2006
1716 29. mars -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 29. mars kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 57):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for
Aust­Agder fylke, Kjell Ingolf Ropstad, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Per Ove Width.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width an­
ses enstemmig valgt som settepresident for Stortingets
møte i dag.
Representanten Jan Tore Sanner vil fremsette et privat
forslag.
Jan Tore Sanner (H) [10:02:25]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen,
Lars Sponheim og meg selv vil jeg fremme forslag om å
opprette et forenklet regelverk for små aksjeselskaper.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil
fremsette et privat forslag.
Robert Eriksson (FrP) [10:02:54]: Jeg vil på vegne
av representantene Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas
Kjos, Siv Jensen, Harald T. Nesvik og meg selv fremme
forslag om å belønne dem som ønsker å bidra med sin ar­
beidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke
avkortes mot arbeidsinntekt.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden vil
fremsette et privat forslag.
Borghild Tenden (V) [10:03:27]: På vegne av repre­
sentantene Lars Sponheim, Gunnar Kvassheim og meg
selv har jeg den ære å fremme forslag om å frita bioetanol,
biobensin, til drivstofformål for avgifter på lik linje med
biodiesel.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen vil
fremsette et privat forslag.
Torbjørn Hansen (H) [10:04:01]: Jeg vil på vegne av
stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Petter Løvik,
Bent Høie og meg selv fremme forslag om regler som sik­
rer konkurranse på like vilkår mellom offentlige og priva­
te virksomheter.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- Statsråd Åslaug Haga
-- Statsråd Sylvia Brustad
-- Statsråd Helga Pedersen
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Inge Lønning.
Inge Lønning (H) [10:05:12]: I Dagsavisen for nøy­
aktig en uke siden uttaler helseminister Sylvia Brustad at
hun er opprørt over eldreomsorgen i Oslo kommune. Hun
uttaler også at hun er provosert over at Carl I. Hagen fra­
skriver seg det politiske ansvaret for situasjonen i Oslo.
I statsrådens eget hjemfylke Hedmark har Helsetilsy­
net funnet en rekke alvorlige mangler i pleie­ og om­
sorgstjenesten. Jeg skal nøye meg med ett eksempel. I en
rapport fra tilsynet med arbeiderpartistyrte Elverum
kommune heter det at det ikke er etablert system for å
sikre at brukernes grunnleggende behov blir ivaretatt.
Personer som har krav på en sykehjemsplass, får urett­
messig avslag på grunn av manglende kapasitet. Enkelte
brukere får ikke innfridd sitt krav på en normal døgnryt­
me og mulighet for sosial kontakt. Hjemmetjenesten i
kommunen har ikke rutiner for samarbeid med fastlegen
om pasientene.
Norsk Pensjonistforbund i Hedmark fylke har nettopp
lagt frem en brennfersk rapport, hvor 830 pårørende ved
40 sykehjem i fylket har gitt sin vurdering av sykehjems­
tilbudet. Rapporten gir en rekke skrekkeksempler fra de
pårørende, bl.a. pekes det på at eldre får dusje bare hver
fjortende dag.
I arbeiderpartistyrte Trondheim kommune påpeker
Helsetilsynet i en rapport fra 2006 at tilbudet til enkeltbru­
kere er så dårlig at det må karakteriseres som uforsvarlig.
Hender det at statsråden tar seg tid til å bli opprørt over
de alvorlige manglene hennes eget kontrollorgan har av­
dekket i eldreomsorgen i arbeiderpartistyrte kommuner?
Statsråd Sylvia Brustad [10:07:12]: Jeg kan forsikre
representanten Lønning om at jeg blir like opprørt over
åpenbare mangler i omsorgen overfor eldre eller andre
som trenger pleie og omsorg, enten den er styrt av det ene
eller det andre partiet. Jeg tar på største alvor det som Hel­
setilsynet har påpekt i de eksempler som er referert, men
det er dessverre mange flere eksempler.

29. mars -- Muntlig spørretime 1717
2006
Jeg har likevel lyst til å si at det gjennomgående er slik
at vi har en god omsorg i landet vårt, men det er dessverre
for mange eksempler på det motsatte.
Det er noe som heter at angrep er det beste forsvar. Jeg
skjønner hvorfor Lønning velger den innfallsvinkelen han
gjør, for Lønning hører jo til i Høyre, som sammen med
Fremskrittspartiet har styrt Oslo gjennom mange år. Det
er i denne byen mange eksempler på det jeg mener er en
for dårlig eldreomsorg.
Når det gjelder den konkrete saken som det her vises
til, som Dagsavisen har fokusert på den siste tida, er det
for mange, også i denne byen, som får for dårlige tjenester
i forhold til det de bør ha. Når det er slik at folk ikke kan
gå, nesten ikke kan løfte på armene, er nesten blinde og
døve, fortjener de faktisk plass på sjukehjem og hjelp fra
det offentlige. Når det motsatte er tilfellet, mener jeg det
er kritikkverdig.
Jeg mener også at enten en tilhører det ene eller det
andre partiet -- i dette tilfellet var det Fremskrittspartiet
det gikk på -- må en faktisk ta ansvar for den politikken
som føres i den kommunen en styrer, og ikke skylde på
systemet, slik Carl I. Hagen i dette tilfellet gjorde. For det
er et faktum at Oslo har vært styrt bl.a. av Fremskrittspar­
tiet siden 1997, og det er også Fremskrittspartiet som har
byråden på dette aktuelle området.
Inge Lønning (H) [10:09:00]: Jeg er litt i tvil om det
er grunn til å takke statsråden for svaret, for det var egent­
lig ikke noe svar. Det var isteden en repetisjon av de an­
ledningene statsråden aldri forsømmer til å kaste seg på
vilkårlige og misvisende medieoppslag, mens hun ikke
ser noen grunn til å følge opp seriøse rapporter fra sitt eget
fagorgan, som hun selv er ansvarlig statsråd for.
Det synes jeg vanskelig lar seg forene med rollen som
statsråd. Det lar seg godt forene med rollen som partipo­
litiker, men det lar seg vanskelig forene med rollen som
statsråd. Helse­ og omsorgsministeren i Norge sitter med
det overordnede ansvaret for alt det som skjer i pleie­ og
omsorgssektoren, og er å likne med dirigenten for et or­
kester, hvor det er mange som skal spille.
Det skaper ingen god stemning i Kommune­Norge,
tror jeg, hvis statsråden vil fortsette med å slenge seg på
tilfeldige medieutspill der hvor det passer partipolitiske
formål, mens hun ikke følger opp sitt ansvar som statsråd.
Statsråd Sylvia Brustad [10:10:15]: Det er ganske
drøye påstander som her kommer fra representanten Løn­
ning. Jeg må bare si at Lønning umulig kan kjenne til hva
jeg holder på med i mitt daglige arbeid, både dag og natt,
når det gjelder denne viktige sektoren.
Jeg vil med en gang avvise påstanden om at jeg ikke
seriøst følger opp de rapporter som kommer fra Statens
helsetilsyn. Det er det motsatte som er tilfellet. Jeg bruker
svært mye av min arbeidstid på å prøve å rette opp mange
av de mangler som er i flere kommuner, enten de er styrt
av det ene eller det andre partiet -- la det bare være helt
klart. Og det er ikke tilfeldig, eller slik at jeg bare støtter
meg på hva som blir sagt i media; vi støtter oss i høyeste
grad på det som kommer fra våre helsetilsyn.
Denne regjeringen tar dette veldig på alvor. Én grunn
til at det har vært for dårlig tilbud overfor eldre og sjuke i
dette landet, er at det har vært en sultefôring av kommu­
nene over lang tid. Det må faktisk også representanten
Lønnings parti bære et ansvar for, et parti som nettopp har
hatt representanter i regjering, bare fem måneder tilbake.
Derfor har vi allerede startet en opptrapping overfor kom­
munene, slik at de blir bedre i stand til å gjøre en enda
bedre jobb overfor eldre og andre som trenger pleie og
omsorg. Det er helt nødvendig.
Presidenten: Presidenten vil til dette spørsmålet, som
er vesentlig, tillate fire oppfølgingsspørsmål -- først Vig­
dis Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [10:11:53]: Jeg vil gjerne stille
statsråd Sylvia Brustad et oppfølgingsspørsmål.
Det har vært rettet sterk kritikk mot Oslo og eldreom­
sorgen der, men dette gjelder dessverre også veldig mange
andre kommuner, ikke minst i Østfold, hvor alle byene er
arbeiderpartistyrt. Så det hjelper lite å skylde på den ene
eller den andre kommunen.
Vi ser at kommunene ikke har fulgt opp intensjonen
om 25 pst. dekningsgrad når det gjelder institusjon eller
døgnbemannede omsorgsboliger, og det er også et altfor
dårlig tilbud til hjemmeboende.
Når eiendomsskatt skal innføres eller økes, brukes de
eldre -- de skyves foran, og det trues med kutt i eldreom­
sorgen. Dette er uverdig. Det handler om hvordan eldre­
omsorgen blir finansiert.
Hvordan vil statsråden sørge for at eldre får et godt og
likeverdig tilbud i hele landet med den finansieringsfor­
men som er i dag?
Statsråd Sylvia Brustad [10:12:44]: Vi hadde senest
i går et møte mellom alle politiske partier på mitt kontor.
Det synes jeg var et veldig positivt møte. Fremskrittspar­
tiet var også representert. Der var vi enige om at eldreom­
sorgen er et for viktig politikkområde til at vi kan drive
med altfor mye partipolitisk taktikkeri. Det er noen områ­
der av eldrepolitikken vi er uenige om, men jeg tror det er
veldig mye som vi også kan enes om, til beste for de eldre.
Jeg synes det kom mange konstruktive innspill i det møtet
vi hadde i går, som vi skal følge opp i den saken vi skal
legge fram for Stortinget i juni.
Det er slik at vi må gjøre mye på mange områder. Det
viktigste nå mener jeg er å sørge for at vi får en bedre kva­
litet på de tjenestene vi tilbyr våre eldre, enten de bor
hjemme, i omsorgsboliger eller på sjukehjem. Da er det
også helt avgjørende at vi greier å få flere ansatte som har
tid nok til å ta seg av dem som trenger hjelp, tid til det de
faktisk trenger hjelp for. Det er derfor denne regjeringa
har som et helt klart mål at vi i løpet av denne fireårsperi­
oden skal ha 10 000 flere årsverk inn i denne viktige sek­
toren.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.

Trykt 11/4 2006
2006
1718 29. mars -- Muntlig spørretime
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:14:00]: Vi har bak
oss en vellykket satsing på utbygging av sykehjem og om­
sorgsboliger. Vi har foran oss store udekkede behov, og vi
har foran oss en utfordring når det gjelder å skaffe mer
kvalitet inn i eldreomsorgen, flere leger, sykepleiere og
omsorgsarbeidere som skjønner seg på eldres sykdom­
mer, og som kan yte en enda bedre omsorg. Vi trenger å
satse mer på lindrende behandling.
Jeg synes det er grunn til å gi statsråden honnør for det
initiativ hun har tatt til et tverrpolitisk samarbeid om en
eldrereform II, slik Kristelig Folkeparti har bedt om. Sam­
tidig er det slik at det vil være tjenlig for den prosessen
hvis vi unngår den typen partipolitisk spill som vi har hatt
tilløp til her i dag. Jeg tror at prosessen er tjent med det.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun, når hun kom­
mer med denne eldrereform II til Stortinget, vil komme
med en forpliktende plan med penger, eller om hun vil
komme med nok en utredning. Det ligger selvfølgelig i
spørsmålet at jeg sterkt vil tilrå at det kommer en forplik­
tende handlingsplan i forbindelse med de utfordringer jeg
har nevnt.
Statsråd Sylvia Brustad [10:15:10]: Jeg vil for det
første returnere rosen til representanten Høybråten, som
jeg mener har inntatt en meget prisverdig holdning til det­
te viktige politikkområdet og til et samarbeid på området.
Det er jeg veldig glad for.
Min og Regjeringas ambisjon er at når vi kommer med
denne saka til Stortinget til våren, skal den være så kon­
kret som mulig. Vi må selvfølgelig ta opp i oss og beskri­
ve både hva som er utfordringa i forhold til dagens eldre­
omsorg og til yngre brukere under 67 år, som er i økning,
og hva som er situasjonen framover. Men da er det et po­
eng, som jeg er helt enig med Høybråten i, at vi må forsø­
ke å være så konkrete som overhodet mulig, noe som for­
plikter oss alle sammen. Jeg er veldig glad hvis det er mu­
lig å komme fram til et forlik på et så viktig politikkom­
råde, at vi kan løfte i flokk, for jeg tror ingen av partiene
har monopol på hva som er sannheten, og noen av disse
tingene er for viktige til å krangle om.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:16:05]: Etter åpningsrun­
den her regner jeg med at statsråden med samme prisver­
dige og tydelige engasjement vil slå ned på alt som hun
oppfatter som urettferdig, uavhengig av partibetegnelse
og uavhengig kommunens navn. Som observant norsk
borger skal jeg gjøre min del av observeringen av det.
Mitt spørsmål er i oppfølgingen av statsrådens enga­
sjement -- om at hun tar ansvar, og det tror jeg på. Hun pe­
ker med rette på at vi trenger arbeidskraft, folk som kan
stille opp når eldre skal ha et så bra liv som mulig, for de
trenger hjelp. Derfor blir mitt spørsmål til statsråden: Hva
vil hun som regjeringsmedlem gjøre for å ta det ansvaret
når det gjelder utdanning av fagfolk? Vi vet f.eks. at i bud­
sjettet for inneværende år ble det kuttet på private høysko­
ler, rett og slett fordi det het «private». Ved Lovisenberg
sykehus i Oslo, en av de eldste utdanningsinstitusjonene i
Norge, har man kuttet på utdanning av geriatriske syke­
pleiere. Vil statsråden ta ansvaret for at disse kuttene blir
rettet opp, slik at vi får de fagfolkene vi trenger, og slik at
institusjoner som utdanner bra folk, ikke bare blir tatt for­
di de bærer tittelen «privat», men at man sier at folk er det
vi trenger, uansett hvor de utdannes?
Statsråd Sylvia Brustad [10:17:18]: Regjeringa er
innstilt på å ta det ansvaret vi har i forhold til å bidra til å
sikre det nødvendige antall flere ansatte vi trenger i denne
viktige sektoren. Da må vi, som representanten Dørum si­
er, både sørge for at vi utdanner flere på alle nivåer, og vi
må også sørge for at vi videreutdanner noen av dem vi al­
lerede har i sektoren, som gjør en utmerket jobb. Men i lys
av at det blir flere som har mer sammensatte lidelser, mer
kroniske sjukdommer, trengs det å få enda mer kompetan­
se inn. Derfor må vi også videreutdanne.
Vi må også forsøke å få tilbake noen av dem som har
forsvunnet over i andre yrker, få dem tilbake og fortelle at
dette faktisk er interessante, spennende og morsomme
jobber. Og så må vi også sørge for at en del av dem som
nå støtes ut -- til og med i min alder, og jeg har ennå ikke
fylt 40 år -- og som kan bidra med noe, men som ikke kan
bidra 100 pst., også får en plass, altså det inkluderende ar­
beidsliv.
Vi må starte med rådgivningstjenesten i skolen. Jeg var
nylig og besøkte hjelpepleierlinja ved Sandaker videre­
gående skole, eller det som nå blir fagarbeiderlinja. Det de
sa, var at rådgivningstjenesten nesten ikke hadde nevnt
dem, og at de gutta som gikk der, nesten ble latterliggjort
fordi de gikk der.
Så vi jobber over et bredt felt, det skal representanten
Dørum være trygg på.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:18:28]: I forbindelse
med en rekke debatter har statsråden selv lagt opp til pro­
blemstillinger knyttet til Oslo og resten av landet. Statsråden
har selv gått i bresjen ved at hver gang det har kommet opp
noe knyttet til Oslo, har man vært veldig høyt på banen og
kritisert den biten, mens man ser mange, mange eksempler
på at når det gjelder steder rundt i landet der statsrådens eget
parti sitter ved makta, er det rimelig tyst fra statsrådens side.
Men jeg skal la det ligge, og bare si at slik er det.
Mitt spørsmål til statsråden går på følgende: Vi har i en
årrekke forsøkt med bare å overføre midler til kommune­
ne og gitt beskjed om at de har ansvaret for eldreomsor­
gen. Man har ikke sett på selve systemet, og det har det
heller ikke nå kommet noe signal om at man vil gjøre. Vil
statsråden i forbindelse med den meldingen som kommer,
sørge for at man også vurderer måten å finansiere omsor­
gen på, at det er den juridiske rettigheten til brukeren som
må stå i sentrum, at pengene følger brukeren til den insti­
tusjon som man velger? Eller vil statsråden fortsette med
en politikk som ikke har fungert de senere årene -- med
samme lut?

1719
29. mars -- Muntlig spørretime
S 2005--2006
2006
Statsråd Sylvia Brustad [10:19:44]: For det første
håper jeg at også Fremskrittspartiet vil bidra konstruktivt
til et løft som er til det beste for de eldre, og så erkjenner
vi at på enkelte områder er vi noe uenige.
Jeg mener representanten Nesvik tar feil når det hevdes
at sjøl om kommunene i år har fått 5,7 milliarder kr mer
fra denne regjeringa, er det ikke blitt brukt til eldre. Det vi
foreløpig vet, er at svært mye av de pengene er blitt brukt
til eldre rundt omkring i kommunene. Det er fordi det sit­
ter mange folk rundt omkring i kommunene som har
ganske mye vett, og jeg mener at vettet er noenlunde likt
fordelt. I den saken som kommer til Stortinget, kommer vi
til å gå igjennom og se på hva vi konkret må gjøre for å
sikre at eldre og andre som trenger det, får mer hjelp til
pleie og omsorg.
Når det så gjelder det konkrete og måten å finansiere
det på, er denne regjeringa og Fremskrittspartiet uenige.
Vi har ingen tro på at staten skal overta finansieringsan­
svaret, gi en sjekk til dem det gjelder, og så skal de eldre
selv gå ut og shoppe et tilbud i markedet. Vi tror at det
kommer til å føre til veldig mye byråkrati. Vi trenger hel­
ler folk ute i felten, i tjenesten, for å hjelpe dem som tren­
ger det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:20:59]: Jeg vil stille et
spørsmål til helse­ og omsorgsministeren.
Vi har nå i lang tid sett stadig nye og illevarslende sig­
naler fra de regionale helseforetakene, og ikke minst fra
de ordinære helseforetakene, det enkelte sykehus. Vi ser
nå stadige forslag om kutt. Vi har sett det i media knyttet
til St. Olavs Hospital i Trondheim. Vi ser at de bl.a. vur­
derer å legge ned cochlea­implantat­operasjonene sine. Vi
ser trusler om oppsigelser ved en rekke sykehus. Vi har
sett det når det gjelder Haukeland, som vurderer å stenge
en avdeling hver fredag fordi det ikke er midler til å foreta
operasjoner. Vi ser en hel rekke ting. I tillegg ser vi nå
også at sykefraværet ved mange sykehusavdelinger er
skyhøyt. Det vil si at de stadig nye problemer som dukker
opp, nå går ut over pasientbehandlingen. Det vil si at det
ikke er nok midler til at de regionale helseforetakene kan
opprettholde nivået fra i fjor, og i hvert fall ikke til å kun­
ne øke og gi flere syke mennesker et tilbud i oljenasjonen
Norge.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden nå ga­
rantere at det vil komme betydelige løft og følge flere
midler til foretakene i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett, slik at man nå kan begynne å planlegge aktivite­
ten sin på en bedre måte? Videre: Vil statsråden sørge for
at avskrivingsregler og gjenanskaffelsesverdi, altså åp­
ningsbalansen ved foretakene, kommer på plass i revidert
nasjonalbudsjett, slik at sykehusene og foretakene vet hva
de har å forholde seg til når det gjelder å kunne investere
i tiden framover? Eller vil statsråden bare la dette skure og
gå og ikke komme med noen signaler nå, slik at vi får en
enda større usikkerhet i befolkningen, enda større proble­
mer, trusler om nedleggelser av avdelinger og oppsigel­
ser, som igjen vil medføre økt sykefravær og dårligere til­
bud til pasientene?
Statsråd Sylvia Brustad [10:23:19]: Norge har et av
verdens beste helsetilbud, og det skal vi fortsette å ha.
Denne regjeringa har hatt ansvaret i fem måneder. Ut fra
tidligere erfaringer fra sosialkomiteen i dette huset, vet
jeg at på denne tida av året kommer det masse forslag for­
di det er interne budsjettprosesser i sjukehusene, så en må
også ha litt is i magen.
Jeg underslår ikke at det er krevende situasjoner ved
mange av våre sjukehus. Det er nettopp derfor det partiet
jeg tilhører, gjennom mange år i Stortinget har bevilget
mer penger til sjukehus. Det er derfor denne regjeringa
allerede etter noen få uker etter at den tok over, bladde
opp 500 mill. kr mer til sjukehusene for inneværende år,
slik at vi kan behandle vel 20 000 flere pasienter enn det
det lå an til med Bondeviks budsjettforslag.
Så har denne regjeringa allerede sagt at de økte pen­
sjonsutgiftene som sjukehusene har på rundt 1 milliard kr,
tar vi utenfor balansekravet, slik at det ikke skal effektivi­
seres 1 milliard kr. Det ville betydd ytterligere utfordren­
de situasjoner.
Så er det slik at det er Stortinget, inkludert representan­
ten Nesvik, som har pålagt alle regionale helseforetak å gå
i balanse inneværende år. Det er et vedtak jeg tar med det
største alvor, og som jeg prøver å iverksette. Det er klart
at det ikke er et enkelt vedtak.
Jeg kan ellers si: Det kommer til å komme mer penger
til sjukehus. Vi jobber for å få rettet opp investeringsregi­
met, og vi tar sikte på at skjevfordelingen mellom regio­
nene -- det gjelder særlig Helse Vest og Helse Midt­Norge
-- skal rettes opp. Representanten Nesvik er så pass erfa­
ren i politikken at han vet at jeg ikke nå kan si når vi kom­
mer med det, men vi kommer med det på et tidspunkt.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:25:07]: Problemet med
at man ikke sender signaler før på et senere tidspunkt, er
at da vil usikkerheten fortsatt være der i befolkningen og
på sykehusene, og man vil se stadig nye forslag om kutt
og store problemer i de enkelte avdelingene, som ikke vet
hva de har å forholde seg til.
Statsråden viser til at man bevilger så mye mer penger
til sykehusene. Ja, man tok det tilbake med den andre hån­
da da, ved at man innførte ny egenandel for fysioterapi.
Det gjorde at man tok inn 250 mill. kr bare der, og påla pa­
sientene en ekstra utgift på det punktet.
Det er viktig at vi kommer med signaler, nettopp for å
skape ro ute i foretakene, nettopp for at pasientene skal
vite hva de har å forholde seg til. Det statsråden ikke sier
i sitt svar til meg når det gjelder foretakene, er at man end­
ret jo også finansieringssystemet ved nyttår. Nå ser vi fak­
tisk at køene er i ferd med å øke, pasientene får et dårlige­
re tilbud, vi ser en stor usikkerhet. Er virkelig statsråden
komfortabel med de signalene som vi nå mottar i Stortin­
get, om at det trues med oppsigelser og nedleggelse av til­
bud?
Forhandlinger i Stortinget nr. 116
116

2006
1720 29. mars -- Muntlig spørretime
Statsråd Sylvia Brustad [10:26:16]: Det er en kre­
vende situasjon ved flere av våre sjukehus -- det er jeg den
første til å erkjenne. Det er også derfor jeg bruker en vel­
dig stor del av min arbeidstid til å forsøke å gjøre noe med
det.
Det dreier seg om penger, og det kommer mer penger.
Men det dreier seg også om at vi ved de sjukehus der vi
ikke har hatt god nok kostnadskontroll, er nødt til å få det.
Nå har ikke jeg som svarer lov til spørre, men det kunne
vært fristende å få greie på om Fremskrittspartiet mener at
en ikke skal innfri det balansekravet som Stortinget har
vedtatt. I så fall er det nye signaler.
Så har jeg også lyst til å si at penger er selvfølgelig av­
gjørende i sykehussektoren. Men penger er ikke alt. La
meg bruke psykiatrien som eksempel. Der er det altså slik
at hver behandler innenfor psykiatrien behandler i gjen­
nomsnitt 1,8 pasienter pr. dag. Hvis vi bare greier å få dem
til å behandle to pasienter pr. dag, greier vi å ta unna mer
enn 3 500 pr. år. Penger er viktig, men penger er ikke alt.
Vi må også sørge for at vi bruker de pengene og det utmer­
kede personell vi har til disposisjon, på en bedre måte enn
vi gjør i dag.
Presidenten: Presidenten vil også her akseptere fire
oppfølgingsspørsmål -- først Børge Brende.
Børge Brende (H) [10:27:36]: Det er en alvorlig
situasjon ved St. Olavs Hospital i Midt­Norge. Flere senge­
poster skal nedlegges, og helsekøene vil øke. Dette står i
grell kontrast til hva de rød­grønne lovte i valgkampen.
De nåværende statsrådene Giske og Djupedal sa til Adres­
seavisen den 6. september etter et valgmøte hvor jeg selv
var til stede, følgende:
«De rødgrønne alliansepartnerne gjentok i går sine
krystallklare garantier for så vel psykiatrisenter, som
kuttfjerning og statlig finansieringsstøtte.»
Jeg spurte da om dette var klarert med partiledelsen?
Ja, det garanterte Giske. Bare de rød­grønne kom i regje­
ring, skulle alle utfordringene for St. Olavs Hospital lø­
ses, og det skulle komme mer penger.
Nå er situasjonen tøffere enn noen gang. Helsekøene
øker. Arent M. Henriksen, styrelederen, går ut og sier at
han er rystet over Brustad, og ber dem hente frem manu­
skriptene fra valgkampen og innfri løftene. Når vil stats­
råd Brustad komme med penger, slik at man unngår øk­
ning i helsekøene?
Statsråd Sylvia Brustad [10:28:43]: Jeg tør minne
om at det er bare fem måneder siden Børge Brende satt i
en regjering som hadde ansvaret også for St. Olavs Hos­
pital. Jeg har fått en arv som er ganske krevende knyttet til
St. Olavs Hospital, som er og kommer til å bli et meget bra
sjukehus når det er ferdig bygd.
Hva har så St. Olavs Hospital og denne regionen fått?
For det første har Helse Midt­Norge utover ordinære ram­
mer fått 4,4 milliarder kr. Denne regjeringa gav dem etter
to måneder i stolen 2,9 milliarder kr ekstra for å fullføre
fase 1. Noe slikt gjorde ikke den forrige regjeringa. Vi har
også sørget for at de har fått et varig økt beløp for også å
kunne fullføre fase 2 innenfor de rammer helseregionen
mener er riktig, og som er verdt ca. 3 milliarder kr. Det
gjorde vi også to måneder etter at vi overtok. Noe tilsva­
rende gjorde ikke den forrige regjeringa som Børge Bren­
de var en del av. Jeg må bare si at i denne saken har jeg
ikke dårlig samvittighet!
Vi har levert, og vi har levert langt raskere enn den re­
gjeringa Børge Brende var medlem av. Det er også slik at
hvis det budsjettforslag den regjeringa leverte, hadde vært
vedtatt, hadde det vært 260 mill. kr mindre hvert år til
denne regionen.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:57]: Det kan vel
hende at det ikke først og fremst er sammenlikningen med
den forrige regjering som blir problemet for statsråd Bru­
stad. Det hun konfronteres med, er jo at hennes partifeller
i valgkampen land og strand rundt har lovt at alle som
trenger behandling på et gitt sted, skal få det. Vi har også
sett eksempler på at statsråden er beredt til å gripe inn når
hun mener det er nødvendig.
Mitt spørsmål er da: Før vi får et revidert budsjett, er
statsråden villig til å gripe inn overfor helseforetak som
har til hensikt å legge ned behandlingstilbud som store
grupper av befolkningen er avhengig av?
Statsråd Sylvia Brustad [10:30:43]: Vi har gjen­
nomført møter med ledelsen i de ulike helseregionene for
å forsikre oss om at de endringer som de må gjøre som
følge av Stortingets vedtak, ikke i vesentlig grad går ut
over pasienttilbudet. Det skal selvfølgelig være slik at alle
mennesker i Norge som trenger behandling, skal få det så
fort som mulig. Det er det som er hele poenget med å ar­
beide innenfor denne sektoren.
For en del sjukehus er det nå tøffere tider enn for andre.
Jeg er klar over at det dreier seg om flere ting, deriblant
penger, som jeg selvfølgelig jobber for å få fram mer av.
Vi har oppnevnt nye styrer for de regionale helseforetake­
ne, slik representanten er kjent med, og det vil i løpet av
kort tid også bli oppnevnt styrer for de lokale helseforeta­
kene.
Jeg føler meg trygg på at alt dette til sammen vil bidra
til at vi får et bedre system enn det vi har i dag. Det er ut­
fordringer. Vi jobber med det dag og natt for at det skal bli
enda bedre, og kan forsikre om at folk skal få den hjelp de
trenger.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:31:56]: På høringa i hel­
se­ og omsorgskomiteen den 8. mars i år sa statsråden at
ho opprettheld kravet til helseføretaka om økonomisk ba­
lanse i 2006.
Samtidig ser vi at fleire helseføretak slit med økonomi­
en og må kutte i tilboda til pasientane sine for å kunne inn­
fri balansekravet. Eg las nettopp at direktøren for Helge­

29. mars -- Muntlig spørretime 1721
2006
landssjukehuset seier at ein ikkje kan innfri balansekravet
utan å kutte i sentrale funksjonar som rokkar ved sjølve
fundamentet til lokalsjukehuset.
Korleis samsvarar dette med Soria Moria­erklæringa
sin lovnad om at Regjeringa vil oppretthalde eit desentra­
lisert sjukehustilbod, og lovnaden om at ingen lokalsjuke­
hus skal bli lagde ned?
Statsråd Sylvia Brustad [10:32:49]: Balansekravet
som Stortinget har vedtatt, er krevende for mange sjuke­
hus. Men jeg har som statsråd plikt til å gjennomføre det
som Stortinget har vedtatt, og det er det vi nå forsøker å
gjøre. Det er klart at det har noen uheldige utslag. Det er
det ingen tvil om.
Når det gjelder lokalsjukehusene, står det helt klart i
Soria Moria­erklæringa at de skal opprettholdes. Vi skal
ikke legge ned noe lokalsjukehus, og det står fast.
Så ser vi nå på -- og det kommer en sak til Stortinget
om det -- hva lokalsjukehusene bør drive med. Jeg er nok
av den oppfatning at en del av våre lokalsjukehus bør gjø­
re mer f.eks. i forhold til eldre med mer sammensatte li­
delser, så det er også noe vi jobber med. Det er krevende,
men jeg jobber for å gjennomføre det Stortinget har ved­
tatt, og så jobber vi også for at denne sektoren selvfølgelig
skal få penger framover.
Presidenten: Jan­Henrik Fredriksen -- siste oppføl­
gingsspørsmål.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:33:56]: Det vir­
ker som om det er vanlig praksis for statsråden å besvare
spørsmål med nye spørsmål, og det er trist.
Hvordan er situasjonen i Helse­Norge?
Helgelandssykehuset sier at balansekravet ikke kan
innfris. Hålogalandssykehusets Helseforetak har ytterli­
gere behov for bemanningsreduksjon, og det kan bli aktu­
elt å redusere med 20 stillinger ved Harstad Sykehus. Ved
kirurgisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus er
antallet inngrep kuttet på grunn av mangel på penger. Hel­
se Sør har en uløst utfordring på 158 mill. kr. Det er full
krangel i Helse Finnmark om hvor ortopedi og kirurgi
skal ligge, på grunn av for lite midler. Rikshospitalet --
Radiumhospitalet HF må få nærmere 90 mill. kr for å gå
i balanse.
Dagens situasjon er demoraliserende, og sykefraværet
øker blant de helseansatte, og da er ikke Helse Øst og Hel­
se Midt­Norge, som har de største problemene, nevnt.
Er statsråden fornøyd med dagens situasjon, som tyde­
lig tilkjennegir utrygghet for pasientene og de ansatte,
eller er hun enig med Fremskrittspartiet i at underfinan­
sieringen til foretakene er reell og en følge av fjorårets
budsjett?
Statsråd Sylvia Brustad [10:35:05]: Jeg gjentar at
det er en krevende situasjon ved mange av våre sjukehus.
Men så ber jeg også om at man har litt is i magen -- i hvert
fall er jeg nødt til å ha det -- i forhold til at det nå er pro­
sesser rundt i de regionale styrene og man skal vedta hvor
man skal spare og hva man skal bruke penger på. Da kom­
mer det også fram en del ting som overhodet ikke -- hel­
digvis, vil jeg si -- kommer til å bli en realitet når disse
prosessene er ferdige.
Jeg har tro på at når vi får alle de nye styrene på plass,
når vi får bedre kontroll ved en del av de sjukehusene der
det ikke er god nok kostnadskontroll, og når vi får mer
penger på plass og greier å bruke folkene våre på best mu­
lig måte for pasientene, vil dette gå bedre. Vi har ikke
greid å løse dette på fem måneder, men vi er i gang, og vi
skal gjøre så godt vi overhodet kan.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:36:07]:
Mitt spørsmål går til helse­ og omsorgsministeren:
For drygt to år sidan blei lov om medisinsk bruk av
bioteknologi vedteken her i Stortinget. Føremålsparagra­
fen seier at føremålet med denne lova er å sikre at medi­
sinsk bruk av bioteknologi skal bli utnytta til beste for
menneske i eit samfunn der det er plass til alle. Han slår
fast respekten for menneskeverd, menneskelege rettar og
personleg integritet, og avviser diskriminering på grunn­
lag av arveanlegg.
Regjeringa har no varsla at dei vil svekkje denne lova.
Ein vil for det første opne for å teste eit befrukta egg for
arveeigenskapar. Føremålet kan vere å hindre at eit barn
med ein meir eller mindre alvorleg sjukdom blir født. Fø­
remålet kan òg vere å skape eit redningssysken eller eit
donorbarn som kan levere vev eller organ til ein sjuk bror
eller ei sjuk syster.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig at alle barn er
ønskte i kraft av seg sjølve, og ikkje berre som eit middel
for eit anna menneske.
Ei slik jakt på arveeigenskapar hos eit befrukta egg fø­
reset òg at Regjeringa opnar for å forske på ufødt liv. Kris­
teleg Folkeparti meiner at Regjeringa slik kan redusere
det spirande liv til eit instrument. Då er det sjølve mennes­
keverdet som møter motvind.
Det er altså alvorlege og fundamentale spørsmål vi
snakkar om, og Regjeringas arbeid bør etter Kristeleg Fol­
kepartis meining bere preg av det.
Bioteknologinemnda, som er Regjeringas viktigaste
rådgivar på feltet, meiner sjølv at dei ikkje har fått tid til å
behandle spørsmålet på ein forsvarleg måte. Kristeleg
Folkeparti meiner statsråden råkøyrer i denne saka. I and­
re store spørsmål, som forholdet mellom stat og kyrkje og
regionformer, varslar Regjeringa at dei vil bruke god tid
og lytte nøye før dei konkluderer. Dette spørsmålet er
langt meir alvorleg. Det handlar om respekten for men­
neskeverdet og menneskelivet.
Kan statsråden forklare Stortinget kva det er med den­
ne saka som gjer at ein legg opp til eit så høgt tempo som
statsråden her gjer?
Statsråd Sylvia Brustad [10:38:18]: Jeg vil ikke i
dag gå inn i innholdet i saken, bortsett fra å gjenta det vi
har sagt i Soria Moria­erklæringa, nemlig at vi skal tillate
forskning på overtallige befruktede egg og en begrenset
bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, altså PGD. Det er

2006
1722 29. mars -- Muntlig spørretime
det jeg på vegne av Regjeringa nå jobber ut fra. Vi vil i lø­
pet av veldig kort tid sende et forslag ut på høring. Det
skal være tre måneders høringsfrist. Vi har jobbet med
dette siden vi tok over for fem måneder siden. Folk skal få
rikelig anledning til å mene noe om det før vi konkluderer,
og før saken kommer hit til Stortinget.
Så må jeg bare tilbakevise det som sies om lederen av
Bioteknologinemnda, Sissel Rogne. Jeg står her med en
mail som jeg har fått fra henne. Der står det bl.a.: Det har
vært en meget bra prosess, og jeg har ingen ting å klage
over.
Det er altså ikke slik at Regjeringa her råkjører, men
det har vært en effektiv og god saksbehandling. Vi skal ha
en demokratisk prosess videre, der alle skal bli hørt før
det konkluderes, og før saken kommer til Stortinget.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:39:24]:
Eg takkar statsråden for svaret, men det er ikkje berre
Kristeleg Folkeparti som har reagert på at denne saka blir
framstilt som ei ekspressak. Det har vore fleire medieopp­
slag der Bioteknologinemnda seier at dei ikkje fekk sjan­
sen til å bli ferdige med eit av dei mest brennbare tema då
dei møttest, og at nemndas medlemer såg seg nøydde til å
sende e­postar til kvarandre for å leggje fram synet sitt i
eit så viktig spørsmål om hjelpesysken eller donorbarn.
Nestleiaren i nemnda skal ha uttalt at dei fekk så kort frist
at det har gått over stokk og stein, mens leiaren i sekreta­
riatet seier at han ikkje kan forstå kvifor dette skulle gå så
fort. Også regjeringspartias stortingsrepresentantar sa i
media seinast i førre veke at dei er usikre, og at denne saka
er så vanskeleg at det ikkje er grunn til å forhaste seg. Kor­
leis blir desse stemmene høyrde i denne prosessen?
Statsråd Sylvia Brustad [10:40:19]: Alle stemmer
blir hørt. Jeg vil igjen sitere Sissel Rogne, leder av Biotek­
nologinemnda, som sier: Når det gjelder VG­sitatet, er jeg
som sagt helt uforstående til dette.
Det er altså ikke riktig det inntrykket som har festet
seg, at Bioteknologinemnda mener at dette har gått for
fort -- og det skulle bare mangle. Vi har hatt en skikkelig
og ordentlig prosess. Det skal vi også ha i fortsettelsen.
Jeg må be om å få komme tilbake til innholdet når vi
presenterer det. Men jeg kan forsikre representanten om
at det blir offentlig om veldig kort tid.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Vigdis Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [10:41:08]: Jeg vil gjerne stille
et oppfølgingsspørsmål til statsråd Brustad.
Jeg har selv deltatt på et par høringskonferanser som
har vært arrangert av Bioteknologinemnda. Det var veldig
gode konferanser, der det kom helt entydig fram et ønske
om å få en rask revidering. Eksisterende lov er ikke god.
Det var også entydig fra alle bortsett fra Kristelig Folke­
partis representant at dette hastet.
Det er viktig å komme på banen når det gjelder forsk­
ning, også for norske forskere. Det er viktig å kunne
hjelpe foreldre som har syke barn. Det er også viktig å
kunne se på de mulighetene dette gir til å hjelpe folk
med alvorlige sykdommer til å bli helbredet på en annen
måte enn det som skjer i dag. Fremskrittspartiet mener
det er viktig å få den revideringen så raskt som mulig.
Jeg håper at statsråden kan forsikre at det ikke blir
noen forsinkelser på grunn av eventuelle uenigheter i Re­
gjeringen eller på annen måte, slik at dette kan igangsettes
og behandles så raskt som mulig.
Statsråd Sylvia Brustad [10:42:05]: Jeg kan forsikre
representanten Giltun om at vi jobber ordentlig og nøye
med dette og har demokratiske prosesser. Vi kommer til å
sende det ut på høring i løpet av veldig kort tid, med en tre
måneders høringsfrist. Når det er gjort, vil Stortinget få
saken.
Jeg er helt enig med representanten i at det her ligger
muligheter til å kunne hjelpe en del mennesker med alvor­
lige lidelser, bl.a. Derfor er det ingen grunn til å vente len­
ge med dette, men vi skal gjøre det på en skikkelig og de­
mokratisk måte. Det er vi i gang med.
Inge Lønning (H) [10:42:46]: Statsråden kom i ska­
de for å feilinformere Stortinget i sted. Hun sa at lederen
for Bioteknologinemnda heter Sissel Rogne. Lederen for
Bioteknologinemnda heter Lars Ødegård. Det burde stats­
råden vite.
Nå er det grunnleggende viktig i denne saken at revi­
sjonen av bioteknologiloven kan samle bredest mulig
støtte i Stortinget, for om noen sak ikke egner seg til å bli
kasteball mellom skiftende flertall fra stortingsperiode til
stortingsperiode, er det denne saken. Sist Stortinget be­
handlet dette, mot slutten av forrige stortingsperiode, ble
det et flertall for et kompromissvedtak som egentlig ikke
avspeilet det reelle politiske flertall i Stortinget. Den gang
stod to av de tre nåværende regjeringspartiene mot det
som egentlig ble kjørt frem av Fremskrittspartiet og Ar­
beiderpartiet i fellesskap. Er statsråden innstilt på å gjøre
et så solid grunnarbeid at det kan bli grunnlag for en bred
politisk enighet i Stortinget om denne saken, eller vil hun
kjøre den frem som en kontroversiell sak?
Statsråd Sylvia Brustad [10:44:02]: Regjeringa kom­
mer til å legge fram det vi mener er riktig, og det står i So­
ria Moria­erklæringa. Innenfor det er det selvfølgelig de­
taljer som vi må se på. Det jobber vi med. Jeg rusher ikke
fram noe.
Det er jo litt merkelig å bli kritisert for effektiv saksbe­
handling. I de fleste tilfeller er det jo motsatt, at man blir
kritisert for at alt tar for lang tid. Jeg skal ta all den kritikk
jeg måtte få, men jeg syns vel ærlig talt at denne er litt
urettferdig. Når saken blir lagt ut på høring med tre måne­
ders frist -- hvilket er helt alminnelig -- får man kanskje se
at det er en demokratisk prosess.
For øvrig er jo representanten Lønning ekspert på
-- ja ...
Inge Lønning (H) [10:44:49]: Nå er jeg spent, presi­
dent!

29. mars -- Muntlig spørretime 1723
2006
Statsråd Sylvia Brustad [10:44:51]: Jeg vil presisere
at Sissel Rogne er den som er sitert på vegne av Biotekno­
loginemnda i diverse aviser. Derfor vil jeg herved tilbake­
vise at hun skulle ha ment at dette var en for rask og for
hurtig prosess. Jeg står her med en mail fra henne som til­
bakeviser det. Det var poenget.
Presidenten: Anne Margrethe Larsen -- til siste opp­
følgingsspørsmål.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:45:16]: Venstre me­
ner det alltid må ligge strenge etiske krav og betraktninger
til grunn når ny medisinsk teknologi tas i bruk. Det må
legges til rette for full åpenhet og en løpende samfunnsde­
batt om hvor grensene skal gå. At denne debatten blir tatt
her i Stortinget i full åpenhet og ikke på regjeringskam­
merset, er en forutsetning for at vi skal få en ny samfunns­
debatt.
Sosialistisk Venstrepartis Olav Gunnar Ballo støtter
ikke oppmykingen av bioteknologiloven, mens helse­ og
omsorgsministeren ikke har noen synlige betenkeligheter
når det gjelder forslaget. Men en debatt rundt denne loven
har vi ennå ikke fått. Venstre etterlyser denne debatten. Vil
statsråden ta denne saken bak lukkede dører til Regjerin­
gen har kommet til enighet, eller ta den i full offentlighet?
Statsråd Sylvia Brustad [10:46:11]: Det er helt van­
lig at Regjeringa bestemmer seg for hva man vil, før man
diskuterer det i full åpenhet, og det vil vi gjøre i denne
saka også. Jeg kan igjen forsikre om at Regjeringas syn
kommer til syne om veldig kort tid, og da skal det selvføl­
gelig bli en veldig åpen debatt. Det har jo også vært åpen
debatt fram til nå gjennom Bioteknologinemnda og andre,
og det er prisverdig. Så blir det høring, og så skal Stortin­
get få si sitt, og det er selvfølgelig Stortinget som bestem­
mer til sjuende og sist.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:46:52]: Eg vil spørje
kommunal­ og regionalministeren om prosessen for og
innhaldet i den regionreforma som Regjeringa har varsla
skal kome i 2010. Soria Moria­erklæringa har slått fast at
reforma skal kome, men seier lite eller inkje om innhal­
det, anten det gjeld størrelsen på regionane eller kva opp­
gåver som skal høyre til i desse regionane.
I går var eg med på debatten i fylkesutvalet i Møre og
Romsdal, og sidan politikarane har få signal om korleis og
kva, så vart det ein like forvirrande debatt som den som
har vore om regionreforma dei siste åra.
Statssekretær Inge Bartnes har sagt at eventuell saman­
slåing av fylkeskommunar til større regionar skal vere fri­
villig, noko som får Kommunal Rapport til å konkludere
med at «dett var dett» -- om heile reforma. Og sjølv har
statsråden sagt at ho skal gå på skitur medan fylkespoliti­
karane finn ut kvar grensene skal gå. Andre i regjerings­
partia vil at det skal bli bestemt nye, større regionar frå
sentralt hald. Dette er forvirrande.
For Venstre er lokaldemokratiet ein berebjelke i folke­
styret vårt. Vi vil ha vedtaka så langt ned i systemet som i
det heile mogleg, og her trur eg faktisk at Venstre og
Senterpartiet står temmeleg nær kvarandre. Det kunne
vore interessant å vete om kommunal­ og regionalminis­
teren har sett på kva oppgåver ein kan flytte nedover til
primærkommunane og til dei nye regionane.
Hovudspørsmålet mitt til statsråden er då: Har Regje­
ringa ein plan for korleis denne reforma skal styrast, eller
er alt like usikkert som det har vore før? Er alt i det blå
både når det gjeld oppgåver og størrelse?
Statsråd Åslaug Haga [10:48:45]: Jeg kan forsikre
representanten Gjerde om at Regjeringa har en plan, og
den er meget god. Når det gjelder regionreformen -- eller
forvaltningsreformen, som er den korrekte betegnelsen --
har vi i utgangspunktet en målsetting som er tredelt. For­
valtningsreformen skal bidra til mer demokrati, den skal
bidra til desentralisering, og den skal bidra til at vi i større
grad greier å utnytte lokale fortrinn. Jeg tror, som repre­
sentanten var inne på, at det er målsettinger som også
Venstre vil være svært glad for at vi har definert. Det er in­
teressant at Venstre ikke fikk gjort noe med dette i de fire
årene som de satt i regjering. Nå er det en regjering som
har som mål å få forvaltningsreformen på plass. Vi skal
definere det regionale nivået. Vi skal ha ting operativt fra
1. januar 2010, som det står i Soria Moria­erklæringa.
Vi er nå inne i en prosess hvor vi definerer oppgavene.
Det skal legges fram en melding for Stortinget til høsten,
og da får representanten endelig svar på hvilke oppgaver
vi mener skal flyttes fra stat og til regionalt nivå, og even­
tuelt også hvilke oppgaver vi ser for oss skal til kommu­
nene. Nå tar vi oppgavene først, og deretter skal vi se på
geografien. Det er eneste måten å komme i land på. Vi har
hatt ni høringsmøter rundt omkring i landet, og der har vi
fått brei tilslutning til at det er den prosessen som må ligge
til grunn.
Når det gjelder geografien, kommer vi dit på et tids­
punkt. Jeg kan forsikre om at vi vil ta frivillighet som ut­
gangspunkt. Det ville være meningsløst om Regjeringa
bare skulle skjære gjennom på tvers av folkeviljen. Men
hvis man lokalt ikke greier å komme til enighet om hvor­
dan regioninndelingen skal bli, så skal en være helt sikker
på at Regjeringa både vil og evner å skjære gjennom og
definere hva som til sjuende og sist skal bli de endelige
grensene -- og så skal Stortinget behandle det.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:50:50]: Eg takkar for
svaret.
Venstre har, som statsråden påpeikar, ikkje teke stand­
punkt til kva slags regionalt nivå Noreg bør ha i framtida.
Vi ville først ha ei evaluering av forsøka som er sette i
gang. For eigen del synest eg det ser lovande ut med ein­
skapsfylkeforsøket med samanslåing av fylkeskommunen
og Fylkesmannen, som Møre og Romsdal har prøvt ut.
Det har faktisk gjort livet enklare både for kommunen og
for privatfolk som skal ha med fylkeskommunen og Fyl­
kesmannen å gjere.

2006
1724 29. mars -- Muntlig spørretime
Men no seier statsråden at ein skal desentralisere opp­
gåver, og mange hevdar då, også sentrale senterpartipoli­
tikarar, at utan å ta med sjukehusa i ei slik reform vil ikkje
nye regionar ha noka meining. Er statsråden einig i at
sjukehusa bør kome på fylkesnivå eller regionalt nivå?
Statsråd Åslaug Haga [10:51:48]: Vi er nå midt inne
i en prosess med å definere hvilke oppgaver som skal flyt­
tes. Jeg blir hver dag utfordret på å si noe konkret om hvil­
ke oppgaver jeg mener skal flyttes. Hvis jeg nå begynte å
gå inn på enkeltsektorer og si min hjertens mening om
dem, ville vi havne i en veldig vanskelig situasjon. Nå lyt­
ter vi til kommuner, vi lytter til fylker, vi lytter til de an­
satte, og vi lytter til næringsorganisasjoner. Så kommer vi
til et tidspunkt hvor vi må fatte de endelige beslutningene,
og det jeg kan si om oppgaver, er at både Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet har store ambisjoner i sine program
når det gjelder hva som kan flyttes. Konkretiseringa av det
får man til høsten, når stortingsmeldinga foreligger.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Ib Thomsen.
Ib Thomsen (FrP) [10:53:00]: Jeg har hørt noen si
tidligere at de har en plan. Det var Olsenbanden, og de
lyktes ikke alltid i sine planer.
Dette med å styrke kommunene var et sentralt punkt
under valgkampen, og det står vel også i Soria Moria­er­
klæringen. Det står ikke noe om å styrke fylkeskommu­
nen og regionene. Jeg tror ingen vil gå i fakkeltog for å
opprette regioner, jeg tror derimot folk vil gå i fakkeltog
fordi man ønsker å styrke sin egen kommune. Danskene
har klart det med to nivåer. De har klart å styrke kommu­
nene. Jeg hørte ikke at statsråden sa hva som skal tas fra
kommunen, og hva som skal legges til. Kan jeg få svar på
det spørsmålet?
Så vil jeg helt avslutningsvis foreslå at statsråden bru­
ker gevinsten ved ikke å opprette regioner og legge ned
fylkeskommunene til å styrke lokaldemokratiet.
Statsråd Åslaug Haga [10:54:12]: Det er jo et fak­
tum at det er uenighet i Stortinget om hvorvidt man bør ha
to eller tre forvaltningsnivåer i Norge. Regjeringen er av
den klare oppfatning at det bør være tre forvaltningsnivå­
er. Det er et valg vi har tatt, og det er bl.a. for å hindre unø­
dig byråkratisering på et mellomnivå, som alle land som
har prøvd seg med to nivåer, har fått. Så Regjeringa har
bestemt seg for at det blir tre forvaltningsnivåer.
Gjennom prosessen kan det vise seg at vi evner å tilfø­
re kommunene noen nye oppgaver, men i det at vi velger
tre forvaltningsnivåer, ligger det også at det ikke vil bli
noen massiv overføring av oppgaver til kommunene. Det
betyr ikke at vi ikke skal styrke kommunene. Det gjør vi
nå hver dag ved at vi har lagt inn mer økonomi i kommu­
nene, vi gjør det hver dag gjennom at vi bidrar til å øke
handlingsrommet. Vi gjør ikke det som virkelig ville ta fra
kommunene handlingsmulighet, nemlig å kjøre stykk­
prisfinansiering, sjekkpolitikk, som Fremskrittspartiet
ønsker.
Presidenten: Kari Lise Holmberg -- til oppfølgings­
spørsmål
Kari Lise Holmberg (H) [10:55:29]: Jeg er kjent
med at statsråden har gitt melding om at fylkestingsvalget
i 2007 skal gå som planlagt, men når det gjelder fylkes­
kommunene eller de nye regionene, skal det være et nytt
valg etter to år. Dette bærer preg av hastverk. Det framgår
jo at Regjeringen internt er uenig om innholdet, om opp­
gavefordelingen. Det framgår også klarere og klarere at
kommunene selv, politikerne og lederne, ønsker at kom­
munene skal få flere oppgaver. I et lederpanel bestående
av 200 ledere er det 88 pst. som ønsker at kommunen må
få flere oppgaver.
Så har altså statsråden lagt opp til en svært stram tids­
plan med stortingsmelding midt oppe i statsbudsjettbe­
handlingen til høsten. Man må kanskje vente med endelig
behandling til våren. Så kommer en ny avgjørelse i for­
hold til grensene. Med all den usikkerheten som avspeiler
seg, med all den uenigheten som det ser ut til å være: Går
ikke dette for fort? Er ikke dette et udemokratisk råkjør?
Statsråd Åslaug Haga [10:56:37]: Regjeringa har
lagt opp til en brei demokratisk prosess knyttet til forvalt­
ningsreformen. Derfor bruker vi nå masse energi på å
høre folk, både i kommuner, i fylker og i mange andre
sammenhenger, inkludert frivillige organisasjoner og de
ansattes organisasjoner.
Hastverk? Ja, vi har hastverk, for vi ønsker å få ting
gjort. Nå har vi vært igjennom mange, mange år hvor man
ikke har greid å avklare hva slags mellomnivå vi skal ha i
Norge, hva innholdet i fylker/regioner skal være. Vi har
masse grunnlagsdokumentasjon. Problemet har vært at
ingen har skåret igjennom. Den forrige regjeringa hadde
ingen mening om dette og lot ting skure og gå. Utrednin­
gene ligger der, vi har et utmerket grunnlag for å fatte be­
slutninger. Nå kjører vi prosessen, og vi skal skjære igjen­
nom og få dette godt på plass innenfor de tidsrammene
som vi har definert. Det er ikke snakk om noe råkjør som
skal gå på demokratiet løs, dette handler om å ha vilje og
evne til å skjære igjennom og få ting gjort.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål -- Bjørg Tør­
resdal.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:57:51]: Kristelig Folke­
parti er enig i intensjonene med forvaltningsreformen. Vi
ønsker større og sterkere regioner under folkevalgt sty­
ring. Men det er én ting det har vært veldig mye fokus på
i det siste, og det er prosessen. Jeg kunne ha sagt mye om
den, men jeg skal la det ligge og heller sette fokus på hen­
sikten med reformen. Hva skal endringen bety for den en­
kelte innbygger? Hvordan skal folk flest merke denne sto­
re forvaltningsreformen, eller endringen, som skal iverk­
settes? Hvordan ser en for seg at dette skal virke for folk
flest om fem--ti år?
Statsråd Åslaug Haga [10:58:29]: Jeg tror nok det
vil være sånn at også i framtida vil folk først og fremst

29. mars -- Muntlig spørretime 1725
2006
føle at de har nærhet til sin kommune, til primærkommu­
nen. Og sånn ønsker vi at det skal være, for det er i kom­
munen din at du har det daglige tilbudet knyttet til skole,
eldreomsorg, barnehage osv. Så det er utmerket at folk har
hovedtilknytningen til kommunen sin.
Når vi gjennomfører forvaltningsreformen, er jo det
først og fremst for å greie å drive offentlig forvaltning på
en klokest mulig måte, og da tror vi at beslutninger bør tas
så nær folk som mulig. Derfor er dette både en demokra­
tireform og en desentraliseringsreform. Vi er overbevist
om at hvis man på regionalt nivå har større ansvar for næ­
ringsutvikling i brei forstand, så vil en få løsninger som er
bedre tilpasset lokale forhold, og en vil også kunne ta ut
den kreativiteten som fins lokalt. Så vi vil få resultater
som er viktige for folk, men nærheten tror jeg knapt vil
være spesielt stor til regionnivå, den vil først og fremst
være til kommunalt nivå.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [10:59:57]: Jeg har et spørsmål til
statsråd Haga.
Regjeringen har gått høyt ut på banen, ofte med stor
overbevisning, og legger opp til en betydelig styrking av
kommuneøkonomien, en sterk og sunn kommuneøkono­
mi og et godt velferdstilbud, noe som Fremskrittspartiet
også mener er meget viktig.
Løftene stod i kø under valgkampen: 10 000 flere an­
satte i kommunesektoren, flere hender i omsorg, hjemme­
hjelpspleie og sykehjem. Fattigdommen skulle avskaffes
-- det ble også sagt i valgkampen. Flere lærere i skolen,
flere timer i skolen, gratis skolemat, som nå har blitt frukt
og grønt, og ikke minst svømmebassengene. Fulle svøm­
mebasseng ble brukt som et symbol under hele valgkam­
pen, de skulle fylles opp. Og så: etterslep og vedlikehold
av skoler og kirker. «Kirkene råtner på rot», sa statsråden
under hele valgkampen. Og gratisprinsippet i skolen skul­
le styrkes. Fortsatt betaler foreldrene leirskole og skida­
ger. Regjeringen oppfordrer også ordførere og kommune­
ne til å se nærmere på skolestrukturen, hva nå det innebæ­
rer, og skulle utarbeide en helhetlig plan for å rette opp
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Det ven­
ter vi også på. Noen i Regjeringen har satt sin ære og po­
sisjon i at Regjeringen skal bygge barnehageplasser til
alle som ønsker det, og vil innføre trinn 2 i barnehagefor­
liket, som innebærer at prisen for barnehageplassen vil bli
redusert ned til 1 750 kr.
Hva er felles for alle disse satsingene? Jo, at det er kom­
munene som har ansvaret for å tilby dette. Regjeringen
skylder å gi Stortinget og befolkningen oppdatering på det­
te viktige området. Ut fra alle henvendelser på e­post og te­
lefon er det fortsatt store mangler i kommunene. Kan stats­
råden gi en oppdatering på hvordan stoda er i dag?
Statsråd Åslaug Haga [11:01:55]: Det kan nok hen­
de at jeg bør be om litt mer enn 2 minutter for å svare på
dette spørsmålet, men jeg skal gjøre mitt beste innenfor de
tidsrammene som fins.
Regjeringa har store ambisjoner på vegne av Kommu­
ne­Norge. Vi har satt oss som mål at vi skal gjenreise op­
timismen i Kommune­Norge, og vi skal få Kommune­
Norge til å skinne. Det er store ambisjoner, og vi er i gang
med det prosjektet. Det faktum at kommunene kunne star­
te 2006 med 5,7 milliarder kr mer enn de startet 2005
med, er i seg sjøl et klart uttrykk for den satsinga som vi
har på kommunal sektor.
Heldigvis er det nå sånn at rapportene strømmer inn til
oss om at de ekstrapengene som kommunene har fått, bi­
drar til at tjenestetilbudet rundt omkring i landet styrkes.
Vi får rapporter om grendeskoler som kan opprettholdes,
om økt satsing på skole, om økt satsing på eldreomsorg.
Det gleder oss. Vi fikk også nå en undersøkelse som viste
at halvparten av de kommunene som hadde stengt svøm­
mebassengene sine på grunn av økonomi, er i ferd med å
fylle vann opp i dem igjen. Det var det Nettavisen som
rapporterte om her om dagen. Så ting skjer rundt omkring
i norske kommuner, og intet gleder oss mer, ut fra at dette
er et av våre viktige satsingsområder.
Så er det et godt stykke fram før vi er i mål med å få
den lokale velferden så god som vi ønsker oss. Derfor må
det til en opptrappingsplan for kommunene. Derfor må vi
bli enda flinkere til å utnytte ressursene godt i kommunal
sektor. Vi har diskusjoner også med kommunal sektor om
nettopp det.
Ib Thomsen (FrP) [11:03:57]: Rapportene strømmer
også inn til opposisjonspolitikerne på Stortinget. Jeg har
f.eks. mottatt en e­post, og jeg siterer:
«Jeg arbeider som lærer ved Gruben barneskole i
Mo i Rana. Det rødgrønne alternativet lovet oss i So­
ria­Moria erklæringen at det skulle satses på skolesek­
toren, men som mange av de andre tingene de lovet
skjer ikke det, i alle fall ikke her. I Rana blir det til nes­
te år kuttet ca. 50 lærerstillinger, 12,5 stillinger ved
min skole. Er dette kunnskapsløftet??? Dette inne­
bærer at de elever som trenger, og faktisk har krav på
tilrettelagt undervisning ifølge opplæringsloven ikke
vil få det.»
Da er det forskjellige rapporter som tikker inn. Hva vil
statsråden gjøre neste år? Vil hun da følge opp med nye
5,7 milliarder kr, eller ønsker hun å øke enda mer når det
ennå er ugjorte oppgaver i kommunesektoren?
Statsråd Åslaug Haga [11:05:01]: Det er en utford­
ring at kommunene har vært sultefôret over svært mange
år, og det er et betydelig etterslep -- for å bruke det ordet --
i kommunal sektor. Den sultefôringa og det etterslepet
som ligger der i kommunal sektor, er så omfattende at vi
greier ikke å rette opp dette på ett år.
Ja, jeg har mange gode rapporter om ting som skjer i
kommunene, men jeg får jo også de samme rapportene
som representanten Thomsen gjør, om at ting ikke er så
bra som de skal være. Det vil ta tid å rette opp det som har
vært den store ubalansen i kommunal sektor, men vi er på
gang. Vi har tatt store løft.

2006
1726 29. mars -- Muntlig spørretime
Og så tar nok ikke jeg budsjettbehandlinga her i denne
sal i første omgang. Den får vi ta innad i Regjeringa først,
og vi kommer tilbake til Stortinget på de tidspunktene vi
skal komme tilbake til Stortinget.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Bent Høie.
Bent Høie (H) [11:06:18]: Mitt spørsmål til kommu­
nalministeren er: Når vil kommunalministeren legge vekk
retorikken fra valgkampen og ta innover seg det ansvaret
en også har som kommunalminister for å gi et korrekt bil­
de av situasjonen i Kommune­Norge? Kommunalministe­
ren fortsetter å snakke om sultefôringen av kommunene
og arven hun overtok. Men kommunalministeren er også
utmerket godt klar over hvilken arv hun overtok fra den
forrige regjeringen: Overskuddet i 2005 i Kommune­Nor­
ge var på 8 milliarder kr, over dobbelt så mye som den til­
leggsbevilgningen som kommunalministeren fikk til, som
utgjør 1 pst. av Kommune­Norges inntekter.
I brev til undertegnede har kommunalministeren selv
bekreftet at veksten i Kommune­Norges inntekter i 2004
var den høyeste siden 1997. Kan ikke kommunalministe­
ren nå endelig også si at det ble gjort et positivt arbeid for
å styrke Kommune­Norge under den forrige regjeringen
som hun med stor glede kan bygge videre på?
Statsråd Åslaug Haga [11:07:32]: Det er mange tall
å vise til fra den forrige regjeringa, bl.a. veksttall, som re­
presentanten Høie er meget godt kjent med, som ligger
langt lavere tidligere år. Det som er situasjonen i norske
kommuner, er at man hadde et netto driftsresultat i fjor på
3,9 pst. Vi mener at netto driftsresultat bør ligge over
3 pst. Men det er altså ikke noe vanskelig å få et netto
driftsresultat på over 3 pst. Det kan man få ganske enkelt
ved å kutte i kommunale tjenester. Det er jo interessant at
representanten Thomsen rett før dette spørsmålet fra re­
presentanten Høie nettopp tydeliggjør hvilke behov man
faktisk fortsatt har i kommunal sektor. Så representanten
Høie og jeg kan leke oss med tall og prosenter, men det er
bare måtelig interessant. For det vi må være opptatt av, er
hvilket tjenestetilbud folk faktisk har i kommunene.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:08:44]: Statsråd Haga
har sagt at vi skal ha en pause i debatten om små eller sto­
re kommuner eller kommunesammenslåing og den slags
-- vi skal la den ligge når vi nå holder på med forvaltnings­
reformen. Det har skapt ro, inntil vi i dag leser på framsi­
den av Kommunal Rapport, med overskrift «Foten ned for
Hagas løfter», at «Stoltenberg vil slå sammen kommu­
ner». Dette skaper uro og en viss usikkerhet om hva som
er Regjeringens egentlige politikk på området. Er det slik
at en skal lytte til løftene om at det skal være ro om debat­
ten om kommunesammenslåing, eller er foten satt ned?
Hva er egentlig Regjeringens politikk?
Statsråd Åslaug Haga [11:09:25]: Jeg tror jeg anbe­
faler stortingsrepresentantene å lytte til hva både statsmi­
nisteren og jeg sier, snarere enn å forholde seg til over­
skrifter i Kommunal Rapport. Statsministeren har vært
meget tydelig på at vi tar utgangspunkt i og praktiserer fri­
villighet når det gjelder kommunesammenslåing. Det vil
i praksis bety at om man har ønsker lokalt om å slå seg
sammen, setter vi ikke foten ned for det, men vi ønsker
heller ikke å bidra med spesielle lokkemidler utover det
som allerede ligger i regelverket for kommunesammen­
slåing. Vi trekker ikke goder tilbake i forbindelse med
kommunesammenslåing utover at vi sier at vi ikke ønsker
å fly rundt med gulrøtter, som den forrige regjeringa gjor­
de, f.eks. at man skulle få en bro forutsatt at man slo seg
sammen med nabokommunen.
Presidenten: Presidenten vil seie at spørsmålet vel låg
litt utanom hovudspørsmålet. Men statsråden valde å sva­
re på det -- ikkje så unaturleg, kanskje.
Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [11:10:51]: Jeg forstår at det er
ubehagelig å bli tatt ned av sin egen regjeringssjef på førs­
te side av KS' Kommunal Rapport, så jeg skal ikke følge
opp det spørsmålet, bortsett fra å gi uttrykk for at i den
grad det har vært sultefôring de siste årene i kommunene,
skjedde det ikke minst under Bondevik I­regjeringen,
hvor også Åslaug Haga og hennes parti var med. Men hel­
digvis ble betydelige deler av dette rettet opp de to siste
årene, under Bondevik II­regjeringen.
Mitt spørsmål går ikke på det, men det går på den situa­
sjonen vi nå står foran, hvis vi skal se framover og ha et
felles ønske om at kommunenes økonomi må styrkes for
å få til bedre velferd. Prisverdig har Regjeringen klart å
løfte kommunesektoren i forhold til den forrige regjerin­
gens forslag, med 3,8 milliarder kr. Det er bra. Men det er
en fare for at dette forhandles ut i privat forbruk i det
lønnsoppgjøret vi nå står foran. Det er krav som kanskje
dreier seg om det doble av det handlingsrommet som er
gitt. Er kommunalministeren bekymret for at lønnsopp­
gjøret kan ta denne velferdsøkningen ut av kommunene
slik at den blir til privat forbruk?
Statsråd Åslaug Haga [11:11:58]: Først til de innle­
dende fintene fra representanten Sponheim: Frivillighet
ligger til grunn for kommunesammenslåing. Det er helt
uaktuelt for denne regjeringa å bruke tvang i forhold til
kommunesammenslåing. Representanten og jeg blir fort
enige om at behovene i kommunal sektor har vært store
over lang tid. Jeg holder fast ved at den utviklinga som vi
hadde i kommunal sektor under den forrige regjeringa,
var meget uheldig -- et betydelig etterslep.
Når det gjelder lønnsoppgjøret, er det opp til partene å
forhandle. Jeg tar som utgangspunkt at partene er ansvar­
lige. Jeg tror alle innenfor kommunal sektor er opptatt av
at vi skal greie å bidra til å styrke tjenestetilbudet rundt
omkring. Men jeg ønsker ikke å skape noen forvirring
omkring et lønnsoppgjør, og bare gjentar: Jeg forventer at
vi får et ansvarlig oppgjør innenfor sektoren.

29. mars -- Muntlig spørretime 1727
2006
Presidenten: Då går vi til siste hovudspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [11:13:17]: Jeg har gleden av å
stille fiskeriministeren et spørsmål.
Regjeringen har varslet en ny næringspolitikk, og at
verktøykassen skal fylles opp. Innenfor fiskeoppdrett har
Regjeringen innført et nytt verktøy i forhold til eierregu­
lering. Like før jul, med kort høringsfrist, ble de nye eier­
begrensningsreglene for oppdrett banket gjennom av Re­
gjeringen. Ingen skal ha kontroll over mer enn 25 pst. av
konsesjonsbiomassen, og det må innhentes tillatelse fra
Regjeringen dersom man vil ha kontroll over mellom 15
og 25 pst. av konsesjonsbiomassen.
I høringen kom det sterke innvendinger fra oppdretts­
næringen, fra eksperthold og fra Konkurransetilsynet.
Næringen mener at det er uheldig med særnorske be­
grensninger når ingen andre oppdrettsnasjoner har slike,
og at forslaget påfører næringen unødvendige strukturelle
begrensninger. Professor Frank Asche ved Høgskolen i
Stavanger mente at forslaget viser lite perspektiv dersom
målet er å bygge store, slagkraftige bedrifter langs kysten,
og at det kan lukke døren for en eventuell enhet som kan
matche de internasjonale matkjedene. Konkurransetilsy­
net mente forslaget var uheldig som følge av sterk inter­
nasjonal konkurranse innen oppdrett, og viste til at kon­
kurranseloven uansett gjelder også for oppdrett, og at kri­
teriene for å hindre fusjoner under 25 pst. er uklare. I Dag­
bladet den 9. desember i fjor var det et oppslag hvor
regjeringskilder antydet at eierbegrensningsregelen ble
kjørt gjennom i ekspressfart for å hindre at milliardærene
John Fredriksen og Jens Ulltveit­Moe fikk kjøpe seg opp
i næringen.
Norsk oppdrettsnæring er lønnsom, subsidiefri, preget
av mangfold, sterk konkurranse og internasjonal oriente­
ring. Det er mer enn 200 aktører i norsk oppdrettsnæring.
På mer skjermede områder som energi og landbruk har
Regjeringen derimot vist påfallende lav interesse for
mangfold, maktspredning og konkurransehensyn. Kan
statsråden begrunne nærmere Regjeringens veldige inter­
esse for eierreguleringsverktøy i oppdrettsnæringen, og
vil Regjeringen i utgangspunktet hindre fusjoner som gir
aktører mer enn 15 pst. av konsesjonene?
Statsråd Helga Pedersen [11:15:18]: For det første
vil jeg avvise at forskriften om eierskap i oppdrettsnærin­
gen er et nytt verktøy. Det er et verktøy som har eksistert
i mange år, også under den forrige regjeringen.
Det vår regjering har gjort for å sikre en variert struktur
i oppdrettsnæringen som i andre næringer og for å sikre at
samfunnet skal kunne ha styring med hvordan våre natur­
ressurser forvaltes, er å senke grensene for eierskap. Det
innebærer at hvis man skal eie mer enn 15 pst. av den
samlede konsesjonsbiomassen, må man søke Fiskeri­ og
kystdepartementet om tillatelse. Så er den øvre absolutte
grensen for hvor mye man kan eie, 25 pst.
Torbjørn Hansen (H) [11:16:12]: Jeg vil takke for
svaret.
Oppkjøpet av Marine Harvest er historisk innen norsk
oppdrettsnæring. Marine Harvest er i hovedsak gamle
Hydro Seafood, som ble solgt ut av landet i 1996 etter å
ha kjøpt opp en lang rekke mindre aktører i Norge og byg­
get opp en av landets største oppdrettsbedrifter. Den gan­
gen ble det beskrevet som en næringspolitisk katastrofe at
denne store aktøren med virksomhet langs kysten ble
solgt ut og kom på utenlandske hender.
Nå står vi foran et nytt veiskille i norsk oppdrettspoli­
tikk. Nå har vi muligheten til å få kjøpt tilbake gamle
Hydro Seafood og skape verdens største oppdrettsbedrift
med norsk eierskap, norsk hovedkontor og norsk børsno­
tering. Bedriften vil ha mer enn 3 000 ansatte i Norge og
bli en ledende aktør i verdensmarkedet, men fortsatt godt
under det som er grensen i forhold til konkurranseloven
og dominerende stilling. Kan statsråden kommentere de
mange og etter min oppfatning ganske uforståelige utspil­
lene fra rød­grønne politikere om å legge kjelker i veien
for hjemkjøp av Hydro Seafood?
Statsråd Helga Pedersen [11:17:13]: Fiskeri­ og
kystdepartementet har mottatt søknaden fra Pan Fish, og
den vil bli underlagt en grundig og effektiv saksbehand­
ling. Den rød­grønne regjeringen har ikke konkludert i
denne saken ennå, men når vi behandler søknaden, skal vi
behandle den ut fra de kriteriene som ligger i eierskaps­
forskriften. Det innebærer bl.a. at vi skal vurdere den i
forhold til om ervervet bidrar til å oppnå nasjonale målset­
tinger for næringen, om det bidrar til å øke verdien av
norsk fiskeeksport, om det fører til økt verdiskaping, og
om det bidrar til å opprettholde næringen som en lønnsom
og livskraftig kystnæring. Så får vi komme tilbake til kon­
klusjonen når søknaden er ferdigbehandlet.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgings­
spørsmål -- først Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:18:12]:
Det er påfallende at hver gang denne regjeringen snakker
om en aktiv eierskapspolitikk, fokuserer man først og
fremst på begrensninger. Eierskapsbegrensninger, som
dette spørsmålet dreier seg om, og ervervslov er eksemp­
ler på dette.
Det er en uttalt politikk fra de fleste partier i Stortinget
at fiskerinæringen er den næringen som skal bidra med
inntekter til landet når oljen en gang blir borte. Det krever
at næringen blir strukturert, og at norske selskaper blir de
ledende i verden. Derfor er det positivt at en av Norges ri­
keste menn nå tar deler av formuen hjem og investerer i
norsk næringsliv. Dette vil bidra til å styrke næringen, og
det vil bidra til en nødvendig strukturering av denne næ­
ringen.
Hvordan vil statsråden legge til rette for at norske in­
vestorer kan bygge opp verdens største selskaper innen
fiskeri­ og oppdrettsnæringen?
Statsråd Helga Pedersen [11:19:16]: Vi skal kon­
kludere i denne saken når vi har gjort de vurderingene vi
skal gjøre i departementet og i Regjeringen. Denne regje­

2006
1728 29. mars -- Ordinær spørretime
ringen legger til grunn at vi skal føre en aktiv næringspo­
litikk. Det innebærer på den ene siden at vi skal ha styring
med de naturressursene som Norge er velsignet med, og
sørge for at de marine ressursene i størst mulig grad kom­
mer de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode.
Så skal vi på den andre siden bidra med virkemidler
gjennom det marine verdiskapingsprogrammet og gjen­
nom forskning og utvikling, slik at vi kan skape nye resul­
tater, også for nye marine arter, og fortsette den positive
utviklingen innenfor lakseoppdrett -- som et veldig godt
eksempel på hvor godt det går hvis det offentlige og pri­
vate går i partnerskap.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jan Tore Sanner (H) [11:20:18]: For aktører i mar­
kedet, og det gjelder selvsagt også innenfor oppdrettsnæ­
ringen, er det viktig at konkurranselovgivningen er forut­
sigbar, og at den er klar. De nye eierbegrensningsreglene
som statsråden har vært inne på, åpner for et politisk
skjønn dersom en aktør kontrollerer mellom 15 og 25 pst.
Det er riktig, som statsråden sier, at det ikke er noe nytt
med en åpning for at man må søke departementet, men det
nye er at grensen er senket. Dette har også vært kritisert
fra Konkurransetilsynets side, nemlig at det er en uklarhet
i disse reglene. Nå har vi fått ramset opp hva som står i
reglene, men det fremstår ikke noe særlig klarere av den
grunn. Mitt spørsmål er om statsråden ser det uheldige i at
det er et såpass stort politisk skjønn som en aktør må for­
holde seg til dersom man skal kontrollere mellom 15 og
25 pst. av konsesjonsbiomassen. Mitt andre spørsmål er
om statsråden vil ta initiativ til en klargjøring av dette re­
gelverket.
Statsråd Helga Pedersen [11:21:26]: Det forundrer
meg at den grensen som den forrige regjeringen hadde i
eierskapsforskriften, blir framstilt som den eneste rette
grensen. Det er jo slik at den forrige regjeringen hevet ter­
skelen i forhold til de grensene som Stoltenberg I innførte
for noen år siden.
Så er det slik at det regelverket vi har, skal sikre forut­
sigbarhet for næringen, men det skal også sikre forutsig­
barhet for alle de lokalsamfunnene langs kysten som er
avhengige av fiskeri, og som er avhengige av havbruk. Da
tror jeg det er formålstjenlig at en også kan legge politiske
vurderinger til grunn, i tillegg til matematikken.
Presidenten: Dermed er den munnlege spørjetimen
omme.
Ved ein inkurie hoppa presidenten over eit Dokument
8­forslag som skulle setjast fram. Presidenten vil då gi or­
det til Kari Kjønaas Kjos, til å setje fram eit forslag.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:22:32]: Jeg vil gjerne
på vegne av Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald
T. Nesvik, Thore A. Nistad og meg selv fremme forslag
om nødvendige endringer i gjeldende forskrifter og lov­
verk slik at rullestoler som kun er til utendørs bruk og har
en maksimal hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på lik
linje med ordinære batteridrevne rullestoler.
Presidenten: Forslaget vil bli handsama etter regle­
mentet.
Vi går over til den ordinære spørjetimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir ei rekkje endringar i den oppset­
te spørsmålslista, og presidenten viser i den samanhengen
til den oversikta som er omdelt på representantane sine
plassar i salen. Presidenten gjer framlegg om at dei føre­
slåtte endringane i dagens spørjetime blir godkjende. --
Presidenten ser det som vedteke.
Endringane var desse:
Spørsmål 3, frå representanten Kari Lise Holmberg til
kommunal­ og regionalministeren, vil bli svara på av
miljøvernministeren som rette vedkomande.
Spørsmåla 5 og 7, frå etter tur representantane Odd Ei­
nar Dørum og Arne Sortevik til samferdselsministeren,
må utsetjast til neste spørjetime, då statsråden er bortreist.
Spørsmål 6, frå representanten Per Roar Bredvold til
samferdselsministeren, vil bli svara på av landbruks­ og
matministeren på vegner av samferdselsministeren, som
er bortreist. Etter oppmoding frå landbruks­ og matminis­
teren blir dette spørsmålet flytta og svara på før spørsmål
18, som skal svarast på av same statsråden.
Spørsmål 8, frå representanten Anders Anundsen til
kunnskapsministeren, er trekt tilbake.
Spørsmål 9, frå representanten Jan Tore Sanner til
kunnskapsministeren, vil bli svara på av finansministeren
som rette vedkomande. Etter oppmoding frå finansminis­
teren blir dette spørsmålet flytta til etter spørsmål 2.
Spørsmål 15, frå representanten Åse Gunhild Woie
Duesund til helse­ og omsorgsministeren, vil bli teke opp
av representanten Kjell Ingolf Ropstad.
Spørsmål 17, frå representanten Trond Helleland til
fornyings­ og administrasjonsministeren, vil bli teke opp
av representanten Øyvind Halleraker.
S p ø r s m å l 1
Hans Olav Syversen (KrF) [11:23:40]: «I det siste
er det igjen fremkommet eksempler på at salgsoppgaver
for fast eiendom inneholder betydelige feil, noe som kan
føre til store økonomiske tap for kjøper. I den sammen­
heng er det fra flere hold pekt på at meglerens ansvar for
de fremlagte opplysninger ikke er tydelig nok.
Er statsråden enig i at eiendomsmeglernes ansvar for
fremlagte opplysninger i salgsoppgaver må tydeliggjøres
i lovverket?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:21]: Det er et
veldig viktig spørsmål som representanten Syversen tar
opp, for kjøp av bolig er den største og viktigste investe­
ringen for de aller fleste. Desto viktigere er det at vi kan
være trygge på de opplysningene som gis i salgsoppga­

29. mars -- Ordinær spørretime 1729
2006
ven. Eiendomsmegleren har lovpålagt undersøkelsesplikt
når det gjelder opplysninger som kan gis, og kan også bli
erstatningsansvarlig dersom det er feil eller mangler i
salgsoppgaven. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig.
En offentlig utredning om endring i eiendomsmeg­
lingsloven ble sendt på høring i januar -- NOU 2006:1.
Den ble sendt ut den 27. januar, og den har høringsfrist
den 2. mai 2006. Her vurderes det bl.a. å pålegge eien­
domsmeglere et strengere ansvar for opplysninger som
gis, nettopp for å sikre kjøpers rettigheter.
I dag er det slik at eiendomsmegleren har plikt til å gi
kjøperen en skriftlig salgsoppgave før det gjøres avtale
om kjøp av eiendommen. Denne plikten følger av eien­
domsmeglingsloven § 3­6. Bestemmelsen stiller opp visse
minstekrav til hvilke opplysninger som skal framgå av
salgsoppgaven.
Meglerens undersøkelsesplikt er regulert i lovens § 3­7.
Denne bestemmelsen krever at megleren så langt det sy­
nes rimelig, innhenter og kontrollerer nødvendige opplys­
ninger om eiendommen. Også lovens § 3­1, om megle­
rens omsorgsplikt overfor selger og kjøper, har betydning
når en skal fastlegge meglers plikter til å framlegge opp­
lysninger om eiendommen.
Når det gjelder meglerens erstatningsansvar, hefter
eiendomsmegleren etter ulovfestede regler om erstat­
ningsansvar -- det såkalte profesjonsansvaret. Denne rege­
len om erstatningsansvar følger av rettspraksis og inne­
bærer et særlig strengt krav til meglerens aktsomhet for at
hun eller han ikke skal bli erstatningsansvarlig for mang­
lende eller feilaktig informasjon gitt til kjøper.
Utvalget som har gjennomgått eiendomsmeglingslo­
ven med sikte på lovendring, har bl.a. tatt opp spørsmåle­
ne om endring og tydeliggjøring av meglerens ansvar for
opplysningene i salgsoppgaven.
I det videre lovarbeidet vil spørsmålet om megler skal
pålegges et strengere ansvar for ivaretakelse av sin opp­
lysningsplikt bli vurdert. Utvalget har foreslått at det i
eiendomsmeglingsloven tas inn en henvisning til at meg­
leren hefter på skyldgrunnlag etter alminnelige erstat­
ningsregler.
I tillegg vil departementet vurdere nærmere om megle­
rens opplysningsplikt skal presiseres i større grad enn det
som følger av gjeldende rett. Utvalget antar at slik presi­
sering vil kunne bidra til å få fram flere opplysninger om
eiendommen og gjøre det enklere for kjøper å holde meg­
leren ansvarlig ved eventuelle senere avdekkede mangler.
I denne sammenheng vil også lovens krav til hvilke opp­
lysninger som skal gis i salgsoppgaven, bli vurdert.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:27:25]: Jeg takker
for svaret fra finansministeren, og det er et svar jeg opp­
fatter positivt.
Det er jo slik at det er flere aktører som har ansvar for
opplysninger. Også takstbransjen har ansvar, og det er
også et visst ansvar på kjøper til å gå gjennom de opplys­
ninger man blir framlagt. Dagens rettstilstand kan kanskje
være mer preget av at det er usikkerhet hos de enkelte ak­
tører i forhold til hvilke opplysninger de selv har ansvar
for å kontrollere og frambringe.
Nå er jeg klar over at takstbransjens lovverk ikke ligger
under Finansdepartementet, men mitt spørsmål er: I det
videre lovarbeidet vil Regjeringen som sådan sørge for at
man går gjennom de ulike aktørenes ansvar, slik at det for
allmennheten og for forbrukeren framstår klarere enn i
dag?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:28]: Det repre­
sentanten Syversen tar opp, er helt riktig. Det er ikke bare
meglere som er aktører her, det er også kjøpere og takst­
menn. Det er klart at når vi går gjennom eiendomsmegler­
loven for å vurdere å legge fram forslag til Stortinget om
endringer i nettopp den, kommer vi også til å skjele til om
vi har et tilstrekkelig grunnlag til bare å endre eiendoms­
meglerloven, eller om vi også skal ta initiativ til at andre
forhold endres. Det er jo summen av dette som er viktig
ved salg av bolig.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:29:07]: Det var bra.
S p ø r s m å l 2
Svein Flåtten (H) [11:29:30]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
«Merverdiavgiften er 25 pst. for mat konsumert på ser­
veringssted, f.eks. i restauranter, og 13 pst. for mat som
ikke kan konsumeres på salgsstedet, f.eks. på bensinsta­
sjoner. Stadig flere tar nå opp problemet med at mange
salgssteder som kun belaster den lave merverdiavgiften,
også tilrettelegger for konsum på serveringsstedspremis­
ser. Forskjellen i avgift for i utgangspunktet like serve­
rings­/salgssteder skaper dermed en konkurransevrid­
ning.
Hva vil statsråden gjøre for å eliminere denne utviklin­
gen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:16]: Først vil jeg
gjerne takke representanten Svein Flåtten fordi han er en
meget ivrig spørrer overfor finansministeren, og vi har et
slags fast møtetidspunkt her hver onsdag. Finansdeparte­
mentet har et stort ansvarsområde, og jeg er veldig glad
for den interessen som vises fra Stortinget.
Som kjent ble det fra 1. juli 2001 innført en ordning
med redusert merverdiavgift på næringsmidler. Den redu­
serte satsen er i dag på 13 pst. Næringsmidler som inngår
i omsetning av serveringstjenester, anses imidlertid ikke
som omsetning av næringsmidler og skal dermed belastes
med merverdiavgift på 25 pst., som er full sats.
Ordningen med ulik sats ved omsetning av nærings­
midler og serveringstjenester har nå eksistert i flere år.
Tilsvarende system gjelder også i en del andre land, f.eks.
i Sverige. Avgiftsmyndighetene har gitt flere tolkningsut­
talelser på dette området. Bransjen burde derfor være godt
kjent med regelverket og den nærmere praktiseringen.
Jeg vil imidlertid framheve at det er et grunnleggende
prinsipp at merverdiavgiften i minst mulig grad skal virke
konkurransevridende, og at omsetning av like varer og tje­
nester skal behandles likt. Vi har for kort tid tilbake fått
innspill fra reiselivsnæringen om at det kan være pro­

2006
1730 29. mars -- Ordinær spørretime
blemstillinger på det området som representanten Flåtten
viser til. Departementet har bl.a. på grunnlag av dette tatt
opp saken med Skattedirektoratet og bedt direktoratet
vurdere den nærmere utforming og praktisering av regel­
verket. Direktoratet er også bedt om å vurdere om det kan
være hensiktsmessig å iverksette kontrolltiltak for å sikre
etterlevelse av regelverket og konkurransenøytralitet.
Svein Flåtten (H) [11:31:59]: La meg få replisere at
jeg synes det er hyggelig å møte finansministeren på den­
ne måten en gang hver 14. dag!
La meg også takke for et positivt svar, særlig fordi fi­
nansministeren ikke nevnte det som man har snakket mest
om tidligere i spørretimen i dag, arven fra fortiden og hva
som har vært, for dette spørsmålet går på den utviklingen
vi nå ser i en litt sen fase av dette -- ordningen har vart
noen år. Det er bare å gå nedover Karl Johans gate og til­
støtende gater og se at det dukker opp nye typer serve­
ringssteder som på sett og vis unngår den konkurransen
som ligger i dette.
Jeg er veldig glad for at finansministeren har tatt opp
dette med sine etater, og kunne da tenke meg å spørre yt­
terligere: Ser hun for seg noen fremdrift, altså i tid, på det­
te området? Når kan vi forvente noe om det?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:03]: Jeg har ikke
noen konkret frist for når vi kan være ferdig med denne
gjennomgangen og presentere den for Stortinget eller
Flåtten. Men jeg kan love at vi skal ha fullt trykk på denne
saken, for det vil være krevende så lenge det er satsfor­
skjell, og en så stor satsforskjell som i dette tilfellet,
mellom 13 og 25 pst.; det utløser kreativitet for å prøve å
komme seg ned på laveste sats.
Flåtten har tatt opp en problemstilling som vi er kjent
med, og som vi nå jobber med, og jeg lover at vi skal gjøre
det raskt.
Presidenten: Ønskjer Svein Flåtten ordet til tilleggs­
spørsmål?
Svein Flåtten (H) [11:33:39]: Nei, jeg ønsker ikke å
si annet enn at positive svar er vi godt fornøyd med, så
hvis man bare kan fortsette å komme til Stortinget med
det hver 14. dag, er jeg godt fornøyd.
Presidenten: Det vart jo reine idyllen, dette her.
Vi går då til spørsmål 9.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Jan
Tore Sanner til kunnskapsministeren, vil bli svara på av fi­
nansministeren som rette vedkomande.
Jan Tore Sanner (H) [11:34:10]: Vi får se om dette
blir like koselig.
Jeg hadde opprinnelig ønsket å høre kunnskapsminis­
terens syn på denne saken, men jeg tar til etterretning at
det er finansministeren som er rette vedkommende til å
besvare spørsmålet:
«Trondheim overligningsnemnd har vedtatt at den uav­
hengige forskningsorganisasjonen SINTEF ikke lenger
skal være fritatt for formues­ og inntektsskatt. Dette til
tross for at selskap som ikke har erverv til formål, ifølge
skatteloven er fritatt for formues­ og inntektsskatt. En
endring av ligningspraksis vil også ramme andre forsk­
ningsinstitusjoner og bety en kraftig forverring av ramme­
betingelsene for forskning i Norge.
Vil statsråden ta initiativ til en politisk løsning som sik­
rer fortsatt skattefrihet?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:53]: Represen­
tanten Sanner må nok finne seg i at skatt er finansministe­
rens ansvarsområde, selv om kunnskapsministeren har et
gedigent felt å dekke.
Etter skatteloven er selskaper og innretninger som ikke
har erverv til formål, fritatt for formues­ og inntektsskatt.
Spørsmålet om institusjonen har erverv til formål eller
ikke, beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Viktige momenter ved denne helhetsvurderingen er for­
målet som er fastsatt i vedtektene, institusjonens oppbyg­
ging og den virksomhet som institusjonen driver. Hvis en
institusjon som ikke har erverv til formål, driver økono­
misk virksomhet, vil den likevel være skattepliktig for
inntekt og formue fra denne virksomheten utover visse
beløpsgrenser. Det er jo dette som er problemstillingen.
En innretning som først klassifiseres skattemessig i en
bestemt kategori, kan utvikle seg over tid, slik at klassifi­
seringen må vurderes på ny. Dels kan formålet eller fak­
tisk drift endre seg, og dels kan inntektsmønster og øko­
nomiske resultat endre seg. Det kan også være at innsam­
lede opplysninger fra senere års drift gir et bedre bilde av
de faktiske forholdene enn det som forelå ved den forrige
klassifiseringen. Institusjonen må finne seg i omklassifi­
sering fra skattefritak til skatteplikt dersom dette betyr en
riktigere klassifisering etter skatteloven.
Spørsmålet om en institusjon er skattepliktig eller ikke
etter disse reglene, hører under de lokale ligningsmyndig­
hetene. Finansdepartementet tar ikke stilling til skatte­
plikten i enkeltsaker i ligningsforvaltningen.
Når det gjelder den skattemessige behandlingen av
forskningsinstituttene generelt, kan jeg opplyse at det er
satt i gang et arbeid på embetsnivå der representanter fra
Kunnskapsdepartementet, Nærings­ og handelsdeparte­
mentet og Finansdepartementet skal se om gjeldende
skatteregler er tilfredsstillende. Videre oppfølging på det­
te området vil avhenge av denne gjennomgangen.
Jan Tore Sanner (H) [11:36:55]: Jeg tror at denne
saken vil være tjent med en bred politisk enighet. Det er
bred politisk enighet om at man skal satse på forskning,
mens denne konkrete saken vil kunne få ganske dramatis­
ke konsekvenser, ikke bare for SINTEF, men også for 60
andre forskningsinstitusjoner. Jeg viser til at administre­
rende direktør ved SINTEF, Unni Steinsmo, har uttalt til
Adresseavisen:

29. mars -- Ordinær spørretime 1731
2006
«Det vil tappe oss for likviditet som i dag brukes til
å investere i fremtidig forskning.»
Med andre ord: Dersom SINTEF og andre forsknings­
institusjoner må både formuesbeskattes og selskapsbe­
skattes, vil det ramme forskningen. Jeg tar til etterretning
at statsråden nå har satt ned en gruppe som skal jobbe med
disse spørsmålene, men jeg vil allikevel få bekreftet av
statsråden at det er mulig for henne å ta et politisk initiativ
som vil kunne løse denne konkrete saken.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:01]: Det som
ikke er mulig for finansministeren, er å ringe til et lokalt
likningskontor og si at de skal se bort fra de reglene som
gjelder, og gjøre unntak i enkelttilfeller. Det er ikke mulig.
Det som er mulig, er det jeg nå har gjort, nemlig å sette
ned en gruppe med representanter fra de tre departemen­
tene som har mest med forskning og forskningsinstitusjo­
nene å gjøre, for å avklare nettopp de skattespørsmålene
som representanten tar opp.
Jeg er enig i at det er en høyt prioritert oppgave å sikre
god kvalitet på forskningen, og sikre et omfang på forsk­
ningen i Norge. Det er det bred enighet om i Stortinget, og
Regjeringen har en offensiv holdning til det. Det er nett­
opp derfor jeg har tatt dette grepet. Så vil jeg gjerne kom­
me tilbake når vi har gått gjennom problemstillingene
skikkelig.
Jan Tore Sanner (H) [11:38:51]: Jeg er som sagt
glad for at det nå er satt ned en gruppe som skal se på det.
Jeg vil i den sammenheng oppfordre statsråden til også å
ha nær dialog med forskningsinstitusjonene, for det bør
være en ambisjon å sikre fortsatt skattefrihet for forsk­
ningsinstitusjoner som ikke har erverv som formål. Alter­
nativet til å sikre denne skattefriheten er at vi over de of­
fentlige budsjettene må øke bevilgningene til forskning
ganske dramatisk, og da er vi like langt.
Jeg vil be statsråden bekrefte at det vil bli lagt opp til
en nær dialog med de berørte forskningsinstitusjonene.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:38]: Det kan jeg
bekrefte vil bli gjort. Det som er krevende i disse situasjo­
nene, er at mange av forskningsinstitusjonene som ikke
har erverv som formål, etter hvert også driver omfattende
økonomisk virksomhet. Og det er å finne disse grense­
dragningene som er utfordringen i forhold til skatteregle­
ne. For å finne fornuftige avgrensninger på dette er vi nødt
til å ha god kontakt med de forskningsinstitusjonene dette
gjelder.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette Spørsmålet, frå representanten Jan
Tore Sanner til kommunal­ og regionalministeren, vil bli
svara på av miljøvernministeren som rette vedkomande.
Kari Lise Holmberg (H) [11:40:27]: Jeg vil få spør­
re statsråden om følgende:
«I Telemark har fylkesmannen overført innsigelsesret­
ten i byggesaker til sin egen miljøvernavdeling. Fylkes­
mannens skjønnsutøvelse er dermed tilsidesatt til fordel
for byråkratiet. Når fylkesmannens skjønnsutøvelse bort­
faller, vil avgjørelser tatt av kommunen kunne bli over­
prøvd av et rent faglig organ for så å havne på miljøvern­
ministerens bord.
Vil statsråden gjennomgå ordningen med innsigelses­
rett og sørge for at det ikke kan utøves en praksis som
svekker det kommunale selvstyret?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:41:16]: Ved innførin­
gen av plan­ og bygningsloven i 1985 ble departementets
myndighet til å fatte bindende arealplanvedtak flyttet til
kommunene. En viktig forutsetning for denne overførin­
gen var at kommunene også skulle ivareta nasjonale inter­
esser i planleggingen. I de tilfeller der kommunale planer
kommer i konflikt med slike interesser, kan statlige myn­
digheter fremme innsigelse slik at kommunens adgang til
å egengodkjenne planen faller bort. Også fylkeskommu­
nen og nabokommunene kan fremme innsigelse.
Dersom det ikke oppnås enighet gjennom forhandlin­
ger eller megling, oversendes saken Miljøverndeparte­
mentet til endelig avgjørelse.
At hovedansvaret for arealplanleggingen ligger på lo­
kalt nivå, der man vet hvor skoen trykker, var og er en vik­
tig og fornuftig reform. I forarbeidene til plan­ og byg­
ningsloven er det gitt uttrykk for at det fra statlig hold må
vises varsomhet med å overprøve det lokale politiske
skjønnet. Det er jeg enig i.
I saker etter plan­ og bygningsloven er fylkesmannen
berørt statlig fagmyndighet i henhold til en rekke interes­
ser knyttet til miljø, som forurensning, naturvern og fri­
luftsliv.
Fylkesmannen har i den forbindelse rett til å reise inn­
sigelse. Fylkesmannen har også fagansvar og kan reise
innsigelse i forhold til beredskap, risiko og sårbarhet, barn
og unges interesser og tilgjengelighet for alle. Dessuten
har fylkesmannen fagansvar for landbruk og er også sek­
retariat for fylkeslandbruksstyret, som er tillagt innsigel­
sesmyndighet.
Av praktiske og faglige grunner har flere fylkesmenn
latt de enkelte fagavdelinger fremme innsigelse. Dette
skjer etter fullmakt fra fylkesmannen.
Dersom det fremmes innsigelse fra en av fylkesman­
nens fagavdelinger, vil det være opp til fylkesmannen selv
å avgjøre om det skal mekles i saken. Sendes saken til de­
partementet, skal fylkesmannen i oversendelsesbrevet
foreta en samlet vurdering av saken og gi tilråding om
vedtak i saken. I den forbindelse vil fylkesmannens
skjønnsutøvelse være fullt ut ivaretatt.
Antall innsigelsessaker som kommer til Miljøvernde­
partementet for behandling, er ganske stabilt fra år til år.
Årlig innebærer det 30--40 planer av de ca. 3 000 planer
som kommunene totalt sett behandler. Departementet leg­
ger vekt på en grundig behandling med bl.a. befaring og
møte med kommunene i disse sakene. I flere av sakene får
kommunene helt eller delvis medhold. Samlet sett inne­
bærer dette at rundt 99 pst. av alle kommunale planvedtak

2006
1732 29. mars -- Ordinær spørretime
blir stående som endelige. Det viser at vi har lagt lista
høyt for å overprøve det kommunale selvstyret.
Det pågår en kontinuerlig utvikling hvor stadig flere
statlige sektorinteresser kobles til planprosesser etter
plan­ og bygningsloven. Flere planspørsmål blir dermed
gjenstand for avveininger i lokale folkevalgte organ.
De aller fleste innsigelser løses altså ved forhandlinger
lokalt, eller etter at fylkesmannen har gjennomført mek­
ling mellom de berørte partene.
Ved lovendring i plan­ og bygningsloven 7. mai 2004
ble innsigelsesordningen innskjerpet for å hindre såkalte
omkamper. Endringen har som siktemål en mer forutsig­
bar og effektiv plan­ og byggesaksbehandling.
På bakgrunn av gjeldende regelverk og de erfaringene
vi har med innsigelsesordningen, ser jeg ikke behov for å
endre på denne.
Kari Lise Holmberg (H) [11:45:31]: Rent generelt
har jeg lyst til å si at jeg synes det er bra at statsråden sier
at hovedansvaret skal ligge på lokalt nivå, og at listen er
lagt høyt for overprøving av det kommunale selvstyret.
Dette er jo en sak som er et eksempel på at man kan fo­
kusere på det kommunale selvstyret, og det var for så vidt
derfor jeg i utgangspunktet rettet spørsmålet til kommu­
nal­ og regionalministeren. Vi ser jo at det kommunale
selvstyret lett kan settes under press, og det kan lett under­
graves hvis en ikke er obs på det.
Nå representerer statsråden SV, et parti som også argu­
menterer for lokalt selvstyre, men som, etter hva jeg har
sett så langt på Stortinget, i praksis ofte står for det mot­
satte. Det er detaljstyring, og -- ikke minst -- når det gjelder
miljøsaker, er man litt sentraliserende.
Da vil jeg gjerne spørre statsråden: Hva er miljøvern­
ministerens holdning til viktigheten av det kommunale
selvstyret, og vil miljøvernministeren arbeide for at det
ikke skal svekkes i den tiden vi nå går inn i?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:46:43]: Regjeringen er
opptatt av både å bevare og å styrke det kommunale selv­
styret. Der står Regjeringen samlet. Regjeringen ønsker å
føre en politikk som nettopp styrker det kommunale selv­
styret.
I de konfliktsakene som kommer til Miljøverndeparte­
mentets bord, er det ofte interessekonflikter mellom loka­
le og nasjonale interesser. Her tror jeg også det er viktig,
innenfor feltet som Miljøverndepartementet håndterer, at
en må ha øye for at av og til må nasjonale interesser fore­
trekkes framfor lokale ønsker.
S p ø r s m å l 4
Gunnar Kvassheim (V) [11:47:42]: «I sin innstilling
i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006 un­
derstreker energi­ og miljøkomiteen at man imøteser at
Regjeringen utreder hvordan de ulike departementenes
rolle kan styrkes og avklares i en offensiv for friluftslivet.
Hvor langt har dette utredningsarbeidet kommet, og
hvordan vil Stortinget bli orientert om Regjeringens tverr­
departementale strategi for styrking av friluftslivet?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:20]: Den forrige re­
gjeringen Stoltenberg la våren 2001 fram St.meld. nr. 39
for 2000­2001, Friluftsliv -- Ein veg til høgare livskvali­
tet. Meldingen gav en grundig presentasjon av utfordrin­
gene i friluftslivsarbeidet, mål og retningslinjer for poli­
tikken og virkemidler for gjennomføring. Den fikk bred
tilslutning i Stortinget. Meldingen ligger fortsatt til grunn
for friluftslivspolitikken, slik den også gjorde i forrige
stortingsperiode. Blant annet er satsingen på barn og un­
ge, friluftsliv i skolen, friluftsliv og folkehelse, sikring av
friluftsområder, strandsonesatsing og arbeidet for styr­
king av allemannsretten godt forankret i denne meldin­
gen. Jeg vil minne om at vi nylig har avsluttet den store og
vellykkede kampanjen Friluftslivets år 2005. Også dette
var en direkte oppfølging av meldingen, og det ble altså
satset om lag 17 mill. kr på dette tiltaket over statsbudsjet­
tet.
Oppfølgingen av friluftslivsarbeidet rapporteres årlig i
budsjettproposisjonene fra Miljøverndepartementet. Det
blir også jevnlig rapportert om dette i meldingene om Re­
gjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, se­
nest St.meld. nr. 21 for 2004­2005.
Under Stortingets behandling av sistnevnte melding
ble det dessuten gitt fornyet tilslutning til mål, virkemid­
ler og tiltak i friluftslivspolitikken. I flere andre sammen­
henger de siste årene har det vært drøftet samarbeid og av­
klaring av roller og ansvar på dette feltet. Jeg nevner f.eks.
arbeidet med stortingsmelding om folkehelse og Hand­
lingsplan for fysisk aktivitet 2005--2009, stortingsmeldin­
gene om barn og ungdom, om idrett og om utdanningspo­
litikken. Dette har ført til et tettere samarbeid mot felles
mål og økte bevilgninger til friluftsformål, bl.a. fra helse­
og kulturmyndighetene.
Jeg mener det ikke er grunnlag for en ny egen stor­
tingsmelding om friluftslivet de nærmeste årene. Jeg fin­
ner det mest hensiktsmessig å bruke ressursene på å gjen­
nomføre viktige tiltak for friluftslivet. Men jeg tar sikte på
å gi en samlet oversikt over denne innsatsen i neste mel­
ding om Regjeringens miljøvernpolitikk. Jeg har nå star­
tet utredningsarbeidet for denne meldingen.
Gunnar Kvassheim (V) [11:51:11]: Jeg takker for
svaret, som ikke gir svar på det som er mitt spørsmål,
nemlig hvordan Regjeringen bør følge opp komiteens an­
modning om å utrede hvordan ulike departement kan
samhandle bedre for å styrke friluftslivet. I mitt spørsmål
etterspørres det ikke en ny stortingsmelding.
Så mitt spørsmål må gjentas: Hva vil en gjøre for å føl­
ge opp den merknaden der en ber om en gjennomgang av
hvordan ulike departement kan bidra til en offensiv for fri­
luftssektoren? Jeg tenker på Kultur­ og kirkedepartemen­
tet, Kommunal­ og regionaldepartementet, Kunnskapsde­
partementet og Barne­ og likestillingsdepartementet. Det
vil bl.a. være naturlig å se på om spillemidler kan brukes
til å styrke friluftslivet, rettet inn mot barn og unge spe­
sielt -- en sak som SV tidligere har vært opptatt av.
Betyr det svaret jeg har fått fra statsråden, at det ikke
vil bli foretatt en slik samlet gjennomgang av de ulike de­
partementenes muligheter som komiteen har etterspurt?

29. mars -- Ordinær spørretime 1733
2006
Statsråd Helen Bjørnøy [11:52:12]: Som jeg nevnte
i mitt første svar, vil en nærmere vurdering og eventuell
styrking av friluftslivet bli behandlet i den kommende
stortingsmelding om Regjeringens miljøpolitikk. Det er
en vel etablert arena hvor Regjeringen involverer alle ak­
tuelle departement, og det er nettopp i samspillet mellom
alle de aktuelle departementene at vi kan klare å nå de na­
sjonale miljømålene når det gjelder friluftsliv.
Gunnar Kvassheim (V) [11:52:50]: Jeg hadde et
konkret spørsmål i mitt første tilleggsspørsmål. Det gikk
på om statsråden vil ta initiativ til å styrke spillemiddel­
ordningen som er rettet inn mot friluftslivsaktiviteter for
barn og unge. Det er et område der SV har vært svært en­
gasjert i Stortinget, og de har vært opptatt av at ordningen
blir endret slik at det kommer mer til barn og unge, knyttet
til friluftsliv. Det illustrerer også godt mitt poeng med at
flere departementer kan bidra til å holde oppe trykket på
friluftssektoren. Spørsmålet blir altså om den statsråd
som er ansvarlig for spillemidler, vil medvirke til at dette
spørsmålet blir reist.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:53:30]: Det er et sterkt
engasjement i alle involverte departement for å få økt fo­
kus på friluftsliv og friluftslivets målsettinger, og det er
helt naturlig at alle de spørsmålene som Kvassheim nev­
ner, og også en rekke andre spørsmål, blir diskutert i for­
bindelse med at vi legger fram meldingen om Regjerin­
gens miljøpolitikk.
S p ø r s m å l 5
Frå representanten Odd Einar Dørum til samferdsels­
ministeren:
«I Bjørvika i Oslo er det iverksatt et omfattende byut­
viklingsprosjekt basert på statlig og kommunal innsats og
et bredt samarbeid mellom staten og Oslo kommune som
sentrale grunneiere. Staten og kommunen er også betyde­
lige grunneiere i Groruddalen.
Er statsråden beredt til å samarbeide med Oslo kom­
mune i forbindelse med en satsing i Groruddalen, slik at
staten og kommunen som grunneiere kan se sine eien­
dommer i sammenheng og fremme god byutvikling i Gro­
ruddalen, slik det nå skjer i Bjørvika?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
Spørsmål 6 vert svara på før spørsmål 18.
S p ø r s m å l 7
Frå representanten Arne Sortevik til samferdselsminis­
teren:
«Det pågår stor debatt om manglende statlige bevilg­
ninger til veiformål i Norge. En liten del av nasjonalt vei­
nett holder de nasjonale krav Norge selv har satt til eget
veinett. Bevilgninger til veibygging behandles i våre of­
fentlige budsjetter som utgift og begrenses av dette, i ste­
det for som investering som varer i mange år.
Hvilken plan har statsråden for å få til en systemend­
ring i budsjett­ og plansammenheng slik at penger til vei­
utbygging behandles som langsiktig investering og ikke
som kortsiktig årlig utgift?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsett.
S p ø r s m å l 8
Frå representanten Anders Anundsen til kunnskapsmi­
nisteren:
«I Tønsbergs Blad 11. mars står det at Andebu kom­
mune har stanset utenlandstur med «Hvite busser» for
elevene fordi kommunen ikke lenger har råd til å betale
for lærernes deltakelse. Etter at den nye arbeidstidsavta­
len har trådt i kraft vil skolene få store ekstrakostnader
ved slike studieturer. Jeg antar at statsråden mener delta­
kelse på slike turer er viktig for undervisningen.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elevene fortsatt
kan delta på tur med «Hvite busser» for å lære om en vik­
tig del av verdenshistorien?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trekt.
Spørsmål 9 er svara på. Vi er då komne til spørsmål 10,
frå representanten Elisabeth Aspaker til justisministeren.
Presidenten kan ikkje sjå at statsråden er til stades, og
presidenten vil dermed ta ein kort pause.
Etter eit opphald på om lag 5 minutt sa
presidenten: No er statsråden komen i salen, og pau­
sen er over.
S p ø r s m å l 1 0
Elisabeth Aspaker (H) [12:00:25]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Justisministeren har tidligere annonsert at Regjerin­
gen i løpet av våren vil fremlegge en helhetlig plan for å
fjerne soningskøene, men vi opplever nå en akutt mangel
på soningsplasser. Samtidig som politiet i perioder har
stått helt uten varetektsplasser, er det kommet frem opp­
lysninger om at utlendinger som kunne vært utvist til so­
ning i hjemlandet, legger beslag på en rekke plasser i
norske fengsler.
Hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å få løst
den alvorlige mangelen på soningsplasser?»
Statsråd Knut Storberget [12:01:01]: Aller først har
jeg lyst til å si meg lei for at jeg ikke rakk å komme tids­
nok. Det var slik at jeg rett og slett hadde problemer med
å komme ut av regjeringsbygget på grunn av de sikker­
hetstiltakene som var der. Det er en av årsakene til denne
beklagelige pausen -- og det beklager jeg.
Presidenten: Stortingspresidenten godtek orsakinga.
Statsråd Knut Storberget [12:01:24]: Mangel på til­
strekkelige varetekts­ og soningsplasser er den største ut­
fordringen vi nå står overfor i straffesystemet. Mangel på

Trykt 11/4 2006
2006
1734 29. mars -- Ordinær spørretime
tilstrekkelig varetekts­ og soningskapasitet forsterker pro­
blemet med gjengangerkriminelle, svekker straffens fore­
byggende virkning og svekker tilliten til vårt straffesys­
tem og vår kriminalpolitikk. Regjeringa vil derfor jobbe
aktivt for å øke kapasiteten i fengslene på kort og på leng­
re sikt. Hittil i år er det åpnet 31 nye fengselsplasser. I lø­
pet av året er det planlagt ytterligere 67 plasser.
Kriminalomsorgen prioriterer strengt i soningskøen. I
en situasjon med soningskø stilles plasser først til rådig­
het for varetekt, deretter lange dommer, og så korte volds­
eller voldsrelaterte dommer. Unge under 21 år, aktive
gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kri­
minelle med organisasjonstilhørighet, prioriteres alltid
høyt for å bli satt rett inn til soning. Til tross for denne pri­
oriteringen hender det at politiet ikke får tilbud om et til­
strekkelig antall varetektsplasser, noe vi har sett eksemp­
ler på, og det er svært beklagelig.
Representanten Aspaker påpeker at utlendinger som
kunne vært utvist til soning i utlandet, legger beslag på en
rekke soningsplasser. Overføring til fortsatt soning i ut­
landet er en mulighet for enkelte innsatte med utenlandsk
statsborgerskap. Det er imidlertid ikke alle dette er aktuelt
for. Det er en forutsetning for tvungen overføring at ved­
kommende stat er tilsluttet den europeiske overførings­
konvensjonen og dennes tilleggsprotokoll. I tillegg må
vedkommende stat i det konkrete tilfellet samtykke i over­
føring, da staten ikke har plikt til å ta imot innsatte for
fortsatt soning der. Det er videre en forutsetning at det
foreligger et endelig utvisningsvedtak. Hvorvidt vilkåre­
ne for utvisning er oppfylt eller ikke, avgjøres av utlen­
dingsmyndighetene. Det er derfor knyttet en god del usik­
kerhet til hvor mange utenlandske innsatte en overføring
til soning kan være aktuelt for.
Regjeringa tar sikte på å legge fram en plan for avvik­
ling av soningskøen i tilknytning til revidert nasjonalbud­
sjett for 2006, og jeg vil der komme tilbake til de konkrete
tiltakene som skal gjøres. I tilknytning til arbeidet med
planen vurderer departementet ulike tiltak både på kort og
på lengre sikt. Siden vi da vil komme tilbake til dette, vil
jeg ikke nå gå nærmere inn på helt konkret hva slags tiltak
som foreslås. Men det er helt klart at sentralt i dette arbei­
det er å sikre bedre effektuering av de utenlandske stats­
borgerne som sitter og soner i norske fengsler, og som kan
sone i hjemlandet.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Elisabeth Aspaker (H) [12:03:56]: Jeg takker for
svaret.
Jeg hadde kanskje håpet at statsråden var litt tydeligere
på at man nå ville gå i dialog med aktuelle lands myndig­
heter for å kunne utvise de utlendingene som sitter i Nor­
ge, og som kan sendes hjem, til å sone i hjemlandet, og at
han var mer offensiv på det.
Så er det jo en realitet at man f.eks. i Midtre Håloga­
land politidistrikt, Ofoten tingrett og Trondenes tingrett,
har betydelige problemer som følge av at man har mang­
lende fengselsplasser i den regionen. Det er faktisk slik at
politiet må unnlate å varetektsfengsle i saker som kvalifi­
serer til varetektsfengsling andre plasser i landet. I Øst­
landssendingen i går kveld hørte vi at Bærum­politiet
måtte sende en de hadde pågrepet, til Vadsø, og man fikk
ikke framdrift i saken fordi man ikke hadde ressurser til å
sende folk fram og tilbake for å få til det. Så jeg har føl­
gende spørsmål til statsråden: Vil statsråden i den akutte
situasjonen vurdere utvidet bruk av dublering? Og vil
statsråden også vurdere om private prosjekter som kan la
seg løse raskere, kan være en vei å gå for å få til økt so­
ningskapasitet?
Statsråd Knut Storberget [12:05:00]: Vi vil vurdere
alle mulige tiltak, og det gjøres jo i disse dager. Vi har
ganske kort tid på oss, siden vi skal framlegge dette i en
samlet plan, og derfor vil jeg ikke konkludere på det nå.
Jeg vil ha en seriøs saksbehandling rundt det. Men jeg må
samtidig si at den soningskøproblematikken som har ek­
sistert i de siste fem årene, og som har resultert i at vi har
en soningskø, ut fra definisjonen, på 2 500 dommer som
venter på soning, er jo noe som også har eksistert gjennom
den forrige regjerings tidsperiode. Og jeg syns jo, med all
respekt, at spørreren også skal være glad for at man i til­
leggsproposisjonen fra den nye regjeringa valgte å styrke
arbeidet med å bygge flere plasser, slik at vi faktisk i år
kan etablere 100 nye plasser, langt flere plasser enn det
Bondevik­regjeringa la til grunn. Det er den eneste måten
vi kan komme oss ut av det på. Det er også viktig å si at
hvis vi skal øke politikraften i Norge, må vi forhindre at
man driver transport over så lange etapper, noe som svek­
ker mye av politiets ressursbruk. Så dette er prioritert fra
vår side.
Elisabeth Aspaker (H) [12:06:04]: Jeg vil igjen tak­
ke for svaret.
Det er for så vidt riktig, som statsråden her sier, at det
er tatt initiativ av denne regjeringen, men det ble også lagt
et godt grunnlag av den forrige regjeringen, bl.a. ved start­
bevilgninger til Halden fengsel. Jeg tror nok at hadde den
regjeringen fått fortsette, så hadde vi også kommet til å
gripe ytterligere fatt i den soningskøen som er der. Men
jeg er veldig opptatt av de signalene som statsråden nå har
sendt ut, bl.a. via media, om at han er opptatt av åpne so­
ningsplasser. Jeg vil gjerne ha forsikringer fra statsråden
om, spesielt med den varetektsproblematikken vi nå har,
at det i den planen som Regjeringen skal legge fram, også
vil bli tatt tilstrekkelig hensyn til varetektsproblematik­
ken, og at vi ikke bare snakker om åpne soningsplasser,
men at også lukkede plasser må ha en sentral plass i den
planen som Regjeringen kommer til Stortinget med.
Statsråd Knut Storberget [12:06:54]: Det kan jeg
bekrefte. Det å få flere lukkede plasser tilgjengelig for va­
retekt er en primæroppgave i denne satsingen. Men det er
jo ikke riktig, som spørreren nå sier, at regjeringa Bonde­
vik ville ha kommet med en kraftig satsing i forhold til i
år. Den prøven bestod man jo ikke da man behandlet bud­
sjettet før jul, hvor nettopp Høyre og de andre «gamle»
regjeringspartiene ikke valgte å legge inn mer ressurser i

1735
29. mars -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2006
(Statsråd Storberget)
forhold til å bygge nye plasser. Det gjør vi. Vi ønsker å
etablere 100 nye plasser, og det er et løfte jeg absolutt skal
stå ved, og vi er godt i gang med det.
Ved å etablere flere nye, åpne soningsplasser -- noe vi
altså kommer til å gjøre -- vil man kunne møte det beho­
vet som soningskøene viser i dag. 60 pst.--70 pst. av de
dommene som står i kø, er på under 90 dager, og mange
av dem kan fint avsones i åpne anstalter. Det vil nettopp
innebære at man får frigjort mange av de lukkede plas­
sene -- bl.a. til de alvorligste sakene, men også til vare­
tekt.
S p ø r s m å l 1 1
Vera Lysklætt (V) [12:08:15]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Vi har en stor utfordring i det å sikre hele Finnmarks
befolkning en forsvarlig politidekning. Store avstander,
spredt bebyggelse og et tøft klima, i tillegg til problemer
med å få tilsatt velkvalifisert personell flere steder, gjør
sitt til at det må tenkes nytt på dette området.
Vil statsråden vurdere å opprette et eget samisk politi­
distrikt i indre Finnmark, for på den måten å kunne bedre
rettssikkerheten til den samiske befolkningen, i tillegg til
at politiberedskapen generelt i fylket kan bedres?»
Statsråd Knut Storberget [12:08:54]: Jeg vil først si
at jeg er glad for spørrerens initiativ når det gjelder politi­
situasjonen i Finnmark. Den er ikke bare negativ. Den er
også positiv, i den forstand at politiet gjør en veldig god
jobb i Finnmark. Politiet som er lokalisert til Kirkenes og
til andre steder i Finnmark, har nettopp presentert veldig
gode tall med hensyn til både kriminalitetsutvikling og
saksbehandling.
Politidirektoratet har utarbeidet en modell for ressurs­
fordelingen mellom politidistriktene. Modellen er bygget
opp med kriterier relatert til politiets oppgaveløsning,
hvor kriminalitetsbekjempelse og trygghet representerer
det viktigste området. Geografisk areal er også et element
som er vektlagt i modellen, og som har gitt positiv uttel­
ling for politidistriktene i Finnmark. Sammenlignet med
politidistrikter i andre deler av landet kommer politidis­
triktene i Finnmark generelt tilfredsstillende ut i den øko­
nomiske fordelingsmodellen, noe vi også har fått bekref­
tet av politiet i Finnmark.
Justisdepartementet er kjent med de problemene som
finnes i Finnmark når det gjelder rekruttering av polititje­
nestemenn. For å bedre denne situasjonen -- opplyser Po­
litidirektoratet -- ble det i 2005 iverksatt en økonomisk
virkemiddelordning, i den hensikt å rekruttere politihøy­
skolestudenter, herunder studenter med samisk bakgrunn,
til tjeneste ved politidistriktene i Finnmark.
Når det gjelder håndhevelsen av språkreglene i same­
loven, har Justisdepartementet gjennom flere år bevilget
ekstra midler til politidistrikter med kommuner som hører
innunder forvaltningsområdet for det samiske språk. Poli­
timesteren i Troms har fra og med 1999 forvaltet et beløp
som etter egen instruks fastsatt av Justisdepartementet
skal dekke ekstrautgifter til oversettelse, tolk, utstyr og
opplæring i samisk. Forvaltningsansvaret ble fra og med
2006 overført til Vestfinnmark politidistrikt. I 2006 er det
avsatt 400 000 kr til fordeling etter denne instruksen.
Avslutningsvis kan det opplyses at Politidirektoratet i
2006 har igangsatt et prosjekt med det formål å øke re­
krutteringen av politipersonell med minoritetsbakgrunn,
herunder samisktalende, samt tiltak for å motvirke all
form for diskriminering.
I sum mener jeg at de tiltak som er iverksatt for å ivare­
ta rettssikkerheten til den samiske befolkningen i Finn­
mark, er tilfredsstillende, og at den generelle politibered­
skapen i fylket også ivaretar hensynet til denne gruppen.
Jeg ser derfor ingen umiddelbare behov for et eget samisk
politidistrikt i indre Finnmark.
Jeg må føye til at når det gjelder polititjenester i Norge
-- og for så vidt også de øvrige rettslige tjenester -- syns jeg
det ville være uheldig om vi delte inn tjenester og service
som befolkningen ønsker, etter etniske kriterier. Jeg tror
ikke det ville være heldig.
Vera Lysklætt (V) [12:11:36]: Jeg takker for svaret.
Dette er en sak med veldig mange sider. Det er ikke tid
til å ta opp alle nå, så jeg vil også tilskrive justisministeren
i denne saken.
Jeg kunne ha nevnt flere helt uakseptable forhold, men
jeg vil trekke fram en meget alvorlig hendelse i Kautokei­
no nylig. Natt til en lørdag ble det avfyrt to skudd i et pri­
vathus. Politiet kom ikke til åstedet, til tross for flere hen­
vendelser fra dem som var vitner til hendelsen. Dette
skjedde 13 mil fra det lensmannskontoret som hadde
vaktsamarbeid med Kautokeino den helgen. Politiet kom
ikke til åstedet før arbeidstiden tok til mandag morgen.
Dette er helt uakseptabelt. Det må være et absolutt krav at
folk så snart som overhodet mulig skal kunne få den politi­
hjelpen de trenger, dersom slike alvorlige situasjoner opp­
står.
Hva vil justisministeren foreta seg umiddelbart, slik at
folk i Finnmark kan slippe å oppleve hendelser som dette
i tiden framover?
Statsråd Knut Storberget [12:12:35]: Jeg ber om
forståelse for at jeg ikke kan gå inn i en enkeltsak som blir
lagt fram fra talerstolen i Stortinget. Det er jeg forhindret
fra -- og har altså heller ikke mulighet til å gjøre nå.
Dette er et problem og en utfordring vi ser over det
ganske land. Reaksjonstida for politiet bør i enkelte om­
råder av landet kortes ned. Som jeg sa i mitt hovedsvar,
har nettopp Finnmark kommet bedre ut når det gjelder
fordeling av midler. Regjeringa valgte å gå et skritt lenger
enn den forrige regjeringa -- ved å gi flere ressurser til po­
litiet for nettopp å ivareta dette.
Den første anledningen Stortinget får til å diskutere sli­
ke forhold, vil være i forbindelse med politirollemeldin­
gen, som skal debatteres i Stortinget i vår. Da kan man
også se på muligheten til å endre noe av den lokale struk­
turen -- for å sikre bedre tilgjengelighet til bl.a. de offent­
lige servicekontorene.
Forhandlinger i Stortinget nr. 117
117

2006
1736 29. mars -- Ordinær spørretime
Regjeringa ønsker først og fremst et noe tettere og næ­
rere politi. På den måten vil vi få en god mulighet til kan­
skje også å møte noen av de lokale behovene.
Vera Lysklætt (V) [12:13:41]: Jeg vil takke også for
dette svaret.
I tillegg til de store avstandene vi har i Finnmark, har
vi store utfordringer med hensyn til å få ansatt personell
med samisk språkkompetanse og inngående kjennskap til
den samiske kulturen.
Indre Finnmark tingrett er nå opprettet. Rettssikkerhe­
ten til den samiske delen av befolkningen er betydelig
styrket ved opprettelsen av denne institusjonen. Men det
er behov for å kunne behandle en sak fra a til å på samisk
før man kan si seg helt fornøyd med det tilbudet befolk­
ningen faktisk får i dag.
Det er også et stort behov for at flere med samisk bak­
grunn tar politifaglig utdannelse. Det er videre nødvendig
at de som blir ansatt, og som ikke har samisk bakgrunn,
forplikter seg til å tilegne seg kunnskaper om samiske for­
hold og lærer seg det samiske språket. Slike kompetanse­
hevingskurs må umiddelbart være tilgjengelige ved anset­
telser. En slik spesialkompetanse må den ansatte forplikte
seg til å tilegne seg før hun eller han eventuelt begynner i
stillingen.
Et eget samisk politidistrikt for indre Finnmark ville
kunne gjøre bemanningssituasjonen betydelig mer over­
siktlig for hele fylket. I tillegg ville de som snakker sa­
misk til daglig, kunne få anledning til å bruke sitt mors­
mål -- og dermed ikke oppleve å bli misforstått i så vel
straffesaker som i andre juridiske saker.
Statsråd Knut Storberget [12:15:02]: Jeg må vise til
det jeg har svart tidligere når det gjelder spørsmålet om et
samisk politidistrikt. Jeg tror ikke det er løsningen på de
problemer som spørreren nå reiser her i Stortinget.
Jeg vil advare ganske sterkt mot at man inndeler justis­
forvaltningen ut fra etnisk bakgrunn. Jeg er heller ikke
sikker på om det er særlig hensiktsmessig overfor den sa­
miske befolkning. Det vi da kan risikere, er at man får en
ytterligere stigmatisering av dem med samisk bakgrunn
som måtte begå kriminelle handlinger, noe som overhodet
ikke ville gagne det samiske folket.
Jeg vil vise til den satsingen som faktisk gjøres, som
spørreren også var inne på, når det gjelder det å heve kom­
petansen, det å utvikle muligheter for å bruke språk under
etterforskning, ikke minst i retteføring, og den jobben
som nå gjøres i indre Finnmark med hensyn til tingretten.
Her er det satset betydelige ressurser som nettopp møter
det samiske behovet, ikke bare i straffesaker, men også i
sivile saker, for å kartlegge bl.a. samisk sedvane med hen­
syn til de sivile sakene man står overfor. Så her føler jeg
at vi er på rett vei.
S p ø r s m å l 1 2
Ola T. Lånke (KrF) [12:16:20]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kultur­ og kirkeministeren:
«Lokalmediene er sentrale kulturbærere og bidrar til
mangfold i den lokale samfunnsdebatten. Budstikka Radio
Trøndelag har et av de største konsesjonsområdene for
lokalradio, har tre lokalkontor med 130 frivillige, 16 pst.
lytteroppslutning og høye sendekostnader pga. vanskelig
geografi. Hvis radioen ikke får overskride omsetningsgren­
sen på 2 mill. kr for radiobingo, vil de måtte si opp 75 pst.
av de ansatte og redusere sendeaktiviteten drastisk.
Vil statsråden vurdere å fjerne omsetningsgrensen?»
Statsråd Trond Giske [12:17:10]: Jeg takker repre­
sentanten Lånke for spørsmålet.
Radiobingo representerer en viktig inntektskilde for
lokalradiostasjoner i Norge. Mange lokalradioer drives i
dag på ideell og frivillig basis og er viktige kulturbærere
og informasjonsformidlere på lokalt nivå. Jeg er svært
opptatt av å bevare lokalradioens medieposisjon i distrik­
tene og ønsker derfor å styrke deres økonomiske ramme­
betingelser.
Da dagens bingoforskrift ble vedtatt i 2004, ble det
fastsatt et omsetningstak for radiobingo på 1,3 mill. kr.
Man ønsket også å fordele bingomarkedet blant de for­
skjellige aktørene. I 2005 ble det gitt dispensasjon fra ta­
ket, og et nytt tak på 2 mill. kr ble fastsatt i 2005. Gjennom
departementets dialog med representanter for Lokalradio­
forbundet er jeg blitt gjort oppmerksom på at forrige re­
gjering gav signaler om at taket skulle fjernes. Dette ble
ikke fulgt opp den gangen og har naturligvis skapt frust­
rasjon blant aktørene som driver med radiobingo. Jeg ser
at det kan være behov for å revurdere dette taket. Det er
satt i gang et arbeid i departementet der det vurderes hvor­
vidt omsetningsgrensen for radiobingo bør fjernes. En en­
delig avgjørelse vedrørende dette vil foreligge etter påske.
Ola T. Lånke (KrF) [12:18:32]: Jeg takker statsrå­
den for et langt på vei positivt svar.
Jeg forstår at man tar dette problemet på alvor, og at
man nå vurderer å fjerne taket, slik en tidligere regjering
også har signalisert. Jeg er også glad for at statsråden de­
ler mitt syn på den positive kulturverdi lokalradioen re­
presenterer i lokalsamfunnet. Lokalradioene er på mange
måter blitt stebarn i mediemarkedet, dels fordi de drives
av frivillige krefter og dels fordi de har få muligheter til å
få offentlig støtte eller reklameinntekter.
Mitt tilleggsspørsmål går konkret på situasjonen til
Budstikka Radio Trøndelag, som er i en akutt situasjon
økonomisk fordi de hadde forventet at det skulle bli mulig
å drive etter de forutsetninger de har lagt opp til. Vil stats­
råden vurdere å gi dispensasjon til Budstikka Radio slik at
de kan fortsette, også fordi man har signalisert at man vil
være åpen for å fjerne taket?
Statsråd Trond Giske [12:19:45]: Jeg tror nok at re­
presentanten Lånke og jeg er veldig enige om lokalradioe­
nes betydning -- at de betyr veldig mye for lokalt kulturliv,
for lokalt demokrati, debatt og identitet, og at det gjøres
et veldig godt arbeid i mange lokalradioer med ganske be­
grensede økonomiske midler, bl.a. fordi man kanskje ikke

29. mars -- Ordinær spørretime 1737
2006
så lett får tilgang til de store nasjonale reklamekampanje­
ne som de større kommersielle radiokanalene får.
Radiobingo er en viktig inntektskilde. Jeg tror nok at vi
må bestemme oss ganske raskt for om vi skal heve taket
eller ikke, og behandle alle søkere likt. Jeg tror ikke det
ville bli veldig godt mottatt av andre aktører på det samme
markedet om én enkeltstående radio skulle få en annen
omsetningsgrense enn de andre. Det viktigste vurderings­
spørsmålet blir kanskje hvilket utslag dette får i forhold til
andre typer bingoer som også finansiers ved mye frivillig­
het. Hvis vi mener at det kan håndteres, vil vi heve taket.
Ola T. Lånke (KrF) [12:20:49]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg er glad for at statsråden sier omtrent det samme
som jeg ville ha sagt om den positive verdien som disse
nærradioene representerer. Nå er det imidlertid slik at vi
står overfor en akutt situasjon i en lokalradio. Jeg er glad
for at man vil vurdere å fjerne taket ganske raskt, men
spørsmålet er om det er raskt nok. Det er derfor jeg gjentar
spørsmålet om det ikke er mulig å gi dispensasjon i denne
saken. Det angår vel noen få andre nærradioer som også
er i den samme situasjonen.
Mitt spørsmål blir dels en oppfølging av det forrige
spørsmålet, og dels om statsråden kan antyde noe tids­
punkt for når han vil ta den avgjørelsen og kanskje i hvil­
ken retning det vil gå.
Statsråd Trond Giske [12:21:36]: Jeg har vel gått
ganske langt i å signalisere en positiv holdning. Det vi
skal vurdere, er hvordan dette slår ut for andre bingospill,
for de finansieres også ved viktige frivillige aktiviteter.
Jeg legger merke til representanten Lånkes veldige
trykk for å få hevet omsetningsgrensen for spilleaktivite­
ten i landet. Det skal vi se på rett over påske, og vi er sju--
åtte dager unna påske. Vi deler bekymringen for finansi­
eringen av radiokanalene, men vi må altså ha et generelt
system som gjør at alle behandles likt. Vi skal behandle
det raskt, men vi må passe på at behandlingen av enkelt­
saker ikke gjør at dette blir ren bingo.
S p ø r s m å l 1 3
Olemic Thommessen (H) [12:22:34]: Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til kultur­ og kirkeministeren:
«Etableringen av Nasjonalmuseet for kunst har ført til
omlegging av driften ved det tidligere Nasjonalgalleriet
som rokker ved nasjonale funksjoner institusjonen så
langt har ment å skulle ivareta.
Mener statsråden Norge trenger et museum som til en­
hver tid viser et historisk representativt bilde av norsk
kunst, hvilke styringsverktøy mener statsråden departe­
mentet har for å ivareta dette innenfor rammen av dagens
organisering, og mener statsråden avtalen mellom staten
og Nasjonalmuseet for kunst bør reforhandles?»
Statsråd Trond Giske [12:23:24]: Jeg takker repre­
sentanten Thommessen for spørsmålet. Spørsmålet inne­
holder imidlertid en påstand som jeg ikke kan si meg enig
i. Alle de fem komponentene som Nasjonalmuseet er
sammensatt av, omfatter nasjonale funksjoner som skal
videreføres og videreutvikles. At den samlede utstillings­
profilen i en historisk sett kort periode ikke har vært i
samsvar med alle gruppers forventninger, innebærer ikke
at det er rokket ved funksjoner som museet skal ivareta,
og som det er pålagt å ivareta.
Svaret på det grunnleggende spørsmålet, nemlig om vi
trenger et museum som til enhver tid viser et historisk re­
presentativt bilde av norsk kunst, er ja. I den avtalen som
i 2003 ble inngått med Nasjonalmuseet for kunst, arkitek­
tur og design, og som fastsetter de forpliktelser museet
har tatt på seg, heter det at «Nasjonalmuseet skal sørge for
forsvarlig drift og forvaltning av Samlingene i samsvar
med god museumsstandard og innenfor de budsjettram­
mer som til enhver tid gjelder». Videre slås det fast at Na­
sjonalmuseets ansvar for drift og forvaltning bl.a. omfat­
ter videreutvikling av Nasjonalgalleriets og Museet for
samtidskunsts faglige og tematiske ansvarsområder.
Det er med andre ord udiskutabelt at Nasjonalmuseet
skal arbeide med historisk visuell kunst og dermed også
vise et representativt bilde, på samme måte som museet
skal ha et aktivt forhold til samtidsuttrykkene.
Hvordan den oppgaven skal løses, står det ingenting
om i avtalen, og det skal heller ikke stå. Det er et kunst­
og museumsfaglig spørsmål som museet selv skal avgjø­
re. Vi har det siste året sett at museet har høstet til dels
skarp kritikk for den nymonteringen som skjedde i Nasjo­
nalgalleriet vinteren 2005. Museet valgte en ny -- og etter
en del menneskers mening for radikal -- visningsmetode.
Det har museet selvsagt rett til å gjøre, men må samtidig
være forberedt på å gå inn i en saklig dialog både med kri­
tikere og med andre som har legitime interesser for vår
største formidlingsinstitusjon på det visuelle kunstområ­
det. Museet har i debatten signalisert at det i tiden fram­
over skal gjøres endringer i de historiske utstillingene. Vi
har grunn til å tro at disse endringene bl.a. vil reflektere
siste års faglige diskurs. Departementet skal imidlertid
ikke gå inn og instruere museet om hvilke utstillingsprin­
sipper som skal brukes, eller hvor mange bilder som skal
vises av konkrete kunstnere. Departementet har tillit til at
styret og ledelsen til enhver tid håndterer slike spørsmål.
Og la meg legge til at jeg har lagt merke til at også repre­
sentanten Thommessen, senest i en kronikk i Aftenpos­
ten, understreker det «armlengdes avstand»­prinsippet
som skal ligge mellom departementet og de kunstfaglige
avgjørelsene som også en slik institusjon som Nasjonal­
museet for kunst skal ha.
I tillegg til avtalen mellom staten og museet har depar­
tementet styringsmekanismer gjennom tildeling av bud­
sjettmidler i det årlige tilskottsbrevet. Museet må hvert år
rapportere om hvordan institusjonen disponerer de tildelte
budsjettmidlene for å oppnå de kulturpolitiske målene. I
den forbindelse har departementet årlige kontaktmøter
med styret og administrasjonen for museet, på samme
måte som man har kontakt med øvrige kulturinstitusjoner.
Totalt sett har departementet hensiktsmessige styrings­
mekanismer overfor Nasjonalmuseet. Den omtalte drifts­
avtalen med museet representerer faktisk et mer spesifikt

2006
1738 29. mars -- Ordinær spørretime
styringsgrunnlag enn det som er vanlig overfor andre vik­
tige kulturinstitusjoner som departementet samhandler
med.
Olemic Thommessen (H) [12:26:45]: Jeg takker for
svaret, og jeg er selvfølgelig enig i at det må være et «arm­
lengdes avstand»­prinsipp i forhold til rent faglige spørs­
mål. Det vi imidlertid snakker om her, er noe som må be­
traktes som å være en helt sentral museumsoppgave og en
helt sentral oppgave som må være løst i et land, nemlig det
å ha det vi i tradisjonell forstand tenker oss som et nasjo­
nalgalleri.
Vi kan konstatere, tror jeg, at betydelige deler av sam­
lingen nå er borte -- iallfall ikke tilgjengelig -- og det er
hele epoker som ikke er presentert. Så kan man selvfølge­
lig diskutere om det betyr at institusjonens oppgave er iva­
retatt eller ikke. Jeg bare konstaterer at sterke faglige
interesser mener at så ikke er tilfellet.
Jeg mener at dette er en sak som reiser veldig interes­
sante prinsipielle spørsmål i forhold til statens bestiller­
rolle til styrene. For det er altså slik at i de mekanismene
vi nå har i form av avtaler eller organisering, er det ganske
lite som beskriver hva man faktisk skal gjøre.
Statsråd Trond Giske [12:27:52]: Det er ingen dår­
lig observasjon av representanten Thommessen at det er
verk i Nasjonalmuseets historiske samlinger som ikke vi­
ses. Det er slik at 96 pst. av verkene som Nasjonalmuseet
har i sine historiske samlinger, til enhver tid ikke vises,
rett og slett fordi lokalene faktisk ikke tillater at mer enn
4 pst. til enhver tid er på veggen. Ifølge museet prøver in­
ternasjonale kunstmuseer å ha ca. 15 pst. av samlingene
sine utstilt til enhver tid, så vi ligger altså dramatisk langt
bak tilsvarende institusjoner i andre land.
Dette understreker et annet poeng, nemlig at vi har et
ganske sterkt behov for nye lokaler for dette museet, og
før museet får en skikkelig løsning på bygningsbehovet
sitt, vil det rett og slett ikke være mulig å presentere en så
stor andel av vår historiske arv som vi ønsker oss, og som
kanskje også er nødvendig for å få et tilstrekkelig omfat­
tende og variert representativt bilde av den historiske
kunsten. Så her er det mye som må gjøres før vi kommer
dit både Thommessen og undertegnede ønsker seg.
Olemic Thommessen (H) [12:28:59]: Nå er det vel
ikke helt tilfeldig hvilke 15 pst. som vises, og det er vel
noe av det dette dreier seg om.
Jeg er enig i at vi trenger en ny bygning med mer plass.
Da Stortinget behandlet ABM­meldingen og det nye Na­
sjonalmuseet for kunst, tror jeg det var åpenbart for alle at
de sentrale oppgavene som disse forskjellige institusjone­
ne hadde, skulle ivaretas og videreføres. Man hadde vel
dog kanskje forventet at det å slå dette sammen skulle bi­
dra til at man fikk noe mer, og ikke noe mindre. Det mener
jeg er en forventning som fortsatt bør ligge i luften, og jeg
tolker statsråden dit hen at han fortsatt vil opprettholde en
forventning, iallfall, overfor Nasjonalmuseets styre om at
også den historiske presentasjonen vesentlig utvides i for­
hold til hva som er tilfellet i dag.
Statsråd Trond Giske [12:29:56]: Jeg har vel egent­
lig sagt ganske tydelig at det å vise et representativt utvalg
av de historiske samlingene er et av museets oppdrag fra
eieren.
Men jeg må også si at jeg synes den debatten vi har fått
de siste par årene, er av det gode. Ingenting er mer dør­
gende kjedelig enn en samling som henger der år ut og år
inn, som ingen bryr seg om annet enn for å gå innom og
se på den, og som ingen diskuterer og ingen har sterke
meninger om. Dette bevisstgjør oss når det gjelder hvil­
ken kunstarv vi har, i forhold til ulike epoker og ulike
kunstnere, og hva som er representativt og hva som ikke
er det. Det skaper en kreativitet og en dynamikk som vi
trenger også når vi ser oss tilbake i tid, ikke bare på sam­
tidskunsten.
Det eksisterer sikkert omtrent like mange meninger om
hva som er representativt og hvilket utvalg som bør henge
der, som det eksisterer kunstinteresserte mennesker i
Norge -- så den debatten bør vi bare se lyst i møte. Sam­
lingene vil helt sikkert endre seg år for år, og debatten som
Thommesen deltar i, vil påvirke det.
S p ø r s m å l 1 4
Gunvald Ludvigsen (V) [12:31:17]: Eg tillet meg å
stille følgjande spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«I Soria Moria­erklæringa står det at ingen lokalsjuke­
hus skal leggjast ned, og at helsetenesta skal ha tilstrekke­
leg med ressursar og kompetanse. Å oppretthalde lokal­
sjukehus er svært viktig for Venstre, men skal ein halde liv
i lokalsjukehusa, må dei ha eit innhald som gir tilstrekke­
lege tilbod.
Korleis vil styresmaktene sikre utdanning av nok ki­
rurgar med god fagleg breiddekompetanse, slik at lokal­
sjukehusa kan overleve i framtida?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:31:59]: Det gleder meg
at Venstres representant har den samme oppfatning som
Regjeringa om at lokalsjukhusa skal opprettholdes. Vel­
fungerende lokalsjukehus er grunnleggende i en desentra­
lisert spesialisthelsetjeneste i et så vidstrakt land som
Norge. Kravet fra Soria Moria­erklæringa om at ingen lo­
kalsjukehus skal legges ned, er formidlet som pålegg til
de regionale helseforetakene for 2006.
Jeg er videre glad for at representant Gunvald Lud­
vigsen er opptatt av tilbudet ved lokalsjukehusa. I likhet
med de øvrige helsetjenestene må lokalsjukehusa innret­
tes på behovene i befolkninga. Vi står overfor en betydelig
økning av eldre, og flere lider av kroniske sjukdomstil­
stander bl.a. som følge av livsstilsendringer og psykososi­
ale påkjenninger. Disse pasientgruppene, som ofte trenger
tett oppfølging, trenger et nært tilgjengelig tjenestetilbud.
Lokalsjukehusa vil i framtida ha særlige oppgaver rettet
mot behovet hos bl.a. kronisk sjuke og sjuke eldre.
Lokalsjukehusas tjenester skal inngå i en helhet både
mot primærhelsetjenesten og mot den øvrige spesialist­
helsetjenestens tilbud. I tillegg vil de medisinskfaglige
endringene føre til at oppgavedelinga mellom de ulike tje­
nestenivåene nok vil endre seg over tid.

29. mars -- Ordinær spørretime 1739
2006
Dette gjør at jeg ikke ser det som hensiktsmessig å de­
finere et bestemt sett av tjenester som lokalsjukehusa skal
eller ikke skal tilby. Tvert om mener jeg det er viktig at det
gis rom for lokale tilpasninger, både ut fra det befolk­
ningsgrunnlaget sjukehuset har og skal betjene, og ut fra
en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom sjukehusa i
nærheten. Men jeg er enig med representanten Ludvigsen
i at lokalsjukehusa skal ha et skikkelig og kvalitetsmessig
godt innhold.
En desentralisert organisering av spesialisthelsetjenes­
ten forutsetter spesialister med breddekompetanse. Dette
er ivaretatt både gjennom den norske spesialitetsstruktu­
ren og gjennom de ulike spesialistreglene. Norge har en
spesialitetsstruktur med 30 spesialiteter og 13 grenspesia­
liteter, henholdsvis åtte under indremedisin og fem under
generell kirurgi. Helse­ og omsorgsdepartementet har,
sammenlignet med mange andre europeiske land, vært re­
striktive med å opprette for mange spesialiteter. Den nors­
ke spesialitetsstrukturen er således godt tilpasset en de­
sentralisert organisering av spesialisthelsetjenesten.
Generell kirurgi er opprettholdt som en hovedspesiali­
tet, bl.a. for å understøtte rekruttering av kirurger til lokal­
sjukehusa og for å danne en felles faglig basis for gren­
spesialitetene under generell kirurgi. Dette er sentralt for
å sikre breddekompetanse innen de kirurgiske spesialite­
tene. Spesialistreglene innen de kirurgiske spesialitetene
gjenspeiler også kravet til breddekompetanse, da det
f.eks. er stilt krav til spesialistgodkjenning i generell kir­
urgi for å kunne gå videre med grenspesialisering.
Når det gjelder kapasiteten i spesialistutdanninga, er
det etablert et system der Helse­ og omsorgsdepartemen­
tet årlig fastsetter antall nye utdanningsstillinger, basert
på en tilråding fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av
leger og legefordeling. De regionale helseforetakene skal,
basert på vurderinger av regionens behov for tjenester,
fordele utdanningsstillingene innad i helseregionen og
mellom de ulike spesialitetene. Formålet med ordninga er
å sikre et tilstrekkelig antall utdanningsstillinger, med
hensiktsmessig både geografisk fordeling og fordeling
mellom spesialitetene.
Systemet skal sikre at nåværende og framtidig behov
for legespesialister, herunder innen kirurgiske spesialite­
ter, skal bli dekket.
Jeg kommer til å vie mye oppmerksomhet til å utvikle
lokalsjukehusa framover, inkludert å arbeide for at nød­
vendig personell -- også nok antall kirurger -- er tilgjenge­
lig.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Gunvald Ludvigsen (V) [12:35:54]: Først vil eg tak­
ke statsråden for svaret.
Eg noterer meg med glede at statsråden brukar uttryk­
ket «velfungerende lokalsjukehus», og det er eg veldig
glad for å høyre i denne sal.
Det som eg også noterer meg, er at statsråden seier at
utdanninga spesielt av kirurgar er godt tilpassa. Det trur
eg ikkje eg kan vere einig i. Eg kan støtte meg på t.d. fyl­
keslegen i Sogn og Fjordane, som har sagt at vi må få eit
betre designa utdanningsopplegg for legespesialistar, spe­
sielt innanfor kirurgi, for å vere generalistar nok. Eg mei­
ner at der kan statsråden gripe inn.
Eg har følgjande oppfølgingsspørsmål: Er statsråden
innstilt på å ta naudsynte verkemiddel i bruk i høve utdan­
ning av legespesialistar, slik at ein får nok breiddekompe­
tanse, slik at ein kan betene lokalsjukehusnivået?
Statsråd Sylvia Brustad [12:36:57]: Jeg mener at vi
har god bredde i det tilbudet vi kan gi i dag når det gjelder
utdanning og antallet spesialister. Men vi skal hele tida
være åpen for -- og det er selvfølgelig også jeg -- innspill i
forhold til om ting kan forbedres. Det er jeg åpen for også
på dette området.
Som jeg sa i mitt første svar, at når Regjeringa nå vier
lokalsjukehusa stor oppmerksomhet, mener at de skal
være velfungerende -- det er det viktig for meg å under­
streke igjen -- ligger det også i det at vi selvfølgelig vil ar­
beide for at det er nok personell tilgjengelig, også av dem
som representanten Ludvigsen er opptatt av. Det skal jeg
følge opp også framover.
Gunvald Ludvigsen (V) [12:37:40]: Eg vil takke for
svaret igjen.
Dette har vi diskutert før i dag, og statsråden varsla at
vi skulle få ein innhaldsdebatt. Det er klart at det er dét
vi snakkar om her: Kva er det som skal vere innafor veg­
gene i desse sjukehusa? Det er altså ikkje fargen på fasa­
den som er det viktige. Eg ser fram til at vi får ein brei
debatt, og eg gler meg over at Legeforeningen òg er opp­
teken av det same. Dei brukar også omgrepet «bredde­
kompetanse», spesielt innafor kirurgifaget. Dei er redde
for at ein skal sitje med to typar kirurgar -- som ein for så
vidt hadde før -- generelle kirurgar og kirurgiske ortope­
dar, som kan gjere jobben. Men no ser ein tendensar til
at ortopedien har blitt for smal. Eg trur at det enno er ut­
fordringar, og eg håper at statsråden og departementet
tek den utfordringa som ligg her, og sjekkar ut korleis
dette kan gjerast.
Statsråd Sylvia Brustad [12:38:42]: Igjen bekrefter
jeg at vi hilser en innholdsdebatt velkommen, og i det lig­
ger for så vidt alt. Så mener Regjeringa, som jeg har rede­
gjort for, at en del av lokalsjukehusa bør kunne brukes
mer til eldre og andre med mer sammensatte lidelser. Jeg
synes også det er viktig -- og det tror jeg representanten og
jeg er enige om -- at vi gir rom for lokale variasjoner fordi
landet vårt er så forskjellig. Det må også selvfølgelig vei­
es opp mot det sjukehustilbudet som er i rimelig nærhet
for øvrig. Men alt dette er det mulig å komme tilbake til,
og vi skal følge opp så godt vi kan.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Åse
Gunhild Woie Duesund til helse­ og omsorgsministeren,
vil bli teke opp av representanten Kjell Ingolf Ropstad.

2006
1740 29. mars -- Ordinær spørretime
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:39:36]: Jeg har gle­
den av å framføre følgende spørsmål:
«Ventetiden for operasjon for sykelig fedme er ved en
rekke sykehus reelt opptil 10 år. Dette er et klart brudd på
formålet med pasientrettighetsloven. Pasienter som er gitt
rett til helsehjelp pga. alvorlig sykdom, skal ikke vente i
årevis på effektiv behandling. For den aktuelle pasient­
gruppen fører ventetiden til forverring av sykdommen
samt tilleggslidelser som diabetes, leddsmerter, kreft og
psykiske lidelser.
Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetiden for
operasjoner av pasienter med sykelig fedme?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:40:12]: Forekomsten
av overvekt og fedme er økende i Norge, både blant barn,
unge og voksne. Og som representanten påpeker, er sju­
kelig overvekt en risikofaktor for flere alvorlige sjukdom­
mer. Derfor er det rettet særskilt oppmerksomhet mot
denne pasientgruppa de senere årene, og det har ført til at
behandlingstilbudene innen både kirurgi og livsstilsend­
ring er blitt flere og bedre.
I et folkehelseperspektiv er forebyggende arbeid selv­
følgelig viktig. Å motivere til variert kosthold og økt fy­
sisk aktivitet er et vesentlig bidrag for å unngå og redusere
overvekt og dermed forebygge en rekke helseplager. Men
på toppen av det kommer også det genetiske som en ikke
har så mye herredømme over.
Det er også viktig at pasienter som er sjukelig overvek­
tige, og som står i fare for å utvikle alvorlige følgesjuk­
dommer, får et godt tilbud i helsetjenesten. De siste årene
har tilbudet til denne pasientgruppa som nevnt blitt ve­
sentlig bedre. Alle de regionale helseforetakene har etab­
lert regionale sentre som har ansvar for å utvikle behand­
lingstilbud til denne pasientgruppa. De tilbyr nå kirurgisk
behandling, og de fleste har iverksatt eller har under plan­
legging livsstilsendrende tilbud. Tidligere ble ca. 20 pasi­
enter operert i året, nå blir mer enn 250 operert.
Det er særlig viktig å utvikle gode behandlingstilbud
til alvorlig overvektige barn og unge. Derfor er Sosial­ og
helsedirektoratet tildelt midler for å understøtte prosjekter
for denne pasientgruppa, både i primærhelsetjenesten og
i spesialisthelsetjenesten. Prosjektene skal bidra til å ut­
vikle bedre behandlingstiltak og evaluere effekten av
dem. Ullevål universitetssjukehus HF har også mottatt
midler de to siste årene for å utvikle et behandlingstilbud
til alvorlig overvektige barn. I tillegg er slike tilbud under
utvikling, bl.a. ved St. Olavs Hospital i Trondheim og i
Helse Bergen HF.
Pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften har
klare kriterier for tildeling av retten til nødvendig helse­
hjelp. I forskriften er, som representanten helt sikkert
kjenner til, tre kriterier for prioriteringer lagt til grunn:
Det ene er tilstandens alvorlighet, det andre er forventet
effekt av helsehjelpa, og det tredje er kostnader i forhold
til effekt. Ifølge pasientrettighetsloven skal pasienter som
blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp, få fastsatt en indi­
viduell frist for behandling. Dette vurderes for hver enkelt
pasient og baseres på medisinske kriterier. Dersom denne
fristen overskrides, har pasienten krav på å få tilbud om
behandling hos private eller i utlandet. Med andre ord skal
det være medisinske indikasjoner hos den enkelte pasient
som er tildelt retten til nødvendig helsehjelp, som skal av­
gjøre når vedkommende skal behandles. Det er sjølsagt
slik, som representanten påpeker, at intensjonen i pasient­
rettighetsloven også gjelder for denne pasientgruppa -- la
det være helt klart.
Etter min vurdering har de regionale helseforetakene
nå tatt tak i arbeidet med å utvikle behandlingstilbudet til
alvorlig overvektige på en god måte. Det er likevel slik at
behandlingstilbudet til denne gruppa fortsatt er i en opp­
byggingsfase -- det betyr at vi har et godt stykke igjen -- og
da vil det selvfølgelig ofte være køer i oppstartingsfasen.
Derfor vil jeg forsikre representanten om at jeg vil følge
dette nøye når det gjelder utviklinga av behandlingstilbu­
det for denne gruppa også i tida framover.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:43:45]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg ønsker å understreke at ventetiden reelt er opptil ti
år. En pasient som f.eks. kommer til overvektsenheten på
Aker sykehus, vil få samtale med en ernæringsfysiolog
innen ett år. Deretter vil de ofte bli henvist til lang vente­
tid. Reelt vil det derfor ta opptil ti år før pasientene får den
behandlingen de har krav på.
Mener statsråden det er medisinsk forsvarlig at pasien­
tene bare får den samtalen med en ernæringsfysiolog, og
mener statsråden at den helt nødvendige operasjonen ikke
skal regnes inn i ventetiden, og at dette derfor ikke regnes
som et brudd på pasientrettighetsloven?
Statsråd Sylvia Brustad [12:44:25]: La meg først si
at jeg er helt enig i at det er mange som lider av dette, som
venter altfor lenge. Det er også bakgrunnen for at det nå
er satt et mye større trykk på å greie å utvikle flere be­
handlingstilbud i alle våre helseregioner. Hvis det finnes
eksempler på ti års ventetid, er det klart at jeg selvfølgelig
er helt enig i at det er altfor lenge. Det er klart at skal en
lykkes, må det også følges opp. Da bare understreker jeg,
som jeg sa i mitt hovedsvar, at intensjonen i pasientrettig­
hetsloven med klare frister osv. også gjelder for denne pa­
sientgruppa. I den grad det blir brudd på pasientrettighets­
loven, må det selvfølgelig følges opp.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:45:06]: Jeg takker
igjen for et godt svar.
Personer som lider av sykelig fedme, kommer ofte inn
i en ond sirkel, der en kombinasjon av overspising og
mangel på trening fører til en kraftig forverring av syk­
domsbildet. Det disse menneskene trenger, er en opera­
sjon og et behandlingstilbud i etterkant.
Statsråden er sikkert kjent med at det i Aust­Agder fin­
nes et slikt tilbud på Evjeklinikken. Ved Evjeklinikken har
man god faglig kompetanse, og man tilbyr behandling i
forkant og også et femårig behandlingsopplegg i etterkant
av operasjonen. Dette er spesielt utviklet for den pasient­
gruppen som vi her snakker om, og resultatene er gode.
Evjeklinikkens kapasitet utnyttes imidlertid ikke fullt ut.

29. mars -- Ordinær spørretime 1741
2006
Hvordan vil statsråden sikre et slikt landsdekkende til­
bud for fedmepasienter? Og hva vil statsråden gjøre for at
eksisterende behandlingskapasitet skal utnyttes fullt ut?
Statsråd Sylvia Brustad [12:46:02]: Det er jo viktig
at vi utnytter de behandlingsmulighetene vi faktisk har på
de steder som kan utføre denne type operasjoner -- også at
en gjør det en kan på forhånd, og følger opp i etterkant.
Jeg kan derfor love at jeg fortsatt vil ha sterkt trykk for å
bygge opp flere tilbud i alle regioner. Jeg skal sjekke ut
det som representanten her sier om Evjeklinikken. Hvis
det er slik at det er kapasitet der som ikke blir utnyttet,
skal jeg ta tak i det.
S p ø r s m å l 1 6
Børge Brende (H) [12:46:55]: Jeg har følgende
spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Ledelsen ved St. Olavs Hospital har varslet nedleg­
gelse av til sammen 80 sengeplasser 1. mai. Slik skal sy­
kehuset spare 80 mill. kr på årsbasis. Blant pasientgrup­
pene som rammes verst, er de kroniske ortopedipasiente­
ne. Nedskjæringene er en følge av de balansekravene som
er pålagt sykehuset, kombinert med at statsråden så langt
ikke har vært villig til å dekke de ekstrakostnadene syke­
huset har under byggingen av et nytt sykehus.
Hvilket initiativ vil statsråden ta for å rette opp situa­
sjonen ved St. Olavs Hospital?»
Statsråd Sylvia Brustad [12:47:38]: Som represen­
tanten selvfølgelig er godt kjent med, har Stortinget stilt
krav om økonomisk balanse i de regionale helseforetake­
ne i 2006. Dette er ikke et nytt krav. Generelt gjelder jo at
en ikke skal bruke mer penger enn det som Stortinget stil­
ler til rådighet. Dette har jeg også fulgt opp i mine sty­
ringskrav til helseforetakene. Det er riktig og viktig at hel­
seforetakene tar disse styringssignalene på alvor, og for å
nå målet om balanse i driften har alle regionale helsefore­
tak iverksatt en rekke omstillingstiltak.
Som det framgår av den gjennomgang som internrevi­
sjonen ved St. Olavs Hospital har foretatt av omstillings­
tiltakene i helseforetaket, har ikke St. Olavs Hospital hatt
nok oppmerksomhet rettet mot å gjennomføre disse, noe
som har resultert i store underskudd i driften i 2005. Dette
er en ubalanse som Helse Midt­Norge og St. Olavs Hos­
pital må rette opp.
Når det gjelder de varslede innsparingskrav som repre­
sentanten Brende viser til, vil jeg presisere følgende: Det
vil i startfasen av slike prosesser svært ofte komme fram
forslag som ikke vil bli realisert. Det foreligger pr. i dag
ikke noen endelig tiltakspakke ved St. Olavs Hospital som
styret i Helse Midt­Norge har sluttet seg til. Det er viktig
at en også i denne saken holder fast på de ansvarslinjer
som er etablert i helseforetakene. Jeg vil minne om at jeg
i min styring av helseforetakene i 2006 har lagt til grunn
at tiltak ikke skal ha negative konsekvenser for pasientbe­
handlinga eller medisineringa av pasienter. Alle som har
krav på nødvendig hjelp og behandling, vil få dette. Det
gjelder sjølsagt også i Trondheim.
Når det gjelder representanten Brendes påstand om at
omstillingstiltakene på 80 mill. kr skyldes at jeg ikke har
vært villig til å dekke de ekstrakostnadene sjukehuset har
under bygginga av et nytt sjukehus, vil jeg vise til at
St. Olavs Hospital i fjor hadde et underskudd på nær
400 mill. kr, hvorav knapt 100 mill. kr gjaldt de ekstra­
kostnadene Brende tar opp. De tiltakene en nå ser ved St.
Olavs Hospital, retter seg derfor mot å oppnå balanse i
den ordinære driften ved sjukehuset, ikke mot å dekke
merkostnadene ved å drifte to sjukehus i byggefasen.
Når det så gjelder de såkalte merkostnadene ved St.
Olavs Hospital, vil jeg for ordens skyld også tillate meg å
minne representanten Brende om at daværende helse­ og
omsorgsminister fra Brendes parti, Høyre, og den regje­
ringa Brende selv var medlem av, heller ikke ville dekke
disse ekstrakostnadene i fjor, men lot disse være en del av
det resultatkravet som ble satt til Helse Midt­Norge dette
året. Det har jeg stor forståelse for. Helse Midt­Norge er
gjennom de særskilte tildelinger som er gitt fra staten til
St. Olav­utbygginga, den regionen som har mottatt desi­
dert mest midler for å bygge sjukehus -- til sammen
4,4 milliarder kr. Denne regionen har i motsetning til and­
re regioner også fått lovnader om ytterligere 140 mill. kr
årlig i permanent inntektsøkning for å løse utfordringer
knyttet til utbygginga av bl.a. det nye sjukehuset. Helse
Midt­Norge er dermed i en særstilling når det gjelder å bli
prioritert, sammenliknet med de andre helseregionene.
Når det gjelder utfordringer knyttet til økonomisk ba­
lanse i 2006, må Helse Midt­Norge og St. Olavs Hospital
-- på lik linje med alle andre regioner og sjukehus -- få kon­
troll over kostnadene, slik at disse samsvarer med de inn­
tektene som blir stilt til disposisjon. Jeg har tillit til at re­
gionen og sjukehuset vil ha økt fokus på nødvendige om­
stillinger for å håndtere det samlede utfordringsbildet. Jeg
vil imidlertid ikke legge skjul på at Helse Midt­Norge står
overfor en meget krevende situasjon. Jeg vil derfor ha tett
dialog med og tett oppfølging av Helse Midt­Norge gjen­
nom 2006.
Børge Brende (H) [12:51:31]: Tidligere i dag, i spon­
tanspørretimen, sa helseministeren at hun var stolt over
den jobben hun har gjort når det gjelder St. Olavs Hospi­
tal.
Jeg må si at jeg er ganske opprørt over at helseminis­
teren kan si at hun er stolt over en situasjon der resultatet
nå er at sengeposter nedlegges og helsekøene i Midt­Nor­
ge vil øke. Det som opprører meg mest, er jo kontrasten i
forhold til de store løftene som de rød­grønne hadde i
valgkampen. Det å høre Sylvia Brustad i dag får meg til å
tenke på den. Den gang gikk de nåværende statsrådene
Giske og Djupedal ut og sa at det var hjelpeløst av Høyre,
og de anklaget helseminister Ansgar Gabrielsen for ikke
å stille opp og dekke de ekstra kostnadene som man da
hadde i forbindelse med sykehusutbyggingen. Det var
veldig sterk kritikk for at ikke psykiatrisenteret var på
plass.
Når vil Arbeiderpartiet komme med de hundrevis av
millioner kroner som de garanterte i valgkampen? Det
kan ikke helseministeren vri seg unna!

2006
1742 29. mars -- Ordinær spørretime
Statsråd Sylvia Brustad [12:52:39]: For det første
har ikke jeg sagt at jeg er «stolt over» situasjonen ved St.
Olavs Hospital. Jeg har sagt at jeg har «ingen dårlig sam­
vittighet» for det jeg, og denne regjeringa, har gjort over­
for St. Olav i de fem korte månedene vi har sittet.
La meg først si: St. Olav kommer til å bli, og er, et mo­
derne sjukehus som betyr veldig mye både for den regio­
nen og for andre deler av landet på enkelte områder. Sju­
kehuset er i en vanskelig situasjon, men denne regjeringa
gav altså St. Olav 2,9 milliarder kr i desember -- to måne­
der etter at vi tok over -- til å fullføre fase 1. Vi har gitt lov­
nader om 140 mill. kr til den regionen -- for ikke minst å
fullføre fase 2 -- som et varig beløp. Det betyr 2,8 milliar­
der kr. Vi har gitt mer penger til sjukehusene totalt, som
også kommer denne regionen til gode.
Børge Brende og hans medrepresentanter i dette stor­
tinget har sjøl vært med på å pålegge at det er et balanse­
krav som skal innfris. Så jeg har «ingen dårlig samvittig­
het» for det Regjeringa har gjort i denne saken. At det er
krevende, ja, men jeg håper Børge Brende innser at også
St. Olav må få bedre kostnadskontroll enn det som er
situasjonen der pr. i dag.
Børge Brende (H) [12:53:51]: Den 14. september ut­
talte stortingsrepresentant Giske seg om levering av
valgløfter allerede om høsten i forbindelse med den på­
troppende regjerings tilleggsproposisjon til statsbudsjet­
tet: psykiatrisenter, reversering av arealkutt og statlig
medvirkning til finansieringsplan. De 2,9 milliarder kr
som statsråden nevner, er penger som allerede var bevil­
get. Det kom i nysalderingen fra denne regjeringen, og det
ble utbetalt på ett år i stedet for over tre år. Det dreier seg
om ekstra tilskudd til St. Olavs Hospital, som ble garan­
tert av Arbeiderpartiet -- det står altså på trykk i Adresse­
avisa at det skulle man levere allerede i fjor høst. Det var
klarert med partiledelsen, og det ser man ingenting til.
De 80 mill. kr som St. Olav nå må kutte -- kutte i sen­
geposter, kutte i det eksisterende helsetilbudet -- er et re­
sultat av at man ikke har kommet opp med disse pengene.
Det er sterke reaksjoner i Midt­Norge på at man ikke tar
ansvar for denne situasjonen, og jeg synes at statsråden
bør ha dårlig samvittighet for at man ikke har løftet en fin­
ger for å følge opp sine egne valgløfter.
Statsråd Sylvia Brustad [12:55:01]: Jeg synes det er
en god regel å feie for egen dør.
I denne saken må jeg si at den regjeringa Børge Brende
sjøl var medlem av, ville ikke dekke disse ekstrakostnade­
ne for fjoråret. Hvis det budsjettforslaget den regjeringa
Børge Brende var medlem av, la fram de åra den styrte,
hadde blitt vedtatt i Stortinget -- hvilket det heldigvis ikke
ble -- hadde det vært 260 mill. kr mindre til St. Olav hvert
eneste år.
Den nye regjeringa har bevilget mer penger konkret til
St. Olav, og 2,9 milliarder kr over ett år er ikke småpenger.
Den forrige regjeringa utkvitterte ikke det, og vi har gitt
lovnader om 2,8 milliarder kr for øvrig, som ingen andre
regioner har fått forskuttert lovnader om. Så jeg håper i
den videre debatten at man kan være ærlig og åpen i for­
hold til hva man sjøl har bidratt til, og hva han kritiserer
andre for.
Jeg er veldig klar over situasjonen ved St. Olav. Jeg
skal besøke dem i nær framtid, og jeg tar det på største al­
vor. Men det er altså ikke slik at noen sjukehus kan kom­
me forrest i rekka og bare be om mer penger, mens andre
må holde seg innenfor rammene.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Trond Helleland til fornyings­ og administrasjonsministe­
ren, vil bli teke opp av representanten Øyvind Halleraker.
Øyvind Halleraker (H) [12:56:28]: Jeg har et spørs­
mål til fornyings­ og administrasjonsministeren:
«13. mars utsatte statsråden MinSide, det elektroniske
servicekontoret, på ubestemt tid. Prosjektet var i rute da
regjeringen Stoltenberg tiltrådte. De viktigste utfordrin­
gene som krever betydelig politisk oppmerksomhet, har
også tidligere vært samordningen mellom MinSide og de
statsetatene som leverer tjenestene samt utbredelsen av
godkjente eID­løsninger.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre framdriften i pro­
sjektet, og når kan innbyggerne ta MinSide i bruk?»
Statsråd Heidi Grande Røys [12:57:13]: Lat meg
fyrst gi honnør til tidlegare moderniseringsminister
Morten Andreas Meyer for eit viktig initiativ til å gi inn­
byggjarane eit enklare møte med offentleg sektor. MiSide
skal gi innbyggjarane ein felles inngang til dialog med og
elektroniske tenester frå det offentlege.
For å få til MiSide må ein ha sikker innlogging, og di­
for er Sikkerhetsportalen etablert som ein felles infra­
struktur for heile offentleg sektor, ikkje berre for Altinn,
som har vore brukarar sidan desember, eller for MiSide,
der vi no har starta pilot. Sikkerhetsportalen opna eg i
midten av desember. Portalen er oppe og står, og vi er i
gang med å teste MiSide i forhold til Sikkerhetsportalen.
Sikkerhetsportalen skal gjere det enklare for både kom­
munale og statlege verksemder å realisere trygg elektro­
nisk samhandling. Samstundes skal brukarane som alle­
reie har ein elektronisk ID til andre føremål, òg kunne nyt­
te denne på offentlege nettstader.
Regjeringa Stoltenberg har store ambisjonar på dette
området, fordi det er viktig for å realisere dei målsetjinga­
ne vi har sett i Soria Moria­erklæringa for digitalisering
av tenester, og ikkje minst for fornyinga av offentleg sek­
tor.
Den tekniske løysinga for MiSide har vore på plass ei
stund, og vi køyrer no pilot for alle dei tilsette i dei sju eta­
tane som leverer tenester til sida, og for dei tilsette i mitt
eige departement. Slik får vi luka ut feil, og vi får sett på
kva vi må gjere endå betre før vi kan presentere heile sida
for innbyggjarane.
Etableringa av MiSide og den felles Sikkerhetsporta­
len for det offentlege inneber eit ganske komplekst sam­
spel mellom mange offentlege verksemder, marknadsak­
tørar og ulike tekniske løysingar.

29. mars -- Ordinær spørretime 1743
2006
Den førre regjeringa la til grunn at marknadsaktørane
skulle forsyne innbyggjarane med elektronisk ID og elek­
tronisk signatur, som òg skulle kunne nyttast til desse of­
fentlege tenestene. Og det er her det har dukka opp utfor­
dringar knytt til marknaden for elektronisk ID i Noreg.
Det har altså vist seg meir krevjande enn det ein tidlegare
trudde, å få leverandørar til å levere tenestene sine i den
felles Sikkerhetsportalen for offentleg sektor. Ute blant
innbyggjarane er det ikkje særleg stor utbreiing av elek­
tronisk ID som kan nyttast i Sikkerhetsportalen, og føre­
belse vurderingar frå pilotdrifta viser at bruken òg må ver­
te enklare. Lanseringa kan altså ikkje skje før vi har fått ei
innlogging som er sikker, og som er enkel, slik at innbyg­
gjarane ikkje dett av lenge før dei har fått teke portalen i
bruk.
Når ein driv pilotarbeid, risikerer ein at det dukkar opp
utfordringar som det tek tid å løyse. Eg meiner at ein har
undervurdert kompleksiteten i arbeidet, og ein har vore
for optimistisk når ein fastsette tidsplanen.
Eg vil korrigere representanten Halleraker i forhold til
at prosjektet skulle vere i rute då regjeringa Stoltenberg
tok over. Gjennom heile prosjektperioden har ein jamleg
utarbeidd risikoanalysar. Gjennom desse risikoanalysane,
både før og etter regjeringsskiftet, har det vore kjent i de­
partementet, og av min forgjengar, at det var høg risiko
knytt til tidsplanen og at sjansen var stor for at lanseringa
av MiSide måtte utsetjast. Eg minner om at statsråd
Meyer sjølv utsette lanseringa med eit halvt år, i fjor som­
mar.
Det eg no er i gang med, er i samarbeid med Brønnøy­
sundregistra, som forvaltar avtalen om Sikkerhetsporta­
len, å vurdere forretningsmodellen for Sikkerhetsporta­
len. Vi er nøydde til å finne ein modell som er meir attrak­
tiv, både for offentlege verksemder som treng løysingar
for sikker kommunikasjon, og for leverandørane av elek­
tronisk ID og signatur. Dette kan eg love representanten
Halleraker at vi jobbar med døgnet rundt. Til og med i dag
sit mi avdeling i møte med dei aktuelle aktørane, så dette
har vi eit veldig høgt trykk på og store ambisjonar om.
Men vi kan altså ikkje lansere noko som ikkje er godt nok
for innbyggjarane våre, for då er på ein måte vitsen vekk.
Det må vere sikkert og enkelt å bruke når vi fyrst skal for­
enkle offentleg sektor.
Øyvind Halleraker (H) [13:01:16]: Jeg takker for
svaret.
Det er godt å høre at statsråden holder høyt trykk på
dette. Jeg er kjent med at statsråd Meyer, rett før han gikk
av, fikk forsikring om at prosjektet var i rute.
Dersom det er slik at samarbeidet mellom bankene og
BankID og andre ID­leverandører stopper prosjektet, kan
det da være naturlig å vurdere andre muligheter? Viktige
IT­prosjekter i offentlig regi kan jo ikke stoppe opp mens
vi venter på andre aktører.
Mitt spørsmål blir: Vil statsråden ta initiativ til at det
offentlige utsteder egne eID­er og eSignaturer til innbyg­
gerne, slik man har gjort i f.eks. Danmark, og på den må­
ten sørge for at mange kan ta MinSide i bruk så raskt som
mulig?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:02:17]: No er det
den førre regjeringa som har bestemt at ein skulle la mark­
naden ordne dette med elektronisk ID. Det er ei kjend
Høgre­sak at ein ynskjer at marknaden skal ordne opp.
Så ser vi at marknaden ikkje var så vidareutvikla som
vi hadde håpa og trudd. Allereie i 1999 hadde data­ og IT­
pressa oppslag om at ein trudde ein var i gang med å rulle
ut elektronisk identitet, og at ein ville ha dette veldig kjapt
på plass. No skriv vi 2006, og framleis er det litt slik at le­
verandørane sit og ventar på tenestene, og dei som leverer
tenester, sit og ventar på at vi har nok leverandørar av
elektronisk ID.
Vi har sagt at vi no fyrst ynskjer å gå i dialog med både
bankane og andre som leverer elektronisk ID, for å sjå om
vi ikkje no kan løyse dette. Det er den modellen ein har
valt, og ein har jobba med den i fleire år. Vi må sjå på om
vi ikkje kan løyse det. Vi har hatt mange møte, og vi skal
ha fleire møte. Parallelt med dette ser vi på andre mogleg­
heiter, ja, òg den moglegheita som representanten Haller­
aker var inne på.
Øyvind Halleraker (H) [13:03:22]: Jeg takker igjen
for svaret.
Noe av det mest oppsiktsvekkende er faktisk ikke at
prosjektet er utsatt, selv om det gjøres nok en gang fra
denne statsråden, og det er alvorlig nok. Det mest opp­
siktsvekkende er jo at prosjektet er utsatt på ubestemt tid.
Jeg har ikke sett noen antydning om hvilken måned, hvil­
ket kvartal eller hvilket år innbyggerne kan forvente å ta i
bruk MinSide. Jeg mener at det er sunt at det offentlige
setter frister, og at vi bestreber oss på å prøve å overholde
disse. Det gjør det mulig å kontrollere at myndighetene
gjør det de skal gjøre, og sikrer at viktige prosjekter ikke
dør en stille død, så å si.
Mitt spørsmål blir: Er statsråden enig i at det er viktig
å sette frister for ferdigstillelse for viktige prosjekter som
MinSide, og kan vi nå få en ny dato for når innbyggerne
kan glede seg over MinSide?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:04:21]: Det har
vorte sett mange tidsfristar knytt til arbeidet med MiSide.
Førre minister, Meyer frå Høgre, måtte utsetje sitt eige
prosjekt med eit halvt år. Med det same eg tok over, fekk
eg ganske fort presentert som ei utfordring at vi måtte ha
ei ny utsetjing, av ulike årsaker og avgjerder som vart
tekne lenge før mi tid. Vi balar med dei same vedtaka som
vart gjorde før mi tid, nemleg val av forretningsmodell og
val av aktørar knytt til levering av elektronisk ID. Det er
dei to utfordringane vi no jobbar vidare med. Eg er innstilt
på å følgje opp dei vedtaka som vart gjorde av førre mi­
nister. Eg trur det var gode løysingar. Men ein hadde lagt
for stramt tidsløp i forhold til å kunne løyse desse utfor­
dringane.
Så skal vi altså hugse at vi er det fyrste landet i verda
som får dette til. Eg er ganske sikker på -- eg håpar i alle
fall det -- at vi skal ha denne sida opp å stå så snart som i
det heile mogleg, gjerne før sommaren for min del. Men
det er heilt meiningslaust å gi ein ny dato dersom ein ikkje
er heilt sikker på at ein faktisk kan levere, for då får ein

2006
1744 29. mars -- Ordinær spørretime
berre ei ny utsetjing. Det ville vere veldig uheldig (presi­
denten klubbar). Då er det betre å bruke tid og krefter på
å få ei så god løysing opp å stå som i det heile mogleg.
Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 6.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Per
Roar Bredvold til samferdselsministeren, vil bli svara på
at landbruks­ og matministeren på vegner av samferdsels­
ministeren.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:05:45]: Jeg ønsker å
stille samferdselsministeren følgende spørsmål, som blir
besvart av landbruks­ og matministeren:
«Mellomstore biler mellom 3,5 og 7,5 tonn har ikke
lov å kjøre fortere enn 80 km/t selv om fartsgrensen kan
være både 90 og 100 km/t enkelte steder. Mange av disse
bilene er privatbiler/firmabiler og brukes dermed som
vanlige personbiler.
Ser statsråden at forskriftene, som første gang ble ved­
tatt i 1957 og behandlet på nytt i 1986, ikke har tatt hensyn
til bilparkens utvikling i Norge?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:06:18]: Det er rik­
tig at motorvogn med tillatt totalvekt på over 3 500 kg
eller motorvogn med tilhenger ikke må kjøre fortere enn
80 km/t sjøl om det er skiltet høyere fartsgrense. Disse be­
grensningene er satt av hensyn til trafikksikkerheten. Tun­
ge kjøretøy trenger lengre bremsestrekning, har dårligere
manøvreringsevne og representerer en større ulykkesrisi­
ko enn lette kjøretøy. Det er derfor i de fleste land satt la­
vere fartsgrense for tyngre kjøretøy enn den som ellers
gjelder. Forskjellen mellom fartsgrensene for tunge og
lette kjøretøy er i Norge mindre enn i de fleste andre land.
Jeg er videre opptatt av den totale virkninga tyngre kjøre­
tøy, herunder de såkalte SUV­ene, har på trafikksikkerhe­
ten, og spesielt risikoen slike kjøretøy utgjør for de øvrige
som ferdes i trafikkbildet.
I svar på likelydende spørsmål fra representanten
Bredvold til tidligere samferdselsminister Torild Skogs­
holm den 19. februar 2003 ble det åpnet for å vurdere kon­
sekvensene av å åpne for større hastighet for kjøretøy med
kjøreegenskaper tilsvarende personbiler. Ny kunnskap
om SUV­er og andre litt større kjøretøy, spesielt om kolli­
sjon mellom slike biler og vanlige personbiler, tyder på at
sikkerheten til slike tyngre kjøretøy går på bekostning av
sikkerheten til vanlige personbiler. Dette forsterkes ytter­
ligere i høyere hastigheter. Jeg ser derfor ikke noe behov
for å endre reglene på dette området.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:07:44]: Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg er lei meg for at svarets ord­
lyd var som det var. Jeg hadde trodd at vi hadde kommet
litt lenger i dag enn den gang jeg stilte spørsmålet for tre
år siden, for da lovde man at man skulle se på det. Det
skjønner jeg at man har gjort, men man har kommet fram
til det samme.
Jeg synes det er merkelig at en buss som frakter -- la oss
si -- 50 passasjerer, en buss som veier mange ganger flere
kilo enn f.eks. en Chevrolet Tahoe, skal ha lov til å kjøre
opptil 20 km fortere enn en SUV­bil. Det kjører en masse
busser, og det kjører også en masse SUV­biler, og jeg
skjønner ikke denne forskjellen, men i og med at vi har
den, blir SUVene en fare i trafikken, for de klarer ikke å
følge det trafikktempoet som er, og dermed skapes en sik­
kerhetsrisiko.
Det å si at denne type biler er mindre trafikksikre, er
også helt merkelig. De er inne til kontroll hvert år, så jeg
skjønner ikke dette.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:08:48]: Resonne­
mentet bygger jo på spørsmål om vekt og hva som skjer
hvis uhellet er ute. Hvorvidt hastigheten for buss bør jus­
teres i forhold til SUV­er og andre noe mindre kjøretøy,
vil ikke jeg gå inn på, men det er et faktum at andre trafi­
kanter blir utsatt for en større fare ved et kjøretøy som har
større vekt, enn ved et kjøretøy som har noe mindre vekt.
Det er nok ganske åpenbart.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:09:18]: Jeg takker
statsråden for kommentarene. Det er klart at en buss kan
kjøre 100 km/t, og den gjør det, mens f.eks. en Chevrolet
Tahoe kun har lov til å kjøre 80 km/t, og det er den for­
skjellen som jeg synes er helt feil. Når det er snakk om tra­
fikksikkerhet, skulle man tro at den skulle gjelde alle,
uansett om man sitter i en liten Nissan Micra, f.eks., eller
en stor SUV­bil.
Vi er vel alle opptatt av at trafikksikkerheten skal være
god. Jeg tror at bremseeffekten er atskillig bedre i en ny
amerikansk familiebil enn den f.eks. er i en liten euro­
peisk bil. Jeg tror derfor at vi prater om to vidt forskjellige
ting, og for at det skal bli flyt i trafikken, må det vel være
en fordel at alle kan kjøre like fort.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:10:09]: Represen­
tanten Bredvold sammenlikner en Nissan Micra med en
Chevrolet Tahoe. Det er vel nettopp noe av problemstillin­
ga her i de tilfellene hvor ulykken faktisk er ute. Isolert
sett er nok sikkerheten vel ivaretatt i store biler. Det som
ligger i tankegangen bak en differensiert makshastighet,
er jo konsekvensene for andre trafikanter, ikke for dem
som er sjåfør/passasjer i de store bilene.
Presidenten: Dermed går vi til spørsmål nr. 18, det
siste.
S p ø r s m å l 1 8
Gunn Berit Gjerde (V) [13:10:52]: «I Soria Moria­
erklæringa er det ei målsetjing om at 15 pst. av landbruks­
varene som blir produserte her til lands, skal vere produ­
serte økologisk innan 2015. Etterspurnaden etter økolo­
giske produkt aukar, og det har til dels vore problem med
å skaffe nok varer. Likevel flatar produksjonen ut fordi
gardbrukararane ikkje finn det lønsamt å produsere øko­
logisk.

29. mars -- Ordinær spørretime 1745
2006
Kva tiltak vil Regjeringa setje inn for å nå målsetjinga
om auka økologisk produksjon?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:11:36]: Manglen­
de etterspørsel har vært en vesentlig flaskehals for å utvik­
le det økologiske markedet og jordbruket. Hittil har for­
brukerne i begrenset grad etterspurt økologiske produkter,
og det har vært store utfordringer knyttet til omsetning av
både økologisk kjøtt, melk og korn. Denne situasjonen
har påvirket bøndenes grunnlag for å legge om til økolo­
gisk produksjon. Mange produsenter har derfor inntatt en
avventende holdning, og enkelte har til og med valgt å gå
tilbake til konvensjonell produksjon. Det er selvfølgelig
helt sentralt for bondens motivasjon både at folk faktisk
får tilgang på produktene han eller hun produserer, og at
markedet er villig til å betale for disse produktene. En
merpris er helt nødvendig dersom de økologiske produ­
sentene skal få en tilfredsstillende økonomi.
Jeg er derfor glad for at mye nå tyder på at markeds­
situasjonen er i ferd med å endre seg. I 2005 har vi sett en
kraftig omsetningsøkning på økologiske produkter, og
den gode utviklinga ser ut til å fortsette også i 2006. Jeg
hadde møte med de store markedsaktørene sist mandag,
og signalene var svært positive, f.eks. fordoblet Tine sitt
salg av økologiske melkeprodukter i 2005. Tine har nå
knapphet på økologisk melk og søker etter nye produsen­
ter. Omsetninga av og etterspørselen etter økologisk kjøtt
har også økt vesentlig. Butikkjedene konkurrerer både på
pris og sortiment for å bli flinkest i økologiklassen. Stadig
flere forbrukere etterspør økologiske matvarer, og salget i
butikk økte i 2005 med 30--40 pst. Det skal dog sies at det
er ut fra et lavt utgangspunkt. Bønder er profesjonelle næ­
ringsaktører som produserer det markedet etterspør. Med
økt etterspørsel i markedet etter økologiske produkter er
jeg overbevist om at flere vil se det som attraktivt å legge
om til økologisk drift.
Samtidig vil jeg understreke at jeg er oppmerksom på
de økonomiske utfordringene de økologiske produsente­
ne står overfor. Skal Regjeringas målsettinger nås, er vi
helt avhengig av at flere produsenter legger om til økolo­
gisk drift, og at flest mulig av dem som allerede har lagt
om, ser at det er en meningsfylt driftsgren å fortsette med.
Dette er spørsmål som jeg arbeider med, og som jeg vil
ta med meg inn som en del av årets jordbruksforhandlin­
ger. Ved å ha et konkret langsiktig mål ønsker Regjeringa
samtidig å gi et tydelig signal til både produsenter og for­
edlings­ og omsetningsledd om at det å satse på økologisk
landbruksproduksjon for det første er framtidsrettet, og
for det andre at man kan gjøre det med en viss langsiktig­
het, og også med visshet om at vi fra politisk hold vil støt­
te opp om satsinga. Økologisk landbruk er et felles sat­
singsområde for hele Regjeringa, og i de kommende må­
nedene vil en tverrdepartemental arbeidsgruppe utrede
hvordan Regjeringas målsettinger kan nås.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:14:27]: Det er fint å
høyre at statsråden no seier at det vert arbeidd med dette,
men eg kunne godt tenkje meg at han sa litt om korleis det
vert arbeidd med det.
Eg høyrer også at han vil ta det med seg i jordbruksfor­
handlingane. Faktum er at sjølv om det er veldig mykje
som er positivt, har produksjonen flata ut. Færre vil drive
med det. Og då har eg lyst til å stille spørsmål om statsrå­
den har tenkt på det potensialet som ligg i at det offentlege
kan sikre innkjøp av økologisk mat, f.eks. til offentlege
kantiner, skular, sjukehus, sjukeheimar osv. Det vil kunne
sikre avtak og jamnare leveransar.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:15:13]: Situa­
sjonen for økologisk produksjon har jo vært, som jeg inn­
ledet med å si, mangel på etterspørsel. Min inngang er
derfor at det å få til en satsing på økologisk produksjon
som ikke har utgangspunkt i en reell etterspørsel i marke­
det, er lite framtidsrettet.
Så punkt 1 er at vi må få på plass en større etterspørsel.
Det må skje i en dialog med butikker, kjeder og markeds­
aktører, og gjennom opplysning til forbrukerne om hvil­
ken kvalitet som ligger i økologiske produkter. Det er
punkt 1.
Når det gjelder det offentlige, tilsvarer min inngang det
representanten Gjerde her sier, at vi bør se på offentlige
kantiner, offentlige etater og offentlig innkjøpspolitikk i
forhold til økologiske produkter. Og nettopp det jeg av­
sluttet mitt forrige innlegg med å si, nemlig at Regjeringa
nå har satt ned en gruppe som er tverrdepartemental, viser
den inngangen. Jeg mener at for å lykkes på dette området
kreves det mer enn at Landbruks­ og matdepartementet
involverer seg. Det er den delen av det.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:16:25]: Eg forstår at det
vert satsa på opplysning, og at det vert satsa på butikkar
og kjeder. Det er slik det har vore gjort hittil også. Vi ser
at etterspørselen ikkje vert jamn nok og ikkje sikker nok.
I punkt 2 svarar statsråden at han også vil sjå på det of­
fentlege, og at det skal gjerast utgreiingsarbeid. Eg har
lyst til at statsråden skal seie noko litt nøgnare om det, om
det er ein god idé at det offentlig tek eit større ansvar her,
med dei moglegheitene som dei har for faste innkjøp.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:17:02]: Jeg tror
ikke jeg kan si så mye mer enn det jeg akkurat sa, fordi det
ligger som en del av det arbeidet som denne arbeidsgrup­
pen nå skal jobbe med. Vi har holdt på med dette nå i noen
måneder. I forrige regjeringsperiode ble det brukt en del
år, uten at en kom så veldig langt. Så vi trenger noe mer
tid på å se på hvilke konkrete tiltak som er de mest effek­
tive i forhold til å nå den målsettinga vi har.
Det med å bruke offentlige institusjoner som en del av
dette, har jeg nå vært innom et par ganger. Det synes jeg
er en vei å jobbe videre på. I tillegg må vi gjennom virke­
middelapparatet i landbrukspolitikken også stimulere til
at produksjonen er tilpasset forbruket, og at vi klarer å løf­
te både produksjonen og forbruket.
Men, som sagt, utgangspunktet har vært at det har vært
for lav etterspørsel. Det er en utvikling som vi nå ser går
i riktig retning, og det gir muligheter som er betydelige ut­
over det som har vært tidligere.

2006
1746 29. mars -- Ordinær spørretime
Presidenten: Dermed har Stortinget handsama ferdig
dagens kart.
Er det nokon som vil be om ordet etter § 37 a i forret­
ningsordenen? -- Møtet er slutt.
Møtet slutt kl. 13.20.