603
7. des. -- Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer
S 2005--2006
2005
Møte onsdag den 7. desember kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 23):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer
(Innst. S. nr. 30 (2005­2006))
2. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapit­
tel under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Justisdepartementet og Forny­
ings­ og administrasjonsdepartementet (rammeområ­
de 18)
(Budsjett­innst. S. nr. 13 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­
2006))
3. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om løyvingar i 2005 på Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet sitt område
(Innst. S. nr. 28 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 26 (2005­
2006) (Kap. 1062 og 4062)
4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 82/2005 av 10. juni 2005 om innlem­
melse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og råds­
forordning (EF) nr. 881/2004 om opprettelse av et
europeisk jernbanebyrå (ERA)
(Innst. S. nr. 27 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 6 (2005­
2006))
5. Referat
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om
nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid,
kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S.
nr. 30 (2005­2006))
Carl I. Hagen (FrP) [10:02:14] (ordfører for saken):
Presidentskapet har drøftet lønningene til Høyesteretts
medlemmer etter at også godtgjørelsene til Stortinget og
Regjeringen tidligere er behandlet. Det er et enstemmig
presidentskap som bemerker at det er av den største be­
tydning for Høyesteretts tillit og autoritet at det ikke kan
reises tvil om domstolens faglige kompetanse.
Vi sier også enstemmig at av hensyn til domstolens
uavhengighet og arbeidsmengden i Høyesterett vektleg­
ges at dommerne ikke lenger skal ha andre arbeids­ og
inntektsforhold som kan rokke ved dette. Dette er en rela­
tivt ny praksis, som Presidentskapet gir sin tilslutning til.
Det legges derfor også vekt på å opprettholde et lønnsnivå
i Høyesterett som kan ivareta disse hensynene. President­
skapets flertall, alle unntatt Olav Gunnar Ballo, mener at
tilpasningen til sammenlignbare avlønninger i statens le­
derlønnssystem med dette blir videreført.
Vi konstaterer også at lønnen for høyesterettsjustitiari­
us, som nå foreslås justert opp av Presidentskapet, blir
den samme avlønning som for Stortingets president og for
statsministeren. Lederne for de tre statsmakter er derfor
likebehandlet, og det er en viss prinsipiell begrunnelse for
dette. Dette er altså en videreføring av den praksis som
har vært en stund.
Jeg vil også få lov til for egen del å legge til at i visse
diskusjoner om godtgjørelser til lederne i de tre stats­
makter er det av og til en form for kritikk fra dem som
ofte omtales som den fjerde statsmakt, nemlig media.
Jeg vil gjerne få lov til å bemerke at det av og til kan stil­
les spørsmål om ikke betegnelsen «den første statsmakt»
ville være mer korrekt. I så måte vil jeg bare konstatere
at når det gjelder lederlønningene i media, så ligger de
skyhøyt over lederlønningene for de tre konstitusjonelle
statsmakter.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:04:51]: Vurderingen av
reguleringen av lønnen for Høyesteretts medlemmer har
sin klare parallell til vurderingen av godtgjørelse for stor­
tingsrepresentanter og Regjeringens medlemmer.
Det SV hele tiden har argumentert for, er at vi skal ha
en generell lønnsutvikling i dette samfunnet som ikke er
annerledes for Regjeringens og Stortingets medlemmer,
eller for den saks skyld for høyesterettsdommere, enn den
er i det øvrige samfunnet. Ellers vil vi få en lønnsutvikling
der den som fra før av er best gasjert, stadig får høyere av­
lønning -- med stadig større forskjeller -- enn i den øvrige
delen av samfunnet.
Det som har vært brukt som argument her for å gi Høy­
esteretts medlemmer en relativt sett høyere lønnsøkning,
er rekrutteringen av medlemmer til Høyesterett og sam­
menligning med andre typer juridisk arbeid. Etter SVs
syn foreligger det ingen problemer med å rekruttere med­
lemmer til Høyesterett. Det er tvert imot svært attraktivt å
sitte i Høyesterett. Det som etter SVs syn er et langt større
problem, er avlønningen av en del skrankeadvokater og
forretningsadvokater. Der burde man ha gjennomgått hele
systemet for å sikre seg mot at man får en lønnsutvikling
som den man har sett. Vi mener derfor at det blir helt galt
å søke å utligne forskjeller i forhold til andre som er for
høyt gasjert, ved å lønne Høyesteretts medlemmer stadig
høyere, og vi vil advare mot en slik utvikling.
Vi foreslår altså dermed at man avlønner og regulerer
Høyesteretts medlemmers lønn tilsvarende den gjennom­
snittlige lønnsutviklingen siste år, som var på 3,3 pst., og
fremmer forslag i tråd med det.
Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:07:08]: Senter­
partiet er ikkje representert i Presidentskapet, og vi har di­
for ikkje hatt høve til å synleggjera noko standpunkt i den­
ne saka i innstillinga.
Forhandlinger i Stortinget nr. 42
42

2005
604 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Ut frå dei debattane som har vore tidlegare i haust, og
som gjeld nivået på godtgjersler og leiarløningar, vil eg
tilrå Senterpartiet si stortingsgruppe å stemma for SV sitt
forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 642)
S a k n r . 2
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapittel
under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepar­
tementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og adminis­
trasjonsdepartementet (rammeområde 18) (Budsjett­
innst. S. nr. 13 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006)
og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles
slik på gruppene: Arbeiderpartiet 45 minutter, Frem­
skrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk
Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter,
Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen og inntil tre re­
plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver
partigruppe innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) [10:09:27] (komiteens leder):
Transport og kommunikasjon burde ha vært et område
hvor Norge var definitivt i førersetet. Så er ikke tilfellet,
dessverre. Og det har en form for komisk skjær over seg,
når en tenker på infrastruktur generelt i Norge, for alle
partier har dette området som hovedsak -- men bare i valg­
kamper! Det er komisk i den forstand at regjering etter re­
gjering lover økt satsing på alle former for infrastruktur,
f.eks. den avgåtte regjering, som i sitt framlegg til budsjett
for 2006 hadde en skryteliste opp og ned og i mente om
hvor høyt den hadde satset på samferdsel -- og så viser det
seg at de faktiske forhold er slik at man har redusert sat­
singen.
Den nyinntrådte regjeringen skrev i Soria Moria­er­
klæringen at den hadde intensjoner om å bli en regjering
som følger opp Nasjonal transportplan. Det første den
gjør, er å svikte, på tross av at både jeg og alle andre poli­
tikere som ble innvalgt i dette hus, i valgkampen møtte
opp i debatt etter debatt hvor lovnadene ble lagt på bordet.
Det er trist at den nye regjeringen ser det som en stor sat­
sing på veg at den har fått på plass 15 km med asfalt for
2006. Det er ikke, etter min forståelse, en satsing på infra­
struktur.
Jeg registrerer at statsråden i aviser, i fagtidsskrifter og
i andre media nå igjen lover at Nasjonal transportplan skal
følges opp. Jeg håper at vi i løpet av debatten i dag vil få
svar fra statsråden på hvorvidt det tilleggsetterslepet som
denne regjeringen nå har lagt på bordet i forhold til Nasjo­
nal transportplan, på 1,6 milliarder kr, kommer på bud­
sjettet for 2007. Statsråden vil sannsynligvis svare med å
si at de har fire år på seg. Men, som jeg sa innledningsvis,
det er et komisk skjær over det, fordi det bare er lovnader.
Fremskrittspartiet har en omfattende satsing på infra­
struktur. Jeg registrerer at også på det området blir Frem­
skrittspartiet mer eller mindre latterliggjort gjennom avi­
ser. Det snakkes om monopolpenger, og det snakkes om
at Fremskrittspartiet ikke forholder seg til den reelle situa­
sjonen. Til det vil jeg si: Hvis det er slik at årsaken til at
vi blir møtt med at vi kun har monopolpenger, er at de øv­
rige partiene ikke deler Fremskrittspartiets ønske om sat­
sing på infrastruktur, da er det de andre partiene som har
et problem. For det er ingen tvil om at det går an å satse
mer, ikke minst på veg, i dette landet. Da er det selvfølge­
lig slik at de andre partiene har det eneste argumentet
igjen, nemlig å si at Fremskrittspartiets satsing er urealis­
tisk.
Men jeg skjønner godt at det blir et problem når f.eks.
den avgåtte regjering i sine framlegg påstår at den hadde
en økt satsing på både 20 og 25 pst. på veginvesteringer
og vedlikehold -- og når en så går inn i tallmaterialet, fin­
ner en raskt ut at det bare er triksing med tall. Det er bare
triksing med tall! Når regjeringen Bondevik II sier at den
økte bevilgningene til vegformål med 25 pst. i siste peri­
ode, er det faktiske og reelle tallet bare 14 pst. Når man i
tillegg skal ta prisstigningen med i bildet, er vi helt nede
på 8 pst. Men hvis den avgåtte regjering, regjeringen
Bondevik II, mener at økte investeringer til veg inkluderer
OPS­prosjekter og bruken av bompenger, da blir det et
helt annet bilde. Men det er dessverre ikke investeringer
fra Bondevik II­regjeringens side, det er det altså bilistene
og trafikantene som betaler. Det er det bilistene og trafi­
kantene som betaler! Jeg håper den nye regjeringen vil se
litt annerledes på den type investeringer til nye veger, og
også i forhold til vedlikehold. For hvis det er slik at regje­
ring etter regjering betrakter bilistenes ressurser som sine
egne, er vi på feil kurs, og da får vi ingen satsing på infra­
struktur -- overhodet.
Som jeg sa innledningsvis, er det mange områder som
vi burde ha satset mer på, og det gjelder også jernbane.
Fremskrittspartiet har indirekte -- og også direkte -- blitt
beskyldt for at vi ønsker å legge ned alt som har med jern­
bane å gjøre. Det Fremskrittspartiet faktisk gjør, er å for­
holde seg til det som ECON­rapporten sa i sin tid: Hvis vi
skal ha en framtid for jernbanen, hvis jernbanen fortsatt
skal være stolt, og hvis jernbanen fortsatt skal ha en rolle
i framtidig infrastruktur, må vi la jernbanen få det. Da kan
vi ikke belaste jernbanen eller NSB med å subsidiere jern­
banestrekninger som ikke har livets rett. Det må vi tørre å
si. Vi må la jernbanen få lov til å satse på de områdene
som er samfunnsøkonomisk tjenlig, og så får vi gjøre en
innsats på andre områder der jernbanen ikke strekker til.
Og da blir det veg.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
605
2005
Når det gjelder veg og kollektivtrafikk, har jeg alltid
stilt meg spørsmål. Hvis en deler opp infrastruktur i for­
hold til by og land, er det to forskjellige måter å satse på.
Det er jeg enig i. I byen er det kollektiv framkommelighet
som bør være i fokus. Det er jeg enig i. Men når det gjel­
der distrikt, altså land, er det akkurat dette med å opprett­
holde vekst, sysselsetting og bosetting som en må fokuse­
re på. Der strekker altså ikke jernbanen til. Derfor er det
slik at vi må tenke litt nytt, både i forhold til Nasjonal
transportplan og i forhold til å fjerne oss fra den debatten
om at land og by står mot hverandre -- for begge er like av­
hengige av hverandre. Da må vi gå i en retning der folk i
byene jubler når E6 blir rettet opp rundt Majavatn. Da må
vi komme dit hen at nordlendingene jubler når det satses
på jernbane i Oslo. Det er jo ikke tilfellet. Og det er rett
og slett fordi rammene i utgangspunktet er altfor små,
men det er også fordi vi blander sammen satsingen.
Derfor har Fremskrittspartiet nå en tanke rundt Nasjo­
nal transportplan. Den er at vi kanskje kunne ta ut store
deler av det som ligger i Nasjonal transportplan i dag, og
ha en egen satsing over statsbudsjettet, men selvfølgelig
under forutsetning av at rammene i Nasjonal transport­
plan beholdes. Det betyr ekstra bevilgninger til Oslo og
Akershus som et spesielt satsingsområde, men at ressur­
sene beholdes i Nasjonal transportplan, slik at også dis­
triktene får det nødvendige løftet. Jeg vet at dette skaper
debatt -- men det er en måte å tenke på, for vi kan ikke vi­
dereføre den måten vi har behandlet Nasjonal transport­
plan på fram til i dag. Det nytter ikke, for da blir alle tape­
re i forhold til satsing på infrastruktur.
Fremskrittspartiet etterlyser også større satsing på det
som går på IKT og bredbånd. Jeg ser det skrives veldig
mye om at det er bredbånd til alle i 2007. Men da er det
trist å se at den nye regjeringen springer, eller spurter, bort
fra sine lovnader og kommer med 3 mill. kr for å samle
alle utredningene som ligger i arkiv. Det blir det ikke
bredbånd til alle av.
Til slutt vil jeg ta opp alle de forslag som Fremskritts­
partiet står bak, som står i innstillingen, og det forslag
som er omdelt i salen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslagene som han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [10:20:05]: Eg håper Sand­
berg ser, for det er kanskje han som har gløymt att brillene
sine her.
Representanten Sandberg seier at dei andre partia på­
står at Framstegspartiets forslag er urealistisk. Samtidig
seier han at dei vil satse på jernbanen, men at dei vil ta
bort subsidieringa av dei ulønnsame banestrekningane.
Dette viser nettopp at det er urealistisk det som Fram­
stegspartiet her legg fram. Dei skal satse på veg. Men viss
ein ser på budsjettforslaget for jernbanen, føreslår dei ein
reduksjon på ca. 2 milliardar kr. Dei skal ta bort 800 mill.
kr som skal gå til kjøp av ulønnsam transport. Det vil i
praksis medføre fullstendig kaos på dei vegane som repre­
sentanten Sandberg ønskjer å byggje ut. I Oslo, t.d., vil
dette bety at intercitytriangelet -- regiontoga og lokaltoga --
truleg blir lagt ned. Da må eg gjere merksam på at til og
frå Oslo blir det kvar dag frakta 120 000 passasjerar med
toget. Viss heile dette togtilbodet blir fjerna, vil det truleg
bety 100 000 personbilar ekstra inn og ut av Oslo kvar
dag. Korleis skal Framstegspartiet greie å gjennomføre
denne politikken?
Per Sandberg (FrP) [10:21:24]: Brillene er i god be­
hold, så det må være noen som tidligere har løpt fra sine
«sjåglass». Dessuten ser Fremskrittspartiet både med og
uten briller. Derfor er det altså realistisk det vi legger
fram.
Hvis Rudihagen hadde hørt på det jeg sa i mitt hoved­
innlegg, ville han ha hørt at jeg sa nettopp det han etter­
lyste. For å unngå kaos i Oslo ønsker vi at jernbanen skal
satse der, satse der hvor det er samfunnsøkonomisk tjen­
lig. Men det nytter ikke å legge inn midler til jernbane og
tro at en løser problemene i Troms, Nordland og Finn­
mark. Hvis ikke det er et budskap som Rudihagen tar inn­
over seg, er det hans utfordring, og ikke Fremskrittsparti­
ets.
Jeg tror jeg var ganske klar og tydelig på at vi ønsker
en jernbane i framtiden som skal stå på egne bein, og som
skal være samfunnsøkonomisk tjenlig for alle -- til og med
for jernbanen selv. Men hvis vi skal fortsette på denne
måten, at jernbanen skal slåss om midlene i forhold til
veg, vil alle sammen være tapere på sikt.
Presidenten: Presidenten har grunn til å tro at det er
Stortingets visepresidents briller som ligger her. Presiden­
ten kommer nok til å fjerne dem, slik at vi kan fokusere på
transport i stedet for på briller! (Munterhet i salen)
Øyvind Halleraker (H) [10:23:13]: Fremskrittspar­
tiet hevder at de satser sterkere på vegbygging enn noe an­
net parti. Haken er imidlertid at partiet er imot bompenge­
finansiering, og støtter prinsipielt ikke denne formen for
brukermedvirkning. Nei, partiet foretrekker at vegbyg­
ging utelukkende skal finansieres over skatteseddelen.
Sammenholder vi bidraget fra bompengeselskapene til
vegbygging i budsjettforslaget for 2006, som er på ca.
3,4 milliarder kr, er dette i størrelsesorden samme beløp som
Fremskrittspartiet plusser på med til veg i sitt budsjettfor­
slag og hevder representerer en storsatsing. Poenget er at
når Fremskrittspartiet har brukt sine 3,4 milliarder kr til å
erstatte bompengeselskapenes anleggsbidrag, er det ikke
noe igjen til partiets øvrige satsing. Derfor henger ikke
dette i hop.
Hvordan kan Fremskrittspartiet kalle en alternativ fi­
nansiering -- for det er det det i realiteten er -- en storsat­
sing? Det blir ikke noe mer veg av det.
Per Sandberg (FrP) [10:24:24]: Det blir en massiv
satsing på veg med vårt alternative statsbudsjett -- 7,5 mil­
liarder kr ekstra til samferdselstiltak og 5,5 milliarder kr
til veg.
Jeg vil minne representanten Halleraker om at vi har et
forslag som kommer til behandling i denne sal snart, som

2005
606 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
gjelder å fjerne alle bomstasjoner -- samme prinsipp som
vi brukte på Gardermobanen i sin tid. Da er det ikke noe
problem, verken for Høyre eller for andre partier, å slutte
seg til det forslaget, og da er problemstillingen til Haller­
aker borte.
Jeg registrerer at Halleraker har stått bak en regjering
som fra 2002 til 2005 har økt finansieringen av riksvegut­
bygging gjennom bompenger med 114 pst. «Brukermed­
virkning», sier representanten Halleraker. I utgangspunk­
tet betaler bilistene 50 milliarder kr gjennom bilbruk. Det
må være måte på «brukermedvirkning».
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:25:46]: Komiteens
leiar var inne på at Noreg burde vore i forkant når det
gjaldt transport og kommunikasjon, faktisk i førarsetet, sa
Framstegspartiet, i forhold til infrastrukturinvesteringar.
Me som har vore i denne bransjen ei stund, har sett på
Framstegspartiets budsjett, og me har sett på dei resultata
som dei har klart å få til etter at dei i tre år forhandla med
den førre regjeringa om å få pengar til samferdsel -- der
ein altså burde vera i førarsetet -- og det er berre knappar
og glansbilete, det er småpengar. Til kvar tid har ein volum­
inøse budsjett som ein ikkje følgjer opp i praksis når ein
forhandlar.
Mitt spørsmål, i og med at Framstegspartiet har gang­
syn både med og utan briller, er: Når ein no har ei regje­
ring som faktisk i løpet av 24 dagar klarer å plussa på meir
i budsjettet enn Framstegspartiet klarte på tre år, betyr det
då at Framstegspartiet ser lysare på framtida med den
raud­grøne fleirtalsregjeringa?
Per Sandberg (FrP) [10:27:04]: Nei, jeg gjør nok
ikke det! Men jeg synes det er veldig interessant det repre­
sentanten Langeland tar opp, for SV har nå nettopp gått
inn i regjering, og det første de gjør, er å svikte sin satsing
på jernbanen med 800 mill. kr i løpet av ett år. -- Så jeg tror
nok man må rydde og feie for egen dør før en prøver å an­
gripe Fremskrittspartiets satsing på infrastruktur.
Vi innrømmer at det var nærmest håpløst å tvinge på
plass ekstra midler til infrastruktur og samferdsel gjen­
nom de forlik vi inngikk med den avgåtte regjering. På en­
kelte områder fikk vi til 150 mill. kr, 200 mill. kr,
250 mill. kr i forlikene våre, men det er klart at når det
samstemte politiske miljøet -- utenom Fremskrittspartiet --
ikke har noen intensjoner om å satse på infrastruktur, da
blir det håpløst.
Det er klart vi håper, vi også, at på et eller annet tids­
punkt kommer Fremskrittspartiet i den posisjon som SV
har kommet i nå, og da vil det nok sannsynligvis bli helt
andre toner og satsinger på infrastruktur -- det tør jeg love!
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Torstein Rudihagen (A) [10:28:30]: I Regjeringas
politiske plattform frå Soria Moria er det sagt at Regjerin­
ga vil skape ei positiv utvikling over heile landet og derfor
auke satsinga på samferdsel.
Samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing, næ­
ringsutvikling og ressursutnytting. Det offentlege har an­
svaret for at det er eit godt og moderne kommunikasjons­
nett over heile landet. Dette stiller krav til ei variert sat­
sing og ein differensiert samferdselspolitikk der dei ulike
delane til samferdselssektoren blir sett i samanheng.
Regjeringas tilleggproposisjon og innstillinga vi be­
handlar no, er ei oppfølging av dette. Her er det eit mar­
kert lyft i satsinga på samferdsel.
Fleirtalsregjeringa tok over budsjettforslaget frå Bonde­
vik­regjeringa. I løpet av tre veker blir kursen på viktige
område lagt om med auka satsing på skule, omsorg og
barnehage -- område som er veldig viktige for folk flest.
Likevel fann fleirtalspartia 460 mill. kr meir til utbygging,
drift og vedlikehald av riksveg­ og jernbanenettet for
2006 enn det som var forslaget frå Bondevik­regjeringa.
Dette viser klart at fleirtalsregjeringa satsar på samferd­
sel. Sett i forhold til NTP skulle satsinga vore endå større,
men det lèt seg ikkje gjera no. Bondevik­regjeringas bud­
sjettforslag hadde ikkje lagt fleirtalsvedtaket til grunn
-- på langt nær. Elles er eit av hovudproblema at Jernbane­
verket ikkje hadde fått nok pengar til planlegging, slik at
om vi hadde greidd å auke løyvingane til jernbaneutbyg­
ging med 1 milliard kr, ville ein ikkje kunne ha utnytta
det. Derfor er det svært viktig at vi no aukar planleggings­
midlane for jernbanen med 72 mill. kr. Samla sett får vi
ein auke på 182 mill. kr til utbygging, drift og vedlikehald
av linjenettet. Det gir m.a. rom for å framskunde prosjek­
tet Lysaker stasjon, framskunde arbeidet med bygging av
fjernstyring på Nordlandsbanen og opprusting av skjene­
gangen på Meråkerbanen. Det er verdt å merke seg at re­
gjeringspartia er dei einaste som satsar såpass mykje på
jernbanen. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre kuttar
med 75 mill. kr, og Framstegspartiet vil i praksis rasere
jernbanetilbodet. Ja, om jernbanen skulle leve med Fram­
stegspartiets budsjettrammer, ville det òg fått dramatiske
konsekvensar for vegtrafikken. Han ville rett og slett ha
stoppa opp mange stader dersom person­ og godstrafik­
ken skulle over på veg. Det lèt seg rett og slett ikkje gjere
å byggje nok vegar, iallfall ikkje fort nok, til å ta unna den­
ne trafikken.
Framstegspartiet plussar på budsjettet med over 3 mil­
liardar kr. Likevel greier dei å kutte 95 mill. kr til kollek­
tivtiltak, 1,3 milliardar kr til Jernbaneverket og 800 mill.
kr til kjøp av persontransport på tog. Framstegspartiet
stod i hop med Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet om
satsinga på jernbanen i Nasjonal transportplan, NTP. Det
kan vere grunn til å minne om at Framstegspartiet her er
milevis unna å oppfylle forslaget sitt i Nasjonal transport­
plan.
Skal vi løyse samferdselsutfordringane, må vi satse
meir på alle sektorar. Fleirtalsregjeringa foreslår ein auke
i løyvingane til vegformål på 278 mill. kr. Avstands­
ulempene skal reduserast for næringslivet, og folk skal
oppleve større tryggleik når dei ferdast på vegane. Derfor
blir det auka satsing på stamvegar og riksvegnettet elles,
på automatisk trafikkontroll og ikkje minst til rassikringa,
som ein styrkjer med 50 mill. kr. Rabattordninga på riks­
vegferjene kan frå 1. mai aukast frå 40 pst. til 45 pst.
I innstillinga går regjeringspartia ut frå at Nasjonal
transportplan skal gjennomførast i tråd med Stortingets

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
607
2005
vedtak, noko som òg er i samsvar med det som står i Soria
Moria­erklæringa. Samtidig blir det streka under at pro­
sjektfinansiering vil vere viktig for samanhengande ut­
bygging og modernisering av nye veg­ og jernbanestrek­
ningar. Regjeringspartia viser til Regjeringas initiativ i
denne samanhengen og ønskjer at ei utgreiing når det
gjeld prosjektfinansiering, skal gjennomførast så raskt at
eit slikt system kan inngå i finansieringa av prosjekt alle­
reie i budsjettet for 2007.
Ingen må tru at prosjekt­ eller lånefinansiering aleine
løyser utfordringane innan samferdselssektoren. Men
meininga er å få til samanhengande, rasjonelle utbyggin­
gar som gir god samfunnsøkonomi. Vi har hatt OPS­pro­
sjekt der privat lånekapital har vore stilt til disposisjon. Vi
skal ha ei brei evaluering av OPS­modellen, samtidig vil
vi få utgreidd moglegheitene for prosjektfinansiering med
statleg kapital. Vi vil finne modellar for finansiering som
sikrar lågast mogleg rente og betre moglegheit til å gjere
endringar i nedbetalinga, slik at finansieringskostnadene
kan haldast så låge som mogleg. I dette ligg det elles ei
moglegheit for at Jernbaneverket kan ta opp lån for å byg­
gje ut jernbanestrekningar fortløpande, og dermed mest
mogleg rasjonelt. Ei slik lånefinansiering for jernbanen er
også ein føresetnad i vedtaket til Nasjonal transportplan.
Det kan vere grunn til å minne også Framstegspartiet om
dette, sidan dei var med på vedtaket i Nasjonal transport­
plan om nettopp satsing på jernbane. Men Framstegspar­
tiet viser vel gjennom budsjettet sitt at dei legg jernbanen
på eit vinterfrose vatn og ventar på at isen skal forsvinne,
slik at jernbanen blir gravlagd.
Eit budsjett handlar om pengar. Men det fortel òg my­
kje om politikken. I kva retning går han? Kva for verdi­
grunnlag byggjer ein på? Ein kan fort seie at Bondevik­re­
gjeringa ikkje var nokon suksess for samferdsla -- ikkje
for veg og ikkje for jernbane. Da dei var ferdige, mangla
det 3,45 milliardar kr samanlikna med Nasjonal transport­
plan for perioden. Men alle har jo sin suksess, ikkje nød­
vendigvis for Noreg, men for sine ideologiske mål. Den
suksessen skal ein innrømme at den førre regjeringa had­
de. Bondevik­regjeringas suksess var marknad, liberalise­
ring, konkurranseutsetjing, sal av statleg verksemd og å
følgje reine ideologiske mål. Det klarte dei. Det har ført
til store omstillingar i norsk samferdsel. Eg kan nemne
Flytoget, at produksjonsavdelinga i Statens vegvesen er
skild ut og no opererer som alle andre entreprenørselskap,
under namnet Mesta. Togtilbodet skulle konkurranseut­
setjast. Vedlikehaldet i Jernbaneverket skulle privatiserast
eller konkurranseutsetjast. Luftfartsverket blei gjort om til
Avinor AS, og Postens einerett blei foreslått avvikla, osv.
Det var ikkje eingong tid til å sjå på konsekvensane. Dei
noverande regjeringspartia var mot desse omstillingane
fordi konkurranseutsetjing eller privatisering ikkje er sva­
ret på alle utfordringane. Ser vi på jernbanen, er NSB på
tredjeplass i punktlegskap i Europa, berre slått av Sveits
og Finland. På botnen ligg Skottland og England, som har
gjennomført konkurranseutsetjing til det yttarste.
I haust blei det òg kjent at Jernbaneverket ved jernbane­
direktøren hadde skrive brev til samferdselsministeren
om at Jernbaneverket ikkje lenger kunne garantere for sik­
kerheita på den norske jernbanelinja som følgje av vedta­
ket til den førre regjeringa og Framstegspartiet. No legg
fleirtalsregjeringa til grunn at oppgåver som er avgjerande
for driftsstabilitet og sikkerheit i jernbanenettet, må
drivast i regi av Jernbaneverket. For å sikre effektivisering
av Jernbaneverket vil Regjeringa i staden for konkurran­
seutsetjing fokusere på vidareutvikling av resultat og mål­
styring i Jernbaneverket. Det vil bli sett konkrete og tyde­
lege krav til etaten med omsyn til måloppnåing, resultat
og effektivisering.
Avviklinga av Postens einerett er grunngitt i eit EU­di­
rektiv, men sjølv EU ville fyrst gjennomføre ei total libe­
ralisering frå 2009 dersom det viser seg at liberaliseringa
faktisk fører til betre posttenester for folk og næringsliv.
Men den førre regjeringa skulle liberalisere alt frå 2007.
Dette er no stoppa, for vi må vere sikre på at vi kan nå våre
politiske mål om landsdekkjande formidling av likeverdi­
ge posttilbod til same pris og med god kvalitet.
Sjølvsagt må ein forlange at samferdselsbedriftene
skal drive effektivt. Når NSB vinn anbodet på Gjøvikba­
nen, viser det nettopp at dei kan drive effektivt. Dette må
departementet rekne med òg på andre område der staten
kjøper tenester. Gjennom forhandlingar kan ein oppnå
dette. Det blir etter mitt syn gale når konkurranseut­
setjing eller privatisering blir gjennomført av ideologis­
ke grunnar. Ein må søkje fornuftige løysingar på utford­
ringane.
Det har også i dei siste dagane vore mykje fokus på fly­
trafikken. Fly blir kansellerte, ein stiller spørsmål om fly­
sikkerheita, og det går også gjennom media føre seg ein
diskusjon om det er nok flygeleiarar. Det har vore mange
omstillingar i norsk luftfart i dei seinare åra, bl.a. i flysel­
skapa, Avinor og Luftfartstilsynet. Omstillinga og organi­
seringa av Avinor vil no bli evaluert. Men uavhengig av
dette må vi gå ut frå, som vi støtt har gjort, at sikkerheita
har prioritet nr. 1, og at Avinor løyser problema med for­
seinkingar og kanselleringar som dei har ansvar for. Eg er
glad for at statsråden også så klart har streka under dette
overfor styret i Avinor. Derfor må vi gå ut frå at trafikken
fram mot jul blir avvikla på ein god måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [10:38:49]: Veibygging er vik­
tig for folk flest. De store manglene ved dagens veinett re­
gistreres daglig med frustrasjon. Det som må til, er sterke­
re statlig finansiering.
Vi går nå inn i første året i en ny veiplanperiode, og vi
går inn i det året med en ny regjering, som vil satse. Sat­
singen er at vi starter første planåret med etterslep i for­
hold til planen som Stortinget relativt nylig har behandlet.
Satsingen fra den nye regjeringen er at den faktisk sender
en regning for veiutbygging til brukerne som er dobbelt så
stor som sin egen satsing -- netto ca. 200 mill. kr i veived­
likehold og veibygging føles som en regning til bilbruker­
ne -- og registreringsavgift og andre avgifter på nesten
400 mill. kr.
Men det som øker, det er inntektene fra bompengepro­
sjektene. Er det dette som er Regjeringens satsing: større

2005
608 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
regninger til veibrukerne og flere ekstraskatter når det
gjelder private?
Torstein Rudihagen (A) [10:40:19]: Regjeringas sat­
sing er jo det som står i NTP. No har denne regjeringa vore
i posisjon i tre veker. I løpet av dei siste fire åra har Fram­
stegspartiet sete både med handa på rattet og foten på
bremsepedalen. Og som det er nemnt tidlegare, i løpet av
tre budsjettforlik har ein altså greidd å auke tilskotet til
samferdsel med ca. 450 mill. kr. I løpet av tre veker har vi
greidd, med utgangspunkt i det budsjettet som låg føre frå
Bondevik­regjeringa si side, å auke med eit tilsvarande
beløp som det Framstegspartiet greidde å få til over dei
fire åra. Vi ligg no på etterskot i forhold til det som det
burde ha vore i forhold til NTP, det sa eg òg i innlegget
mitt, men målet er at NTP skal gjennomførast i løpet av
denne perioden.
Når det gjeld vegsektoren, har vi ein oppfyllingsgrad
no totalt sett på ca. 24 pst. Han burde ha lege på 25 pst.,
så det blir ei utfordring at ta opp dette i tida framover, men
det er ambisjonen.
Trond Helleland (H) [10:41:40]: Representanten
Rudihagen skryter av satsingen, at det har blitt en ny kurs
på 24 dager. Jeg skal gi ham rett i det. Pengene som var
lovd, er jo ikke kommet på bordet -- en fjerdedel omtrent.
Men kursomlegging, eller bråstopp, har vi fått. Nei til
konkurranse for Jernbaneverket, nei til anbud på togstrek­
ninger, lunken holdning til OPS, vurdering av anbud, nei
til nødvendig liberalisering av Posten. Her er det bare én
vinner, nemlig fagforeningene, mens passasjerene -- bru­
kerne -- har kommet i annen rekke.
Rudihagen var i sitt innlegg opptatt av at den forrige
regjeringen var ideologisk. Det kan jeg være stolt av, at vi
er ideologiske, særlig når det gir så gode resultater. Til vei
er det 850 mill. kr ekstra i året på grunn av konkurranse­
utsetting. Hvor mange milliarder ekstra må Torstein Rudi­
hagen bevilge dersom en nå setter bom for all konkur­
ranse for å nå målene i NTP?
Torstein Rudihagen (A) [10:43:01]: Eg sa i mitt inn­
legg at konkurranse ikkje er svaret på alle utfordringar.
Her må ein finne fornuftige løysingar, og enkelte gonger
kan jo det med konkurranse vere ei fornuftig løysing. Men
konkurranse og effektivisering som ein oppnår gjennom
konkurranse, må ein òg kunne greie å gjennomføre og
oppnå gjennom effektiviseringstiltak og andre tiltak for
samferdselsbedriftene. Her har Regjeringa skissert korleis
ein vil gå fram for å få det til, med klar målstyring, med
effektivitetskrav. Når det gjeld f.eks. jernbanen og kjøp av
transporttenester, går det årleg føre seg forhandling
mellom staten og NSB. Her må da staten stille klare krav
til effektiviteten og leveransen av dei produkta som staten
skal betale for. Det er mange uheldige sider ved å konkur­
ranseutsetje NSB og dele opp NSB i mange forskjellige
selskap. Det er stor synergieffekt ved at NSB er eitt sel­
skap og kan nytte materiell og personell om kvarandre.
Derfor tapar ein på sikt meir ved konkurranseutsetjing
enn det ein vinn.
Jan Sahl (KrF) [10:44:28]: Representanten Rudi­
hagen var inne på Bondevik­regjeringens suksessfaktorer
innenfor samferdsel, og han nevnte noen av dem. Han
unngår selvfølgelig å nevne de beløpene vi sparte, som
var nevnt i forrige replikk.
En nyvinning som kom med Bondevik­regjeringen,
var OPS­prosjektene. Det første er gjennomført med stor
suksess, så vidt vi kan se. Arbeiderpartiet har vært med på
dette, dog under sterk tvil. Vi er helt enige om at etter tre
prosjekter skal det evalueres. Et viktig spørsmål er om Ar­
beiderpartiet vil være med på fortsatt OPS­satsing. Nå har
de nemlig funnet opp et nytt navn i Soria Moria­erklærin­
gen: «prosjektfinansiering». Vi har forsøkt å utfordre i ko­
miteen på hva dette er. Vi fikk en viss forklaring i innleg­
get, men jeg stiller meg spørsmålet om det egentlig bare
er et nytt ord, altså Keiserens nye klær. Vil Arbeiderpartiet
være med på fortsatt OPS­satsing i framtiden?
Torstein Rudihagen (A) [10:45:46]: Når kontrakten
på det siste OPS­prosjektet er på plass, skal vi ha ei brei
evaluering. Det har det òg vore semje om i denne salen
skal gjerast. Samtidig ønskjer vi å få utgreidd det vi kallar
«prosjektfinansiering». Det er riktig som representanten
Sahl seier, at det har han fått forklart i komiteen, men eg
kan gjenta det. Det går rett og slett ut på at ein stiller ka­
pital til rådvelde for utbyggjar, slik at han kan vere sikker
på å få ei rask, rasjonell og føreseieleg gjennomføring av
dei ulike prosjekta. Det er det som òg er meininga med
OPS, men da er det altså privat lånekapital som blir stilt
til disposisjon. Staten har moglegheit til å stille lånekapi­
tal til disposisjon på ein billegare måte. Det er jo ingen
som er så kredittverdig som staten. Dersom ein går inn og
analyserer dei to ulike alternativa, ser ein jo at ein vil få ei
langt betre økonomisk styring gjennom statleg kapital, og
ein vil få mindre finanskostnader og lågare rente. Det er
dette vi vil ha utgreidd som eit alternativ eller ein parallell
til OPS.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H) [10:47:00]: Regjeringen Bonde­
vik II gjennomførte i perioden 2001--2005 en stor sat­
sing på gode samferdselsløsninger for hele landet.
Veksten er fordelt på flere transportgrener og var rettet
mot mål om bedret framkommelighet og trafikksikker­
het innen transportsektoren, samt mål om å bedre mil­
jøet. Økte samferdselsbevilgninger er også et viktig bi­
drag for å styrke verdiskaping og sysselsetting rundt i
landet.
Konkurranse i samferdselssektoren skal bidra til et
bedre tjenestetilbud for brukerne og mer effektiv ressurs­
bruk innenfor transport­ og post­ og teleområdet.
Konkurranseutsettingen av produksjonsvirksomheten
til Statens vegvesen er et godt eksempel på det. Omstil­
ling, modernisering og konkurranseutsetting innenfor
Vegvesenet gjør at det innen 2008 kan spares rundt
850 mill. kr årlig, noe som gir mer penger å bygge vei for,
og mer vei for pengene. Prisene har sunket med mellom 10
og 15 pst. Besparelsen kommer både fra den interne ef­

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
609
2005
fektiviseringen i Statens vegvesen og fra konkurranseut­
settingen.
Regjeringen Bondevik II økte bevilgningene til veifor­
mål i løpet av forrige periode med 25 pst. Veiinvesterin­
gene i perioden ble styrket med nesten 20 pst., og Sem­er­
klæringens mål for veiinvesteringer er mer enn oppfylt
når også de igangsatte OPS­prosjektene regnes med.
Høyre vil føre en politikk som bidrar til et transport­
system med høyest mulig grad av sikkerhet og minst mu­
lig sårbarhet, bygd på en visjon om at det ikke skal fore­
komme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafik­
ken -- nullvisjonen. Det er gledelig å se at antall drepte i
trafikken nå ser ut til å komme ned på det laveste nivået
på svært mange år.
Høyre vil spesielt framheve det store behovet for stat­
lige midler til rassikringsarbeid. Jeg vil understreke at det
ikke kan aksepteres at menneskeliv går tapt i ras. Høyre
mener at sikkerheten til dem som bor og ferdes i områder
med rasfare, må vektlegges, og fremmer forslag om ytter­
ligere økning av bevilgningene til kap. 1320 post 31 Ras­
sikring.
Vi er opptatt av flyt i veibyggingen. Oppstartede pro­
sjekt må fullføres før nye settes i gang. Som drammenser
er jeg glad for at bevilgningene f.eks. til Vegpakke Dram­
men er på plass, og også glad for at komiteen bekrefter vi­
dere framdrift i tråd med forutsetningene. Dette gjelder
flere prosjekt, og det er viktig at vi følger på når vi har
startet opp.
Sem­erklæringens mål om en økning for kollektivtrans­
porten på mellom 1,5 og 2 milliarder kr er mer enn opp­
nådd. I løpet av perioden 2002--2005 har kollektivtrans­
porten blitt styrket med over 4 milliarder kr.
Bevilgningene til jernbaneformål i forrige stortingspe­
riode var større enn noen gang før, med unntak av den ek­
straordinære utbyggingen av Gardermobanen. Vi er godt
fornøyd med forslagene fra regjeringen Bondevik II om
ytterligere styrking med 370 mill. kr av kollektivtranspor­
ten i 2006, og at regjeringen Stoltenberg II velger å vide­
reføre disse forslagene. Vi støtter forslaget om 50 mill. kr
til tiltak for funksjonshemmede gjennom programmet
BRA, bevilgninger til T­banering i Oslo og bybane i Ber­
gen og ikke minst 150 mill. kr til belønningsordning for
bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem størs­
te byene. Jeg viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre i finansinnstillingen i tillegg sammen har gått inn
for å øke bevilgningen til belønningsordningen med ytter­
ligere 75 mill. kr, totalt 225 mill. kr. Satsingen har allere­
de gitt resultater, kollektivtransporten i samtlige storbyer
viser vekst i antall passasjerer og/eller reduserte takster.
Vi er fornøyd med at det er avsatt midler til Nordlands­
banen, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes--Sta­
vanger, Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor Kol­
botn--Ski, inkludert ombygging av Ski stasjon, i forslaget
fra regjeringen Bondevik II. Vi foreslår at det i tillegg til
regjeringen Bondevik IIs forslag bevilges ytterligere
50 mill. kr til investeringer i jernbanelinjen. Personlig mer­
ker jeg hver dag hva investeringer i jernbanelinjen betyr.
Med ny tunnel Asker--Sandvika har jeg opplevd det utro­
lige, som jeg ikke har opplevd på ni år, å kjøre inn seks
minutters forsinkelse fra Drammen to dager på rad. Det
viser at en ny tunnel faktisk bidrar svært positivt.
Det er skuffende at noe av det første den nye regjerin­
gen gjorde, var å stoppe konkurranseutsettingen av Jern­
baneverkets drift og vedlikehold. Jeg har tidligere vist til
de store innsparinger man har hatt på veisektoren ved
bruk av anbud. Det samme kunne man oppnådd i jernba­
nesektoren. Det er vel og bra med økte bevilgninger, men
dersom man samtidig gjør sitt beste for å unngå konkur­
ranse og effektivisering, blir det lite igjen for pengene. Vi
er alle enige om at sikkerheten skal ha 1. prioritet, og det
er ingenting som tyder på at oppgaver utført av private
ivaretar dette på en dårligere måte. Høyre beklager også
at Regjeringen nå kutter ut anbud på jernbanestrekninger.
Anbudet på Gjøvikbanen gav et klart svar: Passasjerene
får et bedre rutetilbud og bedre materiell til en rimeligere
pris. Attpåtil var det NSB Anbud som fikk oppdraget.
Men dette frister altså ikke til gjentakelse for den nye re­
gjeringen. Nei, da er det bedre å la fagforeningene diktere
kursen, heller enn å tenke på passasjerer og forbrukere.
Jeg håper virkelig at Regjeringen nå ikke lar seg friste
til å reversere en politikk som stimulerer konkurransen,
hever kvaliteten og bedrer tilbudet. Men jeg tviler. Det sis­
te eksempelet er å snu den varslede opphevingen av Pos­
tens brevmonopol, selv om Posten selv ønsket liberalise­
ringen velkommen for å lære seg å operere i et fritt mar­
ked fram til EU oppløser sitt postmonopol i 2009.
Det er viktig å satse på forskning også innenfor sam­
ferdsel, og vi er derfor fornøyd med at regjeringen Bonde­
vik IIs forslag om en bevilgning på 118,7 mill. kr til sam­
ferdselsforskning, noe som er en økning på 18,2 pst. i for­
hold til saldert budsjett, også videreføres av regjeringen
Stoltenberg.
Sikkerheten skal ha høyeste prioritet i alle deler av
luftfarten. En aktiv konkurransepolitikk, fjerning av pas­
sasjeravgiften og forbud mot bonusprogrammene i innen­
rikstrafikken har bidratt til å gi reisende over hele landet
et bedre og rimeligere flytilbud. Norges geografi og
spredte bosetting tilsier at staten må sørge for ordninger
og tiltak som opprettholder regionale flyruter og flyplas­
ser som ikke kan drives på kommersielt grunnlag. De sta­
dig tilbakevendende problemene med innstilte avganger
og forsinkelser på grunn av manglende bemanning i fly­
tårn og kontrollsentraler må opphøre. Jeg er glad for at det
nå jobbes med løsninger. Når det gjelder denne problema­
tikken og løsningen her, blir det omtrent som med «X­
files», du tror det ikke før du ser det. «Take­Off­05» var
slagordet for omstillingsprosjektet. Jeg håper virkelig på
vegne av alle julepassasjerer at det ikke blir buklanding
2005.
Jeg vil også framheve sjøtransportens viktige rolle som
transportgren. Sjøtransport er dominerende i godstrans­
porten til og fra utlandet. Det er positivt at det legges til
rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter
med god tilknytning til det landbaserte transportnettet, og
at arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt for­
urensning videreføres.
Høyre forholder seg til de vedtatte rammer og støtter i
hovedsak de foreliggende forslag til bevilgninger innen­

2005
610 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
for rammesum 18. Vi ønsker imidlertid innenfor de fore­
liggende rammene å gjøre visse omprioriteringer i forhold
til den nye regjeringens forslag.
Jeg har nevnt det før: Vi ønsker å styrke kollektivtrans­
porten i byer og bynære områder ved å øke belønningsord­
ningen. Dette er nødvendig for å styrke kollektivtranspor­
tens posisjon, for at kollektivtransporten skal bygges videre
ut og gjøres til et reelt alternativ til å kjøre bil. Vi ønsker
derfor å styrke denne potten med ytterligere 75 mill. kr.
Vi ønsker også å understreke det store behovet for mid­
ler til rassikring. Sammen med Kristelig Folkeparti og
Venstre vil vi øke bevilgingene her slik at hele 290,2 mill.
kr bevilges til rassikringsarbeid i 2006.
Komiteen har fått nytt navn siden forrige periode. Det
er slutt på samferdselskomiteen, nå har vi navnet «trans­
port­ og kommunikasjonskomiteen». Jeg regner med at
det vil bety mer enn en navneendring. Komiteen har et
høyt ambisjonsnivå for bredbåndsutbygging i Norge. Al­
lerede nå er det tilgang til bredbånd i alle landets kommu­
ner. Da går jeg ikke inn på den lite fruktbare debatten om
hvor bredt båndet må være for å få navnet bredbånd. I min
første periode på Stortinget satt jeg i kulturkomiteen, bl.a.
sammen med Per Sandberg, og i arbeidet med digital­TV­
meldingen var komiteen i England og så på utviklingen av
digitale tjenester og komprimeringsteknologi. Det er utro­
lig mye mer man får plass til av tjenester på samme bånd­
bredde nå enn man fikk for fem år siden. Teknologien må
tas i bruk av det offentlige. Forslaget fra tidligere statsråd
Morten Andreas Meyer om «Min Side» er godt, og bør
gjennomføres av dagens regjering.
Etterspørselen må styre utviklingen av bredbåndet. Det
vil være helt feil at vi her i Stortinget skal sette oss ned og
på sviktende grunnlag definere hva båndbredde og tilbud
skal være. Jeg er enig i at det offentlige har et ansvar for
at alle deler av landet blir dekket, men la ikke dette skje i
form av å gi ett selskap privilegier. Jeg er fortsatt usikker
på hva Regjeringen ønsker å bruke BaneTele AS til. Det
ville være fatalt om ett selskap fikk fortrinn som gjorde at
markedet sluttet å fungere. Offentlig sektor derimot må
være en krevende kunde, noe som vil stimulere utbyggin­
gen og bredden på båndet.
Det er også positivt at Regjeringen følger opp Nødnett­
vedtaket. Det er på tide at nødetatene får et sikkert nett
som gjør dem i stand til uforstyrret å gjøre jobben sin.
Det nye regjeringen har lovd svært mye når det gjelder
bevilgninger til vei og jernbane. Høyre frykter at man har
lagt lista så høyt at det blir riv. Når man i tillegg senker
ambisjonene om effektivitet og konkurranse, er dette dår­
lig nytt for brukerne av landets veier og baner.
Jeg tar opp de forslag Høyre står som medforslagsstil­
ler til, og varsler samtidig at Høyre vil støtte forslag nr. 4,
fra Fremskrittspartiet, om OPS.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Irene Johansen (A) [10:57:53]: Den forrige regjerin­
gen lovet i Sem­erklæringen 600 mill. kr ekstra hvert år til
veiutbygging. Når status skal gjøres opp, sier representan­
ten at Sem­erklæringen er fulgt opp, mens vår gjennom­
gang viser at det mangler over 1,1 milliarder kr for å nå
disse målene, og det på tross av at man i tre av fire år ved­
tok budsjettet sammen med veivennlige Fremskrittsparti­
et. I forliket med Arbeiderpartiet i budsjettet for 2004 bi­
drog forhandlingene mellom Regjeringen og Arbeider­
partiet til en påplussing på 174 mill. kr til riksveiinveste­
ringer. Er representanten Helleland glad for de 460 mill.
kr ekstra som flertallsregjeringen prioriterte til samferd­
sel, eller hadde sektoren klart seg godt uten disse penge­
ne, slik regjeringen Bondevik foreslo?
Trond Helleland (H) [10:58:55]: Det ville vel være
oppsiktsvekkende om en samferdsels­ eller transportpoli­
tiker gikk opp her og sa at han ikke hadde noe ønske om
å få økte overføringer verken til vei eller bane, så jeg kan
gjerne istemme gleden over de ekstra bevilgningene. Men
jeg advarte i innlegget mitt, og det står jeg fast ved: Med
den reversering av konkurransepolitikken vi nå ser på om­
råde etter område, er jeg dessverre redd for at de ekstra be­
vilgningene blir borte på veien. Det håper jeg ikke. Jeg hå­
per tvert imot at den nye regjeringen også ser fornuften i
å benytte seg av markedet, benytte seg av konkurranse in­
nen veisektoren -- der er det ikke varslet noen omlegging,
jeg håper heller ikke det kommer -- og også innenfor jern­
banesektoren er det muligheter.
Når det gjaldt forrige periode, har vi faktisk, dersom en
tar med OPS­prosjektene, oppfylt våre målsettinger, det
vi skrev i Sem­erklæringen. Det er det ingen andre regje­
ringer som har gjort før, nemlig å oppfylle løftene man
gav på samferdsel. Så har den nye regjeringen lagt lista
mye høyere, og derfor blir det tøffere å komme over.
Arne Sortevik (FrP) [11:00:13]: I innstillingen har
Høyre gjort forslaget fra avgått Bondevik­regjering til sin
satsing på veiinvestering. Den er for liten. Det er et etter­
slep i forhold til første året i Nasjonal transportplan.
Høyre markerer starten på denne perioden ved å bevilge
for lite penger til veiutbygging.
Bakteppet for dette er at i de fire årene som nå er gått,
også med Høyre i styringen, er det eneste som har økt ek­
splosivt innen veifinansiering, brukermedvirkning. Inn­
kasserte bompenger ved mange bomprosjekt har altså økt
formidabelt, nesten doblet seg, på fire--fem år. Er det fort­
satt slik at det eneste grepet Høyre har å komme med når
det gjelder å øke finansieringen til nødvendig veiinveste­
ring, er såkalt brukermedvirkning, det som i realiteten er
en kjøreskatt, hvor de som allerede skattes dobbelt, skal
beskattes for tredje gang?
Trond Helleland (H) [11:01:31]: Jeg registrerer at
representanten Sortevik synes vi startet med for lite pen­
ger, og at vi markerte starten på en dårlig måte. Jeg vil si
at Fremskrittspartiet markerer starten på den nye samferd­
selsperioden med å ønske alle god jul og godt nyttår, for
maken til gjennomgang av veiprosjekter som Fremskritts­
partiet har i sitt alternative forslag, skal en lete lenge etter.
Representanten Halleraker har pekt på at det er en satsing

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
611
2005
på vei, hvis en ser på det krone for krone, som tilsvarer
omtrent det en vil miste ved å fjerne bompengene.
Representanten fra Fremskrittspartiet har listet opp
alle gode prosjekt, og det er veldig fristende å gjøre det.
Jeg registrerer at før skulle rv. 7 bli motorvei. Nå er det
Haukeli som skal bli motorvei. Jeg har regnet litt på det,
og hvis en har en skikkelig motorveistandard, tror jeg det
prosjektet alene vil koste 16 milliarder kr å gjennomføre,
og da har jeg ikke tatt med verken tunneler eller bruer.
Dette er uansvarlig, og jeg håper at Fremskrittspartiet leg­
ger om kursen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:02:54]: Represen­
tanten Helleland brukte store delar av sitt innlegg til sjølv­
skryt av Bondevik II sin formidable innsats for infrastruk­
tur og veg­ og banebygging i dei siste fire åra. Det er
sjølvsagt lovleg. Det skal ein lytta nøye til. Men det som
blei litt rart for meg, er at når ein då meiner at dette er så
viktig, har ein satsa 460 mill. kr mindre enn det den nye
raud­grøne regjeringa har klart på relativt kort tid. På 24
dagar har me klart å auka dette budsjettet som denne re­
gjeringa meiner er så livsviktig for verdiskapinga. Då er
det vel slik at det som har vore meir livsviktig for Høgre,
nettopp har vore å få til den skatteletten som ein har fått
til, og dermed har ein ikkje så mykje pengar til å byggja
infrastruktur. Er ein likevel fornøgd med at den raud­grø­
ne regjeringa no legg opp til ein annan politikk enn det
Høgre sjølv gjorde?
Trond Helleland (H) [11:04:12]: Jeg svarte på det
spørsmålet etter replikken fra Irene Johansen.
Det er mye rart i denne verden. Noe av det rare er at
den forrige regjeringen hadde en formidabel kollektivsat­
sing, dobbelt så stor som det vi la opp til i Sem­erklærin­
gen. Hvorfor gjorde et veiparti som Høyre det? Jo, fordi
vi ser at det er nødvendig for å avlaste biltrafikken i de
store byene. Da finner jeg det litt pussig at Regjeringen,
med SV som en tung aktør, med hånd om skattepolitikken
osv., ikke prioriterer kollektivtrafikk, f.eks. belønnings­
ordningen, høyere enn den gjør. Her har vi -- de tre partie­
ne som satt i regjering -- funnet 75 mill. kr som vi kan pri­
oritere til det, innenfor det budsjettet som foreligger. Det­
te sier altså representanten Langeland nei til. Han har nå
blitt talsmann for veier, og det synes jeg er flott. Der skal
vi ha mye felles framover.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:05:27]: Ja, no skal
det bli veg i vellinga!
Eg er veldig glad for at Høgre presiserer at dei no er
sterkt for kollektivtransport og jobbar for det, og bruker
dei pengane som denne regjeringa ikkje har gjeve i skatte­
lette, nettopp på kollektivtransport. Det er lovande for
framtida i den forstand at Høgre då sannsynlegvis vil
samarbeida med Regjeringa om å kutta ut den skattelette­
profilen som dei har lagt slik vekt på, og i staden satsa på
kollektive og miljøvennlege løysingar, slik denne regje­
ringa gjer.
SV er svært fornøgd med å vera med i ei fleirtalsregje­
ring som endrar retninga på politikken i Noreg. Det blir
mindre høgredarwinisme og meir rettferd og solidaritet.
Det er me veldig fornøgde med, og det kjem også fram av
politikken. No har me nemleg ei regjering som byggjer
politikken sin på føre var­prinsippet. No har me ei regje­
ring som vil gjera Noreg til eit føregangsland i miljøpoli­
tikken, bl.a. ved å redusera klimagassutsleppa. No har me
ei regjering som skal stoppa privatiseringa, og som styr­
kjer det norske folks eigarskap til så vel naturressursar
som til infrastruktur -- ei regjering som allereie på nokre
få veker har klart å endra kursen for Noreg. Men, lat det
vera sagt, me erkjenner sjølvsagt at me har eit stykke veg
å gå i forhold til det som står i Soria Moria­erklæringa.
Det må til og med eg innrømma.
Med Soria Moria­erklæringa og budsjettet har det
norske folk likevel fått vita at me no skal gå i ei anna ret­
ning. No blir det meir satsing på miljøvennleg transport.
No blir det ei satsing på infrastruktur som gjer at nærings­
livet i distrikta kan veksa og utvikla seg. Den politiske
kursen heiter altså meir fellesskap og rettferd.
På kort tid har den raud­grøne fleirtalsregjeringa klart
å styrkja satsinga på samferdsel betydeleg. Me er ikkje
heilt der me burde vera, men dette området får altså
460 mill. kr meir enn det Venstre, Kristeleg Folkeparti og
Høgre hadde i sitt forslag. Når ein òg veit kor billig Fram­
stegspartiet har vore i forhandlingar med mindretalsregje­
ringa, veit ein at no har ein fått ei regjering som satsar
offensivt på samferdsel i ein heilt annan grad enn det den
førre regjeringa gjorde.
Ein må hugsa på at me no får ei offensiv satsing på mil­
jøvennleg kollektivtransport ikkje berre innanfor jernba­
ne, som for SV er veldig viktig, men òg ei heilt anna sat­
sing for å få fleire reisande frå bil og over på buss, bane
og båt. SV er svært fornøgd med at det blir slått fast i So­
ria Moria­erklæringa. Der blir det også slått fast at jernba­
nen skal få den største satsinga i første delen av perioden.
Det vil bli følgt opp i dei kommande budsjetta.
Nettopp på grunn av at me allereie er på etterskot på
ein del område fordi me ikkje klarer å retta opp alle dei
feila som Bondevik II har gjort i forhold til samferdsel,
har dei raud­grøne i transport­ og kommunikasjonskomi­
teen teke opp dette med prosjektfinansiering som står i
Soria Moria­erklæringa. Me ønskjer ikkje å behalda den
ordninga som høgresida har, der ein satsar på at bankar
skal tena gode pengar på å byggja vegar. Me ønskjer hel­
ler at staten skal gje oss rimelegare lån, eller andre model­
lar, som gjer at utgiftene med å finansiera infrastruktur ik­
kje blir så store som dei blei, og ville blitt, med ein Høgre­
dominert politikk. Kva for ein modell me vil velja for den­
ne prosjektfinansieringa, er under utgreiing, men allereie
i budsjettet for 2007 kjem ein tilbake til korleis dette skal
skje.
Den raud­grøne regjeringa er som sagt eit stykke unna
Soria Moria­plattforma, og det skulle berre mangla. Ingen
kan venta at me på så kort tid skulle ha klart å retta opp
alle dei feila som Bondevik II har gjort. Men me er klare
til å jobba vidare med utgangspunkt i det løyvingsnivået
som me har i dag, for så å auka det i neste runde, slik at

2005
612 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
dei måla me har i Soria Moria­erklæringa for samferdsel,
skal gje resultat i forhold til dei løyvingane som kjem i
neste runde.
Eg vil berre heilt til slutt seia at det at denne nye raud­
grøne regjeringa tek klimaproblematikken på alvor på ein
heilt annan måte enn den førre, er veldig gledeleg for SV.
No får ein ei satsing for å redusera utsleppa, ikkje berre på
gasskraftverk, men også innan transportsektoren. Som vår
miljøvernminister melde frå Montreal: Der skal Noreg no
vera offensiv. Me har innan samferdselspolitikken mog­
legheitene til å gjera noko aktivt der. Det er SV glad for at
Soria Moria­erklæringa følgjer opp, og det skal me stå på
for å få til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [11:10:56]: Det var interessant
å høre representanten Langeland si at han var svært for­
nøyd med hva Regjeringen hadde klart å få til. Spesielt
når man vet at SV er opptatt av jernbane, er det interessant
å vite at man er fornøyd med et beløp fra 1,1 milliarder kr
til ca. 182 mill. kr. Det er jo interessant å vite at SV er så­
pass godt fornøyd.
Men spørsmålet mitt til SV er: Mener SV at man nå
skal legge samfunnsøkonomisk lønnsomhet til grunn når
man utvikler jernbane, enten i form av å oppgradere eller
utbygge nye typer jernbanestrekninger? Her ligger faktisk
både miljø­ og ulykkesaspektet til grunn for om man bør
opprettholde eller bygge ut strekninger, og da kan det
være greit å vite om SV faktisk legger samfunnsøkono­
misk lønnsomhet til grunn for videre utbygging av nye
jernbanestrekninger.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:11:58]: I samferd­
selspolitikken har ikkje SV alle dei pengane som Fram­
stegspartiet har til vegar. Det er først og fremst vegar
Framstegspartiet skal byggja. Det hadde jo vore interes­
sant om Framstegspartiet hadde fått bygd alle desse vega­
ne og lagt ned alle dei togstrekningane dei ønskjer å leggja
ned, og sett korleis trafikkbiletet hadde blitt for det norske
folket. Eg tippar at ganske mange framstegspartiveljarar i
Oslo hadde blitt ganske sinte når dei opplevde den trafikk­
veksten som dei ville få med Framstegspartiet.
Den raud­grøne regjeringa klarer altså i løpet av 24 da­
gar å plussa på 460 mill. kr på samferdselsbudsjettet.
Framstegspartiet klarte i løpet av tre år å plussa på
450 mill. kr. Det fortel noko om forskjellen på denne raud­
grøne regjeringa og Framstegspartiets tyngde. Det bør re­
presentanten leggja seg på minne.
Når det gjeld dette med samfunnsøkonomisk lønn­
semd innan kollektivsatsinga, er det ei problemstilling
som har veldig mange svar. Noko som i dag ikkje er sam­
funnsøkonomisk lønnsamt, vil vera det i neste runde der­
som ein gjer dette på ein skikkeleg måte.
Øyvind Halleraker (H) [11:13:30]: Jeg har litt pro­
blemer med å se hvordan SVs fellesskapsjernbane kom­
mer til å se ut, men det får vi kanskje svar på etter hvert.
Avkledd politikkens språkbruk og SVs retorikk oppfatter
jeg det slik, etter replikkordskiftet med Helleland, at
Langeland tar litt rev i seilene og anerkjenner Bondeviks
kollektivsatsing.
Regjeringen forandrer Norge, sier Langeland. Ja, vi re­
gistrerer at SV har til dels dramatiske forslag til forandring
av det norske samfunnet rett som det er. Men hver gang
framstår de som tapere, fordi Stoltenberg må riste dem litt
i ørene. Også i dette budsjettkapitlet framstår de som tape­
re. Det er knapt mulig å spore jernbane­ og kollektivsatsing
utover Bondeviks budsjettforslag. Er Langeland komforta­
bel med å gå på tap etter tap på SVs kjerneområder?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:14:38]: Eg får svara
min kollega frå energi­ og miljøkomiteen i førre periode
med at ja, på klimaområdet, som Høgre burde vera meir
oppteke av, har SV faktisk fått til betydelege ting i Soria
Moria­erklæringa. Me er veldig fornøgde med den felles­
erklæringa me har på dette området, og me er veldig for­
nøgde med at miljøvernministeren følgjer opp dette i
Montreal. Det betyr at me får ei anna satsing på jernba­
nen, og me har begynt på det.
Dersom Høgre­representanten er villig til å lesa, ser
han at det står at me aukar løyvingane, samanlikna med
den regjeringa han representerte, med 182 mill. kr på jern­
banen. Det er i alle fall noko pengar, ifølgje mitt budsjett.
Samtidig gjer me ting innanfor feltet lågutsleppsbilar og
får til ei anna satsing der. Me kunne sjølvsagt vore betre
på satsing på kollektivtransport i byane. Men alt dette må
representanten Halleraker venta på i spenning. Dette blir
følgt opp i revidert budsjett og i kommande budsjett. Så
han får lesa Soria Moria­erklæringa med forventning og
sjå på resultata når dei kjem.
Jan Sahl (KrF) [11:16:03]: Vi leser Soria Moria­er­
klæringen med åpne øyne og venter spent på det som skal
skje. En ny retning, sa representanten Langeland. Men i
hvert fall når det gjelder miljøpolitikken, ser jeg foreløpig
ingen endringer og ikke noen ny retning i det samferdsels­
budsjettet som den nye regjeringen i all hovedsak stiller
seg bak.
Men så til mitt konkrete spørsmål: Hurtigrutemuseet
på Stokmarknes har vært et hjertebarn for Kristelig Folke­
parti i mange år. Det har det også vært for SV. Men SV har
i stor grad stått alene om et forslag som tidligere represen­
tant Geir­Ketil Hansen fremmet, om at Hurtigrutemuseet
skulle bli et etatsmuseum under Samferdselsdepartemen­
tets område. Man skulle sågar gjøre vedtakene før man
visste hva prisen var. Jeg ser nå at man har havnet tilbake
på det som var Kristelig Folkepartis opprinnelige tanke, at
vi skulle få utredet prisen, og så skulle vi komme tilbake
til et eventuelt spleiselag når det gjaldt Hurtigrutemuseet.
Står SV fortsatt på standpunktet om at vi skal få et etats­
museum så snart som mulig?
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:17:22]: Kriste­
leg Folkeparti ser ikkje den retningsendringa me no har

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
613
2005
i norsk politikk. Eg forstår godt at dei ikkje ønskjer å sjå
det, men at det skjer, erfarer folk ute. No klarer SV og
denne fleirtalsregjeringa å plussa på pengar bl.a. til
jernbanen, ei satsing på jernbanen som ikkje er det ho
burde vera, men det er altså 182 mill. kr meir enn det
Kristeleg Folkeparti klarte å få til. Det er ein annan mil­
jøprofil på denne regjeringa, og det vil ein erfara i åra
som kjem.
Til Hurtigrutemuseet. Me hadde ein debatt om det in­
ternt i regjeringspartia, men me har ikkje konkludert. Me
får no ei ugreiing. Frå storfraksjonens side er me positivt
innstilte, men me vil ikkje konkludera på dette med nasjo­
nalt museum på det noverande tidspunktet. Det skal me
komma tilbake til. Men både SV og storfraksjonen er opp­
tekne av å få sørgja for å få Hurtigrutemuseet på plass.
Korleis det skal skje, om det skal skje ved spleiselag, eller
kor stor del staten skal ha, må me komma tilbake til seina­
re.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Sahl (KrF) [11:18:57]: I Kristelig Folkeparti står
vi selvfølgelig sammen med våre tidligere regjeringspart­
nere Høyre og Venstre i budsjettinnstillingen. Vi står sam­
let, og vi mener Bondevik­regjeringens forslag til sam­
ferdselsbudsjett for 2006 gir et svært godt grunnlag for
året som ligger framfor oss. Bondevik­regjeringen var
sterkt opptatt av å styrke kollektivtransporten. Blant annet
ble det etablert en belønningsordning for kollektivtrans­
porten i større byområder.
Det er svært viktig for Kristelig Folkeparti å tilretteleg­
ge for at flere kjører kollektivt. Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre foreslår derfor et tillegg på ytterligere
75 mill. kr bevilget til denne posten. Vi har sett at satsin­
gen allerede gir resultater: Kollektivtransporten i samtlige
storbyer viser vekst i antall passasjerer, og takstene redu­
seres. Vi er tilfreds med at ordningen nå utvides til også å
gjelde Tromsø.
Behovet for midler til rassikring er stort. Hardt vær og
kraftig nedbør har denne høsten fart hardt med både land
og folk. Vi mener derfor bevilgningen til rassikring må
økes ytterligere, og budsjettposten blir på hele 290,2 mill.
kr inkludert vår påplussing.
Det må kunne sies at regjeringspartienes valgkampløf­
ter om storsatsing både på vei og bane var løfter vi alle
gjerne skulle vært med på å gi. Noen av oss avstod imid­
lertid fra det fordi vi ikke ønsket å skape forventninger vi
visste vi ikke kunne innfri. Ettertiden viser at vi hadde
rett. Hvor ble det av ekstramilliarden til jernbanen? Den
skulle ikke komme i løpet av fireårsperioden, men med en
ny, frisk milliard hvert eneste år. Og hvor blir det av løftet
i Soria Moria­erklæringen om at den største delen av jern­
baneinvesteringen skulle skje i første del av NTP­perio­
den? Det blir spennende å se hva neste års budsjett brin­
ger. Stoltenberg II­regjeringen har mildt sagt en del å ta
igjen.
I Kristelig Folkeparti er vi sikre på at det er uklokt å
stanse og delvis reversere vedtatte og igangsatte omstil­
lingsprosesser i Posten Norge AS og i Jernbaneverket.
Når det gjelder liberaliseringen av Posten, gjorde Stortin­
get sitt vedtak på grunnlag av Postens eget ønske om å stå
bedre rustet før åpningen av det europeiske postmarkedet.
Posten Norge AS har gjentatte ganger uttrykt ønske om å
være i forkant av EU når det gjelder liberalisering. En rek­
ke EU­land har allerede gjennomført avvikling av eneret­
ten på sine postmarkeder. Sverige og Finland åpnet post­
markedene i 1994 og Estland i 2001. Storbritannia, Neder­
land og Tyskland har meldt at de vil gjennomføre full
liberalisering. I tillegg er store deler av det norske post­
markedet allerede åpnet for konkurranse. Det spørs om
ikke Regjeringen bare utsetter og forsinker en utvikling
som før eller senere må gjennomføres, og i verste fall
svekker Postens framtidige konkurranseevne.
Dagens gode kvalitet på posttjenestene skal opprett­
holdes over hele landet også etter avviklingen av Postens
enerett. Tjenestetilbudet i distriktene skal ikke svekkes.
Enhetsportoen skal opprettholdes, og hele landet skal sik­
res likeverdige posttjenester. Alt dette kan sikres gjennom
konsesjonsvilkårene. Det går godt for Posten Norge om
dagen. Posten har vært igjennom en svært vellykket om­
stillingsprosess, og det er all grunn til å bekymre seg over
ny kurs på dette området.
Sjøtransporten har framtiden foran seg. I Kristelig
Folkeparti er vi opptatt av å flytte godstransport over fra
vei til sjø. Det er derfor viktig at det legges til rette for at
havnene utvikles til effektive knutepunkter, med god til­
knytning til det landbaserte transportnettet. Det er også av
stor betydning at arbeidet for sjøsikkerhet og beredskap
mot akutt forurensning videreføres.
Jeg vil understreke betydningen av Redningsselska­
pets arbeid og innsats langs kysten vår. For tiden er det
høye bølger og mange skjær i sjøen for Redningsselskapet
selv, uten at jeg vil kommentere det nærmere nå. Ikke des­
to mindre vil jeg gi uttrykk for takknemlighet overfor
Redningsselskapet for det viktige beredskaps­ og red­
ningsarbeidet som gjøres.
Jeg vil vise til at en samlet komite i innstillingen under­
streker at Hurtigruta skal være et enhetlig transporttilbud
med daglige, helårige seilinger på hele strekningen Ber­
gen--Kirkenes. Hurtigruta er svært viktig for Kyst­Norge,
en gigant i reiselivssammenheng, og det skal bli spennen­
de å følge den videre utviklingen i fusjonsplanene mellom
de to rederiene OVDS og TFDS.
Den nye trafikksentralen for Nord­Norge i Vardø blir
en svært viktig brikke i overvåkningen av trafikken i Ba­
rentshavet. Trafikken langs norskekysten med olje fra
Nordvest­Russland til Europa er sterkt økende når det
gjelder både antall skip og tonnasje, og økningen forven­
tes å fortsette minst like kraftig i årene framover. Det er
ingen tvil om at vi trenger en sterk trafikksentral som kan
overvåke skipstrafikken i nordområdene.
Bondevik II­regjeringens nordområdemelding satte
fokus på de enorme mulighetene for utvikling av vår
nordlige landsdel. Vi står foran en ny æra i nord, og god
infrastruktur er en viktig forutsetning for bosetting, næ­
ringsutvikling og ressursutnyttelse i landsdelen.
Jeg vil spesielt nevne luftfarten og betydningen av et
moderne kortbanenett. I mange områder er fly eneste re­

2005
614 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
elle alternativ. På slike strekninger må det sikres et til­
strekkelig flytilbud til overkommelige priser.
Stamveien, E6, gjennom de tre nordnorske fylkene har
behov for en kraftig oppgradering, særlig gjennom Nord­
land. Komiteen vil for øvrig få et innblikk i dette når vi i
mars skal på befaring i området.
Jeg vil videre nevne noen interessante muligheter for
jernbanen i nord. Øst­vest­korridoren, Kina--USA via
Narvik, kalt N.E.W., er kanskje det mest spennende jern­
baneprosjektet i Norge for tiden. Jeg vil utfordre samferd­
selsministeren til å ta tak i dette prosjektet og gi det nasjo­
nal status.
Det ble ingen forlengelse av Nordlandsbanen, men vi
har fått Arctic Rail Express Oslo--Narvik via Sverige i ste­
det. Denne vellykkede godsruten med tog bør nå få sin
forlengelse med et nytt jernbanespor Narvik--Tromsø. Det
vil være et viktig bidrag i den pågående regionaliserings­
debatten i Nord­Norge. I Finnmark er det et sterkt ønske
om å koble seg opp mot det russiske jernbanenettet med
en kort, ny banestrekning Kirkenes--Nikel. Det ligger an
til en ny æra for jernbanen i nord, og Kristelig Folkeparti
vil be samferdselsministeren ta fatt i disse utfordringene.
Kristelig Folkepartis viktigste mål i transportpolitik­
ken er som kjent trafikksikkerhet. Vi vil føre en politikk
som bidrar til et transportsystem med høyest mulig grad
av sikkerhet og minst mulig sårbarhet, bygd på nullvisjo­
nen. Gode veier er avgjørende for sikkerheten, men også
for framkommeligheten, et hensyn som er viktig for både
enkeltpersoner og næringsliv. Økte samferdselsbevilgnin­
ger er et viktig bidrag for å styrke verdiskapingen og sys­
selsettingen rundt om i landet. Regjeringen Bondevik II
økte i løpet av forrige periode bevilgningene til veiformål
med 25 pst. Vi bruker mye penger til veibygging og vei­
vedlikehold i Norge, men mye arbeid gjenstår fortsatt.
Samtidig må hensynet til miljøet holdes fram. Bonde­
vik­regjeringen gjorde miljøvennlig transport til en fane­
sak. Vi håper den nye regjeringen følger opp denne profi­
len. Bevilgningene til jernbaneformål i forrige stortings­
periode var større enn noen gang før. Vi er spent på om vi
i den perioden som ligger foran oss, vil få en like stor
vekst i jernbanebevilgningene. I så fall må regjeringspar­
tiene komme kraftig på banen ved neste års budsjett.
Agnar Mykle skriver i boken «Lasso rundt fru Luna»
at «aldri reiste en nordmann med nattog for sin fornøyel­
ses skyld». Han har kanskje rett i det. Ikke desto mindre
er nattogtilbudet viktig som transportalternativ for mange
av oss. Kristelig Folkeparti er derfor svært tilfreds med at
komiteens flertall i innstillingen går sammen om å be Re­
gjeringen
«vurdere å opprettholde nattvogntilbudet på Nord­
landsbanen fra Mo i Rana og Mosjøen, samt Sørlands­
banen fra Kristiansand».
Det er et mål at alle husstander og private og offentlige
virksomheter skal ha tilgang til et framtidsrettet høyhas­
tighetsnett til lik pris i hele landet. Bredbåndsutbygging er
en viktig distriktspolitisk sak, som kan redusere avstands­
ulempene i vårt langstrakte land. God bredbåndsdekning
gir grunnlag for næringsutvikling og fortsatt bosetting i
distriktene. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger
til grunn at det er markedsaktørene selv som ut fra tilbud
og etterspørsel avgjør takten i bredbåndsutbyggingen,
men vi understreker samtidig at det bør ytes statlig støtte
til å bygge ut bredbånd der det ikke er mulig for markedet
å gjøre det.
For å oppsummere: Kristelig Folkepartis hovedmål
med transportpolitikken er å utvikle et sikkert, miljøvenn­
lig og effektivt transportsystem som omfatter hele landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor­Arne Strøm (A) [11:29:06]: Jeg holdt nesten på
å falle av stolen. Maken til satsingen fra Kristelig Folke­
parti nå har jeg ikke hørt. Det er nesten så en skulle tro at
de er i ferd med å overgå Fremskrittspartiet. Innlegget til
Jan Sahl bærer i hvert fall preg av at han nå er kommet i
opposisjon. Så jeg vil gjerne ha avklart hvorfor han i løpet
av den fireårsperioden som Kristelig Folkeparti har vært i
regjering, ikke har gjort jernbane og vei og alt han ramset
opp, til satsingsområder, spesielt i Nord­Norge. Det vil
jeg gjerne ha en avklaring på, og hvorfor han ser mulighe­
tene nå.
I tillegg vil jeg spørre representanten Jan Sahl om han
er fornøyd med den satsingen som Regjeringen har gjort
bl.a. på jernbanen og spesielt Nordlandsbanen? Det med
sovevogn stod det ikke mye om i stortingsproposisjonen
som kom fra Bondevik II­regjeringen. Jeg bare spør.
Jan Sahl (KrF) [11:30:23]: Jeg trodde at representan­
ten Tor­Arne Strøm kom fra Nord­Norge. Så jeg er vold­
somt overrasket over at når vi snakker om Nord­Norge­
satsing, er altså Tor­Arne Strøm -- nå når han er kommet i
posisjon -- imot at vi nevner viktige prosjekter som det må
være en målsetting både for oss som er i opposisjon, og for
Tor­Arne Strøm som er i posisjon, å få gjennomført. Tor­
Arne Strøm vet like godt som meg at det har vært et sterkt
ønske om å få bygd en jernbanestrekning mellom Kirkenes
og Nikel, og representanten Tor­Arne Strøm vet veldig
godt at det er et sterkt ønske om å videreføre lenka ARE­
toget fra Narvik til Tromsø. Når vi nå skal inn i en region­
debatt, er det etter mitt skjønn et glimrende eksempel på
hvordan man kan legge til rette for og knytte sammen en
større region i Nord­Norge. Så jeg håper at vi fortsatt kan
stå sammen om å jobbe for disse sakene.
Bård Hoksrud (FrP) [11:31:45]: Jeg synes det var
veldig interessant å høre på representanten Sahls innlegg,
hvor han var svært opptatt av rassikring. Fremskrittspar­
tiet er veldig fornøyd med at representanten fra Kristelig
Folkeparti også er opptatt av rassikring. Jeg vil henlede
oppmerksomheten og utfordre Sahl på forslag nr. 12 i inn­
stillingen. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering
av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansi­
ering.»
Vi håper at dette er et godt forslag som Kristelig Folke­
parti vil støtte senere i dag, når vi skal votere i sakens an­
ledning.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
615
2005
Jan Sahl (KrF) [11:32:41]: Jeg takker for rosen for
Kristelig Folkepartis engasjement for rassikring. Vi har et
felles engasjement med Fremskrittspartiet på det området.
Kristelig Folkeparti har i de to periodene vi har sittet i
regjering, jobbet sterkt for å få fram et eget rassikrings­
program. Vi har allerede et rassikringsprogram som vi fra
Stortingets side prøver å følge. Kristelig Folkeparti ser
derfor ikke behov for at vi nå skal gå en ny runde og gjøre
nye prioriteringer, når vi allerede har prioriteringer. Vi har
fulgt dem, og de ligger i Nasjonal transportplan. Men at
Kristelig Folkeparti skal ha et sterkt engasjement for opp­
følging av allerede lagte rassikringsplaner, kan represen­
tanten Hoksrud være overbevist om.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:33:48]: Eg registre­
rer at Kristeleg Folkeparti vel å vera i lomma på Høgre
også i denne debatten, trass i at det gav eit visst håp då re­
presentanten Sahl begynte å sitera frå Agnar Mykles
«Lasso rundt fru Luna». Det er jo kraftig kost. Så eg tenk­
te at det var ein invitasjon til eit samarbeid med dei raud­
grøne, men så valde han å halda på sin vanlege partnar.
Mitt spørsmål til Sahl er knytt opp mot kvifor ikkje
Bondevik II gjorde mange av dei tinga Sahl no etterlyser.
Kvifor rydda han ikkje opp i rassikringsproblematikken?
Kvifor rydda han ikkje opp i Hurtigrutemuseet? Kvifor
rydda han ikkje opp for at dei funksjonshemma skal ha til­
gjenge til jernbanestasjonar? Kvifor rydda han ikkje opp
i slepebåtkapasiteten? Kvifor gjorde han ikkje det same
med ferjene som me no gjer? I det heile: Kvifor kjeftar
han no på oss, når me gjer noko med det dei ikkje gjorde
noko med sjølve?
Jan Sahl (KrF) [11:35:05]: For å være i det humoris­
tiske hjørnet får jeg understreke at jeg viste til en togreise
som Agnar Mykle gjennomførte, og ikke en hurtigruterei­
se. Så vidt jeg vet, var det rimelig sømmelig det som fore­
gikk, og jeg tror han var alene på den togreisen. Så det
handlet altså om andre bekvemmeligheter på tog.
Ellers vi jeg si at de punktene som her nevnes av re­
presentanten Langeland, har Kristelig Folkeparti foku­
sert på i regjering. Rassikring har vi jobbet med, og vi
har fått fram en egen rassikringsplan. Vi har vært opptatt
av Hurtigrutemuseet, men vi har innsett at vi måtte ha en
utredning på forhånd, før vi kunne gjøre et direktevedtak
om et etatsmuseum, som en tidligere representant for SV
var inne på. Vi har behandlet meldingen om sikkerhet til
sjøs og gitt våre lovnader om hva slags slepebåtkapasitet
vi skal ha. Så Kristelig Folkeparti har et sterkt enga­
sjement både i posisjon og i opposisjon for de samme
sakene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:36:29]: Senter­
partiet si samferdselspolitiske talskvinne, Eli Sollied
Øveraas, har sjukdomsfråfall i dag. Ho kjem nok sterkt til­
bake i neste debatt.
Senterpartiet gjekk til val på tre hovudsaker: Ein offen­
siv næringspolitikk, inklusiv styrkt samferdsel, gode lo­
kale velferdstilbod og eit lyft for idrett, kultur og frivillig
arbeid.
Regjeringa har lagt eit unikt grunnlag for gode lokale
velferdstilbod. Alle innbyggjarane vil merka ein styrkt
kommuneøkonomi frå 1. januar. Eit lyft for kulturen er på
plass. Næringsbudsjettet vart drøfta i går. Det viser gode
steg i rett retning. Det same ser vi i dagens innstilling.
Regjeringa har store ambisjonar for modernisering av
kommunikasjonane. Ein auke på 460 mill. kr er eit stort
og viktig fyrstesteg. Det gir rom for 50 mill. kr meir til
rassikring, 200 mill. kr elles til veg, 28 mill. kr til riksveg­
ferjer og 182 mill. kr til jernbane. Budsjettforslaget inne­
ber ei forståing av kva reduksjon av avstandskostnader
har å seia for val av buplass. Modernisering av kommuni­
kasjonane er ein føresetnad for ein offensiv distriktspoli­
tikk, for utnytting av naturressursane og for valfridom av
buplass. Modernisering av kommunikasjonane er eit
«must» for levelege byområde og for å bremsa ei sentra­
lisering som i dag medfører meirkostnader for både by og
land.
Senterpartiet har høge ambisjonar for større grep i
2007­budsjettet. Vi er svært fornøgde med måla i Soria
Moria­erklæringa for fireårsperioden. Vi trur ei meir lang­
siktig budsjettering må til for å binda landet betre saman.
Regjeringa varslar at rapporten frå Statsbudsjettutvalet
om auka langsiktigheit i statleg budsjettering skal leggjast
til grunn for ein gjennomgang av eit mogleg skilje mellom
drift og langsiktige investeringar. Det skal utviklast nye
styringsreiskap og modellar i den økonomiske politikken
nasjonalt og globalt. Statleg budsjett­ og økonomistyring
må sikra at viktige oppgåver faktisk blir løyste. Prosjekt­
finansiering skal utgreiast innan 2007. Regjeringa erkjen­
ner at ferjene er vegen for tusenvis av innbyggjarar og for
ei lang rekkje nøkkelbedrifter langs kysten. Senterpartiet
er oppteke av at ferjeavløysingsmidlar skal inngå i finan­
sieringa av fastlandssamband. Vi har i tur og orden gitt vår
støtte til mange lokale initiativ for å ta steget frå kolonne­
køyring og nattestengt til bokstaveleg talt fri flyt. Ferjene
vil likevel framleis vera vegen for mange. Betre rabattord­
ningar frå 1. mai og utgreiing av om nokre ferjestreknin­
gar kan gjerast gratis, er av stor betydning for mange inn­
byggjarar og bedrifter som i dag har openberre meirkost­
nader fordi deira riksveg er ei ferje. Satsing på gassferjer
som FoU­prosjekt er framtidsretta miljøpolitikk og inves­
tering i kompetanse i eige land.
Så har Regjeringa òg ambisiøse mål for breiband­
utbygging. Her ligg det svære moglegheiter for næringseta­
blering og utvikling. Når fellesskapet i si tid kunne få på
plass både telefon og fjernsyn for dei fleste, må det vera
mogleg å sikra at alle husstandar og private og offentlege
verksemder får tilgang til eit framtidsretta høghastigheits­
nett i heile landet. No skal Regjeringa bruka 3 mill. kr for
å avklara kvar det er nødvendig å gå inn med statlege mid­
lar. Det er eit viktig steg som vert teke no i 2006­budsjet­
tet.
Modernisering av kommunikasjonane inneber både
trygg, sikker og punktleg luftfart, styrkt kollektivtilbod på
veg og bane og universell utforming, slik at alle kan nytta
seg av det, utbetring av hamner og farleier, nye vegpro­

2005
616 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
sjekt, utan å oversjå behovet for strøing og vedlikehald, og
miljøbevisste ferjeløysingar, landsdekkjande posttilbod
og ein felles dugnad for breiband.
Eg trur at vi i denne fireårsperioden skal sjå at der det
er vilje, der er det løysingar -- der det er vilje, der er det
veg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [11:42:06]: Senterpartiet er
kjent for å bruke store ord for å sikre sysselsetting og bo­
setting i distriktene. I en slik sammenheng er veg veldig
viktig, da også fylkesveg. Faktisk er det slik at vi har
27 000 km med fylkesveg som i dag er av en elendig stan­
dard, og som skaper ekstrautgifter, særlig for næringsli­
vet, store ekstrautgifter for næringslivet og folk flest som
bor ute i distriktene.
Fremskrittspartiet har i noen år fokusert på å skaffe til
veie midler til en grusvegpakke, først og fremst for å få
fast dekke, men også for å få økt bæreevne på fylkesvege­
ne. Jeg er innforstått med at representanten nok vil svare
at vi har gitt mer penger til kommunene. Men nå må disse
5,7 milliardene som kommunene har fått i overføringer,
snart være oppbrukt. Så mitt spørsmål til representanten
er: Vil Senterpartiet, i hvert fall på Stortinget, øve noe
trykk på den rød­grønne regjeringen for en økt satsing for
å få fast dekke og økt bæreevne på fylkesvegene?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:43:33]: Det er
ikkje slik at Senterpartiet stoppar med store ord når det
gjeld busetjing og næringsutvikling i distrikta. Det er fak­
tisk slik at Senterpartiet kvar dag er oppteke av å få noko
gjennomført for å sikra ein betre distriktsprofil i alt vårt
virke, både i Stortinget og ute i fylke og kommunar. Det
er ikkje minst difor vi hadde eit sterkt engasjement i heile
valkampen for å få på plass fleire midlar til fylke og kom­
munar. 5,7 milliardar kr er eit fyrste steg. Det skal vera ein
opptrappingsplan. Grusvegpakke kan vera éin veg å gå
-- ja, grusvegpakke kan vera ein måte å løysa dette på. Eg
trur det einskilde fylke faktisk har lagt sine planar som
gjer at dei allereie for kommande år har meir pengar til
fast dekke.
Vi skal stå saman med Framstegspartiet i eit påtrykk
for å sikra pengar og meir fast dekke. Men det er ikkje sik­
kert spesielle pakkar er løysinga.
Jan Sahl (KrF) [11:45:06]: Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet har hatt et felles engasjement for Stad skips­
tunnel. I innstillingen til forrige budsjett skrev Senterpar­
tiets representant:
«Denne medlemen ser det difor som vesentleg at
Stad skipstunnel vert sett på som eit nasjonalt prosjekt
og handsama i høve til dette.
Denne medlemen vil difor halde fram med arbeidet
for å bygge Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner
til vidare planlegging.»
Vi andre hadde satt av bare 5 mill. kr, men det førte jo
til at man fikk satt i gang en prosess.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har en offensiv merknad til dette i budsjettinnstil­
lingen, der vi ber om at det nå settes fart på arbeidet med
å få denne utredningen på bordet, slik at vi kan få tatt stil­
ling til prosjektet. Men regjeringspartiene uteblir. Pussig
nok uteblir også Senterpartiet -- selv om det ikke er så pus­
sig når de nå er kommet i regjering. Har man endret stand­
punkt når det gjelder Stad skipstunnel, eller har engasje­
mentet dabbet av etter at man kom i regjering?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:46:28]: Eg var
eit augeblikk spent på om det kom nye sitat. Men eg for­
står det slik at Sahl held seg til det meir jordnære når han
siterer Senterpartiet i den førre budsjettinnstillinga.
Stad skipstunnel er ei viktig sak for Senterpartiet. Det
er ei sak som vi synest har teke veldig lang tid, og som har
medført den eine utgreiinga etter den andre. Det er bra at
det no er eit så sterkt og felles engasjement i Stortinget for
å få til ei løysing på denne saka. Eg kjenner ikkje til detal­
jane i arbeidet til komiteen på dette området, men eg trur
det må vera garanti nok i seg sjølv at Senterpartiet no stil­
ler i regjeringa med ein samferdselsminister frå Sogn og
Fjordane.
Borghild Tenden (V) [11:47:51]: Stamveinettet i by­
nære områder er viktig for næringslivet i distriktene. E18
gjennom Akershus har betydelige propper i dette stamvei­
nettet -- ja, noen går så langt som til å kalle det «infarkt».
Hva vil Senterpartiet gjøre for framkommeligheten for
næringslivet på dette stamveinettet?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:48:31]: Eg skal
fyrst berre seia til Jan Sahl at i proposisjonen frå Regjerin­
ga heiter det:
«Spørsmålet om en realisering av Stad skipstunnel
vil bli lagt fram for Stortinget i 2006.»
Det skulle då vera unødvendig med andre merknader.
Det er òg slik at det er ikkje statsråden frå Sogn og Fjor­
dane som er ansvarleg for denne saka, men statsråden frå
Finnmark. Men eg reknar med at det vil vera eit visst på­
trykk.
Så til spørsmålet frå Venstre. Eg forstår knapt spørsmå­
let, kva Senterpartiet vil gjera for at det vert meir fram­
komeleg på stamvegnettet. Senterpartiet er oppteke av
betre stamvegar. Vi er opptekne av det sekundære riksveg­
nettet, og vi er opptekne av vegnettet elles.
Det er ikkje slik som det synest å vera for Venstre, at
det er stamvegane som er vegane. Med den målsetjinga vi
har, er det faktisk behov for ei betydeleg auka styrking av
alt som heiter vegar.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Borghild Tenden (V) [11:50:06]: Regjeringen Bonde­
vik II gjennomførte en storsatsing på gode samferdsels­
løsninger for hele landet. Veksten var fordelt på flere
transportgrener og rettet mot en bedre framkommelighet,
trafikksikkerhet og målet om å bedre miljøet.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
617
2005
Jeg er særlig tilfreds med at kollektivsatsingen ble styr­
ket med 4 milliarder kr i forhold til nivået i regjeringen
Stoltenbergs siste statsbudsjett. Sem­erklæringens mål
om en økning til kollektivtransporten på 1,5--2 milliarder
kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens nivå er dermed
mer enn oppnådd.
Jeg vil også minne forsamlingen om at den første stor­
tingsmeldingen om kollektivtrafikk noensinne i Norge ble
lagt fram av regjeringen Bondevik II våren 2002.
Bevilgningene til jernbaneformål i forrige stortingspe­
riode har vært større enn noen gang. Venstre er godt for­
nøyd med forslagene fra regjeringen Bondevik II om yt­
terligere styrking av kollektivtransporten i 2006, og det er
bra at regjeringen Stoltenberg velger å videreføre disse
forslagene.
Jeg er videre stolt over 50 mill. kr til tiltak for funk­
sjonshemmede gjennom programmet BRA og ikke minst
150 mill. kr til belønningsordningen for bedre kollektiv­
transport og mindre bilbruk i de fem største byene.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i tillegg i sin
finansinnstilling sammen gått inn for å øke bevilgningene
til belønningsordningen med ytterligere 75 mill. kr. Sat­
singen gir resultater. Kollektivtransporten i samtlige stor­
byer viser vekst i antall passasjerer og/eller reduserte taks­
ter.
For Venstre er det viktig å styrke kollektivtransporten i
byene og i bynære områder. Frie midler via belønnings­
ordningen er etter Venstres mening et gunstig virkemiddel
for å stimulere til samarbeid og gode løsninger for befolk­
ningen.
En suksesshistorie jeg vil trekke fram, er tidligere sam­
ferdselsminister Skogsholms innsats for å få den svært
viktige Kolsåsbanen i Bærum på skinner -- etter en del
tautrekking mellom Oslo og Akershus. Kolsåsbanen er
viktig for mindre bilbruk og buss på allerede overbelaste­
de veier i Bærum. Incentivmidlene har også vært viktige
for de såkalte rullende fortauene i Oslo, noe som medfører
mindre bilbruk og mindre stress i hverdagen, i tillegg til
elektronisk billettering som et fellesprosjekt mellom bl.a.
Oslo og Akershus.
Jeg er fornøyd med at det bl.a. er avsatt midler til Nord­
landsbanen, Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes--
Stavanger og nytt dobbeltspor Kolbotn--Ski, inkludert
ombygging av Ski stasjon i forslaget til Bondevik II.
Venstre vil ha et sterkt fokus på Lysaker stasjon og
dobbeltsporet mellom Sandvika og Oslo og mellom Ski
og Oslo i tiden framover. Aller helst ville vi ha sett at vi
kunne få dobbeltspor helt til Ås, på grunn av storsatsingen
til Bondevik II på UMB, med flytting av Veterinærinsti­
tuttet og Veterinærhøgskolen.
Presset på veinettet og kollektivtransporten er stort i
Akershus på grunn av den store tilflyttingen. Romerike,
som er sentralt plassert mellom Oslo og Sverige, vil fort­
satt møte framtiden som en av Norges mest hurtigvoksen­
de regioner, med en forventet økning i folketallet på minst
170 000 personer de neste 50 årene. Dette tilsvarer folke­
tallet i Trondheim og vil stille store krav til en bærekraftig
utvikling av Romerikes tettsteder og tilhørende infra­
struktur, som skal kunne bidra til å skape effektive og mil­
jøvennlige transportårer for gods­ og persontransport
mellom strategisk plasserte næringsklynger, boligområ­
der og servicesentra. Det er viktig å utnytte hovedstads­
områdets unike mulighet ved å koordinere transporten på
bane og vei, på sjø og i luft.
Jeg beklager sterkt at den nye samferdselsministeren
vil stoppe konkurranseutsettingen. Konkurranse i sam­
ferdselssektoren bidrar til et bedre tjenestetilbud for bru­
kerne og en mer effektiv ressursbruk innenfor transport­,
post­ og teleområdet.
Konkurranseutsetting om produksjonsvirksomheten
Statens vegvesen er et godt eksempel. Omstilling, moder­
nisering og konkurranseutsetting innenfor Statens vegve­
sen gjør at det innen 2008 kan spares rundt 850 mill. kr,
noe som gir mer penger å bygge vei for. Gjøvikbanen er
et annet godt eksempel, der NSB vant anbudet med over
30 pst. bedre tilbud til over 10 pst. lavere pris enn det de
selv tok for å kjøre strekningen tidligere. Prosessen med
anbudsutsetting på Gjøvikbanen har kostet et par millio­
ner kroner, mens innsparingen var over 10 mill. kr. Jeg er
svært spent på hvordan den nye regjeringen vil komme i
mål med alle sine løfter, når de nå dessverre vil skru tiden
tilbake. Dette beklager jeg sterkt. Det å skyve sikkerheten
foran seg som en årsak til reversering er et argument jeg
ikke godtar. Samferdselsministeren har hatt en ideologisk
fundamentert avgjørelse som fort kan ramme kollektiv­
brukerne i form av et dårligere kollektivtilbud enn det vi
ville ha fått med vårt opplegg.
Vi registrerer at Regjeringen med sitt forslag til bevilg­
ninger til investeringer i linjen for 2006 ikke vil komme til
å følge opp Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets fler­
tallsvedtak i forbindelse med NTP til tross for den sterke
kritikken som regjeringen Bondevik II den gang fikk. Det
er tydelig at det er langt mellom liv og lære når det kom­
mer til handling og budsjett.
Regjeringen Bondevik II økte i løpet av forrige periode
bevilgningene til veiformål med 25 pst. Sem­erklæ­
ringens mål for veiinvesteringer er mer enn oppfylt, også
når de igangsatte OPS­prosjektene regnes med. Jeg skal
være så ærlig overfor Per Sandberg at jeg tar dette med.
Venstre vil føre en politikk som bidrar til et transport­
system med en høyest mulig grad av sikkerhet, den såkal­
te nullvisjonen. I den forbindelse vil jeg nevne ras­
sikringsarbeidet. Sikkerheten til dem som bor og ferdes i
områder med rasfare, må i større grad vektlegges. Derfor
ønsker Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre en ytterli­
gere økning i bevilgningene til rassikring enn det Stolten­
berg II foreslår. Ett eksempel er Strynefjellsveien, rv. 15.
Veien, som er en av de viktigste samferdselsårene mellom
øst og vest, var forrige vinter stengt i 21 døgn. Lengste pe­
riode var fire dager. Dette er et trafikksikkerhetsproblem
og et næringslivsproblem.
For å oppnå gode løsninger er det viktig å samarbeide
på tvers av partier. Ett eksempel er det arbeidet som nå
legges ned for å få en løsning i forbindelse med Oslopak­
ke 3. En av utfordringene er proppen i stamveisystemet,
som jeg stilte et spørsmål om i en replikk til Senterpartiet.
Dette koster næringslivet mye penger, og det påfører be­
folkningen enorme plager i form av støy, støv og for­

Trykt 21/12 2005
2005
618 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
urensning. En miljøtunnel her, med gode kollektiv­ og
framkommelighetsløsninger, vil avhjelpe situasjonen
både i nærmiljøet og, som nevnt, som framkommelighets­
faktor.
Til slutt: Satsing på hydrogen og nullutslipp er økt
kraftig. Vi brukte i 2005 22,6 mill. kr til forsøk med alter­
native drivstoff og miljøvennlig teknologi, en økning på
17,6 mill. kr, mer enn en tredobling siden 2001. I det hele
synes jeg forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre vitner om en helhetlig, framtidsrettet og miljø­
vennlig samferdselspolitikk, med en sterk satsing på gode
kollektivløsninger. I tillegg til de nevnte prosjektene kan
Bergensprogrammet og bybanen i Bergen stå som lysende
eksempler på Bondevik­regjeringens framtidsrettede
samferdsels­ og kollektivsatsing.
Helt til slutt vil jeg varsle at Venstre støtter de forsla­
gene som Venstre er medforslagsstiller til -- kanskje ikke
en stor overraskelse -- pluss forslag nr. 4, fra Fremskritts­
partiet, om OPS.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Irene Johansen (A) [11:59:12]: Venstre og represen­
tanten Tenden har denne høsten vært opptatt av utbyggin­
gen av Lysaker stasjon og tilgjengeligheten for passasje­
rene ved denne. Utfordringene er bl.a. knyttet til at stasjo­
nen ligger i en kurve, og dette skaper problemer for barn,
eldre og personer med nedsatt funksjonsevne ved på­ og
avstigning. Denne interessen fra representanten Tenden er
prisverdig, men også bemerkelsesverdig, ettersom plane­
ne for denne utbyggingen er godkjent av den forrige re­
gjeringen, hvor Venstre jo hadde samferdselsministeren
helt fram til regjeringsskiftet i høst. Det vurderes nå om
man skal starte planleggingen på nytt, noe som vil forsin­
ke og fordyre utbyggingen, eller om man skal finne løs­
ninger innenfor de planene som er valgt.
Er representanten Tenden fornøyd med hvordan den
forrige regjeringen, ved tidligere samferdselsminister
Skogsholm, håndterte denne saken, eller ser representan­
ten at saken kunne vært håndtert annerledes?
Borghild Tenden (V) [12:00:23]: Jeg takker repre­
sentanten Irene Johansen for dette spørsmålet.
Venstre fokuserer sterkt på Lysaker stasjon, som jeg sa
i mitt innlegg. Jeg er veldig glad for at nåværende sam­
ferdselsminister viderefører beskjeden til Jernbaneverket
om å komme tilbake med en sak før 1. desember 2006.
G u n n O l s e n hadde her tatt over presidentplas­
sen.
Per Sandberg (FrP) [12:01:05]: I Budstikka 1. de­
sember 2005 uttaler representanten Tenden at Frem­
skrittspartiet driver med mye tøv. Det er fordi vi vil løse
alle disse problemene som representanten Tenden tar opp
i sitt innlegg. Her har jeg et problem med å forstå budska­
pet fra representanten.
Men min utfordring til representanten Tenden er:
Fremskrittspartiet er, som jeg også var inne på i mitt
hovedinnlegg, ganske enig om at det er store utfordringer
i Oslo­Akershus­området, også innenfor det feltet som re­
presentanten Tenden var inne på i sitt innlegg. Frem­
skrittspartiet sysler med tanken om å prøve å ta hovedsta­
den med omliggende områder ut fra Nasjonal transport­
plan og behandle denne regionen særskilt, på grunn av de
store utfordringene som ligger her, både når det gjelder
kollektivdelen og når det gjelder vei.
Er det noe som representanten Tenden og Venstre kun­
ne tenke seg å følge opp sammen med Fremskrittspartiet?
Borghild Tenden (V) [12:02:31]: Jeg takker også for
det spørsmålet.
Jeg sa det vel ikke akkurat slik som Per Sandberg sier
det her, men jeg sa at Fremskrittspartiet har monopolpen­
ger, de har mye mer penger enn alle andre partier. Det sy­
nes jeg rett og slett er veldig trist og dumt. Hadde vi kun­
net forholde oss til samme budsjettering, kunne vi ha pri­
oritert innenfor det samme og stått mer samlet.
Men så til spørsmålet: Når det gjelder Oslopakke 3,
som jeg forstod representanten spurte etter, jobbes det nå
intenst for å få på plass gode løsninger der Oslo og Akers­
hus kan samarbeide. Men da må man jobbe tverrpolitisk
og ikke stille seg på sidelinjen, slik jeg dessverre opplever
at Fremskrittspartiet ofte gjør.
Svein Gjelseth (A) [12:03:43]: Venstre seier at dei er
eit miljøparti. Innanfor samferdselspolitikken er det ein
stor og viktig oppgåve å redusere utsleppa. Transportsek­
toren står for om lag 25 pst. av klimagassutsleppa i Noreg.
Derfor er det viktig å overføre mest mogleg av transporten
til kollektivtrafikken. Venstre veit, på same måten som
Arbeidarpartiet, at ein viktig føresetnad for dette er å ha
midlar. Derfor stiller eg meg undrande til at Venstre ikkje
er med på merknaden om å opne for å overføre pengar frå
bompengeringen i Oslo til den daglege drifta av kollektiv­
trafikken i same by.
Kvifor er ikkje Venstre med på dette? Er ein mogleg
grunn kanskje at Venstre også i denne saka diltar etter det
Høgre står for, i samband med Oslopakke 3?
Borghild Tenden (V) [12:04:53]: Jeg takker også for
det spørsmålet. Det er slik at når man er i en prosess og
samarbeider for å finne gode løsninger, ikke bare mellom
partier, men også mellom regioner -- altså Oslo og Akers­
hus -- vil det være feil av Venstre, Høyre og Kristelig
Folkeparti å bryte inn i den prosessen og mene noe veldig
sterkt. Det er ikke slik man bygger tillit, det er i hvert fall
ikke slik Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre bygger
tillit.
Vi skal komme fram til en løsning, og for å gjøre det
må man ikke bryte inn i prosessen underveis.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:55]: Trans­
port­ og kommunikasjonssystemet er viktig for ei god re­
gional utvikling, og er avgjerande for næringsutvikling og
busetnad i alle delar av landet vårt. Regjeringa vil ta om­

619
7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2005--2006
2005
(Statsråd Navarsete)
syn til breie samfunnsinteresser og sikre politisk styring i
samferdselspolitikken.
Soria Moria­erklæringa legg opp til ein offensiv sam­
ferdselspolitikk med ei opptrapping av nivået på løyvin­
gane til veg og jernbane. For distrikta inneber ein offensiv
samferdselspolitikk ei styrking av vegnettet og ferjetilbo­
det og å oppretthalde flyruter og flyplassar. Det inneber
gode samband mellom alle delar av landet vårt. For byar
og bynære område inneber det aller mest eit betra kollek­
tivtilbod, inklusiv jernbane, som er viktig for eit godt by­
miljø, mindre utslepp og ei trygg trafikkavvikling.
Regjeringa Bondevik II førte ein samferdselspolitikk
der det vart lagt einsidig vekt på konkurranseutsetjing og
privatisering på dei fleste områda. Fleirtalsregjeringa har
i Soria Moria­erklæringa varsla ny kurs på dette området.
Me har allereie m.a. stoppa vidare konkurranseutsetjing
av drifts­ og vedlikehaldsoppgåvene i Jernbaneverket,
sagt nei til vidare arbeid med konkurranseutsetjing av per­
sontransport med tog og oppheva vedtak om full liberali­
sering av postmarknaden frå 1. januar 2007. Eg vil under­
streke at dette ikkje betyr at effektiviseringa av desse te­
nestene skal stansast, og det vil bli stilt konkrete krav i
høve dette.
Regjeringa er ikkje imot bruk av konkurranse der dette
er føremålstenleg. Einskilde område eignar seg likevel
dårleg for konkurranse. Dette kan vere område som er ba­
sale for trafikktryggleiken og område der tenestene vert
dårlegare og tilbydde færre når den politiske styringa vert
veik. Denne regjeringa ønskjer at folk skal ha tilgang til
tenestene der dei bur. Einsidig fokusering på konkurran­
seutsetjing let seg ikkje foreine med dette målet. Regjerin­
ga er vidare oppteken av å ha dei tilsette med seg i proses­
sar som går på omstilling og fornying. Me trur på samar­
beid og fellesskapsløysingar framfor høgresida si ideolo­
gisk baserte tru på at frie marknadskrefter gir gode og
likeverdige tilbod til alle. Det gir ikkje automatisk auka
samfunnsnytte å spare pengar på staten si hand dersom ein
veltar kostnadene over på næringsliv og enkeltpersonar.
Eg er glad for at Regjeringa har fått på plass ei styrking
av innsatsen på veg­ og jernbaneinfrastrukturen med
460 mill. kr i løpet av dei om lag tre vekene me har hatt på
oss til å endre budsjettframlegget frå regjeringa Bondevik II.
Regjeringa har med dette teke dei første viktige skritta for
å innfri løfta frå Soria Moria­erklæringa når det gjeld
auka innsats på veg og jernbane i samsvar med vedtaket i
Stortinget ved handsaminga av Nasjonal transportplan.
Tillegget på 50 mill. kr til rassikring er ein auke på om
lag 25 pst. samanlikna med regjeringa Bondevik II sitt
framlegg. At dei avgåtte regjeringspartia finn å vilje de­
monstrere ved no i innstillinga å leggje ytterlegare
25 mill. kr oppå dette, kan berre lesast som ein krass kritikk
av deira eige budsjettframlegg.
Av tillegget til vegvedlikehald på 75 mill. kr skal
70 mill. kr nyttast til asfaltlegging. Midlane er øyremerkte
til asfalt fordi dette området har vore ein salderingspost på
vedlikehaldsbudsjettet i fleire år. Det er faktisk slik at
sjølv med den påplussinga som fleirtalsregjeringa føretek,
vert det ikkje nok til å halde oppe dagens vegstandard. Det
undrar meg at dei tre gamle regjeringspartia vil redusere
satsinga på asfaltlegging, når me veit at dette ikkje berre
vil føre til ulemper for trafikantane i dag, men òg vil føre
til endå større kostnader i framtida.
Trafikktryggleik er eit heilt overordna prinsipp innan­
for vegpolitikken. Det er difor særs gledeleg at utviklinga
for 2005 viser sterk nedgang i talet på drepne i trafikken.
Det gir likevel ingen grunn til å redusere innsatsen, då Re­
gjeringa ønskjer å sjå ein reduksjon òg i åra framover,
med nullvisjonen i botnen.
Ferjene er ein viktig del av vegnettet, og utgiftene til
dei som brukar ferjene, må reduserast. Framlegget om å
heve rabattordningane for sonekort og verdikort frå 40 til
45 pst. er eit første steg i den retninga, og eg er glad for at
fleirtalet i komiteen støttar framlegget. Regjeringa vil ar­
beide aktivt for å betre ferjetenestene langs kysten.
Den førre regjeringa la opp til konkurranseutsetjing av
riksvegferjedrifta innan utgangen av 2009. Fleirtalet i ko­
miteen ber om ei vurdering av tempo og organisering av
anbodsprosessen, og eg vil kome tilbake til spørsmålet,
m.a. i lys av dei krava som følgjer av internasjonalt regel­
verk. Eg har vidare merka meg at fleirtalet i komiteen ber
Regjeringa ut frå miljøomsyn vurdere om riksvegferjene
skal erstattast med gassferjer etter kvart som nye streknin­
gar skal ut på anbod.
Jernbana er ein viktig del av kollektivtransporten og
har òg ein viktig funksjon i transporten av gods. I samsvar
med Soria Moria­erklæringa legg Regjeringa opp til at
jernbana skal vere ei attraktiv og god transportløysing, og
eit viktig verkemiddel i arbeidet med å leggje om trans­
porten i meir miljøvenleg lei. For å løyse ut miljøpotensi­
alet som ligg i jernbanetransporten, er det naudsynt med
ein betydeleg auke i løyvinga til opprusting av det eksis­
terande jernbanenettet og til bygging av nye dobbeltspor.
Dette gjeld særleg rundt dei største byane for å leggje til
rette for auka kollektivtrafikk. Eg er difor nøgd med at
Stortinget med dette budsjettet aukar løyvingane til ved­
likehald og investeringar av jernbaneinfrastrukturen for
2006 med 182 mill. kr i forhold til framlegget frå Bonde­
vik II­regjeringa.
Eg er vidare glad for at Stortinget støttar Regjeringa
sitt ønske om å greie ut prosjektfinansiering for saman­
hengande utbygging og modernisering av nye veg­ og
jernbanestrekningar. Det er viktig at store veg­ og jernba­
neinvesteringar kan gjennomførast på ein kostnadseffek­
tiv måte, og eg har merka meg at fleirtalet ønskjer ei ut­
greiing av prosjektfinansiering så raskt at det kan inngå i
budsjettet for 2007.
Luftfarten er svært viktig av omsyn til busetnad og næ­
ringsliv, både i sentrale strok og i distrikta. Staten sitt kjøp
av flyruter gjer det mogleg å halde fram med drift av eit
svært finmaska flyrutetilbod i heile landet.
Flytryggleiken er prioritering nummer ein i norsk luft­
fartspolitikk. Det er difor på sin plass at det i budsjettet
vert prioritert høgst naudsynte ressursar til Luftfartstilsy­
net og Statens havarikommisjon for transport. Flyttinga
av Luftfartstilsynet til Bodø er inne i eit godt spor. Sam­
ferdselsdepartementet er nyleg informert om at flyttinga
ser ut til å gå raskare enn rekna med. Dei totale flyttekost­
Forhandlinger i Stortinget nr. 43
43

2005
620 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
nadene er uendra, men eg vil gjere merksam på at dei kan
kome noko tidlegare enn det som går fram av St.meld. nr. 32
for 2004--2005.
Det har vore mykje merksemd rundt Avinor i den sei­
nare tida, og eg følgjer utviklinga i selskapet nøye. Regje­
ringspartia varsla i sin politiske plattform at det vil verte
gjort ei evaluering av Avinor. Evalueringsarbeidet er no i
gang, og eg vil i løpet av 2006 kome attende til Stortinget
med resultata av evalueringa.
Regjeringa ønskjer å oppretthalde og vidareutvikle eit
godt posttilbod i heile landet. Regjeringa går difor inn for
å utsetje den vedtekne avviklinga av eineretten til Posten.
Eit framlegg om dette vil verte lagt fram for Stortinget.
Gode posttenester betyr mykje for folk i heile landet.
Eg kan ikkje sjå at ei rask avvikling av eineretten vil kome
distrikta, privatpersonar og små og mellomstore bedrifter
til gode. Eineretten bidreg i dag til å finansiere bedrifts­
økonomisk ulønsame posttenester. Det vil vanskeleg kunne
gjerast når konkurrentane til Posten kan skumme fløyten
av dei lønsame delane av postmarknaden. Den beste må­
ten å sikre gode posttenester i heile landet på, er difor inn­
til vidare å halde fast ved ein avgrensa einerett.
Breiband er ein viktig infrastruktur i det moderne
norske samfunnet. Bruk av breiband hjelper til med å re­
dusere avstandsulemper og sikrar aktivitet og busetjing.
Alle delar av landet må få ta del i den digitale tenesteut­
viklinga.
Gjennom forvaltinga av Ecom­lova er mi oppgåve å
sikre brukarane i heile landet gode, rimelege og framtids­
retta elektroniske kommunikasjonstenester. Eg er glad for
at det er sett av midlar til å finne dei rette tiltaka for dei
husstandane og bedriftene som ikkje vil få tilgang til brei­
band ved ei kommersiell utbygging, og at Stortinget stiller
seg bak dette. Det er viktig at me finn fram til løysingar
som ikkje skaper uvisse i marknaden og bremsar dei kom­
mersielle selskapa sin iver etter å byggje ut breiband, an­
ten dei er store og landsdekkjande konsern eller mindre
lokale og regionale aktørar. Å verkeleggjere den digitale
allemannsretten står høgt på mi prioriteringsliste.
Regjeringa ønskjer å føre ein samferdselspolitikk der
me ser ulike tiltak i ein heilskap. Marknadsløysingar vil
verte nytta der dei gir best resultat. Regjeringa vil bruke
større grad av politisk styring der det er naudsynt for å
vareta breie samfunnsmessige interesser.
Samferdsel er ein sektor med mykje reiskap i verktøy­
kassa -- verktøy som skal brukast målretta til å innfri Re­
gjeringa sine mål for busetnad, næringsutvikling og res­
sursutnytting i heile landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [12:15:43]: Jeg registrerer at
Senterpartiet er særdeles fornøyd med 20 pst. satsing i
forhold til det som de i utgangspunktet hadde lovet vel­
gerne i valgkampen.
Jeg registrerer at statsråden og Regjeringen ønsker å
stoppe konkurranseutsettingen -- det er slik jeg tolker det.
Samtidig sier statsråden at effektiviseringen og rasjonali­
seringen skal fortsette. Mitt spørsmål er da: Hvordan skal
man få det til å henge sammen? Skal man kutte på de år­
lige overføringene?
Jeg vil påstå at statsråden bommer på et helt sentralt
poeng her. Konkurranseutsetting iverksettes ikke først og
fremst for å spare penger, men for å få leverandørene til å
yte sitt beste, gi bedre service, mer varierte tjenester og
som en konsekvens også besparelser som kan føre til at
man styrker tjenestetilbudet.
Mitt spørsmål er: Hvordan kan statsråden måle kvali­
teten på tjenestene i de mange sektorene der hun nå øns­
ker å bevare monopolet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:05]: Som eg sa
i innlegget mitt, kan konkurranseutsetjing vere gagnleg på
enkelte sektorar.
For denne regjeringa er det viktig at me evnar å halde
oppe tenestetilbodet over heile landet. Me kan bruke Jern­
baneverket som eit døme på korleis me ønskjer å vidare­
utvikle tenesta utan å halde fram med konkurranseut­
setjing. Det er ikkje slik at konkurranse alltid tener sam­
funnsmessige mål. Konkurranse pressar effektivitet, og
konkurranse kan gje innsparingar -- ikkje nødvendigvis,
men det kan gje det. At ein har konkurranse, inneber at ein
må ta det lågaste tilbodet som kjem. Det å satse berre på
konkurranseutsetjing kan få følgjer for sikkerheita. Det er
det viktigaste elementet for at Regjeringa stansar vidare
konkurranseutsetjing i Jernbaneverket. Me skal bruke re­
sultat og målstyring. Me skal setje konkrete og tydelege
krav til etaten når det gjeld måloppnåing, resultat og ef­
fektivisering. Me skal saman med dei tilsette vidareutvik­
le Jernbaneverket til å gje effektive og gode tenester til det
norske folk.
Trond Helleland (H) [12:18:41]: Den berømte verk­
tøykassa ble nevnt av statsråden i hennes innlegg. Det er
riktig at den var velfylt, i hvert fall da statsråden overtok.
Men med hurtigtogsfart, eller kanskje bredbåndshastig­
het, har hun nå begynt å tømme verktøykassa. Hun sier
nei til konkurranse på jernbanelinjer og på jernbanestrek­
ninger. Hun sier nei til konkurranse når det gjelder Posten.
Hun vil vurdere anbudsutsetting når det gjelder ferjene og
organiseringen av Avinor. Isteden sier statsråden at vi skal
satse på samarbeid og fellesskapsløsninger, og at de sam­
funnsmessige mål må settes først. Dette skal da føre til ef­
fektivisering.
Ja, det er fine ord. Men kan statsråden gi ett eksempel
på at den konkurranseutsettingen vi har hatt i Norge, har
gitt svekket sikkerhet, dårligere tilbud og mindre igjen for
pengene? Eller er det bare å konstatere at egentlig er det
fagforeningene som har fått sitt?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:04]: Som eg sa
i mitt svar til representanten Sandberg, er det ikkje nød­
vendigvis slik at konkurranseutsetjing tek vare på dei
breie samfunnsmessige måla.
Det finst mange gode eksempel på at ein kan spare
pengar. Eg vil halde fram med å bruke Jernbaneverket
som døme, for eg trur det er det beste dømet ein har når
det gjeld konkurranseutsetjing og den stoppen me har

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
621
2005
gjort. Me kan heilt sikkert greie å ta vedlikehaldet på
Jernbaneverket sitt materiell til ein lægre pris, men er me
då sikre på at me tek vare på sikkerheita? Det er det
spørsmålet Regjeringa er oppteken av. Det er òg slik at
me ikkje på alle marknader har ein konkurranse som er
velutvikla nok til at me verkeleg får utbytte av konkur­
ransen. Derfor vil denne regjeringa på område der det ik­
kje er ein velutvikla marknad, og der det er risiko i for­
hold til sikkerheita, behalde tenesta med ei organisering
som er innafor fellesskapet sine grenser, der konkurran­
sen ikkje skal rå.
Jan Sahl (KrF) [12:21:42]: Jeg har to spørsmål. For
det første er jeg glad for at samferdselsministeren fokuse­
rer sterkt på utviklingen i luftfarten for tiden. Jeg vil spør­
re ministeren: Hva har hun av konkrete tiltak i lomma for
å forsøke å få endret perspektivet fra et flygelederperspek­
tiv til et kundeperspektiv igjen, ikke minst nå som vi går
mot juletrafikken, og med den utviklingen som vi tidlige­
re har sett når julen har nærmet seg.
Så har Soria Moria­erklæringen videreført nordområ­
demeldingens sterke satsing på nordområdene. Utenriks­
minister Gahr Støre skal ha ros for at han har satt fart på
prosessen. Men da inngår også infrastruktursatsing, reg­
ner jeg med. Jeg vil spørre, slik som jeg gjorde i mitt
hovedinnlegg: Vil samferdselsministeren nå være med på
å gi en nasjonal status til en N.E.W.­korridor Kina--USA,
via Narvik?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:51]: Avinor er
organisert i eit AS. Det vart gjort under den førre regjerin­
ga. Det betyr at det er styret og den daglege leiinga som
har ansvaret for å sikre at me har eit kundeperspektiv, ik­
kje eit flygeleiarperspektiv. Eg har i samtalar både med
organisasjonane, med den daglege leiinga og ikkje minst
med styret -- som er det eg kjenner som statsråd -- sett kla­
re krav til kva eg forventar. Eg forventar ro i organisasjo­
nen, eg forventar at flya skal gå som dei er oppsette, og eg
forventar at det norske folket skal få dei tenestene dei skal
ha, når dei skal ha dei. Om ikkje det skjer, må sjølvsagt eg
som generalforsamling vurdere kva eg skal gjere med det,
men det er klare krav som er stilte til Avinor i den saman­
hengen.
Når det gjeld det andre spørsmålet, må eg få kome til­
bake til det i den vidare planlegginga og prioriteringa i
Nasjonal transportplan.
Helge Solum Larsen (V) [12:24:14]: For storbyom­
rådene er det helt nødvendig å få til en best mulig kollek­
tivsatsing dersom man skal få til en best mulig byutvik­
ling. Derfor burde belønningsordningen økes i tråd med
det forslaget som er reist fra Venstre, Høyre og Kristelig
Folkeparti, men her må vi dessverre bare registrere at re­
gjeringspartiene allerede løper fra sin egen erklæring fra
Soria Moria.
For storbyregionen Stavanger--Sandnes er dobbeltspo­
ret på jernbanen en utrolig viktig milepæl i en positiv in­
frastruktur, og det er derfor positivt at dette følges opp fra
Bondevik II. Det er rettet flere henvendelser fra kommu­
nen Stavanger om en mulig forskuttering av deler av dob­
beltsporstrekningen, for å sikre en positiv infrastrukturut­
vikling. Jeg regner med at statsråden kan bidra til at denne
type henvendelser besvares positivt fra Jernbaneverket,
slik som den tidligere statsråden gjorde.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:30]: Satsing på
kollektivtrafikk i og omkring dei store byane er viktig for
denne regjeringa. Det viser me i våre prioriteringar, og det
kjem me òg til å vise i dei vidare prioriteringane me skal
gjere når det gjeld kollektivsatsing, og når det gjeld dei
midlane som er spesielt øyremerkte til satsing på dei fem
største byane.
Når det gjeld forskottering, reknar eg med at det kjem
ei sak som eg skal ta stilling til når ho kjem på mitt bord.
Eg vil òg minne om at Regjeringa kjem til å setje ned ei
gruppe som skal utgreie prosjektfinansiering, nettopp for
at me skal få ei god og samanhengande utbygging av veg
og bane i heile landet, inkludert dei store byane.
Arne Sortevik (FrP) [12:26:36]: Jeg vil tilbake til
Avinor.
Et verktøy som denne regjeringen og denne statsråden
har hatt fra dag én, er eierskapsverktøyet i Avinor. Jeg tror
verken reisende eller operatører vil finne seg i fortsatte
forsinkelser og fortsatt ventetid langt ut i 2006, mens det
utredes videre.
Havarikommisjonen har pekt på at omstillingen påvir­
ker flysikkerheten, og det er ikke i positiv retning. Vesent­
lig for flysikkerheten er tilgang på kvalifisert bemanning
som både er til stede og på jobb. Det er et vesentlig sprik
i virkelighetsoppfatningen i omstillingsprosessen i Avi­
nor, mellom ledelsens oppfatning av bemanning og de an­
sattes oppfatning av bemanning. Vil statsråden bruke
verktøyet sitt som eier, skjære gjennom og få fastlagt, ved
å bruke tilsynsmyndighet, hva antallet flygeledere må
være for å gi tilfredsstillende flysikkerhet, slik at vi kan
komme videre og i alle fall få fastlagt det som partene sy­
nes å være totalt uenige om, nemlig hva som må til for å
drive norske flyplasser og norsk luftrom?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:28:02]: Det var
den førre regjeringa som omgjorde Luftfartsverket til Avi­
nor -- til eit AS med eit sjølvstendig styre og ei dagleg lei­
ing som skal syte for den daglege drifta. Eg synest det er
viktig at me i denne salen er ryddige når gjeld ansvarsfor­
holdet mellom dei ulike i eit slikt system. Som generalfor­
samling ser eg til at styret og den daglege leiinga utfører
den jobben dei skal gjere. Om dei ikkje gjer det på ein til­
fredsstillande måte, må eg gjere grep overfor styret, som
er det eg kjenner.
Eg har, som sagt, ein god dialog. Det er ikkje mange av
dei nokre og femti dagane denne statsråden har sete i sto­
len, at ikkje Avinor har vore diskutert. Me har gode pro­
sessar, og eg forventar at dei fører fram til gode resultat
for dei som er passasjerar og slik sett kundar av Avinor.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

2005
622 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Tor­Arne Strøm (A) [12:29:29]: Den nye regjerin­
gen satser på samferdsel, en økning i forhold til Bondevik
II­regjeringen på ca. 0,5 milliarder kr. Det vil jeg kalle at
vi er på rett vei. Vi vil skape en positiv utvikling i hele lan­
det og vil derfor øke denne satsingen.
Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt
trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional
utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem
for hele landet.
Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næ­
ringspolitikk og ressursutnyttelse. Regjeringen Bondevik
II førte en samferdselspolitikk med ensidig vektlegging
av konkurranse og privatisering på de fleste områder.
Flertallsregjeringen er ikke imot konkurranse der dette er
hensiktsmessig. Regjeringen tror imidlertid på samarbeid
og er opptatt av å sikre at man kan ivareta bredere sam­
funnsmessige hensyn. Vi ønsker å satse på fellesskapsløs­
ninger framfor høyresidens ideologi om privatisering. En
effektiv omorganisering skjer best i dialog med de ansat­
te.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet forutsetter at Nasjonal transportplan skal gjennom­
føres i tråd med Stortingets vedtak. For å nå dette målet
vil vi understreke at prosjektfinansiering vil være viktig
for en sammenhengende utbygging og modernisering av
vei­ og jernbanestrekninger, slik Nasjonal transportplan
legger opp til.
Jeg er veldig glad for at den rød­grønne regjeringen nå
øker midlene til investeringer i linjen for å ta tak i de reelle
problemene innenfor norsk jernbane, istedenfor å drive li­
beralistisk eksperimentering for skattebetalernes regning.
Vi foreslår å øke bevilgningene til investeringer i linjen
på 142 mill. kr sammenliknet med Bondevik II­regjerin­
gen. Spesielt er jeg glad for at det skjer positive løft på
Nordlandsbanen og Meråkerbanen, som er viktige bidrag
til godstrafikken.
Fremskrittspartiet har alltid gått høyt ut på banen i sine
årlige alternative budsjettforslag, men partiet har i praksis
fått svak uttelling med regjeringen Bondevik II. Det er
hyggelig at Fremskrittspartiet ønsker å satse mer på vei­
bygging over hele landet, men partiets ambisjoner savner
bakkekontakt når det gjelder omfang og framdrift. Byg­
ging av firefelts motorveier kan ikke være løsningen på
alle transportproblemene nær sagt over hele landet. Fler­
tallsregjeringen ser ikke amerikanske transportløsninger
som noen god målestokk.
Fremskrittspartiet må ansvarliggjøres for det som har
skjedd innen samferdselssektoren den forrige perioden.
Sjøveien er en viktig del av transportpolitikken. Kyst­
Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Ved å tilrette­
legge for sjøtransport og gode havner bedrer man mulig­
heten for økt verdiskaping over hele landet. Det er ønske­
lig at mer transport skal skje sjøveien, da denne er mer
miljøvennlig. Skal dette kunne oppnås, må man sikre sjø­
transporten konkurransedyktige rammebetingelser. Tiltak
som kan bedre sikkerheten i sjøtransporten, skal priorite­
res.
I tillegg til satsing på forebyggende arbeid er det viktig
å ha en god beredskap når ulykken er ute. En god bered­
skap er nødvendig for å kunne redusere skadeomfanget.
Her er det to områder som særlig kan nevnes: oljevernbe­
redskap og Redningsselskapet. Ulykker i forbindelse med
sjøtransport av eksempelvis olje vil kunne få alvorlige
miljømessige konsekvenser. At oljevernberedskapen styr­
kes med 12 mill. kr, viser at dette er en prioritert sak. En
slepebåtberedskap med rask responstid langs hele kysten
vil kunne avverge større ulykker. Vi imøteser en vurde­
ring av denne beredskapen i 2006. Oppgradering av olje­
verndepotene og satsing på opplæring innen strandsone­
beredskapen vil være viktige bidrag.
Det er også særdeles viktig at det finnes en betryggen­
de beredskap for den omfattende tankskipstrafikken som
også i dag går langs kysten og til norske havner. Vi vil
også påpeke at det er viktig at Kystverket prioriterer ar­
beidet med å utvikle den statlige beredskapen for å redu­
sere risikoen for miljøskade på grunn av oljeutslipp og
andre stoffer fra skip og vrak.
Vi mener at en viktig forutsetning for beredskapen er
at vi besitter den beste kompetansen innen oljevern. I dag
er det en økende aktivitet som finner sted i samarbeid
mellom NordNorsk Beredskapssenter AS og Norges
Brannskole. Vi ser det som naturlig at Norges Brannskole
etablerer et tett samarbeid med relevante fagmiljøer, bl.a.
NordNorsk Beredskapssenter, med sikte på å oppnå en
best mulig opplæring. Oljebransjen har allerede gått inn
med egne midler i NordNorsk Beredskapssenter. Vi me­
ner også at Norges Brannskole vil være den sentrale aktø­
ren i forbindelse med opplæring innen strandsonebered­
skapen. Det er viktig i det videre arbeidet med å styrke
kompetansen og opplæringen i oljevern.
Redningsselskapet ivaretar også en viktig rolle i bered­
skapen i forhold til sjøredning. Det er ønskelig å fortsette
dette samarbeidet. Med beklagelse registrerer vi den in­
terne uroen og håper at selskapet er i stand til å skape ro
og rydde opp i problemene sine.
Arne Sortevik (FrP) [12:34:40]: Noen ord om norsk
luftfart.
Gjennom St.meld. nr. 38 for 1996--97 behandlet Stor­
tinget Norsk luftfartsplan for perioden 1998--2007. Både
luftfartens betydning og de store omstillingene vi har hatt
og har innenfor luftfarten, gjør etter Fremskrittspartiets
mening at det bør utarbeides en ny norsk luftfartsplan. Jeg
viser til Fremskrittspartiets forslag, nr. 5.
Enda viktigere er det at dagens utfordringer innenfor
norsk luftfart blir løst. Løsningen må ivareta krav om
punktlig trafikkavvikling og krav til flysikkerhet.
Når det gjelder punktlig trafikkavvikling, mangler det
mye. Nesten daglig blir passasjerer og flyselskaper ram­
met av store forsinkelser forårsaket av det statlige selska­
pet Avinor. Flyselskapene påføres store kostnader gjen­
nom stadig tilbakevendende forsinkelser. Reisende påfø­
res også omfattende forsinkelses­ og ulempekostnader.
Stadige og hyppige situasjoner med forsinkelser er uak­
septabelt. Staten er eier, og eier må etter Fremskrittsparti­
ets mening nå gripe inn.
Når det gjelder flysikkerheten, minner jeg om at Stor­
tinget i sine vedtak om omstilling av statlige virksomhet

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
623
2005
innenfor luftfarten har vært meget samstemt og meget ty­
delig på at hensynet til sikkerhet har prioritet gjennom
omstillingsarbeidet.
Den omfattende gjennomgangen av flysikkerheten i
forbindelse med omstillingsarbeidet innen luftfarten som
Havarikommisjonen har utarbeidet og som ble lagt frem i
begynnelsen av august, inneholder en omfattende gjen­
nomgang av Avinor. Det er naturlig når selskapet har en
nøkkelrolle når det gjelder sikkerhet og trafikkavvikling
innen luftfarten i Norge.
Det er med bekymring Fremskrittspartiet har merket
seg innholdet i rapporten, der det er hele åtte sikkerhets­
tilrådninger til Avinor. Det er med bekymring Frem­
skrittspartiet konstaterer at den manglende samhand­
ling mellom ledelse fortsetter. Fremskrittspartiet viser
til Havarikommisjonens rapport, der det står på side
105:
«Det faktum at store grupper av personell med sik­
kerhetskritiske oppgaver har mistillit til øverste ledelse
i Avinor kan i seg selv være en trussel mot flysikkerhe­
ten og noe bør gjøres for å rette på dette.»
Fremskrittspartiet har et forslag -- ikke for å gå inn i
omstillingsprosessen, men rett og slett for å få avklart det
viktigste faktagrunnlaget for handling en gang for alle der
faktaoppfatningen spriker sterkt, nemlig behovet for be­
manning innenfor styring og kontroll av flytrafikken. For­
slaget er omdelt i salen og lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi Luftfartstilsynet i
oppdrag omgående å utarbeide en oversikt over nød­
vendig bemanning innen styring og kontroll av flytra­
fikken i norsk luftrom for å gi tilfredsstillende flysik­
kerhet.»
Fremskrittspartiet mener at dette kan gi en nødvendig
avklaring av bemanningsbehovet, slik at videre arbeid
med å sikre både flysikkerhet og punktlighet i flytrafikken
har en avklart dimensjonering. Fremskrittspartiet legger
til grunn at alle involverte vil akseptere og respektere en
dimensjonering foretatt av den nasjonale tilsynsmyndig­
heten.
Det er med bekymring Fremskrittspartiet registrerer at
Luftfartstilsynet gjenåpner lukkede avvik; det betyr at til­
synsmyndigheten ikke aksepterer Avinors oppfølging av
påtalte brudd på sikkerhetsbestemmelser.
Det er med bekymring Fremskrittspartiet registrerer at
Avinor ser ut til å fortsette praksisen med ansettelser i le­
derstillinger med ansvar for flysikkerhet og flytrafikk
uten nødvendig godkjenning fra tilsynet, og at avvik «dis­
kuteres» med tilsynsmyndigheten.
Det er med tilfredshet Fremskrittspartiet har merket
seg at tilsynsmyndigheten, Luftfartstilsynet, nå er tydelig
på banen i forhold til Avinor. Men det er likevel med be­
kymring vi registrerer det store avviket mellom tilsynets
syn på bemanning og Avinors syn på det samme.
Fremskrittspartiet oppfordrer samferdselsministeren
-- som er generalforsamling i Avinor, som er eier -- til kritisk
å vurdere om Avinors nåværende ledelse er egnet til å vi­
dereføre omstillingsarbeidet i selskapet. Denne regjerin­
gen og denne statsråden har et verktøy som kan brukes i
denne saken, og det er eierskapet, som helt og fullt er stat­
lig. Her må statsråden bruke verktøyet, og Fremskrittspar­
tiet oppfordrer til at det gjøres.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:39:37]: Stor­
tinget har fått et nytt flertall, et flertall som vil ha bedre
velferd framfor nye skattelettelser, som vil styrke felles­
skapet, som vil ha sterkere statlig engasjement for utvik­
ling av arbeids­ og samfunnsliv.
Dette budsjettet viser en ny kurs: velferd framfor skat­
telette, kraftig styrking av kommunene. Det gir rom for
bedre skole, rom for bedre eldretjenester, det blir flere og
billigere barnehager, flere kan behandles ved sykehusene,
nye tiltak iverksettes for dem som har minst, det iverkset­
tes flere tiltak for å få ned arbeidsledigheten, det blir bed­
re vilkår for dem som er blitt arbeidsledige, og det blir et
løft for kulturen.
Denne prioriteringen av å styrke velferden, spesielt in­
nenfor kommunesektoren, gjør selvfølgelig også at det er
mindre rom for satsing på andre områder enn det ville ha
vært dersom man ikke hadde valgt en slik prioritering.
Stoltenberg­regjeringen har som ambisjon å skape mer
for å ha mer å fordele. Et godt transport­ og kommunika­
sjonstilbud er avgjørende for å sikre tilgang til markedene
og for å dekke næringslivets øvrige behov. Derfor vil den
nye regjeringen og det nye flertallet ha en sterkere satsing
på samferdsel enn det vi så under den forrige regjeringen.
Vi ser derfor økte bevilgninger til samferdsel allerede i
denne regjeringens første budsjett, selv om det er enighet
om at styrking av skole­ og eldretjenestene i kommunene
måtte gis prioritet i dette første budsjettet.
Samtidig er det viktig å få en mer rasjonell framdrift av
prosjektene. Det er derfor viktig at Regjeringen nå skal ut­
rede prosjektfinansiering for sammenhengende utbygging
og modernisering av nye vei­ og jernbanestrekninger.
Dette er ikke et spørsmål om mer eller mindre penger til
samferdsel. Den norske statens problem er jo ikke mangel
på penger! Utfordringene er derfor at pengene må brukes
slik at vi ikke konkurrerer ut arbeidsplasser i konkurran­
seutsatt næringsliv. Men utfordringene er også å bruke
pengene best mulig. Det er åpenbart for de fleste at fram­
driften av samferdselsinvesteringene ikke er god nok.
Derfor blir det alltid en avveining mellom rasjonell fram­
drift på igangsatte prosjekter kontra viljen til å tilgodese
flere prosjekter. Det er denne vurderingen som Regjerin­
gen nå skal gjennomføre, og som vi alle bør imøtese med
interesse.
Mye av debatten om samferdsel rettes mot vei og jern­
bane. I et land med lang kystlinje hvor mesteparten av
godstransporten foregår med båt, og hvor fiskerinæringen
må være et nasjonalt satsingsområde, må det legges stor
vekt på å styrke vedlikeholdet av sjøveien og øke bevilg­
ningene til fiskerihavner. Jeg ber fiskeriministeren legge
stor vekt på å styrke arbeidet for sjøsikkerhet og oljevern­
beredskap i Barentshavet, bl.a. gjennom utvikling av virk­
somheten ved den nye trafikksentralen som nå er under
utbygging i Vardø.
De nye mulighetene for elektronisk kommunikasjon
gjør det mulig å fjerne vesentlige deler av avstandsulemp­
ene i Distrikts­Norge. Men det forutsetter at distriktene

2005
624 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
sikres tilgang til telenett med høy hastighet, og det forut­
setter at den nye teknologien brukes bevisst til å skape ut­
vikling i distriktene. Hele landet må gis tilbud om tilknyt­
ning til høyhastighetstelenett innen utgangen av 2007,
slik Regjeringen har lagt til grunn. Finnmark er den eneste
delen av landet som ikke er knyttet til et landsdekkende
bredbåndnett. Finnmark fylkeskommune har bl.a. i sam­
arbeid med Telenor utviklet et prosjekt som kan bidra til
å virkeliggjøre Regjeringens mål om å sikre hele landet
tilgang til de nye teknologiske mulighetene. Regjeringen
har i sitt grunnlag gjort det klart at det skal brukes offent­
lige midler for å bidra til å realisere utbygging i områder
hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre. Dette er åpenbart
et slikt tilfelle. Jeg ber derfor fornyelsesministeren og
samferdselsministeren medvirke til at dette prosjektet gis
en finansiering som gjør det mulig å sikre et slikt likever­
dig tilbud over hele landet.
Øyvind Halleraker (H) [12:44:06]: I motsetning til
regjeringen Bondevik II har Stoltenberg II­regjeringen,
eller de rød­grønne, lagt fram et budsjett som ikke er i tråd
med de samme partienes vedtak i NTP. Det var vel heller
ikke å vente, når vi vet at kompromisset i NTP­vedtaket
var basert på SVs krav knyttet til jernbane med pluss
11 milliarder kr og Fremskrittspartiets krav knyttet til vei
med pluss 11 milliarder på den andre siden. Når så de
samme to partier har komplementære nedprioriteringer,
så måtte det jo gå galt. De tok jo også ganske snart avstand
fra hverandre. Men de rød­grønne hadde påtatt seg en klar
forpliktelse. I hele valgkampen, i alle sammenhenger, lo­
vet de at NTP­vedtakene skulle oppfylles, om de bare fikk
flertallsmakt.
Resultatet ser vi her i dag. Til tross for at man har hatt
over et år på seg, kan resultatet bare betegnes -- litt uærbø­
dig riktig nok, men meget beskrivende -- som et mage­
plask. For vår ferske samferdselsminister, som på noen
områder også har vist lovende takter, må jo dette være en
solid nedtur. Men rett skal være rett, en økning, særlig in­
nenfor vegsektoren, er det mulig å få øye på, selv om den
er smurt rimelig tynt utover.
Vi i Høyre forholder oss til dette, men omprioriterer
sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, slik at vi
styrker rassikring med ytterligere 25 mill. kr utover Re­
gjeringens forslag, og styrker den meget vellykkede be­
lønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyene, igang­
satt av Bondevik, med 75 mill. kr.
Jeg vil framheve den særdeles vellykkede satsing på
OPS­løsninger som ble igangsatt av den forrige Stolten­
berg­regjeringen etter initiativ av Høyre. Prosjektet Øy­
sand--Thamshavn, senere utvidet til Klett--Bårdshaug, på
E39, innfartsvegen til Trondheim, ble det første. Dette
prosjektet er nå ferdigstilt, og resultatene så langt viser en
langt raskere gjennomføring enn tradisjonelt, og til en la­
vere kostnad. Det blir spennende å følge evalueringen av
dette og de øvrige to OPS­prosjektene som er i gang.
I Høyre er vi opptatt av å utvikle rasjonelle og effektive
løsninger som kan bidra til at vi får mer veg for pengene.
Uten å foregripe evalueringen vil vi allerede nå tilkjenne­
gi at dette ser ut til å være en av flere framtidige løsninger
for å realisere store og sammensatte prosjekter. Vi har
imidlertid også sans for Statens vegvesens ønske om å se
nærmere på prosjektfinansiering, eller kanskje riktigere
sagt prosjektbevilgning, også for tradisjonelt løste pro­
sjekter i Statens vegvesens regi.
Etter den vellykkede etableringen av Mesta vil det
selvsagt også her være snakk om anbudsprosesser, og at
utenforstående utfører det anleggstekniske. Men en mer
helhetlig finansieringsplan vil bedre og føre til mer rasjo­
nelle og antakelig rimeligere løsninger totalt sett også her.
Så kan en OPS­løsning med eventuelle forbedringer og
justeringer på eksempelvis finansieringssiden bli en kom­
binasjonsløsning i det enkelte prosjekt.
La meg til slutt trekke fram et punkt fra innstillingen
der hele komiteen er enig, nemlig at Fedje skal gjenopp­
rettes som hoveddepot for oljevern. I området Mongstad/
Sture trafikkeres nære kystområder med hele 2 500 store
tankskipsanløp i året, i tillegg til ofte kryssende og annen
nærtrafikk. Her er det ikke snakk om at skipene passerer i
god avstand fra kysten, men bukseres til og fra kai for las­
ting og lossing, med den potensielle utslippsfare dette
selvsagt innebærer. Det er derfor særdeles gledelig at fler­
tallet i komiteen nå ber Regjeringen komme tilbake med
en sak om dette så snart som mulig. Jeg håper at vår fis­
keri­ og kystminister kan si noe om dette i sitt innlegg.
Statsråd Helga Pedersen [12:49:07]: Kyst­Norge
har stor betydning for verdiskapingen i landet. Sjøtran­
sport og havner er derfor en viktig del av transportpolitik­
ken.
Regjeringen vil legge til rette for en sikker sjøtransport
langs hele kysten. Dette er viktig for å ivareta et rent hav­
miljø, som igjen kan danne grunnlag for verdiskaping og
bosetting langs kysten. Forebyggende tiltak for å hindre at
ulykker til sjøs oppstår, er derfor fortsatt prioritert. Det
innebærer satsing på å holde høy kvalitet i den maritime
infrastrukturen og i de maritime tjenestene. Videre spiller
moderne IKT­systemer som AIS, Automatisk identifise­
ringssystem, og meldingssystemet «Safe Sea Net» en sta­
dig viktigere rolle for å ivareta sjøsikkerheten. Fortsatt ut­
vikling på dette området har derfor høy prioritet i 2006.
Budsjettet innen beredskap mot akutt forurensing for
2006 innebærer en reell satsing på 12 mill. kr. Regjerin­
gen vil prioritere oppgraderingen av oljeverndepotene og
oppfølging av erfaringene etter øvelsen «Barents Rescue»
høsten 2005. Hoveddepot på Fedje vil bli vurdert som en
del av en samlet plan for oppgradering av hoveddepotene.
Når det gjelder vurderingen av slepebåtberedskapen,
vil Regjeringen komme tilbake til dette i 2006.
Arbeidet med ny trafikksentral i Vardø går etter pla­
nen. Det settes av ca. 75 mill. kr til investeringer i 2006.
Trafikksentralen for Nord­Norge skal være ferdigstilt i
2007.
Det forventes en økende skipstrafikk langs norskekys­
ten med oljefrakt fra Russland. Jeg er derfor glad for at
norske og russiske myndigheter har etablert et godt sam­
arbeid om sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Fiskeri­ og
kystdepartementet har framforhandlet en intensjonsavtale
med russiske myndigheter om et felles meldings­ og in­

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
625
2005
formasjonssystem. Jeg har i den forbindelse invitert den
russiske transportministeren til Norge for å undertegne in­
tensjonsavtalen.
Regjeringen har fått henvendelser fra Frankrike og
Storbritannia, nå også fra EU, med oppfordring om fort­
satt drift av de norske Loran C­stasjonene også etter 2005.
Også russiske myndigheter har henvendt seg til Norge om
mulig samarbeid om drift av Loran C. Vi vurderer derfor
muligheten for å videreføre en nasjonal drift av de norske
Loran C­stasjonene i 2006, i påvente av en avklaring av
situasjonen ellers i Europa. Spørsmålet om en slik videre­
føring er nå under vurdering i Regjeringen, og vi vil kom­
me tilbake til Stortinget på en hensiktsmessig måte så
raskt som mulig.
Våren 2004 ble stortingsmeldingen om Nasjonal trans­
portplan for 2006--2015 behandlet av Stortinget. Oppføl­
ging av Nasjonal transportplan vil være prioritert av Re­
gjeringen.
Når det gjelder spørsmålet om realisering av Stad
skipstunnel, vil også dette bli lagt fram for Stortinget i lø­
pet av 2006.
I arbeidet med Nasjonal transportplan ble det gjort en
samfunnsøkonomisk vurdering av avgifts­ og gebyrstruk­
turen. Regjeringen vil bygge videre på dette arbeidet i den
varslede gjennomgangen av alle gebyrer og avgifter innen
sjøtransport.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [12:52:35]: Jeg har et spørsmål
om gjeninnføring av hoveddepot på Fedje.
Statsrådens forgjenger, fra partiet Høyre, sørget for å
flytte hoveddepotet fra Fedje til Florø, altså ut av et av
Norges mest risikofylte områder når det gjelder tank­
skipstrafikk. I opposisjon var Senterpartiet, Arbeiderpar­
tiet og SV sammen med Fremskrittspartiet svært kritiske
til dette. Men av kritiske merknader er det nå ikke annet
tilbake enn at et eventuelt hoveddepot på Fedje
«vil bli vurdert som en del av en samlet plan for opp­
graderingen av hoveddepoter».
Poenget er at vi må få tilbake hoveddepotstatus på Fed­
je, det mest risikoutsatte tankskipsområdet i Norge -- ja
faktisk i nesten hele Europa.
Er statsråden virkelig i tvil om at dette er et høyrisiko­
område? Bør ikke et høyrisikoområde ha et hoveddepot
for oljevernberedskap?
Statsråd Helga Pedersen [12:53:50]: Dette er en sak
som mange har et engasjement i.
Jeg kan bare gjenta det jeg har sagt, og det som står i
proposisjonen, nemlig at vi skal komme tilbake med Fed­
je­saken i forbindelse med gjennomgangen av oljevernde­
poter langs hele kysten.
Øyvind Halleraker (H) [12:54:29]: Jeg vil fortsette
der forrige replikant slapp.
Det er riktig at statsråden har skrevet en merknad om
dette i sitt budsjettforslag, men komiteen har enstemmig
uttalt at vi er bekymret for denne sterke trafikken i Mong­
stad/Sture­området. Komiteen har derfor også i merknads
form bedt om at hoveddepotet for oljeutslipp blir gjen­
opprettet på Fedje, og bedt Regjeringen om å komme til­
bake med en sak om dette så snart som mulig.
Jeg synes ikke statsråden var så klar som man kunne
forvente når en enstemmig komite står bak. Kan statsrå­
den kanskje være litt klarere på hvor snart flertallet skal få
et svar på sin merknad?
Statsråd Helga Pedersen [12:55:26]: Jeg vil bare
minne om at det ikke er denne regjeringen som har lagt
ned depotet på Fedje. Det var det andre som gjorde.
Jeg kan ikke her og nå bevilge penger over bordet, men
vi skal komme tilbake med denne saken til Stortinget så
raskt som mulig.
Jan Sahl (KrF) [12:55:59]: Jeg er svært enig med
fiskeri­ og kystministeren i at sjøtransporten er viktig, og
ikke minst for det området av landet som vi begge kom­
mer fra.
Men samtidig synes jeg å ha merket det slik ved den
nye fiskeriministerens engasjement at det først og fremst
blir fiskeri som får oppmerksomhet, og transportdelen av
Fiskeridepartementets område får ikke den samme biten
av oppmerksomhet.
Jeg tar veldig positivt imot det som ble sagt her, at man
skal vurdere en videreføring av Loran C, og jeg vil signa­
lisere at Kristelig Folkeparti vil være med på å støtte dette,
hvis man kommer til den konklusjonen.
Men så er det slik at det er lansert en svær nordområde­
satsing. Jeg går ut fra at det også skal gi seg utslag når det
gjelder Kystdepartementets ansvar langs kysten. Jeg ser at
man ønsker å øke bevilgningene til fiskerihavner og styrke
vedlikeholdet av sjøvegen.
Jeg vil bare spørre: Kan vi regne med høyere grad av
fokusering når det gjelder nordområdene og ferdselen
langs kysten i framtiden?
Statsråd Helga Pedersen [12:57:22]: Jeg kan beroli­
ge representanten Sahl med at denne regjeringen i høy
grad vil ha fokus på oljevernberedskap, sjøtransport og alt
det som berører riksvei nr. 1.
Det er klart at i denne sammenhengen vil nordområde­
ne være svært sentralt, ikke minst sett i lys av den økte ol­
jetransporten fra Russland.
Trine Skei Grande (V) [12:58:06]: Kystministeren
sier at hun har et engasjement for oljevernberedskap, og
hun har også vist engasjementet sitt for fiskeripolitik­
ken.
Men hun er også sjef for havnene og noen av de mest
urbane strøkene av dette landet. Utviklingen av noen av
de mest urbane bymiljøene i dette landet ligger nettopp i
dette havnespørsmålet.
Vi har sett en internasjonal utvikling her. Både Lon­
don, København, Amsterdam og mange andre storbyer
har nå en veldig positiv utvikling av sine «docklands»,
noe av det samme som Oslo ønsker seg i havneområdet.

2005
626 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Jeg vil gjerne gi kystministeren muligheten til å si noe
om sine visjoner for utviklingen av de urbane områdene,
sett i forhold til det at hun også er havneminister.
Statsråd Helga Pedersen [12:59:05]: Transportom­
rådet bør ikke være en sektor der man setter by og land
opp mot hverandre. Det at det fungerer i distriktene, er
viktig for byene, og det at det fungerer i byene, er viktig
for distriktene.
Når det gjelder havner, vil denne regjeringen legge til
rette for at havnene skal være transportknutepunkter, og
vi vil legge til rette for gode intermodale løsninger.
Så vi kommer til å fokusere på både by og land på sjø­
transportområdet.
Bård Hoksrud (FrP) [12:59:40]: Oljeberedskap er
svært viktig og noe alle sier de er opptatt av. Så får man
håpe at det også blir handling. Men det er også viktig med
forebygging, og da er dette med merking av farleder ve­
sentlig. For en som kommer fra Grenland, er det noe man
er opptatt av. Vi har mye tung sjøtransport som kommer
inn i fjorden, og derfor lå utbedring av Brevikstrømmen
inne i statsbudsjettet for 2006. Dessverre tok den forrige
regjeringen det ut. Det er også fulgt opp fra den regjerin­
gen som er nå.
Spørsmålet mitt til statsråden blir: Hva vil statsråden
gjøre for å redusere det kortsiktige behovet på 300--
400 mill. kr for å bedre farledene langs kysten? Vil stats­
råden sørge for å fremskynde utbedringen av Brevik­
strømmen -- samt innseilingen til Ulvan -- som også lå
inne i 2006, men som nå er skjøvet ut i tid?
Statsråd Helga Pedersen [13:00:55]: Jeg skulle øns­
ke at Regjeringen hadde like mye penger som det Frem­
skrittspartiet synes å ha.
Behovene innenfor havner og farleder er veldig store.
Fremskrittspartiets svar på dette er å effektivisere innen­
for Kystverket og konkurranseutsette. Jeg skulle ønske at
Fremskrittspartiet kunne konkretisere hvordan denne ef­
fektiviseringen skal skje. Er det lostjenesten man vil fjer­
ne, skal man redusere innsatsen når det gjelder fyr og
merketjenester, eller er det andre ting?
Det er ikke morsomt å utsette prosjekter, men Regje­
ringen og de andre partiene på Stortinget, i motsetning til
Fremskrittspartiet, er nødt til å prioritere.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Bård Hoksrud (FrP) [13:01:58]: Vi behandler for­
slaget til budsjett for 2006 for transport­ og kommunika­
sjonskomiteens ansvarsområde. Spørsmålet blir om man i
det hele tatt kan kalle flertallets forslag til budsjett for en
samferdselssatsing, for det var jo en kraftig satsing på
samferdsel de tre partiene lovet i Soria Moria­erklærin­
gen. I erklæringen lovet de tre partiene økt satsing på sam­
ferdsel i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen
av Nasjonal transportplan. Men det Regjeringen klarer å
komme opp med i første året av planperioden, er kun
460 mill. kr totalt, mens de samme partiene i forbindelse
med Nasjonal transportplan var med på å vedta ca.
2,2 milliarder mer for 2006. I beste fall kan man kalle for­
slaget for en bitte liten musesatsing, men jeg er redd for at
musen blir fornærmet.
I hele valgkampen fløy de rød­grønne partiene fra den
ene til den andre debatten og lovet 1 milliard kr mer til vei
og over 1 milliard kr mer til bane. Det var dessverre ikke
lenge disse løftene var til å stole på, knappe 25 dager. Det­
te må vel kunne sies å ha vært et av tidens kjappeste løf­
tebrudd fra noen regjering. Men jeg skjønner at mottoet
for denne rød­grønne regjeringen er at løfter er én ting,
men å holde dem er noe helt annet.
Jeg vil fokusere mye på hva Fremskrittspartiet vil med
jernbanen i framtiden. Mange politiske motstandere vil
hevde at Fremskrittspartiets jernbanepolitikk vil bety slut­
ten for jernbanen. Men dette er påstander som i sin helhet
bygger på fordommer og manglende tro på jernbanesek­
toren.
Fremskrittspartiet er tilhenger av -- og ønsker -- å ha en
sterk og konkurransedyktig jernbane, men for at man skal
få til dette, må jernbanen klare å konkurrere på like vilkår
som konkurrentene i markedet. Med Fremskrittspartiets
politikk er det klart at jernbanen må være villig til å om­
stille seg, og det må fokuseres på at man selvfølgelig skal
fortsette å drive jernbane på de strekninger hvor dette er
samfunnsøkonomisk lønnsomt, og ikke være som nå, at
man for enhver pris også ønsker å opprettholde tilbudet på
de strekningene der det ikke er kundegrunnlag, og hvor
det heller ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt å drive.
I de siste årene har det også blitt foretatt en rekke ut­
redninger for å finne ut hvilke strekninger som er sam­
funnsøkonomisk lønnsomme, og hvilke som ikke er det.
Det er da viktig å ha med seg at dette er viktige momenter
som Fremskrittspartiet legger stor vekt på i sin priorite­
ring av hvilke jernbanestrekninger som man fortsatt skal
drive jernbane på. Jeg er også overbevist om at den eneste
garantien for at jernbanen skal overleve i framtiden, er at
man legger dette til grunn og sørger for å utvikle de strek­
ningene som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og
eventuelt legge ned de ulønnsomme strekningene som
svekker NSB og andre aktører som opererer på jernbane­
nettet i Norge.
Regjeringen har også med umiddelbar virkning stop­
pet konkurranseutsettingen i jernbanesektoren. Det blir
hevdet at konkurranse vil gå ut over sikkerheten, og at det
vil svekke selskapet. I den forbindelse er det viktig å ha
med seg at NSB aldri har levert bedre resultater, og vi ser
at kundene er på vei tilbake til jernbanen. Da er Frem­
skrittspartiet redd for at den nye linjen som Regjeringen
nå legger opp til, kan være med på å stoppe den svært po­
sitive utviklingen vi har opplevd. Dersom man fortsetter
den nåværende politikken, vil det være den sikreste veien
mot undergang for jernbanen i Norge.
Jeg må også til slutt komme litt innom den minimale
veisatsingen som Regjeringen legger opp til i 2006.
Jeg er svært bekymret for ulykkesutviklingen i Buske­
rud, Oppland og Telemark. Dette er de tre fylkene som
dessverre har en negativ ulykkesutvikling. Jeg er derfor
svært bekymret over at Regjeringen ikke har valgt å foku­

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
627
2005
sere spesielt mye på disse tre fylkene. For Telemarks del
er statistikken svært skremmende med 17 drepte i trafik­
ken til nå i år, mot seks i hele fjor. Bare på en tre--fire ki­
lometers strekning på E18 gjennom Bamble i Telemark
har tre mennesker blitt drept, og mange er skadd på den
samme strekningen. Jeg synes det derfor er beklagelig at
det politiske flertallet ikke har villet være med på å sørge
for at man fokuserer ekstra på en del av de strekningene
som har hatt en slik voldsom negativ utvikling. For Frem­
skrittspartiet er det viktig å prioritere utbygging av veinet­
tet for å redusere antallet ulykker. Her vil jeg spesielt peke
på nye E18 i nordre Vestfold, hvor ulykkene etter åpnin­
gen av ny firefelts vei ble redusert til et minimum. Dette
viser med all tydelighet at en skikkelig satsing på bygging
av noen nye og skikkelige veier reduserer antallet ulykker
til et minimum.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Irene Johansen (A) [13:06:19]: Gode kommunika­
sjoner på kryss og tvers av landet vårt og over landegren­
ser er helt grunnleggende for å nå nasjonale mål knyttet til
verdiskaping og velferd, næringsutvikling og regional ut­
vikling. Det moderne samfunnet krever rask og pålitelig
person­ og godstransport og post­, IT­ og teletjenester.
Transportsystemet skal sikre god framkommelighet for
alle grupper i samfunnet, samtidig som miljø og trafikk­
sikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing og
en differensiert transport­ og kommunikasjonspolitikk
som kan løse de ulike utfordringene vi har i landet vårt.
Flertallsregjeringen er i gang med å gjennomføre sin
satsing i sitt tilleggsforslag til statsbudsjett. Her har Re­
gjeringen funnet rom for å øke rammene til samferdsel
med 462 mill. kr utover regjeringen Bondeviks forslag til
samferdselsbudsjett. Dette viser en vilje til å ta folks hver­
dag på alvor og tilrettelegge for en positiv utvikling i hele
landet.
Flertallsregjeringen viderefører i hovedsak drifts­,
vedlikeholds­ og investeringsprosjektene på vei og jern­
bane som regjeringen Bondevik har lagt til grunn i sitt for­
slag. I tillegg er det også funnet rom for en økning som gir
en langt bedre oppfølgingsgrad av NTP enn Bondevik­re­
gjeringens forslag. Dette bør gi grunnlag for et bredt fler­
tall for flertallsregjeringens forslag her i Stortinget i dag.
Arbeiderpartiet skulle gjerne sett at oppfølgingsgraden
for NTP var enda høyere, men med det utgangspunktet
som lå der fra regjeringen Bondevik, er 462 mill. kr mer
en offensiv satsing på samferdsel i 2006.
Et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om økt sat­
sing på samferdsel i perioden er å få til en prosjektfinan­
sieringsordning som bidrar til mer forutsigbare og sam­
menhengende utbyggingsprosjekter på vei og jernbane.
Regjeringen Bondeviks politikk for konkurranseutset­
ting og privatisering av drifts­ og vedlikeholdsoppgaver
på jernbanen bærer mer preg av ideologisk overbevisning
enn av innsikt i og forståelse for kravet til jernbanefaglig
kompetanse for å utføre og ivareta disse oppgavene. Dens
politikk på området viser også en manglende innsikt i at
det ikke var et marked som stod klart til å overta disse
oppgavene da Jernbaneverket ble pålagt omstillingen av
Bondevik­regjeringen -- tvert imot. Etter å ha gjennomført
en omstilling og oppsigelse av 280 ansatte ble det klart at
nedbemanningen hadde ført til at Jernbaneverket hadde
mistet mye av sin kjernekompetanse på drift og vedlike­
hold -- en kompetanse de egentlig hadde behov for også i
det videre, for å kunne gjøre gode bestillinger i et even­
tuelt marked og følge opp og kontrollere bestillingen.
Dette kunne blitt katastrofalt i forhold til krav til driftssta­
bilitet i togtrafikken og kravene til at sikkerheten på jern­
banen blir ivaretatt.
Jernbanedirektøren ropte imidlertid varsko, og omstil­
lingen ble midlertidig stoppet. Dette viser at også regje­
ringen Bondevik forstod alvoret i situasjonen. Denne mis­
lykkede omstillingen viser med all tydelighet at konkur­
ranseutsetting og privatisering av offentlig sektor er gjen­
nomføring av de borgerlige partienes ideologiske
overbevisning, og ikke kun effektivisering og modernise­
ring, som det hevdes. Jeg spør meg om det er noe av det
samme vi ser konturene av i regjeringen Bondeviks om­
stilling av Avinor.
Jeg er glad på vegne av alle brukere av jernbanen at
flertallsregjeringen nå har stoppet konkurranseutsettingen
av drifts­ og vedlikeholdsoppgavene for godt, og i stedet
fokusert på videreutvikling av resultat­ og målstyring og
effektivisering av Jernbaneverket.
Når flertallsregjeringen sier den vil legge til rette for å
ta hele landet i bruk, innebærer det også en satsing på å
fjerne de digitale klasseskillene vi har i landet vårt og inn­
føre en digital allemannsrett. Mange steder, også sentrale
deler av Østlandet -- for dem som tror at dette kun dreier
seg om de dype daler og høye fjell -- har ikke tilgang til
såkalt bredbåndstilknytning. For å stimulere til en raskere
utbyggingstakt, og for å bidra til utbygging der kommer­
sielle aktører ikke satser, mener flertallsregjeringen at det
offentlige må bidra økonomisk. I 2006 er det avsatt 3 mill. kr
for å kartlegge status i forhold til bredbåndsutbyggingen i
Norge. Målsettingen er at hele landet skal ha tilbud om til­
knytning til høyhastighetsnett til lik pris innen utgangen
av 2007. Utbygging av et framtidsdrettet høyhastighets­
nett til hele landet legger godt til rette for regional utvik­
ling og for å ivareta og utvikle lokalt næringsliv.
Det er i denne sammenheng viktig også å peke på at det
enkelte steder i landet skjer en parallell utbygging av nett
som til dels konkurrerer med hverandre, og som er leve­
randøravhengige, mens det andre steder i landet ikke blir
bygget ut raskt nok. Arbeiderpartiet mener det her er be­
hov for i større grad enn hittil å se de forskjellige utbyg­
gingene i sammenheng. I stedet for at det bygges ut paral­
lelle nett i sentrale strøk, bør vi stimulere til utbygging av
leverandøruavhengige høyhastighetsnett i hele landet og
bruk av de eksisterende nett.
Flertallsregjeringens budsjett gir en god start også på
satsingen videre på transport og kommunikasjon.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:11:40]: Bruken av
IKT, informasjons­ og kommunikasjonsteknologi, spelar
ei stadig viktigare rolle for å skape eit velferdssamfunn

2005
628 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
med tryggleik og framgang for innbyggjarane og auka
konkurranseevne for næringslivet -- og ikkje minst i arbei­
det med å fornye offentleg sektor. Forankring av IKT­po­
litikken gjennom eNorge­planane har røter tilbake til juni
2000, då den første eNorge­planen vart lansert av Stolten­
berg I­regjeringa. Fleire versjonar har kome seinare, og
den som vi no har, vart lansert av den førre regjeringa i
sommar. Denne regjeringa har sagt at vi ynskjer i hovud­
sak å vidareføre eNorge 2009, som den planen heiter.
Men vi har ambisjonar utover det -- det skulle berre
mangle. Vi ynskjer på nokre område å ta større og raskare
steg enn det den førre regjeringa la opp til, det gjeld t.d.
breiband, den digitale allemannsretten og ei styrkt satsing
på IKT i skulen.
Regjeringas ambisjon er at Noreg skal vere i fremste
rekkje og vere ein kunnskapsnasjon som på ein offensiv
måte tek i bruk og hentar ut gevinstar frå bruk av IKT. Det
er nødvendig at vi er leiande på IKT. Vi må få til ei styrkt
satsing på digital kompetanse og medverknad i befolknin­
ga, i heimen, på skulen og på arbeidsplassen. Vi treng di­
gital inngang med god og enkel tilgang til kulturarven, for
å nemne det. Vi må få til ei aktiv og fornya næringsutvik­
ling innanfor IKT som gjer at Noreg er attraktivt som ut­
viklingsarena, noko som òg krev meir aktiv satsing på
IKT­forsking.
Vi må gi næringslivet vårt tilgang til offentlege data på ri­
melege vilkår for å få til ei ny utvikling. Vi må syte for at den
teknologiske utviklinga innanfor media og IKT byggjer på
opne standardar og universell utforming. Vi treng sameleis
å styrkje tilsynet med konkurranse, tryggleik og personar.
Regjeringa meiner at breiband er viktig, og at økono­
misk støtte til å stimulere utbygginga er heilt nødvendig
om vi skal realisere draumen om den digitale allemanns­
retten.
I Soria Moria­erklæringa heiter det m.a.
«-- at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høy­
hastighetsnett innen utgangen av 2007.
-- at det skal ikke være urimelige geografiske prisfor­
skjeller ved tilknytning til bredbåndsnett.
-- at det skal brukes offentlige midler for å bidra til å
realisere utbygging i områder »
der marknaden ikkje er lønsam.
Eg er glad for at ein samla komite er einig med Regje­
ringa i at på dette området skal vi ha høge ambisjonar.
Eg vil også seie at dette handlar ikkje berre om dis­
triktspolitikk, dette er viktig næringspolitikk. Det er vik­
tig næringspolitikk for at våre bedrifter med høg kompe­
tanse kan liggje i distrikta -- men sjølvsagt òg kan liggje i
byane -- og ha den infrastrukturen dei treng for å vere lei­
ande internasjonalt.
Pr. august 2005 hadde 91 pst. av husstandane tilbod om
breiband -- ein auke på 10 pst. på eitt år. Det betyr at i dag
har over 1,75 millionar husstandar abonnement eller til­
bod om å abonnere på breiband til konkurransedyktige
vilkår. Det finst ikkje lenger nokon kommune utan dek­
ning. Høykom­ordninga, som fyrst vart skipa for budsjet­
tet 1999, har truleg vore ein avgjerande faktor for den ras­
ke veksten som vi har sett i dei siste åra. Høykom har høg­
ste prioritet òg i 2006.
Sjølv om utviklinga har vore positiv, peikar konsulent­
selskapet Teleplan på at det vil vere omfattande trong for
statleg støtte for å nå dekning opptil 100 pst. Eg har difor
sett i gang ei utgreiing for å få identifisert kva område som
venteleg ikkje vil få marknadsbasert breibandstilbod inn­
an 2007. Som ein del av oppdraget skal det òg bereknast
kostnader knytte til ei kostnadseffektiv utbygging av brei­
band til husstandane, til bedriftene og til offentlege insti­
tusjonar. Med kostnadseffektiv utbygging meiner eg at ein
for kvart einskilt område vurderer kva for breibandstek­
nologi som kan gi dei lågaste utbyggingskostnadene. Ba­
sert på utbyggingskostnadene for det einskilde området
skal det vurderast graden av statleg støtte. Denne rappor­
ten vil vere ferdig medio desember i år. I den grad det er
flaksehalsar bakover i transportnettet i særskilde område,
må også utgreiinga identifisere desse. Det er spesielt i
Finnmark ein har vore oppteken av den problemstillinga.
Når rapporten er ferdig og desse faktorane er kartlag­
de, skal Regjeringa arbeide med ulike modellar for statleg
støtte, slik at vi når målet innan utgangen av 2007.
To ord til slutt om IT­sikkerheit, som er eit vesentleg
poeng i forhold til å ta i bruk IKT­sektoren. Riksrevisjo­
nen har kome med ein rapport som seier at arbeidet er pre­
ga av mange aktørar og uklåre ansvarsforhold, og få plan­
lagde tiltak er gjennomførde. Regjeringa grip fatt i dette,
set i gang eit arbeid for å sjå på det og har fleire tiltak på
gang for å betre det som har med IT­sikkerheit å gjere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [13:17:09]: Det er interessant å
høre statsråden prate fint om hvor viktig det er med bred­
bånd i alle deler av landet, både fjord og fjell og over alt.
Så vet vi at det i hvert fall i ett fylke, Finnmark, er tilnær­
met null bredbåndsdekning. Man kan jo stille seg spørs­
mål om hvorfor man skal ha en tiltakssone når man ikke
har mulighet til å etablere IKT­bedrifter i fylket, fordi man
ikke har tilgjengelig bredbånd.
Jeg synes også det er passivt av Regjeringen å foreslå
bare 3 mill. kr ekstra til etablering av bredbånd. Frem­
skrittspartiet har foreslått 20 mill. kr ekstra til Høykom.
Vi har også liggende et forslag om å opprette et bred­
båndsfond. Jeg er spent på hva statsråden mener. Synes
statsråden det er fornuftig, og kan hun tenke seg å støtte
opp om et forslag om å etablere et eget bredbåndsfond?
Har statsråden en definisjon på hva hun legger i ordet
«bredbånd»? Og hva forventer man av det bredbåndet
som alle skal kunne få? Hva er minimum for det statsrå­
den legger til grunn?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:18:20]: Her var det
mykje å svare på innanfor eitt minutt, så vi får sjå kva vi
rekk.
Når det gjeld Finnmark, har eg svart på det spørsmålet.
Finnmark vert ein del av den analysen, den jobben, som
skal gjerast. Eg får den rapporten på bordet mitt i midten
av desember. Eg har hatt møte med fylkesordføraren og
miljøet i Finnmark om problemstillinga. Dette har sjølv­
sagt denne statsrådens høgste merksemd.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
629
2005
Så er det ikkje slik at vi berre skal bruke 3 mill. kr på
breiband til neste år. Det ligg f.eks. 69 mill. kr innanfor
Høykom­satsinga. Det som er vårt poeng, er at vi jo må
vete kvar vi skal bruke pengar, og kor mykje pengar vi
treng å bruke for å nå dei siste prosentane i dette landet
som ikkje har fått tilgang gjennom kommersiell utbyg­
ging. Det er lita hjelp i å opprette eit fond eller løyve my­
kje pengar utan at vi veit kor mykje vi treng. Utgangs­
punktet vårt er: Lat oss fyrst finne ut kor mange prosent
eller kva for bygdestrøk det er i dette landet som ikkje har
kommersiell tilgang, kva slags tilbod vi skal gi til dei dis­
trikta, og kva det vil koste. Så skal vi kome til Stortinget
-- det må anten bli i revidert eller i statsbudsjettet for 2007 --
slik at ein kan nå målet om breiband til alle innan 2007.
Trond Helleland (H) [13:19:44]: Jeg likte mange av
ordene i statsrådens innlegg. Hun snakket om «kommer­
siell utbygging». Hun snakket om «konkurransedyktige
vilkår». Det tror jeg er det riktige sporet for å bygge ut
bredbånd. Det er det sporet som har gitt en rekordrask ut­
bygging av bredbånd i Norge. Men jeg er enig med stats­
råden i at det vil være deler av landet som trenger statlig
hjelp for å komme i mål.
I merknadene står det at hele landet skal ha tilgang til
bredbånd i 2007. I statsrådens siste svar til Hoksrud sa
hun at alle skulle ha tilgang til bredbånd i 2007. Jeg stiller
meg et spørsmål, som jeg også vil stille til statsråden: Kan
statsråden hjelpe meg med å få klarhet i hva som er målet?
Er det at alle i Norge skal kunne knytte seg til i 2007?
Eller er det at alle kommuner eller alle deler av landet skal
kunne gjøre det?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:20:55]: No er det
jo heldigvis slik at alle landets kommunar pr. i dag har til­
gang til breiband, sjølv om ikkje alle bygder og alle dalar
er dekte. Det som står i Soria Moria­erklæringa, er at heile
landet skal ha tilbod om tilknyting til høghastigheitsnett.
Så handlar det om at vi må få folk til å bruke det. Vi må
få folk til å knyte seg til. Det er jo det som har vore
spennande med den kommersielle utbygginga.
Det kan høyrast ut på representanten Helleland som
om denne regjeringa er mot konkurranse. Det er vi jo al­
deles ikkje. Nettopp breibandsområdet har jo vore ein
plass der konkurranse har vore vettugt å ha. Difor har vi
òg gått inn for det. Konkurransen har òg faktisk teke hand
om ein større prosent av utbygginga enn det ein i utgangs­
punktet håpa på. For vår del må det gjerne halde fram, for
å seie det slik. Det viktigaste er jo at målet vert nådd. Vi
seier at vi trur at det offentlege nok må bidra for å nå dei
siste prosentane, men om dei aktørane som er i markna­
den, finn det interessant å byggje ut, set vi sjølvsagt veldig
stor pris på det.
Jan Sahl (KrF) [13:22:15]: Dette er et område der
det i Stortinget i hvert fall rår stor enighet om målet, at vi
skal nå full bredbåndsdekning for alle som kan gjøre seg
nytte av det, innen 2007. Men det har vært en ganske sterk
debatt om hvordan dette målet skulle nås. Jeg må si at jeg
fryder meg over å høre ministeren fra SV nå snakke så po­
sitivt om de kommersielle aktørene.
Jeg hørte også i forbindelse med framleggingen av So­
ria Moria­erklæringen at ministeren kommenterte dette
med statlige bevilgninger, og at vi ikke måtte gripe inn i
den kommersielle aktiviteten, for nettopp på dette områ­
det viste det seg jo at de kommersielle aktørene har gjort
en utrolig bra jobb.
Jeg kan vise til debatten i forbindelse med St.meld. nr. 49
for 2002--2003, hvor Inge Ryan uttalte seg om dette om­
rådet på vegne av SV:
«Jeg mener at SV, Senterpartiet og Fremskrittspar­
tiet her er langt mer ambisiøse når det gjelder å ta det
krafttaket.»
Nå ser vi jo at Fremskrittspartiet etterlyser dette. Hva
er det som har skjedd med SV etter at de kom i regjering,
siden de nå er helt enig med Arbeiderpartiet, som var enig
med vår regjering?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:23:39]: Det som
iallfall har skjedd med SV i regjering, er at det er umåteleg
kjekt å sitje og ha ansvar for akkurat dette området, for
dette ligg denne statsråden tungt på hjartet. Det at kom­
mersielle aktørar tar tungt ansvar, er vi sjølvsagt veldig
glade for, for det betyr at vi sparar pengar over statsbud­
sjettet på ikkje å ta det løftet sjølve. Men det som er veldig
viktig, er at vi som statleg aktør har eit tungt ansvar for no
å sikre kjapp tilgang der vi manglar det.
Eg har brukt eit eksempel før, men tek det gjerne opp
igjen. Eg vert ofte kritisert for å vere distriktspolitikar når
eg brukar det, og seier eg er næringspolitikar. Eg har vore
på besøk i ei kompetansebedrift i Bygstad i Sogn og Fjor­
dane. Dei driv med innreiing av båtar, alt frå stort til
smått. Det kjem som skrog og vert levert derifrå som fiks
ferdig topp teknologiske båtar. Den bedrifta, som ligg i
Bygstad, betaler over 100 000 kr pr breiband, som dei
kunne ha fått for ein brøkdel av prisen dersom bedrifta låg
i Bergen. Det er jo den typen ansvar staten må ta. Vi må
sikre at også litle Bygstad, eller kva bygd som helst i No­
regs land, får tilgang til breiband av ein sånn kvalitet at
bedrifter òg kan liggje ute i distrikta, og ikkje må flyttast
inn til store byar.
Vera Lysklætt (V) [13:25:00]: Det har hittil vært
vanskelig å få klarhet i hva som egentlig er Regjeringens
IT­politikk, annet enn et valgkampløfte fra SV om gratis
mobiltelefoner til alle elever. Mobiltelefonene skulle til
og med være moderne. Dette løftet ble, som en del andre
løfter, enten avlyst i løpet av valgkampen, eller lagt ne­
derst i skuffen etter at man overtok nøklene til statsråds­
kontorene.
Fornyelsesministeren har så langt markert seg mest
som motstander av konkurranse og en støttespiller for
monopolkapitalismen. Et av de områdene hvor det virke­
lig er behov for konkurranse, er IT­sektoren. Venstre øns­
ker å motvirke utvidelsen av dagens patentsystem, som vil
føre til at det blir mulig å patentere ideer, algoritmer og
dataprogrammer. Slike utvidelser begrenser fri konkur­
ranse ved at de største selskapene byttelåner patenter og

2005
630 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
skaper en konkurransesituasjon som hindrer andre aktører
markedstilgang og utvikling av nye ideer og teknologi.
Er statsråden enig i dette? Og hva er Regjeringens po­
litikk for å hindre at store aktører får monopollignende
markedsmakt?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:26:26]: Her var det
mykje -- eg heldt på å seie -- løye. Dersom ikkje represen­
tanten har fått med seg at SV og denne regjeringa har vel­
dig sterke ambisjonar på IKT­politikk, så trur eg vi må
diskutere det litt oftare i Stortinget. Ein må gjerne gå inn
på heimesida til Moderniseringsdepartementet og sjå, for
der ligg det veldig mykje bra politikk. Vi skal òg kome til­
bake til f.eks. opninga av Min Side. Den er finansiert over
kommunalkomiteens budsjett, så om ei vekes tid skal vi
òg diskutere det som er eit kvantesprang knytt til å ta IKT
i bruk i offentleg sektor, for å nemne noko.
Så til det med konkurranse. SV og Regjeringa er veldig
for konkurranse. Men vi er for konkurranse der konkur­
ranse er eit virkemiddel. Og så har vi sagt at på nokre om­
råde er det det ikkje: helse, omsorg, utdanning -- for å
nemne det.
Opne standardar er denne regjeringa veldig oppteken
av. På den måten kan ein hindre at éin aktør, eller tunge
aktørar, får ei dominerande stilling og bestemmer korleis
kommunikasjonen skal foregå, ved at dei bestemmer kva
teknologi som skal brukast. Eg ser gjerne fram til Venstre
si støtte i arbeidet med opne standardar.
Per Sandberg (FrP) [13:27:52]: Digital allemanns­
rett: Jeg vi gjerne ha statsråden til å utdype hva som ligger
i «digital allemannsrett». I samme runde kan jo også stats­
råden forklare for Stortinget hvor de digitale klasseskille­
ne, som det er presisert i innstillingen, ligger hen.
Statsråden svarte ikke på replikk fra representanten
Hoksrud tidligere i dag -- definisjonen på bredbånd. Det er
greit å ha en målsetting om at alle eller alle landsdelene
skal ha tilgang til bredbånd. Men jeg vil gjerne utfordre
statsråden, når Regjeringen har den ambisjonen, på lik
linje med Fremskrittspartiet: Hva defineres da som bred­
bånd? Er det 200 kilobit, eller er det 2 megabit eller er det
10 megabit? For det tror jeg er veldig avgjørende. I mar­
kedet i dag kan man få bredbånd helt nede i 200 kilobit,
noe som jeg ikke betrakter som bredbånd, men som kan­
skje Regjeringen vil betrakte som bredbånd i sin satsing
for å oppnå at alle skal ha tilgang til bredbånd.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:29:11]: Kva som
skal reknast som breiband, vil sjølvsagt vere litt ulikt, ut
frå kva type brukar du er. Ein husstand har antakeleg bruk
for ein annan type breiband enn det ei høgteknologibedrift
som den eg nemnde i stad som eit eksempel, har. Skular
med mange brukarar vil òg ha eit anna behov enn det ein
husstand har. Difor kan det vere fornuftig å ha ei brukar­
orientert tilnærming til det. Breiband er definert som to­
vegs kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former
for data, som tekst, lyd og levande bilete, og som sam­
stundes må bere nye tenester for å tillate at mange brukar
nettet samtidig.
Eg har lese den brukarorienterte tilnærminga. OECD,
som Framstegspartiet viser til i merknadene sine, har to
måtar å definere det på. Dei har både det dei kallar teneste­
definisjon, som er det vi kallar brukardefinisjon, og så har
dei ein minimumsstandard. Då legg dei seg på 256 kilobit.
EU har 144. Det som vert selt i Noreg i dag, har minimum
1 megabit. Og utviklinga går berre framover. Difor seier
eg at det ikkje nødvendigvis er like lurt å leggje seg på ein
låg minstestandard. Då kan ein iallfall vere trygg på at dei
distrikta som får breiband sist, kanskje òg får den dårle­
gaste standarden. Då er det betre å bruke brukardefinert
standard som eit utgangspunkt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Svein Gjelseth (A) [13:30:40]: Innleiingsvis vil eg
sitere direkte frå Soria Moria­erklæringa og avsnittet som
omhandlar veg: Regjeringa vil
«øke satsingen på veger, både til investering, drift og
vedlikehold, i tråd med stortingsflertallets vedtak i
forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transport­
plan».
Dette er grunnlaget, og det ligg fast.
No må vi sjå det positive i at folk i landet vårt ville ha
eit skifte, eit skifte til eit fleirtalsstyre og ei fleirtalsregje­
ring, ei regjering som byggjer sin politikk på ei ny og be­
tre retning, ei retning som byggjer landet og gir enkelt­
menneske eit betre liv, gir familiane større tryggleik for
heim, barn og arbeid, og ikkje minst ei regjering som vil
gi næringslivet betre rammevilkår for å utvikle, mar­
knadsføre og selje produkta sine. Dette skal danne grunn­
laget for å ta heile landet i bruk.
Derfor er samferdsel viktig. Vi skal byggje vegar, bruer
og tunnelar for å dempe avstandsulempene. Vi skal byg­
gje ein infrastruktur som gir effektive transportmogleg­
heiter for næringslivet vårt. I dette ligg det ein betydeleg
vilje til å finne logistikknutepunkt som gjer det mogleg å
utnytte forskjellige transportformer til beste for alle. For
all politikk innanfor samferdsel skal sikkerheit liggje som
ein grunnplanke. Vi skal jobbe aktivt for å nærme oss
nullvisjonen.
No har vi høyrt mykje om at vi ikkje greier å oppfylle
løfta våre, men kven er det som seier det? Framstegs­
partiet hadde handa på rattet under heile Bondevik II­
epoken. Kva greidde Framstegspartiet å oppnå når pen­
gane skulle verte meir enn berre luft når budsjettforlika
vart inngått? Samla fekk Framstegspartiet auka løyving­
ane i dei ordinære budsjetta med ca. 450 mill. kr for
heile perioden. I løpet av tre veker prioriterte fleirtals­
partia 460 mill. kr ekstra utover Bondevik II­regjeringa
sitt forslag. Bondevik II­regjeringa og Framstegspartiet
etterlèt seg eit etterslep på om lag 3,5 milliardar kr for
planperioden 2002--2005. Har desse partia nokon grunn
til å gjere seg høge og mørke? Nei, det har dei så abso­
lutt ikkje.
Fleirtalspartia aukar løyvingane til rassikring med
50 mill. kr. Grunnen til dette er sjølvsagt at alle har krav
på sikre vegar, vegar der foreldre kan sende sine barn i
buss til skulen utan å føle usikkerheit.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
631
2005
I mange delar av Kyst­Noreg er ferje ei betydeleg kjel­
de både til glede og forarging. Derfor er det viktig, som
Soria Moria­erklæringa slår fast, at riksvegferjene skal
fornyast. I denne samanhengen er det viktig at dei nye fer­
jene vert meir miljøvenlege enn dagens dieseldrivne fer­
jer. Derfor vil fleirtalspartia ved utskifting av ferjene bru­
ke LNG som drivstoff. No er det Romsdalsområdet som
står for tur i fornyingsprogrammet. Vi føreset at det vert
LNG­ferjer. På same måte som for Romsdalsområdet vil
LNG­ferjer vere den rette løysinga for fornying av ferjene
i Boknafjord­ og Bjørnefjordsambanda.
Eg er kjend med at det er under utvikling nye, hur­
tiggåande gassferjer som har betydeleg høgare fart enn
dagens ferjer. Auka hastigheit for den enkelte ferje betyr
eit mykje betre samband. Fleirtalspartia føreset at nye,
gassdrivne ferjer skal produserast i Noreg som forskings­
og utviklingsprosjekt. Dette vil gi landet ny kompetanse
innan bygging av skip som brukar LNG som drivstoff, og
dermed moglegheit for å overføre den teknologiske kunn­
skapen vi tileignar oss gjennom ferjebygging, til produk­
sjon av andre typar skip. For å gjere det enkelte ferjesam­
bandet best mogleg for dei reisande er det viktig at ferje­
selskapa har gulrøter eller incentiv til å gjere turen så at­
traktiv som mogleg. Dette inneber at det bør gjerast ei
vurdering av kva som gir den beste lønsemda, brutto­ eller
nettokontraktar. Mykje talar for at nettokontraktar skal
nyttast.
For å få meir av transporten over på sjø, er det nødven­
dig å etablere logistikknutepunkt for sjøtransport. Samti­
dig er utvikling av nye, hurtiggåande spesialskip for frakt
av sjømat og andre produkt nødvendig. Gjennom eit for­
skingsprosjekt er SINTEF, Rolls­Royce, offshore reiarlag
og foredlingsbedrifter for sjømat i ferd med å utvikle høg­
kapasitetsbåtar og logistikksystem. Dette arbeidet treng ei
aktiv deltaking frå staten. I eit slikt perspektiv med høg­
kapasitetsbåtar og logistikksystem vil også ein Stad skips­
tunnel fylle ein viktig funksjon gjennom å gi ein vêruav­
hengig transportkorridor til alle.
Åge Starheim (FrP) [13:36:05]: Valkampen før siste
stortingsval er ikkje lenger unna enn at dei fleste hugsar
godt kva som vart sagt. Eg nytta mykje av mi tid i valkam­
pen til å snakke om samferdsle, eller manglande sam­
ferdsle, iallfall i Sogn og Fjordane. Det same gjorde no­
verande samferdsleminister, Liv Signe Navarsete.
I den første paneldebatten som vart halden i Sogn og
Fjordane, i Olden den 2. juli, fortalde representantane frå
Arbeidarpartiet og Senterpartiet dei frammøtte at det var
inngått ei avtale som forplikta desse partia til å plusse på
til samferdslesektoren, inklusiv jernbane, 2,2 milliardar kr
pr. år. Dette vart gjenteke frå desse partia mange gonger i
valkampen.
I eit fylke som Sogn og Fjordane var lovnadene frå Ar­
beidarpartiet og Senterpartiet som god musikk i øyra til
veljarane. Sjølv om eg meinte at påplussingane til sam­
ferdsle, spesielt til vegar, burde vere høgare -- mykje høgare
enn det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet lovde -- var
eg glad for at også desse partia såg nødvendigheita av å
auke løyvingane til samferdsle.
I Sogn og Fjordane, som i resten av landet, trengst det
store økonomiske ressursar til vedlikehald og nødvendige
investeringar til vegsektoren. Etterslepet til vegvedlike­
hald på Vestlandet er åleine på 3 milliardar kr. I tillegg er
det behov for 4,2 milliardar kr til rassikring i fylket, totalt
14,8 milliardar kr for heile landet.
Godt vegsamband er etter mi og Framstegspartiet si
meining det viktigaste nasjonale bidraget for å halde oppe
verdiskapinga rundt i landet. Det er difor ikkje rart at eg
som representant for eit parti som hadde samferdsle som
hovudsak i valkampen, fekk enormt med førespurnader frå
næringslivsfolk. Det var klar tale frå næringslivet. Skal vi
få auka sysselsetjing og verdiskaping, må det til billigare og
betre infrastruktur. Avgifter må verte reduserte, bompenge­
stasjonar må vekk, og vegane må verte rusta opp.
Før valet tok folk frå transportnæringa kontakt med
meg mest dagleg for å fortelje meg at dårleg vegstandard
resulterer i høgre drivstofforbruk og høgre vedlikehalds­
utgifter. Når drivstoffprisane bortimot hadde fordobla seg
i løpet av kort tid, var fortvilinga ikkje vanskeleg å forstå.
Signala var at mange transportfirma ikkje ville klare ek­
strakostnadene.
Etter at den nye regjeringa har lagt fram budsjettet sitt,
har telefonane frå dei same folka teke til å kime hos meg
på nytt. Frustrasjon og sinne over ei regjering som ikkje
har vist vilje til å innfri vallovnadene sine, er sterke, svært
sterke.
I valkampen skulda Liv Signe Navarsete meg og Fram­
stegspartiet for berre å ha bidrege med «smular» til veg­
sektoren. Ho som samferdsleminister og den nye regjerin­
ga har etter mitt syn ikkje eingong bidrege med smular,
knapt nok eit støvkorn.
Vi får også høyre at Vegdirektoratet har planlagt nye
bompengestasjonar rundt om i landet, rundt 100, vert det
sagt. Dersom dette vert gjennomført, vil situasjonen for
næringslivet, som skal transportere varene sine ut og nytt
råstoff inn, forverre seg vesentleg. Dette vil påføre næ­
ringslivet så store transportkostnader at investeringsviljen
i eit fylke som Sogn og Fjordane ikkje vil vere stor. Tvert
imot er det fleire og fleire som snakkar om å flytte verk­
semda si til meir sentrale strøk av landet, eller i verste fall
ut av landet. Dette harmonerer dårleg med regjeringspar­
tia sin distriktspolitikk.
Etter mitt syn vil den nye regjeringa sitt budsjett rett og
slett bidra til sentralisering. Høge skattar, fleire bompenge­
stasjonar, høge drivstoffprisar framleis og dårleg vegstan­
dard er ikkje akkurat musikk i øyra til næringslivsleiarar,
tvert imot.
I staden for å plusse på med dei lovde 2,2 milliardar kr
for 2006 har den nye regjeringa berre plussa på med
432 mill. kr. Er dette i tråd med Soria Moria­erklæringa,
der det står at Regjeringa vil auke satsinga på vegar, både
til investeringar, drift og vedlikehald, i tråd med stortings­
fleirtalets vedtak i samband med handsaminga av Nasjo­
nal transportplan? Etter mitt og Framstegspartiet sitt syn
er svaret heilt klart: Nei. Ein må då ha lov å spørje den nye
regjeringa om det er slik å forstå at det dei ikkje greidde å
halde av lovnadene sine for 2006, vert teke inn igjen for
2007.

2005
632 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
I Framstegspartiet sitt budsjettframlegg har vi plussa
på midlar til rassikring med 150 mill. kr. Eg ynskjer å
høyre om samferdsleministeren og den nye regjeringa vil
støtte ei slik ekstra påplussing til rassikring.
Steinar Gullvåg (A) [13:41:25]: Til tross for at tals­
menn for de daværende regjeringspartiene i valgkampen
forsikret oss om at Bondevik­regjeringen ville følge opp
flertallsinnstillingen til Nasjonal transportplan for perio­
den 2006--2015, la den avgåtte regjeringen etter seg et re­
lativt bedrøvelig samferdselsbudsjett.
Etter år med manglende investeringsvilje står det der­
for respekt av den nye regjeringen, som på kort tid har
klart å øke samferdselsbudsjettet med nær 1/2 milliard kr,
på toppen av andre viktige formål som bedre kommune­
økonomi, mer penger til sykehusene, redusert foreldrebeta­
ling i barnehagene, nettolønnsordning for sjøfolkene osv.
Bondevik­regjeringen forlot regjeringskontorene med
et etterslep i samferdselsinvesteringene på 4,5 milliarder kr
i forhold til sin egen langtidsplan for denne fireårsperi­
oden. Verst er det for jernbanen, som sliter med et jernbane­
nett som er over 100 år gammelt, og som sårt trenger for­
nyelse. Når jernbanens investeringsetterslep blir 2,5 milli­
arder kr på fire år -- og da inkluderer jeg den milliarden
som har gått med til nytt togradiosystem, som skulle ha
vært finansiert utenfor det ordinære investeringsprogram­
met -- mister langtidsplanleggingen mye av sin mening.
Da kan man like godt prissette en prioriteringsliste som
den til enhver tid sittende regjering kan følge så langt den
formår. Så slipper vi å kaste bort hundretalls millioner
kroner på omfattende planprosesser, store utredninger og
omfattende transportplaner.
Vel vitende om at den nye regjeringen også starter
planperioden med et etterslep på 1,5 milliarder kr i for­
hold til flertallsinnstillingen i Nasjonal transportplan,
varsler Soria Moria­erklæringen og samferdselskomite­
ens flertallsinnstilling en ny og offensiv samferdselspoli­
tikk, ikke minst for jernbanen.
Regjeringen sier uten forbehold at den akter å følge
opp Nasjonal transportplan. Det betyr jernbaneinvesterin­
ger i størrelsesorden 2,6 milliarder kr hvert av de neste ti
årene. Men flertallet, altså de nåværende regjeringsparti­
ene og Fremskrittspartiet, forutsatte også at storparten av
investeringene skulle konsentreres til de første seks--sju
årene i tiårsperioden. Da må de statlige bevilgningene til
veg og jernbane enten økes formidabelt de neste fire åre­
ne, eller så må lånefinansiering og/eller prosjektfinan­
siering bidra til en sammenhengende utbygging av veg­
og jernbanestrekninger her i landet.
Vi har allerede sett hva dette har å si for vegutbyggin­
gen. De fleste bompengeprosjektene er i realiteten former
for prosjektfinansiering, med opplåning gjennom bygge­
perioden og nedbetaling i form av bompenger og statsbe­
vilgninger over tid. Også de såkalte OPS­prosjektene som
er forsøkt på vegsektoren, er former for prosjektfinan­
siering. OPS­prosjektene er en finansieringsmetode som
vanligvis brukes i land som har kapitalmangel. Det er som
kjent ikke situasjonen i Norge. For jernbanen er samferd­
selskomiteens innstilling derfor et gjennombrudd. Her
sier flertallet ganske bestemt at prosjektfinansieringen
skal utredes og tas i bruk som finansieringsmetode for in­
frastrukturinvesteringer allerede i 2007. Dermed blir det
mulig, selv med dagens bevilgningsnivå, å gjennomføre
alle de investeringsprosjektene som inngår i Nasjonal
transportplan. I så fall vil perioden fram til 2015 bli jern­
banens tiår, slik flertallet i det forrige Stortinget ønsket, da
de vedtok Nasjonal transportplan.
La meg også legge til at den avgåtte regjeringen la
igjen en avskjedsgave til den nye regjeringen i form av
bindinger i investeringsbudsjettet som peker flere år fram
i tida. For jernbanens del betyr det at investeringsmidlene
er dandert klattvis utover jernbanenettet. Forutsetningen i
NTP var at midlene skulle prioriteres inn mot det området
der jernbanen har sine store fortrinn, nemlig strekningene
på hver side av Oslofjorden -- Østfoldbanen og Vestfold­
banen -- og nordover mot Hamar og Lillehammer. Også av
den grunn haster det nå med å øke investeringene på de
banestrekningene der jernbanen virkelig kan løse et trans­
portbehov.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Sverre Myrli (A) [13:46:38]: La meg aller først be­
nytte anledningen til å gå inn på det som tidligere i debat­
ten må ha vært en klar misforståelse. Det ble nemlig fram­
stilt som lukrativt å drive persontransport med tog i be­
folkningstette områder. Det er snarere det motsatte som er
situasjonen. Det er svært dyrt å drive nærtrafikken på jern­
banen, eksempelvis her i Oslo­området. Grunnen er åpen­
bar: Store mengder skal fraktes i én retning i et begrenset
tidsrom på morgenen, og i den motsatte retningen i et be­
grenset tidsrom på eftaen. Av de bortimot 1,6 milliardene
som staten bruker til kjøp av persontransport med tog,
brukes det meste i Oslo­området og de andre bynære om­
rådene.
Fremskrittspartiet hevder i debatten i dag og i innstil­
linga at jernbanen skal prioriteres der den er samfunns­
økonomisk lønnsom. Likevel går de inn for å kutte
800 mill. kr på persontransport med tog, altså mer enn
halvere budsjettkapitlet. Er ikke jernbanen samfunnsøko­
nomisk lønnsom i Oslo­området og rundt de andre store
byene? Dette ville medført en rasering av jernbanetilbudet
i Norge. Jeg lar meg aldri forundre over Fremskrittspartiet
og deres syn på jernbanen. Å diskutere jernbane med
Fremskrittspartiet framstår, vil jeg tru, omtrent som å dis­
kutere teologi med Hedningsamfunnet. Det siste har jeg
gjort lite av. Det første har jeg de siste årene gjort mye av.
Jeg er glad for at jernbanen får mer penger i dag, bl.a.
25 sårt trengte millioner til Lysaker stasjon, men du ver­
den, det er langt igjen. Det haster med å få på plass dob­
beltsporene på hele strekningen Oslo--Asker og Oslo--Ski.
Sporene burde vært bygd i går.
I år har vi feiret hundreårsjubileet for unionsoppløs­
ningen med Sverige. Det er vel og bra. Men 2005 ble også
året da det ble slutt på de daglige togavgangene mellom
Oslo og Stockholm. Dette er rett og slett flaut. Jeg er glad
for at komiteflertallet slår fast at siktemålet må være å få

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
633
2005
på plass daglig togtilbud Oslo--Stockholm på Kongsvin­
gerbanen.
La meg til slutt komme med et lite gledesutbrudd over
det som nå skjer på rv. 2, hvor det er full anleggsvirksom­
het på første etappe fra Kløfta og østover. Siktemålet, som
Stortinget har uttrykt tidligere, må være å fortsette an­
leggsarbeidene med kontinuerlig drift når Kløfta--Nybakk
er ferdig i 2007, for å få ny veg med motorvegstandard på
hele strekningen Kløfta--Kongsvinger.
Oddbjørn Vatne (Sp) [13:49:50]: Senterpartiet og
Regjeringa vil satse på vegar i distrikta. Det konkurranse­
utsette næringslivet har klart sagt ifrå at dette er det vikti­
gaste for å gje dei betre konkurranseevne. Dette gjeld ik­
kje berre transport, vel så viktig er spørsmålet om gode
bu­ og arbeidsmarknadsregionar. Det vil gjere at folk med
kompetanse lettare kan busetje seg i distrikta våre, og
kompetanse er ein føresetnad for at det konkurranseutset­
te næringslivet skal bestå.
Når det gjeld vegane våre, i alle fall på kysten, har dei
mange hol, og desse hola kan tettast på to måtar: det eine
er med ferje, og det andre er med ferjeavløysingsprosjekt.
Begge delar er viktige. I Møre og Romsdal har me 24 fer­
jestrekningar, og ferjene våre har ein gjennomsnittsalder
på 29 år. Det er viktig å satse på å utbetre dette. Når nokre
av ferjene no skal ut på anbod, er det også viktig at det blir
ei regional og kanskje også lokal høyring før anboda blir
sende ut, slik at ein får sagt noko om frekvens, opningstid
osv.
Ferjeavløysingsprosjekt er også svært viktig for dis­
trikta. Me har t.d. Nordøyvegen i Møre og Romsdal, som
no er komen med i Nasjonal transportplan. I dag blir det
brukt 40 mill. kr i subsidiar på det prosjektet. Når den ve­
gen er ferdig utbygd, trengst det 9 mill. kr i vedlikehald.
Dette er ei god satsing for staten å gå inn på.
Eg skulle ønskje at Senterpartiet og Regjeringa hadde
like mykje midlar til finansiering av vegar som Fram­
stegspartiet har. Eg trur likevel at me vidare må satse på
kreative finansieringsordningar. Me ser at politikarar frå
dei fleste politiske partia, kanskje minst frå Framstegspar­
tiet, satsar på å få til slik kreativ finansiering. Då er det
også kolossalt viktig at om det manglar nokre statlege
kroner, så sper staten oppunder og hjelper til med det. Me
har eit prosjekt som kjem opp no, Atlanterhavstunnellen i
Møre og Romsdal. Det er viktig at det kan bli ferdigbe­
handla før jul.
Eg er ein av dei som har vore med og behandla budsjett
både i kommune, i fylke og i Stortinget no før jul, og lat
det vere klart: Det har vore kjekkare å vere politikar ute i
fylka og i kommunane denne gongen enn sist. Lat det
også vere sagt at me i Møre og Romsdal har lagt inn at­
skilleg fleire millionar i fast dekke på fylkesvegane på
grunn av at me fekk auka tildelingane til fylkeskommu­
nen. Det er me svært glade for.
Anette Trettebergstuen (A) [13:53:07]: Vi må fort­
sette å bygge landet. Folk kjører med finere og finere biler
på dårligere og dårligere veier. Fra hele landet kommer
det krav om mer penger til samferdsel. Jernbanen ruster.
Dagens debatt har av og til minnet meg litt om et slags
VM i hvem som lovte mest og gjorde mindre. Jeg synes
det er grunn til å påpeke at opposisjonen kaster en del
stein i glasshus her i dag. Det er riktig: Regjeringen har
ikke lagt fram et budsjett som er stort nok. Vi lovte mer
-- vi gjorde det -- men det vil ikke si at vi ikke kommer til
å skape bedre resultater i samferdselspolitikken de neste
årene. Vi skal oppfylle løftene våre fra NTP, men ikke i lø­
pet av ett år.
Vi har klart å plusse på med 460 mill. kr i løpet av tre
uker. Det beløpet Bondevik­regjeringen la fram som for­
slag, var til og med mindre enn det de lovte i sin egen inn­
stilling til den nye transportplanen. Ved inngangen til den
nye planperioden fra 2006 ligger de faktisk 3,4 milliarder kr
etter det de lovte de skulle ha bevilget de siste årene.
Samferdsel er næringspolitikk, det er distriktspolitikk,
det er politikk for å opprettholde spredt bosetting, og det
er miljøpolitikk. Vi kan ikke, som Fremskrittspartiet vil,
bare bygge mer vei for å bygge oss ut av trafikkprobleme­
ne. Økt satsing på kollektivtrafikk og jernbane er nødven­
dig for å skape en miljøvennlig helhet i samferdselspoli­
tikken. Vi må ruste opp jernbanen og få mer gods over på
bane. Vi må utvikle og spre miljøvennlig brenselsteknolo­
gi ved å gjøre det billigere og lettere for vanlige folk å ta
i bruk f.eks. hybridbil mens vi venter på hydrogengenera­
sjonen med biler.
En av tre store industribedrifter i distriktene sier at det
er fristende å flytte produksjonen på grunn av dårlig infra­
struktur. Det gjelder f.eks. bedriften Moelven i Hedmark,
der jeg kommer fra. Det Moelven og alle andre bedrifter i
Hedmark vil ha, og roper etter, er bedre vei, det er ikke
skattelette. Derfor er det utrolig bra for verdiskapingen at
vi nå har fått en regjering som velger å bruke pengene på
fellesskapsgoder framfor på økt personlig forbruk.
For mitt eget fylke, Hedmark, er situasjonen ganske
prekær. Vi har en av strekningene med flest dødsfall i hele
landet -- E6 gjennom Ringsaker -- og Hedmark er et stort
transittfylke og har mye tungtransport på en dårlig rv. 3
gjennom Østerdalen.
Den forrige regjeringen AS­ifiserte hele samferdsels­
sektoren og åpnet for mer konkurranse. Dette var et steg i
veldig gal retning, fordi man med det gav fra seg politisk
styring over viktig infrastruktur. Den nye regjeringen sier
klart og definitivt nei til mer bruk av konkurranseutsetting
og AS­ifisering i sektoren. Vi vil ha mer politisk styring
og mindre markedstenkning også i samferdselspolitikken.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:56:07]: Hovedstadsområ­
det sliter med å utvikle et effektivt og miljømessig for­
svarlig samferdselstilbud. En sterkere og mer målrettet
satsing på kollektivtrafikken er nøkkelen til forbedring.
Over statsbudsjettet bevilges det nær 9 milliarder kr til
kollektivtrafikk, men det er verdt å merke seg at bevilg­
ningene over fylkenes budsjetter er nesten like store. Til
sammen brukte fylkene 6,7 milliarder kr i 2004, Oslo over
900 mill. kr alene. Styrket kollektivsatsing krever derfor
tett samhandling mellom stat og fylker.
Belønningsordningen for kollektivtrafikken i byområ­
dene økes til 150 mill. kr i 2006­budsjettet -- det er bra.

Trykt 21/12 2005
2005
634 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Selv om pengene som avsettes, er et relativt begrenset til­
skudd i forhold til hva fylker og kommuner selv legger
inn, er dette en viktig stimulans til å utvikle nye tiltak som
kan redusere personbiltrafikk til fordel for kollektivtra­
fikk. Jeg vil anbefale Samferdselsdepartementet å gå i ak­
tiv dialog med fylkene i storbyområdene, slik at disse pen­
gene gjennom belønningsordningen blir brukt til å utvikle
bedre samarbeid over fylkesgrensene og tettere samhand­
ling mellom ikke minst NSB og regionale kollektivsel­
skap -- det trengs.
Spesielt i hovedstadsregionen er det veldig mye å hen­
te på samordning av kollektivselskapene. NSBs lokaltra­
fikk, Oslo Sporveier og Stor­Oslo Lokaltrafikk er i en pro­
sess for å utvikle et felles kollektivselskap, men resultate­
ne lar jammen vente på seg. Stor­Oslo Lokaltrafikk -- SL --
ble for over 30 år siden etablert som et selskap eid av
Akershus, Oslo og staten for å bidra til samordning. Slik
har det ikke blitt, og SL er i dag et kollektivselskap for
Akershus, men fortsatt med Oslo og staten inne på eiersi­
den.
Nå er Oslo, Akershus og staten i dialog om etablering
av et nytt, felles kollektivselskap. SKØ -- Samordningsor­
ganet for kollektivtrafikk i østlandsregionen -- har fått som
utfordring å legge grunnlaget for et bestillerselskap hvor
både NSBs lokaltrafikk, Oslo Sporveier og Stor­Oslo Lo­
kaltrafikk inngår. Siden staten er tungt inne på tilbydersi­
den gjennom NSB og gjennom sin ledelse av SKØ, tillig­
ger ansvaret for å få større framdrift i dette arbeidet Sam­
ferdselsdepartementet og samferdselsministeren, og jeg
håper at de vil prioritere dette høyt. Det er så åpenbart
samordningsgevinster å hente både på kostnadssiden og i
et bedre tilbud til folk i Oslo­regionen dersom vi får dette
til. Vi har brukt så altfor, altfor lang tid på å bryte igjen­
nom, så jeg ber rett og slett om et initiativ som kan virke,
og som kan få partene til å agere sammen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Arne Sortevik (FrP) [13:59:18]: Budsjettåret 2006
er også første året av en ny planperiode for Nasjonal
transportplan. I oppstartåret er det naturlig å knytte noen
av budsjettkommentarene til nettopp det.
Utgangspunktet i første planåret er en tiårsplan med
mange og store investeringer, men også en plan som på in­
gen måte møter de utfordringene og de behov innenfor
samferdsel generelt og veinettet spesielt som det norske
samfunn står overfor. Det er et paradoks at vi tar fatt på en
ny veiplanperiode med budsjettbevilgninger som ikke
dekker inn planens innhold og vedtak. Det blir et dobbelt
paradoks når nasjonen Norge er rikere enn noen gang. Når
vi som nasjon satser mindre offensivt på bygging av infra­
struktur i samferdselssektoren enn mange andre nasjoner
vi kan sammenligne oss med, er det ikke fordi vi mangler
penger. Det blir et tredobbelt paradoks når vi som nasjon
låner ut av vår finanskapital til andre nasjoner som skal in­
vestere i egen samferdselsstruktur.
La oss minne hverandre om at veiutbygging er lønn­
somt, at veiutbygging kunne gi milliardgevinster i sparte
trafikkulykker og reduserte køer. Blant annet rapporter fra
SINTEF dokumenterer dette til overmål. Effekten for næ­
ringslivet i innsparing alene er på over 30 milliarder kr pr.
år. En skremmende høy andel av veiene våre holder ikke
mål i forhold til det Statens vegvesen selv regner som full­
god standard. Det er flere år siden også fagøkonomer sa
det som Fremskrittspartiet har sagt hele tiden: Bruk noen
av oljepengene til utbygging av samferdselssektoren.
Det er bakteppet for første år i en ny tiårig nasjonal
transportplan, som bare delvis og med altfor sakte fart gir
Norge bedre infrastruktur samferdselsmessig. Derfor me­
ner Fremskrittspartiet at det må fokuseres på kraftig øk­
ning i investeringsrammen og på systemendringer som
kan sikre at økningen også realiseres på en god måte. Vår
rammeøkning på veiutbygging er 75 milliarder kr i plan­
perioden. Vi følger opp med 7,5 milliarder i budsjettåret,
med forslag til systemendringer. Jeg viser til våre verbal­
forslag i innstillingen.
For balansen skyld: Vi gleder oss over to ting. Pro­
sjektfinansiering er en del av en nødvendig systemforny­
else, så det hilser vi med glede. Vi registrerer også med til­
fredshet at kalkulasjonsrenten er satt ned til 4 pst., slik vi
har foreslått hele tiden. Det bør også slå inn på samferd­
selssiden, og spesielt på veiutbygging. Det gjør mange
prosjekter mer lønnsomme. Det er kjekt å få det bekreftet.
Dette har jo Fremskrittspartiet hevdet hele tiden.
Norge har råd til kraftig investering i opprusting og ef­
fektivisering av veinettet for å sikre verdiskaping i landet.
Vi har slett ikke råd til å la det være.
Svein Roald Hansen (A) [14:02:45]: Representan­
ten Trond Helleland har i debatten uttrykt stor bekymring
for at den forrige regjeringens konkurransepolitikk på
samferdselssektoren skal reverseres. Konkurranse kan
være et godt virkemiddel for å få mest mulig igjen for
pengene, men det er betinget av at det er en del forutset­
ninger på plass. Konkurranse kan virke godt på områder
hvor offentlig og privat sektor utgjør et felles marked.
Derfor har også omstillingen i Vegvesenet gitt økonomis­
ke gevinster. Men jo mer den offentlige etterspørselen do­
minerer markedet, og jo sterkere offentlige bevilgninger
legger rammer for tilbudene, jo mer begrenset blir effek­
ten av konkurranse. Når f.eks. jernbanenettet i Oslo­om­
rådet utnyttes nær 100 pst. i rushtiden, blir konkurranse
mellom flere aktører som virkemiddel for bedre tilbud,
hyppige avganger og bedre regularitet et svært lite effek­
tivt virkemiddel.
De siste årene har anbud blitt benyttet i busstilbudet.
Det lokale busstilbudet forblir likevel et monopol i kon­
kurranse med privatbilen. Og når så den viktigste ramme­
betingelsen for tilbudene ligger i det tilskudd politiske
myndigheter bevilger, blir konkurransen om anbudet til
slutt de ansattes ansettelsesvilkår -- ofte med det resultat
at mange titalls ansatte må bytte arbeidsgiver hvert tredje
eller fjerde år, med de konsekvenser det har for ansienni­
tet og vilkår og for trygghet for jobb og framtid. Da har
konkurransen en klar begrensning som virkemiddel for et
bedre tilbud for brukerne, og det har klare omkostninger
som må veies opp mot de begrensede fordelene det kan ha

635
7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2005--2006
2005
(Svein Roald Hansen)
for bevilgningsnivået. Eller ta luftfarten: Konkurransen
har gitt lavere priser, men det har også gitt en rekke kon­
kurser, og mange store selskaper i internasjonal luftfart
vakler. I tillegg får vi ofte halvfulle fly som flyr med mi­
nutters mellomrom mellom samme byer. Da er dette sam­
funnsøkonomisk sett betydelig mindre lønnsomt, for ikke
å si direkte ulønnsomt, selv om brukerne kan få rimelige
reiser. Konkurser og en betydelig overkapasitet er også
sløsing med ressurser, både økonomiske og menneskeli­
ge.
Jeg var med finanskomiteen på besøk i Deutsche Bank
i London for tre år siden. Der pekte direktøren for den
banken nettopp på konkurransens begrensning som virke­
middel på viktige deler av samfunnets infrastruktur. Han
viste til hvilke negative resultater privatiseringen og kon­
kurransepolitikken hadde ført til for den britisk jernbane,
med oppsplitting av ansvar og svekket sikkerhet og vedli­
kehold. Deutsche Bank­direktøren sa at det neste området
hvor samfunnet måtte ta et større felles ansvar, var luftfar­
ten. Konkurranse som virkemiddel har også betydelig
sterkere begrensninger i et land som fra naturens side er
utstyrt med mer areal enn folk, og hvor fjorder og fjell
skaper ganske små og mange lokale markeder, enn det har
i land som har mer befolkning enn natur og avstander.
Dette er sider ved konkurransen som virkemiddel som
ligger til grunn for en ny og fornuftigere politikk på det
området -- kort sagt: mindre ideologi og mer resultatorien­
tering.
Anders Anundsen (FrP) [14:06:10]: I eventyrerklæ­
ringen fra Soria Moria lovte Regjeringen å følge opp Na­
sjonal transportplan. NTP legger til grunn en for liten,
men helt nødvendig satsing på vei og dels jernbane. Når
Regjeringen så skal levere løftene i budsjettet, ser vi at So­
ria Moria er fullstendig glemt, og at hele oppholdet nær
sagt er plassert i Regjeringens glemmeskap. Det er verdt
å merke seg, for det blir neppe siste gang.
E18 gjennom Vestfold har en helt uforsvarlig standard.
Den oppebærer en lite hyggelig plassering som en av de
verste dødsveiene i landet. Det er bare Fremskrittspartiets
forslag som tar høyde for en raskere og sikrere utbygging
av firefelts veier.
I 1975 skjedde det minst to viktige ting. Det ene var at
jeg for første gang så dagens lys, og det andre var at det
for første gang ble bestemt at E18 gjennom Vestfold skul­
le være en firefelts motorvei. Og her står jeg, 30 år senere,
og ber om at veien som skulle bygges for 30 år siden,
kommer. Utbyggingen er nå ferdig på en tredjedel av
strekningen gjennom Vestfold. Og fra 2001, som var det
siste året med tofelts vei, til 2002, som var det første året
med firefelts vei, sparte det offentlige 120 mill. kr bare i
reduserte ulykkeskostnader på den tredjedelen. Det betyr
at veien finansierer seg selv. Likevel kreves det inn bom­
penger fra bilistene for at staten skal gjøre jobben sin, og
det synes jeg er leit.
Til tross for store lovnader fra regjeringspartiene om
veisatsing kom det ikke én krone mer til Vestfolds veier.
Heller ikke jernbanesatsingen, som regjeringspartiene
lovte skulle komme i Vestfold, har vi sett noe til. Repre­
sentanten Gullvåg, som tidligere i dag var på talerstolen,
lovte i en direktesendt radiodebatt 4 milliarder kr til jern­
banen i Vestfold. Vi har ikke sett et eneste øre. Men det
som nå skjer, er at representanten Gullvåg sammen med
stortingsrepresentant Thorkildsen i avisene går ut til fol­
ket og ber om jernbanemobilisering. De ønsker fakkeltog
og slagord mot sin egen regjerings manglende satsing på
jernbanen i Vestfold. Det er en ny måte å ta ansvar på, som
jeg registrerer er befestet langt inn i Regjeringskvartalet.
I tillegg kommer forslaget fra Gullvåg om det han kal­
ler prosjektfinansiering av dobbeltsporet jernbane. Det er
ikke annet enn en ny form for bom på jernbanen. Billett­
prisen på en tur­retur­reise med Vestfoldbanen fra Larvik
til Oslo er 478 kr. Prisen tur­retur fra Tønsberg til Oslo er
346 kr. Hvor mye kommer dette til å koste med det nye
systemet til Arbeiderpartiet? Det er godt at det bare er fire
år mellom hvert stortingsvalg i dette landet.
Jan Sahl (KrF) [14:09:32]: Jeg har tatt ordet på nytt
for å prøve meg en gang til overfor samferdselsministe­
ren. Det gjelder spørsmålet som jeg hadde i en replikk til
henne, og som går på den såkalte N.E.W. Corridor, altså
en ny øst­vest­korridor mellom Kina og USA. Det er et
prosjekt som er velkjent av departementet, og som den
forrige regjeringen var med og støttet. Den gav prosjektet
noe pondus ved å være med til USA og forhandle.
Det er stor interesse i både Kina og USA for å finne en
ny transportlinje vestover via Narvik til USA. Det er flere
årsaker til det. Det kutter bl.a. ned tiden for frakt med i
hvert fall 20 døgn. Jeg mener også det har vært nevnt 40
døgn kortere transporttid. I tillegg har USA stort press på
havnene på vestkysten, mens de har langt større kapasitet
på østkysten.
Det er et uhyre spennende prosjekt, som det er brukt
veldig mye krefter på å drive fram lokalt. Etter hvert har
de fått med seg den internasjonale jernbaneunionen, og
lederen der er også leder for prosjektgruppen. Det har
vært luftet med komiteen, og det har vært luftet i departe­
mentet flere ganger. Det er et helt kommersielt prosjekt,
men når man skal forhandle, er det konkurranse havner
imellom, og vi vet at det er sterke interesser for at dette
skal gå via Østersjøen. Slik situasjonen er i øyeblikket, er
det Narvik som er aktuell. Man har kommet så langt at
man faktisk skal ha prøvetransport på strekningen. Man
har løst problemet med ulik sporvidde, slik at man nå kan
kjøre direkte -- lokomotivene og vognene skifter sporvid­
de selv. Det er lagt ned store summer i prosjektet.
Mitt spørsmål til den nye samferdselsministeren går
ikke på penger, men rett og slett på om hun vil sette seg
inn i dette prosjektet og gripe litt fatt i det for å gi det pon­
dus, for når man skal forhandle om grenseoverskridende
transporter, er det viktig at statlige myndigheter er med.
Gunn Berit Gjerde (V) [14:12:25]: Venstre meiner
det er viktig å ta sterkt miljøomsyn når vi arbeider med
samferdsle. Behovet for å flytte personar og gods er au­
kande både på land og til sjøs. Dette behovet må stettast
for at vi skal få ei sunn og god næringsutvikling. Det er
Forhandlinger i Stortinget nr. 44
44

2005
636 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
viktig at vi gjer det på ein slik måte at det ikkje aukar for­
ureininga, men ved nye tiltak heller minskar utsleppa til
den sårbare atmosfæren vår.
Ved sida av arbeidet for kollektivtransport på landsida
har Venstre lenge arbeidd for å få gassferjer i trafikk når
vi skiftar ut gamle og for små ferjer langs kysten, for å få
mindre CO 2 ­utslepp. Det gler oss å sjå at òg regjerings­
partia ivrar for å få gassferjer på nye ferjestrekningar. Vi
håpar at vi kan gjere felles sak.
Ved sida av miljøaspektet vil bygging av gassferjer
vere eit eksportprodukt som kan vere med og stabilisere
produksjonen ved norske skipsverft. Behovet for nye fer­
jer er meir stabilt enn dei skiftande behova innan fiskeri
og offshore. Norske verft kan verte spesialistar på gassfer­
jer og andre skip drivne med gass.
Fleire gassferjer vil òg vere med og skape ein større
marknad for LNG her i landet. Gassferjer som allereie er
sette i rute, har gjeve oss erfaring, og det ser ut til at det er
på dei lengste strekningane vi får størst miljømessig ge­
vinst og mest igjen for pengane. Vi har mange strekningar
m.a. i Møre og Romsdal som skal ut på anbod i desember,
og det er viktig at det vert lagt opp til at desse strekninga­
ne skal ha gassdrivne ferjer. Gassferjer er dyrare å byggje
enn andre ferjer, og meirkostnadene med dei må verte
dekte utan at det går ut over ferjetilbodet i dei områda der
dei vert sette inn.
I tillegg meiner Venstre det er viktig at det vert arbeidd
vidare med tanken om å stille krav til utslepp frå ferjer,
slik at det vert betre konkurransevilkår for dei selskapa
som konkurrerer om anboda om å setje inn gassferjer. Det
skal verte spennande å sjå, når anboda skal ut om ikkje
lenge, om Vegdirektoratet legg inn krav om bruk av gass.
Tor­Arne Strøm (A) [14:15:15]: I innlegget til Jan
Sahl var det mange ting som ble berørt -- mange visjoner.
Men min replikk gikk ut på å få vite hvorfor ikke repre­
sentanten Jan Sahl og Kristelig Folkeparti gjorde noe med
alle de gode ønskene i regjeringsposisjon, inkludert pro­
blematikken rundt sovevogner på Nordlandsbanen og
Sørlandsbanen. På det tidspunktet da budsjettet ble lagt
fram, visste man at denne ordningen skulle bort. Jeg spur­
te også representanten om man ikke var fornøyd med sat­
singen på Nordlandsbanen som denne regjeringen har
gjort -- uten å få svar. Det Jan Sahl gjør, er at han slår til­
bake mot Arbeiderpartiet, og vil ikke være med på den
satsingen som representanten drar opp i sitt innlegg. Det
var ikke det jeg spurte om.
Så til representanten Per Sandberg, som sier -- slik jeg
oppfatter det -- at det var komiske skjær over de andre par­
tiers satsing på samferdsel. Jeg oppfatter at det også var
inkludert den forrige regjeringen. De komiske skjærene
tror jeg at Fremskrittspartiet og Sandberg kan stå for selv.
Den reduserte satsingen og det etterslepet som er på sam­
ferdselssiden, er Per Sandberg, Fremskrittspartiet og den
forrige regjeringen ansvarlige for. Man kan ikke skyve an­
svaret over på andre. Det synes jeg man skulle være så ær­
lig å si fra denne talerstolen. I løpet av forrige periode var
det tre budsjettforlik mellom Bondevik II­regjeringen og
Fremskrittspartiet, hvis ikke jeg har oppfattet det feil.
Dette må Fremskrittspartiet og Sandberg ta ansvaret for
og svare på.
Så en liten visitt til representanten Trond Helleland fra
Høyre. Det er ikke slik at EU har bestemt at enerettsom­
rådet for Posten skal avvikles i 2009. Det er nemlig slik
-- det kommer et forslag, og det blir vedtatt nå -- at ene­
rettsområdet for Posten skal vurderes av EU i 2009. Det
er en vesentlig forskjell.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:17:41]:
God samferdselspolitikk er god miljøpolitikk. Det er god
distriktspolitikk og ikke minst god næringspolitikk.
Som representant for Østfold er det for meg helt natur­
lig å rette oppmerksomheten på de store utfordringene
som finnes i vårt fylke. Østfold er porten til Europa. Hele
75 pst. av alt gods på vei går via våre to europaveier -- E6
og E18.
Østfoldpakke 1 er nå inne i en krevende fase, med store
anlegg på E6 og parsellvis utbygging på E18. Disse to an­
leggene må Stortinget fortsatt sikre en kontinuerlig fram­
drift av, noe også flertallet i dagens innstilling understre­
ker i merknaden om Østfoldpakka.
En kontinuerlig framdrift er også en helt naturlig opp­
følging i forhold til de klare uttalelsene som både Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet hadde under årets valgkamp.
Ja, det ble gitt så klare, og til og med skriftlige garantier,
bl.a. fra partileder Åslaug Haga om en ferdigstilling av
E18 innen 2009, at vi får håpe som samferdselsministeren
selv har sagt, at hun blir budsjettvinner i 2007­budsjettet.
Men håpet må nok også inneholde en del arbeid og beslut­
ninger som støtter opp under det som ble sagt tidligere
denne høsten. Det hviler et stort ansvar på flertallsregje­
ringen. Kristelig Folkeparti er også villig til å ta det ansva­
ret vi har.
Det tredje elementet i Østfoldpakka, nemlig utbyggin­
gen av jernbanetunnelen gjennom Moss, må også få en
avklaring og oppstart. Pengene i NTP for Haug­Onsøy
bør omplasseres til mosseanlegget, slik at vi får en sam­
menhengende utbygging av linjen, noe som også har vært
en helt avgjørende premiss i behandlingen av denne saken
i dette hus.
Per Sandberg (FrP) [14:20:19]: Jeg skal veie mine
ord, rett og slett for å prøve å unngå å trekke ut debatten.
Men til representanten Strøm: Ja, jeg synes det er et
komisk skjær over norsk samferdselspolitikk. Alle partier
går ut i en valgkamp og lover milliarder på satsing innen­
for sine lokale områder, regionale områder og nasjonalt.
Men ingen greier å følge det opp. Jeg tror nok at de aller
fleste velgerne, også Strøm sine velgere, synes at det vir­
ker komisk. Det vil nok gi seg resultater etter hvert, når vi
får nye valg. Det var det jeg sa. Det er heller ingen annen
plass i politikken der det er så stor avstand mellom lovna­
der og handling, og det gir et komisk preg.
Det er mange som har vært inne på Fremskrittspartiet
i dag, og det er vi godt vant med. Det er mange som har
etterlyst og ønsket seg like store ressurser som Frem­
skrittspartiet har. Statsråd Pedersen sa det så trygt, på en
måte: Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt alle disse midlene

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
637
2005
som Fremskrittspartiet har. Men alle har jo samme tilgang
til ressurser. Det flyter jo over av ressurser i dette landet.
Vi vet snart ikke hvordan vi skal behandle alle disse res­
sursene. Representanten Sortevik var inne på at nå låner
vi penger til våre naboland, slik at de kan få råd til å bygge
veier. Det er ikke det at det er forskjell på tilgang på res­
sursene. Forskjellen er viljen og en uforståelig handlings­
regel. Det er forskjellen mellom Fremskrittspartiet og alle
de andre partiene. Hvis man ønsker å satse på vei, kan
man satse på vei.
Jeg begynner å bli litt småirritert på alle dem som nå
skal forsvare Regjeringen, og som sier at de har hatt bare
tre uker på seg, og at de har fått til så mye på tre uker. Det­
te samarbeidsprosjektet som de nå har oppe i Akersgata,
har jo vært på plass i over ett år. Vi behøver ikke å gå len­
ger tilbake enn til juni: Da hadde de en omfattende plan
for hvordan de skulle satse når de kom i regjering
sammen. Så de har hatt mye mer enn tre uker, og de har
tilgang på ressursene. Dette synes jeg de rød­grønne par­
tiene skal holde seg utenom.
Til slutt vil jeg gjerne utfordre statsråden på en ting.
Det gjelder universelle ordninger innenfor kollektivtran­
sporten, noe som også beklageligvis komiteen på en måte
har hoppet litt bukk over. Jeg synes det er viktig, for Stor­
tinget har gjort et vedtak i forhold til det, og jeg vet at
statsråden også er godt kjent med dette gjennom henven­
delser fra forskjellige organisasjoner. Nå ber jeg statsrå­
den om å ta grep, slik at vi får på plass en satsing på uni­
verselle ordninger når det gjelder billettautomatene, slik
at de funksjonshemmede også kan få tilgang til kollektiv­
transporten på en skikkelig måte.
Tord Lien (FrP) [14:23:57]: Samferdselspolitikk er
også distriktspolitikk. Vi har hørt flere av Arbeiderpartiets
representanter si fra talerstolen her i dag at man er veldig
fornøyd. En arbeiderpartimann som ikke er så veldig for­
nøyd, er Tore Sandvik, som er Arbeiderpartiets fylkesord­
fører i Sør­Trøndelag. Han kaller Bondevik­regjeringens
prioritering av E6, landets livsnerve, for et mageplask, og
at det var pinlig for Børge Brende og Høyre i Sør­Trønde­
lag at ikke E6 i Soknedal kom inn i statsbudsjettet. Nå har
altså flertallet i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen,
tenkt å vedta et budsjett som ikke innebærer en satsing på
E6 i Soknedal, landets livsnerve.
Det har vært mye snakk om jernbane og bredbånd. Jeg
har lyst til å trekke inn noe som ligger mitt hjerte nær,
nemlig lakseoppdrett, den hurtigst voksende næringen i
Norge, en av få næringer som har et vekstpotensial som er
i stand til å etterfylle de tapte oljeinntektene vi vil se i
framtiden. Det er mulig det går an å bygge jernbane fra
Trondheim til Hitra og Frøya, hvor mesteparten av denne
produksjonen i min del av landet skjer, men jeg tror ikke
det er sannsynlig. Men en ting er jeg helt sikker på: Det
går ikke an å sende laks i e­post!
Dessverre er ikke kyst­ og fiskeriministeren til stede
her nå. Jeg har likevel lyst til å påpeke det fra denne taler­
stol, da det ble stilt spørsmål om det i sted og sagt at Frem­
skrittspartiet har råd til veldig mye når det gjelder olje­
vern. Jeg vil si at jeg tror ikke vi har råd til ikke å prioritere
oljevern. Et eksempel på det er at da «Prestige» forliste
utenfor kysten av Spania, så kostet det den spanske staten
45 milliarder kr. Vi har ikke råd til ikke å prioritere olje­
vernet i Norge. Representantene fra Arbeiderpartiet, Tor­
Arne Strøm og Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, var veldig
opptatt av dette, og nevnte fra talerstolen at dette må pri­
oriteres. Jeg håper at kyst­ og fiskeriministeren tar dette
med seg, og at de utspillene som kom fra talerstolen tidi­
gere i dag, er mer enn en hilsen hjem.
Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet har tidligere
stått sammen om en økt satsing på oljevernet. Jeg håper vi
får den hjelpen fra Senterpartiet og SV som vi har bruk
for, for å få til en økt prioritering av oljevernet i Norge.
For det har vi ikke råd til å se bort fra.
Per Roar Bredvold (FrP) [14:26:53]: Gjennom min
tid som politiker har jeg hatt svært mange møter med næ­
ringslivet, både store og små bedrifter, og da skulle man
tro at det helst var næringsrettede tiltak som ble diskutert
og etterlyst. Noen var det, men hovedønskene fra de fleste
var en god infrastruktur, dvs. et godt vegnett og også spe­
sielt at veg er viktigere enn bane. Har man ikke gode ve­
ger ut og inn av et distrikt, kan man nesten glemme en vi­
dere utvikling når det gjelder bosetting og næringsliv. Sig­
nalene er ofte: Glem næringshagene, små støttebeløp til
ditt og datt, etc. Bruk mer til samferdsel og fortrinnsvis
mer til veg!
Som Hedmark­politiker ser jeg at man er svært av­
hengig av gode veger for at fylket skal utvikle seg i en
positiv retning. I tillegg til Oppland er det vel nesten in­
gen andre fylker som har så lite penger til samferdsel i
forhold til antall kilometer veg. En annen tanke jeg gjør
meg, er om trasévalg er noe alle og enhver skal kunne
bry seg om og mene noe om, eller om dette skal ligge i
denne sal når det gjelder store investeringer. Trasévalg
og den debatt/diskusjon dette gir, gjør at prosjekter ofte
tar lang tid. Her er rv. 2 et godt eksempel på en lang tra­
sédebatt. Hvis jeg husker riktig, har dette tatt over 12--13 år.
Slik må det ikke være.
Når det gjelder innlandet, er det svært avhengig av mye
transport av varer og personer. Det er svært spredtbygd,
samt større enn f.eks. Finnmark. Innlendingene har selv­
følgelig også en stor transittransport. Her transporteres
det mye gods på smale, svingete veger som ofte er man­
gelfullt vedlikeholdt. Resultatet blir mange ulykker
mellom bl.a. lastebiler og vanlige personbiler. En god
samfunnsutvikling er avhengig av et godt vegnett.
Når det gjelder rv. 3, som ligger utenfor Lotto­rekka på
2, 4, 6 og 16, fra Hedmark og Oppland, mener jeg at den­
ne bør og må prioriteres, noe det kan synes som det bare
er Fremskrittspartiet som mener. Det var svært gledelig at
det etter press fra Fremskrittspartiet under revidert stats­
budsjett i vår ble bevilget 40 mill. kr til utbedring. I til­
legg fant Vegvesenet drøye 10 mill. kr. Disse pengene ble
raskt brukt, og vi fikk mange kilometer med bedre og sik­
rere veg til alles beste. Men det trengs mer. Derfor synes
jeg at det er svært beklagelig at dagens regjering ikke har
bevilget én krone til rv. 3, eller nevnt rv. 3 i sine merkna­
der. Senterpartiets førstekandidat fra Hedmark gikk så

2005
638 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
langt at han lovte 100 mill. kr i året til rv. 3. Hvor er disse
pengene?
Det er vel i Regjeringen man har muligheter til å iverk­
sette sine lovnader. Som et såkalt distriktsparti burde dette
hatt førsteprioritet for Senterpartiet. Spørsmålet blir:
Hvor er rv. 3 i Regjeringens planer? Og hvor er Senterpar­
tiet, som til og med har den svært viktige posisjonen at de
har samferdselsministeren?
Gunvor Eldegard (A) [14:30:09]: I budsjettinnstil­
linga er det lagt inn midlar til planlegginga av eit nytt dob­
beltspor mellom Kolbotn og Ski og til ombygginga av Ski
stasjon. Endeleg, må eg seia. Det eksisterande dobbelt­
sporet mellom Oslo S og Ski er i dag ein flaskehals både
for persontrafikken og for godstrafikken. Ei utbygging av
denne strekninga har difor vore på tapetet lenge.
Utbygginga av Ski stasjon inngår som ein del av Oslo­
pakke 2, som vart godkjend av Stortinget allereie i 1999,
gjennom St.prp. nr. 64 for 1999--2000. Det vart lagt opp
til at utbygginga av Ski stasjon skulle startast opp i peri­
oden 2002--2005. Det har dessverre ikkje skjedd. Dette
er svært uheldig, da Oslopakke 2 er ein omfattande
finansieringsplan, som byggjer på ein avtale mellom
statlege og lokale myndigheiter om forsering av svært
nødvendige kollektivtrafikkinvesteringar i Oslo og
Akershus.
Eg er difor glad for at det er lagt inn midlar til planleg­
ging i budsjettforslaget som me skal vedta seinare i dag.
Dobbeltsporet til Oslo S vil bety mykje for Ski, og det vil
bety mykje for Follo, for Akershus og for Østfold. Det vil
verta den nye porten til Europa. Med eit godt utbygt jern­
banenett vil mange fleire ta toget. Det kjem både miljø og
folk til gode.
Saka om dobbeltspor frå Kolbotn til Ski er komen inn
i Nasjonal transportplan 2006--2015 og er prioritert i
2006--2009. Dette er også topprioritert av Østlandssamar­
beidet.
Eit av dei største investeringsprosjekta på kollektivom­
rådet er dobbeltsporet frå Asker til Oslo og vidare til Ski.
Dette vil vera avgjerande viktig for avviklinga av trans­
porten i hovudstadsområdet og vil avlasta for det store
presset på vegsystemet, m.a. på E18 mellom Asker og Os­
lo. Det er svært viktig at dette prosjektet vert vidareført
utan opphald, etter at strekninga Asker--Sandvika no er
klar. Med Bondevik­regjeringa sitt forslag til budsjett var
det faktisk fare for at dobbeltsporet ville verta to år for­
seinka inn til Lysaker.
Eg er glad for at det nye fleirtalet vil løyva 25 mill. kr
ekstra til utbygginga av Lysaker stasjon, slik at prosjektet
får ei meir optimal framdrift.
Regjeringa si satsing både på Lysaker stasjon og på Ski
stasjon og vidareføringa av dobbeltsporet er utruleg viktig
for Akershus og for landet vårt. Difor er budsjettinnstillin­
ga me skal vedta i dag, med oppfølging i 2007, eit viktig
grep for oss alle.
Sigrun Eng (A) [14:33:35]: Samferdselsministeren
sa i sitt innlegg, fritt sitert: Vi har eit svært finmaska fly­
plasstilbod i heile landet.
Som representant for Buskerud tenkte eg: Gjeld det
mitt fylke? Nei. Gjeld det Telemark, Hedmark eller for
den saks skuld Oppland, der Leirin kvar einaste konse­
sjonsrunde slåst for å behalde flyruta si? Den tida det tek
for meg å reise, er mykje lengre enn den tida det tek for
dei som bur i Tromsø, å reise, men eg bur ikkje lenger
unna i mil.
Alle desse fylka er transittfylke for trafikken aust--vest
eller nord--sør. Alle desse fylka er rekreasjonsområde for
stressa byfolk, noko som fører til enorm trafikk -- til og frå --
kvar helg. I tillegg er det mykje tungtrafikk, naturlegvis.
Ingen eller svært få av dei besøkjande kan kome luftve­
gen. All trafikk må kome på veg -- og nokre stader òg på
bane.
I Stoltenberg II­regjeringa sitt budsjett blei det heldig­
vis plussa på fleire hundre millionar kroner. Det er bra,
men sjølvsagt er det behov for langt meir framover.
For Buskerud sitt vedkomande er påplussinga til asfalt
og vedlikehald på til saman 9,3 mill. kr. For å få vegen slik
stamvegstatusen legg føringar for, skal det frå Akershus si
grense til Sogn og Fjordane si grense til meir enn 8 milli­
ardar kr langs rv. 7 og rv. 52. Det er med andre ord langt
fram før standarden òg er tilfredsstillande der.
Oppfordringa mi til statsråden blir: Kan desse påplus­
singane til veg bli omprioriterte til kjøp av tenester for
tog? Fylkespolitikarane i Buskerud og vi som er brukarar
av tog, ynskjer oss eit morgontog, eit tog som kan vere
inne i Oslo om morgonen, og ikkje slik som no, at toget er
inne i Oslo klokka halv tre om ettermiddagen.
Men det er eit men. Det må vere meir langsiktig enn at
det treng årlege budsjettløyvingar.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:36:05]: Det er in­
teressant å sitje i salen og høyre at dei tidlegare regje­
ringspartia er pådrivarar for prosjekt dei sjølve ikkje har
makta å lyfte. Det er òg interessant å sitje og høyre sam­
arbeidspartnaren til desse regjeringspartia gjennom tre år,
Framstegspartiet, leggje seg litt på den same linja.
Denne regjeringa kom ikkje til dekt bord, slik dei tid­
legare regjeringspartia hevdar. Me kom heller til oppvas­
ken. Til dømes er bindingane innan samferdsel på formi­
dable 16,5 milliardar kr berre på veg. Oppstarten av ei
mengd kostnadskrevjande prosjekt, med små statlege løy­
vingar og stor bompengedel frå staten, er årsaka.
Når det gjeld jernbana, ser me t.d. at startløyvinga til
den nemnde strekninga Kolbotn--Ski er på fattige 35 mill. kr
i 2006, mens totalkostnaden er på 2,6 milliardar kr. Difor
er det aller meste av påplussingane frå fleirtalsregjeringa
lagt inn på eksisterande prosjekt for å sikra ei betre og
meir rasjonell framdrift. Det er kjekt å sprette sjampanje­
flaska og varsle nye prosjekt, men nokon må betale rek­
ninga.
Til representanten Sahl, som omtala ein korridor frå
Kina til USA: Det er eit spennande prosjekt. På minister­
konferansen i Verona, der eg var til stades, var òg USA sin
samferdsleminister. Eg tok opp saka med han, og me var
einige om at denne saka skal drøftast og lyftast vidare
mellom våre to land. Det er òg Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet som koordinerer dette arbeidet. Dei har kontakt

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
639
2005
med mitt og andre departement som saka vedkjem, dei har
kontakt med industrien og med Kina og USA. Og eg kan
frå denne talarstolen seie at denne saka skal vere i fokus
òg i fleirtalsregjeringa.
Representanten Sundsbø utfordra meg til å gå i aktiv
dialog med fylkeskommunane i storbyområda, slik at
pengane gjennom påskjøningsordninga vert brukte til å
betre samarbeidet over fylkesgrensene. Det er eit godt
råd. Eg vil òg følgje opp Sundsbø sitt ønske om eit initia­
tiv gjennom SKØ for å vere ein pådrivar i arbeidet med å
etablere eit nytt felles kollektivselskap i hovudstadsområ­
det.
Framstegspartiet meiner at det har eit komisk skjer at
ulike parti ikkje oppfyller lovnadene sine. Men kva har
Framstegspartiet gjort når dei har vore i posisjon til å lyfte
samferdsla? Tre års budsjett -- kvar vart det av milliarda­
ne? 449 mill. kr er vel ikkje så mykje å skrive heim om når
Åge Starheim frå Sogn og Fjordane Framstegsparti i val­
kampen lova 10 milliardar friske midlar årleg til veg i
denne perioden. Det set Framstegspartiet i eit visst ko­
misk skjer, når vi veit kva dei fekk til i samarbeid i førre
periode. Heller ikkje Framstegspartiet har reint fleirtal.
Dei òg må samarbeide med andre og har tydelegvis skjø­
na kva det handlar om i praksis.
Torstein Rudihagen (A) [14:39:26]: Prosjektfinansi­
eringa skal ikkje gjere det dyrare for brukaren, slik som
representanten Anundsen påstår. Prosjektfinansiering be­
tyr kort og godt at ein fortrinnsvis stiller statleg kapital til
disposisjon for utbyggjaren, slik at utbyggjaren har ei sik­
kerheit for å få ei rask og rasjonell framdrift av prosjektet.
Dette skal betalast tilbake gjennom dei årlege budsjettløy­
vingane, og sjølvsagt skal det òg betalast gjennom bom­
pengeinnkrevjing på dei vegprosjekta som er bompenge­
finansierte. Men eg har enno ikkje registrert at nokon har
foreslege bompengeinnkrevjing på Vestfoldbanen, så det
må i så fall vere ei gedigen misforståing.
Så har Regjeringa under debatten vore kritisert for at
ein har stoppa konkurrranseutsetjinga i Jernbaneverket.
Det faktiske forholdet er -- og det står i proposisjonen -- at
ein stoppar konkurranseutsetjinga på dei områda som har
betydning for driftsstabilitet og sikkerheit. Bakgrunnen
for det er at det blei sett i gang ei omstilling og ei utsetjing
av arbeidsoppgåver i Jernbaneverket som rett og slett
gjekk ut over sikkerheita, ifølgje det som jernbanedirek­
tøren sjølv sa. Grunnen til det var at ein sette ut arbeids­
oppgåver og samtidig nedbemanna og gav frå seg kompe­
tansen. Og så var det ikkje ein leverandørmarknad som
hadde god nok kompetanse, og som hadde moglegheit til
å kunne handtere dei arbeidsoppgåvene på ein sikker må­
te. Følgjeleg bør Jernbaneverket sjølv utføre dei oppgåve­
ne som har med driftsstabilitet og sikkerheit i eigen regi å
gjere. Det betyr ikkje at all konkurranseutsetjing er skrin­
lagd av den grunn.
Ser vi på Gjøvikbanen, er det påstått her at ein har fått
eit mykje betre togtilbod for ein mykje lågare pris. Men
går ein litt bakom det som har skjedd på Gjøvikbanen, ser
ein at her er alt optimalisert i ein liten organisasjon ved å
stille materiell til disposisjon for NSB­anbod. Dette gjekk
an på Gjøvikbanen, men dersom ein skal begynne å dele
opp NSB på denne måten rundt om på andre banestrek­
ningar i dette landet, får ein ikkje den same effekten. Min
påstand er at den effektiviteten kan ein få gjennom å for­
handle med NSB om dei årlege kjøpa og stille klare krav
på denne måten.
Vi kan sjå på Statens vegvesen og det som har skjedd
der. No har ikkje Regjeringa varsla at ein skal gjera om på
noko her, men det faktiske forholdet òg der er at vi har fått
meldingar frå det ganske land om at vegvedlikehaldet har
vorte mykje dårlegare etter omorganiseringa enn det var
tidlegare. Den gule bilen med ein mann med spade som
fylte hola, har blitt fullstendig borte, så hola har lett for å
bli liggjande att i vegen.
Steinar Gullvåg (A) [14:42:55]: Jeg deler de ønske­
ne som min fylkeskollega Anders Anundsen har med hen­
blikk på utbygging av E18 gjennom Vestfold. De gjenvæ­
rende strekningene er trafikkfarlige, og en ny firefelts vei
gjennom hele fylket vil bedre trafikksikkerhetssituasjo­
nen betydelig. Forskjellen mellom Anders Anundsen og
undertegnede er at mens jeg vil bygge ut E18 i det tempo­
et som det er lagt opp til -- og neste etappe er strekningen
Langåker--Bommestad, som denne forsamlingen skal ta
stilling til til våren, så vidt jeg skjønner -- så ønsker ikke
Anders Anundsen å bygge ut E18 dersom finansierings­
måten er bompenger. Da synes ikke Fremskrittspartiets
Anundsen at det er så farlig med trafikksikkerheten len­
ger. Han velger bort utbygging dersom den skal finansier­
es med bompenger.
Det er helt riktig, som Anundsen påstår, at jeg i valg­
kampen har sagt at vi skal bruke mellom 4 og 5 milliarder kr
i den kommende tiårsperioden til utbygging av Vestfold­
banen. Det er identisk med det løftet som denne regjerin­
gen har avgitt gjennom Soria Moria­erklæringen, og det
løftet som Fremskrittspartiet gav velgerne da de var med
på flertallsinnstillingen om transportplanen for to år si­
den. Også Fremskrittspartiet har avgitt de samme løftene
til velgerne i Vestfold. Mitt Soria Moria er den dagen da
reisetiden mellom Tønsberg og Oslo reduseres til under
timen. Jeg vil tro at det da ikke finnes mange som med vett
og forstand setter seg i bilen og kjører til Oslo i rushtids­
periodene uten at de må. Det kan som kjent ta både to og
tre timer når køen står pal fra Asker og inn. Da kan det vel
også hende at togpassasjerene lager plass på veien for
dem som må fram.
Jeg minner også om at næringslivet i dag har et tidstap
i milliardklassen hvert eneste år som et resultat av forsin­
kelsene i Oslo­trafikken.
Anders Anundsen (FrP) [14:46:10]: Representan­
ten Rudihagen forsøkte å forklare meg hva prosjekt­
finansiering er. Jeg er kjent med hva prosjektfinansiering
er. Hvis Vestfoldbanen skal prosjektfinansieres, vil den
ha en årlig kostnad på ca. 500 mill. kr. Det kan enten leg­
ges som et påslag på billettprisen -- som jeg nevnte i stad
er den fra Larvik 478 kr tur--retur Oslo -- eller det kan tas
over statsbudsjettet. De fleste i denne sal er kjent med at
500 mill. kr er mer enn den sittende regjeringen klarte å

2005
640 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
skrape sammen til en samlet merinnsats til vei­ og jern­
banesatsing i 2006. Å tro at denne sal da skal bevilge alle
disse kronene til Vestfoldbanen for framtiden, tror jeg er
noe naivt, og det er derfor jeg er ganske sikker på at en
prosjektfinansiering av Vestfoldbanen vil medføre på­
slag i billettprisen. Jeg tror ikke at representanten Gull­
våg får viljen sin i forhold til å få folk til å kjøre mer tog
enn bil, og å frigjøre plass på E18. Det blir rett og slett
for dyrt.
Jeg er glad for at representanten Gullvåg støtter Frem­
skrittspartiets ønsker om en forsert veiutbygging. Repre­
sentanten kom med en rekke påstander om hva slags pri­
oriteringer Fremskrittspartiet gjør. Den viktigste priorite­
ringen vi gjør er å bevilge tilstrekkelige midler i våre bud­
sjetter. Jeg skulle ønske -- nå vet jeg at det ikke er rett plass
for å ønske, men jeg gjør det likevel -- at Regjeringen fak­
tisk gjorde det samme, slik at det ble makt bak de ordene
representanten Gullvåg kom med fra denne talerstolen.
Men jeg er redd for at vi ikke får oppleve det.
Jeg har også lyst til å si at i skyldfraskrivelsens navn
står det en uttalelse i Tønsbergs Blad av representanten
Inga Marte Thorkildsen, som sammen med representan­
ten Gullvåg gikk ut og hadde gode lykkeønskninger til
jernbaneutbyggingen:
«Fylkestinget og næringslivet i Vestfold må kjenne
sin besøkelsestid. Jeg savner større trøkk og drahjelp
hjemmefra.»
Det har de da fått. De har fått velgernes tillit til å styre
landet. Det må være tilstrekkelig trøkk i denne sal.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:48:50]: Det var
eigentleg representanten Gunn Berit Gjerde som fekk
meg til å ta ordet. Ho sa mykje klokt og framtidsretta om
gassferjer. Eg må likevel gjera ho og Venstre merksame
på at det er Soria Moria­erklæringa og regjeringsfraksjo­
nen av i dag som er grunnlaget for det initiativet som er
teke til den omtalen dette temaet har fått i innstillinga frå
komiteen. Det er bra at Venstre vil vera med på laget. Det
kan likevel oppfattast som noko på overtid. I regjeringa
Bondevik II sitt budsjettforslag er det t.d. ikkje sagt noko
om krav til dei nye sambanda som skal ut på anbod, t.d.
dei fire i Romsdalsområdet. Då var det Venstre som sat
med leiarskapen i departementet.
Så til betydinga av breiband. Det er eit område som er
via stor merksemd både i debatten i dag og i innstillinga.
Det er ein påfallande forskjell på regjeringspartia sin om­
tale og det Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre står
saman om, utover det som er felles i komiteinnstillinga.
Eg var i Ølen den dagen då regjeringa Bondevik II la
fram si stortingsmelding om breiband, der Ølen -- ein
gründerkommune vel kjend for sine initiativ når det gjeld
næringsutvikling -- var ein av mange kommunar som var
ein kvit flekk på kartet. Det var uskjønleg. Dei skulle altså
ikkje vera tilgodesett med statleg medverknad sjølv om
marknaden ikkje når fram. Forskjellen i innstillinga av i
dag går på ei langt meir offensiv haldning frå Regjeringa
og den nærast naive trua på marknaden som den førre re­
gjeringa syntest å ha på dette viktige området.
Noreg er eit land med store moglegheiter. Senterpartiet
ynskjer at vi skal forvalta ressursane våre på ein meir klok
og framtidsretta måte enn det vi til no har klart. Debatten
i dag har vist ei regjering som har høgare ambisjonar på
samferdsle enn regjeringa Bondevik II. Det trur eg er eit
særs godt utgangspunkt nettopp for ei betre forvalting av
våre ressursar, og ei langt større moglegheit for det enkel­
te menneske i dette landet til å velja kor han eller ho vil
bu.
Vera Lysklætt (V) [14:52:15]: Jeg representerer Finn­
mark her på Stortinget -- det største fylket i landet når det
gjelder areal, et fylke på størrelse med Danmark. Vi har
enorme utfordringer innen samferdselssektoren.
Det er én sak jeg har vært spesielt opptatt av i mange
år, både i kommunestyre og fylkesting, som jeg synes det
er viktig å trekke fram her også, og det er den elendige
mobildekningen vi har flere steder i landet generelt, og i
Finnmark spesielt.
Med tanke på de store avstandene vi har innad i fylket,
med veldig spredt bosetting, mørketid, flere måneder med
sprengkulde, kolonnekjøring og gjenføykede veier, er
mitt høyeste ønske at vi snarest må få full mobildekning i
hele fylket. Da kan vi i hvert fall få hjelp dersom uhellet
skulle være ute. Slik det er i dag, kjører vi mil etter mil
uten dekning, og slik kan vi ikke ha det i framtiden. Dette
er en veldig viktig sak både for dem som jobber på fjellet,
og for dem som jobber på sjøen.
Noe annet jeg er opptatt av, er utbedring av E6, inn i
Finnmark fra vest. Det er den eneste stamveien inn i fyl­
ket, hvor alt av tungtransport går. Trailere med fisk og mat
kjører der. E6, omtrent fra fylkesgrensen og inn til Alta,
er i dag i en elendig forfatning. Spesielt med tanke på mat­
vareberedskapen og for dem som bor langs veien, og næ­
ringslivet generelt er det nå spesielt viktig å få fortgang i
utbedringen av denne veien.
Jeg er derfor glad for at den nye regjeringen er med på
Bondevik­regjeringens og Torild Skogsholms oppstarts­
bevilgning til neste år med 20 mill. kr til denne E6­strek­
ningen. Jeg håper nå at vi i årene som kommer, kan få be­
vilget ytterligere beløp til denne stamveien, slik at dette
prosjektet kan gjennomføres uten stopp i anleggsperio­
den.
Anette Trettebergstuen (A) [14:54:37]: Etter innleg­
get fra representanten Anundsen fra Fremskrittspartiet
kan jeg ikke dy meg -- jeg må ta ordet en gang til. Repre­
sentanten sa bl.a. at vi ikke holder løftene våre, og at vi
glemte jernbanen da vi la fram budsjettet vårt.
Det er selvfølgelig feil. Jeg vil be representanten
Anundsen ha litt is i magen, så skal vi oppsummere senere
i perioden hvilke løfter som er blitt oppfylt. Jeg er helt sik­
ker på at dette skal vi klare.
I tillegg vil jeg minne om hvem som i forrige budsjett
inngikk et forlik som bl.a. var så dårlig når det gjaldt sam­
ferdsel, at Jernbaneverket ikke engang hadde råd til å
planlegge jernbaneløftet til de rød­grønne fra NTP. Glem
ikke det!

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kap. under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
641
2005
Når jeg først snakker om å glemme: Fremskrittspartiet
kan ikke skryte av å levere mange løfter. Når Fremskritts­
partiet legger fram sine samferdselsbudsjetter, glemmer
de ikke bare jernbanen. Det glemmer også miljøet, de
glemmer distriktene, og de glemmer de økonomiske rea­
litetene.
Hvor mye realisme er det i politikken til Fremskritts­
partiet når det gjelder samferdsel? De foreslår å kutte
800 mill. kr til drift og vedlikehold av jernbanen i dette
budsjettet. Det får de heldigvis ikke gjennomslag for, for
det ville betydd at intercitytrianglet, regiontogene og lokal­
togene, ville blitt borte. NSB ville kun hatt penger til å be­
tjene kapitalkostnader. Det meste av togtilbudet i Norge
ville praktisk talt ha forsvunnet. Men det er kanskje det
Fremskrittspartiet vil?
Hver eneste dag frakter NSB 120 000 passasjerer til og
fra Oslo. La oss leve oss inn i Fremskrittspartiets alterna­
tive budsjetter et lite sekund og tenke oss at dette togtilbu­
det ble fjernet. Da ville disse passasjerene måtte bruke
buss eller bil. Hvis vi regner 1,2 passasjerer pr. bil, som
man pleier å gjøre, betyr det at det med Fremskrittsparti­
ets politikk ville bli 100 000 flere personbiler ut og inn av
Oslo hver eneste dag. Dersom hver bil er 4,5 m lang, og
de kjører støtfanger mot støtfanger, betyr det 450 km eks­
tra kø i Oslo hver eneste dag. Det er en kø like lang som
distansen Hamar--Trondheim, en kø som står stille. Det er
helt komplett umulig å bygge seg ut av det. Og så har jeg
ikke engang nevnt og tenkt på miljøproblemene. De kom­
mer i tillegg. Dersom disse passasjerene skulle brukt buss
i stedet for bil når Fremskrittspartiet hadde lagt ned toget,
ville det bety 2 500 flere busser bare i Oslo hver eneste
dag. Til sammenligning er det i dag 5 400 busser i hele
landet.
Vi har i høst tatt over et budsjett som trengte livredning
på mange områder. Vi er klar til å plusse på 460 mill. kr
til samferdsel. Det er ikke nok, men vi kommer tilbake
med mer. Folk kommer garantert til å merke at vi i sam­
ferdselspolitikken har fått en ny kurs når det gjelder vei og
jernbane.
Irene Johansen (A) [14:57:25]: Det er bra at repre­
sentanten fra Kristelig Folkeparti i Østfold, Line Henriette
Holten Hjemdal, støtter flertallet i transportkomiteen,
som har pekt på akkurat de prosjektene i Østfold som hun
er opptatt av i våre merknader.
Vi har bl.a. pekt på at Bondevik­regjeringen i sitt bud­
sjettforslag har foreslått å gjøre disposisjoner i henhold til
korridoren Oslo--Svinesund, som innebærer en omforde­
ling av investeringsmidlene fra Østfold til Akershus, og
understreker at dette må ses på i revisjonen av Østfold­
pakka. Vi har pekt på at vi støtter Østfold fylkeskommune
i deres høringsuttalelse til NTP og handlingsprogram, der
de bad om at Østfoldpakka fase 1 revideres.
Det siste hun nevnte, var utbyggingen av E18, der vi
også har pekt på at det i sammenheng med revisjonen er
ønskelig at det kan legges opp til en mest mulig kontinu­
erlig utbygging av E18.
Hun nevnte også en videre utbygging og dobbeltspor
gjennom Østfold, der vi har sagt i komitemerknaden at vi
støtter Østfold fylkeskommunes uttalelse om at priorite­
ringsrekkefølgen i Østfold skal være nordfra og sørover,
altså Mossetunnelen før Haug--Onsøy. De prosjektene
som Holten Hjemdal var opptatt av skulle prioriteres nå,
har altså regjeringsfraksjonen sørget for å få inn i bud­
sjettmerknadene. Det må være et tankekors for represen­
tanten Holten Hjemdal fra Kristelig Folkeparti, et parti
som har vært i regjering fram til i høst, at det er vi som har
sørget for det.
Gunn Berit Gjerde (V) [14:59:20]: Eg var på talar­
stolen tidlegare i dag og snakka om gassferjer. Eg følte at
eg la det veldig forsonleg opp, hadde ein god invitt til Re­
gjeringa, tok med alle regjeringspartia og meinte at dette
måtte vi arbeide saman om å få til.
No er eg smerteleg klar over at Regjeringa ikkje treng
Venstre si stemme for å få noko igjennom. Men det kan jo
vere kjekt å ha litt støtte også. Så eg vert litt overraska når
Magnhild Meltveit Kleppa går på talarstolen og tek Venst­
re for gassferjer på den måten som ho gjer. Eg vil berre
vise til at vi også i praktisk politikk har synt at dette er
noko som Venstre har arbeidd for og fått igjennom. Gjen­
nom påtrykk overfor Vegdirektoratet om miljøkrav som er
like strenge som tilsvarande for gassferjer, er det kontra­
hert fem gassferjer.
Eg kan ikkje forstå at Magnhild Meltveit Kleppa har
gløymt desse gassferjene, som i realiteten er kontraherte
etter den førre regjeringa sitt påtrykk. Det var første gon­
gen det vart stilt slike krav i samband med kontrahering.
Og dette var sjølvsagt noko som den førre regjeringa, med
Venstre i spissen i samferdselsstolen, hadde villa bringe
vidare om vi hadde vorte sitjande i regjering.
Dette har vore frykteleg viktig for Venstre, og i alle fall
i mitt fylke har det vore ei god samarbeidssak på tvers av
partia. Spesielt Senterpartiet og Venstre har hatt eit godt
samarbeid når det gjeld gassferjer. Eg håper ikkje at dette
vert å slå kvarandre i hel i staden for å setje endå fleire
gassferjer på sjøen.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:01:30]: Senter­
partiet skal vera den fyrste til å invitera alle til eit sam­
arbeid som i vidaste forstand vil styrkja samferdsla i det­
te landet. Vi er veldig glade for at Venstre vil samarbeida
om gassferjer, men for ordens skuld må eg då gjera
merksam på at det faktisk var opposisjonen i Stortinget
som tvinga fram den førre regjeringa sitt engasjement på
dette feltet. Det måtta bl.a. eit eige brev frå dei parla­
mentariske leiarane til for å få Regjeringa over på det
initiativet som Gunn Berit Gjerde no gjorde greie for.
Rett skal vera rett!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 642)

2005
642 7. des. -- Voteringer
S a k n r . 3
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om løyvingar i 2005 på Fiskeri­ og kystdepartementet
sitt område (Innst. S. nr. 28 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 26
(2005­2006) (Kap. 1062 og 4062))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 653)
S a k n r . 4
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomi­
teen om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens be­
slutning nr. 82/2005 av 10. juni 2005 om innlemmelse i
EØS­avtalen av europaparlaments­ og rådsforordning
(EF) nr. 881/2004 om opprettelse av et europeisk jernbane­
byrå (ERA) (Innst. S. nr. 27 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 6
(2005­2006))
Irene Johansen (A) [15:03:48] (ordfører for saken): I
proposisjonen foreslås det at Stortinget gjør vedtak om
«samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning
nr. 82/2005 av 10. juni 2005 om innlemmelse i EØS­avta­
len av europaparlaments­ og rådsforordning (EF) nr. 881/
2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå
(ERA)».
Formålet med opprettelsen av ERA er å sikre at kom­
misjonen og medlemsstatene har tilgjengelig nødvendig
ekspertise og støtte på det jernbanetekniske og sikkerhets­
faglige området. Opprettelsen av byrået vil gjøre det mu­
lig å vurdere målene om sikkerhet og samtrafikkevne for
det europeiske jernbanenettet i fellesskap og med høy
grad av sakkunnskap, og på den måten bidra til å revitali­
sere jernbanesektoren.
ERA kan gi anbefalinger og avgi uttalelser til kommi­
sjonen og bistå med teknisk­faglig støtte på sikkerhets­ og
samtrafikkområdet, men det skal ikke gis myndighet til å
vedta regelverk.
Deltakelse i ERA vil gi Norge en ny arena for innfly­
telse i internasjonalt jernbanesikkerhetsarbeid og adgang
til økt informasjon og erfaring fra andre europeiske land
om jernbanesikkerhet og samtrafikk. At norske eksperter
også kan ansettes i ERA, antas å gi positive effekter for
det norske jernbanemiljøet.
Norges bidrag utgjør om lag 273 000 euro, eller om lag
2,3 mill. kr, årlig, justert i forhold til andel av EFTA­bud­
sjettet og aktuell valutakurs.
Komiteen vil framheve formålet med opprettelsen av
et europeisk jernbanebyrå. Som sagt vil opprettelsen av
ERA og deltakelsen i dette gi norske jernbaneinteresser
muligheter for deltakelse i et større jernbanefaglig miljø
og innflytelse på videreutviklingen av felles internasjo­
nalt regelverk. Det vil også kunne bidra til en nødven­
dig revitalisering av jernbanesektoren i Norge og Euro­
pa gjennom bl.a. økt samtrafikkevne, og til at viktige
målsettinger for nasjonal transportpolitikk kan oppfyl­
les.
Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet og
Utenriksdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslut­
ningen i EØS­komiteen nr. 82/2005 av 10. juni 2005.
Jeg har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen
og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak:
«Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 82/2005 av 10. juni 2005 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og
rådsforordning (EF) nr. 881/2004 om opprettelse av et
europeisk jernbanebyrå (ERA).»
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 653)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Odelstingets vise­
president, Olav Gunnar Ballo, satt fram et forslag.
Presidentskapet hadde innstilt:
Med virkning fra 1. oktober 2005 fastsettes lønnen for
Høyesteretts medlemmer slik:
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillin­
gen og et forslag fra Olav Gunnar Ballo. Forslaget lyder:
«Med virkning fra 1. oktober 2005 fastsettes lønnen
for Høyesteretts medlemmer slik:
Senterpartiet har varslet at de vil støtte forslaget fra
Olav Gunnar Ballo.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom presidentskapets inn­
stilling og forslaget fra Olav Gunnar Ballo ble innstillin­
gen bilfalt med 89 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.46)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 4--16, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Høyesterettsjustitiarius kr 1 071 000 pr. år
Høyesterettsdommere kr 976 000 pr. år
Høyesterettsjustitiarius kr 1 056 000 pr. år
Høyesterettsdommere kr 966 000 pr. år»

7. des. -- Voteringer 643
2005
Forslagene nr. 1--15 er inntatt i innstillingen, mens for­
slag nr. 16 er omdelt i salen.
Det voteres først over forslagene nr. 5--16, fra Frem­
skrittspartiet. Forslag nr. 4 kommer presidenten tilbake til.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en
melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk luft­
fartsplan 1998­2007 (St.meld. nr. 38 (1996­1997)).»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en
melding om utvidelse av Statens havarikommisjon for
transport til også å omfatte sjøfart i løpet av første
halvår 2006.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
flerårige budsjetter for å sikre budsjettmessig oppføl­
ging av de nasjonale transportplanene.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
egen utbyggingsplan og egen finansiering for spesielt
store utbyggingsprosjekt innenfor samferdselsområdet
og som har spesiell nasjonal betydning.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ek­
stern evaluering av planprosess og metodikk knyttet til
forrige Nasjonal transportplan (NTP 2002­2011).»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger til
infrastruktur for skinnegående kollektivtransport.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om sty­
ring av store offentlige investeringsprosjekter innenfor
samferdselssektoren.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering
av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansie­
ring.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepe­
båtkapasitet langs hele norskekysten med en normal
responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på
seilingsleden langs kysten.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke takten i bredbånds­
utbyggingen slik at målet om bredbånd til alle husstan­
der, bedrifter og offentlige institusjoner, kan innfris in­
nen 2007. Det fremlegges en årlig statusrapport for
Stortinget.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
å opprette et bredbåndsfond i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2006.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi Luftfartstilsynet i
oppdrag omgående å utarbeide en oversikt over nød­
vendig bemanning innen styring og kontroll av flytra­
fikken i norsk luftrom for å gi tilfredsstillende flysik­
kerhet.»
V o t e r i n g s t a v l e n e v i s t e at det var av­
gitt 80 stemmer mot og 26 stemmer for forslagene fra
Fremskrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.43)
Gunn Karin Gjul (A) (fra salen): President! Jeg
stemte feil, jeg stemte for, men jeg skulle ha stemt imot.
Presidenten: Da er det 81 som stemte mot forslagene,
og 25 som stemte for. Forslagene er dermed forkastet.
Det voteres så over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
gjennomføring av flere OPS­prosjekter.»
Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til
dette forslaget, og presidenten antar at det også gjelder
Venstre.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 57 mot 50
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.27)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 2 og 3,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet med å
konkurranseutsette Jernbaneverkets drift og vedlike­
hold.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet med å
konkurranseutsette jernbanestrekninger, da dette vil gi
et bedre og billigere tilbud til passasjerene.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 59 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.54)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

2005
644 7. des. -- Voteringer
«Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter 58 822 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 348 498 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ................................ 841 040 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 3 610 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres .................... 226 220 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 ......................................................... 43 770 000
46 Trafikksentral Nord­Norge, kan overføres ........................... 74 810 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres .................... 29 100 000
70 Tilskudd Redningsselskapet ................................................. 50 000 000
1070 Samfunnet Jan Mayen (jf. kap. 4070)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 16 060 000
71 Avviklingskostnader Loran C, kan overføres ....................... 11 600 000
1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 101 600 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............................ 18 400 000
71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. .............................. 18 500 000
72 Tilskudd til samferdselsberedskap ........................................ 2 200 000
73 Tilskudd til medie­ og kommunikasjonssenter ..................... 2 000 000
1301 Forskning og utvikling mv.
21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. ............ 19 000 000
50 Samferdselsforskning, kan overføres .................................... 118 700 000
70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., kan
overføres ............................................................................... 22 300 000
71 Tilskudd til arbeids­ og utdanningsreiser for funksjons­
hemmede, kan overføres ....................................................... 11 200 000
1310 Flytransport
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311
post 71 ................................................................................... 480 600 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser ............................................
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1310 post 70 ............................................. 16 600 000
1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 134 500 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .............................................. 34 600 000
1314 Statens havarikommisjon for transport (jf. kap. 4314)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 32 300 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan
overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31
og post 72 .............................................................................. 6 064 200 000

7. des. -- Voteringer 645
2005
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 ....................................................... 258 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 ........................ 4 420 100 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 290 200 000
35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres ............................... 382 000 000
60 Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og
post 33 .................................................................................. 885 400 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 ....................................................... 1 355 000 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport .................................. 275 000 000
70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen­ Kirkenes 249 500 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
22 Omstrukturering, kan overføres ............................................ 55 000 000
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 2 937 200 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres ....... 76 000 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 1 402 000 000
1351 Persontransport med tog
70 Kjøp av persontransport med tog .......................................... 1 577 000 000
1354 Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 33 700 000
1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 157 100 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .............................................. 36 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 26 500 000
70 Tilskudd til telesikkerhet og ­beredskap ............................... 21 700 000
1508 Spesielle IT­tiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 5 004 000
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres ........................ 20 899 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres .... 69 024 000
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling
av forretningsprosesser .......................................................... 1 400 000
71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring .......................... 4 000 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ......................................................... 7 500 000
Totale utgifter ........................................................................ 23 326 357 000
I n n t e k t e r
4062 Kystverket (jf. kap. 1062)
1 Gebyrinntekter ....................................................................... 540 670 000
2 Andre inntekter ...................................................................... 8 110 000
3 Inntekter salg av fyreiendommer ........................................... 2 000 000
4070 Samfunnet Jan Mayen (jf. kap. 1070)
7 Refusjoner ............................................................................. 3 470 000
4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300)
1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ...................................... 2 100 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2005
646 7. des. -- Voteringer
II
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kyst­
verket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot
akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan:
1.
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062 post 2
til dekning av salgsomkostninger forbundet med salget og oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under
kap. 1062 post 30.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313)
1 Gebyrinntekter ...................................................................... 93 500 000
4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320)
1 Salgsinntekter m.m. .............................................................. 18 800 000
2 Diverse gebyrer ..................................................................... 300 000 000
4 Tilgodehavende fra fylkeskommunene ................................. 9 500 000
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)
1 Kjørevegsavgift ..................................................................... 33 500 000
2 Salg av utstyr og tjenester mv. .............................................. 100 000 000
6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ..................................... 179 100 000
7 Betaling for bruk av Gardermobanen ................................... 78 600 000
4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380)
1 Diverse avgifter og gebyrer .................................................. 173 600 000
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
80 Renter .................................................................................... 338 600 000
Totale inntekter ..................................................................... 1 881 550 000
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .................................................... 3 mill. kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1062 postene 1 og 45 ................................................................................. kap. 4062 postene 1 og 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ................................................................... 20 mill. kroner

7. des. -- Voteringer 647
2005
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av
50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til
vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens
vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, og post 60
Forsøk, likevel slik at samlet, løpende refusjons­
forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner. For­
skutteringene skal refunderes uten kompensasjon for
renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2005­2006)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30
Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk, for inves­
teringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnads­
overslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut
over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen,
post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger
m.m., slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktel­
ser ikke overstiger 8 000 mill. kroner, og slik at forplik­
telsene som forfaller hvert år ikke overstiger 2 200
mill. kroner.
XII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut­
over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen,
post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
3 500 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfal­
ler hvert år ikke overstiger 200 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
XIV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1 ................................................................................................ kap. 4313 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1320 postene 23 og 30 .............................................................................. kap. 4320 postene 1 og 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1350 postene 23 og 30 .............................................................................. kap. 4350 postene 2 og 6
kap. 1350 post 25 .............................................................................................. kap. 4350 post 7
kap. 1350 post 30 .............................................................................................. kap. 4350 post 37
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer .................................................. 700 mill. kroner

2005
648 7. des. -- Voteringer
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til in­
vesteringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er
omtalt i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1
(2005­2006) innenfor de kostnadsrammer som der
er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30
Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter
som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor
Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle
og nye forpliktelser ikke overstiger 200 mill.
kroner.
XVI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut­
over gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post
23 Drift og vedlikehold, og post 25 Drift og vedli­
kehold av Gardermobanen, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 100 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 500 mill. kroner.
XVII
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan bestille materiell utover bevilgningen, like­
vel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XVIII
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra
Post­ og teletilsynets reguleringsfond.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 82 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.16)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap Post Betegnelse Samlet ramme
1380 Post­ og teletilsynet
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................. 4 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 58 822 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 348 498 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ................................ 841 040 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 3 610 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres..................... 226 220 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 ......................................................... 43 770 000
46 Trafikksentral Nord­Norge, kan overføres ........................... 74 810 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres ..................... 29 100 000
70 Tilskudd Redningsselskapet ................................................. 50 000 000
1070 Samfunnet Jan Mayen (jf. kap. 4070)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 16 060 000
71 Avviklingskostnader Loran C, kan overføres ....................... 11 600 000
1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 101 600 000

7. des. -- Voteringer 649
2005
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ............................ 18 400 000
71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. .............................. 18 500 000
72 Tilskudd til samferdselsberedskap ........................................ 2 200 000
73 Tilskudd til medie­ og kommunikasjonssenter ..................... 2 000 000
1301 Forskning og utvikling mv.
21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. ............ 19 000 000
50 Samferdselsforskning, kan overføres .................................... 118 700 000
70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv.,
kan overføres ......................................................................... 22 300 000
71 Tilskudd til arbeids­ og utdanningsreiser for funksjons­
hemmede, kan overføres ....................................................... 11 200 000
1310 Flytransport
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311
post 71 ................................................................................... 480 600 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1310 post 70 ............................................. 16 600 000
1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 134 500 000
22 Flyttekostnader, kan overføres .............................................. 34 600 000
1314 Statens havarikommisjon for transport (jf. kap. 4314)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 32 300 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan
overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og
post 72 ................................................................................... 6 089 200 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 ................................................................ 258 400 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 ....................... 4 420 100 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 265 200 000
35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres ............................... 382 000 000
60 Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og
post 33 .................................................................................. 885 400 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 ....................................................... 1 355 000 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport .................................. 200 000 000
70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen­ Kirkenes 249 500 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
22 Omstrukturering, kan overføres ............................................ 55 000 000
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 2 937 200 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres ....... 76 000 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 1 477 000 000
1351 Persontransport med tog
70 Kjøp av persontransport med tog .......................................... 1 577 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Trykt 21/12 2005
2005
650 7. des. -- Voteringer
1354 Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 33 700 000
1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 157 100 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ............................................. 36 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 26 500 000
70 Tilskudd til telesikkerhet og ­beredskap .............................. 21 700 000
1508 Spesielle IT­tiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .................................. 5 004 000
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres ....................... 20 899 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ... 69 024 000
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av
forretningsprosesser .............................................................. 1 400 000
71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring .......................... 4 000 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ........................................................ 7 500 000
Totale utgifter ....................................................................... 23 326 357 000
I n n t e k t e r
4062 Kystverket (jf. kap. 1062)
1 Gebyrinntekter ...................................................................... 540 670 000
2 Andre inntekter ..................................................................... 8 110 000
3 Inntekter salg av fyreiendommer .......................................... 2 000 000
4070 Samfunnet Jan Mayen (jf. kap. 1070)
7 Refusjoner ............................................................................ 3 470 000
4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300)
1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ..................................... 2 100 000
4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313)
1 Gebyrinntekter ...................................................................... 93 500 000
4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320)
1 Salgsinntekter m.m. .............................................................. 18 800 000
2 Diverse gebyrer .................................................................... 300 000 000
4 Tilgodehavende fra fylkeskommunene ................................ 9 500 000
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)
1 Kjørevegsavgift .................................................................... 33 500 000
2 Salg av utstyr og tjenester mv. ............................................. 100 000 000
6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ..................................... 179 100 000
7 Betaling for bruk av Gardermobanen ................................... 78 600 000
4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380)
1 Diverse avgifter og gebyrer .................................................. 173 600 000
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
80 Renter ................................................................................... 338 600 000
Totale inntekter 1 881 550 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

651
7. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
II
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystver­
ket post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt for­
urensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan:
1.
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062 post 2 til
dekning av salgsomkostninger forbundet med salget og oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under
kap. 1062 post 30.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ................................................... 3 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1062 postene 1 og 45 ................................................................................ kap. 4062 postene 1 og 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ................................................................... 20 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1 ................................................................................................ kap. 4313 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1320 postene 23 og 30 .............................................................................. kap. 4320 postene 1 og 2
Forhandlinger i Stortinget nr. 45
45

2005
652 7. des. -- Voteringer
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til veg­
formål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegve­
sen, post 30 Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk,
likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelser ikke
overstiger 1 500 mill. kroner. Forskutteringene skal refun­
deres uten kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til
investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2005­2006)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30
Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk, for inves­
teringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnads­
overslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut over
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke over­
stiger 8 000 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for­
faller hvert år ikke overstiger 2 200 mill. kroner.
XII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 500 mill. kro­
ner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 200 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan:
XIV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til in­
vesteringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1 (2005­2006)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30
Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som
ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortin­
get, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye for­
pliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold, og post 25 Drift og vedlikehold av Gar­
dermobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye for­
pliktelser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at for­
pliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill.
kroner.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1350 postene 23 og 30 ............................................................................... kap. 4350 postene 2 og 6
kap. 1350 post 25 .............................................................................................. kap. 4350 post 7
kap. 1350 post 30 .............................................................................................. kap. 4350 post 37
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer .................................................. 700 mill. kroner

7. des. -- Referat 653
2005
XVII
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XVIII
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2006 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post­
og teletilsynets reguleringsfond.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre støtter innstillingen subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 25 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.59)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgjande end­
ringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 82/2005 av 10. juni 2005 om innlemmelse
i EØS­avtalen av europaparlaments­ og rådsforordning
(EF) nr. 881/2004 om opprettelse av et europeisk jernba­
nebyrå (ERA).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.20.
Kap Post Betegnelse Samlet ramme
1380 Post­ og teletilsynet
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ................................................... 4 mill. kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ................................................................... 1700 000
frå kr 839 195 000 til kr 840 895 000
21 Spesielle driftsutgifter, b l i r a u k a med .................................................... 2 000 000
frå kr 6 510 000 til kr 8 510 000
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ................................................................ 4660 000
frå kr 535 390 000 til kr 540 050 000