2005
654 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Møte torsdag den 8. desember kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 24):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområ­
dene 7 og 15)
(Budsjett­innst. S. nr. 15 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­
2006))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet 2005 under Kommu­
nal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde
(utreisesenter)
(Innst. S. nr. 31 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 80 (2004­
2005))
3. Referat
Presidenten: Representantene Jan Petersen og Trygve
Slagsvold Vedum, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at det kan bli ak­
tuelt å gå utover den fastsatte tid kl. 15 i dag når det gjel­
der Odelstingets møte. Det er en sak for Odelstinget, selv­
følgelig, men dette er bare til informasjon nå. Odelstin­
gets møte følger etter Stortingets møte.
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7
og 15) (Budsjett­innst. S. nr. 15 (2005­2006), jf. St.prp.
nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­
2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
85 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen og inntil tre re­
plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver
partigruppe innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [10:03:41] (komiteens leder):
Først vil jeg gjøre oppmerksom på en feil på side 21 og
side 22 andre spalte i innstillingen, der Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet ved en feil er blitt tatt med i en merk­
nad som går imot Regjeringens forslag om å øke barnetil­
legget i attføringspengene. Det gjør vi selvfølgelig ikke.
Dette er det første budsjettet fra arbeids­ og sosialko­
miteen, og vi ser tydelige tegn på at vi har fått en ny regje­
ring med en ny politisk kurs for mer rettferdighet og fel­
lesskap og mindre skattelette. Det er flere i arbeid, det er
tryggere arbeidsmiljø, og det er en dobling av fattigdoms­
satsingen. Totalt satses det 748,7 mill. kr på et bedre ar­
beidsmarked. Det er store bedringer i kommuneøkono­
mien på det budsjettet, det er bedringer i arbeidstakerret­
tighetene, og det er nesten en halv milliard mer til de fat­
tigste. Det er et verdivalg, og det er en start på en ny
politikk der flertallet og Regjeringen velger arbeid for al­
le, fellesskap og velferd framfor nye skattelettelser.
De største etiske, velferdspolitiske og økonomiske ut­
fordringene vi har i samfunnet i dag, er at noen er reelt fat­
tige i verdens rikeste land, at arbeidslivet er så tøft at man­
ge skyves ut uten mulighet til å slippe inn igjen, og at fær­
re greier å stå til pensjonsalderen. Å snu dette krever end­
ringer både i arbeidslivet, slik at det blir mindre utstøting
og mindre diskriminering, og i virkemiddelapparatet som
skal gi folk mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet.
I dette budsjettet er det tatt viktige steg på begge områ­
dene, både når det gjelder arbeidsmiljøloven og når det
gjelder styrkingen av Aetat.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv er alle enige om
skal videreføres og forsterkes. Et for ensidig fokus på sy­
kefravær kan føre til mer utstøting. Derfor må alle tre del­
mål, både sykefravær, det å rekruttere tilbake dem som er
støtt ut, og arbeidet for at flere seniorer skal makte å stå
lenger i arbeid, få mer lik vekt. Det må settes opp mål og
indikatorer for alle delmål, og staten og offentlig sektor
må ta et større ansvar enn i dag for å følge opp delmål 2
og 3 i egen virksomhet. Dessverre viser resultatene at det
er dårlig på det området. Funksjonshemmedes organisa­
sjoner må også trekkes mye tettere inn i det arbeidet, for
de har en kompetanse som partene i arbeidslivet trenger
for å lykkes i arbeidet.
Ledigheten blant deler av innvandrerbefolkningen er
også langt høyere enn i resten av befolkningen. Dette ber
vi Regjeringen vurdere i forhold til IA­avtalen. I tillegg
sier flertallet i komiteen at man bør vurdere aktivitetsplikt
knyttet til diskrimineringsloven -- slik som det er i likestil­
lingsloven -- som kan føre til diskriminering i rekrutte­
ringsrutinene som en sjøl ikke er klar over. I tillegg vil vi
peke på at gjeninnføring av integreringstilskuddet til dem
som får opphold og familiegjenforening med dem som er
her, på humanitært grunnlag, vil kunne bidra vesentlig til
at flere av dem kan lykkes med å komme i arbeid.
Regjeringen reverserer de svekkelsene av arbeidsta­
kernes rettigheter som den Høyre­dominerte Bondevik­
regjeringen, med støtte av Fremskrittspartiet, gjennom­
førte. Vi er enige om at de endringene som ble vedtatt da,
kunne bidra negativt i forhold til inkluderende arbeidsliv,
og påpeker at de funksjonshemmedes organisasjoner en­
tydig har avvist dette og advart mot endringene. Det er
også viktig at fornyelse i offentlig sektor skjer på en måte
som ikke skaper utstøting, slik det har gjort til nå. Å skyve
flere over på trygd er ikke moderne eller godt for landet

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
655
2005
eller den enkelte. Høyres ideologi hentet fra New Public
Management holder ikke, hvis vi vil at folk skal stå i ar­
beid til pensjonsalderen.
Innsatsen mot arbeidsledighet styrkes med 217 mill. kr
til nye tiltak og 20 mill. kr til Aetat. Det gir rom for om
lag 2 000 nye tiltaksplasser, og det er det behov for. Ar­
beidsledigheten er sakte på veg ned, men den er fremdeles
for høy.
Ny arbeids­ og velferdsforvaltning skal etableres for å
få et helhetlig virkemiddelapparat som kan gi folk bistand
etter behov. Regler, støttesystemer og lovverk må gås
igjennom slik at dette fungerer målrettet. Det gjelder
f.eks. kostnadstak, varighetsbegrensninger og aldersgren­
ser for attføring. Det er også viktig å sikre kompetanse i
hele apparatet. Jeg vil spesielt legge vekt på kompetanse
på ulike typer lærevansker, fordi mange av dem som har
problemer på arbeidsmarkedet, har lærevansker, og det er
kanskje bøygen for å komme tilbake i arbeid. I tillegg er
det behov for kompetanse i forhold til problemer som
vold og overgrep. Konsekvensene av slike forhold kan
være store for den enkelte, men kan overkommes dersom
en blir møtt på en måte som gjør det mulig å legge fram
forholdet, og med kompetanse som gjør det mulig å komme
videre. Attføringsbedrifter, vekstbedrifter, utdanning og
bedriftsintern attføring er virkemidler som skal brukes, og
alle må gås igjennom. Spesielt vil jeg legge vekt på at va­
rig tilrettelagt arbeid kan være et virkemiddel for flere enn
dem som i dag får tilbud om det.
Regjeringen utvider dagpengeperioden ved permitte­
ring og fjerner Bondevik­regjeringens kutt i lønnsgaranti­
ordningen, som ville ha ført til at flere som mister jobben
ved konkurs, også ville ha mistet deler av lønnen sin.
Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land.
Regjeringen vil legge fram en helhetlig politikk for å av­
skaffe fattigdom i Norge, står det i regjeringserklæringen.
For flertallet og for SV er det et meget viktig verdispørs­
mål. Soria Moria­erklæringen sier at vi trenger en målret­
tet politikk for mindre forskjeller, flere i arbeid og bedre
ytelser til dem som lever på så lave ytelser at det må be­
tegnes som fattigdom.
Regjeringen foreslår -- noe flertallet gir sin fulle støtte
til -- i dette budsjettet å styrke arbeidet mot fattigdom i
neste periode med 500 mill. kr. En stor del av dette er øk­
ning i barnetilleggene, i attføringspengene og i medisinsk
rehabilitering. Regjeringen har også videreført forslaget
fra Bondevik II­regjeringen om å gi barnetillegg i den
tidsbegrensede uførestønaden på nivå med varig uførestø­
nad.
Det er svært viktig at vi gjør noe for de fattigste barne­
familiene. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser til at
5--10 pst. av stønadsmottakerne med dårlig råd risikerer å
få dette tillegget utjamnet i forhold til sosialhjelp. Vi un­
derstreker viktigheten av at slike fattigdomsfeller fjernes,
og at det tas opp i den varslede stortingsmeldingen om ar­
beid, velferd og inkludering. I tilknytning til den skal det
også lages en plan for fjerning av fattigdommen. Det er
svært viktig. Det er viktig at de samlede sosial­ og trygde­
ytelsene holdes på et nivå som gjør at de som aktivt forsø­
ker å komme tilbake til arbeid, klarer å fokusere på den
oppgaven. Vi ser fram mot gjennomgangen av dette. Det
er viktig å forstå at hvis man ikke har hodet over vannet
økonomisk, er det vanskelig å fatte mot, se lys i tunnelen
og ta fatt på en lang og vanskelig veg mot et arbeidsliv
som hittil ikke har villet ha en.
Mange kan komme i arbeid, men det er også en realitet
at ikke alle kan lykkes med det. De skal ikke straffes med
et liv i evig fattigdom. Derfor sier Regjeringen i Soria Mo­
ria­erklæringen at velferdskontrakter skal utvikles slik at
den som inngår en kontrakt med målsetting om opplæ­
ring, arbeid eller behandlingstilbud eller lignende, skal ha
ytelser opp mot SIFOs satser. De skal ha rettigheter og
plikter ut fra behov og muligheter som finnes. Plikt fun­
gerer under forutsetning av at det en forpliktes til, holder
kvalitetsmessig mål og gir mening for en sjøl og andre, og
at en følges opp og ikke får seile sin egen sjø uten å bli sett
og inkludert.
Målet er å få flere i arbeid. Men denne regjeringen har
også lovet å løfte dem som aldri kommer til å kunne peke
på statsbudsjettet og si: Jeg går i pluss, sats på meg. Det er
bare politisk etikk, moral og verdisyn som kan avgjøre om
vi også greier å løfte dem sammen med oss andre.
Så vil jeg også peke på at det i Soria Moria­erklærin­
gen sies at vi skal legge prinsippet om samfunnsmessig li­
kestilling og universell utforming til grunn, og at mennes­
ker som lever med nedsatt funksjonsevne og kronisk syk­
dom, må sikres en livskvalitet på linje med den øvrige be­
folkningen, og at vi vil gjennomføre brukermedvirkning
som prinsipp. Dette er viktig, for det står igjen mye før
funksjonshemmede er likestilt med oss andre i samfunnet.
Komiteen har gjort tre endringer under behandlingen
av budsjettet. Det er en enstemmig komite som sikrer bla­
det Velferd, fagbladet som i 2005 fikk prisen for beste fag­
blad. Det er ei vaktbikkje som vi trenger på det området
som vi har ansvar for, og som det skal skje så viktige ting
på framover. Stiftelsen Rettferd for Taperne sikres 1 mill. kr
til det arbeidet de har blitt pålagt i forbindelse med opp­
følgingen av 900 personer som Stortinget vedtok å gi bil­
lighetserstatning på grunn av det de har opplevd på barne­
hjem, i skolehjem eller i fosterhjem. Til sist har Arbeider­
partiet, Senterpartiet og SV sikret flertall for å gjeninnføre
ordningen med finansiering av paraplyorganisasjoner for
personer med nedsatt funksjonsevne, slik den var før om­
leggingen som ble vedtatt i forbindelse med Innst. S. nr. 162
for 2003­2004.
Med dette vil jeg anbefale Stortinget å støtte flertallet i
innstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:13:58]: Regjerings­
partiene i arbeids­ og sosialkomiteen sier i sine generelle
merknader at de ønsker en generell politikkendring for å
skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av øko­
nomiske ytelser for mennesker som i dag lever på så lave
inntekter at det må betegnes som fattigdom. Samtidig
øker de samme partiene matmomsen, noe som gir dem
som har aller minst, en økning i utgifter som overstiger
den skatteletten de blir gitt. Bildet blir enda mer underlig

2005
656 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
når den samme regjeringen faktisk gir en skattelette på
20 000 kr til dem som tjener 1 mill. kr i året.
Mener SV virkelig at dette er en generell politikkend­
ring som skaper mindre økonomiske forskjeller?
Karin Andersen (SV) [10:15:06]: Det skatteoppleg­
get som denne regjeringen har foreslått og fått vedtatt, er
en vesentlig forbedring i forhold til det skatteopplegget
som Regjeringen Bondevik la fram, og som hadde gitt ve­
sentlig større skatteletter til personer med høye inntekter
og ikke minst med svært høye formuer. Det er en realitet.
Jeg antar at Fremskrittspartiets skatteopplegg også hadde
gitt svært store forskjeller.
Så er det riktig at det er et stykke igjen for at skattesys­
temet blir enda mer rettferdig i forhold til dem som har
høye inntekter. Det har Regjeringen sagt at den skal jobbe
videre med, slik at den fordelingen blir bedre.
Denne regjeringen har forpliktet seg til å øke ytelsene
for dem som lever på svært lave ytelser. I dette budsjettet
er det tatt et første lite skritt i forhold til barnetilleggene,
men arbeidet med dette vil komme når vi legger fram stor­
tingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering og de
tiltakene som vil følge etter det.
Martin Engeset (H) [10:16:29]: For knappe to uker
siden hadde statsråd Bjarne Håkon Hanssen et meget in­
teressant og modig utspill i Dagens Næringsliv hvor han
tok til orde for å fjerne velferdsordninger for å få penger
til å bekjempe fattigdom og arbeidsledighet. Til Dagens
Næringsliv 25. november uttalte han:
«Velferdsordninger kan stå for fall. Vi er i gang med
å lage listen. Jeg vet det kommer til å bli bråk.»
-- Og bråk ble det. Over en helside i Verdens Gang noen
dager senere er Karin Andersen forundret over Hanssens
utspill. Hun avviser at hun vil stemme for å fjerne vel­
ferdsordninger, og at statsråden her arbeider i strid med
Soria Moria­erklæringen.
Mitt spørsmål blir derfor: Er dette et eksempel på hvil­
ken kommunikasjonsform vi må forvente i tiden fremover
mellom statsråden og den fremste representanten for hans
parlamentariske grunnlag? Og mener Karin Andersen at
dette er særlig mye bedre enn å stå på plenen utenfor Stor­
tinget?
Karin Andersen (SV) [10:17:38]: Statsråden og jeg
er helt enige om at grunnlaget for denne regjeringen er
Soria Moria­erklæringen. Den står vi fast på.
I Soria Moria­erklæringen er det helt klinkende klart at
velferden og tiltakene for dem som har det vanskeligst, og
dem som står uten arbeid, skal forbedres. Vi har i Soria
Moria­erklæringen skissert at man f.eks. skal utvikle det
som heter velferdskontrakter, som skal gi mange av dem
som i dag lever på ytelser, en mulighet til å komme mer
over i aktivitet, muligens arbeid, og få det bedre enn i dag.
I det arbeidet kan det vise seg at man får mindre bruk
for noen av de ordningene som finnes i dag, men den
eneste velferdsordningen som SV har programfestet at vi
er villig til å fjerne, er kontantstøtten. Det har vi som kjent
ikke fått fullt gjennomslag for i Soria Moria­erklæringen.
André N. Skjelstad (V) [10:18:57]: Enhver avisle­
ser har i den senere tiden kunnet konstatere at arbeids­ og
inkluderingsministeren og lederen av arbeids­ og sosial­
komiteen har forskjellige definisjoner på fattigdom. Ko­
mitelederen opererer med en definisjon som gjør at Re­
gjeringens bebudede plan for avskaffelse av fattigdom vil
hjelpe langt flere.
Representanten Andersens parti sitter nå i regjering i
lag med Arbeiderpartiet, som har statsråden. Statsråden
har på mange måter signalisert at for å finansiere fattig­
domspakken må det kutt til. Derfor ønsker jeg å spørre re­
presentanten Andersen: Hvilke kutt i velferdsordninger,
som statsråden nå har signalisert, ser representanten
Andersen for seg?
Karin Andersen (SV) [10:19:57]: I arbeidet med den
nye stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering
må vi sjølsagt gå inn i spørsmålet om definisjon av fattig­
domsgrensen. Det er det ikke tatt stilling til i Soria Moria­
erklæringen, slik den ligger nå. Det er riktig at da vi be­
handlet fattigdomsmeldingen sa Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet at vi måtte vurdere den fattigdomsgrensen
som Bondevik­regjeringen la til grunn. Vi kan lett se av
den at det er et inntektsnivå som reelt sett er fattigdom.
Veldig mange lever på det nivået, og det fører til sosial
nød og ekskludering.
Vi skal gå inn i dette spørsmålet når vi skal gjennomgå
og lage meldingen, for det er nødvendig, men kanskje
ikke det viktigste. Det aller viktigste for meg og for SV er
at vi får på plass tiltak og får løftet ytelsene fort, slik at de
som lever i sosial nød og ekskludering, får det bedre.
Så til hva vi skal gjøre for å få disse ordningene på
plass. Selvfølgelig må det til omfordeling for å få det til,
men ikke omfordeling mellom syke, fattige, funksjons­
hemmede og arbeidsledige, slik som Bondevik­regjerin­
gen stod for. Vi må tørre å ta den omfordelingen også i
forhold til dem som er rike og har noe å fordele.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Lise Christoffersen (A) [10:21:32]: Som ny stor­
tingsrepresentant har det vært interessant å følge høstens
budsjettdebatt. Hovedinntrykket har vært en regjering og
et nytt rød­grønt flertall på offensiven, opp mot en litt ta­
fatt opposisjon, som ikke helt har taklet overgangen etter
valget. Det er kanskje forståelig siden velgerne så klart og
tydelig vendte tommelen ned for videre eksperimentering
med skattelette og privatisert velferd, som var selve kjer­
nen i det borgerlige alternativet.
Det som er litt vanskeligere å forstå, er at opposisjonen
stadig gjentar at de ikke klarer å få tak i hva den nye kur­
sen egentlig består i. Når dagens debatt er over og vedta­
kene fattet, regner jeg med at kursen er blitt litt klarere, for
i dag er Stortinget invitert til å diskutere en av de store
budsjettvinnerne i den nye kursen: den delen av befolk­
ningen som er avhengig av Arbeids­ og sosialdepartemen­
tets budsjett. Dette er ingen tilfeldig budsjettvinner, men
et helt bevisst krafttak for de gruppene som blir særlig pri­
oritert i Soria Moria­erklæringen. I stedet for skattelette

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
657
2005
satser det nye flertallet på tre hovedpilarer i arbeids­ og
sosialpolitikken -- en betydelig mer ambisiøs arbeidsmar­
kedspolitikk, en kraftig heving av innsatsen mot fattig­
dom, med særlig barnepolitisk fokus, og en reversering av
den forrige regjeringens undergraving av arbeidstakeres
rettigheter. Dette er tydelige verdivalg fra et nytt flertall.
Dette er den nye kursen, som vil bli fulgt opp videre i
kommende budsjetter.
Allerede neste år kommer stortingsmeldingen om ar­
beid og velferd fulgt av en egen plan for bekjempelse av
fattigdom, og viktigst av alt, gjennom den nye arbeids­ og
velferdsetaten kommer den største sosialpolitiske refor­
men på lenge -- ordningen med velferdskontrakter, der de
som inngår kontrakt, skal få økte ytelser mens de kvalifi­
serer seg for arbeidsmarkedet.
Den nye arbeids­ og velferdsetaten som blir operativ
fra 1. januar 2006, har som formål å få flere i arbeid og
færre på passiv stønad. Regelverket skal gjennomgås, gjø­
res enklere og tilpasses den enkeltes behov på en bedre
måte. Alle steiner skal snus i tett samarbeid med interes­
seorganisasjonene. Det kommer til å stille store krav til de
ansatte i førstelinjetjenesten, men samtidig gis det større
frihet til å ta fornuftige avgjørelser lokalt.
Velferdskontrakter er sosiale investeringer som vil gi
god avkastning, både i form av livskvalitet for den enkelte
og økt verdiskaping i samfunnet som helhet. Velferdskon­
traktene bygger på flertallets menneskesyn, der hver og en
har rett til å finne sin plass i samfunnet ved å bidra til fel­
lesskapet med det man kan. Alle mennesker har behov for
å oppleve at samfunnet trenger dem. I dag har vi altfor stor
oppmerksomhet rettet mot hva som er den enkeltes pro­
blem. Det ønsker vi å snu, slik at vi i stedet spør om hva
folk kan og hvordan den evnen til verdiskaping som alle
besitter, kan styrkes, slik at flere kommer i arbeid. Flertal­
let vil ha særlig oppmerksomhet rettet mot ungdom, inn­
vandrere og personer med behov for attføring og tilrette­
lagte arbeidsplasser. Utgangspunktet er at menneskene er
samfunnets viktigste ressurs, og at det bor ressurser i alle
mennesker.
Nærmere 1,2 milliarder kr er foreslått og vil bli vedtatt
utover Bondevik II­regjeringens forslag på dette departe­
mentets budsjett allerede neste år. Som en rød­grønn tråd
gjennom budsjettforslaget finner vi de konkrete tiltakene:
Der Bondevik kutter, tilfører vi 217 mill. kr til 2 000 nye
tiltaksplasser. Vi øker fattigdomspakken med nesten
0,5 milliarder kr ekstra, og av det igjen går nesten halv­
parten til økning i barnetilleggene til personer som er på
yrkesrettet attføring eller under medisinsk rehabilitering.
Vi gjeninnfører feriepengene til de arbeidsledige -- et kutt
som for oss var helt uforståelig -- vi reverserer innstram­
mingen i lønnsgarantiordningen og opprettholder vente­
lønnsordningen, for å nevne noe. Vi ser kort og godt ikke
poenget i å ta fra dem som lite har, for å finansiere skatte­
lette i den andre enden. Riktignok på en annen komites
budsjett, men i samme gode ånd, kommer også nye
100 mill. kr til å innlemme flere i ordningen med integre­
ringstilskudd for innvandrere.
At denne kursendringen kan beskrives som utydelig
fra opposisjonens side, er uforståelig, men det må antake­
lig skrives på kontoen for politisk retorikk, i håp om å til­
sløre det som for de fleste andre framstår som reelle poli­
tiske forskjeller. Jeg ser fram til en debatt der disse for­
skjellene kommer tydelig fram, i trygg forvissning om at
de beste forslagene kommer til å bli vedtatt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:26:17]: Taleren var
inne på retorikk. Jeg får jo da si at befolkningen gjorde et
valg, og vi har et klart flertall av de rød­grønne. Men det
er verdt å gjøre oppmerksom på at de andre partiene i den­
ne salen har over 25 000 stemmer mer enn det rød­grønne
alternativet -- bare så det er sagt.
Fremskrittspartiet legger fram et forslag om en økning
av minstepensjonen for den enkelte på 5 000 kr. Vi får nå
melding om at flere og flere minstepensjonister er avhen­
gig av å gå til sosialkontoret -- en utvikling som vi synes
er veldig dårlig.
Arbeiderpartiet går jo som kjent imot den økningen til
minstepensjonistene, og da er mitt spørsmål: Er det fordi
de mener at minstepensjonistene får nok penger i pen­
sjon? Eller er det fordi de ikke har penger å gi til minste­
pensjonistene?
Lise Christoffersen (A) [10:27:26]: Jeg registrerer
med utgangspunkt i det representanten Kenneth Svendsen
sier om antall stemmer, at de som lagde den nye valglo­
ven, var framsynte mennesker på de fattiges vegne som
sørget for at det ble et rød­grønt flertall i salen.
Når det gjelder økning av minstepensjoner, har vi valgt
ikke å ta stilling til det i budsjettet i år. Til våren kommer
saken om pensjonsreformen. Nivået på minstepensjoner
er selvfølgelig et tema i den forbindelse, men det er et fak­
tum at det er ganske store forskjeller innenfor gruppen
som kalles minstepensjonister. En minstepensjonist er
ikke nødvendigvis en minstepensjonist. Godt over halv­
parten av dem har formue, penger i banken -- andre har en
veldig vanskelig livssituasjon. Så jeg tror vi må gå mer de­
taljert inn i sammensetningen av mottakerne av stønader.
Det har vi for så vidt varslet at vi skal. Alle typer stønads­
mottakere skal gjennomgås, også dem som representan­
ten Kenneth Svendsen nevner her, som eventuelt må supp­
lere trygd med sosialhjelp. Det er altså en gruppe som vi
kommer til å se nærmere på.
Martin Engeset (H) [10:29:00]: Politikk er å priori­
tere. I forrige stortingsperiode sørget Bondevik II­regje­
ringen for å fjerne den generelle gravferdsstøtten og er­
statte denne med en mer målrettet og behovsprøvd ord­
ning, som gagner dem som trenger det mest.
I tillegg frigjorde dette midler til satsing mot fattig­
dom. Denne endringen skjedde til store protester fra Ar­
beiderpartiet og SV. Det var ikke grenser for hvor usosialt
dette var. I valgkampen ble vedtaket om en endring av
gravferdsstønaden brukt partipolitisk av Arbeiderpartiet
som et eksempel på ting som gikk i feil retning under den
forrige regjeringen.

2005
658 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
I budsjettinnstillingen vi behandler her i dag, sier nå
derimot de samme partier at de støtter en videreføring av
behovsprøvd gravferdsstønad, slik Bondevik­regjeringen
foreslo. Det fremgår av innstillingen, side 38.
I løpet av kort tid har derfor Arbeiderpartiet klart det
kunststykket å være både for og imot behovsprøvd grav­
ferdsstøtte.
Kan representanten Lise Christoffersen være så snill å
forklare meg hva hun og Arbeiderpartiet egentlig mener
om dette akkurat nå?
Lise Christoffersen (A) [10:30:24]: Akkurat nå me­
ner vi det som representanten Martin Engeset ganske
riktig refererte fra innstillingen. Vi skal ikke prøve å leg­
ge skjul på noen av de standpunktene som vi flagget tid­
ligere. I den situasjonen som nå er, med utgangspunkt i
det Bondevik II­budsjettet som ble presentert og de 24
dagene man hadde til å flytte på penger -- og jeg vil be­
rømme Regjeringen for at den faktisk har greid å flytte
på så mye som 8,1 milliarder kr -- var ikke spørsmålet
om gravferdsstøtte det vi valgte å prioritere. Vi valgte å
prioritere de tiltakene som jeg viste til i det første innleg­
get mitt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:31:18]: Et
av Arbeiderpartiets argumenter for å ha flere arbeidsmar­
kedstiltak er at ledigheten blant innvandrere fra ikke­vest­
lige land er så høy. Samtidig er det dessverre grunn til å
tro at det i mange tilfeller er holdninger i arbeidslivet som
hindrer inkludering. Personer med svært høy utdanning
og kompetanse blir ikke kalt inn til intervju når relevante
stillinger lyses ut, fordi de har et fremmed navn. Kristelig
Folkeparti støtter at disse blir rekruttert til offentlig sektor.
Men vi hadde forventet støtte til at innvandrere hadde blitt
en forpliktende del av IA­avtalen når den nå skal revide­
res. Mener Arbeiderpartiet at det er tilstrekkelig fokuse­
ring på dette i arbeidslivet? Hadde det ikke vært naturlig
å løfte det inn i et mer forpliktende samarbeid, slik IA­av­
talen fungerer?
Lise Christoffersen (A) [10:32:24]: Jeg deler repre­
sentanten Åse Gunhild Woie Duesunds bekymring når det
gjelder integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet.
Jeg har en fortid som ordfører i Drammen kommune, som
er innvandrerby nr. 2 i Norge, nest etter Oslo, med en me­
get høy andel innvandrere som kom som arbeidsinnvan­
drere på 1960­tallet og 1970­tallet, uten veldig mye ut­
danning i bagasjen. Så vi har sett de problemene på nært
hold.
Om det er IA­avtalens ramme som er den rette for å få
sterkere søkelys på innvandrernes situasjon på arbeids­
markedet, er vi foreløpig litt i tvil om. Men jeg kan forsi­
kre at integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet
kommer til å bli en prioritert oppgave for Regjeringen og
det nye rød­grønne flertallet. Det kan hende at denne sa­
ken er så viktig og så spesiell, fordi vi her snakker om
mennesker som ikke er utstøtt, men som skal inn på ar­
beidsmarkedet, at den kanskje fortjener et eget program.
Vi lover at den skal ha vår fulle oppmerksomhet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:33:49]: Vi får nå foru­
roligende meldinger fra flere og flere kommuner om at
minstepensjonistene utgjør en stadig større andel av dem
som trenger sosialhjelp. Mange av dem som i dag er min­
stepensjonister, er den generasjonen som gjennom et
langt og aktivt liv har vært med på å bygge opp den vel­
stand vi i dag tar for gitt. For Fremskrittspartiet skal ikke
pensjonen bare være nok som et eksistensgrunnlag, men
være noe som kan gi mening med livet, i form av at den
skal ligge på et slikt nivå at minstepensjonisten skal kunne
ha råd til å unne seg noen goder. Dessverre er så ikke til­
fellet for mange.
Som jeg sa innledningsvis, kommer det foruroligende
meldinger om at stadig flere minstepensjonister må ty til
sosialhjelp for å unngå direkte fattigdom. Fremskrittspar­
tiet mener dette er uverdig. Derfor har Fremskrittspartiet
i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslått en økning
på 5 000 kr. Dette vil gi rom for at den generasjonen som
bygde opp dette landet, skal kunne unne seg noen flere av
de godene vi tar for gitt, og for at de som i dag må gå til
sosialkontorene for å få hjelp, i framtiden skal kunne slip­
pe det.
Jeg er skuffet over at Regjeringen ikke vil være med på
å gi dette løftet til våre minstepensjonister, spesielt etter
de løfter som Arbeiderpartiet forespeilte den eldre del av
befolkningen i valgkampen, nemlig at kampen for de eld­
re og mot fattigdom skulle være første bud.
Dessverre har den nye regjeringen -- i sin iver etter å
«ta» de såkalt rike -- gått motsatt vei. Da tenker jeg på
hvordan økningen i formuesskatten først og fremst vil
ramme minstepensjonistene som sitter med egne hus, som
på papiret kan se ut som forholdsvis store verdier, som nå
skal skattlegges ytterligere. Det er verdt å merke seg at for
å betale den ekstra skattebyrden må minstepensjonistene
ta av pensjonen sin, som igjen gjør at de får enda mindre
å rutte med, og kanskje blir avstanden til sosialkontoret
enda kortere. Som kjent stilles det krav fra sosialkontoret
om at de som skal ha hjelp, må realisere sine verdier. Det
betyr i sin ytterste konsekvens at den minstepensjonisten
som søker hjelp, må selge huset sitt for å få den hjelpen.
Dette er en uverdig situasjon som Fremskrittspartiet ikke
aksepterer. Det kom også godt fram i svarreplikken fra re­
presentanten Christoffersen at mange minstepensjonister
har store verdier. Disse store verdiene er altså i form av et
hus som er bygd kanskje på 1950­tallet og 1960 tallet,
som de kanskje må realisere for å kunne leve et godt liv
videre.
Jeg kunne fortsette med de usosiale skatte­ og avgifts­
økningene som vil sende flere av dem som er nederst på
rangstigen, inn i fattigdom, til sosialkontoret. Jeg kan jo
nevne økningen av matmomsen, som rammer både min­
stepensjonister og småbarnsforeldre, og spesielt de små­
barnsforeldrene som er aleneforsørgere. Dette viser at
første skritt for å bekjempe fattigdom er å senke eller fjer­
ne de skatter og avgifter som gjør at folk som i utgangs­
punktet kunne leve av egen arbeidsinntekt eller pensjon,
ikke makter det. Det er vel ikke uten grunn at Arbeider­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
659
2005
partiet har fjernet verset i «Internasjonalen» som omhand­
ler skatt.
I budsjettforliket i 2002 mellom Fremskrittspartiet og
regjeringen Bondevik II fikk vi gjennomslag for at like­
stillingen mellom gifte og samboende og enslige pensjo­
nister skulle økes. Dette førte til at avkortingen gikk fra
25 pst. til 15 pst. Fremskrittspartiet mener at pensjon er en
rettighet den enkelte gjennom et langt liv har opparbeidet
seg som selvstendig individ, og den skal da ikke reduseres
fordi han eller hun tilfeldigvis er gift eller samboer. Der­
for har Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til stats­
budsjett fremmet forslag om at likestillingen mellom pen­
sjonen til gifte og ugifte pensjonister fortsetter, slik at fra­
trekket for 2006 blir 10 pst. og fortsetter med 5 pst. årlig
til begge har full pensjon.
Arbeiderpartiet har hatt parolen «Arbeid for alle», men
problemet er at de ikke har en politikk som samsvarer
med det. For at flere skal kunne få seg arbeid, må det leg­
ges en skatte­ og avgiftspolitikk til grunn hvor det lønner
seg for næringslivet å etablere arbeidsplasser, og hvor det
lønner seg for arbeidstaker å arbeide -- en politikk som in­
vesterer i forskning, skoleverket og infrastruktur. En slik
politikk vil føre til at skattebetalerne vil spare store utgif­
ter til dagpenger og arbeidsmarkedstiltak. I tillegg er en
slik politikk, hvor flere får seg ordinært arbeid, den beste
form for fattigdomsbekjempelse. En slik politikk er be­
skrevet i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2006, og er å anbefale for alle statsrådene.
Denne regjeringen går dessverre motsatt vei gjennom
skatte­ og avgiftsøkninger. Som om ikke det er nok, på­
legger de næringslivet ekstra kostnader og byrder ved å
øke arbeidsgivers ansvar for arbeidstakers lønn ved per­
mitteringer fra fem til ti dager, og reduserer permitterings­
løpet fra 42 til 34 uker. Jeg må tillate meg å sette et spørs­
målstegn ved hva Regjeringen egentlig mener om dette,
for i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2005,
altså for knapt seks måneder siden, mente Arbeiderpartiet
at permitteringsperioden burde være 42 uker, og ved bud­
sjettbehandlingen for ett år siden mente de samme partie­
ne at arbeidsgivers ansvar skulle være fem dager. En kan
jo stille seg spørsmålet om hva som har skjedd, siden Ar­
beiderpartiet til de grader har skiftet standpunkt.
I går debatterte Stortinget innstillingen fra transport­
og kommunikasjonskomiteen. Jeg nevner dette fordi det
har stor sysselsettingsmessig betydning, både kortsiktig
og langsiktig. En satsing på vegbygging ville gitt stabile
og sterkt forbedrede rammevilkår for næringslivet. En slik
satsing ville gitt betydelig økt stabil sysselsetting. Men
dessverre springer Regjeringen også her fra sine løfter,
ikke bare fra de løftene som ble gitt i valgkampen, men
også fra de vedtak som regjeringspartiene sammen med
Fremskrittspartiet gjorde ved behandlingen av Nasjonal
transportplan. Fremskrittspartiets alternative budsjettfor­
slag ville styrket veksten i sysselsettingen, og flere ville
kommet ut i arbeid. Dessverre er det en stor fare for at det
samlede opplegget fra Regjeringen vil være med på å
svekke muligheten for økt sysselsetting.
Fremskrittspartiet er opptatt av at alle som har rest­
arbeidskraft, skal kunne bruke denne. Derfor foreslår Frem­
skrittspartiet at både posten Investeringer i skjermede til­
tak og ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd styr­
kes. Fremskrittspartiet er bekymret over at bevilgningene
reduseres for disse postene. Økt fokus på og bruk av mid­
ler til dette vil føre til at samfunnet sparer store beløp på
andre kapitler og poster. Men kanskje det viktigste er at de
som i dag er utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller
sitt handikap, får muligheten til å komme tilbake til ar­
beidslivet. Mange sitter i dag uten det sosiale nettverket
som en arbeidsplass gir, med økt risiko for psykiske pro­
blemer, som igjen gir dårligere livskvalitet for den enkelte
og økte kostnader for samfunnet. En betydelig satsing på
å tilbakeføre dem som har restarbeidskraft som kan utnyt­
tes ved å legge forholdene til rette på arbeidsplassene ba­
sert på den restarbeidskraft den enkelte har, vil gi en bety­
delig økt livskvalitet for den enkelte.
I flere avisoppslag er det vist til problemer med biler
som kommer inn under bilordningen for personer med
nedsatt funksjonsevne. Spesielt har bilmerket Mercedes
Vito blitt nevnt. I svarbrev til meg angående dette framgår
det at statsråden har gitt Rikstrygdeverket et spesielt an­
svar for å sørge for at de som rammes økonomisk av dette,
ikke blir skadelidende. Det er jeg veldig godt fornøyd
med. Bilordningen krever at de som har funksjonshem­
ning, har bilen i elleve år før de får ny bil. Dette er særde­
les lang tid, og jeg tviler på om det er noen i denne salen
som har én bil i noe i nærheten av den perioden. Når man
så i tillegg vet at dette er over gjennomsnittlig levealder
for personbiler i Norge, blir det ekstra galt. Det er ingen
grense for hvor mye en slik bil legger bak seg i antall ki­
lometer før den kan skiftes ut, noe som i realiteten betyr
at bilen kan være utslitt lenge før de elleve årene er gått.
De som får tildelt denne type bil, er jo helt avhengig av bi­
len for å komme seg fram, noe som betyr at det er stor
sannsynlighet for at bilen er utslitt lenge før de elleve åre­
ne er gått. En skal også ha med seg at det vil føre til at de
årlige driftsutgiftene blir uforholdsmessige høye når bilen
er kjørt langt.
På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet fremmet et
forslag om at Regjeringen i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett legger fram en vurdering av om antall kilo­
meter bilen tilbakelegger, også skal legges til grunn for
når bilen skal skiftes ut.
Med dette tar jeg opp de forslagene som Fremskritts­
partiet har fremmet i innstillingen, og det forslaget vi er
medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp de forslag som han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [10:42:42]: I budsjettinn­
stillingen går Fremskrittspartiet og resten av mindretallet
mot å gjeninnføre feriepenger for dem som går på dag­
penger, bl.a. fordi mange vil komme seg i jobb i løpet av
opptjeningsperioden. Det er for så vidt riktig at mange av
dem vil komme i jobb, men det er ikke noe argument, iall­
fall ikke for å ta pengene fra dem som faktisk blir gående
ledig.

2005
660 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Mindretallet skriver på side 20 at de ønsker en ompri­
oritering fra feriepenger til aktiv oppfølging og støtte til
arbeidssøkere fra Aetat. Da har jeg et spørsmål til repre­
sentanten Svendsen: Hvordan mener han at Aetat skal sik­
re bedre og mer aktiv oppfølging når Fremskrittspartiet
vil kutte i overføringene? Mener representanten at det blir
lettere eller vanskeligere å gi folk oppfølging med færre
ansatte og kutt for Aetat?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:43:59]: Vårt opplegg
til statsbudsjett for 2006 fremmes ikke for dette området;
vi fremmer det i finansinnstillingen.
Det er korrekt at vi kutter på disse postene, av den en­
kle grunn at med vårt totale skatte­ og avgiftsopplegg vil
arbeidsledigheten reduseres dramatisk, og flere folk vil
komme i arbeid, noe som igjen betyr at man ikke har be­
hov for de midlene som brukes til Aetat. Det som er viktig
for oss, er å skape arbeidsplasser, slik at man får ordentli­
ge, ordinære arbeidsplasser ute i markedet. Det er den må­
ten vi akter å løse dette på: flere folk i ordinært arbeid og
færre på arbeidsmarkedstiltak og på dagpenger.
Karin Andersen (SV) [10:45:12]: Først til formues­
skatten: Jeg vil gjøre Fremskrittspartiet oppmerksom på
at 40 pst. av pensjonistene ikke betaler formuesskatt,
40 pst. av pensjonistene får redusert formuesskatt med
denne regjeringen, og 20 pst. får økt formuesskatt som følge
av at bunnfradraget ikke oppveier oppjusteringen av lig­
ningsverdien på bolig og aksjerabatten. Så situasjonen er
den at det er færre pensjonister som får formuesskatt med
denne regjeringen enn med den forrige.
Så: Jeg har lest Fremskrittspartiets program med stor
forundring, og særlig punktet om funksjonshemmede, for
der står det at «integrering i samfunnet må henge sammen
med vedkommendes grad av funksjonshemming», og at
den enkelte selv fritt må kunne «velge hvilken grad av in­
tegrasjon han eller hun ønsker, så lenge dette ikke er til
ulempe for andre».
Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet: Mener
Fremskrittspartiet det er slik at vi andre skal kunne si nei
til å ha funksjonshemmede som naboer fordi vi ikke liker
rullestolrampa, eller fordi vi ikke liker nabolaget? Hva i
all verden er det Fremskrittspartiet mener med en slik pro­
gramformulering, at det er vi andre som skal bestemme
hva som er til ulempe for oss, og derved bestemme hvor
funksjonshemmede skal få lov til å bo?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:46:52]: Det kommer
vel ganske klart fram i vårt forslag til alternativt statsbud­
sjett hva vi mener om dette. Fremskrittspartiet ønsker
nemlig å satse på å ta i bruk den restarbeidskraften de
funksjonshemmede har. Derfor satser vi, i motsetning til
det Regjeringen gjør, betydelige midler på skjermede til­
tak, vi satser betydelig mer midler enn Regjeringen for å
få uføretrygdede tilbake til arbeid, av den enkle grunn at
dette vil føre til et langt bedre liv for den enkelte som har
en funksjonshemning. Derfor har vi, som sagt, overført
betydelig mer penger til dette, for å gi dem et ordentlig og
godt tilbud, en arbeidsplass tilpasset det behovet de har.
Det viser vel godt hva vi mener om dette punktet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Martin Engeset (H) [10:48:07]: Velferdspolitikken
må etter Høyres oppfatning bygge på folks naturlige øns­
ke om selvforsørgelse og legge til rette for at flest mulig
kan forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og egen inn­
tekt. Deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen
for sosial inkludering og mot fattigdom. Det er derfor
svært gledelig å registrere ferske tall fra Aetat som viser
at nedgangen i arbeidsledigheten har forsterket seg den
siste måneden. Totalt har arbeidsledigheten gått ned med
11 300 personer fra november i fjor til november i år.
Også tallet på ledige stillinger har økt sterkt de siste må­
nedene. Alt tyder derfor på at vi kan vente en ytterligere
nedgang i arbeidsledigheten i løpet av de kommende må­
nedene.
Norsk økonomi er inne i en meget sterk vekst. Norsk
eksport har aldri vært så høy. Vi opplever tidenes gründer­
boom. Flere nordmenn enn noen gang er i jobb. Investe­
ringene går opp og ledigheten ned. Kort sagt: Det går
svært godt i norsk økonomi for tiden. De gode tidene i
økonomien har imidlertid ikke kommet av seg selv. Høyre
og Samarbeidsregjeringen klarte å holde orden på selve
bunnplanken i økonomien i den tiden vi satt i regjering.
Det handler om lave skatter, som reduserer kostnadene
ved å starte og drive virksomhet i Norge, lav rente, som
gjør det mulig å investere og etablere ny virksomhet, og
en kronekurs som gjør det mulig å få solgt norske varer og
tjenester. Alt dette har bidratt til at Jens Stoltenberg og
hans regjering har kommet til dekket bord. Til og med fi­
nansminister Kristin Halvorsen har åpenbart innsett dette
nå som valgkampen er over. I sin finanstale i Stortinget sa
hun følgende:
«Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økono­
misk vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og ned­
gang i arbeidsløsheten.»
Og videre:
«Norsk økonomi er altså i en svært god stand, og
mange andre land kan misunne oss vår situasjon.»
Slett ingen dårlig attest fra landets nye finansminister
til den finansminister og den regjering som har styrt
Norge gjennom fire år. Og for å knytte dette direkte til
denne debatten: Den beste sosialpolitikken som kan føres,
er den politikken som sørger for at det er orden i økono­
mien, at folk kan oppleve trygghet i jobben, trygghet for
å kunne betale regningene sine i tide, trygghet for hus og
hjem. I motsatt fall: Når det ikke er orden i økonomien,
rammer dette blindt, og de som rammes først og hardest,
er de som på forhånd har det vanskeligst.
Også sykefraværet synker. Det totale fraværet i første
kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med
første kvartal året før, og fraværet fortsatte å gå ned i and­
re kvartal 2005. Sammenlignet med året før var nedgan­
gen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet i
hele arbeidslivet i tråd med målene i avtalen om inklude­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
661
2005
rende arbeidsliv og de nye sykefraværsreglene som ble
innført fra 1. juli 2004.
Himmelen er imidlertid ikke helt skyfri. På samme tid
som den norske økonomien suser av gårde i rekordfart,
blir norske gründere mer pessimistiske. En undersøkelse
foretatt av Sentio, publisert i Aftenposten 5. desember, vi­
ser at bare 19 pst. av dem som startet opp i 2004, har pla­
ner om å ansette folk i løpet av det nærmeste året. Det sto­
re flertallet av bedrifter har ingen planer om å vokse i det
hele tatt. Hva skyldes denne pessimismen? Kanskje den
rett og slett skyldes at Stoltenberg & Co. er i ferd med å
gjennomføre den politikken de gikk til valg på. Skattene
er foreløpig økt med nesten 11 milliarder kr, og av innleg­
get til Karin Andersen tidligere her hører vi at denne po­
litikken skal fortsette. Så fort regjeringen Stoltenberg fikk
sjansen, reverserte den Samarbeidsregjeringens satsing på
nyskaping i budsjettet og kutter 95 mill. kr i bevilgninge­
ne til forskning og innovasjon. I tillegg reduseres Forsk­
ningsfondet med 25 milliarder kr i forhold til Samarbeids­
regjeringens forslag.
Dessuten har regjeringen Stoltenberg foreslått en mer
rigid arbeidsmiljølov gjennom å stramme inn på adgan­
gen til midlertidige ansettelser og adgangen til å avtale fri­
villig overtid. Regjeringens arbeidsmiljølov i revers vil
svekke grunnlaget for økt sysselsetting. Og kanskje verst
av alt: Den vil bygge enda høyere barrierer mellom dem
som er innenfor, og dem som er utenfor arbeidslivet.
Også i arbeids­ og sosialkomiteens budsjett har Regje­
ringen dessverre lagt inn forslag som kan bidra til å skape
et mer ekskluderende arbeidsliv, stikk i strid med målset­
tingene i IA­avtalen. Jeg sikter f.eks. til forslaget om å vi­
dereføre ventelønnsordningen for statsansatte -- en anti­
kvert ordning som har bidratt til at det er de eldre som alt­
for ofte må vike plassen ved omstilling og nedbemanning.
Hele 90 pst. av ventelønnsmottakerne er over 50 år. I en
situasjon hvor Norge har behov for mer arbeidskraft og at
flere står i arbeid lenger, kan vi ikke ha ordninger som ak­
tivt bidrar til å holde folk utenfor arbeidslivet. Når avtalen
om inkluderende arbeidsliv skal sikre at eldre arbeidsta­
kere kan stå lenger i arbeid, er ventelønnsordningen defi­
nitivt feil medisin. Dette har også Aetat bekreftet gjen­
nom sin høringsuttalelse til lovbehandlingen. Ventelønns­
ordningen, som for mange utenfor staten er en godt bevart
hemmelighet, er faktisk så raus at en 55­åring kan gå på
ventelønn i hele tolv år. Derfor foreslo Samarbeidsregje­
ringen å fjerne ordningen, men ville samtidig innføre
overgangsordninger som sikret at ingen som i dag mottar
ventelønn, skulle få endret sine vilkår.
Mens Stoltenberg­regjeringen går i helt feil retning i
forhold til å inkludere flere i arbeidslivet, står Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i arbeids­ og sosialkomi­
teens budsjettinnstilling sammen om å styrke den målret­
tede innsatsen for inkludering av funksjons­ og yrkes­
hemmede. Totalt foreslår vi nesten 100 mill. kr ekstra til
tiltak rettet mot å få flere funksjons­ og yrkeshemmede i
jobb. Dette er et viktig grep og en naturlig oppfølging av
Samarbeidsregjeringens satsing de siste årene. Aetat er si­
den 2001 styrket med over 700 nye stillinger, og antallet
tiltaksplasser for yrkeshemmede er kraftig økt. Det er vi­
dere innført en ny prøveordning der uførepensjon i en len­
gre periode kan benyttes som et tilskudd til arbeidsgivere
som ansetter uførepensjonister. Tidsbegrenset uførestø­
nad er innført, slik at mennesker som kan ha håp om å
komme tilbake i arbeid, ikke lenger parkeres varig utenfor
arbeidslivet som uførepensjonister. Det er også igangsatt
et prosjekt som skal hjelpe tidligere langtids sosialhjelps­
mottakere til å komme i jobb og utdanning.
Gjennom flere år har barn under syv år vært fritatt for
egenbetaling for helsetjenester. I Bondevik II­regjerin­
gens budsjettforslag for 2006 lå det inne et forslag om å
utvide fritaket til å omfatte barn under tolv år fra 1. januar
2006. Dette er også et viktig tiltak overfor de barnefami­
lier som har det vanskeligst. Jeg er glad for at disse tilta­
kene følges opp også av den nye regjeringen, men jeg re­
gistrerer samtidig at regjeringen Stoltenberg ikke har
kommet opp med et eneste nytt forslag til målrettede tiltak
for å få flere mennesker i jobb. På flere områder går man
som nevnt i stikk motsatt retning, og det er synd.
Utgangspunktet for Jens Stoltenbergs regjering er det
aller beste, men de grepene den foreløpig har tatt, lover
ikke godt for norsk økonomi og arbeidsliv. Regjeringen
fører en gammeldags sosialistisk politikk, en politikk som
ikke vil bidra til å ruste Norge for fremtiden, men tvert
imot skru tiden mange år tilbake. Det er dårlig nytt for
både arbeidssøkere, arbeidstakere og bedriftsledere.
Avslutningsvis vil jeg ta opp de mindretallsforlagene
som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen
om i innstillingen.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Rune Henriksen (A) [10:57:27]: Representante­
ne for de tidligere regjeringspartiene ynder å framstille
det som at den nye regjeringen kommer til dekket bord.
Det de unnlater å fortelle, er at det sitter flere titusen ar­
beidsledige rundt det bordet som også skal tas vare på i ti­
den som kommer.
Representanten Engesets partifelle og tidligere ar­
beids­ og administrasjonsminister Victor D. Norman tar i
et tankevekkende innlegg i Dagens Næringsliv den
17. september i år til orde for at kompensasjonsgraden til
arbeidsledige bør økes. Overskriften er «Blodig utrettfer­
dig!». I et prisverdig selvkritisk innlegg fastslår Norman
altså at kompensasjonsgraden til de ledige burde vært økt.
Er Engeset enig med sin partifelle i dette? Og ville det
ikke i så tilfelle vært en god start å starte med å støtte inn­
føringen av ferietillegget, som ifølge Normans egne tall
ville øke kompensasjonsgraden til langtidsledige fra
62 pst. til 68 pst.?
Martin Engeset (H) [10:58:46]: Den beste politikken
for de arbeidsledige er den politikken som skaper grunn­
lag for flere arbeidsplasser, og som jeg dokumenterte
ganske grundig i mitt innlegg, har vi nå en situasjon hvor
det er en betydelig vekst i antall arbeidsplasser. Det har
aldri noen gang i Norges historie vært så mange i arbeid i

2005
662 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
dette landet. Den beste politikken for dem som går ledige,
er at mulighetene for å få seg en varig, lønnsom og trygg
arbeidsplass blir bedre. Og det ser vi nå resultatene av
etter fire år med en konsekvent politikk som har gått i rik­
tig retning.
Når det gjelder kommentarartikkelen til Victor D. Nor­
man i Dagens Næringsliv, var den interessant på mange
måter. Men det representanten Henriksen i sin replikk til
meg unnlater å nevne, er hvilken helhet denne artikkelen
stod i. I forhold til kompensasjonsgraden i alle de ulike
stønads­ og trygdeordningene pekte Norman på at det
kanskje ikke var spesielt rettferdig at en hadde 100 pst.
lønn hvis en var borte fra jobben en dag eller to, mens hvis
en var så uheldig å miste jobben, skulle en bli avspist med
64 pst.
Karin Andersen (SV) [11:00:10]: Når jeg hører inn­
legget fra Engeset og Høyre, er det tydelig at Høyre ikke
er ferdig med sorgprosessen etter regjeringsskiftet, og de
kan liksom ikke helt bestemme seg for om det går dårlig,
eller om det går bra.
Jeg vil minne Engeset om at i innstillingen er også hans
parti med på å påvise at denne regjeringens budsjettopp­
legg faktisk gir 4 000 flere arbeidsplasser enn den forrige
regjeringens budsjettopplegg. Er det slik at Engeset har
vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket, når han har vært
med på denne beskrivelsen, og kommer med en totalt an­
nen beskrivelse av situasjonen i dag? Eller er det slik at
Høyre og Engeset faktisk innser, slik som de gjør i innstil­
lingen til budsjettet i dag, at dette budsjettopplegget fak­
tisk gir flere arbeidsplasser enn hans eget?
Martin Engeset (H) [11:01:15]: Representanten Karin
Andersen vet like godt som meg at i de ulike modellene
som Finansdepartementet kjører de ulike budsjettalter­
nativer igjennom, får man alltid ut et svar i andre enden
om hva man teoretisk får av flere arbeidsplasser. Det er
helt åpenbart at når man pøser 3--4 milliarder kr ekstra inn
i kommuneøkonomien i tillegg til det Bondevik II­regje­
ringen foreslo, vil det medføre noen flere arbeidsplasser i
offentlig sektor -- ja.
Men i den andre enden -- og det forsøkte jeg å peke på
i mitt innlegg -- føres det altså en politikk som går i feil
retning når det gjelder vilkårene for næringslivet. For det
er faktisk slik at uten et næringsliv som skaper overskudd
og trygge arbeidsplasser, og som betaler skatt til kommu­
ner, fylker og stat, er det ikke grunnlag for sysselsetting i
offentlig sektor i det hele tatt. Derfor er verdiskapingen
det aller, aller viktigste, ikke å begynne i andre enden,
med å dele ut penger før man har skapt dem.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:02:35]: Den beste sosial­
politikken som kan føres, er at det er orden i økonomien,
sier Engeset. Han sier også at selvforsørgelse gjennom ar­
beid og egen inntekt må være hovedmålet. Ja, det er ut­
sagn som man på mange måter kan være enig i. Det er jo
også slik at denne regjeringen har lagt fram et budsjett
som er i den samme økonomiske balanse som den foregå­
ende regjerings forslag til budsjett. Det vil vel være ene­
stående i forhold til de siste års situasjon her i Stortinget
at Stortinget vedtar et budsjett som ikke får en svekket
budsjettbalanse gjennom stortingsbehandlingen. Slik sett
ser jeg også at de som vurderer vår økonomi eksternt, gir
ros til Regjeringen og konstaterer at det nå føres en fast
økonomisk politikk i Norge som gir godt håp om vekst.
Spørsmålet blir da, med utgangspunkt i det utsagn re­
presentanten Engeset hadde om de 3--4 milliardene som
blir pøst inn i offentlig sektor, og de 4 000 arbeidsplassene
dette gir: Er det mindreverdige arbeidsplasser man skaper
ved å få flere hender i omsorg i kommunesektoren?
Martin Engeset (H) [11:04:14]: Nei, det er på ingen
måte mindreverdige arbeidsplasser. Men det jeg forsøkte
å peke på, er at grunnlaget for alle arbeidsplasser i of­
fentlig sektor er et næringsliv som er trygt, som går med
overskudd, og som innbetaler skatt til kommuner, fylker
og stat. Det er selve fundamentet og bunnplanken for at
vi i det hele tatt skal ha et fungerende velferdssystem i
Norge.
Da synes jeg det er gledelig å kunne vise til helt sylfer­
ske tall som nå foreligger for hvordan skatteinngangen var
i 2004. De viser altså at innbetalingen av skatt for enkelt­
personer, husholdninger og bedrifter -- oljesektoren holdt
helt utenom, for den er i en veldig spesiell situasjon -- økte
med 24,2 milliarder kr i 2004. Så skatteinntektene i det of­
fentlige økte med 24,2 milliarder kr i fjor. Det forteller om
en politikk som på tross av lavere skatter for både enkelt­
personer og næringsliv, har skapt en situasjon hvor sam­
funnskaken er bakt større, og det blir mer til fordeling.
Det kaller jeg en suksesshistorie.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:05:38]:
Samarbeidsregjeringen la fram et budsjett for 2006 med
prioriteringer på arbeids­ og sosialkomiteens område som
Kristelig Folkeparti er stolt av. Det er en tydelig barnepro­
fil og en tydelig sosial profil i budsjettforslaget.
Bevilgningene til målrettede tiltak for å bekjempe fat­
tigdom ble økt også i 2006. Forslaget inneholder tiltak for
1,6 milliarder kr mer enn da handlingsplanen mot fattig­
dom ble iverksatt i 2002.
I opposisjonstilværelsen forsøkte dagens regjerings­
partier så godt de kunne å bagatellisere denne målrettede
innsatsen. Nå ser det ut som om de prinsipper som Sam­
arbeidsregjeringen la til grunn for å bekjempe fattigdom,
er overtatt av den nye regjeringen -- som disse prinsipper:
-- Arbeid er den sikreste vei ut av fattigdom. Derfor må
deltagelse i arbeidslivet for flest mulig være det vik­
tigste ankeret for bekjempelse av fattigdom.
-- Et arbeidsliv med høy deltagelse gir det beste grunnla­
get for gode og brede generelle velferdsordninger.
Folk som ikke kan arbeide på grunn av sykdom, ufør­
het eller ufrivillig arbeidsledighet, skal ha en selvsagt
rett til gode trygdeordninger.
-- Uansett gode velferdsordninger er det behov for mål­
rettede tiltak overfor enkeltpersoner for å motvirke
fattigdomsskapende faktorer.

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
663
2005
Jeg er spesielt fornøyd med at Samarbeidsregjeringen
skapte rom for en kraftig forbedring i barnetillegget for
personer som mottar tidsbegrenset uførestønad. Ytelsen
er generelt ikke dårligere enn varig uførepensjon, og per­
sonene skal få en oppfølging som forbedrer mulighetene
for å gå fra stønad over i arbeid.
Mange av dem som har mottatt tidsbegrenset uførestø­
nad, har hatt forsørgeransvar og fått lavere barnetillegg
enn hva de ville ha fått dersom de hadde varig uførepen­
sjon. Selv om det er færre som får barnetillegget med be­
hovsprøving enn med det flate kronetillegget alle til nå
har fått, vil de som trenger det mest, få en kraftig økning.
Det er positivt og vil bedre hverdagen for mange små­
barnsfamilier.
Jeg er også fornøyd med at Samarbeidsregjeringen har
lagt fram et budsjett som sikrer at de spesielle arbeidsmar­
kedstiltakene innenfor fattigdomssatsingen blir landsdek­
kende neste år. Kristelig Folkeparti er for bruk av arbeids­
markedstiltak der det er et bedre og mer målrettet tilbud
enn direkte jobbsøkingsaktivitet og utnyttelse av Aetats
formidlingskompetanse. Noen grupper trenger å øke sine
kvalifikasjoner for å lykkes i arbeidslivet.
Samarbeidsregjeringen har foreslått nye og gode tiltak
for funksjonshemmede og deres familier. Foreldre med
barn som har vært innlagt på sykehus eller er alvorlig sy­
ke, får nå en forbedret mulighet til å kombinere deltids­
jobb og pleiepenger. Støtten til tekniske hjelpemidler ut­
vides til nye områder i tråd med den teknologiske utvik­
lingen. Døve, hørselshemmede, blinde og sterkt svaksyn­
te og personer med kognitive funksjonsnedsettelser får
støtte til anskaffelse av nye produkter som gjør det lettere
å være en del av vårt kommunikasjonssamfunn.
En del mennesker opplever dessverre at attføringsfor­
søk ikke lykkes på grunn av sykdom, og flere av disse har
i tillegg fått noen uker med stopp i trygdeutbetalinger på
grunn av at det har drøyd med nødvendige vedtak. Jeg er
glad for at dette hullet i trygdesystemet nå er tettet. Det
betyr mye for de personene det gjelder.
Den forrige regjeringen utvidet den hvilende retten til
uførepensjon for uførepensjonister som vil prøve seg i ar­
beidslivet, fra 3 til 5 år. Det vil gi flere uføre en trygghet
og motivasjon til å forsøke seg i arbeidslivet igjen.
Vår regjering gjennomførte en rekordsterk satsing på
yrkesrettet attføring. Kristelig Folkeparti mener alvor
med denne satsingen. Vi er for arbeidsmarkedstiltak når
det klart øker sjansene for utsatte grupper til å lykkes bed­
re i arbeidslivet. Vi omprioriterer midler til sterkere sat­
sing på å gi flere og bedre attføringsstønader, særlig til
unge som alternativt kan få en karriere som uførepensjo­
nist.
Kristelig Folkeparti skal være gjenkjennelig og forut­
sigbart også i opposisjon. Vårt mål er å legge til rette for
et inkluderende arbeidsliv, og vi vil gi gode sosiale ord­
ninger som fokuserer på dem som trenger det mest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [11:10:57]: Kristelig Folke­
parti tar feil når de mener at kritikken mot den forrige re­
gjeringens fattigdomssatsing var at tiltakene var feil. Pro­
blemet var jo at det var for lite av dem, og at man finansi­
erte dem ved kutt som gikk ut over folk som var arbeidlø­
se eller hadde det vanskelig. Det var det kritikken gikk ut
på.
Noe av det som har overrasket meg ved denne budsjett­
behandlingen, er at Kristelig Folkeparti går imot å øke
barnetillegget i attføring og medisinsk rehabilitering, med
den begrunnelse at det er en midlertidig ytelse. Tror man
at dette varer så kort tid at det ikke spiller noen rolle? For
mange varer den perioden der man først går på sykepen­
ger, så på rehabilitering og så på attføring i flere år, på
samme måte som ved tidsbegrenset uførestønad, og med
de samme konsekvensene for de barna dette gjelder. For
mange barn er jo mange år nesten hele barndommen! For
Regjeringen og flertallet er det viktig å ha barnas behov i
fokus. Ser ikke Kristelig Folkeparti at dette er en periode
som kan være minst like lang som ved tidsbegrenset ufø­
restønad?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:12:22]: For
Kristelig Folkeparti har det aller viktigste vært at vi har
fått gjort noe med barnetillegget for personer som mottar
tidsbegrenset uførestønad, nettopp fordi den har lengre
varighet enn de andre ytelsene. Så må en også se på hel­
heten i politikken og ikke bare på en enkelt bit. Her har vi
vært med og lagt til rette for at flere familier har arbeid,
og har fått mer penger å rutte med. Kaka er blitt større, og
det er blitt mer penger til velferd. For hver krone som vi
har gitt i skattelette, har vi faktisk gitt to kroner til vel­
ferdstiltak.
Jeg synes jo det er litt spesielt at SV motarbeider kan­
skje en av de beste velferdsordninger for barnefamilier,
nettopp ved å kjempe mot kontantstøtten.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:13:28]: Partene i arbeids­
livet er nå i forhandlinger -- dialog, kanskje -- med arbeids­
ministeren om avtalen om inkluderende arbeidsliv. Det er
en viktig avtale. Vi vet at sykefraværet har gått ned som
en følge av denne avtalen. Men vi vet også at de andre del­
målene, altså ambisjonene om å få flere funksjonshem­
mede i arbeid og flere seniorer til å være i arbeid, har man
på langt nær lyktes godt med. Alle i komiteen er enig om
å styrke kriteriene for dette. Kristelig Folkeparti legger i
tillegg stor vekt på å få et tredje hovedmål inn i avtalen,
nemlig inkludering av innvandrere. Partene i arbeidslivet,
spesielt arbeidsgiversiden, har advart oss sterkt mot det i
bl.a. de høringsrundene vi har hatt.
Mener Kristelig Folkeparti at det er viktig at dette ho­
vedmålet skal inn, uansett hva partene i arbeidslivet me­
ner om den saken?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:14:39]: For
Kristelig Folkeparti er ikke det viktigste hva partene i ar­
beidslivet sier. Det viktigste er at vi hjelper folk som står
utenfor arbeidsmarkedet, til å komme inn. Jeg synes re­
presentanten Lise Christoffersen gav et veldig positivt
svar i sted, om at man kanskje prøver å lage en egen ord­
ning for innvandrere. Det skal vi være med og vurdere.

2005
664 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Det viktigste for oss er at de får hjelp. Det er mer enn ti
ganger høyere arbeidsledighet blant innvandrere. De er
velkvalifiserte. Det fins leger som må gå og vaske gulv
fordi vi ikke viser at vi har bruk for dem, selv om vi har
behov for mer arbeidshjelp i Norge. Så jeg synes det er
viktig å kjempe for det. Jeg tror det er en god mulighet å
ha det i IA­avtalen. Og statsministeren har sagt at han vil
vurdere det, at det er mulig det kan bli en ordning, en måte
en kan gjøre det på. For meg, og for Kristelig Folkeparti,
er det viktig at vi har en forpliktende avtale, hvor en tar
denne arbeidsgruppen på alvor.
Lise Christoffersen (A) [11:15:59]: Jeg la merke til
at Åse Gunhild Woie Duesund i sitt innlegg la vekt på
Bondevik II­regjeringens budsjettforslag, og det er for så
vidt naturlig at man velger å framheve det ens egen regje­
ring opprinnelig fremmet. Men synes ikke også Åse Gun­
hild Woie Duesund at det er en positiv tilvekst til Bondevik
II­budsjettet det som Stoltenberg II, eller den rød­grønne
regjeringen, nå har kommet med? Representanten sier at
for hver krone i skattelette ble det gitt to kroner til velferd
i Bondevik II­budsjettet. Hadde det ikke vært godt med tre
kroner til velferd i stedet for den ene kronen i skattelette?
Det er ingen hemmelighet at jeg tidligere har stått på
denne talerstolen og prøvd å dra litt i Kristelig Folkeparti,
fordi jeg gjerne hadde sett at Kristelig Folkeparti også
hadde vært på det laget som vi andre er på. Spørsmålet er:
Er det for tidlig å si noe om hva som kommer til å skje
med Kristelig Folkeparti videre utover i perioden?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:17:15]: Det er
alltid hyggelig å være populær.
Noe av det jeg er veldig glad for med denne regjerin­
gen, er faktisk at alle de konkrete tiltakene mot fattigdom
som Bondevik II­regjeringen fremmet, er videreført av
denne arbeiderpartidominerte regjeringen, krone for kro­
ne. Det synes jeg er veldig positivt, og det viser at tross
den uenighet som det virker som man har her i salen, er vi
enige om ganske mye.
Noe av det jeg synes vi har fått veldig bra til i Bonde­
vik II, er at vi har greid å tenke mer helhetlig, at vi har
greid å skape flere arbeidsplasser, at flere greier å leve av
sin egen inntekt. For meg har det vært viktig. I fjor kom
det inn 59 milliarder kr mer i skatteinntekter fordi flere
var i jobb. Det betyr at vi har mer å fordele uten å måtte
øke skattene ytterligere. Så jeg synes det har vært veldig
positivt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:18:35]: Arbeidskraften er
vår viktigste ressurs når det gjelder både å bygge landet og
å skape velferd for den enkelte. Det å gi flest mulig tilgang
til arbeidslivet er sentralt for Senterpartiet og for den rød­
grønne regjeringen. For de fleste er utsiktene lysere enn på
lenge: Næringslivet etterspør ny arbeidskraft innen både
industri og tjenesteytende virksomhet. Kommunesektoren,
som har vært gjennom magre kår og innstramminger, har
gjennom Stortingets budsjettvedtak for 2006 fått et løft
som vil gi flere hender i arbeid og bedre tjenester til folk
flest. Det er optimisme i landet, og den har langt fra avtatt
etter høstens regjeringsskifte. Det er situasjonen.
Like fullt er det en hovedutfordring å begrense utstø­
ting fra arbeidslivet av de altfor store gruppene som sliter
med en kanskje begrenset arbeidskraft, men like fullt har
arbeidsvilje. Vi rundt 60, ungdom som kommer rett fra
ferdig utdanningsløp, personer med ulik grad av funk­
sjonshemming og innvandrere har alle altfor ofte proble­
mer med å komme inn eller få lov til å være i en arbeids­
situasjon. Blant de 110 000 ledige, de over 100 000 som
er under attføring og rehabilitering, og de over 300 000
uføre, er det altfor mange som ønsker seg tilbake til eller
inn i jobb, men som møter lukkede porter rundt arbeids­
plassene.
«Arbeid til alle er det viktigste vi kan gjøre for å redu­
sere sosiale forskjeller,» sier vi i Soria Moria­erklærin­
gen. Realiseringen av en ny arbeids­ og velferdsforvalt­
ning er prosjekt nr. 1 i arbeidet for et mer inkluderende ar­
beidsliv. Det er samtidig prosjekt nr. 1 i arbeidet for redu­
sert fattigdom. Alle vil ikke til enhver tid kunne ha en
naturlig plass i arbeidslivet, men mange, mange flere må
gis mulighet til å komme i arbeid -- om nødvendig tilret­
telagt ut fra den enkeltes muligheter.
Regjeringen satser tungt på gjennomføring av NAV­re­
formen. Den får Stortinget rikelig anledning til å komme
tilbake til neste år. Vi har et godt grunnlag for å gjøre den­
ne velferdsreformen til et gode for både folk og land. Det
er et samlet storting som ønsker reformen. Vår utfordring
vil bli å bygge en reform som ikke bare er for folk flest,
men for alle. Den fjerdedelen som faller utenfor dagens
arbeidsliv, må oppleve at de nye velferdskontorene i hver
kommune gir dem nytt håp og nye muligheter.
For 2006 er det i tilleggsproposisjonen lagt inn penger
til 2 000 nye tiltaksplasser. Aetat styrkes med 20 mill. kr,
tilsvarende 40 stillinger, for en mer intensiv og målrettet
oppfølging av arbeidssøkere. Senterpartiet ber sammen
med Arbeiderpartiet og SV om at dette brukes til en mer
aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en forsterket innsats ret­
tet mot ungdom, innvandrere og funksjonshemmede.
Gjennom trygde­ og arbeidsmarkedsetatene og også
gjennom tiltak som ligger under kommunalt ansvar, har vi
en lang rekke virkemidler som skal styrke yrkeshemme­
des muligheter til å komme inn i arbeidslivet -- men en
lang rekke virkemidler som nok i for liten grad virker
sammen. Vi sliter med at rekken av tiltak som er hjemlet
gjennom ulike lover, i ulike etater og i ulike rettigheter,
langt fra nødvendigvis virker til beste for den enkeltes be­
hov i deres unike situasjon. Individtilpassingen blir for
ofte borte i systemets tilpassing til egne rammer i dagens
Velferds­Norge. Det er et problem som vi nå må gjøre noe
med.
Det mangler nok fortsatt penger på en lang rekke om­
råder. For eksempel tror jeg at kostnadsbegrensninger
knyttet til hjelpemidler som skal bidra til at personer med
nedsatt funksjonsevne kan komme i utdanning eller ar­
beid, stopper enkeltes muligheter til å nå sine mål. Det vi
sparer under hver enkelt ordning, mer enn mister vi ofte
ved at personer ikke får utnyttet sine ressurser og gis mu­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
665
2005
lighet til å bli bidragsytere til fellesskapets kasse gjennom
å komme i arbeid. Enkelte budsjettrammer trenger derfor
fortsatt løft, f.eks. rammene til hjelpemidler som kan lette
hverdagen for funksjonshemmede. Det er likevel grunn til
å tro at det også ligger penger spart i en bedre organisering
av velferdsforvaltningen.
Bedre tilbud og en enklere hverdag for dem som har
det vanskeligst, må derfor være siktemålet når vi nå går i
gang med arbeidet med å bygge en ny arbeids­ og vel­
ferdsforvaltning. Det blir en hovedsak for denne komite­
en, for dette departementet -- for å se på statsråden -- og for
dette stortinget i året som kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:23:48]: Representanten
Sundsbø var i sitt innlegg inne på at man måtte gjøre hver­
dagen enklere for dem som har det vanskeligst. Jeg regis­
trerer at regjeringspartiene nå har vært med på å øke mat­
momsen. Dessverre er det slik at det bare er Fremskritts­
partiet som er igjen, det eneste partiet som ikke ønsker økt
matmoms.
Mener Senterpartiet at dette er en fornuftig måte å inn­
rette avgiftssystemet på? Mener Senterpartiet og repre­
sentanten som representerer regjeringen, at dette er for­
nuftig og gjør at de som har minst, de som er de fattigste,
øker sin kjøpekraft?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:24:44]: Som representan­
ten Eriksson sikkert vet, var Senterpartiet en forkjemper
for det, og vi var et lykkelig parti den dagen vi fikk halvert
matmomsen. Da er det klart at vi ikke er lykkelige for at
den nå skal økes igjen, vi er ikke det. Men bevares -- hvor
mye bedre det er at vi har måttet akseptere Bondevik IIs
forslag til matmoms, men samtidig har fått et budsjett som
på en så formidabel måte har bidratt til å gjøre hverdagen
enklere for dem som f.eks. skal ha et skoletilbud, for dem
som er avhengig av kommunens omsorgstilbud når det
gjelder eldreomsorg, og for dem som vi innenfor dette
budsjettområdet har gjort livet enklere for.
Det er nok ikke slik at matmomsen er velferdstema nr. 1
når vi skal vurdere det totale bildet.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:26:00]: Ar­
beid er den viktigste vei ut av fattigdom. Det er alle eni­
ge om. Det er også enighet om at det ikke er akseptabelt
at folk skal være avhengig av sosialhjelp over lengre tid,
da dette gjør det vanskelig å komme tilbake i arbeid.
Men sosialhjelp må fortsatt være et sikkerhetsnett for
personer som ikke får arbeid, og ikke har rett til trygde­
ytelser.
Senterpartiet understreker i sitt program at sosialhjel­
pen skal være en individuell ytelse som gis etter en indi­
viduell vurdering. Partiet er nå i regjering med SV, som
mener at det skal være nasjonale minstestandarder, høye­
re enn dagens satser. Levekår og levekostnader er veldig
forskjellige i Norge. Soria Moria­erklæringen er relativt
ullen på dette området.
Kan representanten Sundsbø nå avklare om det skal
være lokal forankring, eller er det SVs statsdirigering som
skal være den gjeldende politikk framover?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:27:15]: Sosialhjelpen er
en ordning som har lokal forankring, og som skal ytes
etter behov. Men samtidig ser vi alle at det kan være di­
lemmaer når vi innfører nye statlige ordninger, f.eks. bar­
netilleggene. Vi har sett tilfeller av at mange kommuner
har brukt det til å redusere sosialytelsene.
Det er et dilemma hvis Stortinget går inn og bedrer
ordninger for de vanskeligst stilte, for å gjøre noe for dem,
og så ser man at det ligger en mulighet for å redusere dette
i den andre enden. Dette er et dilemma som vi lever med,
og som jeg håper vi kan få tatt fatt når vi får en ny arbeids­
og velferdsforvaltning, får et nytt velferdskontor i hver
kommune, og får en bedre dialog mellom de ulike etatene,
om de er statlige eller kommunale. Men sett fra mitt stå­
sted skal sosialytelsene fortsatt være en individuelt vur­
dert ytelse fra kommunen. Det står ingenting i Soria Mo­
ria­erklæringen som forhindrer at vi kan videreføre det,
selv om vi har SIFOs normer, som vi har hatt hele tiden.
André N. Skjelstad (V) [11:28:38]: I Senterpartiets
program kan vi lese at partiet ønsker at det skal gjøres noe
for de fattige barna i Norge. Det ønsket og den visjonen er
Venstre hjertens enig i. At barn lever i fattigdom i et over­
flodssamfunn, er noe ingen av oss kan godta.
Spørsmålet mitt til representanten Sundsbø blir det
samme som jeg stilte til representanten Andersen, for
også Senterpartiet stiller seg bak arbeids­ og inklude­
ringsministeren, som lar et av sine første utspill som stats­
råd være at han ønsker å kutte i velferdsordningene. Da er
mitt spørsmål: Hvilke ordninger ser Senterpartiet og re­
presentanten Sundsbø at det kan kuttes i?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:29:30]: Denne regjering
vil nok ganske sikkert gå inn i historien som en regjering
som styrker velferdsordningene. Det er jeg sikker på, og
det er jeg sikker på at statsråden vil bidra til.
Jeg opplever det slik at den statsråd vi har plassert i Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet, har en plikt til å gå
gjennom enhver ordning for å se om de er funksjonsdyk­
tige i forhold til de utfordringer vi står overfor. De utfor­
dringene er spesielt store nå når vi skal arbeide fram en ny
arbeids­ og velferdsforvaltning. Jeg er overhodet ikke be­
kymret over at statsråden engasjerer seg i det arbeidet. Jeg
ville være meget bekymret hvis han forsøkte seg på å -- la
meg si det slik -- trasse gjennom ordninger, uten at vi i
Stortinget klart er med på laget. Men det har jeg ingen
grunn til å tro vil bli forsøkt -- og da skal vi nok vise oss.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
André N. Skjelstad (V) [11:30:46]: Trygghet for liv,
helse og velferd er helt grunnleggende. Å føle trygghet for
at en god velferdsstat bistår når man trenger hjelp, er
svært viktig for de aller fleste mennesker. Den norske vel­
ferdsstaten er et tverrpolitisk prosjekt. Vi er mer eller

Trykt 21/12 2005
2005
666 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
mindre alle enige om at en solid velferdsstat er viktig og
riktig i dagens Norge. Men retningen og midlene kan vi
nok være uenige om. Det er for så vidt bra, for gjennom
ulike innfallsvinkler kommer debatten og de beste løsnin­
gene som flest mulig kan støtte opp om. La det også være
en oppfordring til arbeids­ og inkluderingsministeren som
representerer en flertallsregjering.
Regjeringen har i Soria Moria­erklæringen sagt at den
skal framlegge en helhetlig plan for avskaffelse av fattig­
dom. Det er en bra visjon, som Venstre deler. Fordi fattig­
dom i vår tid, i vårt rike velferdssamfunn, er uakseptabelt,
la regjeringen Bondevik fram -- som den første i nyere tid --
en egen tiltaksplan mot fattigdom. Den samlede innsat­
sen mot fattigdom utgjorde i perioden 2002--2006 4,9 mil­
liarder kr. Statistikken viser at antallet sosialhjelpsmotta­
kere går ned, flere kommer i jobb, og veksten i antallet
uføretrygdede ser ut til å flate ut. Regjeringen Stoltenberg
overtar statsrådpostene i en tid hvor viktige piler peker i
rett retning.
Vi vet alle at det å bekjempe fattigdom er komplisert,
og det dreier seg ikke bare om penger. Vi deler målet. Om
vi deler synet på hva de gode tiltakene er, vil tiden vise.
Jeg kan i hvert fall love at vi skal være konstruktive og
komme med gode innspill på det feltet underveis.
For Venstre er det svært viktig at NAV­reformen følges
opp på en god måte. Vi har store forventninger til NAV.
Det var bred enighet om NAV­reformen da den ble vedtatt
i Stortinget i mai i år. Det er også bred enighet om at en
best mulig tilknytning til arbeidslivet er svært viktig for
den enkeltes velferd. Vi skal ikke unnlate å se at det lever
mennesker i dette landet som ikke har og ikke kommer til
å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. En velferdsstat
må ivareta også de som faller utenom det ordinære ar­
beidslivet. Da snakker vi ikke om sosialklienter som må
lære seg å stå opp om morgenen, slik statsråden valgte å
uttrykke det i Dagbladet for en tid tilbake. I boken «Fat­
tigdommens psykologi» beskriver Kjell Underlid hvordan
opplevelsen av fattigdom er for langtidsmottakere av so­
sialhjelp. Deres beskrivelser stiller nok statsrådens utta­
lelser i et litt underlig lys. Venstre er opptatt av ordninger
som skaper trygghet og verdighet, og som medfører for­
enkling, slik at borgerne kan ta i bruk ordningene. Ikke
minst er vi opptatt av forpliktelser og krav -- både til bru­
kere og det offentlige. Det må være en gjensidighet til ste­
de.
Velferdsstaten kan ikke være en statisk størrelse, men
må endres i takt med samtidens utfordringer. Ordninger
som var riktige da flertallets levestandard var lav, er ikke
nødvendigvis de rette i en tid hvor flertallet lever i vel­
stand, mens et mindretall faller utenom. Det betyr at vi
stadig må være kreative og kritiske i hvorledes vi velger å
utforme velferdsstaten. Vi må være åpne for nye løsninger
på nye eller gamle problemer. Det opplever jeg at statsrå­
den er. Spørsmålet blir selvfølgelig hvilken vei statsråden
ønsker å gå. Skal vi tolke hans uttalelser i media, ønsker
han å bevare universalitetsprinsippet, men vil kutte i en­
kelte velferdsordninger for å få bukt med fattigdommen.
For Venstre er derimot økt målretting viktig. Eller som vi
pleier å si det: Mer til dem som trenger det mest. Det betyr
at vi må sette inn størst ressurser på dem som har behov
for et løft. Det ligger en erkjennelse i det at flertallet av
oss har det svært godt. Mange av oss ønsker å gi avkall på
nye, store ordninger -- til fordel for dem som trenger det.
Evnen til å prioritere dem som faller utenom, er et uttrykk
for en grunnleggende og ekte solidaritet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [11:35:24]: Det nye flertallet gjen­
innfører ferietillegget under dagpengeperioden ved ar­
beidsløshet. Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Frem­
skrittspartiet argumenterer sterkt mot dette. Ferietillegget
kommer til utbetaling året etter opptjening. Siden de fleste
arbeidsløse går arbeidsløse mindre enn ett år -- heldigvis --
trengs ikke ferietillegget, sier opposisjonen. Det er bare
11 pst. av de ledige som er ledige ett år eller mer, hevder
de. Det er ingen grunn til å tvile på det tallet. Men jeg rea­
gerer på den brutale måten å argumentere på. 89 pst. har
det bra. Bare 11 pst. trenger ordningen, dermed skal vi
kutte i ordningen.
Mine spørsmål til Skjelstad er: Er han stolt av denne
måten å argumentere på? Rimer det med det han nettopp
sa om at det trengs mer til dem som har minst? Og er det
i tråd med Venstres lange sosiale engasjement?
André N. Skjelstad (V) [11:36:46]: Ferietillegget har
vi ment ikke er nødvendig i forhold til dette, fordi vi me­
ner at dette også har med målretting å gjøre. De aller fleste
har tross alt kommet tilbake i jobb, som også representan­
ten Myrli selv påpekte. Da ser ikke vi at det er grunnlag
for å legge inn det. Det vil ikke være et målrettet tiltak, når
folk tross alt er ute i jobb. Da vil det på mange måter også
være et feil signal.
Karin Andersen (SV) [11:37:28]: Det virker som om
det er nødvendig å presisere overfor representanten fra
Venstre at SV har sagt at den velferdsordningen vi kan
tenke oss å kvitte oss med, er kontantstøtten. For øvrig ser
vi at utviklingen av velferdskontrakter kan gjøre bruken
av enkelte andre velferdsordninger mindre sentral.
Når jeg hører Skjelstads innsiktsfulle innlegg om hvor­
dan det er å gå lenge på sosialhjelp, og hvordan det fun­
gerer, blir jeg også litt mer undrende til at de i forrige pe­
riode var med på å kutte på tiltak til dem som hadde det
vanskelig. De kuttene var dobbelt så store som den fattig­
domspakken som de sjøl la inn.
I Soria Moria­erklæringen står begrepet «velferdskon­
trakt», og det skal kunne være et tilbud til alle som faller
utenom, f.eks. et behandlingstilbud, opplæring eller ar­
beid. Det kan være ulike typer aktivitet som skal ende opp
med et inntektsnivå som nærmer seg SIFOs satser. Ser
Venstre at dette kan være en veg mot det som Venstre
snakker om, som er borgerlønn, og det som SV kaller
samfunnslønn?

667
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2005--2006
2005
André N. Skjelstad (V) [11:38:55]: Jeg legger merke
til at representanten Andersen fortsatt prøver å skyve fra
seg og ikke vil nevne hvilke ordninger en selv ønsker å
kutte.
Venstre har stått for en målretting av hva vi ønsker i
forhold til dette. Vi ønsker å legge et prinsipp til grunn for
det vi kaller borgerlønn -- som da andre kan ha andre be­
greper for -- som en grunntrygghet. Venstre ønsker at den
grunntryggheten nettopp skal være borgerlønn, med ver­
dighet, trygghet og forenkling. Men utover det ser vi også
for oss en målretting av de forskjellige tiltakene, som er
viktig for å løfte opp dem som har mest behov for det.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:39:56]: Jeg forstår repre­
sentanten Skjelstad slik at han mener våre partier bør stå
sammen -- og jeg deler hans oppfatning om det -- i å foku­
sere på barna ved de tiltak som vi skal sette inn mot fat­
tigdom. Det gir meg da grunn til å spørre om det ikke had­
de vært naturlig å støtte Regjeringens forslag om å øke
også barnetilleggene i attføringsordningen og for dem
som er under medisinsk rehabilitering. Det vil gi nødven­
dig støtte til personer som er i en vanskelig økonomisk si­
tuasjon. Ser ikke Skjelstad at også når det gjelder ferie­
pengetillegget for dem som har dagpenger, er det nettopp
barna det vil komme til gode, selv om foreldrene er i jobb
det året pengene kommer til utbetaling? Ellers blir det jo
ikke noen særlig anledning til ferie det året.
André N. Skjelstad (V) [11:41:07]: Jeg legger merke
til at representanten Sundsbø er opptatt av noen av de
samme tingene her. Det som jeg ønsker å si om dette barne­
tillegget, er bl.a. at vi har ønsket å evaluere de ordningene
som gjelder nå. Men i tillegg vil jeg si at når det gjelder
ferietillegget, synes jeg det er lite målrettet, fordi de vi
snakker om, tross alt er tilbake på jobb. Det må da være
mer målrettet å tiltaksorientere det mot dem som faktisk
faller utenom.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:42:03]: Et ho­
vedmål for Regjeringens politikk er at alle som har ar­
beidsevne, skal kunne delta i arbeidslivet. Deltakelse i ar­
beidslivet er viktig for å inkludere den enkelte i samfun­
net, slik at man får utnyttet sine evner og sikret egen inn­
tekt. Høg sysselsetting og lav ledighet vil være et
avgjørende bidrag for å utjevne levekårene og et nødven­
dig fundament for å utvikle velferdsstaten videre.
Regjeringen har varslet at den vil legge fram en helhet­
lig plan for avskaffelse av fattigdom i Norge. De høge må­
lene for fattigdomsbekjempelse vil ha betydning for Re­
gjeringens prioriteringer i hele stortingsperioden. Vi star­
ter allerede i budsjettet for 2006 med en påplussing av til­
tak mot fattigdom med nærmere 1/2 milliard kr i forhold
til budsjettforslaget fra Bondevik II.
Denne regjeringen har et bredere perspektiv på fattig­
domsbekjempelse enn Bondevik II­regjeringen. Vi mener
at fattigdom ikke bare kan bekjempes gjennom tiltak ret­
tet mot dem som allerede har kommet i en livssituasjon
med lav inntekt og sosiale problemer. Det er minst like
viktig å unngå at mennesker havner i en slik situasjon.
Forebygging på alle levekårsarenaer må stå sentralt.
En politikk som skaper arbeidsplasser, og en aktiv ar­
beidsmarkedspolitikk er også en politikk mot fattigdom.
Vi vil føre en politikk for å få flere i arbeid. Vi vil legge
til rette for at flere kan leve av egen arbeidsinntekt og in­
kluderes i arbeidsfellesskap.
Samtidig er det viktig at det offentlige tilbyr personer
som midlertidig eller på mer varig basis ikke er i stand til
å arbeide, stønader som det går an å leve av. Særlig viktig
er det at stønadsordningene er utformet slik at barn ikke
rammes og ekskluderes på grunn av foreldrenes økono­
miske situasjon. Regjeringen foreslår å øke barnetillegge­
ne for mottakere av attføringspenger og rehabiliterings­
penger. Vi foreslår i tillegg økte bevilgninger for å bedre
integreringen av innvandrere, bedring av tjenestetilbudet
til rusmiddelmisbrukere, heving av boutgiftstaket i bo­
støtteordningen og styrket innsats mot barnefattigdom
gjennom barnevernet.
Arbeidsmarkedet er i bedring, og ledigheten har vært
fallende de siste månedene. Ved utgangen av november
var 72 300 personer registrert som helt ledige arbeidssø­
kere hos Aetat. Jeg registrerer også at langtidsledigheten
har avtatt, og at utsiktene for 2006 er positive. Som følge
av bl.a. en sterkere vekst i kommunesektoren ventes nå en
sterkere vekst i sysselsettingen for 2006 enn det som
framgår av nasjonalbudsjettet for 2006.
Enkelte arbeidssøkergrupper har likevel problemer
med å få fotfeste i arbeidslivet. For å øke overgangen til
arbeid blant grupper som erfaringsvis blir hengende etter
når arbeidsmarkedet er i bedring, vil Regjeringen føre en
offensiv arbeidsmarkedspolitikk. Regjeringen har derfor
foreslått drøye 2 000 flere ordinære tiltaksplasser enn det
Bondevik­regjeringen foreslo. Jeg er tilfreds med at komi­
teens flertall også vil legge til rette for en målrettet og for­
sterket innsats overfor langtidsledige, innvandrere og
ungdom. Dette er dessuten et godt utgangspunkt for å vur­
dere en mer systematisk tilnærming av innsatsen mot en­
keltgrupper framover.
Innenfor rammen av Regjeringens forslag om 2 000
flere tiltaksplasser i 2006 økes tildelingen til Oslo kom­
mune. Det skjer i forbindelse med forsøket med kommu­
nalt ansvar for gjennomføring av arbeidsmarkedstiltake­
ne. Forsøket styrkes med midler tilsvarende 100 nye til­
taksplasser. I alt får Oslo kommune tilført midler tilsva­
rende 500 plasser i 2006.
Regjeringen er opptatt av å styrke grunnlaget for et vel­
fungerende arbeidsliv og vil derfor reversere svekkelser i
arbeidstakernes vern og rettigheter som ble vedtatt i for­
rige stortingsperiode.
Ferietillegget for dagpengemottakere er foreslått gjen­
innført med opptjening fra 1. juli 2006. Forslaget sikrer
personer med lange ledighetsperioder et grunnlag for fe­
rie.
Regjeringen går inn for at retten til dagpenger under
permittering settes til 34 uker. Dette er åtte uker mer enn
det Bondevik­regjeringens forslag for 2006 la opp til.
Samtidig settes arbeidsgiverperioden ved lønnsplikt til ti
Forhandlinger i Stortinget nr. 46
46

2005
668 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
dager, som er slik Bondevik­regjeringen foreslo. Med det
lave omfanget av permitteringer og forventet bedring på
arbeidsmarkedet framover gir forslaget et grunnlag for
forutsigbarhet og stabile rammebetingelser både for an­
satte og for bedrifter, selv om det er slik at vi skal ha drøf­
tinger med partene i arbeidslivet om denne ordningen i ti­
den som kommer.
Regjeringen foreslår å videreføre ventelønnsordningen
slik den var før behandlingen av lovforslaget om statens
embets­ og tjenestemenn våren 2005.
Hensikten med lønnsgarantiordningen er å sikre ar­
beidstakernes opparbeidede rettigheter i forhold til lønn
og feriepenger. Bondevik­regjeringen foreslo å gjen­
nomføre regelverksforenklinger som ville medført en
reduksjon av de samlede utbetalingene til konkursram­
mede arbeidstakere på ca. 100 mill. kr pr. år. Regjerin­
gen er enig i at rask saksbehandling og utbetaling til den
enkelte er viktig, og mener dette kan gjøres uten at det
medfører en kraftig svekkelse av opparbeidede rettighe­
ter. Beslutningen om å overføre administrasjon av ord­
ningen fra Arbeidstilsynet til Aetat fra 1. januar 2007
vil danne grunnlag for raskere utbetaling bl.a. gjennom
en forskutteringsordning og fordi Aetat har et godt inn­
arbeidet forvaltningssystem for utbetaling til brukerne.
Økt arbeidsinnvandring er bra for Norge. Men vi kan
ikke akseptere at utenlandsk arbeidskraft ikke tilbys
skikkelige lønns­ og arbeidsvilkår. Det avdekkes mange
tilfeller av grov underbetaling og utnytting av uten­
landske arbeidstakere, spesielt i byggebransjen, og ofte
kombinert med arbeidsforhold som kan være helsefarli­
ge. Regjeringen vil gå gjennom tiltakene mot sosial
dumping for å se om endringer eller nye tiltak kan virke
bedre.
Som påpekt av komiteens flertall er etableringen av en
supplerende stønadsordning for personer med kort botid i
Norge en viktig reform.
I lovproposisjonen og komiteinnstillingen om supple­
rende stønad ble det framhevet som vesentlig at Norge får
unntak fra ordningen når det gjelder EØS­avtalens krav
om utbetaling av ytelser i EØS­området. Spørsmålet ble
behandlet i kommisjonen i mai, uten at det framkom inn­
vendinger. Den formelle beslutningen i EØS­komiteen
ventes å skje i februar.
Regjeringen har etter omstendighetene ikke funnet til­
strekkelig grunn til å utsette ikrafttredelsen inntil det for­
melle vedtaket i EØS­komiteen foreligger. Loven om sup­
plerende stønad vil derfor, som forutsatt, tre i kraft 1. ja­
nuar 2006.
Et arbeidsliv for alle, kamp mot fattigdom og integre­
ring og inkludering av innvandrere er sentrale mål for Re­
gjeringen. Regjeringen vil vurdere endringer i politikken
på disse områdene i en stortingsmelding om arbeid, vel­
ferd og inkludering. Ved å gå gjennom eksisterende ord­
ninger, snu alle steiner, er Regjeringens ambisjon å få et
virkemiddelapparat som er bedre tilpasset de store utford­
ringene på feltet. I en slik gjennomgang vil det kunne
vise seg riktig å redusere innsatsen på noen områder, fordi
ressursene vil kunne nyttes bedre andre steder. Ambisjo­
nene er høye, men det bør de også være, siden gevinstene
for både samfunnet og den enkelte er store om vi lykkes
bedre enn i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:51:57]: Jeg har et
spørsmål når det gjelder trygdebiler, som det har vært en
del oppslag om i det siste. I Aftenposten både i går og i
dag er det et oppslag om disse bilene som det har vært
mye feil med. Det er derfor en glede å kunne lese i avisen
i dag, og også høre det svaret som statsråden har gitt, at nå
ryddes det opp i dette. Men samtidig har vi et regelverk
som innebærer at trygdebrukerne må ha bilen i elleve år.
Elleve år er dramatisk lang tid. Samtidig er det heller ikke
noen begrensning i antall kilometer brukeren kan kjøre bi­
len. Det betyr at hvis den handikappede eller den funk­
sjonshemmede er i arbeid og bruker bilen til arbeidet
-- som jo er helt nødvendig, hvis så er tilfellet -- vil det
være store avstander bilen legger bak seg, og problemene
starter tidligere.
Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå dette og se på
en ordning -- se på om det kan kuttes i antall år, eller om
det kan være begrensninger i antall kilometer?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:17]: Vi har
alle en fortid. Jeg husker at da jeg startet i sosialkomiteen
i forrige periode, var dette blant de temaene jeg jobbet
med.
Problemet er at jeg ikke helt greier å huske hva konklu­
sjonen ble. Men jeg husker veldig godt at temaet også da
var at man ikke utelukkende kunne se på bilens alder. Ikke
minst for dem som daglig var avhengige av bilen for å
komme seg til og fra jobb, og som kunne ha en ganske
lang arbeidsvei, ble det et formidabelt antall kilometer
hvis man hadde en og samme bil i elleve år.
Jeg mener at vi den gangen jobbet med spørsmålet om
å innføre et tilleggskriterium, der man også vurderte an­
tall kilometer. Som jeg sa, husker jeg ikke helt konklusjo­
nen på arbeidet den gangen. Det betyr at jeg har anledning
til å etterspørre dette nå. Det skal jeg gjøre, og så skal jeg
komme tilbake til representanten Svendsen med et svar på
dette.
Martin Engeset (H) [11:54:37]: Et definitivt høyde­
punkt så langt i statsråd Bjarne Håkon Hanssens karriere
som arbeids­ og sosialminister var intervjuet han gav til
Dagens Næringsliv 25. november -- ikke fordi intervjuet
skapte betydelig opprør og motstand i andre deler av de
rød­grønnes leir, men fordi statsråden i dette intervjuet
peker på en del helt sentrale problemstillinger for hvilke
prosesser en må gå inn i, hvis en skal klare å reformere
velferdssamfunnet og hjelpe dem som er svakest stilt.
Mitt spørsmål gjelder imidlertid følgende: Statsråden
bekrefter i sitt innlegg her at det kan bli nødvendig å redu­
sere enkelte velferdsordninger for å nå andre og viktigere
mål. Da jeg hørte komiteens leder tidligere i debatten i
dag, fikk jeg ikke akkurat inntrykk av at hun støttet dette.
Og i et ganske rasende tilsvar i VG noen dager etter opp­
slaget i Dagens Næringsliv avviser hun det og sier at det

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
669
2005
er i strid med Soria Moria­erklæringen å kutte i velferds­
ordninger. Er statsråden enig i det?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:56:03]: Mye av
årsaken til denne skinndebatten mener jeg er at mange
definerer begrepet «å kutte i mulige velferdsordninger»
som en uttalelse som handler om at denne regjeringen i
sum planlegger å bruke mindre på svake grupper enn det
vi gjør i dag. Det har vi absolutt ingen ambisjoner om.
Vi skal øke bruken av ressurser overfor denne gruppen.
Parallelt i dette arbeidet skal vi også se på om det er noen
av de ordningene vi har i dag, som enten ikke skal videre­
føres i den form de har i dag, eller som ikke skal videre­
føres i det hele tatt. Summen av en vekst i innsatsen pluss
en omfordeling av innsatsen kan gjøre innsatsen bedre i
forhold til de ambisiøse målene vi har.
Dette er et arbeid som også Stortinget kommer til å bli
involvert i, fordi det vil være en vesentlig del av gjennom­
gangen knyttet til stortingsmeldingen om arbeid, velferd
og inkludering. Den vil bli lagt fram høsten 2006 -- paral­
lelt med forslaget til statsbudsjett for 2007.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:57:23]: I valg­
kampen hevdet sentrale arbeiderpartipolitikere at Sam­
arbeidsregjeringen hadde kuttet i uførepensjonen da tids­
begrenset uførestønad ble innført. Statsministeren hevdet
dette i siste TV­debatt før valget.
På Arbeiderpartiets hjemmeside sier nåværende sosi­
alminister at regjeringspartiene -- altså Bondevik II --
sammen med Fremskrittspartiet har fått vedtatt at de som
får tidsbegrenset uførestønad, nå bare skal få 66 pst. av
varig stønad. Jeg gjentar: av varig stønad. Det samme
skriver Karita Bekkemellem i et avisinnlegg.
Regjeringen Bondevik og trygdeetaten har hele tiden
sagt og regnet ut at tidsbegrenset uførestønad er 66 pst. av
høyest pensjonsgivende inntekt det siste året eller av et
gjennomsnitt av de siste tre årene. Dette legges også til
grunn for neste års budsjett.
I høst ble det lagt fram et lovforslag der det står at tids­
begrenset uføretrygd ikke er en dårligere ordning enn va­
rig uførepensjon. Hvem har rett? Har arbeids­ og inklude­
ringsministeren snudd i denne saken?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:58:45]: Den be­
skrivelsen av hvordan stønaden utregnes når det gjelder
TUS, tidsbegrenset uførestønad, som representanten
Woie Duesund nå gav, er etter min mening -- med forbe­
hold, siden det gikk fort -- en rett beskrivelse. En tar altså
utgangspunkt i 66 pst. av tidligere lønn.
Det som har vært debatten siden vi innførte den tidsbe­
grensede uførestønaden -- som jeg og representanten Woie
Duesund har hatt mange anledninger til å drøfte tidligere --
er det faktum at ikke alle, men mange som går på tids­
begrenset uførestønad, kommer dårligere ut enn de som
går på uførestønad.
Poenget med denne debatten har vært å si at når inn­
gangskriteriet til uførestønad er det samme som inn­
gangskriteriet til tidsbegrenset uførestønad, vil det være
feil at de to ordningene, som altså har samme inn­
gangskriterium, har ulike måter å beregne stønad på.
Nå er det slik. Som Woie Duesund har sagt, har vi ikke
fremmet forslag om endring av dette i budsjettforslaget
for neste år.
André N. Skjelstad (V) [12:00:15]: I valgkampen var
Regjeringen klart imot målretting av sosiale ordninger.
Ordlyden var nærmest «forkastelig». Og i de omtalte
skriftene fra Soria Moria sies det ingenting om målretting
av sosiale ordninger. Derimot sa statsråden for omtrent et
par uker siden til Dagens Næringsliv at han har til hensikt
å kutte framfor å målrette, for målretting er et prinsipp
han ikke tror noe på.
Mener statsråden at det er bedre å kutte hele ordningen
istedenfor å målrette mer i forhold til de ambisiøse måle­
ne som han skisserte i en av de tidligere svarreplikkene
han hadde her?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:01:18]: Det
som er hovedpoenget fra min og Regjeringens side, er i og
for seg ikke målrettingen i det Bondevik­regjeringen inn­
førte som en ny praksis i norsk velferdspolitikk, men be­
hovsprøvingen. Det var målingen av verdigheten for å få
inngang til ordningen. Ett klassisk eksempel i så måte er
gravferdsstøtten, der det tidligere var slik at alle hadde til­
gang til gravferdshjelp. Så fikk man den situasjonen at det
var bare de aller fattigste, dødsboene uten formue, som
skulle defineres som verdige nok til å få hjelp. Og det er
jo denne mentaliteten, denne lua i hånda­mentaliteten,
som behovsprøvingen på mange måter representerer, som
er problemet.
Så er problemet selvfølgelig også at når slike endringer
skjer som den som skjedde i Bondevik II­regjeringen,
skaper det en situasjon der det er veldig vanskelig å greie
å gjeninnføre ordningene igjen, fordi det koster så mye
penger. Men dette er blant de tingene vi nå ser på i den
meldingen jeg nettopp omtalte.
Robert Eriksson (FrP) [12:02:51]: Den 23. novem­
ber stod det i Aftenposten at Riksrevisjonen kom med
sterk kritikk av trygdeetaten, da det viste seg at det var en
rekke etterlatte som ikke hadde fått utbetalt den pensjonen
de lovmessig hadde krav på.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden sør­
ge for at Rikstrygdeverket foretar en gjennomgang av
ytelsene til etterlattepensjonister som kan ha mottatt urik­
tige ytelser i forhold til lovfestede rettigheter, og sørge for
at alle disse får etterbetalt krone for krone det de eventuelt
ikke har fått utbetalt?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:03:42]: Når et
departement eller en regjering får en rapport fra Riksrevi­
sjonen, er det ikke slik at vi setter oss ned og vurderer
hvorvidt vi skal følge opp rapporten. Da er systemet slik
at vi følger opp rapporten. Det behøver man som statsråd
ikke engang å gi sitt embetsverk beskjed om. Det er en
helt naturlig konsekvens når man får en rapport fra Riks­
trygdeverket.

2005
670 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Så langt har jeg bare gitt støtte til at vi nå gjennomgår
Riksrevisjonens rapport om Rikstrygdeverket, og at vi
skal følge opp de påleggene vi har fått der. Hva det betyr
av konsekvenser i forhold til etterbetaling, utbetaling osv.,
får vi komme tilbake til når vi har gjennomført de påleg­
gene vi har fått av Riksrevisjonen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Robert Eriksson (FrP) [12:05:00]: Økonomi er en
viktig betingelse for en trygg og god alderdom. Dagens
pensjonister har gjennom et langt liv bidratt til å bygge
opp det velferdssamfunnet som mange i dag nyter godt av.
Da folketrygden ble etablert, ble pensjonistene lovet to
tredjedeler av sin lønn i pensjon. Vi vet at underregulering
av grunnbeløpet gjennom mange år har ført til et etterslep,
og til at mange minstepensjonister har sakket akterut øko­
nomisk.
Jeg kan gi ett eksempel: Jeg var i Levanger i Nord­
Trøndelag i helgen, og i likhet med folk flest var også de
i Levanger opptatt av juleforberedelser og av å kjøpe inn
julegaver. Da kommer det en gammel dame bort til meg
som var minstepensjonist, og sier: Jeg gruer meg til jula.
Så sier jeg: Gruer du deg til jula? Hvorfor gruer du deg til
jula? Jo, sa hun, jeg har fire barnebarn, og jeg skjønner
ikke min arme råd. Hvordan skal jeg få råd til å kjøpe jule­
gaver til mine barnebarn? Det har vært et vedvarende pro­
blem for meg i mange år, og jeg føler meg på mange måter
som en dårlig bestemor, som ikke kan gi mine barnebarn
en fin og ordentlig julepresang. Hvert år har det blitt
hjemmestrikkede sokker fra meg. Slik er det sikkert også
flere minstepensjonister som føler.
Pensjonen til en minstepensjonist er brutto sett litt i
overkant av 9 000 kr. For det skal man kjøpe mat, man
skal kjøpe klær, og man skal ha et sosialt liv. Og ikke
minst er mange av dem også avhengige av medisiner. Vi
vet -- vi får rapporter om det -- at mange unnlater å dra til
apoteket for å hente medisinene, rett og slett fordi de ikke
har råd til taxi eller annen skyss for å komme seg til apo­
teket for å få kjøpt sine sårt trengte medisiner. Jeg skulle
gjerne hatt oppskriften fra den styrende regjeringen på
hvordan man skal kunne klare å få til en god økonomi og
et verdig liv for 9 000 kr brutto i måneden.
Fremskrittspartiet har helt siden 1989 gått inn for at
gifte og samboende pensjonister skal ha hver sin fulle
pensjon. Derfor er Fremskrittspartiet stolt over at man
fikk framforhandlet en nedtrappingsplan med den forrige
regjeringen, fra 25 til 15 pst. for gifte og samboende pen­
sjonister i en treårsperiode. Dessverre ser det ut for at det
nå bare er Fremskrittspartiet som ønsker å fortsette ned­
trappingen. I vårt alternative statsbudsjett fremmet vi at
avkortingen ytterligere skulle nedtrappes med 5 pst.
Vi har også styrket minstepensjonen med 5 000 kr. Jeg
synes det er synd at de forrige regjeringspartiene ikke
kunne bli med Fremskrittspartiet på dette løftet når vi
sammen har klart å framforhandle en god opptrappings­
plan.
Jeg venter spent på statsrådens plan for pensjoner til
våren. Jeg venter spent på hva han vil gjøre for å få til et
ordentlig og verdig pensjonssystem også for dem som har
minst. Jeg gleder meg til å se på de tiltakene, om man får
en ytterligere nedtrappingsplan for gifte og samboende
pensjonister, eller om det blir nok en melding med prat og
lite realpolitisk innhold?
Jeg har også lyst til å følge opp det som var i Aftenpos­
ten den 23. november 2005. Riksrevisjonen kom som
kjent med en krass kritikk mot at flere etterlatte ikke har
fått utbetalt den pensjonen de rettmessig har krav på. Fra
flertallspartiene vises det til at trygdeverket skal ha rutiner
for å fange opp dette. Men denne saken og Riksrevisjo­
nens rapport viser til fulle at man ikke har de nødvendige
instrumentene for å kunne kvalitetssikre det. Veldig man­
ge minstepensjonister blir hardt rammet, og det sies også
at veldig mange har falt ut av listene fra trygdeetaten. Det
bekrefter at man ikke har et fullgodt system.
Jeg er overbevist om at Regjeringen, som statsråden sa,
vil arbeide for å se på hvilke tiltak som kan gjennomføres
i forhold til det Riksrevisjonen har pekt på. Men jeg kunne
ha tenkt meg en langt mer offensiv holdning fra statsråden
og fra flertallspartiene i denne salen. De kunne ha gått ut
med en melding til de etterlatte som ikke har fått utbetalt
den rettmessige pensjonen, om at dette vil vi rydde opp i,
dette vil vi sørge for at dere skal få kompensert, krone for
krone.
Per Rune Henriksen (A) [12:10:25] Arbeid til alle er
et hovedmål for Regjeringens økonomiske politikk. På
tross av at norsk økonomi er i god stand, er ca. 85 000
mennesker enten arbeidsledige eller på tiltak. Regjerin­
gen forventer en sysselsettingsvekst på 22 000 personer i
2006. Mange arbeidsledige vil dermed komme i arbeid.
For dem som i kortere eller lengre perioder er arbeids­
ledige, er det dagpengene som skal sørge for mat på bor­
det. Denne ytelsen gir, for å si det forsiktig, ikke grunnlag
for de store utskeielsene. Arbeidsledighet er dermed ikke
bare en belastning for den enkelte ved at man mister ar­
beidet, statusen og det sosiale fellesskapet som følger
med en jobb. Det blir også en svært merkbar økonomisk
belastning.
Fra og med 2003 ble belastningen større for de arbeids­
ledige, ved at feriepenger for de arbeidsledige ble tatt
vekk. Dette kuttet i ytelser ble av de tidligere regjerings­
partiene markedsført som incentiv for de arbeidsledige til
å komme seg i arbeid. For de mest uheldige har dette in­
centivet kostet rundt 20 000 kr.
Partiene som utgjør dagens stortingsflertall, har hele ti­
den vært imot dette kuttet. I valgkampen lovet vi at dette
skal vi reversere. Det er derfor svært gledelig at vi i det
første statsbudsjettet fra den nye regjeringen får forslag
om å gjeninnføre ferietillegget for de arbeidsledige, slik at
opptjeningen starter fra 1. juli 2006. Dette er et håndslag
til de altfor mange arbeidsledige og deres familier som vil
merkes når ordningen er gjeninnført for fullt.
Permitteringsregelverket er en sikker gjenganger i
budsjettdebatter her i huset. Arbeidsgivers lønnspliktperi­
ode og permitteringstidens lengde er svært viktige fakto­
rer når bedrifter som har problemer, skal velge mellom
oppsigelser eller permitteringer. I Bondevik II­regjerin­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
671
2005
gens budsjettforslag ble det foreslått å gå tilbake til lovbe­
stemt dagpengeperiode på 26 uker og arbeidsgiverperiode
på 10 dager. I vår nye regjerings forslag er dagpengeperi­
oden foreslått utvidet til 34 uker, mens arbeidsgiverperio­
den fortsatt er satt til 10 uker.
Jeg registrerer signaler fra arbeidslivets parter om at
det er positivt at dagpengeperioden settes til 34 og ikke 26
uker. Men mange er bekymret for hvordan 10 dagers
lønnspliktperiode vil fungere. I komiteinnstillingen har
flertallet derfor bedt Regjeringen om å se nærmere på uli­
ke sider ved permitteringsregelverket, i samarbeid med
partene i arbeidslivet. Det er viktig at vi har regler på dette
området som fremmer sysselsetting, og som er til å leve
med for bedrifter og arbeidstakere.
Lønnsgarantiordningen skal sikre arbeidstakere i be­
drifter som går konkurs, at de får utbetalt lønn som de har
krav på, uavhengig av konkursboets betalingsevne. I bud­
sjettforslaget fra regjeringen Bondevik II ble det foreslått
innstramminger i denne ordningen som ville gitt en inn­
sparing på 46,7 mill. kr i 2006, og med full årsvirkning
ville det blitt spart inn 93,4 mill. kr.
Denne representant er på ingen måte motstander av
innsparing i offentlige utgifter. Men når innsparingen
kommer som et resultat av usosiale kutt i ordninger som
kommer vanlige arbeidstakere til gode, sier jeg stopp. Det
gjør også komiteens flertall. Vi går mot innstrammingene,
i likhet med Regjeringen.
De tidligere regjeringspartiene presenterer disse inn­
strammingene som forenklinger, som vil medføre raskere
saksbehandling. Det synes som om det for disse partier er
viktigere raskt å få ut avslag på søknader om ytelser fra
ordningen enn å oppfylle målsettingen med ordningen, å
holde vanlige arbeidstakere mest mulig skadesløse ved
konkurs hos arbeidsgiver.
I kapittel 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring økes
barnetillegget til attføringspenger med 10 kr pr. dag pr.
barn. Dette er en viktig del av Regjeringens utvidete fat­
tigdomspakke, som koster nærmere 150 mill. kr. Jeg er
glad for at denne regjeringen prioriterer et løft på barne­
tilleggene. Dette er helt i tråd med Regjeringens intensjon
om å ha en særlig fokusering på barn når tiltak mot fattig­
dom utformes.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:14:46]: Gjennom hele
valgkampen var det mye fokusering på skole og eldreom­
sorg. I tillegg kom debatten stadig inn på fattigdomspro­
blematikken.
Partiene ser ut til å enes om at et viktig virkemiddel
mot fattigdom er å få folk i arbeid. Samtidig blir dette litt
for enkelt. Det er mange grunner til at folk oppfatter seg
selv som fattige, og det er mange grunner til at man står
utenfor arbeidslivet. Regjeringen har til tross for lovnader
gitt i valgkampen, ikke lagt fram et budsjett som gir opti­
misme for dem som har det aller vanskeligst.
Det er bl.a. litt underlig å være vitne til at feriepenger
for arbeidsledige ikke er lagt inn i budsjettet for 2006, an­
net enn med halve feriepenger først i 2007. Dette var et
kutt som ble karakterisert i svært sterke ordelag, spesielt
fra Arbeiderpartiet. Det er naturlig å tro at alle arbeidsle­
dige som var vitne til Arbeiderpartiets karakteristikk av
nettopp dette kuttet, hadde forventet å finne dette på plass
i sin helhet. Ord og handling henger altså ikke i hop.
Også småbarnsfamilier som lever på én inntekt, har fått
seg et realt løftebrudd. Regjeringen har for disse redusert
deres samlede inntekter ved å kutte i kontantstøtten og
øke matmomsen.
Videre har Regjeringen redusert skatten for de med al­
ler lavest inntekt med omtrent 600 kr, et beløp som i sin
helhet blir spist opp av økte utgifter til mat -- til sammen
ikke noe som helst løft for de med lavest inntekt. Dette er
milevis fra det regjeringspartiene lovte i valgkampen
overfor dem som har minst. Mange minstepensjonister
har så trang økonomi at de må ha hjelp fra sosialkontoret
hver eneste måned. De må søke Husbanken om bostøtte
og bruker sosialkontoret som et supplement. Som alders­
pensjonist på minstepensjon har du ingen mulighet til å gå
ut i arbeidslivet for å avhjelpe den situasjonen du har
kommet i. Fremskrittspartiet synes det er trist at Regjerin­
gen ikke vil være med på å løfte denne gruppen ut av so­
sialkontoret og Husbankens bostøtteordninger, noe som
også kunne frigitt tid for de ansatte på sosialkontoret, tid
som kunne vært brukt på alle de andre som har behov for
hjelp.
Rusmiddelmisbrukere er absolutt en gruppe mennes­
ker som lever under svært fattige kår. Disse har ingen mu­
lighet til å gjøre noe med sin fattigdom via arbeid, i hvert
fall ikke i første omgang. Disse må først få et skikkelig til­
passet tilbud, bestående av avrusing og tilrettelegging i
det vi kaller «et normalt liv». Først da kan denne gruppen
hjelpes ut av fattigdommen.
I likhet med det som er situasjonen for rusmiddelmis­
brukere, er det velkjent for de fleste at det er mangel på
behandlingsplasser og oppfølging innen psykiatrien.
Svært mange av de som lider av psykiske lidelser, vil aldri
kunne tjene sine egne penger før et tilpasset og velutbyg­
get tilbud er kommet på plass. I Romerikes Blad 1. desem­
ber i år kunne vi lese om en alarmerende økning i antall
nye mennesker med psykiske lidelser som ikke er i stand
til å skjøtte sitt arbeid. Ifølge artikkelen er psykiske lidel­
ser årsaken til nesten hver femte sykemelding og hver
fjerde uførepensjonering. Dette er en svært alvorlig og be­
kymringsfull utvikling.
I tillegg til det som gjelder for disse gruppene jeg nå
har skissert, finnes det ytterligere årsaker til fattigdom,
slik som spilleavhengighet, uansvarlig pengebruk, etter­
spill av tidligere livsstil, samlivsbrudd og sykdom. Det er
av avgjørende betydning for å kunne bekjempe fattigdom­
men at man først løser problemet som fører til at svært
mange ikke klarer å arbeide, før man kan snakke om å til­
by et arbeid.
I Regjeringens budsjett er det kun tatt tak i en brøkdel
av de utfordringene som ligger i bekjempelsen av fattig­
dommen, og jeg er redd for at svært få av de som trodde
på den nye regjeringens lovnader om et løft, kan si at de
er vinnere i dette budsjettet.
Selv viser Regjeringen ustanselig til at kommunene
har fått et økonomisk løft, og at man regner med at disse
pengene i tillegg til å styrke skole og omsorg skal bekjem­

2005
672 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
pe fattigdom. Ja, regjeringspartiene skriver sågar i sine
merknader at bedre økonomi i kommunene vil gi flere
mulighet til å leve et verdig liv på lav inntekt. Slik jeg le­
ser disse merknadene, forstår jeg det slik at Regjeringen
nå velter fattigdomsproblematikken over på kommunene
og lar det være opp til dem om noe blir gjort eller ikke.
Veien fra valgløfter til innfrielse er milelang.
I Fremskrittspartiet har vi som grunnprinsipp at skatte­
og avgiftsnivået må reduseres for at alle skal kunne leve
av egen inntekt, og at pensjonsytelser må være slik at det
ikke er behov for særytelser. Jeg konstaterer at regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet ikke har samme syn på det­
te.
Eva Kristin Hansen (A) [12:20:15]: Å sikre arbeid
til alle er den beste måten å bygge et godt samfunn på. Det
er en forutsetning for en god økonomi for landet og for å
gi hver enkelt innbygger et trygt liv. Det handler om å ha
en stabil inntekt og om å ha en meningsfull hverdag. Der­
for er det avgjørende at Stortinget bruker mange virke­
midler gjennom den økonomiske politikken og gjennom
en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det handler om alt fra å
gi forutsigbare rammer for næringslivet til å sikre at de
som i dag blir holdt utenfor arbeidslivet, får hjelp til å
komme inn gjennom en målrettet innsats.
Vi har de siste årene opplevd at mange som ønsker å stå
i arbeid, blir utstøtt fra arbeidslivet, og mange går ufrivil­
lig på trygd. Vi ser også at mange som ønsker å få arbeid,
møter store hindringer. Da er det vår oppgave som folke­
valgte å sikre en helhetlig politikk som skaper et mer in­
kluderende arbeidsliv, hvor alle som kan, får muligheten
til å delta med den arbeidsevnen de har.
Mange ungdommer møter i dag stengte dører når de vil
ut i arbeid. Det er det mange grunner til. Det handler del­
vis om at vi har et arbeidsliv som stiller store krav til kom­
petanse og arbeidserfaring, men også om at de som tren­
ger ekstra hjelp og oppfølging, ikke får det. Når vi ser at
arbeidsledigheten blant ungdom er større enn i resten av
befolkningen, må vi gjøre noe. Dette har flertallsregjerin­
gen tatt på alvor. Mindretallet skriver i sine merknader at
det er gjennom å sikre bedrifter større lønnsomhet og ved
å utvide adgangen til midlertidige ansettelser, vi vil få løst
dette problemet. Flertallet har en litt annen tilnærming. Vi
mener at vi må ha et sett av målrettede virkemidler for å
få bukt med ungdomsledigheten. De ungdommene som
av ulike grunner har ramlet utenfor arbeidslivet, blir ikke
hanket inn bare ved at norsk økonomi går godt, eller ved
gode bedrifter. Det vil kun gi en effekt på sikt.
Vi må gjøre mer. Vi mener det handler om å gi alle like
muligheter til utdanning, til å få bedre oppfølging, å gjøre
det enklere å bli kvalifisert, å gi elever på yrkesfag en lær­
lingplass og å bruke arbeidsmarkedstiltak. Å øke bevilg­
ningene til Aetat og arbeidsmarkedstiltak er viktig i denne
sammenheng.
Å øke adgangen til midlertidige ansettelser, slik min­
dretallet ønsker, tror ikke flertallet vil løse ungdomsledig­
heten. Det hevdes at man vil gjøre terskelen inn til ar­
beidslivet lavere. Flertallet mener det motsatte vil skje,
nemlig at terskelen for å bli kastet ut igjen blir lavere, og
at de som i utgangspunktet møter barrierer, vil kunne få
det enda vanskeligere og møte nye hindringer. Mange
ungdommer kan bli kasteballer inn og ut av arbeidslivet.
Dette er spesielt bekymringsfullt når vi vet at midlertidige
ansettelser også vil slå negativt ut for dem som er i etable­
ringsfasen, som skal ta opp boliglån og få trygge rammer
rundt livet sitt. Derfor er jeg glad for at Regjeringen ikke
vil åpne for økt adgang til midlertidige ansettelser.
Det er dagens ungdommer som skal bygge opp vårt
samfunn i framtiden. Da må vi ha et arbeidsliv som møter
dem med åpne dører, ikke stengte. Flertallet vil gjennom
denne budsjettinnstillingen bidra til å åpne dørene.
Sverre Myrli (A) [12:24:16]: Det er noen rare meka­
nismer i politikken. Som regel er det de største kronebe­
løpene det blir minst debatt om.
Noen av de aller største, om ikke de aller største, bud­
sjettkapitlene i statsbudsjettet omhandler trygder og pen­
sjoner. Budsjettkapitlet som omhandler alderspensjon, er
på 88 milliarder kr. Bare budsjettposten Tilleggspensjon
under dette kapitlet er på bortimot 50 milliarder kr. Vi skal
ha gode, trygge og forutsigbare pensjonsordninger, men
vi har også noen utfordringer i Norge. Vi går lenger på
skole og kommer dermed seinere ut i arbeidslivet. Vi slut­
ter å jobbe tidligere, og vi lever lenger. En trenger ikke å
være professor i sosialøkonomi for å skjønne at dette kan
bli utfordrende i framtida. Men det er her det er viktig å se
sammenhengen i politikken. Pensjonssystemet vårt er et
stort spleiselag, der vi stiller opp for hverandre i ulike fa­
ser av livet. De yrkesaktive betaler skatt for at vi kan ut­
betale pensjoner til pensjonistene. Skal vi derfor lykkes i
å ta vare på dette unike systemet, må folk ha arbeid. Folk
må gå på arbeid, få lønna si, betale skatt til fellesskapet,
og fellesskapet må så fordele disse pengene ut igjen, bl.a.
til pensjoner. Samfunnsmaskineriet må fungere hvis pen­
sjonssystemet skal fungere. Eller som Erik Brofoss så
treffende sa det: «Vi lever av hverandres arbeid.»
Derfor er et sunt og inkluderende arbeidsliv en forut­
setning for et bærekraftig pensjonssystem. Det er noe galt
når 50­åringer presses ut av arbeidslivet, og 30­åringer
ender opp som uførepensjonister. Slik kan det rett og slett
ikke fortsette! Vi må tenke annerledes. Vi må i framtida se
arbeid og pensjon mer i sammenheng. Det påligger derfor
dette stortinget å få på plass et nytt og bærekraftig pen­
sjonssystem, som balanserer mulighetene for tidligpen­
sjonsordninger for dem som trenger det, og prinsippet om
at det skal lønne seg å jobbe.
Vi har nettopp hørt at Fremskrittspartiet har pratet om
hvor forferdelig dårlig dagens minstepensjon er. Ja, det er
ikke til å legge skjul på at mange minstepensjonister sliter
med å få endene til å møtes. Men hvis minstepensjonen er
så dårlig, er det jo merkelig at Fremskrittspartiet sin poli­
tikk er å gjøre alle til minstepensjonister. Både i Pensjons­
kommisjonen og her i Stortinget har jo det vært Frem­
skrittspartiet sin politikk, og jeg har ikke oppfattet at det
er noen annen politikk som gjelder nå. Der i gården heter
det at folketrygden bare skal gi en flat, lik pensjon til alle
pensjonister, bygd på prinsippene i dagens minstepen­
sjon. Det er jo da logisk helt uforståelig at et system som

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
673
2005
en mener er dårlig og urettferdig, skal bli systemet for alle
nordmenn som blir alderspensjonister.
I går diskuterte jeg jernbane med Fremskrittspartiet i
denne salen. Da sa Fremskrittspartiet at Fremskrittspartiet
sin politikk var å satse på jernbanen der det var samfunns­
økonomisk fornuftig. Og så fremmet de forslag om mer
enn en halvering av bevilgningene til NSB. Det hadde jo
sjølsagt rasert jernbanetrafikken og er helt logisk uforstå­
elig i forhold til resonnementet.
I dag gjelder det pensjon. Minstepensjonen er dårlig,
men de vil altså gjøre enda flere til minstepensjonister. Nå
er logikk og politikk to forskjellige retninger, men av og
til er det en fordel med en viss sammenheng.
Presidenten: De som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Else­May Botten (A) [12:29:26]: Jeg må si jeg har
vært bekymret for hvorledes arbeidslivet skal utvikle seg.
Ut fra det Bondevik­regjeringen la opp til, med en ar­
beidspolitikk med fleksibilitet til fordel for arbeidsgiver­
ne på bekostning av arbeidstakernes rettigheter, var det
grunn til bekymring. Arbeiderpartiet ønsker et trygt ar­
beidsliv som inkluderer alle. For å lykkes med det må vi
kunne ha minst to tanker i hodet samtidig, nemlig å sikre
et godt arbeidsliv og å sørge for aktive myndigheter som
jobber for å få folk ut i arbeid. Arbeidsrettighetene vi har
i dag, har vært kjempet fram av arbeiderne over lang tid.
Som et eksempel kan nevnes kampen tidlig på 1990­tallet
for å få åtte timers arbeidsdag.
I 2006 skulle det etter Bondevik II­regjeringens for­
slag, med støtte fra Fremskrittspartiet, åpnes for 13 timers
arbeidsdag uten overtidsbetaling, etter avtale mellom ar­
beidstaker og arbeidsgiver. Dette ville etter mitt syn resul­
tert i flere uføre, flere arbeidsledige og flere sykmeldte,
noe som igjen ville ført til press i dette budsjettet. Det er
derfor viktig å se at alt henger sammen med alt. Heldigvis
har regjeringen Stoltenberg helt klart sagt at dette skal re­
verseres, med det resultat at arbeidsfolk unngår at dette
blir deres virkelighet fra 1. januar.
Et arbeidsliv med vekt på trygge, faste arbeidsplasser
og gode rettigheter vil øke trivsel og arbeidsinnsats, som
igjen legger et godt grunnlag for at folk vil stå i arbeid helt
fram til pensjonsalderen. Gjennom etablering av den nye
arbeids­ og velferdsetaten kan det nå oppnås et helhetlig
og samordnet tilbud til dem som ikke har funnet seg en
plass på arbeidsmarkedet. Her er Regjeringens iverkset­
ting av målrettede tiltak overfor ungdom, langtidsledige,
eldre og yrkeshemmede en viktig og bra satsing. Målet
om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av
personer som har problemer med å komme seg inn på ar­
beidsmarkedet, må realiseres. Regjeringens forslag om å
styrke arbeidsmarkedstiltakene med 217 mill. kr viser en
riktig satsing.
Regjeringens jobb er å bygge et godt samfunn for alle
her i landet. Da må alle bli likestilt, både i og utenfor ar­
beidslivet. Vi må skape et trygt arbeidsliv som gir mening,
trivsel og arbeidslyst. Da kan folk selv tjene til livets opp­
hold og greie å stå lenger i arbeidslivet. Da vil jeg si at Re­
gjeringen faktisk har lyktes med sin politikk.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:32:21]: Jeg må få lov
til å starte med å svare på det flammende innlegget Sverre
Myrli hadde om Fremskrittspartiets minstepensjonister.
Det er totalt feil det han sier. Vi har sagt vi skal ha lik pen­
sjon for alle. Men vi har også sagt at vi skal ha en lik pen­
sjon som man kan leve av, ikke være sultefôret som med
den pensjonen som representanten Sverre Myrli har lagt
fram for Stortinget som minstepensjon -- altså en pensjon
som er på det nivået at man må gå på sosialkontoret for å
få hjelp. Vi skal ha en lik pensjon for alle, men det skal
også være en pensjon som alle kan leve av.
Det var egentlig ikke derfor jeg tok ordet. Jeg tok ordet
for å belyse den debatten som foregikk her i forbindelse
med replikkordskiftet mellom Lise Christoffersen og Åse
Gunhild Woie Duesund, og jeg lurer på om slitasjen i Re­
gjeringen allerede er blitt så stor at det er et behov for å
forandre regjeringsfraksjonen og det parlamentariske
grunnlaget for denne regjeringen. Selv i salen i dag fikk vi
i Karin Andersens og statsrådens svar til Martin Engeset
innblikk i dette, i statsrådens uttalelser og debatten i me­
dia etterpå -- et krast og aggressivt svar fra lederen i ar­
beids­ og sosialkomiteen.
Stortingsrepresentanter fra SV har framvist sitt hat mot
USA på plassen foran Stortinget, der de har demonstrert
mot sin egen Regjering. Ja, til og med har hatet mot USA
vært så sterkt fra SVs side, at det i finansinnstillingen har
kommet til uttrykk motstand mot amerikanske biler. Det
er jo ganske godt gjort! Men selvfølgelig må man ha utløp
for sitt hat når man ikke får gjennomslag i Regjeringen for
det.
Det har også gitt seg utslag for Senterpartiet ved at
Lars Peder Brekk i forskjellige medier har slaktet Regje­
ringens skattepolitikk.
Det jeg kunne tenke meg, var å få en liten redegjørelse
fra Lise Christoffersen om hvorvidt behovet for å skifte re­
presentanter i Regjeringen nå er akutt, slik at man må gjøre
det snarest mulig, eller om det er en langsiktig strategi for
å legge til rette for at Kristelig Folkeparti skal gå inn i Re­
gjeringen, enten ved utskifting av Senterpartiet eller ved
utskifting av SV. Det hadde vært veldig greit å få en slik
redegjørelse, samtidig som jeg synes det er forunderlig at
Arbeiderpartiet bruker energi på å gå til angrep bl.a. på
kjernesaken til Kristelig Folkeparti -- kontantstøtten. Men
det kan jo også være slik at hvis man kvitter seg med SV
i regjering, er det rom for å videreføre kontantstøtten -- så
det hadde vært veldig greit å få redegjort for om det er en
langsiktig strategi eller et akutt behov for å skifte ut.
Helge Solum Larsen (V) [12:35:24]: Ethvert vel­
ferdssamfunn har en grunntrygghet i bunnen. For Venstre
er det viktig at denne grunntryggheten representerer for­
utsigbarhet og verdighet.
Venstres mål er å innføre en borgerlønn. Å innføre en
universell ordning i velferdsstaten i form av en borgerlønn
som en garantert minsteinntekt, er det liberale svaret på
spørsmålet om videreutvikling av velferdsstaten. Forsla­

2005
674 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
get om å innføre borgerlønn eller andre former for garan­
tert minsteinntekt er ikke av ny dato. Omsorgslønn som
mødrelønn ble foreslått av Katti Anker Møller allerede i
1919. Et prinsipp om borgerlønn er den naturlige konse­
kvens av ideen om universalitet, trygghet for den enkelte,
økt rettferdighet, tilpassing til individuelle behov, forut­
sigbarhet og enkelhet. Borgerlønn vil også kunne oppfylle
et annet mål: fleksibilitet og valgfrihet for den enkelte.
Samtidig er det klart at en borgerlønn må innføres uten å
bryte med prinsippene om velferdsstatens ytelser, tilpas­
set samfunnets økonomiske yteevne. Det skal lønne seg å
gjøre en innsats. Prinsippet må være at alle borgere skal
være garantert en minimumsinntekt.
Borgerlønn må samordnes med studielån og stipend,
eller ytelser, som støtte til arbeidsledige som ellers ikke
ville ha rett til dagpenger fordi de ikke har hatt jobb, eller
fordi de er langtidsledige. En rekke av dagens trygdeord­
ninger og overføringer fra det offentlige må vurderes truk­
ket inn i en finansiering av en borgerlønn. Også mennes­
ker som frivillig står utenfor arbeidsmarkedet og f.eks. tar
utdanning, eller av andre grunner står utenfor, skal også
ha rett til en borgerlønn. Mange faller utenfor, eller velger
å stå utenfor den alminnelige økonomi, men bidrar likevel
til fellesskapet gjennom sosialt engasjement, kulturaktivi­
teter, dugnadsarbeid eller annet.
Venstre har store forhåpninger til NAV--reformen. For
oss representerer den et første skritt i retning av en borger­
lønn.
At norsk økonomi er god for øyeblikket, er en situasjon
som bør styrke mulighetene for en god og prinsipiell de­
batt om velferdsordningene. Den sterke økonomien gir
oss en historisk mulighet til å gjennomføre reformer.
Venstre vil aldri tilnærme seg noen av disse store spørs­
målene på bakgrunn av holdninger som at noen er unna­
sluntrere og slabbedasker. Dessverre preges både syste­
mene og debatten ofte av stigmatisering. Dette er i seg
selv et stort problem. Vi som er sosialliberalere, mener at
mennesket er kreativt, fantastisk, og at menneskets positi­
ve egenskaper utløses bl.a. med å tillate frihet. Dette er
svært mye mer framtidsrettet enn populistiske utsagn om
at sosialklienter må stå opp «om morran».
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:38:31]: I re­
plikkordskiftet, som ofte går litt raskt, kom jeg til å gi feil
opplysninger. Antall arbeidsledige innvandrere er på
10 pst.; arbeidsledigheten er ikke ti ganger høyere enn blant
andre arbeidsledige i Norge. Jeg vil gjerne rette opp dette.
Debatten har så langt vært rolig og grei, og det kommer
vel mest av at denne regjeringen ikke har kommet med
nye tiltak for å få flere i jobb, men -- og heldigvis for det --
har videreført alle de gode tiltak Bondevik II hadde inn­
ført eller planla å innføre.
Ellers ser jeg nå fram til representanten Lise Christof­
fersens svar til Fremskrittspartiet om akuttbehovet for å
endre regjeringskoalisjonen. Som utdannet innen helse er
jeg ganske god på førstehjelp, men jeg synes ikke pasien­
ten ser syk nok ut, foreløpig. Men jeg forstår at en har ånde­
nød.
Til slutt: Statsråden understreket i sitt innlegg behovet
for å forebygge fattigdom, og her får han full støtte fra
Kristelig Folkeparti. Jeg håper at det med å forebygge fat­
tigdom får stor plass i den stortingsmeldingen som nå
kommer snart, om arbeid og velferd.
Karin Andersen (SV) [12:40:13]: Jeg kan forsikre
Stortinget og opposisjonen om at det verken finnes noen
pasient i denne salen eller i regjeringskvartalet, eller at
noen har åndenød. Tvert imot er det en samlet regjering
som står bak det opplegget som vi skal vedta i dag, og som
står bak Soria Moria­erklæringen, som er grunnlaget som
disse tre partiene har sagt at de skal regjere på i fire år. Så
har Regjeringen sagt at den inviterer andre partier til en
åpen debatt om gode løsninger -- og det gjør den.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet, som nå er utenfor
all makt og kommer til å være det i fire år, er ganske for­
tvilet og derfor kjører sine saker ganske høyt. Men jeg blir
forundret når jeg hører Fremskrittspartiet i debatten rundt
fattigdom. For bare i dette budsjettet har altså Fremskritts­
partiet kuttet på fattigdomstiltak, de har kuttet på arbeids­
markedstiltak som ville fått folk i jobb, og de har kuttet på
utdanningsstøtte til enslige forsørgere.
Så er Fremskrittspartiet opptatt av minstepensjonistene
-- og det er flere av oss -- og sier at det er tøft, og at mange
av dem må gå på sosialkontoret. Ja, det er riktig. Slik bør
det ikke bli i framtida. Derfor har Regjeringen sagt at den
skal ha en gjennomgang av sammenhengen mellom ulike
trygde­ og sosialytelser i framtida, slik at det samlede stø­
nadsnivået blir bra. Men jeg vil minne om at hvis man er
en sosialhjelpsmottaker, er altså stønadsnivået for to per­
soner 6 880 kr i måneden. Det er faktisk vesentlig lavere,
slik at det er svært mange i dette samfunnet som lever på
svært lave ytelser over lang tid. Og når representanten
Kjønaas Kjos tar til orde for at vi skal ha en minstepen­
sjon i dette landet som gjør at man ikke trenger Husban­
kens bostøtteordninger for eldre, lurer jeg på hva slags
minstepensjon det egentlig er Fremskrittspartiet drømmer
om. Det er rett og slett urealistisk! Husbankens bostøtte­
ordning er en god ordning, det er, for å si det slik, ærlig
talt ingen skammelig ordning som noen skal behøve å
skjemmes over å ha. Det er en helt nødvendig ordning
som pensjonister i dag nyter meget godt av, som pensjo­
nister og andre med lave inntekter trenger, og som denne
regjeringen har tenkt å ta vare på.
Og så til slutt til sammenhengen mellom kommune­
økonomi og det å leve med lav inntekt. Hvis man er
barn i en familie som har lav inntekt, er det enda mer
viktig for en at skolen er god, at den har råd til moderne
utstyr -- f.eks. datautstyr som en ikke har hjemme -- har
råd til å være med på kulturbegivenheter, har råd til å
besøke bedrifter, har råd til å ha en skolefritidsordning
som en kan være med på sammen med de andre, og har
råd til å ha kultur­ og fritidsaktiviteter som en kan delta
i uten at lommeboka må opp hver eneste gang. Det gjør
at disse barna er inkludert, og derfor er god kommune­
økonomi helt sentralt for de familiene som lever med
dårlig råd.

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
675
2005
Lise Christoffersen (A) [12:43:30]: Jeg fikk en ut­
fordring som jeg jo selvfølgelig må svare på.
Kenneth Svendsen bad meg redegjøre for om vi i Ar­
beiderpartiet har et akutt behov for å skifte statsråder, og
i forlengelsen av det, om vi har et akutt behov for å kvitte
oss med SV i regjering. Det har vi selvfølgelig ikke.
Grunnen til at jeg sa det jeg sa, var tvert imot en mer po­
sitiv innfallsvinkel: Jeg er egentlig litt glad i Kristelig Folke­
parti, fordi jeg tidligere har hatt gleden av å samarbeide
med både Kristelig Folkeparti og SV i en felles fraksjon i
vårt lokale kommunestyre i Drammen. Der har vi hatt gle­
den av å ha en varaordfører fra Kristelig Folkeparti som vi
samarbeidet tett med. Jeg har også hatt gleden av å sam­
arbeide om den gjeldende politiske flertallsplattformen i
Kommunenes Sentralforbund, som består av Arbeiderpar­
tiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Det vi inviterer til, er et tettere samarbeid her i stortings­
salen.
Når Åse Gunhild Woie Duesund etterlyser mulige re­
gjeringstaburetter, har vi nok ikke noen fullmakt til å be­
gynne å dele ut dem på nytt igjen, og vi har ikke noe ønske
om det heller. Men når jeg da har sagt at jeg er litt glad i
Kristelig Folkeparti, må jeg også få lov til å si at jeg alltid
har vært veldig glad i SV, som jeg har hatt gleden av å
samarbeide med i alle de 30 årene jeg har vært politisk ak­
tiv. Derfor tror jeg ikke at vi har noen «åndenød». Jeg tror
ikke det er noen motsetninger i hvordan vi tenker heller,
for det vi er ute etter, er større fleksibilitet, og større flek­
sibilitet får vi ved å løse opp i stringente ordninger, som
vi har litt for mange av i dag. Passer en ikke inn i en para­
graf, passer en kanskje ikke inn i noen ting, og det er det
vi vil løse opp i. For å ta et eksempel: Det er ikke sikkert
at alle som har bekkenløsning, har behov for en trykkav­
lastende madrass, men slik det er i dag, får en kanskje den
madrassen eller ikke noe. Den litt stringente måten å ten­
ke på ønsker vi å løse opp i, vi ønsker å tilpasse regelver­
ket bedre til den enkeltes behov. Beviset på at vi her
egentlig tenker veldig likt i Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet har jeg i en artikkel fra Dagbladet i mai 2002, da
Bjarne Håkon Hanssen første gangen lanserte forslaget
om velferdskontrakter. Da kom det noen raske kommen­
tarer. Den ene kom fra Senterpartiet. Tidligere sosialmi­
nister Magnhild Meltveit Kleppa sa:
«Endelig viser Arbeiderpartiet vilje til kreativitet.»
Så sa en talsmann for Velferdsalliansen:
«For første gang på lenge har Ap kommet med forslag
som hever forventningene til partiets sosialpolitikk.»
Og så sa Karin Andersen:
«Jeg har veldig sans for tanken om forpliktende sam­
funnskontrakter.»
Hun mente forslaget kunne «gjøre det lettere å samar­
beide med Arbeiderpartiet om sosialpolitikk».
Beviset ligger her nå, i sin første spede begynnelse, i
det budsjettet vi skal vedta i dag.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:46:44]: Jeg
følte bare behov for å knytte noen få kommentarer til dette
med minstepensjonister, som jo har vært et viktig tema i
debatten. Jeg bare registrerer at det synes som om for­
skjellen mellom en minstepensjon som er til å leve av, og
en minstepensjon som er til å sulte i hjel av, er 5 000 kr i
året. Da har vi i hvert fall anslaget på utfordringen, ut fra
den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Svend­
sen har gitt. Men det som dog er viktigere å få sagt, er jo
at man, slik ikke minst representantene fra Fremskritts­
partiet har framstilt situasjonen i dag, sitter igjen med det
inntrykket at stort sett alle minstepensjonister må ha sosi­
alhjelp for å få døgnet til å gå rundt. Jeg synes ikke det er
et inntrykk som skal få henge igjen fra denne debatten. I
2004 var det 216 000 minstepensjonister i Norge, og av
dem var det til sammen 4 000 som en eller annen gang i
løpet av året fikk sosialhjelp. Det var altså 212 000 som
ikke fikk sosialhjelp i det hele tatt. Det er viktig å under­
streke at av disse 4 000 var det ikke bare pensjonister som
måtte ha sosialhjelp månedlig for å få økonomien til å gå
i hop, men det var mange som måtte ha det en--to ganger
i forbindelse med en kneik, og litt av formålet med sosial­
hjelpen er jo også å kunne håndtere den type situasjon. Jeg
skal ikke polemisere her, om 4 000 er mye eller lite. Am­
bisjonen må jo være at folk som har minstepensjon, i
minst mulig grad skal ha behov for å supplere den med so­
sialhjelp. Men det å prøve å skape et inntrykk av at hver­
dagen til minstepensjonister i Norge er slik at stort sett
alle må gå og få sosialhjelp, er altså en veldig feil beskri­
velse. Av 216 000 var det i 2004 bare 4 000 som i en eller
annen form måtte ha den type hjelp.
Martin Engeset (H) [12:49:19]: Det er dessverre
nødvendig å bore noe videre i debatten omkring velferds­
ordninger og hvordan nye satsinger i forhold til å bekjem­
pe fattigdom og ledighet skal finansieres. Debatten har så
langt ikke brakt noen avklaring på det. Utgangspunktet
for debatten var jo det tidligere omtalte intervjuet i Da­
gens Næringsliv, der statsråden på en meget prisverdig og
modig måte pekte på det dilemmaet man står overfor i for­
hold til å finne plass til nye, nødvendige satsinger for å
hjelpe dem som er svakest stilt. Budskapet til statsråden i
dette intervjuet var prisverdig klart. Han inviterte der til
en meget viktig og grunnleggende debatt. Det er ikke
noen skinndebatt, som han selv kalte det i et senere svar,
men det er faktisk en helt avgjørende grunnleggende de­
batt om hvordan velferdssamfunnet skal utvikles videre
for å treffe dem som trenger det mest med de beste tilta­
kene. Og det svaret han får fra den fremste representanten
for sitt parlamentariske grunnlag når han trekker opp den­
ne debatten, er følgende -- Karin Andersen, lederen av ar­
beids­ og sosialkomiteen, sier til VG:
«Jeg slår fast at det verken står på tapetet eller saks­
kartet å fjerne velferdsordninger.»
«Har Hanssen klarert utspillet internt», spør VG.
Og svaret er:
«Jeg kjenner ikke til dette, og ingen av dem jeg
kjenner i Regjeringen har hørt om dette heller. Å kutte
velferdsordninger står ikke i Soria Moria, ikke i SVs
program og så vidt jeg vet ikke i Aps program heller.»
Nei vel, jeg er i hvert fall glad for at det står på statsrå­
dens arbeidsprogram, og jeg er også glad for at statsråden
i sitt innlegg inviterte hele Stortinget til å være med på å

2005
676 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
diskutere dette viktige spørsmålet. Det tror jeg er både
fornuftig og helt nødvendig i forhold til at det allerede nå
synes å være klare tegn til at flertallsregjeringens parla­
mentariske grunnlag allerede er i ferd med smuldre opp
etter fem--seks uker i regjeringsposisjon. Budskapet til
statsråden var klart, men etter denne debatten må jeg dess­
verre konstatere at det framstår som uklart hva som blir
politikken framover, fordi Regjeringens parlamentariske
grunnlag bidrar til å bringe forvirringen i Stortinget opp
på helt unødvendig høyt nivå når det gjelder hva som er
kursen framover.
Sverre Myrli (A) [12:52:29]: Kenneth Svendsen sa at
jeg var opptatt av «Fremskrittspartiets minstepensjonis­
ter». Nei, jeg er nok ikke noe mer opptatt av Fremskritts­
partiets minstepensjonister enn av andre minstepensjonis­
ter, men jeg er opptatt av alle minstepensjonister. Og det
beste vi da kan gjøre, er å få på plass et trygt og bærekraf­
tig pensjonssystem for framtida, slik at folk har trygghet
for framtidige pensjonsutbetalinger.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke Svendsen
for bekreftelsen på at det jeg sa om at Fremskrittspartiet
mener at alle skal ha en helt lik flat minstepensjon utbetalt
fra staten når en blir pensjonister, var riktig. Så kan vi sik­
kert diskutere nivået på den pensjonen. Men hvis både
Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og Kari Kjønaas
Kjos skal bli enige om at alle utfordringene de snakket om i
sine innlegg, skal dekkes innunder en minstepensjon, blir
det i alle fall ikke besparelser i statens utgifter til folketryg­
den i åra som kommer. Problemet med Fremskrittspartiets
system ville ha blitt at de som har slitt og jobbet i mange
år, ikke hadde fått noen verdens ting igjen for det. Hjelpe­
pleieren som har jobbet i 40 år på sjukehjemmet, hadde
ikke fått igjen ei krone i pensjon. Industriarbeideren som
har stått 45 år ved en fresemaskin, hadde ikke fått igjen ei
krone i pensjon. Jeg syns det ville blitt et blodig urettfer­
dig system, og jeg er glad for at det er lite som peker i ret­
ning av at Stortinget kommer til å gå inn for noe som er i
nærheten av et slikt flatt, urettferdig pensjonssystem. Men
det er klart lov å være uenig. Det er til og med av og til
ganske logisk å være det.
Til slutt: I motsetning til Åse Gunhild Woie Duesund
kan jeg nok ikke skilte med bakgrunn fra helsevesenet.
Jeg har riktignok flere år i saniteten i Heimevernet, men
kompetansen der begrenser seg stort sett til å spjelke bein.
Men hvis den kompetansen etterspørres, er jeg beredt til å
bidra raskt.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:55:11]: Nå har jeg fulgt
debatten, og det er interessant å registrere at de tidligere
regjeringspartiene er vesentlig mer opptatt av den nye re­
gjeringens indre liv enn av å videreføre sitt eget liv som
samarbeidspartnere. Det er interessant å høre at replikk på
replikk dreier seg om forholdet mellom personer i det rød­
grønne flertallet, i storting og regjering, og i så liten grad
om det politiske alternativ man skulle utfordre dette fler­
tallet med. Det lover for så vidt ikke godt for Stortinget
som interessant objekt når det gjelder å observere den po­
litiske utvikling, men det lover godt for oss som skal sitte
i regjering i fire år og som skal danne baktroppen her fra
Stortinget slik at Regjeringen fortsatt skal kunne sitte.
Det er også slik at jeg er meget tilfreds med at vi i dag
skal vedta et budsjett som representerer vesentlige forbed­
ringer i forhold til det budsjett som ble framlagt av
Bondevik II. Det er nok riktig, som Kristelig Folkepartis
representant sier, at vi viderefører ordninger Bondevik II
la fram, men det viktige er at vi går videre, og at vi peker
ut en kurs som i langt sterkere grad representerer vilje til
fattigdomssatsing. 500 mill. kr er mye det -- det er mer enn
det hele pakken til Bondevik II representerte, og som han
la så stor vekt på i sin framstilling av budsjettet. Det er
også viktig at vi går inn på å forbedre ordninger på andre
områder, som kommer alle til gode, og kanskje spesielt
synes jeg den dynamikk som nå ligger i de reformer vi
skal gå i gang med, er viktig. Da tenker jeg på NAV­refor­
men, da tenker jeg på pensjonsreformen, og på det enga­
sjement statsråden har lagt i at dette skal bli hovedsatsin­
gen framover.
Vi skal med andre ord klare å sørge for at det skal være
en aktivt politisk dialog mellom storting og regjering, selv
om opposisjonen melder seg ut av den målrettede debatt i
så måte.
Robert Eriksson (FrP) [12:57:36]: Statsråd Hanssen
var oppe og påstod at det bare er 5 000 kr som skiller
mellom det at man har det dårlig, og det at man har det bra
og akseptabelt som minstepensjonist, men det er jo ikke
akkurat det som er utgangspunktet. Vi har sagt at 5 000 kr
kommer i tillegg til oppjusteringene i trygdeoppgjøret.
Tar man to pensjonister som er samboende eller ektefel­
ler, og som er minstepensjonister, vil Fremskrittspartiets
politikk føre til at den familien på to vil få i overkant av
21 000 kr mer. Det er nesten 2 000 kr i måneden. Det er
noe helt annet enn det statsråden redegjorde for.
Så til Myrli: Jeg vil understreke at Fremskrittspartiet
går inn for en folkepensjon. Det er tydelig at representan­
ten Myrli leser Fremskrittspartiets innstilling med ett øye
og holder hånden for det andre øyet, og leser annenhver
linje, slik at han ikke får med seg sammenhengen. For det
han illustrerer, er jo faktisk det som har vært effekten av
hans egen politikk for minstepensjonistene og pensjone­
ne.
Så synes jeg også at statsråden har vært lite offensiv
når han sier at det er 4 000 av minstepensjonistene -- han
skal ikke ha noen formening om det er mange eller få --
som må gå på sosialhjelp. Han sier at målet må være at de
i minst mulig grad må være avhengig av slike løsninger.
Man skulle kunne forvente en offensiv statsråd som hadde
sagt at det ikke skal være behov for slike løsninger i det
hele tatt, men at vi skal sikre minstepensjonistene en god
og verdig inntekt som gjør at de slipper å ha noen form for
sosialhjelp. Men det sier ikke statsråden.
Så til det Sundsbø sa om Senterpartiets lykkelige da­
ger, da man fikk halvert matmomsen, og at man ikke var
fullt så lykkelig nå. Det er vel engang slik at mange har er­
fart at man kunne være lykkelig som singel, men ikke ble
fullt så lykkelig som gift hvis man giftet seg med feil per­
son.

8. des. -- Endringer i statsbudsjettet 2005 under
Kommunal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde (utreisesenter)
677
2005
Presidenten: Jeg holdt på å si: Snakk for deg sjøl.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 681)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i statsbudsjettet 2005 under Kommunal­ og
regionaldepartementets forvaltningsområde (utreise­
senter) (Innst. S. nr. 31 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 80
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter statsrådens
innlegg.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:01:19] (ordfører
for saken): Det blir spennende å se om jeg får noen kom­
mentarer om mitt personlige liv på slutten av innlegget.
Men det er ikke det jeg skal snakke om.
I Norge liker vi å kalle oss en humanitær stormakt. Vi
liker å si at vi er et land som viser medmenneskelighet og
nestekjærlighet både i ord og handling. Men når man ser
på den daglige praksis, blir kanskje selvoppfattelsen noen
ganger utfordret. Asyl­ og flyktningpolitikken er et av de
politikkområdene der vi står ovenfor mange politiske og
moralske dilemmaer.
I januar 2004 innførte norske myndigheter en ny prak­
sis i forhold til asylsøkere med endelig avslag. Den nye
praksisen hadde som konsekvens at asylsøkere med ende­
lig avslag kunne kastes ut av mottak og fratas all økono­
misk støtte. Denne praksisen har dessverre medført at folk
har havnet på gaten. Spørsmålet mange har stilt seg, er om
det i vårt samfunn er verdig å behandle mennesker slik.
Saken vi nå skal behandle, handler om hvordan vi skal
behandle medmennesker, medmennesker som ikke har
fått oppholdstillatelse i Norge, medmennesker som opp­
holder seg ulovlig her, og som derfor skal forlate landet.
Det sakens prinsipielle side handler om, er om vi som
samfunn har noe ansvar for disse menneskene, om vi har
et ansvar for å gi dem et tilbud, eller ikke.
Det har vært en lang debatt om hvilke virkemidler som
trengs for å møte denne særegne gruppen. Debatten om
dette har ført til at det har blitt et bredt flertall i komiteen
som nå går inn for å opprette et ventemottak. Det er stor
tverrpolitisk enighet om behovet for å få på plass et vente­
mottak snarest mulig. Derfor har det i denne saken vært
bred enighet om å gi de nødvendige fullmakter fra Stor­
tinget slik at tempoet i arbeidet kan holdes oppe.
Flertallet i komiteen er godt fornøyd med at sentrum­
venstre­regjeringen følger opp den forrige regjeringens
arbeid i denne saken, et arbeid som kom i gang etter et
Dokument nr. 8­forslag fra SV i november 2004. Doku­
ment nr. 8­forslaget kom etter en opphetet debatt om kon­
sekvensene av den nye praksisen i forhold til asylsøkere
med endelig avslag, en praksis der det var opp til den en­
kelte kommune å sikre et minimumstilbud. Opprettelsen
av et ventemottak frigjør ikke kommunens plikt til å hjelpe
mennesker i nød, men med et ventemottak får kommunene
mulighet til å henvise personer uten lovlig opphold til et
sted der det er tilbud om kost og losji.
Det er én forskjell mellom regjeringen Stoltenbergs og
regjeringen Bondeviks forslag, og det er navnet på tilbu­
det. Regjeringen Bondevik ville kalle tilbudet et utreise­
senter, mens regjeringen Stoltenberg har gått tilbake til
det opprinelige navneforslaget, som var å kalle det et ven­
temottak.
Regjeringen Stoltenberg har i tillegg endret dagens
praksis i forhold til asylsøkere som ikke får opphold. In­
gen blir kastet ut av det opprinelige mottaket før vente­
mottaket er på plass. Flertallet i komiteen er fornøyd med
dette. Ved hjelp av ventemottaket vil statlige myndigheter
ha et sammenhengende botilbud til alle personer, fra de
søker asyl til de forlater landet.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:04:29]: Det sies at
navnet skjemmer ingen. Men hvis vi ser litt på den for­
skjellen som ligger i navnene, og som innebærer den end­
ringen som den nye regjeringen ønsker på utreisesenteret,
altså at navnet skal endres fra utreisesenter til såkalt vente­
mottak -- istedenfor å fokusere på «utreise» fokuserer man
altså på «vente» -- ser vi klart at dette er en åpenbar signa­
lisering, og at SV har fått gjennomslag i Regjeringen for
det de ønsker, nemlig en klar liberalisering av innvan­
dringspolitikken. Det er verdt å merke seg, og det er noe
vi kommer til å jobbe hardt imot. Vi håper at det ikke er
en realitet.
Fremskrittspartiet har sagt at vi er imot dette ventemot­
taket eller utreisesenteret. Grunnen er åpenbar. Dette er
ikke noe annet enn et helt ordinært mottak. Folk kan kom­
me og gå som de selv måtte ønske, og man får ikke den
kontrollen som vi har etterlyst, og som er veldig viktig
nettopp for å unngå at illegale innvandrere går under jor­
den. For i dag er det et problem at faktisk så mange som
rundt 20 000 -- et tall som har vært referert -- befinner seg
på ukjent adresse. Da må man ta noen grep i forhold til
det. Det nytter ikke å plassere disse menneskene, som i re­
aliteten er illegale innvandre, i et mottak hvor de fritt kan
komme og gå som de vil. Dessuten mener vi at det er pro­
blematisk at ved å velge den plasseringen som Regjerin­
gen nå legger opp til, altså i Lier kommune, bidrar Regje­
ringen til en ytterligere sentralisering, flytting av illegale
innvandrere til Oslo­området, altså til det større østlands­
området, og det er heller ikke ønskelig, etter Fremskritts­
partiets syn.
Vår løsning, og det Fremskrittspartiet har framholdt
hele tiden, er at her må vi faktisk ta i bruk andre grep. Vi

2005
678 8. des. -- Endringer i statsbudsjettet 2005 under
Kommunal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde (utreisesenter)
er nødt til å se på det vi kaller for lukkede mottak, dvs.
mottak hvor man ikke kan komme og gå som man vil,
hvor man har kontroll over personer som har fått avslag på
asyl, og som dermed i påvente av utreise oppholder seg
ulovlig i landet. Det er helt nødvendig for å unngå det vi
oppfatter som et stort problem, nemlig at personer går i
dekning, og at man dermed ikke har kontroll over situa­
sjonen.
Når vi har tatt opp denne problemstillingen og pekt på
at her er man faktisk nødt til å ta i bruk lukkede mottak, er
det eneste vi har blitt møtt med i den sammenhengen fra
arbeids­ og inkluderingsministeren og de øvrige partiene,
at man har vist til lovverket. Man har påstått at her er det
ikke minst internasjonale konvensjoner og avtaler som til­
sier at dette ikke er mulig.
I dag kan jeg komme med en opplysning. Dette er
faktisk feil. Vi har sett nærmere på dette. Det er åpenbart
at det ikke finnes noen ting i internasjonale konvensjo­
ner som tilsier at vi ikke kan ta i bruk forvaring -- for det
er det vi snakker om i denne sammenhengen -- som et
virkemiddel for opphold til personer som befinner seg i
landet ulovlig. Vi har sett nærmere på dette, og vi har
også bedt Stortingets utredningsseksjon se på det. Der
konkluderes det rimelig klart med artikkel 5 i Den euro­
peiske menneskerettighetskonvensjon, unntaket i bok­
stav f., som sier:
«lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse av en person
for å hindre at han kommer inn i landet uten tillatelse,
eller av person som det treffes tiltak mot med sikte på
utstedelse eller utlevering.»
-- Det er helt åpenbart mulig etter Den europeiske men­
neskerettighetskonvensjon å ta i bruk lukkede mottak.
Derfor er mitt håp at man nå går videre i den debatten, at
man slutter å bruke denne typen argumentasjon, at man
går inn i realitetene i det og tar en ærlig diskusjon om luk­
kede mottak.
Dette er noe som faktisk finnes i Danmark. I Danmark
brukes lukkede mottak. Det er fullt mulig å bruke lukkede
mottak i forhold til personer med ulovlig opphold i Norge.
Jeg håper man er villig til å se på et virkemiddel som er
helt nødvendig for å få kontroll med den illegale innvand­
ringen til Norge.
Bent Høie (H) [13:10:08]: Jeg vil vise til saksordfø­
rers innlegg. Det er vesentlig, som også representanten fra
Fremskrittspartiet var inne på, at en av de store forskjelle­
ne i denne saken mellom regjeringen Bondevik, som frem­
met dette forslaget, og Regjeringen Stoltenberg II, som nå
viderefører dette, er valg av navn på tilbudet. Som repre­
sentanten fra Fremskrittspartiet var inne på, er ikke det ve­
sentlig.
Navnet «utreisesenter» hadde sin opprinnelse i et Do­
kument nr. 8­forslag fremmet av SV, som også inneholdt
nye, vesentlige rettigheter for dem som oppholder seg
ulovlig i Norge.
Vi må konstatere at i forhandlingene mellom regje­
ringspartiene har Arbeiderpartiet fått gjennomslag for
innholdet i tilbudet, mens SV har fått gjennomslag for
navnet. Det er synd, fordi navnet gir et signal om noe an­
net enn det tilbudet er. De som er her, venter ikke på noe
annet enn sin egen beslutning om å gjøre det de er pålagt
å gjøre, nemlig å reise ut av Norge. De venter ikke på noen
myndighetsbeslutninger. Dette er mennesker som har fått
behandlet sin asylsøknad, fått avslag, utnyttet sine anke­
muligheter, og som ikke -- og det er viktig å understreke --
er villig til å samarbeide med myndighetene om utreise.
Dette omfatter altså ikke personer som ufrivillig opphol­
der seg i Norge, men personer som med vilje lar være å
samarbeide for å bli returnert til det landet de kommer fra,
som de er forpliktet til. Vi er derfor opptatt av at en behol­
der navnet «utreisesenter», fordi det gir et klart signal om
hva dette oppholdet skal dreie seg om, nemlig en forster­
ket innsats for at disse personene skal reise raskere ut av
landet.
Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan bekrefte at det
blir et forsterket tilbud overfor disse personene som skal
reise ut av landet. Det bør være hensikten.
Jeg er også litt overrasket over den vinklingen som
saksordfører valgte å bruke og beskrivelsen av bakgrun­
nen for dette tilbudet. Skal man ha en asylpolitikk i dette
landet som ivaretar dem som virkelig har behov for asyl,
må vi også ha en streng politikk overfor de personene som
ikke har behov. Hvis ikke, vil vi ikke ha muligheten til å
hjelpe alle dem som virkelig trenger vår hjelp.
Jeg vil rette opp en åpenbar inkurie i innstillingen. I
merknaden på side 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, står det at «personer som oppholder seg ulovlig i
Norge ikke skal få rettigheter». Der har ordet «nye» falt ut
før «rettigheter».
Så er det et spørsmål til statsråden, nemlig hva slags
navn statsråden vil bruke på dette senteret. I innstillingens
merknader står det at regjeringspartiene ønsker at Regje­
ringen skal bruke begrepet «ventemottak», men i romer­
tallsvedtak II, som Stortinget i dag vedtar, bruker en be­
grepet «utreisesenter». Jeg regner med at statsråden vil
bruke det begrepet som Stortinget i dag vedtar.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:14:10]: Personer som har
fått endelig avslag på sin søknad om asyl, plikter å forlate
landet. Storsamfunnet forventer at både utlendinger og
nordmenn respekterer lovlig fattede vedtak og innretter
seg etter disse. På utlendingsfeltet er dette ikke minst vik­
tig.
Asylinstituttet er til for dem som trenger beskyttelse
mot forfølgelse og overgrep. Hvis ordningen misbrukes
til å gi personer uten beskyttelsesbehov rett til opphold, så
vil det true hele asylinstituttets legitimitet. For Kristelig
Folkeparti er det et viktig mål at personer som trenger en
nødhavn, skal få det i Norge, og da må asylinstituttet for­
valtes i tråd med forpliktelsene i FNs flyktningkonven­
sjon.
Klare forventninger til tross: Enkelte nekter å reise til­
bake til hjemlandet etter endelig avslag på søknad om
asyl, og de kan heller ikke tvangsreturneres. Dette er en
klar utfordring for vårt samfunn.
Norge er en rettsstat. Vi er forpliktet til å behandle alle
som oppholder seg her, på en anstendig måte og i tråd med
de krav menneskerettighetene stiller. Ingen skal sulte i

8. des. -- Endringer i statsbudsjettet 2005 under
Kommunal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde (utreisesenter)
679
2005
Norge. Ingen skal måtte sove ute. Det skulle bare mangle
-- vi er et av verdens rikeste land.
Vi må erkjenne at praksisen med å bortvise fra mottak
personer med endelig avslag på asylsøknaden og henvise
dem til den kommunale sosialtjeneste, ikke har fungert
tilfredsstillende.
I Kristelig Folkeparti mener vi at kommunene i flere
tilfeller har praktisert sosialtjenestelovens bestemmelser
om rett til nødhjelp for strengt. Det skjedde til tross for at
det i samtlige brev fra Arbeids­ og sosialdepartementet
ble orientert om hvordan lovverket var å forstå. Dette er
kritikkverdig. Men når det er sagt, har jeg en viss forstå­
else for at enkelte kommuner opplevde at situasjonen var
vanskelig.
På den bakgrunn var det svært gledelig at regjeringen
Bondevik II tok initiativ til å opprette et utreisesenter hvor
personer uten lovlig opphold i Norge kunne få mat og
husrom. Jeg er glad for at Stoltenberg­regjeringen har
opprettholdt forslaget og supplert det med en rett til å bo
i ordinære mottak fram til ventemottaket er ferdig eta­
blert. Jeg vet at dette betyr mye for mange.
Likevel vil jeg påpeke at tilbud om fortsatt opphold i
mottak for personer uten lovlig opphold kan medføre for­
sinket utreise for flere av disse. Det er bekymringsfullt.
Jeg vil derfor be Regjeringen sørge for at den enkelte for­
står at Norge forventer at de respekterer et avslag og reiser
hjem, og at myndighetene følger opp gjennom konkrete
tiltak.
Det er ikke meningen at etableringen av et utreisesen­
ter skal gi nye rettigheter til personer som oppholder seg
ulovlig i Norge. Senteret skal ha en nøktern standard, og
myndighetenes arbeid med å få returnert flest mulig av
dem som oppholder seg ulovlig i Norge, må fortsette med
uforminsket styrke. Av denne grunn mener vi i Kristelig
Folkeparti at «utreisesenter» er den mest korrekte beteg­
nelsen på denne nyetableringen, men vi registrerer at Re­
gjeringen ønsker å bruke betegnelsen «ventemottak», og
konstaterer at navnet også er det eneste av substansiell ka­
rakter som Kristelig Folkeparti er uenig med regjerings­
partiene om i denne saken. For framtiden vil Kristelig
Folkeparti forholde seg til flertallets navnevalg.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at etableringen av et ven­
temottak ikke fratar kommunene ansvar for å gi akutt nød­
hjelp til utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge.
Kommunene vil imidlertid for framtiden kunne henvise
personer fra denne gruppen til dette mottaket, men de skal
altså fortsatt være forpliktet til å yte hjelp i mer kortvarige
krisesituasjoner. Kristelig Folkepartis klare forventning er
at kommunene følger dette opp.
For øvrig viser jeg til innstillingen og anbefaler det for­
slag til vedtak som ligger der.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:18:34]: Jeg er
selvfølgelig glad for at det nå ligger an til at flertallet slut­
ter seg til forslagene i St.prp. nr. 80 for 2004--2005 om
statlige ventemottak. Som det er redegjort for i proposi­
sjonen, har Lier kommune stilt visse krav til f.eks. spørs­
målet om kloakktilknytning i forbindelse med en mulig
etablering av et senter der. Jeg skylder å gjøre Stortinget
oppmerksom på at det i et møte i planutvalget i kommu­
nen i går kveld ble bestemt å utsette behandlingen av Ut­
lendingsdirektoratets søknad om dispensasjon fra kravet
om tilknytning til offentlig kloakk. Slik det nå ligger an,
er behovet for å få denne forhandlingsfullmakten allerede
i 2005 altså blitt mindre. Jeg vil likevel anbefale at Stor­
tinget vedtar det som er forslaget i proposisjonen, for ikke
å utelukke at bindende avtaler om investeringer i tilknyt­
ning til mottaket kan inngås allerede i år. I tillegg vil det
gi et viktig signal til kommunen om at staten fortsatt øns­
ker et ventemottak i Sivilforsvarets leir i Lier kommune.
Lier egner seg godt for lokalisering av ventemottak, fordi
det er relativt nært Oslo Lufthavn Gardermoen og Politi­
ets utlendingsenhet, som er ansvarlig for uttransportering.
Med ventemottak på plass vil staten gi et sammen­
hengende botilbud til alle som kommer til Norge for å
søke asyl, fra de ankommer riket og inntil de etter et even­
tuelt avslag forlater det. Opprettelsen av ventemottak vil
lette kommunens situasjon og virke klargjørende i forhold
til ansvarsforhold og praktisering av nødhjelp. Vi marke­
rer også tydelig at en ny fase har begynt: Asylsøkerpro­
sessen er over, og vedkommende hører ikke lenger natur­
lig hjemme under det ordinære mottakssystemet. Vente­
mottaket skal ha en nøktern standard, ikke minst for ikke
å motivere til langvarig botid.
Det har blitt stilt spørsmål ved at Regjeringen har valgt
å benytte betegnelsen «ventemottak» i motsetning til den
forrige regjeringens betegnelse «utreisesenter». For meg
er det viktig å understreke at innholdsmessig er det ingen
forskjell. I begge tilfellene er det snakk om et åpent og fri­
villig botilbud til personer som til nå har mistet botilbudet
i ordinære asylmottak etter et endelig avslag på asylsøk­
naden. Regjeringen mener imidlertid at «ventemottak» er
mer dekkende for hva tilbudet er ment å være.
Jeg har selvfølgelig registrert merknaden fra komite­
ens medlemmer fra Fremskrittspartiet og det innlegget
som ble holdt her i salen nå. Jeg registrerer at Fremskritts­
partiet primært ønsker et lukket mottak for personer som
oppholder seg ulovlig i Norge. Som sagt vil ventemotta­
ket som nå opprettes, være et åpent og frivillig botilbud.
For meg er det viktig å understreke at det finnes pr. i dag
ikke noe generelt grunnlag i norsk rett for å holde folk
innesperret uten lov og dom. Et lukket mottak vil være en
fengselsliknende institusjon som i så fall krever domstols­
behandling av hver enkelt sak for å avgjøre om vilkårene
for fengsling er oppfylt. Jeg har allerede varslet at det ikke
er opplegget for ventemottaket, men at ventemottaket skal
ha en adgangskontroll.
Så registrerer jeg at Fremskrittspartiets representant
her i dag sier at eventuelt å innføre en lov som åpner for
adgang til å fengsle folk som f.eks. nekter å søke om pass,
vil være mulig. Jeg skal ta med meg det. Jeg går ut fra at
det er mulig å få lese gjennom det som utredningsseksjo­
nen på Stortinget har utarbeidet. Men jeg må jo likevel få
si at jeg i hvert fall er sterkt i tvil om -- for å si det mildt --
hvorvidt det er anbefalingsverdig at Norge skal vurdere å
innføre lover som fører til at folk kan bli fengslet på ube­
stemt tid fordi man nekter å søke om pass. Det kan være
ett eksempel. Det er iallfall etter min mening en straffe­

2005
680 8. des. -- Endringer i statsbudsjettet 2005 under
Kommunal­ og regionaldepartementets forvaltningsområde (utreisesenter)
rettskultur som vi tradisjonelt ikke har i Norge. Men som
sagt: Jeg skal lese det Fremskrittspartiet har framført her
i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:23:56]: Det var in­
teressant å høre at statsråden ikke lukker døren fullstendig
-- hvis jeg forstår ham riktig -- i forhold til lukkede mottak.
Dette er faktisk noe som praktiseres i Danmark. Som jeg
hevdet i mitt innlegg, er det ingenting i internasjonale
konvensjoner som står i veien for at vi kan gjøre det sam­
me i Norge. Selvfølgelig må det en lovendring til. Det er
jo noe som er diktert av Grunnloven. Man er nødt til å ha
en lovhjemmel dersom man skal plassere folk i forvaring.
Det er kun å foreta en lovendring i forhold til utlendings­
loven.
Mitt spørsmål til statsråden: Er man nå villig til å se
nærmere på dette -- vurdere lukkede mottak -- for å forhin­
dre illegal innvandring til dette landet og at illegale inn­
vandrere går under jorda? I den grad man mener at dette
faktisk er helt uaktuelt, hvordan kan man da akseptere at
noe slikt skjer i Danmark, hvis det ikke er rom for å gjøre
det i Norge?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:25:15]: Jeg
synes det er like interessant å stille spørsmålet tilbake.
Partiet for lov og rett mener altså f.eks. at det å fengsle
folk i fem, seks, sju år fordi man nekter å søke om pass, er
i tråd med det som bør være en god rettstradisjon i Norge?
Jeg er ikke ukjent med at det finnes land der man har den
type lovbetraktning, men jeg mener vel at vi tradisjonelt
sett ikke liker å sammenlikne oss med dem.
Så hører jeg at representanten sier at det er ingen inter­
nasjonale avtaler som skaper problemer for oss i så måte
-- jeg tillater meg å betvile det -- og at det er en tilsvarende
ordning i Danmark. Det jeg har svart, er at jeg skal være
åpen for å lese det som finnes om dette. Så får vi diskutere
det nærmere da.
Bent Høie (H) [13:26:32]: I debatten om lukket eller
åpent senter er det grunn til å understreke det samme som
statsråden sa i sitt innlegg, at selv om det er mulig å endre
lover i denne sal, er det jo slik at den straffen man får, må
stå i forhold til den situasjonen man er i, og den ulovlig­
heten man eventuelt har begått. Det er ganske oppsikts­
vekkende hvis Fremskrittspartiet mener noe annet. Det
tilbudet man refererer til fra Danmark, er jo et gradert til­
bud ut fra brudd på en rekke bestemmelser underveis. Så
graderes frihetsberøvelsen deretter.
Men det var ikke det som var spørsmålet. Spørsmålet
er det som jeg hadde i mitt innlegg, nemlig om navnet.
«Ventemottak» er et misvisende navn. De som er her, ven­
ter ikke på noen avgjørelse. De er ikke i en mottakssitua­
sjon, men i en utreisesituasjon. Så begge deler av navnet
er feil i forhold til tilbudet. Mitt spørsmål er: Vil statsrå­
den forholde seg til innstillingens vedtak II, eller til regje­
ringspartienes ønske om å bruke et annet navn?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:27:53]: Jeg
hadde håpet at representanten Høie hadde glemt at jeg
ikke hadde svart på det spørsmålet, men det hadde han
ikke, så da må jeg vel svare på det.
Utgangspunktet for navnet er at jeg tror at det fullt ut
er mulig å finne en begrunnelse for begge navnene. Jeg fø­
ler meg komfortabel med begrepet «ventemottak»; man
venter på å måtte reise ut. Det er noe annet enn et ordinært
asylmottak. Man kan si at det kan kalles ventemottak, og
at det kan kalles utreisesenter. Jeg registrerer at det i hvert
fall i merknads form er et flertall i denne sal som ønsker
at det skal hete ventemottak. Jeg deler den vurderingen.
Jeg mener at det er et godt navn på barnet.
Så har også jeg forstått at det er en forskjell på merk­
nad og innstilling. Det er klart at jeg som statsråd vil måtte
forholde meg til Stortingets vedtak når det er fattet. Vi får
så se hva slags vedtak som blir fattet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:29:13]: Det kan
være lærerikt å følge debatter. Det har tydeligvis skjedd
noen glipp i komiteens arbeid, både her og der. Repre­
sentanten Høie rettet opp én glipp i én merknad han er
med på. Jeg retter da opp en glipp i II. Det er at flertallet
ønsker at det skal stå «ventemottak». Jeg fremmer derfor
forslag om det istedenfor «utreisesenter». Det var inten­
sjonen.
Bent Høie (H) [13:29:53]: Jeg tror ikke den rettelsen
er mulig. For det første er alle de tre forrige regjeringspar­
tiene også med på innstillingen -- det er et romertall som
en samlet komite utenom Fremskrittspartiet står bak. Den
rettelsen jeg gjorde, var i en egen merknad i innstillingen.
Men vi har ikke fått noen henvendelse fra regjeringsparti­
ene om ønske om å endre II, som er en del av innstillin­
gen. Så det tror jeg ikke er mulig.
Presidenten: -- Som dere ser, er det en liten konferan­
se her oppe.
Presidenten vil antyde at det er muligheter for å rette
forslaget til vedtak i tråd med hva Trygve Slagsvold Ved­
um foreslo. De som ikke måtte være enig i det, vil vel da
finne grunn til å stemme imot det.
Bent Høie (H) [13:31:22]: Da må jeg be om at II, som
er innstillingen fra komiteen, blir fremmet som et alterna­
tiv til den rettede innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 692)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.

8. des. -- Voteringer 681
2005
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere over sakene nr. 1
og 2 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Martin Engeset på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Kenneth Svendsen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 4 og 5, fra Kenneth Svendsen på vegne
av Fremskrittspartiet
Presidenten tar først opp forslagene utenfor rammeom­
rådene.
Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett 2006 vurdere en endring av
regelverket som gjelder for bilordningen for personer
med nedsatt funksjonsevne slik at det ikke bare er
grensen på 11 år som legges til grunn for bytte av bil,
men også antall kilometer som bilen har tilbakelagt.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Riks­
trygdeverket foretar en gjennomgang av ytelsene til
etterlattepensjonister som kan ha mottatt uriktig ytelse
i forhold til lovfestede rettigheter og sørger for at alle
som har fått sine ytelser feilberegnet, får etterbetalt
hele differansen mellom utbetalt pensjon og korrekt
beregnet pensjon for den perioden feilberegningen har
fått konsekvenser for ytelsen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.41.37)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere utfor­
mingen av og kostnaden ved en utlånsordning av
hjelpemidler til fysisk trening for personer med nedsatt
funksjonsevne, hvor ordningen administreres av Hjelpe­
middelsentralene. Regjeringen bes komme tilbake til
dette i Revidert nasjonalbudsjett 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble med 61 mot 51 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.41.58)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområdene 7 og 15, med til­
hørende mindretallsforslag, og vi starter med rammeom­
råde 7.
Til dette rammeområdet foreligger det et avvikende
forslag, nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 38 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ..................................... 8 680 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning ........................................................ 393 300 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ........................... 11 153 100 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning............................. 1 624 700 000
Totale utgifter .................................................................. 21 889 100 000
I n n t e k t e r
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542)
2 Dividende ........................................................................ 100 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ................ 50 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land .............................. 2 500 000
Totale inntekter 152 500 000»

Trykt 21/12 2005
2005
682 8. des. -- Voteringer
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å stem­
me imot både mindretallsforslag og innstillingens forslag
til vedtak under begge rammeområdene.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 83 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.42.50)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 7
(Dagpenger mv.)
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Presidenten: Her har presidenten forstått det slik at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå støtter innstil­
lingen subsidiært.
[[ C_Subdel2 ]]
[[ Subdel
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 87 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.43.21)
Presidenten: Vi er så kommet til rammeområde 15.
Til dette rammeområdet foreligger det også et avviken­
de forslag, nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 38 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ..................................... 8 680 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslags­
bevilgning ........................................................................ 440 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ........................... 11 153 100 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ........................... 1 578 000 000
Totale utgifter .................................................................. 21 889 100 000
I n n t e k t e r
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542)
2 Dividende ........................................................................ 100 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ................ 50 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land ............................. 2 500 000
Totale inntekter ............................................................... 152 500 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600)
1 Driftsutgifter .................................................................... 176 863 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 850 000
604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning (jf. kap. 3604)
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 255 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 65 000 000

683
8. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 77 979 000
50 Norges forskningsråd ...................................................... 90 700 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 71 246 000
63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres ....... 120 900 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres 18 000 000
74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. .......................................................... 141 600 000
630 Aetat (jf. kap. 3630)
1 Driftsutgifter ................................................................... 2 197 900 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 2 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 51 500 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres .............. 28 800 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres ............... 1 464 000 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes
under post 70 .................................................................. 3 665 000 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 71 ................................................. 28 500 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning 90 000 000
635 Ventelønn (jf. kap. 3635)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................. 415 000 000
640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640)
1 Driftsutgifter ................................................................... 315 000 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ........................................ 37 060 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 860 000
642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642)
1 Driftsutgifter ................................................................... 136 948 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 13 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643)
50 Statstilskudd .................................................................... 78 800 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres ........................................... 1 020 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning ........... 12 400 000
648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter ................................................................... 11 580 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.............................. 2 200 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ......................... 240 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ............................. 582 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd .......................................................................... 663 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 47
47

2005
684 8. des. -- Voteringer
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd .......................................................................... 800 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 157 000 000
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 929 135 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 15 283 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 150 389 000
70 Tilskudd .......................................................................... 3 700 000
2603 Trygderetten
1 Driftsutgifter .................................................................... 48 969 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning . 22 130 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ......... 1 570 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning ........................................................ 308 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ........................... 42 700 000
74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres ............... 18 300 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ........... 1 140 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ................... 7 390 600 000
71 Legeerklæringer .............................................................. 240 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 16 554 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 25 037 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 1 370 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ................. 225 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............ 3 869 100 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ...... 105 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning . 80 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning .................................. 1 510 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning ................................. 1 580 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning ................. 179 500 000
74 Tilskudd til biler .............................................................. 785 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ....................... 2 758 500 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ...................... 91 500 000
77 Ortopediske hjelpemidler ................................................ 755 000 000
78 Høreapparater .................................................................. 465 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 34 520 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 48 900 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................... 82 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 4 755 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 1 205 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

8. des. -- Voteringer 685
2005
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 1 031 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 62 000 000
74 Utdanningsstønad 1 500 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 11 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning .......................... 2 315 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 595 000 000
73 Utdanningsstønad ........................................................... 80 500 000
75 Stønad til flytting for å komme i arbeid .......................... 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag ................................. 1 161 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ............................ 113 500 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ......................................... 119 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland ....................................... 82 000 000
Totale utgifter ................................................................. 200 404 282 000
I n n t e k t e r
3630 Aetat (jf. kap. 630)
4 Salgsinntekter mv. .......................................................... 400 000
80 Innfordret misbruk av dagpenger .................................... 35 600 000
81 Innfordret misbruk av attføringsytelser .......................... 11 100 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634)
2 Opplæringstjenester ........................................................ 1 950 000
60 Refusjon, forsøk dagpenger ............................................ 1 250 000
3635 Ventelønn (jf. kap. 635)
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ..................................... 100 000 000
3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640)
1 Diverse inntekter ............................................................. 1 360 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ............................................ 4 640 000
5 Tvangsmulkt ................................................................... 1 650 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ....................................... 14 450 000
3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............................. 1 350 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .............................................. 55 700 000
6 Refusjoner/ymse inntekter .............................................. 2 300 000
5701 Diverse inntekter
1 Administrasjonsvederlag ................................................ 25 000 000
2 Diverse inntekter ............................................................. 175 000 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ............................................ 56 000 000
6 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag ....................... 15 000 000
7 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak ...... 91 100 000
71 Refusjon ved yrkesskade ................................................ 1 043 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ........................................... 545 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ...................................... 900 000
75 Refusjon overskytende bidrag ........................................ 12 000 000
80 Renter .............................................................................. 30 000 000
Totale inntekter ............................................................... 2 224 750 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
686 8. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderings­
departementet i 2006 kan:
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under
kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeids­
markedstiltak.
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeids­
markedstiltak til kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgif­
ter.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning post 21
Spesielle driftsutgifter, kap. 630 Aetat post 1
Driftsutgifter og kap. 2600 Trygdeetaten post 1
Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap.
604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning post 45
Store nyanskaffelser og vedlikehold, kap. 630
Aetat post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold
og kap. 2600 Trygdeetaten post 45 Store nyanskaf­
felser og vedlikehold.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til
arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Merinnteksfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2006 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre *) :
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 ................................................................................................... kap. 3600 post 2
kap. 630 post 1 ................................................................................................... kap. 3630 post 4
kap. 630 post 21 ................................................................................................. kap. 3630 post 2
kap. 640 post 1 ................................................................................................... kap. 3640 post 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................................................... kap. 3642 post 6 og 7
kap. 642 post 21 ................................................................................................. kap. 3642 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak .............................................................. 432,9 mill. kroner
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ............................................................... 717,6 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 2600 post 1 ................................................................................................ kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6
kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ........................... 6 744
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ................................... 10 308
1c. eller til ...................................................................................................................................... 13 560
1d. eller til ...................................................................................................................................... 19 956

8. des. -- Voteringer 687
2005
*) Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4) Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntekts­
prøvet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 84 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.43.55)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag
til vedtak under rammeområde 15.
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 15
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
1e. eller til ...................................................................................................................................... 27 060
1f. eller til ...................................................................................................................................... 33 804
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1) 2) ................................................................. 11 256
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) ..................................... 12 108
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn
og pleie 3) .................................................................................................................................. 24 216
2c. eller til ...................................................................................................................................... 48 432
2d. eller til ...................................................................................................................................... 72 648
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ...................................................................................... 16 582
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4)
for første barn ........................................................................................................................... 34 200
for to barn ................................................................................................................................. 44 616
for tre og flere barn .................................................................................................................. 50 568
kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600)
1 Driftsutgifter .................................................................... 176 863 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 850 000
604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning (jf. kap. 3604)
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 255 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 65 000 000
620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 77 979 000
50 Norges forskningsråd ....................................................... 90 700 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 71 246 000
63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres ........ 120 900 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres 18 000 000
74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes
organisasjoner mv. ........................................................... 141 600 000

2005
688 8. des. -- Voteringer
630 Aetat (jf. kap. 3630)
1 Driftsutgifter .................................................................... 2 190 900 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 2 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 51 500 000
634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres .............. 28 800 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres ............... 1 484 000 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes
under post 70 ................................................................... 3 622 000 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan
nyttes under post 71 ........................................................ 28 500 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning 90 000 000
635 Ventelønn (jf. kap. 3635)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................. 460 000 000
640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640)
1 Driftsutgifter .................................................................... 315 000 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ........................................ 37 060 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 860 000
642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642)
1 Driftsutgifter .................................................................... 136 948 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 13 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643)
50 Statstilskudd .................................................................... 78 800 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres ............................................ 1 020 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning ............ 12 400 000
648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter .................................................................... 11 580 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 2 200 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ......................... 240 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning .............................. 582 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd .......................................................................... 663 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd .......................................................................... 800 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 157 000 000
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 929 135 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 15 283 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 150 389 000
70 Tilskudd .......................................................................... 3 700 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

8. des. -- Voteringer 689
2005
2603 Trygderetten
1 Driftsutgifter .................................................................... 48 969 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning . 22 130 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning .......... 1 570 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning ......................................................... 308 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ........................... 42 700 000
74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres ................ 18 300 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ............ 1 140 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning .................... 7 390 600 000
71 Legeerklæringer ............................................................... 240 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 16 554 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 25 037 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ....................................... 1 370 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning .................. 225 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............. 3 869 100 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ...... 105 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning . 80 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning 1 510 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning .................................. 1 580 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning .................. 179 500 000
74 Tilskudd til biler .............................................................. 785 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ....................... 2 758 500 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ....................... 91 500 000
77 Ortopediske hjelpemidler ................................................ 755 000 000
78 Høreapparater .................................................................. 465 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 34 520 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 48 900 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................... 82 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning ....................................... 4 755 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 1 205 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 1 031 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ....................................... 62 000 000
74 Utdanningsstønad ............................................................ 1 500 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning...................... 11 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701)
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ........................... 2 315 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ..................... 595 000 000
73 Utdanningsstønad ............................................................ 80 500 000
75 Stønad til flytting for å komme i arbeid .......................... 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag .................................. 1 161 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
690 8. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ............................ 113 500 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ......................................... 119 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland ........................................ 82 000 000
Totale utgifter .................................................................. 200 419 282 000
I n n t e k t e r
3630 Aetat (jf. kap. 630)
4 Salgsinntekter mv. ........................................................... 400 000
80 Innfordret misbruk av dagpenger .................................... 35 600 000
81 Innfordret misbruk av attføringsytelser ........................... 11 100 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634)
2 Opplæringstjenester ........................................................ 1 950 000
60 Refusjon, forsøk dagpenger ............................................ 1 250 000
3635 Ventelønn (jf. kap. 635)
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ..................................... 115 000 000
3640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 640)
1 Diverse inntekter ............................................................. 1 360 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ............................................ 4 640 000
5 Tvangsmulkt .................................................................... 1 650 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ....................................... 14 450 000
3642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 642)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet .............................. 1 350 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .............................................. 55 700 000
6 Refusjoner/ymse inntekter .............................................. 2 300 000
5701 Diverse inntekter
1 Administrasjonsvederlag ................................................. 25 000 000
2 Diverse inntekter ............................................................. 175 000 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ............................................ 56 000 000
6 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag ....................... 15 000 000
7 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak ....... 91 100 000
71 Refusjon ved yrkesskade ................................................. 1 043 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ............................................ 545 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ...................................... 900 000
75 Refusjon overskytende bidrag ......................................... 12 000 000
80 Renter .............................................................................. 30 000 000
Totale inntekter ............................................................... 2 239 750 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 ................................................................................................... kap. 3600 post 2
kap. 630 post 1 ................................................................................................... kap. 3630 post 4
kap. 630 post 21 ................................................................................................. kap. 3630 post 2
kap. 640 post 1 ................................................................................................... kap. 3640 post 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................................................... kap. 3642 post 6 og 7
kap. 642 post 21 ................................................................................................. kap. 3642 post 2

8. des. -- Voteringer 691
2005
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2006 kan:
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap.
634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeids­
markedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstil­
tak.
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634
Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmar­
kedstiltak til kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
Ny arbeids­ og velferdsforvaltning post 21 Spesielle
driftsutgifter, kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter og
kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
Ny arbeids­ og velferdsforvaltning post 45 Store
nyanskaffelser og vedlikehold, kap. 630 Aetat post 45
Store nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 2600
Trygdeetaten post 45 Store nyanskaffelser og vedlike­
hold.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til
arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Merinnteksfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2006 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre *) :
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak .............................................................. 432,9 mill. kroner
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak .............................................................. 717,6 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 2600 post 1 ................................................................................................. kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6
kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ........................... 6 744
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til .................................. 10 308
1c. eller til ...................................................................................................................................... 13 560
1d. eller til ...................................................................................................................................... 19 956
1e. eller til ...................................................................................................................................... 27 060
1f. eller til ...................................................................................................................................... 33 804
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1) 2) ................................................................. 11 256
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) ..................................... 12 108
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og
pleie 3) ....................................................................................................................................... 24 216
2c. eller til ...................................................................................................................................... 48 432
2d. eller til ...................................................................................................................................... 72 648
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ...................................................................................... 16 582

2005
692 8. des. -- Voteringer
*) Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4) Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntekts­
prøvet.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre subsidiært støtter inn­
stillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.44.23)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme mot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.44.55)
Videre var innstilt:
II
Fullmakt til å investere i utreisesenter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2005 kan pådra staten forpliktelser, utover
budsjettåret, med inntil 16 mill. kroner, ved etablering av
utreisesenter i Lier kommune.
Presidenten: Her har presidenten forstått det slik at
det har vært uenighet mellom dem som står bak innstillin­
gen, om hva som egentlig skulle være ordlyden, og det er
fremmet et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Venstre om hva man mener bør være ordlyden i innstillin­
gen. Da har vi ikke noe annet å gjøre enn først å ta innstil­
lingen opp til votering og så votere over forslaget. Er man
enig om at man går fram slik?
Karin Andersen (SV) (fra salen): Ja, bortsett fra at det
skal være SV og ikke Venstre.
Presidenten: Sa presidenten det? Da må han være me­
get forvirret! (Munterhet i salen)
Vi går da til votering. Her er det altså slik å forstå at Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
har gitt til kjenne at de ønsker å stemme imot.
[[ C_Subdel2 ]]
[[ Subdel
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 83 mot 28 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.46.18)
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4)
for første barn ........................................................................................................................... 34 200
for to barn ................................................................................................................................. 44 616
for tre og flere barn .................................................................................................................. 50 568
kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
520 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 2 000 000
fra kr 425 420 000 til kr 427 420 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, n e d s e t t e s med ...................................... 2 000 000
fra kr 1 178 770 000 til kr 1 176 770 000
3520 Utlendingsdirektoratet
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ........................................ 800 000
fra kr 471 510 000 til kr 470 710 000

8. des. -- Referat 693
2005
Presidenten: Presidenten tar så opp forslaget fra
Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, et forslag som
altså er identisk med innstillingen til II, men med den end­
ring at det skal stå «ventemottak» i stedet for «utreisesen­
ter».
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti til II ble bifalt med 70 mot 42 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 13.47.08)
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.48.