2006
1162 1. feb. -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 1. februar kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 39):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Representanten Rolf Terje Klungland,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke,
Sigrid Brattabø Handegard, har tatt sete.
Representanten Sonja Irene Sjøli vil framsette et privat
forslag.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:03:53]: På vegne av repre­
sentantene Erna Solberg, Inge Lønning, Martin Engeset
og meg selv vil jeg fremme forslag om endringer i re­
gelverket for pleiepenger for å sikre like rettigheter for
begge foreldre ved omsorg for for tidlig fødte og syke
barn.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et privat forslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:04:28]: Jeg har den
glede å fremme forslag på vegne av representantene Bør­
ge Brende, Line Henriette Holten Hjemdal, Gunnar
Kvassheim og meg selv om et felles norsk/svensk marked
for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet.
Presidenten: Representanten Tord Lien vil framsette
et privat forslag.
Tord Lien (FrP) [10:04:59]: Jeg har den glede å
fremme forslag på vegne av Ketil Solvik­Olsen, Robert
Eriksson, Per­Roar Bredvold og meg selv om å inkludere
enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet for ulv.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå, på grunn av det høye antall spørsmål
i den ordinære spørretimen, at formiddagsmøtet, om nød­
vendig, fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15,
til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er
kommet mot dette, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Kristin Halvorsen
-- statsråd Helen Bjørnøy
-- statsråd Trond Giske
De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å
starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:06:21]: Mitt spørsmål går
til finansminister Kristin Halvorsen.
Finansministeren kan glede seg over en sterk vekst i
skatteinntektene for 2005. Det gir mer penger til helse, el­
dreomsorg og skole. I valgkampen fikk vi høre at skatte­
lettelser truet fellesskapet og velferden. Nå sitter vi med
fasiten. I 2005 økte skatteinntektene fra Fastlands­Norge
med hele 7,2 pst. Det gir mange ekstra milliarder til vel­
ferd. Nå ser vi at lavere skatt for bedriftene og for lønns­
takerne har bidratt til økte skatteinntekter til det offentli­
ge. Selvsagt spiller også konjunkturer, moderate lønns­
oppgjør og satsing på forskning og utvikling inn, men det
er likevel en realitet at samtidig som skattene ble satt ned
for bedriftene og lønnstakerne, økte skatteinntektene til
det offentlige. Og det er en sammenheng. Når man legger
til rette for bedriftene og for arbeidsplassene, bidrar man
jo til vekst og til verdiskaping. Da bakes kaken større, og
det blir mer å fordele. Det er ikke slik at man må velge
mellom skattelette og fellesskap, for skattelettelsene gir
faktisk mer til fellesskapet, mer til velferd.
Mitt spørsmål er om finansministeren nå vil ta seg tid
til å vurdere effektene av den skattepolitikken som den
forrige regjeringen førte. Vil finansministeren være villig
til å legge bort den nye regjeringens ønske om å øke skat­
tene, når man ser at lavere skatt har gitt mer skatteinntek­
ter og større muligheter til å styrke velferden i samfunnet
vårt?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:08:15]: Det er riktig
som representanten Sanner sier, at skattene for Fastlands­
Norge har økt med 7,2 pst. fra 2004 til 2005. Men det er
en altfor rask og enkel konklusjon å si at dette betyr at vi
har fått en fasit på at Høyre­politikken er det som er det
objektivt riktige, og at vi nå kan sette to streker under det
svaret. Denne saken må nemlig ses i sammenheng med en
kraftig nedgang i skatteinntektene i 2003 og 2004. Når det
da er vekst i økonomien, vil det selvfølgelig også bli en
økning i skatteinngangen i 2005. Så vidt jeg husker, var
det også en borgerlig, Høyre­dominert regjering i 2003 og
2004 -- og et betydelig innslag av skattelette i økonomien
da. Så det er en altfor enkel konklusjon som Sanner trek­
ker.
Det er ikke slik at Regjeringen har noen planer om å
endre opplegget for skattepolitikken. Som representanten

1. feb. -- Muntlig spørretime 1163
2006
Sanner er godt kjent med, forandret vi skatteopplegget fra
regjeringen Bondevik betydelig. Istedenfor å øke skatte­
lettene skjerpet vi skatten med ca. 3 milliarder kr -- en me­
get klar, forbedret fordelingsprofil i forhold til det som re­
gjeringen Bondevik hadde foreslått. Det vi har sagt til vel­
gerne, er at vi skal tilbake på 2004­nivå. Vi jobber nå med
et budsjett for 2007, der skatteskjerpelsene kan bli på opp
under et par milliarder kroner. Grunnen til at vi ønsker en
slik kurs, er at det er ekstremt viktig for næringslivets
vekst å ha en effektiv offentlig sektor og et utdanningssys­
tem som vi vet kan bidra også i næringslivet. For noe av
det næringslivet kommer til å ha ganske store problemer
med framover hvis konjunkturene holder seg på dette ni­
vået, er å få kompetent arbeidskraft.
Jan Tore Sanner (H) [10:10:17]: Dette er jo ikke en
politikk som bare Høyre­sentrum­regjeringen i Norge har
ført. Det er også en politikk som sosialdemokratiske land
i Europa fører -- og ønsker å føre. Ja, til og med tidligere
forbundskansler Schröder i Tyskland kom på slutten av
sin karriere til den konklusjon at det var riktig å senke
skattene slik at man fikk fart i økonomien -- flere arbeids­
plasser og dermed vekst -- og slik sett kunne styrke velfer­
den i samfunnet. Det samme ser vi også i Storbritannia,
der Tony Blair er opptatt av å stimulere veksten i økono­
mien, fordi det er en sammenheng mellom verdiskaping
og velferd.
Jeg registrerer at finansministeren sier at vekst bidrar
til økte skatteinntekter, men spørsmålet er: Hva er det som
skaper veksten i samfunnet vårt? Er det slik at finansmi­
nisteren mener at politikken ikke spiller noen rolle? Det
ville i så fall være høyst oppsiktsvekkende av en sosialist.
Jeg tror at den politikken som ble ført av den forrige re­
gjering, førte til vekst og dermed mulighet til å styrke vel­
ferden.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:11:24]: Jeg er vel­
dig glad for at representanten Sanner nå tror, og ikke vet,
hva som har skapt denne økte skatteinngangen for 2005.
Da begynner vi å nærme oss det som er sannheten. Det er
ikke slik at det går an å sette to streker under svaret, at det
er Høyre­politikk som er svaret.
Jo nærmere jeg ser på hvordan landene i Norden klarer
seg i internasjonal konkurranse -- at vi har økt produktivi­
tet, og næringslivet har en veldig gunstig utvikling -- jo
mer stolt blir jeg av den nordiske velferdsmodellen, der vi
finansierer de viktige velferdsoppgavene i fellesskap, og
der alle har tilgang til utdanning og omsorg, uansett hvor
mye penger man tjener. Det er også god næringspolitikk.
Denne regjeringen har satt seg som mål at vi skal bryte
med den oppskriften som sier at det er skattelette som er
alfa og omega for næringslivet. Tvert imot: Det er en vel­
fungerende offentlig sektor og godt kvalifisert arbeids­
kraft næringslivet trenger framover. Vi har grunn til å
være stolte av en nordisk velferdsmodell med stor grad av
skattefinansiering.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Gjermund Hagesæter.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:12:46]: Noreg er
eit lite land som har eit høgt lønsnivå. Vi har også høge
transportkostnader på grunn av at vi ligg eit stykke frå dei
sentrale marknadene. Då vil det vere naivt å tru at vi over
tid kan halde oppe eit skatte­ og avgiftsnivå som ligg at­
skilleg høgare enn hos våre konkurrentar. Vi ser også at
store norske bedrifter etablerer fleire arbeidsplassar i ut­
landet enn i Noreg. Ein skatteauke, slik Regjeringa og fi­
nansministeren har annonsert, vil også akselerere denne
utviklinga.
Mitt spørsmål: Er finansministeren bekymra for ut­
flagging og for at mange norske bedrifter ekspanderer
meir i utlandet enn i Noreg? Dersom finansministeren er
bekymra for denne utviklinga: Kva vil finansministeren
gjere for å avgrense eller snu denne trenden?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:13:48]: Hvis vi ser
på verdensøkonomien og lille Norges plassering i denne,
må vi være klar over at uansett hva vi måtte foreta oss i
Norge, kommer vi aldri til å kunne konkurrere med Kina
om å ha lavest mulig pris på produksjon av varer. Vi
kommer heller ikke til å kunne konkurrere med India om
å ha lavest mulig pris på produksjon av tjenester. Og vi
kommer heller ikke til å kunne konkurrere med skattepa­
radiser rundt omkring i verden om å betale minst mulig
skatt. Vi må altså satse på noe annet. Det som vi virkelig
skal være stolte over, er at vi har klart å gjøre det. Til
tross for at vi kanskje kunne blitt late fordi vi har store
olje­ og gassinntekter, har vi klart å få til produktivitets­
utvikling, og vi har klart å få til forskning og utvikling
som gjør at vi hevder oss veldig godt. Norge er faktisk
ett av de landene som i dag tjener mest på konjunkturene
i verdensøkonomien. Det er det vi først og fremst må
konsentrere oss om.
At mange bedrifter flytter utenlands, er ikke fordi de
finner så mye bedre kompetanse der, men det er selvføl­
gelig fordi en del virksomheter i Norge fremdeles konkur­
rerer på pris, altså lavest mulig pris på arbeidskraft.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:15:07]: Det er glede­
leg at skatteinntektene er veksande, for det vitnar om op­
timisme i næringslivet. Det betyr trygge arbeidsplassar,
vekst og velferd, og det vil me skal vara.
I skattereforma vart det innført skatt på utbytte. Dette
vart litt motvillig akseptert av næringslivet, men den klare
føresetnaden var at formuesskatten skulle byggjast ned.
Førebels er ikkje det følgt opp. Frå næringslivet si side
opplever ein at den -- kan vi kalle det -- samfunnskontrak­
ten som skattereforma var bygd på, ikkje er oppfylt. For å
retta på dette er det eit alternativ å fjerna formuesskatten
på såkalla arbeidande kapital i bedriftene. Dette er ikkje
berre eit alternativ, men det er faktisk eit godt alternativ.
For å sikra at me òg i framtida kan behalda optimismen i
næringslivet, med trygge arbeidsplassar, vekst og utvik­
ling, vert mitt spørsmål: Vil finansministeren sjå nærmare
på å fjerna formuesskatt på arbeidande kapital?

2006
1164 1. feb. -- Muntlig spørretime
Statsråd Kristin Halvorsen [10:16:07]: Dette er et
forslag som har vært vurdert i mange sammenhenger.
Grunnen til at tidligere og nåværende regjering har mot­
forestillinger mot det, er at det gir veldig store muligheter
for å plassere noe kapital som arbeidende og noe som ikke
arbeidende -- altså store muligheter til omgåelse. Det er
ikke et forslag jeg i utgangspunktet stiller meg positiv til.
Men jeg har lyst til å avlive noen myter når det gjelder
skattenivået for næringslivet. Det er riktig at Norge har en
formuesskatt som mange andre land ikke har, men det er
også riktig at hvis vi ser formuesskatt og eiendomsskatt i
sammenheng -- og mange andre land har skyhøye eien­
domsskatter -- så viser summen av disse skattene at Norge
ligger på et lavt nivå i forhold til beskatning av kapital.
Det er heller ikke slik at vår skatt på utbytte er spesielt
høy. Og det en representant fra Kristelig Folkeparti sik­
kert vil være opptatt av, som SV og Regjeringen er opptatt
av, er at formue i Norge er veldig skjevt fordelt. De som
virkelig har de store formuene og de store kapitalinntek­
tene, de må også bidra til fellesskapet. Derfor er det viktig
å ha en formuesskatt som er progressiv, slik at de virkelig
rike betaler.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:17:23]: Valgkampen fra fi­
nansministerens og hennes kompanjongers side handlet
om enten mer skattelette eller mer fellesskap. Det var ikke
grenser for hvilken skarp retorikk Jens Stoltenberg brukte
da jeg hevdet at regjeringen Bondeviks målrettede skatte­
politikk på sikt ville føre til økt skatteinngang selv om vi
reduserte skattene. «Skatteoppgjør med «voodoo­Lars»»
over en hel side i VG var Stoltenbergs angrep, og han kal­
te det «voodoo­økonomi». Nå vet vi fasiten. Jeg hadde
rett. Stoltenberg tok feil. Da må jeg få gi uttrykk for min
uro: Jeg frykter at vi med økt kapitalskatt, økt formues­
skatt og øvre skatteskjerpelser kombinert med varsler om
millionbøter i ervervslov og bruk av statlig eiermakt mot
private aksjonærer, kan få skattenedgang framover. Kan
finansministeren forsikre oss om at hennes skatteskjer­
pingspolitikk vil gi fortsatt økt skatteinngang, som under
den forrige regjeringen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:18:26]: Jeg er over­
rasket over representanten Sponheims fortegning av fak­
ta, eller over at han drar en statistikk så langt, for han er
vanligvis ganske redelig når han henviser til disse under­
søkelsene. Det går ikke an å si at den økte skatteinngan­
gen fra 2004 til 2005 -- som kom på bakgrunn av at skat­
teinngangen både i 2003 og i 2004 hadde gått ned -- er et
kjempebevis for at den såkalte dynamiske skattepolitik­
ken fungerer. Hadde vi hatt et tidligere skatteregime, kun­
ne sannheten like gjerne vært at skattene hadde økt bety­
delig mer.
Så må jeg si at det er bare i Stortinget og når jeg disku­
terer med opposisjonen, at jeg ser denne deppingen og
svartmalingen av hvor ille det går i norsk næringsliv. Hvis
man holder seg til fakta om hvordan det går, eller f.eks. tar
seg en liten tur ned på børsen, der jeg var for et par dager
siden -- og det var «all time high» -- vil man se at stemnin­
gen er en helt annen. Men hvis man har lyst til å deppe litt
her, kan jeg dessverre ikke frata noen den gleden. (Mun­
terhet i salen)
Presidenten: Svein Flåtten -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:19:44]: Statsråden har selv le­
vert god dokumentasjon for at lavere skatter for nærings­
livet gir høyere skatteinntekter. Hun sier at skatteinntekte­
ne falt i 2002 og i 2003. Ja, det var fordi det ble gitt bety­
delige skatteøkninger i 2000! Og dette har et etterslep, på
samme måte som vi nå får økte skatteinntekter -- så den
diskusjonen har hun faktisk avklart ganske bra i dag. Det
er helt utmerket.
Det som er ganske pussig, er at statsråden mener at det
ikke betyr noen ting hva slags betingelser næringslivet har
nasjonalt når man skal bygge velferden. Det samme hørte
vi fra statsråden i går i en debatt om aktiv næringspolitikk
her i Stortinget. Hun inntar en tilbakelent posisjon i for­
hold til dette, og jeg har en oppfatning av at det er de in­
ternasjonale konjunkturer som skal styre. Det blir jo nå
forsterket av hennes besøk på børsen. (Presidenten klub­
ber.) Det vil jo være merkelig om det er slik at en statsråd
fra SV skal la seg styre av de internasjonale konjunkturer
og børsutviklingen på Wall Street.
Presidenten: Presidenten må minne om at det er en
taletid på ett minutt på oppfølgingsspørsmål.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:01]: Jeg kan for­
sikre Flåtten om at det siste SV gjør, er å lene seg tilbake
og la markedene ordne opp. Vi er nemlig i en ganske ut­
fordrende situasjon, for vi vet heller ikke nøyaktig hvor­
dan utviklingen i økonomien blir i 2006. Vi vet at vi har
en mye høyere oljepris enn det som var anslaget, men vi
vet også at det kanskje kan begynne å bli mangel på ar­
beidskraft i en del sektorer. Det er kanskje det viktigste
denne regjeringen må gjøre i forhold til norsk næringsliv
-- å sørge for at vi har et arbeidsmarked som er slik at vi
klarer å kople de som nå går arbeidsløse, inn i et nærings­
liv som trenger mer kompetent arbeidskraft. Det må vi
klare på kort sikt og på lang sikt. Hvis ikke er det det som
veldig fort kan stoppe næringslivet videre.
Vi kommer som kjent til -- og det brukte vi halve gårs­
dagen på å debattere -- å føre en meget aktiv næringspoli­
tikk fordi vi er opptatt av det samspillet mellom offentlig
sektor og privat sektor som den nordiske velferdsmodel­
len har lagt opp til, og som har gjort at vi kan si at Norge
og de andre nordiske landene er suksesser i verdensøko­
nomien.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ulf Leirstein (FrP) [10:22:22]: Jeg vil gjerne rette
spørsmålet til finansministeren.

1. feb. -- Muntlig spørretime 1165
2006
Vi hører stadig vekk at Regjeringen og finansministe­
ren snakker om en ny kurs i Norge, og man kan jo noen
ganger saktens stille spørsmål om hvilken kurs det skal
bli. I media kunne vi i forrige uke høre om et internt ar­
beid i SV, finansministerens eget parti, hvor man har job­
bet med å finne fram til aktuelle kutt i statsbudsjettet. Det
heter sågar «Arbeidsgruppa for frigjøring av offentlige
midler». Mange av de forslagene som fremmes der, er for­
slag som vi har fremmet tidligere -- en del punkter har SV
vært skarpt kritisk til. Men så fremmes det en del forslag
som kanskje rammer noen av de svakeste i samfunnet. Re­
gjeringen har faktisk uttrykt en politikk om at man skal
være opptatt av fattigdom og av dem som har lite fra før.
Da er det noe underlig å lese om forslag som f.eks. å kutte
i sykelønnen og å øke egenandelene i helsevesenet.
Dette er jo et internt arbeid i SV, og det i seg selv er for
så vidt ikke noe problem for oss. Men utfordringen blir på
mange måter at når dette er et internt arbeid i SV, vil jeg
anta at de kanskje har mye lettere for å få innpass for sine
ideer på finansministerens kontor enn mange av oss an­
dre. Derfor blir spørsmålet: Hva ser finansministeren for
seg med hensyn til oppfølging av disse innspillene? Kan
hun nå avklare at dette er innspill man ikke har tenkt å gjø­
re noe med, eller blir det slik som statssekretæren i Fi­
nansdepartementet uttaler, at man går igjennom dette som
ideer og innspill, og at vi vil se utslag av det i revidert
statsbudsjett?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:58]: Jeg skal
ikke glede representanten Leirstein med å gå igjennom
forslag for forslag fra dette utvalget, som altså har levert
en rapport til SVs stortingsgruppe. Men jeg kan forsikre
om at når det gjelder budsjettet for 2007, og som finans­
ministeren legger fram, skal jeg stå inne for alle forslag,
både på plussiden og på minussiden.
Jeg vil bare nyansere dette litt. Det er ikke slik at et ut­
valg i SV har foreslått at arbeidstakeres rett til sykelønn
skal reduseres. Det har foreslått at arbeidsgivernes for­
pliktelser skal skjerpes.
Når det gjelder egenandeler, er det en utfordring hvor­
dan hele egenandelssystemet fungerer pr. i dag -- særlig
for dem som har dårlig økonomi. Vi har noen erfaringer
fra den siste ordningen, som vi arvet fra Bondevik­regje­
ringen, nemlig at man økte egenandelen på deler av fysio­
terapitjenestene med 50 kr pr. gang. Vi vet at det har be­
tydd at ganske mange som ville hatt bruk for fysioterapi­
tjenester, nå kvier seg for å bruke dem. Dette er ikke en ut­
vikling som SV og Regjeringen ønsker seg. Det står også
veldig klart i Soria Moria­erklæringen.
Ulf Leirstein (FrP) [10:25:12]: Jeg takker statsråden
for svaret. Det kan bli spennende å se hva man har tenkt å
gjøre med egenandelene på fysioterapitjenester.
Det jeg var litt inne på i mitt hovedspørsmål, gikk på
dette med fattigdom. Vi har hatt mye debatt om det, og jeg
vet at statsråden mange ganger har uttalt seg om og er vel­
dig opptatt av kampen mot fattigdom. I Dagbladet for i
går kan vi lese at statsråden får følgende spørsmål:
«Får du avskaffet fattigdommen?»
Og da er svaret:
«Det er nesten umulig. Men når vi setter oss så klare
mål betyr det at vi gjør alt vi kan for å få det til.»
Dette er jo en noe annen tone enn den vi har hørt fra
statsråden tidligere, bl.a. i siste valgkamp. Er det slik at
man føler at man ikke kan stå inne for det man faktisk sa
i valgkampen om den jobben man skal gjøre når det gjel­
der fattigdom?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:00]: Nei. Det var
faktisk et tema allerede på SVs landsmøte om vi skulle ta
så hardt i og si at vi vil avskaffe fattigdommen. Mitt argu­
ment for at man bør ha det som mål, er at hvis man setter
seg så ambisiøse mål, kan man ikke lene seg tilbake noen
dager og tenke at nå får det bare være som det er.
Dette er et mål som det nesten er umulig å nå, for fat­
tigdom i et så rikt land som vårt kan ta ny former. Det kan
være nye grupper som ikke får være med på arbeidsmar­
kedet eller på inntektsutviklingen. Men hvis man ikke set­
ter seg så ambisiøse mål som mulig for å bekjempe fattig­
dom, kan det store flertallet, som ikke skjønner hvordan
det er kanskje ikke å ha råd til 50 kr til fysioterapeut, lett
lene seg tilbake og tenke at dette likevel ikke er så farlig.
Derfor har vi heller tatt sjansen på å ha et veldig klart mål.
Vi er helt sikre på at et samfunn som inkluderer alle, der
alle skal ha en mulighet til å få prøve seg, er det beste sam­
funnet -- ikke bare for dem som er fattige i dag, men for
hele fellesskapet. Men det er ikke noe lett mål å nå, og det
krever veldig klare prioriteringer.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:27:19]: Den arbeidsgruppen
som SV har nedsatt, har laget en interessant innstilling.
Det er en innstilling som mange av oss kjenner igjen -- de
vanskelige dilemmaene og diskusjonene om hvordan vi
skal frigjøre penger til de viktigste tiltakene, slik at de blir
målrettet og når frem til dem som absolutt trenger det
mest.
Det interessante ved dette er faktisk at utvalget ble ned­
satt i 2004, mens Kristin Halvorsen, som partileder, en hel
valgkamp ikke ville snakke om vanskelige dilemmaer
hvor man måtte prioritere mellom ulike offentlige oppga­
ver. Tvert imot var Kristin Halvorsens innstendige svar
hver eneste gang dette temaet ble tatt opp, at de ikke ville
ha alle disse skattelettelsene som vi andre ville ha -- derfor
hadde de pengene.
Når man har nedsatt et utvalg som innrømmer at det vil
bli noen vanskelige dilemmaer fremover, synes jeg kan­
skje at Kristin Halvorsen burde revurdere den valgkamp­
strategien man hadde -- hvor man altså drev med litt falsk­
spill overfor velgerne ved å si at det ikke var vanskelige
dilemmaer -- at man bør ta selvkritikk når det gjelder den.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:36]: Jeg har lyst
til å gjøre oppmerksom på at det utvalget som ble nedsatt
i 2004, fikk ett mandat, og det var nettopp å foreslå kutt i
offentlige utgifter.

2006
1166 1. feb. -- Muntlig spørretime
Jeg vet ikke hvordan det er i Høyre, men i SV er det i
hvert fall utenkelig at partiledere eller parlamentariske le­
dere -- ledere i det hele tatt -- dikterer et utvalg som har fått
et fritt mandat med hensyn til hva slags konklusjoner det
skal komme med. Hos oss er det i hvert fall slik at vi tar
imot forslag -- også de forslag vi ikke liker. Men så er det
mitt ansvar, Regjeringens ansvar og SVs stortingsgruppes
ansvar når man nå har fått denne rapporten, å vurdere
hvilke forslag vi kan gå inn for, og hvilke forslag vi vil av­
vise. Det er først når dette er oppsummert, at man vet hvil­
ke forslag vi kommer til å støtte.
Det er jo ikke noe nytt for SV å gå kritisk igjennom of­
fentlige utgifter. Tvert imot tror vi at vi hele veien kom­
mer til å ha mange ambisjoner. Det betyr at vi ikke bare
kan lene oss på manglende skatteletter og på vekst i øko­
nomien -- vi må også gå veldig nøye igjennom hvordan de
offentlige utgiftene er sammensatt.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:53]: Det var kan­
skje litt overraskende for meg at finansministeren henter
inspirasjon og motivasjon ved besøk på børsen, men jeg
skjønner at det har hjulpet -- ifølge førstesiden i Dagbladet
i går har finansministeren hatt en tøff vinter. Jeg håper hun
da også finner motivasjon og inspirasjon til å bekjempe
fattigdommen når hun er på besøk på børsen, og at hun
kanskje deler det med sin nestleder.
Men tilbake til fattigdom og velferdsordninger. Det er
ikke bare finansministeren og SV som har vært inne på
kutt i velferdsordninger som sykelønn, økte egenandeler i
helsevesenet og nedbygging av landbruksstøtten. Det har
også arbeids­ og sosialministeren vært inne på. Statsråd
Bjarne Håkon Hanssen vil gå igjennom alle velferdsord­
ningene.
På hvilken måte vil Regjeringen fremme for Stortinget
forslag der en går igjennom alle velferdsordningene, med
sikte på kutt i disse?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:54]: Det er ikke
slik at Regjeringen har som siktemål å kutte i velferdsord­
ningene. Det Regjeringen har som siktemål, er å legge
fram en handlingsplan mot fattigdom og tiltak for å få folk
i jobb. Det gjøres i forbindelse med budsjettet for 2007.
Så er det selvfølgelig slik at vi går igjennom alle vel­
ferdsordningene hele tiden, og særlig i forbindelse med
budsjettet, fordi vi ønsker at de velferdsordningene vi har,
skal virke best mulig. Men det store dilemmaet når man
diskuterer dette, er at vi trenger inntektssikring, slik at de
som ikke har plass i arbeidsmarkedet, ikke trenger å ligge
våken hver eneste natt og grue seg til noen regninger som
kanskje kommer. De må også ha overskudd og mulighet
til å melde seg på et kurs og tenke at i hvert fall de neste
14 dagene er helt sikret. Å finne sammenhengen mellom
det og ordninger som gjør at det lønner seg for hver enkelt
å jobbe, er den store utfordringen.
For øvrig må jeg si at området rundt børsen er kanskje
det stedet i Oslo der kontrastene er størst, for mange av
dem som sliter mest, har tilholdssted nettopp rundt bør­
sens porter.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:32:17]: Når finansminis­
teren ikke dyrker lykken på børsen, er det mye lykke å fin­
ne i frigjøringsdokumentet fra SV. Jeg er ganske sikker på
at det dokumentet, med et annet opphav, lå i finansminis­
terens skuff fra før -- jeg tror det har ligget i de fleste fi­
nansministeres skuff.
Et av forslagene -- som selvsagt opptar meg -- er forsla­
get om å bygge ned landbruksstøtten, som det står ordrett
i dette SV­dokumentet. Det er også tatt til orde for tilsva­
rende frigjøringskamp fra SVs næringspolitiske talskvin­
ne her i Stortinget. Det står i grell kontrast til det som re­
gjeringspartner Senterpartiet mener, for landbruksminis­
teren sier at det ikke lenger skal avvikles ett bruk i Norge.
Det betyr at statens tilbud til våren ikke skal ha inn noen
effektivisering. Det koster milliarder i pluss. I tillegg er
det fra senterpartihold her i Stortinget varslet kronetillegg
og ikke prosenttillegg. Vi nærmer oss 1 milliard kr i pluss
der også.
Selv om finansministeren er retorisk god, vil jeg gjerne
ha svar på et spørsmål -- for første gang i denne spørreti­
men: Hvor mye vil SV kutte i overføringene for å lykkes
i denne frigjøringskampen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:33:25]: Represen­
tanten Sponheim spør, og han vet at han ikke kommer til
å få noe svar -- men vi kan godt holde på med det et mi­
nutts tid.
Det er faktisk slik at dette utvalget har lagt fram for­
slag som det helt og holdent står for selv. Vi skal vurde­
re enkeltforslagene når vi lager budsjettet. De vurderin­
gene får man ikke før budsjettet for 2007 er lagt fram.
Jeg vet egentlig ikke svaret før SVs stortingsgruppe har
gått igjennom forslagene og sagt til meg hvilke de vil
foreslå.
Lars Sponheim vet utmerket godt hva som står i Soria
Moria­erklæringen når det gjelder landbrukspolitikken.
Jeg kommer ikke til å komme med noen nye signaler nå,
og budsjettet kommer som kjent i oktober 2007.
Presidenten: Gjermund Hagesæter -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:34:23]: Vi har no
ein historisk høg oljepris. Det gjer at vi også får ekstraor­
dinært høge inntekter i statskassa. Kvar dag får vi nesten
1 milliard kr meir i inntekter enn vi har i utgifter. Det bur­
de vere eit godt utgangspunkt og eit godt grunnlag for å
gjere kvardagen enklare og tryggare for folk flest, også
for dei som sit nedst ved bordet. Ved f.eks. å gi skattelette
til dei som har lågast løn, ved å gi avgiftslette, som slår
best ut for dei som har lågast inntekt, og ved også å rydde
opp i helsestellet og eigendelar, kunne vi betre kvardagen
for mange.

1. feb. -- Muntlig spørretime 1167
2006
No ser eg i Finansavisa i førre veke at finansministeren
tar til orde for å stramme inn bruken av oljepengar. I sta­
den for å bruke 4 pst. skal ein berre bruke 3 pst. Mitt
spørsmål er: Ser finansministeren på desse ekstraordinære
inntektene som eit problem eller som ei moglegheit?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:35:26]: Vi er blant
de aller heldigste i verden, for vi nyter godt av at oljepri­
sen nå er så høy. Men vi vet også at dette er usikre prog­
noser -- vi kan liksom ikke starte den festen nå.
Bakgrunnen for at jeg i forrige uke i et foredrag tok
opp i en diskusjon hvordan vi skal håndtere handlingsre­
gelen -- og jeg la vekt på en del som veldig lite har kommet
fram i den økonomiske debatten til nå, nemlig at vi skal
bruke oljepenger i tråd med de konjunkturene i den norske
økonomien -- er nettopp at vi er i den situasjonen at vi har
milliarder i inntekter fra oljefondet, som for så vidt godt
kunne vært brukt hvis det ikke var fordi det på mange om­
råder i det norske samfunnet ikke er folk til å gjøre job­
ben, eller på grunn av press på andre vis. Vi ser pressten­
denser. Alle som f.eks. er ute etter å kjøpe sin første bolig,
merker hvor enormt høye boligprisene er, og hvordan det­
te kan slå inn på økonomien. Vi kommer derfor til å legge
fram et balansert budsjett. Men heldigvis er det slik at når
oljeprisen er høy, blir 4 pst.­en også høyere.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [10:36:48]: I går la det såkalte
Gjønnes­utvalget fram innstillingen om forholdet mellom
stat og kirke. Jeg går ut fra at det ikke er helt uventet for
kultur­ og kirkeminister Giske å få et spørsmål om det i
dag.
Et stort flertall i Stat -- kirke­utvalget går inn for en mo­
derat endring av forholdet mellom stat og kirke. Statsråd
Giske har understreket at hans hovedmål er å sikre en fort­
satt bred, åpen og inkluderende folkekirke. Her er Kriste­
lig Folkeparti helt på bølgelengde med statsråden. Men så
har jeg også merket meg at i spørsmålet om en endring av
forholdet kirke--stat har Giske nå sagt at han vil være en
av de siste som tar standpunkt -- litt «mot normalt» til
statsråd Giske å være. Vi er vant til at han er ganske raskt
ute med standpunkter, men det er sikkert klokt nå.
For Kristelig Folkeparti er det særlig viktig å under­
streke at Kirken må ha ordninger som gjør at den kan være
et reelt trossamfunn.
Under pressekonferansen i regjeringskvartalet i går i
forbindelse med overrekkelsen av utredningen snakket
statsråden om statens ansvar for religionsutøvelsen og det
å sikre reelle muligheter for religionsutøvelse. Det han sa,
var i og for seg greit, men det er kanskje vel så viktig å ut­
fordre statsråden på det han ikke sa noe om, nemlig Kir­
ken som trossamfunn. Et trossamfunn kan defineres som
et fellesskap der mennesker deler gudstro. Kirken er noe
mer enn en statsetat blant mange, den er noe annet enn
Posten og Norges Statsbaner. Jeg tror dette er et spørsmål
som for mange vil være svært viktig med tanke på den vi­
dere prosess.
Spørsmålet mitt er: Hvordan ser statsråden på dette
med Kirken som trossamfunn, og hvilken vekt vil han leg­
ge på dette i arbeidet med utformingen av det høringsdo­
kumentet som snart skal sendes ut?
Statsråd Trond Giske [10:39:13]: Det er klart at Kir­
ken er et trossamfunn, og helt siden statskirkeordningen
ble innført etter reformasjonen i 1537, har det vært en ar­
beidsfordeling mellom staten og Kirken, hvor Kirken,
selv i enevoldskongenes tid, hadde en ganske stor grad av
selvstyre -- eller egenrådighet -- i de trosspørsmål, de lære­
spørsmål, som til enhver tid har vært diskutert. Det har
vært en utvikling. De senere årene har vi også fått en stør­
re rett til utnevnelse av prester osv. Det har vært en grad­
vis forandring i dette systemet. Og jeg tror vekslende re­
gjeringer har respektert at lærespørsmål f.eks. i forhold til
homofili og i forhold til likestilling og den type ting be­
handles av organ innad i Kirken, men at vi, som sam­
funnsengasjerte politikere, som engasjerte borgere, selv­
sagt også har full rett til å delta i de diskusjonene.
Når vi nå skal diskutere om vi skal gjøre om kanskje
den største reformen i Kirken på disse 470 årene, vil det
være helt sentralt for Regjeringen at vi beholder en åpen,
inkluderende folkekirke. Det dreier seg om hvordan de
vanlige kirkemedlemmene som ikke nødvendigvis deler
den store aktiviteten i menighetsråd og gudstjenester hver
søndag, også skal føle seg hjemme i denne kirken. Det
dreier seg bl.a. om spørsmålet om hvem som skal utnevne
biskoper i en slik reformert kirke, og hvordan dette skal
være forankret i et demokrati innad i Kirken.
Disse spørsmålene legges nå ut til en stor og bred hø­
ring. Mellom 2 000 og 3 000 høringsinstanser vil bli bedt
om å si sin mening. Regjeringen har ikke konkludert i
denne saken, Arbeiderpartiet har ikke konkludert i denne
saken, og jeg har heller ikke konkludert. Dette vil vi gjøre
på bakgrunn av de høringsuttalelsene vi får, og også -- vil
jeg si -- i nær dialog med opposisjonen. Dette er en sak
som ikke egner seg for skarpe partikonflikter, men hvor vi
bør få et bredt flertall som flest mulig kan slutte opp om.
Ola T. Lånke (KrF) [10:41:42]: Jeg takker statsrå­
den for svaret og er glad for at han slår fast at Kirken skal
være et trossamfunn -- uten at det ble utdypet noe særlig.
Jeg skal ikke forfølge det nå. Jeg går ut fra at vi får mange
anledninger til å diskutere det, og vi skal naturligvis også
avvente høringsprosessen.
Men jeg har lyst til å følge opp dette med den videre
prosessen dit. Statsråden sa i går også at den rød­grønne
regjeringen kommer til å samarbeide med de andre partie­
ne i Stortinget for å få til en størst mulig tverrpolitisk sam­
ling om den løsningen som skal velges, som han sa. Jeg
kan forstå at statsråden føler behov for å samarbeide
bredt, for i selve Regjeringen spriker det jo nokså mye i
dette spørsmålet. Det jeg har lyst til å slå fast, er at Kriste­
lig Folkeparti ønsker å bidra til et bredt samarbeid for å
sikre en god og robust løsning for Kirken i framtiden.
Jeg har et par spørsmål som oppfølging til statsråden.
Jeg vil spørre om han her kan bekrefte at han er interessert
i et slikt bredt samarbeid i Stortinget. Videre vil jeg spørre

Trykt 14/2 2006
2006
1168 1. feb. -- Muntlig spørretime
om hvordan han vurderer mulighetene for å få dette til, og
hvordan han ser for seg at dette kan gjennomføres.
Statsråd Trond Giske [10:42:54]: For det første er
det ikke bare en sterk vilje til å få til et bredt samarbeid,
det er faktisk helt nødvendig. Dersom det kreves grunn­
lovsendringer for å reformere Kirken, vil vi være nødt til
å ha to tredjedels flertall i denne salen. Da sier det seg selv
at regjeringspartiene og opposisjonen må finne sammen.
Men jeg tror også at for folk flest -- ikke bare for dem
som av prinsipielle grunner mener at det er galt at en stat
bekjenner seg til en religion i sin grunnlov, men også for
dem som er opptatt av at vi skal ha en folkekirke som folk
føler seg hjemme i, og er bekymret for at endringer kan
føre til en mer snever kirke -- er det viktig at vi sammen
finner fram til varige, solide ordninger. Og jeg ser for meg
at det bl.a. foregår ved at regjeringen, før vi legger fram
en sak for Stortinget, sonderer terrenget, har en nær dialog
med opposisjonspartiene og søker å finne løsninger i det
forslaget som vi legger fram, som vi vet er forankret også
i opposisjonspartiene. Det tror jeg er en fordel for Kirken,
det er en fordel for framtiden for religionsfriheten i Nor­
ge, og det viser at det politiske systemet tar slike spørsmål
på dypeste alvor.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:44:12]: Til det siste vil
jeg si at vi har jo noen måneders erfaring med hva slags
samarbeid Regjeringen legger opp til med opposisjonen i
Stortinget. Jeg tror den valgte formen så langt ikke egner
seg særlig godt i denne saken iallfall, og jeg håper Regje­
ringen og statsråden tar det med seg.
Gjønnes­utvalgets arbeid har pågått i lang tid, også
lenge før Soria Moria­erklæringen ble godkjent av regje­
ringspartiene, så dette er en debatt som partiene har vært
kjent med lenge. Og nå skjer det som har skjedd i mange
andre saker, at regjeringspartiene går ut i media og gir en
rekke ulike signaler om hva de egentlig mener om dette
spørsmålet. Statsråden har selv sagt at han skal være blant
de siste som tar stilling til dette. Men man må kunne for­
vente en prinsipiell avklaring fra Regjeringens side i for­
hold til om man ønsker et skille eller ikke.
Det er klart at det er mange ulike måter å gjennomføre
et skille på, og det vil den debatten som statsråden har tatt
til orde for, være gjenstand for. Men en må kunne forvente
en enhetlig holdning fra Regjeringens side til prinsippet
om hvorvidt man ønsker et skille eller ikke. Derfor ønsker
jeg å stille dette spørsmålet til statsråden: Er det slik at Re­
gjeringen allerede nå har avvist et skille, eller kommer
man til å akseptere og gå inn for et prinsipielt skille?
Statsråd Trond Giske [10:45:24]: Regjeringen har
ikke avvist et skille, men vi har heller ikke konkludert
med at vi ønsker et skille. Jeg synes kanskje det er å vise
litt lite respekt for såkalt folk flest at man krever at Regje­
ringen før man har sendt saken ut på høring, før 2 000--
3 000 høringsinstanser har fått uttalt seg, skal komme med
en bastant konklusjon, om man skal skille eller ikke skil­
le. Vi ønsker å lytte til dem som skal få lov til å diskutere
dette bredt i hele Norge, og så konkludere i slutten av den
prosessen, ikke i begynnelsen. Det er å lytte til folk flest.
Jeg vil også si at det er helt åpenbart at her er det for­
skjellige meninger, ikke bare mellom de tre regjeringspar­
tiene og innad i de tre regjeringspartiene, men også
mellom de ulike opposisjonspartiene og innad i opposi­
sjonspartiene. Dette er en sak som skjærer tvers gjennom
partiene, og derfor er det ekstra utfordrende å finne en løs­
ning.
SV har alltid vært skeptisk til statskirken, Senterpartiet
er en ganske sterk tilhenger av den. Arbeiderpartiet har
sagt på sitt landsmøte at vi hittil har vært for statskirken,
men at vi skal ta debatten nå, med åpent sinn, og så kon­
kluderer vi etterpå.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:46:40]: I vårt naboland
Sverige klarte Riksdagen å fatte et enstemmig vedtak for
syv år siden om endrede relasjoner mellom stat og kirke.
Jeg tror det er klokt av statsråden at han har som ambisjon
å søke en mest mulig samlende politisk løsning -- også i
Norge. Jeg kan ikke se noen grunn til at det norske poli­
tiske system skulle være mer evneløst enn det svenske når
det gjelder å få til samlende løsninger på et spørsmål som
dette.
Men jeg er litt forundret over at statsråden stadig
vekk kommer tilbake til formelen «åpen, inkluderende
folkekirke». Det er i og for seg en utmerket formel, men
statsråder synes å ha den tankegang at det eneste som
kan sikre en åpen og inkluderende folkekirke, er politisk
styring.
Da må jeg spørre: Gitt at praktisk talt alle de oppgaver
som Grunnloven pålegger Hans Majestet Kongen, allere­
de for lengst er delegert til Kirkemøtet og andre kirkelige
organer -- har statsråden registrert at det har medført at
Den norske kirke er blitt trangere og snevrere? Min vur­
dering er at det som har skjedd, er det stikk motsatte.
Statsråd Trond Giske [10:48:02]: Nøkkelspørsmå­
let i forhold til en fordeling av oppgaver mellom kirke­
statsråd og andre organer i Kirken i dag er utnevningen av
biskoper. Noen sier at det må overlates til Kirken selv.
Kirkestatsråd er statskirkemedlemmenes medlem i Regje­
ringen. Det er også et kirkelig organ, slik at det er statskir­
kemedlemmene som gjør de utnevnelsene.
Regjeringen er basert på et flertall i Stortinget utgått av
70 pst. av det norske folk som har deltatt i valg. Kirkemø­
tet er utgått av menighetsråd eller bispedømmeråd som er
basert på 3 pst. valgdeltakelse i menighetsrådsvalg. Jeg
mener at dersom man skal flytte en så viktig beslutning
som bispeutnevnelser til andre organer i Kirken enn kirke­
statsråden, må vi ha en helt annen demokratisk forankring
av de organene som skal gjøre de utnevnelsene -- ellers ri­
sikerer vi at dette kan bli offer for snevre, velorganiserte
krefter, og at det vanlige kirkemedlem mister tilhørighe­
ten i sin kirke.

1169
1. feb. -- Muntlig spørretime
S 2005--2006
2006
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:49:12]: Kristelig Folke­
parti ønsker en bred folkekirke i Norge, dvs. en kirke med
nære bånd mellom folk og kirke, en kirke med plass til al­
le, uavhengig av meninger og ståsted, enten man ønsker et
aktivt eller et passivt forhold til Kirken. Kristelig Folke­
parti vil arbeide for et bredt flertall og en robust ordning.
I sitt svar til representanten Lånke sa statsråden at han
ønsker et slikt flertall, både fordi det er nødvendig i denne
salen, og fordi han ønsker et flertall for en folkekirke for
folk flest.
Mitt spørsmål blir: Hvordan skal han få dialog, ikke
bare i Stortinget, men med folk flest? Og: Hvilke tanker
gjør han seg om dialogen med Kirken i dette viktige
spørsmålet?
Statsråd Trond Giske [10:49:51]: Et av de grepene
vi kommer til å gjøre nå i forbindelse med høringen, er at
vi istedenfor å sende utredninger kun til bispedømmeråd
eller til Kirkerådet kommer til å sende det til samtlige me­
nighetsråd i hele Norge. Vi kommer til å sende det til and­
re tros­ og livssynssamfunn, vi kommer til å sende det til
samtlige kommuner i Norge -- som jo er eiere av kirkebyg­
gene og har en viktig rolle å spille -- slik at vi får debatten
ut der folk er, ikke bare i toppen og ledelsen av ulike or­
ganisasjoner og institusjoner.
Vi vil delta aktivt i en offentlig debatt rundt dette. Det
håper vi også opposisjonen vil gjøre, for dette er så vikti­
ge spørsmål og betyr så mye for veldig mange i Norge at
vi trenger både å bruke tid og å dra med flest mulig.
Jeg er glad for de signalene som nå kommer fra oppo­
sisjonen, om at man ønsker en bred løsning. Utvalget var
også sammensatt av folk fra ulike partier, slik at allerede
der har man begynt det arbeidet som man trenger for å få
en felles, bred løsning.
Jeg er helt enig i målet om en bred folkekirke, som re­
presentanten her viser til. Men det kan ikke bare være en
overskrift, det må være et reelt innhold, og det er det vi må
forsøke å finne.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:07]: Jeg er glad for
statsrådens bekreftelse på at han ser på Kirken som et
trossamfunn, og at han dermed ikke slutter seg til den
oppfatning at den norske statskirken nærmest er den nors­
ke velferdsstats tilbud til folk flest ved viktige livsriter.
Jeg er glad for denne prinsipielle avklaringen.
Jeg vil også anta at statsråden har klare tanker om hva
som skal begrunne i vår tid at et trossamfunn må ha et
verdslig overstyre, enn si begrunne i vår tid at det i et land
som også er flerkulturelt -- men også før den tid -- er slik
at staten skal være bundet i en konfesjon. Jeg tror det skal
være vanskelig å finne en prinsipiell begrunnelse for det.
Statsråden representerer et parti som er en sterk tilhenger
av internasjonale konvensjoner, FN­konvensjoner.
Jeg skal la dette ligge. Men jeg har et spørsmål: Jeg an­
tar at statsråden kan dele min oppfatning, at et spørsmål
som også handler om minoritetsvern og likebehandling av
alle tros­ og livssynssamfunn, egner seg lite for en folke­
avstemning?
Statsråd Trond Giske [10:52:09]: Regjeringen har
ikke tatt stilling til spørsmålet om folkeavstemning. Selv
har jeg uttrykt skepsis, fordi folkeavstemning ofte virker
mer splittende enn samlende, og også fordi det er vanske­
lig å finne et eksakt folkeavstemningstema, fordi de ulike
elementene i en reform -- finansieringsform, styringsform,
lovgrunnlag osv. -- kan kombineres på ulike måter. Da er
det kanskje lettere i en sal med 169 representanter som
kan snakke sammen i direkte tale, å finne kompromisser,
enn å gjøre det gjennom en folkeavstemning. Men vi har
ikke tatt stilling til det ennå.
Jeg deler representantens synspunkter om trossam­
funn, men jeg har lyst til å understreke én ting: Det finnes
ikke A­medlemmer og B­medlemmer i Den norske kirke.
Uavhengig av om man er aktivt eller passivt medlem, om
man bruker Kirken daglig, hver uke eller bare ved de store
anledningene i livet, så er man likeverdige medlemmer.
Det må tas vare på også i framtiden. Det er også slik at
Den norske kirke har en særstilling i Norge, ikke fordi det
står i Grunnloven, men fordi 85 pst. av det norske folk har
sluttet seg til den. Den skal likebehandles med andre tros­
samfunn, men den vil ha en spesiell rolle i det norske sam­
funnet, rett og slett på grunn av sin størrelse.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:53:24]: Jeg har et spørs­
mål til miljøvernministeren.
Regjeringen har bebudet at den vil føre en mer offen­
siv miljøpolitikk. Vi skal gå fra ord til handling -- dette
har blitt en av miljøvernministerens mest brukte klisjeer.
Så langt har det vært vanskelig å få klarhet i hva det be­
tyr. Regjeringen har lovet nye grep i klimapolitikken. Så
langt har vi ikke fått vite hvilke. Regjeringen har lovet at
den vil bruke avgiftspolitikken til å fremme miljøet. Vi
har ikke fått greie på hvordan. Nå må vi kunne forvente
at miljøvernministerens luftige løfter blir til konkret po­
litikk -- og statsråden har en anledning til å bidra til det
her i dag.
I Soria Moria­erklæringen står det at «betydelige deler
av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto­avtalen» skal skje
ved nasjonale tiltak. Venstre og Sosialistisk Venstreparti
har stått sammen om at det skal bety at over 50 pst. skal
tas nasjonalt. Er det Regjeringens ambisjon at «betydelige
deler» betyr over 50 pst.?
På Natur og Ungdoms landsmøte sa miljøvernministe­
ren at målet for produksjon av fornybar energi skal økes.
Men istedenfor å handle og bidra til økning av ren energi­
produksjon skaper Regjeringen usikkerhet for de aktørene
som i dag er aktive på dette området. Istedenfor å bringe
fram et grønt sertifikatmarked skaper Regjeringen usik­
kerhet om hvorvidt det blir et slikt marked, og hva det i til­
felle skal inkludere.
Forhandlinger i Stortinget nr. 79
79

2006
1170 1. feb. -- Muntlig spørretime
Forstår statsråden at dette har skapt usikkerhet hos dem
som nå arbeider for å øke produksjonen av ren energi -- at
Regjeringen i handling sier noe helt annet enn det den har
som målsetting?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:55:28]: Takk for den litt
generelle innledningen, som gir meg en mulighet til å be­
krefte at Regjeringen vil gjøre alt den kan for å gjenreise
Norge som en miljønasjon.
Det er særlig tre hovedområder som utfordrer oss spe­
sielt. Det ene er, som representanten nevnte, klimaet. Vi er
i gang med å jobbe med sektorvise klimaplaner, sektor­
vise klimamål. Det vil snart konkretiseres. Stortinget vil
dermed få tydeligere planer, og få vite hva vi legger i de
sektorvise klimamålene. Klimaet er en av de store utfor­
dringene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har sagt at
vi skal ta en betydelig del, men likevel vil jeg ikke kon­
kretisere det og si om det dreier seg om mer enn 50 pst.
-- det vi skal gjøre, er en betydelig del. Renseanlegget som
vi planlegger på Kårstø, er et av disse tiltakene som vil ha
store konsekvenser også for klimaet.
Det andre området er miljøgifter. Der er vi i gang med
konkrete utredninger og planer for å redusere miljøgiftene
i Norge. Det gjelder også på et internasjonalt nivå; vi er i
gang i forhold til både EU­samarbeid og FNs internasjo­
nale fora.
Det siste området er biologisk mangfold, som er det
tredje store området som vi er i gang med.
Så har representanten nevnt grønne sertifikat. Vi har
sagt at vi ønsker å innføre et grønt sertifikatmarked, men
at det er enkelte spørsmål knyttet til det som må utredes
nærmere. Det vil Regjeringen komme tilbake til.
Gunnar Kvassheim (V) [10:57:38]: Dette var en god
illustrasjon på det som var hovedpoenget mitt. Mens en
sier en skal gå fra ord til handling, blir det nå planer iste­
denfor handling, og nye utredninger istedenfor handling.
Det betyr at istedenfor å komme i gang med nye grep når
det gjelder å redusere klimautslippene, er svaret at de nye
klimautslippene som kommer på Kårstø, i hvert fall skal
renses. Men det trengs offensive nasjonale tiltak for å få
ned dagens utslipp. Der bidrar ikke miljøvernministeren til
å klargjøre hva som er Regjeringens politikk. Det som er
åpenbart, er at SV heller ikke på dette området når fram.
Det som er våre partiers klare ambisjon, at Norge skal for­
plikte seg så mye at jobben gjøres nasjonalt, er nå gått over
i det helt uklare. Her får vi ikke noen avklaring på om Re­
gjeringen vil fremme et opplegg som kan bidra til ny ener­
giproduksjon gjennom sertifikatordningen. Det skal nye
utredninger til, og det sender antakelig ut sjokkbølger,
både i Distrikts­Norge og i Energi­ og Miljø­Norge.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:58:43]: Jeg forsikrer re­
presentanten om at vi skal gå fra ord til handling. Vi har
ganske mye å ta igjen i miljøpolitikken i Norge, fordi det
har vært en situasjon de siste årene som har gjort at Norge
har blitt hengende etter. Jeg forsikrer at vi er godt i gang
med handlinger knyttet til de sektorvise handlingsplanene
når det gjelder klima. Jeg tror ikke representanten skal be­
kymre seg så mye for at miljøpolitikken blir retorikk og
ordkunst for denne regjeringen.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Ketil Solvik­Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:59:42]: Statsråden tok
opp dette med klimapolitikken og behovet for tiltak som
skal gjennomføres i Norge.
SVs Hallgeir Langeland har i flere medier sagt at Re­
gjeringen jobber med innføring av en naturgassavgift for
bruk av den naturgassen som ikke inngår i kvotesystemet
i dag. Det vil få en ganske dramatisk effekt for mye av in­
dustrien og for de husholdningene som i dag har investert
i bruk av naturgass for å sikre en bedre energifleksibilitet.
Kan statsråden garantere at en slik naturgassavgift ikke
vil bli innført?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:00:16]: Jeg kan ikke ut­
stede noen garantier her, men jeg vil understreke at Regje­
ringen er i gang med å se på alt som har å gjøre med av­
giftspolitikk og incitament for å skape en god miljøpoli­
tikk. Det vil vi komme tilbake til i forbindelse med stats­
budsjettet for 2007.
Presidenten: Ivar Kristiansen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ivar Kristiansen (H) [11:00:50]: Jeg synes faktisk
ikke statsråden her er i nærheten av å svare på Kvassheims
spørsmål og utfordring. Hun henviser til at man har mye
å ta igjen på det miljøpolitiske og det energipolitiske om­
rådet. Her forelå det et ferdigsydd opplegg for innføring
av grønne sertifikater. Vi har investorer og prosjekt i kø, i
store bunker, prosjekt som ligger og venter på konsesjons­
behandling hos NVE. Det man gjør nå, er å beskrive en gi­
gantisk handlingslammelse. Og det som faktisk er enda
verre: I denne situasjonen, med den nye regjeringens
handlingslammelse på dette området, hvor underdeknin­
gen blir større og større fremover -- og dette har faktisk
den nye regjeringen nok dokumentasjon på -- gjør vi oss
enda mer avhengige av polsk forurensende kullkraft og
russisk kjernekraft.
Hva kommer det av at man har lagt alle sine ambisjo­
ner når det gjelder grønne sertifikater, helt på hylla?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:01:57]: Regjeringen er
veldig opptatt av at vi skal satse på fornybar energi som et
viktig element i både klima­ og energipolitikken. En sat­
sing på fornybar energi har betydning ikke bare for miljø­
et, men også for den energien som vi trenger.
Vi har sagt at vi skal innføre et pliktig grønt sertifikat­
marked. Jeg kan forsikre om at vi planlegger og kommer
til å gjøre det. Men vi trenger altså noe mer tid for å utrede
det og for å se på konsekvensene, i samarbeid med bl.a.
Sverige. Men jeg vil minne om at satsingen på fornybar
energi er et viktig element for oss, og Stortinget kan føle
seg helt trygg på at vi jobber aktivt med grønne sertifika­
ter.

1. feb. -- Muntlig spørretime 1171
2006
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til siste
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:03:04]:
Det er greit at statsråden mener at forgjengerne har ført en
elendig miljøpolitikk. I dag får vi også høre at vi henger
etter.
Dette har vi hørt før. Men hvis slike analyser skal ha et
snev av troverdighet, må vi snart få vite hvilke konkrete,
nye, radikale grep statsråden har gjort, og hvilken ny po­
litikk som kommer til å bli lagt fram. Det var handlings­
planer i forhold til klima, det var utredninger i forhold til
miljøgifter, og det var arbeid i forhold til biologisk mang­
fold statsråden svarte Gunnar Kvassheim på her tidligere
i dag.
Hvilke radikale grep har statsråden tatt? Og hvilken ny
politikk vil bli lagt fram? Det bør det være mulig å få svar
på hvis slike tøffe beskrivelser av forgjengere skal ha
noen troverdighet.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:04:04]: Vi har nettopp
sett en undersøkelse som også viser at Norge har falt fra
andreplass til langt ned på listen i en internasjonal under­
søkelse som gjelder miljøet, sammenliknet med andre
land. Det forteller noe om at de siste års miljøpolitikk
nettopp har vært preget av store ord og lite handling.
Her har denne regjeringen en helt klar ambisjon, og det
arbeidet er vi nå i gang med. Vi går inn i ulike sektorer og
fastsetter mål for reduksjon av klimautslipp. Vi er i gang
med å se på miljøgifter, og bl.a. utreder vi nå forbud mot
miljøgifter i forbrukerprodukter. Vi jobber nå med enda
større verneplaner for å sikre det biologiske mangfoldet.
Slik må vi rett og slett jobbe systematisk, område for om­
råde, nettopp for å bli konkrete og handlingsorienterte og
sørge for at Norge kan gjenreises som en miljønasjon. Det
er det helt nødvendig at vi gjør.
Presidenten: Presidenten vil igjen minne om taletiden
i den muntlige spørretimen.
Vi går til siste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:05:45]: Jeg har et
spørsmål til miljøvernministeren.
I Midt­Norge opplever vi i dag et industrieventyr. Hyd­
ro Aluminium på Sunndalsøra, Hustadmarmor og Ormen
Lange er alle store prosjekt som alle gleder seg over, men
som òg bruker veldig mye strøm. Det er et paradoks at vi
bygger Ormen Lange som skal sikre energiforsyningen i
England, samtidig som en setter energiforsyningen i
Midt­Norge i fare. En trenger produksjon tilsvarende
5 pst. av dagens forbruk i hele Norge bare i Møre og
Romsdal. Fagmiljøene advarer mot kraftkrise og skyhøye
strømpriser. Vi har heldigvis en del gasskraftprosjekt i
området som fagmiljøene sier er de eneste løsningene
som vil fungere med tanke på volum, tidshorisont og kost­
nad. Likevel stiller statsråden krav om CO 2 ­rensing på
dette kraftverket.
Hvis det viser seg at dette kravet om CO 2 ­rensing for­
sinker et gasskraftverk så mye at vi går inn i en tid med
fare for strømkrise, vil statsråden frafalle kravet om CO 2 ­
rensing?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:06:56]: Menneskeskap­
te klimaendringer er en av de alvorligste miljøutfordrin­
gene som verdenssamfunnet står overfor. Allerede i dag
ser vi at klimaendringer endrer menneskers levekår. Der­
for er klimaendringene en av de viktigste inngangene til
spørsmål knyttet til rensing av gasskraftverk på Tjeldberg­
odden. Vi må huske på at når det gjelder CO 2 ­fjerning og
CO 2 ­rensing, har vi i Soria Moria­erklæringen uttrykkelig
slått fast at nye gasskraftverk skal ha renseanlegg på plass.
Det er et viktig miljøpolitisk tiltak. Derfor vil vi ha det
som en forutsetning når det gjelder spørsmålet om utvik­
lingen på Tjeldbergodden.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:08:18]: Jeg takker for
svaret.
Statsråden viser til CO 2 ­rensekrav som et viktig klima­
politisk virkemiddel. Samtidig eksporterer Norge 99 pst.
av gassproduksjonen til Europa. Et gasskraftverk i Norge
ville sluppet ut ca. 1 mill. tonn CO 2 . Den gassen vi eks­
porterer til Europa, tilsvarer ca. 700 tonn CO 2 . I Europa er
det ingen rensekrav. I Europa bygger norske entreprenø­
rer gasskraftverk uten å få problemer, men i Norge ville de
møte så strenge restriksjoner at det ville være uaktuelt for
samtlige å bygge. Dette må en se i sammenheng med at en
faktisk har advart mot en kraftkrise i Midt­Norge.
Når samtlige myndighetsorgan som driver med strøm­
produksjon i Norge, advarer mot kraftkrise i Midt­Norge
fra 2009 på grunn av ekstremt store økninger i strømfor­
bruket, bl.a. fra Ormen Lange, burde en kunne se på hel­
heten, ikke bare se på de enkelte klimapolitiske virkemid­
ler. Hvis en ser på miljøet som helhet, ser en at alternativet
til å bygge et gasskraftverk enten vil være å bygge en linje
fra andre deler av landet -- en linje som sannsynligvis vil
gå gjennom flere nasjonalparker -- eller å bygge 1 500
vindmøller i Møre og Romsdal, og det framstår heller
ikke som et særlig bra alternativ miljømessig.
Jeg spør igjen: Hvis det viser seg at en risikerer kraft­
krise på grunn av kravet om CO 2 ­rensing, kan en ikke da
akseptere at det bygges gasskraftverk med dagens beste
teknologi, og så legge på CO 2 ­rensing når teknologien er
tilgjengelig?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:09:57]: Regjeringspar­
tiene har i Soria Moria­erklæringen sagt at vi ønsker å
«sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til
kraft og redusere forbruksveksten». Og så har vi sagt at
for å sikre politikken ønsker vi når det gjelder framtidig
energiforsyning, å se på energieffektivisering, ny forny­
bar energi og gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Vi kan
ikke bare se på gasskraftverkutbyggingen som et energi­
tiltak. Vi må også se at dette handler om at vi må ta ansvar
for miljøet, og at vi må sørge for CO 2 ­håndtering, slik at
vi også møter framtidens store miljøutfordringer.
Det er helt riktig at dette også er en utfordring når det
gjelder miljø og klima, som er et internasjonalt anlig­
gende. Vi må derfor jobbe aktivt for internasjonale avta­

2006
1172 1. feb. -- Muntlig spørretime
ler, samtidig som vi jobber med nasjonale tiltak. Vi kan
altså ikke fraskrive oss ansvaret for å øke utslippene i
Norge.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:11:26]: Statsråden sier at
man gjennom Soria Moria­erklæringen legger opp til å
øke tilgangen på fornybar kraft. Men denne kraften kom­
mer jo ikke når man sier nei til nye vannkraftutbyggings­
prosjekter. Man sier nei til de foreliggende prosjekter som
går på småkraftverk. Man sier nei til å innføre en norsk­
svensk grønn sertifikatløsning som kan gi et tilbud på 5--
15 nye TW, og så sier man nå, i den krisesituasjonen man
står foran i Midt­Norge, nei til Tjeldbergodden og en
gasskraftløsning der.
Betyr dette at man går mot en bevisst underdekning
i Midt­Norge som gjør at man havner på skei med 8--10
TW i løpet av få år? Er dette et budskap til Hydro om å
pakke sammen sitt aluminiumsverk og ta det med ut av
Midt­Norge til et annet land, som ikke stiller de samme
krav? Eller hvilken beskjed gir statsråden til dem som
skal bygge industri og skape arbeidsplasser i Midt­Nor­
ge?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:12:35]: Jeg ønsker å slå
helt klart fast at Regjeringen ikke sier nei til grønne serti­
fikater. Dette er primært olje­ og energiministerens an­
svar, men jeg vet at han jobber iherdig med det prosjektet,
og det betyr på ingen måte at Regjeringen har sagt nei til
grønne sertifikater.
Vi har også sagt at vi ønsker å jobbe med både energi­
effektivisering og ny fornybar energi, som bl.a. betyr
vindkraft, og vi ønsker å jobbe med CO 2 ­håndtering for å
hindre økte utslipp. Det er denne totale pakken som gjør
at vi vil få en fornyelse både på fornybar energi og på mer
miljøvennlig energi. Men selve den totale forsyningen når
det gjelder kraftsituasjonen i Midt­Norge, er det olje­ og
energiministeren som har den fulle oversikt over og kan
være mer detaljert på.
Presidenten: Gunn Berit Gjerde -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [11:13:49]: Energiundersko­
tet i Midt­Noreg er så stort at det dessverre ikkje kan løys­
ast verken med fleire småkraftverk eller med bioenergi­
satsing, sjølv om ho skulle bli auka. Vindkraftverk er det
så mange søknader på at det skaper problem.
Venstre støttar kravet om at det vert sett i gang arbeid
med eit gasskraftverk, men Venstre støttar også synet på
at dette må ha CO 2 ­reinsing.
Spørsmålet mitt vert då: Vil Regjeringa sjå til at det
vert sett i gang same arbeidet rundt eit gasskraftverk i
Møre og Romsdal som det som vart gjort på Kårstø? Vil
Regjeringa sjå på moglegheitene i samband med innsparte
leidningsnett inn til fylket -- f.eks. den linja som er kost­
nadsrekna til 1 milliard kr -- og sjå om ein kan bruke dei
pengane på bygging av eit gasskraftverk med CO 2 ­rein­
sing? Når vil Regjeringa gje eit signal om kva tid dette ar­
beidet kjem på plass?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:14:59]: Gasskraftver­
ket på Tjeldbergodden er til behandling i to departemen­
ter, Olje­ og energidepartementet og Miljøverndeparte­
mentet. I en innstilling fra SFT som nettopp har havnet på
mitt bord, anbefales det at det skal være pålagt full CO 2 ­
håndtering på Tjeldbergodden. Den videre behandlingen
av saken i Regjeringen vil nettopp handle om at vi syr
sammen innstillingene fra olje­ og energiministeren og
fra miljøvernministeren, og at vi legger til grunn det som
Soria Moria­erklæringen har sagt om at satsing på ny tek­
nologi nettopp vil føre til at gasskraftverket får basere seg
på CO 2 ­fjerning.
Når det gjelder spørsmål knyttet til ilandføring, er det
først og fremst olje­ og energiministeren som har dette i
sitt departement nå og vil fremme saken for Regjeringen.
Da vil vi komme tilbake til saken.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til siste
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:16:18]:
SVs miljøpolitikk har vært store ord, store utredninger og
store planer, og foreløpig null handling gjennom denne
spørretimen. Men vi har store utfordringer foran oss. Hver
eneste dag kommer vi nærmere Kyoto­periodens slutt.
Hver dag mister vi en dag for å oppfylle de forpliktelser
vi har satt oss. Det ser ikke ut som krampen har tatt
miljøvernministeren, og hun har sagt til det norske folk at
hun skal kjempe for det hun tror på, ifølge Aftenposten
den 18. desember 2005. Derfor blir det naturlig å spørre
miljøvernministeren om hun nå kan garantere at det ikke
blir gitt utslippstillatelse uten CO 2 ­håndtering fra første
dag på gasskraftverket på Tjeldbergodden, som hennes
underliggende etat, SFT, har anbefalt.
Soria Moria­erklæringens formuleringer på dette
punktet er kjent i denne sal, så dem trenger man ikke å
gjenta. Men jeg ber om en videre utvikling av Soria Mo­
rias politikk på dette feltet.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:17:27]: Jeg har uttryk­
kelig sagt at satsing på CO 2 ­håndtering er et viktig ele­
ment for Regjeringen i en styrket nasjonal klimainnsats.
Jeg har også sagt at innstillingen fra SFT, som nettopp har
havnet på mitt bord, sier at vi skal ha full CO 2 ­håndtering
på Tjeldbergodden. Olje­ og energiministeren jobber med
andre deler av utredningen til Tjeldbergodden, og så vil
Regjeringen ta den endelige beslutning. Soria Moria­er­
klæringen er helt tydelig på hva som gjelder når vedtak
skal fattes for nye gasskraftverk.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.

1. feb. -- Ordinær spørretime 1173
2006
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmålene 8 og 10, fra henholdsvis representantene
Ketil Solvik­Olsen og Vera Lysklætt til olje­ og energimi­
nisteren, vil bli besvart av nærings­ og handelsministeren
på vegne av olje­ og energiministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 9 og 11, fra henholdsvis representantene
Line Henriette Holten Hjemdal og Per­Kristian Foss til
olje­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmålene 15, 16 og 19, fra henholdsvis represen­
tantene Ola T. Lånke, Hans Frode Kielland Asmyhr og
Per Roar Bredvold til samferdselsministeren, utsettes til
neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 17 og 18, fra henholdsvis representante­
ne Trond Helleland og Gunn Berit Gjerde til samferdsels­
ministeren, vil bli besvart av nærings­ og handelsministe­
ren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 21 og 22, fra henholdsvis representante­
ne Bent Høie og Kari Lise Holmberg til arbeids­ og inklu­
deringsministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart etter spørsmål 5.
Spørsmål 27, fra representanten André Oktay Dahl til
justisministeren, bortfaller, da spørreren har sykdomsfor­
fall.
S p ø r s m å l 1
Jan Tore Sanner (H) [11:19:00]: Mitt spørsmål går
til finansministeren:
«Finansministeren har avslått en søknad fra Tine om å
frita skolemelken for den nye miljøavgiften, dette til tross
for den høye returandelen av melkekartonger fra skolene.
Løftet om gratis skolemat ser ut til å ende med dyrere
skolemelk. Dette vil særlig ramme barn fra ressurssvake
hjem.
Vil statsråden åpne for en ny vurdering slik at skole­
melken kan slippe en ekstra avgift?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:43]: Jeg er vel­
dig glad for å få dette spørsmålet. Det er mange både sko­
lebarn, foreldre og lærere som lurer på hva som skjer.
Sannheten er at vi kan få til både god miljøpolitikk og bil­
ligere skolemelk uten å lage et generelt unntak for skole­
melken. Men først har jeg lyst til å minne om at forslaget
om utvidelse av grunnlaget for miljøavgift på drikkevare­
emballasje, dvs. et bortfall av fritak for emballasje for
melk og juice, ble fremmet i budsjettforslaget fra regjerin­
gen Bondevik, altså representanten Sanners egen regje­
ring. Den forrige regjeringen la ikke fram noe forslag om
et generelt unntak for skolemelk.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kost­
nader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i
naturen. Den skal stimulere til innsamling og retur av em­
ballasje. Begrunnelsen for å fjerne det tidligere unntaket
for melkeprodukter og juice osv. er rett og slett at vi nå
forbruker drikkevarer på et annet vis enn før. Vi drikker
flere kartonger med melk og juice, og det er lettere at dis­
se havner i naturen. Derfor er det ikke lenger grunnlag for
å opprettholde et generelt unntak for disse typene embal­
lasje.
Det som er bra med denne avgiften, er at den er gradert
etter returandel. Det betyr at emballasje som går inn i god­
kjente retursystemer, får redusert avgiftssats ved returan­
del. Det betyr også at hvis man returnerer mer enn 95 pst.
av kartongene, faller avgiften helt bort. I dag klarer vi
vanlige forbrukere generelt å få returnert ca. 65 pst. Det
betyr en avgift på om lag 40 øre pr. enhet for 2006. Men
nå er det faktisk slik at skoleelever er langt flinkere enn de
fleste av oss til å brette og returnere kartonger. De har an­
takelig allerede en returprosent, som det heter, på 90--95.
Når Statens forurensningstilsyn har bekreftet at de vil be­
handle skolemelkordningen som et eget retursystem, har
miljøbevisste skoleelever alle muligheter til å få til en re­
turprosent på over 95, og dermed slippe avgift helt. Da får
vi til tre ting: Vi får billigere skolemelk, mindre søppel og
mer miljøbevisste elever. Nå er det altså opp til Tine å or­
ganisere et godt retursystem på skolene, slik at vi får til
alle disse tre tingene.
Jan Tore Sanner (H) [11:22:41]: La meg først be­
krefte at det er riktig som statsråden sier, at det har vært
bred støtte i Stortinget til forslaget om å fjerne det fritaket
som innebærer at også melk fra kartong får avgift. Men så
er det nå engang slik at som politikere har vi også mulig­
heten til å se effekten av de forslagene vi fremmer og de
forslagene som blir vedtatt. Fra Høyres side har vi helt
klart oppfordret finansministeren til å gjøre et unntak for
skolemelken, fordi vi mener at det er urimelig at skoleele­
vene, som finansministeren også understreket er så flinke
til å brette, skal måtte betale en avgift.
Jeg mener at det ville ha vært ubyråkratisk og greit å
gjøre dette unntaket. Jeg er glad for at statsråden nå har
fått til et eget retursystem for skolemelk som innebærer at
det blir lavere avgift. Men la meg bare få statsrådens be­
kreftelse på at det innebærer at det fortsatt kan bli avgift.
De har ikke fått noe fritak, men det innebærer at det blir
redusert avgift hvis de får en returandel på opptil 95 pst.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:51]: Denne ord­
ningen som jeg nå foreslår, som er en god ordning både
miljøpolitisk og i forhold til prisen på skolemelk, vil ha
akkurat samme effekt som å frita skolemelk for avgift
hvis returandelen er over 95 pst. Og det er altså ingen
grunn til å tro at skoleelever nå skal bli sløvere enn før i
forhold til å brette og returnere melkekartonger på skole­
ne, heller tvert imot, slik at når Tine og SFT får samar­
beidet om å få på plass en returordning, og skoleelever
landet rundt bretter og leverer melkekartonger, er i reali­
teten, akkurat som Sanner sier, hele avgiften falt bort. Og

2006
1174 1. feb. -- Ordinær spørretime
jeg er helt sikker på at skoleelever er så miljøbevisste at de
får returandelen over 95 pst.
Jan Tore Sanner (H) [11:24:35]: Jeg er glad for det
svaret, og særlig hvis resultatet blir at skoleelevene slip­
per å betale den avgiften, for det er urimelig at elevene
skal betale ekstra avgift for melken.
Men bare helt til slutt: Betyr dette at en slik ordning vil
være lik for alle aktører -- ikke bare for Tine, men også for
Q­melk og andre som eventuelt ønsker å tilby skolemelk
til skolene?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:03]: Det som må
skje her, er at det inngås en avtale mellom SFT og Tine
som gjør at vi kan se at det er et system for retur der vi kan
sikre oss at returandelen er 95 pst. eller mer. Det burde
være like stor mulighet for andre aktører på dette marke­
det også. Så det vi kan få til her nå, er nettopp de tre gode
nyhetene på én gang: Vi kan hindre at melkekartonger
havner i naturen, vi får miljøbevisste elever som læres opp
både i dag og i framtiden -- og de er allerede mye mer mil­
jøbevisste enn sløve voksne -- og vi får til billigere skole­
melk.
Alle de tre tingene kan vi klare å få til, fordi vi kan få
til et eget retursystem og ikke en generell avgiftslette. En
generell avgiftslette ville ha ført til at allerede miljøbevis­
ste elever ikke ble belønnet, men heller ble belønnet for
ikke å opptre så miljøvennlig som før. Så dette er en god
løsning med tre fordeler.
S p ø r s m å l 2
Finn Martin Vallersnes (H) [11:26:19]: «Kambodsja
har mottatt mye støtte etter kommunistgeriljaens fall i
1979, også fra Norge. I 2004 fikk landet besøk av HKH
Kronprinsen samt bistand til helsetiltak. De siste månede­
ne har vi sett en klar svekking av rettsstaten. Ledende
menneskerettighetsaktivister som Pa Nguon Tieng, Kem
Sokha og Yeng Virak er fengslet. FNs menneskerettskom­
missær, Human Rights Watch og Amnesty er bekymret.
Hvilke muligheter har Regjeringen til å øve innflytelse
på myndighetene i Kambodsja i denne saken, gjerne
sammen med andre land?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:27:08]:
Først og fremst er jeg glad for å kunne fortelle at de tre
menneskerettighetsaktivistene som representanten Val­
lersnes viser til, og dessuten journalisten Mom Sonando
og fagforeningslederen Rong Chhun, ble løslatt i midten
av januar i år.
Regjeringen deler like fullt bekymringen for den nega­
tive politiske utviklingen i Kambodsja og de alvorlige
bruddene på menneskerettighetene som har funnet sted i
den siste tiden.
Hvilke muligheter har så Regjeringen til å øve innfly­
telse på myndighetene i Kambodsja? La meg nevne noen
eksempler på arbeidsformer og virkemidler:
Norge har i lang tid vært engasjert i tiltak for å støtte
og verne menneskerettighetsforsvarere, og vi samarbeider
nært med andre land på dette området. Det er først og
fremst et fortsatt samlet internasjonalt press som kan styr­
ke og verne om menneskerettighetene i dette landet.
Fra vår side har vi nylig utarbeidet en veiledning til
våre utenriksstasjoner som bl.a. forteller om konkrete til­
tak og samarbeidsformer som kan benyttes i menneske­
rettighetsarbeid og støtte til menneskerettighetsforkjem­
pere.
Norges ambassadør til Thailand hadde i midten av ja­
nuar et møte med sin kambodsjanske kollega hvor vår be­
kymring for ytringsfriheten i Kambodsja generelt og
situasjonen til menneskerettighetsforkjempere spesielt
ble understreket. Slike kontakter vil bli videreført, også i
internasjonale fora.
På samme tid sluttet Norge seg til en EU­erklæring om
den forverrede politiske situasjonen i landet.
Jeg kan også legge til at Norge har bidratt med i alt
6,6 mill. kr til Røde Khmer­tribunalet, som etableres som
en ekstraordinær enhet innenfor Kambodsjas eksisterende
domstolsvesen, som en blanding av en nasjonal domstol
og et internasjonalt tribunal. Dette såkalte United Nations
Assistance to the Khmer Rouge Trials, UNAKRT, vil ut­
gjøre et viktig, normsettende instrument for rettsoppgjør
og forsoning i Kambodsja -- til støtte for rettsstaten og til
fremme av respekten for menneskerettighetene.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:29:05]: Jeg vil tak­
ke utenriksministeren for svaret og redegjørelsen. Jeg hå­
per at det er et engasjement som er generelt uansett hvor
disse landene ligger på kloden, og hvilket forhold vi har
til de politiske systemene.
Selvfølgelig er det gledelig med den løslatelsen som
har skjedd, og som jeg skjønner skjedde omtrent på den ti­
den da vi leverte inn dette spørsmålet. Men hendelsen står
jo likevel ved lag -- en blir fengslet for fredelige menings­
ytringer. Som tidligere lege har jeg sans for slike lignelser,
og jeg ser det som et symptom på en sykelig tilstand i det­
te landet.
Kan utenriksministeren gi en vurdering av om han er
av den oppfatning at utviklingen i demokratisk retning er
i riktig retning, eller om det nå går feil vei?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:30:01]: La
meg først si at det humanitære engasjementet i Kambod­
sja har vært i en utfasing for Norges del siden 2001. Vi gir
ikke midler direkte til landets myndigheter, men via FN,
Røde Kors, osv.
Utviklingen i Kambodsja har visse særtrekk av et sty­
resett som har sittet lenge, og der utskiftningene og forny­
elsen kan synes å mangle. Jeg tror samtidig at det å holde
et internasjonalt press på et land som har vært gjennom
store belastninger, intern krig og krig og ustabilitet i regi­
onen, er den veien vi må gå. Statsminister Hun Sen uttalte
ifølge BBC nylig at man skal trekke tilbake anklagene
mot de fem løslatte personene som representanten stilte
spørsmål om. Jeg tror det er et uttrykk for at internasjonalt

1. feb. -- Ordinær spørretime 1175
2006
press i slike saker faktisk nytter, og at det må være veien
å gå, nemlig å holde Kambodsja ansvarlig.
Vi må ha øye for at landet har en historie som gjør at vi
ikke kan forvente endring like fort som i andre land, men
dette landet er så integrert i regionen og verden at interna­
sjonalt press faktisk kan nytte.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:31:09]: Jeg deler
langt på vei den vurderingen av utviklingen i Kambodsja.
FN organiserte valg der i 1993. Så gikk det ti år til en fikk
forbud mot alle typer demonstrasjoner, og nå ser vi at en
fengsler politiske motstandere og menneskerettighetsfor­
kjempere.
Det er selvfølgelig gledelig å se at internasjonalt press
ser ut til å ha en virkning, men det gjenstår å se den lang­
siktige utviklingen.
Oppgaven nå må være å holde oppe engasjementet i
det internasjonale samfunnet, både diplomatisk og knyttet
til vurderinger av bistand og utviklingshjelp. Skal det
være et reelt demokrati, må vi forvente at innbyggerne
kan føle seg trygge for at de ikke blir fengslet for me­
ningsytringer.
Jeg oppfatter utenriksministeren slik at Norge vil opp­
rettholde sitt press både gjennom internasjonale kanaler
og gjennom vurderinger av de direkte norske tiltakene i
Kambodsja.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:32:13]: Jeg
kan bekrefte det som representanten Vallersnes oppfor­
drer oss til, at vi vil ha et slikt engasjement, både gjennom
våre bilaterale kontakter med Kambodsja, som ikke er
mange, og gjennom våre kanaler i regionen.
Jeg tror den regionale utviklingen her blir veldig vik­
tig. Vi vet at vi her har en region som for 20--30 år siden
var gjennom store tumulter og krig. Vi hadde håpet tidlig
på 1990­tallet, som representanten viste til, men nå er det
tegn på at den demokratiske impulsen som kom i 1993,
ser ut til å bli utmattet. Det må vi sette på dagsordenen re­
gionalt gjennom FN og i de bilaterale kontaktene vi har.
S p ø r s m å l 3
Odd Einar Dørum (V) [11:33:09]: Jeg tillater meg å
stille dette spørsmålet til utenriksministeren:
«Nordområdene er av vital betydning for Norge, både
på grunn av geopolitiske hensyn og store naturressurser.
Situasjonen i nordområdene reiser en rekke spørsmål av
rettslig art.
I hvilken grad vil utenriksministeren bidra til å legge til
rette for ytterligere rettsvitenskapelig forskning med fo­
kus på nordområdene, særlig i forbindelse med havrettsli­
ge spørsmål?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:33:36]:
Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske sat­
singsområde i tiden framover.
En omfattende og helhetlig satsing på nordområdene
innebærer at vi må skaffe oss et best mulig kunnskaps­
grunnlag for å kunne gjøre gode vurderinger, fatte riktige
beslutninger og prioritere tydelig og godt.
Forvaltning, utvikling og formidling av kompetanse og
kunnskap er av strategisk betydning for denne politikken.
Innsikt i større sammenhenger og grenseoverskridende
effekter gir norsk forskning og kunnskap relevans både
for våre nærmeste naboer og i et større perspektiv. I nord­
områdene forvalter vi ressurser og miljø av global betyd­
ning. Det er Regjeringens ambisjon at vi bl.a. gjennom et
nytt tiltak som Barents 2020 skal befeste Norges posisjon
som ledende kunnskapsnasjon i nordområdene.
Bærekraftig utvikling og forsvarlig utnyttelse av natur­
ressurser til havs må skje innenfor forutsigbare rammer
tuftet på folkerettens regler. FNs havrettskonvensjon av
1982 utgjør den overordnede rettslige ramme for all fre­
delig utnyttelse av havområdene. Norge har lange og soli­
de tradisjoner for engasjement i utvikling og gjennomfø­
ring av havrettens regler.
Det norske forvaltningsapparatet innehar betydelig
kompetanse på dette feltet, noe jeg vet representanten Dø­
rum også er kjent med og har arbeidet med som statsråd.
Det har hele tiden vært en forutsetning å ha en slik kunn­
skap for ivaretakelse av norske interesser på dette viktige
området generelt og i forhold til nordområdene spesielt.
Det foreligger omfattende og verdifulle arbeider in­
nenfor internasjonal og vår egen havrettslige forskning.
Denne forskningen har også gitt næring til myndighetenes
arbeid. Det gjelder ikke minst spørsmål knyttet til f.eks.
miljøregler til havs, forvaltning av levende ressurser og
delelinjeprinsipper, for å nevne noe.
Det nevnte Barents 2020­prosjektet vil bidra til å ut­
vikle andre saksområder der det kan være et større behov
for en samordnet forskningsinnsats, inklusiv på det natur­
vitenskapelige og teknologiske feltet. Disse innsatsområ­
dene vil imidlertid bli vurdert nærmere av et ekspertut­
valg for nordområdene under ledelse av rektor Jarle Aar­
bakke.
Odd Einar Dørum (V) [11:35:42]: Jeg deler fullt ut
både statsrådens og Regjeringens definisjon av viktighe­
ten av nordområdene. Venstre gjør det, selvfølgelig, av de
grunner statsråden har anført. Jeg er også glad for at Re­
gjeringen benytter flest mulige anledninger til å fremme
dette.
Jeg oppfatter svaret som positivt, fordi det innebærer
en erkjennelse av at vi har en forpliktelse, og vi har en mu­
lighet. Noe av det som bygger sivilisasjonen, er bl.a. retts­
kraftige regler.
Når jeg har formulert spørsmålet som jeg har gjort, er
det ikke fordi jeg ikke vet at norsk forvaltning har kompe­
tanse, men det er fordi mye av det utviklingsarbeidet som
skjedde på 1970­tallet, som ble gjennomført bl.a. av da­
værende statsråd Evensen, tror jeg nok av flere gode grun­
ner kan trenge en videreutvikling i vår tid. For det første
har vi nasjonale grunner til å opptre på en skikkelig og or­
dentlig måte, slik statsråden har sagt det, og for det andre
berører vi store områder som er en del av allmenningen på
kloden.

2006
1176 1. feb. -- Ordinær spørretime
Noe av det som gir små nasjoner mulighet til å sette to­
ne, er å sørge for at retten er god, at rettskilden er bra. Jeg
sier det også med den ettertanke at rettsvitenskapelig
forskning aldri har vært veldig sterkt utviklet i Norge. Det
trengs å satse på den, og det er derfor jeg har stilt spørs­
målet som jeg har gjort. Jeg vil understreke viktigheten av
det.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:36:55]: Jeg
mener representanten Dørum har stilt et betimelig spørs­
mål, og jeg tar det med som et konstruktivt innspill.
Jeg tror at noe av utfordringen vår ligger i kunnskaps­
formidling av rettskilder, det å formidle hva havretten,
suverenitetsprinsippene og jurisdiksjonen består i. Jeg
merker det selv i samtaler med representanter for andre
land.
Det pågår nå et interessant arbeid med å kartlegge kon­
tinentalsokkelens rekkevidde nordover, som representan­
ten Dørum er kjent med. Den strekker seg opp mot polom­
rådet. Dette er et rettslig utredningsområde som grenser
opp mot forskning og frambringelse av ny kunnskap.
Jeg vil legge til at vi i Norge bør ha det perspektiv at
rett ikke er en stabil tilstand -- det er i utvikling. Derfor
legger vi så stor vekt på betydningen av suverenitetshånd­
hevelse og nærvær for å underbygge den suvereniteten.
Men vi vil alltid -- og det er min erfaring -- være i nær kon­
takt med eksterne juridiske miljøer, slik at det ikke bare er
våre egne rettskilder, Utenriksdepartementets rettsavde­
ling og lovavdelingen i Justisdepartementet som besitter
sannheten, men at vi også får påfyll fra forskning internt i
Norge og også internasjonalt.
Odd Einar Dørum (V) [11:38:04]: Jeg setter pris på
den reflekterende dialog statsråden og jeg kan ha her, for­
di den er av nasjonal interesse og også av interesse for lan­
dets posisjon internasjonalt.
Jeg er selvfølgelig helt enig i at det alltid er behov for
en formidling av rettsvitenskapelig innsikt og kompetan­
se, og at det aldri kan undervurderes. Det opplever vi gang
på gang i det praktiske arbeidet med kompliserte og vidt­
rekkende politiske spørsmål. Jeg har selv opplevd det i en
tidligere fase av mitt liv, f.eks. i møte med sider av EU­
systemet.
Når jeg understreket behovet for å se på forskningen,
er det fordi rettsvitenskap er under utvikling, og fordi vi
både i Norge og også i samspill med internasjonale miljø­
er kan bidra. Så jeg vil nøye meg med å oppfordre statsrå­
den til å se på de miljøer vi har ved våre juridiske fakulte­
ter både i Bergen, Oslo og Tromsø som har kompetanse
og innsikt, og vil tro at det også er slik at Forskningsrådet
i sin satsing for å bidra i nordområdene vil kunne se nytten
av det.
Jeg sender dette signalet til statsråden fordi han har gitt
meg en åpen hånd på vegne av vårt folkelige fellesskap,
og ønsker å uttrykke meg på denne måten: Rettsvitenskap
er viktig, det er med rett vi bygger sivilisasjonen.
Presidenten: Ønsker utenriksministeren å svare?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:39:10]: Si­
den jeg får anledningen, ønsker jeg å svare på det.
Jeg skal ha en redegjørelse i Stortinget i neste uke om
utenrikspolitikken hvor dette med vektlegging av et sam­
funn bygd på rett, også internasjonalt, som sikrer mot at
man tar seg til rette på vegne av makt, blir en viktig kom­
ponent. Men jeg vil også legge til at de rettslige spørsmål
blir veldig viktige for oss i nordområdene i sammenheng
med de ulike aktivitetene, ikke minst på energisiden. Det
reiser seg da rettslige spørsmål, eller det kan komme
spørsmål fra andre om hvordan denne aktiviteten står seg
i forhold til våre rettslige forpliktelser. Der tar jeg signalet
fra representanten Dørum som et godt innspill med hen­
syn til det å ruste opp vår egen beredskap til å kunne møte
diskusjoner knyttet til alt fra tjuvfiske til oljeaktiviteter i
Barentshavet. Det er en del av samfunnsperspektivet i Ba­
rents 2020 at vi også ser på de rettslige tilstandene. Men
jeg kan bare slutte meg til representantens vektlegging og
si at vi skal se på det med fornyet interesse.
S p ø r s m å l 4
Erna Solberg (H) [11:40:23]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til utenriksministeren:
«Utenriksministeren uttalte i Dagsavisen 24. januar at
han vil «gjenoppta dialogen med cubanske myndigheter»,
dvs. med Fidel Castros autoritære regime. Opposisjonen
på Cuba vil heretter bli utestengt fra norske 17. mai­mot­
tagelser, dvs. resten av opposisjonen som ikke ennå er
fengslet, henrettet eller jaget i eksil.
Hvor store forventninger har utenriksministeren til at
en dialog, basert på diktat fra Fidel Castro, vil fremme de­
mokratiet på Cuba?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:41:00]: Jeg
vil først få oppklare en åpenbar misforståelse i represen­
tanten Solbergs spørsmål, der hun antyder at Regjeringen
innleder dialog med cubanske myndigheter «basert på
diktat fra Fidel Castro».
Regjeringen har til hensikt å kunne påvirke cubanske
myndigheter, komme i inngrep med det sivile samfunn,
holde en løpende kontakt med dem som ønsker demokra­
ti, menneskerettigheter og utvikling, og fremme norske
interesser i landet og regionen. Derfor besluttet Regjerin­
gen å ta skrittet ut av en isolert posisjon, der vi hadde sva­
ke eller ingen muligheter til å nå noen av disse målene.
Regjeringen mener at vi i det lengste bør holde kanale­
ne åpne for dialog, selv med myndigheter som kan ha
svært avvikende politiske syn i forhold til oss. Listen over
slike land er dessverre lang, og jeg skal ikke ramse dem
opp her.
Grunnen er at vi -- basert på erfaring -- mener at vi gjen­
nom dialog og, når det er nødvendig, gjerne kritisk dialog,
kan påvirke mer enn ved å stå på utsiden.
Når det gjelder Cuba, var situasjonen den at Norge
sluttet seg til EUs vedtak i 2003 om å innføre en praksis
med å invitere dissidenter til nasjonaldagsfeiringer. Cu­
banske myndigheter svarte med å fryse all kontakt med
disse landene. Ved årsskiftet 2004/2005 gikk EU bort fra

1. feb. -- Ordinær spørretime 1177
2006
denne praksisen og innrettet seg slik at kontaktene til
myndighetene ble gjenopprettet.
EU erfarte at man ved å miste kontakten med myndig­
hetene svekket mulighetene til å få en bedring av situasjo­
nen, både for politiske rettigheter og for menneskerettig­
hetssituasjonen i landet.
Norge fortsatte denne praksisen. Til sist var vi det
eneste europeiske landet med en slik praksis. Jeg tror Ro­
mania var det siste landet som gikk bort fra den. Som re­
sultat ble norske diplomater på Cuba avskåret fra all kon­
takt med cubanske myndigheter, det vil også si med alle
departementer og statsinstitusjoner.
Norge spiller en viktig rolle som støttespiller for men­
neskerettighetsforkjempere på Cuba. For å kunne videre­
føre dette engasjementet, for å skape muligheter for et
enda større engasjement overfor det cubanske samfunn,
for å sikre et bredere kontaktnett og for å støtte kontakter
mellom norske og cubanske organisasjoner ble cubanske
myndigheter den 5. januar meddelt at praksisen med å in­
vitere dissidenter til vår nasjonaldagsfeiring ville opphø­
re. Samtidig ble det understreket at det norske engasje­
mentet til støtte for menneskerettigheter på Cuba ville bli
videreført. Etter dette er forbindelsene mellom cubanske
myndigheter og Norges ambassade blitt normalisert.
Vedtaket fra 2003 om å invitere dissidenter til nasjo­
naldagsarrangementer var ledd i en bred internasjonal re­
aksjon på menneskerettighetssituasjonen i landet. EUs
vurdering var at tiltaket ikke bedret situasjonen. EU­lan­
dene valgte å styrke kontakten med menneskerettighets­
forkjempere på en annen måte enn ved å invitere dem til
nasjonaldagsfeiringene.
Regjeringens vurdering var at vi oppnådde lite ved å
stå alene tilbake. Norge spiller en viktig rolle som støtte
for menneskerettighetsforkjempere på Cuba. Vår vurde­
ring var at vi kommer bedre i posisjon til å videreføre den­
ne rollen de øvrige 364 dagene i året. Norge har bygd opp
et godt kontaktnett med ulike deler av det sivile samfun­
net på Cuba. Det vil vi utnytte i tiden som kommer.
Erna Solberg (H) [11:44:07]: Nå er det slik at Fidel
Castros regime stilte som diktat for å ha dialog med nors­
ke myndigheter at man sluttet å invitere dissidenter til
17. mai­feiringen. Jeg synes derfor det er helt rimelig å si
at man nå har valgt å følge det diktatet fra norske myndig­
heters side.
Jeg registrerer også at statsråden i svaret til represen­
tanten Vallersnes var veldig prinsipielt opptatt av menneske­
rettigheter og mente man skulle slå hardt ned på menneske­
rettighetsbrudd. Jeg mener altså at det er viktig å slå hardt
ned også på regimer, selv om venstresiden i Norge har en
tendens til å skjønnmale situasjonen på Cuba. Det synes
som man har en tendens til å glemme at det har vært en
bølge av henrettelser, arrestasjoner, bruk av tortur, døds­
straff, hjernevasking, angiveri og undertrykking, ikke
minst av homofile. I fjor gav Norge fem homofile per­
soner fra Cuba asyl i Norge på grunn av den forfølgelsen
som skjer, og den er forverret. Derfor synes jeg det er vik­
tig at vi opprettholder et høyt markeringsnivå på menneske­
rettigheter overfor regimet på Cuba.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:45:18]: Jeg
kan slutte meg til det representanten Solberg her sier. Jeg
vil si at vi med den posisjonen vi nå er i, kan gjøre det på
en mer markert måte. Den norske ambassaden på Cuba
har, som jeg sa, et bredt kontaktnettverk inn mot menneske­
rettighetsmiljøer. Jeg nevnte til representanten Vallersnes
at vi nå har utarbeidet en veldig praktisk håndbok for
hvordan ambassadene kan støtte menneskerettighetsfor­
kjempere. Den vil selvfølgelig også bli nyttig på Cuba.
Jeg tror da, for å oppsummere, at dette er et bedre tiltak
enn symbolske årlige markeringer ved å invitere folk til
17. mai­mottagelser. Vi kan gjøre dette 364 andre dager i
året på ulikt vis. Og vi står her på linje med EU, som jeg
vet at representanten Solberg ellers vektlegger i utenriks­
politisk sammenheng.
La meg også nevne at de har den situasjon på Cuba at
de er utsatt for en embargo fra USA. Norge har siden 1993
stemt for en opphevelse av den embargoen, samtidig som
vi hele veien tar avstand fra menneskerettighetsbrudd.
Det tror jeg vi nå kommer i en bedre posisjon til å gjøre
på en måte som blir markert og som blir lyttet til.
Erna Solberg (H) [11:46:24]: Hvordan en politikk­
endring skjer gir ofte signaler til dem som har ønsket seg
den politikkendringen, om hvilken innflytelse de har og
hvilke signaler som er gitt.
I denne sammenhengen er bakgrunnen, i alle fall ifølge
offentlige media, at Gerd Liv Valla, etter å ha vært på be­
søk på Cuba og møtt den cubanske fagbevegelsen, som er
en integrert del av Castros undertrykkelsesregime -- det er
ingen fri fagbevegelse på Cuba -- tok dette spørsmålet opp
med Regjeringen, og så fulgte Regjeringen opp det Gerd
Liv Valla sa. Det betyr at den bevegelsen som den norske
regjeringen har gjort, leses som at det cubanske regimet
gjennom sin kontakt med norske LO har klart å forandre
Regjeringens standpunkt. Det oppfattes som en seier for
cubanske myndigheter, og som et tap for de opposisjonel­
le på Cuba. Bekymrer ikke det statsråden?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:47:26]: Jeg
tror noen ganger det er slik at man leser og får budskap
ettersom man ønsker å få et budskap. Jeg vil i denne sal
få bekrefte at jeg kort etter at jeg ble utenriksminister,
igangsatte arbeidet med en full gjennomgang av vår po­
litikk i forhold til Cuba, basert på den holdning som jeg
har redegjort for i mitt svar, at dialog vil gi oss bedre ad­
gang til å komme i innspill med cubanske myndigheter.
Det er ikke på bakgrunn av noen enkelts reise til Cuba,
det er på bakgrunn av at vi har sett utviklingen siden
2003 gå i en retning som har svekket de mulighetene vi
har til påvirkning.
Derfor mener jeg at vi gjennom dette har sendt et sig­
nal om at vi ønsker dialog. Jeg tror cubanske myndigheter
vil oppfatte at det gir dem besvær fordi vi kommer til å
kunne ta opp saker knyttet til menneskerettighetssituasjo­
nen på langt flere områder. Kanskje blir det også starten
på en mer prinsipiell debatt om hvorvidt slike isolerte
symbolske boikotter, som ikke blir lagt merke til, fører til
resultater.

2006
1178 1. feb. -- Ordinær spørretime
Når det gjelder måten det blir lest på, har jeg også mer­
ket meg at Kristelig Folkeparti, som satt i den forrige re­
gjeringen, har gitt full støtte til dette tiltaket og mener at
det er et riktig valg. Så jeg tror ikke det er så entydig i det
politiske miljøet hvordan dette er blitt lest.
S p ø r s m å l 5
Øyvind Korsberg (FrP) [11:48:54]: Jeg har følgen­
de spørsmål til utenriksministeren:
«Det ukontrollerte overfiske i Barentshavet og andre
havområder er miljøkriminalitet som kraftig svekker en
bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Overfiske ut­
gjør store verdier, ca. 2 mrd. kr årlig, og medfører dess­
uten reduserte kvoter for ordinært fiske.
Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen iverksette for å
få kontroll med overfiske, slik at det blir en bærekraftig
forvaltning av fiskeressursene?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:49:32]: Re­
gjeringen deler den bekymring som representanten Kors­
berg gir uttrykk for når det gjelder ulovlig fiske. Ukontrol­
lert fiske -- ulovlig, urapportert og uregistrert fiske, eller
såkalt «IUU­fiske» som det kalles på fagspråket -- er et
globalt problem.
Regjeringen ser svært alvorlig på dette, og vi priorite­
rer derfor arbeidet mot ulovlig, uregistrert og urapportert
fiske høyt.
Det er nødvendig med en bred, systematisk tilnærming
både i forhold til samarbeidspartnere i fiskeriforvaltnin­
gen i våre nærområder og internasjonalt i ulike forvalt­
ningsorganisasjoner og i FN.
I Soria Moria­erklæringen slås det uttrykkelig fast at
det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig
miljøproblem og et økonomisk problem, og at det må
stoppes. Flere statsråder har dette på sin dagsorden, i før­
ste rekke fiskeri­ og kystministeren, som har et meget
bredt engasjement på dette området, men også justismi­
nisteren, forsvarsministeren, miljøvernministeren og jeg
selv.
Regjeringen har styrket Kystvaktens evne til ressurs­
kontroll og tilført Fiskeridirektoratet midler som vil styr­
ke den samlede innsatsen mot slikt fiske.
Vi arbeider med å få bukt med problemene knyttet til
omlasting i Barentshavet med påfølgende uregistrerte lan­
dinger i tredjeland. Dette tar jeg opp i samtaler med mine
europeiske kollegaer, senest i går i en samtale med min
spanske kollega.
I forhold til russiske myndigheter har dette vært drøftet
innenfor rammen av Den blandede norsk­russiske fiskeri­
kommisjon og i denne kommisjonens underorgan, Det
permanente utvalg for forvaltnings­ og kontrollspørsmål.
Saken vil bli tatt opp under de besøk som både fiskeri­ og
kystministeren og jeg selv vil avlegge i Moskva nå i fe­
bruar. Og jeg kan bekrefte at det kommer til å stå på dags­
ordenen også når den russiske statsministeren kommer på
besøk til vår egen statsminister i mars.
Fiskeri­ og kystministeren skal -- i tillegg til å ha sam­
taler med sin russiske kollega -- i nær framtid også drøfte
kontrollspørsmålene med EU­kommissær Borg i Brussel
og med sine islandske, svenske og spanske kollegaer.
Det er av stor betydning at vi klarer å mobilisere flest
mulig i kampen mot ulovlig fiske.
Avhengig av utviklingen og de nevnte drøftelser og til­
takene vil Regjeringen løpende og offensivt vurdere be­
hovet for eventuelle ytterligere tiltak.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:51:39]: Jeg takker stats­
råden for svaret, og er enig i at en dialog og felles forvalt­
ning av disse havområdene er helt nødvendig og av avgjø­
rende betydning. Men på veien dit tror jeg man er nødt til
å innføre noen tiltak. Man har muligheter for kontroll­
punkt i Barentshavet. Man har muligheten til å innføre
landingsnekt, man kan inndra lisens, man kan styrke
Kystvakten og ikke bare byråkratiet og Fiskeridirektora­
tet, og man kan ha kontrollører om bord. Man har en rekke
muligheter dersom man ønsker det -- foruten den dialogen
med andre parter, for det tror jeg kommer til å bli viktig.
Som statsråden var inne på, gir vel Havrettstraktaten
muligheter for omlastingsfartøy til å gå inn i de ulike øko­
nomiske sonene. Ser man på det som har vært gjort lenger
sør når det gjelder fiske av tunfisk, har man der innført en
felles kontrollordning på lik linje med den som man har
for fiskefartøy. Vil statsråden jobbe aktivt for også å inn­
føre en slik ordning i Barentshavet, og når kan man for­
vente en løsning?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:52:52]: Det
første jeg vil si, er at alle de tiltakene som representanten
Korsberg nevner, vurderer vi fortløpende -- og de blir
brukt fortløpende. Samtidig står vi overfor en del ganske
krevende juridiske spørsmål, som det at man kan seile fritt
gjennom et område med ulovlig last. Jeg tror dette er et
kontrollspørsmål som vi må samarbeide med Russland
om, men det er i første rekke et landingsproblem. Norsk
fisk som landes i Norge, blir veid og telt, for å si det på
den måten, mens mye ulovlig fisk uregistrert blir tatt inn i
de europeiske markedene. De ulike erfaringene og tiltak
som gjøres i andre land når det gjelder andre fiskesorter
med andre typer fiskefartøy, vil vi selvfølgelig studere
nøye og vurdere om kan passe for norske forhold.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:53:39]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg er for så vidt enig i at dette er et vans­
kelig juridisk område å forholde seg til, men det man skal
være klar over, er jo at overfiske og miljøkriminalitet i Ba­
rentshavet har en svært lang tradisjon. Det har pågått i fle­
re tiår, og når man så ser at de ordinære tildelingene av
fiskekvotene går ned år for år, er det på høy tid at man nå
faktisk begynner å gjøre noe konkret i Barentshavet og
ikke bare lar møter og byråkratiet ta seg av det. Jeg tror
man faktisk må gjøre noen konkrete grep, slik at også and­
re nasjoner ser at Norge ønsker å håndheve det vi har an­
svaret for.
Som kyststat er Norge akkurat like suverent til å trekke
en 200­milsgrense rundt Svalbard som fra fastlandet. Har
Regjeringen og statsråden vurdert å innføre den type tiltak
også rundt Svalbard, der vi i dag har en fiskerivernsone?

1. feb. -- Ordinær spørretime 1179
2006
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:54:46]: Jeg
vil først bare vise til det jeg sa i mitt tilsvar, at vi løpende
gjør en lang rekke ting av praktisk art. De siste episode­
ne som det har vært rapportert bredt om i mediene, opp­
bringing av fartøyer og disputter med andre lands tråler­
myndigheter og redere, viser en ganske høy profil og en
passe profil fra norsk side. Men vi følger dette fortløpen­
de, ikke minst at Kystvaktens kapasitet og konkrete til­
stedeværelse i havet er god nok. Det må vi komme tilba­
ke til når vi planlegger videre også for Forsvarets nær­
vær.
Når det gjelder spørsmålet om fiskevernsonen rundt
Svalbard og en alternativ tilnærming gjennom å opprette
en 200­mils økonomisk sone, så har ikke Regjeringen
noen annen holdning til det enn det Norge har hatt til nå,
nemlig at fiskevernsonen gir oss, solid plantet i folkeret­
ten, muligheter til å drive god forvaltning av fisket. En ut­
vikling i den posisjonen er ikke noe som i dag ligger på
Regjeringens dagsorden, men noe vi selvfølgelig må ha et
åpent blikk for å følge som all annen folkerett, jf. det sva­
ret jeg gav til representanten Dørum.
Presidenten: Vi går nå til spørsmålene 21 og 22.
S p ø r s m å l 2 1
Bent Høie (H) [11:56:14]: Jeg vil stille følgende
spørsmål til arbeids­ og inkluderingsministeren:
«I et brev av 16. januar 2006 til departementet skriver
direktøren for UDI at de i enkelte oppholdssaker opplever
at etablert praksis kan stå i motsetning til grunnleggende
menneskerettigheter.
Har UDI ført en praksis i oppholdssaker som strider
mot lovverket, og deler statsråden UDI­direktørens vur­
dering?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:56:51]: I et
brev til departementet av 16. januar 2006 skriver UDI at
de mener at etablert praksis i enkelte oppholdssaker kan
stå i motsetning både til grunnleggende menneskerettig­
heter og til sterke rimelighetshensyn.
Jeg har i etterkant av UDIs brev bedt UDI om å utdype
hva de sikter til med en slik formulering. I samme henven­
delse har jeg vist til utlendingsloven, hvor det framgår at
loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler
som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke
utlendingers stilling.
I svar av 27. januar 2006 understreker UDI at de ikke
har en praksis som strider mot menneskerettighetene.
UDI opplyser imidlertid at de mener at det er enkelte di­
lemmaer knyttet til de vilkår som loven oppstiller for
opphold i Norge, og at de mener at noen av disse vilkå­
rene kan stå i motsetning til grunnleggende rettigheter.
UDI ønsker derfor en bredere debatt rundt disse dilem­
maene.
Norge har i likhet med andre land behov for en regu­
lert innvandring, og norsk regelverk er utformet i lys av
dette. På denne bakgrunn stilles det vilkår for hvem som
skal kunne reise til og bo i Norge. Behovet for innvan­
dringsregulerende vilkår har det vært bred politisk enig­
het om i Norge siden vedtakelsen av utlendingsloven i
1988.
Jeg mener det er viktig å framheve at det å oppstille vil­
kår for hvem som skal kunne oppholde seg i Norge, ikke
er i strid med menneskerettighetene, og det må også være
hevet over enhver tvil at utlendingsloven er i samsvar med
og skal tolkes i overensstemmelse med konvensjoner som
ivaretar menneskerettighetene.
Regjeringen vil gjennom arbeidet med ny utlendings­
lov ha en svært grundig gjennomgang av alle sider ved
norsk innvandringsregulering, og det går vel fram av da­
gens medier også, og herunder vil vi selvfølgelig også fo­
kusere på dilemmaer knyttet til reguleringen. Det samme
vil Stortinget da kunne ha gjennom sin behandling av for­
slaget til ny utlendingslov, og jeg vil i den forbindelse in­
vitere Stortingets representanter til å delta aktivt i debat­
ten om hvordan norsk innvandringsregulering skal være i
framtiden.
Bent Høie (H) [11:59:26]: Jeg er glad for å høre at
UDI nå i et senere brev har presisert at det som de skrev i
det første brevet, ikke er deres mening, for dette kan jo
ikke tolkes på noen annen måte.
Utfordringene knyttet til sterke rimelighetshensyn er
helt åpenbare i dagens lov, men knyttet til grunnleggende
menneskerettigheter burde det ha vært avklart, og det har
vi nå fått svar på.
Det er jo også slik at UDI i sin høringsuttalelse til ny
utlendingslov nettopp understreker at de er tilfreds med
den generelle henvisningen til de internasjonale konven­
sjonene Norge har underskrevet, i dagens lov, og at det
også videreføres i den nye lovteksten. Hadde det vært slik
at UDI mente at dagens utlendingslov var i strid med
grunnleggende menneskerettigheter, ville det ha vært na­
turlig at de hadde tatt det opp i den høringsrunden som har
vært om utlendingsloven.
Er det riktig, slik jeg forstår det, at UDI i realiteten ikke
har ment det som stod i det første brevet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:00:35]: La
meg først bare slutte meg til den vurderingen som repre­
sentanten Høie nå kom med.
For å gjenta meg selv er det altså slik at jeg nettopp
med basis i den formuleringen bad UDI om en nærmere
beskrivelse av hva de mente. De understreket da i svar til
meg den 27. januar -- altså for bare noen dager siden -- at
de ikke har en praksis som strider mot menneskerettighe­
tene. Det skulle jo absolutt bare mangle!
Det er klart at veldig mye av det sentrale grunnlaget i
norsk innvandringspolitikk skal ligge i at vi skal ivareta
grunnleggende menneskerettigheter, og at vi skal oppfylle
norske internasjonale avtaler. Det er jo en del av den inn­
vandringspolitiske debatten i Norge. Jeg mener, og jeg
tror også at representanten Høie mener at det finnes poli­
tiske miljøer i Norge som ikke tar den virkeligheten inn­
over seg. Det må iallfall vi gjøre.

2006
1180 1. feb. -- Ordinær spørretime
S p ø r s m å l 2 2
Kari Lise Holmberg (H) [12:02:05]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til arbeids­ og inkluderingsmi­
nisteren:
«Trygdede ansatt i bedrifter som deltar i det 5­årige
forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd, viser seg å
møte store hindringer. I brev til undertegnede av 18. janu­
ar 2006 viser statsråden til regelverket, som sier at det er
nødvendig å være arbeidsfør i nye 26 uker for å få rett til
sykepenger. Den trygdede får ingen ny sjanse når den ofte
svært gamle sykehistorien må telle med ved et nytt ar­
beidsforhold. Prosjektet mislykkes.
Vil statsråden sørge for å gi deltakerne i prosjektet dis­
pensasjon fra trygdereglene?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:03:04]: Når en
arbeidstaker har vært ansatt i fire uker, vil vedkommende
ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren i arbeidsgiverpe­
rioden. Dette gjelder også for personer som deltar i for­
søksordningen med uførepensjon som lønnstilskudd. Ved
kortvarig fravær opptil 16 dager vil vedkommende derfor
ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren.
Dersom arbeidstakeren før uførepensjon ble innvilget,
har mottatt sykepenger i maksimum stønadstid, må han
eller hun være helt arbeidsfør i 26 uker for igjen å få rett
til sykepenger fra folketrygden. Her er det imidlertid vik­
tig å merke seg at korte fravær opptil 16 dager ikke avbry­
ter opptjeningsperioden på 26 uker. Ved vanlige sykdom­
mer som f.eks. en forkjølelse vil vedkommende få syke­
penger i arbeidsgiverperioden. Dersom arbeidstakeren
har en kronisk sykdom som fører til hyppige korte syke­
fravær, kan arbeidstakeren eller arbeidsgiveren søke om at
trygdekontoret dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden,
for å stimulere til at arbeidsgivere er villige til å ta inn ufø­
retrygdede.
Varer sykefraværet i mer enn 16 dager, vil vedkom­
mende midlertidig kunne få tilbake sin uførepensjon. Inn­
tektssikringen vil da være den samme som vedkommende
hadde før han eller hun begynte i arbeid gjennom forsøks­
ordningen.
Jeg har ikke anledning til å gi dispensasjon fra folke­
trygdlovens regler om sykepenger for enkelte grupper.
Dersom reglene skal fravikes, må dette skje gjennom en
lovendring. Det ville reise spørsmål om hvem en slik re­
gelendring skal gjelde for, dvs. om den skal gjelde for alle
mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og
uføreytelser som begynner i arbeid.
Ved forsøksvirksomhet kan departementet samtykke i
avvik fra bestemmelsene i folketrygdloven. Forsøksvirk­
somheten må være faglig og økonomisk vel underbygd,
og det må bevilges særskilt midler til et slikt forsøk. Det
er ikke bevilget ekstra midler til sykepenger til forsøks­
ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd.
Jeg mener vel heller ikke at det ville ha vært rett at ufø­
repensjonister som prøver seg i arbeid allerede etter fire
uker, skal ha rett til sykepenger i opptil ett år. Men jeg har
også lyst til å si følgende: Regjeringen jobber nå med en
stortingsmelding som vi skal legge fram til høsten, som
har arbeidstittelen Arbeid, velferd og inkludering. En del
av det arbeidet handler om å gjennomgå hele regelverket,
med sikte på å få det til å virke bedre i forhold til et mer
inkluderende arbeidsliv. Blant de tiltakene vi jobber med,
er også et bedre system for å kunne stimulere uføretryg­
dede til å kunne ta jobb, der det er mulig for dem det gjel­
der. Jeg skal i hvert fall love representanten at den pro­
blemstillingen som her tas opp, naturlig nok hører hjem­
me i det omfattende meldingsarbeidet som vi holder på
med i så måte.
Kari Lise Holmberg (H) [12:06:43]: Jeg takker
statsråden for svaret og gjennomgangen av regelverket,
men vil bare kort bemerke til det at 16 dager er kort tid
hvis man får et benbrudd eller en senebetennelse.
Det er ikke slik at alle nødvendigvis får samme inntekt
ved å gå tilbake til trygdeordingen, for noen har faktisk
fått seg full jobb og fungerer ypperlig i full jobb, inntil
man er uheldig og faller utenfor. Den utryggheten gjør at
de personer som får anledning til å være med i forsøket,
heretter kanskje ikke tør delta. Det er helt klart at dette er
et forsøk hvor vi har et regelverk som gir så uheldige ut­
slag at det hindrer trygdede i å gå tilbake på jobb. Det er
viktig at vi ser på hindringsfaktorene, for vi lever i et kom­
plisert samfunn, og vi opplever stadig at trygdede ikke går
tilbake til jobb nettopp fordi de enten taper inntekt eller
ikke får sykepenger som andre ansatte. Det er grunn til å
se videre både på regelverket og på saksbehandleres rolle.
Vil statsråden gå inn og endre slike viktige faktorer? Og
vil statsråden gå fra ord til handling?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:04]: La
meg først si at dette er ikke et forsøk som denne regjerin­
gen og denne statsråden har funnet på. Det var et forsøk
som den forrige regjeringen etablerte, og regelverket ble
etablert av den forrige regjeringen. I så måte har jeg først
og fremst arvet et arbeid som tidligere ble utført av partier
representanten vel kjenner ganske godt.
Så har jeg også lyst til å si at det er feil beskrivelse å si
at dersom du er uføretrygdet og så blir syk over 16 dager,
havner du i en håpløs, umulig situasjon. Du havner jo da
i den situasjonen at du får tilbake den uføretrygden du
hadde. Det er altså ikke sånn at du mister all inntektssik­
ring. Du er tilbake der du var før du startet arbeidet. Så
inntektssikringen er ivaretatt gjennom at du beholder ufø­
retrygden. Men som jeg sa i mitt hovedsvar, er dette et
kjempeviktig tema. Vi har over 300 000 uføretrygdede i
Norge. Mange av dem ønsker å jobbe, og derfor er det all
mulig grunn til å være mer kreativ enn den forrige regje­
ringen greide å være.
Kari Lise Holmberg (H) [12:09:17]: Vi har et kom­
plisert regelverk, og det er bygd opp gjennom ulike regje­
ringer. Mitt hovedpoeng er å fokusere på at vi har et kom­
plisert samfunn, og at vi har regelverk som trenger en
gjennomgang, og som trenger endringer nettopp for å sik­
re at flere trygdede kommer i jobb. For det er riktig som
statsråden sier: Utviklingen går i helt feil retning, og vi
har ikke satt inn gode nok virkemidler på dette feltet.

1. feb. -- Ordinær spørretime 1181
2006
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:09:43]: Dette
vil Stortinget få en veldig god anledning til å gå grundig
inn i til høsten når stortingsmeldingen om arbeid, velferd
og inkludering blir lagt fram.
Presidenten: Da går Stortinget tilbake til spørsmål 6.
S p ø r s m å l 6
Gunnar Gundersen (H) [12:10:12]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Det har kommet fram informasjon i lokalpressen i
Hedmark som klart indikerer at bestandsmålet for ulv,
som ble satt av Stortinget under rovviltforliket, er nådd. I
tillegg er det sterk økning i grenseflokkene og i bestanden
i Sverige. Dagens situasjon medfører en sterk, konsentrert
belastning på områdene Solør/Elverum, der hovedtyng­
den av etableringene er.
Vil statsråden tillate jakt lokalt slik at belastningen kan
spres, og er det planer om å kompensere de områder som
rammes?»
Statsråd Helen Bjørnøy [12:10:56]: Så langt jeg har
forstått det, er det i dag liten uenighet om antall ulv som
finnes i Hedmark, Akershus og Østfold. Blant annet skyl­
des det at det har vært stor lokal innsats i forbindelse med
det sporingsarbeidet som danner grunnlaget for bestands­
overvåkingsprogrammet.
Bestandsovervåkingsprogrammet for ulv viser at ved
årsskiftet var det dokumentert til sammen 15 ynglinger
eller valpekull av ulv fordelt på Sverige og Norge. Til
sammenligning ble totalt 14 valpekull av ulv bekreftet
født i Skandinavia i 2004.
Av de 15 nye valpekullene befinner elleve seg i Sveri­
ge, to i Norge og to på grensen. De to helnorske ynglinge­
ne ligger innenfor det forvaltningsområdet som Stortinget
trakk opp våren 2004. Den ene av grenseflokkene har ut
fra informasjon fra Høgskolen i Hedmark tilhold ganske
likt fordelt på begge sider av grensen. Den andre grense­
flokken har tilhold mest på svensk side.
Det er videre ved årsskiftet påvist til sammen 34 ulver
i Norge, hvorav 28 i Hedmark. Disse har enten helnorsk
tilhold eller tilhold på begge sider av riksgrensen. Ifølge
samme rapport var tilsvarende tall for sjuårsperioden
1999--2005 gjennomsnittlig 30 ulver i Hedmark.
Det har ut fra dette ikke vært noen økning i antall ulv
på norsk side i den siste sjuårsperioden. Det er i dag ca. ti
kommuner innenfor Stortingets forvaltningsområde for
ulv, i henholdsvis Hedmark, Akershus og Østfold, som er
berørt av ulv.
De kommunene i Hedmark som i dag er berørt av ulv,
har fått en kompensasjon på til sammen 850 000 kr til lo­
kale rovviltrelaterte tiltak. Midlene er bevilget av den re­
gionale rovviltnemnda i Hedmark. I tillegg er det iverksatt
en rekke forebyggende tiltak med statlig støtte i berørte
sauebesetninger innenfor disse ulverevirene, og det er ut­
betalt erstatning for alle tap og følgekostnader.
Jeg har nå til behandling en klagesak om felling av ulv
i dette området. I den forbindelse tok jeg i begynnelsen av
januar initiativ til et møte med berørte kommuner og or­
ganisasjoner. På denne bakgrunn foretar jeg nå en grundig
vurdering og behandling av saken.
Gunnar Gundersen (H) [12:13:50]: Jeg må si jeg er
overrasket over at miljøvernministeren ikke er kommet
lenger i de vurderingene, for når det gjelder kompensa­
sjon, dreier dette seg ikke bare om sau. De områdene som
er hardest belastet nå i dag, er husdyrbestanden fordrevet
fra for lenge siden. Dette dreier seg om livskvalitet, det
dreier seg om det naturbaserte næringsliv som mister po­
tensial. Og der er det ikke gjort noen kompenserende til­
tak.
Når man snakker om grenseflokken, er det betydelig
uenighet lokalt. Det er en del som sier at den ene av flok­
kene kun har noen harryturer til Sverige -- for øvrig er den
norsk. Men jeg registrerer at miljøvernministeren setter
stor pris på den lokale innsatsen som ytes for å skaffe
oversikt. Grenseflokkene blir svært sentrale i spørsmålet
her, og jeg mener at statsråden burde klargjøre ganske
raskt at de norske grenseflokkene inngår i norske be­
standsmål, og at hun også følger opp rovviltforliket ved å
gi de regionale rovviltnemnder den råderett Stortinget
forutsatte at de skulle ha.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:15:28]: Rovviltmeldin­
gen ble behandlet av Stortinget i mai 2004. Da var det
bred enighet og bredt forlik mellom daværende regje­
ringspartier, Arbeiderpartiet og SV. Oppfølgingen som nå
skjer i departementet, skjer i tråd med Stortingets forut­
setninger. Det gjelder både bestandsmålinger og define­
ring av hvilke ulver som tilhører norsk bestand, og hvilke
som er svenske, og også vurderinger av grenseulvene. Det
samme gjelder forebyggende og konfliktdempende tiltak.
Vi har i 2006 lagt inn en økning i budsjettet på ca.
9 000 000 kr til disse tiltakene.
Gunnar Gundersen (H) [12:16:04]: Da vil jeg påpe­
ke det som står i Innst. S. nr. 174 for 2003--2004. Der sier
flertallet veldig klart at ulv også skal legges inn under den
regionale forvaltningen. Sånn er det ikke i dag.
Jeg vil også minne statsråden på at det nok var et fler­
tall i den norske befolkningen som ville ha ulv, men det
var under forutsetning av at de ikke skulle ha den tett inn­
på seg. Her hører man konfliktnivået i de områdene som
faktisk har den tett innpå seg. Det endrer folks atferd i for­
hold til natur, i forhold til livskvalitet og i forhold til inn­
tektspotensial. Det kan ikke miljøvernministeren forholde
seg så lunkent til som jeg føler at man gjør nå. Her må det
til noen avklaringer.
Det ble også forutsatt i rovdyrforliket at de områdene
som tidligere hadde hatt belastninger med rovvilt, kanskje
skulle få lavere belastning. Nå ser vi det motsatte. I Hed­
mark nærmer man seg en reservattankegang i visse deler
av fylket, og det kommer jeg til å sette meg sterkt imot.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:17:03]: Jeg har veldig
stor forståelse for at befolkningen opplever store belast­
ninger i Hedmark, og det var jo også i den forbindelse jeg

2006
1182 1. feb. -- Ordinær spørretime
tok initiativet til å møte både kommunene og berørte or­
ganisasjoner for å høre deres syn og deres opplevelser og
erfaringer.
Forvaltningen av rovdyr må skje på grunnlag av det
som er bestemt i Stortinget. Jeg følger det veldig tett, og
skal forsikre presidenten og Stortinget om at oppfølgin­
gen vil skje i tråd med det som er Stortingets forutsetnin­
ger, og at jeg også tar det alvorlig i forhold til videre for­
valtning.
S p ø r s m å l 7
Svein Flåtten (H) [12:18:20]: Jeg har et spørsmål til
miljøvernministeren:
«Statssekretær Westhrin varsler i media 22. januar at
det kan bli aktuelt å frata kommuner retten til å avgjøre
dispensasjonssøknader i strandsonesaker. Statistikk fra
fylkene viser at de fleste dispensasjoner er relativt ubety­
delige byggetiltak, og andelen innvilgede dispensasjoner
sier derfor ikke noe om omfanget av byggetiltak som til­
lates.
Mener statsråden at en slik holdning til kommunene
styrker det levende lokaldemokrati som skal være grunn­
steinen i folkestyret, slik det formuleres i Soria Moria­er­
klæringen?»
Statsråd Helen Bjørnøy [12:19:06]: Jeg registrerer
at representanten Flåtten er opptatt av hvordan Soria Mo­
ria­erklæringen gjennomføres.
Når det gjelder strandsonen, vil jeg vise til at erklærin­
gen sier at Regjeringen vil stanse nedbyggingen, spesielt
i områder med stor konkurranse om arealbruk.
Dispensasjon fra planene eller det lovfestede bygge­
forbudet i 100­metersbeltet langs sjøen er i mange tilfeller
et problem. Det er påpekt også av tidligere miljøvernmi­
nistre, og jeg mener det er bred enighet om dette. Vi øns­
ker ikke bare å snakke om problemet, men også gjøre noe
med det.
Planlovutvalget har i sin utredning om endringer av
plan­ og bygningsloven bl.a. foreslått at dispensasjons­
myndighetene i bestemte saker eller områder av landet
kan legges til fylkeskommunen eller staten i stedet for til
kommunen. Det er dette forslaget departementet nå har til
vurdering som et aktuelt virkemiddel for å følge opp om­
forent nasjonal politikk. Konklusjonen på denne vurde­
ringen og forslag til hvordan strandsonevernet skal styr­
kes, vil bli lagt fram for Stortinget som lovforslag i løpet
av året.
Svein Flåtten (H) [12:21:49]: Jeg takker for svaret.
Ja, jeg tror det er grunn for opposisjonen til å være opp­
tatt av at Soria Moria­erklæringens punkter om det lokale
selvstyret oppfylles.
Det som er det vesentlige i mitt spørsmål, er at hold­
ningen fra departementet, slik den kommer til uttrykk i
pressen, går på at det er antallet dispensasjonssaker som
er innvilget i strandsonen, som ligger til grunn for at man
inntar en restriktiv holdning.
Kan statsråden forsikre meg om at man også vil sette
seg inn i innholdet i sakene, og ikke bare se på et prosent­
antall, som statssekretær Westhrin har gjort, eller som si­
vilombudsmannen har gjort, men at man vil se på hvilket
innhold det er, slik at ikke det er vindusutskiftninger og
bagatellmessige forhold som skal være bakgrunnen for
avgjørelsen.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:21:50]: Jeg kan forsikre
om at når vi skal fatte endelige beslutninger, så vil de være
basert på grundige vurderinger, hvor også, selvfølgelig,
både prosent og innhold vil bli tillagt vekt. Men jeg har
lyst til å understreke at det er et problem for oss når vi ser
at dispensasjoner blir gitt også der hvor det er snakk om
vesentlige inngrep som gjør at vi undergraver den politik­
ken som det er enighet om skal føres, særlig i belastede
områder knyttet til strandsonen.
Svein Flåtten (H) [12:22:33]: Ja, jeg tror det er enig­
het om at strandsonen ikke skal nedbygges i sentrale om­
råder. Men å føre det dit hen at det er dispensasjonene i
seg selv og i sitt antall som utgjør dette, tror jeg er direkte
feil når man går inn i statistikken. På Vestfold­kysten, i
det fylket jeg kommer fra, er det ikke i noen av kommu­
nene bygget en eneste ny hytte eller et eneste bygg i
strandsonen i de senere årene. Men det er en rekke dispen­
sasjonssaker som går på alt fra vindusutskiftninger til
mindre bygningsmessige tiltak. I denne statistikken ligger
faktisk også noe så prosaisk som de rene fradelinger, altså
at et litt større område deles opp. Man kan ikke bygge,
men delingen går rett og slett også inn i dispensasjonssa­
kene.
Jeg håper at statsråden vil stå ved forsikringen om at
man skal gå grundig inn i det som ligger under statistik­
ken, før man tar avgjørelse.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:23:42]: Ja, jeg kan for­
sikre at vi går grundig til verks før vi tar beslutninger, i
denne saken som i alle andre saker.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Ketil Solvik­Olsen
til olje­ og energiministeren, vil bli besvart av nærings­ og
handelsministeren på vegne av olje­ og energiministeren.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:24:09]: Jeg har stilt et
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«NVE har nylig anbefalt konsesjon til gasskraftverk på
Tjeldbergodden. Miljøvernministeren krevde umiddel­
bart at anlegget skulle ha CO 2 ­håndtering fra første dag.
Statsråden har tidligere stått fast på tilsvarende krav samt
uttalt at utbygger må ta en vesentlig del av kostnaden. Det
innebærer ulike konsesjonskrav på Tjeldbergodden og
Kårstø, en praksis ESA har slått kraftig ned på i andre sa­
ker.
Mener statsråden det er rettferdig og lovlig å praktisere
en slik forskjellsbehandling?»

1. feb. -- Ordinær spørretime 1183
2006
Statsråd Odd Eriksen [12:24:47]: Som det framgår
av Soria Moria­erklæringen, er Regjeringens politikk når
det gjelder gasskraft, basert på at gitte konsesjoner står
ved lag, og at produksjonen av gasskraft skal inngå i det
internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale ut­
slippene ikke øker.
Videre har Regjeringen satt seg som mål at Norge skal
bli ledende i miljøvennlig bruk av gass. Som det framgår
av tilleggsbudsjettet, vil Regjeringen gjennom økonomis­
ke virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye
konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO 2 ­fjer­
ning. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av
gasskraft om anlegg for CO 2 ­fangst, og bidra økonomisk
til at dette kan gjennomføres så snart som mulig.
Når det gjelder spørsmål om behandling av søknadene
knyttet til gasskraftverket på Tjeldbergodden, vil jeg vise
til at NVE gav konsesjon etter energiloven. Dersom kon­
sesjonen påklages, vil saken komme til behandling i Olje­
og energidepartementet.
Miljøverndepartementet fatter vedtak om utslippstilla­
telse ved behandlingen av søknader om nye gasskraftverk.
Statens forurensningstilsyn gir i denne sammenheng en
innstilling til departementet. Tilsynets innstilling for
Tjeldbergodden ble gitt samtidig med NVEs energikonse­
sjon.
Saken er nå til behandling både hos energi­ og miljø­
myndighetene. Det er derfor ikke riktig av meg nå å kom­
mentere konsekvensene av hva som kan bli utfallet av den
endelige behandlingen av søknadene.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:26:53]: Det var et svar
fullt av formaliteter, men der de prinsipielle avklaringene
mangler, og det var nettopp gode prinsipielle avklaringer
vi trodde vi skulle få med en flertallsregjering. Det skjer
da ikke.
Statsråd Bjørnøy har allerede varslet at det vil stilles
krav om CO 2 ­rensing for gasskraftverket på Tjeldbergod­
den. Det er jo hyggelig at Regjeringen har visjoner, men
problemet i dette området er at hvis en skal ha så firkan­
tede visjoner at man kun skal bygge gasskraftverk med
CO 2 ­rensing, vet vi at da vil det ikke bygges gasskraftverk
i Møre og Romsdal på en del år ennå. Tatt i betraktning
den kraftsituasjonen en står i, er det ganske tragisk for re­
gionen. Da er det også betenkelig at en har strengere ram­
mevilkår i Norge enn i EU for nettopp gasskraftverk, tatt
i betraktning Arbeiderpartiets tidligere standpunkt i sånne
saker.
Tror Regjeringen at det blir bygd gasskraftverk raskere
eller senere hvis en stiller dette kravet om CO 2 ­håndte­
ring, i forhold til ikke å ha krav om CO 2 ­håndtering?
Statsråd Odd Eriksen [12:27:51]: Når det gjelder
denne saken, som er direkte knyttet til gasskraftverket på
Tjeldbergodden, sa jeg innledningsvis at denne saken lig­
ger til behandling hos energi­ og miljømyndighetene.
Derfor vil jeg ikke konkret gå inn på denne saken. Det må
vi komme tilbake til.
Men når det gjelder det prinsipielle spørsmålet knyttet
til CO 2 ­håndtering og CO 2 ­fangst, ligger de prinsipielle
overlegningene fast gjennom formuleringen gitt i Soria
Moria­erklæringen om at vi tar sikte på at Norge skal bli
ledende innenfor CO 2 ­fjerning, og vi skal bidra økono­
misk til CO 2 ­fangst. Det er min sterke overbevisning at vi
gjennom realisering av de ambisiøse miljømessige mål­
settingene også skal kunne realisere bygging av gasskraft­
verk.
Presidenten: Ønsker Ketil Solvik­Olsen oppfølgings­
spørsmål?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:28:47]: Ja takk, veldig
gjerne, president, for dette er ikke et skikkelig svar på
spørsmålet. Problemet er at så lenge Regjeringen stiller
krav om CO 2 ­rensing, en renseteknologi som ikke i dag er
kommersielt tilgjengelig, og som alle aktører i markedet
sier ikke vil være tilgjengelig til en pris som markedet er
villig til å betale, og Regjeringen ikke tillater at det byg­
ges gasskraftverk med dagens teknologi også innenfor en
renseteknologi når den er klar, betyr det at kraftsituasjo­
nen i Midt­Norge vil være kritisk inntil dette gasskraftver­
ket er på plass. Det er understreket av flere folk i Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet, og jeg trodde at statsråden
ville lytte litt til dem.
Når en viser til at Kårstø­anlegget gjerne skal være et
foregangsprosjekt, vet en at i beste fall vil teknologien
være på plass der, som et utprøvingsprosjekt, fra 2009.
Hvis dette virker, vil en gjerne få evaluert dette i 2011. Og
hvis en da ser at dette fungerer, vil en kunne begynne å
bygge på Tjeldbergodden i 2014, fem år etter det Statnett
og NVE har sagt er kritisk år for kraftsituasjonen. Vil
statsråden frafalle kravet om CO 2 ­rensing hvis en ser at
alternativet er en kraftkrise?
Statsråd Odd Eriksen [12:30:03]: Som jeg har sagt
to ganger nå: Den konkrete søknaden som ligger til be­
handling, vil jeg ikke gå inn i realitetene i. Jeg er veldig
klar over kraftsituasjonen i Midt­Norge. De synspunktene
som representanten Solvik­Olsen fremmet, skal jeg ta
med meg til olje­ og energiministeren. Men det er noen ut­
fordringer som vi står overfor, som jeg er trygg på at vi
skal klare å finne en løsning på, også når det gjelder eta­
blering av gasskraftverk i Norge.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Line Henriette Holten Hjemdal til
olje­ og energiministeren:
«Norge inngikk i 2001 en gassavtale med Polen, og for
første gang skulle norsk gass bli levert i egen rørledning
til østersjøområdet. Polen ville med denne avtalen sikre
sin energiforsyning gjennom fremtidig bruk av miljø­
vennlig naturgass. Dette ville også være et viktig skritt på
veien mot ilandføring av gass til bruk på Østlandet, og
kunne betydd mye for norsk industri. Polen gikk senere
bort fra avtalen.
Mener statsråden det nå kan være hensiktsmessig å
gjenoppta forhandlinger med Polen med tanke på en
gassavtale?»

Trykt 14/2 2006
2006
1184 1. feb. -- Ordinær spørretime
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet vil bli besvart av næ­
rings­ og handelsministeren på vegne av olje­ og energi­
ministeren.
Vera Lysklætt (V) [12:30:58]: Jeg har følgende
spørsmål til statsråden:
«Vi har nylig vært vitne til stormen Narves herjinger i
nord. Den kom med kulde, stor kjøleeffekt, og førte til
store problemer med forsyningen av elektrisk kraft til
Finnmark, et fylke som er helt avhengig av tilført kraft fra
Nordland, Troms og nabolandene i nord. Statnett gikk tid­
lig ut med ordre om å koble ut all uprioritert last i Finn­
mark for å frigi kapasitet. Det var full import på linja fra
Finland til Finnmark, et land som selv har kraftunder­
skudd.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre forsyningssikkerhe­
ten?»
Statsråd Odd Eriksen [12:31:46]: Stormen Narves
herjinger i Nord­Norge var svært omfattende. En kombi­
nasjon av så kraftig kulde og sterk vind som var tilfellet
med Narve, inntreffer heldigvis veldig sjelden. Et slikt ek­
stremvær har følger ikke bare for kraftforsyningen, men
også for øvrig infrastruktur som f.eks. vei­ og fergesam­
band.
I dagens samfunn er vi avhengige av strøm, og konse­
kvensene av omfattende avbrudd kan bli vesentlige. Sel­
skapene i kraftforsyningen er forberedt på å håndtere ek­
straordinære situasjoner. Alle selskapene har beredskaps­
planer, og kraftforsyningen har et robust desentralisert
system som effektivt skal håndtere utfall. Dette systemet
fungerte, etter det jeg kjenner til, tilfredsstillende under
stormen Narve. Statnett bemannet bl.a. en del av sine
transformatorstasjoner i Nord­Norge som normalt er ube­
mannet, for raskt å kunne starte utbedringer av eventuelle
feil. Andre kraftselskaper bidro også aktivt for å sikre for­
syningen av kraft.
Videre ga Statnett, som representanten Lysklætt peker
på, beskjed om at alt utkoblbart forbruk med redusert nett­
leie til Statnett skulle kobles ut så raskt som mulig. Dette
er et av Statnetts virkemidler i slike situasjoner. En slik
beslutning vil bidra til å redusere belastningen i sentral­
nettet og dermed også redusere faren for avbrudd til slutt­
forbrukere ved feil som skyldes uvær.
I Soria Moria­erklæringen slår Regjeringen fast at
Norge skal ha en tryggere og bedre energiforsyning. En
sikker kraftforsyning består av en kombinasjon av gode
overføringsmuligheter for kraft og tilstrekkelig produk­
sjon.
Statnett, som systemansvarlig selskap, skal sikre et ef­
fektivt og sikkert overføringsnett for kraft med tilstrekke­
lig kapasitet i hele landet. Statnett skal investere i overfø­
ringsnett etter samfunnsøkonomiske prinsipper for å sikre
forsyningssikkerheten. Overføringsnettet for strøm i
Norge er dimensjonert etter norske forhold og skal tåle
svært mye, men det er ikke mulig å sikre seg mot alle for­
hold.
Videre er samspillet i det nordiske kraftmarkedet vik­
tig. Som representanten Lysklætt viser til, fungerte det
nordiske kraftmarkedet som forutsatt, ved at kraftflyten
gikk fra Finland og Sverige til Norge under denne stor­
men. Dette var med på å sikre og bedre forsyningssikker­
heten i regionen.
Situasjonen i Nord­Norge vil nå bli gjennomgått av
Statnett og NVE for å trekke erfaringer og foreslå eventu­
elle tiltak som kan bidra til å forebygge den type situasjo­
ner vi var vitne til under stormen Narve.
Krevende værforhold den siste tiden, både i Nord­Nor­
ge og i Agder, har gitt kraftforsyningen utfordringer og
viser at forsyningssikkerheten for strøm fortsatt må prio­
riteres høyt.
Vera Lysklætt (V) [12:35:05]: Jeg vil takke for sva­
ret.
Vi er enige om å satse på miljøvennlig og fornybar
energi i framtiden, og vi kan ha flere alternativer, bl.a. bøl­
ge­ og tidevannskraft, småkraftverk, CO 2 ­frie gasskraft­
verk og vindkraft, for å nevne noen.
Det foreligger i dag mellom 90 og 100 søknader om
etablering av vindmølleparker her i landet, tilsvarende
flere tusen vindmøller. Flere av disse parkene er planlagt
bygd i Finnmark. Jeg vil advare mot en for rask utbygging
av vindparker, og det må etableres planer for en eventuell
framtidig utbygging -- dette av hensyn til andre samfunns­
interesser som bl.a. reiselivet, reindriften, Forsvaret og
truede arter, som f.eks. havørn. Vindkraft kan være et
supplement i et nett med ekstra kapasitet og normal drift,
men vi må se virkeligheten i øynene. Ved feilsituasjoner,
sterk vind og kulde, som vi har i Finnmark, stopper vind­
møllene og er således ute av drift når det er aller mest bruk
for dem. Slik var situasjonen på Havøygavlen vindpark
under Narve. Mens Narve herjet i nord, ble det så å si ikke
produsert vindkraft. Fordi vindparker opptar langt mer
kapasitet i nettet enn de bruker, vil etablering av vindpar­
ker i Finnmark gjøre vondt verre i et allerede underdimen­
sjonert nett. Hvordan vil Regjeringen forholde seg til det­
te?
Statsråd Odd Eriksen [12:36:26]: Det som er den
aktuelle situasjonen, er at vi har en kraftbalanse som vi
må forholde oss til og søke å bedre. Det kan gjøres gjen­
nom å øke produksjonskapasiteten. Jeg merker meg de
synspunktene som representanten viser til når det gjelder
vindkraft, og skal ta dem med til rette vedkommende.
Når det gjelder nettet, er vi veldig bevisste på at det
trengs investeringer i nettet, og vi vil følge opp de beho­
vene på en måte som ivaretar forsyningssikkerheten til be­
folkningen.
Vera Lysklætt (V) [12:37:07]: Takk også for dette
svaret.
Finnmark har som sagt meget store problemer med
forsyningssikkerheten for elektrisk kraft, og det er behov

1185
1. feb. -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2006
(Lysklætt)
for å øke produksjonskapasiteten. Finnmark er et fore­
gangsfylke innen miljøvennlige og alternative teknologi­
er, som kan ha positive miljøvirkninger langt utenfor lan­
dets grenser. Verdens første tidevannskraftskraftverk er
utviklet i Hammerfest, og et gasskraftverk med CO 2 ­
håndtering er også under utvikling i Hammerfest i dag.
Slike miljøriktige prosjekter trenger støtte og hjelp hvis
de skal kommersialiseres. Vil statsråden gi disse prosjek­
tene samme fordelaktige økonomiske støtte som vind­
kraftparker får gjennom Enova?
Statsråd Odd Eriksen [12:37:55]: Igjen er det syns­
punkt jeg vil ta med meg. Jeg vil bare minne om og vise
til de satsingsområdene som Regjeringen har nedfelt i So­
ria Moria­erklæringen. Et slikt område er bl.a. ny forny­
bar energi.
Hvordan de økonomiske virkemidlene for å realisere
ulike prosjekter skal håndteres, må vi komme tilbake til i
det ordinære budsjettarbeidet.
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Per­Kristian Foss til olje­ og energi­
ministeren:
«Ved behandling av St.meld. nr. 47 (2003­2004) i
2005 var det bred tilslutning i Stortinget til opprettelse
av et norsk­svensk marked for grønne sertifikater for økt
produksjon av fornybar elektrisitet fra 1. januar 2007.
Etter statsrådens møte med sin svenske kollega 16. janu­
ar 2006 ble det kjent at Regjeringen likevel ikke ønsker
å innføre et grønt sertifikatmarked i Norge fra 1. januar
2007.
Hva er begrunnelsen for at Regjeringen nå ikke vil ha
et felles norsk­svensk marked for grønne sertifikater fra
1. januar 2007?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Spørsmål 12 er fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til nærings­ og handelsministeren. Spørreren er ikke
til stede i salen, og vi går derfor videre til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Kåre Fostervold (FrP) [12:38:55]: «I Riksrevisjo­
nens Dokument nr. 3:10 (2004­2005) fremgår det at de
siste årenes satsing på regelverksforenkling og reduksjon
av skjemabelastningen for næringslivet ikke har vært sær­
lig suksessfull. Selv om tallene for 2005 viser en forbed­
ring, bruker næringslivet fortsatt mye tid på rapportering
til det offentlige.
Vil statsråden ta et spesielt ansvar for at arbeidet med
en reduksjon i skjemabelastningen for næringslivet for­
sterkes?»
Statsråd Odd Eriksen [12:39:38]: Regjeringen er
opptatt av å legge til rette for stabile, forutsigbare og kon­
kurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. Vi
har derfor store ambisjoner for arbeidet med regelforenk­
ling og reduksjon av skjemabelastningen.
Det er viktig å være klar over at skjemabelastningen
bare er en del av næringslivets kostnader med regelverket,
og at det må arbeides med lettelser på bred front. Forenk­
lingsarbeidet kan heller aldri sies å være ferdig. Så lenge
nytt regelverk lages, må vi passe på at vi ikke skaper nye
unødvendige byrder for næringslivet.
Regjeringen arbeider langs tre hovedlinjer for å for­
enkle og legge til rette for næringslivet:
1. Vi vil satse på videreutvikling av Altinn­portalen for å
gi bedriftene gode elektroniske tjenester.
2. Vi vil arbeide aktivt for at lovforarbeidene skal inne­
holde gode utredninger av konsekvensene for
næringslivet, slik at vi som politikere kjenner konse­
kvensene av det vi vedtar.
3. Vi vil dessuten fortsette arbeidet med å kartlegge
regelverket for å finne ut hvor potensialet for kost­
nadsreduksjon for bedriftene er størst. Slik vil vi let­
tere kunne gjennomføre ytterligere forenklingstiltak
som monner for bedriftene.
Når det gjelder skjemabelastningen spesielt, er det
særlig viktig å satse på videreutvikling av elektronisk rap­
portering til det offentlige. I dette arbeidet er Altinn­por­
talen sentral. I alt 123 skjemaer kan i dag innrapporteres
gjennom Altinn.
Regjeringen vil arbeide for at tjenesten i løpet av 2008
skal bli næringslivets inngangsportal til alle offentlige tje­
nester. Her skal bedriftene kunne finne forhåndsutfylte
skjemaer, og alle pålagte skjemaer skal kunne sendes inn
gjennom Altinn. Det er et mål at en og samme opplysning
bare skal rapporteres én gang. Også andre typer elektro­
niske tjenester skal være tilgjengelige gjennom Altinn­
portalen, f.eks. regelverksinformasjon og elektroniske
søknadsskjemaer samt mulighet for svar på søknader.
Jeg går ut fra at de tall for 2005 som representanten
Fostervold viser til, gjelder de nylig framlagte tallene fra
Oppgaveregisteret. Tallene viser at norsk næringsliv i
2005 brukte 580 færre årsverk i arbeidet med utfylling av
statlige skjema enn året før. Når totalbelastningen ligger
på om lag 5 000 årsverk, er dette et svært godt resultat.
Det aller meste av nedgangen i 2005 skyldes nettopp
overgangen til elektronisk innrapportering og viser at sat­
singen på Altinn var og er riktig -- og, ikke minst, den er
viktig. Jeg mener tallene også lover godt for fortsettelsen
av det forenklingsarbeidet som gjøres, og de satsingene
som Regjeringen legger opp til på dette området.
Jeg kan love representanten Fostervold at Regjeringen
har store ambisjoner med hensyn til hva vi vil oppnå i ar­
beidet med å få til «Et enklere Norge».
For øvrig vil jeg i Stortinget i morgen gi nærmere kom­
mentarer til kontroll­ og konstitusjonskomiteens innstil­
ling om den rapporten fra Riksrevisjonen som represen­
tanten viser til.
Kåre Fostervold (FrP) [12:42:59]: Jeg takker for
svaret.
Jeg er veldig fornøyd med at statsråden legger vekt på
Altinn. Fremskrittspartiet hadde for så vidt et forslag om
Forhandlinger i Stortinget nr. 80
80

2006
1186 1. feb. -- Ordinær spørretime
å øke satsingen der, men jeg tar signalene fra statsråden
om at dette vil også Regjeringen gjøre.
Rapporten viser jo at veldig mye av det som blir rap­
portert inn, faktisk finnes i statlige arkiver fra før. Det er
derfor viktig at man får en forenkling, og også at man på­
legger departementene å bruke opplysninger som allerede
finnes.
Jeg ser med spenning fram til morgendagen, når stats­
råden skal redegjøre for rapporten. Samtidig viser også
rapporten at i visse departement er den forenklingsproses­
sen som man har etterlyst fra Stortingets side, ikke helt
forankret. Vil statsråden ta et ansvar for at alle departe­
ment vektlegger forenklingsprosessen?
Statsråd Odd Eriksen [12:43:59]: Først og fremst er
denne regjeringen opptatt av at næringslivet skal bruke
mest mulig tid til verdiskaping. Samtidig er det viktig å
være realistisk, for samfunnet trenger en del informasjon
fra næringslivet.
Men det som er det aller viktigste som representanten
Fostervold peker på, er at vi må lære oss bare å spørre én
gang. Det skal være det styrende. Da er spørsmålet hvor­
vidt vi skal bidra til å forankre denne type arbeid i alle de­
partementene. Og da er svaret på spørsmålet ja, vi vil bru­
ke tid og krefter på at dette arbeidet, som er så utrolig vik­
tig for næringslivet og for verdiskapingen i landet, blir
forankret bredest mulig.
Kåre Fostervold (FrP) [12:44:46]: Jeg blir bare mer
og mer optimistisk på vegne av bedriftene i landet.
Samtidig gir Altinn en mulighet også for en dialog til­
bake til næringslivet, der man kan hente ut informasjon
som man kan bruke i sin virksomhet. Så mitt siste spørs­
mål til statsråden er: Vil statsråden gå foran i arbeidet med
at bedriftene kan få hente ut informasjon fra Altinn?
Statsråd Odd Eriksen [12:45:15]: Det er en pro­
blemstilling jeg må få lov til å komme tilbake til når jeg
gjennomgår systemene på en bredere måte. Men med
hensyn til det som har vært kjernen i spørsmålsstillingen
og de utfordringene vi står overfor for å gjøre næringslivet
mest mulig konkurransedyktig, viser det seg at den satsin­
gen som har skjedd gjennom Altinn, er riktig. Så får vi
bruke tiden framover på å videreutvikle dette gode verk­
tøyet, som igjen skal forsterke og bidra til ytterligere
verdiskaping i næringslivet.
Presidenten: Nå har Finn Martin Vallersnes kommet
og får da stille et spørsmål til utviklingsminister Erik Sol­
heim.
S p ø r s m å l 1 2
Finn Martin Vallersnes (H) [12:46:04]: Takk, presi­
dent, for velviljen. Jeg skjønner jeg må legge meg i hard­
trening for å forsere disse gangene litt raskere, så jeg ikke
misbruker statsrådens tid i fremtiden.
Spørsmålet mitt til utviklingsministeren er:
«Regjeringen går i statsbudsjettet for 2006 inn for å
kutte i bevilgningene til Verdensbanken, som er verdens
klart største og viktigste aktør på utviklingsområdet. Kut­
tene vil berøre områder som utdanning, miljø og nærings­
utvikling i utviklingsland.
Har denne klare og ubegrunnede nedprioriteringen
sammenheng med statsrådens egen opplevelse av Ver­
densbankens arbeid på Sri Lanka?»
Statsråd Erik Solheim [12:46:41]: Jeg tror det er
nødvendig med meget streng straff for stortingsrepresen­
tanter som kommer for sent til spørsmålene!
Spøk til side: Nei, det er ingen sammenheng mellom
vår prinsipielle politikk når det gjelder Verdensbanken, og
erfaringene på Sri Lanka. Tvert imot er Verdensbankens
landdirektør for Sri Lanka nærmest å karakterisere som en
god venn. Han har vært en av de beste støttespillerne for
fredsprosessen hele tiden, og Verdensbanken har etter hva
jeg kan bedømme, spilt en meget konstruktiv og positiv
rolle på Sri Lanka. Jeg har overhodet ingenting å kritisere
Verdensbankens innsats for der.
Utgangspunktet vårt for å redusere bevilgningene til
Verdensbanken er tosidig. Det ene er ønsket om å gjøre
mer i FN. Norge som et lite land er avhengig av en inter­
nasjonal rettsorden. Vi er avhengig av en velorganisert
verden. Det er bare FN som kan gi det moralske grunnla­
get for konvensjoner i verden, og som på avgjørende måte
kan bestemme når man skal bruke voldsmakt, og det er
FN som på landnivå må koordinere bistandsinnsatsen.
Det er veldig mange grunner til at FN må styrkes. Og skal
man styrke FN, må man nødvendigvis gjøre mer på andre
områder.
Den andre grunnen til at vi reduserte noe på Verdens­
banken, er at vi føler at Verdensbanken i en lang periode
var veldig tett knyttet til det man kan kalle den nylibera­
listiske internasjonale dagsorden, koblet til den såkalte
Washington Consensus, som ofte la helt urimelige krav på
enkeltland om privatisering av statlig virksomhet, eller
om økonomiske tiltak som rammet den fattigste delen av
befolkningen og ikke middelklassen og de mer velståen­
de. Nå sier Verdensbanken at de har endret politikk på de
fleste av disse områdene, og at Verdensbanken i dag ikke
stiller noen krav til mottakerland om det man kan kalle
ideologisk privatisering. Regjeringen vil nå gå nærmere
inn i disse problemstillingene, se på Verdensbankens pro­
grammer og se hva som er riktig og galt av dette.
Til slutt vil jeg bare si at selvsagt har spørreren helt rett
i at Verdensbanken er en av de mest sentrale utviklingsak­
tørene internasjonalt. Det finnes ikke et fnugg av uenighet
om det spørsmålet. Nettopp derfor vil selvfølgelig Norge,
uansett hva vi bestemmer oss for med hensyn til framtidi­
ge bevilgninger til Verdensbanken, også gjøre hva vi kan
for å påvirke Verdensbanken på en mest mulig konstruktiv
måte. Jeg har allerede hatt to møter med Paul Wolfowitz,
Verdensbankens president, for å gjøre det norske syn
kjent. Vi vil også prøve å påvirke Verdensbanken gjen­
nom spesifikke bevilgninger til områder vi synes er særlig
viktige, som kvinnespørsmål og miljøspørsmål.

1. feb. -- Ordinær spørretime 1187
2006
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:49:14]: Jeg takker
for svaret.
Jeg må likevel mene at det vesentlige når man setter
inn norske ressurser i områder som utdanning, miljø og
næringsutvikling, må jo være å gjøre det der man mener
man kan få mest igjen for ressursinnsatsen. Vi har sett en
del på evalueringen av resultatene, både i FN­systemet og
i Verdensbanken, og jeg synes det er hevet over tvil at man
er mer systematisk og viderekommen på evaluering av re­
sultatmål i Verdensbankens sammenheng. Så hva er det da
som får Regjeringen til å mene at midlene vil komme bed­
re til nytte i FN enn i Verdensbanken på disse spesifikke
områdene?
Statsråd Erik Solheim [12:49:55]: Når det gjelder
hvorvidt penger i et gitt land kommer best til anvendelse
gjennom Verdensbanken eller gjennom FN­systemet, tror
jeg det alltid vil fordre en konkret vurdering i det enkelte
land. Det vil sågar dreie seg om så banale forhold som
kompetansen hos de utsendte fra Verdensbanken, eller
hos dem som er der fra FN. Det vil dreie seg om en rekke
slike spørsmål, som blir for detaljerte til å ta her. Vårt ut­
gangspunkt er at det ikke er snakk om enten Verdensban­
ken eller FN, men en vektforskyving i retning av FN, fordi
Norge, ut fra utenrikspolitiske forhold i Norge og også be­
hovet for koordinering i verden, ikke ser noe alternativ til
FN. Det er FN som på landnivå må koordinere bistanden.
Det er FN som også kan stå for mesteparten av den inter­
nasjonale samordningen av politikk i forhold til bistand.
Bistand er politikk. Vi kan ikke koble det fra disse spørs­
målene. Da kommer også Verdensbankens faktiske hand­
lemåte i spørsmål som privatisering høyt opp på vår dags­
orden, og vi vil nå gå inn og se på hva som er realitetene.
Hvis Verdensbanken bidrar til det i stor skala, vil det få
konsekvenser for de norske programmene. Om Verdens­
banken har rett i å si at dette er avviklet, dette er en histo­
risk politikk som vi ikke lenger står for, er ingenting bedre
enn det.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:51:11]: Siden Wolfen­
sohn på 1990­tallet ble president, er det en nokså utbredt
oppfatning at man har endret policy i banken veldig mye
i retning av å bli Poverty Reduction­orientert. Det ser ut
til at Wolfowitz i meget stor grad følger opp den policy­
linjen fra sin forgjenger. Kan vi forvente oss en vurdering
av hvor man får best resultatoppnåelse og har best forvalt­
ningskvalitet for de tildelte midlene, før Regjeringen går
videre med den linjen de nå har lagt opp til, ved eventuelt
ytterligere å overføre ressurser fra verdensbanksystemet
til FN? Det er jo åpenbart en del ting å gjøre når det gjel­
der forvaltningskvaliteten i FN også.
Statsråd Erik Solheim [12:52:05]: Om det aller siste
er det ingen som helst uenighet mellom spørreren og meg.
Selvsagt skal vi hele tiden legge et tungt press på FN og
FNs særorganisasjoner for effektivisering av virksomhe­
ten, for bedre forvaltning av pengene, for et bedre sam­
svar mellom overordnede politiske mål, som f.eks. fred i
et land, som jo er avgjørende, og bruken av pengene. Den­
ne type kriterier vil gjelde både Verdensbanken og FN.
Jeg har nettopp sendt brev til de ledende særorganisa­
sjonene i FN om norske bidrag for neste år, knyttet veldig
klart til hva de skal innfri av norske krav og forventninger,
og selvsagt med den helt klare underliggende forutsetnin­
gen at hvis de ikke innfrir disse kravene, må de regne med
reduserte bevilgninger fra Norge framover. Akkurat det
samme vil gjøre seg gjeldende overfor Verdensbanken.
Men før vi trekker konklusjoner på dette området, vil vi
gå dypt inn i problemstillingen om hvorvidt det er riktig
at Verdensbanken bidrar til å promotere privatisering og
andre deler av en politikk som denne regjeringen ikke står
for.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 14.
S p ø r s m å l 1 4
Petter Løvik (H) [12:53:21]: Eg tillèt meg å stille føl­
gjande spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Det har dei siste vekene vore fleire oppslag i media
om dei distriktsretta såkornfonda. Mellom anna blir det
hevda at fonda kan bli berre halvparten så store som plan­
lagt, og at det vil bli mindre pengar til etablering og ny­
skaping. Det er også reist tvil om distriktsnæringslivet i
alle deler av landet vil kunne nytte fonda, og om når den
private kapitalen vil vere på plass.
Korleis vil statsråden syte for at desse fonda snarast
råd blir eit effektivt verktøy for bedrifter i heile Distrikts­
Noreg?»
Statsråd Odd Eriksen [12:54:06]: Opprettelse av de
distriktsrettede og landsdekkende såkornordningene har
høyeste prioritet i departementet. Det har ikke skjedd
noen endringer i de beløpene som er bevilget til formålet.
Rammen for den landsomfattende ordningen er fortsatt på
667 mill. kr. Den distriktsrettede ordningen har en ramme
på 700 mill. kr.
Min ambisjon er at de vedtatte såkornfondene skal
være operative innen utgangen av 2006. Jeg har tro på at
vi skal nå dette målet. Arbeidet med etablering av det
første er allerede i gang i Bodø. Jeg tok initiativ til å starte
opp denne prosessen kort tid etter at jeg tiltrådte. Videre
er arbeidet med å finne forvalter til fondet i Tromsø igang­
satt.
Fondene er bygd på et samspill mellom private inves­
torer og det offentlige. Framdriften vil derfor i stor grad
avhenge av private investorers interesse. Departementet
har møtt mulige forvaltere av den distriktsrettede ordnin­
gen. Hensikten med møtet var å informere om status og få
synspunkter. Denne dialogen vil fortsette.
For å gjøre ordningen mer attraktiv for investorene har
vi vært i dialog med EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Se­
nest 25. januar sendte vi brev til ESA om denne problem­
stillingen. Jeg har håp om en god løsning for de landsdek­
kende fondene innen utgangen av 1. kvartal. ESA har sig­

2006
1188 1. feb. -- Ordinær spørretime
nalisert noe mer skepsis til om de kan godta våre stand­
punkter når det gjelder de distriktsrettede fondene.
For de distriktsrettede såkornfondene i Sør­Norge er
det en spesiell utfordring. Det skal vedtas et nytt distrikts­
politisk virkeområde. Området vil tre i kraft fra 1. januar
2007. Dette vil kunne få innvirkning på investorenes vilje
til å gå inn i ordningen. Innenfor de rammene som fastset­
tes, vil jeg arbeide for at hele Distrikts­Norge blir dekket.
Petter Løvik (H) [12:56:17]: Eg vil takke statsråden
for svaret.
Det som har aktualisert denne problemstillinga, er det
som skjedde like før jul, då statsråden fekk stortingsfleir­
talet med på å leggje eit av dei tre distriktsretta fonda til
Tromsø. Når ein då veit at det allereie er bestemt at eitt
skal liggje i Namsos og eitt i Bodø, blir det berre eitt fond
igjen, som skal dekkje alle distriktskommunane i Sør­No­
reg.
Det som svært mange fryktar, og det er den frykta eg
prøver å målbere her, er at ein kanskje ikkje klarer å få ei
skikkeleg oppdekking av næringslivet i heile Distrikts­
Sør­Noreg. Vi veit av tidlegare erfaring frå liknande fond
at ein svært stor del av investeringane skjer i fysisk nær­
heit til dette, og det er den bindinga eg trur vi er nøydde
til å prøve å bryte litt også i dette tilfellet. Så mitt oppføl­
gingsspørsmål er: Kan statsråden bidra til at vi får eit litt
breiare område, der desse fonda i praksis blir nettverk?
Statsråd Odd Eriksen [12:57:25]: Jeg kan forsikre
representanten om at jeg vil gjøre mitt ytterste for å nå de
målsettingene som det her pekes på, innenfor de rammene
som vi blir tildelt fra ESA, og innenfor de regelverk og det
virkeområde som EU vil ta beslutning om når det gjelder
distriktspolitiske virkeområder.
Det er helt åpenbart at vi står overfor utfordringer knyt­
tet til det siste spørsmålet, og det gjelder tilgang på privat
kapital. Jeg er godt kjent med at nærhet til investerings­
området er viktig, og jeg skal se nærmere på hvordan man
gjennom å utforme strukturen på disse fondene kan ivare­
ta også dette hensynet når det gjelder tilgang på privat ka­
pital.
Petter Løvik (H) [12:58:18]: Eg takkar igjen for sva­
ret.
Statsråden var i sitt første svar inne på ei anna pro­
blemstilling som eg nemnde i spørsmålet, og som han
også var litt inne på no, nemleg tilgangen på privat kapi­
tal. Her blei arbeidet som er i gang både i Bodø og Trom­
sø, nemnt. Statsråden nemnde ikkje det som skjer i områ­
det omkring Namsos. Er den nødvendige kapitalen på
plass? Ser han mogleigheter for at ein vil kunne få til det­
te, eller vil det kunne skape problem, spesielt i forhold til
dei distriktsretta fonda? Eg går ut frå at det vil vere lett å
fylle opp dei landsdekkjande fonda med privat kapital,
men spørsmålet er: Kan ein få problem her? Ser statsrå­
den noko problem med å klare dette?
Statsråd Odd Eriksen [12:59:06]: Jeg ser vel ikke så
mange problemer knyttet til de distriktsrettede ordninge­
ne, men jeg ser en betydelig mengde utfordringer, og de
er nettopp knyttet til tilgangen på privat kapital. Det er ut­
fordringer som jeg vil jobbe aktivt med, og som er knyttet
til hva slags struktur vi velger på fondene.
Representanten peker på de utfordringer vi står overfor
i Namsos­området. Jeg er kjent med at det pågår arbeid i
andre deler av Vestlandet, som del av Midt­Norge. Det er
interessante drøftelser som pågår, og det tas initiativ som
gjør at jeg er ganske trygg på at vi skal kunne nå målset­
tingene om å opprette de distriktsrettede såkornfondene
som ivaretar behovet for tidlig fase­kapital, innenfor de
ambisjonene som jeg antar vi har felles.
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Ola T. Lånke til samferdselsminis­
teren:
«I snart 25 år har lokale krefter arbeidet for å få gjen­
nomslag for bygging av gang­ og sykkelvei langs E6 ved
Driva i Oppdal. Den aktuelle strekningen er en av de mest
trafikkerte veistrekninger mellom Oslo og Trondheim,
som ennå ikke har fått gang­ og sykkelvei i tilknytning til
skolen.
Hva kan statsråden gjøre for å sikre at folk i Drivdalen
skal slippe å vente lenger på en gang­ og sykkelveiløsning
langs E6?»
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr til
samferdselsministeren:
«Togpendlere i Oslo­området opplever en pendlers
hverdag hvor begrepet «sild i tønne» er en meget god be­
skrivelse av situasjonen. Togene som betjener Akershus
til og fra Oslo i rushtiden, er svært overfylte, noe som ska­
per en lite trivelig arbeidsreise for tusenvis av trofaste tog­
pendlere. Dette bidrar til frustrasjon og sinne hos pendler­
ne. I tillegg er overfylte tog en sikkerhetsmessig risiko.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et bedre tilbud for
togpendlere i dette området?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Trond Helleland til samferdselsministeren, vil bli besvart
av nærings­ og handelsministeren på vegne av samferd­
selsministeren.
Trond Helleland (H) [13:00:18]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål:
«Vil statsråden, i lys av den positive innstillingen fra
flere flyselskaper, nå sørge for å få etablert en nettside
med kanselleringstall?»
Statsråd Odd Eriksen [13:00:41]: Slik jeg forstår
spørsmålet fra representanten Helleland, er målsettingen

1. feb. -- Ordinær spørretime 1189
2006
med å etablere en nettside med antall kanselleringer at
passasjerene skal kunne ta vare på sine egne interesser på
en bedre måte enn tilfellet er i dag.
Selv er jeg usikker på om statistikk over kanselleringer
er et egnet redskap til å sikre passasjerene gode tjenester.
Skal statistikken ha noen verdi, bør den vise hvor ofte en
flyging blir kansellert av årsaker som flyselskapet selv har
kontroll over, og derfor kan gjøre noe med. Ligger årsa­
ken i værforhold, i forhold hos lufttrafikktjenesten, eller i
mangel på plass i luftrommet eller på flyplassene i utlan­
det er det ingen grunn til å framstille dette som en svakhet
ved måten det aktuelle flyselskapet driver virksomheten
sin på. Og selv om en kansellering faktisk skyldes forhold
som flyselskapet har kontroll over, har vi ikke alltid noen
garanti for at den årsaken selskapet selv melder fra om, er
den virkelige årsaken.
Jeg mener at det er bedre å styrke håndhevelsen av pas­
sasjerrettighetene. Jeg vil derfor oppfordre alle passasje­
rer som blir utsatt for kansellering, om å klage til Rekla­
masjonsnemnda for rutefly eller til Luftfartstilsynet der­
som de ikke får den erstatningen de har krav på ved kan­
sellering. Skal flyselskapet slippe å betale erstatning, må
nemlig flyselskapet vise klagenemnda at kanselleringen
skyldes «ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne
ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet».
Dette kravet betyr samtidig at selskaper som beviser at de
har gjort det som ble krevd, ikke kan kritiseres for å ha
villedet passasjerene til å kjøpe en billett som de ellers
ikke ville ha kjøpt.
Jeg vil om kort tid sende ut et forslag som vil styrke
klageordningen ytterligere ved å legge grunnlaget for en
ny og allmenn klageordning.
Trond Helleland (H) [13:02:58]: Jeg takker for sva­
ret. Det er for så vidt greit at det er næringsministeren som
besvarer dette når samferdselsministeren ikke er til stede,
for vi har jo de siste par månedene sett at det har vært en
turbulent situasjon i luftfarten, først med Avinor, med
mange uforklarlige sykdomstilfeller, og så smittet epide­
mien over til SAS­pilotene. Men samtidig har vi sett at det
har vært fokusert på at SAS bl.a. hadde svært mange kan­
selleringer på en bestemt rute, mellom Oslo og Bergen.
Jeg tror det vil være nødvendig og nyttig for passasjerene,
men også i forhold til media, å kunne ha tilgjengelig in­
formasjon. Så er ministeren inne på at det er ikke alltid
sikkert at det vil være de reelle årsakene som vil bli lagt
ut. Det vil jo da pressen og andre kunne gå etter i sømme­
ne, og jeg ser ikke noe problem med det om det skulle
være en slik side som lå ute. Er det legale eller juridiske
grunner til at statsråden ikke ønsker en slik side?
Statsråd Odd Eriksen [13:04:01]: Jeg har ikke noe
imot at flyselskapene selv tar initiativ til å lage gode nett­
sider om kanselleringer. Jeg er veldig klar over at de kan­
selleringene som har skjedd, og den uforutsigbarheten
som har vært i den senere tid når det gjelder lufttrafikken,
har mange uheldige sider. Det har særlig uheldige sider
knyttet til næringslivet og kostnader for næringslivet. Det
viktige er likevel at passasjerene får styrket sine rettighe­
ter koblet opp til den type nettsider, dvs. at forbrukere/
passasjerer kommer bedre ut av det som er knyttet til kan­
selleringer, enn tilfellet er i dag. Dette vil igjen gi flysel­
skapene motiv til å droppe kanselleringer som gjøres av
økonomiske hensyn, fordi det er en regning som skal be­
tales i etterkant. Men jeg tar med meg de synspunktene
som representanten Helleland her viser til, og vil følge det
opp overfor samferdselsministeren.
Trond Helleland (H) [13:05:04]: Jeg er positiv til de
tiltakene som varsles for å styrke passasjerrettighetene,
naturligvis. Det er hele hensikten med spørsmålet også, å
gi passasjerene enda bedre informasjon og bedre rettighe­
ter. Dette er bare en flik -- vi har fremmet et Dokument nr. 8­
forslag som går nettopp på dette. Statsråden sier at han er
positiv hvis flyselskapene gjør dette selv, og både SAS og
Norwegian har sagt at de godt kunne tenke seg en nettside
som offentliggjorde disse kanselleringstallene og årsaken
til dem osv. Kunne det være en idé at statsråden brakte
med seg disse ideene til den andre statsråden, som så
brakte dem videre til Avinor? For Avinor har jo allerede i
dag en side som opplyser om ruteavganger, forsinkelser
osv., og da kunne det vel være en enkel sak å henge på
kanselleringene også?
Statsråd Odd Eriksen [13:05:54]: Jeg skal forsikre
representanten Helleland om at alle de synspunktene som
her er kommet til uttrykk, skal bli brakt videre til samferd­
selsministeren, og alle gode ideer og råd for å bedre situa­
sjonen vil bli tatt imot og behandlet deretter.
S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gunn Berit Gjerde til samferdselsministeren, vil bli be­
svart av nærings­ og handelsministeren på vegne av sam­
ferdselsministeren.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:06:22]: «Vi har den siste
tida opplevd store problem med flytrafikken. Svært man­
ge har anten vorte svært forseinka eller har måtta kansel­
lert reisene sine. Dette har i stor grad gått ut over vanlege
folk og gitt store tap både for reiselivsnæringa og resten
av næringslivet vårt. Dette syner at flytrafikken er svært
sårbar for aksjonar i samband med arbeids­ og lønskon­
fliktar.
Kva vil statsråden gjere for å sikre at arbeidskonfliktar
i flyselskap i framtida ikkje kan lamme heile det norske
samfunnet på denne måten?»
Statsråd Odd Eriksen [13:07:11]: Jeg er helt enig
med representanten Gjerde i at den konflikten vi den siste
tiden har sett i SAS Braathens, har fått svært uheldige
konsekvenser både for private og for næringslivet. Samti­
dig er det et viktig prinsipp i arbeidslivet at partene selv
har rett og ikke minst plikt til å ordne opp seg imellom,
uten direkte politisk innblanding.
Dersom det er snakk om en lønnskonflikt, kan Regje­
ringen i helt spesielle tilfeller foreslå en lov om tvungen

2006
1190 1. feb. -- Ordinær spørretime
lønnsnemnd, men i så fall skal det stå særs store interesser
på spill. I alle fall krever det en konkret vurdering av for­
holdene i den enkelte sak. Jeg forventer at partene i luft­
farten er seg sitt ansvar bevisst, slik at vi unngår situasjo­
ner som dem vi har sett i den senere tid, under vårens
lønnsforhandlinger.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:08:10]: Vil det seie at det
ikkje vil verte lagt noko press på spesielt det store flysel­
skapet SAS Braathens for å ordne opp i dette eller for å
unngå dette i framtida?
Eg har òg eit spørsmål som går på strekningane der det
ikkje er konkurranse, m.a. Ålesund--Oslo, der tilfellet er at
når slike konfliktar kjem, er det ikkje mogleg å booke om
til eit anna selskap. Har Regjeringa tenkt å stimulere til at
andre flyselskap igjen kjem på banen der, f.eks. ved fly­
avgifter e.l.?
Statsråd Odd Eriksen [13:08:49]: Hovedprinsippet i
den type problemstillinger som representanten Gjerde her
tar opp, er at det er partene i arbeidslivet som selv har rett
og plikt til å ordne opp seg imellom, uten politisk innblan­
ding.
Når det gjelder hvorvidt vi skal stimulere til økt kon­
kurranse i luften, er det undergitt egne systemer og egne
ordninger, og det vil jeg nødvendigvis måtte komme tilba­
ke til. Jeg har fra min side ikke tenkt å legge særskilte fø­
ringer for selskapet SAS Braathens i forhold til kommen­
de drøftelser til våren.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:09:37]: Eg spurde ikkje
om ein vil leggje særskilt press på SAS Braathens når det
gjeld f.eks. strekninga Ålesund--Oslo. Eg spurde om Re­
gjeringa vil sjå på spesielle incitament for å få andre sel­
skap til å konkurrere på den same strekninga.
Statsråd Odd Eriksen [13:10:01]: Det er ikke på
dette tidspunkt tatt noe initiativ til å initiere flere selskap
til å trafikkere ulike ruter i Norge. Det er et spørsmål vi
eventuelt må komme tilbake til når det blir aktuelt.
S p ø r s m å l 1 9
Fra representanten Per Roar Bredvold til samferdsels­
ministeren:
«Nok en gang er Hedmark blitt rammet av en trafikk­
ulykke med døden til følge. Nok en gang var det på E6.
Årsakene kan være forskjellige, men mangel på bevilg­
ninger på samferdselsbudsjettet og Hedmark på bunnen
kan være en årsak.
Hva vil statsråden bidra med for å redusere antall ulyk­
ker på både kort og lang sikt på både E6 og andre ulykkes­
rammede veistrekninger?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 0
Gunnar Gundersen (H) [13:10:31]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Det er bra at Kunnskapsløftet skal gjennomføres fra
høsten 2006. Samtidig er det tvil om lærere og skoler har
mottatt klar informasjon om hva Kunnskapsløftet betyr,
hva det innebærer, og hvilke krav og muligheter det gir for
den enkelte lærer og skole. Statsråden har sådd tvil om ve­
sentlige sider ved innholdet i reformen, og det har skapt
uro.
Mener statsråden, i lys av varslede endringer, at skole­
eier, skoler og lærere er godt nok forberedt på Kunnskaps­
løftets utfordringer og muligheter?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:11:05]: Grunnlaget
for Regjeringens utdanningspolitikk er nedfelt i den felles
plattformen som er utarbeidet på Soria Moria. Der står
det:
«Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlin­
jene i Kunnskapsløftet.»
Samtidig er det varslet endringer eller nyvurderinger
på noen områder.
Noe av det første jeg gjorde som statsråd, var å gi be­
skjed om at jeg i utgangspunktet ville videreføre Kunn­
skapsløftet. Fordi det var blitt stilt spørsmål ved innførin­
gen av reformen i videregående opplæring, innkalte jeg
representanter for organisasjonene, partene i arbeidslivet
og skoleeierne til informasjon og drøfting. Jeg besluttet
bl.a. på bakgrunn av dette at gjennomføringen skulle gå
som planlagt.
Den 23. november 2005 ble det derfor på departemen­
tets nettside Odin publisert følgende «Fakta om Kunn­
skapsløftet»:
-- Reformen skal gjennomføres fra høsten 2006, innen
både grunnskole og videregående opplæring.
-- Kravene til generell studiekompetanse blir opprett­
holdt slik de er i dag. Derfor må elever som vet at de
ønsker studiekompetanse, velge utdanningsprogram­
mer som gir dette når de begynner i videregående
skole i 2006--2007.
-- Opplæringen i et andre fremmedspråk på ungdoms­
trinnet skal ikke være obligatorisk. Elevene skal
kunne velge mellom norsk, engelsk eller samisk som
alternativ til det andre fremmedspråk. Elevene skal
vurderes med karakter i fremmedspråket eller i det
alternativet som velges. Karakteren skal være tellende
ved inntak til videregående opplæring.
Nærmere informasjon om den nye strukturen i den
videregående opplæringen og de nye begrepene sammen­
lignet med dagens terminologi, ligger også på nettet.
For å sikre informasjon til elever som skal søke opptak
til videregående opplæring, er nettstedet www.vilbli.no
opprettet. Her har fylkeskommunene i samarbeid med Ut­
danningsdirektoratet utarbeidet informasjon om alt som
er verdt å vite for dem som skal søke opptak til videre­
gående opplæring. På samme nettsted finnes også spesiell
informasjon til rådgivere og karriereveiledere. Når det
gjelder støtte og veiledning, vil jeg også nevne at det i

1. feb. -- Ordinær spørretime 1191
2006
inneværende år er bevilget 375 mill. kr til kompetanseut­
vikling av lærere, skoleledere og instruktører i fagopplæ­
ringen for å sikre at disse er godt forberedt til å ta et nytt
læreplanverk i bruk.
I tråd med plattformen fra Soria Moria vil Regjeringen
at elever og lærlinger skal få utvikle en bredere basiskom­
petanse. Dette innebærer at Læringsplakaten blir utvidet
og omarbeidet med en Del II i læreplanverket. Den vil
snart bli sendt ut på høring og er planlagt fastsatt innen ut­
gangen av mai 2006.
Kunnskapsløftet med Læreplanen for grunnskolen og
videregående opplæring som ble fastsatt i august 2005, vil
forbli uendret. Den eneste endringen som har direkte kon­
sekvens for kommende skoleår, er at et andre fremmed­
språk ikke lenger er obligatorisk, og at det innføres tre nye
fag, forypning i norsk, engelsk eller samisk. Læreplanen i
et andre fremmedspråk fra august 2005 blir ikke endret,
men det vil foreligge nye læreplaner for de tre nye fagene
i mai/juni 2006. Jeg vil sørge for at den høringen som skal
gjennomføres om utkastet til disse planene, når vidt ut,
slik at man kan være best mulig forberedt på å ta dem i
bruk høsten 2006.
Når det gjelder de øvrige læreplanene som skal tas i
bruk i videregående opplæring høsten 2006 på Vg1, er læ­
replanene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer fastsatt
av Utdanningsdirektoratet pr. 16. januar 2006. Lærepla­
nene for de gjenstående fellesfag i grunnskolen og videre­
gående opplæring skal etter planen fastsettes av departe­
mentet innen utgangen av 2006. Dette gjelder læreplan i
elevrådsarbeid i grunnskolen og læreplaner for religion og
etikk, geografi, historie og samfunnsfag for videregående
opplæring. I tillegg vil læreplaner som skal gjelde for
døve og sterkt tunghørte, bli fastsatt innen samme tids­
punkt. Dette er læreplaner i norsk, norsk tegnspråk, en­
gelsk, drama og rytmikk.
Informasjon til og kommunikasjon med sektoren og
samfunnet er et vesentlig element i innføringen av refor­
men, og til dette bruker både departementet og Utdan­
ningsdirektoratet nettet aktivt som informasjons­ og kom­
munikasjonsverktøy. På departementets nettsted om
Kunnskapsløftet og på Utdanningsdirektoratets nettsider
legges det derfor ut informasjon om reformen fortløpen­
de. I nær framtid vil jeg også sende ut et rundskriv til sek­
toren om fag­ og timefordeling i grunnopplæringen og i
det andre fremmedspråk.
Jeg håper på denne bakgrunn at skoleeiere, skoler, læ­
rere og elever skal kunne være godt forberedt på Kunn­
skapsløftets utfordringer og muligheter.
Gunnar Gundersen (H) [13:15:21]: Det er betryg­
gende å høre at departementet legger mye vekt på infor­
masjon og kompetanse ut til lærere, skoleeiere og alle de
som involveres. De signalene Djupedal kom med tidlige­
re, har skapt usikkerhet. Det er de signalene jeg i hvert fall
har mottatt fra en rekke hold. Dette med informasjon er
veldig vanskelig, og det er ikke lett å nå ut til alle. Det kan
vi være enige om.
Jeg vil gi ros for at Kunnskapsløftet gjennomføres som
planlagt. Det tror jeg er veldig viktig. Det dreier seg om å
sette krav til læring i skolen. Jeg gikk selv på gymnaset i
1975, og da hadde vi tre fremmedspråk i skolen. Men jeg
registrerer signaler om at bl.a. dette med fremmedspråk
umiddelbart har ført til redusert fokus på faget, både med
hensyn til den praktiske orienteringen, og i forhold til å
stimulere til ny lærdom og ny kompetanse til lærerne. Det
håper jeg kunnskapsministeren tar til seg.
Statsråd Øystein Djupedal [13:16:33]: Det er ikke
skapt usikkerhet rundt innføring av Kunnskapsløftet.
Kunnskapsløftet er en omfattende reform som krever
samarbeid med fylkeskommune, skoleeier, Utdanningsdi­
rektoratet og ikke minst med departementet. Det er veldig
viktig å få ut informasjon til lærere og foreldre. Her må
jeg tillate meg å si at jeg er i en dobbeltstilling, for jeg er
far til en tiendeklassing som skal søke videregående sko­
le. På den måten får jeg informasjonen fra et foreldre­
ståsted, som når oss. Det har gjort at jeg spesielt har gått
inn i dette med den årvåkenhet som kreves.
Så langt jeg klarer å forstå, er det ikke skapt usikkerhet
rundt dette. Men vi i departementet og andre aktører gjør
det vi kan for å være sikker på at ungdommen og familien
kan gjøre valg de er sikre på er riktig. På disse nettstedene
som jeg henviste til, er det nå fullt av informasjon. Når det
gjelder det andre fremmedspråk spesielt, som spørreren
stiller spørsmål om, er det ingen andre endringer i dette
annet enn at det ikke er obligatorisk. Den praktiske tilnær­
mingen er som følger: Læreplanene og prosessen går som
planlagt. Vi gir ungdommen mulighet til å velge noe mer
enn bare ett fremmedspråk, enten fordypning i engelsk,
samisk eller norsk, som etter vår regjerings mening er en
styrke for skolen.
Gunnar Gundersen (H) [13:17:43]: Vi får håpe at
det blir en fordyping -- og ikke støtteundervisning. For en
fordyping setter ganske store krav til den som tar det.
Den forrige regjering hadde åpenhet rundt resultatene
i norsk skole, og resultatene viser at man har betydelige
utfordringer. De må tas på alvor. Skolen er vår felles fram­
tid, og den danner grunnlaget for den velferden Norge
skal kunne opprettholde og skape i framtiden. Derfor er
det viktig å ha fokus på det.
Jeg er veldig godt fornøyd med at Kunnskapsløftet skal
gjennomføres som planlagt. Jeg ber om at departementet
legger vekt på å komme ut med informasjon til alle. Det
er en komplisert jobb, og jeg følger med med ganske stor
interesse og årvåkenhet om man når de målene.
Statsråd Øystein Djupedal [13:18:32]: Den oppfor­
dringen tar jeg gjerne til meg. Vi skal gjøre det vi kan for
at informasjonen når ut. Men Kunnskapsløftet i sin helhet
representerer omfattende endringer i skolen. Jeg er også
veldig enig i at kunnskap er noe av det aller viktigste. Og
vi som forvaltere av administrasjonen rundt kunnskap
skal selvfølgelig gjøre det vi kan i så måte. Vi er også av­
hengig av at Stortinget -- og ikke minst opposisjonen i
Stortinget -- formidler det som rent faktisk er situasjonen,
og ikke bidrar til å skape usikkerhet.

2006
1192 1. feb. -- Ordinær spørretime
Det andre fremmedspråket går akkurat som planlagt.
Alle som ønsker det, kan få et andre fremmedspråk. Så
kan noen få fordypning i engelsk, norsk eller samisk, hvis
de ønsker det. Men dette er også fag som vil være kreven­
de, som skal bedømmes med karakter og være gjeldende
for opptak til videregående opplæring. Så vi utvider spek­
teret noe. Alle ungdommer som ønsker et fremmedspråk,
gis anledning til det. Det er den eneste faktiske endring av
de opprinnelige planene, som gjelder skolestart til høsten.
De øvrige endringene, som er relativt beskjedne hvis en
tenker på hvor omfattende denne reformen er, vil vi fort­
løpende komme tilbake til. I så måte inviterer jeg gjerne
opposisjonen -- Høyre også -- til å være med på dette
kunnskapsløftet for norsk skole.
Presidenten: Spørsmålene 21 og 22 er besvart tidlig­
ere.
S p ø r s m å l 2 3
Hans Olav Syversen (KrF) [13:19:51]: «Etniske mi­
noriteter er underrepresentert blant lekdommerne. Det er
viktig at meddommer­ og lagretteutvalgene er bredt sam­
mensatt både mht. kjønn, alder, etnisitet og sosial bak­
grunn. NOU 2002:11 drøfter ulike måter å sikre en brede­
re sammensetning av meddommer­ og lagretteutvalgene
på enn i dag.
Hvordan vil statsråden sikre flere etniske minoriteter i
lekdommerutvalgene?»
Statsråd Knut Storberget [13:20:29]: Jeg er helt
enig med representanten Syversen i at det er for få men­
nesker med minoritetsbakgrunn blant meddommere og
lagrettemedlemmer. Jeg syns det er fint at dette temaet nå
løftes inn i Stortingets spørretime.
Høsten 2005 foretok Statistisk sentralbyrå en undersø­
kelse for Justisdepartementet. Undersøkelsen viste at i de
nåværende utvalgene av meddommere og lagrettemed­
lemmene, dvs. de som er valgt for perioden 2004 til 2008,
har 2,8 pst. innvandrerbakgrunn, og bare 1 pst. har bak­
grunn fra land utenfor Europa og Nord­Amerika. Dette er
en betraktelig lavere andel enn innvandrerandelen, som
spørreren påpeker, i befolkningen for øvrig. Det vil vi for­
søke å gjøre noe med.
Jeg er opptatt av å sikre at innvandrere kan bidra med
sine ressurser i samfunnet, ikke minst i rettspleien. Dom­
stolene er en viktig pilar i det norske samfunnet, og inn­
vandrernes deltakelse her er av vesentlig betydning for
den alminnelige tilliten til rettsvesenet. Mange avgjørel­
ser som skal fattes, ville stå seg mye bedre hvis de blir fat­
tet av mennesker som er representativt utplukket.
Valgordningen for meddommere og lagrettemedlem­
mer er drøftet i NOU 2002: 11, «Dømmes av likemenn».
Som representanten påpeker, vurderes det i utredningen
ulike metoder for å sikre en bredere sammensetning av
meddommer­ og lagretteutvalgene, ikke bare når det gjel­
der etnisk bakgrunn, men også når det gjelder alder, øko­
nomi, sosial og kulturell bakgrunn. Utredningen var på
høring for en tid tilbake. Justisdepartementet arbeider nå
med en proposisjon der vi vurderer reglene for valg av
meddommere og lagrettemedlemmer, og reglene for utta­
king av disse, til den enkelte sak. Et av de viktigste spørs­
målene som vi ser på, er hvordan vi skal få til en bredere
sammensetning av utvalgene. Blant spørsmålene vi da må
ta stilling til, er om valg av meddommere og lagrettemed­
lemmer fortsatt skal foretas av kommunestyrene -- og det
mener jeg at det er gode grunner for at det skal -- hvordan
valget skal gjennomføres, når valget skal skje, hvor man­
ge som skal velges, hvilke krav som skal stilles til alders­
fordeling og adgang til gjenvalg, og hvilke krav som skal
stilles til den enkelte meddommer og det enkelte lagrette­
medlem med hensyn til personers skikkethet, vandel, stil­
ling osv.
Departementet har som mål å fremme en proposisjon
for Stortinget på bakgrunn av forslagene i utredningen i
løpet av 2006, forhåpentligvis allerede i første halvår. Det
gir oss rik anledning til å se nettopp på de mekanismer
som representanten etterlyser.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:22:57]: Jeg takker
for et positivt svar, ikke minst for at det ser ut til at propo­
sisjonen kan fremmes så vidt raskt som statsråden nå gir
uttrykk for.
Et av de forslagene som ligger i NOU­en, er at man en­
drer på måten man oppnevner utvalgene på -- altså at ut­
trekket skal skje ved at man bruker folkeregistrene. Nå
forstod jeg vel statsråden dit hen at han kanskje ønsker å
beholde dagens ordning med at kommunestyrene oppnev­
ner medlemmene. Men er statsråden fremmed for at man
bruker folkeregistre som uttrekksmetode for å få et brede­
re grunnlag? Det vil allikevel ikke hindre at kommunesty­
rene til syvende og sist er de som utnevner medlemmene
som skal bli lekdommere.
Statsråd Knut Storberget [13:23:55]: Jeg har lyst til
å si at vi fortsatt er åpne i forhold til konklusjonen -- vi har
jo heller ikke konkludert når det gjelder den proposisjo­
nen som skal komme -- og hvilken prosess vi skal ha rundt
utvelgelsen. Det er jo slik at i dag lager kommunene lister,
og så foretar domstolene trekning i forhold til lista.
Jeg er allikevel, som jeg også sa i svaret, av den opp­
fatning at det er veldig gode grunner til at kommunestyre­
ne fortsatt skal ha den oppgaven -- litt ut fra hvordan vi
ønsker å organisere forvaltningen, og at vi faktisk ønsker
at viktige oppgaver skal gjøres lokalt. Men jeg tror også at
det har sine fordeler når det gjelder eventuelle kriterier
som vi må sette for utvelgelsen med hensyn til represen­
tasjon, og at tilfeldighet når det gjelder uttrekking fra fol­
keregisteret, i mange tilfeller vil kunne innebære at vi
ikke får sikret oss representativitet.
Men dette skal vi gå åpent inn i, og jeg tror at represen­
tanten og undertegnede nettopp har de samme hensikter i
forhold til hvilken sluttsum vi skal få, og at vi skal få bed­
re representativitet. Det er det viktigste i det prosessarbei­
det, og jeg ønsker velkommen til en debatt om det.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:25:05]: I like måte
-- får jeg si da!

1. feb. -- Ordinær spørretime 1193
2006
S p ø r s m å l 2 4
Petter Løvik (H) [13:25:20]: Eg tillèt meg å stille føl­
gjande spørsmål til justisministeren:
«Ein norsk fisketransport vart nyleg rana for 22 tonn
fisk medan han venta på å bli lossa i Napoli. Sjåføren fekk
varsla om hendinga før han vart tvinga ut av tre væpna
menn, men det gjekk åtte timar før italiensk politi reager­
te.
Korleis kan statsråden medverke til å hindre at dette
skjer på nytt?»
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Knut Storberget [13:25:49]: La meg først
understreke at jeg deler representantens bekymring for
sikkerheten for sjåfører av fisketransporter til Italia. Den­
ne type ran har til dels blitt gjennomført på brutalt vis
overfor sjåførene som har blitt rammet, og jeg ser derfor
alvorlig på at det på nytt er gjennomført et ran av en norsk
fisketransport i Italia.
Jeg har forelagt spørsmålet for Utenriksdepartementet,
som gjennom vår ambassade i Roma har gitt en nærmere
redegjørelse for enkelthetene i denne saken. Der har jeg
fått opplyst at ranet av den norske fisketransporten i Na­
poli den 21. desember 2005 er det første ranet av en norsk
fisketransport i Italia etter at det ble iverksatt omfattende
tiltak i 2002 og 2003 for å beskytte norske fisketranspor­
ter. Blant annet fikk vogntogene satellittovervåking, sam­
tidig som det ble lagt opp samarbeidsrutiner med italiensk
politi. Erfaringene med dette samarbeidet har så langt
vært meget gode. Også italiensk politis etterforskning har
gitt resultater, og det ble våren 2005 foretatt en rekke ar­
restasjoner i Napoli­området. Italiensk politi hevder gjen­
nom dette å ha brutt ned den organisasjonen som stod bak
de tidligere ranene.
Under ranet i desember 2005 synes det som om de av­
talte samarbeidsrutinene ikke fungerte etter sin hensikt.
Vår ambassade i Roma hadde derfor den 26. januar et
møte med italienske myndigheter for å avdekke hva som
sviktet, og for å drøfte hvordan man kan unngå svikt i
framtida. Italiensk politi bekreftet her at samarbeidsruti­
nene står ved lag og vil bli fulgt ved eventuelle framtidige
ran. Under ranet i desember var det svikt på begge sider,
og det er nå under oppfølging av partene for å hindre gjen­
takelse.
La meg i en parentes også få lov til å opplyse at det er
på det rene at det gikk langt kortere tid før italiensk politi
reagerte, enn det som er rapportert i norske medier, og
som representanten Løvik viste til.
Det er i første rekke gjennom et nært operativt samar­
beid mellom de involverte parter -- i første rekke transpor­
tørene, importørene og italiensk politi -- at man vil kunne
forhindre at det på nytt finner sted ran av norske fiske­
transporter i framtida. Avansert teknologi har vært tatt i
bruk med gode resultater, og behovet for ytterligere sik­
ringstiltak vil bli løpende vurdert. Norske myndigheter vil
bistå partene når det gjelder kontakt med italienske myn­
digheter.
Petter Løvik (H) [13:27:57]: Eg vil takke justismi­
nisteren for eit godt og grundig svar. Det er jo først og
fremst snakk om sjåførane som blir utsette for ein svært
vanskeleg situasjon, men det er også snakk om marknads­
tilgang som blir hindra ved det som har skjedd. Det må
også seiast at det undervegs i kampens hete kom fram
ganske sterke påstandar om italiensk politi, bl.a. frå
Transportarbeidarforbundet.
Det justisministeren no seier, er gledeleg -- at samar­
beidsrutinane ser ut til å ha fungert godt på mange måtar
dei siste tre--fire åra etter den ransbølgja vi hadde, og også
at italiensk politi har klart å få tak i ein del av desse ban­
dane som har herja, ikkje berre når det gjeld fisketran­
sport, men også når det gjeld andre ting.
Men det justisministeren seier, er at rutinane er her,
men at det har vore svikt på begge sider. Og då er mitt
spørsmål: Kva kan gjerast frå norsk side for å hindre
framtidige svikt i desse rutinane, slik justisministeren no
seier det har vore også frå norsk side?
Statsråd Knut Storberget [13:29:05]: Jeg tror at det
viktigste vi kan gjøre, nettopp er å gå inn i de enkelttilfel­
lene vi nå står overfor, og hvor det skjer svikt. Som jeg re­
degjorde for i svaret, mener jeg at myndighetene har lagt
seg rimelig godt på i denne saken, bl.a. gjennom det møtet
som var initiert av vår ambassade i Roma, og at man fak­
tisk følger opp når det skjer slik svikt.
Det er, som representanten sier, helt uten mening hvis
vi skal lage regelverk og samarbeidsrutiner uten at de blir
fulgt opp. Det er et ansvar på begge sider. Det er også bak­
grunnen for at jeg mener at vi bør ha økt fokus mot dette,
også framover. Når slike alvorlige episoder skjer, må vi
sikre oss at folk føler at de får den bistanden de skal ha.
Det vil være noe av det viktigste preventive vi kan ha, for­
di rask reaksjon, som også gjelder kriminalitet her i Nor­
ge, er noe av det beste vi kan gjøre for å forebygge fram­
tidige kriminelle handlinger.
Petter Løvik (H) [13:30:01]: Igjen -- takk for oppføl­
gingssvaret.
Det var det eg prøvde å gå litt vidare på, som statsråden
sa, at også frå norsk side har det vore svikt i oppfølginga
av rutinane i denne konkrete saka. Eg veit ikkje kor mykje
statsråden vil gå inn i akkurat denne saka -- men likevel:
Kva blir gjort også overfor transportselskapa og næringa
frå politiske myndigheiter og frå Noregs side? Vi veit at
det er ei utbreidd frykt både blant sjåførane og transport­
selskapa. Det er òg selskap som endåtil har sagt at dei vil
vurdere å slutte å køyre den slags transportar nedover til
Italia på grunn av faren ved det som skjer.
I tillegg til at ein finn ut kva som kan gjerast konkret
frå norsk side dersom det har vore ein svikt her, slik som
statsråden seier, kan ein gå ut med god informasjon til næ­
ringa om det som blir gjort. For det er heilt korrekt -- og
det er veldig gledeleg -- at etter 2002 og 2003 er dette det

2006
1194 1. feb. -- Ordinær spørretime
første tilfellet av slik bandittverksemd i alle fall eg kjen­
ner til.
Statsråd Knut Storberget [13:31:10]: Jeg tror spør­
reren er inne på det aller vesentligste nå i den fasen vi står
i i denne typen saker, og det er informasjon, også om de
grep transportørene kan gjøre. Satellittovervåkingen er jo
spennende kriminalitetsforebygging, men vi har også
andre muligheter. Man har også vært inne på spørsmålet
om merking av varene, noe som er interessant. Der vil
Justisdepartementet ha en aktiv rolle også i forhold til næ­
ringen, og vi skal se på egnede virkemidler slik at vi kom­
mer i en bedre posisjon også i forhold til en næring som
utsettes for denne type kriminalitet, men også for annen
type kriminalitet.
Jeg vil også påpeke et annet element i disse sakene
-- og jeg syns det er prisverdig at slike enkeltsaker bringes
inn i spørretimen -- som viser hvor viktig det er at vi får
større internasjonalt samarbeid mellom politiaktører. Vår
regjering har sagt at det er en målsetting at vi skal inten­
sivere politisamarbeidet i Europa, og der må Norge være
med. Nettopp slike episoder som dette viser behovet for
det, hvor viktig det er at vi har dialog, og at informasjonen
går over grensene. Det skal jeg bidra til som justisminis­
ter.
S p ø r s m å l 2 5
Ivar Kristiansen (H) [13:32:34]: Jeg har følgende
spørsmål til justisministeren:
«En rapport fra TØI viser at døgnkontinuerlig tilstede­
vakt ved statens redningshelikoptertjeneste fremstår som
meget samfunnsøkonomisk, og vil kunne gi en årlig øko­
nomisk gevinst i størrelsesorden 100--175 mill. kr, i til­
legg til et langt forbedret og tryggere beredskapsnivå for
alle de fem stasjonene i Norge.
Deler statsråden TØIs konklusjoner, og vil statsråden
ta snarlig initiativ til at tilstedevakt nå får førsteprioritet
for hurtig gjennomføring for de baser som i dag ikke har
tilstedevakt?»
Statsråd Knut Storberget [13:33:23]: Det er min
klare målsetting å ta vare på og å forbedre den norske red­
ningshelikoptertjenesten og i den forbindelse arbeide ak­
tivt for å få på plass døgnkontinuerlig tilstedevakt så raskt
som mulig. Med døgnkontinuerlig tilstedevakt reduseres
reaksjonstiden fra alarmering av personellet til helikopte­
ret er i lufta til et minimum. Den redningsfaglige gevins­
ten ved denne oppgraderingen av redningshelikopterbe­
redskapen er at man øker muligheten for å berge flere liv.
Døgnkontinuerlig tilstedevakt er en meget høyt prioritert
sak for meg.
Ivar Kristiansen (H) [13:33:57]: Jeg takker statsrå­
den for svaret hvor han relativt usminket deler de konklu­
sjonene som kommer frem i rapporten.
I dag har vi på dette området et slags Forskjells­Norge,
i og med at det er bare én av de fem stasjonene som har
tilstedevakt. Vi har en serie med utredninger og rapporter
som bekrefter TØIs konklusjoner. Jeg vil også henvise til
at Helse­ og omsorgsdepartementet for 51 uker siden fikk
fremlagt en rapport fra de regionale helseforetakene som
på mange måter konkluderte lignende, og slo fast at som
første prioritet i deres konklusjon er først og fremst tilste­
devakt på basene i Bodø og Banak i og med at en ikke har
reserveløsninger der som i resten av landet.
Hva betyr det at statsråden vil jobbe hardt for å få på
plass en forbedret beredskap?
Statsråd Knut Storberget [13:35:01]: Det betyr at
statsråden håper at han snart får gjennomslag i forhold til
at vi får døgnkontinuerlig tilstedevakt. Jeg har vært stats­
råd i tre måneder, og Regjeringa har nå sittet i tre måneder.
Den forrige regjeringa hadde jo noen år på seg til å få inn­
faset tilstedevakt. Det hadde vært veldig viktig hvis man
hadde fått gjort det. For jeg deler representantens bekym­
ring i forhold til at det er forskjell fra sør til nord, at vi ikke
har lik beredskap, og jeg deler også bekymringen i for­
hold til hvor effektiv redningstjenesten faktisk blir. Men
det jeg vil vokte meg vel for, er at vi går inn og måler men­
neskeliv i penger. Dette er viktig uansett. Mitt motiv er at
flere liv kan reddes, og vi kan forhindre skade både for fa­
milier og mennesker som det er avgjort viktig å forhindre.
Det er jo ingen hemmelighet at Regjeringa nå jobber ak­
tivt fram mot de budsjettprosesser vi står overfor, og ser
på mulighetene for å få tilstedevakt.
Ivar Kristiansen (H) [13:36:01]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg er helt enig i at vi ikke skal beregne menneskeliv i
antall kroner og øre. Men det er definitivt slått fast at til­
stedevakt er en vinn­vinn­situasjon for samfunnet totalt
sett. Den rapporten som Helse­ og omsorgsdepartementet
fikk i begynnelsen av fjoråret, dokumenterer jo dette vel­
dig klart. Jeg håper derfor at statsråden kan være litt mer
presis med hensyn til hva slags ambisjoner han har på det­
te området, utover det å jobbe hardt. Kan jeg tolke statsrå­
den slik at han har tenkt å legge frem for Stortinget en
tidsplan for når det er mulig å få innfaset tilstedevakt på
de øvrige redningsstasjonene i Norge?
Statsråd Knut Storberget [13:36:59]: Dette handler
jo i stor grad om budsjett og investeringer i forhold til å
få strukturen klar for døgnkontinuerlig tilstedevakt slik
at mannskapet bl.a. har et sted å sove. Og så handler det
om å øke driftsmidlene fordi det koster noe mer. Derfor
er det et budsjettspørsmål. Jeg har lært meg at jeg bør
være varsom med å komme med for bastante konklusjo­
ner, i hvert fall før budsjettene er framlagt. Men jeg vil
understreke at Regjeringa mener at dette er et viktig felt
å satse på. Derfor har vi ambisjoner om å få tilstedevakt
nettopp ved de basene som det spørres om, slik at vi ikke
bare får utjevnet forskjeller, men får tilstrekkelig bered­
skap, bl.a. i de nordområdene som Regjeringa har sagt
helt klart skal være et satsingsområde, og som også må
følges opp når det gjelder spørsmålet om redning og be­
redskap.

1. feb. -- Ordinær spørretime 1195
2006
S p ø r s m å l 2 6
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:38:05]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Nylig kom det frem at den sittende regjering ikke
hadde til hensikt å følge opp Bondevik II­regjeringens
forslag om en ny gransking av «Western»­forliset fra
1981. De etterlatte etter dette forlistet har, på samme måte
som de etterlatte etter «Utvik Senior», et sterkt personlig
ønske om å få klarhet i hva som skjedde for 25 år siden.
Er statsråden villig til å endre sitt syn og iverksette
granskingen som tidligere planlagt?»
Statsråd Knut Storberget [13:38:34]: Innlednings­
vis vil jeg først få si at her er det vel egentlig ikke snakk
om å endre sitt syn. Jeg mener for så vidt også at jeg ikke
har gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt å granske dette
forliset.
Problemet i denne saken er etter min mening at det hel­
ler ikke her forelå friske midler fra den forrige regjeringa
til å sette i gang arbeidet. Slik sett har vi en jobb å gjøre.
Fiskefartøyet «Western» forliste 6. februar 1981 på vei
fra Lovund til Myken i Nordland. Forliset ble gransket av
Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker
innen fiskeflåten i 1981--1982. Justisdepartementet anmo­
det på bakgrunn av henvendelse fra Stortingets kontroll­
og konstitusjonskomite høsten 2004 Den faste ulykkes­
kommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten om å
gjennomgå og vurdere foreliggende materiale, med hen­
blikk på å se om det var grunnlag for å gjenoppta under­
søkelsene omkring fiskefartøyet «Western»s forlis. Kom­
misjonen avgav sin uttalelse i april 2005 og konkluderte
med at den usikkerhet som var til stede, tilsier at nye un­
dersøkelser bør vurderes iverksatt.
På bakgrunn av dette vedtok Bondevik II­regjeringa å
oppnevne en særskilt undersøkelseskommisjon som skal
kartlegge omstendighetene omkring «Western»s forlis og
foreta de nødvendige undersøkelser for å bringe på det
rene årsaken til ulykken. Det ble -- som sagt -- imidlertid
ikke lagt inn midler i statsbudsjettet for 2006 til å dekke
utgifter forbundet med kommisjonens arbeid.
Jeg har merket meg det engasjementet som bl.a. enken
etter skipperen på «Western» og andre etterlatte har utvist
i saken. Jeg ser at det er behov for å opprette en ny under­
søkelseskommisjon for å foreta nærmere undersøkelser
rundt forliset av fiskefartøyet «Western» 6. februar 1981.
Opprettelsen av en ny undersøkelseskommisjon vil imid­
lertid få budsjettmessige konsekvenser. Jeg vil derfor på
egnet måte komme tilbake til Stortinget med saken.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:40:26]: Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg tross alt oppfatter som posi­
tivt.
Likevel er det et paradoks at de etterlatte må kjempe
en slik kamp som de nå gjør. Det ble gjort i forbindelse
med «Utvik Senior», og det gjøres her. Det har også vært
andre ulykker hvor enkeltpersoner har måttet stå opp­
reist og til de grader har måttet kjempe imot et stort stat­
lig regime.
Jeg blir overrasket når statsråden hevder at det ikke fin­
nes midler. Det har nylig blitt avslørt at det har vært fore­
tatt forskning i Norge som ikke helt har holdt mål -- for å
si det mildt. Det ansvarlige departementet fant da midler
til å nedsette en granskingskommisjon som skulle begyn­
ne å se på dette umiddelbart. Og da er det fristende for
meg å spørre: Er det andre motiv som ligger bak denne
mangelen på entusiasme hos statsråden for å få avklart
hva som er skjedd? Er det slik at det er politisk ubekvemt
å finne fram svaret her -- jamfør det Arbeiderpartiet og Re­
gjeringen stod for når det gjaldt erstatning i forbindelse
med «Utvik Senior»? Er det slik at heller ikke byråkratiet
i departementet ønsker å få dette fram i lyset -- jamfør his­
torikken i denne saken?
Statsråd Knut Storberget [13:41:29]: Jeg tror jeg
bare skal gjenta deler av mitt svar. Jeg sa: Jeg ser at det er
behov for å opprette en ny undersøkelseskommisjon for å
foreta nærmere undersøkelser rundt forliset av fiskefar­
tøyet «Western» 6. februar 1981. Vi ser altså at det er be­
hov for dette.
Samtidig skal vi ta dette såpass på alvor at man også lar
det følge med penger til å undersøke forliset. Det er ikke
så vanskelig å fatte vedtak om at det skal opprettes en
kommisjon. Det er mye verre å gjennomføre dette med
tanke på spørsmålet om bevilgninger -- men det er jeg pa­
rat til å gjøre. Mer positiv kan jeg vel egentlig ikke være.
Jeg mener at representanten også stilte et viktig tilleggs­
spørsmål. Skal vi la etterlatte etter denne type forlis måtte
slite med slike kamper som de gjør her? Jeg mener at
spørreren åpenbart har et poeng: Det bør vi ikke. Vi bør se
på hele ordningen som gjelder gransking av sjøforlisene.
Vi har strukturendring på gang, og vi vil på egnet måte
komme tilbake til Stortinget med dette, bl.a. gjennom
budsjettene. Det vil kanskje forebygge nettopp slike situ­
asjoner hvor de pårørende må kjempe mange kamper,
men hvor man faktisk får god nok gransking fra første
stund.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:42:41]: Jeg takker på
nytt for et positivt svar fra statsråden.
Også «Scandinavian Star» ser det tidvis ut som vi ikke
er helt ferdig med -- kanskje en av de verste katastrofene
som har rammet oss når det gjelder båtforlis, hvis man
kan kalle det det i denne saken.
For de etterlatte tror jeg det handler om én ting: når.
Det er et faktum at statsråden her påpeker at det ikke fin­
nes budsjettmessig dekning nå. Likeledes er det et faktum
at statsråden representerer flertallet i dette huset. Således
har han både mulighet og anledning til å komme til Stor­
tinget og fremme forslag om en tilleggsbevilgning, i en
stortingsproposisjon, for å få gjennomført dette. Det er i
og for seg greit at statsråden ikke fant dekning i det ordi­
nære budsjettet, men det kommer jo et revidert budsjett.
Det er også andre anledninger -- jamfør tilleggsproposi­
sjonen som ble fremmet før jul, som bl.a. hadde et mo­
ment som gjaldt dekningen av erstatningen i forbindelse
med «Utvik Senior». Så mulighetene finnes.

2006
1196 1. feb. -- Ordinær spørretime
Det er fristende å spørre: Når regner statsråden med at
denne granskingskommisjonen vil være opprettet og kan
starte sitt arbeid?
Statsråd Knut Storberget [13:43:46]: Det er Regje­
ringas ambisjon at denne undersøkelsen skal starte så fort
vi bare kan. Vi ser nå på egnede måter å få igangsatt denne
undersøkelseskommisjonen på. Vi har lagt merke til det
presset som er i saken. Vi hører også hva spørreren sier.
Jeg tar det med meg i det arbeidet vi nå gjør i departemen­
tet for å få faset inn denne undersøkelsen.
S p ø r s m å l 2 7
Fra representanten André Oktay Dahl til justisministe­
ren:
«Fengselsansatte i norske fengsler utsettes for stadig
grovere vold og trusler fra de innsatte, og narkotikaomset­
ningen innenfor murene er svært godt organisert.
Hvilke konkrete initiativ vil statsråden ta for å gjøre
noe med denne uholdbare situasjonen?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller, da spørreren
har sykdomsforfall.
S p ø r s m å l 2 8
Elisabeth Aspaker (H) [13:44:24]: «I forbindelse
med omorganisering av den sivile rettspleie har det vært
viktig å bevare det sivile preget selv om de nye statlige
namsfogddistriktene og de kommunale forliksrådene skal
administreres fra staten ved Politidirektoratet. Et hoved­
poeng har vært at nams­ og forlikssaker overfor publikum
ikke kriminaliseres og fremstår som politisaker.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at reformen innen­
for den sivile rettspleie skal videreføre det sivile preget på
involverte instanser og sakstyper som behandles her?»
Statsråd Knut Storberget [13:44:57]: Lensmannen
har lange tradisjoner for å ivareta oppgaver som betegnes
som sivil rettspleie på grunnplanet. Dette er rettspleiegjø­
remål som utføres på nivået under tingsrettene, og omfat­
ter namsmannsfunksjonen, tvangsfullfullbyrdelse og
gjeldsordning, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre si­
vile gjøremål.
Fra 1. januar 2006 er de sivile rettspleieoppgavene
samlet i politi­ og lensmannsetaten i hele landet, på bak­
grunn av et bredt politisk kompromiss her i Stortinget,
som bl.a. spørrerens parti var deltaker i. Sekretariatsfunk­
sjonen til forliksrådene i kommunene inngår fra samme
tidspunkt i etatens sivile rettspleieoppgaver. Forliksrådet
er en av våre alminnelige domstoler og behandler uteluk­
kende sivile saker. Saksbehandlingen, både i forliksrådet
og hos namsmannen, vil skje etter et helt annet regelsett
enn politisaker og vil bli behandlet deretter.
For å undersøke og synliggjøre at sekretariatsfunksjo­
nen ikke er et politigjøremål legges det også opp til at for­
liksrådet skal benytte egne brevark og konvolutter. For
Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger opprettes det også
namsfogdkontorer, som i samsvar med justiskomiteens
forutsetninger i Innst. O. nr. 90 for 2003--2004 legges di­
rekte under Politidirektoratet. I tillegg opprettes det nams­
fogdkontor under politidistriktene for kommunene Skeds­
mo, Tønsberg og Nøtterøy, Kristiansand, Sandnes, Trom­
sø og Karlsøy. Dette er kontorer som i stor grad får et vel­
dig sivilt preg.
Det var bred enighet i Stortinget om overføring av dis­
se oppgavene til politi­ og lensmannsetaten. En la vekt på
at organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet
blir helhetlig og mest mulig lik i hele landet, og at det eta­
bleres en organisasjonsmodell som passer landets boset­
tingsmønster. Flertallet støttet en modell hvor en videre­
fører den sterke lensmannstradisjonen i Norge og samler
den sivile rettspleien på grunnplanet hos politiet, den så­
kalte «politimodellen».
Publikum er vant til å henvende seg til lensmannen,
bl.a. når det gjelder krav om tvangsfullbyrdelse, gjelds­
ordning eller skifterettsoppgaver, og vil derfor ikke merke
noen forandring her. Oppgavene utføres dessuten i all ho­
vedsak av såkalt sivilt tilsatt personell, uten politimyndig­
het og uten uniform. Tilsatte ved namsmannsenheten i
domstolene, kommunalt tilsatte forlikssekretærer og
hovedstevnevitne mfl. som overføres med oppgavene, har
lang erfaring med denne typen oppgaver og vil bidra til å
opprettholde det sivile preget, som spørreren er opptatt av.
Den lange og gode erfaringen politi­ og lensmannseta­
ten har på disse saksområdene, det å kunne skille mellom
politisaker og sivile saker, overføring av sivilt personell
fra kommunene, det at de fire største namsfogdkontorene
består som sivile enheter under Politidirektoratet og at det
opprettes seks andre egne namsfogdkontorer, gjør at jeg er
trygg på at det sivile preget vil bli godt ivaretatt også i
framtida.
Elisabeth Aspaker (H) [13:47:49]: Jeg vil takke
statsråden for svaret, men jeg er ikke helt beroliget.
Når jeg tar opp dette, er det faktisk fordi jeg er blitt
gjort oppmerksom på at deler av korrespondansen med
publikum vil være preget av politibegrepet og politiets lo­
go. Det synes ikke jeg er helt i tråd med at man skal bevare
det sivile preget. Jeg spør statsråden om han vil undersøke
dette nøyere, for jeg har altså fått en annen beskrivelse av
hvordan dette vil framstå i dialogen med publikum.
Statsråd Knut Storberget [13:48:28]: Som jeg sa i
svaret, legges det opp til at forliksrådet skal benytte egne
brevark og konvolutter. Det høres litt banalt ut, men det er
ikke det.
Jeg mener at spørreren har et veldig viktig poeng, nett­
opp at det sivile preget ivaretas når vi nå gjennomfører
denne reformen. Jeg skal ta med meg det spørreren tar
opp, og undersøke én gang til hva slags ansikt man har
utad mot offentligheten. Der er brevark og dets like veldig
viktig, slik at folk ikke føler at de blir tilskrevet fra politi­
et. Det kan føles ubehagelig. Det er mer behagelig å få et
sivilt preg på hele behandlingen.
Det er antakelig også viktig for å få gjennomslag i en
del av sakene man faktisk skal håndtere, at de har et sivilt

1. feb. -- Ordinær spørretime 1197
2006
preg. Vi har lang tradisjon i Norge for å klare å håndtere
dette. Men jeg tar med meg dette innspillet, og jeg skal
gjøre hva jeg kan for at nettopp det sivile preget ikke blir
forringet, at man tar noen skritt forover og kanskje også
bli bedre enn i dag.
Elisabeth Aspaker (H) [13:49:38]: Jeg vil igjen tak­
ke statsråden for svaret.
Jeg forstår det slik på statsråden at han er enig i at sivile
saker, f.eks. tvangsinndrivelse som følge av at folk i en
vanskelig situasjon ikke har greid å betale strømregningen
sin eller har pådratt seg bankkortgjeld, ikke skal få preg av
å være ordinære politisaker, men at man i framtiden må
kunne ta vare på det preget som har vært på den sivile
rettspleien. Jeg vil bare ha en forsikring om at statsråden
deler det som har vært Stortingets forutsetning for refor­
men.
Statsråd Knut Storberget [13:50:13]: Det kan jeg
forsikre spørreren nærmest hundre prosent om. Der var vi
også helt enige. Det lå som et veldig sterkt premiss i hele
reformen. Og det er viktig, rett og slett fordi disse oppga­
vene ser ut til -- i hvert fall i enkelte perioder -- å få et gans­
ke stort omfang knyttet til gjeld, knyttet til en del konflik­
ter, og i mange av de sakene som skal håndteres, har noen
av partene allerede vegret seg i forhold til å ha kontakt
med politiet. Det er såpass konflikt i dem, men vi ser at
det er en mulighet for løsning fordi de har et sivilt preg.
Det skal jeg bidra til.
De elementer som spørreren tar opp -- for så vidt det
generelle aspektet også -- gjør oss oppmerksom på pro­
blemstillingen, og det syns jeg er bra.
S p ø r s m å l 2 9
Trine Skei Grande (V) [13:51:18]: «Venstre har blitt
gjort kjent med at reglene for beregning av fødselspenger
kan medføre en forskjellsbehandling mellom kjønnene.
Dersom far blir arbeidsledig rett etter fødselen, vil permi­
sjonsgrunnlaget bli beregnet ut fra arbeidsledighetstryg­
den, mens mor i samme situasjon vil få sitt permisjons­
grunnlag beregnet etter de 6 beste av de 10 siste månede­
ne før fødselen.
Hvorfor har ikke faren tilsvarende rettigheter?»
Statsråd Karita Bekkemellem [13:51:49]: La meg
innledningsvis få takke representanten Skei Grande for at
hun tar opp spørsmål som berører fedre, mødre og omsorg
for barn. Jeg er opptatt av at vi skal ha et regelverk som
oppmuntrer til mye omsorg fra begge foreldrene enten
foreldrene lever sammen eller ikke. Vi må alltid være vil­
lige til å stille spørsmål ved om ordningen sementerer tra­
disjonelle kjønnsrollemønster og hemmer en positiv ut­
vikling på dette området. Når det gjelder nettopp den pro­
blemstillingen Skei Grande tar opp, ligger det til grunn en
positiv og ønsket forskjellsbehandling av kvinner.
Det generelle utgangspunktet er at fødselspenger i ut­
gangspunktet skal tilsvare forutgående inntekt, og at de
som hovedregel beregnes ut fra inntekten den siste måne­
den før fødselspengeperioden starter. Mors fødselspenger
beregnes ut fra den inntekten hun har før fødsel. Fars fød­
selspenger beregnes ut fra hans inntekt forut for hans fød­
selspengeuttak.
Det gjelder imidlertid en særregel for kvinner som er
arbeidsledige og som mottar dagpenger før fødselen. For
disse kvinnene skal fødselspengene beregnes ut fra inn­
tekten i de beste seks av de siste ti månedene før stønads­
perioden. Dette gir en mulighet til å oppjustere fødsels­
pengeutbetalingene til det som ville ha vært kvinnens nor­
male arbeidsinntekt hvis hun ikke hadde blitt arbeidsledig
eller permittert under graviditeten. Begrunnelsen er at det
ofte vil være vanskelig for gravide å skaffe seg ny jobb.
I forarbeidene er det understreket at den gravide kvin­
nen står i en spesiell stilling fordi det gjerne vil være om­
trent umulig for henne å skaffe seg arbeid dersom hun blir
arbeidsledig eller permittert under svangerskapet. Dette
hensynet gjelder ikke på samme måte for menn som mot­
tar dagpenger forut for sin stønadsperiode, og regelen om­
fatter derfor ikke menn. Særregelen gjelder heller ikke for
kvinner som adopterer.
Trine Skei Grande (V) [13:54:00]: Jeg vil takke
statsråden for svaret. Jeg tror at Venstre og statsråden har
ganske like holdninger til inngangen til dette, og jeg for­
står også hvorfor de reglene ble laget når de ble laget.
Men i dag står vi overfor andre utfordringer knyttet til
dette, og vi står overfor utfordringen at fedre som ønsker
å ta hovedparten av permisjonen, plutselig blir avspist
med mindre enn hvis mor har valgt å ta hovedparten.
Jeg skjønner at det var en positiv diskriminering som
var innfalsvinkelen den gang. Men mitt spørsmål til stats­
råden er om ikke dette bør ses på på nytt, fordi vi nå er i
en annen sosial situasjon med en annen type fedre og en
annen type mødre.
Statsråd Karita Bekkemellem [13:54:45]: Jeg vil si
meg veldig enig i det representanten Skei Grande sier, og
vårt utgangspunkt er at vi hele tiden skal gå inn og se på
regelverket vårt og om det er tilpasset den tiden vi i dag
lever i. Vi har hatt veldig store endringer innenfor familie­
mønstrene. Vi ser betydningen av en tvungen pappakvote,
og at det faktisk betyr veldig mye i forhold til omsorgen
for våre barn. Det betyr også at vi er nødt til å se på alle
reglene våre på en ny måte.
Det som representanten Skei Grande tar opp i dag, er
ett konkret tilfelle. Mitt svar er at vi vil ha en gjennom­
gang, vi skal se på det, men jeg synes det var riktig å gi en
ordentlig begrunnelse for hvorfor det har vært slik. Jeg
mener at det har vært riktig at vi har hatt den type særbe­
handling av gravide kvinner som vi nettopp har hatt på
dette feltet.
Men vi skal ha en gjennomgang, og vi kommer tilbake
til det på et senere tidspunkt, om det da er behov for å gjø­
re endringer i forhold til det.
Trine Skei Grande (V) [13:55:43]: Jeg takker stats­
råden for svaret og imøteser den gjennomgangen, og vi
får nok mulighet til å diskutere det senere.

2006
1198 1. feb. -- Ordinær spørretime
S p ø r s m å l 3 0
Sonja Irene Sjøli (H) [13:56:07]: «I 2004 benyttet
70,6 pst. av fedre seg av fedrekvoten på 4 uker, men kun
16,6 pst. av mennene tok ut mer enn dette. Det virker som
det har etablert seg en praksis hvor fedrene tar 4 uker pap­
papermisjon, men kvinnene tar det resterende.
Har statsråden planer om å iverksette tiltak for å få opp
andelen menn som benytter seg av utvidet permisjon, og i
tilfelle hvilke tiltak ønsker statsråden å benytte seg av?»
Statsråd Karita Bekkemellem [13:56:41]: La meg
innledningsvis også få takke representanten Sjøli for at
hun løfter et tema som vi vet mange er opptatt av, og som
vi vet det vil komme til å bli fokusert mye på i tiden som
kommer. Jeg mener at vi som samfunn og som kvinner og
menn har alt å tjene på å få menn til å ta mer omsorg for
sine barn i et samliv, og også etter et eventuelt samlivs­
brudd.
Nå er heldigvis situasjonen litt bedre enn hva Sjøli hev­
der i sitt innlegg -- jeg har sjekket tallene. Fedre tar gradvis
ut mer pappapermisjon. I 2004 var det 90 pst. av dem som
hadde rett til fedrekvote, som benyttet seg av den.
Det er likevel slik at det fortsatt er mødrene som tar
lengst permisjon, og som arbeider mest deltid. Som repre­
sentanten Sjøli påpeker, er det bare 16--17 pst. av fedre
med fedrekvoteuttak som tar ut mer enn fedrekvoten. Det
er derfor et reelt behov for å få økt fokus på fedres om­
sorgspotensial. Det er viktig av mange grunner. Jeg tror at
dersom vi skal komme videre i likestillingsarbeidet, må vi
få til en utvikling der fedre jobber mindre og er mer
sammen med barna. Ikke minst er dette viktig for barnas
beste. Det er viktig av hensyn til foreldrenes mulighet til
å fordele yrkesaktivitet og omsorgsansvar og ikke minst
av hensyn til fedrene selv.
Fedrekvoten har vist seg å være en svært god ordning
for å sikre fedres uttak av fødselspenger. En slik øremer­
ket periode er særlig viktig som hjelp til fedre til også å
sette grenser overfor arbeidsgiver. Å utvide fedrekvoten
vil fortsatt være det mest effektive tiltaket for å øke fedres
fødselspengeuttak. I Soria Moria­erklæringen heter det at
Regjeringen vil utvide pappakvoten til ti uker i form av en
forlengelse av den samlede stønadsperioden. Fedrekvoten
er nå på fem uker og utvides til seks for barn født fra og
med 1. juli 2006. Når ytterligere utvidelser vil finne sted,
må avgjøres i forbindelse med de årlige budsjettene våre.
Jeg vil prioritere dette tiltaket, men det er for tidlig i dag
å si hvordan innfasingen blir på grunn av at det er et bud­
sjettspørsmål.
Videre ønsker jeg å ta initiativ til en bred diskusjon
bl.a. om menn og omsorg. Jeg vil vurdere å legge fram en
egen stortingsmelding om menn og likestilling. En slik
melding vil gi Stortinget en mulighet til å diskutere
mannsrollen i et nytt perspektiv. I et slikt perspektiv hører
også selvsagt fedres omsorg for egne barn hjemme.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:59:34]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Jeg synes det er veldig positivt at hun vur­
derer å legge fram en stortingsmelding, og håper hun ikke
bare vurderer det, men at det faktisk blir gjort. Jeg tror det
kan være positivt å få en bred debatt om de nye rollene.
Jeg er enig i at en utvidet fedrekvote, slik som også
Samarbeidsregjeringen la opp til og fikk utvidet med to
uker, er et godt virkemiddel. Men jeg synes ikke statsrå­
den gav noen nye signaler om andre virkemidler. Høyre
mener at mor og far bør bli enda mer likestilt i forhold til
retten til fødselspenger. Det oppnår vi bare ved å styrke
fedrenes selvstendige rettigheter. Det mener Høyre vil bi­
dra til at flere tar ut lengre permisjon. Høyre vil derfor
innføre en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger
for alle fedre, uavhengig av mødrenes egen aktivitet før
fødselen. Det var et forslag vi hadde tidligere.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden støtte et slikt for­
slag?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:00:36]: Regjerin­
gen ønsker å sidestille fedre og mødre når det gjelder både
permisjon og fødselspenger. Jeg tror ikke at det på dette
feltet i dag ligger noen stor politisk uenighet i Stortinget.
Men grunnen til at vi ikke har kommet helt i mål, er kan­
skje fordi det i tunge budsjettrunder for mange partier
ikke har vært mulig å lufte denne saken på den måten som
vi kanskje har hatt et politisk ønske om.
Jeg håper at vi kan få til et regelverk som likestiller
mor og far på en fullverdig måte. Men vi må også innse at
det er en stor kostnadsside ved å få på plass likestillingen
-- det må vi være ærlige og si. Jeg håper at vi i fellesskap
kan gjøre noen prioriteringer som jeg mener vil være rik­
tige inn i en ny tid. Vi ser også at den forrige regjeringen,
som satt i fire år, ikke klarte å lufte dette på den måten
som jeg vet det var politisk intensjon om å gjøre. Jeg vil
gjerne ha det presset på meg, fordi jeg mener det represen­
tanten tar opp, er særdeles viktig ut ifra hvordan omsor­
gen, og hvordan vi ser på barna våre, skal være i framti­
den.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:01:50]: Jeg er veldig glad
for at det kommer signaler om at også Regjeringen ønsker
å styrke disse rettighetene. Nå er det slik at Høyre og de
andre tidligere regjeringspartiene hadde et forslag i bud­
sjettet før jul om å bevilge 225 mill. kr til dette formålet.
Det stemte Arbeiderpartiet og de andre rød­grønne partie­
ne imot. Hvis de hadde støttet dette forslaget og funnet
rom for 225 mill. kr på et budsjett på 600 milliarder kr til
en så viktig sak som vi faktisk er enige om, tror jeg vi had­
de vært langt på vei.
Siden det nå signaliseres så tydelig at Regjeringen øns­
ker å gjøre noe med dette, er mitt siste spørsmål nærlig­
gende: Vil statsråden sørge for at dette kommer inn på
budsjettet for 2007? Jeg tror nemlig at dette er en av nø­
klene til at flere fedre vil ta utvidet barselpermisjon.
Statsråd Karita Bekkemellem [14:02:46]: Som jeg
sa i mitt hovedsvar, kan vi ikke gå ut nå, når vi sitter midt
i forhandlinger om budsjettet, og si hvordan de ulike tilta­
kene blir prioritert.
Det er en del andre debatter vi gjerne kunne reist i til­
knytning til det representanten spør om. Det går på for­

1. feb. -- Ordinær spørretime 1199
2006
delingen av den totale permisjonstiden, der vi ser at mor
har den andelen hun har. Vi vet at det er ulike debatter i
flere europeiske land om det skal gjøres endringer på
det. Det er også en debatt jeg tror vil komme mye ster­
kere i Norge, fordi vi ser at vi har en pappagenerasjon
som vil stå mer på barrikadene for å få mer tid utover en
eventuell utvidelse på ti uker. Jeg tror at denne debatten
vil komme med full tyngde i tiden som kommer. Jeg hå­
per også at vi kan få en tett dialog med opposisjonen i
Stortinget om det, og at en melding vil kunne være med
på å trekke fram noen perspektiv i forhold til rettighete­
ne de neste ti årene.
S p ø r s m å l 3 1
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:04:06]:
Eg ønskjer å stille følgjande spørsmål til barne­ og like­
stillingsministeren:
«Stortinget har besluttet at alle førstegangsforeldre
skal få tilbud om å delta på parkurs. Dette er nå tatt med i
den nye «Veilederen for helsestasjonvirksomhet» som ble
sendt ut av Sosial­ og helsedirektoratet. Statsråden har ut­
talt at forebyggende familievern er et usedvanlig viktig
felt. Samtidig kutta Regjeringa ca. 10 mill. kr på samlivs­
tiltak i forhold til Bondevik II­regjeringens budsjettfor­
slag for 2006.
Hva vil statsråden gjøre for at alle førstegangsforeldre
skal få tilbud om samlivskurs?»
Statsråd Karita Bekkemellem [14:04:49]: Det er
riktig at regjeringen Stoltenberg ikke valgte å gå for den
økningen i budsjettet som Bondevik II­regjeringen la opp
til. Vi mener at det er svært viktig at vi nå går igjennom
og ser på erfaringene fra alle de samlivstiltakene vi har, og
som staten etter hvert bruker mye penger på.
Etter at det ble gjennomført et prøveprosjekt i 2004, så
vi at det var om lag 80 kommuner som arrangerte kurs i
2005. Foreløpige tall viser at om lag 230 kommuner vil
arrangere kurs i løpet av 2006. Hver kommune arrangerer
i utgangspunktet to kurs. Dette betyr at mange par har hatt
eller vil få muligheten til å delta på kurset. Vi vet at mange
av kursene har fått en god mottakelse rundt omkring i lan­
det, både blant arrangørene og blant deltakerne. Det skal
imidlertid gjennomføres en nyttevurdering av Godt sam­
liv!­kursene som til nå har vært avholdt. Når vi satser så
mye penger på et tiltak, er det viktig for Regjeringen at vi
også vet hvordan tiltakene virker.
Jeg vil også peke på at det i tillegg til Godt samliv! bl.a.
finnes en tilskuddsordning til samlivstiltak, som forvaltes
av Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet. Ordningen
ble opprettet i 1994, og for 2006 er det bevilget i overkant
av 6 mill. kr til ordningen. Denne tilskuddsordningen er
en viktig del av det forebyggende familiearbeidet.
Gjennom denne ordningen gir direktoratet støtte til lo­
kale samlivskurs og fordeler midlene til utviklingsarbeid
på området. Frivillige organisasjoner, institusjoner og
andre med kompetanse på samlivsarbeid kan søke midler
til samlivskurs. Dette kan være humanitære eller religiøse
organisasjoner, organisasjoner innen helse­ og sosialsek­
toren, menigheter, familievernkontor eller kommunale in­
stanser.
Vi har en høy skilsmisseprosent i Norge. Denne regje­
ringen ønsker å føre en aktiv politikk for å forebygge sam­
livsbrudd. Jeg vil gjerne benytte anledningen til også å gi
noen mer generelle betraktninger rundt dette. Represen­
tanten Molvær Grimstad og jeg selv deler bekymringen
for alle de samlivsbruddene som er i Norge. Særlig der det
er barn med i bildet, vet vi at det er mange familier som
får en vanskelig situasjon. Det er derfor en målsetting å
bidra til en samfunnsutvikling der vi kan forebygge at så
mange velger å bryte samliv. Jeg er positivt innstilt til
samlivskurs, men ønsker ikke å redusere et så vidt kom­
plisert spørsmål som samlivsbrudd er, kun til om foreldre­
ne har vært på et kurs eller ikke. Vi må også sette spørs­
målstegn ved om det er andre faktorer i vårt samfunn som
forårsaker denne utviklingen. Jeg tror f.eks. at vi har mye
å bidra med gjennom fleksible arbeidstidsordninger for
småbarnsforeldre, nok barnehageplasser til en pris som
folk kan betale, og ordninger som gjør at fedre og mødre
blir mer likestilte på familieområdet. Jeg tror derfor det er
viktig når vi diskuterer dette alvorlige spørsmålet, som er
intimt, og som er følsomt for mange, at vi også tar høyde
for at det kanskje er andre ting enn at staten går inn og be­
vilger x antall millioner som kan redde familiesituasjonen
i Norge.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:08:22]:
Tusen takk til statsråden for eit fyldig svar.
Eg deler statsråden si oppfatning når det gjeld utfor­
dringane på familieområdet. Det er mange og samansette
årsaker til det høge talet på samlivsbrot. Samlivskurs vil
ikkje aleine kunne vere med på å løyse alle desse utfor­
dringane. Det er eit følsamt tema, og det kan vere veldig
komplisert. Dei som går gjennom eit samlivsbrot, trur eg
kan ha det både tøft og krevjande. Vi skal vere veldig aud­
mjuke i forhold til det.
Men samlivskurs er jo eit flott tiltak for å førebyggje
samlivsbrot. Dei evalueringane som ein har gjort så langt,
gjev svært positive tilbakemeldingar på det. Alle regje­
ringspartia, både Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, har
vore positive og på Stortinget slutta seg til at desse sam­
livskursa til førstegongsforeldre skal bli eit landsdekkjan­
de tilbod. Arbeidarpartiet har altså vore einig i intensjo­
nen her på huset. Derfor synest eg det er leitt at ein no
stoppar opp, for det har vore gjort eit omfattande arbeid
for å marknadsføre dette for heile landet.
Kva er bakgrunnen for at ein ønskjer å stoppe opp og
vente på ei evaluering, når Arbeidarpartiet har vore med
og trekt opp retningslinjene?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:09:43]: Som jeg
prøvde å gjøre rede for i mitt svar, er det slik i dag at det
er mange ulike former for kurs. Det er mange ulike orga­
nisasjoner og instanser som gir dette tilbudet til befolk­
ningen. Jeg mener det er viktig at vi nå tar en gjennom­
gang og ser om vi kanskje skal gjøre ting på en annen må­
te. Kan vi gjøre noe for å komme inn på et tidligere stadi­
um? Det er mange ting vi kan gå inn på og diskutere når

Trykt 14/2 2006
2006
1200 1. feb. -- Ordinær spørretime
vi får en gjennomgang av den effekten kursene har. Det
betyr ikke at Regjeringens politikk er at vi ikke vil satse
på forebyggende samlivskurs. Vi ønsker bare å benytte
oss av muligheten til å se litt kritisk på om vi får det vi
ønsker ut av de millionene vi faktisk bevilger til det som
er hovedformålet med disse kursene. Det kan godt hende
at svaret vil bli veldig positivt. Da skal jeg som fagstatsråd
gjøre mitt ytterste for at bevilgningene også skal øke i
framtiden. Dette handler ikke om politisk motvilje fra Re­
gjeringen mot å satse på samlivstiltak. Det ligger et stort
beløp til disse tiltakene i det budsjettet vi har til disposi­
sjon i dag, og vi skal som sagt foreta evalueringer og kom­
me tilbake til satsingen i framtidige budsjett.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:11:07]:
Eg takkar igjen statsråden.
Som statsråden nemnde, er det mange som tilbyr desse
kursa. Eg håpar at staten ved Regjeringa også i framtida
vil føre vidare det mangfaldet som er av tilbod, slik at
både private, frivillige og ideelle organisasjonar og det of­
fentlege kan bidra. Det er mykje som skjer i regi av helse­
stasjonane, og det er også svært positivt.
Eg forstår at statsråden vil evaluere dette før ein gjer
det landsdekkjande. Men dersom ein no får positive signal
-- det er mange kommunar som ventar på svar fordi dei
trudde at dei skulle få begynne i år -- er statsråden då villig
til å vurdere å kome med meir midlar til dette føremålet,
f.eks. i revidert?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:11:53]: Først har
jeg lyst til å si at for oss er det viktig at vi også tar vare på
den kompetansen som private institusjoner har på dette
feltet. Det er ikke slik at vi er imot det private initiativet
og den private kompetansen -- for å bruke et slikt uttrykk --
som finnes på dette feltet.
Når det gjelder det siste spørsmålet, som går på hvor­
dan vi vil følge opp, må vi komme tilbake til det. Det tror
jeg representanten kjenner godt til etter disse årene på
Stortinget. Jeg kan ikke komme med noen budsjettlekka­
sje på det punktet nå.
S p ø r s m å l 3 2
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:12:41]:
Eg ønskjer å stille følgjande spørsmål til kultur­ og
kyrkjeministeren:
«En av tidenes groveste voldsfilmer, «Cannibal Holo­
caust», er nå tillatt i Norge etter at Medietilsynet vedtok å
tillate filmen. Kultur­ og kirkedepartementet har styrings­
dialog med Medietilsynet.
Hvilke voldsskildringer mener statsråden etter denne
avgjørelsen vil være i strid med § 382 i straffeloven, og
hvilke grep vil statsråden ta for at svært grove voldsfilmer
som denne ikke skal tillates i framtiden?»
Statsråd Trond Giske [14:13:15]: Medietilsynet har
som sakkyndig organ på området foretatt en grundig vur­
dering av den aktuelle filmen opp mot gjeldende regel­
verk. Til tross for enkelte brutale og ubehagelige scener
var de sakkyndige enige om at filmen ikke strider mot
straffeloven § 382. Jeg har full tillit til at tilsynet besitter
den fagkunnskapen og det gode skjønn som er nødvendig
for å foreta denne vurderingen.
Straffeloven § 382 forbyr grove voldsskildringer i un­
derholdningsøyemed. Bestemmelsen er en rettslig stan­
dard, der grensen for hva som er tillatt, vil forandres over
tid, i tråd med befolkningens holdninger til slike skildrin­
ger. I siste instans vil det være domstolene som slår fast
hvor grensen går, men i det daglige er det Medietilsynet
som må foreta disse vanskelige vurderingene.
Jeg er usikker på hva representanten Molvær Grimstad
mener med å vise til styringsdialogen mellom Kultur­ og
kirkedepartementet og Medietilsynet, men jeg vil under­
streke at det ikke er kultur­ og kirkeministerens eller de­
partementets oppgave å vurdere lovligheten av konkrete
filmer eller videogram. Film­ og videokontrollen er den
eneste ordningen vi har med direkte statlig forhåndssen­
sur av medier. På dette feltet skal vi derfor være svært for­
siktige med politisk styring i enkeltsaker.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:14:36]:
Eg takkar statsråden for svaret og ønskjer å stille oppføl­
gingsspørsmål når det gjeld denne filmen, «Cannibal Ho­
locaust», som er blitt godkjend, ein film som viser vald­
tekter, amputasjonar, rituelle drap og ganske ekstremt
grove valdsskildringar, med det for auge å underhalde.
Når Statens medietilsyn, ut frå at tida har gått, har god­
kjent denne, og meiner at han ikkje vil vere i strid med
§ 382 i straffelova, ser då statsråden ei utvikling han er be­
kymra over, der stadig fleire grove valdsfilmar blir god­
kjende? Og: Vil det vere grunn til å vurdere om straffelova
sin paragraf burde ha vore endra for å verne omverda mot
ei utvikling mot meir grov vald på video?
Statsråd Trond Giske [14:15:37]: Det er vel ingen
tvil om at vi etter hvert som årene har gått, har flyttet
grensene for hva slags skildringer vi godtar i ulike me­
dier på ulike områder, ikke minst hva slags voldsscener
vi etter hvert har tilvent oss å se på TV eller på film. Det
kan sikkert være delte meninger om dette har vært en
heldig eller uheldig utvikling. I forhold til barn og unge
er det helt sikkert en uheldig utvikling i hvert fall, og vi
skal være oppmerksom på den. Men det må være slik at
det er uavhengige instanser, ikke politisk skjønn, som
går inn i enkeltsakene og vurderer hvilke filmer som skal
tillates, hvilke scener som skal tillates, og hvilke som
ikke skal tillates.
Jeg tror vi beveger oss inn i et veldig vanskelig farvann
dersom vi som politikere skal begynne å gjøre disse vur­
deringene. Jeg ser ikke for meg at vi skal endre lovformu­
leringen. Jeg synes den egentlig er ganske dekkende. Det
får være domstolene som veier den lovformuleringen opp
mot det de mener er den rådende situasjonen i folks hold­
ninger til slike skildringer. Det tror jeg er et solid system,
som vi bør ta vare på.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:17:02]:
Eg takkar igjen for svaret.

1201
1. feb. -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2006
(Molvær Grimstad)
Eg er einig med statsråden i at det ikkje er politikarar
som skal bestemme kva for enkeltfilmar som skal god­
kjennast. Den kompetansen har vi ikkje. Det er Stortinget
som skal trekkje opp dei overordna retningslinjene for
dette. Bakgrunnen for at eg trekte fram dette, var at denne
filmen er eit eksempel på filmar som tidlegare ikkje blei
godkjende nettopp ved at ein viste til dei grove valdsskild­
ringane, men at ein no har endra tolkinga over tid. Sam­
funnsutviklinga har på ein måte ført til at ein tillèt meir
vald før ein tek i bruk straffelova § 382.
Sidan statsråden ser at det kan føre til ei uheldig utvik­
ling for barn og unge, vil eg spørje: Korleis vil Regjeringa
følgje opp dette arbeidet framover, sett ut frå at barn og
unge stadig meir blir utsette for vald og grovare valds­
skildringar, og ein veit kva for konsekvensar det har -- og
vil kunne ha -- på den oppveksande generasjon?
Statsråd Trond Giske [14:18:09]: Jeg kjenner ikke
begrunnelsen til Medietilsynet for å godkjenne filmen,
om det er fordi en mener at voldsscenene er mer lettfor­
døyelig nå enn de var før, om de mener at dette ikke er i
underholdningsøyemed, men i kunstnerisk øyemed, eller
om de mener at filmen er så gammel at den ikke har den
samme effekten lenger, fordi man så åpenbart ser at dette
er fiksjon. Jeg har ingen anelse. Dette er Medietilsynets
bord. Dette vil jeg heller ikke gå inn i en diskusjon om.
Vi som politikere har et ansvar for å sørge for at i hvert
fall barn og unge blir mest mulig beskyttet mot den type
inntrykk som kan gjøre skade. Vi har en aldersgrense, og
vi har Medietilsynet. Men jeg tror også at en bevisstgjø­
ring og kunnskap om dette, bl.a. gjennom skoleverket og
informasjonskampanjer, er et virkemiddel som vi bør be­
nytte. Jeg tror at i dagens moderne medievirkelighet kan
ungdom få tak i hva som helst, hvor som helst. Internett
har gjort at hele informasjonssamfunnet kommer inn på
gutterommet eller jenterommet med et tastetrykk. Jeg tror
det bare er ved å bygge holdninger hos den enkelte, og be­
visstgjøre den enkelte ungdom, at vi virkelig kan lykkes i
dette arbeidet.
S p ø r s m å l 3 3
Olemic Thommessen (H) [14:19:37]: Jeg har tillatt
meg å stille følgende spørsmål:
«Viser til Aftenposten tirsdag 24. og onsdag 25. januar.
Statsråden uttaler her at han ønsker en snarlig evaluering
av bokavtalen, samtidig som det gis signaler om å styrke
bokklubbene, da omsetningstallene har sunket i 2005.
På hvilket grunnlag baserer statsråden sin beslutning
om å fremskynde evalueringen av bokavtalen, og mener
statsråden at bokklubbene skal gis anledning til å gi høy­
ere rabatt til forbruker enn den alminnelige bokhandler?»
Statsråd Trond Giske [14:20:16]: Det er ønskelig
med en snarlig evaluering av boksituasjonen fordi det kan
være behov for justeringer av de konkurranserettslige fø­
ringene som ble gitt ved kongelig resolusjon 17. desem­
ber 2004 og forskrift om bokomsetning 29. april 2005.
Bokklubbsystemet har vært vesentlig i formidlingen av et
bredt tilbud kvalitetslitteratur over hele landet. Det kan
være at enkelte viktige endringer kan være irreversible
hvis vi ikke får justert dem i tide. Derfor er det avgjørende
å komme raskt i gang med innsamlingen av objektiv sta­
tistikk for bokbransjen som kan legges til grunn for en
vurdering av hvordan de nye markedsforholdene ivaretar
våre litteraturpolitiske målsettinger.
Først på bakgrunn av en evaluering vil det eventuelt
være grunnlag for å differensiere rabattsatsene mellom
ulike salgskanaler. Det er viktig å være i dialog med aktø­
rene om utviklingen i bransjen, og det har Regjeringen
tenkt å være.
Olemic Thommessen (H) [14:21:13]: Det gjeldende
systemet baserer seg på en avtale som er inngått mellom
aktørene i bransjen. Jeg blir litt forundret hvis statsråden
tenker seg at han skal gå utover det som denne avtalen re­
presenterer. I så fall antar jeg at han tenker seg å innkalle
partene, og at det må være en frivillig ordning.
Når det da kommer til bokklubbspørsmålet, er det et av
de vanskelige punktene i denne problematikken. Det er et
område hvor disse forhandlingene har brutt sammen før.
Det vil være av stor betydning for partene hva slags hold­
ning som signaliseres fra departementet. Jeg merker meg
at man ikke går av veien for å signalisere at man tenker
seg at bokklubbene skal kunne ha gunstigere ordninger
enn bokhandlerne. Det er i så fall et meget viktig signal å
få frem.
Når det da gjelder statistikken, undrer jeg meg litt på
hvordan man skal få skikkelig statistikk på et så tidlig
tidspunkt som nå. Foreløpig finnes ikke brukbart tallma­
teriale fra noen bransjeorganisasjon.
Statsråd Trond Giske [14:22:24]: Jeg ser for meg at
vi må ha to runder med evaluering, én runde i vår, hvor vi
på bakgrunn av det vi har opplevd i 2005, får et bilde av
hvordan førsteutslaget av de nye rammebetingelsene har
vært, og så må vi etter en stund ha en grundigere evalue­
ring, hvor de mer langsiktige virkningene kartlegges. Det
er jo også slik selvsagt at bokhøsten varierer. Ett år har
man store forfattere og store bestselgere, og andre år er
det kanskje litt tynnere med bestselgere og de mest kjente
navnene. Derfor er det her variasjoner fra år til år som gjør
det litt vanskelig å vurdere bare ett år alene. Likevel er Re­
gjeringens utgangspunkt at vi har hatt en svært vellykket
litteraturpolitikk i Norge. Vi er av de mestlesende og mest­
utgivende land i forhold til både befolkningstall og ikke
minst språkområde, så her har vi lyktes. Vi må bare passe
på de nye rammebetingelsene som kom delvis etter direk­
tiv fra den forrige regjeringen. Det overrasker meg noe at
representanten er litt bekymret for signalene fra Regjerin­
gen, tatt i betraktning at man den gangen nesten gav et di­
rektiv. Da må man være villig til å justere i tide, slik at
man ikke risikerer at enkelte ting går tapt for godt. Hvis
det viser seg -- og jeg sier hvis -- at f.eks. bokklubbene in­
nenfor viktige nisjer, som har et skjørt, sårbart marked, er
i ferd med å komme under en kritisk grense og dermed
kanskje bli nedlagt, kan det hende at vi må se på ordninger
Forhandlinger i Stortinget nr. 81
81

2006
1202 1. feb. -- Ordinær spørretime
som sikrer at disse systemene består. Men der er vi ikke.
Vi må få tallene på bordet først.
Olemic Thommessen (H) [14:24:11]: Min bekym­
ring går jo nettopp på at innenfor et regulert marked vil
det være viktig hva den som nær sagt gir incitamentene,
mener. Dette merker vi går inn på helt sentrale punkter, og
det forbauser meg litt at man ikke ser at det å legge i vei
med to evalueringsrunder, og det å gi så klare signaler om
at man misliker gjeldende ordning, også skaper usikker­
het rundt det bransjen oppfatter som sine rammebetingel­
ser. Jeg oppfatter kanskje at statsråden er litt forutinntatt,
at han bærer med seg det som i og for seg var veldig tyde­
lige signaler da vi i forbindelse med mange saker i forrige
periode var inne på dette feltet. Jeg mistenker vel også at
man nok i stor grad har bestemt seg i forhold til hva man
vil oppnå, og at man ser for seg en vei tilbake til et regulert
regime, litt uavhengig av hva statistikken vil fortelle oss.
Statsråd Trond Giske [14:25:20]: La meg først un­
derstreke at dersom det skal bli endringer i bransjeavtalen,
må det skje ved enighet mellom partene i bransjeavtalen.
Vi har ingen planer om en lov eller en forskrift som påleg­
ger bransjen endringer. Men vi mener at dette er et viktig
litteraturpolitisk og kulturpolitisk område, hvor vi som
engasjerte kulturpolitikere både i regjering og i storting er
nødt til å ha en mening og et engasjement.
Jeg var kritisk til den forrige regjeringens håndtering
av dette av to grunner, delvis fordi det virket som om det
var de konkurransepolitiske og ikke de kulturpolitiske
målene som var overordnet, og delvis fordi jeg mente at
man skulle latt partene forhandle ferdig før man kom med
klare direktiv for hvordan en avtale burde se ut. Men det
er snøen som falt i fjor. Vi fra opposisjonens side var enige
i en del av de endringene som ble gjort, bl.a. fri pris på
skolebøker, men andre områder var vi kritiske til. Vi fra
vår side vil følge utviklingen nøye, slik at vi kan ta de gre­
pene vi trenger i tide, og derfor trenger vi flere runder med
evaluering.
S p ø r s m å l 3 4
Robert Eriksson (FrP) [14:26:39]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål:
«Det er opprørende å lese i Adresseavisen at kvinnen
som omkom i en brann i sin omsorgsleilighet på Buran i
Trondheim kommune, var blitt fratatt sin trygghetsalarm
uten vedtak. Trygghetsalarmen skal nettopp gi eldre
trygghet for at de får den hjelpen de trenger. Ifølge Kom­
munal Rapport torsdag 12. januar 2006: «Mange om­
sorgsboliger er bygget for friske mennesker, men beboes
av sterkt pleietrengende.»
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å forsikre seg
om at vedtak ikke brytes, og at brannsikkerheten blir iva­
retatt og kan forbedres?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:27:30]: La meg først si
at jeg synes også at denne historien er opprørende. Trygg­
hetsalarm er ikke en tjeneste kommunen er pålagt å yte,
men det er likevel en veldig viktig tjeneste. Tildeling av
en slik tjeneste skal like fullt tildeles med grunnlag i en­
keltvedtak. Dersom trygghetsalarm skal trekkes tilbake,
skal det derfor skje i form av et omgjøringsvedtak. Det
skal bl.a. sikre at kommunen kan vurdere alternative tje­
nester som sikrer at tjenestemottakeren har et forsvarlig
tjenestetilbud. Kommunens handling slik den er beskrevet
i Adresseavisa, strider derfor imot forvaltningslovens re­
gler.
Helse­ og omsorgsdepartementet har som mål å styrke
saksbehandlingskompetansen i alle kommuner. Sosial­ og
helsedirektoratet har derfor utviklet en veileder for saks­
behandling for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven
og sosialtjenesteloven. Fylkesmannsembetene følger opp
denne veilederen gjennom å arrangere lokale kurs­ og
opplæringstiltak.
Kommunene vil fra i vår få plikt til å rapportere inn
data om pleie­ og omsorgstjenestene til et sentralt register,
det vi kaller individbasert pleie­ og omsorgsstatistikk,
eller forkortet IPLOS. Registreringen er basert på vedtak
om tjenester og stimulerer til økt fokusering på saksbe­
handlingsregler. Sosial­ og helsedirektoratet har i forbin­
delse med opplæring av dette lagt ned mye ressurser for å
øke saksbehandlingskompetansen i kommunene.
Saksbehandlingsreglene kan i noen tilfeller være van­
skelige for brukerne å forstå, og de kan også være vanske­
lige å anvende for kommunene. Helse­ og omsorgsdepar­
tementet vil derfor i oppfølgingen av forslaget om en fel­
les sosial­ og helsetjenestelov i kommunene i NOU
2004:18, Helhet og plan i sosial­ og helsetjenestene, vur­
dere hvordan saksbehandlingsreglene kan forenkles.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har
gjennomført en spørreundersøkelse som viser at i under­
kant av halvparten av kommunene har omsorgsboliger
med for dårlig brannsikkerhet. Situasjonen er imidlertid
noe bedre enn for tre år siden, men det er fortsatt ikke bra
nok.
Brannsikkerhet i boliger for personer med pleie­ og
omsorgsbehov er bygningseiers ansvar og et felles opp­
følgingsansvar for minst tre kommunale etater, pleie­ og
omsorgsetaten, bygningsetaten og brannvesenet. En god
brannsikkerhet krever samarbeid på tvers av disse etatene.
Jeg kan også orientere representanten om at det er ned­
satt en arbeidsgruppe som skal kartlegge og foreslå tiltak
for å bedre brannsikkerheten i boliger til pleie­ og om­
sorgsformål. Arbeidsgruppa består av representanter for
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sosial­
og helsedirektoratet, Statens bygningstekniske etat og
Husbanken.
Vurderinga til arbeidsgruppa har bl.a. resultert i et gra­
tis undervisningsopplegg om brannvern for ansatte i kom­
munens hjemmetjeneste. Undervisningsopplegget er et
verktøy som kommunen kan bruke for å styrke brannsik­
kerheten for en sårbar gruppe i lokalsamfunnet. Oppleg­
get er lansert i januar 2006, og alle kommuner får under­
visningsopplegget tilsendt.
Robert Eriksson (FrP) [14:30:41]: Jeg takker for
svaret. Det er naturlig nok positivt at man bygger opp

1. feb. -- Ordinær spørretime 1203
2006
kompetansen når det gjelder saksbehandling. Det er også
positivt at man iverksetter noen tiltak i form av utrednin­
ger. Men for at de som bor i omsorgsboliger som ikke har
den brannsikkerheten i dag, skal bli hjulpet i framtiden,
trengs det mer enn bare utredninger, det trengs mer enn
bare kompetanse, det trengs også handling. Og det trengs
handling forholdsvis kjapt. Vi vet at det koster lite å in­
stallere sprinkleranlegg, noe som kunne ha forhindret en
del dødsfall i omsorgsboliger.
Vil statsråden stille bedre og mer konkrete krav og stil­
le økonomiske ressurser til disposisjon, slik at man kan få
installert så enkle mekanismer som sprinkleranlegg i lan­
dets omsorgsboliger i nær framtid?
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad [14:31:41]: Vi legger opp
til at vi skal ha omsorgsboliger som også er trygge i for­
hold til at det eventuelt skulle bli brann der. Alt det jeg nå
har sagt, vil vi følge opp, og det skal altså resultere i hand­
ling.
Så er det de som eier bygningene -- i mange tilfeller er
det kommunene -- som har ansvaret for at dette er i orden.
Regjeringas svar på det du spør om, er jo at kommunene
også må få bedre økonomi til f.eks. å kunne installere
sprinkleranlegg der det er nødvendig. Derfor er de
5,7 milliarder kr vi har gitt ekstra for inneværende år, en
start på en opptrappingsplan til kommunene.
Så vil jeg bare presisere i forhold til den aktuelle, tra­
giske saken i Trondheim, at folk skal ikke kunne bli fratatt
f.eks. en trygghetsalarm uten at det foreligger et omgjø­
ringsvedtak, og uten at den blir erstattet av noe annet. Så
her er det foretatt brudd i forhold til de lover og regler som
gjelder, dessverre.
Robert Eriksson (FrP) [14:32:39]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg viser også til det som jeg sa i mitt ho­
vedspørsmål, at det er sterkt pleietrengende som bor i
mange av omsorgsboligene. Det må vel også bety at det er
et sterkt behov for økt satsing på sykehjemsplasser.
Vil statsråden fremme en snarlig plan for hvordan man
kan sikre sykehjemsplasser til de menneskene som åpen­
bart har et behov for det, slik at ikke disse blir plassert i
omsorgsboliger, som i utgangspunktet er ment å bli tildelt
mer friske mennesker?
Statsråd Sylvia Brustad [14:33:17]: Regjeringa vil i
løpet av våren legge fram en egen stortingsmelding om
pleie og omsorg, særlig knyttet til pleie og omsorg i for­
hold til eldre mennesker. Pleie av og omsorg for eldre
mennesker med betydelige hjelpebehov vil utgjøre en stor
del av den meldinga. I den forbindelse vil vi også komme
inn på det spørreren her spør om, nemlig forholdet til sju­
kehjem og omsorgsboliger. Vi må sikre at de som er sju­
kest og har størst hjelpebehov, får den hjelpa de trenger.
For mange vil svaret på det være sjukehjem. Da kan det
hende at det må bygges flere sjukehjem. For dem som
ikke har så stort hjelpebehov, kan omsorgsboliger være
svaret. Her må man finne ut hva som passer best i hver en­
kelt kommune. Men Regjeringa kommer tilbake til Stor­
tinget med konkrete forslag om dette i løpet av våren.
S p ø r s m å l 3 5
Martin Engeset (H) [14:34:17]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«I et intervju med Hamar Arbeiderblad 13. januar un­
der overskriften «Brustad lover sjukehus» uttaler statsrå­
den at «det er hennes ambisjon å sette Helse Øst raskt i
stand til å bygge et nytt sjukehus i Hamar­området». Vi­
dere forsikrer statsråden at beslutningen om bygging av et
nytt sykehus skal fattes av Regjeringen senest i 2009. Hel­
se Øst har så langt prioritert det nye Østfold­sykehuset
som det neste store utbyggingsprosjektet i helseregionen.
Har statsråden til hensikt å endre denne prioriterin­
gen?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:34:59]: La meg først slå
fast at som statsråd må jeg sette meg ambisjoner. Det gjel­
der også på dette viktige området. Det er Regjeringas og
min ambisjon å sette både Helse Øst og de andre regionale
helseforetakene i stand til å gjennomføre nødvendige in­
vesteringer i de enkelte regioner til beste for pasientene.
Jeg vil her vise til Soria Moria­erklæringa, hvor det er lagt
til grunn at sjukehusa må gis tilstrekkelige økonomiske
rammer for å sikre nødvendig fornyelse av bygninger og
utstyr. Det er mitt mål -- og min oppgave -- å søke å løse
denne utfordringa.
Som kjent er Helse Øst nå i gang med utbygginga av
nye Ahus. Helseregionen har helt klart lagt til grunn at
nye store utbygginger må vente til det prosjektet er ferdig­
stilt. La meg også understreke ansvarsstrukturen i helse­
foretaksmodellen, som tilsier at de regionale nå har ansvar
for investeringer.
Så tror jeg at alle skjønner at alle utbygginger ikke kan
skje helt samtidig. Det er også slik at Helse Øst må både
vurdere og prioritere de ulike investeringsprosjektene in­
nenfor de rammer de har til disposisjon.
Til det konkrete spørsmålet er mitt svar: Det er nød­
vendig med nytt sjukehus både i Hamar­området og i Øst­
fold for å bedre pasienttilbudet, og det er min målsetting
å legge til rette for bedre rammebetingelser, slik at nød­
vendige investeringer kan gjennomføres.
Martin Engeset (H) [14:36:29]: Jeg takker statsrå­
den for svaret, som dessverre ikke var spesielt avklarende.
Den tvil og usikkerhet som helseministeren har skapt ved
sine uttalelser til Hamar Arbeiderblad, var det all grunn til
å ta alvorlig. Nettopp derfor var det nødvendig å bringe
dette spørsmålet inn for Stortingets spørretime i dag.
I det svaret som statsråden nå har gitt, ser jeg ingen av­
klaring på hovedspørsmålet i forhold til rekkefølgen på
prosjektene. At det før eller siden kommer et nytt sykehus
både i Hedmark og i Østfold, det tror nok også jeg, men
det er ikke likegyldig om det skjer før eller siden. Det has­
ter nemlig så mye med det nye Østfold­sykehuset at her er
det maktpåliggende at det kommer før, og ikke siden.

2006
1204 1. feb. -- Ordinær spørretime
Statsråden sier ikke noe i sitt svar om når det kommer et
nytt sykehus, heller ikke om hvilket av de to sykehusene
som skal bygges først.
Jeg må i grunnen bare gjenta spørsmålet mitt: Betyr det
statsråden nå sier, at hun åpner for å sette det statlige hel­
seforetaket Helse Østs faglige vurderinger til side og be­
stemme rekkefølgen på utbyggingsprosjektene på rent po­
litisk grunnlag?
Statsråd Sylvia Brustad [14:37:50]: Jeg vil gjenta
det jeg sa i mitt hovedsvar, nemlig at det skal komme sju­
kehus både i Hamar­området og i Østfold, og begge deler
er nødvendige fordi bygningsmassen er for dårlig.
Når det gjelder utbygginga i Innlandet, er ikke den
ennå i en byggeprosess, men den er i det en kaller en stra­
tegiprosess, altså en planleggingsfase. Sjukehuset Østfold
har, som representanten Engeset er kjent med, vært gjen­
nom en idéfase og er i ferd med å beslutte igangsetting av
hva som skal skje videre.
Så jeg føler ikke at det er noe uklarhet om dette. Det
skal bli sjukehus begge steder. Jeg håper at det skal kunne
skje innenfor en tiårsperiode, slik det nå legges opp til.
Regjeringa har som ambisjon og mål å prøve å sette hel­
seforetakene i stand til å ta nødvendige investeringer for å
få bygd sjukehus, både her og andre steder i landet hvor
det er nødvendig.
Martin Engeset (H) [14:38:45]: Dette er fortsatt
svært uklart, for statsråden er ikke i stand til å gi noe svar
på hovedspørsmålet: Hvilket av disse to viktige prosjekte­
ne kommer først?
I Østfold har vi ventet på nytt sykehus i 15--20 år. Det
er akutt behov for å komme i gang. Når vi vet at det nye
Østfold­sykehuset planmessig ligger mange år foran det
nye sykehuset i Hamar -- «milevis foran», ifølge visead­
ministrerende direktør i Helse Øst, Steinar Marthinsen --
gir statsrådens uttalelser nå dessverre næring til frykten
om at statsråden har til hensikt å trenere Østfold­sykehu­
set lenge nok til at vi først blir tatt igjen og deretter forbi­
kjørt av Hedmark.
Til Moss Avis uttalte statsrådens statssekretær den
25. januar at jeg som stortingsrepresentant forsøker å «så
splid» mellom Hedmark og Østfold i sykehussaken. Det
er både min plikt og min rett som stortingsrepresentant å
forsøke å bringe klarhet i hva statsråden har sagt, og hva
hun egentlig mener. Er statsråden enig med sin statssekre­
tær i at det å stille spørsmål om dette i Stortingets spørre­
time er å så splid mellom Hedmark og Østfold?
Statsråd Sylvia Brustad [14:39:53]: Jeg ser ingen
grunn til at en skal være urolig for dette. Jeg har sagt det
som jeg mener er åpenbart, nemlig at det nye Sjukehuset
Østfold skal komme. Det har kommet lenger i planleggin­
ga enn det nye Sjukehuset Innlandet. Dermed vil det sann­
synligvis også komme litt før det på Hamar. Men det er
også helt åpenbart at det sjukehuset som nå ligger på Ha­
mar, er av en slik bygningsmessig karakter at det ikke kan
fortsette slik.
Jeg gjentar, som jeg nå har sagt to ganger, at Regjerin­
ga skal gjøre det vi kan for å sette helseforetakene i stand
til å gjennomføre nødvendige utbygginger, og det kom­
mer til å komme sjukehus både i Østfold og på Hamar.
S p ø r s m å l 3 6
Harald T. Nesvik (FrP) [14:40:51]: Jeg skal få lov til
å stille den ærede helse­ og omsorgsministeren følgende
spørsmål:
«Ventelisten for pasienter som venter på cochlea­im­
plantat, synes å være for lang. Dette er et inngrep som bør
gjøres så raskt som mulig for å få best mulig resultat av
behandlingen. Lang ventetid er også svært psykisk belas­
tende for pasientene det gjelder. Ventelisteproblemet sy­
nes å være et stadig tilbakevendende problem.
Hva akter statsråden å gjøre med de lange ventelistene
på cochlea­implantat?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:41:25]: Et cochlea­im­
plantat gir døvfødte barn og døvblitte voksne mye av hør­
selen tilbake og dermed selvfølgelig helt nye muligheter
til å fungere i samfunnet. Jeg må, i likhet med spørreren,
dessverre konstatere at ventetida for pasienter som trenger
dette, har vært altfor lang.
I juni 2004 anmodet Helse­ og omsorgsdepartementet
Helse Vest ved Haukeland Universitetssjukehus om å pri­
oritere flere voksne som trenger denne behandlinga. Til­
svarende ble Helse Sør ved Rikshospitalet--Radiumhospi­
talet anmodet om å prioritere flere unger. Denne priorite­
ringa begynner nå heldigvis å gi resultater. St. Olavs Hos­
pital startet med CI­operasjoner i 2005.
Teknologien på dette området går svært fort framover,
både for selve implantatene og for hvordan operasjonene
utføres. Operasjonene er veldig kostbare. Det har gjort det
nødvendig å etablere en egen finansieringsordning for
dette. Det var tidligere heller ikke mulig å operere inn im­
plantat på begge ører samtidig. Dette er hovedårsaken til
at det har vært et etterslep når det gjelder operasjon på det
andre øret på unger som har behov for denne behandlinga.
Rikshospitalet--Radiumhospitalet satte i oktober 2005
i gang et prosjekt for å avvikle køen av unger som trenger
implantat på det andre øret. Rikshospitalet opplyser at
ventetida for disse ungene skal være avviklet innen juni i
år. En liten gruppe unger som har kommet til etter at pro­
sjektet startet, vil bli operert til høsten i år. Dette betyr at
ventetida for unger skal være avviklet i løpet av høsten
2006. Alle unger som trenger det, får nå tilbud om opera­
sjon på begge ører samtidig, og det er i praksis pr. i dag
ingen ventetid.
Når det så gjelder voksne, ser det dessverre ut til at
ventetida fortsatt er for lang. Kapasiteten til CI­operasjo­
ner for voksne er nå om lag 140 pr. år ved de tre sjukehu­
sene samlet. Pasienter med hørselstap etter hjernehinne­
betennelse vil bli prioritert for å bevare resthørselen.
Sosial­ og helsedirektoratet fikk i juni i fjor i oppdrag
å utarbeide faglige retningslinjer på området, både for un­
ger og for voksne. Departementet har bl.a. bedt om vurde­
ring av indikasjon, behovet for ett eller to implantater,

1. feb. -- Ordinær spørretime 1205
2006
øvre og nedre aldersgrense og vurdering av voksne døv­
blittes nytte av CI, bl.a. i forhold til sosial aktivitet og yr­
kesaktivitet. Direktoratet er videre bedt om å vurdere
samlet operasjonskapasitet ved Rikshospitalet--Radium­
hospitalet, Haukeland Universitetssjukehus og St. Olavs
Hospital i forhold til det som er det egentlige behovet.
De faglige retningslinjene vil foreligge om veldig kort
tid. Når de foreligger, vil de danne grunnlaget for hvilke
voksne grupper som defineres som rettighetspasienter.
Jeg kan forsikre Stortinget om at jeg vil følge dette nøye
opp i tida framover.
Helt avslutningsvis vil jeg presisere at det ikke bare
dreier seg om operasjonskapasitet alene, men også om
kapasitet til utredning og oppfølging etter operasjonen.
For unger er det spesielt viktig med god spesialpedago­
gisk oppfølging, slik at de lærer seg å prate. Sosial­ og
helsedirektoratet er videre gitt i oppdrag å gjennomgå
hørselssentralenes og spesialpedagogiske miljøers opp­
gaver i forhold til de regionale helseforetakenes ansvar
for oppfølging av personer som har cochlea­implanta­
ter.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:44:52]: Jeg takker stats­
råden for svaret, og jeg setter overhodet ikke spørsmåls­
tegn ved om statsråden er opptatt av temaet, eller hvorvidt
statsråden ønsker å gjøre noe med det. Det viser jo stats­
rådens svar, og det takker jeg for.
Problemstillingen er imidlertid den at vi bruker veldig
lang tid på å vurdere/utrede og se på hvem som har rettig­
heter innenfor pasientrettighetsloven og dens like. Imens
vokser køene. Imens er det en rekke personer der ute som
er forhindret fra å delta i sosiale aktiviteter, imens er det
mange barn som venter på å få operert inn cochlea­im­
plantat på det andre øret, og ikke minst går det på det opp­
læringsmessige.
Det er viktig at vi nå får fortgang i dette, at vi viser
handling, for jo lengre tid det tar før man får implantert
dette, jo større problem blir det også når det gjelder det
språkmessige og det oppfølgingsmessige, og man mister
altså den sosiale tilhørligheten.
Vil statsråden sørge for at man her får en veldig rask
saksgang når man først får disse -- jeg holdt på å si -- tilrå­
dingene på bordet?
Statsråd Sylvia Brustad [14:46:02]: Ja, jeg kan med
en gang si at jeg skal komme tilbake til Stortinget på en
egnet måte med hensyn til hvordan vi skal følge dette opp
så snart de faglige vurderingene foreligger.
Jeg er helt enig i den virkelighetsbeskrivelsen som
spørreren har av hvor vanskelig dette helt sikkert er for
dem som nå står i kø. Særlig gjelder det voksne, for i
forhold til unger greier vi å avvikle dette i løpet av året.
Jeg er helt enig i at det er mange voksne som har stått
altfor lenge i kø for å få denne operasjonen, og det er
klart at det hemmer i forhold til sosial aktivitet, arbeids­
liv osv.
Regjeringa har til hensikt å følge opp dette så snart som
mulig, og målsettinga er selvfølgelig å få ventetida ned,
og at det blir en god oppfølging etterpå.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:46:41]: Når vi nå får sa­
ken til behandling, håper jeg at man ikke prøver å begren­
se dette ut fra økonomiske hensyn, men at man isteden har
hovedfokuseringen rettet mot hvor mange pasienter det er
som har nytte av det, både for det sosiale livet og for andre
ting, slik at det er det som blir hovedfokuset.
I tillegg vet vi også at når det gjelder refusjon knyttet
til disse operasjonene, er det satt spørsmålstegn ved den
refusjonen som gis, om den er for liten i forhold til im­
plantatets kostnad, og ikke minst ved det oppfølgingsmes­
sige. Videre vet vi at hvis man ønsker å avvikle køene
også for voksne, er det fullt mulig å utdanne flere personer
ved Rikshospitalet for å ta unna de køene som er.
Vil statsråden ta et initiativ til å få gjennomført nok en
gjennomgang knyttet til kostnadene for de enkelte syke­
husene knyttet til cochlea­implantat, slik at de får dekket
sine faktiske utgifter? Og videre: Vil man i hvert fall vur­
dere å utvide kapasiteten til Rikshospitalet eller Hauke­
land, slik at flere kan bli operert raskere?
Statsråd Sylvia Brustad [14:47:51]: Så fort jeg får
saken på mitt bord, kommer jeg til å se på alle sider av
den. Jeg kan forsikre spørreren om at målsettinga er at fle­
re skal få behandling raskere, enten det blir ved Rikshos­
pitalet, ved Haukeland eller ved St. Olav. Men det kom­
mer jeg tilbake til så fort det er klart.
S p ø r s m å l 3 7
Inge Lønning (H) [14:48:20]: Jeg har følgende
spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Helse Vest har nylig avgjort hvilke private aktører
som skal få utføre operasjoner for helseforetaket de neste
to årene. Helse Vest har i anbudskonkurransen valgt å se
kun på pris, og ser dermed bort fra kvalitet, brukertilfreds­
het og hvilke typer operasjoner de private aktørene har er­
faring med. Mange av tilbyderne har bare fått lov til å ut­
føre enkeltprosedyrer.
Mener statsråden at en anbudsrunde der det ensidig
legges vekt på pris, og der avtalene gjøres smalest mulig,
er til beste for pasientene?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:48:58]: De regionale
helseforetakenes ivaretakelse av sitt «sørge for»­ansvar
innebærer som kjent både bruk av egne helseforetak og
kjøp av tjenester fra ulike private tilbydere. Jeg legger til
grunn at slike tjenestekjøp håndteres på en ryddig og til­
fredsstillende måte, i samsvar med det regelverk som er
gjeldende. Det bør ikke herske noen tvil om at kvaliteten
og tryggheten for pasienten selvsagt er det viktigste.
Som representanten selvfølgelig er godt kjent med, har
Helse Vest nylig avsluttet en anbudsrunde for kjøp av ki­
rurgiske tjenester. Det er gjort kjent hvem Helse Vest har
til hensikt å inngå avtaler med, men meg bekjent er kon­
trakter foreløpig ikke inngått. I konkurransegrunnlaget fra
Helse Vest er det redegjort for hvilke kvalifikasjonskrav
tilbydere må innfri. Her er det bl.a. lagt til grunn at tjenes­
tene som skal leveres fra private aktører, skal være like­
verdige med tilsvarende tjenester i offentlige sjukehus.

2006
1206 1. feb. -- Ordinær spørretime
Anbudskonkurransen er gjennomført i samsvar med
lov om offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver kan basere
tildeling på laveste pris, noe Helse Vest har valgt å gjøre i
dette tilfellet. Men bildet er imidlertid ikke fullt så enkelt
som at man utelukkende har gått etter laveste pris. Gjen­
nom nevnte kvalifikasjonskriterier har Helse Vest kunnet
foreta vurderinger av om tilbydere er kompetent og kvali­
fisert til å levere tjenester på aktuelle fagområder. Blant
annet har de lagt vekt på å få god oversikt over hvilket per­
sonell som skal yte tjenestene. Som trinn to i denne pro­
sessen er de tilbyderne som er ansett kvalifisert, deretter
vurdert i forhold til pris.
Jeg er svært opptatt av at ressursutnyttelsen og tjenes­
tetilbudet i spesialisthelsetjenesten skal være til beste for
pasientene, og at kvaliteten må være god. Dette er viktig
både når tjenester blir ytt av de offentlige sjukehusene, og
av private aktører som har avtale med regionale helsefore­
tak. Det er selvsagt ikke et mål i seg selv at avtaler splittes
opp og gjøres smale, men i noen sammenhenger kan det
være rasjonelt og formålstjenlig. Når det gjelder den kon­
krete anbudsrunden, melder Helse Vest til meg at avtale­
oppdelinga som de hadde lagt til grunn, kan være uhen­
siktsmessig på enkelte områder. De vil derfor se nærmere
på dette og eventuelt gjøre nødvendige justeringer.
En overordnet målsetting for de regionale helseforeta­
kene er å ivareta og videreutvikle gode tjenestetilbud til
befolkninga, av god kvalitet og med korte ventetider. Ge­
nerelt legger jeg til grunn at regionale helseforetak har pa­
sienthensyn for øye i forbindelse med anbudsutlysninger
og avtaleinngåelser. Samtidig skal slike runder håndteres
på en måte som ivaretar ryddighet, både i forhold til regio­
nale helseforetak og i forhold til ulike private tilbydere.
Inge Lønning (H) [14:51:50]: Jeg takker statsråden
for svaret, og la spesielt merke til at statsråden refererte til
det svaret hun har fått fra Helse Vest, om at man ser at det
har vært noen svakheter ved den måten man har gjennom­
ført anbudsrunden på, ved at man ikke i tilstrekkelig grad
har vektlagt pasientenes, altså brukernes, behov for å få
gjennomført behandling på ett sted og på én gang, slik at
man kanskje har kommet i skade for å skape en situasjon
hvor én og samme bruker må henvende seg til flere ulike
fagmiljøer for å få gjennomført behandling. Jeg oppfatter
det da slik at statsråden er enig i den innrømmelse som
Helse Vest har gjort om at dette er hensyn som skal vekt­
legges, og som bør vektlegges, når man i fremtiden går ut
med anbud.
Statsråd Sylvia Brustad [14:52:52]: Ja, det er avgjø­
rende at vi greier å gi pasientene våre tilbud av best mulig
kvalitet, og selvfølgelig et tilbud som er til minst mulig
bry, ved at en ikke trenger å forholde seg til flere ulike.
Jeg viser igjen til at Helse Vest nå går gjennom det og
er innstilt på å foreta nødvendige justeringer dersom en
mener det må gjøres, og innrømmer at dette kanskje har
vært noe uheldig.
Ellers må jeg legge til at denne regjeringa har, som re­
presentanten Lønning kjenner godt til, generelt sett lagt til
grunn at den ønsker færre avtaler med private kommersi­
elle aktører enn det som var den forrige regjeringas poli­
tikk. Men en skal ha ordentlige avtaler, og det skal være
avtaler som står i forhold til hva som er best for pasienten.
I det ligger det at det skal begrenses, men det står ikke at
det skal være i null.
Inge Lønning (H) [14:53:45]: Jeg takker nok en gang
statsråden for utfyllende svar.
Diskusjonen om tyngdefordelingen mellom offentlig
og privat er selvfølgelig en viktig og interessant disku­
sjon, men den ligger litt på siden av det jeg stilte spørsmål
om. Spørsmålet dreier seg primært om å håndtere anbuds­
rundene på en slik måte at kvalitetskravene av hensyn til
brukerne blir formulert på en tilstrekkelig tydelig måte,
slik at det også kan vektlegges så man ikke kommer i ska­
de for bare å vektlegge marginale forskjeller i pristilbud
dersom det har utilsiktede sidevirkninger. Jeg konstaterer
at noen av helseforetakene ser ut til å ha sett dette og tatt
selvkritikk på det, bl.a. Helse Øst når det gjelder antallet
rehabiliteringsplasser i Oslo og nærmeste omegn, hvor
man åpenbart hadde kommet i skade for ikke å vektlegge
brukerhensyn og kvalitet tilstrekkelig.
Jeg håper at statsråden også deler den oppfatning at det
er godt vi har helseforetak som kan innrømme feil!
Statsråd Sylvia Brustad [14:54:58]: Jeg er glad for
alle som innrømmer feil hvis de har gjort noen feil -- enten
det er helseforetak eller andre.
Som spørreren sier, vi er også opptatt av kvalitet, og
det skal selvfølgelig veies opp mot pris. Men det er avgjø­
rende viktig at vi gir pasientene våre et godt tilbud. Det er
derfor vi er til, enten vi representerer partier eller det re­
gionale helseforetaket.
S p ø r s m å l 3 8
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [14:55:36]: Som na­
sjon har vi mange utfordringer hva angår å utdanne nok
kvalifisert personell innenfor helsesektoren, og spesielt i
forhold til spesialisthelsetjenestene, og derfor tillater jeg
meg å komme med følgende spørsmål:
«Tall fra tannhelseutvalgets utredning viser at så man­
ge som 30 pst. av distriktstannlegene går av med pensjon
innen 6 år. Konsekvensene av dette er at vi får en akutt
tannlegemangel i Distrikts­Norge. Dette er en utvikling
som bekymrer Fremskrittspartiet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre et fremtidig godt
tannhelsetilbud i distriktene?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:56:27]: Jeg tror både
Fremskrittspartiet og Regjeringa er enige om at tilgang
på tannhelsepersonell og geografisk fordeling av perso­
nell er den viktigste forutsetningen for at vi skal gi alle i
hele landet et godt tannhelsetilbud.
Som spørreren sier, framtidig aldersavgang av tannle­
ger i den offentlige tannhelsetjenesten i landet vil sann­
synligvis skape størst problemer i distriktene våre, hvor
det heller ikke er privatpraktiserende tannleger å samar­
beide med.

1. feb. -- Ordinær spørretime 1207
2006
Departementet har vært kjent med denne problemstil­
linga i lengre tid. For å sikre nødvendig tilgang på tannle­
ger på lang sikt vedtok Stortinget i forbindelse med be­
handlinga av revidert nasjonalbudsjett allerede i 2002 og
i statsbudsjettet for 2003 at utdanningskapasiteten for
tannleger på sikt skulle utvides med 40 studieplasser pr.
år. Det ble samtidig vedtatt at utvidelsen skulle legges til
et nytt tannlegestudium i Tromsø. De første tannlegene
uteksamineres fra den nye utdanninga i 2009.
Før vi får effekt av økninga av utdanningskapasiteten
for tannleger, er det imidlertid behov for strakstiltak. Det
er jeg helt enig med spørreren i. På anmodning fra Stor­
tinget ble det i 2004 utarbeidet en tiltaksplan for rekrutte­
ring til offentlig tannhelsearbeid. Planene ble til gjennom
et samarbeid mellom Den norske tannlegeforening, Norsk
Tannpleierforening, KS og Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet. Tiltaksplanen er beskrevet i St. prp. nr. 1 for 2004--
2005. Planen har tre tidsperioder: perioden 2004--2006,
perioden 2007--2009 og perioden fra 2010. Tiltakene om­
fatter bl.a. statlig tilskudd til rekruttering av tannleger fra
EU­land, statlig tilskudd til utviklingstiltak i fylkeskom­
munene, som f.eks. modellen for samarbeid mellom of­
fentlig og privat sektor, oppfordring til fylkeskommunene
om endring i klinikkstruktur og en mer hensiktsmessig
oppgavefordeling mellom personellgrupper, altså at tann­
pleiere kan ta over enkelte oppgaver for tannlegene. Det
framgår av planen at effekten av disse tiltakene vil bli vur­
dert i 2007. En slik vurdering vil jeg gjøre i nært samar­
beid med bl.a. fylkeskommunene, som har ansvaret for
det offentlige tannhelsetilbudet.
Som representanten Fredriksen kjenner til, ble det i juni
i fjor lagt fram en offentlig utredning om det offentlige en­
gasjementet på tannhelsefeltet. Det såkalte Tannhelseut­
valget foreslår tiltak av mer inngripende karakter for å sik­
re et godt tannhelsetilbud i distriktene. Utredningen har nå
vært på høring, med frist 1. november i fjor. Vi har mottatt
mange gode høringsuttalelser. Jeg har nå startet arbeidet
med å vurdere alle de gode innspillene som har kommet.
Uavhengig av hva jeg vil foreslå som oppfølging av utred­
ningas innstilling, vil tiltaksplanen videreføres som plan­
lagt. Det er det også tatt høyde for i årets budsjett.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [14:59:22]: Jeg vil takke
statsråden for et meget utdypende og godt svar. Takk skal
du ha!
S p ø r s m å l 3 9
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:59:42]: Eg har føl­
gjande spørsmål:
«Wisløff­utvalet si innstilling «Fra stykkevis til helt»
og høyringssvara til denne vert no gått gjennom i departe­
mentet. I analysen vert det peika på svikt i samhandlinga
og at det gjeld alle typar pasientar og i alle overgangar. Me
veit at sjuke og pleietrengande eldre vert skrivne raskare
ut frå sjukehus og får meir behandling i kommunane. Re­
sultatet er aukande faglege og komplekse utfordringar og
eit tenestetilbod under sterkt press.
Korleis vil statsråden løysa dette problemet?»
Statsråd Sylvia Brustad [15:00:26]: Først vil jeg si
at det pågår et omfattende samarbeid mellom første­ og
andrelinjetjenesten, men jeg er helt enig med spørreren i
at det mange steder er mye å gå på, for å bruke det uttryk­
ket.
Som Wisløff­utvalget påpeker i sin innstilling, er det
behov for ytterligere forbedringer til beste for pasien­
ten. I sjukehusene har det vært en betydelig aktivititets­
vekst de siste årene. Det har også skjedd endringer i lig­
getid for innlagte pasienter, men bildet her er sammen­
satt. Samtidig er det slik at mange sjukehusbehandlin­
ger som før krevde innleggelse, nå gis som dagkirurgisk
behandling uten at det nødvendigvis innebærer økt tje­
nestebehov i kommunene. Så årsakene til eventuelle
endringer i tjenestetilbudet i kommunene kan være noe
sammensatt.
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner
er i ferd med å bli inngått i regionene nå. I bestillerdoku­
mentene til helseforetakene for inneværende år har jeg
bedt dem om å prioritere å etablere gode samhandlings­
mønstre mellom primærhelsetjenesten og lokalsjukehu­
sene. Jeg har gitt pålegg om at lokalsjukehus, eller sjuke­
hus med lokalsjukehusfunksjoner, skal ha samarbeidsav­
taler og jevnlige møter med alle kommuner om felles ut­
fordringer innenfor sitt område. Jeg har også konkret
bedt disse om at det opprettes minst to samhandlingstil­
tak i løpet av 2006 i hvert lokalsjukehusområde. Disse
tiltakene skal rettes inn mot prioriterte grupper, som
f.eks. sjuke eldre.
Forbedringer i samhandling krever innsats på bred
front. Departementet og Kommunenes Sentralforbund
nedsatte i september i fjor ei arbeidsgruppe som fikk i
oppdrag å kartlegge og analysere endringer i oppgavefor­
delingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommune­
nes helse­ og omsorgstjeneste. Gruppa skal levere sin rap­
port den 15. februar i år.
Jeg har nylig også nedsatt en bredt sammensatt pro­
sjektgruppe som skal arbeide videre med organisatoriske
problemstillinger angående samhandling mellom kom­
muner og helseforetak, som reises i innstillinga til Wis­
løff­utvalget. Det tas sikte på at prosjektgruppa skal avgi
en rapport til meg i juni i år.
Når det gjelder fastlegenes rolle og betydninga av sam­
handling ved behandling av enkeltpasienter, vil dette bli
belyst i Forskningsrådets samlerapport om evaluering av
fastlegeordninga. Rapporten vil bli presentert den 7. fe­
bruar.
Regjeringa har også satt i gang arbeid med en nasjonal
handlingsplan for å styrke spesialisthelsetjenesten for el­
dre. Et viktig fokus i denne planen vil være forholdene
mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenes­
ten. Økt kompetanseoverføring og bedre samhandling
mellom tjenestene vil bidra til å sikre at de som har behov
for spesialiserte tjenester, får det med rett kvalitet og til
rett tid.
Det er ingen tvil om at Regjeringa tar utfordringa for
kommunene på alvor. Vår generelle styrking av kommu­
neøkonomien i budsjettet for i år er første skritt i den ret­
ning. Regjeringa har, som kjent i Soria Moria­erklæringa,

2006
1208 1. feb. -- Ordinær spørretime
som mål å styrke den kommunale pleie­ og omsorgssek­
toren med 10 000 årsverk i denne stortingsperioden.
Når det gjelder de faglige og kompetansemessige ut­
fordringene, vil jeg senere komme tilbake til disse på en
egnet måte.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:03:37]: Eg takkar
statsråden for svaret. Det er jo kjent at Kristeleg Folke­
parti har teke initiativ til eit tverrpolitisk krafttak for eldre.
Me er veldig glade for den positive responsen, m.a. frå
statsråden, for dette dreier seg om både kapasitet, kvalitet
og tid. Ei løysing på problema med manglande samhand­
ling mellom nivåa står òg sentralt i det som Kristeleg
Folkeparti har peika på at ein ny eldreplan bør innehalda.
Me meiner at det hastar å koma til ei avklåring her. No
har statsråden delvis gjeve svar på dette, men eg har like­
vel lyst til å vera litt meir konkret på sjølve oppfølginga
av Wisløff­utvalet. Det peikar på fleire tilnærmingar, men
om me tek utgangspunkt i Wisløff­utvalet, tenkjer statsrå­
den dette i tilknyting til ein t.d. ny eldreplan, eller tenkjer
ho dette meir separat? Er det mogleg å seia litt om det?
Statsråd Sylvia Brustad [15:04:32]: Ja. For det førs­
te er vi glad for at Kristelig Folkeparti framover vil sam­
arbeide med Regjeringa på et så viktig politikkområde
som utfordringene innenfor pleie og omsorg er -- knyttet
til både eldre og andre som trenger pleie og omsorg -- så
det kommer vi tilbake til. Jeg skal i et møte med represen­
tanten Sørfonns partileder om en ukes tid.
For det andre er det slik at når jeg har gitt beskjed via
bestillerdokumentene til de regionale helsefortaka om at
de må samarbeide mer, og også gitt konkrete føringer for
hvordan det skal gjøres, så regner jeg det for helt sikkert
at det vil bli fulgt opp. Når vi har gitt frist til den egne
gruppa som i tillegg er nedsatt, til 1. juni i år, er det også
fordi vi ønsker å få konkret oppfølging så snart som mu­
lig.
Så ser jo jeg for meg at når det gjelder oppfølging av
Wisløff­utvalgets andre deler, vil også det bli berørt i den
meldinga som ikke minst Dagfinn Høybråten har bedt om
at vi samarbeider om. Jeg regner med at vi får rikelig tid
til å gå dypere inn i dette i de møtene vi skal ha framover.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:05:31]: Eg takkar
igjen statsråden. Eg har òg lyst til å koma inn på ei litt
anna vinkling. Mange kommunar gjer i dag så godt dei
kan. I min heimkommune, Fitjar kommune, har dei stått
på. Dei tek imot utskrivne pasientar, og dei ønskjer at dei
skal bu heime så lenge som mogleg. Men det er klart at
dette byr på utfordringar, ikkje minst når det gjeld kvalifi­
sert personale. Og det er vel kanskje ei av dei største ut­
fordringane. Me snakkar om både kompetanseheving og
basis­ og etterutdanning, og her har me nok eit vell av uli­
ke tilbod som kan og bør nyttast. Eg nemner òg det sup­
plementet som t.d. private sjukepleiarhøgskular er i denne
samanhengen.
Når Regjeringa her vil rekruttera 10 000 nye årsverk,
er jo det interessant. Og det er ikkje likegyldig korleis des­
se vert rekrutterte -- me snakkar faktisk om 20 000 hender.
Så kan statsråden lyfta litt på sløret, sjølv om ho var litt
usikker på det, når det gjeld korleis ho eigentleg vil sikra
den kompetansen som er nødvendig her?
Statsråd Sylvia Brustad [15:06:36]: Jeg er glad for å
få det spørsmålet, for det er særdeles viktig for Regjeringa
at vi greier å få flere ansatte med god kvalitet inn i denne
sektoren. Da er det flere veier som fører til Rom. Den ene
er at vi nå er i ferd med å lage en plan for hvordan vi skal
greie å utdanne flere, og det er på alle plan, helt fra videre­
gående skole til høyskoler osv. Så er det særdeles viktig at
vi greier å få flere til å gå fra deltid til heltid. Det er mange
som jobber i denne sektoren, som har kommet til meg, og
helt sikkert også til representanten Sørfonn, og sagt at
hvis det hadde vært mulig, skulle de gjerne ha jobbet litt
mer -- altså hatt litt større stillinger. Det er viktig i seg selv,
og det jobber vi med.
Dessverre er det en god del innenfor denne sektoren
som blir sjuke og uføretrygdet i altfor ung alder. Et inklu­
derende arbeidsliv, hvor man får flere til å kunne stå i ar­
beid lenger og det blir lagt til rette for at det er mulig, er
derfor særdeles viktig og også et element i dette, og det er
selvfølgelig også viktig med penger til kommunene. Vi
har gitt et ekstra løft på 5,7 milliarder kr for inneværende
år, som er en start. Summen av dette, pluss sikkert andre
tiltak som vi skal snakke nærmere om, gjør at jeg er helt
sikker på at vi greier å skaffe 10 000 årsverk i løpet av fire
år.
S p ø r s m å l 4 0
Hans Olav Syversen (KrF) [15:07:56]: «Etter da­
gens lov er pasienter som mottar hjemmetjenester som
ikke omfatter pleie, ikke tilgodesett med subsidierte tann­
helsetjenester. I og med at pleie av syke og eldre i stor
grad skjer i hjemmet, er det i dag færre som har rett til of­
fentlig finansierte tannhelsetjenester, enn da lov om tann­
helsetjenesten ble vedtatt.
Hvordan vurderer statsråden tannhelseutvalgets inn­
stilling på dette området, og hva er tidsplanen for oppføl­
gingen av utvalgets innstilling?»
Statsråd Sylvia Brustad [15:08:28]: Som represen­
tanten er godt kjent med, ble NOU 2005:11 «Det offentli­
ge engasjement på tannhelsefeltet» lagt fram i fjor. Til
spørsmålet om hvem som bør ha rett til offentlig finansi­
erte tannhelsetjenester, er utvalget av den oppfatning at
dette bør tilbys grupper med særlige behov, vurdert ut fra
alder, funksjonstap, medisinske tilstander eller andre for­
hold.
Utvalget går i liten grad spesifikt inn på spørsmålet om
tannhelsetjenester til personer som mottar hjemmetjenes­
ter. Flertallet i utvalget går imidlertid inn for en generell
ordning med offentlig finansierte tannhelsetjenester til
personer med stønad til livsopphold over en periode på
minst seks måneder.
Jeg kan opplyse om at mange høringsinstanser har ut­
talt seg nettopp om hvilke grupper som skal gis rett til of­
fentlig finansierte tannhelsetjenester. Mange støtter utval­

1. feb. -- Ordinær spørretime 1209
2006
gets forslag. Det er likevel en del som reiser spørsmålet
om ikke også andre grupper med lave inntekter bør omfat­
tes, som studenter og minstepensjonister -- for å bruke
noen eksempler. Videre er det flere som problematiserer
hvordan eventuelle endringer skal gjennomføres, f.eks.
om det skal være en rettighet i lov, ved refusjon, ved be­
hovsprøving, eller om det skal være knyttet til individuell
plan.
Det følger av § 1­3 første ledd bokstav c. i tannhel­
setjenesteloven at grupper av eldre, langtidssjuke og
uføre i institusjon og hjemmesjukepleie har rett til re­
gelmessig oppsøkende og vederlagsfri tannbehandling.
Innbyggere som mottar hjemmetjenester som ikke er
omfattet av pleie, er derfor, som representanten påpe­
ker, ikke tilgodesett med offentlig finansierte tannhelse­
tjenester.
Det ble etter ønske fra Stortinget igangsatt en forsøks­
ordning med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud i
2001. Ordninga ble gjennomført i et begrenset utvalg av
kommuner i Hedmark, Vest­Agder og Nord­Trøndelag.
Det ble gitt et tilbud om tannhelsetjenester til hjemmebo­
ende personer som mottok andre kommunale hjelpetje­
nester enn hjemmesjukepleie, til eldre og til sjuke som ble
pleiet av pårørende, og personer innenfor rusomsorg og
psykisk helsevern.
Resultatet av disse ordningene viste at tannhelsetil­
standen var noe dårligere for disse gruppene enn for gjen­
nomsnittsbefolkninga. Da det var rusmiddelmisbrukere
som hadde størst behov for tannhelsetjenester, er tilbudet
til denne gruppa allerede utvidet til å gjelde på landsplan,
ved at det er bevilget ca. 35 mill. kr over statsbudsjettet for
inneværende år.
Det omtalte prosjektet er avsluttet, men inntil endelig
avklaring om aktuell permanent ordning foreligger, vide­
reføres tilbudet til de øvrige gruppene i forsøksfylkene.
Tannhelseutvalgets innstilling har vært på høring med
høringsfrist den 1. november i fjor. Departementet har
mottatt 104 høringsuttalelser og er nå i gang med å vurde­
re innspillene. Som representanten helt sikker skjønner, er
det derfor for tidlig å si hvordan de ulike forslagene i ut­
redninga skal følges opp, og hvordan de skal legges fram
for Stortinget. Men det skal jeg selvsagt komme tilbake
til.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:11:25]: Jeg takker
for svaret. Jeg skjønner at statsråden har mye å arbeide
med når hun har fått 104 høringsuttalelser.
I tilknytning til det forrige spørsmålet angående den el­
dreplanen vi ønsker å ha et samarbeid med Regjeringen
om, mener vi fra Kristelig Folkepartis side at også tann­
helse for eldre er en naturlig del av den planen. Så mitt
spørsmål er om også statsråden ser at tannhelsespørsmål
er en viktig del av arbeidet med innholdet i en ny eldre­
plan.
Statsråd Sylvia Brustad [15:12:03]: Det er helt
åpenbart at en del eldre trenger mer hjelp til tannhelse. Jeg
ser fram til de møter vi skal ha partiene imellom. Jeg er
åpen for alle gode forslag og alle gode innspill.
Jeg tror ikke vi i dag akkurat skal konkludere med hen­
syn til om det skal være en eldremelding eller en annen
egnet oppfølging, men det er jeg åpen for å diskutere.
S p ø r s m å l 4 1
Torbjørn Hansen (H) [15:12:45]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til fornyings­ og administrasjonsministe­
ren:
«I Soria Moria­erklæringen fremgår det at Regjeringen
vil stimulere offentlig bruk av åpen programvare. Før jul
inngikk 12 fylkeskommuner en programvareavtale med
Microsoft som betyr at fylkeskommunene må betale Mi­
crosoft også for maskiner som kjører andre operativsyste­
mer enn Windows. Det kan føre til at Microsofts konkur­
renter blir utestengt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre konkurransen i det­
te konkrete markedet og for å fremme det offentliges bruk
av et mangfold av åpen programvare for øvrig?»
Statsråd Heidi Grande Røys [15:13:20]: Lat meg
fyrst få seie at eg er veldig glad for å få eit spørsmål om
programvarepolitikk i Stortinget. Det er eit spørsmål som
ikkje ofte er til politisk debatt.
Dei avtalane som representanten Torbjørn Hansen vi­
ser til, har ikkje vore handsama i departementet. Eg har
difor ikkje noko grunnlag for å gjere noka vurdering av
avtalane, og av kva verknader dei kan ha.
Det eg kan svare på, er den delen av spørsmålet som
går på kva Regjeringa gjer for å fremje bruk av eit mang­
fald av open programvare, spesielt i offentleg sektor. Vi
har fått ein rapport på bordet, «Bruk av åpne IT­standarder
og åpen kildekode i offentlig sektor». Ei arbeidsgruppe
som vart sett ned i 2005, har utarbeidd den rapporten, og
han ligg no til behandling i departementet mitt.
Rapporten viser at open programvare er teken i bruk på
fleire område, men at moglegheitene absolutt er til stades
for å utvide bruken. Rapporten har vore på ei brei høyring.
Mykje fortel oss at det er behov for å utvikle kompetanse
i offentleg sektor om bruk av open programvare. For å få
utvikla denne kompetansen må det utarbeidast opplæ­
rings­ og rettleiingsmateriell. Erfarings­ og læringstiltak,
seminar, kurs og støtte til kompetansemiljø er òg tiltak
som vi i departementet no held på med å vurdere. Eg re­
knar med å ta ei avgjerd på omfanget av tiltak i løpet av
våren. Det vi allereie har gjort, er at vi i tildelingsbrevet til
statsetatane, som vi nettopp har sendt ut, har bede desse
om å innarbeide i sine aktuelle plandokument korleis ein
skal gjere bruk av opne standardar og opne programvarer.
Torbjørn Hansen (H) [15:15:14]: Jeg vil takke for
svaret.
Dette er et tema som engasjerer oss i Høyre, og som
engasjerte den forrige regjeringen, noe som også fram­
gikk av svar fra daværende statsråd Morten Meyer på
spørsmål fra daværende stortingsrepresentant Jørund
Leknes fra Sosialistisk Venstreparti.
Denne avtalen som er inngått med tolv fylkeskommu­
ner, har jo et betydelig omfang. Det har stor betydning for

2006
1210 1. feb. -- Ordinær spørretime
hvilke programvarer elevene får gjennom skolegangen
sin.
I de kommentarene som statsrådens politiske rådgiver
gav til magasinet «Computerworld» 13. januar, signalise­
rer man at man ikke har nok verktøy for å hindre at man
går inn i den type avtaler. Men fylkeskommunen er tross
alt et offentlig forvaltningsnivå. Ser ikke Regjeringen
noen som helst mulighet for å gå inn og ha en dialog med
fylkeskommunene om hvordan de kjøper inn programva­
re? Dette er jo et tema hvor den enkelte fylkeskommune
kanskje har én interesse, mens helheten muligens blir bor­
te når man får den typen brede innkjøpsavtaler.
Statsråd Heidi Grande Røys [15:16:21]: No ligg jo
ikkje fylkeskommunane under Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet. Det gjer derimot det offentlege inn­
kjøpsregelverket, og det er sjølvsagt lagt til grunn at òg
fylkeskommunane skal halde seg til det regelverket som
sikrar at innkjøp går føre seg på riktig måte.
Når det gjeld behandlinga av m.a. avtalar, har Konkur­
ransetilsynet no til vurdering Microsoft sin avtale om
bruk av programvare ved skulane, og avtalen som fylkes­
kommunane har inngått med Microsoft no, kan sjåast i
samanheng med dei skuleavtalane. Tilsynet har derfor i
brev av 24. januar i år bedt fylkeskommunane om å gjere
greie for innhaldet i og utforminga av desse avtalane. Men
som statsråd har eg sjølvsagt ikkje noka som helst mog­
legheit til å meine noko her. Tilsynet behandlar den saka,
og så får vi sjå kva tilsynet kjem fram til knytt til den kon­
krete problemstillinga.
Torbjørn Hansen (H) [15:17:23]: Jeg vil takke for
svaret.
Det er jo mange som har stilt spørsmål ved om denne
avtalen som er inngått med tolv fylkeskommuner, og som
har stort økonomisk omfang, er inngått på en måte som er
tillatt i forhold til det offentlige innkjøpsregelverket, om
det er gjennomført en tilfredsstillende anbudskonkurran­
se. Det er riktig at Konkurransetilsynet har ansvar for at
konkurranseloven blir fulgt, men Konkurransetilsynet har
ikke ansvar for det offentlige innkjøpsregelverket. Det jeg
vil spørre statsråden som ansvarlig for IT­området om, er
om departementet har sett på om denne avtalen er inngått
i henhold til innkjøpsregelverket, og hvis ikke, om stats­
råden vil se på om avtalen er inngått på riktig måte. Og
dersom den ikke er inngått på riktig måte, har man da en
sanksjonsmulighet i forhold til den avtalen som er inn­
gått?
Statsråd Heidi Grande Røys [15:18:09]: Departemen­
tet kan ikkje ta stilling til om innkjøpet er i samsvar med
regelverket. Men vi har Klagenemnden for offentlige an­
skaffelser, KOFA, som kan uttale seg i sånne saker der­
som sakene vert lagde fram for dei. KOFA kan ikkje in­
struerast, og dei skal ikkje instruerast -- dei må vere eit
nøytralt organ som tek saker på eigen kjøl.
Men det som må vere vårt utgangspunkt for å sikre
konkurransen knytt til open programvare, men òg for å
sikre at vi tek i bruk heile breidda av tilbydarar her, er
kompetansen hos den som skal kjøpe. Den kompetansen
vurderer vi no om kan vere litt for låg, og vi har som sagt
fleire tiltak på gang for nettopp å heve den kompetansen
gjennom forskjellige opplærings­/rettleiingsverktøy, kurs
osv. Det må jo vere det som er poenget, at den som etter­
spør i marknaden, har kompetanse til å etterspørje dei ret­
te tinga, dvs. fleire aktørar. Det er jo det som kan vere med
og skape ein betre konkurranse.
S p ø r s m å l 4 2
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:19:26]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål:
«Jordbruksoppgjøret i fjor endte med at målprisen og
markedsordningen for fjørfekjøtt avvikles fra 2007. I til­
budet fra staten ble det foreslått at også markedsordnin­
gen for egg skulle oppheves. Opphevelse av markedsord­
ninger og deregulering fører til økt konkurranse i marke­
det til beste for forbrukerne.
Vil statsråden ta initiativ til at markedsordningen for
egg blir opphevet ved årets jordbruksforhandlinger?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:19:56]: Land­
brukssamvirket er tillagt ansvar som markedsregulator i
flere viktige sektorer innen norsk jordbruk. Dette inne­
bærer for det første at samvirket er pålagt mottaksplikt i
form av ansvar for å kjøpe landbruksråvarer fra primær­
produsenter, både store og små, over hele landet. Samvir­
ket har også forsyningsplikt, dvs. ansvar for å selge over
hele landet.
Jeg vil understreke at markedsreguleringen gir fordeler
for alle primærprodusenter og markedsaktører, både land­
brukssamvirket og andre markedsaktører -- dette gjennom
større grad av stabilitet og forutsigbarhet i markedet, som
gjør det mulig å drive planmessig omsetning av varer,
med minst mulig ekstrakostnader. Dette vil også forbru­
kerne ha fordel av.
Ved jordbruksoppgjøret i 2005 ble det lagt fram forslag
fra statens side om avvikling av markedsreguleringen for
egg. Men under forhandlingene ble det enighet mellom
jordbrukets organisasjoner og staten ved den daværende
regjering om at markedsreguleringen for egg burde vide­
reføres -- dette med grunnlag i en helhetsvurdering basert
på målene for markedsreguleringen som er knyttet til
både produsent­ og forbrukerinteresser.
De forhold jeg her har nevnt, er grunnlaget for at Re­
gjeringen i Soria Moria­erklæringen har understreket
samvirkets betydning innen markedsordningene. Ut fra
disse momentene kan jeg ikke se at det er noen grunn til å
fremme forslag om å fjerne markedsordningen for egg
ved årets jordbruksoppgjør.
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:21:17]: Dette aktu­
aliseres gjennom spesielt to pågående prosesser. Den
første er Priors forsøk på oppkjøp av Norgården. Konkur­
ransetilsynet har nå sagt nei til Prior to ganger, og saken
ligger hos fornyingsministeren. Den andre saken gjelder
Gildes og Priors fusjon, som nå ligger til behandling i
Konkurransetilsynet. Jeg skjønner at ministeren ikke kan

1. feb. -- Ordinær spørretime 1211
2006
svare i forhold til de to spesifikke tilfellene, men det aktu­
aliserer et spørsmål, nemlig om man har god nok konkur­
ranse innenfor produksjon og salg av egg.
Så mitt spørsmål er: Vil ministeren med tanke på fram­
tiden ta i bruk varselklokker i forhold til konkurransesitu­
asjonen spesielt når det gjelder egg, eller ser man at det er
naturlig at markedsordningen for egg videreføres i all
framtid, også etter at vi har fått internasjonal konkurran­
se?
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:22:15]: Svaret på
spørsmålet er det samme som i stad. Jeg mener at mar­
kedsordningen for egg er en fornuftig ordning å ha, og
sånn sett ser jeg det ikke som hensiktsmessig å fremme
forslag om å endre det.
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:22:32]: Jeg tolker
statsrådens svar slik at man er kategorisk motstander av å
gjøre noe som helst med markedsordningen, noe jeg me­
ner er direkte beklagelig, ettersom markedsordningen
hindrer konkurranse innenfor salg av egg og fører til dår­
ligere pris for forbrukerne. Jeg synes det er fryktelig synd
at man har som innfallsordning at man ikke skal møte den
økende internasjonale konkurransen som man vet vil
komme også til Norge, med å deregulere smått om senn
til vi får større internasjonal konkurranse.
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:23:12]: Jeg tror
representanten Skovholt Gitmark og undertegnede har litt
forskjellig utgangspunkt når det gjelder å se verdien av å
ha et kontrollert system i forhold til omsetning av land­
bruksvarer, i tråd med de fordeler jeg nevnte i mitt første
svar knyttet til det. Jeg mener at markedsordningene er
gode i forhold til å nå viktige landbrukspolitiske målset­
tinger, ikke minst i distriktspolitikken, og jeg mener også
at det bidrar til stabilitet i markedet og til å sikre forbru­
kernes og produsentenes interesser.
Så mitt svar er at det er viktig å klare å opprettholde
markedsordningene på egg, som det er å opprettholde
markedsordningene på landbruksvarer for øvrig.
S p ø r s m å l 4 3
Øyvind Halleraker (H) [15:24:20]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«Et av hovedmålene i Nasjonal transportplan er å få
mer av godstransporten fra vei over på sjø. Det er ønskelig
å få svar på hvilke planer fiskeri­ og kystministeren har
for havne­ og infrastrukturen framover i lys av investe­
ringsbehovene.
Vil statsråden følge opp Kystverkets handlingspro­
gram?»
Statsråd Helga Pedersen [15:24:41]: Stadig økende
vegtrafikk i Norge og på hovedvegnettet i Europa medfø­
rer forsinkelser og høyere transportkostnader. Det er der­
for en politisk målsetting å overføre godstransporter fra
veg til sjø. En overgang av transporter fra veg til sjø betyr
derfor at det må legges til rette for en konsentrasjon av
godsstrømmene til knutepunkter og transportkorridorer.
Transport til sjøs er i stor grad en miljøvennlig og sikker
transportform. Konsekvensene av en ulykke kan likevel
være alvorlige. En konkurransedyktig sjøtransport som
tilfredsstiller vareeieres og passasjerers behov for trans­
porttjenester, forutsetter dermed at havnene og farledene
er sikre og effektive.
Som det står i Soria Moria­erklæringen, vil Regjerin­
gen legge til rette for at havnene utvikles til hensiktsmes­
sige knutepunkter i transportkorridorene som binder
sammen ulike deler av landet, og som kobler det innen­
landske transportnettet til det internasjonale transportnett­
verket.
Videre er sjøsikkerhet og beredskap mot akutt for­
urensning helt avgjørende elementer i Regjeringens ar­
beid med å tilrettelegge for sjøtransport som en moderne,
miljøvennlig og effektiv transportform.
For å løse transportutfordringene og styrke sjøtrans­
porten må de ulike transportformene ses i sammenheng,
og Nasjonal transportplan er den strategiske planen for ut­
viklingen av den samlede statlige infrastrukturen for sjø­,
veg­, jernbane­ og lufttransport.
Med unntak av statlige fiskerihavner er de offentlige
havnene kommunale, og direkte investeringer finansier­
es ikke over statsbudsjettet. Gjennom Nasjonal trans­
portplan legges det imidlertid opp til at de viktigste hav­
nene har god landverts og sjøverts tilknytning. Videre
arbeider Fiskeri­ og kystdepartementet for at det etable­
res hensiktsmessig havnesamarbeid mellom offentlige
havner og mellom offentlige og private havneterminaler.
Den pågående revisjonen av havne­ og farvannsloven
innebærer videre at sentrale rammebetingelser for hav­
nenes organisering, drift og finansiering nå er oppe til
vurdering.
Regjeringen har i Soria Moria­erklæringen også vars­
let at det skal foretas en samlet vurdering av alle gebyrer
og avgifter innenfor sjøtransport, slik at sjøtransport gis
like konkurransevilkår som landtransport. Kystverket har
allerede startet dette arbeidet.
Ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
for perioden 2006--2015 ble planrammen for Kystverket
fastsatt til 6 milliarder 2004­kroner for hele planperioden.
Statsbudsjettet vedtas som kjent for ett år av gangen, og
gjennomføringstakten av Kystverkets handlingsprogram
avhenger av handlingsrommet i økonomien og den årlige
budsjettprosessen.
Jeg vil videre understreke at Nasjonal transportplan
angir gjennomsnittlige årlige planrammer, og at oppføl­
gingen i de årlige budsjettene derfor vil variere som følge
av ulike prosjekters størrelse og kontantstrøm. Kystver­
kets budsjett for 2006 er på nivå med den gjennomsnittli­
ge årlige planrammen i Nasjonal transportplan 2006--
2015.
Øyvind Halleraker (H) [15:27:43]: Jeg takker for
svaret.
Vi er enige om, og det er jeg glad for, at viktige mål
med Nasjonal transportplan er å tilrettelegge for miljø­
vennlig og sikker transport også langs kysten.

2006
1212 1. feb. -- Referat
Jeg har to litt mer konkrete oppfølgingsspørsmål: Hva
vil fiskeri­ og kystministeren gjøre i forhold til det arbei­
det forrige regjering igangsatte med merking av farvann
og farleder? Og: Vil fiskeri­ og kystministeren videreføre
arbeidet med trafikkseparasjon langs kysten?
Statsråd Helga Pedersen [15:28:22]: Når det gjelder
merking av farleder og vedlikeholdet av riksvei nr. 1 langs
kysten, vil jeg komme tilbake til bevilgningene i den ordi­
nære budsjettprosessen. Når det gjelder trafikkseparasjon,
har Regjeringen nå ute et høringsforslag om opprettelse
av seilingsleder. Vi skal jobbe aktivt for at det skal være
trygt å ferdes langs kysten.
Øyvind Halleraker (H) [15:28:58]: Jeg takker igjen
for svaret.
Jeg skal forsøke å være enda litt mer konkret i mitt siste
tilleggsspørsmål. En viktig del av seilingsleden i Sør­Nor­
ge er jo den farefulle seilasen forbi Stad. I forrige bud­
sjettinnstilling var det et flertall som gikk inn for å avsette
5 mill. kr til at Kystverket skulle avklare et videre arbeid
også fram mot et anbudsgrunnlag. Det kunne være inter­
essant om statsråden kunne svare på hvor langt dette ar­
beidet er kommet, og når vi eventuelt kan vente oss en sak
om dette her i Stortinget.
Statsråd Helga Pedersen [15:29:44]: Fiskeri­ og
kystministeren forholder seg til de vedtakene som Stortin­
get har fattet, og vil komme tilbake til Stortinget på en eg­
net måte.
Presidenten: Dermed er spørretimen avsluttet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.30.