16. des. -- Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2005 985
2005
Møte fredag den 16. desember kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i løy­
vingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2005
(Innst. S. nr. 51 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 17 (2005­
2006))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folke­
trygda for 2005 under Arbeids­ og sosialdepartemen­
tet
(Innst. S. nr. 47 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 20 (2005­
2006))
3. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Kåre Kristiansen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant, visepresident i Odels­
tinget, statsråd og leder i Kristelig Folkeparti Kåre Gudbrand
Kristiansen døde lørdag morgen 3. desember 2005, 85 år
gammel. Han hadde da vært syk noen uker.
Kristiansen hadde en sterk forankring i sin kristne tro,
og den var også hans viktigste inspirasjonskilde til innsats
i samfunnslivet.
Kåre Kristiansen ble født i Bergen 11. mars 1920 som
sønn av den kjente predikanten Michael Kristiansen. Sin
yrkeskarriere hadde han i NSB, der han gikk gradene fra
han begynte som visergutt, gjennom forskjellige stillin­
ger, bl.a. som lærer ved Jernbaneskolen og trafikkinspek­
tør, til han ble driftsdirektør i 1970. Han beholdt sitt med­
lemskap i Norsk Jernbaneforbund hele livet, og brukte
også «jernbanedirektør» som sin sivile tittel.
Likevel må man kunne si at det var politisk arbeid
gjennom Kristelig Folkeparti som var Kåre Kristiansens
liv. Han ble valgt inn i Nesodden kommunestyre i 1951,
og møtte her til 1967, det meste av tiden også i formann­
skapet. Da hans rikspolitiske karriere så var over, tok han
en avsluttende etappe i Nesodden kommunestyre igjen i
perioden 1991--1995. Sin 75­årsdag kunne han således
markere som aktiv folkevalgt politiker.
Han har hatt en lang rekke verv i sitt parti, bl.a. leder
for Kristelig Folkepartis Ungdom, 1955--1956, og nestle­
der i partiet fra 1961. Han var partileder i to omganger,
først fra 1975 til 1977, deretter fra 1979 til 1983. I perio­
den 1984 --1986 var han leder i Oslo Kristelig Folkeparti.
I tillegg var han med i en lang rekke komiteer og utvalg.
Som statssekretær hos Egil Aarvik i Sosialdeparte­
mentet fra 1965 hadde han ansvaret for å få fortgang i ar­
beidet med og innføringen av folketrygden. Denne refor­
men ble vedtatt av Stortinget i 1966 og innført fra 1. janu­
ar 1967. I 1968 vendte Kristiansen tilbake til NSB. Fra
valget i 1969 og fram til Borten­regjeringen gikk av i
1971, møtte han på Stortinget som vararepresentant for
Egil Aarvik. I 1973 ble han valgt inn som fast representant
for Oslo Kristelig Folkeparti.
Foran valget i 1977 trakk han seg fra Stortinget og som
partileder, men det viste seg raskt at han var langt fra fer­
dig med politikk. I 1979 ble han igjen partileder, og i 1981
ble han valgt inn igjen på Stortinget som representant for
Oslo. 1970­årene stod på mange måter i abortkampens
tegn, og Kåre Kristiansen var, bl.a. som leder av sosialko­
miteen i Stortinget, en av de mest profilerte abortmotstan­
dere på Stortinget.
I 1981 ble han leder for Stortingets utenrikskomite.
Ved regjeringsdannelsen i 1983 ble han olje­ og energimi­
nister, og hadde denne stillingen fram til regjeringen Wil­
loch gikk av i april 1986. Etter valget i 1989 gikk han ut
av Stortinget.
Få stod på så mange barrikader som Kåre Kristiansen.
Han hadde et sterkt sosialpolitisk engasjement. Han var
en utrettelig talsmann for at de ikke­sosialistiske partiene
skulle samarbeide i regjering, og sist, men ikke minst, var
han en varm og glødende talsmann for staten Israel. Dette
engasjementet gjorde at han i 1994 trakk seg fra Stortin­
gets Nobelkomite, i protest mot at Nobels fredspris ble til­
delt Yassir Arafat sammen med Shimon Peres og Yitzak
Rabin.
Som politisk debattant framstod Kristiansen velformu­
lert, kunnskapsrik og ofte med en retorisk snert. Med sin
uredde og markante form og sine profilerte meninger kun­
ne nok Kåre Kristiansen provosere mange, og han kunne
oppfattes som en stridbar person. Det stormet ofte rundt
ham, og han vek aldri unna for å ta en konflikt eller debatt.
Han kunne være en tøff motdebattant, men klarte alltid å
skille sakene og personene. Som person hadde han stor in­
tegritet. Han var et utrolig varmhjertet menneske. Med­
representanter vil huske hans folkelige og kameratslige
holdning, hans kjappe replikk, gode historier og smitten­
de latter.
Han var en aktiv deltaker i samfunnsdebatten helt fram
til i høst. Gjennom avisartikler og foredrag satte han ord
på tanker og synspunkter som ofte var et korrektiv til det
allment aksepterte.
Knut Hamsun skrev i sin tid om Bjørnstjerne Bjørn­
son: «Når han tier, blir det taust.» Litt av den samme fø­
lelsen får man med tanke på at Kåre Kristiansens stemme
ikke lenger skal lyde i samfunnsdebatten.
Et stort menneske og en solid og god representant for
det politiske liv er gått bort.
Vi lyser fred over Kåre Kristiansens minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i løy­
vingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2005 (Innst. S. nr. 51
(2005­2006), jf. St.prp. nr. 17 (2005­2006))
Jan Petersen (H) [10:06:56] (komiteens leder): Det
er en enstemmig innstilling fra forsvarskomiteen, og det
skulle således ikke være grunn til å legge til altfor man­
ge ord. Jeg har bare lyst til å si at de endringene vi nå

2005
986 16. des. -- Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2005
inviteres til å vedta, dreier seg om ganske store tall. Det
er mye teknikk i det, og det er skrevet på en måte som
ikke er all verdens tilgjengelig, men det er også en del
realiteter i det.
Det er jo slik at forsvarsbudsjettet er et meget grovmas­
ket budsjett. Det betyr at det er viktig for Stortinget å føl­
ge godt med i hvordan forutsetningene for budsjettet både
følges opp og endrer seg, og jeg skal innrømme at det er
gode argumenter for også på slutten av året for komiteen
bl.a. å innkalle til høringer om hvorfor disse endringene
nå legges på bordet. Komiteen har valgt ikke å gjøre det i
denne omgang, men selv om vi på slutten av året jo ikke
kan styre mye av realitetene i et budsjett, er det allikevel
et argument for at det gjøres, nettopp fordi budsjettet er så
grovmasket. Jeg vil ikke se bort fra at vi ved senere anled­
ninger, stilt overfor endringer av denne størrelsesorden,
vil legge oss på den praksis.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:08:37]: St.prp. nr. 17
for 2005--2006 er på mange måter interessant lesning.
Den gir, eller i hvert fall kan gi, et bilde av en utvikling
ikke bare økonomisk, men også av hvordan de forskjelli­
ge våpenarter og institusjoner jobber, og hvilke utfordrin­
ger de har hatt inneværende år.
Det å gå inn i dybden i alle tallene er en stor oppgave,
en oppgave som andre eventuelt må gjøre, men det er in­
teressant å se tilbake på tilsvarende sak i fjor, hvor komi­
teen sa følgende: «Komiteen er innforstått med mindre
avvik og utforutsette utgifter», men ber om at også For­
svaret utarbeider realistiske budsjetter og sørger for god
økonomistyring.
Dette er sterke og klare ord som ikke kan misforstås,
dvs. at daværende forsvarskomite i framtiden ikke ønsket
altfor store tall som skifter kapittel og poster. Man burde
tro at slike ting var unødvendige.
Det står under mange av kapitlene at reduksjonen skyl­
des tekniske flyttinger til kap. 1725 for å rendyrke kapitlet
for å reflektere de nye fellesavdelingene som er opprettet
og underlagt Forsvarsstaben og ny organisering av For­
svarsstaben.
Dette er sikkert riktig og fornuftig. Men når for eksem­
pel kap. 1731 Hæren reduseres med nærmere 500 mill. kr,
kap. 1732 Sjøforsvaret med nærmere 80 mill. kr, Luftfor­
svaret med vel 70 mill. kr, Heimevernet med 35 mill. kr,
osv., er det ikke småpenger vi prater om, og av et budsjett
på 30 milliarder kr er det også snakk om en del prosenter
som skifter kapittel, uten at vi politikere er med -- ikke det
at jeg mener at vi skal være med ned til den minste krone,
men dog.
De kapitler som er foreslått økt, er bl.a. kap. 1725 Fel­
lesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben med
drøye 500 mill. kr, kap. 1740 FLO med nesten 200 mill.
kr, kap. 1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og an­
legg med 60 mill. kr. Men det er også store forandringer
innenfor kapitlenes poster, hvor bl.a. post 47 Nye bygg og
anlegg er foreslått økt med 170,8 mill. kr.
Slik kan vi fortsette, men jeg stopper der -- med unntak
av post 45 Store nyskaffingar. Her er C­130, altså Hercu­
les­flyene, nevnt med en økning på 33 mill. kr til vedlike­
hold for å holde dem i operativ stand. Dette er helt klart
nødvendig, men det viser også at Hercules­flyene våre,
som snart er 40 år gamle, trengs å byttes ut.
Jeg vil avslutningsvis gjenta komiteens merknad fra i
fjor der vi bad om realistiske budsjetter og at en sørger for
god økonomistyring. Det må være i Forsvarets interesse at
dette gjøres.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:12:04]:
Med bakgrunn kanskje i det siste innlegget, fra represen­
tanten Bredvold, skal jeg komme med noen kommentarer
om omgrupperingsproposisjonen.
Forsvarsdepartementet har i St.prp. nr. 17 for 2005--
2006 lagt fram forslag om visse endringer i bevilgningene
i Forsvarets budsjett for 2005. Omgrupperingsproposisjo­
nen er et sentralt verktøy for å sikre god økonomistyring i
forsvarssektoren. Proposisjonen har til hensikt å tilpasse
bevilgningene som følge av endrede forutsetninger og
strategiske beslutninger i løpet av budsjettåret. Forsvars­
sektoren ligger etter forslaget til oppgruppering for 2005
godt innenfor rammen til å nå hovedmålet i langtidsperi­
oden 2002--2005, med en innsparing på driften med 2 mil­
liarder kr innen utgangen av 2005 i forhold til et alternativ
uten omlegging. Prognosen for innsparing i 2005 er i
overkant av 2,2 milliarder kr.
Nasjonal investering i eiendom, bygg og anlegg er økt
med 171 mill. kr. Økningen skyldes 15,8 mill. kr for å
ivareta tilpasning av de gamle bygningene ved Fredriks­
vern verft i Stavern samt 155 mill. kr til å sikre omstil­
lingskritiske investeringsprosjekter i 2005--2006. Det er
videre funnet rom for styrking av Forsvarets musikk med
7,5 mill. kr, 33 mill. kr er tilført for å holde transportflyet
C­130 i operativ stand samt 43 mill. kr i forbindelse med
forsering av samarbeidet i PRT i Nord­Afghanistan. Sist­
nevnte er nødvendig for å styre unna forventede klimatis­
ke problemer.
Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under For­
svarsstaben er foreslått tilført 500 mill. kr. Hovedtyngden
av dette skyldes tekniske justeringer for å oppnå en ren­
dyrking av kapitlet for å reflektere de nye fellesavdelinge­
ne som er opprettet og underlagt Forsvarsstaben samt ny
organisering av Forsvarsstaben. Midlene her hentes fra de
ulike grenkapitlene.
Omgrupperingsproposisjonen er i all hovedsak en tek­
nisk proposisjon. Den formaliserer lønnskompensasjon
for 2005, innsparing i departementets utgiftsramme, til­
pasning av bevilgningene i henhold til endringer i forut­
setningene, oppdatering og formalisering av inntekter
samt formalisering av tekniske endringer mellom kapitle­
ne. Totalt sett utgjør omgrupperingen en reduksjon i For­
svarsdepartementets bevilgning på 82,6 mill. kr som følge
av differansen mellom mindre inntekt og tilleggsbevilg­
ning i 2005. Det kan synes som om det er mange flyttinger
mellom kapitler, men i all hovedsak gjelder dette tekniske
justeringer.
Hensikten med omgrupperingen er å bringe bevilgnin­
gene under de enkelte kapitler og poster i overensstem­
melse med de endringer i budsjettforutsetningene som har
funnet sted siden forsvarsbudsjettet for 2005 ble vedtatt,

16. des. -- Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2005 987
2005
inklusiv senere bevilgningsendringer behandlet i Stortin­
get.
Omgrupperingen har som hensikt å utnytte ressursene
på en mest mulig optimal måte. Dette sikrer god økono­
mistyring ved at ressursene hele tiden kan søkes styrt mot
de høyest prioriterte områdene.
Da vi behandlet forsvarsbudsjettet her i Stortinget, ori­
enterte jeg om byggingen av fregattdokk og kvalitetssik­
ring av den. Da var ikke kvalitetssikringen endelig ferdig.
Nå er kvalitetssikringen avsluttet, og inkludert en sikker­
hetsmargin er prosjektet nå kostnadsregnet til 381 mill. kr.
Det er viktig å understreke at vedtaket om å bygge dokken
ligger fast, men Regjeringen vurderer andre alternativer
og har foreløpig ikke konkludert. Derfor må jeg eventuelt
komme tilbake til Stortinget. På bakgrunn av det som jeg
orienterte om forrige gang, under budsjettbehandlingen,
ønsket jeg nå bare å orientere om prosessen videre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:17:08]: Jeg takker
statsråden for et interessant innlegg.
Statsråden var innom en post som jeg også nevnte litt
om, og som jeg tenkte jeg skulle spørre statsråden om. Det
gjelder post 47 Nye bygg og anlegg. Der står det:
«Vidare skuldast auken tilpassing av dei gamle byg­
ningane ved Fredriksvern verft i Stavern til bruk for
justissektoren.»
Det er snakk om 15,8 mill. kr.
Forsvarsbudsjettet er forholdsvis lite, og vi skal bruke
mest penger i den spisse enden. Det er vi alle sammen eni­
ge om. Da kan det være interessant å høre hva forsvarsmi­
nisteren tenker om framtidig avhending, hvordan vi skal
avhende eiendomsmassen i Forsvaret, og hvor mye pen­
ger vi skal bruke for å få anledning til å avhende. Altså
hvor mye penger skal vi bruke på å pusse opp bygninger
som vi skal gi bort, i dette tilfellet til en annen sektor, men
også til det sivile?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:18:13]:
Når det gjelder avhending av eiendommer i inneværende
år, har Forsvaret og departementet brukt den avhendings­
instruksen som Stortinget har besluttet. Det vi har fore­
slått for neste år, er at man skal slippe å gå til Kongen i
statsråd med avhending.
Når det gjelder videre spørsmål om man skal pusse opp
bygninger, er det klart at vi skal pusse opp og ta vare på
de bygningene som vi skal beholde. Ellers avhender vi
etter de instrukser som Stortinget gir.
Presidenten: Ønsker Jan Petersen ordet til replikk?
Jan Petersen (H) (fra salen): Nei, til innlegg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Petersen (H) [10:19:19]: Formen replikk eller inn­
legg kan for så vidt være hipp som happ, men jeg hadde
to reaksjoner på forsvarsministerens innlegg.
Det ene er at hun en rekke ganger sa at formålet var å
tilpasse budsjettet de endrede forutsetninger, og hun bruk­
te også ord som å bringe budsjettet i samsvar med endrede
forutsetninger. Det er i og for seg greit nok, men da må jeg
få lov til å understreke det som står i innstillingen, nemlig
at endrede forutsetninger må statsråden komme til Stor­
tinget med på et tidspunkt da Stortinget kan styre konse­
kvensene av det. Det er ikke slik at man samler opp på
slutten av året, og så ser man hvordan det går. Det er klart
at vi i komiteen og Stortinget vil ønske å være med i revi­
sjonene i løpet av året. Så jeg håper at det var en tilfeldig
språkbruk.
En av de tingene som illustrerte dette, er jo nettopp
dokken. Jeg merket meg med interesse at statsråden nå
er åpen for at dette kan resultere i annet enn at man byg­
ger dokken, og at Regjeringen skal komme tilbake til
det. Det synes jeg er en nyttig og fornuftig måte å rea­
gere på. Men mitt spørsmål er, når man nå er kommet
opp i 381 mill. kr: Betyr det at statsråden ser for seg,
hvis man går videre med det, et økt behov for penger i
2006? Og vil statsråden da komme tilbake med dette på
et såpass tidlig tidspunkt at vi eventuelt kan ta stilling
til konsekvensene for 2006­budsjettet, og på en måte
som gjør at vi ikke bare tilpasser budsjettet til hva som
har skjedd i løpet av året, men at vi reelt sett kan styre
inndekningen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:21:21]:
Det er viktig at Stortinget har et ord med i laget og er
med på å beslutte store endringer som skal komme i for­
bindelse med budsjettet, men noen endringer må gjøres
i løpet av året. Jeg kunne nevne noen eksempler på det­
te. Det var bl.a. investeringer i forbindelse med PRT
Meymaneh, det kan være investeringer i forbindelse
med fly for å holde disse i luften osv. Det er en del av
de justeringene som nå er gjort innenfor budsjettet. Men
jeg er veldig opptatt av at Stortinget skal bli informert
og være med på å bestemme de endringer som skal skje
i løpet av året.
Når det gjelder dokken, som representanten Petersen
spurte om, er det slik at siden jeg orienterte om den i
forbindelse med budsjettbehandlingen, syntes jeg det
var riktig nå å informere om det endelige resultatet av
kvalitetssikringen, som lå på 381 mill. kr. Jeg sa også
den gangen at det kunne bli aktuelt at vi gjorde en ut­
redning av alternativer. De alternativene var da en dokk
i åpent lende, altså en overbygget dokk, men som ikke
er i fjell, eller en flytedokk. Disse to alternativene har
det vært gjort en del utredninger om, og vi vurderer om
vi skal gå videre med det. Derfor har ikke Regjeringen
konkludert. Det er en vedståelsesfrist på dette, den
31. desember.
Når det gjelder å komme tilbake til Stortinget, vil jeg
selvfølgelig gjøre det, senest når Forsvarsdepartementet
legger fram orientering om investeringer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 988)

2005
988 16. des. -- Voteringer
S a k n r . 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet medrekna folketrygda
for 2005 under Arbeids­ og sosialdepartementet (Innst.
S. nr. 47 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 20 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 990)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1710 Forsvarsbygg og nye bygg og anlegg
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, v e r t a u k a med ........................ 170 800 000
frå kr 1 224 000 000 til kr 1 394 800 000
1719 Fellesutgifter og tilskott til føretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................. 40 594 000
frå kr 382 743 000 til kr 342 149 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, vert redusert med ..................... 20 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 0
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................. 16 060 000
frå kr 1 261 317 000 til kr 1 245 257 000
1725 Fellesinstitusjonar og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................ 500 337 000
frå kr 2 634 951 000 til kr 3 135 288 000
50 Overføringar til statsinstitusjonar, kan overførast, v e r t a u k a med .... 60 000 000
frå kr 130 871 000 til kr 190 871 000
70 Renter låneordning, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med ................ 755 000
frå kr 8 127 000 til kr 7 372 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................. 468 560 000
frå kr 3 820 944 000 til kr 3 352 384 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................. 77 866 000
frå kr 2 872 381 000 til kr 2 794 515 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................. 70 686 000
frå kr 3 650 968 000 til kr 3 580 282 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, vert redusert med .................................................................. 35 221 000
frå kr 1 106 032 000 til kr 1 070 811 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, vert auka med ........................................................................ 182 545 000
frå kr 1 469 332 000 til kr 1 651 877 000
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1760, post 45,
vert auka med ............................................................................................... 60 000 000
frå kr 821 922 000 til kr 881 922 000
45 Større utstyrskaffingar, kan overførast,
vert redusert med ......................................................................................... 291 000 000
frå kr 7 354 789 000 til kr 7 063 789 000
48 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsarbeid,
fellesfinansiert del, kan overførast,
vert redusert med ......................................................................................... 100 000 000
frå kr 181 828 000 til kr 81 828 000

16. des. -- Voteringer 989
2005
II
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan gjere bestillingar utover dei gitte løyvingane. Den samla
ramme for nye bestillingar og gammalt ansvar skal ikkje overstige følgjande beløp:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................... 4 016 000
frå kr 743 032 000 til kr 747 048 000
1791 Redningstenesta
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................... 3 500 000
frå kr 34 021 000 til kr 37 521 000
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................... 46 730 000
frå kr 795 197 000 til kr 841 927 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................... 11 487 000
frå kr 155 643 000 til kr 167 130 000
60 Tilskott til kommunar, kan overførast,
vert redusert med ......................................................................................... 1 273 000
frå kr 39 500 000 til kr 38 227 000
I n n t e k t e r
4720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, vert auka med ....................................................................... 400 000
frå kr 32 464 000 til kr 32 864 000
4725 Fellesinstitusjonar og ­inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter, vert redusert med ............................................................... 26 871 000
frå kr 87 701 000 til kr 60 830 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, vert redusert med ............................................................... 5 409 000
frå kr 40 792 000 til kr 35 383 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter, vert redusert med ............................................................... 1 488 000
frå kr 16 215 000 til kr 14 727 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter, vert redusert med ............................................................... 700 000
frå kr 56 161 000 til kr 55 461 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med .......................................................... 34 068 000
frå kr 117 082 000 til kr 151 150 000
4760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
48 Fellesfinansierte byggje­ og anleggsinntekter, vert redusert med ............... 100 000 000
frå kr 204 340 000 til kr 104 340 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Samla ramme
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 1 545 mill. kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 50 mill. kroner
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 5 mill. kroner

2005
990 16. des. -- Voteringer
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
603 Arbeidsretten meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................................. 800 000
frå kr 11 500 000 til kr 12 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .................................................... 800 000
frå kr 1 700 000 til kr 900 000
604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................... 6 200 000
frå kr 7 000 000 til kr 13 200 000
45 Større utstyrsanskaffing og vedlikehald, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med 3 700 000
frå kr 50 000 000 til kr 46 300 000
620 Utredningsverksemd, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .................................................... 2 500 000
frå kr 76 750 000 til kr 74 250 000
634 Arbeidsmarknadstiltak (jf. kap. 3634)
70 Ordinære arbeidsmarknadstiltak, kan overførast, v e r t a u k a med ...................... 30 000 000
frå kr 1 532 100 000 til kr 1 562 100 000
73 Investeringar i skjermede tiltak, kan overførast, kan nyttast under post 71,
v e r t r e d u s e r t med ......................................................................................... 30 000 000
frå kr 77 400 000 til kr 47 400 000
74 Lønnssubsidium for reaktivisering, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med .... 20 900 000
frå kr 33 400 000 til kr 12 500 000
642 Petroleumstilsynet
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................... 3 500 000
frå kr 13 000 000 til kr 16 500 000
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ............................... 6 000 000
frå kr 261 000 000 til kr 255 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med .................................... 13 000 000
frå kr 628 000 000 til kr 615 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, v e r t a u k a med ...................................................................................... 6 000 000
frå kr 635 000 000 til kr 641 000 000
666 Avtalefesta pensjon (AFP)
70 Tilskott, v e r t r e d u s e r t med ............................................................................ 20 000 000
frå kr 805 000 000 til kr 785 000 000
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ................................ 299 000 000
frå kr 10 979 000 000 til kr 10 680 000 000
71 Attføringsstønader, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ............................. 74 000 000
frå kr 1 630 000 000 til kr 1 556 000 000
2650 Sjukepengar
70 Sjukepengar for arbeidstakarar mv, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med .... 1 265 000 000
frå kr 22 415 000 000 til kr 21 150 000 000
71 Sjukepengar for sjølvstendige mv., overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med .... 310 000 000
frå kr 1 810 000 000 til kr 1 500 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepengar ved barns sjukdom m.m., overslagsløyving, v e r t
r e d u s e r t med ....................................................................................................... 115 500 000
frå kr 395 500 000 til kr 280 000 000
75 Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ............... 120 000 000
frå kr 1 380 000 000 til kr 1 260 000 000

16. des. -- Voteringer 991
2005
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, v e r t a u k a med .................................. 228 000 000
frå kr 7 592 000 000 til kr 7 820 000 000
71 Legeerklæringar, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 35 000 000
frå kr 275 000 000 til kr 240 000 000
2655 Uføre
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ..................................... 151 000 000
frå kr 16 777 000 000 til kr 16 626 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, v e r t a u k a med ............................................ 29 000 000
frå kr 24 761 000 000 til kr 24 790 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ........................................... 10 000 000
frå kr 1 410 000 000 til kr 1 400 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ...................... 30 000 000
frå kr 255 000 000 til kr 225 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, v e r t a u k a med ............................. 48 000 000
frå kr 2 202 000 000 til kr 2 250 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ........... 5 000 000
frå kr 105 000 000 til kr 100 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsløyving, v e r t a u k a med ............... 8 000 000
frå kr 72 000 000 til kr 80 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.
70 Grunnstønad, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ....................................... 15 000 000
frå kr 1 490 000 000 til kr 1 475 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ...................................... 34 600 000
frå kr 1 564 600 000 til kr 1 530 000 000
73 Hjelpemiddel mv. under arbeid og utdanning, v e r t a u k a med ........................... 6 000 000
frå kr 149 000 000 til kr 155 000 000
74 Tilskott til bilar, v e r t r e d u s e r t med ................................................................ 230 000 000
frå kr 975 000 000 til kr 745 000 000
75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, v e r t r e d u s e r t med ......................... 201 000 000
frå kr 2 756 000 000 til kr 2 555 000 000
76 Betring av funksjonsevna, andre formål, v e r t a u k a med ................................... 2 700 000
frå kr 77 300 000 til kr 80 000 000
78 Høyreapparat, v e r t a u k a med ............................................................................. 5 000 000
frå kr 420 000 000 til kr 425 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, v e r t a u k a med ............................................... 166 000 000
frå kr 33 734 000 000 til kr 33 900 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, v e r t a u k a med ............................................ 320 000 000
frå kr 46 640 000 000 til kr 46 960 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ........................................ 4 000 000
frå kr 107 000 000 til kr 103 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, v e r t a u k a med ..................................................... 14 000 000
frå kr 4 976 000 000 til kr 4 990 000 000
2680 Etterlatne
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ..................................... 8 000 000
frå kr 1 233 000 000 til kr 1 225 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med .................................. 17 000 000
frå kr 1 057 000 000 til kr 1 040 000 000
74 Utdanningsstønad, v e r t r e d u s e r t med ............................................................ 1 000 000
frå kr 2 500 000 til kr 1 500 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ......................... 3 000 000
frå kr 14 500 000 til kr 11 500 000
2683 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ................................ 20 000 000
frå kr 2 350 000 000 til kr 2 330 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2005
992 16. des. -- Voteringer
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ......................... 27 000 000
frå kr 612 000 000 til kr 585 000 000
73 Utdanningsstønad, v e r t r e d u s e r t med ........................................................... 5 000 000
frå kr 85 000 000 til kr 80 000 000
76 Forskottering av underhaldsbidrag, v e r t a u k a med ........................................... 30 000 000
frå kr 1 115 000 000 til kr 1 145 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sjukestønadsutgifter i utlandet, v e r t r e d u s e r t med ....................................... 15 000 000
frå kr 130 000 000 til kr 115 000 000
77 Pasientar frå land med innbyrdes avtale mv., v e r t a u k a med ............................ 20 000 000
frå kr 60 000 000 til kr 80 000 000
I n n t e k t e r
3630 Aetat (jf. kap. 630)
80 Innfordra misbruk av dagpengar, v e r t a u k a med ............................................... 24 400 000
frå kr 35 600 000 til kr 60 000 000
81 Innfordra misbruk attføringsytingar, v e r t a u k a med ......................................... 3 900 000
frå kr 11 100 000 til kr 15 000 000
3634 Arbeidsmarknadstiltak (jf. kap. 634)
2 Opplæringstenester, v e r t a u k a med .................................................................. 18 100 000
frå kr 1 900 000 til kr 20 000 000
60 Refusjon, forsøk dagpengar, v e r t r e d u s e r t med ............................................ 900 000
frå kr 1 500 000 til kr 600 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter, v e r t r e d u s e r t med ............................................................ 500 000
frå kr 1 800 000 til kr 1 300 000
5 Tvangsmulkt, v e r t a u k a med ............................................................................. 22 000 000
frå kr 1 600 000 til kr 23 600 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsverksemd, v e r t r e d u s e r t med ................................ 800 000
frå kr 1 300 000 til kr 500 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................ 5 000 000
frå kr 54 000 000 til kr 59 000 000
5701 Diverse inntekter
1 Administrasjonsvederlag., v e r t r e d u s e r t med ............................................... 4 100 000
frå kr 29 100 000 til kr 25 000 000
2 Diverse inntekter, v e r t a u k a med ....................................................................... 10 000 000
frå kr 175 000 000 til kr 185 000 000
73 Refusjon frå bidragspliktige, v e r t r e d u s e r t med ........................................... 37 200 000
frå kr 597 200 000 til kr 560 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling, v e r t r e d u s e r t med ...................................... 1 700 000
frå kr 2 100 000 til kr 400 000
75 Refusjon overskytande bidrag, v e r t r e d u s e r t med ........................................ 8 400 000
frå kr 26 400 000 til kr 18 000 000
80 Renter, v e r t r e d u s e r t med ............................................................................. 10 000 000
frå kr 40 000 000 til kr 30 000 000
5704 Statsgaranti for lønskrav ved konkurs
2 Dividende, v e r t a u k a med .................................................................................. 40 000 000
frå kr 100 000 000 til kr 140 000 000
5705 Statsgaranti for lønskrav ved konkurs, dagpengar
1 Refusjon dagpengar, v e r t r e d u s e r t med ........................................................ 4 000 000
frå kr 50 000 000 til kr 46 000 000
3 Refusjon av dagpengar fra EØS­land, v e r t r e d u s e r t med ............................. 1 000 000
frå kr 3 500 000 til kr 2 500 000
Kap. Post Formål Kroner

16. des. -- Referat 993
2005
II
Tilføying av stikkord
Stortinget samtykkjer i at stikkordet «kan overføres»
tilføyes løyvinga under kap. 2650 Sjukepengar, post 74
Refusjon bedriftshelsetenester, i statsbudsjettet for 2005.
III
Sal av aksjar
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og sosialdeparte­
mentet og Justisdepartementet kan selge statens aksjer i
AS Rehabil, Blindes Produkter og Industritjeneste AS.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 10.29.