14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
869
2005
Møte onsdag den 14. desember kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 28):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og
kirkedepartementet samt forskningskapitler under
Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og kyst­
departementet og Landbruks­ og matdepartementet
(rammeområde 17)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­
2006))
2. Referat
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om
nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid,
kl. 15.00, til dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler
under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og kirkedeparte­
mentet samt forskningskapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet og
Landbruks­ og matdepartementet (rammeområde 17)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden for­
deles slik:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen og inntil tre re­
plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver
partigruppe innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ine Marie Eriksen (H) [10:02:40] (komiteens leder):
Jeg vil få takke komiteen for et godt samarbeid om bud­
sjettinnstillingen. Det er første budsjettbehandling for store
deler av komiteen, og det har vært en positiv opplevelse
for meg som ny komiteleder å lede dette arbeidet.
Kunnskap er makt. Og kunnskap er heldigvis ingen gitt
og konstant størrelse som er til fordeling. Kunnskap er
faktisk noe det blir mer av jo mer vi deler av den. Derfor
er også kunnskapspolitikk den beste fordelingspolitikken
vi kan føre. Alle, uansett utgangspunkt, kan tilegne seg
mer kunnskap uten at det går på bekostning av andre.
Nettopp her ligger utfordringen for oss politikere: Vi skal
bidra til at dagens barn og unge kan tilegne seg tilstrekke­
lig kunnskap og kompetanse til at de kan klare seg i en
åpen verden preget av høy endringstakt og mange krav.
Og ikke minst: Et av skolens aller viktigste samfunnsopp­
drag er å utjevne de sosiale forskjellene som fins mellom
elevene. En elev med et hjem fylt av bøker og med foreld­
re som følger opp tett, vil alltid greie seg i den norske sko­
len -- ja, kanskje til og med uten skole. Men en elev som
er uten så mange bøker hjemme, og med foreldre som av
ulike årsaker ikke kan følge opp, kan lett bli den store ta­
peren.
Den forrige regjeringas store reform, Kunnskapsløftet,
skal innføres fra neste skoleår. Den har som hovedmål å
sikre at elevene lærer mer og bedre -- og å jevne ut sosiale
forskjeller. I dag er det store og systematiske sosiale for­
skjeller mellom elevene, som ikke skyldes deres evner og
talenter. Det er ikke rettferdig! Kjernen i reformen er der­
for klare og tydelig kompetansemål, bedre tilpasset opp­
læring, lokal metodefrihet og skjerpede krav. Kunnskaps­
løftet tydeliggjør også sammenhengen mellom dannelse
og kunnskap, bl.a. ved å legge større vekt på opplæring i
de grunnleggende ferdighetene som er verktøyet for all
annen læring. Når nær 20 pst. av tiendeklassingene går ut
av grunnskolen med så dårlige lese­ og skriveferdigheter
at mange av dem er funksjonelle analfabeter -- ja, da er
også mange veier til dannelse stengt. Hvordan ta del i sto­
re tanker i fortid og samtid uten å kunne lese bøker? Hvor­
dan delta i samfunnsdebatten uten å kunne skrive? Mange
elever med mangelfulle lese­ og skriveferdigheter sliter
med videre utdanning, og de sliter i arbeidslivet. Det er en
av grunnene til at Høyre nå også vil ha en reform for å
styrke voksnes lese­ og skriveferdigheter.
Jeg er glad for at den nye regjeringa signaliserer at den
vil videreføre Kunnskapsløftet, og at bevilgningen på ca.
1,6 milliarder kr til reformen ligger fast. Inkludert i dette
beløpet er en historisk stor satsing på kompetanseheving
for lærere og skoleledere. En faglig dyktig og motivert læ­
rer som tar rollen som kunnskapsformidler alvorlig, er en
av de desidert viktigste forutsetningene for at elevene skal
lykkes i å tilegne seg mer kunnskap og lære bedre.
Men jeg må si at jeg er dypt bekymret for mange av de
signalene som har fulgt i kjølvannet av budsjettframleg­
gelsen, og som bidrar til å svekke kravene til kunnskap og
kompetanse. Det å ikke stille krav til kompetanse og
kunnskap er å svikte de elevene som trenger skolen aller
mest. Det er å svikte de barna som ikke har en hjemme­
bakgrunn som gjør at de uansett er vinnere. Å stille krav
er å bry seg! Skolen utfører ikke sin gjerning i et vakuum
atskilt fra virkeligheten. Derfor er det så viktig allerede
fra barna er små å forberede dem på å møte krav, ruste
dem med kunnskap og kompetanse, vekke nysgjerrighe­
ten for å lære og å lære dem å bruke kunnskapen i en om­

2005
870 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
skiftelig verden. Men nettopp derfor er det også med stor
uro jeg merker meg en rekke utspill fra den nye kunn­
skapsministeren, bl.a. om å si nei til et obligatorisk og
praktisk innrettet 2. fremmedspråk, og om å innføre et
system med studiekompetanse til alle med 13 års utdan­
ning -- uansett studieprogram. At kunnskapsministeren
heller ikke er bekymret for nivåsenkningen og rekrutterin­
gen til realfagene, er mildt sagt oppsiktsvekkende. På top­
pen av dette har han konsekvent stilt seg avvisende og ne­
gativ til forskning, f.eks. om betydningen av lærertetthet
og gruppestørrelse, fordi det ikke samsvarer med det po­
litiske synet i Soria Moria­erklæringa.
Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen.
Spørsmålet er om statsråden for framtida vil lytte til fag­
folk som kanskje har en annen mening enn ham selv. Alt
kunnskapsministeren så langt har bidratt med, er å vri
oppmerksomheten bort fra kunnskap og kompetanse. Tit­
telen kunnskapsminister burde forplikte, og det er på høy
tid at kunnskapsministeren nå begynner å interessere seg
for kunnskap -- både i skolen og om skolen.
Det brukes svært mye penger på utdanning i Norge, og
det skulle bare mangle. Både for kommuner, fylkeskom­
muner, staten og særlig for mitt eget parti er utdanning ho­
vedprioritet. Paul Chaffey, leder for kunnskapsorganisa­
sjonen Abelia, skrev i en artikkel 10. desember at
« (...)det er ikke landet med det største oljefondet
som vinner på lang sikt. Det er de som evner å gi sin
unge befolkning kunnskap og utfordringer».
Jeg slutter meg helt og fullt til Chaffeys ord. Poenget
er at Norges framtid ikke ligger på bunnen av Nordsjøen
eller Barentshavet, men i hodene på menneskene som bor
her.
Det virker ikke som kunnskapsministeren har tatt det­
te innover seg. Det vekker rett og slett oppsikt når en
kunnskapsminister stadig fremmer forslag om mindre
kunnskap og færre krav. Mange spør seg om Regjeringa
overhodet har noen planer for å øke kunnskapen i norsk
skole.
Basert på retorikken til Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet i valgkampen skulle man tro at bevilgningene til
utdanning og forskning over statsbudsjettet i alle fall ikke
ville bli kuttet i budsjettforslaget fra den nye regjeringa.
Men vi er altså i den situasjon at utdanning og forskning
er det eneste budsjettområdet som opplever et kutt, og
kuttet er på drøyt 70 mill. kr i forhold til Bondevik­regje­
ringas budsjettforslag. Etter min oppfatning er dette en
merkelig måte å markere en utdanningssatsing på. Har­
dest går det ut over friskolene og private høyskoler. Det
virker ikke som Regjeringa tror at noen andre enn staten
kan være med på å bygge et godt, inkluderende og inno­
vativt kunnskapssamfunn -- noe som etter min mening er
ganske historieløst.
Regjeringa kutter også i næringsrettet forskning, og
den kutter stort i Forskningsfondet. Fondet skal ikke økes
med 39 milliarder kr, slik Bondevik­regjeringa foreslo. I
stedet økes det med 14 milliarder kr, hvilket er et kutt på
25 milliarder kr. Konkret betyr det at forskerne får nær­
mere 900 mill. kr mindre å forske for i 2007, med mindre
Regjeringa plutselig finner 900 friske millioner.
Men forskning og utdanning har allerede tapt budsjett­
kampen mot barnehagene i dette første budsjettet som
flertallsregjeringa har lagt fram. Neste år skal Regjeringa
innfri enda mer ambisiøse barnehageløfter. Kan kunn­
skapsministeren garantere at det ikke én gang til vil gå ut
over utdanning og forskning?
Regjeringas pengesekk til utdanning og forskning er
mindre enn Bondevik­regjeringas. Vi i Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har derfor valgt å stå på den ram­
men Bondevik­regjeringa foreslo, og som våre partier la
fram i finansinnstillinga. Vi har ikke funnet det naturlig å
gå inn for tilfeldige kutt for å tilpasse oss den vedtatte
budsjettrammen, og vi stemmer derfor mot flertallets
ramme. Likevel har vi i innstillingen markert en del klare
prioriteringer. Innenfor rammen av det opprinnelige bud­
sjettet ville vi bl.a. sett det som naturlig å omprioritere
15 mill. kr fra tilskudd til studentboliger og brukt det til å
sikre de viktige studentbarnehagene, og vi ville fulgt de
prioriteringene som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
gjorde i finansinnstillingen med sikte på å styrke utdan­
ning, forskning og nyskaping ytterligere.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
sammen med Fremskrittspartiet tre rammeuavhengige
forslag. De omhandler landslinjeordningen, vedlikehold­
setterslepet i universitets­ og høyskolesektoren, og vi ber
Regjeringa vurdere rammene for gaveforsterkningsord­
ningen for private forskningsbidrag. Jeg tar herved opp de
forslag jeg refererte til.
På tross av kuttene i forskningsbevilgningene fra Re­
gjeringa er det positivt at den følger opp bevilgningene til
og arbeidet med Kvalitetsreformen i høyere utdanning.
Etter initiativ fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ber en samlet komite om at Regjeringa legger fram den
bebudede evalueringen av Kvalitetsreformen for Stortin­
get. Det er viktig og naturlig at diskusjonen om en så om­
fattende reform tas inne i Stortinget, og komiteen ser fram
til å få saken til behandling når evalueringen er klar.
Kirken er inne i ei spennende tid, og vi er flere som ut
fra ulike ståsteder imøteser Gjønnes­utvalgets innstilling
om forholdet mellom kirke og stat. Diskusjonene er alle­
rede i gang, og temaet engasjerer. Både Kirkemøtet, poli­
tikere og folk flest har i en tid diskutert hva det vil si å
være en åpen og inkluderende kirke, og hvordan det hen­
synet kan ivaretas også i en eventuell ny organisering av
forholdet mellom kirke og stat. I en slik prosess er det der­
for merkelig at de kirkelige fellesrådene får et stort og til­
synelatende umotivert kutt i midlene til den kirkelige
virksomheten i kommunene.
Høyre kommer også i opposisjon til å forsterke arbei­
det for en kunnskapsskole og et kunnskapssamfunn, der
Kunnskapsløftet, Kvalitetsreformen og en ambisiøs forsk­
ningsmelding står i sentrum. Inkludert i arbeidet med å
videreutvikle et kunnskapssamfunn er også språkutvik­
ling for barn i førskolealder og kompetansepolitikken for
voksne. Mitt hovedpoeng er enkelt: Det vi gjør for 6­årin­
gene som skal begynne med lese­ og skriveopplæring, har
betydning for hvor godt studieforberedt 19­åringene er,
og for hvor gode forskere vi får. Derfor er det avgjørende
viktig at Kunnskapsløftet blir gjennomført som forutsatt.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
871
2005
Høyre er fornøyd med at Regjeringa sier den vil gjen­
nomføre Kunnskapsløftet. Men vi gir ingen blankofull­
makt, ettersom Regjeringa også sier at den ikke vil gjen­
nomføre Kunnskapsløftet fordi den vil svekke kravene til
fremmedspråk, realfag og studiekompetanse. Vi vil følge
nøye med. Vi vil støtte Regjeringa i alt som er med på å
fremme elevenes mulighet til å greie seg godt i livet. Alt
annet er vi imot.
Presidenten: Representanten Ine Marie Eriksen har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [10:13:44]: Det var bred
enighet i det forrige storting om innføringen av nasjonale
prøver. Men gjennomføringen hadde en så lav kvalitet at
den forrige utdanningsministeren selv tok initiativ til pau­
se i gjennomføringen av de nasjonale prøvene i høst rett
før hun gikk av. Evalueringene peker på at man har forstå­
else for at foreldre og andre har reagert på prøvene, og
prøvene i 2005 var av en lavere kvalitet enn året før.
Hvordan kan Høyre ha troverdighet når de snakker om
kunnskap, når deres eget prestisjeprosjekt var av svært lav
kvalitet?
Ine Marie Eriksen (H) [10:14:36]: Jeg takker for
spørsmålet. Det er meget interessant, for Arbeiderpartiet
er også det partiet som har stått last og brast med den for­
rige regjeringa om de nasjonale prøvene og om alle sider
ved dem. Derfor er det ganske overraskende at Arbeider­
partiet går sammen med de andre regjeringspartiene i
budsjettinnstillinga og sier at de nasjonale prøvene ikke
har vært gjennomført som forutsatt.
Vi innførte et system med nasjonale prøver, som altså
er én av svært mange kvalitetsindikatorer i den norske
skolen, nettopp for å sørge for mer og bedre læring for
elevene. Så er det klart at det systemet må utvikles over
tid, og ingenting er perfekt. Derfor var det også at Kristin
Clemet som statsråd sa at hun kom til å innføre en pause
i prøvene i 2006 for å gjøre dem enda bedre. Det skulle
bare mangle at man ikke tar slike vurderinger når man ser
at det verktøyet man ønsker å bruke, trenger en forbe­
dring.
Derfor er det enda mer interessant at denne regjeringa
-- og Anniken Huitfeldt tilhører et av regjeringspartiene --
har signalisert at Skoleporten.no, som er det stedet hvor
informasjon bl.a. fra de nasjonale prøvene og andre kva­
litetsindikatorer legges ut, nå står i fare for å stenges. Det
vil ikke føre til kunnskap om skolen og ikke til kunnskap
i skolen.
Anders Anundsen (FrP) [10:16:02]: Fremskrittspar­
tiet og Høyre står sammen om mange viktige verdier i ut­
danningspolitikken. En av de viktige verdiene er at vi øns­
ker et mangfold av skoler, helt uavhengig av hvem som
eier dem. Vi står også sammen om friskoleloven.
En av utfordringene med friskoleloven er at det fortsatt
er slik at elevene forutsettes å finansiere en del av skole­
gangen selv gjennom en egenandel, fordi overføringene
fra staten er satt til 85 pst. Fremskrittspartiet fremmer i
denne innstillingen et forslag om at Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget med forslag om en økning til 100 pst.,
og jeg registrerer at Høyre ikke støtter det. Jeg lurer på
hvorfor Høyre fortsatt ønsker at det skal være en egen­
andel for elever som ønsker å benytte seg av en friskole.
Ine Marie Eriksen (H) [10:17:06]: Representanten
Anders Anundsen reiser et ganske viktig og interessant
spørsmål. Det er et spørsmål som i hvert fall i vårt parti
har vært gjenstand for diskusjoner i lang tid, fram og til­
bake mellom en formening om at det skal være en viss
egenandel nettopp for å styrke det private innslaget og det
selvstendige initiativet, og det at man blir fullt statlig fi­
nansiert, som altså kan føre til at skolene mister mye av
sin egenart. Det er en diskusjon som er levende i partiet,
og det er en diskusjon jeg er villig til å ta med Anders
Anundsen og Fremskrittspartiet når som helst, men kan­
skje ikke i svar på en ettminuttsreplikk.
Men jeg syns det også reiser et annet spørsmål som det
er viktig å tenke på, særlig i disse dager. Det er at svært
mange av de skolene som i dag er i drift, og som ønsker å
starte opp som alternativer til den offentlige skolen, nå
står i fare for å strupes fullstendig økonomisk og miste
godkjenningen de allerede har fått, basert på en begrun­
nelse som er ren politisk og ikke faglig. Det bekymrer
meg i dag langt mer enn om finansieringen av friskoler er
på 85 eller 100 pst.
Rolf Reikvam (SV) [10:18:23]: Da høyere utdanning
ble åpnet for ungdom fra arbeiderklassen, hevdet høyresi­
den at dette ville bety et kunnskapsforfall. Da vi for fem--
seks år siden innførte en ordning med at en kan starte på
høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse, harse­
lerte Høyre over dette og sa at legestudiet kom til å bli
oversvømt av rørleggere.
Det som jeg antyder, og det som vi har foreslått tidli­
gere, er at fagbrev skal kunne gi grunnlag for opptak til
høyere utdanning. Hva er det som er så galt med at unge
mennesker som velger en utdanning, og som gjennom den
utdanningen erkjenner at de ønsker å gå videre, at de øns­
ker å ta høyere utdanning, får lov til det? Hvorfor skal dø­
ren til høyere utdanning stenges for elever som har valgt
en praktisk utdanning i utgangspunktet? Erfaringene fra
ordningen, for dem som har prøvd ut ordningen, viser at
disse studentene lykkes minst like bra som andre studen­
ter.
Så min utfordring til Høyre er: Hvorfor er det så galt at
en kan velge ulike veger fram til studiekompetanse?
Ine Marie Eriksen (H) [10:19:46]: Med all mulig re­
spekt for min utmerkede komitekollega Rolf Reikvam
tror jeg ikke han kan ha fulgt med i timen i den diskusjo­
nen som har foregått.
Det er altså svært mange veier til høyere utdanning i
Norge. Man kan velge når man vil gå på videregående,
man kan ta et teorifaglig påbyggingsår, man kan få real­
kompetansevurdering, og man har altså muligheten til på
enkelte bestemte studier å gå f.eks. fra fagbrev i elektro­

Trykt 29/12 2005
2005
872 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
nikk og over til ingeniørstudier, som er spesielt tilpasset
at de som kommer dit, ikke har generell studiekompetan­
se.
Men dette må ikke ta fokuset vekk fra det som er
hovedutfordringen, nemlig at veldig mange elever som
begynner på høyere utdanning, sliter med grunnleggende
ferdigheter. De har for dårlige forkunnskaper. Mange uni­
versiteter og høyskoler bruker mesteparten av tida si det
første året på å gjenoppfriske spesielt matematikk som
studentene burde ha lært på videregående.
Vi må ikke underslå at det kreves visse teoretiske for­
kunnskaper for å ta en høyere akademisk utdanning. Det
mener den nye regjeringa er et krav som man overhodet
ikke skal stille. Man skal bare slippe alle inn og så sparke
dem ut igjen etter et år eller to, når det viser seg at dette
ikke fungerer.
Praktisk talt alle som har uttalt seg om Regjeringas for­
slag om å innføre et system med studiekompetanse til alle,
har uttalt seg negativt. Det er det en grunn til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [10:21:12]: Flertallsregjerin­
gen har store ambisjoner i kunnskapspolitikken. Det
handler både om å gi dem som faller utenfor, bedre forut­
setninger og om å gi dem som har mye kunnskap, bedre
vilkår. Talentene må få utvikle seg mer. Men de som taper
aller mest på at skolen ikke greier å formidle kunnskap
godt nok, er de svakeste. De har nemlig ikke de samme
mulighetene til å ta igjen tapt kunnskap senere i livet.
Vi tror på fellesskolen som et lim i det norske samfunn.
At direktørsønnen og fabrikkarbeiderdatteren sitter side
om side i klasserommet, har stor verdi for at vi skal forstå
hverandre. Det er mangfold. De land som har mange pri­
vatskoler, har også store sosiale forskjeller.
Vi holder våre løfter når det gjelder privatskolene. Vi
arbeider nå med en ny lov og inviterer derfor hele Stortin­
get til diskusjon om dette, slik at den nye loven blir ståen­
de i mange år.
Da den forrige utdanningsministeren tok over, var hen­
nes melding klar: Utred det gamle Høyre­forslaget fra
1997 om å kutte et skoleår! En mer effektiv barndom skul­
le visstnok spare penger. Tenk hvilken nivåsenkning det
hadde ført til dersom dette hadde blitt vedtatt. Ungene
skulle lære mer mens de var yngre, på kortere tid. Vår fi­
nansminister har ikke spinke­ og spareskolen som ut­
gangspunkt. Vår Kristins beskjed til Skole­Norge er at nå
er bunnen nådd. Nå skal pilene peke oppover.
I min egen kommune Ullensaker har kronene pr. elev
sunket de siste årene. Med Bondevik­regjeringens forslag
til statsbudsjett ville skolen i denne og andre kommuner
måttet kutte nå i høst. I Nannestad slipper de nå å stenge
badebassenget, takket være flertallsregjeringens budsjett.
Nå står lokalpolitikere fra alle partier stolt fram og sier
at de kan øke skolebudsjettene -- ikke nok, men noe. Pile­
ne peker uansett oppover og ikke nedover, slik de gjorde
før -- takket være flertallsregjeringen.
Den forrige utdanningsministerens politiske grunnidé
var at det ikke er noen sammenheng mellom penger og
kvalitet. Jeg tror ikke noen av de foreldrene som proteste­
rer mot lave skolebudsjetter, er enig.
Den forrige regjeringen skrev til Stortinget at det elev­
ene er aller minst fornøyd med, er inneklimaet. Flertalls­
regjeringen gjør noe med det. Vi vet nemlig at det er be­
hov for penger til oppussing. Derfor satser vi på oppus­
sing og på arbeidsmiljø for elever.
Den forrige regjeringens satsing på kunnskap gav ikke
gode nok resultater. Leseforståelsen blant 7.­klassinger
ble dårligere mot slutten av perioden, meldte den Høyre­
dominerte regjeringen til Stortinget rett før den gikk av.
Forskjellen er at den nye regjeringen vet at det å øke kunn­
skap blant barn og unge har en prislapp. Vår nye kunn­
skapsminister vet at kvalitet oppnår vi ikke gjennom å
spinke og spare, for kvalitet koster.
I Kunnskapsløftet har Stortinget vært opptatt av klare
mål for læring, og at lærerne selv skulle bestemme hvilke
læringsmetoder de skulle få lov til å bruke. Dette ble ikke
fulgt opp av den forrige regjeringen.
I forslag til læreplan for historiefaget foreslo Clemets
utdanningsdirektorat at elever i videregående skulle kunne
velge om de ville lære om 2. verdenskrig eller ikke -- altså
uklare kompetansemål -- mens alle, ja alle, skulle ha en
digital presentasjon om vikingtiden, altså metodetvang.
Lærere på lærerværelset snakket om 40 powerpoint­pre­
sentasjoner om vikingtiden.
Den nye regjeringen er opptatt av klare kompetanse­
mål fordi vi vet at stor grad av desentralisering økte den
forrige regjeringens iver etter skjemaer og kontroll. Vi vil
at foreldrene skal ha trygghet for at elevene lærer det de
skal, uavhengig av hvilken skole de går på. Derfor trenger
vi sterke nasjonale kunnskapsmålsettinger.
Lærerne har blitt skyteskive for mye som er galt i vårt
samfunn. Den nye regjeringen vil samarbeide med lærerne.
Elevene skal ha respekt for læreren. Men da må vi som po­
litikere også ha respekt for den jobben som lærerne gjør.
Før i tiden var foreldrene redd for at barna ikke var
gode nok for skolen. Nå er mange foreldre redd for at sko­
len ikke er bra nok for deres barn. Foreldrene må få mer
ansvar for at barn og unge får mer respekt for skolen. Fler­
tallsregjeringen vil derfor samarbeide med foreldre, lære­
re og elever, ikke bare fordi de er brukere, men fordi de
har rett til å bli hørt.
Den forrige regjeringen snakket om kvalitet og kunn­
skap, men det var forunderlig hvor selektive de var i å
plukke ut forskningsresultater som passet inn i det de al­
lerede hadde bestemt seg for av politikk. Flertallsregjerin­
gen vil la faglige råd få forrang.
Det blir stadig flere som tar høyere utdanning. Det er
en kvalitet i vårt samfunn. Vi vil gi flere mulighet til høy­
ere utdanning fordi mer kunnskap og mer utdanning gag­
ner samfunnet.
Vi har vært enig i Kvalitetsreformen innenfor høyere
utdanning. Men vi må sikre at reformen fører til at vi får
økt kvalitet, ikke bare at alle tilpasser seg nye kvalitetskri­
terier. Vi er opptatt av en god studiefinansiering, for lik
rett til utdanning avhenger av dette.
De fleste av oss er enige om at norsk forskning skal lig­
ge i internasjonal toppklasse på utvalgte områder. Forsk­

873
14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
S 2005--2006
2005
(Huitfeldt)
ning spiller en stadig viktigere rolle. Både næringsliv og
offentlig sektor har behov for økt kunnskap.
Vi øker forskningsinnsatsen i dette budsjettet. Den for­
rige regjeringen økte ikke denne innsatsen særlig mye
mens de selv regjerte. Men da de visste de skulle gå av,
foreslo de å øke den mer enn de selv hadde lovet. Det
nivået de selv mente var uansvarlig i vår, ble liksom vel­
dig logisk den dagen de visste de skulle gå av.
Det er ingen tvil om at forskningen vil øke med den
nye regjeringen. Hva vi gjør når vi regjerer, teller mer enn
rørende omtanke blant dem som går av. Vi skal øke forsk­
ningsinnsatsen gjennom skikkelige forslag og grundig
oppfølging. Forskningen fortjener seriøs behandling, og
det vil vi bidra til.
Mange kirkebygg over hele landet har forfalt de siste
årene på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Derfor burde
de som er opptatt av Kirken, være glad for økningen til
kommunene. Ifølge Vårt Land hadde Oslo­kirkene med
den forrige regjeringens budsjett måttet kutte med 16 mill. kr.
Det ville være dramatisk. Nå kan de øke med 2 mill. kr.
Etter jul får vi konklusjonene fra Kirke -- stat­utvalget.
Vi vil bidra til en åpen diskusjon og har ikke fastlagte
standpunkter. Vi vil at de ulike synspunkter skal komme
fram. Det er mange holdninger, og de må fram.
Nå må kreftenes frie spill erstattes av politisk styring,
sa Bondepartiets Jens Hunseid i 1935, da partiet hans for­
rige gang inngikk formalisert samarbeid med Arbeider­
partiet. Den forrige regjeringens politikk har brakt Senter­
partiet, SV og Arbeiderpartiet sammen. Skolepolitikken
den forrige regjeringen førte, var dramatisk for Skole­
Norge. Nå trenger vi mer politisk vilje for å hevde oss som
kunnskapsnasjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:29:17]: Representan­
ten Huitfeldt snakket om å utjevne forskjeller. Frem­
skrittspartiet har i budsjettbehandlingen tatt til orde for at
det skal sikres finansiering til alle fagskoletilbud som er
-- og blir -- godkjent av NOKUT. Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet har gått imot dette. Er det fordi regjerings­
partiene vil opprettholde den skjevfordelingen som i dag
finnes, hvor såkalt kvinnedominerte utdanninger kun får
halvparten av det mannsdominerte utdanninger får?
Anniken Huitfeldt (A) [10:30:00]: Det er ingen tvil
om at Arbeiderpartiet gjennom flere år, sammen med So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har vært en forsva­
rer av fagskolene. Det har vært en måte vi kan heve kunn­
skapen på for veldig mange innenfor de aktuelle yrkene.
Nå har Fagforbundet og mange andre kommet med for­
slag som vil skape større grad av likestilling mellom fag­
skolene uavhengig av om de er såkalt kvinnedominerte el­
ler mannsdominerte. Vi vil ha en grundig behandling av
dette.
Men hvis det var slik at representanten for Fremskritts­
partiet var så rørende opptatt av de kvinnedominerte yrke­
ne, kunne han ha vist det i samarbeid med regjeringspar­
tiene den gang de hadde innflytelse.
Ine Marie Eriksen (H) [10:30:54]: Først må jeg få
rette opp en åpenbar misforståelse. Det er ikke Kristin
Clemet som har foreslått den nye læreplanen i historie.
Det er det Utdanningsdirektoratet som har gjort. Det skjer
uavhengig av hvem som sitter i den politiske ledelsen.
Anniken Huitfeldt nevnte et interessant poeng. Hun
mente at direktørsønnen og arbeiderdatteren må få sitte
side om side i skolen, og at det er viktig. Hele poenget er
at dersom arbeiderens datter ønsker å bli direktør, må hun
ha mulighet til det. Det er der den nye regjeringa skiller
seg fra oss i sitt kunnskapssyn. Vi har lagt fram en stor re­
form, Kunnskapsløftet, som kommer til å bli innført fra
neste skoleår. At ikke resultatene har kommet før refor­
men er innført, ser jeg som rimelig åpenbart.
Dessuten -- flertallsregjeringa vil la faglige råd gå for­
an, hører jeg Anniken Huitfeldt si. Da er det ganske mer­
kelig at den nye regjeringa verken lytter til Statistisk sen­
tralbyrå eller til tyske forskere når det gjelder diskusjonen
om lærertetthet og gruppestørrelse. (Presidenten klubber.)
Vil nå den nye regjeringa lytte til de faglige rådene og re­
vurdere sine diskusjoner som stort sett bare handler om
flere lærere og mer penger?
Presidenten: Presidenten vil minne om at tiden for re­
plikk er 1 minutt.
Anniken Huitfeldt (A) [10:32:17]: Høyresidens lo­
gikk er at dersom fabrikkarbeiderdatteren skal bli direk­
tør, er hun nødt til å gå på privatskole. Vi har en helt annen
politikk, at alle skal ha like muligheter i den samme sko­
len.
Mer penger og økt styrking av den offentlige skolen vil
gi alle muligheter. De land som har stort innslag av privat­
skoler, har også større sosiale forskjeller. Vi akter ikke å
hente ideer fra de land som har flere privatskoler. Vi akter
å forsvare den offentlige fellesskolen.
Det er betenkelig at den forrige regjeringen hadde så
pass dårlig grep om dem som utformet Kunnskapsløftet.
Det vitner om dårlig styring av kunnskapspolitikken i his­
toriefaget og i mange andre fag. Læreplanene er og blir
den forrige regjeringens ansvar. Vi skal rette dette opp
gjennom klare kompetansemål, men fotarbeidet fra den
forrige regjeringen, grunnarbeidet, er ikke godt nok.
Ola T. Lånke (KrF) [10:33:28]: Representanten Huit­
feldt sa mye pent om å satse på kunnskap og ikke minst
forskning. Jeg har lyst til å ta tak i et element av dette.
I forbindelse med stortingsmeldingen Kultur for læ­
ring stod Arbeiderpartiet sammen med oss som nå er i op­
posisjon, om å gå inn for obligatorisk 2. fremmedspråk på
ungdomstrinnet.
Nå har Regjeringen snudd i dette spørsmålet. Jeg må
spørre representanten Huitfeldt hva som er grunnen til
det. Er det noen endringer i premissene? Er det ikke slik
at vi fortsatt samarbeider og samhandler mye og mer og
mer med andre land, og at det er større og større krav til
Forhandlinger i Stortinget nr. 59
59

2005
874 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
gode kunnskaper i flere språk i informasjonssamfunnet?
Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet nå har endret syn?
Anniken Huitfeldt (A) [10:34:40]: Arbeiderparti­
et, SV og Senterpartiet har et bedre forslag når det gjelder
2. fremmedspråk, enn det vi hver for oss fremmet i denne
salen i vår. Vi har nå et forslag som kombinerer strengere
krav til dem som skal ta 2. fremmedspråk, men vi sier
også at de som ikke har forutsetninger, i stedet skal få for­
sterkning i engelsk. Dermed øker vi kunnskapskravene til
alle og sørger også for at de som har et svakere teoretisk
utgangspunkt, lærer bedre engelsk.
Det forundrer meg at høyresiden, som snakker om til­
passet opplæring, i dette spørsmålet har klokkertro på lik­
hetskverna.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Anders Anundsen (FrP) [10:35:39]: Først en visitt
til replikkvekslingen mellom representanten Eriksen og
representanten Huitfeldt, hvor sistnevnte brukte direktør­
sønnen og arbeiderdatteren som eksempel. Utfordringen
med den nye regjeringens politikk er jo at direktørsønnens
foreldre fortsatt kan kjøpe privatundervisning til sitt barn,
men det spørs om arbeiderdatteren får den samme mulig­
heten. Det er derfor denne friskoleloven har vært så viktig
-- for å skape like muligheter for dem som går i norsk sko­
le. Jeg er lei for at Regjeringen ikke følger opp det.
Det er skjedd en merkbar endring i norsk utdannings­
politikk siden valget. Vi har vært vitne til en utdannings­
statsråd som har ment at de yngste barna har det best i bar­
nehagen og ikke hos foreldrene sine. Han har villet forby
bordbønn i norsk skole. Han vil fjerne obligatorisk 2.
fremmedspråk fra grunnopplæringen, og han vil gi alle
med videregående opplæring rett til plass på universitete­
ne.
Noen vil sikkert hevde at dette er skritt i riktig retning.
Det kan det godt være, forutsatt at riktig retning er mer of­
fentlig styring og kontroll, lavere faglig kompetanse i
grunnopplæringen og vesentlig nivåreduksjon i kompe­
tansekrav på universitets­ og høyskolenivå.
Jeg ser med forventning fram til at kunnskapsministe­
ren skal bli opptatt av de tiltakene i norsk skole som frem­
mer kunnskap. Så langt har statsrådens innsats stått til be­
tegnelsen kunnskapsreduksjonsminister. Jeg våger ikke å
gi statsråden karakter, for han vil fjerne dem også.
Norge kjemper mot resten av verden om å bli en leden­
de kunnskapsnasjon i verden. Sammenlignet med de beste
sørøstasiatiske landene ligger åttendeklassinger i Norge
tre år bak i kunnskap i matematikk og naturfag. Jeg gleder
meg til å høre om de konkrete tiltakene statsråden ønsker
å iverksette for å møte denne utfordringen.
Fremskrittspartiets utdanningspolitikk fokuserer på
kunnskap, valgfrihet og individuell opplæring. Vi ønsker
en direkte finansiering av grunnopplæringen gjennom en
stykkprisfinansieringsordning, slik at kommunepolitiker­
ne ikke kan redusere bruken av midler til skolen. På den
måten vil vi sikre at elevene gis reell valgfrihet, og at elev­
er, uavhengig av bostedskommune, får et like godt skole­
tilbud. Vi erkjenner imidlertid at vi ikke har flertall for det
i denne sal ennå. Det er en av årsakene til at vi gjør noe
annet. Vi er blitt det eneste partiet som følger opp lovna­
den i valgkampen. Mens alle de andre partiene snakker
varmt om skolesatsing, er Fremskrittspartiet det eneste
partiet som bevilger penger direkte til skolene. Samtlige
av de andre bevilger penger til kommunene, og så får det
være opp til hver enkelt kommune å avgjøre hvorvidt det
er viktigst at barna får en god opplæring eller om kultur­
huset skal påbygges eller renoveres.
Begrunnelsen fra Regjeringens side er at de tror at vet­
tet er rimelig likt fordelt, som statsråder har sagt, mellom
denne sal og kommunestyrene. Det kan være riktig det.
Men erfaringen viser at kommunepolitikernes avveinin­
ger og prioriteringer er annerledes i veldig mange kom­
muner enn det de har vært i denne sal. Derfor ønsker
Fremskrittspartiet å øremerke 600 mill. kr direkte til
grunnskolene og 200 mill. kr til videregående opplæring i
kommunalkomiteens budsjett. Dette er helt nødvendig for
at satsingen på skolen skal bli reell og ikke bare snakk i en
valgkamp. Jeg tillater meg derfor å utfordre Regjeringen
på dette.
Jeg forutsetter at Regjeringen nå går nøye igjennom
bruken av den 5,7 milliarder kr som kommunesektoren
får, for å sikre at de pengene og tilsvarende kroner i fram­
tiden brukes i kommunene på de viktigste oppgavene,
nemlig skole og pleie og omsorg.
Fremskrittspartiet er opptatt av at tilpasset opplæring
skal være noe reelt og ikke bare en talemåte. Derfor fore­
slår Fremskrittspartiet å øke den statlige innsatsen for til­
rettelegging for elever med tilpasningsproblemer og sær­
lige utfordringer, eksempelvis tilrettelegging for døve og
synshemmede elever, med 30 mill. kr.
Det er viktig for et vellykket utdanningssystem at vi
har engasjerte foreldre som vil og kan delta i skolesam­
menheng og ivareta sine barns interesser. Derfor har
Fremskrittspartiet også i dette budsjettet støttet opp om
Foreldreutvalget for grunnskolen med ekstra budsjettmid­
ler. Vi har også merket oss at det er kommet en ganske ny
interesseorganisasjon for foreldre med barn i barnehage
og i grunnskole. Aktive Foreldre er en frivillig organisa­
sjon som bidrar til å informere foreldre om rettigheter og
muligheter innenfor utdanningssystemet. Da er det litt un­
derlig at vår merknad om at Regjeringen bør vurdere om
det kan være aktuelt -- jeg gjentar det, for det er en ganske
vag formulering: at Regjeringen bør vurdere om det kan
være aktuelt -- å gi direkte statlig økonomisk støtte til Ak­
tive Foreldre, ikke har fått noen tilslutning i komiteen. Det
er underlig, for samtlige partier har understreket verdien
av å ha nettopp aktive foreldre.
I går fikk noen av oss hilse på Regjeringens nye gjest­
frihet og respekt for opposisjonen. Ikke bare lanserte
statsråd Djupedal tidenes snarvei hva gjelder omgåelse av
en skikkelig lovprosess, men han stengte to opposisjons­
politikere ute fra pressekonferansen hvor snarveien skulle
presenteres. Det skaper en viss tvil om hvor alvorlig vi
skal ta statsminister Jens Stoltenbergs gjentatte forsikrin­
ger i denne sal om at hans regjering ikke skal bli makt­
arrogant. Jeg nevner dette fordi loven statsråd Djupedal så

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
875
2005
elegant vil sette til side, er friskoleloven. I budsjettet leg­
ger Regjeringen til grunn at de ikke forutsetter noen lov­
endring for å redusere overføringen til friskolene med
380 mill. kr totalt. Man kan komme i tvil av mindre.
Regjeringens kamp mot et skolesystem som gir den en­
kelte elev valgfrihet og mulighet til selv å bestemme over
sin egen skolehverdag, også gjennom valg av skoletype,
er svært tydelig også i budsjettframlegget. Fremskritts­
partiet mener det er viktig med et mangfold av skoler, og
vil likebehandle offentlig eide skoler med friskoler. For
oss er kvaliteten det viktigste, ikke hvem som eier og dri­
ver skolene. Derfor øker vi bevilgningen til friskolene i
vårt alternative budsjett med 535 mill. kr samtidig som vi
foreslår at Regjeringen kommer tilbake med en sak, hvor
tilskuddet til friskolene foreslås økt til 100 pst.
Vi ønsker også å gjeninnføre den av Bondevik II­regje­
ringen foreslåtte kapitaltilskuddsordning. Dessverre blir
nok ingen av disse forslagene vedtatt i dag, men kanskje
om noen år.
Regjeringens budsjett vil forsterke forskjellsbehand­
lingen mellom offentlige og private høyskoler. Frem­
skrittspartiet vil arbeide for at denne forskjellsbehandlin­
gen fjernes på sikt og legger inn budsjettmidler i vårt al­
ternative budsjett for å få det til.
Forskningspolitikken gjenspeiler samfunnets vilje til å
utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forsk­
ningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig
viktigere i årene som kommer.
«Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov
for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for
norsk forskningsinnsats i årene som kommer.»
Noen i salen drar kanskje kjensel på ordene? Det er di­
rekte sitat fra eventyrerklæringen fra Soria Moria. Jeg
nevner dette, for det var mange som var gledelig overras­
ket da regjeringen Bondevik II la opp til å øke den stabile
fondsfinansierte forskningsinnsatsen fra 2007 ved å byg­
ge opp Forskningsfondet. Til tross for mange velmenende
ord, både i valgkampen og i eventyrerklæringen fra Soria
Moria, kutter Stoltenberg­regjeringen så det virkelig
monner i Forskningsfondet i forhold til Bondevik II­re­
gjeringens forslag. 25 milliarder kr reduserer Regjeringen
fondet med i forhold til foregående regjerings forslag. Det
betyr redusert forskningsbevilgning fra 2007 på nærmere
900 mill. kr årlig, litt avhengig av hva slags rentesats man
legger til grunn.
Hvor ble det egentlig av de ambisiøse målsettingene
datert og høytidelig underskrevet for noen måneder si­
den? Det er kanskje det som vil bli denne regjeringens en­
delikt, at den lover så meget, men oppfyller så beskjedent.
Jeg tillater meg også å ta opp Fremskrittspartiets min­
dretallsforslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [10:44:47]: Det forundrer
meg at Fremskrittspartiet unnlater å gjøre rede for sitt
kuttforslag i dette budsjettet, som vil medføre en drama­
tisk endring av norsk skole. De tar nemlig opp Kristin
Clemets og høyresidens gamle forslag om å kutte ett sko­
leår. Det vil åpenbart føre til en dramatisk reduksjon i
kunnskap blant norske barn og ungdommer. 6­åringene
skal lære det 7­åringene i dag kan. Man skal begynne på
videregående når man er 14--15 år og være ferdig når man
er 17 år. Mer effektiv barndom skal gi penger i Frem­
skrittspartiets kasse. Dette vil åpenbart ikke bidra til mer
kunnskap i skolen, men mindre.
Anders Anundsen (FrP) [10:45:48]: Det forundrer
meg at representanten Huitfeldt er forundret, for dersom
representanten hadde lest f.eks. PISA­undersøkelsen og
TIMMS­undersøkelsen, ville hun ha registrert at til tross
for lengre læringstid er kunnskapsnivået til elevene redu­
sert. Da henger rett og slett ikke resonnementet til repre­
sentanten Huitfeldt på greip. En av årsakene til at Frem­
skrittspartiet tillater seg å fremme forslaget, er at vi øns­
ker økt kunnskapsformidling i den tiden elevene er på
skolen. Det er Fremskrittspartiets politikk, ikke at barna
skal være på skolen for å være der, men at de skal få noe
igjen for å være der.
Gunnar Gundersen (H) [10:46:38]: Fremskrittspar­
tiet er for mangfold og for en skole som skal gi reell valg­
frihet og ha økt fokusering på kvalitet og kunnskap. Vi har
derfor kunnet enes om mye i den innstillingen som be­
handles i dag.
Når man kommer ned til konkrete bevilgningsfor­
slag, foretar imidlertid Fremskrittspartiet på enkelte
områder så sterke omfordelinger og så store nedskjæ­
ringer at det virkelig ville ha skapt dramatikk om det ble
forsøkt gjennomført. Dette gjelder bl.a. samisk og be­
handling av morsmålsundervisningen. Her har Norge
forpliktelser overfor minoriteter som man ikke bare kan
feie til side. Hvorfor velger Fremskrittspartiet å marke­
re dette så sterkt i sitt budsjettframlegg, når man vet at
integrering og ivaretakelse av minoriteters interesser er
viktig for hvordan Norge oppfattes som land å bo i og
komme til?
Anders Anundsen (FrP) [10:47:41]: Fremskrittspar­
tiet kutter i de bevilgningene som går til særtiltak for bl.a.
den samiske befolkningen. Årsaken til det er at vi mener
at vi er alle like. Vi har alle like rettigheter og like mulig­
heter -- uavhengig av kjønn, rase, religion og etnisk opp­
rinnelse. Fremskrittspartiet mener det også skal gjenspeile
seg i utdanningssystemet. Derfor mener vi det er uheldig
å ha en rekke særordninger og særutdanningsløp for den
samiske minoritetsbefolkningen.
Lena Jensen (SV) [10:48:29]: Kunst og kultur skaper
identitet og får oss til å føle tilhørighet. Kunst og kultur
får oss også til å stille spørsmål ved vår kultur, og det ut­
fordrer oss. Det får oss til å videreutvikle oss. Det er ska­
pende, og det er kreativt.
Den mest voksende næringen i Norge er kulturnærin­
gen. Fremskrittspartiet foreslår å fjerne det som Regjerin­
gen har foreslått innført, som gjelder kunstutdanning i

2005
876 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
Nord­Norge, som er den eneste landsdelen som ikke har
høyere kunstutdanning.
Men det er ikke bare innenfor kunstutdanning i Nord­
Norge man kutter. Fremskrittspartiet foreslår å fjerne høy­
ere kunstutdanning ved alle våre institusjoner i Norge.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Hvordan kan dette
oppfattes? Kan det oppfattes på en annen måte enn at det­
te er et næringsfiendtlig forslag?
Anders Anundsen (FrP) [10:49:44]: Det blir noen
snedige replikker i ny og ne når man ikke har sett helheten
i et budsjettopplegg. Dette er en av dem.
Fremskrittspartiet har bl.a. tatt til orde for at vi skal ha
likebehandling av Akademi for scenekunst i Østfold, så
det bildet representanten ønsker å tegne, er nok ikke helt
korrekt.
Det som er et bedre spørsmål etter min oppfatning, er:
Hvorfor ønsket Regjeringen opprinnelig å legge ned den
eneste nautikkutdannelsen vi har i Norge, som også er ved
samme universitet, i Tromsø? Nå snudde riktignok komi­
teen i siste liten, men forslaget fra Regjeringen var altså at
den skulle legges ned. Et spørsmål som jeg synes er bety­
delig mer betimelig, er hvorfor man skal legge ned den
type fagutdannelse som er utrolig viktig for næringsutvik­
lingen, ikke hvorvidt man skal ha en kunsthøyskole og en
kunstlinje i Nord­Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Lena Jensen (SV) [10:51:08]: Fra 2001 til 2005 eta­
blerte Bondevik­regjeringen over 300 nye fengselsplasser
i Norge uten at det ble tilført tilsvarende midler til opplæ­
ring innenfor kriminalomsorgen. Den nye flertallsregje­
ringen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, har økt bud­
sjettet til fengselsopplæringen med 20 mill. kr for å dekke
etterslepet som høyresiden har lagt igjen etter seg. Vi har
også bevilget 1,3 mill. kr til nye plasser.
Opplæring er en av de viktigste måtene å forebygge
kriminalitet på. Det er et nødvendig virkemiddel for reha­
bilitering og det å bygge og skape et tryggere samfunn.
Mange av de innsatte i norske fengsler har hull i mange av
de basisferdighetene man trenger for å mestre livet uten­
for murene. Derfor er det viktig, riktig og nødvendig å pri­
oritere opplæring innenfor kriminalomsorgen. Økte be­
vilgninger til fengselsopplæring viser et linjeskifte og il­
lustrerer en ny politisk retning. Flertallsregjeringen satser
på utdanning og kompetanse, og utdanning og kompetan­
se gjennomsyrer politikken til den nye regjeringen på alle
felter.
Før SV tiltrådte regjeringen uttrykte vi tydelig: Bun­
nen er nådd. Fra nå av skal pilen peke oppover. Det skal
være en ny regjering, som skal satse på barn og unge, på
elever. Det skal merkes forskjell.
Kunnskap koster, og vi er villig til å betale for det.
Kunnskap og opplæring er et av hovedsatsingsområdene
for den nye regjeringen, fra barnehage til høyere utdan­
ning og forskning.
Jeg er glad for at flertallsregjeringen har redusert
maksprisen og prioritert utbygging av barnehager høyt.
Barnehageområdet er nå blitt inkludert i Kunnskapsde­
partementet for å sikre helhet og sammenheng i opplæ­
ringstilbudet. Barnehagene skal fortsatt være en frivillig
del av utdanningsløpet, men denne sterke satsingen viser
at Regjeringen prioriterer småbarnsforeldre og gir dem
frihet og valgmulighet.
Bunnen er nådd. Pilen skal peke oppover.
Regjeringen foreslår å øke kommunenes frie inntekter
med 5,7 milliarder kr i forhold til 2005. Rundt 30 pst. av
kommunenes penger går i dag til skole. En økning på
5,7 milliarder kr til kommunene gir dem dermed mulighet
til en helt annen satsing på grunnskole. Man vil merke det
på antall lærere, antall timer, utstyr og skolebøker i skolen,
og sannsynligvis vil prisen for opphold i skolefritidsord­
ningen reduseres.
Det nye flertallet på Stortinget ber også i innstillingen
Regjeringen komme tilbake på en egnet måte med forslag
om å utvikle kvaliteten i skolefritidsordningen, tiltak for
tettere samarbeid mellom skole og skolefritidsordning, og
hvordan man skal legge til rette for elever med funksjons­
hemninger. SV er glad for at Regjeringen setter elevene i
sentrum, for mange elever opplever at det fysiske og det
psykiske skolemiljøet ikke er som det skal. Stortinget har
vedtatt § 9a i opplæringsloven, som skal sikre hver enkelt
skoleelev rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og
læring. Det har de senere år vært jobbet aktivt mot mobbing
i skolen, og det skal denne regjeringen fortsette arbeidet
med. Denne regjeringen skal også i tillegg jobbe mot sek­
suell trakassering og kjønnsrelatert mobbing i skolen.
Det fysiske arbeidsmiljøet for elever og lærere er nødt
til å bli bedre. Regjeringen foreslår derfor å utvide ordnin­
gen med rentekompensasjon for investeringer i skolean­
legg med 1 milliard kr. Samlet investeringsramme er etter
dette 13 milliarder kr. Dette er en økt satsing som SV set­
ter pris på.
SV ønsker en sterk satsing på den offentlige fellessko­
len. Alle skal ha lik rett til utdanning, og det skal være en
sterk, mangfoldig offentlig fellesskole med plass til alle.
Det skal være en krevende kunnskapsskole, der hver en­
kelt elev skal få tilpasset opplæring, den opplæringen de
trenger og har behov for. Det skal sikre alle tilgang til ut­
danning og kunnskap, uavhengig av bakgrunn. Den vik­
tigste måten å utjevne forskjeller på og gi alle like mulig­
heter er å satse på den offentlige skolen.
Vi har store utfordringer i skolen. Vi har mye kunn­
skap, og vi vet om skolens tilstand og de utfordringene vi
står overfor. Det er store forskjeller mellom elevene i sko­
len, og spesielt er det bekymringsfullt at skolen kumulerer
de store sosiale forskjellene vi ser i samfunnet. Er du taper
i et skolesystem, så viderefører skolen dette. Jeg er glad
for at den nye regjeringen tar fatt i dette.
Regjeringen foreslår også at det ikke skal avholdes na­
sjonale prøver våren 2006. Bevilgningene er derfor redu­
sert med 24 mill. kr. Evalueringen som har vært, har vært
klar og tydelig: Det har kostet mer enn det har smakt. De
nasjonale prøvene har ikke vært et godt virkemiddel for å
øke kvaliteten i skolen. Det har ikke vært et verktøy for
lærerne for å sikre at elevene oppnår en god kompetanse,
men det har vært et godt instrument for rangering i skolen.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
877
2005
SV ønsker en inkluderende skole og er derfor glad for
at Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal vurdere
formålsparagrafen i skolen. Regjeringen har sterkt signa­
lisert satsing på den offentlige fellesskolen, fra grunnsko­
len og til høyere utdanning. Regjeringen skal også derfor
ha en gjennomgang av friskoleloven, både tilskuddsord­
ningen, innstrammingen og utbredelsen av frittstående
skoler. SV er glad for at Regjeringen har avviklet tilskud­
det til kapitalkostnader til de frittstående skolene med
52,6 mill. kr., og at man også har redusert bevilgningene
til private skoler med 335 mill. kr. Dette på grunn av at vi
ikke tror at veksten innenfor de private skolene kommer
til å være så stor.
SV er også særdeles glad for at Regjeringen nå har inn­
ført midlertidig stopp i etablering av privatskoler. Dette
innebærer både stopp i behandlingen av søknader som
foreligger, og en etableringsstopp for dem som har fått
godkjent skoler, men som ikke har startet opp. Et høyt ut­
danningsnivå er viktig og riktig for utvikling og verdi­
skaping i hele landet vårt.
Kvalitetsreformen i høyere utdanning skal gjennomfø­
res. Det er viktig å sikre at alle har mulighet til å ta høyere
utdanning. Flertallsregjeringen vil jobbe videre med å sik­
re både en god studiefinansiering og en bedre måte, slik at
alle kan inkluderes i dette.
For å unngå prisøkninger eller dårlige tilbud i student­
barnehagene har regjeringsflertallet økt tilskuddet til stu­
dentbarnehagene med 10 mill. kr. Studentbarnehager har
vært et viktig virkemiddel for å sikre at alle skal få mulig­
het til å ta høyere utdanning, og dette har vært et viktig og
riktig virkemiddel som vi fortsatt vil bruke. Samtidig pe­
ker vi på at kommunene har fått økte rammer, samtidig
som man også har økt bevilgningene generelt til barneha­
gesektoren, og at kommunene i større grad også bør for­
plikte seg til å følge opp studentbarnehagene.
Desentralisert utdanning har vært et viktig og riktig in­
strument å bruke. Det har gitt resultater, det har gitt gode
resultater. Vi vet at det har ført til at man har fått spredt bo­
setting og økt kompetansen blant dem som har bodd ute i
distriktene. Vi er veldig glade for at Regjeringen har økt
midlene til desentralisert utdanning. Dette vil gi, og gir,
viktige ringvirkninger.
Kunst og kultur skaper identitet og tilhørighet og stiller
oss også spørsmål i forhold til vår identitet, vår kultur. SV
er veldig glad for at Regjeringen nå har fått etablert visu­
ell kunstutdanning i Nord­Norge. Dette er viktige midler,
og det ser man ut ifra det som har skjedd etter at den be­
vilgningen kom i Nord­Norge, i forhold til den gutsen
man har.
Det er et nytt storting, et nytt flertall, en ny regjering,
som viser at man ønsker å satse på utdanning og på kultur,
fra barnehage til høyere utdanning og forskning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [11:01:26]: Lena Jensen og
SV har i mine øyne liten tillit til at folk selv kan ta sine
valg. Og denne redselen for friskolen i konkurranse med
den offentlige skolen gjør vel kanskje at en sparker beina
vekk under alle forsøk på mangfold. Kan det være det at
en erkjenner at den eksisterende offentlige skolen ikke
holder mål og vil tape i kampen om elevene? Ser Lena
Jensen derfor at nettopp valgfriheten finansiert av det of­
fentlige sikrer at mangfoldet og egenarten i utdanningen
vil heve kunnskapen og den enkelte elevs mulighet for,
uavhengig av lommebok, å få en utdanning etter evne og
ikke minst ønske?
Lena Jensen (SV) [11:02:24]: Den nye flertallsregje­
ringen har tydelig signalisert og tydelig sagt at de ønsker
å satse på den offentlige fellesskolen. Det er her barna
våre møtes, det er her min datter kan møte Jasmin og bli
venner med henne, det er her man utvikler toleranse og
trygghet. Er det noe dette samfunnet, som blir mer og mer
komplekst, trenger, så er det en felles møteplass der alle
kan møte hverandre. Dette er den eneste måten, den beste
måten, vi kan skape trygghet og toleranse på i dette sam­
funnet.
SV er ikke redd for private skoler. SV ønsker en ny pri­
vatskolelov og er glad for at Regjeringen nå har signali­
sert at man kommer med en ny privatskolelov. Den ser vi
fram til, og den vil få en grundig behandling i Stortinget.
Nå er SV glad for at man har satt en midlertidig stopp i
etablering av nye privatskoler. Hadde man videreført de
søknadene som ligger inne nå, og de søknadene som er
blitt godkjent, ville man fått en fordobling av antallet pri­
vate skoler, og dette ville ha betydd at veldig mange dis­
triktsskoler måtte ha blitt lagt ned.
Ine Marie Eriksen (H) [11:03:54]: Jeg hører flere av
representantene fra regjeringspartiene snakke varmt om at
Regjeringa øker forskningsinnsatsen. Men Regjeringa ar­
ver forskningsinnsatsen fra den forrige regjeringa. På top­
pen av det hele gjør den altså et stort kutt i forskningsfon­
det. Og da det gjaldt som mest, greide ikke SV engang å
innfri sine egne forslag fra forskningsmeldinga. Jeg trod­
de det var det partiet ville i regjering for å gjøre. Jeg site­
rer:
«Stortinget ber Regjeringen i de årlige budsjettene
fremme forslag om oppbygging av forskningsfondet
slik at fondet den 1. januar hvert år har slik kapitalbase:
2006: 70 milliarder kr, 2007: 90 milliarder kr, 2008:
100 milliarder kr.»
Vi la inn forslag om et forskningsfond som skulle være
på 75 milliarder kr 1.1.2006. SV kjemper altså imot og
foretar et kutt i den bevilgningen når de kommer i regje­
ring. Dette er ikke å satse på forskning.
Lena Jensen (SV) [11:05:14]: SV er opptatt av forsk­
ning, og har vært opptatt av forskning hele tiden. Det for­
slaget som nå er fremmet av flertallsregjeringen, inne­
bærer først og fremst ingen reduksjon i midlene til forsk­
ningsformål i 2006. Den foreslåtte bevilgningen fra Re­
gjeringen er første steget i opptrappingen for å nå målet
som vi har fram til 2010. Regjeringen mener at opptrap­
pingen av forskningsinnsatsen bør skje gjennom en kom­
binasjon av avsetninger til forskningsfondet og en ordi­
nær bevilgning over statsbudsjettene. De ordinære bevilg­

2005
878 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
ningene over statsbudsjettene vil vi selvfølgelig komme
tilbake til i neste budsjett.
Odd Einar Dørum (V) [11:06:17]: Kampen om forsk­
ningsinnsatsen er et mål på SVs kamp med å prioritere
mellom sine egne ambisjoner. Partiet går fra opposisjon til
posisjon -- de vant et valg. Men så oppdager man plutselig
at pengene til alle gode formål skal velges, og på det
punkt hvor man da skal bli testet på noe som går langt bor­
tenfor alle populistiske vinder, nemlig forskningsinnsats i
forskningsfond, taper man så det suser. Man taper så det
suser, og den klare sannheten i dette er jo at man ikke kla­
rer å velge. Man vil alle alt vel, og i den situasjonen er det
det som ikke er det populistiske, som taper.
SV er et parti som for eksempel i forbindelse med
miljø prøver å slåss for noe som er langsiktig. På forsk­
ning kunne man gjort det samme. Og enhver med mini­
mumsinnsikt i norske statsbudsjett vet at det å finne
900 mill. kr på en budsjettkonferanse er ingen spøk. Det
det betyr i klar tale, er at SV har tapt i kamp med sine egne
ambisjoner. Forskningen har tapt i forhold til mursteiner
og brød.
Lena Jensen (SV) [11:07:39]: Representanten har rett
i én ting, og det er at forskning er ingen spøk. Forskning
er viktig. Så sier representanten at brød har vunnet, men
vi har faktisk ikke fått gjennomført noe forslag om at det
skal innføres skolemat i den norske skolen.
Forskning er viktig, og vi kommer til å følge opp i de
neste budsjettene. Denne regjeringen har vedtatt at vi skal
ha to måter å bevilge til forskning på: både gjennom de or­
dinære bevilgningene og over Forskningsfondet. Vi kan
love at vi kommer til å jobbe for at vi skal få mest mulig
midler til forskning. For forskning er viktig, og denne re­
gjeringen har satt forskning på dagsordenen. Jeg under­
streker også at det forslag til budsjett som nå foreligger,
ikke innebærer noen reduksjon i midlene til forsknings­
innsatsen i 2006.
Presidenten: Replikkordskifte er omme.
Ola T. Lånke (KrF) [11:08:34]: I løpet av forrige
stortingsperiode ble det satt i gang betydelige tiltak for å
bedre norske barns ferdigheter. Internasjonale undersøk­
elser har vist at våre barn har for dårlige ferdigheter spe­
sielt i lesing og regning. Derfor var det avgjørende for den
forrige regjeringen å snu en uheldig utvikling og få gjen­
nomslag for et kunnskapsløft i skolen.
Kristelig Folkeparti er glad for at den nye regjeringen
vil videreføre dette kunnskapsløftet, selv om vi også har
registrert at statsråden vil svekke reformen gjennom å
fjerne viktige elementer som obligatorisk 2. fremmed­
språk og krav om studiekompetanse.
Gjennom Kunnskapsløftet, som igangsettes neste år,
vil det komme bedre læreplaner med klarere mål. Det vil
bli større lokal handlefrihet og mer tilpasset opplæring.
Det skal satses enda sterkere på kompetanseheving for læ­
rerne. Det siste er avgjørende fordi det er viktig å ha en­
gasjerte og kompetente lærere for å lykkes. Denne foku­
sering på å sikre at norske skoleelever har grunnleggende
ferdigheter, er riktig og viktig.
Fra Kristelig Folkepartis side har det samtidig vært om
å gjøre hele tiden å understreke at skolen skal gi mer enn
utdanning. Den skal også gi danning. Rolf Jacobsen sier
det slik i diktet «Spør igjen»:
«Tallrekken ler av oss
og vil forklare alt.
Den har kjever av jern og tenner
som det klirrer i.
Vi spør og vi spør
og tallene svarer
men ikke om fiolinene
eller om lykken mellom to armer.
Da hoster det på skjermen:
-- uklart spørsmål.
Spør igjen.»
Kristelig Folkeparti vil advare mot å legge ensidig vekt
på det som lett lar seg måle ved hjelp av enkle tall. Idet vi
fokuserer på grunnleggende ferdigheter, må vi ikke miste
av syne det som ikke kan måles, men som er minst like
viktig. Vi må ikke glemme at skolen som institusjon har
en sentral rolle som kultur­ og verdibærer. Det er viktigere
enn noen gang å gi barn, unge og voksne et verdiperspek­
tiv utover det materielle og snevert nytteorienterte.
I arbeidet med å gjøre skolen enda bedre må ikke de
grunnleggende ferdighetene overskygge verdi­ og kultur­
dimensjonen. Kunnskapsløftet tar i utgangspunktet vare
på begge deler: danningselementet i den generelle delen
av læreplanen, utdanningselementet i den andre. Kristelig
Folkeparti mener at vi kun ved å vektlegge dem begge vil
oppnå målet om verdens beste skole.
Kristelig Folkeparti vil arbeide mot et mest mulig hel­
hetlig læringssyn. I denne sammenheng ser vi eksempel­
vis som en mangel at kulturskolene ikke defineres som en
del av den offentlige utdanningen. Musikk­ og kultursko­
lene bidrar sammen med den kulturelle skolesekken og
kunstfagene utvetydig til å styrke dannelseselementet i ut­
danningen. Målet må derfor være å styrke tilbudet og til­
rettelegge for at flest mulig elever kan få mulighet til å gå
der.
Jeg må innrømme at det var med en viss spenning vi så
fram til tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen når
det gjelder Kunnskapsdepartementet. Dessverre må jeg si
at vi ble mer skuffet enn jeg trodde var mulig. Her hadde
Regjeringen mulighet til å ri på en bølge av optimisme
som var i ferd med å bli skapt på dette feltet. I stedet sør­
get man for å skjemme det hele ut med å foreta en rekke
uheldige kutt som snur opp ned på det positive bildet.
Et område hvor dette er svært iøynefallende, er forsk­
ningen, som også andre talere har vært inne på. I 1999 la
daværende statsråd Jon Lilletun fram en forskningsmel­
ding som representerte et tidsskille i norsk forskningspo­
litikk, og som satte ambisiøse mål for innsatsen. Vi har
etter den tid flere indikasjoner på økt kvalitet i forsknin­
gen, og ressursene har økt. Sist vår behandlet så Stortinget
en ny stortingsmelding om forskningen. Den ble en god
oppfølging og satte ambisiøse mål for hvor vi ønsker at
norsk forskningsinnsats skal ligge. Norge har forutsetnin­

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
879
2005
ger for å bli en ledende forskningsnasjon. Det er nå viktig
at vi fortsatt står sammen og holder fast på ambisjonen om
å øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP.
På denne bakgrunn er det derfor svært uheldig at den
nye regjeringen fant å ville redusere den foreslåtte opp­
trappingen av Forskningsfondet med hele 25 milliarder
kr. Selvsagt er det mulig å rette opp dette med årlige be­
vilgninger direkte over statsbudsjettet, men all erfaring
tilsier at det kan bli tungt å få til innenfor et ellers stramt
budsjettopplegg. Det var for å sikre en forutsigbarhet i
denne opptrappingen at Stortinget opprettet Forsknings­
fondet.
I den senere tid har det vært satt søkelys på manglen­
de realfagskompetanse i hele utdanningssystemet. Det
er viktig at det blir tatt krafttak for å rette på dette. I bl.a.
forskningsmeldingen ble det også gitt klare signaler om
økt satsing på teknologi og naturvitenskap. Et moment
jeg nevner i den forbindelse, er at den resultatbaserte
undervisningsfinansieringen som er etablert, ikke har
gitt en fordelingsvirkning når det gjelder forsknings­
midler i forhold til den faktiske publisering ved enkelte
institusjoner. NTNU er en av dem som har kommet dår­
lig ut av den grunn. Det er grunn til å håpe at den kom­
mende evalueringen vil bidra til å rette opp denne skjev­
heten.
Det området ved siden av forskningen som får oppleve
den største smerten hva kutt angår, er imidlertid de fritt­
stående skoler. Reduksjonen i overslagsbevilgningen til
frittstående skoler er offisielt begrunnet med redusert
elevtall. Dette henger naturligvis sammen med varselet
fra statsråd Djupedal i går om innføring av et hasteregime
for å stanse veksten i antall friskoler.
Ifølge utdanningsministeren kan det virke som det går
over stokk og stein når det gjelder etableringen av frisko­
ler. Kanskje utdanningsministeren heller enn å si stopp
burde koste på seg en tenkepause og spørre hvorfor det er
slik interesse for å starte friskoler i Norge? Innser ikke Re­
gjeringen at den kan gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved
slik å sultefôre de frittstående skolene?
De mest iøynefallende kuttene er imidlertid kuttene i
bevilgninger til private høyskoler. De representerer ikke
bare et angrep på mange verdifulle utdanningsinstitusjo­
ner, men er også uforståelig i et utdanningspolitisk per­
spektiv. Ikke bare representerer disse skolene et verdifullt
supplement til det offentlige skoletilbudet, men de bidrar
også til å utdanne vitale yrkesgrupper som etterspørres av
samfunnet. Det gjelder så vel lærere som førskolelærere,
sykepleiere og diakoner.
På spørsmål om hvorfor de har valgt å kutte i tilskud­
det, har statsråden svart at det ligger politiske vurderinger
til grunn. Særlig hardt rammet blir Norsk Lærerakademi
Lærerhøgskolen i Bergen, en velrenommert institusjon,
hvor flertallet i komiteen, bestående av de rød­grønne par­
tiene, til overmål øker kuttet fra Regjeringen, slik at det til
sammen forsvinner 3,5 mill. kr. Dette kuttet i basistil­
skuddet vil redusere mulighetene skolen vil ha til overho­
det å oppfylle kravene til faglig innhold i lærerutdannin­
gen. I en tid hvor det er viktig å styrke lærerutdanningen,
gir dette et helt feil signal. Vi har også lagt merke til at Ut­
danningsforbundet har gått ut og beklaget kuttene i over­
føringene til Norsk Lærerakademi.
Alle skoler har behov for å tenke langsiktig i sin sat­
sing. Det gjelder også private høyskoler. Nå skapes det
usikkerhet om hvorvidt Regjeringen overhodet regner
med disse høyskolene i den totale universitets­ og høysko­
lepolitikken. Svaret på dette vil vi få gjennom de årlige
overføringer av ressurser, herunder også forskningsres­
surser. Når Regjeringen ønsker å kanalisere et stort antall
doktorgradsstillinger til universitets­ og høyskolesekto­
ren, mener Kristelig Folkeparti sammen med de andre op­
posisjonspartiene at det vil være en viktig test om de pri­
vate høyskolene også får tildelt noen av disse. Det kunne
også være grunnlag for et spørsmål til statsråden om ak­
kurat dette, omman vil gi doktorgradsstipender også til de
private høyskolene .
Så over til kirkebudsjettet: Regjeringen har også gått til
det uheldige skritt å fjerne tilskuddet til frikirkebygg. For­
målet med denne tilskuddsordningen er å gi trossamfunn
utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige
organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å
bygge lokaler med lavere finansiering. En viktig forutset­
ning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro.
Ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig
bidrag til å sikre en mer lik behandling mellom ulike tros­
samfunn.
Flere menigheter og trossamfunn har allerede igang­
satt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med tilskuddet
fra denne posten. Buddhister, frikirkemenigheter, læstadi­
anere og andre har den siste tiden tatt kontakt med oss for­
di de er fortvilet over at dette tilskuddet fjernes.
Innlegget denne gangen er litt preget av frustrasjon
-- det innrømmer jeg. Men det skyldes de mange kuttene,
særlig når det gjelder fristilte skoler og forskning. Jeg hå­
per inderlig at dette blir et engangsfenomen, og at vi i
framtiden kan konsentrere oss om andre viktige kirke­ og
utdanningsspørsmål. Jeg håper også at departementet vil
innse at de kuttene som er foretatt, i høyeste grad berører
noe så viktig som det mangfold av verdier vi vil skal prege
dette samfunn i framtiden, og samtidig at disse verdiene
hører med for å styrke den dannelse som er en viktig del
av all kompetanse.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter (A) [11:19:24]: Vi har i den siste
tiden opplevd en ganske eksplosiv økning i antall private
kommersielle skoler. Jeg har i den forbindelse lyst til å si­
tere fylkesordføreren i Aust­Agder, som er partifelle av
representanten Lånke. Sitatet er hentet fra Agderposten
4. mars i år, og omhandler John Bauer Norge AS, som
søkte om å få etablere en privat videregående skole med
525 elever i Arendal:
«Både KrF og jeg selv er generelt for privatskoler,
men det betyr ikke at man behøver å støtte alle. Det er
lov å bruke «haue», sier Skaiaa.»
Er representanten Lånke enig med sin partifelle Skai­
aa, eller har Kristelig Folkeparti forlatt sin tidligere skole­
politikk, hvor de ikke ønsket private kommersielle skoler?

2005
880 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
Et annet eksempel er representanten Lånkes hjemkom­
mune, Trondheim. Hvis ikke den privatiseringen som det
ble lagt opp til nå, hadde blitt stoppet, hadde 60 pst. av
elevplassene i den videregående skole på allmennfag blitt
private. Er det det Kristelig Folkeparti og representanten
Lånke kaller et supplement?
Ola T. Lånke (KrF) [11:20:48]: Representanten
Freddy de Ruiter drar her opp et skremselsperspektiv over
utviklingen innenfor det private skoleområdet som jeg
tror mangler enhver forankring i realitetene. I dag utgjør
de private skolene 2 til 4 pst. av det totale antall elevplas­
ser i landet, og vi skjønner at vi her snakker om en margi­
nal del av skolebildet. Det som er det katastrofale og uhel­
dige i dette, er at man nå prøver å forskyve oppmerksom­
heten over fra den realitet at utdanningsministeren nå set­
ter i gang med å stoppe etableringen av friskoler, setter en
strek over foreldreretten og den lov som Stortinget har
vedtatt, som man har holdt seg til, og som legitimerer at
man etablerer friskolene,. Det er problemet. Problemet er
at man her tråkker på demokratiske rettigheter som er
nedfelt i norsk lov, og setter i gang med et hasteregime for
å stanse utviklingen. Det har vi protestert mot.
Anders Anundsen (FrP) [11:22:14]: Representan­
ten Lånke nevnte at han var frustrert over Regjeringens
forslag. Jeg må si at jeg har stor forståelse for den frustra­
sjonen, særlig når det gjelder friskoleproblematikken. Re­
presentanten Lånke og Kristelig Folkeparti er en av fri­
skolenes forkjempere. Jeg har også forstått at det nå gjel­
der helt uavhengig av skolenes eventuelle religiøse prefe­
ranser. Men det er fortsatt et problem at de elevene som
velger å gå på en friskole, må betale en egenandel for å gå
der. Fremskrittspartiet har i dette budsjettet fremmet for­
slag om at en skal ha 100 pst. dekningsgrad i stedet for
85 pst. for elever som velger en friskole framfor en offent­
lig skole. Er ikke Kristelig Folkeparti enig i at en bør bidra
til å redusere egenbetalingen for elever som velger en fri­
skole? Og er det ikke da en god idé for Kristelig Folke­
parti å stemme for Fremskrittspartiets forslag i dag?
Ola T. Lånke (KrF) [11:23:29]: Egentlig er denne
replikken fra representanten Anundsen fra Fremskritts­
partiet en hyggelig replikk, og den drar opp et perspektiv
som vi godt kunne stått sammen om. Men det som jeg tror
er problemet med både representanten Anundsens og
Fremskrittspartiets politikk, er at de lever i en litt annen
verden enn vi andre. Dette er et drømmeperspektiv. Vi
skulle gjerne kommet dit hen hvor vi kunne ha full like­
stilling, og hvor vi kunne fått bort foreldrebetalingen på
disse skolene. Men situasjonen har vært den motsatte
gjennom alle de år Kristelig Folkeparti har kjempet for
friskolene: Vi har kjempet for retten til at de skal kunne
etableres og drives, og at de kan ha en solid økonomi.
Derfor har 85 pst. vært et naturlig leie. Fokuset nå ligger
på det jeg nettopp understreket, retten til å etablere og dri­
ve skolene. Så får vi se hva vi gjør i framtiden.
Jeg tror også det handler litt om at disse skolene bygger
på idealisme. De som har startet dem, vil noe, og det er
ikke helt urimelig, synes jeg, at det kreves en liten egen­
andel for å kunne avvike fra det som er det offentlige sko­
leverks normer. Så slik sett ser ikke jeg dette som det store
problemet.
Inger S. Enger (Sp) [11:25:01]: Representanten Lånke
sa at han var preget av frustrasjon, men jeg vil nå legge til
at det bare var deler av innlegget som var det, for jeg merka
meg at representanten Lånke var godt fornøyd med bl.a.
videreføring av Kunnskapsløftet, noe som jo også betin­
ger god kommuneøkonomi.
I dette budsjettet har kommunene fått et skikkelig løft
-- og det er bare første del i en opptrappingsplan -- spesielt
når en tenker på kjerneområder som eldreomsorg, skole
og gjerne kirke. Jeg mener derfor at dette budsjettet er mer
i tråd med det den tidligere sentrumsregjeringen stod for,
enn det opplegget som Kristelig Folkeparti har vært med
på nå i de fire siste åra. Det kunne vært interessant å høre
Lånkes vurdering av situasjonen. Hva har egentlig god
kommuneøkonomi å bety?
Ola T. Lånke (KrF) [11:26:15]: Det var ikke bare
frustrasjon i innlegget. Jeg sa at jeg er glad for at Kunn­
skapsløftet følges opp, med noen unntak. Jeg håper også
vi kan stå sammen om å kjempe for bedre ressurser til
skolen.
Så er jeg også enig med representanten Enger i at det
er bra at kommunene får mer penger. Kristelig Folkeparti
har vært en forkjemper for at vi skal ha en god kommune­
økonomi rundt i landet. Dette vil også gi seg utslag i større
bevilgninger til de formål som representanten Enger
nevnte. Jeg har imidlertid lyst til å komme tilbake til et
problem i den forbindelse. Hva med fordelingen og bru­
ken av de pengene som kommunene får?
Her har Senterpartiet i Regjeringen f.eks. vært med på
å kutte i bevilgningene til de kirkelige fellesrådene. Man
har sagt at dette skal kommunene kunne dekke opp nå når
de har fått så mye mer penger. Ja, vi får se om det blir re­
aliteten. De signalene som er kommet til nå, viser at kir­
kene kun får smuler av disse pengene. Jeg håper at dette
er et bilde som endrer seg, og at Regjeringen vil gjøre sitt
til at også kirkene får penger.
Inger S. Enger (Sp) [11:27:44]: På vegne av elever,
foreldre, studenter -- ja alle som på en eller annen måte er
opptatt av utdanning og fostring -- har Senterpartiet store
ambisjoner. Høsten har vært veldig kort, men allikevel
bærer resultatet preg av at denne regjeringa har en annen
agenda og andre prioriteringer enn den foregående regje­
ringa.
Etter flere år med økonomisk sultefôring av kommune­
ne og press i retning av konkurranseutsetting og privatise­
ring av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg, vil
denne regjeringa prioritere satsing på fellesskapet og
lokal velferd. Det er derfor en markant bedring av kom­
munenes økonomi, og det har vært en hovedprioritering i
dette budsjettet. Vi vil gi alle barn og unge de beste mu­
ligheter for videre utdanning og arbeidsliv gjennom en
helhetlig 13­årig grunnopplæring. For å få det til er det

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
881
2005
nødvendig at skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner
settes økonomisk i stand til å gi alle elever ei god opplæ­
ring.
Som kjent styrkes kommunenes inntekter med 5,7 mil­
liarder kr i 2006. Jeg har hørt kommunepolitikere som ut­
trykker at det er altfor lite, og at det ikke blir noen utvidel­
se av ulike kommunale tilbud. De hevder at det f.eks. ikke
blir flere lærere i skolen. Men jeg registrerer også rappor­
ter fra kommuner der lokalpolitikerne puster letta ut og
kan avblåse ytterligere kutt på skolebudsjettet.
Jeg erkjenner at «årets julegave» til skoleeierne ikke er
nok. Men dette er første ledd i en flerårig opptrappings­
plan for å skape bedre balanse mellom oppgaver og inn­
tekter i kommunesektoren.
Den faktiske konsekvensen av dette budsjettet er at
mange kommuner allerede nå får økonomisk mulighet til
å utvikle en god skole, både når det gjelder innhold og fy­
sisk arbeidsmiljø. Etter flere år med nedlegging av skoler,
reduksjon i lærerstillinger, delingstimer og bruk av vika­
rer gis nå kommunene en faktisk mulighet til å snu en ne­
gativ utvikling og isteden ansette flere lærere og innfri
elevenes rett til tilpassa opplæring.
La meg også understreke at flertallsregjeringa vil vide­
reføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Det
skal satses på høy kvalitet gjennom hele opplæringen, økt
tilrettelegging for hver elev, læreplaner med tydelige læ­
ringsmål, større metodefrihet i undervisningen og satsing
på etterutdanning av lærere, skoleledere og instruktører.
Det er viktig å sette lærere i best mulig stand til å formidle
kunnskap og ferdigheter.
Fordi flertallsregjeringa har ønsket å styrke dette om­
rådet, vil jeg spesielt nevne Landslaget For Norskunder­
visning. Det er en nasjonal, idealistisk organisasjon som
utvikler kompetansen for norsklærere. LNU sikrer faglig
høy kompetanse i faget, gir ut tidsskrift og fagbøker, og de
arrangerer kurs og konferanser. Arbeidet drives uten stat­
lig støtte. Flertallet i komiteen ønsker å støtte disse og be­
vilger midler til det.
Et annet viktig prosjekt er verdiprosjektet «Skal -- skal
ikke». Prosjektet er satt i gang etter initiativ fra Kristent
Pedagogisk Forbund. Det har pågått i tre år og har fått
svært gode tilbakemeldinger, bl.a. i en evaluering fra
Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og ald­
ring. Dette videreføres.
Skolemiljøet er avgjørende for elevenes læringsutbyt­
te, helse og trivsel. Det er derfor tilfredsstillende at inves­
teringsrammen økes for ordninger med rentekompensa­
sjon for opprustning av skolebygg med 1 milliard kr, slik
at det nå blir 3 milliarder kr for 2006. Det vil gi flere kom­
muner muligheten til å iverksette nødvendige forbedrin­
ger av elevenes læringsmiljø.
Det er viktig å ha en god offentlig skole. Flertallsregje­
ringen ønsker å skape en moderne og mangfoldig felles­
skole der elever med ulik bakgrunn møtes. Å gi barn og
unge mer kunnskap og tilpassa opplæring innenfor ram­
men av et fellesskap er et viktig mål for de tre partiene.
Som kjent er det varsla ei endring av friskoleloven for å
stramme inn utbredelsen av frittstående skoler som ikke
representerer et innholdsmessig alternativ til den offentli­
ge skolen. Og altså: I går ble det bestemt midlertidig frys.
I dag registrerer jeg gledelig støtte på lederplass i Aften­
posten.
For at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av
økonomisk og sosial situasjon, forutsettes bl.a. god stu­
diefinansiering, tilgang på studentboliger og andre vel­
ferdsordninger, som f.eks. studentbarnehager. Flertallet
plusser på 10 mill. kr på dette området, et ønske som også
studentorganisasjonene har slutta seg helhjerta til.
Så litt om høgskoler. De ligger spredt rundt i landet
vårt og gir svært nødvendige tilbud, slik at ulike deler av
landet skal få høyt kvalifisert arbeidskraft både tilpassa
lokalt næringsliv og offentlig sektor. Desentralisert under­
visning er av stor betydning. Regjeringa prioriterte derfor
å styrke tilskuddet til desentraliserte statlige høgskoletil­
bud. Dette er et tilskudd som ble sterkt redusert på inne­
værende års budsjett.
I forslaget til budsjett fra Bondevik II ble det også fore­
slått noen strukturtiltak som bl.a. innebar nedlegging av
enkelte studiesteder og noen fagområder. Dette er nå for­
søkt retta opp ved at tilskudd til Høgskolen i Hedmark og
Høgskolen i Sogn og Fjordane er økt, slik at tilbudene ved
studiestedene Evenstad og Sandane kan videreføres.
I Norge er vi svært bekymra for at for få utdanner seg
innen realfag. Det er nevnt av flere tidligere i dag også. Vi
har for få ingeniører. Det er naturligvis mange årsaker til
dette. For andre år på rad var det foreslått å flytte 20 stu­
dentplasser i ingeniørfag fra Gjøvik. Stortingsflertallet
ville ikke det ved forrige budsjett og heller ikke denne
gangen. Vi vil avvente en evaluering på dette feltet. Det er
viktig at regionenes behov for kompetanse reflekteres i
fordeling av studietilbud.
La meg gå litt videre når det gjelder Gjøvik. Denne re­
gionen har 8 000 arbeidsplasser knyttet til ingeniørrelater­
te industrier og er en av Norges tetteste industriregioner.
Vi snakker om Raufoss/Moelven­området. En reduksjon
av antall studieplasser innen tekniske fag vil på sikt få
konsekvenser for rekrutteringen og forskningsaktiviteten
rundt dette industrimiljøet.
Det er en kjensgjerning at Høgskolen i Gjøvik over fle­
re år har tilpassa den teknologiske utdanningen etter in­
dustriens ønsker. Dette har igjen betydd en vridning fra
tradisjonell ingeniørutdanning til andre typer teknologisk
utdanning. Som en kuriositet kan kanskje nevnes at
NTNU har et ønske om å flytte masteretterutdanningen
innen spesifikke ingeniørfag fra Trondheim til Høgskolen
i Gjøvik allerede i 2006 for å få en nærmere tilknytning til
industrien. I tillegg til annen satsing på dette området vi­
ser dette hvor sentralt Gjøvik­regionen oppfattes som av
de ledende forskningsmiljøene. Det vil være helt ødeleg­
gende om den lokale utdanningen parallelt bygges ned.
Samfunnet er i rask endring på mange måter, og det er
viktig at det legges til rette for satsing på kompetanseut­
vikling i arbeidslivet. Denne regjeringa gjør det. Vi mener
mulighet til etter­ og videreutdanning er nødvendig for
den enkelte og for arbeidsplassene. Regjeringas budsjett­
forslag innebærer økt satsing på kompetanseutvikling for
voksne, spesielt tilbud om opplæring i arbeidslivet. Ifølge
leseundersøkelsen ALL -- en kartlegging av voksnes lese­

2005
882 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
og mestringsevne -- har vi i Norge i dag 400 000 voksne
med manglende basiskompetanse innen lesing, skriving,
regning og digitale ferdigheter. 400 000 er et høyt tall. Det
er derfor av stor betydning at bevilgningen til Program for
basiskompetanse i arbeidslivet økes. På den måten kan
flere voksne få styrket sin basiskompetanse og dermed
mulighet til å mestre krav og omstilling i arbeids­ og sam­
funnslivet. Dette vil være et viktig virkemiddel for å ut­
vikle Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Og det har
ikke minst med den enkeltes verdighet å gjøre. Vi trenger
alle å lykkes på noen områder.
Flertallsregjeringen vil sikre at Den norske kirke fort­
satt kan være en åpen og inkluderende folkekirke, og det
er veldig bra. Så kommer det jo nå en stor og viktig debatt
om forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn av innstil­
lingen fra Stat -- kirke­utvalget. Den blir kjent i slutten av
januar, og temaet krever en stor og viktig debatt. Det vil
si, debatten er allerede i gang, men vi må ta oss tid til å
gjennomføre den ordentlig.
Kirken står også overfor andre ulike utfordringer, men
dette vil vi komme tilbake til ved en seinere anledning.
Det gjelder bl.a. økonomi, som er en stor sak også når det
gjelder Kirken.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [11:38:07]: Jeg har regis­
trert at Senterpartiet mener det er viktig at man skal ha et
godt skoletilbud uansett hvor man bor i landet. Vi vet at
når de 5,7 milliarder kr som representanten Inger Enger
nevnte, blir overført til kommunene, vil mange kommu­
ner prioritere annerledes enn det Regjeringen legger til
grunn, og det Senterpartiet egentlig skulle ønske at de
gjorde i forhold til satsing på f.eks. skole.
Hvorfor vil ikke Senterpartiet bidra til at skoletilbudet
ute i distriktene skal være like godt som overalt ellers?
Hvorfor vil de ikke bidra til at skoletilbudet skal være
uavhengig av den kommunen som foreldrene til barna har
valgt å bosette seg i?
Inger S. Enger (Sp) [11:39:12]: Jeg takker for spørs­
målet fra representanten fra Fremskrittspartiet. Nå fikk vi
på en måte synliggjort at det er forskjellig politisk grunn­
syn her. Representanten fra Fremskrittspartiet ønsker stat­
lige midler direkte overført. Vi mener at det er kommune­
ne som best kan bruke disse midlene. Vi er for lokalt sjøl­
styre, noe det kommer tydelig fram av denne replikken at
Fremskrittspartiet faktisk er imot, slik jeg oppfattet den.
Bakgrunnen for Anundsens spørsmål var at han mente
at elever i distriktene skulle ha et like godt skoletilbud
som overalt ellers. Det syns jeg er underlig. Jeg har hørt
om mange dårligere tilbud i byer, så det er ikke nødven­
digvis slik at kommuneøkonomien er dårligst i distrikte­
ne. At midlene brukes feil, vil jeg på det sterkeste avvise.
Noen kommuner må bruke dem på skole, andre på eldre­
omsorg.
Gunnar Gundersen (H) [11:40:34]: Det kommer
klart fram i debatten at det er andre prioriteringer som
gjelder nå. Representanten Enger tar ganske lett på pro­
blemstillingen rundt private høyskoler og dramatikken i
endringene i friskolene.
Når det gjelder private høyskoler, er Senterpartiet nå
med i en regjering som først kutter 15 mill. kr i tilleggs­
proposisjonen, og som etterpå påfører Norsk Reiselivs­
høgskole et kutt på ytterligere 1 mill. kr. Reiseliv burde
avgjort være et satsingsområde for Senterpartiet.
For friskolene har Djupedal signalisert at visse grende­
skoler fortsatt skal kunne få tillatelse til å starte opp. Dette
tolkes av mange som skoler som Senterpartiet kan tillate.
Det kan være fristende å dra fram et konkret eksempel
som er høyst aktuelt for min egen kommune. Der er det en
gruppe som forsøker å starte en friskole, faktisk i en of­
fentlig skole som ble nedlagt i fjor. Spørsmålet er: Har
Senterpartiet gjort seg noen tanker om hva innholdet i vis­
se grendeskoler er?
Inger S. Enger (Sp) [11:41:51]: Jeg forstår godt at
Gundersen er opptatt av privatskoler. Nå er det kjent at vi
har fått en midlertidig frysordning. Det er vel kjent at Sen­
terpartiet, i likhet med de andre partiene i Regjeringa, øns­
ker innstramming på dette området. Det var helt nødven­
dig at det kom en frysordning nå, fordi dagens ordning
ville ført til et omfattende frislipp og gjort det vanskelige­
re for den offentlige skolen. Det er kanskje bakgrunnen
for at det også blir grendeskoler i Gundersens område. Vi
mener det er viktig å bruke lang tid på den nye loven, og
derfor har denne midlertidige frysordningen kommet.
Når det gjelder grendeskolene, kan ikke jeg komme
med direkte eksempler, men representanten mente at
Senterpartiet måtte ha hatt noe innflytelse for å få dette til.
Det er helt riktig. Vi sitter i regjering.
Ola T. Lånke (KrF) [11:43:08]: Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti har samarbeidet mye gjennom histo­
rien. Vi har stått for veldig mye av det samme, ikke minst
når det gjelder verdispørsmål. Nå har Senterpartiet valgt å
gå i spann med Arbeiderpartiet og SV i regjering. Mitt
spørsmål til representanten Enger er: Hvordan føles an­
grepene på en god del områder der Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti tidligere har stått sammen? For å
være i budsjettmodus: Det dreier seg om disse famøse
kuttene bl.a. til friskolene, kutt i basistilskudd til en rekke
private høyskoler, kutt i de generelle overføringene til fri­
skolene, fjerning av husleietilskudd osv. Så har vi også
spørsmålet om kutt til de kirkelige fellesrådene. Alt dette
er spørsmål som berører viktige verdier som Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti har stått sammen om.
Representanten Enger kan også få lov til å svare på det
spørsmålet som jeg var innom i min forrige replikk: Hva
tenker hun om at kommunene ikke følger opp og bruker av
de nye «julegavene» de har fått til de kirkelig fellesrådene?
Inger S. Enger (Sp) [11:44:38]: Det var en rekke
spørsmål representanten Lånke stilte meg, men jeg skal
prøve å svare så godt jeg kan i løpet av kort tid.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
883
2005
For det første var det spørsmålet om det føltes greit for
Senterpartiet å være i regjering sammen med SV og Ar­
beiderpartiet. Det er jo veldig interessant. Hvis jeg kunne,
skulle jeg gjerne sendt spørsmålet tilbake: Hvordan var
det å være sammen med Høyre og Venstre i forrige regje­
ring? Vi tilhører begge sentrumspartier og har sikkert en
del å snakke om i den forbindelse. Jeg må si at dette fun­
gerer veldig bra, for de tre nåværende regjeringspartiene
står sammen om sentrale verdier, bl.a. når det gjelder en
god offentlig skole.
Når det gjelder private høgskoler, passer det selvfølge­
lig godt å ta oss hardt for det. Men vi prøvde altså å om­
prioritere slik at det ville komme distriktene til gode. Det
var ikke den forrige regjeringa så opptatt av. Jeg vil likevel
tro at Kristelig Folkeparti ikke vil kalle seg distriktsfiendt­
lig av den grunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Einar Dørum (V) [11:46:03]: For Venstre er
kampen for utdanning og forskning en kamp for dannelse,
kunnskap og kultur. Dannelse betyr at vi alle får med oss
en ballast i livet, slik at vi kan være frimodige nok til å få
dem som er eksperter, til å snakke normalt til oss, og være
ydmyke nok der vi selv er eksperter, til å snakke normalt
sammen med andre. Det er også dette den regjeringen
som nå sitter, vil bli målt og testet på. For Venstre er ut­
gangspunktet for denne målingen at vi skal ha respekt for
kunnskap, enten den er åndens eller håndens kunnskap.
Man kan oppnå stolthet og respekt for faget på mange må­
ter og ad mange veier. Det har andre sagt, og det holder vi
fast på.
Det er også avgjørende med respekt for læreren, men
det skal være en gjensidig respekt. Vi skal ikke ha under­
visningssituasjoner hvor unge mennesker kan kalle lærer­
ne nesten hva som helst uten at det reageres. Motsatt skal
vi også ha lærere som er så trygge og godt skolerte at de
vet at ungdom kan være veldig forskjellige. Gjennom li­
vets harde skole og erfaring vet vi vel alle sammen at den
som lærer noe, er den som strever litt. Men det er lysår fra
det å streve litt til det å streve på den måten som lille Ma­
rius gjorde i Gift av Alexander Kielland, eller Jonas i bo­
ken av Bjørneboe. Det virker for meg som om vi har en
utfordring i deler av Skole­Norge, når vi i praksis synes å
fokusere mer på skolen som et værested enn som et lære­
sted.
Jeg er enig med de skoleforskerne som sier at det helt
avgjørende for vår skole, den alminnelige normale skolen,
det skoleløpet vi har både i grunnskole og i videregående
skole, er å fokusere på læring. Det fokuset må holdes. Så
er det avgjørende at vi har lærere som er så gode at de kan
holde fokuset -- ikke bare på dem som skal strekke seg, en­
ten de er flinke på den ene eller andre måten, men også så
gode at de sammen med andre fagfolk kan se dem som
snubler. Derfor er jeg glad for at komiteen f.eks. i en en­
stemmig merknad oppfordrer statsråden og Regjeringen
til å se på det vi under en samleparaply kaller ADHD. Vi
vet av et innlegg som er holdt tidligere i dag, at gjennom
fengslene kan vi måle samfunnet. Og det er skremmende
mange som sitter inne, som har passert uten å bli sett. Jeg
har selv truffet et menneske som for første gang som
39­åring i et fengsel fikk hjelp for sitt ADHD­problem.
Det hadde mange andre ikke sett på veien. Vi må snu det
rundt, slik at man lærer seg å se tydelig, og skolen er en
helt livsviktig arena for det.
Noe av det som er helt avgjørende for en skoles og et
samfunns utvikling, for sivilisasjon og demokrati og for
næringsutvikling, er forskning. Jeg er hjertelig enig med
representanten Huitfeldt når hun sier at det er på handlin­
gene man skal testes i regjering, og ikke på ordene. Ja,
men denne regjeringen handler jo. En av dens første hand­
linger var å foreslå å redusere Forskningsfondet med
25 milliarder kr. Og det er ikke retorikk, det er handling.
Så representanten Huitfeldt har lysende rett: Med denne
handlingen har Regjeringen illustrert at den ikke ønsker å
tenke langsiktig på forskning, men ønsker å svekke dette.
Alle som kan noe om forskningspolitikk, vet at Forsk­
ningsfondet ikke er avgjørende for de store tallene, men
det er avgjørende for langsiktigheten. Det er avgjørende
for håpet.
Så kommer de helt uforståelige kuttene, som ikke er så
store i tall, men som rammer næringsforskning. Og det
blir enda mer uforståelig i forhold til representanten Huit­
feldts frimodighet, for disse handlingene undergraver
nettopp næringslivets mulighet til å bidra til forskningen.
Representanten Huitfeldt representerer et parti som,
sammen med SV og Senterpartiet, ikke trodde det var mu­
lig å få nok næringslivsforskning. Så er noe av det første
man gjør gjennom praktiske handlinger, å svekke dette yt­
terligere.
Det er to forklaringer på dette: Man skjønner ikke rik­
tig hva man gjør, eller man er i desperat pengenød og gri­
per til det man har. Jeg holder meg til den siste forklarin­
gen, for den første forklaringen er så pass injurierende at
jeg ikke vil bruke den. Da betyr det at man faktisk har
foretatt noen valg, selv om man ikke innrømmer dem. De
valgene gir i sum illevarslende signaler for dem som øns­
ker å tenke langsiktig om forskningen.
Og så: Fordi man nærmest har fått ordet «privat» på
hjernen, og ikke engang har fått med seg samfunnskunn­
skapens grunnleggende definisjon av «privat» i Norge,
som bl. a. betyr a) alle oss selv i heimen, b) alle oss som
medlemmer av ideelle organisasjoner og c) alle oss i sym­
pati med ikkeprofittbaserte ideelle institusjoner, kaster
man seg f.eks. over private høyskoler, som ofte har vært
pionerer, og som utfører samfunnsoppdrag. Og man kla­
rer f.eks. å utløse det som ikke kan beskyldes som noen
planlagt handling verken fra Venstre eller noe annet parti,
nemlig et samlet brev fra Helga Hjetland og Kolbjørn Ha­
gen om det man gjør mot Lærerakademiet og Lærerhøg­
skolen i Bergen, hvor -- som man sier fra de to fagorgani­
sasjonene -- de driver både lærerutdanning og forskning
av høy kvalitet. På tross av dette kutter man her fordi man
angivelig -- etter representanten Engers innlegg -- skal gjø­
re noe for å sikre distriktsprofilen. Men det kan da ikke
være slik at fordi man har påført skade, skal man gjøre
skaden verre for sikkerhets skyld.

2005
884 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
Det er ikke slik i politikken at det alltid er på de store
kronene man måles. Det er på retningen man måles. Og
her er det på to områder angitt en retning som er illevars­
lende. Det er retningen på forskning -- ikke bare den sivil­
isasjonsbyggende forskningen, men også forskningen
mot næringslivet -- og det er retningen for de private høy­
skolene. Jeg vil anbefale representanten Huitfeldt, som
åpenbart har stor interesse for historie -- det har jeg også --
å gå tilbake til den gang sosialistene vant flertall i Kristia­
nia i 1915. Da sa de følgende kloke ord på helsesiden: at
aldershjemmene drives av private, og sykehjemmene dri­
ves av kommunen. Jeg vil også anbefale henne til å gå til­
bake til det tidspunkt da det var sosialistisk flertall i Oslo
bystyre, da Brynjulf Bull var ordfører og Hans Cappelen
var rådmann. Da klarte man nettopp å forstå og gripe disse
ikkeprofittbaserte institusjonene. Dette topper seg når den
nye kunnskapsministeren, nesten i et tempo som skulle
tilsi at man hadde vært utsatt for et terrorangrep, som Bat­
man fra himmelen -- det er mulig det ikke er helt parla­
mentarisk, men det var i hvert fall den følelsen jeg fikk --
slår ned på friskolene. Det han klarer å gjøre, i tillegg til
det han åpenbart vil gjøre, er å ta med seg også de skolene
som står for en pedagogikk som man før valget høytidelig
sa man ikke skulle ramme, nemlig Steinerskolene. Regje­
ringen har f.eks. en statsminister som har erfaring fra en
Steinerskole, så man vet jo hva det er. I tillegg rammer
man livssynsskolene. Dette er ikke veldig presist. Det er
veldig tøft og rått, og det er veldig klart. På meg virker det
forunderlig, spesielt når den samme statsråden en rekke
ganger har anmeldt at han på en rekke områder vil tenke
seg grundig om før han handler. Han har f.eks. valgt å gjø­
re det -- og jeg skal gi ham ros for det -- når det gjelder bl.a.
det som andre har tatt opp, nemlig alminnelig studiekom­
petanse etter 13­årig studieløp. Statsråden har valgt å ut­
rede spørsmålet, og han har valgt å reflektere over det og
ikke gå på den blinde linjen at ethvert 13­årig skoleløp
skal føre til alminnelig studiekompetanse. Det vil jeg gi
statsråden anerkjennelse for. Det betyr at han tenker seg
om. Så plutselig får vi det rykket som slår inn slik som det
gjør, og som jeg nå har beskrevet.
Det som jeg tror vi alle sammen bør kunne stå sammen
om, er at med den friheten vi har gitt lokalt til skolene,
grunnskolen, de videregående skoler, tror jeg det er helt
nødvendig at det i kommunene, som vi alle sammen er
opptatt av, også føres debatter om skolens innhold. Der
føres det i sannhet debatter om murstein. Det er bra. Det
føres debatter om brødskiver. Det er bra. Det føres debat­
ter også om ventilasjonsanlegg. Det er bra. Men det må
føres debatt om skolens innhold. Den debatten kan f.eks.
starte med en debatt om hvordan vi beholder og gjenska­
per respekt i læringssituasjonen mellom lærer og elev,
som er gjensidig. Elevrettigheter er viktig, men i ethvert
samliv, uavhengig av alder, gjelder rettigheter og plikter.
Det er noe som er helt avgjørende for å konstituere felles­
skap og samfunn. Deretter bør vi kunne være opptatt av å
se tidlig de som sliter, de som faller utenfor, de som gjerne
kommer innunder samleetiketten ADHD. Så kan vi skjøn­
ne at en del av sivilisasjonsoppdraget også besvares ved å
støtte kulturskolene våre.
Når det så gjelder statsråd Djupedal, som har valgt å ta
den meget forpliktende tittelen kunnskapsminister, kon­
staterer jeg på vegne av Venstre at han så langt har sendt
kraftige usikkerhetssignaler til norsk forskning, at han har
valgt å sende signaler om å tenke seg grundig om på stu­
diekompetanse, som jeg synes er bra, at han har sendt sig­
naler mot private høyskoler som neppe kan være fundert
på faglig eksisterende kunnskap, men mer basert på beho­
vet for å finne budsjettmidler, og at han i synet på 2. frem­
medspråk faktisk har valgt en kurs som etter min mening
ikke tar på alvor verken den internasjonale verden vi lever
i, eller de formidable integreringsproblemene som vi har
i vårt eget land.
Jeg vil avslutningsvis konstatere at vi også behandler et
kirkebudsjett. Jeg vil på det punkt gi den sittende statsråd
på området ros for at han ikke kaster seg på den bølgen at
han tror at spørsmålet om forholdet stat -- kirke skal løses
ved en folkeavstemning. Jeg vil si det rett ut: Er det noe
som vil virke polariserende, er det en slik sak. Er det noe
som påkrever at politikere tar lederansvar i oppfølging av
en utredning som vi vil få, er det nettopp den saken. Jeg
merket meg at andre representanter har valgt en slik linje.
Jeg tror, slik Venstre ønsker, at vi vil få et skille mellom kir­
ke og stat. Men skal det ende opp med at vi skal få en bred
folkekirke med dyp forankring, bør det skje etter en prosess
som er forankret i det utredningsutvalget som vi har, og
som er forankret i de reflekterende tanker som jeg føler at
kirkestatsråden har lansert, hvor vi i fellesskap får ta ansva­
ret for hvordan vi skal takle dette. Jeg tror at vi skal erkjen­
ne at dette kommer til å bli en av de største sakene vi har.
Det er en meget stor sak. Det er gamle bånd som løses, og
vi skal belyse og gjøre det på en skikkelig måte.
Ellers står selvfølgelig Venstre sammen om de forslag
som tidligere er tatt opp. Vi har fellesforslag både når det
gjelder bygningsmessig vedlikehold, landslinjer og gaver
for å forsterke forskning, sammen med Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:56:06]: Repre­
sentanten Dørum har stor omsorg for de private skolene.
Tidligere har Venstre stått sammen med Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet om en god offentlig skole med plass
til alle, uansett sosial og kulturell bakgrunn. I de siste åre­
ne har den offentlige skolen vært under stort press ved at
kommunene har skåret ned på alle budsjetter, også skole­
nes. Det har ført til stor frustrasjon og oppgitthet over
hvordan denne viktige også sosiale læringsarenaen har
hatt mulighet til å utvikle seg. Nå kommer det stadig til­
bakemeldinger om at i det økonomiske opplegget til kom­
munene for neste år prioriterer kommunepolitikerne sko­
len. Er ikke Venstre og representanten Dørum like opptatt
av den offentlige skolen lenger? Og i tilfelle de er det:
Hvorfor støtter de ikke den rød­grønne regjeringens øko­
nomiske opplegg for kommunene?
Odd Einar Dørum (V) [11:57:24]: Den offentlige
skolen er et produkt bl.a. av skolereformer fremmet av

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
885
2005
Venstre, i fellesskap med andre partier i salen. Vi støtter
selvfølgelig den offentlige skolen, men synet i forhold til
de private skolene er at vi erkjenner at vi har konvensjons­
forpliktelser. Vi erkjenner at vi i Norge har en opplærings­
plikt, men ikke skoleplikt. Man kan lære ved å gå i den of­
fentlige skolen, som vi vil foretrekke at man gjør, ved å
gjøre den god, så god at den vinner, men også gjennom
den rausheten for mangfold som vi skal kunne ha i de pri­
vate skolene våre, og ved den muligheten som vi har til
hjemmeundervisning.
Så er spørsmålet hvorfor vi ikke støtter den sittende re­
gjerings økonomiske opplegg. Det er jo en helhet. Vi kan
ikke støtte et opplegg som undergraver muligheten for
dem som skal lage det ufødte næringsliv, små og mellom­
store bedrifter, de som skaffer jobber til alle sammen. Vi
kan ikke støtte en tenkning som nærmest synes å skru po­
litikken bakover, hvor en på en rekke områder blir så redd
for at man i det hele tatt skal kunne omstille offentlig sek­
tor, at å slå på bremsene er noe av det viktigste man kan
gjøre. Det er jo en helhet i dette opplegget. Men på skole­
siden overgår vi de rød­grønne partienes budsjett klart,
fordi vi prioriterer skole bl.a. med Kunnskapsløftet. Vi er
selvfølgelig veldig glad for at det videreføres av en ny re­
gjering. Der står vi sammen.
Anders Anundsen (FrP) [11:58:49]: Private høysko­
ler utsettes for dramatiske kutt av den sittende regjerin­
gen. Vi har i komiteen fått stadig nye innspill fra ulike pri­
vate høyskoler som forteller oss hvor dramatiske disse
kuttene vil bli for både viktige fag og for det helhetlige til­
budet. Det virker som om Regjeringens kutt er motivert
primært ut fra to ting -- det ene at Regjeringen trenger pen­
ger til å finansiere andre ting, og det andre at de fører en
kamp mot alt som har med privat initiativ å gjøre. En slik
politikk gjør det helt umulig for private høyskoler å plan­
legge på lang sikt. Er representanten Dørum enig i denne
beskrivelsen? Er representanten Dørum enig i at en bør
tilstrebe økt likebehandling mellom private høyskoler og
offentlig eide høyskoler?
Odd Einar Dørum (V) [11:59:54]: La meg først få
lov til å innrømme at jeg har faktisk erfaring fra to skoler,
den ene var en offentlig høyskole, sosialskolen i Trond­
heim, den andre var en privat høyskole, nemlig Diakon­
hjemmets. Og jeg konstaterer at Diakonhjemmet Høgsko­
le var av de få skolene som ikke ble avskiltet av NOKUT,
når man skulle se på sykepleierutdanningen. Jeg tror det
helt grunnleggende er at vi erkjenner at de private høysko­
lene i Norge, de som får den offentlige støtten, ofte har
vært pionerer på sine områder, de har gjort samfunnsopp­
drag. Og når de gjør disse samfunnsoppdragene, er det
ikke kommersielt basert, det er ikke profittbasert. Så det
er komplett uforståelig for meg at dette kommer fra en re­
gjering som inkluderer SV. At AUF er blinde for dette,
forstår jeg, SV bare et stykke på vei -- men i hvert fall ikke
representanten Reikvam; dette forstår han, president. Jeg
må få lov til å uttrykke meg på den måten, gjennom pre­
sidenten. Og at Senterpartiet kan være med på dette, vek­
ker jo bare slike undrende vibrasjoner i meg at jeg vil la
vibrasjonene ligge igjen i salen. Det kan ikke behandles
på denne måten. Man kan ikke opptre som om man er
kunnskapsløs, i en sal hvor man snakker om å ha respekt
for historisk kunnskap.
Private høyskoler var pionerer, og de bør behandles og
hylles som pionerer. Jeg trodde pioner var et sosialistisk
uttrykk, forresten.
Presidenten: Presidenten er noe usikker på en del ka­
rakteristikker her.
Rolf Reikvam (SV) [12:01:21]: Det er ikke alltid like
lett å trenge bak Odd Einar Dørums retorikk. Men på ett
område var han helt klar og tydelig, og det var i forhold til
det statsråden har gjort når det gjelder private skoler, end­
ringene og det som kommer i forhold til endringene av
privatskoleloven.
Den offentlige skolen er grunnpilaren i hele vårt vel­
ferdssamfunn. Vi ser en tendens internasjonalt nå til at
andre land kikker på Norge. Hvorfor lykkes vi? Er det noe
med den nordiske velferdsmodellen som er viktig å ta
vare på, og som er viktig å utvikle? Og da går mitt spørs­
mål til Odd Einar Dørum, når det gjelder privatskolelo­
ven: Det er jo ikke Steinerskolene og de som driver med
alternativ pedagogikk, og for så vidt heller ikke livssyn­
skoler, som er utfordringen. Men det nye er de mer kom­
mersielle skolene som har kommet inn på det norske mar­
kedet. Er Odd Einar Dørum og Venstre bekymret for den
utviklingen at dette kanskje kan være med på å undergra­
ve velferdssamfunnet på lengre sikt, hvis dette får et vold­
somt omfang?
Odd Einar Dørum (V) [12:02:44]: Jeg deler kjærlig­
hetserklæringen til den offentlige skolen, for det er den
som har gitt meg den ballasten jeg har i livet, og som gjør
at jeg også kan være frimodig på Stortingets talerstol -- i
tillegg til de erfaringer som vi kan kalle for livets harde
skole.
Når det gjelder de private skolene, slik det ble gjen­
nomført i den regjeringen jeg satt i, valgte vi å stille kva­
litetskrav. Det var ikke mulig før å gjøre det på den måten
vi skulle. Og selv om en nå driver religiøst, eller en driver
etter Steiner­pedagogikk, må en oppfylle kvalitetskrav.
Samtidig er det slik at vi kan ikke bare gå rundt og forby alt
vi ikke liker, det blir jo en helt umulig linje. Så Venstres
linje er å satse så mye på den offentlige skolen at det skin­
ner av den. Derfor var vi med på å kjempe fram Kunn­
skapsløftet. Det har vi felles, både opposisjon og posisjon
i denne salen.
Så er det slik at med den loven vi fikk -- man snakker
om det kommersielle -- er det jo ikke lov å ta utbytte. Og
skulle det komme noen midler, skal de tilbake til fordel i
den skolen det gjelder.
Det er innført en tenkning som forbedret den gamle fri­
skoleloven, etter min mening. Og representanten Rei­
kvam vet at dette standpunktet har jeg hatt i lang tid. Jeg
tenker både -- og, jeg: en tung offentlig skole -- som det
skal skinne av -- er viktig, og så har vi rom for mangfold i
tillegg.

2005
886 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Øystein Djupedal [12:04:08]: Utdanning,
kompetanse og læring er avgjørende for enkeltmennes­
kets personlige utvikling, for produktivitet og nyskaping i
arbeidslivet og for vekst og velferd i samfunnet generelt.
Jeg er derfor meget tilfreds med at Regjeringen nå har lagt
fram et budsjettforslag der vi tar riktige grep for å sikre
dette.
Da finansminister Kristin Halvorsen la fram tilleggs­
proposisjonen, la for første gang noen sinne en finansmi­
nister fram en plansje over nasjonens formue. Den viser at
nasjonens formue i all hovedsak er den kunnskap vi har i
hode og i hender. Det bare understreker det uendelig vik­
tige: Det å investere i kunnskap er å investere i landets
framtid. Det er det vår regjering akter å gjøre gjennom de
årene vi har tenkt å sitte.
Regjeringspartiene gikk til valg på en ny politikk for
rettferdighet og mer fellesskap. Dette budsjettforslaget er
første skritt i en slik retning. Et av de viktigste bidrag er
at vi styrker kommuneøkonomien vesentlig, med hele
5,7 milliarder kr. Nå har kommuneøkonomien gjennom
mange år vært dalende, noe som gjør at kommunene har
stått overfor store utfordringer. Historisk sett vil en kom­
mune bruke rundt 30 pst. av det den har til skole og utdan­
ning. Hvorvidt man gjør det av disse pengene, er usikkert,
fordi gjelden for mange kommuner er stor gjennom fire år
med sultefôring av kommunen fra den forrige regjering.
Mitt håp er likevel at disse økte midlene som kommunene
får, går til flere lærere og bedre kvalitet i den offentlige
skolen. For kvalitet i skolen koster, det er noe alle vet som
har barn i skolen, eller som har et forhold til skolen. Og
skolen er den viktigste arenaen.
I budsjettforslaget videreføres hovedlinjene i Kunn­
skapsløftet. Regjeringen går inn for at reformen skal star­
te som planlagt, høsten 2006, både i grunnskolen og i den
videregående skolen. Vi har hatt en nøye prosess med alle
ulike aktører, fordi det har vært en viss uro -- om reformen
var godt nok tilrettelagt og planlagt. Gjennom denne pro­
sessen er vi trygge på at det er riktig å starte også for
videregående skole neste høst, selv om det er noen spørs­
mål som det skal tilrettelegges for -- ikke minst informa­
sjonen til elever, lærere og foreldre som har barn som skal
begynne i den videregående skolen. Dette vil departemen­
tet sammen med fylkeskommunene ta tak i. Kunnskaps­
løftet er i seg selv et sett med utviklings­ og forbedrings­
tiltak som vil styrke den offentlige skolen og fagopplærin­
gen. De ulike tiltakene i Kunnskapsløftet, hver for seg og
samlet, er viktige bidrag for bl.a. å bedre gjennomførin­
gen i videregående opplæring.
Det har tidligere vært mye debatt rundt de nasjonale
prøvene. La det være klart: De nasjonale prøvene skal
brukes til å gjøre opplæringen bedre. De skal ikke brukes
til å rangere skoler. Jeg vil nå gå grundig inn i alle sider av
de nasjonale prøvene. Som kjent skal det ikke avholdes
nasjonale prøver neste halvår, for de prøvene som vi had­
de, har vist seg ikke å holde nødvendig kvalitet. Jeg har
startet en prosess med å lage nye nasjonale prøver som
skal tilrettelegges på den måten som vi ønsker at nasjona­
le prøver skal være. Dette spørsmålet vil jeg komme tilba­
ke til.
Regjeringen viderefører satsingen i Strategi for kom­
petanseutvikling for perioden 2005--2008. I neste års bud­
sjett betyr det 375 mill. kr til skoleeiere som statlig støtte
i dette viktige arbeidet.
La meg også nevne -- siden det har vært oppe i debatten --
to forhold rundt Kunnskapsløftet som mange har disku­
tert. Det Regjeringen gjør med hensyn til 2. fremmed­
språk, er at vi gir mulighet til fordypning i engelsk, i norsk
eller i samisk for dem som måtte ønske det. Dette skal
være kvalifiserende fag, som bedømmes med karakterer
og gjelder for opptak til videregående skole. Det vil bety
at elevene vil stå overfor flere kvalifiserende valg. Vi øns­
ker at flest mulig skal velge fremmedspråk. Den pedago­
gikk som er lagt til grunn for den praktiske tilnærmingen
til 2. fremmedspråk, er viktig og en fornyelse for skolen
vår. Man kan altså velge mellom spansk, tysk, fransk og
russisk, eller i noen tilfeller også andre fremmedspråk.
Det er verdifullt for den enkelte, det er verdifullt for sko­
len, og det er verdifullt for samfunnet vårt. Det at noen
heller ønsker fordypning i engelsk, i norsk eller i samisk,
er en styrke for skolen, ikke det motsatte. Jeg opplever at
mye av den kritikken som reises, er uriktig, eller har i seg
uriktige premisser, simpelthen fordi alle valg her vil være
kvalifiserende og krevende.
Enkelte har vært inne på spørsmålet om studiekompe­
tanse, at man automatisk skal gis rett til studiekompetanse
gjennom et 13­årig løp. Det er nødvendig å gå nye runder
sammen med de videregående skolene, med universitete­
ne og med høyskolene for å få vite hvordan vi skal oppnå
dette. Men vi har mye erfaring å bygge på, ikke minst når
det gjelder realkompetansereformen, som gjør det mulig
for voksne å kvalifisere seg til å ta utdanning ved høyskole
og universitet. Det har vært en stor suksess. Mange voks­
ne kvinner har på den måten tatt lærerutdanning, syke­
pleierutdanning eller -- for den saks skyld -- førskolelærer­
utdanning. Mange har vist seg kvalifisert for å studere til
høyere utdanning. Vi har også erfaring fra ingeniørfage­
ne, der man kan gå videre fra fagbrev, som har vist seg å
være veldig hensiktsmessig.
Dette er erfaringer vi vil bygge videre på. Vi vil kom­
me tilbake til det etter en prosess. Det betyr at de ungdom­
mene som vet med sikkerhet i dag at de ønsker å gå på
høyskole eller universitet, må velge studieforberedende
program neste skoleår, for denne prosessen vil ta noe tid.
Videre er det satt i gang to store utviklingsprogrammer
som vil bli tilført betydelige ressurser. Det er Skoleut­
viklingsprogrammet og program for FoU­utvikling i sam­
arbeid med lærerutdanning og skole. Målet med disse er
økt kunnskap om hva som virker i skolen, og spredning av
gode eksempler og god praksis. Jeg er spent på de erfarin­
ger og resultater som vi vil kunne høste fra disse program­
mene.
Men la meg også si noe om realfagenes stilling, siden
enkelte har vært inne på det. Vi er bekymret over real­
fagenes plass, at lærerne mangler kompetanse, og at mange
ungdommer ikke har motivasjon til å gå videre med real­
fag. I forrige periode ble det startet et arbeid under Kristin

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
887
2005
Clemet som het «Realfag, naturligvis!». Dette viderefører
vår regjering, og vi skal revidere det med nye tiltak som
gjør det mulig for lærerne å få mer kunnskap, og som mo­
tiverer ungdommene til å velge realfag.
Realfag er viktig. Over år -- ikke bare de få månedene
vi har sittet i regjering, men også under forrige regjering
og regjeringer før det -- har realfagenes betydning blitt
svekket. Det betyr at det vil ta år å snu denne trenden. Men
vi er i gang med et arbeid som vi er sikre på vil føre til at
vi får flere med realfagkompetanse over år. Det å motivere
lærerne og ha faglig kvalitet når det gjelder lærere, er kan­
skje noe av det aller viktigste i dette, og det vil vi fokusere
på.
Det er ikke bare det faglige innholdet i opplæringen
som skal styrkes. Det fysiske arbeidsmiljøet for elever og
lærere må også bli bedre. Regjeringen foreslår derfor å ut­
vide ordningen med rentekompensasjon for investeringer
i skoleanlegg med ytterligere 1 milliard kr. Det betyr at
det vil være 3 milliarder kr til neste år.
I tillegg har vi lagt til rette for å bedre rekrutteringen til
læreryrket gjennom en økt bevilgning. Det gjør at vi kan
få 500 nye studieplasser til neste år innenfor allmennlæ­
rer­, førskolelærer­ og praktisk­pedagogisk utdanning.
Og Regjeringen ønsker å fremme desentralisert utdan­
ning, som er viktig, og foreslår en styrket bevilgning til
dette.
For høyere utdanning er det foreslått en økning på om
lag 4,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2005.
Dette innebærer en realvekst for universiteter og høysko­
ler. Regjeringen har prioritert å videreføre og prisjustere
bevilgningene på 1 144 mill. kr til Kvalitetsreformen. Vi­
dere har en vekst i avlagte studiepoeng gitt en økning på
om lag 156 mill. kr i den resultatbaserte undervisnings­
finansieringen.
Jeg har merket meg at komiteen ønsker at man kommer
tilbake til Stortinget med en evaluering av Kvalitetsrefor­
men, og det vil vi selvfølgelig legge til rette for.
Regjeringen har som mål at den samlede satsingen på
forskning og utdanning skal øke til 3 pst. av bruttonasjo­
nalproduktet innen 2010. Av dette skal den offentlige sat­
singen utgjøre en tredjedel.
De store linjene i forskningspolitikken blir videreført
eller forsterket. Grunnforskningen skal styrkes. Interna­
sjonalisering av norsk forskning har høy prioritet. Regje­
ringen vil satse bevisst på forskning innenfor de næringer
der Norge har naturlig fortrinn og stort verdiskapingspo­
tensial. Videre vil Regjeringen satse på bedriftsrettet
forskning samt sikre god formidling av forskningsresulta­
tene.
Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i forsk­
ningsmidlene på 1,33 milliarder kr. Dette tilsvarer en re­
alvekst på 7 pst. i forhold til bevilgningen i 2005. Dette er
et historisk godt forskningsbudsjett, og det gir et godt
grunnlag for å nå målet om en offentlig forskningsinnsats
på 1 pst. av BNP innen 2010.
At kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping økes
med 14 milliarder kr, er også kjent. Mange har vært inne
på at den bevilgningen som den foregående regjeringen
foreslo, ikke er videreført. Om det er det bare å si at hvis
man ser på hva den forrige regjeringen gjorde gjennom
sine fire år, vil man se at forskning var det feltet som tapte
kontinuerlig -- bortsett fra i det siste forslaget til budsjett,
da man visste man skulle gå av. Vi vil gjennom våre år i
regjering følge opp Stortingets målsetting om 3 pst. av
BNP når det gjelder videre opptrapping av bevilgningene
til forskning.
Et sentralt forskningspolitisk mål er å sikre rekrutte­
ring av forskere. Dette gjelder innenfor både næringsliv,
forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler. Det er
lagt inn midler til hele 350 nye doktorgradstillinger for å
øke rekrutteringen.
Jeg startet mitt innlegg med å vise til hvor viktig utdan­
ning, kompetanse og læring er for enkeltmennesket, for
arbeidslivet og for samfunnet. Det betyr at vi vil komme
tilbake til en oppfølging av kompetansepolitikken. Kom­
petansepolitikken og det brede kunnskapssynet som den
representerer, er også uendelig viktig for det kunnskaps­
og utdanningssamfunnet vi skal skape.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [12:14:41]: I går varslet
statsråd Djupedal pressen om at han skal fremme et for­
slag til unntakslov for å stanse alle friskoler -- uansett om
de allerede er godkjent, eller om de ikke er det, men ville
ha blitt det etter ny lov. Den 30. november fikk jeg et svar
fra statsråd Djupedal på et skriftlig spørsmål, med forsik­
ring om at alle søknader skulle underlegges forsvarlig
saksbehandling. Med respekt å melde: Hvis dette oppleg­
get er forsvarlig saksbehandling, da er alt det. Det endrer
seg fort i statsråd Djupedals departement.
Spørsmålet vil være: Hvor mye mer penger sparer
statsråden på dette angrepet mot elever som har valgt,
eller ønsker å velge, en friskole, utover det kuttet på
335 mill. kr som allerede er foretatt?
Statsråd Øystein Djupedal [12:15:46]: La meg først
korrigere replikanten: Det er ikke noe kutt på privatskoler
i det foreslåtte budsjettet. Det er en anslagsendring på
bakgrunn av en telling av elever pr. 1. oktober som gjør at
det er et mindreforbruk, knyttet til at det er startet færre
skoler, og det er dermed færre elever. Det er altså ikke noe
kutt på privatskoler i det budsjettforslaget Stortinget i dag
har til behandling.
Når det gjelder den endringen vi la fram i går, vil det
være en lov som Stortinget vil få til behandling i februar,
etter en høringsrunde. Det er riktig at vi fryser dagens
situasjon i påvente av en permanent lov. Det gjør vi for å
hindre en ukontrollert vekst i privatskolene, som ville ha
undergravd den offentlige skolen og muligheter for lang­
siktig planlegging, ikke minst for fylkeskommunen.
Vi ser en betydelig økning i antall søknader i de store
byene når det gjelder allmennfag, fra vanlige, kommersi­
elle aktører -- ikke som et alternativ, verken pedagogisk
eller religiøst. Det har vært nødvendig å gjøre noen grep.
Jeg registrerer med tilfredshet at lokalpolitikere fra nesten
alle politiske farger sier at det er klokt å ta en pause. Vi vil
komme tilbake med en permanent lov. Men dette er gjort

Trykt 29/12 2005
2005
888 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
ut fra det hensynet, og ikke ut fra økonomiske hensyn,
som replikanten vel antydet.
Ine Marie Eriksen (H) [12:17:13]: Jeg registrerer at
statsråd Djupedal overhodet ikke svarer på spørsmålet fra
representanten Anders Anundsen.
Tilskuddet til friskolene reduseres i budsjettforslaget
med 335 mill. kr på grunn av en anslagsendring. Statsrå­
den presiserte i finansdebatten 24. november at dette ikke
medførte regelendring, færre skoler eller lavere tilskudd.
I tillegg ble det bebudet at det skulle komme en helhetlig
gjennomgang og en ny lov våren 2006.
I innstillingen fra komiteen presiseres det videre at
«reduksjonen i overslagsbevilgningen ikke medfører
noen regelendring». Innstillingen ble avgitt 7. desember.
Det var med andre ord ingen grunn til å forvente denne
hastverksbestemmelsen som kom i går. I tillegg har stats­
råden i brev til komiteen gjentatt, og betrygget oss, at det­
te ikke medfører noen endringer.
Jeg ber statsråden klargjøre hvorfor ikke Stortinget ble
informert under budsjettframleggelsen, under behandlin­
gen i komiteen eller i brevet til komiteen om at nedjuste­
ringen i realiteten er en regelendring som får umiddelbare
og alvorlige konsekvenser, bl.a. for Steinerskolene og
Montessoriskolene, for budsjettåret 2006.
Statsråd Øystein Djupedal [12:18:37]: Den anslags­
endring som er omtalt i budsjettproposisjonen, knyttes til
en elevtelling pr. 1. oktober, og har ingen ting med den sit­
tende regjerings politikk på dette området å gjøre. Vi har
varslet i Soria Moria­erklæringen, som vi varslet i valg­
kampen, og for øvrig også i innstillingen den gang frisko­
leloven ble vedtatt, at vi har et annet syn på dette. Det sy­
net er reflektert i at velgerne gav oss mandatet gjennom
valg til å gjøre endringer.
Så har det vist seg at disse endringene krever mer om­
fattende forberedelse enn vi i utgangspunktet så for oss.
La meg bare vise til ett eksempel: I de nye læreplanene for
høsten er det i større grad en metodefrihet i pedagogikken.
Det er altså ikke lenger én pedagogikk, som den skolepe­
dagogikk vi alle hadde den gangen jeg gikk på skolen. Det
betyr at å definere et pedagogisk alternativ når man har en
metodefrihet, vil kreve noe lengre tid for å finne ut hvor­
dan man skal gjøre det. Men vi er selvfølgelig tydelige på
at vi skal ha alternativer, både pedagogisk og religiøst, i
den nye loven vi vil fremme for Stortinget våren 2006.
Ola T. Lånke (KrF) [12:19:54]: Det skal fortsatt dreie
seg om friskoler. For en tid siden kom jeg over et sitat i
Kommunal Rapport. Der står det:
«Jeg tror jeg kunne blitt en god lektor i norsk skole.
For jeg har et godt hode.»
Uttalelsen er fra kunnskapsminister Øystein Djupedal.
De fleste av oss vil nok være enig i at det er bra å ha et
godt hode. Det er vel heller ikke helt uviktig hvordan vi
bruker hodet.
Nå skal jeg gi kunnskapsministeren en utfordring til å
oppklare noe han også har sagt, nemlig så sent som i går i
Dagsnytt 18, og det gjelder stans i friskoleetablering:
«Regjeringa står samlet bak dette. Dette er det vi
har lovet våre velgere.
Det viser seg jo at begrepet både pedagogisk og re­
ligiøst alternativ nok må gjennomgås for å få et inn­
hold for vår tid.»
Jeg tror disse formuleringene har skapt en del uro i fri­
skolekretser, ikke minst blant dem som driver på et religi­
øst grunnlag. Nå utfordrer jeg kunnskapsministeren til å si
hva som ligger i dette. Hva betyr det at han skal gjennom­
gå «religiøst alternativ» med tanke på «et innhold for vår
tid»?
Statsråd Øystein Djupedal [12:21:16]: Som jeg sa i
mitt foregående svar knyttet til hva som er pedagogisk al­
ternativ, vil det være nødvendig på bakgrunn av de nye læ­
replanene å definere hvordan man kan ha et alternativ når
man har metodefrihet i den offentlige skolen. Det vil ta
noe lengre tid. Men vi er veldig klare på at det skal eksis­
tere pedagogiske alternativer. Vi er like klare på at det skal
eksistere religiøse alternativer.
Jeg ser ikke at det i samme grad er behov for noen nye
definisjoner av «religiøst alternativ». Det er enklere å de­
finere. Jeg tror at det vil være en lettere prosess. Jeg antar
-- uten at jeg har gått veldig nøye inn i det -- at den defini­
sjonen som var i den gamle privatskoleloven, også kan
være hensiktsmessig i den nye loven.
Det som først og fremst vil være utfordringen, etter
mine begreper, og det som vil ta lengre tid, knyttes til pe­
dagogisk alternativ i skolen. Men jeg er helt sikker på at
både Steiner­pedagogikk og Montessori­pedagogikk uten
videre vil kunne defineres utenfor skolens pedagogikk.
Det betyr at når vi får den permanente loven til behand­
ling, kan disse skolene ha forutsigbarhet i sin langsiktige
planlegging. Disse skolene har lang tradisjon for å repre­
sentere alternativer, og vi har ikke noe ønske om å endre
på det. Så fins det mange nye pedagogiske retninger som
vi selvfølgelig også må ha anledning til å se på.
Odd Einar Dørum (V) [12:22:40]: Etter den infor­
masjonen som er tilgjengelig etter gårsdagens lynaksjon
fra statsrådens side, er det jo også skoler som nå blir fros­
set -- for å bruke det uttrykket -- som var godkjent, og som
kunne starte opp. Kan statsråden garantere at dette er for­
hold som ikke berøres av noen som helst budsjettrealitet i
2006? Og er det slik at statsråden pr. i dag, etter at vi har
hatt en budsjettprosess i komiteen -- innstillingen ble av­
gitt den 7. desember -- og det har vært stilt skriftlige spørs­
mål fra komiteen, ser at det kunne vært en mulighet for at
behovet for denne lynaksjonen burde vært berørt på en
eller annen måte i forhold til den kommunikasjon som fin­
nes med stortingskomiteen?
Statsråd Øystein Djupedal [12:23:25]: Vi har hatt et
ønske om å gi et veldig klart signal og gi Stortinget mu­
lighet til å behandle denne saken så fort det praktisk har
latt seg gjøre. Det henger også sammen med søknadsfris­
ten for den videregående skolen, slik at elever, lærere og
foreldre er forberedt på hvordan dette skal kunne skje fra
den nye regjeringen.

889
14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
S 2005--2006
2005
(Statsråd Djupedal)
Vi har ikke tatt økonomiske hensyn eller hatt slike be­
traktninger rundt det vi nå gjør. I videreføringen av det vi
har sagt i Soria Moria­erklæringen, denne prosessen med
den permanente loven, har vi, med bakgrunn i det jeg har
sagt i tidligere replikkordskifter, bruk for noe lengre tid.
Derfor er det nødvendig at man får en stillstand, for å
hindre den ukontrollerte veksten av friskoler som vi har
sett. Det ville medført nær en dobling av antallet elever
hvis alle disse hadde blitt godkjent, eller startet opp, og
for enkelte byer og enkelte regioner i Norge ville det ført
til betydelige utfordringer for de lokale utdanningsmyn­
digheter og lokalpolitikere i dimensjonering av utdan­
ning, ikke minst knyttet til at man vil få en veldig sentra­
lisering og ikke klarer å opprettholde det desentraliserte
utdanningstilbudet -- og et samlet storting, vil jeg tro, er
opptatt av at man skal ha videregående skoler av ulik ret­
ning i Distrikts­Norge. Denne sentraliseringen er det vi
stopper ved å lage en «fryslov» som vi vil legge fram for
Stortinget i løpet av februar.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:25:07]: Jeg har lagt
merke til at SV bl.a. under budsjettbehandlingen i fjor
brukte betegnelsen «bolverk» om de private friskolene.
Undertegnede har alltid hatt den oppfatningen at bolverk
betydde festningsverk, men jeg syntes dette passet dårlig
i denne sammenhengen, så jeg var inne på Internett for å
sjekke om begrepet bolverk kunne ha andre betydninger.
Da fikk jeg et par interessante treff.
For det første fant jeg ut at representanter fra Arbeider­
partiet under krigen så på nazismen som et viktig bolverk
mot kommunismen. Mitt spørsmål er da, selvsagt, om
statsråden ser på privatskolene som et bolverk mot kom­
munismen.
Videre fant jeg at i norrøn mytologi kaltes også Odin
for bolverk. Odin var jo kunnskapens gud eller kunnska­
pens kilde. Ser statsråden på friskolene som en kunnska­
pens kilde som det er viktig å tørke ut, slik at alle elever
kan bli mest mulig like?
Statsråd Øystein Djupedal [12:26:10]: En offent­
lig, mangfoldig fellesskole er en genuin kvalitet i vårt
samfunn, det å gi alle de samme muligheter til utdanning,
uavhengig av hvilken bakgrunn man har, og uavhengig av
lommebok. En av de fremste kvalitetene ved de nordiske
velferdsmodellene er nemlig at alle har mulighet til å rea­
lisere sine evner, til gagn for seg selv og til gagn for fel­
lesskapet. Det er det som reflekteres i vår regjerings poli­
tikk og syn på Skole­Norge i sin alminnelighet.
Så vedkjenner jeg meg overhodet ikke det som repre­
sentanten her gav uttrykk for. Vi aksepterer og respekterer
selvfølgelig fullt ut at det skal finnes alternativer til den
offentlige skolen. Men mange av de søknadene som nå er
inne, representerer ikke noe alternativ, verken pedagogisk
eller religiøst. De representerer etter mitt skjønn heller
ikke en berikelse for Utdannings­Norge. Det betyr at vår
regjering vil ha i hovedfokus det å gjøre den offentlige fel­
lesfinansierte skolen best mulig, for å gi alle innbyggere i
vårt land mulighet til å få et fundament for å realisere sine
drømmer og realisere sine liv slik som de selv finner best.
Derfor er denne kursomleggingen varslet. Det betyr at vi
gikk til valg på og velgerne har gitt oss mandat til dette.
Og det står i Soria Moria­erklæringen at det kom til å bli
endringer på dette feltet. De endringene er det vi nå legger
fram, i første runde i en høring, senere for Stortinget, når
høringsprosessen er ferdig.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:27:44]: Norge
har et godt utbygd universitets­ og høyskolesystem. Gjen­
nom de regionale høyskolene sikrer vi at alle som ønsker
høyere utdanning, kan få det. Og vi sikrer at alle regioner
har levende kompetansemiljøer. De regionale høyskolene
bidrar, sammen med regionale utviklingsmiljø, næringsli­
vet, fylkeskommuner og kommuner, til at det skjer en po­
sitiv utvikling over hele landet.
Høyskolene har, slik som jeg ser det, to målsettinger.
De skal være viktige katalysatorer for regional utvikling
og vekst, og de skal være viktige aktører i profesjonsrettet
FoU. Det betyr at de ikke bare skal være institusjoner som
formidler kjent kunnskap, men de skal også ha en oppga­
ve som forskningsinstitusjoner som kommer med forsk­
ningsresultater som bringer ny kunnskap og kompetanse
inn i debattene om utvikling av etablerte institusjoner in­
nen nærings­ og samfunnsliv. Det gir to utfordringer. For
det første må en opprettholde gode fagmiljøer ved å til­
trekke seg de beste lærekreftene, de beste forskerne og et
tilstrekkelig antall studenter, samtidig som studietilbude­
ne skal tilfredsstille regionens behov for arbeidskraft. Det
er en krevende jobb for de regionale høyskolene, og fler­
tallsregjeringen har en klar målsetting om at høyskolesek­
toren skal styrkes i tiden framover. Med en styrking av
høyskolesektoren vil en sikre både et godt utdanningstil­
bud for studentene og en utvikling av regionene i landet
vårt.
Flertallsregjeringen gjorde et godt grep da de i sitt bud­
sjett satte av 20 mill. kr til desentrale utdanninger i høy­
skolesektoren. I tillegg endret de en del strukturtiltak som
Bondevik II­regjeringen hadde i sitt budsjett. Det betyr,
slik som vi også hørte representanten Enger si, at ved
Høgskolen i Hedmark og ved Høgskolen i Sogn og Fjor­
dane ble tilbud opprettholdt.
Flertallet i komiteen foreslår også at andre strukturtil­
tak blir endret, slik at vi sikrer opprettholdelsen av flere
utdanningstilbud i distriktene.
Det har vært spesielt viktig å opprettholde utdanninger
som har stor betydning for utviklingen av det regionale
nærings­ og samfunnsliv. Et eksempel på det er opprett­
holdelsen av 20 plasser for ingeniørstudenter ved Høg­
skolen i Gjøvik. Her viser komiteen nettopp til det nære
samarbeidet som er utviklet mellom høyskolen og den
mekaniske industrien der. Det har vært gjort et stort arbeid
for å tilpasse studiet til næringslivets behov for kompe­
tanse.
Forhandlinger i Stortinget nr. 60
60

2005
890 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
Komiteens flertall har også vært opptatt av å opprett­
holde desentrale utdanninger innenfor helse­ og sosialfag.
Dette er viktige utdanninger, med tanke på det store beho­
vet det vil bli for denne typen fagpersonale de neste årene,
om vi skal nå målsettingen om 10 000 nye årsverk i om­
sorgsektoren. Flertallet i komiteen har derfor opprettholdt
desentrale studietilbud for vernepleie og ergoterapi ved
Høgskolen i Rogaland og for vernepleie ved Høgskolen i
Harstad.
I det hele tatt viser det som er gjort i denne omgangen,
en utvikling i riktig retning, der en ikke sentraliserer høy­
ere utdanning, men derimot ser verdien av et desentrali­
sert utdanningssystem for at vi skal skape vekst og utvik­
ling i hele landet.
Kvalitetsreformen er under evaluering. Denne evalue­
ringen vil gi oss nyttige opplysninger om hvordan situa­
sjonen er i universitets­ og høyskolesektoren. Jeg tror vi
vil få mange positive tilbakemeldinger om utviklingen av
denne sektoren, men også kunnskap om det som ikke fun­
gerer etter intensjonene. Det vil gi oss muligheter til å gjø­
re universitetene og høyskolene enda bedre.
Kvalitetsreformen er studentenes reform. Signaler som
har kommet underveis, er at studentene har fått flere stu­
dietilbud å velge mellom, de blir tettere fulgt opp med øk­
ning i skriftlige tilbakemeldinger, og de får mer og bedre
rettledning i sitt arbeid. Studentene har fått nye eksamens­
former og flere delprøver. Det betyr en mer intensiv stu­
diesituasjon, og tall viser nå at flere fullfører studiene sine
på normert tid.
Komiteens flertall har imidlertid merket seg at NOKUT
har varslet at flere studietilbud ved statlige høyskoler ikke
tilfredsstiller kravene til antall ansatte med doktorgrads­
kompetanse. Det bekymrer. Derfor er flertallet opptatt av
at framtidig tildeling av doktorgradsstillinger reflekterer
behovet for å styrke den forskningsbaserte undervis­
ningen ved de statlige høyskolene. Dette er viktig, om
høyskolene skal fylle sin rolle som katalysator for regio­
nal utvikling og vekst og som aktør i profesjonsrettet
FoU.
Til slutt: Vi har behov for gjennomgang av flere sider
ved universitets­ og høyskoleutdanningen vår. Jeg ser
fram til at kunnskapsministeren kommer tilbake til Stor­
tinget med en sak som bygger på evalueringen av Kvali­
tetsreformen.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:33:12]: Utover på 1970­
tallet innså man de negative konsekvensene av store sen­
tralskoler. Vi fikk en overgang til mindre skoleanlegg,
sammen med erkjennelsen av at skolen er en viktig miljø­
og kulturfaktor i lokalsamfunnet. På samme måte kan vi
vel også hevde at desentraliseringen av høyskolesystemet
framstår som et vellykket distriktspolitisk grep. I dette
ligger klare og målbare effekter i høyskoleregionene av
økt utdannelsesnivå: økt økonomisk aktivitet og økt kom­
petanse i lokal offentlig og privat tjenesteytelse og i næ­
ringslivet.
Tilsvarende har regioner uten høyskoletilbud sakket
akterut. Den direkte økning i omsetning er kanskje det
mest interessante for regionens næringsliv. Men like vik­
tig er de virkninger et høyskoletilbud har på bosetting, økt
tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og ikke minst ringvirk­
ninger for ulike typer innovasjon og kompetanseoverfø­
ring til det etablerte næringsliv.
Vi ser stadig en sammenblanding av begrepene høyere
utdannelse og høyskole. Med høyere utdannelse mener vi
alle typer utdannelse som bygger på videregående skole.
Det kan være fagutdannelse og ulike former for etterut­
dannelse eller det kan være studier ved høyskoler eller
universiteter. Det som skiller høyskoler og universiteter
fra andre former for høyere utdannelse, er tildeling av stu­
diepoeng samt at undervisningen skal være forankret i et
forskningsmiljø.
Her er det imidlertid to forhold som det er verdt å mer­
ke seg. For det første er omfanget av den forskning som
utføres, svært forskjellig ved de tunge universitetsmiljøe­
ne og de regionale høyskolene. For det andre er det ingen
betingelse at forskning og undervisning skjer på samme
sted. De fleste regionale høyskoler har en sentralisering
av sine forskningsaktiviteter og en mer desentralisert mo­
dell for undervisning.
Det er viktig at en stimulerer til økt forskning i høysko­
lene, ved at høyskolene får tilført mer forskningsmidler. I
dag går 88 pst. av forskningsmidlene til universiteter og
12 pst. til høyskoler. Skal en sikre kvaliteten og lærekref­
tene ved høyskolene og utnytte det forskningspotensialet
som ligger her, må høyskolene tilføres mer forsknings­
midler. Det er sterkt beklagelig at Regjeringen ikke ser
dette.
For fem år siden slo Berg­uvalget fast, i NOU 2000:5
Mellom barken og veden -- om fagskoleutdanninger, at det
var stort behov for yrkesrettet utdanning i arbeidsmarke­
det. Utvalget mente at kortere og yrkesrettet utdanning
skulle dekke følgende samfunnsbehov: yrkesutdanning,
spesialiseringer og sertifiseringer. Det skulle være et al­
ternativ til høyere utdanning, og en skulle ha muligheten
til raskt å fange opp endringsbehov i samfunns­ og ar­
beidsliv.
Når det gjaldt lovregulering, foreslo utvalget at yrkes­
rettet utdanning skulle legges inn under en ny fagskolelov
som skulle omfatte de tekniske fagskolene. Denne loven
er i dag en realitet, og det er NOKUT som har ansvaret for
å godkjenne fagskoleutdanningen. De private fagskolene
er i dag i full gang med å få sine tilbud godkjent.
Kort oppsummert fyller fagskolene et viktig behov i
samfunnet. De tilbyr utdanninger som ikke tilbys ved
høyere utdanningsinstitusjoner, eller som det er stor
knapphet på ved offentlige høyskoler. Studentene går
raskt ut i jobb, konverteringen til arbeidsmarkedet er
høy, og man bidrar til innovasjon og entrepenørskap, ved
at mange av studentene starter nye og levedyktige be­
drifter.
De private fagskolene mottar ennå ikke støtte fra sta­
ten. At studentene selv fullfinansierer sin utdanning, stil­
ler store krav til skolene, og forventingene til kvalitet er
høye. En enstemmig komite bad ved budsjettbehandling i
fjor om at departementet skulle legge fram en sak for
Stortinget i løpet av 2005 med avklaring av finansierings­
ordningen for alle godkjente fagskoler, og med avklaring

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
891
2005
av forholdet mellom videregående skoler og fagskoler. Så
har ikke skjedd.
I dag finansieres noen fagskoler basert på antall inn­
rapporterte studenter, andre fagskoler gjennom såkalte
overslagsbevilgninger. Noen fagskoler går over Kunn­
skapsdepartementets budsjett, noen over Helse­ og om­
sorgsdepartementets. Denne mangel på samordning får
store konsekvenser for elevene. Det er derfor beklagelig
at godkjent fagutdanning innen eldreomsorg og psykiatri
fortsatt finansieres over Helse­ og omsorgsdepartemen­
tets budsjett. Resultatet er at utdanningen innen de såkalte
myke fag ikke får samme økonomiske fundament som
f.eks. tekniske fagskoler.
De som velger etterutdanning eller videreutdanning i
helsefag, får 40 000 kr pr. studieplass, mens det på teknisk
fagskole ytes et tilskudd på 80 000 kr pr. studieplass. Den­
ne forskjellsbehandlingen har Fremskrittspartiet påpekt
tidligere, og det er tragisk at Regjeringen ikke vil rette opp
dette forholdet.
Vi ser i dag også at det er mange ufaglærte assistenter
som ønsker å få en formalisert hjelpepleierutdanning,
men flere fylkeskommuner tar bare ansvar for rettselev­
ene. Derfor står vi nå i den situasjon at mange voksne øns­
ker en formell utdanning, både rettselever og ikke­retts­
elever. Men de får ikke skoleplass, samtidig som fylkesle­
ger uttrykker stor bekymring for rekrutteringen av spesielt
hjelpepleiere og omsorgsarbeidere framover.
Regelverket er også slik at selv om man har brukt opp
retten sin, får man ikke lov til å betale en videregående ut­
danning selv, dersom man ønsker det. Men f.eks. på AOF
kan man godt ta hjelpepleierutdanning og betale mange
tusen av egen lomme for å gå. Faktum er at flere hundre
helsearbeidere årlig legger ut titusener av kroner for å få
seg en etterutdanning eller fagutdanning. Dette er ikke ak­
septabelt, og derfor har Fremskrittspartiet lagt inn midler
for å rette opp disse skjevhetene. Det beklagelige er at re­
gjeringspartiene ikke ser disse skjevhetene, og i sin klapp­
jakt på private skoletilbud gjør de bare vondt verre.
Statsråd Trond Giske [12:38:24]: Det at vi har en
felles kirke­ og skoledebatt i Stortinget, kan vi nok anta­
kelig takke kong Christian 6. for. I 1736 innførte han kon­
firmasjon som obligatorisk ordning for alle norsk barn.
Tre år senere ble den norske skolen innført for å lære barn
og ungdom nok til å kunne bli konfirmert. Det er bakgrun­
nen for hele skoleverket vårt. I 150 år var det begrunnel­
sen for skolen, nemlig å lære bibelhistorie og katekisme,
men man kunne velge opplæring i skriving og regning i
tillegg. På midten av 1800­tallet hadde man en kjempede­
batt om innføring av lesebøker som ikke var basert på bi­
belhistorie. Slik har utviklingen fortsatt helt til vi i 1969
fikk en obligatorisk niårig enhetsskole med en ny for­
målsparagraf, og vi i 1997 fikk KRL­faget. Vi ser hvordan
de to utviklingstrekkene har gått side om side, en sekula­
risering av skolen, men også en større vekt på trosopplæ­
ring innenfor kirkesamfunnene selv.
Ordningene innad i Kirken har også utviklet seg på
samme måte. For en måned siden var jeg gjest på Kirke­
møtet på Lillehammer. Det var det 22. i rekken. Det ble
etablert i 1980 som en direkte følge av den diskusjonen
som ble ført om statskirkeordningen den gangen, der ett
mål var økt kirkelig selvstyre, samtidig som man ønsket å
beholde statskirkeordningen. I løpet av de 25 årene som
har gått siden 1980 har det vært et kontinuerlig reform­
arbeid innenfor rammen av statskirkeordningen. Nå går vi
inn i et år da statskirkeordningen igjen settes på den poli­
tiske dagsorden. Mange av de prinsipielle spørsmålene
som ble diskutert for 25 eller 30 år siden, vil bli diskutert
på nytt. Regjeringen ønsker en bred offentlig debatt om
statskirkeordningen og det utvalgsarbeidet som Gjønnes­
utvalget legger fram i januar. Vi ønsker en bred hørings­
runde, og vi ønsker en stimulering av en offentlig debatt,
ikke bare i menighetsråd, i kirkemøter osv., men blant det
jevne statskirkemedlem og i hele det norske samfunnet.
Stortinget må også bli involvert på en aktiv måte i denne
debatten.
Vi skal legge grunnsteinen til en reform som kan bli
stående i mange år. Perspektivene i saken er stor. Det be­
rører oss i viktige faser av livet at vi har en levende folke­
kirke. Temperaturen i debatten vil kunne bli høy, men jeg
tror det vil være en ulykke for oss dersom den løsningen
vi velger, er mer preget av konflikt enn enighet, og mer
preget av splittelse enn samstemthet. La meg også si at jeg
har sansen for det presidenten selv har sagt til media i dag,
at før man bestemmer seg for om man skal ha folkeav­
stemning, må man kanskje bestemme seg for om man skal
ha endringer, og hvilke endringer man faktisk ønsker å ha
en eventuell folkeavstemning om.
Regjeringens mål er å bevare en norsk kirke som er
åpen, romslig og inkluderende. En slik levende og åpen
folkekirke må forholde seg til det samfunnet den er en del
av. Det er et daglig og vedvarende krav til Kirken, og det
må ikke settes på vent i påvente av en eventuell stor stats­
kirkereform. Det er et arbeid som må pågå kontinuerlig.
De aktuelle og nære utfordringer for Kirken er mange.
Byggene, kirkelig vedlikehold, er kanskje en av de aller
største. Vi varslet i Soria Moria­erklæringen at vi i større
grad må bidra til vedlikeholdet av middelalderkirkene, og
jeg tror også at en betydelig styrking av kommuneøkono­
mien vil være et bidrag til å vedlikeholde mange kirke­
bygg rundt omkring i landet.
Reformen med trosopplæring i norske kirker ble
igangsatt i 2004, og Regjeringen følger opp fullt ut det
som også den forrige regjeringen foreslo av påplussinger.
Til neste år vil Den norske kirke ha nær 75 mill. kr til dis­
posisjon for trosopplæring, og de andre trossamfunnene
nyter også godt av det samme.
Vi ønsker å arbeide videre med reformarbeidet når det
gjelder prestetjenesten/prosteembetene. Her er jeg glad
for at komiteen også slutter seg til det.
I budsjettinnstillingen kommer det fram kritiske merk­
nader til kutt i de kirkelige fellesrådene. Det må ses i sam­
menheng med den betydelige påplussingen som kommu­
nene får, og mange kommuner har også sørget for å bruke
en del av det på kirkelige formål.
Tilskuddsordningen for privateide kirkebygg er også
berørt i dette budsjettet. Men jeg vil understreke at dette
er beskjedne midler i forhold til de totale kostnadene ved

2005
892 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
private kirkebygg. Slik sett tror jeg ikke det får noen sær­
lig betydning, en endring av forholdene for de ulike tros­
samfunnene på dette området.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [12:43:55]: Som statsrå­
den gjorde rede for i sitt innlegg, kutter Regjeringen på
flere områder innenfor Kirken, og særlig på den lokale
kirkelige aktiviteten. Det er svært beklagelig, fordi vi er i
en situasjon hvor en har satset på å forbedre det lokale kir­
kedemokratiet, og det er en sårbar aktivitet, for Kirken er
der folk er når de er ute. Det er den aktiviteten som er i de
kirkelige fellesrådene, som er viktig i så henseende. Og så
sier statsråden at en må se de kuttene i sammenheng med
at kommunene har fått flere penger. Men det er ikke slik
at flere penger til kommunene også medfører mer penger
til de kirkelige fellesrådene. Der forutsetter altså statsrå­
den at kommunene skal prioritere slik statsråden vil, og
det har han overhodet ingen garanti for. I tillegg er stats­
kirkeordningen under revisjon. Vi har en melding i komi­
teen om finansiering av den offentlige kirken.
Da vil jeg spørre statsråden om det ikke er slik at man
bør la være å kutte og endre tilskuddsordningene for Kir­
ken, i påvente av disse viktige sakene.
Statsråd Trond Giske [12:45:18]: La meg først si at
det er en rørende omsorg for en øremerket tilskuddsord­
ning fra et parti som har fjernet øremerkede tilskuddsord­
ninger på andre områder, f.eks. skolefritidsordning, kul­
turskoler osv. Det må jo ses i sammenheng med hvilke
rammer kommunene faktisk har. I fremskrittspartistyrte
Oslo foreslo byrådspartiene Høyre og Fremskrittspartiet
et kutt i den kirkelige økonomien på 16 mill. kr. De fore­
slo altså et større kutt bare i Oslo enn de 10 mill. kr vi kut­
ter på landsplan.
Men etter at man fikk en rød­grønn regjering, viser det
seg at man i Oslo, takket være kommuneøkonomien, får
en dramatisk større ramme å fordele. Resultatet etter bud­
sjettbehandlingen i Oslo ble at det ikke ble gjennomført et
slikt stort kutt. Så bare i Oslo har altså rammene i kom­
muneøkonomien fått en mer positiv betydning for kirke­
økonomien enn det samlede kuttet som vi har gjort på den
øremerkede ordningen til Kirkelig fellesråd.
Ine Marie Eriksen (H) [12:46:36]: Jeg vil begynne
med noe jeg ikke alltid gjør, nemlig å gi statsråd Trond
Giske ros. Det er rett og slett på grunn av de signalene
som har kommet når det gjelder en folkeavstemning om
kirke og stat. Det har jo vist seg å være en viss uenighet
internt i regjeringspartiene og internt i Arbeiderpartiet,
men jeg syns de signalene som kommer fra statsråden, er
klare og gode.
Kirken er, som jeg også nevnte i mitt hovedinnlegg, i
en ganske spennende fase nå. Det skjer mye, og det kom­
mer til å skje mye i nær framtid, og mye handler om for­
holdet mellom stat og kirke. Én av de hovedprioriteringe­
ne som har vært nevnt av opptil flere, er at Kirken fortsatt
skal være åpen og inkluderende, og at det skal være en
folkekirke som flere kan søke seg til. Da syns jeg det er
merkelig at Regjeringa gjør det kuttet den gjør når det
gjelder Kirkelig fellesråd. Statsråden må gjerne mene at
den økte kommuneøkonomien og rammene er det som
skal til for å øke også den kirkelige aktiviteten i kommu­
nene, men realiteten er jo at dette er 11 mill. kr som kir­
kene hadde. Nå skal de altså ut og kjempe om budsjett­
midler sammen med mange andre gode formål.
Statsråd Trond Giske [12:47:58]: Jeg kan ikke gi
noe annet svar enn det jeg gav i stad. Men sammenliknet
med Fremskrittspartiet er jo egentlig Høyres holdning
enda mer forunderlig, for Fremskrittspartiet står jo ganske
ofte for sterke, statlige, øremerkede ordninger. Høyre har
som prinsipp å fjerne disse øremerkede tilskuddsordnin­
gene og gi pengene ut. Særlig på skoleområdet skal nesten
alle øremerkede tilskudd bort og gis som frie rammer til
kommunene. Det er jo nøyaktig det samme som skjer i
forhold til de kirkelige fellesrådene. Hvis man får 6 milli­
arder kr mer i kommunerammer og mister 10 mill. kr til
Kirkelig fellesråd, blir det altså 5,990 milliarder kr i over­
skudd, og det tror jeg de fleste ordførere er ganske for­
nøyd med.
Men så til dette med folkeavstemning og statskirken.
Jeg er glad for at også representanten fra Høyre signalise­
rer vilje til å finne en bred løsning, for her må vi finne en
løsning som så å si hele befolkningen kan samle seg om.
Det er betydningsfullt for oss at vi har en folkekirke som
fungerer for folk flest, samtidig som vi respekterer de uli­
ke minoritetene i et samfunn. Da må vi stå sammen om å
finne brede løsninger.
Ola T. Lånke (KrF) [12:49:18]: Jeg hører også til
dem som er glad for at statsråd Giske ønsker å søke brede
allianser i spørsmålet om stat og kirke, og jeg vil også
slutte meg til den rosen som er gitt for signalene om at vi
vil klare dette uten en folkeavstemning og den prosessen
som måtte følge av det.
Statsråd Giske drog de lange linjer i utviklingen av re­
formarbeidet i Den norske kirke. Det er viktig at den fort­
setter fram mot enda større selvbestemmelse i Den norske
kirke.
Mitt spørsmål går på et stikkord, som statsråden også
nevnte, nemlig prostereformen. Det som sies nå, og som
kan være et vanskelig punkt -- det går også på Kirkens
økonomi -- er at man ikke har klart å fylle opp med de nød­
vendige administrative ressurser for å få denne reformen
til å bli vellykket. Det er ikke noe som skal lastes den nye
regjeringen mer enn den gamle. Det er ikke derfor jeg sier
det, men det er litt med tanke på framtiden. Det at proste­
ne må bruke lokale prester fra lokale menigheter for å
styrke administrasjonen ved prosteembetene, kan ikke
være en hensiktsmessig ordning. Jeg vil derfor be statsrå­
den svare på hva han vil gjøre for å sikre administrative
ressurser til prosteembetene, slik at det ikke går ut over de
lokale menighetene.
Statsråd Trond Giske [12:50:45]: Jeg er helt enig
med representanten Lånke.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
893
2005
I den grad man skal lykkes i et reformarbeid, må man
også være villig til å investere. På skolesiden har man
kanskje sett at en del av reformene faktisk blir bremset av
at økonomien blir så trang at lærere og rektorer i Skole­
Norge blir konservative fordi de ønsker å bevare det de
har. På samme måte er det med Kirken. Man må bruke litt
ressurser hvis man skal få reformer til å fungere, og styrke
bl.a. de administrative ressursene rundt prosteembetet,
slik at det kan bli reelle ledere i et prosti. Det er også sig­
naler om at den ulike prest, i den grad de blir strippet for
de administrative ressursene han eller hun har, kan bli litt
ensomme -- som satellitter -- og miste det miljøet de har.
Her må vi egentlig prøve og feile litt, tror jeg, prøve å lyk­
kes og så lære av det som går bra, og så få det til. Det kan
også være noen besparelser. Vi ser at man i enkelte kom­
muner lager temakirker. Bergen er langt på vei med å lage
en egen ungdomsmenighet, en egen menighet med for­
skjellige tema. Det viser seg at tilstrømningen til Kirken
øker, og at ressursene brukes bedre, så der kan det også
være en god del å lære.
Odd Einar Dørum (V) [12:52:11]: Statsråden har et
fundert syn på statskirken. Da synes jeg ikke han skulle
benyttet sjansen til å drive litt småpolemikk omkring øre­
merkinger, fordi vi har en statskirke som i praksis også
har blitt en kommunal kirke når det gjelder finansiering.
Det tilskuddet som går til de kirkelige fellesrådene, har
vært noen av de små, men viktige midlene som har skapt
forutsigbarhet -- ikke i stedet for de midlene man slåss for
lokalt, men som har skapt forutsigbarhet. Så jeg synes nok
at statsråden i og med den linje han nå står for -- at vi skal
ha en klok prosess om statskirken og om folkekirken --
burde vurdert denne ordningen i et slikt perspektiv. Jeg
oppfordrer til det.
Når det gjelder situasjonen i Oslo, er jeg selvfølgelig
som representant for Venstre glad for et tverrpolitisk heia­
rop til budsjettforliket som er inngått mellom Venstre,
Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet. Det ret­
tet opp noe som ikke var mulig for Kirken i Oslo, og det
er jeg glad for.
Jeg vil til slutt gi statsråden ros, som jeg tidligere har
gjort, for at vi kan få en reflektert debatt om statskirken.
Venstre er for et skille, men vi ønsker en reflektert debatt,
og vi ønsker at folkevalgte skal ta ansvaret. Jeg tror, og
Venstre tror, at en folkeavstemning vil virke uheldig og
svært polariserende.
Statsråd Trond Giske [12:53:26]: Når det gjelder de
10 mill. kr til Kirkelig fellesråd, vil jeg først unnskylde
meg med å si at det ikke var jeg som begynte polemik­
ken. Jeg svarte på et angrep, men jeg mener at man må
kunne legge de samme prinsipielle vurderingene til
grunn for øremerking/ikke øremerking her som på andre
områder. Det er faktisk slik at den gangen det statlige til­
skuddet til Kirkelig fellesråd ble innført, var det ment
som en overgangsordning, fordi statens ansvar for øko­
nomien i Kirken først og fremst går på preste­ og proste­
lønninger, ikke på lokalt menighetsarbeid og Felleskir­
kelig råd.
Når det gjelder statskirken, så la meg, siden jeg har litt
ekstra tid, si -- for her bør vi debattere og komme i gang så
fort som mulig -- at inkludert i et slikt arbeid må det ikke
bare være om statskirken skal være fundert i Grunnloven,
i en kirkelov eller i en lov om trossamfunn, men det må
også bli et spørsmål om hvordan styringsstrukturen i den
kirken vi eventuelt flytter fra en lov til en annen, skal væ­
re, hvordan grunnlovsparagrafen som gjelder regjerings­
sammensetning osv., skal være, og hvordan formålspara­
grafen i skole og andre ting skal være, som en konsekvens
av alle de store endringene vi gjør. Vi trenger en helhetlig
debatt som er fundert på prinsipper og gode praktiske løs­
ninger for folks hverdagsliv.
Anders Anundsen (FrP) [12:54:55]: Jeg synes sva­
ret på min første replikk var svært takknemlig, for der be­
kreftet jo statsråden nettopp det jeg sa. Kommunene kut­
ter helt uavhengig av hva statsråden måtte mene at de skal
gjøre. Han brukte til og med et konkret eksempel som vi­
ser at kommunene kutter, selv om de får flere penger.
Da er altså spørsmålet mitt det samme: Hva tror stats­
råden han oppnår ved å kutte i den lokale, kirkelige akti­
vitet, og med det redusere en del av den forutsigbare fi­
nansieringen? Utfordringen her er at man har regnet med
disse pengene over lang tid. Dette er en del av den forut­
sigbare finansieringen av den lokale aktiviteten, og så vi­
ser statsråden selv med et eksempel at kommunene ikke
følger opp, helt uavhengig av hvem som styrer. Vi kan sik­
kert finne mange flere eksempler på akkurat det samme.
Statsråd Trond Giske [12:56:03]: Jeg tror ikke re­
presentanten fulgte helt med til slutten av innlegget mitt.
Poenget mitt var at det i Oslo var et forslag om kutt på
16 mill. kr, men historien endte lykkelig, takket være at
det kom til et forlik i bystyret som stoppet det kuttet. Men
hvordan kunne man stoppe dette kuttet? Jo, fordi man fikk
mange millioner ekstra fra den rød­grønne regjeringen.
Hadde vi ikke fått et regjeringsskifte, hadde man veldig
fort sittet igjen med det kuttet. Men takket være økte ram­
meoverføringer fikk man også i Høyre­ og fremskrittspar­
tistyrte Oslo mer penger til skole, mer penger til kirke,
mer penger til eldreomsorg enn man ellers ville ha fått.
Det er jo disse store pengene som teller. De små øre­
merkede tilskuddene til Kirkelig fellesråd, som egentlig
er imot prinsippet om utgiftsdelingen mellom stat og
kommune, betyr i så måte veldig lite i forhold til kommu­
nerammene.
Det samme gjelder skole. Det hjelper ikke å snakke om
kvalitet i skolen, hvis kommunene rundt omkring i Norge
ikke har penger til å gjennomføre det. Menighetene, kir­
keopprustningen, det å ha varme i kirkene om vinteren, og
det å ha ungdomsarbeid eller diakoni er først og fremst
avhengig av kommuneøkonomien.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Gundersen (H) [12:57:30]: Vi diskuterer
framtiden i dag. Utdannings­ og forskningspolitikken er
selve fundamentet for framtidig velferd. Verden er en tøff

2005
894 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
plass å være. På lang sikt er det lite som kan skjerme oss
fra å si ja til utfordringene og møte konkurransen ved å
være bedre enn andre. Det er skolen og forskningen som
legger det viktigste grunnlaget for om Norge skal lykkes
framover.
Globaliseringen stiller tøffe krav. Omstilling er ikke
behagelig, men norske virksomheter lever med kravene til
omstilling hele tiden. Kvalitet på utdanning, kvalitet på
forskning og stimulans av den enkelte til å yte sitt beste
innenfor sine egne rammer er viktige forutsetninger for å
lykkes.
Samarbeidsregjeringen Bondevik satte kunnskap og
krav til kvalitet i utdanning i fokus. Kompetanseløftet gav
skolen mer ressurser, nye læreplaner, kvalitetskontroll­
systemer gjennom nasjonale prøver og signaliserte klare
krav til lærere og elever. Som far til fire barn, der alle snart
er ferdig med grunnskolen, må jeg innrømme at jeg hadde
ønsket meg nasjonale prøver tidligere. Den offentlige sko­
len fungerte perfekt for tre av dem, men for den fjerde var
starten tilnærmet en katastrofe. Vi hadde den gang intet
konkret å peke på, skolen møtte oss med unnvikelser, men
en nasjonal prøve ville ha avslørt total svikt. Familien
brukte ganske mye tid og ressurser på å korrigere en feil­
slått skolepolitikk. Andre elever fikk ikke den støtten, og
problemene fulgte klassen.
En god offentlig skole er alles mål, men å svekke krav
til kompetanse, krav til prestasjon og krav til elever og læ­
rere er ikke resepten som nasjonen trenger. Det provoserer
å høre statsråd Djupedal snakke om en «mangfoldig» og
«spennende fellesskole», når det er mangfold han stopper.
Hvorfor så redd for det mangfoldet som elever og foreldre
kan velge selv? En god offentlig skole trenger også kor­
rektiv i form av alternative tilbud gjennom friskoler. Dette
vil sørge for at den offentlige skolen skjerper seg. I Norge
er kun ca. 2 pst. av elevene i friskoler. Dette er svært lavt
og kan foreløpig knapt kalles et reelt korrektiv. Strupin­
gen av friskolene er derfor uforståelig.
Norge står overfor store utfordringer på forsknings­
fronten. Vi er langt unna målsettingen i forskningsmel­
dingen om 3 pst. av BNP til forskning. I lys av utfordrin­
gens dimensjon og hvor sentral den er i forhold til Norges
framtidige velferd, er det nesten ikke til å tro at regjerin­
gen Stoltenberg har redusert overføringene til Forsk­
ningsfondet med 25 milliarder kr. Kunnskapsministeren
har plassert en skikkelig utfordring i sitt eget straffefelt
foran neste års statsbudsjett. Å kompensere 900 mill.
forskningskroner i konkurranse med barnehager i 2007
vil i beste fall bli tøft.
Det blir en utfordring å nå målet for forskningsinn­
sats. Næringsliv og eierskap i Norge betaler allerede
mye av høstens løft i kommuneøkonomien. Næringsliv
og eiere vil måtte belage seg på å betale enda mer i fram­
tiden, det er signalene. Hvordan skal man nå næringsli­
vets forskningsandel når Regjeringen systematisk dis­
kriminerer norsk kapital i Norge, og står for svekkelse av
kapitaldannelsen gjennom betydelig høyere skattleg­
ging?
Publiseringsaktiviteten er på sterk kurs oppover ved
norske forskningsinstitusjoner -- det er bra. Finansierings­
modellen ser ut til å gi de ønskede effekter. Det er et skritt
på veien, men mange forskningsmiljøer vil måtte bearbei­
de sterke mentale barrierer om de skal virke tiltrekkende
på et næringsliv som må sette krav til forskningens rele­
vans i forhold til et marked. Jeg har selv vært forsker i
noen år, og det er få miljøer som både innehar så mye
kompetanse, og som også har så sterke drivkrefter mot det
sære og isolerende som et forskermiljø. De miljøene som
lykkes i å skape produktive kontakter med næringslivet,
vil danne grunnlaget for mye av det vi skal leve av i årene
framover. Her må gode incentivstrukturer som stimulerer
næringslivet utvikles. SkatteFUNN er en fin start, men
skal målet nås, må det nok kraftigere tak til. Jeg vil derfor
sterkt advare mot å svekke kravet til næringslivets delta­
kelse.
Kunnskap er framtiden. Det er det ganske bred enighet
om. Kunnskap gir trygghet, kunnskap gir muligheter og
kunnskap gir enkeltmennesket handlingsrom. Skolens
oppgave er å gi enkeltmennesket den best mulige platt­
form for framtiden ut fra de forutsetninger den enkelte
har. Det gjør vi ikke ved å tvinge alle inn i samme form,
men vi gjør det ved å sette klare mål for den enkelte, men
for øvrig gi stor frihetsgrad med hensyn til hvordan målet
skal nås. Når kunnskapsministeren signaliserer svekkede
krav, gjør han Norge, elevene, skolen og forskningen en
bjørnetjeneste. Jeg håper han raskt kommer på bedre tan­
ker.
Freddy de Ruiter (A) [13:02:43]: Når den nye regje­
ringen overtok, ble det gjentatt til stadighet at vi kom til
dekket bord. Det kan i aller høyeste grad diskuteres. Øko­
nomien er bra, det er det liten tvil om, men spørsmålet er
i hvor stor grad det skyldes den forrige regjeringens poli­
tikk, eller om det skyldes utenforliggende forhold. En del
av bordet var dekket, men hvem som har dekket bordet, er
mer diskutabelt. Andre deler av bordet så ikke særlig ryd­
dig og pent ut. En fire år lang skattelette­ og privatise­
ringsfest setter sine spor. Det er mye å rydde opp i. Vi hol­
der på med den ryddejobben, og det vil ta tid å gjøre i
stand det nye bordet, et bord som skal dekkes på en annen
måte enn det forrige, og ikke minst skal alle få plass rundt
det nye bordet. I tillegg skal menyen endres. Hovedrettene
skal ikke lenger være privatisering og skattelettelser, men
velferd og rettferdighet.
Et av de viktigste områdene på den nye politiske me­
nyen er kunnskap til alle. Etter fire år med sultefôring av
kommuner og fylkeskommuner trengs det et betydelig
løft. 5,7 milliarder kr ekstra til kommunesektoren neste år
betyr mer penger til skolen. I min hjemkommune, Aren­
dal, vet jeg med sikkerhet at en del av de ekstra midlene
vil bli brukt til å styrke skolen. Det er på høy tid. Altfor
trange rammer over flere år har gått på bekostning av kva­
liteten i skolen.
Det er med interesse jeg merker meg debatten i salen i
dag, hvor de tidligere regjeringspartienes representanter
er mer opptatt av å diskutere millioner enn å diskutere
milliardløftet for kommunene. Det minner meg om fot­
ballaget som konsekvent sender alle i angrep. Det er ikke
alltid like lurt.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
895
2005
Utdanningspolitikk handler også om samfunnssyn. Vi
i Arbeiderpartiet vil at alle skal få plass rundt dette bordet.
Utdanningspolitikk handler om å gjøre alle til vinnere.
Trange økonomiske rammer og privatisering gjør det van­
skeligere, for ikke å si umulig. Det er derfor viktig å satse
på fellesskolen. Innenfor fellesskolens rammer kan vi gjø­
re det mulig å se hver enkelts behov, og legge til rette for
at hver enkelt elev kan få brukt sine evner og talenter. Vi
er derfor glad for at vi nå får gått igjennom lovverket med
hensyn til privatskoler. Det betyr ikke at vi vil forby alt
som ikke er offentlig, men vi trenger å gå opp en grense­
gang for hva som er kommersielle skoler, og hva som kan
sies å være pedagogiske og religiøse alternativer.
Det har vært en kraftig vekst i antall private, kommer­
sielle skoler etter at den nye loven ble vedtatt av den tidli­
gere regjeringen og Fremskrittspartiet. Konsekvensene er
særlig tydelige i den videregående skolen. Distriktsskoler
trues av nedleggelse, yrkesfaglige skoletilbud kan bli lagt
ned, og vi kan risikere at en enkelte steder, som i mitt
hjemfylke Aust­Agder, ikke får noen skoler som kan gi et
komplett og bredt tilbud innenfor de studieforberedende
retningene. Denne formen for liberalisering og misforstått
frihetstenkning kan resultere i mindre frihet for mange og
en utdanningspolitikk som i for liten grad er i samsvar
med næringslivets behov. Øvrige konsekvenser av en
økende kommersialisering av utdanningssektoren kan bli
at en sementerer og øker sosiale forskjeller. Etter vår me­
ning truer en slik utvikling selve bærebjelken i vårt vel­
ferdssystem, nemlig at alle skal ha de samme mulighetene
uansett bakgrunn.
Vi har sett og ser at kommersielle aktører, som f.eks.
den svenske skolekjeden John Bauer, satser tungt på å
etablere seg i Norge. Opposisjonen ser ut til å tro at priva­
te aktører som John Bauer vil etablere seg i Norge uten å
kunne tjene penger på skoledriften. Det er vel en smule
troskyldig å tro at kommersielle aktører kun er interessert
i å hjelpe oss med å få et best mulig utdanningssystem,
uten å få noe tilbake i form av økonomisk fortjeneste. Et
annet trekk ved disse etableringene er at det er vist liten
eller ingen interesse fra disse aktørene for å etablere tilbud
innenfor yrkesfag. Det ser ut som om de kommersielle
skoleaktørene er mest interessert i å skumme fløten, og så
får det offentlige ta seg av resten av skoletilbudet og det
som er mer krevende.
Vi i Arbeiderpartiet, sammen med SV og Senterpartiet,
har høye ambisjoner i kunnskapspolitikken. Soria Moria­
erklæringen legger listen høyt, men vi er trygge på at vi
skal komme i mål. Vi vil styrke Norge som kunnskapsna­
sjon, og derfor vil vi prioritere utdanningspolitikken som
en del av velferdsløftet, som vi nå så sårt trenger etter fire
år med en Høyre­dominert regjering.
Åse M. Schmidt (FrP) [13:07:43]: Først har jeg lyst
til å nevne at i St.meld. nr. 20 for 2004--2005, Vilje til
forskning, står det at Norge skal bli ledende internasjonalt
når det gjelder ny teknologi, kompetanse og kunnskap.
Her har listen blitt lagt høyt. Det er med god grunn, for
dette er framtiden til Norge som nasjon og for alle de bar­
na finansminister Kristin Halvorsen prater så varmt om.
Kunnskaps­ og kapitalintensive næringer vil være nøkke­
len til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Der­
for er det nødvendig med både struktur­ og systemendrin­
ger for å heve nivået på læringsresultatene innenfor ut­
danningssystemet samt å øke innsatsen på forskning og
utvikling. Å redusere veksten i fondet for forskning og ut­
vikling med 25 milliarder kr i forhold til tidligere forslag
vitner om liten vilje til forskning i årene som kommer.
Selv om dette ikke har innvirkning direkte på budsjettet
for 2006, vil dette bety et kutt til forskningen for 2007 på
ca. 900 mill. kr, samt at de langsiktige konsekvensene vil
være betraktelig større. Dette svekker tryggheten for at vi
vil kunne innfri opptrappingsmålet på 3 pst. av BNP. Når
avkastningen for 2007 nå blir endret, må opptrappingsmå­
let nås gjennom en tilsvarende ordinær budsjettvekst. For
det er faktisk slik at det finnes områder på statsbudsjettet
som ideelt sett burde vært vedtatt for en lengre periode,
nettopp for å få langsiktighet og forutsigbarhet inn i ved­
takene.
Jeg er fullstendig klar over departementets redsel for å
binde opp kapital, men da tjener et slikt syn ikke saken.
Forskning kan ikke bare skrus av og på helt etter de ulike
regjeringers politiske syn og ståsted. Forskning fra det
private næringsliv er spesielt konjunkturavhengig, og blir
derfor ekstra skadelidende når det foretas kutt i en tid hvor
forskning og utvikling skulle ha gått for full maskin.
Forventningene til den private forskningsandelen er så
høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Det offent­
liges andel av forskningsinnsatsen bør derfor økes til 1,4 pst.
av BNP, og den private andelen reduseres til 1,6 pst. Det
er etter Fremskrittspartiets mening viktig å satse på forsk­
ningssektorer som i mindre grad tar distriktspolitiske hen­
syn og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriteri­
er for tildeling av forskningsmidler. Statlige midler som
sprøytes inn i forskningen, fordeles litt for «geografisk­
demokratisk» og ikke i tilstrekkelig grad ut fra kvali­
tetskriterier.
Videre er det slik at Norge er en del av noe større. En
kunne ønske seg en enda sterkere nordisk samhandling,
slik at vi i Norden samlet sett blir mer konkurransedyktige
i kampen om de beste forskerne og også de europeiske
forskningsmidlene. Da er det ikke riktig å risikere at
Norge bare skal bli et haleheng.
En annen utfordring for forskningen er at den nå er lagt
til et departement og en statsråd som fra før har mange
andre tunge utgiftsposter, og vi kan vel allerede nå kan­
skje ane konturene av en ny barnehagepolitikk hvor den
uoffisielle skolestarten snart er i treårsalderen.
At det legges opp til en redusert valgfrihet for foreldre­
ne, hvor det kun er barnehager som er det eneste ene, og
hvor staten gir sitt økonomiske tilskudd kun til dem som
følger opp denne sosialistiske tenkningen, blir for meg
veldig problematisk. Vil en ikke, så skal en! For i hvilken
grad har noen rett til å fordele våre felles goder kun til én
valgmulighet, nemlig barnehage? Jeg er helt enig i at det
må være nok barnehageplasser for å kunne gi denne valg­
muligheten, men det blir helt feil når foreldre som velger
en annen løsning, blir sett på som mindre verdig til støtte
og som «raringer» som ikke vil overlate sine barn fra mor­

2005
896 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
gen til kveld i barnehage. Det finnes mange barn som al­
ler, aller mest hadde hatt behov for det de får minst av,
nemlig nærhet og masser av tid fra sine nærmeste.
Det har vært mye rart å høre fra statsråden de siste
ukene. Vi har vært innom alt fra foreldre som ikke egner
seg til å oppdra barn, begrenset språkopplæring, bordvers
om småfugler, og nå sist at friskoler er en uting. For å si
det som en ekte sørlending: Hva er det han holder på med?
Nils Arne Eggen sa en gang så treffende: Når alle høv­
les ned i likhetens navn, blir de ikke like store, men like
små.
Så får heller statsråden kjøre berg­ og dalbane med
sine barn. Jeg og mine har lyst til å kjøre karusell.
Anna Ljunggren (A) [13:12:55]: Studenter over hele
landet bør juble etter at Norge har fått en ny studentvenn­
lig regjering. Vår regjeringserklæring inneholder en sat­
sing på studentvelferden: Studiestøtten skal ikke lenger
være en salderingspost. Studentene skal støttes sterkere,
både faglig og finansielt. Det skal være mulig å studere på
heltid, og tilgangen til studentboliger skal økes.
Jeg forventer at opposisjonen vil gi et annet bilde. Jeg
vil understreke at denne regjeringen har hatt 24 dager til å
rette opp i de fatale kuttene til Bondevik II­regjeringen
gjennom de fire siste årene. Mye er blitt rettet opp, og mye
gjenstår. Det tar mer enn én måned å snu Utdannings­Nor­
ge, men vi har helt klart fått en ny kurs. Ut fra det vi ser i
dag, har vi tatt et steg i riktig retning, og det skal bli mer
enn bare ett steg.
Den forrige regjeringen hadde lagt opp til et kutt på
20 mill. kr til studentbarnehagene. Flertallet i komiteen la
tilbake 10 mill. kr etter klare signaler fra studentorganisa­
sjonene, og for å hindre prisøkning og et dårligere tilbud.
Den nye regjeringen har opprettet 500 nye studieplasser
innenfor lærerutdanningen. Den nye regjeringen ønsker å
fremme desentralisert utdanning, og dette bidrar til å gi
innbyggerne i distriktene en bedre mulighet til utdanning.
Kommunenes og næringslivets tilgang på høyt kvalifisert
arbeidskraft økes også. I tillegg hadde den forrige regje­
ringen lagt ned studiested og studieretninger som nå er
reddet. Dette viser at vi har tatt enda et steg i riktig ret­
ning.
Fremskrittspartiet forvalter tilliten til 22,1 pst. av be­
folkningen, i tillegg til å være ombudsmenn og ­kvinner
for det norske folk. I budsjettalternativet lurer jeg på om
Fremskrittspartiet har glemt at de har en slik rolle. I 2005
kuttet de faktisk utdanningsbudsjettet med 1,1 mil­
liarder kr.
Jeg vil utfordre Fremskrittspartiet på noen områder. I
budsjettinnstillingen går Fremskrittspartiet inn for å fjer­
ne all støtte til samene. Mener de virkelig at Norge kun er
for nordmenn og ikke for samer og andre etniske minori­
teter? Norge ble opprinnelig opprettet på territoriet til to
folk, samer og nordmenn. Begge folkene har og skal ha
den samme rett og de samme krav på å utvikle sin kultur,
sitt samfunnsliv og sitt språk. Samene skal ha en sikker
framtid i Norge. Det står i vår egen grunnlov og i en drøss
med internasjonale konvensjoner som Norge faktisk har
skrevet under på.
I Fremskrittspartiets alternative budsjett kommer helt
klart Fremskrittspartiets syn på distriktene fram. Jeg site­
rer:
«Fremskrittspartiet ser klare betenkeligheter med å
ha en desentralisert høyskolesektor som finnes i
Norge.»
Jeg ønsker at representanten Anundsen kan forklare
hva partiet egentlig mener om høyskolene og alle som går
og utdanner seg ved disse skolene, og alle som jobber på
de skolene, og ikke minst den viktige rollen som høysko­
len spiller i det regionale næringslivet. Eller er det slik at
Fremskrittspartiet har ett ansikt på Stortinget og ett ansikt
ute blant folk flest? Er Fremskrittspartiet et parti for folk
flest? Kanskje Fremskrittspartiet mener at folk ikke skal
bo i distriktene?
Så til alt som er skrevet om likestilling. Likestillings­
senteret, som Fremskrittspartiet for øvrig har villet ned­
legge, kom nettopp med en rapport som stadfester at vi
ikke har likestilling i samfunnet vårt. Jeg setter spørsmåls­
tegn ved hvordan et av Norges største parti kan hevde at
vi har full likestilling. Vi har i dag et kjønnssegregert ar­
beidsmarked, og vi ser stadig flere som velger tradisjonel­
le kvinne­ og mannsyrker. Få unge gutter velger å utdanne
seg til førskolelærere. Det er en overrepresentasjon av
kvinner innenfor førskoleyrket, og det blir stadig flere
kvinner innenfor barne­ og ungdomsskolen. Vi i Ar­
beiderpartiet ser med bekymring på denne utviklingen.
Det bør bekymre Fremskrittspartiet også.
Vi tror at rådgivningstjenesten er viktig i dette arbei­
det. Det er også viktig for unge folk å få et bedre tilbud om
karriereveiledning. Vi håper at vi kan gjøre noe med det
kjønnsdelte arbeidslivet. De rød­grønne setter likestilling
på dagsordenen.
Jeg håper representanten fra Fremskrittspartiet kan gi
meg svar på disse spørsmålene. Er det slik at Fremskritts­
partiet har ett ansikt utad og ett på Stortinget?
Anders Anundsen (FrP) [13:17:54]: Det var jo flaks
at jeg kom rett etter foregående taler, så skal hun få svar
på spørsmålet med en gang: nei!
Representanten Huitfeldt har sagt at Regjeringen skal
legge til grunn sin politikk og basere den på «faglige råd».
Hun presenterte det i innledningen som om det var noe
nytt, altså at tidligere regjeringer ikke har gjort det. Jeg
kunne egentlig tenke meg da å utfordre Regjeringen i for­
hold til hvilke faglige råd det er man har lyttet til, når man
ønsker å gi alle rett til generell studiekompetanse, når man
velger å unnlate å innføre et obligatorisk annet fremmed­
språk, eller kun prioriterer lærertetthet i norsk skole.
I budsjetthøringen som vi hadde tidligere, gav akade­
mikerne uttrykk for en viss frustrasjon i forhold til dette
med generell studiekompetanse. Litt fritt sitert sa de noe
slikt som at nordmenn er ikke bare født med ski på beina,
nå blir de født med generell studiekompetanse. Jeg tror at
litt av problemet er at man nå ser at det er flere fagmiljøer
som synes det er mange frustrerende utviklingstrekk ved
den politikken som Anniken Huitfeldt her sier skal være
basert på faglige råd -- ikke på politikk, men faglige råd.
Og det er interessant å merke seg.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
897
2005
Representanten Inger Enger slo kraftig fast fra denne
talerstol at Fremskrittspartiet er imot lokalt selvstyre.
Det er naturligvis ikke riktig. Fremskrittspartiet er for
lokalt selvstyre, men vi mener det er viktig at enkelte
velferdsoppgaver skal være like for alle, uansett hvor
man bor. Jeg synes det er underlig at ikke representanten
Inger Enger også er enig i det. Hun avviste på det ster­
keste at noen kommuner brukte disse pengene feil. Det
er en sterk uttalelse, og jeg skal ta den med meg til sene­
re når vi får eksempler på hvordan midlene blir brukt ute
i kommunene. De fleste kommuner velger helt sikkert
veldig riktig, men det er noen kommuner som vil priori­
tere andre ting enn skole og pleie og omsorg, eksempel­
vis store kulturbygg.
Jeg registrerer også at statsråd Djupedal nekter å svare
på mine to replikker til statsråden. Han har fortsatt ikke
sagt hvor mye han regner med å spare på denne unntaks­
loven han nå skal fremme. Jeg etterlyser det svaret, for jeg
synes det er riktig at Stortinget blir informert om hvor
mange kroner statsråden mener denne unntaksloven vil
hindre at en bruker.
Så bruker statsråden også et begrep som jeg reagerer
litt på. Han sier at han skal stanse denne «ukontrollerte
veksten av friskoler». Men det er vel slik at det er ganske
strenge kriterier for å bli godkjent som friskole. Det er
sterke kontrollrutiner, og veksten er ikke ukontrollert.
Den er tvert imot i tråd med det som er Stortingets inten­
sjon. Og jeg forventer at statsråden følger opp det lovved­
taket, fortsetter behandlingen av friskolesøknader, inntil
Stortinget har bestemt noe annet. Det handler rett og slett
om respekt for den lovgivende forsamling.
Så sier Arbeiderpartiet at friskoler bidrar til økte for­
skjeller. Nå viser en rekke svenske undersøkelser at det er
feil. De viser ikke at det blir større forskjeller. I tillegg vi­
ser det seg at England nå ønsker et mer progressivt utdan­
ningsopplegg, hvor de ønsker friskoler à la den modellen
som vi har i Norge i dag, med en sterk offentlig finansier­
ing. Hva er motivet for at de ønsker det? Der styrer altså
arbeiderpartiet. Motivet er at de vil styrke den offentlige
skolen. Der mener arbeiderpartiet at friskolene vil styrke
den offentlige skolen. Hvorfor mener ikke Arbeiderpartiet
det samme her? Jeg kunne tenke meg å anbefale Arbeider­
partiets gruppe en studietur til England, så kanskje de vil­
le fått det med seg.
Representanten de Ruiter sier at Regjeringen mener
«at alle skal ha de samme mulighetene uansett bakgrunn».
Det tror jeg alle i denne sal mener. Da er det underlig at
Regjeringen nå innfører et system hvor det blir veldig
trangt for dem som ønsker å gå på en privat skole. Nå skal
de måtte betale for den tjenesten selv. I dag kan de velge
en friskole og få dekket 85 pst. av kostnadene. Regjerin­
gen ønsker å frata dem muligheten, og det er svært bekla­
gelig. Det er leit at den arbeiderpartidominerte regjerin­
gen går steg på steg bakover i mørket i utdanningspolitik­
ken. For går man for mange steg bakover uten å se seg
bakover, så går det galt.
Torfinn Opheim (A) [10:15:30]: Min holdning til
spørsmål og politiske utfordringer er at jeg skal være yd­
myk og lyttende, og jeg vil være mest mulig inkluderende
når avgjørelser skal fattes.
Jeg har bedt om ordet i dag for å knytte noen kommen­
tarer til den delen av budsjettet som omhandler Kirken.
I en budsjettdebatt er det en selvfølge at mye dreier seg
om penger og tall, men jeg ønsker å ha et øye for hva som
ligger bak tallene og forsøke å se helheten. Derfor blir jeg
litt forundret når flertallsregjeringen karakteriseres som
intolerant, og som at den straffer dem en ikke liker, med
bakgrunn i de forslagene som i dag blir vedtatt. Dette er
sterke ord som jeg ville ha vært svært forsiktig med å bru­
ke, og der effekten fort kan bli som når man kaster stein i
glasshus. Jeg kjenner meg faktisk ikke igjen.
La meg slå fast følgende: En særdeles viktig faktor
også for Kirken er hvordan økonomien er i kommunene
rundt omkring i landet. Jeg har merket meg at Kirkemøtet
i forbindelse med statsbudsjettet har understreket behovet
for økte ressurser til Den norske kirke og til lokalkirkene
spesielt.
Det er vel rimelig kjent at kommuneøkonomien ikke
har vært særlig sprek de siste årene, men vi kan ikke ta
vekk den lokale forankring og det lokale ansvar kommu­
nene har også for spørsmål og prioriteringer til Kirken. Da
vil sikkert mange replisere at noen prøver å skjule seg bak
dette, og at det er grenser for hva kommunene kan klare.
Det er riktig. Derfor merker vi nå alle sammen at det er et
betydelig løft som må gjøres for å få økonomien til å
stemme overens med de velferdsoppgaver kommunene
forventes å produsere.
Jeg er glad for at vi nå bevilger svært mye mer penger
til kommunene, penger som gjør at lokalpolitikere kan
prioritere annerledes enn det de har vært i stand til tidlige­
re. Det er jo slik at den generelle utviklingen i kommune­
økonomien naturlig blir reflektert i kirkeøkonomien.
Kongen uttalte i forbindelse med innsettelsen av den
nye biskopen i Borg at bispetjenesten har mange felles
trekk med fotball. Stikkordet er å legge til rette for sam­
spill og samhandling og gjøre hverandre gode. Dette kan
også overføres til kommunenes rolle overfor Kirken.
I tillegg ligger det nå en melding om Kirkens økonomi,
St.meld. nr. 41 for 2004--2005, på bordet til behandling.
Denne gir etter måten en grei beskrivelse av både lokal­
kirkenes økonomi, kirkebyggenes beskaffenhet og hvor­
dan en kan forvalte Opplysningsvesenets fond.
En av de viktige oppgavene som Kirken har, og som
Stortinget har samlet seg bak, er trosopplæringen. Her er
vi i startfasen av en forsøks­ og utviklingsbase der det er
satt av betydelige midler. Prosjektet handler om å pusse
støv av hva det vil si å være kirke. Det gjelder å dele erfa­
ringer med hverandre og hjelpe hverandre til å bli gode
sammen, som andre har sagt før meg. Dette følger selv­
sagt flertallsregjeringen opp på en betryggende måte.
Jeg merker meg at det stilles forventninger til hva Stat --
kirke­utvalget, eller Gjønnes­utvalget, vil komme med
etter nyttår. Jeg har hittil ikke flagget noe synspunkt i den­
ne saken av respekt for det arbeidet som gjøres, og av re­
spekt for de prosesser som bør settes i gang i forkant av en
endelig beslutning. Men det er vel ingen tvil om at denne
saken i seg selv ikke er enkel, i den forstand at vi ikke bare

2005
898 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
utfordres til å ta stilling til et skille mellom kirke og stat.
Det er vel heller ingen tvil om at denne saken også kan
virke splittende i forskjellige miljøer. Derfor er jeg, i lik­
het med kirkeministeren, opptatt av å få forankret en de­
batt i befolkningen som gjør at beslutningsgrunnlaget blir
best mulig.
I bunnen ligger det fast at Den norske kirke fortsatt
skal være en åpen og inkluderende folkekirke med plass
for ulike religiøse behov og ulike teologiske retninger.
Kirken skal invitere folk til tro og fellesskap og være en
verdibærer som bidrar til å styrke lokalsamfunn, menneske­
verd og internasjonal solidaritet. Hvordan dette skal sik­
res på den beste måten, ligger framfor oss å bestemme.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Rolf Reikvam (SV) [10:20:23]: Den viktigste pre­
missleverandøren for norsk utdanningspolitikk de siste
fire årene har vært OECD, og som kjent er OECD etablert
for andre ting enn å drive utdanningspolitikk. Gjennom
ulike komparative studier har de nå prøvd å tegne et bilde
av den norske skolen som noe vi ikke lykkes med. Gjen­
nom ulike målbare kriterier har vi fått tegnet et bilde av
norsk skole der elevene stort sett skårer gjennomsnittlig.
Dette er et uttrykk for at positivismen på nytt har fått
rotfeste i norsk utdanningspolitisk debatt. Samme debat­
ten hadde vi for ca. 20 år siden. Den gangen tok filosofen
Hans Skjervheim et voldsomt oppgjør med positivismen
og dens måte å prøve å ta ut det som kunne måles, og gjø­
re et forsøk på å måle det aller, aller meste på.
Vi har fått Mønsterplanen av 1974, Mønsterplanen av
1987, Reform 94 og Læreplanen av 1997. Alle disse lære­
planene knesatte grunnleggende viktige prinsipper, og det
viktigste prinsippet er at elevene skal ha tilpasset opplæ­
ring. Det er utgangspunktet for norsk utdanning og den
norske skolen. Elevene skal bli sett, i opplæringen innen­
for klasserommet og i skolens ramme skal en ta utgangs­
punkt i enkeltelevens forutsetninger og bakgrunn, og
elevene skal få tett oppfølging. Det er de mål og prinsip­
per som er nedfelt i våre læreplaner.
For ti år siden fikk vi en evaluering av R94, og vi har
hatt en evaluering av L97. Det var omfattende, forsk­
ningsbaserte evalueringer der vi la inn masse, masse pen­
ger. Evalueringen av R94 konkluderte med at vi lykkes
med å få til strukturendringer, men at vi ikke får til inn­
holdsendringene godt nok. De pekte på to ting, nemlig
læreboken og eksamenssystemet, som på mange måter
virker for styrende, og som gjør at vi ikke klarer å lykkes
med innholdsendringene.
Evalueringen av L97 er en forskningsbasert evaluering
-- der vi brukte over 30 mill. kr -- som konkluderer med at
vi ikke lykkes med tilpasset opplæring. Det er utfordrin­
gen, og det var egentlig det vi burde ha diskutert. Det er
den forskningsbaserte evalueringen som er grunnlaget for
å skape en bedre skole, og ikke de premissene som OECD
har lagt inn i vårt utdanningssystem, og som på mange
måter har vært styrende for debatten. Utfordringen blir å
få en debatt på egne premisser og ut fra egne læreplaner
om hvorledes det norske utdanningssystemet skal lykkes,
hvordan vi skal få til den norske skolen. Det har vi fått
masse kunnskap om gjennom disse evalueringene. Det er
egentlig det som burde vært bakgrunnen for debatten.
Jeg håper inderlig -- og det tror jeg også -- at vi i de nes­
te fire årene får en annen type debatt, og at det ikke er po­
sitivismen som igjen skal råde grunnen i den utdannings­
politiske debatten.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
overteke presidentplassen.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:31:12]:
Jeg har med glede merket meg at flertallet i komiteen har
sluttet seg til Fremskrittspartiets innspill om å be Regje­
ringen se nærmere på studietilbudet ved Høgskolen i
Akershus. Dette er en merknad som vil bli tatt godt imot
ved Høgskolen i Akershus og på hele Romerike.
Høgskolen i Akershus har lange tradisjoner, men ble i
2003 etablert på Kjeller i Skedsmo kommune. Her ble
høyskolen lagt i et av de raskest voksende områdene i lan­
det, fordi veksten både i Skedsmo kommune og på Rome­
rike som helhet, vokser raskt. Dette er en vekst som vil
fortsette på grunn av dette områdets sentrale og unike be­
liggenhet.
Komiteflertallet påpeker i sin merknad den unike be­
liggenheten Høgskolen i Akershus har, og at dette må ut­
nyttes til det beste for studentene og for lokalområdet.
Høyskolen er etablert midt i et av de mest kompetente
kunnskapsmiljøene i landet, ved at flere av landets frem­
ste forskningsmiljøer ligger i umiddelbar nærhet til høy­
skolen. Institusjoner som Forsvarets forskningsinstitutt,
Institutt for energiteknikk og Norsk institutt for luftforsk­
ning er etablert på Kjeller og er noen av de meste solide
instituttene vi har her i landet. Dette er institutter som rår
over en enorm kunnskapskapital. I tillegg er Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon, Scandpower­gruppen og deler av
Kongsberg Gruppen etablert i samme område.
Derfor er det svært merkelig at Høgskolen i Akershus
ikke tilbyr studier som knytter seg direkte til de fagområ­
der som disse forskningsinstitusjonene arbeider med. I
dag tilbyr høyskolen fag innen produktdesign, vernepleie,
sykepleie, samfunnsernæring og IKT. Dette er nyttige og
viktige studier. Men det ville være mulig å ta ut betydelige
samfunnsmessige gevinster ved å koble en høyskole som
denne og fremstående forskningsmiljøer sammen for å
kunne skape et unikt studietilbud, ikke bare nasjonalt,
men et studietilbud som vil kunne være av internasjonal
klasse.
Jeg vet at både Høgskolen i Akershus og forskningsin­
stitusjonene har mange gode tanker om mulighetene for å
få dette til. Det som nå trengs, er politisk vilje, evne og fo­
kus for å få til en bedre samhandling.
Med denne flertallsmerknaden som nå er vedtatt i bud­
sjettinnstillingen, forventes det at Regjeringen følger det­
te opp, slik at samarbeid kan etableres raskt. Et land som
liker å betegne seg selv som en kunnskapsnasjon, kan ikke
organisere seg på en måte som ikke utnytter den kunnska­
pen som det har, til det beste for både studenter og landet.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
899
2005
La oss ikke måtte holde tilsvarende innlegg om ett år,
men håpe at vi i det kommende året kan få noe til å skje,
at prosessene nå kommer i gang.
Bendiks H. Arnesen (A) [13:34:24]: Regjeringen
Bondevik framhevet ofte sin innsats for å få satt nordom­
rådene på dagsordenen. Med bakgrunn i dette er det man­
ge som er forbauset over at den samme regjeringen i sitt
budsjettforslag foreslo å kutte i viktig maritim utdanning
i nord. Jeg viser til forslaget om å kutte ut nautikkutdan­
ningen ved Høgskolen i Tromsø -- den eneste i sitt slag i
Nord Norge. Denne skolen har investert mye for å kunne
gi god opplæring i faget, og ingen forstår at dette faget ble
foreslått nedlagt i en tid med så mye fokusering på nord­
områdene og behovet for god maritim kompetanse. Jeg er
glad for at flertallet i innstillingen har rettet dette opp
igjen.
Jeg merket meg også at de bebudede bevilgningene til
den berømte forskningsstasjonen MIT­FabLab Norway i
Lyngen i Troms heller ikke ble tatt med av regjeringen
Bondevik. Jeg var selv med på åpningen av denne fantas­
tiske stasjonen i august i år. Ved åpningen var det allerede
på plass forskere og studenter fra mer enn 30 nasjoner. Jeg
er veldig glad for at stortingsflertallet også i denne saken
fant en god løsning, og at stasjonen nå sikres drift i det
viktige oppstartigsåret de nå går inn i. Jeg håper at det
snarest settes i gang et arbeid med å finne varige løsninger
for dette viktige tiltaket, slik at det kan utvikles i tråd med
planene.
Komiteen tar til orde for samarbeidsløsninger mellom
Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Agder om luft­
fartsutdanningen. Flyskolen på Bardufoss ble opprettet i
1992 og har fra faglig hold blitt omtalt som verdens beste
flyskole. Hele tiden har det vært jobbet for en mer forut­
sigbar drift, men fortsatt pågår det utredninger. Jeg frykter
for at dette viktige utdanningstilbudet nå står i fare der­
som ikke avklaringer kommer ganske raskt. Derfor må ut­
redningsarbeidet forseres, og jeg mener at avklaringen må
komme i god tid før revidert nasjonalbudsjett 2006, slik at
tilbudet skal kunne videreføres uten problemer.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:37:13]: Denne haus­
ten har dei raud­grøne sendt mange verbale samarbeidsin­
vittar, særleg til Kristeleg Folkeparti. Praktisk­politisk
vert ikkje dette følgt opp. Tvert imot -- det kjem sterke
provokasjonar på område som betyr veldig mykje for
Kristeleg Folkeparti, m.a. på friskuleområdet. Det siste
var bråstoppen som vart kunngjord i går, der realiseringa
av vedtekne friskular vart stoppa.
I det budsjettet me behandlar i dag, er det særleg NLA,
lærarhøgskulen i Bergen, som får gjennomgå. Først kom
eit raud­grønt kutt på 1,5 mill. kr frå Regjeringa. Så, i ko­
mitebehandlinga, kom det ytterlegare eit kutt på 2 mill. kr
frå dei med same partifargar. Det er ikkje ostehøvelkutt,
nei det er målretta kutt mot ein høgkompetent og veldri­
ven privat høgskule som dei raud­grøne tydelegvis har
problem med å unna livets rett.
Det er ikkje rart at dei tilsette i eit ope brev av den
12. denne månaden skriv:
«(...) vi får ei kjensle av at vi ikkje er verdsette, ja,
at vi er uønskte mellom folk med makt og pengesekk.»
Vidare skriv dei:
«Det kan henda at somme trur at vi driv ein form for
avansert sundagsskule her i Bergen. Men vi er ein ut­
danningsinstitusjon med offentleg godkjende planar,
som kvart år uteksaminerer i underkant av 100 almenn­
lærarar og 50 førskulelærarar, samt gir vidareutdan­
ning.»
Mot slutten av brevet skriv dei tilsette:
«(...) vi skulle ønskja at sentrale politikarar, og lo­
kale, ville ta imot invitasjonen til å koma og helsa på
oss og sjå korleis vi driv utdanninga vår.»
Eg håpar at raud­grøne representantar, både i storting
og regjering, takkar ja til denne opne invitasjonen.
Kuttet på 3,5 mill. kr utgjer 15 pst. av skulen sitt samla
basistilskot. Me treng ikkje særleg skulefagleg kunnskap
for å forstå rektor sitt hjartesukk om at dette inneber ut­
trykk som både «dramatisk» og «fortvilande».
No følgjer mange spent med på ei raud­grøn avklaring:
Vil dette øydeleggjande kuttet for NLA, lærarhøgskulen,
verta retta opp seinast i revidert nasjonalbudsjett, eller er
dette verkeleg eit eksempel på kutt for å avvikla ein
uønskt privat høgskule?
Signe Øye (A) [13:39:58]: På tampen av debatten er
det et par saker i denne budsjettinnstillingen som fortjener
litt ekstra oppmerksomhet. Ikke store saker, men desto
mer betydningsfulle for dem det gjelder.
Den ene er bevilgningen på 1 mill. kr til Fossumkollek­
tivet i Spydeberg. For dem som ikke vet hva Fossumkol­
lektivet er, kan jeg fortelle at det er en behandlingsinstitu­
sjon for unge narkomane som er til behandling under
tvang. Regjeringspartiene i Stortinget, Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet, foreslår at institusjonen skal få
1 mill. kr i 2006, slik at de unge narkomane som bor i kol­
lektivet, fortsatt skal få det skoletilbudet som de har hatt
ved skolen i en årrekke. Det er ganske oppsiktsvekkende
at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre stemmer mot et slikt forslag.
Med et slikt tilbud bygger disse nedkjørte ungdomme­
ne seg opp til å møte hverdagen utenfor kollektivet, og
fyller opp de hullene i utdanningen som de har, før de star­
ter i den videregående skolen.
Fossumkollektivet har siden 2003, da de mistet den
faste statsstøtten, jobbet aktivt med å få til en finansiering
av skolen. Men den forrige regjeringen var ikke villig til å
bevilge midler til andre enn Tyrilistiftelsen. Fossumkol­
lektivet fikk ingenting, selv om det er sammenlignbare in­
stitusjoner. Derfor er det bra at Arbeiderpartiet, Senter­
partiet og SV har ryddet opp.
Jeg tror vi må ta innover oss at slike institusjoner må
ha et skoletilbud, og at bygdas grunnskole eller den
videregående skolen ikke er alternativet fra dag én. Derfor
har også departementet innsett at det må en ny ordning på
plass, forhåpentligvis allerede fra 2007.
Den andre saken er støtte til studieforbundene. Studie­
forbundene gjør en meget god jobb. Ikke minst gjør de en
god innsats for dem som sitter nederst ved bordet, og vi

2005
900 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
burde bekymre oss mer for disse. Derfor er det viktig at
alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, ber om at
Regjeringen følger utviklingen nøye og kommer tilbake i
revidert nasjonalbudsjett dersom det viser seg at utviklin­
gen blir negativ for disse gruppene.
Til slutt: Komiteens leder påpekte veldig sterkt i sitt
innlegg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres utdan­
ningsbudsjett var 70 mill. kr høyere enn Regjeringens.
Det representanten Eriksen glemte, var at kommunene og
fylkekommunene har fått nesten 4 milliarder kr mer enn
det hennes regjering foreslo. En stor del av dette vil gå til
skole og utdanning. Da blir 70 mill. kr småpenger.
Ine Marie Eriksen (H) [13:43:14]: Flertall betyr
ikke frihet til å fremme usanne påstander i stortingssalen.
Jeg vil bare kort få lov til å rette opp en åpenbar misfor­
ståelse fra representanten Huitfeldt.
Kristin Clemet og Høyre har aldri fremmet forslag om
å kutte grunnutdanningen med ett år. Tvert imot var Kris­
tin Clemet ute før stortingsmeldingen ble lagt fram og gav
beskjed om at det var en uaktuell politikk. Det ble drøftet
i det Kvalitetsutvalget som Anniken Huitfeldt selv var en
del av, men det ble aldri fremmet som forslag.
Det andre er at Kristin Clemet aldri har fremmet lære­
planer for historie. Det er det Utdanningsdirektoratet som
gjør, og de gjør det i utkasts form. Dermed burde den de­
batten være over.
Ønsket om å velge noe annet enn den offentlige skolen
burde være en grunnleggende rett for alle elever og foreld­
re i dette landet. Det forsøkte vi å gjøre noe med da vi inn­
førte en friskolelov som satte kvaliteten i høysetet, og som
lot det være mulig for alle, uavhengig av foreldrenes øko­
nomiske bakgrunn, å velge noe annet enn den offentlige
skolen. Det slår den nye regjeringen nå åpenbart bein un­
der.
Jeg må si jeg ble provosert da jeg så kunnskapsminis­
teren på TV 2 i går kveld, som på et direkte spørsmål på
pressekonferansen om hva de 40 skolene som nå har blitt
godkjent, men som har fått trukket godkjenningen tilbake,
forventes å gjøre når de har begynt å innrette seg etter det
vedtaket som er fattet. Da stod statsråden og lo og sa at det
er jo en risiko å innrette seg etter vedtak. Det skal ærlig
talt ikke være en risiko å innrette seg etter offentlige ved­
tak som er gjort etter godkjente lover.
Og hvordan skulle de vite at det lovforslaget kom i
går? Som jeg sa tidligere, ble det i tilleggsproposisjonen
varslet at det ville komme et lovforslag våren 2006. Det
ble ikke varslet at det kom til å komme en hastelov 13. de­
sember 2005. Det ble ikke varslet i brev til komiteen, og
det ble heller ikke varslet i innstillingen fra komiteens re­
gjeringspartier.
Jeg har registrert at det i Aftenposten i dag er et inter­
vju med Liv Greli, som er primus motor på danseinstitut­
tet Spin Off. Greli kommer i intervjuet med følgende ut­
sagn:
«Jeg ringte juridisk avdeling i Utdanningsdirektora­
tet fredagen før regjeringsskiftet. De sa til meg at så
lenge godkjennelsen min var gjort før regjeringsskif­
tet, kunne ingen ting gå tilbake på det».
Jeg lurer på hva som har endret seg siden da? Derfor
ser jeg det som nødvendig å stille spørsmålet igjen, og
som komiteleder forventer jeg at statsråden gir meg et
svar: Hvorfor informerte ikke statsråden Stortinget, enten
i tilleggsinnstillingen, i finansdebatten eller i brevs form,
om det hastevedtaket som ble presentert i går?
Trond Helleland (H) [13:46:34]: Det skjer svært
mye spennende ved Høgskolen i Buskerud om dagen. Det
er god tilgang på studenter, og høgskolens avdeling i
Drammen flytter fra korridorer og bomberom til splitter
nye lokaler i desember neste år. Kunnskapsparken Papir­
bredden er navnet, og beliggenheten ved Drammenselven
og samarbeidet med Handelshøyskolen BI og andre aktø­
rer vil gjøre dette til et svært attraktivt studiested. Dette er
et løft vi trenger for høyere utdanning i Buskerud. Og vi
trenger virkelig et løft. Buskerud har færrest studieplasser
i landet pr. innbygger, og Drammen er den av de større by­
ene i Norge som har færrest studenter.
Alt ligger nå til rette for en vekst, og for å gi dagens
studenter og ansatte verdige arbeidsforhold. I valgkampen
var det bred enighet om behovet for å gi Drammen som
studiested en sårt tiltrengt oppgradering. Thorbjørn Jag­
land skrev til og med kronikker om dette, og det var helt
klart at Arbeiderpartiet ville følge opp dette når de kom i
posisjon, hvis de gjorde det.
Det var derfor gledelig at statsbudsjettet for neste år la
inn ekstra husleiemidler for 2006, slik at man kunne kom­
me i gang. Drammen kommune har i mange år bidratt
med midler på eksisterende studiested, og nå har kommu­
nen kjøpt tomt og lagt til rette for Kunnskapsparken. Jeg
er derfor svært godt fornøyd med den merknaden som
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har lagt inn, der en ber departementet vurdere mulighete­
ne for en ytterligere økning av husleiemidlene for 2007,
slik at høgskolen kan ta i bruk de arealer som er nødven­
dige for å gi plass for alle høgskolens aktiviteter i Dram­
men. Grunnen til at det er viktig med dette signalet nå, er
at høgskolen er leietaker hos Entra Eiendom, og de tren­
ger en forsikring om at høgskolen vil ta i bruk og leie de
lokalene de har ytret ønske om. Det er derfor skuffende at
regjeringspartiene ikke har sluttet seg til denne merkna­
den, spesielt når jeg ser at de samme partier har gått
sammen om en rekke merknader som tar opp ulike for­
hold, også økonomiske, ved andre høgskoler. Jeg håper at
kunnskapsminister Djupedal raskt kan komme på banen
og gi forsikringer om at man ønsker at Høgskolen i Buske­
rud skal kunne ta i bruk de ledige arealene ved den nye
kunnskapsparken i Drammen.
Det skjer svært mye positivt i Drammen for tiden, og
en ny kunnskapspark ville være kronen på verket i den po­
sitive byutviklingen vi nå ser. Høgskolen oppfattes som
en samfunnsbygger og har utløst mye godt samarbeid i
drammensregionen. Et eksempel er at Drammen folkebi­
bliotek, fylkesbiblioteket og høgskolebiblioteket har gått
sammen om et nytt felles bibliotek i den nye kunnskaps­
parken. Det internasjonale kultursenteret er lokalisert
samme sted, likeså Union Scene og andre spennende in­
stitusjoner. Nå håper jeg at alle de vakre løftene fra Ar­

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
901
2005
beiderpartiet og SV i valgkampen blir til noe mer enn løf­
ter, og at Regjeringen signaliserer full støtte til Papirbred­
den -- Drammen Kunnskapspark.
Inge Lønning (H) [13:49:37]: Øystein Djupedal er
Norges første kunnskapsminister. Det ville ikke forbause
meg om han også skulle bli den siste. Jeg tenker ikke nå
på valget av tittel, for det står selvfølgelig enhver statsråd
fritt å velge hvilken tittel han måtte ønske, men konstruk­
sjonen av hans departement avtegner seg i budsjettet på en
måte som er en alvorlig trussel mot i hvert fall det høyere
utdanningssystemet i Norge og forskningen i Norge.
Det er mye som tyder på at kunnskapsministeren kom­
mer til å måtte bruke all sin politiske kraft på å mislykkes
i å innfri Regjeringens barnehageløfter og derfor ikke
kommer til å ha noen politisk tyngde i det hele tatt å legge
bak forskningspolitikken og politikken for høyere utdan­
ning.
Det mest interessante i denne debatten er diskusjonen
om behandlingen av friskolene. Statsråden svarte i et tid­
ligere replikkordskifte at det ikke lå noen politiske vurde­
ringer bak det kuttet man har foretatt. Det var en ren sta­
tistisk byråkratisk vurdering som tilsa at elevtallet i priva­
te skoler kom til å bli langt lavere enn antatt. Da er det
vanskelig å forstå hvordan den samme statsråd kan finne
det nødvendig å innføre standrett for å forebygge en dra­
matisk økning av antallet friskoler og elever som går i frie
skoler. Her er det noe som ikke henger i hop, og jeg håper
at kunnskapsministeren kan avklare det. Så langt er de
svarene han har gitt, i hvert fall et klart symptom på at han
ikke har overoppfylt sin opplysningsplikt i forhold til
Stortinget, for å si det forsiktig.
Representanten Huitfeldt erklærte uten forbehold av
noe slag at land som har et stort innslag av friskoler, er de
land som har de største sosiale forskjellene. Hun gjorde
ikke noe forsøk på å begrunne en så oppsiktsvekkende på­
stand, men det kunne jo være nærliggende å spørre repre­
sentanten Huitfeldt om hun noensinne har besøkt Dan­
mark, som er det nordiske land som suverent har det størs­
te innslag av friskoler, og har hatt det i flere tiår. Jeg har
ikke registrert at de sosiale forskjellene i Danmark atskil­
ler seg dramatisk fra de tilsvarende forhold i Norge. Hvis
Anniken Huitfeldt sitter inne med kunnskap som gjør det
mulig å underbygge den oppsiktsvekkende påstanden,
burde hun dele den kunnskapen med resten av Stortinget.
Lena Jensen (SV) [13:52:55]: Før statsråd Djupedal
kom med midlertidig stopp i etableringen av privatskoler,
var det godkjent at det skulle etableres 22 000 nye elev­
plasser. Over 1 300 av disse skulle etableres i Tromsø by
som videregående skoleplasser.
Når jeg i dag hører den overveldende reaksjonen og
kritikken, er jeg ikke overrasket over at den kommer fra
Høyre. Men jeg blir litt overrasket over representanten
Dørum, som tilhørerer et parti, Venstre, som snakker
varmt om lokaldemokrati og selvråderett. Vi vet at Troms
fylke kjemper med nebb og klør for at disse plassene ikke
skal realiseres, fordi det ville få fatale konsekvenser for
den skolestrukturen man har valgt å ha i dette fylket. Dis­
se plassene ville ha ført til at man hadde blitt nødt til å leg­
ge ned minst to videregående skoler i distriktet og mange
viktige og nødvendige studieretninger. Dette ville ha
snevret inn skoletilbudet. Dette gjelder ikke bare Troms,
men mange andre fylker. Jeg trodde at dette argumentet
skulle bekymre partiet Venstre og sågar partiet Kristelig
Folkeparti.
Vi har et nytt flertall. Vi har en ny regjering. Det skal
ikke være tvil om at den nye regjeringen setter kunnskap
i førersetet. Vi snakker om kvalitet i skolen, og vi snakker
om innhold. Alle partier snakker om læreren som den al­
ler viktigste ressurs. Vi gjør noe med det. Vi har i dette
budsjettet bevilget 500 nye studieplasser for lærerutdan­
ning, fordi vi har behov for flere lærere, og fordi vi har be­
hov for både etterutdanning og kvalifiserte og gode lære­
re.
Regjeringen har ikke hatt lang tid på dette budsjettet.
Det er et budsjett som bygger på Bondevik­regjeringens
budsjett, men de endringer som er gjort, viser en ny ret­
ning.
Flertallet i komiteen har også gjort noen endringer. Det
er små summer som er flyttet på, men det viser en viktig
retning og en viktig prioritering. Jeg vil bare kort nevne
noen.
Bondevik­regjeringen foreslo å kutte 20 studieplasser i
vernepleierutdanningen i Harstad. Disse har vi opprett­
holdt, og vi har tilbakeført midlene, slik at utdanningen
kan videreføres. Høgskolen i Harstad har et spesielt an­
svar, og det er den enestes høyskolen i Nord­Norge som
har vernepleierutdanning. De har desentralisert vernepleier­
utdanningen, og de har ansvaret for hele Nord­Norge, fra
Kirkenes til Nord­Trøndelag.
Når det gjelder FabLab i Lyngen, har vi funnet midler
på 1,5 mill. kr innenfor budsjettet til driftstilskudd. Dette
er en ny type forskning som vi vil prøve ut. Vi vil være
med på å bidra til at man kan se på forskning på nye måter,
en forskning som også kan etableres i distriktene. Dette er
et spennende prosjekt som vi ser fram til.
Gunnar Gundersen (H) [13:56:17]: Jeg synes repre­
sentanten Jensen egentlig burde ha sagt at den nye kursen
består i at alt privat skal bort. Det er kanskje det klareste
signalet etter komiteens gjennomgang av tilleggsproposi­
sjonen.
For øvrig vil jeg kommentere litt representanten Huit­
feldts påstand som gikk på noe slikt som at høyreskolens
logikk er at arbeiderens datter må gå på privatskole for å
bli direktør. Det synes jeg er en ganske horribel påstand.
Det er en utrolig logikk å bygge en framtidsrettet skole på.
Det er det ene.
Vi vet at når det gjelder finansiering av skolen, følger
pengene elevene. De friskolene som er, har ikke lov til å
dele ut utbytte, og en eventuell god drift vil bli sprøytet
tilbake til skolen i form av å utvikle skolen enda bedre.
Det retorikken faktisk skjuler, er at Regjeringen er redd
for det reelle mangfold, og den er redd for det reelle valg
som den enkelte elev og foreldrene kan gjøre. Det er i
hvert fall ikke å ha tillit til den offentlige skolen. Det er
ikke å ha tillit til at den offentlige skolen kan konkurrere.

2005
902 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
Så hvem er det som egentlig snakker om å ha tillit til den
offentlige skolen? Det føler jeg faktisk at det er Høyre
som gjør. Vi mener at vi skal ha en sterk offentlig skole
som kan leve veldig godt med et korrektiv fra levedykti­
ge friskoler.
Hvis vi ser mot andre land, som Finland, ser vi at man
der gjør det stikk motsatte av det Norge gjør. Norge og
Finland har ganske like målsettinger om å være av de mest
innovative land i verden. Men skolen i Finland går motsatt
vei. Den skjerper kravene til kompetanse, og den styrker
spesielt realfagene. Det gir seg utslag i at Finland også når
sine mål. Det blir spennende å se hvordan Norge kommer
ut der, men det er hevet over enhver tvil at det å utvikle
humankapitalen vår er avgjørende for Norges framtid som
velferdsnasjon. Det er ikke Petroleumsfondet som avgjør
levestandarden i Norge framover. Vi gjør det ikke på den
beste måten ved å utvikle teoretiserte praktikere og
fagsvake forskeremner.
Den offentlige skolen har behov for korrektiv. Andre
aktører kan faktisk utvikle både metoder, tilbud og løsnin­
ger som den offentlige skolen kan benytte seg av. Jeg hå­
per inderlig at man kanskje kan komme bort fra retorikken
om arbeiderens datter og heller fokusere på konstruktive
løsninger for en framtidsrettet og god skole.
Odd Einar Dørum (V) [13:59:07]: Var det slik at
statsråd Djupedal fikk ny informasjon om den utviklingen
som skjedde når det gjelder frie skoler, mellom 25. no­
vember og 13. desember? Eller fikk han ny informasjon
mellom avgivelsestidspunktet i komiteen, den 7. desem­
ber, og 13. desember? Var denne utviklingen ukjent for de
røde partiene som gikk til valg? Kom det som lyn fra klar
himmel? Jeg spør direkte: Kom det ny informasjon om ut­
viklingen? Var det slik at de antatte utgifter i 2006 for de
40 skolene som var godkjent etter kjente prosedyrer, men
som ikke hadde rukket å starte opp, var en del av budsjet­
tet i tilleggsproposisjonen for 2006? Hvis de var det, er
det interessant å få svar på det, for vi har jo spurt om det
er noe av det som vedrører de private skolene, som skulle
vedrøre budsjettet. Vi har fått til svar at dette er rene -- skal
vi si -- tallmessige anslagsendringer basert på den faktiske
utvikling. Da vil de fleste av oss anta at det handler om
spilleregler som er kjent, som folk har forholdt seg til, og
det er da et saklig og rolig svar. Men vi må kunne forven­
te, som medlemmer av en stortingskomite, å få svar på
disse spørsmålene.
Så vil jeg gjerne tilføye: ja, vi har en flertallsregjering,
og det er 20 år siden vi sist hadde det, og ja, det er lov å
bruke politisk makt, men det fritar ikke fra et minimum
når det gjelder hvordan man skal opptre når man forholder
seg til Stortinget. Og det minimum er slik at hvis ikke jeg
som opposisjonsmedlem hadde stilt disse spørsmålene nå,
hadde jeg ikke hatt noe her å gjøre. På samme måte må en
regjering, samme hvor mye makt den har, forholde seg til
et slikt minimum. Den bør i hvert fall gjøre det siden den
har fløyet så høyt ut fra hoppet med statsministeren som
-- jeg holdt på å si -- skiflyver nr. 1. Man skal etablere et
ryddig, vennlig og korrekt forhold. Eller på folkelig
norsk: Det kan gjerne være tøft i saklige spørsmål hvor en
er uenige, men en skal ha et vennlig og ryddig forhold til
Stortinget.
Alle disse markeringene, både den som kom fra stats­
ministeren i sin tid, og det som er kommet fra en rekke
statsråder, også kunnskapsministeren, tilsier at de som nå
stiller spørsmål, enten det gjelder komiteens leder eller
meg, får svar. Hva skjedde som gav ny virkelighetserkjen­
nelse i Norge mellom den 25. november og den 13. de­
sember -- enn si mellom den 6. desember og den 13. de­
sember? Og hvordan var det med de 40 skolene som var
godkjent og som hadde grunn til å tro at de skulle starte?
Det er viktig for oss som hører til i denne stortingssalen,
og i respekt for denne salen, at vi får svar på dette.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:01:55]: Flere av årets
høststormer har handlet om kunnskapsministerens utspill.
Vi har hatt storm om forbud mot bordvers i skolehverda­
gen, vi har hatt storm om foreldrenes evne til å ta seg av
barna sine, og nå har vi fått storm om friskolene. Dette sis­
te utspillet om å nekte lovlig godkjente friskoler å få starte
opp som planlagt, vitner etter mitt syn både om mangel på
nødvendig respekt for foreldre, elever og lærere, og en
mangel på sans for det samfunnsbyggende arbeid som det
sivile samfunn står for i Norge. Responsen har da også
vært entydig: et bredt engasjement hos folk flest som vil
ha seg frabedt denne formen for overstyring.
Foreldre har rett til å velge alternativ skolegang for sine
barn. Denne retten er ikke hentet ut av luften. Den er en
menneskerett. Dette er rettigheter som vi som nasjon og
som nasjonalforsamling har forpliktet oss på, men slike
hensyn teller åpenbart ikke tungt nok for statsråd Djupedal.
Han har nå vist at han er klar til å sette en strek over etabler­
te rettigheter, for å få sin vilje. Det er alvorlig. Disse rettig­
hetene er ikke en uforpliktende meny vi kan plukke fra i
festtaler og ved andre passende anledninger. De skal til sy­
vende og sist være styrende for vårt politiske arbeid.
Djupedals grep overfor friskolene er et eksempel på
vilkårlig maktutøvelse. Statsråden setter foten ned for alle
friskoler, uten noen prosess i forkant, uten å følge vanlige
spilleregler for hvordan lover endres i landet. I sin formel­
le kommunikasjon med Stortinget har han sågar gitt inn­
trykk av at de foreliggende søknadene skulle behandles
etter vanlige forvaltningsrettslige prinsipper. Det er grunn
til å minne om, og samtidig etterlyse svar på de spørsmål
som er blitt stilt om informasjon til Stortinget, at flertalls­
regjeringer ikke er en konstruksjon som fritar statsråder
fra alminnelig informasjonsplikt overfor Stortinget.
Aller mest overraskende finner jeg det at kunnskaps­
ministeren har instruert Utdanningsdirektoratet om ikke å
behandle søknader om godkjenning etter friskoleloven.
Det er svært oppsiktsvekkende at statsråden ber et direk­
torat om ikke å følge norsk lov. Statsråden forskjellsbe­
handler. Godkjente skoler som av ulike grunner allerede
har startet opp i høst, tolereres, mens godkjente skoler
som ennå ikke har startet opp, ikke tolereres. Dette kaller
jeg vilkårlighet.
I denne budsjettdebatten er det også stilt berettigede
spørsmål om de budsjettmessige implikasjoner ved denne
bråstoppen.

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
903
2005
La meg avslutningsvis si at jeg har registrert at statsråd
Djupedal ved noen anledninger har tatt Kristelig Folke­
partis lokalpolitikere og fylkespolitikere til inntekt for sitt
grep. Det bør han slutte med. Det er det ikke noe grunnlag
for. Våre fylkespolitikere har sagt sin mening om søkna­
der, slik loven krever at de skal gjøre. De har gjort jobben
sin. Men det betyr ikke at statsråden kan ta Kristelig
Folkeparti til inntekt for den måten han nå utøver sin makt
på overfor friskolene. Det er det intet grunnlag for. Våre
fylkespolitikere slutter fullt ut opp om det Kristelig Folke­
parti har sagt, og måten vi har reagert på i denne saken.
Anette Trettebergstuen (A) [14:05:14]: Da den for­
rige regjering la fram sitt budsjettforslag, var det flere
hedmarkinger enn meg som fikk kaffen i halsen over spe­
sielt ett forslag som gikk på utdanning. Regjeringen fore­
slo med et pennestrøk å legge ned studiestedet Evenstad i
Stor­Elvdal i Hedmark. Det samme gjaldt en avdeling i
Sogn og Fjordane.
Ved å fjerne 70 av 110 måltallsplasser ville Regjerin­
gen rasert Evenstad og lagt utdanningsmulighetene der
døde. Dette kom som et sjokk på hele hedmarksbenken,
fordi Evenstad er det eneste utdanningsstedet med skog­
og utmarksfag på høgskolenivå, og er helt avgjørende
viktig i kompetanseoppbyggingen og formidlingen av
kunnskap rundt de utfordringene som legger premissene
for utviklingen i Distrikts­Norge. Evenstad har stor for­
mell kompetanse på professornivå, og har en stor forsk­
ningsproduksjon av høy internasjonal kvalitet. Det et
nasjonalt spissmiljø for forskning på rovvilt og hjorte­
dyr, og Evenstad er en viktig del av et stort nasjonalt og
internasjonalt forskernettverk. Kort sagt et levedyktig,
viktig og enestående utdanningssted med stadig økende
studentantall.
Dette foreslo altså Bondevik­regjeringen å legge ned.
Det er ikke rart at dette skapte sjokk i Hedmark fylke.
Dette kom som lyn fra klar himmel. Aldri hadde nedleg­
gelse av Evenstad blitt drøftet med høgskolen, ikke i noen
åpne politiske miljøer var dette blitt diskutert, ikke en­
gang Høyres egne politikere hjemme var kjent med dette
før det plutselig kom som forslag i budsjettet -- uten noen
god forklaring.
Og tro meg, vi spurte, men vi fikk ikke noe godt svar
på hvorfor forrige regjering valgte å foreslå å legge ned
dette levedyktige utdanningsstedet. Svaret må rett og slett
bare være at mer sentralisering av utdanning er en ønsket
politisk utvikling.
Heldigvis har vi fått et nytt flertall i utdanningspolitik­
ken. Det er ikke rød­grønn politikk å legge ned levedykti­
ge studiesteder i distriktene, og vi kan puste lettet ut over
at Evenstad ikke legges ned.
Bondevik­regjeringens forslag om å legge ned studie­
stedet var et svik mot distriktene. Det var et svik mot
skog­ og utmarksnæringen, og det var et skritt i retning av
mer sentralisering av utdanning. Det er jeg glad for at den
nye regjeringen ikke aksepterte.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Jan Tore Sanner (H) [14:07:36]: Det er mange elev­
er, foreldre og lærere som har forholdt seg til lovlig fatte­
de vedtak og planlagt sin fremtid ut ifra disse. Med et pen­
nestrøk sørger den nye kunnskapsministeren Øystein Dju­
pedal for å knuse elevenes drømmer. Jeg synes det er
ganske påfallende i denne saken at statsråd Djupedal
overhodet ikke forholder seg til elevenes valg, deres øn­
sker, deres drømmer, eller til de lærerne som ønsker å
søke seg til nye skoler, deres drømmer for hvilken skole­
hverdag de ønsker å etablere for elevene.
Jeg synes statsråden møter Stortinget på en arrogant
måte. Han får god anledning til å tilbakevise det i sitt neste
innlegg, nemlig i forhold til å besvare noen av de spørs­
mål som er stilt. Det er alltid viktig å lytte til argumenter,
men hovedargumentet til Øystein Djupedal om at disse
private skolene, eller friskolene, er en trussel mot de of­
fentlige skolene, det er målt og veid av Utdanningsdirek­
toratet og av departementet og ikke funnet holdbart. Da er
det et sentralt spørsmål, nemlig spørsmål 1, til statsråd
Djupedal: Hvilken ny informasjon, hvilken dokumenta­
sjon utover politiske påstander og ideologi, har departe­
mentet og Regjeringen i forhold til nå å begrunne friskole­
stoppen med at de nye skolene er en trussel mot den of­
fentlige skolen?
Det andre spørsmålet som er stilt og foreløpig ikke be­
svart, er: Hvorfor valgte statsråden å unnlate å informere
Stortinget om friskolestoppen mens Stortinget behandlet
Kunnskapsdepartementets budsjett? Dette er et ganske
sentralt spørsmål, ikke fordi det nødvendigvis berører in­
formasjonsplikten, men fordi det sier ganske mye om
hvordan den nye regjeringen har tenkt å opptre overfor
Stortinget -- om det er flertallsarroganse som ligger bak,
eller om man rett og slett ikke våget å legge frem dette
vedtaket mens Stortinget ennå behandlet budsjettet.
Det tredje spørsmålet, som også står ubesvart, er om
Regjeringen har budsjettert med at de 40 skolene skulle
starte opp eller ikke. Dette har Stortinget stilt en serie
spørsmål om under behandlingen av finansinnstillingen
og Utdanningsdepartementets budsjett. Jeg synes at stats­
råden nå skal benytte sjansen til å besvare disse tre spørs­
målene.
Statsråd Øystein Djupedal [14:11:06]: I det som er
forelagt Stortinget, ligger at Stortinget skal få en sak i lø­
pet av våren om endringer i friskoleloven. Det står i til­
leggsproposisjonen, det står i sammendraget, og det er
også kvittert ut fra opposisjonen ved at de har merket seg
dette. Det er det vi vil gjøre. Denne sendes da på høring,
som vil komme til Stortinget i februar. Det betyr at elever,
skoler og lærere har forutsigbarhet knyttet til hvordan det
vil bli fra neste høst.
I det budsjettdokumentet som ligger fore, er det fore­
slått en vekst i bevilgninger på 8,1 pst. fra 2005 til 2006.
Dette er basert på gjennomsnittlig vekst de siste årene.
Det er noe lavere enn det Bondevik­regjeringen la fram,
og denne anslagsendringen som også ligger der, er basert
på de samme forutsetningene, nemlig en elevtelling 1.10.
2005. Det er bestandig vanskelig å vite hvor mange skoler
som starter, selv om de har fått godkjenning. I det året vi

Trykt 29/12 2005
2005
904 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
snart har bak oss, er det flere skoler som har godkjenning,
som allikevel ikke har startet. Mange av disse var det lagt
inn forslag om bevilgning til av den foregående regjering.
Man antok at flere skoler kom til å starte opp ved skole­
start enn det som faktisk viste seg å være realiteten. Den
foreslåtte bevilgningsendring her er ut fra den samme for­
utsetning som den tidligere regjeringens, at vi ikke vet.
Det betyr at det vil være et anslag, og så vil det korrigeres
i framtidige budsjettdokumenter hvis det viser seg at an­
slaget ikke stemmer.
La meg også si at av de skoler som berøres av denne
frysen, så er den store tyngden skoler som har de samme
læreplaner som den offentlige skolen. Når det gjelder
videregående skole, er det snakk om 27 skoler. Av disse
har hele 25 læreplaner som de offentlige, kun én utgjør et
pedagogisk alternativ, og én er uten parallell i offentlige
skoler. For grunnskolen er det noe av det samme bildet.
Fem er tilsvarende med paralleller, mens tre er basert på
livssyn og tre er pedagogiske alternativer.
Det vi har gjort, har vi selvfølgelig gjort fordi vi har
sett en stor vekst i antall friskoler, i antall elever. Vi varslet
våre velgere både under valget og i Soria Moria­erklærin­
gen om at vi ville komme tilbake til dette, og det er omtalt
i tilleggsproposisjonen, som opposisjonen også har mer­
ket seg og kvittert ut.
Så er jo dette også et spørsmål om politikk. Det er selv­
følgelig det det dypest sett dreier seg om. Det at vår regje­
ring har varslet endringer for velgerne, er åpenbart, i førs­
te omgang i form av et lovforslag som nå sendes på hø­
ring, og som vil bli lagt fram for Stortinget i februar. Stor­
tinget vil selvfølgelig på vanlig måte få behandle dette
lovforslaget når det blir forelagt denne sal.
Rolf Reikvam (SV) [14:13:56]: Dette budsjettet er
det alvorligste anslaget mot høyere utdanning og forsk­
ning, ifølge Inge Lønning. Han fornekter seg ikke. Dette
budsjettet for høyere utdanning og forskning er stort sett
identisk med det som Kristin Clemet la fram. Det er små
justeringer for 2006, og det innebærer jo at hvis hans på­
stand er riktig, så var det et ganske alvorlig anslag som
Kristin Clemet hadde måttet gjøre mot utdanning og forsk­
ning.
Det er én justering som er større. Den gjelder Forsk­
ningsfondet. Det får i verste fall konsekvenser for 2007,
men det betyr ingenting for budsjettet i 2006, og vi vet at
målet for forskningen ligger fast. Om vi skal finansiere
det over budsjettet for 2007, eller om vi skal finansiere det
over fondet, er for så vidt ett fett. Det viktigste er at det
blir finansiert. Vi har sagt at vi skal ha en opptrappings­
plan, og det vil komme.
Så tar Inge Lønning fatt i friskolene, og han bruker
Danmark som eksempel og viser til at de har et vesentlig
større omfang av private skoler enn det vi har i Norge. Det
er korrekt. De har en helt annen tradisjon, ikke minst
knyttet opp til Grundtvig og hans pedagogiske syn. Men
for tre år siden hadde man i København en utvikling der
25 pst. av barn fra muslimske miljøer gikk i egne mus­
limske skoler -- 25 pst., hver fjerde muslim, gikk i egen
muslimsk skole. Dette var såpass alvorlig at selv konser­
vative politikere i København ble bekymret, fordi det ble
et problem for integreringen. Nå er ikke situasjonen den
samme i Norge -- kjære vene, det er ikke det som er min
påstand. Men hvis vi får en sånn utvikling gjennom flere
private skoler, er det grunn til å være på vakt, for vi ønsker
ikke den type segregering. Jeg håper også at Inge Lønning
er enig i at hvis vi får en sånn utvikling med et sånt antall
friskoler, er det grunn til bekymring.
Så litt helt til slutt. Hver generasjon sier jo at alt var
bedre før. Spesielt innenfor utdanning var stort sett det al­
ler meste bedre før. Kunnskapsnivået var høyere, vi lærte
mer, osv. Dette har vi hørt før. Det at vi ønsker og sier at
ulike veier skal føre fram til oppnådd studiekompetanse,
er nettopp for å stimulere og legge til rette for at de som
velger andre veier fram til sin utdanning, ulike veier for å
tilegne seg kompetanse, også skal kunne ha en plattform
inn til høyere utdanning. Det skal finnes ulike veier, flere
veier, inn til høyere utdanning. Jeg er helt overbevist om
at dette ikke har noe å bety for det nivået som er lagt for
høyere utdanning, jf. de forsøkene som er gjort ved ulike
høyskoler der en har tatt opp studenter på bakgrunn av
fagbrev. De studentene gjør det minst like bra som andre.
Dessuten har dette vært viktig for å rekruttere studenter
inn til ingeniør­ og realfagutdanningen.
Ola T. Lånke (KrF) [14:17:24]: Graden av hvordan
demokratiet fungerer i et samfunn, avgjøres bl.a. av hvor­
dan flertallet behandler mindretallet, eller skal vi si mino­
riteter. Jeg tror at diskusjonen om friskolene handler vel­
dig mye om det.
Nå er jeg ikke sikker på om det i så stor grad gjelder
spørsmålet om de private høyskolene, som jeg gjerne vil
si litt om først, som har fått dramatiske kutt i sine tilskudd
til drift, i basis. Der er spørsmålet: Hvorfor i all verden
finner Regjeringen å måtte strupe skoler som leverer fag­
kompetent personale til viktige samfunnstjenester, som
lærere og førskolelærere? Et av eksemplene er Dronning
Mauds Minne, den viktigste førskolelærerutdanningsin­
stitusjonen nordafjells -- gammel og ærverdig -- som har
fått et kutt på over 1 mill. kr i basis. De leverer førskole­
lærere som er svært etterlengtet. ECON Analyse har fun­
net ut at vi trenger 3 000 nye førskolelærere i tiden som
kommer. Hvorfor har man gjort dette? Og Lærerakade­
miet, som andre har vært inne på her også: Hvorfor kutter
man 3,5 mill. kr? Disse spørsmålene som vi har stilt, har
vi ikke fått skikkelige svar på.
Alle er enige om at vi trenger flere og mer kompetente
lærere i Norge, og så kutter man da i de beste institusjo­
nenes økonomi. Det henger ikke på greip. Og så viser man
til, som representanten Enger gjorde, at dette er for å styr­
ke distriktene. Det vitner om at man ikke vet hva man
egentlig gjør. Å kutte i basisbevilgningen betyr det samme
som at man ødelegger mulighetene for at disse skolene
kan opprettholde et godt faglig tilbud, fordi de på grunn
av læreplanene er nødt til å ha gode tilbud på alle fagkret­
sene. Dette blir vanskelig etter det. Så man kan like gjerne
legge dem ned. Det styrker ikke distriktene.
Så til slutt til spørsmålene. Odd Einar Dørum stilte
spørsmålet til statsråd Djupedal: Hva skjedde mellom

905
14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
S 2005--2006
2005
(Lånke)
25. november og 7. desember? Det har vi ikke fått noe
svar på. Jeg har en sterk følelse av at statsråden her forsø­
ker å omgå spørsmålet ved å vise til den bebudede odels­
tingsproposisjonen, som betyr en gjennomgang av frisko­
leloven, og som vi alle vet kommer. Men her er det spørs­
mål om to ting, for det første den bråstoppen som ble vars­
let i går, og så den bebudede gjennomgangen på lengre
sikt. Og mitt spørsmål til statsråd Djupedal er: Snakker vi
bare om en eneste gjennomgang, eller snakker vi om to
forskjellige gjennomganger nå? Er det slik at man har
flyttet litt på faktorene her? Nå snakker man altså om to
forskjellige lovgjennomganger. Dette vil vi ha svar på.
Statsråd Trond Giske [14:20:49]: Jeg konstaterer at
kirkebudsjettet kommer til å bli vedtatt. Det har ikke vært
den store diskusjonen, bortsett fra på et par punkter, og det
er jeg glad for. Jeg er også glad for de signalene jeg får fra
opposisjonspartiene om støtte for en bred prosess rundt
statskirkespørsmålet og også vilje til å finne brede løsnin­
ger.
Når jeg likevel tok ordet midt oppi denne rørende enig­
heten, skyldtes det innlegget fra Kristelig Folkepartis par­
lamentariske leder om foreldreretten, for det berører også
f.eks. tros­ og religionsfrihet i forhold til barns skolegang.
Det er riktig at vi har undertegnet internasjonale erklærin­
ger som gir foreldre rett til å bestemme over sine egne
barns undervisning. Det er faktisk sånn at det ikke er noen
plikt til å gå på skole engang, men det er en plikt til å sørge
for at barn får undervisning. Så langt, så godt. Vi har til og
med lagt til rette for statlig støtte til ulike skoler med reli­
giøst alternativ nettopp for å bygge opp under disse forel­
drene.
Men det fins ikke en eneste internasjonal erklæring
som forplikter staten til å betale enhver privat skole i Nor­
ge. Det er ikke sånn at Sonans og John Bauer kan komme
med menneskerettighetserklæringer i hånden og si at de
skal ha betalt regningen for driften sin. Det er mange land
i verden som knapt nok bruker penger på å betale skole­
gangen til barn og unge. Så å dra dette med foreldreretten
over i en plikt for staten til å ta regningen for enhver privat
skole, blir et forholdsvis langt stykke.
Det er riktig at KrF­erne rundt omkring i fylkene har
gjort sitt ved å si sin mening om disse private skolene.
Problemet var at Kristelig Folkeparti og den forrige regje­
ringen ikke ville høre på dem. Blant annet i representan­
ten Høybråtens eget fylke, Rogaland, protesterer KrF­ere
mot etableringen av private skoler som kan rasere den of­
fentlige videregående skole. Men representanten Høybrå­
ten fra Rogaland bryr seg ikke om dem. Heldigvis fikk vi
et regjeringsskifte som betyr at en bryr seg om hva KrF­
erne i Rogaland og i mange andre fylker faktisk mener.
Så må jeg bare si -- og nå snakker jeg som gammel ut­
danningsminister, ikke som kirkeminister -- at måten
overslagene for private skoler gjøres på under Djupedal,
er nøyaktig samme måte som under Clemet, under meg,
under Lilletun og Hernes, for det er overslagsbevilgnin­
ger. Den kritikken som opposisjonen nå fremmer fordi
den og den skolen ikke er tatt med, blir like meningsløs
som å si at arbeidsløshetstallene er blitt feil fordi det ikke
er regnet med at den og den bedriften blir lagt ned. Det er
overslagsbevilgninger, og hvis en virkelig skulle ha gått
inn i regelendringer og sagt at det har gitt utslag, burde jo
opposisjonen kanskje hatt mange flere hundre millioner
kroner på den posten, så slik sett hadde de jo kommet i et
budsjettmessig uføre. Men det er altså overslagsbevilg­
ninger. At opposisjonen i tillegg krever å få være med på
regjeringskonferansene før Regjeringen har tatt sitt stand­
punkt og kan presentere hva man skal sende på høring, er
også ganske oppsiktsvekkende.
Inge Ryan (SV) [14:24:00]: Da SV gikk til valg den­
ne gangen, var to av de desidert viktigste sakene våre å få
en bedret kommuneøkonomi, slik at vi kunne få mer vel­
ferd ute i kommunene, og å slå ring om enhetsskolen og
stanse privatiseringen av skolen. Denne høsten har vært
god for SV i så måte. Vi har for det første fått en kommune­
økonomi som ordførere og kommunestyrer rundt i landet
er godt fornøyd med. De drikker ikke champagne og hei­
ser flagget, men de sier at dette ble til å leve med. Så har
vi i tillegg nå endelig tatt grepet for å få stoppet en priva­
tisering av skolen, som etter SVs mening ville vært svært,
svært skadelig hvis den hadde fått fortsette slik den startet
under den forrige regjeringa. Noe av det mest fundamen­
tale og viktige for å utligne forskjeller mellom folk i det
norske samfunnet har vært den enhetsskolen som vi møy­
sommelig har bygd opp, helt fra mellomkrigstida og fram
til i dag, og som den Høyre­dominerte regjeringa begynte
å skulle rive ned stein for stein. Heldigvis fikk vi et regje­
ringsskifte, der vi nå er nødt til å sette ned foten, sette på
plass igjen de steinene som var tatt ut av byggverket, og
gjøre byggverket enda bedre enn før.
Jeg har forståelse for at opposisjonen er kritisk til det
som nå skjer. Ja, fordi det er forskjell i ideologi mellom
SV og Høyre, vil det i slike situasjoner bli uenighet, og det
skal det være. Dette handler om hva slags type samfunn vi
vil ha. SV er for et samfunn der det er størst mulig likhet
mellom folk, og da ønsker vi å ha en skole som gjør at alle
uansett bakgrunn skal få det samme tilbudet, fra de er små
og fram til de er ferdig utdannet ved høyskole/universitet.
Derfor har jeg respekt og forståelse for at opposisjonen er
sterkt kritisk til det som nå kommer fra kunnskapsminis­
ter Djupedal, som jeg syns har gjort en god jobb i denne
saken. Jeg har full forståelse for det, men jeg ber også om
forståelse for at dette er helt i tråd med det som den rød­
grønne regjeringa ønsker. Det handler faktisk om et skille
i norsk politikk, om hva slags samfunn vi vil ha.
Presidenten: Ine Marie Eriksen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ine Marie Eriksen (H) [14:26:49]: Jeg ber ikke om å
få være med på regjeringskonferansen til den rød­grønne
regjeringa, men jeg ber i all ydmykhet om at den informa­
sjonen Stortinget skal ha, kommer til Stortinget, ikke
minst et hastevedtak i Regjeringa som går utenom all nor­
mal saksbehandling og all normal forvaltningsrettslig
praksis. Med all mulig respekt, til statsråd Djupedal, det
Forhandlinger i Stortinget nr. 61
61

2005
906 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
komiteen har merket seg, og det vi kvitterte ut, er en hel­
hetlig gjennomgang undergitt normal prosedyre, som var
varslet våren 2006. Vi har ikke kvittert ut en hastelov med
reell virkning fra 13. desember som får tilbakevirkende
kraft for allerede godkjente skoler. Det har ikke komiteen
kvittert ut, av den enkle årsak at vi ikke har fått noe infor­
masjon om at et slikt vedtak ble fattet i Regjeringa mellom
framleggelsen av tilleggsbudsjettet deres, behandlinga i
komiteen og debatten i dag. Jeg konstaterer at statsråden
ikke ønsket å informere Stortinget om dette. Og spørsmå­
let fra representanten Sanner står fortsatt like ubesvart:
Hvilke nye informasjoner har statsråden fått som tilsier at
de 40 godkjente skolene som Utdanningsdirektoratet har
gått god for, plutselig nå er en trussel mot den offentlige
skolen?
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:28:21]: Mens vi ven­
ter i spenning på statsrådens svar på det spørsmålet som
Ine Marie Eriksen tok opp, vil jeg nevne at også Frem­
skrittspartiet fikk en liten hilsen fra representanten Signe
Øye, som benyttet anledning til å hilse hjem til Østfold før
jul. Det hun tok opp, var bl.a. hvorfor ikke Fremskrittspar­
tiet hadde vært med på å bevilge 1 mill. kr til Fossumkol­
lektivet. Da vil jeg bare minne om at det er en enstemmig
komite som har understreket at man vet at det foregår et
arbeid med å sikre finansieringen av nettopp Fossumkol­
lektivet og Tyrilikollektivet og lignende tilbud for ung­
dom med rusproblemer. Fremskrittspartiet var ikke med
på den ene millionen eksplisitt til Fossumkollektivet, men
vi har lagt inn til sammen 35 mill. kr under en ny post, 76,
Tilskudd til skoler med elever med særskilte behov. Så så­
ledes skulle det være svar på Signe Øyes spørsmål. Men
jeg vil gjerne fortsette i samme bane og spørre: Hvorfor
støtter ikke regjeringspartiene Fremskrittspartiets forslag
om å gi Høgskolen i Østfold full husleiekompensasjon?
Likeledes har Fremskrittspartiet anmodet om at Akademi
for Scenekunst i Østfold skal likebehandles med tilsva­
rende utdanninger vi har ellers i landet. Dette har også re­
gjeringspartiene gått imot, og det synes vi er meget bekla­
gelig.
Inge Lønning (H) [14:29:55]: Først en liten bemerk­
ning til representanten Reikvam, som åpenbart har hørt et
annet innlegg enn det jeg holdt. Jeg har ikke snakket om
noe anslag mot høyere utdanning. Derimot har jeg påpekt
at den måten den nye regjeringen har valgt å konstruere
Kunnskapsdepartementet på, nesten uunngåelig vil føre
til at deler av den overmåte store saksporteføljen kommer
til å bli nedprioritert, fordi det er overført en svært stor
portefølje som aldri har ligget i det departementet før, og
som er en av de vanskeligste porteføljene i norsk politikk
overhodet. At det fører til at den politiske tyngde som
statsråden måtte ha, vil bli investert helt andre steder, var
fra min side en prognose, og så får vi se etter hvert hvor­
dan det kommer til å slå til.
Representanten Reikvam kaller 25 milliarder kr for en
justering. Det er jo rimelig raust, selvfølgelig. Min lille
antagelse var egentlig bare at det ikke er kunnskapsminis­
teren som har tatt initiativet eller presset på for å få redu­
sert overføringen til Forskningsfondet, og jeg vil anta at
representanten Reikvam også anser det som en rimelig ar­
beidshypotese. Det kan bare bety én ting, nemlig at i den
interne dragkamp som foregår i enhver regjering, har
kunnskapsministeren tapt en viktig sak.
Ryddigheten rundt flertallsregjeringens kommunika­
sjon med Stortinget er ikke blitt større ved at kirkeminis­
teren fant grunn til å tre inn som forhenværende utdan­
ningsminister. Det økte uryddigheten enda mer. Og jeg
synes denne debatten -- hvis det ikke kommer noen ytter­
ligere avklaring fra Regjeringens side -- har etterlatt et
inntrykk av flertallsparlamentarismens aller svakeste si­
de, nemlig fristelsen til maktmisbruk og til en lukket og
uryddig kommunikasjon, både i forhold til Stortinget og i
forhold til dem som rammes av den måten Regjeringen ut­
øver sin makt på.
Det er greit nok at Regjeringen er allergisk mot private
høyskoler. Det fremkommer åpenbart, både gjennom det
opprinnelige budsjettforslag, og gjennom de ytterligere
kutt som de rød­grønne partiene i komiteen har gjennom­
ført, og som ikke har noen annen begrunnelse enn at disse
skolene er private. Det er ikke gitt noe tilløp til begrunnel­
se av saklig art for de kuttene man har foretatt. Det er greit
at man ønsker å flagge at man vil bekjempe private skoler,
men et minstemål av ryddighet bør det være. Og det er
ikke alminnelig kost i Norge at Regjeringen bruker sin
makt med tilbakevirkende kraft overfor borgere som har
brukt sine rettigheter i god tro.
Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Anders Anundsen (FrP) [14:33:18]: Nå har vi altså
hørt fra statsråden at det kommer en ny unntakslov i feb­
ruar. Men da er det viktig å presisere at eksisterende lov
gjelder fram til ny lov er vedtatt i februar. Den 6. desem­
ber -- jeg tror jeg i en replikk kom i skade for å si 30. no­
vember, men den rette datoen er 6. desember -- mottok jeg
svar fra statsråden på et skriftlig spørsmål. Her står det
bl.a.:
«Utdannings­ og forskningsdepartementet og Ut­
danningsdirektoratet er opptatt av at generelle krav til
forsvarlighet i forvaltningen blir oppfylt også når det
gjelder søknader om etablering av friskoler.»
Mener statsråden virkelig at den behandling friskolene
nå utsettes for, er innenfor rammene av forsvarlig saksbe­
handling? Og hvis det han nå legger fram, var planen al­
lerede for tolv dager siden, hvorfor i alle dager benyttet
ikke statsråden anledningen til å informere Stortinget
gjennom dette svaret?
Statsråd Øystein Djupedal [14:34:25]: Bevilg­
ningsforslag som gjelder privatskoler er som mange andre
bevilgningsforslag i statsbudsjettet anslag basert på utvik­
lingstrekk, og basert på den kunnskap man til enhver tid
har. Det betyr at anslaget for økonomien når det gjelder
denne posten, er 8,1 pst. høyere, men det er basert på elev­
telling pr. 1. oktober og et stipulert anslag over hvor man­
ge skoler som starter opp neste høst. Dette er gjort på ak­

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
907
2005
kurat samme måten i år som det er gjort tidligere, og i så
måte representerer det ikke noe annet enn at vi har justert
ned det tallet, simpelthen fordi vi trodde at det var færre
elever som kom til å starte, og færre skoler som kom til å
starte, slik som det også var i høst. Derfor er denne sum­
men på 350 mill. kr, som er en lavere anslagsendring, et
resultat av akkurat det samme, nemlig en elevtelling, og
ingen regelendring.
Det vi har sendt på høring, er overhodet ikke regelend­
ringer. Vi skal nå på fredag sende på høring en lov som har
det i seg at man fryser eksisterende søknader og ikke saks­
behandler nye. Dette er en rettighetslov som betyr at de
skoler som har anledning til å drive, selvfølgelig får til­
skudd på vanlig måte.
Så vil vi komme med en full gjennomgang av loven
neste vår. Vi tar sikte på at den skal sendes til høring på
høsten. Den vil være bredt forankret i alle miljøer som er
opptatt av dette, og grunnen til det er selvfølgelig at vi
ønsker en ordentlig behandling. Det viste seg gjennom
prosessen i høst at det å legge fram en så omfattende lov
til våren, ville innebåret uforsvarlig kort saksbehandling.
Det ville simpelthen ha blitt for kort tid. Vi har hatt et øn­
ske om en bred, inkluderende debatt rundt en ny friskole­
lov på basis av Soria Moria­erklæringen, som gir uttrykk
for Regjeringens politikk på dette feltet. Det er utgangs­
punktet.
Når det gjelder disse 40 skolene som er godkjent, som
ikke har elever i øyeblikket -- dette gjelder for neste høst
-- ville antall elever utgjort ca. 10 000. Det er et såpass
høyt tall at vi har funnet grunn til å bruke våre ressurser
på den offentlige fellesskolen, og det er bakgrunnen for de
endringer vi nå gjør. Det er prosessen fram som har vist at
det var nødvendig å gå i to trinn. Derfor har vi også gjort
det. Regjeringens beslutning om å velge to trinn skjedde
på mandag, altså dagen før jeg presenterte det for offent­
ligheten. Det betyr at Regjeringen som sådan ikke har
brukt mye tid på dette, etter at vi kom fram til at en for­
svarlig saksbehandling ville kreve to trinn. Både storting
og offentlighet ble dermed informert så fort som det over­
hodet praktisk lot seg gjøre i forhold til den saksbehand­
lingen Regjeringen har hatt når det gjelder dette spørsmå­
let.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:37:11]: I Soria Mo­
ria­erklæringen står det at Regjeringen vil gjennomgå re­
gelverk og støtteordninger for friskolene. I realiteten kun­
ne vel Regjeringen skrevet at friskolene skal få gjennom­
gå, for det er det som nå skjer.
Jeg synes kunnskapsministeren har en overraskende
svak argumentasjon for det han har gjort. Jeg skjønner for
så vidt godt at han trenger å ty til Kristelig Folkepartis fyl­
kespolitikere for å understøtte argumentasjonen, men der
har han altså ingen støtte å hente. Jeg skjønner også at tid­
ligere utdanningsminister Giske måtte tre støttende til her
i forhold til argumenter, men de argumentene Giske kom­
mer med, holder ikke vann.
Foreldreretten er ingen plikt til å betale for en hvilken
som helst skole, sier statsråd Giske. Nei, det er det ikke,
men det er faktisk slik at man ikke kan respektere foreldre­
retten og internasjonale konvensjoner om denne, og ikke
gi støtte til alternative skoler. Det er jo det som er poenget,
at Regjeringen setter til side gjeldende rettighetslov om
støtte til alternative skoler, det være seg skoler med alter­
nativ pedagogikk eller livssynsskoler. Det hadde ikke vel­
gerne grunn til å vente, etter det som ble sagt fra Soria
Moria og fra diverse talere fra regjeringssiden i valgkam­
pen.
Så får vi en leksjon her om overslagsbevilgninger.
Statsråd Giske sier at dette er å sammenlikne med om man
skulle få kritikk i Stortinget fordi man ikke hadde tatt hen­
syn til i overslagsbevilgningene om arbeidsmarkedstiltak
eller dagpenger at en bedrift skulle gå over ende. Det er en
sammenlikning som overhodet ikke holder vann, for det
man her har gjort, er en regelendring. Man setter gjelden­
de regler ut av spill -- det er en regelendring. Og en regel­
endring skal få konsekvenser for en overslagsbevilgning.
Det spørsmålet som er stilt her i dag, er om den regel­
endringen som Regjeringen vedtok i forgårs, ligger inne i
den overslagsbevilgningen som Stortinget vedtar i dag.
Jeg skjønner at svaret på det er nei. Det betyr at man har
brutt med de vanlige spilleregler i forhold til overslagsbe­
vilgninger, fordi den informasjonen egentlig burde ligge
til grunn for utmålingen av slike bevilgninger. Det kom­
mer vi sikkert tilbake til.
Dette er et uttrykk for en innføring av en vilkårlig for­
valtningspraksis, for forskjellsbehandling mellom ulike
søkere. Saken kommer nok til å få sitt etterspill både i
denne salen og i andre saler, fordi saken reiser både retts­
lige, prinsipielle og ideologiske spørsmål som denne de­
batten ikke har besvart.
Jan Tore Sanner (H) [14:40:26]: Det er ingen som
setter spørsmålstegn ved en ny regjerings rett til å legge
frem en ny lov som innebærer en ny holdning til friskoler.
Men det er ikke det denne saken dreier seg om. Det er ikke
slik som Inge Ryan sier, at dette er et dypt ideologisk
spørsmål. Det er et spørsmål om loven skal ha tilbakevir­
kende kraft eller ikke. Det er det denne debatten dreier seg
om.
Hva som har vært selve grunnlaget for den beslutnin­
gen som statsråden sier ble tatt på mandag, hvilke faglige
vurderinger som har ligget til grunn for at man nå mener
at de skolene som hadde fått tillatelse til å drive, er en
trussel mot den offentlige skolen -- det er det denne debat­
ten dreier seg om. Jeg registrerer at statsråden fortsatt ikke
har besvart hvilke faglige vurderinger som lå til grunn for
den beslutningen.
I hele går sa statsråden at det hadde vært en lang pro­
sess før man kom frem til denne beslutningen. Det var
ikke noe hastevedtak, ble det sagt. Men i forrige innlegg
sa den samme statsråden at man ikke kunne informere
Stortinget tidligere, fordi beslutningen ble tatt på mandag.
Betyr det at man tok denne beslutningen i løpet av én dag?
I så fall er det jo enda mer oppsiktsvekkende at man kan
bruke faglige vurderinger i sin begrunnelse for å trekke
tilbake den godkjenningen som mange skoler har fått.
Representanten Rolf Reikvam sa i sitt innlegg at vi
skal være på vakt mot en utvikling av flere private skoler,

2005
908 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
så ikke de truer den offentlige skolen. Men det er ingen
som er uenig i det heller. Det er ingen som er uenig i at vi
må sørge for at vi får en utvikling som gjør at de offentlige
skolene og friskolene kan utvikle seg side om side. Det
var jo et godt samarbeid med bl.a. representanten Rolf
Reikvam i forrige periode som sikret dette. Men nå har
man nettopp med grunnlag i den loven som ble vedtatt i
forrige stortingsperiode, gitt godkjenning til nye skoler,
og med et pennestrøk og åpenbart en skandaløst dårlig
saksbehandling uten faglig grunnlag -- vi har i hvert fall
ikke hørt noe om det så langt -- sørget for at disse godkjen­
ningene blir trukket tilbake.
Jeg gjentar spørsmålet til statsråden: Hvilke faglige
vurderinger er det som ligger til grunn for at man nå har
trukket tilbake de godkjenningene som var gitt, som åpen­
bart ikke var kjent da Utdanningsdirektoratet og Utdan­
ningsdepartementet gav disse godkjenningene?
Presidenten: Rolf Reikvam får ordet til en kort merk­
nad, begrenset til 1 minutt.
Rolf Reikvam (SV) [14:43:34]: For de private høy­
skolene har vi etablert samme finansieringsordning som
for de offentlige. Det betyr at man har en basisbevilgning,
og så har man to variabler som er avhengig av antall av­
lagte vekttall, og hva man produserer av vitenskaplige ar­
beider.
Dersom man skal kutte i de private skolene, eller kutte
i de offentlige skolene, har man bare ett sted å kutte, og
det er i basisbevilgninger. Derfor burde det ikke være
noen sensasjon for Ola T. Lånke at det er der vi kutter. Det
lærte Kristin Clemet oss, at det er der vi kan kutte. Hun
foreslo jo kutt i sitt opprinnelige budsjettforslag for Høg­
skolen i Hedmark, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høg­
skolen i Nord­Trøndelag osv. -- og det var kutt i basisbe­
vilgningene.
Det vi gjør, er å styrke de offentlige skolene, legge til­
bake de pengene som Kristin Clemet foreslo å kutte i dis­
se studieplassene, nettopp for å ta hensyn til ingeniørut­
danningene, vernepleierutdanningene osv. For å finansi­
ere det har vi tatt penger fra de private høyskolene. Det
burde ikke være noen sensasjon ut fra vår ideologiske for­
ankring at vi ønsker å prioritere de offentlige utdannings­
institusjonene. Det er forklaringen, og så enkelt er det.
Så vet vi også at de ulike private høyskolene har ulik
finansiering fra det offentlige -- fra 20 til 90 pst. (presiden­
ten klubber). Lærerakademiet er en av dem som har høy­
est finansiering.
Presidenten: Tiden er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [14:45:09]: Jeg registrerer at
Høyre har benyttet denne diskusjonen i Stortinget til total
fraskrivelse av ansvar for det som har skjedd i utdannings­
politikken de siste fire år. Skole­Norge har vært rammet
av store nedskjæringer. Dette statsbudsjettet legger grunn­
laget for et milliardløft i skolen. Vi retter opp alle de kut­
tene som Høyre har hatt hovedansvaret for rundt omkring
i landets kommuner.
Høyre snakket mye om kvalitetssikring. Det var Kris­
tin Clemets store prestisjeprosjekt. Men dette hadde hun
altså en så dårlig politisk hånd med at det var nødt til å bli
pause i prøvene -- nesten det siste hun foreslo før hun gikk
av. Dette er noe vi må rydde opp i. Det er i hvert fall ikke
et godt grep om de store kunnskapsutfordringene i norsk
skole hun etterlater seg.
Når det så gjelder læreplanene: Også her har Høyre
brukt denne diskusjonen til å løpe fra ansvaret for mang­
lende politisk styring med læreplanene. Det er helt riktig
at det er direktoratet som utarbeider læreplaner, men de
opererer jo på politiske signaler. De politiske signalene
fra Stortinget når det gjaldt læreplanene, var velkjent.
Dette klarte ikke den forrige regjeringen å gjennomføre.
Når det gjelder privatskoler, er det helt åpenbart at de
land som har mange slike skoler, har større sosiale for­
skjeller -- jf. forskningsrapport fra Sverige. I de områdene
hvor det er store, høye inntekter, er det også et stort inn­
slag av private skoler. Det blir et A­ og B­system, hvor
den offentlige skolen utarmes og de private skolene er et
bedre tilbud for dem som er rike. Denne utviklingen øn­
sker ikke vi. Vi mener nemlig at det er en verdi i seg selv
at vi har en skole der alle samfunnslag møtes. Det gir den
beste kunnskapen for alle, ikke kunnskap kun for de få.
Presidenten: Odd Einar Dørum får ordet til en kort
merknad på inntil 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [14:47:24]: Siden represen­
tanten Huitfeldt benyttet sjansen til å oppsummere -- og
sikkert har lyttet godt på sine vandringer utenfor salen --
skal også jeg benytte sjansen til en kort oppsummering.
Regjeringen har arvegods på forskningssiden -- det
skal den prise seg lykkelig for når det gjelder Forsknings­
fondet. Den har arvegods på kunnskapsløpet. Det skal den
også prise seg lykkelig for.
Så til saken -- etter at representanten Huitfeldt skulle
være lynavleder for statsråden: Er det så at denne regjerin­
gen plutselig fikk oversikt over utviklingen for friskolene
rundt den 10., 11. desember, og deretter hadde en haste­
runde som førte til en regjeringskonferanse den 12.? Da
må man lure på hvordan Regjeringen prioriterer sin tid i
forhold til noe som er en hjertesak for den. Det skaper et
forunderlig forhold, spesielt når man lager en regelend­
ring -- man definerer det nå selv som en regelendring --
som slår inn i et budsjett, og som gir noe tilbakevirkende
kraft. Alternativet er selvfølgelig at vi må anta at statsrå­
den hadde oversikt den 6. desember, da han svarte Frem­
skrittspartiet, og da er det to muligheter. Enten hadde han
oversikt og ville ikke svare fordi det ikke passet ham på
grunn av flertallsposisjonen, eller så måtte man handle i
panikk fordi man plutselig fikk oversikt i noe som var en
hjertesak.
Statsråd Trond Giske [14:48:49]: Bare for å svare på
det Høybråten sier om plikten til å betale for private alter­
nativer -- jeg vil igjen understreke at jeg holder meg kun

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
909
2005
til det som skjedde fra 2001 og bakover: Her håndterer
Djupedal glimrende svarene på disse overslagsbevilgnin­
gene. Jeg må bare si det, for det er så fristende: Vi la fram
et forskningsbudsjett på 1,3 milliarder kr. Da kom det fra
opposisjonsrepresentanten Dørum at det var alt for lite.
Året etter halverte den nye regjeringen forskningsveksten.
Så man får gå litt i arkivene sine før man går på talerstolen
her og flotter sg med forskningsbevilgningene sine.
Vi har egentlig i 35 år hatt et bredt utdanningspolitisk
forlik i Norge mellom sentrum og venstresiden, og til dels
faktisk også høyresiden. Man har sagt at man skal slå ring
rundt den offentlige fellesskolen, og så skal det være mu­
lighet for støtte for religiøse og pedagogiske alternativ.
Det var to lover som gjaldt. Enten kunne man få støtte
etter loven -- hvor man fikk støtte -- eller så var det mye vi­
dere rammer for å starte private skoler uten offentlig støt­
te. Der var det nesten bare å sørge for at man fikk et mini­
mum av opplæring, så kunne hvem som helst starte, når
som helst og med hvilke som helst elever. Men skal man
ha offentlig støtte, er det litt strengere krav. Det brede for­
liket på begynnelsen av 1970­tallet, som Kjell Bondevik
skal ha mye av æren for, har vekslende regjeringer fulgt
hele veien. Den eneste store kontroversen vi hadde, var
mellom Lilletun og meg rundt ACE­skolene, men det er
en mikroskopisk sak i forhold til det brede forliket. Det
gav stabilitet, det gav forutsigbarhet, og det gav trygghet
både for offentlige fellesskoler, for kommunene og for de
private alternativene. Det brede forliket ble brutt da
Kristelig Folkeparti gikk bort fra det og støttet Høyre og
Fremskrittspartiet på noe som Venstre og Kristelig Folke­
parti aldri har støttet Høyre og Fremskrittspartiet på, nem­
lig å gi fullt frislipp til kommersielle private skoler med
rett til statsstøtte, på tvers av lokale ønsker. Det fins da
ikke noen religiøs bevegelse som heter John Bauer­beve­
gelsen, eller Sonans­bevegelsen, som krever av respekt
for sin trosfrihet å få offentlig støtte til å starte skoler som
raderer ut de offentlige videregående skolene? Jeg lurer
på hva Lånke skal si til representantene hjemme i Sør­
Trøndelag når Meldal videregående skole legges ned, når
Hitra videregående skole legges ned eller når Rissa
videregående skole legges ned, eller hva Odd Einar Dø­
rum skal si når hans og min skole, Trondheim Katedral­
skole, blir nedlagt -- på grunn av at 1 300 plasser skal opp­
rettes i private skoler!
Det vi prøvde i 2001, var å holde fast på det brede for­
liket som gav den forutsigbarheten. Det var det Kristelig
Folkeparti og Venstre som brøt, og det er det som nå ska­
per den store usikkerheten som man mener er oppstått.
Men at politiske valg får konsekvenser, når man selv har
begitt seg ut i et landskap man aldri før har vært i, må være
en selvfølge.
Presidenten: Inge Lønning får ordet til en kort merk­
nad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [14:52:11]: Jeg registrerer med
interesse at det er kulturministeren som har overtatt som
utdanningsminister. Jeg tror ikke det styrker kunnskaps­
ministeren vesentlig, for å si det med et understatement.
Representanten Huitfeldt ble tidligere i debatten spurt
om hun noensinne har vært i Danmark. Etter hennes siste
innlegg konstaterer jeg at svaret på det er nei. Hennes hen­
visning til forskningsrapporten fra Sverige har ingenting
med den påstanden hun fremsatte, å gjøre. Hun fremsatte
en helt generell påstand om «land», mens forskningsrap­
porten fra Sverige dreier seg om interne svenske forhold.
Det er med respekt å melde et økseskaft.
Så konstaterer jeg at representanten Reikvam bekrefter
at det er en målrettet og ønsket politikk når man rammer
akkurat de private høyskolene. To høyskoler i Oslo har de
rød­grønne plukket ut, og én i Bergen. Etter Reikvams
innlegg kan det bare oppfattes slik at det er med overlegg
man ønsker å ramme disse skolene. Politisk oppsiktsvek­
kende er det at Senterpartiet er med på dette korstoget mot
alt som heter privat virksomhet på både høyskolenivå og
andre nivå i det norske utdanningssystemet.
Presidenten: Lena Jensen får ordet til en kort merk­
nad, begrenset til 1 minutt.
Lena Jensen (SV) [14:53:37]: Som posisjonspoliti­
ker er jeg, og tidligere som opposisjonspolitiker var jeg --
og SV har alltid vært -- opptatt av inkludering. Prosessen
i komiteen denne høsten når det gjelder budsjettet, har
gått på inkludering. Vi har diskutert politikk, og vi har dis­
kutert innhold. Men som politiker vil jeg heller ikke bli
angrepet for ikke å føre politikk. Den nye regjeringen gjør
nettopp det, den fører politikk, på samme måte som Kris­
tin Clemet og høyreregjeringen førte politikk da de var i
posisjon, bl.a. i et budsjett hvor de fremmet forslag om og
gjennomførte et kutt på 4 000 studieplasser innenfor høy­
ere offentlig utdanning.
Når det gjelder den politikken som er ført overfor pri­
vate skoler, har Regjeringen gjort et anslag på akkurat
samme måte som tidligere regjeringer har gjort. Når det
gjelder det budsjettet vi snart skal vedta, var det anslaget
som den tidligere regjeringen satte fram, på over 200 mill.
kr mer enn det som ble (presidenten klubber) ...
Presidenten: Dagfinn Høybråten får også ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:54:58]: Når man lyt­
ter til debatten, kan man bli litt i tvil om hvem som er ut­
danningsminister, men jeg tar gjerne debatten med stats­
råd Giske. Han har en beskrivelse av historien som er helt
feil.
Den friskoleloven som Kjell Bondevik la fram og fikk
vedtatt i Stortinget, ble den gangen vedtatt mot Arbeider­
partiet og -- den gangen -- Sosialistisk Folkepartis stem­
mer. Friskoleloven som Kjell Magne Bondevik la fram
her i salen midt på 1980­tallet, ble for de aller fleste para­
grafers vedkommende vedtatt mot Arbeiderpartiets og
SVs stemmer. Så denne framstillingen, at man har stått
sammen om denne lovgivningen, er med respekt å melde
feil.
Det er også feil at ikke tidligere lover, fra midt på
1980­tallet og fra 1960­tallet, hadde en åpning for at det

2005
910 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
kunne gis tilskudd til skoler som hadde paralleller i det of­
fentlige skoleverket, som ikke var rene alternative skoler,
men som fylte et kvantitativt behov. Den hjemmelen var i
begge lovene.
La meg bare til slutt konstatere (presidenten klubber)
at ut fra det som er sagt, kommer Stortinget (presidenten
klubber) til å vedta et budsjett som bygger på ...
Presidenten: Det er nesten litt sent. Presidenten anslår
at taletiden på 1 minutt er over.
Dagfinn Høybråten (KrF): Det er en viktig opplys­
ning, president! Kan jeg få lov til å fullføre innlegget?
Presidenten: Hvis det begrenses til en halv setning.
Dagfinn Høybråten (KrF): Den halve setningen vil
da være at Stortinget er i ferd med å vedta et utdannings­
budsjett hvor anslaget på privatskolekapitlet ikke innehol­
der konsekvensen av en regelendring som Regjeringen
har vedtatt.
Presidenten: Ola T. Lånke får ordet i inntil 1 minutt.
Ola T. Lånke (KrF) [14:56:41]: Ja, og det skal jeg
bruke til å rette opp et inntrykk som representanten Rolf
Reikvam gav når det gjaldt høyskolene. Han sa at man for
å opprettholde tilbudene prøver å føre tilbake penger som
har vært foreslått kuttet i budsjettet til de statlige høysko­
lene, og viste bl.a. til Høgskolen i Nord­Trøndelag. Dette
er ikke tilfellet. I Nord­Trøndelag er ingeniørutdanningen
allerede vedtatt nedlagt, og jeg er også ganske sikker på at
de rød­grønne partiene har vært innforstått med det. De
viser i sine merknader til at det er på grunn av manglende
elevsøkning, altså ikke fordi man mangler penger, men
fordi det ikke har vært søkere nok. Og man har derfor gått
inn på en helt annen ordning i forhold til Høgskolen i Sør­
Trøndelag og NTNU. Det er sannheten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:57:45]: Ingen
skal vera i tvil om at Senterpartiet har eit sterkt engasje­
ment for ein god og gratis skule, for den særs verdfulle
møteplassen som ein god lokal skule er. Det har òg vore
eit av våre hovudargument for over lang tid å ha ført ein
kamp for ein styrkt kommuneøkonomi. Vi er svært nøgde
med at kommunane neste år får 5,7 milliardar kr meir enn
i fjor, for vi veit at det betyr mykje for mange skular.
Det Senterpartiet er med på i dag, er ikkje noko kross­
tog mot private skular. Vi har hatt ei klar haldning, og vi
har framleis den same haldninga, at det skal vera rom for
alternative val baserte på anten alternativ pedagogikk eller
livssyn. Det står òg nedfelt i Soria Moria­erklæringa. Vi
trur det er klokt av Regjeringa å ta seg god tid med gjen­
nomgangen av regelverk og tilskotsordningar, for å få ein
dialog med alle instansane på akkurat det feltet.
Vi synest at Bondevik II tok på seg eit særs tungt an­
svar med ein så stram kommuneøkonomi at mange offent­
lege skular vart utarma og mange måtte leggjast ned. Det
var mange foreldre som ikkje hadde moglegheit til å nytta
seg av den foreldreretten det er å velja ein offentleg skule
for ungane sine, fordi tilbodet var lagt ned.
Så er det no varsla ei mellombels lov. Ho skal til høy­
ring. Så kjem det eit endeleg forslag til Stortinget. Då vil
ein ha høve til å koma med sine innvendingar.
Eg må få lov til å seia to ting til. Det eine gjeld vidare­
gåande skule. Det er ikkje tvil om at det i Rogaland har
vore brei politisk motstand mot det innbrotet i eit geogra­
fisk vel gjennomdrøfta mønster som har vore på vidaregå­
ande skule -- eit mønster som Bondevik II forpurra.
Så når det gjeld høgare utdanning: Vi er svært nøgde
med at ein skal gå gjennom tilskotsordningane. Vi meiner
det er nødvendig å sikra det verdfulle (presidenten klub­
bar) supplementet som dette skuleslaget skal vera.
Heilt til slutt, president: Det er ikkje einsidige kutt her.
(Presidenten klubbar igjen.) Rogaland høgskule er eit ek­
sempel på ein privatskule som har fått auka ...
Presidenten: Presidenten vil understreke at taletiden
var på inntil 3 minutter.
Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere i
debatten, og har en taletid begrenset til 1 minutt.
Gunnar Gundersen (H) [15:01:17]: Jeg hadde bare
behov for å kommentere litt den lynavledningsmanøveren
som ble foretatt av både statsråd Giske og representanten
Huitfeldt i forhold til en statsråd som har opplevd en
storm når det gjelder friskolen. Det å fokusere på Høyre
og manglende midler til skolen, synes jeg er ganske frekt.
Det er Høyre som har gitt landet Kunnskapsløftet, og som
har lagt inn finansieringen av det.
Man må kunne konstatere at det fra Regjeringens side
er en utrolig bruk av flertallsmakt som ligger bak behand­
lingen av friskoler, det er jo egentlig valgordningen som
har gitt den flertallsmakten. Det var ikke et mandat som
folket gav, og det burde kanskje inngi litt mer ydmykhet
overfor friskolene.
Statsråd Øystein Djupedal [15:02:18]: Så vidt jeg
husker, var det 18 av 19 fylkeskommuner som advarte
mot den friskoleloven som ble vedtatt. Det innbefattet
selvfølgelig politikere fra mange ulike partier, men man­
ge fylkespolitikere så akkurat det som var i ferd med å
skje. Det var også grunnen til at noen advarte, og blant
dem var det selvfølgelig også sentrale Kristelig Folkepar­
ti­politikere -- dette som et svar på Høybråtens innlegg.
Så må jeg si at jeg er litt overrasket over denne debat­
ten. Det anslaget vi gjør, er bygd på de samme forutsetnin­
ger som andre regjeringer har hatt, nemlig elevtelling og
et best mulig anslag over hvor mange skoler og elever som
starter neste høst. Det er det samme vi har gjort, som tid­
ligere regjeringer har gjort. Jeg er litt overrasket over at
dette skal oppleves som en stor sak.
Til spørsmålet om den faglige vurderingen, som repre­
sentanten Sanner stilte, er realiteten i prosedyren i dette
følgende: Man søker til Utdanningsdirektoratet. Utdan­
ningsdirektoratet under den forrige regjeringen gav et

14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
911
2005
mye lavere antall elevplasser til de fleste skoler som søk­
te, enn det det var søkt om. Det var den faglige vurderin­
gen i direktoratet. Så var mange skoler misfornøyd med
det og anket til utdanningsminister Clemet. Hun gav dem
fullt medhold. Det var altså en politisk overstyring av et
faglig råd fra direktoratet. Når det da spørres om hvilket
faglig grunnlag vi har, bygger vi på det grunnlaget vår re­
gjering har. I disse spørsmålene er det også et spørsmål
om politikk. Det betyr at da Clemet selvfølgelig brukte lo­
ven på den måten hun gjorde, ved at hun overstyrte de fag­
lige råd og sa ja til det antall elevplasser det var søkt om,
var det ikke basert på faglig skjønn, men bygd på en poli­
tisk overbevisning.
Det vi har sagt -- jeg tror nesten jeg ikke behøver å
gjenta det, men la meg likevel si det -- er at alle de skoler
som er i gang, skal fortsatt være i gang. De vil fortsatt ha
rettighetene i loven, med statsstøtte. Vi vil legge fram for
Stortinget neste vår en mer omfattende endring, der vi
ønsker en bred og langsiktig prosess for hvordan denne
nye loven skal se ut. Den vil ta utgangspunkt i det som
velgerne har gitt vår regjering mandat til, nemlig en end­
ring, der vi skal begrense antall friskoler, men åpne for re­
ligiøse og pedagogiske alternativ, som det står i Soria Mo­
ria­erklæringen. Ingen i denne salen kan være spesielt
overrasket over at en regjering følger opp sin egen poli­
tikk. Jeg må nok si at mye av det som her kommer, opp­
fatter jeg mer som litt sprikende usikkerhet om hvordan
man skal angripe dette. For jeg forstår godt at ikke alle i
denne salen er enig i Regjeringens politikk når det gjelder
friskoler. Det anerkjenner jeg fullt ut -- men det er en del
av demokratiet, og det er en del av det velgerne faktisk
stemte for på valgdagen i september. Ved vår regjering er
det blitt flertall for å endre i friskolepolitikken, som vi nå
følger opp. Det betyr at ingen bør være overrasket over
akkurat det.
Lars Sponheim (V) [15:05:14]: La meg først si til
statsråd Djupedal at det er ingen som er overrasket over at
Regjeringen bruker denne adgangen til å endre politikken
for friskoler. Regjeringen har lov til å endre politikk. Men
det som gir grunnlag for undring -- jeg tror man skal lete
veldig lenge før man finner maken til en situasjon som
den vi nå er vitne til -- er at Stortinget i dag, om kort tid,
er invitert til å gjøre vedtak om et tallbudsjett på statsrå­
dens område som Stortinget nå vet er på feil grunnlag.
Burde Stortinget vært kjent med det før man fatter ved­
taket? For det er slik at så sent som 6. desember fikk Stor­
tinget et brev -- som svar på spørsmål fra Fremskrittspar­
tiet -- som sa at her går saksbehandlingen som vanlig. Det
var grunn til -- for komiteen og Stortinget -- å tro at forut­
setningene ville være slik de har vært hele tiden. Så ble vi
senest i går informert -- gjennom en pressekonferanse,
avisene skriver til og med at to av Stortingets representan­
ter ikke fikk være til stede og få informasjonen samtidig
som offentligheten -- om at Regjeringen har besluttet å
endre reglene, i realiteten sette reglene ut av spill, som
gjør at det må bli en annen anslagsendring for neste år.
Det var altså 48 timer før denne behandlingen. Dermed vil
Stortinget vedta et tallbudsjett i dag som bygger på feil
forutsetninger. Og da henger det i lufta: Har statsråden
feilinformert Stortinget i brev av 6. desember? Til det har
statsråden i realiteten svart nei, for det var først på man­
dag den 12. desember man kom på dette. Den 6. desember
hadde man noe annet i hodet sitt. Det er vel kanskje en rett
som en flertallsregjering har, å heve seg litt over ting. Jeg
synes likevel det er en ganske tvilsom situasjon som man
her har kommet i, for -- iallfall er det min erfaring etter å
ha sittet i et par mindretallsregjeringer -- hadde man gjort
noe slikt 48 timer før en budsjettbehandling, hadde man
gått meget raskt til Stortinget med den informasjonen. Det
hadde stått om timer og minutter for å få den informasjo­
nen fram til Stortinget, men det var tydeligvis ikke Regje­
ringen opptatt av.
Vi har fått en flertallsregjering som bad om et mandat
fra velgerne for nettopp å få et flertall for å kunne tilby
forutsigbarhet, og ikke kaos, het det i valgkampen. Er det
dette vi kaller forutsigbarheten norske borgere skal styres
etter, så er det mange som har grunn til å være bekymret
framover. Dette handler i aller høyeste grad om rettssik­
kerheten til norske borgere, retten til å kunne forholde seg
til lovlig fattede vedtak fra norske myndigheter. Dette er
en vilkårlighet som jeg synes er skremmende.
Jon Lilletun (KrF) [15:08:15]: Det var innlegget til
Senterpartiets parlamentariske leiar, Magnhild Meltveit
Kleppa, som fekk meg til å ta ordet, og like eins eit inter­
vju ho har gjeve til Dagen. Der seier ho at det er berre eit
ostehøvelkutt som er gjort når det gjeld Norsk Læreraka­
demi Lærerhøgskolen. Når ein faktisk får kutta bortimot
fjerdeparten av budsjettet, vil eg seie at det er ein grovt
stilt ostehøvel. Det same gjeld i forhold til mange andre av
dei private høgskulane.
Slik eg kjenner til den rolla Senterpartiet spelte ved
opprettinga av Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen,
undrar eg meg over at ein aksepterer å gå inn på den linja.
For då var nemleg partiet forkjempar for at ein skulle få
ein skule som faktisk, på grunn av mangel på lærarar,
skulle finansierast likt med dei offentlege. Difor synest eg
at det som gjev grunn til frykt når det gjeld behandlinga
av friskulelova i forhold til religiøse og pedagogiske alter­
nativ, er korleis ein no ser at ein behandlar dei private høg­
skulane. Dersom ein tenkjer å vere like vilkårleg når ein
har fått den nye lova på plass, så er det grunn til å frykte.
Så har ikkje eg grunn til å tvile på det som statsråden
seier om anslag. Det trur eg statsråden på, når han seier at
det var slik. Men eg synest ikkje han har kommentert den
endringa som skjedde då Regjeringa kom fram til den av­
gjerda på måndag. For det er opplagt at når ein gjorde det
anslagsvedtaket og førte det vidare på grunnlag av at ein
hadde 40 godkjende skular -- det var det den førre regje­
ringa som gjorde -- og så frys oppstarten av dei, må det
verte eit anna sluttresultat. Det synest eg faktisk statsrå­
den kunne erkjenne her i salen, at det må det verte. Eg
mistenkjer han altså ikkje for å ha rota med det anslaget
fram til den siste avgjerda kom. Men no må det verte eit
anna tal, og det synest eg han faktisk burde erkjenne.
Lat meg òg seie ein ting til. Ein prøver heile tida å ta
Kristeleg Folkepartis fylkespolitikarar til inntekt for sitt

2005
912 14. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept.
samt forskningskap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept.
syn. Det er ikkje tvil om at dei var skeptiske til ein del av
dei godkjenningane som kom. Men det vi veit etter å ha
vore i kontakt med dei, er at dei er heilt ueinige i at ein
skal forvalte ei lov med tilbakeverkande kraft. Difor kan
ein ikkje ta dei til inntekt for det grepet ein har gjort, med
ein heilt uvanleg forvaltningspraksis. Berre framtida vil
vise om det kan stå seg i ein rett. Difor vert det gale å ta
desse politikarane til inntekt for det ein har gjort no, sjølv
om dei var skeptiske til det høge talet på nye plassar som
kom på plass.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:11:48]: Lat
meg fyrst seia at eg skjønar veldig godt at Kristeleg Folke­
parti sine fylkespolitikarar blir tekne til inntekt for å ha
styrkt det fylkeskommunale tilbodet, og for å ha medver­
ka til at ein får behalda eit gjennomdrøfta, etablert skule­
mønster. Eg skjønar det ikkje minst på bakgrunn av dei re­
aksjonane eg sjølv har registrert på området, bl.a. den let­
ten Kristeleg Folkeparti sin komiteleiar i fylkestinget i
Rogaland gav uttrykk for då fyrste runde med godkjen­
ningar var klare frå den førre regjeringa og det ikkje vart
godkjent så mange plassar som det var søkt om.
Så ser eg at dette med å gi lova tilbakeverkande kraft,
er ein annan diskusjon.
Så til Senterpartiet sitt syn når det gjeld private høg­
skular. Eg skal bekrefta det Jon Lilletun her strekar under.
Senterpartiet engasjerte seg for å få etablert Norsk Lærer­
akademi, med dei utdanningane dei har. Vi synest det er
ein viktig institusjon, ein institusjon som i dag bidreg med
forsking på viktige område -- ja, men òg med profesjons­
utdanning både av lærarar og av førskulelærarar. Vi er di­
for nøgde med at ein her skal få ein gjennomgang av til­
skotsordningane til dei private høgskulane. Vi meiner dei
utgjer eit viktig supplement. Vi meiner det er viktig med
ein slik gjennomgang, fordi ein då får synleggjera kva den
enkelte institusjonen betyr.
Gjort er gjort i dette budsjettet. Men det er feil å bruka
det slik det har blitt gjort i denne debatten, det er feil at
denne regjeringa har innleia eit krosstog, som eg sa, mot
dei private høgskulane. For det er eit uomtvisteleg faktum
at det er ein privat høgskule som heiter Rogaland Høgsku­
le, som har fått 1,3 mill. kr i pluss for å styrkja vernepleiar­
utdanninga.
Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jan Tore Sanner (H) [15:14:43]: På slutten av denne
debatten har tåken lettet, i hvert fall lite grann. Jeg merker
meg at statsråden i sitt siste innlegg bekreftet at det ikke
er noen faglig vurdering som ligger til grunn for det ved­
taket som er gjort. Han sier rett ut at det faglige grunnlaget
er politikk. Da må jeg konstatere at det er ingen prosess,
ingen faglig vurdering, men bare ren og rå maktutøvelse.
Det er helt åpenbart at en regjering som har flertall,
både kan og vil bruke sin makt. Det betyr også at det er
grenser for hvor mye en opposisjon kan bidra til å svekke
en statsråd. Men når kunnskapsministeren blir satt under
ren administrasjon av kulturministeren i egen regjering,
tar man også autoriteten fra ham.
Statsråd Øystein Djupedal [15:15:45]: La meg først
replisere til Lilletun: Det anslaget vi har gitt over friskoler
eller antall bevilgninger, er det beste anslaget vi kan ha.
Det er to forhold som gjør at det er det beste vi har. Det
ene er at vi ikke vet hvor mange skoler som ville ha startet
opp. De 40 som det her er snakk om, har hatt tillatelse til
å starte i høst. De har ikke startet. Det lå inne i anslaget at
noen av disse kom til å starte. Hvor mange av disse som
eventuelt ville ha startet neste høst under den gamle loven,
vil det være helt umulig å vite, simpelthen fordi de har
hatt tillatelse i år. Den er ikke benyttet, og vi vet ikke hvor
mange som ville ha startet til neste år.
I tillegg har vi når det gjelder den loven som vi sender
ut på høring, åpnet for at eksisterende skoler kan få mu­
lighet til å utvide elevgrunnlaget. Det betyr at vi ikke vet
hvor mange av de skolene som er i gang, som vil søke om
utvidelse. Det gis en åpning for det, og det vil bety flere
elever i eksisterende skoler. Det betyr at det grunnlaget vi
har gått til Stortinget med når det gjelder hvilket anslag
man har for neste år, er det beste anslaget vi har. Hvis det
viser seg at det anslaget ikke er riktig, verken pluss eller
minus, vil man på vanlig måte komme tilbake til Stortin­
get -- på den måten man kom tilbake i tilleggsproposisjo­
nen, der det viste seg at det var en for høy bevilgning i tid­
ligere vedtatte budsjetter i Stortinget.
Så til Jan Tore Sanners siste innlegg. Det er slik at det
faglige skjønnet som utøves i departementet, er et politisk
skjønn knyttet til disse spørsmålene -- på samme måte
som da Clemet overstyrte direktoratet i ankesaken og alt­
så gav fullt medhold til de fleste av disse skolene. Det var
ut fra hennes politiske skjønn, slik ønsket hun at det skulle
være. Det er en mulighet som en statsråd har. Derfor går
det først til direktoratet, så til departementet. Denne mu­
ligheten finnes. Det finnes ikke noen objektiv faglighet i
denne typen spørsmål. Det er kriterier for godkjenning,
det er riktig. Hvor mange elevplasser man rent faktisk øn­
sker, er ut fra et litt større totalbilde av dette. Slik har lo­
ven vært praktisert av ulike statsråder, og slik vil den også
bli praktisert i framtiden.
Presidenten: Jon Lilletun har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jon Lilletun (KrF) [15:17:56]: Eg trur nok det ligg
føre ein viss teljefeil her, eg har hatt ordet berre ein gong
tidlegare. Men 3 er jo eit høgt tal å leggje saman til.
Eg tok ordet fordi det ut frå statsrådens innlegg kunne
høyrast ut som om vedtaket om den tilbakeverkande kraf­
ta for denne lova ikkje fekk innverknad på dei godkjende
skulane. Det at ein faktisk trekkjer tilbake eller frys god­
kjenninga for 40 skular, må jo endre føresetnadene. Eg
skjøner at ein vil kome tilbake og korrigere det, men det
må endre føresetnadene. Og det synest eg statsråden må

14. des. -- Voteringer 913
2005
erkjenne i forhold til den debatten som har vore. Det var
det fyrste.
Det andre er at statsråden samanliknar det som tidlega­
re statsråd Clemet gjorde då ho behandla ankane, då ho
overprøvde det som direktoratet tidlegare hadde kome
fram til, og den frys­saka som no ligg føre; i begge tilfelle
er det gjort ei politisk vurdering. Ja, men det er eit drygt
stykkje frå det og til det som er ei legal saksbehandling,
der ein har høve til å anke direktoratet sitt vedtak. Ein kan
vere einig eller ueinig i det som dåverande statsråd Cle­
met gjorde, og det vil det vere forskjellige syn på i denne
salen. Men det er ikkje mogleg å samanlikne dette med
det å gje ei lov tilbakeverkande kraft, slik som det vert
gjort her. Eg vil be statsråden om å seie når i etterkrigstida
noko tilsvarande har skjedd i forvaltinga. Når er det gjeve
tilbakeverkande kraft for eit vedtak som er gjort ut frå ei
lov som eit fleirtal i Stortinget har vedteke? Det er det
oppsiktsvekkjande. Det vert feil når ein seier at i begge til­
felle utøver ein politisk skjønn. Ja, men det er forskjell på
å utøve skjønn ut frå saksbehandling etter eit lovverk slik
som det er vedtatt av Stortinget, og det som Regjeringa
har gjort i dette tilfellet.
Så var det ein ting eg ikkje fekk tid til å seie i stad. Det
er fleire talarar som har sagt at ein har lagt ned så mange
grunnskular no på grunn av den stramme kommuneøko­
nomien. Det er ikkje tvil om at det har vore ei medverkan­
de årsak. Men når ein prøver å framstille det som om det
har skjedd berre dei fire siste åra, vert det veldig gale. Når
ein har vore i denne salen og jobba med dette gjennom 20
år, veit ein at det har vore ei temmeleg lik utvikling under
forskjellige regjeringar, der kommuneøkonomien har
vore eit tilbakevendande tema, uansett om det har vore ei
arbeidarpartiregjering eller ei Bondevik I­ eller Bondevik
II­regjering. Det å bruke argumenta slik ein gjorde her,
vert feil.
Presidenten: Presidenten beklager telleproblemene.
Heretter skal presidenten alltid holde seg til Jon Lilletun
når det gjelder tall.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere over sak nr. 1
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 5--9, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 2--4, fra Ine Marie Eriksen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
Presidenten tar først opp rammeuavhengige forslag.
Det voteres over forslagene nr. 5--9, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­
tinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til frisko­
lenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet
til den årlige budsjettbehandlingen.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om eta­
blering av et politisk og administrativt uavhengig skole­
ombud.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme nød­
vendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger
for bachelor­ og mastergradsstudier for norske studen­
ter i utlandet.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for
Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i
Norden.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om at Freshman Year­studenter skal
få tilgang til samme låne­ og stipendordninger som for
annen høyere utdanning tatt i utlandet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.32)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2, 3 og
4, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av finansieringen og organise­
ringen av landslinjene senest våren 2006.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere det
bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet i universi­
tets­ og høyskolesektoren.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere
rammene for gaveforsterkningsordningen, og også
vurdere om den nedre beløpsgrensen for å kunne delta
i ordningen bør justeres ned.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 59 mot 51 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.54)

2005
914 14. des. -- Voteringer
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 185 577 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 4 696 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 2 426 000
204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 5 751 000
206 Samisk utdanningsadministrasjon
50 Tilskudd til Sametinget ......................................................... 29 453 000
220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 3220)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 136 673 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .................. 7 899 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes
under post 21 ......................................................................... 38 838 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskole
internat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 125 849 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 4 097 000
225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 120 686 000
60 Tilskudd til landslinjer .......................................................... 144 841 000
63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres ........ 46 705 000
64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen 836 035 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videre­
gående opplæring .................................................................. 28 842 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring ............................................. 34 539 000
67 Tilskudd til opplæring i finsk ................................................ 10 479 000
68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen .............. 139 199 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskole­
reformen ................................................................................ 326 087 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle be­
hov ......................................................................................... 7 696 000
71 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskoler ................ 8 070 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram .................... 49 059 000
73 Tilskudd til studieopphold i utlandet .................................... 8 091 000
74 Tilskudd til organisasjoner .................................................... 8 956 000
75 Stiftelsen Arkivet .................................................................. 2 961 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 70 ................................................................................... 946 209 000
70 IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 ..................................... 3 210 000

14. des. -- Voteringer 915
2005
227 Tilskudd til særskilte skoler
60 Tilskudd til Moskvaskolen ................................................... 1 142 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ........................... 2 359 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ......................................... 4 345 000
70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ............. 6 343 000
71 Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole ............... 18 568 000
72 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ....... 23 419 000
228 Tilskudd til frittstående skoler mv.
70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning ............ 2 031 000 000
71 Tilskudd til friskoleorganisasjoner ....................................... 539 000
229 Andre tiltak
70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ......................... 11 000 000
230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 582 389 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 50 420 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 6 848 000
253 Folkehøgskoler
70 Tilskudd til folkehøgskoler ................................................... 547 393 000
71 Tilskudd til folkehøgskolerådet ............................................ 4 615 000
72 Tilskudd til nordiske folkehøgskoler .................................... 619 000
254 Tilskudd til voksenopplæring
70 Tilskudd til studieforbund .................................................... 101 771 000
71 Tilskudd til fjernundervisning .............................................. 11 063 000
72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og
Studiesenteret Finnsnes ........................................................ 8 916 000
73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner ...................... 9 938 000
256 VOX -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
(jf. kap. 3256)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 42 675 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 12 461 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 24 490 000
258 Analyse og utviklingsarbeid
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 310 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 38 676 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
71 Tilrettelegging av studier i utlandet ...................................... 5 016 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid .................................................... 67 684 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres ......... 124 091 000
271 Universiteter
50 Basisfinansiering statlige universiteter . ................................ 5 767 387 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige
universiteter .......................................................................... 2 111 575 000
52 Forskningsfinansiering statlige universiteter ........................ 2 350 831 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2005
916 14. des. -- Voteringer
272 Vitenskapelige høyskoler
50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler ............. 501 158 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige viten­
skapelige høyskoler ............................................................... 185 556 000
52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler .... 141 616 000
70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler .............. 17 396 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private viten­
skapelige høyskoler ............................................................... 17 418 000
72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler ..... 10 839 000
275 Høyskoler
50 Basisfinansiering statlige høyskoler ..................................... 5 012 384 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler . 2 039 667 000
52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler ............................ 241 439 000
70 Basisfinansiering private høyskoler ...................................... 304 665 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler . 266 099 000
72 Forskningsfinansiering private høyskoler ............................. 32 267 000
276 Fagskoleutdanning
70 Teknisk fagskoleutdanning ................................................... 274 705 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 327 260 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 13 064 000
51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning ............ 21 800 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer ................................ 72 106 000
74 Tilskudd til UNIS .................................................................. 94 885 000
75 Tilskudd til Uninett AS ......................................................... 34 169 000
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ................................ 16 279 000
78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet .......................... 11 728 000
79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres .............. 279 672 000
283 Meteorologiformål
50 Meteorologisk institutt .......................................................... 203 826 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter ..................................... 48 141 000
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål .................................................................. 1 094 521 000
55 Administrasjon ...................................................................... 217 479 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
50 Overføring til Norges forskningsråd ..................................... 707 760 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287)
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 4 202 000
53 NOVA og NUPI .................................................................... 41 094 000
54 Forskningsstiftelser ............................................................... 48 075 000
56 Ludvig Holbergs forskningspris ........................................... 9 100 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner . ................................ 19 159 000
73 Niels Henrik Abels matematikkpris ...................................... 12 400 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288)
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 3 825 000
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ..................... 119 094 000
73 EUs rammeprogram for forskning ........................................ 764 320 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

14. des. -- Voteringer 917
2005
75 UNESCO .............................................................................. 15 496 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg ............
70 Tilskudd til tros­ og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 117 877 000
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn ......................................... 3 600 000
340 Kirkelig administrasjon
1 Driftsutgifter ......................................................................... 126 801 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 15 000 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ................................................. 161 580 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene .................... 81 470 000
73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ................ 3 000 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke ................................................... 1 000 000
75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 ........ 76 200 000
76 Tilskudd til forsøks­ og utviklingstiltak i kirken, kan
overføres ............................................................................... 3 500 000
79 Til disposisjon, kan overføres ............................................... 500 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 695 372 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 5 000 000
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 38 374 000
41 Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan
nyttes under post 1 ................................................................ 4 586 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ................................................................................ 1 066 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 241 010 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 139 245 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 101 245 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 85 135 000
1022 NIFES (jf. kap. 4022)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 42 183 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 35 002 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres .................... 253 000 000
51 Tilskudd til Veterinærinstituttet ........................................... 32 300 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres ............................. 57 300 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres .......................... 30 850 000
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsaktivitet ............................................................... 151 266 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. .................. 183 409 000
52 Omstillingsmidler Bioforsk .................................................. 6 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ................................ 275 626 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2005
918 14. des. -- Voteringer
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 108 785 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning ......... 4 413 280 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning .............................. 2 640 285 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning ...................................... 523 161 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning ......................................... 994 220 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ..................................... 311 000 000
74 Tap på utlån ........................................................................... 444 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ........ 5 753 000
Totale utgifter ........................................................................ 43 932 386 000
I n n t e k t e r
3200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 200)
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. ............................ 2 873 000
3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 244 000
3220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 7 743 000
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 9 674 000
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskole
internat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 4 447 000
61 Refusjon fra fylkeskommuner ............................................... 847 000
3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................... 26 400 000
3230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 230)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 50 236 000
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 3 275 000
11 Kursavgifter ved voksenopplæring og etterutdanning .......... 2 100 000
3256 VOX -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 256)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 8 070 000
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 1 030 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 10 000
3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)
80 Avkastning ............................................................................ 2 134 060 000
3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287)
80 Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond .................... 12 400 000
81 Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond ........................ 9 100 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................... 5 073 000
3340 Kirkelig administrasjon
1 Ymse inntekter ...................................................................... 9 500 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 15 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

14. des. -- Voteringer 919
2005
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2006 kan:
1.
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet
under postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer ved univer­
sitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre
lokaler til undervisnings­ og forskningsformål ved
samme institusjon.
4. benytte inntekter fra salg av hybelhus Schultz' gate til
bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studier i
utlandet og sosiale formål for elever og studenter post
75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
3341 Presteskapet
1 Ymse inntekter ...................................................................... 7 000 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 5 000 000
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter ...................................................................... 8 403 000
4 Leieinntekter m.m. ................................................................ 2 028 000
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter ................................................................ 139 245 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter ................................................................ 85 140 000
4022 NIFES (jf. kap 1022)
1 Oppdragsinntekter ................................................................ 35 000 000
2 Laboratorieinntekter ............................................................. 680 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
3 Diverse inntekter .................................................................. 94 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ................................... 9 500 000
72 Gebyr .................................................................................... 129 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
80 Renter .................................................................................. 3 146 220 000
Totale inntekter ..................................................................... 5 869 392 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 200 post 1 ............................................................................................. kap. 3200 post 2
kap. 204 post 1 ............................................................................................. kap. 3204 post 2
kap. 220 post 1 ............................................................................................. kap. 3220 post 2
kap. 222 post 1 ............................................................................................. kap. 3222 postene 2 og 61
kap. 225 post 1 ............................................................................................. kap. 3225 post 4
kap. 230 post 1 ............................................................................................. kap. 3230 postene 2 og 11
kap. 256 post 1 ............................................................................................. kap. 3256 post 2
kap. 270 post 75 ........................................................................................... kap. 3270 post 49
kap. 281 post 1 ............................................................................................. kap. 3281 post 2
kap. 286 post 50 ........................................................................................... kap. 3286 post 80
kap. 287 post 56 ........................................................................................... kap. 3287 post 81
kap. 287 post 73 ........................................................................................... kap. 3287 post 80
kap. 2410 post 1 ........................................................................................... kap. 5310 post 3

Trykt 29/12 2005
2005
920 14. des. -- Voteringer
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2006 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for første halvår 2007
(andre halvdel av undervisningsåret 2006­2007) etter
de satser som blir fastsatt andre halvår 2006 (første
halvdel av undervisningsåret 2006­2007), jf. kap.
2410 Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdan­
ningsstipend, post 71 Andre stipend, post 72 Rente­
stønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for
utdanning samt kap. 5617 Renter fra Statens låne­
kasse for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend første halvår
2007 (andre halvdel av undervisningsåret 2006­2007)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2006
(første halvdel av undervisningsåret 2006­2007), jf.
kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 50
Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for
2006 med kr 3 575 per måned i opptil to måneder for
studenter som deltar i undervisning som er omfattet av
ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad
og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning
samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdan­
ning post 80 Renter.
5. gjennomføre moderniseringen av Statens lånekasse
for utdanning innenfor en kostnadsramme på 319
mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410 Statens låne­
kasse for utdanning post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold i St.prp. nr. 1 (2005­2006).
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater
som melder seg til fag­/svenneprøver etter opplæ­
ringslova § 3­5, skal betale et gebyr per prøve. Geby­
ret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som
melder seg til eksamen, skal betale kr 310 dersom pri­
vatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som priva­
tist eller elev, og kr 630 ved forbedringsprøver.
Kandidater som melder seg til fag­/ svenneprøver
etter opplæringslova § 3­5, skal betale kr 630 per
prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere,
og kr 1 250 ved senere forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet kan gi universiteter og høy­
skoler fullmakt til å:
a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i
selskap eller enheter i institusjonens randsone.
b) benytte overskudd av eksternt finansiert virksom­
het ved institusjonen eller i randsonen til kapi­
talinnskudd ved oppretting av nye enheter eller
deltakelse i enheter i institusjonens randsone.
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet i institusjo­
nens randsone som institusjonene etter fullmakt har
opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i
driften av institusjonen eller som stiftelseskapital.
d) selge aksjer i selskap som institusjonen har oppret­
tet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakefø­
res til institusjonens driftsmidler.
3. kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
post 51 Senter for internasjonalisering av høyere
utdanning får unntak fra Bevilgningsreglementets § 3
fjerde ledd.
4. ubrukte bevilgninger for 2005 til Senter for interna­
sjonalisering av høyere utdanning under kap. 281 Fel­
lesutgifter for universiteter og høgskoler post 1
Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter kan
overføres til 2006 i samsvar med vanlige regler til
kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
post 51 Senter for internasjonalisering av høyere
utdanning.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2006 kan:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
220 Utdanningsdirektoratet
70 Tilskudd til læremidler mv. ............................................................................... 20,0 mill. kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 120,0 mill. kroner
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger .............................................................. 130,0 mill. kroner
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ............................................................................................... 37,5 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 340 post 1 ............................................................................................ kap. 3340 post 1
kap. 340 post 21 .......................................................................................... kap. 3340 post 2

921
14. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan:
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
kap. 341 post 1 ............................................................................................. kap. 3341 post 1
kap. 341 post 21 ........................................................................................... kap. 3341 post 2
kap. 342 post 1 ............................................................................................. kap. 3342 postene 1 og 4
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ........................................................................................................... 172,5 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1020 postene 1 og 21 ........................................................................... kap. 4020 post 3
kap. 1021 postene 1 og 21 ........................................................................... kap. 4021 post 1
kap. 1022 postene 1 og 21 ........................................................................... kap. 4022 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 168 273 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 2 606 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 2 426 000
204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 7 751 000
205 (Nytt) Skoleombud
1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 500 000
206 Samisk utdanningsadministrasjon
50 Tilskudd til Sametinget ......................................................... 7 000 000
220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 3220)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 124 149 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ................. 8 099 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes
under post 21 ........................................................................ 38 838 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskole inter­
nat (jf. kap. 3222)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 63 015 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 4 097 000
225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 120 686 000
Forhandlinger i Stortinget nr. 62
62

2005
922 14. des. -- Voteringer
60 Tilskudd til landslinjer .......................................................... 144 841 000
64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen 420 000 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videre­
gående opplæring .................................................................. 15 000 000
66 Tilskudd til leirskoleopplæring ............................................. 69 539 000
68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen .............. 105 000 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunn­
skolereformen ....................................................................... 326 087 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle
behov ..................................................................................... 12 196 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram .................... 49 059 000
73 Tilskudd til studieopphold i utlandet .................................... 8 091 000
74 Tilskudd til organisasjoner .................................................... 8 456 000
75 Stiftelsen Arkivet .................................................................. 1 961 000
76 (Ny) Tilskudd til skoler med elever med særskilte behov ............. 35 000 000
77 (Ny) Tilskudd til skoler med blinde og svaksynte elever............... 5 000 000
78 (Ny) Tilskudd til elever med dysleksi og lignende ....................... 10 000 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 70 ................................................................................... 969 709 000
70 IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 ..................................... 3 210 000
227 Tilskudd til særskilte skoler
60 Tilskudd til Moskvaskolen .................................................... 1 142 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ......................................... 4 345 000
70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ............. 6 343 000
71 Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole ............... 19 568 000
72 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ....... 23 919 000
228 Tilskudd til frittstående skoler mv.
70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning ............ 2 366 000 000
71 Tilskudd til friskoleorganisasjoner ....................................... 539 000
72 Tilskudd til kapitalkostnader ................................................. 52 600 000
229 Andre tiltak
70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ......................... 11 000 000
230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 612 389 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 50 420 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 6 848 000
252 (Nytt) Kvalitetsutvikling i rådgivningstjenesten
1 Prosjektmidler til PROFRÅD ................................................ 950 000
253 Folkehøgskoler
70 Tilskudd til folkehøgskoler ................................................... 492 774 000
71 Tilskudd til folkehøgskolerådet ............................................ 2 615 000
72 Tilskudd til nordiske folkehøgskoler .................................... 619 000
254 Tilskudd til voksenopplæring
70 Tilskudd til studieforbund ..................................................... 77 528 000
71 Tilskudd til fjernundervisning ............................................... 16 169 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Voteringer 923
2005
72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og
Studiesenteret Finnsnes ........................................................ 6 416 000
73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner ...................... 3 486 000
255 (Nytt) Prosjektmidler til kompetanseutvikling
1 Prosjektmidler ....................................................................... 800 000
256 VOX -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
(jf. kap. 3256)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 38 360 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 12 461 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 24 490 000
258 Analyse og utviklingsarbeid
1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 310 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 22 336 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
71 Tilrettelegging av studier i utlandet ...................................... 5 016 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid .................................................... 57 684 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres ......... 134 091 000
271 Universiteter
50 Basisfinansiering statlige universiteter ................................. 5 767 387 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universi­
teter ....................................................................................... 2 111 575 000
52 Forskningsfinansiering statlige universiteter ........................ 2 350 831 000
272 Vitenskapelige høyskoler
50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler ............. 501 158 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige viten­
skapelige høyskoler .............................................................. 185 556 000
52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler .... 141 616 000
70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler ............. 19 396 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private viten­
skapelige høyskoler .............................................................. 19 418 000
72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler .... 12 839 000
275 Høyskoler
50 Basisfinansiering statlige høyskoler ..................................... 5 011 284 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler 2 039 667 000
52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler ............................ 241 439 000
70 Basisfinansiering private høyskoler ..................................... 351 965 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler . 296 099 000
72 Forskningsfinansiering private høyskoler ............................ 42 267 000
74 (Ny) Tilskudd til nettverk for private høyskoler ........................... 500 000
276 Fagskoleutdanning
70 Teknisk fagskoleutdanning ................................................... 284 705 000
71 (Ny) Øvrige godkjente fagskoler .................................................. 21 757 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 359 060 000
21 Særskilte driftsutgifter .......................................................... 2 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
924 14. des. -- Voteringer
30 (Ny) Fellesmidler............................................................................ 20 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 13 064 000
46 Tilskudd til øremerket vedlikehold ....................................... 30 000 000
51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning ............ 21 800 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer ................................ 72 106 000
74 Tilskudd til UNIS .................................................................. 94 885 000
75 Tilskudd til Uninett AS ......................................................... 34 169 000
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ................................ 16 279 000
78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet .......................... 11 728 000
79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres .............. 259 672 000
283 Meteorologiformål
50 Meteorologisk institutt .......................................................... 203 826 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter ..................................... 48 141 000
285 Norges forskningsråd .............................................................
52 Forskningsformål .................................................................. 1 094 521 000
55 Administrasjon ...................................................................... 217 479 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
50 Overføring til Norges forskningsråd ..................................... 707 760 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287)
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 4 202 000
53 NOVA og NUPI .................................................................... 41 094 000
54 Forskningsstiftelser ............................................................... 48 075 000
56 Ludvig Holbergs forskningspris ........................................... 9 100 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner ................................. 19 159 000
73 Niels Henrik Abels matematikkpris ...................................... 12 400 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288)
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 3 825 000
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ..................... 119 094 000
73 EUs rammeprogram for forskning ........................................ 764 320 000
75 UNESCO ............................................................................... 15 496 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
70 Tilskudd til tros­ og livssynssamfunn, overslagsbevilgning.. 117 877 000
75 Tilskudd til private kirkebygg ............................................... 9 400 000
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn ......................................... 3 600 000
340 Kirkelig administrasjon
1 Driftsutgifter ......................................................................... 126 801 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 15 000 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ................................................. 160 130 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ..................... 92 470 000
73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ................ 4 000 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke ................................................... 2 000 000
75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 ........ 76 200 000
76 Tilskudd til forsøks­ og utviklingstiltak i kirken, kan
overføres ............................................................................... 3 500 000
79 Til disposisjon, kan overføres ............................................... 500 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 695 372 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 5 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Voteringer 925
2005
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 38 374 000
41 Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan nyttes
under post 1 .......................................................................... 4 586 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ................................................................................ 1 078 000 000
1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 241 010 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 139 245 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 101 245 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 85 135 000
1022 NIFES (jf. kap. 4022)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 44 183 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 35 002 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres .................... 253 000 000
51 Tilskudd til Veterinærinstituttet ........................................... 32 300 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres ............................. 57 300 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres .......................... 30 850 000
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsaktivitet ............................................................... 151 266 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. .................. 183 409 000
52 Omstillingsmidler Bioforsk .................................................. 6 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ................................ 277 626 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 108 785 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning ......... 4 405 280 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning .............................. 2 640 285 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning ..................................... 523 161 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning ........................................ 994 020 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ..................................... 311 000 000
74 Tap på utlån .......................................................................... 444 000 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet 5 753 000
Totale utgifter ....................................................................... 43 932 186 000
I n n t e k t e r
3200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 200)
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. ........................... 2 873 000
3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)
2 Salgsinntekter mv. ................................................................ 244 000
3220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 7 743 000
2 Salgsinntekter mv. ................................................................ 9 674 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
926 14. des. -- Voteringer
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskole
internat (jf. kap. 222)
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 4 447 000
61 Refusjon fra fylkeskommuner ............................................... 847 000
3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................... 26 400 000
3230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 230)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 50 236 000
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 3 275 000
11 Kursavgifter ved voksenopplæring og etterutdanning .......... 2 100 000
3256 VOX -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 256)
1 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 8 070 000
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 1 030 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281)
2 Salgsinntekter mv. ................................................................. 10 000
3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286)
80 Avkastning ............................................................................ 2 134 060 000
3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287)
80 Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond .................... 12 400 000
81 Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond ........................ 9 100 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288)
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................... 5 073 000
3340 Kirkelig administrasjon
1 Ymse inntekter ...................................................................... 9 500 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 15 000 000
3341 Presteskapet
1 Ymse inntekter ...................................................................... 7 000 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................... 5 000 000
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter ...................................................................... 8 403 000
4 Leieinntekter m.m. ................................................................ 2 028 000
4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020)
3 Oppdragsinntekter ................................................................. 139 245 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021)
1 Oppdragsinntekter ................................................................. 85 140 000
4022 NIFES (jf. kap 1022)
1 Oppdragsinntekter ................................................................. 35 000 000
2 Laboratorieinntekter .............................................................. 680 000
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
3 Diverse inntekter ................................................................... 94 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .................................... 9 500 000
72 Gebyr ..................................................................................... 129 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

14. des. -- Voteringer 927
2005
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2006 kan:
1.
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet
under postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer ved uni­
versitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av
andre lokaler til undervisnings­ og forskningsfor­
mål ved samme institusjon.
4. benytte inntekter fra salg av hybelhus Schultz' gate
til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Stu­
dier i utlandet og sosiale formål for elever og stu­
denter post 75 Tilskudd til bygging av
studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i
2006 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for første halvår
2007 (andre halvdel av undervisningsåret 2006­
2007) etter de satser som blir fastsatt andre halvår
2006 (første halvdel av undervisningsåret 2006­
2007), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdan­
ning post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre sti­
pend, post 72 Rentestønad og post 90 Lån til
Statens lånekasse for utdanning samt kap. 5617
Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80
Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend første
halvår 2007 (andre halvdel av undervisningsåret
2006­2007) etter de satsene som blir fastsatt for
andre halvår 2006 (første halvdel av undervis­
ningsåret 2006­2007), jf. kap. 2410 Statens låne­
kasse for utdanning post 50 Avsetning til
utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet
for 2006 med kr 3 575 per måned i opptil to måne­
der for studenter som deltar i undervisning som er
omfattet av ordningen med sommerundervisning,
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
80 Renter ................................................................................... 3 146 020 000
Totale inntekter ..................................................................... 5 869 192 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 200 post 1 ....................................................................................... kap. 3200 post 2
kap. 204 post 1 ....................................................................................... kap. 3204 post 2
kap. 220 post 1 ....................................................................................... kap. 3220 post 2
kap. 222 post 1 ....................................................................................... kap. 3222 postene 2 og 61
kap. 225 post 1 ....................................................................................... kap. 3225 post 4
kap. 230 post 1 ....................................................................................... kap. 3230 postene 2 og 11
kap. 256 post 1 ....................................................................................... kap. 3256 post 2
kap. 270 post 75 ..................................................................................... kap. 3270 post 49
kap. 281 post 1 ....................................................................................... kap. 3281 post 2
kap. 286 post 50 ..................................................................................... kap. 3286 post 80
kap. 287 post 56 ..................................................................................... kap. 3287 post 81
kap. 287 post 73 ..................................................................................... kap. 3287 post 80
kap. 2410 post 1 ..................................................................................... kap. 5310 post 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
220 Utdanningsdirektoratet
70 Tilskudd til læremidler mv. ............................................................................... 20,0 mill. kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 120,0 mill. kroner
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger ............................................................. 130,0 mill. kroner
285 Norges forskningsråd .........................................................................................
52 Forskningsformål .............................................................................................. 37,5 mill. kroner

2005
928 14. des. -- Voteringer
jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post
72 Rentestønad og post 90 Lån til Statens låne­
kasse for utdanning samt kap. 5617 Renter fra Sta­
tens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
5. gjennomføre moderniseringen av Statens lånekasse
for utdanning innenfor en kostnadsramme på 319
mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 45 Større utstyrsan­
skaffelser og vedlikehold i St.prp. nr. 1 (2005­
2006).
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandi­
dater som melder seg til fag­/svenneprøver etter
opplæringslova § 3­5, skal betale et gebyr per
prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen.
Privatister som melder seg til eksamen, skal betale
kr 310 dersom privatisten ikke har prøvd seg i
faget tidligere som privatist eller elev, og kr 630
ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg
til fag­/ svenneprøver etter opplæringslova § 3­5,
skal betale kr 630 per prøve dersom kandidaten
ikke har gått opp tidligere, og kr 1 250 ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet kan gi universiteter og
høyskoler fullmakt til å:
a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta
i selskap eller enheter i institusjonens randsone.
b) benytte overskudd av eksternt finansiert virk­
somhet ved institusjonen eller i randsonen til
kapitalinnskudd ved oppretting av nye enheter
eller deltakelse i enheter i institusjonens rand­
sone.
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet i institu­
sjonens randsone som institusjonene etter full­
makt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet
kan benyttes i driften av institusjonen eller som
stiftelseskapital.
d) selge aksjer i selskap som institusjonen har opp­
rettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal til­
bakeføres til institusjonens driftsmidler.
3. kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgsko­
ler post 51 Senter for internasjonalisering av høy­
ere utdanning får unntak fra Bevilgningsregle­
mentets § 3 fjerde ledd.
4. ubrukte bevilgninger for 2005 til Senter for inter­
nasjonalisering av høyere utdanning under kap.
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsut­
gifter kan overføres til 2006 i samsvar med vanlige
regler til kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og
høgskoler post 51 Senter for internasjonalisering
av høyere utdanning.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedeparte­
mentet i 2006 kan:
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 340 post 1 .................................................................................................. kap. 3340 post 1
kap. 340 post 21 ................................................................................................ kap. 3340 post 2
kap. 341 post 1 .................................................................................................. kap. 3341 post 1
kap. 341 post 21 ................................................................................................ kap. 3341 post 2
kap. 342 post 1 .................................................................................................. kap. 3342 postene 1 og 4
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ............................................................................................................. 172,5 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1020 postene 1 og 21 ........................................................................... kap. 4020 post 3
kap. 1021 postene 1 og 21 ........................................................................... kap. 4021 post 1
kap. 1022 postene 1 og 21 ........................................................................... kap. 4022 post 1»

Trykt 29/12 2005
929
14. des. -- Referat
2005
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
vil gå imot både mindretallsforslaget og innstillingens
forslag til vedtak. Det voteres derfor først over forslaget
fra Fremskrittspartiet, deretter over innstillingen.
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.34)
2. Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 51 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.56)
[[ Votering
Videre var innstilt:
VIII
Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatene av
evalueringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning
som egen sak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 2
Referat
1. (104) Forslag fra stortingsrepresentantene Bjørg
Tørresdal, May­Helen Molvær Grimstad og Hans
Olav Syversen om skjerpet lovgivning mot pornogra­
fi m.v. (Dokument nr. 8:11 (2005­2006))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
Møtet hevet kl. 15.32.