931
15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2005--2006
2005
Møte torsdag den 15. desember kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 29)
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrø­
rende kapitler under Finansdepartementet, Forny­
ings­ og administrasjonsdepartementet, Kommunal­
og regionaldepartementet og Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet (rammeområdene 1 og 6)
(Budsjett­innst. S. nr. 5 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­
2006))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet for 2005 under Kom­
munal­ og regionaldepartementets forvaltningsområ­
de
(Innst. S. nr. 42 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 13 (2005­
2006))
3. Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar på statsbudsjettet 2005 under Moderni­
seringsdepartementet
(Innst. S. nr. 43 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 16 (2005­
2006))
4. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2006 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansad­
ministrasjon), enkelte tema under Finansdepartemen­
tet, enkelte garantier under Finansdepartementet og
Nærings­ og handelsdepartementet, statsbudsjettets
90­poster, kapitlene som gjelder overføring til eller
fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp
statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­
2006))
5. Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp
statslån mv.
(Innst. S. nr. 40 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 8 (2005­
2006))
6. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger under enkelte kapitler på statsbudsjettet medreg­
net folketrygden for 2005 under Helse­ og omsorgs­
departementet
(Innst. S. nr. 46 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 12 (2005­
2006))
7. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende
kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­ og ad­
ministrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionalde­
partementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
(rammeområdene 1 og 6) (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2005­
2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
5 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen og inntil tre re­
plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver
partigruppe, innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til tre minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) [10:03:16] (komiteens le­
der): Først vil jeg få takke komiteen for et usedvanlig godt
samarbeid i forbindelse med produksjonen av den innstil­
lingen vi i dag har til behandling.
Det er med glede jeg legger fram komiteens innstilling,
fordi vi i dag skal behandle det budsjettområdet der det
kanskje mest tydelig er blitt en forandring fra den forrige
til den nåværende regjering. Det er kommunenes innbyg­
gere som helt klart er årets budsjettvinnere. Det er tydelig,
fordi veksten i frie midler fra årets budsjett til det budsjet­
tet vi nå skal vedta for neste år, er på hele 5,7 milliarder kr.
Forskjellen fra den avgåtte regjering til den nåværende
regjering er 3,8 milliarder kr. Det er en helt nødvendig øk­
ning etter år med kutt i kommunesektoren som har ført til
kutt i velferd.
Foran forrige valg gikk Høyre til valg på at de skulle
redusere de offentlige utgiftene. Det var en real sak. Det
de ikke fortalte, var at det i praksis betydde at man skulle
redusere tilbudet innen eldreomsorgen, at man skulle få
dårligere kvalitet i grunnskolen, at man skulle få dårligere
kvalitet i det lokale helsevesen. Derfor er den nye kursen
helt nødvendig for å forandre på den utviklingen. Nå skal
det satses på felles velferd heller enn på skattelette til dem
som har mest fra før.
Det er et ideologisk valg om en tror at større forskjeller
på folk fører til mer kreativitet og aktivitet, som enkelte på
høyresiden hevder, eller -- som vi mener -- at et tryggere
system med felles velferdsgoder gir mer likhet og et tryg­
gere samfunn. Det er et veldig ideologisk valg.
Mindre ideologiske er enkelte av Høyres ordførere
rundt omkring i Norge. Jeg la merke til at Larviks ordfører
uttalte til nettavisen til Østlands­Posten på valgdagen at
dette blir en god dag uansett, for enten vinner vi valget
eller så får kommunen mer penger -- noe fritt gjengitt.
Heldigvis var det det andre alternativet som gikk inn, og
det har ført til at Larviks innbyggere har fått 27 mill. kr
mer. Som et resultat av økningen ser vi at det nå kommer
forslag om flere lærere i grunnskolen, at det blir åpnet fle­
re sykehjemsplasser, og at det blir ansatt flere hender til
omsorg. I enkelte kommuner opplever de at elevene for
første gang på mange, mange år endelig kan få det leirsko­
leoppholdet som de egentlig skulle hatt hvert år.
Forhandlinger i Stortinget nr. 63
63

2005
932 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Det er blitt en noe lettere jobb for landets kommune­
styrer etter dette budsjettet. Men det er ikke nødvendigvis
blitt en kraftig vekst for alle i forhold til i år. For noen
kommuner er det blitt mindre kutt. For noen er det blitt
nye løft. Men for alle kommuner er det løfte om bedre ti­
der. Det er helt nødvendig fordi det over år har utviklet seg
en tillitskrise mellom det lokale og det sentrale politiske
miljøet, der vi i stadig større grad har lagt skylden på
hverandre i forhold til mangler vi kan peke på i samfun­
net.
Hvis alle politikere på alle forvaltningsnivåer påstår at
politikere på de andre forvaltningsnivåene ikke skjønner
hvordan folk har det i hverdagen, kan vi til slutt risikere at
vi får folk til å tro på nettopp det. Derfor er det helt nød­
vendig å gjenskape tilliten. Det må først og fremst vi på
statlig nivå, på stortings­ og regjeringsnivå, ta ansvaret
for, ved at vi gjør som det blir gjort denne gangen -- full­
finansierer statlige pålegg som blir gitt til kommunene.
Derfor prisjusterer vi barnehagetilskuddet fullt ut, og
-- ikke minst -- når foreldre som har unger i barnehagen,
fra 1. januar får redusert betalingen til 2 250 kr, er det sta­
ten som fullt ut kompenserer det det koster kommunene.
Det er realt, og det gir tillit over tid.
Videre må vi legge en plan for å rette opp den ubalan­
sen som er skapt gjennom mange år, med mer forplikten­
de konsultasjoner og en gjennomgang av inntektssyste­
met til kommunene, der vi bl.a. ser på momsrefusjonsord­
ningen og selskapsskatten på nytt.
Kommunene er en viktig velferdsprodusent. Derfor er
de også viktige i utjamningspolitikken. Det er grunn til å
huske på det Trygve Bratteli en gang sa, at i vår utvikling
mot et stadig bedre velferdssamfunn er det viktig å huske
på å se etter at det ikke blir liggende noen igjen i veikan­
ten etter oss. Derfor er det bra med den velferdssatsingen
Regjeringen nå gjør, derfor er det bra at barnehagesatsene
går ned, det er bra at boutgiftstaket i de største byene he­
ves med 10 000 kr, og det er bra at det satses sterkere på
Oslo indre øst og Groruddalen. Ja, det er bra at en fattig­
domspakke på 500 mill. kr mer enn det den forrige regje­
ringen la opp til, blir vedtatt i de forskjellige budsjettene.
For å referere til en annen kjent arbeiderpartistørrelse,
Haakon Lie, sa han i forbindelse med at han markerte 80
års medlemskap i Arbeiderpartiet, at for oss vil det be­
standig være viktig å huske på dem som sitter nederst ved
bordet.
Jeg er glad for at vi i løpet av høsten har fått oppleve,
bl.a. etter sterk innsats fra representanten Karin Ander­
sen og statsråd Åslaug Haga, at det nå er blitt gitt tilbud
om støtte til Oslo kommune for å gi et tilbud til de bo­
stedsløse i Oslo. Betydelige midler er stilt til disposi­
sjon dersom myndighetene i Oslo vil ta imot den ut­
strakte hånden for å hjelpe de aller svakeste. Da snakker
vi ikke bare om dem som sitter nederst ved bordet, men
om dem som faktisk ikke engang har et bord å sitte ne­
derst ved.
Denne regjeringen kommer til å øke aktiviteten i for­
hold til distrikts­ og næringspolitikken, og har allerede
lagt inn den første bevilgningen til det i dette budsjettet.
Det kommer til å bli mer synlig senere.
I høst har vi i Frankrike sett resultatene av en integre­
ringspolitikk som fører til at noen faller utenfor. Vi har
sett at behovet for en aktiv innvandrings­ og integrerings­
politikk helt klart avgjør livskvaliteten i framtiden. I inn­
vandringspolitikken skal vår politikk være streng, men
den skal være rettferdig. Vi skal sørge for at de som ikke
skal ha opphold i Norge, raskt sendes ut. Derfor har vi ny­
lig vedtatt et ventemottak, som det overrasket meg at ikke
bare Fremskrittspartiet, men store deler av den tidligere
regjeringsfraksjonen stemte imot. Derfor skal vi legge
mer vekt på signaler fra Høykommissæren for flyktnin­
ger, og derfor skal vi vurdere Utlendingsnemndas virk­
somhet.
I integreringspolitikken skal vi ha god kvalitet i mottak­
ene. Vi skal drive med bedre norskopplæring. Vi skal inn­
føre gratis kjernetid i enkelte barnehager, bl.a. i Oslo. Og
vi har gjeninnført integreringstilskuddet for familiegjen­
forening til kommunene, noe som gjør det lettere å inte­
grere dem som har opphold på humanitært grunnlag og
deres familiegjenforente. Vi skal ha en gjennomgang av
hele saksområdet, slik at innvandringspolitikken blir
streng, men rettferdig, at integreringspolitikken blir soli­
darisk og hjelper folk til å få mulighet til å greie seg selv.
Sametinget har en helt spesiell posisjon i det norske
samfunnet gjennom den selvstendigheten det gir å ha en
egen lov som grunnlag for sin virksomhet. Det er viktig at
Stortinget beholder den integriteten og lar Sametinget be­
stemme sine saker selv. Derfor er jeg glad for at bevilg­
ningene over de åtte departementene som bevilger til
samepolitiske formål, er økt med 5 pst. til 250 mill. kr. Jeg
er spesielt glad for at det nå blir gitt bevilgninger slik at
grenselosene i Tysfjord får en rettferdig oppreisning i
form av et program for forsknings­ og dokumentasjons­
virksomhet, og har tillit til at Sametinget selv sørger for at
det skjer på en riktig måte som gir tillit blant dem som var
grenseloser, og deres etterkommere.
FN har mange år på rad kåret Norge til verdens beste
land å bo i. Det er en seier for den nordiske velferdsmo­
dellen. Et vesentlig element i den modellen er en sterk of­
fentlig sektor. Derfor skal vi videreutvikle den sektoren,
vi skal fornye den, og vi skal, som f.eks. Kommunenes
Sentralforbund i effektiviseringsnettverket, etter initiativ
fra Jørgen Kosmo sørge for at vi får en offentlig sektor
som er til innbyggernes beste. Soria Moria­erklæringen la
opp til ny kurs for offentlig sektor. Budsjettet bekrefter
det, og derfor er jeg glad for å kunne anbefale innstillin­
gen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:13:57]: Jeg hører at
Arbeiderpartiet gjør et stort poeng av de 5,7 milliardene,
som i hovedsak er frie midler, som plasseres i statsbud­
sjettet til neste år. Men så ser vi hva disse pengene brukes
til. Vi ser kommuner som bruker pengene til å bygge flotte
kulturhus, og vi ser kommuner som bruker pengene til å
nedbetale gjeld. Dette rimer dårlig med det Arbeiderpar­
tiet sa gjennom hele valgkampen, nemlig at de skulle sat­
se på eldreomsorg og skole. Det er faktisk ikke så enkelt

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
933
2005
at man kan gi frie midler til kommunene og forvente at de
brukes slik som stortingspolitikerne lover. Dette må jo
være et problem for Arbeiderpartiet. Jeg etterlyser vilje til
å gjøre det som Fremskrittspartiet faktisk foreslår i sitt al­
ternative statsbudsjett, hvor vi tar initiativ til å øremerke
store deler av økningen til kommunene til eldreomsorg og
skole.
Er ikke dette noe Arbeiderpartiet også ser? Er det ikke
vanskelig å skryte av dette når kommunene gjør noe helt
annet enn Arbeiderpartiet ønsker?
Dag Terje Andersen (A) [10:15:25]: Det skulle vært
moro å høre eksempler på kommuner som etter at Regje­
ringen la fram økningen i budsjettet, har bestemt seg for å
bygge kulturhus istedenfor å bruke pengene på omsorg.
Jeg kjenner ingen slike eksempler. Mange steder er kom­
munene opptatt av kultur, og det skal vi være glad for.
Men det vi nå får tilbakemelding om, er først og fremst at
det unngås kutt i sykehjemssektoren, i hjemmebasert om­
sorg, at det kommer nye løft i skolesektoren, og at vi ser
resultatene av det.
De fleste kommunepolitikere har hjertet sitt hos inn­
byggerne sine. Jeg kjenner ordførere som griner når de
ikke kan gi gode nok tilbud i sykehjemssektoren, som er
opptatt av at deres unger skal få like god undervisning
som ungene i nabokommunen. Det er det de fleste kom­
munepolitikere brenner for. Jeg registrerer at Fremskritts­
partiet i den kommunen som jeg nevnte i mitt innlegg,
Larvik, denne gangen faktisk har vært med og med glede
disponert 27 mill. kr i samarbeid med alle partier i Larvik.
Så vi kan ha tillit til de fleste lokalpolitikere -- av og til
også Fremskrittspartiets.
Presidenten: Neste replikant er Beate Høie -- nei unn­
skyld, Bent Høie.
Bent Høie (H) [10:17:02]: Ja, presidenten så noe
overrasket ut da jeg gikk over gulvet.
I Soria Moria­erklæringen står det at Regjeringen vil
gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor
viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg.
Dette er oppgaver som i all hovedsak er et kommunalt an­
svar. Dette er oppgaver som brukerne er helt avhengig av,
og som jeg tror de fleste er enige om nettopp er til for bru­
kerne. De kommunene som har tatt i bruk konkurranseut­
setting og brukervalg på disse områdene, opplever at bru­
kerne blir mer fornøyd. Det ser vi av brukerundersøkelser
i Norge, bl.a. Oslo og Eide kommune, og ikke minst fra
Danmark, der brukervalg nå er hovedregelen.
Jeg regner med at også arbeiderpartirepresentant An­
dersen er opptatt av brukernes interesser. Hvilke bruker­
undersøkelser fra Norge eller utlandet viser at de som får
hjemmetjenester fra private utførere etter konkurranseut­
setting, er mindre fornøyd?
Presidenten: Hva skal man kalle Dag Terje Andersen,
når Bent blir til Beate?
Dag Terje Andersen (A) [10:18:20]: For sikkerhets
skyld refererer jeg bare til representanten Høie.
Det området representanten pekte på, er et av de områ­
dene der en ser en klar ideologisk forskjell mellom dem
som satt, og dem som nå sitter. Utgangspunktet mitt er at
i Norges kommuner, som er veldig forskjellige, er det ikke
sånn hvis en får en sjekk som grunnlag for å kjøpe sine
egne omsorgstjenester, at konkurransen og en flora av pri­
vate tilbydere er der. Jeg er klar over at det ikke først og
fremst er Høyres utgangspunkt, men noe av det tidligere
parlamentariske grunnlaget for Høyre. Men effekten kan
bli noe av den samme ved en konkurranseutsetting som
gjør eldre eller skoleelever til forretningsområder. Noen
av kjerneoppgavene i samfunnet er ikke egnet til å være
forretningsområder. De skal rett og slett være felles vel­
ferdstilbud som skal være av så god kvalitet at velgerne i
de kommunene som ikke leverer, får bytte ut den politiske
ledelsen og få orden på tingene på den måten. Det er de­
mokrati.
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden for
replikk er 1 minutt.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:19:46]: Kristelig Folke­
parti mener at det er bra med mer penger til kommunene,
for det betyr mer penger til skole, helse og kultur. Det er
bra og lett å være enig i.
Det er inndekningen vi er uenige i. Det ble sagt av re­
presentanten Andersen at det er bra at barnehagesatsene
går ned. Det er Kristelig Folkeparti enig i. Men kontant­
støtten går òg ned, og det rammer andre barnefamilier. Vi
vet at kontantstøtten er sosialt utjevnende og går til mange
familier med lave inntekter. Betyr en ny kurs at en i kom­
mende budsjetter skal fortsette inndekningen på samme
måte som en ser i dette budsjettet, med kutt i kontantstøt­
te, mer kutt når det gjelder frivillig sektor, og mer kutt når
det gjelder familier?
Dag Terje Andersen (A) [10:20:50]: Selv om kon­
tantstøtten ikke ligger i det budsjettet vi har til behandling
i dag, er jeg selvfølgelig kjent med at Regjeringen har sagt
at kontantstøtten skal videreføres. Enkelte har påstått at
det er et løftebrudd at den er noe nedjustert. Det er helt
feil. Den skal videreføres og blir videreført.
Men vi har altså prioritert barnefamiliene på en rekke
andre områder. Da var det, som representanten Tørresdal
sier, noe av den nødvendige inndekningen. Men hvis vi
ser dette budsjettet i sammenheng, hvis vi ser på barneha­
geprisen, hvis vi ser på foreldrenes mulighet til å få et
bedre skoletilbud, hvis vi ser på muligheten til å begrense
økningen i SFO­satsene som et resultat av at kommune­
økonomien er bedre, er det ingen tvil om at barnefamilie­
ne er en av budsjettvinnerne i dette budsjettet. Slik vil det
fortsatt bli i framtiden. De vil være et prioritert område in­
nenfor SFO, innenfor barnehage, innenfor skole, innenfor
offentlig velferd.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

2005
934 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:22:11]: La meg
først få lov å gi en honnør til de øvrige opposisjonspartie­
ne i komiteen for et konstruktivt samarbeid i arbeidet med
statsbudsjettet. Selv om politikkområdene som sorterer
under kommunal­ og forvaltningskomiteen, kanskje ikke
representerer områder der de ikke­sosialistiske partiene
står hverandre nærmest, konstaterer jeg at det i seg selv
ikke er til hinder for samarbeid. Det lover godt for framti­
den.
I statsbudsjettet for 2006 legger Regjeringen opp til en
økning i rammene til kommunene med 5,7 milliarder kr.
Dette er i det vesentlige frie midler som kommunene kan
disponere som de selv ønsker. Og det gjør de til de grader!
Noen kommuner velger å nedbetale gjeld, andre velger å
bygge prangende kulturbygg. Hvis Arbeiderpartiet tren­
ger eksempler på det, trenger de faktisk ikke å se lenger
enn til Lørenskog, for der har det sosialistiske flertallet
vedtatt nettopp å saldere med frie inntekter som øker i
neste års budsjett.
Resultatet er at eldreomsorg og grunnopplæring over­
hodet ikke får det store løftet som regjeringspartiene lovte
gjennom hele valgkampen. Da hjelper det lite å øke de frie
midlene. Fremskrittspartiet var alene om å advare mot
dette, og det viser seg nå at vi dessverre fikk rett. I Frem­
skrittspartiets alternative statsbudsjett legger vi også opp
til en økning i overføringene til kommunene på 5,7 milli­
arder kr, men i motsetning til Regjeringen velger vi å øre­
merke 2 milliarder kr til eldreomsorgen og 800 mill. kr til
grunnopplæring.
Når man leser Soria Moria­erklæringen, ser man raskt
at Regjeringen har til hensikt å liberalisere norsk innvan­
dringspolitikk -- til tross for at vi står overfor store utford­
ringer med å integrere innvandrere som allerede bor i Nor­
ge. Svært mange innvandrere står i dag utenfor arbeids­
markedet, samtidig som de er overrepresentert blant tryg­
demottakere og i alvorlige typer kriminalitet. Vi ser klare
tendenser til segregering, der ikke­vestlige innvandrere
samles i visse bydeler, samtidig som etniske nordmenn
forlater de samme områdene. Dette er en utvikling som
ikke kan fortsette. Jeg vil hevde at innvandringspolitikken
og innvandringen til Norge rett og slett ikke er bærekraftig
på lang sikt, gitt de samme forholdene. Derfor har Frem­
skrittspartiet forlangt at vi skal ta en pause i innvandrin­
gen, til vi kommer videre og kan få til en skikkelig vellyk­
ket integreringspolitikk.
Regjeringen har faktisk pekt på arbeidslivet som en
viktig nøkkel til en velfungerende integrering av innvan­
drere. Det synet deler Fremskrittspartiet, men her stopper
også enigheten. Dessverre er det slik at arbeidsdeltakelsen
blant innvandrere er langt lavere enn i den øvrige befolk­
ningen. I et integreringsperspektiv gir det grunnlag for al­
vorlig bekymring. Men hva gjør Regjeringen for å møte
denne problemstillingen? Jo, de velger å skylde på ar­
beidsgiverne. Regjeringen hevder rett og slett at jobbsøk­
nader fra personer med navn som ikke klinger etnisk
norsk i arbeidsgivernes ører, havner i papirkurven. Med
det stigmatiserer de til og med norske arbeidsgivere som
fordomsfulle, nesten på grensen til å være rasistiske. Det
er alvorlig, og dette er vi fullstendig uenig i. Dette brukes
igjen som argument for å innføre særtiltak for innvandrere
i arbeidsmarkedet.
Men er det virkelig slik som Regjeringen hevder, at
personer med ikke­vestlige navn har en generell ulempe
på arbeidsmarkedet? Dersom man legger Statistisk sen­
tralbyrås siste oversikt over sysselsetting blant innvandre­
re til grunn, kan dette umulig stemme. Her kan man lese
at samtidig som somaliere og afghanere har den absolutt
laveste sysselsettingsgraden, på henholdsvis 27 og 29 pst.,
ligger innvandrere fra India og Ghana på mellom 61 og
65 pst., rett under gjennomsnittet for etniske nordmenn.
Dersom det ikke er slik at Regjeringen mener at Mahama
høres mer etnisk norsk ut enn Ahmed, må det være helt
andre forhold som forklarer slike dramatiske forskjeller
mellom ulike innvandrergrupper.
En langt mer holdbar forklaring er nok at det er kultur­
barrierer som i forskjellig grad gir seg uttrykk i ulike innvan­
drergrupper, som representerer den største hindringen for å
få innpass i arbeidslivet. Og kulturbarrierer er det ingen and­
re enn den enkelte innvandrer selv som kan bygge ned.
Når skal Regjeringen forstå at veien til en vellykket in­
tegreringspolitikk først og fremst går gjennom å stille
krav til mennesker som velger å bosette seg i Norge -- krav
om å beherske språket som benyttes her i landet, krav om
å ta til seg kunnskap og forståelse for samfunnet de lever
i, krav til egen innsats for å skaffe seg et utkomme, krav
om at de må akseptere og tilpasse seg de grunnleggende
normer, verdier og tradisjoner som definerer oss som en
vestlig kultur, rotfestet i menneskerettighetene? Det betyr
at man i langt større grad må slå ned på holdninger og
handlinger som strider mot vårt tenkesett. Det handler om
verdier som vi aldri bør kompromisse med -- som ytrings­
frihet, likestilling, demokrati, personlig frihet, trosfrihet
eller rett til å velge sin egen livsledsager. Vi skal ikke ak­
septere kjønnslemlestelse, tvungne ekteskap, undertryk­
kende religiøse symboler eller innføre særordninger som
kun er der for å tekkes enkelte etniske eller religiøse grup­
per.
Altfor lenge har velmenende sosialister satt premisse­
ne for integreringspolitikken. Fordi de ikke har vært villig
til å ta et oppgjør med uakseptable holdninger i sin iver
etter å være inkluderende, har de i praksis vært det største
hinderet for å få til en vellykket integreringspolitikk i det­
te landet.
Dette er ikke minst tydelig gjennom den doble standar­
den som sosialistene kommuniserer til de religiøse miljø­
ene. I likestillingens navn forlanges det at Den norske kir­
ke skal ansette homofile prester. Når hørte presidenten sist
en SV­er kreve at homofile imamer skal ansettes i moske­
er, eller for den saks skyld kvinnelige imamer? Det finnes
vesentlige kulturforskjeller, ofte med bakgrunn i religion,
som man ikke skal akseptere. Slike kulturforskjeller må
innvandrerne legge fra seg den dagen de velger å flytte til
Norge. Andre kulturforskjeller må de være villig til å til­
passe for å kunne lykkes i det norske samfunn og lykkes i
det norske arbeidsmarkedet. Ikke før den dagen flertallet
i denne salen innser dette og handler deretter, er det mulig
å legge om kursen og skape en velfungerende integre­
ringspolitikk.

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
935
2005
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets mindretalls­
forslag.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Arild Stokkan­Grande (A) [10:31:12]: Fremskritts­
partiet har uttalt at de ønsker et lukket mottak for personer
som har fått avslag på sin søknad om asyl. Men i Innst.
S. nr. 31 for 2005­2006 går det samme Fremskrittspartiet
imot å etablere et ventemottak. Det som tilsynelatende var
et steg i riktig retning, er plutselig ikke det likevel. Da vil
jeg spørre Fremskrittspartiet om de synes det er bedre at
tidligere asylsøkere oppholder seg rundt omkring i ulike
kommuner og på flyktningmottak, enn i dette ventemotta­
ket. Og synes Fremskrittspartiet at det er bedre at det er
kommunene som får disse kostnadene, enn at staten tar
dette ansvaret?
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:32:12]: Nei, Frem­
skrittspartiet har ikke sansen for og aksepterer ikke at il­
legale innvandrere skal gå i skjul og oppholde seg på
ukjente adresser i dette landet. Det er derfor vi også har
sagt hele tiden at vi ønsker lukkede mottak, hvor vi kan
skjerme disse menneskene og dermed unngå at de for­
svinner til ukjent adresse. Det som ligger i Regjeringens
såkalte ventemottak, er noe helt annet. Det er et helt åpent
mottak, hvor illegale innvandrere kan komme og gå slik
som de måtte ønske. Og når vi da i tillegg ser at dette skal
plasseres sentralt på Østlandet, hvor vi allerede i dag har
de fleste illegale innvandrerne, og vi da får en enda større
sentralisering av dette, ja, så må Fremskrittspartiet gå
imot det forslaget. Vi mener at lukkede mottak er den
eneste riktige, farbare veien å gå.
Kari Lise Holmberg (H) [10:33:29]: Vår egen urbe­
folkning ble ikke nevnt i representantens innlegg, men det
er nå slik at Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge Sametin­
get og derfor reduserer bevilgningene i sitt alternative
budsjettforslag. Jeg kan forstå at det går an å ha ulike prin­
sipielle synspunkter på nødvendigheten av å ha et eget sa­
meting. Jeg synes derimot det er oppsiktsvekkende at det
ser ut som om Fremskrittspartiet konsekvent står alene
hva angår samiske forhold og urbefolkningsspørsmål. I
sine merknader sier partiet at det er galt å gi etniske grup­
per fordeler som ikke andre har, og at det er grunnleggen­
de galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre ret­
tigheter enn andre.
Er det slik at Fremskrittspartiet ikke vil akseptere at det
fortsatt er minoritetsgrupper i landet vårt som har en
egenartet bakgrunn og kultur, og som fortsatt har behov
for positive særtiltak for å sikre reell likeverdighet? Har
Fremskrittspartiet som intensjon på sikt å fjerne alle til­
skudd til minoritetsgruppene, og hvordan kan dette i så
fall samsvare med at partiet faktisk har en egen kystkul­
turpolitikk?
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:34:56]: Fremskritts­
partiet er et liberalistisk parti. Vi er et parti som helt fun­
damentalt og grunnleggende bygger på den oppfatningen
at alle mennesker er like mye verd, uansett etnisk bak­
grunn, religion, kjønn og alt annet man måtte komme opp
med. Vi ønsker å behandle alle mennesker likt. Det følger
av det at vi ikke har noe eget ønske om å særbehandle sa­
mer eller andre etniske grupper i dette landet. Vi mener at
det beste er å behandle alle mennesker likt, det viser vi
også i vår innvandringspolitikk. Vi vil ikke ha særtiltak.
Vi mener at det er i svært få situasjoner man kan omtale
særtiltak som noe positivt. Vi ser faktisk det stikk motsat­
te, at det i Finnmark har bidratt til å bygge konflikter som
ikke var der i utgangspunktet. Vi ønsker å behandle alle
nordmenn likt.
Åsa Elvik (SV) [10:36:15]: Korleis det går an å påstå
at ein er for ein aktiv integreringspolitikk og samstundes
er imot alle former for særtiltak, går ikkje i hop i mitt ho­
vud.
Det eg ønskjer å spørje representanten om, gjeld noko
som står som nok ei motsetning for meg, og det er at
Framstegspartiet kuttar ein del på løyvingar i samband
med innvandrarar fordi ein ønskjer å avgrense innvandrin­
ga, og seier at deira eigen asyl­ og innvandringspolitikk
ville ha ført til at fleire kom hit. Alternativet er å hjelpe
flyktningar i deira eige heimland, seier Framstegspartiet.
Det seier ein samstundes som ein kuttar 9 milliardar kr på
bistandsbudsjettet. Det kan ikkje gå i hop. Korleis har
Framstegspartiet tenkt, punkt 1, å stenge grensene til No­
reg, og punkt 2, å hjelpe folk i deira heimland, utan å ha
økonomiske verkemiddel til å hjelpe dei? Korleis går det­
te i hop?
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:37:25]: Fremskritts­
partiets bevilgninger på dette området må selvfølgelig ses i
sammenheng med hvordan vi ønsker å styre innvandrings­
politikken i forhold til hvor mange mennesker som kommer
til landet. Da er det helt korrekt at vi bruker mindre penger
på området, men det betyr ikke nødvendigvis at vi har et
dårligere tilbud til dem som faktisk kommer til landet.
Når man hører på SV, høres det som regel ut som om
det gjelder å kaste mest mulig penger etter integreringspo­
litikken, og vi har jo sett at det hjelper ikke. Det er helt
andre tiltak som skal til for å lykkes på dette område, og
da viser jeg til mitt innlegg, der jeg sa at det først og
fremst handler om å stille krav. Vi tar ansvar for dette, og
dette er helt avgjørende hvis vi skal få til en vellykket in­
tegrering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bent Høie (H) [10:38:21]: De politiske skillelinjene i
Norge dreier seg ikke om hvilke partier som er for å gi
mest penger til kommunene. I debatten i forbindelse med
valgkampen og ikke minst etter at Regjeringen la fram sitt
justerte budsjettforslag, har mye av budskapet vært: Sva­
ret er at Regjeringen har gitt mer penger til kommunene,
hva var spørsmålet?

2005
936 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Det har både i 2004, 2005 og nå i 2006 vært en bety­
delig vekst i kommunenes frie inntekter. Dette er en
vekst som vil komme innbyggerne til gode i form av
bedre tjenester innenfor bl.a. pleie, omsorg og skole. Jeg
er overbevist om at denne veksten kommer til å fortsette,
uansett regjering. Den framstillingen som representan­
ten Dag Terje Andersen kom med i sitt innlegg av utvik­
lingen i kommuneøkonomien det siste året, er dermed
feil.
Det er kvaliteten på de offentlige tjenestene, som sko­
le, sykehus og sykehjem, som er viktig, ikke om det er
stat, kommune eller fylkeskommune som har ansvaret.
Oppdragsgiveren er den enkelte innbygger. Dette er Høy­
res utgangspunkt i debatten om organiseringen av landet
vårt. Høyre mener at i et lite land som Norge er det til­
strekkelig med to forvaltningsnivåer. To forvaltningsnivå­
er -- stat og kommune -- vil styrke lokaldemokratiet og gi
et bedre tjenestetilbud. Derfor vil Høyre legge ned fylkes­
kommunen som forvaltningsnivå.
Kommunenes Sentralforbund har i sin bok «Sterke re­
gioner» tatt initiativ til å belyse regiontanken. Boken har
flere forfattere, og under forskjellige titler har de tatt for
seg et eventuelt kommende regionalt nivå. Førsteinntryk­
ket er at den viktigste dimensjonen er borte, nemlig bru­
kerne. Ingen av forfatterne har fått i oppdrag å utdype bru­
kernes oppfatning av dagens situasjon og en framtidig re­
gion, og få kommer derfor inn på det temaet. Konklusjo­
nen i boken er, noe forenklet, at Norge trenger
fylkeskommuner, men at vi ikke trenger så mange, og at
de skal hete regioner.
Fylkeskommunen skaper ingen begeistring eller of­
fentlig debatt. Fylkeskommunen oppleves ikke som viktig
for folk flest og har liten betydning, med mindre man er
mellom 16 og 18 år og benytter seg av de videregående
skolene eller er foreldre til noen i den gruppen.
Det er bred enighet om at fylkeskommunen absolutt
har sine mangler. Allikevel ønsker Regjeringen å beholde
en slags fylkeskommune, den skal bare bli enda større og
enda mindre tilgjengelig for innbyggerne. Dette har en
bestemt seg for -- før en har evaluert dagens fylkeskom­
mune, og uten å gi et svar på hvilke oppgaver de nye regi­
onene skal ha. Regjeringen valgte bevisst å avlyse en alle­
rede bestilt evaluering, fordi de ikke hadde behov for den
kunnskapen. Svaret er: Vi har behov for regioner. Men
hva var spørsmålet?
Men det er ikke vanskelig å spekulere i hvilke oppga­
ver et nytt regionalt nivå vil kunne få, og ikke minst hvilke
oppgaver det ikke kan få. Dagens fylkeskommunale opp­
gaver er åpenbare: drift av de videregående skolene, koor­
dineringsansvar i plansaker om areal og transport samt en
del som gjelder kultur og næringsmidler. Tannhelsetje­
nesten må jo gå enten til de regionale helseforetakene,
eller til kommunene, som Høyre ønsker. Utfordringen er
å overføre nåværende statlige oppgaver til de nye regione­
ne. Universitets­ og høgskolesektoren kan en glemme. De
vil ikke la seg styre av lokalpolitikere, og prinsippet om
deres frie stilling er bredt forankret i denne salen. Spesia­
listhelsetjenesten er overført til staten. Det har vært en
vellykket reform. Det nærmeste en overføring til et regio­
nalt nivå har vi allerede sett -- flertallet av styrerepresen­
tantene vil bli foreslått av fylkeskommunen.
De regionale veikontorene er jo en mulighet, men jeg
tror ikke at Stortinget og samferdselsministeren vil gi fra
seg makten når det gjelder hele infrastrukturen i dette lan­
det. Dessuten er det jo Nasjonal transportplan og de årlige
bevilgningene på samferdselsbudsjettet som bestemmer
utbyggingstakten. Å organisere køen er neppe en givende
oppgave i seg selv.
Fylkesmennenes miljøforvaltning er en annen del, men
det betyr jo at Stortinget må endre lovverket radikalt for
at en lokalt i realiteten skal ha makt. Er det noen som tror
at Sosialistisk Venstreparti vil akseptere at sterke nasjona­
le miljøhensyn blir ofret på lokaldemokratiets alter? Jeg
tror det ikke.
Fylkesmennenes landbruksavdelinger er et annet alter­
nativ. Men da må jo jordloven og konsesjonsloven endres
slik at disse spørsmålene kan håndteres reelt lokalt. Er det
noen som tror at Senterpartiet vil akseptere det? Jeg tror
det ikke.
Svaret var overføring av statlige oppgaver. Men spørs­
målet var: hvilke?
Dessuten er alle de som arbeider i disse organisasjone­
ne i dag, ansatt i staten. Vi skal i en senere sak diskutere
de særrettighetene som er knyttet til dette. Men er det
noen som tror at disse frivillig vil akseptere å bli overført
til kommunal sektor? Hvordan vil fagforeningene reagere
på det? Fornyelsesministeren, som har statens personal­
ansvar, vil nok få klar beskjed om hvilket ansvar hun har
for å forsvare deres rettigheter, i den interne dragkampen
i Regjeringen. Her blir det en salig blanding av fagfore­
ningsinteresser og politiske argumenter for hvorfor akku­
rat den funksjonen har en nasjonal betydning. Dette kom­
mer til å bli kamp, kontor for kontor.
Svaret kommer til å være at reelt sett blir det lite over­
flytting av statlige oppgaver. De nye regionene får de
samme oppgavene som dagens fylkeskommune, men ho­
vedbegrepet kommer til å være regional utvikling. Da er
det en part som kommer til å tape, det er kommunene. Et
nytt forvaltningsnivå med store ambisjoner om å utvikle
regionen vil påta seg ansvar som kommunen i dag ivaretar
alene eller i samarbeid. Spørsmålet var å desentralisere
makt, svaret ble å sentralisere.
Høyres løsning på fylkeskommunen er å legge den
ned, og heller prioritere kommunene. Ved å styrke kom­
munene ønsker vi å skape større nærhet til innbyggerne.
Kommunene skal gis flere oppgaver, større rammer og
mer lokal frihet til å utføre disse oppgavene. Høyre ønsker
at beslutningene skal flyttes nærmest mulig brukerne av
offentlige tjenester. En regionalisering går i motsatt ret­
ning, og er ikke med på å styrke demokratiet.
Administrativ og politisk drift av fylkeskommunene i
Norge koster om lag 2 milliarder kr. Det er like mye som
fylkeskommunene samlet sett bruker på tannhelsetjenes­
tene i dette landet. Det er åpenbart at kommunene ville
være i stand til å skape mye ekstra velferd dersom disse
midlene ble prioritert annerledes. Enda bedre skoler,
sykehjem og veier for innbyggerne våre er viktigere enn
økt og nytt byråkrati.

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
937
2005
Høyres kommunepolitikk bygger på at vi ønsker å flyt­
te mer ansvar ned på kommunenivå, fordi vi har tiltro til
at de beste prioriteringene blir tatt av dem som er nærmest
innbyggerne. Vi ønsker å gi kommunene mer frihet og
kommunepolitikerne et enda større ansvar for å forvalte
verdiene forsvarlig. Debatten om regionene handler i det
store og hele om hvordan det offentlige forvalter skatte­
penger som du og jeg har betalt inn. Skal vi prioritere by­
råkrati, eller enda bedre tjenester?
Når jeg legger så stor vekt på dette i mitt innlegg, er det
fordi denne saken sannsynligvis kommer til å være den
viktigste som denne komiteen skal jobbe med i denne
stortingsperioden, og sannsynligvis også den saken som
kommer til å legge de dypeste sporene etter seg i framti­
den.
Mindretallet, inkludert Høyre, har en rekke forslag i
innstillingen. De er gode, og hadde fortjent å bli vedtatt i
dag. Blant annet er det to forslag om at Regjeringen bør
øke kommunenes frihet til selv å disponere sine inntekter,
at Stortinget får en egen sak om effektivisering i kommu­
nesektoren, og at hvis strømprisene igjen blir unormalt
høye, bør en bruke bostøtteordningen for å hjelpe dem
som trenger det. Regjeringspartiene får selv begrunne
hvorfor de ikke kan stemme for disse forslagene. Men
hvis en ser innstillingene fra komiteene i Stortinget sam­
let, virker det som regjeringspartiene gjorde seg ferdig
med tenkearbeidet på Soria Moria, og etter dette skulle
nye tanker og forslag avvises. Det er i så fall synd. Fler­
tallsregjering var visst svaret, men hva var egentlig spørs­
målet?
Jeg tar med dette opp de forslagene Høyre er med på å
fremme i innstillingen.
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [10:47:39]: For det første har
jeg stor forståelse for at Høie ikke velger å bruke mye tid
på kommuneøkonomi i sitt innlegg. Men det vesle han sa,
var for så vidt en bekreftelse på noe jeg lenge har følt, at
vi liksom lever i hver vår verden når det gjelder hva som
er virkeligheten ute i Kommune­Norge.
Jeg tillater med likevel å stille et spørsmål: Hvordan
ser Høie for seg at situasjonen og tjenestetilbudet ute i
Kommune­Norge virkelig ville ha blitt neste år, hvis Bonde­
vik­regjeringen hadde fått fortsette?
Så har jeg to spørsmål til. At en vil legge ned fylkes­
kommunen, må selvsagt Høyre få lov å mene, men da sy­
nes jeg det er interessant å få greie på: Hvor mange kom­
muner omtrent ser en for seg at det skal være i Norge? Og
er en villig til å bruke tvang for å gjennomføre det?
Bent Høie (H) [10:48:40]: Det budsjettet som Bonde­
vik II­regjeringen la fram for Kommune­Norge, var et
godt og gjennomarbeidet budsjett, som innebar vekst i
kommunesektoren og vekst i frie midler -- på samme måte
som det var vekst i kommunesektoren i 2005 og rekord­
høy vekst i 2004. Veksten for kommunesektoren i 2004
var den høyeste den hadde vært siden 1997. Jeg vil minne
representanten om at det har vært skiftende regjeringer
med skiftende partier, også blant de partiene som nå er i
regjering, i perioden mellom det. Så dette med å ha en
vekst i kommunesektoren, det har det vært de siste årene,
og det kommer det til å være i årene framover. Det er bra,
for jeg er overbevist om at disse midlene blir brukt på en
god og fornuftig måte, til beste for innbyggerne.
Men kommunesektoren står overfor betydelig større
utfordringer enn størrelsen på frie midler, hvis de skal kla­
re å møte den framtiden som vi går inn i, ikke minst knyt­
tet til å klare å skape best mulig tjenester for de midlene
de får. Mellom kommunene er det slik at mellom den mest
effektive og mist effektive kommune er den mest effektive
to og en halv gang mer effektiv enn den minst effektive
kommunen.
Åsa Elvik (SV) [10:50:04]: Eg har lyst til å utfordre
representanten på eit tema som er vesentleg i innstillinga,
men som ikkje vart vigd merksemd i innlegget hans, og
det er forslaget frå Regjeringa om forskings­ og forsøks­
verksemd knytt til 6­timarsdagen, med ei startløyving på
10 mill. kr.
Historia viser jo at Høgre har vore imot alle arbeids­
tidsforkortingar -- ikkje berre sidan det førre hundreåret,
men faktisk sidan hundreåret før det igjen. Høgre har valt
side og stått saman med arbeidskjøparane i dei kampane.
Det som fleirtalsregjeringa no gjer, er å setje i gang for­
skingsverksemd knytt til dette. I innstillinga seier mindre­
talet at dette vil redusere norsk industri si konkurranse­
evne i betydeleg grad, og det har alltid vore argumentasjo­
nen når ein har hatt arbeidstidsforkortingar.
Korfor vil ikkje mindretalet på Stortinget ha kunnska­
pen om dette i det heile?
Bent Høie (H) [10:51:18]: Høyre har ingenting imot
at enkeltbedrifter, enkelte kommuner eller enkelte organi­
sasjoner gjør forsøk med 6­timersdag, hvis de gjør det i
samarbeid med sine ansatte, og gjør det som en del av må­
ten å organisere arbeidet på i sin virksomhet.
Men når staten skal bruke 10 mill. kr på en slik for­
søksordning, må det være fordi en mener at en i framtiden
skal vurdere eventuelt å innføre SVs forslag om 6­timers­
dag for alle. Det er Høyre imot, og det er av den enkle
grunn at det sannsynligvis vil være det største angrepet på
det velferdssamfunnet vi kjenner i dag, som noen gang
har vært foreslått. For den største utfordringen i forhold til
å ivareta de oppgavene som velferdssamfunnet har, er
mangelen på hender, og den mangelen vil bli betydelig
hvis dette blir hovedregelen. Dessuten vil det svekke
Norge betydelig i den internasjonale konkurransen, og
dermed også rive vekk grunnlaget for å finansiere det vel­
ferdssamfunnet som vi kjenner i dag. Og når den nåvæ­
rende statsministeren i valgkampen sa at det ikke er aktu­
elt med 6­timersdag for alle, forstår ikke vi hvorfor en
skal bruke penger på å forsøke dette.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:52:34]: Repre­
sentanten Hagebakken stilte to helt konkrete spørsmål til

2005
938 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
representanten Høie som representanten Høie elegant
valgte å overse.
Det ene spørsmålet er: Vil Høyre støtte tvangssam­
menslåing av kommuner? Det andre spørsmålet er: Hvor
mange kommuner mener Høyre det er riktig at vi skal ha
i Norge?
Bent Høie (H) [10:53:06]: Svaret på det spørsmålet
finner en i Høyres stortingsprogram, der en sier at sam­
menslåing av kommuner i hovedsak skal baseres på frivil­
lighet. Men vi erkjenner som parti at dagens kommune­
struktur ikke er bærekraftig hvis en ønsker å videreføre at
kommunene skal ha større oppgaver og de oppgavene
som de har i dag, fordi kvaliteten på tjenestene varierer så
kraftig kommunene imellom, fordi kommunenes oppga­
ver er blitt mer og mer spesialiserte. Det betyr at brukerne
i dagens samfunn vil oppleve stor variasjon i kvalitet på
tjenestene, fordi kommunestrukturen varierer så mye som
den gjør.
Så det er en målsetting for oss å redusere antallet kom­
muner, men det skal i hovedsak baseres på frivillighet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åsa Elvik (SV) [10:54:12]: Vi har alle våre favoritt­
foilar. Den noverande finansministeren har ein favorittfoil
om at nasjonalformuen i Noreg ikkje først og fremst er ol­
je, men at den først og fremst er folk. Ein av mine favo­
rittfoilar er den som finansministeren i tillegg la fram på
pressekonferansen der statsbudsjettet blei lagt fram, der
det gjekk tydelig fram at vi no har gjort noko med forhol­
det mellom veksten i offentleg og veksten i privat forbruk.
Bondevik II­regjeringa hadde eit mål om at veksten i
privat forbruk skulle vere vesentleg høgare enn veksten i
offentleg forbruk. Vi klarer ikkje å snu det på tre veker,
men differansen her er i alle fall blitt veldig mykje min­
dre.
Dette er for SV ein del av det ideologiske skiftet som
har funne stad etter valet. Dette er ikkje berre eit spørsmål
om kva vi har råd til, eller kva vi kan unne oss. Dette er eit
spørsmål om kva ein prioriterer, og kva type val ein øn­
skjer å ta for samfunnsutviklinga.
Kommuneøkonomi blir ofte hevda ikkje akkurat å vere
det mest sexy politiske temaet, og det er ingen andre enn
lokalpolitikarar og ein indre krins på Stortinget som har
engasjert seg i det. Det spørsmålet får stå utan svar. Men
kommuneøkonomi handlar jo ikkje berre om økonomien
til kommunane, eller dei midlane som lokalpolitikarar har
til disposisjon. Det handlar om dei tenestene som folk
som bur i dette landet, får. Det handlar om omsorg for dei
gamle, det handlar om omsorg for dei funksjonshemma,
det handlar om stimulansen for ungane som går i barneha­
gen, og om stimulansen for dei ungane som går på skolen.
Det handlar om fridom, og det handlar i veldig stor grad
om om vi er i stand til å gjere noko med dei aukande for­
skjellane i samfunnet.
Etter at vi la fram fleirtalsregjeringa sitt forslag til bud­
sjett, har det ramla inn nokre gladmeldingar frå i alle fall
våre lokale folkevalde. Frå Bærum seier ein at dei no kan
unngå å leggje ned bibliotekfilialar. Det kan høyrast pro­
saisk ut, men det er jammen viktig for dei gamle, for dei
ungane og for dei innvandrarane som finn eit veldig viktig
tilbod i desse biblioteka. Frå Meløy seier ein at dei kan
gjenopne skolebassenga over jul. Der er det altså nokre
skolebasseng som blir fylt med vatn. Frå Bodø har eg fått
melding om at dei satsar på skolen. Dei har m.a. sett i
gang eit nybygg, dei har auka symjeundervisninga, og dei
aukar generelt når det gjeld lærartettleiken i skolen. Dei
peikar òg på at dei no slepp å auke eigendelar og innføre
eigendelar for dei som har inntekt under 2 G. Det er ve­
sentleg i kampen mot forskjellar og i fattigdomssatsinga.
Eg har òg fått nokre meir nøkterne tilbakemeldingar.
Frå Voss, frå Harstad og frå Gloppen har eg fått takk for
påplussinga, no slepp dei å kutte.
Så skal eg innrømme at det har komme tilbakemel­
dingar frå nokre kommunar der situasjonen ikkje er så
lystig, og der ein kanskje er nøydd til å sjå på korleis ein
disponerer inntektene sine neste år. Det er eit uttrykk for
det som vi alle saman veit, at kommunane har vore svelte­
fôra over år, og derfor er det punktet i Soria Moria­er­
klæringa om at vi skal ha ein langsiktig plan for gjen­
oppretting av den økonomiske balansen i kommunesek­
toren, så utruleg viktig. No tek vi altså eit første skritt på
vegen.
Det kan vere mykje alvor i god humor. Christine Koht
skreiv ein kommentar i Aftenposten sitt A­magasinet sist
fredag der ho hylla kommunen. Ho harselerte med New
Public Management og ordbruken knytt til det på ein måte
som var ganske fornøyeleg, men som det var ganske my­
kje alvor i. Ho skreiv:
«I min fortid som kommunalt ansatt på et sykehjem
hadde vi nesten ingen sånne ord. (...) Men ellers bare
vasket, matet og fremfor alt pratet vi med de gamle».
Det er noko med kva type kvalitet vi set i tenestene.
Denne regjeringa har tydelege verdival. Vi ønskjer ein
sterk og effektiv offentleg sektor. Vi ønskjer at folk skal
ha tilgang på gode tenester, at folk skal ha reell valfridom,
og at folk skal ha reell medinnverknad. Derfor er kvalitet
viktig, derfor er tilgjengelegheit viktig, derfor er rettferd
viktig -- og ja, økonomisk effektivitet er òg viktig.
Det er mykje eg skulle ha vore innom; vi har eit stort
budsjett. Men eg har valt å ta for meg dette, fordi dette alt­
så er uttrykk for eit stort ideologisk skifte som har skjedd
etter valet. Vi hadde tre veker på oss til å foreslå det bud­
sjettet som skal vedtakast. Dette er ein god start.
Presidenten: Presidenten vil ikke ta stilling til hvor­
vidt politikkområder er sexy eller ikke, men det er neppe
et parlamentarisk uttrykk.
Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [10:59:35]: SV har i alle år hatt
stor tro på den innvandringspolitikken og integreringspo­
litikken som føres i dette landet. Løsningen har vært mer
penger til integrering, uten at man stiller kritiske spørsmål
til hvordan pengene skal brukes, slik vi så da vi behandlet
saken om mottak i Lier. Det grepet man gjorde der, var at
man byttet navn fra «utreisemottak» til «ventemottak».

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
939
2005
Det er slike grep man gjør, og det tror jeg ikke det blir en
god integrering av.
I merknaden fra SV står det at de «mener det er hen­
siktsmessig å ha et differensiert mottakssystem». Kan jeg
da lese mellom linjene at de nå vurderer å ha et lukket
mottak -- det er i hvert fall slik jeg tolker det når man bru­
ker ordene «differensiert mottakssystem» -- eller kan re­
presentanten forklare ordet nærmere?
Åsa Elvik (SV) [11:00:51]: Nei, SV vurderer ikkje eit
lukka mottakssystem, og vi vurderer ikkje internering av
folk som har gjort det som for etniske nordmenn vil fram­
stå som lovbrot av svært liten karakter, som f.eks. ikkje å
søkje om pass.
Eg tek avstand frå at vår integreringspolitikk handlar
om å hive mest mogleg pengar etter dette formålet. Vår
integreringspolitikk, som går godt fram av Soria Moria­
erklæringa, handlar for det første om å stille krav og for
det andre om å gi hjelp.
Det var ein god artikkel i Aftenposten for nokre dagar
sidan om nettopp dette spørsmålet. Her var det nettopp ein
innsett som peikte på dette: Vi må stille krav til folk, men
vi må også gi hjelp. Å overlate folk til seg sjølv -- altså
framstegspartipolitikk, nemleg å behandle alle likt -- gir
ikkje god integrering. God integrering er altså å ha ein
kvalitativt god politikk. Det handlar ikkje om berre å hive
pengar etter folk.
Kari Lise Holmberg (H) [11:02:16]: Regjeringspar­
tiene og SV bruker stadig begrepet «ny kurs». Det er ikke
alltid like lett å vite hva som menes.
SV sier i sitt program at partiet ønsker å redusere åp­
ningstidene og begrense bruken av unntaksbestemmelse­
ne. Allikevel kunne vi til vår glede lese i Soria Moria­er­
klæringen at en innenfor offentlig sektor faktisk vil utvide
åpningstidene, noe som også blir fulgt opp av fornyings­
ministeren fra SV. I Dagsavisen 4. desember uttalte hun at
åpningstidene er et problem i offentlig sektor og må til­
passes folks behov bedre. I dag derimot stemmer SV imot
forslaget om å starte med forsøk med lengre åpningstider
i offentlig sektor.
Er det SVs program som gjelder likevel? Er det Soria
Moria­erklæringen vi skal forholde oss til, eller er det for­
nyingsministerens uttalelser?
Åsa Elvik (SV) [11:03:10]: Som eg vil tru at repre­
sentanten Kari Lise Holmberg er kjend med, er program­
formuleringa vår knytt til den debatten som gjekk føre seg
om opningstider i samband med pinsa -- det var trefningar
mellom fagbevegelsen og den då sitjande regjeringa knytt
til det. Det er altså det den programformuleringa er knytt
til.
I Soria Moria­erklæringa legg vi stor vekt på at folk
skal ha tilgang på kvalitativt gode tenester, at folk skal ha
medråderett, at folk har krav på innverknad på dei tenes­
tene dei får.
I dagens teknologiske verd er det altså slik at det abso­
lutt burde vere mogleg å ha tenester som er meir tilgjen­
gelege enn det dei er i dag. Det tek Regjeringa på alvor.
Det går tydeleg fram av merknaden i innstillinga frå heile
komiteen, og vi har ikkje noko behov for å vedta det for­
slaget som mindretalet fremmer.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:04:25]: De økte ramme­
ne som i dag blir vedtatt overført til kommunene, vil -- hå­
per vi -- bety flere lærere i skolen og flere hender i om­
sorgstjenesten, og det er bra. Men vi vet at det kommer til
å bli mangel på kvalifisert personell både i skolen og i om­
sorgstjenestene.
Her er det en brist i Regjeringens politikk. På andre
områder kutter en nemlig i privat høyskoleutdanning som
utdanner nettopp lærere og sykepleiere. Vi trenger både
de privat utdannede og de offentlig utdannede lærere og
sykepleiere. Hvordan henger dette sammen? Er det ikke
slik at vi både må bevilge penger og sørge for kvalifisert
personale dersom det skal bli en bedre skole og økt om­
sorg?
Åsa Elvik (SV) [11:05:24]: Det er det sjølvsagt. Det­
te er ei problemstilling som Stortinget er kjent med at dei
aktuelle fagstatsrådane -- det vil seie først og fremst helse­
og omsorgsministeren og kunnskapsministeren -- tek på
alvor, og dei jobbar med eigne planar her. Det sorterer
verken under denne komiteen eller under nokon av dei
statsrådane som er til stades. Det vil bli teke på alvor.
Sidan vi har vore inne på det i debatten om det no vil
bli slik at vi ikkje merker forskjell med desse inntektene:
Det er altså slik i dag at kommunane bruker 30 pst. av inn­
tektene sine til skole og 40 pst. til helse og omsorg. Men
den førre regjeringa, som representanten Bjørg Tørresdal
støtta, har altså sveltefôra kommunane i så stor grad at
veldig mange kommunar er i ein situasjon der botnen er
nådd. Det må vere signalet herfrå i dag: No er botnen
nådd, no skal vi merke ei endring. Det gjeld også i forhold
til det representanten tek opp i replikken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:06:37]: Kristelig Folke­
parti står sammen med Høyre og Venstre om et annet hel­
hetlig budsjettopplegg for 2006 enn det regjeringspartiene
går inn for. Vi ønsker bl.a. mer penger til kontantstøtte, til
samlivstiltak, til forskning og til friskoler. Vi prioriterer
også lettelser i skatten, og det gjør vi først og fremst for å
sikre arbeidsplasser og verdiskaping. Vi vil dessuten sti­
mulere til økt aktivitet i frivillig sektor, og øker derfor det
såkalte gavefradraget. Regjeringen Stoltenberg følger
imidlertid ikke opp på noen av disse viktige områdene, og
det beklager vi i Kristelig Folkeparti.
Når det gjelder kommuneøkonomien, går Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre inn for å øke overføringe­
ne til kommunene med 3,2 milliarder kr neste år. Flertallet
i denne sal ønsker å styrke kommuneøkonomien med yt­
terligere 4,3 milliarder kr. Vi i Kristelig Folkeparti er i ut­
gangspunktet positive til at kommunenes økonomi styrkes
med 7,5 milliarder kr i 2006. Det gir kommunene økt mu­
lighet til å utvide og forbedre tilbudet til barn, skoleelever,
ungdommer og eldre. Det er bra! Vi ønsker gode barneha­

2005
940 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
ger, en sterk skole og mange varme hender i eldreomsor­
gen.
Vi må skape for å dele! Derfor har Kristelig Folkeparti
de siste årene støttet skattelettelser til næringslivet. Vi har
lagt forholdene til rette for at flere har fått jobb, og for at
eiere har tort å satse på nye produkter og konsepter. Dette
reduserer statens inntekter på kort sikt, men vi ser nå at
statens skatteinntekter samlet sett er større enn noen gang.
Det skyldes rett og slett at bedriftene tjener mer penger og
dermed bidrar med mer til fellesskapet.
For å sikre fortsatt optimisme og vekst i næringslivet er
det nødvendig å holde et lavt rentenivå og en lav krone­
kurs. Vi håper at den nye regjeringen vil bidra aktivt til
det. En nøktern, målrettet og effektiv offentlig sektor er
imidlertid også avgjørende for at det private initiativ skal
ha mulighet for å vokse.
Regjeringen forutsetter at de økte overføringene til
kommunene vil medføre flere ansatte i kommunal sektor.
Isolert sett er dette vel og bra. Vi vet imidlertid at Norge
på sikt vil få mangel på arbeidskraft. Allerede i dag er det
flere steder i landet vanskelig å finne ledig helsepersonell.
Dette kan i noen grad løses ved at vi åpner for arbeidsinn­
vandring, men for å sikre nok hender til å skape verdier
må veksten i offentlig sektor holdes på et moderat nivå.
Kommunene har de siste årene gjennomført effektivi­
seringer. På kommunehuset skal det, etter Kristelig Folke­
partis mening, være en liten og kompetent administrasjon,
slik at mest mulig ressurser kan brukes til å gi innbygger­
ne et godt tjenestetilbud. Når nå Regjeringen gir kommu­
nene en så vidt betydelig inntektsvekst, kan man spørre
seg om disse effektiviseringsprosessene vil stoppe opp.
Jeg håper ikke det.
Jeg håper heller ikke at inntektsveksten vil danne
grunnlag for lønnsfest i offentlig sektor. Målet må være
mer og bedre tjenester for hver krone.
Kristelig Folkeparti mener at samfunnet bygges best
nedenfra. Vi tror på lokaldemokratiet, på at de som har
skoen på, vet hvor den trykker. Det betyr at vi stoler på
våre lokale folkevalgte, og tror at de gjør en helhjertet inn­
sats for å sikre en god barnehage, kvalitet i skolen, en ver­
dig eldreomsorg og et bredt kulturtilbud til alle kommu­
nens innbyggere. Derfor vil vi gi kommunene gode ram­
mevilkår.
Dilemmaet er: uten verdiskaping, ingenting å dele.
Foreløpig har Stoltenberg­regjeringen vært mest opptatt
av å dele. Fortsetter dette, kan arbeidsplasser trues. Vi
trenger modige næringslivsledere som tør å satse, og
myndighetene må derfor legge til rette for innovasjon og
nyskaping. Kristelig Folkeparti vil følge nøye med for å
sikre at vi har midler til å fordele også i framtiden.
Kommunalkomiteen har også ansvar for innvandrings­
og integreringspolitikken. Dette er spennende og utfor­
drende politikkområder, som vil kreve rett rygg og masse
mot fra politiske myndigheter i årene som kommer.
Norge er et flerkulturelt og mangfoldig samfunn. Ut­
fordringen framover er å sikre at vi med hver våre sær­
egenheter kan leve godt og fredelig sammen. En forutset­
ning for et godt samfunn er toleranse for annerledeshet.
En annen forutsetning er nulltoleranse for overgrep, un­
dertrykkelse av enkeltpersoner eller grupper. Balansegan­
gen mellom hva som både skal og må aksepteres, og hva
som verken bør eller skal tolereres, kan være vanskelig.
Men debattene om dette må vi ta -- igjen og igjen. Det
er viktig at vi inkluderer representanter med minori­
tetsbakgrunn i disse diskusjonene. På visse områder
trengs både lovgivning og endring i holdninger og tradi­
sjoner.
I Kristelig Folkeparti ser vi med forventning fram mot
åpningen av det nye Integrerings­ og mangfoldsdirektora­
tet. Vi håper og tror at denne etaten vil bidra konkret til en
styrket og mer samordnet integreringsprosess.
Jeg vil påpeke at det i denne sal går et tydelig skille
mellom de partiene som ønsker likeverd mennesker
imellom, og det partiet som utelukkende forholder seg
til firkantede prinsipper om likt tilbud til alle uavhengig
av forutsetninger og behov. Fremskrittspartiets politikk
på innvandrings­ og integreringsområdet preges av for­
bud, påbud, straff og mistillit. Partiet hevder å være
imot diskriminering, men erkjenner ikke at for å oppnå
reelt likeverd mellom mennesker trengs av og til særtil­
tak.
Konsekvensen av Fremskrittspartiets politikk på dette
området er ulike muligheter for mennesker, avhengig av
etnisk opprinnelse og religiøs tilknytning. En slik politikk
er fjernt fra det Kristelig Folkeparti står for.
Det er vår plikt som politikere og som borgere å forhol­
de oss til innvandrerbefolkningen med et individfokus.
Det er selvsagt at en person med funksjonshemming skal
gis et tilrettelagt tilbud. Tilsvarende tilnærming må man
også ha til utlendinger som får opphold i Norge. Det er be­
kymringsfullt at Fremskrittspartiet ikke anerkjenner dette.
Selv om Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er
uenige om flere spørsmål i innvandrings­ og integrerings­
politikken, er vi enige om viktigheten av mangfold blant
organisasjoner som arbeider med problemstillinger på
innvandrings­ og integreringsfeltet.
Utfordringene knyttet til integrasjon er mange og kom­
pliserte, og derfor er det nødvendig med samfunnsaktører
i frivillig sektor som kan gi kunnskap og komme med for­
slag til tiltak ut fra forkjellige innfallsvinkler.
I fjor høst ble Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Fremskrittspartiet enige om at organisasjonen Human
Rights Service bør videreføres som en fast ordning. Bak­
grunnen for dette var nettopp ønsket om mangfold, som
nevnt. Vi håper Regjeringen vil følge opp denne intensjo­
nen under fordelingen av midlene på post 71.
Merknadene i budsjettinnstillingen fra kommunalko­
miteen viser uenighet mellom regjeringspartiene og oppo­
sisjonen på flere punkter. Stikkordsmessig vil jeg nevne at
vi er uenig i at Husleietvistutvalget videreføres. Ordnin­
gen er fryktelig dyr, og betales ved kutt i bostøtten til alle.
En slik prioritering er vanskelig å forsvare.
Vi er uenig i regjeringspartienes kutt på 10 mill. kr i
overføringene til SIVA, og er bekymret for at dette vil
innebære redusert støtte til viktige innovasjonstiltak.
Vi er også uenig i at man prioriterer å forlenge drifts­
perioden til eksisterende næringshager framfor å etablere
nye.

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
941
2005
Vi vil også framheve at komiteen i mange saker har
funnet sammen. Det er positivt og gir et godt grunnlag for
videre samarbeid om viktige saker.
Jeg vil avslutte med å vise til innstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Saera Khan (A) [11:15:07]: Tidligere statsminister
Bondevik har uttalt at mye av tilbakegangen til Kristelig
Folkeparti ved årets valg skyldtes at mange velgere ikke
var fornøyd med Kristelig Folkepartis profil på områder
som skatt og kommuneøkonomi.
Regjeringen Stoltenberg har økt de frie midlene til
kommunene med hele 5,7 milliarder kr, noe som er i sam­
svar med Kristelig Folkepartis valgløfte om å balansere
kommuneøkonomien. Representanten Tørresdal har bl.a.
både i sitt innlegg i dag og i Sandnesposten tidligere i
uken vektlagt hvor viktig god kommuneøkonomi er.
Betyr dette at representanten Tørresdal er mer fornøyd
med hva regjeringen Stoltenberg har utrettet på området
enn med sin tidligere regjering?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:16:05]: Representanten
Tørresdal og Kristelig Folkeparti er veldig glad for hver
krone som går til velferd, for hver krone som går til skole,
til en bedre omsorg og til en verdig eldreomsorg. Og vi er
enig med Regjeringen i de økte overføringene, men vi er
uenig når det gjelder inndekningen av disse.
Når det gjelder skattelette, som også ble nevnt i replik­
ken, er vi enig i at skattelettelser til næringslivet er med på
å skape og sikre arbeidsplasser. Dilemmaet er balansen
mellom disse to. Vi ønsker å gi mer til kommunene, sam­
tidig som vi ønsker å sikre arbeidsplasser.
Åsa Elvik (SV) [11:16:55]: I valkampen hadde vi
gleda av å møte lokale representantar frå Kristeleg Folke­
parti og faktisk òg representantar frå Venstre som var opp­
tekne av at no måtte kommuneøkonomien bli betre, for
den hadde ikkje regjeringa klart å få god nok.
Etter budsjettforliket med Arbeidarpartiet i fjor uttala
Jon Lilletun at no var eit godt budsjett blitt endå betre.
Av svaret frå Bjørg Tørresdal til Saera Khan går det
fram at Kristeleg Folkeparti er tilfreds med at denne regje­
ringa aukar overføringane til kommunane, men at dei òg
er for skattelette.
Korleis prioriterer ein? Kva står øvst på prioriterings­
lista og kva står som nummer to? Er representanten Tør­
resdal einig i at dette ikkje er eit spørsmål om kva vi har
råd til, eller kva vi unner oss, men at det faktisk er eit pri­
oriteringsspørsmål?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:17:54]: Jeg vil gjerne
gjenta mitt svar. Skattelette skaper arbeidsplasser. Vi øker
f.eks. avskrivingssatsen, der denne regjeringen har valgt
ikke å gå inn for vårt forslag, for å kunne bedre økonomi­
en i næringslivet. Det er en rekke forslag overfor nærings­
livet som vi er veldig glad for og med lett hjerte støtter,
fordi vi tror at gode rammevilkår vil gi inntekter og økt
velferd.
Det er vanskelig å si hvor grensen går for en god kom­
muneøkonomi. Vi har sett at utgiftene øker veldig i kom­
munal sektor, og det har vært en utfordring, for til tross for
at vi nå i mange år på rad har økt overføringene til kom­
munene, har prislappen i kommunene økt mer. Det ønsker
også Kristelig Folkeparti å ta på alvor, og derfor er vi glad
for økte midler til kommunene.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:18:55]: Det var
mye bra i innlegget til Bjørg Tørresdal, selv om slutninge­
ne ikke alltid var de beste, synes jeg. Det var en ting som
overrasket meg på slutten av innlegget, og det var at
Kristelig Folkeparti plutselig er blitt et varmt talsparti for
organisasjonen Human Rights Service. Det er ikke kom­
met fram i innstillingen, og det overrasker meg stort. Det
overrasker meg også stort at de når de er så for den orga­
nisasjonen, da ikke ble med på en merknad i forhold til
Norges Velforbund.
Mener Kristelig Folkeparti nå at Human Rights Ser­
vice, som er en smal organisasjon og svært kontroversiell,
er viktigere enn Norges Velforbund?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:19:36]: Det som er viktig
for Kristelig Folkeparti, er å sikre et mangfold av organi­
sasjoner og ikke bare gi støtte til de organisasjonene som
man er enig med i alle ledd, men at man altså sikrer et
mangfold, slik at det er mange talsmenn som får statsstøt­
te.
Statsstøtten kan gis enten som en egen post på stats­
budsjettet eller gjennom en samlepost der man søker om
støtte. Dette var ment som en oppfordring til å oppfylle
tidligere forpliktelser. Vi har sagt at vi ønsker å gi alle or­
ganisasjonene en likeverdig sjanse til å søke om støtte på
statsbudsjettet. Dermed har vi oppfordret Regjeringen til
det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:20:23]: Den førs­
te delen av opptrappingsplanen for å styrke den lokale
velferden er gjennomført. Regjeringen har i løpet av noen
få høstdager klart å gjennomføre et historisk løft for kom­
munesektoren -- et løft som gir kommunene hele 5,7 mil­
liarder kr mer, et løft som er et første steg i å styrke den
lokale skolen og å bedre eldreomsorgen.
Jeg har lyst til å komme med noen lokale eksempler på
hva dette løftet betyr. La meg begynne med et ganske nært
område. Nittedal kommune får 11 mill. kr mer, men
Fremskrittspartiets representant, Thomsen, fra Nittedal
sier nei til de økte frie inntektene. Stavanger kommune får
66 mill. kr ekstra til å løse lokale utfordringer, men repre­
sentanten Høie fra Høyre sier nei til dette løftet. Skien
kommune får 31 mill. kr ekstra, men tidligere Høyre­ord­
fører, representanten Kari Lise Holmberg, sier nei. Lardal
kommune får 3 mill. kr ekstra, men heldigvis er det noen
som sier ja, og tidligere arbeiderpartiordfører Dag Terje
Andersen sier ja. Karasjok kommune, derimot, får også
3 mill. kr mer, men hva sier Venstre­representanten Vera
Lysklætt, nettopp fra Karasjok? Hun sier nei. Den vakre

2005
942 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
kystkommunen Selje, som ligger ytterst i havgapet, får
også 3 mill. kr ekstra, 3 mill. kr som kan brukes til å styrke
den lokale skolen og styrke eldreomsorgen, og de kan
brukes til å markedsføre turistmål i Selje, men represen­
tanten Åge Starheim fra Selje og Fremskrittspartiet sier
nei til de frie inntektene. Jeg vet at Kristelig Folkepartis
ordfører i Selje sier ja, men støtte i eget parti får hun ikke,
for Kristelig Folkepartis representant, Bjørg Tørresdal,
sier nei til Selje. Hun sier også nei til sin egen hjemkom­
mune, Sandnes. Hun synes ikke det er korrekt at Sandnes
skal få 33 mill. kr ekstra. Det må være et lite paradoks for
en del lokale Kristelig Folkeparti­representanter.
Harstad kommune får 14 mill. kr ekstra, men tidligere
formannskapsmedlem i Harstad, representanten Per­Willy
Amundsen, sier nei til økte frie inntekter, sier nei til at de
som bor i Harstad, selv kan bestemme hva de vil bruke
pengene på. Men heldigvis har representanten Elvik fra
Sosialistisk Venstreparti og representanten Vedum fra
Senterpartiet sagt ja til at Bø skal få 2,5 mill. kr mer, at
Stange skal få 12 mill. kr ekstra. Heldigvis er det et flertall
i Stortinget som sier ja til at alle landets kommuner skal
få et historisk løft, et løft som er helt nødvendig.
Det er mange som er glad for at Senterpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Arbeiderpartiet sier ja -- mange i alle
partier, i Høyre, i Kristelig Folkeparti, i Fremskrittsparti­
et, i Venstre. Vi er glad for den brede støtten vi får utenfor
stortingssalen. Folk vet at årets løft er det første av en fi­
reårig opptrappingsplan for å styrke den lokale velferden.
Vårt mål er en geografisk og sosial utjevning. Årets
kommuneopplegg er et steg i riktig retning for å nå dette
målet. Kommunene blir satt bedre i stand til å løse sine
oppgaver, løse sine oppgaver nær folk, løse sine oppgaver
ved å sikre en god skole, sikre en verdig eldreomsorg og
få på plass det kulturhuset som noen synes er så forferde­
lig at man f.eks. har bygd i Åmot. Jeg vil ta et lite eksem­
pel fra min nabokommune, Løten. Hva bruker de 4,7 mill. kr
til der? 3 mill. kr går til skole, 1 mill. kr går til pleie, og de
siste 700 000 kr går til kultur og andre mindre formål i
kommunen. Så løftet i kommuneøkonomien virker. Løftet
gjør at vi har vridd fra mer til privat forbruk over til mer
til fellesskapet.
I tillegg til å styrke kommuneøkonomien har Regjerin­
gen bevilget 120 mill. kr til en tidlig distriktspolitisk sat­
sing. Vi tar våre ord på alvor. Vi har vårt mål om geogra­
fisk og sosial utjevning. Vi har tatt den sosiale utjevningen
gjennom et tydelig løft for kommunene. Vi tar også den
geografiske utjevningen på alvor gjennom et tydelig løft
for de distriktspolitiske virkemidlene.
Heldigvis forstod folk at det ikke bare er skattelette
som gjør livet bedre. Heldigvis tenkte folk større. Nå ser
vi resultatet av et nytt flertall, et nytt flertall som har hjerte
for hele landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [11:25:30]: Det må ha skjedd ei
viss forskyving i minnet hos siste talar når han skuldar
meg for ikkje å ha støtta ei utvikling som vil slå positivt
ut for heimkommunen min, Selje. Eg kjenner til forholda
i Selje og har fått god støtte for at vi vil sikre pengane som
skal gå til helse og omsorg. Det er helseetaten i Selje som
kvart år har fått eit underskot på 3--4 mill. kr. Eg trur at
pengane kjem til å gå til det som vi vil.
Eg har eit spørsmål til representanten som går på det
som står i Soria Moria­erklæringa om at ein vil innføre ei
ordning med frukt og grønt i skulen og leggje til rette for
ei forsøksordning med skulemat. Føler representanten seg
vel når ein i dag registrerer at det har vorte lagt på ei ek­
straavgift på den mjølka som skuleungane bruker, og at
ein finansierer dette med auka avgifter?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:26:42]: Det er en
kjent sak at Senterpartiet ikke er noe glad for at matmom­
sen blir økt. Men vi måtte foreta noen prioriteringer i årets
budsjett, og den prioriteringen var at vi ville løfte kom­
muneøkonomien. Det klarte vi, og matmomsen økte da
med 2 pst. Men vi kommer til å jobbe for å redusere den.
Det var Senterpartiet som i sin tid også hadde ansvaret for
at den ble halvert. Det hører også med til historien.
Vi har nå hatt makta i et par måneder. Selvfølgelig har
vi ikke klart å gjennomføre alt på de to månedene. Men
det vi har klart, er å få til et gedigent løft for kommunene.
Det er jeg veldig fornøyd med. Så kommer en del av de
andre løftene senere.
Bent Høie (H) [11:27:35]: Representanten Slagsvold
Vedum trakk fram Stavanger som et eksempel på en kom­
mune som har fått mer. Det er riktig. Stavanger var også
en av de kommunene som vant mest gjennom de fire
årene med Bondevik II­regjeringen. Blant annet vant
Stavanger 90 mill. kr på omleggingen av selskapsskatten,
som den nåværende regjeringen har varslet at de skal se på
på nytt. Jeg vil bare minne om at bl.a. Senterpartiet stemte
imot den omleggingen.
En annen ting som Stavanger har tjent på, er at den
kommunale skattøren har økt. Men den nåværende regje­
ringen har redusert den kommunale skattøren. Det er
ganske oppsiktsvekkende, fordi det i Senterpartiets pro­
gram står at man vil «styrke kommunesektoren gjennom
mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke
kommunens andel av skattøret».
Nøyaktig den samme setningen er også fremmet som
forslag nr. 7 i denne saken, og Senterpartiet har varslet at
de vil stemme imot. Hvordan vil Slagsvold Vedum forkla­
re at Senterpartiet vil stemme imot sitt eget program, og
dermed ramme en del kommuner, bl.a. Stavanger?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:28:52]: I år er den
kommunale skattøren på 13,2. Neste år blir den 13,3. Så
vi har økt den kommunale skattøren.
Vi har varslet at vi i løpet av våren vil gå gjennom inn­
tektssystemet for å se på helheten. Derfor mener vi at det
er feil å gjøre store endringer nå. Vi vil ha en helhetlig
gjennomgang for å se hvordan det slår ut.
Omleggingen av skattesystemet i forrige periode gjor­
de at man tok fra noen og gav til andre, bl.a. til Stavanger
kommune da de fikk 19 mill. kr ekstra i forbindelse med
omlegging av bedriftsbeskatningen. Vi ønsker en helhet­

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
943
2005
lig gjennomgang for å se hvordan det slår ut, og deretter
vil vi komme med nye forslag.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:29:36]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av en god distriktspolitikk. I valgkampen
fikk vi høre fra Senterpartiet at en ny kurs ville bety en
helt ny distriktspolitikk, en mye mer aktiv distriktspoli­
tikk. Vi ville få slutt på det som under Bondevik II­regje­
ringen ble karakterisert som en negativ utvikling. Det vil­
le skje noe mye mer aktivt på den distriktspolitiske fron­
ten hvis Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV fikk flertall.
Er Senterpartiet fornøyd med den nye kursen innenfor
distriktspolitikken? Hva var det man ikke fikk gjort på
disse tre ukene som Senterpartiet kunne tenke seg å gjøre,
for å få en aktiv distriktspolitikk?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:30:29]: Når man
snakker om distriktspolitikk, må man snakke om den sto­
re distriktspolitikken. Hva er viktig når en skal ha et godt
sted å bo og et godt lokalmiljø? Jo, det er for det første at
man har et godt lokalt sykehus. Og hva står i Soria Moria­
erklæringen, og hva har Regjeringen slått fast? Ingen lo­
kalsykehus skal legges ned. Jeg er svært godt fornøyd
med det.
Det andre som er viktig, er at kommune har et godt tje­
nestetilbud, også de små kommunene, og derfor har Re­
gjeringen bevilget 1 1/2 mill. kr ekstra til kommuner med
under 3 000 innbyggere. Det betyr mye for en kommune
som f.eks. Engerdal, med de avstandene som er der. Så vi
er godt fornøyd med hovedtankegangen i Regjeringens
opplegg, der man ser hvordan man kan ta hele landet i
bruk, og hvordan man i den store politikken også kan ta
distriktspolitiske hensyn.
Vi ser at det bare er en start, men vi er godt fornøyd
med den starten, løftet med 120 mill. kr i direkte distrikts­
rettede virkemidler.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Vera Lysklætt (V) [11:31:43]: Jeg vil starte innleg­
get mitt med å forsikre om at Venstres ordførere og lo­
kalpolitikere vil være glade for de ekstra pengene som
kommunene vil få til rådighet i 2006. Kommunene er
landets viktigste leverandører av utdanningstilbud og
velferdstjenester, og økt økonomisk handlingsrom er
selvsagt positivt.
Venstre har alltid prioritert kommunene innenfor en
politikk som nettopp balanserer mellom å bruke penger
og å skape nye til den offentlige velferden. Det gjorde vi
både under Bondevik I­ og Bondevik II­regjeringen. I den
siste ble det, etter en nødvendig opprydding i økonomien,
satset mer på kommunene enn noen annen regjering had­
de gjort fram til da. Men det er med kommunene som med
andre; det er mer enn rene inntekter som teller: rammebe­
tingelsene rundt, som priser på det man skal kjøpe, renter
på penger som lånes, inntektsstrømmen framover osv.
Kommunesektoren er stor, og den må nødvendigvis
innordnes en helhetlig økonomisk politikk. Vi har tidlige­
re sett økonomiske løft forsvinne i økte lønninger, i man­
gel på omstilling og fornyelse, i økte utgifter i en galop­
perende samfunnsøkonomi. Det er derfor ikke bare å rope
halleluja før en har sett virkningene totalt sett. De små og
nyskapende bedriftene er selve forutsetningen for den
kommunale og statlige velferden videre, og det gjenstår
også å se hvor godt de klarer seg i tiden framover.
Venstre står i front for lokaldemokratiet. Det er avgjø­
rende for hele folkestyret i landet vårt at det er forankret
lokalt. Det bidrar til rekruttering, innsikt og erfaring, del­
takelse og engasjement. Uten denne grunnmuren i lokal­
samfunnene vil demokratiet forvitre. Det er de som er
nærmest, de som har skoen på, som best kjenner hvor den
trykker. Det er de lokale politikerne som møter velgerne
på butikken, og det er de som vet best om det er skolen
eller sykehjemmet som trenger mest penger til neste år.
Senterpartiet er nok det partiet som står Venstre nær­
mest i synet på lokaldemokratiets betydning, og jeg er
glad for kommunalministerens vektlegging av dette. Jeg
håper derfor at Regjeringen holder fast på det åpenbare
faktum at vettet er jevnt fordelt i landet, og at lokaldemo­
krati forutsetter lokal frihet til å ta ulike valg.
Det har nå vært gjennomført en valgkamp hvor satsing
på skole og helse har vært i front, og det er derfor å for­
vente at dette nå blir fulgt opp lokalt i det ganske land. Det
er f.eks. et enormt behov for opprustning av skoleanlegg
og bygging av nye mange steder i landet, som følge av et
stort etterslep når det gjelder vedlikehold gjennom man­
ge, mange år.
Interessen er stor når det gjelder rentekompensasjons­
ordningen. Derfor bør flere prosjekter enn i dag få midler
fra denne ordningen. Det er nok her å vise til mitt hjem­
fylke, Finnmark, hvor vi har skoleanlegg som er bygd rett
etter krigen, med datidens krav til materialbruk og inne­
klima, og som er fullstendig nedslitt.
Kommunal­ og forvaltningskomiteens innstilling berø­
rer også samiske forhold. Jeg er glad for at Regjeringen
opprettholder bevilgningen til samiske formål som Bonde­
vik­regjeringen foreslo i sitt statsbudsjett for 2006. Sat­
singen på samisk språk og informasjon om samiske for­
hold blir dermed videreført. Dessuten får vi en videre sat­
sing på Kompetansesenter for urfolks rettigheter og Res­
surssenter for natur­ og reindriftstjenester, og det vil bli
gitt et statlig lån til etablering av Finnmarkseiendommen.
Styret for Finnmarkseiendommen er nå valgt, og finn­
marksloven vil tre i kraft i løpet av andre kvartal neste år.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har også ønsket
å framheve viktigheten av at utbyggingsprosjektet ved
Saemien Sijte, det sørsamiske kultursenteret i Snåsa, kan
realiseres, med oppstart i 2007. Vi har et stort ansvar for å
ta vare på og videreutvikle også den skjøre sørsamiske
kulturen.
Vi lever i et flerkulturelt samfunn, og mange års inn­
vandring har gitt landet nødvendig ny arbeidskraft og
mange positive impulser. Dette overskygges ofte av foku­
sering på problemer knyttet til innvandring og integre­
ring, men er ikke desto mindre det riktigste bildet. Også i

2005
944 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
tiden framover trenger vi innvandrere, ikke minst for at vi
skal ha nok arbeidskraft innen helse­ og omsorgssektoren.
Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall
eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder.
Det forventes derfor at det vil bli behov for dobbelt så
mange arbeidstimer i den kommunale pleie­ og om­
sorgstjenesten i 2060 som i 2000. Vi må derfor skape et
samfunnsklima som er inkluderende og byggende, og
som gjør at utlendinger kan føle seg velkomne og verd­
satt her hos oss. Venstre er glad for de mange positive
skritt som Bondevik­regjeringen tok på dette feltet, ikke
minst stortingsmeldingen «Mangfold gjennom inklude­
ring og deltakelse». Dette var i sum en sterk og viktig
verdimelding, som et stort flertall i Stortinget kunne stil­
le seg bak. Vi har derfor forventninger til en fortsatt po­
sitiv og inkluderende innvandrings­ og integreringspoli­
tikk i dette landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:38:08]: Det er
hyggelig å høre representanten fra Venstre skryte av at
Senterpartiet er opptatt av lokaldemokrati. Det er jo helt
rett. Så det er bra.
Men jeg har et spørsmål. Kjell Sæther, som er ordfører
i Karasjok, er veldig fornøyd med at Karasjok kommune
fikk 3 mill. kr mer. Synes representanten Lysklætt det er
litt tungt i dag å stemme mot at Karasjok kommune skal
få 3 mill. kr mer, og at Finnmark fylkeskommune, som
sårt trenger det, skal få 12,7 mill. kr mer?
Vera Lysklætt (V) [11:38:46]: Representanten Slags­
vold Vedum nevner Sæthers behov for penger i Karasjok
kommune. Jeg kjenner veldig godt til hvordan han har
drevet den kommunen i mange perioder.
Politikk handler om prioritering, og vi har vel knapt
noe skoleanlegg i Finnmark som er så nedslitt som det vi
har i Karasjok. Karasjok trenger også en næringspolitikk
som gir nye småbedrifter, og ikke, slik Regjeringens gjør,
struper dem vi har.
Inger Løite (A) [11:39:33]: Kommunene er en av de
viktigste -- ja kanskje den viktigste -- av velferdsprodusen­
tene i Norge. En god kommuneøkonomi vil gi kommune­
ne mulighet til å gi gode tjenester innen skole, barnehage,
helse og omsorg.
Partiet Venstre har tradisjonelt vært et parti som har
vært opptatt av å skape gode fellesskapsløsninger. Hvor­
dan kan Venstre da støtte et kommuneopplegg som vil gi
kommunene vesentlig mindre mulighet enn med det opp­
legget regjeringen Stoltenberg har, til å ivareta sin rolle
som tjenesteleverandør?
Vera Lysklætt (V) [11:40:23]: Venstre er et parti som
er opptatt av å skape gode fellesskapsløsninger. Men for
Venstre er ikke verden svart­hvit. Derfor er Venstre et vir­
kelig sentrumsparti. Vi er tilhengere av en sterk offentlig
sektor, samtidig som vi er opptatt av at det totale budsjett­
opplegget er slik at vi også får skapt verdier for framtiden.
Åsa Elvik (SV) [11:41:06]: Eg er veldig glad for at
representanten Vera Lysklætt tok opp samiske spørsmål i
så stor breidd som det ho gjorde i sitt innlegg, og tilfreds
med at Venstre har lagt merke til at dette er ein innsats
som fleirtalsregjeringa har forsterka.
Vi skjønner at det skjer diverse ting på borgarleg side i
politikken, og Framstegspartiet har i denne debatten kom­
me med ei utstrekt hand til dei andre borgarlege partia.
Korleis ser representanten Lysklætt for seg at det vil bli å
samarbeide med Framstegspartiet om samepolitikken,
både i budsjettspørsmål og i andre typar saker?
Vera Lysklætt (V) [11:42:11]: Jeg er egentlig glad
for å få det spørsmålet, for jeg synes det er veldig trist og
beklagelig at Fremskrittspartiet er så veldig bastant i for­
hold til dette med samiske spørsmål. Vi har behov for å ha
et spesielt fokus på samiske forhold. Ellers er jeg sterkt
bekymret for at både språket og kulturen fort vil dø ut,
med den ytre påvirkningen vi har hele tiden. Venstre har
gjort det klart at regjeringssamarbeid med Fremskrittspar­
tiet ikke er mulig på grunn av avstanden i politikk. Det
gjelder særlig i forhold til miljø, innvandring og økonomi
og ikke minst gjelder det i politikken overfor samene. Det
beklager jeg.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Åslaug Haga [11:43:30]: Det er hyggelig
for en kommunal­ og regionalminister å kunne få lov til å
legge fram et solid opplegg for kommuner, for distrikt og
for bolig for 2006. På alle disse områdene er vi på vei,
men vi er slett ikke i mål.
I Kommunal­ og regionaldepartementet har vi ingen
tradisjon for å sprette champagneflasker eller å stå på hen­
dene, men vi gleder oss daglig over en rekke hyggelige
henvendelser fra hele Kommune­Norge. De sprer seg sjøl­
sagt over hele spekteret, fra lettelse -- at man puster litt let­
tere rundt omkring -- og til det jeg faktisk vil omtale som
begeistring. Disse henvendelsene kommer fra partier av
alle politiske avskygninger. Og som sagt: Det er langt
fram før vi kan si at vi har nådd målet vårt når det gjelder
kommuneøkonomien, som nemlig er å finne balanse­
punktet mellom de oppgavene som kommunene har, og de
pengene som de har til rådighet. Men noe av det vi har
oppnådd gjennom det kommuneopplegget vi nå legger
fram, som innebærer en styrking av frie inntekter med
5,7 milliarder kr fra 2005 til 2006, er å bidra til å skape
optimisme rundt omkring i Kommune­Norge. Folk får
igjen troen på at det er noe poeng i å engasjere seg i lokal­
politikken. De får igjen troen på at de skal kunne få det
handlingsrommet som de ønsker å ha, slik at de kan tjene
innbyggerne sine på en best mulig måte. Og ikke minst
innebærer det opplegget vi nå legger fram for kommune­
ne, at mange får igjen troen på lokaldemokratiet.
Veksten i frie inntekter som vi har lagt opp til, kommer
alle kommuner til gode. Men Regjeringa har valgt å til­
godese de små kommunene i distriktene med en ekstra
økning gjennom regionaltilskuddet, som er på knapt
1,6 mill. kr pr. kommune. Dette er sjølsagt en meget be­

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
945
2005
visst prioritering, og det er en prioritering som må ses i lys
av det klare målet vi har om å skape likeverdige levekår i
hele landet, og at vi skal greie å gi folk valgfrihet også i
forhold til hvor de skal bo.
Det er mange som har stilt spørsmål ved hvordan kom­
munene vil bruke de ekstra pengene. Vi har sjølsagt store
forventninger til at pengene skal brukes til flere hender til
omsorg, at det skal bli flere lærere, at det skal bli en større
innsats for frivillige lag og foreninger, og at vi skal kunne
ta tak i det forebyggende arbeidet rundt omkring i Kom­
mune­Norge. Men det er altså et faktum at kommunene
har vært sultefôret over så lang tid at behovene svært man­
ge steder går langt utover det som vi har greid å levere i
denne omgang.
Men la det være klart: Sjøl om det er kommuner nå
som bruker penger til å forbedre sin økonomiske stilling,
som kutter på og reduserer underskudd, kan det sjølsagt
utmerket godt være det smarteste å gjøre i den kommu­
nen. Vi har tiltro til at norske kommunestyrerepresentan­
ter gjør det som er smartest, det som er klokest, i den kom­
munen som de bor i. Og under alle omstendigheter er det
da så vidunderlig i Norge at hvis lokalpolitikerne ikke
foretar de prioriteringene og gjør de valgene som folk i
kommunen mener er klokest, ja da får vi altså sparke dem
ut ved valget om godt og vel halvannet år. Men det er in­
gen annen måte å drive fornuftig forvaltning på i Norge
enn at vi har tiltro til dem som er valgt til å utføre jobben.
I kommunene er det altså kommunestyrerepresentantene.
Jeg snakker meg helt bort på kommunene. Jeg hadde i
grunnen tenkt at jeg også skulle ha sagt en god del om di­
striktspolitikken. For vi har også med dette budsjettet lagt
grunnlaget for å ta tak i distriktspolitikken og foreta det
distriktspolitiske løftet som står omtalt i Soria Moria­er­
klæringa. Det handler om at vi kan bruke midler til å gjøre
en spesiell innsats på enkelte områder, som vi f.eks. når
det gjelder kultur og næring, skal gjøre overfor småsam­
funn. Men det viktigste er at vi får integrert distriktsper­
spektivet i all sektorpolitikk, og at vi evner å samordne
Regjeringas politikk på en bedre måte enn vi har gjort tid­
ligere. Vi gleder oss til å ta fatt også på den biten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [11:49:05]: Jeg leser i Nationen at
det kreves inn eiendomsskatt «som aldri før». Selv om
kommunene nå har fått overført mer enn 5 milliarder kr,
fortsetter Kommune­Norge å innføre eiendomsskatt. 249
kommuner har nå innført eiendomsskatt, og de tar inn på
det 3,5 milliarder kr. Her gir man 5 milliarder med den
ene hånda, og så tar man inn igjen fra kommuneinnbyg­
gerne 3,5.
Da er spørsmålet mitt: Regjeringen sier at de satser
stort på barnefamiliene -- stort. Er det da det smarteste å
innføre eiendomsskatt når det er nettopp barnefamiliene
det går ut over, som må betale denne regningen på 3,5 mil­
liarder kr?
Statsråd Åslaug Haga [11:50:15]: Regjeringa mener
at eiendomsskatt skal være en frivillig skatt. En skal kun­
ne ta stilling til lokalt hvorvidt en ønsker å ha det eller
ikke. Men det er et faktum at fordi kommunene har vært
sultefôret over år, er det en rekke kommuner som har følt
seg tvunget til å innføre eiendomsskatt. De har måttet gjø­
re det mot sin vilje.
Det som i hvert fall er tindrende klart, er at hvis vi skul­
le ha lagt Bondevik­regjeringas opplegg til grunn for
kommunesektoren, ville det ha vært langt flere kommuner
som ville ha følt seg nettopp tvunget til å innføre eien­
domsskatt.
Bent Høie (H) [11:51:14]: Regjeringen arbeider nå
med en videreoppfølging av den såkalte NAV­reformen,
der en bl.a. skal se på de ulike sosiale ytelsene og ytelsene
bl.a. rettet mot fattige. I NAV­reformen er det et vesentlig
element at kommunene fortsatt skal ha et stort ansvar i
forhold til å ivareta situasjonen også for dem som har be­
hov for ekstra hjelp. Derfor har en lagt til grunn at sosial­
støtteordningene fortsatt skal være kommunale.
Men i gårsdagens Stavanger Aftenblad tar lederen for
Stortingets arbeids­ og sosialkomite, Karin Andersen, til
orde for både å heve, lovfeste og statliggjøre sosialhjelp­
satsene. Det er derfor grunn til å få avklart om det er Re­
gjeringens politikk at kommunene skal miste det ansvaret
de i dag har for sosialpolitikken.
Statsråd Åslaug Haga [11:52:46]: Jeg kjenner ikke
til den artikkelen i Stavanger Aftenblad som det henvises
til fra representanten, og derfor er jeg heller ikke i stand
til å kommentere den. Det ligger ikke inne i Regjeringas
politikk at det skal gjøres noen grunnleggende endringer i
hvilke oppgaver kommunene skal ha heller på dette områ­
det. Men jeg noterer meg at representanten Høie i alle sine
innlegg, i alle sine replikker, i dag behørig har unngått å
nevne det som er det viktigste temaet i denne debatten,
nemlig det som går på kommunenes økonomi. Det forun­
drer meg. Det er opplagt slik at hvis kommunene også
skal kunne greie å yte god service overfor de innbyggerne
som har spesielle behov, må vi faktisk evne å styrke kom­
muneøkonomien. Det er basisen for det tjenestetilbudet
som vi også skal gi til dem som har det mest krevende.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:54:05]: Kristelig Folke­
parti har positive og store forventninger til Senterpartiet
og statsråden når det gjelder distriktspolitikken. Nå ble
det ikke sagt så mye om distriktspolitikken, men jeg vil gi
statsråden en ny anledning til å si noen ord om den.
Representanten Slagsvold Vedum sa at Senterpartiet er
fornøyd med 120 mill. kr i direkte distriktsstøtte på dette
statsbudsjettet. I valgkampen hørte vi om mye større tall
og høyere forventninger fra Senterpartiets side. Så mitt
spørsmål til statsråden er: Er statsråden fornøyd med
120 mill. kr?
Et lite spørsmål til: Tidligere i dag har jeg spurt om
hvordan en skal løse mangelen på kvalifisert arbeidskraft
når en nå skal ha så mange flere hender i skolen og i om­
sorgstjenester. Er det ikke en god idé ikke å kutte i de pri­
vate høyskolene og føre en helhetlig politikk fra Regjerin­
gens side?

Trykt 10/1 2006
2005
946 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Statsråd Åslaug Haga [11:55:09]: Intet gleder meg
mer enn å få anledning til å si litt mer om distriktspolitik­
ken. Konkret til spørsmålet fra representanten Tørresdal:
Jeg tror ikke at hun vil la seg forundre over at jeg sier at
de 120 mill. kr som vi har lagt inn ekstra til distriktspoli­
tiske tiltak, er vi veldig fornøyd med at vi har fått på plass,
men det er helt opplagt at vi har høyere ambisjoner på
vegne av distriktspolitikken enn det vi har greid å vise nå.
Det de 120 mill. kr gjør, er at vi kan komme i gang med
en rekke viktige tiltak der det vil være mulig å fylle på
med penger seinere. Det er jo et faktum at distriktspolitik­
ken har ligget nede så lenge nå at det er behov for å ta tak
i dette helt grunnleggende, ikke minst ved å sette i gang
nye prosjekter.
Så er det viktig at vi kommer i gang med den samord­
ningsprosessen som vi også har bebudet i budsjettdoku­
mentet. Det er oppnevnt et eget regjeringsutvalg for di­
striktspolitikken, og det skal bidra til å sikre nettopp at vi
får inn distriktsperspektivet i hele sektorpolitikken. Det er
når vi lykkes i den brede distriktspolitikken at vi vil lyk­
kes i distriktspolitikken allment.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ib Thomsen (FrP) [11:56:52]: Det er med stor inte­
resse jeg lytter til representantene fra de rød­grønne. Re­
torikken og selvskryten av budsjettet er tydelig -- man er
veldig fornøyd. Norge har aldri sett et bedre budsjett. Ja,
selvskryt kommer oftest fra hjertet.
Her ligger mye av forskjellen i virkelighetsforståelsen.
I debatten har det blitt gitt uttrykk for at det tikker inn
meldinger fra Kommune­Norge om at man er meget for­
nøyd med de nye og tilførte midler man nå har fått. Frem­
skrittspartiet er enig i at kommunene trenger midler. Vi
har imidlertid ikke bare fått tilbakemeldinger fra ordføre­
re og lokalpolitikere, men også fra innbyggere som bor i
kommunene, bl.a. bekymringsmelding fra innbyggerne
også i Nittedal kommune. Kommunen har fått 11 mill. kr
i frie midler, som ikke har gått til det Regjeringen har lo­
vet at det skal gå til, nemlig 40 pst. til skole, 60 pst. til om­
sorg. Det er den meldingen vi har fått. Men man bruker re­
torikken i dag og sier: Vi kan ikke holde alle løfter, men
vi har i hvert fall unngått kutt!
De kommuner som er på ROBEK­listen, må etter mitt
syn nedbetale gjeld før de kan disponere frie inntekter
fritt. Det er forskjeller i Kommune­Norge, til dels store
også. Ja, de er jammen så store at det påstås at det er
30 pst. bedre tjenestetilbud i enkelte kommuner enn i an­
dre. Dette er et grunnleggende problem for Kommune­
Norge. Når regjeringspartiene ikke ønsker å øremerke
midler til kommunene for å sørge for at midlene blir brukt
til det som det er lovet at de skal brukes til, må eldreom­
sorgstjenestene bli lovfestet, slik at alle eldre kan få det
samme tilbudet uansett hvilken kommune man bor i.
Som sagt, retorikken til de rød­grønne går på at frie
midler fortrinnsvis skal gå til skole og omsorg. Ja, er vi nå
så sikre på det? Fremskrittspartiet kan med sitt budsjett
virkelig garantere at pengene går til eldre og skole, og
ikke til kulturhus, rådhus, høye godtgjørelser til ordførere
eller til å nedbetale gjeld. Men Regjeringen kan ikke ga­
rantere dette. Når det er sagt, må det sies at Norge er et
godt land å bo i, men det er enkelte grupper som fortsatt
sliter i hverdagen. Det er akkurat disse gruppene Frem­
skrittspartiet har prioritert i sitt alternative budsjett.
Fremskrittspartiet registrerer med glede at handlings­
programmet for Oslo indre øst har vært meget vellykket.
Fremskrittspartiet ser nå et klart behov for at fokuset flyt­
tes til Søndre Nordstrand og Groruddalen. Fremskritts­
partiet øker derfor posten med 25 mill. kr i sitt alternative
budsjett. Vi registrerer at Regjeringen ikke ser at dette har
vært et like vellykket prosjekt, og ikke ønsker å satse fullt
så stort som Fremskrittspartiet gjør.
Fremskrittspartiet er av det syn at økt produktivitet i
byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten
skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer
og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Frem­
skrittspartiet har vært positive til et offentlig system for
elektronisk kommunikasjon i plan­ og byggesaker, nem­
lig ByggSøk. ByggSøk er et viktig virkemiddel for å for­
bedre produktiviteten i plan­ og byggesaker, men jeg er
redd for at et ensidig fokus på ByggSøk kan resultere i at
saksbehandlingen i den enkelte kommune virkelig blir
proppen i systemet. Den erfaringen er det mange som har.
Jeg vil også vise til Fremskrittspartiets politikk når det
gjelder nedleggelse av Sametinget, og partiet reduserer
kapitlet med 99 mill. kr i sitt alternative budsjettframlegg.
Fremskrittspartiet er uenig i at samene kvalifiserer til be­
tegnelsen «urbefolkning», og er av det syn at de konven­
sjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelse
av Sametinget, ikke egentlig krever et sameting. Denne
politikken står Fremskrittspartiet alene om, men vi kom­
mer til å fortsette å jobbe med dette.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:01:54]: Regje­
ringen vil føre en human og solidarisk flyktning­ og asyl­
politikk basert på prinsippene for rettssikkerhet. For asyl­
instituttets legitimitet er det av avgjørende betydning at de
med behov får asyl, og utlendinger som har fått avslag på
asylsøknaden, returnerer raskt. Det benyttes store ressur­
ser til opphold i mottak og til tvungen uttransportering
med politi av personer som har fått endelig avslag på asyl­
søknaden. Dersom flere reiser hjem frivillig, kan midlene
i stedet benyttes til integrering og inkludering av de asyl­
søkerne som får bli i Norge.
Ankomsten av asylsøkere fra enkelte land kan ses i
sammenheng med at det er vanskelig å gjennomføre retur
til disse landene. Vi ønsker å satse på tiltak som motiverer
til frivillig retur, som f.eks. støtte til reintegrering i hjem­
landet. Vi ønsker også å etablere avtaler med flere land
om tilbaketakelse av egne borgere for å få gjennomført
flere returer. Slike avtaler gjør at returer kan gjennomfø­
res på en forutsigbar, trygg og rask måte. Det kan videre
være aktuelt å gå inn i samarbeidsprosjekt med opprinnel­
seslandene. Regjeringen vil på bakgrunn av dette styrke
returarbeidet med 10 mill. kr.
Innsatsen mot arbeidsledighet og for inkludering i ar­
beidslivet er en hovedsak for Regjeringen. Det er det vik­

947
15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2005--2006
2005
(Statsråd Hanssen)
tigste virkemidlet for å bekjempe fattigdom. Regjeringen
foreslår å bevilge 100 mill. kr til å gjeninnføre integre­
ringstilskuddet for familiegjenforente til personer med
opphold på humanitært grunnlag i tre år etter bosetting.
Ved å gjeninnføre rett og plikt til introduksjonsprogram
for denne gruppen vil Regjeringen sørge for at man får en
effektiv og målrettet kvalifisering for det norske sam­
funnsliv og arbeidsmarked. Familiegjenforente er oftest
kvinner, og tiltaket vil bidra til at kvinner med minoritets­
bakgrunn blir behandlet som selvstendige personer med
egne rettigheter til informasjon, språkopplæring, utdan­
ning og arbeid. Tiltaket gir også grunnlag for raskere bo­
setting og vil på sikt gi mulighet for en økning av kvoten
for overføringsflyktninger.
For innvandrere med lang botid som står utenfor ar­
beidsmarkedet og er avhengige av sosialhjelp, vil Regje­
ringen bevilge 20 mill. kr til kvalifiseringsprogram som
vil gi disse en ny sjanse til å komme seg inn i arbeidslivet.
For at barn med dårlig språkutvikling bedre skal kunne
følge med i ordinær undervisning på skolen og delta i so­
siale aktiviteter på linje med andre barn, har Regjeringen
omprioritert 10 mill. kr til forsøk med gratis kjernetid i
barnehage for alle barn i områder med høy andel minori­
tetsspråklige barn. Tilbudet vil omfatte alle barn i områ­
der der det innføres, men det er spesielt viktig at minori­
tetsspråklige barn får et slikt tilbud i barnehage året før de
begynner på skolen. Tiltaket kommer i tillegg til at Regje­
ringen vil bruke 10 mill. kr til språkkartlegging av 4­årin­
ger ved helsestasjoner.
Som første kommune utenfor det nordsamiske språk­
området innlemmes Tysfjord kommune i forvaltningsom­
rådet for samisk språk fra 1. januar 2006. Dermed følger
Regjeringen opp sin målsetting om å føre en samepolitikk
som bidrar til å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Det vil innenfor skjønnsrammen til kommunene bli satt
av 3 mill. kr til formålet i 2006.
Til etableringen av en forsknings­ og dokumentasjons­
virksomhet om grenselosene i Tysfjord foreslår Regjerin­
gen at det settes av 1 mill. kr allerede nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:06:39]: I statsbud­
sjettet for 2006 kuttes alle tilskudd til en av de få orga­
nisasjonene som uredd har tatt opp problematiske sider
ved innvandringen til Norge, nemlig Human Rights Ser­
vice. Fremskrittspartiet kan vanskelig tolke det som noe
annet enn et grep for å kneble eller stilne det som er se­
riøs og konstruktiv kritikk av Regjeringens innvan­
drings­ og integreringspolitikk. Spørsmålet til statsråden
blir derfor: Er statsråden bekvem med at man i et liberalt
demokrati i praksis nedlegger en av de få organisasjone­
ne som setter et seriøst og kritisk søkelys på norsk inn­
vandrings­ og integreringspolitikk, samtidig som man
overfører betydelige midler til rene interesseorganisa­
sjoner for innvandrere, eller vil han ta initiativ til at Hu­
man Rights Service igjen tildeles midler over statsbud­
sjettet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:08:03]: Jeg me­
ner at Human Rights Service representerer en veldig vik­
tig stemme i innvandringsdebatten i Norge. Jeg har allere­
de hatt møter med organisasjonen, og synes det var både
nyttig og fruktbart.
Jeg mener at den innfallsvinkelen de har til mange sa­
ker, er det veldig viktig at vi får fram -- på samme måte
som det også er veldig mange andre viktige organisasjo­
ner som representerer andre viktige syn i en helhetlig de­
batt om flyktning­, innvandrings­ og integreringspolitik­
ken. Derfor har vi en felles tilskuddspost til disse organi­
sasjonene, som altså har mange forskjellige innfallsvin­
kler, enten de representerer rene innvandrerorganisasjoner
eller andre organisasjoner som jobber på feltet. Human
Rights Service er hjertelig velkommen til å søke om støtte
fra den posten. Søknaden skal selvfølgelig behandles på
en skikkelig måte, men det ville etter min mening være
feil å ha en egen post på statsbudsjett for akkurat denne
organisasjonen.
Kari Lise Holmberg (H) [12:09:21]: I Høyre slutter
vi oss til den prioriteringen FNs høykommissær for flykt­
ninger har, i forhold til å løse problemene for verdens
flyktninger. Bondevik II­regjeringen inngikk dessuten et
tett internasjonalt samarbeid for å nå målene som er satt
for flyktning­ og innvandringspolitikken. Kort kan nevnes
både Schengen­samarbeidet og Dublin­regelverket.
Regjeringspartiene SV og Senterpartiet har lenge en­
sidig villet legge større vekt på uttalelser fra FNs høykom­
missær for flyktninger. I statsbudsjettet for 2006 står alle
regjeringspartiene samlet om dette. Det hører med til his­
torien at i de tilfellene den forrige regjeringen tok avgjø­
relser som ikke var helt identiske med uttalelser fra Høy­
kommissæren, var det på bakgrunn av egen kompetanse
og etter en helhetlig vurdering.
Er det slik at også statsråden nå mener at en skal se helt
bort fra egen kompetanse i spørsmål om flyktning­ og inn­
vandringspolitikk?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:10:31]: Når
regjeringspartiene sier at man skal legge større vekt på an­
befalingene fra UNHCR, betyr jo ikke det at man uteluk­
kende skal legge vekt på de anbefalingene. Men vi er altså
veldig opptatt av å ha en dialog med FNs høykommissær
for flyktninger som munner ut i en politikk som i større
grad enn før, vektlegger de anbefalingene vi får. Jeg vil si
at det ikke minst vil være viktig i spørsmålet om hvor
mange kvoteflyktninger vi skal ta imot -- vi vet jo at Høy­
kommissæren har ønsket at vi fra norsk side skal ta imot
flere enn vi har gjort de siste årene. Derfor har Regjerin­
gen også sagt at vår ambisjon er at vi etter hvert skal øke
antallet kvoteflyktninger, fra dagens nivå på 1 000 til i
første omgang 1 500 -- ikke minst fordi vi legger større
vekt på anbefalinger fra FNs høykommissær.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:11:45]: Kristelig Folke­
parti har positive forventninger til at Regjeringen vil føre
en god innvandrings­ og integreringspolitikk. Vi ser at Re­
gjeringen viderefører mye av Bondevik II­regjeringens
Forhandlinger i Stortinget nr. 64
64

2005
948 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
politikk på dette området. Her kreves det en stram og rett­
ferdig politikk.
Vi har en utfordring når det gjelder de som nå skal sitte
i ventemottak. Hvilke tiltak ser statsråden at han vil iverk­
sette, slik at ventemottakene skal fungere etter intensjo­
nen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:12:28]: Når
det gjelder ventemottakene, vil vi først og fremst legge
opp til en aktivitet knyttet til å motivere til utreise. Vente­
mottaket er jo for dem som har fått endelig avslag på søk­
nad om opphold, og mye av grunnen til at man ikke er i
stand til å få utvist vedkommende, er at vedkommende
f.eks. selv nekter å samarbeide om utreise. Da må man jo
trykke på her i forhold til det faktum at det er gitt et ende­
lig avslag, og at det eneste alternativet derfor er utreise. Vi
må søke å motivere til det, eventuelt søke å bidra til tiltak
som gjør at vedkommende innser at han må forlate landet.
Ellers skal jo mottaket ha en veldig nøktern standard,
slik at ikke mottaket i seg selv virker mot sin hensikt.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Kari Lise Holmberg (H) [12:13:51]: I dag målbærer
de nye regjeringspartiene naturlig nok en synlig glede
over at kommunene i dette statsbudsjettet blir tilført mer
penger. Jeg vil i den forbindelse ta for meg noen momen­
ter.
For det første vil jeg si at det isolert sett er bra at kom­
munesektoren får tilført flere midler. Dette er en god fort­
settelse av den styrkingen som Bondevik II­regjeringen
igangsatte for å rette opp ubalansen i kommunesektoren.
I 2004 og 2005 økte stortingsflertallet kommunenes frie
inntekter med så mye som over 7 milliarder kr. Inntekts­
veksten i 2004 var den høyeste siden 1997, og det økono­
miske opplegget for inneværende år -- 2005 -- har medført
en fortsatt realvekst i kommunesektorens inntekter. Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet skyter derfor langt over
mål med sin svartmaling av kommuneøkonomien i forrige
stortingsperiode.
Min andre kommentar er til Regjeringens forutsetning
om at økningen i frie midler først og fremst blir brukt til å
styrke de viktige områdene eldreomsorg og skole. I Høyre
støtter vi dette. Både eldreomsorg og skole er våre høyest
prioriterte områder, og vi har, i likhet med statsråd Åslaug
Haga, tiltro til at kommunene bruker midlene på en for­
nuftig måte. For oss er det viktig å styrke lokaldemokra­
tiet. Vi vil gi kommunene mer ansvar og større frihet. Be­
slutninger skal fattes nærmere brukerne. Det sikrer grunn­
laget for at tjenestene vil være bedre tilpasset brukerne og
deres behov. Det er lokalpolitikerne som omgås innbyg­
gerne hver eneste dag, og det er lokalpolitikerne som har
de beste forutsetningene for å bruke ressursene riktig.
Stortinget skal først og fremst legge forholdene til rette
for kommunesektoren.
Mitt tredje anliggende er at det nok er en illusjon å tro
at kommunesektorens utfordringer løses bare gjennom de
årlige budsjettbehandlingene. Veksten i inntekter er vik­
tig, men kommunenes evne og vilje til omstilling og mo­
dernisering er like viktig. Høyre forventer at kommunene
selv er villige til å se med kritiske øyne på sin egen situa­
sjon, gjøre nødvendige endringer og prioritere oppgaver.
Mange gjør da også nettopp det. I Drammen har f.eks.
Høyres ordfører snudd en negativ trend, og i Oslo har man
vilje til endring og handler deretter. Da er det definitivt
verre med kommuner i mitt eget hjemfylke, Telemark. I
de sosialistisk styrte kommunene har ropet etter statlige
midler vært høyt, og viljen til strukturtiltak har vært liten.
I min hjemkommune Skien har politikerflertallet sågar
slått fast i sin politiske plattform, en lokal utgave av Soria
Moria­erklæringen, at konkurranseutsetting skal stoppes.
Soria Moria­erklæringen bærer dessverre bud om det
samme. Det er all grunn til å frykte at det moderniserings­
arbeidet som Bondevik II­regjeringen la opp til, ikke bare
forvitrer, men endog reverseres.
Jeg er svært skeptisk til den retningen Regjeringen går
i. Allerede i dette forslaget til statsbudsjett følger regje­
ringspartiene opp Soria Moria­erklæringen ved å fastslå
at konkurranseutsetting av velferdstjenestene skal unn­
gås. Det er all mulig grunn til å slå alarm. Regjeringens
politikk vil neppe gjøre innbyggernes møte med det of­
fentlige enklere. Jeg kan heller ikke se at det er vilje til å
frigjøre ressurser for å styrke velferdstilbudet. Virkemid­
ler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for
offentlig og privat samarbeid bør ikke utelukkes av ideo­
logiske grunner. Det bør være viktigere å fokusere på må­
let om å trygge velferden for alle innbyggerne enn ensidig
å være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.
Endringer er nødvendig. Selv dagens utgave av Kom­
munal Rapport bekrefter det tidligere undersøkelser har
vist, at det er enorme forskjeller på tjenestetilbudet i kom­
munene. Det viser seg at selv blant kommuner med sam­
me inntektsgrunnlag, er forskjellene store.
En skal ikke se seg blind på tallene i statistiske tabeller,
men det vil være dumt å lukke øynene for viktigheten av
at det er politiske vilje i kommunene til å vedta system­
endringer til beste for brukerne, for det er dem det gjelder,
og ikke først og fremst offentlig ansatte og fagforeninger.
Tore Hagebakken (A) [12:19:00]: Noen lever i den
tro at sultefôring er den beste metoden for å framskaffe
kreativitet, og forsøker tidvis å framstille det som om det
i mange norske kommuner knapt nok er tenkt en eneste ny
tanke siden Brå brakk staven. Den slags framstillinger
kommer ofte fra politisk hold, hvor omfanget av konkur­
ranseutsetting og privatisering i all hovedsak er det som
teller som måleinstrument når en skal se på effektiviteten.
Den som ikke har tatt i bruk den porteføljen av lysende
muligheter, har seg selv å takke om det går dårlig. Sulte­
fôring kan også være en ganske så effektiv politisk strate­
gi for å øke oppslutningen om private løsninger.
Vi har en mer moderne politikk for fornyelse, basert på
det som er grunnlaget for politikken vår: at alle får like
muligheter og samme trygghet. Markedets mekanismer er
ikke egnet til å løse viktige oppgaver innen utdanning,
helse og omsorg innenfor et solidarisk fellesskap. Forsøk
på å skape markeder for velferdstjenester fører derfor ofte
til kostbare, byråkratiske og upraktiske løsninger. Vi vil

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
949
2005
videreutvikle et velferdstilbud som har tillit i befolknin­
gen, i et nært samspill med brukere og de ansatte.
Stortingets nest største parti skal ikke beskyldes for å
være utpregede støttespillere for dem som virkelig prøver
å tenke nytt. I sine merknader viser Fremskrittspartiet til
at mange kommuner har vært for lite innovative og nyten­
kende. Men hva gjør de så overfor dem som prøver å gå
foran -- som Opplands fylkeskommune? I sitt budsjettopp­
legg kutter Fremskrittspartiet 37 mill. kr i prosjektet Fritt
fram. Dermed spenner de bena unna et prosjekt som har
vakt stor nasjonal interesse; et prosjekt som nettopp hand­
ler om å bruke penger smartere ut fra en helhetlig priori­
tering. Fremskrittspartiet tror åpenbart ikke at folkevalgte
er like godt skikket som den sektoriserte stat til å håndtere
regionale utviklingsmidler. Men verre enn det: Med et
pennestrøk tømmer Fremskrittspartiet dermed mitt hjem­
fylke Oppland for alle regionale og distriktspolitiske vir­
kemidler. Dette er penger som alle fylker får, men som
bare brukes på en annen måte i Oppland. Jeg lar ikke
Fremskrittspartiet få påvirke sinnelaget mitt i utrengsmål,
men dette provoserer virkelig. Fremskrittspartiets forslag
ville f.eks. ha betydd at Innovasjon Norge i Oppland ville
stått uten både distriktsutviklingstilskuddet og innova­
sjonsprogrammet. Aetat ville ha mistet 20 mill. kr til ar­
beidsmarkedstiltak, og det ville ikke ha blitt en øre i bi­
drag til kommunale næringsfond. Det er lite som tyder på
at Fremskrittspartiet har funnet det formålstjenlig å foreta
særlig dype dykk i sakens realiteter. Jeg synes ikke saks­
framstillingen framstår som spesielt forbilledlig.
Dette er virkelig alvorlig på mange vis. Enten bør SV,
unnskyld Fremskrittspartiet -- nødvendig rettelse, jeg så
på SV, vi har et godt øye til hverandre i den rød­grønne
fløyen -- innrømme meget slett politisk håndverk, eller så
bør de i det minste gi Oppland en forklaring på hvorfor
fylket er slettet fra Norgeskartet til landets nest største
parti når det gjelder slike viktig virkemidler.
Det pågår mye spennende utviklingsarbeid i kommu­
nesektoren, bl.a. knyttet til effektivisering, noe KS' effek­
tiviseringsnettverk er et godt eksempel på. Jeg føler meg
trygg på at Regjeringen i sitt fornyingsarbeid vil trekke
veksler på det beste i ulike slike undersøkelser og prosjek­
ter og presentere dette for Stortinget på en egnet måte.
Også de forrige regjeringspartiene vil gjerne framstå
som en smule engasjert når det gjelder effektivisering.
Men fra regjeringskontorene skapte de en ny yrkesgruppe
-- momskompensasjonsarbeiderne. Flere hundre årsverk i
Kommune­Norge går med til å administrere denne moms­
kompensasjonsordningen. De som steller med det, gjør
selvsagt en viktig jobb, slik at kommunen deres ikke skal
tape for mye penger. Men det blir ikke mye mer velferd av
det, for å si det sånn. Det store merarbeidet og byråkratiet
den forrige regjeringen her har skapt, er bare en av flere
grunner til å gjennomgå den ordningen på nytt.
Vi skal også se på ulike andre ordninger som er viktige
for mange kommuner, som vertskommunetilskuddet og
toppfinansieringsordningen knyttet til særlig ressurskre­
vende brukere. Vi ser det slik at dette, særlig toppfinan­
sieringsordningen, er ordninger som må være øremerket.
Ellers er vi i sin alminnelighet for frie inntekter. Men en
ting er det å være for frie inntekter, noe annet er det å be­
vilge frie inntekter. Det har vi gjort i rikt monn. Og uan­
sett hva som sies: Jeg føler meg helt sikker på at kommu­
nene klarer å håndtere de pengene. Det har vi mange ly­
sende eksempler på, og flere skal det bli i årene som kom­
mer.
Statsråd Heidi Grande Røys [12:24:28]: Noreg har
eit velferdsnivå og ein levestandard som få land kan kon­
kurrere med, men det er ei utfordring at det òg skal vere
sånn i framtida. Regjeringa ynskjer ein sterk og effektiv
offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester. Di­
for må vi ha full fart på fornyinga i offentleg sektor.
Gjennom fornyinga skal vi m.a. sikre at tilbodet er inn­
retta mot innbyggjarane. Vi må organisere tilbodet slik at
folk får sine behov dekte der dei er, uavhengig av lomme­
bok og sosial status. Det skal vere enkelt å kome i kontakt
med det offentlege, og ein skal få rettferdig behandling.
Det er viktig at vi løyser fellesskapsoppgåvene så ef­
fektivt som mogleg for å frigjere pengar til andre priori­
terte område. Men utfordringa er å ikkje la effektiviteten
gå ut over kvaliteten, slik vi har altfor mange eksempel på.
Vidare må vi vere sikre på at offentleg sektor òg er ein
spennande og utviklande stad å jobbe. Vi treng at folk
trivst og utviklar seg i jobben sin, for det er berre på den
måten vi sørgjer for at offentleg sektor er i front som te­
nesteytar.
Det er ikkje tvil om at det har vore behov for fornying
på mange område, og det vil vere behov for både fornying
og omstilling i offentleg sektor, som i privat sektor, kvar
einaste dag -- ein kan ta skatteetaten som eksempel. Å fyl­
le ut sjølvmeldinga i dag er jo noko heilt anna enn for
berre nokre få år sidan. 1,25 millionar menneske fylte ut
sjølvmeldinga si elektronisk i inneverande år, likevel har
skatteetaten mål om å verte betre, og dei utfører brukar­
undersøkingar for å verte stadig betre.
Regjeringa har altså som mål at vi skal fornye og utvik­
le offentleg sektor utan at det fører til auka sjukefråvere
og utstøyting frå arbeidslivet. Eitt av verkemidla er å sjå
på arbeidstida. I tilleggsproposisjonen har vi difor lagt inn
ei løyving på 10 mill. kr, som skal nyttast til å førebu for­
søks­ og forskingsverksemd knytt til ulike organiserings­
former av arbeidstida -- òg kalla 6­timarsdag. Dette er ei
oppfølging av Regjeringa si politiske plattform frå Soria
Moria.
Det er altså sånn at 700 000 menneske står utanfor ar­
beidslivet. Eg kan ikkje sjå at fire år med høgrestyre har
klart å få ein einaste av dei inn i arbeidslivet. Tvert om, det
talet har auka. Då må det gå an å sjå på om det er anna enn
pisk -- kutt i trygder, kutt i stønader -- som kan få folk inn
i arbeidslivet, få folk til å stå lenger i arbeid og ikkje gå av
stadig yngre, og ikkje minst få kvinner, som stort sett er
dei med deltidsstillingar, til å auka arbeidstida si. I sum vil
det vere ein ekstrem fordel for samfunnet. Då trur eg vi
skal tore å sjå på om ei arbeidstidsordning kan medføre
denne typen gode.
Vi skal sjå på produktivitet. Vi skal sjå på sjukefråvere.
Vi skal sjå på trivsel og dermed ytt kvalitet i tenesta. Vi
skal sjølvsagt sjå på kva arbeidsgivaren eventuelt vil både

2005
950 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
vinne og tape, og vi skal skaffe oss kunnskap om makro­
økonomiske konsekvensar. Men vi snakkar altså om å
førebu forsøk i 2006. Vi snakkar om å gå små steg fram­
over, vonleg frå 2007. Vi skal sjølvsagt sjå på dei erfarin­
gane som er hausta i dei prosjekta som no går, både i of­
fentleg og ikkje minst i privat sektor. Det er det hyggele­
ge, at vi har private arbeidsgivarar i dette landet som tek
IA­arbeidet sitt på alvor, som ser at dei har ei inntening på
botnlina ved å innføre 6­timarsdag, anten det er ein bil­
verkstad eller eit lakseslakteri som gjer det -- veldig
spennande, og det skal vi sjå på.
Så til den delen av fornyingsarbeidet som handlar om
IT. MiSide blir eit kvantesprang for elektroniske tenester
til innbyggjarane. MiSide skal gi innbyggjarane sikker og
brukarvennleg tilgang til offentlege elektroniske tenester
-- det kan vere å byte fastlege, bestille eit helsetrygdekort,
bestille berekning av alderspensjon, søkje om skattekort,
melde flytting, reservere seg mot direkte reklame eller te­
nester knytte til studielån og arbeidssøk. MiSide skal òg
gi meg som innbyggjar informasjon om kva opplysingar
det offentlege har om meg -- kva køyretøy som er regist­
rert på meg, kva adressa mi er, kven fastlegen min er, og
kva som f.eks. er mine eigedommar.
Vi driv og etablerer MiSide no. Vi vil køyre testing på
sida framover og satsar på å få ho opp å gå i løpet av fyrste
kvartal. Førebels er det sju statlege verksemder med. Ut­
fordringa er å få kommunale tenester inn på den same si­
da, slik at innbyggjarane, uavhengig av om det er kommu­
ne, fylkeskommune eller stat som leverer tenestene, har
ein plass å logge seg på for å hente ut den ynskte tenesta.
Dette er eit fantastisk spennande prosjekt. Det er ein vik­
tig del av fornyingsarbeidet, og vi har absolutt ambisjonar
om å få det opp å gå så snart som mogleg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [12:30:04]: Eg er klar over at
det rundt omkring i landet er eit stort behov for breiband.
I distriktet som eg kjem frå, er det store område som ikkje
har tilgang til breiband i det heile teke, og det er veldig
store område der det er så dårleg at dei ikkje kan nytte det.
Eg registrerer at det står i Soria Moria­erklæringa at
ein skal få utbygd noko som heiter «høyhastighetsnett»
innan utgangen av 2007. Det ville vere interessant å få
vite kva som ligg i ordet «høyhastighet». Kan statsråden
garantere at det overalt i landet vil vere utbygd eit nett
som er så godt at ein er tent med det, innan den tidsramma
som er sett her?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Heidi Grande Røys [12:31:16]: Dette er eit
spørsmål som eg er veldig begeistra for å få. No høyrer
breiband rett nok heime under transport­ og kommunika­
sjonskomiteen, og vi diskuterte breiband iherdig førre veke.
Det er mange som har eit sterkt engasjement for det, inklu­
dert meg sjølv som breibandsministeren, for å seie det slik.
Ja, vi kan love at det vert breiband til alle husstandar
og private og offentlege verksemder innan utgangen av
2007. Det er ein lovnad som står i Soria Moria­erklærin­
ga, og den har vi ambisjonar om å halde.
Det som har forundra meg med Framstegspartiet når
det gjeld definisjonen av breiband, er at dei på død og liv
vil ha ein minstedefinisjon av breiband, og viser til at
OECD og for så vidt EU har det same. Problemet med ein
slik minstedefinisjon er at han vil fort gå ut på dato. Ein
må heller leggje til grunn kva brukaren har behov for. I
staden for å leggje til grunn ein minstedefinisjon av brei­
band, som går ut på dato før sistemann har fått breiband,
legg vi ein brukardefinisjon til grunn som sikrar at det
husstanden har behov for, skal husstanden få. Det den
skulen som har mange brukarar, har behov for, skal skulen
få. Det ei høgteknologisk bedrift, plassert f.eks. i Selje,
har bruk for, skal ho få. Då nyttar det ikkje med ein
minstestandard som går ut på dato etter to­tre månader.
Bent Høie (H) [12:33:04]: Den forrige Stoltenberg­
regjeringen startet mange store reformer av statlig virk­
somhet. Sykehusene ble statlige, flere statsselskap ble
helt eller delvis privatisert, og en satte i gang store refor­
mer bl.a. i Forsvaret og i Politiet.
På siste landsmøte i det britiske arbeiderpartiet sa Tony
Blair: Fristelsen er å bruke statsapparatet til å beskytte oss
mot globaliseringen ved å stenge den ute; å tro at vi kan
beskytte en arbeidsstokk med reguleringer, en bedrift med
statlige subsidier og en næring med tollavgifter. Det vir­
ker ikke i dag. For demningen som holdt den globale øko­
nomien tilbake, brast for mange år siden. Konkurranse
kan ikke bli stengt ute, den kan bare bli vunnet.
Kan fornyelsesministeren redegjøre for hvilke nye,
store reformer i offentlig sektor den nye Stoltenberg­re­
gjeringen vil ta initiativ til, for at Norge skal være med i
og vinne i den globale konkurransen som Tony Blair be­
skriver i sin tale til landsmøtet i arbeiderpartiet i Storbri­
tannia?
Statsråd Heidi Grande Røys [12:34:13]: Eg har fått
spørsmålet mange gonger: Kva skal du som fornyingsmi­
nister ha som din bauta? Kva for ei reform skal du setje i
gang? Då har eg sagt at eg trur det er viktig å sjå på kva
som foregår. Kva er det som allereie er i gang? Kor mykje
meir klarer dei som skal gjennomføre desse reformene, å
handtere, slik at reformene faktisk vert gjennomførte?
Vi har no denne store NAV­reforma. Den var den førre
regjeringa einig i, og det er denne regjeringa einig i. Re­
forma kjem til å angå 16 000 tilsette -- 11 000 i statleg sek­
tor og resten i kommunal sektor. I tillegg skal vi ha ei for­
valtingsreform, som eg og kommunalministeren skal
samarbeide om, der vi skal sjå på regionnivået. Det vil
sjølvsagt òg kome til å angå statleg regional forvalting. Vi
har to gjennomgripande overordna reformer, som går
midt inn i det som både representanten Høie og eg er opp­
tekne av, nemleg det at offentleg sektor i Noreg, skal bli
best mogleg. Vi ligg jo på topp i internasjonale målingar
når det gjeld konkurranse, på grunn av ein sterk offentleg

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
951
2005
sektor. Men lat oss ikkje starte med nye ting berre for å
finne på nye ting.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:35:34]: Regjeringen vil
gjøre forsøk med 6­timersdagen. Kampen for kortere ar­
beidstid har vært viktig arbeiderkamp eller arbeidsmiljø­
politikk i mange år. Men er det lang arbeidsdag som er
problemet for folk flest i arbeidslivet i dag? Er det ikke
stress og økt krav til effektivitet som er den største utfor­
dringen? Bør en ikke heller gjøre flere forsøk med særtil­
tak, som f.eks. bedre tid til den enkelte arbeidsoppgave in­
nenfor de timene en har til rådighet i dag?
Statsråd Heidi Grande Røys [12:36:17]: Ja, det trur
eg så absolutt. Men då hjelper det i alle fall ikkje å levere
den typen kommuneøkonomibudsjett som den førre re­
gjeringa har levert fire år på rad. Er det nokon som har
sprunge fortare dei siste fire åra, så er det sjukepleiarar,
det er heimehjelparar, det er lærarar som har fått stadig
større klasser og færre delingstimar, det er førskulelærarar
-- det er absolutt alle dei kommunalt tilsette. Det vert ikkje
spesielt mindre sjukefråver og meir inkludering i denne
typen arbeidsplassar.
6­timarsdagen inneber ikkje nødvendigvis at ein skal
jobbe seks timar kvar dag. Det kan vere å ha 80 pst. stil­
ling med full løn. Det kan vere å gå tre dagar på og tre dag­
ar av, som ein gjer i Bærum kommune. Ein må tore å sjå
på om måten vi organiserer arbeidstida på, kan ha konse­
kvensar for korleis ein opplever arbeidet. Viss folk kan
orke å gå opp frå 40 pst. til 80 pst. stilling, har vi vunne
mykje, spesielt i forhold til den utfordringa vi har dei
kommande åra knytt til omsorgsektoren og talet på eldre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inger Løite (A) [12:37:37]: Innbyggerne i Norge har
krav på et velferdstilbud som er av god kvalitet, og som er
tilgjengelig for alle. Et likeverdig tilbud og reell valgmu­
lighet sikres best når oppgavene løses i fellesskap og i of­
fentlig regi.
Det er viktig at enkeltmenneskets behov skal stå i sen­
trum både når det gjelder innholdet i og organiseringen av
velferdstilbudene. Vi må ha som mål å løse fellesskaps­
oppgavene så effektivt som mulig uten at det går ut over
kvaliteten på tjenestene. Vi vil fornye offentlig sektor på
en slik måte at vi får mer velferd og mindre administra­
sjon. Samtidig skal vi ha mer lokal frihet og mindre de­
taljstyring.
God kommuneøkonomi og en sterk offentlig sektor er
en forutsetning for å klare dette, ikke konkurranseutset­
ting og privatisering, som vi har sett gjentatte forsøk på
fra høyresiden de siste årene. Vi må også innrette tilbudet
etter brukernes ønske. Skal vi klare det og klare å levere
kvalitet, må de som skal utføre tjenesten, tas med på råd
og inkluderes. Derfor skal fornyelsesprosesser gjennom­
føres i tett dialog og samarbeid med de ansatte og deres
organisasjoner.
Vi står foran en av de største reformer i offentlig sektor
gjennom etablering av den nye arbeids­ og velferdsstaten.
Arbeid og velferd er nært knyttet til hverandre. Å få flere
i arbeid og færre på trygd er et grunnleggende virkemid­
del for å møte behovet for arbeidskraft og for å finansiere
velferdsstaten. Deltakelse i arbeidslivet er også den beste
garantien mot sosiale forskjeller og for enkeltmenneskets
egenverdi og livskvalitet.
Arbeids­ og velferdsforvaltningen skaper ikke arbeids­
plasser, men kan legge til rette for at den enkelte skal kun­
ne fungere i arbeidslivet.
Antallet personer på attføring og uføretrygd har økt
kraftig de siste årene. Dette er sløsing med menneskelige
ressurser når vi vet at mange av dem kunne delta i arbeids­
livet dersom det ble bedre tilrettelagt. Vi har vel alle hørt
mange eksempler på at folk er blitt kasteballer mellom of­
fentlige instanser, uten at de har fått den hjelpen de burde
fått.
Vi vet også at mange brukere har sammensatte tjenes­
tebehov, og det er viktig at hver enkelt blir møtt med re­
spekt, og at behovene til hver enkelt bruker i større grad
skal styre hvilke tilbud som skal gis.
De ansatte er altså vår viktigste ressurs for å gjøre of­
fentlig sektor enda bedre. Derfor må de være medspillere
i utviklings­ og fornyelsesarbeidet. Gjennom inkludering
og opplæring må vi sikre at det til enhver tid er kvalifisert
bemanning som skal sørge for at tilbudet som gis, samsva­
rer med mottakers behov. Det er ikke slik, som mange på­
står, at offentlig sektor har stått stille. Det har skjedd store
omstillinger i mange deler av offentlig sektor de siste
årene -- f.eks. på sykehusene og i politiet, bare for å nevne
noe.
Det er ingen uenighet i den norske politiske debatten
om at offentlig sektor må videreutvikles for å levere rikti­
ge tjenester og gode tjenester. Men det er kraftig uenighet
om hva som bør være fokus og tyngdepunkt i fornyelsen.
For Arbeiderpartiet handler ikke fornyelse og modernise­
ring om å la markedet styre, for det er faktisk det mest
gammeldagse som finnes.
Jeg er veldig glad for at vi nå har en regjering som vil
arbeide for å få et reelt inkluderende arbeidsliv, og som vil
gjennomføre en rekke tiltak for å sette ledige raskere ut i
arbeid og aktivitet.
Åge Starheim (FrP) [12:42:15]: For Framstegspar­
tiet er det særs viktig at offentleg administrasjon vert
gjord så enkel og kostnadseffektiv som mogleg. Fram­
stegspartiet meiner det er Moderniseringsdepartementet
som må vere hovudmotoren i dette arbeidet, og som må
vere ein pådrivar i konkurransestimulerande funksjonar
for statsapparatet. Framstegspartiet meiner at det må vere
eit overordna mål å redusere og effektivisere det offentle­
ge byråkratiet, for dermed å gjere sentrale myndigheiter
meir oversiktlege for den enkelte innbyggjar, for å kunne
auke den enkelte innbyggjar sin innverknad og ikkje
minst for å kunne redusere det offentlege sine utgifter.
Moderniseringsdepartementet bør vere departementet
som går føre som eit godt eksempel for å sjå særs nøye på
sine kostnader og arbeidsoppgåver, særs nøye vurdere
kvar det kan sparast inn, og kritisk vurdere kva arbeids­
oppgåver som skal prioriterast.

2005
952 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Noreg er sannsynlegvis det landet som ligg i verdstop­
pen når det gjeld talet på tilsette i offentleg sektor. Sett
over nokre år vert det ifylgje statistikk i gjennomsnitt over
30 nytilsette i offentleg sektor kvar dag. Dermed vert det
nær 11 000 nye byråkratar kvart år. I våre naboland
Sverige og Danmark har ein klart å snu denne utviklinga,
utan at desse landa har vorte skulda for å rasere sine vel­
ferdssystem.
Framstegspartiet vil peike på at det er nokon som må
betale denne rekninga, i form av stadig høgare skattar og
avgifter. Hadde det i stat, fylke og kommunar vore gjort
dei rette grepa, kunne store beløp vore sparde.
Framstegspartiet er av den oppfatninga at offentleg
verksemd i større grad bør ta i bruk verkemiddel som an­
bod, privatisering og konkurransestimulering, og at det
må liggje føre særskild grunngjeving dersom desse prin­
sippa og verkemidla ikkje skal nyttast av det offentlege.
Framstegspartiet ynskjer opnare offentleg forvaltning.
Med dei moglegheitene dagens informasjons­ og kommu­
nikasjonsteknologi gjev, burde det offentlege i langt større
grad opne si sakshandsaming, slik at dei det gjeld, andre
sakspartar og det offentlege får innsyn, utan at dette går ut
over personvern eller teieplikt. Slik kan handsaminga vere
kontinuerleg vurdert og effektivisert til innbyggjarane sitt
beste.
Framstegspartiet registrerer likevel at det i det framfor­
handla dokumentet på Soria Moria er mange formulerin­
gar som tyder på at det ikkje vil vere Framstegspartiet sine
politiske synspunkt som vil liggje til grunn for politisk
styringssystem i tida framover. Når ein les det som står i
dette dokumentet om fornying og utvikling av offentleg
sektor, må eg innrømme at dette er lite i tråd med det som
er Framstegspartiet sitt ynskje -- tvert imot.
Framstegspartiet ser med stor spenning til kva som
vil kome frå den nye statsråden i Moderniseringsdepar­
tementet. Men éin ting skal vi love -- vi skal bedømme
statsråden ut frå innhaldet i dei utspela som kjem frå
statsråden, og ikkje ut frå kva arbeid statsråden hadde
tidlegare, slik som enkelte andre har gjort. Det vert for
dumt.
Arild Stokkan­Grande (A) [12:46:12]: Da Einar
Gerhardsen ble spurt om hva han syntes var viktigst av alt
det han hadde oppnådd, svarte han at det måtte være at ar­
beidsfolk ikke lenger trengte å stå med lua i handa. De
hadde fått sjølrespekt. Arbeiderbevegelsens historie
handler om nettopp dette: Alle nordmenn skal ha lik rett
til sjøl å kunne strekke seg etter sine mål, realisere sitt po­
tensial og virkeliggjøre sine drømmer for framtiden. Sjøl­
respekten kommer til hver enkelt når de føler omsorg,
trygghet, og når de føler det er bruk for dem.
Når vi i Norge har sørget for lovfestet rett til grunnsko­
le og videregående utdanning, er det også fordi det er et
viktig ledd i den såkalte allmenndannelsen. Vi kan egent­
lig si at det tar omtrent 13 år å få integrert ungdom i sam­
funnet. Det samme skal våre nye landsmenn klare på mye
kortere tid, og det med et ønske om både å ta del i samfun­
net og samtidig holde på sin identitet.
Integrering er etter hvert blitt et velbrukt ord. Men når
vi snakker om integrering, må vi huske at det handler om
en politikk for nordmenn, ikke bare for de andre.
Sosiologen Hirschi har utviklet en generell teori om år­
saker til kriminalitet og marginalitet. I hans perspektiv er
lovbrudd et resultat av manglende integrasjon eller band
til samfunnet. Han peker ut fire underområder:
-- tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne per­
soner
-- om den enkelte har tydelige ambisjoner og framtids­
planer
-- deltaking og engasjement
-- holdninger og moral, altså oppslutning om samfun­
nets sentrale verdier
Nå er det nettopp kommet en fersk NOVA­rapport, ba­
sert bl.a. på disse momentene. Konklusjonen i rapporten
er langt på vei at tilbøyelighet til kriminalitet ikke nød­
vendigvis kan forklares ut fra hvor ungdom kommer fra,
men snarere i hvor stor grad de er en del av samfunnet.
I sitt Nobel­foredrag lørdag siterte prisvinner Moha­
med ElBaradei fra Shakespeare, og her snakker han nok
om hver enkelt av menneskeslekten:
«Hvis dere stikker oss, blør vi da ikke? Hvis dere ki­
ler oss, ler vi da ikke? Hvis dere forgifter oss, dør vi da
ikke? Og hvis dere krenker oss, skal vi da ikke ta
hevn?»
Vi er vel alle i bunn og grunn ganske like når det gjel­
der reaksjonsmønster.
Hvis man har behov for å snakke om innvandrerung­
dom som en gruppe i denne sammenhengen, er det mer
riktig å si at de både er mer lovlydige, og de er mer krimi­
nelle. De er en sammensatt gruppe på samme måte som
etnisk norske ungdommer. Kriminalitet har ingen farge.
Vi ønsker derfor ikke å ha én måte å behandle kriminell
innvandrerungdom på og en annen måte for etnisk norske.
Vi skal slå hardt ned på all kriminalitet. Men skal vi lyk­
kes, er det viktig å se på årsakene til kriminalitet og ikke
bare gjerningene.
Det er ingen kunst å finne mangler ved det norske sam­
funn. Det tror jeg alle er i stand til. Forskjellen utgjøres
imidlertid av de som ikke bare ser symptomene, men som
også gjør noe med sjølve årsaken til symptomene. Etter
min mening er mange av Fremskrittspartiets forslag og
merknader et resultat av at de ser symptomene, men at de
ikke bryr seg med å gå lenger og grundigere til verks enn
bare å dempe dem. En måte å illustrere forskjellen
mellom Fremskrittspartiets og vår politikk på kan være å
bruke bildet med de to personene som går langs en elv:
Plutselig ser de at det flyter mange barn i elven, og den
ene kaster seg ned ved bredden og begynner å redde dem
han får tak i. Den andre går videre oppover. Hva er det du
gjør? spør den ene. Kom og hjelp meg og plukk dem opp!
Men etter at den andre har kommet et stykke oppover, fin­
ner han grunnen til at barna har blitt kastet ut i vannet, og
får stoppet det.
Jeg mener at dette kan være et bilde på at vi bør føre en
mer intelligent og effektiv politikk for å inkludere alle
innbyggere i vårt samfunn.

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
953
2005
Den norske arbeidsmann kunne gradvis rette ryggen.
Arbeiderpartiet skal igjen gå i bresjen for de svake. Vi
skal ta oss på tak for at det ikke skal dukke opp nye grup­
per som blir stående med lua i handa.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:51:17]: Det er for så
vidt interessant å registrere at Arbeiderpartiet her vedgår
at det ikke føres en intelligent integreringspolitikk i dette
landet. Dette har jo Fremskrittspartiet pekt på i snart 20 år,
i en periode hvor Arbeiderpartiet har sittet med makten
lenge. Da begynner det kanskje å bli på tide at Arbeider­
partiet tar litt selvkritikk i forhold til den integreringspo­
litikken som har vært ført i dette landet.
Leser man Kommunal Rapport i dag, ser man noe in­
teressant: «Rikdom gir ikke mer tjenester», står det å lese.
Kommuner som har mye midler, har ikke nødvendigvis
noe bedre tjenestetilbud enn kommuner som er fattige.
Det illustrerer et veldig interessant poeng, nemlig at det
ikke nødvendigvis er slik at jo mer penger man plasserer
inn i frie midler til Kommune­Norge, jo mer får man igjen
i gode tjenester.
Det er ikke slik som enkelte representanter her har
prøvd å framstille det, at Fremskrittspartiet ikke ønsker
mer penger til kommunene. Tvert om, i vårt alternative
statsbudsjett la vi opp til en like stor økning som Ar­
beiderpartiet gjorde, men med én vesentlig forskjell, nem­
lig at vi øremerket store deler av beløpet. Vi øremerket
penger til eldreomsorg, til grunnskolen og til den videre­
gående skolen, fordi vi vet at kommunene ikke nødven­
digvis gjør de samme prioriteringene som partiene sprang
rundt og lovte i valgkampen.
Øremerking er for så vidt noe som vi gjør sekundært.
Primært ønsker vi, og det er helt grunnleggende i Frem­
skrittspartiets politikk, en stykkprisfinansiering av disse
tjenestene, for dette er helt grunnleggende tjenester. Vi sy­
nes det er helt galt at det skal være slik at en eldre person
som trenger sykehjemsplass, skal konkurrere om de sam­
me midlene som en kulturarbeider gjør for å formidle
f.eks. et kunstnerisk uttrykk. Dette er to vidt forskjellige
tjenester. Det ene er basale og helt grunnleggende vel­
ferdstjenester, og det andre er tjenester som man strengt
tatt kan klare seg uten. Derfor signaliserer Fremskrittspar­
tiet med sin politikk at vi skal ha en ulik finansiering av
slike typer tjenester. Vi skiller mellom det som er viktig,
og det som er mindre viktig.
Vi ønsker et system der pengene automatisk følger
brukeren, der pengene automatisk følger den som trenger
en sykehjemsplass, den som trenger en skoleplass, den
som trenger grunnleggende tjenester fra det offentlige.
Det skal staten sørge for gjennom direkte finansiering, og
det kaller vi stykkprisfinansiering.
Det er altså ikke slik som det prøves å framstilles som
her, at Fremskrittspartiet på noen måte har hatt ambisjo­
ner om å strype kommunene. Vi ønsker tvert imot at de
pengene som er nødvendige, skal tilføres de grunnleggen­
de tjenestene helt uavhengig -- omtrent på samme måten
som folketrygden fungerer i dag.
Det er litt interessant å høre det som Arbeiderpartiet
kommer med, særlig siste taler, at man i realiteten er villig
til å frata den enkelte innvandrer alt ansvar for egen inte­
grering i samfunnet. Man kommer med fiffige teorier om
hva som er bakgrunnen for at folk havner ut i kriminalitet,
uten at man sier, og det er det vesentlige, at til syvende og
sist er det et valg det enkelte menneske gjør. Det enkelte
menneske har ansvar for sine egne handlinger.
Dette er sannsynligvis en av de mest grunnleggende
skillelinjene mellom oss i Fremskrittspartiet og sosialis­
tene. Vi mener at det enkelte individ har ansvar for sine
egne handlinger, selv har ansvar for å la seg inkludere i
det norske samfunnet, for å la seg integrere. Da må man
også stille krav til enkeltmennesker og behandle dem
som enkeltmennesker og ikke som gruppe. Fremskritts­
partiet har løsningen. Vi har kommet med den i 20 år. Vi
håper at Arbeiderpartiet etter hvert ser det og skjønner at
den politikken de har stått for i hvert fall, har slått totalt
feil.
Saera Khan (A) [12:56:37]: Bolig er sammen med
arbeid, utdanning, helse og omsorg hjørnesteiner i vel­
ferdssamfunnet. Gode boliger i gode bomiljøer er en nød­
vendig forutsetning for et godt liv for den enkelte.
For Arbeiderpartiet er boligpolitikken samtidig et av
de viktigste redskapene vi har for å nå våre generelle sam­
funnsmessige mål om menneskelig frihet, likeverd og
rettferdig fordeling. Arbeiderpartiet mener det er viktig at
virkemidlene i boligpolitikken styrkes, slik at alle gis øko­
nomisk mulighet til å disponere egen bolig.
Vi mener at boligpolitikken må styrkes ved tre hoved­
grep:
1. Det må bygges flere boliger, slik at en unngår ytterli­
gere press på priser.
2. Det må satses på billige utleieboliger til ungdom og
vanskeligstilte i boligmarkedet gjennom utbygging av
ikke­kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger,
studentboliger og små eierboliger. En kan også gi all
ungdom en reell mulighet til å bli vurdert for Startlån,
slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe en egen
bolig.
3. Bostøtten til barnefamiliene må økes, slik at det blir
lettere å klare bokostnadene for barnefamilier med
svak økonomi. Vi vet at det er mange fattige barn i
Norge i dag som har foreldre som f.eks. ikke har råd
til julegaver, til å ta med barna sine til legen.
Stoltenberg­regjeringen har allerede gjennomført flere
tiltak i statsbudsjettet som vil ha positive virkninger på
boligpolitikken, bygd på de tre forannevnte hovedgrepe­
ne.
For det første har vi gitt kommunene økonomisk hand­
lingsrom til å prioritere boligpolitikken. Dette er viktig
fordi det er kommunene som skal være selve drivkraften i
utbyggingen av nye boliger. Jeg kan bl.a. nevne ungdoms­
boliger som et stikkord.
For det andre har vi forbedret bostøtteordningen ved å
heve taket med 10 000 kr for bostøttemottakere i de åtte
største norske byene. Dette er også et sentralt virkemiddel
i bekjempelse av fattigdommen.
For det tredje ønsker Regjeringen å forlenge prøvepe­
rioden med husleietvistutvalg fram til 31. desember 2008,

2005
954 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
fordi vi ser på dette som en vellykket ordning. Dette tok
Bondevik­regjeringen ut av budsjettet.
Til slutt vil jeg nevne et veldig viktig tiltak for min
egen by, Oslo. Regjeringen bevilger nå 15 mill. kr mer til
Oslo indre øst og Groruddalen, noe som gir bydelene og
skolene mulighet til å gjennomføre de siste årene av hand­
lingsprogrammet på en skikkelig måte. En så stor reduk­
sjon som regjeringen Bondevik la opp til, ville ha gitt
halvferdige investeringstiltak og en vanskelig sluttfase av
programmet. Det klarer vi faktisk å unngå nå.
Vi er veldig fornøyd med at Regjeringen tydelig viser
at boligpolitikk er et veldig viktig satsingsfelt. Dette betyr
en lysere framtid for veldig mange av dem som i dag sliter
for å komme inn på boligmarkedet, men også for dem som
er i boligmarkedet nå.
Arne L. Haugen (A) [13:00:21]: Debatten om kom­
muneøkonomien er egentlig en debatt om hvordan vi or­
ganiserer den offentlige forvaltningen her i landet, og
hvilke kår vi vil at lokaldemokratiet skal ha. Forholdet
mellom Stortinget som øverste nivå i forvaltningen og
kommunestyret/fylkestinget kommer i søkelyset. Dette
har en demokratidimensjon som det også er viktig å vie
oppmerksomhet.
Skal vi være i stand til å levere gode velferdstjenester
overalt, er det først og fremst lokalpolitikerne som kan
legge til rette for det, til beste for innbyggerne i det enkel­
te lokalsamfunn. I vårt langstrakte land kan behovene va­
riere, og de er nok svært forskjellige i kommunene i press­
området her på Østlandet og i de mer grissgrendte strøke­
ne utover i landet. Prioriteringene vil neppe være eksakt
like i Oslo og i Lierne.
Min erfaring er at det de seneste 15 årene har vært
sterkt fokusert på effektivisering og omstilling av kom­
munal virksomhet. Dette er øvelser som alle kommunene
er fortrolige med. Kostnadseffektivitet er faktisk et hon­
nørord i kommunal sektor. Ingen kommune vil bruke mer
penger på administrasjon og forvaltning enn det som er
nødvendig. Også i forhold til at kommunene nå får mer
penger til disposisjon, er det overordentlig viktig fortsatt
å fokusere på god, effektiv forvaltning og administrasjon.
Det vil bidra til at mest mulig av de ekstra pengene som
nå kommer, går til de områdene som det er viktig å få pen­
ger til -- helse­ og omsorgssektoren, skole osv.
Jeg har merket meg -- med tilfredshet -- at flertallet har
en merknad om å vurdere en reversering av innlemmingen
av store deler av vertskommunetilskuddet i inntektssyste­
met. Arbeiderpartiet var imot det grepet Bondevik II­re­
gjeringen her gjorde. Det har fått store negative konse­
kvenser for mange av vertskommunene. Disse kommune­
ne mener at de totalt er tappet for ca. 10 mill. kr ved dette
grepet. Derfor synes jeg det er veldig viktig at dette blir
sett på på nytt.
Vi har ikke rettet opp finansieringen av kommunene
ved dette budsjettet -- la det være klart. Men vi har startet
en opptrapping slik at kommunene etter hvert skal kunne
levere gode velferdstjenester over alt i landet.
Det er i debatten trukket fram eksempler på hvorledes
kommuner disponerer ekstra midler. Det er trukket fram
av noen som et skrekkens eksempel at noen satser på kul­
tur. Jeg tror det i mange sammenhenger kan være en riktig
satsing.
Jeg har lyst til å nevne hvordan en kommune som står
meg nær, nemlig Meldal, løste dette nå i høst. På grunn av
et nytt flertall som satser på kommunene, kan kommunen
nå for det første videreføre et stramt program med nedbe­
taling av lån. Videre styrkes hjemmetjenesten med milli­
onbeløp, innsatsen overfor demente styrkes, og man styr­
ker grunnskolen. Dette er et eksempel på hvordan ressurs­
innsatsen dimensjoneres og struktureres til beste for inn­
byggerne, og slik innbyggerne i Meldal vil ha det.
Signe Øye (A) [13:04:49]: Den største forskjellen på
den avgåtte regjeringens budsjett og Stoltenberg­regje­
ringens budsjett er overføringene til kommunene. I 2006
får kommunene et historisk løft. Realveksten i de frie
inntektene blir på hele 5,7 milliarder kr. Det er bra. Men
det var nødvendig etter flere år med svært magre overfø­
ringer til kommunene. Den Høyre­dominerte regjerin­
gen med støtte av Fremskrittspartiet valgte skattelettel­
ser framfor fellesskapet. I flere år har innbyggerne måt­
tet akseptere at tilbudene er blitt bygd ned, det er blitt
færre hjemmehjelpstimer, færre lærere osv. Nå er denne
utviklingen snudd. Over hele landet hører vi at pengene
kommer godt med. Nå får kommunene igjen overførin­
ger som gjør at kommunepolitikerne kan vedta et bud­
sjett uten store nedskjæringer og uten kutt i tilbudene til
innbyggerne.
Regjeringen har holdt det den lovte i valgkampen. Pen­
gene har vært tatt vel imot av kommunepolitikere fra alle
partier. I motsetning til Fremskrittspartiet, mener Ar­
beiderpartiet at pengene er brukt der behovet er størst, der
de trengs mest. I motsetning til Fremskrittspartiet har Ar­
beiderpartiet full tillit til at lokalpolitikerne er de som vet
best hvor skoen trykker. Det er heller ikke slik at behove­
ne er like over hele landet. Noen kommuner har allerede
en god eldreomsorg, mens det er mangler på skole. For
andre er det motsatt. Om noen bruker noen av de ekstra
pengene til å betale ned gjeld, komme seg ut av ROBEK­
listen for å få mer frihet til å drive kommunen bedre, ja, så
må også det aksepteres.
Regjeringsskiftet gav Østfold­kommunene vel 250 mill. kr
mer. Nå kan vi lese i lokalavisene at lokalpolitikerne har
valgt å fylle opp igjen svømmebassengene med vann, har
valgt å gjenåpne eldresentre, har valgt å ansette flere i hel­
se­ og omsorgssektoren, i skoler og barnehager.
I Fredrikstad har kommunepolitikerne brukt de ekstra
44 millionene de fikk, til å øke tilbudet i pleie­ og om­
sorgssektoren, og de har kunnet forhindre et større kutt i
skolene. De har også senket eiendomsskatten, som var
meget høy, med 0,4 promille. Ja, selv Dagens Næringsliv
skriver at «Regjeringen har invitert alle landets kommu­
ner på Haga­fest. Ikke med fri bar, men med frie inntek­
ter». Og de lister opp: Borgerlige Asker får 30 mill. kr ek­
stra. Kommunen betaler ned gjeld og satser på skole, de
unngår å legge ned eldresentre. Ja, selv i blå Bærum ska­
per de rød­grønne kronene glede, og de vil bruke pengene
på skole og omsorg. Og fremskrittspartiordføreren på

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
955
2005
Tjøme slipper unna oppsigelser og reduksjon i tjenestetil­
budet. Han håper vel også på å bli gjenvalgt om to år.
Det var dette vi lovte i valgkampen, det er det vi nå
gjennomfører, og innbyggerne er tilfredse. Dette er en god
start på den opptrappingen av inntektene til kommunene
som er varslet i Soria­Moria­erklæringen.
Fylkeskommunene har fått nye oppgaver som regiona­
le utviklingsaktører. Det er en viktig oppgave dersom vi
skal få til den utviklingen vi mener er nødvendig for hele
landet. Men når det gjelder midler til å drive med utvi­
klingsarbeid, er forskjellene veldig store fylkene imellom.
Mens fylkene rundt Oslofjorden har litt i overkant av
5 mill. kr, finner vi fylker andre steder i landet som har
mer enn 200 mill. kr. Slik kan det ikke fortsette. Derfor er
det bra at regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, SV og Sen­
terpartiet, i innstillingen skriver at alle fylkeskommunene
må gis bedre mulighet til å i vareta oppgaven som regional
utviklingsaktør. Det må bety at de som får svært lite i dag,
må få mer, og jeg forventer at statsråden i budsjettet for
2007 kommer tilbake med en fornuftig løsning.
Til slutt litt om integrering. Jeg har merket meg at
gruppen som nå får integreringstilskudd, fra 2006 er utvi­
det til også å omfatte familiemedlemmer til personer som
har fått opphold på humanitært grunnlag. Det er et viktig
signal til kommunene, for ønsker vi en aktiv integrerings­
politikk og en rask bosetting av dem som får opphold, er
dette nødvendig.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:10:11]: Den
ikke­vestlige innvandrerbefolkningen er i sterk vekst i Eu­
ropa, og Norge er ikke noe unntak. Siden 1975, altså på
30 år, har den ikke­vestlige innvandrerbefolkningen økt
fra svært få til ca. 300 000 i dag. Dette er innvandrere som
i første rekke kommer fra muslimske land med en kultur
som er svært lite forenlig med vår egen. Ikke minst er sy­
net på hva jeg vil kalle universelle verdier, svært avviken­
de. Dette gjelder synet på likeverd, likestilling, ytringsfri­
het, pluralisme, individuell frihet og den sekulære retts­
staten.
Utfordringene som har kommet i kjølvannet av denne
svært store innvandringen, kjenner vi alle til, og det går
nesten ikke en dag uten at nye nær sagt utenkelige pro­
blemstillinger dukker opp i mediene. I svært lang tid har
den politisk korrekte oppfatningen vært at integreringen
mislykkes fordi etniske nordmenn ikke er tilstrekkelig in­
kluderende, og fordi det ikke satses nok på integrerings­
tiltak. Debatten i dag viser det samme.
Nå har det imidlertid vist seg at uansett hvor mye pen­
ger som sprøytes inn på forskjellige offentlige integre­
ringstiltak, forblir mange av våre innvandrergrupper like
segregert. Ja, det er faktisk slik at visse grupper er mer se­
gregert i dag enn de var for få siden. Dette skyldes mislyk­
kede integreringstiltak samt den store tilstrømningen av
nye innvandrere.
Fremskrittspartiet har i 20 år pekt på konsekvensene av
en naiv innvandrings­ og integreringspolitikk, men hver
gang har de politisk korrekte hylt i kor om at det er vi som
stigmatiserer og er fremmedfiendtlige. For 15 år siden ad­
varte bl.a. Carl I. Hagen om at vi i nær framtid ville kunne
oppleve etniske gjengoppgjør i Oslo. Dette utspillet ble
latterliggjort i mediene og av våre politiske motstandere.
Vi vet alle i dag at Carl I. Hagens advarsler var korrekte,
og at vi faktisk ikke trengte å vente mer enn tre--fire år før
de første gjengoppgjørene var et faktum.
Statistisk sentralbyrå publiserte tidligere i dag en de­
mografisk befolkningsframskrivning for Norge, for øvrig
den første de har publisert noen gang. Den viser at antallet
ikke­vestlige innvandrere i Norge vil utgjøre inntil to mil­
lioner innen 2060. Basert på reelle innvandringstall fra de
siste fem--ti årene viser utviklingen for Oslo by at etniske
nordmenn vil være i mindretall i hovedstaden i løpet av 20
år. Og det å skulle integrere et flertall inn i et mindretall
vil være en svært vanskelig øvelse.
Spørsmålet til statsråden og for øvrig også til hele re­
gjeringen er da selvfølgelig hvorvidt ovennevnte utvik­
ling er akseptabel, eller om statsråden vil foreslå tiltak
som begrenser den årlige tilstrømningen av ikke­vestlige
innvandrere til Norge. Og har i det hele tatt vår genera­
sjons politikere rett til å endre Norges demografiske sam­
mensetning for all framtid?
Kari Lise Holmberg (H) [13:13:20]: Vi vet at det
framtidige Norge vil bli stadig mer mangfoldig, og poli­
tikken må derfor tilpasses de utfordringer som en inn­
vandring medfører.
Som den eneste i komiteen med fartstid også i den for­
rige kommunalkomiteen har jeg lyst til å si at jeg mener at
tidligere kommunalminister Erna Solberg gjorde en stor
innsats på innvandringsområdet. Svært mye skjedde de
årene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt i regje­
ring. Asylinstituttet ble gjennomgått og betydelig forbe­
dret, en rekke tiltak ble med hell iverksatt for å få ned an­
tall asylsøknader for dem som ikke har behov for beskyt­
telse, og søknadsmengden har da også sunket vesentlig og
utgjør i dag bare en liten del av dem som søker om opp­
hold i Norge.
Jeg kunne nevne mange områder hvor det er iverksatt
tiltak som har virket, i motsetning til hva Fremskrittspar­
tiet framhever. Jeg kunne nevne saksbehandlingstiden,
som er blitt kortere, jeg kunne nevne bosettingsfrekven­
sen, som er blitt økt, jeg kunne nevne det vi har gjort for
personer med spesielle behov. De har fått både tettere og
bedre oppfølging. Jeg kunne også snakke om utreisesen­
tre, som dette stortinget som kjent har vedtatt omdøpt til
ventemottak. Og jeg kunne ha nevnt mye mer. Men uan­
sett: Det gjenstår fortsatt arbeid, og det vil komme nye ut­
fordringer på dette området. Jeg er glad for å se at arbeids­
og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ved flere
anledninger har uttalt at han ønsker å følge opp hovedlin­
jene i den asyl­ og innvandringspolitikken som har vært
ført. Jeg har også registrert at han i Stavanger Aftenblad
8. desember 2005 gav uttrykk for at når det gjelder asyl­
søkere som oppholder seg ulovlig i landet, må vi først og
fremst intensivere arbeidet med å få til returavtale med
flere land. Her skal ministeren få vår støtte.

2005
956 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende kapitler under Finansdepartementet, Fornyings­
og administrasjonsdepartementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
For Høyre er det viktig å understreke betydningen av
en aktiv integreringspolitikk, der bosetting, språkopplæ­
ring, samfunnskunnskap, arbeidstrening og utdanning ut­
gjør vesentlige elementer. Det er særlig to tiltak som er
viktige -- obligatorisk introduksjonsprogram og rett og
plikt til norskopplæring. Det er selve grunnlaget for at in­
tegreringen skal bli vellykket.
I denne jobben er det faktisk slik at kommunene har en
svært viktig jobb å gjøre for å få et best mulig resultat ut
av de ressursene som settes inn på integreringsområdet.
Ib Thomsen (FrP) [13:16:29]: Representanten Hage­
bakken fra Arbeiderpartiet hadde et humoristisk innlegg.
En del av humoren gikk nettopp på Fremskrittspartiets
politikk, og at de ikke hadde bevilget midler til Oppland
fylkeskommune. Dette syntes Hagebakken var forferde­
lig.
Men skal ikke Fremskrittspartiet fremme sin egen po­
litikk -- som nettopp går på at man ikke ønsker en fylkes­
kommune og ikke ønsker å styrke den? Vi har et motsatt
syn. Det er derfor Fremskrittspartiet har fremmet dette
forslaget.
Men det Hagebakken sier er litt motstridende. De øns­
ker nå å se på dette med nye regioner, samtidig som de
ønsker å styrke én fylkeskommune i dette landet. Dette
henger ikke i hop. Fremskrittspartiet ønsker ikke en styr­
ket fylkeskommune, vi ønsker ikke en fylkeskommune i
det hele tatt, derfor har vi ikke bevilget disse pengene til
Oppland.
Bent Høie (H) [13:17:59]: Grunnen til at jeg tok or­
det nå, er at man gjennom debatten fra regjeringspartienes
side, og ikke minst fra kommunal­ og regionalministerens
side, har fått en beskrivelse av situasjonen i Kommune­
Norge de siste årene som jeg mener ikke stemmer med
virkeligheten.
Når kommunal­ og regionalministeren sier at kom­
munene er blitt sultefôret, er det grunn til å advare mot
en svartmaling som ikke har rot i virkeligheten. Det er
hyggelig for dem som er kommunepolitikere, at kom­
munene nå har fått 3,8 milliarder kr mer enn det Bonde­
vik­regjeringen foreslo. Disse pengene vil bli brukt for­
nuftig. Men det blir ikke mer av å svartmale situasjonen
som var tidligere. Det er tross alt bare en økning på
1 pst.
Hva var situasjonen i Kommune­Norge da Stolten­
berg II­regjeringen overtok? Det var en situasjon med be­
dret økonomisk balanse, med et driftsresultat i Kommu­
ne­Norge i 2004 på 2,2 pst., altså et overskudd i Kommu­
ne­Norge på 5,6 milliarder. Det var rekordhøy inntekts­
vekst i 2004, det var inntektsvekst i 2005, og det var
foreslått en betydelig inntektsvekst i 2006. En hadde fått
et lavere rentenivå som innebar at for hvert renteprosent­
poeng -- det var 5 pst. -- med reduksjon sparte kommunene
i størrelsesordenen 800 mill. kr. Det var færre kommuner
på ROBEK­listen, det var økt sysselsetting i kommune­
sektoren. Ikke minst var det flere fornøyde brukere. Bru­
kerne ble mer fornøyd for hver brukerundersøkelse med
tilbudet som kommunesektoren gav. Det kom flere års­
verk i skolen. Det var blitt færre årsverk i administrasjo­
nen. Det var vekst i antall barnehageplasser, vekst i den
kommunale psykiatrien, og det var kortere saksbehand­
lingstid i byggesaker. På alle disse viktige områdene var
det en klar forbedring i Kommune­Norge.
Dette framstilles altså som om kommunene nærmest
har vært sultefôret. Det er ikke riktig. Det er med på å un­
dergrave den viktige jobben som mange av de ansatte i
Kommune­Norge gjør. Ikke minst er det med på å skape
et bilde av et Kommune­Norge som mange ikke ønsker å
søke seg til for å jobbe. Det er et stort problem fordi Kom­
mune­Norge er en viktig arbeidsplass.
Men ikke bare det. Det var òg skapt et grunnlag for ny
velferd, fordi skattepolitikken har virket. Som lederen i
Fredrikstad Blad slår fast på lederplass:
«Skattelettelsene har virket, i den forstand at de har
gitt økte skatteinntekter for det offentlige.»
De skattelettene som Bondevik II­regjeringen gjen­
nomførte, har skapt ny vekst i landet. Den nye veksten
skal være med på å finansiere velferden i framtiden.
Den nåværende regjeringen kutter i utdanning, kutter i
forskning, kutter i rammevilkårene for næringslivet.
Dermed utarmer en grunnlaget for velferd og vekst i
framtiden.
Tore Hagebakken (A) [13:21:19]: Jeg fikk et slags
svar fra Fremskrittspartiet på det jeg tok opp når det gjel­
der Fritt Fram­forsøket i Oppland.
Det som er mitt hovedpoeng, er ikke at Fremskrittspar­
tiet er imot denne måten å jobbe og gjøre det på. Det er at
Fremskrittspartiet ved sitt budsjettopplegg rett og slett
stryker samtlige bevilgninger som inngår i dette forsøket,
som er midler som ethvert fylke får, og dermed tar vekk
73 mill. kr fra Oppland. Oppland trenger virkelig disse
viktige virkemidlene. Det synes jeg er dramatisk av Nor­
ges nest største parti.
Det er definitivt ikke noe motsetningsforhold mellom
det jeg sier, og det at vi ønsker en regionreform. Fritt
Fram er et forsøk som kanskje tydeligst illustrerer beho­
vet for en regionreform, og viser nettopp hvordan for­
holdet både til kommune og stat kan ivaretas i en ny re­
gionvirkelighet. Men det Fremskrittspartiet altså gjør, er
å ta 73 mill. kr fra Oppland. Heldigvis er det slik at
Fremskrittspartiet ikke har makt i denne salen til å vir­
keliggjøre det. Hadde det vært situasjonen, hadde det
virkelig vært dramatisk.
Når det gjelder kommuneøkonomien til Høyre, er det
ingen grunn til å være bekymret over at de ansatte føler
seg truffet av vår beskrivelse når det gjelder sultefôring.
Jeg tror de ansatte i Kommune­Norge i veldig stor grad er
enige i nettopp den beskrivelsen. De ansattes organisasjo­
ner har engasjert seg sterkt for at vi må få en ny politikk
og en satsing på velferd gjennom en satsing på Kommu­
ne­Norge.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 961)

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedrørende rammeområde 21, rammeområde 22, enkelte
tema under Finansdept., enkelte garantier under Finansdept. og Nærings­ og handelsdept., statsbudsjettets
90­poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.
2005 957
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet for 2005 under Kommunal­
og regionaldepartementets forvaltningsområde (Innst. S.
nr. 42 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 13 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 972)
S a k n r . 3
Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringar på statsbudsjettet 2005 under Moderni­
seringsdepartementet (Innst. S. nr. 43 (2005­2006), jf.
St.prp. nr. 16 (2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 973)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2006 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadmi­
nistrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, en­
kelte garantier under Finansdepartementet og Nærings­
og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90­poster, ka­
pitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petro­
leumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. (Budsjett­
innst. S. nr. 6 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006))
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:25:12]: Frem­
skrittspartiet registrerer at heller ikke den rød­grønne re­
gjeringen makter å forholde seg til den såkalte handlings­
regelen for bruk av petroleumsinntekter, en handlingsre­
gel som flertallet i forbindelse med en sak vi skal behand­
le senere i dag, sannsynligvis vil omdøpe til handlingsre­
gelen for bruk av pensjonspenger. Et artig paradoks i et
ellers forutsigbart budsjett.
Hver gang Fremskrittspartiet minner de øvrige partie­
ne om at handlingsregelen aldri har vært overholdt, sier de
samstemt at handlingsregelen er fleksibel, og at det kan
benyttes mer penger enn regelen tilsier, i perioder da
norsk økonomi har svak vekst og aktivitet og derfor tren­
ger stimuli. Ja vel, men det er jo samtidig unison enighet
om at norsk økonomi for tiden er inne i en svært god pe­
riode. Ja, Regjeringen sier selv i tilleggsproposisjonen at
aktiviteten i norsk økonomi er høy, og at den økonomiske
veksten er sterk. Så hvordan forsvares og forklares da pe­
troleumsinntekter brukt utover handlingsregelen? Jo, da
introduserer man i Finansdepartementet det fjonge begre­
pet at bruken av petroleumsinntekter virker nøytralt på
den økonomiske aktiviteten. Så enkelt kan det altså gjø­
res. Passer ikke kartet med terrenget, så endrer man ter­
renget med et pennestrøk.
I Regjeringens tilleggsproposisjon står det videre:
«Når staten bruker oljeinntekter til å finansiere økt
offentlig forbruk, må ressurser flyttes over fra andre
næringer.»
Det er en formulering som mange vil kjenne igjen fra
sine egne økonomistudier. Problemet er imidlertid at
ovennevnte læresetning ikke skiller mellom forbruk og
investeringer. Mens forbruk er en gjentakende utgift som
svært sannsynlig vil være å finne igjen i kommende års
budsjetter, er investeringer engangsutgifter. Videre tar
ikke læresetningen hensyn til hvor i økonomien en even­
tuell investering finner sted, den tar ikke hensyn til hvor­
vidt det anskaffes eller handles i utlandet, og den tar ikke
hensyn til den alternative bruken av pengene. Læresetnin­
gen ignorerer også den helt avgjørende problemstillingen,
nemlig hvorvidt investeringen vil være en utgift til inn­
tekts ervervelse.
La oss arbeide ut fra Regjeringens ovennevnte økono­
miske læresetning og benytte et eksempel fra Forsvaret.
Dagens Hercules transportfly er svært gamle og krever
kontinuerlig omfattende vedlikehold. Blant annet skal
vingene på flyene i nær framtid skiftes. Dette vil kreve
store investeringer og mange årsverk i offentlig og privat
sektor. De offentlige pengene som benyttes til dette for­
målet, vil naturlig nok bli en del av den norske innen­
landsøkonomien og i makroøkonomisk betydning bidra
til økt forbruk, inflasjon og press på renten. Dersom Re­
gjeringen alternativt velger å anskaffe nye transportfly fra
enten bedriften EADS i Frankrike eller Lockheed Martin
i USA, vil dette koste ca. 4 milliarder kr. Dette vil være
strategiske transportfly som kan frakte våre soldater med
maksimal sikkerhet over lange distanser uten dyre og tid­
krevende mellomlandinger. Nye fly vil også kreve mini­
malt med vedlikehold. Ifølge Regjeringens logikk vil en
slik offentlig anskaffelse medføre at ressurser flyttes over
fra andre næringer, i hovedsak fra konkurranseutsatte næ­
ringer, slik Regjeringen selv skriver. Med andre ord: Der­
som vi bruker 4 milliarder kr av vårt enorme overskudd til
anskaffelse i utlandet av nye transportfly med minimalt
behov for vedlikehold, vil dette svekke privat nærings­
virksomhet i Norge. Dersom vi imidlertid bruker flere ti­
talls millioner på å vedlikeholde eldgamle transportfly, vil
dette ikke få konsekvenser for annen industri. Med andre
ord: 4 overskuddsmilliarder brukt i utlandet vil virke øde­
leggende for konkurranseutsatte næringer i Norge, mens
40--60 mill. kr brukt på vedlikeholdet i Norge ikke vil få
tilsvarende konsekvenser. Dette er ikke bare interessant,
men banebrytende økonomisk tenkning.
Slik kan man fortsette på investeringsområde etter in­
vesteringsområde. I en artikkel i Dagens Næringsliv
22. oktober skriver tidligere arbeids­ og administrasjons­
minister Victor D. Norman at verken hensynet til kom­
mende generasjoner eller stabiliseringspolitikken er den
virkelige begrunnelsen for handlingsregelen. Han sier vi­
dere at det finnes mange bruksområder for oljepengene
som ikke skaper særlig press i økonomien. Han nevner i
fleng: utenlandske entreprenører som bygger veier i Nor­
ge, kjøp av helsetjenester i utlandet, import av PC­er til
elever og studenter, kapitalutstyr til sykehusene, investe­
ringer til framtidig inntekts ervervelse osv. For 38 repre­

2005
958 15. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet
folketrygden for 2005 under Helse­ og omsorgsdepartementet
sentanter i dette storting vil dette lyde kjent. Kanskje ikke
så rart, for Victor D. Normans opplisting er nær sagt en
kopi av Fremskrittspartiets prinsipp­ og handlingspro­
gram. Men vi kan ikke gjøre det allikevel, fortsetter Nor­
man, dette fordi en slik politikk er å oppfatte som en sala­
mitaktikk fordi politikerne ikke vil klare å begrense antall
salamiskiver med den konsekvens at hele pølsa blir spist
opp. Også enkelte i den rosa tabloidpressen har framført
den samme argumentasjonen. Men hvor mye innsikt lig­
ger det egentlig i disse advarslene?
Fremskrittspartiet, som har lagt fram det mest investe­
ringsintensive budsjettet av partiene på Stortinget, fore­
slår eksempelvis at statsbudsjettets budsjetterte over­
skudd for 2006 reduseres med 16 milliarder kr. Med andre
ord: Mens Regjeringen foreslår å overføre 316 milliar­
der kr til Petroleumsfondet neste år, foreslår vi at det over­
føres 300 milliarder kr. Med begge budsjettforslagene vil
altså salamipølsa vokse. Ja, den vil faktisk vokse mer og
fortere enn noen gang tidligere.
På bakgrunn av ovennevnte fremmer Fremskrittspar­
tiet følgende forslag for å styrke den langsiktige veksten i
norsk økonomi, noe som på sikt vil skape grunnlag for
økte skatter og avgiftsinntekter til staten:
Vi foreslår for det første 2 milliarder kr i innskuddska­
pital i Statnett. Statnett står overfor store investeringer i
sentralnettet for strøm. Det er noe Stortinget har vært
kjent med i lang tid. Nå trenger de tilførsel av egenkapital.
Stortinget har tross alt forsynt seg relativt sjenerøst av
egenkapitalen ved tidligere statsbudsjett, så der er det vel­
dig lite akkurat nå. Men både Bondevik­regjeringen og
Stoltenberg­regjeringen har sviktet. Vi risikerer dermed at
Statnett må utsette investeringene i forsyningen. Dermed
setter vi forsyningssikkerheten i fare. I tillegg risikerer
Statnett å få redusert sin kredittrating, som ifølge selska­
pet kan bety økte lånekostnader allerede ved nyttår. Det
øker også faren for økt nettleie.
Vi foreslår for det andre 10 milliarder kr til opprettelse
av et forskningsfond innen olje og energi. Petroleums­
virksomheten er den viktigste næringen vi har, og den vil
stå for en betydelig del av norsk verdiskaping og eksport­
inntekter de nærmeste årene. Fremskrittspartiet har flere
ganger foreslått at forskningsarbeidet skal skje gjennom
fondstildeling. Vi foreslår derfor at det opprettes et forsk­
ningsfond på 10 milliarder kr, der avkastningen brukes til
forskning.
Vi foreslår for det tredje at det etableres et statlig sel­
skap for infrastruktur for gass, og foreslår at det blir avsatt
5 milliarder kr til dette formålet. Bortimot 99 pst. av norsk
naturgass eksporteres. Samtidig står Norge i fare for å få
kraftrasjonering i et tørrår. Dette er ikke akseptabelt, noe
også enkelte i Arbeiderpartiet mente før stortingsvalget.
Etter valget er imidlertid tonen en annen. Nå skal vi vente
og se, vi skal vurdere og evaluere. Det er trist å se at Ar­
beiderpartiets fornuftige standpunkt i opposisjon har for­
vitret til en vente og se­holdning straks de har fått makt og
innflytelse. For Fremskrittspartiet er det imidlertid også
etter valget viktig at myndighetene tar ansvar for hoved­
infrastrukturen for gass, på samme måte som de gjør for
strøm.
For det fjerde foreslår vi at det etableres et investe­
ringsselskap innenfor Argentum på 1,8 milliarder kr. Ar­
gentum er et vellykket eksempel på samarbeid mellom
private og staten og bør derfor utvides. Vårt forslag vil gi
mulighet for en videreutvikling av selskapets aktivitet opp
mot mer moden virksomhet. Den aller beste måten er
imidlertid å sikre tilstrekkelig risikokapital til næringsli­
vet ved å la bedrifter og privatpersoner få beholde mer av
sitt overskudd og sine inntekter. Når dagens regjering ikke
er villig til å innse denne sammenhengen, men derimot
øker skattetrykket for å fylle opp en allerede svulmende
statskasse, er det behov for at vi som politikere tar grep,
ikke fordi det nødvendigvis er den beste løsningen, men
fordi den rød­grønne regjeringen hindrer privat kapitaltil­
førsel.
På vegne av Fremskrittspartiet tar jeg opp Fremskritts­
partiets forslag, slik de ligger i innstillingen.
Helt avslutningsvis ønsker jeg å informere om at i lø­
pet av de ca. 10 minuttene jeg har stått på denne talersto­
len, har Petroleumsfondet økt med over 6 mill. kr -- sik­
kert til stor glede for utenlandske kapitalforvaltere og be­
drifter i våre konkurrentland.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:34:04] (komi­
teens leder): Når det gjelder den generelle økonomiske
politikken, viser jeg til finansdebatten tidligere i høst.
Når det gjelder debatten om Petroleumsfondet, viser
jeg til debatten om Statens pensjonsfond i Odelstinget se­
nere i dag. Jeg vil derfor her avgrense meg til å tilrå komi­
teens innstilling.
Presidenten: Presidenten lurer på om representantar
frå Høgre, Venstre eller Kristeleg Folkeparti skal fremme
eit forslag?
Jan Tore Sanner (H) [13:34:44]: For ordens skyld
tar jeg opp det forslaget som presidenten henviste til.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har teke
opp det forslaget han sjølv refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 974)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om fullmakt til å ta opp
statslån mv. (Innst. S. nr. 40 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 8
(2005­2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 981)
S a k n r . 6
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet
folketrygden for 2005 under Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet (Innst. S. nr. 46 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 12
(2005­2006))

15. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet
folketrygden for 2005 under Helse­ og omsorgsdepartementet
959
2005
Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40
minutt og blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og
inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:36:22] (ordfører for sa­
ken): Denne saken omhandler endringer under enkelte
kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for
inneværende år under Helse­ og omsorgsdepartementet.
Komiteen -- i noen tilfeller et flertall -- slutter seg i det
store og hele til det framlagte forslaget i proposisjonen.
Det er bare på enkelte kapitler det er merknader og for­
slag.
Når det gjelder kap. 720, Sosial­ og helsedirektoratet,
registrerer komiteen at Regjeringen foreslår å utsette ar­
beidet med å gjøre det lovpålagte meldesystemet elektro­
nisk inntil det er tatt endelig stilling til innholdet i et fram­
tidig meldesystem. Komiteen er opptatt av at det er viktig
å få på plass et nasjonalt system for registrering, analyse
og forebygging av feilbehandling i somatiske sykehus.
Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med en orientering om framdriften i dette ar­
beidet.
Når det gjelder kap. 728, Forsøk og utvikling, er komi­
teen tilfreds med at Rikstrygdeverket har satt i gang for­
beredelser i forhold til innføring av henvisnings­ og refu­
sjonsrett for kiropraktorer og manuellterapeuter, i tråd
med tidligere vedtak i Stortinget. Vi synes det er gledelig
at pasienter over hele landet nå kan ha rett til kiropraktor
eller manuellterapeut uten å være henvist fra lege. Det vil
etter vår oppfatning spare pasientene for mye byråkrati og
minske presset på fastlegene.
Når det gjelder kap. 732, Regionale helseforetak, viser
flertallet, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, til oppblomstringen av le­
gionella i Østfold i sommer. Svært mange måtte behand­
les på sykehus. Det førte til store ekstrautgifter for syke­
huset, på ca. 30 mill. kr. Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre viser til tidligere helseminister Ansgar Gabriel­
sens uttalelse om at de ekstrautgiftene som ble påført sy­
kehuset, måtte deles mellom staten, lokalsykehuset og
Helse Øst, og at staten burde den ta den største byrden. På
denne bakgrunn fremmer Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre et forslag om å øke tilskuddet til Helse Øst med
20 mill. kr for å kunne dekke opp dette.
Det er ett forhold til jeg vil nevne, og det er Regjerin­
gens forslag om at det vedtatte bidraget til fase 1 av
St. Olavs Hospital på 2,9 milliarder kr utbetales i sin hel­
het i inneværende år. En enstemmig komite slutter seg til
dette og peker på at dette ikke endrer den totale rammen
for det statlige bidraget til fase 1 av St. Olavs Hospital.
Det er bare utbetalingstidspunktet som forskyves.
Fremskrittspartiet har noen egne merknader og forslag
som jeg regner med at de selv vil redegjøre for.
Avslutningsvis tar jeg opp forslaget fra Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har teke
opp det forslaget ho refererte til.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:39:52] (komiteens le­
der): Jeg må si, i hvert fall for undertegnedes og Frem­
skrittspartiets del, at da vi fikk denne proposisjonen til be­
handling og leste den første gang, ble vi rimelig overras­
ket. Dette er salderingen av inneværende års budsjett. Når
man da ser at Regjeringen legger opp til å bevilge netto
3,8 milliarder kr innenfor bare dette området i 2005, får en
jo litt lyst til å tenke tilbake til den budsjettdebatten vi
hadde når det gjaldt inneværende års budsjett, og den
-- jeg holdt på å si -- hellige balansen over hvor mange kro­
ner og øre man kan bruke uten at norsk økonomi blir satt
over styr. Da kunne man i hvert fall få inntrykk av at her
var det nesten på kronen hvor mye man kunne bruke. Hvis
man brukte mer enn det, ville renten gå opp, og alt vondt
ville skje oss i dette landet. Og så kommer man altså med
en proposisjon og foreslår 3,8 milliarder kr.
Storparten av dette gjelder St. Olavs Hospital, slik at
man i stedet for å bevilge 2,9 milliarder kr over tre år, så
gjør man det over inneværende års budsjett. Men jeg må
få bemerke at jeg synes dette er en litt underlig måte å gjø­
re det på, med denne type sum i denne saken. Så er i hvert
fall den kommentaren gitt!
En enstemmig komite står bak forslagene fra Regjerin­
gens side. Proposisjonen er det jo ingen endring på, bort­
sett fra de tilleggsbevilgningene som foreslås, bl.a. fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskritts­
partiet.
Slik at jeg ikke glemmer det, fremmer jeg forslagene
våre, som er inntatt i innstillingen. Jeg vil bare knytte et
par kommentarer til forslagene.
Den ene går på Østfold og legionella­saken. Sentrale
myndighetspersoner og statsråder lovte nærmest for åpen
skjerm at utgiftene knyttet til behandlingen etter den opp­
blomstringen vi hadde av legionella, i hvert fall ikke skul­
le gå ut over sykehuset i Østfold i veldig stor grad. Vi sy­
nes ikke dette har vært fulgt opp på en tilfredsstillende
måte, og vi foreslår derfor å bevilge 30 mill. kr til dette
formålet.
Videre har vi foreslått å avsette 50 mill. kr til Nasjonalt
folkehelseinstitutt, slik at når man er ferdig med forhand­
lingene knyttet til pneumokokkvaksinen -- hjernehinnebe­
tennelsevaksinen -- for barn, ligger pengene klare til å
kunne brukes. Vi er litt overrasket over at ingen vil støtte
oss i denne saken, all den tid man har sagt at dette skal
gjennomføres. Det skal inn i barnevaksinasjonsprogram­
met, men man har altså ikke lagt inn penger til det. Det
burde man faktisk gjøre, slik at når den dagen kommer da
man kan iverksette dette, har man finansieringen klar, og
vaksinen kan bestilles.
Videre har Fremskrittspartiet foreslått å bevilge
50 mill. kr til behandlingsreiser til utlandet. Det er en

2005
960 15. des. -- Endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet
folketrygden for 2005 under Helse­ og omsorgsdepartementet
kjensgjerning at det er veldig mange som står i kø, og som
både har behov for og vil ha nytte av å få en behandlings­
reise til utlandet. På denne bakgrunn foreslår Fremskritts­
partiet at det skal settes av 50 mill. kr til dette. Det er til
og med fullt mulig -- selv om vi gjør posten overførbar --
å inngå avtaler allerede i år knyttet til dette og kjøpe plas­
ser. Det er heller ikke i strid med Stortingets bevilgnings­
reglement.
Videre er det viktig at vi fanger opp det som er ute i
samfunnet. Jeg håper at man kan vurdere en gang til det
som går på å sette av penger til pneumokokkvaksinen, slik
at det er klart og kan implementeres så raskt som overho­
det mulig.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:44:54]: Saksordføre­
ren har gitt en grei redegjørelse for saken, så jeg skal ikke
gå inn på alle enkelthetene i forhold til innstillingen. Men
jeg har lyst til å trekke fram to forhold.
Sett litt fra sidelinjen kan man si at når man under
kap. 732 post 81 omtaler bevilgningen til St. Olavs Hos­
pital på 2,9 milliarder kr på seks linjer, og ser det i per­
spektiv av at det beløpet faktisk tilsvarer hele beløpet til
Miljøverndepartementet, omtrent, så er det til ettertanke.
Det er veldig til ettertanke at de midlene vi bruker på hel­
sebudsjettet, også store tall -- for det er i utgangspunktet
store tall vi snakker om -- drukner i en større sammen­
heng. Jeg mener at Harald Tom Nesvik kan ha et poeng,
hvis jeg forstår ham rett, når han understreker betydnin­
gen av at vi har et nasjonalt perspektiv på bruken av mid­
ler til større prosjekter i dette landet.
Det er klart at på samme måte som det er gode grunner
til å bevilge til St. Olavs Hospital for å realisere et prosjekt
som det er stor enighet om, finnes det gode grunner i and­
re deler av landet og i andre helseforetak, og det er viktig
at det er det nasjonale perspektivet som blir utslagsgiven­
de, for å sikre denne utviklingen parallelt i alle helsefore­
takene. For i det øyeblikk vi ikke får til det, og skaper ef­
fekter som er ulike i de ulike helseforetakene, skaper vi
vridningseffekter som har langsiktige konsekvenser.
Samtidig som vi støtter denne bevilgningen, der alt tas nå,
er det viktig at dette perspektivet tas med videre. Tas det
ikke med videre, risikerer vi at man i neste omgang vil
oppleve, i andre deler av landet, at prosjekter som skulle
hatt prioritet, ikke får det, rett og slett fordi ett stort pro­
sjekt tar så store ressurser. Det er et perspektiv som SV er
opptatt av, og som vi vil ta med oss videre.
Når det gjelder meldesystemet i forhold til uønskede
hendelser innenfor helsevesenet, er det særdeles viktig at
man får på plass et operativt system, som ikke primært
handler om oppfølging via rettsapparatet eller på andre
måter fordi det er begått feil, men rett og slett om å sikre
kvaliteten. Vi vet at det daglig både innenfor primærhel­
setjenesten og spesialisthelsetjenesten er hendelser i form
av nestenulykker og mulig feilmedisinering, som kunne
vært unngått, eller kanskje akkurat unngås, der man i dag
ikke har gode rutiner for å fange dette opp for nettopp å
bedre kvaliteten. Derfor vil vi med interesse følge med på
det systemet som utvikles også elektronisk, slik at det blir
et nyttig redskap for å sikre kvaliteten, uten at helseperso­
nell skal føle at de utleverer seg selv på en utilbørlig måte
gjennom å være med og sikre kvaliteten, også ved hendel­
ser man selv opplever som alvorlige, der det nesten kan ha
skjedd noe alvorlig.
Statsråd Sylvia Brustad [13:48:15]: Jeg tenkte bare
jeg skulle kommentere noen få punkter.
Det ene er Østfold og legionella. Til det vil jeg si at
denne regjeringa ikke har lovt at den skulle komme med
de 30 mill. kr som helseforetaket har bedt om. Jeg vil un­
derstreke at de regionale helseforetakene også har et an­
svar for beredskap. Jeg mener at i de ordinære bevilgnin­
gene til våre regionale helseforetak er det også til en viss
grad tatt høyde for dette. Jeg vil også minne om at Helse
Øst, som sjukehuset i Østfold ligger under, får en bevilg­
ning på 13,8 milliarder kr. Da mener jeg at det må være
mulig å dekke inn 30 mill. kr, som utgjør 0,25 pst. av det­
te. Jeg legger til grunn at de rammer Helse Øst har til dis­
posisjon, gir rom for uforutsette engangskostnader av
denne størrelsesorden. Derfor er det at Regjeringa ikke
har foreslått penger til dette.
Når det så gjelder vaksinen mot hjernehinnebetennel­
se, vil jeg orientere Stortinget om, slik jeg for så vidt gjor­
de også i budsjettdebatten, at forhandlingene er ferdige.
Det gjenstår bare noen detaljer som vil kunne ha betyd­
ning for hvor mye dette vil koste. Men Regjeringa tar sik­
te på at dette skal være på plass og settes i verk fra 1. juli,
som er så fort det overhodet er praktisk mulig, fordi det
skal være litt opplæring i kommunene, og det skal produ­
seres og distribueres ut til kommunene. Så kommer jeg til­
bake til Stortinget med en sak så fort som mulig over jul,
hvor en også får anledning til å ta stilling til innhold og
penger. Men jeg har registrert at det er et bredt flertall som
ønsker denne vaksinen velkommen.
Når det så gjelder St. Olavs Hospital, er det det å si at
vi mente det var riktig -- fase 1 er jo ferdig -- på en måte å
utkvittere disse pengene. 2 milliarder kr er et stort beløp,
men det vil lette situasjonen for St. Olavs Hospital, Trøn­
delag og Helse Midt­Norge betydelig. Vi mente det var
riktig å få kvittert det ut. Så vil jeg bare understreke at jeg
som helseminister selvfølgelig er opptatt av sjukehus i
hele landet, og ikke bare i Trøndelag. Derfor jobber Re­
gjeringa også veldig aktivt med å se på det som dreier seg
om investeringsregimet. Men det er altså slik at hovedre­
gelen må være at det er helseforetakene selv som har an­
svaret for det. Dette betyr ikke at det bare er Trøndelag vi
er opptatt av, bare så det er sagt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:51:13]: Jeg har bare et
spørsmål til statsråden knyttet til dette med St. Olavs Hos­
pital.
Statsråden sa nå at det er viktig at vi får den saken kvit­
tert ut. Det som man opprinnelig skulle betale ut over tre
år, kvitterer man ut nå. Nå har det vært så mye snakk om

15. des. -- Voteringer 961
2005
psykiatribygget i forbindelse med St. Olavs Hospital. Ja,
både regjeringsmedlemmer og enkelte fra regjeringsparti­
ene har bl.a. gått ekstremt høyt ut på banen i denne saken,
og sagt at det skal implementeres i den fasen man skal inn
i, altså fase 2. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Har
man nå gått bort fra dette, i og med at man snakker om å
kvittere dette ut, slik at den gode dialogen man sier at man
har med det regionale helseforetaket, ikke er reell, eller
kan statsråden her nå bekrefte at psykiatribygget ved
St. Olavs Hospital vil komme i fase 2, som regjeringspar­
tiene selv har tatt til orde for?
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:17]: Jeg må innrøm­
me at jeg synes det er litt rart å få kritikk for at en ordner
opp ting fortere enn det som er forventet, som regel får en
jo kritikk fordi en er for treg. Jeg synes egentlig det er
ganske bra, jeg, at en har greid å ordne opp i dette ganske
fort. Det er ingen tvil om at St. Olavs Hospital og Helse
Midt­Norge er ganske lettet over at det vil lette deres
situasjon framover. Og det er jo slik at det er gjort tre unn­
tak i forhold til når staten skal gå særskilt inn. Det ene er
Ahus, der vi har gått inn, det er forskningsbygg ved Radi­
umhospitalet, og det er St. Olavs Hospital. Det er knyttet
forpliktelser til dette, og jeg oppfatter at en har vært gans­
ke samstemt om det.
Når det gjelder fase 2, jobber vi med det i tett og nær
dialog med helseforetaket, så det må ikke herske noen tvil
om at vi også er i en god dialog om det.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:53:18]: Det er vel ingen
som direkte har kritisert statsråden så mye for det hun har
gjort. Men det er klart at enkelte har funnet underlig den
måten som man gjør det på, og hva slags type sak man be­
vilger pengene i. Det var jo det som var min kommentar,
at jeg syntes det var rimelig underlig.
Men statsråden svarer nok en gang ikke på spørsmålet,
og det synes jeg at man skal få rede på snart: Tar denne re­
gjeringen sikte på at psykiatribygget skal inn i fase 2, slik
flere sentrale regjeringsmedlemmer har lovet i den valg­
kampen som vi har bak oss? Hvis ikke disse tingene kom­
mer på plass snart og signalene blir gitt, går toget. Dette
må jo implementeres i forbindelse med planleggingspro­
sessen og igangsettingen. Derfor spør jeg om statsråden
kan svare nå én gang for alle at ja, psykiatribygget vil
komme i fase 2.
Statsråd Sylvia Brustad [13:54:28]: Som jeg prøvde
å si i stad, er vi i disse dager i tett dialog med helseforeta­
ket, og jeg kan bare forsikre representanten Nesvik om at
signaler vil bli gitt, slik at foretaket vet hva de har å for­
holde seg til i forhold til fase 2 ved St. Olavs Hospital. Jeg
finner det ikke riktig å informere om alle detaljer om det
her og nå, men jeg skal selvfølgelig komme tilbake til
Stortinget på en egnet måte også i forhold til den saken.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:55:14]: Årsakene til at
jeg griper ordet, er representanten Olav Gunnar Ballos
innlegg, der han reiser en problematikk knyttet til dette
med investeringer. Når vi får en oversikt over alle de in­
vesteringsplanene som foreligger rundt omkring i helse­
foretakene, tror jeg det kan skremme noen hver av oss,
faktisk. Det som jeg vil understreke, er at Regjeringen vil
ta et ansvar for dette, idet den skal gå i gang med nasjonal
helseplan. Og det er viktig i en nasjonal helseplan at Stor­
tinget kan ha et overordnet ansvar for at de investeringene
som foretas rundt omkring, vil tjene pasientene og pasi­
entbehandlingen. Det jeg ser så langt, er at svære utbyg­
ginger ofte fører til en sentralisering av pasienter, men
ikke minst av helsepersonell. Det kan føre til en usunn
konkurranse helseforetakene imellom om viktig arbeids­
kraft og viktige ressurser innenfor de forskjellige helse­
foretakene. I en nasjonal helseplan kan en ta et overordnet
grep for å se til at de investeringer som blir gjort, medfører
en god pasientbehandling og en god ressursutnyttelse
også av fagpersonellet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 6.
(Votering, se side 981)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene nr. 1--6
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 25 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Per­Willy Amundsen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 6--10, fra Bent Høie på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 11, fra Per­Willy Amundsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 12--25, fra Per­Willy Amundsen på
vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 12--25, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk
uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap
ved manglende integrering i Norge.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell ut­
arbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og inn­
vandrere med introduksjon om det norske samfunnets
grunnleggende normer, verdier og institusjoner.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den
dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk
statsborgerskap.»

Trykt 10/1 2006
2005
962 15. des. -- Voteringer
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som søker om norsk stats­
borgerskap, må kunne vise til dokumenterte norsk­
kunnskaper og kunnskap om norsk kultur, verdier og
samfunnsforhold.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at personer som søker norsk statsbor­
gerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet til
Norge og norsk lovgivning.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om krav om egen bolig som forutsetning
for familiegjenforening.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om innføring av depositum og økt krav til
forsørgelsesevne ved familiegjenforening.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ekte­
felle over 24 år og barn under 15 år.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det
land man samlet sett har størst tilknytning til.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av
5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke
skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form
for opprettelse av sharia­råd i Norge.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskudd til
Human Rights Service som en fast ordning.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppløse det nyetabler­
te, statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pen­
gene uavkortet til staten.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinan­
sierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uav­
kortet til staten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.54)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delpri­
vatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fo­
kus på markedsrettingen av virksomheten slik at Stats­
konsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forut­
settes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og
at det hentes inn kapital for satsingen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69
mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.14)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 6--10,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom­
muneproposisjonen for 2007 foreta en gjennomgang
av og foreslå avviklinger av statlige øremerkede ord­
ninger.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kom­
muneproposisjonen for 2007 styrke kommunesektoren
gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst
ved å øke kommunenes andel av skattøret.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at den offent­
lige støtten til etablering og drift av næringshager gis
over en periode på fem år.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen prioritere satsingen på
FORNY­programmet, inkubatorordningen, program­
met Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entrepre­
nørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinneli­
ge innovatører.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Vedrørende anmodningsvedtak nr. 460 av 14. juni
2004:
Stortinget samtykker i at retningslinjene for det in­
dividrettede boligtilskuddet ikke endres.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 84 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.32)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--5, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak som kartlegger effektiviteten og effektivitetsutvik­
lingen i kommunesektoren, med bakgrunn i prosjektet
«Effektivitet og effektivitetsutvikling i kommunesek­
toren». Det bes videre om en gjennomgang av de vir­
kemidlene som er benyttet for å oppnå høy effektivitet
og god kvalitet, herunder også forslag til hvordan disse
kan implementeres i kommunesektoren.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for for­
søksordninger med lengre åpningstider på offentlige
kontorer, legekontorer og lignende.»

963
15. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at
Halden fengsel ferdigstilles med minst 251 plasser
snarest mulig og senest innen utgangen av 2009.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å følge utviklingen
av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon
igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt
vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen
for de mest vanskeligstilte.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Regjeringen bes prioritere arbeidet med styrket
opplæring for religiøse ledere i tråd med anbefalingene
i St.meld. nr. 49 (2003­2004) og fremme en konkret
sak om dette for Stortinget snarest mulig og senest i
statsbudsjettet for 2007.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 59 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.54)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 1A.
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ........................................ 61 985 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021)
1 Driftsutgifter ........................................ 112 874 000
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter ........................................ 40 680 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................... 6 544 000
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter ........................................ 142 657 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres . 101 658 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd .............................................. 107 816 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne .................... 29 959 000
1506 Norge.no (jf. kap. 4506)
1 Driftsutgifter ........................................ 21 162 000
21 Videreutvikling av MinSide ................ 6 000 000
1507 Datatilsynet
1 Driftsutgifter ........................................ 22 284 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
1 Driftsutgifter ........................................ 1 033 697 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................... 14 223 000
1520 Statskonsult
70 Tilskudd til restrukturering ................. 9 000 000
1522 Departementenes Servicesenter (jf. kap. 4522)
1 Driftsutgifter ........................................ 310 436 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................... 7 500 000
Forhandlinger i Stortinget nr. 65
65

2005
964 15. des. -- Voteringer
22 Fellesutgifter for R­kvartalet .............. 66 319 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................. 16 574 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
1 Driftsutgifter ....................................... 220 000
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner ..................................... 190 212 000
71 Tilskudd til kommunepartiene ............ 25 361 000
73 Tilskudd til fylkespartiene .................. 55 316 000
75 Tilskudd til partienes fylkesungdoms­
organisasjoner ..................................... 2 817 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner ...................... 5 882 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..... 15 800 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..... 6 329 000 000
22 Sluttoppgjør Posten Norge AS, over­
slagsbevilgning ................................... 1 660 000 000
70 For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning ... 70 000 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..... 833 000 000
70 For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse, overslagsbevilgning ... 16 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..... 67 000 000
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..... 76 000 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres . 15 316 000
31 Igangsetting av byggeprosjekter,
kan overføres ...................................... 50 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres ............................................. 1 033 122 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 4 010 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................. 25 000 000
1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)
1 Driftsutgifter ....................................... 20 147 000
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø
Kongsgård, kan overføres ................... 50 341 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................. 14 266 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 1 500 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 965
2005
30 Investeringer, Fornebu, kan overføres 58 000 000
70 Erstatninger og oppgjør, kan overføres 30 000 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres . 500 000
30 Investeringer, Pilestredet Park, kan
overføres .............................................. 9 473 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ­2 471 300 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .. 919 673 000
3 Avskrivninger ................................... 401 000 000
4 Renter av statens kapital .................. 57 000 000
5 Til investeringsformål ...................... 720 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................ 59 925 000 ­313 702 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres .. 55 971 000
31 Igangsetting av ordinære bygge prosjek­
ter, kan overføres ................................. 10 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan
overføres .............................................. 156 014 000
33 Videreføring av ordinære bygge
prosjekter, kan overføres ..................... 465 049 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan
overføres .............................................. 519 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres .............................. 89 068 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ... 19 987 000
2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ­338 050 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .. 262 155 000
3 Avskrivninger ................................... 19 368 000
4 Renter av statens kapital .................. 1 141 000
5 Til investeringsformål ...................... 16 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................ ­4 500 000 ­43 886 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres .............................. 25 302 000
Totale utgifter ...................................... 13 752 854 000
I n n t e k t e r
3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ....... 5 300 000
3 Oppdrag ............................................... 500 000
4506 Norge.no (jf. kap. 1506)
1 Salg av informasjonstjenester ............. 21 000
4510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 1510)
1 Inntekter ved oppdrag ......................... 2 180 000
2 Ymse inntekter .................................... 12 009 000
4522 Departementenes Servicesenter (jf. kap. 1522)
2 Diverse inntekter ................................. 15 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
966 15. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2006 kan:
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen
under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større ut­
styrsanskaffelser og vedlikehold med inntil 3 mill. kroner
mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med
bonus og rabatter, i 2006 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer
seg til kjøp i tidligere år.
2. Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2006
kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510
Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgif­
ter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkes­
mannen samordner utgiftene.
V
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2006 kan:
1. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfon­
det.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2006 kan omdisponere:
3 Driftsvederlag, Akademika ................ 267 000
5 Inntekter fra publikasjoner ................. 878 000
6 Brukerfinansierte tjenester ................. 100 158 000
7 Parkeringsinntekter ............................. 1 292 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
1 Premieinntekter .................................. 153 000 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
1 Premieinntekter .................................. 41 000 000
4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)
1 Ymse inntekter ................................... 116 000
5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)
39 Avsetning til investeringsformål ........ 720 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu ...................... 42 350 000
5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)
30 Avsetning til investeringsformål ........ 16 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter ................................................. 295 000 000
Totale inntekter ................................... 1 405 071 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 .............................................................................................. kap. 4510 postene 1 og 2
kap. 1522 post 1 ................................................................................................ kap. 4522 postene 2 og 6

15. des. -- Voteringer 967
2005
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieord­
ningen mellom postene 30--45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål
mellom postene 1, 30 og 45.
3. under kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet fra
post 21 til post 30.
4. under kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park fra post
21 til post 30.
5. under kap. 2445 Statsbygg mellom postene 30­49.
VII
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjekter
innenfor de angitte kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2006 kan gjennomføre byggepro­
sjekter og øvrige investeringsprosjekter, herunder forplik­
te staten innenfor de angitte kostnadsrammer, under føl­
gende kapitler og poster:
VIII
Fullmakt til å igangsette byggeprosjekter uten fremleg­
gelse av egen kostnadsramme -- kurantordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings­ og administra­
sjonsdepartementet i 2006 kan igangsette nye byggepro­
sjekter innenfor husleieordningen under kap. 2445 post
32, uten framlegg av kostnadsramme for det enkelte pro­
sjekt for Stortinget, på følgende vilkår:
1. Brukerdepartementet/leietaker har nødvendige hus­
leiemidler innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
utover gitte bevilgninger overstiger ikke 1,5 mrd. kro­
ner.
IX
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings­ og administrasjonsdepartementet i 2006
kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og
erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbe­
talingen blir postert i statsregnskapet på vedkom­
mende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av statens
eiendom på Vestbanetomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eien­
dom forvaltet av Statsbygg eller av andre statlige
virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for
inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs­
inntekter, innsparte midler eller midler fra regule­
ringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt
tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover
bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp
av eiendom.
e) overdra statlige spesialskoleeiendommer til under­
pris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkes­
kommuner, dersom ansvaret for skoledriften
overtas av kommunen eller fylkeskommunen.
f) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer
som er nødvendig ved disponering av statens eien­
dommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner.
g) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjek­
terings­ og investeringsmidler ført på kap. 2445
Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller
prosjektene ikke realiseres.
2. Kongen i 2006 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
X
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2006 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for statsmi­
nisteren og regjeringens øvrige medlemmer.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 76
stemmer for og 7 stemmer mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.15)
Kap. Post Betegnelse
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
31 Igangsetting av byggeprosjekter
33 Videreføring av byggeprosjekter
1581 Eiendommer til kongelige formål
30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer, Fornebu
1583 Utvikling av Pilestredet Park
30 Investeringer, Pilestredet Park
2445 Statsbygg
31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter
32 Igangsetting av kurantprosjekter
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter
34 Videreføring av kurantprosjekter

2005
968 15. des. -- Voteringer
Presidenten: Presidenten forstår det da slik at vi må
votere på nytt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 48 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.51)
Videre var innstilt:
Rammeområde 6
B.
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 125 736 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 6 686 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 3 000 000
50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ........... 10 000 000
502 Valgutgifter
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 986 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ............ 1 054 555 000
61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 70 1 105 000 000
64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune ..................... 80 413 000
70 Transportstøtte, kan nyttes under post 61 ............................ 300 000 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres ........ 8 997 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ......... 319 000 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning .............................................. 2 232 600 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
21 Kunnskapsutvikling og ­formidling ..................................... 4 962 000
60 Handlingsprogram for Oslo indre øst ................................... 40 000 000
71 Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres .............................. 4 100 000
72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres ........ 16 000 000
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger,
kan overføres ........................................................................ 576 000 000
78 Kompetansetilskudd, kan overføres ..................................... 65 800 000
582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon -- skoleanlegg, kan overføres ............... 322 000 000
61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres ................. 21 000 000
585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 900 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ..................................... 149 300 000
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag . 1 287 700 000

15. des. -- Voteringer 969
2005
587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 36 919 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 8 992 000
650 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet (jf. kap. 3650)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 79 183 000
651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 3651)
21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling migrasjon,
integrering og mangfold, kan overføres ............................... 32 792 000
60 Integreringstilskudd, kan overføres ..................................... 2 718 000 000
61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne inn­
vandrere ............................................................................... 1 215 000 000
62 Kommunale innvandrertiltak ............................................... 56 100 000
70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging.... 3 100 000
71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet ........................................................................... 26 400 000
72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. ....................... 1 700 000
652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
(jf. kap. 3652)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 4 877 000
670 Nasjonale minoriteter (jf. kap. 3670)
70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ........................................ 3 100 000
71 Avkastning på Romanifolkets fond ..................................... 3 700 000
72 Tiltak for rom ....................................................................... 2 000 000
680 Sametinget (jf. kap. 3680)
50 Sametinget ........................................................................... 153 350 000
54 Avkastning på Samefolkets fond ......................................... 4 650 000
681 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon, mv. .......................................... 5 500 000
682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter (jf. kap. 3682)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 2 086 000
683 Ressurssenter for natur­ og reindriftstjenester (jf. kap. 3683)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 900 000
684 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for reindrift
1 Driftsutgifter ........................................................................ 777 000
690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3690)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 323 375 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ................................ 872 731 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ......................... 21 219 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, utreisesenter,
kan overføres ....................................................................... 16 000 000
72 Retur og tilbakevending for flyktninger, kan overføres ...... 18 130 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 14 050 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
970 15. des. -- Voteringer
691 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3691)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 108 386 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling ........................... 7 470 000
2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 278 998 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 10 013 000
72 Rentestøtte ............................................................................ 21 000 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
70 Tilskudd, kan overføres ........................................................ 30 000 000
Totale utgifter ....................................................................... 13 822 233 000
I n n t e k t e r
3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585)
1 Gebyrer ................................................................................. 240 000
3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587)
4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak ................................... 14 600 000
3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
(jf. kap. 651)
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA­
godkjente utgifter ................................................................. 72 552 000
3670 Nasjonale minoriteter (jf. kap. 670)
71 Avkastning av Romanifolkets fond ...................................... 3 700 000
3680 Sametinget (jf. kap. 680)
51 Avkastning av Samefolkets fond ......................................... 4 650 000
3690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 690)
1 Retur og tilbakevending av flyktninger, ODA­godkjente
utgifter .................................................................................. 18 130 000
2 Gebyr for nødvisum ............................................................. 96 000
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA­
godkjente utgifter ................................................................. 13 769 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter ............................. 333 731 000
5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
1 Gebyrer m.m. ....................................................................... 29 100 000
5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)
70 Låne­ og garantiprovisjoner ................................................. 7 100 000
5327 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv.
50 Tilbakeføring av tilskudd ..................................................... 100 000 000
51 Tilbakeføring av tapsfond .................................................... 20 000 000
5613 Renter fra SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5326)
80 Renter ................................................................................... 43 300 000
5615 Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter ................................................................................... 3 839 000 000
Totale inntekter .................................................................... 4 499 968 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 971
2005
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2006 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med
oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2006 i samråd med Landbruks­ og matde­
partementet, Miljøverndepartementet, Arbeids­ og inklu­
deringsdepartementet og Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensier­
ing i Oppland fylkeskommune får adgang til å
omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regi­
onal utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til
Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:
1. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 60 Til­
skudd til fylkeskommuner for regional utvikling.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 61
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak.
4. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle
arbeidsmarkedstiltak.
5. kap. 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i land­
bruket post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklings­
fond (LUF).
6. kap. 1426 Statens naturoppsyn post 31 Tiltak i natur­
vern­, kulturlandskaps­ og friluftsområder.
7. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 74
Tilskudd til friluftslivstiltak.
8. kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av
fredete og bevaringsverdige kulturminner og kultur­
miljøer.
9. kap. 2421 Innovasjon Norge post 50 Innovasjon --
prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2006 kan inngå avtaler om midlertidig inn­
kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­
over 2006. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsø­
kere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet
for 2006, samtykker Stortinget i at Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet kan øke antallet plasser i statlige mot­
tak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av
det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et be­
vilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdi­
rektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1 .................................................................................................. kap. 3500 post 1
kap. 585 post 1 .................................................................................................. kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1 .................................................................................................. kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1 ................................................................................................ kap. 5312 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
551 Regional utvikling og nyskaping
61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ...... 320 mill. kroner
70 Transportstøtte .................................................................................................. 375 mill. kroner
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
71 Tilskudd til boligkvalitet ................................................................................... 1,07 mill. kroner
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger .................................... 171,5 mill. kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd ......................................................................................... 8,9 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 682 post 1 ................................................................................................... kap. 3682 post 1
kap. 683 post 1 .................................................................................................. kap. 3683 post 1
kap. 684 post 1 .................................................................................................. kap. 3684 post 1
kap. 690 post 1 .................................................................................................. kap. 3690 post 5

2005
972 15. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 39 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.17)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, n e d s e t t e s med ....................... 2 100 000
fra kroner 21 300 000 til kroner 19 200 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
60 Integreringstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 20 000 000
fra kroner 2 695 300 000 til kroner 2 675 300 000
61 Norskopplæring for voksne innvandrere, n e d s e t t e s med ............................ 35 000 000
fra kroner 1 200 000 000 til kroner 1 165 000 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,
n e d s e t t e s med .............................................................................................. 8 600 000
fra kroner 12 950 000 til kroner 4 350 000
524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524)
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, n e d s e t t e s med .......................... 810 000
fra kroner 6 450 000 til kroner 5 640 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................. 3 300 000
fra kroner 26 159 386 000 til kroner 26 162 686 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, f o r h ø y e s med ............ 236 135 000
fra kroner 2 842 285 000 til kroner 3 078 420 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, f o r h ø y e s med ............ 102 765 000
fra kroner 1 246 198 000 til kroner 1 348 963 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................. 30 500 000
fra kroner 2 093 600 000 til kroner 2 063 100 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres,
n e d s e t t e s med .............................................................................................. 100 000 000
fra kroner 586 000 000 til kroner 486 000 000
582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg
61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 4 800 000
fra kroner 7 800 000 til kroner 3 000 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................... 50 000 000
fra kroner 1 313 800 000 til kroner 1 263 800 000
2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................ 1 150 000 000
fra kroner 11 650 000 000 til kroner 10 500 000 000
2425 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene
(ny) 74 Dekning av tap på risikolån og garantier, b e v i l g e s med .............................. 65 000 000
I n n t e k t e r
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ................................. 120 026 000
fra kroner 470 710 000 til kroner 350 684 000
3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, n e d s e t t e s med .................. 8 428 000
fra kroner 12 691 000 til kroner 4 263 000
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

15. des. -- Voteringer 973
2005
II
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningene under:
1. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvan­
drere (jf. kap. 3521) post 62 Kommunale innvandrer­
tiltak
2. kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvan­
drere (jf. kap. 3521) post 73 Tilskudd til innvandreror­
ganisasjoner og annen frivillig virksomhet
3. kap. 541 Tilskudd til samiske formål post 72 Samisk
språk, informasjon mv.
4. kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
post 21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssyste­
met tilføyes stikkordet «kan overføres».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 vert det gjort følgjande end­
ringar:
90 Tilbakeføring av forskudd, f o r h ø y e s med .................................................... 145 542 000
fra kroner 4 000 000 til kroner 149 542 000
5327 Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv.
50 Tilbakeføring av tilskudd, f o r h ø y e s med ..................................................... 15 000 000
fra kroner 70 000 000 til kroner 85 000 000
51 Tilbakeføring av tapsfond, n e d s e t t e s med .................................................. 8 000 000
fra kroner 20 000 000 til kroner 12 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1522 Statens forvaltningsteneste
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............. 9 424 000
frå kr 41 586 000 til kr 32 162 000
1544 Bustadlån til statstilsette
90 Lån, v e r t r e d u s e r t med ........................................... 400 000 000
frå 500 000 000 til kr 100 000 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringar, Fornebu, v e r t a u k a med ....................... 10 000 000
frå 33 914 000 til kr 43 914 000
2470 Statens pensjonskasse
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter .................................................................... ­ 317 699 000
2 Driftsutgifter ....................................................................... 252 602 000
3 Avskrivingar ....................................................................... 16 554 000
4 Renter av statens kapital ..................................................... 1 127 000
5 Til investeringsformål ........................................................ 16 000 000
6 Til reguleringsfond ............................................................. ­ 15 298 000 ­ 46 714 000
4522 Statens forvaltningsteneste
4 Inntekter, Norsk lysingsblad, v e r t r e d u s e r t med .... 8 369 000
frå kr 16 069 000 til kr 7 700 000
4546 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter, v e r t r e d u s e r t med ........................ 4 000 000
frå kr 176 000 000 til kr 172 000 000
4547 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter, v e r t a u k a med .................................. 3 000 000
frå kr 40 000 000 til kr 43 000 000
5446 Sal av eigedom, Fornebu
1 Leigeinntekter, Fornebu, v e r t l ø y v d med .................. 1 000 000
40 Salsinntekter, Fornebu, v e r t a u k a med ....................... 104 600 000
frå kr 233 920 000 til kr 338 520 000

2005
974 15. des. -- Voteringer
II
Stortinget samtykkjer i at stikkordet «kan overføres»
føyast til løyvinga under kap. 1500 Moderniseringsdepar­
tementet post 21 Spesielle driftsutgifter, i statsbudsjettet
for 2005.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Christian Tybring­Gjedde på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 4 og 5, fra Christian Tybring­Gjedde på
vegne Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 4 og 5, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette forholdstallet
mellom fond og ramme til syv eller mer, hvilket utgjør
minst 2,1 mrd. kroner, dersom dette er forsvarlig vur­
dert ut fra historiske data.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 27
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.26)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som lyder:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 84 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.44)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Kap. Post Formål Kroner
685 Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)
90 Etableringslån ......................................................................................................... 0
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
90 Lån til investeringsformål i helseforetak ................................................................ 3 250 000 000
967 (NY) Investeringsselskap, Argentum ............................................................................... 1 800 000 000
90 Egenkapitaltilskudd ................................................................................................. 1 800 000 000
2491 (NY) Innskuddskapital i Statnett SF
90 Egenkapitalinnskudd, Statnett ................................................................................. 2 000 000 000
2492 (NY) Opprettelse av fond, forskning innen olje og energi
95 Fondskapital ............................................................................................................ 10 000 000 000
2493 (NY) Egenkapital til statlig selskap for infrastruktur for gass
90 Egenkapitalinnskudd, statlig selskap for infrastruktur for gass .............................. 5 000 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .......................................................................................................................... 51 721 000 000»
«Kap. Post Formål Kroner
5999 Statslånemidler
90 Lån .......................................................................................................................... 47 426 000 000»
«Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
95 Fondskapital ............................................................................................................ 39 000 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving ...................................... 16 890 320 000»

15. des. -- Voteringer 975
2005
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsde­
partementet gjennom industrielle løsninger, salg av ak­
sjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:
-- redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.
-- redusere statens eierandel i Fly­toget AS ned til 0 pst.
-- redusere statens eierandel i Yara International ASA
ned til 34 pst.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 59 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.04)
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan gi:
1. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) full­
makt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en
ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i
utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og
inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirk­
somheten skal finne sted innenfor de rammer som
"Arrangement on Officially Supported Export Cre­
dits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i
balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdeparte­
mentet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennom­
føringen av dette vedtaket.
2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen­
for en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
1 500 mill. kroner ved eksport til og investeringer i
utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke over­
skrider fem ganger det til enhver tid innestående beløp
på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on
Officially Supported Export Credits" setter. Virksom­
heten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgnin­
ger til grunnfondet. Nærings­ og handelsdepartemen­
tet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyl­
lende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtaket.
3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen­
for en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
2 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyg­
gingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på
lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av
dette vedtaket.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 27 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.29)
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risiko­
avsetningsfond ...................................................................... ­ 44 500 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................... 44 500 000 0
Totale utgifter 0
I n n t e k t e r
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ..................... 336 200 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland .... 63 700 000
Totale inntekter .................................................................... 399 900 000

2005
976 15. des. -- Voteringer
Videre var innstilt:
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 235 465 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 27 900 000
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ................................. 11 700 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 165 200 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 009 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 101 200 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 340 800 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 107 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ............................................. 227 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 160 500 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 368 700 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 127 300 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 9 300 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 15 100 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 200 100 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning,
overslagsbevilgning .................................................................... 9 670 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning 915 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 221 400 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ........................................... 4 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 900 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .................................................................... 18 099 638 000
Totale utgifter .............................................................................. 35 038 603 000
I n n t e k t e r
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
2 Diverse refusjoner ....................................................................... 1 000 000

15. des. -- Voteringer 977
2005
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ......................................... 11 700 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .......................................................... 165 200 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ...................................................................... 8 000 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 2 100 000
3 Refunderte pante­ og tinglysingsgebyrer .................................... 1 000 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner .................................................... 230 000 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr .................................... 35 000 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 26 700 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ..................................................... 22 700 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ....................................... 800 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ............................................................................. 500 000
2 Oppdragsinntekter ...................................................................... 127 300 000
4 Tvangsmulkt ............................................................................... 6 500 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester ....................................................................... 16 400 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ................................................................................... 28 000 000
81 Bøter, inndragninger ................................................................... 1 120 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ........................................................... 55 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ............................... 125 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning .................... 125 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger ............................................................................. 435 701 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital .................................................... 61 609 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ............... 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ..................................................... 676 300 000
83 Av alminnelige fordringer .......................................................... 50 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ................................. 3 483 400 000
88 Av utlån under opptrekk ............................................................. 90 000 000
5606 Finnmarkseiendommen (jf. kap. 545)
80 Renter ......................................................................................... 165 000
Totale inntekter ........................................................................... 6 906 075 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 10/1 2006
2005
978 15. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
1. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 kan:
2. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006
kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle
driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntek­
tene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Opp­
dragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med
ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006
kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er om­
talt i merknadene til kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap.
1618 Skatteetaten post 22 Større IT­ prosjekter, innenfor
de kostnadsrammer som der er angitt.
IV
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
V
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2006 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 24,7 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under
kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter og
kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
VI
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og
feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2006 i
enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­
skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder
tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­
skyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende
års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
også her vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 25 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.53)
Videre var innstilt:
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 ................................................................................................ kap. 4600 post 2
kap. 1610 post 1 ................................................................................................ kap. 4610 post 1
kap. 1618 post 1 ................................................................................................ kap. 4618 post 2
kap. 1631 post 1 ................................................................................................ kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1634 post 1 ................................................................................................ kap. 4634 post 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)
50 Overføring til fondet ...................................................................... 327 939 000 000
Totale utgifter ................................................................................ 327 939 000 000
I n n t e k t e r
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet ..................................................................... 70 795 000 000
Totale inntekter .............................................................................. 70 795 000 000

979
15. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn .............. 360 000
161 Næringsutvikling
95 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer i utviklings­
land ............................................................................................. 341 250 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
95 Fondskapital ............................................................................... 14 000 000 000
685 Finnmarkseiendommen (jf. kap. 5606)
90 Etableringslån ............................................................................. 5 000 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
90 Lån til investeringsformål i helseforetak .................................... 2 750 000 000
91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning ........................................ 115 000 000
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
90 Fondskapital ............................................................................... 400 000 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 200 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ............. 328 243 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning .... 16 910 320 000
2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning .................................... 11 596 000 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning .. 30 150 000 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 50 000 000
95 Egenkapital ................................................................................. 50 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 76 896 173 000
I n n t e k t e r
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 100 og 101)
90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet .......................................... 318 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
90 Avdrag på investeringslån .......................................................... 160 000 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
96 Salg av aksjer .............................................................................. 10 000 000
Forhandlinger i Stortinget nr. 66
66

2005
980 15. des. -- Voteringer
IIa
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006
kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenrikssta­
sjonene post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke
er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transport­
selskaper ved evakuering av norske borgere i kriseramme­
de land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingel­
ser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 250 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i
statsbudsjettet for 2006 som forskudd på rammetil­
skudd for 2007 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd
i statsbudsjettet for 2006 som forskudd på rammetil­
skudd for 2007 til fylkeskommuner.
IV
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan foreta utbetalinger til Garanti­Institut­
tet for Eksportreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrek­
ning behovet for utbetalinger under den enkelte garanti­
ordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet
ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for ny SUS/Baltikum­ordning skal ikke over­
stige 30 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti­Instituttet for
Eksportkreditt post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt
-- ny SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for byggelånsgarantiordning skal ikke over­
stige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmak­
ten posteres under kap. 2460 Garanti­Instituttet for
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609)
91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF ........................... 425 000 000
4312 Oslo Lufthavn AS
90 Avdrag på lån .............................................................................. 389 000 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
90 Lån til boligformål ...................................................................... 5 133 000
4860 Statnett SF
90 Avdrag ........................................................................................ 400 200 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
90 Avdrag og renter ......................................................................... 8 067 000 000
91 Tap og avskrivninger .................................................................. 581 000 000
93 Omgjøring av studielån til stipend .............................................. 4 353 000 000
5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ........................................................................................ 9 685 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag .................................................................. 13 200 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................. 30 300 000 000
5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................. 50 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer ............................................................... 11 322 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .............................................................................................. 22 446 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 76 896 173 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

15. des. -- Voteringer 981
2005
Eksportkreditt post 98 Utbetaling iflg. trekkfullmakt
-- byggelånsgarantiordning.
V
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23­10, gis med
70 359 300 000 kroner, hvorav 14 897 400 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd.
Presidenten: Her vil presidenten gjøre oppmerksom
på at det ved en inkurie er to romertall II i innstillingen.
Det rettes opp til romertall II og romertall IIa.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil stemme imot
innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- ble
bifalt med 84 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.12.50)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
I
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye, lang­
siktige innanlandske statslån til eit beløp av 50 000 mill.
kroner i 2006.
II
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 120 000
mill. kroner.
III
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
andre kortsiktige lån blir halden uendra på 100 000 mill.
kroner.
IV
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rentebyte­
avtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2--5, fra Harald T. Nesvik på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene fra Fremskrittsparti­
et.
Forslag nr. 2 lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Regjeringen gis fullmakt til at inntil 50 mill. kroner,
knyttet til innkjøp av pneumokokkvaksine under kap.
710 post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres til
2006 utover de midler som kan overføres i henhold til
Bevilgningsreglementet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 4 lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål: Kroner
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Formidlingsvirksomhet forhøyes med .................................................................... 50 000 000
fra kr 137 852 000 til kr 187 852 000
Kap. Post Formål: Kroner
729 Nasjonalt folkehelseinstitutt
70 Behandlingsreiser til utlandet, kan overføres, forhøyes med .................................. 50 000 000
fra kr 83 660 000 til kr 133 660 000»
Kap. Post Formål: Kroner
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 30 000 000
fra kr 13 842 344 000 til kr 13 872 344 000»

2005
982 15. des. -- Voteringer
Forslag nr. 5 lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 28
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå vil støtte det­
te forslaget subsidiært.
[[ Votering
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 59 mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.05)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
732 Regionale helseforetak
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 15 000 000
fra kr 7 673 120 000 til kr 7 688 120 000»
Kap. Post Formål: Kroner
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .................................... 20 000 000
fra kr 13 842 344 000 til kr 13 862 344 000»
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r
702 Helse­ og sosialberedskap
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................................ 5 000 000
fra kr 228 606 000 til kr 223 606 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710)
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med 900 000
fra kr 373 212 000 til kr 372 312 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med 200 000
fra kr 406 964 000 til kr 407 164 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 1 370 000
fra kr 54 893 000 til kr 53 523 000
22 Elektroniske resepter, kan overføres, n e d s e t t e s med ....................................... 10 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 30 000 000
722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 2 000 000
fra kr 63 924 000 til kr 65 924 000
70 Dekning av advokatutgifter, f o r h ø y e s med ....................................................... 4 250 000
fra kr 12 408 000 til kr 16 658 000
723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 400 000
fra kr 17 140 000 til kr 17 540 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak
71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv., n e d s e t t e s med 130 000
fra kr 13 247 000 til kr 13 117 000
728 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................... 4 530 000
fra kr 120 437 000 til kr 124 967 000

15. des. -- Voteringer 983
2005
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 5 300 000
fra kr 14 109 000 til kr 8 809 000
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71­75,
n e d s e t t e s med .................................................................................................. 35 000 000
fra kr 2 423 251 000 til kr 2 388 251 000
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ....... 492 100 000
fra kr 19 830 573 000 til kr 20 322 673 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med .................................................................................................... 204 000 000
fra kr 3 475 634 000 til kr 3 679 634 000
80 Pasienttransport, f o r h ø y e s med ........................................................................ 16 500 000
fra kr 423 500 000 til kr 440 000 000
81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................... 2 900 000 000
fra kr 444 000 000 til kr 3 344 000 000
91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 25 000 000
fra kr 115 000 000 til kr 90 000 000
737 Kreftregisteret
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med .................................................................................... 900 000
fra kr 71 206 000 til kr 72 106 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 1 600 000
fra kr 15 742 000 til kr 14 142 000
70 Tilskudd, n e d s e t t e s med .................................................................................. 8 000 000
fra kr 66 093 000 til kr 58 093 000
761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................ 268 000 000
fra kr 1 584 400 000 til kr 1 852 400 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.
70 Refusjon spesialisthjelp, n e d s e t t e s med .......................................................... 41 000 000
fra kr 1 046 000 000 til kr 1 005 000 000
71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med .......................................................... 14 000 000
fra 178 000 000 til kr 164 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp, n e d s e t t e s med ........................................................... 19 500 000
fra kr 659 500 000 til kr 640 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, f o r h ø y e s med ..................................... 99 000 000
fra kr 621 000 000 til kr 720 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, f o r h ø y e s med ................................................................................ 48 000 000
fra kr 8 039 000 000 til kr 8 087 000 000
72 Sykepleieartikler, n e d s e t t e s med ..................................................................... 6 000 000
fra kr 1 061 000 000 til kr 1 055 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ............................ 122 500 000
fra kr 3 342 500 000 til kr 3 220 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
f o r h ø y e s med .................................................................................................... 10 000 000
fra kr 195 000 000 til kr 205 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, n e d s e t t e s med ..................................................... 25 500 000
fra kr 2 305 500 000 til kr 2 280 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, n e d s e t t e s med ....................... 27 000 000
fra kr 1 317 000 000 til kr 1 290 000 000
72 Refusjon jordmorhjelp, f o r h ø y e s med .............................................................. 15 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 33 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

2005
984 15. des. -- Referat
II
Stortinget samtykker i at inntil 29 mill. kroner, knyttet
til legemiddelberedskap mot pandemisk influensa under
kap. 702, post 1 Driftsutgifter, kan overføres til 2006 ut­
over de midler som kan overføres i henhold til Bevilg­
ningsreglementet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.15.
73 Kiropraktorbehandling, n e d s e t t e s med ............................................................ 3 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 23 000 000
75 Logopedisk og ortoptisk behandling, f o r h ø y e s med ......................................... 10 000 000
fra kr 55 000 000 til kr 65 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt, f o r h ø y e s med ............................................................................. 43 000 000
fra kr 487 000 000 til kr 530 000 000
Kap. Post Formål: Kroner