2006 1654 16. mars -- Dagsorden M�te torsdag den 16. mars kl. 10 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n (nr. 55) 1. Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om m�l� bruk i offentleg teneste (Innst. S. nr. 98 (2005�2006), jf. St.meld. nr. 7 (2005� 2006)) 2. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om automatisk delt omsorg og ansvar i tr�d med FNs barnekonvensjon.� 3. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen, i l�pet av 2007, utre� de og legge frem konkrete tiltak mot samv�rssabota� sje. Slik sabotasje b�r f� konsekvenser for barnefor� delingen.� 4. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av meklingsapparatet med spesielt fokus p� kvalitet og metodikk -- og samtidig kartlegge resultatene av meklingene -- med fokus p� eventuelle skjevheter.� 5. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen p�se at det iverksettes forskning og kompetanseoppbygging hos fagfolk n�r det gjelder foreldrefiendtliggj�ring.� 6. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen vurdere om ordningen med billighetserstatning skal utvides til � gjelde feil� d�mte fedre.� 7. Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i E�S�komi� teen nr. 105/2005 av 8. juli 2005 om innlemming i E�S�avtala av direktiv 2003/98/EF om vidarebruk av informasjon fr� offentleg sektor (Innst. S. nr. 90 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 36 (2005� 2006)) 8. Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldin� gar for 2004 (Innst. S. nr. 91 (2005�2006), jf. St.meld. nr. 40 (2004�2005)) 9. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Bj�rg T�rresdal, May�Helen Molv�r Grimstad og Hans Olav Syversen om skjer� pet lovgivning mot pornografi mv. (Innst. S. nr. 103 (2005�2006), jf. Dokument nr. 8:11 (2005�2006)) 10. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god� kjenning av vedtak om videreutvikling av Schengen� regelverket (r�dsforordning (EF) nr. 871/2004 og r�dsbeslutning 2005/211/JIS om innf�ring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem, her� under i kampen mot terrorisme) (Innst. S. nr. 104 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 31 (2005�2006)) 11. Interpellasjon fra representanten Ingrid Hegg� til jus� tisministeren: �Oppklaringsprosenten i Noreg er sv�rt l�g i nok� re saker. Politiet sine STRASAK�tal viser at over 80 pst. av den rapporterte vinningskriminaliteten ik� kje vert oppkl�ra. Mange peikar p� fleire og betre verkt�y til bruk i politiet sitt arbeid. Auka adgang til � bruka DNA�pr�var som eitt av fleire verkemiddel kan bidra til auka oppkl�ring. Eit vesentleg punkt her er at finansieringa av DNA�pr�var vert sentral, slik at denne metoden kan nyttast n�r det er hensikts� messig, uavhengig av �konomi. Dersom registeret vert utvida slik at ogs� enkelte former for vinnings� kriminalitet vert omfatta, kan auka bruk av DNA gje auka oppklaringsprosent i alvorlege straffesaker og bidra til � oppdage og oppklare meir vinningskrimi� nalitet. Kva vil statsr�den gjera for � auka oppklaringspro� senten, kva kriminalitetstypar b�r bruken av DNA ut� vidast til, og kva rammer skal setjast for registrering i DNA�registeret?� 12. Referat Presidenten: Representanten Eirin Faldet, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger s�k� nad om sykepermisjon for representanten Karin S. Wold� seth fra og med 16. mars og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Georg Indrevik, innkalles for � m�te i permisjonstiden. Presidenten: Georg Indrevik er til stede og vil ta sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges en settepresident for Stortingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foresl� Kenneth Svendsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kenneth Svendsen anses en� stemmig valgt som settepresident for Stortingets m�te i dag. Representanten B�rge Brende vil fremsette et privat forslag. B�rge Brende (H) [10:02:50]: P� vegne av represen� tantene Ivar Kristiansen, Petter L�vik og meg selv vil jeg fremsette et forslag om en handlingsplan for � hindre en 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste 1655 2006 forsyningskrise i kraftforsyningen til Tr�ndelag og M�re og Romsdal. Presidenten: Representanten Petter L�vik vil frem� sette et privat forslag. Petter L�vik (H) [10:03:26]: P� vegner av represen� tanten �yvind Halleraker og meg sj�lv vil eg setje fram eit forslag om � vurdere organisering og utbygging og drift av E136 �lesund--Oppland grense som OPS�prosjekt utan bompengar. Presidenten: Representanten Odd Einar D�rum vil fremsette et privat forslag. Odd Einar D�rum (V) [10:04:00]: P� vegne av re� presentanten Lars Sponheim og meg selv framsetter jeg forslag om oppnevning av en kommisjon for personvern. Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil fremsette et privat forslag. Anders Anundsen (FrP) [10:04:26]: P� vegne av re� presentantene Arne Sortevik, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik, �ge Starheim og meg selv fremmer jeg forslag om � be Regjeringen komme tilbake til muligheten for � finansiere tilbygg ved Hopen vidareg�ande skole i revi� dert nasjonalbudsjett. Presidenten: Representanten Gjermund Hages�ter vil fremsette et privat forslag. Gjermund Hages�ter (FrP) [10:05:10]: P� vegner av representantane Ulf Leirstein, K�re Fostervold, Ketil Solvik�Olsen, Tord Lien og meg sj�lv har eg gleda av � fremme forslag om at s�ravgifta p� sjokolade� og sukker� varer blir fjerna. Presidenten: Representanten Tord Lien vil fremsette et privat forslag. Tord Lien (FrP) [10:05:33]: P� vegne av represen� tantene Ketil Solvik�Olsen, Torbj�rn Andersen, B�rd Hoksrud, Anders Anundsen, Jan Arild Ellingsen, Per Roar Bredvold, Jan�Henrik Fredriksen, Ulf Erik Knudsen og meg selv vil jeg fremme forslag om utvidet deltakelse i fors�ket med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Presidenten: Representanten Ib Thomsen vil fremset� te et privat forslag. Ib Thomsen (FrP) [10:06:23]: P� vegne av represen� tantene Ketil Solvik�Olsen, Per�Willy Amundsen, Tor� bj�rn Andersen, Tord Lien og meg selv vil jeg fremme forslag om lokal forvaltning av arealer i strandsonen og andre omr�der. Presidenten: Endelig vil representanten Ketil Solvik� Olsen fremsette et privat forslag. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [10:06:53]: Jeg har gleden av � fremme forslag p� vegne av Torbj�rn Andersen, Tord Lien og meg selv om en energipolitisk handlingsplan. Presidenten: Presidenten konstaterer med tilfredshet at Stortinget f�r arbeidsoppgaver. Forslagene vil bli behandlet p� reglementsmessig m�te. S a k n r . 1 Innstilling fr� familie� og kulturkomiteen om m�l� bruk i offentleg teneste (Innst. S. nr. 98 (2005�2006), jf. St.meld. nr. 7 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fra familie� og kulturkomite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte -- innenfor den fordelte taletid -- p� inntil fem replikker etter statsr�dens innlegg. Videre vil det bli foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Erling Sande (Sp) [10:08:13] (ordf�rar for saka): For dei fleste av oss er spr�k ein viktig del av identiteten. Retten vi har til � nytte v�r eiga m�lform i skulen s� vel som i dagleglivet og i kontakt med forvaltningsstyres� maktene, har stor verdi. Det � kunne bruke ei m�lform som liknar p� daglegspr�ket, er �g med og styrkjer dia� lektbruken og dermed det spr�klege mangfaldet. Spr�ket som blir nytta i media, i skuleverket og i det offentlege rom, p�verkar p� sikt b�de skriftspr�k og dialekt. Meldinga vi handsamar i dag, er ei oppf�lging av lov� f�resegna om at det kvart fjerde �r skal leggjast fram ei stortingsmelding om m�lbruk i offentleg teneste. M�llova regulerer bruken av bokm�l og nynorsk i staten, og er ein viktig reiskap for � sikre spr�kleg jamstilling. Regjeringa sl�r fast at nynorsken reelt sett har vanskelegare vilk�r enn bokm�let sj�lv om dei er likestilte m�lformer, og at lova difor �g fungerer som ei sikring for utvikling av nynorsk skriftkultur og denne m�lforma sin posisjon i det norske spr�ksamfunnet. For at nynorsken skal vere godt synleg i det offentlege rommet, er kvantitative kvotekrav i m�llova sentrale. Re� gelen om at inga m�lform skal ha mindre enn 25 pst., er p� langt n�r etterf�lgd av alle statsorgan. Snarare har ut� viklinga g�tt i motsett lei dei siste �ra. Ein ligg framleis om lag 8 pst. bak minstem�let. Dette gjer det naudsynt � hente fram att tiltak for � m�te denne utviklinga offensivt. Etableringa av ei spr�kkonsulentteneste som ein del av sekretariatet til Spr�kr�det er eit viktig tiltak i s� m�te. Og det er gledeleg at Regjeringa understrekar kor viktig side� 2006 1656 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste m�lsundervisninga i skulen er. At utdanninga gjev kom� petanse i bruk av begge m�lformer, er ein viktig del av ein langsiktig strategi for � n� m�let om betre spr�kleg jam� stilling i staten. Vidare signaliserer Regjeringa at nettsta� dene til staten skal vere eit av dei omr�da der ein vil starte arbeidet med � sikre at m�llova blir f�lgd. Departementet varslar at dei vil kome attende til sp�rsm�let om bruk av m�llova i statstilknytte verksemder som ikkje er ein orga� nisatorisk del av forvaltninga. Det er �g bra at Regjeringa seier tydeleg fr� at m�la skal vere n�dde i l�pet av eit par �r. Dersom ein ikkje n�r m�la, skal det takast i bruk sterkare verkemiddel. Komi� teen vil f�lgje denne utviklinga n�ye. Det framg�r av saka at Framstegspartiet har eigne merknader og eigne forslag, som dei nok vil gjere greie for sj�lve. Senterpartiet er s�rs n�gd med at denne regjeringa har ambisjonar for spr�kpolitikken, og at ein viser eit sterkare engasjement for � sikre spr�kleg jamstilling i det offent� lege enn det den f�rre regjeringa la til grunn i sitt arbeid. Dette er eit turvande engasjement. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:10:27]: Loven om m�l� bruk i offentlig tjeneste, m�lloven, regulerer bruken av nynorsk og bokm�l i staten. Form�let med m�lloven er i utgangspunktet � verne retten til � anvende den m�lform som faller en naturlig, eller som man velger, samt � hindre at en m�lform diskrimineres. Fremskrittspartiet st�tter retten til valg av m�lform, men vi er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt � p�tvinge den enkelte � anvende en m�lform som ikke er frivillig. Enhver m� kunne velge sitt hovedm�l, men ogs� respektere den andre m�lformens li� keverd og berettigelse. Vi mener det � ha som m�lsetting at en viss prosentdel av den �svakeste� m�lformen skal benyttes i offentlig tje� neste, er rigid, begrensende og byr�kratisk. Det er klart at dette p�f�rer det offentlige et un�dvendig og byr�kratisk forsinkende ledd, som reduserer effektiviteten. Sagt p� godt norsk: Det kastes bort b�de tid og penger. I lys av be� hovet for modernisering og effektivisering av det offentli� ge b�r slike bestemmelser fjernes. Enhver nordmann har evnen til � forst� begge m�lfor� mer, og dette er spr�kets kjerne: kommunikasjon. Et le� vende spr�k vokser ikke frem gjennom tvang, kontroll og reguleringer. Man har i altfor lang tid satt de to m�lformene opp mot hverandre. Dette tjener ingen hensikt. Det synes klart at nynorsk skriftkultur har tilf�rt den norske kulturarven verdifulle skatter, men det har v�rt i form av enkeltmen� neskers engasjement og ikke statlig overstyring. Det er ikke tall og prosentandeler som avgj�r et spr�ks levedyk� tighet, men menneskene som frivillig anvender spr�ket. Fremskrittspartiet �nsker at Regjeringen stiller i bero de foresl�tte innskjerpinger som har til hensikt ytterligere � styre valg av m�lform i statlige organ. Vi �nsker ikke at det settes i verk tiltak som har til hensikt � �ke omfanget av en m�lform ved hjelp av tvang, og som s�ker � �ke om� fanget og virkeomr�det til gjeldende m�llov. Vi �nsker at det legges til rette for at tjenestemenn i statlige organer skal kunne benytte den m�lform som fal� ler dem naturlig. Henvendelse til en etat p� bokm�l kan besvares p� nynorsk hvis det er tjenestemannens m�l� form, og vice versa. Videre �nsker Fremskrittspartiet at statlige selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til aksjeselskap, men ogs� andre foretak, slik som helseforetak, skal v�re unntatt reguleringer og forskrifter som omfatter statlige organer i m�lloven. Dette har vi tidligere lagt frem Doku� ment nr. 8�forslag om her i Stortinget. Vi �nsker ogs� en revisjon av m�lloven, slik at den er i samsvar med realistiske spr�klige forutsetninger, og at den faktiske anvendelsen av m�lformene i den norske be� folkningen legges til grunn for lovens form�l og gjennom� f�ring. Saksordf�reren var inne p� dette med sidem�lets situa� sjon i skolen. Fremskrittspartiet har en rekke ganger frem� met forslag om � gj�re sidem�lsundervisningen valgfri. Vi har sett at unders�kelser viser at 20 pst. av norske ung� dommer sliter med � l�re seg spr�ket. At de da m� slite med � pr�ve � l�re seg to spr�k, blir et problem for veldig mange. Man burde isteden konsentrere seg om � l�re ho� vedm�let sitt p� en bedre m�te. Vi er ogs� sv�rt skeptiske til spr�kkonsulenttjenesten, som saksordf�reren nevnte, som vi frykter vil bli et spr�k� politi. Med dette vil jeg ta opp de forslag som Fremskrittspar� tiet har i innstillingen. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forslag han refererte til. Olemic Thommessen (H) [10:16:28]: Det vi diskute� rer i dag, er et lite hj�rne, men et viktig hj�rne, av det en samlet spr�kpolitikk m� handle om, nemlig hvordan vi skal ivareta den rikdommen og den skatten det er at vi har to spr�k i v�rt land. Andre deler av spr�kpolitikken hand� ler om kulturpolitikken, det vi har inne av ordninger i Kul� turdepartementets budsjetter, det handler om undervis� ning, skolepolitikken, og noe om presse. I det hele tatt, det er flere elementer i dette. Men i dag dreier det seg alts� om bruken av forskjellige m�lformer innenfor offentlig sek� tor. Det vi ser, er at nynorskandelen er p� vikende front. I flere unders�kelser som har v�rt offentliggjort de siste dagene, kanskje ikke med helt like tall, er iallfall trenden ganske tydelig, og i forhold til spr�kpolitikken totalt sett er det et signal vi skal ta med oss og ta alvorlig. N�r det er sagt, er det vel ogs� slik at det er viktig � ha en spr�kpolitikk som appellerer til folk, som har en �pen� het i forhold til spr�kutvikling som gj�r at spr�kpolitikken oppfattes som naturlig. Spr�k er en viktig del av identite� ten v�r. Tvang, for trange retningslinjer, virker provose� rende og har, tror jeg, v�rt til ulempe og til lite gagn for norsk spr�kdebatt, som jo er kjent for � v�re en debatt som det ofte g�r un�dig h�y temperatur i. Vi har i merknadene funnet grunn til � be Regjeringen om � se litt n�rmere p� m�lloven. H�yre mener det er pro� blematisk at kravet om � beherske begge m�lformer nok 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste 1657 2006 virker ekskluderende for en del grupper, kanskje s�rlig fremmedkulturelle, som allerede har et svakt spr�klig ut� gangspunkt. Det er viktig at m�lloven ikke gj�r at vi eks� kluderer b�de denne gruppen og andre grupper fra � ha stilling i det offentlige. Kanskje s�rlig i forhold til inn� vandrere er det offentlige som arbeidsplass en veldig viktig signalpost for � bringe fremmedkulturelle inn i v�rt arbeidsliv. Vi ser nok ogs� at i forhold til tradisjo� nelt norskspr�klige er det ikke uten komplikasjoner at man stiller krav til at man skal beherske begge m�lfor� mer, og i realiteten tror jeg nok at man, hvis man g�r inn i kjernen her, vil se at det nok heller ikke er tilfellet man� ge steder. Vi ber alts� i merknadene -- og vi gjentar det her -- Re� gjeringen om � ta m�lloven opp til revisjon, se p� disse problemstillingene og p� om det ikke vil v�re p� h�y tid � myke opp noen av de kravene som ligger der. Og det ko� ker jo fort ned til det som er kjernekravet, nemlig at man skal ha krav p� svar i den m�lform man selv har sendt hen� vendelse. Ved � liberalisere en slik bestemmelse vil man ogs� kunne �pne for at man ikke ekskluderer noen grup� per, eller at man ikke virker ekskluderende i forhold til kompetanse som man faktisk trenger. For dette har jo ogs� den siden at kanskje tynt befolkede omr�der hvor nynorsk er viktig, faktisk har vanskeligere for � tiltrekke seg kom� petent arbeidskraft innenfor enkelte felter. Man kan jo sikre nynorskkompetansen innenfor de forskjellige omr� dene gjennom at man stiller krav til st�rre offentlige en� heter om at det skal v�re nynorskkompetanse i enheten som s�dan, men at det ikke n�dvendigvis skal ligge p� den enkelte medarbeider, eller at man skal stille krav om at alle skal inneha denne kompetansen. Vi merker oss at saksordf�reren var forn�yd med at den� ne regjeringen hadde ambisjoner -- han mente til forskjell fra den tidligere regjeringen. Jeg vil da minne om at det stort sett er den tidligere regjeringens forslag som er vide� ref�rt. Det er ikke s� veldig mange innskjerpinger eller end� ringer i forhold til de forslagene statsr�d Svarstad Haugland fremmet. Men man �nsker alts� � g� videre p� dette, og jeg er godt forn�yd med at man f�lger opp den tidligere regje� ringens linje n�r det gjelder det spr�kpolitiske. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:21:49]: Stortingsmeldinga om m�lbruk i offentleg teneste, som vi behandlar no i dag, gir oss anledning til ogs� � kunne ha litt spr�kdebatt. Spr�k er det viktigaste instrumentet for kom� munikasjon mellom menneske. Vi har to norske skriftkul� turar, nynorsk og bokm�l. Spr�ket v�rt er under konstant press, Noreg er eit lite spr�komr�de, og som den minst brukte av dei to m�lformene er nynorsk s�rleg utsett. Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig med bruk av nynorsk i offentleg forvaltning, og det er viktig i motvekt til dei delane av samfunnet der nynorsken i utgangspunk� tet er marginalisert. Kvotekrava i m�llova st�r sentralt, for sentrale statsorgan skal n�r det gjeld allment informa� sjonstilfang, veksle mellom nynorsk og bokm�l, slik at in� gen av m�lformene over tid kjem ut med mindre enn 25 pst. Eg synest dette er viktig. Sidan vi ogs� har ei generell vurdering i forhold til spr�ket, kan eg ikkje dy meg n�r Framstegspartiet i sine merknader og forslag ikkje �nskjer � ha nokon tvang, ik� kje �nskjer � ha nokon f�ringar. Som representanten Ulf Erik Knudsen sa i sitt innlegg: �Det er ikke tall og prosentandeler som avgj�r et spr�ks levedyktighet, men menneskene som frivillig anvender spr�ket.� D� synest eg faktisk det er viktig � sj� litt tilbake. For i dei delane av landet der mange brukar nynorsk, er det slik at barn har nynorsk p� skulen, men mykje av den in� formasjonen som dei f�r elles, er p� bokm�l. N�r dei kj�� per Donald Duck eller andre teikneseriar, er dei alltid p� bokm�l. N�r dei f�r barneb�ker, er mange av dei p� bok� m�l. Det gjer noko med sj�lvtilliten og identiteten i for� hold til bruk av nynorsk. Dei l�rer nynorsk p� skulen, men veldig mykje av informasjonen fr� TV og fr� media elles blir p� bokm�l. Det som d� skjer, er at n�r barna blir st�rre, er det mange som skiftar fr� nynorsk til bokm�l, fordi mange av dei stimulansane som ein f�r fr� samfun� net elles, er p� bokm�l. Derfor er det veldig bra at vi har ein nynorsk barnebokklubb som gir ut litteratur til barn og unge p� nynorsk. Det er ogs� viktig at vi gir eit signal om at vi �nskjer � ha eit spr�kleg mangfald og leggje til rette for nynorsken, og d� er det tragisk at ein i ein del sentrale media ikkje eingong f�r lov til � skrive p� nynorsk. Derfor er det all grunn til av og til � l�fte fram debatten om i kva grad ny� norsk og bokm�l er likestilte i samfunnet elles, for p� mange omr�de opplever ein at ein kanskje ikkje f�r lov til � bruke nynorsk, eller at nynorsken er under press. N�r det gjeld utdanning og det at ein �nskjer at sidem� let skal vere frivillig i vidareg�ande skule, trur eg det er eit heilt feil skritt � ta, for eg trur det er viktig at flest mogleg f�r l�rt nynorsk, ogs� til bruk seinare i livet n�r ein �n� skjer � ha konsulentar og r�dgjevarar som skriv nynorsk -- ogs� her p� Stortinget. Skulle nynorsk eller bokm�l som sidem�l bli frivillig i den vidareg�ande skulen, trur eg ogs� det ville f�re til at nynorsken blei svekt. Vi m� heller sj� p� kva vi kan gjere for � styrkje m�lforma, og leggje til rette for det, i staden for at alt skal g� over til � bli fri� villig, og at ein blir litt likegyldig til korleis utviklinga blir. D� trur eg i alle fall vi f�r langt d�rlegare k�r for ny� norsken. Eg er glad for at ein vidaref�rer ein offensiv spr�kpoli� tikk, og vi st�ttar fullt opp om dei tiltaka som er foresl�tt i denne stortingsmeldinga fr� Regjeringa. Trine Skei Grande (V) [10:26:02]: Det var egentlig saksordf�rerens avslutning som gjorde at jeg f�lte meg litt forpliktet til � si noe. Politisk engasjement har ikke n�d� vendigvis noen sammenheng med politisk kraft. Det betyr ikke at den som har tjukkest rustning, er den som er mo� digst i krig. Men engasjementet kan kanskje m�les i at dette er den eneste meldingen statsr�den har fremmet, s� det betyr vel at han har et engasjement akkurat i denne sa� ken. Eller kanskje det var det eneste han fant i skuffen et� tersom det var der han begynte � lete. 2006 1658 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste Det offentlige m� g� foran i forhold til det at vi faktisk er et tospr�klig land. Og hvis man ikke skj�nner kraften i det � ha to ulike skriftspr�k i et land, betyr det bare at vi har v�rt utrolig heldige i dette landet som har klart � ha to skriftspr�k uten � f� mer konflikt rundt det enn hva vi har f�tt. Hvis vi ser rundt omkring i verden, ser vi at den de� mokratiske retten og den identiteten som ligger i skrift� kulturen, faktisk f�r andre f�lger. Jeg har lyst til � bruke mest tid p� sidem�let i skolen og fagets behov for utvikling. Det er ogs� en del av den of� fentlige politikken, som flere har nevnt her. Jeg er kjem� peglad for at statsr�den har sagt at han skal komme med en melding om utviklingen av spr�ket v�rt. Det tror jeg blir utrolig viktig, og det blir ogs� en viktig debatt � ha her. For jeg f�ler at folk b�de trenger og har den spr�klige bevisstheten, og for oss som ser spr�kprogram p� TV, og ser hvilken suksess det er blitt, er det ogs� et visst h�p om at spr�kdebatten kan leve videre. Jeg har tenkt litt p� dette den siste uka, for da d�de min gamle norskl�rer, og han var av det gode, gamle slaget som fikk setningsanalyser til � virke som krimromaner. Jeg har alltid syntes at setningsanalyse var kjempeartig nettopp p� grunn av den oppl�ringen vi fikk i det. Jeg husker faktisk ogs� den f�rste timen da vi skulle ha sidem�l, for hele den timen brukte han p� � forklare oss likheten mellom dialek� ter, likheten mellom de to skriftspr�kene og identiteten som ligger i de to ulike skriftspr�kene. Jeg tror at de gode norsk� l�rerne, de som er gode til � formidle selve ilden som ligger i spr�kfaget, faktisk demmer opp mot avskyen for det andre skriftspr�ket, samme hvilket av dem det er, og er i stand til � bygge bro og bygge ny kunnskap. Det er noe som jeg synes er underlig med H�yre, kan� skje noe av det jeg synes er rarest med H�yre, for H�yre st�r ellers last og brast med Venstre n�r det gjelder kom� petansekrav og troen p� det � strekke seg mot mer kompe� tanse, troen p� det � strekke seg mot mer kunnskap, og at det � ha mindre kunnskap ikke er noe som kommer til � styrke et samfunn: Dette er nok det eneste punktet der H�yre er litt frafallen, siden de mener at mindre kompe� tanse og mindre krav faktisk f�rer til et bedre resultat for samfunnet. Jeg tror at skal vi virkelig klare � holde p� v�r tospr�k� lighet, er alt det vi gj�r i forhold til offentlig sektor, viktig, men det viktigste er � finne fram til de ildfulle, gode norsk� l�rerne, slike som min, som klarer � formidle spenningen knyttet til faget, som klarer � formidle engasjementet knyttet til faget, og som ogs� klarer � bygge ned fordom� mene knyttet til faget. Da m� faget utvikles, og da m� vi som sagt s�rge for at vi har gode l�rere som klarer � byg� ge ned de fordommene som er knyttet til det andre skrift� spr�ket, samme hvilket man har som utgangspunkt. S� er jeg veldig enig med May�Helen Molv�r Grim� stad i viktigheten av barneboka for � klare � forholde seg til de to skriftspr�kene, og slik sett er jeg ganske optimis� tisk, s� mange gode nynorske barnebokforfattere som vi faktisk har i landet i dag. Statsr�d Trond Giske [10:30:46]: Den r�d�gr�nne regjeringen har varslet en offensiv spr�kpolitikk. Vi har varslet at vi vil starte arbeidet med en stortingsmelding som tar for seg den totale spr�ksituasjonen i landet. Ho� vedperspektivet vil v�re hvordan vi skal sikre det norske spr�kets posisjon som komplett og samfunnsb�rende spr�k i Norge. I dette inng�r ogs� nynorskens posisjon og situasjon. Alle sm� spr�k i verden er under press. Gjennom TV og filmer, Internett, n�ringsliv, kulturliv og massemedia ser vi hvordan engelsken tar stadig st�rre plass p� bekost� ning av de sm� spr�kene. Slik ogs� i Norge. Det er viktig med en aktiv politikk for � ta vare p� tradisjoner og kul� turuttrykk rundt omkring i verden, ikke for � stenge resten av verden ute, men for � ta vare p� sin egen identitet og kultur nettopp i m�tet med en levende global tidsalder. I denne politikken m� vi ogs� ha klare spr�kpolitiske m�l� settinger. Her st�r hensynet til nynorsken og nynorskbru� kerne sentralt. For p� samme m�te som norsken er utsatt i en verden med mer og mer engelsk, er ogs� nynorsken ut� satt i en situasjon hvor bokm�let har et klart overtak. Kravet om minst 25 pst. av hver m�lform i informa� sjonstilfang fra sentrale statsorganer er et grunnleggende virkemiddel i norsk spr�kpolitikk. Jeg er glad for at inn� stillingen viser at dette har solid flertall i Stortinget. Dess� verre er vi fortsatt et godt stykke unna � n� det m�let. Mel� dingen viser at av det var 17,3 pst. p� nynorsk, alts� nesten 8 prosentpoeng lavere enn det forskriftsfestede minste� kravet. Dette er likevel en �kning fra perioden f�r, men det g�r for sakte. Vi trenger en forsterket innsats. Alle statsorgan skal etterleve reglene i lov om m�lbruk i offentlig tjeneste. I den framlagte meldingen har vi un� derstreket at m�lbruksreglene er en del av de grunnleg� gende saksbehandlingsreglene som hviler p� hvert enkelt statsorgan, og vi har uttrykt en klar forventning til at alle statlige ledere gir klar beskjed internt om at m�lbruksreg� lene heretter skal f�lges til punkt og prikke. Dette vil de� partementet n� f�lge opp i et rundskriv til alle sentrale statsorganer, der vi vil informere n�rmere om innholdet i meldingen. Vi satser ogs� p� � bygge opp den statlige spr�kkonsu� lenttjenesten som ble foresl�tt for fire �r siden, men som Bondevik�regjeringen ikke fulgte opp. Dette er kanskje det aller viktigste tiltaket p� litt sikt, og det er et virkemid� del med positivt fortegn. Det betyr at det i regi av Spr�k� r�det vil komme tilbud om hjelp og st�tte, slik at vi ogs� kan bidra til bedre kvalitet i det offentlige spr�ket, enten det er bokm�l eller nynorsk. Et bedre offentlig spr�k ge� nerelt vil ogs� v�re et viktig delm�l i den helhetlige spr�kpolitikken som vi vil komme tilbake til i den nye meldingen vi n� g�r i gang med. Det er et bredt politisk flertall bak hovedtrekkene i meldingen. Likevel er det noen alternative forslag. Frem� skrittspartiet skriver i sine merknader: �Disse medlemmer mener at man i altfor lang tid har satt de to m�lformene opp mot hverandre -- dette tjener ingen hensikt.� Det er jeg hjertens enig i, og jeg vil legge til: Vi trenger � dyrke og ta vare p� begge v�re m�lformer. Bokm�l og nynorsk er umistelige bestanddeler av norsk spr�k og kul� tur. 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste 1659 2006 Fremskrittspartiet sier videre: �Det synes klart at nynorsk skriftkultur har tilf�rt den norske kulturarv verdifulle skatter.� Igjen er jeg hjertens enig. Der vi skiller lag, er n�r det gjelder viljen til � ta i bruk offentlige virkemidler for � n� disse m�lene og for � st�tte og stimulere nynorsk for � sik� re nynorsk skriftkultur gode vekstvilk�r ogs� i framtiden. Enkeltmenneskers engasjement er selvsagt viktig, men vi m� ogs� ha en felles politikk, felles m�l og felles tiltak for � sikre at vi faktisk klarer det vi har som ambisjon. Hvor fritt st�r f.eks. skoleeleven med nynorskbak� grunn n�r han skal ut i en verden dominert av bokm�l? Hvor fritt st�r man n�r man p� alle kanter bare m�ter bok� m�l? Hvor fritt st�r man hvis alle offentlige etater bare bruker bokm�l? Det er sagt her i debatten og ogs� nevnt i et av forsla� gene at man skal myke opp reglene slik at man skal kunne svare p� begge m�lformer. Men stikkpr�ver i offentlig ad� ministrasjon viser at det er bare 3 pst. av de ansatte i sen� traladministrasjonen som har nynorsk som hovedm�l. Dersom vi overlater til det frie valget � svare, vil vi der� med f� en s� � si nynorskfri sentraladministrasjon, og ny� norsken vil bli ytterligere marginalisert. Jeg vil i s� m�te vise til det den forrige regjeringen, der H�yre satt, sa, at man kan ikke bruke hensynet til minori� tetene som p�skudd for � svekke de nynorske tiltakene. Her er jeg og den forrige regjeringen helt p� linje. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:36:09]: Jeg registrerer at Regjeringen �nsker � kj�re videre p� politikken med tvang, rigide regler osv. Det er jo den politikken man har hatt i en �rrekke, og den har avstedkommet en redusert bruk av nynorsk, slik som representanten Olemic Thom� messen p�pekte i sitt innlegg. Man kan sp�rre seg om det ikke er p� tide � ta til vur� dering om man skal fortsette � dunke hodet inn i den sam� me murveggen gjentatte ganger. Kanskje b�r man tenke nytt, og kanskje b�r man se at den politikken man har f�rt, har bidratt til � gi nynorsken en negativ klang hos dem som har bokm�l som hovedm�l. S� mitt sp�rsm�l til stats� r�den er: Hva ser han er nytenkning i det som er lagt frem i dag? Statsr�d Trond Giske [10:37:11]: Jeg vil si at det viktigste signalet som vi kommer med i meldingen, er den offensive satsingen vi �nsker � ha p� konsulenttjenesten. Det mener jeg ikke er et tvangstiltak. Det er et positivt sti� muleringstiltak som ikke bare vil gj�re at nynorsk kanskje kommer bedre fram, men som ogs� kanskje f�rer til at den offentlige administrasjonen generelt f�r en bedre spr�k� bruk, at man utvikler det spr�ket som den offentlige admi� nistrasjon anvender. Jeg er litt forundret over Fremskrittspartiets syn p� ny� norsk, for i mange andre sammenhenger er Fremskritts� partiet de som sterkest hevder at det er n�dvendig � sl� ring om det norske og beskytte oss mot utenlandske im� pulser og det som fortrenger det norske. Vel, nynorsk er alts� en sentral del av det norske, og jeg mener at vi b�de skal ta vare p� det flerkulturelle mangfoldet, ha st�tteord� ninger og systemer som sikrer at vi er �pne for nye impul� ser og ikke blir sj�vinistiske og isolasjonistiske, og samti� dig ha en offensiv holdning til � ta vare p� det norske, ogs� n�r det er p� nynorsk. Olemic Thommessen (H) [10:38:29]: Det er riktig, som statsr�den sier, at problemstillingen om minoriteter var nevnt ogs� i den forrige rulleringen, men det er alts� fire �r siden, og tiden g�r. Vi har jo sett forskjellige ek� sempler p�, syns jeg, ganske uheldige konsekvenser av de kravene som m�lloven i dag stiller. �n ting er sentralad� ministrasjonen i Oslo. En annen er en ganske stor offent� lig sektor i resten av landet og hensynet til minoriteters mulighet til deltakelse. Da mener jeg f�rst og fremst de fremmedkulturelle. Men jeg mener ogs� at den problem� stillingen vi ser i veldig mange sm� kommuner, som dreier seg om rekruttering til stillinger p� spesielle kom� petanseomr�der, ogs� er ganske viktig. Det er en viktig ut� fordring for Distrikts�Norge. Jeg vil da sp�rre statsr�den: Vil statsr�den se p� dette, eller har det han har sagt, v�rt � forst� slik at han ikke vil r�re m�lloven i det arbeidet som n� skal gj�res? Statsr�d Trond Giske [10:39:40]: Det er denne re� gjeringens linje at vi m�ter alle forslag fra opposisjonen med ydmykhet og lydh�rhet. Ogs� dette forslaget vil vi ta med n�r vi skal skrive en stortingsmelding om spr�k. Det er et viktig m�l at folk med minoritetsbakgrunn, folk som kanskje har kommet til Norge i voksen alder, og som ikke har de samme forutsetningene og det samme ut� gangspunktet for den spr�kbeherskelsen som dem som er f�dt og oppvokst her, har, ogs� kan f� plass i offentlige stillinger. Det er en problemstilling vi vil ta med. Men samtidig vil jeg minne om noe som st�r i den kulturmel� dingen som Thommessens egen regjering la fram i 2003. Der st�r det: �Men toleranse for nye kulturimpulsar m� heller ik� kje verta eit p�skot til � fornekta det tradisjonelle kul� turmangfaldet v�rt. Det ville vera eit ironisk paradoks dersom behovet for � leggja tilh�va til rette for v�re nye landsmenn skulle verta eit argument for redusert nynorsk m�lbruk i ulike offentlege samanhengar�. Det er ogs� mitt utgangspunkt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Inge L�nning (H) [10:41:03]: Representanten Trine Skei Grande konstaterte at vi har to skriftspr�k her i lan� det. Det er i og for seg riktig. Det ene av dem heter samisk. Vi har ikke to norske skriftspr�k her i landet. Det er en re� gelrett misforst�else. Vi har av historiske grunner to for� greninger av ett norsk skriftspr�k. Derfor er det urimelig � sammenligne med spr�kkl�yvde land som f.eks. Belgia, hvor den ene halvdel av befolkningen kommuniserer p� flamsk og den andre p� fransk. Der er problemet at de to 2006 1660 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste ikke forst�r hverandre gjensidig uten at de l�rer hveran� dres spr�k. Situasjonen i Norge i dag er at ikke ett eneste mennes� ke har problem med � forst� det de leser, enten det er skre� vet i den ene eller den annen spr�kform. Vi har en m�llov� givning som i sine prinsipper ble utformet p� slutten av 1800�tallet, alts� ikke bare i forrige �rtusen, men mer enn hundre �r tilbake i forrige �rtusen. Etter mitt skj�nn er det p� h�y tid at vi er villige til � stille de grunnleggende prin� sipielle sp�rsm�l: Virker denne m�llovgivningen i dag etter hensikten? Kan det tenkes at den kvantitative pro� sentregningstiln�rmingen g�r p� bekostning av de kvali� tative sidene ved norsk spr�k, og at det er den egentlige ut� fordringen? I dagens V�rt Land skriver biskopen i Agder -- bisko� per m� vel regnes som relativt troverdige personer -- at man der har v�rt n�dt til � avvise to meget velkvalifiserte s�kere med utenlandsk bakgrunn fordi de ikke oppfyller kravet til, i dette tilfellet, utelukkende � skrive nynorsk, fordi m�llovens matematikk f�rer til at i et bisped�mme hvor det er 6,8 pst. av befolkningen som har nynorsk som hovedm�l, er bisped�mmet p�lagt, p� grunn av antallet kommuner, av alle ting, utelukkende � kommunisere med folk p� nynorsk. Jeg synes biskopens uttrykk er ganske treffende: �lovtrelldom�, i mer enn en betydning av ordet. Man m� jo regne med at biskoper er til for � betjene men� nesker og ikke for � betjene kommuner. N�r en m�llov kan gi s� absurde konsekvenser som i dette tilfellet, tror jeg at alle, ikke minst med tanke p� den utgaven av norsk som kvantitativt sett er den som brukes minst, er tjent med � sp�rre seg om vi ikke i dag b�r velge en annen tiln�rming. Da er min oppfatning at tiden er inne til � legge et helt annet prinsipp til grunn, nemlig at alle norske borgere skal ha frihet til � velge den av spr�k� formene som de mestrer best. Negativt uttrykt: Ingen ar� beidsgiver i dette land burde ha rett til � p�legge sine an� satte � skrive en annen utgave av norsk enn den utgaven de selv foretrekker. Det ville ogs� l�se det problem som nynorskfolket n� har aksjonert mot i lang tid, nemlig at de viktigste mediene i dette land, de som redigeres i Akers� gata, stort sett p�legger alle sine ansatte � bruke uteluk� kende bokm�l. Hvis man mener at det er viktig kulturpo� litisk, m� ogs� m�lfolket v�re villig til � n�rme seg saken prinsipielt, og det prinsipielle sp�rsm�l er om man har rett til � p�legge folk � skrive en annen utgave av norsk enn den de mestrer. Erling Sande (Sp) [10:45:03]: Representanten Knud� sen seier at Framstegspartiet ikkje vil tvinge ei m�lform p� tilsette i det offentlege. D� finn eg grunn til � sp�rje Framstegspartiet: Kven er det offentlege til for? Kven skal det offentlege tene? Er det ikkje innbyggjarane? Er det andre omr�de der Framstegspartiet vil g� inn og endre stillingsinstruksane fordi dei tilsette ikkje trivst med dei oppg�vene dei har? Eg har respekt for H�gres prinsipielle standpunkt om revidering av m�llova. Forslag nr. 2, som er sett fram av Framstegspartiet, er ikkje eit forslag om � endre m�llova. Det er eit forslag om ikkje � f�lgje opp lova, og det m� seiast � vere oppsiktsvekkjande at Framstegspartiet kon� kret foresl�r at lova ikkje skal f�lgjast. Er det slik Fram� stegspartiets justispolitikk er, at ein skal f�lgje lova, men berre s� lenge ein sj�lv er samd i ho? S� til sidem�lsundervisninga. 20 pst. av dei norske ele� vane slit, seier representanten Knudsen. Ja, det er riktig at mange elevar slit, men det finst ingen p�vist samanheng mellom sidem�lsundervisninga og det at elevar slit med norskundervisninga. Snarare er det antyda det motsette, nemleg at dei to m�lformene gjev eit betre grunnlag for spr�koppl�ring. Representanten Olemic Thommesen tek opp utfordrin� ga som er knytt til innvandrarar og sidem�lsundervisnin� ga. Det er bra at representanten gjer det, for det er faktisk slik at sj�lv i dei omr�da i landet der nynorsk er hovud� m�l, l�rer innvandrarane i stor grad bokm�l n�r dei f�r norskoppl�ring. Eg h�par at vi, b�de H�gre og regjerings� partia, framover kan st� i lag n�r vi skal sj� p� den pro� blemstillinga og p� korleis vi kan sikre fleire av innvan� drarane ei god norskoppl�ring som �g er tilpassa det om� r�det dei bur i, same kvar dei bur i landet. S� har det vore snakka om ambisjonar. For alle som har lese innstillinga, m� det vere tydeleg at H�gre ikkje har dei same ambisjonane som Regjeringa n�r det gjeld m�l� lova. Snarare har partiet merknader og forslag som tyder p� at ein ikkje har dei same ambisjonane n�r det gjeld bruk av b�e m�lformene i offentleg sektor. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:48:12]: Kon� troll� og konstitusjonskomiteen behandlar for tida St.meld. nr. 4 om oppmodings� og utgreiingsvedtak i perioden 2004--2005. Det kan vera p� sin plass her og no � nemna at det mest namngjetne oppmodingsvedtaket som Stortin� get har fatta, er det fr� 1885 om jamstilling mellom ny� norsk og bokm�l. Det lyder slik: �Regjeringen anmodes om at tr�ffe forn�den For� f�ining til, at det norske Folkesprog som Skole� og of� ficielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift� og Bogsprog.� Etter det har det vore brei semje i norsk politikk om at spr�ka er � rekna som formelt jamstilte, og at ein skal leg� gja forholda til rette for at jamstillinga �g skal vera mest mogleg reell. Rolla til offentleg sektor, til stat og kommune, er noko av det som har endra seg mest i det norske samfunnet sidan 1885. Kort fortalt har det offentlege blitt viktigare n�r det gjeld b�de regulering av �konomi og produksjon av velferdstenester. End� meir relevant i denne samanhen� gen er at stat og kommune kan hende er den st�rste spr�k� produsenten i Noreg. Det offentlege produserer rett og slett mykje tekst og er p� den m�ten med p� � forma spr�ksituasjonen direkte �g i kvardagen. Det er difor m�l� bruk i offentleg teneste er viktig og sentral n�r det gjeld b�de jamstilling av nynorsk og bokm�l og -- p� eit meir overordna plan -- oppf�lging av det klassiske oppmo� dingsvedtaket fr� 1885. Dei aller fleste landa er spr�kleg heterogene. Belgia er eitt d�me. Island er eit av veldig f� unntak. Spr�kleg mangfald har ein eigen verdi. Det f�rer til st�rre spr�kleg 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste 1661 2006 medvit. Det sikrar at ulike tradisjonar, ulike historier og av og til �g ulike verdiar b�de samspelar, konkurrerer og er i konflikt med kvarandre. Samla sett f�rer dette til de� batt og opplysing, og det er i sin tur bra for folkestyret. M�llova er alts� med p� � sikra dette mangfaldet -- ei meir samansett offentlegheit og eit sterkare demokrati. Det er difor gledeleg at Regjeringa b�de i Soria Moria�er� kl�ringa og gjennom m�llovsmeldinga legg s�pass stor vekt p� arbeidet for � medverka til at dette mangfaldet vert styrkt. S� er det sj�lvsagt andre og sv�rt viktige tiltak som gjeld den enkelte, f.eks. � setja s�kjelyset p� kva som skjer i h�vet mellom grunnskule og vidareg�ande skule, korleis vilk�ra for jamstilling er der. Jamstillinga er der i teorien for ein nynorskbrukar, men pr. dato ikkje i praksis. Olemic Thommessen (H) [10:51:37]: Det er med stor glede jeg lytter til statsr�den n�r han snakker om den kommende stortingsmeldingen om norsk spr�k. Den ser vi virkelig frem til. N� er det slik at nesten i enhver spr�kdebatt og ved en� hver anledning vi snakker om spr�k, handler det om ny� norsk eller ikke nynorsk, eller nynorskens levevilk�r p� den ene eller andre m�ten. Statsr�den har ydmykt signali� sert at han vil lytte til r�d fra opposisjonen -- noe jeg n�r� mest r�rt sa -- og jeg gleder meg til at han ogs� benytter anledningen til � komme med noen innspill til arbeidet som skal gj�res. Vi har i Norge ogs� en rik riksm�lstradi� sjon, som er b�rer av viktige og helt sentrale deler av v�r litteratur. Riksm�lets og bokm�lets levevilk�r burde man ogs� se litt n�rmere p�, ikke minst i forhold til store pro� sjekter p� ordboksiden, som bl.a. Riksm�lsforbundet st�r for, og som hittil har sett sv�rt, sv�rt lite til offentlige midler eller til offentlige st�ttetiltak. Jeg vil ogs� si at i forbindelse med sp�rsm�let om norsk/engelsk m� det v�re viktig � se p� synergien som ligger i at vi tilh�rer et skandinavisk spr�kfellesskap. Det er jo riktig som representanten L�nning sier, at det som vi ofte beskriver som to norske spr�k, er to grener av det samme. Men det er ogs� slik at de tre skandinaviske spr� kene i internasjonal forstand regnes som dialekter fra det samme spr�k. Skandinaviske spr�k snakkes av over 20 millioner -- jeg tror ca. 22 millioner -- mennesker. Det m� v�re et viktig poeng � ta med seg i forhold til hvilken synergi vi kan ha mellom de skandinaviske land, og hvordan vi kan ivareta skandinavisk spr�k og kultur. Det m� v�re en inn� fallsvinkel som vi burde legge vekt p�, ikke minst ogs� in� nen medialt samarbeid. Jeg synes det er synd at det aldri har blitt noe av de nordiske kanalene, at det faktum at vi har statlige �host broadcasters�, eller -- for � bruke et norsk uttrykk -- allmennkringkastere, i alle de skandina� viske landene, ikke har gitt oss mulighet til et bedre sam� arbeid p� f.eks. programsiden. Etter hvert som teknolo� gien gj�r det mulig � styrke flere kanaler, burde vi kunne f� til et samarbeid p� kanalsiden. Vi har en stor utfordring i det � finne en spr�kpolitikk som samler. N�r det gjelder det skolepolitiske, som man har v�rt inne p� ved flere anledninger her, skal jeg ikke g� inn i en debatt om det ved denne anledning, men jeg vil si at hvis vi kan finne frem til grep som gj�r at man f�r en naturlighet b�de til det man opplever som sitt hovedspr�k, og til det andre spr�ket, enten det er bokm�l eller nynorsk, m� det virkelig v�re � �nske. Trine Skei Grande (V) [10:55:01]: Det var sj�lsagt Inge L�nning som gjorde at jeg m�tte ta ordet, sj�l om re� presentanten Thommessen n� bidrog til en litt bredere opplysning av omr�det. Jeg regner jo egentlig represen� tanten L�nning som en meget opplyst mann, men jeg syns kanskje ikke at Belgia�eksemplet er det beste i forhold til denne problematikken. Et annet eksempel kunne ha v�rt Balkan, der spr�k som en utenfra fort vil kunne regne som ulike dialekter, er s� n�rt knyttet til identitet, s� n�rt knyt� tet til nasjonalitet, at det har v�rt med p� � utl�se kriger. Spr�k og skriftspr�k er identitet, og det er snakk om re� spekt for identiteter. Det er i bunn og grunn snakk om de demokratiske tradisjonene v�re. Hvis man ikke har denne tiln�rminga til dette sp�rsm�let, vil alltid l�sninga i andre enden bli feil. Jeg tror at n�r statsr�den n� skal lage en melding, vil mange av perspektivene v�re de samme som dem Thommessen nevnte, men hvis man ikke har den holdninga i bunnen at n�r det er snakk om spr�k, er det snakk om identiteter, og at identitet ikke er noe man en� drer ved lovvedtak, kommer man feil ut n�r man skal lage politikken. S� er det sp�rsm�l knyttet til alle de norske borgerne som ikke har norsk som sitt f�rstespr�k, men som sitt an� drespr�k. Her tror jeg det finnes veldig mange lure, sm� og smarte endringer som kan gj�res, som gj�r at dette ikke f�r dumme utslag. Men dette ble nok ikke helt opp� lyst av saksordf�reren, for i Oslo har vi til tider hatt fler� tall av minoritetsspr�klige i nynorskklassen p� Sagene. For eksempel hadde vi i perioder veldig mange kurdere som oppfattet seg sj�l som en minoritet i sitt eget land, og som derfor f�lte sin identitet mest knyttet til skriftspr�ket nynorsk n�r de skulle velge skriftspr�k for sine barn. S� dette er nok mye mer sammensatt enn det kan se ut til utenifra. I bunn og grunn er det snakk om det enkelte menneskets identitet som bakgrunn for politikken, og det er snakk om den toleransen og det demokratiet vi klarer � bygge p� bakgrunn av det. Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:57:47]: Saksordf�reren stilte to sp�rsm�l til Fremskrittspartiet. For det f�rste: Hvem er det offentlige til for? Svaret er selvf�lgelig: for folket. Men selv om det er til for folket, m� vi ogs� ta litt hensyn til de ansatte. Det g�r jeg ut fra at Senterpartiet er enig med oss i. Det som er bakgrunnen for v�rt syn, og det ble ogs� trukket frem av representanten L�nning, er at det ikke er noe problem for det norske folk � forst� et brev om de f�r det p� nynorsk eller p� bokm�l. Vi tror ganske s� sikkert at alle nordmenn ville forst� det, selv om man ikke f�r brevet p� sin egen m�lform. S� stiller ogs� saksordf�reren sp�rsm�l om Frem� skrittspartiet mener at lover skal brytes, om vi ikke skal f�lge opp lover. N� er det ikke det som st�r i forslag nr. 2. Det som st�r, er at vi ber Regjeringen �stille i bero de fore� 2006 1662 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste sl�tte innskjerpinger som har til hensikt � ytterligere styre valg av m�lform i statlige organ�. Dette er jo et policy� dokument, som stortingsmeldinger gjerne er, og ikke en lovendring. Vi ber om at denne policyomleggingen stilles i bero. Men dette m� ogs� ses i sammenheng med forslag nr. 5, der vi ber om en revisjon av m�lloven slik at den blir mer i samsvar med realistiske spr�klige forutsetninger osv. For �vrig m� jeg si at representanten L�nnings innlegg var som musikk i mine �rer. Hadde det ikke v�rt for at det ville v�rt uparlamentarisk, ville jeg gjerne st�tt p� stolen og gitt applaus for det. Det at man ikke har to spr�k, men to forgreninger av samme skriftspr�k, er selvf�lgelig helt riktig, og det er selvf�lgelig helt riktig at alle forst�r de to formene. Sp�rsm�let er da konsekvensen av representan� ten L�nnings innlegg. Hans parti burde st�tt sammen med Fremskrittspartiet i alle de merknader og forslag vi har lagt frem, men jeg merker meg at det ikke er tilfellet. S� vil jeg ogs� si at problemet med disse rigide regle� ne, som bl.a. har rammet et bisped�mme, og som ogs� har rammet en rekke virksomheter, kunne det faktisk v�rt ret� tet opp i i de �rene som representanten L�nnings parti har sittet i regjering. For �vrig registrerte jeg i min replikkordveksling med statsr�den at det ikke er tale om noen ny politikk eller noen nye tanker, man skal kj�re videre i den samme gaten som n�. Hvis man tror at nynorsken ikke kan overleve uten tvang, s� er det ille stilt med nynorsken. Vi har �pen� bart et langt mer optimistisk syn p� dette enn flertallet. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. Inge L�nning (H) [11:01:08]: Jeg har naturligvis in� genting imot at noen h�rer mitt innlegg som om det var to� nef�lge til, det st�r enhver fritt. Jeg bad om ordet for � f�lge opp dialogen med repre� sentanten Trine Skei Grande litt, for etter mitt skj�nn gav hun et meget godt argument for mitt syn og mot sitt eget i det siste innlegget hun holdt. For det er klart at spr�k har med identitet � gj�re, og det er der problemet ligger med den nedarvede norske juridiske l�sningen av dette, troen p� at man kan p�legge alle norske borgere � holde seg med to identiteter -- for det blir jo konsekvensen, en hoved� identitet og en sideidentitet. Det er allerede i begrepsbru� ken noe som roper lang vei om at det er en skrivebords� konstruksjon som ikke noensinne vil kunne tvinge terren� get til � rette seg etter kartet. Mitt hovedanliggende er nettopp � l�fte ambisjonsniv�et, fordi jeg frykter for at vi i dag har en feilsl�tt likestillingspolitikk. I m�lsettingen er jeg hundre prosent enig i likestillingen mellom de to offi� sielle norske spr�kformene. Men vi har i stedet havnet i den paradoksale situasjon at lovgivningen er blitt form�let i stedet for instrumentet. Og n�r lovgivningen f�r me� ningsl�se konsekvenser, s� tviholder vi fremdeles p� at det er lovgivningen som har forkj�rsrett. Da blir det m�l� loven, paradoksalt nok, som blir det overordnede form�l, mens det skulle v�re det kvalitative, � stimulere til god bruk av begge de norske spr�kformene. Vi har jo ikke en situasjon � la Balkan. Henrik Ibsen og Ivar Aasen tilh�rte ikke to forskjellige nasjonaliteter, og de hadde ikke behov for � bekjempe hverandre innbyrdes av den grunn. Det er en rikdom i v�r norske kultursitua� sjon at vi har den forgreningen av norsk skriftspr�k som vi har, men da m� vi l�re oss til � se fremover og ikke bak� over hele tiden. Vi m� stikke fingeren i jorden og konsta� tere at n�r f.eks. landets st�rste universitet har fire ganger s� mange utenlandske studenter som man har studenter som krysser av for at de foretrekker nynorsk som m�l� form, ja, s� m� det ha noen praktiske konsekvenser for hvordan man tar hensyn til disse utlendinger som man for en stor del inviterer til � l�re seg � mestre norsk p� et eller annet vis, men man kan jo ikke invitere dem til � l�re seg begge variantene. Og man kan ikke invitere v�re nye landsmenn til at de ogs� skal underkaste seg det som var aktuell norsk politikk p� slutten av 1800�tallet, i 2006. Det er for lite ambisjonsrikt. Erling Sande (Sp) [11:04:29]: I innstillinga st�r det i forslaget fr� Framstegspartiet: �Stortinget ber Regjeringen stille i bero de foresl�t� te innskjerpinger som har til hensikt � ytterligere styre valg av m�lform i statlige organ.� Vi veit i dag at dette med 25 pst. nynorsk ikkje blir f�lgt opp i statlege organ. Eg kan vanskeleg sj� at dette kan tolkast p� nokon annan m�te enn at Framstegspartiet oppmodar Regjeringa om � ikkje f�lgje lova p� dette om� r�det. S� til representanten L�nning: Ein har jo ei ganske anna oppfatning av kva dette handlar om n�r ein snakkar om ein hovudidentitet og ein sideidentitet n�r det gjeld m�lbruk i offentleg sektor. Det er vitterleg slik at n�r ein sakshandsamar i offentleg sektor presenterer ei heimeside p� nynorsk, eller svarar meg p� eit brev p� nynorsk, s� er det ikkje for � vedlikehalde ein sideidentitet. Det er jo for� di at spr�ket er ein del av min identitet, og at eg som bru� kar og innbyggjar i Noreg derfor skal kunne f� eit svar p� mi eiga m�lform. Trine Skei Grande (V) [11:06:07]: Vi er tilbake ved sj�lve kjernen. Og jeg syns representanten L�nning brak� te oss tilbake i sirkelen ganske klart med sitt siste innlegg. Loven har ikke som form�l � skape ulike identiteter hos saksbehandlere, men det offentlige Norge skal forhol� de seg med respekt til sine borgere. Det skal ikke v�re slik at staten eier sine borgere, det skal v�re borgerne som eier sin stat. Da m� staten faktisk forholde seg til, og ha re� spekt for, den identiteten borgeren har. Derfor skal borge� ren bli besvart p� den m�lformen som tilh�rer den borge� rens identitet. Det er det det er snakk om. Det er ikke snakk om � velge ulike identiteter i en slags type �skole� shopping�. Det er snakk om � vise respekt for borgerens identitet, idet borgeren faktisk eier staten og ikke om� vendt. F�lgene for universitetsperspektivet til representanten L�nning syns jeg man da m� sette et stort sp�rsm�lstegn ved. For hva er det representanten L�nning �nsker seg? �nsker han seg et akademisk spr�k? Er det troen p� at 16. mars -- M�lbruk i offentleg teneste 1663 2006 bare vi velger �n av disse m�lformene -- og det ogs� f�lges ved universitetene -- vil enhver utenlandsk student synes at norsk blir mye enklere � l�re seg? Er dette egentlig en slags dr�m om at vi skal v�re som alle andre land, og ikke v�re det lille, rare landet her oppe? Jeg tror at vi skal holde p� det unike norske. Jeg har merket at det � fortelle andre om de to ulike skriftspr�kene faktisk er en veldig god inngang til � l�re litt om norsk kultur og norsk identitet. Det er mange rariteter vi holder p� i dette landet -- vi holder oss kanskje med kuriositeter. Representanten L�nning og jeg er sikkert enige om at det at vi holder p� monarkiet v�rt, gj�r oss til et litt rart land her oppe i nord. Det gj�r landet v�rt kanskje litt mer spen� nende og litt mer interessant � bes�ke. Og kanskje f�rer det ikke til at f�rre studerer ved norske universiteter, men at flere gj�r det. Presidenten: Presidenten er freista til � sitere Ivar Aasen: �Det er betre � vere herre i eit lite hus enn tr�l i eit stort.� Statsr�d Trond Giske [11:08:40]: Et av temaene i denne debatten har v�rt hva som er m�l, og hva som er virkemiddel. M�let er � ta vare p� begge de to m�lformene vi har. M�lloven er gjennomsyret av det, den meldingen som vi har lagt fram, er gjennomsyret av det -- og det er faktisk ogs� det innstillingen handler om. Det er ikke m�lloven i seg selv som er m�let. De virkemidlene vi trenger for � n� m�let, synes jeg re� presentanten L�nning snakket litt lett om. Vi har et virke� middel som g�r ut p� at man i offentlig administrasjon skal bruke 25 pst. nynorsk. Vi har et virkemiddel som g�r ut p� at borgerne har krav p� -- noe som for s� vidt ogs� st�r i forhold til deres rettigheter -- � bli besvart p� den m�lformen de selv bruker. Vi har et virkemiddel som g�r ut p� at det skal bli undervist i begge m�lformene i skolen. H�yre har v�rt villig til � ta bort ogs� det virkemiddelet, gjennom fors�ksordningen med � fjerne sidem�lsunder� visningen -- som om man l�rer mer sidem�l ved � fjerne sidem�lsundervisningen. Man har et virkemiddel som g�r ut p� at bisped�mmene skal bruke den m�lformen som et flertall av kommunene bruker. Hvis man tar bort virke� middel etter virkemiddel, hvordan har man da tenkt � n� m�let? Og n�r unders�kelser viser at 3 pst. av statsadmi� nistrasjonen har nynorsk som sitt f�rstevalg n�r det gjel� der m�lform, hvordan skal man da unng� en kraftig mar� ginalisering av nynorsk som skriftspr�k dersom man slip� per dette fritt? Dette er virkemidlene. Vi �nsker alts� � ta vare p� det nynorske skriftspr�ket. H�yre var en gang et konservativt parti, og � v�re kon� servativ betyr jo � bevare. Her har man g�tt rett over i Fremskrittspartiets armer. Varsellampene b�r jo lyse n�r Ulf Erik Knudsen skamroser H�yres politikk og -- helt re� levant, egentlig -- etterlyser hvorfor man ikke tar skrittet fullt ut og g�r inn for de forslagene og de merknadene som Fremskrittspartiet har. Det er synd, for her har det v�rt et ganske bredt flertall, best�ende av alle partier bort� sett fra Fremskrittspartiet. N� er dette flertallet skrumpet noe inn, og det er beklagelig. Jeg tror ogs� at denne type glideflukt over mot Fremskrittspartiet er en vesentlig �r� sak til at Fremskrittspartiet er i ferd med � sluke H�yre -- det er mye bedre � stemme p� originalen enn p� kopien. Presidenten: Inge L�nning har hatt ordet to gonger og f�r ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. Inge L�nning (H) [11:11:25]: Det er selvf�lgelig fritt frem ogs� for statsr�der � brette ut sin �nsketenkning fra Stortingets talerstol. Men det er ingen grunn til at andre skal kommentere det, for det har ingenting med denne sa� ken � bestille i det hele tatt. Problemet som jeg har fors�kt � peke p� med noen konkrete eksempler, er at vi har et virkemiddelapparat, vi kan kalle det verkt�ykasse, som ble laget i en annen tid, og som var ment � takle en helt annen spr�ksituasjon enn den vi har i dag -- og i enda h�yere grad den vi kommer til � ha om fem eller ti �r. Mitt h�p er at statsr�den vender til� bake til det han gav uttrykk for i sitt f�rste innlegg i denne debatten, at han var interessert i � lytte til dem som hadde andre oppfatninger enn hans egen, og at han, med hensyn til den meldingen han skal legge frem, var interessert i � ha en fremtidsrettet holdning -- ikke en tilbakeskuende. Det er ikke situasjonen i dag at (presidenten klubber) et flertall av det norske folk er opptatt av � f� svar fra det offentlige i samme spr�kform som den de skriver i. Man m� -- til representanten Trine Skei Grande -- stikke finge� ren i jorda og oppdage at vi lever i 2006. (Presidenten klubber.) Det er forsvinnende f� nordmenn i dag som i det hele tatt er interessert i dette. Presidenten: Presidenten m� be om at ein respekterer taletida. Olemic Thommessen har hatt ordet to gonger og f�r or� det til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. Olemic Thommessen (H) [11:13:02]: Statsr�d Giske, som er s� bevandret n�r det gjelder H�yres luner, burde vite at det � v�re konservativ i mine kretser handler om � endre for � bevare. Det som er kjernepunktet her, og som ogs� representan� ten L�nning flere ganger har v�rt inne p�, er dette at man tviholder p� gamle prinsipper, og at man trekker lovgivnin� gen etter h�ret for � kunne p�tvinge folk en annen m�lform enn den de vanligvis bruker. P� den m�ten f�r man ikke et egnet virkemiddelapparat, hvis man kan kalle det det. Vi �nsker et virkemiddelapparat, men vi �nsker et vir� kemiddelapparat som treffer folk p� den lyse siden av li� vet, og som alts� ikke bringer inn i spr�kdebatten en uen� delig linje av konfrontasjon -- som vi har hele tiden, og som ogs� ligger under overflaten her. I denne sammenheng er det ogs� verdt � bemerke til dette med sanksjoner: Vi er meget skeptiske til � innf�re strengere sanksjoner. Presidenten: Ulf Erik Knudsen har hatt ordet to gon� ger og f�r ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt. Trykt 28/3 2006 2006 1664 16. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:14:21]: Det har v�rt mange fagre ord, som respekt for individet og respekt for identitet -- og at vi derfor m� ha de regler vi har. For dem av oss som har sett offentlig sektor litt innen� fra, som f.eks. p� saksbehandlerniv�, f�r det � tvinge saks� behandlere til � skrive i en m�lform de i utgangspunktet ikke behersker, to konsekvenser. For det f�rste medf�rer det pengebruk til oppl�ring og retting, men det f�rer ogs� til at man gjerne ender opp med et produkt, i form av et brev eller vedtak, som er d�rligere utformet enn det ellers ville ha v�rt. Det som burde v�rt viktig for offentlige saksbehandle� re, er � l�re seg spr�k godt, enten det er nynorsk eller bok� m�l. Det er det vi burde fokusere p� i denne salen. For �vrig er jeg helt enig med statsr�den i at det er langt bedre � stemme p� originalen enn p� kopien. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, sj� side 1684) S a k n r . 2 Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om automatisk delt omsorg og ansvar i tr�d med FNs barne� konvensjon.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1684) S a k n r . 3 Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen, i l�pet av 2007, utrede og legge frem konkrete tiltak mot samv�rssabotasje. Slik sabotasje b�r f� konsekvenser for barnefordelingen.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1685) S a k n r . 4 Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av meklingsapparatet med spesielt fokus p� kvalitet og metodikk -- og samtidig kartlegge resultatene av meklin� gene -- med fokus p� eventuelle skjevheter.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1685) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen p�se at det iverksettes forskning og kompetanseoppbygging hos fagfolk n�r det gjelder foreldrefiendtliggj�ring.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1685) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 9. mars 2006 (jf. Innst. O. nr. 35): �Stortinget ber Regjeringen vurdere om ordningen med billighetserstatning skal utvides til � gjelde feild�mte fedre.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1685) S a k n r . 7 Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i E�S�komiteen nr. 105/2005 av 8. juli 2005 om innlemming i E�S�avtala av direktiv 2003/98/EF om vidarebruk av informasjon fr� offentleg sektor (Innst. S. nr. 90 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 36 (2005�2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, sj� side 1685 ) S a k n r . 8 Innstilling fra kommunal� og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 (Innst. S. nr. 91 (2005�2006), jf. St.meld. nr. 40 (2004�2005)) Kari Lise Holmberg (H) [11:17:44] (ordf�rer for sa� ken): Det er Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmel� dinger for 2004 som er presentert i denne stortingsmeldin� gen. Jeg vil understreke at stortingsmeldingen omfatter begge virksomheter, noe som gir et samlet bilde av det all� tid aktuelle personvernarbeidet. Datatilsynet har gitt en omfattende redegj�relse for sin virksomhet. Tilsynet har i denne rapporten ogs� gitt en oversikt over en rekke utvalgte temaer. En samlet komite vil framheve at dette b�de gir en grundig innf�ring i sen� trale problemstillinger og en liste over aktuelle satsings� omr�der. Komiteen vil ogs� trekke fram at �rsrapporten peker p� hvilke utfordringer Norge st�r overfor p� Data� tilsynets omr�der. Det er ingen tvil om at arbeidet med � trygge person� vernet i h�yeste grad har aktualitet. I dagens Aftenposten 1665 16. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 S 2005--2006 2006 (Holmberg) kan vi lese at 20 personer er frastj�let sin ID. F�dselsnum� mer p� avveier blir brukt i kriminelt �yemed. I VG i de� sember kunne vi lese at �n av ti IT�ansvarlige leser ansat� tes e�post. I januar dette �ret hadde Sunnm�rsposten en artikkel om alle hindringene i datasystemet som gj�r at helsevesenet ikke kan ta i bruk ny teknologi. Datatilsynet fattet nylig et vedtak knyttet til dopingpr�ver ved tre� ningssentre. Det er alts� ingen tvil om at den rivende tek� nologiske utviklingen vi har i samfunnet v�rt, har medf�rt at personvernet settes under press. Det vil derfor v�re vik� tig med et fortsatt sterkt fokus p� arbeidet med � trygge personvernet. Hele komiteen mener det er viktig at Data� tilsynet fortsetter � v�re en aktiv deltaker i den offentlige debatten rundt personvernhensyn og de nye teknologiske mulighetene. Komiteen viser ogs� til Datatilsynets sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter av det regelverket vi har, men ogs� som premissleverand�r i forhold til utviklingen av det. Jeg har spesielt lyst til � un� derstreke at komiteen �nsker at Datatilsynet skal v�re b�de premissleverand�r og forslagsstiller i forhold til n�dvendige endringer av regelverket. Moderne datateknologi og en �kende mengde e�post gir muligheter for detaljoverv�kning langt inn i den per� sonlige sf�ren. I �kende omfang har b�de arbeidsrelatert og privat informasjon de siste �rene blitt sendt som e�post. Det er all grunn til � v�re betenkt over en utvikling som viser seg � kunne krenke ansattes integritet, det v�re seg b�de offentlig og privat sektor. Jeg nevnte at �n av ti IT�ansatte leser ansattes e�post, dette if�lge en unders�kelse iverksatt av NITO. Det er heller ikke ukjent at den bitre striden i Redningsselskapet satte diskusjonen om ansattes e�post p� dagsordenen. Denne saken viser tydelig at Norge har et betydelig hull i regelverket n�r det gjelder skjult overv�kning av ansattes e�post. Det er n�dvendig � fokusere p� hvor grensene for den private sf�ren skal g�. Det er viktig med en bevisst hold� ning til sp�rsm�let om individuelle personvernrettigheter er i ferd med � m�tte vike for samfunnets behov for vern, kontroll og effektivitet. En debatt om hensynet til den en� keltes integritet kontra hensynet til det moderne samfun� nets behov for � kunne behandle og utveksle personopp� lysninger er b�de �nskelig og n�dvendig. Vi mener det vil v�re n�dvendig � trekke en rekke grenseganger. Komiteen mener dessuten det er viktig at flere enn Data� tilsynet engasjerer seg i disse sp�rsm�lene. Det er helt na� turlig at b�de Arbeidstilsynet, arbeidstakerorganisasjone� ne, barneombudet og personvernombudet er blant dem som aktivt b�r delta i debattene. Det er alts� en samlet komite som st�r bak innholdet i den �rsmeldingen som er levert. N�r det gjelder en framtidig politisk behandling av innhenting, bruk og lagring av data, har komiteen delt seg. H�yre mener, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at Regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget. Det har vi fremmet et forslag om. Ar� beiderpartiet, SV og Senterpartiet har lagt inn en mot� merknad, og viser til at Regjeringen arbeider med dette. Sp�rsm�let blir da: Hva sier statsr�den? Kan statsr�den bekrefte at Regjeringen n� arbeider med alle disse viktige sp�rsm�lene p� personvernomr�det? P� hvilken m�te vil i s� fall Regjeringen komme til Stortinget med dette? Jeg vil p� denne bakgrunn og i p�vente av at statsr�den skal svare, vente med � ta opp mindretallsforslaget. Avslutningsvis vil jeg si at jeg har registrert at repre� sentanten D�rum i dag har levert et privat forslag om opp� nevning av en personvernkommisjon, og jeg tar gjerne imot statsr�dens betraktninger ogs� om dette. �ge Starheim (FrP) [11:23:20]: Framstegspartiet er glad for at heile komiteen i si innstilling til St.meld. nr. 40 for 2004�2005 om Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 gjev uttrykk for at arbeidet med � tryggje personvernet i h�gste grad har aktualitet. Dette be� tyr at vi f�ler oss sikre p� at det b�de i komiteen og i Stor� tinget er brei oppslutning om det arbeidet som Datatilsy� net og Personvernnemnda utf�rer. Datatilsynet sitt n�rv�r er s�rs viktig i eit samfunn der den teknologiske utviklinga skjer i rasande fart, og der personvernet vert sett under press kvar einaste dag. I v�r iver etter i st�rst mogleg grad � utnytte ei aksele� rerande teknologisk utvikling kan dette medf�re at nokon kjem p� ein tanke om � ta ein lettvinn og tvilsam snarveg for � oppn� sine m�l. Faren for at vi d� krenkjer person� vernet, er stadig aukande. I ein slik samanheng er Datatil� synet, nemnda og v�rt lovverk individets forsvarsverk. Det er likevel ein tankekross for oss p� nytt � m�tte h�yre fr� Datatilsynet at dei i mange tilfelle kjem altfor seint inn i sakene. Vi merkar oss ogs� at Datatilsynet har p�peika at det i fleire offentlege utgreiingar og lovforslag ikkje er oppf�rt som h�yringsinstans. Dette er etter Fram� stegspartiet sitt syn ikkje tilfredsstillande, og vi vil be Re� gjeringa straks gjere forvaltninga merksam p� dette. Ein registrerer at det i dagens samfunn er ei utvikling som viser ein tendens til stadig aukande kriminalitet. Det er etter Framstegspartiet sitt syn difor viktig at vi har in� stansar som kan vere motstykke til ei slik utvikling. Det er sv�rt tilfredsstillande at det er eit breitt politisk fleirtal som st�ttar det arbeidet som Datatilsynet og Personvern� nemnda gjer p� dette omr�det. I og med at heile komiteen p�peikar den viktige rolla Datatilsynet og Personvernnemnda har, ser eg det ikkje som n�dvendig � seie s� mykje meir i denne saka. Eg ynskjer likevel til slutt � understreke den viktige rolla som Datatilsynet har som forvaltar av det eksisteran� de regelverket, og som premissgjevar i forhold til den vi� dare utviklinga av debatten om personvern, for � f� dette p� dagsordenen. Eg f�ler meg trygg p� at tilsynet sj�lv har store ambisjonar om � gjere eit best mogleg arbeid for � oppn� eit godt og trygt resultat til beste for oss som inn� byggjarar i dette landet. Det m� difor vere sv�rt tilfreds� stillande for Datatilsynet � registrere at det har Stortingets fulle st�tte og tillit i dette arbeidet. Trine Skei Grande (V) [11:26:34]: Venstre har gjen� nom mange �r engasjert seg i personvernsp�rsm�l, og vi Forhandlinger i Stortinget nr. 112 112 2006 1666 16. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 m� innr�mme at den teknologiske utviklingen g�r videre i en fart som vi ikke kunne ha forestilt oss for noen f� �r siden. Personvernet er under stadig sterkere press, og det er stor fare for at politikerne blir hengende etter. Det er bakgrunnen for at Venstre i dag fremmet et forslag om en personvernkommisjon, noe som jeg skal komme tilbake til i innlegget mitt. �Som s�vngjengere inn i et overv�kingssamfunn� er det retoriske og tankevekkende sp�rsm�let p� forsiden av Datatilsynets personvernrapport for jubileums�ret 2005. Og det er all grunn til � sette sp�rsm�lstegn ved at stadig flere overv�kingstiltak blir akseptert i lys av de gode hen� sikter, men summen av det hele kan bli ganske ubehage� lig. Jeg er glad for at en samlet komite sier at det er n�d� vendig med en fortsatt sterk fokusering p� personvernet, og at Datatilsynets sentrale rolle b�de som premissleve� rand�r og som forslagsstiller understrekes. Det fritar ikke oss politikere for ansvaret i denne saken. Det er mennes� kerettigheter som trues av utviklingen. �Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og fami� lieliv, sitt hjem og i sin kontakt med andre.� Det er sitat fra Den europeiske menneskerettskonven� sjonen. Datatilsynet viser i �rsmeldingen til at det er flere ty� delige trender hvor personvernet enten st�r under et sterkt press eller er p� vikende front. Det gjelder omr�der som privat etterforskning, fravikelse av informasjonsplikt, in� ternasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige da� tabaser, journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publiseringer av personopplysninger p� Internett og bortfall av anonyme eller sporl�se alterna� tiv. Hver for seg kan alle tiltakene for �kt sikkerhet, �kt ef� fektivitet, enklere saksbehandling osv. ha en fornuftig be� grunnelse. Problemet er at f� ser helheten i det og sum� men av det, og det er, som Datatilsynets direkt�r, Georg Apenes, kaller det: de gode hensikters tyranni. Det er ut fra �nsket om at et slikt mer helhetlig grep burde ha v�rt tatt, at Venstre n� foresl�r en personvernkommisjon som kan g� grundig inn i problemstillingen. En personvern� kommisjon m� g� grundig inn i det vi nevnte som utvik� lingstrekk. I tillegg kommer utfordringen innenfor en rek� ke andre omr�der -- bruk av biometri i pass, ID�kort, ad� gangstegn, bruk og registrering av DNA, bruk av fotlen� ker knyttet til kriminalitet s� vel som til sykdom, p�legg om lagring og oppbevaring av teleopplysninger, arbeids� giverens �kende kontrollvirksomhet av egne ansatte gjen� nom e�post, bruk av mobiltelefon og kameraoverv�king. Det gjelder innenfor helsevesenet -- bl.a. pasientregistre� ring, reservasjonsmulighet og hvem som skal bruke og ha adgang til informasjon. Det er nye utfordringer n�r det gjelder registrering ved bruk av privatbil, bompassering, veiprising, obligatorisk GPS osv. Etter Venstres syn legger innstillingen fra komiteen godt til rette for en personvernkommisjon. Vi sier at det er n�dvendig � fokusere p� hvor grensen for den private sf� re skal g�, og vi sier at det er n�dvendig med en debatt. Vi mener at det vil v�re n�dvendig � trekke en rekke grense� ganger, og vi sier at det er viktig at flere enn Datatilsynet engasjerer seg, og at vi er betenkte over sider ved utvik� lingen. I sum: veldig mange sp�rsm�l og veldig f� svar. Det skal man heller ikke forvente i en innstilling om en �rsmelding, men det er samtidig et uttrykk for sterk uro blandet med usikkerhet om hvordan veien blir videre. Derfor b�r vi, etter Venstres mening, l�fte sp�rsm�let om personvernet opp til en helhetlig og prinsipiell debatt og belyse det p� ny, nettopp for � unng� at vi g�r som s�vn� gjengere inn i et overv�kningssamfunn. Et sterkt personvern er avgj�rende b�de for den enkel� tes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sf�re er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilb�rlig registrering, overv�kning og inngripen i privatlivet, enten det er staten eller private instanser som st�r for det. Demokratiet forut� setter at det er borgerne som kontrollerer staten, ikke at staten kontrollerer borgerne. Et samfunn som invaderer privatsf�ren eller har et likegyldig forhold til registrering og overv�kning av sine borgere, er et samfunn som er p� vei bort fra demokrati og mot det totalit�re. Statsr�d Heidi Grande R�ys [11:31:46]: Eg er glad for desse innlegga som har vore i Stortinget i dag, som un� derstrekar Datatilsynet sitt viktige og gode arbeid, og ik� kje minst, som �g representanten �ge Starheim under� streka, at Datatilsynet har Stortinget si fulle st�tte og tillit i det arbeidet dei gjer. Det er viktig at Datatilsynet har det, for Datatilsynet har ei viktig rolle �g i mediedebatten. Det stormar innimellom noko kraftig b�de fr� aust og vest, og d� kan det vere greitt � vite at ein har full tillit blant lan� dets �vste parlamentarikarar. Det er viktig, og det er eg glad for. Eg tenkte eg skulle kommentere eit par forhold som saksordf�raren og komiteen har teke opp i si innstilling. Komiteen skriv: �Komiteen mener det er all grunn til � rette opp� merksomhet mot de grensedragninger og uklarheter som eksisterer i n�v�rende regelverk b�de n�r det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, deriblant e�post. Behovet for klarere regler er i h�y grad til ste� de.� Det er eg samd med komiteen i. Arbeidsgivar vil kunne ha rettkomen interesse og lovp�lagd plikt til � ha visse innsyn i elektroniske verkt�y som er stilte til dei tilsette sin disposisjon. Dette kan m.a. vere krav om � vareta in� formasjonssikkerheita i verksemda, det kan vere doku� mentasjonsplikt i samh�ve med lov og/eller avtale, eller det kan vere � vareta verksemda si drift i samband med dei tilsette sitt fr�v�r. Arbeidstakaren p� si side har �g ei rettkomen interesse og ein lovheimla rett til � ha ein viss privat sf�re �g p� jobben. Det er �g nedfelt i Den europeiske menneskeretts� konvensjon artikkel 8 nr. 1. I samband med arbeidet med ny arbeidsmilj�lov vart det konkludert med at det var trong for eit meir konkret regelverk som regulerer ar� beidsgivar sin innsynsrett i elektronisk utstyr som er stilt til arbeidstakaren sin disposisjon. Dette burde vurderast teke inn i personvernregelverket. 16. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 1667 2006 Arbeidet med etterkontroll av personvernopplysninga� ne, personopplysningslova, starta opp i 2005, og i sam� band med det har Justisdepartementet, Datatilsynet og mitt departement arbeidd med forskriftsforslag vedkom� ande arbeidsgivar sin innsynsrett i elektronisk kommuni� kasjon. P� grunn av den store ettersp�rselen etter eit re� gelverk som knyter seg til innsyn i e�post, har vi funne det rett � forsere dette arbeidet i forhold til etterkontrollen el� les. Vi satsar no p� � f� sendt ut eit forskriftsforslag p� brei h�yring no i v�r, og saka vil verte lagd fram for Stortinget, fordi forskriftsforslaget gjer det n�dvendig med lovhei� mel i personopplysningslova. Ut fr� det vi no jobbar ut ifr�, kjem Stortinget til � f� det f�r sommaren. Det er svar p� sp�rsm�let fr� saksordf�raren. Arbeidsgruppa har i forskrifta fors�kt � vekte omsyna b�de til arbeidstakar og til arbeidsgivar, p� best mogleg m�te. Verksemdene og deira behov er likevel noko ulike, slik at vi ser for oss at forskriftene m� tilpassast den en� kelte verksemda. Forskriftene vil difor h�gst sannsynleg verte utforma slik at dei p� dei fleste omr�de kan fr�vikast gjennom ein verksemdtilpassa instruks. Eg vil understreke at Datatilsynet allereie har ei slags rettleiing til ein type instruks p� omr�det p� sine heimesi� der. Dei har �g f�rebiletleg lagt ut den instruksen dei sj�lve har laga for sine tilsette. NHO har ein instruks lig� gjande p� sine nettstader, og eg veit at NHO vert kontakta av mange bedrifter om det. NHO og Datatilsynet er gans� ke like. Eg har sj�lv hatt m�te med NHO om dette, for det er viktig at ikkje berre arbeidstakarsida, men ogs� ar� beidsgivarsida har eit bevisst forhold til dette. Eg har snakka med NHO om det, og eg har �g snakka med ho� vudsamanslutningane i staten om det. Sidan eg �g er stat� leg arbeidsgivar, er eg oppteken av at vi i staten �g skal f� p� plass eit regelverk. N�r forskrifta er p� plass, kjem eg til � fullf�re det arbeidet i lag med hovudsamanslutninga� ne i staten, slik at vi f�r p� plass eit regelverk med ut� gangspunkt i den sentrale forskrifta, og s� tilpassar vi det til v�r forskrift. S� til at komiteen er oppteken av at det er naudsynt � fokusere p� kor grensene for den private sf�ren skal g�. Fleire har �g vore inne p� det i sine innlegg. Etterkontrol� len av personopplysningslova, som ligg under Justisde� partementet, har starta opp. Endringane i teknologisk ut� vikling, i samfunnsforhold og i trusselbiletet har gjort at det er ynskjeleg � sj� p� enkelte av f�resetnadene i lova i lys av utviklinga etter at lova vart vedteken. I etterkontrol� len vil Regjeringa m.a. sj� p� om f�resetnadene som vart lagde til grunn for lova, framleis er haldbare. To sentrale tema her er gjennomgang av konsesjonsinstituttet og ei vurdering av rettane som vart gitt til enkeltpersonar i for� hold til � vareta sitt eige personvern. Det hjelper ikkje med kl�re grenser for personvernet dersom det likevel er enkelt � stele eller misbruke identiteten til andre p� ulovleg vis, jamf�r debatten om identitetstjuveri som har vore i media i det siste, seinast -- som saksordf�raren var inne p� -- i Af� tenposten i dag. Eg kjem til � ta kontakt med dei ulike de� partementa som har ansvar p� omr�det, for � f� opplysnin� gar om ulike tiltak som no er sette i verk eller planlagde sette i verk for � m�te utfordringane med omsyn til iden� titetstjuveri. Av eigne tiltak, som er under mitt departe� ment sitt ansvarsomr�de, kan eg nemne NorSIS og Nor� CERT, som m.a. har som oppg�ve � overvake utviklinga n�r det gjeld identitetstjuveri p� Internett, og s� � rappor� tere jamleg om utviklinga. Vi har �g Koordineringsutvalg for IT�sikkerhet, KIS, som departementet mitt leier, og som Nasjonal sikkerheitsmyndigheit er sekretariat for. Dei diskuterer utviklinga med tanke p� � koordinere myn� digheitene sitt arbeid p� feltet, og driv erfaringsutveks� ling. Vi jobbar med elektronisk ID og elektronisk signatur. Vi trur at det kan bidra til at det vert mykje vanskelegare � misbruke ein identitet p� Internett. Her kan vi vise til ar� beidet med elektronisk ID og Sikkerheitsportalen og til dei kvalitetskrava som vert stilte til elektronisk ID gjen� nom kravspesifikasjon for elektronisk ID og signatur i of� fentleg sektor. Vidare er sj�lvdeklarasjonsordninga etab� lert i Post� og teletilsynet viktig. Det er �g naturleg � nem� ne Justisdepartementet si interdepartementale arbeids� gruppe, som utgreier nasjonale ID�kort. Gruppa skal, som eit ledd i mandatet sitt, kome med ei vurdering av proble� matikken n�r det gjeld ID�tjuveri, og kartleggje �rsaksfor� hold. Det er Justisdepartementet sitt omr�de, og vi f�r f�l� gje det opp n�rare overfor Justisdepartementet. S� her er fleire ting p� gang -- noko er sett i gang -- for nettopp � gri� pe fatt i desse problemstillingane. Vidare kan eg fortelje at eg til hausten vil fremje ei stortingsmelding om IKT�politikk. Det vert transport� og kommunikasjonskomiteen som f�r den saka. Eitt av dei tema vi kjem til � ta opp d�, er ei brei dr�fting av dette med personvern og informasjonssikkerheit. Fleire har vore inne p� at representanten D�rum fr� Venstre her i Stortinget i dag har levert eit privat forslag om ein uavhengig personvernkommisjon. Det vil gjere det mogleg b�de i regjeringsapparatet og her i Stortinget � dr�fte desse utfordringane vidare. Eg kan vise til at ein i Sverige har sett ned ein parlamentarisk samansett ko� mite. Den komiteen skal kartleggje og analysere lov� f�resegner som gjeld den personlege integriteten, og vurdere om ein b�r grunnlovfeste personvernet. Det sy� nest eg �g er spennande, og det er eit tiltak som �g kan vurderast i Noreg. B�de ytringsfridomen og menneske� rettane meir generelt har f�tt sin plass i Grunnlova. Med det presset som i dag er p� personvernet, kan det vere grunn til � vurdere om personvernet b�r f� same vern. Det er eit tema som kan verte lyfta inn i debatten rundt D�rum sitt private forslag og den stortingsmeldinga vi skal leggje fram. Eg vil s� til slutt berre seie at dette har vore ein god og viktig debatt. Og som fleire har vore inne p�: Det er viktig at fleire enn Datatilsynet er synlege i media og i den of� fentlege debatten om desse sp�rsm�la, ikkje minst for � gjere kvar enkelt meir merksam p� det ansvaret vi sj�lve har for ikkje � gi fr� oss opplysningar som kan misbrukast av andre. Olav Gunnar Ballo (SV) [11:40:57]: Statsr�den har gitt en grei redegj�relse for saken. Jeg hadde bare lyst til � komme med noen supplerende kommentarer. 2006 1668 16. mars -- Datatilsynets og Personvernnemndas �rsmeldingar for 2004 Det vi ser i dagens samfunn, er jo at den enkeltes per� sonvern utfordres p� stadig nye omr�der. Ikke minst etter 11. september 2001 ser vi at personvernhensyn i stadig sterkere grad m� vike for det man oppfatter som offentlige hensyn, der man skal ivareta den enkeltes sikkerhet. Ofte ser vi dessverre ogs� at den type hensyn m� vike, uten at man i sterk nok grad har problematisert konsekvensene av at personvernhensyn m� vike. Til dels ser man ogs� at til� tak som gjennomf�res, i liten grad m�lrettes slik at de vir� kelig bekjemper internasjonal terrorisme; i stedet bare svekker de ofte den enkeltes personvern. Heldigvis har vi et datatilsyn i Norge som er v�kent, som spiller en n�kkelrolle, og som ofte er mer v�kent i det offentlige rom enn det vi generelt er som politikere. Men det som er helt �penbart, er at vi i s� sterk grad som mulig m� tilrettelegge for at Datatilsynet kan spille en aktiv rol� le. Det betyr ogs� at vi der Datatilsynet er en naturlig ak� t�r, en part som skal h�res, i alle de organene der politiske saker behandles, m� sikre at Datatilsynet f�r n�dvendig tid til � ta stilling til sakene. Det m� v�re en absolutt for� utsetning at man ikke -- skal vi si -- behandler saker s� raskt at Datatilsynet ikke blir h�rt. Det er viktig for SV � ivareta den type hensyn, fordi vi alltid har v�rt opptatt av personvern. Jeg forutsetter ogs� at den sittende regjering vil ta hen� syn til at n�r Datatilsynet ber om � f� komme med en ut� talelse, blir det tilrettelagt for at Datatilsynet f�r den tid som er n�dvendig for � gjennomg� saken. Dag Terje Andersen (A) [11:43:15] (komiteens le� der): Som det g�r fram av denne debatten, er det veldig stor grad av enighet om den innstillingen og det temaet vi diskuterer. Innstillingen og debatten b�rer klart preg av at det er stor grad av tilfredshet med den m�ten som Datatilsynet og Personvernnemnda gjennomf�rer sitt arbeid p�, og un� derstreker betydningen av den jobben som blir gjort. Nett� opp derfor er det viktig � understreke, som saksordf�rer gjorde, at Datatilsynet har en viktig rolle som premissle� verand�r n�r det gjelder utformingen av nye lover og re� gelverk. Det m� ha en sentral plass, slik at vi ikke i det go� des hensikt g�r oss vill i forhold til prinsippene om per� sonvern. Det er jo slik at ny teknologi utfordrer oss. Det er helt �penbart for alle at en ikke �pner andre personers brev. De fleste med noen grad av oppdragelse har l�rt seg det. Men s� er det ikke s� naturlig at den nye teknologiens brev, alt� s� e�post, i samme grad er privat og personlig. P� den annen side brukes ny teknologi ogs� av f.eks. kriminelle som samfunnet har behov for � verne seg mot. Det er nettopp i det spennet den vanskelige balansen opp� st�r, at vi skal unng� at de kriminelle f�r forsprang p� myndighetene ved � kunne bruke ny teknologi, samtidig som vi m� verge oss for at den nye teknologien gir oss innsynsmuligheter som bryter med gamle prinsipper om den personlige og private integriteten. Jeg mener at de kommentarer som statsr�den gav, for� h�pentligvis kan f�re til at det i innstillingen inntatte for� slaget blir behandlet som et oversendelsesforslag. Det er forel�pig ikke fremmet heller. Jeg tror det ytterligere ville styrke den omforente holdningen til b�de viktigheten av og tilfredsheten med den jobben som blir gjort av Datatil� synet og Personvernnemnda, og, som sagt, ytterligere un� derstreke det og gi klare signaler. Det er, som jeg har v�rt inne p�, vanskelig � h�ndtere den teknologiske utviklingen p� en m�te som ikke utfor� drer personvernet. For dem av oss som har lest Aldous Huxleys �Vidunderlige nye verden�, er den et eksempel p� et samfunn som bl.a. utviklet seg gradvis i mer kontrol� lerende retning, der en til slutt stod tilbake med et sam� funn en egentlig ikke �nsket. Hvis vi ikke �nsker oss et gjennomsyret overv�ket samfunn, er v�r utfordring -- og der f�r vi god hjelp av Da� tatilsynet og Personvernnemnda -- at vi samtidig m� ta an� svar for at de skritt vi tar, heller ikke i sum f�rer i den ret� ningen, at vi alts� ikke n�r det m�let vi egentlig ikke vil n�, fordi skrittene ubevisst f�rer i den retningen. Nettopp derfor er Datatilsynets og Personvernnemndas rolle viktig med hensyn til � vurdere hvert enkelt skritt vi tar, s� vi ikke kommer feil av sted. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:47:06]: Man kan bli skremt n�r man er p� bes�k hos Datatilsynet, og n�r man leser Datatilsynets �rsberetning og pr�ver � f� en viss innsikt i hvilke muligheter det er til overv�kning av den enkelte, b�de n�r det gjelder kameraene som florerer -- bare g� p� Oslo sentralbanestasjon og se der -- n�r det gjelder e�post, gjennomsnittsm�linger av fart, bompasse� ringer og registrering av mobilbruk. Det er alts� enorme teknologiske muligheter til � registrere hva vi alle gj�r som enkeltpersoner. Derfor er det s� viktig at vi har et sterkt og godt datatilsyn. I l�pet av debatten har det bl.a. blitt diskutert dette med � grunnlovfeste personvernet. Jeg synes i utgangspunktet det er en god id�, hvordan man kan klare � sikre enkeltin� dividets frihet fra � bli overv�ket, frihet fra � bli sett i kor� tene. Jeg tror flere og flere av oss f�ler et behov for � g� en prinsipiell og grundig politisk runde n�r det gjelder hvordan vi kan sikre personvernet, med de nye teknolo� giske mulighetene. Jeg tror vi som politikere fort kan hen� ge litt etter det som er i ferd med � skje. I innstillingen blir det ogs� omtalt noe som har med noe helt annet � gj�re, og det gjelder �direkte marknads� f�ring�. N�r det f�rst ble en debatt, har jeg lyst til � kom� mentere det. Jeg har jo besteforeldre, og jeg ser hvordan denne markedsf�ringen fungerer. Jeg synes ideen som luftes, at man i stedet for � skulle reservere seg mot tele� fonoppringing og telefonsalg skal m�tte registrere seg for � bli med p� det, er en god id�, som b�r diskuteres videre og ses p�. I dag er i hvert fall den direkte markedsf�ringen mot den enkelte personen ganske aggressiv, og den ram� mer spesielle grupper, spesielt eldre. Jeg synes det b�r jobbes videre med det som st�r omtalt i innstillingen, og jeg h�per statsr�den vil vurdere det. Kari Lise Holmberg (H) [11:49:03]: Jeg er glad for at saken har f�tt s� bred omtale som den har. Det fortjener b�de saken og Datatilsynet. 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. 1669 2006 N�r det gjelder den orienteringen vi fikk fra statsr�den, har jeg lyst til � gi uttrykk for at den var bred. Hun tok fram en rekke felt. P� den bakgrunnen vil jeg be om at v�rt mindretallsforslag blir gjort om til et oversendelsesfor� slag. Vi kommer tilbake til innholdet i de sakene som statsr�den refererte til, n�r sakene kommer til Stortinget. Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har gjort om mindretallsforslaget til eit oversendingsfram� legg, og ordlyden vil bli endra i samsvar med dette. Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, sj� side 1685) S a k n r . 9 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Bj�rg T�rresdal, May�Helen Mol� v�r Grimstad og Hans Olav Syversen om skjerpet lovgiv� ning mot pornografi mv. (Innst. S. nr. 103 (2005�2006), jf. Dokument nr. 8:11 (2005�2006)) Presidenten: Etter �nske fr� justiskomiteen vil presi� denten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 40 mi� nutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsr�den. Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt anledning til replikkordskifte innanfor den fordelte taleti� da p� inntil tre replikkar med svar etter statsr�den sitt inn� legg. Vidare blir det foresl�tt at dei som m�tte teikne seg p� talarlista utover den fordelte taletida, f�r ei taletid p� inntil 3 minutt. -- Presidenten ser det som vedteke. Olav Gunnar Ballo (SV) [11:51:20] (ordf�rer for sa� ken): Bakgrunnen for debatten om Dokument nr. 8:11 er at det sommeren 2002 ble utgitt et blad, kalt Frie Aktuell Rapport, som inneholdt bilder av voksne mennesker i sek� suelt samkvem. Felles for alle bildene var at kj�nnsorga� nene ikke var tildekket med sladd under seksualakten. Bladet ble trykt i 13 000 eksemplarer og distribuert til voksne mennesker p� gaten, og ogs� delt ut til stortings� representantene. Etter distribusjonen ble redakt�ren av bladet anmeldt for overtredelse av straffeloven � 204 f�rste ledd bokstav a. Saken ble f�rst behandlet i Oslo tingrett, deretter i Bor� garting lagmannsrett og sist i H�yesterett den 7. desember 2005. Redakt�ren av bladet ble frikjent i alle rettsinstan� ser. Sp�rsm�let som Dokument nr. 8:11 reiser, er hvilke konsekvenser dommen vil ha for framtidig tolkning av straffeloven � 204. Jeg skal her ikke gjengi hele � 204, men p�peke at slik som loven er utformet, er omsetning og distribusjon av pornografi i Norge forbudt. Pornografi er i lovteksten definert som �kj�nnslige skildringer som virker st�tende eller p� annen m�te er egnet til � virke menneskelig nedverdi� gende eller forr�ende, herunder kj�nnslige skildringer hvor det gj�res bruk av lik, dyr, vold og tvang�. Det er en spr�klig utfordring at pornografi i dagligtalen brukes annerledes. Det snakkes f.eks. om mykpornobla� der n�r mennesker er avbildet nakne, uten at noen av bil� dene rammes av straffelovens bestemmelser. Jeg vil p� peke at her kan det ligge en utfordring for Regjeringen ved gjennomgang av eksisterende straffelov, n�r man skal se p� framtidige definisjoner av pornografi opp mot inn� holdet av begrepet i vanlig dagligtale. S� skal jeg komme litt inn p� de ulike forslagene som fremmes av forslagsstillerne. Det er i alt seks forslag, der de fire f�rste er lovendringsforslag. Forslag 1 vektlegger at � 204 b�r endres, slik at kj�nnskrenkende skildringer omfattes av forbudet, og for � sikre at hensynet til uheldig p�virkning av barn og unge tillegges vekt ved vurdering av hva som er pornografi i lovens forstand. Forslag 2 an� g�r forbud mot produksjon av pornografi. Forslag 3 ang�r forbud mot spredning av pornografiske bilder til mennes� ker som ikke �nsker slikt materiale, og forslag 4 gjelder forbud mot offentlig utstilling av pornografiske bilder. Komiteen har gjennomg�ende en stort sett samlet inn� stilling, og det synes jeg har v�rt en styrke. En samlet ko� mite p�peker at det for tiden foreg�r et omfattende arbeid i Justisdepartementet med ny spesiell del av straffeloven, og at eventuelle endringer av � 204 b�r finne sted i forbin� delse med Stortingets behandling av straffelovens spesiel� le del. Komiteen har likevel en del merknader til de ulike forslagene som er ment � legge f�ringer for Justisdeparte� mentets arbeid med straffeloven. Komiteen er enig med forslagstillerne i at barn har et s�rlig behov for beskyttelse mot kj�nnslige skildringer som ikke er ment � ha et rent pedagogisk innhold tilrette� lagt p� barnets premisser. Jeg merket meg at i foreg�ende sak, der Datatilsynet har lagt ned nettstedet deiligst.no, eller rettere sagt har bestemt at de m� slette opplysninger og bilder av barn under 15 �r, ser man noe av alvorlighe� ten som er knyttet opp mot barn og unge. De blir utlevert p� nettsteder, kanskje ubetenksomt, og s� plager det dem kanskje mange �r etterp�, uten at de f�r beskyttet seg mot det. Jeg oppfatter at forslagsstillerne her har v�rt opptatt av denne type beskyttelse for barn. Man kan jo i en del sammenhenger oppfatte det som en type prippenhet n�r man g�r inn og skal ta opp igjen noe i forhold til en h�y� esterettsdom, men her vil jeg som saksordf�rer p�peke at forslagsstillerne er inne p� et viktig omr�de. Dette er et omr�de det ikke er noen grunn til � bagatellisere. Vi ser ogs� at barn blir offer for en r� industri der de utnyttes seksuelt, og det kan ha ekstremt alvorlige konse� kvenser. Vi ser videre at barn i det offentlige rom ekspo� neres for bilder som de ikke har bedt om � bli utsatt for, og det gjelder for s� vidt ogs� andre. Komiteen er opptatt av at man finner virkemidler slik at det skal v�re basert p� frivillighet at man ser seksuelle skildringer, og at man skal kunne ha muligheten � velge seg til og fra det. Det vil f�re for langt innenfor en taletid p� 5 minut� ter her � g� i detalj om komiteens �vrige merknader, men jeg vil tro at ogs� forslagsstillerne selv kommente� rer en del av komiteens innstilling. For en samlet komite er det viktig at man tar de merknadene vi har, og bruker dem i forbindelse med behandlingen og gjennomgan� 2006 1670 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. gen av straffeloven fra Justisdepartementet. Vi antar at man i l�pet av 2007 dermed vil f� en sak til behandling om dette n�r straffelovens spesielle del skal gjennom� g�s. Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:56:41]: Internett og elektronisk kommunikasjon har skapt en ny virkelig� het. For barn og ungdom er denne virkeligheten en selv� f�lgelighet. Internett har alltid v�rt der. Det er en del av deres omgivelser og kontaktnett like mye som naboene, klassekameratene og fotballaget. Voksne er ikke alltid like klar over hvilke farlige situa� sjoner som kan oppst� via nettet. Anonymiteten p� nett kan ogs� gj�re det vanskeligere � avsl�re personer med skumle hensikter. De vanlige fare� signalene er ikke n�dvendigvis til stede, barnet er kanskje ikke klar over at personen de snakker med, i virkeligheten er en voksen mann. At kontakten foreg�r over nettet, kan ogs� gj�re at det virker mindre farlig � snakke med perso� ner som man ellers ikke ville ha snakket med. Kontakt over nettet gir ogs� mulighet for � bygge opp et tillitsforhold over tid. Overgrep som ble beg�tt etter kontakt over Internett, var nettopp bakgrunnen for den britiske straffebestem� melsen om �grooming�. I denne saken hadde en voksen mann p� 33 �r forgrepet seg seksuelt p� en jente p� 13 �r som han hadde truffet via nettet. Gjennom m�neder med �chatting� hadde han bygget opp et vennskap med jenta. Etter dette overgrepet ble han p�grepet da han var p� vei til � treffe en ny jente p� 14 �r. Saken f�rte til debatt om muligheten for � p�gripe og straffed�mme personer f�r overgrep blir beg�tt. Et eget straffebud mot s�kalt �grooming� ble vedtatt i 2003 og tr�dte i kraft i 2004. I grove trekk gj�r denne britiske straf� febestemmelsen det til en forbrytelse � reise for � m�te et barn man har kommunisert med minst to ganger tidligere, i den hensikt � beg� en straffbar handling overfor barnet. Forbrytelsen er alts� fullbyrdet idet man m�ter barnet, eller reiser for � m�te barnet. Det er alts� ikke et krav at det har skjedd et faktisk overgrep. Beskyttelse av barn og ungdom mot overgrep er et pri� oritert omr�de for Regjeringen. Regjeringen har i sin pro� gramerkl�ring sagt at man �nsker � intensivere innsatsen mot overgrep mot barn. Det er ogs� sagt at man vil arbeide videre med � forhindre Internett�relaterte overgrep ved � p�legge nettleverand�rer filter og vurdere innf�ring av en �grooming��bestemmelse. Jeg mener det har mye for seg � kriminalisere den for� beredende handling. Dette vil ikke v�re en nyvinning i norsk rett. Samtidig mener jeg en i tilfeller som her disku� teres, er kommet lenger enn til tankestadiet. Den voksne har kommunisert med barnet, et m�te er avtalt, og en er p� vei til dette m�tet, uten at barnets foreldre er involvert fra den voksnes side. 50 000 norske barn mellom 9 og 16 �r har snakket med fremmede p� Internett og senere m�tt disse. 10 000 av dis� se barna opplevde at personer som utga seg for � v�re barn, viste seg � v�re voksne. I 30 pst. av tilfellene reiser barna alene til m�te med en nettvenn. 1 000 barn har opp� levd at den de har m�tt, har pr�vd � skade dem fysisk, eller har sagt stygge ting til dem. Kun 1/5 av foreldrene vet om barnas m�te med nettvenner. I 2001 gav Google�s�k 425 000 treff p� s�keordet �child pornography�. Interpol har i sin database mer enn 150 000 bilder av 25 000 misbrukte barn fra over 50 land. Hver dag vises Kripos' filterplakat mellom 13 000 og 15 000 ganger. Hver dag -- i Norge! N�r det gjelder overgrepsbilder av barn: Loven er be� tydelig skjerpet. En har f�tt en egen straffebestemmelse i straffeloven, straffeloven � 204 a, som gj�r all form for befatning med slikt materiale forbudt og belagt med straff. Det er viktig at vi som politikere f�lger n�ye denne utviklingen. Jeg viser til hva en samlet justiskomite sa for n�yaktig ett �r siden: �Komiteen ber Regjeringen f�lge utviklingen i bransjen n�ye. Dersom ikke internettilbyderne i Norge har et filter som nevnt innen utgangen av 2006, ber komiteen Regjeringen fremme forslag for Stortinget som p�byr dette.� De sa videre: �Komiteen mener det er viktig at Nye Kripos' tips� tjeneste for � melde fra om seksuelle overgrep mot barn p� Internett gj�res bedre tilgjengelig og bedre kjent.� Vi m� v�re villige til � sette inn ressurser til bl.a. infor� masjonsarbeid, st�tte frivillige organisasjoner, politi og se p� mulighetene for � lovregulere dette feltet. Thore A. Nistad (FrP) [12:01:34]: Fremskrittspartiet vil vise til hva Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sa i forbindelse med behandlingen av Grunnloven � 100. (Ytringsfrihet) i Innst. S. nr. 270 for 2003--2004. Blant annet sier disse medlemmene: �Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at forbud mot pornografi p� samme m�te som andre innskrenkninger i ytringsfrihe� ten, m� oppfylle kriteriene som inneb�rer at inngrepet m� la seg forsvare �holdt op imod ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedss�gen, Demokrati og Indivi� dets frie Meningsdannelse.� Disse medlemmer viser til at pornografien som yt� ring ang�r den frie meningsdannelse og at dagens be� stemmelser griper inn i denne. Dette betyr ikke at man tar stilling til om det er �nskelig eller n�dvendig at sli� ke ytringer inng�r i den meningsdannende prosess, men at man aksepterer at mange mennesker �nsker til� gang p� slike ytringer. Disse medlemmer er av den mening at pornografi� begrepet b�r omdefineres og slutter seg til Ytringsfri� hetskommisjonens forslag om � endre den alminnelige definisjonen av pornografi i straffelovens � 204, slik at den ikke lenger omfatter skildringer av �alminnelig seksuell aktivitet.� ( ... ) Etter disse medlemmers syn b�r grensen mot lovlig og ulovlig pornografi knyttes opp mot skadef�lgebe� traktninger og ikke rene moral� og sedelighetshensyn. 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. 1671 2006 Disse medlemmer kan vanskelig se hvilke grunner som taler for at Norge skal ha strengere bestemmelser p� dette omr�det enn v�re naboland og anser en end� ring etter disse linjer som hensiktsmessig.� La meg f� opplyse om at Fremskrittspartiet fortsatt st�r p� det synet og de merknadene som vi hadde den gangen. Fremskrittspartiet vil f�lge opp dette n�r Regjeringen leg� ger fram forslag til straffelovens spesielle del. Til slutt vil jeg ogs� opplyse om at Fremskrittspartiet tar H�yesteretts dom i den s�kalte Aktuell Rapport�saken til etterretning. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Andr� Oktay Dahl (H) [12:04:28]: Jeg har f�rst lyst til � rose saksordf�reren for en seri�s behandling av et sp�rsm�l som de aller fleste fniser og flirer av. Men det er det egentlig ingen grunn til, for denne saken har vel s� sto� re komplikasjoner som sp�rsm�let om prostitusjon, og den har til dels en tilknytning til det sp�rsm�let. Jeg har ogs� lyst til � rose saksordf�reren for at han har utformet s�pass detaljerte merknader for oss, uten at vi i realiteten sier noe som helst mer enn at dette skal behand� les i forbindelse med revideringen av straffeloven, og at vi fortsatt skal ha en lovregulering der det er n�dvendig for � verne enkeltgrupper, p� samme m�te som i dag. Det er det komiteen har lagt til grunn, ingenting mer, selv om enkelte i media til dels har oversolgt hva vi egent� lig har blitt enige om i innstillingen. Flere av oss m�tte lese den ganske n�ye flere ganger etter avgivelsen -- for � finne ut at noen kanskje var mer opptatt av � f� et godt oppslag i et enkeltmedium som n�r visse grupper, enn � fremstille det hele s�nn noenlunde riktig. Rammebetingelsene for den diskusjonen vi skal ha, b�r p� et vis v�re at vi forholder oss til virkelighetens ver� den. Alle er enige om at barn m� vernes mot overgrep, og vi m� gj�re alt som kan tenkes � ha effekt, for � hindre at de blir �delagt for livet. Forslagsstillerne har her H�yres fulle st�tte. I forhold til debatten om �grooming� og hva som skjer p� nettet, sms og msn, er det en grensel�s naivitet blant mange foreldre. Skjevheten n�r det gjelder mediebruk er slik at barn lever livet sitt p� nettet, foreldrene har ikke peiling. Foreldrene stiller kanskje et sp�rsm�l n�r det g�r med mye tid og kanskje penger, men sp�rsm�l om innhol� det i hva som skjer p� nettet, stiller de ikke -- rett og slett fordi de selv ikke deltar eller har peiling p� hva som skjer. Vi har nettopp f�tt se en mulig konsekvens av det. Et par gutter som var blitt utsatt for overgrep, tok loven i egne hender, infiltrerte pedofile, og til slutt presset de dem for penger. Det siste kan man ikke forsvare. Men samtidig kan man ha en forst�else for at de som var blitt utsatt for den type handlinger, rett og slett f�lte at ingen s� dem -- de var utsatt for et grovt overgrep, de ble ikke tatt p� al� vor, og de har f�tt �delagt livet sitt. Dette viser noen av konsekvensene hvis det blir beg�tt overgrep mot barn. Jeg var inne p� en chattelinje i g�r, en av de mest po� pul�re. Der var det fremvisning av pornografi i lang tid, og det var invitter til sm� barn, uten at moderator grep inn p� noe som helst vis. Det er situasjonen i deler av bransjen i dag, ogs� i den s�kalt seri�se delen av bransjen, og det er vi n�dt til � gj�re noe med. N�r det er sagt, m� jeg si i forhold til den saken vi be� handler her i dag, at jeg undres litt over de p�standene som har fremkommet om at det n�rmest flyter porno overalt, og da spesielt p� bensinstasjoner og i kiosker. P� Internett er det et klart foreldreansvar og voksenansvar, og slik bur� de det i utgangspunktet ogs� v�re i kiosker og p� bensin� stasjoner. Men som svenskehandler med stort behov for � stoppe p� bensinstasjoner p� begge sider av grensen -- for � provosere kostholdsfanatikerne og �karbomafiaen� -- m� jeg si at barn m� ha blitt uvanlig storvokste den senere tid hvis de hyllene er i umiddelbar h�yde for dem. Mitt inntrykk er at kiosk� og bensinstasjonbransjen faktisk tar dette p� alvor. De steder hvor man ikke gj�r det, ligger i m�rke smug, og der har barn uansett ikke noe � gj�re. At opptil flere voksne mennesker innimellom har sex, og at teknologien g�r fremover, er to trender som har kommet for � bli, for � si det forsiktig. F�r demokratiet i det hele tatt var p�tenkt, hadde man hulemalerier som vis� te b�de det ene og det andre. Folk har til alle tider funnet nye m�ter � vise hva som skjer, p�, og ikke minst hvordan. Diskusjonen om hva som er sterkere enn kj�nnsdriften, kan antakelig oppsummeres i det faktum at menneskets nysgjerrighet p� andres kj�nnsdrift h�yst trolig konkurre� rer med �nsket om � pr�ve l�rdagspizzaen fra Grandiosa. Med ny teknologi har det i enda st�rre grad blitt mulig � tilfredsstille den nysgjerrigheten, og det er i den situa� sjonen at Regjeringen skal g� i gang med � utforme et re� gelverk som tar innover seg at det ikke n�dvendigvis er slik at alle som deltar, er hjelpel�se ofre, og at de som ser p�, er perverterte s�rlinger og potensielle overgripere. Samtidig skal Regjeringen arbeide for � styrke vernet til de svakeste og fors�ke � ta de milj�ene og de enkeltmen� neskene som systematisk beg�r overgrep og utnytter and� re mennesker. Det er den innfallsvinkelen komiteen og H�yre har valgt, fremfor en moraliserende holdning -- som kanskje spesielt religi�se organisasjoner har -- som i helt andre sammenhenger har vist seg � skape st�rre fare for overgrep, p� grunn av mangel p� tiltak og strategier for hvordan man h�ndterer det. � se p� porno er ikke akkurat en intellektuell �velse, men jeg synes at saksordf�reren og komiteen har lagt opp til at temaet i det minste kan diskuteres noenlunde intel� lektuelt, med grobunn i virkeligheten og uten subjektive, moraliserende overtoner. Bj�rg T�rresdal (KrF) [12:09:34]: H�yesteretts kjen� nelse i saken om �Frie Aktuell Rapport� innsnevret straf� felovens pornografibegrep. Konsekvensen av denne av� gj�relsen er at grovere pornografiske skildringer n� er til� latt solgt over disk i Norge. Det er vanskelig � se positive effekter av �kt tilgang p� pornografisk materiale. Pornografi er i stor grad beskri� velser av seksuelle handlinger totalt l�srevet fra etisk og sosialt ansvar. Ukritisk bruk av pornografi kan derfor bi� dra til undergraving av fellesverdier som samfunnet tren� 2006 1672 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. ger og har rett til � beskytte. � tillate grovere pornografis� ke skildringer er etter min og Kristelig Folkepartis me� ning uheldig i et samfunn som allerede i stor grad er pre� get av kommersiell utnytting av seksualitet. N�r Kristelig Folkeparti�politikere snakker om porno� grafi, oppfatter flere det slik at vi egentlig prater om sek� sualmoral. Derfor er det viktig for meg � presisere at Kristelig Folkepartis holdning til dette temaet ikke har noe � gj�re med moral. Vi blander oss ikke opp i hva voks� ne mennesker p� frivillig basis gj�r innenfor husets fire vegger. Men det er v�r soleklare plikt � se til at samfunnet setter fornuftige grenser for hva som skal v�re tillatt � sel� ge hos Narvesen og 7�eleven. Straffelovens pornografibestemmelse tar ikke opp i seg det s�rlig bekymringsfulle ved at pornografi kan ha en uheldig p�virkning p� barn og unge. Den reflekterer hel� ler ikke at pornografi ofte framstiller kvinnen p� en ned� verdigende og krenkede m�te og reduserer henne til et seksualobjekt uten egen vilje og eget behov. Disse forhold b�r etter Kristelig Folkepartis mening telle med ved avgj�relsen av om vi har � gj�re med por� nografi i straffelovens forstand, og vi mener at dagens lov b�r endres med dette som form�l. Vi vet at det i tilknytning til produksjon av pornografi skjer overgrep, og at rusmisbruk er utbredt. Ingen �nsker at egne barn skal arbeide i pornobransjen! Selv om deltakelse i pornoproduksjon i dag kan ram� mes av straffeloven, er det etter v�r oppfatning behov for et uttrykkelig forbud mot produksjon av pornografi. For� budet b�r f�rst og fremst ramme de involverte p� produk� sjons� og finansieringssiden. Utgangspunktet for h�yesterettssaken var at bladet �Frie Aktuell Rapport� sommeren 2002 uoppfordret ble distribuert til samtlige stortingsrepresentanter og p� gaten i Oslo. For � hindre at pornografi distribueres til personer som ikke har bedt om det, mener vi at det b�r innf�res et forbud mot spredning av pornografiske bilder til personer som ikke har bestilt et slikt materiale. Det b�r ogs� innf�� res et utstillingsforbud for � forhindre at barn og unge ek� sponeres for pornografi mens de kj�per l�rdagsgodt i kiosker eller p� bensinstasjoner. Kampen mot grov pornografi kan ikke utelukkende kjempes ved hjelp av straffelovgivning. Det er n�dvendig � innlede en dialog med dem som distribuerer pornografi, for � f� disse til � avst� fra � selge denne type materiale. Man m� arbeide internasjonalt for � sikre et strengere lov� verk mot pornografi i andre land. Jeg vil gi honn�r til representanten Ballo og til justis� komiteen som har behandlet forslagene i Dokument nr. 8:11 p� en grundig m�te. Jeg er glad for at en samlet komite uttaler i innstillin� gen at pornografibegrepet i framtiden ogs� b�r omfatte kj�nnsskildringer som har en uheldig p�virkning p� barn og unge. Justiskomiteen ber ogs� Regjeringen vurdere � innf�re et forbud mot produksjon av pornografi i Norge og et forbud mot utstilling av pornografiske blader og fil� mer. Komiteen st�tter dessuten Kristelig Folkepartis for� slag om at distribusjon av pornografi kun skal skje til dem som �nsker slikt materiale. Dette er bra! Det er imidlertid betenkelig at forslaget om � forby kj�nnsskildringer som er kj�nnskrenkende, overhodet ikke ble kommentert i justiskomiteens innstiling. Her er tausheten talende. Vil man ikke forholde seg til at enkelte kvinner anno 2006 undertrykkes som seksualobjekt? Er det tabu for politikerne og for kvinnebevegelsens fremste faneb�rere? Alt skal v�re s� kult, hipt og trendy. Solidaritet med kvinner som arbeider i en mannssj�vinistisk og kynisk pornoindustri, er �farlig�; man risikerer � havne i b�s med oss �puritanere� -- og det, kan det se ut til, m� en for en� hver pris unng�. Selv om vi i Kristelig Folkeparti nok skulle �nske full st�tte til alle v�re forslag, er vi glade for at de fleste for� slag er det tverrpolitisk enighet om. Jeg er overbevist om at dersom Regjeringen raskt f�lger opp komiteens innstil� ling, vil det v�re med og bidra til mindre kriminalitet og f�rre overgrep mot kvinner og barn. Erling Sande (Sp) [12:14:56]: Senterpartiet er samd med forslagsstillarane i m�lsetjinga om � skjerme born og unge mot pornografi. Born og unge skal sleppe � bli ek� sponerte for pornografisk materiale i det offentlege rom� met og i media. Ogs� vaksne som ikkje bevisst s�kjer det, m� sleppe � m�te pornografi i kvardagen. Det offentlege rommet er blitt stadig meir seksualisert. Via reklameplakatar, aviser og blad eller eit uheldig taste� trykk p� Internett trengjer pornografien seg p�, anten vi �nskjer det eller ikkje. Det er n�dvendig med lovregule� ringar som avgrensar dei seksualiserte framstillingane i det offentlege rommet, og som vernar folk mot ufrivillig eksponering av st�ytande seksuelle skildringar. Vi st�ttar forslagsstillarane sitt syn om at straffelova m� ta opp i seg at pornografi kan ha ein uheldig verknad p� born og unge. Dessutan framstiller ofte pornografien kvinner p� ein nedverdigande og krenkjande m�te. Vi meiner at desse sidene ved pornografien m� telje med n�r det skal vurderast om han er �st�tende� etter loven. N�r det gjeld dei konkrete framlegga, stiller Senterpar� tiet seg bak komiteen sitt syn p� at dette m� sj�ast i samanheng med straffelova og den gjennomgangen som er p� gang i Regjeringa. Vi vil s�rleg streke under trongen for s�rskilde tiltak knytte til overgrepsproblematikk og born, og seksualiseringa av born sin kvardag. Eg har �g lyst til � utfordre Framstegspartiet p� eit punkt. Eg har respekt for det prinsipielle synet som Fram� stegspartiet framf�rer i denne debatten. Det eg saknar, er p� ein m�te konstruktive innspel med tanke p� korleis ein i st�rre grad kan hindre at born og unge blir eksponerte for pornografi. Gunn Berit Gjerde (V) [12:17:06]: Venstre kan slut� te seg til dei merknadene som ein samla justiskomite har gitt i tilr�dinga til saka, og vi synest justiskomiteen har behandla dette p� ein god m�te. Vi er veldig glade for dei merknadene fr� komiteen som har kome n�r det gjeld barn. Det er ogs� gode liberale prinsipp det vert gitt uttrykk for n�r komiteen strekar un� der at kvar enkelt har rett til � setje ei grense knytt til eigen 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. 1673 2006 seksualitet. Folk m� f� bestemme sj�lve kva dei vil vere med p� n�r det gjeld � framstille seksuelle skildringar; ik� kje minst m� folk f� sleppe � m�te seksuelle skildringar i det offentlege rommet n�r dei ikkje vil det og ikkje opp� s�kjer det. Fridom inneber ansvar, etter Venstre si meining, og fri� dom til � lage og distribuere erotisk materiale inneber ik� kje rett til � eksponere slikt materiale utan omsyn til barn og alle andre som ikkje �nskjer ei seksualisering av det offentlege rommet. Venstre vil ta stilling til det enkelte forslaget som m�tte kome, n�r det vert fremja, og n�r sj�lve lovgivinga vert behandla. Men generelt meiner Venstre at pornografilov� givinga m� endrast slik at skildring av lovleg seksualitet vert tillate. Vi er derfor ikkje samde i ei generell innstram� ming utover det som er signalisert fr� heile komiteen n�r det gjeld barn. Samtidig med at vi kan f� ei viss liberalisering i tr�d med H�gsterett sitt syn p� kva som er st�ytande, meiner Venstre at innsatsen mot pornografi knytt til vald og til barn m� skjerpast. Det er fornuftig og viktig � halde desse tinga fr� kvarandre. Det er ein viktig forskjell p� vanleg frivillig seksualitet mellom vaksne og skildringar som inneber tvang og overgrep. Utan eit slikt skilje ville kam� pen mot dei verkelege overgrepa som vi ser i samfunnet v�rt, verte svekt. Statsr�d Knut Storberget [12:19:33]: Jeg vil benyt� te anledningen til � gi honn�r til forslagsstillerne, som har fremmet dette forslaget, og ikke minst til komiteen som kommer med denne innstillingen. Det er nyttig for depar� tementet og Regjeringen i det arbeidet som skal gj�res i forhold til s�rlig straffelovens spesielle del. Jeg er glad for at komiteen ser det som hensiktsmessig at eventuelle endringer av s�rlig straffeloven � 204 skal gj�res i forbin� delse med dette arbeidet. Pornografibestemmelsen har v�rt gjenstand for gans� ke s� mye politisk debatt, men ikke minst juridisk de� batt, gjennom tidene. Anvendelsen av bestemmelsen byr p� mange utfordringer, i likhet med andre bestemmelser som inneholder rettslige standarder. Hva som til enhver tid anses som st�tende, er ikke uten videre klart, foruten at den viser til en bestemt oppfatning av seksualitet og moral. Som f�lge av revisjonsarbeidet av straffeloven vil jeg p� det n�v�rende tidspunkt ikke foregripe eventuelle end� ringer i straffeloven � 204, men jeg vil understreke at Jus� tisdepartementet vil ta hensyn til komiteens merknader -- og mange gode merknader -- i sitt arbeid med nettopp por� nografibestemmelsen. S�rlig har komiteen framhevet barns beskyttelse mot pornografisk materiale. Jeg er enig med forslagsstillerne og komiteen i at barn har s�rlig be� hov for beskyttelse mot kj�nnslige skildringer. Mye kan tale for at dette behovet ikke er dekket gjennom dagens straffelovgivning, straffeloven �� 204 og 204 a, slik disse lyder i dag. Barn har jo et s�rlig rettmessig behov for � bli beskyttet ogs� mot lovlige kj�nnslige skildringer og na� kenbilder, som typisk brukes som ledd i distribusjon og omsetning av publikasjoner og filmer. Sp�rsm�let om � gi � regler om et utstillingsforbud har jo, som komiteen ogs� har bemerket, v�rt p� h�ring. Jeg tar sikte p� � f�lge opp med et forslag om nettopp dette. Jeg er for �vrig enig med komiteen i at ogs� voksne en� keltindivider i utgangspunktet selv m� kunne velge seg til eller fra seksualiserte framstillinger av nakenhet, og vil ta hensyn til dette i revisjonsarbeidet. Jeg er dessuten enig med komiteen i at norsk deltakelse i internasjonalt arbeid er positivt, og det er absolutt n�dvendig for � bekjempe kriminalitet over landegrensene. Dette gjelder ogs� pro� duksjon og distribusjon av ulovlig pornografisk materiale. For �vrig vil jeg understreke at vurderingene knyttet til skjerpet lovgivning n�r det gjelder pornografi, vil bygge p� de prinsippene som begrunner bruken av straff, som for s� vidt representanten Nistad ogs� var inne p� i sitt inn� legg. I NOU 2002:4 Ny straffelov, framhever Straffelov� kommisjonen prinsippet om en tilbakeholden og m�lrettet bruk av straff. Det er f�rst og fremst handlinger som p� en eller annen m�te medf�rer fare, eller fare for skade, som b�r straffesanksjoneres. Det er det man kaller skadef�lge� prinsippet. Prinsippet bygger p� at individet i st�rst mulig grad b�r kunne handle fritt, og at straff bare b�r kunne an� vendes n�r tungtveiende grunner taler for det. En type at� ferd b�r ikke v�re straffbar bare fordi et flertall skulle mislike den. I Ot.prp. nr. 90 for 2003�2004 -- vedtatt av Stortinget -- gir departementet sin st�tte til skadef�lgeprinsippet. Det fastsl�s videre at straff normalt ikke b�r brukes for � verne moralske eller religi�se normer, og at straff trolig har liten p�virkningskraft p� moralsynet, i hvert fall p� en del om� r�der. Ofte vil dessuten moralske holdninger best kunne bygges opp og h�ndheves gjennom sosiale sanksjoner som rettes mot den som har brutt normen. I forbindelse med behandlingen av Grunnloven -- Innst. S. nr. 270 for 2003�2004 -- som ogs� representan� ten Nistad var inne p�, understreket medlemmene fra Ar� beiderpartiet og Fremskrittspartiet at grensen mellom lov� lig og ulovlig pornografi b�r knyttes opp mot skadef�lge� betraktningene og ikke rene moral� og sedelighetshensyn. Jeg er p� et generelt grunnlag enig i de betraktningene som ligger til grunn for dette skadef�lgeprinsippet. Jeg oppfatter det ogs� dit hen at forslagsstillernes intensjon faktisk i stor grad er � f�lge skadef�lgeprinsippet. Dette prinsippet vil, i tillegg til komiteens merknader, bli sty� rende for den n�rmere vurderingen av nettopp pornogra� fibestemmelsen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:24:15]: Jeg takker statsr�den for en grei og god gjennomgang fra hans st�sted, for hans vurdering av problemomr�der/utfordrin� ger i forhold til pornografi. Det er klart at mesteparten av dette nok handler om holdninger, moral og verdisyn, og s�ledes kan det v�re vanskelig for noen hver � finne ba� lansepunktet. Jeg er ogs� veldig glad for at statsr�den presiserte at det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stod for under behandlingen av � 100 i Grunnloven, om ytringsfrihet, 2006 1674 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. fremdeles ligger til grunn. I forlengelsen av det kunne jeg tenke meg � f� h�re statsr�dens tanker i forhold til de pro� blemstillingene som ligger p� den andre siden. Hvis man skal balansere straff og straffemessige forhold opp mot ytringsfrihet, jf. skadef�lgeprinsippet, hva slags prim�re vanskeligheter/utfordringer ser statsr�den i denne sam� menhengen? Statsr�d Knut Storberget [12:25:10]: N�r man �ns� ker � legge seg p� skadef�lgeprinsippet som en f�rende linje i forhold til � utforme ny straffelovgivning i Norge, betyr ikke det at vi har l�st alle problemer. De utfordringer som reises i forhold til dette, er f�rst og fremst � f� kartlagt hva slags type skade som er gjel� dende i forhold til bl.a. produksjon av pornografi. Mange av oss vil ha problemer med � kunne avgj�re om f.eks. en produksjon av det mange vil kalle erotisk materiale, og noen vil kalle pornografisk materiale, faktisk er ren ska� delig virksomhet der og da -- n�r den produseres. Grense� dragningen opp mot hva slags skade det for�rsaker ute, er selvf�lgelig heller ikke lett. Det er den store debatten i forhold til dette. Det gj�r sitt til at man kanskje n�r det gjelder utformingen av slike lovregler, skal tilf�re seg sj�l et f�re var�prinsipp, slik at man lar tvilen komme de sva� keste til gode. Den andre utfordringen er nytteprinsippet: I hvilken grad vil straffebestemmelser virkelig v�re nyt� tige? S� langt har det vist seg at de i liten grad har v�rt et� terlevd. Andr� Oktay Dahl (H) [12:26:37]: Jeg er ogs� glad for statsr�dens redegj�relse om skadef�lgeprinsippet. N�r man skal endre en lov, b�r det ogs� v�re basert p� doku� mentasjon. Forslagsstillerne og en del grupperinger som st�r bak forslagsstillerne, har antydet en del forskning og en del dokumentasjon, og jeg vil at statsr�den skal svare p� om han er enig i denne vurderingen: Det ene er at porno som s�dan medf�rer �kende forekomst av overgrep, og det andre er at det er et stort problem i dag at det i dagligva� rebransjen, butikker og kiosker, er slik at porno stilles ut p� en m�te som er veldig lett � oppdage for barn. Det er to p�stander som menes � v�re dokumentert. Er det en type vurdering som statsr�den er enig i? Statsr�d Knut Storberget [12:27:28]: Jeg er ikke i en slik posisjon at jeg kan avgj�re om all forskning er rik� tig. Men vi som politikere, enten vi sitter i regjering eller i storting, tvinges til, i hvert fall p� et visst tidspunkt, til � ta standpunkt til om vi skal innf�re straffemessige lov� hjemler. Og da m� jeg si at vi har forholdsvis omfattende og grundig forskning som klart peker p� at i hvert fall de� ler av pornografisk industri �penbart har skadef�lge, b�de for dem som deltar i industrien, og for brukerne. Det me� ner jeg er hevet over enhver tvil. N�r det gjelder sp�rsm�let om hvordan situasjonen er p� bensinstasjoner, kiosker og desslike, har jeg for s� vidt for min del ikke noe annet erfaringsmateriale enn mine egne bevegelser p� bensinstasjoner -- og det syns jeg er forholdsvis uinteressant i denne debatten. Men det vi m� vi ta med oss n�r vi skal vurdere sp�rsm�let om utstil� lingsforbud, er nettopp sp�rsm�let om hvor langt hjem� melen skal strekke seg. Jeg vil understreke at n�r det gjel� der nettopp denne type lovregler, er det kanskje grunnlag for � bruke et f�re var�prinsipp. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [12:29:06]: Kristeleg Folkeparti er tilfreds med at komiteen tek barne� perspektivet p� alvor. Innstillinga sl�r fast at barn verken skal avbildast pornografisk eller eksponerast for porno� grafi. Eg etterlyser likevel kva fleirtalet reknar som por� nografi, og kva som ikkje skal reknast som pornografi. I Dagsavisen i g�r etterlyste Tom Thoresen i Medietilsynet ei klarare lov som definerer kva som er lovleg pornofilm. Etter kjenninga i Klagenemnda for film og videogram tek liberaliseringa av eksplisitte seksuelle skildringar eitt skritt vidare. Kristeleg Folkeparti er oppteke av at kvinnekroppen ikkje skal sj�ast p� som eit salsobjekt. Den aukande sex� fikseringa i samfunnet bidreg til � legitimere eit slikt syn. Dette er eit tilbakeskritt for likestillinga, sidan pornogra� fiske skildringar kan bidra til eit nedsetjande kvinnesyn. Likestilling handlar om menneskeverd. N�r ein kynisk pornoindustri og kriminelle bakmenn innanfor prostitu� sjon og trafficking gjer kvinner til salsvare, krenkjer dei kvinners menneskeverd. Auka tilgang til pornografi vil bidra til � undergrave li� kestillinga. Dette b�r vi ta tak i som politikarar, og dette vil eg oppfordre ogs� det nye likestillings� og diskrimine� ringsombodet til � ta tak i, som p�drivar for likestilling. Straffelovas pornografif�resegn reflekterer ikkje at pornografi ofte framstiller kvinna p� ein nedverdigande og krenkjande m�te, og reduserer ho til eit seksualobjekt. Eg er skuffa over at justiskomiteen, der Kristeleg Folke� parti ikkje er representert, l�t vere � kommentere forslaget om at kj�nnskrenkjande skildringar skal omfattast av for� bodet i straffelova � 204. Den politiske filosofen Montesquieu definerer fridom som retten til � gjere alt lova till�t. Ytringsfridom er like� vel ein fridom under ansvar. Ansvaret ligg hos kvar enkelt av oss for kva for ytringar vi slepp inn, og kva for ytringar vi slepp ut. Ankerfestet finn vi i den enkeltes samvit. Det er likevel viktig at staten regulerer dei ytringane som krenkjer enkeltmenneske eller �grupper. Usensurert vald og sex kan gjere uoppretteleg skade hos born og ungdom. Her m� samfunnet fungere som eit filter for � beskytte svake grupper, ved � skjerpe lovgivin� ga mot pornografi og s�rgje for at pornoindustrien ikkje f�r fotfeste i Noreg. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:32:07]: Jeg synes dette har v�rt en god debatt, og det har v�rt et eksempel p� en sak der man p� tvers av partipolitiske skillelinjer, ogs� mellom opposisjonen og regjeringspartiene, kan ta et emne alvorlig. Det er helt �penbart at ulike partier kan ha 16. mars -- Forslag fra repr. T�rresdal, Molv�r Grimstad og Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. 1675 2006 ulike innfallsvinkler til disse sp�rsm�lene. Jeg synes, som jeg sa i mitt f�rste innlegg, at det er prisverdig at man har f�tt forslaget opp til behandling. Jeg synes ogs� at statsr� den har gitt gode svar p� at man vil ta alvorlig de problem� stillingene som dette reiser. Jeg synes for s� vidt ikke at forslagsstillerne har noen spesielt god grunn til � v�re skuffet over m�ten saken er blitt behandlet p�. N�r man her ikke mer eksplisitt kan si at man skal forby kj�nnskrenkende skildringer eller pro� blematisere det noe videre enn det justiskomiteen har gjort, er det nettopp fordi det er vanskelig � definere slike begreper. Det som oppleves krenkende for noen, oppleves veldig annerledes for andre. Det er i respekt for at det er vanskelig, at man sier at det er en oppgave for departe� mentet i forbindelse med gjennomgangen av straffelovens spesielle del. S� vil jeg si at deler av det som forslaget ber�rer, er noe av det alvorligste vi ser av overgrepsproblematikk, ikke minst overgrep overfor barn. Det er jeg glad for at alle par� tiene s� klart gir uttrykk for at man b�de tar avstand fra og trenger klare virkemidler i forhold til. Jeg er enig med for� slagsstillerne i at det trenger man ogs� i forhold til kvin� ner. Man trenger tiltak som gj�r at man ikke har en indus� tri, heller ikke i Norge, der kvinner utsettes for overgrep. Utfordringen er en annen enn n�r det gjelder barn, fordi det er vanskelig � definere hva som er overgrep, og hva som er frivillig samkvem mellom to personer. Det er en utfordring som ogs� Justisdepartementet m� ta alvorlig. Det betyr ikke at komiteen som komite har avvist pro� blemstillingen, det betyr bare at det er vanskelig � define� re n�r det er overgrep. Er en framstilling i Cupido med bil� der av to mennesker som har seksuelt samkvem, bilder av overgrepsproblematikk? Jeg tror jo ikke det, men det er klart at det finnes andre blad der det kanskje kan reises tvil om det. Det ville f�rt ut i et uf�re dersom justiskomiteen skulle g�tt langt p� den veien og fors�kt � foreta de gren� sedragningene. Det er helt �penbart en oppgave for depar� tementet. Jeg merket meg at Andr� Oktay Dahl, til dels i en litt harselerende tone, mente at merknadene inneholder lite substans. Det er jeg uenig i. Jeg mener at denne debatten har synliggjort at departementet her har f�tt en del f�rin� ger som man tar alvorlig, og som vil ha konsekvenser i forhold til behandlingen av straffelovens spesielle del. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:35:08]: Jeg registrerer at representanten fra Senterpartiet har forlatt �stedet etter � ha framsatt en viss kritikk. Det hadde kanskje v�rt greit � minne ham om at han burde lese hele innstillingen. Da ville han sett Fremskrittspartiets syn n�r det gjelder barn og barns behov for skjerming i forhold til pornografi. Det er selvf�lgelig slik at det er et av de punktene vi har st�tt p�, og som vi kommer til � st� p�, i denne komiteen, og som vi har v�rt med p� � skjerpe lovgivningen rundt i for� rige periode -- s� det er ganske uomtvistelig. Personlig anser jeg at det er to b�rende elementer i en debatt som denne. Det ene er muligheten for og adgangen til � beskytte mennesker mot overgrep. Det er vi alle enige om. Det er vi 110 pst. enige om. Der st�r selvf�lgelig barn i en s�rstilling ved at deres behov m� ivaretas av andre. Det er vel ogs� slik at barn, selv om de i stor grad utsettes for overgrep fra jevnaldrende, ogs� i altfor stor grad blir utsatt for overgrep fra voksne. Derfor er det viktig � ha et tydelig og godt lovverk som sikrer barn mot overgrep. Det er jeg sikker p� at alle p� Stortinget er 100 pst. enige om, og der kommer man til � fortsette � se til at lovgivningen er optimal. Det er en problemstilling vi kommer til � ha fortsatt stor oppmerksomhet p�. S� m� jeg si jeg er litt overrasket over representanten T�rresdal fra Kristelig Folkeparti, som i sin framstilling omtalte all pornografi -- jeg opplevde i alle fall innlegget hennes slik -- som kvinneundertrykkende. Det er vel ogs� slik at en del pornografi framstiller seksuell omgang mellom menn, og det kan vel umulig sies � v�re kvinne� undertrykkende. Det er vel ogs� et faktum at grunnen til at vi har denne debatten, er at alle tre domstolsleddene v�re faktisk har g�tt igjennom og definert sin oppfatning av begrepet �st�� tende�. P� bakgrunn av det er det noen som har satt fram et privat forlag, som diskuteres i dag. Det betyr med andre ord at lovgiver legger fram sine tanker rundt en lov, jf. straffeloven � 204, som vi diskuterer i dag, og sine be� traktninger rundt forarbeidene og de merknadene komi� teen hadde til den. S� tar en domstol stilling til om det som man har diskutert i denne �Aktuell Rapport��saken, er et lovbrudd i henhold til den lovgivningen som forelig� ger. Det er konkludert med at s� ikke er tilfellet. Det betyr med andre ord at Stortinget legger fram sine lover og sine betraktninger rundt dem, og s� er det en domstol som g�r opp grensegangen i etterkant for hvordan den skal forst�s og hvordan den skal brukes. Det som da skjer, er at Stor� tinget f�r en ny mulighet til � v�re enig eller uenig i dom� stolens vurdering. Hvis man er uenig, kan man p� nytt for� andre loven -- hvis ikke, registrerer man at det er s�nn det er. Avslutningsvis vil jeg si at dette er en sak som vel s� mye handler om det vi ikke liker. Det er vel ogs� s�nn at det som den ene liker, trenger ikke den andre � like. Det blir alts� en vanskelig debatt, for det fins ingen fellesnorm for hva som er riktig eller galt for den enkelte av oss. Det vil nok variere i veldig stor grad. Personlig er jeg iallfall tilhenger av ikke automatisk � forby ting jeg ikke liker spesielt godt. I s� fall burde jeg ha fremmet enda flere Dokument nr. 8�forslag. Andr� Oktay Dahl (H) [12:38:30]: I forbindelse med at representanten Ballo oppfattet meg som harselerende, vil jeg si at det var ikke meningen. Det var heller ikke me� ningen � antyde at det var lite substans i merknadene. Det er mye substans i merknadene. Grunnen til at komiteen er enstemmig, er at vi ikke har sluttet oss til Kristelig Folke� partis vurderinger av pornografi som s�dan, og alle de problemstillingene som ligger til grunn for forslaget som er fremlagt. Derfor fant jeg grunn til � rette p� en del ting som har versert i media, som at Fremskrittspartiet og H�yre har v�rt med p� dette, uten at vi har g�tt ut i media og sagt at vi er imot det. Vi er alts� ikke inne p� de vurde� ringene som Kristelig Folkeparti legger til grunn for sitt 2006 1676 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker forslag. Derfor har jeg benyttet anledningen til � rose ogs� representanten Ballo for hans h�ndtering av saken. Ellers er det noen paradokser som gj�r seg gjeldende, og jeg er som sagt glad for statsr�dens holdning. Repre� sentanten Ellingsen var inne p� dette med kj�nnsfokuse� ring. Det er faktisk s�nn at en tredjedel av omsatt porno� grafi er om homofili. Da kan man like det eller ikke, uan� sett hvilket parti man tilh�rer, men det er situasjonen, og da er det litt vanskelig for meg � se at det er veldig diskri� minerende mot kvinner. Ellers er det ogs� en annen grunn til at vi gikk inn p� dette med produksjon og omsetning. Det er jo en grunn til at man m� vurdere det n�rmere, for et slikt absolutt for� bud ville kunne ramme enkeltpersoner -- privatpersoner -- som faktisk filmer seg selv og selger det til naboer og be� kjente og kanskje til enda flere. Hvis man skal legge til grunn et stramt forbud mot det, vil man ramme privatper� soner som bedriver normal seksuell praksis og selger det til noen f�. Men det vil alts� v�re en form for omsetning. F�lger man forslaget som det foreligger, vil de v�re � reg� ne som halliker, og kj�perne som horekunder. Det er jo en type eksempel p� lovvurdering som departementet er n�dt til � foreta, og derfor er jeg glad for statsr�dens holdning, og at representanten Ballo har hatt den holdningen han har hatt hele veien. S� kunne jeg tenke meg i en annen sammenheng � ut� fordre Kristelig Folkeparti p� hvordan man bekjemper overgrep i en del kristelige milj�er. Der har det v�rt vel� dig stor taushet om dette. Jeg hadde senest en episode i mitt eget n�rmilj�, hvor det ble ansatt en person som prosten visste var d�mt for overgrep, men gjorde ikke noe med det. Og dette er bare ett enkelt eksempel p� hvordan overgrep florerer i en del kristne milj�er, fordi man ikke tar tak i det. Det synes jeg faktisk er en vel s� viktig pro� blemstilling som � bekymre seg over at voksne, oppeg� ende mennesker f�r tilgang p� normal, alminnelig sek� suell aktivitet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, se side 1685) S a k n r . 1 0 Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god� kjenning av vedtak om videreutvikling av Schengen�re� gelverket (r�dsforordning (EF) nr. 871/2004 og r�dsbe� slutning 2005/211/JIS om innf�ring av visse nye funksjo� ner i Schengen informasjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme) (Innst. S. nr. 104 (2005�2006), jf. St.prp. nr. 31 (2005�2006)) Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:41:35] (ordf�rer for saken): EUs r�d vedtok 29. april 2004 forordning (EF) nr. 871/2004 og 24. februar 2005 beslutning 2005/211/JIS -- justis� og innenrikssaker om innf�ring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem. Schengen informasjonssystem -- SIS -- er et databasert register til bruk i alle land som deltar i Schengensam� arbeidet. Norge tar del i samarbeidet i SIS som f�lge av Schengen�avtalen. P� n�rmere bestemte vilk�r kan med� lemslandene utveksle visse typer informasjon via registe� ret. Opplysninger om personer kan bare registreres i SIS for bestemte form�l som er n�ye regulert i Schengenkon� vensjonen. Funksjonaliteten i datasystemet sikrer Schen� gen�landenes myndigheter mulighet for automatisert s�� king i innberettede opplysninger om personer og gjen� stander, bl.a. ved ut�velse av ytre grensekontroll, for po� litiets etterforsking i straffesaker og for � sikre offentlig orden og sikkerhet. Gjennomf�ring av endringene i SIS vil kreve endringer i lov om Schengen informasjonssystem. I samsvar med Grunnloven � 26 annet ledd og avtalen om tilknytning til Schengen�regelverket er det derfor ved underretning til EU om norsk godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen�regelverket tatt forbehold om Stortingets sam� tykke. Komiteen mener en styrking av samarbeidet mellom politimyndigheter og p�talemyndigheter i medlemslande� ne inng�r som et vesentlig element i EUs handlingsplan mot terrorisme. Komiteen er enig i at som et ledd i dette arbeidet b�r reglene om anvendelse av SIS forbedres, slik at systemet blir et mer effektivt redskap i kampen mot kri� minalitet og avverging av terrorhandlinger. Komiteen viste til at en utvidelse av registreringsad� gangen er � �ke effektiviteten i det internasjonale politi� samarbeidet, for derved � oppklare flere straffesaker med internasjonale forgreninger. Videre viser komiteen til at forslaget ogs� inneb�rer at Norge fortsatt vil v�re en fullverdig partner i dette samar� beidet, og baserer samarbeidet med de �vrige Schengen� land p� felles regler om grensekontroll og politisamar� beid. Komiteen er positiv til departementets framlagte forslag og har for �vrig ingen merknader til sp�rsm�let om samtykke til godkjenning av vedtak om videreutvik� ling av Schengen�regelverket. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 1686) S a k n r . 1 1 Interpellasjon fra representanten Ingrid Hegg� til justisministeren: �Oppklaringsprosenten i Noreg er sv�rt l�g i nokre saker. Politiet sine STRASAK�tal viser at over 80 pst. av den rapporterte vinningskriminaliteten ikkje vert opp� kl�ra. Mange peikar p� fleire og betre verkt�y til bruk i politiet sitt arbeid. Auka adgang til � bruka DNA�pr�var som eitt av fleire verkemiddel kan bidra til auka opp� kl�ring. Eit vesentleg punkt her er at finansieringa av DNA�pr�var vert sentral, slik at denne metoden kan nyt� tast n�r det er hensiktsmessig, uavhengig av �konomi. Dersom registeret vert utvida slik at ogs� enkelte former for vinningskriminalitet vert omfatta, kan auka bruk av DNA gje auka oppklaringsprosent i alvorlege straffesa� ker og bidra til � oppdage og oppklare meir vinningskri� minalitet. 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker 1677 2006 Kva vil statsr�den gjera for � auka oppklaringspro� senten, kva kriminalitetstypar b�r bruken av DNA utvi� dast til, og kva rammer skal setjast for registrering i DNA�registeret?� Ingrid Hegg� (A) [12:45:33]: Arbeidarpartiet har ein visjon om eit tryggare samfunn der alle kan leva i trygg� leik. Dette �nskjer vi � verkeleggjera gjennom � f�rebyg� gja betre, oppklara meir, reagera raskare og rehabilitera betre. Vi kan ikkje sitja stille og sj� p� at nesten 90 pst. av alle vinningsbrotsverk i Oslo vert st�ande uoppklara, eller at brorparten av dei som vert utsette for valdtekt og vald i heimen, opplever at samfunnet ikkje reagerer. Eg veit at Regjeringa alt er godt i gang med � ta tak i desse utfordringane. Det eg �nskjer � fokusera p� her i dag, er bruk av DNA�analysar i strafferettspleia. Eg mei� ner det er viktig � gje politiet moglegheit til auka bruk av DNA�analysar som bevis n�r det er f�rem�lstenleg. Dette m� f�lgjast opp med ein vidare debatt om politi� metodar, kompetanseutvikling og utstyr, der sentrale rettstryggleiksprinsipp og personvernomsyn vert tekne vare p�. DNA�materiale er ein effektiv etterforskingsreiskap. Ved bruk av DNA�registrering oppn�r ein raskare identi� fisering av gjerningspersonen, tidlegare oppklaring og fleire domfellingar. Samtidig er det klart at DNA�bevis kan vera ein viktig rettstryggleiksgaranti, d� ein kan eli� minera mistenkte og hindra uriktige domfellingar. Eit ek� sempel: I Storbritannia var den generelle oppklaringspro� senten ved innbrot 14. Ved innbrot med DNA�spor vart oppklaringsprosenten 45. I dag er det h�ve til DNA�registrering av personar som er d�mde for alvorlege brotsverk, som drap, valdtekt, grov vald og grove ran. Arbeidarpartiet har tidlegare teke til orde for ei utvi� ding, slik at ogs� andre straffbare handlingar enn desse gir h�ve til registrering. Dette vil gje ein auka oppklarings� prosent, ikkje berre av alvorlege brotsverk som drap og valdtekt, men ogs� brotsverk som innbrot og bilbrukstju� veri. Eg vil poengtera tre ting: 1. Auka oppdagingsrisiko vil kunna redusera kriminali� tet individualpreventivt ved at risikoen og kostnaden ved � vera kriminell aukar. Det b�r �g verta vanskele� gare � vera aktiv kriminell. 2. Auka oppklaringsprosent vil ogs� medf�ra at vanlege folk f�ler seg meir trygge p� at ingen stel b�ten eller s�lvt�yet deira. 3. Fleire vil f�la at det nyttar � politimelda, og at det vert eit meir eksakt samsvar mellom reell kriminalitet og meldingsstatistikken. Det er verdt � merka seg at i NOU 2005:19, Lov om DNA�register til bruk i strafferettspleien, er det semje om ei vesentleg utviding av bruken av DNA i forhold til i dag. Det det er usemje om, er kva handling som skal f�ra til re� gistrering. Fleirtalet g�r inn for at alle dommar som f�rer til fengselsstraff, skal kunna DNA�registrerast. Mindreta� let set grensa ved seks m�naders fengselsstraff. Det er f�reslege at det berre b�r vera domfelte personar som skal registrerast. Politiet vil ikkje f� h�ve til � behal� da pr�ver av mistenkte eller sikta, d� slike pr�ver skal de� struerast. Dette er p� linje med utviklinga i andre land. Det er viktig med ein grundig debatt om retten til � opp� bevara pr�ver og om kor lenge desse skal lagrast. Utgreiinga konkluderer ogs� p� eit anna viktig punkt: Personvernet er ikkje til hinder for � gjennomf�ra auka h�ve til registrering. Eg har �g merka meg at sp�rsm�let om ein skal kunna forska p� dette registeret har kome opp. Eg er heilt samd med utvalet i at dette ikkje har noko med debatten om bioteknologi og biobankar � gjera, og at det s�leis er uaktuelt � tillata forsking p� dette registeret. S� kjem sj�lvsagt sp�rsm�let opp om kva ein skal gjera med sj�lve den fysiske pr�va etterp�. Ei viktig utfordring her er sp�rsm�let om ei pr�ve skal oppbevarast for fram� tida, i tilfelle det vert behov for � analysera ho p� ein annan m�te seinare. Eit argument for dette er at den tek� nologiske utviklinga g�r s� fort at det kan verta aktuelt � unders�kja materialet p� andre m�tar i framtida, d� analy� semetodane stadig vert utvikla. Eit motargument er sp�rs� m�let om misbruk. Dersom ein opnar for ny analyse av pr�vene i framtida, kan ingen gje absolutte garantiar mot misbruk. Eg ser fram til kva som kjem av innspel n�r ut� greiinga no er ute p� h�yring. Noko av det viktigaste med � gje auka moglegheit til bruk av DNA�analysar, er � f� opp oppklaringsprosenten. Det andre momentet som er s�rs viktig, er at dette regis� teret vert sentralt finansiert. Det kan ikkje vera slik at d�r� leg �konomi, f.eks. p� slutten av eit �r, gjer at politiet av� st�r fr� � senda inn pr�ver. Det har �g vist seg at det er eit lite fagmilj� i Noreg, og ei utviding av dette registeret m� sj�lvsagt f�lgjast opp med fleire som jobbar med dette, slik at ein dermed f�r eit utvida milj� og sikring av kvali� teten. Med unntak av einegga tvillingar er alle menneske sitt DNA unikt. Eg vil peika p� at auka bruk av DNA�pr�ver er eit av fleire verkemiddel som kan bidra til auka oppkla� ring. Likevel er det viktig ogs� her � tenkja heilskap. Vi veit f.eks. at brorparten av brotsverka vert utf�rte i alko� hol� eller narkotikarus, s� ein restriktiv ruspolitikk m� all� tid liggja i botnen. Eg �nskjer med denne interpellasjonen � utfordra statsr�den p� kva som kan gjerast for � oppdaga og opp� klara meir kriminalitet. Eg vil utfordra statsr�den p� to viktige prinsipielle sp�rsm�l: Kva slags kriminalitetsty� par b�r bruken av DNA utvidast til? Kva slags rammer skal setjast for registrering i DNA�registret? Statsr�d Knut Storberget [12:52:05]: Interpellanten setter s�kelys p� en av to store utfordringene vi st�r over� for i bekjempelsen av kriminalitet i Norge. Vi har p� en m�te k� i begge ender n�r det gjelder kriminalitetsbe� kjempelse. Debatten om soningsk� og reaksjonsk� har v�rt oppe i Stortinget tidligere, og den skal jeg la ligge i denne omgang. Men det man ofte glemmer n�r man skal diskutere kriminalitetsbekjempelse i hele sin bredde, er all den uoppdagede kriminaliteten vi alle st�r overfor, som aldri kommer til politiets kjennskap, og som aldri f�r 2006 1678 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker noen reaksjon. For de groveste forbrytelsene, som inter� pellanten ogs� var inne p� -- jeg kan nevne f.eks. voldtekt -- er det et paradoks at vi i stor grad har debattert straffeniv� for de f� som faktisk tas, mens noenognitti prosent av de jentene som voldtas, aldri opplever at det kommer noen straffereaksjon. Det er en situasjon Regjeringa ikke akter � leve med. Vi �nsker faktisk � oppdage mer kriminalitet. Skal vi forebygge og bekjempe kriminalitet i samfunnet, er vi helt avhengige av at vi klarer � oppdage mer av kri� minaliteten. Dagens kriminalitetsbilde inneholder et bredt spekter av ulike kriminelle handlinger, som alle m� gis den n�dvendige prioritet av akt�rene i hele strafferettskje� den. Vinningskriminaliteten omtales ofte som en del av hverdagskriminaliteten. Slik kriminalitet skaper ofte usedvanlig mye utrygghet og p�virker folks livskvalitet. Det er i s� m�te god grunn til � ta farvel med og gravlegge begrepet hverdagskriminalitet. Selv om slik kriminalitet ikke rammer folk flest s�rlig ofte, er frykten for � bli ut� satt for kriminalitet negativ i seg sj�l. Vi vet ogs� at deler av den tradisjonelle vinningskriminaliteten -- som da ikke b�r kalles hverdagskriminalitet -- inng�r som en del av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten og p� mange m�ter blir de store fiskenes l�pegutter. Det er derfor viktig at politiet ikke taper av syne betydningen av at ogs� mindre og tilsynelatende hverdagslige lovbrudd blir oppdaget, etterforsket og oppklart. Publikums tillit til politiet og den alminnelige trygghetsf�lelsen i samfunnet beror ikke minst p� hvordan slik kriminalitet kan h�ndte� res. Jeg vil ogs� bemerke at n�r det gjelder beskrivelsen av kriminalitetsbildet, er det et sv�rt lite antall mennesker som beg�r store deler av kriminaliteten, b�de i sm� og sto� re tettsteder i Norge. Det betyr ogs� at hvis vi f�r mer treff, at mer oppdages innenfor vinningskriminalitet, som ut� gj�r det store gross av forbrytelser, er det sjanse for at vi ogs� oppklarer de mer alvorlige forbrytelsene. For folk beg�r ikke bare �n type kriminelle handlinger, man har gjerne et slags kombiregister � svare for. S� det er mye � tjene, ikke bare i forhold til folks tillit til hele straffe� rettskjeden, men vi vil ogs� forebygge kriminalitet og f� ned kriminalitet, b�de alvorlig kriminalitet og mindre al� vorlig kriminalitet, ved � �ke sannsynligheten for oppda� gelse og oppklaringsprosenten n�r det gjelder det som vi i dagliglivet beskriver som mer hverdagslig vinningskri� minalitet. Derfor m� vinningskriminalitet bekjempes gjennom tiltak som forbedrer og forenkler politiets og p� talemyndighetens muligheter til � oppdage og oppklare lovbrudd, og som samtidig s�rger for at de skyldige ikke sitter tilbake med ulovlig oppn�dd vinning. Kriminalitet skal ikke l�nne seg. Dette reiser f�rst og fremst to problemstillinger. For det f�rste m� man mye mer aktivt ta i bruk mulig� hetene for inndragning av den vinningen som oppn�s ved straffbare handlinger, og bruke de hjemlene som n� fore� ligger i straffelovgivningen. Regjeringa vil ogs� vurdere eventuell utvidelse av dette hvis det ikke viser seg at vi f�r bedre inndragningsresultater enn det vi allerede har. Det er det ene. Det andre som jeg gjerne vil p�peke, s�rlig i forbindel� se med sp�rsm�let om bruk av DNA, er at det helt �pen� bart er viktig at vi kan ta i bruk utvidet bruk av DNA�re� gisteret. Det har Regjeringa gitt uttrykk for, det g�r fram av Soria Moria�plattformen, og vi gir uttrykk for det sta� dig. Vi syns at det er viktig. Men det forutsetter ogs� at politiet faktisk blir i stand til � drive etterforskning rundt de sakene hvor det innhentes DNA�profiler. Det vil n�r� mest v�re helt mot sin hensikt og sv�rt unyttig � tro at vi l�ser problemet med lav oppklaringsprosent ved bare � sette i verk �kt adgang til DNA�registrering. Dette er ogs� noe av bakgrunnen for at Regjeringen allerede i h�st valg� te � styrke politibudsjettet ganske betydelig utover det Bondevik�regjeringen etterlot seg -- nettopp fordi vi er av� hengig av mer politikraft for � ta tak i de faktiske bevislig� heter som foreligger i straffesakene. Og innf�rer man �kt bruk av DNA, betyr ikke det at vi trenger mindre politires� surser. Antakelig vil vi trenge mer, nettopp for � sjekke hva som ligger i disse bevisene, fordi dette ogs� er avhen� gig av s�kalt vanlig, gammeldags, tradisjonell etterforsk� ning for � sjekke ut om det er relevans i DNA�beviset sett opp mot et skyldsp�rsm�l. Det er ikke slik at DNA�bevi� set er et endelig bevis. Det er bare en bekreftelse p� at vedkommende eventuelt har v�rt p� et sted kanskje til et gitt tidspunkt. Det kan bidra til � renvaske, men ogs� v�re et moment og et indisium i forhold til straffskyld. Derfor er denne debatten ikke en debatt bare om � utvide DNA� registeret, men det er ogs� en debatt om den totale politi� kraften vi har i samfunnet. I de senere �rene har politiet satset m�lbevisst p� � ut� vikle metoder for � forebygge vinningskriminalitet. Gjen� nom problemorientert politiarbeid er det iverksatt en rek� ke prosjekter rettet mot vinningskriminalitet. Dette h�ster vi n� resultater av, og det er det mange regjeringer som skal ha �ren for. Felles for alle disse prosjektene er at man oppn�r til dels betydelig reduksjon i hele kriminalitetsbil� det n�r man arbeider systematisk over tid. Det er av stor betydning at politiet i samarbeid med relevante akt�rer stimulerer publikum til sj�l � bidra med beskyttelse og sikring av sine verdier. Jeg har lyst til � gi honn�r, bl.a. til Oslo politidistrikt og mange andre politidistrikter som n� holder p� med gjengangerprosjekter -- som har som form�l � avdekke mer vinningskriminalitet, mer av denne kriminaliteten som beg�s hver dag -- og som faktisk ogs� evner � reagere p� annerledes m�te mot dem man faktisk tar. Man f�r ras� ke varetektsfengslinger og bringer raskt inn til soning, men man evner ogs� � tenke annerledes i forhold til det vi� dere sporet disse m� ha for � f� rehabilitering. S� alt hen� ger sammen med alt n�r det gjelder denne type kamp. Vi skal samtidig arbeide for � �ke oppklaringsprosen� ten. I underkant av 40 pst. av alle anmeldte forbrytelser oppklares av politiet. Oppklaringsprosenten er h�yest n�r det gjelder den alvorlige kriminaliteten. Innenfor katego� rien vinningskriminalitet er imidlertid oppklaringspro� senten betydelig lavere. En viktig �rsak er at det innenfor denne kategorien er en stor mengde saker hvor det ikke finnes noen opplysninger eller spor � g� etter for � f� sa� ken belyst. Typisk innenfor denne kategorien er sykkelty� 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker 1679 2006 verier, tyveri av lommebok p� offentlig sted, tyveri av mo� biltelefon, innbrudd i bil, skadeverk ol. Dette er ogs� en type saker hvor forn�rmede m� anmelde lovbruddet for � f� forsikringsutbetaling. Dette gir oss incitament til � g� videre i forhold til nettopp debatten rundt DNA�profiler i strafferettspleien. S� er sp�rsm�let: Hvordan utvikler vi og tar vi i bruk ny teknologi og nye metoder? Hvordan vi gj�r det, vil i framtida f� stor betydning for � f� oppklart kriminalitet, herunder -- og s�rlig -- vinningskriminaliteten, men dette, som jeg sa i sted, henger ogs� sammen med annen krimi� nalitet. En slik utvikling ser Regjeringa som viktig og n�dvendig, for politiet m�ter stadig nye utfordringer, og det er ogs� viktig og n�dvendig ut fra et effektivitets� og et rettssikkerhetsperspektiv. DNA�profiler er redskap for � f� oppklart flere forbry� telser. I dag er det adgang til DNA�registrering av perso� ner d�mt for alvorlige forbrytelser, som drap, voldtekt, grov vold og grovt ran. Jeg �nsker en utvidelse av adgan� gen til � registrere DNA�profiler, slik at ogs� andre straff� bare handlinger gir adgang til registrering. Det er for tid� lig fra regjeringshold � gi klarhet i sp�rsm�let om hvor grensen skal trekkes, men det er interessant � se at utval� get som har utredet det, faktisk har klart � samle seg bety� delig ang�ende l�sning n�r det gjelder utvidelse av DNA� register. Regjeringa har imidlertid ikke trukket noen kon� klusjon. S�nn sett im�teser jeg debatten i denne interpel� lasjonen for � h�re hva andre partier og andre akt�rer m�t� te mene om det, slik at vi kan f� med oss verdifulle inn� spill n�r det gjelder hvor grensen faktisk skal trekkes. Utvidet adgang til bruk av DNA�profiler vil legge til rette for en betydelig effektivisering av etterforskningen. Sjansen for tilst�elser �ker der en har DNA�treff, samtidig som uskyldige kan utelukkes fra en sak. Slik vil etterforsk� ningens varighet og omfang kunne reduseres, samtidig som politiressurser frigj�res. Men som jeg sa i sted: Vi er avhengige av politiressurser for nettopp � unders�ke pr�� vene. S� dette er ikke noen frijobb i og med at man f�r ut� videt dette registeret. �kt oppklaring vil dessuten etter Regjeringas oppfatning i seg sj�l virke forebyggende. Samtidig �nsker Regjeringa seg ogs� en sentral fi� nansiering av DNA�analyser og at det n� m� utredes, ogs� med sikte p� � f� en bedre struktur i forhold til organise� ringen av pr�vetakingen. Vi skal n�r vi kommer til Stor� tinget med forslaget om utvidelse av DNA�analyser, kom� me tilbake til sp�rsm�let om hvordan vi organiserer dette, deriblant ogs� sp�rsm�let om lagring og n�r pr�vene kan kastes. C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Ingrid Hegg� (A) [13:02:43]: Eg takkar ministeren for svaret. Eg er s�rdeles glad for at ministeren ser ver� dien av � tenkja heilskap og � sj� heile strafferettskjeda under eitt. Ministeren signaliserte at det vil skje ting raskt i sp�rs� m�let om utvida bruk av DNA�registrering, og det er eg godt n�gd med. Ministeren sette �g fokus p� eit viktig punkt d� han p�peika at registrerte DNA�profilar ved mindre alvorleg kriminalitet kan gi treff ved langt alvorle� gare lovbrot -- alts� ved � oppklara meir vinningskrimina� litet kan ein �g f� oppklaring av alvorleg organisert og grenseoverskridande kriminalitet. Eit moment som ministeren �g vektla, er kva som kan skje med folk si rettsoppfatning dersom det vert s�dd ein f�lelse av at det ikkje nyttar � melda lovbrot. Eg er for� n�gd med at ministeren vil avventa h�yringsrunden f�r ein konkluderer om kvar den nedre grensa for registrering b�r g�. S� f�r ein berre h�pa p� mange og gode innspel i h�yringsrunden. Betra inndragingsrutinar for � hindra at lovbrot l�nner seg, synest eg �g var eit viktig og godt signal � f�. Eg er glad for at ministeren ser nytten av st�rre moglegheit til auka bruk av DNA, og eg er samd i at det vil vera eit godt og nyttig verkt�y for � f� oppklart meir kriminalitet. Statsr�d Knut Storberget [13:03:50]: Jeg vil ta for meg noen forhold som vi n� dveler ved i det arbeidet som p�g�r i forbindelse med DNA�registrering, og hvor jeg kanskje s�rlig vil invitere Stortinget til � komme med noen signaler. Det f�rste er det interpellanten har v�rt inne p�: Hvor skal grensen g� ved en slik tenkt utvidelse av DNA�regis� teret? Der er det jo antydet at � samkj�re reglene med fin� geravtrykksreglene vi har i dag, slik at man f�r en lik linje for det � registrere fingeravtrykk som DNA, er en mulig l�sning, og vi kjenner til hva NOU�en og ogs� dette utval� get som n� har kommet, foresl�r. Fra Regjeringas side m� jeg si at vi er innstilt p� en be� tydelig utviding av registreringen i forhold til dagens praksis, men som sagt er grensen ikke trukket. Dessuten er det slik rent prosessuelt at dette utvalgets arbeid n� er sendt p� h�ring med h�ringsfrist 1. juni, og det er grunn� lag for absolutt � avvente h�ringsinstansenes uttalelser f�r Regjeringa tar det endelige standpunktet til denne grense� dragningen. Jeg vil imidlertid p�peke at b�de flertallets og mindre� tallets forslag inneb�rer en betydelig �kning i bruken av DNA�profil i strafferettspleien sammenlignet med hva man har adgang til med dagens regelverk. Det betyr ogs� at vi har en betydelig utfordring i forhold til hvordan vi or� ganiserer pr�vetakingen, og hvordan vi organiserer analy� searbeidet oppimot DNA. Det tangerer interpellantens oppfordring og klare formening i sp�rsm�let om hvordan dette skal finansieres, og det tangerer ogs� den debatten jeg har sett v�rt reist i media n� i den siste tid om hvor� dan vi bl.a. organiserer sp�rsm�let om kontrollvirksom� heten av det arbeidet som gj�res. Og det er klart -- det er spennende tanker i forhold til � kunne gj�re dette arbei� det mer rasjonelt n�r vi n� f�r et st�rre DNA�pr�vevo� lum. Debatten vil derfor ikke bare dreie seg om hvem som skal betale regningen, men ogs� om � f� en mest mulig effektiv og best mulig kvalitetsmessig analysesi� tuasjon p� dette viktige feltet. Det er et aspekt Regjerin� ga vil sette mye inn p�, og vi vil bruke mye tid p� det n�, f�r vi kommer til Stortinget i forbindelse med den kon� krete lovendringen. Trykt 28/3 2006 2006 1680 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker Anne Marit Bj�rnflaten (A) [13:07:41]: Kvinner har krav p� et liv i frihet uten � bli utsatt for seksuelle overgrep og uten � m�tte frykte for slike overgrep. Vold� tekt er en alvorlig krenkelse av kvinners frihet og inne� b�rer brudd p� grunnleggende menneskerettigheter. I dag er seksualisert vold mot kvinner et alvorlig samfunnspro� blem og et offentlig ansvar utover det ansvar den enkelte gjerningsperson m� b�re. En av de st�rste utfordringene vi st�r overfor n�r det gjelder oppklaring av saker, er nettopp voldtektssakene. P� dette omr�det har det v�rt en alarmerende negativ ut� vikling if�lge Statistisk sentralbyr�. Siden 1994 har opp� klaringsprosenten for voldtekter sunket med en tredjedel, fra ca. 30 til 20 pst. Av alle voldtekter anmeldt i 1997 fin� ner vi at hele 75 pst. var henlagt, 7 pst. var ikke avgjort, 5 pst. endte med frifinnelse, og kun i underkant av 13 pst. endte med en eller flere straffede gjerningsmenn etter fire�fem �r i rettsystemet, noe som er en uakseptabelt lang saksbehandlingstid. Henleggelse av saker eller manglende domfellelse f�� les ofte som et nytt overgrep. Da er det kanskje ikke til � undres over at ikke flere anmelder voldtekt. M�rketallene er store, men Krisesentersekretariatet ansl�r at bare en av tolv kvinner anmelder voldtekten. I arbeidet med � forebygge og bekjempe seksualisert vold mot kvinner m� det settes i verk mange tiltak. Selv om en del allerede er gjort, gjenst�r fortsatt mye for � sik� re kvinner et liv i frihet fra seksuelle overgrep og for � styrke rettssikkerheten til kvinner som er utsatt for vold� tekt og andre seksuelle overgrep. Dette er et samfunns� ansvar. Derfor m� oppklaringsprosenten �kes kraftig, og man m� sikre at politiet har de metodene og ressursene som er n�dvendig for � f� til dette. Politi og p�talemyndighet har i flere �r kunnet benytte DNA�bevis i forbindelse med oppklaring av voldtektssa� ker. Men det er store variasjoner politidistriktene imellom i hvor stor grad DNA�bevis benyttes i oppklaringen. �r� saken er oftest at politiet ikke har �konomiske ressurser til dette. Derfor har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet sl�tt fast i Soria Moria�erkl�ringen �at politiet skal gis mulighet til �kt bruk av DNA som bevis n�r dette er hensiktsmessig. Vi �nsker sentral fi� nansiering av DNA�analyser, og vil utvide DNA�re� gisteret�. Vi mener at det kan v�re fornuftig � gi adgang til bruk av DNA�analyser p� lik linje med fingeravtrykk, men im�teser resultatet av h�ringen. Det er ogs� viktig at andre instanser enn politiet settes i stand til bedre � sikre DNA�spor, og at samvirket mellom ulike etater er godt. Det er i de fleste fylker opprettet vold� tektsmottak tilknyttet legevakttjenesten. Det er viktig at disse mottakene har kompetanse til � ta imot volds� og voldtektsofre og til � sikre bevis. Det er behov for en kva� litetsheving av pr�vetaking og dokumentasjon ved vold� tekt. Ogs� her er det viktig med oppl�ring i hvordan DNA�spor skal sikres, for � bidra til � styrke etterforsk� ning og �ke oppklaringsprosenten. Jeg vil avslutte innlegget mitt med et sp�rsm�l til stats� r�den: Hva vil Regjeringen gj�re for at ogs� andre statlige etater, f.eks. innenfor helsevesenet -- og kommunale eta� ter, m� jeg tilf�ye -- skal f� n�dvendig kompetanse og res� surser til � sikre DNA�spor? Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:11:36]: Jeg m� f�rst gi honn�r til interpellanten for � ha tatt opp et s�rdeles viktig tema, som ogs� tidligere har v�rt diskutert heftig i denne salen. Det er jo s�nn at en god ting kan ikke sies for ofte, og i s� m�te skal interpellanten ha honn�r for � ha satt dette p� dagsordenen igjen. Jeg tror, som andre f�r har v�rt inne p�, at noe av det verste vi kan utsettes for i et samfunn, er kriminalitet som er beg�tt som vi vet at vi kunne ha oppklart, og som vi kunne ha ansvarliggjort gjerningsmannen for. N�r vi har den vissheten, og vi har muligheten til det og tilgang p� kunnskapen, men ikke nyttiggj�r oss det, m� man stille sp�rsm�l ved rettssikkerheten. Man m� stille sp�rsm�l ved viljen og evnen til � ta i bruk de verkt�yene og mulig� hetene vi faktisk har. Jeg f�ler at ved nettopp � fremme denne interpellasjonen er dette en del av det man �nsker � ta tak i. Det m� jo v�re s�nn at hvis det skal v�re tillit, m� folk f�le at man blir tatt p� alvor, f.eks. i forbindelse med vold� tekt, som representanten Bj�rnflaten var inne p�. Jeg for� utsetter at representanten er opptatt av at folk skal d�m� mes for det man har gjort, og ikke bare av � f� en �kning i antall domfellelser. Det er nettopp bevismuligheten som skal legge grunnlaget for det. Det er vel ogs� s�nn at mange av de tyveriene som be� g�s, det v�re seg hytteinnbrudd, i bil eller i andre sam� menhenger, kanskje ikke dreier seg om de store bel�pene, men det er et stort volum. Det frustrerer, og det ergrer, og ikke minst tr�kker det p� den private sf�ren til folk. Der tror jeg at vi til de grader har en jobb � gj�re. Den s�kalte hverdagskriminalitet, vinningskriminalitet, har alts� et volum. N�r vi snakker med riksadvokaten og med politiet, h�rer vi at det store volumet er vinningskriminalitet. Hvis dette verkt�yet, DNA, kan v�re med og hjelpe oss med � oppklare flere saker og f� tatt gjerningsmannen og d�mt ham og gi folk en straff som gj�r at de blir tatt ut av sirkulasjon for en tid, vil vi avhjelpe disse problemene. Og mulighetene fins da visselig. Det det handler om, er politisk evne, politisk mulighet og politisk �nske om � gj�re noe med dette. Det beste man vil kunne oppn� med det, er at man f�r st�rre tillit til storting, til regjering og til dem som ut�ver tjenester overfor publikum. Det som er problemet i dag, og som publikum er hoderystende til, er at man sitter og diskuterer kroner og �re her, mens de er ofrene for kriminaliteten. Det er ingen sammenheng, det er ingen logikk i at det er s�nn. I s� m�te er det n� flott at vi har en flertallsregjering. Vi har en justisminister som holdt en utrolig h�y profil som opposisjonspolitiker i forrige periode. N� har han alle muligheter. Han har samtidig ogs� et s�rdeles klart og tydelig ansvar ikke minst i denne salen, og det hilser noen av oss hjertelig, hjertelig velkommen. Det statsr�den ogs� b�r v�re seg veldig bevisst, er at ved � g� s� h�yt ut som han gjorde i forrige periode, har han lagt listen h�yt for sin egen del, og jeg er sikker p� at 1681 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker S 2005--2006 2006 (Ellingsen) Stortinget totalt sett, men ogs� media, vil interessere seg for hans evne til levering n�r han f�rst har tiltr�dt og over� tatt jobben som statsr�d. Statsr�den skr�t i sitt innlegg i stad av politifolk. Vi har fantastisk mange flinke folk, og godt er det. Men det blir jo litt paradoksalt n�r han skryter av dem samtidig som vi vet at Oslo�politiet, som statsr�den refererte til, har f�tt et kutt i innev�rende �rs budsjett. De har reelt f�tt et kutt. Selv om Regjeringen l�ftet noe tilbake og kompenserte litt av kuttet til Bondevik II, er det helt klart et kutt for Oslo�politiet i �r, og det er et stort kutt hvis man ser det i sammenheng med budsjettforliket for 2005, som Frem� skrittspartiet var med p�, og som gav Oslo et l�ft p� 125 mill. kr. S� utfordringene ligger klare her. Vi er jo ikke i tvil om hvem som har mulighet til � gj�re noe med det. Det er den sittende flertallsregjeringen. S� har flere v�rt inne p� at vi skal ha en sentral finan� siering. Ja, det hilser vi hjertelig velkommen og kommer selvf�lgelig til � st�tte opp om, under �n forutsetning, og det er selvf�lgelig at det ikke skal f�re til tilsvarende kutt ute. Jeg �nsker personlig at de frigjorte midlene ute selv� f�lgelig skal g� til � styrke tjenesten der ute, ikke til � sal� dere det man eventuelt skal betale sentralt. Da flytter vi jo bare problemet fra ett sted til et annet, og vi viser at vi ikke �nsker � l�fte totalt, men vi mikser med tall. Det sy� nes jeg er en d�rlig m�te � �gi tilbakebetaling p� til dem som er ute og gj�r en jobb for oss. S� sp�r statsr�den om grensegangen ved � bruke DNA som bevisf�rsel. S� langt har i hvert fall mitt og Frem� skrittspartiets st�sted v�rt at vi b�r sidestille det med fin� geravtrykk. Men jeg skal selvf�lgelig avvente til man har hatt saken p� h�ring, og s� skal vi konkludere i etterkant. Det som imidlertid m� v�re helt klart, er at flere m� kom� me inn under det regimet hvor vi kan bruke DNA i bevis� f�rsel. Helt avslutningsvis: Jeg tror, som statsr�den ogs� var inne p�, at tillit er en n�kkel i forhold til � kunne bruke DNA. Vi har i dag Rettsmedisinsk institutt, og vi har den rettsmedisinske kommisjonen som har tilsyn med dem. Per i dag har vi noen utfordringer der, og det b�r statsr� den i stor grad ta p� alvor. Elisabeth Aspaker (H) [13:17:00]: Jeg vil ogs� rose interpellanten, som tok opp og gav oss anledning til � dis� kutere dette aktuelle temaet. Kriminalitetsutviklingen og �nsket om � kunne opp� klare flere saker gj�r at vi stadig leter etter nye metoder og bedre verkt�y for � lette politiets arbeid. Vi �nsker oss en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, og vi �nsker � styrke folks tillit til politi og rettsvesen. N� erfarer vi og ser at bruken av DNA, og jeg understreker sammen med annet bevismateriale, p�virker oppklaringsprosenten po� sitivt. Da er det ogs� positivt at Regjeringen har varslet at den vil komme til Stortinget med en sak hvor man vil foresl� � utvide bruken av DNA til � gjelde flere typer sa� ker. Men, som statsr�den selv var inne p�, da er det ogs� viktig at vi f�r p� plass en tilfredsstillende finansiering, enten den blir sentral eller lokal. Vi m� i alle fall f� en fi� nansiering som gj�r at metoden blir reell og kan brukes av politiet i den utstrekning som lovgiver vil legge til rette for. H�yre har v�rt sv�rt tydelig p� at vi vil utvide adgan� gen til � oppta og registrere DNA�bevis, men vi er like ty� delige p� at vi vil ivareta hensynet til rettssikkerhet og personvern. I dag har politiet lov til � DNA�registrere alle som beg�r alvorlige forbrytelser -- drap, voldtekt, grov vold m.m. -- og n� foreligger alts� DNA�utvalgets innstil� ling og anvisninger om at det er mulig � tenke seg at vi b�r g� videre til � inkludere andre typer kriminalitet. H�yre er i utgangspunktet positivt til � utvide DNA�registre. En ut� videt bruk av DNA er et skritt p� veien for � oppklare flere saker, og en utvidelse av registre b�r ha fokus p� � treffe konkrete enkeltgrupper som st�r for en stor del av krimi� naliteten, slik at disse milj�ene kan stanses mer effektivt enn vi greier det i dag. Utvidet DNA�registrering m� samtidig vektlegge per� sonvernhensyn. En m�te � ivareta personvernhensynet p� kan v�re en regel om at registrering for mindre alvorlige forbrytelser slettes etter en viss tid dersom det ikke er beg�tt ny kriminalitet i mellomtiden. Andre ordninger for � ivareta personvernet m� ogs� vurderes. Samtidig m� vi v�re bevisst p� at bruken av DNA ogs� har sine begrens� ninger og ikke kan erstatte andre, tradisjonelle etterforsk� ningsmetoder. Dette var ogs� statsr�den inne p� i sitt inn� legg. De m� benyttes sammen med andre bevis, slik at vi ivaretar rettssikkerheten og tar h�yde for feilkilder, som f.eks. planting av DNA. Alt tyder p� at det er bred enighet om at vi skal utvide adgangen til DNA�registrering. Men da m� vi ogs� s�rge for at dette blir et effektivt arbeidsverkt�y for politiet. Det har den siste tiden kommet fram i media at vi i dag har et system for DNA�analyse som virker veldig s�rbart. Fra H�yres side vil vi understreke betydningen av at vi har et system som ikke bare bygger p� ett analysemilj�. N�r det er slik at alt rakner hvis det er interne problemer i dette ene milj�et, m� vi vurdere om ikke ogs� andre akt�rer enn Rettsmedisinsk institutt kan gj�re analysejobben. Gjen� nom sertifiseringsordninger b�r vi kunne slippe til andre akt�rer, ogs� private, til � analysere pr�vene, slik at poli� tiets etterforskning ikke forsinkes eller stopper helt opp som f�lge av kapasitetsproblemer. Flere analysemilj�er vil ogs� kunne ha en kostnadsdempende effekt i forhold til dagens situasjon, hvor vi har et statlig monopol som dikterer prisen. Fra H�yres side vil vi ogs� utfordre justisministeren til � komme tilbake med forslag til en finansiering tilpasset en utvidet adgang til bruk av DNA som bevismateriale. Jeg mener det vil v�re avgj�rende for at politiet skal f� en reell mulighet til utvidet bruk av DNA som metode. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:20:57]: Det er et viktig tema som interpellanten tar opp. Det ser ut til � v�re full samstemmighet blant alle partier om at man skal utvide bruken av DNA til � gjelde flere tilfeller enn i dag, og at DNA som instrument for � oppklare forbrytelser er et nyt� tig virkemiddel. Dermed trenger man jo heller ikke � bru� ke mye tid p� � diskutere hvorvidt det skal tas mer i bruk. Forhandlinger i Stortinget nr. 113 113 2006 1682 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker Det som da blir sp�rsm�let, er yttergrensene for n�r det skal tas i bruk. Jeg registrerer at NOU 2005:19 er samstemmig i for� hold til at man skal ha en betydelig utvidet bruk av DNA, men at det ogs� reises en del advarsler i forhold til premis� sene mot bruk av DNA. Jeg merker meg at det er en min� dretallsinnstilling, som bl.a. direkt�ren i Datatilsynet st�r bak, som problematiserer en del tilfeller ved bruk av DNA. Et eksempel som er nevnt, er: Skal f.eks. en avisre� dakt�r som har skrevet noe som virker st�tende, i neste omgang risikere at det skal tas DNA av vedkommende, og s� skal det inn i et register? Skal trafikkforseelser f�re til det? N�r det gjelder en del slike eksempler, tror jeg mange vil si at det skal det jo �penbart ikke. Man ville reagere selv hvis man havnet i en slik situasjon, for man ville stus� se: Hvorfor skal man da st� i et register med biologisk ma� teriale? Men nettopp for � klargj�re de premissene trengs det her grenseoppganger. Vi hadde tidligere i dag en debatt om Datatilsynets �rs� melding der man fra alle partier var opptatt av verdien av personvernhensyn, og det er klart at den debatten n�dven� digvis m� st� sentralt n�r man skal diskutere grenseopp� gangene. Det kan ikke v�re slik at man oppretter DNA� registeret fordi det er kjekt � ha et register, og s� skal man i neste omgang begynne � bruke de opplysningene som det gis mulighet til, til form�l som det overhodet ikke var tenkt til, og uten at den personen som st�r i registeret, p� forh�nd engang har reflektert over bruken. Jeg ser at mindretallet problematiserer hva man etter hvert vil kunne registrere, eksempelvis biologisk slekt� skap, arvelige sykdommer og egenskaper, etnisitet, alder, h�rfarge og kj�nn. Mange vil da si at det skal man selvf�l� gelig ikke bruke det til, men ingenting av dette er selvf�l� gelig med mindre man har et lovverk og forskrifter i bun� nen som sier at det faktisk ikke skal brukes til det. Den mest sentrale diskusjonen man dermed m� ha om bruken av DNA, gjelder nettopp grenseoppgangene som handler om personvernhensyn, siden man er enig om det andre, nemlig at man skal ha en utvidet bruk for � kunne oppkla� re flere forbrytelser. Elisabeth Aspaker var ogs� inne p� et annet aspekt, nemlig at bevis kan plantes, og at det ikke er slik at en for� brytelse er oppklart fordi man identifiserer en mulig gjer� ningsmann ved � ha funnet DNA p� stedet. Det er natur� ligvis viktig her som ellers at det bare er ett av flere instru� menter som brukes. En annen side er kostnadsperspektivet. S� langt jeg har brakt i erfaring, koster en analyse i dag rundt 1 000 kr. Som med all annen teknologi vil sannsynligvis prisen over tid g� ned, men det er klart at hvis man ikke bruker det m�lrettet ved analyser, vil man ha kostnader for poli� tiet som kanskje kunne ha v�rt brukt mer m�lrettet p� andre omr�der. Slike forhold m� problematiseres for at DNA�registeret skal kunne ha den nytteverdien som det er ment � ha. SV er positivt til en utvidet bruk av DNA, men vil v�re opptatt av de ytre grenseoppgangene som jeg her har skis� sert, ikke minst med hensyn til personvern, n�r man skal bestemme premissene for bruken. Hans Olav Syversen (KrF) [13:25:06]: Til tider har denne debatten tiln�rmet v�rt en mer generell kriminali� tetsdebatt, men jeg skal i hvert fall pr�ve � forholde meg mer til det interpellanten tok opp i sin interpellasjon, selv om vel, som jeg h�rte statsr�den sa, alt henger sammen med alt, ogs� n�r det gjelder kriminalitetsbekjempelse. M�let helliger midlet, er det jo noe som heter, og alle som er her, �nsker -- og det er vel et samstemt �nske ge� nerelt i det norske samfunn -- at vi skal oppklare mest mu� lig av den kriminalitet som beg�s, ikke minst for � s�rge for at det er tillit til den norske rettsstaten. S� er sp�rsm� let: Hvilke midler er vi s� villige til � ta i bruk for � oppn� et slikt m�l? Det er akkurat det denne debatten til syvende og sist kanskje kommer til � handle om. DNA vil kunne v�re et effektivt kriminalteknisk hjel� pemiddel for � avdekke og oppklare kriminalitet. Jeg kan fra Kristelig Folkepartis side si meg helt enig i at det er be� hov for en utvidelse av de grensene som i dag foreligger, for n�r vi kan ta i bruk denne type analyser som et hjelpe� middel for � avdekke kriminalitet. S� vil jeg ogs� si at i utvalget som har vurdert dette, er det et flertall, og det er et mindretall. S� langt, selv om det p�g�r en h�ringsrunde, vil vel jeg si at jeg heller mer mot � g� inn for det mindretallet anbefaler, nemlig at det settes en grense ved at handlinger som etter loven kan medf�re frihetsstraff i seks m�neder eller mer, b�r kunne omfattes av denne type tester. S� synes jeg ogs� f�lgende sp�rsm�l er viktig, som ogs� utvalget problematiserer, nemlig: Innenfor hvilke rammer skal denne registreringen skje, og hva skal re� gisteret kunne brukes til? Utvalget er inne p� det som vi alle kjenner til: Det er en voldsom vitenskapelig og tek� nologisk utvikling, og den g�r raskt. Det tilsier et f�re var�prinsipp i tillegg. En l�pende kontroll og diskusjon om bruken av biologisk materiale i strafferettspleien er derfor helt n�dvendig. Det vil Kristelig Folkeparti legge stor vekt p� n�r vi endelig skal behandle den saken som statsr�den har annonsert kommer om ikke s� veldig len� ge. S� kommer vi jo ikke fra at selv med dagens mulighet til � bruke DNA�tester, er det utfordringer med � bruke dem -- i den grad det er mulig allerede i dag, og da kom� mer vi til finansiering. Jeg kunne ha lyst til � utfordre statsr�den litt n�rmere p� hvordan han ser for seg den framtidige finansiering av denne type virkemidler. Heller han til en sentral form for finansiering, eller, som repre� sentanten Ellingsen for s� vidt var inne p�, risikerer vi at en utvidet bruk av dette vil g� p� bekostning av andre opp� gaver som politiet ogs� skal ivareta? Trine Skei Grande (V) [13:29:09]: Tidligere i dag hadde vi en debatt om personvern. Da snakket jeg om det begrepet som Datatilsynets leder bruker, nemlig de gode hensikters tyranni. Jeg m� si at jeg er glad for at denne de� batten kom i dag, men den m�ten den er taklet p� av b�de statsr�den og statsr�dens parti, syns jeg er litt skremmen� de. Jeg savner � ha en justisminister som g�r inn i de van� skelige grenseoppgangene som dette f�rer til, slik at det ikke bare blir en ren kriminalpolitisk debatt. 16. mars -- Interpellasjon fr� repr. Hegg� om oppklaringsprosenten i alvorlege straffesaker 1683 2006 Interpellanten er glad for at statsr�den ser helheten, og da lurer jeg p� hvilken helhet det er man egentlig �nsker � se. Jeg er betrygget over at Ballo faktisk har noen be� traktninger om personverngrensesnittene her, og jeg h�per at de ogs� f�r noen gjennomslag i Regjeringa. Venstre er veldig betenkt hvis man ikke klarer � sette klare grenser for hvordan man er villig til � bruke DNA. Hvis man g�r p� flertallets innstilling her, er ikke Ballos eksempler kuri�se, for da er det snakk om at 40 000 mennesker hvert �r skal inn i et DNA�register. Og da beveger man seg sakte, men sikkert inn i et DNA�regis� ter som til slutt skal gjelde absolutt alle, og man vil stadig vekk se folk som ikke skal v�re der, urettmessig komme i politiets s�kelys. I Venstre mener vi at man skal bruke harpun og ikke snurpenot n�r man skal bevege seg inn i de justispolitiske virkemidlene. Og nye metoder gir nye muligheter. Vi syns man skal ha klare grenser for hvordan man skal bruke DNA. I Venstre mener vi at det b�r v�re ved minst seks m�neders fengsel, det m� v�re domstolenes beslutning at vedkommende skal registreres, og det skal v�re fare for gjentakelse for � komme innunder beslutningen. Da betyr det at vi er �pne for � bruke dette virkemiddelet mer, men det skal bare brukes i de tilfellene hvor det er viktig � gj�� re det. Og s� mener vi det m� settes grenser for hvor lenge man er i registeret, og for hva det skal brukes til. Det er viktig � sette grenser, for en DNA�profil er noe helt annet enn et fingeravtrykk og kan brukes utrolig mye bredere til � finne informasjon om folk. Vi mener det er klart at en slik regel m� sette grenser for at det bare skal brukes til identifisering i forhold til kriminelle handlinger, ikke til opplysninger om hudfarge, sykdommer og h�rfar� ge og til alle andre personopplysninger man kan f� ut av en DNA�analyse. Full rehabilitering er m�let for hele straffesystemet v�rt. Derfor mener Venstre ogs� at fem �r etter at en dom er ferdig sonet, b�r vedkommende slettes fra registeret, om det ikke ved dom er sagt at vedkommende b�r st� i re� gisteret fordi faren for gjentakelse er s� stor. Vi mener ogs� det er viktig at alle som er registrert, vet at de er re� gistrert og ved foresp�rsel med enkelhet skal f� en bekref� telse p� hvorvidt de er registrert, eller hvorvidt de er tatt ut av registeret. Jeg tror etter � ha h�rt innledningen til noen her at n�r det gjelder de groveste voldsovergrep, og spesielt mot kvinner, er absolutt alle enige. Men hvis man ikke klarer � se forskjell p� grove voldsovergrep mot kvinner og det at en 17��ring gj�r noe dumt med naboens b�t og aldri f�r muligheten til � begynne p� nytt igjen, kommer vi veldig rart ut med justissystemet v�rt. Da er vi tilbake til de gode hensikters tyranni, og da klarer man ikke � skille mellom en ergerlig nabo og en voldtatt kvinne. Og da b�r man g� hjem og lese George Orwells 1984. Ingrid Hegg� (A) [13:33:36]: Debatten her i dag vit� nar om eit godt engasjement fr� alle partia. Eg er �g veldig glad for at dei partia som ikkje er representerte i komiteen, har teke del i debatten. Det set vi veldig stor pris p�. Det er �g sv�rt viktig at vi evnar � ta ein slik debatt, der vi set dette verkemidlet, moglegheita for auka bruk av DNA, inn i ein st�rre samanheng. Kriminalpolitikken er verkeleg eit omr�de der vi ser at alt heng saman med alt. Det er dei store samanhengane sin politikk. Eg vil seia litt om dette. Auka satsing p� f�rebygging, via m.a. betre kommune� �konomi, gjer faktisk at vi tek vekk ein del av startblok� kene for ein kriminell l�pebane for ein del personar. Auka satsing og fokusering p� innhaldet i soninga gjer at fleire vert betre rusta til � greia seg utanfor fengselsmurane. Auka satsing og fokusering p� oppf�lging etter soning vil hindra at s� mange kjem tilbake til fengsla. Auka satsing p� nye og utvida politimetodar gjer at vi held oppe folk si rettskjensle. Vi vil oppdaga og oppklara meir. Faren for � kunna verta teken, skal vera stor. � gi politiet moglegheit til utvida bruk av DNA�regis� trering n�r dei finn det f�rem�lstenleg, vil vera eit viktig verkt�y for � oppdaga og oppklara meir kriminalitet, ogs� vinningskriminalitet, som f.eks. innbrot og tjuveri. At det vert ei sentral finansiering av DNA�analysen, er s�rs viktig for � sikra at naudsynte analysar vert gjen� nomf�rte, uavhengig av den aktuelle ressurssituasjonen i dei gjeldande etatane. Eg er tilfreds med dei svara eg har f�tt her i dag, og eg ser at Regjeringa er p� rett spor. Det er heller ikkje noko � utsetja p� farten p� gjennomf�ringa av tiltaka. Eg oppfatta det �g slik at alle er samde om ei utvida moglegheit til bruk av DNA. S� f�r vi debattera nyansane om den nedre grensa for registrering, og om ein skal oppbevara dei fy� siske pr�vene etter at h�yringsfristen er ute. D� kan vi ta med oss dei innspela som kjem derfr�, og vi tek sj�lvsagt med oss innspela vi har f�tt i debatten i dag. Statsr�d Knut Storberget [13:36:13]: Jeg vil takke for alle innspill. Det oppl�pet til personvernpolitisk debatt som repre� sentanten Trine Skei Grande hadde i sitt innlegg, er ogs� en invitasjon jeg hilser hjertelig velkommen -- jeg ser at hun har forlatt salen, og syns det er trist at hun ikke vil v�re med og h�re slutten p� debatten -- nei, n� er hun kommet igjen, det er jeg glad for -- fordi Regjeringa fak� tisk �nsker � h�re p� hva h�ringsinstansene sier. Det ville jo v�re trist om statsr�den n� skulle konkludere med hvor grensene skulle g�. Min invitasjon i mitt hovedinnlegg var nettopp for at man n� skulle f� anledning til ogs� � mar� kere noen linjer fra Stortingets side i forhold til Regjerin� ga, noe jeg p� mange omr�der har merket meg positive og konstruktive innspill til. Hadde vi konkludert i forhold til grensedragning n�, slik det tydet p� at representanten Trine Skei Grande �ns� ket, ville det etter min mening v�re det mest krenkende b�de overfor de personverninteresser som vi h�rte om tid� ligere i dag, og overfor mer demokratiske aspekter. Representanten Syversen sp�r meg om dette med sent� ral finansiering. Regjeringa har gitt uttrykk for at vi �ns� ker oss en slik finansiering. Men sp�rsm�let om hvor mye penger det vil koste, og hvordan dette skal veies opp mot 2006 1684 16. mars -- Voteringer andre budsjettposter, og det kjenner vel Syversen til, er ting vi m� ta i samlede budsjettprosesser -- har jeg skj�nt. S� mener jeg at representanten Elisabeth Aspaker har et veldig godt poeng i sitt innlegg n�r hun vinkler det hele mot sp�rsm�let om funksjonaliteten i pr�vetakingen. Jeg mener at ved siden av grensedragningen, som represen� tanten Skei Grande var opptatt av, er sp�rsm�let om hvor� dan vi skal f� dette apparatet til � h�ndtere alle pr�vene og kvaliteten i pr�veanalysene, den andre viktige, store de� batten p� dette omr�det. Representanten Bj�rnflaten var inne p� sp�rsm�let om hvordan vi kan sikre bevis best mulig. Det er politiet som skal sikre bevisene, men vi trenger �kt innsats i for� hold til andre akt�rer for bl.a. � sikre bevis i sedelighets� saker, i voldtektssaker. Og der er nettopp voldtektsmot� tak og tidligere intervenering av bistandsadvokater vik� tige elementer for � bidra til at bevis sikres. Det er ogs� noe vi skal ha med oss i debatten for � oppklare mer kri� minalitet. S� registrerer jeg igjen at representanten Ellingsen hver gang vi debatterer kriminalpolitikk, refererer til at vi har v�rt h�yt p� banen i opposisjon. Ja, det er jeg enig i. Arbeiderpartiet har �nsket � v�re h�yt p� banen i forhold til bekjempelse av kriminalitet, og det er nettopp derfor vi ogs� �nsker � v�re h�yt p� banen n�r vi sitter med regje� ringsmakt. Det er jo derfor vi presenterer 100 nye so� ningsplasser allerede i �r. Det er derfor vi presenterer hen� imot 90 mill. nye, friske kroner til politiet som de kan oppdage mer kriminalitet for, og det er derfor det er lagt veldig press p� at vi skal komme raskt tilbake til Stortin� get med en proposisjon om � utvide bruken av DNA�re� gistrering. Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten over. L o d v e S o l h o l m tok her over presidentplas� sen. Etter at det var ringt til votering, sa presidenten: D� er Stortinget klar til � votere. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram fem for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fr� Ulf Erik Knudsen p� vegner av Fram� stegspartiet og H�gre -- forslaga nr. 2--5, fr� Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegspartiet Det blir f�rst votert over forslaga nr. 2 -- 5, fr� Fram� stegspartiet. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen stille i bero de foresl�t� te innskjerpinger som har til hensikt � ytterligere styre valg av m�lform i statlige organ. Stortinget legger til grunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hensikt � �ke omfanget av en m�lform ved hjelp av lovregule� ringer, og som s�ker � �ke omfanget og virkeomr�det til gjeldende m�llov.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tje� nestemenn i statlige organ skal kunne benytte den m�l� form som faller dem naturlig. Henvendelse til en etat p� bokm�l kan besvares p� nynorsk hvis det er tjenes� temannens m�lform og vice versa.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at statli� ge selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til aksjeselskap -- men ogs� andre foretak slik som helse� foretak, skal v�re unntatt reguleringer og forskrifter som omfatter statlige organer i m�lloven.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin� get om en revisjon av m�lloven slik at den er i samsvar med realistiske spr�klige forutsetninger og at den fak� tiske anvendelse av m�lform i den norske befolkningen legges til grunn for lovens form�l og gjennomf�ring.� V o t e r i n g : Forslaga fr� Framstegspartiet vart med 73 mot 24 r�ys� ter ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 13.43.27) Presidenten: Det blir s� votert over forslag nr. 1, fr� Framstegspartiet og H�gre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med henblikk p� en oppmykning av m�l� lovens krav om at den enkelte arbeidstaker skal beher� ske begge m�lformer.� V o t e r i n g : Forslaget fr� Framstegspartiet og H�gre vart med 64 mot 37 r�yster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.43.57) Komiteen hadde tilr�dd: St.meld. nr. 7 (2005�2006) -- om m�lbruk i offentleg te� neste -- vert � leggja ved protokollen. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen vart samr�ystes vedteken. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Det blir votert over forslag fr� stortings� representant Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegs� partiet oversendt fr� Odelstingets m�te 9. mars 2006: �Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om automatisk delt omsorg og ansvar i tr�d med FNs bar� nekonvensjon.� 16. mars -- Voteringer 1685 2006 V o t e r i n g : Forslaget fr� Framstegspartiet vart med 80 mot 22 r�yster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.44.35) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det blir votert over forslag fr� stortings� representant Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegs� partiet oversendt fr� Odelstingets m�te 9. mars 2006: �Stortinget ber Regjeringen, i l�pet av 2007, utrede og legge frem konkrete tiltak mot samv�rssabotasje. Slik sabotasje b�r f� konsekvenser for barnefordelin� gen.� V o t e r i n g : Forslaget fr� Framstegspartiet vart med 80 mot 22 r�yster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.44.59) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det blir votert over forslag fr� stortings� representant Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegs� partiet oversendt fr� Odelstingets m�te 9. mars 2006: �Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av meklingsapparatet med spesielt fokus p� kvalitet og metodikk -- og samtidig kartlegge resultatene av mek� lingene -- med fokus p� eventuelle skjevheter.� V o t e r i n g : Forslaget fr� Framstegspartiet vart med 80 mot 22 r�yster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.45.24) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det blir votert over forslag fr� stortings� representant Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegs� partiet oversendt fr� Odelstingets m�te 9. mars 2006: �Stortinget ber Regjeringen p�se at det iverksettes forskning og kompetanseoppbygging hos fagfolk n�r det gjelder foreldrefiendtliggj�ring.� V o t e r i n g : Forslaget fr� Framstegspartiet vart med 80 mot 22 r�yster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.45.48) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det blir votert over forslag fr� stortings� representant Ulf Erik Knudsen p� vegner av Framstegs� partiet oversendt fr� Odelstingets m�te 9. mars 2006: �Stortinget ber Regjeringen vurdere om ordningen med billighetserstatning skal utvides til � gjelde feil� d�mte fedre.� V o t e r i n g : Forslaget fr� Framstegspartiet vart med 80 mot 22 r�yster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.46.11) Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde tilr�dd: Stortinget samtykker til godkjenning av avgj�relsen i E�S�komiteen nr. 105/2005 av 8. juli 2005 om innlem� ming i E�S�avtalen av direktiv 2003/98/EF om videre� bruk av informasjon fra offentlig sektor. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen vart samr�ystes vedteken. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Kari Lise Holmberg sett fram eit forslag p� vegner av Framstegspartiet, H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget er gjort om til eit oversendingsforslag og lyder i endra form: �Det henstilles til Regjeringen � legge fram for Stortinget en sak som avklarer, presiserer og forbedrer regelverket n�r det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, herunder e�post.� Presidenten foresl�r at forslaget blir sendt Regjeringa utan realitetsvotering -- og reknar det som vedteke. Komiteen hadde tilr�dd: St.meld. nr. 40 (2004�2005) -- om Datatilsynets og Per� sonvernnemndas �rsmeldinger for 2004 -- vedlegges pro� tokollen. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen vart samr�ystes vedteken. Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde tilr�dd: Dokument nr. 8:11 (2005�2006) -- forslag fra stortings� representantene Bj�rg T�rresdal, May�Helen Molv�r Grimstad og Hans Olav Syversen om skjerpet lovgivning mot pornografi mv. -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen vart samr�ystes vedteken. Trykt 28/3 2006 2006 1686 16. mars -- Referat Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde tilr�dd: Stortinget samtykker i godkjenning av vedtak om vide� reutvikling av Schengen�regelverket (r�dsforordning (EF) nr. 871/2004 og r�dsbeslutning 2005/211/JIS om innf�ring av visse nye funksjoner i Schengen informa� sjonssystem, herunder i kampen mot terrorisme). V o t e r i n g : Tilr�dinga fr� komiteen vart samr�ystes vedteken. Presidenten: I sak nr. 11 ligg det ikkje f�re noko vote� ringstema. S a k n r . 1 2 Referat 1. (155) Forslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, �yvind Korsberg, K�re Fostervold og Thore A. Nistad om � gi forbrukerne informasjon om produksjons� og nedfrysningsdato p� emballasjen for matvarer, samt bedre opplysnin� gene til forbruker om matvarens opprinnelse (Doku� ment nr. 8:44 (2005�2006)) Presidenten: Presidenten gjer framlegg om at referat� sak nr. 155 blir send familie� og kulturkomiteen, som legg fram sitt utkast til innstilling for n�ringskomiteen til fr� segn f�r innstilling blir avgitt. Lars Peder Brekk har bedt om ordet. Lars Peder Brekk (Sp) [13:49:26] (n�ringskomi� teens leder): Det er hevet over enhver tvil at denne saken gjelder matloven og skal da i henhold til det regelverk vi kjenner til, behandles av n�ringskomiteen. S� vi er litt overrasket over at Presidentskapet legger fram dette for� slaget. Dette ble tatt opp p� m�tet den 14. mars, og da var det snakk om at komiteen skulle f� anledning til � gi ut� trykk for sine synspunkter. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [13:50:10] (leiar i familie� og kulturkomiteen): Eg reknar med at Presidentskapet har gjort ei vurdering av dette. Det var det som blei sagt under Referat i stortingsm�tet den 14. mars, sidan det var usemje. Eg oppfattar dette som eit klart for� brukarsp�rsm�l, og at det etter forretningsordenens � 12 d� skal g� til familie� og kulturkomiteen. Men eg reknar med at presidenten kan utdjupe kva som blei konklusjo� nen i Presidentskapet, og tilr�dinga derifr�. Presidenten: Presidenten registrerer at det er kamp om arbeidet, og det er kanskje forst�eleg. (Munterheit i salen) Presidenten er ikkje medlem av Presidentskapet, men presidenten i Lagtinget, Inge L�nning, kan kanskje utdjupe det sp�rsm�let -- kvifor det er s�nn kamp om ar� beidet? Inge L�nning (H) [13:51:09]: Det er ting som tyder p� at det er et visst underbeskjeftigelsesproblem ute og g�r. Presidentskapet har dr�ftet dette ganske grundig og en� stemmig kommet til den innstilling som ligger p� bordet, etter � ha veid de hensyn som ble fremf�rt p� tirsdag ved stortingsm�tets avslutning. Jeg mener nok at det er en sa� lomonisk avgj�relse. For �vrig er det slik at alle de tilr�dinger som behand� les under referatsaker, er Presidentskapets tilr�dinger. Presidenten: D� sp�r presidenten om leiaren i n� ringskomiteen �nskjer � fremje eit alternativt forslag til det som er presidentens framlegg. -- Det er det tydeleg ikkje. D� blir referatsak nr. 155 send til familie� og kulturko� miteen, som legg fram sitt utkast til innstilling for n� ringskomiteen til fr�segn f�r innstilling blir avgitt. Vidare vart referert: 2. (156) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan�Henrik Fredriksen og Arne Sortevik om tilleggsbevilgninger til de underfi� nansierte regionale helseforetakene (Dokument nr. 8:49 (2005�2006)) Samr.: Blir sendt helse� og omsorgskomiteen. 3. (157) �rsrapport fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Unionen for 2005 (Dokument nr. 17 (2005�2006)) Samr.: Blir send utanrikskomiteen. M�tet slutt kl. 13.55.