1569
14. mars -- Forslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Hoksrud om å fjerne kravet til
tvungent medlemskap i studentsamskipnader for rett til å avlegge eksamen ved universiteter og høyskoler
S 2005--2006
2006
Møte tirsdag den 14. mars kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 53):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene An­
ders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt
og Bård Hoksrud om å fjerne kravet til tvungent med­
lemskap i studentsamskipnader for rett til å avlegge
eksamen ved universiteter og høyskoler
(Innst. S. nr. 106 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:15
(2005­2006))
2. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 120/2005
av 30. september 2005 om innlemmelse i EØS­avta­
len av direktiv 2004/109/EF av 15. desember 2004
om krav til åpenhet med hensyn til opplysninger om
utstedere av verdipapirer
(Innst. S. nr. 101 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 37
(2005­2006))
3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein og Christian Ty­
bring­Gjedde vedrørende revidering av de etiske ret­
ningslinjene for Statens pensjonsfond -- Utland
(Innst. S. nr. 105 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:17
(2005­2006))
4. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan­Henrik Fredriksen og Øy­
vind Korsberg om at investeringsfondet for Nord­
vest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
(Innst. S. nr. 80 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:8
(2005­2006))
5. Interpellasjon fra representanten Petter Løvik til næ­
rings­ og handelsministeren:
«Norsk industri har dei siste åra hatt ei positiv ut­
vikling. «Hovedbildet for 2005 er at både omsetning
og eksport har økt bra», seier Norsk Industri sin siste
konjunkturrapport. Likevel gjekk dei raudgrøne par­
tia til val på «ein ny og meir aktiv næringspolitikk».
Det industrien hittil har fått, er mellom anna kutt i
løyvingane til innovasjon og forsking og dårlegare
avskrivingsreglar enn det den førre regjeringa fore­
slo. Det manglande samsvaret mellom lovnader og
praktisk politikk har skapt usikkerheit i mange indus­
tribedrifter. Uklare og skiftande rammevilkår er
svært uheldig for konkurranseutsette bedrifter og kan
setje mange arbeidsplassar i fare. Sentrale represen­
tantar frå regjeringspartia har fleire gonger blitt
bedne om å konkretisere den nye politikken, men det
verkar umogeleg å få klare svar.
På kva område skal politikken overfor norsk industri
leggjast om, og kva nye verkemiddel vil Regjeringa
ta i bruk i næringspolitikken?»
6. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­
berg, Arne Sortevik og Magnhild Holmberg om å
slette gjelden til bomfinansierte samferdselsprosjek­
ter
(Innst. S. nr. 100 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:6
(2005­2006))
7. Referat
Presidenten: Representantene Henning Skomsvoll,
Alf Ivar Samuelsen og Ingvild Vaggen Malvik, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om sykepermisjon for representanten Eirin Kristin Sund
fra og med 14. mars og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Unn Therese O. Sørensen, inn­
kalles for å møte i permisjonstiden.
3. Unn Therese O. Sørensen innvelges i Lagtinget for
den tid hun møter for representanten Eirin Kristin
Sund.
Presidenten: Unn Therese O. Sørensen er til stede og
vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Per Ove Width og Solveig Hor­
ne. -- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width og
Solveig Horne anses enstemmig valgt som settepresiden­
ter for Stortingets møte i dag.
S t a t s r å d Ø y s t e i n D j u p e d a l over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem­
sette et privat forslag.
Arne Sortevik (FrP) [10:03:15]: På vegne av repre­
sentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan­Henrik
Fredriksen og meg selv har jeg fornøyelsen av å legge
frem forslag om tilleggsbevilgninger til de underfinansi­
erte regionale helseforetakene.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og Bård
Hoksrud om å fjerne kravet til tvungent medlemskap i stu­
dentsamskipnader for rett til å avlegge eksamen ved uni­
versiteter og høyskoler (Innst. S. nr. 106 (2005­2006), jf.
Dokument nr. 8:15 (2005­2006))
Forhandlinger i Stortinget nr. 106
106

2006
1570 14. mars -- Forslag fra repr. Anundsen, Jæger Gåsvatn, Schmidt og Hoksrud om å fjerne kravet til
tvungent medlemskap i studentsamskipnader for rett til å avlegge eksamen ved universiteter og høyskoler
Lena Jensen (SV) [10:04:27] (ordfører for saken):
Fremskrittspartiet har fremmet følgende forslag, som be­
handles i Stortinget i dag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve kravet til tvungent medlemskap i
studentsamskipnader, for å få rett til avleggelse av ek­
samen ved universitet og høyskole.»
Det er ikke første gang Fremskrittspartiet har fremmet
dette forslaget i Stortinget. Gjentatte ganger er dette for­
slaget blitt fremmet av ulike representanter for partiet i
Stortinget -- med ulike innfallsvinkler og med ulik argu­
mentasjon, selvfølgelig. Det er det samme forslaget, men
i en ny innpakning i dag. Konsekvensene av forslaget vil
alltid være det samme. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
samskipnadene.
Et bredt flertall, bestående av aller partier på Stortinget
unntatt Fremskrittspartiet, vil ikke stemme for dette for­
slaget i dag. Jeg skal redegjøre for flertallets innstilling i
saken. Jeg regner med at Fremskrittspartiet ønsker å rede­
gjøre for sitt syn.
I 1994 behandlet Stortinget en stortingsmelding om
studiefinansiering. Da uttalte et flertall i utdanningskomi­
teen bl.a. dette i merknads form:
«Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet,
viser til at lik rett til utdanning fortsatt skal være ho­
vedmålet for utdanningsstøtteordningene. Målsettin­
gen om høyere utdanning for et bredere spekter av be­
folkningen krever at grunnleggende velferdsbehov
dekkes.»
I 1996 behandlet Stortinget lov om studentsamskipna­
der. Da mente samtlige partier, alle unntatt Fremskritts­
partiet, at studentsamskipnadene «er en hensiktsmessig
måte å organisere studentvelferden på».
Som andre offentlige tjenester har samskipnadsmodel­
len vist at den fungerer, og at semesteravgiften har vært
viktig. Stortinget, alle partier unntatt Fremskrittspartiet,
har tidligere også uttalt:
«Flertallet er enig med departementet i at alle stu­
denter tilpliktes å betale semesteravgift, herunder reg­
nes også privatister som er registrert ved de enkelte in­
stitusjoner.»
Jeg vil også vise til studentsamskipnadsloven § 12, der
det står:
«Alle studenter skal betale en semesteravgift til stu­
dentsamskipnaden. En student kan ikke tilpliktes å be­
tale semesteravgift til mer enn en studentskipnad for
samme tidsrom. (...)
Vedkommende utdanningsinstitusjon har ansvar for
å kreve inn semesteravgift (...) etter forskrift gitt av de­
partementet. (...)
Den som ikke betaler semesteravgiften, får ikke ad­
gang til eksamen ved utdanningsinstitusjonen.
Styret fastsetter hvor stor semesteravgiften skal væ­
re. Alle vedtak som vedrører fastsettelse og økning av
semesteravgiften skal godkjennes av departementet.»
Jeg vil også vise til at samskipnaden er et eget rettssub­
jekt. Studentsamskipnadens status er presisert i lov om
studentsamskipnader, der samskipnadene ses på som et
eget rettssubjekt med en egen organisasjonsform.
Jeg vil vise til studentsamskipnadsloven § 7, som gir
adgang for et mindretall i styret til å klage styrevedtak inn
for departementet. Det betyr at vedtak som er fattet, som
et mindretall mener er lovstridig, vil kunne klages inn for
departementet. Jeg vil også understreke at dette styret er
demokratisk valgt.
I juni 2005 oppnevnte departementet en ekstern ar­
beidsgruppe for å vurdere forholdet knyttet til student­
samskipnadene. Denne konkluderte med, på samme måte
som flertallet i dag og gjentatte ganger tidligere har fast­
slått, at studentsamskipnaden er en god måte å organisere
studentvelferd på. Gruppen har foreslått noen justeringer
som de mener vil bedre dagens ordning. Rapporten er nå
sendt ut på høring, med høringsfrist i april 2006. På bak­
grunn av disse høringsuttalelsene vil en vurdere endringer
i lov om studentsamskipnader.
I innstillingen står det at flertallet har merket seg at
statsråden i brev av 8. februar 2006 til komiteen bl.a. sier:
«Jeg ser at kombinasjonen av obligatorisk
semesteravgift til studentsamskipnadene og det at dis­
se organisasjonene engasjerer seg i kontroversielle po­
litiske spørsmål også kan ha uheldige sider.»
Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til dette når
en legger fram en sak for Stortinget om eventuelle endrin­
ger i studentsamskipnadsloven.
Det er fornuftig med semesteravgift som går til vel­
ferdsformål på det enkelte studiested. Det er penger som
går til boliger, barnehager og andre viktige velferdstiltak.
Semesteravgiften til samskipnaden har vært og er et viktig
bidrag for å få lik rett og mulighet for utdanning.
Anders Anundsen (FrP) [10:09:54]: Da ordnin­
gen med studentsamskipnader ble vedtatt, var det en for­
utsetning at studentsamskipnadene skulle drive velferds­
arbeid for studentene, og at det skulle betales en semester­
avgift for den innsatsen. Flertallet valgte den gang å knyt­
te retten til avleggelse av eksamen ved universiteter og
høyskoler til medlemskap i studentsamskipnaden.
I innstillingen framstår det som om alle, unntatt Frem­
skrittspartiet, og særlig saksordfører, tror at forslaget er et
angrep på studentsamskipnadenes velferdsarbeid. Det er
det ikke. Fremskrittspartiet er enig i at studentsamskipna­
dene driver mye viktig velferdsarbeid, og det er ingen
grunn til å angripe det. Imidlertid er det manglende logikk
i å knytte betaling av velferdsgoder til eksamensretten.
Denne problemstillingen ble svært aktualisert da stu­
dentsamskipnaden i Trondheim vedtok å boikotte israel­
ske varer tidligere i år. Det førte til at flere studenter ble
tvunget til å betale penger til en organisasjon, eller en
samskipnad, som hadde en politisk oppfatning som man­
ge mente var helt uakseptabel. En av studentene valgte til
og med å melde seg av eksamen, fordi han ikke kunne stå
bak boikotten av israelske varer.
Lov om studentsamskipnader er i dag ganske tydelig
på at slike samskipnader ikke skal drive politisk virksom­
het, men fokusere på velferdstiltak for studentene. Slik
jeg ser det, er det et samlet politisk miljø som står bak den
fortolkningen og den forståelsen. Utfordringen er at det
ikke finnes noen gjennomførbare sanksjonsmuligheter

14. mars -- Forslag fra repr. Leirstein og Tybring­Gjedde vedr. revidering av de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond -- Utland
1571
2006
overfor de studentsamskipnadene som likevel går utenfor
rammene av det loven setter for virksomheten.
Jeg er ikke veldig overrasket over saksordførers skep­
sis til forslaget. Jeg er imidlertid glad for at statsråd Djupe­
dal har et betydelig mer aktivt forhold til denne problem­
stillingen. Han har i uttalelsesbrev til komiteen meddelt at
han har ute til høring forslag om endringer i lov om stu­
dentsamskipnader. Vi er for så vidt fornøyd med at stats­
råden vil komme tilbake til Stortinget med en konklusjon
etter høringsuttalelsene. Vi regner da med at statsråden
har funnet en måte å skjerpe inn kravene til studentsam­
skipnadene på når det gjelder denne typen politisk enga­
sjement.
Som tidligere pekt på, er ikke forslaget noe angrep på
velferdsarbeidet til studentsamskipnadene. Vi tror de aller
fleste studentene fortsatt vil velge å være medlem av stu­
dentsamskipnaden, men det bør etter vår mening være
mulig å melde seg ut, uten at det skal ha som konsekvens
at man ikke kan avlegge eksamen. Det er eksempelvis
mulig å etablere en ordning hvor studenter som ikke er
medlem av studentsamskipnaden, betaler et beløp tilsva­
rende semesteravgiften direkte til universitetet eller høy­
skolen, slik at det ikke blir noen rabattordning for enkelte
studenter, for det er heller ikke meningen.
Når studenter er frivillige medlemmer, vil det i seg selv
skjerpe virksomheten til studentsamskipnadene, fordi de
vil stå overfor en trussel om utmeldelse fra mange med­
lemmer hvis de beveger seg inn på eller involverer seg i
politiske spørsmål langt utenfor deres eget område. Den­
ne skjerpede holdningen tror vi også vil virke positivt i
forhold til velferdsarbeidet i studentsamskipnadene.
Av innstillingen ser vi at det ikke blir flertall for Frem­
skrittspartiets forslag i denne omgang, men innstillingen
og svaret fra statsråden gir i alle fall håp om at forslaget
har bidratt til en viktig debatt. Det i seg selv virker skjer­
pende på studentsamskipnadene. Det er også et viktig bi­
drag når studentsamskipnadene skal utsette lov om stu­
dentsamskipnader for fortolkning, for det er ikke rom for
å vedta boikott, protestopprop eller annet i studentsam­
skipnadens navn som ikke har med studentvelferd å gjøre.
Studentene har en rekke andre arenaer for den typen akti­
vitet.
I tillegg er det vår oppfatning at statsråden prisverdig
har varslet en ny runde om dette ved en senere anledning.
Jeg forutsetter at statsråden da vil være konkret i forhold
til denne problemstillingen. Likevel vil jeg ta opp Frem­
skrittspartiets forslag i innstillingen, slik at vi tar stilling
til prinsippet ved voteringen i dag.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1607)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 120/2005 av
30. september 2005 om innlemmelse i EØS­avtalen av di­
rektiv 2004/109/EF av 15. desember 2004 om krav til
åpenhet med hensyn til opplysninger om utstedere av ver­
dipapirer (Innst. S. nr. 101 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 37
(2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1607)
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein og Christian Tybring­
Gjedde vedrørende revidering av de etiske retningslinje­
ne for Statens pensjonsfond -- Utland (Innst. S. nr. 105
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:17 (2005­2006))
Presidenten: Første taler er Reidar Sandal, for ordfø­
reren for saken, som er permittert.
Reidar Sandal (A) [10:15:50]: Representantane Leir­
stein og Tybring­Gjedde frå Framstegspartiet har fremma
forslag om å endre dei etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond -- Utland. Forslaget går ut på å stryke setnin­
ga:
«Rådet skal gi tilråding om negativ filtrering av ett
eller flere selskaper på grunnlag av produksjon av vå­
pen som ved normal anvendelse bryter med grunnleg­
gende humanitære prinsipper.»
Dei to forslagsstillarane foreslår òg at dei nye reviderte
retningslinjene får tilbakeverkande kraft, slik at dei 16 be­
driftene som er trekte ut av Statens pensjonsfond -- Utland
sin investeringsportefølje, blir gjenstand for ny vurdering.
Pensjonsfondet sine etiske retningslinjer byggjer på to
hovudgrunnlag: for det første å sikre framtidige genera­
sjonar ein rimeleg andel av petroleumsformuen og for det
andre å syte for at fondet ikkje medverkar til uetiske hand­
lingar eller forsømmingar, slik som krenking av humani­
tære prinsipp eller menneskerettar, grov korrupsjon eller
alvorlege miljøøydeleggingar. Dette skal takast hand om
gjennom tre verkemiddel. Det gjeld eigarskapsutøving,
det gjeld negativ filtrering av investeringsuniverset, og det
gjeld uttrekk av selskap frå fondet der det er uakseptabel
risiko for å medverke til krenking av menneskerettar ved
tortur, drap og liknande alvorlege krenkingar av individet
sine rettar i krig, alvorleg miljøskade, grov korrupsjon
eller andre særlege brot på grunnleggjande etiske normer.
Gjennom praktiseringa av dei nemnde retningslinjene
har Finansdepartementet trekt ut totalt 16 produsentar av
forsvarsmateriell frå forvaltningsporteføljen. Forslagsstil­
larane meiner at sidan dette inkluderer teknologibedrifter
som er blant dei største og leiande innanfor forsvarsmate­
riell og sivil luftfart, og sidan forsvarsindustrien er svært
samansett, er Finansdepartementet si avgjerd om uttrekk
svært vilkårleg og selektiv.
Fleirtalet i finanskomiteen, derimot, sluttar seg ikkje til
forslaget frå dei to representantane frå Framstegspartiet.
Dei etiske retningslinjene blei etablerte i november 2004,
og eit samrøystes storting slutta seg til desse retningslin­
jene.

2006
1572 14. mars -- Forslag fra repr. Leirstein og Tybring­Gjedde vedr. revidering av de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond -- Utland
Forslaget som blei fremma nyleg, har vore oversendt
til Finansdepartementet, og finansministeren har gitt ei
vurdering av forslaget. Finansministeren peika på at ret­
ningslinjene har vore praktiserte i svært kort tid, og at det
er behov for noko meir erfaring før ein evaluerer dei.
Fleirtalet i finanskomiteen har slutta seg til dette synet.
Ifølgje retningslinjene, punkt 4.4, skal ein utelukke
selskap som er involverte i produksjon av «våpen som ved
normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitæ­
re prinsipper». Då retningslinjene blei lagde fram for
Stortinget, gjekk det klårt fram at denne formuleringa re­
flekterte ei avgrensa liste av våpentypar, som i tillegg til
alvorlege våpen som bio­ og kjemivåpen også omfatta
kjernevåpen og klasevåpen. Uttrekka følgjer altså direkte
av forarbeida til retningslinjene.
Alle uttrekka er gjorde etter tilrådingar av det uavhen­
gige Etikkrådet for Pensjonsfondet -- Utland. Rådet har
etter mitt syn gjort eit grundig arbeid for å finne fram til
dei 16 selskapa som er trekte ut av fondet fordi dei er in­
volverte i produksjon av klasebomber og/eller kjernevå­
pen. Det er derfor neppe grunn til å tru at det i nær framtid
vil følgje mange nye uttrekk knytte til kriteriet som gjeld
produksjon av slike våpen.
Rådet skal, ifølgje retningslinjene, ha rutiner for å vur­
dere om grunnlaget for utelukking av eit selskap framleis
er til stades. På bakgrunn av ny informasjon kan Etikkrå­
det gi tilråding til Finansdepartementet om at ei avgjerd
om utelukking kan opphevast.
Uttrekk av selskap blir gjort for å unngå at fondet med­
verkar til produksjon eller verksemd som blir rekna som
etisk uforsvarleg eller uakseptabel. Uttrekk betyr altså ik­
kje at Noreg reknar selskapa eller landa som dei opererer
i, som uetiske. Eg presiserer dette poenget. Norske styres­
makter arbeider aktivt mot bruk av klasevåpen og for å re­
dusere betydninga av kjernevåpen. Humanitærretten, som
er eitt av fleire referansepunkt for retningslinjene, forbyr
i utgangspunktet våpen som ikkje skiljer mellom militære
og sivile mål. Ein kan gjerne hevde at atomvåpen primært
er til for avskrekking, ikkje for bruk, men ved ein even­
tuell bruk vil det utvilsamt vere svært vanskeleg å skilje
mellom sivile og militære mål. At det er vanskeleg for sta­
ten å opptre heilt på same måten i alle høve, blei lenge hal­
de fram som eit argument mot å innføre etiske retningslin­
jer. Dette er også drøfta i Graver­utvalet sin rapport, som
dei etiske retningslinjene byggjer på.
Graver­utvalet sitt syn var at kravet om å opptre likt på
alle verkeområde for staten ikkje bør vere til hinder for at
ein skal kunne ha etiske retningslinjer for Statens pensjons­
fond -- Utland. Handlefridomen kan vere forskjellig på uli­
ke område. Staten si rolle som innkjøpar og konsesjonsgje­
var er i større grad regulert av internasjonale reglar, og val­
alternativa kan vere færre for forbrukar enn for investor.
Det er naturleg å evaluere retningslinjene etter at dei
har fått verke ei tid. Basert på dei erfaringane som vi gjer
framover, bør ein vurdere om retningslinjene fungerer i
samsvar med intensjonen. Retningslinjene har, som sagt,
fått verke berre i vel eitt år, og det er behov for noko meir
erfaring før vi gjennomfører ei evaluering.
På grunnlag av dei vurderingane eg har gjort greie for,
har eit breitt fleirtal i finanskomiteen gått inn for at Stor­
tinget ikkje skal slutte seg til forslaget frå dei to represen­
tantane frå Framstegspartiet.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:24:38]: I Stor­
tinget er det særlig ett fenomen jeg har festet meg ved,
nemlig de øvrige partienes evne til å stemme mot noe de
sier de er for, og for noe de sier de er mot.
På kun få måneder har vi hatt mange eksempler. Frem­
skrittspartiet foreslo en tilleggsbevilgning på 1 000 kr til
sosialhjelpsmottagere i julen. Flere partier uttrykte sym­
pati for forslaget, men at de likevel ville stemme imot.
Fremskrittspartiet gikk imot å endre navnet på Statens pe­
troleumsfond til Statens pensjonsfond -- Utland, når fon­
det ikke skulle ha noe med pensjoner å gjøre. Flere partier
delte vår skepsis, men stemte allikevel for. Fremskritts­
partiet foreslo å kutte kontakten og pengestøtten til terro­
ristorganisasjonen Hamas inntil de la ned våpnene og ak­
septerte Israels rett til å eksistere. Representanter fra flere
partier delte Fremskrittspartiets syn, men stemte allikevel
mot vårt forslag.
Fremskrittspartiet gikk mot økning av matmomsen.
Flere partier delte vårt syn, men stemte allikevel for en
økning i matmomsen. Fremskrittspartiet foreslo å øke av­
skrivningssatsene for maskinparken i næringslivet. Flere
partier sa de delte vårt syn, men stemte allikevel imot. Slik
kunne jeg ha fortsatt.
I dag behandler vi en tilsvarende sak. Fremskrittspar­
tiet foreslår å revidere retningslinjene for Statens pen­
sjonsfond -- Utland, rett og slett fordi de urettmessig ram­
mer noen av verdens ledende teknologibedrifter hos våre
nærmeste allierte, bedrifter som driver seriøst, i tett sam­
arbeid med sine myndigheter, og som samtidig er blant
norske teknologibedrifters fremste samarbeidspartnere.
Ikke nok med det, gjeldende bedrifter er også hovedleve­
randør av materiell til det norske forsvaret, og bidrar til å
trygge forsvaret av Norge og til å beskytte norske soldater
på utenlandsoppdrag.
La det være helt klart: Fremskrittspartiet er tilhenger
av å ha etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond, noe
som også kommer tydelig fram av forslaget som behand­
les her i dag. Vi ønsker ikke at Pensjonsfondet skal bidra
til uetiske handlinger eller unnlatelser, som f.eks. krenkel­
ser av grunnleggende humanitære prinsipper, grove kren­
kelser av menneskerettighetene, grov korrupsjon eller al­
vorlige miljøødeleggelser.
Det vi debatterer her i dag, er imidlertid hvorvidt vå­
penproduksjon som foregår innenfor rammen av interna­
sjonale avtaler, skal vurderes som brudd på grunnleggen­
de humanitære prinsipper, og mer konkret hvorvidt begre­
pet «normal anvendelse» i det hele tatt er relevant når man
snakker om atomvåpen.
I internasjonal sikkerhetspolitikk er det allmenn aksept
for at atomvåpen er «weapons of last resort», og at ingen
militær doktrine åpner for «normal anvendelse» av slike
våpen. At Norge under den kalde krigen opprettholdt sin
sikkerhet gjennom NATOs atomparaply og konseptet

14. mars -- Forslag fra repr. Leirstein og Tybring­Gjedde vedr. revidering av de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond -- Utland
1573
2006
gjensidig utslettelse, setter jo også Norges etiske mot­
stand mot slike våpen i dag i et underlig lys.
Videre bør det legges til at ingen av dagens produsen­
ter av atomvåpen gjør dette som et ledd i en vedtatt forret­
ningsstrategi, men at slik produksjon pålegges de invol­
verte bedrifter av landets styresmakter -- dette fordi besit­
telse av slike våpen inngår i de respektive landenes for­
svarsstrategi. Så ved å stemple bedrifter som Lockheed
Martin, Northrop Grumman, Thales eller British Aero­
space som uetiske, setter man i realiteten det samme uetis­
ke stempelet på myndighetene i USA, Frankrike og Stor­
britannia. Men det er kanskje noe av intensjonen med
tolkningen av retningslinjene?
La oss se litt på sakens kjerne. Ovennevnte bedrifter og
andre produserer angivelig komponenter eller delsyste­
mer for å opprettholde våre alliertes muligheter til å pro­
dusere og vedlikeholde atomvåpen. Dette er oppdrag som
de nevnte bedrifter har fått fra sine respektive myndighe­
ter, og som sikrer at atomvåpenbalansen opprettholdes i
tråd med ikke­spredningsavtalen for atomvåpenteknolo­
gi.
Vedtaket som flertallet fatter her i dag, sier klart at
Norge ikke ønsker å bidra til denne prosessen, og at våre
oljepenger ikke skal tilsmusses av slik produksjon. Sagt
på en annen måte: Norge føler ikke noe ansvar for at den­
ne teknologien skal gjøres så god og sikker som overhodet
mulig.
Vi kan prise oss lykkelig over at Norges finansielle be­
tydning er minimal i disse spørsmålene, og at våre allierte
har militære doktriner hvor den internasjonale sikkerhets­
balansen ikke gjøres avhengig av et lite lands forvirrede
og snevre etikkforståelse. Men Norges holdning går selv­
følgelig ikke upåaktet hen i London, Paris eller Washing­
ton -- eller i NATO­hovedkvarteret i Brussel, for den saks
skyld. Spørsmålet som stilles der, er selvfølgelig hvorvidt
Norges alenegang i disse spørsmålene er et signal om
mindre lojalitet og samhold, eller om det kun er et utslag
av sedvanlig dobbeltmoral og dobbeltkommunikasjon.
Det er jo bemerkelsesverdig at Norge gjennom hele
den kalde krigen lojalt sluttet opp om NATOs atomvåpen­
doktrine, noe som de aller fleste historikere og militære
analytikere mener bidrog til kommunismens fall, men at
Norges myndigheter i dag definerer produsentene av de
samme atomvåpnene som uetiske.
Det er faktisk ikke slik, som saksordfører antydet, at
det ikke vil bli særlig mange flere bedrifter som vil bli
rammet, nettopp fordi det innenfor forsvarsindustrien er
krysseierskap, det er en rekke underleverandører, og det
er flere hundre bedrifter som bidrar på en eller annen måte
til atomvåpenproduksjon. Det er helt åpenbart innenfor
alle deler av forsvarsindustrien. Når det hevdes fra Fi­
nansdepartementet og saksordfører at det ikke vil bli sær­
lig flere, er det fordi man ikke er villig til å lete eller ikke
ønsker å lete. Man kan finne langt flere bedrifter som bi­
drar til dette, men jeg håper man slutter å lete, og at man
nøyer seg med de 16 som foreløpig er tatt ut.
Så tilbake til utgangspunktet. Også i forkant av Stortin­
gets behandling av denne saken har Fremskrittspartiet
mottatt signaler om at representanter og andre partier de­
ler vårt syn. Allikevel går partiene i tur og orden opp på
talerstolen -- jeg vet ikke om det kommer flere i dag -- og
er mot forslaget, og taler imot å foreta den høyst nødven­
dige revideringen. Mot et slikt bakteppe er det ikke til å
forundres over at politikerforakten i samfunnet øker, at
svært mange føler at politisk engasjement er fåfengt, og at
de uansett ikke blir hørt i den politiske prosessen. Frem­
skrittspartiet vil imidlertid fortsette å tale nettopp deres
sak.
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag, slik
det framkommer i innstillingen.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­Gjed­
de har tatt opp det forslaget han refererte til.
Svein Flåtten (H) [10:31:25]: Høyre står sammen
med flertallet i innstillingen. Siste taler gjorde et num­
mer av at mange partier mener noe, men går inn for noe
annet når sakene behandles i Stortinget. Når det gjelder
denne saken, tror jeg man skal se litt på historien. De
etiske retningslinjene er godt og vel et år gamle. Det er
kompliserte retningslinjer og en komplisert praksis. Det
var et enstemmig storting som den gangen gikk inn for
dette. Jeg tror det må være riktig å si at det å se på dette
i et litt lengre tidsperspektiv enn bare ett år, vil være det
riktige.
I tillegg er det også slik at det uavhengige Etikkrådet
for Pensjonsfondet -- Utland, og jeg legger vekt på det
uavhengige, når som helst kan revidere de utelukkelser
som finnes.
Jeg synes at saksordføreren gav gode argumenter for at
det som er flertallets hovedmerknad her, nemlig at man
trenger mer erfaring før man evaluerer, er det viktige.
Men det aller viktigste er kanskje at ved å gå tilbake på det
Stortinget sa i et enstemmig vedtak om grunnleggende
humanitære prinsipper, vil man kanskje spre usikkerhet
om hvorvidt det er de prinsippene som skal følge oss i
vurderingene av disse sakene.
Ulf Leirstein (FrP) [10:33:39]: Det er godt at saks­
ordføreren presiserte at man ved den måten man håndterer
dette på, ikke karakteriserer disse landene som uetiske.
Det sa fungerende saksordfører. Faren er vel at det kan bli
oppfattet slik i de landene hvor en del av disse bedriftene
er lokalisert og hører hjemme, men det gjenstår for så vidt
å se.
Nå er det slik i denne innstillingen fra finanskomiteen,
at flertallet på mange måter ikke diskuterer de problem­
stillingene som undertegnede og representanten Tybring­
Gjedde har kommet med. Man velger på mange måter
utelukkende å vise til det som er konklusjonen, også fra fi­
nansministerens side, om at fordi disse retningslinjene
kun har vart i litt over et år, bør man avvente noe lenger
tid før man tar en evaluering. Det er noe pussig at man
skal avvente en evaluering når det er et faktum at stort sett
alle de største forsvarsprodusentene er ekskluderte i for­
hold til de retningslinjene som gjelder. Jeg savner også en
argumentasjon i komiteens innstilling om hvorfor man
ikke ønsker å gå inn i debatten.

2006
1574 14. mars -- Forslag fra repr. Leirstein og Tybring­Gjedde vedr. revidering av de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond -- Utland
Grunnen til at jeg tok ordet var primært det som er av­
slutningen i brevet som er stilet til komiteen fra statsrå­
den, hvor man bruker som argument:
«Det er naturlig å evaluere retningslinjene etter at
de har fått virke en tid. Basert på de erfaringer vi vinner
fremover, bør man vurdere om retningslinjene funge­
rer i tråd med intensjonen. Retningslinjene har imidler­
tid vært i kraft i bare vel ett år og det er behov for noe
mer erfaring før vi gjennomfører en slik evaluering.»
Nå er det slik at statsråden er til stede i salen, og jeg
tror også statsråden har tegnet seg på talerlisten. Det kun­
ne vært greit for Stortinget å få en avklaring om når man
ser for seg en slik evaluering -- hvor lang tid man vil av­
vente før man får en avklaring og en ordentlig diskusjon
rundt de spørsmålene vi som forslagsstillere reiser i doku­
mentet. Jeg håper statsråden kan komme inn på det i løpet
av debatten.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:36:05]: Jeg vil slutte
meg til innlegget fra representanten Sandal, som jeg
skjønner er fungerende saksordfører i denne saken. Jeg
har i grunnen ikke så mye å tilføye, men etter representan­
ten Tybring­Gjeddes innlegg har jeg i hvert fall noen
merknader til det.
Da de etiske retningslinjene skulle innføres, var alle
klar over de vanskelige avveiningene som man ville kun­
ne bli nødt til å foreta i forhold til hvilke selskaper man
kunne eller burde investere i eller ikke. Det er ikke noe
nytt. Det er heller ikke slik, som man nesten fikk inntrykk
av når man hørte representanten Tybring­Gjedde, at man
hadde en forpliktelse til å investere i selskap x eller y.
Hvis man ser på hele investeringsstrategien for Pensjons­
fondet, er den basert på at man har noen kriterier, bl.a. at
man skal være relativt varsom med å investere -- skal vi si --
aggressivt. Det er fullt mulig å ha et regelsett for et pen­
sjonsfond som skal investere, uten at det dermed er en for­
dømmelse -- og nå viser jeg til representanten Tybring­
Gjedde -- av de lands myndigheter hvor det finnes selska­
per man velger ikke å investere i. Jeg vil be representanten
Tybring­Gjedde om å belegge den påstand han kom med,
at man i Roma, London, Paris, Washington og Brussel ser
ned på Norge på grunn av de etiske retningslinjene vi har
i forhold til investeringer knyttet til Pensjonsfondet.
Avslutningsvis: Det er jo velkjent taktikk når man er
uenig med flertallet, at man ofte sier at flertallets opptre­
den medfører økt politikerforakt. Jeg er vel av den mening
at det som fremmer politikerforakt, er at politiske mot­
standere altfor ofte tar det ordet i bruk når man egentlig er
reelt uenig.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:39:06]: Jeg har mer­
ket meg at alle partier bortsett fra forslagsstillernes parti,
Fremskrittspartiet, ønsker å komme tilbake til de pro­
blemstillingene som reises i dette Dokument nr. 8­forsla­
get, når Stortinget skal gjennomgå erfaringene med de
etiske retningslinjene. Representanten Leirstein spurte
meg om når det kan bli. Det er riktig at disse retningslin­
jene har fungert siden november 2004. Vi trenger tid for å
få dokumentert erfaringer med det. Stortinget har tidligere
antydningsvis sagt at tre års virketid vil det være et passe­
lig tidsrom, og det er mitt utgangspunkt.
Komiteen går ikke inn i den reelle debatten rundt det
forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet, og jeg skal
ikke dra flertallet i Stortinget lenger enn å si at det er nett­
opp det man ikke gjør. Men jeg har lyst til å legge til noen
argumenter for hvorfor disse retningslinjene er utarbeidet
slik, og hvorfor man kommer opp i noen dilemmaer når
man har etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond --
Utland.
For det første er den problemstillingen som forslags­
stillerne tar opp, nøye gjennomgått i Graver­utvalgets inn­
stilling. Graver­utvalgets innstilling ligger altså til grunn
for de retningslinjene som Stortinget i ettertid vedtok. Og
de er nøye på at man selvsagt kan komme i noen dilem­
maer ved at man har sterkere etiske retningslinjer for Sta­
tens pensjonsfond -- Utland enn det som f.eks. gjelder for
statens innkjøp, slik også representanten Syversen var
innom.
For det andre har vi som eiere en suveren myndighet
over hvilke selskaper og hvilken produksjon vi ønsker å
investere i, og hva slags selskaper vi ønsker at vi skal få
overskudd fra inn i vårt pensjonsfond. I mange andre situ­
asjoner, f.eks. når det gjelder offentlige anbud og innkjøp,
har man ikke samme type frihet. Dermed kan man komme
nettopp i den situasjon at vi har strengere etiske retnings­
linjer for Statens pensjonsfond -- Utland enn det vi har for
en del offentlige innkjøp. Det er riktig. Regjeringen me­
ner at det er riktig og viktig at vi bruker det oljefondet som
nå er på 1 400 milliarder norske kroner, og som i løpet av
dette året blir verdens største pensjonsfond, til å sette
noen etiske standarder, selv om vi ikke i alle andre sam­
menhenger klarer å følge akkurat samme standard.
Det som har skjedd i forbindelse med forvaltningen av
Statens pensjonsfond -- Utland, vekker internasjonal opp­
merksomhet. Vi har nå trukket oss ut av til sammen 16
selskaper, som enten produserte klasebomber, landminer
eller komponenter til atomvåpen. Det er helt i tråd med
retningslinjene, som sier at «våpen som ved normal an­
vendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsip­
per», skal utelukkes fra investeringsporteføljen til Statens
pensjonsfond -- Utland. Alle som har den minste kjenn­
skap til f.eks. Hiroshima -- jeg har selv vært der og sett
minnesmerkene og museet og hvilke lidelser bruk av
atomvåpen har påført mennesker -- må si at det er våpen
som «ved sin normale anvendelse bryter med grunnleg­
gende humanitære prinsipper».
Det var også veldig klart i forbindelse med diskusjonen
rundt de etiske retningslinjene at kjernevåpen, klasevåpen
og bio­ og kjemiske våpen er blant de våpnene som vi me­
ner «ved normal anvendelse bryter med grunnleggende
humanitære prinsipper», så det kan ikke komme som
noen overraskelse for noen.
Jeg er stolt av de etiske retningslinjene som vi har for
det norske pensjonsfondet. Dette er etiske retningslinjer
som følges av mange andre pensjonsfond, og som det er
stor internasjonal oppmerksomhet rundt. Jeg tror at kan­
skje halvparten av de henvendelsene jeg som finansminis­
ter får fra utenlandske medier, nettopp dreier seg om hvor­

14. mars -- Forslag fra repr. Leirstein og Tybring­Gjedde vedr. revidering av de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond -- Utland
1575
2006
dan vi forvalter vårt oljefond og diskusjonen rundt de etis­
ke retningslinjene. Da må vi regne med at vi innimellom
stilles overfor noen paradokser, for slik er etikken. Det er
ikke et regnestykke der vi kan sette to streker under svaret,
men mitt utgangspunkt for å gjennomgå erfaringene med
de etiske retningslinjene er jo å forbedre dem og ha et
høyere ambisjonsnivå.
Og så synes jeg jo det er stimulerende for den offentli­
ge debatten at Fremskrittspartiet ønsker å gå motsatt vei.
Fremskrittspartiet var også, sammen med alle andre par­
tier i Stortinget, enig i at vi skulle ha etiske retningslinjer,
og de kan ikke ha vært ukjente med hvilke dilemmaer vi
kan komme opp i. Mens Fremskrittspartiet nå ønsker å gå
motsatt vei og revurdere alle uttrekk -- jeg regner med at
det betyr at vi igjen skal investere i klasebomber, landmi­
ner og bedrifter som produserer komponenter til atomvå­
pen -- mener jeg at vi heller skal gå den andre veien, nem­
lig se på hvordan kan vi utvikle det etiske regelverket til å
ta nye skritt framover.
Jeg er overrasket over den vendingen Fremskrittspar­
tiet her har tatt. Vi har en unik mulighet, og vi har et veldig
stort ansvar med tanke på størrelsen på det norske pen­
sjonsfondet for å være med og sette standarder og opp­
muntre til produksjon av det vi ønsker at verden skal ha
mer av, men samtidig må vi trekke oss ut av selskaper som
vi mener driver med uetisk produksjon, fordi våre framti­
dige pensjoner ikke skal baseres på produksjon av verken
klasebomber, landminer eller atomvåpen.
Heikki Holmås (SV) [10:45:06]: SV tilhører flertal­
let i komiteen som har behandlet dette forslaget og avvist
behandlingen av det nå. For egen regning vil jeg også til­
legge noen momenter.
Jeg har hatt den, skal man si, blandede glede å høre
representanten Christian Tybring­Gjedde argumentere
hardt for hvorfor det er viktig at det norske folk skal tje­
ne penger på atomvåpenproduksjon. Det er en grunn til
at det finnes en ikkespredningsavtale, det er ikke tilfel­
dig, og det er fordi vi har sett den måten atombomben
har virket på i verden. Den har hatt helt umenneskelige
konsekvenser i generasjoner etter generasjoner. Dette er
en type våpen som vi altså ikke er interessert i skal bru­
kes. Vi har prøvd å gjøre en jobb internasjonalt og bidra
på den måten vi kan for å sørge for at man heller gikk i
motsatt retning. Istedenfor å bidra til produksjon og ut­
vikling av nye typer teknologi innenfor atomvåpen,
skulle vi gjøre det motsatte, nemlig arbeide for videre
nedrustning.
Da er det ganske spesielt at Fremskrittspartiet, som var
det eneste partiet her på Stortinget som var villig til å gå
til krig mot et land som angivelig utviklet denne type vå­
pen -- altså Irak -- fordi man var så oppsatt på å hindre ut­
bredelsen av dette våpenet, nå er interessert i at det norske
folk istedenfor skal investere pengene sine i produksjon
av dette.
Verden ser på utbredelsen av masseødeleggelsesvåpen
som et destabiliserende element i dag. Vi bør jobbe for å
understøtte de prosesser som finnes i verden for å stoppe
produksjonen av atomvåpen og masseødeleggelsesvåpen.
Dette er også et arbeid som er videreført gjennom vårt ar­
beid mot klasebomber og landminer internasjonalt.
Jeg mener at denne debatten er en debatt som det nors­
ke folk har godt av å høre mer av i årene som kommer.
Hvis det er slik at Fremskrittspartiet vil arbeide for at
norske folks penger skal brukes til investering i klasebom­
ber, landminer og atomvåpen, ser jeg fram til denne de­
batten videre i årene som kommer.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:47:49]: Her var
det mye man kunne kommentere. Jeg må ærlig innrømme
at det er mye uvitenhet i denne sal om disse spørsmålene.
Jeg beklager å måtte si det.
Først til statsråden som snakker om landminer og klase­
bomber. Det er altså ikke det vi diskuterer i dag, vi disku­
terer atomvåpen. Landminer og klasebomber er bl.a. for­
budt gjennom Ottawa­konvensjonen og andre konvensjo­
ner, slik at det er internasjonalt anerkjent at man skal be­
kjempe landminer og klasebomber. Det er altså ikke noen
diskusjon rundt det, vi diskuterer atomvåpen.
Til representanten Holmås: Innenfor ikkesprednings­
avtalen er det akseptert at de atomvåpenmaktene som har
atomvåpen i dag, har det, men vi skal hindre at det skal
spres videre til Irak, Iran, Nord­Korea osv. Det gjelder alt­
så ikke Kina, det gjelder ikke Israel, det gjelder ikke USA,
det gjelder ikke Storbritannia, det gjelder ikke Frankrike,
osv. Dette er hva ikkespredningsavtalen om atomvåpen­
teknologi går ut på. Nå sier vi at vi ikke skal bidra til å
opprettholde atomvåpenteknologien i de landene som de
internasjonale avtalene sikrer.
Så til representanten Syversen, som mente at alle var
klar over dette da vi vedtok disse etiske retningslinjene.
Ja, vi var klar over hva teksten i de etiske retningslinjene
sa, men vi visste faktisk ikke tolkningen av dem. Konse­
kvensen av tolkningen har blitt at 16 av ledende forsvars­
bedrifter og faktisk også sivile luftfartsbedrifter nå er eks­
kludert. Det er konsekvensen av det. Det vet vi i dag. Det­
te er altså bedrifter som er sine lands stoltheter. Lockheed
Martin, med mange hundre tusen ansatte i USA, er USAs
ledende teknologibedrift. Det samme er tilfellet for
Thales i Frankrike, og det samme er tilfellet med British
Aerospace i Storbritannia. Vi sier nå at disse driver med
uetisk produksjon. Det er ikke slik at de sitter i styrerom­
mene og bestemmer at i dag tror jeg vi skal satse på atom­
våpen. Det er jo ikke slik at det sitter noen menn inne i et
mørkt styrerom og sier: Ja, vi satser på atomvåpen nå, for
der er det mye penger å tjene. De er pålagt av landenes
myndigheter å produsere atomvåpen og komponenter til
atomvåpen. De kan altså ikke si nei. Selv om de hadde
ønsket å gå ut av det, kan de ikke gå ut av det. Derfor sier
jeg og Fremskrittspartiet også at beslutninger som fattes
av landenes myndigheter, er uetiske. Selvfølgelig gjør
man dette når bedriftene ikke har mulighet til å si nei til å
produsere. Dette til representanten Syversen.
Og så er det interessant at den franske bedriften Thales
er ekskludert -- Thales, som også har en bedrift i Norge,
på Økern i Oslo, med 200 ansatte. De produserer høytek­
nologi, bidrar til norsk næringsliv og bidrar til skatteinn­
tekter til den norske stat. Samtidig som vi ønsker dem vel­

2006
1576 14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
kommen og kjøper en masse våpen fra dem, sier vi likevel
at bedriften produserer uetisk. Det synes jeg er uetisk.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:51:12]: Vi får jo ta til
etterretning at Fremskrittspartiet ikke var klar over de
motsetninger som kunne ligge i de retningslinjene et en­
stemmig storting vedtok, men også representanten Ty­
bring­Gjedde må være klar over at Graver­utvalget var
inne på akkurat de etiske dilemmaer som dette represen­
terer. Jeg siterer fra den rapporten, slik den er gjengitt i
vedlegg til innstillingen:
« (...) kravet om å opptre likt på alle statens virke­
områder ikke bør være til hinder for at man skal kunne
ha etiske retningslinjer for Pensjonsfondet -- Utland.»
Jeg tror ikke det skal så veldig mye fantasi til for å
skjønne at f.eks. investering i selskaper som driver med
våpenindustri, ville komme inn under akkurat det nevnte
sitatet. Men det er så.
Jeg er mer opptatt av de, vil jeg si, positive signaler
som finansministeren gav. Hun gav uttrykk for at hun øns­
ket å videreutvikle de etiske retningslinjene for fondet.
Og i det skal finansministeren vite at hun har Kristelig
Folkepartis fulle støtte.
Heikki Holmås (SV) [10:52:34]: Jeg tar ordet fordi
jeg hadde forventet et litt klarere svar da Christian Ty­
bring­Gjedde tok ordet i sted. Det er altså slik at vi inter­
nasjonalt engasjerer oss for å begrense bruken og avaktu­
alisere bruken av atomvåpen. Men det er også slik at noen
av de bedriftene som Fremskrittspartiet trekker fram, er
involvert i prosjekter og programmer for å utvikle mindre
taktiske atomvåpen nettopp for å aktualisere bruken av
denne type stridsmidler i konvensjonelle kriger, bl.a.
gjennom utvikling av en type BunkerBuster og den type
ting.
Vi forvalter det norske folks store oljefond, Pensjons­
fondet, og vi er jo i den posisjon at vi kan velge hva vi skal
investere disse pengene i. Da sier vi fra flertallets side at
vi ikke ønsker å tjene penger på utvikling og aktualisering
av bruken av atomvåpen og videreutvikling av dette, for
vi skal nedbygge atomindustrien, vi ønsker å nedbygge
utbredelsen av atomvåpen. Mitt spørsmål til Fremskritts­
partiet blir da: Er det altså slik at Fremskrittspartiet synes
det er viktig at vi investerer penger i atomvåpenprosjekter
og ­programmer for framtiden?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1607)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan­Henrik Fredriksen og Øyvind
Korsberg om at Investeringsfondet for Nordvest­Russ­
land flyttes og legges til Kirkenes (Innst. S. nr. 80 (2005­
2006), jf. Dokument nr. 8:8 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter,
og at den blir fordelt med inntil 5 minutter til hvert parti
og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens
innlegg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som tegner seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:55:24] (ordførar
for saka): Denne saka handlar om lokalisering og organi­
sering av to ulike fond. Det eine er Investeringsfondet for
Nordvest­Russland, og det andre er Investeringsfondet for
Aust­Europa.
Desse fonda har følgjande oppgåver og mål: Investe­
ringsfondet for Nordvest­Russland blei oppretta i 1996,
som ei følgje av dei omstillingane som da var i næringsli­
vet i Sør­Varanger kommune. Det andre, Investeringsfon­
det for Aust­Europa, blei oppretta i 1997. Fondet skulle
opphavleg dekkje behovet for statleg medverknad i inves­
teringar i store delar av Russland og Sentral­ og Aust­Eu­
ropa.
Når det gjeld administreringa av desse fonda, blir dei i
dag administrerte frå hovudkontoret til Innovasjon Noreg
i Oslo, og slik har det vore sidan fonda blei etablerte.
Sjølvsagt er det relevant å reise spørsmål om dette er
ein fornuftig måte å organisere og administrere desse fon­
da på, slik forslagsstillarane gjer. Eg vil peike på at forsla­
get frå representantane Fredriksen og Korsberg er todelt.
For det første ber dei Regjeringa leggje forvaltninga av In­
vesteringsfondet for Nordvest­Russland til Kirkenes, og
for det andre ønskjer dei å fordele 75 pst. av Investerings­
fondet for Aust­Europa til investeringsfondet og tilskots­
fondet for Nordvest­Russland.
Når det gjeld Investeringsfondet for Nordvest­Russ­
land, er det viktig å vere merksam på at Innovasjon Noreg
samarbeider tett med sitt distriktskontor i Nord­Noreg og
vil styrkje administrasjonen i Finnmark med ei ny stilling.
I tillegg vil det bli oppretta ei ny stilling ved generalkon­
sulatet i Murmansk, som Utanriksdepartementet skal fi­
nansiere. Denne stillinga skal ha som ei av sine oppgåver
å gje finansiell rådgjeving til norske bedrifter som ønskjer
etablering i Nordvest­Russland. Med andre ord vil stillin­
ga gå inn som ein del av Innovasjon Noreg sitt uteapparat.
Det betyr at det meste av saksbehandlinga blir gjord der
oppe lokalt, samtidig som administrasjonen i Kirkenes da
kan trekkje vekslar på den kompetansen som finst i Inno­
vasjon Noreg. Med andre ord: Me får ein stor og brei
kompetanse sentralt, pluss at det praktiske saksarbeidet
vil bli gjort lokalt.
Eg for min del er ikkje i tvil om at næringslivet er best
tent med ei slik organisering. Eg synest det er ein litt for­
underleg argumentasjon frå forslagsstillarane i Framstegs­
partiet. Dei viser til eit møte mellom Framstegspartiet sin
fraksjon og næringslivet den 13. januar i år, brukar media
som sanningsvitne i saka og viser til oppslag i både avisa
Finnmarken og Sør­Varanger Avis. Eg synest det er ein litt
underleg bruk av kjeldematerialet. Det er ikkje vår måte å

14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
1577
2006
arbeide fram saker på. Me held oss til statsråden som den
einaste parten som komiteen kjenner.
Min påstand er at dagens organisering, med dei endrin­
gane som er varsla sette i verk, vil vere ei effektiv og god
administrering av fonda også i framtida.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:00:18]: Vi er klar
over at vi har fått til noe gjennom dette forslaget, og det er
helt riktig at det vil bli opprettet en stilling gjennom In­
novasjon Norge i Murmansk og en i Sør­Varanger kom­
mune knyttet opp mot Barentssekretariatet.
Men, som sagt tidligere, dette fondet ble etablert i 1996
for å ivareta og styrke Sør­Varanger som et nasjonalt bro­
hode overfor Nordvest­Russland. Fondet er blitt styrt og
forvaltet gjennom Næringsdepartementet, og derigjen­
nom av Innovasjon Norge. Dessverre har dette fondet om­
trent ikke vært i bruk på snart ti år. Fondets størrelse, som
en gang var på 150 mill. kr, er i dag på 180 mill. kr. I til­
legg er det snakk om et mindre tilskuddsfond som var på
30 mill. kr, hvor det i dag står 8,8 mill. kr tilbake. Så hvis
man med styrke hevder at forvaltningen fra Oslo har vært
en suksess for å styrke Sør­Varanger kommune som et na­
sjonalt brohode med hensyn til en satsing på Nordvest­
Russland, når vi vet at fondet har vært tatt i bruk kun en
håndfull ganger, blir det på mange måter litt meningsløst.
Geografi er mangt, og geografi er til enhver tid avhen­
gig av eget ståsted. Det er klart -- og det er heller ikke noe
rart -- at med utgangspunkt i Oslo var det naturlig at det
tidligere var Baltikum og St. Petersburg som var et viktig
satsingsområde. For København er Nordvest­Russland
nettopp Baltikum og St. Petersburg, og det er det også på
mange måter for Stockholm. Men for et forholdsvis kapi­
talfattig næringsliv i Nord­Norge er faktisk Nordvest­
Russland et helt annet definert område. Det er Murmansk,
Arkhangelsk oblast, det er republikken Karelen, og det er
det autonome området Nenets som i første omgang er vår
tenkning knyttet opp mot Nordvest­Russland.
Stortingets vedtak fra den gang var altså å styrke Sør­
Varanger som et definert nasjonalt brohode og satsings­
område overfor Nordvest­Russland. Alle ser at dette ikke
har blitt fulgt opp. Og da blir spørsmålet: Hvordan skal vi
forandre dette i praksis slik at det fungerer bedre enn det
har gjort?
Den beste modellen er faktisk, etter Fremskrittspartiets
syn, etter næringslivet i Finnmarks syn, etter Troms­ og
Finnmark Handelskammers syn, og ifølge alt som kan
krype og gå av både næringsmessige og politiske interes­
ser både i Finnmark og i Sør­Varanger kommune, å flytte
hele forvaltningen av fondet dit hvor ringvirkningene vil
bli størst, og til det området som har størst kompetanse og
forståelse når det gjelder Nordvest­Russland, nemlig det
området som utenriksminister Gahr Støre har oppnevnt,
utnevnt og erklært som nasjonalt brohode overfor Nord­
vest­Russland: Sør­Varanger og Kirkenes.
I en tid hvor Regjeringen retorisk mener at nordområ­
desatsingen er den viktigste nasjonale satsing, følger en
altså ikke opp med praktisk politikk. Hvis olje­ og gass­
mulighetene i Barentshavet på begge sider av grensen og
all annen satsing overfor Nordvest­Russland ikke er gode
nok grunner til å flytte forvaltningen av fondet fra Oslo til
Kirkenes, blir dette utrolig pinglete av Regjeringen. Det at
Regjeringen ønsker satsing på nordområdene, blir på
mange måter en hul retorisk greie som snart ingen lenger
ønsker å låne øre til. Lokalt støtter alle flytting av dette.
I Soria Moria­erklæringen sier Regjeringen:
«Regjeringen tar utgangspunkt i at folkestyret inne­
bærer et styresett med innflytelse for de mange og
spredning av makt, kapital og eiendom. Et levende og
desentralisert demokrati...»
Videre sier de:
«Lokalisering av statlige, regionale og kommunale
arbeidsplasser bør brukes aktivt for å tilføre lokalsam­
funn og regioner nye utviklingsressurser i form av ar­
beidsplasser, kompetanse og større fagmiljø.»
Blir dette fulgt opp her? Jeg kan ikke se at det blir fulgt
opp, tvert imot ligger makten der den har ligget -- i Oslo.
Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet og
mindretallet om å legge forvaltningen av fondet for Nord­
vest­Russland til Kirkenes.
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
har tatt opp det forslag han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [11:06:13]: Det er en ganske
interessant sak vi har til behandling i dag. Den illustrerer
på mange måter at verden er i kontinuerlig endring. Jeg
tror også det er i det lyset vi må se dette forslaget som er
fremmet av Fremskrittspartiet, og som på mange måter
har mye positivt for seg. Jeg tror at hele Stortinget vil stå
seg på å se forvaltningen av alle disse fondene i et nytt lys,
at fondet for Nordvest­Russland i sin tid, i 1996, ble etab­
lert som følge av de problemene som da var i Sør­Varan­
ger­regionen, og at de problemene man da hadde, med en
ensidig bedrift, ikke eksisterer lenger. På samme måte må
man se på Øst­Europa­fondet, som ble etablert året etter,
i et helt annet lys.
I dag er selvfølgelig de fleste landene i Sentral­ og Øst­
Europa medlemmer i Det europeiske fellesskap. Både
derigjennom og gjennom EØS­avtalen er det solide mu­
ligheter for gjensidig norsk og sentral­ og østeuropeisk
samarbeid gjennom de store fond som eksisterer på den
siden. Jeg tror det på mange måter vil være et behov for
en ny gjennomgang av hvordan man har disse fondene
operative, og jeg tror tiden er inne til at departementet nå
foretar en slik gjennomgang, også sett i lys av den svært
positive oppfølging som den nye regjeringen har av fjor­
årets fremlagte nordområdemelding. Derfor tar jeg opp de
to forslagene som Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre
har fremmet i saken.
Men sett ut fra det som jeg tror er hele Stortingets vilje
når det gjelder å utvikle nordområdene og ikke minst Sør­
Varanger­regionen, vil det ikke være helt avgjørende om
fire stillinger flyttes fra Oslo til Kirkenes. Det er ikke det
som vil bestemme om det blir suksess eller fiasko for ut­
viklingen i nordområdene. Men Innovasjon Norge har
sine avdelingskontorer spredt rundt i landet, nettopp for å
ha nærhet og for å bygge opp kompetanse med tanke på
næringsutvikling. Og det behovet som i år 2006 faktisk er

2006
1578 14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
mest nærliggende for nordområdene, er behovet for å ut­
vikle samarbeidet Norge--Russland -- og da snakker vi om
Nordvest­Russland.
De tre partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ønsker primært ikke å få forslag nr. 1 nedstemt. Jeg vil
spørre statsråden om han er villig til å foreta en gjennom­
gang og en vurdering av administrasjon og lokalisering av
fondene, om han er enig i at det er behov for og mest for­
nuftig å se på dette i et nytt lys, også med bakgrunn i nord­
områdemeldingen og den forestående politiske behand­
lingen som Stortinget fortløpende skal ha av de sakene vi
står foran, og om ikke det dermed også er mest fornuftig
at forslag nr. 1, som er fremmet, blir oversendt uten reali­
tetsbehandling.
Jeg er ganske overbevist om at Stortinget vil stå seg på
å se på nettopp det å bygge opp kompetansen i Kirkenes--
Sør­Varanger­regionen, som man har gjort de siste årene,
nettopp på grunn av nærhet og de behov vi har for å utvik­
le denne regionen. Det er der kompetansen på mange må­
ter ligger, og det er der adressen må være for å utvikle
samarbeid og forhold i regionen. Det er i de områdene vi
vil se at muligheten for å utvikle fiskerinæringen først og
fremst ligger til rette, når det gjelder både utvikling og
ikke minst forvaltning. Vi har de store olje­ og gassplane­
ne, som alle kjenner til, og vi har stort potensial innenfor
skogbruksnæringen, innenfor reiseliv, bygg og anlegg og
handel. Det finnes ikke begrensninger for hva slags mu­
ligheter som eksisterer.
Så det er min beskjedne utfordring til statsråden om
han er villig til i løpet av året å foreta en gjennomgang av
de fondene som ble etablert mer enn ti år tilbake i tid, og
om statsråden er villig til å se saken også i dette lys.
På denne bakgrunn tar jeg altså opp de to forslagene,
men vi har en åpning for at vi kan komme tilbake til for­
slag nr. 1 med anmodning om en eventuell oversendelse.
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:11:36]: Kristeleg
Folkeparti kan ikkje støtta forslaget frå Framstegspartiet
slik som det er fremja i dette dokumentet, men dokumen­
tet har ein intensjon som det er rett å stoppa opp ved. For­
slaget reiser ein debatt om korleis me kan styrkja nærings­
arbeidet i nordområda, og det reiser òg ein debatt om bruk
av statlege arbeidsplassar for å gjera arbeidslivet i regio­
nen meir robust og meir variert.
Kristeleg Folkeparti meiner det må vera sentralt i ei
nordområdesatsing å lyfta fram utvikling av næringslivet.
Det gjeld både å skapa nye arbeidsplassar med utgangs­
punkt i dei ressursane som landsdelen har, og å lokalisera
bedrifter som kan gje kompetanse og støtte til innova­
sjonsarbeidet.
Det å auka nærleiken til Innovasjon Noreg i Finnmark
er eit tiltak som kan auka kompetansen i regionen. I Kriste­
leg Folkeparti er me ikkje i tvil om at samarbeidet med
Nordvest­Russland er viktig for Finnmark og for Nord­
Noreg generelt. Dette gjeld både politisk og økonomisk.
Kristeleg Folkeparti står derfor bak eit forslag som opnar
for å vurdera administrasjon og lokalisering av fondet for
Nordvest­Russland. I motsetning til regjeringspartia øn­
skjer Kristeleg Folkeparti å greia ut ei lokalisering i Finn­
mark, for Kristeleg Folkeparti ønskjer primært utflytting
av statlege arbeidsplassar frå Oslo til andre regionar i lan­
det -- me har vore med på dette tidlegare og meiner det
framleis er eit stort uutnytta potensial der.
Men Regjeringa har ingen slik vilje. Det må vera litt
sårt for Senterpartiet å verta valsa ned på denne måten, for
Senterpartiet var jo veldig tydeleg i valkampen og lovde
utflytting av fleire tusen statlege arbeidsplassar.
Kristeleg Folkeparti meiner det er ønskjeleg å utvikla
Kirkenes vidare som eit knutepunkt i næringssamarbeidet
med Nordvest­Russland. Kirkenes har i den siste tida fått
fleire viktige funksjonar i dette samarbeidet, og det er vik­
tig at Innovasjon Noreg etablerer seg med representasjon
og fleire funksjonar i Kirkenes. Ei eventuell flytting av
administrasjonen til Investeringsfondet for Nordvest­
Russland vil kunna styrkja Kirkenes som knutepunkt for
næringssamarbeidet med Nordvest­Russland.
Men Kristeleg Folkeparti meiner ikkje at det er nokon
god idé å leggja ned Investeringsfondet for Aust­Europa
og leggja det til Investeringsfondet til Nordvest­Russland.
Me meiner at det framleis er trong for eit fond som kan
hjelpa utviklinga i Russland og i Aust­Europa, der norske
verksemder kan vera med. Me treng derfor eit tiltak som
gjer Noreg til samarbeidspartnar i denne regionen.
Eg vil kort summera opp Kristeleg Folkeparti sine
synspunkt i debatten, og dei er: Kristeleg Folkeparti er
ope for å vurdera ei lokalisering av Investeringsfondet for
Nordvest­Russland til Kirkenes, men dette må greiast ut
nærmare. Kristeleg Folkeparti meiner at det bør flyttast
statlege arbeidsplassar ut frå Oslo og til andre landsdelar.
Vidare ønskjer me å gjera næringsutvikling til ein meir
sentral del av nordområdepolitikken, og me vil gjera Kirke­
nes til eit knutepunkt for næringssamarbeidet med Nord­
vest­Russland. I tillegg vil Kristeleg Folkeparti halda på
Investeringsfondet for Aust­Europa som ein reiskap for
samarbeid i heile regionen.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:15:51] (komiteens le­
der): Jeg vil komme inn på innlegget fra representanten
Danielsen*. Han påpekte at det er brukt lite penger av fon­
det, og at det derfor kan hevdes at det ikke har fylt oppga­
ven. Det å måle om et fond, som vi her snakker om, har
fylt oppgaven etter omfanget av bruk av penger, er etter
min mening en litt for enkel tilnærming. Den viktigste år­
saken til at det i Investeringsfondet for Nordvest­Russ­
land har vært gjort få investeringer, er antageligvis for li­
ten tilgang på gode prosjekter med mulighet for å lykkes.
Vi må være klar over at når det gjelder investeringspro­
sjekter i Russland, er risikoen i stor grad knyttet til bedrif­
tenes gjennomføringsevne, hvor godt prosjektet er og
uforutsigbarhet når det gjelder den politiske og økono­
miske risiko i Russland. For at risikoen når det gjelder en
slik egenkapitalordning skal være akseptabel, må det gjø­
* Riktig navn er Fredriksen, jf. Lars Peder Brekks senere korrigering,
side 1583.

14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
1579
2006
res seriøse vurderinger av prosjektene og bedriftenes mu­
lighet til gjennomføring. Samspillet med -- og krav fra --
Innovasjon Norge i søknadsprosessen bidrar som oftest til
å styrke prosjektenes gjennomføringsmuligheter. Vi vet at
selv store bedrifter med lang erfaring fra internasjonal
virksomhet har opplevd betydelige vanskeligheter i Russ­
land. For små bedrifter, som det er mest av, og som ikke
har de samme ressursene til å drive lobbying og tilfreds­
stille krav i russisk forvaltning, kan terskelen faktisk bli
for høy, og det er ikke fornuftig å gå inn med egenkapital
i slike prosjekter. Derfor er det faktisk nødvendig å si nei
til en del bedrifter. Jeg har innledningsvis lyst til å ta med
det, fordi det er viktig for at vi skal forvalte offentlige
midler fornuftig.
Når vi diskuterer denne saken, er det altså ikke bare
snakk om en lokaliseringssak, men det er også en sak om
hvordan vi forvalter offentlige midler. Jeg vil i den sam­
menhengen påpeke at det i flertallsinnstillingen er lagt
vekt på at man skal sikre og videreutvikle Innovasjon
Norges virkemiddelapparat, ikke fragmentere virkemid­
delapparatet. Det å fragmentere virkemiddelapparatet,
som forslaget fra Fremskrittspartiet ville ha innebåret, vil­
le faktisk kunne ha svekket muligheten til å drive god for­
valtning av offentlige midler, og jeg er ikke sikker på at
det hadde bidratt til å bedre vårt arbeid mot Russland, som
må være hovedmålsettingen.
Så til representanten Ivar Kristiansen. Jeg er enig i det
han tar opp i sitt innlegg, at det er nødvendig å gjennomgå
ulike ordninger, og jeg er også opptatt av at vi skal se med
nye øyne på hvordan vi bruker de offentlige midlene og de
offentlige virkemidlene. Jeg forventer også, som Ivar
Kristiansen, at det er en del av departementets videre ar­
beid med både denne saken og andre saker.
Når det gjelder denne saken, som er tatt opp av Frem­
skrittspartiet, vil jeg, i likhet med representanten Oppe­
bøen Hansen, sette noen spørsmålstegn ved måten
Fremskrittspartiet har argumentert for og begrunnet en
sak på.
Jeg synes det er ganske spesielt at en i innstillingen re­
fererer til et møte som har vært i Kirkenes, samt til opp­
slag i Sør­Varanger Avis, og på det viset uberettiget prø­
ver å skape en avstand mellom Næringsdepartementet og
det ytre apparat, Innovasjon Norge. Det bør kreves en
større grad av kontroll med informasjon før slikt skrives
inn i dokumentet. Når en får den klare melding i saks­
framlegget -- når det faktisk påstås -- at det er uenighet
mellom en statsråd og hans ytre apparat, er det en alvorlig
påstand. Det hevdes bl.a. at en er forundret over at stats­
råden ikke lytter mer til fagmiljøet i eget departement slik
at beslutningene kommer næringslivet til gode, som for­
slagsstillerne foreslår. Det sies også at det er oppsiktsvek­
kende at statsråden i brev av 2. desember til komiteen er
negativ til flytting av fondet når Innovasjon Norge på mø­
tet i Kirkenes hevder å være positiv. Dette må være basert
på en misforståelse. Jeg håper det er en misforståelse
-- hvis ikke er det feilinformasjon, for det er hevdet klin­
kende klart fra Innovasjon Norges side, både av saksbe­
handleren og av andre senere, at de fullt ut stiller seg bak
statsrådens anbefalinger overfor komiteen.
Statsråd Odd Eriksen [11:20:50]: Jeg konstaterer at
det ikke er flertall i næringskomiteen for forslagene frem­
met i Dokument nr. 8:8 fra representantene Jan­Henrik
Fredriksen og Øyvind Korsberg.
Regjeringen ser på nordområdene som et strategisk
viktig satsingsområde. Vi arbeider nå med en handlings­
plan for å styrke samarbeidet med Russland, og med en
helhetlig nordområdestrategi. Arbeidet ledes av utenriks­
ministeren. De to dokumentene vil legge et grunnlag for
vårt samarbeid med Russland og for Regjeringens nord­
områdepolitikk i årene framover. Innovasjon Norges in­
vesteringsfond for Nordvest­Russland og Investerings­
fond for Øst­Europa inngår i dette arbeidet. Fondene er
-- og vil fortsatt være -- viktige redskaper i vår satsing i
nordområdene. Jeg mener at det i denne sammenheng er
behov for økt tilstedeværelse i Kirkenes, men jeg ser ikke
grunnlag for å flytte hele administrasjonen av Nordvest­
Russland­fondet dit.
For å øke investeringsaktiviteten i Russland har Inno­
vasjon Norge vedtatt å overføre en stilling fra hovedkon­
toret i Oslo til Kirkenes. Stillingen vil bli besatt av en per­
son med relevant investeringskompetanse. Vedkommende
skal informere om investeringsfondet, forhåndsvurdere
forslag til investeringsprosjekter og hjelpe til i søknads­
prosessen. Dette innebærer altså en reell overføring av
oppgaver fra Oslo til Kirkenes. I tillegg vil Innovasjon
Norges regionkontor i Vadsø trappe opp virksomheten
rettet mot Nordvest­Russland.
Utenriksdepartementet skal opprette en stilling ved ge­
neralkonsulatet i Murmansk. Dette blir en del av Innova­
sjon Norges uteapparat, hvor én av oppgavene vil være å
gi finansiell rådgivning for bedrifter som vil etablere seg
i Nordvest­Russland.
Innovasjon Norge vil med dette ha tilstedeværelse
både i Vadsø, Kirkenes og Murmansk. I tillegg har vi In­
novasjon Norges regionkontorer i Troms og i Nordland.
Alle kontorene vil være nært knyttet opp mot fagmiljøet i
Oslo. Med dette har vi en effektiv regional administra­
sjon, som på bred basis kan ta hånd om bedrifter fra hele
landet som vil satse i Nordvest­Russland.
Jeg mener at denne slagkraftige organisasjonen vil bli
til fordel både for næringslivet i Nord­Norge og ellers i
landet. Det åpner også for at bedrifter som er lokalisert et
annet sted enn i nord, gjennom Innovasjon Norges dis­
triktskontorer, får direkte kontakt med næringslivet i
Nord­Norge og i Nordvest­Russland. Jeg minner også om
at man utover dette kan trekke på hele Innovasjon Norges
apparat i utlandet og den erfaringen vi har fra internasjo­
nal næringsutvikling.
Representantene foreslår å overføre midler fra Investe­
ringsfondet for Øst­Europa til Investeringsfondet for
Nordvest­Russland og tilskuddsfondet. Dette vil i realite­
ten innebære en avvikling av Øst­Europa­fondet, fordi
fondet da ikke vil ha frie midler av betydning som kan
nyttes til nye investeringer.
Jeg anser det som svært viktig at Investeringsfondet for
Øst­Europa opprettholdes som virkemiddel overfor de
landene som ikke er medlemmer av det utvidede EU. En
videreføring av fondet vil ha betydning for næringslivet

2006
1580 14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
både i dette området og i Norge. Det er også klare syner­
gier mellom de to fondene ettersom fondet for Øst­Europa
kan investere i de deler av Russland som ikke dekkes av
fondet for Nordvest­Russland.
Overføringen av en stilling fra Innovasjon Norges ho­
vedkontor i Oslo til Kirkenes og opprettelsen av en stil­
ling i Murmansk er en del av Regjeringens brede satsing
på nordområdene. Dette arbeidet skal munne ut i en hand­
lingsplan og en helhetlig strategi for nordområdene. Jeg
har stor tro på at dette arbeidet vil bidra til økt næringsak­
tivitet og flere investeringer i disse områdene i tiden fram­
over. Da vil det være uheldig å svekke de virkemidlene vi
har for å følge opp politikken på dette området.
Så har det i debatten så langt kommet innspill fra repre­
sentanten Kristiansen i forhold til forslag nr. 1, hvor man
ber om en ny gjennomgang av fondene -- bruken og loka­
liseringen. Jeg synes den tilnærmingen, som flere repre­
sentanter har hatt i debatten, har vært positiv, og jeg opp­
lever det slik at alle har som mål å styrke næringslivet i
nordområdene og relasjonene til Nordvest­Russland. Jeg
vil derfor være positiv til en mulig ny gjennomgang av in­
tensjonene i forslag nr. 1, dersom det vil være aktuelt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:26:03]: Jeg synes for så
vidt det var et interessant innlegg statsråden holdt, spesielt
i og med at det ifølge denne regjeringen skal være en bred
satsing på nordområdene. Foreløpig er det vel bare ned­
satt et utvalg, og man har kommet med svært uklare sig­
naler når det gjelder forvaltningen av Barentshavet. Det
skal jeg la ligge i denne omgangen.
Jeg skal gå tilbake til slutten av forrige stortingsperio­
de. Da behandlet vi St.meld. nr. 30 for 2004­2005 Mulig­
heter og utfordringer i nord, som den heter. Når jeg ser i
Innst. S. nr. 264 for 2004­2005, står det følgende:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet mener at investe­
ringsfondet for Nordvest­Russland, et fond som for­
valtes av Innovasjon Norge, bør regionaliseres og plas­
seres i Nord­Norge. Dette fondet vil være et av de vik­
tigste bidrag til næringsutvikling i nord. Det må også
foretas en ny gjennomgang av kriteriene for tildeling
av midler gjennom dette fondet.»
Hvorfor er det slik at de som den gangen var opposi­
sjonen, nå regjeringspartier, har skiftet mening i denne sa­
ken?
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
de som skal svare på replikker, skal benytte talerstolen
foran presidentplassen, og de som skal stille spørsmål,
skal benytte den lengst unna presidentplassen.
Poenget er at når man er ferdig med sitt hovedinnlegg,
går man fra talerstolen på venstre hånd her oppe, og ned til
talerstolen foran presidentplassen -- der statsråden nå be­
finner seg -- og blir stående der til replikkordskiftet er over.
Statsråd Odd Eriksen [11:28:02]: Fra Regjeringens
side er nordområdene utpekt som det viktigste strategis­
ke satsingsområdet. Det legges ned et betydelig arbeid
for å styrke næringsaktiviteten i områdene, for å styrke
samarbeidet med Nordvest­Russland og for å legge til
rette for en positiv utvikling i hele området. Dette arbei­
det ledes av utenriksministeren gjennom Regjeringens
nordområdeutvalg. Det er nedsatt et ekspertutvalg som
skal støtte opp under det viktige arbeidet som der skal
gjøres.
Vi er godt i gang med å legge til rette for en utvikling
av nordområdene som det nye strategisk viktige satsings­
området. Det er mulig at representanten Korsberg har
oppfattet at det er uklare signaler, og at det bare er nedsatt
et utvalg. Det er et betydelig arbeid som legges ned for å
få dette på plass. Vi har signalisert at de innspill som kom­
mer i debatten, vil bli tillagt vekt i det videre arbeid med
sikte på nettopp å gjøre dette enda bedre.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:29:15]:
Det er så langt i denne debatten av flere talere lagt vekt på
at det er en villet politikk å flytte statlige arbeidsplasser ut
av mer sentrale strøk og til det man kan karakterisere som
distrikter. Da bør det være arbeidsplasser som kan bidra til
noe mer -- ikke bare flytting av arbeidsplasser -- altså ar­
beidsplasser som kan gi lokale synergier.
Jeg har forstått det slik at å flytte ut statlige arbeids­
plasser er en del av denne regjeringens politikk. Da kunne
det være interessant å få vite hvilke statlige arbeidsplasser
statsråden mener bør kunne flyttes til Kirkenes og Finn­
mark.
Statsråd Odd Eriksen [11:30:06]: Denne saken hand­
ler ikke om hvorvidt vi skal flytte ut statlige arbeidsplas­
ser eller ikke. Denne saken handler mest av alt om hvor­
dan vi skal gjøre virkemiddelapparatet i stand til å innfri
de forventningene vi har til politikken i nordområdene, og
støtte opp under satsingen på nordområdene.
Det å legge til rette for et effektivt virkemiddelapparat
i nord vil være viktig i denne sammenhengen. Derfor eta­
blerer Innovasjon Norge en stilling ved kontoret i Kirke­
nes, og Utenriksdepartementet vil opprette en stilling ved
kontoret i Murmansk nettopp for å støtte opp under en po­
sitiv næringsutvikling og relasjonene til Nordvest­Russ­
land. Det er det denne saken dreier seg om, ikke i første
rekke om det å flytte arbeidsplasser fra Oslo.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:31:10]: Jeg er glad for
sjansen til å stille det samme spørsmålet på nytt, siden
statsråden overhodet ikke var i nærheten av å svare på det
jeg spurte om.
Det jeg spurte om, var hvorfor Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet i slutten av forrige pe­
riode gikk inn for at Investeringsfondet for Nordvest­
Russland skulle lokaliseres til Nord­Norge. Siden det den
gang var meget viktig, lurer jeg på hvorfor Regjeringen og
statsråden ikke gjennomfører det de mente da de var i op­
posisjon.

14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
1581
2006
Statsråd Odd Eriksen [11:31:47]: Det som er aller
viktigst i denne saken, er å legge til rette for en helhetlig
gjennomgang og treffe de beslutningene som er nødven­
dige med sikte på å styrke arbeidet med næringsutvikling
i nordområdene, styrke samarbeidet med Nordvest­Russ­
land -- styrke det helhetlige arbeidet i nordområdene. Det
vil vi gjøre ved å etablere en stilling ved kontoret i Kirke­
nes, og ved at Utenriksdepartementet oppretter en ny stil­
ling ved kontoret i Murmansk. Så vil vi i fortsettelsen av
dette arbeidet vurdere hvorvidt det kan være aktuelt ytter­
ligere å styrke tilstedeværelsen når det gjelder virkemid­
delapparatet i dette området. Det vil vi eventuelt måtte
komme tilbake til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:32:58]:
Jeg synes vi for så vidt har hatt en interessant debatt her i
dag, hvor flertallet argumenterer mot et forslag som de på
mange måter også argumenterer for.
Hvis vi ser i innstillingen, er det en rekke motsigelser.
Flertallet sier bl.a.:
«I tillegg vil ei styrking av administrasjonen i Kirke­
nes i realiteten innebere at det meste av sakshandsa­
minga blir gjort der, samstundes som administrasjonen
i Kirkenes kan trekkje vekslar på den kompetansen
som elles finst i Innovasjon Norge.»
Litt lenger ute i innstillingen står det at et annet flertall
-- dog fra de samme partiene som var med på å utgjøre det
forrige flertallet --
«er av den meining at ei eventuell flytting av forvalt­
ningen av Investeringsfondet for Nordvest­Russland
til Kirkenes vil gje eit meir uoversiktleg verkemiddel­
apparat og dermed eit dårlegare tilbod til næringsli­
vet».
De samme motsigelsene kommer også saksordføreren
med i sitt innlegg, for på den ene siden argumenterer man
mot å ta det lille siste skrittet, altså å flytte administrerin­
gen av fondet til Kirkenes, og på den andre siden sier man
at jo, vi legger veldig mye i å styrke den lokale tilstedevæ­
relsen. Det er i beste fall en motsigelse. Dersom man skal
styrke den lokale tilstedeværelsen i Finnmark, som det
framgår både av flertallets merknader, statsrådens brev og
informasjonen fra Innovasjon Norge, er det merkelig at
flertallet nå, med den argumentasjon som de kommer
med, ikke kan ta det lille siste skrittet og flytte forvaltnin­
gen til Kirkenes. Hvis man, som jeg har sagt, skal ta et så
stort skritt som man her har lagt til grunn, så er det mer­
kelig at man ikke kan ta skrittet helt ut.
Det er i debatten lagt vekt på den viktige satsingen som
skal skje i nordområdene, og da er det behov for økt sam­
handling med Russland. Kapitalmangelen i dette området
er vel kjent, og det er også vel kjent at det er behov for å
bygge opp et finansmiljø i Finnmark. Det kan dette forsla­
get bidra til, og det vil også kunne sende signaler til andre
finans­ og kapitalmiljøer om viktigheten av denne regio­
nen i årene som kommer.
Petter Løvik (H) [11:36:20]: Det har vore ein ganske
interessant debatt å følgje med i. Frå Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre si side er det viktigast å kome eit
steg vidare i denne saka.
Det som er heilt overordna, er at desse fonda blir sette
i stand til på best mogleg måte å tene det dei er tenkte å
tene. Lokalisering er for så vidt interessant, men det er det
at dette fungerer, vi vil leggje mest vekt på. Derfor fremja
vi det fellesforslaget som gjekk på å få ei vurdering av
dette.
No synest eg at næringsministeren på ein svært kon­
struktiv måte har gjort greie for at han vil oppfylle inten­
sjonane i forslaget frå dei tre partia. Eg tillèt meg derfor å
gjere forslag nr. 1 om til eit oversendingsforslag og å
trekkje forslag nr. 2, frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:37:48]: Jeg merket meg
at statsråden i sitt replikksvar til meg understreket hvor
viktig det er med en helhetlig gjennomgang og en helhet­
lig politikk. Da er det bare å registrere at man iallfall ikke
hadde den politikken da man satt i opposisjon. Det forun­
drer meg overhodet ikke. Etter min mening -- og sikkert
etter mange andres mening -- har man fremdeles ikke den
helhetlige politikken etter at man har kommet i posisjon,
for her spriker det faktisk mellom hva man mente da man
var i opposisjon, og hva man gjennomfører når man er i
posisjon -- dvs. i posisjon gjennomfører man ingenting.
Det er trist, men slik er det.
Så skal jeg rydde opp i en åpenbar misforståelse hos
representanten Lars Peder Brekk: Den 13. januar var fire
stortingsrepresentanter i Kirkenes på møte med nærings­
livet og med Innovasjon Norge, der også media var til
stede. På det møtet kom det fra næringslivets og ikke
minst fra Innovasjon Norges side helt klart fram et ønske
om og et behov for å flytte fondet til Kirkenes. Det kom
så klart fram at ingen som var på det møtet, var i tvil om
hva Innovasjon Norge mente. Det ble også gjengitt i to
aviser dagen etterpå. Jeg har ikke registrert at det har
vært dementert fra Innovasjon Norges side at det fonds­
direktøren der uttalte, var feil. Men jeg har i ettertid re­
gistrert at statsråden har hatt behov for å presisere hva
som er Regjeringens politikk. Det aksepterer jeg. Men
jeg registrerer også at det er en annen politikk enn det
Innovasjon Norge tok til orde for på det møtet. Det er
bare å registrere.
Jeg synes det var positivt at Innovasjon Norge sa det
de sa, og det er mulig at de fant den argumentasjonen da
de leste innstillingen til St.meld. nr. 30, som jeg har si­
tert fra. Leser man den innstillingen, er det klokkeklart
at regjeringspartiene burde mene at dette fondet skulle
flyttes til Nord­Norge, lokaliseres i Kirkenes og forval­
tes derfra. Så fondsdirektøren har nok vært på trygg
grunn. Men at Regjeringen har endret politikk fra man
var i opposisjon til man kom i posisjon, er nok det som
har ført til den misforståelsen som representanten Lars
Peder Brekk var så veldig opptatt av. Det var ingen mis­
forståelse. Misforståelsen må ligge hos regjeringsparti­
ene.

2006
1582 14. mars -- Forslag fra repr. Fredriksen og Korsberg om at investeringsfondet
for Nordvest­Russland flyttes og legges til Kirkenes
Steinar Gullvåg (A) [11:40:51]: Jeg er ganske til­
freds med statsrådens imøtekommende svar på represen­
tanten Kristiansens ønske om en ny vurdering av den næ­
ringspolitiske fondsforvaltningen. Det kan, som represen­
tanten Kristiansen anførte, i en slik sammenheng faktisk
være grunner til å se nærmere på forvaltningen av Inves­
teringsfondet for Nordvest­Russland som et ledd i en ny
politikk for nordområdene. Det faktum at Innovasjon
Norge styrker sin administrasjon både i Finnmark og i
Murmansk, er i seg selv uttrykk for den nye oppmerksom­
heten som nå rettes mot Barentshavet og mot nordområ­
dene.
Dersom Fremskrittspartiet hadde vært opptatt av en
best mulig næringsutvikling i disse områdene, hadde de
sett at denne saken også har andre sider enn det som dreier
seg om utflytting av arbeidsplasser. Beklageligvis er ikke
Fremskrittspartiet det. Jeg synes at disse sidene faktisk er
viktigere enn et nytt forslag i serien av demonstrasjons­
forslag fra Fremskrittspartiet.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:42:52]: Repre­
sentanten Fredriksen gjorde eit poeng av at fonda blei lite
brukte. Det kan til ein viss grad vere rett. Men det svaret
har me eigentleg fått i brevet frå statsråden til komiteen.
Eg skal sitere frå brevet:
«Til tross for det begrensede antallet investeringer
mener Innovasjon Norge at investeringsfondet og til­
skuddsfondet har nådd godt ut til den begrensede grup­
pen av interesserte bedrifter og finansiert en stor andel
av kommersielle forprosjekter og etableringer i regio­
nen. Det har i alle år vært liten interesse fra norsk næ­
ringslivs side for å foreta investeringer i Nordvest­
Russland.
Det lave nivået på norske investeringer i Nordvest­
Russland skyldes i hovedsak det generelt vanskelige
investeringsklimaet i regionen samt svakere nærings­
strukturer og vekstimpulser enn i mer sentrale områder
av Russland.»
Eg viser òg til den påståtte ueinigheita som skulle fin­
nast innanfor Innovasjon Noreg, slik representanten Kors­
berg òg trekte opp. Då vil eg minne om at komiteen hadde
eit møte med Innovasjon Noreg her i Oslo, der me fekk ei
utgreiing om korleis Innovasjon Noreg såg på denne saka.
Eg er usikker på om representanten Korsberg var til stades
på det møtet. I så fall har han ikkje oppfatta kva som blei
sagt på det møtet med Innovasjon Noreg. Det er det komi­
teen og Stortinget må halde seg til.
Så applauderer eg den fornuftige og positive tilnær­
minga som Høgre no har gjeve til kjenne i denne saka, og
at statsråden responderer positivt på ein ny og fordomsfri
gjennomgang av både administrering og lokalisering av
fonda, som i dag blir administrerte av Innovasjon Norge.
Til slutt ein liten kommentar til representanten
Asmyhr, som peikar på at det er ein inkonsekvens i inn­
stillinga. Det kan nok bli tolka slik, men likevel vil eg pre­
sisere, og eg vil framføre den meininga, at det er viktig å
sjå på ei styrking av lokalkontora for å ha nærleik til det
området som ein skal investere i, samtidig som ein trek­
kjer vekslar på den kompetansen og den kunnskapen som
finst i Innovasjon Noreg sentralt. For meg er ikkje dette
underleg. Eg vil minne om at dette dreier seg om nærings­
livet i heile landet, ikkje berre næringslivet i nordområda.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:46:13]:
Jeg ønsker å kommentere noe av det som har fremkommet
i debatten.
For å ta saksordførerens siste innlegg først. Jeg synes
det er positivt at saksordføreren selv ser de inkonsekven­
ser i innstillingen som jeg påpekte. Men hans bortforkla­
ring av disse inkonsekvensene går inn i en type
byråkratisk argumentasjon og tenkning som jeg tror svært
få utenfor denne sal og utenfor byråkratiet -- og i hvert fall
i Kirkenes -- vil ha noen særlig forståelse for.
Fra flere representanter, også saksordføreren i hans
første innlegg, er det i debatten gjort forsøk på en slags
latterliggjøring av at Fremskrittspartiets fraksjon hadde et
møte med næringslivet -- ikke bare med næringslivet, men
også med lokalpolitikere fra de fleste partiene oppe i Kirke­
nes. Det synes jeg er en veldig ovenfra og ned­holdning
hos representanter fra et parti som så til de grader legger
vekt på dette med samråd med berørte parter. Det ville
være merkelig om Stortinget skulle lytte til kun den sit­
tende statsråden i alle saker, og skulle se bort fra alle and­
re typer innspill som kommer fra dem som er berørt av sa­
ken.
Da vi hadde dette møtet i Kirkenes, ble forslaget møtt
med optimisme lokalt der oppe. Det gav håp om at det vil­
le føre til en satsing på dette området, og bidra til kapital
til bedrifter som opererer i et kapitalfattig område -- også
i forhold til Russland, som har en vanskelig kapital­ og
bankstruktur. Dette er jo ikke noe bare Fremskrittspartiet
mener lokalt. Alle representanter for lokale partier som
var der oppe, gav uttrykk for at dette var et godt forslag.
Så til representanten Gullvåg, som hevder at Frem­
skrittspartiet ikke er opptatt av næringsutvikling i nord­
områdene. Det medfører ikke riktighet, for er det ett parti
som har framhevet viktigheten av næringsutvikling i
nordområdene, så er det Fremskrittspartiet -- det er bare å
gå og lese i relevante innstillinger. Alle i Fremskrittspar­
tiets gruppe har sågar vært på en næringspolitisk studietur
i nordområdene. Det må være slutt på at alle konstruktive
forslag fra Fremskrittspartiet blir betegnet som demon­
strasjonsforslag.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:49:37]: Sør for
Novaja Semlja er det et oljefelt på fastlandet som heter
Prirazlomnoje. På dette oljefeltet har nasjonen Norge fått
ca. 30 pst. av inngåtte avtaler knyttet opp mot levering og
tekniske løsninger -- i sum over 1 milliard kr. Dette stiller
grunnen til at man ønsker å få en etablering av Nordvest­
Russland­fondet i Kirkenes, i et riktig lys. Og jeg vil si til
Oppebøen Hansen at når det gjelder de selskaper som har
fått avtaler, er det omtrent ingen fra de nordnorske fylke­
ne. Det er nasjonale interesser vi til enhver tid forholder
oss til.
Når flertallet velger å si at departementet -- og gjennom
det Regjeringen -- har rett, må de selvfølgelig få lov til det,
men da bør man også vite én ting, at alt som kan krype og

14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken 1583
2006
gå lokalt, både i år og i en årrekke har påpekt dette og et­
terlyst en etablering i Kirkenes for å dekke et behov som
ikke har vært dekket. Jeg synes det er litt merkelig at når
vi som parti bruker tid og krefter på å sette oss inn i å for­
stå behovene ute i distriktene, får vi som svar tilbake at
denne typen forslag ser man på som demonstrasjonsfor­
slag. Jeg synes det er trasig å ha en sånn type retorikk.
Som en avslutning vil jeg si at behovet for å få en regio­
nal etablering av et slikt fond i så stor grad er til stede at
dette må komme. Om man velger å stemme forslaget ned
i dag, vil det bli tatt opp på nytt og på nytt. For mener man
noe med det man sier, retorisk, må man også følge det opp
med praktisk politikk og med handlinger.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:52:31]: Det
meste er vel sagt i denne saka no, eg har berre lyst til å
kommentere dei to siste innlegga. Lat meg med ein gong
seie at eg er veldig positiv til at det blir etablert samråd
rundt omkring i landet. Med omsyn til det møtet som var
i Kirkenes, er det sjølvsagt positivt at ei partigruppering
reiser rundt i landet og har samtalar og samråd med det lo­
kale næringslivet og dei lokale politikarane. Framstegs­
partiet står sjølvsagt heilt fritt til å arbeide politisk akkurat
sånn som dei ønskjer. Det eg peikte på i mitt innlegg, og
det eg synest er litt beklageleg, er at det blir brukt sitat frå
media som sanningsvitne for kva Innovasjon Noreg står
for, når me har fått det både skriftleg og munnleg frå In­
novasjon Noreg i andre samanhengar. Det meiner eg er å
gå for langt, og det var det eg peikte på og prøvde å streke
under i mitt innlegg. Det er ikkje ei haldning ovanfrå og
ned, snarare tvert imot. Eg respekterer Framstegspartiet
for deira standpunkt i denne saka, og eg respekterer at
Framstegspartiet fritt kan fremme dei forslaga dei måtte
ønskje, i denne sal. Men da ventar eg også ein viss gjensi­
dig respekt for det andre parti står for i slike spørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:54:34]: Bare helt av­
slutningsvis: Det er jo ikke uvanlig at man legger inn i
merknads form innspill som kommer utenfor komiterom­
met. Det er jo helt vanlig -- både det som er blitt fanget opp
i media, og det som blir sagt på møter.
Jeg skjønner for så vidt at Arbeiderpartiet nå er kom­
met i en slik situasjon at de ikke liker at man driver og inn­
henter informasjon andre plasser og siterer andre, både fra
næringslivet og andre steder, men det må vi faktisk få lov
til å gjøre. Hvis det hadde vært sånn at Arbeiderpartiet
hadde syntes det var heldig eller uheldig med den typen
uttalelser i en innstilling, hadde jeg forventet at også det
hadde blitt fanget opp i innstillingen, men det står altså
ikke et eneste ord om at man ikke synes merknader av den
typen burde forekomme. Vi kommer også i framtiden til å
sitere dem som vi mener er riktig å sitere.
At det er en forskjell mellom det statsråden mener, og
det Innovasjon Norge mener, det skjønner jeg, for Innova­
sjon Norge har helt sikkert fått med seg det disse regje­
ringspartiene mente da de var i opposisjon. Det er jo det
som er utgangspunktet, og da skjønner jeg jo at Innova­
sjon Norge tar det for god fisk. At regjeringspartiene snur
om etter at de er kommet inn i regjeringskontorene, har
jeg ikke tenkt å anklage Innovasjon Norge for. Men det
har jeg faktisk tenkt å anklage regjeringspartiene for å
gjøre -- for ikke å følge opp den politikken som man hadde
da man satt i opposisjon. Det synes jeg er uheldig, og det
skaper også politikerforakt.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:56:49]: Dette har vært en
interessant diskusjon, for den går på veldig mange for­
skjellige nivå, og det er mye forskjellig vi diskuterer sam­
tidig. Det ene er utflytting av statlige arbeidsplasser, det
andre er om vi kan få bygd opp miljøet i Kirkenes, det
tredje er hvordan vi forvalter de offentlige midlene som
dette fondet er en del av. Jeg har lyst til å si at det fjerde er
om vi skal fragmentere virkemiddelsystemet vi har i
Norge, ytterligere, som jeg oppfatter er det viktigste inn­
holdet i forslaget fra Fremskrittspartiet. Det synes jeg er
en viktig diskusjon, en interessant diskusjon.
Jeg er motstander av at vi skal drive en ytterligere frag­
mentering av virkemiddelsystemet. Det er årsaken til at vi
har gått inn for å styrke aktivitetene i Kirkenes innenfor
Innovasjon Norge. Vi oppfatter det ikke slik at det var den
samme intensjonen Fremskrittspartiet hadde med sitt for­
slag. Jeg har lyst til å understreke det, fordi det er viktig at
fondsforvaltningsenheten i Innovasjon Norge har en kom­
petanse gjennom over 35 år på å finne forretningsvirk­
somhet og finansiering i Russland og Øst­Europa. Det er
faktisk gjort 25 investeringer, og det har man fulgt opp
gjennom styredeltakelse. Man har vurdert opptil 400 pro­
sjekter, og man har bygd ut et nettverk med myndigheter,
med bedrifter, med konsulenter osv. Det innebærer at det
her ligger en stor kompetanse som går på hvordan en skal
opptre for å sikre at investeringene blir fornuftige, og at en
kan støtte opp om norske bedrifter på en måte som gjør at
de kan etablere seg på vellykket vis. Det er det som er ut­
gangspunktet for at kontoret som nå blir bygd opp i
Kirkenes, bør være en del av Innovasjon Norge. Det er det
som er utgangspunktet for at vi ikke må fragmentere, men
dra videre på den kompetansen vi tross alt har innenfor
virkemiddelapparatet, i stedet for å fragmentere det og
bygge opp nye virkemiddelsystem parallelt. Det tror jeg
er ufornuftig.
Jeg har også lyst til å si som et svar til representanten
Hans Frode Asmyhr at når vi har denne kapitalen, så er
det ikke først og fremst for å bidra til investeringer i
Kirkenes, det er faktisk å styrke norske bedrifters investe­
ringsmuligheter i Russland som er utgangspunktet.
Helt til slutt vil jeg beklage at jeg i mitt første innlegg
henviste til første taler som Danielsen. Han heter selvsagt
Fredriksen. Jeg beklager sterkt at jeg brukte feil navn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1607)
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Petter Løvik til næ­
rings­ og handelsministeren:
«Norsk industri har dei siste åra hatt ei positiv utvik­
ling. «Hovedbildet for 2005 er at både omsetning og eks­

Trykt 28/3 2006
2006
1584 14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken
port har økt bra», seier Norsk Industri sin siste konjunk­
turrapport. Likevel gjekk dei raudgrøne partia til val på
«ein ny og meir aktiv næringspolitikk». Det industrien hit­
til har fått, er mellom anna kutt i løyvingane til innova­
sjon og forsking og dårlegare avskrivingsreglar enn det
den førre regjeringa foreslo. Det manglande samsvaret
mellom lovnader og praktisk politikk har skapt usikker­
heit i mange industribedrifter. Uklare og skiftande ram­
mevilkår er svært uheldig for konkurranseutsette bedrif­
ter og kan setje mange arbeidsplassar i fare. Sentrale re­
presentantar frå regjeringspartia har fleire gonger blitt
bedne om å konkretisere den nye politikken, men det ver­
kar umogeleg å få klare svar.
På kva område skal politikken overfor norsk industri
leggjast om, og kva nye verkemiddel vil Regjeringa ta i
bruk i næringspolitikken?»
Petter Løvik (H) [12:01:15]: Når eg på vegner av
Høgre tek opp denne saka, er det for å prøve endå ein
gong å få rydda litt opp i den usikkerheita som svært man­
ge føler med omsyn til kva som ligg i «ein ny og meir ak­
tiv næringspolitikk». Det kjem ulike signal til ulike tider
frå ulike personar i den raud­grøne regjeringa om dette,
og vi vil prøve å få fram eit svar, slik at vi veit kva vi har
å halde oss til. For den usikkerheita mange no føler, er
kanskje det aller farlegaste -- det at vi ikkje veit kva ram­
mevilkåra vil vere i åra framover.
Eg har lyst til å begynne med å stille spørsmålet om vi
verkeleg treng «ein ny og meir aktiv næringspolitikk».
Svært mykje i norsk industri og i norsk næringsliv elles
går svært bra, og dersom vi ser på industriproduksjonsin­
deksar frå Statistisk sentralbyrå som er à jour pr. januar
2006, viser dei at den noverande industripolitikken, eller
den som har vore ført dei siste åra, fungerer. I januar var
faktisk industriproduksjonen på det høgaste nivået sidan
januar 2000, dvs. før Stoltenberg var statsminister første
gong, og industriproduksjonen er 10 pst. høgare enn han
var for to år sidan.
Samtidig veit vi at eksporten aukar, vi veit at arbeids­
løysa går ned, og vi ser også no at stadig fleire føler at dei
får det bra på jobb. Det siste skal vi også leggje vekt på.
Det blir sagt i ei fersk undersøking frå Norges Handels­
høyskole at det no er fleire nordmenn enn tidlegare som
trivst på jobben. Trass i at mange er blitt utsette for større
arbeidspress, seier heile 90 pst. av dei spurde at dei synest
arbeidsforholda er betre eller uforandra dei siste åra. Sjølv
om krava er blitt større, ser vi at mange arbeidstakarar ser
på desse som positive utfordringar med moglegheit til læ­
ring og personleg utvikling, seier Tom Colbjørnsen på
Norges Handelshøyskole.
Vi skal sjølvsagt ikkje la den politikken som er ført dei
siste fire åra, ta all ære for denne positive utviklinga. Vi
har hatt god hjelp av internasjonale konjunkturar. Men
den politikken som har vore ført, har vore med og utnytta
dei gode konjunkturane. Ser vi f.eks. på renta, er det ikkje
berre det at vi har fått hjelp frå utlandet, som har fått ho
ned i Noreg. Vi har faktisk frå å liggje betydeleg høgare
enn andre europeiske land for fire år sidan, no kome ned
på eit europeisk nivå.
Trass i alle desse positive tinga er det no, som nemnt,
signalisert «ein ny og meir aktiv næringspolitikk», og
spørsmålet er nærliggjande: Kva er det som ikkje har fun­
gert som gjer at vi må ha noko som er nytt? Problemet så
langt er ikkje at den nye regjeringa har gjort så mykje ga­
le, bortsett frå nokre svært uheldige kutt, som eg skal
kome tilbake til, men det var lovt så mykje, mykje meir i
valkampen. Som Arne Strand kommenterer i Dagsavisen
26. februar:
«Jeg har aldri opplevd at en regjering har løpt fra
valgløftene slik denne regjeringen er i ferd med.»
Det gledelege er at Regjeringa har innsett at mykje av
det som har vore antyda, ikkje er realistisk, og eg er svært
einig med næringsministeren når han uttalar i Dagsavisen
9. februar i år:
«Det vil være en særdeles uklok handling om staten
som storeier kjører over de andre eierne i et børsnotert
selskap.»
Altså, dei krava som har kome frå mange hald både i
Arbeidarpartiet og i dei samarbeidande partia om å gripe
direkte inn, avviser næringsministeren, og Høgre er einig
i det som næringsministeren seier i dette tilfellet.
Lat meg også understreke at Høgre sin kritikk sjølvsagt
ikkje først og fremst er retta mot næringsministeren. Det
var andre i Arbeidarpartiet og andre av dei raud­grøne
som i valkampen lovde gull og grøne skogar og ein meir
aktiv næringspolitikk, som stort sett skulle løyse dei aller
fleste problema.
Næringsministeren har når vi har utfordra på dette tid­
legare, vist til omstillingstiltak som blir gjennomførte i
f.eks. Årdal og Høyanger, som ein del av denne politik­
ken. Men omstillingstiltak er på ingen måte noko nytt
-- tvert imot. Skiftande regjeringar har bidrege til omstil­
ling mange stader og i mange bedrifter gjennom svært
mange år. Omstillingar og innovasjon i næringslivet var
eit hovudmål for sentrum­Høgre­regjeringa, både for å få
fram gründerar, for å få fram nye bedrifter og for å få til
omstilling og nyskaping ute. Og kanskje aller viktigast,
noko som vi vel ikkje tenkjer så mykje over, er at det mes­
te av omstillinga skjer i eksisterande bedrifter ved at dei
også fornyar produksjonsutstyr, ved at dei fornyar kompe­
tanse, og ved at dei utviklar seg positivt og dermed skaper
nye arbeidsplassar. Vi veit at om lag halvparten av dei ar­
beidsplassane vi har i dag, ikkje fanst for ti år sidan, og vi
veit at det vil vere eit skifte framover. Så det er sjølvsagt
ikkje noka ueinigheit om at omstilling er viktig.
Derfor er det trist å konstatere at det einaste som er
reelt nytt så langt i den raud­grøne politikken, er kutt i det
som vi frå politisk hald kan gjere for å stimulere til nyska­
ping, til omstilling, til innovasjon og utvikling. Vi kan ik­
kje som politikarar sjølve gjennomføre den omstillinga og
denne nyskapinga, men vi kan stimulere gjennom ein del
av dei signala vi sender, gjennom ein del av dei tiltaka vi
vedtek i denne sal. Når eg nemner dei kutta som har vore
gjorde av den nye regjeringa i forhold til det siste forslaget
frå sentrum­Høgre­regjeringa, tenkjer eg spesielt på dei
kutta som blei gjorde på forsking, utvikling, innovasjon
og nyskaping over Næringsdepartementet sitt budsjett.
Næringsministeren seier at det er ein auke i forhold til i

1585
14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken
S 2005--2006
2006
(Løvik)
fjor. Ja visst er det det, men det er ein kraftig reduksjon på
nesten 100 mill. kr i forhold til det som var foreslått av
Bondevik­regjeringa.
I tillegg -- og det utgjer det store beløpet og noko av det
viktigaste elementet i dette -- foreslo sentrum­Høgre­re­
gjeringa å auke avskrivingssatsane på maskiner og utstyr,
fordi norsk industri og norsk næringsliv har hatt dårlegare
vilkår enn sine europeiske handelspartnarar på dette om­
rådet. Dei fleste andre land har hatt avskrivingssatsar på
25 pst., og vi foreslo å høgne avskrivingssatsane også i
Noreg. Dette sa den nye regjeringa og det nye stortings­
fleirtalet nei til, noko som etter vårt syn og etter det indus­
trien sjølv har sagt, er eit av dei mest uheldige signala vi
kan sende i forhold til at vi ikkje vil stimulere til nyska­
ping, til omstilling, til nyinvesteringar og til modernise­
ring i bedriftene.
Desse kutta og angrepa på omstilling og nyskaping er
det einaste konkret nye vi har sett hittil. Det er signalisert
frå den nye regjeringa si side at ho vil kome med ei ny er­
vervslov, som det er nokså usikkert kva skal føre med seg,
og det vil kome ein ny eigarskapspolitikk. Men med dei
signala som er komne så langt om at ein iallfall vil prøve
å halde seg i nærleiken av den verkelege verda også når
det gjeld desse to tinga, er dei nye påstandane om at det
skal bli så nytt, det skal bli så aktivt, det skal bli så mykje
betre enn tidlegare, ikkje eigna til å skape noko anna enn
uklarleik og usikkerheit. Er det noko næringslivet vårt
treng no framover, er det stabile, sikre rammevilkår og
klare signal om kva det politiske fleirtalet i Noreg vil by
oss dei komande åra.
Eg håpar at næringsministeren tek positivt imot også
denne invitten frå Høgre, slik han har gjort i ei sak tidle­
gare i dag, så vi kan få ei skikkeleg drøfting, ikkje for næ­
ringsministerens og Høgre si skuld, men for norsk næ­
ringsliv, som svært gjerne vil vite: Kva har vi å halde oss
til om eitt, to og tre år?
Statsråd Odd Eriksen [12:11:15]: La meg først få
lov til å takke interpellanten for det initiativet han har tatt.
Men det måtte et regjeringsskifte til før Høyre fremmet en
interpellasjon om næringspolitikk. Man må faktisk gå el­
leve år tilbake i tid for å finne sist Høyre fremmet en in­
terpellasjon om næringspolitikk, men det er aldri for sent.
Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Vi vil pas­
sivitet og den såkalte næringsnøytraliteten til livs. Vi er
ikke redd for å støtte bedrifter eller bransjer der det gir
muligheter for å sikre lønnsomme bedrifter og ikke minst
lønnsomme arbeidsplasser.
Vi gjør nå det vi lovet i valgkampen:
-- Vi etablerer rammebetingelser og stiller opp med be­
vilgninger som gir grunnlag for å skape nye lønnsom­
me arbeidsplasser.
-- Vi satser der vi har gode muligheter for å lykkes, som
f.eks. reiseliv og maritim sektor.
-- Vi fører en aktiv eierskapspolitikk.
-- Vi bidrar aktivt for ulike småsamfunn når arbeidsplas­
ser blir lagt ned, som ved Union og Årdal Metallverk.
Vi må lete etter nye muligheter og bygge opp kunn­
skap som gjør at disse samfunnene står godt rustet for
framtiden. Det kan bare lykkes om næringslivet, kom­
mune og de ansatte spiller på lag.
Denne regjeringen vil møte framtiden med en offensiv
næringspolitikk. Ny teknologi og ny kunnskap vil foran­
dre behovene framover. Her ser vi forskjellene på høyre­
siden og venstresiden i norsk politikk.
Vårt mål er at Norge skal bli en av de ledende in­
novative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i
verden. De grunnleggende målene for næringspolitikken
er at vi sikrer høy sysselsetting, lav arbeidsløshet og høy
verdiskaping. Nå ser vi at ledigheten går ned, og verdi­
skapingen er høy. Det betyr at vi lykkes med de store lin­
jene.
Det er flere dimensjoner i Regjeringens næringspoli­
tikk. La meg først nevne forskning og utvikling. Denne
regjeringen bruker mer ressurser på forskning og utvik­
ling i næringslivet enn det har vært gjort noen gang tidli­
gere. Det har aldri vært kuttet i bevilgningene slik inter­
pellanten hevder. Bevilgningene til Forskningsrådet, In­
novasjon Norge og SIVA er økt med hele 507 mill. kr,
eller nesten 29 pst., fra saldert budsjett 2005.
Norges forskningsråd får over 1 milliard kr over Næ­
rings­ og handelsdepartementets budsjett i 2006. Dette er
en økning på 170 mill. kr i forhold til 2005. I tillegg kom­
mer den gunstige ordningen med skattefradrag for bedrif­
tenes FoU­kostnader, den såkalte SkatteFUNN­ordnin­
gen. Det er ikke kutt, uansett hvor mange ganger det gjen­
tas. Den forrige regjeringen fikk aldri vedtatt i nærheten
av så mye midler i Stortinget, og det er som kjent Stortin­
get som bevilger.
Nå får vi de nye såkornordningene på plass. På onsdag
fikk vi nyheten. ESA godkjente nye og bedre vilkår for
oppfølgingsinvesteringer. De nye vilkårene vil gjøre det
enklere å få fram nyskapende prosjekter. Dette er et gjen­
nombrudd i arbeidet med å opprette såkornfond. Jeg reg­
ner med at de landsdekkende såkornfondene vil være ope­
rative innen utgangen av dette året. Det samme vil være
tilfellet for de to fondene i Nord­Norge. Fondet i Bodø
kan være operativt allerede til sommeren.
Vi satser på nye områder og nye virkemidler. Regjerin­
gen har vedtatt en kraftig økning av Norges deltakelse i
europeiske romfartsprosjekter. Vi skal delta med 947 mill.
kr over noen år.
Og vi går inn for norsk medlemskap i Den europeiske
patentorganisasjonen. Saken har ligget stille i 30 år! Den
forrige regjeringen evnet ikke å gjøre noe med dette. Vi
løste saken på tre måneder.
Den andre dimensjonen går på nasjonale strategier. Vi
satser der vi har spesielle fortrinn. Vi har gitt over 170 mill.
kr til reiseliv gjennom Innovasjon Norge, og arbeidet med
en nasjonal reiselivsstrategi er startet opp. En arbeids­
gruppe vurderer nå en frivillig sertifiseringsordning for
norske reiselivsbedrifter. Turister som kommer til Norge,
skal få produkter av høy kvalitet.
Når det gjelder maritim sektor, har vi økt bevilgningen
til refusjonsordningen for sjøfolk, og vi utvider ordningen
for flere sjøfolk på konkurranseutsatte skip i NOR fra
1. juli 2006.
Forhandlinger i Stortinget nr. 107
107

2006
1586 14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken
For å ha en sterk industri er det helt avgjørende at vi
produserer kraft. Derfor vil vi bygge gasskraftverk med
CO 2 ­rensing, og derfor jobber vi nå med en plan for en
storstilt satsing på fornybar energi.
Den tredje dimensjonen går på infrastruktur. Bred­
bånd, jernbane og veier er også næringspolitikk. Regje­
ringen gir en halv milliard mer til samferdsel. Dette er et
godt bidrag til næringslivet. Det er god næringspolitikk.
Den fjerde dimensjonen er knyttet til omstilling. Det er
også en del av den aktive næringspolitikken å stille opp
for samfunn som gjennomgår store omstillinger, slik som
Høyanger, Årdal og Skien.
Vi har klart det før:
-- Vi møtte forandringene i Mo i Rana og Sør­Varanger
da hjørnesteinsbedriftene ble nedlagt.
-- Kongsberg, Horten og Glomfjord er andre lokalsam­
funn som har møtt utfordringene og kommet sterkere
ut av dem.
Nå møter vi utfordringene i Skien, Høyanger og Årdal
offensivt. Høyre gjorde på sin side ikke noe for å forbere­
de disse omstillingene i den tiden de satt i regjeringskon­
torene -- i fire år.
Neste dimensjon er knyttet til eierskap. Regjeringen er
for et tungt norsk statlig eierskap i mange norske bedrifter
for å sikre nasjonal forankring, med hovedkontor, forsk­
ning og andre strategiske beslutninger i Norge, og for å
sikre fellesskapet inntekter fra våre felles naturressurser.
Vi vil la selskapene ekspandere og utvikle seg når det
er naturlig. Vi vil vurdere eierandelene fortløpende og vil
ikke, som Høyre, selge oss ned av prinsipp. Vi vil sikre at
bedriftene tar samfunnsansvar. Vi vil ha mangfold i styre­
ne, langsiktig tenkning, dialog med lokalsamfunn og an­
satte i omstillingsprosesser, og vi vil at det skal tas hensyn
til likestilling.
Vi fører en god økonomisk politikk, med orden i bud­
sjettpolitikken, stø kurs i budsjettpolitikken, stabil krone­
kurs og lave renter, i tillegg til et inntektspolitisk samar­
beid. I statsbudsjettet for 2006 klarte vi å omprioritere sto­
re budsjettposter til viktige formål, uten å bruke mer pen­
ger enn hva den forrige regjeringen la opp til i sitt forslag.
Vi fikk gjennom en vesentlig skattereform som medfører
beskatning av utbytte og et skattesystem som er mer rett­
ferdig.
La meg avslutte: Regjeringen har sagt at vi skal skape
en ny kurs for næringspolitikken. Vi har en fireårsplan.
Målet er en aktiv næringspolitikk som bidrar til å sikre
norsk verdiskaping i årene som kommer.
Petter Løvik (H) [12:19:35]: Det var veldig mykje
positivt i statsråden sitt innlegg, men eg sakna det nye
som har vore førespegla på desse områda.
Lat meg kommentere nokre av dei punkta som statsrå­
den var inne på.
Statsråden seier heilt korrekt at det ligg store potensial
i reiselivsbransjen, i maritim sektor og i andre sektorar. Ja,
det er vi definitivt einige i i Høgre og i dei andre tidlegare
regjeringspartia. Det som er paradokset, som eg peika på
i hovudinnlegget mitt, er at den nye regjeringa kuttar i for­
hold til den gamle. Statsråden seier at dei aldri har kutta i
løyvingane. Vel, det kan også vere ein måte å sjå det på,
dersom ein berre samanliknar med tidlegare vedtekne
budsjett. Men det er første gongen i historia det har skjedd
at ein ikkje kan samanlikne med det som ei regjering fore­
slår. Vi hadde eit budsjett i balanse som vi la fram, og som
vi stod på, og i forhold til det var det kutt, uansett kva næ­
ringsministeren måtte seie.
Så skryter næringsministeren av refusjonsordninga for
sjøfolk. Det er for så vidt positivt og greitt at det her er
skattelette til ei gruppe. Det er berre det at andre arbeids­
takarar og andre bedrifter må betale dette og kanskje
framimot ti gonger så mykje i skatteskjerpingar overfor
næringslivet. Og då blir det lite netto igjen.
Så nemner statsråden kor viktig kraftsituasjonen er, og
han vågar seg også på å nemne dette med satsing på for­
nybar energi. Då er vi inne på eitt av dei områda der Re­
gjeringa har lovt ein ting og ikkje gjort noko med det,
nemleg når det gjeld å prøve å få til ein grøn sertifikat­
marknad for fornybar energi. Der har Regjeringa også
svikta fundamentalt.
Så nemner også statsråden kor viktig det er å få til om­
stilling i ein del utsette samfunn og bedrifter, slik eg var
inne på i mitt innlegg, og han påstår at dei tidlegare regje­
ringspartia ikkje har gjort noko i den retninga. Då vil eg
minne om at det faktisk var i førre periode at mykje av
dette vi held på med no, blei vedteke. Slike omstillings­
prosessar er definitivt ikkje noko nytt i noregshistoria. Her
er god tradisjon for å medverke til omstilling frå staten si
side, til å få til noko nytt, noko nyskapande og noko fram­
tidsretta.
Så seier også statsråden litt om nasjonal eigarskap. Ja,
vi er frå Høgre si side definitivt ikkje imot nasjonal eigar­
skap for å sikre nasjonal forankring, med hovudkontor,
men næringsministeren har tidlegare gitt oss rett i at vi ik­
kje kan gå inn og detaljstyre brukareigarskap i den retnin­
ga. Så der er vi iallfall einige.
Statsråd Odd Eriksen [12:22:56]: Representanten
Løvik gjentar påstanden om at vi har kuttet i bevilgninge­
ne til forskning, innovasjon og utvikling. Igjen: Det er
ikke riktig. Stortinget har aldri bevilget mer penger til dis­
se formålene enn nå. At Bondevik­regjeringen la fram et
budsjettforslag der noen tall var større, forringer ikke det
faktum at denne regjeringen, som er en flertallsregjering,
klarte å få igjennom i Stortinget de høye bevilgningene
som vil savne sidestykke i forhold til disse områdene. Vår
forgjenger hadde ikke flertall i Stortinget for det budsjet­
tet som den la igjen etter seg i regjeringskontorene.
Så har representanten Løvik rett i at mye går bra i Norge,
og det skal vi glede oss over. Vi sa også i valgkampen at
mye går bra, men at vi hadde feil retning. Det står jeg fort­
satt på. Den nye, offensive næringspolitikken peker ut en
ny retning. Ett av eksemplene er at vi reverserte privatise­
ringen av Flytoget, Yara og BaneTele, som vi nå er inne i
en prosess med. Selv om mye går bra i dag, har vi ingen
garanti for at det skal gå bra om 10 år eller 20 år. Vi vet at
den velferden som betales av næringslivet i dag, betales
gjennom produkter og tjenester som vi knapt visste om
for 20 år siden. Vi vet at den velferden som skal betales

14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken 1587
2006
om 20 år, skal betales gjennom tjenester og produkter som
kanskje ikke eksisterer i dag. Derfor er det behov for å
legge til rette for en kontinuerlig omstilling og stille opp
for bedriftene når de har behov for det. Og derfor er det
viktig å ha et virkemiddelapparat som også ivaretar disse
hensynene.
Vi gjør nå det vi lovte i valgkampen. Storsamfunnet
stiller opp for utsatte lokalsamfunn som møter utfordrin­
ger. Det er derfor vi sørget for at det våren 2004 ble satt
av 100 mill. kr til omstilling og nyskaping i Høyanger og
Årdal. Det var det Stortinget påla regjeringen å komme
tilbake med forslag til bevilgning om, og det var Ar­
beiderpartiet som fremmet det forslaget.
Denne regjeringen følger nå opp det som flertallet i
Stortinget la til grunn for sitt vedtak våren 2004, og som
gjør det mulig å gjennomføre de omstillingene som det er
behov for i utsatte lokalsamfunn som Årdal og Høyanger.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:26:03]: Sjølv om
Noreg er eit godt land å bu i, skal det bli eit endå betre
land å bu i. Verdiskaping og produksjon er avgjerande for
gode offentlege velferdstilbod. Derfor må me vere opp­
tekne av å skape før me deler.
Noreg har vore eit råvare­ og industrisamfunn. Det skal
me bere med oss inn i framtida. Vår konkurransekraft ligg
framfor alt i at me har ei befolkning som kan mykje. Kom­
petanse og kunnskap er avgjerande for ei slik utvikling.
Samstundes må me vere villige til å ta aktive grep i næ­
ringspolitikken.
Industriutviklinga har dessverre vore prega av nedgang
i mange år, og fleire lokalsamfunn slit med å bevare in­
dustrisysselsetjinga. Denne utviklinga er me no i ferd med
å snu.
Næringspolitikken må i større grad bli regional. Derfor
må det utviklast regionale verdiskapingsmiljø, der råvare­
leverandørar, finansinstitusjonar og kompetansemiljø
spelar saman. Med andre ord: Det må etablerast regionale
samarbeidsarenaer mellom forskings­ og utviklingsmiljø
på den eine sida og næringslivet på den andre sida. Me må
styrkje samarbeidet mellom næringsliv, forsking og myn­
digheiter, og det må satsast meir midlar på forsking og ut­
vikling. Den raud­grøne regjeringa har store ambisiøse
mål i ei slik prioritering.
Det er viktig for norsk næringsliv og industri å ha sta­
bile og føreseielege økonomiske rammevilkår. Ei raud­
grøn regjering -- som òg er ei fleirtalsregjering -- vil bidra
til ein politikk som kan gje slik tryggleik, langsiktigheit
og føreseielegheit. Ein slik stabilitet var det ikkje mogleg
å få til i den perioden me har lagt bak oss, der interpellan­
ten sitt parti var med og styrte.
Arbeidarpartiet trur ikkje på ideologisert næringsnøy­
tralitet og passivitet, slik den førre regjeringa gjorde. Der­
for vil me vere aktive og bidra til å skape gode rammer for
å utvikle framtidas industripolitikk. Det handlar ikkje om
å subsidiere ulønsam industri, slik mange vil påstå, men
derimot om å satse offensivt for å utvikle lønsame næ­
ringsgreiner, altså lønsam industri.
Dagens industriproduksjon må ha gode rammevilkår
og må setjast i stand til å utvikle ny og framtidsretta verk­
semd. Innovasjon Noreg og SIVA er gode verktøy i så må­
te. Derfor må rammene for desse områda utvidast, og vil­
kåra må forbetrast. Det blir billeg retorikk å hevde at Re­
gjeringa har kutta i desse verkemidla, slik interpellanten
gjentekne gonger påstod. Sanninga er at løyvingane til
desse områda har fått ein kraftig auke i 2006, slik statsrå­
den òg var inne på -- rett nok ikkje så mykje som den av­
gåtte regjeringa gjorde framlegg om, men likevel ein auke
det står respekt av.
Det var på mange måtar ein pussig situasjon sist haust.
For det første hadde me ei regjering som i heile perioden
ikkje hadde interesse av å styrkje dei offentlege verkemid­
la -- ikkje før ho i prinsippet hadde gått av etter valet. For
det andre var filosofien at marknaden skulle ordne opp
utan offentleg innblanding. Slik eg forstår representanta­
ne for desse partia no, er det mangel på verktøy som blir
etterlyst, og det er bra. Mitt svar er at Innovasjon Noreg
og SIVA kanskje er det viktigaste verktøyet i så måte.
Vår evne til innovasjon og nyskaping i norsk økonomi
er påverka av mange forhold. Dersom Regjeringa skal
lykkast i dette arbeidet, må me sørgje for at dette blir teke
vare på i den totale politikken som blir ført. Eg tenkjer her
på område som utdanning, forsking, infrastruktur -- og
med infrastruktur meiner eg veg, bane og breiband -- og
regional utvikling, for å nemne noko av det som er avgje­
rande for å lykkast.
Statleg eigarskap er viktig for norsk industri og norsk
næringsliv. Staten som stor kapitaleigar må spele ei aktiv
rolle i norsk næringsliv. Statens bedrifter må vere leiande
når det gjeld samfunnsansvar. Den statlege eigarskapen må
gjerast meir kompetent, ryddig og aktiv samtidig som ein
må unngå uheldig samanblanding av roller. Dette er saker
Regjeringa vil kome tilbake til ved eit seinare høve.
Eg vil til slutt berre seie at Regjeringa skal levere gjen­
nom ein heil fireårsperiode.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:31:31]: Det er vel man­
ge som har savnet en aktiv næringsminister, og jeg holdt
nesten på å si at jeg savner ham her nå, men jeg ser at han
sitter rimelig avslappet bakerst i salen. Han får i hvert fall
med seg innlegget mitt. En viss oppmerksomhet hadde
ikke skadet.
Statsråden sa i sitt innlegg at det var elleve år siden
Høyre hadde hatt en industripolitisk interpellasjon. Jeg
tror ikke det er avgjørende hvor ofte Høyre eller andre
partier setter fram en interpellasjon i denne salen. Det som
er viktig, er faktisk de forslag som vedtas i denne salen
-- og det har vært mangelvare. Jeg har ikke all verdens er­
faring og fartstid i Stortinget. Jeg har bare sittet her i åtte
år. Men jeg kan forsikre presidenten om at mangel på for­
slag for å bedre rammevilkårene for industrien har det
ikke vært. Det som har manglet, har vært å få flertall for
disse forslagene.
Når det gjelder forslag som er linket opp mot miljø
-- om miljøforbedring og ivaretakelse av miljøet -- går de
mye, mye lettere igjennom, og en del av dem er bra, ek­
sempelvis Göteborgprotokollen. Men resultatet av en
sånn skeivfordeling blir at norsk industri taper i konkur­
ransen med andre markeder, og at industrien flytter ut. Vi

2006
1588 14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken
er eksperter i å pålegge norske bedrifter, norsk industri og
norsk næringsliv særnorske miljøkrav, og det er ikke ak­
kurat noe som gagner norsk industri. Kyoto­avtalen er et
eksempel, og man kan jo bare se på debatten som har vært
rundt bygging av gasskraftverk i Norge med helt spesielle
særnorske krav. Man bygger gasskraftverk i andre deler
av Europa, men ikke i Norge.
Hydro i Årdal og Union i Skien er egentlig ikke til å
unngå i en debatt som denne, rett og slett fordi regjerings­
partiene skapte en voldsom forventning i valgkampen.
Man kunne titt og ofte se Øystein Djupedal dukke opp
med blå hjelm og fortelle at han skulle berge arbeidsplas­
sene. Det samme gjaldt statsminister Stoltenberg. Men
etter at valget var over, har man ikke sett noe mer til for­
søkene på å hjelpe disse arbeidsplassene. Det man har
sett, er at Regjeringen har børstet støv av et gammelt
brannslukkingsapparat for å prøve å begrense skaden
mest mulig. Avlat er vel et ord jeg tenker på i så måte. Pro­
blemet til Regjeringen er at det kommer til å være en kø
av industribedrifter som må legge ned i denne perioden
-- store som små. De små er kanskje forankret opp mot lo­
kalsamfunnene, og det vil ha store konsekvenser om de
blir nedlagt.
Forrige uke var jeg i indre Troms og hadde et møte med
ordføreren i Sørreisa, der bedriften Troms Tre er nedlagt.
Jeg anbefalte ham faktisk å reise til Oslo og besøke stats­
ministeren for å få utdelt en sjekk, slik andre ordførere har
gjort. At man berger arbeidsplassene i distriktet, synes jeg
for så vidt er positivt, men jeg tror man berger arbeids­
plassene med feil virkemiddel. Man burde heller lagt for­
holdene til rette for å få en bedre utvikling av arbeidsplas­
sene ved å fremme gode generelle rammevilkår for indus­
trien.
Det man har merket med Regjeringen, er at den har
vært totalt fraværende. Det har ikke representantene fra
regjeringspartiene her i Stortinget. Man har nærmest dre­
vet en verbal mishandling av ledelsen i Hydro ved å om­
gjøre dem til både postbud og annet. Og nestelederen i SV
skulle avvikle hele Børsen. Så det er klart at de signalene
som kommer ut til næringslivet, er bekymringsfulle.
Avslutningsvis vil jeg være så konstruktiv at jeg skal gi
statsråden, som nå følger med på innlegget mitt, en mulig­
het til å gjøre noe for noen industriarbeidsplasser, nemlig
de som produserer sjokolade i Norge. Hver eneste av de
arbeidsplassene er linket opp mot avgifter på ca. 400 000
kr. Det har gått brev fra LO til statsministeren om å få
gjort noe med avgiftene. «LO­sjefen ber Jens kutte søte
avgifter», stod det i Dagsavisen den 11. mars. Og Jens er
altså Jens Stoltenberg. De er på fornavn. Vi kommer til å
fremme forslag om å fjerne denne avgiften, og det regner
jeg faktisk med at Regjeringen støtter i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:37:05]: De mest
framtidsrettede arbeidsplassene som skapes i dag, ska­
pes i koblingen mellom miljø og lønnsomhet. Det skjer
spennende ting når utviklere og visjonære personer mø­
tes og utvikler produkter og prosesser som vi trenger
mer av.
La meg nevne noen eksempler: Innenfor aluminiums­
industrien ser vi at overgangen fra åpne Søderberg­ovner
til lukkede prebakeovner både reduserer energibruken pr.
enhet aluminium, gir mindre utslipp og bedre arbeidsmil­
jø både i forhold til varme og støv. Dette er en utvikling
som jeg ønsker mer av. Det viser mot en framtid der kon­
kurranseevne og hensynet til bedre miljø er en riktig ret­
ning å gå.
Tilsvarende vil jeg vise til et eksempel fra Mandal, der
komposittspesialisten og MTB­produsenten Umoe har
fått et nytt bein å stå på, nemlig produksjon av møllebla­
der til vindmøller. At en produsent av krigsskip har be­
gynt å tjene penger på miljøteknologi, er bra, og det er an­
tageligvis det nærmeste vi i Norge har kommet de siste
årene med å smi om sverd til plog -- en utvikling som jeg
ønsker meg mer av. Vi må nemlig bruke våre naturgitte
forutsetninger.
Innenfor energisektoren har vi et enormt potensial for
næringsutvikling, både fra vind, sol, bølge og ikke minst
drikkevann. Det foreligger massevis av søknader hos
NVE om utbygging av vindkraft. Om dette iverksettes
bl.a. langs Finnmarkskysten, vil det gi viktige alternativer
til arbeidsplasser innen oljeaktiviteten i de mest sårbare
områdene våre. I tillegg kommer naturligvis også arbeids­
plasser knyttet til linjeforsterkning som en naturlig konse­
kvens av økt satsing på vindkraft. Også tidevann har po­
tensial for å bli en stor næring, om vi satser. Hammerfest
Energi har en prototype av et tidevannskraftverk i Kval­
sundet som produserer elektrisitet hele døgnet ved hjelp
av det vannet som går gjennom sundet. Og drikkevanns­
kraft skal man ikke undervurdere. I dag har man farts­
bremser i drikkevannsrør med stor fallhøyde, for å redu­
sere farten på vannet inn i kranen på kjøkkenet. Her kan
man erstatte fartsbremsene med små turbiner og dermed
frigjøre energi, og samtidig skape et økt marked for små
vannturbiner, som eksempelvis kan produseres på Sørum­
sand, der næringskomiteen nylig var på besøk. Produk­
sjon av solceller er et norsk industrieventyr både på Her­
øya, i Glomfjord og ikke minst også på Orkanger, i mitt
eget hjemfylke.
Mange bekker små bør være utgangspunktet for fort­
satt norsk vannkraftsatsing. Det bør også være utgangs­
punktet for norsk energiforsyning generelt.
Arbeidsplasser basert på miljøteknologi er framtidsret­
tede arbeidsplasser av mange årsaker -- ikke bare gir det
arbeidsplasser; det gir også bedre miljø og bedre arbeids­
plasser.
Næringslivet, inkludert norsk industri, trenger en om­
stilling til bærekraft. Vi må ha et perspektiv som fanger
helheten og der man ser verdikjedene i sammenheng. En
flertallsregjering gir et godt utgangspunkt for å tenne fyr­
lyktene og vise vei mot økt bærekraft og langsiktig sat­
sing på arbeidsplasser i Norge. Gjennom Soria Moria­er­
klæringen er alle regjeringspartiene enige om at vi skal bli
en miljønasjon og være i forkant når det gjelder satsingen
på miljøteknologi.

14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken 1589
2006
Et av våre virkemidler, som interpellanten også har
vært inne på i forhold til næringspolitikken, er et mer ak­
tivt offentlig eierskap. Staten skal som eier naturligvis
jobbe for at bedriftene skal ligge i front i sine bransjer i
forhold til forskning, og at man utvikler avanserte norske
underleverandører. Selskaper med høy statlig eierandel
skal være næringslivets fyrtårn, både i forhold til å skape
verdier og i forhold til å skape verdier på en slik måte at
det ikke innebærer rovdrift verken på arbeidstakere eller
på naturen.
Statlig eierskap er bra for folk flest, som nyter godt av
de velferdsgodene som blir finansiert av inntektene fra ei­
erskapet. Men statlig eierskap er bra også for bedriftene.
Det gir trygghet i form av en langsiktig eier som ikke har
som formål å realisere aksjeverdien «i morgen», på bør­
sen.
Et annet virkemiddel som er viktig, er den nye og for­
sterkede ervervsloven som er varslet. Den vil være et vik­
tig virkemiddel for å bevare kompetanse og lønnsomme
arbeidsplasser i Norge, også i selskaper som staten ikke
selv eier.
Det er naturligvis positivt at interpellanten er opptatt
av norsk industri og Regjeringens næringspolitikk. Men
jeg vil minne om at det tar tid å gjenopprette virkemidler
som høyrekreftene systematisk har fjernet. Gjenoppret­
ting er et møysommelig arbeid, men det må gjøres dersom
vi skal sette punktum for nyliberalismens hegemoni.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:42:34]: Omgrepet
«aktiv næringspolitikk» har fått mykje merksemd i Stor­
tinget i løpet av vinteren. Årsaka er nok bl.a. at den nye
regjeringa lovde veldig mykje i valkampen, men i makt­
posisjon har dei vist fram verkemiddel, eller verktøy, frå
den førre regjeringa. Slik sett har det vorte store ord og lite
nytt innhald. I dag har næringsministeren sagt ganske my­
kje -- det er brukt mange honnørord. Eg la merke til at re­
presentanten Oppebøen Hansen -- for n­te gong frå den
sida -- kjem med påstandar om at Bondevik II­regjeringa
stod for næringsnøytralitet. Eg skjønar godt at represen­
tanten Oppebøen Hansen føler seg ille til mote ved tanken
på at det Stoltenberg I­regjeringa faktisk, så langt eg har
registrert, er den einaste regjeringa som i eit dokument har
vedstått seg næringsnøytralitet. Bondevik II hadde ikkje
næringsnøytralitet verken som mål eller som verkemid­
del.
Eg har filosofert litt og tenkt medan eg har høyrt på de­
batten: Kjenner leiaren av kvardagsbedrifta seg igjen i det
som vert sagt her? For slik eg kjenner leiarane i kvardags­
bedriftene, er dei opptekne av å ta seg av dei tilsette, skapa
tryggleik og trivsel. Dei er opptekne av at bedrifta skal få
nye oppdrag. Dei er opptekne av å følgja med i utviklinga
i bransjen -- vera på hogget og ikkje verta akterutseglt. Og
dei aller, aller fleste anstrengjer seg til det yttarste for å
følgja lovar, reglar osv. for ikkje å verta lovbrytarar. Men
det er ikkje alltid så enkelt å halda seg orientert. Nettopp
dette håpar eg må vera i fokus og mål for næringspolitik­
ken, at næringspolitikk ikkje vert slagordsmessig reto­
rikk, men spørsmål om korleis vi kan gjera kvardagen en­
klare og betre for leiaren i kvardagsbedrifta. For det er jo
desse bedriftene rundt om i landet vårt som er sjølve rygg­
rada i næringslivet.
Eg er samd med tidlegare finansminister Per Kleppe
når han i Dagsavisen nyleg skreiv:
«Næringspolitikkens oppgave er å bidra til at ram­
mevilkårene er slik at næringslivet hele tiden kan for­
bedre produksjonen og tilpasse seg til endrede konkur­
ransebetingelser.»
Difor håpar eg at næringsministeren er krystallklar i si
avklaring av korleis han vil at kvardagsbedrifta si framtid
skal vera. Vil han halda fram forenklingsarbeidet som
Bondevik II­regjeringa var godt i gang med, gjennom Alt­
inn­prosjektet? Vil han leggja all sin prestisje inn i å ned­
kjempa finansministeren, slik at avskrivingssatsane på
maskiner og utstyr skal vera 25 pst., slik vår regjering føre­
slo? Vil han sikra at SkatteFUNN framleis skal vera ei
treffsikker og ubyråkratisk ordning, eller vil han la byrå­
kratane i Finansdepartementet øydeleggja ordninga gjen­
nom eit upraktisk, strengt og uforståeleg regelverk? Vil
han sørgja for meir pengar til næringsretta forsking og ut­
vikling? Og vil han leggja tyngda si inn på å fjerna for­
muesskatten på arbeidande kapital, slik eit samla nærings­
liv ropar om?
Så skulle eg ønskt at næringsministeren var litt tydele­
gare på kva han eigentleg meiner med ei ny ervervslov og
forventingane til ei ny ervervslov, for det er skapt mykje
håp om ei ny ervervslov. Den førre lova var iallfall ikkje
til noko særleg nytte, for å seia det svært enkelt.
Når næringspolitiske debattar blir akademiske øvingar
utan interesse for næringslivet, då er me på feil kanal.
Men når næringslivet spissar øyra kvar gong næringspoli­
tiske tema kjem på den politiske dagsordenen, då er me
der me skal vera. Eg håpar at næringsministeren vil gjera
det han kan for at det siste skal skje. Gjer han det på ein
god måte, kan han rekna med Kristeleg Folkeparti si støt­
te. Men gjer han det ikkje, ja, då er eg redd for at han har
eit problem.
Lars Peder Brekk (Sp) [12:47:51]: Jeg vil også være
en av dem som gir ros til interpellanten. Jeg synes dette er
en viktig debatt, og det er bra at vi får en diskusjon i denne
salen om hvordan vi skal utvikle en ny næringspolitikk for
dette landet.
Jeg har lyst til å si innledningsvis at så langt har Regje­
ringen levert gode resultater på velferd, men vi opplever
samtidig at folk har klare forventninger til oss på det næ­
ringspolitiske området. Mye har skjedd, som statsråden
var inne på i sitt innlegg, men slik han også påpekte, er det
mye som fortsatt må gjøres før vi har fylt opp den næ­
ringspolitiske verktøykassa. Men vi må også huske på at
den forrige regjeringen brukte fire år -- iallfall slik vi opp­
fatter det -- på å tømme denne verktøykassa, så det burde
ikke være noen overraskelse for noen at det tar mer enn
fire og en halv måned å fylle den opp igjen. Og hvis en
skal være litt uhøytidelig, så er det ikke verktøy som kan
kjøpes på Clas Ohlson -- man må smi det selv. Det opple­
ver vi iallfall i dag.
Det er viktig å skille mellom den brede og den smale
næringspolitikken. Fra Senterpartiets side er vi opptatt av

2006
1590 14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken
den brede næringspolitikken. I tillegg til de virkemidler
som Næringsdepartementet har, som også statsråden på­
pekte i sitt innlegg, er det gjort viktige grep i både Kom­
munal­ og regionaldepartementet, Samferdselsdeparte­
mentet, Olje­ og energidepartementet, Landbruksdeparte­
mentet og Fiskeridepartementet, for å nevne noen. Alle
disse departementenes virkemidler er viktige i den brede
næringspolitikken. De er avgjørende for at vi i framtiden
skal kunne skape flere arbeidsplasser i hele dette lang­
strakte landet. Og jeg har lyst til å nevne noen viktige po­
eng i den forbindelse.
Innenfor Kommunal­ og regionaldepartementets om­
råde er vel antakelig det viktigste virkemidlet å gjeninnfø­
re den differensierte arbeidsgiveravgiften i så stor del av
landet som overhodet mulig. Det er kanskje det beste og
mest målrettede virkemidlet for industri og næringsliv i
distriktene. Og for dem som er opptatt av skattelette,
snakker vi faktisk om reduserte kostnader for både bedrif­
ter og kommuner på nærmere 9 milliarder kr på årsbasis.
Det er betydelig og kjempeviktig hvis vi greier å få til det.
Det jobbes også innenfor KRD for å få på plass såkalte
«Norwegian Centre of Expertise». Det er virkemidler som
også har vært brukt tidligere, riktignok, men en utvider
rammene for det og går lenger enn det den forrige regje­
ringen har gjort. En har gjeninnført kommunale nærings­
fond, som faktisk var særdeles viktig for å skape nye ar­
beidsplasser i mange kommuner. I 2001 bidro de kommu­
nale næringsfondene til 1 800 arbeidsplasser, inntil Bonde­
vik­regjeringen avviklet hele ordningen. Jeg mener det er
viktig også å fylle på på kommunale næringsfond. En har,
som også statsråden påpekte, økt kapitaltilgangen til de
norske bedriftene gjennom økt støtte til Innovasjon Norge
og SIVA.
Her er det viktig å se næringspolitikken i bred sam­
menheng. Næringsministeren var inne på omstillingstil­
tak for ensidige industristeder. Det er viktig at vi -- innen­
for rammen av en aktiv næringspolitikk -- har en verktøy­
kasse for de stedene som opplever at næringsvirksomhet
forsvinner ut av lokalsamfunnet. Her spiller ikke minst
også fylkeskommunene en rolle. Vi har sett i Årdal, og vi
har sett i Skien, at det har vært et samarbeid mellom be­
drift, kommune, fylkeskommune og stat. Jeg tror det er
kjempeviktig at en viderefører den brede satsingen her.
Men det er viktig når vi jobber med slike omstillingsvirke­
midler, at det oppfattes slik at vi bryr oss om hele landet,
og at det ikke bare er de plassene hvor det ropes høyest,
som får oppmerksomhet fra Regjeringen eller fra de andre
aktørene. Det er ikke slik at noen arbeidsplasser er vikti­
gere enn andre. Det vi f.eks. ser i Årdal i Sogn og Fjorda­
ne, er kanskje et karakteristisk eksempel her. Når vi sam­
tidig ser på f.eks. hva landbruket i Sogn og Fjordane har
tapt av arbeidsplasser de siste årene, blir på sett og vis Årdal­
tapet relativt begrenset. Det er i de siste ti årene forsvun­
net 2 300 jordbruksforetak i Sogn og Fjordane -- dvs. 14
Årdal­er, eller 1,7 Årdal­er pr. år. En kan si det slik at når
en jobber med omstillingstiltak, må en jobbe bredt og
konsentrert med de reelle problemene de ulike næringene
står overfor. Og det gjelder flere enn de tradisjonelle in­
dustristedene.
Gunn Berit Gjerde (V) [12:53:19]: Eg synest det er
godt at vi med denne interpellasjonen kan få høve til å de­
battere den nye næringspolitikken, som vi har høyrt om
gjennom heile valkampen og gjennom heile det fyrste re­
gjeringsåret til den nye regjeringa.
Hittil har det vore forvirring om denne nye næringspo­
litikken. Det har vore forvirring blant opposisjonspartia
-- eg veit ikkje kva han handlar om. Det har vore forvirring
blant folk flest -- og jammen har det vore like stor forvir­
ring også innetter i Regjeringa, mellom regjeringspartia.
Eg har sete og høyrt på debatten til no, og etter mi mei­
ning har det ikkje kome fram så mykje i dag heller. Vi har
høyrt mange fine ord, honnørord, men lite konkret -- på
den måten at ein snakkar om ein ny næringspolitikk. Skal
det sterkare styring til i aksjeselskapa der staten er eigar,
eller skal det ikkje? Skal Hydro og Årdal søkje om å få
forlengt utsleppsløyvet frå SFT, eller skal dei ikkje? Er
det nødvendig med auka avskrivingssatsar i næringslivet,
eller er det ikkje? Eg meiner at eg ikkje har fått svar på
desse og mange andre spørsmål.
Som Lars Peder Brekk var inne på, ser også eg på
fiskeri­ og landbrukspolitikken som ein del av næringsli­
vet. Når det gjeld landbrukspolitikken, har vi stilt land­
bruksministeren spørsmål om kva det nye landbruket er.
Vi fekk to svar: Det er familielandbruket, og det er satsing
på bioenergi. Vi veit framleis ikkje kva familielandbruket
skal innehalde av nye moment. Når det gjeld bioenergi,
satsa allereie den førre regjeringa på det. Eg registrerer at
statssekretær Ola T. Heggem no går ut i avisene -- iallfall
i mitt heimfylke -- og åtvarar folk mot å vere altfor opti­
mistiske framfor jordbruksforhandlingane.
Når det gjeld fiskeri, var det gledeleg å sjå statsminis­
teren opne ny fiskeproduksjon i Mehamn, og at det er
optimisme der. Eg håpar Regjeringa sin fiskeripolitikk
no sikrar levering av råstoff året rundt, slik at både Me­
hamn og andre kystsamfunn kan leve vidare. På den må­
ten får fiskeriministeren lys i alle husa langs kysten, slik
ho har som målsetjing. Men hittil har vi sett stopp når det
gjeld struktureringa, som var i ferd med å skape optimis­
me både blant fiskebåtreiarane og blant fiskarane i
Norges Fiskarlag og i bankane, og som skulle syte for
investeringane og tryggje arbeidsplassane. Det som hittil
har skjedd, er at dei båtane som var komne langt når det
galdt struktureringa, og som på ein ikkje varsla dato fekk
stopp og fall ned på feil side, no har store økonomiske
problem.
Eg såg i VG fredag 24. februar at Arbeidarpartiet si
næringsgruppe med ei heilside prøvde å rette opp inntryk­
ket av forvirring, uklarleik og manglande handling i næ­
ringspolitikken. Det vart varsla eit tidsskifte. Men bortsett
frå på områda forsking og samferdsel -- der Regjeringa ab­
solutt heller ikkje har levert slik ho lovde -- er det kanskje
eit tidsskifte, som ein kan frykte.
Det verkar som om nokon trur det er mogleg å trykkje
på ein «reset»­knapp og skape ein næringspolitikk i
Noreg som er isolert frå resten av verda. Anten ein likar
det eller ikkje, så er Noreg ein del av ei globalisert verd.
Det er òg næringspolitikken, som krev nye verkemiddel
dersom Noreg skal ha ein sjanse til å vere med i konkur­

14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken 1591
2006
ransen -- spesielt med dei lønningane som vi har her i lan­
det.
For Venstre handlar næringspolitikken om å leggje til
rette for nyskaping, for forsking og for auka kunnskap,
som kan gi oss eit forsprang når det gjeld smarte og mil­
jøvenlege måtar å produsere varer og tenester på. For meg
vert dette snakket om verktøykassa -- som er tom, som
skal fyllast, eller kva ho til kvar tid no er -- heilt meinings­
laust. For meg er ei verktøykasse eit bilete på reparasjons­
utstyr. Det er ein reparatør (presidenten klubbar) som har
verktøykasse i dag, ikkje ein nyskapar.
Det kunne vore artig om vi i denne debatten for ein
gongs skuld kunne få nokre konkrete framtidsplanar (pre­
sidenten klubbar) for den nye næringspolitikken som re­
gjeringspartia er samde om.
Presidenten: Presidenten må be representantene hol­
de seg til taletiden.
Steinar Gullvåg (A) [12:58:57]: Jeg synes det er
ganske frimodig av de tidligere regjeringspartiene å ut­
fordre Regjeringen med hensyn til næringspolitikken.
Dette er jo partier som har stått fram med sitt mantra som
at lavere skatter og avgifter og kutt i offentlige utgifter er
den eneste løsningen i næringspolitikken. De henger fast
i troen på at den beste næringspolitikken egentlig er å ikke
ha noen næringspolitikk i det hele tatt. Derfor omgir de
seg med karakteristikker som «honnørord» og tomme fra­
ser når de omtaler Regjeringens næringspolitikk.
Men om representantene for de tidligere regjeringspar­
tiene ikke har merket regjeringsskiftet, så har tusener av
bryggeriarbeidere og sjøfolk gjort det. De har nemlig ber­
get sine arbeidsplasser som følge av regjeringsskiftet.
Mens de tidligere regjeringspartienes egen næringsminis­
ter reiste til Skien med tom verktøykasse, er denne regje­
ringen i full gang med omstillingsarbeidet. Bondevik­re­
gjeringen løftet ikke en finger for å sikre arbeidsplassene
i Årdal og Høyanger. Denne regjeringen sørger for at en­
sidige industrisamfunn som har utnyttet norske naturres­
surser gjennom årtier, fortsatt kan leve og få utvikle seg
inn i framtiden.
Vi er i full gang med å fylle den verktøykassa som
Høyre i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre,
godt assistert av Fremskrittspartiet, brukte fire år på å
tømme. Vi har tatt fatt på den jobben. Men vi trenger litt
mer enn fem måneder på å forme ut framtidens nærings­
politikk.
Vi skal lage en ny ervervslov som kan hindre at lønn­
somme bedrifter slaktes og gode arbeidsplasser legges
ned. Vi skal skape en ny eierskapspolitikk der statlig eier­
skap betyr å stille krav til de bedriftene som staten eier, ut­
over det som kan leses i regnskapenes bunnlinjer.
Aktivt eierskap betyr at staten skal bruke sin aksjonær­
innflytelse, selvsagt innenfor de rammer og spilleregler
som følger av aksjelovgivningen. Staten skal også ha kla­
re forventninger om økonomisk utvikling og utbytte. En
mer aktiv statlig eierskapspolitikk innebærer også at sel­
skapene skal ta sin del av ansvaret for det samfunn som
omgir dem. Det skal stilles etiske krav til selskapene, og
de skal bidra til å oppfylle våre nasjonale mål for forsk­
ning og utvikling. Et aktivt eierskap vil også bety at staten
kjøper seg inn i selskaper av stor betydning for næringsli­
vet, bl.a. for å bevare kompetanse og hovedkontor i Norge.
I andre tilfeller kan det være riktig å selge seg ned eller slå
selskaper sammen for å sikre industrielt partnerskap og
markedsadgang. Det er dette som kalles aktiv næringspo­
litikk, og som er motstykket til handlingslammelse og næ­
ringsnøytralitet.
Jeg har i løpet av de månedene som er gått siden stor­
tingsvalget, besøkt en rekke bedrifter, næringsorganisa­
sjoner og forskningsinstitusjoner, noen ganger også i sel­
skap med interpellanten. I denne strømmen av befaringer,
bedriftsbesøk, møter og konferanser har jeg kun en eneste
gang opplevd at en bedriftsleder snakker om skatter og
avgifter. Men nesten alle som jeg har møtt, har snakket om
behovet for økte samferdselsinvesteringer og næringsret­
tet forskning og utvikling. Derfor satser vi også på disse
områdene. Regjeringen vil sørge for at veg­ og jernbane­
satsingen når de mål som er fastsatt i Nasjonal transport­
plan, slik det bekreftes i Soria Moria­erklæringen.
Jeg tror det er viktig å ha riktig fokus i næringspolitik­
ken. Ikke at jeg undervurderer betydningen av lav infla­
sjon, lave renter og stabil kronekurs. Den generelle øko­
nomiske politikken er viktige rammevilkår for næringsli­
vet. På det området er det heldigvis bred enighet i Stortin­
get, med unntak av Fremskrittspartiet, som setter seg
utenfor alle samfunnsøkonomiske rammer og tror de kan
øse oljepenger ut over samfunnet. Konsekvensen av en
slik politikk vil selvfølgelig være økt prisstigning, økt in­
flasjon og høyere kronekurs, med ødeleggende virkning
for norsk økonomi og norsk næringsliv. Det er bekym­
ringsfullt at Stortingets nest største parti ikke viser større
økonomisk edruelighet og i stedet henfaller til ren popu­
lisme ved å innbille folk at det ikke er noen grense for
hvor mye vi kan bruke og forbruke i dette samfunnet.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:04:13]:
Jeg vil berømme interpellanten for å ha satt denne inter­
pellasjonen og industriens situasjon på dagsordenen. In­
dustrien er viktig, og den fortjener en slik bred debatt som
vi nå har her i Stortinget.
Jeg har merket meg én ting, og det er at en rekke repre­
sentanter for regjeringspartiene som til stadighet er ute i
mediene og reiser rundt i landet og prediker en ny industri­
politikk, en ny næringspolitikk, er borte fra salen når Stor­
tinget diskuterer industriens framtid. Da synes jeg det blir
smålig når nåværende regjering og regjeringspartier kriti­
serer den forrige regjeringen for dens næringspolitikk.
Den var ikke spesielt imponerende, men skal man kritise­
re andre, må man komme med klare tiltak.
Industrien er under press, selv om mye av norsk indu­
stri går svært godt. Industrien har fortsatt et kraftig press
mot seg på marginer og fra aktive konkurrenter i utlandet.
Vi har stadig medieoppslag om nedleggelse av industribe­
drifter og utflagging til lavkostland.
Det som er viktig med industrien, er at industrien er
vårt følepunkt mot utlandet. En konkurransedyktig indu­
stri er et tegn på vår konkurransedyktighet i forhold til ut­

2006
1592 14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken
landet, og det er viktig, ikke bare for industrien, men for
hele vårt samfunn.
Vi er kommet til et kritisk punkt når det gjelder indu­
striens tilstedeværelse i Norge. Dersom det kommer et til­
bakeslag mot industrien nå, vil det stå om hele norsk in­
dustris framtid i Norge. I underkant av 300 000 industri­
arbeidsplasser, som er mindre enn antall uføretrygdede,
må sies å være et minimumsantall arbeidsplasser for å
kunne opprettholde et industrimiljø som kan utvikle seg
videre, og som kan holde på og utvikle kompetanse.
Automatisering er viktig i dagens industribedrifter.
Selv har jeg hatt gleden av å besøke flere bedrifter som
satser kraftig på å investere i roboter og annen automati­
sering, noe som viser at Norge må være på topp når det
gjelder automatisering i en industri som nå er blitt svært
kapitalintensiv. Da kunne man fra Regjeringens side kom­
me med forslag til de beste avskrivingssatsene i Europa,
noe man ikke gjør. Det er et enkelt grep, som kan gjøres
raskt.
Statsråden la i sitt innlegg vekt på at Regjeringen øns­
ker å møte framtiden med en offensiv næringspolitikk, og
at Norge skal være en av de mest innovative økonomier i
verden. Mitt spørsmål er da: Hvilke partier i Stortinget er
uenige i den type formuleringer -- en type velmenende,
runde formuleringer som alle, uansett politisk bakgrunn
eller om man har deltatt i en tidligere regjering eller ikke,
kan stille seg bak? Hvis det skal være uttrykk for denne
regjeringens nye aktive næringspolitikk, er det ikke noe
nytt innhold i den. Alle er enige i den typen formuleringer.
Videre ramset statsråden opp en rekke virkemidler som
skal være tegn på Regjeringens nye aktive næringspoli­
tikk -- FoU, Innovasjon Norge, SkatteFUNN og samferd­
sel. Det er ikke noen som er uenig i at dette er viktige vir­
kemidler. Spørsmålet som må stilles statsråden og Regje­
ringen, er: Hvorfor er Stortingets komiteer nå nesten ar­
beidsledige når det gjelder saker fra regjeringsapparatet?
Næringskomiteen har ikke noen saker. Hvorfor fremmer
ikke Regjeringen en industrimelding som næringskomite­
en kunne ta tak i, eller en industrimelding som en oppføl­
ging av Industriutvalgets innstilling som kom i fjor? Der
burde det være nok å ta tak i for å få en politikk som er til
industriens beste, og som ville innebære en aktiv industri­
og næringspolitikk.
Svein Flåtten (H) [13:09:44]: Hvis en skal beskrive
resultatet av den rød­grønne regjeringens og statsrådens
innsats for norsk næringsliv så langt, tror jeg man kan bru­
ke ordet «usikkerhet» -- usikkerhet fordi retorikkens møte
med virkeligheten synes å være akkurat så vanskelig som
noen av oss mente den ville være, usikkerhet fordi det re­
toriske begrepet «aktiv næringspolitikk» vil komme til å
ligge som et blylodd rundt beina på næringsministeren
inntil han har levert noe som i næringslivet oppfattes som
konkret innhold. Det har ikke skjedd så langt. I stedet ble
det først levert massive løfter i fleng, så usikkerhet om en­
kelte industrisamfunn, om Konkurransetilsynets betyd­
ning og makt i forhold til politisk styring, om omstruktu­
reringen av oppdrettsbransjen og ikke minst om hva som
skal bli innholdet i en ervervslov som kanskje skal gi bø­
ter i millionklassen for nødvendige omstruktureringstil­
tak. Dette skaper usikkerhet for norsk næringsliv og for
etablering av arbeidsplasser og usikkerhet når det gjelder
skatteinngang og velferd i Norge.
Så langt har det vært næringspolitikk etter innfallsme­
toden. Derfor er representanten Løviks interpellasjon vik­
tig, men ikke for å få avklart hva dette begrepet «aktiv næ­
ringspolitikk» er, for det tror jeg de fleste nå innser består
av retorikk og enkeltutspill. Det har også debatten her i
dag ganske tydelig vist.
Vi skal få en eierskapsmelding som skal sørge for det
som heter «et mer aktivt statlig eierskap», og som vi etter
hvert har forstått at ikke skal bestå i verken oppkjøp eller
salg av statlige bedrifter, men i utskiftning av styremed­
lemmer i bedrifter hvor også staten er eier, bedrifter som
-- i parentes bemerket -- nå går bedre enn de noen gang har
gjort, og bidrar positivt med arbeidsplasser og skatteinn­
tekter.
Den aktive næringspolitikken vet vi i hvert fall består
av en fortsatt og økende formuesskatt på alle norske in­
vestorer som ønsker å plassere sine midler i verdiskapin­
gen i norsk næringsliv. I næringslivet sier man ofte at det
viktigste er selve avklaringen av hva som skal komme,
altså selve forutsigbarheten. Derfor ville det være bra
om man kunne få konkretisert hva den aktive næringspo­
litikken egentlig er, eller om dette bare er enkeltutspill,
og at man ellers vil fortsette den gode næringspolitikken
som den forrige regjeringen la opp til, og som har bidratt
til de resultatene som vi i dag ser i norsk næringsliv. Nå
råder en usikkerhet i forhold til om det skal komme noe
nytt, noe uprøvd, noe banebrytende som ingen har tenkt
på før -- et slags næringspolitisk abrakadabra som skal
bidra til at det regner velferd nedover befolkningen. Dis­
se forventningene har de nåværende regjeringspartiene
skapt gjennom sin valgkampretorikk. Det viser seg nå at
det bare var honnørord og tomme fraser, for å låne be­
tegnelsen til representanten Gullvåg, som nettopp var
her på talerstolen.
Arbeiderpartiets næringsfraksjon skriver i Verdens
Gang i slutten av februar at de har vært på en uendelig
rekke bedriftsbesøk rundt omkring i landet. Det høres ut
som om det har vært en påkjenning å møte alle disse næ­
ringslivslederne og eierne. Men påkjenningen har gitt
gode resultater, for de har ikke møtt noen eiere eller næ­
ringslivsledere som snakket om skattelettelser, og det er
jo strålende. De har heller ikke møtt noen ansatte som
snakket om skattelettelser. De har jo faktisk allerede fått
sine skattelettelser gjennom reduksjonen i skatt på fagfo­
reningskontingenten.
Men har norsk næringsliv og eiere plutselig blitt tause
når det gjelder den særnorske formuesskatten? I min tid i
finanskomiteen møtte jeg gjennom fem år organisasjoner
som hvert år hadde denne saken øverst på sin kravliste.
Hvorfor spurte man ikke om bedrifter og eiere ønsker øk­
ninger i formuesskatten, slik man allerede har innført?
Hvorfor spurte man ikke om de ville ha ytterligere
2--3 milliarder kr i skatt, som man har tenkt å pålegge
norsk næringsliv, og om eierne var enig i den innretningen
som Regjeringen selv er uenig i? Hvorfor spurte man ikke

14. mars ­ Interpellasjon frå repr. Løvik om næringspolitikken 1593
2006
om dette? Det ville man ikke. Da får man svar i skogen
som man spør.
Til slutt vil jeg nevne to forhold som klart viser hvor tå­
kete og usikker næringspolitikken til denne regjeringen
er. SVs talskvinne har vært her oppe og lovprist Søderberg­
ovnene i Årdal. Hun sa det er bra at de forsvinner, samti­
dig som Regjeringen nå går inn for å presse på for at man
skal fortsette å ha dem. Senterpartiet sier på sin side at de
ikke er fornøyd med verktøykassen. Senterpartiets tals­
kvinne i Vestfold sier i dag i Tønsbergs Blad at nærings­
ministeren kan fremstå «som noe tåkete», men at Senter­
partiet vil sørge for at næringspolitikken blir bra. Om det
da blir med verktøy fra Clas Ohlson eller fra Felleskjøpet,
vet jeg ikke. Det gjenstår å se.
Arne L. Haugen (A) [13:15:16]: Jeg vil gjerne gi ut­
trykk for at nærings­ og handelsministeren i dag har gitt
en redegjørelse om næringspolitikken vår som jeg stiller
meg fullstendig bak. Det er ikke nødvendig for meg å
gjenta noe av det han sa.
Så sies det fra talerstolen at det er stor forvirring om
næringspolitikken. Ja, det høres slik ut i denne salen. Det
må en vel bare ta til etterretning. Men når vi i næringsko­
miteen møter næringslivet, og det gjør vi veldig ofte, får i
hvert fall denne politikken en veldig positiv respons.
Som statsråden sa, handler næringspolitikken bl.a. om
hvordan vi som nasjon ser på de ensidige industristeders
utfordringer, og jeg vil gjerne kommentere det litt. Her er
vi inne på i hvert fall to -- og i noen sammenhenger tre --
departementers arbeidsområder, da det er Kommunal­ og
regionaldepartementet som sitter med et hovedansvar for
kommuneøkonomi og regionalt utviklingsarbeid, og Olje­
og energidepartementet som har ansvar for energikontrak­
tene, og i tillegg er det Nærings­ og handelsdepartemen­
tet. Det er veldig viktig at disse tre departementene sam­
handler godt, og jeg noterer meg med tilfredshet at det nå
er nedsatt en interdepartemental gruppe som skal foreslå
mer konkret hvordan staten skal opptre i forhold til om­
stilling i ensidige industrisamfunn. Det har jeg forvent­
ninger til. Men det er uansett helt avgjørende at det er en
god dialog mellom kommune, stedlig ledelse i bedriften
og det sentrale eierskap i virksomheten. Det er etter mitt
syn viktig at de lokale myndighetene, sammen med hjør­
nesteinsbedriftene, får arbeidsro til å utvikle planer og
prosesser for hvordan utfordringene skal takles. Derfor
må de lokale myndighetene på banen først, og så må vi ha
et virkemiddelapparat som kan bidra med økonomiske
ressurser og kompetanse i den grad det er nødvendig. Det
er ikke først og fremst vi i stortingssalen som kan løse dis­
se lokalsamfunnenes utfordringer. Løsningene må finnes
i et samspill mellom hjørnesteinsbedrift og lokale og re­
gionale myndigheter. Ikke minst er det også viktig å spille
på lag med lokalt bankvesen og lokalt næringsliv.
For meg er det viktig å være tydelig på at det ligger et
stort ansvar lokalt for å utrede muligheter, skisser og pla­
ner og samle ressurser lokalt og regionalt. Så må staten
eventuelt bidra med det som skal til utover det. I et lokal­
samfunn som har en statlig hjørnesteinsbedrift, har staten
selvsagt et helt spesielt ansvar. Lokalsamfunn som i gene­
rasjoner har vært avhengig av en hjørnesteinsbedrift, har
særlige utfordringer i omstillingsarbeidet. Det har jeg per­
sonlig erfaringer fra, og for å lykkes i det krevende arbei­
det må det til -- i tillegg til økonomiske ressurser og gode
bedriftsprosjekt -- lokal forståelse for å ta skjeen i egen
hånd og en aksept for at framtida blir annerledes enn for­
tida. Så må disse lokalsamfunnene ha visshet for at stor­
samfunnet stiller opp. Da kan vi ikke stå med en tom verk­
tøykasse, men med en velfylt, med virkemidler som er til­
passet de utfordringene som skal takles. Det mener jeg at
den rød­grønne regjeringen sørger for.
Petter Løvik (H) [13:19:36]: Dette har vore ein svært
interessant debatt, om ikkje spesielt avklarande. Vi har
fått ein del svar og sit vel igjen med kanskje litt fleire
spørsmål.
Eg vil kommentere nokre av dei tinga som har kome
opp. Som eg sa i mitt hovudinnlegg, stilte eg spørsmålet:
Treng vi verkeleg «ein ny og meir aktiv næringspolitikk»
når det går svært bra i store delar av norsk industri?
Representanten Oppebøen Hansen sa i sitt innlegg at
industriutviklinga har vore negativ i mange år. Ja, det er
heilt korrekt, men som eg har sagt tidlegare: I oversikta frå
Statistisk sentralbyrå i januar 2006 viser det seg at den
noverande industripolitikken, den som har vore ført det
siste året, har fungert. I januar var industriproduksjonen
på det høgaste nivået sidan januar 2000, altså er det ein
trend som har vore veldig positiv, ikkje berre i nærings­
livet generelt, men også i industrien, som mange har sagt
ville få veldig store problem.
Så osar fleire av representantane av dårleg samvit for
dei kutta som har vore gjorde på forsking og utvikling og
på avskrivingar. Både næringsministeren og fleire av re­
presentantane frå den raud­grøne sida prøver å vekkfor­
klare og seie at dei faktisk ikkje har kutta. Men dersom det
er slik at dei som har prøvd å påvise desse kutta gong etter
gong, ikkje er gode nok sanningsvitne, har eg lyst til å si­
tere det som Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet sa til Da­
gens Næringsliv den 16. desember 2005:
«De rødgrønne kuttet nær 100 millioner til forsk­
ning og utvikling på Næringsdepartementets budsjett i
forhold til forslag fra Bondevik­regjeringen. Det er in­
gen kjempesum, men feil vei å gå på et viktig område.
Vi er også skuffet over at Bondevik­regjeringens for­
slag om lavere avskrivningssatser for maskiner ble
strøket.»
Det er altså ikkje berre vi i opposisjonen som ser dette,
men også sentrale folk i næringslivet.
Så seier Gullvåg at vi er nokså frimodige som prøver å
framheve vår politikk. Når representanten Gullvåg seier
han har vore rundt i mange bedrifter og ikkje høyrt meir
enn ei bedrift som spør etter lågare skatt, er det grunn til
å be representanten Gullvåg kome seg meir ut. Samtidig
som han sjølv skryter av å ha vore med og gitt skattelette
til ei enkeltgruppe, er det inga interesse elles i næringsli­
vet. Då har ikkje representanten Gullvåg vore med til alle
dei plassane i norsk industri og til dei enkeltbedriftene der
det blir sagt at den skatteauken som dei raud­grøne påfør­
te gjennom endra avskrivingssatsar, dei 1,6 milliardane,

2006
1594 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
er blitt peika på gong etter gong. Eg håpar vi får litt meir
klarleik framover, uklarleik er det farlegaste.
Statsråd Odd Eriksen [13:23:02]: La meg først få
lov til å si takk for en interessant debatt. Jeg merket meg
at de tidligere regjeringspartiene har en viss sårhet i sin ar­
gumentasjon. Jeg vil tro at det går over.
Spørsmålet som interpellanten stiller også i avslutnin­
gen, er: Trenger vi en ny næringspolitikk? Da vil jeg min­
ne om at de var ikke rent få, de næringslivslederne som før
valget sa: Vi trenger en ny næringspolitikk. Vi trenger en
aktiv næringspolitikk til forskjell fra den passivitet den
forrige regjeringen hadde. De var ikke rent få, de nærings­
livslederne. De som var til stede på årskonferansen til
NHO i januar, satt neppe igjen med inntrykket av at dette
var en regjering som ikke hadde en offensiv næringspoli­
tikk, som ikke hadde en offensiv nordområdepolitikk,
som et viktig element i å nyttiggjøre seg de ressursene og
de mulighetene dette landet rår over.
Det vi først og fremst trenger nå, er at vi legger noe av
sårheten bak oss, at vi spiller på lag og stiller opp for
norsk næringsliv, for på den måten å sikre verdiskapingen
i landet og sikre at Norge også i framtida skal bli et av ver­
dens beste land å bo i.
Sammenhengen mellom samfunnets evne til å skape
og dele er kjernen i flertallsregjeringens arbeid med å vi­
dereutvikle det norske velferdssamfunnet. Det å dele rett­
ferdig gir også større skaperkraft. Vår metode handler i
første rekke om partnerskap mellom stat og næring innen­
for rammen av en blandingsøkonomi. Vi legger til rette
med gode rammevilkår for næringslivet, og vi stiller opp
i omstillingsprosesser. Som jeg sa tidligere: Det er viktig
å ha omstilling i næringslivet.
Representanten Sørfonn uttrykte vel mer et ønske om
at jeg skulle klare å nedkjempe finansministeren. Jeg er
litt usikker på hva slags erfaringer representanten Sørfonn
har fra andre regjeringer. Denne regjeringen står samlet
om en aktiv næringspolitikk. Det gjelder også finansmi­
nisteren. Det gjør meg veldig trygg på at vi også i framtida
skal kunne skape god næringspolitikk med gode vilkår for
næringslivet.
Vår næringspolitikk går ut på at fellesskapet stiller opp
i omstillingen, og det gir trygghet for næringslivet og for
verdiskapingen. Jeg er glad for de resultatene vi har opp­
nådd ved Union, i Årdal og i Høyanger. Jeg er glad for at
de menneskene som berøres av de omstillingene som
norsk næringsliv vil stå overfor i tida framover, føler
trygghet ved at storsamfunnet og fellesskapet stiller opp
når det er behov for det. Jeg er glad for de avtalene som er
inngått, der også lokalsamfunnet føler trygghet for at stor­
samfunnet stiller opp.
Jeg bare minner om at næringspolitikk er så mangt.
Kanskje et av de viktigste virkemidlene i næringspolitik­
ken var den økningen i frie inntekter i kommunene som vi
fikk på plass. Det bidrar til at lokalsamfunnene gis mulig­
heter til også å stille opp for næringsutvikling lokalt.
Presidenten: Interpellasjosdebatten er dermed avslut­
tet.
S a k n r . 6
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Arne Sortevik og Magnhild Holmberg om å slette gjelden
til bomfinansierte samferdselsprosjekter (Innst. S. nr. 100
(2005­2006), jf. Dokument nr. 8:6 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil tre
replikker etter innlegg fra hovedtaler fra hvert parti samt
inntil fem replikker etter statsrådens innlegg.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Truls Wickholm (A) [13:27:30] (ordfører for saken):
Representantene Sandberg, Sortevik og Holmberg har
fremmet et forslag i Dokument nr. 8:6 for 2005--2006. I
dette forslaget ber man Regjeringen fjerne alle bomstasjo­
ner, stanse innkrevingen av forskuddsbompenger, slette
gjelden til alle eksisterende bompengeselskap, avstå fra
bompengefinansiering av riksveiprosjekter og basere all
framtidig investering og vedlikehold på statlig finansier­
ing.
Flertallet, som består av alle partier unntatt Frem­
skrittspartiet, har valgt å innstille på at Stortinget følger
Innst. S. nr. 100 for 2005--2006, og avviser dette forslaget.
Representantene fra Fremskrittspartiet hevder i sitt
forslag at det vil koste staten om lag 13 milliarder kr å
slette denne gjelden. Det er imidlertid slik at flere av de
store bompengeordningene i landet krever inn penger som
går direkte til finansiering av prosjekter. Dette gjelder
f.eks. Oslo, Tønsberg­pakken og E 39 over Stord. Kostna­
dene ved å avvikle de 46 vedtatte bompengeselskapene
som vi hadde før jul, ville ha beløpt seg til mellom 20 og
25 milliarder kr, ikke 13 milliarder kr, som det hevdes av
Fremskrittspartiet.
Hvis jeg nå skal foregripe begivenhetene litt: Noen av
representantene fra Fremskrittspartiet vil sikkert komme
og fortelle meg at staten har penger på bok og blir stadig
rikere, og at vi kan bruke av disse pengene. Det er selvføl­
gelig sant at staten har penger på bok, men det er også slik
at et bredt flertall av partiene på Stortinget er enige om at
det også er viktig å ha en sunn økonomi her i landet. Det
er ikke slik at når vi sier nei til å bruke enda mer oljepen­
ger -- vi bruker faktisk 75 milliarder oljekroner i statsbud­
sjettet for 2006 -- er det fordi vi ønsker å være slemme mot
velgerne. Vi gjør det fordi vi mener det også er viktig å
føre en politikk som gir gode vilkår for industrien og lav
rente. Det er noe som folk bryr seg veldig mye om i
Norge, men som Fremskrittspartiet antakelig ikke bryr
seg så mye om.

14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
1595
2006
Det er også verdt å merke seg at bompengeselskap nes­
ten alltid kommer som et resultat av lokale initiativ. Det er
ikke slik som man kan få inntrykk av, at dette er noe som
tres ned over hodene på norske kommuner. Det er til og
med slik at Fremskrittspartiet lokalt ser at den beste løs­
ningen ofte er bompengefinansiering.
Her i Oslo har samferdselsbyråd fra Fremskrittspartiet
Peter N. Myhre sagt han er for finansiering av Oslopakke 3
gjennom bompengeselskap. Fremskrittspartiets samferd­
selspolitiske talsmann, Per Sandberg, har ifølge Adresse­
avisen oppfordret sine trønderske sambygdinger til å gå
inn for bompenger på sine veistrekninger. Det blir derfor
svært vanskelig for meg å skjønne hva Fremskrittspartiet
egentlig mener om denne saken, særlig når de skriver i sitt
prinsipprogram at de vil ha flere avgifter som er direkte
betaling for bruk av vei. Mer direkte enn bompenger kan
det neppe bli.
De som har lest Fremskrittspartiets merknader i saken,
har sikkert lagt merke til at Fremskrittspartiet her framhe­
ver sitt primære forslag til NTP og dertil handlingsplan.
Det vil derfor være interessant for dem utenfor denne sa­
len som har sansen for Fremskrittspartiets forslag, å mer­
ke seg at dette vil innebære mange milliarder mindre til
jernbane og gjøre togtilbudet vesentlig dårligere. Frem­
skrittspartiets politikk vil rasere norsk jernbane, både
rundt de store byene og i distriktene. I sitt alternative bud­
sjett kutter Fremskrittspartiet mer enn 2 milliarder kr til
jernbanen. Hvorfor er dette viktig hvis du må kjøre bil inn
til Oslo hver dag, men ikke liker bompengering? Jo, fordi
Fremskrittspartiets kutt vil føre til at folk som tar toget, nå
blir tvunget til å kjøre bil, og de som bruker veien i dag,
vil få hundretusen flere personbiler å dele denne streknin­
gen med -- inn og ut av Oslo, til og fra jobb hver eneste
dag, noe jeg antar ikke vil falle i smak verken for bilpend­
lerne eller togpendlerne.
Fremskrittspartiet stemte i forrige periode sammen
med de rød­grønne for vårt forslag til NTP. NTP er et am­
bisiøst, men realistisk program, som sikrer balansert in­
vestering i hele samferdselssektoren. Denne regjeringen
har allerede vist at den har vilje til å prioritere samferdsel.
I budsjettet for 2006 gav vi 460 mill. kr mer enn regjerin­
gen Bondevik IIs opprinnelige forslag. Dette er mer enn
det Fremskrittspartiet fikk til i hele sin periode som støt­
teparti. Fremskrittspartiet nevner stadig sine ambisjoner
om en borgerlig flertallsregjering. Jeg mener at vi gjen­
nom forrige periode, hvor Fremskrittspartiet hadde real­
politisk makt, har sett at de ikke er en pådriver for sam­
ferdsel eller viser evne til å få gjennomslag.
Til slutt har jeg noen spørsmål som kanskje må stå ube­
svart. Jeg lurer på hvorfor disse milliardene til sletting av
bompengegjeld ikke ble foreslått i Fremskrittspartiets
statsbudsjettforslag. Er det fordi partiet virkelig ikke me­
ner det, eller er det fordi representantene ikke har fått
gjennomslag i eget parti? Kanskje kan svaret være at disse
pengene allerede er brukt opp i representanten Hage­
sæters forslag om å gi alle nordmenn et kredittkort med
mange tusen kroner på til bruk i utlandet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [13:32:27]: Til representanten
Wickholm er det å si at det er rikelig med oljepenger. Det
er rikelig med oljepenger til å slette gjeld på eksisterende
bompengeprosjekter, bomveier som er tatt i bruk, enten
beløpet skulle være 10 milliarder kr eller 20 milliarder kr.
Det er for så vidt ikke det store poenget. Poenget er først
og fremst å spørre representanten Wickholm fra Arbeider­
partiet hva som prinsipielt er til hinder for å velge en slik
løsning. Dette er en løsning som Stortinget har valgt før,
da gjelden ble slettet på Gardermobanen. Når en leter i
Arbeiderpartiets program for 2005--2009, kan man lese
om en bekymring for veiene og et fremført behov for å
ruste opp og bygge nye veier. Hvordan løser Arbeiderpar­
tiet den oppgaven?
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Truls Wickholm (A) [13:33:27]: Som svar på repre­
sentanten Sorteviks spørsmål kunne jeg kanskje klargjøre
det og si at jeg også i mitt innlegg brukte tid på å si at ja,
det finnes oljepenger, og det finnes også et fond som er
avsatt til pensjoner. Når jeg sier at vi bruker oljepenger, er
det fordi vi ikke vil bruke mer oljepenger enn dem vi bru­
ker i dag, nemlig 75 milliarder kr. Det Fremskrittspartiet
er uenig med alle de andre partiene på Stortinget om, er
om man kan bruke 10--20--30--100 milliarder kr mer uten
at dette får konsekvenser for norsk økonomi. Vi er uenige
med Fremskrittspartiet der. Vi mener at det vil ha en ne­
gativ innvirkning på økonomien, en negativ innvirkning
på renten, og at det stort sett vil være dårligere for den
norske befolkningen enn om man slettet gjelden til bom­
pengeselskapene.
Per Sandberg (FrP) [13:34:50]: Jeg registrerer at re­
presentanten Wickholm bruker halve innlegget sitt på
jernbane og beveger seg bort fra det som er tema -- å redu­
sere eller eventuelt slette gjelden til bompengeselskapene.
Jeg registrerer også at representanten Wickholm er gans­
ke klar på at det er helt umulig, det er ikke realistisk. Der­
for er min utfordring til representanten Wickholm: I VG i
dag sier representanten Wickholms egen samferdselspoli­
tiske talsmann, Torstein Rudihagen, at det nå er på tide å
åpne sekken med oljepenger til en historisk investering i
veibygging og samferdsel. Er det slik å forstå at det nå er
en splittelse i fraksjonen til Arbeiderpartiet i komiteen?
Jeg registrerer også at Oppland Arbeiderparti nå gjør
som Fremskrittspartiet og ber Regjeringen følge Frem­
skrittspartiets eksempel for å få et løft innen samferdsel
og bygge veier. Er det slik at Wickholm er alene i fraksjo­
nen om å mene at det er umulig å bruke oljepenger til å
bygge veier, eller er det bare en dobbeltkommunikasjon
fra Arbeiderpartiet?
Truls Wickholm (A) [13:35:54]: For å svare på re­
presentanten Sandbergs spørsmål om hvorfor jeg bruker
innlegget mitt på jernbanen, vil jeg si at det er nettopp for­
di Fremskrittspartiet så tydelig i sine merknader framhe­
ver at de løper fra løftene sine om å stå for det de stemte

2006
1596 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
for i Stortinget, nemlig forslaget til NTP, mens de framhe­
ver sitt opprinnelige forslag til NTP flere ganger i merk­
naden. Derfor er det grunn til å uttrykke bekymring for
det.
Når det gjelder bruk av oljepenger, er det slik at Opp­
land Arbeiderparti klart sier at de vil bompengefinansiere
de prosjektene som representanten Sandberg her snakker
om. Det er også slik at når representanten refererer til ut­
talelsene fra Rudihagen, er det som det der er snakk om,
en prosjektfinansiering, noe som også Fremskrittspartiet
har vært for. Dette er en helt annen måte å bruke penger
på enn en varig høy økning av bevilgningene over stats­
budsjettet.
Bård Hoksrud (FrP) [13:37:11]: Jeg synes det var
interessant å høre saksordførerens framleggelse av saken,
hvor han var opptatt av det flotte samferdselsløftet som
denne regjeringen hadde gitt. Han var også veldig opptatt
av at Fremskrittspartiet subsidiært hadde støttet opp om
denne regjeringens forslag om å bevilge 1 milliard kr mer
til vei og 1 milliard kr mer til jernbane. Jeg registrerte at
han også sa at man klarte 460 mill. kr. Jeg vil ikke akkurat
kalle det et veldig stort løft. Jeg er veldig spent på om re­
presentanten Wickholm synes det er et godt løft og i tråd
med Regjeringens og de rød­grønne partienes vedtak om
Nasjonal transportplan.
Truls Wickholm (A) [13:37:46]: Som representanten
Hoksrud sikkert vet, var det et budsjett som den rød­grøn­
ne regjeringen laget på mindre enn tre uker. Det å greie å
finne 460 mill. kr mer til samferdsel synes jeg er ganske
imponerende, når vi kan sammenligne med at Frem­
skrittspartiet over tre år greide å finne 450 mill. kr. At vi
greide å finne 460 mill. kr på tre uker, sammenlignet med
at Fremskrittspartiet greide å finne det samme på tre år,
må jeg si er imponerende.
Jeg også enig i at vi ønsker en sterkere satsing på sam­
ferdsel enn de 460 mill. kr. Storfraksjonen og Regjeringen
jobber med et nytt statsbudsjett, og jeg har store forvent­
ninger til at det vil bli en markant satsing på samferdsel.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Sandberg (FrP) [13:39:09] (komiteens leder):
Fremskrittspartiets utgangspunkt ligger fast når det gjel­
der hvem som har ansvaret for å bygge vei. Vi forholder
oss til § 12 i veiloven, som sier at staten har et ansvar for
infrastrukturen. Vi forholder oss også til det som sies der
om at det er stat, kommune og fylke som skal finansiere.
Jeg har registrert at det blir mye debatt om hvorvidt det
er 10 milliarder kr eller 25 milliarder kr som er det riktige
beløpet. Jeg synes at Fremskrittspartiet har kvalitetssikret
det på en god måte. Derfor vil jeg påpeke at det i innstil­
lingen er faktafeil når flertallet i komiteen påpeker at det
dreier seg om 25 milliarder kr.
Forslaget er ganske klart og tydelig på at det er den
gjelden som eksisterer pr. 1. januar 2006, vi opererer med.
Her vil jeg kommentere det som representanten Wick­
holm sa i sitt hovedinnlegg og i replikkordskiftet, hvor
han etterlyste Fremskrittspartiets satsing i vårt alternative
statsbudsjett. Dette forslaget om å slette bompengegjel­
den kom sent i 2005 og i forkant av at alternativt statsbud­
sjett var fremmet.
Når det gjelder bruken av bompenger, har jeg klart og
tydelig fått opplyst fra statsråden at bompenger fortsatt
bare skal være supplerende finansiering ved veibygging.
Det er da jeg blir litt fortvilt, for hvis man tar de tre bom­
pengeprosjektene vi foreløpig har banket gjennom i Stor­
tinget i år, Bergensprogrammet, Hardangerbroen og Finn­
fast -- og hvis en tar med Atlanterhavstunnelen i tillegg --
er statens andel helt nede på 25 pst. Da går det ikke an å
argumentere med at bompenger skal være en supplerende
ordning. Da er bruk av bompenger mye mer enn som så.
Jeg registrerer også at det i et svar til komiteen fra de­
partementet slås fast at i handlingsprogrammet for perio­
den 2006--2009 er det lagt til grunn følgende fordeling
mellom bompenger og statlige midler: Når det gjelder
stamveier, kommer 12 milliarder kr fra stat, og 6 milliar­
der kr skal være bompenger -- jeg runder litt av. Når det
gjelder de øvrige riksveiene, kommer 8 milliarder kr fra
stat og 13 milliarder kr fra bompenger. Og når det gjelder
rassikring, kommer litt over 1 milliard kr fra stat og litt
over 100 mill. kr fra bompenger. Samlet sett skulle dette
handlingsprogrammet tilsi at staten skal inn med
22,6 milliarder kr, mens bompenger utgjør 19,8 milliarder
kr. For meg handler det ikke lenger om supplerende finan­
siering. Da er vi på vei til å få et krysningspunkt der bom­
pengefinansiering får en større andel av finansieringen av
veiprosjektene enn statens innsats. Det synes jeg er et ve­
sentlig poeng å ta med seg når en skal diskutere veifinan­
siering.
Om ikke det er bevegelse i Regjeringen, så registrerer
jeg at det er en viss bevegelse i grasrota i de andre partie­
ne. Det er et stort initiativ fra Senterpartiets grasrot for å
følge Fremskrittspartiet når det gjelder argumentasjonen
om å bruke noe mer av statens overskudd. Det er videre
en bevegelse i Arbeiderpartiet har jeg registrert, som er
meget interessant, som faktisk kommer etter initiativ fra
stortingsrepresentanter, og jeg registrerer at også Høyre
faktisk nå signaliserer -- i hvert fall ble det gjort av repre­
sentanten Helleland i et visst TV­program i går -- at det nå
skal bli et massivt løft for veibygging. Vi håper selvfølge­
lig at det skal gi resultater, men vi venter og ser.
Til slutt: Når flertallet i komiteen avviser dette forsla­
get, skyldes det først og fremst, som jeg har sagt, faktafeil.
Det handler altså ikke om 20--25 milliarder kr. Flertallet
viser også til Petter N. Myhre og til at initiativene nå kom­
mer fra lokalt hold. Spørsmålet dette flertallet må stille
seg, er hvorfor disse initiativene kommer fra lokalt hold.
Det er jo rett og slett fordi man ikke ser noen annen løs­
ning, og at staten rett og slett driver utpressingspolitikk.
De lokale initiativene er basert på følgende: Skal vi få vei
de første 30--40 årene, er vi nødt til å bruke bompenger.
Jeg slutter med å fremme Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
1597
2006
Truls Wickholm (A) [13:44:50]: Denne debatten
handler først og fremst om finansiering av veiprosjekter,
så det kan være interessant å gå til Fremskrittspartiets pro­
gram for å prøve å få klarhet i hvordan Fremskrittspartiet
vil finansiere framtidige veiprosjekter i Norge.
Fremskrittspartiet skriver i sitt program at de vil redu­
sere og fjerne engangsavgiften, årsavgiften og registre­
ringsavgiften. Med Fremskrittspartiets statsbudsjett ville
bilistene fortsatt betalt minst 35 milliarder kr i såkalt bil­
realterte avgifter i 2006.
Hvorfor foreslo da ikke representantene fjerning av
disse avgiftene i fjor høst? Når ser representanten for seg
at Fremskrittspartiet fjerner disse avgiftene helt, for det er
vel fjerning av disse avgiftene som er Fremskrittspartiets
politikk?
Per Sandberg (FrP) [13:45:48]: Fremskrittspartiet
er ganske klar og tydelig på at når bilistene blir avkrevd
over 52 milliarder kr av staten, mener vi at vi nærmer oss
et bristepunkt, og det har vi gjort for mange, mange år si­
den. Fremskrittspartiet har veldig tro på at ved en reduk­
sjon av disse avgiftene trenger sannsynligvis ikke utgifte­
ne for staten å bli noe vesentlig større. Det betyr at vi får
en fornyelse av bilparken, som i dag, har jeg forstått, har
en gjennomsnittsalder på 10,2 år. Vi får mer moderne bi­
ler med teknisk utstyr som er godt for miljøet. Vi får redu­
sert belastning på veiene våre, og en får mindre ulykker
og skader når en får sikrere biler. Jeg tror at utgiftene for
staten i seg sjøl -- bare det at vi faktisk har samfunnsutgif­
ter på nærmere 28 milliarder kr på skader og ulykker i tra­
fikken -- sannsynligvis vil bli redusert betraktelig ved å re­
dusere disse avgiftene.
Øyvind Halleraker (H) [13:47:05]: Fremskrittspar­
tiet viser til andre tilfeller av gjeldssletting, og jeg regner
med at man her sikter til Flytoget. Dette er etter min me­
ning en dårlig sammenlikning. Bompengeselskapene er
privat og offentlig eide aksjeselskaper. Mitt spørsmål er
derfor om partiet har vurdert juridiske forhold knyttet til
presedens for andre AS, ved at man eventuelt sletter gjeld
i private og halvoffentlige selskap.
Per Sandberg (FrP) [13:47:43]: Når vi viser til Høy­
res egen argumentasjon, retorikk og forslag i forbindelse
med Flytoget, er det fordi Høyre på det tidspunktet fore­
slo -- noe som Arbeiderpartiet og SV på det tidspunktet
var litt skeptiske til -- at bevilgningene på til sammen om
lag 7,4 milliarder skulle holdes utenom beregningen av
indikatorer for tilstanden i norsk økonomi. Det er det de­
batten går på når vi ønsker å bruke noe mer av oljepenge­
ne, også for å redusere gjelden på eksisterende bomstasjo­
ner. Det er akkurat det samme.
Når vi foreslår dette, er argumentasjon fra den avgåtte
regjering, og særlig fra Høyre, at da blir det økte renter og
press i norsk økonomi. Det er det eneste argumentet vi har
møtt fram til dags dato i forhold til våre forslag. Vi bruker
eksemplet med Flytoget, som også Høyre stod bak på det
tidspunktet. Det er ingen realitetsforskjell her om det blir
press i norsk økonomi eller ikke.
Hallgeir H. Langeland (SV) [13:48:51]: Soria Mo­
ria­erklæringa slår fast at me skal ha ei høgare satsing på
samferdsel og bl.a. utgreia prosjektfinansiering nettopp
for å komma noko av kritikken frå Framstegspartiet i mø­
te. Men problemstillinga til Framstegspartiet er heile tida
veg. Den infrastrukturen som Regjeringa vil ha, er både
veg og jernbane. Framstegspartiet kuttar jo i jernbane og
gjer dermed plassen på vegen mindre. I dag seier faktisk
både lastebileigarar og busselskap at dei ønskjer færre
bilar på vegen, slik at ein skal få betre plass til kollektiv­
tilbodet. Er ikkje det ein idé som Framstegspartiet etter
kvart må begynna å tyggja på i forhold til den politikken
Framstegspartiet har?
Heilt til slutt: Me blir i innstillinga skulda for å ha
bilisten som ei mjølkeku, men Framstegspartiet har vitter­
leg i sitt budsjett for 2006 også brukt bilisten som ei
mjølkeku med tanke på dei 15 milliardar kr som blir tekne
frå bilistane.
Per Sandberg (FrP) [13:49:58]: Til det første: Jeg
skjønner at representanten er opptatt av Fremskrittspartiet
og jernbanen. Det var derfor vi viste vilje til å inngå et for­
lik når det gjaldt Nasjonal transportplan. Hvis det rød­
grønne alternativet fikk 1 milliard kr mer i året til jernba­
ne, var det OK for oss, men da ville vi ha 1 milliard kr til
vei.
Vi er ganske klar på vår profil når det gjelder jernbane:
Vi ønsker en framtidsrettet jernbane som skal få lov til å
eksistere og konkurrere der den er konkurransedyktig,
forresten det samme som NSBs visjon. Men det er klart at
med dagens geografi -- hvis ikke SV har ønske om å endre
den -- er det slik at 76 pst. av godstransporten med lastebil
har under 5 km i transportavstand. Det er bare 5 pst. som
har over 20 mil i transportavstand. Da går det ikke med
jernbane. Det er helt umulig med jernbane, hvis man da
ikke har den politikken at man skal begynne å legge skin­
ner på kryss og tvers i hele landet. Det tror jeg heller ikke
denne regjeringen har som intensjon å gjøre. Derfor må
NSB få lov til å satse der de er konkurransedyktige, og det
er Fremskrittspartiet villig til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Halleraker (H) [13:51:25]: Når Fremskritts­
partiet står alene om sitt forslag her i dag, er det fordi for­
slaget mangler økonomisk realisme og illustrerer en man­
gel på sammenheng i partiets økonomiske politikk. Man
opphever elegant de økonomiske tyngdelovene og invite­
rer til stort økonomisk kalas uten å ta regningen eller an­
vise hvor dette skal dekkes inn. Hadde vi i Høyre hatt 20--
25 milliarder kr mer til denne sektoren, hadde vi bygd veg
for dem.
Vi er flere i denne salen som er enig med Fremskritts­
partiet i at vi må få betydelig mer midler til vegbygging.
Høyre har et krystallklart krav fra sitt landsmøte og stor­
tingsvalgprogram, og det akter vi å følge opp. Det gleder
meg å se at også statsrådens parti har samme holdning og
legger samferdselsinvesteringer på plass i verktøykassa

2006
1598 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
som noe av det viktigste verktøyet. Det heter generelle
rammebetingelser og har Høyres fulle støtte.
Fremskrittspartiets Dokument nr. 8­forslag her i dag er
imidlertid ikke av en slik karakter at det er egnet til å sam­
le. Partiet inntar her populære standpunkt på statlig nivå
for å løse lokale og regionale selskap fra en gjeldsforplik­
telse de selv har tatt på seg og betjener i henhold til forut­
setningene som er satt. Med god hjelp fra mediene forsø­
ker partiet å skape et inntrykk av at lånefinansiering er
uansvarlig og uvanlig for offentlig og sågar private pro­
sjekter i samfunnet, noe som selvsagt ikke er tilfellet.
Snarere tvert imot kan det være meget fornuftig å lånefi­
nansiere en investering for å få raskere avkastning enn om
man skulle spare opp beløpet i forkant, for så å investere.
For bompengeprosjekter tror jeg dette er en særdeles lite
ønskelig løsning. Kapitalkostnadene blir en kostnad veid
opp mot kostnaden med å vente. I dagens rentemarked
ytes lån med garanti nær NIBOR­rentenivå, hvilket vil si
omtrent på nivå med prisstigningen. Dette gir et helt annet
bilde enn enkelte medier og Fremskrittspartiet har forsøkt
å beskrive.
Fremskrittspartiet hevder at de satser sterkere på veg­
bygging enn noe annet parti. Haken er imidlertid at partiet
er imot bompengefinansiering og prinsipielt ikke støtter
denne formen for brukermedvirkning. Fremskrittspartiet
foretrekker at vegbygging utelukkende skal finansieres
over skatteseddelen. Sammenholder vi bidraget fra bom­
pengeselskapene til vegbygging i budsjettet for 2006, er
dette i størrelsesorden samme beløp som Fremskrittspar­
tiet plusser på til veg i sitt budsjettforslag, og hevder at
dette representerer en storsatsing. Poenget er at når Frem­
skrittspartiet har brukt sine milliarder til å erstatte bom­
pengeselskapenes anleggsbidrag, er det ikke noe igjen til
partiets øvrige satsing. Derfor henger ikke dette i hop.
Det pussige er jo også at man gir inntrykk av at partiet
er for prosjektene når de vedtas, jf. Hardangerbrua nå sist.
Men her har de premisser i sitt forslag som ikke ville rea­
lisert prosjektet, i beste fall gitt en utsettelse. Men bom­
pengeprosjekter er ofte sammensatte finansieringsløsnin­
ger. Disse er ønsket lokalt og regionalt, så man kan sim­
pelthen ikke si at man er for prosjektet, men imot måten
det er løst på. Da er man ganske enkelt ikke for den løs­
ningen som lokale myndigheter og tiltakshavere har satt
som realistisk. Når man så i neste omgang går løs på de
lokale selskapene og deres styrer, som påtar seg et bety­
delig ansvar og en rolle for å bygge samfunnet, så blir det­
te ugreit.
Et underlig paradoks er at vi fra Fremskrittspartiet,
som er for private løsninger og imot statlig overstyring,
hører krav om statlig drift og overtakelse som eneste svar
på utfordringer som denne bransjen står overfor. I land
som Fremskrittspartiet ofte henter sin inspirasjon fra,
f.eks. USA, har man jo gått i motsatt retning, gjort selska­
pene helt private, som konsesjonærer som konkurrerer om
oppgavene. Dette har også blitt en vanlig organisering her
i Europa etter hvert.
Et annet paradoks er jo de bompengeprosjektene frem­
skrittspartipolitikerne lokalt er for og er med og initierer,
realisert med bompenger, eksempelvis de som er nevnt
tidligere i dag. Forklaringen på dette er kanskje nettopp at
disse lokale fremskrittspartipolitikerne sitter i posisjon og
erfarer at man løser ingen oppgaver eller bygger samfun­
net med lettvint retorikk og populære holdninger uten å ta
helhetsansvar. Et annet uttrykk for dette er realpolitikkens
erkjennelse, som jeg tror Fremskrittspartiet gjør lurt i å til­
nærme seg om de har tenkt seg i regjering om tre og et
halvt år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Irene Johansen (A) [13:56:38]: Det er gledelig å se
at Høyre står sammen med regjeringspartiene og avviser
forslaget fra Fremskrittspartiet. Imidlertid har jo flere til­
litsvalgte i Høyre tatt til orde for regjeringssamarbeid med
Fremskrittspartiet etter neste stortingsvalg. Når Frem­
skrittspartiet fremmer forslag av den typen som vi be­
handler i dag, blir representanten fra Høyre beroliget med
tanke på et eventuelt framtidig regjeringssamarbeid med
Sandberg og Fremskrittspartiet, eller ser representanten at
et samarbeid med Fremskrittspartiet kan bli en utfordring
på samferdselsområdet?
Øyvind Halleraker (H) [13:57:16]: Jeg tror alle koa­
lisjonsregjeringer har en utfordring, og jeg tror nok spe­
sielt den sittende koalisjonsregjeringen røyner dette til
fulle om dagen. Det er slik at når flere partier med for­
skjellige syn går inn i en regjering, må synspunktene veies
mot hverandre, og man er nødt til å kompromisse. Som
svar på spørsmålet til representanten har jeg lyst til å si det
samme som jeg avsluttet mitt innlegg med, at jeg tror man
står seg på en noe mer realistisk politikk i forhold til de
økonomiske tyngdelover i en regjeringsposisjon.
Bård Hoksrud (FrP) [13:58:03]: Jeg registrerer at
representanten hevder at Fremskrittspartiet er uansvarlig
fordi vi ønsker å bruke mer oljepenger. Da viser jeg til at
professor Dag Bjørnland ved Handelshøgskolen BI sier at
det er fullt mulig å bruke mer oljepenger. Jeg synes det
også er viktig å ha med seg, og det burde kanskje også
Høyre­representanten ha fått med seg.
Så har jeg lyst til å lese litt fra Høyres program:
«Høyre vil redusere den samlede avgiftsbelastnin­
gen på kjøretøy, og vil fortsatt være restriktiv til bruk
av bompengefinansiering. Bompengeprosjekter skal
baseres på initiativ fra lokale myndigheter.»
Så langt i perioden har vi behandlet fire prosjekter som
alle finansieres ved bruk av bompenger, med en andel
bompenger på 62 pst. Jeg lurer da på hvordan dette rimer
med Høyres program, men det går kanskje på det siste
punktet om at man ikke ønsker å følge opp med statlige
midler og derfor forventer at lokale politikere skal komme
på banen.
Øyvind Halleraker (H) [13:59:02]: Dette var to
spørsmål. Jeg skal forsøke å få tid til å svare på begge.
Høyre ønsker også å bruke mer penger på veg. La det
være helt klart, det sa jeg også tydelig i mitt innlegg. Men

14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
1599
2006
vi tror det er en dårlig løsning å bruke disse mulige mid­
lene til å slette gjeld. Det får vi ikke noe mer veg for.
Når det gjelder Høyres program, skulle representanten
lest litt videre, for vi er restriktive til bompenger. Dette
skal i alle fall skje etter at det er ønsket lokalt eller regio­
nalt. Vi har stor respekt for lokale og regionale myndighe­
ter, og når de setter sammen pakker som også belaster
dem selv på en måte som viser at de virkelig ønsker å få
prosjektet gjennomført, syns vi at vi bør støtte det her i
Stortinget.
Per Sandberg (FrP) [14:00:03]: La meg først trøste
representanten Johansen og forsikre om at Fremskritts­
partiet skal bli en utfordrer, uansett, hvis det blir snakk om
regjeringsspørsmål. Jeg må også få lov til å si til represen­
tanten Halleraker at Høyres tyngdelover kanskje ikke vil
telle så mye hvis man eventuelt skal diskutere regjerings­
samarbeid med Fremskrittspartiet -- i hvert fall ikke ut fra
det som blir sagt her.
Hvis det er slik at Høyre ønsker seg samling rundt sam­
ferdsel og særlig bygging av vei, tror jeg de skal holde seg
til sitt eget program. Det er det mitt spørsmål til represen­
tanten gjelder, for i Høyres program står det at de ønsker
at vedlikehold og sikring av vei skal økes betraktelig. Og
mitt spørsmål er: Hva er betraktelig? Er det betraktelig det
som representanten Helleland gav uttrykk for i et program
i fjernsynet i går, der han sammenlignet i­lands satsing
med 240 milliarder kr til infrastruktur? Er det et betrakte­
lig løft Høyre nå ønsker å diskutere, så vil Fremskrittspar­
tiet gjerne være med på det.
Øyvind Halleraker (H) [14:01:09]: Først vil jeg
oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg sa ikke Høyres
tyngdelover, jeg sa de økonomiske tyngelover. Og det er
tyngdelover som vi alle må forholde oss til, faktisk.
Når det gjelder Høyres program, syns jeg det er glede­
lig at vi i salen i dag får så stor oppmerksomhet om at
Høyre i sitt program har sagt at vi ønsker betydelig mer til
veg. Det syns jeg er bra, og det skal vi nok vite å fremme
her i denne salen.
Vi har også igangsatt et arbeid for å se hvor langt vi kan
gå på dette feltet, og om det er mulig å bruke mer oljepen­
ger enn vi gjør i dag. Det er et arbeid vi ser fram til med
stor forventning, og som vi nok skal sørge for også vil
komme til kjenne i denne salen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:02:12]: Det kunne
ha vært fristende å kommentere den siste runden mellom
Høyre og Fremskrittspartiet og mulig -- jeg tror jeg får un­
derstreke mulig -- framtidig regjeringssamarbeid. Det hør­
tes jo ikke så veldig lystelig ut, må jeg si, i det replikkord­
skiftet som akkurat ble avsluttet.
At vi fra Kristelig Folkepartis side ikke støtter det
framsatte forslaget, er vel ingen overraskelse. Men jeg må
vel også si at for en som da er midlertidig samferdselspo­
litisk talsmann, med opprinnelig sete i finanskomiteen,
har det også vært interessant å høre hvor mange milliarder
som har rent ut i løfter allerede i den korte tiden vi har de­
battert saken. Så får jeg heller ønske storfraksjonen til Ar­
beiderpartiet lykke til med å snekre et statsbudsjett, som
saksordføreren var inne på i sitt innlegg. Det kan vel hen­
de at Regjeringen som kollegium har en større utfordring
enn storfraksjonen har i så måte.
Kristelig Folkeparti -- og jeg vil si mange med oss -- ser
at de forslagene som ligger her, vil gjøre det tilnærmet
umulig å gjennomføre Nasjonal transportplans handlings­
program for den perioden som ligger foran oss. Flere store
prosjekter i Norge vil i realiteten stå i fare dersom forsla­
get i det framlagte dokumentet skulle bli vedtatt. Det er
ikke til å komme fra at det er stor forskjell når en hører på
Fremskrittspartiets talspersoner når det gjelder samferd­
sel i denne sal, og de som tar ansvar rundt omkring i Kom­
mune­Norge. I den byen vi er, er det jo på tale å få Oslo­
pakke 3, hvor, så vidt jeg har oppfattet, Fremskrittspartiets
samferdselsbyråd Peter N. Myhre er helt klar for å sette
opp ytterligere en ny bomstasjon i denne byen for å sørge
for at man får tilstrekkelig antall kroner inn for å realisere
nødvendige veiprosjekter, og i tillegg prosjekter innen
kollektivtrafikken.
Kristelig Folkepartis hovedmål med transportpolitik­
ken er å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt trans­
portsystem. Der bompenger muliggjør igangsetting og re­
alisering av gode, nødvendige samferdselsprosjekter, er vi
derfor heller ikke prinsipielt imot det. Vi ønsker imidler­
tid å legge vekt på at det er lokalt initiativ og lokale vedtak
som bør være hovedgrunnlaget for et vedtak i denne sal
om bompengeprosjekter. I slike saker må kommune­ og
fylkespolitikerne vurdere prosjektet, gjøre sine vedtak, og
dermed anbefale Stortinget det de mener er et riktig ved­
tak. Altså: Prosjektene skal ha sterk lokal forankring. Slik
ønsker vi at det fortsatt skal være. Stortinget bør ikke på­
tvinge noen bompengeordninger. Bompenger skal ikke
framstå som en ekstra statlig avgift.
Jeg viser i denne sammenheng til den forrige samferd­
selskomiteens flertallsmerknader i innstillingen til Nasjo­
nal transportplan. Jeg mener at følgende merknad står seg
godt fortsatt:
«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene fra
Framstegspartiet, har merka seg auka interesse for å
setja i gang bompengeprosjekt over heile landet. Fleir­
talet har likevel merka seg at graden av bompengefi­
nansiering av infrastruktur varierer sterkt frå fylke til
fylke og frå region til region.
Fleirtallet ber Regjeringa fylgja nøye med slik at ik­
kje einskilde strekningar vert så dyre å passera for både
privatpersonar og næringslivet at det vert ein hemsko
for næringsutvikling og busetnad.
Flertallet mener at bompengeprosjekter fortsatt skal
baseres på tilslutning fra lokale myndigheter.»
Med andre ord: De fylkeskommunale prioriteringer
som gjøres ved utarbeidelse av handlingsprogrammene,
vil bestemme omfanget av bompenger på det øvrige riks­
veinettet.
Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet i innstillingen
skriver følgende:

Trykt 28/3 2006
2006
1600 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
«Disse medlemmer mener at det politiske flertallet
bevisst ønsker å bruke bilistene som en melkeku for
staten, og at den politiske viljen til å satse innenfor
samferdselsområdet ikke er noe annet enn politiske
floskler.»
Det er vel en retorikk jeg i stor grad har møtt først og
fremst i skolevalgsdebatter. Og det kan være grunn til å
referere fra en lederartikkel i en herværende middagsavis:
«Det» -- partiet --«kan velge det populære stand­
punkt, og gå mot det upopulære, uten å måtte forsvare
helheten i sin politikk. Det kan appellere til alle som
trenger mer offentlig støtte, samtidig som det kan love
skatte­ og avgiftslette til andre. Selv om det ikke går i
hop, rent økonomisk, er det virkningsfullt.»
Det er vel i grunnen utfordringen for de øvrige partier
i denne sal.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:07:42]: Jeg registrerer at
Peter N. Myhre er et gjentatt navn i debatten. Jeg registre­
rer i tillegg at Peter N. Myhre er brukt i innstillingen, som
et bevis for at Fremskrittspartiet også er for bompenger.
Jeg har hatt gjentatte samtaler med Peter N. Myhre, og
jeg har hatt mange samtaler med andre lokalpolitikere i
Fremskrittspartiet og i andre partier.
Mine spørsmål er: Har Kristelig Folkeparti noen gang
vurdert hvorfor disse lokale initiativene kommer? Hvor­
for er det slik at flere og flere lokalpolitikere ser seg nødt
til å ta i bruk bompengefinansiering? Hvorfor legger en
opp til at staten skal trekke seg mer og mer ut?
I Gudbrandsdalen ønsker nå fem ordførere det. Bak­
grunnen for det er at de ikke vil stå rolig og se på at flere
og flere blir drept i deres nærområde. Det er et moment
som Kristelig Folkeparti bør ta innover seg. I februar i år
ble 19 drept. Det burde i hvert fall føre til at Kristelig
Folkeparti ville ønske mer satsing.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:58]: Jeg trodde
Fremskrittspartiet ville være tilfreds med at man siterer
fra framtredende samferdselspolitikere fra Fremskritts­
partiet. Det tyder jo på at man har en innflytelse, som par­
tiet ellers søker å oppnå.
Jeg tror dette egentlig dreier seg om en realistisk vur­
dering av hva et lands økonomi tåler totalt sett, og at
Fremskrittspartiets lokalpolitikere kanskje innser at skal
man få til noe, må man av og til ha et spleiselag mellom
statlige kroner og kroner som vi alle bidrar med, som
f.eks. gjennom de oslopakkene vi har hatt, nr. 1, nr. 2 og
nå kanskje snart nr. 3. Det gjør vi for å få til bedre vegløs­
ninger, men også -- og det vil jeg understreke fra Kristelig
Folkepartis side -- for å bidra til at vi får en bedre kollek­
tivtrafikk, som gjør at også miljøet i denne byen kan bli
bedre enn det er i dag.
Bård Hoksrud (FrP) [14:10:09]: Jeg registrerte at
representanten sa at han ikke ville påtvinge noen bompen­
geprosjekter. Betyr det at man da ikke får bygge veger i
dette landet? Så vidt jeg vet har Kristelig Folkeparti støttet
opp om Nasjonal transportplan, som sier at man skal fi­
nansiere nye vegprosjekter med 50 pst. bompengeandel.
Det kunne være interessant å få vite hvordan Kristelig
Folkeparti ser på det.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:10:32]: Jeg står fast
ved det jeg sa, at når vi snakker om bompengefinan­
siering, skal det først og fremst være initiert lokalt gjen­
nom de vedtak som fattes lokalt. Og det er stort sett gan­
gen i alle vedtak som fattes i denne sal når det gjelder sa­
ker om bompengefinansiering, de er faktisk lokalt initiert.
Så det er ikke noen ny politikk fra Kristelig Folkeparti, og
den står vi fast ved også framover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Oddbjørn Vatne (Sp) [14:11:22]: Fellesskapen mel­
lom Framstegspartiet og Senterpartiet er på mange felt
svært liten. Men innafor samferdsel har me det felles at
me ønskjer auka statleg satsing. Det viste kompromisset
om Nasjonal transportplan, som også Soria Moria­erklæ­
ringa byggjer på. Det var så langt me kom den gongen, og
eg trur faktisk det er det lengste Framstegspartiet har
kome innafor samferdsel nokon gong.
Målet for Senterpartiet er å få realisert flest moglege
samferdselsprosjekt, og me har ei pragmatisk haldning til
ulike finansieringsmåtar. Me liker lokal kreativitet, og me
ser at våre politikarar lokalt og regionalt er pådrivarar for
å få realisert oppgåvene. Rimeleg sjeldan finn me fram­
stegspartipolitikarar i den same rolla. Men når prosjekta
er ferdig utarbeidde og skal realiserast, er det fleire døme
på at framstegspartipolitikarar sluttar seg til. Men me ser
at dei sentrale haldningane i Framstegspartiet i større grad
gjer ei slik tilslutning vanskeleg. Haldninga gjer at Fram­
stegspartiet på mange måtar kjem på sidelinja i samferd­
selsdebattar i fylke og kommunar.
Så tilbake til det som gjeld sletting av bompengegjeld.
Når me ser på ei slik ordning, vil dette bli ei svært urett­
ferdig ordning. Lokale initiativ har gjort at fleire saker blir
realiserte utanom finansiering gjennom Nasjonal trans­
portplan. Bompengar etc. har gjort at dei kan hoppe fram
i køen. Lokalt har dei vore innforstått med at dette ikkje
kunne blitt gjennomført utan at dei tok på seg å krevje
bompengar over tid. Det ville då vere fullstendig gale om
desse prosjekta no skulle få dekt bompengegjelda si. Ei
auka statleg satsing må kome dei prioriterte prosjekta til
gode, ikkje desse som er rykte fram i køen. Det er Senter­
partiet si meining at ei auka statleg satsing skal følgje pri­
oriteringane i Nasjonal transportplan.
For meg, som for det meste er ute i kommune og fyl­
keskommune, er dette faktisk ein rimeleg uverkeleg de­
batt. Når ein over lengre tid har arbeidd med å løyse sam­
ferdselssaker på lokalplanet og på fylkesplanet, er det
uverkeleg å kome til Stortinget og debattere ettergiving av
bompengegjeld.
Me ser dei store uløyste oppgåvene som ligg framføre
oss, og meiner at det viktigaste er å kome vidare med å få
løyst nye oppgåver. Me er skremde over ein taktikk som
går ut på å gje lovnader i valkampen, for så å fremje sake­

1601
14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
S 2005--2006
2006
(Vatne)
ne i Stortinget utan i det heile å ha prøvd å skape fleirtal
for saka. Det kan sjå ut som om taktikken er å telje opp dei
tapte slaga og fortelje kva Framstegspartiet har gått inn
for. Andre parti vil heller profilere seg med kva saker dei
har vore med på å få realisert.
Eg skulle ønskje at Framstegspartiet i større grad lytta
til sine representantar i kommunar og fylke som har vore
med og støtta vegprosjekt med bompengar. Eg kan nemne
fleire døme på dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:15:09]: Jeg synes represen­
tanten Vatne innledet sitt innlegg meget bra, for det er in­
gen tvil om at Fremskrittspartiet og Senterpartiet har stått
samlet i mange lokalsamfunn, i mange fylkesting også,
for den del, og også her i huset i forhold til ønsket om stør­
re innsats når det gjelder infrastruktur. Vi har vært enige
om at det beste distriktspolitiske virkemidlet er å bygge
veier. Jeg vil gjerne spørre representanten om vi fortsatt er
enige om -- det håper og tror jeg -- at bygging av vei er det
beste distriktspolitiske virkemidlet vi har.
Mitt andre spørsmål gjelder det representanten tok
opp, og som flere har registrert, at det er flere og flere av
Fremskrittspartiets lokalpolitikere som nå jobber for
bompengeprosjekt. Jeg vil gjerne ha det dokumentert, for
jeg tror jeg er en av de representantene fra Fremskrittspar­
tiet som har meget bra kontakt med lokalpolitikerne og
fylkespolitikerne i partiet -- vi hadde landsstyremøte nå i
helgen -- og jeg har ikke registrert en eneste en av våre lo­
kal­ eller fylkespolitikere som støtter bompenger.
Oddbjørn Vatne (Sp) [14:16:19]: Eg er heilt einig i
at det å satse på samferdsel, m.a. å byggje vegar, er eit
svært viktig distriktspolitisk verkemiddel, og når det gjeld
det, skal Senterpartiet leggje seg i selen vidare framover.
Så til bompengeprosjekt: Det er kanskje ikkje så enkelt
å oppdage dei. Men som ordførar veit eg at det er fleire
ordførarar som arbeider med prosjekt som berre kan fi­
nansierast gjennom bompengar, slik som det ligg føre no.
Eg kunne nemnt eksempel, men eg skal ikkje ta dei fram.
Dei kjem ikkje på bana, fordi partiet si sentrale haldning
er at dei er imot bompengar.
Arne Sortevik (FrP) [14:17:09]: Jeg kan få lov å gle­
de representanten Vatne med å sitere litt fra Senterpartiets
program.
«Senterpartiet mener at finansieringa av nye veg­
prosjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er
skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig fle­
re bompengeprosjekter. I dag er for stor andel av sam­
ferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering.»
Den utvikling vi ser med denne regjering, som Senter­
partiet er med i, går i stikk motsatt retning av det som
Senterpartiet har nedfelt i sitt program og formodentlig
har gått til valg på. Som mine medrepresentanter har
nevnt tidligere, har vi behandlet fire prosjekter i Stortinget
med en svært beskjeden statlig medfinansiering, og en
brukerfinansiering på over 60 pst. Er dette en utvikling re­
presentanten Vatne er fornøyd med på vegne av Senter­
partiet?
Oddbjørn Vatne (Sp) [14:18:03]: Som representan­
ten kjenner til: I samband med Nasjonal transportplan
hadde Senterpartiet eit endå høgare mål for statleg satsing
på veg m.a. Me kom så langt som me kom, og me håpar
også å få realisert mest mogleg i denne perioden.
I utviklinga vidare skal ein også sjå at Senterpartiet står
i første linje når det gjeld å satse på statlege løyvingar. Lo­
kalt ønskjer ein likevel å få fram fleire vegprosjekt. Og
når lokale initiativ kjem, vil me gjerne støtte opp om dei
og få dei fram, slik at vegane kan realiserast fortare ute i
lokalmiljøa.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Borghild Tenden (V) [14:18:56]: Hvis Venstre hadde
hatt 20--25 milliarder kr ekstra til gode formål, er jeg
ganske sikker på at vi ikke hadde prioritert å slette gjeld
til veiprosjekter som alt er bygd. Det hadde vært bedre å
bygge flere nye veier og å bedre kollektivtrafikken ytter­
ligere. Også innenfor utdanning og sosialpolitikk er det
store udekkede behov som Venstre ville prioritere når det
gis rom for ny vekst i statsbudsjettet.
Selvsagt skulle vi gjerne ha bevilget penger over en lav
sko og fritatt alle billister for plagsomme bompenger, på
samme måte som det hadde vært opportunt å redusere
andre skatter og avgifter og samtidig økt offentlige utgif­
ter til alle gode formål. Vi gjør ikke det, slik det store fler­
tallet av partiene ikke gjør det, fordi vi ikke ønsker konse­
kvensene av en økonomi som løper løpsk. Det er ingen
tjent med. Vinningen går opp i spinningen, både for det
offentlige og i husholdningene. Derfor blir dette en debatt
mer om økonomisk politikk og handlingsregelen enn om
samferdselspolitikk.
Handlingsregelen er ikke et uttrykk for en eksakt viten­
skap, men etter Venstres mening det beste faglige og po­
litiske skjønn for hvor den skjøre balansen i økonomien
går. Den håndteres med vett og fleksibilitet, slik den for­
rige regjeringen gjorde. Problemet med Fremskrittsparti­
ets linje er den holdningen at tar man den, så tar man den.
Jeg er enig med finansminister Kristian Halvorsen som sa
at uansett hvor andre partier legger seg i bruk av oljepen­
ger, vil Fremskrittspartiet legge seg minst 30 milliarder kr
over. Det er klart det er populært å gi folk inntrykk av at
de kan få både i pose og sekk i verdens rikeste land. Men
Venstre velger altså å la være å slutte seg til Fremskritts­
partiets åpenbare publikumsfrieri.
Det er noe underlig at Fremskrittspartiet prioriterer
gjeldsslette til bompengeselskaper, men f.eks. ikke til
kommuner som har viktige velferdsoppgaver å skjøtte, og
som ofte uforskyldt kan være kommet opp i økonomiske
vanskeligheter. Hovedpoenget er imidlertid at både kom­
muner, samferdsel og alle andre gode formål må under­
legges en helhetsvurdering, også kalt prioritering. Det er
det politikk i stor grad handler om, men som Fremskritts­
partiet forsøker å heve seg over.
Forhandlinger i Stortinget nr. 108
108

2006
1602 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
I innstillingen henvises det til Nasjonal transportplan,
og Fremskrittspartiet har rett i en påpekning av nåværen­
de regjeringspartiers løftebrudd i den sammenheng.
Venstre og de andre forhenværende regjeringspartiene
kan jo si: Hva var det vi sa? -- etter at en samlet opposisjon
overbød regjeringen med 30 milliarder kr i NTP. Det skal
bli interessant å se Regjeringen ta igjen sitt eget etterslep
fra 2005--2006, og i tillegg få til den planlagte økningen i
2007, når statsbudsjettet for neste år skal legges fram.
Det er også en side ved denne saken at vi har et bevilg­
ningsreglement og noen politiske spilleregler for budsjett­
behandling så vel som for bompengefinansiering. Det sis­
te handler om å komme fortere fram med nye prosjekter
dersom det er lokal vilje til brukerfinansiering. På de pre­
missene er prosjektene vedtatt, mens de som må vente på
fullfinansiering fra staten, må nettopp det, vente.
Det vil være helt galt om rekkefølgen på prosjektene
plutselig skulle endres gjennom et slikt gjeldssanerings­
vedtak, som like godt burde komme andre og nye prosjek­
ter til gode.
Så lenge Fremskrittspartiet ikke har flertall i denne sal,
er det visse rammer for statsbudsjettene som Stortinget
må prioritere innenfor. De milliardene Fremskrittspartiet
vil bruke i dag, finnes derfor ikke andre steder enn i par­
tiets egne fantasibudsjetter. Hvis forslaget skulle vedtas,
ville det derfor føre til at pengene innenfor en totalramme
ville gå til allerede gjennomførte prosjekter og altså føre
til færre og dårligere veier, ikke flere og bedre.
Venstre er enig i at antall bompengeprosjekter må be­
grenses, og vi må ikke få inflasjon i bomstasjoner langs
våre hovedveier. Men fortsatt må det være slik at lokalt
initiativ kan gi fortgang i gode prosjekter. Det faktiske
forhold er jo at bompengefinansieringen har bidratt til et
vesentlig løft for vei­ og kollektivtrafikk utover det som
ellers har vært mulig. Det er fornuftig politikk, i tillegg til
å øke bevilgningene over statsbudsjettet år for år innenfor
ansvarlige rammer for kapasitet og balanse i økonomien.
I den praktiske hverdag i Oslo, i Os og andre steder har da
også Fremskrittspartiet bidratt til dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [14:24:21]: Jeg er helt enig med
representanten Tenden i at alt koker ned til et økonomisk
spørsmål og handlingsregelen. Jeg registrerer også at re­
presentanten Tenden frykter inflasjon og diverse. Det fø­
rer meg tilbake til debatten om Flytoget og Gardermo­
banen.
Mitt enkle spørsmål til representanten er: Hvor er den
ødeleggende effekten på økonomien av å avskrive 10 mil­
liarder kr i gjeld på veier som allerede er bygd? Hvor
kommer presset i norsk økonomi? Hvor kommer infla­
sjonstrykket når disse veiene allerede er bygd? Tenk igjen
på Gardermobanen og Flytoget, der det ikke ble noen re­
aksjoner, og det gjaldt nærmere 8 milliarder kr.
Borghild Tenden (V) [14:25:14]: For det første vil
jeg ikke forholde meg til de 10 milliardene. Vi i Venstre
mener at det her er snakk om 20--25 milliarder kr ekstra.
Det er altså slik at Fremskrittspartiet forholder seg anner­
ledes til handlingsregelen enn det andre partier gjør. Jeg
personlig synes det er beklagelig, for det er vanskelig, for
ikke å si umulig, å diskutere politikk med partier som hele
tiden har mer penger å rutte med.
Per Sandberg (FrP) [14:25:55]: Jeg fikk ikke svar på
spørsmålet mitt!
Jeg gjentar det gjerne: Hvor kommer den ødeleggende
effekten av disse 10 milliardene? Jeg ber også represen­
tanten Tenden se på forslaget. Jeg får en viss følelse av at
representanten Tenden nå driver og gir feil faktaopplys­
ninger. Forslaget dreier seg om den gjelden som var re­
gistrert på bomstasjonene pr. 1. januar 2006. Der er svaret
ganske klart: Det dreier seg om litt i overkant av 10 milli­
arder kr.
Men igjen -- for tredje gang: Hvor kommer den ødeleg­
gende effekten på økonomien når man avskriver 10 milli­
arder kr på veger som allerede er bygd?
Borghild Tenden (V) [14:26:43]: Representanten
Tenden har forstått spørsmålet, og trenger ikke å få det
stilt tre ganger.
Jeg vil gjenta mitt svar. Det er beklagelig at Frem­
skrittspartiet hele tiden forholder seg til en annen hand­
lingsregel enn det de andre partiene på Stortinget gjør. Jeg
synes det er beklagelig. Jeg skulle ønske at Fremskritts­
partiet forholdt seg til den samme handlingsregelen, så
kunne vi begynne å diskutere politikk og prioritere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:27:30]: Eg er glad
for at fleirtalet i komiteen i dag tilrår at forslaga i Doku­
ment nr. 8:6 vert avviste. Eg meiner dei anslåtte økono­
miske konsekvensane av forslaget er mykje større enn det
forslagsstillarane legg til grunn.
Eg vil understreke at i utgangspunktet er all investering
i riksvegnettet her i landet eit statleg ansvar, slik det òg
følgjer av første leden i § 20 i veglova. Men fordi finans­
politiske omsyn gjer at rommet for finansiering over stats­
budsjettet ikkje er uavgrensa, har lokale og regionale ini­
tiativ over store delar av landet gjort at bompengar har
vorte ei supplerande finansieringsform, slik det er opning
for i andre leden av § 20. Dette har ført til ei forsering av
ei rekkje prosjekt som det ville ha teke lang tid å realisere
dersom dei skulle vorte finansierte med ordinære løyvin­
gar. Ei tidlegare realisering av prosjekta gjev raskare
tryggleiks­ og framkomstvinstar for samfunnet. For næ­
ringslivet vil dette kunne innebere reduserte transport­
kostnader i tid og betre regularitet.
Eg vil likevel understreke at alle bompengeprosjekta
her i landet skal byggje på lokalt initiativ. Det skal liggje
føre lokalpolitiske vedtak før prosjekta vert godkjende.
Dette er eit prinsipp som eg òg vil følgje i framtida.
Tal frå rekneskapane til bompengeselskapa viser at den
totale bompengegjelda ved utgangen av 2004 var på om
lag 10,8 milliardar kr. Det er ingen ting som tyder på at to­
talgjelda vil verte redusert dei næraste åra, sjølv om kvart

14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
1603
2006
enkelt prosjekt sjølvsagt vert nedbetalt. Vi må hugse på at
bompengane vert brukte til finansiering av nye vegpro­
sjekt, som gjev tryggare og betre vegløysingar der ein lo­
kalt har valt slik finansiering i staden for å vente ytterle­
gare i tid. Gjeldsrenter oppstår i tillegg fordi dei fleste
prosjekta tek opp lån for å få optimal framdrift og økono­
mi i anleggsprosjekta.
Eg er redd at ved å følgje den linja som forslagsstilla­
rane legg opp til, vil dette få store konsekvensar for sat­
singa på veginvesteringar i perioden 2006--2009. I mange
av vegprosjekta som det no vert planlagt for, utgjer ekster­
ne midlar ein viktig del av finansieringa. I det alt vesent­
lege er dei eksterne midlane bompengar.
Berekningar viser at kostnadene ved å avvikle dei 46
vedtekne bompengeordningane vil vere i storleik 20--25
milliardar kr, gitt at all lånegjeld vert innfridd, all føresett
lånegjeld til å fullføre prosjekt som har vorte sette i gang,
vert innfridd og tapte bompengeinntekter som vert føre­
sette å gå direkte til bygging, vert kompenserte.
Eg deler synet til fleirtalet i komiteen om at forslaget
vil gjere det umogleg å gjennomføre handlingsplanen til
Nasjonal transportplan, og at fleire store samferdselspro­
sjekt i Noreg vil stå i fare dersom forslaget skulle verte
vedteke.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [14:30:45]: Det er to ting som
jeg gjerne vil utfordre statsråden på. Det ene er prinsippet
om gjeldssletting. Vi kan f.eks. ta bort beløpets størrelse
et øyeblikk og si at det er prinspippet som gjelder, enten
det er 5 milliarder kr eller 25 milliarder kr. Hvilke økono­
miske katastrofer er det som utløses hvis man sletter gjeld
på anlegg som faktisk er bygd og tatt i bruk?
Det andre er følgende: I Senterpartiets eget program,
som også har en liten åpning, heter det:
«Bompengeprosjekter kan være et supplement der
det blir tatt lokalt initiativ til dette.»
Men hva er «et supplement» for Senterpartiet når vi nå
ser at i de fire første prosjektene Stortinget har behandlet,
er altså bompengeandelen -- brukerandelen -- på over
60 pst. og den statlige medvirkningen på rundt 20 pst.?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:31:40]: Forslaget
i dag må sjåast i ein litt vidare samanheng enn berre dette
å slette gjelda til dei vedtekne bompengeprosjekta der
bompengestasjonane alt er komne opp, for kvar går skil­
jelinene mellom dei bompengestasjonane som står der i
dag, og dei bompengeprosjekta som t.d. er vedtekne og
der det skal opprettast bompengestasjonar? Difor vert det
helt feil, som Framstegspartiet gjer, berre å konsentrere
seg om dei bompengestasjonane som er i drift pr. 1. janu­
ar. Memå, som eg gjorde greie for i mitt svar, òg ta omsyn
til dei som kjem i framtida. Me må faktisk ha eit prinsipi­
elt forhold til dette. Anten har me eit system med bom­
pengar, eller så får me avvikle systemet med bompengar.
Då kan det ikkje vere slik at eit prosjekt som er vedteke
for fem år sidan, får sletta gjelda si, medan det som er ved­
teke her for eit par veker sidan, ikkje kjem under det same
systemet. For oss er dette òg eit prinsipielt spørsmål, der
eit fleirtal i Stortinget har sagt at ein skal imøtekome bom­
pengefinansiering når ein lokalt tek initiativ til det.
Øyvind Halleraker (H) [14:32:55]: Jeg forsøkte meg
på et spørsmål i en replikk til forslagsstillerne i stad uten
å få svar på spørsmålet mitt. Jeg gikk inn på problemstil­
lingen knyttet til gjeld og det prinsipielle ved at staten går
inn og sletter gjeld i private og halvoffentlige AS. Fly­
toget har vært brukt som referanse. Jeg sa også at jeg ikke
syntes det var relevant, for vi vet jo at det var en gjeld som
var knyttet til et delprosjekt innenfor NSB. Siden ble Fly­
toget privatisert og driver nå sitt eget driftsselskap. Kan
statsråden komme med noen betraktninger her på kort
varsel om det juridiske og -- skal vi kanskje si -- det å ska­
pe presedens når det gjelder dette spørsmålet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:33:47]: Det over­
raskar meg at forslagsstillarane ikkje kunne gjere greie for
dei prinsipielle sidene omkring det forslaget dei sjølve har
reist. Eg merka meg, som representanten Halleraker, at
det fekk han ikkje svar på.
No er dette eit noko kort varsel for meg til å kome med
juridiske refleksjonar, men på prinsipielt grunnlag finn eg
det problematisk at ein i Stortinget går inn og overstyrer
drifta i private og halvoffentlege selskap, og i den grad det
låg an til at eit fleirtal gjekk inn for forslaget, måtte eg
som ansvarleg statsråd ha sett på dei juridiske konsekven­
sane og sjølvsagt òg diskutert det prinsipielle i tilknyting
til dette. Det har eg ikkje gjort, i og med at det ikkje har
kome signal om at dette forslaget ligg an til å samle eit
fleirtal i Stortinget. Men at det her er nokre sider som
sjølvsagt òg må drøftast, det er utvilsamt.
Bård Hoksrud (FrP) [14:35:01]: Det virker som om
statsråden og alle andre snakker varmt om det lokale ini­
tiativ og lokale vedtak, og at det er en forutsetning for at
denne regjeringen skal være positiv til å stille opp og være
positiv til prosjektene.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvis man har pro­
sjekter som er lokalt initiert, og de lokale politikerne ikke
ønsker bompenger, vil statsråden og Regjeringen da være
positive også til den typen prosjekter -- altså uten bruk av
bompengefinansiering?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:35:31]: I motset­
nad til Framstegspartiet har Senterpartiet gjennom mange
år med ansvarleg styring både i kommunar og i fylke og
òg i ulike regjeringar lært seg å prioritere. Me er sjølvsagt
positive til vegprosjekt som staten fullfinansierer, men dei
vedtekne rammene innafor dei ulike budsjetta har ikkje
vore høge nok til at alle behova som ein har hatt lokalt, har
vorte dekte.
Eg ser såleis ikkje nokon motsetnad mellom det å vere
positiv til å følgje opp lokale initiativ med bompengefi­
nansiering og det å vere positiv til prosjekt som er fullfi­
nansierte av staten. Eg er ikkje heilt sikker på om eg opp­
fatta spørsmålet rett, men viss det var slik, så ser eg ikkje
heilt den store problematikken i forhold til det.

2006
1604 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
Borghild Tenden (V) [14:36:36]: Jeg har et spørsmål
til statsråden, som det er svært viktig for meg å få svar på.
Det gjelder prosjektfinansiering, som regjeringspartiene
er veldig opptatt av for tiden. Vil prosjektfinansiering si at
man bryter handlingsregelen, og at det brukes mer av
oljepengene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:37:00]: Prosjekt­
finansiering kan vere fleire ulike ting. Ein held no på med
ei utgreiing om prosjektfinansiering. Det er eit samarbeid
mellom Samferdselsdepartementet og Finansdeparte­
mentet der ein definerer kva denne regjeringa skal leggje
i prosjektfinansiering, kva slags modell ein eventuelt skal
velje, og om det skal prioriterast i 2007­budsjettet. Det ar­
beidet er på ingen måte ferdigstilt. Eg kan derfor ikkje
svare på spørsmålet til representanten Tenden i detalj,
men den førre regjeringa, der òg representantens parti var
medlem, braut jo handlingsregelen med mange titalls mil­
liardar kroner. Eg ser ikkje føre meg at prosjektfinan­
siering på nokon måte skal gå ut over handlingsregelens
hovudformål.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Irene Johansen (A) [14:38:17]: Det er langt mellom
liv og lære for Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken.
Fremskrittspartiet foreslår i denne saken å slette gjelden
til bompengefinansierte samferdselsprosjekter. Frem­
skrittspartiet fokuserer i sine merknader på «at det politis­
ke flertallet» -- altså alle unntatt Fremskrittspartiet -- «ikke
er villige til å tilbakeføre en større andel av det man krever
inn i skatter og avgifter på bil, til bilistene i form av bedre
veger og bedre infrastruktur».
Fremskrittspartiet sier videre at
«det politiske flertallet bevisst ønsker å bruke bilistene
som en melkeku for staten, og at den politiske viljen
til å satse innenfor samferdselsområdet ikke er noe an­
net enn politiske floskler».
Ser vi på Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2006,
ser vi at Fremskrittspartiet vil ta inn 35 milliarder kr eks­
klusiv moms i bilavgifter. Av disse vil Fremskrittspartiet
bruke 19 milliarder kr på samferdselsformål. Hva bruker
Fremskrittspartiet resten av pengene de tar inn på bilav­
gifter, til? Samferdselsformål er det i hvert fall ikke, og
man kan lure på om bilistene her blir ført bak lyset av
Fremskrittspartiets retorikk. Det ser ut til at Fremskritts­
partiet i sitt budsjett bevisst ønsker å bruke bilistene som
melkeku til å finansiere andre formål, og man kan undres
om Fremskrittspartiets satsing på samferdsel er en poli­
tisk floskel som bygger opp under den politikerforakten
som Fremskrittspartiet fokuserer så mye på.
Samtidig som dette forslaget fremmes av Fremskritts­
partiet i Stortinget, leser vi i Adresseavisen at Per Sand­
berg fra Fremskrittspartiet, lederen av transport­ og kom­
munikasjonskomiteen, oppfordrer sine sambygdinger til å
søke om å få innvilget bompengefinansierte prosjekter for
å få finansiert behovene for utbygging av samferdselspro­
sjekter. Sandbergs kollegaer i Fremskrittspartiet, bl.a. fra
Oslo, Os, Tønsberg og Sogn og Fjordane, går også inn for
bompengefinansiering av samferdselsprosjekter for å få
gjennomført nødvendige investeringstiltak. Hva mener
egentlig Fremskrittspartiet om bompengefinansiering av
samferdselsprosjekter når virkeligheten går inn over dem,
og de sitter med ansvaret? Er fokuseringen på at staten
skal betale, bare en politisk floskel som blir synlig når de
sitter med ansvaret? Her har Fremskrittspartiet avslørt at
det er langt mellom liv og lære i partiet. De sier noe i op­
posisjon, men gjør noe helt annet i posisjon, når alle øn­
skene skal finansieres.
Arne Sortevik (FrP) [14:40:57]: Rammene for vei­
bygging i Norge legges her i denne sal. Det er her kampen
om å få nok statlige midler til den statlige oppgaven som
veibygging er, må føres.
Lokale initiativ, som en rekke talere har hyllet, er loka­
le politiske initiativ. Lokalt er det stor motstand mot bom­
pengefinansierte prosjekter blant innbyggerne.
Vi har hatt en debatt som gjør at man undres om forsla­
get og merknadene fra Fremskrittspartiet i det hele tatt er
lest. Det mest spesielle er kanskje problematiseringen til
representanten Halleraker fra Høyre. Jeg skulle gjerne ha
sett det bompengeselskapet som nekter å få nedbetalt sin
gjeld gjennom statlig overtakelse.
Jeg har merket meg at statsråden mener at vi som parti
ikke forholder oss prinsipielt til det som tas opp i forsla­
get. Igjen undrer jeg meg på om merknader og forslag er
lest.
Vi har lagt frem et forslag i tre punkter. Punkt nr. 1
dreier seg om konkret å slette gjeld på anlegg som er tatt
i bruk, og som brukerne betaler for hver eneste dag, fordi
staten ikke har stilt opp og betalt regningen sin -- enkelt,
tydelig og greit. Det kan gjøres uten store dramatiske og
økonomiske konsekvenser.
Forslagene i punktene nr. 2 og 3 er drøftingsforslag.
Det gjør at sakene vil komme tilbake til Stortinget.
Punkt nr. 2 dreier seg om statlig finansiering av de bom­
pengefinansierte vei­, tunnel­ og bruanlegg som er god­
kjent av Stortinget, og som er under bygging. Vi vil ha
en sak tilbake. Da kan altså stortingsrepresentantene
Dag Terje Andersen og Torstein Rudihagen fra Ar­
beiderpartiet få bred og god anledning til å drøfte bruk
av oljepenger til flere veier enn E6. Det er også slik at vi
i forslagets punkt 3 ber om å få en egen sak om hvordan
staten kan dekke vedlikeholdsetterslepet på stam­ og
riksveinettet, som nå er på 12 milliarder kr, som øker
med en halv milliard kroner hvert år, og som gjør at flere
og flere kjører utrygt. Men også det forslaget er utformet
slik at det skal komme en sak tilbake til Stortinget, slik
at vi gjennom en bred drøftelse i Stortinget kan få ulike
løsningsforslag og forslag til virkemidler. Heller ikke
det vil de øvrige partiene være med på å bære frem. Her
har det vært snakk om helt andre ting enn det som ligger
i forslaget, og det er slik at alle som velger bompenge­
løsning, i stigende grad flokker seg sammen og avviser
økt statlig finansiering av den statlige oppgaven som
veibygging og veivedlikehold er.

14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
1605
2006
Bård Hoksrud (FrP) [14:44:16]: Jeg synes det har
vært interessant å høre på denne debatten så langt i dag.
Representanter fra de andre partiene er oppe og prater
varmt om det lokale initiativet, hvor flott det lokale initi­
ativet er. Det kan virke som om lokalpolitikerne rundt om
i dette landet synes dette er en kjempefin måte å ordne en
ny samferdsel i Norge på. Det er det faktisk ikke. Jeg har
ennå til gode å treffe en lokalpolitiker som synes det er all
right med bompenger, og at man ønsker å gå inn for bom­
pengefinansiering i sin region. Jeg håper ikke at den
gjengse oppfatningen her på Stortinget er at man tror at
lokalpolitikerne synes at det å ha bompenger er kjempe­
kjekke greier, og at man er positiv til det.
Men så må jeg litt tilbake til saksordføreren og hans
innledende innlegg. Han hevdet at denne regjeringen
kun hadde hatt tre uker på seg til å legge fram forslag til
budsjett. Jeg håper og tror at Regjeringen mente at man
skulle noe etter valget i september, og at man faktisk har
hatt noe mer tid enn tre uker til å komme med den såkalte
enorme satsingen på samferdselsområdet, som saksord­
føreren hevdet at Regjeringen hadde lagt opp til ved å
bevilge 460 mill. kr mer totalt til samferdsel på tross av
at man lovte 2 milliarder kr mer. Det er et løftebrudd på
1,6 milliarder kr.
Det er klart at det kan være veldig enkelt å si at man har
gjort et stort samferdselsløft, når det eneste man gjør, er å
sende regningen direkte tilbake til bilistene i form av å
innføre engangsavgift på lette lastebiler, økt årsavgift på
veteranbiler, traktorer og mopeder. Da er det lett å hevde
at man gjør en stor samferdselssatsing, men det man gjør,
er å sende regningen rett tilbake til bilistene, som allerede
betaler skyhøye skatter og avgifter for å få lov til å kjøre
og ha bil i dette landet. Jeg kan ikke oppfatte dette på noen
annen måte enn at det er en moderne form for landeveis­
røveri av norske bilister, som betaler inn langt mer i skat­
ter og avgifter enn det man får tilbake. Jeg håper at man
får flertall for Fremskrittspartiets forslag i dag.
Anders Anundsen (FrP) [14:46:38]: Først til noe
som må være en åpenbar misforståelse. For representan­
ten Irene Johansen stod på denne talerstol og listet opp
flere fremskrittspartikommuner som skulle være for bom­
penger. Hun nevnte bl.a. Tønsberg kommune, og det må
være en åpenbar misforståelse. Jeg har selv hatt mange
møter med ordføreren i Tønsberg, som er like sterk mot­
stander av bompenger som alle fremskrittspartifolk i den­
ne sal. Bompenger er ingenting annet enn en ekstraskatt
-- en ekstraskatt for at staten skal ta sitt ansvar og løse de
viktige samferdselsoppgavene den har.
På førstesiden i Verdens Gang 13. mars er det fokusert
på at 67 er drept på ti år på E6 gjennom Gudbrandsdalen.
Dette er de harde fakta. Og det er, enten man liker det eller
ikke, vårt ansvar som bevilgende myndighet. E18 gjen­
nom Vestfold, i nordfylket, er utbygd som firefelts vei.
Det året den hadde full effekt, da den ble utbygd fra tofelts
til firefelts vei, sparte staten 120 mill. kr i reduserte ulyk­
keskostnader. Og det betyr at det å investere i vei, er øko­
nomisk lønnsomt. Det betyr at du sparer liv og menneske­
skjebner. Hvordan kan man da stå på denne talerstol og le­
gitimere og akseptere en ekstraskatt for at samfunnet skal
ha avkastning på investeringene sine?
Venstres representant stod her og sa at vi må være litt
forsiktige med investeringer, så ikke den norske økonomi­
en løper løpsk. Og det er det jo ingen som vil. Men hun
svarte aldri på hva inflasjonseffekten vil være av å nedbe­
tale allerede bygde veier. Jeg kunne tenke meg å utfordre
på det, for jeg tror det er en dårlig unnskyldning for at man
ikke ønsker å prioritere vei.
Fremskrittspartiet har i flere år tatt til orde for at vi må
se på pengebruken og skille mellom investeringer og drift.
Og det er stadig flere politikere rundt omkring som be­
gynner å snakke om det samme. Så det skal bli interessant
å se hvor lang tid det tar før Fremskrittspartiets politikk
får aksept også på dette området.
Det er nødvendig også med en tur innom statsråd
Navarsete. Hun skrøt av at det var viktig at det var lokale
initiativ og lokal enighet om bompengeprosjekter. Men
det er altså slik at staten tvinger kommunene til å ta det
ansvaret staten selv ikke tar, og det synes jeg rett og slett
ikke er verdig et land som har 1 300 milliarder kr i banken
eller i andre papirer.
Navarsete sa også at Senterpartiet har hatt ansvar så
lenge at de har lært seg å prioritere. Ja, de har lært seg å
prioritere penger på bok foran penger til vei.
Øyvind Halleraker (H) [14:49:57]: Først til Hoks­
rud, som sier at han ikke har møtt noen lokalpolitikere
som ønsker denne typen finansiering. Det undrer meg, når
vi sammen har vært på reise og møtt unisone krav om å få
realisert prosjekter. Vi har så langt i denne sesjonen be­
handlet Atlanterhavstunnelen, Hardangerbrua, Finnfast
og Bergensprogrammet, som alle har minimale statlige
bidrag, og som er ønsket fra lokalt hold.
Så sier den siste representanten som var oppe her, at
det er fordi vi tvinger kommunene til å gjøre det. Det kan
jeg ikke være enig i. Det er jo slik -- og det er heller ikke
noen hemmelighet -- at når man går inn for en bompenge­
finansiering og en løsning med lokale midler, det kan så­
gar også være andre midler, så realiseres prosjektet lenge
før det ville vært mulig innenfor de ordinære rammer. Det
er også slik at mange av disse prosjektene er fergeavløs­
ningsprosjekter, hvor man som alternativ ser for seg en
evig betaling av fergebilletter. Så jeg syns sammenliknin­
gen er dårlig.
Jeg vil også gjenta at det også er slik at der hvor Frem­
skrittspartiet er i posisjon, ser det ut til at politikerne tar
innover seg den samme virkelighet som de andre partiene.
Oslopakke 3 har vært nevnt. Jeg kan nevne Os, med
Søviknes i ordførerstolen. Det er også andre prosjekter,
iallfall i mitt fylke, som har hatt fremskrittspartiledere i
sine styrer, representanter som også har vært i kommune­
styrene -- prosjekter som er blitt fremmet i denne sal, med
ønske fra fremskrittspartipolitikere.
Men til slutt må jeg få oppklare en åpenbar misforstå­
else, og den var det Arne Sortevik som gav til kjenne. Han
mente at jeg ikke hadde et resonnement knyttet til mitt
spørsmål om sletting av gjeld, som han forstod. Selvsagt
er det slik at alle som har en gjeld, vil bli kvitt den gjelden.

2006
1606 14. mars -- Forslag fra repr. Sandberg, Sortevik og Holmberg om å slette
gjelden til bompengefinansierte samferdselsprosjekter
Det er heller ikke jeg i tvil om, og det gjelder nok også alle
bompengeselskaper. Det jeg forsøkte å fokusere på, var
den forskjellsbehandling som staten da vil gi seg inn på
overfor andre aksjeselskaper -- private eller halvoffentli­
ge. Det svaret fikk jeg ikke fra Fremskrittspartiet, og det
tror jeg kanskje man gjør klokt i å utrede litt nærmere.
Per Sandberg (FrP) [14:52:59]: Debatten har beve­
get seg bort fra sletting av gjeld til en debatt om for eller
imot bompenger. Jeg skal ikke forfølge den, for der tror
jeg Fremskrittspartiet er ganske klare, og jeg tror ikke det
skal gå så lang tid før Fremskrittspartiet får tilslutning i
denne sal til å bruke noe mer av landets overskudd til å
bygge veier i stedet for å benytte seg av bompengepro­
sjekt. Det tror jeg faktisk kan skje innenfor denne perio­
den, når vi nærmer oss valg i 2007 og 2009.
Det jeg måtte ta ordet til, er bl.a. det representanten
Johansen, og også representanten Wickholm tidligere i
dag, har sitert fra Adresseavisen. Det var et oppslag om et
prosjekt på Fosen som heter «En time til byen». Hvis
Wickholm og Johansen hadde vært litt rettferdige, så had­
de de lest resten av oppslaget i Adresseavisen, for der er
undertegnede ganske klar. Når jeg reiser rundt i lokalsam­
funnene og taler for og imot bompenger, er jeg i hvert fall
ærlig, og i den forbindelse sa jeg til dem som var initiativ­
takerne på Fosen, at de må bare søke om bompenger, men
min stemme får de aldri. -- Men jeg kan garantere at dere
vil få stemmer fra Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høy­
re, Venstre og Kristelig Folkeparti! Samtidig presiserte jeg
overfor dem når de i forhold til prosjektet på Fosen ønsket
at staten skulle ta 50 pst. av finansieringen, og så skulle
50 pst. være bompenger og lokal finansiering, at det får
dere ikke. Av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre og Venstre så vil dere nok sannsynligvis
kunne beregne å få 20--30 pst., og da faller hele prosjektet
deres i vasken. Det var det som stod i Adresseavisen.
Så registrerer jeg at flere og flere er veldig opptatt av
Fremskrittspartiets lokale politikere. Representanten fra
Senterpartiet var faktisk til og med så freidig å si at sen­
trale politikere i Fremskrittspartiet la munnkurv på og
hindret lokalpolitikerne i Fremskrittspartiet i å følge sunn
fornuft. Men sånn er det i hvert fall i Fremskrittspartiet at
når vi har programfestet at bompenger skal vi ikke ha uten
at det er foretatt en folkeavstemning lokalt, så holder vi
fast på det. Det var våre lokalpolitikere og regionalpoliti­
kere med på å stemme for da vi behandlet våre program.
I motsetning til andre partier følger vi altså våre program
og sunn fornuft i forhold til å bruke bompenger eller ikke
bruke bompenger.
Det er klart at det er merkelig, når man ser den debatten
som pågår nå, særlig i forhold til oppslag i VG i går og i
dag, at ikke flere i dette hus nå ser det umoralske i å være
fraværende når det gjelder å utbedre ulykkesstrekninger,
f.eks. oppigjennom Gudbrandsdalen. Jeg har full forståel­
se for disse fem ordførerne som kom fra Gudbrandsdalen,
men som ble kneblet av statsråden og Regjeringen til ikke
å gå videre med sine krav, men nå er tilfreds med å vente
i enda 15 år for å få en fornuftig, moderne vei.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:56:15]: Sidan flei­
re av representantane har vore innom statsråden og
Senterpartiet som to sider av same sak, noko som for så
vidt er rett, er det viktig å presisere eit par ting.
Senterpartiet har kjempa fram samferdselsprosjekt
lenge før Framstegspartiet vart stifta. Me har hatt éi lin­
je, og det er at samferdselspolitikk er næringspolitikk
og distriktspolitikk, og det har me framleis. Me kjem
verken etter Framstegspartiet eller noko anna parti i så
måte, men me er glade for, sjølvsagt, at Framstegspar­
tiet både på dette og andre viktige område, som t.d.
heimfallsrett, no nærmar seg Senterpartiet. Det ynskjer
me velkomme.
I motsetnad til Framstegspartiet så vedkjenner Senter­
partiet seg dei vedtaka partiet har stått for i Stortinget. Det
gjeld òg samferdsel. Me stod saman med Framstegspartiet
om eit handlingsprogram i Nasjonal transportplan.
Senterpartiet står framleis på det. Det er nedfelt i Soria
Moria­erklæringa som grunnlag for denne regjeringa sin
politikk, så ja, det vil verte meir pengar til samferdsel -- ik­
kje fordi Framstegspartiet får gjennomslag, men fordi me
har ei regjering som i sitt grunnlag har sagt at det skal ver­
ta meir midlar til samferdsel, og det kjem det då til å verte,
sjølv om denne regjeringa vedkjenner seg, som sagt, dei
vedtaka me har vore med på -- me må prioritere mellom
ulike sektorar.
Framstegspartiet ynskjer ikkje å prioritere. I valet
mellom riving av bomstasjonar og vegbygging seier
Framstegspartiet ja takk, begge delar, i valet mellom auka
satsing på fellesskap og auka forbruk seier Framstegspar­
tiet ja takk, begge delar, og i valet mellom bruk av olje­
pengar til investering og til forbruk seier Framstegspartiet
ja takk, begge delar.
Å drive politikk handlar om prioritering. Senterpartiet
er glad for at me er ein del av ei regjering som vil sikre at
dette landet skal ha både låg kronekurs og låg rente, for alt
det det betyr både for privatfolk og næringsliv, men som
òg skal satse offensivt både på næringspolitikk og på sam­
ferdsel i dei kommande åra som me sit.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 1607)
Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er
snart omme. Presidenten foreslår at dette møtet fortsetter
inntil dagens kart er ferdigbehandlet, og anser det som
vedtatt.
Mens det ble ringt til votering, uttalte
presidenten: Mens det kontrolleres at Stortinget er
korrekt sammensatt, vil presidenten gjøre oppmerksom
på at etter det odelstingspresidenten har grunn til å tro,
blir det ingen debatt, i hvert fall ikke av betydning, i
Odelstinget, og derfor vil Odelstingets møte bli satt umid­
delbart etter at stortingsmøtet er hevet, med den intensjon
å gjennomføre et kort odelstingsmøte. Hvis alle er til ste­
de, slipper man også å ringe inn til møte.
-- Da er Stortinget klar til å gå til votering.

14. mars -- Voteringer 1607
2006
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Anders Anundsen
satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve kravet til tvungent medlemskap i
studentsamskipnader, for å få rett til avleggelse av ek­
samen ved universitet og høyskole.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:15 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn,
Åse M. Schmidt og Bård Hoksrud om å fjerne kravet til
tvungent medlemskap i studentsamskipnader for rett til å
avlegge eksamen ved universiteter og høyskoler -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.34)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 120/2005 av 30. september 2005 om
innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2004/109/EF av
15. desember 2004 om krav til åpenhet med hensyn til
opplysninger om utstedere av verdipapirer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Christian Tybring­
Gjedde satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et revidert for­
slag til etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond
-- Utland, hvor setningen i § 5.4.4., «Rådet skal gi til­
råding om negativ filtrering av ett eller flere selskaper
på grunnlag av produksjon av våpen som ved normal
anvendelse bryter med grunnleggende humanitære
prinsipper», strykes.
De nye reviderte retningslinjene får tilbakevirkende
kraft slik at samtlige 16 bedrifter som i dag er trukket
ut av Statens pensjonsfond -- Utlands investeringspor­
tefølje, blir gjenstand for ny vurdering.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:17 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Ulf Leirstein og Christian Tybring­Gjedde
vedrørende revidering av de etiske retningslinjene for Sta­
tens pensjonsfond -- Utland -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.05)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt frem tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Ivar Kristiansen på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Jan­Henrik Fredriksen på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2 er senere trukket tilbake.
Forslag nr. 1 er under debatten omgjort til et oversendel­
sesforslag og lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringa å kome tilbake til
Stortinget våren 2006 med ei vurdering av administra­
sjon og lokalisering av fonda som i dag blir adminis­
trerte av Innovasjon Norge.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av
Investeringsfondet for Nordvest­Russland til Kirke­
nes.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:8 (2005­2006) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan­Henrik Fredriksen og Øyvind
Korsberg om at Investeringsfondet for Nordvest­Russland
flyttes og legges til Kirkenes -- blir ikkje vedteke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.15)
Presidenten: I sak nr. 5 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt
frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

2006
1608 14. mars -- Referat
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2006 inkludere sletting av gjenstående låne­
gjeld på alle bompengefinansierte veg­, tunnel­ og bru­
anlegg som er tatt i bruk.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om stat­
lig finansiering av alle bompengefinansierte veg­, tun­
nel­ og bruanlegg som er godkjent av Stortinget og
som er under bygging.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om stat­
lig finansiering for å dekke vedlikeholdsetterslepet på
stam­ og riksvegnettet.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:6 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Per Sandberg, Arne Sortevik og Magn­
hild Holmberg om å slette gjelden til bomfinansierte sam­
ferdselsprosjekter -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.11)
S a k n r . 7
Referat
1. (148) Forslag fra stortingsrepresentantene Hans
Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg, Kåre
Fostervold og Thore A. Nistad om å gi forbrukerne
informasjon om produksjons­ og nedfrysningsdato
på emballasjen for matvarer, samt bedre opplysnin­
gene til forbruker om matvarens opprinnelse (Doku­
ment nr. 8:44 (2005­2006))
Presidenten: Her er forslaget opprinnelig at dette sen­
des familie­ og kulturkomiteen. Presidenten vil endre dette
forslaget etter henvendelser fra særlig næringskomiteen,
som mener det hører hjemme i næringskomiteen. Presiden­
ten har også snakket med lederen i familie­ og kulturkomi­
teen, som også synes det hører hjemme i den komiteen.
Presidenten vil derfor fremme følgende forslag:
«(148) sendes næringskomiteen til behandling, som
forelegger sitt utkast til innstilling for familie­ og kul­
turkomiteen før endelig innstilling avgis.»
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:06:25]
(leiar i familie­ og kulturkomiteen): Etter å ha sett litt
meir på Dokument nr. 8:44, har eg kome til den konklu­
sjonen at det her er mest av forbrukarsaker, og etter § 12 i
forretningsordenen skal dei gå til familie­ og kulturkomi­
teen. Det kan òg vere snev av næringssaker i denne, så eg
ser at det kan gå til ulike komitear, men eg heller nok i den
retninga -- etter å ha gått nærmare inn i det -- at det klårt
bør gå til familie­ og kulturkomiteen. Men det eg kunne
oppmode presidenten om, var at Presidentskapet even­
tuelt kunne ta ei vurdering av dette og kome tilbake og re­
ferere saka i neste stortingsmøte.
Lars Peder Brekk (Sp) (næringskomiteens leder)
(fra salen): Jeg er enig i at det kan Presidentskapet få vur­
dere, hvis det går an.
Presidenten: Basert på det de to komiteledere sier, en­
drer presidenten sitt forslag til at referatsak nr. 148 trekkes
og legges frem for Stortinget etter at Presidentskapet har
drøftet saken. -- Det anses vedtatt.
Videre ble referert:
2. (149) Forslag fra stortingsrepresentantene Robert
Eriksson, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan
Arild Ellingsen om å opprette psykiatrisk ambulanse­
tjeneste i samtlige regionale helseforetak etter modell
fra Helse Bergen (Dokument nr. 8:47 (2005­2006))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
3. (150) Pensjoner fra statskassa (St.prp. nr. 43 (2005­
2006))
4. (151) Forslag fra stortingsrepresentantene André
Oktay Dahl, Bent Høie og Martin Engeset om å gi de
kommunale kontrollutvalgene større uavhengighet
(Dokument nr. 8:45 (2005­2006))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen.
5. (152) Forslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn
Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg
Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minori­
tetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet
(Dokument nr. 8:46 (2005­2006))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen,
som forelegger sitt utkast til innstilling for arbeids­ og
sosialkomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
6. (153) Forslag fra stortingsrepresentantene Arne
Sortevik, Per Sandberg og Bård Hoksrud om å etablere
en tiltakspakke for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på
fylkesveiene (Dokument nr. 8:43 (2005­2006))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen.
7. (154) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til
EFTA­parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS­
parlamentarikerkomiteen for 2005 (Dokument nr. 16
(2005­2006))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.08.