andre am� bulanseressurser er rekvirert via de lokale AMK�sentrale� ne i Finnmark, enten Kirkenes eller Hammerfest. De nye rutinene inneb�rer at rekvirering av ambulansetjeneste, uansett type ressurs, skjer til lokal AMK�sentral, som kopler opp AMK�sentralen i Troms� dersom det er behov for ambulansefly. If�lge Helse Nord vil nye rutiner f�re til at en kan avklare hastegrad, ressursbruk og oppgaveforde� ling umiddelbart, slik at det enkelte oppdrag p� den m�ten forh�pentligvis blir mer effektivt h�ndtert. Helse Nord har ogs� bedt Helse Finnmark om � gjen� nomg� akuttberedskapen, all bruk av ambulansetjeneste og AMK�sentralenes ressursstyring. Helse Finnmark ar� beider ogs� med � etablere en tilstedevakt hele d�gnet for bilambulansetjenesten i Alta. Det vil ogs� bli innf�rt s� kalt fl�testyringsverkt�y, dvs. digital oversikt over og sty� ring av ambulanseressursene i hele helseregionen i l�pet av 2006. Samordning og bruk av riktige ressurser til riktig tid er selvf�lgelig helt avgj�rende i denne sammenhen� gen. S� vet interpellanten bedre enn meg at ambulansetje� nesten har utviklet seg fra delvis � v�re en transporttje� neste til � bli en helsetjeneste og en viktig del av den 6. april -- Interp. fra repr. Ballo om � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus 1867 2006 akuttmedisinske beredskapen. Jeg tror at vi ogs� fort kan enes om at ambulansebiler ikke kan erstatte ambulanse� flytjenesten, og s�rlig ikke i det omr�det av landet vi her prater om, hvor det er lang vei til sjukehus. Derfor er det slik at steder som Alta har behov for supplerende akuttbe� redskap i form av forsvarlig tilgang p� luftambulansetje� nester. Dette er en viktig premiss, slik jeg ser det, n�r man skal vurdere om s�rge for�ansvaret ivaretas. Helse Nord har forsikret om at de skal ha �kt oppmerksomhet p� dette forholdet. Det skal ogs� etableres et system for rapporte� ring av beredskap, slik at det til enhver tid kan dokumen� teres om Helse Nords s�rge for�ansvar ivaretas. Helse Nord skal ogs� gjennomg� beredskap og tilgjengelighet, aktiviteter og kostnader n�r det gjelder flyambulansetje� nesten. I denne sammenheng skal det ogs� vurderes tiltak for � tilpasse tilbudet til behovene i st�rre grad enn det som er tilfellet i dag. Jeg vil legge til at Regjeringa n� f�lger opp Stortingets vedtak om � etablere tilstedevakt for redningshelikopter� tjenesten som et viktig supplement i luftambulansetjenes� ten. Jeg er orientert om at Helse Nord rett over p�ske har invitert de viktigste akt�rene i denne saken til et m�te der man skal g� gjennom hvor man st�r, og enda viktigere: hvor man g�r videre. Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg f�lger denne sa� ken meget n�ye, ogs� personlig, n�r det gjelder b�de am� bulanseflytjenesten og de �vrige prehospitale tjenestene for befolkningen i Nord�Norge. Folk skal v�re trygge p� at de har et godt tjenestetilbud og en forsvarlig beredskap som sikrer rask transport til riktig behandlingsniv� n�r be� hovene oppst�r. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:12:55]: Jeg takker statsr�den for svaret. Et av problemene knyttet til sp�rsm�let om luftambu� lansetjenesten har v�rt diskusjonen mellom de st�rste, tunge fagmilj�ene -- ikke minst i Troms� -- og prim�rhel� setjenesten generelt. Man har gitt en beskrivelse av virke� ligheten som framst�r som forskjellig, avhengig av om man befinner seg f.eks. i Troms� eller om man befinner seg i prim�rkommunene. Det er et problem man er n�dt til � ta alvorlig. Hvis det er slik i en kommune at legene, helsepersonellet, de p�r�rende og den pasienten som har behov for hjelp, ikke oppfattes � bli tatt alvorlig, hvis in� formasjon p� en m�te siles gjennom flere ledd og tilbake� meldingen kanskje blir at de krisemaksimerer eller be� skriver en alvorlighet som neste ledd ikke kan si seg enig i, oppst�r det uvegerlig i kj�lvannet av det en tillitskrise. Jeg har sett den korrespondansen som har v�rt med ord� f�rerne i Finnmark og helsepersonell i Finnmark, og jeg har registrert vedtak i Finnmark legeforening og vedtak i de nordnorske legeforeningene samlet der man roper et varsku om at dette kan v�re tilfellet. Jeg registrerer ogs� at Helse Nord i en del formulerin� ger har trukket i tvil utviklingen n�r det gjelder prim�r� oppdragene, at det er en reduksjon her. Jeg skal ikke over� tolke statsr�den, men man kunne kanskje fornemme at det kunne v�re grunn til � reise tvil ved enkelte av tallene. Jeg har g�tt ganske grundig gjennom dette tallmaterialet. I den grad Helse Nord trekker i tvil at det har v�rt en ned� gang i prim�roppdrag, synes jeg de m� g� grundigere inn i materialet. Jeg har selv sett p� tallene fra Alta�basen. Det var 945 prim�roppdrag i 1998. S� har det g�tt suksessivt nedover, og det siste tallet jeg har f�tt fra 2005, var 694. Det er en ganske betydelig nedgang, p� ca. 250 flygnin� ger. S� sp�r man: Hva er �rsaken til det? Og s� beskriver man det slik at en av �rsakene er at flyene blir tilgjengeli� ge i mindre grad enn f�r. Dels har man oppdrag som ikke kan gjennomf�res, og dels tvinges man til andre l�snin� ger. Og det er klart at dette handler ikke bare om januar og februar i 2006, n�r man har tall som g�r tilbake til 1998. Jeg har p� alle m�ter inntrykk av at statsr�den tar dette p� alvor. Men jeg synes nok at Helse Nord har havnet i en situasjon hvor de framst�r som om de har behov for � for� svare seg, i stedet for at de n� b�r komme i angrepsposi� sjon. Jeg tror det er lurt av dem � gj�re det, for jeg tror at man er n�dt til � spille p� det samme laget for � ta prim�r� kommunene p� alvor. Det g�r ikke an � neglisjere 19 ord� f�rere og et samlet helsepersonell i Finnmark i denne sa� ken. Det vil det ikke komme noe som helst godt ut av. Statsr�d Sylvia Brustad [12:16:08]: Jeg kan bare gjenta at jeg tar saken p� st�rste alvor. Jeg h�rer ogs� det representanten Ballo her sier, og det at Helsetilsynet n� har g�tt inn i flere av sakene fordi det er p�stand om avvik, tilsier jo at det er en utfordrende og til dels alvorlig situa� sjon. S� h�rer jeg hva interpellanten sier n�r det gjelder ut� fordringen knyttet til prim�rhelsetjenesten i forhold til AMK�sentralen i Troms� osv. Det tar jeg med meg. Jeg synes jo det er ille hvis det g�r p� tilliten l�s, s� det skal jeg unders�ke n�rmere. Det m� ikke herske noen tvil, ei heller fra min side, om at de signaler som blir sendt, selv� f�lgelig skal bli tatt p� alvor. I den grad det er usikkerhet om det og en f�ler at det er siling, s� skal det sjekkes opp, og det skal ordnes opp i. Eva M. Nielsen (A) [12:17:20]: Innledningsvis har jeg lyst til � si at all min erfaring i denne saken -- og den har g�tt over flere �r -- viser at i dag st�r Helse Nord i en forsvarsposisjon. Heldigvis har de ikke g�tt i skyttergra� ven. Jeg synes at den saken som vi har til debatt n�, er vel� dig spesiell. Den er spesiell bl.a. fordi man over hele lan� det ellers ser at man gj�r hva man kan for � bedre helsetil� budene for befolkningen, men her diskuterer vi alts� en sak som dreier seg om at luftambulansetilbudet til akutt� pasientene -- og jeg understreker: akuttpasientene -- i l�pet av de siste �rene er blitt d�rligere enn da tilbudet ble eta� blert. Statistikken viser -- og den er korrekt -- at transportopp� dragene har �kt, men akuttoppdragene har g�tt ned, og overflyttingsoppdragene er g�tt opp. N�r man har samme antall fly som for 5--6 �r siden, og man skal fly flere be� handlede pasienter, blir det klart mindre tid, mindre per� sonell og f�rre muligheter til � hjelpe dem som trenger akutthjelp. Man skulle i utgangspunktet tro at n�r oppdra� gene �ker og flyene flyr mer, s� ville det v�re en god ny� 2006 1868 6. april -- Interp. fra repr. Ballo om � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus het. �kt p�gang skulle bety at flere akuttpasienter fikk hjelp, men slik er det alts� ikke. �rsaken er, som vi har h�rt her i dag, at ambulansefly� ene flyr ferdigopererte pasienter mellom sykehusene og mellom sykehus og helsesenter. Resultatet er at n�r beho� vet for �yeblikkelig flytransport til sykehus er til stede, kan ambulanseflyet v�re p� overflyttingsoppdrag. Dette er ikke i tr�d med intensjonen da vi etablerte luftambulan� setjenesten i dette landet. Dette er ikke i tr�d med de opp� gaver som luftambulansetjenesten er satt til � utf�re. Der� for har det i den siste tiden kommet flere klager p� opp� dragsutf�relsen og p� tilgjengeligheten enn tidligere, og det har oppst�tt alvorlige situasjoner, spesielt for f�depa� sienter og hjertepasienter. Jeg m� innr�mme at som ordf�rer har jeg jobbet for den� ne tjenesten i mange �r, og det har spesielt v�rt f�depasien� ter som har st�tt mitt hjerte n�rt. Det er de unge kvinnene som jeg har �nsket at vi skulle kunne gi den trygghet som en god luftambulanse skulle v�re med p� � gi. N�r det gjelder min egen region, er det fra Alta -- Finn� marks st�rste by, med 18 500 innbyggere -- 145 km til n�rmeste sykehus. Fra Kautokeino er det 290 km til n�r� meste sykehus. N�r avstandene er som de er i et fylke som er st�rre enn Danmark, er luftambulansen den tryggheten befolkningen har, n�r de st�r i en vanskelig situasjon og virkelig trenger hjelp. Vi har tolv flystriper i Finnmark. Vi har verdens beste mulighet til � ha luftambulanse som skal v�re der hver dag, hver time, n�r vi trenger den. Jeg synes det er sv�rt alvorlig at vi opplever at Helse Nord, som skal forvalte disse midlene, og som styrer hele v�r helsehverdag, nes� ten undergraver det akuttilbudet -- de prim�roppdragene -- som skal v�re der for befolkningen. Vi opplever at Helse Nord skaper utrygghet i forbin� delse med luftambulansetilbudet. Det er spesielt unge kvinner som har engasjert seg i denne saken. De har sett at dette aller mest ang�r dem, f�rst som f�depasient, og deretter deres barn. Jeg har jobbet lenge med denne saken i ulike sammen� henger, og jeg har lyst til � takke statsr�den for det enga� sjementet som hun har vist i denne saken, og ogs� den �v� rige politiske ledelse i departementet. Jeg synes at fra det �yeblikket vi tok saken opp og frambrakte bekymrings� meldinga, ble vi tatt p� alvor. Jeg h�rer at Helse Nord forsikrer statsr�den om at det n� skal bli bedre, at de lokale AMK�sentralene skal f� st�rre innflytelse n�r det gjelder ambulanseflyene, men jeg kan love at vi vil f�lge Helse Nords h�ndtering av den� ne saken veldig n�ye. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [12:22:37]: Aller f�rst har jeg lyst til � gi representanten Ballo skryt for � ha tatt opp denne saken, for den er av stor viktighet for be� folkningen i Finnmark. Det er ogs� slik at jeg synes det er litt artig at en repre� sentant for et regjeringsparti tar denne saken opp i Stortin� get n�r man vet at hele verkt�ykassen og l�sningene p� problemene faktisk ligger hos den sittende regjering -- der Olav Gunnar Ballos parti alts� er representert. I Finnmark er det gjort vedtak p� vedtak om hva som trengs for � utf�re en operativ ambulansetjeneste som iva� retar de ulike hensynene der. Er det slik at vi i dag har et system som fungerer, eller er det slik at det er andre hen� syn som gj�r at deler av systemet faktisk undergraver and� re deler? Er det slik, som man har v�rt inne p� her, m� faktisk statsr�den komme sammen med det regionale hel� seforetaket og utarbeide en plan som gir befolkningen i Finnmark en operativ beredskap som ivaretar deres trygg� het og sikkerhet. Klare styringslinjer som tilfredsstiller prim�rhelsetjeneste, lokale myndigheter, sykehus og ni� v�et p� 2. og 3. linjetjenesten, m� p� plass dess fortere dess bedre. Som sagt: Det er Regjeringen som sitter med verkt�y� kassen. Jeg g�r ut fra at Regjeringen ogs� har penger nok. Inge L�nning (H) [12:25:13]: Jeg skal v�re ganske kort. Egentlig er vel dette i sin natur kanskje mer et begrun� net sp�rsm�l enn en interpellasjon, i den forstand at det er sv�rt nyttig at sp�rsm�let blir reist, og at statsr�den har gitt sitt svar -- men det er jo ikke en type diskusjon som er lett � f�re fra denne talerstol n�r det gjelder de praktiske og tekniske l�sningene som man problematiserer. S� langt jeg kan skj�nne, kan vel problemet egentlig kokes ned til et sp�rsm�l om hvorvidt de manglene som er p�pekt, lar seg f�re tilbake til mangler av systemart og organiseringsart, at man ikke har et system som i tilstrek� kelig grad gj�r det mulig � prioritere den type oppdrag som har akuttkarakter -- der tidsfaktoren er virkelig ut� slagsgivende for pasientens prognose -- i forhold til de oppdrag som ikke har akuttkarakter, men som mer er en alminnelig transporttjeneste, som i og for seg kan utsettes b�de i timer og i dager uten at det har alvorlig ulempevirk� ning for pasienten. Eller er problemet rett og slett mang� lende kapasitet p� flypersonell, eventuelt p� flymateriell? Mitt inntrykk etter statsr�dens svar -- men her er jeg ikke helt sikker, og derfor h�per jeg at det kanskje vil bli klare� re i statsr�dens avsluttende replikk -- er at det er det f�rste hun mener er tilfellet. I s� fall er sp�rsm�let om de tiltak som Helse Nord har beskrevet at man vil iverksette, er til� strekkelige og treffende tiltak slik at problemet blir l�st. Men jeg skulle gjerne h�re statsr�dens vurdering av den andre svarmuligheten. Kan det tenkes at det egentlige pro� blemet er manglende tilgang p� flymateriell og flyperso� nell? Laila D�v�y (KrF) [12:27:57]: Dette er en viktig sak. Jeg vil ta en vinkling ut fra forskriften. If�lge � 16 i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus skal ambulanseflytjenesten prim�rt bringe pasi� enter til et adekvat behandlingstilbud i helsetjenesten un� der p�g�ende overv�kning og behandling. Denne forskrif� ten tr�dte i kraft 1. april 2005, og har alts� virket i et �r. I forskriften stilles det konkrete krav til bedre koordi� nering, �kt kompetanse og tiltak for � �ke tilgjengelighe� ten ved utrykning. Hensikten med forskriften er � bedre 6. april -- Interp. fra repr. Ballo om � bedre prim�rberedskapen med ambulansefly fra kommuner til sykehus 1869 2006 kvaliteten p� ambulansetjenesten og gj�re den mer like� verdig for hele befolkningen. Denne forskriften bygger bl.a. p� en merknad fra en samlet sosialkomite i forbindelse med behandlingen av akuttmeldingen i Stortinget, som ogs� Kristelig Folke� parti i dag st�r inne for. Jeg har bare lyst til � sitere f�lgen� de: �Komiteen vil understreke at den medisinske akutt� beredskapen m� gi et mest mulig likeverdig tilbud til hele befolkningen. Organiseringen av tjenesten m� ta hensyn til at bosettingen i deler av landet er spredt, og at det mange steder er lang avstand til spesialiserte hel� setilbud.� For Kristelig Folkeparti er det viktig at den akutte transporttjenesten mellom kommuner og sykehus m� v�re tilgjengelig uansett hvor man bor i landet, og uansett hvordan den skjer -- med ambulanse, fly, helikopter eller b�t. Dette er en viktig forutsetning for at folk skal f�le seg trygge der de bor, og ikke minst en forutsetning for at de fortsetter � bo der. I omr�der med lange avstander til sykehus kan trans� portmetoden v�re avgj�rende for liv eller d�d, hvilket vi har sett i en del tilfeller. Gjentagende tilfeller, som ogs� interpellanten peker p� i sitt innlegg, undergraver folks trygghet i forhold til � bo spredt og ha tillit til at man mot� tar likeverdige helsetjenester, uansett hvor man bor i lan� det. De regionale helseforetakene og kommunene har an� svaret for � gi befolkningen et tilbud om n�dvendige hel� setjenester. Helt til sist. I en av sakene vi har h�rt om, spekuleres det i om det ligger bedrifts�konomiske hensyn bak pro� blemene. Jeg h�per ikke det, jeg h�per at de har oppst�tt av andre �rsaker. Men uansett m� �rsakene p� bordet slik at det kan ryddes opp. Pasientforflytning m� ikke ramme akuttberedskapen. Kristelig Folkeparti mener at statsr�den virkelig m� ta et dypdykk i saken, og det er jo veldig positive signaler fra statsr�den at hun har grepet fatt i det. Jeg mener at stats� r�den om n�dvendig b�r vurdere � stramme inn forskrif� ten, i alle fall se p� ordlyden der, og vurdere om det even� tuelt b�r gj�res noe her ogs�. Gunvald Ludvigsen (V) [12:31:10]: Ambulansefly er ein del av akuttberedskapskjeda. Det er ikkje alle som har n�rleik til helseinstitusjonar i dette landet. Derfor er det utruleg viktig at denne kjeda er god. � vere trygg p� at ein kjem seg raskt til n�raste sjukehus n�r noko er gale, er heilt fundamentalt. Som vi har h�yrt fr� interpellanten Ballo, har det vore ei forseinka responstid p� fleire timar p� alvorlege akutt� oppdrag i Finnmark, og det er ikkje haldbart. Her m� statsr�den, som ho allereie har signalisert, ta ansvar og finne ut av kva som er gale. Ein m� rette opp dette og f� tilbodet om akuttberedskap opp p� det niv�et det skal vere. Eg h�yrde ogs� interpellanten Ballo seie at prim�rbe� redskapen i denne spesielle saka har blitt prioritert vekk til fordel for det han kallar for tilbaketransport av pasien� tar. Da er vi inne p� struktur og system, og her trur eg ein m� omprioritere og ogs� naturlegvis sjekke om det er nok ressursar slik at ein klarer � gi befolkninga i Nord�Noreg den tryggleiken dei har krav p�. For Venstre er det heilt avgjerande at vi har eit godt og likeverdig helsetilbod til alle -- utan omsyn til kvar dei bur og n�r dei treng det. Sj�lv om det i landet er forskjellar n�r det gjeld avstan� dar og befolkningstettleik, skal det ikkje vere forskjellar n�r det gjeld akuttilbod. S� Venstre si oppfordring til statsr�den i denne saka er at ho tek dei n�dvendige grepa denne situasjonen krev, for � halde oppe ein god nok akuttberedskap i Finnmark og i heile landet. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:33:39]: Jeg takker for ulike innspill, og har lyst til � kommentere noen av dem. For � ta Fredriksen f�rst: Det har overhodet ikke v�rt noen regjering i dette landet som jeg har hatt st�rre for� ventninger til enn akkurat den vi har n�. Men det gj�r ogs� at jeg, som tilh�rer et parti som er med i den regjeringen, vil stille krav til den. Jeg m� si at det lover ikke godt der� som Fredriksen ser for seg at den dagen hans parti skulle komme i regjering, skal den typen debatter inn i de lukke� de rom, og s� skal man avklare det p� tomannsh�nd. Det tror jeg ikke er lurt. Er det noe vi skal invitere til, er det at ogs� opposisjonen tar del i den typen problemstillinger vi st�r overfor. Da vil jeg komme inn p� det som Inge L�nning sa -- dette har ogs� gitt Inge L�nning rikelig anledning til � v�re ironisk eller sarkastisk, men kanskje i mindre grad enn han har en tilb�yelighet til � v�re -- man kunne selv� f�lgelig tenkt seg at dette hadde v�rt et tradisjonelt sp�rs� m�l i sp�rretimen. Men det ligger et ganske betydelig sig� nal fra L�nning i det: Dette er ganske sm�tt og ubetydelig, og derfor hadde man kanskje ikke trengt denne typen in� terpellasjon. Det er jeg grunnleggende uenig med L�n� ning i. Det sier kanskje ogs� noe om hans tilholdssted i landet. I Nord�Norge er det faktisk s�nn en rekke steder at man er helt prisgitt en luftambulansetjeneste som er for� svarlig bemannet med intensivsykepleier eller anestesisy� kepleier og annet tilgjengelig personell -- nettopp i mangel av den typen sykehus som man har her, og som man kan n� om man g�r en kilometer hit eller dit. Og i det �yeblikk den typen tjenester ikke lenger er p� plass, oppst�r det usikkerhet. Det oppst�r utrygghet. Hvis man ikke f�r den typen tjenester, er det for en del mennesker et argument for ikke � v�re bosatt i de delene av landet. Der hadde re� presentanten fra Venstre helt rett. Sikrer man ikke den tryggheten, gj�r det noe med folks opplevelse av det � bo i et relativt spredt bebygd omr�de. Det gj�r at vi skal ta det p� alvor, og jeg vil sterkt betone at jeg opplever at statsr� den tar det p� alvor. Men man m�les jo i forhold til det som s� skjer. De fleste ordf�rere i Finnmark er fra Arbeiderpartiet. Man er opptatt av at man ser resultater, man er opptatt av at det skjer noe i Helse Nord, at det blir konkrete resultater i form av at responstiden g�r ned. Det er uholdbart, det som det ble beskrevet i et tilfelle fra Finnmark, at en pasient med bukarterier som holdt p� � sprekke, havnet p� syke� hus etter tre timer -- og gjennom operasjon klarte de akku� rat � berge livet p� vedkommende. Hadde det g�tt galt, 2006 1870 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken hadde reaksjonene v�rt mye kraftigere. Det er den typen situasjoner vi m� hindre oppst�r i framtiden. Alle har et felles ansvar for � hindre at slikt oppst�r. Denne beredska� pen m� prim�rt styrkes utover det som er tilfellet i dag, og vi m� se at den styrkes, s�nn at vi kan kvittere ut denne saken. Og det er jeg rimelig trygg p� at vi skal klare � gj�� re. Statsr�d Sylvia Brustad [12:36:56]: Jeg finner grunn til bare � gjenta at jeg er sv�rt opptatt av at ogs� be� folkningen i Nord�Norge -- og i s�rdeleshet i Finnmark, som det har v�rt fokusert mye p� i denne runden -- skal ha tilgang p� helsetjenester n�r man trenger det, og at man skal v�re trygg p� det. Det er selvf�lgelig noe annet � rus� te opp et helsevesen i Finnmark, med s� lange avstander, enn f.eks. i denne byen. Derfor er debatten om ambulan� sefly s� viktig som den faktisk er. Jeg tror nok det er mange �rsaker til at situasjonen er som den er. Jeg kan bare orientere litt i forlengelse av det L�nning spurte om: Hvorfor? Jeg tror det er mange grun� ner, men det jeg har f�tt opplyst, som jeg tror ogs� er en medvirkende �rsak, er at det har v�rt en arbeidskonflikt ved �rsskiftet. Det har v�rt mange tekniske problemer med flyene, det har v�rt flyressurser som ikke har v�rt operative p� grunn av mye sjukdom de f�rste m�nedene, og det har, slik jeg er blitt kjent med, v�rt mye d�rlig v�r. Dette er ikke hele forklaringa, men der er en liten del av den. Det unnskylder likevel ikke p� noen m�te at man ikke kan v�re trygg p� at det tilbudet som gis, er tilstrek� kelig. Det er riktig som flere har sagt, at den forskriften som ble fastsatt f�r denne regjeringa tr�dte til, klart sier at en skal s�rge for transport av pasienter til riktig niv� i helse� tjenesten. De oppdragene har �kt i antall fordi alvorlig sjuke mennesker i stadig st�rre grad blir overf�rt fra lo� kalsjukehus til spesialsjukehus, alts� universitetssjuke� hus. Det er ogs� noe som ligger i den forskriften, men det er s�rdeles viktig at det ikke g�r p� bekostning av tilgjen� gelighet ved behov for �yeblikkelig hjelp, og det er jo det denne debatten, slik jeg ser det, egentlig dreier seg om. Jeg kan bare forsikre om at det m�tet som Helse Nord n� har tillyst at de skal ha med de viktigste akt�rene i dette rett over p�ske, vil jeg selvf�lgelig f�lge opp, se hvilket l�p det legges opp til for � forsikre befolkningen om at en skal v�re tryggere p� at hjelpen er der n�r en trenger det, ikke mange timer etter at en trenger det, og se om de tiltak som blir foresl�tt, er tilstrekkelige. Er de ikke det, f�r vi se p� andre ting. Jeg h�rer at representanten D�v�y og andre mener at en ogs� b�r se p� forskriften som den regjeringa D�v�y sj�l var medlem av, da lagde. Jeg er �pen for alt, uten at jeg skal konkludere p� forh�nd. Men la oss n� gi Helse Nord muligheten til � ha det m�tet de har tillyst rett etter p�ske, og iverksette de tiltak som er varslet. S� skal jeg forsikre om at jeg skal f�lge det veldig n�ye opp. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4. S a k n r . 5 Interpellasjon fra representanten Rune J. Skj�laaen til helse� og omsorgsministeren: �ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse) er en medf�dt nevrologisk funksjonsforstyrrelse som det finnes lite sik� ker forskningsbasert kunnskap om �rsakene til. SINTEF Helse dokumenterer i en rapport at tilbudet til barn med ADHD�diagnose er for d�rlig i Norge. Denne peker i til� legg p� at bare halvparten f�r diagnosen av de som burde hatt den. P� annet faglig hold hevdes det at for mange f�r diagnosen ADHD. Det er n� ogs� en diskusjon om medi� kamentell behandling har f�tt for stor utbredelse i forhold til annen type behandling. Hva vil statsr�den gj�re i forhold til ADHD�proble� matikken som gjelder diagnostisering, type behandling og helseforskning p� omr�det?� Rune J. Skj�laaen (Sp) [12:40:33]: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er det �kte fokus ADHD har f�tt gjennom flere fjernsynsprogram og artikler i media de sis� te m�nedene, og en FN�rapport om �kt medikamentbruk i tilknytning til behandling av ADHD blant barn og unge i en rekke land. I arbeidet med denne interpellasjonen er det blitt tyde� lig at det er flere kompetansemilj�er som har ulike syn p� diagnostisering av barn og unge med ADHD og dermed ogs� p� behandlingsmetoder. Som stortingspolitiker er det ikke s� enkelt � forholde seg til dette, men at Stortinget tar ADHD�problematikken p� alvor, viser bl.a. budsjett� innstillingen fra helse� og omsorgskomiteen, der komite� ens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspar� tiet, sier: �Komiteens flertall (...) mener at kompetansen rundt ADHD m� �kes framover for b�de � kunne gi flere riktig diagnose og tilrettelegging. Flertallet mener det er viktig at det ogs� fokuseres p� grunnforskning p� ADHD, og at dette m� skje i et samarbeid mellom flere forskermilj�er inkludert Universitetet i Oslo. Flertallet er godt forn�yd med at 3 mill. kroner til grunnforskning p� ADHD foresl�s videref�rt i 2006.� Jeg har ogs� oppdaget en annen part som �penbart har store interesser i ADHD�problematikken, og det er lege� middelfirmaer. Det har nok sikkert flere stortingsrepre� sentanter enn jeg f�tt erfare etter at fokus ble satt p� medi� sinering av barn og unge med ADHD. Norge ligger h�yt p� statistikken i FN�rapporten som omtaler medisinering ved ADHD�behandling. Rapporten omhandler utviklin� gen fram til 2004, men data fra 2005 viser en ytterligere kraftig �kning av medisinering av barn og unge i Norge. Sp�rsm�lene som melder seg, er bl.a.: Trenger vi �kt oppmerksomhet p� denne utviklingen? Praktiseres det en uheldig forskrivning av medisiner? Har vi faglig grunnlag for � si at medisinbruken i denne type behandling er p� riktig niv�? Det er interessant � merke seg at medisinbruken for denne gruppen er langt lavere i v�rt naboland Sverige. Et av sp�rsm�lene som jeg h�per statsr�den kan si noe om, er om det vil bli tatt noen initiativ fra departementets side 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken 1871 2006 for � finne ut hvorfor Sverige markerer seg som et land med lavt forbruk og Norge ikke gj�r det. For ti �r siden var det nesten tabu innenfor barnepsy� kiatrien � medisinere barn. Bakgrunnen var at det p� fag� lig basis ble sett p� som uforsvarlig � nytte kjemiske l�s� ninger som ingen visste langtidskonsekvensene av p� barn som var i utvikling. Psykiateren P�l Zeiner mener at det bare i Norge finnes 35 000 barn med ADHD. Mitt sp�rsm�l er: Er det slik noen mener at det tas for lett p� diagnostiseringen, at barn som ikke agerer som normalen, alts� innenfor den A4� malen hvor mange �nsker at barn skal v�re, f�r en dia� gnose fordi symptomene stemmer? Det nye er ikke at barn har lidelser og symptomer. Det nye er, slik jeg har forst�tt det, at symptomene forklares med �rsak i gener og biokjemi og ikke i barnets milj�, om� givelser og skole, alts� den konteksten barnet lever i. Kon� sekvensen av dette synet er at en har begynt � medisinere langt flere barn, noe statistikken viser. Jeg vil sitere fra en artikkel av Per Are L�kke, spesia� list i klinisk barnepsykologi, som stod i Dagbladet 10. mars i �r. Han skriver: �Vi st�r overfor et paradigmeskifte i forst�elsen av barnets lidelse, der den humanistiske visjonen om mennesket skyves i bakgrunnen. Humanismen fortol� ker et barns uro eller depresjon som et uttrykk for noe barnet sliter med i eget liv. Barnet kan heller ikke for� st�s atskilt fra sine omgivelser. Slik sett er symptome� ne livsviktige. De er den eneste m�te � uttrykke at noe er vondt og vanskelig p�. F�rste bud er � tilby barnet tid og t�lmodighet, slik at kontakt kan oppst� med en lydh�r og undrende behandler. Med denne etablerte til� liten vil barnet gjennom lek, fortellinger, dr�mmer, tegninger og handlinger v�ge � uttrykke det som virke� lig er vondt -- og f� en mulighet til � gjenvinne de de� lene av seg selv som har v�rt s�ret. I kjernen av den humanistiske visjonen ligger at barnet er et f�lende og tenkende menneske som m� bli forst�tt ut fra sin egen historie. Det er �penbart hva som forsvinner n�r den biolo� giske visjonen av mennesket trer inn p� arenaen. Bar� net blir ikke lenger tilbudt tid og t�lmodighet der tillit og kontakt kan oppst� med et annet menneske. Kort� tidstenkingen r�der grunnen.� Mange etterlyser faglig gode tiltak i skolen og mener det er tilfeldig om den enkelte kommune kan tilby gode nok mestringstiltak for barn med atferdsproblem. Psykisk helse hos barn er lite vektlagt i l�rerutdanningen, og det g�r for lang tid f�r barn blir diagnostisert og f�r hjelp, og kunnskapene og ressurstilgangen m� �penbart bedres. �Kurs i selvkontroll, grensesetting og sinnemestring b�r v�re et tilbud til alle foreldre av barn med ADHD�dia� gnose,� sier lederen for ADHD�foreningen, Anne Kate Jynge. Hun beklager at f� f�r tilbud. Hun understreker at medisinering bare er en liten del av det som m� v�re et bredt behandlingsopplegg. Som det framg�r, er det flere departementer enn Helse� og omsorgsdepartementet som m� involveres dersom barn og unge med ADHD skal f� god hjelp til � leve, og jeg h�per statsr�den kan si noe om et samlet og koordinert arbeid for disse barna. Det finnes ingen kjappe behandlin� ger for ADHD�symptomer. M�let for behandlingen er � redusere konsentrasjonsproblemene, impulsiviteten og hyperaktiviteten gjennom ulike virkemidler. Som det framg�r av innlegget mitt, er jeg rimelig skeptisk til en �kende medisinbruk i behandling av barn, og jeg har inn� trykk av at det er flere fagmilj�er som deler denne skepsi� sen. Det er bekymringsfullt at 5�8 pst. av barn og unge har psykiske problemer av en eller annen art, og der de fleste trenger behandling. Ser vi konturene av en utvikling der medisinering av barn og unge med psykiske lidelser blir behandlingsmetoden, som f�rer til ekskludering av andre og etter manges syn bedre, men mer ressurs� og tidkre� vende behandlingsmetoder? Er det slik psykoanalytikeren Julie Kristeva beskriver, at vi lever i et hypereffektivt samfunnsmaskineri som hen� gir seg til en naiv dr�m om et liv uten smerte og psykisk arbeid? Med denne dr�mmen forsvinner ogs� den mange� tydige, s�rbare, vakre og tidkrevende humanismen. Kan� skje v�r kultur er den minst frie av alle? Men en pille kan vel ogs� d�yve denne bekymringen! Statsr�d Sylvia Brustad [12:50:00]: La meg f�rst si at jeg synes det er bra at interpellanten og andre setter fo� kus p� dette viktige temaet. For de seinere �ra har det, som det har v�rt sagt her, v�rt en �kning i registrerte atferds� problemer hos norske barn. Men vi vet ikke om det skyl� des at vi har blitt bedre p� statistikk, om bedre tilgjenge� lighet for vurdering av psykisk helsevern for barn og unge er en medvirkende �rsak, eller om �kninga skyldes andre samfunnsmessige forhold. V�r kunnskap om �rsaksfakto� rer ved ADHD er basert p� bred internasjonal forskning. Tilstanden regnes som en nevrobiologisk utviklingsfor� styrrelse preget av uro, konsentrasjonssvikt, rastl�shet og impulsivitet. Symptomene viser seg tidlig i barne�rene og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og i voksenlivet. Dav�rende Helsedepartementet tok i 2002 initiativ til en gjennomgang av tilbudet om diagnostisering og be� handling av barn og unge med ADHD, som interpellanten viser til. SINTEF�rapporten viste at det tar om lag fire �r fra foreldrene identifiserer problemet, til tjenesteapparatet stiller diagnosen. �rsaker kan v�re usikkerhet om hvor man kan henvende seg, vanskeligheter med � forklare pro� blemet for tjenesteytere og mangelfull koordinering og samordning av tiltak og tjenester. Kartlegginga viste ogs� klart at det er behov for et langt bedre tilrettelagt skoletil� bud. Forbruket av sentralstimulerende legemidler ved ADHD har, som interpellanten har pekt p�, steget kraftig de seinere �r i Norge og i mange andre land. I Norden er det bare Island som ligger h�yere enn Norge i forbruk av slike legemidler. Det fins ingen internasjonal norm om p� hvilket niv� medikamentbehandlinga b�r ligge, men jeg er helt enig med interpellanten i at forbruket av medisiner i Norge virker veldig h�yt. I 2004 fikk 8 700 barn under 18 �r resept p� sentralsti� mulerende legemidler, if�lge Reseptregisteret ved Folke� 2006 1872 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken helseinstituttet. I 2005 steg antallet til 11 700 barn og unge under 18 �r. Fire av fem som f�r slike legemidler, er gutter. �kninga m� nok i noen grad ses i lys av Opptrappings� planen for psykisk helse, der det har v�rt et m�l � �ke ka� pasiteten og tilgjengeligheten for barn og unge med psy� kiske lidelser. Nesten 40 000 barn og unge med psykiske lidelser fikk i 2004 behandling innen psykisk helsevern for barn og unge. Det er nesten en fordobling fra 1998. Vel 6 700 barn og unge ble henvist for hyperaktivitet, som er den enkeltdiagnosen der antall henvisninger har �kt mest. �kt kunnskap om ADHD og st�rre �penhet om psy� kiske lidelser bidrar nok ogs� til dette. I fjor kom Sosial� og helsedirektoratet med en veileder for diagnostisering og behandling av ADHD for prim�r� helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Her understre� kes det at endelig diagnose skal settes etter en grundig ut� redning hos spesialist, og at et legemiddel aldri skal gis uten at foreldreveiledning og spesialpedagogiske st�ttetil� tak iverksettes samtidig. Denne veilederen og de nye for� skrivningsreglene for medikamenter vil, h�per jeg, trolig stramme inn medikamenttilbudet til barn og unge, og dessuten ogs� bidra til f�rre feildiagnostiseringer. SINTEF har f�tt i oppdrag � evaluere regelverk og veileder. Statens legemiddelverk f�lger internasjonale vurderin� ger av bivirkninger og gir r�d til norske leger. Det er nylig inng�tt en samarbeidsavtale mellom de regionale helse� foretakene og legemiddelindustrien som skal sikre god faglig utvikling. Henvendelser fra foreldre til barn med ADHD viser at det er stor usikkerhet om medisiner og mulige bivirknin� ger. Jeg vil derfor be Sosial� og helsedirektoratet om i samarbeid med relevante fagmilj�er � utarbeide lett for� st�elig informasjon for foreldre og for st�rre barn og ung� dommer. Mestring dreier seg om opplevelse av � ha krefter til � m�te utfordringer og f�lelsen av � ha kontroll over eget liv. Ved ADHD er oppl�ring og mestring av hverdagen, slik interpellanten ogs� pekte p�, viktig b�de for barn, for� eldre og voksne med ADHD. Oppl�ring av pasienter og p�r�rende er en av sjukehusenes fire lovp�lagte oppgaver. Vi har n� 37 l�rings� og mestringssentra. Tilbudet har v�rt s�rlig rettet mot pasienter med kroniske somatiske sjukdommer, men tilbudene omfatter n� ogs� i st�rre grad pasienter med psykisk sjukdom. Fem helseforetak tilbyr kurs eller andre aktiviteter for pasienter med ADHD. I samarbeid med Barne� og likestillingsdepartementet har mitt departement gjennom flere �r st�ttet utpr�ving og implementering av forskningsbaserte familie� og n�rmil� j�baserte metoder ved behandling av alvorlige atferdspro� blemer. Metodene er s�rlig rettet mot � oppheve ferdighe� tene til foreldrene, slik at de blir bedre i stand til � mestre foreldrerollen. Resultatene fra evalueringene er s� langt positive -- barna m�ter mer kompetente foreldre, og de klarer seg bedre. Stortinget har tidligere bedt Regjeringa gj�re rede for hvordan forskningsinnsats og praktisk arbeid, tverrfaglig og p� tvers av forvaltningsniv�er, kan styrkes for hjelpe barn med ADHD og lignende atferdsvansker. Utdan� ningsdirektoratet har f�tt i oppdrag � utarbeide en status� rapport innen 15. april i �r, alts� om kort tid. Jeg vil s� dr�fte med kunnskapsministeren og barne� og likestil� lingsministeren hvordan vi sammen kan f�lge opp dette slik at det blir tatt et mer helhetlig grep. Jeg mener i likhet med interpellanten at det er viktig � f�lge medisinering av barn og unge veldig n�ye. Spesielt er det viktig, synes jeg, � ha et kritisk blikk p� langtidsme� disinering av barn med psykiske lidelser. Folkehelseinsti� tuttet har derfor utviklet en strategi for overv�kning og forskning med tanke p� bruk av sentralstimulerende mid� ler. Folkehelseinstituttet har dessuten etablert et norsk og internasjonalt nettverk for forskning p� ADHD. Det plan� legges ogs� en langsiktig oppf�lgingsstudie av barn med ADHD basert p� Mor og barn�unders�kelsen. I bestiller� dokumentene for innev�rende �r til helseforetakene har jeg bedt om at forskningskompetanse p� bl.a. psykisk hel� se skal prioriteres. Vi trenger mer kunnskap om �rsaker og forekomst av ADHD, om forl�p, om behandling og om f�lgetilstander som kan komme, som f.eks. depresjoner, atferdsforstyr� relser, rus og kriminalitet. Fra 2006 er det etablert et nytt forskningsprogram for psykisk helse under Norges forsk� ningsr�d. Forskning p� ADHD m� videref�res og skal ogs� omfatte klinisk og epidemiologisk forskning i tillegg til grunnforskning. Regjeringa har ogs� varslet at vi skal sette i gang et landsomfattende program for forskning p� kvinnehelse. Bedre kunnskap om ADHD hos jenter og kvinner inng�r ogs� i dette forskningsprogrammet. ADHD forekommer i langt st�rre grad blant fengsels� innsatte enn blant befolkningen for �vrig. Det p�g�r flere samarbeidsprosjekter mellom justismyndigheter og hel� semyndigheter for � f� oversikt over forekomsten. Jeg vil dr�fte med justisministeren om det er behov for et n�rme� re samarbeid for � gi innsatte med ADHD et bedre medi� sinsk tilbud. Det er mitt ansvar som helse� og omsorgsminister � s�rge for at de som trenger hjelp, f�r det. Tilbud til pasi� enter med ADHD ang�r flere departementers ansvarsom� r�der. Jeg vil derfor sammen med de ansvarlige statsr�der dr�fte hvordan vi p� en bedre m�te kan gi foreldre og barn et best mulig valg mellom medisinering og andre hjelpe� tiltak. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en oriente� ring i l�pet av dette �ret. Rune J. Skj�laaen (Sp) [12:58:31]: Jeg vil takke statsr�den for svarinnlegget hennes. Jeg synes det er be� tryggende at statsr�den ser sitt ansvar i denne saken sammen med b�de kunnskapsministeren og barne� og li� kestillingsministeren. Jeg er ogs� veldig glad for at en ser at tilbudet rundt omkring b�de i skoler og n�r det gjelder familiebehandling, ikke er godt nok. Derfor h�per jeg ogs� at det arbeidet som departementene vil gj�re sammen, vil styrke behandlingstilbudet. Det er mange vitnesbyrd om hvordan foreldre til barn med ADHD sliter. Mange ganger sliter det faktisk famili� en i stykker. Det er vanskelig for oss � forestille oss, om en ikke har sett det p� n�rt hold, hvor store utfordringer 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken 1873 2006 en m�ter. Derfor er det s� avgj�rende at det blir satt inn til� strekkelig med hjelpetiltak p� flere plan, b�de i hjemmet og i skolesammenheng -- og ogs� om medisinering skulle v�re n�dvendig. S� jeg vil takke for svaret, og sier meg veldig tilfreds med at flere departementer g�r sammen og tenker ut en strategi p� det viktige og �kende problemet som vi m�ter i samfunnet v�rt n�r barn f�r psykiske lidel� ser. Statsr�d Sylvia Brustad [13:00:38]: Jeg kan bare si meg helt enig i alt interpellanten sa n� ogs�. Det er veldig viktig for meg � si at jeg mener det er helt avgj�rende at vi greier � f� til et samarbeid p� tvers av departements� grensene, p� tvers av fagmilj�er, og at en sikrer at det ikke blir en lettvint l�sning � gi medisiner. Medisiner er viktig for noen, men medisiner skal aldri gis uten at det ogs� iverksettes andre hjelpetiltak. Der har vi sett ganske mye svikt, og det skal vi f�lge opp slik at barn og unge, og ogs� voksne for den saks skyld, med ADHD f�r bedre tilbud i framtida enn det som tilbys i dag. Gunn Olsen (A) [13:01:38]: Det er grunn til � takke representanten Skj�laaen for hans sterke engasjement i en veldig krevende sak. Han understreker at vi m� ha dyp respekt for alle de barn, alle de unge, alle de familier og alle de voksne som sliter med psykiske problemer, og pr�� ve � forst� den fortvilelsen det er for dem som ikke har f�tt en diagnose, for dem som seint i livet har f�tt en diagnose, og for dem som f�ler lettelse over at nettopp deres barn f�r medisin for sin atferd, angst og uro. Vi skal ta oss vel i vare for � v�re skr�sikre i noen retning p� dette alvorlige feltet. I Arbeiderpartiet er vi forn�yd med at den urovekken� de utviklingen rundt ADHD n� er satt p� den politiske dagsordenen og trukket inn i stortingssalen. Statsr�dens svar til interpellanten understreker alvoret rundt temaet, samtidig som jeg opplever at statsr�den inviterer til en for� domsfri debatt, og at det er sterk vilje fra Regjeringens side til � f�lge opp utviklingen og bruke ressurser for � finne ut mer om dette krevende feltet. Statsr�den under� streker ogs� med rette det fokus som allerede er rettet inn mot feltet, og tar ansvar for at de som trenger hjelp, skal f� det. All mediefokusering i seinere tid p� ADHD�proble� matikken understreker ogs� at her finnes ikke ett svar, men en rekke. Med det vi allerede vet, m� det etter Arbei� derpartiets oppfatning v�re grunn til � rette et kritisk blikk p� diagnostisering og medisinering av atferdspro� blemer. Vi vet at barn f�r god hjelp av medisin, og at det for noen er eneste hjelp. Men vi m� p� alle mulige m�ter forsikre oss om at det er rett behandling til rett person. At det til alle tider har funnes urolige og ukonsentrerte b�de barn og voksne, er et faktum. Uro og konsentrasjons� svikt kan v�re tegn p� mange underliggende �rsaker som ikke har noe med genfeil � gj�re. Jeg velger � tro p� dem innenfor fagfeltet som hevder at barns oppvekstmilj� i mange tilfeller kan v�re forklaringen p� atferdsproble� mene. Det m� ikke tas til inntekt for at det eksisterer en diagnose. Vi m� pr�ve alle metoder framfor � gi barn me� disin, dersom det ikke er siste utvei, og det er en debatt vi m� ha mot til � ta. I denne dialogen h�per vi hele fagfeltet stiller opp sammen med oss, slik statsr�den sa. Jeg ble b�de beroliget og urolig over � lese en kronikk av en annen psykologspesialist enn den Skj�laaen refe� rerte til, nemlig Espen Id�s. Urolig ble jeg fordi han p� en glimrende m�te satte ord p� den usikkerhet jeg som poli� tiker f�ler rundt ADHD�problematikken, og rolig ble jeg fordi han setter s�kelyset p� problemet og viser andre vei� er enn bare medisinering av barn og unge spesielt. Han understreker i sin innledning p� kronikken at det ikke er en kronikk for eller mot medisin i behandling, ei heller for eller mot ulike yrkesgrupper, men at han �nsker � sette s�kelyset p� en tendens han opplever som urovek� kende innenfor sitt fagfelt. Jeg siterer fra kronikken til Espen Id�s: �Jeg kan ikke tro at en hjerneorganisk funksjonsfor� styrrelse skal �ke i et slikt omfang i befolkningen, som ADHD�tallene tilsier. Dersom en tilsvarende �kning over samme tidsrom hadde skjedd med en krefttype hos barn ville alle ressurser blitt satt inn for � finne ut hva som f�rte til den dramatiske �kningen av antall til� feller.� Dette er signaler som det er grunn til � ta meget alvor� lig. Vi har startet arbeidet med et sv�rt krevende felt. Det vi trenger, er mer kunnskap, mer erfaring, mer forskning og mer dialog. Det handler om framtida til v�re barn, og vi kan ikke slippe saken f�r vi har funnet flere svar. Vigdis Giltun (FrP) [13:06:24]: ADHD -- denne syk� dommen har f�tt mange navn, men det er snakk om barn som har en u�nsket adferd, hyperaktive barn med konsen� trasjonsproblemer, som ikke klarer � tilpasse seg det sosi� ale fellesskapet i venneflokken, i familien og p� skolen. Det er barn som senere i livet ofte f�r problemer med rus og kriminalitet. Hva er det som gj�r at alle disse tusenvis av barn ikke klarer � tilpasse seg, og at de m� behandles med sentralstimulerende midler? Forel�pig vet man lite om �rsaken til ADHD. Det blir betegnet som en medf�dt nevrobiologisk funksjonsfor� styrrelse som forskerne mener er en av de mest arvelige psykiske lidelsene. Man antar ogs� at sykdommen kan skyldes skader under graviditet, for tidlig f�dsel, milj�gif� ter, mat, eller mangel p� viktige stoffer. Omsorgssvikt eller manglende grensesetting og lite struktur i oppdragel� sen kan ogs� bidra til � �ke problemene. Mye har endret seg i samfunnet, b�de n�r det gjelder familiene, barnehagene og skolen, som kan v�re med p� � trigge denne adferden. NTNU�unders�kelser viser at elever i �pne skoler blir fem ganger s� ofte medisinert som elever i mer tradisjonelle skoler. Er det i realiteten en �k� ning i antall barn som utvikler denne u�nskede adferden, eller skyldes den omtalte �kningen at mange barn n� f�r fastsatt en sykdomsdiagnose? Hva er normalt n�r det gjel� der avvikende adferd? Hvor g�r grensen for n�r man med sikkerhet kan si at det er snakk om en sykdom? Alle er vi forskjellige, og naturlig nok har vi nedarvet det meste fra v�re foreldre gjennom gener. Vi arver b�de synlige og skjulte gener. Det gjelder utseende, kunstneris� Trykt 27/4 2006 2006 1874 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken ke anlegg, musikalitet, disponering for en del sykdommer, men ogs� gemytt og v�rem�te. Anleggene kan p�virkes og utvikles, men de ligger der. Det er derfor ikke spesielt oppsiktsvekkende at de som selv har hatt adferdsproble� mer, f�r barn med de samme problemene. Det er alvorlig � f� en slik diagnose, selv om mange foreldre sier at de har f�lt en lettelse n�r diagnosen blir fastsatt og hjelp tilbys. De har erfart fortvilelsen over � se at barnet ikke fungerer sosialt. Det vil v�re viktig � f� en sikrere diagnostisering for � kunne gi riktig hjelp og behandlingstilbud tidlig. �rsake� ne til adferdsproblemene eller sykdommen kan v�re mange, og det er derfor viktig � se p� hvordan vi kan re� dusere �rsakene til at denne adferden trigges. Flere av me� disinene som benyttes, er n�r beslektet med amfetamin. Det antas at medikamentbehandlingen vil redusere faren for senere depresjoner, rusmisbruk og kriminalitet. Men hva vet vi? Hva er bi� og langtidseffekten, og vil man kan� skje oppdage at de barna som i dag blir medisinert, vil f� senskader? Det er allerede oppdaget bivirkninger som hjerteflimmer, angst, depresjoner, d�delige leverskader og selvmordsfors�k. Medisiner kan dempe og fjerne symp� tomer effektivt, men medisiner fjerner ikke �rsaken til li� delsen. Man m� aldri glemme � ta tak i �rsaken eller fore� bygge der det er mulig. Det finnes alternative l�sninger ogs�, med bedre ern� ring og endret kosthold. Amerikaneren Russell Barkley har utviklet et program hvor foreldre l�rer selvkontroll og sinnemestring, noe som gj�r at de takler barna bedre. Det� te programmet er pr�vd ut ved Folloklinikken. Ved kur� sets slutt viste resultatene at flere av barna ikke lenger fyl� te kriteriene for ADHD�diagnosen. Det som er riktig behandling for �n, beh�ver ikke � v�re riktig behandling for en annen. For mange vil medi� sinering kanskje ogs� i framtiden v�re den beste behand� lingen, sammen med andre virkemidler. Men det er viktig � satse mer p� forskning for � finne �rsaker, sikrere m�ter � stille diagnose p� og gode behandlingsformer som ikke er skadelige p� sikt. Behandlingsmetoder m� baseres p� faglig grunnlag og kan ikke overlates ene og alene til foreldrene. Det er blitt foretatt en del forsking b�de internasjonalt og nasjonalt, men blant ekspertisen hersker det fortsatt stor usikkerhet og stor uenighet. Mye forskning gjenst�r, og det er derfor viktig � bevilge midler til dette viktige arbeidet. Det vil ogs� v�re viktig � se p� om det er tilstrekkelig faglig kompetanse i prim�rhelsetjenesten til � foreta n�dvendi� ge vurderinger f�r pasientene henvises til spesialisthelse� tjenesten, og til � f�lge opp barn som ikke f�r noen dia� gnose, men som likevel har et adferdsproblem. Det aller viktigste i framtiden blir imidlertid � fors�ke � forhindre at barn utvikler psykiske problemer og ADHD. Dette er viktig for den det gjelder, for familien og for hele samfunnet, og jeg er derfor veldig glad for at den� ne saken er satt p� dagsordenen i dag, og for at statsr�den �nsker � f�lge opp saken slik at man f�r et bedre tilbud. T h o r b j � r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presidentplassen. Inge L�nning (H) [13:11:30]: Interpellanten fortje� ner honn�r for � ha invitert Stortinget til denne debatten, og statsr�den fortjener ogs� honn�r for et nyansert svar. Interpellanten stilte i sitt innlegg sv�rt mange sp�rsm�l, langt flere sp�rsm�l enn det som er vanlig fra denne taler� stolen. Det synes jeg ogs� er prisverdig. Men det som er felles for alle disse sp�rsm�lene, er at vi praktisk talt ikke vet svarene p� noen av dem. I en slik situasjon er det i hvert fall grunn til � sl� fast at b�de journalister, programskapere i fjernsyn og andre som er opptatt av polarisering for enhver pris, og som er opptatt av enten--eller�standpunkter -- enten er svaret me� disiner, eller s� er svaret alt annet enn medisiner -- helt �penbart er � karakterisere som falske profeter. Og de gj�r stor skade, fordi de som forkynner den type skr�sikre bud� skap i et s� vanskelig terreng som dette, risikerer � p�f�re b�de foreldre og barn ytterligere problemer og ytterligere lidelser utover det som allerede er tilfellet. �n ting burde det v�re full enighet om i denne sal, og det er at dette ikke er et enten--eller, og det er ikke av de feltene som egner seg for absolutte trosbekjennelser i den ene eller annen retning. Derimot burde det v�re lett � bli enige om at det er et omr�de som kaller p� mer forskning, helt fra den basale grunnforskning av biologisk/biomedi� sinsk art til adferdsforskning av forskjellig slag. For ogs� n�r det gjelder forskningsfremst�tene, er det viktig � un� derstreke at det ikke nytter � satse enten p� rent klinisk ut� pr�vning av medikamentbruk -- det er nyttig og n�dven� dig -- eller � satse p� andre typer psykologisk eller sosial� vitenskapelig tiln�rming. Ogs� her er det �penbart n�d� vendig � gj�re begge deler. Det er ogs� viktig � fors�ke � skape et felles spr�k og en felles tiln�rming for de forskere av forskjellig slag som beveger seg inn i dette felt, for sv�rt ofte er proble� met at de snakker s� ulike spr�k, de har s� ulike m�ter � fortolke problemet p�, og de har s� ulike metoder at de n�rmest ikke kommer i ber�ring med hverandre i det hele tatt. Der tror jeg statsr�den har helt rett n�r hun vektlegger behovet for at de overordnede helsemyndigheter gj�r det som er mulig for � etablere felles fora hvor det er mulig � diskutere p� tvers av faglige skoleretninger og ulike fagli� ge tiln�rminger. Men s� er det jo ogs� grunn til � under� streke at ingen av oss vet pr. i dag om det er et underfor� bruk eller et overforbruk av det ene eller det annet -- den ene eller den annen tiln�rming i dette feltet. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at i den utstrekning det stilles dia� gnoser og forordnes bruk av sentralstimulerende medika� menter, er det et absolutt krav at det skal skje med b�de tilstrekkelig veiledning, kommunikasjon med foreldrene og med forsvarlig faglig oppf�lging som ogs� er i stand til � korrigere kursen dersom det viser seg bivirkninger. Der� som det viser seg at behandlingen ikke virker, m� man jo ogs� ha en oppf�lging som gj�r at da stanser man behand� lingen -- hvis det er �penbart at den ikke virker. Det er samtidig viktig � sette dette inn i en enda litt st�rre sammenheng, nemlig at barne� og ungdomspsykia� trien er den delen av det psykiatriske helsevern som arbei� der aller tyngst, og som har st�rst problemer med � dekke behovet. La meg minne om, som vi hadde fremme her i 1875 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken S 2005--2006 2006 (L�nning) salen for kort tid siden, at n�r den gjennomsnittlige vente� tid for i det hele tatt � f� tilgang til spesialisthelsetjenesten for barn og unge p� dette omr�det er 80 d�gn -- det betyr jo at sv�rt mange m� vente sv�rt mye lenger enn det -- da har vi en felles dugnadsinnsats foran oss for � �ke kapasi� teten og redusere den ventetiden. Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:17:08]: Jeg vil ogs� starte med � gi honn�r og ros til Rune J. Skj�laaen, som har tatt opp denne interpellasjonen. Det er en veldig viktig interpellasjon og et veldig viktig tema som man trenger � diskutere i Stortinget. Jeg syns ogs� debatten vit� ner om at vi har behov for i hvert fall � f� fram nyansene i det som vanligvis kommer fram gjennom ofte tabloidi� serte medier. ADHD�problematikken ber�rer jo veldig mange men� nesker -- flere og flere, som noen har v�rt inne p� -- og det fins heller ikke noe ensartet svar p� hvordan man skal h�ndtere den. Noen vil mene at for mange medisineres, og andre vil mene det motsatte. Uansett viser en FN�rapport at det har v�rt en markert �kning av medikamentbruk i tilknytning til behandling av ADHD i en rekke land, og at Norge ligger h�yt p� statistikken. For SV er det viktig at Norge skal v�re et inkluderende samfunn, der vi ikke stiller diagnose p� alt som vi til en� hver tid anser som avvik. Interpellanten var inne p� dette ut fra sitt humanistiske utgangspunkt -- jeg syntes det var veldig flott � h�re p�. Jeg syns det er viktig � nevne dette, jeg ogs�, fordi vi i stadig st�rre grad ettersp�r diagnoser her til lands. Samti� dig er det ofte langt mellom de virkelig gode, inkluderen� de tiltakene, de som krever fleksibilitet, ressurser og mye omsorg og medmenneskelighet. I Vestfold, mitt hjemfylke, bor det en bonde som heter Per. Han skrev brev til meg for et par �r siden, fordi han ville fortelle meg om noen unge gutter som han hadde ut� plassert hos seg noen dager i uka, fordi de ikke fungerte s�rlig bra p� skolen. Alle hadde diagnoser av ulike slag og tonnevis med problemer i bagasjen. M�drene deres burde antakelig hatt Kongens fortjenestemedalje i gull. Jeg m�tte dem ogs�, det var et veldig sterkt og flott m�te, og det gav meg i hvert fall en veldig klar forst�else av hvor viktig det er � s�rge for nettopp den typen rom og mulig� heter for � gi disse unge menneskene noen skikkelige mestringsopplevelser, slik at de ikke bare skal st�te p� nederlag. Det som Per skrev i brevet, var f�lgende: �Dette er ungdommer som taper p� mange fronter i livet, faglig p� skolen og sosialt b�de p� skolen og i fri� tida. Derfor er det viktig at de f�r gj�re noe de trives med og som de mestrer og f�r ros for. De st�r ofte uta� for og er tilskuere til livet s� derfor gj�r de �mye� for � bli sett og h�rt.� Det er jo n�rmest poesi i det han skriver, hadde det ikke v�rt for at det egentlig er fryktlig brutalt. Mange av historiene om fors�mte barn med ADHD eller ADHD�liknende historier stammer fra en skole som ikke evner eller makter � ivareta dem. Mange sl�ss for � f� en diagnose for p� den m�ten � sikre barna en oppf�l� ging og tilrettelegging som de faktisk har krav p� uansett om de har en diagnose eller ikke. Dette kan i verste fall re� presentere overgrep mot de barna og familiene dette gjel� der. Da jeg hospiterte en uke i barne� og ungdomspsykia� trien i Vestfold i fjor sommer, opplevde jeg at de var vel� dig opptatt av nettopp dette: De f�lte at p� grunn av d�rlig kommune�konomi og lite ressurser i skolen, var det nett� opp det som skjedde -- man etterspurte i stadig st�rre grad diagnoser for � f� rettigheter som man egentlig hadde. Alternativ til Vold har ogs� ropt et varsku om at sv�rt mange med ADHD�diagnose har en bakgrunn preget av vold, overgrep og omsorgssvikt, i hvert fall fra det st�ste� det de har, og at medisinering derfor ikke m� bli noen lett� vint erstatning for terapi og hjelp. Dette h�rer ogs� med i det store bildet. N�r det er sagt: Mange forteller ogs� om hvordan medisinering har �klikka dem p� plass� s� � si. Vi h�rte om det, vi som s� teaterstykket �Hjelp, jeg er fri! Fri til hva?� forrige fredag, spilt av innsatte og tidligere innsat� te, en gruppe som er sterkt overrepresentert i ADHD�sta� tistikken -- det var ogs� statsr�den inne p�, og det er jeg veldig glad for. Jeg h�rte ogs� om det i Bergen da jeg var p� bes�k der for halvannen ukes tid siden. Da fortalte en mor om hvor viktig det er � gi skikkelig oppf�lging til dem som medi� sineres, bl.a. fordi skammen og fortvilelsen kan melde seg med full styrke for dem som �v�kner opp� og f�r se seg sj�l slik andre har sett dem. Det er derfor bra at nye for� skrivningsregler fra mai 2005 og ny faglig veileder skjer� per kravene til diagnose og utredning og forventes � stramme inn bruken av medikamenter til barn og unge. Veilederen understreker at legemidler til barn aldri skal gis uten psykososiale st�ttetiltak. Jeg har helt til slutt lyst til � si at jeg syns det har v�rt mange kloke innlegg, og det har v�rt veldig flott � f�lge denne debatten. Og jeg syns at det er bra at vi f�r fram ny� ansene og ogs� ydmykhet i denne salen. Laila D�v�y (KrF) [13:22:35]: Interpellanten viser i sin interpellasjon til en rapport fra SINTEF. I samme rap� port p�peker SINTEF at det er mangel p� kapasitet, sam� ordning og veiledning i behandlingen av barn og unge med ADHD. I den senere tid har jeg i likhet med andre f�tt en rekke henvendelser om ADHD, prim�rt fra fagfolk og p�r�rende. Det sl�r meg at uenigheten er stor om b�de �r� sak og behandling. Er ADHD en medf�dt genetisk svakhet i hjernen som gir redusert produksjon av visse nervesignalsubstanser, eller er ADHD en slags mangelsykdom p� grunn av sosi� al, pedagogisk og ern�ringsmessig svikt? Disse to s� for� skjellige teorier om ADHD finner vi i fagmilj� b�de i Norge og i utlandet. Av dette f�lger ogs� uenighet om hva som er den beste behandlingen over tid. Jo mer jeg har lest og satt meg inn i saken, desto mer urolig og bekymret er jeg blitt. Tenk om det er riktig at ADHD�diagnosen for noen faktisk har ikke�genetiske �r� saker, og s� blir de behandlet med medisin. Jeg har de sis� te ukene f�tt innblikk i og faktisk lest en del utenlandske forskningsrapporter som kan tyde p� dette. Det er ogs� en Forhandlinger i Stortinget nr. 126 126 2006 1876 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken realitet, som representanten Thorkildsen var inne p�, at medikamentell behandling har v�rt avgj�rende positivt for en del barn, unge og deres familier, og de har selv gitt uttrykk for det. Men det er all grunn til � rope et varsku n�r vi i Norge har hatt en tidobling av bruken av ADHD� medisiner de siste �rene. I likhet med interpellanten har jeg ogs� en rekke sp�rs� m�l. F�r barn med ADHD i dag en alternativ behandling f�r medisiner tas i bruk, slik det er nedfelt at de skal ha? Hva er �rsaken til ADHD? Hvilke konsekvenser har lang� varig medikamentell behandling? Virker disse medisine� ne like godt etter mange �rs bruk som det man ser akkurat idet man starter opp? Jeg har i det siste ogs� lest i uten� landske artikler om store, alvorlige bivirkninger av ADHD�medisiner. Medf�rer det riktighet? Hva slags forskning finnes, og hva b�r vi forske p� videre? Hva er den aller beste behandlingen over tid? Det er en realitet at dette er en diagnose som barn og unge f�r, og som de sliter med over lang tid. Stilles det ogs� i noen tilfeller feil dia� gnose? Uenigheten er stor, og mange er usikre. Jeg mener statsr�den, i tillegg til alt det hun har satt i gang, snarest mulig m� samle fagmilj� fra inn� og utland med ulike erfaringer og holdninger samt brukere og aktu� elle departement. Jeg har tidligere foresl�tt en konsensus� konferanse, og jeg er sv�rt glad for at statsr�den s� langt har betegnet dette som et godt forslag som hun vil vurde� re. Noen av de relativt nye behandlingsmetodene som statsr�den viste til, og som er tatt i bruk innen barnevern og psykiatri, ble iverksatt nettopp etter konsensuskonfe� ranser. Det er ogs� avgj�rende viktig at ulike behandlings� metoder som brukes, fortl�pende blir dokumentert og re� sultatene synliggjort, det v�re seg positive eller negative. Det jeg vil kalle brukerforskning, er for lavt prioritert i Norge i dag. Da tenker jeg langt utover virkninger og bi� virkninger av medikamentell behandling. Jeg tenker p� ren brukerforskning -- det � ha en sykdom, ulike behand� lingsmetoder som tas i bruk, hvordan disse virker, hvor� dan det er � leve med sykdom over tid, osv. I likhet med mange andre takker jeg interpellanten for en god interpellasjon, og jeg har ogs� lyst til � takke stats� r�den, som vil f�lge opp. Dette haster. Andr� N. Skjelstad (V) [13:27:49]: Venstre er glad for at representanten Skj�laaen tar opp denne problem� stillingen, en problemstilling som Venstre lenge har job� bet med. Da Venstre satt i forrige regjering, ble det lagt ned mye arbeid i � fokusere p� barn og voksne med dia� gnosen ADHD. Men det gjenst�r mye arbeid p� dette fel� tet, og en h�per at det blir fokusert mer p� problematikken rundt ADHD, slik at vi kan fortsette med det arbeidet som ble startet. Det Venstre gjorde i regjering, var � f� en vurdering av helsetilstanden til innsatte i norske fengsel, for unders�� kelser antar at mer enn 30 pst. av de innsatte har ADHD. Ved � gi disse en diagnose og et behandlingstilbud er det store sjanser for at innsatte med ADHD�diagnosen vil f� et liv utenfor murene som reduserer faren for at de beg�r nye lovbrudd, og -- det viktigste -- at de f�r mulighet til � leve et nytt liv. Det ble ogs� brukt ressurser p� � starte en tiltaksplan for barn og unge i klemme, for barn og unge med spesielle behov er ofte blitt ofre for profesjonskamper og rigide of� fentlige systemer. Venstre vil fokusere spesielt p� disse barna. Det finnes -- slik mange har v�rt inne p� tidligere i debatten -- ingen enkle svar og tiltak for � hjelpe barn og unge i en vanskelig situasjon. Mer penger alene l�ser nep� pe problemene, til det er problemene altfor kompliserte. Et barn i en vanskelig situasjon trenger noen � snakke med. Det trenger et godt hjelpeapparat med konkrete og tilpassede tiltak. Skal et barn kunne ha tillit til hjelpeap� paratet, m� det bli sett og h�rt. Venstre vil ta et krafttak for barn og unge i klemme. Som mange har v�rt inne p�, er dette en debatt uten konkrete svar, men med mange sp�rs� m�l. Derfor �nsker man � -- s�rge for at barn og unge med ADHD f�r profesjonell hjelp raskt -- �ke kompetansen om ADHD, s�rlig blant l�rere, ansatte i barnehagene og p� helsestasjonene -- s�rge for at l�rere f�r faglig bistand til � kunne tilret� telegge undervisningen for elever med ADHD -- s�rge for at barn med ADHD f�r spesielt god oppf�l� ging n�r de bytter skole -- jobbe spesielt for � forebygge rusmiddelmisbruk blant unge og barn med ADHD og jobbe for mer forskning p� �rsaker til og behandling av ADHD -- styrke spesielt barne� og ungdomspsykiatrien, slik at barn og unge f�r hjelp og ikke henvises til voksenpsy� kiatrien -- styrke og videreutvikle konfliktr�dene, slik at unge lovbrytere f�r en sjanse til � gj�re opp for seg Det er viktig for meg og Venstre at denne debatten ikke bare handler om barn med ADHD; man m� ogs� tenke p� at det er 100 000 voksne her i landet som ogs� har ADHD. Et ensidig fokus i denne debatten vil bli feil, for barn vil en gang bli voksne, og det m� ogs� finnes et tilbud til den� ne gruppen med ADHD. Interpellanten fokuserer p� diagnostisering, type be� handling og forskning p� omr�det. Venstre mener det er viktig at det blir satt inn mer midler til � forske og finne riktig behandlingsform til hvert enkelt individ. En type behandling kan fungere fint p� ett barn, mens den ikke vil fungere p� et annet. Foreldre m� i mye st�rre grad enn tid� ligere v�re delaktig i hvilken behandlingsform som vel� ges, for det finnes en rekke ulike typer behandlingsfor� mer. Her m� man respektere at noen foreldre velger � si nei til medisinering, for i stedet � pr�ve behandling med f.eks. diett. Debatten om ADHD m� ikke bli en profesjonskamp, men en debatt som fokuserer p� gode og individuelle l�s� ninger som kan hjelpe mennesker med ADHD til et bedre liv. Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:31:56]: Represen� tanten Skj�laaen tar opp en sv�rt aktuell problemstilling i sin interpellasjon til helse� og omsorgsministeren, nem� lig at det er forskjellig syn i Norge p� om antallet som f�r diagnosen ADHD, er for h�yt, eller om det er for lavt. Li� 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken 1877 2006 kedan har debatten i ulike media over tid vist oss at det er ulik oppfatning om hva som er riktig behandling for dem som etter utredning har f�tt denne diagnosen. N�r flere av oss har fattet interesse for dette omr�det som omhandler ADHD, er det flere �rsaker til det. Den ene �rsaken er det som har kommet fram om at det brukes stadig mer medikamenter i behandlingen av barn og unge med diagnosen. En annen �rsak er de sp�rsm�lene som er stilt om hvorvidt skolen er tilpasset de utfordringene barn og unge med ADHD og andre spesielle problemer har. Dette er alvorlige sp�rsm�l, som m� tas opp p� ulike niv�. N�r medikamentbruken vokser, slik vi ser n�, kan det skyldes at vi i Norge tidligere ikke har diagnostisert og behandlet mange nok med medikamenter, som statsr�den ogs� var inne p�. Men det kan ogs� v�re et uttrykk for at andre alternative metoder for � h�ndtere ADHD ikke fun� gerer tilfredsstillende nok. De siste �rene har skolene gjennomg�tt store endrin� ger. Den endringen som kanskje er st�rst, er oppl�sningen av den faste klassestrukturen -- og over til grupper. I til� legg er den faste timeplanen blitt erstattet av ukeplaner. Dette setter store krav til elevens evne til selv � strukturere sitt eget skolearbeid. I tillegg er prosjektarbeid en vanlig arbeidsmetode i den norske skolen. Jeg tror det gj�r sko� len mer interessant for de aller fleste elevene, men det inneb�rer store utfordringer for de elevene som har behov for struktur i sin skolehverdag. Mange gir uttrykk for at dette er en av �rsakene til �kt medikamentbruk, at det er skolen og andres behov for ro og tilpasningsevne som lig� ger til grunn. I s� fall er dette noe som er sv�rt bekym� ringsfullt. Vi ser en faglig uenighet om hvordan mennesker med ADHD skal behandles. Leger, psykologer, pedagoger og spesialpedagoger har ulike tiln�rmingsm�ter til problem� stillingen. Vi ser ogs� at mennesker som selv har diagno� sen, har ulike erfaringer om hvordan den best kan h�ndte� res. Det forteller oss at det er individer vi har med � gj�re, som hver for seg har ulike behov. For fagmilj�ene gir det utfordringer i forhold til � samordne seg n�r det gjelder gode retningslinjer for hvordan vi skal m�te utfordringe� ne disse lidelsene medf�rer for den enkelte, for foreldre og for barnehage og skole. Jeg �nsker en integrert skole der alle barn og ungdom� mer kan g� sammen, men det gir store utfordringer i for� hold til hvordan vi skal legge til rette for den enkelte elev, ogs� for dem som har en lovhjemlet rett til spesialunder� visning. Tilpasset oppl�ring og en skole for alle har ikke fjernet behovet for spesialpedagogisk kompetanse, snare� re tvert imot. Men den tilpassede oppl�ringen og spesial� undervisningen m� organiseres p� en m�te som styrker de tiltakene som settes i verk. I tillegg til pedagogisk�psyko� logisk r�dgivning og sterke kompetansesentra rundt om� kring i landet ser vi at vi trenger spesialpedagogisk kom� petanse ved de enkelte skolene. At det finnes spesialpeda� gogisk kompetanse p� de ulike skolene, er derimot ingen selvf�lge, og det kan gj�re det vanskelig � f�lge opp de ungene og ungdommene som har f�tt f.eks. en ADHD�dia� gnose. Dette er en utfordring for barnehage� og skole� sektoren som jeg tror vi skal ta opp som egen problemstil� ling n�r vi diskuterer dette saksomr�det. Spesialpedagogisk forskning innenfor det norske bar� nehage� og skolesystemet er if�lge fagmilj�et selv spar� som, i den forstand at spesialpedagogikk er et ungt fag i forskningssammenheng. Det er et stort behov for denne type forskning, ikke minst i kj�lvannet av de reformene som har skjedd i skolen v�r. Denne forskningen er ogs� viktig med tanke p� den tverrfaglige innsatsen jeg tror m� til om vi skal f� en konsensus omkring hvordan barn og unge med diagnosen ADHD skal behandles. Her trengs det et krafttak, slik at vi kan f� et mangfold av behand� lings� og oppf�lgingsmetoder tilpasset det enkelte indi� vid, som flere har v�rt innom. Vi m� i alle fall ikke kom� me dit hen at medisinering blir den eneste l�sningen. Jeg tror at v�r helse� og omsorgsminister vil gripe fatt i dette vanskelige saksomr�det p� en god m�te, og det er viktig at hun gj�r det i lag med kunnskapsministeren og barne� og familieministeren, slik at vi kan gripe fatt i den� ne tverrfaglige utfordringen der medisinsk kunnskap m� kombineres med pedagogikk, psykologi og spesialpeda� gogisk kompetanse. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [13:37:25]: Aller f�rst vil jeg takke interpellanten for at han har tatt opp dette te� maet. Det er veldig viktig og interessant. Dernest m� jeg si at jeg opplever det som s�rgelig og trist at det f�rste in� terpellanten gj�r, er � henge ut Fremskrittspartiet ved � si at dessverre ble ikke de med p� Regjeringens forslag og satsing knyttet opp mot ADHD. Nei, vi gjorde ikke det av den enkle grunn at vi gikk mye lenger. Det er mange m� ter � si en sannhet p�. Utviklingen i Norge, b�de utviklingen hva ang�r antall tilfeller av barn og unge som f�r diagnosen ADHD, og ut� viklingen innen medisinering, er bekymringsfull. Det n�rliggende sp�rsm�let er: Hvorfor er det slik at vi har en eksplosiv �kning i antall mennesker som blir diagnosti� sert med ADHD -- hvorfor og hvordan? Er det slik at vi er blitt sykere over natta, eller skyldes det v�r mangel p� ba� sisforskning og forst�else av �rsakene til problematikken? N�r det gjelder medisinering, er det, slik vi ser det, for mange bra. For andre er det helt andre tiltak og oppf�lging enn medisin som gir det beste resultat. Men en ting vi ogs� m� huske, er: Hva blir resultatet hvis vi hopper bukk over medisineringen? Helsedirektoratet har utarbeidet en veiledning for dia� gnostisering, men det finnes ingen test i seg selv som be� krefter diagnosen ADHD, ingen blodpr�ve, r�ntgen, hjer� neskanning eller psykologisk test. Det er ogs� slik at fag� milj�ene uttaler seg veldig sprikende om hva som er �rsa� ken til hyperaktive, depressive sosiale handlinger. En av landets fremste forskere p� omr�det, Terje Sagvolden, mener ADHD er den mest arvelige psykiatriske eller nev� rologiske lidelsen vi har, med andre ord med gener og genforandringer som �rsak. Sagvolden peker ogs� p� at andre �rsaker -- oppdragelse, milj�, rusmisbruk, PCB og andre ulike ytre stoffer og p�virkninger -- kan utl�se/trig� ge lidelsen. 2006 1878 6. april -- Interpellasjon fra repr. Skj�laaen om ADHD�problematikken Det man p� mange m�ter ender opp med, er at v�r for� st�else og kunnskap er for liten. Selv om jeg i prinsippet tror at alle i denne sal helt genuint er b�de opptatt av og �nsker � skape et samfunn der alle blir gitt noenlunde lik mulighet til � kunne tilpasse seg b�de fysisk, psykisk og sosialt, er det i dag for mange mennesker som dessverre faller p� utsiden av dette, knyttet opp til lite akseptabel so� sial holdning og oppf�rsel. Fremskrittspartiet har i mange �r -- og n�r jeg sier man� ge �r, er det slik at allerede i 1996--1997 fremmet Frem� skrittspartiet ved John I. Alvheim forslag relatert til ADHD�problematikken -- �nsket � f� et grunnforsknings� senter i Norge som kan forske bredt p� ADHD. Dette m� komme som et tillegg til dagens spredte forskning. Klarer vi � gjennomf�re dette, vil vi bli mye bedre i stand til � m�te morgendagens utfordringer gjennom � bygge v�r forst�else p� forskning, kunnskap og innsikt som vil kun� ne ivareta de som har ADHD, deres familier og samfunnet for �vrig p� en bedre m�te i framtiden. Dessverre er det slik at interpellanten og dagens regje� ring ikke �nsket � f� dette forskningssenteret ved forrige budsjettbehandling. Jeg vil da h�pe at det ved neste bud� sjettbehandling kan v�re en mulighet for � f� dette p� plass, for vi trenger det -- og vi trenger det s�rt. Lena Jensen (SV) [13:42:14]: Mellom 15 og 20 pst. av alle barn og unge i Norge har psykiske vansker. Blant norske 15� og 16��ringer har hver fjerde jente og hver ti� ende gutt slike problemer. Disse tallene er fra Nasjonalt folkehelseinstitutt og bygger p� unders�kelser i norske fylker. I alt 8 pst. av barn og unge under 18 �r har s� store psykiske vansker at de hadde f�tt en diagnose dersom de hadde s�kt hjelp. De er behandlingstrengende. F�r puber� teten er to av tre av disse gutter, og atferdsproblemer, opp� merksomhetsforstyrrelser og ADHD dominerer. Det er et viktig tema representanten Rune J. Skj�laaen har tatt opp i dag. Det aller viktigste for meg er ikke om det er et riktig antall barn som har f�tt diagnosen, eller om det er flere barn som skulle hatt en diagnose. Det som er aller viktigst for SV og for meg, er at vi f�r fokus p� barna v�re, og at de sikres den hjelpen de trenger. Det er farlig med en ut� vikling mot et diagnosesamfunn. Samtidig vet vi at veldig mange barn ikke har f�tt den diagnosen som de burde f�tt. Temaet som i dag er tatt opp, ber�rer mange felt. Et av de viktigste feltene, og der man b�r sette inn mange flere tiltak, er skolen og utdanningsomr�dene. Skolen skal v�re til for barna v�re. Det er n�dvendig at vi gj�r mer enn det som er blitt gjort inntil i dag, for � sikre at alle barn f�r den tilrettelagte oppl�ringen som de etter loven har krav p�. Vi m� ta barna v�re p� alvor. Det er altfor mange fortvilte foreldre og barn som ikke f�r den hjelpen de tren� ger. Vi er n�dt til � vise at barns behov for ekstra hjelp m� avgj�re hvilke tiltak som blir satt i gang skolen, ikke om barna har f�tt en diagnose. Vi trenger et sterkt og nytt fo� kus p� at skolen er til for elevene v�re. For mange hjelper det med mer tilrettelagt og praktisk arbeid i skolen. For mange er det n�dvendig med medisinering, men det er viktig at man ikke kun medisinerer. Det er viktig at elev� ene v�re f�ler at de har en meningsfull skolehverdag, der alle f�ler mestring. En stor gruppe menn er i ferd med � falle utenfor. Gut� ter sk�rer langt d�rligere enn jenter i den internasjonale elevtesten PISA. I 2003 fikk en fjerdedel av de norske gut� tene lavest eller nest lavest sk�r p� lesetesten. Om lag �n av tre gutter kutter ut videreg�ende utdanning f�r de har best�tt eksamen. Frafallet er st�rst innenfor yrkesutdan� ningen, og man vet at dette f�rer til vanskeligheter med � f� jobb i etterkant. Altfor mange barn m� vente altfor lenge f�r de f�r den hjelpen de trenger. ADHD�foreningen mener at det tar om lag fire �r fra foreldrene skj�nner at barnet trenger hjelp, til en diagnose er stilt. I den tiden vokser problemene for mange barn og blir uovervinnelige -- mens de venter p� hjelp. Det trengs mer oppl�ring for l�rerne i ulike typer pro� blemer som elevene strir med. Vi vet at forskjellen p� sko� ler er enorm, og ogs� n�r det gjelder skolers mulighet til � f�lge opp de r�dene som PP�tjenesten har gitt dem. Den hjelpen barn f�r i dag, er altfor tilfeldig, og kommer mye an p� hva slags kompetanse som finnes innenfor den en� kelte skole. P� mange skoler blir det satt inn en ekstra as� sistent. Vi vet at det kan f�re til at situasjonen faktisk blir verre og ikke bedre. Derfor er det viktig at vi fokuserer p� kvalitet og kompetanse blant l�rerne v�re. Det er viktig � styrke spesialhelsetjenesten, men det er ogs� viktig at tiltakene settes inn p� lavest mulig niv�, i f�rstelinjetjenesten. For det f�rste m� l�rerne f� �kt kompetanse. Vi er n�dt til � se p� en ny type l�rerutdanning. For det andre er det viktig � styrke skolehelsetjenesten -- jeg ber statsr�den om � vurdere det. Vi vet at skolehelsetjenesten fungerer, og en styrket skolehelsetjeneste vil gj�re hverdagen mye bedre for veldig mange elever. Rune J. Skj�laaen (Sp) [13:47:19]: Jeg vil takke for mange konstruktive og gode innlegg i denne vanskelige saken. Det er fint � kunne delta i en debatt der en ikke st�r og skyter eller kaster p� hverandre, men nettopp kan f� lov � reise en del sp�rsm�l -- uten � f� skr�sikre svar tilbake. Slik sett synes jeg denne debatten har v�rt veldig fin. Det er reist mange problemstillinger, og det er pekt p� noen omr�der der vi kan gj�re noe, bl.a. styrke en rekke be� handlingstiltak b�de i skolen, overfor familier osv. Det er bra at ingen er skr�sikre p� at det blir stilt for mange diagnoser, eller for f� -- vi vet ikke. Men jeg h�rer at alle er skeptiske til en utvikling i bruk av medisiner som en ikke helt vet om er p� rett niv� eller ikke. Jeg har lyst til � utfordre statsr�den til � s�ke � bringe forskningsmilj�ene sammen, slik at en i hvert fall p� om� r�der der en er enig -- det er noen -- p� en m�te kan utvikle st�rre kompetanse. Det er ingen som er tjent med forsk� ningsmilj�er p� den ene siden og forskningsmilj�er p� den andre siden som p� en m�te er som hund og katt. Det er min utfordring til statsr�den at hun gjennom departe� mentene som denne problematikken ber�rer, s�ker � f� 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre 1879 2006 disse forskningsmilj�ene sammen -- slik Stortinget har sagt ved � bevilge penger til forskning, og ved � under� streke at alle milj�ene skal v�re med i dette. Dette er kan� skje en god anledning til � bringe b�de forskere og be� handlere sammen -- b�de her i Norge og ekspertise inter� nasjonalt. Takk for en fin og konstruktiv debatt. Statsr�d Sylvia Brustad [13:49:57]: Ogs� jeg vil takke for en veldig god debatt og veldig mange gode og nyttige innspill, som jeg skal ta med meg i arbeidet videre. Det er viktig at det er et s�pass bredt politisk engasje� ment p� et omr�de der veldig mange sliter, barn, ungdom� mer, foreldre -- og ogs� voksne som har f�tt diagnosen, og voksne som ikke har f�tt diagnosen, men som �penbart har problemer. Jeg er ogs� glad for at det ikke er s� veldig mange skr�sikre meninger om hva som er det beste, og hva som er det riktige. Jeg tror det viktigste n� blir � pr�ve � finne ut mer, f� mer kunnskap og mer forskning -- som flere har v�rt inne p� -- samle bredt forskermilj�er, departementer og fagmilj�er i alle ledd. Det er viktig at en f�r flere fami� lietiltak. Derfor er samarbeidet med departementet for det omr�det helt avgj�rende. Skolen er nevnt av flere -- og skolehelsetjenesten. Lavterskeltilbud er viktig i denne sammenheng, det er det ingen tvil om. Jeg kan videre nev� ne justissektoren og fengsler -- vi snakker her om mange innsatte -- og behandlingsdelen innenfor hele helseomr� det. Jeg er optimistisk, i den forstand at jeg ikke tror at vi greier � l�se dette i morgen eller i overmorgen, men ved at alle niv�er setter seg litt mer sammen, tror jeg det er mulig � komme fram til flere tiltak -- til beste for dem vi her snakker om. Jeg vil gjenta at jeg syns forslaget om en konsensus� konferanse er godt. Jeg skal ta det med meg videre for � se p� om det kan v�re en mulig vei. Forh�pentligvis grei� er vi � komme litt mer til enighet p� dette viktige omr�det enn det vi kanskje ser p� ulike hold, s�rlig p� forskersi� den. Presidenten: Behandlingen av sak nr. 5 er avsluttet. S a k n r . 6 Interpellasjon fra representanten Dagfinn Sundsb� til helse� og omsorgsministeren: �De fleste overgrep mot eldre, i form av vold, trusler og trakassering, skjer i eget hjem og fra personer som st�r vedkommende n�r. Studier som er foretatt, viser at denne form for mishandling av eldre har et vesentlig om� fang. Overgrepene blir imidlertid i liten grad fanget opp slik at det kan settes inn hjelpetiltak for offeret og tiltak mot overgriperen. Blant annet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har enkel� te kommuner etablert �Vern for eldre� som en egen tje� neste for � bryte barrierene mellom hjem og hjelpeappa� rat. Deler statsr�den bekymringen for at det for de fleste eldre som utsettes for overgrep, ikke finnes et etablert hjelpeapparat og et definert ansvar for dette i dagens lov� verk?� Dagfinn Sundsb� (Sp) [13:52:52]: De fleste over� grep mot eldre skjer i eget hjem og av personer som st�r vedkommende n�r. Vi har vanskelig for � tallfeste omfan� get, men vi vet at det er et omfattende problem. Sykehu� sene, prim�rhelsetjenesten, politiet, sosialkontorene og den kommunale omsorgstjenesten kan alle fortelle om til� feller hvor eldre har v�rt utsatt for vold, men hvor offeret vegrer seg for � fortelle hva som har hendt. �Ei mor strekker seg langt, vet du� kalte Kommunefor� laget sitt opplysningsmateriell om mishandling av eldre. Det er fra s� langt tilbake som i 1988. Tre �r senere, i 1991, startet Vern for eldre i Manglerud bydel i Oslo. I dag, 15 �r senere, er det etablert Vern for eldre i tre kom� muner -- B�rum, Oslo og Trondheim. Jeg h�per selvsagt og tror vel at ogs� andre kommuner har fokus p� proble� met, men mye tyder p� at de aller, aller fleste ikke har en tiltakskjede som gir et godt nok melde� og oppf�lgingsap� parat for de altfor mange voldsutsatte eldre. Jeg bes�kte Vern for eldre i B�rum tidligere denne uken. Denne tjenesten er etablert som en del av kommu� nens forebyggende team, best�ende av opps�kende team, Vern for eldre og sosionomtjenesten. Anslagsvis to �rs� verk er knyttet til Vern for eldre. Det er alts� ingen enormt ressurskrevende satsing i en kommune med mer enn 100 000 innbyggere. Likevel er det en effektiv tjeneste for innbyggerne i denne kommunen. Vern for eldre i B�rum er ganske nyetablert og arbei� der fortsatt med � gj�re seg kjent blant innbyggerne. Opp� s�kende team kontakter alle innbyggere over 75 �r som ikke allerede er omfattet av kommunale omsorgstjenester, for bl.a. � orientere om Vern for eldre. Det er laget en en� kel brosjyre som er tilgjengelig p� seniorsentre, legekon� tor m.m. Kontoret forteller at de allerede har mer enn nok � gj�re, og at de regner med �kt p�gang, siden tjenesten fortsatt ikke er s�rlig godt kjent. Vern for eldre i B�rum forteller om et godt samarbeid med sykehuset, politiet og prim�rhelsetjenesten. Politiet i denne kommunen har opprettet en egen funksjon som fa� milievoldkoordinator, og ogs� sykehusets sosionomtje� neste er en viktig samarbeidspartner. Men disse funksjo� nene har sin begrensning ved at de som oftest kommer inn etter at grove overgrep har funnet sted. De har heller ikke gjennom sine organisasjoner et apparat som p� en tilfreds� stillende m�te kan f�lge opp sakene, i enda mindre grad virke forebyggende. S� langt jeg kjenner det arbeidet som skjer i Oslo og Trondheim, er mitt inntrykk at Vern for eldre arbeider etter samme modell som i B�rum. De tre kommunene ar� beider etter en modell utviklet i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Mitt inn� trykk er at det er et sv�rt konstruktivt samspill mellom Vern for eldre�kontorene og dette kunnskapssenteret i ut� viklingen av tjenesten. Vi har alts� et godt fungerende na� sjonalt r�dgiverapparat som besitter stor kunnskap, og 2006 1880 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre som jeg forutsetter st�r til disposisjon ogs� for resten av landets kommuner. Kommunenes omsorgstjeneste kan virke b�de fore� byggende og rehabiliterende. Derfor er det avgj�rende b�de for politi og for helsevesen at det i kommunene er etablert en tiltakskjede som kan v�re ledende i arbeidet med � bist� ofre for hjemmebasert vold. Den viktigste grunnen til � satse p� kommunene, er � forebygge at over� grep utvikler seg til s� dramatiske situasjoner at sakene havner hos politi eller helsevesen. Da er det egentlig for sent. Mange har levd flere �r med psykiske og fysiske overgrep f�r overgrepene blir �penbare for omgivelsene og for dette oppf�lgingsapparatet. Jeg sp�r i min interpellasjon om helse� og omsorgsmi� nisteren deler min bekymring for at det ikke er et definert ansvar i dagens lovverk for � etablere et hjelpeapparat for overgrep mot eldre. Selvsagt fanges overgrepene opp av lovverket som er knyttet til ut�velse av politimyndighet. Men ofrene i denne type saker g�r ikke s� lett til anmel� delse av overgriperne. De henvender seg ikke til helse� og omsorgsvesenet for � be om hjelp. Ofrene er redd for kon� sekvensene for overgriperen -- s�nnen eller datteren med store rusproblemer, den demente ektefellen e.l. Ofte er of� feret selv i en helsemessig situasjon som gj�r at en har problemer med � s�ke bistand. Lovforankret ansvar for � ha et tiltaksapparat for fore� bygging og oppf�lging av vold mot eldre er selvsagt ingen garanti for at 15 �rs pr�vetid, som jeg viste til tidligere, avl�ses av ett eller to �rs handlingstid. Mange kommuner rundt om i landet vil dessuten sikkert ogs� ha oppmerk� somhet om voldsutsatte eldres situasjon, uten at det ender opp i et Vern for eldre�kontor. Jeg mener likevel det vil v�re naturlig � lovforankre kommunenes ansvar for � etablere et tiltaksapparat overfor denne gruppen, p� sam� me m�te som vi gj�r det for s� mange andre grupper. Sam� handlingen med statlige etater, som politi og sykehus, vil f.eks. v�re tjent med at det etableres en ansvarskjede som er kjent og forutsigbar. Eksemplene vi kjenner fra de kommunene som har etablert Vern for eldre, viser at det ikke er veldig kostbare og personellkrevende tjenester som trengs. Dette handler ikke om � p�legge kommunene nytt ansvar av omfattende karakter. Det handler mer om � systematisere en an� svarskjede som kommunene allerede er den vesentligste del av. I min kontakt med ressurspersoner som har arbei� det med hjelp til eldre som utsettes for overgrep, har jeg registrert at det er en entydig oppfatning at ansvaret for etablering at et tiltaksapparat m� lovforankres sterkere. Det er vanskelig � overse den anbefalingen n�r en ser hvor lite som har skjedd i alle de �rene det har v�rt fokusert p� og arbeidet med denne saken. Jeg h�per statsr�den vil bidra til � bringe arbeidet for et bedre vern av voldsutsatte eldre framover, gjennom at Helse� og omsorgsdepartementet f�lger opp saken og kommer tilbake til Stortinget med forslag til konkrete til� tak. Det er p� tide � handle. Statsr�d Sylvia Brustad [13:59:33]: Representanten setter her s�kelys p� et alvorlig og langt p� vei skjult sam� funnsproblem. Og det er riktig som representanten Sunds� b� hevder, at de fleste overgrep mot eldre skjer i den pri� vate sf�re av personer som st�r vedkommende n�r. Det gj�r denne saken ekstra vanskelig. Jeg var nylig invitert til � holde innlegg i Sentralt eldre� r�d i Oslo. Der fortalte en av deltakerne at de hadde kon� taktet alle over 80 �r i sin bydel, og spurt om de kunne komme p� hjemmebes�k for � snakke om trygghetsavta� ler for de eldre. Bare 24 pst. ville ha et slikt hjemmebes�k, til tross for at det var helt �penbart at mange flere egentlig trengte det. Det viste seg senere at mange ikke ville ha et slikt bes�k fordi de var utsatt for vold eller overgrep fra en n�r person. Dette forteller meg -- i tillegg til det repre� sentanten Sundsb� har fortalt, som vi vet, og som vi leser om -- at vold og overgrep er en stor utfordring for mange akt�rer i samfunnet. Antakelig er det ogs� snakk om store m�rketall. Overgrepene kan ha mange former. Det kan v�re fy� siske overgrep, det kan v�re omsorgssvikt, eller det kan v�re f.eks. seksuelle overgrep. Det er oftest fysiske over� grep vi har i tankene. Men psykiske eller �konomiske overgrep kan ogs� v�re en sv�rt stor p�kjenning. Det kan f.eks. v�re trusler som framsettes, eller misbruk av �ko� nomiske midler og eiendeler. Selv om overgrep mot eldre kommer til uttrykk p� mange m�ter, vet vi -- i hvert fall slik jeg ser det -- altfor lite om omfanget pr. i dag. For det f�rste forteller ulike un� ders�kelser om voldserfaring lite om hva som skal forst�s med vold. For det andre er eldre som blir ofre for vold og overgrep, ofte usynlige i statistikken over vold i be� folkninga generelt. Det gjelder enten disse bygger p� po� litianmeldte tilfeller eller p� intervjuunders�kelser i nor� malbefolkninga. Kliniske erfaringer og studier viser at an� slagsvis 4--6 pst. av den eldre befolkninga har v�rt utsatt for vold etter fylte 70 �r. Dette er de samme tall som for befolkninga for �vrig. Selv om vold mot eldre har f�tt noe st�rre oppmerk� somhet de senere �r, er det fortsatt ikke nok oppmerksom� het om dette problemet. Det er flere �rsaker til det. Repre� sentanten var inne p� det p� en god m�te. Vold i n�re re� lasjoner er et tabubelagt tema. N�r overgriperen er et men� neske som st�r en n�r, er selvf�lgelig terskelen for � be om hjelp veldig h�y. Det kan skyldes lojalitet, f�lelses� messige b�nd, stolthet, avhengighet, skyld eller skam. En annen grunn til at vold mot eldre ofte forblir ukjent, er at eldre overgrepsofre i liten grad selv tar kontakt med politiet eller andre offentlige instanser. Det kan skyldes at de har vansker med � orientere seg og finne fram. En an� nen grunn kan v�re manglende forst�else for sin egen si� tuasjon, eller at en �nsker � beskytte noen, slik ogs� repre� sentanten var inne p�. Mange eldre har som kjent fast etablert kontakt med helsevesenet og hjemmetjenesten. Likevel er det grunn til � tro at vold og overgrep de har v�rt utsatt for, ikke kom� mer fram med mindre tjenesteyteren stiller direkte sp�rs� m�l. Og det er ikke sikkert det kommer fram da heller. Samfunnets generelle hjelpetilbud skal i utgangspunk� tet omfatte alle borgere -- selvf�lgelig. Jeg erkjenner at det av og til, f.eks. ved overgrep mot eldre, er n�dvendig med 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre 1881 2006 spesielle tiltak og tilrettelegging for at tilbudet skal bli reelt for alle. Overfor tjenesteapparatet mener jeg det er viktig � n� fram med kunnskap og kompetanse, mens de eldre selv kan ha behov for b�de hjelp og motivasjon. Jeg mener ogs� det er behov for -- og derfor er denne debatten viktig -- � �ke oppmerksomheten rundt temaet i befolknin� ga generelt. Regjeringas handlingsplan �Vold i n�re relasjoner�, som gjelder fra 2004 og fram til 2007, har fire overordnede m�lsettinger. Den ene er at samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes. Den andre er at vold i n�re relasjoner skal synliggj�res og forebygges gjen� nom holdningsendringer. Den tredje er at ofre for vold i n�re relasjoner skal sikres n�dvendig bistand og beskyttel� se. Den fjerde er at det er meninga at voldsspiralen skal bry� tes ved � styrke behandlingstilbudet ogs� til voldsut�veren. Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er blant de 30 tiltakene som foresl�s i planen. Sentrene skal bist� tjenesteapparatet med kompetanseutvikling, r�d og veiledning, bl.a. ved familievold. Det skal ogs� etableres volds� og vold� tektsmottak s�rlig knyttet til interkommunale legevak� ter. Sosial� og helsedirektoratet arbeider med en veile� der om mottak av mennesker som har v�rt utsatt for overgrep. Dette vil ogs� kunne v�re med p� � hjelpe eldre overgrepsofre. Vern for eldre�modellen, som bygger p� erfaringer fra Manglerud�prosjektet i Oslo, og som interpellanten var inne p�, er tatt i bruk i noen st�rre kommuner. Jeg mener at denne modellen b�r gj�res kjent og tilpasses slik at den kan tas i bruk i langt flere kommuner enn det som er til� fellet i dag. Informasjon om fenomenet vold mot eldre er en grunnleggende forutsetning for b�de � se og � erkjenne problemet, b�de i tjenesteapparatet og hos det enkelte menneske som lever med vold i hjemmet. Her vil de re� gionale ressurssentrene mot vold og traumatisk stress ha en viktig funksjon, b�de i forhold til tjenesteapparatet og i forhold til generell publikumsinformasjon. Ved siden av politiets bistand og tiltak i forhold til voldsofre har kommunene gjennom helse� og sosiallov� givninga ansvar for � forebygge og for � gi n�dvendig bi� stand ved overgrep. Jeg mener det er helt p�krevet med en stor satsing p� veiledning og kunnskap til kommunene, slik at dette skjer i praksis. I likhet med interpellanten ser jeg med stor uro og be� kymring p� det store omfanget av vold og overgrep som forsvarsl�se eldre utsettes for. Problemet representerer ut� fordringer p� flere niv�er og involverer flere akt�rer. I den saken om omsorg bl.a. for eldre som kommer til Stortin� get i juni, vil vold mot eldre v�re ett av de temaene som behandles, slik at Stortinget p� den m�ten f�r et forh� pentligvis enda bredere grunnlag for � g� dypt inn i og ogs� mene noe om dette viktige temaet. Jeg akter � f�lge det opp, slik at situasjonen i framtida kan bli bedre enn det kan tyde p� at den er n�. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Dagfinn Sundsb� (Sp) [14:06:55]: Jeg takker for svaret, som jeg opplever var et klart uttrykk for at denne saken vil bli fulgt opp. Og jeg deler statsr�dens oppfat� ning at det riktige sted er i omsorgsmeldingen. Det gir en mulighet til � g� grundigere inn i det og ogs� til � komme tilbake med mer konkrete former for tiltak. Jeg registrerte at statsr�den sa at kommunene har et an� svar knyttet til dette allerede, og at poenget i omsorgsmel� dingen da blir � utdype hvordan dette spesielt m� f�lges opp i forhold til den gruppen som vi her snakker om. Det st�r igjen, og det er vel det bildet eller inntrykket som sitter sterkest i meg, at man begynte ganske sterkt i 1988, med fokusering p� problemstillingen ut fra presis den samme dokumentasjonen og den samme beskrivelsen som vi gir i dag. S� er det g�tt 18 �r siden det, 15 �r siden pr�veprosjektet p� Manglerud, og vi har dessverre kom� met for kort. Jeg tror ikke dette er en problemstilling som er spesiell for storbyer eller storkommuner. Dette er et problem som er fullstendig uavhengig av hvor man bor i landet, om kommunen er liten eller stor. Jeg er ogs� sikker p� at po� liti, helsevesen og kommuner er opptatt av � stille hjelp til disposisjon. Men for f� har satt seg inn i � bruke den me� todikk som tross alt er utviklet, og som kan gi resultater p� en annen m�te enn det vi s� langt har f�tt. Jeg ser fram til omsorgsmeldingen, og f�ler meg trygg p� at dette vil bli ivaretatt. Statsr�d Sylvia Brustad [14:08:56]: Jeg kan v�re kort, for jeg er enig i alt interpellanten n� sa. Jeg er ogs� helt enig i at det ikke har v�rt fokusert nok p� det til at det er gode nok tiltak ute i hver enkelt kommune. Utfordringen framover blir � f� det p� plass, � synlig� gj�re at dette -- dessverre -- er et altfor stort problem, og s�rge for at kommunene tar det ansvaret de allerede har, i praksis. Da tror jeg at vi trenger mer av Manglerud�mo� dellen eller lignende modeller for � f� dette til i praksis. Jan B�hler (A) [14:09:51]: Jeg ogs� takker interpel� lanten, som tar opp et viktig tema, som jeg har v�rt opp� tatt av lenge. Jeg har fulgt arbeidet med Vern for eldre�prosjektet i Oslo siden det startet opp p� begynnelsen av 1990�tallet, og har bes�kt det. Det er et viktig tiltak. Utover det vil jeg gjerne problematisere det litt. Jeg vil si at det store flertal� let av eldre i Oslo i dag ikke kjenner til prosjektet Vern for eldre. Det er ikke slik at det alene er n�kkelen til hele dette problemet, det har ikke et s� stort omfang eller er et s� stort inngrep i eldres hverdag at det er noe mange blir be� roliget gjennom. Jeg tror det er viktig � se p� tiltakene her p� bredere basis, p� hvordan vi kan bruke ulike instru� menter for � n� fram p� en best mulig m�te. Jeg vil nevne noe av det jeg synes er slike instrumenter. For det f�rste b�r vi ha en omfattende oppl�ring av dem som jobber i hjemmetjenestene, dem som treffer eldre i hverdagen, slik at de t�r � sp�rre om dette, er obs p� det og er i stand til � snakke om det n�r de opplever at det kan v�re fare for at det foreg�r vold og overgrep. 2006 1882 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre Det andre punktet jeg vil nevne, er at jeg tror at eldre� sentrene kan ha en veldig viktig funksjon. Det er mange av de eldre som g�r der. Hvis det der var m�ter, informa� sjon, diskusjon, og det ble eksempler p� at det ikke var farlig � ta opp ting og si fra, ville det v�re et ganske av� gj�rende tiltak, fordi eldresentrene -- det er noen og femti av dem i Oslo -- er s� popul�re, og de opps�kes av s� man� ge. Det tredje jeg vil nevne, er trygghetsalarm. I noen kommuner, som i Oslo, er det bygd ut omfattende syste� mer med trygghetsalarm, som ogs� er et viktig tiltak ved akutte situasjoner, og noe som skaper trygghet og sikker� het for at man kan f� hjelp. S� kommer jeg til alvorligere ting -- det som ang�r n�r� politi. N�r eldre i en trygdebolig i Oslo har opplevd et inn� brudd eller to, og opplever at politiet ikke kan komme for� di det er et enklere innbrudd, snakkes det om i blokka noen dager, og det er utrygghet der i tre--fire �r etterp�. Dette ang�r ogs� den type problemstillinger. Har det over� for eldre mennesker v�rt et ran som ikke blir oppklart, sit� ter det i -- det spres nesten landet rundt. Et aktivt n�rpoliti, et bedre n�rpoliti i forhold til innbrudd og ran -- ogs� i forhold til situasjoner som oppst�r blant eldre -- er en stor utfordring. Jeg vil ogs� nevne alkoholproblemer og forebyggende alkoholarbeid. Det er dessverre mange i den generasjonen som har alkoholproblemer. Det er, sier politiet i Oslo i hvert fall, �rsaken til tre fjerdedeler av voldstilfellene i gjennomsnitt i hele befolkningen, og da selvsagt ogs� blant de eldre. Vi har ogs� problemet med overmedisine� ring. Det jeg vil fram til, er at vi m� angripe dette problemet bredere enn kun gjennom tiltaket Vern for eldre, fordi det ikke vil n� fram bredt nok i forhold til noe av det jeg nev� ner n�. Vi m� f� folk til � bry seg, v�re i stand til � si fra n�r de er obs p� at det skjer noe i nabolaget eller i oppgangen, v�re i stand til � ta det opp og si fra til hjemmetjeneste eller til andre som b�r f� slike meldinger. Derfor tror jeg p� at vi l�fter temaet som det snakkes om her i dag, og som jeg h�per omsorgsmeldingen vil gj�re, slik at vi f�r flere anledninger til � heise det og bruke ulike innfallspor� ter til � angripe det. Jeg tror ikke p� lovfesting av helt spesifikke tiltak som Vern for eldre, at s�nn og s�nn skal v�re obligatorisk i alle kommuner. Men jeg tror p� en omfattende kampanje langs de dimensjonene jeg har snakket om, og som inter� pellanten og ogs� ministeren var inne p�. Harald T. Nesvik (FrP) [14:14:33]: Innledningsvis vil ogs� jeg f� lov til � gi honn�r til interpellanten for en god interpellasjon, og ikke minst for at man �pner for � komme med denne typen innspill som dette er i ferd med � kunne bli. Men jeg har faktisk ogs� lyst til � gi honn�r til statsr� den, som allerede i Aftenposten onsdag 5. april g�r ut og sier at hun er positiv til flere tiltak, og som ogs� sier at vold mot eldre kommer til � v�re et av punktene i om� sorgsmeldingen, som kommer i juni. Det har statsr�den ogs� sagt her i dag, og det setter jeg stor pris p�. Det viser at statsr�den tar dette innover seg som det store samfunns� problemet det faktisk er. Her er det nok en rekke tiltak som b�r vurderes, og jeg skal ikke foregripe den debatten som vil m�tte komme i forbindelse med omsorgsmeldin� gen. Statsr�den har allerede invitert alle partigruppene -- jeg har ogs� v�rt til stede p� statsr�dens kontor -- og vi har begynt � diskutere en del av det som m� komme. For � komme med noen f� innspill, uten � trekke debat� ten ut i langdrag: Jeg tror vi m� ta innover oss at i de aller fleste av disse voldsepisodene er det n�re familierelasjo� ner. I veldig mange er det det. Det er ogs� det som gj�r at man ikke anmelder. Den utenforst�ende volden er det let� tere � ha et forhold til, for da har man det justismessige, og man har ikke de begrensningene som ligger i det fami� li�re. Jeg tror at den st�rste utfordringen har vi der. Jeg vil ogs� minne om at vi i sin tid fremmet et forslag om opps�kende hjemmesykepleie, som nok ville v�rt et viktig tiltak i denne typen saker. Da kommer man inn p� de eldre. Man har i utgangspunktet et annet oppdrag, s� man f�r ikke det forholdet at man kommer for � sjekke ut hvorvidt de har v�rt utsatt for det ene eller det andre -- det er en del av den forebyggende situasjonen. Videre er det ogs� viktig at kommunene, n�r de stadig sender nye folk inn i de eldres hjem -- det kommer stadig nye ansikter inn -- tenker p� at det vanskeliggj�r � f� opp� arbeidet et tillitsforhold mellom den eldre og den som kommer inn, slik at man faktisk kan begynne � snakke sammen og avdekke en del av de problemstillingene som er der. Videre er det viktig at man f�r til den dialogen for � kunne iverksette de riktige tiltakene, slik at man f�ler den tryggheten i eget hjem som man er helt avhengig av � ha. Her er det en rekke forskjellige tiltak som b�r vurde� res. N�r det gjelder trygghetsalarm, er det veldig viktig at den alltid er til stede for dem som har behov for det. N�r det gjelder vold i n�re famili�re relasjoner, m�ter en ak� kurat den samme problemstillingen. Hvis man ikke �ns� ker � anmelde fordi voldsut�veren er i familien, vil det ogs� sette begrensninger for hvorvidt man bruker trygg� hetsalarmen, nettopp med samme begrunnelse. Man er redd for hva slags sp�rsm�l som kommer knyttet til utl�s� ning av alarmen. Jeg h�per at vi fokuserer p� dette, og at det blir en betydelig del av omsorgsmeldingen som kom� mer, og ser fram til den debatten. Jeg vil igjen takke b�de statsr�den og interpellanten for de signalene som her er gitt. Sonja Irene Sj�li (H) [14:18:13]: Jeg vil ogs� gi hon� n�r til interpellanten for � sette s�kelyset p� et alvorlig problem, ofte et skjult problem, som er sv�rt alvorlig for den enkelte. Det er mange eldre som frykter overgrep fra fremmede n�r de g�r ut av hjemmet. Det er imidlertid, som flere har v�rt inne p�, et alvorlig tankekors at langt flere eldre ut� settes for overgrep i eget hjem -- og overgriperen er en av deres n�rmeste. Overgrepene mot eldre omfatter b�de vold, trusler, tra� kassering og andre handlinger som krenker et menneske. 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre 1883 2006 Verbal utskjelling kan v�re like destruktivt, opprivende og skadelig som fysiske overgrep. Omsorgssvikt og man� gel p� hjelp er ogs� overgrep. Trusler og engstelse for hva som kan komme til � hende, oppleves ogs� som sv�rt be� lastende for den enkelte. Forskning viser at overgrep mot eldre ofte skyldes fa� miliekonflikter og mellommenneskelige kriser i famili� en. Sykdom og omsorgsbyrde kan v�re en medvirkende �rsak til at konflikter oppst�r. I andre saker er det psykis� ke lidelser og rusmiddelmisbruk hos overgriperen som er hovedproblemet. Mange eldre m� ta seg av psykisk syke eller rusbelastede voksne barn og barnebarn. Dette viser at det ogs� er viktig for eldre p�r�rende at tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling generelt styr� kes. Overgrep mot familiemedlemmer er ikke en privatsak. Det er en utfordring � n� fram med hjelpetiltak til eldre som utsettes for overgrep, fordi de ofte opplever situa� sjonen som tabubelagt. Samarbeidsregjeringen framla sommeren 2004 en handlingsplan mot vold i n�re relasjo� ner, med 30 konkrete tiltak, som ogs� statsr�den var inne p�. En rekke av disse tiltakene er rettet mot � �ke kunn� skapen om overgrep i hjelpeapparatet. Videre inneholder planen en strategi for � synliggj�re og dermed forebygge familievold. Tiltakene tar sikte p� � gi bedre oppf�lging til overgrepsutsatte fra den kommunale helse� og sosialtje� nesten. Som interpellanten var inne p�, har de H�yre�styrte kommunene Oslo og B�rum v�rt foregangskommuner i � etablere Vern for eldre. Tjenesten er en del av kommu� nenes trygghetsskapende tilbud og skal hjelpe eldre som st�r i fare for � bli eller er utsatt for overgrep. Dette tilbu� det er gratis. Sammen med den eldre kan denne hjelpetje� nesten finne fram til hvordan vanskelige situasjoner kan l�ses. Vern for eldre gir r�d og veiledning, samordner hjelpetiltak og oppretter samarbeid mellom hjelpeinstan� ser. Jeg vil sterkt oppfordre andre kommuner til � etablere tiltak tilsvarende dem i Oslo og B�rum for � sikre vern for eldre. Uavhengig av hvordan tilbudet utformes, er det n�dvendig at den kommunale hjelpetjenesten er rustet for � bist� eldre som utsettes for overgrep. Jeg vil oppfordre statsr�den til � bidra til � spre kunnskap om erfaringene i Oslo og B�rum. Men ogs� det som representanten B�hler var inne p�, er tiltak som m� tas med i denne sammenhen� gen. Det er dessverre et faktum at mange overgrep mot eld� re ogs� utf�res innenfor det offentlige hjelpeapparatet. Det skjer daglig at eldre utsettes for uhjemlet bruk av tvang. Typiske eksempler er medisinering mot pasientens �nske og urettmessig frihetsber�velse i form av l�ste d�� rer. I enkelte tilfeller kan det v�re n�dvendig � gi helse� hjelp selv om den enkelte motsetter seg dette. Det er imid� lertid avgj�rende at slik tvangsbruk reguleres i klare ram� mer, slik at tvangsbruken ikke foreg�r vilk�rlig og i det skjulte. Erfaringene fra regelverket om tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede har vist at en streng regulering f�rer til mindre tvangsbruk. En viktig �rsak til dette er kravet om at frivillige tiltak skal pr�ves f�rst, noe som f�rer til en faglig utvikling av metoder som represen� terer et alternativ til tvang. Samarbeidsregjeringen startet arbeidet med � utarbei� de et regelverk som skal gi personer som mangler samtyk� kekompetanse, en bedre rettssikkerhet ved tildeling av helsetjenester. Det var h�ringsfrist 1. juni 2005. Jeg vil sterkt oppfordre statsr�den til � s�rge for en rask oppf�l� ging av dette arbeidet. Et slikt regelverk vil v�re et viktig bidrag til � redusere overgrep mot eldre og andre pasienter som ikke har samtykkekompetanse, i den offentlige helse� og omsorgstjenesten. Helt avslutningsvis: Jeg er glad for at statsr�den s� klart signaliserer at det temaet vi har diskutert i dag, vil bli en del av omsorgsmeldingen. Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:23:42]: Jeg vil ogs� starte med � rose interpellanten, Dagfinn Sundsb�. Jeg syns det er veldig flott at han setter i fokus et s� viktig og fors�mt tema, nemlig vold mot eldre. Det er ogs� et vans� kelig tema, fordi det er s� tabubelagt og s� fylt med skam og den type problematikk som vi for s� vidt kjenner fra andre familievoldsaker. Nettopp derfor er det s� viktig at det blir debattert. Interpellanten viser til at studier som er foretatt, viser at denne formen for mishandling av eldre har et vesentlig omfang. P� samme m�te som andre overgrep beg�tt i n�re relasjoner blir ogs� disse overgrepene i liten grad fanget opp av hjelpeapparatet. Det er sv�rt alvorlig. Jeg tror at det er viktig b�de � s�rge for en offentlig debatt med sikte p� � f� vekk tabuene, og � s�rge for god kompetanse og trygghet i hjelpeapparatet. Jeg mener at vi har mye � l�re av det arbeidet som er gjort f.eks. av krisesenterbevegel� sen og st�ttesentrene mot incest med hensyn til hvordan de har n�rmet seg den problematikken som de st�r over� for. For eksempel har st�ttesentrene hatt som mantra at in� cest skal tales i hjel, ikke ties i hjel. Krisesenterbevegelsen har jo sett vold i n�re relasjoner og s�rlig vold mot kvin� ner i et maktperspektiv. Det er veldig mye av det samme som gjelder for dette feltet ogs�, hvor man har en gruppe mennesker som i stor grad er avhengige av andres hjelp og velvilje, og som ikke har like mye makt over sitt eget liv og s�nn sett stiller i en underlegen posisjon og dermed er s�rbare for overgrep fra andre mennesker. Tiltaket Vern for eldre har gjort et veldig bra arbeid i Oslo, B�rum og Trondheim, men man har samtidig av� dekket mangel p� fagkunnskap i det sosiale hjelpeappara� tet. Frivillige hjelpeorganisasjoner, f.eks. Norsk Folke� hjelp, R�de Kors og Kirkens Bymisjon, har bidratt til � dra i gang viktige hjelpeprosjekter for � forebygge og hindre vold mot eldre, og det er bra. De fleste overgrep mot eldre skjer i det private og ved personer som st�r vedkommende n�r -- overfall p� gata og av fremmede er veldig uvanlig, selv om det er denne type vold som f�r st�rst oppslag i mediene. Dette kjenner vi fra tidligere ogs� fra saker som ang�r familievold. Risiko for overgrep i institusjon eller fra ansatte i hjemmetjenesten er st�rre hvis personalet har f�tt lite oppl�ring, hvis per� sonalet har liten st�tte fra ledelsen, hvis de har f�tt util� strekkelig veiledning, hvis de har lav sj�ltillit eller lav 2006 1884 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre moral, hvis de arbeider isolert, hvis institusjonen har f� ansatte, s�rlig om natta, eller hvis institusjonen bruker altfor mange ekstravakter. I en brosjyre fra NKVTS, Na� sjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, kan vi lese at ved fallskader uten rimelig forklaring m� fagfolk v�re �rv�kne, da mishandling kan v�re �rsaken til ska� den. De sier ogs� at faktorer som disponerer for eldremis� handling, er sykdom, personlighetsavvik, rusmiddelmis� bruk hos mishandler, eldres fysiske og psykiske avhen� gighet av omsorgsgiver, mangel p� avlastning, ytre stress� faktorer som overbelaster omsorgsgiver, f.eks. tap av jobb, egen helsesvikt, svak �konomi, innl�rt voldsatferd eller d�rlige familieforhold. Tiltak som skisseres, er unders�kelse av tverrfaglig team, � vurdere midlertidig institusjonsinnleggelse, be� visstgj�ring av den eldre, kommunikasjon med overgri� per, familier�dgivning, � hjelpe pasienten med alternative bomuligheter, juridisk hjelp, evt. politianmeldelse, og at man plasserer ansvaret for videre oppf�lging. Det er for �vrig en veldig god og informativ brosjyre som NKVTS har utarbeidet, og som vi b�r s�rge for blir spredd til flest mulig. I brosjyren st�r det ogs� at man finner telefonnumme� ret til viktige hjelpeinstanser i telefonkatalogen. SV har tidligere reist sp�rsm�let omman ikke burde ha et eget na� sjonalt gr�nt nummer for denne type henvendelser. I Soria Moria�erkl�ringa st�r det ogs� at �Regjeringen vil s�rge for en bedre koordinering av hjelpeapparatet slik at men� nesker som blir ber�rt av alvorlig kriminalitet lettere kan f� den hjelpen de trenger�. Det st�r videre at �vi vil styrke innsatsen mot familievold�, og at �kunnskap om vold og overgrep m� bli en del av pensum for relevante yrkesgrup� per�. Det er en god del utfordringer vi st�r overfor, og jeg har stor tro p� at det kommer til � bli tatt ordentlig tak i. Og s� m� vi huske p� at den st�rste hindringa for � f� hjelp ofte ligger i at vi er redde for andres reaksjoner. Derfor er det viktig � f� vekk tabuene. Laila D�v�y (KrF) [14:29:05]: Takk til interpellan� ten. Vold i n�re relasjoner er et alvorlig problem, som inne� b�rer at mange lever sine liv utsatt for krenkelser og uver� dig behandling. Vi vet at 25 000 eldre utsettes for over� grep, enten psykiske, fysiske, �konomiske eller struktu� relle. Det er interessant og flott at vi har denne debatten i Stortinget i dag, for dette problemet m� tas p� alvor. Vold mot eldre i n�re relasjoner skjer som oftest, som flere har v�rt inne p�, i det skjulte, og det er ofte et avhen� gighetsforhold mellom den eldre og overgriperen. Eldre er selvf�lgelig en sammensatt gruppe, men mange av ofrene er helt ute av stand til � f� sagt fra til andre om det� te, fordi de kanskje er mer bundet til hjemmet, eller av andre �rsaker. En annen side som gj�r det vanskelig for den eldre � si fra om overgrep, er relasjonen til overgripe� ren. Det er som oftest et n�rt familiemedlem som s�nn, datter eller ektefelle som st�r for overgrepet, og den voldsutsatte opplever skam i forhold til � skulle si fra om dette. Regjeringen Bondevik la fram handlingsplanen �Vold i n�re relasjoner�, 2004--2007. Statsr�den har bl.a. vist til denne, og jeg tillater meg � v�re relativt stolt over det ar� beidet som den forrige regjeringen gjorde p� voldssekto� ren. Selv om den handlingsplanen s�rlig fokuserer p� vold mot kvinner og barn, er mange av tiltakene generelle, ikke minst n�r det gjelder � styrke samarbeidskompetan� sen og kunnskapen i hjelpeapparatet, forebygging gjen� nom holdningsendring, n�dvendig bistand til og beskyt� telse av offeret, og ogs� behandlingstilbudet til voldsut� �ver. Helse� og omsorgsministeren oppfordres til � f�lge opp disse tiltakene, ogs� i forbindelse med tiltak for � be� skytte eldre mot vold i n�re relasjoner. Slik jeg opplevde statsr�den, var hun ogs� helt inne i det, og var egentlig i gang med oppf�lgingen. Kunnskapen i hjelpeapparatet er s�rdeles viktig for � fange opp eldre voldsofre, for � l�re � oppdage signaler, og for � vite hvordan mistanker om vold mot eldre skal h�ndteres, og jeg tror det er stor usikkerhet ute i hjelpeap� paratet i dag om m�ter � gj�re dette p�. For Kristelig Folkeparti er forebygging et viktig prin� sipp, og fokuset i helse� og omsorgspolitikken m� dreies mer i retning av forebygging. I v�rt initiativ til en ny el� drereform st�r det at det m� legges sterkere vekt p� fore� byggende eldreomsorg. Vi foresl�r der bl.a. at eldresentre b�r vurderes lovfestet. Eldresentre utgj�r en viktig sosial faktor i mange eldres liv, og vold mot eldre kan forebyg� ges bl.a. ved at eldresentre ogs� kan drive opps�kende virksomhet, slik vi faktisk ser at de gj�r en del steder. P� denne m�ten kan eldre som ikke t�r, eller ikke har mulig� het til selv � ta kontakt om overgrep som skjer i eget hjem, bli fanget opp. Det er ogs� som vi har h�rt i dag, andre til� tak, f.eks. Vern for eldre. Men det som er viktig, som in� terpellanten sier, og som jeg er helt enig i, er at det er n�d� vendig � ha et system som kan forebygge og fange opp overgrep mot eldre -- alts� en klar ansvarsplassering. Jeg ber statsr�den vurdere om eldresentrene kanskje kan v�re der man kan plassere et slikt ansvar -- s� kan jo dette utf�� res p� mange m�ter. Jeg hadde et sp�rsm�l til sist, men statsr�den har fak� tisk allerede svart p� det, nemlig om dette kunne f�lges opp p� en god m�te gjennom det arbeidet som n� p�g�r in� nenfor eldresektoren. Det har statsr�den bekreftet, og takk til statsr�den for det. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:33:30]: Noreg er eit av verdas beste land � bu i. Det er jo noko som vi i ulike samanhengar minner kvarandre om fr� denne talarstolen. Debatten i dag viser at det gjeld ikkje p� alle omr�de. Det er tankevekkjande, men heilt n�dvendig � setja s�kje� lyset p� vald mot eldre i v�rt samfunn. N�r kanskje 25 000 eldre i Noreg blir utsette for overgrep, og n�r dei fleste av desse overgrepa skjer i n�re relasjonar, er det grunn til � stilla sp�rsm�l om korleis respekten for dei eldre eigent� leg blir formidla i v�r kultur. Det er bra at Stortinget tek seg tid til ein eigen debatt om dette temaet, og det er �g bra at denne debatten kjem i forkant av utarbeidinga av ei stortingsmelding. Debatten vil gi verdifulle innspel til ein 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre 1885 2006 statsr�d som sj�lv tydeleg er oppteken av temaet vald mot eldre. Eg trur det er viktig � gjera kjende dei gode prosjekta og tiltaka som allereie finst. Kven er det som eigentleg veit kva Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trauma� tisk stress held p� med? Kor mange ute i kommunane, an� ten dei er p� den folkevalde sida eller dei arbeider innan hjelpeapparatet, kjenner til Vern for eldre og det verdiful� le arbeidet som der blir lagt ned? I desse Internett�tider kan det ikkje kosta mykje � gjera erfaringane fr� desse til� taka kjende for alle kommunar. Det er viktig � arbeida for ein l�g d�rstokk, eit lyttande �yre, ein person som har tid til � vera oppmerksam n�r vald f�reg�r. Det er viktig � arbeida for gode lokale m�te� plassar, for varierte hjelpetilbod, for ei heimehjelp og ei heimesjukepleie som har tid og kompetanse n�r det krevst. Det er n�dvendig � lytta til dei erfaringane som b�de barnevern og krisesenter kan gi, ikkje minst i forhold til varsling fr� andre i n�rmilj�et, utanom sj�lve heimen. Eg trur �g det er undervurdert, det � sj� p� kva som skjer med dei p�r�rande ved rusmiddelmisbruk, ved arbeids� l�yse, ved demens og ved annan sjukdom -- at ein d� ikkje berre fokuserer p� den dette direkte gjeld, men �g p� kva for reaksjonar som kan gjera seg gjeldande for resten av familien og i n�rmilj�et. Interpellanten stilte sp�rsm�l ved om lovverket er godt nok. Det er bra at det blir vurdert. Det er �g viktig til kvar tid, �g p� dette omr�det, � ha s�kjelyset p� dei midlane som kommunane disponerer, og dei midlane som frivilli� ge organisasjonar har, b�de til direkte hjelpetilbod og til haldningsskapande arbeid. I alle ledd er det nok om � gjera � stressa end� meir det � ha antenner til � registrera og det � ha kunnskap for � veta kva ein skal gjera for � f�lgja opp. I stortingsmeldinga Omsorg 2000 vart demens vigd spe� siell merksemd. Det var ikkje s� spennande her p� huset, det fekk ikkje s� stor oppf�lging her, men eg har registrert med glede at den meldinga har blitt brukt p� mange utdan� ningsinstitusjonar. Det same kan faktisk no skje med den stortingsmeldinga som er under arbeid, viss vald mot eldre blir vigd eit eige kapittel. Det kan faktisk f� ringverknader langt utover sj�lve Stortinget og kommunane. Gunvald Ludvigsen (V) [14:39:06]: Temaet som in� terpellanten tek opp, er veldig viktig, men det er sj�lvsagt ikkje nytt. I den f�rre regjeringsperioden sette Venstres justisminister s�kjelyset p� dette med vald i n�re relasjo� nar, og leverte den handlingsplanen som har vore nemnd. Dette med n�re relasjonar er kanskje det som er det mest problematiske. Det skjer i det skjulte, det skjer innanfor veggene. Det inneber at mange lever sine liv utsett for krenkingar og uverdig behandling. Det som eg trur er det aller viktigaste med denne debatten -- som eg er veldig glad for at interpellanten har f�tt sett i gang her -- er at vi f�r openheit om dette. Eg trur kanskje det viktigaste er at ein i samfunnet elles og i media skriv om dette, at vi t�r � snakke om det, og at vi tek det p� alvor. N�r valdsut�ving finn stad i n�re relasjonar, blir kon� sekvensane mykje meir omfattande og djuptgripande enn dei synlege skadeverknadene som f�lgje av sj�lve valds� handlinga. Valden blir, som vi forst�r, ofte ut�vd i det skjulte, og personane det gjeld, er veldig viktige for kvarandre, gjennom felles historie osv., og dei er avhengi� ge av kvarandre. Dei som blir utsette for vald, bebreidar ofte seg sj�lve, og opplever skam og skuldkjensle. Eg trur som sagt at det essensielle er at vi f�r snakka om det. Eg trur at det var veldig viktig at vi fekk denne de� batten i forkant av den meldinga som skal komme. D� blir det venteleg end� meir fokusering og end� meir debatt. Det var interessant � h�re -- eg m� berre seie at eg ikkje kjende noko til det, eg trur det er veldig ukjent -- om Vern for eldre i Oslo, B�rum og Trondheim. Det er ikkje s� velkjent rundt omkring i dei sm� kommunane. Desse ideane m� nokon p� ein m�te ta ansvar for. Eg h�per at statsr�den kan bidra til at det blir meir informasjon om sli� ke positive tiltak som skjer enkelte stader, slik at ein ikkje treng � finne opp krutet rundt omkring. Alle kommunar, store som sm�, har antakeleg same problemstillingane, sj�lv om skalaen naturlegvis er ulik. Auka fokusering p� vald blant eldre, som denne inter� pellasjonsdebatten har bidrege til, vil uansett vere posi� tivt, med tanke p� at vi f�r diskutert eit tabubelagt omr�de. Vi som sit i denne salen, t�r � diskutere det, vi f�r som sagt media til � tore � diskutere det, og vi f�r ikkje minst fami� liane til � tore � diskutere det. Det er antakeleg p� den are� naen det er aller, aller viktigast � st�tte, slik at dei t�r � ta det opp. T h o r b j � r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presidentplassen. Vigdis Giltun (FrP) [14:42:47]: Jeg vil ogs� takke interpellanten for � ha satt en veldig viktig sak p� dagsor� denen. Denne saken er det bred politisk enighet om, og veldig mye av de samme tingene blir gjentatt -- veldig viktige ting. Man kan undre seg litt over hvorfor saken ikke har v�rt tatt opp tidligere. Dette er ikke noe nytt. Men det er et �kende problem. Det er slik at det er et �kende problem at en del av den voksne delen av befolkningen har proble� mer med rusmidler, problemer med �konomi og proble� mer med psyken. Vi f�r flere og flere eldre som bor alene, h�yt opp i alder, som ofte har litt bedre �konomi enn de hadde tidligere, og som blir utsatt for grov vold fra barna sine. Det er veldig vondt. Det er helt naturlig at foreldre -- av kj�rlighet og loja� litet, men dessverre ogs� p� grunn av skam og redsel -- ikke vil melde fra n�r det skjer alvorlige overgrep. Man slutter ikke � v�re glad i barna sine fordi om barna be� handler en d�rlig, p� samme m�te som barn ikke slutter � v�re glad i foreldre som ut�ver vold. Mange eldre blir ut� satt for b�de psykisk og fysisk vold, og n�r den fysiske volden ut�ves, f�r man jo en like stor psykisk smerte. Det � bli behandlet d�rlig av sine n�rmeste, gj�r vondt. Mange av de tiltakene som har v�rt nevnt, er vanskeli� ge � iverksette, nettopp p� grunn av at man ikke vil g� til anmeldelse, og ikke vil innr�mme hvordan man har det. Mange �nsker at dette skal oppdages. Jeg tror derfor det 2006 1886 6. april -- Interpellasjon fra repr. Sundsb� om overgrep mot eldre er viktig at man f�r flere omsorgsboliger. Omsorgsbolige� ne var en gang tenkt som et sted man kunne flytte til n�r man hadde behov. I dag er det bare de mest pleietrengende som f�r et slikt tilbud. Det � kunne bo et trygt sted, hvor man vet at det er noen vegg i vegg, hvor det kanskje er en fast bemanning som f�lger litt med n�r noen g�r ut og inn, slik at man ikke beh�ver � si noe eller melde fra, kan kan� skje v�re n�dvendig for mange i framtiden. Kanskje man ogs� trenger hjelp til � flytte til et annet sted, hjelp fra kommunen, bistand til salg, eller til kj�p av en mer trygg bolig. Det med bes�kstjeneste tror jeg kan v�re veldig viktig, det at man blir opps�kt uten � be om det, og det som er gjort i disse fors�kene, synes jeg er flotte tiltak, som b�r iverksettes i alle kommuner. Flere og flere utvikler ogs� demens og lever med det i veldig mange �r, og mange bor ogs� hjemme. Det var et program for to--tre uker siden p� TV som viste en dame med demens som var utsatt for en mann, det var ikke et fa� miliemedlem, men han �nsket tydeligvis � bli det, og ville gjerne ta del i hennes formue. Det ble der nevnt en NOU. Det som var utredet, men som ikke var tatt til behandling, gjaldt overformynderiet og dets rolle og kompetanse. Jeg skulle �nske at den ble tatt fram igjen, s� man kunne f� he� vet b�de kompetanse og sammensetning i overformynde� riet, slik at de kunne trygge de eldre og ogs� dem som ikke kan ivareta seg selv p� annen m�te, bedre enn det som blir gjort i dag. Jeg vil derfor bare takke for at denne saken er tatt opp, og h�per at vi kan ha dette med oss videre i behandlingen av de forskjellige sakene, slik at eldre kan f� en bedre og tryggere hverdag -- b�de overfor egen familie og overfor samfunnet ellers. Dagfinn Sundsb� (Sp) [14:46:29]: Vi har hatt en de� batt som viser at dette er et sp�rsm�l som Stortinget er en� tydig, enstemmig opptatt av. Man har alle gitt uttrykk for glede over at vold mot eldre vil bli fulgt opp i omsorgs� meldingen, slik at man f�r g�tt n�rmere inn p� tiltakskje� den, n�rmere inn p� hva slags oppf�lging disse sakene skal ha, all den stund vi alle erkjenner at her er det gr�so� ner, men kanskje f�rst og fremst for lite kunnskap om hva som egentlig skjer der ute. Det er ikke s� rart at det er slik, for jeg forst�r av dem som arbeider med disse sakene, at de menneskene vi n� snakker om, og som vi alle gjerne vil komme i m�te med hjelp, ikke er de som f�rst og fremst er brukere av eldre� sentrene. Det er ikke de som f�rst og fremst er overforbru� kere, de er heller underforbrukere av omsorgstjenestene, av helsetjenesten. Altfor mange sitter hjemme og v�ger ikke helt � g� ut med sitt problem, og de skjermer seg fra b�de samfunn, venner og andre, fordi de ikke vet hvordan de skal takle sin situasjon. Det er vel derfor jeg opplever at Vern for eldre har v�rt et redskap som p� en m�te har bidratt til � �pne p� dette, gjennom relativt enkle virke� midler. � ha et fastpunkt, et sted, en telefon, en meldetje� neste og en kompetanse i bakh�nd som kan stille opp og bruke noe tid p� � g� inn i de bakenforliggende �rsakene til problemer som kan v�re vanskelige � trenge inn i, er det som jeg oppfatter som metodikken, og som gj�r at de tre kommunene som har Vern for eldre, bruker det. S� mener jo ikke jeg at vi skal lovfeste at alle kommu� ner skal ha Vern for eldre�kontor. Det er ikke slik det kan v�re. Det er ikke det som er poenget. Men det vi nok m� kunne forvente, er at alle kommunene skal ha en an� svarskjede, et fastpunkt som fanger opp denne type saker, og som bidrar til � v�re den tr�den som binder de tverr� sektorielle systemene sammen, slik at mennesker kan hjelpes. Men det er ikke bare voldsutsatte som m� ha hjelp, ofte vil ogs� tiltakene m�tte rettes inn mot voldsut� �verne, for ofte er det slik at de rett og slett trenger � bli et ledd i den tiltakskjeden som settes inn for at den volds� utsatte skal f� et mer tilfredsstillende liv. Jeg takker for debatten, og ser fram til omsorgsmeldin� gen. Statsr�d Sylvia Brustad [14:49:13]: Jeg synes det har kommet veldig mange gode forslag og innspill, som jeg tar med meg i sluttspurten i den sak som kommer til Stortinget i juni. Flere har nevnt at en m� pr�ve � se p� til� takene i bredest mulig vinkel. Det er ikke bare �n ting, men det er mange tiltak, og det er kanskje litt ulikt i noen kommuner ogs�. S� finner jeg grunn til � understreke ogs� det represen� tanten Sundsb� var inne p� helt p� slutten, for �n ting er � ha tiltak overfor dem som allerede er innenfor hjelpeappa� ratet -- og her er det viktig, som bl.a. representanten B�hler var opptatt av, at vi gir enda mer oppl�ring, slik at det blir lettere � sp�rre om den type ting, bidrar til � se sig� naler osv. -- men det er, som representanten Sundsb� var inne p�, ogs� veldig viktig � n� dem vi ikke n�r gjennom apparatet. Det som bl.a. er vist ved Manglerud og �sten� sj� bydeler i denne byen, er at veldig mange eldre som ikke er en del av hjelpeapparatet, for � si det s�nn, ikke vil ha bes�k, fordi de skjuler noe, de t�r ikke � vise fram at de er sl�tt, osv. Det er en kjempeutfordring hvordan vi ogs� skal greie � n� dem som vi ikke greier � n� gjennom hjelpeapparatet. Men jeg synes det har kommet fram vel� dig mye nyttig her. Jeg har tro p� den opps�kende virk� somhet i vid forstand som flere har v�rt inne p�. Det er ogs� viktig, tror jeg, som denne debatten er et veldig bra bidrag til, � f� mer debatt om temaet, slik at fle� re blir oppmerksomme p� problemet. Og jeg vil gjerne bi� dra til � spre de gode eksempler rundt omkring i landet, for jeg tror det er helt riktig som flere har p�pekt, at mange ikke vet om hva som skjer her, eller skjer der, og det er viktig � samle det, slik at flere kan l�re av hverandre. S� er jeg, uten � g� inn p� alle detaljer, for det var vel� dig mange bra innspill, en ihuga tilhenger av eldresentre. De tror jeg ogs� i en viss grad kan brukes her, eller andre aktivitetstilbud utover i landet hvor det ikke er egne eldre� sentre -- p� sjukehjem eller hvor det n� er. Jeg vil helt til slutt bare si at demensproblematikken ogs� vil bli en del av den saken som kommer i juni, en problematikk som til dels henger sammen med dette, men som i seg sj�l ogs� er en usedvanlig viktig utfordring, da vi ikke har gode nok behandlingstilbud og heller ikke gode nok tilbud for � diagnostisere, og det er en kraftig 6. april -- Forslag fra repr. Korsberg, Kielland Asmyhr og Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding 1887 2006 �kning hvert eneste �r i antall demente som vi ikke har et godt nok tilbud til. S� takk ogs� fra min side til interpellanten, og for en god debatt. Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er avsluttet. S a k n r . 7 Innstilling fr� n�ringskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene �yvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og K�re Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding (Innst. S. nr. 120 (2005�2006), jf. Dokument nr. 8:23 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 mi� nutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter statsr�dens innlegg innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [14:52:52] (ordf�rar for saka): Reiselivsn�ringa er ei stor og viktig n�ring i Noreg. Derfor er det prisverdig at forslagsstillarane har teke initiativ til � setje dette p� den politiske dagsordenen. Reiselivet skaper verdiar for om lag 60 milliardar kr og sysselset i overkant av 140 000 menneske. Desse arbeids� plassane blir skapte over heile landet og er ei viktig dis� triktsn�ring. I tillegg blir mange kvinner ogs� sysselsette i denne n�ringa. Det er eit stort potensial for � styrkje den internasjona� le marknadsf�ringa av Noreg som reiselivsm�l. Eg vil minne om at det i 2006 blei vedteke � auke midlane til profilering i utlandet med heile 72,5 mill. kr, slik at den totale summen til internasjonal marknadsf�ring i 2006 er oppe i 172,5 mill. kr. Reiselivet representerer store utfordringar og mogleg� heiter. Dagens turist er ein erfaren reisande som stiller sto� re krav b�de til opplevingar og til aktivitet. Min p�stand er at Noreg som destinasjon kan tilby turistane b�de innhald, opplevingar og eigenaktivitetar. Eg er glad for at Regjeringa er s� tydeleg p� reiselivs� satsing gjennom Soria Moria�erkl�ringa. Erkl�ringa legg opp til ein offensiv reiselivspolitikk, og eg registrerer med glede at n�ringa sj�lv er tilfreds med den satsinga som det no blir lagt opp til. Utviklinga av ein nasjonal reiselivsstrategi og styrking av den internasjonale marknadsf�ringa er viktige stikkord i s� m�te. Like eins er det viktig � sikre kvaliteten, og � vurdere innf�ring av ei frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som �nskjer � marknadsf�re seg som ein del av den norske merkevara. M�la er ambisi�se, og den n�re dia� logen med reiselivsbransjen er avgjerande for � n� desse m�la. Det er viktig � hugse p� at innsatsen ikkje berre m� skje mot utlandet, for det er nemleg slik at om lag 80 pst. av gjested�gna p� norske hotell og overnattingsstadar st�r det nordmenn bak. Det er eit kvalitetsstempel at mange nordmenn vel � feriere i sitt eige land. V�r oppg�ve er � utvikle og vidaref�re ein reiselivspo� litikk som set n�ringa i stand til � m�te dei utfordringane og moglegheitene veksten i reiselivet gjev. Regjeringas m�l er � leggje til rette for st�rst mogleg verdiskaping i norsk �konomi gjennom � skape arbeidsplassar og skape vekstbedrifter. Det vil i neste omgang skape vekst i heile landet innafor dei omr�da der me har s�rlege fortrinn. Reiselivet er eitt av desse fortrinna. Som saksordf�rar la eg opp til eit breitt samarbeid med opposisjonen i denne saka. Av ein eller annan grunn var ikkje det eit vellukka initiativ. Regjeringa vil, som tidle� gare sagt, utvikle ein nasjonal reiselivsstrategi. Derfor er mi tilr�ding at Dokument nr. 8�forslaget blir lagt ved pro� tokollen -- dette fordi Regjeringa enno ikkje har bestemt seg for om ei sak skal fremjast i form av ei eiga stortings� melding eller ein eigen proposisjon som tek i seg ein handlingsplan/strategiplan for reiselivet. For meg er det litt underleg at Fremstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre allereie no sl�r fast at dei �nskjer ei ny stortingsmelding framfor � slutte seg til v�rt forslag. Lat meg �g leggje til at statsr�den, gjennom brev til komiteen, viser til at det omfattande arbeidet som blir utf�rt i departementet i desse dagane, skal Stortinget f� h�ve til � diskutere seinare. Eg konstaterer at opposisjonen �nskjer at regjerings� partia skal samarbeide breitt med opposisjonen i viktige politiske saker. Da eg s� la opp til det, gjennom komite� arbeidet, var det likevel inga interesse. Det tek eg til etter� retning. Det er som sagt eit omfattande arbeid p� gang i depar� tementet. For to dagar sidan inviterte departementet til samr�d om desse sp�rsm�la. For meg var det tilfredsstill� ande � registrere at n�ringa var fullt ut forn�gd med den tenkinga som Regjeringa og statsr�den legg opp til i desse sp�rsm�la. Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for� middagsm�te er snart over. Presidenten vil foresl� at m�� tet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. Presiden� ten baserer seg da p� at vi kan bli ferdig innen kl. 15.30, ogs� med voteringen. Det er nemlig en �pen h�ring kl. 15.30, og vi m� v�re ferdig til da. G�r ikke det, m� vi ha kveldsm�te. -- Dette anses vedtatt. �yvind Korsberg (FrP) [14:58:41]: Jeg tar sikte p� at dette ikke skal bli noen lang debatt -- selv om en kanskje kunne ha hatt det, for det er vel en god del stortingsrepre� sentanter som har flybilletter med SAS Braathens, og da er det vel en grunn til � v�re igjen her p� Stortinget. Jeg kan slutte meg til det meste saksordf�reren sa n�r det gjelder beskrivelse av reiselivets betydning i Norge, 2006 1888 6. april -- Forslag fra repr. Korsberg, Kielland Asmyhr og Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding og spesielt kanskje i Distrikts�Norge. Det jeg imidlertid ikke kjenner meg igjen i, er beskrivelsen saksordf�reren gir av det arbeidet som har v�rt i komiteen. Det har v�rt en stor grad av enighet, men der man har v�rt uenig og der man har v�rt usikker, er p� hvilken m�te Regjeringen har tenkt � involvere Stortinget i denne saken. Det er vel ogs� derfor at mindretallet har et forslag, og det har ogs� v�rt n�dvendig � sende diverse brev og sp�rsm�l til Re� gjeringen for � f� avklart det. For �vrig vil jeg ogs� bare f� lov til � legge til at for Fremskrittspartiet er reiselivsn�ringen sv�rt viktig, og vi har en god tradisjon for i budsjettsammenheng � fremme forslag om � �ke markedsf�ringen i utlandet av Norge som turistm�l. Vi foreslo 300 mill. kr for �rets budsjett, og vi kommer nok helt sikkert til � f�lge det sporet videre og foresl� � bevilge mer penger. En god markedsf�ring av Norge i utlandet er viktig for � trekke inn turister, uansett om de kommer til landet med SAS Braathens eller p� and� re m�ter. Saksordf�reren redegjorde for Regjeringens arbeid, og det er for s� vidt vel og bra at man jobber mot � f� en na� sjonal reiselivsstrategi. Men jeg er forundret over at man ikke kan ha mer fortgang i Regjeringen n�r det gjelder � legge fram en stortingsmelding, og at man m� vente om� trent helt fram til v�ren 2007 for � f� denne meldingen. Bondevik II�regjeringen hadde kommet veldig langt i det arbeidet. Den hadde jobbet fram en handlingsplan for rei� selivsn�ringen, s� det meste av arbeidet skulle v�re p� plass. Ogs� reiselivsorganisasjonene innehar en stor kom� petanse og vet hvor de vil med reiselivet. S� at man m� vente helt fram til 2007 for � f� dette som sak til Stortin� get, synes jeg er forunderlig. Jeg g�r ut fra at dette kommer som sak til Stortinget, og det forventer jeg ogs� at statsr�den kan bekrefte i sitt inn� legg, for det har han delvis bekreftet i noen av de brevene som har kommet til komiteen. Det er viktig for oss � f� dette som en sak i Stortinget fordi det har et bredt engasjement i hele landet. Det om� fatter forskjellige departement, det ber�rer mange statsr� der, og da synes jeg ogs� det er viktig at Stortinget f�r ta del i det arbeidet. Stoltenberg sa jo nettopp i sin tiltredel� seserkl�ring at det skulle v�re et godt samarbeid med Stortinget, og vi utfordrer Stoltenberg�regjeringen p� ak� kurat det. Jeg husker ikke om jeg tok opp mindretalsforslaget, men jeg gj�r det iallfall n�. Presidenten: Representanten �yvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til. Petter L�vik (H) [15:02:24]: Eg vil slutte meg til saksordf�raren si beskriving av verdien av reiselivet, og eg har lyst til � leggje til to ting. Det eine er at denne n� ringa er ei av dei mest konkurranseutsette vi har i landet, og det andre er at dette er ei n�ring som er viktig ikkje berre for distrikta, men i like stor grad for dei st�rre byane og dei st�rre tettstadene. Den f�rre regjeringa la spesielt vekt p� tre omr�de. Det eine galdt konkurranseevna og den generelle n�ringspo� litikken, det � gjere norsk konkurranseutsett n�ringsliv konkurransedyktig i h�ve til utlandet. Den politikken la vi sv�rt stor vekt p�. Det andre vi gjorde, var � f� lagt fram ein handlingsplan, som ogs� f�rre talar nemnde, allereie sommaren 2005. Det tredje var eit forslag om ein kraftig auke, p� over 70 pst., i l�yvingane til profileringa av rei� selivet. Den nye regjeringa har heldigvis ikkje kutta p� akkurat den siste delen, dei la seg p� det same. Dermed hadde vi fleirtal i Stortinget for satsinga, og det er vi sv�rt glade for. Men n�r det gjeld den generelle n�ringspolitikken, er eg litt meir i tvil. Og n�r det gjeld handlingsplanen, synest eg det er sv�rt tvilsamt at den nye regjeringa vil trenge kanskje to �r -- to �r! -- i tillegg til den tida som den f�rre regjeringa planla � bruke p� � kome fram med ei sak til Stortinget. Det er ikkje eingong sagt at dette skal vere i form av ei melding. Det vi treng, er � sj� ein del av desse tinga i saman� heng. Vi m� gjere ei analyse av dei trendane vi ser ute i verda og i Noreg, vi m� skaffe oss kompetanse og kunn� skap. Vi m� ha evne til � l�re � fortolke dei signala og gje� re dei om til operative grep, alts� til konkrete handlingar. Vi treng ei sterkare profilering. Vi treng ogs� eit n�rare samarbeid mellom mange viktige akt�rar i n�ringa. Eg trudde det var brei semje om at desse fire stolpane er dei sentrale stolpane. Omkring dette er det ein m� spinne ei framtidig sak overfor Stortinget, og eg synest det er heilt utruleg at ein treng to �r p� � f� lagt fram denne saka. N�r opposisjonen her st�r samla om � pr�ve � f� dette raskare, er det rett og slett fordi ting skjer raskt i denne bransjen. Vi har ikkje tid til � vente s� lenge som n�rings� ministeren og N�ringsdepartementet no legg opp til. H�gre st�ttar fullt ut det forslaget som blei lansert av f�rre talar. Ola T. L�nke (KrF) [15:05:29]: Kristelig Folkeparti er glad for at reiseliv n� f�r �kt politisk oppmerksomhet, og at det er bred politisk vilje til � f� en behandling her i Stortinget av en samordnet og m�lrettet strategi for norsk reiselivsn�ring. P� globalt plan vil reiselivsn�ringen vokse i �rene framover. Vi kan forvente en fordobling i antall reisende p� verdensplan fram til 2020. Utfordringen framover er � f� en del av denne trafikken hit til Norge. Reiselivsn�rin� gen har i dag knapt 7 pst. av sysselsettingen og dr�ye 3 pst. av BNP her i landet. Den er viktig ikke minst for sysselsettingen i distriktene. Det burde ogs� v�re mulig med en vekst. Vi ser nye trender i reiselivsm�nstret, ikke minst inter� nasjonalt, som gj�r det aktuelt � tenke i flere retninger ogs� nasjonalt. Blant annet vil mange i dag foretrekke � reise �alternativt�, ved at de legger vekt p� andre verdier og annet innhold enn det tradisjonell turisme har vartet opp med. Ogs� nordmenn flest bruker i dag stadig mindre av sin inntekt til livsopphold. De kan bruke stadig mer p� andre ting, som det � reise, se, nyte og oppleve. Folks endrede livsm�nster �pner nye perspektiver ogs� for myndigheter og akt�rer som skal legge til rette for verdiskaping. 6. april -- Forslag fra repr. Korsberg, Kielland Asmyhr og Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding 1889 2006 Norge har mange kvaliteter som reisem�l, spesielt knyttet til natur, landskap, historie, milj�, kultur, kultur� minner, religion og folkeliv -- for bare � ramse opp en del verdier. Skal vi lykkes i � utforme strategier, m� reiselivs� n�ringen bli tatt p� alvor, og vi m� utforme en nasjonal strategi som omfatter profilering, innovasjon, kompetanse og samarbeid. Samarbeidsregjeringen, med n�ringsminister B�rge Brende, la fram en handlingsplan for reiselivsn�ringen i juli 2005. Denne la nettopp opp til � �ke innsatsen innen� for profilering av Norge som reisem�l, �kt kompetanse og mer innovasjon og samarbeid. Kristelig Folkeparti mener denne handlingsplanen leg� ger et godt grunnlag for � lage en helhetlig reiselivsmel� ding som kan behandles av Stortinget. Vi har i denne for� bindelse merket oss at Regjeringen arbeider med en slik strategi, og vi mener ogs� Stortinget m� f� ta stilling til denne. Jeg h�per statsr�den kan bekrefte at Regjeringen vil bygge videre p� analysen og tiltakene i handlingspla� nen fra juli 2005, slik n�ringen har bedt om. Mandag denne uken la Innovasjon Norge fram sin nye merkevarestrategi for Norge som reisem�l. Her peker de p� at turistene vil ha genuine opplevelser snarere enn mas� seproduserte aktiviteter. I stedet for � se mest mulig �ns� ker turistene � oppleve norsk natur, mat, kultur og levem� te og ikke minst � ha mer kontakt med lokalbefolkningen. Dette er en spennende beskrivelse, som utfordrer reise� livsn�ringen til � gi gode tilbud. Fra statens side m� vi bi� dra til markedsf�ring internasjonalt og legge til rette for utvikling av nye tilbud med god kvalitet, �kt kompetanse og samarbeid i n�ringen. Dette krever oppmerksomhet politisk. En reiselivsmelding kan bidra til � forankre den� ne satsingen p� tvers av departementsgrenser og ansvars� omr�der. Jeg skal avslutte med dette: Kristelig Folkeparti vil konkludere med at Stortinget i dag vedtar � be Regjerin� gen fremme en stortingsmelding om norsk reiselivsn� ring. Jeg slutter meg helt og holdent til det som er sagt, at dette m� kunne gj�res raskere enn de to �rene som er an� tydet -- den burde komme s� fort som mulig. Lars Peder Brekk (Sp) [15:09:20] (komiteens le� der): Reiselivsmarkedet b�de i Norge og internasjonalt er i endring, spesielt med tanke p� krav til tjenester. Dette er en utfordring, men det gir oss ogs� mulighet til � dra nytte av det mangfoldige ressursgrunnlaget vi har rundt om� kring i landet. Ett av trekkene vi ser, er at reisene blir hyp� pigere og er av kortere varighet, og det stiller et annet krav til hel�rsprodukt og infrastruktur. Vi har, som flere har p�pekt, gode forutsetninger for � l�fte norsk reiselivsn�ring til internasjonalt niv�. I likhet med mange andre her mener Senterpartiet at reiseliv skal v�re et nasjonalt satsingsomr�de. Norge er faktisk ganske lite kjent ute i verden, samtidig har vi det som Europa og andre deler av verden sp�r etter. Vi har bl.a. natur, mys� tikk, opplevelser, stillhet og ro, plass nok, godt milj�, rent vann og fossefall. Men det som er viktig � f� fram, er at spredt bosetting og kulturlandskap er en forutsetning for � utvikle den framtidige reiselivsn�ringen i Norge. Vi vil ha en m�lrettet internasjonal markedsf�ring for � sette Norge p� det internasjonale reisekartet, og vi vil bruke og utvikle de kvaliteter som jeg har nevnt her i innlegget, be� dre. Vi i Senterpartiet mener det er viktig � fokusere p� �kt mangfold, �kt kunnskapsinnhold og bruk av lokale res� surser som utgangspunkt for satsingen. Da er det ogs� en utfordring � utvikle et b�rekraftig landbruk, der g�rdbru� kere og kulturarbeidere sammen med reiselivsn�ringen er stifinnere i utviklingen av nye kvalitetsprodukter. I mange deler av landet er det store utfordringer knyttet til � opprettholde og pleie kulturlandskapet. Det m� derfor finnes nye m�ter � gj�re dyrehold l�nnsomt p�, slik at matproduksjon og levende kulturlandskap fremdeles blir et fortrinn for det norske reiselivet. Vi ser ogs� kultur som et viktig satsingsomr�de i regional utvikling og interna� sjonal merkevarebygging. Norge bruker for lite midler til m�lrettet markedsf�� ring og profilering over tid i forhold til mange andre land. Jeg er derfor sv�rt forn�yd med at det i statsbudsjettet for 2006 ble satt av vel 70 mill. kr ekstra til profilering av norsk reiseliv i utlandet i forhold til saldert budsjett for 2005. Vi forventer at det omfattende arbeidet p� reiselivs� omr�det som n� skjer i N�ringsdepartementet og i andre departementer, og som vi er veldig forn�yd med, bl.a. re� sulterer i at markedsf�ringsbudsjettet kan �kes ytterligere i samarbeid med private akt�rer for � sikre reiselivsn�rin� gen den vekst som er mulig i det internasjonale markedet. Ingvild Vaggen Malvik (SV) [15:12:13]: Jeg setter pris p� denne anledningen til � sette reiseliv p� dagsorde� nen. Fremskrittspartiet har helt rett i at Norge -- med en gjennomtenkt strategi og vilje til satsing -- kan utvikle en stor og livskraftig turistn�ring. Derfor er jeg glad for at Regjeringen og regjeringspartiene allerede har tatt tak i denne saken og sl�tt fast at det skal utvikles en nasjonal reiselivsstrategi som er bygd p� n�rhet til natur og norsk kultur, og som ivaretar satsingen p� gr�nt reiseliv og rei� selivsn�ringen som distriktsn�ring. Jeg vil minne Fremskrittspartiet p� at regjeringsskiftet ogs� var et politisk skifte, og at det � sitte i regjering er noe mer enn administrasjon. Jeg h�per Fremskrittspartiet ogs� har forst�else for at vi vil utforme v�r egen politikk. For SV er det viktig � understreke at vi skal utvikle et gr�nt reiseliv som bruker naturen p� naturens premisser. En slik plan m� ha som m�l � gj�re Norge til verdens beste turiststed -- med et gr�nt perspektiv -- og skape arbeids� plasser i hele landet. Her kan vi tenke oss � bruke hele naturen: fra flotte fosser og vassdrag, v�rt unike kystlandskap, naturskoger, isbreer og nasjonalparksentra til rovviltsentra. Jeg vil minne om at SV allerede i sitt statsbudsjett for 2005 satte av 180 mill. kr til en slik gr�nn reiselivssatsing. S� dette er et tiltak som vi har historie p�, og en slik satsing som Regjeringen n� har varslet, er noe vi jubler fram. I 2005 k�ret National Geographic norske fjorder til verdens beste reisem�l. Jeg mener at ikke bare fjordene, men hele landet har et enormt potensial hvis vi greier � koble turisme og milj�vern p� riktig m�te. En nasjonal Trykt 27/4 2006 2006 1890 6. april -- Forslag fra repr. Korsberg, Kielland Asmyhr og Fostervold om utarbeidelse av en reiselivsmelding satsing p� gr�nt reiseliv vil ikke minst skape mange ar� beidsplasser i distriktene, og vil spesielt gi muligheter for kvinner. SV vil arbeide for at satsingen p� gr�nt reiseliv inklu� derer f�lgende fem punkter: For det f�rste vil vi ha et prosjekt for gr�nt reiseliv i Innovasjon Norge. Norge kan utvikle en stor og livskraf� tig turistn�ring som bruker naturen p� naturens premis� ser. Utfordringen handler om � kombinere b�rekraftig tu� risme og n�ringsutvikling i vernede omr�der. SV vil bl.a. gjerne innf�re en nasjonal godkjenningsordning for �ko� turismebedrifter. For det andre �nsker vi � styrke kulturminnevernet, fordi vi har massevis av kulturminner med unik verdi. Mange av dem st�r og forfaller. Det er viktig � bevare b�de UNESCOs verdensarv, kirkebygg, ferdselsveier og andre kulturminner, ogs� som ressurs for reiselivet. For det tredje vil vi legge til rette for �kt friluftsliv. �kt turisme m� baseres p� at naturen tilrettelegges for b�re� kraftig bruk, opplevelser og aktiviteter. For det fjerde kunne vi tenke oss � �ke tilskuddet til fiskeform�l. Turistfisket antas � utgj�re ca. 3 milliarder kr i 2005, if�lge Reiselivsbedriftenes Landsforening. Tilret� telegging for fiske i elver, fjorder og vann gir gode inntek� ter, og i tillegg kan det komme lokalbefolkningen til gode. For det femte �nsker vi � styrke driften av nasjonalpar� ker. Erfaringer fra andre land, slik som USA, viser hvor� dan nasjonalparkene kan bli �konomiske motorer. Aktivt vern gir lokal verdiskaping og nye jobber. 16 av 23 nasjo� nalparker mangler forvaltningsplan. Det m� informeres aktivt om opplevelsesmuligheter i parkene og deres natur� og kulturverdier. Dette er fem elementer som jeg mener h�rer hjemme i en nasjonal reiselivsstrategi, og som kan bidra til � utvikle et gr�nt reiseliv som bruker naturen p� naturens premis� ser. Jeg tror at en slik strategi kan gj�re Norge til verdens beste turiststed, med et gr�nt perspektiv, og skape ar� beidsplasser i hele landet. Statsr�d Odd Eriksen [15:16:10]: Reiselivsn�rin� gen er en viktig del av norsk n�ringsliv. I Norge st�r rei� selivsn�ringen for 3,4 pst. av bruttonasjonalproduktet og knapt 7 pst. av sysselsettingen. Verdiskapingen utgj�r om lag 60 milliarder kr, og sysselsettingen utgj�r om lag 125 000 normal�rsverk. Reiselivsn�ringen er viktig for sysselsettingen i distriktene. I Soria Moria�erkl�ringen er det sagt at Regjeringen vil utvikle en nasjonal reiselivsstrategi som ivaretar sat� singen p� gr�nt reiseliv og reiselivsn�ringen som dis� triktsn�ring. Regjeringen vil styrke den internasjonale markedsf�ringen av Norge som reisem�l og sikre kvalite� ten p� reiselivsproduktene. Vi vil ogs� innf�re en frivillig sertifiseringsordning for reiselivsbedrifter og et eget opp� l�ringsprogram som f�lger opp den strategiske reiselivs� satsingen. Det er allerede gjennomf�rt tiltak som f�lger opp er� kl�ringen. Den internasjonale markedsf�ringen er styrket med 72,5 mill. kr i �rets budsjett. Innovasjon Norge har utarbeidet en strategi for sitt arbeid for reiselivsn�ringen, og lanserte 3. april revidert strategi for merkevarebygging av Norge som turistreisem�l i utlandet. N�rings� og han� delsdepartementet har satt i gang et arbeid med utredning av en sertifiseringsordning. Jeg har ogs� satt i gang arbeidet med en nasjonal stra� tegi for reiselivsn�ringen. Reiseliv er et vekstomr�de i in� ternasjonal sammenheng. Dette potensialet m� vi utnytte. Vi b�r ha som ambisjon � ha en vekst i internasjonal rei� selivstrafikk til Norge som minst er p� niv� med veksten i reiselivstrafikken internasjonalt. Samtidig skal vi bidra til at reiselivsn�ringen oppn�r l�nnsomhet og verdiskaping som grunnlag for denne veksten. Jeg er opptatt av � ha en bred prosess i arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi. Jeg har derfor gjennomf�rt et samr�d for � inkludere ber�rte parter i denne prosessen. Invitasjonen gikk til n�rings� og arbeidslivsorganisasjo� nene, til deler av det politiske milj�et og til departementer som har ansvar for omr�der av betydning for reiselivsn� ringen. Jeg vil etablere et kontaktutvalg for reiselivsn�ringen. Departementet er ogs� medarrang�r i en nasjonal konfe� ranse om morgendagens reiseliv senere i denne m�neden. Jeg mottar dessuten en rekke forslag og synspunkter di� rekte til departementet fra organisasjoner, kommuner og enkeltpersoner. Reiselivet ber�rer myndighetsomr�der som ligger un� der forskjellige departementer. Jeg legger derfor opp til et bredt samarbeid p� myndighetssiden. Strategien vil foku� sere p� muligheter og utfordringer for norske reiselivsn� ringer og fremme forslag til tiltak. Jeg er innstilt p� � komme tilbake til Stortinget med Regjeringens sentrale strategier p� dette omr�det -- for� men har jeg fortsatt til vurdering. Uavhengig av dette er jeg innstilt p� � bidra til at n�dvendige tiltak blir satt ut i livet s� snart de er klare for det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:19:33]: I denne saken har vi opplevd en ganske merkverdig ar� beidsform fra Regjeringens side. Mens Stortinget hadde dette Dokument nr. 8�forslaget til behandling, innkalte statsr�den n�ringskomiteen til et samr�d om reiselivspo� litikken. Det er en h�yst uvanlig form. Det vanlige er at Regjeringen presenterer sine planer overfor Stortinget, og at man f�r en debatt i Stortinget om temaet. Er dette en type arbeidsform som statsr�den vil ha i de saker som han har under arbeid? I tillegg vil jeg sp�rre statsr�den om n�r han planlegger � fremme en reiselivs� melding/reiselivsstrategi for Stortinget. Det fremkom ikke av statsr�dens innlegg. Statsr�d Odd Eriksen [15:20:35]: Som jeg sa i inn� legget, har jeg ambisjon om � ha en bred tiln�rming til hvordan strategiene for reiselivssatsingen skal utarbeides. Derfor var det en bred invitasjon som gikk til dette samr� det, hvor n�rings� og arbeidslivsorganisasjonene var godt representert og gav helt entydig uttrykk for at denne m� ten � jobbe p� �nsket de at vi skulle fortsette med. Det var 1891 6. april -- Voteringer S 2005--2006 2006 (Statsr�d Eriksen) faktisk noen som sa at dette var en ny m�te � forholde seg til departementet p�, som de satte stor pris p�. Jeg skj�nner at opposisjonen i Stortinget er sulten p� � f� behandlet denne type saker. Jeg kan enkelt vise til at man i tidligere statsr�d Brendes tid, for 2005, ikke leverte �n sak til Stortinget. Denne regjeringen er godt i gang med � fremme saker. Vi har fremmet saker og vil fortsatt frem� me saker av stor betydning for n�ringslivet. Dette legger jeg stor vekt p�, men det skal skje i n�r dialog med n� ringslivet, slik at jeg er sikker p� at de tiltakene jeg fore� sl�r, er kvalitetssikret av dem som ber�res av dem. Petter L�vik (H) [15:21:45]: Representanten Vaggen Malvik sa nettopp at vi m� vere klar over at det var eit po� litisk skifte som skjedde, og at det dermed vil ta litt tid � leggje fram det som skal leggjast fram for Stortinget om reiseliv. Eg vil gjerne at statsr�den utdjupar det litt: Kva er det i den handlingsplanen som for s� vidt var nesten heilt klar til � leggjast fram, som m� omarbeidast betydeleg f�r ein kan leggje han fram for Stortinget? Var det alvorlege feil og manglar ved den planen som blei utarbeidd av den f�r� re regjeringa, slik statsr�den ser det? Statsr�d Odd Eriksen [15:22:20]: Den handlings� planen som den forrige n�ringsministeren utarbeidet, er et altfor spinkelt grunnlag � bygge en hel stortingsmel� ding p�. De aller fleste forslag til tiltak som omhandles i handlingsplanen, konkluderer entydig med hvordan opp� f�lgingen skal v�re, og det er kortsiktige tiltak, hvor iverksettelsen er lagt til virkemiddelapparatet, i f�rste rek� ke Innovasjon Norge. Det som er viktig for mitt arbeid i denne saken, er at vi knytter de mulige tiltakene n�rt opp til de ambisjonene man har i n�ringslivet, fordi n�ringslivet �nsker denne tette dialogen med departementet om hvordan vi skal m�te utfordringene i n�ringen -- ogs� fordi man ser en voldsom internasjonal vekst og muligheter for norsk n� ringsliv til � ta del i den veksten. Derfor er det viktig � ha n�ringslivet med p� det arbeidet som n� p�g�r. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har ikke bedt om ordet til sak 7. (Votering, se side 1892) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal n� votere i sakene nr. 1, 2, 3 og 7. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort f�lgende endrin� ger: V o t e r i n g : Komiteens innstillingen ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Gunvald Ludvigsen p� vegne av H�y� re, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 2 og 3, fra Jan�Henrik Fredriksen p� vegne av Fremskrittspartiet Det voteres f�rst over forslagene fra Fremskrittsparti� et. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utvide tilbudet om pneumokokkvaksine slik at alle barn under 2 �r per 1. juli 2006 blir tilbudt gratis pneumokokkvaksinasjon. Forslag til finansiering fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen � f�lge opp den sterke anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om aktivt � tilby gratis pneumokokkvaksine til barn i alderen fra 2 �r og frem til skolealder som har sykdommer som gj�r at de er i en risikogruppe, i den perioden det tar � innarbeide full dekning av vaksinasjonsprogrammet.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 28 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.28.52) Presidenten: Det voteres s� over forslag nr. 1, fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: Kap. Post Form�l: Kroner U t g i f t e r 604 Ny arbeids� og velferdsforvaltning 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 45, f o r h � y e s med .................. 51 500 000 fra kr 255 000 000 til kr 306 500 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan nyttes under post 21, kan overf�res, f o r h � y e s med ................................................................................................. 325 000 000 fra kr 65 000 000 til kr 390 000 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 127 127 2006 1892 6. april -- Referat �Stortinget ber Regjeringa vurdere � utvide tilbodet om gratis pneumokokkvaksine til barn f�dde i 2004 og 2005 i samband med framlegget til Revidert nasjonal� budsjett for 2006.� Fremskrittspartiet har varslet at de vil st�tte forslaget subsidi�rt. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 57 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.29.18) Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2006 gj�res f�lgende endring: II Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Helse� og omsorgsdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:29 (2005�2006) -- forslag fra stortings� representantene Laila D�v�y, �se Gunhild Woie Duesund og Ola T. L�nke om � opprette etiske komiteer p� syke� hjem -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sakene nr. 4, 5 og 6 foreligger det ikke noe voteringstema. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har �yvind Korsberg satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide en stortings� melding om en samordnet og m�lrettet strategi for norsk reiselivsn�ring.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 15.30.13) Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:23 (2005�2006) -- forslag fra stortings� representantene �yvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og K�re Fostervold om utarbeidelse av en reise� livsmelding -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. S a k n r . 8 Referat 1. (184) Forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leir� stein, Kenneth Svendsen og �yvind Korsberg om at permitteringsordningen utvides til 42 uker, og at ar� beidsgivers l�nnspliktperiode ved permittering redu� seres til 5 arbeidsdager (Dokument nr. 8:67 (2005� 2006)) Enst.: Sendes arbeids� og sosialkomiteen. Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r : 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter forh�yes med ..................................................... fra kr 172 763 000 til 230 763 000 58 000 000 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme inklusiv merverdiavgift 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 160 mill.kroner Trykt 27/4 2006 1893 6. april -- Referat 2006 2. (185) Forslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen og May�Helen Molv�r Grimstad om � fjerne dokumentavgift n�r samboere med felles barn selger bolig til hverandre (Dokument nr. 8:65 (2005�2006)) 3. (186) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Fl�tten og Peter Skovholt Gitmark om � innf�re en ordning som sikrer at merverdiavgifts� systemet ikke hindrer statlige virksomheter i � kj�pe fra dem som kan levere de beste varene og tjenestene (Dokument nr. 8:70 (2005�2006)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen. 4. (187) Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innbe� retning om virksomheten i tiden 1. januar -- 31. de� sember 2005 (Dokument nr. 5 (2005�2006)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 5. (188) Ombudsmannsnemnda for sivile verneplikti� ges innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 2002 -- 31. desember 2005 (Dokument nr. 6 (2005� 2006)) 6. (189) Forslag fra stortingsrepresentantene Erna Sol� berg, Andr� Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva ang�r diskri� minering uavhengig av grunnlag (Dokument nr. 8:66 (2005�2006)) Enst.: Nr. 5 og 6 sendes justiskomiteen. 7. (190) Forslag fra stortingsrepresentantene Bj�rg T�rresdal og Jon Lilletun om tiltak for barn som har sittet lenge i asylmottak (Dokument nr. 8:69 (2005� 2006)) Enst.: Sendes kommunal� og forvaltningskomite� en. 8. (191) Statsr�dsprotokollene for tidsrommet 1. juli 2005 til 31. desember 2005 9. (192) Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2005 (Dokument nr. 2 (2005�2006)) 10. (193) Riksrevisjonens unders�kelse av kodekvalite� ten ved helseforetakene (Dokument nr. 3:7 (2005� 2006)) Enst.: Nr. 8, 9 og 10 sendes kontroll� og konstitu� sjonskomiteen. 11. (194) Forslag fra stortingsrepresentantene B�rd Hoksrud og �yvind Halleraker om dispensasjon fra yrkestransportlova for personer over 70 �r (Doku� ment nr. 8:68 (2005�2006)) Enst.: Sendes transport� og kommunikasjonsko� miteen. 12. (195) �rsrapport fra Stortingets delegasjon til Orga� nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas par� lamentarikerforsamling (OSSE PA) for 2005 (Doku� ment nr. 13 (2005�2006)) 13. (196) �rsrapport fra Stortingets delegasjon til Euro� par�dets parlamentariske forsamling for 2005 (Doku� ment nr. 14 (2005�2006)) Enst.: Nr. 12 og 13 sendes utenrikskomiteen. M�tet hevet kl. 15.35.