2006
1416 1. mars -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 1. mars kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 47):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Presidenten vil gjøre Stortinget kjent
med at presidenten er informert om at Stortingets om­
budsmann for Forsvaret og sivile tjenestepliktige,
Dagfinn Hjertenes, har falt bort. -- Dette til Stortingets
orientering.
Den innkalte vararepresentant for Oppland fylke,
Morten Ørsal Johansen, har tatt sete.
Representanten Ketil Solvik­Olsen vil fremsette et pri­
vat forslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:02:38]: Jeg ønsker å
framsette et forslag på vegne av Tord Lien, Torbjørn
Andersen, Gjermund Hagesæter og meg selv om å redu­
sere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strøm­
priser.
Presidenten: Representanten Martin Engeset vil
fremsette et privat forslag.
Martin Engeset (H) [10:03:11]: På vegne av repre­
sentanten Erna Solberg og meg selv vil jeg fremsette et
forslag om utvidelse av ordningen med uføretrygd som
lønnstilskudd.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil
fremsette et privat forslag.
Anders Anundsen (FrP) [10:03:41]: Jeg har gleden
av å fremme forslag fra representantene Jon Jæger Gås­
vatn, Åse M. Schmidt og meg selv om å innføre fritt sko­
levalg for alle elever i videregående skole.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens
Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den
muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:04:51]: I Dagbladet i dag kan vi
lese følgende uttalelser fra en tillitsvalgt ved en bedrift i
Norge:
«Etter et knapt år med denne regjeringen, er verk­
tøykassa enda tommere».
«Vi ber ikke om statsstøtte eller særordninger.»
Gode sitater, særlig etter at vi på Dagsrevyen i går kun­
ne høre næringsministeren si at nå hadde Regjeringen inn­
fridd sine løfter om en aktiv næringspolitikk. Det ser ut til
å være at Regjeringen kommer med noen millioner kroner
til et næringsfond etter at avvikling av arbeidsplasser er et
faktum. Det er etter mine begreper ikke aktiv næringspo­
litikk, men snarere tvert imot en form for industripolitisk
gravferdsstøtte. Hvis det er Regjeringens definisjon på å
fylle verktøykassa, synes jeg kanskje det kunne være in­
teressant å høre statsministerens vurdering av det, eller
om det er slik at det å gi statlige penger til å etablere en ny
dørfabrikk, som kan skape trøbbel for andre dørfabrikker,
som i sin tur selvfølgelig må bety at næringsministeren
må løpe dit med nye industripolitiske gravferdsstøtteord­
ninger, er en aktiv næringspolitikk. Det er med andre ord
ikke så lett å få øye på denne aktive næringspolitikken
som Regjeringen snakket om gjennom hele valgkampen,
og som den har skrevet masse om i Soria Moria­erklærin­
gen, som det kan være nyttig å ta frem og lese litt i en gang
iblant -- det tror jeg ikke statsministeren har gjort på en
stund. Det er med andre ord et hav av sprik mellom alt det
Regjeringen har sagt den skal gjøre, og det Regjeringen
nå gjør. Det skaper uro, det skaper uforutsigbarhet, og det
skaper sprik i oppfatningen av hvordan Regjeringen har
planer om å sikre trygge, stabile og lønnsomme arbeids­
plasser i fremtiden. Det må være ubehagelig for statsmi­
nisteren å sitte i en permanent spagat, hvor politikken
fremstår som så tøyelig at den knapt går an å få øye på.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:02]: De grunn­
leggende målene for næringspolitikken er at vi sikrer høy
sysselsetting, lav arbeidsløshet og høy verdiskaping. Jeg
er helt trygg på at den politikken Regjeringen nå fører, bi­
drar nettopp til det, at mange er i jobb, at arbeidsløsheten
går ned, og at verdiskapingen i Norge er høy. Når det gjel­
der de grunnleggende målene for enhver næringspolitikk,
er det slik at de målene er vi i ferd med å nå, og vi når dem
bedre i Norge enn i svært mange andre land.
Så er næringspolitikk veldig mange forskjellige ting,
og derfor driver Regjeringen også med mange tiltak for å
sikre næringsutvikling i Norge. Det handler om de store
rammevilkårene -- som orden i budsjettpolitikken, stø
kurs i budsjettpolitikken, stabil kronekurs og lave renter.
Men det handler selvsagt også om veldig mange andre
ting, og det er den andre biten vi anklaget den forrige re­
gjeringen for å være for lite opptatt av.
Det handler om slike ting som aktivt eierskap. Vi er for
tungt norsk statlig eierskap i mange norske bedrifter for å
sikre nasjonal forankring av de bedriftene, med hoved­
kontor, forskning, andre strategiske beslutninger -- i Nor­

1. mars -- Muntlig spørretime 1417
2006
ge. Vi er opptatt av å styrke statlige virkemidler som bl.a.
bidrar til nyskaping, nyetableringer, gjennom det som kal­
les Innovasjon Norge og SIVA. Der har vi satset mer og
vil styrke den type virkemidler. Det handler om forskning,
og det handler selvsagt om infrastruktur. En halv milliard kr
mer til veier er også næringspolitikk.
Men ett element i den store mosaikken som er nærings­
politikk, er omstillinger på plasser som sliter med ned­
bygging av tradisjonell industri. Der har vi vist i Mo i
Rana, Sør­Varanger, Porsgrunn, Glomfjord, på mange
andre plasser i Norge, i Horten for den saks skyld og på
Kongsberg, at vi kan omstille fra tradisjonell virksomhet
til nye, lønnsomme arbeidsplasser. Men da trenger vi stat­
lig hjelp, statlig partnerskap med private bedrifter for å få
til det. Jeg føler meg trygg på at vi kommer til å få til det
også på de plassene som nå sliter med omstillinger, men
da må staten være med og ikke være en passiv stat, slik
Fremskrittspartiet ønsker.
Siv Jensen (FrP) [10:09:10]: For det første så er ikke
det riktig. Jeg skjønner nå at Regjeringens definisjon av
«en aktiv næringspolitikk» er omstillingsmidler, som
statsministeren kaller det, men som ikke er noe annet enn
sysselsettingstiltak -- fremfor å være opptatt av å trygge
andre industriarbeidsplasser rundt omkring i landet, som
sliter med særnorske rammebetingelser som gjør at lønn­
somheten er dårligere, og at attraktiviteten i andre land
øker. Det kunne f.eks. være interessant om verktøyene til
Regjeringen dreide seg om å fjerne den særnorske formu­
esskatten, fjerne særnorske miljøkrav, fjerne en rekke
andre særnorske bestemmelser som gjør at norske ar­
beidsplasser i seg selv blir ulønnsomme. Det er med andre
ord på en rekke områder mulig for Regjeringen å ta en
rekke av de grepene som er omtalt veldig bra i Soria Mo­
ria­erklæringen, men som nå er blitt definert av nærings­
ministeren til kun å dreie seg om noen fond rett og slett til
gravferdsstøtte. Jeg synes det er helt utrolig at ikke Regje­
ringen foretar seg noe mer aktivt, men det viser igjen det
store spriket mellom det Regjeringen sier den skal gjøre,
og det Regjeringen faktisk gjør.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:19]: Jeg prøv­
de i mitt første svar å forklare representanten Jensen at
næringspolitikk handler om mange forskjellige ting, bl.a.
det å holde orden i økonomien. Med Fremskrittspartiets
politikk hadde vi bygget drastisk ned norsk industri fordi
vi hadde satt de viktigste rammevilkårene over styr, slikt
som kronekurs og rente. Men blant alle disse mange for­
skjellige tingene handler det også om det representanten
Jensen kaller gravferdsstønad. Det er den type tiltak, stat­
lige målrettede tiltak til omstilling, til nyskaping, som
gjør at vi i dag kan stå i Mo i Rana og si at det er flere ar­
beidsplasser innenfor jernverksporten nå enn da vi hadde
Jernverket, at vi kan reise til Sør­Varanger og si at det har
blitt flere i arbeid der nå enn før vi la ned AS Sydvaranger
og gruvevirksomheten i Bjørnevatn, og at vi kan stå på
Kongsberg eller i Horten og si at her er det levende, dyk­
tige, lønnsomme, gode norske bedrifter. Men de har ikke
kommet av seg selv. De har kommet gjennom statlige bi­
drag, statlig hjelp. ScanWafer i Glomfjord, en kjempe­
messig flott bedrift som produserer solcellepanel, kom
ved hjelp av statlig støtte. Vi trenger statlige virkemidler.
Representanten Jensen har snakket foraktelig om dem
(presidenten klubber), men de skal Arbeiderpartiet fort­
satt bruke.
Presidenten: Tiden er omme!
Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål -- først
Torbjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:11:43]: I valgkampen kom
de rød­grønne partiene med mange utspill og løfter om at
de skulle redde nedleggingstruede arbeidsplasser. Man
besøkte bedrift etter bedrift, fagforening etter fagfore­
ning. Man besøkte Årdal, Høyanger, Union i Skien, Rju­
kan og Telenor Opplysningen. Man lovte en ny politikk,
og at arbeidsplassene skulle reddes. De skulle ikke om­
stilles eller få nedleggingsbistand. Arbeidsplassene skulle
reddes.
Et eksempel er Øystein Djupedal på NRKs folkemøte
på Union Scene i Drammen i valgkampen. Der sa han,
ikke særlig snaut: Hvis det er slik at Norske Skog som er
bygget opp på norsk svette, norsk kapital, norsk trevirke
og norsk kraft, ikke er liv laga, må staten simpelthen gå til
ledelsen og si: Dette finner vi oss ikke i. Norske Skog skal
videreføre produksjonen her. Ellers må vi sørge for at de
selger til noen andre eller viderefører produksjonen.
Historien kjenner vi. De rød­grønne lovte én ting i
valgkampen. De gjør en annen ting i regjering. I dag stop­
per den siste maskinen på Union papirfabrikk. Forstår
statsministeren at de ansatte, deres familier, lokalmiljøet
og fagforeningen er skuffet over denne politikken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:46]: Jeg for­
står at veldig mange mennesker er urolige når de opplever
omstilling og nedleggelser. Det er nettopp den uroen vi
skal ta på alvor. Det er nettopp derfor Regjeringen er opp­
tatt av å bidra til tiltak som kan gjøre at vi sikrer nye ar­
beidsplasser. Vi har lyktes veldig godt med det mange ste­
der. Jeg har vært med på den type omstillinger selv, og jeg
er veldig stolt av de resultatene vi har fått til, f.eks. i Mo i
Rana, Sør­Varanger, på Kongsberg, i Horten og på flere
andre steder i Norge. Vi har fått det til i Porsgrunn, bl.a.
ved hjelp av en bedrift som heter ScanWafer, som staten
bidrog til å få etablert. Nå skal vi få det til i Skien ved at
vi sammen med Norske Skog og de ansatte bidrar til nye
arbeidsplasser. Vi gjør det vi lovet i valgkampen -- fører en
aktiv statlig næringspolitikk. Over halvparten har fått
jobb. Nå skal vi bidra til at også de 130 som fortsatt står
uten jobb etter nedleggelsen på Union, skal få jobb i løpet
av ikke altfor lang tid.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:13:48]: I går kveld
var eg på kino. Eg såg filmen om Jens Stoltenberg, og det
angrar eg ikkje på. I filmen kom noverande statsminister

2006
1418 1. mars -- Muntlig spørretime
svevande inn over Årdal, rett nok i sjøfly, men han stod
likevel fram som industrisamfunnets redningsmann. For
kort tid sidan var næringsministeren på besøk i same År­
dal, og då vart det nedtur. For medan Stoltenberg nærast
kom som ein redningsmann ovanfrå, minte næringsminis­
terens besøk om ein brannmann som kjem for seint til et­
tersløkking.
I spontanspørjetimen for kort tid sidan vart næringsmi­
nisteren utfordra på konkretisering av og innhaldet i den
såkalla aktive næringspolitikken til Regjeringa. Men den
avklaringa kom ikkje, snarare tvert imot. Næringsministe­
ren har nemnt etablering av offentlege arbeidsplassar i År­
dal. Eg håpar at regjeringssjefen kan konkretisera kva
slags offentlege arbeidsplassar dette dreiar seg om, sett på
bakgrunn av at Arbeidarpartiet i valkampen stod fram
som ein garantist for at ikkje éin statleg arbeidsplass skul­
le flyttast ut frå Oslo.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:49]: Det gle­
der meg at representanten har vært på kino. Det var helt
sikkert hyggelig. Den kommer for salg på dvd senere!
Poenget er at vi sier nøyaktig det samme nå som jeg sa
da jeg var i Årdal sist. Jeg ble faktisk kritisert for at jeg
ikke lovet å opprettholde akkurat de samme arbeidsplas­
sene, men det jeg sa, og det jeg står ved, er at Arbeider­
partiet og denne regjeringen skal sørge for at det kommer
nye arbeidsplasser hvis man taper de gamle.
Noen roper om statlig styring av Hydro i Årdal. Vel,
det er jo staten som har styrt og pålagt dem å stenge
Søderberg­ovnene. Så vi har styrt. Det er det som har ført
til nedleggelse. Men så skal vi altså sørge for at det kom­
mer nye arbeidsplasser.
Vi er godt i gang. Vi er nær ved å sikre 60 nye arbeids­
plasser, kanskje opp mot 100, og da har over halvparten
av dem som mister jobben, fått ny jobb. Så har vi gått inn
med andre virkemidler for å skape nye arbeidsplasser.
Og igjen: Jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg, når jeg
kommer til Årdal, enten det er om ett år, to år eller tre år,
skal kunne si: Også her lyktes vi med omstillingen fordi
vi våget å satse på nye ting. Og det gjør denne regjerin­
gen.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:16:01]: Jeg tror jeg kommer
til å prioritere «Gymnaslærer Pedersen» framfor statsmi­
nister Stoltenberg på fritiden min!
Det svaret Stoltenberg nå gav om næringspolitikk,
kunne helt sikkert næringsminister Stoltenberg også gitt
for en del år siden, og det kunne alle næringsministere i
Bondevik I­ og II­ regjeringene ha gitt, nemlig at nærings­
politikk er en mosaikk med en grunntone av innovasjon
og nye bedrifter, og framfor alt økonomisk politikk, lav
rente -- alt dette som må være grunnelementet i økonomi
og næringspolitikk. Problemet er at Stoltenberg, hans par­
ti og hans partnere i Regjeringen i valgkampen kommuni­
serte noe helt annet. Stoltenberg er en smart nok politiker
til å helgardere det han sier, men det ble kommunisert en
annen næringspolitikk, en mer gammeldags industripoli­
tikk, som en valgforsker sier i dag. Hans medpolitikere
kommuniserte nok dette mer direkte. Ser ikke Stoltenberg
at det for mange velgere der ute er grunnlag for å føle seg
sveket i denne situasjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:06]: Jeg kan
berolige representanten Sponheim med at statsminister
Stoltenberg er enig med næringsminister Stoltenberg og
finansminister Stoltenberg, men viktigere, med opposi­
sjonsleder Stoltenberg, for jeg har heller aldri i opposisjon
sagt at vi skal fryse dagens industristruktur, men det jeg
har sagt, og det jeg står ved, er at staten må være aktiv i å
få til nyskaping og nyetableringer, og spesielt må vi ha
målrettede tiltak på de områdene hvor en del industribe­
drifter sliter. Derfor var det Arbeiderpartiet som tok initi­
ativet til at det ble avsatt 100 mill. kr til omstilling i Høy­
anger og Årdal.
Vi har lyktes i Høyanger. Der er omstillingspakken på
plass. Nye arbeidsplasser er på plass, og det er faktisk god
stemning i Høyanger. Vi jobber nå for at det skal bli like
god stemning i Årdal, for vi har pakker, tiltak, forskning,
utvikling, nye tilskudd og nye arbeidsplasser på plass, slik
at vi skal kunne gjennomføre en vellykket omstilling i År­
dal. Vi har god dialog med de ansatte og god dialog med
kommunen. Det er det vi jobber for, og det er helt i tråd
med hva jeg har sagt både i posisjon og i opposisjon gjen­
nom mange år.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:18:22]: Jeg har lyst til å si at
jeg er enig med statsministeren i at veldig mye går bra i
Norge. Det har aldri før vært så mange i jobb. Den stigen­
de arbeidsledigheten vi så under Stoltenberg I­regjerin­
gen, ble i løpet av forrige regjeringsperiode snudd, slik at
vi nå har synkende arbeidsledighet. Vi har færre sosialkli­
enter. Vi har færre med betalingsproblemer. For veldig
mange går det godt.
Mye av det positive skyldes at vi har et kompetent næ­
ringsliv. Vi har bedrifter som skaper arbeidsplasser og
verdier. Derfor klarer vi også å få mer velferd for tiden.
Men på tross av dette gikk Stoltenberg til valg på en ny
næringspolitikk. Ønsket om å bli statsminister var åpen­
bart så sterkt at man ukritisk lovte mye, sannsynligvis
mye mer enn man kan holde.
Når det gjelder to av de 155 punktene, som var det
eneste man sa om fellesskapet mellom de rød­grønne par­
tiene før valget, la man fram løfter i valgkampen. Disse
punktene dreier seg om at man skal øke forskningsavde­
lingen -- minst til OECD­nivå -- og øke støtten til nærings­
utvikling gjennom Innovasjon Norge, SIVA og de regio­
nale utviklingsmidlene, og statsministeren har bekreftet at
det er viktig. Men da man la frem sin revidering av bud­
sjettet i år, kuttet Regjeringen 95 mill. kr i næringsrettet
forskning, bl.a. til Innovasjon Norge og SIVA, og man
kuttet 25 milliarder kr til Forskningsfondet. Det betyr at
vi faktisk hørte hva man sa i valgkampen, men vi ser også
at de gjør noe helt annet når de nå har fått regjeringsmakt.

1. mars -- Muntlig spørretime 1419
2006
En av forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre er
at Arbeiderpartiet diskuterer hvordan de kan nekte bedrif­
ter å kutte. I Høyre diskuterer vi hvordan vi kan friste be­
drifter til å satse. Mitt spørsmål til statsministeren er om
forvirringen som vi nå ser om Regjeringens næringspoli­
tikk, og om Regjeringens forhold til styrer i norske bedrif­
ter, skyldes bevisste forsøk på dobbeltkommunikasjon,
eller skyldes det at ikke alle har fått med seg at Arbeider­
partiet har snudd 180 grader i næringspolitikken siden
valgkampen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:32]: Det er
faktisk litt komplisert å sammenligne denne regjeringens
næringspolitikk med den forrige regjeringens næringspo­
litikk, og det skyldes at den forrige regjeringens nærings­
politikk var veldig uklar. For først hadde man nesten tre--
fire år der man argumenterte prinsipielt mot statlig aktivt
bidrag til næringsutvikling. Det eneste målet var det man
kalte næringsnøytralitet, og man kuttet og kuttet i statlige
virkemidler som Innovasjon Norge. Så plutselig, i august
2005, tok Børge Brende sommerjobb som en slags sosial­
demokratisk næringsminister og begynte å snakke pent
om Innovasjon Norge og SIVA. Da ble vi litt utrygge på
hva slags politikk denne regjeringen -- altså den forrige --
egentlig stod for.
Nå er det altså slik at vi har økt innsatsen innenfor det
statlige virkemiddelapparatet. Vi har ikke kuttet, men vi
har gjort noen omdisponeringer, bl.a. har vi gjort noe i
forhold til sjøfolk, som Høyre sa de var for, men som de
ikke fulgte opp i praksis, og vi har også styrket de regio­
nale utviklingsmidlene på Kommunaldepartementets
budsjett med 120 mill. kr. Så vi styrker de statlige virke­
midlene, nettopp for å kunne sette inn tiltak, enten det er
i Skien eller i Årdal, for å kunne gjøre den type vellykke­
de omstillinger som vi bl.a. har sett i Glomfjord, i Pors­
grunn og veldig mange andre steder i Norge.
Vi er for aktive statlige virkemidler. Vi skal bruke dem,
vi skal styrke dem, men når det gjelder Høyre, er det altså
litt uklart hva de egentlig mener om det statlige virkemid­
delapparatet, for de har ment to ting gjennom de siste åre­
ne.
Det er helt klart at Regjeringen skal styre selskaper i
henhold til de retningslinjer og de lover som gjelder, og
det er også klart at vi derfor skal følge f.eks. aksjeloven.
Vi skal ikke overprøve styrets ansvar, men det vi nå arbei­
der med, på ett viktig felt, er retningslinjer i forhold til op­
sjon og lederlønninger. Der har vi varslet at vi vil komme
med forslag. Vi jobber med de forslagene, og det handler
om å få mer kontroll med de helt urimelige opsjonsord­
ningene som finnes i en del norske bedrifter. Det vil være
styring, men gjennom lover og regler.
Erna Solberg (H) [10:22:43]: Jens Stoltenberg er en
god historieforteller. Nå fortalte han en historie som han
kanskje bør sjekke mot virkeligheten. Den forrige regje­
ringen skrev aldri noe om nøytral næringspolitikk i noe
dokument til Stortinget. Den siste regjeringen som har
skrevet om nøytral næringspolitikk til Stortinget, er regje­
ringen Stoltenberg I -- den regjeringen Jens Stoltenberg
selv ledet. Det er altså Jens Stoltenberg som tidligere har
vært forsvarer av den nøytrale næringspolitikken som så­
dan.
Men jeg har registrert at mesteparten av det som nå sies
om aktiv stat, er blitt til utrolig mye aktiv prat fra Jens
Stoltenberg. Finansministeren har nettopp sagt at det å sit­
te i regjering er som å sitte i Big Brother­huset i full flom­
belysning. Og det er det, for nå blir man sett i kortene på
den retorikken man hadde.
Jeg har ett konkret spørsmål, fordi Stoltenberg nettopp
nevnte at han var enig med næringsminister Stoltenberg i
næringspolitikken: Er han enig med næringsminister
Eriksen i sin egen regjering når han sier at det som skjer i
Meråker -- som kanskje er det mest ensidige industriste­
det -- ikke er en sak for han eller for Regjeringen? Er det
faktisk Regjeringens politikk? Der står man nå overfor
mye større omstillinger, og i den saken vises det altså en
utrolig passivitet fra den nåværende regjering.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:05]: Vi har
lang tradisjon for å gå inn med virkemidler og statlige
støttetiltak i samarbeid med bedrifter og i samarbeid med
kommuner mange, mange steder i Norge. Noen steder
lykkes vi, og noen steder har vi ikke lyktes så godt. Men
heldigvis er listen over de stedene hvor vi lykkes, veldig
lang. Noen av de stolteste kapitlene i vår industrihistorie
er de som viser hvordan vi har greid de store omstillinge­
ne, som faktisk har vært mye mer krevende enn dem vi
står overfor f.eks. i Årdal, eller dem vi nå står overfor i
Skien. Vi skal satse tungt på disse stedene for å lykkes slik
og lykkes andre steder.
Når det gjelder Meråker, har vi økt bevilgningene til
regionale omstillingstiltak med over 100 mill. kr. Det gjør
at mulighetene og rammene for å hjelpe kommuner som
Meråker er større. Vi har ikke behandlet saken, vi er ikke
ferdig med tiltakene, vi har ikke vurdert det, så jeg kan
ikke si noe konkret om det nå. Men mulighetene, virke­
midlene, verktøykassa for den type tiltak er vesentlig stør­
re nå etter regjeringsskiftet enn før, fordi vi nettopp la nye
verktøy i verktøykassa for å hjelpe kommuner som f.eks.
Meråker.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgings­
spørsmål, bl.a. for å få plass til flere hovedspørsmål
-- først Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:25:31]: Regjeringen har nå
vasket sin dårlige samvittighet overfor Union ved å levere
ut 55 mill. kr. Jeg registrerer at Meråker ikke er i samme
situasjon, og det er vel fordi denne regjeringen ikke drev
valgkamp og lovte seg bort i Meråker.
Men denne regjeringen gjorde en masse ting i valg­
kampen. Blant annet reiste Øystein Djupedal rundt fra
bedrift til bedrift over det ganske land og lovte ganske
bastant at avskrivningssatsene skulle bedres. Dette had­
de også regjeringen Stoltenberg muligheter til, for dette
lå jo i det opprinnelige budsjettet fra Bondevik. Men det
første regjeringen til Stoltenberg gjør, er å gå bort fra
dette.

2006
1420 1. mars -- Muntlig spørretime
Det er jo en budsjettprosess at man kan legge en ny næ­
ringspolitikk. Her hadde regjeringen Stoltenberg mulig­
heter både i forhold til det som går på avskrivningssatser,
forskning og infrastruktur, men mistet da sitt engasjement
når det gjaldt å satse på eksisterende næringsliv og trygge
norske arbeidsplasser. Nå er de altså i en situasjon der de
må reparere med friske, nye midler for å skape omstilling,
som de kaller det.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:40]: Jeg re­
gistrerer at Fremskrittspartiet snakker med litt forakt om
de statlige virkemidlene som Regjeringen nå setter inn
f.eks. i Årdal eller i Skien, ved bruk av ord som å vaske
sin dårlige samvittighet osv. Vel, det handler ikke om det.
Det handler ikke om å vaske noe som helst. Det det hand­
ler om, er å bidra til at mennesker som nå føler utrygghet
for jobben, skal få jobb. Og så viser jeg til at vi har lyktes
med det mange andre steder nettopp med liknende virke­
midler, og derfor går vi inn med disse virkemidlene både
i Årdal og Skien og andre steder i Norge. Vi skal lykkes
på disse stedene, og vi skal kunne stå der om ett og to år
og se at her fikk vi til nye arbeidsplasser.
Det er riktig at vi ikke fulgte opp forslaget om avskriv­
ningsregler, og det er fordi vi mente at andre ting var vik­
tigere, f.eks. 0,5 milliarder kr ekstra til samferdsel, så det
blir mer til veier enn det Fremskrittspartiet fikk til i sine
budsjettforlik, mer penger til sjøfolk for å følge opp det
Fremskrittspartiet ikke fikk til i sine budsjettforlik, og mer
penger til bl.a. regional utvikling.
Så vi har satset, vi, på tiltak som nå gir resultater. Hvor­
dan det står til med min samvittighet, er egentlig helt un­
derordnet. Det avgjørende er at de arbeidsledige får jobb
og nye bedrifter skapes ved hjelp av Regjeringens poli­
tikk.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:54]: Det er vel
ikke helt underordnet om landet har en statsminister som
kan ha god samvittighet i forhold til hva han sa og gav
inntrykk av i valgkampen, og hva han faktisk gjør i posi­
sjon. Det synes i hvert fall jeg for min del er ganske avgjø­
rende.
Nå skjønner jeg at statsminister Stoltenberg forsikrer
oss om at han er enig med opposisjonsleder Stoltenberg,
og at han ikke tar opposisjonens kritikk ad notam i forhold
til at han gav et inntrykk i valgkampen som ikke innfris
nå.
Men det er jo andre enn opposisjonen som mener dette.
Arne Strand skrev i Dagsavisen på søndag:
«Årdal­saken dreier seg om et bygdesamfunns
kamp for å overleve og om Aps industripolitiske sjel.
Saken dreier seg også om den rødgrønne regjeringens
troverdighet. Jeg har aldri opplevd at en regjering har
løpt fra valgløftene slik denne regjeringen er i ferd
med. Det nærmeste må være president Bush den eldre
som gikk til valg på slagordet «Read my lips; no more
taxes». Han økte skattene -- og tapte neste valg.»
Opplever statsministeren det slik at han har et problem
overfor opinionen og overfor sentrale kommentatorer,
som faktisk er sympatiserende med denne regjeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:05]: Først vil
jeg komme med en stor og viktig innrømmelse: Min sam­
vittighet er viktig for meg i hvert fall, og jeg har god sam­
vittighet. Så i tillegg til at Regjeringen fører en god poli­
tikk, er min samvittighet god. Det henger faktisk sammen,
i den forstand at vi gjør det vi sa i valgkampen.
For det andre: Jeg leser hva f.eks. Arne Strand skriver.
Jeg er uenig med han. Jeg mener at det vi nå gjør, nettopp
er å videreføre en veldig flott og fin tradisjon i Arbeider­
partiet, nemlig evnen til å omstille, evnen til å skape nytt
og evnen til å bygge et partnerskap mellom marked og
myndigheter, mellom stat og bedrifter. Og det har vi lyk­
tes med, med fantastiske resultater veldig mange steder i
Norge -- i Kongsberg, Mo i Rana, Sør­Varanger, det er
mange av dem.
Jeg vil si det slik: Sånn sett er jeg helt enig med Gro
Harlem Brundtland, som hadde gode statssekretærer i
lange perioder. Jeg viderefører den politikken og er stolt
av det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:30:27]: Vi har etter
hvert, også her i dag, fått mange eksempler på at vi har en
regjering som sier én ting og gjør noe annet. I en TV­de­
batt som Jens Stoltenberg og jeg deltok i før valget, sa han
at det ikke skulle gis en krone i skattelette før det skinte
av eldreomsorgen. Man skal ha 10 000 nye hender inn i el­
dreomsorgen, men så kutter altså Regjeringen, i sitt første
budsjett, i utdanningen av sykepleiere bare fordi de utdan­
nes ved private høyskoler.
I Aftenposten 19. juni 2005 sa arbeiderpartilederen at en
rød­grønn regjering ikke vil trekke tilbake tillatelser som er
gitt til å opprette friskoler. Nå er det varslet at Regjeringen
vil legge fram en hastelov for å stanse allerede godkjente
friskoler, også dem som er godkjent på religiøst og pedago­
gisk grunnlag. Hele 40 skoler får nå beskjed om at staten
har ombestemt seg. Stoltenberg sier én ting, gjør noe annet.
I spørretimen 9. november i fjor svarte statsministeren
slik på et spørsmål fra meg om friskoler:
«Denne regjeringen har bl.a. gjort det helt klart at en
fortsatt ønsker å åpne for, legge til rette for, skoler som
har et alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag.»
Gjennom hasteloven vil ingen nye religiøse eller peda­
gogisk alternative skoler bli godkjent før tidligst i 2008.
Regjeringen sier én ting, gjør noe annet.
I loven som legges fram, vil det etter min mening bli
gjort et riktig unntak for godkjente grendeskoler. Men ut
fra hva statsministeren tidligere har sagt, er det både ufor­
ståelig og urimelig at Regjeringen ikke gir det samme
unntaket for skoler som er alternativer til de offentlige,
enten av religiøs eller pedagogisk art. Det var jo nettopp
de skolene statsministeren tidligere har gått inn for å
skjerme, både før, under og etter valgkampen og i Soria
Moria­erklæringen.

1. mars -- Muntlig spørretime 1421
2006
Spørsmålet er: Vil Regjeringen, når den midlertidige
loven legges fram, utvide unntaket slik at også alternative
skoler av religiøs eller pedagogisk art fortsatt vil kunne
godkjennes, slik at vi i hvert fall på dette punkt kan se en
regjering som lar handling følge ord?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:34]: Regje­
ringen gjør det den sa den skulle gjøre i valgkampen, både
når det gjelder friskoler og når det gjelder eldreomsorg. Vi
har sørget for 5,7 milliarder kr ekstra til kommunene. Det
betyr en vesentlig styrking av eldreomsorgen i alle landets
kommuner sammenliknet med det som ville vært tilfellet
med det budsjettforslaget som kom fra regjeringen Bon­
devik. Det er altså en dramatisk styrking av eldreomsor­
gen. Vi har fått flere hender inn i eldreomsorgen, flere an­
satte og en økt satsing, fordi vi valgte fellesskap framfor
skattelette. Det var et helt tydelig budskap i valgkampen,
og det står vi ved. Vi har ikke gitt skattelettelser. Vi har
tvert imot økt skattene både i forhold til Bondevik­regje­
ringens forslag og i forhold til nivået i 2005, fordi vi me­
ner det er viktigere med eldreomsorg enn lavere skatt for
dem som har mye fra før av.
Når det gjelder friskoler, står vi ved det vi sa i Soria
Moria­erklæringen, nemlig at det skal gis tillatelse til fri­
skoler bygget på alternativ pedagogikk og alternativt livs­
syn. Men for å klargjøre de grensene, for å klargjøre de re­
glene, har vi ment at vi trenger ett år med frys for å få på
plass en ny lov. Derfor har vi en midlertidig lov. Grunnen
til det er at vi er redd for en dramatisk privatisering, en
kommersialisering av skolene i Norge. Den forrige regje­
ringen godkjente over 5 000 skoleplasser etter at den had­
de tapt valget, og la opp til en omfattende privatisering
som vi har sett, bl.a. i Sverige, fører til økte sosiale for­
skjeller. Det vil vi unngå. Derfor stanset vi det og kommer
med en ny lov. Den loven vil inneholde bestemmelser som
åpner for skoler med alternativ pedagogikk og alternativt
livssyn.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:20]: Statsministe­
ren snakker her forbi spørsmålet. Spørsmålet gjaldt de
skolene som har et alternativt pedagogisk eller religiøst
grunnlag som statsministeren personlig har sagt at Regje­
ringen vil sikre. Det statsministeren og Regjeringen nå
forbereder, er en lov som vil sette denne retten ut av kraft
i et par år. Det er som å si at vi er for menneskerettighete­
ne, men de nærmeste par årene vil vi ikke følge dem. Det­
te gjelder faktisk noen grunnleggende menneskerettighe­
ter i et demokrati. Det gjelder foreldreretten, det gjelder
retten til å velge en skole som er alternativ til det offentli­
ge.
Spørsmålet mitt, som jeg gjentar til statsministeren, er:
Vil man i den midlertidige loven utvide unntaket for gren­
deskoler, som er vel og bra, til også å gjelde de skoler som
virkelig er alternativer til det offentlige tilbudet, slik stats­
ministeren har sagt her i stortingssalen og i valgkampen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:17]: Det som
er situasjonen, er at de skolene som har fått tillatelse og
startet opp, får lov til å fortsette, enten de nå har alternativt
livssyn, alternativ pedagogikk eller er det jeg vil kalle mer
rene kommersielle private skoler. Alle de får fortsette å
drive. Det betyr bl.a. at den usikkerheten elever som har
startet på skolene, kunne føle fordi de var redd for at man
gjorde noe med skolene, er fjernet, fordi skolene får lov til
å fortsette.
Så sier vi at vi i forhold til det store antallet private sko­
ler, hvor det store flertallet ikke har en alternativ pedago­
gikk eller et alternativt livssyn, men som er rene konkur­
rerende private skoler i den videregående skolen, setter vi
nå en frys fordi vi skal ha en ny lov som nettopp åpner for
det Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har vært enige
om tradisjonelt, nemlig at vi er imot en privatisering av
skoleverket, men for at vi skal ha et mangfold ved å tillate
skoler med alternativt livssyn og alternativ pedagogikk.
Den loven vil vi fremme i 2007, og da vil vi på nytt kunne
gi tillatelser til den type skoler.
Presidenten: Presidenten vil her tillate tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:36:33]: En av de viktigs­
te forutsetningene for å at man skal få eldreomsorgen til å
skinne -- slik statsministeren selv har uttrykt det -- er at vi
har fagfolk på plass, nok personer som er utdannet til å ta
de jobbene som det er behov for i pleie­ og omsorgssek­
toren. Da står det ikke til troende når denne regjeringen
bl.a. sørget for å redusere bevilgningene til private høy­
skoler, som også står for utdannelse av sykepleiere. Da
blir jo det litt underlig når man sier at målsettingen er
10 000 nye årsverk. Man snakker faktisk ikke om stillin­
ger, men om 10 000 nye årsverk.
Spørsmålet mitt til statsministeren er som følger:
Hvordan skal man klare å få til dette antallet årsverk når
man samtidig rammer private høyskoler som utdanner sy­
kepleiere? Da vil jo antallet nyutdannede gå ned! Er dette
like troverdig som når man i Soria Moria­erklæringen
skriver at man skal redusere egenandelene og holde dem
på et lavt nivå, samtidig som man innfører en ny egenan­
del på fysioterapi på 50 kr, slik denne regjeringen har
gjort?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:36]: For det
første: Når det gjelder egenandelene, reduserte vi dem i
forhold til Bondevik­regjeringens forslag. Vi reduserte ta­
ket fra 3 500 kr til 2 500 kr for det som kalles tak II. Så
det er faktisk slik at vi reduserte egenandelene og forbe­
dret budsjettforslaget på det punktet i forhold til Bonde­
vik­regjeringens forslag. Vi fikk ikke rettet opp alt, men
vi rettet opp mye.
Tilsvarende er det når det gjelder eldreomsorgen. Det
viktigste vi gjør der, er å sørge for at de som skal betale
for eldreomsorgen, nemlig kommunene, får vesentlig mer
penger. Vi skal også se på muligheten for å styrke utdan­
ningskapasiteten. Det er noen mindre endringer i budsjet­
tet fra 2005 til 2006, men den viktigste og store endringen
er det som nå skjer i kommunene, og som gjør dem i stand
til å ansette flere, sørge for flere årsverk i kommunene. Og
med den forrige regjeringens opplegg, med Høyres opp­

Trykt 16/3 2006
2006
1422 1. mars -- Muntlig spørretime
legg, hadde det vært mange, mange færre ansatte i eldre­
omsorgen og et dårligere tilbud til de eldre.
Presidenten: Ine Marie Eriksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ine Marie Eriksen (H) [10:38:52]: Statsministeren
svarte ikke på hovedspørsmålet fra Dagfinn Høybråten,
men han svarte da Dagsavisen spurte den 8. april 2005.
Avisen skriver:
«Men skolene som allerede er gitt tillatelse til å dri­
ve, og de som sannsynligvis får tillatelse før valget og
et eventuelt regjeringsskifte, må Ap­lederen finne seg
i å leve med.»
Til det svarte han:
«Det er mer komplisert, fordi loven setter begrens­
ninger i forhold til å gi bestemmelser tilbakevirkende
kraft.»
Statsministeren gjentok dette da Aftenposten spurte
den 19. juni 2005:
«Ap.­lederen sier at en rød­grønn regjering ikke vil
trekke tilbake tillatelse som er gitt.»
Jens Stoltenberg sa én ting før valget og gjør det stikk
motsatte så fort han kommer i regjering. Forstår statsmi­
nisteren at de skolene, elevene, lærerne og ildsjelene bak
de 40 skolene som nå har fått startstopp, føler seg lurt?
Hvordan er det som nå skjer å forstå, sett i lys av det stats­
ministeren selv sa til Dagsavisen den 8. april 2005 og til
Aftenposten den 19. juni 2005?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:58]: Jeg sy­
nes det var veldig velvalgte ord å si at «det er mer kompli­
sert», for det er det. Derfor har vi i samråd med all vår ju­
ridiske kompetanse kommet til følgende løsning: De som
hadde fått tillatelse og hadde startet opp, der elever og læ­
rere hadde basert seg på at dette var et tilbud som var i
gang, får lov til å fortsette. For de andre har vi ikke sagt
nei, men vi har sagt at der er det frys til vi har fått den per­
manente loven på plass. Det betyr f.eks. for de skolene
som har alternativ pedagogikk og alternativt livssyn, at
det blir en utsettelse av oppstart. De som hadde fått tilla­
telse og hadde startet opp, får drive videre. De som hadde
fått tillatelse og ikke hadde startet opp, vil kunne få tilla­
telse når den nye loven er på plass. Jeg synes det er helt i
tråd med det som ble sagt i valgkampen, nemlig at vi skal
unngå privatisering, men vi skal si ja til skoler med alter­
nativ pedagogikk og alternativt livssyn. Og det er nettopp
det vi har praktisert på en klok, forstandig og juridisk for­
svarlig måte.
Odd Einar Dørum (V) [10:41:03]: Regjeringen og
statsministeren vil være forutsigbar på egen politikk. Den
vil ramme kommersielle skoler. Nå har høringsrunden om
frysforslaget vist at forslaget kan ramme flere enn dem
som er beskrevet i høringsopplegget, bl.a. kan skoler mis­
te former for statlig utdanningsstøtte mens reformeringen
av friskoleloven og fagskoleloven pågår. Dette gjelder
kunstskoler og kulturorienterte skoler, som i samsvar med
tidligere forutsetninger gitt av Stortinget må søke om god­
kjenning som enten friskole eller fagskole. Eksempler på
slike skoler er Norsk Fotofagskole, Ålesund Kunstskole,
Mølla Kunstskole, Kunst­ og designfagskolen, Einar Gra­
nums kunstskole. Dette er skoler som ikke representerer
noen konkurranse for det offentlige skolesystemet. De
dekker et reelt behov, og mange bruker disse til etterut­
danning og som forberedende til videre kunsthøyskole­
studier. De står faktisk i en tradisjon fra Martin Tranmæl
til Ernst G. Mortensen. Kan statsministeren garantere at
disse kunst­ og kulturskolene nå ikke rammes av Regje­
ringens friskolelov, for det var neppe Regjeringens hen­
sikt å ville gjøre det? Og kan jeg få et klart svar på om den
garantien kan utstedes overfor disse ikke­kommersielle
aktørene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:09]: For det
første er det slik at de som har fått tillatelse og har startet
opp, får lov til å fortsette med statlig støtte. For det andre
er det slik at vi ikke har sagt at de andre får nei, men vi har
sagt at vi trenger en utsettelse på et års tid til vi får lagt
fram lovforslaget våren 2007. Da kan vi ta stilling til og
rydde opp i det som var problemet, nemlig at man her
hadde blandet sammen det jeg vil kalle skoler som bygger
på alternativ pedagogikk og alternativt livssyn, eventuelt
kunstfagskoler og andre, med skoler som bidrar til priva­
tisering og kommersialisering av det norske skoleverket.
Jeg mener det er viktig å bruke det ene året for nettopp å
skape et nytt, grundig lovverk som sikrer det vi er opptatt
av, å unngå privatisering, men ja til mangfold.
Så har vi en unntaksbestemmelse i loven som kan bru­
kes i helt spesielle tilfeller, og som spesielt skal gjelde
grendeskoler. Unntaksbestemmelsen skal vi bruke nett­
opp for å unngå urimelige utslag i året fram til vi får en ny
lov på plass. Så man prøver nå å skape et større problem
ut av noe som tross alt ikke er et så stort problem. Altså:
De skolene som har fått tillatelse, får fortsette. Nye skoler
vil få tillatelse, men vi trenger ett års frys, og det skal vi
håndtere på en fleksibel måte.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:43:29]: I valgkampen fikk vi
stadig høre fra Jens Stoltenberg at bare det ble et nytt fler­
tall i norsk politikk, så skulle vi få forutsigbarhet og et en­
tydig standpunkt fra en regjering med et klart flertall bak
seg. Etter 133 dager med regjeringsmakt er det to ting som
er åpenbare når det gjelder dagens flertallsstyre. For det
første er det et flertall av saker der regjeringspartiene og
Regjeringen lovet én ting og gjør noe annet. Det viser
denne spørretimen så langt, og det er bare å lese dagens
aviser. Det går på miljøpolitikk, det handler om nærings­
politikk, og det handler om utdannings­ og forskningspo­
litikk -- for å ta tre områder som er viktige for Venstre.
Men det er også åpenbart at det er et flertall av saker der
regjeringspartiene er innbyrdes uenige. Det er bare å ta et
kjapt blikk på dagens og gårsdagens aviser: Regjerings­
partiene er internt uenige om styring av selskaper hvor
staten er en stor eier, etablering av dørfabrikk i Årdal,
stemmerettsalder ved valg, vern av Trillemarka, lederløn­

1423
1. mars -- Muntlig spørretime
S 2005--2006
2006
(Sponheim)
ninger, grønne sertifikater og slamdumping i Oslofjorden.
Og på toppen av det hele ber altså SVs leder, finansminis­
teren, miljøbevegelsen legge press på egen regjering for å
få petroleumsfrie soner -- stikk i strid med det statsminis­
terens parti mener.
Vi husker alle det berømte pressestuntet på Huk i høst,
der partilederne fra de tre regjeringspartiene stod fram og
påstod at her skulle det handles -- ikke forhandles. For
mange av oss er det åpenbart at det er det motsatte som
skjer.
En kunne bruke følgende sitat: Hvis det jeg har sagt, vir­
ker krystallklart for deg, må du ha misforstått. Dette sitatet,
fra den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan
Greenspan, kunne like gjerne kommet fra statsministeren i
selverkjennelsens lys over flertallsregjeringens manglende
evne til å gjøre ord om til handling. Misforstod velgerne
Stoltenbergs krystallklare budskap om nytt flertall?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:34]: Svaret
på det spørsmålet er nei. Vi gikk til valg på noen viktige
verdier og noen viktige hovedsaker. Det ene var at vi øns­
ket en politikk der vi sier ja til fellesskap, nei til skattelet­
te. Det har vi fulgt opp ved at vi nå bruker vesentlig mer
av våre samlede ressurser på å ruste opp skolen, på flere
lærere, på bedre undervisning, framfor lavere skatt til dem
som har mye fra før av, og ved at vi bruker vesentlig mer
på hender i eldreomsorgen, og på trygghet og varme i fel­
lesskapsordningene der, istedenfor å dele ut penger til
folk som ikke trenger det. Det er det store, viktige veival­
get ved dette valget. Her har vi fulgt opp og gjort det vi sa,
enten det dreier seg om eldreomsorg, skole eller andre fel­
lesskapsløsninger som f.eks. flere og billigere barnehage­
plasser. Det er et stort og viktig valg. Jeg tror velgerne har
fått med seg den kursendringen, i forhold til hva den for­
rige regjeringen stod for.
Det andre hovedbudskapet var at vi skulle føre en po­
litikk for sosial rettferdighet. Derfor har vi for det første
sørget for at de som har mye, betaler mer inn til fellesska­
pet gjennom kapital­ og aksjebeskatning. Det andre vi har
sørget for, er at de som har lite, har fått mer gjennom bl.a.
å reversere de totalt usosiale kuttene i arbeidsløshetstryg­
den, som den forrige regjeringen gjennomførte, øke bar­
netillegget i flere trygdeordninger, og å styrke andre ord­
ninger for dem som har lite fra før av. Og det tredje var at
vi skulle føre en politikk for å få arbeid til alle. Derfor har
vi lagt til rette for en mer aktiv næringspolitikk, både med
statlige virkemidler i forhold til enkeltnæringer, som bl.a.
maritime næringer/sjøfolkene, og i forhold til f.eks. inves­
teringer i samferdsel.
Så denne regjeringen gjør det den sa i valgkampen. Vi
er i ferd med å gjennomføre en politikk for mer felles­
skap, økt sosial rettferdighet og mer satsing på arbeid for
alle. Og det er jeg faktisk veldig stolt av.
Så er det selvsagt slik at i en regjering der det er tre par­
tier, faktisk også når det er en regjering med ett parti, er
det debatt om saker -- diskusjon om ting. Den debatten bør
vi la gå, vi bør ha diskusjon. Så skal Regjeringen konklu­
dere, og da er konklusjonene meget klare.
Lars Sponheim (V) [10:47:43]: Det er åpenbart at en
samlet opposisjon ser noe som statsministeren ikke ser.
Det er mye som tyder på at det i hans egne rekker er folk
som ser noe han selv ikke ser. En kan bare lese og følge
med i mediene: Aviser de siste dagene domineres av kri­
tikk av en regjering som sa én ting, gjør noe annet -- en re­
gjering som hadde en retorikk som er annerledes enn det
som synes å være politikken.
Det har blitt et poeng i denne spontanspørretimen så
langt at statsministeren selv sier at han mente det samme
som opposisjonsleder som det han mener som statsminis­
ter. Det kanskje mest gjennomgående begrepet har vært:
Vi har lyktes etter 133 dager -- uten å si at det har vært en
annen regjering før som nok er mer del av dette store
«vi»­et.
Det er, synes jeg, kanskje på tide at opposisjonsleder
Stoltenberg ikke opptrer som statsminister i denne salen,
og kanskje opptrer litt mindre bråkjekt i en slik situasjon
-- eller?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:45]: Når jeg
bruker begrepet «vi har lyktes», er det med henvisning til
de store omstillingene vi har lyktes med. Og da inkluderer
jeg alle som har vært med på de omstillingene. Det er uli­
ke statsråder og ulike regjeringer. Men det er i hvert fall
slik at Arbeiderpartiet -- og i noen grad også jeg selv -- har
vært aktiv deltaker i flere av de omstillingene. Det jeg prø­
ver å si, er at det var mye frustrasjon, mye usikkerhet og
mye utrygghet i Sør­Varanger, i Kirkenes, i Glomfjord, i
Mo i Rana og på Kongsberg da vi nedla tradisjonsrike be­
drifter der. Men i dag er det altså slik at vi kan vise til at
det er flere i arbeid, mer industrivirksomhet og nye, lønn­
somme arbeidsplasser i de samme områdene der vi nedla
bedrifter for 10, 20, 30 år siden -- eller for ikke så mange
år siden. Det er da jeg sier at vi har lyktes med omstillin­
ger. I den grad Sponheim har vært med på det, og det har
han helt sikkert, skal han ha mye ære for det ...
Lars Sponheim (V) [10:49:47]: Jeg takker for det.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:49]: ... og
den deler vi gjerne med mange. Poenget mitt er ikke i og
for seg at noen skal ha ære. Poenget er at vi har fått til den
type omstilling, og vi skal få til det både i Årdal, i Skien
og andre steder.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:50:11]: Så langt har denne
spørretimen vært litt uverdig. Vi har sett en statsminister
som fremstår med veldig mye billig retorikk og massevis
av ord i stedet for å fremvise løsninger og handlekraft.
Jeg registrerer at statsministeren i et tidligere svar sa at
denne regjeringen har gått til valg på verdier. Jeg tror at
veldig mange av velgerne oppfatter det slik at Regjerin­
gen har gått til valg på løfter, og at man nå oppfatter det
slik at det er et kjempesprik mellom mange av de løftene
man trodde Regjeringen ville innfri, og det Regjeringen
Forhandlinger i Stortinget nr. 96
96

2006
1424 1. mars -- Muntlig spørretime
har latt være å gjøre. Det skaper misnøye, og det fremstår
i et grelt lys.
På SVs landsstyremøte sist gikk SV­lederen så langt
som nærmest å be opposisjonen ta ansvar i miljøpolitik­
ken fordi SV i regjering ikke er i stand til å gjøre det selv.
I går kom det et felles krav fra NHO og LO om at Regje­
ringen må begynne å vise handlekraft fremfor passivitet i
gasskraftpolitikken. Listen er endeløs. Regjeringen er
passiv. Da hjelper det veldig lite å kun omgjøre dette til at
Regjeringen har gått til valg på verdier.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:19]: Regje­
ringen og regjeringspartiene gikk til valg både på verdier,
løfter og konkrete saker. For oss henger de tingene
sammen. Vi har noen verdier. Vi utformer konkrete saker
på grunnlag av de verdiene, og så går vi til velgerne og si­
er: Dette er våre løfter før dette valget. For meg er det tre
sider av samme sak.
Vi gikk f.eks. til valg på billige barnehageplasser. Bar­
nehageprisene er satt ned. Vi gikk til valg på flere ansatte
i eldreomsorgen. Vi øker antall ansatte i eldreomsorgen.
Vi gikk til valg på økte bevilgninger til skolene. Vi øker
bevilgningene til skolene. Og vi gikk til valg på at vi skul­
le bygge gasskraftverk. Jeg gleder meg til å være den
statsministeren i Norge som klipper snora til det første
store, norske gasskraftverket, og det har jeg tenkt å gjøre
rundt 2007. Da har vi ikke bare et gasskraftverk som står
der, men vi har også et svært renseanlegg ved siden av
som renser klimagassen CO 2 . Begge deler er viktig. Vi
trenger kraft for å holde kraftprisene nede og levere kraft
til norske husholdninger og norske bedrifter. Så trenger vi
å gjøre noe med de store utslippene av klimagassen CO 2
som bidrar til å ødelegge klimaet på jorda. Fremskritts­
partiet er ikke opptatt av det siste, og det beklager jeg.
Presidenten: Petter Løvik -- til oppfølgingsspørsmål.
Petter Løvik (H) [10:52:34]: Eg vil begynne der før­
re spørjar slutta -- med energispørsmål.
Store delar av Noreg, og spesielt Nordvestlandet og
Trøndelag, vil om få år stå overfor ei stor energikrise. Og
på dette området gjekk ein del av Arbeidarpartiet sine po­
litikarar svært høgt på banen før valet og sa at blei det eit
raud­grønt fleirtal, så skulle ein i alle fall vise handlekraft
og få gjort noko med dei problema vi står overfor.
No har vi masa på olje­ og energiministeren både med
spørjetimespørsmål, med interpellasjonar og på andre
måtar. Han skuldar stort sett på at dette burde tidlegare re­
gjeringar ha gjort noko med. Men det er no vi har mogleg­
heiter til å gå inn på ordningar med grøne sertifikat. Det
er no det ligg føre søknadar om å byggje gasskraftverk på
m.a. Tjeldbergodden. Korleis vil statsministeren medver­
ke politisk og økonomisk til å få realisert gasskraftverk,
som eg trur er den einaste løysinga, dersom ein legg ekstra
kostnadar i form av ekstra norske avgifter på slike?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:40]: Det er
mange tiltak som må iverksettes for å avbøte kraftmange­
len i deler av Norge, og spesielt i Midt­Norge. Det handler
om tiltak for energisparing for å dempe forbruksveksten,
og det handler også, selvfølgelig, om tiltak for å skaffe
fram ny kraft. Bl.a. derfor satser vi på alternativ energi,
vindmøller og bioenergi, men også på gasskraft. Det er jo
faktisk slik at det er vi som får i gang byggingen av gass­
kraftverket på Kårstø, og det var Stoltenberg I­regjeringen
som gav tillatelse og konsesjon til bygging av gasskraftverk
i Midt­Norge, på Skogn. Det er et veldig stort gasskraft­
verk, et kraft­/varmeverk som har fått konsesjon. Og det vi
egentlig da venter på, er at de som har fått konsesjonen, skal
iverksette investeringsbeslutningen som de mente var nær
forestående da vi gav dem konsesjon. Så vi ser på alle mu­
ligheter, fra gasskraftverk til vindmøller, til energisparing,
til bioenergi. Og vi kommer til å fremme tiltak som virker
mye mer stimulerende på det enn den avtalen vi kunne opp­
nådd med Sverige gjennom grønne sertifikater.
Jon Lilletun (KrF) [10:54:54]: I denne spørjetimen
har det i stor grad på ein måte vorte sett fram klare påstan­
dar om at det ikkje er samsvar mellom ord og handling, og
at statsministeren retorisk sett godt svarar på noko anna.
Eg vil ta nokre konkrete eksempel, og gje statsministe­
ren ei moglegheit til, for eg synest det er viktig at folk
opplever at ein er ærleg òg i dei politiske svara.
Når det gjeld privatskular, hadde dei med alternativ pe­
dagogikk og dei med livssyn grunn til å tru at ein skulle få
to års utsetjing ved det som vart sagt i valkampen? Det at
ein kuttar i sjukepleiarutdanninga ved nokre private høg­
skular -- var det grunn til å tru det ut frå det som vart sagt
i valkampen? Er det slik at når veldig mange analytikarar
i mange aviser seier det er forskjell på det statsministeren
sa i valkampen, og det dei hadde grunn til å tru på industri­
stadene, er det eit problem at han har uttrykt seg slik at det
er forståinga ute blant folk? Eg synest kanskje at her er det
grunn til å vere noko meir audmjuk. Og no er eg veldig
spent på om det kjem fram i svaret.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:05]: Nå skal
jeg være ydmyk -- og da skal jeg si at det er helt sikkert
ting jeg kunne formulert mer presist, mer klart, tatt klare
forbehold om osv. gjennom et langt politisk liv, også un­
der valgkampen. Men når det f.eks. gjelder Skien eller År­
dal, så vet jeg jo at jeg var i debatter der jeg måtte forklare
at jeg ikke garanterte for arbeidsplassene f.eks. i Skien.
Jeg var i en lang debatt i NRK Sogn og Fjordane, husker
jeg, der jeg nettopp ble kritisert for at jeg ikke ville instru­
ere. For jeg sa jo nettopp der at staten har brukt eiermakt,
dvs. den har ikke brukt eiermakt, men den har brukt myn­
dighetsmakt til å pålegge Hydro å stenge disse ovnene.
Og det er jo litt rart om staten gjennom Miljøverndeparte­
mentet den ene dagen sier at de skal stenge disse ovnene,
og den andre dagen snur seg rundt og sier at de skal åpne
disse ovnene. Det sa jeg i en debatt i NRK, og derfor har
jeg god samvittighet når jeg sier at vi aldri har snakket om
å instruere. Men det vi har snakket om, er å omstille, slik
at vi får nye arbeidsplasser i Årdal.
Ja -- generelt er det helt sikkert ting jeg kunne gjort be­
dre, men jeg har også tatt viktige forbehold i debattene un­
der valgkampen.

1. mars -- Muntlig spørretime 1425
2006
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:57:35]: Strømprisen
har steget jevnt og trutt i det siste og er nå nesten dobbelt
så høy som den var i fjor på samme tid. I enkelte deler av
landet frykter energiministeren også at det vil bli kraftkri­
se i løpet av få år. Ja, vi snakker om kraftkrise i energina­
sjonen Norge. Situasjonen ble faktisk omtalt i Wall Street
Journal på mandag. Dette tyder på at det er viktig å få på
plass tiltak som øker kraftproduksjonen i Norge, og ord­
ningen med grønne sertifikater var noe som alle var enige
om. I hele forrige periode etterlyste den rød­grønne koa­
lisjonen grønne sertifikater. Fremskrittspartiet har etter­
lyst det, og miljøvernbevegelsen, kraftbransjen, energisel­
skapene og næringsorganisasjonene har etterlyst det. Det
ville vært et veldig viktig bidrag for å få på plass økt pro­
duksjon av fornybar energi i Norge.
Etter valget var derimot den rød­grønne regjeringen
veldig taus. Opposisjonen våget å banke på døren, men
det eneste den fant, var tåke. På mandag kunne vi riktig­
nok se energiministerens tåkelys. På trygg avstand par­
kerte han, og uten særlig begrunnelse fortalte han at ord­
ningen blir det ikke noe av. En flertallsregjering har altså
klart det kunststykket å skrinlegge en ordning som alle
ønsket. Viktige energiprosjekter over hele landet skrinleg­
ges nå. I Dagsavisen i dag kan vi lese at milliardinveste­
ringer blir lagt på is. Man har vært klar med mange pro­
sjekter for småkraftverk over hele landet som nå blir lagt
i skuffen. Dette ville vært viktige bidrag nettopp for å
unngå denne energikrisen som energiministeren advarer
mot. Og da er det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke
gjør noen ting.
I dagens Dagbladet kan man lese at 360 arbeidsplasser
står i fare for å gå tapt på Södra Cell Tofte. Dette er direkte
konsekvenser av Regjeringens vedtak, sier ledelsen. Vi
får en forringet konkurransesituasjon i forhold til Sverige
og mangler forutsigbarhet.
Har statsministeren noen nye verktøy som kan berolige
ledelsen og ansatte på Södra Cell Tofte og de mange hun­
dre, om ikke tusen, prosjekter rundt om i landet som nå
står i fare for ikke å bli realisert på grunn av at grønne ser­
tifikater ikke innføres?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:36]: Regje­
ringen er for grønne sertifikater. Regjeringen har søkt å få
til en avtale med Sverige om bruk av grønne sertifikater,
men Regjeringen er ikke for grønne sertifikater for enhver
pris, hvis det på en urimelig måte både går ut over satsin­
gen på fornybar energi i Norge og går ut over norske for­
brukere i form av urimelig høye påslag i strømprisen. Det
jeg er helt sikker på, er at vi kommer til å legge fram for­
slag om bl.a. direkte statlig tilskudd til vindmøller, til bio­
energi og til småkraftverk. Det kommer til å gi vesentlig
større gevinst for miljøet enn det forslaget om grønne ser­
tifikater som vi kunne ha blitt enige med Sverige om. Det
skyldes at fordelen med grønne sertifikater er at det er en
markedsbasert ordning. Ulempen er at når vi gjør det sam­
me i Sverige og i Norge, hvis man tenker seg at vi f.eks.
hadde lik forpliktelse begge to, ville norske forbrukere ha
betalt omtrent dobbelt så mye som svenske forbrukere. Vi
ville ha finansiert mye ny investering i Sverige og lite ny
investering i Norge, fordi avtalen var for ubalansert.
Det som er poenget, er at vi ønsker å bruke mer penger
på fornybar energi i Norge. Mindre av de pengene skal gå
til å finansiere investeringsprosjekter i Sverige. Da kan vi
få mer miljø for mindre økning i strømprisen.
Det rare er at det Fremskrittspartiet går inn for, er en
vesentlig økning i strømprisen, uten påviselig miljøeffekt
i Norge. De går inn for at vi skal undertegne en avtale med
Sverige som helt åpenbart er ubalansert. Vi er opptatt
både av miljø og av at strømprisen ikke blir for høy. Der­
for avviser vi forslaget fra Fremskrittspartiet om å øke
strømprisen i Norge for å finansiere investeringer i Sveri­
ge. Det er dårlig miljøpolitikk. Det er dårlig næringspoli­
tikk. Det er dårlig forbrukerpolitikk.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:01:30]: Jeg takker for
svaret, men det var jo ikke noe svar. Det var en oppram­
sing av selvfølgeligheter, og så var det en del påstander
som var helt ubegrunnede.
Hvis Regjeringen ønsker lavere strømpris, kan de støt­
te Fremskrittspartiets forslag om å redusere elavgiften nå
når strømprisen er høy.
Alle partier på Stortinget ønsker grønne sertifikater,
fordi det ville gi mer fornybar energi til en billigst mulig
penge. Dette var til og med SV enig i. Men nå ønsker Re­
gjeringen altså at Stortinget isteden skal bevilge subsidier
over statsbudsjettet. Også SV var enig i at det var en dårlig
miljøpolitikk og en dårlig energipolitikk. Istedenfor å fyl­
le verktøykassen med nye, gode verktøy, fyller en den alt­
så med de gamle, rustne verktøyene som alle ønsket å hive
vekk.
Jeg har også merket meg at energiminister Enoksen har
påstått at dette vil være en dårlig avtale. Det er mulig at
Regjeringen er dårlig til å forhandle med svenskene, men
svenskene fryktet jo en avtale med Norge -- nettopp fordi
de fryktet at investeringene vil bli gjort i Norge, i norske
småkraftverk. Men vi kjenner jo uenigheten internt i Re­
gjeringen om hvorvidt småkraftverk er bra eller dårlig.
I Finansavisen i dag er det gode begrunnelser som vi­
ser at det som statsministeren nå påstår, ikke kan stemme.
Derfor spør jeg statsministeren: Kan vi i hvert fall forven­
te å få en dokumentasjon på det som statsministeren nå
påstår, at et grønt sertifikat­marked vil gi høyere strømpri­
ser i Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:50]: Først: Vi
ønsker grønne sertifikater, men ikke dårlige grønne serti­
fikater. Vi oppnådde ikke en god avtale med Sverige. Der­
for sa vi nei til avtalen. Derfor skal vi isteden bruke pen­
gene på målrettede tiltak i Norge.
For det andre: Poenget med grønne sertifikater er å øke
strømprisen. Hvis representanten ikke har forstått det, må
vi tenke oss om. Poenget her er at grønne sertifikater er et
påslag i strømprisen. Det er jo derfor vi utsteder. Først må
vi betale 25 øre for strømmen, og så må vi betale f.eks. 15
øre for grønne sertifikater. Det blir 40 øre. Poenget er at
da er det et påslag, og det påslaget går til produsentene av

2006
1426 1. mars -- Muntlig spørretime
vindmøller, av bioenergi osv. Det er fint, men det er fint
om det da går til produsentene av vindmøller og av bio­
energi i Norge, ikke i Sverige. Da må forholdet mellom
den svenske forpliktelsen og den norske forpliktelsen
være rimelig. Det svenske forslaget var etter vår vurde­
ring urimelig. Norske forbrukere ville ha betalt dobbelt så
mye som svenske forbrukere hvis vi hadde hatt lik for­
pliktelse, for det er omtrent dobbelt så mange husholdnin­
ger i Sverige som i Norge. Det er det opplegget vi avviste.
Det ville ha ført til en urimelig økning i norske strømpri­
ser og liten miljøgevinst.
Vi kommer til å få større miljøgevinst med lavere
strømpriser enn det Fremskrittspartiets forslag ville ha
gitt. Det er det Arbeiderpartiet og de to andre regjerings­
partiene går inn for.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Trond Helleland.
Trond Helleland (H) [11:04:15]: Saken om grønne
sertifikater er nok et eksempel på snuoperasjon og løfte­
brudd. Ved Södra Cell Tofte, som ligger i Hurum i Norge,
står 360 arbeidsplasser i fare.
21. februar, for en uke siden, besøkte olje­ og energi­
minister Odd Roger Enoksen Lier. Etter en orientering om
bedriften Södra Cells ønske om likebehandling med be­
drifter i Sverige uttalte statsråden til Drammens Tidende
22. februar:
«Nyttig, men kjent stoff. Argumentene for elsertifi­
kater ble forsterket.»
Opposisjonen vil statsministeren ikke lytte til, men hva
med hans egne? Lederen for Hurum Arbeiderparti sier i
dagens Drammens Tidende:
«(...) hele grasrota i Arbeidspartiet her i Hurum er i
sjokk.»
«Vi drev valgkamp for den sittende regjeringen og
føler dette som et klart løftebrudd.»
Stortingspresident Jagland uttalte til Aftenposten:
«Dette kan i verste fall føre til verre rammebetingel­
ser for deler av norsk industri. Med tanke på valgkamp­
løftene så er jo det mildt sagt spesielt.»
Det er spesielt. Når vil Stortinget få seg forelagt doku­
mentasjon på hvorfor Regjeringen så kraftig har brutt sitt
løfte om grønne elsertifikater?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:24]: I Soria
Moria­erklæringen gikk vi inn for grønne sertifikater. Re­
gjeringen har gått inn for grønne sertifikater. Men vi sa
også tydelig i Soria Moria­erklæringen at hvis vi ikke får
gjennomført dette etter forutsetningene, vil vi komme
med andre virkemidler. Det vil Regjeringen gjøre.
Vi vil ikke gå inn for enhver avtale med Sverige. Den
avtalen vi kunne ha oppnådd med Sverige, ville ha vært
dårlig for norske forbrukere og for miljøet. Den ville ha
gitt oss mindre miljøgevinst enn vårt alternativ, som vi
kommer til å legge fram om ikke så veldig lenge. Det
handler om å gi direkte støtte.
Når det gjelder Södra Cell, er det slik at grønne sertifi­
kater utstedes for ny fornybar energi. Det høringsforslaget
den forrige regjeringen sendte ut, satte skjæringsdatoen til
1. januar 2004. Anlegget til Södra Cell er bygget før det.
Södra Cell ville ikke ha fått en krone, ikke et øre, med
Bondevik­regjeringens forslag om grønne sertifikater.
Det er litt pussig å høre at grønne sertifikater vil være av­
gjørende for Södra Cell, når forslaget fra Bondevik­regje­
ringen ikke ville ha gitt dem noe som helst. Det vi kan til­
by dem, er direkte statlig støtte til biokraftanlegg. Det fikk
de med det forrige regimet, og de kommer til å få det med
vårt regime. Grønne sertifikater ville ikke ha gitt Södra
Cell noe som helst.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:06:39]: Statsministeren
sa at han gledet seg til å åpne gasskraftverk på Kårstø,
med renseanlegg, i 2007. Jeg kan opplyse statsministeren
om at det tidligste et renseanlegg kan stå klart, er i 2009,
antakelig om høsten. Da har vi høyst sannsynlig en annen
statsminister.
Så et spørsmål -- skjønt jeg har ikke noen illusjon om
at jeg vil være den første i dag som får et klart svar. Men
jeg prøver meg likevel.
Avtalen om grønne sertifikater havarerte -- angivelig på
grunn av kostnader. Jeg tror det skyldtes indre uenighet i
Regjeringen og et for lavt ambisjonsnivå. Ulike aviser har
prøvd å få innsyn i dokumentasjonen bak dette, i de reg­
nestykkene som viser at dette blir for dyrt. Et enstemmig
Storting har sagt at de ønsker grønne sertifikater. Kan
statsministeren bekrefte at Stortinget vil få innsyn i dette
regnestykket og i det ambisjonsnivået som Regjeringen
gikk inn i forhandlinger med svenskene på, som altså før­
te til at denne unike muligheten for å skape en offensiv
forening av energi havarerte?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:44]: Jeg gjen­
tar: Vi er for grønne sertifikater. Vi har forhandlet om
grønne sertifikater, men det tilbudet vi fikk fra Sverige,
var etter vår vurdering altfor dårlig, både for miljøet -- det
blir mindre vindkraft, mindre miljøvennlig energi i Norge
med det opplegget enn uten -- og for norske forbrukere,
for man ser for seg omtrent lik betalingsforpliktelse. Det
er omtrent dobbelt så mange svensker som nordmenn. Det
betyr omtrent dobbelt så høyt prispåslag for norske hus­
holdninger som for svenske husholdninger. Jeg kan godt
skrive ned det regnestykket, men det er et forholdsvis en­
kelt regnestykke.
Vi skal gi dokumentasjon. Det vi ikke kan gjøre, er å
gå inn i alle detaljene som gjelder forhandlinger med en
annen stat. Men jeg kan i hvert fall dokumentere at et opp­
legg som hadde innebåret noe i nærheten av lik betalings­
forpliktelse, hadde vært et urimelig opplegg både for Nor­
ge, for miljøet og for norske husholdninger.
Vi kommer til å legge fram andre forslag, som kommer
til å gi mer miljøvennlig energi enn det forslaget det ser ut
til at representanten Kvassheim går inn for. Problemet er
at i høringsforslagene fra Bondevik­regjeringen stod det
ikke ett eneste tall, så vi vet strengt tatt ikke hva Bonde­

1. mars -- Muntlig spørretime 1427
2006
vik­regjeringen var for. De torde ikke å tallfeste dette, for
da ville man lett ha sett problemene som er forbundet med
disse grønne sertifikatene.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Per­Kristian Foss (H) [11:09:05]: Når statsministe­
ren i dag virker litt presset, tror jeg at han må huske på at
Stortinget hadde en spontanspørretime for to uker siden
med næringsministeren, hvor Stortinget i en hel time
prøvde å få svar på følgende enkle spørsmål: Hva er de
nye virkemidlene i næringspolitikken? Hvor er de nye
verktøyene? Vi fikk ikke noe svar. Statsministerens gjen­
nomgang i dag har heller ikke gitt noen nye svar. Jeg er
enig med Sponheim, som sa tidligere i dag at statsminis­
terens første innlegg om næringspolitikken kunne ha vært
holdt av hvem som helst i en hvilken som helst regjering.
Jeg kunne godt ha holdt det som finansminister for Høyre,
og jeg tror enhver annen i den regjeringen også kunne ha
holdt det samme innlegget. Da er det ingen nye virkemid­
ler ute og går.
Så til dette med entydighet, som det også ble lovet i
valgkampen. Statsministeren må ha meg unnskyldt, men
grunnen til at vi spør ham, er faktisk at vi oppnår veldig
forskjellige svar når vi spør Regjeringen. Når det f.eks.
dreier seg om Meråker, sier statsministeren at de selvføl­
gelig skal være med når det gjelder å bli vurdert for å få
støtte som et ensidig industristed, mens næringsministe­
ren uttalte 12. januar, altså i år -- med andre ord etter valg­
kampen -- at «det som nå skjer i Meråker, er ikke en jobb
verken for meg eller for andre i regjeringen». Da er det
ikke så rart at vi synes dette spriker litt. Eller se på dagens
aviser -- for regjeringspartiene varslet i valgkampen også
en ny eierskapspolitikk -- hvor næringsministeren uttaler
at det ikke skal skapes nye spesielle, politiske restriksjo­
ner for lederlønningene i statsbedrifter, mens finansminis­
teren for et par dager siden sa at det skal komme nye slike
lederlønnsreguleringer. Det var et langt intervju, hvor hun
også uttalte seg som om det ikke fantes regler for leder­
lønninger i staten. Jo, slike regler finnes. De ble skapt av
Stoltenberg I­regjeringen, og de ble videreført av Bonde­
vik II­regjeringen, så de fins. Men finansministeren uttal­
te seg som om dette er en ny oppfinnelse.
Kan statsministeren nå rydde opp, i hvert fall i forhold
til to av sine statsråder, og bare svare på dette avgrensede
spørsmål, altså om styring av statsbedrifter og om leder­
lønningene i statsbedriftene.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:14]: For det
første er det slik at det er en ny næringspolitikk som nå fø­
res, både fordi det føres en mye mer aktiv næringspolitikk
og fordi vi gjør det vi sa i valgkampen, nemlig at vi skulle
styrke de statlige virkemidlene. Den samlede statlige inn­
satsen er økt. Det er noen omprioriteringer, men de sam­
lede rammene er økt, både på Næringsdepartementets
budsjett og på Kommunaldepartementets budsjett til regi­
onal næringsutvikling og til regional omstilling. Økninge­
ne er 120 mill. kr bare på Kommunaldepartementets bud­
sjett og 70 mill. kr på Næringsdepartementets budsjett,
noe som bl.a. gir oss mulighet til å gjeninnføre ordninge­
ne for sjøfolk som Høyre var for i opposisjon, men mot i
posisjon. Det er riktig at det er noen kutt. Men påplusnin­
gene er mye større enn kuttene, slik at den samlede inn­
satsen både på Næringsdepartementets og Kommunalde­
partementets områder er påplusninger og en mer aktiv
næringspolitikk.
Vi har også vist aktivt eierskap, både når det gjelder det
ansvaret vi tar i forhold til BaneTele for å sørge for at de
får en industriell partner, i forhold til Nammo, hvor staten
har kjøpt seg opp, og i forhold til f.eks. utbyttepolitikken
i enkelte statlige selskaper. Vi har investert en halv milli­
ard ekstra i veier og samferdsel, bl.a. fordi vi mener det
også er et viktig næringspolitisk tiltak. Så har vi gått inn
mye mer aktivt på de områdene som er utsatt, som Årdal
og Skien, med pakker og tiltak. Det er faktisk litt uklart
for meg hva Høyre mener om det, for den ene dagen sier
Høyre at de er like mye for Årdal­pakken som Arbeider­
partiet var i 2003, og den andre dagen gjør de nærmest
narr av at vi har en pakke til Årdal.
Når det gjelder lønnspolitikken: Ja, vi har retningslin­
jer. Ja, vi er beredt til å gå igjennom dem på nytt og se på
om vi kan gjøre noe med dem. Og mer enn det: Vi vurde­
rer også i Regjeringen -- i tråd med hva vi sa i opposisjon --
retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger også i pri­
vate selskaper. Vi vil se på hvordan lov om allmennaksje­
selskaper kan skjerpes slik at generalforsamlingen får mer
direkte beslutningsmyndighet over lederlønninger, eller
-- kanskje viktigere enn lederlønninger -- over opsjoner og
aksjebaserte avlønningssystemer, som er helt urimelige i
mange selskaper.
Per­Kristian Foss (H) [11:13:21]: Jeg skjønner godt
at man også må gå inn i private selskaper, for én av de be­
driftene man omtaler -- Hydro -- er jo et privat selskap.
Statens eierinteresser er i mindretall, så det må man selv­
følgelig gjøre. Så får statsministeren ved en annen anled­
ning redegjøre for hvordan han tror at dette vil stimulere
bedriftsetableringer i Norge.
Det er ikke riktig det som statsministeren nå sier, at den
samlede rammen for næringspolitikken er økt. Den er re­
dusert. Man reduserte forskningstøtten med ca. 100 mill. kr
-- 95 mill. kr for å være eksakt -- og man endret den forrige
regjeringens økte avskrivningssatser, med en verdi for be­
driftene av 1,7 milliarder kr. Det er et langt høyere beløp
enn det statsministeren nå opererte med.
Det er ingen ny næringspolitikk, for man har ikke pre­
sentert noen nye verktøy. Statsministeren har nå snart
brukt en time på en nostalgisk, historisk gjennomgang av
alle ensidige industristeder, hvordan de opp gjennom åre­
ne har vært reddet og faktisk videreutviklet, og hvor man
har fått gode resultater. Jeg er enig i det. Høyre har vært
med på alt dette. Jeg satt åtte--ti år i industrikomiteen på
Stortinget før statsministeren kom på Stortinget, og var
med på å støtte dette. Den karikatur statsministeren gir av
Høyre, hører intet sted hjemme, for å si det slik.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:34]: Mitt po­
eng var at det var litt uklart hva som var den forrige regje­

2006
1428 1. mars -- Muntlig spørretime
ringens næringspolitikk, fordi man hadde en retorikk og
en politikk der man bygde ned de statlige virkemidlene
gjennom lang tid. Så i august 2005 bestemte næringsmi­
nisteren seg for å endre retorikk og være tilhenger av vir­
kemidler, som de statlige virkemidlene Innovasjon Norge
og SIVA, som man hadde kuttet gjennom mange år.
Men det avgjørende er tross alt ikke hva Høyre har
måttet mene om ulike ting gjennom ulike tider. Det avgjø­
rende er at det nå føres en politikk der vi satser både på
den store næringspolitikken -- på rammevilkår, på sam­
ferdsel, på forskning, på innovasjon, på nyetableringer --
og på den mer målrettede næringspolitikken, som sikter
seg inn mot de samfunnene som har omstillingsproble­
mer. Jeg kan gjerne også dele æren med Høyre, jeg, for
omstillingen i Sør­Varanger, i Mo i Rana, i Glomfjord og
andre steder. Jeg tror ikke det avgjørende for alle dem som
bor på disse stedene, akkurat er hvilke politikere som har
mest ære. Det avgjørende er at vi skal lykkes på nytt -- i
Årdal, i Skien og andre steder -- med vellykkede omstil­
linger, som vi har mange gode eksempler på i Norge.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [11:15:50]: Jeg må litt tilbake til
runden om grønne sertifikater.
Statsministeren kom i skade for å si at han godt kunne
skrive ned regnestykkene, selv om de var veldig enkle å
forstå. Han gav nærmest inntrykk av at vi i opposisjonen
rett og slett var litt for dumme til å klare å forstå det Re­
gjeringen hadde gjort, eller ikke hadde gjort i sakens an­
ledning. Det er en alvorlig påstand, og jeg synes det er å
ødelegge litt av alvoret knyttet til utfordringen rundt de
grønne sertifikater, i en situasjon som er ganske unik,
nemlig der både miljøbevegelsen, næringslivet, bransje­
organisasjonene og et samlet storting har vært enige om
ambisjonsnivået.
Spørsmålene blir da: Har statsministeren hatt noe en­
gasjement i dette spørsmålet i det hele tatt? Har statsmi­
nisteren tatt seg bryet med å ta kontakt med den svenske
statsministeren, for å se om det hadde vært mulig å få på
plass en avtale som ville vært både i Norges og i Sveriges
interesse? Eller er det slik at det samarbeidet som statsmi­
nisteren inviterte Stortinget til, ikke lenger er verdt noe,
og at han derved heller ikke vil gi oss innsyn i de baken­
forliggende forhandlingene om noe så viktig som dette
spørsmålet?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:04]: Det er et
samlet storting som har ønsket seg grønne sertifikater, og
det står også i Soria Moria­erklæringen. Men et samlet
storting har ikke sagt noe når det gjelder ambisjonsnivået,
eller når det gjelder omfanget av betalingsforpliktelsene
og derved om påslaget på strømprisen. Derfor er det ikke
mulig å være helt sikker på hva Stortinget -- verken hva
Arbeiderpartiet i Stortinget eller hva andre partier i Stor­
tinget -- har ment, fordi man ikke har ønsket å tallfeste det­
te. Og det er når tallfestingen skal skje, at vi faktisk ser
hvor mye strømprisen skal øke, og vi ser hvordan forde­
lingen vil skje når det gjelder investeringer i Norge og in­
vesteringer i Sverige. Så jeg gjentar: Vi er for grønne ser­
tifikater, vi har jobbet for grønne sertifikater, men vi me­
ner at når det gjelder de tallene vi diskuterte med Sverige,
var forskjellene for store. Derfor satser vi isteden på andre
virkemidler, som lavere strømpris og bedre miljø i Norge.
Ja, jeg har engasjert meg i saken. Det er noen regne­
stykker som er veldig enkle, andre er veldig kompliserte.
Vi skal søke å bidra til mest mulig klarhet i både de kom­
pliserte og de enkle regnestykkene, og de baserer seg
selvsagt på kompliserte forutsetninger.
Ja, jeg har snakket med Göran Persson, fordi vi ønsket
å få til grønne sertifikater. Og det er full enighet om det i
Regjeringen. Men vi er ikke interessert i et system for
grønne sertifikater som fører til en urimelig økning i
strømprisene. Og det er pussig å høre fra Fremskrittspar­
tiet at jeg har vært villig til å øke strømprisen for lite. For
det er det de egentlig ber om, at jeg skal gå til Göran Pers­
son og si: Jeg vil gjerne øke strømprisene mye i Norge og
gi pengene til svenske forbrukere. Det synes jeg er rart.
Siv Jensen (FrP) [11:18:30]: President! Til en åpen­
bar misforståelse!
Presidenten: Det gis ikke anledning til å ta ordet til
åpenbare misforståelser i den muntlige spørretimen.
Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:18:40]: Hovudinn­
trykket i denne spontanspørjetimen er ei regjering som
seier éin ting og gjer noko anna. Men når det berre går få
dagar frå tidspunktet då finansministeren krev lønsmode­
rasjon for statlege toppleiarar, til dette vert tilbakevist av
næringsministeren, gjev det faktisk inntrykk av ei regje­
ring som seier noko, og som seier noko anna.
Dette er forvirrande for oss politikarar -- det kan vi nok
leva med -- men dette er òg forvirrande for næringslivet,
spesielt for dei bedriftene der staten er inne som eigar. Ser
statsministeren at ein slik dobbeltkommunikasjon er ein
veldig dårleg eigarskapspolitikk? Dette framstår iallfall
som ei merkeleg konkretisering av ein aktiv næringspoli­
tikk.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:19:35]: La meg
gjøre det helt klart at hele regjeringen -- alle statsrådene,
alle statssekretærene, alle rådgiverne og alle andre i regje­
ringspartiene -- mener
1. at ledere i statlige bedrifter bør vise moderasjon
2. at vi bør ha regningslinjer som sikrer det
3. at de retningslinjene vi har, skal vi gå gjennom, for å
se på om de bør skjerpes
4. at vi ikke bare skal være opptatt av lønnsmoderasjon i
statlige bedrifter, men at vi også skal være opptatt av
det i private bedrifter -- enten de er private i betydnin­
gen Hydro, altså statlig medeierskap, eller de er hel­
private
Derfor går vi gjennom lov om allmennaksjeselskaper,
for å se på mulighetene for -- mer enn det, faktisk, vi ar­
beider med forslag til -- hvordan vi kan pålegge at gene­

1. mars -- Ordinær spørretime 1429
2006
ralforsamlingen skal fastsette retningslinjer for godtgjø­
relse til toppledere. Og da tenker jeg ikke bare på lønn, for
det er ikke lønn som er hovedutfordringen, men på de ak­
sjebaserte avlønningssystemene, de såkalte opsjonene.
Dem må vi gjøre noe med. Hele regjeringen mener at det
må vi gjøre noe med, og hele regjeringen kommer til å
fremme forslag om det. Da kan vi her i Stortinget disku­
tere gode ordninger for styring, samfunnsmessig styring,
sosial utjevning og moderasjon i alle norske selskaper.
Presidenten: Dermed er tiden for den muntlige spør­
retimen omme, og vi går over til den ordinære spørreti­
men.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Per­Kristian Foss til
statsministeren, vil bli besvart av nærings­ og handelsmi­
nisteren.
Spørsmål 4, fra representanten Anne Margrethe Larsen
til utviklingsministeren, vil bli besvart av miljøvernminis­
teren på vegne av utviklingsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Kenneth Svendsen til
samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten
Jan Arild Ellingsen.
Spørsmål 19, fra representanten Morten Høglund til
arbeids­ og inkluderingsministeren, vil bli besvart av hel­
se­ og omsorgsministeren på vegne av arbeids­ og inklu­
deringsministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 20 og 21, fra henholdsvis representante­
ne Åse Gunhild Woie Duesund og André N. Skjelstad til
arbeids­ og inkluderingsministeren, utsettes til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Trine Skei Grande til
barne­ og likestillingsministeren, utsettes til neste spørre­
time, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 23, fra representanten Hans Olav Syversen
til kultur­ og kirkeministeren, vil bli tatt opp av represen­
tanten Aud Kvalbein.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per­Kristian Foss
til statsministeren, vil bli besvart av nærings­ og handels­
ministeren.
Per­Kristian Foss (H) [11:21:23]: Mitt spørsmål,
som da vil gå til nærings­ og handelsministeren, er:
«Representanter for Regjeringen og regjeringspartiene
har tatt til orde for at styrene i bedrifter der staten er eier,
bør lytte til «signaler» fra Regjeringen.
Mener statsråden at Stortingets og Riksrevisjonens
kontroll av statlige eierskap kan ivaretas tilfredsstillende
ved denne form for kommunikasjon?»
Statsråd Odd Eriksen [11:22:04]: La meg først av
alt understreke at det er den statsråden som har det konsti­
tusjonelle ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i
det enkelte selskap, og hun eller han alene, som er ansvar­
lig for dialogen med selskapet og dets styre på vegne av
staten som eier.
Det er videre slik at staten som aksjonær bare deltar i
beslutninger gjennom formelle vedtak som skjer på gene­
ralforsamlingen og foretaksmøter. Riksrevisjonen mottar
protokoll fra generalforsamlinger og foretaksmøter og
statsrådens beretning for eierskapsforvaltningen for de
enkelte selskap.
For saker som ikke behandles i selskapenes øverste or­
gan, ligger ansvaret for beslutninger hos styret. Det er
ikke tidligere praksis for, og vil heller ikke bli det under
denne regjeringen, at en statsråd gir «styringssignaler»
som griper inn i ansvaret for enkeltbeslutninger som lig­
ger hos styret. I heleide selskaper får Riksrevisjonen til­
sendt styreprotokollene, og kan således følge styrenes ar­
beid.
Som et ledd i oppfølgingen av eierskapet holdes det re­
gelmessig møter med de selskapene hvor staten er eier.
Det kan dreie seg om gjennomgang av den økonomiske
utviklingen eller orientering om strategiske spørsmål
knyttet til selskapene. Slike møter er på linje med hva som
er vanlig mellom selskapene og større eiere. Denne kon­
takten håndteres innenfor rammene som er gitt i selskaps­
og verdipapirlovgivningen, ikke minst hva gjelder hensy­
net til likebehandling av aksjonærer. Statsråden eller de­
partementet gir i slike møter ikke signaler som går utover
de fullmakter som er gitt av Stortinget, eller er i konflikt
med kompetansefordelingen i aksjelovgivningen eller all­
ment aksepterte prinsipper for eierstyring.
Rammene for god eierstyring er ikke til hinder for at
staten, som enhver annen aksjonær, i møter kan fremme
synspunkter i tilknytning til selskapets alminnelige virk­
somhet. Det er klokt av styrer, og også i samsvar med
gode eierstyringsprinsipper, å lytte til argumenter og
synspunkter som framføres av aksjonærer og andre, og å
ta dem med i sine vurderinger. Men det er alltid selskapets
ledelse og styre som må fatte de konkrete avgjørelser som
de er ansvarlige for etter selskapslovgivningen.
Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at dagens praksis
for eierskapsutøvelse i forhold til ansvaret for enkeltbe­
slutninger i selskapene hvor staten er eier, reiser særlige
problemer når det gjelder Stortingets og Riksrevisjonens
kontroll av eierskapsutøvelsen.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Per­Kristian Foss (H) [11:24:47]: Jeg takker for sva­
ret. I første setning av svaret ligger egentlig begrunnelsen
for hvorfor jeg stilte spørsmålet til statsministeren, fordi
dette spørsmålet er et generelt spørsmål til alle statsråder

2006
1430 1. mars -- Ordinær spørretime
som har et konstitusjonelt ansvar for styring av statlige
bedrifter, og det er flere enn næringsministeren.
Men jeg tar til etterretning hvordan Regjeringen svarer,
og bare konstaterer at Riksrevisjonen og Stortinget i grun­
nen kan se helt bort fra alle uttalelsene som kommer fra
statsråder -- det være seg finansministre eller andre -- om
at enkeltbedrifter, i dette tilfellet gjaldt det vel Telenor, må
ta opp såkalte styringssignaler gitt gjennom avisene. Jeg
forstår av statsrådens svar nå at uttalelser av typen «bør
ikke nedlegge et datterselskap hvor man er delvis med­
eier» er avisuttalelser uten politiske forpliktelser for styret
eller for bedriften?
Statsråd Odd Eriksen [11:25:47]: Det er viktig å
være tydelig i besvarelsene, har jeg skjønt. Det som ligger
til grunn for mitt svar, er at de styringsverktøyene vi har
og styrer gjennom -- generalforsamlinger, valgkomiteer
når det gjelder styrerepresentasjon -- er de arenaene og
foraene hvor staten utøver sitt eierskap. Det har det vært,
det vil det alltid være.
Men den politiske debatten som går, knyttet til ulike
selskapers samfunnsansvar, vil alltid være til stede, og det
tror jeg er positivt. Hvorvidt selskapenes styrende organer
tar de signalene som er gitt, må selskapene selv vurdere,
og ta de beslutningene de skal i de organene hvor beslut­
ningene skal tas. Det er først og fremst i styrerommene.
Per­Kristian Foss (H) [11:26:49]: Jeg skjønner det.
Men en god forvaltningsrevisjon skal også ta hensyn til de
signaler som gis. Når signalene gis på en uformell måte
som verken Stortinget eller Riksrevisjonen kan etterprøve,
altså av typen avisuttalelser, der den ene statsråd sier noe og
den andre statsråd sier det motsatte -- jeg bruker igjen Tele­
nor 1881 som eksempel -- der blir slik uformell signalgiv­
ning umulig å etterkontrollere. Det er problemet med det.
Jeg skjønner ikke helt at ikke næringsministeren holdt
fast ved sitt første svar, hvor det var meget klart at det kun
er styret som har ansvaret, og at de har å forholde seg til
de signaler eller de beskjeder som gis gjennom formell
dokumentasjon -- altså gjennom stortingsmeldinger og på
annen måte.
Jeg har følgende tilleggspørsmål: Finansministeren
opererer nylig i en uttalelse med begrepet «statens repre­
sentanter i Hydros styre». Meg bekjent er det et styre som
er valgt enstemmig av representantskapet. Hvem er da
statens representanter i Hydros styre?
Statsråd Odd Eriksen [11:27:58]: Styrets sammen­
setning og de enkelte styremedlemmene er et kollegium
som utøver sin funksjon i styret i de formelle styremøtene,
der også beslutningene tas.
Jeg har også lest avisene, men jeg har ikke registrert at
finansministeren og jeg på noe tidspunkt har vært uenige
i hvordan staten skal håndtere sitt eierskap.
S p ø r s m å l 2
Svein Flåtten (H) [11:28:54]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren.
«Endringene i tomtefesteloven fra 2004 har gjort det
klart for mange at det kan være en betydelig forskjell i
verdien på en bolig som står på en festet tomt, og en bolig
på eiet tomt. Men taksering og ligningsverdier på folks
boliger reflekterer i liten grad denne forskjellen, og det er
ingen enhetlig praksis, hvis i det hele tatt noen, for at for­
skjellen skal fremkomme ved formuesbeskatningen.
Hva vil statsråden gjøre for at folk med boliger på fes­
tet grunn får en mer lik og rettferdig behandling ved lig­
ningen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:39]: Utgangs­
punktet i skatteloven er at formue, herunder fast eiendom,
skal fastsettes til omsetningsverdi pr. 1. januar i lignings­
året. Med fast eiendom menes bygninger og tomteareal.
Verdien av bolig­ og fritidseiendommer kan etter skatte­
loven settes lavere enn omsetningsverdien, og etter gjel­
dende regler skal ligningsverdien på bolig­ og fritidseien­
dommer ikke settes høyere enn 30 pst. av markedsverdi­
en.
Formuesbeskatningen ved tomtefeste blir noe forskjel­
lig avhengig av om festeavtalen anses som tidsbegrenset
eller varig, dvs. lenger varighet en 99 år. Jeg går ikke nær­
mere inn på varige festerettigheter, fordi jeg mener at
spørsmålet må leses slik at det først og fremst dreier seg
om de tidsbegrensede festeavtalene.
Ved tidsbegrenset tomtefeste skal hele tomteverdien
inngå i grunneierens skattepliktige formue, og for husei­
eren bare verdien av bygningen. Grunneieren får ikke fra­
drag for verdien av den heftelsen som festeavtalen repre­
senterer, og blir ikke skattlagt for den kapitaliserte ver­
dien av fordring på årlig festeavgift. Huseieren skal tilsva­
rende ikke formueslignes for verdien av festeretten, og
vedkommende får heller ikke fradrag for den kapitaliserte
verdien av forpliktelsen til å svare festeavgift. Fordi bare
bygningen inngår i beboerens formue når tomten er festet,
vil dennes boligformue ofte være lavere enn ved selveie
også av tomten.
Etter skattelovens system for formuesverdsettelse er
det ikke til å unngå at fastsetting av separat ligningsverdi
for festetomt og bygning på festetomt ofte må bygge på
skjønnsmessige vurderinger, i likhet med tilsvarende fast­
setting for tomter og bygninger ellers. Skattemyndighete­
ne har opplyst at man ikke har et erfaringsmateriale som
tilsier at verdsettelsen av bolig på festet tomt har reist sær­
lige problemer i så måte. I praksis må det vurderes kon­
kret hvilken betydning en festeavtale har for eiendom­
mens omsetningsverdi. Ifølge Lignings­ABC for 2005,
kan en som et hjelpemiddel for å komme fram til formu­
esverdien av det bortfestede arealet kapitalisere de årlige
festeavgiftene ved bruk av en netto kapitaliseringsfaktor
på 8. På dette området bidrar disse retningslinjene til en
mer enhetlig praksis.
I samfunnet er det blitt mye mer oppmerksomhet om
festerettens betydning for eiendommens verdi, og det er
også utgangspunktet for spørrerens spørsmål. Delvis
skyldes det antakelig de nye lovreguleringene, som spør­
reren viser til, om regulering av festeavtaler og om innløs­
ning av dem, og kanskje ikke minst at mange festeavgifter

1. mars -- Ordinær spørretime 1431
2006
har økt betydelig og man dermed ser at det er stor forskjell
på en selveiertomt og en festetomt. En slik oppmerksom­
het kan man etter hvert regne med vil påvirke det som er
omsetningsverdiene, som igjen kan påvirke ligningstakst­
ene. Men jeg ser ikke for meg at vi kan gå inn med brå for­
andringer i ligningstakstene på grunn av dette.
Hvordan vi kan oppnå en mer enhetlig og rettferdig
verdsettelse av alle typer fast eiendom for skatteformål, er
en av de sakene som jeg tar sikte på å arbeide nøye med
framover. I den forbindelse vil jeg også se nærmere på re­
glene og praksis for verdsettelse av festetomter og byg­
ning på festetomt.
Svein Flåtten (H) [11:33:09]: Jeg takker for svaret og
for en grundig gjennomgang av skatteloven § 4 og årets
Lignings­ABC, som jeg også selv har lest med interesse,
og det er det som er bakgrunnen for spørsmålet.
For to uker siden stod finansministeren og undertegne­
de her i en tilsvarende diskusjon om dokumentavgiften
for festetomter. Da sa finansministeren følgende:
«Dermed kan det -- i motsetning til tidligere --»
-- altså i forhold til at man nå har fått den nye tomtefes­
teloven -- «være betydelig forskjell i verdien på en bo­
lig som står på en festet tomt, og en bolig som står på
en eid tomt.»
Når svaret er at man ikke vil gjøre brå endringer, opp­
fatter jeg det likevel slik at finansministeren ser at det
kommer forskjeller som vi må ta hensyn til også i prakti­
seringen av lovverket.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:13]: Jeg synes at
representanten Flåtten nå skal legge godsiden til. Jeg
kjenner mange tomtefestere og er opptatt av disse spørs­
målene. Jeg ser at det er mange som har fått betydelige
endringer etter at den forrige regjeringen endret tomtefes­
teloven. I de eksemplene jeg kan vise til i praksis, har bo­
liger på selveiertomt og boliger på festet tomt i samme bo­
ligområde tidligere hatt omtrent lik markedsverdi, men
fordi tomtefesteloven har forandret muligheten til å inn­
kreve festeavgift, har det blitt tydelig i hele nabolaget at
den ene huseieren eier bare huset og ikke tomten, og at det
har stor betydning for hvordan man ser på verdien av hu­
set. Hvor stor betydning det har, og hvor store utslag det
gir for markedsverdien ved salg av det ene huset i forhold
til det andre, er jeg ikke i stand til å si i dag. Men vi må
følge veldig nøye med på dette, slik at det er mest mulig
korrekte verdier som legges til grunn for skattleggingen.
Svein Flåtten (H) [11:35:21]: Det siste er helt riktig,
og det er jo det skatteloven også sier, at dette skal være
helt korrekt. Når verdiene nå er i ferd med å endre seg -- i
hvert fall er oppfatningen det -- tror jeg det er veldig viktig
at det enten sendes ut sterke signaler om hvordan praksi­
sen skal være når man utfører skjønn i forhold til verdie­
ne, eller at man kanskje ser litt nærmere på selve skattelo­
ven og er litt sterkere på at det skal gjøres forskjell. Det er
nemlig det som er problemet i dag når man spør i lig­
ningsnemnder, ligningskontorer, Tomtefesteforbundet og
de som har festetomter. Det svaret man får, er at det er
vanskelig å nå igjennom med dette. Det er et reelt problem
for noen hundretusen mennesker, og det er helt riktig som
finansministeren sier, at det vil være økende, og at det er
behov for å gjøre noe med det.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:28]: Jeg tror at
representanten Flåtten uttaler seg meget presist når han
beskriver det de tror skjer på dette området, nemlig en
oppfatning av at verdien er mindre på grunn av festekon­
trakten, men at man egentlig ikke vet hvor store utslag
dette gir. Det gjør det selvfølgelig veldig vanskelig, slik
som jeg startet med å svare, å gå inn og gjøre brå endrin­
ger i verdifastsettelsen av dette. Men Flåtten skal være
oppmerksom på at finansministeren følger svært nøye
med på dette og har et stort engasjement for at tomtefes­
terne ikke skal komme dårlig ut.
S p ø r s m å l 3
Gunnar Kvassheim (V) [11:37:23]: «Irlands regje­
ring arbeider med full tyngde for å få stengt atomgjenvin­
ningsanlegget i Sellafield. Blant annet har den irske regje­
ring bestemt at den vil bringe Sellafield­saken inn for EU­
domstolen. Norge samarbeidet godt med Irland for å få
renset technetiumutslippene fra dette atomgjenvinnings­
anlegget.
Hvordan vil Regjeringen nå bistå Irland i arbeidet for
å få avviklet dette anlegget, som representerer en stor
miljø­ og sikkerhetsmessig risiko også for Norge?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:38:04]: Allerede i 2001
reiste Irland sak mot Storbritannia for FNs havrettstribu­
nal på grunnlag av påstand om at britene hadde tilbake­
holdt informasjon Irland mente å ha rett på i forbindelse
med oppstarten av den såkalte MOX­fabrikken i Sella­
field. I 2003 trakk EU­kommisjonen Irland inn for EU­
domstolen, fordi de mente at saken hørte inn under EUs
kompetanseområde.
Det som nå har skjedd, er at EU­domstolens rådgiver
har kommet fram til at Irland ikke kan føre saken for hav­
rettstribunalet. Saken er ikke endelig avgjort, men slike
råd følges vanligvis av domstolen, slik at Irland neppe vil
kunne gå videre med saken.
Irland har naturlig nok uttalt skuffelse over dette, og
fra regjeringshold er det bl.a. uttalt at dersom Irland av­
skjæres fra å føre saken for havrettstribunalet, må EU­
kommisjonen følge opp Sellafield­anleggets miljø­ og
sikkerhetsmessige sider på en mer håndfast måte. Den ir­
ske miljøvernministeren har også uttalt at Irland vil fort­
sette å benytte alle diplomatiske og rettslige muligheter
for å sikre at Sellafield nedlegges. Det er imidlertid uvan­
lig at et EU­land trekker et annet EU­land inn for domsto­
len.
Norge og Irland har hatt og har fortsatt gjensidig nytte
av hverandres arbeid i Sellafield­saken. Ikke minst nyter
Irland godt av at technetiumutslippene nå er stanset, ho­
vedsakelig som følge av et massivt norsk press på saken.
Utslipp som berører norske områder og interesser, er etter
dette sterkt redusert. Norske myndigheter har en løpende

2006
1432 1. mars -- Ordinær spørretime
kontakt og dialog med britiske myndigheter om sikkerhe­
ten ved Sellafield­anlegget, og ikke minst om det forestå­
ende arbeidet med å avvikle gamle anlegg og rydde opp i
de betydelige lagrene av avfall og nedlagte installasjoner
som britene nå har startet opp. Det er også tatt initiativ til
å styrke varslingsrutinene ved hendelser som kan ha be­
tydning for Norge.
Fra norsk side har vi også gitt klart uttrykk for at vi
ikke ønsker en gjenåpning av anlegget THORP i Sella­
field, som har vært stengt siden det ble oppdaget lekkasje
i april i fjor. Dette har først og fremst sammenheng med
vår bekymring for sikkerheten ved dette anlegget, og det
store utslippspotensialet anlegget representerer dersom
det skulle inntreffe en alvorlig hendelse. I likhet med Ir­
land er vi opptatt av at også EU tar et mer håndfast grep
om de sikkerhetsmessige sidene ved virksomheten i Sel­
lafield og andre atomanlegg innenfor EU.
Vi vil også fortsatt ha god kontakt med irske myndig­
heter om disse viktige spørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:41:31]: Jeg takker for
svaret og for en beskrivelse av de faktiske forhold, som
jeg langt på vei er enig i.
Når jeg har stilt dette spørsmålet, er det fordi Norge
hadde god nytte av støtten fra Irland da vi fikk stoppet
technetiumutslippene. Men selv om anlegget har redusert
utslippene, utgjør det fortsatt en sikkerhets­ og miljørisiko
også for Norge.
Mitt oppfølgingsspørsmål er om statsråden kan bekref­
te at hun fortsatt oppfatter anlegget som en sikkerhets­
messig og miljømessig risiko som angår Norge, og at det
derfor er viktig at en holder trykket oppe i denne saken.
Ser statsråden for seg at en fra norsk side kan søke å få til
et nordisk initiativ, slik at en med tyngde kan ytre seg til
fordel for Irlands videre engasjement? Og kan statsråden
bekrefte at hun i sine samtaler med kollegaene fra Storbri­
tannia og Irland vil understreke Norges engasjement i
denne saken?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:42:29]: Jeg kan bekref­
te at dette er et tema som står på dagsordenen når nordiske
ministre møtes. Jeg kan også bekrefte at Regjeringen fort­
satt vil holde kontakt med kollegaene både innenfor EU
og i nordiske sammenhenger. Det gjør at vi stadig holder
et sterkt trykk på saken.
Jeg vil også understreke at det de siste årene har vært
god kontakt mellom de norske myndighetene og myndig­
hetene i både Storbritannia og Irland, som gjør at vi følger
utviklingen nøye. På grunn av det engasjementet som
både norske og andre lands myndigheter har vist, har hel­
digvis sikkerheten ved anlegget kommet sterkere i fokus.
Gunnar Kvassheim (V) [11:43:29]: Jeg registrerer at
statsråden sier at en vil følge det som skjer, nøye, og at en
vil ha kontakt.
Det jeg etterlyste, er en mer offensiv innsats, et enga­
sjement som er tydeligere, og som gjør at Norge ikke bare
deltar på linje med andre, men påtar seg en lederrolle i ar­
beidet for å støtte opp om Irlands engasjement. Her synes
jeg ikke svaret fra statsråden er godt nok. Jeg vil igjen
spørre om det kan være aktuelt å ta et nordisk initiativ som
er enda tydeligere på at en støtter Irland i den offensiven
som nå er bebudet.
Stoltenberg I­regjeringen utmerket seg ved at statsmi­
nisteren ikke gjorde det han sa han skulle gjøre, nemlig å
ta dette opp i sine samtaler med Tony Blair. Det gjorde
Bondevik da han overtok, og det var det engasjementet fra
den forrige regjeringen som gav resultatet. Jeg vil derfor
be statsråden bekrefte at dette er et tema som også stats­
ministeren vil ta med seg når han skal ha sine samtaler
med sin britiske og sin irske kollega.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:44:28]: Dette engasje­
mentet for sikkerheten ved Sellafield har vært delt av
mange tidligere statsministre og også av nåværende regje­
ring.
Det ble sendt et brev til EUs energikommisær fra tidli­
gere miljøvernminister Hareide, som understreket nød­
vendigheten av at vi skulle ha en tett dialog og følge ut­
viklingen nøye. Jeg har purret på svar fra EU på den hen­
vendelsen som den forrige regjering ved miljøvernminis­
ter Hareide tok, og på den måten også satt et nytt
engasjement bak saken.
Jeg har lyst til å understreke at det er viktig for Norge
å følge med på det som skjer ved Sellafield­anlegget.
Stortinget skal være helt trygg på at dette følges nøye,
ved både mitt engasjement og hele Regjeringens enga­
sjement.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Anne Margrethe
Larsen til utviklingsministeren, vil bli svart på av miljø­
vernministeren på vegner av utviklingsministeren.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:45:45]: «Økende
bruk av farlige kjemikalier i u­land forurenser jord, vann
og luft. Som følge av dette dør flere hundre tusen mennes­
ker årlig, og helseskader rammer millioner av mennesker
på verdensbasis. Farlige kjemikalier er også en hindring
for handel med matvarer fra u­land. Norge har forutset­
ninger og spisskompetanse for å motvirke dette, bl.a.
gjennom Bioforsk, SINTEF, Utviklingsfondet og SFT.
Vil UDs handlingsplan for miljø og bistand inneholde
konkrete tiltak som Norge kan bidra med for å motvirke
disse problemene?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:46:32]: Soria Moria­er­
klæringen slår fast at Norge skal bli et foregangsland i
miljøpolitikken, og at Regjeringen vil ta initiativ til at
miljø skal prioriteres høyere i norsk og internasjonal bi­
stand. Det betyr at miljø vil utgjøre en større del av utvi­
klingspolitikken, og at bærekraftig utvikling vil være et
hovedelement i norsk bistand.
Handlingsplanen for miljørettet bistand er under utar­
beidelse. Denne planen vil sikre en mer systematisk gjen­
nomføring av miljøbistanden. Utenriksdepartementet
gjennomfører en bred og inkluderende prosess, der alle

1. mars -- Ordinær spørretime 1433
2006
berørte parter skal bli hørt. Handlingsplanen forventes å
være ferdig før sommeren.
Utslipp av helse­ og miljøfarlige kjemikalier rammer
de fattigste hardest. Manglende kontroll med bruk og ut­
slipp av farlige kjemikalier påvirker helse, miljø, vel­
ferd, handel og vekst i utviklingslandene. Det er forven­
tet en fordobling av verdens produksjon av kjemikalier
innen 2020. Den største veksten vil komme i utviklings­
land.
Norge har derfor arbeidet aktivt for å få til den globale
kjemikaliestrategien, kalt SAICM, som skal styrke den
internasjonale kontrollen med farlige kjemikalier.
SAICM danner et overordnet rammeverk for aktiviteter
innenfor sektorer som miljø, helse og bistand. Norge har
nylig bevilget 25 mill. kr til et oppstartprogram for
SAICM­aktiviteter i utviklingsland. Oppfølgingen av
denne strategien er ett konkret tiltak for å motvirke de sta­
dig økende problemene ved bruk av farlige kjemikalier og
blir en viktig del av handlingsplanen for miljø i bistanden
på dette området.
I denne sammenheng er økt kompetanse og kapasitet
på kjemikalieområdet viktig. Her har vi mye å bidra med
fra norsk side, ikke minst når det gjelder spisskompetan­
se, som representanten Larsen helt riktig viser til i spørs­
målet.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:49:24]: Jeg takker
statsråden for svaret, og jeg er glad for at denne hand­
lingsplanen nå blir fulgt opp.
Den forrige regjeringen bestilte denne planen for mil­
jøbistand, nettopp for å rette søkelyset mot en stille
miljøtrussel. Produksjonen av kjemikalier eksploderte jo
i forrige århundre. Bare på EUs marked er det registrert
om lag 100 000 ulike kjemikalier, og man prøver på EU­
nivå å regulere kjemikaliepolitikken.
Vil Regjeringen kun avgrense innsatsen mot disse kje­
mikaliene i våre samarbeidsland, eller tenker Regjeringen
bredere i internasjonal sammenheng?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:50:07]: På dette områ­
det tenker Regjeringen selvfølgelig bredere. Det som re­
presentanten nevnte, er et stort område med kjemikalie­
og miljøgifter, og dette er en av verdens største
miljøutfordringer. Vi jobber her bl.a. med regulering av
kjemikalieutslippene, og vi har allerede en rekke interna­
sjonale avtaler på plass. Vi skal også jobbe mer aktivt for
å implementere dem i ulike land og i ulike sammenhen­
ger. Dette er et arbeid vi prioriterer høyt, både nasjonalt
og internasjonalt.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:50:53]: Som stats­
råden nevnte, sier Soria Moria­erklæringen at «Regjerin­
gen skal arbeide for at folk skal oppleve en giftfri hver­
dag», og dette gjelder selvfølgelig også folk i u­land.
Norsk bistand har mange gode mål og strategier, men man
klarer ikke å følge opp, på grunn av manglende ressurser.
Vil Regjeringen i dette tilfellet ta et skikkelig økonomisk
løft for en storstilt satsing når det gjelder bekjempelse av
en farlig miljøtrussel?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:51:27]: Det er ingen tvil
om at Regjeringen skal prioritere arbeidet mot kjemikali­
er og arbeidet for en giftfri hverdag, både nasjonalt og in­
ternasjonalt.
På det konkrete spørsmålet om innholdet i den hand­
lingsplanen som skal legges fram, må jeg vise til at planen
fremdeles er under utarbeidelse. Der vil man bli enda mer
konkret når planen foreligger før sommeren. Der vil vi
nettopp konkretisere tiltak og arbeidet i de ulike landene
hvor dette skal finne sted. Men det jeg kan forsikre Stor­
tinget om, er at arbeidet mot kjemikalier og arbeidet for
en giftfri hverdag, også for de fattigste, har høy prioritet i
Regjeringens arbeid med utviklingsspørsmål.
S p ø r s m å l 5
Petter Løvik (H) [11:52:39]: Eg tillèt meg å stille
følgjande spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Er statsråden einig med sin statssekretær i at staten
bør gripe inn slik at Telenor ikkje får vurdere sal av Opp­
lysninga 1881?»
Statsråd Odd Eriksen [11:53:11]: Regjeringen bad
før jul Telenor om en redegjørelse for denne saken. Tele­
nor har i brev redegjort for at de vurderer det framtidige
eierskapet til Opplysningen AS. Dette gjøres ifølge Tele­
nor for å sikre at Opplysningen AS får tilgang på ny kapi­
tal. Telenor mener at dette er nødvendig for å kunne fort­
sette den positive utviklingen Opplysningen har hatt til
tross for økende konkurranse. Telenor har ikke truffet en­
delig beslutning i denne saken.
Salg av virksomhet, omstillinger, nedleggelser og om­
struktureringer er naturlige prosesser i alle selskapers ut­
vikling, også i selskaper hvor staten har eierinteresser. En
beslutning i Telenor om å selge de resterende aksjene i
Opplysningen AS hører inn under ansvarsområdet til sty­
ret i Telenor ASA.
Petter Løvik (H) [11:54:09]: Eg takkar statsråden for
svaret.
I løpet av dei to siste timane har vi fått nokså mange
eksempel på at Regjeringa meiner ulike ting før og etter
valet, og at ulike parti og ulike statsrådar meiner ulike ting
på same tidspunkt. Men her står vi overfor ein ny variant,
der same statsråd og same departement meiner ulike ting
på same tidspunkt. For samstundes som statsråd Eriksen
seier det han no seier her, har hans statssekretær, og også
Odd Eriksen som leiar av Nordland Arbeidarparti, bede
Regjeringa om ei helt anna haldning til dette. Dei har bede
om at Regjeringa framleis må sikre offentleg eigarskap av
Opplysninga 1881.
Forstår statsråden at dette kan skape tvil og usikkerheit
ute i marknaden og skade Opplysninga 1881?
Statsråd Odd Eriksen [11:55:10]: Regjeringen og
de tre partiene som i dag utgjør Regjeringen, mener det
samme i dag som vi mente før valget. Vi gjør nå i dag det
vi lovte velgerne i forbindelse med valget. Jeg er kjent
med at en rekke fylkespartier i Arbeiderpartiet har gitt ut­

2006
1434 1. mars -- Ordinær spørretime
trykk for hva de mener er best for nummeropplysningen.
Det må de ha lov til. Så vidt jeg vet, er det ingen fylkes­
partier som har stilt krav om hvordan jeg skal utøve min
rolle som statsråd i forvaltningen av statens eierinteresser
i Telenor.
Det som er viktig for meg, og det som det er gitt utrykk
for fra ulike fylkespartier, er at Telenor må oppfylle den
avtalen som er inngått mellom Telenor og Samferdselsde­
partementet med hensyn til å legge til rette for en slik tje­
nesteproduksjon som Opplysningen 1881 utøver.
Petter Løvik (H) [11:56:16]: Eg vil igjen takke for
svaret.
Eg prøvde litt for moro skuld å ringe Opplysninga og
be om nummeret til Regjeringa. Det tok dei omtrent åtte
sekundar å seie at det er 22 24 90 90. Det verkar som om
dette kanskje er eit bevis på at det er lettare å få Opplys­
ninga 1881 til å seie noko konkret om Regjeringa, enn det
er å få Regjeringa til å seie noko konkret om 1881.
Men litt tilbake til der eg var. Eg føler ei usikkerheit
her, for samstundes som vi får utsegner frå styremøtet i
Nordland Arbeidarparti, der statsråd Eriksen sjølv var til
stades, der ein ber Regjeringa sikre framleis offentleg ei­
garskap, oppfattar eg statsråden slik at han no ikkje i det
heile vil gi signal om eller blande seg inn i styret sine av­
gjerder. Når det gjeld signal, viser eg til det første spørs­
målet som statsråden fekk tidlegare i dag.
Kan eg få bekrefta dette?
Statsråd Odd Eriksen [11:57:19]: Jeg vil gjerne
gjenta det jeg sa i mitt første innlegg, at det som er viktig
for meg, er at Telenor leverer de tjenestene de har for­
pliktet seg til gjennom avtale mellom Telenor og Sam­
ferdselsdepartementet. At ulike fylkespartier har uttrykt
bekymring både i forhold til den tjenesten som skal le­
veres og de konsekvensene det kan ha for ulike lokal­
samfunn dersom et eierskifte finner sted, er naturlig, og
det respekterer jeg. Det må de også ha lov til. I min ut­
øvelse av rollen som statsråd og som forvalter av statens
eierinteresser i Telenor, vil jeg vurdere de innspillene
som kommer, men det er ikke det samme som at Regje­
ringen gir utydelige signaler med hensyn til vårt eier­
skap i Telenor.
S p ø r s m å l 6
Torbjørn Hansen (H) [11:58:29]: Jeg vil stille næ­
rings­ og handelsministeren følgende spørsmål:
«I Dagsavisen 23. februar 2006 sier statsråden at Re­
gjeringen skal sørge for at Hydro tar samfunnsansvar.
På hvilken måte definerer Regjeringen at et selskap tar
samfunnsansvar, og på hvilken måte skal Regjeringen
konkret sørge for at Hydro tar samfunnsansvar i Årdal?»
Statsråd Odd Eriksen [11:59:04]: Kjernen i begre­
pet samfunnsansvar er at bedriftene selv søker å se finan­
sielle, miljømessige og sosiale dimensjoner av egen virk­
somhet i sammenheng. Samfunnsansvar utvider rammen
for god eierstyring og selskapsledelse til også å berøre
forholdet til andre enn eiere, som f.eks. ansatte, lokalsam­
funn, kreditorer og andre som selskapene har forhold til.
Samfunnsansvar er ikke bare noe som retter seg mot
offentlig eide virksomheter. Private så vel som selskaper
hvor staten eier hele eller deler av selskapene, må være
seg bevisst sitt samfunnsansvar. Begrepet samfunnsan­
svar omfatter en rekke forhold, bl.a. knyttet til miljø, like­
stilling, arbeidsvilkår, menneskerettigheter, etikk og lo­
kalsamfunn.
Det bør ikke skapes inntrykk av at det å ta samfunnsan­
svar står i motstrid til å opptre forretningsmessig. Selskaper
som skal være konkurransedyktige over tid og ha et lang­
siktig perspektiv på sin virksomhet, må ha et godt og balan­
sert forhold til sine omgivelser. Det er ikke uten grunn at det
i norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse bl.a. er
understrekt at «Styret bør klargjøre sitt verdigrunnlag og i
samsvar med dette utforme etiske retningslinjer».
I forbindelse med omstillinger innebærer samfunnsan­
svar at ansatte og lokalsamfunn bringes tidlig med i be­
slutninger og kan delta i planleggingen av tiltak. Det er
også å vise samfunnsansvar å bidra gjennom nye investe­
ringer og å bidra med midler for å etablere ny virksomhet
på stedet eller gjennom støtte til omstillingstiltak for an­
satte som mister arbeidet. Det er også samfunnsansvar å
satse på forskning og utvikling som kan lede til nysatsin­
ger i berørte samfunn.
Når representanten Torbjørn Hansen spør om på hvil­
ken måte Regjeringen skal «sørge for» at Hydro tar sam­
funnsansvar i Årdal, må svaret derfor være at vi i dialog
med selskapet må forsikre oss om at det gjennom gode
prosesser bidrar til å lette de utfordringene som omstillin­
ger i selskapets virksomhet medfører for de menneskene
som jobber der, lokalsamfunnet og andre berørte. Dette
har vi gjort, og det gjør vi fremdeles.
Jeg vil understreke at staten i denne sammenheng ikke
først og fremst opptrer som eier i Hydro, men engasjerer
seg slik det også er tradisjon for ved andre omstillinger i
sårbare lokalsamfunn.
Hydro har en tradisjon for å vise samfunnsansvar, og
jeg har stor tro på at Hydro, staten og lokalsamfunnet i fel­
leskap skal få til en god løsning for Årdal­samfunnet. Av­
talen som er inngått mellom Hydro, Høyanger kommune
og Høyanger Kjemiske Fagforening, er et eksempel på
hvordan samfunnsansvar kan utøves i praksis.
Torbjørn Hansen (H) [12:02:08]: Jeg vil takke for
svaret og si meg enig i mye av det som er sagt av generell
karakter om dette med samfunnsansvar. Statsråden var
også inne på at samfunnsansvar også kan ha elementer i
forhold til miljøvern, og i samme oppslag i Dagsavisen
23. februar sier statsråden at han har bedt Norsk Hydro
om å vurdere å søke på nytt om utsettelse av stengning av
disse Søderberg­ovnene, og at han ikke vil bli lei seg hvis
det kommer en slik søknad.
Men SFT sa allerede i år 2000 at man må stenge disse
ovnene, og regjeringen Stoltenberg I gav avslag på anken
fra Norsk Hydro den gang. Mener Regjeringen at det vil
være å ta samfunnsansvar fra Norsk Hydros side å fortset­
te å bruke disse Søderberg­ovnene?

1. mars -- Ordinær spørretime 1435
2006
Statsråd Odd Eriksen [12:03:00]: Det at Hydro har
besluttet å legge ned en produksjon av aluminium basert
på Søderberg­metoden, har sin begrunnelse i miljøska­
delige utslipp og et pålegg gitt av miljøvernmyndighete­
ne. At jeg har bedt Hydro om å vurdere tidspunktet for
nedstengning av Søderberg­anleggene, er mer knyttet til
at Hydro selv må foreta en vurdering av hva som er rik­
tig og hensiktsmessig i forhold til de pålegg som er gitt.
Det kan være i forhold til de pågående omstillingene i
Årdal­samfunnet, det kan være i forhold til hvorvidt sel­
skapet nå produserer, og drifter Søderberg­anleggene, på
en måte som i større grad tar hensyn til de miljømessige
begrensningene som SFT har pekt på, enn denne type
produksjon hadde for fem år siden. Men det er Hydros
ledelse som må ta beslutningen i forhold til de pålegg
som er gitt. Jeg har ikke til hensikt å overprøve Hydro i
så måte.
Torbjørn Hansen (H) [12:04:07]: Jeg fikk av oppsla­
get inntrykk av at statsråden hadde en oppfatning når det
gjaldt det spørsmålet, i og med at han hadde bedt om en
slik søknad.
Men jeg vil komme inn på en annen sak som også
handler om samfunnsansvar i forbindelse med nedleggel­
se av arbeidsplasser, som har vært et sentralt tema i dag. I
Skien har Norske Skog ifølge Aftenposten i dag nå fått
beholde en kraftkontrakt som har en verdi på 100 mill. kr
over fem år, og disse 100 millionene ville jo ellers ha til­
falt fellesskapet og statskassen og kunne ha blitt brukt til
f.eks. en mer aktiv næringspolitikk, som vi ikke har sett
mye av etter regjeringsskiftet. Som motytelse for disse
100 millionene i kraftsubsidier har Norske Skog gått med
på å bruke 30 mill. kr til et lokalt næringsfond, og dette
sier statsråden i Aftenposten i dag at alle vil tjene på. Men
mener virkelig næringsministeren at alle tjener på at sta­
ten gir 100 mill. kr i subsidier i bytte mot 30 mill. kr i et
næringsfond, og er det å ta samfunnsansvar å få 100 mill.
kr for å gi 30 mill. kr?
Statsråd Odd Eriksen [12:05:13]: Først og fremst
vil jeg si at jeg har stor forståelse når det gjelder de men­
neskene som blir ledige etter at Norske Skog har gjort
vedtak om å stenge Union.
Den avtalen som representanten Torbjørn Hansen her
peker på, er en avtale som er inngått mellom Norske Skog
og lokalsamfunnet i Skien. Jeg er veldig glad for at den
avtalen er anbefalt av de tillitsvalgte, av Skien kommune,
og at de ansatte for øvrig synes å være fornøyd med den
pakkeløsningen som ble presentert i går. Det er et ansvar
og en oppgave som ligger til lokalsamfunnet, og avtalen
er mellom lokalsamfunnet, Skien kommune og Norske
Skog, der staten ikke har en direkte rolle.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Kenneth Svendsen til samferdselsministeren, vil bli teke
opp av representanten Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:06:14]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I løpet av de siste to år er syv menneskeliv gått tapt på
rv. 80 mellom Valnesfjord og Tverrlandet i Nordland fyl­
ke. Bare siden årsskiftet er tre personer drept i to forskjel­
lige ulykker. Denne strekningen er en av de mest trafik­
kerte strekninger i Nord­Norge.
Vil statsråden ta initiativ til at vegstrekningen utbedres,
og at en gjennomgår vintervedlikeholdskravene med bak­
grunn i de betydelige værmessige forandringer de siste
årene?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:06:48]: Eg er
kjend med at det har vore alvorlege ulukker på rv. 80
mellom Valnesfjord og Tverrlandet. Det er derfor viktig å
få gjennomført prosjekt og tiltak som lokale styresmakter
har vedteke skal inngå i Vegpakke Salten.
Bodø kommune, Fauske kommune og Nordland fyl­
keskommune går inn for delvis bompengefinansiert ut­
bygging av rv. 80 i to fasar. Mellom Valnesfjord og Tverr­
landet foreslår Statens vegvesen mindre utbetringar i
Mjølneskleiva i fase 1 i perioden 2006--2009. Resten av
strekninga Strømsnes--Naurstadhøgda--Løding inngår i
fase 2. Utbygginga i fase 1 og fase 2 vil samla omfatte til­
tak på delstrekningar og punkt som er ulukkesutsette.
Fase 1 omfattar dei prosjekta som har kome lengst i
planlegginga, og som har detaljerte kostnadsoverslag. I
fase 1 inngår òg utbygging av rv. 17 Tverrlandet--Godøy­
straumen og rv. 80 Røvika--Straumsnes. Det er lagt til
grunn oppstart for fase 1­prosjekta i perioden 2006--2009.
Fase 2 er planlagt lagt fram for vedtak i Bodø og Fauske
kommunar hausten 2008.
Når det gjeld drift av vegnettet, skjer det i tråd med
Statens vegvesen si handbok for vedlikehald, som fastset
standardkrav for drift av vegnettet. Det vert arbeidd med
å betre rutinane med å følgje opp at den føreskrivne stan­
darden vert oppnådd.
Handboka vart sist revidert i 2003. Det går for tida føre
seg eit større arbeid med å gå gjennom standardkrava.
Handboka er basert på dagens klimatiske tilhøve og tek i
liten grad omsyn til endringar i klimatiske tilhøve.
Eg tok alt hausten 2005 tak i dei utfordringane endra
klimatilhøve kan gje for samferdsla, og Statens vegvesen
arbeider no med eit prosjekt for å vurdere om ein skal
endre krava til skredsikring, nyanlegg, vedlikehald og
drift av vegar, bruer og ferjekaier som følgje av endring i
klimatiske tilhøve.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:09:01]: Jeg takker
statsråden for et foreløpig svar. Det var på mange måter en
situasjonsbeskrivelse og lite konkret, etter mitt skjønn.
Det er altså et faktum at det statsråden påpeker her, er
at man skal gjøre en del som ligger i Vegpakke Salten, og
man skal gjøre en del nå, i perioden 2006 til 2009. De tre
dødsulykkene som har skjedd på denne siden av nyttår,
har ikke skjedd på de punktene som er berørt -- 2006--
2009. Det betyr altså at statsråden her er villig til å ta sjan­
sen på at det fortsatt kan skje ulykker på de punktene der
det allerede er drept tre mennesker i inneværende år.

2006
1436 1. mars -- Ordinær spørretime
Jeg vil også tro at statsråden mener at vi ikke skal ak­
septere at menneskeliv går bort for oss i trafikken. Det
skulle være interessant å høre statsrådens avveining
mellom behovet for investeringer og hvor mange dødsfall
vi ser oss nødt til å akseptere på grunn av manglende inn­
sats på bevilgningssiden.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:09:59]: Regjerin­
ga arbeider med nullvisjon som den berande fana for tra­
fikktryggleiksarbeidet. Det vert gjort mykje på ulike felt
for å sikre vegane. Det er slik at me kan nok ikkje garde­
re oss mot dei tragiske ulukkene som skjer, men glede­
legvis var 2005 det året då me hadde færrast dødsuluk­
ker på norske vegar på veldig mange år. Det har vore ein
nedgåande trend som viser at det arbeidet ein gjer, både
med å sikre teknisk i bil og buss, med å betre førarkort­
opplæringa og sjølvsagt med å byggje nye vegar og ut­
betre dei eksisterande vegane til å verte meir trafikksi­
kre, er eit arbeid som ber frukt. Det er eit arbeid som eg
og Regjeringa vil intensivere. Me arbeider òg for å auke
rammene til vegbygging, i tråd med det som ligg i NTP
sin handlingsplan.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:11:02]: Jeg takker på
nytt for svaret, og jeg ser fram til en økt innsats fra den
nye regjeringen. Det skal bli interessant å se.
Jeg registrerer samtidig at på de punktene der tre men­
nesker er blitt drept i inneværende år, har de ikke tenkt å
gjøre noe før etter 2009, noe jeg personlig synes er over­
raskende og ikke spesielt oppløftende.
Så sier statsråden at man vurderer å se på vinterved­
likehold. Dette er en av de desidert mest trafikkerte vei­
strekningene i Nord­Norge. Vil statsråden f.eks. vurdere
om man skal ha et vedlikehold som gjør at veien i all ho­
vedsak holdes bar hele året for å sikre ulykker? Det er jo
slik at føret -- og passasjeren, antakeligvis -- er de primæ­
re årsakene til at ulykker skjer. Jeg går også ut fra at
statsråden vil være enig med meg i at å se ensidig på vei­
investeringene uten å skue hen til de besparelsene man
kan oppnå ved å foreta nettopp de investeringene, ikke
er fornuftig.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:00]: Eg er
heilt einig med representanten Ellingsen, som seier at
det å førebyggje er ein betre måte å drive samfunnsut­
vikling på enn å reparere. Det gjeld òg på samferdsleom­
rådet.
Så er det dessverre slik at me ikkje kan omarbeide
planverket etter dei ulukkene som skjer til kvar tid. Plan­
legging skjer i eit litt meir langsiktig perspektiv enn som
så, sjølv om eg gjerne skulle hatt ein pott å setje inn på
f.eks. denne vegbiten som me diskuterer no.
Rv. 80 vert i dag halden ved like ut frå gjeldande vin­
terstandard, men frå neste vinter er det vurdert å innføre
ein varig strategi på dei mest trafikkerte strekningane inn
mot sentrum. I dag er det ingen vegar i Nord­Noreg som
har eit slikt vintervedlikehald, men det skal ein vurdere å
setje inn til neste vinter.
S p ø r s m å l 8
Gunn Berit Gjerde (V) [12:13:25]: «Noreg har rike­
leg tilgang på LNG­gass, men nyttar i svært liten grad
denne gassen som drivstoff. Berre nokre få ferjer og eitt
supplyskip er i dag bygde for LNG som drivstoff. Den
førre samferdselsministeren sytte for at store stamveg­
samband i Rogaland og Hordaland kom ut på anbod med
gassalternativet for å spare miljøet for NOx­ og CO 2 ­ut­
slepp.
Vil statsråden medverke til at nye store ferjesamband,
t.d. sambandet mellom Molde og Vestnes i Møre og
Romsdal, får gassferjer?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:14:05]: Gassdrift
har generelt gode miljøeigenskapar. Representanten Gjerde
spør spesielt om sambandet Molde--Vestnes. Eg kan i den
samanhengen opplyse om at Vegdirektoratet har fått vur­
dert miljøeigenskapane ved gassdrift i dette sambandet.
Med ein ruteproduksjon som i dag i sambandet vil nye
LNG­ferjer gje NO x ­utslepp på berre 10 pst. av utsleppa
for ei tilsvarande ny dieselferje. Utsleppa av CO 2 vil kun­
ne reduserast med om lag 25 pst.
Oppfylling av pliktene etter Göteborgprotokollen er
krevjande. Noreg skal som kjent redusere utsleppa av
NO x med 30 pst. innan 2010. Gassdrift i ferjesektoren er
derfor svært interessant i denne samanhengen.
I statsbudsjettet er det opplyst om at Regjeringa ar­
beider med å utgreie spørsmålet om ei NO x ­avgift. Dette
arbeidet byggjer på teknologinøytralitet. Òg regjeringa
Bondevik II la vekt på teknologinøytralitet i arbeidet
med dette spørsmålet. Nøytralitet fører til at ein vil få re­
dusert utsleppa til så låg kostnad som råd er. Val av av­
giftsnivå er viktig i den samanhengen. Rett avgiftsnivå
gjer at aktørane vel den mest effektive løysinga utan at
det vert sett krav til ein bestemt type teknologi i utlysin­
gane.
NO x ­avgift er ikkje fastsett enno. Det er difor vanske­
leg å byggje inn usleppskrav i dei utlysingane som skal
gjerast med det første. På den andre sida synest eg det vil­
le vere uheldig dersom vedtakstidspunktet for NO x ­avgift
skulle føre til at det ikkje vert valt gassferjer for samban­
det Molde--Vestnes. Kalkylane som er utførte av Vegdi­
rektoratet, viser nemleg at med aktuelle avgiftssatsar for
NO x ­avgift vil det kunne vere rekningssvarande med
gassdrift. Det er ein viktig kunnskap for Regjeringa når
ein med det aller første skal ta stilling til driftsform for
sambandet Molde--Vestnes.
Gunn Berit Gjerde (V) [12:16:02]: Eg takkar for
svaret, som eg tolkar optimistisk når det gjeld ferjesam­
bandet Molde--Vestnes og gjerne også andre ferjesam­
band langs kysten vår.
Eg lurer på om ikkje samferdselsministeren kan vere
litt klarare. Det kom ikkje noko regelverk på plass med
den førre regjeringa, men det vart då arbeidd slik at dei
ferjeselskapa som skulle trafikkere i Hordaland og Roga­
land, valde det alternativet. Det er slike ferjer som er i drift
i dag.

1. mars -- Ordinær spørretime 1437
2006
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:43]: Nei, dess­
verre gjorde ikkje Bondevik II­regjeringa noko for å im­
plementere eit regelverk for å redusere NO x ­utslepp. Det
burde ein ha gjort. Tida går, og fram til 2010 og innfriinga
av Göteborgprotokollen er det berre tida og vegen for at
Noreg skal innfri dei forpliktingane som me har. Så det
var på høg tid at det kom ei handlekraftig regjering. Me
utarbeider no eit regelverk som me skal leggje fram i sam­
band med budsjettet.
Det er ikkje så mykje meir å kommentere. Eg er positiv
til bruk av gassferjer, og eg meiner det som den førre re­
gjeringa gjorde på det området, var positivt. Dette er
nemnt i Soria Moria­erklæringa, i positiv forstand, og eg
vil arbeide for å følgje opp det.
Gunn Berit Gjerde (V) [12:17:42]: Sjølv om det ik­
kje vart utarbeidd eit regelverk då, vart det starta på, og
det var ein samferdselsminister som var handlekraftig nok
til å få gjennom gassferjedrift den gongen. Det ventar eg
at det er denne gongen også, ut frå dei signala som vert
gjevne her.
Eg har eit spørsmål som går litt vidare når det gjeld
LNG­gass på skip. Dette er ein ny teknologi som har vore
prøvd ut ganske lite. Det har, slik som eg kjenner det, vore
på supplyskip og nokre ferjer. Ser samferdselsministeren,
saman med næringsministeren, dette som ei mogleg tek­
nologiutvikling som norske skipsverft kan ha profitt på i
framtida, når det store presset på skipsverfta vert vekke
ein gong -- vi veit det går opp og ned? Næringsministeren
har i dag hatt problem med å vise til nye satsingsområde.
Dette kunne vere eit nytt satsingsområde for skipsindus­
trien vår.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:45]: Det er in­
gen tvil om at bygginga av dei fem gassferjene som skal
setjast i drift, er eit spennande prosjekt for norske verft. Å
vidareutvikle den teknologien ser eg absolutt som ei mog­
legheit. Regjeringa arbeider kontinuerleg med å utvikle
ein god og aktiv næringspolitikk, òg på dette området.
Det som kan gjere det problematisk for oss, er at alt
som skal ut på anbod i denne sektoren, skal ut i EØS­om­
rådet, og det er slik sett ikkje gjeve at ei satsing på dette
området kan kome berre norske verft til gode, sidan utan­
landske verft sjølvsagt òg vil melde seg på i den konkur­
ransen.
Men den maritime næringa er definitivt ei viktig stra­
tegisk næring som me må utvikle vidare.
S p ø r s m å l 9
Per Roar Bredvold (FrP) [12:19:52]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Nesten hver dag i vinter har det skjedd en ulykke med
vogntog på vinterglatte og smale veier i Hedmark, spesielt
på rv. 3. Dette skaper livsfarlige situasjoner samt koster
samfunnet mye ressurser og transportørene mye penger.
Dette kan skyldes blant annet at rv. 3 er på ca. 90 pst. av
veiens lengde smalere enn den stamveistandarden som
Stortinget har vedtatt.
Hva vil statsråden bidra med til å redusere antall ulyk­
ker på rv. 3?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:31]: Eg er,
som representanten Bredvold, oppteken av tryggleiken på
norske vegar. Når det gjeld rv. 3 i Hedmark, er denne ve­
gen ei hovudåre for tungtrafikk mellom Nord­ og Midt­
Noreg og Oslo­området, og tungtrafikken har auka her dei
seinare åra. Trafikken på rv. 3 mellom Ulsberg i Sør­Trøn­
delag og Elverum i Hedmark varierer mellom 1 700 og vel
5 000 køyretøy pr. døger. Tungtrafikken utgjer høvesvis
28 og 18 pst. av den samla trafikken på dei to stadene.
Ulukkessituasjonen har vore relativt stabil i perioden
1998--2005. Talet på personskadeulukker har likevel gått
ned med vel 10 pst. 28 personar er drepne og 44 alvorleg
skadde i åtteårsperioden.
Rv. 3 nord for Rena har stort sett vegbreidd mellom
7 og 8 meter. I St.meld. nr. 37 for 1996­1997, om Norsk
veg­ og trafikkplan 1998--2007, er det lagt til grunn ei
minste vegbreidd på 8,5 meter for utbygging av stamveg­
nettet. Kravet til vegbreidd skal likevel sjåast i samanheng
med m.a. trafikkmengd. Utgreiing av vegstandard på
stamvegruta, m.a. vegbreidd, inngår som ein del av dei
rutevise utgreiingane av stamvegane, og det vil verte følgt
opp i Nasjonal transportplan 2010--2019.
Ut frå ruta si betydning for transport mellom Oslo og
Trondheim skal prioriteringane på rv. 3 sjåast i saman­
heng med prioriteringane på E6 mellom Oslo og Trond­
heim, jf. St.meld. nr. 46 for 1999­2000, om Nasjonal
transportplan 2002--2011. I St.meld. nr. 24 for 2003­
2004, om Nasjonal transportplan 2006--2015, er det fø­
reslege at ein skal utføre mindre investeringstiltak, m.a.
utbetring av eksisterande rv. 3 mellom Elverum og Rena
i første fireårsperiode. I handlingsprogrammet for inves­
teringar på stamvegnettet for perioden 2006--2009 er det
likevel ikkje prioritert investeringar på rv. 3 i Hedmark.
I Sør­Trøndelag vert omlegging sør for Ulsberg fullført
i 2006.
Statens vegvesen Region øst fullfører i 2006 eit prøve­
prosjekt på ei 11 km lang strekning i Stor­Elvdal for å ut­
vikle strategiar til utbetring av eksisterande veg. Prosjek­
tet er omtalt i Nasjonal transportplan 2002--2011. I opp­
legget inngår tiltak på sideterreng, breiddutviding, avkjør­
selsregulering m.m. Det vert utført utbetring på denne
strekninga i 2005, og prosjektet skal koordinerast med
dekkelegging i 2006.
For vintersesongen 2005--2006 er det innført eit endra
opplegg for vintervedlikehald på rv. 3 nord for Rena, så­
kalla vinterveg med aktiv salting. Entreprenørane får høve
til i større grad å bruke salt for å gjere det lettare å tilfreds­
stille friksjonskrava. Tiltaket har som føremål å betre tra­
fikktryggleiken og skal evaluerast etter sesongen.
Eg viser òg til mine svar på spørsmål 11, frå represen­
tanten Nistad i spørjetimen 11. januar i år, og spørsmål 13,
frå representanten Bredvold i spørjetimen 15. februar i år,
som gjaldt tilhøva på E6 i Oppland og Hedmark.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:57]: Jeg takker
statsråden for svaret.

Trykt 16/3 2006
2006
1438 1. mars -- Ordinær spørretime
Det er greit at statsråden refererer til tidligere spørs­
mål. Grunnen til at vi tidligere har hatt spørsmål om både
E6 og rv. 3, er at dette er veier som er viktige, men de har
ikke den standard som trafikkmengden tilsier at de skulle
ha.
Når det gjelder rv. 3, har vi hatt spørsmålet oppe flere
ganger, faktisk under skiftende regjeringer, og jeg er glad
for at statsråden nevnte de 11 km som noe positivt. Det
skyldes Fremskrittspartiet, som under behandlingen av
revidert klarte å få 20 mill. kr til denne veien i Hedmark
og 20 mill. kr til nabofylket. Og med de 20 mill. kr til
Hedmark fikk man altså 11 km med bedre vei. Den ble
bredere etc.
Når det gjelder rv. 3, velger rundt 90 pst. av vogntoge­
ne å kjøre Østerdalen framfor Gudbrandsdalen. Det er en
grunn til det. Men når veien ikke er bra nok, skjer det
dessverre ulykker. Det er det vi må gjøre noe med. Da er
det ikke nok med økte kontroller, som nå varsles, men det
må gjøres noe konkret med veien.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:05]: Eg er
sjølvsagt einig i dei vurderingane som representanten
Bredvold gjer seg. Me treng å intensivere utbetring av
mange vegstrekningar, medrekna rv. 3 i Hedmark. Men så
er det slik at me har eit plansystem i Nasjonal transport­
plan og eit handlingsprogram der ikkje minst fylkeskom­
munen er inne og prioriterer.
Eg er vel kjend med den såkalla lottorekkja 2­4­6­16
som ein har prioritert lokalt, og i mitt arbeid vel eg -- så
langt det er mogleg -- å følgje dei prioriteringane som ein
gjer i dei enkelte fylka. Slik sett er det manglande lokale
prioriteringar som slår ut i dei vedtaka som er gjorde, og
som dannar grunnlaget for handlingsprogrammet i Nasjo­
nal transportplan.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:25:58]: Jeg takker
statsråden nok en gang for svaret.
Lottorekka 2­4­6­16 står selvfølgelig ved lag, og den
skal videreutvikles. Det handler om én ting, det handler om
å gjøre veien bedre -- men mitt spørsmål handler om vinter­
vedlikehold. Det er ingen overraskelse at vinteren kommer,
at det snør om vinteren, og at det om vinteren kan bli glatt.
Da er det den nødvendige beredskapen som savnes.
Jeg tror at de som driver med vintervedlikehold, gjør så
godt de kan innenfor de økonomiske rammer man har.
Men pengene strekker altså ikke til. Man har ikke mulig­
het til å rykke ut og brøyte når det er behov for det, for det
finnes ikke penger. Det er også begrensninger ved brøy­
ting, ved at det må være så og så mange cm snø for at det
skal være lov å brøyte.
Så spørsmålet er: Er statsråden bekvem med at det er
for lite penger både til vintervedlikehold og utbedring av
veier -- i dette tilfellet rv. 3?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:27:04]: Det er
mange element som gjer seg gjeldande i forhold til vinter­
vedlikehaldet -- det er konkurranseutsett. Det me må vur­
dere, er sjølvsagt: Er elementa i anbodsutsetjinga gode
nok? Vert dei kontrollerte godt nok? Som eg òg sa i eit tid­
legare svar i dag, må me gå inn og sjå på om me har god
nok kontroll med at dei forpliktingane som entreprenøren
tek på seg, vert oppfylte. Så har eg òg sagt at me no inn­
fører eit endra opplegg for vintervedlikehald på rv. 3 nord
for Rena med aktiv salting, og at me skal evaluere det til­
taket etter sesongen for å sjå om det eventuelt skal ut­
vidast, og om me kan finne andre og betre tiltak.
Sjølvsagt ynskjer denne statsråden som alle andre
statsrådar auka ramme til sitt område, og det er ingen tvil
om at behova er store både på rv. 3 og elles i landet til auka
samferdselsramme.
S p ø r s m å l 1 0
Borghild Tenden (V) [12:28:37]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I den politiske plattformen fra Soria Moria står det at
Regjeringen vil igangsette et introduksjonsprogram for
bruk av biodrivstoff i tråd med EU­direktiv 2003/30/EF.
Dette betyr at innen 2010 skal biodrivstoffet utgjøre
5,75 pst. av omsetningen.
Hvordan er fremdriften i Regjeringens arbeid for å nå
dette målet?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:29:17]: Den førre
regjeringa gav rett før ho gjekk av, SFT og Vegdirektora­
tet i oppdrag å utgreie nærare aktuelle verkemiddel for å
hjelpe til slik at biodrivstoff vert teke i bruk i marknaden.
Dette arbeidet skal vere ferdig i desse dagar. Regjeringa
har vilja avvente dette arbeidet før me tek stilling til kva
for verkemiddel me skal ta i bruk for å auke bruken av
biodrivstoff i Noreg. Me vil kome attende til spørsmålet i
samband med framlegging av statsbudsjettet for 2007.
Elles vil eg gjere merksam på at EU sine målsetjingar
for biodrivstoff er ambisiøse og dessutan ikkje bindande.
Dei einskilde medlemslanda må sjølve finne eit passande
ambisjonsnivå, tilpassa deira forhold. Slik bør det òg vere
for Noreg. Kva for ambisjonsnivå me bør velje, vil m.a.
vere avhengig av kostnader ved å ta biodrivstoff i bruk og
moglegheiter for produksjon av slikt drivstoff i Noreg.
Borghild Tenden (V) [12:30:16]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg er fullstendig klar over denne rapporten som skulle
foreligge 1. februar, men som ennå ikke er kommet.
I valgkampen var spesielt Senterpartiet høyt på banen.
Stortingsrepresentant Inger S. Enger sier til tidsskriftet
Dag og Tid at det er
«oppsiktsvekkjande at Regjeringa» -- altså Bondevik
II -- «ikkje vil innføre EU­direktivet om biodrivstoff
frå 2003».
Når man går så høyt på banen i valgkampen, hadde jeg
faktisk forventet at man selv hadde en klar opptrappings­
plan, og i det minste hadde hastverk med å etterspørre
nevnte rapport. Hvilke konkrete tiltak tenkte Senterpartiet
på da de gikk så høyt på banen i valgkampen? Vil Senter­
partiet i regjering gjøre noe med omsetningskravet for
biodiesel, og vil samferdselsministeren gjøre noe med
hensyn til avgiftsfritak når det gjelder bioetanol?

1439
1. mars -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2006
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:21]: Senter­
partiet har hatt og har ein ambisjon om å få auka bruk av
biodrivstoff. Det kjem me til å arbeide med; som me har
gjort i opposisjon, arbeider me for det i posisjon.
No er det slik at når Regjeringa har sett i gang eit ar­
beid -- dvs. det var den førre regjeringa som gjorde det,
men det er me som no sit med ansvaret -- i regi av SFT og
Vegdirektoratet, vil det vere ganske dumt av Regjeringa
ikkje å få det arbeidet på bordet før me set i gang. Ein må
forvente at den tida som er brukt på å arbeide med dette,
har resultert i mange gode, konkrete handlingsalternativ
som me kan nytte. Det er det me ventar på. Det handlar ik­
kje om passivitet, det handlar rett og slett om rasjonalitet
og at ein ventar på eit arbeid som er i gang.
Borghild Tenden (V) [12:32:18]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Bondevik II hadde også en offensiv satsing på forsk­
ning når det gjaldt hydrogen og biodrivstoff. Kan statsrå­
den love å videreføre og aller helst øke denne satsingen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:32:34]: Innafor
mitt område ligg det no ei stor satsing òg på dette områ­
det, satsing på både hydrogen, biodrivstoff og andre alter­
native, miljøvenlege former for drivstoff. Det er eit områ­
de som Regjeringa er svært oppteken av, og som me sjølv­
sagt vil vurdere å utvide når me skal diskutere budsjettet
for 2007. Men budsjettforhandlingar tek eg som kjent ik­
kje her, men i Regjeringa, så det får me kome attende til
når budsjettet skal leggjast fram.
S p ø r s m å l 1 1
Arne Sortevik (FrP) [12:33:28]: «I en rapport fra
forskningsorganisasjonen SINTEF som nylig ble offent­
liggjort, hevdes det at sterk fornyelse av personbilparken
i Norge kan bidra kraftig til reduksjon av skader og døds­
fall i vegtrafikken i Norge. Vi har en av Europas eldre bil­
parker og samtidig nest høyest nybilpris i Europa. En ny­
ere og derved sikrere bilpark vil også gi en betydelig mil­
jøeffekt gjennom lavere drivstofforbruk og lavere utslipp.
Hva vil statsråden gjøre for å få til en hurtig fornyelse
av personbilparken i Norge?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:34:14]: Først vil
eg seie at dette tvillaust er eit spørsmål som opptek Fram­
stegspartiets representantar frå Hordaland for tida. Repre­
sentanten Hagesæter har nyleg stilt eit spørsmål til skrift­
leg svar, spørsmål nr. 485, som i innhald er svært likt det
spørsmålet representanten Sortevik tek opp. Dette er
spørsmål som kjem inn på fleire statsrådars ansvarsområ­
de, og svaret på spørsmålet er difor utarbeidd i fellesskap
av finansministeren og meg.
Arbeidsgruppa som vurderte bilavgiftene i 2003, viste
til at i tillegg til bilavgiftene kan m.a. firmabilskattleggin­
ga, bruksfrådraga, vrakpantordninga og ordninga med pe­
riodisk køyretøykontroll, såkalla EØS­kontroll, påverke
samansetjinga av bilparken. Andre ting som kan påverke
samansetjinga av bilparken, kan t.d. vere busetnadsmøn­
steret. Sidan representanten Sortevik i spørsmålet sitt
koplar forholdet mellom eldre bilpark, høge nybilprisar
og skadar og dødsfall i trafikken, tek eg det for gitt at det
er samanhengen mellom lågare eingongsavgift og lågare
ulukkeskostnader som blir etterlyste.
Forskingsorganisasjonen SINTEF har vurdert at 250
menneskeliv ville vore sparde i løpet av 15 år dersom ut­
skiftinga av bilparken vart forsert med fem år, jf. artikkel
i bladet Samferdsel nr. 1 for februar 2006. Vurderinga er
basert på ei endring i den såkalla passive tryggleiken, dvs.
det reduserte skadeomfanget ved gitte kollisjonar. Berek­
ninga tek ikkje omsyn til at trafikantane kan endre køyre­
åtferd som følgje av at bilen er sikrare. Dersom sikrare
bilar fører til meir uforsiktig køyring, vil gevinsten verte
redusert.
Det er generelt venta at ein reduksjon i eingongsavgifta
vil kunne føre til ein reduksjon i alderen på bilparken
gjennom eit auka sal av nye bilar. Dersom dei nye bilane
kjem til erstatning for eldre bilar, vil dette føre til at gjen­
nomsnittsalderen på bilparken går ned. Det er likevel
grunnar til å tru at ikkje heile auken i salet av nye bilar vil
motsvarast av ein tilsvarande auke i mengda av vraka
bilar. Det samla talet bilar vil altså kunne auke. Dei nega­
tive effektane av dette når det gjeld m.a. kø, ulukkeskost­
nader og miljøkostnader, må òg takast med i vurderinga
av effekten av ein eventuell reduksjon i eingongsavgifta.
Ein slik einsidig reduksjon i eingongsavgifta kan altså
føre til fleire bilar, meir bilkøyring, færre kollektivreiser
og mindre sykling. Dette er ei utvikling som denne regje­
ringa vurderer som lite ynskjeleg. Det kan òg hende at
auka biltrafikk utliknar forbetringa i den passive trygg­
leiken i nyare bilar. Ein raskare takt på utskiftinga enn i
dag vil, som forskingsorganisasjonen SINTEF seier,
sannsynlegvis føre med seg at me får sikrare og meir
miljøvenlege bilar. Dette føreset at dei bilane folk kjøper,
faktisk er sikre, at ikkje motorstyrken vert auka vesentleg,
og at dei vert køyrde på ein sikker måte.
I same artikkel peikar SINTEF også på ei rekkje tiltak
som i framtida kan påverke køyreåtferda. Dette kan vere
ulike mekanismar som grip inn når føraren køyrer for fort,
for nær bilen framfor osv. Slike mekanismar vil hindre at
auka passiv tryggleik blir teken ut i meir usikker køyreåt­
ferd.
Eg ser at den relativt høge eingongsavgifta i Noreg kan
føre til at fleire beheld bilane lenger. Likevel er gjennom­
snittsalderen på bilparken i Noreg ikkje vesentleg høgare
enn i Sverige -- 10,2 år i Noreg og 9,6 år i Sverige. Sverige
har som kjent inga eingongsavgift ved kjøp av bil, og bila­
ne vert derfor vesentleg billegare enn i Noreg. Dette under­
strekar at òg andre forhold enn eingongsavgifta er viktige
for alderen på bilparken. Ein mogeleg forklaringsfaktor
kan vere at me i Noreg, og for så vidt òg i Sverige, har re­
lativt store bilar samanlikna med ein del andre europeiske
land. Slike bilar synest å ha lengre levetid enn typiske små­
bilar, utan at dette nødvendigvis går ut over tryggleiken.
Som nemnt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 2005­2006
tek Regjeringa sikte på å leggje fram forslag til omlegging
av bilavgiftene i ei meir miljøvennleg retning i budsjettet
for 2007.
Forhandlinger i Stortinget nr. 97
97

2006
1440 1. mars -- Ordinær spørretime
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Arne Sortevik (FrP) [12:38:36]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Slik SINTEF presenterer sitt forskningsresultat, frem­
står det å sørge for en hurtigere utskifting av bilparken
som det klart mest effektive tiltaket våre myndigheter kan
gjennomføre for å redusere antall dødsulykker og antall
alvorlige ulykker med trafikkskader på norske veier.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at denne dramatiske
reduksjonen i antall dødsulykker i trafikken som hun selv
har omtalt -- nemlig 250 menneskeliv spart dersom man
kan øke takten i utskiftingen -- faktisk kan bli en realitet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:39:33]: I det ar­
beidet som går føre seg med omlegging av avgiftssyste­
met, og som vil verte presentert for Stortinget i budsjettet
for 2007, vil sjølvsagt denne rapporten verte teken med
som grunnlagsmateriale. Me må òg vurdere om dette er
den beste måten å redusere talet på drepne i trafikken på,
eller om det er andre element som må vektleggjast ster­
kare. Målet står uomtvisteleg klart: Nullvisjonen er sty­
rande for arbeidet når det gjeld talet på drepne og hardt
skadde i trafikken, og då er sjølvsagt dette eitt viktig ele­
ment å vurdere i det arbeidet. Visjonen, som sagt, er null
drepne.
Arne Sortevik (FrP) [12:40:25]: Jeg takker igjen for
svaret. Det er slik at Nasjonal handlingsplan for trafikk­
sikkerhet på veg 2006--2009 nettopp er lagt frem, og jeg
har merket meg at statsråden i en kommentar sier at tra­
fikkulykker er et stort samfunnsproblem. Men et av de
mest effektive tiltakene for å redusere skader og ulykker
er ikke omtalt i planen. Planen har 234 enkelttiltak. Det er
ingen omtale av sikrere biler, altså det å øke utskiftings­
takten for biler og sørge for at folk faktisk får råd og an­
ledning til å kjøpe nye og sikre biler og bruke dem i tra­
fikken. Et slikt tiltak inngår ikke i planen.
Hva vil statsråden gjøre for at også Finansdepartemen­
tet blir en hovedaktør i dette planarbeidet sammen med
Vegvesenet, politiet, Sosial­ og helsedepartementet og
Trygg Trafikk?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:41:27]: Som eg
peika på i mitt hovudsvar, er det ikkje vesentleg høgare
gjennomsnittsalder på bilparken i Noreg, med våre ein­
gongsavgifter, enn det er i Sverige, som ikkje har ein­
gongsavgift. Så me må sjå litt nærare på samanhengen
mellom reduserte avgifter og fornying av bilparken og
færre drepne.
Kva er den beste vegen for å kome dit? Når det gjeld
Finansdepartementet si deltaking, er det sjølvsagt slik at
nesten alle dei tiltaka ein ynskjer å setje i verk, inkluderer
Finansdepartementet på eit eller anna vis, som represen­
tanten Sortevik vel veit. Finansdepartementet er altså på
sett og vis inkludert, men eg ser poenget til Sortevik med
at utarbeiding og rullering av denne typen planar må in­
kludere Finansdepartementet og deira ansvar for skatte­
og avgiftssystemet på kanskje ein tydelegare måte i fram­
tida.
S p ø r s m å l 1 2
Øyvind Halleraker (H) [12:42:56]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Bergen opplever nå en økende kollektivbruk og har
behov for en minst like stor andel av belønningsmidlene
som de andre storbyene, dersom man skal holde på den
gode utviklingen i retning av mer kollektivbruk.
Vil statsråden gjennomgå tildelingskriteriene for be­
lønningsmidler slik at Bergen ikke kommer dårligere ut
enn for eksempel Oslo, og at den positive utviklingen i an­
tallet kollektivreiser i Bergen kan videreføres?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:43:33]: Retnings­
linjene for belønningsordninga er utforma i samsvar med
St.prp. nr. 1 for 2002­2003. Formålet med ordninga er å
stimulere til betre framkomelegheit, miljø og helse i stor­
byane. Det gjer ein ved å avgrense voksteren i transport­
behovet og auke talet på kollektivreiser på kostnad av rei­
ser med privatbil. Alle byane som søkjer etter midlar frå
belønningsordninga for 2006, kan gledeleg nok vise til
trafikkvokster i kollektivtransporten. Retningslinjene
legg opp til at dei av byane som har oppnådd dei beste re­
sultata og samtidig set i verk målretta tiltak for ei framleis
positiv utvikling, skal lønnast for innsatsen sin -- dette i
motsetning til ei einsidig pro rata fordeling, der alle byane
ville fått ein lik sum i høve til storleik, uavhengig av re­
sultat og innsats.
Belønningsordninga skal evaluerast i 2007, her med­
rekna retningslinjene. Eg ser ikkje noko grunnlag for å
framskunde ei slik evaluering.
Bergen vert i 2006 vurdert etter dei nemnde kriteria, på
same måten som dei andre bykommunane. Dersom Ber­
gen set inn tiltak som gjev vekst i talet på kollektivreiser
og nedgang i talet på privatbilreiser, og samstundes legg
opp til tiltak for ei framleis positiv utvikling, vil byen få
midlar frå belønningsordninga i 2006 ut frå dette.
Øyvind Halleraker (H) [12:44:31]: Jeg takker for
svaret.
Statsråden og jeg hadde gleden av å bidra til en histo­
risk satsing på kollektivtransport i Bergen med vedtaket
her i Stortinget i går. Der har man virkelig lagt ryggen til
for å løse byens utfordringer. Egenfinansieringen og de
økonomiske bidragene er meget betydelige, for å si det
mildt. I dette bildet er altså incentivmidlene en viktig sti­
mulans for byen.
Jeg vil spisse spørsmålet mitt litt: Kan statsråden for­
sikre at denne regjeringen ikke vil endre på kriteriene for
tildeling på en slik måte at kommuner som nå dimensjo­
nerer sin kollektivsatsing ut fra nye bevilgninger, blir
ugunstig rammet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:45:56]: Av ret­
ningslinjene for ordninga går det fram at dei byane som
skal få tillit, skal setje i verk tiltak som verkar avgrensan­

1. mars -- Ordinær spørretime 1441
2006
de på personbiltrafikken. Dei skal vise til resultat i form
av sterkare vekst i talet på kollektivreiser enn i talet på
personbilreiser, og dei skal bruke midlane til å styrkje kol­
lektivtilbodets konkurransekraft.
Det vi skal gjere i 2007, er ei evaluering av korleis til­
taka har verka etter desse kriteria. Men for 2006 vert
sjølvsagt midlane tildelte etter dei gjeldande kriteria. Om
ein etter evaluering i 2007 finn å måtte endre kriteria, kan
eg ikkje seie noko om før me har gjort den nemnde evalu­
eringa.
Øyvind Halleraker (H) [12:46:44]: Jeg takker igjen
for svaret.
Det er et annet forhold som også kommer inn her. Ber­
gen kommune har fått en rekke merkostnader i forbindel­
se med kollektivtrafikken som dels skyldes statlige initia­
tiv og endringer, f.eks. i rammebetingelser og økte driv­
stoffpriser. Dette kompenseres ikke i rammeoverføringer
fra staten. Jeg er derfor glad for å høre at statsråden legger
vekt på å opprettholde resultatbaserte tilnærminger.
Jeg forstår det også slik på statsrådens svar at hun aner­
kjenner belønningsordningen som Samarbeidsregjerin­
gen innførte, som et godt tiltak for å øke kollektivreisene
i byområdene. Jeg er litt mer dristig i mitt siste spørsmål:
Vil ministeren trappe opp de økonomiske rammene for
ordningen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:47:40]: I Soria
Moria­erklæringa ligg det ein ambisjon om å satse inten­
sivt på kollektivtransport, spesielt i og omkring dei store
byane. Det er der me ser dei største utfordringane i for­
hold til å få redusert biltrafikken. I det ligg det òg ei sat­
sing på belønningsordninga, som etter mitt syn er eit godt
tiltak. Det er viktig at ein ikkje berre konsentrerer seg om
den indre bykjernen, men at ein òg evnar å sjå dei om­
kringliggjande kommunane i samanheng, for ikkje minst
ut­ og innpendling til dei store byane medfører stor køpro­
blematikk og slik sett eit større behov for å få fleire over
på kollektive reisemåtar.
Når det gjeld kompensasjon for auka drivstoffprisar og
liknande, er Bergen kommune i same situasjon som andre
kommunar, anten dei er by­ eller landkommunar, og må
takle det på anna vis enn gjennom belønningsordninga.
S p ø r s m å l 1 3
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:49:02]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«På statsrådens besøk i Rogaland fikk bompengemot­
standere beskjed om å være «solidariske» når staten for­
lenger virketiden for Sokn bomstasjon. På Karmøy sa
statsråden derimot: «det er vanskelig å tvinge fram en
bompengeløsning som ikke er ønsket lokalt!» Lokalpoli­
tikere trues med at de vil sakke akterut på samferdselssek­
toren uten bompenger. I Rogaland dekker staten kun
20 pst. av veiinvesteringene, beløpet pr. innbygger er la­
vest i landet.
Vil staten i fremtiden ta en større del av veiinvesterin­
gene i Rogaland?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:49:40]: Ved be­
handlinga av St.meld. nr. 24 for 2003­2004, Nasjonal
transportplan 2006--2015, vedtok Stortinget å auke ram­
ma til investeringar på stamvegnettet og andre riksvegnett
med 9 milliardar kr i tiårsperioden, fordelt med 4 milli­
ardar kr til stamvegar og 5 milliardar kr til andre riksve­
gar. Stortinget vedtok samstundes fordelinga på stamveg­
ruter og fylke. I tillegg kjem 0,5 milliardar kr som tilskot
til infrastrukturtiltak for kollektivtrafikken utanfor staten
sitt ansvarsområde og 1 milliard kr til rassikringstiltak
som ikkje vart fordelt av Stortinget.
Regjeringa har i Soria Moria­erklæringa følgt opp
Stortinget sitt vedtak om Nasjonal transportplan. Eg vil
arbeide for at lovnadene i Soria Moria­erklæringa om løy­
vingar til vegformål vert følgde opp i dei årlege budsjetta.
Bompengefinansiering av prosjekt og andre tiltak skal
byggje på eit lokalt ynske om ei raskare gjennomføring
enn det fullfinansiering over statlege budsjett ville gitt
rom for. Den høge prosenten med bompengar i Rogaland
er resultatet av ynske frå lokale styresmakter.
Fordelinga av statsmidlar på stamvegar og fylke må eg
kome tilbake til ved neste revisjon av Nasjonal transport­
plan, dvs. Nasjonal transportplan for perioden 2010--
2019.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:51:03]: Jeg takker
statsråden for svaret. Her var det veldig mye generelt og
veldig lite direkte svar på mitt spørsmål.
I Rogaland er vi stolte over å ha en dugnadsånd som
sørger for at veldig mange gode næringslivsprosjekter blir
til, og som sørger for at mye av næringslivet i Rogaland er
godt konkurransedyktig overfor omverdenen. Men vi ser
altså at på et av de viktigste områdene for å sikre et kon­
kurransedyktig næringsliv, nemlig samferdsel og god in­
frastruktur, har ikke Rogaland fått særlig mye hjelp fra
sentrale myndigheter. Nå opplever vi at sentrale myndig­
heter utnytter denne gode dugnadsånden til å sørge for at
lokale innbyggere, som befolkningen i Rogaland, selv må
ta en stadig større andel av kostnadene. Når Rogaland får
minst bevilgninger pr. innbygger i landet, sier det litt om
situasjonen.
Det er greit at budsjettbehandlingen skal tas til høsten,
og det er greit at neste revidering av Nasjonal transport­
plan ligger langt fram i tid, men det er behov for en del
prinsipielle avklaringer: Mener statsråden at staten i hvert
fall bør bidra med en minsteandel til samferdselsinveste­
ringer i hvert fylke? I Rogaland dekker staten altså bare
20 pst.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:52:18]: Den låge
andelen statlege midlar til Rogaland gjenspeglar det som
representanten rett seier er ei enorm dugnadsånd i Roga­
land og for så vidt i Hordaland. Det er dei to fylka som
skil seg ut når det gjeld vilje til å satse på samferdsel og
ulike bompengefinansierte prosjekt. I handlingsprogram­
met 2069 ligg vel dei fylka på 3 og 4 1/2 milliardar kr,
medan andre fylke faktisk ligg heilt nede på null og opp­
over. Ergo vert prosentdelen statlege midlar sjølvsagt
mindre i desse fylka enn i fylke som ikkje på same måten

2006
1442 1. mars -- Ordinær spørretime
som Rogaland brukar bompengeprosjekt for å auke sat­
singa på veg. Når det gjeld dei reint statlege midlane sett
i forhold til andre fylke, finst det andre fylke som ligg
lågare på den ramma enn Rogaland gjer.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:53:18]: Statsråden
gikk til valg på et partiprogram om å bygge ut infrastruk­
turen og fjerne bompengefinansiering. Vi ser at i Roga­
land har man til og med innført bompenger på flyplassen
for å kunne asfaltere der. Det har statsråden sagt var upro­
blematisk for henne.
Jeg er fullstendig imot bompengefinansiering for å fi­
nansiere vegprosjekt. Staten har 1 400 milliarder kr på
bok. Men når de andre partiene først bestemmer seg for
dette, må en se på hva en kan gjøre for at bompengefinan­
sieringsprosjektene blir av kortest mulig varighet. Når det
gjelder Rennfast, som vi diskuterte litt i går i forbindelse
med Finnfast, er nesten halvparten av utgiftene til pro­
sjektet gått til renteutgifter. Når statsråden ikke ønsker å
redusere bompengeandelen, vil statsråden i alle fall sørge
for at det kan bli rentefrie lån til bompengeprosjekter, på
samme måte som det i dag er rentefrie lån til å pusse opp
skoler og kirkebygg?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:54:19]: Når det
gjeld Framstegspartiet sitt standpunkt til bompengar,
vekslar det særdeles mykje mellom dei kommunane der
Framstegspartiet er i posisjon og faktisk for bompengar,
som i Oslo og Os, og stader der dei ikkje er i posisjon.
Men til spørsmålet. Når det gjeld kor stor del av bom­
pengane som går til renteutgifter, er eg einig med repre­
sentanten i at den delen er for høg, og eg ynskjer i sam­
band med utgreiing av prosjektfinansiering som no er på
gang mellom Samferdselsdepartementet og Finansdepar­
tementet, å få vurdert om det går an å få ei statleg låneord­
ning med ei rente som iallfall er lågare enn det ein kan
oppnå i den private marknaden og slik sett vil lette bom­
pengeselskapa sine bører.
S p ø r s m å l 1 4
Ola T. Lånke (KrF) [12:55:24]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Ifølge medieoppslag foreslår departementet struktur­
endringer som vil føre til en reduksjon i faglig fordypning
på 266 timer i videregående trinn (Vg1) for programom­
rådene musikk, dans og drama. Endringene vil kunne få
store faglige konsekvenser i forhold til innhold, progre­
sjon og måloppnåelse for elevene.
Vil statsråden revurdere de foreslåtte endringene slik at
fordypningsmulighetene for elevene opprettholdes?»
Statsråd Øystein Djupedal [12:56:05]: Jeg er glad
for å få denne anledningen til å rette opp de misforståelser
som er skapt rundt innhold og fag­ og timefordeling in­
nenfor utdanningsprogrammet for musikk, dans og dra­
ma.
Først litt om fastsetting av struktur i videregående opp­
læring i Kunnskapsløftet. Strukturen i videregående opp­
læring er sammensatt og skal ivareta mange kryssende
hensyn. Den omfatter rundt 200 yrkesutdanninger i tillegg
til studieforberedende studieretninger med forskjellige
muligheter for fordypning. Derfor er den nye strukturen
utredet i NOU 2003:16, I første rekke. Forslagene i utred­
ningen og høringene til denne dannet grunnlaget for for­
slagene som ble lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 30
for 2003­2004, Kultur for læring.
Under behandlingen av meldingen sluttet Stortinget
seg til at det skulle videreføres et eget utdanningsprogram
for musikk, dans og drama, videre at kravene til matema­
tikk skulle økes for å få generell studiekompetanse. Sam­
tidig ble også timetallet for de enkelte utdanningspro­
grammene og fordelingen mellom timer i fellesfag, felles
program og valgfrie programfag fastsatt. For Vg1 innen­
for utdanningsprogrammet for musikk, dans og drama
innebar dette 30 uketimer i fellesfag, fordelt på 25 timer i
fellesfag og fem timer i felles programfag. I tillegg ble det
foreslått fem uketimer i valgfrie programfag. Det er Stor­
tingets behandling av meldingen som er utgangspunktet
for det læreplanarbeidet som nå foregår, med en mindre
justering. Nettopp for i enda større grad å ivareta fordyp­
ning er det nå åpnet for at elevene innenfor musikk, dans
og drama skal bruke to uketimer til å arbeide med egne
mål for bevegelse tilpasset musikk, dans og drama iste­
denfor det ordinære kroppsøvingsfaget. Dette innebærer
at to uketimer på Vg1 er flyttet fra fellesfag til felles pro­
gramfag med et innhold som er noe mer tilpasset utdan­
ningsprogrammet enn det som opprinnelig lå til grunn.
Sammenliknet med dagens ordning innebærer Kunn­
skapsløftet noen mindre endringer i Vg1 for utdannings­
programmet for musikk, dans og drama:
-- Fellesfagene har økt med tre uketimer til 23 for å gi
plass til mer matematikk.
-- Felles programfag har fått en reduksjon, fra fire uketi­
mer til sju, for å gi plass til matematikk og mer for­
dypning.
-- Valgfrie program, der elevene fordyper seg i hen­
holdsvis musikk, dans eller drama, er økt med én uke­
time til fem.
Det følger av dette at de medieoppslagene representan­
ten Lånke viser til, gir et galt bilde av det arbeidet som på­
går. Utdanningsprogrammet for musikk, dans og drama
vil ha et innhold og en progresjon som fører videre det ve­
sentlige fra dagens ordning, samtidig som kravet til mate­
matikk er økt. Programmet vil gi god anledning til faglig
fordypning for elevene i det programområdet eleven øn­
sker, faktisk bedre enn i dag på Vg1. Fag­ og timeforde­
lingen baserer seg på hovedprinsippene som har vært be­
handlet av Stortinget, og vi er nå inne i sluttfasen av arbei­
det med læreplanene.
Derfor er det ikke aktuelt eller behov for å gjøre end­
ringer i denne strukturen.
Ola T. Lånke (KrF) [12:59:00]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg skjønner at han ikke har til hensikt å lytte til det
fagfolk har påpekt i denne sammenhengen. Det skuffer
meg jo litt. Ifølge fagfolk er essensen at departementet på

1. mars -- Ordinær spørretime 1443
2006
overtid i prosessen med fagplanene har foretatt endringer
som medfører en betydelig svekkelse av mulighetene til
fordypning på de ulike områdene musikk, dans og drama.
Konsekvensen av innføring av et sånt felles programfag
for musikk, dans og drama er at elevene innenfor hvert av
disse tre kunstfagene vil stå mye dårligere rustet med tan­
ke på det videre utdanningsløpet. Angivelig er dette gjort
for å sikre mulighetene for å foreta linjebytte, noe veldig
få erfaringsvis foretar seg. I stedet får man altså en svek­
kelse av kvaliteten i utdanningen. Vi får dårligere musike­
re, dårligere dansere og dårligere skuespillere som følge
av dette.
Det undrer meg at statsråd og departement her kan
komme slik på kollisjonskurs med en samlet fageksperti­
se, som jo har deltatt i prosessen i tre forskjellige plan­
grupper, og som tilsynelatende i hvert fall var enig med
departementet i at det var i overensstemmelse med Stor­
tingets vedtak. Hvorfor lytter ikke statsråden til disse fag­
folkene?
Statsråd Øystein Djupedal [13:00:21]: Vi lytter be­
standig til fagfolkene, og det vi gjør, er i tråd med det som
hele tiden har vært forutsetningen i dette. Musikk, dans og
drama er én linje, og det betyr at man må legge til rette for
at alle har plass innenfor den samme linjen. Det betyr at
vi nå øker valgfrie programfag med en time i forhold til
dagens struktur, fra fire til fem. Etter vårt skjønn er dette
en betydelig styrking, og vi legger til grunn denne veldig
positive linjens egenart.
Det har vært en tett dialog hele veien om dette. Det stu­
dietilbudet man nå får, er tilpasset det Stortinget også har
vedtatt. Men la meg også være klar på det: Stortinget har
vedtatt hvordan strukturen i videregående skole skal væ­
re. Det betyr at departementet ikke på eget initiativ kan
endre det som har vært en omfattende prosess -- omfatten­
de høringer og vedtak i Stortinget. La meg også presisere
at dette er vedtatt av den foregående regjering. Det var den
som la fram denne stortingsmeldingen med struktur og
fagfordeling og timefordeling. Vi har fulgt det mandatet
Stortinget har gitt oss.
Vi har vært i god dialog med organisasjonene, og vi fø­
ler nok at mye av den kritikken som nå reises, er basert på
misforståelser.
Ola T. Lånke (KrF) [13:01:27]: Jeg takker igjen for
svaret, men jeg må si at jeg er storligen forundret over at
det går an å komme inn i et slikt uføre i 13. time, på over­
tid. Her hadde man hele høsten god kontakt og godt sam­
arbeid med fagfolkene, og det var i overensstemmelse
med Stortingets vedtak. Så plutselig tar man et grep i ja­
nuar som medfører en betydelig svekkelse av disse tre
fagområdene.
Det står i den stortingsmeldingen som statsråd Djupe­
dal refererte til, at Norge har en svært god utdanning på
disse tre områdene, kanskje til og med den beste i verden,
og det er jo understreket også av politikere og fagfolk i
mange sammenhenger. Nå vil man altså svekke dette ved
å gjøre dette.
Jeg vet at både statsråden og undertegnede har kjempet
litt med småbarn gjennom tiden, og at vi da har hatt bruk
for mye godt vaskevann. Det jeg føler nå, er at man her
ikke bare har brukt vaskevannet, men man kaster barnet ut
med badevannet. Er det ikke det man gjør i denne sam­
menhengen? (Presidenten klubber.) Spørsmålet er: Det er
en god fjellvettregel som sier at det er ingen skam å snu.
Vil det ikke være fornuftig å lytte til fagfolkene?
Statsråd Øystein Djupedal [13:02:42]: Vi lytter
selvfølgelig til fagfolk, og vi har vært i god dialog med
disse. Men det er Stortinget som har bestemt den struktu­
ren som er.
Vi styrker fordypningen i disse valgfrie programfagene
fra fire til fem uketimer. Det er en styrking i forhold til da­
gens nivå. Det betyr at det er en styrking av denne linjens
egenart.
Veldig mye av det spørsmålet Lånke nå bringer opp, er
basert på misforståelser. Det har vært ulike signaler gjen­
nom tiden, men fra Stortingets og vår regjerings side har
det hele tiden vært den samme timefordeling som har lig­
get til grunn. Stortinget har gjort noen endringer, bl.a. en
styrking av matematikk. Det var det også det forrige stor­
ting som gjorde, og vi har selvfølgelig lojalt fulgt opp det
i læreplanarbeidet. Strukturen på musikk, dans og drama
er altså den samme som strukturen på idrettsfaget -- man
har ingen endring i dette. Det betyr at strukturen er den
samme. Enhver regjering må følge det Stortinget har ved­
tatt. Vi kunne ikke opprette vår egen struktur på dette når
Stortinget har vedtatt de strukturene som foreligger.
Derfor er jeg nok overrasket over spørsmålsstilleren,
som mener at Regjeringen på eget initiativ skulle finne en
ny struktur for musikk, dans og drama, stikk i strid med
den prosessen som har vært, og stikk i strid med Stortin­
gets vedtak og ikke minst den forrige regjeringens ønske.
Jeg mener at vi har hatt en god dialog på dette, og musikk,
dans og drama vil fortsatt være en spennende og god linje
for de kreative studieretningene.
S p ø r s m å l 1 5
Gunnar Gundersen (H) [13:04:06]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Soria Moria­erklæringen slår fast at alle elever som
har gjennomført 13 års skolegang, skal oppnå generell
studiekompetanse. Statsråden har gjennom senere uttalel­
ser skapt tvil om dette standpunktet står fast.
Betyr dette at Regjeringen nå aksepterer dagens ord­
ning med generell studiekompetanse for søkere med all­
mennfaglig bakgrunn og opptak etter realkompetansevur­
dering for søkere med annen bakgrunn, og er Soria Moria­
erklæringen skrinlagt for så vidt angår dette punktet?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:04:41]: Regjeringen
ønsker at alle som har fullført 13­årig grunnopplæring,
skal kunne oppnå generell studiekompetanse, uavhengig
av studieprogram. Soria Moria­erklæringen bygger på vår
ambisjon om at alle som gjennom skolegang, yrkeserfa­
ring eller annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner

2006
1444 1. mars -- Ordinær spørretime
for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få ad­
gang til å studere.
Hovedmålet vårt er å sikre at de som har gjennomført
yrkesfaglige opplæringsløp, ikke skal møte unødige hind­
re ved overgang til høyere utdanning. Det er samtidig en
grunnleggende forutsetning at undervisningen må bygge
på nødvendige faglige forutsetninger, og at kandidaten
har de nødvendige kvalifikasjoner for studiet.
Dagens regelverk for adgang til høyere utdanning er et
kompromiss mellom hensynet til struktur i videregående
opplæring, generelle kvalifikasjoner og spesifiserte for­
kunnskaper til det enkelte studium.
Elever som nå skal velge studieprogram i videregåen­
de opplæring, må forholde seg til de hovedprinsipper som
ble fastlagt ved Stortingets behandling knyttet til Kunn­
skapsløftet. Vi vil imidlertid i løpet av våren sende på hø­
ring forslag om konkrete bestemmelser om hvordan gene­
rell studiekompetanse skal defineres fra og med opptaket
til høyere utdanning i 2009. Læreplaner og fag­ og time­
fordelingen i videregående opplæring er et viktig premiss
for de vurderinger som legges til grunn for dette regelver­
ket.
Det er satt i gang et internt arbeid i departementet for å
gjennomgå de ordninger og det regelverk som regulerer
opptak til høyere utdanning. Dette omfatter både generell
studiekompetanse og andre veier for å kvalifisere seg. Så
snart dette arbeidet er ferdig, vil det bli sendt ut på høring,
slik at ulike synspunkter og interesser kan komme fram.
Endelig utforming av nytt regelverk for opptak til høyere
utdanning vil skje på bakgrunn av dette arbeidet.
Det har vært gjort forsøksordninger med opptak til in­
geniørutdanning med basis i relevant yrkesutdanning ved
flere høyskoler. Jeg vil med grunnlag i de erfaringer som
er høstet, og de evalueringsrapporter som departementet
har bedt om, vurdere om slike ordninger kan godkjennes
permanent. Vi ønsker også å se på muligheten for å utvide
slike ordninger med opptak på grunnlag av fagbrev eller
annen yrkesrettet utdanning til relevante høyskolestudier
på andre fagområder. Hvorvidt og hvordan dette skal gjø­
res, vil vi ta stilling til etter høringsrunden.
Utgangspunktet for Regjeringens arbeid med generell
studiekompetanse er å etablere et system som skal gjøre
det enklere for ungdom og andre utdanningssøkende å
orientere seg, å kunne bygge videre på sin kompetanse og
sikre muligheten for omvalg uten unødvendige omveier.
Samtidig må det sikres at de reelt sett har de nødvendige
kvalifikasjoner for studium.
Gunnar Gundersen (H) [13:07:14]: Jeg hører at
kunnskapsministeren sier to ting på samme tid. Man gjen­
tar Soria Moria­erklæringen, samtidig som man egentlig
sier at det skal settes krav. Jeg er veldig klar på det, jeg tror
at skal man få kvalitet i utdanningen, må man også sette
krav. Det er ingen uenighet om at yrkesfaglig studieløp
osv. kan føre fram til en plass på høyskole, men da må
man faktisk tilfredsstille kravene. Norge snakker mye om
at det er kompetanse som skal gi Norge konkurransefor­
trinn i framtiden, og da kommer vi ikke utenom å stille de
kravene. Ut fra det svaret kunnskapsministeren gir, skjøn­
ner jeg ikke helt hvorfor han ikke bare kan gjøre det klart
at det er studiets krav til kunnskap og kompetanse som
skal være grunnleggende for om man kan komme inn og
fortsette et løp på høyere utdanning. Det framstår egentlig
for meg som en gåte at man ikke bare kan være klar på det.
Statsråd Øystein Djupedal [13:08:16]: Vi har mye
erfaring med realkompetanse i norsk høyere utdanning
etter hvert. Det er en entydig positiv erfaring. Vi har nå
mange, særlig voksne kvinner, som har hatt mulighet til å
komme inn i førskolelæreryrket eller sykepleieryrket,
eller for den saks skyld andre yrker, med bakgrunn som
assistenter eller hjelpepleiere. De har da ikke formell stu­
diekompetanse, men har vist seg kvalifisert til å kunne gå
videre, og har vært av stor verdi for mange av våre høy­
skoler, og ikke minst mange av våre skoler og barnehager,
som har fått kvalifiserte, dyktige, engasjerte og motiverte
ansatte.
Vi ønsker å bygge videre på de erfaringene realkompe­
tansen har gitt. Vi har også på ulike høyskoler i Norge i
dag muligheten til å gå videre fra et fagbrev til ingeniør­
studiet. I Høgskolen i Telemark gjelder dette for elektro­
fag, men det gjelder også for andre fag ved andre høysko­
ler. Det er også positivt at ungdommer viser seg motivert,
har tatt et fagbrev og på den måten klarer å vise at de er
kvalifisert for å gå videre, og erfaringen viser at disse
elevene er sterkt motivert. Det er disse erfaringene vi nå
bringer videre for å se hvordan vi skal lage et system der
vi gir ungdom nye valgmuligheter. Vi ber ungdommene
våre ta valg veldig tidlig i livet, og det betyr at det må være
anledning til (presidenten klubber) ... Unnskyld, presi­
dent, jeg glemte å se på klokka.
Gunnar Gundersen (H) [13:09:28]: Ja, vi ber nok
ungdom ta valg tidlig i livet, men dagens system gir også
gode muligheter for å komme seg tilbake i et høyere ut­
danningsløp hvis man ønsker det. Jeg konstaterer at det er
full forvirring ute om hva som egentlig kommer til å gjel­
de, og den forvirringen kommer til å bli der en stund til,
inntil departementet får jobbet seg igjennom dette. Men
jeg håper inderlig at departementet lander på en løsning
der man faktisk må sette krav i henhold til hva de høyere
utdanningsinstitusjonene sier, for at folk skal kunne gjen­
nomføre det studieløpet man legger opp til.
Statsråd Øystein Djupedal [13:10:07]: Politikk er
prosess, og den prosessen som vi nå har startet, har vi star­
tet fordi vi ønsker å lage et system som er godt, og som
mottas av dem dette angår, på en god måte. Det betyr at
det er ikke noen forvirring rundt dette. Forvirringen eksis­
terer overhodet ikke på annen måte enn at vi har startet en
prosess med det mål for øye som er beskrevet i Soria Mo­
ria­erklæringen, og som er beskrevet av meg nå i dag.
Også ved tidligere anledninger her i spørretimen har jeg
beskrevet hvordan denne prosessen er. Det at man har pro­
sesser i høyere utdanning eller i politikk i sin alminnelig­
het, er det vanligste. Man hopper ikke på en konklusjon
før man har utredet dette i samråd med dem som dette an­
går. Vi er inne i denne prosessen, det vil være en hørings­

1. mars -- Ordinær spørretime 1445
2006
prosess i etterkant av dette, og jeg regner helt sikkert med
at representanter fra Høyre og andre da også vil være ak­
tive på talerstolen for å fortelle at dette ikke går. Men vårt
utgangspunkt er at vi ønsker å gi ungdom mulighet til om­
valg hvis de er kvalifisert, og hvis studiene er lagt til rette
for det. Det er denne muligheten vi nå utreder, og vi vil
komme tilbake til dette ved opptaket til høyere utdanning
til neste år.
S p ø r s m å l 1 6
Ine Marie Eriksen (H) [13:11:22]: «Kan statsråden
redegjøre for størrelsen på de samlede bevilgninger til
forskning og nyskaping over statsbudsjettet for 2006, in­
kludert avsetningen til Fondet for forskning og nyska­
ping, etter opplegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 2005­
2006, sammenliknet med de tilsvarende størrelser i bud­
sjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 for
2005­2006?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:11:46]: Statsbud­
sjettet for 2006 innebærer en nominell samlet vekst i forsk­
ningsmidlene på 1,33 milliarder kr. Dette tilsvarer en re­
alvekst på hele 7 pst. i forhold til bevilgningen i 2005.
Vi foretok noen mindre omdisponeringer i forhold til
Bondevik II­regjeringens budsjettforslag. Vi økte midlene
til miljøvennlig energiforskning, mens midlene til næ­
ringsrettet forskning ble noe redusert.
Veksten i forskningsbevilgninger fra 2005­budsjettet
til vedtatt budsjett for 2006 er den største veksten noen­
sinne. Det er jeg tilfreds med. Det er vanskelig å sammen­
ligne et utkast til budsjett som ble lagt fram etter at den
forrige regjering hadde tapt valget, et budsjett Bondeviks
regjering visste ikke skulle vedtas eller forhandles i Stor­
tinget.
Når det gjelder Fondet for forskning og nyskaping,
økte kapitalen med 14 milliarder kr fra 1. januar 2006 til
totalt 50 milliarder kr. Det vil gi ca. 520 mill. kr i økt av­
kastning til forskningsformål i 2007. Regjeringen valgte
ikke å videreføre Bondevik­regjeringens forslag om ytter­
ligere 25 milliarder kr i økt fondskapital i 2006. Beslut­
ningen vil gi mindre fondsavkastning i 2007, men dette
vil Regjeringen komme tilbake til i neste års budsjett.
Den samlede veksten i forskningsmidlene på 1,33 mil­
liarder kr samt kapitaløkningen på 14 milliarder kr til
Fondet for forskning og nyskaping gjør at forskningsbud­
sjettet for 2006 ble svært godt, og over 1 milliard kr bedre
enn det siste budsjettet Bondevik­regjeringen fikk vedtatt.
Ine Marie Eriksen (H) [13:13:13]: Jeg er glad for at
statsråden nå går tilbake på det han sa i spørretimen for to
uker siden, da han mente at den regjeringa som nå sitter,
«har lagt fram det mest ambisiøse budsjettet for forskning
som noen regjering noensinne har gjort». Statsråden inn­
rømmer nå at det er til dels store kutt i næringsrettet forsk­
ning, og han innrømmer også at kuttet i Forskningsfondet
på 25 milliarder kr av fondskapitalen innebærer at det blir
mindre penger til forskning i 2006 og i 2007.
Forskningsbevilgninger er alltid utsatt, for de står ikke
øverst på den kortsiktige politiske dagsordenen, og de gir
ikke umiddelbar gevinst. Spørsmålet er da hvordan man
kan få til en optimal utnyttelse av økte forskningsmidler.
Det krever forutsigbarhet, det krever lang planleggingsho­
risont, og poenget med å øke fondskapitalen i Forsknings­
fondet med hele 39 milliarder kr var nettopp å gi den lang­
siktigheten og forutsigbarheten. Spørsmålet nå, når kuttet
faktisk er der, er hvordan Regjeringa vil håndtere en slik
forutsigbarhet, og hvordan vi kan være sikre på at forsk­
ningen også i 2007 og årene framover får gode rammer.
Statsråd Øystein Djupedal [13:14:22]: Vår regje­
ring har fått vedtatt det mest ambisiøse budsjett som noen
regjering har fått vedtatt i Stortinget. Det står fast. Bonde­
vik­regjeringen la fram et forslag som ikke kom til be­
handling i Stortinget. Det var et budsjett den visste ikke
skulle følges opp, og hvis man ser på Bondevik­regjerin­
gens forhistorie knyttet til forskningsbevilgninger, vil
man se at den er veldig forskjellig. Det siste budsjettet
man fikk vedtatt, var 1 milliard kr lavere, altså 0,3 mill. kr
i vekst, og en vil se også at det varierte over år. Man vil
også se at bevilgningen til Forskningsfondet har vært vel­
dig lav, mens man i det siste budsjettet før man går av, og
man vet man skal gå av, setter inn 39 milliarder kr. Så den­
ne finten vet vi godt var en finte, men jeg er glad for at
Høyre og de tidligere regjeringspartiene er veldig opptatt
av forskning. Det siste året kan vi ikke si at det var det bil­
det som ble tegnet av den foregående regjering. Men jeg
er glad for at vi nå har fått vedtatt et veldig ambisiøst bud­
sjett. Det skal vi følge opp videre, men hvordan dette føl­
ges opp videre, vet selvfølgelig representanten Eriksen
godt at vil være i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Det må vi komme tilbake til.
Ine Marie Eriksen (H) [13:15:27]: Det overrasker
meg at en statsråd med så lang fartstid i Stortinget ikke har
fått med seg helt grunnleggende ting om det feltet han nå
er statsråd for, nemlig forskning. I løpet av den forrige
fireårsperioden økte de rene forskningsbevilgningene til
universitets­ og høyskolesektoren med 24 pst. Det er in­
gen annen periode som kan sammenliknes med denne pe­
rioden når det gjelder økning i forskningsbevilgningene.
Jeg reagerer også på hvordan statsråden prøver å avfeie
et forslag om økte forskningsbevilgninger, som finter og
som ufine manøvrer fra en regjering som tapte valget. Det
viktigste må jo være at det kommer midler til forskningen,
men det vi ser, er at når statsråd Djupedal og hans regje­
ring hadde muligheten til å øke forskningsbevilgningene,
gjorde de det ikke. De bruker ca. 8 milliarder kr mer enn
Bondevik­regjeringa i hele budsjettet. Allikevel fant man
det nødvendig å kutte i bevilgningene til forskning og ny­
skaping, som omtrent det eneste feltet der det kuttes fra
denne regjeringa. Kan statsråden forsikre om at forskning
vil bli fulgt opp framover, og ikke minst gjøre rede for
hvordan den opptrappingsplanen som lå til grunn for
Forskningsfondet, nå skal følges opp når fondet er min­
dre?

2006
1446 1. mars -- Ordinær spørretime
Statsråd Øystein Djupedal [13:16:38]: Vi har over­
ført til Forskningsfondet det Stortinget har ønsket, en
opptrapping på 14 milliarder kr. Det gjør at avkastningen
til neste år er som forventet. Hvordan forskningsbevilg­
ningene i vår budsjettperiode vil være, må man komme
tilbake til i den ordinære budsjettbehandlingen. Soria Mo­
ria­erklæringen er veldig tydelig på våre ambisjoner in­
nenfor forskningsfeltet, og forskning er ett av de områder
det bør være mindre politisk strid om. Jeg er glad for at
opposisjonen på Stortinget er opptatt av forskning og av
at vi skal lykkes med våre ambisiøse mål.
Forskning er en helt sentral komponent i utviklingen
av vår velferdsstat og ikke minst i utviklingen av verdi­
skaping i Norge. Så kombinasjonen av bevilgninger til
Forskningsfondet og bevilgninger direkte til universiteter
og høyskoler og til instituttsektoren er viktig for å nå disse
ambisiøse mål. Vår regjering har ambisiøse mål, og jeg
setter pris på at representanten Eriksen vil være en del av
dette og ønsker å støtte forskning også i framtiden. Jeg
tror at dette feltet er ett av de feltene der man tverrpolitisk
kan gå framover, i stedet for å drive med kiving og kjek­
ling om ting som i det store bildet ikke er så sentrale.
S p ø r s m å l 1 7
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:17:48]:
Eg skal stille følgjande spørsmål til kunnskapsministeren:
«Full barnehagedekning og lågare maksimalpris krev
fleire tusen nye førskulelærarar. I undersøkinga «Før­
skolelærere og yrkesvalg» frå 2000 går det fram at berre
litt over halvparten av dei som vart utdanna som førskule­
lærarar i 1989, jobbar i barnehage i dag. Den nye barne­
hagelova har ei utvida innhaldsbestemming som saman
med bemanningsnorma medverkar til å sikre kvaliteten i
barnehagen.
Kva vil statsråden gjere for å betre rekrutteringa av
kvalifisert personale til barnehagane?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:18:27]: De siste åre­
ne er det utdannet 1 200--1 400 førskolelærere årlig. Opp­
takstallene til førskolelærerutdanningen viser en økning i
2005 til totalt 2 064. Tallene har ligget på rundt 1 900 de
siste fem årene. Regjeringen har foreslått 80 nye studie­
plasser til førskolelærerutdanningen i tilleggsproposisjo­
nen for 2006. Det er også satt av 20 mill. kr til desentrali­
serte studietilbud fra 2006, som bl.a. kan gå til desentrali­
sert og deltids førskolelærerutdanning.
Situasjonen i dag er at få kvalifiserte søkere avvises.
Mange søkere tas opp på grunnlag av realkompetanse. Vi­
dere er gjennomsnittsalderen relativt lav blant førskolelæ­
rere, og avgangen fra yrket på grunn av pensjon er ennå
liten. Dette innebærer også at erstatningsbehovet er rela­
tivt lavt.
Når jeg i dag ikke er like bekymret som representanten
Molvær Grimstad for rekrutteringen av førskolelærere til
barnehagene, er det med grunnlag i en prognose fra Sta­
tistisk sentralbyrå som nylig ble laget på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet om det framtidige behovet for
førskolelærere. Byrået har på bakgrunn av tall for fjerde
kvartal 2003 og ulike forutsetninger gjort forskjellige
framskrivinger av behovet for førskolelærere. Under alle
sett av forutsetninger som er gjort i SSBs prognoser, vir­
ker det som om vi vil få dekket behovet for førskolelærere
i framskrivingsperioden fram til 2015. Dette gjelder også
når det er tatt hensyn til målet om full barnehagedekning
i 2007, opptakstall til utdanningen, yrkesvalg, alder, av­
gang m.m. Selv om en regner med at etterspørselen etter
førskolelærere utenfor barnehager og skoler vil øke, kan
overskuddet av førskolelærere fortsatt komme opp i 6 000
i perioden 2008--2015. Dette vil kunne være en nyttig re­
serve som vil kunne ivareta timetallsreformen. Det må
presiseres at dette er prognoser, og at det derfor hefter en
viss usikkerhet til tallmaterialet. Det er også viktig å ha
med seg at disse prognosene gjelder på landsbasis. Vi må
fortsatt regne med at det vil være lokale variasjoner i til­
budet på arbeidskraft. Vi ser slike lokale variasjoner bl.a.
ved at 2 000 personer i dag arbeider som styrer eller peda­
gogisk leder på dispensasjon på grunn av manglende før­
skolelærerutdanning. Dette problemet er størst i Oslo og
Akershus.
I den nye barnehageloven stilles det følgende krav til
barnehagens faglige leder: Barnehagen skal ha en daglig
leder med utdanning som førskolelærer eller annen høg­
skoleutdanning, som gir barnefaglig og pedagogisk kom­
petanse. Det innebærer altså at styrer ikke lenger må være
førskolelærer. Samtidig er det lovfestet at barnehagen skal
ha «en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse».
Det innebærer altså at annen treårig pedagogisk utdan­
ning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehage­
pedagogikk kvalifiserer for tilsetting som pedagogisk le­
der i barnehagen. Det blir i 2006 lagt til rette for et nettba­
sert videreutdanningstilbud for andre utdanningsgrupper
som med slik videreutdanning kan fylle kravene i lov om
barnehager.
Det jobbes også med å rekruttere flere menn og mino­
ritetsspråklige til barnehagen. Dette vil også ha positiv ef­
fekt på rekrutteringen til barnehagesektoren.
Vi har med andre ord allerede iverksatt flere tiltak for
å sikre kvalifisert personale til barnehagene. Disse vil jeg
nå samle og videreutvikle i en egen tiltaksplan. Departe­
mentet arbeider også nå med en plan for kompetansehe­
ving for barnehagepersonalet, som skal iverksettes i løpet
av året. Dette er også viktig for å sikre rekruttering og
gode arbeidsforhold.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:21:50]:
Eg takkar statsråden for svaret.
Regjeringa har sagt at ein ønskjer å lage ein tiltaksplan
for å auke talet på førskulelærarar. Når det skal byggjast
mange nye barnehageplassar, og ein samtidig ser at man­
ge som er i yrket, forsvinn ut og opplyser at det er på
grunn av for låg lønn, er det slik at Regjeringa ønskjer å
utarbeide ein eigen tiltaksplan for å få fleire førskulelær­
arar? Kor langt er ein komen i arbeidet, og kva vil planen
innehalde?
Statsråd Øystein Djupedal [13:22:23]: Jeg er veldig
glad for det engasjementet som vises i forhold til førsko­

1. mars -- Ordinær spørretime 1447
2006
lelærere og barnehager. Det er et veldig positivt engasje­
ment for barnehagesektoren, og for dem som ønsker å ha
et arbeid der. Vi utdanner, som jeg sa, mellom 1 200 og
1 400 hvert år, men det er kanskje ikke nok hvis en ser det
i et mikroperspektiv. I et makroperspektiv er dette nok.
Tiltaksplanen vil inneholde ulike elementer som de­
partementet rår over. Det går både på å få dem som har
førskolelærerutdanning, tilbake til yrket, og å ivareta dem
som utdanner seg til førskolelærere slik at de blir i yrket.
Så er det spesielt viktig at vi prøver å rekruttere flere
menn, også minoritetsspråklige, til barnehagesektoren. Vi
har god erfaring med det. Ikke minst ser vi nå at Dronning
Mauds Minde har hatt stor suksess med å rekruttere menn
til førskolelærerutdanningen, noe som er en veldig viktig
bit av dette.
Vi vil komme tilbake med en tiltaksplan om dette.
Langtidsframskrivingen av dette er som sagt god, men det
kan være store lokale variasjoner, og det må vi ta hensyn
til.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:23:26]:
Eg takkar igjen for svaret frå statsråden.
Eg synest at det å få fleire menn inn i barnehagesekto­
ren er veldig viktig. I ei undersøking om førskulelærarar
og yrkesval frå 2000 går det bl.a. fram at berre litt over
halvparten av dei som blei utdanna førskulelærarar i
1989, framleis jobba i barnehage. 41 pst. hadde slutta og
funne noko anna å gjere, og når det gjaldt samanhengen
mellom yrkesval og lønn, oppgav 93 pst. av dei som had­
de slutta, at lønna var dårleg. SSBs lønnsstatistikk pr. ok­
tober 2004 viser at førskulelærarar er ei av dei dårlegast
betalte yrkesgruppene med treårig høgskuleutdanning.
Ser statsråden at lønnsspørsmålet kan vere ein viktig
faktor for å behalde førskulelærarane? Og kva vil statsrå­
den gjere med det?
Statsråd Øystein Djupedal [13:24:20]: Jeg tror re­
presentanten Molvær Grimstad med sin lange erfaring her
i Stortinget vet at det ikke er departementet som fastsetter
lønnen verken for førskolelærere eller for andre offentlig
ansatte, og at man som statsråd skal være ytterst varsom
med å uttale seg om disse spørsmålene. Disse håndteres
av partene i arbeidslivet. Slik har det vært, og slik vil det
bli. Det betyr at det ville være veldig uryddig av meg å gi
signaler om dette. Lønnsspørsmål er det altså andre som
har forhandlingsansvaret for.
Vi vil legge fram en rekrutteringsplan ut fra de virke­
midlene vi rår over. Og departementet rår over mange
virkemidler for at førskolelærerutdanningen skal framstå
som attraktiv, og for at de som tar utdanningen, skal velge
å bli i yrket.
Jeg vil også si at jeg har vært mye rundt i barnehager i
min korte tid som statsråd, og jeg er glad for den store en­
tusiasmen og den høye kvaliteten som er i barnehagesek­
toren, og ikke minst den store gleden de føler ved å ha blitt
en del av Kunnskapsdepartementet. Det synes barnehage­
sektoren er veldig fint, og det er jeg veldig glad for at vår
regjering har lyktes med.
S p ø r s m å l 1 8
Odd Einar Dørum (V) [13:25:27]: Jeg tillater meg å
stille dette spørsmålet til kunnskapsministeren:
«Det norske forskningsnærværet i Ny­Ålesund er
svært sentralt med hensyn til viktig norsk og internasjonal
klimaforskning og ­overvåkning i nordområdene. Investe­
ring i infrastruktur og tilretteleggelse for forskningsakti­
viteter i Ny­Ålesund har vært betraktelig de siste årene,
men likevel er antallet norske forskerdøgn redusert med
ca. 35 pst. siden 2003.
Hva vil statsråden gjøre for å øke den norske forsk­
ningsinnsatsen i Ny­Ålesund, blant annet ved Zeppelin­
observatoriet?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:25:57]: Jeg er helt
enig med representanten Dørum i at det norske forsk­
ningsnærværet i Ny­Ålesund er viktig, og som forsk­
ningsminister føler jeg et særlig ansvar for at forsknings­
infrastrukturen som er bygd opp på Svalbard, herunder
Ny­Ålesund, utnyttes.
Infrastrukturen i Ny­Ålesund driftes av Kings Bay AS.
Det vil si at de står for bygninger, elektrisitet, veier, mat­
servering m.m. Kings Bay AS er et statseid selskap som
sorterer under Nærings­ og handelsdepartementet. Alle
som oppholder seg og driver forskningsvirksomhet i Ny­
Ålesund, må betale leie til Kings Bay AS.
Norsk Polarinstitutt er med sin Sverdrupstasjon den
største norske forskningsaktøren i Ny­Ålesund. Norsk
Polarinstitutt sorterer under og mottar sin basisbevilgning
direkte fra Miljøverndepartementet.
Kunnskapsdepartementet bevilger primært midler til
forskningsaktivitet i Ny­Ålesund over Norges forsknings­
råds budsjett, men også over institusjonenes grunnbud­
sjetter, herunder Universitetssenteret på Svalbard, UNIS.
Problemstillingen som reises av representanten Dørum,
hører dermed inn under flere statsråders ansvarsområde.
Problemstillingen med hensyn til nedgang i nærværet
av norske forskere på Svalbard og i Ny­Ålesund er kjent
og også berørt i St.meld. nr. 20 for 2004­2005, Vilje til
forskning, som ble lagt fram av min forgjenger. Ett av til­
takene som varsles i meldingen, er:
«Bevilgningene til norsk polarforskning skal styr­
kes, spesielt bevilgninger som kan utjevne merkostna­
dene ved å legge forskningsopphold til Svalbard.»
Dette er blitt fulgt opp gjennom en øremerking av mid­
ler til formålet i Kunnskapsdepartementets bevilgning til
Norges forskningsråd for 2006. Jeg legger opp til ytterli­
gere å understøtte norsk forskningsaktivitet i Ny­Ålesund
i budsjettet for 2007.
Forskningsrådet har samordnet årets bevilgning fra
Kunnskapsdepartementet med en stipendpost som Norsk
Polarinstitutt lenge har hatt for å støtte feltforskning på
Svalbard for hovedfagsstudenter og stipendiater knyttet til
norske institusjoner. Gjennom bevilgningen fra Kunn­
skapsdepartementet vil det fra 2006 være mulig også for
etablerte forskere å søke midler til feltforskning på Sval­
bard fra denne stipendposten. Søknader med basis i Ny­
Ålesund vil bli prioritert. Det er lyst ut midler for totalt

2006
1448 1. mars -- Ordinær spørretime
1 mill. kr for 2006. Antall søknader som er kommet inn i
2006, totalt 62, viser en klar økning i forhold til 2005.
Andre forhold som kan bidra til økt norsk aktivitet i
Ny­Ålesund, er følgende:
-- Ifølge Forskningsrådet har Polarinstituttet fått innvil­
get et nytt fireårig EU­prosjekt i Ny­Ålesund for
«Transnational infrastructure access», som vil gi mid­
ler til ca. 500 forskerdagsverk pr. år i Ny­Ålesund.
Midlene kan søkes både av norske og utenlandske for­
skere.
-- Det Internasjonale Polaråret 2007--2008 forventes å
medføre betydelig økt forskningsaktivitet på Sval­
bard, herunder feltaktivitet i Ny­Ålesund.
-- Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, øker sin til­
stedeværelse i Ny­Ålesund. UNIS er partner i det nye
arktiske marinlaboratoriet, legger flere av sine felt­
kurs til Ny­Ålesund og søker nå om opptak i Ny­Åle­
sund Science Managers Committee.
-- Dersom man ser på statistikken over antall overnat­
tingsdøgn i Ny­Ålesund, kan mye av nedgangen i
norsk tilstedeværelse knyttes til at Statens kartverk i
en periode reduserte sin bemanning i Ny­Ålesund.
Kartverket opplyser nå at de vil styrke sin tilstedevæ­
relse i Ny­Ålesund igjen i 2006.
En felles internasjonal forskningsplan for Ny­Ålesund
er under utarbeidelse i regi av Svalbard Science Forum,
og denne vil være et redskap for å videreutvikle stedet
som en attraktiv forskningsbase for norske og utenlandske
forskere.
Jeg antar at dette bidrar til å øke antallet norske så vel
som internasjonale forskerdøgn i Ny­Ålesund framover.
Men vi vil som sagt understøtte norsk forskningsvirksom­
het i Ny­Ålesund ytterligere i 2007.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Odd Einar Dørum (V) [13:29:40]: Jeg takker stats­
råden for et svært grundig og engasjert svar, som bekrefter
det jeg hadde håpet på, nemlig at det også på dette områ­
det skulle være mulig å holde en dialog mellom opposi­
sjon og regjering, fordi dette er en del av nordområdepo­
litikken. Jeg har tidligere opplevd at det har vært mulig
med utenriksministeren når det gjelder spørsmål om retts­
vitenskapelig forskning i nordområdene.
Kunnskapsministerens svar nå forteller meg at han tar
ansvar som kunnskapsminister, selv om jeg er klar over at
dette hører inn under forskjellige departement. De signa­
lene han beskriver direkte overfor meg, ved svaret her i
stortingssalen, synes jeg er positive og lovende. Så jeg
ønsker bare å gi uttrykk for at når vi tar det opp her, er det
ikke fordi vi kappløper om velgere, men fordi vi i felles­
skap prøver å holde trykk på fokus på noe som er viktig
for landet og viktig for den generelle nordområdestrategi,
viktig for forskning og viktig for klimaforskningen spesi­
elt.
Jeg vil erklære meg svært fornøyd med det svaret som
statsråden har gitt.
Statsråd Øystein Djupedal [13:30:38]: Jeg synes det
er hyggelig at man kan få skryt i stortingssalen.
Det er riktig at vi har felles interesse av å styrke polar­
forskningen. Forskningsstasjonen vi har i Ny­Ålesund, er
en viktig infrastruktur i dette. Vi vil derfor øke engasje­
mentet og bevilgningene gjennom våre budsjett, også for­
di dette er en viktig del av vår nordområdesatsing. Men
også helt uavhengig av det foretas det mye internasjonal,
viktig klimaforskning og arktisk forskning ved våre forsk­
ningslaboratorier på Svalbard, der Ny­Ålesund er en vik­
tig bit av dette. Vi vil derfor gå videre med dette, i tråd
med det Stortinget har sagt i forbindelse med meldingen
Vilje til forskning, som ble lagt fram av den foregående
regjering, og vi vil komme tilbake til dette i de årlige bud­
sjettbevilgninger framover.
Jeg er glad for at vi på dette felt kan ha en bred politisk
konsensus i Stortinget. Det er bestandig en styrke. Og
forskning er et av de felt. Både innen polarforskning og
annen forskning er det grunnlag for bredt flertall i Stortin­
get.
Odd Einar Dørum (V) [13:31:31]: Det er slik i norsk
politikk at det er noen områder for strid, og det er noen
områder for fellesskapsbygging. Alt med nordområder er
et område for fellesskapsbygging. Norge trenger alle de
venner man kan få på dette området, og man trenger også
styrke internt.
Jeg tenkte at jeg med den bakgrunn jeg har -- jeg kjen­
ner både Svalbard og Ny­Ålesund bra -- kunne være en
konstruktiv medspiller i forhold til statsrådens engasje­
ment på dette området. Jeg har ikke hatt noen annen me­
ning med dette opplegget enn at jeg spurte av den grunn.
Så det statsråden kan regne med, er at jeg med aktiv, sym­
patisk interesse vil følge det videre arbeidet på dette om­
rådet.
Statsråd Øystein Djupedal [13:32:07]: Jeg takker
Dørum for både spørsmålet og engasjementet og ikke
minst for støtten til det Regjeringen vil gjøre knyttet til
polarforskning.
Jeg skal i morgen delta på et forskningssymposium i
Ny­Ålesund. For første gang skal jeg da dra til Ny­Åle­
sund selv og se på den forskningsfasiliteten som ligger
der, og snakke med internasjonale og norske forskere om
dette for oss viktige feltet. Det må jeg si at jeg både per­
sonlig og faglig gleder meg mye til. Jeg ser derfor fram til
at vi gjennom disse årene skal styrke forskningsaktivite­
ten vår på Svalbard, og ikke minst i Ny­Ålesund.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Morten Høglund til arbeids­ og inkluderingsministeren,
vil bli besvart av helse­ og omsorgsministeren på vegne av
arbeids­ og inkluderingsministeren.
Morten Høglund (FrP) [13:32:59]: Spørsmålet går
da til helse­ og omsorgsministeren:

1. mars -- Ordinær spørretime 1449
2006
«Menneskerettighetssituasjonen i Iran er svært van­
skelig, og det har forverret seg etter presidentvalget i fjor.
Det har i den siste tiden fremkommet at norske utlen­
dingsmyndigheter har bestemt at flere iranske kvinner
skal utvises fra Norge, kvinner som angivelig står i fare
for å bli utsatt for overgrep, tortur og drap ved hjemsen­
delse.
Relatert til den brutale praksis det nåværende iranske
regimet står for, hvordan vil Regjeringen sikre at de kvin­
ner som blir hjemsendt til Iran, kan leve i trygghet for liv
og helse?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:33:35]: Jeg vil innled­
ningsvis vise til at representanten i spørsmål nr. 377 til
skriftlig besvarelse har reist mange av de samme pro­
blemstillingene til arbeids­ og inkluderingsministeren,
som i sitt svar av 26. januar 2006 har gjort rede for sine
vurderinger.
I svaret ble det framhevet at Norge er bundet av FNs
flyktningkonvensjon, noe som innebærer at personer
som risikerer forfølgelse, slik dette er definert i konven­
sjonen, skal gis asyl i Norge. Norge er også, som repre­
sentanten kjenner godt til, bundet av Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen og Torturkonvensjo­
nen, som forbyr tortur og umenneskelig behandling.
Dette innebærer at personer som risikerer slike overgrep
ved retur til hjemlandet, skal gis vern og oppholdstilla­
telse i Norge.
Når det gjelder asylsøkere fra Iran, er jeg kjent med at
menneskerettighetssituasjonen i Iran er vanskelig, og Re­
gjeringen står samlet bak de uttalelser utenriksminister
Jonas Gahr Støre kom med i Stortingets spørretime 9. no­
vember 2005, der det ble uttrykt bekymring over utviklin­
gen i forhold til menneskerettigheter og demokrati i Iran.
Direktoratet og nemnda har god kunnskap om forhol­
dene i Iran. I fjor ble det opprettet en uavhengig landinfor­
masjonsenhet som skal innhente all relevant informasjon
om forholdene i «asylproduserende» land. Norge har, som
representanten sikkert kjenner til, også en ambulerende
utlendingsattaché med ansvar for å innhente informasjon
om de generelle forholdene i Iran, samt verifisere konkre­
te anførsler i asylsakene.
I et ekspertmøte under EU­kommisjonen i november
var asylpraksis for Iran hovedtema, og Norge deltok i mø­
tet. Møtet viste at norske utlendingsmyndigheter har god
kunnskap om forholdene i Iran sammenlignet med andre
europeiske land. Møtet viste også at i den grad norsk asyl­
praksis for Iran skiller seg fra de øvrige europeiske land,
er dette i form av at det gis flere oppholdstillatelser i Nor­
ge.
På bakgrunn av det ovennevnte har jeg tillit til at de
vurderinger UDI og UNE gjør, skjer på bakgrunn av god
landkunnskap og er i overensstemmelse med internasjo­
nale forpliktelser som Norge er bundet av. Flere iranske
kvinner får hvert år asyl eller annen oppholdstillatelse i
Norge, og iranske kvinner som risikerer forfølgelse i Iran,
skal ikke sendes ut av Norge. Det er helt klart. Jeg er hel­
ler ikke kjent med eksempler på at dette har skjedd tidli­
gere. Jeg kan på bakgrunn av dette ikke se at det skal være
behov for å sette i verk spesielle tiltak i forhold til UDI og
UNEs vurdering av disse sakene.
Som for andre «asylproduserende» land følger imid­
lertid arbeids­ og inkluderingsdepartementet med på hvil­
ken praksis som føres i forhold til Iran. Som representan­
ten sikkert kjenner til, har noen av de iranske kvinnene
brakt avslagene inn for rettssystemet. Arbeids­ og inklu­
deringsdepartementet følger med på vurderingene dom­
stolene gjør i disse sakene, med tanke på hvilken betyd­
ning dette bør få for framtidig praksis.
Avslutningsvis vil jeg opplyse at gjennom arbeidet
med ny utlendingslov vil departementet vurdere forslaget
i NOU 2004:20, Ny utlendingslov, om å gi mer utfyllende
kriterier for hvem som er å anse som flyktning. I utrednin­
gen er det i tillegg foreslått at det skal utarbeides retnings­
linjer om kjønnsperspektivet i flyktningretten. Dette vur­
deres også nærmere av departementet.
Morten Høglund (FrP) [13:37:03]: Jeg vil takke
statsråden for svaret.
Det er helt riktig at jeg stilte et skriftlig spørsmål som
ble besvart 26. januar, og svaret går inn på noen av de
samme forholdene. Men den gang stilte jeg spørsmål om
man ville foreta en gjennomgang av asylpraksisen i for­
hold til Iran. Det fikk jeg et negativt svar på.
Det man sier i dette skriftlige svaret, er at menneske­
rettighetssituasjonen er vanskelig, men ikke alle iranske
kvinner har et beskyttelsesbehov. Men her snakker vi om
kvinner som har kommet til Norge, og flere av dem har
konvertert til kristendommen. Det bestrides tydeligvis av
norske myndigheter. Uansett om det bestrides, har de po­
sisjonert seg på en måte som gjør at de vil være utsatt om
de sendes tilbake. Flere av de kvinnene lever nå i skjul og
i frykt for sine egne liv. Ser ikke statsråden at dette er en
svært vanskelig situasjon?
Statsråd Sylvia Brustad [13:38:11]: Jeg har ingen
problemer med å skjønne at en del føler at situasjonen er
vanskelig. Jeg har ingen grunn til å betvile det. Men det
skal være helt klart at i den grad kvinner -- i dette tilfellet --
risikerer å bli utsatt for overgrep og forfølgelse om de sen­
des tilbake, skal de få bli i landet.
Som jeg også sa i mitt første svar, verserer nå saker for
retten. Det er klart at Arbeids­ og inkluderingsdeparte­
mentet følger med på hva retten kommer til å si, og så vil
vurdere praksisen etter det. Og igjen: Det jobbes nå, som
representanten kjenner til, med en ny utlendingslov, og
det vil være naturlig å vurdere også dette i den sammen­
heng.
Morten Høglund (FrP) [13:38:54]: Jeg takker igjen
for svaret. Arbeidet med en ny utlendingslov kan for så
vidt være positivt, men vil ikke nødvendigvis hjelpe noen
av disse kvinnene.
Fra tid til annen har man erklært at visse områder og
visse land er så vanskelige for hele asylgruppen eller for
enkelte at man velger ikke å sende dem tilbake. Det finnes
eksempler på det på Balkan. Jeg vil nevne et annet eksem­
pel: mulla Krekar -- i en situasjon hvor han ikke kan sen­

2006
1450 1. mars -- Ordinær spørretime
des tilbake. Situasjonen i Iran er nå slik at presidenten
som ble valgt i fjor, har uttalt at han vil stoppe kristen­
dommen i Iran. Der er det altså et aktivt arbeid mot reli­
giøse minoriteter.
Det jeg da ber statsråden og Regjeringen ta med seg, er
at situasjonen for denne gruppen i Norge generelt er så
vanskelig at man ganske raskt må gå inn og se på den po­
litikk som føres overfor iranske flyktninger.
Statsråd Sylvia Brustad [13:39:58]: Det er ingen
tvil om at situasjonen i Iran er vanskelig for mange. Jeg
ber om forståelse for, i og med at jeg ikke er fagstatsråd
på dette området, at jeg ikke kan gi altfor detaljerte svar
på alle de spørsmålene som representanten stiller, men jeg
tar det selvfølgelig med meg tilbake. Jeg vil bare presisere
igjen at i den grad det er noen som helst fare for overgrep
og forfølgelse, skal kvinnene ikke sendes tilbake. Det må
være helt klart, men vi følger nøye med på utviklinga vi­
dere.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Åse Gunhild Woie Duesund til ar­
beids­ og inkluderingsministeren:
«Et hovedmål med NAV­reformen var og er å skape en
helhetlig og effektiv velferdsforvaltning tilpasset bruker­
nes behov. NAV­kontorene skal tilby individuelt tilpasse­
de tiltak og tett oppfølging av den enkelte. Dersom dette
skal bli en realitet, må de ansatte på NAV­kontorene ha
god kunnskap om virkemidler, stønader mv. i flere ulike
lover. Dette fordrer grundig og systematisk opplæring av
et stort antall ansatte.
Hvilke konkrete planer for opplæring har statsråden
for dem som innen 2010 skal arbeide ved NAV­kontore­
ne?»
S p ø r s m å l 2 1
Fra representanten André N. Skjelstad til arbeids­ og
inkluderingsministeren:
«1. februar 2006 uttalte statsråden til norske medier at
han vurderer aldersgrense for å hente ektefeller til Norge,
som ledd i en politisk strategi for å forhindre tvangsekte­
skap.
Mener statsråden at å heve aldersgrensen for å hente
ektefeller vil hjelpe jenter som utsettes for tvangsekte­
skap?»
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Trine Skei Grande til barne­ og li­
kestillingsministeren:
«Sakkyndiges rolle i rettsapparatet er under debatt og
kritikk, også innenfor barnevernet. Regjeringen Bondevik
satte ned et utvalg for å se på dette. Samtidig er departe­
mentets retningslinjer slik at sakkyndige i fylkesnemnder
og domstoler kan rekrutteres fra folk som ofte har opp­
drag for barnevernet.
Ser statsråden at dette kan være uheldig, og at sakkyn­
dige enten bør arbeide for barnevernet eller rettsinstanse­
ne?»
Presidenten: Desse spørsmåla er utsette til neste spør­
jetime.
S p ø r s m å l 2 3
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Hans Olav Syversen til kultur­ og kirkeministeren, vil bli
teke opp av representanten Aud Kvalbein.
Aud Kvalbein (KrF) [13:40:50]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kulturministeren:
«Dersom Holmenkollbakken fortsatt skal være en are­
na for internasjonale mesterskap, må det fortrinnsvis byg­
ges en ny bakke. Oslo kommune stipulerer kostnadene til
310 mill. kr og har i sine kalkyler beregnet at staten bidrar
med 50 % i henhold til praksis for kostnadsdeling når det
gjelder nasjonalanlegg. Regjeringen foreslår nå å bidra
med 70 mill. kr. eller under en fjerdedel av kostnadene til
ny hoppbakke, noe som vanskeliggjør et mulig ski­VM i
Oslo i 2011.
Er 70 mill. kr et endelig fastsatt beløp fra staten?»
Statsråd Trond Giske [13:41:39]: Statlige bidrag til
bygging og rehabilitering av idrettsanlegg finansieres nor­
malt gjennom tilskudd fra spillemidlene. Som kjent er det
overskuddet i Norsk Tipping AS som bestemmer de årlige
beløp til fordeling til idrettsformål. Siden 2004 har det
ikke vært noen økning i Norsk Tippings overskudd, sam­
tidig som godkjent søknadssum til utbygging av idrettsan­
legg i kommunene har vokst betydelig.
Videre er det kun i ekstraordinære tilfeller at det bevil­
ges penger over statsbudsjettet til denne type formål.
Nå har Regjeringen besluttet å bidra med 70 mill. kr til
utvikling av Holmenkollanlegget i forbindelse med at
Oslo har søkt om VM i nordiske grener i 2011. 50 mill. kr
tildeles fra spillemidlene, noe som er den nest største en­
kelttildeling av spillemidler til ett idrettsanlegg. I tillegg
foreslår Regjeringen en bevilgning over statsbudsjettet på
20 mill. kr. Et så høyt beløp er aldri tidligere bevilget over
statsbudsjettet til ett idrettsanlegg, når OL på Lilleham­
mer holdes utenfor.
Statens bidrag for å støtte den nødvendige utbygging
til et VM i Oslo i 2011 er altså uvanlig høyt i forhold til
praksis for statlig støtte til investering i idrettsanlegg.
Jeg registrerer at Oslo kommune har hatt forventninger
til langt høyere statlige bidrag, basert på Holmenkollens
status som nasjonalanlegg. I den sammenheng er det vik­
tig å understreke at nasjonalanleggsavtalen mellom Kul­
tur­ og kirkedepartementet og Oslo kommune åpner for at
«søknad kan innvilges med inntil 50 % av godkjente kost­
nader».
Avtalen signaliserer altså hva som er maksimal til­
skuddssats, og gir ikke grunnlag for forventninger om at
denne skal utløses ved enhver søknad. Dette gjelder spe­
sielt når utbyggingskostnadene er i en slik størrelsesorden

1. mars -- Ordinær spørretime 1451
2006
som er antydet fra Oslo kommune. Det er meget sjelden
at selv de største anleggsprosjektene mottar tilskudd fra
spillemidlene som overstiger 20--30 mill. kr. Ved det for­
rige VM i nordiske grener som ble avviklet i Norge -- VM
i 1997 i Trondheim -- ble det f.eks. tildelt 19,3 mill. kr fra
spillemidlene til utbygging av Granåsen.
Oslo kommune er informert om at staten vil bidra med
70 mill. kr til utvikling av Holmenkollanlegget. Beløpet
gjelder anleggsutbygging for å kunne arrangere VM i nor­
diske grener i Oslo i 2011. Som jeg har gjort rede for, er
et statlig bidrag i denne størrelsesordenen uvanlig høyt til
denne type formål. Regjeringen anerkjenner dermed Hol­
menkollens status som landets viktigste og mest kjente
skianlegg, og setter sin lit til at bidraget vil føre til en nød­
vendig opprusting av anlegget og en videreføring av Hol­
menkollens stolte tradisjoner.
Aud Kvalbein (KrF) [13:44:05]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Jeg er også klar over at ifølge tilskuddsord­
ningen for nasjonalanlegg fra 1997 kan staten bidra med
inntil 50 pst. av kostnadene. Men dette må ses i forhold til
avtalen fra april 2003 mellom departementet, Oslo og
Norges Skiforbund. Der ble Holmenkollen gitt status som
nasjonalanlegg til 2013 for å sikre et ski­VM her. Utgifte­
ne, da ca. 40 mill. kr, skulle deles 50­50 mellom departe­
mentet og kommunen. Utgiftene har økt til 310 mill. kr,
og det er verken kommunens eller statens skyld. Men Re­
gjeringen kan jo raskt bla opp penger: 30 mill. kr for 100
meter badestrand på Bygdøy og 23,5 mill. kr til et testløp
i rally.
Her gjelder det et stort skiarrangement der Norge har
erfaring og internasjonalt ry. Hvordan kan Regjeringen
overlate til en enkelt kommune en regning på 250 mill. kr
-- trolig mer -- for et nasjonalt prestisjeprosjekt og gå fra
intensjonene i avtalen fra 2003?
Statsråd Trond Giske [13:45:13]: De partiene som
var regjeringspartier for kun noen måneder siden, må
være utsatt for et akutt hukommelsestap. I forrige periode
hadde vi en stor utbygging i Oslo i forbindelse med Bis­
lett. Det endelige beløpet på den totale utbyggingen av
Bislett som hovedarena for friidrett kommer antakelig til
å være på rundt 470 mill. kr. Den forrige regjeringen men­
te at det var passe å bidra med 50 mill. kr til denne utbyg­
gingen. Stortinget påla Regjeringen i ettertid å legge på
15 mill. kr, altså totalt 65 mill. kr til et anlegg på 470 mill.
kr. Vi foreslår 70 mill. kr til et prosjekt på 310 mill. kr. Da
synes jeg det virker merkelig å bli kritisert av de partiene
som mente at 50 mill. kr var passe til et prosjekt på
470 mill. kr, for at 70 mill. kr er altfor lite til et prosjekt
på 310 mill. kr.
Aud Kvalbein (KrF) [13:46:08]: Jeg minner statsrå­
den om at Bislett ikke var noe nasjonalanlegg.
Statsråden har i mediene sagt at staten ikke kan gå inn
med mer penger fordi det vil gå ut over idrettsanlegg, fot­
ballbaner, ballbinger osv. for barn og unge. Dersom Oslo
kommune må betale flere hundre millioner kroner for å
legge til rette for et internasjonalt skiarrangement, vil det­
te gå ut over idrettsanlegg, fotballbaner, ballbinger osv.
for barn og unge i Oslo. Fra før er dette tilbudet dårligere
i hovedstaden enn mange andre steder i landet. Bekymrer
dette statsråden, og mener statsråden at det er en prinsipi­
ell forskjell mellom barn og unge i Oslo og barn og unge
i resten av landet?
Statsråd Trond Giske [13:46:47]: Jeg er en varm til­
henger av å bruke penger på idrettsanlegg for barn og un­
ge. Faktisk har Stortinget pålagt Regjeringen å sørge for
at det meste av spillemidlene går til anlegg for barn og un­
ge. Holmenkollen kan neppe kalles en hoppbakke for
barn og unge. Man skal være forholdsvis voksen for å stil­
le opp på toppen av Holmenkollen.
I statsbudsjettet for 2006 får Oslo kommune over
300 mill. kr mer i overføringer fra staten enn det de for­
rige regjeringspartiene la opp til. Ekstrakostnaden til ren­
ter og avdrag som utgjør differansen mellom det Oslo
kommune ønsker, og det vi gir dem i tilskudd til Holmen­
kollen, utgjør kanskje 7--8 mill. kr i året. Da har man altså
294 mill. kr til overs i forhold til hva den forrige regjerin­
gen ville tilby Oslo, så jeg tror at hvis Oslo kommune had­
de planer om å bygge ut Holmenkollen under den forrige
regjeringen, burde man absolutt ha godt monn til å gjøre
det samme nå.
Holmenkollen betyr store inntekter til Oslo kommune.
Det er Norges største turistattraksjon. Det burde være Os­
los plikt med det store statlige bidraget å få dette i orden.
S p ø r s m å l 2 4
Laila Dåvøy (KrF) [13:48:10]: Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Jeg opplever fra flere hold at man ikke er fornøyd
med trygdeetatens behandling av søknader om individuell
refusjon av legemidler, og henviser til behandlingen av le­
gemiddelmeldingen, jf. St.meld. nr. 18 for 2004­2005.
Hvor langt er Rikstrygdeverket kommet i arbeidet med
å gjennomgå rutinene for den individuelle søknadsbaserte
refusjonsordningen for legemidler med sikte på å vurdere
tiltak som kan effektivisere saksbehandlingen, herunder
oppdatering og utvikling av retningslinjer for trygdeeta­
tens skjønnsutøvelse?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:48:46]: I 2004 økte an­
tall søknader om individuell refusjon for utgifter til lege­
midler. Saksbehandlingstida økte også og var da på 4,8
uker i gjennomsnitt. Det var en vanskelig situasjon for
både pasienter, leger og trygdeetat. I september 2004 satte
derfor Rikstrygdeverket i gang et prosjekt for å søke å løse
disse problemene. Målet var å bygge ned restansene og få
raskere saksbehandling med god kvalitet. Stortinget be­
vilget, som representanten helt sikker er kjent med, ekstra
midler til formålet.
Rikstrygdeverket satte i gang flere tiltak. Det innebar
bl.a. å øke bemanninga på disse sakene. Retningslinjene
ble gjennomgått og lagt ut på Internett, slik at det skulle
være mer synlig for folk. Saksbehandlerne har fått bedre
opplæring, og kvaliteten på arbeidet følges nå bedre opp.

2006
1452 1. mars -- Ordinær spørretime
Leger og brukere sender søknadene direkte til et legemid­
delkontor i sitt fylke, og ikke til det lokale trygdekontoret,
slik at man kutter den omveien.
De viktigste resultatene av dette er
-- en kraftig reduksjon i saksbehandlingstida -- og det er
jeg veldig glad for, den ble nesten halvert fra 2004 til
2005
-- at restansene er bygd ned og nå tilsvarer ca. 8 dagers
saksbehandlingstid
-- at det er blitt høyere kvalitet i saksbehandlinga
Veksten i søknadene har ikke fortsatt etter 2004, og jeg
opplever at trygdeetaten nå har god kontroll med situasjo­
nen. Prosjektet ble avsluttet i 2005, men Rikstrygdeverket
vil følge opp videre for å sikre at saksbehandlingstida
ikke øker igjen -- og det er viktig. Det vil bli en utfordring
fordi NAV­reformen også vil stille store krav til etaten.
Jeg vil derfor ha dette under oppsikt og arbeide for at tryg­
deetaten kan opprettholde disse positive resultatene når
det gjelder behandlingstid.
Laila Dåvøy (KrF) [13:50:35]: Jeg takker for et godt
og positivt svar i forhold til at Rikstrygdeverkets prosjekt
faktisk har gitt god effekt akkurat på dette. Samtidig som
Rikstrygdeverket fikk dette oppdraget med å gjennomgå
rutinene til trygdeetaten når det gjelder saksbehandlingen,
ble det også tatt initiativ til å overføre enkelte legemidler
fra individuell refusjon til forhåndsgodkjent refusjon. Det
var også et ønske om å forenkle systemet som lå bak. Det
uttrykkes nå bekymring for at dette arbeidet tar tid, og at
det er dårlig progresjon.
Jeg har derfor lyst til å spørre statsråden om også dette
arbeidet blir prioritert, slik sosialkomiteen bad om i sin
innstilling til denne saken.
Statsråd Sylvia Brustad [13:51:26]: Jeg er ikke
kjent med at det skal være dårlig progresjon i dette arbei­
det. Det er klart at det skal gå raskt, enten det er forhånds­
godkjente eller individuelle søknader vi har med å gjøre.
Men det skal jeg selvfølgelig sjekke opp. Jeg bare gjentar
at vi fortsatt skal ha under oppsikt at saksbehandlingstida
er så kort som mulig, til beste for brukerne, på alle typer
søknader innenfor dette området.
Laila Dåvøy (KrF) [13:51:53]: Det er betryggende.
Min hensikt med å ta opp denne saken er nettopp å sikre
at man vil holde et øye med dette, og at det vil gå raskt,
for det kommer faktisk en del henvendelser til Stortinget
om dette.
Jeg har også lyst til å nevne at mange av de legemidlene
som helsemyndighetene planlegger å overføre fra § 10a til
§ 9, som jeg nevnte i mitt forrige spørsmål, er legemidler
som kan forebygge sykehusinnleggelser og gi pasienter et
mer stabilt sykdomsforløp. Jeg har lyst til å forsikre meg
om at også de menneskelige og samfunnsmessige, og ikke
bare de rent økonomiske kostnadene blir tatt hensyn til i
denne vurderingen ved overføring av disse legemidlene.
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:42]: Det kan jeg be­
krefte. Det er selvfølgelig først og fremst vurderingen av
hva som er bra for folk, som er førende for hvorfor vi gjør
ting -- ikke økonomien alene, på ingen måte.
Det er klart at folk skal sikres den medisinen som pas­
ser for dem. Men noe av problemet -- og jeg kan ikke
snakke generelt nå, men innenfor noen områder -- har vært
at folk har fått feil medisiner. Vi må sikre at folk får de rik­
tige medisinene. Så må vi ha et system som gjør at det går
så enkelt som mulig, og at ventetida er så kort som mulig.
Det er det vi prøver å følge opp.
Når det gjelder diskusjonen om hvem som skal ligge
innenfor §§ 9 og 10, mener jeg at det hører under de årlige
rundene vi har i Stortinget når vi behandler budsjettet for
hvert enkelt år. Det vi har gjort for inneværende år, har vi
fått tilslutning til i Stortinget. Så får vi se hva som skjer i
framtida. Det er en vurdering av hva som er best for folk
som er det førende for hva vi gjør.
S p ø r s m å l 2 5
Sonja Irene Sjøli (H) [13:53:46]: Jeg vil gjerne få
stille et spørsmål til helseministeren:
«Ullevål universitetssykehus opplyser at de hvert år
avviser 2 000 kvinner som ønsker fødeplass, pga. mangel
på kapasitet. Pasienter opplever både å få urettmessig av­
slag på søknader om fødeplass og å bli henvist til andre
sykehus når fødselen er i gang. Pasientrettighetsloven § 2­4
gir pasientene rett til valg av sykehus.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til valg av
fødested blir reell?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:54:18]: Jeg vil hilse
velkommen en debatt om hvordan vi best mulig skal legge
til rette tilbudet for fødende. Det synes jeg kanskje vi har
diskutert for lite, også i dette huset.
En sammenhengende svangerskaps­ og fødselsomsorg
er selvfølgelig viktig for kvinnene, men det er også viktig
for hvordan ungene får det videre. Det er også viktig for
familiene i en sårbar periode.
Den desentraliserte og differensierte modellen for fød­
selsomsorg er, som representanten kjenner godt til, ved­
tatt av Stortinget. Kvinner med normale svangerskap og
fødsler har mange steder i landet hatt tilbud ved fødestuer,
mange steder med svært gode resultater -- i de fleste tilfel­
ler, vil jeg understreke. Nå er den samme differensiering­
en mellom normalfødsler og risikofødsler også i gang i
byene. Eksemplet fra Ullevål universitetssykehus, med en
egen ABC­enhet for lavrisikofødende, kan tyde på at den­
ne type differensiering også er et attraktivt tilbud for de
fødende og deres familier, og det synes jeg er interessant.
Pasientenes rett til å velge sjukehus gjelder også ved
forhåndstildeling av fødeplass. Pasientene skal prioriteres
likt, uavhengig av hvor de bor. Dersom det ønskede sjuke­
huset av kapasitetsmessige årsaker ikke kan gi den føden­
de et forsvarlig tilbud på det aktuelle tidspunktet for fød­
selen, må pasienten få informasjon om dette i tide, slik at
hun kan få tilbud om fødeplass ved et annet sjukehus. Det
bør skje på forhånd, ikke når fødselen nærmest er i gang.
Sjukehusets informasjon til pasienten må baseres på en
konkret vurdering av kapasiteten og antallet pasienter

1. mars -- Ordinær spørretime 1453
2006
som allerede er tildelt fødeplass i den perioden vedkom­
mende pasient forventes å føde. Dersom en kvinne som
har fått slik informasjon, er gjort oppmerksom på at hun
løper en risiko for å bli henvist til et annet sjukehus når
hun kommer for å føde, allikevel vil stå på venteliste ved
det aktuelle sjukehuset, kan selvfølgelig ikke sjukehuset
nekte henne det. Jeg vil anta at de fleste kvinner som har
mottatt slik informasjon, vil foretrekke å få tildelt føde­
plass ved et annet sjukehus med forventet tilstrekkelig ka­
pasitet.
Fødende som er satt på venteliste ved et sjukehus, har
ikke krav på å bli mottatt ved det aktuelle sjukehuset der­
som kapasitetssituasjonen når hun skal føde, er slik at sju­
kehuset ikke kan gi henne forsvarlig fødselshjelp. I et slikt
tilfelle må pasienten henvises videre til et sjukehus som
har kapasitet til å gi forsvarlig fødselshjelp. Noe av hen­
sikten med fritt sjukehusvalg er å gi pasientene valgmu­
lighet innenfor det tilgjengelige tilbudet ved sjukehusene.
Helse Øst har redegjort for meg for at bestemmelsene
i pasientrettighetsloven følges ved tildeling av fødeplas­
ser ved Ullevål universitetssykehus. Det meldes videre
om at det vil bli arbeidet med utfordringer knyttet til den
store pågangen til Ullevål. Det planlegges å evaluere
grunnene til at denne pågangen er så stor, som et grunnlag
for å vurdere utviklingen av tilbud ved andre sjukehus i
området.
Fødende i Oslo­området kan velge mellom fem sjuke­
hus i rimelig geografisk nærhet. Jeg har tillit til at Helse
Øst vil utvikle helheten i dette tilbudet, slik at kvinnenes
ønsker i størst mulig grad kan imøtekommes. Jeg vil også
følge med i denne utviklinga i tida framover, og om nød­
vendig bidra til en prosess når det gjelder praktisering og
forståelsen av pasientrettighetsloven i forhold til de fø­
dendes rettigheter.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:57:40]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Jeg er veldig glad for at helseministeren
også er opptatt av fødselsomsorg, og ikke minst en diffe­
rensiert fødselsomsorg.
Statsråden sier at Helse Øst har redegjort for at bestem­
melser i pasientrettighetsloven følges ved tildeling av fø­
deplass til Ullevål. Det er jeg uenig i. Det står også i sterk
kontrast til uttalelser fra direktøren på Ullevål, som uttalte
til Aftenposten Aften 13. februar at hun med vitende og
vilje akter å bryte gravide kvinners lovbestemte rett til
valg av fødested.
Når 2 000 fødende ved Ullevål blir avvist hvert år, er
det klart mangel på fødeplasser i området -- og mangel på
differensierte fødeplasser.
Fagdirektøren i Helse Øst hevder at pasientrettighets­
loven ikke passer for fødende, og at det ikke er aktuelt å
dimensjonere opp tilbudet ved Ullevål for å imøtekomme
gravides rett.
Jeg vil gjerne vite om statsråden deler Helse Øst sin
vurdering, at pasientrettighetsloven kan settes til side, og
om statsråden deler min vurdering, at det må gjøres noe
med kapasiteten i området.
Statsråd Sylvia Brustad [13:58:50]: Jeg mener at vi
så langt som mulig må legge til rette for at folk kan få opp­
fylt ønskene de har om hvor de vil føde. Men samtidig er
pasientrettighetsloven utformet slik at hvis det ikke er
plass, i dette tilfellet ved Ullevål, som veldig mange flere
vil til enn det er plass til, må man godta å få tilbudet et an­
net sted for å få forsvarlig fødselshjelp, rett og slett fordi
kapasiteten ikke er stor nok.
Jeg mener det er behov for, som jeg også sa i mitt for­
rige svar, å se på det helhetlige fødetilbudet i dette områ­
det, og hvorfor det er så mange som synes at ABC­tilbu­
det ved Ullevål er så interessant.
Jeg har for øvrig merket meg med interesse at det nå er
to jordmødre som planlegger å etablere fødestue i det
gamle Rikshospitalet, basert på den samme ABC­model­
len som ved Ullevål. Det forventes at de i hvert fall kan ta
unna 300 fødsler i året. Det synes jeg bør oppmuntres. Det
synes jeg en bør gå igjennom. Det har også Helse Øst in­
formert meg om at de ønsker å gjøre.
Vi får gå igjennom dette. Helse Øst gjør ikke noe galt
i det de gjør, men jeg skulle ønske at vi kunne innfri flere
ønsker enn det vi gjør pr. i dag.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:59:59]: Jeg er veldig glad
for de signalene som helseministeren her gir i forhold til
for det første å sikre valg av fødested og at de fødende får
plass dersom de ønsker det, og for det andre at det blir et
differensiert tilbud. For det er klart at kvinner har behov
for en differensiert fødselsomsorg -- det var jo derfor vi
gjorde de endringene i 2001 også i forbindelse med be­
handlingen av stortingsmeldingen om akuttmedisin, og la
til rette for det -- ikke bare rundt om i landet, men kanskje
ikke minst i de store byene. Det er jo dette som nå begyn­
ner å virke. Jeg er glad for at statsråden også nevner det
tilbudet som disse jordmødrene i Oslo har lagt fram. Jeg
kunne tenke meg å spørre statsråden om hun ikke kan
være en pådriver overfor Helse Øst for å få dem til å inngå
en avtale med disse jordmødrene for å få etablert en hel­
hetlig svangerskaps­ og fødselsomsorg, slik som prosjek­
tet er planlagt.
Statsråd Sylvia Brustad [14:01:07]: Jo, jeg er stadig
vekk i samtale med både Helse Øst og de andre helsefore­
takene, og vi er helt enige om at det prosjektet ved det
gamle Rikshospitalet, med de jordmødrene som har tatt
det initiativet, er svært interessant og vil bli vurdert nær­
mere med tanke på å prøve å få til et opplegg. Det er jo det
som ligger i det, så herom er det ingen uenighet.
Jeg synes vel også det blir interessant å se hva som
skjer når Ahus nå blir ferdig, og hvor mange fra dette om­
rådet som også vil velge å føde der. Så vi får se på hele
helheten. Men representanten og jeg er ikke noe uenige
om at vi skal gjøre det vi kan for å sikre differensierte fø­
detilbud av god kvalitet, og at vi så langt som mulig skal
sikre at en får velge det en ønsker. Dessverre greier vi det
ikke pr. i dag i alle sammenhenger, men vi skal bestrebe
oss på å bli enda bedre.

Trykt 16/3 2006
2006
1454 1. mars -- Ordinær spørretime
S p ø r s m å l 2 6
Jan Bøhler (A) [14:02:15]: Spørsmålet mitt lyder:
«Hvordan følger Regjeringen opp den norsksponsede al­
koholresolusjonen i WHO i 2005, og kan Norge gjøre mer
for å sørge for at norske og nordiske interesser i alkohol­
politikken sikres i denne prosessen, og hvordan kan det
nordiske samarbeidet i alkoholpolitikken videreføres og
utvikles internasjonalt slik at en styrker forståelsen for en
effektiv alkoholpolitikk?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:02:41]: Verdens 58.
helseforsamling vedtok i mai 2005 en resolusjon om pro­
blemer forårsaket av skadelig bruk av alkohol. Resolusjo­
nen inneholder en rekke operative punkter. De fleste er
rettet mot WHOs sekretariat. Det forventes at WHOs ge­
neraldirektør vil legge fram grunnlaget for en ny resolu­
sjonstekst til helseforsamlingen i 2007 hvor bl.a. ulike til­
tak for å redusere skadene vil bli gjennomgått og vurdert
i forhold til effekten av det.
Norge har i samarbeid med de andre nordiske land i
mange år vært med på å få større oppmerksomhet i WHO
om alkoholrelaterte problemer. Det er særlig innen WHOs
regionalkomite for Europa at spørsmålet har vært viet
oppmerksomhet. I 2005 vedtok regionalkomiteen et eget
rammeverk for alkoholpolitikken i Europa.
Høsten 2004 tok Norge initiativ til et nordisk samar­
beid om alkoholpolitiske spørsmål. Under det nordiske
helse­ og sosialministermøtet i København i oktober 2004
ble det vedtatt en ministerdeklarasjon der det oppfordres
til
«en styrking av det nordiske samarbeidet for å reduse­
re bredden og dybden i alkoholrelaterte problemer og
skader».
I ministerdeklarasjonen vedtok man å arbeide for at al­
kohol skulle komme opp som et selvstendig resolusjons­
punkt på helseforsamlingen i 2005.
Jeg vil peke på særlig tre forhold som grunnlag for
det nordiske initiativet. For det første representerer
-- som spørreren også er særdeles opptatt av, vet jeg -- al­
kohol en betydelig risikofaktor i forhold til helse. Ifølge
WHOs egne tall for 2000 står alkoholrelaterte dødsfall
og uførhet for 4 pst. av den totale sykdomsbyrden. På
verdensbasis forårsaker alkohol omtrent like mye helse­
tap i form av tapte leveår som tobakk, og alkohol var
den femte viktigste av 26 risikofaktorer som ble under­
søkt.
For det andre innebærer den alminnelige internasjona­
lisering med økt reisevirksomhet, flytting osv., at effekten
av ensidig tiltak på nasjonalt nivå reduseres. Dette betyr
behov for økt internasjonalt samarbeid både om hvilke
virkemidler en setter i verk, og om hvilke problemer som
faktisk er.
For det tredje har de nordiske EU­medlemmene fått
svekket effekten av egen avgiftspolitikk som følge av EUs
innførselsregler, noe som har bekymret alle de nordiske
EU­medlemmene. Dette har ikke direkte relevans for
WHO, men har bidratt til økt interesse i alle de nordiske
hovedstedene for et samarbeid på dette området.
Regjeringa vil videreføre det nordiske samarbeidet på
det alkoholpolitiske området. Det er en løpende kontakt
på nordisk embetsmannsnivå om forberedelsene til helse­
forsamlingen i 2007. I denne sammenheng vil det også bli
vurdert kontakt med medlemsland fra andre WHO­regio­
ner. Det kan nevnes at i forbindelse med utviklingen av
det norsk­franske helsesamarbeidet har vi fra norsk side
foreslått at alkoholpolitiske spørsmål bringes inn som et
av temaene allerede i 2006.
Det pågår et løpende samarbeid om alkoholrelaterte
problemer på tjenestemannsnivå i Europa. Det gjelder
både i WHO­regionens regi og i EU­regi. I EU er dette
knyttet til kommisjonens arbeid med utarbeidelsen av en
såkalt kommisjonskommunikasjon om alkoholpolitikk.
Norge deltar også i en ekspertkomite i Det helse­ og sosi­
alpolitiske partnerskap under EUs nordlige dimensjon.
Jeg vil også trekke fram at Helse­ og omsorgsdepartemen­
tet, i nært samarbeid med Sosial­ og helsedirektoratet, har
i gang et arbeid for å få fram prosjekter om alkohol­ og
narkotikarelaterte problemer i nye EU­land, gjennom
EØS­finansieringsordningene.
Regjeringa legger vekt på aktiv norsk deltakelse i alle
disse prosessene for å sikre at norske og nordiske interes­
ser blir ivaretatt, og at man på lengre sikt kan utvikle bre­
dere internasjonale strategier for å få redusert alkoholre­
laterte skader.
Jan Bøhler (A) [14:06:40]: Jeg takker for et grundig
og godt svar.
Det jeg er redd for, er at det som skjer i Verdens Helse­
organisasjon etter at den gode resolusjonen ble vedtatt på
bl.a. initiativ fra den norske regjeringen i 2005, er at det er
sterke motlobbyister, altså sterke krefter fra alkoholin­
dustrien, som nå jobber for å bremse opp for at det kom­
mer tiltak, og at det settes i gang en mer omfattende offen­
siv.
Jeg vet at den egentlige planen med denne resolusjo­
nen var å iverksette tiltak før den nye generalforsamlingen
i 2007. Hvis det igjen kommer en ny resolusjon om tiltak,
lurer jeg på om det har vært aktuelt å yte prosjektstøtte til
Verdens Helseorganisasjon for å iverksette tiltak og kom­
me utover resolusjonsstadiet. Det er hele tiden et spørsmål
om det fins midler, om det fins tilgjengelige ressurser, og
om det fins land som står på, som allierer seg med andre
for å presse igjennom tiltak.
Statsråd Sylvia Brustad [14:07:44]: Jeg er helt enig
med representanten Bøhler i at det helt klart finnes mot­
krefter som ikke vil den veien som vi ønsker. Fra Regje­
ringas side er vi opptatt av å få tiltak som er så operative
som mulig. Det er det som er hele målsettinga. I den sam­
menheng tar jeg med meg innspillet fra representanten om
eventuell prosjektstøtte eller andre egnede virkemidler,
for å se på om det også kan være et bidrag.
Det vil jo være litt av en fallitterklæring hvis en på en
måte ikke kommer noe videre. Men internasjonalt arbeid
er ikke gjort på en dag eller en natt. Det tar tid. Det skal i
hvert fall ikke herske noen tvil om at vi i Regjeringa, på
alle de fronter der vi kan jobbe med dette, gjør det vi kan

1455
1. mars -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2006
(Statsråd Brustad)
for å sørge for å samle mest mulig oppslutning om kon­
krete tiltak, slik at vi kan få gjort noe med dette -- dessver­
re store -- problemet.
Jan Bøhler (A) [14:08:38]: Trass i motkreftene er det
likevel en positiv utvikling i det internasjonale arbeidet
for reduksjon av alkoholbruk.
Det som skjer i EU, er at de økte minsteavgiftene med
22 pst.--23 pst. forrige sommer, og at de skal legge fram
en alkoholpolitisk strategi til høsten. Det er veldig viktig
at den strategien blir preget av det nordiske initiativet, av
de nordiske holdningene til f.eks. forslaget om å halvere
innførselskvotene -- som jo ligger i det nordiske initiati­
vet.
Jeg lurer på om Regjeringen vil ta initiativ til en inn­
spurt for en sterk nordisk strategi i sluttfasen av EUs ar­
beid med sin alkoholpolitiske strategi, som kommer til
høsten.
Statsråd Sylvia Brustad [14:09:31]: For det første
vil jeg bare kvittere ut at jeg er helt enig i at til tross for at
det er noen motkrefter, skjer det utrolig mye positivt. Det
har skjedd mange endringer i løpet av ganske kort tid.
Det er også helt avgjørende at vi greier å få på plass
nordiske føringer i det som EU nå holder på med, som er
positivt. Regjeringa er villig til å sette inn den sluttspurten
som er nødvendig for å prøve å bidra til å få på plass så
mange konkrete tiltak som mulig. Det skal vi følge opp.
S p ø r s m å l 2 7
Inge Lønning (H) [14:10:09]: Jeg har følgende
spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Tall fra Norsk pasientregister viser at den gjennom­
snittlige ventetiden for barn og unge som trenger tjenester
fra psykisk helsevern, var 80 dager 3. kvartal 2005, hvil­
ket innebærer en økning i forhold til foregående år. Jeg er
kjent med at private aktører ønsker å etablere nye tilbud
innenfor psykisk helsevern.
Mener statsråden at regionale helseforetak bør kjøpe
tjenester innenfor psykisk helsevern fra private kommer­
sielle aktører, dersom disse kan bidra til redusert ventetid
for pasientene?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:10:45]: La meg først få
si at jeg er helt enig med representanten Lønning i at vente­
tida på poliklinisk behandling for barn og unge som
trenger hjelp innenfor psykiatrien, uten tvil er altfor lang.
Den varierer også mellom helseregionene. De siste tallene
ved utgangen av 3. tertial 2005 viser at ventetida for barn
og unge som har fått påbegynt behandling, var 87 dager,
hvilket er åtte dager lenger enn for et år siden. Det er pr. i
dag 3 639 barn og unge som venter på behandling. Dette
er 175 flere enn for et år siden. Tallene viser også at veks­
ten i antall nyhenvisninger nå er i ferd med å avta. 6 106
barn og unge søkte hjelp i 3. tertial 2005, hvilket er 6 pst.
færre enn for et år siden. Den sterke økningen i antallet
nyhenvisninger av barn og unge de senere årene er den
fremste årsaken til at ventetida ikke er redusert.
Det er et mål for helsepolitikken at befolkningen skal
gis likeverdig tilgang til viktige helsetjenester, uavhengig
av bosted og sosiale forhold. Regjeringa ønsker derfor å
styrke retten til helsehjelp for barn og unge med psykiske
lidelser og unge rusmiddelmisbrukere. Dette er utsatte og
sårbare grupper som ikke alltid har fått et tilfredsstillende
tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Jeg vil bekrefte
og si så klart jeg kan: Barn og unge skal prioriteres.
I bestillerdokumentene for 2006 til de regionale helse­
foretakene har jeg gitt helt klare signaler om at økt tilgjen­
gelighet og kortere ventetid for behandling av barn og
unge i spesialisthelsetjenesten skal prioriteres. Ventetid
for vurdering bør ikke overskride ti dager. God tilgjenge­
lighet skal sikres ved å utvide åpningstida på poliklinik­
kene og gjennom ambulante team. Helseforetak med lav
dekningsgrad i tilbudet til barn og unge må gjennomgå
sitt tjenestetilbud og iverksette tiltak for å sikre at målet
om at 5 pst. av barnebefolkningen skal få tilbud om be­
handling innen psykisk helsevern, blir nådd innen 2008.
Jeg har gitt klare styringssignaler gjennom bestillerdo­
kumentene og foretaksmøtene om at omfanget av avtaler
med private kommersielle aktører skal begrenses, slik re­
presentanten er kjent med. Dette skjer som et ledd i opp­
følgingen av Soria Moria­erklæringa. Offentlige midler
skal først og fremst brukes til å behandle pasienter, ikke
til å gi overskudd til kommersielle aktører. Jeg kjenner
ikke til at det er stor pågang blant kommersielle aktører
for å etablere nye tilbud innen psykisk helsevern til barn
og unge. Eventuell ledig kapasitet i foretakene skal utnyt­
tes best mulig, bl.a. gjennom god arbeidsdeling i og
mellom sjukehusene. Det er de regionale helseforetake­
nes ansvar å sørge for dette. Etter endring i pasientrettig­
hetsloven ble retten til fritt sjukehusvalg innen psykisk
helsevern for barn og unge innført i 2004.
Ventetida for poliklinisk behandling for barn og unge i
psykisk helsevern skal ned, og det vil jeg følge opp. I de­
sember 2005 satte jeg derfor ned en arbeidsgruppe som
skal vurdere hva som er akseptabel ventetid for barn og
unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbru­
kere under 23 år. Arbeidsgruppa skal se på ventetid både
for vurdering og for behandling og foreslå hvordan en
særskilt ventetidsgaranti kan utformes og etableres. Den
skal også foreslå gode mål for produktivitet. Arbeidsgrup­
pa ledes av direktør for Psykiatrien i Vestfold helseforetak
Stein­Are Agledal. Den er bredt sammensatt, med kom­
petanse innen medisinske disipliner, psykologi, jus, etikk,
rus og brukerkompetanse. Frist for avlevering av dette ar­
beidet er satt til 1. juni 2006.
Jeg ser fram til å sette meg inn i hva arbeidsgruppa
kommer fram til. Målet er at vi skal kunne utnytte kapasi­
teten innenfor psykisk helsevern i offentlig sektor bedre
enn vi gjør i dag, slik at barn og unge får raskere behand­
ling.
Inge Lønning (H) [14:14:46]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Forhandlinger i Stortinget nr. 98
98

2006
1456 1. mars -- Ordinær spørretime
Det er et gjennomgående paradoks i helsepolitikken at
det som er høyest prioritert, ofte er det som sakker mest
akterut.
Innenfor den somatiske helsetjenesten har private ak­
tører lenge hatt en plass som korrektiv og supplement til
den offentlige helsetjenesten, og de private har bidratt til
betydelig reduserte ventetider for pasientene. Eksempel­
vis er ventetiden for artroskopi av skulderen to uker på
privatsykehuset Axess, mens ventetiden for samme be­
handling er 16 uker ved Ahus.
Bør ikke pasienter med psykiske problemer få den
samme mulighet til å velge private tilbud, og dermed få
redusert ventetiden, som pasienter som har vondt i skul­
deren? Det kan vel ikke være slik at det er Soria Moria­
erklæringen som er den overordnede autoritet når det gjel­
der å løse brukernes problemer i helsevesenet?
Statsråd Sylvia Brustad [14:15:49]: Jeg har på veg­
ne av Regjeringa, helt siden vi tok over regjeringskonto­
rene, jobbet det jeg kan for å sikre at de som lider av psy­
kiske lidelser, og i særdeleshet barn og unge, skal få ras­
kere og bedre behandling.
Jeg vil også minne om at det i dag er slik at det innen­
for psykiatrien blir behandlet i gjennomsnitt 1,8 pasienter
pr. dag. Det mener jeg er helt uakseptabelt. Alle vet at det
å behandle folk for psykiske lidelser tar mye tid, både der
og da og i lengden. Men hvis vi bare kunne få hver be­
handler til å behandle i hvert fall to pasienter hver dag i
gjennomsnitt, ville vi greie å behandle mellom 3 000 og
4 000 flere pasienter pr. år. Da ville vi -- i et litt forenklet
bilde -- kunne avviklet den køen som nå er for barn og un­
ge, som er helt uakseptabel.
Jeg har også gitt beskjed om at bevilgningene til psy­
kiatri og rusomsorg skal ha en høyere vekst enn bevilg­
ningene til somatikken i våre helseforetak i det året vi nå
er inne i.
Jeg vil også si: Privat virksomhet er et supplement. Det
er ikke hovedsvaret, ei heller innenfor dette området.
Inge Lønning (H) [14:16:58]: Jeg takker nok en gang
for svaret.
Det finnes et firma som heter Aleris, som også har en
underavdeling som heter Aleris Ungplan, som driver om­
fattende barnevernstjenester i Norge og Sverige. Konser­
net har også barne­ og ungdomspsykiatriske poliklinik­
ker. De har levert et anbud til Rikstrygdeverket om be­
handling av såkalte fristbruddspasienter, altså pasienter
som ikke har fått behandling innenfor den normerte tids­
fristen. Lederen for firmaet opplyser at Aleris er klar til å
ta imot 100 barn for poliklinisk behandling. Denne private
aktøren ønsker også avtaler med regionale helseforetak
om behandling av pasienter som ikke har vært utsatt for
fristbrudd.
Pr. i dag er private avtalespesialister og psykologer be­
tydelige bidragsytere innenfor den offentlig finansierte
helsetjenesten. Det totale antall driftsavtaler er om lag
1 100, hvilket utgjør nesten 10 pst. av det samlede antall
årsverk i spesialisthelsetjenesten. Mener helse­ og om­
sorgsministeren at det bør inngås flere slike avtaler for å
redusere ventetiden for barn og unge som trenger psykisk
helsevern?
Statsråd Sylvia Brustad [14:18:08]: Jeg mener at vi
skal gjøre alt som står i vår makt for å sørge for at barn og
unge som trenger hjelp innenfor psykiatrien, får det så
raskt som overhodet mulig, og av en god kvalitet. Det job­
ber vi med. Det er det førende.
Så er det altså slik at det innenfor det offentlige fortsatt
er muligheter, jf. mangel på produktivitet innenfor noen
områder, som gjør at det er mer å gå på -- la meg si det på
den måten. Hovedsvaret mener vi også her ligger i å utnyt­
te kapasiteten i det offentlige bedre. Men i tillegg til det er
det klart at det finnes private aktører også på dette områ­
det som gjør en bra innsats, og som er et nyttig supple­
ment for å bidra til å få ventetiden ned. Vi har ikke sagt at
vi skal nulle ut når det gjelder private, kommersielle aktø­
rer, men vi har sagt at bruken skal reduseres. Hovedmålet
-- og jeg understreker det -- er å sørge for at de som trenger
hjelp og behandling, særlig sårbare barn og unge, får det
så fort som mulig. Da får vi ta i bruk de virkemidler vi har.
S p ø r s m å l 2 8
Tord Lien (FrP) [14:19:23]: «Mattilsynet kan i år
komme til å nekte utmarksbeite en rekke steder. Årsaken
er forventning om rekordhøye rovdyrtap. De fylkene som
vil bli hardest rammet, er Hedmark, Nord­Trøndelag og
Nordland. Det er snaue tre måneder til beiteslippet, en
løsning må finnes før den tid. I Nationen den 16. februar
sier statsråden at «nei til beite må være siste utvei», og at
«myndighetene og bøndene må tekkes Mattilsynet gjen­
nom å treffe tiltak som gjør beitenekt overflødig».
Hvilke tiltak vil Regjeringen treffe for å unngå beite­
nekt?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:20:06]: Ved be­
handlingen av St.meld. nr. 15 for 2003­2004, Rovvilt i
norsk natur, fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for
rovviltartene. Stortinget la også til grunn at det fortsatt
skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i
landbruket i områder med rovvilt. Disse målene er også
fulgt opp i Soria Moria­erklæringen. Tapene av både sau
og tamrein på grunn av rovvilt har i mange områder vært
uforsvarlig store over flere år, med betydelige konsekven­
ser både for mulighet til utmarksbeiting og for forsvarlig
dyrevelferd.
Regjeringens mål om både rovvilt og beitebruk skaper
imidlertid utfordringer som kan medføre at det oppstår
dyrevelferdssituasjoner der eneste mulige utvei er å ta bei­
tedyra ut av beiteområdet. På den annen side vil det også
kunne oppstå situasjoner der løsningen er å felle rovvilt
som opererer i prioriterte beiteområder. Dette kan skje
gjennom ordinær jakt eller gjennom skadefelling.
I Mattilsynets veileder om hvordan etaten skal følge
opp tilsynet med dyrevelferden i forhold til rovviltskader
på beitedyr, videreføres gjeldende prinsipper for håndte­
ring av disse konfliktene. Mattilsynet har ikke foretatt
noen policyendring for beitesesongen 2006. I veilederen

1. mars -- Ordinær spørretime 1457
2006
er det lagt vekt på at det lokalt og regionalt skal være for­
utgående prosesser mellom Mattilsynet, miljømyndig­
hetene og dyreeierne før eventuelle vedtak fattes. De fles­
te situasjoner bør løses i denne prosessen, slik at vedtak
ikke blir nødvendig. Jeg mener det er positivt at tilsynet
på denne måten nedfeller prinsipper og interne regler som
bidrar til årvåkenhet, forutsigbarhet og likebehandling i
forhold til brukerne når det gjelder dyrevelferden for dyr
på utmarksbeite. Men, beitenekt må være absolutt siste ut­
vei for å hindre ekstra store tap av sau på utmarksbeite.
I Soria Moria­erklæringen har Regjeringen listet opp
flere tiltak for å møte denne situasjonen. Det gjelder bl.a.
økt innsats på forebyggende tiltak, som foreløpig er økt til
37 mill. kr for 2006, økt vekt på bedre bestandsdata for
rovvilt også gjennom økt bruk av lokal kunnskap, og å
sikre mer effektivt uttak av skadedyr i prioriterte områder.
Særlige utfordringer er knyttet til effektivt uttak av
jerv. Ifølge statistikken står jerven for halvparten av de er­
stattede tapene av sau, og den gjør også store skader på
tamreinen. Lisensfelling er hovedvirkemiddelet for uttak
av jerv, men ekstraordinære uttak som hiuttak og skade­
felling må også vurderes i viktige beiteområder. De tilta­
kene jeg her har nevnt, ser jeg som klare forutsetninger for
å få nødvendig legitimitet for rovdyrforvaltningen gene­
relt og for å få ned konfliktnivået mellom rovvilt og bei­
tedyr.
Jeg vil videre peke på at det som oppfølging av rovvilt­
meldingen nå pågår et stort arbeid med regionale forvalt­
ningsplaner i regi av de åtte rovviltnemndene. I flere regi­
oner er forslag sendt ut på høring, og det foregår viktige
prosesser med involvering av berørte parter.
Jeg har store forventninger til at det finnes fram til om­
forente løsninger lokalt som legger grunnlaget for en rov­
viltforvaltning som samtidig gir nødvendig forutsigbarhet
og langsiktighet for framtidsrettet næringsdrift basert på
naturressursene.
Tord Lien (FrP) [14:23:15]: Takk for svaret. Jeg sy­
nes det er grunn til å være fornøyd med deler av det, bl.a.
med hensyn til at siste utvei skal være beitenekt. Men at
uttak av jerv må «vurderes», synes jeg ikke er å gå langt
nok.
Vi har en målsetting om 39 ynglende jerv i Norge. Vi
har en måloppnåelse på 125 pst. Vi vet også at Mattilsynet
har A­listet store deler av de områdene hvor det er ynglen­
de jerv, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være
åpning for at man aktivt kan gå inn og skyte mer jerv. Jeg
håper at statsråden kan bekrefte at han er enig i det.
Jeg finner grunn til å peke på at statsråden også peker
på at dette ikke er noen policyendring fra Mattilsynet. Det
er jeg helt enig i. Problemet i år er at rovdyrbelastningen
er større. Det er ingen policyendring fra Mattilsynet. Det
er en større rovdyrbelastning enn noensinne, og Regjerin­
gen må gripe inn.
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:24:20]: Jeg følger
i og for seg mange av de resonnementene som represen­
tanten Lien her framfører. Jeg sa jo også i mitt innlegg at
vi i enkeltområder hadde noen situasjoner med rovdyr
som ikke var akseptable, og at en slik sett er nødt til å få
bedre samsvar mellom vedtatte målsettinger og den reali­
teten som er der ute. Nettopp derfor listet jeg opp en del
eksempler på hva som burde gjøres. Jeg oppfatter også at
representanten Lien følger tenkningen rundt det.
Når det gjelder jervbestanden, er også jeg enig i at det
er problemet med jerv som i mange områder er det desi­
dert viktigste. Det er åpenbart at det er jerven som for
mange næringsdrivende representerer den største trusse­
len i forhold til det å kunne drive næringsvirksomhet. I så
måte vil jeg spesielt peke på de utfordringene som mye av
den samiske kulturen, det sørsamiske miljøet, i trønde­
lagsområdet og også reindriftsnæringen nordover møter
som følge av dette. Så det å ha i fokus og en vilje til nå å
ha en bestandsregulering av jerv som står i forhold til må­
lene, er jeg helt enig i.
Tord Lien (FrP) [14:25:31]: Det er godt å høre at vi
fra talerstolen i Stortinget får bekreftet at vi skal skyte mer
jerv. Det setter jeg veldig stor pris på. Men det er altså
noen områder i Norge hvor konfliktnivået ikke er aksep­
tabelt. Jeg mener at et av disse områdene er Elverum.
Av et spørsmål fra meg den 8. februar 2006 til miljø­
vernministeren som jeg har fått svar på, framgår det at hun
har uttalt at «ulven har heller ikke truet offentlige interes­
ser på en slik måte at felling kan tillates med det som ut­
gangspunkt». Det er jeg ikke enig i. Jeg kunne gjerne ten­
ke meg at statsråden kunne kommentere om han mener at
ulven truer interessene i Elverum, sett i sammenheng med
det som står i Soria Moria­erklæringen om at «bestands­
tall skal kunne vurderes utifra effekten på beiting, beite­
dyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder».
Så har jeg lyst til å minne om noe statsråden sa til Te­
lemark Avis i 2004:
«Ja, vi synes ulven skal være i Sverige, der bor det
jo ingen i distriktene likevel.»
Det er jeg helt enig i.
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:26:38]: Jeg kan i
og for seg gjenta det jeg sa i stad i forhold til de generelle
målene for rovdyrpolitikken. Når det gjelder situasjonen i
Elverum og brevvekslingen mellom representanten Lien
og miljøvernministeren, tror jeg ikke jeg skal gå inn på
den nå. Men jeg konstaterer at vi i Elverum­området, i den
østlige delen av Hedmark, er i et område med store utford­
ringer som følge av de vedtak som Stortinget har fattet.
Det betyr at det stiller store krav til myndighetene å sørge
for at en her klarer å ha en forvaltning som er god nok. Ut­
over det tror jeg ikke jeg fra Stortingets talerstol nå skal
gå inn og vurdere verken brevveksling eller andre konkre­
te deler rundt dette.
S p ø r s m å l 2 9
Peter Skovholt Gitmark (H) [14:27:43]: Jeg har føl­
gende spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«Det er tverrpolitisk enighet om at mer gods skal frak­
tes til sjøs. Soria Moria­erklæringen slår også fast at Re­
gjeringen arbeider for å nå dette målet. Likevel vil ikke

2006
1458 1. mars -- Ordinær spørretime
statsråden gjennomgå gebyrer og avgifter innen sjøtrans­
port før i Nasjonal transportplan som er varslet Stortinget
i 2008/2009.
Mener statsråden at 3 års behandlingstid er et mini­
mum for en slik gjennomgang, og hva mener statsråden
konsekvensen for norske havner vil være av at et nytt av­
giftsregime trekkes ut i tid?»
Statsråd Helga Pedersen [14:28:20] I Soria Moria­
erklæringen har Regjeringen varslet en samlet vurdering
av alle gebyrer og avgifter innenfor sjøtransporten. Mål­
settingen med dette er å få utjevnet konkurransevilkårene
mellom transport på land og transport på sjø.
Det er flere ulike avgifter og gebyrer som pålegges sjø­
transporten. De statlige gebyrene skal bidra til å finansiere
Kystverkets virksomhet, mens havnenes utgifter skal dek­
kes gjennom havneavgifter. Disse oppkreves av kommu­
nale trafikkhavner og private aktører. I tillegg kreves det
inn gebyrer fra sjøfartsmyndighetene og skipsregistrene
samt avgifter knyttet til drivstoff og smøreolje.
Innenfor Kystverkets ansvarsområde arbeides det lø­
pende med å vurdere gebyrene. Store deler av Kystverkets
virksomhet er gebyrfinansiert. Det er en sterk fokusering
på å effektivisere de gebyrfinansierte tjenestene for å hol­
de kostnadsnivået nede. Det er imidlertid også andre av­
gifter og gebyrer som berører sjøtransporten, og som fi­
nansierer relaterte virksomheter og mer generelle offent­
lige utgifter. Videre skal det samlede gebyr­ og avgiftssys­
temet ivareta mange ulike krav, som hensynet til
effektivitet og fordeling og behovet for inntekter til staten.
Det er også viktig å se en vurdering av gebyrer og avgifter
innenfor sjøtransporten i sammenheng med en helhetlig
transportpolitikk. Derfor er det naturlig at dette gjøres i
forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan.
Til opplysning er transportetatene i gang med å utarbeide
grunnlagsmateriale til stortingsmeldingen.
Når det gjelder kommunale havneavgifter, trekker hav­
ne­ og farvannsloven opp rammene for hvordan disse skal
fastsettes. Spørsmål knyttet til havneavgiftene vil derfor
være en del av det pågående arbeidet med å revidere hav­
ne­ og farvannsloven.
Peter Skovholt Gitmark (H) [14:30:08]: Jeg takker
for svaret.
Ser ikke ministeren at enkelte norske havner, spesielt i
Sør­Norge, står i fare for å bli utkonkurrert på grunn av
norske meget høye statlige gebyrer, deriblant losgebyret?
Jeg ønsker å henlede oppmerksomheten til St.meld.
nr. 47 for 1998­1999, Om evaluering av losplikt­ og los­
gebyrsystemet, hvor det slås fast at forutsetningen om dif­
ferensierte avgifter etter tonnasjestørrelse strider mot
målsettingen om å være kostnadsorientert, da utgiftene
knyttet til losing om lag er den samme og uavhengig av
skipets størrelse.
Dette støtter jeg sterkt opp om. Den konkurransevrid­
ningen vi ser nå, gjør at man går fra å ha mindre effektive
skip, og man vil ikke klare å nå målene som et samlet stor­
ting står bak, nemlig at mer av transporten skal være til
sjøs enn i dag.
Mitt spørsmål til statsråden, som oppfølging, er: Hva
vil, slik statsråden ser det, et framtidsrettet avgiftssystem
være?
Statsråd Helga Pedersen [14:31:13]: Jeg vil bare
presisere at når det gjelder gjennomgangen av de gebyre­
ne og avgiftene som er knyttet til Kystverkets område, vil
vi ikke vente på den gjennomgangen til Nasjonal trans­
portplan legges fram for Stortinget. Kystverket holder nå
på med en gjennomgang av de gebyrene som er tilknyttet
Kystverkets virksomhet, og så fort departementet har fått
den gjennomgangen, vil vi ta stilling til endringer.
De spørsmålene som er knyttet til størrelsen på skip og
bruttotonnasje, vil være en del av den gjennomgangen.
Men jeg kan ikke konkludere i de spørsmålene nå, før vi
har fått den gjennomgangen av Kystverket.
Peter Skovholt Gitmark (H) [14:31:54]: La meg ta
et eksempel for statsråden om losavgiften spesielt, hvor et
roroskip med en bruttotonnasje på rett i overkant av
32 000 tonn etter taksten i 2006 skal betale i overkant av
44 000 kr pr. anløp eller over 2,2 mill. kr ved valg av års­
avgift, mens et loloskip som har samme lastekapasitet, vil
ha en bruttotonnasje på 6 900 tonn og betale om lag 9 500 kr
pr. anløp eller 378 000 kr i årsavgift.
Ser statsråden at dette avgiftssystemet må endres
umiddelbart for å hindre en konkurransevridning bort fra
norske havner, slik at vi ikke også i framtiden ser en styr­
king av Göteborg havn, spesielt, på bekostning av sør­
landshavner og østlandshavner?
Statsråd Helga Pedersen [14:32:49]: La meg bare
slå fast at jeg merker meg representanten Skovholt Git­
marks synspunkter i denne saken. De problemstillinger
representanten trekker opp, er blant de problemstillingene
som gjennomgangen -- i første omgang til Kystverket og
så til departementet -- vil omhandle. Så må vi komme til­
bake til konklusjonene når vi er ferdige med å foreta den
gjennomgangen. Og det vil ikke ta tre år.
Presidenten: Dermed har vi handsama ferdig dagens
kart.
Møtet slutt kl. 14.35.