2005
1034 20. des. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant John I. Alvheim
Møte tirsdag den 20. desember kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n : (nr. 32)
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnev­
ning av et nytt utvalg til å behandle søknader om bil­
lighetserstatning av statskassen (Billighetserstat­
ningsutvalg II)
(Innst. S. nr. 64 (2005­2006))
2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av varamedlem
i Kringkastingsrådet
(Innst. S. nr. 63 (2005­2006))
3. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endring av løyvingar mv. for 2005 på Samferd­
selsdepartementets område
(Innst. S. nr. 45 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 23 (2005­
2006))
4. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av vegsambandet
rv 64 Bremsnes­Kristiansund (Atlanterhavstunnelen)
i Møre og Romsdal
(Innst. S. nr. 61 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 28 (2005­
2006))
5. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om navigasjonssystemet Loran­C -- forslag om
forlenga drift i 2006
(Innst. S. nr. 62 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 35 (2005­
2006))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2005 under kapitler admi­
nistrert av Miljøverndepartementet
(Innst. S. nr. 53 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 19 (2005­
2006))
7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2005 m.m. un­
der Olje­ og energidepartementet
(Innst. S. nr. 54 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 24 (2005­
2006))
8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Hage­
sæter, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman
om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel
(Innst. S. nr. 67 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:5
(2005­2006))
9. Innstilling fra finanskomiteen om endring av Stortin­
gets vedtak 24. november 2005 om avgifter på drik­
kevareemballasje for budsjettåret 2006 (kap. 5559
post 70)
(Budsjett­innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006), jf.
St.prp. nr. 34 (2005­2006))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 15. desember 2005 (jf. Innst. O. nr. 17):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepen­
sjon.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring­
Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 15. desember 2005 (jf. Innst. O.
nr. 14):
«Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovs­
forslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal
sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjons­
rettigheter, basert på pensjonspremier fra medlem­
mer og arbeidsgivere samt fondsavkastning.»
12. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
(Innst. S. nr. 65 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 29 (2005­
2006))
13. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
John Ingolf Alvheim
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Det var med stor sorg vi i Stortinget mottok budskapet
om at John Ingolf Alvheim gikk bort den 5. desember.
John Alvheim ble innvalgt på Stortinget i 1989, 59 år
gammel. For mange er dette en fase av livet da man trap­
per ned sin yrkeskarriere og begynner å se hen til hvordan
man skal tilrettelegge tilværelsen som pensjonist. For
John Alvheim ble dette imidlertid en begynnelse. Alv­
heims arbeidsliv etter fylte 60 år ble derfor så langt fra
noen nedtrapping. Tvert imot ble det en kontinuerlig opp­
trapping. Han sparte seg aldri, han ofret sin egen helse, og
her ligger kanskje svaret på hvorfor han ikke fikk anled­
ning til å nyte sin vel fortjente pensjonisttilværelse.
Vervet som medlem av landets nasjonalforsamling gav
ham mulighet til å arbeide for sine hjertesaker. Hans poli­
tiske livsgjerning ble å fremme sine visjoner om endrin­
ger av helsevesen og sosialomsorg -- og å forankre visjo­
nene i politiske vedtak for at de kunne omsettes til prak­
tisk politikk.
John Alvheim var en av de mest markante skikkelser i
norsk politikk de siste ti år. Hans innsats for de syke og
svake gjennom sine nær 16 år i Stortingets sosialkomite,
først som medlem, deretter som nestleder og i de siste åtte
år som leder, har satt varige spor i Stortinget og i det nors­
ke samfunnet. Hans sterke engasjement og utrettelige inn­
sats vil bli husket. Mange er de i vårt vidstrakte land som
takker John Alvheim for at de fikk et bedre liv, etter at han
brukte tid og krefter på å fremme deres sak.
Hans brennende engasjement kombinert med en sterk
gudstro gav ham styrke som gjorde at han holdt ut der
andre ville ha gitt opp. John Alvheim var en politiker som
betød en forskjell -- i den forstand at mye ville ha forblitt
ugjort hvis det ikke var for John Alvheim. Således er han
et forbilde og en kilde til inspirasjon for oss alle, også
etter sin bortgang.
John Alvheim var dypt religiøs, og hans naturlige po­
litiske valg var Kristelig Folkeparti. Men forskjellige om­
stendigheter medførte at han forlot Kristelig Folkeparti og
noen tid senere meldte seg inn i Fremskrittspartiet i 1984,
et parti han i høy grad var med på å forme og gjøre til det
partiet det er i dag. Partiets helse­ og sosialpolitikk er i
høy grad John Alvheims fortjeneste.

20. des. -- Endring av løyvingar mv. for 2005 på Samferdselsdepartementets område 1035
2005
Som så mange av dem som har satt spor etter seg i norsk
samfunnsliv, kom også John Alvheim fra små kår. Han ble
født i 1930 -- året etter det store børskrakket i New York,
som gav gjenlyd i mange land, også i Norge. Oppveksten i
de harde 30­årene under fattigslige forhold formet John
Alvheim og gav ham styrke, medfølelse, forståelse og en­
gasjement for dem som var dårligere stilt enn ham selv.
John Alvheims kunnskap og innlevelse gjorde at han
ofte brukte sterke ord i sine uttalelser, i innlegg og debat­
ter. Han var rystet, han var sjokkert når han beskrev situ­
asjoner fra virkeligheten som han opplevde som sterkt
urimelige, ikke på egne vegne, men på andres vegne. Når
han i TV­ruta virket sint, var han i virkeligheten fortvilet
på vegne av samfunnet fordi det var uakseptable mangler
og vanskelige situasjoner for mennesker i helsevesenet og
eldreomsorgen.
Under valgkampen tidligere i år var han klart svekket,
men det stoppet ham ikke fra å gjøre en innsats andre kun­
ne misunne ham. John Alvheim var ustoppelig, bokstave­
lig talt inntil det siste.
Stortingsrepresentant John Alvheim nøt respekt og
fikk venner i alle politiske partier. Mange er de som føler
seg fattige ved hans bortgang, og som vil savne det varme
medmennesket og den hardt arbeidende politikeren med
det store hjertet.
Vi minnes ham med dyp respekt og i takknemlighet for
hans arbeid i Stortinget og lyser fred over John Ingolf
Alvheims minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
S t a t s r å d L i v S i g n e N a v a r s e t e
overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner vil
fremsette et privat forslag.
Jan Tore Sanner (H) [10:09:15]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Petter Løvik, Bent
Høie og meg selv fremmes forslag om innføring av plikt
til forenklet kunngjøring av offentlige innkjøp under
grensen for anbudsplikt.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om oppnev­
ning av et nytt utvalg til å behandle søknader om billig­
hetserstatning av statskassen (Billighetserstatningsutvalg
II) (Innst. S. nr. 64 (2005­2006))
Carl I. Hagen (FrP) [10:10:22]: Dette er en enstem­
mig innstilling fra Presidentskapet. Basert på en henven­
delse fra Justisdepartementet og Regjeringen foreslås det
oppnevnt et Billighetserstatningsutvalg II til å behandle
den økte mengden saker, som følge av tidligere vedtak i
Stortinget om nye erstatningsordninger som vil kunne
være av midlertidig karakter.
Presidentskapet vil samtidig gi uttrykk for at det vil
gjennomgå ordningen med billighetserstatning, fordi det
kan være på sin plass å vurdere om det er korrekt med et
utvalg som har en sammensetning fastsatt av Stortinget,
som regel med noen stortingsrepresentanter, samtidig
som sekretariatet er en del av departementet og kravet til
lederen er domskompetanse. De tre statsmakter går i rea­
liteten sammen i denne ordningen. Det kan muligens være
noen betenkeligheter ved det. Presidentskapet vil i løpet
av denne perioden gå gjennom denne ordningen, selvsagt
i kontakt med Regjeringen, for å se om det bør gjøres end­
ringer i en permanent ordning av denne karakter, uten det
samarbeidet mellom de ulike statsmakter som nå foregår.
Det er en enstemmig innstilling fra Presidentskapet,
men vi varsler at vi vil se på organiseringen av denne ord­
ningen i løpet av perioden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1055)
S a k n r . 2
Innstilling fra valgkomiteen om valg av varamedlem
i Kringkastingsrådet (Innst. S. nr. 63 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1055)
S a k n r . 3
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endring av løyvingar mv. for 2005 på Samferdsels­
departementets område (Innst. S. nr. 45 (2005­2006), jf.
St.prp. nr. 23 (2005­2006))
Torstein Rudihagen (A) [10:12:54] (ordførar for sa­
ka): Eg vil seie nokre få ord om proposisjonen, der det blir
foreslått ein del endringar på 2005­budsjettet på området
til Samferdselsdepartementet.
Det gjeld ei omdisponering for å finansiere 2,2 mill. kr
til eit bidrag frå Noreg til drift av eit europeisk jernbane­
byrå. Vidare er det eit prosjekt, E18 Momarken--Sekkel­
sten, der departementet gjer greie for ei styrings­ og kost­
nadsramme som er slått fast etter ekstern kvalitetssikring.
Det blir vidare gjort greie for eit opplegg for eit visst risi­
kotillegg mellom staten og ferjeselskapa når det gjeld
oljepris. Ein kompensasjon for elavgift for elektrifisert
skjenegåande transport er foreslått gjord overførbar med
tanke på eit sluttoppgjer for 2006. Vidare gjeld det ei til­
leggsløyving på 30 mill. kr til omstillingskostnad i Jern­
baneverket, og til sist er det ei oppretting av ei feilføring.
I innstillinga sluttar ein samrøystes komite seg til desse
foreslåtte endringane. Elles er det slik at Framstegspartiet

2005
1036 20. des. -- Utbygging og finansiering av vegsambandet rv. 64
Bremsnes--Kristiansund
har eit eige forslag om ei tilleggsløyving på budsjettet for
i år, som kompensasjon for ekstraordinære utgifter til veg­
vedlikehald på riks­ og fylkesvegar. Det forslaget står
Framstegspartiet aleine om, så eg går ikkje meir inn på dei
endringane som er foreslått i proposisjonen, eller forsla­
get frå Framstegspartiet. Eg reknar med at det siste gjer
Framstegspartiet sjølv.
Bård Hoksrud (FrP) [10:15:03]: Fremskrittspar­
tiet har ingen merknader til innstillingen med unntak av
bevilgningene til kap. 1320 Statens vegvesen. Her øns­
ker vi å komme med en ny post 32 som kompensasjon
for ekstraordinære utgifter til vegvedlikehold på riks­
og fylkesveger. Denne posten foreslår vi å øke med
60 mill. kr.
Som alle her er kjent med, har det i høst vært svært
mye uvær på Vestlandet, noe som har ført til store ødeleg­
gelser på vegene. Dette er ødeleggelser som ikke Vegve­
senet eller fylkene hadde noen som helst forutsetninger
for å kunne forutse. Disse ødeleggelsene er det derfor na­
turlig nok heller ikke tatt høyde for i de berørte fylkenes
vegbudsjetter for inneværende år. Vi vet at bevilgningene
til drift, vedlikehold og investeringer på vegsektoren er
altfor små i forhold til de enorme behovene som er rundt
i hele landet. Fremskrittspartiet mener derfor at de ekstra­
ordinære ødeleggelsene som har vært på Vestlandet, skal
kompenseres ved at ødeleggelsene, estimert til ca. 60 mill.
kr i de berørte fylkene, skal dekkes inn ved at man til­
leggsbevilger 60 mill. kr til utbedring og rassikring etter
uværet i høst.
For Fremskrittspartiet er det viktig å sørge for at de ek­
straordinære utgiftene blir ordnet opp i i 2005, ikke at
man skyver dette foran seg slik at man risikerer at det vil
gå ut over de planene man har i det enkelte fylket for 2006
og senere i planperioden -- dette fordi man har måttet bru­
ke midler fra budsjettet for 2006 for å dekke opp for den
akutte situasjonen som oppstod i 2005.
Jeg vil også henvise til Stortingets behandling av stats­
budsjettet for 2006, hvor flere av Stortingets medlemmer
var svært opptatt av at man måtte sette i gang tiltak straks
for å redusere rasfaren i Norge. Jeg vil derfor utfordre
flertallet til å støtte opp om Fremskrittspartiets forslag på
kap. 1320 (ny) post 32 om å tilleggsbevilge 60 mill. kr for
å kompensere for de uforutsette utgiftene i 2005.
Jeg vil med dette ta opp Fremskrittspartiets forslag til
endringer på statsbudsjettet for 2005.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1055)
S a k n r . 4
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av vegsambandet rv 64
Bremsnes­Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) i Møre og
Romsdal (Innst. S. nr. 61 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 28
(2005­2006))
Svein Gjelseth (A) [10:18:06] (ordførar for saka):
Nordmøre treng dette prosjektet. Regionen sjølv har teke
tunge lyft. Staten må leggje til rette for slike prosjekt, ik­
kje hindre eller forseinke dei.
Eg har lagt merke til den kreativiteten og stå på­viljen
som finst i denne regionen når det gjeld å løyse vanskele­
ge samferdselsprosjekt. Imarsundsambandet kan vere eit
eksempel på det. Atlanterhavstunnelen meiner eg er eit
anna godt eksempel på at lokalsamfunnet og regionen tek
tak i sine eigne utfordringar. Då skal storsamfunnet hjelpe
til, ikkje bremse opp.
Nordmøre tek dette på alvor. Dei kjem ikkje til staten
og ber om pengar, men tek heile rekninga sjølve. Det gjer
dei ved at brukarane, i staden for å betale ferjebillett, be­
talar bompengar. Samtidig stiller det lokale næringslivet,
kommunane og fylket opp med aksjekapital, tilskot og ga­
rantiar. Sjølv dei siste ekstra garantiane fekk fylket på
plass på kort varsel -- dette fordi heile Møre og Romsdal
gjerne ville at den nordlegaste delen av fylket skulle få re­
alisert dette så viktige prosjektet. Då er det også berre rett
og rimeleg at staten tek del med løysingar for å få prosjek­
tet realisert.
Som sunnmøring vil eg i dag få gi uttrykk for at eg fø­
ler meg litt som ein nordmøring, og av heile mitt hjarte
unner eg nordmøringane at dei endeleg får det etterlengta
vedtaket i denne salen.
Eg har forstått det slik at det er heilt avgjerande for det­
te prosjektet å få utvida bompengeperioden til 20 år. Det
må vere ei grei sak. Eg har vorte orientert om planane og
berekningane, og så lenge prosjektet er innafor forsvarle­
ge økonomiske rammer og har ein akseptabel risiko, må
lengda på bompengeperioden vere underordna. Alternati­
vet er ferje til evig tid.
Dette er eit prosjekt som vil knyte saman nokre av dei
største kommunane på Nordmøre, kommunar der det i pe­
riodar har vore stagnasjon og arbeidsløyse, men der det no
er vekst og satsingsvilje. Tunnelen vil knyte folket på
Averøy til byen Kristiansund, og han vil knyte byen Kris­
tiansund tettare saman med sitt omland sørover.
På aksen frå Tjeldbergodden, via Kristiansund til
Aukra og Ormen Lange­anlegget er det no ein aktivitet
som ein skal leite lenge før ein finn maken til. Særleg i
samband med olje­ og gassverksemda er det no ei verdi­
skaping og ein vekst i talet på arbeidsplassar som berre
kan karakteriserast med eitt ord -- formidabel.
Denne tunnelen vil styrkje regionen og i endå større
grad gjere dette til ein felles bu­ og arbeidsmarknad. For
å bruke Ormen Lange­anlegget som eksempel: Prosesse­
ringa og landanlegget ligg ute på Aukra, men feltet skal
styrast av Norske Shell frå Kristiansund, der det same sel­
skapet allereie har driftsorganisasjonen for Draugenfeltet.
Med det nye sambandet kan ein no køyre frå Kristiansund
til Aukra på ein dryg time. Dette gjer det mogleg å bu og
jobbe på kryss og tvers mellom kommunane i regionen på
Ytre Nordmøre og i Ytre Romsdal.
Eg har sjølv besøkt dei berørte kommunane. Eg har
møtt næringslivet i regionen. Eg har lytta til folket og til
dei som i dag er avhengige av å bruke ferja. Eg veit kor
lenge dei har venta på det som skal skje her i dag. Eg veit

20. des. -- Utbygging og finansiering av vegsambandet rv. 64
Bremsnes--Kristiansund
1037
2005
også kor stor glede det er over at Stortinget i dag gjer det
nødvendige vedtaket for at det prosjektet som dette lokal­
samfunnet har jobba for i årevis, endeleg skal verte ein re­
alitet.
Det må vere lov å kommentere måten denne saka vart
handtert på av den førre regjeringa. Arbeidarpartiet har
lenge meint at dette sambandet måtte realiserast. Likevel
måtte vi i den førre perioden ved fleire anledningar etter­
lyse handling og spørje om det skjedde noko. Så opplevde
vi det besynderlege at den førre regjeringa få dagar før va­
let heldt pressekonferanse på Nordmøre. Der presterte dei
dåverande regjeringspartia å framstille det som om Arbei­
darpartiet var ein trussel mot dette prosjektet, og som om
eit regjeringsskifte ville forhindre eller forseinke det. Det
er no det motsette som har skjedd.
No har vi halde det vi lova. Eg vil rose alle som har
vore med og gjort dette mogleg, og det er mange. Eg er
stolt over jobben mitt eige parti har gjort i denne saka,
både lokalt og her i huset, og eg er stolt over Regjeringa,
som no har levert.
Bård Hoksrud (FrP) [10:23:12]: Jeg synes saksord­
føreren hadde en bra framstilling av saken, og jeg tror vi
er enige om innholdet når det gjelder behovet for Atlan­
terhavstunnelen. Det støtter Fremskrittspartiet selvfølge­
lig fullt og helt opp om. Jeg synes likevel det er et par mo­
menter som man bør påpeke når det gjelder fakta i saken.
Vi har pekt på dette med grunnlaget for vekst og den
såkalte engangsøkningseffekten, og man sier at engangs­
veksten er på om lag 70 pst. Jeg ser at det er tre fagmiljøer
som er enige om og tror på ca. 70 pst., men det er sådd tvil
fra flere instanser om dette er godt nok for å fullfinansiere.
Vi har ikke noen problemer med saken. Vi synes det er
kjempebra at man nå får bygd skikkelige og ordentlige ve­
ger i Norge, og støtter godt opp om det. Men vi mener det­
te er en statlig oppgave, og man har også i lovverket slått
fast at det er en statlig oppgave å finansiere vegene i Nor­
ge. Når staten tar inn ca. 50 milliarder kr i skatter og av­
gifter på bil og bilrelaterte avgifter, mener vi også at det
er en statlig oppgave å sørge for denne finansieringen, og
ønsker derfor ikke å støtte opp om bompengefinan­
sieringsforslaget. Vi ønsker å ta opp igjen mindretallsfor­
slaget under behandlingen av saken, om at dette skal full­
finansieres av staten. Vi håper selvfølgelig å få full tilslut­
ning til det.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [10:25:05]: Dette er en stor
dag for Nordmøre, spesielt for folket på Averøya, som nå
får fastlandsforbindelse til byen sin, Kristiansund. I sør er
som kjent Averøya landfast med suksessprosjektet Atlan­
terhavsvegen, som også var et lokalt initiativ -- et bompenge­
prosjekt som er nedbetalt, bommene er fjernet for mange
år siden, og aksjekapitalen er betalt tilbake på en ansten­
dig måte. Den var på nærmere 10 mill. kr.
Det er noe som kjennetegner både Atlanterhavsvegen
og Atlanterhavstunnelen. Her er lokale initiativ, her er lo­
kale aksjeselskap, og her er lokal kapital. Det er slik vi har
fått til å bygge ut mange viktige flaskehalser i dette landet
de senere år, hvor alternativet ofte er ferjereiser med evig
betaling og evig ulempe for næringsliv og befolkning. Når
lokale krefter til de grader løfter, betaler prosjektene, som
i dette tilfellet, skulle det bare mangle om ikke vi i denne
sal skulle si ja -- og jeg vil legge til -- takk. Takk for at dere
tar belastningen økonomisk når vi ikke makter å løse den­
ne type prosjekter med ordinære midler så raskt som et
oppegående næringsliv har krav på for å være konkurran­
sedyktig. Konkurranseevne handler om mobilitet. Det er
like lite tilfredsstillende å stå i ferjekø eller å være natt­
isolert som å stå i kø på en innfartsåre til en by.
Stortingets saksbehandling i denne saken har vært ek­
semplarisk rask. Vi har ikke engang sett behovet for ver­
ken høring eller befaring. Tenk om vi kunne gjort likedan
i alle prosjekter hvor private interesser og næringsinteres­
ser tar risiko og har kostnader, så vi får bygd ut dette lan­
det.
Jeg skal ikke nevne navn, men det er i alle fall ett pro­
sjekt som vi også har til behandling i komiteen, som had­
de tålt likebehandling med nøyaktig samme begrunnelse.
Men la ikke det formørke stunden, som det heter.
Atlanterhavstunnelen er snart et faktum, fordi folket og
næringslivet på Nordmøre gjør dette mulig. La oss derfor
i framtiden yte private som velger å sette sin kapital inn i
prosjekter som strengt tatt er vårt ansvar, den anstendighet
at de må få igjen pengene sine med en rimelig justering i
forhold til prisstigningen. Det skjer ikke i denne saken, og
det beklager jeg. Derfor har komiteen spesielt bemerket
dette, og jeg forutsetter at standardavtalen som Stortinget
har behandlet, blir fulgt heretter.
Avslutningsvis: Mange sier at dette er en julegave til
Averøya og Kristiansund, men jeg vil si at det kanskje like
mye er en julegave til oss fra de samme.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:28:51]:
I dag tek vi eit viktig steg for samarbeidet i Kristiansund­
regionen. Det at Stortinget endeleg kan godkjenne bom­
pengefinansieringa av Atlanterhavstunnelen, betyr at ein
allereie neste år kan gå i gang med å byggje ein tunnel
som vil gi betre kommunikasjon mellom Averøya og
Kristiansund, og som er med på å styrkje næringsgrunnla­
get og busetnaden for ein stor del av Nordmøre. Det er
Kristeleg Folkeparti glad for.
Atlanterhavstunnelen mellom Averøy og Kristiansund
betyr mykje for arbeidet med å styrkje Nordmøre som re­
gion. Målet med tunnelen er m.a. å leggje forholda til rette
for ei lønsam og god utvikling av næringslivet i Kristian­
sund­området. Eit døgnope og ferjefritt samband gir næ­
ringslivet på Averøya større konkurransekraft og sjansar
for utvikling. Kristeleg Folkeparti håpar og trur at ein tun­
nel vil medverke til å stoppe utflytting og auke sjansane
for tilflytting til øya.
Kristeleg Folkeparti er tilfreds med at vi i dag, på den
siste møtedagen i Stortinget i 2005, får gjort dette vedta­
ket. Det har vore viktig for prosjektet at det vart godkjent
i Stortinget så raskt som mogleg. Rentegarantien for låna
som skal finansiere tunnelen, gjeld fram til 22. desember,

2005
1038 20. des. -- Utbygging og finansiering av vegsambandet rv. 64
Bremsnes--Kristiansund
og dersom prosjektet ikkje vart behandla og godkjent inn­
an den tid, kunne det resultere i at det vart dyrare.
Gode og føremålstenlege transportløysingar er nød­
vendig for busetnad og næringsliv. Vegnettet er ein livs­
nerve for regional og lokal utvikling. Og med dette veg­
prosjektet vil vi få betre kommunikasjon mellom Averøy
og Kristiansund, noko som er med på å styrkje nærings­
grunnlag og busetnad for ein stor del av Nordmøre. Byggje­
arbeidet startar allereie i 2006, og tunnelen skal etter pla­
nen vere fullført i 2008. Det ser vi fram til.
Til slutt vil eg sende ein takk til alle som på lokalt, re­
gionalt og nasjonalt plan har arbeidd med dette prosjektet
over lang tid. Eg vil gi honnør til Regjeringa for at dei
fekk lagt saka fram slik at ein fekk behandle ho før jul.
Samarbeidsregjeringa ville ha lagt fram denne saka, men
rakk ikkje det før dei måtte gå av. Derfor er eg glad for,
når det vart eit regjeringsskifte, at ein fekk dette raskt be­
handla, og at det er eit samla storting som støttar dette
prosjektet.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:31:44]: Ferjeavløy­
singsprosjektet Atlanterhavstunnelen vil gi fast samband
mellom ytre Nordmøre og ytre Romsdal og gå mellom
kommunane Averøy, Kristiansund og Frei. Arbeidet med
å realisere dette prosjektet har gått over lang tid, fleire tiår.
Lokale og regionale politikarar og næringslivet i regionen
har arbeidd både iherdig og seriøst med tanke på å gi
fast vegsamband mellom desse kommunane på Nord­
møre.
Bompengesøknad vart send i juli 2002, og eg er svært
glad for at Stortinget i dag, tre og eit halvt år seinare, kan
gi klarsignal for oppstart av Atlanterhavstunnelen. Fast­
landssambandet vil få stor positiv betydning for ytre
Nordmøre, ikkje minst gjeld dette at regionen vil kunne
utvikle seg til ein vekstkraftig bu­ og arbeidsmarknadsre­
gion og styrkje Kristiansund som regionsenter. Med ferja
borte og tunnelen på plass vil distriktet knytast godt
saman, og både det private og det offentlege tilbodet vert
utvida, noko som vil slå positivt ut for både næringsliv og
folk flest i regionen.
Når det gjeld finansieringsbehovet på om lag 815 mill. kr,
vil bompengar utgjere om lag 600 mill. kr, og det er verdt
å merke seg at dei tre kommunane Averøy, Kristiansund
og Frei yter eit tilskott på 127 mill. kr. Det viser at dette
er eit prosjekt som lokalsamfunnet nesten fullt ut betaler
sjølv.
Som sagt er eg glad for at vi i dag seier ja til Atlanter­
havstunnelen, men under valkampen var det, mildt sagt,
mange underlege utspel i denne saka. I august proklamer­
te dåverande leiar i samferdslekomiteen at no stod berre
Stortinget si behandling att. Det førte til store medieopp­
slag i lokalpressa. I september stilte dåverande regjerings­
parti Venstre med leiar Sponheim og dåverande statsråd
Skogsholm i spissen opp til det eg vil kalle champagnefest
på Nordmøre, med nye lovnader: Proposisjonen var klar
til behandling! Det vart ei pussig framsyning, for like etter
stortingsvalet kom den tredje og endelege meldinga frå
Samarbeidsregjeringa: Proposisjonen var ikkje klar til be­
handling i Stortinget.
Eg skal ikkje dvele ved fortida, for det viktigaste no er
å sjå framover med tanke på realisering av dette prosjek­
tet, som vil gi så store positive ringverknader for regio­
nen. Dette er eit prosjekt som Senterpartiet har arbeidd
aktivt for både lokalt, regionalt og nasjonalt. Eg vil gi
honnør til samferdsleminister Navarsete for det arbeidet
som er gjort for at saka kunne bli behandla på den siste
møtedagen i haustsesjonen. Likeins vil eg gi ros til komi­
teen for hurtig behandling, slik at vi kan gjere eit positivt
vedtak i dag.
Til slutt vil eg gratulere kommunane Frei, Kristian­
sund og Averøy spesielt, og regionen elles generelt,
med det vedtaket vi gjer i dag. Det har vore godt jobba,
og det har gitt resultat. Eg er overtydd om at fastlands­
sambandet vil gi positive ringverknader for både pend­
larar, næringsliv og folk flest, og at alle dei som har in­
vestert så mykje i prosjektet, vil erfare at dette vil bli ei
lønsam investering, ikkje minst ut frå eit samfunnsøko­
nomisk syn.
Borghild Tenden (V) [10:36:09]: Atlanterhavstunne­
len er et samferdselsprosjekt som ble drevet fram og initi­
ert av daværende Venstre­ordfører i Averøy kommune,
Leif Helge Kongshaug. Prosjektet ble møysommelig job­
bet fram av lokale krefter på Nordmøre. Prosjektet gikk
først på skinner, men opplevde en bråstopp på grunn av
noen andre uheldige prosjekter. Men takket være iherdig
innsats, ikke minst fra lokale krefter på Nordmøre, kan vi
i dag være med på å vedta dette unike samferdselsprosjek­
tet.
Atlanterhavstunnelen er en fortsettelse og en realise­
ring av målsettingen om å bygge fast forbindelse for Aver­
øya i sørlig retning og videreføring nordover til Kristian­
sund. Prosjektet må ses i sammenheng med Atlanterhav­
sveien, som har vært en stor suksess for regionen.
Atlanterhavstunnelen vil gi fast veisamband mellom
Averøy kommune og Kristiansund og Frei kommuner på
Nordmøre ved bygging av en undersjøisk tunnel under
Bremsnesfjorden samt tilknytningsveier på Averøya og i
Kristiansund. Tunnelen vil bedre kommunikasjonen
mellom Averøya og Kristiansund og dermed også styrke
Kristiansund som regionsenter.
By og land er gjensidig avhengig av hverandre. Det
skal vært godt å bo både i spredtbygde strøk og i byområ­
der. Både byer og bygder har sine spesielle utfordringer,
som krever gode politiske samferdselsløsninger. Atlanter­
havstunnelen er etter Venstres mening en slik god løsning.
Store deler av verdiskapingen skjer i distriktene. Med
Atlanterhavstunnelen bygger vi ut infrastruktur som gjør
det mulig å hente ut verdiskapingspotensialet i distrikte­
nes ressurser, og som gjør det mulig å utvikle nye arbeids­
plasser.
En moderne distriktspolitikk vil etter Venstres mening
være å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg,
samtidig som det offentlige tilbyr tjenester som gjør det
mulig å skape mangfold og attraktive lokalsamfunn. Dette
vil Atlanterhavstunnelen bidra til. Tilgang på risikovillig
kapital og arealdisponering er også viktige premisser for
distriktsutviklingen.

20. des. -- Utbygging og finansiering av vegsambandet rv. 64
Bremsnes--Kristiansund
1039
2005
Kommunene Averøy, Kristiansund og Frei har sagt seg
villig til å gå inn med et tilskudd på til sammen 127 mill.
kr. Banker og næringsliv i området har foreløpig sagt seg
villig til å forskuttere til sammen 6,4 mill. kr. Dette er en
gedigen lokal innsats, der de lokale betaler praktisk talt
hele investeringen gjennom lokale tilskudd fra kommune,
næringsliv og bompenger. Dette er enestående!
Det er med unntak av Fremskrittspartiet tverrpolitisk
enighet om finansieringen av prosjektet. Dette vitner om
et godt samarbeid mellom politikere og næringsliv lokalt
som har ført fram. Trist er det derfor at Fremskrittspartiet
ikke slutter seg til flertallsvedtaket i dag, men fortsetter
sin kurs vekk fra det realpolitiske landskapet.
Til slutt: Regjeringen Bondevik II behandlet saken om
Atlanterhavstunnelen grundig. Saken hadde blitt fremmet
av regjeringen Bondevik i høst dersom den hadde fortsatt.
Venstre er imidlertid tilfreds med at Stoltenberg­regjerin­
gen følger opp våre samferdselspolitiske prioriteringer og
fremmer et positivt forslag til utbygging og finansiering
av rv. 64 Bremsnes--Kristiansund, Atlanterhavstunnelen, i
Møre og Romsdal.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:40:08]: Eg er glad
for at komiteen har slutta seg til Regjeringa sitt framlegg
om delvis bompengefinansiert utbygging av rv. 64 Brems­
nes--Kristiansund, den såkalla Atlanterhavstunnelen.
Utbygginga av Atlanterhavstunnelen vil gi fast veg­
samband mellom Averøy kommune og Kristiansund og
Frei kommunar ved bygging av ein undersjøisk tunnel un­
der Bremsnesfjorden og tilknytingsvegar på Averøya og i
Kristiansund.
Atlanterhavstunnelen vil betre kommunikasjonane
mellom Averøya og Kristiansund, og er med på å styrkje
næringsgrunnlag og busetnad for ein stor del av Nord­
møre. Utbygginga av vegsambandet vil gjere det lettare
for innbyggjarane på Averøya å nytte seg av ulike tilbod i
Kristiansund, inkludert flytilbodet ved Kristiansund luft­
hamn. Det er eit stort framsteg for eit lokalsamfunn som
til no har vore isolert frå omverda når ferja sluttar å gå om
kvelden.
Bompengeperioden er totalt om lag 21 år, med 2 1/2
års forskotsinnkrevjing i ferjesambandet og 18 års etter­
skotsinnkrevjing. Perioden med etterskotsinnkrevjing er
redusert som følgje av at bompengeselskapet har inngått
ein opsjonsavtale. I utgangspunktet er hovudregelen for
etterskotsinnkrevjing 15 år. For ferjeavløysingsprosjektet
er alternativet i realiteten å betale bompengar i form av
ferjebillett så lenge sambandet blir halde ved lag. Det har
vore eit sterkt lokalt ønske om å erstatte den «evigvaran­
de» betalinga på ferja med ei tidsavgrensa bompengebe­
taling. Regjeringa meiner difor at ein forlengd bompenge­
periode kan aksepterast for Atlanterhavstunnelen. Eg er
glad for at fleirtalet i transport­ og kommunikasjonskomi­
teen er samd i Regjeringa si vurdering.
Kostnadene for Atlanterhavstunnelen er berekna til
635 mill. kr. Inkludert kapitalkostnader til forskottering er
det samla finansieringsbehovet om lag 815 mill. kr. Fi­
nansieringa er basert på bompengar, lokale tilskot, alter­
nativ bruk av ferjetilskot, forskottering gjennom lokal ak­
sjekapital og ordinære statlege midlar. Dei innsparte ferje­
tilskota kjem ved at dagens ferjesamband mellom Brems­
nes og Kristiansund blir lagt ned. Det foreslåtte
finansieringsopplegget for Atlanterhavstunnelen inneber
ei løysing med små ordinære statlege midlar. Det gjer det
mogleg å få ei raskare realisering av prosjektet enn det
som elles ville vore mogleg innanfor dagens ordinære
statlege riksvegrammer. Eg vil rose lokale initiativtakarar
og lokalbefolkninga for deira vilje til å stille opp og sikre
at heile Nordmøre no får betre kommunikasjonar, som
heilt klart vil bety mykje for utviklinga både av næringsliv
og busetnad, slik eg nemnde i stad.
Komiteen har ikkje merknader til at innbetaling av ak­
sjekapital blir sett på som ordinær forskottering i denne
saka, men tek opp spørsmålet på generelt grunnlag. Sam­
ferdselsdepartementet vil gjere ein gjennomgang av prak­
tiseringa av retningslinene for bompengefinansiering og
komme tilbake til Stortinget med ei sak om dette, med­
rekna òg spørsmålet om forskottering og aksjekapital, i
tråd med merknaden frå komiteen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Halleraker (H) [10:43:54]: Som statsråden
nettopp var inne på, legger departementet i denne saken
opp til en fortolkning av aksjekapital til bompengesel­
skap, kaller det forskuttering og sammenlikner med ek­
sempelvis kommunal forskuttering. Bare i Møre og
Romsdal har vi andre bompengeselskap med relativt høy
aksjekapital, eksempelvis Eiksundsambandet med
2,8 mill. kr, Ålesundstunnelene med 5,7 mill. kr og den
nedbetalte Atlanterhavsvegen, som hadde en aksjekapital
på nærmere 10 mill. kr. Dette har vært avgjørende for å få
løst disse viktige prosjektene. Når statsråden nå kommer
tilbake med en sak, vil hun sørge for at en i kommende
prosjekter hvor private setter inn aksjekapital i selskap for
å få løst en offentlig oppgave, får igjen pengene med
80 pst. av konsumprisindeksen, slik Stortinget tidligere
har bestemt gjennom sin behandling av standardavtalen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:45:06]: Haller­
aker nemnde noko i stad som han kalla Stortingets stan­
dardavtale. Denne er ukjend for meg. Det som finst, er
Statens vegvesen si handbok 102, som er ei rettleiing og
omtalar bompengeprosjekt. I punkt 3.3.5. går det fram at
bompengeselskap skal vere ideelle føretak. Dei skal ikkje
ha til føremål å gje økonomisk utbytte.
Bompengeselskap er aksjeselskap. For å opprette eit
aksjeselskap må det skytast inn eit beløp på minimum
100 000 kr som aksjekapital. Han kan betalast tilbake til
aksjonærane med ein sum lik innbetalt aksjekapital, jus­
tert med 8 pst. av endringane i SSB sin konsumprisindeks.
Å auke aksjekapitalen utover det som trengst for å drifte
bompengeselskapet, er såleis ikkje i tråd med dagens re­
gelverk som Stortinget har fastsett. Derfor vil eg i tråd
med merknadene frå komiteen leggje fram ei sak som
gjev Stortinget høve til å drøfte dette i heile si breidd.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

2005
1040 20. des. -- Utbygging og finansiering av vegsambandet rv. 64
Bremsnes--Kristiansund
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Asmund Kristoffersen (A) [10:46:33]: Jeg vil benyt­
te anledningen til å rette en stor takk til regjeringen Stol­
tenberg, statsministeren og samferdselsministeren selv,
som fikk Atlanterhavstunnelen ut av dødvanne og så å si
opp i dagen og fikk fremmet saken i tide, bl.a. for å sikre
den gode finansieringen som bompengeselskapet hadde
forslag om og hadde inngått avtaler om.
Så vil jeg også rette en stor takk til transport­ og kom­
munikasjonskomiteen, som meget raskt og meget forsvar­
lig fikk behandlet denne saken innenfor en meget knapp
tidsfrist. Dette vei­ og tunnelprosjektet har meget stor be­
tydning for så mange. Vi har i dag livskraftige distrikt i
Norge som hele tiden er avhengig av å konkurrere med
områder, både innenlands og utenlands, som har langt
enklere og billigere transportløsninger.
Atlanterhavstunnelen har stor betydning for regionut­
viklingen, spesielt i den nordlige delen av Møre og Roms­
dal. Den har stor betydning for byutviklingen i Kristian­
sund og utviklingen på Averøya og i Frei. Den gjør at
transport­ og eksportmulighetene for fisk og andre varer
blir bedre og lettere. Den har stor betydning for utviklin­
gen av en sterk olje­ og gassregion. Miljøene på Aukra
med Ormen Lange og landanlegget og det sterke basemil­
jøet i Kristiansund knyttes sammen på en måte som gir
sterkere uttelling både for regionen, for fylket og for lan­
det for øvrig.
Atlanterhavstunnelen vil også bidra til en forsterket
positiv turistutvikling. Som vi har hørt i dag, tar vi på
Nordmøre oss i all hovedsak selv av finansieringen, dvs.
lokalsamfunnet gjennom bompenger og historisk store
tilskudd fra kommunene Kristiansund, Frei og Averøy
-- med de nevnte 127 mill. kr.
Så vil jeg gi all honnør til initiativtakerne og pådriver­
ne for prosjektet, både på Averøya og i Kristiansund. Uten
en iherdig og ustoppelig innsats hadde ikke Stortinget i
dag kunnet fatte en beslutning om å igangsette byggingen
av Atlanterhavstunnelen.
Petter Løvik (H) [10:49:54]: Det er all grunn til å
gratulere Nordmøre med det som i dag blir krona med eit
samrøystes stortingsvedtak om Atlanterhavstunnelen. Det
er den lokale innsatsen som har vore heilt avgjerande her,
så dei kan takke seg sjølve for at dei i dag har kome så
langt. Men det har også vore god jobbing frå kommunika­
sjonskomiteen og frå fleire statsrådar.
Når eg tek ordet, er er det ikkje for å gjenta alt det gode
som mange med rette har sagt, men det var eit replikksvar
som statsråden nettopp kom med, som fekk meg til å be­
gynne å lure litt. Det gjeld den praksisen ein har hatt svært
mange stader for å skape ei kreativ finansiering, for å ska­
pe ei billegare finansiering og for å aktivisere lokalsam­
funn og lokale aksjeselskap i vegbygging. Då har vi hatt
det ein kan kalle ein standardavtale, eller ei handbok, det
speler ikkje så stor rolle, men vi har hatt eit regelverk som
har gjort at det har vore mogleg for lokale bompengesel­
skap å bidra på ein svært konstruktiv måte i denne byggin­
ga. No oppfatta eg at statsråden antyda at ein ikkje ville
opne for dette i framtida. Statsråden ville leggje fram ei
sak, og eg oppfatta det slik at det var med sikte på å stram­
me inn dette. Då synest eg det er rimeleg å stille spørsmå­
let: Meiner statsråden at det vil vere rett å prøve å hindre
store lokale initiativ f.eks. i saker som dei vi har sett no,
der evigvarande bompengar blir erstatta av bompengar
nokre få år, og der ein prøver å få ei så rimeleg finansi­
ering som mogleg? Sidan statsråden sådde litt tvil, ville eg
gjerne at ho utdjupar dette litt, slik at vi ikkje får ein stopp
i dei lokale interessentane sitt gode arbeid.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:52:05]: Det er absolutt
grunn til å slutte seg til dei gratulasjonane som fer til
Nordmøre i dag.
Men det er eit aber som ikkje blir nemnt, og som òg
ligg som ein føresetnad innafor denne saka. Det er det ga­
rantiansvaret som blir lagt på fylkestinget i Møre og
Romsdal. Det er eit fylkesting som i vår måtte skjere på
ein ting når det gjeld samferdsel, nemleg gang­ og sykkel­
vegar. Vi veit at Møre og Romsdal ligg på ca. 15 milli­
ardar kr i investeringsbehov når det gjeld tunnelar. Så det
er ingen tvil om at om ein bruker kreativiteten og fantasi­
en på å byggje tunnelar, går det ut over det som vi kallar
annan type samferdsel. Og skulle dette garantiansvaret
ein gong i framtida bli utløyst, vil det ytterlegare svekkje
Møre og Romsdal fylke si evne til å drive med samferdsel
på eit breitt vis.
Kreativiteten har vore nemnt. Vi må vere klar over at
det førre store prosjektet nær ein by i Møre og Romsdal,
Ålesund­tunnelane, førte til ein slik kreativitet at det er
forbode å ta båt frå Valderøy til Ålesund. Kvifor? Jo, fordi
alle sjølvsagt skal ned i tunnelen. Kva slags tunnel er det
vi snakkar om? Jo, vi snakkar om ein tunnel som i dag har
ei gjeld på 1,5 milliardar kr, som aukar for kvar dag som
går. Det er aldri mogleg å betale ned dei tunnelane. Eg
skal ikkje nemne dei som gjekk konkurs av bankar og fi­
nansieringsinstitusjonar, som gjer at det er eit enormt
gjeldssluk der. Men vi skal òg ha med oss på ein slik glad
dag for Nordmøre at det ikkje er berre berre. Det kan vere
at det blir utløyst garantiansvar, og det kan vere slik at det­
te går ut over andre viktige samferdselsoppgåver i Møre
og Romsdal.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:54:20]: Når det
gjeld bompengeselskap, sa eg i stad at aksjekapitalen skal
gå til å drifte bompengeselskapet etter Statens vegvesen si
handbok, som byggjer på vedtak som er gjorde i denne sa­
len. Den store saka om bompengar gjekk tidleg på 1990­
talet. Det har vore gjort mange justeringar i Stortinget
etter den tida. Derfor er dei samla i Statens vegvesen si
handbok. Eg vil gjenta at det i punkt 3.3.5., som eg sa i
stad, går fram kva aksjekapitalen skal brukast til.
Ein har utvist kreativitet, og eg har fått opplyst at det er
i Møre og Romsdal denne kreativiteten har blomstra. Eg
set stor pris på kreativitet og ønskjer ikkje å hemma han,
men det er klart at Stortinget må vere oppteke av at det re­
gelverket som Stortinget sjølv har vedteke, vert følgt opp.
I den grad det ikkje blir gjort, eller dersom ein omgår det,

20. des. -- Forslag fra repr. Leirstein, Hagesæter, Tybring­Gjedde og Rytman
om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel
1041
2005
vil det føre til ulikebehandling for ulike typar prosjekt.
Der ein har stifta eit bompengeselskap og forskotterer
midlar inn gjennom å auke aksjekapitalen, får ein altså éin
type tilbakebetaling. Der det er andre typar prosjekt som
kommunar eller andre forskotterer -- men ikkje gjennom
eit bompengeprosjekt -- vil ein altså ikkje få tilbakebetalt
den kapitalen på same vis. Og dersom ein ved å auke ak­
sjekapitalen slik eigentleg forskotterer midlar gjennom
det, må iallfall det ryddast opp i, og Stortinget må seie at
det er det ein vil gjere. Då er det ei grei sak.
Derfor blir dette eitt av fleire element i ei sak som eg
ønskjer å leggje fram for Stortinget, der Stortinget får
drøfta innretninga av bompengeprosjekt for å klargjere
ein del ting. Eg trur ikkje minst våre regionvegkontor og
andre som handterer dette i første instans, vil vere glade
for at me får ei opprydding i dette, at me får ei sak der me
samlar trådane igjen og blir einige i denne salen om kva
kriterium som skal gjelde, og som sjølvsagt skal gje like­
behandling for alle typar prosjekt i heile landet.
Øyvind Halleraker (H) [10:56:58]: Jeg tolker stats­
råden positivt. Jeg velger å gjøre det, for jeg tror å vite at
hun er opptatt av at lokale skal få anledning til både å på­
virke og være med og fremme prosjekt.
Når det gjelder dette spesielle temaet, som kanskje må
anses å være et tema for spesielt interesserte -- det er kan­
skje ikke så mange som husker historien i det heller -- har
jeg lyst til å anføre at meg bekjent iallfall har aldri Stor­
tinget behandlet Statens vegvesens håndbok. Men Stortin­
get har behandlet premissene for standardavtalen, og jeg
trodde at håndboken var skrevet på grunnlag av det. Men
dette får vi rikelig anledning til å komme tilbake til. Jeg
ser ingen grunn til å forlenge debatten i dag på dette punk­
tet.
Jeg tror at hvis vi tenker oss litt om og er litt fornuftige
i forhold til hvordan vi skal få opprettholdt det gode loka­
le initiativ og deltakelse fra private rundt omkring i det
ganske land, må vi finne fram til en ordning som sikrer
dette.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:58:17]: Berre for
å vere heilt tydeleg på dette: Sjølvsagt har ikkje Stortinget
behandla Statens vegvesen si handbok. Men ho er laga på
grunnlag av ulike vedtak i Stortinget, først i den såkalla
store saka som var tidleg på 1990­talet. Seinare har det
kome mange innstillingar frå Stortinget, i budsjett og i en­
keltsaker, som sjølvsagt har vore med på å endre premis­
sane, og som har gjort det nødvendig for Statens vegvesen
å samle dette i ei handbok for å få oversikt. Det er det som
er saka, og det er den handboka eg refererer til, som då er
bygd på Stortinget sine vedtak. Og det er der det no har
oppstått uklarleik om dette punktet, og det er dei uklarlei­
kane eg ønskjer å rydde opp i og gje Stortinget eit høve til
å diskutere seinare, i 2006.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1056)
S a k n r . 5
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om navigasjonssystemet Loran­C -- forslag om forlen­
ga drift i 2006 (Innst. S. nr. 62 (2005­2006), jf. St.prp.
nr. 35 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1056)
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2005 under kapitler adminis­
trert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 53 (2005­
2006), jf. St.prp. nr. 19 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1056)
S a k n r . 7
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2005 m.m. under
Olje­ og energidepartementet (Innst. S. nr. 54 (2005­
2006), jf. St.prp. nr. 24 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1057)
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæ­
ter, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman om re­
duksjon i avgiften på bensin og autodiesel (Innst. S. nr.
67 (2005­2006), jf. Dokument nr. 8:5 (2005­2006))
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:00:45]: Bakgrun­
nen for denne saka er at vi, som kjent, i Noreg har veldig
høge drivstoffavgifter. I tillegg er det i år eit moment, ein
faktor, at vi har ein stigande råoljepris, som også har gitt
ein ekstra høg pris til forbrukaren.
Når det gjeld den stigande råoljeprisen, er det to for­
hold. Det eine er at forbrukarane må betale ein høgare pris
når dei skal kjøpe bensin og diesel, og det andre er at sta­
ten på grunn av den aukande råoljeprisen har fått eit langt
større overskot enn det ein la til grunn. Ein får altså i inne­
verande år eit overskot som er over 80 milliardar kr større
enn ein hadde rekna med, på grunn av oljeprisutviklinga.
Då meiner vi at det minimum burde ha vore mogleg å få
til at ein fekk senka bensinavgifta, slik at drivstoffprisen,
både på bensin og på diesel, blei omtrent tilsvarande det
ein rekna med då statsbudsjettet for 2005 blei vedteke. Vi
ønskte sjølvsagt at han var endå lågare enn det. Men mi­
nimum burde iallfall ha vore at ein fekk prisen ned på det
nivået.
Vi konstaterer at dei andre partia ikkje er villige til å
vurdere dette, ikkje er villige til å gjere vedtak om det. Det

Trykt 10/1 2006
2005
1042 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
synest vi sjølvsagt er leit -- det er alltid leit å kome i min­
dretal -- men det er likevel kanskje ikkje så veldig overras­
kande at dette blei resultatet.
Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sitt forslag som
står i innstillinga.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1059)
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om endring av Stortin­
gets vedtak 24. november 2005 om avgifter på drikke­
vareemballasje for budsjettåret 2006 (kap. 5559 post 70)
(Budsjett­innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006), jf.
St.prp. nr. 34 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1059)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 15. desember 2005 (jf. Innst. O. nr. 17):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepen­
sjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1059)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring­
Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 15. desember 2005 (jf. Innst. O.
nr. 14):
«Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovsfor­
slag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal sikre
folketrygdens medlemmers opptjente pensjonsrettigheter,
basert på pensjonspremier fra medlemmer og arbeidsgi­
vere samt fondsavkastning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1060)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av stats­
budsjettet medregnet folketrygden 2005 (Innst. S. nr. 65
(2005­2006), jf. St.prp. nr. 29 (2005­2006))
Ulf Leirstein (FrP) [11:04:58]: På Stortingets siste
møtedag før juleferien skal vi behandle nysalderingen.
Det er på mange måter nå «oppgjørets time» har kommet.
Anslagene for statens inntekter og utgifter skal nå tilpas­
ses det vi tror blir resultatet, og slik sett behøver vi ikke
vente i spenning til statens regnskaper kommer på nyåret
en gang. Stortinget har jo det privilegium at man først be­
handler budsjettet for kommende år i desember året før,
for deretter å revidere budsjettet i juni, og så avslutte året
med å tilpasse budsjettet til anslagene for faktiske inntek­
ter og utgifter.
Jeg viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå an­
slås til 70,6 milliarder kr, som utgjør en reduksjon av un­
derskuddet på 3,7 milliarder kr siden budsjettet ble vedtatt
høsten 2005. I tidligere år har avviket vært enda større.
For statens inntekter har anslagene vært enda mindre
treffsikre. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhe­
ten anslås nå til 283 milliarder kr, som er 78,5 milliarder
kr høyere enn i saldert budsjett for 2005.
Dette betyr at man pr. i dag anslår at man får nesten
80 milliarder kr mer i inntekter fra petroleumsvirksomhe­
ten enn det man antok da nasjonalbudsjettet ble vedtatt i
desember i fjor. Netto kontantstrøm er sågar nesten 23
milliarder kr mer enn det som Stortinget budsjetterte med
i juni i år.
Slik Fremskrittspartiet ser det, viser dette på en glim­
rende måte at det å budsjettere på krona og tro at man tref­
fer eksakt, ikke lar seg gjøre. Dette underbygger derfor
også vår påstand om at man faktisk kan tillate seg en noe
mer ekspansiv bruk av statens inntekter enn det den til en­
hver tid sittende regjering mener er forsvarlig, og at man
kan tillate seg alternativ plassering av midler, for eksem­
pel i realkapital framfor fondsplassering i utlandet.
Når Fremskrittspartiet har sagt at vi kan foreta noen
fornuftige investeringer uten at dette setter kronekurs og
rente i fare, hagler det som vanlig med en rekke motargu­
menter fra de øvrige partier. Men når vi i dag behandler
nysalderingen, viser jo de usikre anslagene for statens
inntekter og utgifter at man faktisk kan tillate seg en noe
annen disponering enn det man året før tror er fasiten.
Vi kan konstatere at når man foretar en nysaldering av
budsjettet, er det åpenbart ikke like viktig å forholde seg
til den samme stramheten som i det opprinnelige budsjet­
tet. Undertegnede konstaterer derfor at handlingsregelen
ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et stør­
re omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett.
Da blir også merknaden i dagens innstilling fra de tid­
ligere regjeringspartiene noe underlig. Vi kan se av inn­
stillingen følgende merknad fra Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre:
«Disse medlemmer er overrasket over at Frem­
skrittspartiet (...) fortsatt ikke har tatt inn over seg at
bruken av oljepenger påvirker renten og kronekursen.»
Denne merknaden blir ekstra underlig all den tid de
tre partiene i dagens innstilling faktisk er med på store
endringer av budsjettet på flere områder, når det gjelder
både anslaget for hva staten faktisk vil få av oljeinntek­
ter for 2005, og nye utgifter som nå skal bevilges. Det er
faktisk ikke slik at det kun er den sittende regjerings an­
slag for inntekter og utgifter som er fasiten på hva man
kan tillate seg å bruke. Nysalderingen viser med all ty­
delighet nettopp Fremskrittspartiets poeng gjennom
flere år.

1043
20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
S 2005--2006
2005
(Leirstein)
La meg så kommentere noen forhold i proposisjonen
fra Regjeringen.
Anslaget for samlede skatte­ og avgiftsinntekter fra
Fastlands­Norge i saldert budsjett har økt med ca. 35,3 mil­
liarder kr. Inntektsprovenyet fra tobakksavgiften foreslås
nedjustert med 9,1 pst. Jeg har i den sammenheng lyst til
å bemerke at Regjeringen ikke har gode tall for salg av
tobakk gjennom grensehandel, tax free eller smugling.
Regjeringen burde derfor interessere seg mer for sam­
menhengen mellom sviktende avgiftsbelagt omsetning og
størrelsen på avgiftene.
Inntektsprovenyet for engangsavgift for motorvogner
foreslås oppjustert med hele 13,4 pst., uten at det levnes
én kommentar fra Regjeringen.
La meg henvise til kap. 732 post 81 Tilskudd til store
byggeprosjekter. Jeg merker meg at Regjeringen foreslår
å bevilge 2,9 milliarder kr over inneværende års budsjett i
stedet for å følge Stortingets vedtak om å bevilge disse
midlene over en periode på tre år. Fremskrittspartiet er
noe forundret over dette forslaget, all den tid Stortinget nå
akkurat har hatt til behandling statsbudsjettet for 2006.
Bevilgninger av denne størrelse burde blitt håndtert i form
av en bevilgning i neste års statsbudsjett. Etter de debatter
som har vært de senere år, der en antyder at en ikke kan
bruke mer enn en eksakt sum penger fastlagt av den til en­
hver tid sittende regjering, for å unngå inflasjon og rente­
oppgang, settes denne bevilgningen fra Regjeringens side
i et noe underlig lys. Men når det er sagt, får selvfølgelig
denne bevilgningen støtte fra Fremskrittspartiet. Dette vi­
ser igjen vårt poeng at man faktisk kan foreta fornuftige
investeringer innenlands uten at det setter landets økono­
miske utvikling i fare.
Fremskrittspartiet fremmer i forbindelse med dagens
sak forslag om at staten skal slette 1 milliard kr av syke­
husenes gjeld. Vi mener det er uheldig at Regjeringen
ikke sletter noe av sykehusenes gjeld. Vi frykter at konse­
kvensen blir at dette i neste omgang går ut over pasientbe­
handlingen, ettersom kravet om balanse innen utgangen
av 2006 står fast. For å bedre sykehusenes økonomiske
situasjon foreslår vi ettergivelse av deler av sykehusgjel­
den.
Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet som er gjen­
gitt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [11:10:57]: Jeg har bare noen
korte merknader knyttet dels til det forslaget Fremskritts­
partiet har lagt ut i salen i dag, men også til representanten
Ulf Leirsteins innlegg, som jeg mener med all tydelighet
viser at Fremskrittspartiet ikke har forstått hvorfor det er
viktig å vise moderasjon i bruken av oljepenger fra det vi
nå kaller Statens pensjonsfond.
Problemet er ikke at man, som representanten Leir­
stein sier, ikke klarer å budsjettere på krona. Problemet
knytter seg til at Fremskrittspartiet alltid vil ønske å bevil­
ge noe mer. Det er når man alltid skal bevilge noe mer til
veldig mange formål, at man bidrar til å øke presset i
norsk økonomi.
Når Høyre er opptatt av å vise tilbakeholdenhet i bru­
ken av pengene fra Pensjonsfondet, knytter det seg til to
forhold. Det knytter seg til at vi er opptatt av at de som
kommer etter oss, skal ha et best mulig utgangspunkt og
settes bedre i stand til å kunne finansiere våre pensjoner.
Det knytter seg også til at det er viktig å føre en politikk
som ikke øker presset på renten.
Det er sosialt å vise tilbakeholdenhet med penger fra
Pensjonsfondet, ikke bare fordi lav rente er viktig for fa­
milier med store lån, men også av hensyn til dem som
kommer etter oss. Det er ikke slik at det bare er de tidlige­
re og nåværende regjeringspartiene som er opptatt av at
det skal vises tilbakeholdenhet, men alle som følger norsk
økonomi, enten det er OECD eller andre, ber om -- ikke
nødvendigvis ber om, men anbefaler -- at det vises tilba­
keholdenhet i bruken av pengene fra Pensjonsfondet, med
nettopp den samme begrunnelse som jeg nå har gitt. Så
Fremskrittspartiet står ganske isolert i forhold til sine teo­
rier om økt pengebruk.
Når det gjelder forslaget som Fremskrittspartiet har le­
vert ut i dag, om å bevilge penger slik at sosialhjelpsmot­
takere kan få en tusenlapp ekstra i juletiden, er det ikke
vanskelig å ha sympati for det forslaget. Jeg tror at alle
som følger og er en del av den store julehandelen, har stor
sympati for at mennesker som lever med dårligere økono­
misk grunnlag enn det de fleste av oss gjør, og som er fat­
tige, og særlig de med barn, kunne hatt behov for å ha det
noe romsligere nå i tiden før jul. Men det er litt spesielt at
Fremskrittspartiet fremmer dette forslaget i nysalderin­
gen, og at dette ikke er et forslag som Fremskrittspartiet
har lagt frem tidligere.
Når Høyre velger å gå imot dette, er det to grunner til
det. For det første mener vi at det er riktig at kommunene
skal ha ansvaret for sosialhjelpen, og vi vet at veldig man­
ge kommuner tar hensyn til at alle er i en litt spesiell situa­
sjon rett før jul. Mange kommuner viser noe større roms­
lighet i desember måned enn det de gjør ellers i året. Vi
tror at kommunene er nærmere til å foreta den vurderin­
gen enn det staten er. Dernest har Regjeringen selv varslet
at man skal ha en gjennomgang av velferdsordningene.
Fra Høyres side vil vi anbefale at man i den gjennomgan­
gen ser også på dette forslaget. Det kan tenkes at det bør
legges noe sterkere føringer i forhold til utbetalingen av
sosialhjelp, særlig knyttet til julen. Så med den begrunnel­
se og et ønske om at dette vurderes av Regjeringen i den
gjennomgangen man skal ha, vil jeg anbefale at Høyres
stortingsgruppe går mot forslaget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [11:15:25]: Jeg har skjønt at man
på Stortingets siste arbeidsdag skal prøve ikke å debattere
altfor mye. Men det blir ganske fristende, når vi ender i
denne debatten en gang til -- vi har gjort det noen ganger
i høst.
Nå blir altså Fremskrittspartiet av representanten San­
ner beskyldt for at vi ønsker mer til alle mulige formål.
Forhandlinger i Stortinget nr. 70
70

2005
1044 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
Det er ikke så veldig mange uker siden vi hadde debatten
om statsbudsjettet, og da ble vi beskyldt for å være helt
umenneskelige og helt håpløse, på grunn av alle de stede­
ne vi kutter. Så det blir noe hult i den argumentasjonen.
Det er noe underlig at man skal vise til Statens pen­
sjonsfond, som det nå korrekt skal hete, uten at man vil
øremerke, men nå får man jo muligheten til å stemme over
dette etterpå i dag.
Med Fremskrittspartiets opplegg for kommende år vil­
le Statens pensjonsfond få overført 300 milliarder kr,
mens man med det opplegget som er vedtatt, overfører
316 milliarder kr. Tror representanten Sanner at det som
utgjør forskjellen mellom dagens situasjon med dagens
rente­ og kronekurs og en dommedagssituasjon, er de
16 milliarder kr i differanse?
Jan Tore Sanner (H) [11:16:36]: Jeg tror ikke på
dommedag, i hvert fall ikke rett i forkant av julen, og jeg
tror heller ikke at et forslag om å bruke 16 til 20 milliarder
kr mer neste år, slik Fremskrittspartiet foreslår, vil inne­
bære noen dommedag i norsk økonomi. Heldigvis vil det
ikke gjøre det.
Men det er nå allikevel slik at alle som følger norsk
økonomi, er av den oppfatning at økt bruk av oljepenger
-- om man da velger å kalle det Statens pensjonsfond, slik
vi gjør, eller oljefondet, slik Fremskrittspartiet gjør -- vil
føre til økt press og økt rente. Det er ingen tvil om at det
er en usosial politikk. Økte renter rammer barnefamilier,
og det rammer folk med store lån. Det er også slik at
folketrygden er underfinansiert. Det er behov for mer pen­
ger på Pensjonsfondet, ikke mindre, slik Fremskrittspar­
tiet foreslår.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:17:52]: Først
en liten replikk til representanten Sanner. Det blir svært
lite julepresanger av sympati. Høyre har sikkert stor sym­
pati med dem som mottar sosialhjelp, men det hjelper vel­
dig lite, i hvert fall denne julen.
Denne morgenen hadde jeg en telefonsamtale med
Finansnæringens Hovedorganisasjon for å snakke litt om
bankenes utlån i 2005. Det viser seg at pr. oktober 2004
hadde bankene 1 289 milliarder kr i utlån, mens det i ok­
tober 2005 var 1 467 milliarder kr. Det er altså en økning
på ca. 180 milliarder kr. Disse 180 milliarder kr er 100 mil­
liarder kr mer enn beregnet, og det var i hovedsak økning
til husholdningene, på 13 pst. Dette har resultert i 1,1 pst.
reell prisvekst. Renten har vært stabilt lav, kronekursen
har vært stabil, og næringslivet har gått godt. En drastisk
økning i utlån har med andre ord ikke hatt registrerbart
negativt utslag på norsk innenlandsøkonomi, og har uan­
sett ikke satt norsk økonomi i fare.
Hva vitner det videre om? Det vitner om at finans ikke
er eksakt vitenskap, og det å framstille all bruk utover Re­
gjeringens estimater som uansvarlig, er i beste fall arro­
gant, og muligens også kunnskapsløst.
Alt dette står i grell kontrast til de mange advarslene
som de øvrige partiene kom med da Fremskrittspartiet
ønsket å investere noen flere milliarder kroner i infra­
struktur og nødvendig materiell til skoler, politi, sykehus
og Forsvaret.
Jeg må også gjenta det representanten Leirstein sa, for
dette står også i grell kontrast til merknaden i innstillingen
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som forsøker å
belære Fremskrittspartiet i økonomisk politikk. Faktisk er
det slik at stadig flere økonomer og finansmiljøer støtter
opp om Fremskrittspartiets økonomiske tenkning. Det er
sikkert trist for Høyre, men det burde Høyre ta innover
seg. Det er derfor å håpe at de øvrige ikke­sosialistiske
partiene etter hvert slipper den tvangstrøyen som Finans­
departementet satte på dem den gangen de satt i regjering.
Heikki Holmås (SV) [11:20:23]: Jeg ville gjerne ta
ordet for å kommentere det forslaget fra Fremskrittspar­
tiet som er lagt fram her i dag.
Det er en kjent sak at regjeringspartiene er tilhengere
av å øke sosialhjelpssatsene, noe som er nedfelt i regje­
ringserklæringen. Vi finner det kanskje litt spesielt at det­
te er en ting som ikke ble tatt opp da komiteen behandlet
dette, men at det kommer over bordet og i realiteten gir
små muligheter for de forskjellige partiene til å vurdere
disse forslagene på en ordentlig måte. Uansett er vi tilhen­
gere av at folk skal få mer å rutte med i forbindelse med
julen, og dette er også praksis i flere av landets kommu­
ner. Både i Oslo og Bergen, og i andre kommuner som jeg
kjenner til, har man en praksis der sosialhjelpssatsene og
utbetalingene økes nettopp i forbindelse med julen.
Jeg håper at dette i arbeidet videre framover, både når
vi skal behandle fattigdomsmeldingen, og i forbindelse
med behandlingen av NAV­reformen -- som vi ser at
Fremskrittspartiet foreslår å foregripe litt her i dag -- kan
bety et videre engasjement fra Fremskrittspartiet på akku­
rat det området. Det er altså sånn at verken i Bergen eller
i Oslo har Fremskrittspartiet vært pådriver for å øke sosi­
alhjelpssatsene i takt med den øvrige utviklingen, bl.a.,
men de kommer altså med et forslag over bordet her om
en helt spesiell juleutbetaling.
Vi ønsker en helhetlig gjennomgang av det arbeidet
som gjøres overfor fattige, i forbindelse med den fattig­
domsmeldingen som vi vil komme med i løpet av neste år,
og en helhetlig gjennomgang av hvordan dette skal orga­
niseres, når vi skal behandle den nye velferdsetaten. Sam­
tidig oppfordrer vi kommuner over hele landet til nettopp
nå i disse juletider å være behjelpelige og gjøre den indi­
viduelle vurderingen overfor den enkelte mottaker og sø­
ker av sosialhjelpsstønad for å sørge for at det også for fat­
tige her i landet skal kunne være mulig å feire jul og ha
råd til presanger og ha råd til julemiddag, på en ordentlig
og anstendig måte.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:23:01]: Jeg skal også
fra Kristelig Folkepartis side få lov til å kommentere for­
slagene. Vi kommer ikke til å støtte dem, selv om inten­
sjonen i forslagene er god. Men som nevnt av represen­
tanten Holmås, har Regjeringen varslet en gjennomgang
av velferdsordningene. Jeg har selv utenfor dette huset
vært i debatt med finansministeren om akkurat det temaet.

20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 1045
2005
Så får vi se om det som der ble sagt, også blir fulgt opp i
handling etter hvert.
Jeg vil vel si at jeg er litt overrasket, fordi der Frem­
skrittspartiet sitter med mulighet til å gjøre noe med sat­
sene, har de altså ikke gjort noe med dem. I denne byen,
hvor Fremskrittspartiet sitter med sosialbyråden, var det
altså Kristelig Folkeparti og Venstre som i budsjettfor­
handlingene sørget for at det ble en satsøkning i sosial­
hjelpen. Det lå ikke inne i forslaget fra Fremskrittspartiets
egen byråd. Da er det vel hyggelig for Fremskrittspartiet
her på huset å konstatere at andre partier i tilfelle bidrar til
at dem man ønsker å tilgodese med de forslagene som
foreligger her, blir tilgodesett, men i utgangspunktet altså
ikke med Fremskrittspartiets egen hjelp.
Så er det også slik som flere har vært inne på, at det ut­
vises fleksibilitet av sosialkontorene før jul. Det er praksis
også i svært mange av de bydelene som er i denne byen.
Det håper vi at de gjør, at man ikke ser på dette statisk. So­
sialtjenesteloven er ikke statisk, og bør heller ikke være
det.
Når det så gjelder representanten Sanners oppfatning
av dommedag, får jeg heller komme tilbake til det ved en
annen anledning, når vi nærmer oss en annen høytid, kan­
skje.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:25:11]: Det høres på
en del av innleggene her at Fremskrittspartiet har tråkket
på noen ømme tær.
Om få dager er det jul, og de fleste reiser hjem fra Stor­
tinget for å feire en forhåpentligvis stille og fredfull jule­
høytid. Det kan selvfølgelig være slik at ikke alle av oss
oppnår det. I den grad det skulle skje, er det ikke fordi vi
mangler mat i kjøleskapet eller penger til julegaver. Vi er,
sammen med de aller fleste i dette landet, så heldige at vi
er bemidlet, slik at vi ikke lider noen nød i julen. Dessver­
re er det ikke slik for alle. Noen går inn i julen uten mat i
kjøleskapet og uten å ha råd til å kjøpe pakker til sine nær­
meste. Verst er det selvfølgelig for dem som har små barn,
og som ikke har råd til å gi dem julegaver slik vennene de­
res får.
Jeg snakker om de 135 000 menneskene i Norge som
mottar sosialhjelp i verdens rikeste land. I julemåneden er
det slik at alle lønnsmottakere får litt ekstra å rutte med til
jul gjennom at de får halv skatt i desember. Det betyr at de
får økt sin netto kjøpekraft med ca. 25 pst. Det er nettopp
for at de skal kunne bruke litt ekstra til jul, både for å kun­
ne kjøpe julegaver til sine nærmeste, for å kunne pynte
huset litt til jul og for å kunne nyte god julemat.
Sosialhjelpsmottakere betaler ikke skatt av det de mot­
tar i sosialhjelp. De får kun til det mest nødvendige livs­
opphold. Derfor mener Fremskrittspartiet at denne grup­
pen, for å kunne unne seg og sin familie litt av det vi andre
tar for gitt, skal få økt utbetalingen til jul med 25 pst., eller
i overkant av 1 000 kr, som det vil utgjøre. Det er ikke all
verden, men det kan være med på å utgjøre det som skal
til for at også denne gruppen skal kunne nyte en fredfull
jul, slik som vi andre.
Arbeiderpartiet og spesielt SV har holdt fanen høyt for
fattigdomsbekjempelse. I valgkampen var det ikke måte
på hva de skulle gjøre hvis de fikk makta. De har fått mak­
ta, men foreløpig har de ikke løftet en eneste finger for å
gjøre noe for å holde ord. Nå kan altså ord gjøres om til
handling med Fremskrittspartiets forslag til vedtak.
Når det gjelder det å være sosialhjelpsmottaker, har alt­
så Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, regnet ut
at normen for å leve et anstendig liv må være 6 500 kr i
måneden. Sosialhjelpsnormen er altså 4 140 kr. Karin
Andersen sa i Stavanger Aftenblad at «folk kan jo prøve
å klare seg på 4140 kroner en måned».
Nå har altså SV anledning til å stemme for et forslag
som kan gjøre at den delen av dem som trenger det mest,
de som står lavest på rangstigen, kan få et løft. Valget er
ganske enkelt. Det står om å sette enten 316 milliarder kr
eller 315 830 milliarder kr inn i Pensjonsfondet for at den
norske befolkningen skal få en god alderdom. Men det er
altså noen som i dag er på plassen utenfor her, som trenger
den hjelpen nå. Da nytter det ikke å si, slik representanten
Sanner gjør, at de har sympati for forslaget. Det er slik at
det ikke er ett kjøleskap i dette landet som blir fylt med
mat ved sympati. Det blir ikke én pakke under juletreet av
sympati. Til det kreves det penger. De pengene kan fler­
tallet i denne salen gi hvis de ønsker det. Viljen til hand­
ling er tydeligvis ikke til stede, men viljen til å komme
med synspunkter og ord er ganske kraftig i denne salen.
Jeg er også rimelig imponert etter å ha vært litt over åtte
år i denne salen og hørt Høyre prate om press i økonomi­
en. Jeg tror for øvrig at det ikke blir store presset i økono­
mien om vi gir dem som er nederst på rangstigen, litt eks­
tra til jul og mat i kjøleskapet. Det er forunderlig å høre at
den regla fortsatt hevdes, etter å ha sittet i en Høyre­domi­
nert regjering som har brutt handlingsregelen til de gra­
der, uten at renten har økt.
Det står også i Stavanger Aftenblad at Karin Andersen
sier at kampen mot fattigdom er hennes store politiske
prosjekt. Og hun er leder i sosialkomiteen. Jeg lurer på
hvordan det går med de små prosjektene hennes, hvis de
store prosjektene slår ut på denne måten, at man ikke løf­
ter en finger og gjør noen ting.
I vårt forslag nr. 4 ber vi om at man i forbindelse med
behandlingen av Ny arbeids­ og velferdsforvaltning,
NAV, gjør sosialhjelpen til et statlig ansvar, som SV også
ønsker.
Det står også i Stavanger Aftenblad at lederen for Stor­
tingets sosialkomite, Karin Andersen fra SV, vil heve og
lovfeste sosialhjelpssatsene og gjøre hjelpen statlig.
Jeg lurer på om det er det som kommer til å skje nå i
framtiden. I hvert fall ligger også dette forslaget framme
her, og SV har full anledning til å stemme på det hvis det
er det de ønsker. Eller er det også her mer ord som er be­
regnet på festtaler? Men for at ikke det skal være en brems
for at vi skal få vedtatt det som er virkelig viktig, nemlig
å få hevet sosialhjelpssatsene i julen, så er det ingen kob­
ling mellom forslagene nr. 2, 3 og 4.
Jeg tar opp forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Fremskrittspar­
tiet.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.

2005
1046 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:31:56] (komi­
teens leder og ordfører for saken): Jeg viser til behandlin­
gen av omdisponeringer på 2005­budsjettet i de enkelte
innstillingene fra de ulike fagkomiteene i Stortinget og
den debatt som har vært i Stortinget om det, og til den inn­
stilling som foreligger fra finanskomiteen til behandling
her i dag.
På høstsesjonens siste dag er det grunn til å konstatere
at vi har hatt en noe annerledes budsjettbehandling i høst
enn det vi har hatt tidligere år. Det gjelder innhold -- vi har
sett vedtatt et budsjett hvor man har valgt å prioritere vel­
ferd framfor skattelette. Men vi har også sett en annen
prosess, ved at vi har et avklart flertall i Stortinget som har
gjort at behandlingen har vært sammenhengende med ut­
gangspunkt i Regjeringens forslag og den beslutning som
Stortinget har tatt når det gjelder 2006­budsjettet.
Vi har i løpet av fjoråret og i løpet av året hatt en rekke
behandlinger av budsjettet for 2005. Jeg har ikke regist­
rert at Fremskrittspartiet på noe tidspunkt har engasjert
seg for at man skulle foreta en økning i sosialhjelpssatse­
ne for desember måned i 2005.
Vi har hatt en bred behandling av budsjettet for 2006.
Jeg har ikke registrert at Fremskrittspartiet på noe tids­
punkt har tatt til orde for at vi skulle legge til rette for en
særskilt økning av sosialhjelpssatsene for desember 2006.
Derimot har jeg de siste årene registrert at Fremskritts­
partiet har foretatt betydelige kutt på områder som skaper
problemer for dem som har økonomiske vanskeligheter.
Mest typisk er kutt i arbeidsledighetstrygden, som inne­
bærer en nedgang i inntektsgrunnlag for dem som er ar­
beidsledige ett år, på rundt 25 000 kr. Men også i det bud­
sjettet som vi nettopp har gått gjennom for 2006, ser vi
kutt fra Fremskrittspartiet. Dagpengene kuttes med over
1 milliard kr, Aetat kuttes med 565 mill. kr, arbeidsmar­
kedstiltakene med 472 mill. kr, supplerende stønader til
personer over 67 år kuttes med 157 mill. kr osv.
Så er det slik at økonomisk sosialhjelp er et skjønns­
tema som vurderes av den enkelte kommune. La meg un­
derstreke veldig sterkt det flere av talerne har vært inne
på, at det er viktig at kommunene i sin skjønnsutøvelse
legger til rette for at de som har økonomiske problemer,
skal kunne feire jul og andre høytider på en verdig måte.
Derfor forutsetter vi at kommunene legger til rette for det
gjennom utøvelsen av sitt skjønn, og dette registrerer jeg
at også arbeids­ og integreringsministeren har gitt uttrykk
for i media i dag.
Men da er det også viktig at det legges til rette for at
kommunene har et økonomisk rom for å bidra til en bedre
velferdssituasjon for befolkningen i kommunen. Og det
som har preget budsjettbehandlingen i høst, er at flertallet
i Stortinget har gått inn for å øke kommunenes frie inntek­
ter til 5,7 milliarder kr. Det er jo ikke slik at Fremskritts­
partiet har vært pådriveren for å øke kommunenes hand­
lingsrom, så de skulle ha et økt grunnlag også for å styrke
velferdspolitikken overfor dem som har størst økonomis­
ke problemer.
Arbeiderpartiet, i likhet med de andre partiene som ut­
gjør grunnlaget for den nye regjeringen, mener at det aller
viktigste er å fjerne årsakene til fattigdom. Det betyr at vi
må ha en mer målrettet politikk for å skape arbeid. Frem­
skrittspartiets bidrag har jo ikke vært å legge til rette for å
styrke arbeidsmarkedstiltakene. Tvert imot -- de har gått
inn for å redusere dem. Fremskrittspartiets bidrag har jo
ikke vært at de som har arbeidsledighetstrygd og er nødt
til å leve på det, skal få en bedre økonomisk situasjon.
Tvert imot -- de har kuttet dramatisk. På det andre området
som er særskilt viktig i forhold til dem som har økonomis­
ke problemer når det gjelder bolig, har ikke jeg registrert
at Fremskrittspartiet er pådriveren for f.eks. å styrke Hus­
bankens ordninger -- tvert imot.
Den nye regjeringen vil i 2006 legge fram en hand­
lingsplan mot fattigdom. Vi har allerede sett en kraftig
styrking av de tiltakene i løpet av den korte perioden som
Regjeringen hadde til disposisjon for å legge fram sin til­
leggsproposisjon. Det er varslet ytterligere tiltak neste år.
Det er jo ikke slik at Fremskrittspartiet har vært pådrive­
ren i disse sakene. Tvert imot ville den politikk som Frem­
skrittspartiets talere i dag har tatt til orde for, skape økte
økonomiske problemer, og flere fattige.
For det første på grunn av en økonomisk politikk som
ville føre til at kostnadspresset i økonomien ble økt og fle­
re ble arbeidsledige i den konkurranseutsatte delen av næ­
ringslivet. Det ville skapt økte økonomiske problemer. Og
Fremskrittspartiets svar er at de har kuttet arbeidsledig­
hetstrygden.
For det andre ville det ført til økt rente, og det ville jo
være vel og bra for dem av Fremskrittspartiets velgere
som har mange penger i banken og ville få økte renteinn­
tekter. Men hvis vi bekymrer oss for dem som har økono­
miske problemer, og som har problemer med å klare sin
gjeldsbelastning, er resultatet av Fremskrittspartiets poli­
tikk at de ville få betydelig vanskeligere økonomi.
Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet etter det siste
kommunevalget har kommet i styringen i flere kommu­
ner. I kommuner hvor Fremskrittspartiet sitter i en domi­
nerende posisjon og har ordføreren, er det jo ikke slik at
Fremskrittspartiet er pådriveren for å bedre situasjonen
for dem som får økonomisk sosialhjelp. Ta Nøtterøy som
ett eksempel. Der har man lave satser for økonomisk so­
sialhjelp. Det er kommet forslag flere ganger i kommune­
styret om at man skal øke dem, men det er jo ikke slik at
Fremskrittspartiet har støttet det. Tvert imot -- Frem­
skrittspartiet har sørget for at de forslagene er blitt stemt
ned, og Nøtterøy er ikke en fattig kommune som sliter
med store økonomiske problemer og er oppført på Robek­
listen. Nøtterøy kommune har overskudd og økonomisk
handlingsrom for å kunne øke satsene for økonomisk so­
sialhjelp dersom man ønsker det. Men Fremskrittspartiet
har ikke ønsket det, på grunn av at de ikke har vært villige
til å prioritere det.
Da synes jeg at det er naturlig mot avslutningen av
denne debatten å konstatere at Fremskrittspartiet de siste
årene har foretatt massive kutt som har ført til at de som
har økonomiske problemer, får større problemer. Frem­
skrittspartiets politikk vil bety at de økonomiske proble­
mene for dem som har økonomiske vanskeligheter, blir
større, ved at det blir flere fattige, og ved at det blir høyere
rente. Fremskrittspartiet har i de kommunene hvor de har

20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 1047
2005
muligheten for å utøve skjønnet når det gjelder økono­
misk sosialhjelp, ikke vært pådrivere for å øke sosial­
hjelpssatsene. Tvert imot ser vi flere eksempler på det
motsatte -- at det er deres flertall som har sørget for å hol­
de dem nede.
Fremskrittspartiet har ikke fremmet noe forslag om
å øke satsene for økonomisk sosialhjelp under behand­
lingen av budsjettet og oppfølgingen for 2005, de har
ikke fremmet forslag om det under behandlingen av
budsjettet for 2006, de har ikke fremmet forslag om det
under den siste behandlingen av omdisponering av bud­
sjettet for 2005 som vi nettopp har behandlet, og de har
ikke fremmet forslag om det i komiteens innstilling til
nysalderingen, som ligger til grunn for behandlingen i
dag.
Så kan det alltid være bra at man kommer på bedre tan­
ker. Og man bør justere seg ganske betydelig for å få rettet
opp en del av de tingene som er gjort på andre områder.
Jeg konstaterer at den nye regjeringen har som en av
sine viktigste ambisjoner å fjerne årsakene til fattigdom
og på den måten legge til rette for at folk kan leve et bedre
liv. Det vil man også følge opp gjennom den handlings­
planen som vil bli lagt fram i løpet av neste år.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Vi er
opptatt av at kommunene utviser et rimelig skjønn i for­
bindelse med økonomisk sosialhjelp, slik at de som har
økonomiske problemer, får økonomisk mulighet til å feire
jul på en skikkelig måte. Det må kommunene bidra til.
Det er en av årsakene til at den nye regjeringen bidrar til
å styrke kommunesektorens økonomi.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [11:40:21]: Selv representanter
for Fremskrittspartiet tar vel neppe ordet «Fremskrittspar­
tiet» så mange ganger i sin munn når de står på denne ta­
lerstolen, som det representanten Schjøtt­Pedersen nå
gjorde. Hadde jeg ikke lyttet til innholdet i det han sa,
hadde jeg nesten blitt litt rørt.
Vi kunne godt hatt en lang debatt om hva som faktisk
hjelper arbeidsledige. Jeg registrerer at noen har en veldig
tiltro til at det er kun arbeidsmarkedstiltak som hjelper
dem, mens Fremskrittspartiet ønsker en offensiv nærings­
politikk og har fokus på reduserte skatter og avgifter, som
bl.a. gir næringslivet bedre rammevilkår, slik at flere kan
beholde en jobb og flere kan komme i en jobb.
Ellers så er debatten noe underlig. Ifølge representan­
ten Schjøtt­Pedersen er det altså slik at de som angivelig
har engasjert seg i dette spørsmålet, nå skal stemme imot
å øke satsene, mens de som angivelig ikke har engasjert
seg, skal stemme for. Er det slik at det kun er på grunn av
at det er Fremskrittspartiet som fremmer dette forslaget,
at man ikke ønsker å stemme for det representanten
Schjøtt­Pedersen angivelig har engasjert seg veldig for
tidligere?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:41:41]: Jeg re­
gistrerer at det jeg sier, rører representanten Leirstein.
Fremskrittspartiets næringspolitikk betyr at det blir et
massivt frafall av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sek­
tor på grunn av at kostnadsnivået øker så mye at det kon­
kurranseutsatte næringslivet blir utkonkurrert, og at et be­
tydelig antall arbeidsplasser derfor vil bli rammet av kon­
kurs. De som da kommer ut i arbeidsledighet, blir rammet
av Fremskrittspartiets bidrag til å få vedtatt betydelige
kutt i arbeidsledighetstrygden, noe som den nye regjerin­
gen nå søker å rette opp.
Så er det slik at det er kommunene som fastsetter sat­
sene for sosialhjelp. Det er ikke Stortinget som vedtar
dem. Flertallet i Stortinget har fulgt opp Regjeringens for­
slag om å styrke kommunesektorens økonomi. Det gir
kommunene større rom for også å vurdere tiltak på det
området. Vi mener at det er viktig at man bidrar til at de
som har økonomiske problemer, får mulighet til å feire jul
på en skikkelig og verdig måte. Jeg håper at også de kom­
munene hvor Fremskrittspartiet sitter med ordføreren, vil
bidra til det. Så langt har de ikke gjort det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:43:04]: Til re­
presentanten Heikki Holmås: Dette er altså ikke et forslag
om en generell økning i sosialhjelpssatsene. Fremskritts­
partiet innser også at det har helt andre konsekvenser enn
et engangstiltak.
Dette er et engangstiltak for å hjelpe folk som har det
vondt i julehøytiden. Det er det vi snakker om -- et en­
gangstiltak som vil koste estimert 170 mill. kr eller fem ti­
mers inntekter fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen.
Det er det vi snakker om. Vi kommer gjerne tilbake i
Fremskrittspartiet også for å drøfte en generell økning i
sosialhjelpssatsene, men vi snakker om et konkret løft til
dem som har det verst, til dem som er lavest på rangstigen,
dem som SV snakket så varmt om i valgkampen. Og så
sier de her i salen at det er useriøst. Enkelte mener sikkert
at det er populistisk. Så sier de at det er umulig å få gjort
noe på kort sikt, og så vil man ikke nå målgruppen.
Ja, man kan finne mange unnskyldninger for ikke å
hjelpe. Man kan ha sympati for forslaget. Man skal gjen­
nomgå det på sikt. Men er det useriøst å handle raskt? Er
det populistisk å ville at de svakest stilte skal ha en verdig
julehøytid? Eller ligger det noe annet bak, nemlig at man
har sine tidsfaser, så man altså ikke kan handle raskt, fordi
det ikke passer inn i departementets stil eller Stortingets
måte å arbeide på? Eller passer det ikke med partiet som
fremmer forslaget?
Jeg har selv erfaring fra departement. Jeg vet at det er
mulig å snu seg rundt veldig raskt. Når man vil, når det er
politisk vilje, kan man faktisk gjøre noe over natten. Den
politiske viljen er tydeligvis ikke til stede her, men det vil
sikkert være veldig mye politisk vilje den dagen den rød­
grønne regjeringen fremmer noe for Stortinget. Da blir
det mye skryt fra denne talerstolen, men det hjelper ikke
mye for dem som lider i denne julen.

2005
1048 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
Så la oss akseptere, da, at mye av de pengene vi fore­
slår, ikke går til ribbe, julepresanger eller juletrær. Kan­
skje noen vil drikke dem opp, kanskje noen vil spille dem
bort -- hva vet vi? Poenget er at vi skal gi dem verdigheten
tilbake, og at de kan få lov til å disponere litt mer, slik vi
alle kan i desember måned før jul. Det er målsettingen
med dette.
Statsråd Hanssen uttalte på TV sist søndag at det ikke
var tilstrekkelig med tid til å få hjulpet denne gruppen før
jul -- det var på søndag -- men Regjeringen skulle se hva
den kunne gjøre til neste jul. Til det er å si at julen kom­
mer på samme tidspunkt hvert eneste år, og det kan ikke
ha vært så veldig overraskende at julen kom nå i 2005,
heller ikke for statsråd Hanssen. Det går ikke an lenger nå,
som Regjeringen har gjort en rekke ganger, å unnskylde
seg med at man har hatt for kort tid i regjeringskontorene.
Man visste at dette ville komme. Man visste at denne sa­
ken ville komme. Man visste at mediene ville ta opp dette,
for det gjør de hver eneste jul. Dette visste SV. Det visste
Arbeiderpartiet. Og det visste Senterpartiet. Det nytter
ikke å bli overrasket på TV noen dager før jul og si at vi
skjønte ikke og visste ikke.
40 kr etter at faste utgifter er betalt, til mat og julepre­
sanger og juletrær, slik det ble framstilt, er sannheten for
mange mennesker. Da kan man faktisk stemme for forsla­
get i denne salen i dag og vise at man vil gjøre noe for dem
som er lavest på rangstigen -- ikke bare i ord, men også i
gjerning.
Min oppfordring til Regjeringen og regjeringspartiene
er å vise storsinn og handlekraft. Bry dere ikke om hvem
som fremmet dette forslaget! Vi behøver ikke engang å
nevne det, hvis dere stemmer for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:47:22]: Det er
sagt av flere her at det er kommunene som fastsetter
sosialhjelpssatsene. Flertallet i Stortinget legger til grunn
at kommunene gjør det på en slik måte at man sørger for
en skikkelig og verdig julehøytid også for dem som har
økonomiske problemer.
Så er Fremskrittspartiet opptatt av at sosialhjelpssatse­
ne skal økes, og at Stortinget skal instruere til det. Vil re­
presentanten Tybring­Gjedde og Fremskrittspartiets stor­
tingsgruppe her og nå garantere at i samtlige kommuner
hvor Fremskrittspartiet har ordføreren, vil sosialhjelpssat­
sene i desember bli økt med 25 pst.? Det er full anledning
til å gjøre det i hver enkelt kommune dersom man ønsker
det, ikke minst i kommuner som har økonomisk over­
skudd, som bl.a. kommuner som Fremskrittspartiet styrer.
Nøtterøy er ett eksempel på det. Vil han gi en slik garanti?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:48:22]: For
det første snakket representanten Schjøtt­Pedersen om
den generelle økningen. Fremskrittspartiet har ikke tatt
stilling til den generelle sosialhjelpsøkningen. Vi snakker
om disse 25 pst. som skal være i desember måned.
Vi i Stortinget har anledning til å gi en tilleggsbevilg­
ning. Kommunene der ute budsjetterer med de pengene de
har, og de pengene de blir tildelt. Vi skal ikke pålegge dem
ytterligere utgifter. Vi har et svulmende petroleumsfond,
pensjonsfond, eller hva det nå er, på 1 200 milliarder kr
som vi kan redusere noe for å hjelpe dem som er svakest
stilte, for at de også kan nyte godt av å leve i verdens beste
land å leve i, og føle at de er en del av det. Det er ikke noe
å skyve over på kommunene. Det er smålighet hvis man
skyver det over på kommunene. Vi kan gjøre det i denne
sal, og jeg oppfordrer igjen alle til å stemme for dette for­
slaget. Det er sosialt, og det er bra for dem som er svakest
stilte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:49:27]: Nå var
det altså ikke det jeg spurte om. Jeg konstaterte at de kom­
munene hvor Fremskrittspartiet sitter med styringen, har
full anledning til å øke sosialhjelpssatsene. Det nye fler­
tallet i Stortinget har sørget for å styrke kommunesekto­
rens økonomi, slik at kommuner som allerede i utgangs­
punktet har overskudd, slik som en del av de kommunene
hvor Fremskrittspartiet styrer, har anledning til å gjøre
det. Og jeg spør: Vil Fremskrittspartiet garantere at de
kommunene hvor Fremskrittspartiet har ordfører, vil
gjennomføre det som Fremskrittspartiet i dag foreslår?
Jeg går ut fra at det er en naturlig følge av det som ligger
som Fremskrittspartiets forslag.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:50:04]:
Schjøtt­Pedersen inviterer til byråkratisk polemikk. Det vi
snakker om, er å bevilge her og nå i dag -- ikke skyve det
over på kommunene.
Jeg kan ikke gi noen garanti på vegne av alle Frem­
skrittspartiets kommunestyregrupper i forhold til hva de
vil gjøre med de ekstra pengene. De skal gå til eldreom­
sorg, og det er en rekke andre tiltak som vi prioriterer
også. Jeg kan ikke gi noen garanti om det. Men det forhin­
drer ikke at vi kan vise ansvar her i dag. Det er vi som er
landets nasjonalforsamling. Vi kan gjøre det her ved å
stemme for forslaget. Det kan da umulig være så vanske­
lig å forstå at disse 170 mill. kr hjelper folk som lider, iste­
denfor at man bygger opp Petroleumsfondet, pensjons­
fondet, og kjøper aksjer i Coca­Cola og Chevrolet, slik
planen er.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Heikki Holmås (SV) [11:50:55]: Vi skal avslutte
denne debatten nå, og det er veldig klart at forslaget fra
Fremskrittspartiet ikke kommer til å få flertall. En av
grunnene til det er helt åpenbar. Det er fordi det er be­
handlet nettopp på den måten Fremskrittspartiet ofte be­
handler sine saker, nemlig etter innfallsmetoden. Sånn
kan vi ikke behandle en så stor og viktig sak som denne.
Det er ikke sånn at vi løser fattigdomsproblemene i
Norge ved engangstiltak, som Christian Tybring­Gjedde
snakket om. Skal vi løse fattigdomsproblemene i Norge,
må vi jobbe seriøst og langsiktig. Vi må heve de generelle
sosialhjelpssatsene, som regjeringspartiene har lagt til
grunn i sin regjeringserklæring, og som Kenneth Svend­
sen var inne på i sitt innlegg i stad, men som Christian Ty­

20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 1049
2005
bring­Gjedde snakket om ikke var viktig i det hele tatt. De
generelle satsene for sosialhjelp må opp, og det er en av
de tingene som vi har inne.
Vi har lagt til rette for i neste års budsjett en økning av
kommunenes inntekter, som også Fremskrittspartiet har
sluttet opp om. Men Fremskrittspartiet har i sitt budsjett
sagt at man ønsket å øremerke penger til eldreomsorg, og
man ønsket å øremerke penger til skole. Man sa ingenting
om at man ønsket å øremerke penger til fattige, slik at folk
skulle ha mer penger oppunder jul. Dette er noe som kom­
mer i salen her i dag, ikke etter å ha invitert regjeringspar­
tiene til å være med og diskutere dette, men tvert imot
gjennom å presentere dette i media over bordet. Jeg sier:
Skal vi klare å løse fattigdomsproblemene, må vi gjøre det
på en ordentlig måte gjennom seriøst og langsiktig arbeid.
Og hvis dette er nye toner fra Fremskrittspartiet, inviterer
vi dem i forbindelse med fattigdomsmeldingen, som vi
skal behandle i løpet av året som kommer, til å diskutere
nettopp sosialhjelpssatser, sørge for at de kommer opp på
et anstendig nivå, og hvordan vi organiserer arbeidet mot
fattigdom. Men det gjør vi altså ikke ved at Fremskritts­
partiet fremmer et forslag før kl. 9 om morgenen over bor­
det på Stortingets siste møtedag før jul.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:53:27]: Re­
presentanten Heikki Holmås tror jeg må gremme seg når
han nå står på denne talerstolen. Dette er alt han var imot
da han gikk inn i politikken, nemlig å skjule seg bak at det
er vanskelig, det tar lang tid, det er byråkrati, det er hind­
ringer, og det er useriøst, mens han da jeg møtte ham i
valgkampen, sa akkurat det samme som meg: Enig, vi må
få fortgang i dette, vi må gjøre det raskt.
Dette forslaget kommer på bakgrunn av reelle proble­
mer som ble presentert i mediene på søndag. Kall forsla­
get useriøst, men det er det som er tilfellet. Vi ber igjen
SV om å være med på en engangsutgift på 170 mill. kr for
å hjelpe de svakest stilte, ikke noe annet. Det er det vi ber
om. Vi snakker ikke om de generelle satsene. Det er en an­
nen debatt, som har større konsekvenser, som krever ut­
redninger, det er vi enige om. Vi ber om disse 170 mill. kr
for å hjelpe dem som trenger det mest. Vil SV være med
på det?
Heikki Holmås (SV) [11:54:34]: Vi har gjennom det
første budsjettet vi har framlagt, vist at vi faktisk gjør ord
om til handling. Vi har mer enn doblet den satsingen som
lå inne i forhold til fattigdomsbehandling. Vi har sørget
for mer penger til kommunene, noe som vil bety at flere
kommer til å få mer penger i sosialhjelp i løpet av året som
kommer, nettopp på grunn av at vi har gitt det økonomiske
handlingsrommet som Fremskrittspartiet ikke har tatt ini­
tiativ til. De har tvert imot kuttet i flere av de velferdsytel­
sene som de samme menneskene mottar. Det er den måten
vi vil jobbe på: konkret, gjøre ord om til handling, lang­
siktig og helhetlig, ikke komme med engangstiltak. Det er
ikke den måten vi bekjemper fattigdom på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:55:34]: Først vil jeg
kommentere det som Heikki Holmås sier. Han sier at vi
har økt bevilgningene til kommunene. Det er korrekt, det
har Fremskrittspartiet vært med på. Vi har øremerket mid­
ler til det vi mente var rett å bruke pengene til, og det er
nettopp derfor vi også nå i vårt forslag øremerker disse
midlene til kommunene. Gjennom mange, mange år har
kommunene fått oppgave på oppgave uten at det har fulgt
penger med, noe Fremskrittspartiet har sagt gang på gang
at de måtte få, ellers fikk kommunene dårligere og dårli­
gere råd. Det er akkurat derfor vi gjør dette, vi legger altså
fram et forslag om økte bevilgninger, penger som kom­
munene skal betale ut, men de får altså pengene samtidig
som vi gir dem oppdraget.
Representanten Schjøtt­Pedersen har tydeligvis verken
lest vårt alternative statsbudsjett eller vårt forslag i ar­
beids­ og sosialkomiteen med våre merknader. Hvis han
mot all formodning skulle ha lest dette, har han i hvert fall
ikke forstått et ord av det som står der. Han hadde en opp­
ramsing her om at Fremskrittspartiets økonomiske poli­
tikk ville ødelegge hele samfunnet, at Fremskrittspartiets
forslag i arbeids­ og sosialkomiteen ville føre til at ar­
beidsledighetstrygden ble dårligere, at Aetat fikk mindre
penger, og at det ble færre arbeidsmarkedstiltak, så han
har tydeligvis lest overskriften på kapitlene og forslagene,
men ikke merknadene. Vi vil føre en aktiv næringspoli­
tikk, som vil føre til at folk kommer seg i arbeid. Vi kunne
f.eks., slik vi har foreslått her gang på gang, brukt 7,5 mil­
liarder kr på å bygge veier i dette landet. Men det er altså
mer opportunt for Arbeiderpartiet å sørge for at disse fol­
kene hever arbeidsledighetstrygd eller er på arbeidsmar­
kedstiltak, enn å sørge for å bygge veier i dette landet, slik
at også næringslivet får bedre rammevilkår, kan produsere
varene sine rundt omkring i distriktene, frakte dem inn til
markedene og ut i Europa og tjene penger og på den må­
ten få til en oppblomstring av økonomien. Altså: mer folk
i arbeid. Men da er det viktigste å gjøre de tingene som re­
presentanten tydeligvis ikke har forstått hva dreier seg
om.
Derimot gjør vi noe annet viktig, og det er å ta de som
har det dårligst, på alvor. Vi bruker mye mer penger enn
Regjeringen på å få dem som i dag er uføretrygdet, tilbake
til arbeid, ved å legge til rette på arbeidsplassene slik at de
kan bruke sin restarbeidskraft til beste for samfunnet, og
til beste for dem selv, ikke minst. Det har tydeligvis
Schjøtt­Pedersen totalt oversett i vårt program. Vi vil bru­
ke ekstra penger på at de som har forskjellige funksjons­
hemninger, skal komme seg ut i arbeidslivet på en ordent­
lig måte, og vi vil legge til rette i næringslivet slik at vi får
ut den restarbeidskraften. Det betyr at de svakeste i dette
samfunnet er dem vi satser på. Den beste formen for kamp
mot fattigdom er nemlig at folk har arbeid og kan heve or­
dinær lønn og kan kjøpe julegaver slik som vi andre kan
gjøre. Men da tar man heller disse pengene og setter i pen­
sjonsfond, oljefond eller hva slags ord de setter på det,
uten å forandre innholdet i dette.

2005
1050 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
Så sier Schjøtt­Pedersen at Fremskrittspartiets velgere
er de som har penger i banken. Ja, det er sikkert riktig at
en god del av Fremskrittspartiets velgere har penger i ban­
ken, på lik linje med de andre som f.eks. er medlemmer i
LO. Store deler av vår velgerskare er medlemmer i LO, og
de har vel ikke noe mer penger i banken enn andre i LO,
så jeg forstod ikke riktig hensikten med den påstanden.
Men det må også slås fast, når man bruker så mye energi
på å angripe vår arbeidsmarkedspolitikk, at vi har ikke
foreslått noen reduksjon i satsene på dagpenger. Det er
ikke slik som Schjøtt­Pedersen sier, at vi rammer dem
som er arbeidsledige, at de får mindre penger. Arbeider­
partiet snakker og snakker, men handler ikke. SV snakker
og snakker, men handler ikke. Det beklager jeg. Hvis det
er slik som vi har opplevd mange ganger, at det er på
grunn av at det er Fremskrittspartiet som legger fram for­
slaget, at man ikke vil stemme for det, inviterer jeg samt­
lige i denne salen, om de vil, til å sette navnet sitt på for­
slaget og være medforslagsstillere. Og hvis forslaget blir
vedtatt, kan vi godt trekke oss som medforslagsstiller, slik
at Arbeiderpartiet og SV får lov å foreslå det alene. For
det som er viktig for oss, er at de som er nederst på rang­
stigen, de som mottar sosialhjelp, men ikke klarer seg
med det, skal få et ekstra løft denne julen, ikke at vi skal
snakke og snakke og planlegge og planlegge.
Det er noe som heter at mens gresset gror, dør kua, og
slik ønsker ikke jeg at det skal være. Så jeg håper at det er
såpass verdighet i denne salen at vi kan stemme for et
samlet opplegg, slik at de som har det dårligst i dette lan­
det, kan få ta del i litt av den rikdommen vi andre har.
Lise Christoffersen (A) [12:01:09]: For å prøve å bi­
dra til å roe ned debatten litt hadde jeg tenkt at jeg skulle
stille et saklig og faglig fundert spørsmål til Fremskritts­
partiet ved Kenneth Svendsen. Hva har Fremskrittspartiet
tenkt å gjøre for det store flertallet av fattige til jul som de
ikke treffer med forslaget sitt? For det vi vet, er jo at det
kun er ca. 18 pst. av dem som faller inn under OECDs fat­
tigdomsdefinisjon, som faktisk er mottakere av sosial­
hjelp. Det finnes undersøkelser som også dokumenterer
hvorfor, nemlig at de fattige selv mener det er ydmykende
å gå på sosialkontoret. Frykten for tap av sosialt omdøm­
me er stor. Ord som selvrespekt blir også brukt i disse un­
dersøkelsene. Med andre ord sier de fattige klart ifra at de
vegrer seg for å be om den typen hjelp som Fremskritts­
partiet nå er villig til å gi. Så mitt spørsmål er altså: Hva
vil Fremskrittspartiet gjøre for det store flertallet av fatti­
ge til jul?
Kenneth Svendsen (FrP) [12:02:29]: Det er helt sik­
kert mange som ramler utenfor, og vi skal gjerne være
med på å se på hvordan vi også kan hjelpe dem. I dette til­
fellet er det en spesifikk gruppe som vi vet har det vanske­
lig, og derfor ønsker vi å hjelpe dem. Det er det vårt for­
slag går ut på. Men vi skal være med på å se om andre
grupper har det slik som representanten sier.
Schjøtt­Pedersen var inne på at han ville ha en garanti
for at kommunene som Fremskrittspartiet styrer, vil gi
økte satser. Jeg kan ikke garantere at noen av Fremskritts­
partiets ordførere vil øke satsene, på lik linje med at
Schjøtt­Pedersen ikke kan garantere at noen av hans ord­
førere vil gjøre det. Men det er jo nettopp derfor det skal
være et statlig ansvar -- at vi kan garantere det fra denne
salen -- at vi fremmer forslag nr. 4.
Eirin Kristin Sund (A) [12:03:35]: Man skal høre
mye rart før ørene ramler av, og det synes jeg at jeg har
hørt i salen i dag. Jeg har hørt en del ting i dag som jeg nok
aldri kommer til glemme. Jeg har aldri noen gang opplevd
at noen fra Fremskrittspartiet har vist et slikt engasjement
for folk som sitter nederst ved bordet, og som har tomme
kjøleskap. Jeg har aldri opplevd det. Da er det ganske
utrolig at det samme partiet som viser dette engasjemen­
tet, i samtlige kommuner stemmer ned alle forslag som
går på å redusere fattigdom for enkeltpersoner. Det er
utrolig at dette partiet sitter med brystkassen rett i været
og snakker på den måten til andre partier som ute i kom­
munene og i denne salen over år har prøvd å gjøre noe for
folk som har tomme kjøleskap.
Jeg hører Tybring­Gjedde si at dette er et reelt pro­
blem som han oppdaget på søndag fordi det ble sagt i
media. Dette er ikke noe som ble oppdaget på søndag. At
det er fattigdom og tomme kjøleskap i dette landet, har
alle partier i denne salen visst i mange år. Derfor er det
også slik at SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti i de kommunebudsjette­
ne som har blitt behandlet nå, har foreslått tiltak for at
kjøleskapene skal fylles opp. Fremskrittspartiet har
stemt imot. Da har de partiene som jeg ramset opp, gjort
noe for å prøve å rette opp de skjevhetene som finnes.
Jeg må si at det klinger hult at en kommer med dette nå
når en ikke har nevnt denne saken i det hele tatt i noen
budsjettbehandlinger.
Jeg vil gi ett eksempel: Fremskrittspartiet har varaord­
føreren i Sandnes kommune. Sosialhjelpssatsene i Sand­
nes kommune er 4 200 kr. I Sandnes er det slik at hvis jeg
har en datter som mottar sosialhjelp, og jeg vil gi henne
1 000 kr til jul, har Fremskrittspartiet vært med på å be­
stemme at sosialkontoret da skal trekke den tusenlappen
fra de 4 200. Slike ting er det Fremskrittspartiet bør enga­
sjere seg i og være med på å gjøre noe med, slik at folk ute
i kommunene blir i stand til å få et bedre liv. Representan­
ten Svendsen sier at de har noen få ordførere. Han har
ikke styr på sine få ordførere. Dette er gjengs politikk ute
i kommunene fra Fremskrittspartiets side.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:06:31]: Jule­
høytiden er en noe spesiell høytid. Det er det vi prøver å
si. Vi har alle bedre råd i julehøytiden enn ellers i året, og
vi mener derfor at også de som mottar sosialhjelp, skal få
litt mer å rutte med i julehøytiden. Forslaget er ikke vans­
kelig som sådant. Man bør ikke trekke inn tidligere av­
stemninger og alle mulige unnskyldninger for ikke å
stemme for dette forslaget. Det finnes ingen unnskyldnin­
ger som er gode nok. Man kan opp gjennom historien fin­
ne mange gale resultater av voteringer og avstemninger
som Fremskrittspartiet har bidratt til i kommunestyrer
rundt omkring. Det er jeg overbevist om. Man finner også

20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 1051
2005
mange som Arbeiderpartiet har bidratt til. Det er jeg like
overbevist om.
Poenget er at vi nå har et konkret forslag for å hjelpe
dem som er lavest på rangstigen. Men vi når ikke alle. Po­
enget vårt er ikke å nå alle. Poenget vårt er å nå dem som
vi vet trenger det. Det ble presentert på søndag, og stats­
råd Hanssen var like overrasket som meg. Han visste ikke
om det i det hele tatt, og sa at man ikke kunne hjelpe før
neste jul. Men hva vil Arbeiderpartiet gjøre denne julen
for dem som mottar sosialhjelp?
Presidenten: Presidenten kan bare si at dette er bare
en begynnelse, for det er to replikanter til.
Eirin Kristin Sund (A) [12:07:51]: Regjeringen
kommer til å komme med fattigdomsmeldingen, og vi
skal gå gjennom regelverk og ordninger, slik at vi kan tet­
te alle de hull og de fattigdomsfeller som ligger i ordnin­
gene slik som de er. Det blir for lettvint -- jeg beklager,
president, men det mener jeg -- å være opptatt av dette ak­
kurat i dag. Vi ønsker heller å jobbe langsiktig for at folk
skal få det bedre.
Jeg kan med god samvittighet hevde at samtlige parti­
er, unntatt Fremskrittspartiet, i kommunestyrebehandlin­
gene har lagt fram forslag om tiltak for fattigdomsbe­
kjempelse, som disse partiene har vært med og stemt for i
budsjettbehandlingene rundt om i kommunene nå før jul.
Ulf Leirstein (FrP) [12:08:43]: Jeg kjenner represen­
tanten Eirin Kristin Sund som en meget rettferdig og rett­
skaffen politiker og blir noe forundret når hun kan bruke
ord fra talerstolen i Stortinget som at man aldri har opp­
levd at noen av Fremskrittspartiets lokale folkevalgte har
dette engasjementet. Det var slik det kunne virke. Det
skulle jeg gjerne sett dokumentert. Vi har en masse men­
nesker i Fremskrittspartiet som ute i kommunene er vel­
dig opptatt av å bistå og hjelpe folk i sin kommune som er
vanskeligstilt, akkurat som vi finner representanter fra
veldig mange andre partier også som har et brennende en­
gasjement og er opptatt av dette. Det er derfor noe under­
lig, når vi fremmer dette forslaget, som Eirin Kristin Sund
tydeligvis også er for, at hun ikke vil stemme for.
En annen gruppe som Fremskrittspartiet ville gi et løft
til for bare noen uker tilbake, var minstepensjonistene.
Det stemte Arbeiderpartiet heller ikke for.
Når skal Arbeiderpartiet begynne å stemme for det de
har sagt de er for?
Eirin Kristin Sund (A) [12:09:51]: Jeg har aldri
noen gang opplevd fremskrittspartirepresentanter som har
hatt et slikt engasjement for sosialhjelpssatsene.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:10:13]: Men så har vel
heller ikke representanten vært i alle kommunestyrene i
dette landet. For det er ikke slik at det er tilfellet. Jeg kjen­
ner godt til Fremskrittspartiet, der det er veldig mange
som har et stort engasjement for denne saken.
Men la oss nå si at det nettopp er slik som representan­
ten sier. Er det ikke da veldig fornuftig å stemme for disse
forslagene, slik at de som trenger sosialhjelp også i frem­
skrittspartikommunene, får det?
Eirin Kristin Sund (A) [12:10:48]: For dem som har
tomme kjøleskap, tror jeg det beste er at vi får på bordet
en plan for å bekjempe fattigdom, og at vi klarer å tette de
fattigdomsfellene som finnes. Det tror jeg hjelper dem på
sikt mye bedre enn om vi skulle stemme for dette forsla­
get her i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:11:31]: Det var med litt
undring jeg hørte debatten i dag. Jeg vil gripe fatt i det re­
presentanten Tybring­Gjedde sa om at julehøytiden er en
spesiell høytid. Ja, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg
ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen av fattigdoms­
situasjonen som enkelte gir, og spesielt av sosialhjelpskli­
enter.
Når jeg sier det, er jeg også fri nok til å si at jeg har sit­
tet 12 år som medlem og dels som leder av sosialkomiteen
i min heimkommune. Jeg har i fire år vært sosialsjef, og
jeg kan fortelle følgende: Vi har kommunale satser. Til jul
vurderes de spesielt, og vi bruker skjønn med hensyn til å
yte noe ekstra til de menneskene som vi gjennom vår lo­
kalkunnskap vet sliter tungt. I tillegg bruker vi legatmid­
ler for å spe på. Så bruker vi nabohjelp gjennom vårt
kjennskap og vårt lokale nett. Så bruker vi frivillige orga­
nisasjoner til hjelp. Jeg synes at det blir litt spesielt når vi
fra denne talerstolen på generell basis skal dele ut midler
til en gruppe som kan se ut til å være -- det er iallfall noen
som oppfatter den som det -- rimelig ensartet. Den er ikke
det.
I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg absolutt ikke
tro på at det blir noen bedring i situasjonen dersom staten
skal drive dette. Vi har et godt kommunalt redskap. Vi har
god kommunal kunnskap. Vi har muligheter, og vi utfører
faktisk en tjeneste der vi spesielt tar høytidsstunder inn­
over oss. Og jeg konstaterer: Stortingets talerstol er ikke
det beste sted for å diskutere sosialhjelp.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:14:27]: Det er ganske
betegnende at Fremskrittspartiet har en høy profil her i sa­
len i forhold til de svake i samfunnet. I kommunestyresa­
len, som jeg også kjenner Fremskrittspartiet fra, har de en
stikk motsatt profil. Jeg har ikke opplevd at Fremskritts­
partiet i prioriteringen av bruk av knappe kommunale
midler er de som står fremst i rekken når det gjelder en
slik prioritering som vi ser her.
Når jeg bad om ordet, var det for å fokusere på Frem­
skrittspartiets to ansikter. Det minst synlige, men viktigste
ansiktet er Fremskrittspartiets systematiske kamp mot
kollektive løsninger, som faktisk sikrer trygghet og forde­
ling av inntekt for dem som trenger det mest. De snakker
ikke så mye om det. De sender ikke ut pressemeldinger
om det. Jeg vil si de fortier det som er det minst synlige
ansiktet.
Det synlige ansiktet i den økonomske politikken som
Fremskrittspartiet prøver å få fram, er at de skal fokusere

2005
1052 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
sterkere på de små tiltakene for folk med dårlig råd. For
meg virker det nærmest slik at de har dårlig samvittighet
for den store økonomiske politikken og derfor må fokuse­
re kraftfullt på de små tiltakene som skal rette opp noen
av svakhetene ved egen politikk. Spesielt er det da viktig
å være snill i julehøytiden. Jeg må si at det ikke er spesielt
tillitvekkende, men det er tydeligvis viktig å få fokus på
det.
Jeg har lyst til å utfordre Fremskrittspartiet. Hvilket
ansikt er mest betegnende for Fremskrittspartiets økono­
miske politikk? Er det det ansiktet som systematisk går
inn for å rive ned de kollektive ordningene, som sikrer en
økonomisk politikk jevnt over, sikrer en anbudspolitikk
som gjør at en som har en full dags arbeid, skal få trygghet
for arbeid også neste år? Er det det som er det viktigste,
eller er det viktigste å fokusere på de små tiltak som for­
søksvis skal rette opp lite grann?
Senterpartiet og den rød­grønne regjeringen håper at vi
skal bli kjennetegnet på to punkter. Punkt én er trygghet
for arbeid -- trygghet for arbeid for de mange som blir ut­
satt for en urettferdig konkurranse og lever i frykt for å
miste jobben sin, miste arbeidet og den faste, nødvendige
inntekten, ved at vi f.eks. får en ny anbudspolitikk som
gjør at de mange som utfører tjenester for det offentlige,
skal ha trygghet for at folk og utstyr kan brukes også til
neste år og ikke bli utsatt for en konkurransepolitikk som
gjør at de på få måneders varsel ikke vet særlig mye om
hva som ligger foran dem.
Det andre punktet er at vi skal sette offentlig velferd i
sentrum, hvor det er samsvar mellom oppgaver og finan­
siering. Det skal være samsvar mellom det folk forventer
at kommunene skal gjøre for folk, og kommunenes øko­
nomisk evne til å få det til. De viktige velferdstjenestene
til folk i hverdagslivet kommer fra kommunene, det er de
som står for det.
Vi skal vise i praksis at vi prioriterer trygghet for inn­
tekt, slik at enhver skal kunne leve av en vanlig full dags
jobb. Det skal ikke være nødvendig å ha flere jobber. Det
skal ikke være en slik lønnsutvikling her i landet at en må
ha flere jobber for å kunne leve et vanlig, normalt liv. Den
rød­grønne regjeringen skal vise i praksis at kommune­
styrene kan gjøre jobben sin på en real måte, og folk skal
føle at de har samfunnets bevågenhet, samme hvor de bor,
hvilken stilling de har, og hvilken rolle de har ellers i sam­
funnet, og det er noe vi er stolt av.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:18:51]: Hvis det er slik at
noen partier har mange ansikter, eller i hvert fall to, vet vi
at det i eventyrenes verden fins mangehodede troll.
Senterpartiet viste vel ett av disse hodene nå i siste bud­
sjett, hvor man klarte å gi en «julepakke» til mange av
dem som allerede er vanskeligst stilt, nemlig ved å øke
matmomsen, noe som vel ikke kan sies var fanesaken til
Senterpartiet i valgkampen.
Apropos flere hoder: Jeg leser fra innstillingen:
«Disse medlemmer konstaterer derfor at handlings­
regelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepen­
ger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært
statsbudsjett.»
Det er en merknad fra Fremskrittspartiet. Det er akku­
rat samme merknad som stod i likegjeldende innstilling
for ett år siden. Den eneste forskjellen er at da var Senter­
partiet med på den merknaden. Jeg vil gjerne spørre repre­
sentanten Lundteigen: Hva har forandret seg fra i fjor til i
år som gjør at Senterpartiet ikke lenger kan være med på
denne merknaden om oljepengebruken?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:20:06]: Det er helt
riktig at Senterpartiet ønsker en lav matmoms, og det
kommer vi til å fortsette med å arbeide for. Men når Frem­
skrittspartiet her forsøker å framstille det som om de har
en politikk som i praksis er slik at den vil redusere inntek­
tene fra momsen, er jo ikke det dekkende. Da Fremskritts­
partiet var i en posisjon til å forhandle fram et statsbud­
sjett, var det de som gikk inn for å øke den generelle
momsen med 1 pst., og derigjennom fikk vi en avgiftsbe­
legging i 4--5 milliarder kroner­klassen.
Jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke går inn på
det som er mitt hovedanliggende, nemlig det manglende
samsvar mellom hva en gjør i den generelle økonomiske
politikken, i de store linjene, som er til stor skade for folk
flest, og hva en tilsynelatende prøver å få fram i den vesle
politikken.
Når det gjelder bruken av oljepengene, er det Senter­
partiet og Regjeringens linje at de i større grad skal brukes
til investeringer, ikke til skatte­ og avgiftslettelser som vil
øke det private forbruket på kort sikt. Oljepenger må bru­
kes til langsiktige investeringer.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:21:26]:
Først en kommentar til Eirin Sund, som sier at hun ikke
har møtt en eneste fra Fremskrittspartiet som har et sosialt
engasjement, og som brenner for dem som er svakest stilt.
Det er oppsiktsvekkende på en dag hvor vi har hørt min­
neord i denne sal om John Alvheim, som kanskje mer enn
noen annen har kjempet for dem som er svakest stilt.
Så til Lundteigen: Vi ønsker engangstiltak, engangstil­
tak for å hjelpe i dag, i denne julehøytiden -- ikke neste jul
og julene deretter. Vi snakker om denne julehøytiden. Det
har ikke de konsekvensene som en generell økning i sosi­
alhjelpssatsene vil ha når det gjelder arbeidsplasser, når
det gjelder dem som har lavest inntekt i lønnet arbeid,
kontra det å leve på sosialhjelp osv. Vi ønsker engangstil­
tak. Det har ikke disse konsekvensene. Det kan vi stemme
for ved å redusere dette enorme pensjonsfondet med
170 mill. kr. Er det slik at Senterpartiet ikke vil stemme
for dette fordi Fremskrittspartiet i kommunestyrer angive­
lig stemmer mot andre tiltak som hjelper de svakest stilte?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:22:39]: Ja, det er helt
korrekt. Senterpartiet kommer ikke til å stemme for for­
slaget fra Fremskrittspartiet. For hva er hovedsaken i for­
slaget? Ja, det er nettopp engangstiltak. Det er nettopp det
som er typisk for Fremskrittspartiet å fokusere på, en­
gangstiltak, og hausse det opp i debatten på en slik måte
at det gir inntrykk av at det er den alminnelige, generelle,

20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 1053
2005
velmenende, gode og trygge økonomiske politikken til
Fremskrittspartiet. Det er det det ikke er.
Fremskrittspartiet har ennå ikke svart på mitt spørs­
mål: Hva prioriterer de -- kampen mot de kollektive ord­
ningene som sikrer folk flest, eller engangstiltakene?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Kari Henriksen (A) [12:23:47]: Først har jeg lyst til
å si at vi i dag skal behandle salderingen av et budsjett
som på noen områder er historisk. Kanskje er det mest his­
toriske at vi har et budsjett som har tatt omfordeling på al­
vor. Det er det vi behandler her i dag. Så har vi fått et for­
slag på bordet, som jeg forstår kom like før kl. 9 i dag, som
hever én gruppe fattige. Fremskrittspartiet har argumentert
iherdig, men ser ikke ut til å få flertall for forslaget.
Mitt ønske er at Fremskrittspartiet husker de fattige
ikke bare i jula, men også resten av året. Jeg ønsker at
Fremskrittspartiets brennende hjerter ute i kommunene
forteller til fremskrittspartirepresentantene sentralt at det
er fattige ute i kommunene også når det ikke er jul. De er
fattige når det er sommerferie, og når de har bursdager.
Jeg ønsker at Fremskrittspartiet vil huske dette, og at vi
kan samarbeide om de gode tiltakene som vil komme i
neste års budsjett for de fattige -- også når det ikke er jul.
Helt til slutt vil jeg minne om at det er ganske mange
ganger 135 000 fattige utenfor Norges grenser som man i
dette budsjettet virkelig har gjort noe for, men der har alt­
så Fremskrittspartiet foretatt store kutt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:25:47]: Enkelte har
i denne debatten prøvd å framstille det som om Fram­
stegspartiet ønskjer meir pengar til alle. Det er sjølvsagt
ikkje riktig. Vi har ein grundig gjennomgang av våre bud­
sjett og våre prioriteringar, og vi har eit nettokutt i offent­
lege utgifter totalt sett på 12 milliardar kr i neste års bud­
sjett, som nyleg er behandla. Det betyr at vi har ei heilt
anna innretning på våre pengar enn fleirtalet har. Vi bru­
kar mykje pengar til skatte­ og avgiftslettar, og det vil
sjølvsagt ha ein heilt annan verknad på økonomien enn
om ein brukar dei m.a. i offentleg sektor.
Lægre avgifter ville også gjort det enklare for dei som
sit nedst ved bordet. Ein ville fått meir å rutte med for dei
pengane som ein allereie har. Dette blir òg prøvd framstilt
her som om vårt budsjett ville skapt eit kostnadspress, ei
prisstiging og ei høgare rente. Det er ikkje riktig. På grunn
av innretninga og på grunn av at avgiftslettar isolert sett
også bidreg til lægre prisstiging, ville ein ikkje sett ar­
beidsplassar i fare med vår politikk. Tvert om ville vårt
budsjett gitt tryggleik for arbeid og gjort at ein òg langsik­
tig hadde sikra arbeidsplassane -- òg i konkurranseutsette
sektorar -- i langt større grad enn resultatet vil vere med
det budsjettet som er vedteke, også i forhold til inneveran­
de år.
Når det gjeld endringane som vi foreslår i salderinga,
vil dei ikkje ha nokon som helst verknad på kostnadspres­
set. Det trur eg alle saman er einige om. Eg må òg få min­
ne om at dei siste tolv månadene har dei private hushalda
auka gjelda si med 140 milliardar kr. Det har ikkje skapt
noko press i norsk økonomi. Det har ikkje skapt høgre
prisstiging. Og det har heller ikkje skapt noka vesentleg
høgre rente. Då er forslaga våre, både i det ordinere bud­
sjettet og dei som er blitt lagde fram her, veldig små, heilt
ubetydelege. Dei vil ikkje skape noko problem for norsk
økonomi.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:28:47]: Jeg kom­
mer fra en kommune som heter Sør­Varanger. I den
kommunen hadde vi veldig mange fattige, usle, som
ikke hadde noen plass å være om vinteren når det gjerne
var 25--30 kuldegrader, og som måtte gå gatelangs. De
russiske sjøfolkene i byen hadde ingen plass å være. Det
merkelige var at etter at Fremskrittspartiet kom i posi­
sjon, gikk det to år -- først med en stor innsamlingsak­
sjon -- så var hele apparatet rundt en plass å være for rus­
siske sjøfolk innarbeidet i det kommunale budsjettet.
Dette var ikke tilfellet da Arbeiderpartiet satt ved mak­
ten, eller da SV satt med makten. Men det ble tilfellet da
Fremskrittspartiet kom til makten. Jeg blir ganske indig­
nert over å høre i denne sal at Fremskrittspartiet skal
være det partiet som ikke har hjerte -- dette på en dag vi
alle sammen har minnet John I. Alvheim, kanskje den
politikeren i Norge som har hatt det største sosiale hjer­
tet de siste ti år. Jeg blir meget indignert over denne må­
ten å drive polemikk på.
Forslaget vårt er et meget sosialt forslag som er rettet
mot dem som trenger det mest. Så kan vi gjerne begynne
å prate om tilstanden i Oslo og i Nøtterøy, men vi kunne
også trekke fram kommuner som Vardø, Gamvik -- og en
rekke andre kommuner. Det å begynne med en slik type
polemikk, er ikke det å løfte ansvaret ut av denne salen og
over på noen som overhodet ikke er i stand til å kunne for­
svare seg?
Jeg vil igjen minne både SV og Arbeiderpartiet om at
forslaget vårt faktisk er ment å skulle hjelpe de svakeste i
samfunnet.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:31:36]: Jeg har lyst
til å si et par ord mot slutten av denne debatten.
For det første er det slik at det systemet vi har i dag for
sosialhjelp, innebærer at kommunene skal ta individuelle
hensyn ved utbetaling av sosialhjelp. For de aller fleste
kommuner betyr det å ta individuelle hensyn at man
skjønner at det er jul også for dem som hver måned eller
hver uke må forholde seg til sosialhjelp. Slik vet vi at det
er. Det er også slik at Stortinget til nå ikke har grepet ster­
kere inn i forhold til å styre sosialhjelpen overfor de fatti­
ge, men jeg regner med at det blir en del av debatten rundt
fattigdomsmeldingen og tiltak mot fattigdom som Stortin­
get får til behandling når Regjeringen har kommet med
forslag. Det finnes nemlig gode grunner for å gjøre det, og
det finnes gode grunner for ikke å gjøre det. De gode
grunnene for å gjøre det, er at en del lokalpolitikere tar
veldig lite hensyn til dem som har minst, når de skal gjøre
opp sine kommunale budsjetter. Selv om ikke jeg skal
skjære alle Fremskrittspartiets lokalpolitikere over én
kam, har jeg en lang liste av eksempler på at det nettopp
er høyresiden rundt omkring i kommunene som i minst

2005
1054 20. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005
grad har holdt hånden over dem som har minst til hver­
dags.
Jeg er veldig glad hvis det er ekte engasjement bak
mange av de innleggene om fattigdom som har vært i
denne salen, fordi vi har, i et av verdens rikeste land, en
veldig stor og viktig jobb å gjøre, nemlig å sørge for at
alle kan få del i velferden. Det er tyngst for dem som har
lite å rutte med før jul, når man ser hvordan alle andre
handler. Derfor håper jeg at det som Fremskrittspartiet
har presentert i dag som et engangstiltak og et engangs­
tilfelle, ikke er det. Jeg håper at det engasjementet som
Fremskrittspartiet har lagt for dagen i dag, ikke går over,
men at de kommer til å stå ved det i januar, februar,
mars, april -- og hele veien framover. For dette samfun­
net har ikke for mange som er engasjert i kampen mot
fattigdom. Vi har for få. Hvis vi skal klare å prioritere en
skikkelig innsats i kampen mot fattigdom framover,
trenger vi også Fremskrittspartiets engasjement. Vi skal
ikke diskriminere noen partibakgrunn i forhold til hvor
det engasjementet kommer fra.
Så den beste julegaven jeg kunne få, som Regjeringen
kunne få og som resten av Stortinget kunne få, var at
Fremskrittspartiets engasjement i kampen mot fattigdom
ikke er et engangstilfelle, men at det varer hele neste år og
alle årene deretter -- for det trengs.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:34:51]: Det var fine ord fra
vår finansminister.
Statsråden har ikke stemmerett i denne sal, men det
hadde vært veldig gøy å få vite hvordan lederen for SV fø­
ler det når representantene for SV i denne sal i dag kom­
mer til å stemme ned noe av det som nettopp var SV­lede­
rens fanesak i valgkampen.
Fremskrittspartiets engasjement skal ikke gå over med
denne debatten. Det er derfor vi har engasjert oss og leg­
ger fram forslag. Det jeg er noe forundret over, er at alle
de som hadde et voldsomt engasjement før, nå plutselig,
når vi endelig kommer til votering over et forslag i denne
sal i dag, ikke er så engasjert lenger -- man anbefaler å
ikke støtte forslaget.
Er det nå slik at finansministeren ikke ser dette som
problematisk? Ser hun ikke hvordan dette blir oppfattet
ute blant folk som anser dette at man skal hjelpe fattige,
som en klar valgkampsak og når det kommer til klar hand­
ling, blir altså denne type forslag nedstemt med finansmi­
nisterens velsignelse?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:36:05]: Jeg har 16
års fartstid i stortingssalen som opposisjonspolitiker. De
gangene jeg har vært god og fått til noe, er når vi har satt
i gang en skikkelig kampanje for et forslag i god tid før
det skulle behandles i stortingssalen. De gangene SV har
kommet på noe siste kvelden før en sak skulle behandles
i salen, visste vi at da hadde vi ikke noen sjanse til å få det
gjennomført.
Nå har Fremskrittspartiet lagt fram et forslag som de
kom på i går kveld, i kampen mot fattigdom. Det er for så
vidt en bra start, men det er ikke alvorlig ment. Hvis det
var alvorlig ment fra Fremskrittspartiets side, hva burde
de gjøre da? Da burde de snarest ringe alle sine ordførere,
varaordførere og alle sine kommunestyrerepresentanter
og si: Vi ønsker intenst at de som har minst å rutte med i
Norge, skal få ekstra sosialhjelp til jul. Da hadde de nem­
lig fått det til.
Dette oppfatter jeg som et forslag fra Fremskrittspar­
tiet som ikke er alvorlig ment.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:37:24]: Stats­
råden hevder at forslaget ikke er alvorlig ment. Men for­
slaget ligger nå der! Uansett om hun mener det er alvorlig
eller ei, ligger det der, og hun kan gå opp på denne taler­
stolen og oppfordre sin partigruppe eller sin regjering til å
stemme for forslaget.
Det er ikke for å bekjempe fattigdommen i Norge vi
foreslår dette, men for å avhjelpe en situasjon som vi kon­
kret vet er der ute, også i statsråd Halvorsens hjemfylke
-- ikke minst der. Dette har jeg vært i debatt med statsråd
Halvorsen om i valgkampen. Vi stod utenfor Stortinget og
proklamerte vår kamp for å bekjempe fattigdommen. Det­
te er altså resultatet. Det hjelper ikke å love dem som tren­
ger hjelp i dag, hjelp i morgen.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:38:25]: Så lenge so­
sialhjelpen er et kommunalt ansvar, kan Stortinget og
alle partiene si følgende: Nå har Stortinget vedtatt en
styrking av kommuneøkonomien med 5,7 milliarder kr
for neste år. Det betyr at alle de som er opptatt av at fat­
tige skal ha noe til jul, kan sørge for at det skjer gjennom
sosialhjelpen i kommunene. Det kan Fremskrittspartiet
også gjøre.
Jeg har egentlig ikke lyst til å fortsette en polemikk i
forhold til dette, fordi dette er et alvorlig problem, som
hele vårt samfunn har et ansvar for å bekjempe. Hvis
Fremskrittspartiet nå legger for dagen et ekte engasjement
i forhold til dem som har minst i Norge, hilser jeg det vel­
kommen, for vi kommer til å trenge det framover, og det
kommer til å være vanskelig å prioritere dem som har
minst fra før. Det er nemlig ikke flertallet i Norge -- det er
de som er utenfor av en eller annen grunn. Det er veldig
lett for det store flertallet å glemme det når det kommer til
dommens dag. Derfor er det utrolig velkomment for meg
at Fremskrittspartiet engasjerer seg i dette. Kommunene
har bedre økonomi. De kan prioritere sosialhjelpsklienter
hvis de vil. Og vi skal stå på i forhold til fattigdomsbe­
kjempelse, som vi skal sørge for prioriteres hver eneste
dag framover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 1060)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.

20. des. -- Voteringer 1055
2005
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere over sakene
nr. 1--12.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Kongen oppnevner et nytt
utvalg på tre medlemmer til å behandle søknader om
billighetserstatning av statskassen (Billighetserstatnings­
utvalg II).
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Som personlig varamedlem av Kringkastingsrådet for
Finn Egil Holm velges Øyvind Håbrekke, Oslo, i stedet
for Berit Øksnes Gjerløw. Funksjonstiden er 1. januar
2006­31. desember 2009.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgende end­
ringer:
II
Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres»
brukes på bevilgningen under kap. 1320 ny post 32.
Beløpet brukes til ekstraordinære opprydnings­ og
vedlikeholdstiltak både på riksveger og fylkesveger i
forbindelse med uværet på Vestlandet og i deler av
Midt­Norge høsten 2005 og fordeles av departementet
i samråd med fylkesmannen i berørte fylker.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.48.45)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
32 (Ny) Til kompensasjon for ekstraordinære utgifter til vegvedlikehold riks­ og
fylkesveger, b e v i l g e s med ................................................................................... 60 000 000
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet, ø k e s med ............................................................................. 60 000 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)
70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, b l i r a u k a med .............................. 2 200 000
frå kr 13 600 000 til kr 15 800 000
1301 Forsking og utvikling mv.
21 Utgreiingar om miljø, trafikktryggleik mv., b l i r r e d u s e r t med ................ 2 200 000
frå kr 17 000 000 til kr 14 800 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
22 Omstruktureringskostnader, b l i r a u k a med .................................................. 30 000 000
frå kr 75 000 000 til kr 105 000 000
I n n t e k t e r
4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380)
1 Diverse avgifter og gebyr, b l i r a u k a med ..................................................... 1 322 000
frå kr 170 400 000 til kr 171 722 000

2005
1056 20. des. -- Voteringer
II
Stortinget samtykkjer i at:
1. stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga
under kap. 1330 Særskilde transporttiltak, post 74
Kompensasjon for el­avgift for elektrifisert skinnegå­
ande transport.
2. Jernbaneverkets mellomvære med statskassa (gjeld til
statskassa) blir i 2005 korrigert med 1 080 000 kroner
mot konto for forskuvingar i balansen for å rette opp
feilføring i Jernbaneverkets rekneskap i 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«1. Utbygging av vegsambandet rv 64 Bremsnes­
Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) gjennom­
føres som beskrevet i St.prp. nr. 28 (2005­2006).
2. Utbyggingen finansieres ved bevilgninger over
statsbudsjettet, uten bompenger.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet Atlan­
terhavstunnelen AS får løyve til å ta opp lån til å forskot­
tere bygginga av vegsambandet rv 64 Bremsnes­ Kristian­
sund (Atlanterhavstunnelen) og til å krevje inn bompen­
gar til delvis bompengefinansiering av utbygginga etter
vilkåra i St.prp. nr. 28 (2005­2006) og Innst. S. nr. 61
(2005­2006).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for
finansieringsordninga. Avtalen må vere underskriven før
innkrevjinga startar.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alterna­
tiv votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra
Fremskrittspartiet var avgitt 81 stemmer for innstillingen
og 25 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 12.49.29)
Øyvind Halleraker (H) (fra salen): Jeg stemte feil før
presidenten rakk å si hva vi skulle gjøre.
Rune J. Skjælaaen (Sp) (fra salen):Det samme gjel­
der meg.
Presidenten: Det er greit å være bestemt på hva man
skal gjøre. -- Da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 84 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.50.09)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 vert det gjort følgjande end­
ringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
I
På statsbudsjettet for 2005, gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
1070 Samfunnet Jan Mayen
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med .............................................................................. 11600 000
frå kr 16 060 000 til kr 27 660 000
71 Avviklingskostnader Loran­C, vert sett ned med ........................................................ 11 600 000
frå kr 11 600 000 til kr 0
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
77 (ny) Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån, bevilges med ................................... 2 400 000
1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425)
70 Tilskudd til fiskeformål, reduseres med ..................................................................... 2 500 000
fra kr 8 500 000 til kr 6 000 000

20. des. -- Voteringer 1057
2005
II
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementets
fullmakt til å foreta omdisponeringer mellom kap. 1465
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Beta­
ling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk, post
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold økes med
2,1 mill. kroner fra 3 mill. kroner til 5,1 mill. kroner.
III
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover be­
vilgning for 2005 blir økt med 25 600 000 kroner fra
195 000 000 kroner til 220 600 000 kroner under kap.
1400 Miljøverndepartementet post 78 Miljøtiltak til nik­
kelverkene på Kola.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande end­
ringar:
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................... 1 770 000
fra kr 47 609 000 til kr 49 379 000
34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, forhøyes med ................................... 6 000 000
fra kr 5 100 000 til kr 11 100 000
35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres, reduseres med ...................................... 1 500 000
fra kr 57 213 000 til kr 55 713 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441,)
76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, reduseres med ......................................... 10 000 000
fra kr 58 000 000 til kr 48 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med ......................................... 6 900 000
fra kr 335 918 000til kr 342 818 000
1471 Norsk polarinstitutt (jf. kap. 4471)
01 Driftsutgifter, forhøyes med ....................................................................................... 2 800 000
fra kr 104 265 000 til kr 107 065 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ......................................................................... 5 000 000
fra kr 25 633 000 til kr 30 633 000
I n n t e k t e r
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
52 Refusjoner fra Statens fiskefond, reduseres med ........................................................ 2 500 000
fra kr 16 500 000 til kr 14 000 000
4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
90 (ny) Inntekter fra salg av aksjer, bevilges med .................................................................. 270 000
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
08 Inntekter fra salg av bilvrak, reduseres med ............................................................... 17 000 000
fra kr 89 980 000 til kr 72980 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag, forhøyes med ......................................................................... 8 700 000
fra kr 10 300 000 til kr 19 000 000
5621 Statens miljøfond, renteinntekter
80 Renteinntekter, forhøyes med ..................................................................................... 1 500 000
fra kr 3 500 000 til kr 5 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ........................... 2 500 000
frå kr 55 355 000 til 57 855 000

Trykt 10/1 2006
2005
1058 20. des. -- Voteringer
22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overførast, b l i r a u k a med ................ 2 600 000
frå kr 21 500 000 til 24 100 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ............................ 16 500 000
frå kr 77 830 000 til kr 94 330 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ......................................................... 10 000 000
frå kr 260 490 000 til kr 250 490 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ............................ 10 000 000
frå kr 12 000 000 til kr 22 000 000
2440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda
(jf. kap. 5440)
25 (ny) Pro et contra­oppgjer, b l i r l ø y v d med .................................................... 700 000
30 Investeringar, b l i r r e d u s e r t med ......................................................... 2 300 000 000
frå kr 24 600 000 000 til kr 22 300 000 000
2442 Disponering av innretningar på kontinentalsokkelen
70 (ny) Tilskot, overslagsløyving, b l i r l ø y v d med ............................................. 28 000 000
I n n t e k t e r
4800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 1800)
2 Ymse inntekter, b l i r l ø y v d med ............................................................. 120 000 000
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810
2 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, b l i r a u k a med ................................ 16 500 000
frå kr 32 900 000 til kr 49 400 000
4811 Statoil ASA
90 Sal av aksjer, b l i r a u k a med .................................................................... 500 000
frå kr 12 477 800 000 til kr 12 478 300 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet
70 Garantiprovisjon, Statnett SF, b l i r r e d u s e r t med ................................ 600 000
frå kr 10 100 000 til kr 9 500 000
5440 Staten sitt direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda
(jf. kap. 2440)
1 Pro et contra­oppgjer, b l i r a u k a med ...................................................... 1 100 000
frå kr 232 000 000 til kr 233 100 000
24 Driftsresultat, b l i r a u k a med ................................................................... 11 400 000 000
frå kr 96 600 000 000 til kr 108 000 000 000
Spesifikasjon:
Driftsinntekter ....................................................................... 150 700 000 000
Driftsutgifter ......................................................................... ­21 800 000 000
Leite­ og feltutviklingsutgifter .............................................. ­1 100 000 000
Avskrivingar ......................................................................... ­13 100 000 000
Renter av staten sin kapital .................................................... ­6 700 000 000
108 000 000 000
30 Avskrivingar, b l i r r e d u s e r t med ......................................................... 1 300 000 000
frå kr 14 400 000 000 til kr 13 100 000 000
50(ny) Overføring frå Staten sitt petroleumsforsikringsfond, b l i r l ø y v d med .. 900 000 000
80 Renter av staten sin kapital, b l i r r e d u s e r t med ................................... 800 000 000
frå kr 7 500 000 000 til kr 6 700 000 000
Kap. Post Formål Kroner

1059
20. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
II
Fullmakt til å binde seg utover gitt løyving
Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartementet i 2005 kan binde seg utover gitt løyving innanfor følgjande
sum:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hage­
sæter satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I
I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om V.
Avgift på bensin gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 20. desember 2005 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen på bensin. Avgift betales med følgende be­
løp pr. liter:
for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel):
1,58 kroner.
for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):
1,62 kroner.
for annen bensin: 1,62 kroner.
II
I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om VI.
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (auto­
dieselavgift) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 20. desember 2005 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel):
0,89 kroner.
for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel):
0,94 kroner.
for annen mineralolje: 0,94 kroner.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om inn­
føring av et system for bensinavgift som er fleksibelt,
slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og mot­
satt, slik at utsalgsprisen ikke endres som følge av end­
ringer i oljeprisen.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:5 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter,
Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman om reduk­
sjon i avgiften på bensin og autodiesel -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 83 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.51.39)
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
I
I Stortingets vedtak 24. november 2005 om avgifter på
drikkevareemballasje for budsjettåret 2006 gjøres følgen­
de endring:
§ 2 skal lyde:
Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som innehol­
der følgende alkohol­ og kullsyrefrie drikkevarer:
a) melk, melkeprodukter,
b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­
sentrater av disse,
c) varer i pulverform,
d) korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvaren­
de.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra 1. januar
2006.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har her varslet at de ønsker å stem­
me mot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 12.52.09)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2005:
Kap. Post Nemning Samla ramme
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast .............................................................. 10,0 mill. kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 71
71

2005
1060 20. des. -- Voteringer
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepen­
sjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.52.40)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Christian Tybring­Gjedde på vegne av Frem­
skrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. desem­
ber 2005:
«Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovs­
forslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal
sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjons­
rettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer
og arbeidsgivere samt fondsavkastning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.53.10)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslagene nr. 2--4, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 er inntatt i innstillingen, mens de øvrige
forslagene er omdelt på representantenes plasser i salen.
Forslag nr. 1 lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de kommu­
nale sosialkontorene utbetaler et tillegg på 25% til de
ordinære satsene for økonomisk sosialhjelp i desember
måned 2005.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med lov­
proposisjonen om Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
(NAV) som er bebudet fremmet for Stortinget i årsskif­
tet 2005/2006 ifølge St.prp. nr. l 2005­2006, fremme
forslag om å gjøre ordningen med økonomisk sosial­
hjelp til et statlig ansvarsområde administrert av NAV
på linje med ytelser fra A­etat og trygdeetaten»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.53.48)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
5800 Statens petroleumsfond (jf kap. 2800)
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ................................................................. 1 165 000 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
82 (Ny) Sletting av gjeld i helseforetakene, kan overføres, forhøyes med ..................... 1 000 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
571 72 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) Tillegg på 25 % til de
vanlige satsene for økonomisk sosialhjelp i desember måned 2005
(kan overføres) (NY POST), forhøyes med ..................................... 170 000 000
5800
50
Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
Overføring frå fondet, forhøyes med ............................................... 170 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 130 000
fra kr 61 505 000 til kr 62 635 000

20. des. -- Voteringer 1061
2005
21 Statsrådet (jf. kap. 3021):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 21 100 000
fra kr 106 753 000 til kr 127 853 000
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600):
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 5 600 000
fra kr 223 651 000 til kr 218 051 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 500 000
fra kr 999 250 000 til kr 1 000 750 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618):
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................... 11 500 000
fra kr 93 500 000 til kr 105 000 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ........................................................... 11 300 000
fra kr 113 700 000 til kr 125 000 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631):
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 17 300 000
fra kr 189 800 000 til kr 207 100 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift:
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslags­
bevilgning, n e d s e t t e s med ............................................................................ 530 000 000
fra kr 9 730 000 000 til kr 9 200 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 510 000 000
fra kr 390 000 000 til kr 900 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.:
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med ............................................................................................... 233 488 000
fra kr 16 084 585 000 til kr 15 851 097 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning:
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...... 8 543 000
fra kr 500 211 000 til kr 491 668 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 5 402 744 000
fra kr 5 452 991 000 til kr 50 247 000
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 23 785 000
fra kr ­23 785 000 til kr 0
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800):
50 Overføring til fondet, f o r h ø y e s med .............................................................. 78 535 400 000
fra kr 204 477 000 000 til kr 283 012 400 000
96 (NY) Finansposter overført til fondet, b e v i l g e s med .................................... 12 478 314 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602):
1 Bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ..................................................... 1 700 000
fra kr 154 300 000 til kr 156 000 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618):
5 Gebyr for utleggsforretninger, f o r h ø y e s med ................................................ 4 000 000
fra kr 22 000 000 til kr 26 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620):
1 Salgsinntekter, n e d s e t t e s med ...................................................................... 1 500 000
fra kr 2 000 000 til kr 500 000
2 Spesialoppdrag, f o r h ø y e s med ...................................................................... 11 300 000
fra kr 113 700 000 til kr 125 000 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631):
1 Økonomitjenester, f o r h ø y e s med .................................................................. 7 000 000
fra kr 13 000 000 til kr 20 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2005
1062 20. des. -- Voteringer
2 (NY) Andre inntekter, b e v i l g e s med ............................................................. 9 000 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634):
81 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med .............................................................. 20 000 000
fra kr 1 050 000 000 til kr 1 070 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., n e d s e t t e s med ........................ 20 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 105 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med ............... 15 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 140 000 000
5309 Tilfeldige inntekter:
29 Ymse, n e d s e t t e s med .................................................................................... 466 300 000
fra kr 1 010 127 000 til kr 543 827 000
5341 Avdrag på utestående fordringer:
91 Alminnelige fordringer, n e d s e t t e s med ........................................................ 7 691 000
fra kr 10 369 000 til kr 2 678 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2490):
30 Avskrivninger, f o r h ø y e s med ........................................................................ 534 000
fra kr 336 692 000 til kr 337 226 000
5501 Skatter på formue og inntekt:
70 Toppskatt mv., n e d s e t t e s med ...................................................................... 161 000 000
fra kr 20 011 000 000 til kr 19 850 000 000
72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med .............................................................................. 1 271 000 000
fra kr 106 729 000 000 til kr 108 000 000 000
5506 Avgift av arv og gaver:
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 143 000 000
fra kr 1 876 000 000 til kr 1 733 000 000
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum:
71 Ordinær skatt på formue og inntekt, f o r h ø y e s med ....................................... 15 500 000 000
fra kr 46 400 000 000 til kr 61 900 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter, f o r h ø y e s med ....................................................... 26 900 000 000
fra kr 76 300 000 000 til kr 103 200 000 000
73 Produksjonsavgift, f o r h ø y e s med .................................................................. 200 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 400 000 000
74 Arealavgift mv., n e d s e t t e s med .................................................................... 400 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 100 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen:
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 200 000 000
fra kr 3 600 000 000 til kr 3 400 000 000
5511 Tollinntekter:
70 Toll, f o r h ø y e s med ......................................................................................... 341 000 000
fra kr 1 298 000 000 til kr 1 639 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, f o r h ø y e s med ............................................ 38 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 78 000 000
5521 Merverdiavgift mv.:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 350 000 000
fra kr 149 450 000 000 til kr 149 800 000 000
5526 Avgift på alkohol:
70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, n e d s e t t e s med ...................... 387 000 000
fra kr 9 653 000 000 til kr 9 266 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer:
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 685 000 000
fra kr 7 509 000 000 til kr 6 824 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., f o r h ø y e s med .................................... 2 090 000 000
fra kr 15 610 000 000 til kr 17 700 000 000
72 Årsavgift, f o r h ø y e s med ................................................................................ 114 000 000
fra kr 7 201 000 000 til kr 7 315 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. des. -- Voteringer 1063
2005
73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med ....................................................................... 36 000 000
fra kr 367 000 000 til kr 331 000 000
75 Omregistreringsavgift, n e d s e t t e s med .......................................................... 34 000 000
fra kr 1 943 000 000 til kr 1 909 000 000
76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med .................................................................. 682 000 000
fra kr 9 341 000 000 til kr 8 659 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 128 000 000
fra kr 4 990 000 000 til kr 5 118 000 000
5537 Avgifter på båter mv.:
71 Avgift på båtmotorer, f o r h ø y e s med ............................................................. 65 000 000
fra kr 226 000 000 til kr 291 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med ..................................................................... 525 000 000
fra kr 6 550 000 000 til kr 6 025 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.:
70 Avgift på mineralolje, n e d s e t t e s med ........................................................... 96 000 000
fra kr 682 000 000 til kr 586 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.:
70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med ........................................................................... 151 000 000
fra kr 4 047 000 000 til kr 3 896 000 000
71 Svovelavgift, n e d s e t t e s med ......................................................................... 7 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 84 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall:
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, n e d s e t t e s med ..................................... 262 000 000
fra kr 720 000 000 til kr 458 000 000
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier:
70 Trikloreten (TRI), n e d s e t t e s med ................................................................. 7 000 000
fra kr 9 000 000 til kr 2 000 000
5548 Miljøavgift på klimagasser:
70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), f o r h ø y e s med ............. 15 000 000
fra kr 141 000 000 til kr 156 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift:
70 Avgift, f o r h ø y e s med .................................................................................... 57 000 000
fra kr 945 000 000 til kr 1 002 000 000
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.:
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 76 000 000
fra kr 1 028 000 000 til kr 952 000 000
5557 Avgift på sukker:
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 15 000 000
fra kr 212 000 000 til kr 197 000 000
5559 Avgift på drikkevareemballasje:
70 Grunnavgift på engangsemballasje, f o r h ø y e s med ....................................... 29 000 000
fra kr 449 000 000 til kr 478 000 000
71 Miljøavgift på kartong, n e d s e t t e s med ......................................................... 7 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 13 000 000
72 Miljøavgift på plast, f o r h ø y e s med ............................................................... 12 000 000
fra kr 53 000 000 til kr 65 000 000
73 Miljøavgift på metall, f o r h ø y e s med ............................................................. 10 000 000
fra kr 59 000 000 til kr 69 000 000
74 Miljøavgift på glass, n e d s e t t e s med ............................................................. 2 000 000
fra kr 43 000 000 til kr 41 000 000
5565 Dokumentavgift:
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 1 099 000 000
fra kr 5 720 000 000 til kr 4 621 000 000
Kap. Post Formål Kroner

Trykt 10/1 2006
2005
1064 20. des. -- Referat
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­
behov for 2005 dekkes ved statstilskudd.
III
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan et­
tergi lån på til sammen 3,4 mill. kroner til Krigsinvalide­
hjemmet Bæreia.
IV
Endring av Stortingets skattevedtak 25. november
2004 for inntektsåret 2005.
§ 3­3 skal lyde:
§ 3­3 Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet
for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det fel­
leskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fast­
satt etter reglene i skatteloven.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 1 3
Referat
1. (105) Målbruk i offentleg teneste (St.meld. nr. 7
(2005­2006))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
2. (106) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 105/2005 av 8. juli 2005 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2003/98/EF om vidare­
bruk av informasjon frå offentleg sektor (St.prp. nr. 36
(2005­2006))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en, som forelegger sitt utkast til innstilling for uten­
rikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
3. (107) Gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksport­
loven i 2003 og 2004 (St.meld. nr. 6 (2005­2006))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Presidenten: Siden dette er det siste møtet i 2005, vil
presidenten takke alle for godt arbeid og for samarbeidet.
Presidenten håper at alle får en fin og fredelig jul, og at
det blir god tid til å slappe av. Presidentens måte å gjøre
det på, er å gå på ski, men siden presidenten er for valgfri­
het, er det opp til alle (latter i salen) hvordan man slapper
av i julen -- bare man slapper av lite grann og møter på ny
frisk på nyåret.
God jul og godt nytt år alle sammen!
Møtet hevet kl. 12.55.
5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser:
70 Inntekter fra telesektoren, f o r h ø y e s med ....................................................... 7 000 000
fra kr 122 000 000 til kr 129 000 000
5584 Andre avgifter:
70 (NY) Etterslep, utgåtte avgifter, b e v i l g e s med .............................................. 1 000 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
82 Av innenlandske verdipapirer, n e d s e t t e s med .............................................. 144 928 000
fra kr 675 000 000 til kr 530 072 000
83 Av alminnelige fordringer, n e d s e t t e s med ................................................... 50 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 50 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, f o r h ø y e s med ............................ 518 668 000
fra kr 1 746 540 000 til kr 2 265 208 000
88 Av utlån under opptrekk, n e d s e t t e s med ...................................................... 30 000 000
fra kr 128 000 000 til kr 98 000 000
5700 Folketrygdens inntekter:
71 Trygdeavgift, n e d s e t t e s med ......................................................................... 166 000 000
fra kr 65 666 000 000 til kr 65 500 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, n e d s e t t e s med ............................................................... 628 000 000
fra kr 92 628 000 000 til kr 92 000 000 000
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800):
50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med ........................................................... 3 749 000 000
fra kr 74 342 000 000 til kr 70 593 000 000
5999 Statslånemidler:
90 Lån, n e d s e t t e s med ....................................................................................... 9 841 050 000
fra kr 16 130 050 000 til kr 6 289 000 000
Kap. Post Formål Kroner