2005 694 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet Møte fredag den 9. desember kl. 10 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n (nr. 25): 1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Hel­ se­ og omsorgsdepartementet (rammeområde 16) (Budsjett­innst. S. nr. 11 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­ 2006)) 2. Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­for­ handlingene 3. Innstilling frå utanrikskomiteen om endringar på statsbudsjettet for 2005 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet (Innst. S. nr. 41 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 15 (2005­ 2006)) 4. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet (rammeområde 16) (Budsjett­ innst. S. nr. 11 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­ teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­ nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­ nutter og Venstre 10 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen, og inntil tre re­ plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:11] (komiteens le­ der): Innledningsvis vil jeg få lov til å takke komiteen for en god og ryddig prosess i forbindelse med jobben som nå er gjort i komiteen når det gjelder budsjettarbeidet for inneværende år. Mange har vært til høring i komiteen for å presentere sine kommentarer og ønsker om hvordan budsjettet bør se ut i framtiden. Dette er viktige tilbakemeldinger for komi­ teens arbeid. Det er heller ikke til å legge skjul på at ko­ miteen nå også består av mange nye representanter, og i tillegg er det en del som har nye roller. President -- jeg må også få lov til fra denne talerstolen å sende noen tanker til tidligere stortingsrepresentant John I. Alvheim, som etter min mening gjorde en fantas­ tisk jobb for de svakeste i samfunnet i denne sammenhen­ gen. Og jeg ønsker, om presidenten ikke har noe imot det, å ha noen få minutters stillhet. Presidenten: Presidenten er noe usikker. Vi skal ha en minnetale om representanten John I. Alvheim ved en se­ nere anledning. Presidenten tror vi alle sammen har våre tanker om ham i denne debatten. Harald T. Nesvik (FrP): Takk for det. Da skal jeg gå videre. I forbindelse med budsjettet ser vi nå konturene av en flertallsregjering. Jeg tror også innstillingen bærer preg av det. Vi har også fått forsikringer om at Regjeringen vil høre på opposisjonen. Det er nok litt fraværende i denne innstillingen, men vi får se hvordan arbeidet utvikler seg ved senere anledninger. Etter å ha vært med på en lang, lang valgkamp i forbin­ delse med årets stortingsvalg, der jeg har møtt represen­ tanter fra regjeringspartiene i en rekke forskjellige debat­ ter, må jeg få lov til å uttrykke en viss overraskelse -- det er ikke til å legge skjul på -- over det forslaget til budsjett som Regjeringen har fremmet. Ja, etter å ha lest hele Soria Moria­erklæringen, blir jeg enda mer forundret. Jeg skal her bruke et eksempel som viser at det åpenbart er langt mellom liv og lære i en del sammenhenger, også i politik­ ken. Under kapittel 9 i erklæringen, Helse og omsorg, står følgende å lese som siste punkt under Helsetjenester: «-- redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå.» Dette står i grell kontrast til det faktum at man nå inn­ fører en ny egenandel som rammer kronikerne særdeles hardt. Det jeg snakker om, er selvfølgelig innføring av en egenandel på 50 kr knyttet til fysioterapi for dem som er inne på diagnoselisten. Når man så i tillegg nærmest dobler egenandelen knyttet til å kunne gjøre seg nytte av retten til fritt sykehusvalg, er man fra denne regjeringens side i ferd med på nytt å innføre tilstander i helsevesenet der kun de som har god råd, vil kunne få mulighet til bl.a. å reise ut av regionen for å bli behandlet raskest mu­ lig, og da ved et sykehus som har kortere ventetider enn ens eget. Når en tidligere har konfrontert regjeringspartiene med disse løftebruddene overfor dem som har det vanskelig fra før, og som nå får det enda verre, er man blitt møtt med kommentaren at dette er ikke noe den nye regjeringen står for, men noe som ligger igjen etter den forrige. Dette kan ikke brukes som et argument, da vi nå har til behandling et budsjett som Regjeringen selv står bak, all den tid dette ikke er blitt rettet opp i tilleggsproposisjonen. Det som faktisk er realiteten, er at en ikke har funnet rom for dette i sitt eget budsjett. Men da har man også vist hvordan man prioriterer innenfor helsevesenet. Da må man også ta inn­ over seg at man på denne måten faktisk rammer de sva­ keste, de som ikke har nok fra før -- og som ikke befinner seg blant de hundre rikeste som man er ute etter å ta, i hvert fall ifølge tidligere debatter. Hvor blir det av fattig­ domsbekjempelsen i denne sammenhengen? 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 695 2005 Norge er et langstrakt land, med en meget spredt be­ folkning -- dersom en ser bort fra det helt sentrale øst­ landsområdet. Dette medfører at det er kostbart å drive en spesialisthelsetjeneste i dette landet med den forutsetnin­ gen i bunnen at alle landets innbyggere skal ha samme ret­ tigheter knyttet til behandling av sykdom, uansett bosteds­ adresse. Skal en få dette til å fungere på en skikkelig måte, må vi være villige til å bruke nok penger på denne sek­ toren, slik at de som har behov for hjelp, får det innen rimelig tid, og ikke minst innenfor fastsatt frist gitt av le­ gen. Dette dreier seg i første rekke om bevilgninger til pasi­ entbehandling, men i stor grad også om langsiktige og forutsigbare rammevilkår for spesialisthelsetjenesten. Dette kan man dessverre ikke si er tilfellet i dag. Nok en gang fremmes det forslag som i dag ligger an til å bli ved­ tatt, om at den innsatsbaserte delen av finansieringen av spesialisthelsetjenesten reduseres til 40 pst., mens basis­ delen økes til 60 pst. Den endringen i finansieringssystemet som nå gjen­ nomføres, vil kunne få som konsekvens at ventetiden igjen kommer til å øke. Og den fokuseringen som man nå har hatt en tid, på det å sikre pasientene så rask behandling som mulig, kommer til å bli betydelig mindre. Når man i tillegg vet at det enkelte sykehus ikke mottar direkte opp­ gjør fra staten knyttet til pasientbehandlingen, men får oppgjør først etter at midlene har vært innom det regiona­ le helseforetaket, skaper dette ytterligere usikkerhet. Videre vil det også knytte seg store problemer til det faktum at det blir stadig vanskeligere å planlegge virk­ somheten, i og med at man stadig blir utsatt for nye end­ ringer i finansieringssystemet eller forslag om dette. Bakgrunnen for at regjeringen Bondevik foreslo denne endringen i sitt forslag til statsbudsjett, kan leses i selve proposisjonen, der det står skrevet bl.a. følgende: «Målet er en balansert og styrt utvikling av behand­ lingstilbudet. Tilbudet til psykisk helse og rusmiddel­ misbrukere skal prioriteres. En lavere refusjonsandel til ISF som dekker somatisk behandling vil understøtte et slikt mål og faren for uønskede vridningseffekter re­ duseres.» Fremskrittspartiet er av den oppfatning at forslaget om en endring i den innsatsstyrte finansieringen til 40 pst. ikke får den ønskede virkningen, men snarere bare fører til større problemer for sykehusene med hensyn til plan­ legging og oppfølging av enda flere pasientgrupper. Iste­ denfor å endre finansieringssystemet er det mye viktigere å gjøre en skikkelig innsats for å få på plass en aktivitets­ basert finansiering også innenfor psykiatrien og rusbe­ handlingen. I de tilfeller der en ser at uheldige vridnings­ effekter oppstår, som f.eks. når det gjelder de tidligere omtalte snorkeoperasjonene, må dette møtes ved å endre prisingen av disse tjenestene slik at betalingen står i for­ hold til kostnadene og den tiden som går med i forbindel­ se med behandlingen. Det er også særdeles viktig å kunne få en mer korrekt prising av de tjenestene som utføres i helsevesenet. Dette er viktig, slik at både offentlige og private helseinstitusjo­ ner er sikret rett betaling for de tjenestene som utføres. Det er også grunn til å merke seg at man i forliket mellom regjeringen Bondevik og Arbeiderpartiet i forbin­ delse med statsbudsjettet for 2004 reduserte nettopp den innsatsstyrte delen av finansieringen til 40 pst. Våren 2005 kunne vi igjen se at køene hadde begynt å øke, etter flere år med nedgang. Fremskrittspartiet fikk så ISF­ande­ len på 60 pst. på plass igjen i budsjettet for 2005. Fremskrittspartiet fremmer i sitt alternative statsbud­ sjett for inneværende år forslag om at ISF­andelen skal være på det den er i dag, samtidig som vi ber om at man intensiverer arbeidet med å finne et godt aktivitetsbasert finansieringssystem, som også skal kunne gjelde innenfor psykiatrien og rusomsorgen. Jeg må si at jeg er meget forundret over at vi i dette lan­ det ennå ikke har klart å få unna køene knyttet til behand­ ling og utredning av personer som har behov for et såkalt cochlea­implantat. Forundringen bygger på de stadige lovnader og forsikringer om at nå vil alt gå seg til på dette området. Det er ikke akseptabelt. Jeg håper at statsråden i løpet av dagens debatt vil love fra denne talerstol å sørge for at kapasiteten for denne type operasjoner styrkes, slik at de lange og svært problematiske ventelistene for opera­ sjoner og for utredninger av både voksne og barn med be­ hov for cochlea­implantat fjernes en gang for alle. Fremskrittspartiet mener at det også gjenstår noen svært viktige oppgaver knyttet til foretaksreformen, hvis vi skal kunne klare å få denne reformen til å fungere opti­ malt slik Fremskrittspartiet ser det. Det som må på plass umiddelbart, er en avklaring når det gjelder avskrivnings­ reglene som skal nyttes av foretakene, slik at åpningsba­ lansen kan settes ut fra reelle tall. Det er viktig at man leg­ ger gjenanskaffelsesprinsippet til grunn, slik at foretakene kan ha en forutsigbarhet knyttet til reinvesteringer av bl.a. bygningsmasse etter behov. Dette innebærer at Stortinget må få seg forelagt en sak som løser denne problematik­ ken. Videre er man nødt til å tilføre foretakene økte ressur­ ser, slik at de kan sørge for at de pasientene som har behov for behandling, også får det -- raskt. Derfor foreslår Frem­ skrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilg­ ningene til de regionale helseforetakene med 500 mill. kr utover Regjeringens forslag. Videre har vi tatt innover oss alle de planer som nå foreligger for investeringer i helsesektoren. Derfor frem­ mer Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for­ slag om å øke utlånsposten i budsjettet med 500 mill. kr. Videre er det viktig at vi får til en gjeldslette for foretake­ ne, slik at de kan komme på beina igjen. Fremskrittspar­ tiet har derfor fremmet forslag om at man bevilger 1 mil­ liard kr knyttet til gjeldslette for foretakene. Dette er inn­ tatt i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Fremskrittspartiet ser fram til at det skal foretas en eva­ luering av foretaksreformen, og vil i den forbindelse alle­ rede nå varsle at vi mener det nå er på tide å vurdere en nedleggelse av de regionale helseforetakene og i stedet er­ statte disse med et eget statens sykehusdirektorat. Oppga­ ven knyttet til bestillerrollen må overføres til kommunalt nivå gjennom f.eks. fastlegen. Fremskrittspartiet kan ikke lenger akseptere en sammenblanding av eierrollen og be­ 2005 696 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet stillerrollen, samt at det nærmest er i ferd med å utvikle seg fem egne helserepublikker i dette landet med hver sin fulle administrasjon. Jeg vil også utfordre regjeringspartiene til å kunne si noe om hvorfor man ikke klarer å følge opp egne vedtak fra så sent tilbake som i våres. De to vedtakene som jeg spesielt vil henlede oppmerksomheten mot, er for det første bagatellgrensen når det gjelder godkjenning av le­ gemidler. Der gav flertallet i denne sal en bestilling til Re­ gjeringen om å komme tilbake med en vesentlig heving av bagatellgrensen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Så er ikke skjedd. Videre går det på medisiner knyt­ tet til KOLS, der regjeringspartiene faktisk har sittet sammen med Fremskrittspartiet og påpekt at regjeringen Bondevik ikke fulgte opp Stortingets vedtak om ikke å overføre disse medisinene for denne pasientgruppen fra § 9 til § 10a. Man har heller ikke her levert. Disse medisi­ nene fås fortsatt etter individuell søknad. Fremskrittspartiet har ikke funnet rom for å kunne fremme et alternativt budsjett innenfor den tildelte ram­ men for helse­ og omsorgskomiteens område. Vi i Frem­ skrittspartiet mener at rammen på langt nær er tilstrekke­ lig til å kunne gi et godt nok helsetilbud til befolkningen. Vi har i vårt alternative statsbudsjett synliggjort våre pri­ oriteringer hva gjelder størrelsen på helse­ og omsorgs­ budsjettet. Vi vil på denne bakgrunn stemme mot innstil­ lingen hva angår rammen. Fremskrittspartiet fremmer de rammeuavhengige forslagene som er inntatt i innstillin­ gen. Jeg vil imidlertid minne om at det er omdelt et for­ slag som kommer til erstatning for forslag nr. 2, fra Frem­ skrittspartiet, som er inntatt i innstillingen. Med dette tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:18:39]: Jeg har et spørsmål til Fremskrittspartiet. På bakgrunn av en artikkel som stod i VG i dag, om at menn på Oslos vestkant lever tolv år lenger enn menn på østkanten, og at de sosiale forskjellene i Oslo er enorme, syns jeg det er på sin plass å spørre Fremskrittspartiet hva slags politikk de har for å redusere forskjellene. Frem­ skrittspartiet gav støtte til den forrige regjeringas skatte­ politikk, hvor 23 milliarder kr ble delt ut, mest til dem som har mest fra før. Fremskrittspartiet er også veldig opptatt av å få økt innslaget av private kommersielle aktører -- det er en po­ litikk for økte forskjeller -- og Fremskrittspartiet støtter opp om en ISF­andel på 60 pst., noe som tyder på at de svakeste og sykeste blir nedprioritert til fordel for sterkere grupper. Spørsmålet er om Fremskrittspartiet gir støtte til denne regjeringas politikk for å minske forskjellene, noe som vil ha positive effekter også på helsesiden. Harald T. Nesvik (FrP) [10:20:00]: Dette er jo et in­ teressant spørsmål, særlig fra et parti som nå har finans­ ministeren, og som faktisk fører en skattepolitikk som gir størst skattelette til dem som har mest fra før, og dem med de høyeste inntektene. Jeg tror at representanten Inga Marte Thorkildsen kan gå litt i seg selv og tilbake til den debatten som tidligere har vært knyttet til skattelettepro­ blematikken. Når det gjelder det med å utjevne forskjeller: Ja! Vi har nemlig en politikk der vi har nullet ut momsøkningen, som denne regjeringen står for, fra 11 til 13 pst. Vi har sør­ get for å nulle ut egenandelene i helsevesenet, som denne regjeringen nå ikke bare øker, men de innfører til og med nye egenandeler. Hvis det er noen som ønsker å gjøre noe på denne sektoren, er det faktisk Fremskrittspartiet. Re­ gjeringen har vist at den gjør akkurat det motsatte: De gir de høyeste skattelettelsene til dem med de høyeste inntek­ tene, og i tillegg øker man avgiftene, noe som rammer folk flest. Inge Lønning (H) [10:21:20]: Alle partier i denne sal står fritt til å velge hvordan de vil forholde seg til budsjett­ ordningen. Slik sett står selvfølgelig også Fremskrittspar­ tiet fritt til å gjøre det valget de har gjort, nemlig å ikke foreta prioriteringer innenfor den rammen som Stortinget har vedtatt. Allikevel finner jeg grunn til å spørre om ikke representanten Nesvik har gjort seg noen tanker om effek­ ten av dette, for det er jo det samme som å fraskrive seg enhver mulighet til å påvirke prioriteringene etter at fler­ tallet i Stortinget har fastsatt rammen. For å konkretisere det på ett enkelt punkt, som dreier seg om et mikroskopisk beløp, men som har stor symbol­ effekt: Fremskrittspartiet er, sammen med de tre tidligere regjeringspartiene, med på en merknad hvor vi kritiserer den symbolske reduksjonen av bevilgningen til stiftelsen Amathea, som har ansvaret for rådgivning overfor gravi­ de. Hvorfor ønsker ikke Fremskrittspartiet også å være med på å markere at de ønsker å omgjøre den symbolske markeringen fra Regjeringens side? Harald T. Nesvik (FrP) [10:22:52]: Størrelsen på helsebudsjettet for inneværende år er ikke tilstrekkelig til å kunne gi et fullgodt tilbud til landets pasienter. Fremskrittspartiet har gjennom sitt alternative statsbud­ sjett lagt fram en helhetlig politikk, også på dette områ­ det, da med høyere ramme. Det er også en prioritering. Vi prioriterer høyere utgifter på helsesektoren enn på andre områder. Når det gjelder Amathea, er det nettopp -- som repre­ sentanten Inge Lønning var inne på -- bare et symbol. Vi er med på hele merknaden knyttet til Amathea og dette forsøket på å redusere bevilgningene til en organisasjon som er veldig, veldig viktig. Saken er at vi i dag har en flertallsregjering. Forslaget blir derfor bare et symbol, det også. Flertallet består av helt andre partier i denne salen, og de har i utgangspunktet vedtatt dette. Ja, vi støtter opp om dette. Men i våre prioriteringer har vi valgt å øke bevilgningene til helsesektoren betyde­ lig mer enn de andre partiene, derfor har vi ikke funnet rom for å fremme et eget budsjett innenfor denne lille rammen. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 697 2005 Laila Dåvøy (KrF) [10:24:20]: For et par uker siden advarte organisasjoner fra politi, helse og statlige institu­ sjoner mot de negative konsekvensene de siste endringene i alkoholloven har for unges alkoholbruk. Endringene har ført til salg og skjenking av helt nye produkter med høye­ re alkoholinnhold rettet mot ungdom. Alle partiene på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, har tatt sig­ nalene fra fagmiljøene alvorlig og bedt Regjeringen eva­ luere og vurdere erfaringene med de nye bestemmelsene i alkoholloven. Spørsmålet til representanten fra Fremskrittspartiet er følgende: Hvorfor er ikke Fremskrittspartiet bekymret for konsekvensene, når vi som politikere får så mange ad­ varsler fra faglig hold? Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet engang være med på en vurdering og evaluering av kon­ sekvensene? Harald T. Nesvik (FrP) [10:25:24]: I utgangspunk­ tet er det interessant at man under et halvt år etter at Kristelig Folkeparti selv var med på å fremme forslag om akkurat denne endringen -- for det var jo den forrige regje­ ringen som fremmet forslag om å endre systemet knyttet til nettopp dette med grenser for hva som skal være vin, brennevin og øl, ut fra prosentsatser -- allerede nå ønsker å evaluere dette. Det som er vårt utgangspunkt, er at vi ikke ser på nors­ ke innbyggere som en mer sart rase enn folk i resten av Europa. Vi aksepterer faktisk at mennesker får ta sine egne valg i en del sammenhenger. Om det går på grensene for hva som regnes for vin, øl eller brennevin, tror ikke jeg har enorme konsekvenser. Jeg skal ta en liten parallell, hvis jeg rekker det, nemlig rusbrusproblematikken. Omsetningen av rusbrus gikk til himmels fordi tidligere statsråd Valgerd Svarstad Haug­ land snakket om den hver eneste gang hun kom på TV. Med en gang den tidligere statsråden sluttet å snakke om den, gikk omsetningen ned. Kanskje vi også skal ta det innover oss. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Bøhler (A) [10:27:13]: Det har lenge vært et overordnet mål her i landet at folks helse skal være uav­ hengig av sosiale klasser. De fleste har vel levd i troen på at det går rette veien. Men i år har vi fått et alvorlig varsel i en rapport fra Sosial­ og helsedirektoratet om at det ikke har skjedd noen utjamning av sosiale helseforskjeller de siste ti årene. Vel har vi vært kjent med, slik det står i VG i dag, at forventet levealder blant menn på Oslos indre østkant er 12--13 år kortere enn på vestkanten. Oslo skiller seg fak­ tisk ut med de største forskjellene i Europa. Man må til fattige og rike deler av byer i USA for å finne noe lignen­ de. Men det er ikke bare mellom Oslos østkant og vestkant at helseforskjellene her i landet viser seg. I det jeg tør si er årets viktigste helsedokument, kan vi lese at dødeligheten også varierer med utdanning. Blant menn fra 45 til 60 år med kort utdanning, dør det på landsbasis over to og en halv ganger flere enn blant de med lang utdanning. Blant kvinner er nesten det samme tilfellet, ifølge rapporten Gradientutfordringen fra Sosial­ og helsedirektoratet. Om vi ser på dødeligheten i forhold til høy og lav inn­ tekt, varierer den om lag i like stor grad som for utdan­ ning. Og risikoen for å bli uføretrygdet er tre ganger større for mannlige ufaglærte arbeidere enn for akademikere i ledende stillinger. De manglende resultatene i utjamning av helsefor­ skjeller de siste ti årene, henger sammen med mer grunn­ leggende spørsmål enn bare personlige valg om trening og kosthold. Det handler om at vi har gjort for lite for å utvikle de fellesløsninger og store grep som trengs for å fjerne ulikheter innen helse. Vi må ha brede, forebyggen­ de helsestrategier rettet mot hele befolkningen, ikke ene og alene tiltak som treffer de mest vanskeligstilte. Bedre velferd for alle er den beste allmennmedisin, en­ ten det gjelder gode og rimelige skolefritidsordninger, trimanlegg, psykisk helsevern, en bedre kommunehelse­ tjeneste, full barnehagedekning eller en god eldreomsorg. Derfor er det aller viktigste helsepolitiske tiltaket i årets statsbudsjett at vi bevilger 5,7 milliarder kr mer til kom­ munene. Dette gir nye muligheter til å ta fatt i manglene i eldreomsorgen og bygge opp en trygg og romslig omsorg. Alle problemer blir ikke løst med disse midlene, men det er det første steget på veien mot å innfri et av våre aller viktigste valgkampløfter: 10 000 nye årsverk i eldreom­ sorgen i løpet av stortingsperioden. Dette må følges opp med en ny utvikling av rekrutteringsplanen for helse­ og sosialpersonell, herunder tiltak for de 40 prosentene av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne som vil ha en annen stillingsstørrelse slik at de kan få utnyttet arbeidskraften sin bedre -- slik hele komiteen peker på i innstillingen. Vi trenger mer ressurser og flere hender. Vi vil ikke ha en eldreomsorg der man først kutter tjenestene ned til et minimum, som besøk av hjemmehjelp hver fjerde eller femte uke, slik vi ser det i Høyre­ og fremskrittspartistyrte bydeler i Oslo, eller i Oslos eldreomsorg, hvor ressursene er styrt fra sentralt hold. Vi kan ikke komme ned på et slikt minimum, slik at de eldre som har råd, deretter skal kjøpe ekstra tjenester til stive priser. Mange har ikke penger til dette og vil sitte igjen med en altfor dårlig omsorg. Får et slikt system utvikle seg, vil det skape nye alvorlige sosiale helseforskjeller. Vi er mot et system hvor man i praksis blir avhengig av å kjøpe tilleggstjenester, og hvor lomme­ boken dermed blir avgjørende. For å heve nivået på eldreomsorgen for alle, uavhengig av lommeboken, vil vår rød­grønne regjering altså gi kommunene 10 000 nye årsverk. Spørsmålet er hvordan dette vil bli fulgt opp lokalt. Vi ser bl.a. at det i en priva­ tisert stoppeklokkeomsorg etter Høyre­ og fremskrittspar­ timodellen må opprettes mange nye stillinger ved bestil­ lerkontorer i kommuner og bydeler. Der skal man fylle ut minuttskjemaer for hver bruker, med strenge tidsrammer for toalettvask, støvtørking og gulvvask. Så skal man fylle ut fakturaer og sende ut regninger for hjemmetjenester til eldre i øst og vest. Snart skal dette også gjelde hjemme­ sykepleien. Særlig Fremskrittspartiet vil ha mye mer av det samme bestillerbyråkratiet. De vil nemlig ha en fantasi­ Trykt 21/12 2005 2005 698 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet full konstruksjon hvor all eldreomsorg skal bestilles via Rikstrygdeverket. Slik vil det skapes et vanvittig skjema­ velde med et fjell av regninger, bestillinger og fakturaer som skal kontrolleres og sendes i alle retninger. Det vi har sett i Oslo, blir bare forbokstaven av dette. Denne prinsipielle striden om eldreomsorgen, som preget valgkampen under navnet «stoppeklokkeomsor­ gen», er et av de aller viktigste spørsmålene for om vi skal få større eller mindre helseforskjeller i Norge. Da Erna Solberg svarte på Haakon Lies kritikk med at det ikke er en kommunal oppgave å gjøre noe med de sosiale beho­ vene til eldre, satte hun klare ord på forskjellene i helse­ politikken. En av de viktigste utfordringene i eldreomsorgen blir å utvikle nye tilbud for de 70 000 hjemmeboende som lider av forskjellige grader av demens, slik en rapport fra Sosi­ al­ og helsedirektoratet nylig fortalte. Her utvikles det mange gode tiltak landet rundt som det gjelder å føre vi­ dere i større målestokk. For eksempel er Hukommelses­ senteret, som i høst ble åpnet på Hjelset i regi av Helse Nordmøre og Romsdal, et lovende tiltak. En annen hovedutfordring er å skape bedre opptre­ nings­ og rehabiliteringstiltak for eldre og andre som vil komme i gang etter behandling for hjerte­ og lungesyk­ dommer, ulike kreftformer, slag osv. Også her tas det en rekke lovende lokale initiativ som kan øke og forbedre til­ budet landet rundt i årene som kommer. Vi kan nevne Hysnes HelseFort for kreftpasienter og deres familier, som er samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Kreft­ foreningen og Helse Midt­Norge, som vi også peker på i innstillingen. Videre gjelder det at tilbudet om opptrening og rehabilitering blir godt fordelt over hele landet. Et om­ råde som henger etter er Sørlandet, og Landsforeningen for hjerte­ og lungesyke har derfor sammen med kommu­ nen tatt et prisverdig initiativ til Risør rehabiliteringssen­ ter. Et annet område innen helsepolitikken hvor vi må jev­ ne ut sosiale forskjeller, er tannpleien. Målet må være å oppnå størst mulig grad av likhet i befolkningens tannhelse­ tjenester. Det er trist stadig å høre historier om mennes­ ker som ikke kommer inn under tilstrekkelige offentlige støtteordninger, og som selv ikke har råd til annen be­ handling enn å trekke tenner og bli gående som tannløse, når de ellers kunne få satt inn kroner, broer, gebiss eller hva det måtte hete. Medieoppslag forteller om undersø­ kelser der 300 000 mennesker sier at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Blant dem med en husholdningsinntekt på under 100 000 kr var det i en undersøkelse bare 53 pst. som hadde vært hos tannlegen det siste året, mens det nes­ ten var opp mot 100 pst. blant dem som hadde inntekt på 500 000 kr eller mer. Det er slik at selv når trygden har be­ grepet «full dekning», betyr det at utgiftene dekkes etter takster i den offentlige tannhelsetjenesten som fastsettes etter retningslinjer fra Rikstrygdeverket. Siden det er fri prisfastsettelse hos privatpraktiserende tannleger, kan det ofte føre til at pasienten likevel må betale en drøy egen­ andel som langt ifra alle har råd til. Vi sier i en merknad i innstillingen at disse retningslinjene bør tas opp til vurde­ ring. En landsomfattende undersøkelse har avdekket store tannhelseproblemer og manglende tilbud for eldre. Blant de ca. 2 000 eldre over 67 år i hjemmesykepleien og på in­ stitusjoner som deltok i undersøkelsen, var det stort behov for både forebyggende og kurativ tannbehandling. For ek­ sempel hadde 40 pst. større betennelser i munnhulen, og 15--20 pst. hadde vanskeligheter med å tygge, spise og svelge. Norsk Pensjonistforbund har tannhelse for eldre som et forsømt område som de peker på i et eget punkt i sitt helsepolitiske program. Vi ser fram til en nærmere be­ handling av hvordan det offentliges innsats innen tannhel­ se kan styrkes når utvalgsrapporten, som nå har vært ute på høring, blir lagt fram for Stortinget. Det er positivt at Regjeringen i sitt reviderte budsjett allerede begynner å gjøre noe med dette ved å forbedre innsatsen for rusmid­ delmisbrukere og langtidsinnsatte i fengsel. Her skjer det en kraftig økning i tannhelsestøtten i form av nye bevilg­ ninger på 41,5 mill. kr pr. år. Når vi snakker om sosiale helseforskjeller i Norge og i verden, er situasjonen når det gjelder livsnødvendige transplantasjoner et viktig tema. Det er prekær mangel på egnede organer, enten det gjelder nyrer, lever, lunger, hjerter eller annet. I Norge har det de senere år i gjennom­ snitt vært 200--300 stykker som har stått i køer, og ifølge Stiftelsen organdonasjon dør det fortsatt en god del som står på venteliste, også her i landet. Hva kan gjøres med denne fortvilte situasjonen i forhold til behovet for orga­ ner til transplantasjoner? For det første må vi gjennomføre nye måter å rekruttere donorer på. Spørsmålet om samtykke til at ens organer etter at det er slått fast at en er hjernedød, kan benyttes til å redde andre, bør stilles alle på et par tidspunkter i livet. Her gjelder det å finne egnede former hvor det gis forsvar­ lig informasjon. Dette kan f.eks. bli en del av registrerin­ gen hos våre fastleger. Selv om mange flere melder seg som donorer, vil graden av benyttelse av organer være lav, fordi det er medisinske grunner som gjør at bare en liten andel passer med dem som trenger organene. For det andre bør vi oppheve forbudet mot det som kal­ les xenotransplantasjon. Det handler om å få fram vev og organer fra enkelte dyrearter som kan tilpasses vår kropp. For det tredje bør vi tillate forskning på den beste og mest framtidsrettede løsningen og utvikle egnede organer fra stamceller fra befruktede egg, som kan bli til alle slags celle­ typer i kroppen vår. Også her har forskningen kommet et godt stykke videre de siste årene, og det er vedtatt nye store satsinger i land som USA -- i California -- Spania, Storbritan­ nia og Sverige, mens utviklingen her i landet har stått stille på grunn av forbudslinjen under den forrige regjeringen. Dette bringer oss over på forbudet mot forskning på stamceller fra befruktede egg. Den nye helseministeren har med grunnlag i Soria Moria­erklæringen gledelig varslet at hun innen sommeren vil fremme lovforslag hvor vi sier farvel til forbudslinjen. -- Er det slutt på taletiden? Presidenten: Tiden er omme, men det er adgang til re­ plikkordskifte, så det kan hende representanten kan kom­ me tilbake til noen av poengene da. Det blir replikkordskifte. 699 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet S 2005--2006 2005 Harald T. Nesvik (FrP) [10:38:03]: Jeg tok med meg denne bibelen fra den nye regjeringen. Der er det et par in­ teressante spørsmål som reiser seg. Det siste kulepunkt innenfor helsetjenester er å «redusere egenandeler på hel­ setjenester og holde dem på et lavt nivå». Jeg ber om at representanten fra Arbeiderpartiet kom­ menterer hvorledes dette henger i hop med det faktum at man i budsjettet for det første øker egenandelene for fritt sykehusvalg når det gjelder reise, fra 220 kr til 400 kr hver vei, og for det andre innfører en ny egenandel knyttet til fysioterapi på 50 kr for dem som står på denne diagnose­ listen. Hvis ikke dette rammer kronikerne og dem som har det vanskelig fra før, så vet ikke jeg. Jeg er veldig spent på å høre om det er denne type oppfølging av Soria Moria­er­ klæringen som vi er vitne til i dag, som vi kan vente oss i framtiden? Eller kommer det også mer tomt prat? Jan Bøhler (A) [10:39:17]: Jeg takker for spørsmålet. Det er riktig at det å redusere egenandeler og ha en so­ sial politikk der er en viktig del av arbeidet mot sosiale helseforskjeller og ulikheter i helsevesenet. Den nye regjeringen begynner på det med de tiltakene som går på å senke egenandelstak 2, fra 3 500 kr ned til 2 500 kr. Den nye regjeringen er med på det som også Bondevik­regjeringen foreslo, at det ikke skal være egen­ andeler for barn under 12 år. Vi sier i innstillingen fra de rød­grønne partiene at vi ønsker lagt fram for oss en gjennomgang av hele egenan­ delssystemet for å få diskutert det videre, slik at vi kan komme med nye forbedringer. Det er et område vi vil ha stor oppmerksomhet rundt, og vi ønsker å gjøre flere for­ bedringer enn det som er gjort i denne omgang. Sonja Irene Sjøli (H) [10:40:21]: I valgkampen gav Jens Stoltenberg et løfte til velgerne om at han ikke skulle gi én krone i skattelette før det skinte av eldreomsorgen. Men det løftet har han brutt. Han har gitt store skattelet­ telser til høytlønnede -- ja mest til dem som har mest fra før, for å bruke Arbeiderpartiets egen retorikk. Det kunne vært interessant å høre hvilke tanker representanten Bøhler har på det området. Nylig ble det offentliggjort en undersøkelse blant bru­ kere av hjemmehjelpstjenester i Danmark. Det var 38 000 eldre som fikk hjemmetjenester levert av private, og de var mer fornøyde enn dem som mottok tjenester direkte fra kommunen. Det bekrefter det Høyre har sagt lenge. Man får muligheten til å ha innflytelse over egen situa­ sjon, som gir økt tilfredshet. Man opplever større trygghet ved å kunne velge. Kvaliteten på tilbudet blir bedre, og det blir et større mangfold. Spørsmålet mitt er: Hvorfor er Arbeiderpartiet så imot at folk skal kunne velge mellom offentlige og private til­ bud, så lenge det offentlige betaler og det faktisk også gir et bedre tilbud? Jan Bøhler (A) [10:41:44]: Det viktigste er at det er nok eldreomsorg og nok pleie. Det vi har sett med den modellen jeg beskriver, som vi har nå i f.eks. Oslo, er at man kutter kraftig ned på ressursene og f.eks. gir hjemme­ hjelp hver fjerde eller femte uke i mange av bydelene. Da er det ikke av stor betydning om det er et privat eller et of­ fentlig firma som kommer. Det som teller, er at man får besøk hver uke eller annen hver uke, slik det var før. Det er de samlede ressursene til eldreomsorgen som vi er mest opptatt av, og som må økes kraftig i dagens situasjon. Det å kutte ned for at man skal kunne handle tilleggstjenester fra egen lommebok, er vi ikke for. Når det gjelder spørsmålet om skatt, er det slik at den delen som angår skatt på aksjer og skatt på formue, øker kraftig for dem med høye inntekter, slik at den totale be­ skatningen av de rikeste her i landet øker mye med dette budsjettet. Rammen for inntektsbeskatningen ble lagt i et bredt skatteforlik, som også Høyre var med på. Det er langsiktighet i den politikken som er begrunnelsen for den delen av skattepakken. Laila Dåvøy (KrF) [10:43:24]: Legemiddelassistert rehabilitering har vist seg riktig for tunge rusmiddelmis­ brukere. Kristelig Folkeparti er opptatt av at dette tilbudet ikke blir førstevalget, men et supplement til medikament­ fri behandling. Dette er særlig viktig når det gjelder unge mennesker, som lett kan bli avhengige over lang tid. I budsjettproposisjonen fra forrige regjering står det at faglige retningslinjer for legemiddelassistert rehabilite­ ring skal utarbeides. Er Arbeiderpartiet enig i at medika­ mentfri behandling bør prøves ut før legemiddelassistert rehabilitering tas i bruk, spesielt når det gjelder unge men­ nesker med behandlingsbehov? Og vil Arbeiderpartiet bi­ dra til at dette nedfelles i de nye retningslinjene som skal utarbeides? Jan Bøhler (A) [10:44:33]: Den legemiddelassisterte behandlingen av rusmiddelmisbrukere hjelper allerede i dag veldig mange mennesker. Det er klart at vi ønsker å ha en høyest mulig kvalitet på den behandlingen og gjøre de forbedringene som er nødvendige, og utvikle gode retningslinjer. Vi vil samti­ dig iverksette behandling av flest mulig. Forbedring av kvaliteten må jo kunne gå parallelt med at man får flere inn i den typen oppfølging og den typen tilbud. Vi er selv­ sagt positive til en kvalitetsforbedring, men vi vil også få dette til å gå på skinner og komme videre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inge Lønning (H) [10:45:25]: Jeg var under forrige talers innlegg et øyeblikk i tvil om det var Arbeiderparti­ ets talsmann i helse­ og omsorgskomiteen vi lyttet til -- som talte på vegne av sitt parti og regjeringspartiene -- eller om det var lederen i Oslo Arbeiderparti som drev for­ sinket valgkamp og ikke hadde oppdaget at den er forbi. Det var åpenbart begge deler, og det er for så vidt helt greit. Men siden Jan Bøhler brukte så vidt mye tid på å gjenta myter omkring eldreomsorgen i Oslo, er det nødvendig for meg å korrigere det. Det har vært gjort nokså mange gan­ ger, men det har åpenbart gått representanten Bøhler forbi. Forhandlinger i Stortinget nr. 48 48 2005 700 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet Bakgrunnen for den måten hjemmehjelpstjenesten or­ ganiseres på -- ikke bare i Oslo, men i alle norske kommu­ ner -- er enstemmige lovvedtak som er gjort i denne sal, og som Arbeiderpartiet har vært med på. De forutsetter at hver enkelt eldre som har bruk for praktisk hjelp i sitt hjem, skal få et vedtak om omfanget av den hjelpen det er behov for, og det skal også legges opp en spesifisert plan som gjør at vedkommende bruker vet nøyaktig når hjel­ pen kommer, og hvilke oppgaver man har krav på å få løst. Dette er ikke noe spesifikt for Oslo. Kommunenes Sentralforbund, der det så vidt jeg vet er en sentral arbeiderpartimann som er leder -- han er rik­ tignok bosatt i Bærum og er dermed kanskje miljøskadd -- har lagt til rette for at alle norske kommuner skal kunne gjøre denne jobben i lojalitet mot de vedtakene Stor­ tinget har gjort. Jeg kan forstå at man i en valgkamp har bruk for god retorikk, f.eks. stoppeklokker som bilde, men at man også etterpå fortsetter med å føre folk aktivt bak lyset ved å fremstille det som om det ytes hjemme­ hjelp i noen kommuner i dette landet med stoppeklokke i hånden, synes jeg er en skuffende måte å drive politikk på. Det tildekker realitetene og utfordringene som vi alle sammen har et medansvar for å løse. Det har dessverre i norsk politikk i sin alminnelighet, og ikke minst på hel­ sepolitikkens område, utviklet seg en lei tendens til ikke å være opptatt av hvorledes utfordringer og problemer best kan løses, men av hvem som skal bli sittende med svarteper og ha ansvaret for at de ikke blir løst. Det er en destruktiv måte å drive politikk på i et demokratisk sam­ funn, og jeg håper at Arbeiderpartiet snart vil slutte med det. Da den forrige regjering presenterte sitt budsjettforslag i høst, karakteriserte SVs talsmann i forrige periode, Olav Gunnar Ballo, i det som da het helse­ og sosialkomiteen, det budsjettforslaget som det beste han hadde opplevd -- så vidt jeg oppfattet -- det siste tiåret, når det gjelder helse­ og omsorgsbudsjett. Det er en vurdering som jeg er enig i, og det er interessant å konstatere at det forslaget den nye regjeringen har lagt frem, bare i mikroskopisk grad har forandret på forslaget. Endringene ligger trygt innenfor promillegrensen. Det må vel innebære at også den nye statsråd mener at forslaget var et godt forslag, og et frem­ tidsrettet forslag. La meg peke særlig på den prioriteringsprofilen som lå i Ansgar Gabrielsens siste forslag til helsebudsjett. Rus og psykiatri -- altså det å ta vare på de personer som er rusav­ hengige, og som dermed også pådrar seg mange andre so­ siale og helsemessige problemer, på en bedre måte enn vi har klart hittil, og det å oppgradere psykiatrien innenfor helheten i helsevesenet -- er en viktig oppgave. Jeg ledet en utredning om prioritering i norsk helse­ vesen som ble levert til den daværende helseminister i 1997, altså for åtte år siden. Der pekte vi på at i løpet av det tiåret som var gått forut -- altså fra 1987, da den første prioriteringsutredningen ble levert, og til 1997 -- hadde det vært full enighet i denne sal om at psykiatrien skulle prioriteres høyere enn resten av helsevesenet. Samtidig viste utviklingen i løpet av de ti årene at det som hadde skjedd, var det stikk motsatte, nemlig at veksten i ressurs­ bruken i helsevesenet generelt var vesentlig høyere enn veksten på psykiatrifeltet. Statsråd Gabrielsen er den første norske statsråd som så langt jeg har registrert, har tatt et konkret grep for å endre dette, ved at han i tildelingsbrevet til institusjonene satte et helt presist krav om at helseforetakene skulle hus­ holdere slik at veksten i ressurser til psykiatrifeltet skulle være høyere enn veksten til de øvrige delene. Det er mitt håp at den nye statsråden vil følge opp den linjen, og bru­ ke de virkemidlene som ligger i systemet, for å få til de overordnede prioriteringene. Det er nemlig en tyngde­ kraft i våre systemer som lett drar i motsatt retning. Selv om målsettingene er riktige, har utviklingen en tendens til å gå i feil retning. Samtidig er det viktig å få frem at det er mange ting i utviklingen av vårt norske helsesystem som er gledelig og positivt. Medienes bilde skaper ofte inntrykk av det mot­ satte, at det er bare elendighet, fordi mediene alltid foku­ serer på de enkelttilfellene hvor ting ikke fungerer. Sykehusreformen var åpenbart en overmoden reform, og en riktig reform. Det at det er fritt sykehusvalg, at vi har organisert sykehustjenesten slik at alt politisk ansvar er samlet på ett sted, identifiserbart hos statsråden, har åpenbart vært et riktig grep. Det har ført til at køene på de fleste områder er langt mindre enn de var, langt flere pa­ sienter får behandling, og det er grunn til å tro at vi utnyt­ ter ressursene bedre enn vi gjorde med det gamle syste­ met. Derfor er jeg forundret over at Regjeringen forut for evalueringen av reformen, som skal være ferdig i 2007, allerede er begynt å reversere den stykkevis, ved å endre på styresammensetningen i helseforetakene. Det er stikk i strid med det som var Arbeiderpartiets oppfatning den gangen arbeiderpartiregjeringen, med helseminister Tore Tønne, lanserte reformen. Jeg har ikke klart å finne ut at det er gitt noen ryddig begrunnelse for hvorfor det største regjeringspartiet har skiftet oppfatning, og nå ønsker å re­ versere reformen på dette punkt. Vi står overfor en demografisk utfordring. I Norge som i de fleste andre europeiske land øker andelen av befolk­ ningen som er over 60 år. Innenfor denne gruppen igjen øker den andelen som når en svært høy alder, og som der­ for i økende grad får behov for helsehjelp og praktisk hjelp. Etter mitt skjønn burde det være en soleklar forut­ setning at den eldre delen av befolkningen har rett til den samme grad av valgfrihet som vi anser som selvsagt for alle andre aldersgrupper i vårt samfunn. Vi har innført fritt sykehusvalg, det kommer særlig den middelaldrende del av befolkningen til gode. Vi har stort sett innført fritt skole­ valg, for den yngre del av befolkningen. Og det ville være en underlig form for forskjellsbehandling dersom vi ikke også legger til grunn at mennesker i den tredje fase av livet har krav på selv å få lov til å vurdere kvaliteten på de tjenester de mottar, og ta imot alternative tilbud dersom de ikke er fornøyd med kvaliteten. Vi står overfor svære utfordringer, og de kan ikke mø­ tes med besvergelser, verken om 5,7 milliarder kr ekstra til kommunesektoren, eller ti tusen årsverk som skal kom­ me en eller annen gang i fremtiden. Den store utfordrin­ gen når det gjelder eldreomsorgen i dette land, er av kva­ 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 701 2005 litativ og ikke av kvantitativ art. Vi må ikke gjøre den samme feil om igjen som vi har gjort gang etter gang -- i sin tid med eldremilliarden, med eneromsreformen -- at vi utelukkende har vært opptatt av de kvantitative sidene, og ikke vært opptatt av innholdssiden. Så til sist: Det er ett punkt hvor vi kommer til å måtte investere betydelig kraft i årene som kommer, og det er på å få spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten til å trekke i hop på en langt bedre måte enn de gjør i dag. Den kanskje største systemfeilen i vårt norske helsesystem i dag er at de to delene ikke griper inn i hverandre, og der­ med faller veldig mange pasienter bokstavelig talt mellom sengene og stolene. Presidenten: Skal representanten Lønning ta opp for­ slag? Inge Lønning (H) [10:56:01]: Beklager president, det var en forglemmelse. Jeg skal ta opp det alternative bud­ sjettforslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Presidenten: Representanten Inge Lønning har tatt opp det forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Vigdis Giltun (FrP) [10:56:24]: Når man hører Høy­ res representant her, hører man at han taler varmt for eldre og for dem som har det vanskelig og tungt. Når det gjelder sykehusbehandlingen, er det mange eldre som må be­ handles på sykehus, og det er veldig mange kronikere. Vi ser i år at Høyre har valgt en annen finansieringsmodell enn den man hadde fjor, de har valgt at kun 40 pst. skal være innsatsstyrt finansiering. Dette fører ifølge foretake­ ne, og ifølge de fagfolk jeg har snakket med, til færre be­ handlede pasienter. De som blir rammet, er de svakeste, og det er kronikerne. Nød og akuttbehandlinger må bli tatt, ventelistepasienter må bli tatt, og de som da står igjen på bunnen, er kronikerne, som nå vil få færre behandlin­ ger. Er det en bevisst politikk fra Høyres side at færre pa­ sienter skal behandles neste år, eller er dette rett og slett en misforståelse? Inge Lønning (H) [10:57:43]: Standpunktet når det gjelder stykkprisfinansiering, er bevisst og gjennomtenkt. Men representanten stilte spørsmålet i en form som lett kunne oppfattes på en annen måte, nemlig om det er til­ siktet at man ønsker å oppnå de resultatene hun beskrev, og svaret på det er selvfølgelig et kategorisk nei. Sannhe­ ten er jo at ingen kjenner det ideelle blandingsforhold når det gjelder finansieringsformen, om det er 60--40 den ene veien, 60--40 den andre veien, eller 50--50, vet ingen av oss med sikkerhet. Derfor er det grunn til at man på dette om­ rådet prøver seg frem og så vurderer resultatene når man vet hvordan resultatene er, og ikke nøyer seg med å pos­ tulere at resultatene kommer til å bli det ene eller det andre. Jan Bøhler (A) [10:58:57]: Som Inge Lønning var inne på, er det slik at vi er opptatt av eldreomsorgen også utenom valgkampen. Situasjonen for dem som har fått kuttet ned tjenestene sine og skal handle fra egen lomme­ bok, er den samme enten det er valgkamp eller ikke. Det hører jeg om daglig, og det skal spres til flere byer der Høyre har makt, landet rundt. Du hopper over det som er kjernen i min kritikk, nem­ lig at man har en basis i tjenestene på et lavt nivå, og så skal man handle ekstratjenester fra egen lommebok til sånn 500 kr timen. Spørsmålet mitt er: Mener du at det er et ideelt system at vi har en eldreomsorg som for at den skal ha en ordentlig kvalitet, er avhengig av at man hand­ ler ekstratjenester fra egen lommebok? Jeg vil også spørre om hva du mener om Erna Solbergs uttalelse i valgkampen om at det ikke er en kommunal oppgave å gjøre noe med de sosiale behovene til de eldre. Inge Lønning (H) [10:59:59]: Til det siste først: Det Erna Solberg sa under valgkampen, og som jeg er helt enig i, er at det er helt illusorisk å tro at alle behov som eksisterer i den norske befolkning, og særlig den eldre del av befolkningen, f.eks. behovet for i det hele tatt å ha noen å snakke med, kan dekkes gjennom offentlig ansatte tje­ nestemenn. Det er illusorisk, og det å forsøke å innbille folk det motsatte er å føre dem bak lyset. Til det første spørsmålet: Det har alltid vært slik i dette land at man har lov til å kjøpe seg de tjenester man vil, det er ikke innført de seneste årene. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å bli i et fritt samfunn -- det skul­ le bare mangle! Det er ingenting i organiseringen av hjemmehjelpstjenesten hverken i Oslo eller i andre byer som forandrer noe ved det. Det er der jeg vil be lederen i Oslo Arbeiderparti slutte med å føre sine egne velgere bak lyset. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:01:27]: Jeg har et spørsmål til representanten Inge Lønning som jeg vet at mange mennesker i dette landet er opptatt av, og det gjel­ der tennene til folk. I Høyres program står det at det er po­ sitivt at den enkelte tar ansvar for sin egen tannhelse, og Høyre vil derfor ikke innføre en generell statlig medfinan­ siering av tannhelsetjenesten. Jeg vet, bl.a. etter samtale med mine egne besteforel­ dre, at dette kanskje ikke er et utsagn som deles av befolk­ ningen, spesielt ikke de som ofte må gå til tannlegen. De mener at det er lite positivt at de må ta ansvar for sin egen tannhelse, rett og slett fordi de ofte ikke har råd. Jeg lurer på hva partiet egentlig mener med dette utsagnet. Mener man at hvis man får billigere tannhelsetjenester, vil det bety at folk forsømmer sine egne tenner og vedlikehold av tennene fordi de syns at det er all right å gå til tannlegen? Jeg regner jo med at partiet er enig med meg når jeg påstår at de aller fleste i dette landet syns det er meget ubehage­ lig å gå til tannlegen, og vil gjøre hva de kan for å unngå det. Inge Lønning (H) [11:02:42]: Jeg kan forsikre at jeg deler den virkelighetsoppfatningen. 2005 702 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet Spørsmålet er jo ganske enkelt: Skal vi foreta drama­ tiske omprioriteringer av ressursbruken i norsk helsetje­ neste ved -- hvis jeg oppfattet spørsmålet riktig -- også å la den mest kjøpesterke del av befolkningen, aldersutsnittet mellom 18 år og pensjonsalderen, få delvis eller fullsten­ dig gratis tannlegebehandling? Etter mitt skjønn ville det være en dramatisk feilprioritering. Men samtidig illustre­ rer det jo et viktig poeng, nemlig at det svært ofte er va­ nens makt som bestemmer hva vi anser som rimelig og ikke rimelig. Mange europeiske land har det motsatte prinsipp av det vi har i Norge, nemlig at det offentlige dekker all tannlegebehandling for alle, mens man derimot betaler legebehandling selv. Det er umulig å si at det ene er riktig, og det andre er galt. Men man må ikke prioritere feil! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:04:11]: Noe av det vi har størst grunn til å sette pris på i Norge, bortsett fra en flott natur, er at vi har en sterk velferdsstat. Å vite at vi ikke står helt alene eller blir overlatt til familien vår hvis det skulle gå galt, er en enorm trygghet. Velferdssta­ ten er vår kollektive forsikring basert på tanken om gjen­ sidig solidaritet og avhengighet. I dag er det du som tren­ ger hjelp, i morgen kan det like gjerne være meg. Det er grunn til å minne om at dette er verdier vi ikke skal ta for gitt. I mange land fins det ingen velferdsstat. En av de bø­ kene som har gjort størst inntrykk på meg, er skrevet av amerikaneren Barbara Ehrenreich og heter «Kjøpt og un­ derbetalt: om (ikke) å klare seg i Amerika». Hun ville tes­ te om det var mulig å klare seg som ufaglært arbeider i USA, med både to og tre jobber, og konstaterte at det var det ikke. Boken gjorde sterkt inntrykk fordi den viser på en enkel måte hvor fantastisk viktig velferdsstaten og fag­ bevegelsen er for å skape et rettferdig, solidarisk og trygt samfunn. Millioner av amerikanere jobber både dobbelt og trippelt, men har allikevel ikke råd til helseforsikring, medisiner -- eller for den saks skyld -- helsebringende mat eller et fast sted å bo. De er «arbeidende fattige». I motsatt ende av skalaen finner vi de rike og velbergede, de som har råd til medisiner, nødvendige operasjoner og ekstreme forvandlinger -- de som har tilgang til verdens beste helse­ tjenester akkurat når de måtte ønske dem. For denne regjeringa og for oss i SV er det grunnleg­ gende å ta vare på fellesskapet og solidariteten. Vi er be­ kymret over at de sosiale skillene i Norge har økt gjennom flere år, og at stadig større deler av velferden overlates til et privat marked. Vi mener det er en viktig politisk oppga­ ve å ta tak i de sosiale ulikhetene i helse og de sosiale ulik­ hetene i helsetilbudet. Vi vil begrense de privates andel av helsekronene og forhindre dobbeltrollene som har bredt om seg i helsevesenet, hvor folk jobber deltid i det offent­ lige helsevesenet og deltid hos private konkurrenter. I NRK Brennpunkt 8. februar i år fikk vi se eksempler på hvordan helsevesenet har utviklet seg. En hjertekirurg ved et universitetssykehus uttalte at offentlige sykehus holder på å bli smittet av privatklinikkenes mentalitet; en mer li­ beral diagnostisering. En professor i helsepolitikk sa at vi opererer friskere og friskere pasienter. Det påstås ofte at privatiseringa har økt effektiviteten, men er nå det så sik­ kert? For det første: Hvis lønnsomhetsbetraktninger gjør at stadig friskere pasienter behandles, vil dette ha en negativ og ikke en positiv effekt på produktiviteten fordi ressurser blir sløst bort på unødvendige aktiviteter. For det andre: Til tross for intensjonene om å være pri­ oriteringsnøytral er det mye som tyder på at innsatsstyrt finansiering har en del utilsiktede og uønskede konse­ kvenser for hvem som kommer først til behandling i nors­ ke sykehus. Til en viss grad foregår det en prioritering av relativt friske, men økonomisk lønnsomme, pasienter med enkle behandlingsbehov. Dette utgjør en trussel mot helsetjenestens likhetsidealer og det overordnede forde­ lingsprinsippet «til dem som trenger det mest», for å sitere Olaug Lian, førsteamanuensis i medisinsk sosiologi, i en kronikk i Dagbladet i etterkant av Brennpunkt­dokumen­ taren. For det tredje: Selv om aktiviteten var rekordhøy i fjor, så satte norske sykehus også en annen rekord, nemlig re­ kord i antall ikke planlagte reinnleggelser, særlig av eldre pasienter med komplekse sykdommer. Dette kan tyde på for kort liggetid og/eller for dårlig samhandling mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Mange har over lang tid advart mot en utvikling som denne, fordi de ser at det både er etisk betenkelig, urettfer­ dig og undergraver solidariteten som skal ivaretas gjen­ nom et sterkt offentlig helsevesen. Hvis det private skum­ mer fløten ved å ta de letteste pasientene, tiltrekker seg de beste kirurgene ved hjelp av skyhøye lønninger, tilbyr le­ gene gunstige arbeidsavtaler og lar dem slippe å ta ansvar for opplæring og utdanning, så betyr det at det offentlige både mister kompetanse, blir sittende med de tyngste pa­ sientene, mister sårt tiltrengte inntekter, og blir sittende igjen med beskyldninger om ineffektivitet. Vi er også veldig bekymret for om økningen innen so­ matikken går på bekostning av psykiatrien og rusomsor­ gen, som handler om kompliserte tilstander som ofte kre­ ver langvarige og kostbare behandlinger. Vi vil likevel gi ros til tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen, som har foreslått en lavere ISF­andel, og som var klar i sine sty­ ringsbrev på at innsatsen innen rusomsorgen og psykiatri­ en hver for seg skulle øke mer enn innen somatikken. Vi er veldig fornøyde med at dagens helseminister, Sylvia Brustad, følger opp dette, i tillegg til at Regjeringa plusser på rusomsorgen med over 90 mill. kr. På radioen i dag morges kunne vi høre at antallet over­ dosedødsfall blant unge øker. Vi er veldig opptatt av at ruspolitikken må være helhetlig, tilpasset ulikheten mellom ulike mennesker. Vi vil gjøre noe med den kritik­ ken vi har fått fra EU om at vi er elendige på forebygging blant unge i Norge. En restriktiv alkoholpolitikk er helt nødvendig, men det er også gode tilbud til barn og unge, voksne som er til stede og som bryr seg, og rask hjelp når det trengs. Soria Moria­erklæringa er veldig bra på mye av dette. Jeg syns det er grunn til å håpe på stor oppslut­ ning fra hele Stortinget når det gjelder rask hjelp, særlig til unge under 23 år, en forpliktende opptrappingsplan på 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 703 2005 rusfeltet, avvikling av hospitsene, satsing på rehabilite­ ring, ettervern og differensierte tilbud. For ikke å snakke om at vi må jobbe for en mer positiv holdning til rusmid­ delavhengige mennesker. Det er i dag altfor mye moralis­ me, avvisning og likegyldighet fra samfunnets side, og her har vi et ansvar for å være gode forbilder fra Stortin­ gets side. I SV er vi også veldig glad for at tilbudet til dobbelt­ diagnosepasienter skal styrkes. Mange opplever at de ikke får rusbehandling fordi de er for psykisk syke, mens de ikke får psykiatrisk behandling fordi de har rusproblemer. Det er en uverdig og uholdbar situasjon. Vi mener også at det er utrolig viktig at vi sørger for god kompetanse og kunnskap hos dem som arbeider med barn og unge, for at de skal kunne fange opp problemer de unge sliter med. Kunnskap om volds­ og overgrepsproblematikk er et ek­ sempel. Mye av rusproblemene, og også problemene in­ nenfor psykiatrien, skyldes omsorgssvikt og overgrep, og dette trengs det mye sterkere bevissthet på. Vi skal etab­ lere kvalitetssikrede voldtektsmottak over hele landet, kvalitetssikre de eksisterende mottakene og sørge for at relevante yrkesgrupper innen helsevesenet får kunnskap om volds­ og overgrepsproblematikk, og at Alternativ Til Vold skal videreføres og styrkes, er fryktelig viktig og en stor seier. I Vestfold, representanten Sonja Mandt­Bartholsens og mitt hjemfylke, er det nå gjort banebrytende arbeid på det­ te feltet, kalt Vestfoldmodellen mot familievold. Denne skal nå spres til andre deler av landet. For Vestfolds inn­ byggere innebærer dette bl.a. at mens det før var slik at politiet kunne kjøre rundt med et voldtektsoffer i timevis for å prøve å få en legevakt til å ta imot henne, er det nå etablert et ambulerende voldtektsmottak som fungerer kjempebra, og som, med den nye regjeringa, har fått til­ strekkelig med midler også av Helse­ og omsorgsdeparte­ mentet. Det vil jeg gi ros for. Til slutt vil jeg si at det for oss som er fra Vestfold, er fryktelig viktig at det snart kommer en løsning på proble­ mene knyttet til 6. byggetrinn i Vestfold. Vi er glad for at statsråden har tatt dette på alvor, og at det har vært møter mellom partene. Dette skal vi følge opp. Det er et veldig spennende felt vi har ansvaret for. Jeg gleder meg til alt vi skal lære gjennom de neste fire åra og til alt vi skal få til, enten det gjelder å få til en god eldre­ omsorg og en eldrepolitikk der en ser på eldre som en res­ surs, eller det gjelder å få til en helhetlig ruspolitikk, en styrket psykiatri eller et mer rettferdig helsevesen. Jeg syns faktisk vi har fått til mye i dette budsjettet, men det er mye mer vi skal få til i løpet av de neste åra -- og Soria Moria­erklæringa viser vei for oss. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [11:13:22]: Det var interes­ sant å høre representanten Inga Marte Thorkildsens inn­ legg. Men jeg vil gjerne bruke litt tid på et felt som hun glatt gikk utenom, og det er bioteknologi. Heldigvis var i hvert fall representanten Bøhler inne på det i sitt innlegg. I Soria Moria­erklæringen skriver man bl.a. at man må re­ videre bioteknologiloven, slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruktede egg, her­ under stamcelleforskning, og begrenset bruk av pre­ implantasjonsdiagnostikk. Representanten Bøhler, som også tilhører et av regje­ ringspartiene, gikk så langt at han også skulle ønske å åpne for bruk av xenotransplantasjon, og varslet det fra denne talerstolen. Spørsmålet mitt går til Sosialistisk Venstreparti i denne saken, for grunnen til at det ikke er lov å forske på befruk­ tede egg i dag, er jo at Sosialistisk Venstreparti stemte det ned i denne salen og gikk sammen med den tidligere re­ gjeringen. Spørsmålet mitt til representanten Thorkildsen er selvfølgelig: Er Thorkildsen bekvem med den situa­ sjonen som nå har oppstått -- det skal forskes på befrukte­ de egg, stamcelleforskning og i tillegg også mulighet for xenotransplantasjon? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:14:39]: Jeg tak­ ker for spørsmålet. Fra SVs side er vi veldig bekvemme med den situa­ sjonen som er, og den er i denne erklæringen, nemlig i So­ ria Moria­erklæringen. Det er det vi forholder oss til, og der er ikke xenotransplantasjon et punkt. Våre partier føl­ ger nå opp det som er i denne erklæringen, og vil komme tilbake til Stortinget med saken. Inge Lønning (H) [11:15:21]: Jeg skal ikke legge meg opp i forrige replikkordskifte, men bare minne om at to av de tre nye regjeringspartiene hittil har ligget på den stikk motsatte linjen av det representanten Bøhler gav ut­ trykk for, så dette blir spennende. Mitt spørsmål til representanten Inga Marte Thor­ kildsen knytter seg til den fellesmerknaden som regje­ ringspartiene har skrevet inn i innstillingen om at man er oppmerksom på og glad for at sykehusreformen skal evalueres, og at man ser frem til de resultatene evalue­ ringen vil gi. Samtidig -- i neste øyeblikk -- sier man at man er svært fornøyd med at man foregriper resultatene ved allerede nå å gjennomføre en ganske grunnleggende strukturreform når det gjelder styringsordningen for helse­ foretakene. Hvorledes henger dette i hop, eller henger det i det hele tatt i hop? Etter mine begreper bør rekkefølgen mellom evaluering og konklusjoner være at evalueringen kommer først. Har SV den motsatte oppfatning? Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:16:41]: Repre­ sentanten Inge Lønning er en oppvakt mann, som har vært med i politikken gjennom lang tid, og vet at dette også handler om politikk. Det bør ikke komme som en overraskelse på Lønning eller andre at SV alltid har ment at vi vil ha en sterkere fol­ kevalgt kontroll over sykehusene, og at vi har ment dette hele veien. Vi mener også at man skal ha en nasjonal hel­ seplan, noe vi kommer til å utdype i løpet av debatten. Dette er ting som vi mener helt klart kommer til å styrke helsepolitikken i årene som kommer. Og så vil vi også se på resultatene fra evalueringen. Men dette er gammelt 2005 704 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet nytt, så jeg tror ikke det har kommet som en overraskelse, heller ikke på Lønning. Laila Dåvøy (KrF) [11:17:28]: SV og Kristelig Folkeparti deler mange synspunkter innenfor bioteknolo­ gien og genpolitikken. Vi stod sammen om loven, selv om vi senere skilte lag i forbindelse med en enkeltsak. Slik jeg ser det, vil SV ha en nøkkelrolle i arbeidet med den varslede gjennomgangen av loven. Det er vårt håp at SV vil føre videre sin skepsis mot sorteringssamfunnet og sin politikk for alles menneskeverd. Den etikkdebatten vi har hatt i Norge, har vært svært viktig. Det har betydd at ikke bare medisinindustriens og forskningsoptimistenes synspunkter har fått oppmerksomhet. Mitt spørsmål til representanten er følgende: Vil SV stå vakt om formålsbestemmelsene i bioteknologiloven og i den nye regjeringen påta seg rollen som kritiker av sorteringssamfunnet? Vil SV bidra til at vi får en helhetlig debatt der det også blir rom for etisk debatt og refleksjon? Jeg tror det er helt nødvendig at vi også tar oss tid til en etikkdebatt i forbindelse med revisjon av loven. Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:18:52]: Ja, det vil vi. Jeg syns det var en veldig «all right» replikk fra repre­ sentanten Dåvøy, den var konstruktiv. Dette er et punkt som vi mener har mange sider ved seg. Dette er ikke noe som vi bare skal «bulldose» igjen­ nom, eller noe vi skal late som ikke har mange etiske kon­ sekvenser, og at det bør være etiske betraktninger. Vi øns­ ker en ordentlig og grundig debatt knyttet til disse spørs­ målene. Men det som står i Soria Moria­erklæringen, nemlig at vi vil revidere bioteknologiloven slik at det på bestemte vilkår åpnes for forskning på overtallige befruk­ tede egg, herunder stamcelleforskning, og begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk, er også vedtatt av vårt landsmøte, så det skulle ikke være problematisk. Men hvordan dette skal utformes, ønsker vi en ordentlig dialog og diskusjon om. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Laila Dåvøy (KrF) [11:20:06]: Helse­ og omsorgs­ komiteens innstilling til budsjettet for 2006 viser stor grad av enighet i helsepolitikken. Den nye regjeringen følger opp Samarbeidsregjeringens satsinger på viktige områ­ der, som høy pasientbehandling i sykehusene, opptrap­ ping innen psykiatri og rusomsorg og mer midler til forsk­ ning. Regjeringen har foreslått økning i helsebudsjettet på flere områder, bl.a. til sykehusene og rusomsorgen, noe Kristelig Folkeparti ikke har problem med å støtte. Imid­ lertid ønsker vi også å øke bevilgningene til opptrenings­ institusjonene med 75 mill. kr, noe som gjør at syke­ husene i vårt budsjettforslag får en tilsvarende lavere øk­ ning. De tallmessige forskjellene mellom Kristelig Folke­ partis forslag og Regjeringens forslag er ikke så store at de inviterer til en generaldebatt om økonomi. Derfor vil jeg benytte anledningen til å trekke fram noen områder som Kristelig Folkeparti mener det blir viktig å ha et sterkt fokus på framover. Etter min mening må følgende områder settes høyt på dagsordenen: psykiatrien, kreft­ omsorgen, behandling av kronisk syke og innhold og kvalitet i eldreomsorgen. Vi vil også at helsepolitikken i større grad skal fokusere på forebyggende og rehabilite­ rende helsearbeid og legge til rette for at den enkelte skal kunne ta bedre ansvar, under god veiledning og rådgiving av profesjonelle helseutøvere. Psykiatrisatsingen må videreføres, og fremdeles har vi store utfordringer både i kommuner og helseforetak. Be­ handlingskjeden i psykiatrien er preget av lite sammen­ heng. Hele komiteen uttrykker bekymring for den mang­ lende koordineringen. Jeg mener vi bør ha større fokus på det psykiske helsearbeidet i kommunene, ikke minst er dette viktig med tanke på forebygging og ettervern. Det er derfor gledelig at hele komiteen har sluttet seg til at depar­ tementet følger opp kommunene for å få etablert tverrfag­ lige psykososiale team. Jeg er spesielt opptatt av tilbudet til barn og unge innen psykiatrien. Nylig leste vi i Dagbladet at mer enn 3 000 barn står på venteliste for behandling, og at 1 av 10 barn rammes av psykiske lidelser. Samtidig ble det påpekt at behandlingstilbudet ikke er tilpasset at rusproblemer og psykiske lidelser ofte henger sammen. Vi ser også at psy­ kiske plager hos barn kan gi seg utslag i somatiske symp­ tomer, som f.eks. smerter ulike steder i kroppen. Denne typen psykosomatiske plager fanges ofte ikke opp. Det er helt avgjørende at barn og unge får rask hjelp. Det må være et mål at ventelister for barn og unge med psykiske lidelser avvikles så fort som overhodet mulig. Barn og unge må også sikres behandlingsplasser på egne institu­ sjoner eller avdelinger for å sikre et trygt og verdig tilbud der de kan omgås personer på sin egen alder og med like sykdomstrekk. Jeg er også opptatt av en annen gruppe barn og unge som ofte ikke ses av det ordinære hjelpeapparatet. Det er barn med psykisk syke foreldre og rusmiddelmisbrukende foreldre. Den forrige regjeringen satte dette på dagsorde­ nen. Barne­ og familiedepartementet bestilte to rapporter om hvilke tiltak som finnes og hvilke fagpersoner som ar­ beider med disse barna, samt hvilken finansiering tiltake­ ne har, og ikke minst hvordan vi kan følge opp disse barna bedre. Den ene rapporten som heter «Tiltak for barn med psykisk syke foreldre», var ferdig før Bondevik II­regje­ ringen gikk av. Den andre var planlagt ferdig i høst. I forrige regjerings budsjettproposisjon var det avsatt 14 mill. kr på Barne­ og familiedepartementets budsjett til tiltak rettet mot barn med rusmiddelmisbrukende forel­ dre. Vi vet at mange barn som har rusmiddelmisbruken­ de foreldre, også har foreldre som er psykisk syke. Det er derfor god grunn til å anta at denne satsingen også vil nå barn som har psykisk syke foreldre. Planleggingen for bruken av disse midlene var i god gang mellom Bar­ ne­ og familiedepartementet og Helse­ og omsorgsde­ partementet da regjeringen Bondevik gikk av. Jeg regner med og forventer at Stoltenberg­regjeringen følger opp disse tiltakene. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 705 2005 En annen gruppe barn og unge som også justiskomi­ teen har vært opptatt av, er unge, utilregnelige lovbrytere som havner i en gråsone hva gjelder tilgjengelige tiltak. De vurderes for friske til innleggelse i psykiatrien, samti­ dig kan de ikke idømmes særreaksjon. Jeg er svært for­ nøyd med at en samlet komite mener det må gis tilbud til denne gruppen, og at tiltak må utvikles i samarbeid mellom helse­, sosial­ og justismyndighetene. Helse­ ministeren bes ta kontakt overfor de to andre departemen­ tene for å finne aktuelle tiltak. Jeg vil så gå over på et annet viktig tema, eldreomsor­ gen. Mye har skjedd de siste årene, både på institusjons­ og boligsiden, men også når det gjelder det faglige innhol­ det og forståelsen av alderdommen i seg selv og de ulike sykdommer innenfor geriatrien. Tusenvis av medarbeide­ re gjør en fantastisk jobb innenfor eldreomsorgen, men de etterlyser muligheter til å få gjøre en enda bedre faglig jobb. Jeg er svært fornøyd med at helseminister Sylvia Bru­ stad vil følge opp forrige regjerings arbeid med å legge fram en stortingsmelding om innhold og kvalitet i pleie­ og omsorgstjenesten. Men skal vi lykkes med å få bedre kvalitet i eldreomsorgen, må vi sette inn flere tiltak, og jeg vil nevne noen. Et bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og helsetjenesten i kommunene er helt avgjørende, ikke minst fordi det de senere årene har skjedd betydelige end­ ringer i kommunehelsetjenestens oppgaver og ansvar. Pa­ sienter som tidligere ble behandlet i sykehus, finner vi i dag i sykehjem eller hjemme med hjelp fra hjemmesyke­ pleien. Dette har selvsagt gitt nye og større behov for perso­ nell med høy kompetanse innenfor medisin og sykepleie i kommunehelsetjenesten. Både Legeforeningen og Syke­ pleierforbundet påpeker dette sterkt. Når den nye regjeringen har varslet 10 000 nye årsverk i pleie­ og omsorgstjenesten innen utgangen av 2009, er dette selvsagt svært positivt. Men det er helt avgjørende at disse «nye hendene» er profesjonelle medarbeidere med omfattende helsefaglig kompetanse. Pasienter som utskri­ ves stadig tidligere fra sykehus, pasienter som får polikli­ nisk behandling, pasienter med sammensatte sykdomsbil­ der og pasienter i terminalfasen, må kunne kjenne seg trygg på at kommunehelsetjenesten har den nødvendige faglige kompetansen. Jeg snakker her om de sykeste syke, ikke om dem som har behov for og klarer seg med hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet og trenger sosialt samvær. Hver eneste dag oppstår det akutte pasientproblemer både i sykehjem og i hjemmesykepleien, som krever faglig kyndige vurderinger, raske avgjørelser og riktige tiltak. I slike situasjoner må de sykeste syke og deres pårørende kjenne seg trygge. KS har også vært svært opptatt av dette den senere tid. Dette tilsier et større behov enn noen gang før for sam­ arbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehel­ setjenesten. Jeg vil henvise til Wisløff­utvalgets rapport, NOU 2005:3 som heter «Fra stykkevis til helt», som ble overlevert på oppdrag fra den forrige regjering i februar i år. NOU­en har vært på en omfattende høring, og er nå i Helse­ og omsorgsdepartementet til oppfølging. Den inneholder en rekke gode og konkrete tiltak om samarbeid og samordning mellom første­ og andrelinjetjenesten. Ut­ valget påpeker også behovet for styrking av det medi­ sinsk­faglige tilbudet i sykehjem, og sier noe om hvordan kommunene på en bedre måte kan utnytte helsepersonell, både fastlegene og privatpraktiserende helsepersonell med avtaler. Jeg regner med og forventer at helseministeren følger opp utvalgets forslag og de mange gode høringene som nå foreligger. Flertallsmerknaden i komiteen sier også noe om dette. Helt til sist vil jeg uttrykke behovet for økt oppmerk­ somhet også mot kronisk syke pasientgrupper. Det er knyttet store forventninger til den framtidige planen for rehabilitering og habilitering fra en rekke organisasjoner og enkeltpersoner. Det var egentlig ganske forbausende hvor mange organisasjoner som under høringen i helse­ og omsorgskomiteen var opptatt av dette og uttrykte store forventninger. Kristelig Folkeparti vil engasjere seg sterkt i helsepo­ litikken med et klart mål om å bidra til å skape bedre helse og livskvalitet for den enkelte. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Bøhler (A) [11:29:07]: Vi hørte her tidligere i dag at representanten Dåvøy stadig brukte begrepet «sor­ teringssamfunnet». Da Laila Dåvøy og jeg på mandag var sammen på høring om forskning på stamceller fra overtal­ lige befruktede egg, hørte vi at alle pasientorganisasjone­ ne og alle forskermiljøene så fram til at vi skulle fjerne dette lovforbudet. Så jeg lurer på hvordan du kan mene at det å forske på noen få stamceller fra overtallige befruktede egg -- det er visst bare 17 slike stamcellelinjer som foreløpig brukes i hele verden fordi de kan formere seg i uendelige rekker -- har med sorteringssamfunnet å gjøre? Hvordan kan det føre til noen form for sortering når vi har et klinkende klart lovforbud mot å tukle med arveanlegg og mot å klo­ ne mennesker og dyr? Vi vil drive dette innenfor et offent­ lig demokratisk helsesystem med fullt innsyn i stedet for at det bare skjer i globale selskaper i land som Sør­Korea, Singapore osv. Er det ikke en fordel at vi setter dette i gang innenfor ryddige rammer? Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten. Laila Dåvøy (KrF) [11:30:37]: Slik Kristelig Folke­ parti ser det, er et befruktet egg et begynnende liv. På den­ ne konferansen ble det også fra flere sagt at vi i Norge i dag allerede sorterer mennesker. Preimplantasjonsdiag­ nostikk som man nå ønsker å innføre, innebærer faktisk at man selekterer og sorterer. Derfor er dette en utrolig vik­ tig debatt vi bør ha i forbindelse med endringen av loven, der vi også ser på disse vanskelige etiske spørsmålene. I Norge har vi, som jeg også sa i det innlegget jeg holdt i Bioteknologinemnda, en veldig liberal praksis i forbin­ 2005 706 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet delse med den dispensasjonsnemnden som ble oppnevnt for vel et år siden. Den liberale praksisen vi har i Norge, innebærer fak­ tisk sortering, og dette er vi nødt til å se i øynene. Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:31:54]: De siste fire åre­ ne har vi sett et stadig økende innslag av kommersielle private sykehusaktører som har tjent store penger. Dette var en villet politikk fra den forrige regjeringen, der Kristelig Folkeparti deltok aktivt. Ønsker Kristelig Folkeparti fortsatt et sterkt innslag av kommersielle private sykehus? Jeg vil også gjerne høre om representanten kan si noe om hvordan hun tenker å be­ handle de kommersielle sykehusene i forhold til de ideelle sykehusene, som drives av frivillige lag og organisasjo­ ner, og som er en del av helseplanene våre. Laila Dåvøy (KrF) [11:33:06]: Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å ha ulike tilbud og et mangfold også innenfor helsesektoren. Det som er viktig, er at man har gode offentlige planer. Det er ingen tvil om at Kristelig Folkeparti har sitt hjer­ te nær de ideelle private institusjonene. Det var også årsa­ ken til at man unntok de ideelle organisasjonene innenfor helse når man skulle begynne med en del anbud også innenfor denne sektoren. Det samme gjaldt innenfor barne­ vernet. De skulle man ikke nødvendigvis behøve å ta med i anbudsrunden. Med dem kunne man inngå direkte avta­ ler. Jeg tror det viktigste er at vi fører et godt og grundig tilsyn med alle de private institusjonene, og også med de offentlige. Men som sagt, det er viktig at man er innenfor offentlige planer, og det finnes jo også svært gode institu­ sjoner i helsesektoren -- de ideelle og også en del av de kommersielle. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:34:35]: Mandag kveld var jeg i Lærdal sammen med to andre representanter her i Stortinget. Det var et folkemøte der, og unge og gamle var opptatt av at Lærdal sykehus skulle være et sykehus der de kunne kjenne seg trygge når sykdommen rammet, eller når tiden kom og man skulle føde. Innbyggerne i Lærdal, innbyggerne på Stord, i Odda eller på Røros som slåss for sykehuset sitt, uttrykker forhold som nærhet og trygghet som viktige grunner for å beholde sykehuset. Senterpartiets helsepolitikk tar konsekvensen av vårt mot­ to «Med hjerte for hele landet». Vi slår fast i vårt program, og vi befester det i Soria Moria­erklæringen, at vi vil opp­ rettholde et desentralisert sykehustilbud, som bl.a. sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Ingen lokalsyke­ hus skal legges ned. Arbeidsdeling mellom sykehusene er nødvendig. Alle skal ikke stelle med alt. Men den demonteringen av lokal­ sykehusene som vi har sett mange steder, må stanses. Et viktig arbeid framover blir derfor å gjøre klart hva et lo­ kalsykehus skal inneholde. Lokalsykehusene skal sikre nærhet og trygghet når sykdom rammer. Helseforetaksmodellen har fungert i fire år. Senter­ partiet var en klar og tydelig motstander av foretaksmo­ dellen da den ble innført. Vi er imidlertid tilfredse med at Regjeringen allerede nå har grepet fatt i styresammen­ setningen og bestemt at de regionale helseforetakene skal få ny sammensetning i januar, med fire politikere -- fem, der det er flere enn tre fylker -- foreslått av kommu­ ner og fylkeskommuner. Det finnes mye godt folkevett hos erfarne politikere lokalt. De evner å se helhet. Derfor tror vi at dette er et viktig bidrag til en god og sunn ut­ vikling av spesialisthelsetjenestene i regionene, til beste for befolkningen. Regjeringen har foreslått å styrke helseforetakene med om lag 0,5 milliarder kr. Det er nødvendig for å opprett­ holde et høyt behandlingsnivå og for å redusere de omstil­ lingsutfordringene som de regionale helseforetakene står overfor i 2006, i forhold til det som lå til grunn i Bondevik II­regjeringens budsjettforslag. Den økningen som Regje­ ringen legger opp til, vil føre til at 20 000 flere pasienter vil kunne få behandling enn med forslaget fra den forrige regjeringen. Når det gjelder skjevfordeling mellom helse­ foretakene, vil flertallsregjeringen vurdere en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget i 2007. Dette er viktig med tanke på likeverdige helsetje­ nester. Det er én viktig sak som Bondevik II­regjeringen ikke grep fatt i. Det gjelder avskrivningsreglene og investe­ ringsregimet for helseforetakene. Senterpartiet og de and­ re regjeringspartiene vet at dette er en utfordrende oppga­ ve å gå inn i, fordi det vil innebære store økonomiske løft. Samtidig vet vi at det er en rekke store byggeprosjekter som er under planlegging rundt omkring i helseforetake­ ne. Rammen til investeringer i basistilskuddet gir mulig­ het til å gjenskaffe om lag 60 pst. av verdien av bygninger og utstyr. Det er ikke tilstrekkelig til å løse investerings­ oppgavene. Som det står i tilleggsproposisjonen, vil de­ partementet gjennomgå både omfanget av og innretnin­ gen på helseforetakenes investeringer, i samarbeid med helseforetakene. Dette arbeidet skal sikre at det innenfor det samlede investeringsnivået etableres framtidsrettede og gode løsninger. Videre vil departementet ta opp til vur­ dering måten investeringer blir finansiert på, med sikte på å finne bedre og mer fleksible løsninger. Senterpartiet er glad for at flertallsregjeringen griper fatt i denne store ut­ fordringen. Vi har nå bak oss fire år med en Høyre­dominert regje­ ring. Innenfor helse har det satt sine tydelige spor. Private kommersielle sykehus har hatt gode kår i disse årene. Flertallsregjeringen understreker i sin politiske plattform at slike avtaler skal begrenses, og at ledig kapasitet hos det offentlige skal utnyttes. Jeg kan vise til flere eksemp­ ler der kommersielle private sykehus har inngått avtaler med helseforetak, med den konsekvens at pasientgrunnla­ get for offentlige sykehus undergraves. Dermed settes også lokalsykehusfunksjonen i fare mange steder. En slik utvikling ønsker ikke flertallsregjeringen. Det er nok av eksempler der private kommersielle sykehusaktører har tjent svært mye i et marked som helseforetaksdirektørene har åpnet. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 707 2005 Flertallsregjeringen er ikke mot private sykehus eller helseinstitusjoner -- tvert imot. Jeg vil vise til Soria Moria­ erklæringen som understreker at sykehus og andre helse­ institusjoner eid og drevet av ideelle frivillige organisa­ sjoner, skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige. Disse sykehusene inngår i de offentlige helse­ planene for spesialisthelsetjenesten og er nødvendige og viktige deler av det helhetlige tilbudet til befolkningen. Jeg registrerer at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venst­ re med tillegg av Fremskrittspartiet ser med bekymring på omleggingen av finansieringsordningen for opptrenings­ institusjoner. Jeg vil minne om at det var nettopp disse tre partiene -- de tre gamle regjeringspartiene, med subsidiær støtte av Fremskrittspartiet -- som støttet den omleggin­ gen, som nå innebærer at hele det finansielle ansvaret for opptreningsinstitusjonene ble lagt på de regionale helse­ foretakene. Anbudsprinsippet har faktisk ekskludert insti­ tusjoner som har tapt på pris, selv om kvaliteten er god. Det er selvfølgelig kvaliteten som skal være avgjørende. Jeg synes det er positivt at organisasjoner som f.eks. Landsforeningen for hjerte­ og lungesyke arbeider med å realisere nye prosjekter innenfor rehabilitering og opptre­ ning. Det er viktig at institusjoner med høy kvalitet som blir drevet av ideelle organisasjoner, kan sikres langsiktig­ het innenfor dette regimet. Regjeringspartiene understre­ ker at brukerorganisasjonene må tas med når departemen­ tet skal utarbeide en nasjonal plan for utvikling på rehabi­ literingsområdet. Vi lever lenger, og antall mennesker som trenger hjelp og omsorg, stiger. Det er viktig at vi tar disse utfordringe­ ne, og at Stortinget tar et overordnet ansvar, slik at kom­ munene settes i stand til å gi en god og verdig eldreom­ sorg. 5,7 milliarder kr til kommunene er ett steg på veien. Regjeringen vil starte arbeidet med omsorgsmeldin­ gen, som på bred basis vil gripe fatt i utfordringer på om­ sorgssiden. Både kvalitet og kvantitet, tettere samhand­ ling -- som flere har nevnt i innlegg tidligere i dag -- mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten, og ikke minst økonomiske rammer som muliggjør en omsorg ba­ sert på den enkeltes behov og ikke på et strengt stoppe­ klokkeregime, skal sikres. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:43:56]: Politikk dreier seg om makt og vilje til å ville gjennomføre endrin­ ger. Så langt har det som har kommet fra Regjeringen, kun vedrørt posisjoner og makt. Regjeringens manglende vilje til å gjennomføre endringer i helse­ og omsorgsbudsjettet er total. Det retoriske er til stede, men det er altså ikke penger nok i Norge. Senterpartiet ønsker ikke at det opp­ rettes et grunnforskningssenter for ADHD, ønsker ikke å støtte innføring av vaksine for barn mot hjernehinnebe­ tennelse nå, ønsker ikke å få en nasjonal plan for forebyg­ ging, forskning og behandling av diabetes. I fjor sa Senterpartiet at egenandelen på medisin og helsetjenester var å betrakte som skatt på sykdom. Hvordan kan da Senterpartiet innføre egenandel på fysioterapi og øke egenandelen ved reise til sykehus? Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:45:18]: Representanten Fredriksen snakker om en masse som vi er imot, og som vi faktisk ikke er imot i denne innstillingen. Jeg har bare lyst til å nevne én ting, siden det i denne sammenhengen nevnes at vi liksom skulle være imot å innføre dette med vaksiner. Departementet jobber intenst med å få innlemmet pneumokokkvaksinering i barnevak­ sinasjonsprogrammet. Det er rett og slett et omfattende arbeid som skal til, når en ny vaksine skal introduseres i et program. Det gjelder levering fra produsent, det gjelder forberedelser i kommunene, osv. Det er viktig at et vaksi­ nasjonsprogram får god kontinuitet, slik at vi ikke risike­ rer avbrudd. Folkehelseinstituttet har fått fullmakt av de­ partementet til å forhandle med produsenten, og forhand­ lingen bør kunne avsluttes i nær framtid. Introduksjonen vil også være avhengig av produsenten av denne vaksi­ nen. Sonja Irene Sjøli (H) [11:46:38]: Det er bred enighet i komiteen om at foreldre som har barn med store hjerne­ skader, skal ha frihet til å velge mellom alternative inten­ sive opptreningsprogram, og det er bra. Men det som for­ undrer meg og skuffer meg, er at regjeringspartiene ikke lenger vil være med på å respektere foreldrenes valg, slik de var tidligere, mens de satt i opposisjon. De vil ikke være med på en merknad som nettopp understreker at for­ eldrenes valg skal respekteres. De sier altså ja til at forel­ drene skal ha frihet til å velge, men sier nei til å respektere det valget foreldrene gjør. Dette synes jeg er en total man­ gel på respekt for foreldrenes ressurser, foreldrenes kunn­ skaper og erfaringer. Jeg må spørre representanten Skjæl­ aaen hvorfor Senterpartiet har skiftet mening. Hva er det som har endret seg når det gjelder tilliten til foreldrene, etter at Senterpartiet kom i regjering? Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:47:51]: I Senterpartiet har vi stor tillit til foreldrene, foreldrenes kunnskaper, og at foreldrene ønsker det aller beste for sine barn. Senter­ partiet har overhodet ikke skiftet noe standpunkt i forhold til dette, at foreldrene er de som kjenner barna sine best osv. Men når vi snakker om behandlingstilbud, vet vi at det også er andre sider som må vektlegges. Det kan være at en kommer i en situasjon der fagekspertisen mener det er andre og bedre løsninger enn det foreldrene kommer fram til. Men jeg tror at de fleste foreldre som er i en sånn situasjon, vil komme til enighet med behandlende institu­ sjoner om behandlingen for sitt barn. Laila Dåvøy (KrF) [11:49:06]: Kristelig Folkeparti er opptatt av gode abortforebyggende tiltak. Det er glede­ lig å kunne konstatere at det i 2004 ble registrert den la­ veste abortraten blant tenåringer på de siste 25 årene. Stif­ telsen Amathea gir et spesielt tilbud til par og til kvinner som er blitt gravide uten at det er planlagt. Senterpartiet har vært med på å gi ros til det arbeidet Amathea har gjort for å forebygge og for å hjelpe gravide i en vanskelig si­ tuasjon. Spørsmålet mitt er: Hva er årsaken til at Senterpartiet har akseptert et kutt på 1 mill. kr i støtten til Amathea? Be­ 2005 708 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet tyr det at Senterpartiet mener dette unike arbeidet skal få mindre støtte i årene framover? Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:50:05]: Det er en samlet komite som skryter av Amathea sitt arbeid og holder fram denne organisasjonen og det viktige arbeidet den gjør for vanskeligstilte gravide kvinner og for par. Så det er ingen tvil om det. Når det er foretatt et kutt på 1 mill. kr, er det et kutt som er sett i sammenheng med hele budsjettet. Det skal foretas en evaluering av dette, men det er ikke snakk om at vi skal svekke omsorgen for vanskeligstilte gravide i det hele tatt. Når det gjelder framtidige budsjetter, vet representan­ ten Dåvøy, som sjøl har vært statsråd, at i Stortinget snak­ ker vi ikke om hva som skal skje i de framtidige budsjet­ tene. Men at arbeidet overfor vanskeligstilte gravide er viktig og vil bli prioritert i Regjeringen, det er åpenbart. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Gunvald Ludvigsen (V) [11:51:29]: God helse er vel det aller viktigaste for oss alle, men helse treng som kjent vedlikehald, og tilbodet om vedlikehald av helsa er derfor viktig, kor vi enn måtte bu. Venstre har programfesta at det er avgjerande at vi har eit godt og likeverdig helsetilbod til alle som treng det, når dei treng det. Helsevesenet må ta pasienten, pasienten sine lidingar og dei pårørande på alvor. Eg er glad for at i Budsjett­innst. S. nr. 11 for 2005-- 2006 frå helse­ og omsorgskomiteen har dei tre tidlegare regjeringspartia Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre heilt samanfallande syn. Eg siterer frå innstillinga, der det står at desse medlemmene «viser til St.prp. nr 1 (2005--2006) framlagt av regje­ ringen Bondevik». Og: «Disse medlemmer vil peke på at det er avgjørende å sørge for et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det, når de trenger det. Å sette pasienten i sen­ trum er avgjørende for å skape en best mulig helsepo­ litikk.» Venstre var imot modellen med statlege helseføretak. Vi konstaterer at det førebels ikkje er fleirtal i Stortinget for å reversere vedtaket som Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet stod bak. Venstre har programfesta ein sterkare demokratisk kontroll av sjukehusa og spesialisthelsetenesta gjennom folkevald styring av helseføretaka. Bakgrunnen er enkel: Vi meiner at eit sterkt offentleg helsevesen under demo­ kratisk styring er den beste garantien for at tilgjengelege helseressursar blir brukte til å skape eit likeverdig tilbod. I budsjettinnstillinga som er lagd fram no, seier vi likevel -- saman med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegs­ partiet -- at vi har merka oss «at Regjeringen vil gjennomføre en omfattende eva­ luering av sykehusreformen. Etter flertallets syn ville det ha vært naturlig å vente med å ta standpunkt til endringer, bl.a. i sammensetningen av styrene i helse­ foretakene, til etter at evalueringen er gjennomført». I motsett fall vil ein sjølvsagt risikere at ein no endrar stykkevis og delt, utan nokon som helst slags heilskapleg strategi. Venstre har i sitt program peika på at lokalsjukehusa har ein svært viktig plass i spesialisthelsetenestekjeda. Lokalsjukehusa har òg fått ei brei omtale i St.prp. nr. 1 for 2005--2006 frå Bondevik II­regjeringa, der det heiter: «Lokalsykehusene har en sentral rolle i spesialist­ helsetjenesten. (...) Grunnleggende krav til lokalsykehusene er trygg­ het, tilgjengelighet og kompetanse. Det skal være trygghet for at lokalsykehusets tilbud er plassert i en helhetlig og god tjenestestruktur.» Dette fører meg over til kanskje det viktigaste når det er snakk om lokalsjukehus, nemleg innhaldet, dvs. kva til­ bod lokalsjukehusa skal ha. I Venstre sitt program har vi prøvd å vere nokså presise, og vi har sagt følgjande: «For fullverdige lokalsykehus er det naturlig å ha akuttberedskap innen indremedisin, ortopedisk kirurgi og/eller generell kirurgi, fødetjenester, anestesi til­ strekkelig for akutt indremedisin, kirurgi og fødetje­ nester. I tillegg må det være røntgen og laboratorietje­ nester som minimum dekker behovet for akuttbehand­ ling.» Utan å definere innhald og samstundes fortelje bruk­ arane kva tilbod dei kan forvente å finne innanfor sjuke­ husveggane, vil ikkje lokalsjukehusa vere den tryggleiks­ basen for befolkninga, spesielt i distrikta, som dei skal og bør vere. Slik konkretisering som eg har nemnt, handlar i realiteten om politisk ærlegdom. Eit viktig moment knytt til å halde oppe lokalsjukehus, er å motverke «sniknedlegging». Derfor stressar eg så sterkt i innlegget mitt i dag fokuset på innhald. I tillegg må ein vere merksam på at ikkje rammevilkåra arbeider imot eit ærleg ønske om ein desentralisert struktur. Eit slikt rammevilkår er nivået på refusjonssatsar til private laboratorium og røntgeninstitutt. Der har utgiftsveksten som kjent vore veldig sterk, og ein har stilt spørsmål ved om det har vore rett ressursbruk. Det er gjort noko for å få betre kontroll. Den 1. septem­ ber i år blei satsane for refusjon til laboratorie­ og rønt­ geninstitutt halverte. Poenget med det var å prøve å få bet­ re styring og betre ressursbruk. Men kanskje noko av det mest faretruande, for å bruke eit slikt uttrykk, er superspesialiseringa av legespesialis­ tar. I dag er det i Noreg 22 spesialitetar. I Finland har dei gått vesentleg lenger. Der er det over 40 forskjellige spe­ sialitetar. Grein­ og kvistspesialisering, eller kanskje rettare eit uttrykk som eg også høyrde i Lærdal, knopp­ spesialisering -- eit veldig godt uttrykk -- er ein reell trus­ sel mot det som vi kanskje treng mest av alt, nemleg ein meir skreddarsydd lokalsjukehusgeneralist. Dette trur eg er eit ansvar som Stortinget må ta, sjølv om det inneber at Den norske lægeforening må strippast betydeleg for makt. Regjeringa Stoltenberg har i Soria Moria­erklæringa vore tilsynelatande klar når det gjeld sjukehusstruktur. Ho seier m.a.: «Ingen lokalsykehus skal legges ned». Eg høyrde statssekretær Wegard Harsvik uttale på ein helse­ 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 709 2005 konferanse førre torsdag på Nordfjordeid at -- fritt omsett -- lokalsjukehusa er freda i Soria Moria­erklæringa. Dette skal regjeringa etter mi oppfatning ha honnør for. Men trass i relativt iherdig sjølvstudium av Soria Moria­erklæ­ ringa finn eg ingenting om kva lokalsjukehusa eigentleg i praksis skal drive med, altså kva innhald lokalsjukehusa skal ha. Eg meiner at dette er ein alvorleg mangel, som eg forventar at Regjeringa klargjer snarast råd. Eg noterte meg naturlegvis at representanten Skjælaaen i innlegget sitt etterlyste det same som eg no har gitt uttrykk for. Fastlegane i kommunane og spesialistane i lokalsjuke­ husa tek hand om om lag 95 pst. av problemstillingane i helsetenesta. Stabile tilhøve ved lokalsjukehusa er derfor utruleg viktig og ein viktig føresetnad for god samhand­ ling, som mange har snakka om i dag, og god rekruttering både til primærhelsetenesta og til spesialisthelsetenesta. Innan psykiatrien har ein for lengst erkjent at eit desen­ tralisert tilbod er best. Eg er både stolt og glad for Bonde­ vik­regjeringa si sterke satsing på distriktspsykiatriske senter. Eg er òg glad for Bondevik II­regjeringa si satsing på rusomsorg. Samhandling mellom somatikk og psykia­ tri er vesentleg for ei god rusomsorg. Eg har med glede notert at vesentlege delar av ekstraløyvinga på 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett i år til styrking av lokalsju­ kehusa har gått til tiltak innanfor rusomsorga. Dette er ei svært viktig og nødvendig satsing, som er heilt i tråd med rusreforma Samarbeidsregjeringa fekk vedteken, og som m.a. gav personar med rusproblem pasientrettar på lik line med andre pasientar. Sjølv om det har skjedd ein vesentleg auke i behand­ lingskapasiteten for rusmiddelmisbrukarar under Samar­ beidsregjeringa, må kapasiteten dimensjonerast i samsvar med behovet, slik at behandlingskøane kan avviklast. Venstre vil vere med og bidra til vidare satsing og utvik­ ling på dette feltet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Bøhler (A) [12:00:45]: Representanten Lud­ vigsen viste et prisverdig engasjement i forhold til mer demokratisk innflytelse overfor helseforetakene, og jeg forstod det slik at representanten var for at styrerepresen­ tanter med bakgrunn som folkevalgte skal utgjøre et fler­ tall i styrene for helseforetakene, slik Regjeringen nå fore­ slår. Dette er jo for bedre å reflektere befolkningens be­ hov, interesser og ting som rører seg i forhold til helsebe­ hovene. Spørsmålet mitt da er: Hvorfor er det noen risiko at dette innføres nå? Hvorfor mener representanten at man trenger en nærmere evaluering, nærmere vurdering, før man kan gå til et slikt enkelt, demokratisk tiltak og en for­ bedring av helseforetakenes styring? Gunvald Ludvigsen (V) [12:01:52]: Som eg sa i inn­ legget mitt, er poenget med ikkje å støtte dette forslaget om endring av styreform no, at ein har ei evaluering på gang, og det ville vere fornuftig å sjå alt samla. Alt heng saman med alt, er det nokon som har sagt, og eg trur at det er det aller viktigaste, å sjå alt i samanheng. I dag òg er det jo politikarar som sit i dei forskjellige styra rundt om­ kring. Kven dei representerer, veit eg ikkje, men eg kjen­ ner iallfall svært mange som er rekrutterte inn i styre som er frå lokalpolitikken og fylkespolitikken etc., tidlegare stortingsfolk også. Om det er den beste løysinga, veit ik­ kje eg, men det eg trur er det viktigaste, som eg sa i inn­ legget mitt, er innhaldet. Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:03:08]: Repre­ sentanten Ludvigsen viste et prisverdig engasjement for lokalsykehusene, og det er et engasjement som vi deler. Men det som vi oppfatter som en av de store truslene mot lokalsykehusene, og som den forrige regjeringa bidrog sterkt til, er det store innslaget av private kommersielle aktører og et system som har stimulert veldig sterkt til konkurranse på svært ulike vilkår. Da vil jeg sitere Knut E. Schrøder, som er direktør ved Universitetssykehuset i Nord­Norge. Han sa i Dagens Næringsliv 29. august i år: «Det politikerne ikke bør gjøre, er å legge enda bed­ re til rette for et privat marked som kan skumme fløten ved å gi tilbud til betalingssterke pasienter med lite res­ surskrevende lidelser. Som igjen fører til at det offent­ lige blir sittende igjen med alle de tunge og kostbare li­ delsene. Det er ikke god konkurransepolitikk -- og langt fra god distriktspolitikk.» Er Venstre enig i dette, og vil de støtte den nye regje­ ringa i en ny kurs på dette feltet? Gunvald Ludvigsen (V) [12:04:24]: Eg streka i inn­ legget mitt under at Venstre har programfesta at vi går inn for eit sterkt offentleg helsevesen. Men det betyr ikkje at vi avviser alle private aktørar. Det vi meiner, er at private aktørar innafor spesialisthelsetenester og omsorgstenester vil kunne vere eit viktig supplement. Sjølv har eg vore i denne bransjen i svært mange år, og eg kjenner private ak­ tørar som har jobba side om side med det offentlege hel­ sevesenet. Det går an, men det må koplast på ein god må­ te, og dei må få si heilt klare bestilling, som er i samsvar med det offentlege behovet. Då går det an å få gode løy­ singar. T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsråd Sylvia Brustad [12:05:34]: Innstillinga fra helse­ og omsorgskomiteen viser stor enighet om hoved­ kursen i helsepolitikken, noe jeg er glad for. Jeg er imid­ lertid også veldig glad for at det er tilslutning til viktige endringer i forhold til Bondevik II­regjeringas forslag til statsbudsjett. Det gjelder økte bevilgninger til sjukehus, det gjelder styrket innsats for rusomsorgen, og det gjelder å få et bedre opplegg for egenandeler, med spesiell vekt på bedre skjerming av storforbrukere av helsetjenester. Sjukehusreformen har som kjent snart virket i fire år, og vi har sett svært gode resultater. Men det er allerede nå etter vår mening nødvendig å gjøre noen justeringer. Det gjelder sammensetningen av styrene, slik flere allerede har vært inne på i debatten, for å styrke den regionale og 2005 710 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet lokale forankringa. Det gjelder å styrke sjukehusøkono­ mien slik Regjeringa nå legger opp til, slik at flere pasien­ ter kan behandles, og ventetida holdes nede. Vårt forslag på 500 mill. kr mer for neste år vil bety at vi kan behandle vel 20 000 flere pasienter enn det opprinnelig lå an til med Bondevik II­regjeringas forslag. Samtidig vil jeg understreke at økte bevilgninger ikke er nok i seg selv. Det er fortsatt et potensial for å gjøre ting på en annerledes og kanskje bedre måte, og det er også viktig hvordan midlene blir brukt. Regjeringen Bondevik satte ned ISF­satsen fra 60 til 40 pst., samtidig som basisbevilgningen økte tilsvarende. Dette er noe vi er enig i. Det reduserer faren for at pasi­ enttilbudet vris bort fra pasienter som ikke er omfattet av ISF­ordninga. Først og fremst gjelder dette pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser, og en del kvinnelidel­ ser. Dette er pasientgrupper som både Stortinget og Re­ gjeringa er særdeles opptatt av. Regjeringa følger opp arbeidet med Opptrappingspla­ nen for psykisk helse. Det er et mål at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et verdig liv i mest mulig normale omgivelser. Spesielt legger jeg vekt på at barn og unge skal få nødvendig hjelp, både i kommunene og i spe­ sialisthelsetjenesten. Gjennomsnittlig ventetid i spesia­ listhelsetjenesten for behandling av barn og unge med psykiske lidelser er nå tre måneder. Dette er for lenge. De regionale helseforetakene skal sørge for at venteti­ da for barn og unge med psykiske lidelser og rusproble­ mer går ned. I tillegg har jeg nå satt ned en hurtigarbeiden­ de arbeidsgruppe som skal gå gjennom situasjonen og foreslå hvordan vi kan få til en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med slike problemer. Det er etter Regjeringas oppfatning nødvendig å styrke akuttfunksjonene i det psykiske helsevernet. De regionale helseforetakene skal gå gjennom akuttfunksjonene ved sjukehusene for å sikre tilgjengelighet og tilstrekkelig ka­ pasitet. I tillegg skal akutt­ og krisetjenestene ved de dis­ triktspsykiatriske sentrene styrkes, bl.a. ved at vi satser sterkere på ambulante tjenester. Vi skal også ha flere senge­ plasser. Hjelp skal først og fremst gis i nærmiljøet, der folk bor. Kommunesatsinga skal derfor prioriteres, og jeg tror det er helt avgjørende for at vi lykkes. Mange kommuner har kommet langt i arbeidet med psykisk helse, men jeg tror vi også må erkjenne at for en del kommuners vedkom­ mende er det et ganske langt stykke att til vi er fornøyde, både når det gjelder tjenestetilbudet og boligtilbudet. De allmennpsykiatriske spesialiserte tjenestene skal gis ved distriktspsykiatriske sentre, og psykiatriske sjuke­ hus skal utvikle spisskompetanse for alvorlige og kreven­ de lidelser. Utbygginga av tjenesten er i rute, men omstil­ linga er ikke kommet langt nok. En del DPS­er er fortsatt ikke faglig sterke nok, og for mange utskrivningsklare pa­ sienter, som egentlig skulle ha fått et tilfredsstillende til­ bud i kommunene, blir liggende og oppta plass ved sjuke­ husene. Vi vil også prioritere arbeidet med rekruttering til denne viktige tjenesten. Vi vet at det er mange pasienter i spesialisthelsetjenes­ ten som har omfattende rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Det er et mål at disse pasientene får et helhetlig, sammensatt og samtidig behandlingstilbud ut fra deres to­ tale behandlingsbehov, og at det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som skal til for å få et bedre liv. Vi vet at mange rusmiddelavhengige ikke får et godt nok helsetilbud. Det er åpenbart behov for å rette opp svakheter og mangler som har utviklet seg over år. Noe er selvfølgelig gjort de siste årene, men jeg mener at veldig mye gjenstår. Målet er at rusmiddelavhengige skal sikres raskere tilgang til hjelp på alle nivåer i behandlings­ og re­ habiliteringskjeden. Gjennom vårt tilleggsforslag om drøyt 90 mill. kr mer neste år tar vi det første skrittet mot å bedre tilbudet for denne gruppen. Jeg er svært glad for at det er en samlet komite som slutter seg til dette bud­ sjettforslaget, og som samtidig understreker betydningen av en helhetlig innsats for dem som er avhengige av ulike typer rusmiddel. Vi ønsker å prioritere der vi vet at behovene er størst. Dette gjelder bl.a. tannbehandling for rusmiddelavhengi­ ge og et helhetlig tilbud om legemiddelassistert rehabili­ tering. Når det gjelder spørsmålet om legemiddelassistert re­ habilitering, legger vi opp til ei helhetlig styrking. Flere LAR­pasienter stiller krav til både kapasitet og kompe­ tanse i kommunene, spesielt i den kommunale sosialtje­ nesten. Men også her er vi avhengige av et helhetlig tilbud som dreier seg om bolig, individuell oppfølging etter be­ hov og andre tiltak som muliggjør en integrering i lokal­ samfunnet. Jeg vil også signalisere at jeg mener at det er behov for å vurdere aldersgrensen når det gjelder hvem som kommer inn under LAR. Det er dessverre betydelig og økende sosial ulikhet når det gjelder helse, slik bl.a. representanten Bøhler har vært inne på i denne debatten. Vi ser på dette som en av våre aller største utfordringer. Norges befolkning får stadig bedre helse, men framgangen er størst blant dem med høyest utdanning og inntekt. De som har få goder og lite ressurser, er derimot mer belastet med sjukdom og med kortere levealder. Vi kan ikke sitte stille og se på det, og Regjeringa vil derfor ha dette som et av de høyest priori­ terte områdene i årene framover. Vi ønsker også å øke vaksinasjonsdekningen for influ­ ensa i de grupper av befolkningen som har høy risiko for alvorlig sjukdomsforløp, og det er bakgrunnen for forsla­ get om 15 mill. kr til gratis formidling av vaksine til kom­ munene for inntil 450 000 personer. Nasjonalt folkehelseinstitutt mener at alle spedbarn bør tilbys pneumokokkvaksine gjennom barnevaksina­ sjonsprogrammet. Denne regjeringa vil følge opp de fag­ lige anbefalingene. Det er et omfattende arbeid som skal til når en ny vaksine skal introduseres. Det gjelder bl.a. le­ vering fra produsenten, forberedelse i kommunene og opplæring av personell. Det er viktig at dette programmet får god kontinuitet, slik at vi ikke risikerer avbrudd eller forsinkelser i tilbudet. Jeg kan forsikre Stortinget om at dette har vi jobbet intenst med. Det har gått fort, og det går fort, og jeg kan i dag orientere Stortinget om at forhand­ lingene nå langt på veg er i mål. Det gjenstår riktignok noen detaljer, men Regjeringa tar sikte på å innføre den 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 711 2005 nye vaksinen i det ordinære barnevaksinasjonsprogram­ met, og håper å kunne sette det i verk fra 1. juli neste år. På grunn av for stram kommuneøkonomi har perso­ nelldekningen i pleie­ og omsorgstjenesten dessverre ikke holdt tritt med antallet eldre. I regjeringsplattformen er det lagt til grunn at vi skal ha 10 000 flere årsverk i pleie­ og omsorgssektoren innen 2009. Gjennom den kjente og foreslåtte styrkinga av kommunenes frie inntekter på 5,7 milliarder kr neste år er det lagt et godt grunnlag for en slik opptrapping. Det er nødvendig for å ta igjen det forsømte innenfor den sektoren, og også for å møte de nye behovene. Regjeringa er også særdeles opptatt av å sikre personer med demens et godt tjenestetilbud. Sammen med et styr­ ket tilbud til eldre i sjukehus er demensomsorgen en av framtidas største utfordringer. Det er om lag 10 000 per­ soner som får demens pr. år. Regjeringa vil derfor utforme en helhetlig plan for en styrket demensomsorg, og sørge for penger til forskning på omsorg og eldres helse og le­ vekår, med spesiell vekt på demensforskning. Regjeringa ønsker allerede neste vår å legge fram ei stortingsmelding der vi vil drøfte de framtidige strategier for å møte utfordringene i hele pleie­ og omsorgssektoren. Vi ønsker en eldreomsorg der alle skal sikres tilbud, uan­ sett kjønn, uansett hvor rik du er, og uansett hvor du bor i landet. Vi ønsker en eldreomsorg der brukerne selv skal kunne være med på å bestemme innholdet i den hjelpen de skal ha. At den er av god kvalitet, er selvfølgelig avgjø­ rende viktig. Da må det settes av nok tid og nok hjelp til hver enkelt eldre, eller andre som trenger pleie og omsorg. Denne regjeringa mener at strenge tidsskjemaer ikke er svaret på den viktige utfordringa. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [12:15:48]: Fortsatt er situa­ sjonen ute i kommunene slik at det bor en god del unge funksjonshemmede på sykehjem. Dette har vært en kjent problemstilling i en årrekke. Man har prøvd å gjøre noe med det, man har kommet med alternative modeller, men allikevel er man i en situasjon hvor unge funksjonshem­ mede folk fortsatt skrives inn på sykehjem. Dette er ikke akseptabelt i dagens Velferds­Norge. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsrå­ den se på de virkemidler som nå er brukt, for å få unge funksjonshemmede ut av sykehjem? Vil statsråden nå vurdere å fremme en sak knyttet til eventuell bruk av sanksjonsmuligheter, eller forbud mot å legge unge perso­ ner inn på sykehjem? Det er ikke tilstrekkelig at man set­ ter opp en vegg i et sykehjem og sier at nå er det omsorgs­ bolig, som man kan få inntrykk av at enkelte kommuner gjør. Det er ikke akseptabelt. Jeg håper statsråden vil si klart og tydelig fra om at nå skal det skje noe. Statsråd Sylvia Brustad [12:17:06]: Jeg er glad for å få det spørsmålet, for det er også noe som opptar denne re­ gjeringen veldig. Jeg vil bare helt klart si at unge funk­ sjonshemmede eller unge som blir trafikkskadde, hva som enn måtte være årsaken, ikke skal bo på alders­ eller sjuke­ hjem. Derfor tok jeg umiddelbart, da jeg kom inn i dette departementet, initiativ til en gjennomgang av hvor vi nå står. For det er helt riktig at det er en del unge som har bodd for lenge på alders­ og sjukehjem -- og der skal de ikke bo permanent. Den siste oversikten vi har -- for det har vært gjort ting rundt omkring i kommunene -- er at det pr. i dag gjenstår to personer som bor permanent på alders­ eller sjukehjem. Det er den oversikten vi har. Uansett om det er det antallet eller flere, skal de personene ut av sjukehjemmene -- og jeg kan garantere at jeg skal gjøre alt som står i min makt, for å få dem ut. Inge Lønning (H) [12:18:23]: Å tenke på et tall er i og for seg enkelt, og tallet 10 000 er et veldig rundt tall. Jeg er allikevel ikke helt sikker på om det leder tanken på rett spor, fordi den samme regjering som har skrevet inn dette i sin erklæring, tillyser og avlyser annenhver uke 6­ timersdagen. En slik reform vil jo alene slå bena under både de 10 000 og flere til. Kan statsråden bekrefte det statsministeren sa under valgkampen, nemlig at 6­timers­ dagen er definitivt uaktuell å innføre for denne regjering? Så til det andre spørsmålet. Evalueringen av sykehus­ reformen skal bl.a., går jeg ut fra, omfatte evaluering av styringsfunksjonen. Hvis evalueringen viser at Arbeider­ partiets opprinnelige ordning av dette var riktig, hva vil statsråden gjøre med det? Statsråd Sylvia Brustad [12:19:47]: For å ta det siste først: Når det gjelder sjukehusreformen, vet vi en god del allerede, og det er at folk gjennomgående er mer fornøyd med det tilbudet de får nå, enn før sykehusreformen, og vi vet at folk i gjennomsnitt venter kortere tid nå enn de gjor­ de før. Men det betyr ikke at vi er i mål. Ja, vi evaluerer, men jeg finner grunn til å understreke fra denne talerstolen allerede nå at verken Arbeiderpartiet eller denne regjeringen har til hensikt å endre hovedlinje­ ne i sjukehusreformen. Det vi eventuelt snakker om, er mindre justeringer av typen styre, som er viktig nok i seg selv, eller andre ting. Men hoveddelen i denne sjukehus­ reformen ligger fast, og den kommer til å ligge fast. Når det gjelder de 10 000 årsverk, er det ikke slik at vi annenhver dag innstiller på 6­timersdag. Det Regjeringen har tatt til orde for, og vil iverksette, er et begrenset forsøk med 6­timersdag, og det vil ikke på noen måte være øde­ leggende for å få til 10 000 helt nødvendige flere årsverk innenfor pleie­ og omsorgssektoren i denne perioden. Laila Dåvøy (KrF) [12:21:13]: I Soria Moria­erklæ­ ringen står det: «Ingen lokalsykehus skal legges ned.» Samtidig står det: «Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus, som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen.» For bare noen få dager siden var jeg sammen med folk fra en rekke helseforetak på en konferanse hvor også statssekretær Harsvik var til stede. Han sa på det møtet ikke så veldig mye når det gjelder dette, men litt, og frus­ 2005 712 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet trasjonen da diskusjonen begynte, var i grunnen stor når det gjaldt akkurat det punktet i Soria Moria­erklæringen. Spørsmålet mitt er følgende: Kan statsråden klargjøre hva som ligger i erklæringen om lokalsykehusene? Ligger det i det som står, at Regjeringen vil videreføre den stra­ tegien som nå er i gang, for lokalsykehusene? Eller betyr det at man faktisk har tenkt å lage en helt ny strategi? Statsråd Sylvia Brustad [12:22:16]: Jeg tror det er helt avgjørende at folk kan være helt trygge på at hvis de blir sjuke, kan man behandle sjukdommen på det sjukehu­ set de havner på. Kvalitet er altså helt avgjørende. Så er det også klart at i vårt langstrakte land må det kombineres med nærhet. Det er ikke to motstridende hensyn, for kva­ liteten kan være god ved store sjukehus og god ved små, og det er store variasjoner. Poenget er: Vi ønsker å videre­ føre den strategien som er lagt når det gjelder lokalsjuke­ hus, men det kan godt hende at det må gjøres noen flere endringer i forhold til den. Jeg mener at ett av de område­ ne vi er nødt til å gå nærmere inn på, er om lokalsjukehu­ sene kan spille en større rolle i forhold til utfordringer når det gjelder de eldre, som vi vet har mer sammensatte li­ delser, og som heldigvis lever mye lenger nå enn de gjor­ de før. Det siste er etter min mening et av de beste kvali­ tetsstemplene på samfunnet vårt. Jeg tror lokalsjukehuse­ ne også der kan spille en sterkere rolle enn det som er til­ fellet i dag. Ingen av dem skal altså legges ned. Vi skal kombinere dette med god kvalitet for lokalbefolkningen. Gunvald Ludvigsen (V) [12:23:33]: I Soria Moria­ erklæringa står det at det skal opprettast 10 000 nye års­ verk innan eldreomsorga innan utgangen av 2009. Stats­ råden var også inne på det i innlegget sitt. Det betyr 2 500 årsverk i året. Eg må seie at målet er svært ambisiøst, det er ikkje nokon tvil om det. 2 500 nye heiltidstilsette innan pleie­ og omsorgtenesta blir ei utfordring for ein sektor som allereie slit tungt med å rekruttere kvalifisert arbeids­ kraft. Rask hovudrekning viser at desse nytilsetjingane vil koste om lag 1 milliard kr. Den raud­grøne regjeringa er imot øyremerking. Då blir spørsmålet mitt til statsråden nærliggjande: Kjem kostnadene knytte til desse nye årsverka som ei tilleggsut­ gift for kommunane, eller ligg desse pengane bakte inn i dei auka overføringane til kommunane? Statsråd Sylvia Brustad [12:24:46]: Vi er nå i ferd med å lage en plan for hvordan vi skal få 10 000 flere års­ verk i løpet av denne perioden. Det er ambisiøst, men det er veldig realistisk. Vi skal gjøre det ved å utdanne flere, ved å omskolere en del, ved å sørge for at flere av dem som ønsker det, kan få lov til å jobbe mer heltid eller få større stillingsbrøker. Det er et tilbakevendende problem at mange ansatte i kommunene har så små stillingsbrøker at det ikke blir noe ut av det, verken når det gjelder lønn eller andre ting. Det går det an å gjøre noe med. Og ikke minst: Vi må gjøre mye mer for å hindre at så mange faller ut av arbeidslivet så tidlig. Det er en kjempeutfordring at så mange unge -- særlig i denne sektoren -- blir uføretryg­ det eller sjuke i veldig ung alder. Dette handler derfor også om et inkluderende arbeidsliv, som er en mye større sak, men kjempeviktig i forhold til dette. Det er selvsagt at dette koster mer penger for kommu­ nene, og det er også selvsagt at Regjeringa kommer til å fortsette sin opptrappingsplan når det gjelder overføringer til kommunene, der vi har startet med 5,7 milliarder kr mer neste år. Det kommer til å bli mer i åra framover, også for å ivareta dette behovet. Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:26:09]: Frem­ skrittspartiet er av den oppfatning at helseforetakene har vært underfinansiert helt siden de ble etablert, og vi finner det merkelig at Stortinget fortsatt bevilger utilstrekkelig med driftsmidler og samtidig opprettholder balansekravet for 2006. Som en konsekvens av dette går Helse Finnmarks stra­ tegiplan for 2005--2010 ut på å styrke ett av de to syke­ husene som vi har i Finnmark. Både ortopedi, kirurgi og akuttmedisin blir foreslått overført til Hammerfest på be­ kostning av Kirkenes. De ansatte ved Kirkenes sykehus vurderer å be helsedirektøren om å gå av. Aksjon to like­ verdige sykehus kaller helsedirektøren en folkefiende. Vil statsråden instruere Helse Finnmark slik at Kirke­ nes får et like godt tilbud innen ortopedi, kirurgi og akutt­ tjeneste som Hammerfest? Er statsråden enig i at det trengs to likeverdige og fullverdige sykehus i Finnmark? Eller mener statsråden at tilbudet om sykehustjeneste for befolkningen skal være dårligere i Øst­Finnmark enn i Vest­Finnmark? Statsråd Sylvia Brustad [12:27:36]: Vi arbeider i disse dagene med bestillerdokumentet -- som det så fint heter -- overfor våre regionale helseforetak. Det gjelder selvfølgelig også for Helse Nord, og jeg er godt kjent med den uroen som er der. Det som er helt klart, er det som står i Soria Moria­erklæringen knyttet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Hvis det foreslås noen endringer som går i motsatt retning av det som står i Soria Moria­erklæringen, skal det på mitt bord. Så jeg tar med meg de signaler som kommer. Jeg vil også si at i forhold til AMK­sentraler -- jeg vet det er en diskusjon de berørte sjukehus imellom -- har Helse­ departementet vært i kontakt med Helse Nord, som sier at det etter all synlighet blir to AMK­sentraler også i 2006. Jeg ser at den budsjettrunden ikke er ferdig, men jeg synes det er et klokt utgangspunkt. Jeg tar for øvrig de signalene med i den jobben vi går inn i. Det sier seg selv at Finn­ mark, med så store avstander som det er der, er i en litt an­ nen situasjon enn områder hvor det er litt kortere mellom sjukehusene -- for å si det på den måten. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:28:58]: Hver dag hører vi fra denne talerstol hvor viktig det er å ta vare på de svakeste i samfunnet. Det er kanskje den viktigste opp­ gave vi har, spesielt vi som sitter i helse­ og omsorgsko­ miteen. Det kan være mange årsaker til at noen kommer inn under betegnelsen «de svakeste». Noen har sosiale til­ 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 713 2005 pasningsproblemer, andre har uforskyldte sykdommer. Det er bare å erkjenne at Regjeringens budsjett for helse­ og omsorgtjenester ikke fanger opp mange nok av de menneskene som har ulike typer kroniske sykdommer. Det var godt å høre statsråden si i dag at vi skal få vak­ sinasjon mot pneumokokkbakterien for barn som er utsatt for hjernehinnebetennelse. Det viser seg også, etter at det­ te ble innført i USA i 2000, at det ikke har hatt noen bi­ virkninger eller komplikasjoner. Det er flott at disse men­ neskene blir ivaretatt. Et annet problem som vår komite sliter med i like stor grad som de andre, er at handlingsregelen, som aldri har fungert, de facto styrer vår økonomi slik at det blir vikti­ gere å investere i aksjer i USA enn det er å ta godt nok vare på våre barn, kronisk syke og eldre. Regjeringen har en meget lunken holdning til en nasjo­ nal plan for forebygging, forskning og behandling av dia­ betes. Vi er dårligst i klassen på behandling av diabetes­ sykdommen av de land vi ønsker å sammenligne oss med, og vi vet også at dette problemet vil bli økende i framti­ den. Når vi vet at et lite land som Island har gjennomført en nasjonal plan for diabetes med sine ressurser, er det helt klart en oppgave vi også må ta på alvor. Hvor er det blitt av Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs holdnin­ ger overfor disse utsatte syke og svakeste? Det nytter ikke å følge opp disse sykdommene med tom retorikk. Hvis Regjeringen ønsker å foreta seg noe, må det følge penger med. ADHD­problematikken er også økende, og vi vet alt­ for lite om adferdsbaserte prosesser. Hvordan skal vi som nasjon klare å forske på og forstå problematikken rundt adferdsbaserte prosesser, hvis vi ikke oppretter et grunn­ forskningssenter i Norge? Relaterer vi ADHD­problema­ tikken opp mot de innsatte i våre fengsler, er fengslene overfylt av personer med adferdsproblemer. Det vil både for det enkelte menneske og for det øvrige samfunn være særdeles riktig å ta dette på alvor. Men nei, de rød­grønne går imot. Kommer forslaget fra galt parti, eller er det slik at vi har for lite penger her også? Som sagt: Det å ta vare på de svakeste og syke er en av våre viktigste oppgaver. Derfor har Fremskrittspartiet styrket helse­ og omsorgssektoren i sitt budsjett og i sal­ deringen med 3 milliarder kr mer enn Regjeringen har gjort. Og hvorfor har vi gjort det? Det virker som om Fremskrittspartiet er det eneste politiske parti som har for­ stått at skal vi ta våre barn, syke og eldre på alvor, må vi som nasjon være villig til å satse nok på helse. Så får hel­ ler andre være uenig i Fremskrittspartiets prioriteringer. Selvfølgelig koster dette, men befolkningens helse er vik­ tigere enn papirpenger i utlandet. Gunn Olsen (A) [12:34:02]: Tross alt synes jeg det er grunn til å slå fast at vi har et godt helse­ og omsorgsvesen i Norge. Det er trist at både media og andre ser seg tjent med å lage et skremmebilde av norsk helse­ og omsorgs­ vesen. Vi har et land fullt av gode sykehus, med høyt kvalifi­ sert helsepersonell, som har omsorg for sine pasienter. De aller fleste som blir alvorlig syke i dette landet, opplever at de får god behandling og pleie på våre sykehus. Faktisk har jeg møtt ganske mange pasienter med alvorlige diag­ noser. De aller fleste er svært fornøyd med det tilbudet norsk helsevesen gir dem, og svært mange blir faktisk friske. Landet over er det lokalsykehus som gir trygghet, behandling, omsorg og pleie, slik flere representanter har vært inne på. Det er grunn til å glede seg over Soria Mo­ ria­erklæringen på dette området, for den slår fast at lokal­ sykehusene skal bestå. Uavhengig av partitilknytning og regjering har Stortin­ get sørget for store løft på mange områder innenfor helse­ og omsorgssektoren. Så la oss være stolte av det, men ikke fornøyd på de områdene hvor det er uløste oppgaver. Psy­ kiatrien er åpenbart et slikt område. I Arbeiderpartiet er vi veldig opptatt av kvinnehelse. Vi har tillit til at den nye rød­grønne regjeringen vil foku­ sere på nettopp det. Det skal også bli gjort fra vår side i Stortinget. Vi trenger mer forskning på kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko, sykdomsutvikling, diagnostikk, fore­ bygging og behandling. Vi trenger å vite mer om årsakene til f.eks. beinskjørhet, fibromyalgi osv., for vi vet at mus­ kel­ og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til kvinners sykdom og sykmelding. Kvinner med minoritetsbakgrunn trenger spesielt opp­ merksomhet. Diabetes er utbredt. Som et eksempel utvik­ ler 85 pst. av alle gravide med pakistansk og indisk opp­ rinnelse diabetes. Kvinner og menn har likere livsstil nå enn før. Det gir oss nye utfordringer innen helse. Hjerteinfarkt rammet sjelden kvinner før. Nå er det en vanlig sykdom også blant kvinner, men det er ikke gitt at symptomene er like, ei hel­ ler den medisinske behandlingen. Kvinner røyker mer, jobber mer, stresser mer og -- ikke minst -- drikker mer enn før. Det setter meg på sporet av det neste temaet jeg vil ta opp, nemlig rus. Når det snakkes om rusmiddelmisbrukere, tenker de fleste på dem det er lettest å få øye på -- de narkomane. I media er det en sykdom som får mye oppmerksomhet, og det er selvsagt bra, for vi er opptatt av en verdig og god rusomsorg for alle som trenger det. Likevel ønsker jeg å belyse det faktum at det desidert største rusproblemet i vårt samfunn faktisk er alkohol. De som går på fylla, er ikke lenger så synlige i det daglige gatebildet. Det er of­ test fyll hjemme. Økende alkoholforbruk i Norge preger ikke førsteside­ ne mest, sjøl om det skader aller flest. Da snakker vi om uopprettelige skader på kropp og sinn grunnet høyt alko­ holforbruk, alle skader som følge av fyllekjøring, og de som utsettes for vold, både ute og i hjemmet. Da snakker vi om alle familietragediene og skadede barnesinn som følge av et høyt alkoholkonsum. Det norske alkoholforbruket øker. Vi beholder helge­ fylla, men i tillegg adopterer vi det vi kaller kontinentalt drikkemønster, med vin til hverdags. Det er en trend som påvirker mye. Det er betimelig å ta dette opp rett før jul. Jula skal være en gledens høytid, ikke minst for barna. Så vet vi at for altfor mange barn, og voksne med, er jula et sammen­ hengende mareritt bak lukkede dører på grunn av alkohol­ Trykt 21/12 2005 2005 714 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet misbruk. Poenget er ikke å drepe julas gleder for folk flest. Dette er ikke ment som et moralistisk innlegg for å forby det som er kos og moro. Men vi må tørre å snakke om at dette ikke er like moro for alle, og at det er en stor helseutfordring, som vi i denne komiteen har et ansvar for å sette i fokus. Antall helsekroner som brukes i norske sykehus for å behandle alkoholskader, er ikke småtteri. Tema rus er sen­ tralt også i årets budsjett. Jeg er veldig fornøyd med den påplussinga som har skjedd på dette området, sjøl om det ikke er altfor mye fokus på alkohol. Jeg tror at det er på tide at vi setter dette store helseproblemet på dagsordenen -- ikke med pekefinger, men med omtanke for alle dem som er skadelidende. Sonja Irene Sjøli (H) [12:39:20]: Det var godt å høre representanten Olsen si at det faktisk er en god helse­ og omsorgstjeneste her i landet. Det er jeg enig i. Hun nevner at media lager et skremmebilde av situasjonen. Da må jeg si at jeg synes Arbeiderpartiet har bidratt ganske bra både under valgkampen og i de fire årene som har gått, til å ska­ pe et slikt bilde. For Høyre er brukermedvirkning, brukervalg og bru­ kerstyrte ordninger i helse­ og omsorgssektoren viktige verdier. Det handler om respekt for den enkelte, og det handler om å skape trygghet. Derfor vil vi legge til rette for valgfrihet: Muligheten til å ha innflytelse over egen situasjon gir økt tilfredshet, det gir økt trygghet, det øker kvaliteten på tjenestene, og det gir et større mangfold av tilbud. For Høyre er ikke valgfrihet bare et slagord, men et viktig prinsipp. Det handler om å sikre enkeltmennesket makt og selvstendighet i alle livets faser og situasjoner. Derfor skal Høyre fortsette kampen for økt valgfrihet, en­ ten det gjelder eldre med behov for hjemmetjenester, funksjonshemmede med behov for personlig assistanse eller barn og unge med behov for skoleplass. Men det er spesielt ett område som opptar meg, og som jeg vil bruke litt tid på. Det gjelder foreldre som følger in­ tensive program for opptrening av barn med ervervet hjerne­ skade. Dette er en sak som jeg har jobbet med helt siden 1999. Det er en svært viktig gruppe og en sårbar gruppe. Dette er en enestående gruppe foreldre som legger ned en betydelig arbeidsinnsats, og som er en stor og viktig res­ surs for sine barn. Alle barn er forskjellige, og foreldre har ulike muligheter med hensyn til å gjennomføre intensive programmer over flere år. Jeg tror en må ha fulgt disse fa­ miliene i deres hverdag for å få et innblikk i den innsatsen som foreldrene legger ned. De sparer samfunnet for man­ ge, mange millioner kroner hvert eneste år. Høyre forventer at helse­ og trygdeforvaltningen fin­ ner gode løsninger rundt hver familie som bygger på like­ verdighet, uavhengig av hvor de bor i landet, slik at de kan føle trygghet for at de får den støtten og hjelpen de har be­ hov for og krav på. Dette er familier som har store og tun­ ge omsorgsoppgaver, og de må være spart for å måtte kjempe for å få nødvendig hjelp. Stortinget har tidligere trukket opp viktige prinsipper for de rettigheter og muligheter som skal gis til disse bar­ na og deres foreldre. Et prinsipp som Stortinget har lagt til grunn, er foreldrenes frihet til å velge opptreningsmetode. I en merknad sier vi igjen: «Komiteen mener at foreldre må ha frihet til å velge mellom alternative intensive program for opptrening av sitt barn. Barn har behov for langsiktige og koordi­ nerte tilbud.» På denne bakgrunn er jeg meget forundret, slik jeg var inne på i replikkordvekslingen med representanten Skjæl­ aaen, og dypt skuffet over at regjeringspartiene går bort fra prinsippet om at når foreldrene har valgt et eller flere av intensivprogrammene, skal deres valg respekteres. Re­ gjeringspartiene sier altså ja til foreldrenes frihet til å vel­ ge, men nei til å respektere deres valg. Dette er en mangel på respekt for foreldrenes ressurser, for deres kunnskaper, erfaring og egne valg. Dette opprører meg rett og slett. Dette er altså regjeringspartienes definisjon på valgfrihet. Jeg har en mistanke om det, for vi har sett de samme hold­ ningene når det gjelder eldre menneskers mulighet til å velge hjemmetjenester. De sier at de er positive til valgfri­ het, men bare for de valg som de mener er riktige. De ser ut til å være inspirert av Henry Fords valgfrihet: Du kan velge hvilken farge på bil du vil, bare den er svart. De har tidligere ment at foreldrenes valg når det gjel­ der metoder for habilitering, må respekteres, men nå har de altså gått bort fra det. Nå er de kommet i regjering, ja til og med med flertall, og nå har de virkelig muligheten til å vise at de tar foreldrene på alvor. Men nå ser det ut til å være slutt på den respekten. Som jeg har vært inne på, besitter disse foreldrene en unik kompetanse og erfaring, ofte mer enn mange av fag­ miljøene. Høyre og de andre opposisjonspartiene mener at det må etableres et selvstendig brukerstyrt kompetanse­ og ressurssenter innen habilitering av barn. Et slikt kom­ petansesenter vil kunne få en viktig nøkkelrolle innen norsk habilitering og bidra til at flere kunne få god hjelp. Men det går også regjeringspartiene imot. Det mener jeg er uklokt, og igjen viser det mangel på respekt for forel­ drenes kunnskap og kompetanse. Høyre vil legge gode og funksjonelle rammer rundt disse familiene, slik at framtiden for barna kan bli best mulig. Det er en meget krevende oppgave for foreldrene -- en oppgave jeg har dyp respekt for, og jeg har dyp respekt for den jobben de gjør. Jorodd Asphjell (A) [12:44:42]: Retten til gode og trygge helsetjenester når sjukdom inntreffer, uavhengig av inntekt og hvor i landet en bor, er en av de aller viktigs­ te grunnsteinene i Velferds­Norge. For at en skal kunne utvikle disse velferdstjenestene videre, var det helt avgjø­ rende at vi fikk en ny regjering og et nytt flertall i Stortin­ get. Bare etter sju uker ser vi at kursen er lagt kraftig om, og at viktige grep er tatt for at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukerne. Lokalsjukehusene spiller en viktig og nødvendig rolle i vårt helsetilbud. Derfor er jeg glad for at Regjeringen har slått fast at ingen lokal­ sjukehus skal legges ned, men at tilbudene skal videreut­ 715 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet S 2005--2006 2005 (Asphjell) vikles med sikte på et kvalitativt godt tilbud over hele lan­ det. Jeg kommer fra en kommune hvor lokalsjukehuset, Orkdal Sjukehus, har hatt avgjørende betydning for sys­ selsetting, bosetting og ikke minst gitt alle et godt og trygt helsetilbud i kommunen og regionen. Sammensetningen av styrene i helseforetakene er vik­ tig med tanke på oppfølgingen av Soria Moria­erklærin­ gen, slik at en kan sikre faglig god utvikling og opprett­ holdelse av viktige funksjoner også ved lokalsjukehusene, som fødeavdelinger, AMK­sentraler og viktige akutt­ funksjoner. Det å bli sjuk er noe enhver av oss vil oppleve i livet, enten det er en sjøl eller nær familie som blir rammet. Da er det viktig å ha tilgang på god kvalitet på helsetilbudene. Egenandeler på nødvendig behandling og medisin må holdes lave, og det er derfor godt å se at regjeringen Stoltenberg allerede ved neste års budsjett har funnet rom for å redusere egenandelstak 2 fra 3 500 kr til 2 500 kr, og at en følger opp Bondevik­regjeringens forslag om å utvi­ de fritaket til å gjelde alle barn under tolv år. Fremskrittspartiet er kritisk til at den rød­grønne regje­ ringen ikke har maktet å reversere Bondevik­regjeringens innføring av ny egenandel. Men jeg ser også at Frem­ skrittspartiet foreslår 50 mill. kr til dette, mot at de totale kostnadene blir på 250 mill. kr. Det vil heller ikke være en full oppfølging. Jeg er svært fornøyd med at Regjeringen for 2006 også har funnet rom for å prioritere nærmere 500 mill. kr mer til pasientbehandling i helseforetakene enn hva Bondevik II­regjeringen hadde lagt opp til. Representanten Lønning karakteriserte dette som promiller. Men for alle de 20 000 pasientene som nå får tilbud om behandling, er dette vel­ dig viktig. Det å styrke sjukehusenes økonomi slik at flere pasienter behandles, og at ventetiden holdes lav, er noe av det viktigste en kan bruke landets ressurser på. St. Olavs Hospital er det største innenlandsprosjektet vi har, på nærmere 12 milliarder kr. Regjeringen Stolten­ berg har i motsetning til regjeringen Bondevik og med da­ værende helseminister Gabrielsen gått inn i en positiv dia­ log med Helse Midt­Norge for å finne løsninger for full­ føring av fase 2. Kostnadene med å bygge et moderne og framtidsrettet universitetssjukehus er formidable. Teknologi som var moderne og framtidsrettet for kort tid siden, har tatt man­ ge steg videre. Ny teknologi og forskning skal sikre styr­ ket kvalitet i pasientbehandlingen, og da er det viktig og nødvendig at en setter av nødvendige ressurser på dette området i nye, moderne universitetssjukehus. Regjeringspartiene har i Soria Moria­plattformen slått fast at hele investeringssystemet for helseforetakene skal gjennomgås med sikte på å finne gode løsninger for ut­ bygging og modernisering uten at pasienttilbudet ram­ mes. Skal helseforetakene bli i stand til å innfri de forvent­ ningene samfunnet har til et moderne og godt helsetilbud over hele landet, må de få ressurser, slik at de kan betjene de lån og forpliktelser som de store utbyggingene vi har sett rundt om i landet, har medført. Jeg registrerer i media at tidligere statsråder i Bonde­ vik II­regjeringen setter spørsmålstegn ved de valgløftene som er gitt rundt dette med finansiering av nye sjukehus. Det Bondevik II­regjeringen ikke innfridde på fire år, kan en vel heller ikke forvente at den nye rød­grønne regjerin­ gen skal innfri i løpet av sju uker. Til slutt: Jeg ser fram til omsorgsmeldingen som skal komme. Her vil vi få muligheten til å få stake ut en ny kurs for hvordan tilbudet i førstelinjetjenesten skal utvikles. Når en tar utgangspunkt i Soria Moria­erklæringen, lover dette bra for våre eldre og andre som har behov for om­ sorg og behandling i førstelinjetjenesten. Regjeringens klare prioritering av kommuneøkono­ mien med 5,7 milliarder kr og 10 000 nye ansatte i pleie­ og omsorgssektoren er en helt annen kurs enn den stoppe­ klokkeomsorgen vi har vært vitne til bl.a. her i Oslo. Vigdis Giltun (FrP) [12:49:34]: Fremskrittspartiet har gjennom sitt budsjettforslag og sine merknader styr­ ket behandlings­ og helsetilbudet. Når det gjelder psykiatrien, har den opptrappingspla­ nen som har vart en stund, gitt bedre ressurser både innen­ for kommune­ og spesialisthelsetjenesten. Men fremdeles gjenstår det betydelige utfordringer før målene i planen er nådd. Den videre utviklingen må styres, slik at tilbudet blir tilfredsstillende, og at man får en lik standard i hele landet. Etablering av distriktspsykiatriske sentre må føl­ ges opp i kommunene. Fremskrittspartiet ser det som viktig at det nå kommer gode måleindikatorer som kan gi et riktig bilde av utvik­ lingen og kvaliteten på tjenestene. Samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må bedres, slik at den fungerer til beste for pasientene, og det gjelder innen­ for alle områder. Fremskrittspartiet mener at det er behov for å øke an­ tallet akuttmedisinske sengeplasser for å imøtekomme be­ hovet for innleggelser. Der har det vært kuttet for mye, og man må se på om man må øke dette igjen. Det er helt nødvendig å øke satsingen på barne­ og ungdomspsykiatriske tiltak, både når det gjelder forebyg­ ging, behandling og oppfølging, og innsatsen må økes også når det gjelder forskning. I fjor fikk nærmere 40 000 barn og unge under 17 år behandling for psykiske lidelser, mens 3 000 stod på venteliste. Økningen i antall barn som fikk psykiatrisk behandling i fjor, var på 4 900, og det er urovekkende. Det er viktig at diagnosene stilles raskt, slik at riktig behandling kan iverksettes. Ventetiden, som ifølge statsråden nå er tre måneder, er ikke akseptabel. Den fag­ lige kompetansen som ligger hos psykiatere, bør i større utstrekning brukes effektivt til pasientbehandling, og det bør være mulig å behandle mer enn gjennomsnittlig 1,8 pasienter pr. dag. Alle partiene er i grunnen enige om at videreutdanning innen psykiatri og geriatri er viktig, og at psykiatri og ge­ riatri må få en høyere status. Men når det gjelder den øko­ nomiske satsingen på eldre pleietrengende og kronikere, skiller Fremskrittspartiet seg fra de øvrige partiene. De store taperne i budsjettet til Bondevik­regjeringen er gruppen eldre og kronikere, og det gjelder også den rød­ Forhandlinger i Stortinget nr. 49 49 2005 716 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet grønne regjeringens budsjett. De er ikke stort bedre. De rød­grønne er langt mer opptatt av å lovbestemme retten til barnehageplass og å få ett år gamle barn inn i barneha­ gen enn å gi gamle pleietrengende en lovbestemt rett til en sykehjemsplass. De frie midlene som overføres til kom­ munene, er en dårlig garanti for den storsatsingen på var­ me hender som det var så mye snakk om i valgkampen. Spesialister innen geriatri fins nesten ikke, og legedeknin­ gen på sykehjemmene må styrkes. Samtidig øker antallet eldre over 80 og over 90 år, og styrkingen i eldreomsorgen må stå i forhold til økningen av de eldste eldre. Mange ordførere har gått ut og opplyst om at de ekstra 5,7 milli­ ardene som overføres til kommunene, ikke vil bli brukt på å styrke eldreomsorgen. Men nå har vi fått forklaringen av statsministeren på hva styrkingen egentlig skal bestå av. I Demokraten 11. november stod det: «Eldreomsorg og skole vil bli prioritert fordi dette er hovedoppgavene til kommunene. Får de mer penger vil de bruke dem der. Om dette betyr at man lar være å kutte ned på tilbud er det også en styrking, sa Stolten­ berg.» Nå vet vi altså det. Eldre og pleietrengende i verdens rikeste land må nok vente lenge på bedre tider, for nå har vi fått en forklaring på hva Regjeringen mener med å styrke omsorgstilbudet. Det blir altså ikke så mange flere varme hender, men kan­ skje noen flere kulturhus. Øremerkede midler eller en direkte statlig finansiering av eldreomsorgen ville føre til at man ikke kunne nedpri­ oritere eldre, slik mange kommuner har tenkt å fortsette med. Kronikerne vil få det verre i 2006. Den endrede finan­ sieringsformen for sykehusforetakene som nå er vedtatt, mot Fremskrittspartiets stemmer, vil sannsynligvis føre til at flere får sykehusbehandling, noe som kom ganske klart og entydig fram under helseforetakenes høringskonferan­ se. Når det gjelder Helse Øst, har de for neste år kuttet 13 000 rehabiliteringsdøgn. Dette vil ramme kronikere og eldre. Kun Fremskrittspartiet går imot å innføre egenandel på fysioterapi for kronikere. Dette gjelder bl.a. pasienter som har KOLS, astma, gikt, MS og slitasje i hofter og knær, og slike behandlinger er viktige. Dette blir en ekstrabelast­ ning for en gruppe pasienter som ofte har lav inntekt, le­ ver på trygd eller har en redusert stilling. Når flertallet i tillegg går inn for å endre finansieringssystemet for TNF­ hemmere, slik at færre får tilgang på viktige medisiner, forstår man at dette blir et vanskelig år. Regjeringen har mange gode løfter, men når ord blir til handling, svikter den. Kampen for de eldre og pleietren­ gende må Fremskrittspartiet ta. Dag Ole Teigen (A) [12:55:16]: Eg representerer Ar­ beidarpartiet fordi det er viktig for meg at alle får dei same moglegheitene, den same moglegheita til å få utdanning, den same moglegheita til å få arbeid, dei same mogleghei­ tene til å skape trygge rammer for barna sine og dei same moglegheitene for å få behandling når helsa tilseier at ein treng det, same kvar ein bur, kven ein er, eller kvar ein kjem frå. Derfor er det viktig at dei sjeldne sjukdomane, ikkje blir gløymde. Derfor må vi sjå at psykiske lidingar kan vere minst like alvorlege som fysiske. Derfor må ein styrkje økonomien til sjukehusa, ein må halde eigendela­ ne låge, ein må rette opp skeivfordelinga mellom helsere­ gionane, og ein må behalde lokalsjukehusa. Derfor er det viktig å heve støtta til vaksinering av alle barn i verda. Det er viktig å ikkje gløyme dei sjeldne sjukdomane. Politikk handlar ikkje om tal, men om menneske. At no­ kon lid av sjukdomar som få andre menneske har, gjer ik­ kje situasjonen betre for den det gjeld. Huntingtons sjukdom er ein sjukdom som er ulækje­ leg, som angrip pasientane både fysisk og psykisk. Å leve saman med familien blir stadig vanskelegare. Dei fleste pasientane døyr 10--15 år etter at dei får diagnosen. I Noreg er det 250 menneske som lid av Huntingtons sjuk­ dom. Det er 250 menneske som er sjuke, men mange fleire som er ramma. Huntington er arveleg. Halvparten av barna vil vere disponerte for sjukdomen, og dei som er dispo­ nerte, kjem til å bli sjuke. Det er 250 menneske som er sjuke, og mange fleire som er ramma, og Stortinget har eit ansvar for å hugse kvar einaste ein. Komiteen slår fast i innstillinga at det er behov for kompetanse og relevante butilbod for menneske med Huntingtons sjukdom, og det er viktig å fokusere på dette arbeidet. Det er viktig å sjå at psykiske lidingar kan vere minst like alvorlege som fysiske. Ei av dei lidingane som gjen­ nom mange år har vore underprioriterte i behandlingsap­ paratet, er spiseforstyrringar. Det kan vere eit omfattande problem og ei alvorleg liding. Spiseforstyrring er ei av dei vanlegaste dødsårsakene blant unge kvinner. Ein må leg­ gje vekt på førebygging og behandlingstiltak retta mot barn og unge. Særleg viktig meiner eg det er at det finst tilstrekkeleg kompetanse for behandling av barn under 16 år. Det er viktig å styrkje økonomien i sjukehusa, slik at fleire pasientar kan bli behandla og ventetidene kan hal­ dast låge. I statsbudsjettet aukar regjeringspartia tilskotta til sjukehus med 500 mill. kr. Dermed kan ein behandle 20 000 fleire pasientar neste år enn det den førre regjerin­ ga la opp til. Samtidig blir basistilskotta auka, og ISF­an­ delen blir senka. Då blir det lettare å prioritere pasientar med kroniske lidingar. Større vekt på basistilskotta vil føre til auka prioritering av psykiatriske pasientar og rus­ middelavhengige. I tillegg løyver regjeringspartia 50 mill. kr til å senke eigendelstak 2 frå 3 500 kr til 2 500 kr. Mogleg­ heita for å få nødvendig behandling når ein treng det, skal ikkje vere avhengig av om ein har god økonomi eller ikkje. Det er viktig å rette opp skeivfordelinga mellom helse­ regionane, slik at alle helseføretaka får moglegheit til å gje eit så godt tilbod som mogleg. I innstillinga viser komiteen til at det er lagt opp til ein overgangsperiode på fire år for fordelinga av inntekter mellom regionale helseføretak, og Regjeringa vil vurdere ein reduksjon i overgangsperioden i samband med budsjettforslaget for 2007. 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 717 2005 Det er viktig å behalde lokalsjukehusa, slik at alle får eit godt tilbod same kvar dei bur, særleg i forhold til akutt­ funksjonar og fødetilbod. Ingen lokalsjukehus skal leg­ gjast ned. Til sist vil eg nemne at det er viktig å heve støtta til vaksinering av barna i verda, for helse nasjonalt må sjåast i samanheng med helse internasjonalt. Kvart år døyr mil­ lionar av sjukdomar vi i Noreg er vaksinerte mot. I Dag­ bladet i går såg vi kor effektivt vaksinearbeidet er. Dei 500 millionane Noreg løyver over statsbudsjettet, reddar fleire hundre tusen liv. Ved kvart val må veljarane spørje seg kva som er det viktigaste. Regjeringspartia gjekk til val på å bruke dei store pengane på dei store oppgåvene og på dei utfordrin­ gane som er for store til at kvar einskild kan løyse dei ålei­ ne. Regjeringspartia løyver 500 mill. kr meir til pasientbe­ handling i sjukehus, 90 mill. kr meir til rusomsorg og 50 mill. kr til å senke eigendelstak 2. Det betyr ikkje at alle problema blir løyste, men det betyr at utfordringane blir mindre enn dei elles ville ha blitt. Politikk handlar om menneske, og eg håper det blir mange menneske som vil merke ein forskjell til det betre. Helse­Noreg går i rett ret­ ning. Sonja Mandt­Bartholsen (A) [13:00:21]: Som nevnt tidligere i debatten har også tannhelse fått sin del av opp­ merksomheten i Soria Moria­erklæringen. Vi vet at dårlig tannhelse påvirker den generelle helse­ tilstanden til folk. Tennene er den delen av kroppen som ofte får mindre oppmerksomhet enn andre deler, men som vi vet at alle er opptatt av skal se all right ut, og som vi gjerne vil skal kunne brukes til det de er ment til, nemlig å tygge med. Vi vet at stadig flere dropper å gå til tannlegen, fordi de har dårlig økonomi. Av de gruppene som kommer dårligst ut i så måte, er de rusmiddelavhengige og de langtidsinn­ satte i fengsel. I NOU 2005:11, som kommer til behand­ ling neste år, vises det til den kjennskapen en har, at det er gjennomgående dårlig tannhelse blant disse. Trekking av tenner var det eneste alternativet for mange av dem. Nes­ ten 63 pst. av dem som ble sjekket i en Oslo­undersøkelse, ble anbefalt å trekke tennene. Og gjennomsnittsalderen hos dem som ble sjekket, var bare 38 år. Dette viser at det står veldig dårlig til, og at det må gjøres noe. Det samme kan vi se når det gjelder langtidsinnsatte i fengsel. Mange av disse har rusproblemer og/eller psykis­ ke problemer, samtidig som de også har dårlig økonomi. Det gjør igjen at tannlegekontoret ikke er det stedet som besøkes for ofte. I rapporten «Levekår blant innsatte» ser en at så mange som fire av ti innsatte befinner seg under fattigdomsgren­ sen, dvs. at de har mye lavere bruttoinntekt enn resten av befolkningen. Mange har tilleggsproblemer, som kronis­ ke sykdommer og generelt dårlig helse. Dette er sosiale forskjeller som det må gjøres noe med -- noe vi gjør i det foreliggende budsjettet. Prosjekter som er utprøvd tidligere, som lavterskeltil­ bud til rusmiddelavhengige, viser at mange lider av tann­ legeskrekk, og veldig mange har vansker med å møte til av­ talt tid. Det er derfor viktig å finne de rette tilpassede til­ budene, slik at en fanger opp dem som trenger det, og som kan dra nytte av det. Det er det gitt mulighet for nå når det kommer penger til akkurat denne gruppen. Rekruttering av nye tannleger vil selvfølgelig også være et bidrag. I regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag legges det opp til bedre muligheter for god tannhelse for rusmiddel­ avhengige som er i den kommunale rusomsorgen, og for langtidsinnsatte i fengsel. Dette gjøres gjennom en syste­ matisk og målrettet oppbygging og gjennom å bevilge penger. Dette viktige feltet styrkes med totalt 41,5 mill. kr. Diabetes er vår nye folkesykdom. Stadig flere blir ram­ met. Derfor må vi fokusere sterkere på hva vi skal gjøre i framtiden. Det kommer en egen plan -- det kan jeg beroli­ ge Fremskrittspartiets representant med. Årsakene til dia­ betes er flere, men vi vet at arv og miljø kommer inn, pluss en utløsende årsak, som ofte dreier seg om livsstil. Norge ligger nå bekymringsfullt nok på toppen når det gjelder barn med diabetes. Men også diabetes type 2, den som på folkemunne blir kalt gammelmannssukkersyke, er i stadig økning. Flere og flere yngre får diabetes type 2, og den forekommer også blant barn. Dette må vi rette sø­ kelyset mot. Synstap er en av komplikasjonene. Komiteen bemer­ ker at for mange er det en tilfeldig og usystematisk kon­ troll og oppfølging. Komiteen står samlet om at det er nødvendig med mye bedre prosedyrer og en mye bedre oppfølging når det gjelder både senkomplikasjoner og synstap. En annen side ved diabetesomsorgen gjelder de gravi­ de diabetikerne, både de som har diabetes ved svanger­ skapets start, og de som får såkalt svangerskapsdiabetes. For de fleste diabetikere vil et svangerskap være helt nor­ malt, med en god oppfølging av lege og sjekking av blod­ sukker. Men for andre vil dette være ganske problematisk. Dette ser vi spesielt blant innvandrerkvinner. Her må det følges spesielt opp. Når vi får den samlede planen som Regjeringen skal informere Stortinget om, skal vi se på hvordan dette skal løses. Jeg som kommer fra Vestfold, er også fornøyd med statsrådens jobb når det gjelder byggetrinn nr. 6. Det er viktig med langsiktige løsninger for å få en sykehusdrift som skaper forutsigbarhet og ro i befolkningen. Det vet jeg at statsråden og Regjeringen har fokus på, og det setter vi fra Vestfold veldig stor pris på. Kari Henriksen (A) [13:05:50]: Hva er vår tids store helsemessige utfordringer? Er det sykeligheten blant per­ soner eller grupper, eller er det de kulturelle retningene innen vitenskap, fagprofesjoner og markedskrefter som stadig forteller oss at vi kan få et enda bedre liv -- hvis ba­ re? Hvis bare vi spiser annen mat, trimmer mer, blir bedre mennesker, hvis bare vi får en bedre kropp, blir friere eller litt langsommere, vil vi få et enda bedre liv. Reklamen på flytoget forteller oss: Har du helse, har du alt. Altså: Frelsen ligger i helsen. Eller er den største trusselen for folks helse i Vesten at marked, fag og viten­ 2005 718 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet skap bygger opp om håp og drømmer på en måte som re­ duserer vår livskvalitet og gjør oss sykere? Ole Paus har sagt -- eller har i hvert fall fått æren for å ha sagt: Vi har alt, men det er også alt vi har. Men det er slett ikke sikkert at dette gjør oss friskere. I dette spennet, mellom det å ha alt eller ingenting, lig­ ger det helsemessige utfordringer. Vi vet at helse og syk­ dom, livslengde og utdanning er ulikt fordelt. Disse for­ hold er ikke knyttet til individuelle karaktertrekk eller vil­ je. De henger nøye sammen med politiske prioriteringer og politiske valg. Disse forhold gjenspeiles også interna­ sjonalt. Vesten har alt, mens andre land, spesielt i Afrika og deler av Asia, nesten ikke har noe. Der dominerer håp­ løshet, fortvilelse og stagnasjon. I vår del av verden er det nesten ikke grenser for hva som kan gjøres, og våre for­ ventninger til det som burde vært gjort, utvides stadig. Hva skaper god helse? Jo, medisinsk og omsorgsfaglig ekspertise, medisiner, god hygiene, vaksiner, lite miljø­ forurensing, fravær av naturkatastrofer og krig, deltakelse i fellesskap og likhet i inntekt. Spesialisthelsetjenesten og sykehusstruktur er under debatt. Arbeidsplasser, distriktshensyn og faglig og tek­ nologisk utvikling presenteres ofte som motstridende in­ teresser. Utviklingen vil snart føre til at sykehusene kom­ mer nærmere oss enn noen gang før. Om noen år vil de nærmest flytte inn i boligene våre og senere kanskje inn i kroppene våre. Det høres ut som en ganske ubehagelig tanke, men er likevel ikke et fremmed scenario. Derfor må sykehusdebatten også gjelde de faglige og teknologiske utfordringer vi står overfor. Hvor skal spesialistene jobbe når spesialiteten flyttes hjem til folk? På sykehuset eller i kommunetjenesten? Hva slags kunnskap trenger vi? Usikkerhet knyttet til framtidig struktur og innhold preger mange ansatte. Uro­ en henger delvis sammen med økonomi. Derfor er Ar­ beiderpartiet svært tilfreds med at Soria Moria­erklærin­ gen slår fast at flere forhold rundt helseforetakenes øko­ nomi skal gjennomgås. Verken ansatte, ledere eller politi­ kere må imidlertid la seg forlede til å tro at alt vil bli som før, dersom sykehusene bare får mer penger. Sånn er det ikke, og sånn skal det heller ikke være. Vi må i større grad diskutere hvor vi vil, og hvilke muligheter vi har. Forutsigbarhet og tydelige signaler er viktig. Dette er en prioritert oppgave, og jeg er trygg på at statsråden fin­ ner gode løsninger i de nasjonale helseplanene som vil bli lagt fram for Stortinget. Vi må stille spørsmål om vi ikke må tenke lenger fram enn fire år. Vi må ha tanker om hvor­ dan helseverdenen vil se ut om 10--15 år, for den må plan­ legges nå. Hovedutfordringene helsepolitisk er å kjempe for fred, forsoning, mer likhet og rettferdig fordeling, nasjonalt og internasjonalt. Dette budsjettet har tatt innover seg denne utfordringen, og i alle budsjettinnstillinger går det en rød tråd: omfordeling, omfordeling, omfordeling. I dette helse­ og omsorgsbudsjettet løftes rusmiddel­ misbrukere, fattige barn, helsetjeneste til innsatte i fengs­ ler og voldsutsatte kvinner og barn fram, og tiltakene set­ tes inn i en sammenheng. Innstillingen har klare priorite­ ringer der Regjeringens verdigrunnlag viser vei. Også i denne budsjettinnstillingen er det tydelig: Den politiske prioritering er annerledes. Andre grupper løftes fram og får tilgang til velferdsordningene. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:11:06]: Jeg ser av bud­ sjettinnstillingen at Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet ser med bekymring på at omleggin­ gen av finansieringsordningen for opptreningsinstitusjo­ nene har skapt usikkerhet for driftsgrunnlaget for enkelte av disse. Dessverre har ikke omleggingen bare skapt usik­ kerhet; én institusjon er allerede nedlagt, flere må antake­ lig stenge dørene. I Akershus gjelder dette tre institusjo­ ner med solide tradisjoner og tusenvis av tilfredse pasien­ ter. Dette er resultatet etter at Helse Øst har gjennomført jobben som Stortingets flertall, representantene fra Høy­ re, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, påla dem gjennom å overføre ansvaret for finansiering av opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene fra 2006. Som bakgrunn for å utelate bl.a. Hurdal Rehabi­ literingssenter og Godthaab Rehabiliteringssenter viser Helse Øst til at de ved inngåelsen av nye avtaler har lagt vekt på økt kvalitet, og at de dermed må redusere antallet plasser. Jeg ber Helse­ og omsorgsdepartementet gå avta­ lene nøye etter i sømmene. Økt kvalitet -- ja, men til fordel for hvem? Jeg forstår at antallet plasser det er inngått avtale om, er redusert med ca. 40 pst., eller 360 plasser, i de avtalene Helse Øst har inngått. Peter F. Hjort, vår anerkjente nestor innen folkehelse, går inn i problemets kjerne når han viser til hvem som an­ takelig blir taperne i den omlegging som er gjort. Blant dem som har størst behov for rehabilitering, er eldre som etter sykehusutskriving ellers lett blir overlatt til seg selv, og raskt blir så svake at de blir avhengig av den kommu­ nale omsorgstjenesten. Godthaab har alene, sier Hjort, år­ lig tatt imot ca. 1 250 pasienter med en gjennomsnittsal­ der på 75 år. Dagens politiske ledelse i Helse­ og omsorgsdeparte­ mentet kan ikke bebreides for situasjonen som har opp­ stått. Pengene for 2006 var fordelt og til dels brukt av hel­ seforetakene før regjeringsskiftet. Jeg er glad for at også representantene fra de tidligere regjeringspartiene nå har sett farene ved egne politiske valg. Blant annet ser jeg at representanten Jan Tore Sanner knapt lot den nye helseministeren få tid til å ta plass i sin funksjon før han spurte om hun ville gjøre noe for å unngå nedleggelse av flere rehabiliteringsinstitusjoner. Jeg er også glad for at det fra dagens regjering er frem­ met forslag til tiltak som gjør situasjonen for de berørte opptreningsinstitusjonene noe mindre dramatisk enn det lå an til. Men jeg er redd de langsiktige konsekvenser av reformen som er innført med hensyn til finansieringen, vil føre til at velfungerende rehabiliteringsplasser går tapt, og at eldre og kronisk syke får et redusert tilbud. Dette er uklok helsepolitikk med negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Jeg forventer derfor at Helse­ og omsorgs­ 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 719 2005 departementet sørger for at konsekvenser av den forrige regjeringens reformer blir nøye gjennomgått og eventuelt endret, når man ser hva som skjer. Berit Brørby (A) [13:14:43]: Det er mange tilfeller hvor møtet med Helse­Norge både er tidkrevende og dyrt for pasientene. For eksempel tar det lang tid for pasienter med øre­ og balansesykdommen Ménière å få hjelp, og altfor ofte får pasienten beskjed om at det er lite å gjøre, man bør helst så å si slutte å leve. Kunnskapen om syk­ dommen som over 40 000 mennesker i Norge har, er for liten. Ménières sykdom er ikke noen statussykdom, og man­ ge som har denne lidelsen, har en veldig redusert livskva­ litet. Jeg er selv et eksempel på at det går an å få hjelp, om en orker å være trassig, sint, oppsøke informasjon og mennesker som kan noe om sykdommen, og kreve bi­ stand fra legene. Jeg har selv gitt informasjon til over fem­ ti mennesker som i sin nød har henvendt seg til meg. Man­ ge har meldt tilbake om at de har fått et mye bedre liv, for det fins medisiner som hjelper. At det er over 40 000 men­ nesker med Ménières sykdom, burde føre til at både hel­ sepersonell og helsedepartementet interesser seg enda mer for et helhetlig tilbud og medisiner til denne pasient­ gruppen. Jeg vet at statsråden er veldig opptatt av dette, og det er bra. En av våre store politiske utfordringer er at mange i ar­ beidsfør alder blir uføretrygdet. Mange av disse har Mé­ nière og tinnitus eller bare tinnitus, altså bare øresus. Med et helhetlig tilbud om behandling kunne mange flere av disse vært i fullt arbeid. Det er nemlig slik at over halvpar­ ten av dem er blitt uføretrygdet. Briskeby skole og kompetansesenter i Lier har tilbud også til denne gruppen pasienter, et tilbud som kalles Re­ Sonare. Det må legges til rette for at det blir økonomisk mulig for disse pasientene å få delta på disse mestrings­ kursene. Til slutt: Det er veldig bra at det blir økt tempo når det gjelder operasjoner for å få satt inn cochlea­implantater. Små barn som er født uten hørsel, voksne som har levd et langt liv uten å høre, alle burde få denne muligheten. Det er en menneskerett å høre, og teknologi gjør det mulig. Forebygging er også viktig i interessefeltet for disse pasientene. Samarbeid om hørselsskader kan være å gi Hørselshemmedes Landsforbund og Norsk Rockforbund, som samarbeider, et bidrag til deres søknad om å redde hørselen til de mange som går på konserter, rett og slett bare ved å dele ut informasjon og ørepropper. Det er små bidrag, som vil gi store gevinster mange år senere. Statsråd, vennligst se nærmere også på dette. Vidar Bjørnstad (A) [13:17:51]: Bondevik­regjerin­ gen, med støtte fra Fremskrittspartiet, må ta ansvar for at det er skapt stor usikkerhet om tilbudet av opptrenings­ og rehabiliteringsplasser i Helse Øst­området, og spesielt Akershus, for neste år. Omlegging av finansieringsopp­ legg og økonomi, forsering av overgangsperiode og kon­ kurranseutsetting gir færre plasser, og tre institusjoner i Akershus står i fare for å måtte innskrenke eller legge ned virksomheten. Det gjelder Godthaab Rehabiliteringssen­ ter og Sjømennenes Helseheims Rehabiliteringssenter i Bærum og Hurdal Rehabiliteringssenter. Men det gir ingen tilfredsstillelse å kunne legge ansva­ ret på andre. Jeg er opptatt av brukerne, pårørende og de ansatte. Stoltenberg­regjeringen fastslår at de etablerte opptreningsinstitusjonene er gitt for kort tid til omstilling. Det må ivaretas. Det synes forunderlig at det i anbudsrun­ den er gitt avtaler til nye tilbud som ikke er ferdigstilt, på bekostning av institusjoner som har hatt etablert virksom­ het over mange, mange tiår, f.eks. Godthaab Rehabilite­ ringssenter. Også etter at denne institusjonen etter påpek­ te mangler i en dialog med helsemyndighetene har gjort store bygningsmessige investeringer og bedret den helse­ faglige bemanningen, blir altså resultatet ingen avtale for neste år, og varsel om oppsigelser til ansatte. Jeg har merket meg at Stoltenberg­regjeringen i til­ leggsproposisjonen mener det er uheldig dersom det i 2006 gjennomføres betydelige strukturelle endringer i det siste året i overgangsperioden. Nedlegging av tre institu­ sjoner i Akershus mener jeg må dekkes av en slik beskri­ velse. Regjeringen fastslår også at det må legges til rette for at etablerte opptreningsinstitusjoner som har tilstrekkelig kvalitet, gis mulighet for å delta når kontrakter skal inngås for 2007. Den eneste mulighet her må være at en unngår opphør av drift i 2006, med oppsigelser og tap av kompe­ tanse. Jeg er derfor glad for at Regjeringen foreslår å opp­ rette et eget tilskudd til utvikling av opptreningstilbud, og at institusjoner som ikke har fått fornyet driftsavtale for 2006, i særlig grad vil være aktuelle. Tilskudd skal ikke være noen automatikk uten hensyn til kvalitet, men her bør kvalitetsutvikling også kunne skje i en dialog mellom institusjonene og helsemyndighetene. Jeg håper derfor at helseministeren, med bakgrunn i syns­ punktene fra Regjeringen i tilleggsproposisjonen, vil bi­ dra til at institusjonene i Akershus som står i fare for å måtte legge ned på kort varsel, fortsatt kan gi et tilbud om opptrening og rehabilitering i 2006. Det er et sterkt ønske. Vi kan så ta en grundigere dis­ kusjon i en annen sammenheng om vurderingen av hvilke rehabiliteringsbehov vi bør dekke -- om det bare skal være rent medisinsk rehabilitering, eller om en bør omhandle et bredere spekter. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:21:05]: Et godt bud­ sjett er blitt enda bedre. Dette klassiske Jon Lilletun­sita­ tet kan meget vel brukes om budsjettprosessen i høst. Som flere har vært inne på, var utgangspunktet fra den avgåtte regjeringen når det gjelder budsjettet, slett ikke dårlig. Reduksjonen av den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 pst. var basert på at man erkjente en rekke uheldige utslag. Man fikk mer markedsorientering, man fikk vrid­ ninger og prioriteringer i retninger som Stortinget ikke hadde vedtatt. I det hele tatt hadde det konsekvenser som gav dårligere økonomistyring. Det taler til Ansgar Gabrielsens ære at han lot faglig­ heten og ikke overordnede ideologier styre finansieringen av sykehusene og reduserte innsatsbasert finansiering. Vi 2005 720 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet har også sett at den avgåtte regjeringen har hatt midler til opptrappingsplan, slik at den har vært fulgt opp når det gjaldt psykiatrien. Vi så, nokså overraskende vil jeg si, at en rekke av de egenandelsøkningene man hadde forven­ tet, ikke kom, og at det ble innført frikort opp til tolv år for barn. Den rød­grønne regjeringen har likevel klart å styrke budsjettet ytterligere på viktige punkter, ikke minst når det gjelder rusmiddelavhengige. Der er det fortsatt en lang vei å gå. Vi er nødt til å øke den innsatsen gjennom fireårsperioden, for å ivareta en rekke grupper som faller ut. Jeg vil likevel trekke fram to punkter som jeg tror det er uhyre viktig å gå videre med. Vi ser at helseforetakene nå disponerer ca. 70 milliarder kr, og det er et uhorvelig beløp når man sammenlikner med andre budsjettposter. Det er et beløp som tilsier at man er helt avhengig av å ha bedre økonomistyring enn det man tradisjonelt har hatt gjennom årene når det gjelder sykehusene. Derfor blir det også viktig å se på virkemidler som bedrer denne økono­ mistyringen. Sosialistisk Venstreparti har i mange år vært opptatt av at vi skal innføre en nasjonal helseplan, nettopp som et styringsverktøy for å få overordnet kontroll både med ressursbruken og med hvordan man skal fordele spe­ sialistkreftene. Vi håper at vi skal klare å få til en framdrift som gjør at man etter hvert får vedtatt det i Stortinget. Jeg registrerer at komiteen samlet har påpekt behovet for en bedre samordning mellom spesialist­ og kommune­ helsetjenesten. Wisløff­utvalget har på en rekke punkter påpekt mekanismer som kan bedre den samhandlingen. Jeg tror at bl.a. den konflikten vi nå ser i Finnmark, mellom de to sykehusene og Alta kommune, skyldes uav­ klarte forhold når det gjelder finansiering av spesialisttje­ nester. Så får man konflikter i kampen om knappe ressur­ ser. Jeg tror at mange av de konfliktene vi ser rundt om­ kring i Helse­Norge i dag når det gjelder sykehusstruktu­ ren, løses dersom man har forutsigbarhet og vet hva man har å forholde seg til i årene som kommer. Derfor er både finansieringen av halvannenlinjetjenesten og en overord­ net plan for å beskrive hvordan ressursene skal brukes, viktige grep. Inge Lønning (H) [13:24:26]: Jeg registrerer med interesse at representanten Sundsbø fra Senterpartiet og representanten Bjørnstad fra Arbeiderpartiet, begge fra Akershus fylke, er sterkt opptatt av finansieringen av opp­ treningsinstitusjoner. Begge representantene kan løse sitt problem ved å stemme for det forslaget som Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har fremmet, om å styrke posten med 75 mill. kr. Jeg tror ikke problemet ligger der hvor særlig representanten Sundsbø satte fingeren, og hvor en enstemmig fagkomite -- også hans egne partifeller -- har uttalt at de er enig i måten finansieringen er lagt om på ved ansvaret til helseforetakene. Så la jeg med interesse merke til innlegget fra repre­ sentanten Gunn Olsen, som advarte mot den overhånd­ tagende tendensen til svartmaling av situasjonen i helse­ vesenet og i eldreomsorgen. Jeg deltok i et debattprogram på TV 2 forleden, hvor det intelligente spørsmålet seerne ble stilt var: Er du redd for å bli gammel? Man kunne jo like gjerne spurt: Er du redd for å leve? Eller: Er du redd for å bli født? Det var over 90 pst. som svarte som man be­ stilte, nemlig ja. Det er et resultat av en farlig kombina­ sjon, nemlig en kombinasjon av helt kritikkløs og tanke­ løs journalistikk på den ene siden, og like kritikkløs og tankeløs politisk retorikk på den andre siden. Det er en farlig blanding. Derfor håper jeg at ikke minst represen­ tanten Gunn Olsens egne partifeller vil legge seg på sinne hennes advarsel. Til sist: Statsråden gav et ikke helt presist svar på et spørsmål jeg stilte henne i et tidligere replikkordskifte; derfor vil jeg gjerne presisere spørsmålet en gang til. Det skal gjennomføres en full evaluering av sykehusreformen, og man sier at man er åpen for å revidere og forandre ord­ ningen når evalueringsresultatene foreligger. Jeg går ut ifra at evalueringen også skal omfatte strukturen når det gjelder styringsfunksjonen. For hele tankegangen bak re­ formen, som ble foreslått av den forrige Stoltenberg­re­ gjeringen, var jo at alt politisk ansvar skulle samles ett sted, nemlig hos statsråden. Hvis man nå forandrer styre­ sammensetningen med sikte på å legge inn politisk ansvar i styrene på et annet nivå, forstyrrer man jo nettopp det som var det grunnleggende prinsippet. Mitt spørsmål gjentar jeg derfor slik: Gitt at evaluerin­ gen nå viser at tankegangen hos den forrige arbeiderparti­ regjeringen var riktig, og at den strukturen man valgte, har fungert godt, vil da statsråden ta konsekvensen av det og revidere det etter mitt skjønn forhastede vedtaket hun har gjort om å forandre reformen på dette punkt? Harald T. Nesvik (FrP) [13:27:52]: Jeg har behov for å komme med et par små kommentarer til det som har kommet fram i løpet av debatten. Først til representanten Jorodd Asphjell, som mente at Fremskrittspartiet hadde foreslått 50 mill. kr knyttet til fy­ sioterapibiten, og at det ikke ville dekke økningen i egen­ andelen. Nei, i vårt alternative statsbudsjett nuller vi ut egenandelsøkningen. Det ligger i vårt alternative stats­ budsjett, som falt i forbindelse med finansinnstillingen. Videre har det også vært en del kommentarer knyttet til dette med hjernehinnebetennelsevaksinasjon for barn. I den forbindelse er det litt interessant at det ligger et for­ slag her i dag om å innlemme pneumokokkvaksinering i vaksinasjonsprogrammet for barn. Det går faktisk regje­ ringspartiene imot. Man må lese forslaget, for vi har mu­ ligens større tiltro til Regjeringen enn det andre har i den­ ne saken. Vi foreslår som følger: «Stortinget ber Regjeringen så raskt som praktisk mulig å innlemme pneumokokkvaksinering i vaksina­ sjonsprogrammet for barn.» Det er ganske interessant hvis regjeringspartiene stem­ mer mot dette, når de hevder fra denne talerstol at det er akkurat dette de vil. Da blir det meningsløst. Jan Bøhler (A) [13:29:34]: Flere av oss har i debatten vært inne på sosiale helseforskjeller og pekt på at det handler om en bred satsing på velferd og kommunale tje­ nester i hele landet -- 5,7 milliarder kr til velferden i kom­ 9. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 721 2005 munene. Eldreomsorg, psykisk helsevern og også skole­ fritidsordningen er de viktigste helsetiltak i dette budsjet­ tet. Vi har pekt på at vi må unngå en utvikling i retning av å gjøre anstendig omsorg avhengig av størrelsen på egen lommebok. Selvsagt skal det være frihet til å kjøpe ekstra tjenester, slik vi har i et åpent samfunn som vårt. Men de felles grunnleggende tjenestene som går til alle, må det være god nok standard på. På noen områder handler det særlig om å bekjempe so­ siale helseforskjeller. Det har kommet fram i debatten her i dag, og det er områder hvor vi må gjøre mer. Det gjelder tannhelsetjenesten. Der har det nå vært en utvalgsinnstil­ ling ute på høring, med forslag til hva vi kan gjøre. Det vil vi få til behandling på Stortinget senere. Det gjelder bedre tilgang på organer til transplantasjoner, et område hvor det er akutte problemer også i Norge. Vi bør innføre nye tiltak i forhold til det. Det gjelder at utviklingen av nye be­ handlingsformer, særlig innenfor stamcelleteknologi, kommer inn i rammen av et offentlig, åpent og ryddig hel­ sevesen, og ikke bare blir liggende i hendene på globale helsemonopoler ulike steder i verden. Det gjelder at arbei­ det med å få ned ventelistene for de aller alvorligste og mest ressurskrevende sykdommene ikke må svekkes til fordel for at en for stor del av ressursene i helsevesenet går i retning av behandling på private sykehus, som det ble mange nye av i forrige stortingsperiode, behandling av enkle lidelser som det er mer effektivt å få unna, og da få stykkpris for. Vi må gjøre mer for å få ned egenandelene i helsevesenet, bl.a. når det gjelder fysioterapi. Derfor kommer det en egen evaluering av dette, som Regjeringen har varslet, og som vi vil vente på før vi kommer tilbake til nye tiltak. Vi vil ivareta rusmiddelmisbrukere bedre, og også hjelpe psykiatriske pasienter og langtidssyke kreft­ pasienter bedre, ved at basisfinansieringen av helseforeta­ kene og sykehusene nå blir 60 pst. og stykkprisfinan­ sieringen går ned til 40 pst. Vi må også i det videre arbei­ det når det gjelder helseforskjeller, sikre en god nok stan­ dard på skolehelsetjenesten, få oversikt over utviklingen der og over andre forebyggende tiltak rettet mot ungdom. Og vi må sikre en bedre dekning av fastleger og legespe­ sialister i hele landet, også i store byer som Oslo, hvor for­ delingen er svært ulik. Disse og andre oppgaver inngår i den samlede store strategien for utjevning av helseforskjeller som det nye rød­grønne flertallet vil gå inn for. Om vi ikke får til en statistisk økning av levealderen i Oslo Øst i løpet av de første fire årene, vil vi etter hvert bygge et sunnere sam­ funn, slik at vi kan se det monner også når det gjelder le­ vealderen. Statsråd Sylvia Brustad [13:33:08]: Først til spørs­ målet fra Harald T. Nesvik og det forslaget som Frem­ skrittspartiet har inne om vaksine mot alvorlig hjerne­ hinnebetennelse: Jeg vil gjenta at her har det vært for­ handlinger i rekordfart. Regjeringa tar sikte på å innlem­ me dette i det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet neste år, og at det kan skje fra 1. juli 2006. Så den saken anser jeg for å være løst. Derfor bør det vel ikke være be­ hov for å stemme over et slikt forslag. I hvert fall er sa­ ken løst. Så til det representanten Lønning tar opp når det gjel­ der helsereformen. Som representanten også var inne på tidligere, mener jeg at jeg svarte på det ved å si at hoved­ strukturen i helsereformen ligger fast. Den skal etter Re­ gjeringas mening også ligge fast framover. Det betyr at det skal være én sjef for sjukehusene, organisert gjennom helseforetak. Jeg mener det overhodet ikke er forhastet å gjøre de endringer vi nå gjør i forhold til styresammenset­ ning. Jeg mener det finnes aktive, fornuftige politikere på alle plan, også fra Høyre. Derfor kan det godt hende at det blir med noen fra Høyre i disse styrene. Det tror jeg heller ikke er skadelig for sjukehusene og pasienttilbudet fram­ over. Men det må være helt klart at de politikerne som skal inn i disse styrene, selvfølgelig skal jobbe innenfor den foretaksmodellen som gjelder, og de lover og regler som der gjelder. Det betyr at det er ikke det partiet man opprin­ nelig kommer fra, eller den adressen man bor på, som skal være avgjørende for engasjementet i forhold til styrear­ beidet her. Jeg føler meg helt trygg på at vi skal greie å fin­ ne en sammensetning som betyr både at vi får mer lokal og regional forankring -- her har det vært kritikk mot sju­ kehusreformen -- og at vi får mer demokrati. Jeg er derfor ikke så bekymret som representanten Lønning -- jeg er ikke bekymret. Jeg mener at tankegangen fra den forrige arbeiderpartiregjering var riktig, og jeg mener at også den nåværende regjering har riktig tankegang på dette områ­ det. Inge Lønning (H) [13:35:30]: Jeg deler statsrådens vurdering av at det finnes mange kloke politikere i alle partier og alle steder. Det er ikke det spørsmålet gjelder. Også i dagens styrer sitter det folk som har hatt politiske verv, som kjent. Men de sitter der ikke etter en oppnev­ ningsprosedyre som er knyttet til politikerrollen. Jeg kon­ staterer at det i statsrådens svar er en underlig selvmotsi­ gelse, for hun argumenterer for at man skal ha en spesi­ fikk kvote for politiske representanter, samtidig som hun understreker at deres rolle ikke er å være politiske repre­ sentanter. Da blir det litt vanskelig å få regnestykket til å gå opp. Mitt spørsmål er egentlig fremdeles ubesvart. Gitt at evalueringsprosessen, som formodentlig også skal omfat­ te strukturen på styrene og de reglene som hittil har vært praktisert når det gjelder styresammensetning, stadfester at det har fungert godt og vært riktig, vil statsråden da ta konsekvensen av det? Eller vil hun på det punkt overse evalueringene? Statsråd Sylvia Brustad [13:36:58]: Jeg skal igjen prøve å svare. Denne regjeringa har en helt klar politikk, og den går ut på at flertallet av de eieroppnevnte i disse styrene nå skal være aktive politikere. Det er det vi nå gjennomfører. Så skal kommuner og fylkeskommuner komme med for­ slag, og så skal jeg på vegne av Regjeringa utnevne dem som skal sitte i disse styrene. Jeg mener at dette ikke er noe problem. Det kommer til å stå fast, uansett hva evalu­ 2005 722 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene eringa sier. Men evalueringa så langt viser jo at det har vært ganske sterk kritikk mot reformen slik den har fun­ gert -- mangel på demokrati, mangel på regional og lokal forankring. Det har vi tatt til etterretning. Derfor ekspede­ rer vi dette så raskt som overhodet mulig. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:37:46]: Jeg tok ordet til den betraktningen som Lønning hadde, for Lønning be­ trakter jo helseforetakenes styrer nærmest som om det er gitt hva de skal foreta seg, på oppdrag fra en statsråd. Men det som har vært mye av problemet til nå, og som gjør at man endrer det, er nettopp at det fattes beslutninger i styrene som på mange måter blir politiske beslutninger med konsekvenser for det enkelte fylket og for det enkelte helseforetaket -- som også sier noe om strukturen knyttet til spesialisthelsetjenesten. Derfor må det jo være en styr­ ke, hvis Lønning mener at styrene på selvstendig grunn­ lag skal kunne fatte en del beslutninger, at det er en folke­ valgt forankring av de beslutningene som tas, og at de ikke tas helt på egen hånd, uten at man både i denne na­ sjonalforsamlingen og ellers er med på å beslutte hva de faktisk skal gjøre. Derfor må det da være en styrke at man øker den folkevalgte representasjonen også i styrene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 731) S a k n r . 2 Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­for­ handlingene Utenriksminister Jonas Gahr Støre [13:39:34]: Et forpliktende, regelbasert multilateralt handelssystem be­ skytter mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett. Dette er av stor betydning for land som Norge med en åpen, eksportbasert økonomi. Det samme gjelder for de fleste andre land, ikke minst utviklingslandene. Dagens multilaterale handelssystem er basert på Gene­ ralavtalen om tolltariffer og handel -- GATT -- som ble inngått i 1947. Bakgrunnen var de omfattende restriksjoner på inter­ nasjonal handel og betalingsformidling som ble innført i mellomkrigstiden. Dette resulterte i sammenbrudd i ver­ denshandelen, økonomisk stagnasjon og arbeidsløshet. I årene etter annen verdenskrig forhandlet derfor 23 land -- blant dem Norge -- om grunnleggende prinsipper for ver­ denshandelen og nivået for tollbeskyttelse. Resultatet ble GATT­avtalen av 1947. Det multilaterale handelssystemet er et av etterkrigsti­ dens beste eksempler på vellykket mellomstatlig samar­ beid. Systemet er blitt utvidet, videreutviklet og tilpasset de økonomiske realiteter gjennom 50 år med betydelige politiske og økonomiske omveltninger. WTO er i dag et globalt samarbeid med 149 medlemsland og omfatter nær sagt hele verdenshandelen. Den pågående Doha­runden handler i første rekke om å sikre at det multilaterale handelssystemets rolle videre­ føres. Den handler om å oppdatere og videreutvikle syste­ met for å ivareta medlemmenes samlede interesser. Et hovedformål ved denne runden er å bidra til reell integre­ ring av utviklingslandene i verdenshandelen, slik at det multilaterale handelssystem vil være relevant også for det 21. århundres økonomiske utfordringer. Norge støtter denne målsettingen. Et sluttresultat må være slik at det fø­ rer til reelle fordeler for utviklingslandene på alle områ­ der. Forhandlingene nærmer seg nå sluttfasen. Etter planen skulle ministerkonferansen i Hongkong i neste uke være det avgjørende møtet hvor de endelige beslutninger om konkrete reduksjonsforpliktelser og endringer i regelver­ ket skulle fattes. Dette synes ikke lenger å være innen rek­ kevidde. Det er fremdeles stor avstand mellom posisjone­ ne, spesielt på landbruksområdet. Det er beklagelig, men ikke uventet, gitt at disse forhandlingene berører avgjø­ rende interesser hos nær sagt alle land. Det har vært hektisk møtevirksomhet den siste måne­ den mellom sentrale aktører som USA, EU, Brasil og In­ dia, bl.a. under det uformelle ministermøtet 8. november i Genève, hvor landbruksministeren og jeg deltok, og på embetsnivå. Dette har ikke ført til gjennombrudd på de sentrale områdene, dvs. konkrete reduksjonsforpliktelser for landbruk og industrivarer, inkludert fisk. Dette har likevel ikke ført til noen dyp krise i forhand­ lingene. Partene er enige om å justere ambisjonsnivået for hva som er mulig å oppnå i Hongkong. Samtidig forutset­ tes det at ambisjonsnivået for runden som sådan ikke må reduseres. Målsettingen med ministerkonferansen i Hongkong er å bidra til at den blir et springbrett for den avgjørende sluttfasen. Norge har støttet denne målsettin­ gen. På dette grunnlag er det enighet om et utkast til minis­ tererklæring som oversendes ministerkonferansen fra WTOs hovedråd. Utkastet er lite ambisiøst og inneholder i hovedsak en statusrapport for de fleste forhandlingsom­ rådene. Landbruk står sentralt i forhandlingene. Jeg opplever stort engasjement fra alle lands delegasjoner. Vilkår for landbruket rører ved viktige forhold i ethvert lands øko­ nomi, men også ethvert lands kultur, bosetting og sosiale struktur. Det er verdt å minne om at da det ble forhandlet om tollreduksjoner for industrivarer, tok det syv fulle GATT­ runder. Det var krevende, og man trengte tid. Landbruket ble for sin del i praksis først innlemmet i det multilaterale handelssystemet gjennom Uruguay­runden, som ble slutt­ ført i 1994. Dette ble gjort i form av en egen landbruksav­ tale som bl.a. hjemler videreføring av særskilte støtteord­ ninger for landbruket. I tillegg er tollsatsene for land­ bruksprodukter betydelig høyere enn for industrivarer. Kompromisset som brakte Uruguay­runden i havn, var en forpliktelse i Landbruksavtalen om at reformprosessen skulle videreføres og forhandlinger gjenopptas innen fem år. Nå er vi med andre ord inne i andre runde, og målset­ tingen er meget ambisiøs. I mandatet for Doha­runden he­ ter det at landbruksforhandlingene skal føre til «betydeli­ ge forbedringer i markedsadgang, betydelige reduksjoner 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene 723 2005 i handelsvridende intern støtte og betydelige reduksjoner med sikte på avvikling av eksportstøtte». Samtidig skal det tas hensyn til ikke­økonomiske forhold som matvare­ sikkerhet, kulturlandskap og bosetting. Videre føringer er gitt gjennom Hovedrådets vedtak sommeren 2004, bl.a. ved at de høyeste tollsatsene skal reduseres mest, spørs­ målet om å innføre et tolltak skal «evalueres», sensitive produkter vil få lavere tollreduksjoner, mens antallet sen­ sitive produkter skal det forhandles om. De aller fleste utviklingslandene står bak kravet om bedre adgang til rike lands markeder. I tillegg ønsker de fleste å beskytte sine egne markeder. Dette er et krav vi har forståelse for og fortsatt vil støtte i forhandlingene. G20­gruppen av landbrukseksporterende land fronter kra­ vet om markedsadgang. Gruppen består av relativt avan­ serte u­land som Brasil, Kina og Sør­Afrika, men omfat­ ter også svært fattige land som Tanzania, små, fattige la­ tinamerikanske land som Cuba, Bolivia og Guatemala samt en rekke andre utviklingsland som India, Pakistan og Egypt. Disse hevder bl.a. at i­landene gjennom syv GATT­runder har forhandlet ned tollsatsene på de varer de selv har interesse av å eksportere, slik at nivået nå er så lavt at de ikke representerer alvorlige handelshindre. De etterlyser nå tilsvarende framgang for landbruksvarer, hvor u­landene har klare, offensive interesser. Men begrepet utviklingsland er ikke entydig. For å il­ lustrere at utviklingslandene ikke framstår som en ensar­ tet gruppe, vil jeg framheve problemene forbundet med den såkalte preferanseproblematikken. De 54 ACP­lande­ ne, som nyter godt av historiske tollpreferanser for viktige eksportvarer på sentrale markeder, understreker at spørs­ målet om tollpreferanser er svært viktig. De ønsker ikke at i­landene skal foreta for store tollreduksjoner, da dette vil føre til reduserte preferansefordeler. Hovedkonflikten går mellom u­land som har preferanser på EUs og USAs markeder, og de som ikke har det. På den ene siden står ACP, land i Afrika, Stillehavet og Karibia, mange av dem med tidligere kolonibånd til Europa, hvorav mange er blant de minst utviklede land. På den andre siden står små land i Latin­Amerika og Asia, bl.a. Peru, Ecuador, Costa Rica, Uruguay, Sri Lanka og Pakistan. Gitt det totale forhandlingsbildet må vi forberede oss på et sluttresultat som innebærer at de som har landbruks­ varer å eksportere, får mulighet til å øke sin eksport, også mot norske markeder. Norge har allerede en betydelig andel import av land­ bruksprodukter. Regjeringen er opptatt av retten til pro­ duksjon av mat for egen befolkning og muligheten til å opprettholde jordbruksproduksjon i hele landet. Hovedut­ fordringen i forhandlingene er derfor å imøtekomme kra­ vene om bedret markedsadgang, samtidig som Norge og andre lite konkurransedyktige land beholder tilstrekkelig beskyttelse og støtte til å kunne opprettholde produksjo­ nen av sentrale jordbruksprodukter. Noen skaper inntrykk av at vårt mål om å kunne opp­ rettholde produksjon av landbruksvarer i Norge står i mot­ strid til vår ambisjon om å bidra til et godt samlet resultat for utviklingslandene. Dette er feil. For det første er Norge rede til å ta betydelige kutt på alle områder av land­ brukskapitlet: Vi er rede til å redusere overføringene, vi er rede til å redusere tollsatsene, og vi er rede til å redusere og avvikle det vi har av eksportstøtte. Alt nå kan vi slå fast at knapt noe annet land eller noen gruppe av land vil møte så omfattende utfordringer som vi. Andre i­land er f.eks. åpne for å redusere sine overføringer mot at de får økt markedsadgang for sin eksport. Vi stiller ikke slike krav, og resultatet på alle forhandlingsområder innen landbruk vil utfordre oss. Vi er rede til å møte denne utfordringen, og i tråd med Soria Moria­erklæringens målsettinger er vi rede til å foreta en full gjennomgang av landbrukspolitik­ ken for å se hva som vil kreves for å drive videre et livs­ kraftig norsk landbruk over hele landet. Jeg har likevel funnet det nødvendig å understreke at vi ikke har mandat til å forhandle om nedleggelse av norsk jordbruk. Et land som er nettoimportør av landbrukspro­ dukter, som har liten eksport, som driver under spesielt krevende klimatiske forhold, og som har tungtveiende mål om bosetting og vern av kulturlandskapet som viktige tilleggsdimensjoner, må ha rett til å understreke at det går grenser for hvilke omstillinger vi kan ta. Alle land eller grupper av land har sine smertegrenser, og de sier klart fra om det. Vi har vår, og også vi sier fra. Av særlig betydning for oss er spørsmålet om tollreduksjoner og antall og be­ handling av såkalt sensitive produkter. Stortingets organer er holdt løpende orientert om fram­ driften i forhandlingene og de innspill som Norge og nær­ stående land har fremmet. Vår alliansepartner i landbruksforhandlingene er G10, en gruppe land, bl.a. Japan, Sveits og Island, som deler flere av våre særegne utfordringer. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at G10 fortsatt vil kunne fungere som en aktiv aktør i forhandlingene. Siden ministerkonfe­ ransen i Cancún i 2003 har Norge sammen med G10 ar­ beidet mot innføring av et tak på tollsatser for landbruks­ varer. Fra Regjeringens side legges det til grunn for det vi­ dere arbeid at det ikke fastsettes tak på tollsatsene som foreslått av USA, G20 og EU. For øvrig vil vi arbeide for en løsning som gir fleksibilitet til å ivareta ikke­økono­ miske hensyn, og som gir handlingsrom for nasjonale vir­ kemidler i landbrukspolitikken. I utkastet til ministererklæring søker man nå å bekrefte den politiske forståelsen på noen områder. Dette gjelder bl.a. at det skal være tre bånd med ulike reduksjonsfor­ pliktelser for ulike typer handelsvridende støtte, og fire bånd for tollreduksjoner. Det er likevel stor uenighet om grensene mellom båndene og hvor store kutt som skal gjøres i hvert bånd. Markedsadgang for industrivarer, herunder fisk og fis­ keprodukter, er et annet sentralt forhandlingsområde. Her har Norge utelukkende offensive interesser. Dette gjelder spesielt fisk og fiskeprodukter, hvor tollsatsene er høyere enn for andre industrivarer. I rammeverket fra juli 2004 legges det bl.a. føringer for hvordan man skal operasjona­ lisere Doha­erklæringens bestemmelse om at u­land ikke forventes å foreta like høye tollkutt som i­land. Det er enighet om at MUL, altså de fattigste landene, skal unntas fra alle forpliktelser. Det er også enighet om at en del and­ re fattige u­land kun forventes å binde sine tollsatser. 2005 724 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene Fokus for forhandlingene den siste tiden har vært hvil­ ken type formel som skal benyttes for å kutte tollsatsene, og hvor mye fleksibilitet de øvrige, mer avanserte u­lan­ dene skal ha. Det er bred enighet om en formel som kutter høye tollsatser mer enn lave, og at tollsatsen i i­land skal kuttes mer enn i u­land. Dette er i samsvar med Regjerin­ gens syn. Det er imidlertid ikke enighet om hvor store kut­ tene skal være, eller hvor stor forskjell det skal være mellom kuttene i i­land og u­land. Utkastet til ministererklæring er uten konkrete tall. Et gjennombrudd her vil være avhengig av utviklingen i landbruksforhandlingene. Regjeringen vil fortsette arbeidet for ambisiøse kutt i tollsatsene i i­land og avanserte u­land. Samtidig vil vi bi­ dra til at de fattigste utviklingslandenes behov ivaretas. Norge har også klare offensive interesser innen skips­ fart og andre maritime tjenester, energitjenester, telekom­ munikasjon, energi­ og sjøforsikring. Samtidig skal for­ handlingene bidra til at u­landene kan høste fordeler av de muligheter som handelssystemet gir for økonomisk vekst og utvikling. Norge legger derfor opp til en balansert til­ nærming hvor behovet for resultater kombineres med bi­ behold av fleksibilitet for u­landene. Det er uenighet om hvordan tjenester skal behandles i ministererklæringen, spesielt er det uenighet om vedlegget. Slik vi fra norsk side ser det, representerer det som nå ligger på bordet, en rimelig avveining mellom de ulike syn. Dette vil vi derfor gå nærmere inn i i Hongkong, og få en avklaring der. Norske interesser er etter Regjeringens vurdering godt ivaretatt. Men vi har også et ansvar for å tydeliggjøre vår vilje til å støtte utviklingslandenes mulighet til å utvikle egen økonomi og grunnlaget for egen tjenestesektor, of­ fentlig som privat. Regjeringen har på denne bakgrunn, og i henhold til Soria Moria­erklæringen, foretatt en gjen­ nomgang av norske posisjoner i tjenesteforhandlingene, herunder en vurdering av de krav Norge har stilt til utvi­ klingsland. I denne prosessen har vi hatt nær dialog med berørte næringsorganisasjoner og frivillige organisasjo­ ner, som har kommet med en rekke innspill om åpenhet, om den videre forhandlingsprosessen og om de norske kravene. I tråd med målsettingen om økt åpenhet har Regjerin­ gen besluttet å offentliggjøre en oversikt over hvilke land som har mottatt krav, og på hvilke sektorer. Når det gjel­ der andre lands krav til Norge, har enkelte land presisert at kravene er konfidensielle, og at de ikke kan offentlig­ gjøres uten deres samtykke. Av forhandlingsmessige hen­ syn er det derfor Regjeringens syn at gjeldende praksis ikke endres på det nåværende tidspunkt, men at dette prin­ sipielle spørsmålet kan tas opp på et senere tidspunkt. Det er allmenn oppfatning i forhandlingene at de aller fattigste landene, altså MUL­landene, ikke forventes å påta seg forpliktelser. Norge har derfor besluttet ikke å forfølge krav som er fremmet til MUL. For ytterligere å klargjøre våre posisjoner har Regjeringen besluttet at det i tillegg formidles direkte til de land det gjelder, at Norge trekker sine krav. I vurderingen av norske krav til utviklingsland er en grundig avveining av u­landenes interesser og norske of­ fensive interesser lagt til grunn. Regjeringen har lagt vekt på at Norge ikke skal fremme krav som kan oppfattes som mulige hindringer for u­landenes organisering av offentli­ ge tjenester. På dette grunnlag har Regjeringen besluttet å trekke krav til øvrige u­land når det gjelder strømdistribu­ sjon, vannforsyning og høyere utdanning. Dette er et viktig politisk signal. La meg ellers legge til at det såkalte bestevilkårsprinsippet gjelder i denne type forhandlinger. Det betyr at de forpliktelser et land sier seg villig til å påta seg etter å ha mottatt krav, automatisk blir gjeldende for alle land. Regelverksforhandlingene omfatter antidumping og subsidier -- inkludert fiskerisubsidier og frihandelsavtaler. Vi har også her offensive interesser. Norge har særlig inte­ resse av strengere regler for bruk av antidumpingtiltak. Dette er spesielt viktig for å hindre ubegrunnede restrik­ sjoner mot norsk fiskeeksport til våre viktigste markeder. Om mulig bør føringene for de videre forhandlingene om antidumpingregelverket kunne styrkes ytterligere. Utviklingslandenes særlige behov står sentralt på alle forhandlingsområder, først og fremst når det gjelder mar­ kedsadgangsspørsmål. I tillegg er en pakke med elemen­ ter av interesse for de fattigste utviklingslandene en viktig del av teksten. Målet er at Hongkong skal resultere i mål­ bare resultater for de fattigste landene, selv om ikke for­ handlingene på alle områder sluttføres. Et element i pakken er forslag om sterkere forpliktelser fra i­land og avanserte u­land når det gjelder toll­ og kvo­ tefri markedsadgang for alle produkter fra de minst utvi­ klede landene. MUL krever selv at i­landene binder slike forpliktelser i WTO, slik at ordningene ikke kan endres eller fjernes over natten. Dette er viktig for å sikre forut­ sigbarhet i forhold til egne investeringer. På grunn av motstand fra flere land vil det ventelig ikke være mulig å fatte et generelt vedtak om en slik bin­ ding i WTO. Norge tilbyr for sin del, som kjent, allerede toll­ og kvotefri markedsadgang for alle varer fra MUL. EU, Canada, Australia og en rekke andre i­land har tilsva­ rende ordninger. I Hongkong vil vi kunne gi forsikringer om at vi ikke har til hensikt å trekke denne ordningen til­ bake. Vi vil også arbeide for at så mange land som mulig gir toll­ og kvotefri markedsadgang til MUL. Et annet viktig element i pakken er behandlingen av bomullssubsidier. Bakgrunnen er et krav fra en del fattige u­land, med Benin i spissen, om at rike lands ulike typer intern­ og eksportstøtte må fjernes umiddelbart, fordi de til sammen bidrar til verdensmarkedspriser som i praksis stenger fattige land ute. Disse landene har klare forvent­ ninger om resultater her. EU har varslet fjerning av bomullssubsidier på unilate­ ral basis fra 1. januar 2006. Fokus vil da være på USA, som etter all sannsynlighet ikke vil ha mandat til å hånd­ tere dette spørsmålet i Hongkong. Dette kan følgelig bli et av de vanskeligste spørsmålene under ministerkonferan­ sen. Fra norsk side er dette isolert sett uproblematisk, all den tid vi verken produserer bomull eller subsidierer slik produksjon. Man kan imidlertid ikke se bort fra at hånd­ teringen av dette spørsmålet kan gi viktige føringer for håndteringen av landbrukssubsidier, både i Hongkong og 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene 725 2005 i de videre forhandlingene. La meg legge til at dagens avi­ ser skriver at dette temaet er blant dem som kan føre til et sammenbrudd i forhandlingene i Hongkong. Så viktig er det for en del av de deltakende land. Et tredje viktig element i denne pakken for de fattigste landene er Aid for Trade, altså betydelig økning i handels­ relatert bistand for å gjøre de fattigste landene i stand til å benytte eksisterende og ny markedsadgang for sine produkter. De minst utviklede landene står i dag for kun 0,67 pst. av verdenshandelen, og kun 0,2 pst. av importen til Norge, til tross for toll­ og kvotefri markedsadgang for alle produkter. Norge vil i Hongkong signalisere at vi vil bidra med økte ressurser til handelsrelatert faglig bistand, i tråd med Soria Moria­erklæringen. Når det gjelder fattige lands mulighet til å skaffe seg nødvendige medisiner til overkommelige priser, er Regje­ ringen fornøyd med at WTOs hovedråd den 6. desember besluttet at det såkalte legemiddelvedtaket fra Doha skal inngå i WTO­regelverket gjennom en endring i TRIPS­ avtalen. For øvrig vil vi fra norsk side støtte opp om øvrige ele­ menter i pakken, som bl.a. omfatter forslag til positiv sær­ behandling av MUL i forhold til ulike deler av WTO­re­ gelverket. Forhandlingene om forenkling av handelsprosedyrer ble først igangsatt høsten 2004, og det legges ikke opp til substansvedtak i Hongkong. Det samme gjelder handels­ og miljøspørsmål. I utkastet til ministererklæring er det ikke lagt opp til substansielle vedtak i Hongkong. Under drøftelsene på embetsnivå i Genève i forrige uke var det enighet om at en del konkrete spørsmål vedrørende landbruk og industri­ toll bør bli drøftet blant ministrene i Hongkong. På landbruksområdet omfatter dette bl.a. hvilke ele­ menter som skal inngå i formlene for reduksjoner i toll og internstøtte, samt hvilke tilleggsdisipliner og fleksibilitet man trenger. I tillegg kommer uavklarte spørsmål vedrø­ rende fjerning av eksportsubsidier, bomull og positiv sær­ behandling av u­land. For industrivarer og fisk settes fokus på hvilke elemen­ ter som må inngå i en formel for tollreduksjoner, hvorvidt ministrene kan løse gjenstående problemer når det gjelder fleksibilitet for u­land, og håndtering av ubundne tollsat­ ser. Vi må derfor være forberedt på konkrete forhandlinger om disse spørsmålene. Det legges ikke opp til forhandlin­ ger om konkrete tallstørrelser. Slike forhandlinger vil i praksis være avhengig av at de store aktørene likevel blir enige om at tall skal på bordet. Det er ingen tegn på beve­ gelse her. Men man kan aldri vite. Derfor må vi være for­ beredt på at det kan oppstå bevegelse. En viktig oppgave i Hongkong vil være å enes om et opplegg for sluttfasen av forhandlingene. Vi må ha som ambisjon å kunne fatte de nødvendige beslutninger og gi nødvendige politiske føringer for den avgjørende sluttfa­ sen med reelle forhandlinger om tallfesting av konkrete reduksjonsforpliktelser og endringer i regelverket. De betydelige utfordringene på landbruksområdet vil stå sentralt i Regjeringens arbeid i Hongkong og i sluttfor­ handlingene. Regjeringen vil også arbeide aktivt for å sik­ re ambisiøse resultater i forhandlingene om tjenester og industrivarer, fisk og fiskeprodukter, samt innstramming av antidumpingregelverket. Jeg vil avslutningsvis understreke at det er en sentral målsetting for Regjeringen å bidra aktivt til en vellykket avslutning av Doha­runden. Samtidig vil vi opptre som en troverdig støttespiller for fattige land, slik at Doha­runden blir det den er ment å være, en virkelig utviklingsrunde. Presidenten: Presidenten vil nå foreslå at det under henvisning til forretningsordenens § 34 a åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 mi­ nutter fra hver partigruppe, og med et eventuelt sluttinn­ legg fra utenriksministeren. -- Dette anses vedtatt. Marit Nybakk (A) [14:01:48]: Jeg vil først takke utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse, som Arbeiderpartiet selvfølgelig gir sin fulle støtte til. Redegjørelsen balanserer svært bra mellom to ulike hensyn: -- Norges offensive og defensive krav til WTO, med bl.a. utgangspunkt i de krevende klimatiske forhold vi dri­ ver vårt landbruk under, og at vi naturligvis ikke har mandat til å forhandle slik at vårt landbruk nedlegges -- betydningen av å sikre en videreføring av det multila­ terale handelssystemet med en reell forbedring for utviklingslandene, slik at systemet vil være relevant for det 21. århundres økonomiske og sosiale utfor­ dringer, herunder FNs tusenårsmål Da Norge innførte toll­ og kvotefri markedsadgang for varer fra MUL­land, sonderte man fra norsk side mulig­ hetene for å importere sukker fra Mosambik. Men til tross for at sukkeret fra Mosambik var svært rimelig, førte ek­ sportsubsidiene til at det ble billigere med dansk sukker. Vi kjøper derfor fortsatt sukker fra Danmark, og ikke fra Mosambik. Foran forhandlingene i Hongkong har en del fattige land, med Benin i spissen, som vi hørte fra utenriksminis­ teren, krevd at intern­ og eksportstøtte på bomull må fjer­ nes -- dette for at fattige bomullsproduserende land skal kunne få solgt sitt produkt til industrilandene. Men USA, gigantprodusenten av bomull, har altså trolig ikke mandat til å håndtere dette spørsmålet i Hongkong. Det går med andre ord svært sakte. Likevel er WTO viktig. Og det er nødvendig at Hong­ kong blir en møtestasjon som holder energien oppe i pro­ sessen, slik at den fortsetter. Alternativet til rettferdig fri handel -- med nødvendige regelverk og tilpasninger -- er nemlig ufri handel. Den sterkestes rett: De sterkeste og de største tar seg til rette. Vi vet også at de flernasjonale og globale selskapene grei­ er seg svært godt uten rettferdige kjøreregler, mens små land som Norge -- og de fattigste landene -- trenger en bed­ re organisert verden. I tillegg er det viktig med globale styremekanismer som sikrer en mer rettferdig verden. Vi må altså bidra til et godt resultat for utviklingslan­ dene og ta hensyn til at vi har nasjonale interesser, bl.a. at 2005 726 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene vi driver landbruk under krevende klimatiske forhold. Un­ der et ferieopphold på Andørja utenfor Harstad i sommer opplevde jeg hvordan man utnyttet det ulendte terrenget med stupbratte fjell til nisjeproduksjon av geitemelk. Det­ te er en type næringsvirksomhet vi ønsker å opprettholde -- helt annerledes enn storskalalandbruket i USA. Vi er, som utenriksministeren understreket, likevel beredt til å gi betydelige bidrag. Så har vi naturligvis svært offensive interesser når det gjelder fisk og fiskeprodukter. Dette er viktig for Norge. Vi snakker om en av våre største næringer -- med et stort potensial -- der vi er avhengig av gode handelsregler for vår eksport. Samtidig er jeg glad for enigheten om at MUL her skal unntas for alle forpliktelser. Det er også enighet om at en del andre fattige land kan forventes å binde sine tollsatser på industrivarer, herunder fisk. La meg så sterkt jeg kan understreke betydningen av Aid for Trade som en del av vår bistandspolitikk og u­ landspolitikk og som et element i den pakken i forhand­ lingene av interesse for de fattigste landene. Vi må i mye sterkere grad målrette en del av bistanden vår mot etable­ ring av næringsvirksomhet i MUL­landene, og gjøre dem i stand til å benytte eksisterende og ny markedsadgang til sine produkter. Det er også viktig å sikre at MUL­lande­ nes egen matproduksjon ikke blir konkurrert ut på hjem­ mebane av flernasjonale storkonsern som selger frossen­ mat -- dette i tillegg til positiv særbehandling av MUL i forhold til ulike deler av WTO­regelverket. Så er vi i Arbeiderpartiet enig i at Norge trekker krav til u­land når det gjelder strøm, vannforsyning, høyere ut­ danning etc., for å sikre u­landenes oppbygging av egen offentlig sektor. Dette er virkelig viktig. Så vil jeg helt til slutt understreke det utenriksministe­ ren sa om antidumping. Dette mener vi er viktig for oss. Morten Høglund (FrP) [14:06:57]: Jeg vil også få takke utenriksministeren for den grundige redegjørelsen. Fremskrittspartiet forventer at Regjeringen reiser til Hongkong med stor vilje til løsning, og at man ikke lar seg styre av frykt for hva en ny avtale vil bety for landbru­ ket. Vi føler at fokuset i WTO­forhandlingene fra norsk side har vært altfor stort på hvilke problemer norsk land­ bruk vil kunne møte, og altfor lite på hvilke muligheter som vil være der for norsk fiskeeksport. Vi registrerer også at landbruksministeren prisverdig er til stede her i dag, mens fiskeriministeren ikke har funnet anledning til å være her. Vår beskjed til utenriksministeren er derfor at han nå prioriterer fisk, da det for nasjonen som helhet, uten tvil, er der de største økonomiske interessene ligger. Det kan ikke være aktuell politikk å si nei til en avtale som er mindre god for norsk landbruk hvis det samtidig brem­ ser norsk fiskeeksport. Et norsk veto må være utelukket, og jeg håper utenriksministeren kan bekrefte at dette ikke er norsk politikk. En avtale som innebærer at toll og statsstøtte i landbru­ ket reduseres til f.eks. en tredjedel av dagens nivå, vil gi husholdningene en kjøpekraftgevinst på mellom 2 pst. og 5 pst., bl.a. på grunn av billigere mat. En avtale i Hong­ kong, eller i forlengelsen av Hongkong, vil altså være en gavepakke til norske forbrukere. Det negative bildet som tegnes av en mulig ny WTO­avtale, er derfor ikke riktig. Tvert imot vil det være svært positivt for Norge som hel­ het og for de aller fleste innbyggere. Det beste bidraget til å bekjempe fattigdom i verden er å liberalisere handelen, og da særlig for landbruksvarer. 29 OECD­land bruker 280 milliarder dollar i eksportstøt­ te hvert år. Med de pengene kunne man hvert eneste år sende mer enn 50 millioner kuer jorda rundt på forret­ ningsklasse, og de kunne fått med seg lommepenger for å handle taxfree. Så mye bruker vi for å slå ut den tredje verdens viktigste næring, landbruket. Så hvis vi skal gjøre noe som betyr noe for de fleste land i den tredje verden, skal vi kjempe innbitt for å få en avtale i havn fortest mu­ lig. Nå blir det sagt at flere u­land er opptatt av å beskytte eget landbruk. Selv om det etter min mening ikke er klokt, er det riktig at enkelte u­land mener dette. Det må allike­ vel ikke forhindre at vi i Europa og USA kan åpne opp våre markeder, for selv om u­land i denne sammenheng ikke alltid er av samme oppfatning, skal det godt gjøres å finne et land som ikke mener at tilgangen til våre marke­ der er viktig. I internasjonale medier presenteres Norge og Japan som verstinger når det gjelder skjerming av og støtte til nasjonalt landbruk. Norsk landbrukspolitikk var også ut­ gangspunktet for en artikkel i Morgenblandet i sommer med tittelen «Norge -- u­landenes dårligste venn». Vi vil be utenriksministeren arbeide for å endre dette. Og selv om Norge innen rammen av G10 har beveget seg i retning av friere handel og mindre støtte til landbruk, som uten­ riksministeren selv har beskrevet i dag, er det, slik vi opp­ fatter det, svært motvillig og under et press. Skal vi få en fortgang i forhandlingene og få i havn et resultat, som jeg tror de fleste er enige om er det overordnede viktige for verdenshandelen og utviklingen både i Norge og interna­ sjonalt, må noen gå foran, og noen må endre sine posisjo­ ner. Det er veldig små skritt som har vært gjort hittil. Her mener jeg Norge kan ha en rolle å spille ved å signalisere at vi setter viktigheten av å få i land en avtale øverst, og ved at vi er villige til å gjøre noen grep i så måte. La oss komme utviklingslandene i møte, la oss sette hensynet til fiskerinæringen øverst, og la oss gi norske forbrukere en skikkelig julegave. Jan Petersen (H) [14:11:09]: La også meg få lov til å takke utenriksministeren for en utmerket redegjørelse. Dette er den første åpne redegjørelse han holder om WTO­spørsmålene. Jeg tror det nå er viktig at den ble holdt før Hongkong­møtet, ikke fordi denne redegjørel­ sen innebærer noen ny kurs, men kanskje nettopp fordi den bekrefter at den kurs Norge har fulgt gjennom flere år, fortsetter under den nye regjeringen. Her ligger det faktisk også et ganske viktig poeng, fordi på dette området har ikke regjeringsskiftet ført til noen kursendringer. De kurs­ endringer som har foregått, har i så fall foregått i ett eller kanskje i to av regjeringspartiene, og bra er det. Jeg kjenner meg godt igjen, og støtter de formuleringer og synspunkter som utenriksministeren benyttet når det 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene 727 2005 gjelder landbruket. Jeg tror vi skal være forsiktig med ikke å være klar over at de forandringene norsk landbruk kommer til å måtte gå igjennom som følge av en WTO­ løsning, vil være vanskelige og omfattende for dem det dreier seg om. Det er også bakgrunnen for at Norge har vært opptatt av denne siden av forhandlingene gjennom lengre tid, fordi vi har helt spesielle forutsetninger her nord. Det dreier seg litt om følelsen av sikkerhet i nasjo­ nen, og at vi ønsker å beholde et landbruk. Det er nettopp for å skape handlefrihet for dette det har vært en klar linje gjennom lengre tid å gjøre dette. Jeg er glad for at utenriksministeren følger denne lin­ jen, selv om han har vært tvunget til å legge på bordet ve­ sentlig mer spesifiserte standpunkter enn det den tidligere regjeringen har måttet gjøre. Det illustrerer også hvor sto­ re forandringer vi her kan komme til å få. Om utenriksmi­ nisteren vil føle behov for å gå videre i Hongkong, vil for­ handlingsbildet der og da fortelle. Men det er klart det er viktig å håndtere forhandlingssituasjonen der og da, og da må man ikke føle seg for bundet opp av de detaljer man har gitt her hjemme på et tidligere tidspunkt. Regjeringen har den nødvendige frihet til å gjøre det nødvendige på de riktige tidspunktene. Men jeg vil igjen understreke at det er klart at dette blir vanskelig for mange. Det er ingen grunn til å skjønnmale dette. Derfor tror jeg også man skal være forsiktig med å sette sektorene altfor mye opp mot hverandre, i den forstand at det kan bli som å sammenlik­ ne epler og pærer. Men det bringer meg til neste punkt, som jo bekymrer, og det er at når det har vært så mye fokus på landbruket tidlig, er det for å komme videre. Det er her alle andres fo­ kus har ligget. Det som nå blir utfordringen, og der uten­ riksministeren var lite spesifikk -- det er ikke noen kritikk, men det er vel mer et uttrykk for forhandlingssituasjonen -- er hvordan det nå skal være mulig å komme skikkelig videre på de områdene som for oss er offensive. I så måte må vi bare understreke behovet for å komme videre på de øvrige områdene, og jeg har med glede merket meg at utenriksministeren har fått en spesiell rolle når det gjelder regelforhandlingene. Det vil gi en mulighet for å komme videre på et viktig offensivt område for Norge. Vi gratu­ lerer med det oppdraget som der er gitt. Så et par ord om tjenestekravene. Som jeg skjønner, er noen trukket tilbake. Om det har jeg to ting å si. Det ene er at jeg håper ikke det betyr at Regjeringen mener at det for u­landene å åpne seg opp vil være til skade for dem. Det er i så fall en foreldet tenkning. Tvert imot kan det være viktig for mange u­land å åpne opp for interna­ sjonal handel på en del områder, også når det gjelder tje­ nester. Det andre jeg vil si om dette er at jeg er i tvil om hvor mye av en politikkendring dette egentlig er. Alle er sikkert klar over at den forrige regjeringen sa at man tvinger ikke på noen et resultat de ikke ønsker. Når man bruker ordet «krav» i WTO­forhandlingene, kan det sette tanken på feil spor. Det det i virkeligheten er, er et forslag til hvilke områder vi skal bli enige på. Blir man ikke enig, pusher man ikke noe på andre. Det var den forrige regjerings holdning, og jeg oppfatter ikke at den nye regjeringen har en annen holdning enn at man før man har snakket med u­ landene, trekker det man foreslo man skulle bli enige om. Om det er noe stort skritt framover, er jeg ikke sikker på. Det er kanskje mer indremedisin enn substans akkurat i det standpunktet. Jeg la merke til at utenriksministeren redegjorde for de grundige gjennomgangene han hadde hatt i den utvidede utenrikskomiteen. Det vil jeg gjerne understreke betyd­ ningen av. De samtalene gir opposisjonen helt andre mu­ ligheter til å komme med inngrep i prosessen enn en de­ batt av denne type gir. Jeg vil derfor oppfordre utenriks­ ministeren til å fortsette linjen med hyppige konsultasjo­ ner med Stortingets organer. Men, som sagt, det faktum at vi nå får signalisert kontinuitet i norsk politikk, er viktig. Derfor vil denne debatten også være viktig. Ågot Valle (SV) [14:16:40]: Også jeg vil takke uten­ riksministeren for en grundig redegjørelse, og støtte opp under den balansegangen han valgte når det gjelder våre norske interesser og interessene til utviklingslandene. Det er veldig bra at denne WTO­utgreiinga blir gitt i åpent storting, slik at WTO­spørsmålet kan debatteres i det offentlige rom. WTO­spørsmål handler ikke lenger bare om utenriks­ og handelspolitikk, men det har direkte innvirkning på organiseringa av tjenester. Også på det innenrikspolitiske området er det utrolig viktig at det fort­ satt er åpenhet, og at dette debatteres i offentlighet etter Hongkong­møtet. Om GATS­forhandlingene, altså forhandlingene om handel med tjenester, sa den tidligere generaldirektøren for WTO, Renato Reggiero, at GATS griper inn på områ­ der som aldri før er oppfattet som handelspolitikk. Jeg vil tro at verken regjeringer eller næringsliv ennå har forstått den fulle rekkevidden av denne avtalen. SV og NGO­miljøene har sett det som kjempeviktig at vi får ut informasjon om konsekvensene for samfunns­ messige hensyn her i Norge, og ikke minst konsekvensene for u­landene. Her hjemme har, som utenriksministeren sa, debatten dreid seg om jordbruksforhandlingene først og fremst, mens det jo foregår viktige forhandlinger på andre områder som har avgjørende betydning for sam­ funnsutviklinga. Det er det viktig å få fram. Utenriksmi­ nisterens redegjørelse her i Stortinget er et viktig bidrag i så måte. Utenriksministeren avsluttet med å si at vi vil opptre som troverdige støttespillere for fattige land, slik at Doha­ runden blir en virkelig utviklingsrunde. Og det er en mu­ lighet og et ansvar vi har som et rikt og lite land, som kan gjøre sjølstendige vurderinger. Jeg vil presisere at handel ikke er noe mål i seg sjøl. Det er et middel som under de riktige forutsetningene er avgjørende for økonomisk utvikling og dermed også for samfunnsutviklinga. Handel må etter SVs syn underord­ nes grunnleggende samfunnshensyn som sysselsetting, miljø , sosial og kulturell utvikling og matvaresuverenitet, og ikke minst utviklingslandenes mulighet til å beskytte nasjonale næringer inntil de er i stand til å konkurrere på de internasjonale markedene, slik vi hadde en mulighet til her oppe i nord. 2005 728 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene Jeg vil presisere at ikke et eneste land har maktet å ut­ vikle rettferdighet og demokrati for de store befolknings­ gruppene uten muligheten til å beskytte egne ressurser og egne interesser. Ja, verdenshandelen trenger spilleregler, men det må være spilleregler som kan tøyle grådige mar­ kedskrefter og baseres på interessene til vanlig folk, til de fattige og til miljøet. Representanten Jan Petersen sa at denne redegjørelsen ikke innebærer noen ny kurs. Jeg vil påstå at det er én opp­ lysning som utenriksministeren kom med som det er grunn til å juble over, og som jeg mener er en ny kurs. I GATS­forhandlingene vil vi, som utenriksministeren sa, nå trekke alle krav overfor MUL­landene og alle de øvri­ ge u­landene når det gjelder strømforsyning, vannforsy­ ning og høyere utdanning -- med andre ord grunnleggende infrastruktur. GATS­logikken innebærer at u­land ikke skal kunne gjøre som dagens industriland har gjort i mer enn 100 år, nemlig å holde deler av samfunnets virksom­ het utenfor markedet. GATS, vil jeg påstå, vil presse fram liberalisering og privatisering, og det er de store multina­ sjonale selskapene som først og fremst vil tjene på det. Det er altså denne grunnleggende logikken Norge nå bry­ ter med. Så er det rett at bestekårsprinsippet gjelder. Det Norge gjør i dag, er å gi et kjempeviktig politisk signal. Det er en seier for de NGO­miljøene som har hatt grundig og god kontakt med politikere, fagforeninger og NGO­miljøene i u­landene. Det er en vitamininnsprøytning overfor de mange som nå mobiliserer for en mer rettferdig handel. Jeg registrerer at det er flere og flere som kommer på ba­ nen på det området både her hjemme, i u­landene og ikke minst i Afrika. Så vil jeg støtte opp under det utenriksministeren sa om jordbruksforhandlingene. Jeg får ikke tid til å si noe særlig om det, men vil bare presisere at det aller viktigs­ te nå er å få en dato for avvikling av eksportsubsidiene uten betingelser -- og det har vi et spesielt ansvar for å se til. Jon Lilletun (KrF) [14:22:03]: Eg vil takke utanriks­ ministeren for ei god utgreiing om prosessane i WTO­for­ handlingane. Eg vil òg gratulere og uttrykkje støtte til utanriksministeren, som skal ha ei sentral rolle i forhand­ lingane på området handelsreglar og antidumping. Det aukar moglegheita for reell norsk innverknad. Vi er like­ vel kjende med at det er kompliserte forhandlingar, og at dei norske posisjonane er under press. Forventningane til møtet i Hongkong er reduserte, men Kristeleg Folkeparti håper det vert teke reelle og konkrete avgjerder på minis­ termøtet, slik at forhandlingane kan avsluttast innan ut­ gangen av 2006, som planlagt i Doha­erklæringa. Kristeleg Folkeparti ynskjer å styrkje det globale re­ gelverket. Vi trur at utfordringane i ei stadig meir globali­ sert verd best kan løysast ved samordning og samhandling og gjennom eit meir robust og regelbasert multilateralt handelssystem. Kristeleg Folkeparti ber difor Regjeringa aktivt medverke på ministerkonferansen i Hongkong, tryggje prosessane og den vidare framdrifta for forhand­ lingane. På landbruksområdet skal det forhandlast om mar­ knadstilgang, internstøtte og eksportstøtte. På landbruks­ området har vi hovudsakleg defensive interesser. Det vil vere svært krevjande forhandlingar for Noreg, og utfallet vil få mykje å seie for korleis vi kan tryggje landbruket og levande bygder i heile Noreg i framtida. Eg vil streke un­ der det som utanriksministeren sa om dei spesielle utfor­ dringane land som Noreg har på landbruksområdet. Det er nødvendig med den typen nyanseringar, og her er det kome innspel som er dramatiske for næringa det dreier seg om, og da må vi ikkje akseptere ei slik problemstil­ ling, som m.a. representanten Høglund har presentert her i dag, at vi på det området ikkje er til å rikke. Sanninga er at vi har rikka oss svært mykje, slik at det vert ei skikkeleg utfordring å bevare eit landbruk i heile landet. Det skal vi klare, men vi må snakke sant om den situasjonen. Kristeleg Folkeparti støttar målsetjinga om at utvi­ klingsland får spesiell behandling. Det er nettopp dei som skal stå i fokus i denne runden, og sjølv om ambisjonsni­ vået med omsyn til Hongkong­møtet er redusert, må vi ik­ kje samstundes redusere ambisjonsnivået for Doha­run­ den samla sett. Kristeleg Folkeparti har tru på handel som ein viktig faktor for å oppnå berekraftig vekst og velstand i utvi­ klingsland. Ei hovudutfordring for utviklingslanda er at dei ikkje er i stand til å eksportere varene sine. Vi må difor bruke denne runden til å auke marknadstilgangen for ut­ viklingsland både når det gjeld landbruk, og når det gjeld industrivarer. Landbruket har hatt ei sentral rolle i utvik­ linga av det moderne Noreg. På same måten vil landbru­ ket vere ein viktig faktor for å få til ei berekraftig utvik­ ling for mange utviklingsland. I einskilde utviklingsland sysselset landbruket over 80 pst. av befolkninga. Men her igjen er det nødvendig at vi òg set i gang tiltak som set ut­ viklingsland i stand til å få ein infrastruktur som gjer at dei kan eksportere. Kvifor er det nesten ingen MUL­land som har kunna utnytta den tollfridomen som vi har gjeve så langt? Det er jo fordi det ikkje finst ein infrastruktur og eit kvalitetssikringssystem akkurat der. Utan det systemet og dei store endringane som det er gjort framlegg om, så vil utviklingsland tape for dei avanserte landa når det gjeld jordbruksproduksjon. Det vil gå ut over dei fattige. Eg har eit spørsmål på eit område som utanriksminis­ teren ikkje var innom, og det gjeld TRIPS­avtalen -- for­ handlingar om patent og legemiddel. Det sentrale i avta­ len er at den stiller visse minimumskrav til vern av imma­ terielle rettar som medlemslanda pliktar å innarbeide i si lovgjeving. Her har utviklingslanda hatt betydeleg uro for at dette vil hindre dei i å få livsviktig medisin til ein pris som dei faktisk er i stand til å betale. Eg håper at utanriks­ ministeren kan stadfeste at ein har auge for dei behova som utviklingslanda har der, og at ein òg har det med i det norske forhandlingsopplegget. Det vart varsla at ein trekkjer krav når det gjeld straum­ forsyning, vassforsyning og høgare utdanning. Eg meiner det er viktig at utviklingslanda sjølve har kontroll på ak­ kurat dei sektorane. Om dette er ei substansiell endring, er eg ikkje så overtydd om, men som eit signal kan det vere viktig, og Kristeleg Folkeparti støttar det. 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene 729 2005 Eg ynskjer utanriksministeren lukke til med å finne ba­ lansen mellom å sørgje for at dei fattige utviklingslanda får det betre, og at levande bygder framleis kan eksistere i Noreg. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:27:42]: Frå re­ presentantar for den avgåtte regjeringa blir det sagt og gjenteke at den nye regjeringa kom til dekt bord. Det er freistande å bruka dette biletet òg i samband med WTO­ forhandlingane, for det er verdt å tenkja over og stilla spørsmålet: Kva hadde skjedd om den førre regjeringa hadde fått halda fram? Korleis ville det då ha gått med omfanget av norsk mat på bordet, på menyen i framtida? Det er svært gledeleg at vi har fått -- det var heilt nød­ vendig --ei ny regjering, med ein ny utanriksminister og landbruksminister som gjer nødvendige avvegingar, men på ein slik måte at ein offensivt tek vare på våre nasjonale interesser. Eg vil takka utanriksministeren for ei utgreiing som viser at vi har ei regjering som kjempar aktivt for å vareta Noreg sine moglegheiter til å føra ein aktiv land­ brukspolitikk for å sikra grunnlaget for småskala familie­ landbruk i heile landet. Det handlar om ein eigen matpro­ duksjon, det handlar om svære ringverknader og, som utanriksministeren sa, om kultur, om busetjing og om so­ sial struktur. Dagens regjering har m.a. følgjande fire punkt i sitt grunnlag -- Arbeida for å fremja eit internasjonalt handelsregime, der omsynet til miljø, faglege og sosiale rettar, mat­ tryggleik og utvikling i fattige land skal tilleggjast av­ gjerande vekt. -- Handelsliberalisering skal berre skje innanfor ei ramme der ein tek omsyn til fordeling, grunnleg­ gjande sosiale standardar, miljø og nasjonal mattrygg­ leik. -- WTO­avtaleverket må ikkje ta frå fattige land sty­ ringsrett og verkemiddel som har vore viktige for å utvikla vårt eige samfunn til eit velferdssamfunn. -- Ein må i WTO­forhandlingane godta retten til produk­ sjon av mat til eiga befolkning. Det er klåre formule­ ringar i regjeringseklæringa mot sosial dumping. Det er klåre formuleringar i erklæringa i høve til inntekts­ moglegheitene innanfor norsk landbruk. Det gjer det trygt for den enkelte lønnsmottakar. Det gjer det òg trygt for den norske bonden. Enkelte har i debatten prøvd å trekkja opp eit motset­ nadstilhøve mellom norske bønder og fattige land i verda. Det er det sjølvsagt ikkje noko grunnlag for, noko utan­ riksministeren nettopp har gjort greie for. Dei som fram­ for alt vil tena på ein liberalisert handel med mat, er mul­ tinasjonale selskap frå EU, USA, Brasil og Australia. Noreg og dei fattigaste landa i verda har ei felles interesse av eit WTO­regelverk som vernar produksjo­ nen av mat for eiga befolkning. Det dei fattigaste landa treng, er ikkje ein friast mogleg verdshandel. Det dei treng, er marknadstilgang for sine produkt gjennom tollpreferansar. I tillegg treng dei moglegheit til å verna sitt eige næringsliv og sin eigen økonomi i ein oppbyg­ gingsfase. Noreg har offensive interesser på ei rekkje område, som bl.a. fisk, fiskeriprodukt og skipsfart. Senterpartiet gir sjølvsagt si tilslutning til Regjeringa sine strategiar òg der. Lat meg understreka til slutt at vi er svært fornøgde med at Regjeringa i tråd med Soria Moria­erklæringa, i tråd med innspel som er komne frå ei rekkje organisasjo­ nar som arbeider med miljø­ og utviklingsspørsmål, har teke aktive grep i høve til å gå gjennom og trekkja tilbake ei rekkje av dei krava til liberalisering som den førre re­ gjeringa stilte i tenesteforhandlingane overfor u­land. Når krav til straumdistribusjon, til vassforsyning og til høgare utdanning blir trekte, viser det ein ny kurs i praksis. Det er ein kurs som Senterpartiet gir si støtte til. Lars Sponheim (V) [14:32:46]: Det hadde vært fris­ tende å bruke disse fem minuttene til polemikk mot Sen­ terpartiets parlamentariske leder, men jeg forstår at det trengs tid til å snu eget hode fullstendig rundt og også tid på denne talerstol til å gjøre det. For to måneder siden sa hennes egen partileder at de posisjoner denne regjeringen i dag står på, var et piskeslag mot norske bygder. I dag er det trygghet for norsk mat på norske bord. Men det er lov til å bevege seg også i det politiske landskapet. Jeg vil også få lov til å takke utenriksministeren for re­ degjørelsen. Jeg synes det er viktig å få fram bredden i hva dette handler om, slik man også har gjort i tidligere rede­ gjørelser for Stortinget, fordi den innenlandske debatten jo svært ofte har handlet om innenlandsk landbrukspoli­ tikk og hva framtiden vil by på. Det har dessverre ofte skygget for det som er det viktige ved denne runden, den­ ne utviklingsrunden. Det er slik at nøkkelen til gjennombrudd for utvi­ klingsrunden, for hele bredden av viktige tiltak for ver­ denssamfunnet som denne Doha­runden representerer, er en løsning for landbrukssektoren. Man kan si at døra inn til en mer velorganisert verdenshandel på alle områder er landbruk. For å komme inn den døra, for å komme inn til alle de andre mulighetene, må man finne en løsning for landbruket. Jeg tror det er realiteten. Det er nøkkelen. Det innebærer at man i forhandlingene om landbruk ikke for­ handler mot alle de andre områdene, men at man forhand­ ler om en løsning for landbruk. Landbruk forhandles mot landbruk. Det må finnes et treffpunkt på landbrukssiden -- det som på fint kalles modalitet -- før man kan komme videre til det verdenssamfunnet trenger. Jeg tror situasjonen er den at for å finne en løsning for landbruket må alle gi noe. Jeg satte veldig pris på og no­ terte meg et par setninger som utenriksministeren brukte om at u­land må få økt adgang også til det norske marke­ det. Det er jeg veldig enig i. Og han tok det viktige forbe­ holdet, som jeg tror de aller fleste i denne sal er enig i, at vi ikke skal gå lenger enn at vi kan opprettholde produk­ sjon av sentrale jordbruksprodukter. Hva har Norge gjort så langt på landbruksområdet? Sammen med G10­landene er vi de som har gått kortest, men likevel veldig langt, slik vi oppfatter det, ut fra det som er våre forutsetninger. Regjeringen har fullmakter på nær opptil 50 pst. reduksjon i tollsatser i øverste bånd. Vi Trykt 21/12 2005 2005 730 9. des. -- Redegjørelse av utenriksministeren om WTO­forhandlingene har et betydelig antall sensitive produkter i vår posisjon, og vi har et ønske om ikke å ha noe tolltak. Jeg tror jeg skal prøve meg på en såpass radikal vurdering som å si at summen av disse virkningene i norsk landbruk kan hånd­ teres uten at det blir noen økt handel. Dette kan tas på tek­ nikk og luft som i all hovedsak ligger innenfor dagens handel. Det har ikke minst sammenheng med et betydelig antall sensitive produkter som ligger i den norske posisjo­ nen. Det betyr at jeg tror at skal Norge bidra til en slutt­ løsning, at nøkkelen skal gå rundt, må vi også ta på oss re­ elle forsakelser i landbruket. Det klarer vi å få til uten at vi kaster ut sentrale produkter. Det sa i realiteten også utenriksministeren i sitt innlegg. Jeg synes at det er greit at det ble adressert. For det innebærer at man må forsake noe. Det blir noen smertefulle omstillinger, spesielt på en del mer marginale jordbruksprodukter, som Norge må gjøre. Det gav også Regjeringen uttrykk for i sin posisjon. Denne regjeringen har en kjempefordel, som den forrige regjeringen ikke hadde: Den har ingen populistisk oppo­ sisjon til det viktige WTO­arbeidet som gjøres nå. Det gir noen fordeler. De skritt utenriksministeren finner det riktig å ta, har han ryggdekning for. Regjeringen har nok likevel en poli­ tisk utfordring: Hvis det blir en løsning nå, må Regjerin­ gen reise rundt og si at vi ikke kan beholde alt landbruk i Norge, men at vi må kunne beholde det sentrale. Det er arealbrukene, de gressproduserende arealene, over hele Norge. Det blir en krevende utfordring slik Regjeringen er satt sammen. Utenriksministeren gav uttrykk for at norske interesser er godt ivaretatt. Det er jeg helt sikker på. Men WTO er mye større enn oss. Det er viktig at dette blir en utvi­ klingsrunde, slik utenriksministeren har gitt uttrykk for. Så legges det vekt på at det her er gitt nye posisjoner når det gjelder tjenester, særlig rettet mot u­land. Jeg opp­ lever at det utenriksministeren har sagt i dag, er en kon­ kretisering av det den forrige utenriksminister sa, nemlig at vi på tjenesteområdet ikke vil påtvinge u­land krav som de ikke ønsker selv. Dette er konkretisert i dag. Det er et viktig signal, sikkert også for den innenlandske debatt. Hva blir det så i Hongkong? Det blir ingen sluttløs­ ning, det er åpenbart. Tidligere har utenriksministeren brukt ordet «mellomlanding» om Hongkong. I dag brukte han ordet «springbrett» for videre forhandlinger. Det var jeg glad for, for det signaliserte en vilje til en offensiv løs­ ning. Verden trenger raskt en avslutning på Doha­runden. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [14:38:03]: Først vil jeg takke for det jeg opplever som bred støtte i denne sal for det forhandlingsopplegget Regjeringen har, at det er balansert og har riktig innretning, med noen ny­ anser. Jeg skal gi noen kommentarer til spørsmål som fram­ kom. For det første har jo representanten Sponheim solid grunnlag for egne meninger om mange av disse forhand­ lingene, og jeg vil være enig med ham i det han sier, at først og fremst er det landbruk mot landbruk, slik at veldig mye av forhandlingene dreier seg om det. Men det har også konsekvenser for de andre områdene og blir holdt opp mot dem. Her hjemme har vi ofte debatt om det er landbruk eller fisk, og hvordan vi ser på dette. Jeg opple­ ver at når vi ikke får framgang på fisk -- og det står ikke på Norge, det er viktig å understreke -- så er det rett og slett fordi hele forhandlingsmiljøet er opptatt av land­ bruksområdet. Det er rett og slett ikke satt møter som tar for seg fisk. Så skal det også sies at fisk er atskillig enklere strukturelt å behandle. De tingene vi snakker om der, toll­ satser, er langt enklere enn det meget kompliserte land­ bruksbildet. Så vil jeg si til representanten Valle at når det gjelder eksportstøtte, er Norge klar. Vi er rede til å gå inn for av­ vikling. Så kan man si at Norge har liten eksport. Vi har omtalt tidligere at det handler om jarlsbergosten, men det er nå iallfall et uttrykk for at det illustrerer karakteren ved vårt landbruk, som også må ses i sammenheng med land­ bruket i andre land. Så ble det sagt fra representanten Høglund at en avtale som tar dramatiske kutt på landbruk, ville være en gave­ pakke til norske forbrukere. Nå tenker forbrukere med an­ net enn bare handlekurven, og jeg vil si at det vil være en gavepakke med atskillig bismak om man skulle følge den linjen som representanten tilrådde. Landbruk er igjen en illustrasjon på at et enkelt forbrukerindekskjøpekraftper­ spektiv ikke kan avgjøre hva som er godt for et liv, for en bygd, for en by eller for en grend. Det er det store perspek­ tivet landbruk så godt illustrerer, og som viser hvorfor vi har vektlagt betydningen av å kunne opprettholde land­ bruket i hele landet. Så gjelder det dette med å trekke krav. Ordet «indreme­ disin» ble brukt. Nå er jo ikke det den dårligste medisinen, men den kan også ha en betydning i litt større sammen­ heng. Jeg vil si at det er riktig at det at Norge har trukket disse kravene, i økonomisk forstand isolert sett ikke får stor betydning hvis andre land opprettholder sine krav. Men det er et viktig signal. Da jeg på ministermøtet rede­ gjorde for at vi hadde til vurdering våre krav på tjeneste­ området, ble dette lagt merke til, fordi det var en ny type språk fra en type land som Norge. Det er blitt fremholdt fra enkelte hold at vi ikke for­ handler om privatisering i WTO. Det er riktig. Men typer av krav og liberalisering på handel kan ha som den direkte eller indirekte konsekvens at det er det det blir. Som det ble fremholdt fra enkelte representanter i salen, mener vi at det enkelte land må ha suverenitet til å utvikle sine egne essensielle velferdstjenester, infrastrukturtjenester, og da er det fra norsk side gitt et signal når vi har trukket denne type krav. Ellers er jeg enig med representanten Petersen i at or­ det «krav» på norsk ikke er helt dekkende for hva det fak­ tisk er. Det er jo åpning for en samtale om forenklinger i regelverket. Like fullt er dette et signal når vi trekker våre krav til MUL, når vi trekker våre krav på disse områdene. Når det gjaldt TRIPS, som representanten Lilletun var opptatt av, ble det for to dager siden enighet om å gi fort­ satt forlengelse, slik at utviklingsland kan importere ikke patentbeskyttede legemidler. Jeg ser bort fra de kravene som er, og det betyr at dette slik sett er løst på kort sikt. 731 9. des. -- Voteringer S 2005--2006 2005 (Utenriksminister Gahr Støre) Men det er også innenfor de områdene som jeg vil ha et ansvar for i samtalene i Hongkong, og dette vil vi også se nøye på når vi kommer dit. Til sist. Hvorvidt dette er en mellomlanding eller et springbrett, kan man jo ha en semantisk diskusjon om. Det viktige for oss har vært -- for å innføre et tredje begrep -- at ikke Hongkong tar luften ut av disse forhandlingene, men at det er trykk i dem videre, slik at vi får motivasjon til å nå løsninger, helst i løpet av våren, og i alle fall i løpet av 2006. Her er det for tidlig å si om vi har grunn til å håpe på det, for de signalene vi ser i det internasjonale medie­ bildet før Hongkong, viser at det kommer til å bli svært krevende der, og at det ikke er skjedd nevneverdig tilnær­ ming mellom partene på det viktige landbruksområdet, som mye av disse forhandlingene henger på. Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­ terens redegjørelse vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 3 Innstilling frå utanrikskomiteen om endringar på statsbudsjettet for 2005 under kapittel administrerte av Utanriksdepartementet (Innst. S. nr. 41 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 15 (2005­2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 742) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1 og 3. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Inge Lønning på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 3--8, fra Harald T. Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 8 erstat­ ter forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet. Det vil først bli votert over forslagene nr. 3 til og med nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen så raskt som praktisk mulig å innlemme pneumokokkvaksinering i vaksina­ sjonsprogrammet for barn.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem et utkast til den av Stortinget vedtatte nasjonale plan for forebyg­ ging, forskning og behandling av diabetes senest i for­ bindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at psykiatri­ senteret blir en del av utbyggingsfase 2 av ny universi­ tetsklinikk i Trondheim. Regjeringen bes om å gå i for­ handlinger med utbygger om hva som skal være sta­ tens andel av utbyggingen, og komme tilbake til Stor­ tinget i forbindelse med Revidert budsjett for 2006 med forslag til inndekning av statens kostnader.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere å innlemme langsomtvirkende insulinanaloger i blåreseptforskrif­ tens § 9.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en helhetlig gjennomgang av egenandelsordningene med fokus på å redusere egenandeler og holde dem på et lavt nivå.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.51.22) Presidenten: Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det oppret­ tes et grunnforskningssenter for ADHD ved Universi­ tetet i Oslo.» Det er varslet at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.51.52) Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 700 Helse­ og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 129 935 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 4 232 000 701 Forskning 50 Norges forskningsråd mv. ................................................................ 153 964 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 50 50 Beriktiget omtrykk 2005 732 9. des. -- Voteringer 702 Helse­ og sosialberedskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ...... 14 576 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................... 3 300 000 703 Internasjonalt samarbeid (jf. kap. 3703) 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 25 354 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 403 796 000 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 172 763 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 15 375 000 712 Bioteknologinemnda 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 6 765 000 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 59 413 000 21 Oppdragsutgifter ............................................................................... 35 540 000 716 Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3716) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 31 924 000 718 Alkohol og narkotika 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 32 444 000 63 Rusmiddeltiltak, kan overføres ......................................................... 11 300 000 70 Frivillig arbeid mv., kan overføres ................................................... 83 753 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................... 43 913 000 60 Kommunetilskudd, kan overføres ..................................................... 24 700 000 70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres ............................... 26 488 000 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres ...... 23 079 000 72 Stiftelsen Amathea ............................................................................ 15 507 000 73 Fysisk aktivitet, kan overføres .......................................................... 12 735 000 74 Skolefrukt, kan overføres ................................................................. 25 550 000 79 Andre tilskudd, kan overføres .......................................................... 15 000 000 720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 305 793 000 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 47 009 000 22 Elektroniske resepter, kan overføres ................................................ 41 280 000 721 Statens helsetilsyn (jf. kap. 3721) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 66 542 000 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 66 796 000 70 Dekning av advokatutgifter .............................................................. 12 805 000 723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 20 233 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 24 022 000 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70 22 696 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 9. des. -- Voteringer 733 2005 61 Tilskudd til turnustjenesten .............................................................. 146 800 000 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ......................................... 36 000 000 71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv. .......... 13 671 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 39 302 000 726 Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............................. 19 509 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................................... 32 900 000 71 Kjøp av opptrening mv., kan nyttes under post 21 ........................... 51 000 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70 . 8 867 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................................... 44 800 000 728 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 72 141 000 70 Tilskudd ............................................................................................ 19 900 000 729 Annen helsetjeneste 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 30 180 000 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel .................................................... 89 457 000 70 Behandlingsreiser til utlandet ........................................................... 91 337 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m. ......................................... 5 385 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres ..................... 17 012 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 ............................................................. 3 383 196 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres ...................................... 17 373 301 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres ...................................... 9 765 579 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres .................................... 8 915 009 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres ........................ 6 474 483 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ................................... 5 741 090 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning .............. 13 760 312 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslags­ bevilgning ......................................................................................... 3 013 108 000 78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetanse­ sentre, kan overføres ........................................................................ 644 767 000 80 Pasienttransport ................................................................................ 35 000 000 81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres ............................ 827 539 000 737 Kreftregisteret 70 Tilskudd ............................................................................................ 75 485 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 24 743 000 70 Tilskudd ............................................................................................ 1 818 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................................. 20 606 000 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres ........... 2 509 357 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres .......... 343 308 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium ...................................... 87 369 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 734 9. des. -- Voteringer 73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres .... 101 739 000 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres ............... 1 541 006 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg ........................................................... 42 929 000 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 137 928 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 3 683 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 21 066 000 70 Tilskudd ............................................................................................ 63 208 000 760 Utredningsvirksomhet m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............................. 4 093 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................................... 3 600 000 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............................. 56 887 000 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres .................................... 115 424 000 61 Tilskudd til vertskommuner .............................................................. 485 881 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ....................................... 132 910 000 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning ................................ 1 871 416 000 66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse .................................... 72 108 000 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak ............................................... 21 180 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres ............ 95 059 000 71 Tilskudd til frivillig arbeid ............................................................... 15 047 000 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen .......................................................... 54 974 000 73 Tilskudd til døvblinde og døve ......................................................... 10 457 000 75 Kompetansesentra m.m. ................................................................... 3 745 000 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov ..... 6 616 000 77 Kompetansetiltak .............................................................................. 81 400 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 .......................................... 10 800 000 2711 Spesialisthelsetjenester mv. ............................................................... 70 Refusjon spesialisthjelp .................................................................... 1 070 000 000 71 Refusjon psykologhjelp .................................................................... 168 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp ..................................................................... 700 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ............................................. 440 000 000 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl. .......................................................... 120 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler ........................................................................................ 7 686 000 000 72 Sykepleieartikler ............................................................................... 1 135 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 ...................................... 3 382 500 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 ...................................... 138 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 .................................................................................... 185 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp ............................................................... 2 381 500 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ................................. 1 095 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 9. des. -- Voteringer 735 2005 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan: 72 Refusjon jordmorhjelp ...................................................................... 36 000 000 73 Kiropraktorbehandling ..................................................................... 54 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling ................................................ 72 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt .................................................................................... 563 000 000 Totale utgifter ................................................................................... 99 872 069 000 I n n t e k t e r 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) 2 Diverse inntekter .............................................................................. 37 324 000 3 Vaksinesalg ...................................................................................... 70 300 000 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715) 2 Salgs­ og leieinntekter ...................................................................... 1 608 000 5 Oppdragsinntekter ............................................................................ 35 493 000 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 716) 2 Oppdragsinntekter ............................................................................ 520 000 3720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 720) 2 Salgs­ og leieinntekter ...................................................................... 2 064 000 4 Gebyrinntekter .................................................................................. 1 000 000 3722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) 2 Diverse inntekter .............................................................................. 1 000 000 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 2 Gebyrinntekter .................................................................................. 12 798 000 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) 3 Oppdragsinntekter ............................................................................ 106 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) 80 Renter på investeringslån ................................................................. 100 000 000 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter .................................................................................. 5 741 000 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) 3 Tilbakebetaling av lån ...................................................................... 151 000 Totale inntekter ................................................................................ 268 105 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 703 postene 21, 60 og 70 .......................................................................... kap. 3703 post 3 kap. 710 post 1 .................................................................................................. kap. 3710 post 2 kap. 710 post 21 ................................................................................................ kap. 3710 post 3 kap. 715 postene 1 og 21 .................................................................................. kap. 3715 postene 2 og 5 kap. 716 post 1 .................................................................................................. kap. 3716 post 2 kap. 720 postene 1 og 21 .................................................................................. kap. 3720 postene 2 og 3 kap. 721 post 1 .................................................................................................. kap. 3721 postene 2 og 4 kap. 722 post 1 .................................................................................................. kap. 3722 post 2 (ny) Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 736 9. des. -- Voteringer III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan gi de fem regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskre­ dittlån innenfor en totalramme på 6 500 mill. kroner. 2. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan nettoføre som utgiftreduksjon under kap. 732 Regionale helse­ foretak post 80 Pasienttransport, refusjoner fra helse­ foretakene av utgifter til pasienttransport.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 76 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.52.14) Komiteen hadde innstilt: I På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: kap. 724 post 1 .................................................................................................. kap. 3724 post 2 kap. 725 post 1 .................................................................................................. kap. 3725 post 3 kap. 750 post 1 .................................................................................................. kap. 3750 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 100 mill. kroner 720 Sosial­ og helsedirektoratet 22 Elektroniske resepter ......................................................................................... 35 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 60 Tilskudd til omsorgstjenester ............................................................................ 1 mill. kroner 73 Tilskudd til døvblinde og døve .......................................................................... 7 mill. kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 700 Helse­ og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 129 935 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 232 000 701 Forskning 50 Norges forskningsråd mv. .......................................................... 153 964 000 702 Helse­ og sosialberedskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 14 576 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ..................... 3 300 000 703 Internasjonalt samarbeid (jf. kap. 3703) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 25 354 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 403 796 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 172 763 000 9. des. -- Voteringer 737 2005 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 15 375 000 712 Bioteknologinemnda 1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 765 000 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 59 413 000 21 Oppdragsutgifter ......................................................................... 35 540 000 716 Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3716) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 31 924 000 718 Alkohol og narkotika 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 32 444 000 63 Rusmiddeltiltak, kan overføres ................................................... 11 300 000 70 Frivillig arbeid mv., kan overføres ............................................. 83 753 000 719 Folkehelse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................... 43 913 000 60 Kommunetilskudd, kan overføres ............................................... 24 700 000 70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres ......................... 26 488 000 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres 24 079 000 72 Stiftelsen Amathea ...................................................................... 14 507 000 73 Fysisk aktivitet, kan overføres .................................................... 12 735 000 74 Skolefrukt, kan overføres ............................................................ 25 550 000 79 Andre tilskudd, kan overføres ..................................................... 15 000 000 720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 305 793 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 47 009 000 22 Elektroniske resepter, kan overføres ........................................... 41 280 000 721 Statens helsetilsyn (jf. kap. 3721) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 66 542 000 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 66 796 000 70 Dekning av advokatutgifter ........................................................ 12 805 000 723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 233 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 022 000 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70 ......................................................................................... 22 696 000 61 Tilskudd til turnustjenesten ......................................................... 146 800 000 70 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................... 36 000 000 71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv. .... 13 671 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 39 302 000 726 Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................ 19 509 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 738 9. des. -- Voteringer 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ............................................. 32 900 000 71 Kjøp av opptrening mv., kan nyttes under post 21 ..................... 51 000 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70 8 867 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ............................................. 44 800 000 728 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 72 141 000 70 Tilskudd ...................................................................................... 19 900 000 729 Annen helsetjeneste 1 Driftsutgifter ............................................................................... 30 180 000 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel .............................................. 89 457 000 70 Behandlingsreiser til utlandet ..................................................... 91 337 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m. ................................... 5 385 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres ............... 17 012 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 ....................................................... 3 308 196 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres ................................ 17 373 301 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres ................................ 9 765 579 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres .............................. 8 915 009 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres .................. 6 474 483 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ............................. 5 741 090 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning ........ 13 835 312 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning .................................................................... 3 013 108 000 78 Tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetanse­ sentre, kan overføres .................................................................. 644 767 000 80 Pasienttransport .......................................................................... 35 000 000 81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres ...................... 827 539 000 737 Kreftregisteret 70 Tilskudd ...................................................................................... 75 485 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 743 000 70 Tilskudd ...................................................................................... 1 818 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 20 606 000 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres ..... 2 509 357 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres .... 343 308 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium ................................ 87 369 000 73 Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres 101 739 000 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres ......... 1 541 006 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg ..................................................... 42 929 000 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 137 928 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 3 683 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 9. des. -- Voteringer 739 2005 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 21 066 000 70 Tilskudd ...................................................................................... 63 208 000 760 Utredningsvirksomhet m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................ 4 093 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ............................................. 3 600 000 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ........................ 56 887 000 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres .............................. 115 424 000 61 Tilskudd til vertskommuner ........................................................ 485 881 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ................................. 132 910 000 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning .......................... 1 871 416 000 66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse ............................... 72 108 000 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak ......................................... 21 180 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres ...... 95 059 000 71 Tilskudd til frivillig arbeid .......................................................... 15 047 000 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen ..................................................... 54 974 000 73 Tilskudd til døvblinde og døve ................................................... 10 457 000 75 Kompetansesentra m.m. .............................................................. 3 745 000 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov 6 616 000 77 Kompetansetiltak ........................................................................ 81 400 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 .................................... 10 800 000 2711 Spesialisthelsetjenester mv. ......................................................... 70 Refusjon spesialisthjelp .............................................................. 1 070 000 000 71 Refusjon psykologhjelp .............................................................. 168 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp ............................................................... 700 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ....................................... 440 000 000 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl. .................................................... 120 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler .................................................................................. 7 686 000 000 72 Sykepleieartikler ......................................................................... 1 135 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 ................................ 3 382 500 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 ................................ 138 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 .............................................................................. 185 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp ......................................................... 2 381 500 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ........................... 1 095 000 000 72 Refusjon jordmorhjelp ................................................................ 36 000 000 73 Kiropraktorbehandling ................................................................ 54 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling ........................................... 72 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt .............................................................................. 563 000 000 Totale utgifter 99 872 069 000 I n n t e k t e r 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) 2 Diverse inntekter ......................................................................... 37 324 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 740 9. des. -- Voteringer II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan: 3 Vaksinesalg ................................................................................ 70 300 000 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715) 2 Salgs­ og leieinntekter ................................................................ 1 608 000 5 Oppdragsinntekter ...................................................................... 35 493 000 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 716) 2 Oppdragsinntekter ...................................................................... 520 000 3720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 720) 2 Salgs­ og leieinntekter ................................................................ 2 064 000 4 Gebyrinntekter ............................................................................ 1 000 000 3722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) 2 Diverse inntekter ........................................................................ 1 000 000 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 2 Gebyrinntekter ............................................................................ 12 798 000 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) 3 Oppdragsinntekter ...................................................................... 106 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) 80 Renter på investeringslån ........................................................... 100 000 000 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter ............................................................................ 5 741 000 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) 3 Tilbakebetaling av lån ................................................................ 151 000 Totale inntekter .......................................................................... 268 105 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 703 postene 21, 60 og 70 ........................................................................... kap. 3703 post 3 kap. 710 post 1 .................................................................................................. kap. 3710 post 2 kap. 710 post 21 ................................................................................................ kap. 3710 post 3 kap. 715 postene 1 og 21 ................................................................................... kap. 3715 postene 2 og 5 kap. 716 post 1 .................................................................................................. kap. 3716 post 2 kap. 720 postene 1 og 21 ................................................................................... kap. 3720 postene 2 og 3 kap. 721 post 1 .................................................................................................. kap. 3721 postene 2 og 4 kap. 722 post 1 .................................................................................................. kap. 3722 post 2 (ny) kap. 724 post 1 .................................................................................................. kap. 3724 post 2 kap. 725 post 1 .................................................................................................. kap. 3725 post 3 kap. 750 post 1 .................................................................................................. kap. 3750 post 2 9. des. -- Voteringer 741 2005 III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan gi de fem regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskre­ dittlån innenfor en totalramme på 6 500 mill. kroner. 2. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2006 kan nettoføre som utgiftreduksjon under kap. 732 Regionale helse­ foretak post 80 Pasienttransport, refusjoner fra helse­ foretakene av utgifter til pasienttransport. Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de nå støtter innstillingen subsidiært. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 21 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 14.52.44) Videre var innstilt: VI Stortinget ber Regjeringen vurdere de nye aldersgren­ sene for salg og skjenking av alkohol og konsekvensene disse får for unges alkoholforbruk og skader, og ber Re­ gjeringen melde tilbake til Stortinget på egnet måte. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 21 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 14.53.10) Videre var innstilt: VII Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse av et kompetansesenter med sentralisert screening med tolking av øyebunnbilder for å styrke det forebyggende øyehel­ searbeid for diabetikere. VIII Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir etablert et selvstendig og brukerstyrt kompetanse­ og ressurssen­ ter innenfor habilitering av barn med ervervet hjerneska­ de, i regi av foreldreforeningen ITN. IX Stortinget ber Regjeringen redegjøre for hva som kon­ kret er gjort for å få etablert faste rutiner for evaluering og dokumentasjon av resultatene som er oppnådd innen til­ budet til barn med hjerneskade. X Stortinget ber Regjeringen om å legge frem egen sak om innhold og kvalitet i fremtidens pleie­ og omsorgstje­ nester. XI Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en plan for hvordan man kan styrke innsatsen og behandlingen overfor langtidssonere med ADHD og/eller rusmiddel­ problemer. XII Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 100 mill. kroner 720 Sosial­ og helsedirektoratet 22 Elektroniske resepter ......................................................................................... 35 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet 60 Tilskudd til omsorgstjenester ............................................................................ 1 mill. kroner 73 Tilskudd til døvblinde og døve .......................................................................... 7 mill. kroner 2005 742 9. des. -- Voteringer Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.53.37) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2005 vert det gjort følgjande end­ ringar: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 101 Utanriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................... 10 100 000 frå kr 841 556 000 til kr 851 656 000 21 Spesielle driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ...................................................... 4 000 000 frå kr 26 700 000 til kr 22 700 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjonar Tilskot til internasjonale organisasjonar, b l i r r e d u s e r t med .......................... 25 000 000 frå kr 892 566 000 til kr 867 566 000 72 Finansieringsordninga i det utvida EØS, kan overførast, blir redusert med ................................................................................. 54 000 000 frå kr 90 000 000 til kr 36 000 000 Norsk finansieringsordning i det utvida EØS, kan overførast, blir redusert med ................................................................................. 45 000 000 frå kr 90 000 000 til kr 45 000 000 143 Utanriksstasjonane 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .................................................................... 25 000 000 frå kr 432 059 000 til kr 407 059 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 Driftsutgifter b l i r r e d u s e r t med .................................................................... 2 000 000 frå kr 26 500 000 til kr 24 500 000 71 Tilskot til frivillige organisasjonar si opplysningsverksemd, kan overførast, blir auka med .................................................. 1 500 000 frå kr 68 000 000 til kr 69 500 000 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161) 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overførast, blir redusert med ................................................................................. 10 000 000 frå kr 150 000 000 til kr 140 000 000 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overførast, blir redusert med ................................................................................. 10 000 000 frå kr 45 000 000 til kr 35 000 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overførast, blir auka med .............................................. 70 000 000 frå kr 1 166 500 000 til kr 1 236 500 000 163 Naudhjelp, humanitær hjelp og menneskerettar 70 Naturkatastrofer, kan overførast, blir auka med ........................................................... 39 475 000 frå kr 1 180 000 til kr 1 219 475 71 Humanirær hjelp og menneskerettar, kan overførast, blir auka med ....................................................................................... 60 700 000 frå kr 1 462 052 til kr 1 522 752 000 Trykt ??/?? 2006 743 9. des. -- Referat 2005 II Omdisponeringsfullmakt Stortinget gjev samtykke til at Utanriksdepartementet i 2005 kan omdisponere mellom løyvingane under kap. 100 Utanriksdepartementet post 1 Driftsutgifter og kap. 101 Utanriksstasjonane post 1 Driftsutgifter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 14.55. 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overførast, blir auka med .............................. 19 000 000 frå kr 374 200 000 til kr 393 200 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overførast, blir auka med ............................................. 3 000 000 frå kr 3 100 000 til kr 6 100 000 165 Forsking, kompetanseheving og evaluering 70 Forsking, og høgare utdanning, kan overførast, blir redusert med .............................. 6 000 000 frå kr 268 000 000 til kr 262 000 000 166 Tilskot til ymse hjelpetiltak 70 Ymse tilskot, kan overførast, blir redusert med ........................................................... 40 500 000 frå kr 40 700 000 til kr 200 000 167 Flyktningtiltak i Noreg, godkjend som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter b l i r r e d u s e r t med ....................................................... 153 975 000 frå kr 577 991 000 til kr 424 016 000 170 FN­organisasjonar mv. 76 Tilleggsmidlar via FN­systemet, kan overførast, blir auka med 71 000 000 frå kr 1 066 200 000 til kr 1 137 200 000 78 Bidrag andre FN­organisasjonar mv., b l i r r e d u s e r t med ............................... 2 600 000 frå kr 130 220 000 til kr 127 620 000 171 Multilaterale finansinstitusjonar 70 Verdsbanken, kan overførast, blir redusert med .......................................................... 2 000 000 frå kr 730 000 000 til kr 728 000 000 71 Regionale bankar og fond, kan overførast, blir redusert med ...................................... 12 600 000 frå kr 642 200 000 til kr 629600 000 197 Bistand til ikkje­godkjende land og internasjonale miljøtiltak Tilskot til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overførast, blir redusert med ...... 3 000 000 frå kr 31 038 000 til kr 28 038 000 I n n t e k t e r 3101 Utanriksstasjonane, (jf. kap. 101) 1 Gebyr, b l i r a u k a med .......................................................................................... 12 780 000 frå kr 22 220 000 til kr 35 000 000 Kap. Post Formål Kroner