6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
551
2005
Møte tirsdag den 6. desember kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og
handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte ka­
pitler under Fornyings­ og administrasjonsdeparte­
mentet (rammeområdene 9, 10 og 11)
(Budsjett­innst. S. nr. 8 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1
(2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006))
2. Referat
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Hedmark fylke: Arnfinn Nergård
For Møre og Romsdal fylke: Else­May Botten
For Rogaland fylke: Helge Solum Larsen
For Sør­Trøndelag fylke: Linda Cathrine Hofstad
Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om sykepermisjon for representanten Eli Sollied Øveraas
fra og med 6. desember og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Oddbjørn Vatne, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Oddbjørn Vatne er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet, Land­
bruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet (rammeom­
rådene 9, 10 og 11) (Budsjett­innst. S. nr. 8 (2005­2006),
jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Ar­
beiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter,
Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter,
Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter
og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen og inntil tre re­
plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver
partigruppe innenfor den fordelte taletiden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:04:06] (komiteens leder):
Jeg vil innledningsvis understreke at en vellykket næ­
ringspolitikk, vekst og konkurranseevne er avhengig av
en ansvarlig økonomisk politikk basert på forutsigbarhet
og langsiktighet i virkemidler og rammevilkår. En av de
viktigste oppgavene for den nye regjeringen vil derfor
være å føre en målrettet politikk for næringsutvikling og
verdiskaping. Det forutsetter en betydelig satsing på
forskning og utvikling, på stimulering av entreprenørskap
og etablerervilje, på utvikling av sterke næringsklynger
på områder der Norge har særskilte fortrinn, og ikke minst
på vedlikehold og utbygging av infrastruktur, som veier
og bredbånd. Uten verdiskaping og arbeidsplasser blir det
ingen velferd å fordele.
Næringslivet preges i stadig større grad av økende
mangfold og ulike behov. Konkurransen mellom bedrifter
og mellom nasjoner dreier seg om evnen til omstilling og
jakten på konkurransefortrinn. Det tilsier at næringspoli­
tikken på en helt annen måte enn før bør rettes inn mot å
identifisere norske fortrinn og å styrke disse gjennom valg
av næringspolitiske virkemidler.
Senterpartiet har lenge ivret for -- og Regjeringen er
opptatt av det -- at vi skal arbeide for en nasjonal nærings­
livsstrategi, der en systematisk legger til rette for å vide­
reutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i
naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap. Det innebærer
definitivt at prinsippet om næringsnøytralitet må vike til
fordel for satsing på klart definerte områder som f.eks.
marine næringer, skipsfart og verftsindustri, energi, olje
og gass, reiseliv og matproduksjon. Regjeringens utvidel­
se av nettolønnsordningen for sjøfolk er et eksempel på en
målrettet satsing innenfor skipsfarten.
Det er også viktig å satse mer på å styrke norsk industri
og vareproduksjon. Gjennom forskning og utvikling må
kunnskapsinnholdet i norskproduserte varer og tjenester
økes for å sikre konkurransekraft i det internasjonale mar­
kedet. Det er nødvendig med økt innovasjonsevne og
knoppskyting fra eksisterende bedrifter samt stadig flere
nyetableringer fra universitet og forskningsmiljø.
Innovasjon og nyskaping er avhengig av at det finnes
mennesker som både kan og vil skape noe som er nytt og
nyttig. Vi må mobilisere flere til å drive med nyskaping
gjennom relevant opplæring og ved å skape positive rolle­
modeller av de gründerne som lykkes.
Regjeringen har startet arbeidet med å meisle ut en
målrettet og aktiv næringspolitikk. Soria Moria er et godt
grunnlagt, og budsjettet for 2006 er en god start.
Norsk landbruks viktigste oppgave er å produsere
trygg og ren mat. Det er et gode for samfunnet. Et livs­
kraftig Norge krever et livskraftig landbruk. Det inne­
bærer et landbruk hvor det er rom for både små og store
enheter, og hvor man oppmuntrer til lokalt mangfold og
kreativitet. Landbrukets betydning for et levende Dis­
trikts­Norge er enorm. Det er derfor avgjørende å ivare­
ta en variert bruksstruktur. Senterpartiet ser landbruks­
politikken som en av grunnpilarene i distriktspolitik­
ken.
Et effektivt importvern er en grunnleggende forutset­
ning for å kunne føre en nasjonal landbrukspolitikk. Alle

2005
552 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
land må ha rett og en moralsk plikt til å sikre egen matfor­
syning og ha et variert landbruk som gjør dette mulig.
Norge har rike beiteressurer, men et kaldt klima og rela­
tivt små eiendommer. Vi vil derfor aldri kunne vinne den
internasjonale kampen om billigst mulig mat.
De økonomiske rammevilkårene som legges i jord­
bruksoppgjøret, må sikre lønnsomheten for en variert
matvareproduksjon.
Et mangfoldig land krever en mangfoldig landbruks­
politikk. En liberalisering av landbrukspolitikken er ikke
forenlig med de mange oppgaver som er tillagt landbru­
ket.
Med en ny regjering -- og ikke minst en ny landbruks­
og matminister -- ser vi en ny kurs i WTO­forhandlingene.
Lukkethet er erstattet av åpenhet. Passivitet er erstattet av
en offensiv strategi. Det har vært svært mange positive re­
aksjoner på Regjeringens kurs.
Jordbruket møtes ofte med påstander om manglende
vilje til omstilling. Det er helt feil. Vi har et offensivt land­
bruk i Norge i dag, en næring som hver dag tenker nytt,
finner smarte løsninger og utvikler spennende produkter
for nye markeder. Landbruket har hatt en sterk produkti­
vitetsvekst de siste årene, og har en innovasjonsgrad som
ligger langt over mange andre næringer. Det er gammel­
dags å mene at utvikling er det samme som reduksjon i
antall årsverk i landbruket og en sentralisering av matpro­
duksjonen. Det er moderne og offensivt å satse på en ut­
vikling som legger til grunn de fortrinnene Norge har i in­
ternasjonal sammenheng, nemlig en desentralisert boset­
ting, et vakkert kulturlandskap og en langsiktig forvalt­
ning av våre enorme naturressurser.
Regjeringen er klar på ønsket om å stimulere de mulig­
hetene som er i Distrikts­Norge og ute på bygdene. Vi vil
ta hele landet i bruk, både utvikle det tradisjonelle land­
bruket og legge til rette for nye næringer og produkter
med basis i det enkelte bruk ute på bygda.
En fortsatt mulighet til å forfølge det sporet må være
en viktig drivkraft i de videre WTO­forhandlingene. Og la
meg understreke: det er ingenting i veien for -- eller noen
motsetning i -- både å arbeide for norske interesser og
samtidig opptre som støttespillere for landene der den fat­
tige delen av verdens befolkning bor.
Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og
styring over våre marine ressurser og våre havområder.
Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. La
oss slå det fast. Ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper
kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlags­
fritt å høste av disse ressursene mens andre stenges ute fra
å delta i fisket.
Forvaltningen av fiskeressursene er et nasjonalt ansvar.
For at Norge fortsatt skal kunne sikre høy verdiskaping
knyttet til kystnæringene, fiskeri og havbruk, er det avgjø­
rende med en forvaltning som gir grunnlag for en langsik­
tig høsting av ressursene.
Fiskeri­ og havbrukspolitikken må utformes slik at den
kan bidra til å sikre lønnsomme bedrifter, konkurranse­
dyktighet og økt markedsfokus i hele verdikjeden, samt
ivareta viktige distriktspolitiske målsettinger om arbeids­
plasser og bosetting. Ressursene i havet og langs kysten
skal brukes som grunnlag for arbeid og inntekt for flest
mulige mennesker.
På Fiskeri­ og kystdepartementets område vil jeg spe­
sielt trekke fram Regjeringens prioriteringer for å styrke
tilliten og legitimiteten til det norsk­russiske forvaltnings­
regimet -- jeg viser til økningen innenfor både Fiskeridi­
rektoratets budsjett og Kystvaktens budsjett -- for en styr­
ket ressurskontroll og for en økt tilstedeværelse i nord.
Norge står overfor et svært omfattende problem med ure­
gulert fiske i Barentshavet. Store kvanta fisk tas ulovlig,
med påfølgende negative miljømessige og ikke minst
også økonomiske konsekvenser for norske fiskere og
norske lokalsamfunn. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning
og det felles norsk­russiske forvaltningsansvaret for vikti­
ge bestander i Barentshavet står i fare for å undergraves på
denne måten. En rekke hendelser den siste tiden, samt
problemstillinger knyttet til omlasting, er illustrerende for
hvilke utfordringer norske myndigheter kan møte i sine
bestrebelser på å oppnå et ansvarlig, bærekraftig og kon­
trollert ressursuttak i dette havområdet.
Dette er også et område hvor den nye regjeringen står
for en ny og mer offensiv politikk. Senterpartiet sa i valg­
kampen at nordområdene og fiskeriinteressene måtte set­
tes høyere på dagsordenen. Budsjettet viser at det arbeidet
har begynt, og det er vi svært glade for.
Jeg vil til slutt takke komiteen for et meget godt sam­
arbeid, og anbefaler komiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:13:02]: Fra
både senterpartihold og fra Bondelaget får man til stadig­
het høre at det er så lave inntekter i landbruket, og at den
enkelte bonde sitter igjen med svært få midler. Man sitter
sågar igjen med mindre enn det det offentlige bidrar med
i støtte.
I et intervju i Nationen lørdag 3. desember uttaler re­
presentanten Lars Peder Brekk:
«I dag ligger et gjennomsnittsårsverk i landbruket
på 137.000 kroner.»
Vil ikke næringen være tjent med at en del forlater
landbruket som arbeidsplass, sånn at inntekter og utvik­
lingsmuligheter blir langt bedre for dem som er igjen?
Lars Peder Brekk (Sp) [10:14:05]: I de siste årene
har det skjedd en betydelig omstilling i norsk land­
bruksnæring. Det har skjedd en betydelig nedbygging av
antall bruk, en utvikling som Senterpartiet ikke ønsker. Vi
er opptatt av å sikre og videreutvikle det landbruket vi har
i dag. Vi er opptatt av å sikre og videreutvikle inntekts­
nivået i landbruket, og ikke minst er vi opptatt av å sikre
landbrukets betydning i distriktene og for distriktspolitik­
ken.
Når representanten Hans Frode Kielland Asmyhr nev­
ner at det kan være lønnsomt, sånn som Fremskrittspartiet
ser det, å få redusert antall aktører i næringen, viser det
eksempelet det uforsvarlige i Fremskrittspartiets politikk.
Den politikken ville innebære en nedbygging av viktige

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
553
2005
distriktsinteresser og nedbygging av sysselsetting og ar­
beidsplasser i distriktene. Det går vi imot.
Petter Løvik (H) [10:15:25]: To av dei tinga som dei
raud­grøne partia lovde i valkampen, var auke i skattane
og at ein del av dette skulle gå til ein meir aktiv nærings­
politikk. Det første av desse to løfta har partia oppfylt.
Men når det gjeld den meir aktive næringspolitikken, sy­
nest eg det er grunn til å stille spørsmål til representanten
Brekk: Er Senterpartiet komfortabel med ein næringspo­
litikk der den nye regjeringa i forhold til sentrum­Høgre­
regjeringa kuttar sterkt i forsking og utvikling -- 100 mill. kr
berre på Næringsdepartementet sitt budsjett? Er Senter­
partiet og representanten Brekk komfortabel med ein
situasjon der ein forverrar avskrivingssatsane betydeleg
i forhold til Bondevik II­regjeringa, altså med 1,5 milli­
ardar kr, og der ein også satsar mindre på ei veksande
reiselivsnæring?
Lars Peder Brekk (Sp) [10:16:21]: Representanten
Petter Løvik påpeker det han kaller lovnader i valgkam­
pen om å øke skattene og å få en mer aktiv næringspoli­
tikk. Vi har bidratt til mer fellesskap og større satsing på
velferdssamfunnet, på kommuneøkonomien m.v. Denne
regjeringen legger i sitt budsjett også fram mange gode
forslag som innebærer økt satsing på en aktiv næringspo­
litikk.
Jeg har lyst til å understreke at det er ganske freidig av
Høyres representanter, som i mange år har bidratt til ned­
bygging av rammevilkårene for næringslivet og nedbyg­
ging av virkemidlene for SND, SIVA m.v., å si at denne
regjeringen ødelegger disse virkemidlene. Vi har videre­
ført og økt satsingen på disse virkemidlene i forhold til i
fjor.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:17:54]: For Kriste­
leg Folkeparti er det viktig å halda oppe eit levande land­
bruk over heile landet. Då må òg utøvarane i landbruket
sikrast inntektsutvikling på linje med andre grupper.
Soria Moria­erklæringa har mange fine programfor­
muleringar òg når det gjeld landbruket si framtid, men i
Regjeringa sitt budsjett har eg litt problem med å sjå sam­
svar mellom liv og lære. Dette vert òg stadfesta av Bonde­
laget si sterke bekymringsmelding over at det raud­grøne
budsjettet i betydeleg grad svekkjer landbruket sine ram­
mevilkår.
Spørsmålet mitt til representanten Brekk vert då: Er
Senterpartiet nøgd med den nye kursen i landbrukspoli­
tikken? Eller er det me ser her, eit av Senterpartiet sine ne­
derlag i dei interne budsjettforhandlingane i Regjeringa?
Lars Peder Brekk (Sp) [10:18:45]: Representanten
Ingebrigt Sørfonn og jeg deler den oppfatningen at vi skal
ivareta et levende landbruk, og at vi skal ivareta distrikte­
ne og sysselsettingen rundt omkring. Jeg har lyst til å nev­
ne som en respons på replikken her at Kristelig Folkeparti
har bidratt til å fjerne 900 mill. kr de siste fire årene i for­
hold til inntektsutviklingen i landbruket. Slik sett har også
Kristelig Folkeparti enkelte ting de burde ha tenkt over i
sin politikk.
Når det gjelder rammevilkårene for næringslivet og ar­
beidet for å sikre små og mellomstore bedrifter også in­
nenfor landbruket, er det klart at vi ønsker å gå lenger. Vi
ønsker å gå framover. Det vil være utgangspunktet for det
videre arbeidet i denne regjeringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunvor Eldegard (A) [10:19:57]: Regjeringa og det
nye fleirtalet har sett næringspolitikk høgt på dagsorde­
nen. Me er opptekne av at me må skapa for å kunna for­
dela. Me vil difor føra ein aktiv næringspolitikk.
Den nye regjeringa si Soria Moria­erklæring er eit far­
vel til næringsnøytraliteten. Arbeidarpartiet vil saman
med SV og Senterpartiet føra ein offensiv næringspolitikk
for å sikra verdiskaping og vidareutvikla velferdssamfun­
net. Me vil etablera nye og betre verktøy for å sikra sys­
selsetjing og vekst over heile landet.
Noreg skal vera eit godt land å driva næringsverksemd
i, og staten skal vera engasjert i partnarskap med nærings­
liv og arbeidstakarar. Det offentlege verkemiddelappara­
tet må styrkjast.
Regjeringa vil utvikla nasjonale strategiar innanfor dei
næringsområde der Noreg har kompetanse eller særlege
fortrinn, som innanfor marin sektor, maritim sektor, ener­
gi, miljø og reiseliv.
Me vil ta vare på og vidareutvikla industrien og sam­
stundes vera med på å utvikla ny industriell næringsverk­
semd. Me ynskjer at norske råvarer skal vidareforedlast i
Noreg. Gjennom sentrale og lokale verkemiddel vil me
sikra industrien gode og stabile rammevilkår.
Dagens budsjettinnstilling inneber eit budsjett som
legg nye verktøy opp i kassa. Me styrkjer det offentlege
verkemiddelapparatet, og t.d. Innovasjon Noreg sitt bud­
sjett vert auka med over 300 mill. kr i forhold til 2005.
Dette skal brukast på m.a. utviklingsprosjekt, reiselivssat­
singar, maritim utvikling, forsking og utvikling.
Regjeringa satsar vidare på ungt entreprenørskap med
ein budsjettauke på 6 mill. kr. I tillegg har me sagt i Soria
Moria­erklæringa at me vil ha entreprenørskap som ein
del av grunnopplæringa i skulen.
Romverksemd og næringsretta forsking er også styrkt
i forhold til 2005.
Eg vil også framheva den satsinga som vert gjord på
næringsretta design i dette budsjettet. Ein auke på nesten
50 pst. til Norsk Designråd vil gjera det mogleg å utvida
den strategiske satsinga på design i 2006. Me meiner at
bruk av design i utviklinga og marknadsføringa av norske
produkt styrkjer verksemdenes konkurranseevne interna­
sjonalt.
Norsk skipsfart har lange tradisjonar. Her har me man­
ge kompetansearbeidsplassar som no er tryggja i og med
at den nye regjeringa har prioritert å utvida nettolønsord­
ninga. Me har allereie sett resultat av vår politikk. Color
Line skal investera i nye skip, Fjord Line vert i Noreg -- ja,
mange arbeidsplassar er faktisk sikra med dette tiltaket.
Det kan dei gjera fordi me no har ei fleirtalsregjering som

2005
554 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
gjev føreseielegheit for næringa. Det vil også vera tilfellet
for andre næringar, som får dei langsiktige og stabile ram­
mevilkåra ei fleirtalsregjering gjev.
Av andre verktøy vil eg nemna arbeidet med ei ny er­
vervslov. Arbeidet er i gang. Målsetjinga med den nye
lova er å hindra at lønsame arbeidsplassar vert nedlagde.
Regjeringa vil også føra ein aktiv eigarskapspolitikk med
fokus på verdiskaping og vidareutvikling av dei bedrifter
staten er eigar i. Med aktivt eigarskap meiner me m.a. at
staten skal vera ein krevjande og profesjonell eigar, som
har klare forventningar til selskapa sine styre og leiing,
men som også kan stilla opp for selskap når dette vert
kravt.
Eit anna viktig verktøy for næringslivet er tilgang på
kapital. Regjeringa vil følgja opp Soria Moria­erklæringa
og vil etablera nye ordningar for å betra kapitaltilgangen
til norske bedrifter, slik at ein kan leggja til rette for å sikra
norsk næringsliv gode rammevilkår som bidreg til innova­
sjon og nyskaping.
Budsjettet me vedtek i dag, legg eit godt grunnlag for
å sikra konkurranseevna for norsk industri og næringsliv.
Nærings­ og konkurransepolitikken skal bidra til auka
konkurranseevne for næringslivet. For å sikra eit konkur­
ransedyktig norsk næringsliv er konkurransepolitikken
eitt av fleire tiltak i ein målretta næringspolitikk, der også
eit offentleg aktivt eigarskap, forsking og utvikling, inno­
vasjon og kompetanseutvikling er element for å utvikla
konkurransekraft.
Noreg er eit av dei landa i verda som har høgast kom­
petanse i befolkninga. Samstundes har me høgast andel av
yrkesaktive kvinner. Dette er eit kompetansefortrinn som
me må utnytta. Dette, sett i kombinasjon med naturgjevne
ressursar, gjev oss unike moglegheiter.
Det nye fleirtalet på Stortinget har som mål å halda
oppe eit levande landbruk i heile landet. Dette er eit krev­
jande mål, og det trengst ein målretta politikk for å få det­
te til. Ikkje minst er utfordringane store i høve til dei på­
gåande forhandlingane med WTO. Det er viktig at Regje­
ringa arbeider aktivt for at handlingsrommet vert størst
mogleg, men me må også opptre som støttespelarar for
land som fremmar interessene til den fattige delen av ver­
das folk.
Landbruket spelar ei viktig rolle for busetjing og sys­
selsetjing i store delar av landet. Det er mangfaldig og
omfattar jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift.
Landbruket er også viktig for næringar som reiseliv, kul­
tur og næringsmiddelindustrien. Norsk matjord er ein av­
grensa ressurs, som det er eit nasjonalt ansvar å ta vare på
for våre etterkomarar.
Fiskeri­ og havbruksnæringa har eit stort potensial for
verdiskaping, og denne næringa er også av stor betydning
for busetnad og sysselsetjing. Regjeringa vil føra ein fis­
keripolitikk som bidreg til verdiskaping og også rettferdig
fordeling av ressursane. Regjeringa vil sikra nasjonal rå­
derett og styring av dei marine ressursane og havområda
våre. Regjeringa vil ikkje privatisera fiskeressursane. In­
gen skal kunna eiga ein fast andel av den fastsette kvoten.
Regionar og kommunar, saman med aktive fiskarar, skal
kunna eiga fartøy med kvoterettar innanfor dagens delta­
karlov. Fiskeressursane må verta forvalta med sikte på
høgast mogleg ressursuttak innanfor berekraftige rammer
og eit mest mogleg stabilt uttak frå år til år.
Ein effektiv ressurskontroll er naudsynt for å førebyg­
gja og avdekka ressurskriminalitet. Fiskeridirektoratet sitt
budsjett er difor auka med 15 mill. kr, slik at ressurskon­
trollen kan styrkjast. Det vert krav til meldeplikt for større
fartøy, og ein får hyppigare kontrollar om bord i fartøy.
Noreg er eit fantastisk land, som me har alle mogleg­
heiter til å utvikla og driva næringsverksemd i. Det gjeld
berre å føra den rette politikken, setja inn dei rette verke­
midla og ta kompetansen i heile folket i bruk. Difor er eg
glad for det nye fleirtalet, som er villig til å gjera dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [10:28:27]: Representanten
Eldegard var i sitt innlegg innom de forskjellige ramme­
vilkårene for norsk næringsliv og Regjeringens ønsker om
en aktiv, offensiv næringspolitikk, tilgang på energi og
satsing på forskning. Hun gav klart uttrykk for at Regje­
ringens budsjett ville sikre norske arbeidsplasser i framti­
den. Det som for meg da er underlig, er den varslede inn­
føringen av en ny og strengere ervervslov. Regjeringen
var nesten ikke på plass i kontorene sine før næringsmi­
nisteren var ute og varslet gjeninnføring av en slik lov,
som ingen brukte sist den var gjeldende. Hvis budsjettet
til Regjeringen er så godt for næringslivet, hvilket behov
er det da for en ny ervervslov? Er det slik at Arbeiderpar­
tiet selv ikke har tro på den aktive næringspolitikken de
står i spissen for, og må ha en egen lov å ty til når bedrif­
tene vil flytte og etablere seg i markeder der politikerne er
mer lydhøre overfor næringslivets utfordringer?
Gunvor Eldegard (A) [10:29:41]: Ja, det er sant at vi
ynskjer å få til ei ny ervervslov. Og som eg sa i innleiinga
mi, målsetjinga for den nye lova er at det skal verta van­
skelegare å leggja ned lønsame arbeidsplassar. Dette var
det eit skrik etter i Union­saka. Alle, både frå høgresida
og frå venstresida i norsk politikk, lurer på kva me kan
gjera i slike situasjonar, der me faktisk ser bedrifter som
går med solid overskot. Me lurer på kva slags verkemid­
del som det er mogleg å ta i bruk.
Departementet og Regjeringa har no sett i gang arbei­
det for å laga ei slik ervervslov, nettopp med den målset­
jinga at ikkje lønsame arbeidsplassar skal verta lagde ned.
Torbjørn Hansen (H) [10:30:38]: Arbeiderpartiet
har snakket mye om behovet for en ny kurs i næringspoli­
tikken. Fasiten er at bedriftene har fått en trippelsmell,
med økt press på rente­ og kronekurs, økte skatter og av­
gifter og kutt på forskning, innovasjon og tradisjonelle
virkemidler.
Regjeringen jobber med den nye kursen på flere fron­
ter. Næringsministeren har varslet ny ervervslov, som
ikke vil sikre arbeidsplasser, men som vil gjøre det mindre
attraktivt å drive fra Norge. Fornyelsesministeren jobber
med sekstimersdag, som er en meget risikabel linje for in­
dustrien. Og på fredag fikk vi høre at Sosialistisk Venstre­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
555
2005
parti vil gi 40 pst. av stemmene i bedriftenes generalfor­
samling til de ansatte, i praksis en konfiskasjon av verdier
uten sidestykke i nyere norsk historie. Spørsmålet er ikke
avklart i regjeringserklæringen, og signalene fra Sosialis­
tisk Venstreparti går i flere retninger.
Hva mener Arbeiderpartiet og representanten Gunvor
Eldegard om dette? Vil Arbeiderpartiet gi ansatte større
innflytelse i bedriftenes styrende organer på bekostning
av eierne?
Gunvor Eldegard (A) [10:31:48]: Eg vil svara på det
siste spørsmålet fyrst, ved å visa til Soria Moria­erklærin­
ga. Der har me ikkje sagt noko om 40 pst. representasjon
av tilsette i generalforsamlingane.
Så seier Høgres representant at me har kutta i innova­
sjon og forsking. Om me ser på dei budsjetta som Høgre
var med og laga medan dei sat i regjering, og samanliknar
dei tala som kjem fram der, med tala i det nye budsjettet,
vil også representanten frå Høgre sjå at me faktisk har
auka løyvingane til innovasjon og forsking.
Når det gjeld sekstimarsdagen, vil eg seia det slik at eg
trur me må sjå på det som ei moglegheit. Det er av og til
viktig å tenkja nytt, å sjå på om det kan vera mogleg å end­
ra arbeidslivet berre for å fleire ut i arbeid. Fleire ut i ar­
beid er også ein betre næringspolitikk for oss.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:33:00]: For Kriste­
leg Folkeparti er det avgjerande viktig at næringslivet har
rammevilkår som kan gje både optimisme, vekst og utvik­
ling. Me har høyrt mykje om at den raud­grøne regjeringa
no skal fylla verktøykassa til næringsministeren, og det
kan nok trengast. Då det raud­grøne budsjettframlegget
vart lagt fram av næringsministeren, stadfesta han at dei
trass i alt ikkje hadde fjerna alt det gode verktøyet som
Samarbeidsregjeringa hadde lagt i verktøykassa, men eg
har litt problem med logikken i den raud­grøne tenkinga,
og eg håpar at representanten Eldegard kan hjelpa meg litt
på veg. Korleis kan ein stimulera næringslivet ved å auka
skattetrykket på bedriftene? Korleis kan ein stimulera
forsking og utvikling ved å redusera Forskingsfondet?
Det siste går litt på det spørsmålet som representanten
Hansen stilte, der det berre blei vist til Soria Moria­erklæ­
ringa. Mitt spørsmål er litt meir konkret: Støttar Arbeidar­
partiet SVs tese frå sist veke om at ein stimulerer til inves­
tering og nyskaping ved å redusera eigarane sin styrings­
rett i eiga bedrift?
Gunvor Eldegard (A) [10:34:24]: Eg er for det fyrste
glad for at Kristeleg Folkeparti også ynskjer ein aktiv næ­
ringspolitikk, og at dei i denne perioden kanskje ynskjer å
vera med på det, i motsetnad til det dei viste i den førre re­
gjeringa dei fire siste åra. Representanten Sørfonn seier at
ein aukar skattetrykket på bedriftene. Eg trur at det som er
viktig for næringslivet, er stabile rammevilkår, der dei veit
kva som skal skje dei fire neste åra, og det vil eg seia at ei
fleirtalsregjering kan gje. Me har ikkje redusert Fors­
kingsfondet. Me har ikkje auka det like mykje som Bonde­
vik­regjeringa føreslo, men me har auka det i forhold til
2005. Det er veldig viktig.
Når det gjeld dette med 40 pst., så har eg svart på det:
Dette er ikkje Regjeringa sin politikk, og heller ikkje Ar­
beidarpartiet sin politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:35:43]: Det er jo slik at
næringslivet i Norge går rimelig bra. Samtidig er det ikke
til å stikke under stol at det over flere år har vært en ned­
bygging av konkurranseutsatt næringsliv. Innovasjons­
kraften er blitt svakere enn i de land vi ofte sammenligner
oss med. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at det er be­
hov for en ny næringspolitikk.
Vi ser jo at den nye regjeringen kommer med en ny po­
litikk som går i feil retning. Så har de en del gammel po­
litikk som har vært prøvd før, og som ikke har vært vel­
lykket.
Det som er viktig for oss i Fremskrittspartiet, er at næ­
ringslivet får en lik mulighet til å konkurrere, både nasjo­
nalt og internasjonalt. Det er jo slik at det er mange områ­
der der vi har mulighet til å være best i klassen, bl.a.
innenfor biomarin næring, energi, offshore, maritim næ­
ring, reiseliv og en rekke andre områder.
Innenfor den kraftkrevende industrien har man også
gode muligheter, men man har ikke hatt vilje til å utnytte
det. Det er jo et faktum at vi er et land som flommer over
av energi. I Norge i dag produserer vi ca. 3 000 TWh, og
vi forbruker ca. 10 pst., og så klarer man det politiske
kunststykket å ha strømunderskudd. Det er for meg utfat­
telig at man klarer å ha en slik politikk på dette området.
Det er en politikk som har vært ført over mange, mange
år, og jeg har ingen tro på at den nye regjeringen er i stand
til å løse dette.
Den nye regjeringen er også i forhold til den gamle re­
gjeringen havnet i en CO 2 ­psykose og lever i en tåkever­
den når det gjelder CO 2 ­spørsmålet. Skulle man vært kon­
sekvent på dette politiske området, burde man ha stoppet
all olje­ og gassutvinning i Norge. Det er jeg iallfall glad
for at man ikke gjør.
Likeledes har man funnet det riktig å satse på vindmøl­
ler. Vindmøller har mange ulemper. Den ene ulempen er
at de utgjør en visuell forsøpling. Den andre ulempen er
at de ikke produserer strøm når det er vindstille. Man kan
ikke ha en industri som skal leve etter vær og vind.
Så prøver man å komme seg ut av dette ved å bygge
rørgate ned til Europa for å få strøm tilbake i kabler. Da
burde man i det minste ha sørget for at Statnett fikk midler
til å bygge disse kablene, men heller ikke det gjør man. Så
hvordan man skal løse dette problemet, går iallfall ikke
klart fram av det som har kommet fra Regjeringen hittil.
Det man kan lese i Soria Moria­erklæringen, er at det ikke
kommer til å bli løst i denne fireårsperioden. Det synes jeg
er ille.
Jeg nevnte dette med vindmøller. Det er også noe som
opptar reiselivsnæringen mer og mer. De blir stadig vekk
bekymret fordi det er planer om en storstilt utbygging som
er med og forringe kvaliteten på det produktet som vi vir­
kelig kan leve av her i Norge, nemlig reiseliv. Det er en av
de viktigste distriktsnæringene, som har et voldsomt po­

2005
556 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
tensial for vekst. Man må ha vilje til å satse på det. Da må
man ikke være med og forsøple norsk natur med en masse
vindmøller som står og roterer rundt omkring, og som det
ikke er behov for å ha.
Likeledes må jeg si at jeg er skuffet over at man ikke
kan få en mer storstilt satsing på profilering av norsk rei­
seliv i utlandet. Vi har foreslått 300 mill. kr på vårt alter­
native statsbudsjett. Det burde ha vært et flertall i denne
salen for å bevilge disse midlene. Det kan umulig gi noe
press på norsk økonomi, all den tid vi bruker pengene i ut­
landet. Det er helt nødvendig at man satser så storstilt, for
i realiteten har man to produkter, særlig i Norge. Man har
vintersesongen, og man har sommersesongen. Der er det
to forskjellige grupper man skal nå ut til, og det kreves
midler til markedsføring. Sommeraktiviteten går rimelig
bra, men på vintertid sliter man. Der burde man kunne
være med og satse slik Fremskrittspartiet ønsker det.
Også Hurtigruta er en viktig del av satsingen på turis­
me. Derfor er jeg spesielt skuffet over at ikke den nye re­
gjeringen kunne være med på vårt forslag om en netto­
lønnsordning for Hurtigruta. For det var ikke måte på hvor
mange representanter, spesielt fra Arbeiderpartiet, som
var ute i valgkampen og lovte at nettolønnsordningen
skulle komme på plass. Da valgkampen var over, og man
hadde feiret med champagne og det som verre var, for­
svant de løftene som dugg for solen. Jeg har ikke sett én
eneste representant fra Arbeiderpartiet som i ettertid har
engasjert seg i det spørsmålet. Her har Regjeringen vært
passiv og vist til en avtale som Hurtigruta har inngått med
staten, og bruker den som en slags begrunnelse for at man
ikke kan ha nettolønnsordning for Hurtigruta. Vi er opp­
tatt av at det skal være like konkurransevilkår også for
Hurtigruta. Vi ser at Hurtigruta for å overleve nå begynner
å dra til Chile og har cruise der. Motsvaret vil selvfølgelig
bli at det kommer utenlandske selskap og seiler langs nor­
skekysten for å konkurrere med Hurtigruta -- og til en helt
annen pris, for de har mye lavere kostnader. Da trur jeg
Hurtigruta skal få enda større problemer enn det som er
tilfellet i dag.
Et hav muligheter, det er situasjonen for norsk fiskeri­
næring. Jeg vil si at tidligere fiskeriminister Svein
Ludvigsen har gjort en god jobb, og at han gjorde en nødven­
dig jobb for norsk fiskerinæring. Dessverre har vi fått en
ny regjering, en ny fiskeriminister, som vil tilbake til for­
tiden, der fiskeripolitikken skal være en distriktspolitikk.
For uansett hvordan man snur og vender på det, er det en
overkapasitet både på sjø og på land. Det man ser etter
hvert som det uregulerte overfisket øker, er at kvotene blir
mindre. Allikevel skal altså den nye regjeringen innføre
nye måter å beregne kvoter på. Det er flere som skal få ta
del i fisket. Hvordan det regnestykket går opp, lurer jeg
på. Det er mulig at fiskeriministeren kan trylle. Jeg har
sans for folk som kan trylle, men jeg har ingen tro på at
man i denne virkelighetens verden klarer å få dette til.
Det første fiskeriministeren gjorde, var å fryse struk­
turtiltakene i fiskeflåten. Det medførte massive protester.
Det ble ikke så mye medieomtale av det, for det var så
mange andre statsråder som gjorde så mye annet rart, at
det fikk seile litt sin egen sjø. Men vi som kunne lese i fis­
kerimedia, fikk vite at man truet med å blokkere havnen i
Svolvær og andre steder, dersom dette ble gjennomført.
Heldigvis tok fiskeriministeren til fornuft og stoppet de
omstillingstiltakene som var i gang. Jeg håper bare at fis­
keriministeren i framtiden sørger for å ha en dialog med
fiskerinæringen, slik at også fiskerinæringen og fiskebåt­
rederne kan ha en langsiktighet i det de holder på med, og
ikke må forholde seg til en politikk som varierer fra dag
til dag og etter hvor ivrig fiskeriministeren er etter å få
gjennomført den gammeldagse politikken som man prø­
ver å få til.
Når det gjelder de kommende WTO­forhandlingene,
står fiskerinæringen overfor en av sine største utfordrin­
ger i forbindelse med å få til en god avtale. Jeg må si at det
har vært ganske passivt fra Regjeringens og fiskeriminis­
terens side i så måte når det gjelder fiskeripolitikken og de
posisjoner Norge burde ha tatt i forkant av disse forhand­
lingene. Jeg vil bare anmode om at fiskeriministeren i
framtiden prøver å føre en mer aktiv politikk på dette om­
rådet og ivareta fiskerinæringens interesser, på samme
måte som landbruksministeren har gjort det for land­
bruksnæringen. For hittil har det vært landbruksministe­
ren som har fått lov å styre showet i forhold til WTO­for­
handlingene.
Til slutt: Vi har i dag omdelt i salen et forslag om å
styrke Kystvakten. Det fremmer vi på bakgrunn av at
Torbjørn Bongo, som er hovedtillitsvalgt for Norsk Offisers­
forbund, mener at det blir 100 færre døgn til havs for
Kystvakten de neste årene. Det gjelder for de helikopter­
bærende fartøyene. Det vil være med og svekke Kystvak­
ten. Dette kan vi ikke akseptere, og derfor har vi fremmet
forslaget. Jeg håper det får flertall i denne salen, for det er
store verdier som står på spill. Verdiene er så store at de
tilsvarer utbyttet fra mange NOKAS­ran, og da burde det
være enkelt å bevilge disse midlene.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Presidenten regner med at representanten også vil ta
opp de forslagene fra Fremskrittspartiet som er inntatt i
innstillingen.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:45:54]: Ja, jeg fremmer
også dem.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:46:14]: Eg har
store vanskar med å ta Framstegspartiet på alvor. Fram­
stegspartiet vil oppheve reguleringar og styringsverktøy.
Det vil bli fjerna 4 600 mill. kr frå norsk landbruk. Det
skal bli fri flyt, og marknadskreftene skal rå. Dei vil inn­
føre næringsnøytralitet over hele lina. Kva slags samfunn
skal dette bli?
Eg vil minne representanten Korsberg på at den gon­
gen næringspolitikk og distriktspolitikk gjekk hand i
hand, makta me å skape både bedrifter og arbeidsplassar.
Derfor må myndigheitene delta aktivt i nærings­ og dis­
triktsutviklinga.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
557
2005
Kva meiner eigentleg Framstegspartiet og representan­
ten Korsberg når dei ønskjer ein ny næringspolitikk i vi­
daste forstand? Kva er det som ligg i prinsippet om at ber­
re bransjane får fri konkurranse, skal det gje «gode sam­
funnsmessige løsninger»? Kva for «gode samfunnsmessi­
ge løsninger» er det Framstegspartiet peiker på?
Øyvind Korsberg (FrP) [10:47:40]: Det er helt riktig
at vi ønsker å slippe den norske bonden fri. Vi mener at
den norske bondens matproduksjon er næringsvirksomhet
på lik linje med all annen næringsvirksomhet. Da må man
også sørge for å legge forholdene til rette slik at norske
bønder får lov til å produsere den maten de ønsker, uten å
ha en rekke strenge reguleringer og hindre i veien.
Av oppslag som dem i Nationen i forrige uke ser vi at
det er flere og flere bønder som begynner å tenke på alter­
nativ drift, på å legge til rette for en god næringsutvikling
og sørge for at man kan ha bygdeservice, utmarksnærin­
ger og forskjellige slike ting. Jeg må også minne represen­
tanten Oppebøen Hansen om at vi har gjort en rekke ting
for norske bønder i form av god rovdyrpolitikk og mye
mildere vernerestriksjoner enn det Arbeiderpartiet har
stått for.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [10:49:07]: Partiet som
i sin tid ble stiftet for sterk nedsettelse av skatter og avgif­
ter, demonstrerer i dette budsjettet en nokså begrenset
omtanke for næringslivet. Vi får beregnet at Fremskritts­
partiets budsjettforslag ville ha utgjort nær 100 mill. kr i
økte gebyrer og avgifter for næringslivet gjennom selvfi­
nansieringspolitikken, ulike registre og vesen. Eksempel­
vis ville Fremskrittspartiets foreslått kutt på 12 mill. kr i
Fiskeridirektoratet innebåret økte kontrollavgifter og hav­
bruksgebyrer om innsatsen mot uregulert fiske skulle
opprettholdes. Men kanskje Fremskrittspartiets omdelte
forslag er å forstå som et forslag om nettopp ytterligere
avgiftsskjerpelser for næringen? Det er mitt spørsmål til
representanten Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:50:12]: Når det gjelder
dette omdelte forslaget, må det ses i en helhet og i sam­
menheng med vårt alternative statsbudsjett, som var til
debatt i denne salen for to uker siden. Man kan ikke bare
løfte ut enkelte deler av budsjettet og stille noen spørs­
mål om det. Det blir helt feil, men jeg skjønner at SV
gjør det. Og når man ser de siste utspillene som parla­
mentarisk leder i SV, Inge Ryan, og nestlederen har
kommet med, skjønner jeg at dette med næringspolitikk
kan være ganske vrient.
Når det gjelder forslaget som vi har fremmet i dag, går
det på en styrking av Kystvakten. Man får ikke flere kon­
trollører om man styrker et departement. Man må faktisk
styrke der kontrollen skal finne sted, og det er ute på sjø­
en. Det trodde jeg SV hadde skjønt. Vi fremmer forslag
om å styrke Kystvakten, og det er helt i tråd med det vi
fremmet forslag om når det gjelder Forsvarets budsjett.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:51:35]: Jeg skal si meg
enig i én ting som representanten Korsberg kom med, at
det er nødvendig å styrke Kystvakten. Det har Regjerin­
gen absolutt gjort, for å nevne det.
Fremskrittspartiet og Korsberg sier at vi skal slippe
den norske bonden fri. Vi må ta Fremskrittspartiet -- som
det største opposisjonspartiet -- alvorlig når de sier det. De
kutter jordbruksavtalen med 5,6 milliarder kr, de fjerner
all konsesjonslovgivning, de fjerner alle produksjons­ og
markedsreguleringer, og de ønsker å fjerne tollvernet. Alt
skal skje over natten den 1. januar 2006, altså om noen få
uker.
Hvilke konsekvenser vil dette ha for antallet arbeids­
plasser i næringsmiddelindustrien, der vi har 50 000 in­
dustriarbeidsplasser i dag? Hvilke konsekvenser vil det ha
innenfor landbruket, der vi har 50 000 arbeidsplasser i
dag? Hvilke konsekvenser vil det ha for sysselsetting og
bosetting i landet? Fremskrittspartiet må nå begynne å
konkretisere politikken sin. Det går ikke an å komme med
fromme ønsker uten å konkretisere dem.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:52:54]: La meg starte
med det første først. Det er riktig at Regjeringen har styr­
ket Kystvakten bitte lite grann. Men det er også et faktum
-- og jeg viser til et oppslag som stod i media i forrige uke --
at det blir 100 færre døgn til havs for Kystvakten når det
gjelder de store helikopterbærende fartøyene. Det er jo de
som er de mest effektive for å drive kontroll, så her er det
et behov for en styrking.
Når det gjelder Fremskrittspartiets forslag til land­
brukspolitikk, er det faktisk slik at dette kan bli konse­
kvensen av WTO­forhandlingene. Jeg tror det vil være
hensiktsmessig for norske bønder å tilpasse seg mye mer
den virkeligheten som etter hvert vil tvinge seg fram og
komme til Norge, slik at de er forberedt på å møte den vir­
kelige verden og den konkurransen de kommer til å stå
overfor i framtiden. Dessuten vil dette være med på å sik­
re at norske forbrukere får fornuftige og rimelige mattil­
bud, slik de har i andre land.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Petter Løvik (H) [10:54:22]: Komiteens leiar, repre­
sentanten Brekk, sa i sitt innlegg at den førre regjeringa
dreiv med ei nedbygging av verkemiddel. Han skulda oss
vel for ein forholdsvis laber næringspolitikk. Eg trur at
dette er å snu ting fullstendig opp ned. På fruktene skal
treet kjennast, seier eit gammalt ord. Dersom vi ser på
fruktene av det som vart gjort dei fire åra vi fekk vere i re­
gjering, er det veldig mange positive ting som eg trur vi
skal leggje oss på minne før vi feller ein negativ dom over
den politikken.
Vi har klart å snu eit næringsliv. Vi har fått ein fram­
gang. Vi har fått ei auka sysselsetjing i norsk næringsliv.
Vi har fått ei betre lønsemd. Arbeidsløysa er på full fart
nedover. Verkemidla som er brukte til dette, er ein gene­
rell politikk for å halde rente og kronekurs nede og halde
kostnadsnivået nede. Det blir fullstendig feil når represen­
tanten Brekk hevdar at vi har bygd ned verkemidla. Det vi
har gjort, er at vi har forandra ein del verkemiddel. Vi har
ført inn ein del nye verkemiddel som er meir effektive enn

Trykt 16/12 2005
2005
558 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
dei gamle. Då tenkjer eg spesielt på SkatteFUNN, som er
ei ordning som er blitt svært populær ute i næringslivet,
og som har skapt vekst og utvikling nokså mange plassar.
Dersom vi ser på jordbrukspolitikken, har vi no fire år
på rad fått til avtalar mellom partane. Det er veldig mange
år sidan vi hadde ei slik rekkje, der avtalane gjekk i boks
utan at Stortinget måtte gripe inn.
Når det gjeld fiskerinæringa, har vi både på sjøsida og
på landsida fått ei svært positiv utvikling med lønsemd,
der vi i år slår alle rekordar når det gjeld eksport, der land­
industrien i fiskeria, altså fiskeindustribedriftene, samla
går med overskot. Det er vel seks eller sju år sidan sist det­
te skjedde. Samtidig har vi fått ein optimisme og ei om­
strukturering og omstilling som gir gode vilkår også
framover for denne næringa.
Opp i dette er det at den nye regjeringa vil ha ein ny
kurs. Den nye kursen er det veldig mange i næringslivet
-- og også vi i Høgre -- som fryktar på svært mange område.
Det som eg trur vil bli skadelidande av den nye politikken,
er den framtidige velferda i Noreg, den framtidige evna til
å yte velferd, til å ha inntekter og kunne ha offentlege te­
nester og privat velstand som det vi har i dag.
Vi har ein situasjon der ein innanfor fiskerisektoren
skaper nokså stor uvisse på svært mange område. Der er
fleire uavklarte spørsmål på dette området, og det skal eg
kome litt tilbake til seinare i dag. I næringslivet generelt
ser vi ei utvikling i retning av at det som skulle skape
vekst, utvikling og nyskaping, blir sett tilbake med den
nye regjeringa i forhold til det som sentrum­Høgre­regje­
ringa foreslo. Stoltenberg II har kutta i avskrivingsreglar.
Regjeringa Bondevik II ville auke avskrivingane på mas­
kiner, frå 20 til 25 pst., nettopp for å skape nye investerin­
gar for å skape utvikling, for å stimulere til omstilling og
nytenking. Vi ville også vidareutvikle fleire av dei verke­
midla som gjennom fleire år har vore brukte innafor fors­
king og utvikling via Forskingsfondet, som dessverre vart
sterkt kutta av den nye regjeringa, og også via direkte for­
skingsløyvingar, utviklingsløyvingar, på Næringsdeparte­
mentet sitt budsjett.
Når vi set dette opp mot dei fine lovnadene som kom
både før valet og i Soria Moria­erklæringa, om ein meir
aktiv næringspolitikk, er det grunn til å spørje: Kvar blei
det av denne nye politikken? Er det ein politikk for stag­
nasjon? Er det ein gamaldags politikk for berre å bevare
det gamle? Eller vil vi på eit eller anna tidspunkt få sjå litt
av den aktive næringspolitikken som var lovd frå desse
partia?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunvor Eldegard (A) [10:59:39]: Høgre prøver å
framstilla det som om Regjeringa vil kutta i tilskotet til
forsking og innovasjon. Det er ikkje riktig. Det budsjettet
me skal vedta, gir auka tilskot til både Forskingsrådet og
Innovasjon Noreg i forhold til tilskotet på årets budsjett.
Det er eg glad for.
I Dagsavisen i dag kan me lesa om dei store utfordrin­
gane Noreg står overfor ved at arbeidsplassar innan teneste­
sektoren står i fare for å forsvinna til utlandet. Det er vik­
tig å ha ei offensiv haldning til dette. Noreg har gode
moglegheiter til å hevda seg i den globale konkurransen
dersom me legg til rette for vekst og innovasjon i nærings­
livet. Arbeidarpartiet vil føra ein aktiv næringspolitikk
med satsing på forsking og utvikling for å styrkja det næ­
ringslivet me har, og for å stimulera til at nye verksemder
kan veksa fram. Eg er glad for at Bondevik­regjeringa tok
eit krafttak for Innovasjon Noreg i sitt siste forslag til
statsbudsjett -- etter fleire år med kutt. Kan representanten
Løvik kommentera denne plutselege interessa for desse
viktige næringspolitiske verkemidla?
Petter Løvik (H) [11:00:57]: Svaret er både ja og nei,
fordi det ligg ein påstand i representanten Eldegard sin re­
plikk som eg ikkje kjøper heilt.
Som eg sa i innlegget mitt, har vi frå første dag satsa
først og fremst på dei generelle vilkåra som kjem alt næ­
ringsliv til gode: å få ned kostnadene, å få ned renta og
å halde nede kronekursen for å sikre konkurranseevna.
Vi har dessutan satsa på nye verkemiddel i tillegg til dei
tradisjonelle, og då nemnde eg spesielt SkatteFUNN,
som er blitt svært populært. At vi no har kome dit at vi
vil bevare alle dei tidlegare betringane vi har hatt, og i
tillegg har kome med ein del nye, er ei heilt naturleg ut­
vikling. I år var det forsking og utvikling som vi ville
styrkje endå eit år, og vi ville styrkje ein del av marke­
ringssatsingane på reiseliv i tillegg til Innovasjon Noreg.
Så vi har stadig nye reiskapar som vi plukkar fram frå ei
full verktøykiste.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:02:17]: For noen år
tilbake solgte Høyre­flertallet i bystyret i Trondheim ut
arvesølvet sitt, Trondheim Energiverk. Siden den gang
har verdien doblet seg. Heldigvis het kjøperen Statkraft,
slik at TEV forble i offentlig eie. Nylig sikret vår forny­
ingsminister at eierskapet kan forbli offentlig ved at hun
stoppet salget av TEV. Men Høyres uttrykte mål er jo å
selge den statlige seddelpressa Statkraft. Mitt spørsmål til
representanten Løvik blir derfor: Hvor store framtidige
inntekter har Høyre råd til å kvitte seg med? Ser Høyre be­
tydningen av å ha nasjonal kontroll med evigvarende na­
turressurser?
Petter Løvik (H) [11:03:02]: Den aktuelle saka om e­
verket i Trondheim har jo vore høgt på dagsordenen i den
seinare tida. Frå Høgre si side har vi hatt innvendingar når
statsråden i den nye regjeringa går inn og overprøver Kon­
kurransetilsynet. Skal vi kunne ha ein forsyningssituasjon
som er til gagn for forbrukarane, slik at vi klarer å halde
prisane nede, er ein reell konkurranse også på elektrisi­
tetsmarknaden heilt sentral. Så både i merknader i innstil­
linga, som representanten heilt sikkert har sett, og elles
har vi gitt uttrykk for at vi er veldig skeptiske til det som
statsråden har gjort der.
Når det gjeld eigarforholda til Statkraft og andre sel­
skap, har Høgre ikkje noko religiøst forhold til dette. Det
som heile tida er i vår interesse, er å kunne tilby forbruka­
rane sikker tilførsel og rimeleg tilførsel av elkraft.

559
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2005--2006
2005
Lars Peder Brekk (Sp) [11:04:26]: I sitt innlegg vis­
te representanten Løvik med glede til den strukturpolitikk
som tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen førte. Jeg
har lyst å nevne at i det siste representantskapsmøtet i
Fiskebåtredernes Forbund uttrykte organisasjonens leder,
Sigurd Teige, følgende: «Hvor få skal vi bli?» Dette sa
han i forbindelse med strukturpolitikken. Han gav da ut­
trykk for et tankekors. Det var ganske overraskende at han
som leder for den organisasjonen som klarest har gått inn
for den strukturpolitikken, gav uttrykk for det tankekor­
set. Vi ser at i banklineflåten stiller de seg spørsmålet:
Hvor få skal vi bli? I gruppe etter gruppe stiller de seg
spørsmålet: Hvor få skal vi bli? Mitt spørsmål til repre­
sentanten Løvik er: Har Høyre noen tanker om hvor få
man skal bli i fiskerinæringen, og om hvordan man skal
ivareta bosetting og sysselsetting rundt omkring i landet
med denne politikken?
Petter Løvik (H) [11:05:35]: Høgre har ikkje noko
planøkonomisk dokument for kor mange som skal vere i
kvar enkelt gruppe. Det vi har sagt heilt klart, er at forhol­
det når det gjeld kvotar mellom kyst og hav, altså mellom
hovudgruppene, skal liggje konstant, dvs. at det også i
framtida vil vere plass til eit breitt spekter og veldig man­
ge aktørar i desse gruppene.
Når det gjeld det som har skjedd på struktureringssida,
trur eg både representanten Brekk og andre vil vere einige
med meg i at dei aller fleste såg at det var behov for å gjere
noko med strukturen. Vi skal hugse og minne kvarandre
om, vi som kan litt om næringa, at dette er ei næring full­
stendig utan statsstøtte og statlege subsidiar. Skal vi klare
å sikre rekruttering og ei god framtid, er god lønsemd
både på land og sjø viktig. Derfor er struktur viktig også i
dei gruppene som hittil ikkje er strukturerte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:06:59]: Høstens
statsbudsjett er historisk i den forstand at det inneholder
mye god SV­politikk. Da er det i grunnen ikke utvidelse
av ordningen med nettolønn for sjøfolkene jeg først og
fremst har i tankene. Men selv her er det viktige brikker
som faller på plass med tanke på framtiden for norske sjø­
folk. Staten skal ikke være en seddelpresse for rederiene.
Vi har klare motkrav til en ordning som koster 1,2 milli­
arder kr, som f.eks. dokumenterbare investeringer utover
normalnivået i HMS­arbeid, innovasjon og industriell ut­
vikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre
bedrifter i den maritime klyngen samt krav om et visst an­
tall lærlingplasser.
SV har i Stortinget vært utrettelig i sin kamp mot fiske­
fusk og i kampen for en bedre ressurskontroll. SV er der­
for svært fornøyd med den nye fiskeriministerens enga­
sjement og med økningen av Fiskeridirektoratets budsjett.
Etter vår mening skal nemlig fiskekontrollørene dra til
sjøs, og ikke bli landkrabber på grunn av pengemangel.
Videre er SV fornøyd med at vi har fått en langt mer
offensiv satsing på økologisk landbruk. I Soria Moria­er­
klæringen har vi slått fast at 15 pst. av matproduksjon og
forbruk innen 2015 skal være økologisk. I innstillingen
ber vi derfor Regjeringen legge fram en plan for hvordan
dette målet skal nås.
Bevisstheten om de miljøutfordringene vi står overfor,
kommer også til uttrykk et annet sted i innstillingen, nem­
lig i forhold til Naturskadefondet. Hele komiteen, med
unntak av Fremskrittspartiet, erkjenner at faren for natur­
skader vil øke i takt med klimaendringene. Men det er en
samlet komite som på denne bakgrunn ber Regjeringen
vurdere en gjennomgang av regelverket for bygging i ras­
utsatte områder. Dette er tiltak som kan redde liv, i tillegg
til å redusere framtidig behov for utbetalinger til sikring
og erstatning.
Eierskap gir legitim rett til å styre, også innenfor kapi­
talismens logikk. Jeg har mange ganger lurt på om det er
derfor, av rent ideologiske grunner, høyresiden er så opp­
tatt av å dele ut mest mulig av fellesskapets eiendom til
private.
I Soria Moria­erklæringen har vi slått fast at Regjerin­
gen vil
«sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for å nå
viktige politiske mål og sikre avkastning og inntekter
til fellesskapet».
I komiteinnstillingen følger vi opp dette, og slår videre
fast at eierskapet skal være aktivt.
Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår å trek­
ke tilbake fullmaktene til å redusere statens eierandeler i
Bane Tele AS, Flytoget AS og Yara International ASA, og
flertallet støtter dette. Det er et viktig signal om at denne
regjeringen ikke har salg av offentlig eiendom som noe
mål i seg selv.
Innstillingen varsler en ny og faktabasert gjennomgang
av konkurransepolitikken -- faktabasert, fordi veldig mye
av politikken de siste årene har vært basert på virkelig­
hetsfjerne forutsetninger om konkurransens teoretiske
egenskaper, uten nødvendig rot i norsk virkelighet.
For noen år tilbake begikk Høyre­flertallet i bystyret i
Trondheim den tabben at de solgte ut arvesølvet sitt,
Trondheim Energiverk, TEV. Heldigvis var kjøperen den
gangen Statkraft, så vannkraften, strømnettet og fjernvar­
menettet i Trondheim forble i offentlig eie. I ettertid har
Konkurransetilsynet krevd at Statkraft skal selge seg ned
i Midt­Norge, noe som medførte at TEV igjen ble lagt ut
for salg. Ingen vet hvem som ville fått det endelige tilsla­
get dersom ikke fornyingsministeren hadde grepet inn og
stoppet salget på bakgrunn av andre samfunnsmessige
hensyn enn konkurransesituasjonen. Men sannsynlighe­
ten for at eierskapet til TEV hadde gått ut av landet, er
stor.
Denne saken er i seg selv viktig nok til å juble over at
det ble et regjeringsskifte. For øvrig burde det dessuten
være til ettertanke for kommuner som fortsatt eier e­verk,
at verdien av TEV har doblet seg i løpet av de siste fire
årene.
Det er naturligvis ikke slik at SV nå er fornøyd -- det er
ikke akkurat et sosialistisk samfunn vi vedtar her nå i dag.
Eksempelvis er det i budsjettet mange gode formål som
burde ha fått mer penger. Men vi vet at Stoltenberg­regje­
Forhandlinger i Stortinget nr. 39
39

2005
560 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
ringens budsjett ble snekret sammen i løpet av noen hek­
tiske uker nå i høst. Det virkelige svennestykket til den
nye regjeringen får vi først neste høst, mens vi får en for­
smak i revidert budsjett til våren. Men vi er på vei! Først
må markedsliberaliseringen stanses, politisk styring må
gjenerobres, og kursen må snus mot venstre, mot et mer
rettferdig, inkluderende og solidarisk samfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:11:45]: Jeg merket meg
at representanten Vaggen Malvik ikke hadde stor tro på
budsjettet -- og jeg glemte faktisk å se om det var noen
fra storstingsgruppen til SV som stod ute på plenen og
demonstrerte mot budsjettet. Jeg har også merket meg at
SVs nestleder, Audun Lysbakken, vil fjerne børsen.
Parlamentarisk leder, Inge Ryan, vil at ansatte skal ha
inntil 40 pst. av stemmene i generalforsamlingen. Og
han får da støtte fra Per Østvold, som er sentralstyre­
medlem i SV, og som mener at stortingsgruppen må pri­
oritere det.
På hvilken måte vil SVs stortingsgruppe følge opp par­
tiets nestleders og parlamentarisk leders to politiske ut­
spill?
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:12:58]: SV ønsker
en levende debatt både i forhold til eierskap, i forhold til
næringsliv og i forhold til arbeidstakeres rettigheter. Spe­
sielt vil jeg framheve den debatten som nå kommer til å
ende opp i en eierskapsmelding, som næringsministeren
skal legge fram til våren, hvor vi får anledning til å belyse
en lang rekke områder som har med næringslivet å gjøre.
For øvrig vil jeg også legge til at det er ikke slik å forstå
at SV er, som jeg sa, fornøyd med budsjettet, men jeg vil
også understreke at vi er på vei, vi er på riktig kurs, og vi
har tatt et langt skritt videre for å snu den utviklingen som
den foregående regjeringen styrte i helt feil retning, etter
vår mening.
Torbjørn Hansen (H) [11:14:03]: Representanten
Vaggen Malvik sa i sted at vi fortsatt ikke har fått et sosi­
alistisk samfunn, og det tror jeg vi skal være glad for.
En av de tingene som SV har i sitt program, er at man
ønsker mer arbeiderstyrte bedrifter, såkalte demokratis­
ke bedrifter. Dette var parlamentarisk leder Inge Ryan
ute med på fredag. Han sa at SV vil gi de ansatte i be­
driftene 40 pst. av stemmene i generalforsamlingen, og
at dette lett kan gjennomføres med en endring i aksjelo­
ven. Dette er jo et sentralt virkemiddel for å få mer ar­
beiderstyrte bedrifter, og her overføres makt fra eiere til
ansatte.
Så hørte vi i sted at representanten fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, uttalte at dette ikke var aktuell arbeider­
partipolitikk. Men så langt jeg kan se, er ikke temaet om­
talt i Soria Moria­erklæringen i det hele tatt, og slik sett
har man jo god mulighet for å få gjennomført dette.
Kan jeg få et svar fra representanten Vaggen Malvik:
Er dette aktuell politikk å jobbe videre med for SV i for­
hold til arbeiderstyrte bedrifter?
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:15:22]: SV ønsker
en levende debatt om arbeidstakeres rettigheter. Dette er
vi veldig opptatt av.
Jeg vil også få understreke at SV nå inngår i et regje­
ringssamarbeid, hvor vi gjennom Soria Moria­erklærin­
gen forplikter oss når det gjelder en del saker som denne
regjeringen skal gjennomføre.
I tillegg vil SV naturligvis ha en del synspunkter som
vi ikke får flertall for i denne salen. Slik har det alltid
vært, og slik antar jeg at det også vil være i framtiden. Det
betyr at det er forslag -- gode ideer -- som vi har, som ikke
nødvendigvis kommer til å ende ut i konkret politikk i
denne fireårsperioden. Men jeg vil minne om at denne re­
gjeringen har ambisjon om å sitte utover denne fireårspe­
rioden. Vi ønsker også et valgresultat i 2009 som for SVs
del vil bety at vi får økt innflytelse, økt oppslutning -- og
dermed kanskje større gjennomslag for våre synspunkter.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:16:31]: For Kriste­
leg Folkeparti er det avgjerande viktig at næringslivet har
gode rammevilkår, og at dette skal gje optimisme, vekst
og utvikling.
SV er eit parti som har tradisjon for politisk integritet
og ei sterk ryggrad. Derfor stiller eg meg litt undrande til
at partiet ikkje følgjer opp den klåre vallovnaden om å
auka avskrivingssatsen for maskin og utstyr, frå 20 pst. til
25 pst. Spørsmålet er då om representanten Vaggen Mal­
vik kan forklara meg dette.
Det var ein ting til. Det er eit tydeleg utspel frå den par­
lamentariske leiaren i SV -- som òg vart stadfesta av den
finanspolitiske talsmannen seinare på dagen -- om at det er
eit mål å gje dei tilsette 40 pst. av røystene i generalfor­
samlinga. Spørsmålet mitt vert då: Meiner SV at det å re­
dusera eigarane sin påverknad i eiga bedrift vil stimulera
til investering og nyskaping?
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:17:45]: Det er SVs
oppfatning at det å øke arbeidstakeres innflytelse vil sti­
mulere til investeringer og nyskaping. I framtidens bedrif­
ter vil den viktigste kapitalen ligge i de ansattes hode og i
den tankekraften de besitter. Det å gi ansatte økt innflytel­
se i bedriften ser vi på som et positivt virkemiddel for
norsk næringsliv.
Når det gjelder det første spørsmålet som representan­
ten Sørfonn stilte, om avskrivningssatser for maskiner og
utstyr, vil jeg vise til at vi -- som jeg sa i innlegget mitt --
er på vei, men vi er ikke i mål. Det betyr at det etter vår
mening er mange gode formål som i dette budsjettet enten
ikke har fått tilstrekkelige bevilgninger, eller at de dårlige
tiltakene kanskje ikke har fått den reduksjonen som de
burde ha hatt. Men kursen er riktig. De overordnede mål­
settingene er der.
Vi er på vei. Dette budsjettet peker ut en annen kurs
enn det den foregående regjeringens budsjett gjorde.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:19:07]: Norsk øko­
nomi er god. Aldri før har fleire vore i jobb, og aldri har

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
561
2005
det vorte etablert så mange nye bedrifter. Samarbeidsre­
gjeringa snudde pessimisme i næringslivet til optimisme.
Det har igjen gjeve kreativitet og vilje til investering og
nyskaping.
Det er viktig at næringspolitikken tek vare på dagens
bedrifter, og at ein legg til rette for utvikling og nyska­
ping. Mange av dei produkta og dei tenestene som i dag
finansierer velferda vår, fanst ikkje for få år sidan. Og
mange av dei bedriftene me skal leva av i framtida, er
enno ikkje etablerte.
Samarbeidsregjeringa sitt budsjettforslag for 2006 har
ein god næringsprofil. Det ville ha gjeve vekst og utvik­
ling i næringslivet. Som kjent er dette den viktigaste føre­
setnaden for å sikra velferd og tryggleik for den enkelte.
Kristeleg Folkeparti satsar på forsking og utvikling.
Forskningsfondet ville med Samarbeidsregjeringa sitt
forslag ha vore på 75 milliardar kr i 2006. Det er ein gans­
ke stor auke -- frå 10 milliardar kr i 2001. Me ville ha auka
løyvingane til næringsretta forsking, innovasjon og for­
enkling med ca. 650 mill. kr. Det ville ha styrkt viktige
felt i næringspolitikken. Den næringsretta forskinga er
innretta for ytterlegare styrking av sektorar der Noreg har
kompetanse og utviklingspotensial.
Vårt forslag ville ha styrkt Innovasjon Noreg sitt ver­
kemiddelapparat betydeleg. Det ville ha kome mange til
gode.
I Kristeleg Folkeparti er me litt skuffa over at Stolten­
berg­regjeringa reduserer viktige verkemiddel som
trengst for å vidareføra den positive utviklinga i nærings­
livet. Eg må innrømma at eg ikkje heilt greier å følgja lo­
gikken i den raud­grøne regjeringa si tenking, når dei
seier at dei vil stimulera næringslivet, men samtidig skjer­
par skattetrykket for bedriftene, eller når dei seier at dei
vil stimulera forsking og utvikling, men samtidig kuttar i
Forskningsfondet.
Dette er ingen skattedebatt, men det er vanskeleg å for­
stå at me ikkje fekk støtte for å auka avskrivingsatsane for
maskin og utstyr frå 20 pst. til 25 pst. For det første er det­
te kjempeviktig med tanke på investeringar i norske be­
drifter. For det andre var SV i valkampen -- noko som eg
òg var inne på i replikkrunden -- krystallklåre på at dette
omtrent var den einaste skatteletten dei kunne støtta. Re­
gjeringa sitt opplegg på dette feltet kostar norske bedrifter
1,5--1,6 milliardar kr.
Kristeleg Folkeparti ønskjer å møta nye utfordringar i
landbruksnæringa på ein offensiv måte. Me treng tiltak
som kan gje både optimisme og tru på framtida. Kreativi­
tet og nyskaping må stimulerast, samtidig som grunnlaget
for det tradisjonelle og berande landbruket må sikrast. Det
må leggjast til rette for gode ordningar ved generasjons­
skifte og ved anna overtaking av landbrukseigedomar. Me
treng eit levande landbruk i heile landet. Eit levande land­
bruk er hjørnesteinen for levande bygder. I tillegg følgjer
det mange gode og trygge arbeidsplassar i kjølvatnet av
sjølve landbruksnæringa.
I Soria Moria­erklæringa er det mange fine program­
formuleringar og gode målsetjingar. Luftige ønske er like­
vel ikkje nok. Myndigheitene sin påverknad skjer først og
fremst gjennom budsjettvedtak og fastsetjing av andre
rammevilkår. I budsjettet frå Stoltenberg­regjeringa kan
det til tider vera vanskeleg å sjå samsvaret mellom liv og
lære.
Bondelaget seier i ein kommentar til Regjeringa sitt
budsjett at trass i ein viss auke i jordbruksfrådraget, inne­
ber det som er vedteke, ein betydeleg skatte­ og avgifts­
auke for landbruket. Bondelaget peikar på fleire forhold
her, m.a. formuesverdien -- på jordbrukseigedomar -- som
vert auka med 25 pst. Dette vil påføra næringa auka utgif­
ter på mellom 50 og 100 mill. kr. Eg har allereie nemnt av­
skrivingssatsane på maskinar og utstyr, som òg rammar
landbruksnæringa. Årsavgifta for traktorar aukar med
30 mill. kr.
Eg deler eigentleg Bondelaget si uro og undring over
at det lyftet som vart lova i Soria Moria, ikkje vart noko
av. Tvert imot betyr den nye kursen til Regjeringa ei skat­
teskjerping for landbruket. Det budsjettet som no er ved­
teke, betyr altså i praksis ei ikkje ubetydeleg forverring av
rammevilkåra for landbruket. Det er ein kurs som går i
motsett lei av det som Kristeleg Folkeparti ønskjer.
Samarbeidsregjeringa la fram eit godt og offensivt
budsjett for vidareutvikling av fiskeri­ og havbruksnærin­
ga. Grunnlaget for lønsemd i heile næringa ligg godt til
rette med den politikken som har vore ført dei siste åra.
Stoltenberg II har gjort få endringar i Samarbeidsregjerin­
ga sitt forslag til budsjett for Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet. Det er bra!
Bra er det òg at Nasjonalt institutt for ernærings­ og
sjømatforsking, NIFES, i Bergen har fått ei auka løyving
på 3 mill. kr i forhold til 2005. Dei er langt framme når det
gjeld forsking på ikkje minst framandstoff i sjømat. Trygg
sjømat er viktig. Noreg er eit av dei landa i verda som er
lengst framme når det gjeld sjømatforsking. Spesielt i den
utanlandske marknaden er dette viktig. Sjømat er jo ein av
våre viktigaste og største eksportvarer.
I Kristelig Folkeparti meiner me at det er så viktig med
det arbeidet som vert drive i Nasjonalt institutt for næ­
rings­ og sjømatforsking at me føreslår ytterlegare 5 mill.
kr til føremålet. Med vårt opplegg ville faktisk NIFES fått
ei auka løyving på 8 mill. kr.
Ressurskontroll er viktig for å halde oppe eit berekraf­
tig fiske. Det er fleire faktorar som utgjer kontrollen med
uttak av fisk i våre farvatn. Samarbeidsregjeringa hadde
overfiske i fokus. Styrking av Kystvakta, auke av ressurs­
ane til overvaking og kontroll og sterkare fokusering i dei
internasjonale forhandlingane på overfiske har vore tiltak
for å få kontroll med både overfiske og ulovleg verksemd
i havet. Difor støttar òg Kristeleg Folkeparti den føresleg­
ne auken på 15 mill. kr til auka ressurskontroll.
Fiskerinæringa har vore gjennom store endringar dei
siste åra. Det overordna siktemålet har vore å leggja til
rette for lønsemd i næringa. Ei fiskeri­ og havbruksnæring
som tener pengar, er eit gode, ikkje berre for verksemde­
ne, for dei tilsette og for kystsamfunnet, men faktisk for
heile storsamfunnet.
Eit viktig verktøy i fiskeripolitikken har vore struktur­
kvoteordningane. Den tenkjepausen, med bråstopp som
konsekvens, som fiskeriministeren har gått inn for når det
gjeld gjennomføring av denne ordninga, har skapt betyde­

2005
562 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
leg uro og usikkerheit. Sjølv om Regjeringa her delvis har
lytta til næringa og prøvt seg med smertelindring, har brå­
stoppen likevel skapt unødvendig uro og usikkerheit i ei
næring som så sårt treng stabilitet og føreseielegheit.
Norsk næringsliv er veldig avhengig av gode ek­
sportvilkår. Noko av det verste som kan skje, er at me får
ei for sterk norsk krone. Difor er finanspolitikken ein vik­
tig del av myndigheitene sin næringspolitikk -- eller av
innhaldet i verktøykassa, som er den nye uttrykksforma
no.
I Kristeleg Folkeparti vil me gjera det me kan, for at
den sunne styringa av norsk økonomi skal fortsetja, og for
at verkemiddel og rammevilkår for norsk næringsliv skal
haldast oppe på eit slagkraftig og funksjonelt nivå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [11:27:08]: Jeg la merke til at
representanten Sørfonn tidligere i dag i et replikkordskifte
med komitelederen, Lars Peder Brekk, uttrykte en betyde­
lig misnøye med norsk landbrukspolitikk. Vi fikk en ut­
dypning av denne misnøyen i hans innlegg nå, og jeg for­
står det da slik at siden endringene i landbruksbudsjettet i
forhold til Bondevik­regjeringens budsjett er henholdsvis
5 mill. kr til fugleinfluensa og 10 mill. kr til pleie av ung­
skog, kan det umulig være disse forholdene som Sørfonn
er misfornøyd med. Da gjenstår avskrivningsreglene og
traktoravgiften. Siden Regjeringen heller ikke har gjort
noen endringer i avskrivningsreglene for maskinelt utstyr,
må det altså være traktoravgiften som er det store anke­
punktet mot norsk landbrukspolitikk.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:28:42]: Eg skjønar
godt at representanten for eit regjeringsparti har behov for
å bagatellisera det anslaget som er gjort mot landbruksnæ­
ringa, men den beste kjelda er eigentleg landbruket sjølv,
når dei seier at berre verdifastsetjinga representerer
mellom 50 og 100 mill. kr. I tillegg kjem avskrivingsre­
glar og ei rekkje andre tiltak, så det er tydelege signal frå
næringa sjølv at dei her er urolege for kva den nye kursen
inneber.
Som om ikkje det skulle vera nok: Me står veldig godt
oppreiste med at i alle dei landbruksoppgjera som me
hadde i den tida vårt parti var i regjering, var det einigheit
om oppgjera. Det kan ein ikkje seia om den tida spørjaren
sitt parti sat i regjeringskontora. Og me er spente på kor­
leis utviklinga vil verta med den nye regjeringa.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:30:03]: Det mest
iøynefallende i forhold til Kristelig Folkeparti i denne
innstillingen er at de konsekvent står sammen med sin
gamle regjeringskamerat Høyre. Jeg har forståelse for at
Kristelig Folkeparti forsvarer regjeringen Bondeviks sva­
nesang, men jeg anbefaler bedre musikk og renere toner
ved neste korsvei. Jeg ville eksempelvis ha trodd at økt
økologisering av norsk landbruk var noe Kristelig Folke­
parti kunne støtte -- et mål om 15 pst. innen 2015. Vil
Kristelig Folkeparti ved neste korsvei løsrive seg fra
Høyre og støtte en plan for å nå dette målet?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:30:57]: Det bør ik­
kje koma som noka overrasking at Kristeleg Folkeparti
står i lag med Høgre og Venstre når det gjeld det budsjettet
som vår regjering la fram. Me var faktisk einige om det
budsjettet, og me syntest det var eit godt og næringsretta
budsjett.
Så til spørsmålet om auka økologisering. Det er eit
kjempeviktig spørsmål. Eg kan ikkje koma med noka pro­
gramformulering her og no, men det er to utfordringar i
dette. Den eine er økologisering av landbruket, og den
andre gjeld omsetjing av økologiske landbruksprodukt,
som det er knytt eit ikkje ubetydeleg problem til. Svaret
på det spørsmålet som representanten her reiser, vil me
koma tilbake til på brei basis ved seinare høve.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:32:13]: Representanten
Ingebrigt S. Sørfonn påpekte i sitt innlegg at fiskerinærin­
gen har gjennomgått store endringer. Det har gått bra med
næringen, det er lønnsomhet, og det har vært en positiv ut­
vikling. Det er jeg enig i, og det er veldig bra.
Han påpekte også at det har vært en bråstopp når det
gjelder strukturpolitikken, og han etterlyste stabilitet og
forutsigbarhet. Jeg har lyst å påpeke at Kristelig Folkepar­
tis partileder, Dagfinn Høybråten, i valgkampen i Troms
sa at han var uenig i privatisering av rettigheter, og uttryk­
te at han var uenig i strukturpolitikken som hans egen re­
gjering var en del av. Jeg har lyst å spørre representanten
Ingebrigt S. Sørfonn om hvordan Kristelig Folkeparti i
dag ser på spørsmålet om privatisering av fiskerettigheter,
og om det skal være evigvarende rettigheter innenfor
fiskerinæringen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:33:32]: Spørsmålet
inneber fleire tilnærmingar, og det som er viktig, er at ei
ny regjering ikkje restartar som om ingenting hadde
skjedd før. Det som er hovudproblemet, og som eg prøvde
å visa både i replikken min og i innlegget mitt, er nemleg
at det har skjedd ein del ting. Me veit at strukturkvoteord­
ninga ikkje var ukontroversiell, men det som skjedde, var
at ein god del trass i alt var i ferd med å innretta seg etter
dette. Somme var komne så langt at dei hadde inngått
kontraktar, dei vert det teke omsyn til. Men andre, som ik­
kje har kome så langt, vil få betydelege problem i sam­
band med dette. Det er hovudproblemet me står overfor.
Me må sikra stabilitet og langsiktige rammevilkår, slik at
ei næring som er så viktig for oss, ikkje må rykkja tilbake
til start kvart fjerde år -- det betyr ingen stabilitet, det betyr
inga føreseielegheit.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunn Berit Gjerde (V) [11:34:58]: At Noreg skal ha
eit oppegåande næringsliv i alle delar av landet, trur eg det
er full semje om i denne salen. Regjeringsskiftet har vist
at det er store skilnader mellom partia om korleis vi som

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
563
2005
politikarar skal agere for å få eit blomstrande næringsliv
som både kan sikre økonomien i landet og gi stor syssel­
setjing og arbeidsplassar både i distrikta og i byane. Skil­
naden er kanskje mest synleg i fiskeripolitikken, der Re­
gjeringa har gjort heilomvending, men vi ser òg skarpe
skiljeliner mellom den borgarlege regjeringa og den sosi­
alistiske regjeringa i generell næringspolitikk.
Det merkelege er at i landbrukspolitikken, som Senter­
partiet varsla revolusjon i dersom dei kom til makta, har
det vorte heilt taust. Landbruksministeren snakkar om det
nye familielandbruket, men hittil er det ingen som har fått
vist kva dette i praksis skal innebere -- og har ikkje land­
bruket alltid vore familiedrive? Alt som var så fælt under
WTO­forhandlingane sist, har no, saman med litt til, vorte
gangbar og naudsynt internasjonal landbrukspolitikk.
Næringspolitikken var ei av de viktigaste sakene i val­
kampen vi har lagt bak oss. Sjeldan har lovnader vorte
følgde av mindre handling enn det vi no har sett. SV reiste
land og strand rundt i valkampen og fortalde at dei hadde
den beste næringspolitikken, m.a. fordi dei ville auke av­
skrivingssatsane til 25 pst. To månader seinare var ikkje
det nødvendig på grunn av konjunktursituasjonen, ifølgje
SV­leiar Kristin Halvorsen. Skal tru kva det var for slags
konjunktursvingingar finansministeren har sett dei siste
månadene som ingen andre har fått med seg?
Venstre fører ein målretta politikk mot småbedrifter og
gründerar. Det gav òg resultat i førre periode med rekord­
mange nordmenn i arbeid, og rekordmange nye bedrifter.
Meir enn 50 000 bedrifter vart starta opp. Våre forslag om
å auke avskrivingssatsane for maskinar og innføre lette i
arbeidsgivaravgifta i familiebedrifter er ei vidareføring av
politikken som har gitt resultat. Det er derfor trist at Re­
gjeringa ikkje følgjer opp dette. Næringsminister Odd
Eriksen innrømmer overfor TV 2 at ja, på mange måtar
kan ein seie at vi fjernar verktøy frå verktøykassa, men
samtidig har vi beheldt noko av den auken den førre regje­
ringa foreslo. Eg håpar at andre enn næringsministaren òg
ser dette etter kvart, og gjer noko med det.
Spesielt ser Venstre det som viktig at det igjen vert vist
ei tydeleg satsing på forsking og nyskaping. Det er ikkje
godt at Fondet for forsking og nyskaping vert redusert
med 25 milliardar kr i høve til Bondevik­regjeringa sitt
budsjett, sameleis kutt i Innovasjon Noreg -- og kanskje
spesielt kutta i oppdragsforsking, som næringslivet sjølv
kan styre -- vidare kutt i romforsking, som gjev mange
spennande og framtidsretta arbeidsplassar i Noreg, og i
forskinga innan maritim og marin næring.
Skal Noreg hevde seg i framtida, må vi drive forsking
som kan skape ny teknologi, for heile tida å sitje i førar­
setet for utviklinga innan dei greinene vi er gode på. I den­
ne samanhengen er Venstre storleg forbausa over Fram­
stegspartiet. I budsjettilrådinga står det på side 12 at
Framstegspartiet meiner «det er nødvendig å endre et av
næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytrali­
tet til målrettet satsing» -- samtidig har Framstegspartiet
alltid terpa på at det ikkje skal vere skattar, og at eigarane
og bedriftene må klare seg sjølve. Samtidig vil eg vise til
at når Venstre, Kristeleg Folkeparti og Høgre foreslår of­
fensiv satsing på eitt av dei felta som Framstegspartiet
peikar på, nemleg marin næring, vil dei ikkje vere med.
Når det kjem til handling, følgjer dei ikkje opp det som
dei sjølve har sagt.
For meg heng ikkje dette i hop. Framstegspartiet viser
til Finland og Nokia -- den populære solskinnshistoria der.
Men det var nettopp det Finland satsa på: forsking, forsk­
ing og forsking igjen -- og nettopp av dei skattepengane
som staten hadde teke inn.
Dei store organisasjonane innan fiskeria greidde det
kunststykket å verte einige om korleis flåten måtte struk­
turerast for å få til ei sikker, lønsam næring, som også tok
omsyn til dei avgrensa ressursane vi har å fangste på. Det­
te var det full oppslutning om i Bondevik­regjeringa.
Struktureringa over til færre, men sikrare og meir effekti­
ve båtar for fiskarane var i full gang, og heile næringa
opplevde stor optimisme. Både fiskebåteigarane og ban­
kane hadde tru på at nye investeringar kunne forsvarast
økonomisk. Båtar vart kondemnerte, dei beste av dei gam­
le fartøya vart moderniserte, og nye båtar vart kontraherte
-- akkurat slik som det skal vere i ei moderne næring i ut­
vikling. Men så kom regjeringsskiftet, og alt som ikkje
var gjort til då, vart stoppa -- rett nok med ei lita utsetjing
for dei som alt var i gang. Og så ligg ideane om region­
kvotar på lur. Distriktskvoteordninga som er varsla, vil eg
kalle ei regionalisering light. Etter saksutgreiinga frå fis­
keridirektøren til Reguleringsrådet er det dei største båta­
ne som skal avgi kvotar til distriktskvoteordninga. Og vi
kan vente ei omfordeling, ikkje berre mellom store og
små, men også mellom landsdelar.
Sameleis fører spørsmål når det gjeld reiarlagskvotane,
til at det no vert teke inn att fleire gamle båtar i fiskeria
igjen, noko som går ut over både sikkerheita for fiskarane
og lønsemda for reiarlaga. Den nye regjeringa har skapt ei
usikkerheit som gjer at satsinga no dett saman dersom det
ikkje skjer noko anna snart. Om fiskaren ikkje slår lysa i
vindauga heilt av når Hurtigruta går forbi, har han begynt
å blinke med lysa. Stoppen i struktureringa som var på
gang, vil indirekte gi næringa mykje dårlegare rammevil­
kår.
Venstre vil ha eit aktivt og levande landbruk i heile lan­
det. Bondevik­regjeringa, med landbruksministeren i
spissen, stakk fingeren i jorda og såg at norsk landbruk
måtte ha ei omlegging og fornying, om ikkje heile land­
bruket skulle fredast frå alt internasjonalt samkvem. Iso­
lering har vi som kjent ikkje høve til dersom vi også skal
ta omsyn til dei andre næringane som Noreg er avhengig
av. Det vart difor lagt opp til ei nyskaping i landbruket,
slik at dei minste gardane også kunne overleve med attåt­
næringar og nye næringar som garden og dei som arbeider
der, har som eit utgangspunkt. Pristildelinga til Den Gyld­
ne Omveg, som har greidd å skape lønsemd ved at nisje­
produsentar går saman og skapar eit heilt nytt og interes­
sant reiselivstilbod for turistar og innbyggjarane rundt, vi­
ser at det er i ferd med å skje noko i norsk landbruk. Per i
dag er det over 20 000 årsverk i ny næring på gardane,
som Grøn omsorg, reiseliv, bioenergi osv.
Sameleis har fokuset på naturlandskapet utløyst nye
arbeidsplassar i næringa. Dette har vore viktig for å halde
oppe busetjinga og sysselsetjinga på gardane i distrikta.

2005
564 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Her er det eit stort potensial for dei som greier å utnytte
det som ligg i det moderne mennesket sine behov for det
som er ekte, for nærleik med dyr og for spennande, trygg
mat. Samstundes vart det lagt til rette for ordningar som
skulle sikre dei mellomstore og store gardane, ved å sti­
mulere til effektivisering og sambruk.
Etter valkampen, med Senterpartiet i spissen når det
gjeld landbruk, fekk vi inntrykk av at dette berre var ba­
gatellar, utan betydning for norsk landbruk. Og med re­
gjeringsskiftet venta vi derfor eit skifte, eit markant
skifte, i norsk landbrukspolitikk. Det har vi ikkje sett.
Vi vel å tolke det slik at det sporet Bondevik­regjeringa
var inne på, var eit godt spor for norsk landbruk. Land­
bruksministeren varsla ein heilt ny landbrukspolitikk,
men hittil har han gitt oss ei kapitteloversikt med repri­
se frå den gamle regjeringa. Og så har vi høyrt om eit
nytt kapittel som heiter familielandbruk, som vi ikkje er
sikre på om Regjeringa sjølv heilt veit kva skal innehal­
de.
Landbruksministeren er også tilfreds med at satsinga
på bioenergi er nytenking frå Regjeringa. Men dette var
faktisk eit av Bondevik­regjeringa sine satsingsområde
innan landbruket. Landbruksministeren, Terje Riis­Jo­
hansen, etterlyste i denne salen Stortinget si støtte til land­
brukspolitikken. Venstre vil iallfall signalisere at vi sjølv­
sagt gir støtte til ein politikk som vi har vore med på å la­
ge. Så dersom den politikken held fram, har landbruks­
ministeren full støtte frå Venstre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigrun Eng (A) [11:44:25]: Representanten Gjerde
var innom mange område som har med næringsutvikling
å gjere, men hoppa glatt over det som har med reindrift å
gjere, så eg kunne tenkje meg å utfordre ho litt på det. Det
er jo lagt inn nokre fleirtalsmerknader i budsjettet som
Venstre ikkje har slutta seg til på nokon som helst måte,
dei har heller ikkje skrive sine eigne merknader.
Når det gjeld den førre landbruksministeren og den
fortreffelegheita som representanten Gjerde har gitt til
kjenne, gjorde han nokre grep som var absolutt nødvendi­
ge i forhold til omstillinga i reindrifta.
Så mitt spørsmål blir: Kvifor har ikkje Venstre slutta
seg til dei fleirtalsmerknadene som har gitt nokre skarpe
føringar vidare? Eller har dei rett og slett gløymt det?
Gunn Berit Gjerde (V) [11:45:24]: Eg må innrøm­
me at representanten trefte meg på eit svakt punkt. Rein­
drift er ikkje akkurat det vi driv mest med på Møre­kys­
ten.
Når vi ikkje har slutta oss til denne merknaden, er det
fordi vi meiner at det har vore vist til så mykje optimisme
elles når det gjeld reindrifta. Vi synest sjølvsagt det er
utruleg viktig at samane og dei som driv med reindrift,
skal ha ei næring som det skal vere grunnlag for, og som
også skal få utvikle seg slik at det vert arbeidsplassar der.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [11:46:20]: Spørsmå­
let som jeg nylig stilte til representanten Sørfonn, er det
også naturlig å rette til Venstres representant i næringsko­
miteen.
Soria Moria­erklæringen innebærer en fortgang i en ut­
vikling som uansett presser seg fram, nemlig økt økologi­
sering av norsk landbruk. Målet om 15 pst. økologisk
matproduksjon og matforbruk innen 2015 er noe som den
forrige landbruksministeren når som helst kunne fått fler­
tall for sammen med SV i forrige periode -- et forslag han
ikke fremmet. Nå har SV fått gjennomslag i Soria Moria­
erklæringen for denne målsettingen. Og mitt spørsmål til
representanten Gjerde blir da: Vil Venstre følge etter oss?
Gunn Berit Gjerde (V) [11:47:18]: Når det gjeld det
økologiske landbruket, vil ikkje Venstre berre følgje etter
SV, vi vil gå føre, slik vi har gjort.
Problemet vårt er ikkje prosentane, men salsapparatet.
Vi ser tydeleg på satsinga innan bioenergi at vi ikkje har
klart å utvikle det leddet som skal formidle dette, og det
må vi få til også når det gjeld økologisk landbruk. Så det
er kanskje der vi felles må setje inn støyten for å få dette
til å fungere. Det er viktig med økologisk landbruk!
Lars Peder Brekk (Sp) [11:48:06]: Representanten
Gjerde sier på sett og vis at hun slutter seg til den nåvæ­
rende regjeringens landbrukspolitikk, og det synes jeg er
ganske interessant. Hun nevner imidlertid at det har vært
satset mye på bioenergi, og hun støtter den satsingen som
nå må gjøres på bioenergi. Men jeg har lyst til å kommen­
tere at jeg synes det er synd at det har gått så sent med bio­
energi, også under den forrige regjeringen. Vi i Norge er
sinker i forhold til Sverige og Finland på dette feltet.
Når det gjelder representanten Gjerdes kommentar om
at det var full oppslutning om Bondevik­regjeringens
strukturpolitikk innenfor fiskerinæringen, har jeg lyst til å
spørre om det er i tråd med det jeg har lest fra Venstres
eget program, om at de er imot privatisering av fiskeret­
tigheter.
Og til slutt -- om jeg får lov -- har jeg lyst til å gratulere
representanten Gunn Berit Gjerde, som har blitt bestemor
i natt, og det synes jeg er en grei avslutning på dette inn­
legget.
Presidenten: Ja, det er rom for det meste i dette hus.
Gunn Berit Gjerde (V) [11:49:39]: Representanten
Lars Peder Brekk sjarmerer meg i senk -- han skal ha takk!
Guten skal heite Lavrans.
Representanten hadde to spørsmål, slik eg oppfatta det.
Det første gjekk på dette med bioenergi. Det er første gon­
gen det er sett i gang eit program for bioenergi, og det vart
gjort av den førre regjeringa. Eg opplever det slik at den
nye regjeringa no vil følgje opp dette programmet, og det
er eg glad for. I praktisk politikk ser vi at vi er nøydde til
å få på plass salsleddet, og korleis det skal brukast. Eg har
sjølv teke initiativ i Møre og Romsdal til at fylket vert
meir aktivt.
Når det gjeld struktureringa, viste eg til at dei største
fiskeriorganisasjonene slutta seg til dette, og det har også
Venstre gjort.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
565
2005
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:50:40]: Politikk
handlar ofte om å bruke pengar.
Alle politikarar tek del i eit kappløp om å bruke mest
mogleg til flest mogleg gode formål, som helse og eldre­
omsorg eller politi og samferdsel. Andre parti kappast om
å gå inn for lågast moglege skattar. Også det vil føre til
auka pengebruk, fordi det private forbruket vil auke. Å
fortelje kva me vil bruke meir pengar på, anten det er
trygg pensjon eller lågare bustadskatt, er ein viktig del av
den politiske prioriteringa. Utfordringa er at me alle, nes­
ten alltid, bruker meir tid og får meir merksemd når me
snakkar om korleis me skal bruke meir, ikkje når me snak­
kar om korleis inntektene skal sikrast.
Næringspolitikk er dessverre ikkje blant dei politiske
tema som fengjer mest i befolkninga. Slik bør det ikkje
vere, og slik har det heller ikkje alltid vore. Aktiv næ­
ringspolitikk må vere noko av det viktigaste me jobbar
med. Det krev at politikarane tør å vere aktive, sjølvsagt
med dei avgrensingane det internasjonale regelverket alle
land må jobbe innafor rammene av. Dagens regelverk be­
tyr ei anna politisk rolle enn før, med mindre politisk styr­
ing og mindre statsstøtte.
Hadde EØS­avtala eksistert på 1950­talet, ville nok
mange av våre store, statlege selskap aldri blitt etablerte.
ESA hadde sikkert funne ein paragraf i EUs oljedirektiv
som hadde gjort det umogleg å byggje opp Statoils og Hy­
dros oljedivisjonar på 1970­talet.
Me kan like det eller ikkje, men rammene for nærings­
politikken er som sagt heilt andre i dag enn tidlegare. Før
kunne me gje statsstøtte til norske bedrifter, me kunne gje
billeg straum, gå inn med løyvingar i bedrifter som sleit,
og me kunne tildele oppdrag til norske bedrifter utan å
skule til utanlandske konkurrentar. Den tida er forbi.
Men me har framleis «verktøy», og det må utviklast og
brukast. Jo sterkare og meir open den internasjonale kon­
kurransen er, dess viktigare er det at me bruker dei verke­
midla me har. Derfor må me få til eit godt samspel mellom
marknaden og det offentlege, mellom bedriftene og sta­
ten. Me må sjå moglegheitene og vere kreative. Regje­
ringspartia vil at myndigheitene skal ta aktivt del i næ­
rings­ og distriktsutviklinga, saman med bransjane og
bransjanes organisasjonar.
Næringspolitikk handlar om svært mykje. Ser me stort
på det, kan me seie at barnehagepolitikk, skule­ og utda­
ningspolitikk, likestillingspolitikk, ja all velferdspolitikk,
er lik næringspolitikk. Det er ein samanheng mellom det
å skape og det å dele. Land som er flinke til å skape, blir
også flinke til å dele.
World Economic Forum har kåra dei nordiske vel­
ferdsstatane til dei beste landa for næringslivet. Det er ik­
kje tilfeldig. Trygge menneske er skapande menneske.
Det hørest kanskje kjedeleg ut, men eg må starte med
orda «orden i økonomien». Det er nemlig ikkje alle som
skjøner innhaldet av desse orda. Ein stabil kronekurs, låg
inflasjon, låge renter og forsvarleg budsjettpolitikk er av­
gjerande for lønsemda i norske bedrifter. Derfor må me,
slik Regjeringa foreslår, styrkje både privat og offentleg
forsking og innovasjon, slik at me har bein å stå på også
etter oljen.
Kompetanse må vere ein drivande faktor i arbeidet for
omstilling, fornying og nyetablering. Våre naturressursar
er og skal framleis vere drivkrafta i verdiskapinga over
heile landet. Innovasjon Noreg er eit viktig instrument,
som må ha både pengar og rett kompetanse til å hjelpe næ­
ringslivet når behovet er til stades i ein sårbar oppstar­
tingsfase. Regjeringa Bondevik II bygde ned mange av
desse verkemidla. I 2006 styrkjer regjeringa Stoltenberg
Innovasjon Noreg med over 300 mill. kr. I tillegg blir
SIVAs budsjett styrkt med 30 mill. kr til innovasjonsakti­
vitetar.
Staten må ta ansvar for å sikre ein effektiv infrastruk­
tur. Det må vere ein heilskapleg og effektiv samferdsels­
politikk, med investeringar og nok til drift og vedlikehald
av vegar, og me må sikre breiband til alle delar av landet.
Norsk industri må vidare vere sikra nok energi til ein kon­
kurransedyktig pris innanfor EØS­regelverket. Og me må
vere villige til å ta gassen i bruk i Noreg. Eg er tilfreds
med at Regjeringa no tek tak i rammevilkåra for kraft­
foredlande industri. Arbeidet er i gang, og har høg priori­
tet.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:56:05]: Det
nye flertallet på Stortinget og den nye regjeringen har i
hele høst skrytt av at de vil innføre en ny næringspolitikk,
en mer aktiv næringspolitikk -- men det har vært lite kon­
kret hva den nye aktive næringspolitikken skal bestå i, og
når den skal gjennomføres. Det ville vært naturlig å be­
nytte det første budsjettet og den første tiden i regjeringen
til å legge klare visjoner og mål fram for Stortinget og for
aktørene i næringslivet. Så langt er det svært uklart hva
som vil komme til å skje og når det vil komme til å skje.
La oss imidlertid ha én ting klart: Stortinget vil når som
helst diskutere innholdet i en mer aktiv næringspolitikk
med Regjeringen. Det er ingen tid å miste. Spørsmålet er
om Regjeringen har ideer, handlingskraft og gjennomfø­
ringsevne. Det er et ubesvart spørsmål.
Norsk landbruk er en del av næringslivet, hvor det er et
stort behov for reformer. Daglig kan vi lese om hvor lite
hver enkelt bonde tjener, til tross for et svært høyt støtte­
nivå. Hvert år blir tusenvis av bruk nedlagt, og like mange
forlater landbruket som arbeidsplass. Dette er en naturlig
utvikling. Når det er for mange i en næring, vil inntektene
til hver enkelt bli mindre, og behovet for statlige støtte­
ordninger desto større. Samtidig som støttenivået øker,
øker også misnøyen blant de som er i næringen, fordi det
høye støttenivået heller ikke er høyt nok til å gi de som er
i næringen, en ønsket inntekt og inntektsutvikling.
Det burde være åpenbart for langt flere enn Frem­
skrittspartiet at dette er en riv, ruskende gal utvikling, og
at vi må ha en utvikling i landbruket som sikrer gode ut­
viklingsmuligheter og inntekter for dem som skal være
igjen i næringen. Da nytter det ikke å fortsette med gamle
løsninger og gammel politikk. Her må det nye løsninger
og ny og kraftig lut til for å få en ny og framtidsrettet land­
brukspolitikk, først og fremst til glede for aktørene i land­
bruksnæringen.

2005
566 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
I Soria Moria­erklæringen er det ingenting som tyder
på at Regjeringen vil føre en ny landbrukspolitikk. Nei,
her skal man fortsette med den politikken som gjør at tu­
senvis av bønder forlater yrket sitt hvert år, og som i dag
gir den enkelte bonde en lav inntekt. Resultatet av dette er
at vi i denne sal også om noen år vil fortsette å debattere
det samme tema, uten at det har skjedd noen utvikling til
bondens fordel.
Så må vi stille krav til at både byråkratiet og landbru­
kets egne organisasjoner og bedrifter effektiviseres. Jeg
har vært på altfor mange fylkeskommunale kontor, kom­
munale kontor og departementskontor hvor jeg har sett
altfor mange landbruksbyråkrater.
Vi kan lese i Nationen lørdag den 3. desember at Fel­
leskjøpene kan spare milliarder på fusjon. Interne bereg­
ninger viser at Felleskjøp­selskapene kan tjene opptil
410 mill. kr i året på å slå seg sammen. Dette ønsker alt­
så ikke bøndene og styrelederen i Norske Felleskjøp å
gjennomføre. Det er en feil politikk. Mest mulig av ver­
diskapningen må være igjen hos bonden. Da må bønde­
ne også ta ansvar for å effektivisere sine egne organisa­
sjoner.
På landbruksområdet har vi fått innført et sosialistisk
og planøkonomisk område med nok av byråkrati. Her har
iallfall SV fått innført sitt sosialistiske samfunn.
De pågående WTO­forhandlingene har vært tema flere
ganger i Stortinget denne høsten. Fra norsk side har våre
landbruksinteresser vært sentrale tema til tross for at
Norge har svært mange andre offensive interesser. Regje­
ringen har uttalt at den ikke har noe mandat til å nedlegge
norsk landbruk, for å forsvare at landbruksinteressene har
fått så stor tyngde i den offentlige debatten. Nei, det er in­
gen som ønsker å nedlegge norsk landbruk, men vi må til­
passe oss. Dersom en WTO­avtale kommer på plass, vil
det skje store endringer i norsk landbruk. Det som er be­
klagelig med dette, er at det er en prosess utenifra som da
styrer hva vi skal gjøre. Vi har ikke maktet å tilpasse vår
landbruksnæring internt, slik at den står rustet til å møte
de endringer som skjer internasjonalt. Her kan vi ikke leg­
ge skylden på de internasjonale prosessene som skjer,
men vi må rette et kritisk blikk på vår egen politikk og or­
ganisering av landbruket.
Som et svært lite land, i utkanten av verden langt fra de
store markedene, er det en forutsetning for å overleve
også i framtiden at vi er internasjonalt konkurransedykti­
ge. Vi kan ikke låse oss inne og forklare oss bort fra de
prosesser og den utvikling som skjer internasjonalt. Vi må
møte det med en klar, offensiv og framtidsrettet politikk
som sikrer at vi er internasjonalt konkurransedyktige. Det
har vi vist at vi har greid i en rekke næringer, og vi har i
dag en rekke bedrifter innenfor skipsfart, industri, fiskeri,
medisin og andre bransjer som er av de ledende produsen­
tene og kunnskapsmiljøene i verden. På disse områdene
har vi møtt verden med en offensiv holdning, at vi skal bli
best i verden. Det har vi ikke gjort i landbruket, og derfor
er vi kommet i den situasjonen som landbruket nå be­
finner seg i. Nå må vi snu før vi får en kjempesmell, som
vil bidra til større omveltninger enn det Fremskrittspartiet
har tatt til orde for noen gang.
I tillegg til å ha et høyt støttenivå er norsk landbruk den
mest gjennomregulerte næringen vi har her i landet. Sta­
ten har tydeligvis så liten tiltro til den enkelte bonde at alle
mulige sider av landbruket må reguleres. Den norske selv­
eiende bonden har svært lange tradisjoner. Til tross for
dette finner man det nødvendig å ha klare reguleringer om
hvem som skal kunne få kjøpe en landbrukseiendom. Pri­
sen på landbrukseiendommer er også statlig regulert, slik
at det er få som finner det tjenlig å selge sine eiendommer,
fordi prisen blir for lav. Dette fører til at mange unge som
selv ikke har odelsrett til en landbrukseiendom, ikke kom­
mer inn i næringen fordi det er umulig å få tak i en eien­
dom som de kan drive. I andre næringer er det slik at de
som har arbeidslyst, kreativitet, pågangsmot og vilje til å
satse, kan etablere seg og tilføre næringen mye. Det er be­
klagelig at odels­ og konsesjonsregler i dag bidrar til å
stenge mange som ønsker å satse på landbruket, ute av
næringen.
Også de som ønsker å satse skikkelig på stordrift og ef­
fektivisere gjennom samarbeid med andre, blir stanset av
et tak på hvor mange dyr de kan ha. At noen ønsker å pro­
dusere mye, oppleves som en trussel mot de små og for
landbruksbyråkratene. Kan det være fordi det er enklere å
kontrollere mange små og ikke de store fordi de begynner
å ha sine egne meninger om hvordan utviklingen skal væ­
re? Jeg bare spør.
Det er også beklagelig at de som er små, og som ønsker
å satse på nisjer i det lokale markedet, blir stanset av by­
råkrati og foreldet regelverk. Hjemmeslakting er et godt
eksempel på dette. Mange bønder ønsker å ta mer kontroll
over verdikjeden selv ved å selge sine produkter direkte til
kunden og med dette også få større inntekter. Å servere
egenprodusert mat i forbindelse med gårdsturisme eller til
lokale serveringssteder er et område som må utvikles be­
dre, og som kan gi bøndene betydelig verdiskaping. Selv­
følgelig skal nødvendige krav til hygiene og matsikkerhet
ivaretas, men vi må ikke bli så rigide i fortolkningen av re­
gelverk at bønder i våre konkurrentland, spesielt EU, får
utvikle sin næring under helt andre vilkår enn den norske
bonde som ønsker å tenke framtidsrettet. På mange reiser
i EU­land for å se nettopp på gårdsturisme har jeg sett
hvilket marked dette representerer, og hvilket regelverk
disse bøndene opererer under.
Vi må øke forbrukerperspektivet i norsk landbrukspo­
litikk. Norsk landbruk er til for oss forbrukere og skal gi
oss trygg mat, men også et mangfold av matprodukter.
Her bør Norge ligge foran internasjonalt. Vi har nok trygg
mat, men det har de sannelig også i våre naboland. Mang­
foldet kunne imidlertid ha vært bedre her hjemme. Det er
lite utvalg i norske kjøttdisker, i ostedisken og andre ste­
der hvor norske landbruksprodukter blir presentert. Dette
ser nordmenn når de er på reise i utlandet. Monopolten­
denser og lite fokus på produktutvikling har skylden for
dette. Riktignok har det skjedd en utvikling de senere år,
men det er fordi Landbrukssamvirket har fått konkurranse
fra nye og mer innovative aktører. Monopoltendensene og
forsøk på bruk av markedsmakt i norsk landbruk må opp­
høre. Dette er én av den nye landbruksministerens viktigs­
te oppgaver.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
567
2005
Vi har blitt et ledende land innenfor mange bransjer
ved å ha kunnskap, ved å være innovative, ved å utnytte
de fortrinn vi har, og ved å tørre å satse. Det er ingen
grunn til at vi ikke skal kunne greie dette også innenfor
landbruket ved å finne områder hvor vi er best.
Mye av det jeg her har tatt til orde for, støttes av analy­
seselskapet Econ i en rapport fra 2004 om regelverk og
innovasjon i landbruket. Rapporten er utarbeidet på opp­
drag fra Landbruks­ og matdepartementet. Denne rappor­
ten bør være obligatorisk sengelektyre for den nye land­
bruks­ og matministeren.
Statsråd Odd Eriksen [12:06:16]: Norge har et godt
utgangspunkt med høy verdiskaping. Vi har lav og avta­
kende arbeidsledighet, vi har høy yrkesfrekvens, og vi har
en høyt utdannet arbeidskraft sammenliknet med mange
andre land. Ved utgangen av november har Aetat registret
72 300 helt arbeidsledige, noe som tilsvarer 3,0 pst. av ar­
beidsstyrken. Sammenliknet med november i fjor er dette
en nedgang på 11 300 personer.
Det er viktig at mennesker har et arbeid å gå til. Det gir
selvrespekt, det gir sosial kontakt, og det vitner om at
samfunnet har bruk for deg. Derfor er arbeid i seg selv
viktig.
Høy verdiskaping i dag betyr imidlertid ikke at vi er
sikret høy verdiskaping i framtiden. Regjeringen varslet i
Soria Moria­erklæringen en ny politisk kurs for nærings­
politikken i Norge. Neste års budsjett er et første steg på
denne veien. Innenfor rammene av en ansvarlig budsjett­
politikk tror jeg det er vanskelig å legge fram en mer hel­
hetlig løsning enn den vi har presentert i dette budsjettet.
Stabile rammebetingelser og en ansvarlig økonomisk
politikk er avgjørende for næringslivet. Bare når disse
kravene er oppfylt, kan vi rettferdiggjøre økt bruk av res­
surser til den aktive næringspolitikken.
Samlet foreslår vi å øke Nærings­ og handelsdeparte­
mentets budsjett med 70 mill. kr sammenliknet med for­
slaget til Bondevik II. Rammene for den aktive nærings­
politikken utvides således med til sammen 720 mill. kr
sammenliknet med saldert budsjett for 2005.
Regjeringen vil bl.a. gjennomføre flere tiltak på områ­
dene profilering, internasjonalisering og innovasjon. Inn­
ovasjon er en viktig faktor for økonomisk vekst. Stadig
fornyelse er nødvendig for at våre bedrifter skal hevde seg
i en hard internasjonal konkurranse. Vårt budsjett inne­
holder 307 mill. kr i økte rammer for Innovasjon Norge.
Innenfor denne rammen er det satt av 72,5 mill. kr til en
reiselivssatsing.
Forskning er et annet satsingsområde for denne regje­
ringen. Nærings­ og handelsdepartementets budsjett inne­
holder 170 mill. kr i økte rammer for Norges forsknings­
råd. Rammene til næringsrettet forskning økes med rundt
400 mill. kr i forhold til 2005 når vi ser flere departemen­
ter under ett. Budsjettet viser altså en klar satsing på dette
området.
Innovasjonsnettverk og arbeidet med entreprenørskap
er et annet viktig område. Vi har derfor styrket SIVAs
budsjett med 30 mill. kr til innovasjonsaktiviteter, og vi
har bevilget 10 mill. kr til Ungt Entreprenørskap.
For å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering
av norske sjøfolk ønsker Regjeringen å utvide gjeldende
nettolønnsordning fra 1. juli 2006. Samlet innebærer for­
slaget en vesentlig styrking av vilkårene for sjøfolk om
bord på konkurranseutsatte skip i NOR. Norske rederier
får samtidig mer gunstige rammebetingelser. Bevilg­
ningsforslaget er 1 225 mill. kr, og utgjør 165 mill. kr mer
enn gjeldende bevilgning for ordningen.
Regjeringen vil også satse særskilt på utvikling og inn­
ovasjon i den maritime næringen. MARUT­initiativet er
velegnet som plattform for dette arbeidet. Målet er å byg­
ge en maritim industri som kan hevde seg internasjonalt
også i framtiden. Det krever økt innsats på forskning og
innovasjon og et godt samarbeid mellom staten og næ­
ringslivet. Innovasjon Norge og Norges forskningsråd vil
være sentrale medspillere i MARUT­prosjektet.
Dette budsjettet markerer en ny start for Norge og er et
første skritt på veien mot en ny politisk kurs. Det at det går
bra i dag, er ingen garanti for at det skal gå bra i morgen.
Dette betyr at vi må satse på forskning og innovasjon. Det
gjør Regjeringen. Vi foreslår å øke Nærings­ og handels­
departementets rammer med til sammen 720 mill. kr. Det­
te viser at Regjeringen ønsker å føre en aktiv næringspo­
litikk.
Bare gjennom en aktiv politikk kan vi sikre at vi utnyt­
ter ressursene på en best mulig måte for samfunnet. Jeg er
sikker på at vi gjennom et nært og godt samarbeid med
alle partene i arbeidslivet vil legge grunnlag for enda høy­
ere verdiskaping i årene som kommer. Bare gjennom fo­
kusering på økt verdiskaping og en effektiv utnyttelse av
landets ressurser kan vi skape rom for det velferdssam­
funnet vi alle ønsker oss, og som vi alle er stolte av.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [12:11:48]: Jeg kunne ikke
unngå å legge merke til at statsråden omtalte arbeidsledig­
heten som lav nå, mens for tre måneder siden var den høy.
Det må nok ha skjedd en revolusjon som har gått meg for­
bi.
Vi har i valgkampen, og etter at den nye regjeringen til­
trådte, hørt mye om den såkalte verktøykassen som skal
fylles opp. Regjeringen prøver på denne måten å skape et
bilde av at vi nå skal få nye virkemidler for å skape en ak­
tiv næringspolitikk. Det er derfor overraskende at i det
framlagte budsjettet fra Regjeringen gjør man det meste
feil i forhold til å fremme nyskaping, forskning og inves­
teringer i egen bedrift.
Tror ikke statsråden at kraftig reduksjon i formuesskat­
ten, høyere avskrivningssats for investeringer, bedre til­
gang på billig kraft og sterk satsing på bedre veier ville ha
ført til at behovet for nye verktøy i verktøykassen ville
blitt kraftig redusert? Hvorfor ville ikke Regjeringen bru­
ke noen av de styringsverktøyene som allerede finnes, til
å skape investeringslyst og trygge norske arbeidsplasser i
stedet for å lete etter nye verktøy?
Statsråd Odd Eriksen [12:13:10]: Som jeg gav tyde­
lig uttrykk for i mitt første innlegg, er dette starten på en

2005
568 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
ny kurs for en mer aktiv næringspolitikk. Det er faktisk
slik at det var en tidligere Høyre­statsråd som slo fast at
verktøykassen var tom. Det trengte ikke den daværende
opposisjonen i Stortinget å fastslå. Det at vi nå følger opp
med å fylle denne tomme verktøykassen med nye verktøy,
er således en styrke for næringslivet. Det gjør vi på en rek­
ke områder. Blant annet gjør vi det gjennom en formida­
bel styrking av bevilgningene til innovasjon, forskning og
nyskaping. Bare til Innovasjon Norge er økningen i be­
vilgningen formidabel. Vi minner om at Stoltenberg I­re­
gjeringens bevilgningsnivå til Innovasjon Norge samlet
sett var på 926 mill. kr. Bevilgningene på 2005­budsjettet
var på 804 mill. kr. Bare det er en formidabel nedgang i
den forrige stortingsperioden, som vi nå forsøker å rette
opp -- og vi gjør det på en fortreffelig måte.
Peter Løvik (H) [12:14:47]: Eg skal innrømme at eg
blir litt forbausa når eg høyrer statsråden snakke om ein
ny og aktiv næringspolitikk og om ei styrking. Realiteten
er at samanlikna med det sist framlagde budsjettforslaget,
altså for 2006, frå Bondevik II, svekkjer statsråden og den
nye regjeringa -- i tillegg til éin og en halv milliard kr på
avskrivingsreglane -- næringsretta forsking og utvikling
med iallfall 100 mill. kr.
Då er spørsmåla: Er statsråden komfortabel med dette?
Korleis kan det ha seg at den nye regjeringa går ut og hev­
dar at dei fører ein ny og meir aktiv politikk, når dei har
dei same totale rammene -- for vi har dei same totale ram­
mene i budsjettet -- og samstundes svekkjer desse viktige
verkemidla i næringspolitikken? Det kunne det vere inter­
essant å få eit svar på.
Statsråd Odd Eriksen [12:16:01]: Det burde vel
kanskje ikke være jeg som gjorde representanten Løvik
oppmerksom på at forslaget fra Bondevik II­regjeringen
er et forslag som aldri ble vedtatt i Stortinget, og som had­
de store, klare utfordringer ved seg hvis man skulle få
framforhandlet et flertall for det budsjettet her i Stortin­
get.
De budsjettene som det er interessant å sammenlikne,
og som er sammenliknbare, er det som den forrige regje­
ringen fikk vedtatt for 2005, og det som nå faktisk blir
vedtatt for 2006. Da er resultatet at det er en formidabel
økning innenfor forskning, nyskaping og innovasjon for
2006 i det budsjettet som etter alle solemerker blir vedtatt
i dette storting, i forhold til det som faktisk ble vedtatt i
2005.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:17:19]: Næringsmi­
nisteren har ved fleire anledningar teke til orde for ei ny
ervervslov.
Då den gamle ervervslova vart avvikla i 2002, hadde
ho ikkje skapt eller berga ein einaste arbeidsplass, men ho
hadde gjeve advokatstanden inntekter på i størrelsesorde­
nen 100--200 mill. kr. Det er for så vidt ei form for syssel­
setjing, men eg er ikkje sikker på at det er den forma for
sysselsetjing me tenkjer oss her.
Eg har eit par spørsmål til statsråden. For det første, for
å få tak i korleis han tenkjer: Ville den nye ervervslova
som næringsministeren ser for seg, t.d. ha kunna hindra
utsal av Freia i si tid? Og for det andre: Korleis trur næ­
ringsministeren at ei streng ervervslov vil påverka tilgan­
gen på kapital, inklusiv utanlandskapital, til investeringar
i norsk næringsliv?
Statsråd Odd Eriksen [12:18:27]: Regjeringen har
gjennom den politiske plattformen som ble arbeidet fram
på Soria Moria, sagt at vi vil innføre en ny og forsterket
ervervslov. Dette arbeidet er godt i gang. Vi har allerede
gjennomført samtaler med ESA for å klarlegge mulige ut­
fordringer knyttet til en slik lovgivning.
Men det er viktig for meg å understreke at den loven
har som siktemål ikke å kontrollere eierskapet, men å sik­
re at lønnsomme og gode arbeidsplasser ikke blir nedlagt.
Da er det kanskje først og fremst begrepsbruken vi må
gjøre noe med.
Det som var med den forrige ervervsloven, var at den
gav mange meldinger. Men det som er viktig å ha med
seg, er at en lov også har en forebyggende karakter. Da er
det viktig å ha en lov som ikke gir næringslivet merbelast­
ninger. I den åtteårsperioden den forrige loven fungerte,
gav den 2 000 meldinger. Den nye konkurranseloven har
på ett år gitt 500 meldinger. Det betyr at vi er nødt til å se
på alle faktorer som bidrar til å øke kostnadene for næ­
ringslivet, også når det gjelder en ny, forsterket ervervs­
lov.
Lars Sponheim (V) [12:20:01]: Jeg må bare få ønske
lykke til med arbeidet med en ervervslov. Den kommer
ikke til å fungere denne gangen heller, og den kommer
bare til å skremme næringslivet vekk fra Norge.
Men statsråden har rett i at Norge har et godt utgangs­
punkt. Denne regjeringen hadde et kjempeutgangspunkt
da den for sju uker siden gikk løs på den nye kursen i næ­
ringspolitikken. Og hva har skjedd? Alt endres til det ver­
re. Det gjelder formuesskatten, ulønnet arbeidsinnsats i
SkatteFUNN­ordningen, aksjerabatten, skjermingsren­
ten, lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak, avskriv­
ningssatser for maskiner mv., lettelser i arveavgiften, fa­
milieeide bedrifter og kutt i næringsrettet forskning. Ja,
det var så galt at selv regjeringspartienes egen leder av
næringskomiteen måtte gå ut i Dagens Næringsliv og be­
klage sumvirkningen av alt dette for de små bedrifter og
familieeide bedrifter.
I tillegg til disse faktiske endringene kommer alle de
farlige signalene fra regjeringspartiene om at man vil so­
sialisere styrerommene. Man skaper usikkerhet om skat­
tereformen, osv.
Mitt spørsmål er ganske enkelt: Har Odd Eriksen det
vanskelig når han forsvarer næringslivet i regjeringskolle­
giet?
Statsråd Odd Eriksen [12:21:19]: Først og fremst
vil jeg si takk til representanten Sponheim.
Jeg tror at med de erfaringene representanten har, vet
han at jeg har en fortryllende jobb. Han kan være ganske
sikker på at jeg skal gjøre så godt jeg kan. Jeg har et veldig

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
569
2005
godt utgangspunkt. Jeg har et fantastisk regjeringskollegi­
um som trekker i én retning, og det er jeg veldig glad for.
Den næringsrettede forskningsinnsatsen økes med i
sum 400 mill. kr i forhold til nivået for 2005. Det er en
formidabel styrking, og det gir muligheter. Jeg er ganske
sikker på at denne regjeringen vil være i stand til, i en tett,
god og målrettet dialog med næringslivet, å få mye godt
næringsliv ut av alle de enkeltelementene som er knyttet
til næringslivssatsingen som denne regjeringen står for.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:22:33]:
Uttalelser i den senere tid fra en rekke mer eller mindre
sentrale SV­representanter har vært temaet for tidligere
replikkordskifter i dag. Arbeiderstyrte bedrifter og ned­
leggelse av børsen er stikkord for dette. Vi greier ikke å
lese i Soria Moria­erklæringen at det står noe om dette.
Jeg tror de fleste også skjønner at dette er en sak som SV
aldri vil få gjennomslag for. Men hva slags signaler sen­
der dette til investormiljøene? Hva slags signaler sender
dette til utenlandske investorer, som vi som lever i et land
med en internasjonal økonomi, er helt avhengig av? Hva
slags signaler sender dette ut til næringslivet?
Statsråd Odd Eriksen [12:23:35]: Regjeringen er
godt i gang med arbeidet med en eierskapsmelding og tar
sikte på å legge den fram for Stortinget til behandling i
vårsesjonen -- tar sikte på.
Jeg har også merket meg replikkordskiftene om ulike
innspill som har kommet fra SV, og jeg ser det slik at det
er positivt med mangfold, også mangfold i meninger. De
ulike innspillene ser jeg på som uhyre positive, og i arbei­
det med en ny eierskapsmelding vil alle innspillene bli be­
handlet. De innspillene som er kommet, vil jeg verken av­
skrive eller forskuttere behandlingen av, men de vil bli tatt
med i en seriøs vurdering når vi skal skrive eierskapsmel­
dingen. Vi vet at alle innspill er positive utfordringer som
vi er nødt til å håndtere, noe jeg er sikker på at vi skal
klare.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Hansen (H) [12:24:48]: Som næringsmi­
nisteren nettopp sa, har vi fått ny regjering og ny kurs i
næringspolitikken. Men den nye kursen er ikke slik som
lovet i valgkampen, hvor budskapet handlet om å satse på
arbeidsplasser og tradisjonelle næringspolitiske verktøy.
Tvert imot er den nye kursen en kurs som rammer ar­
beidsplassene og svekker konkurranseevnen. Kortsiktige
behov for å plusse på de offentlige budsjetter salderes
gjennom å redusere bedriftenes mulighet for å skape sys­
selsetting, verdiskaping og velferdsproduksjon i framti­
den.
Samarbeidsregjeringen oppnådde gode resultater på
næringsområdet. Bedriftene går så det suser. Den vanske­
lige tiden fra starten av forrige stortingsperiode er nesten
glemt. Nå er renten rekordlav, kronekursen er til å leve
med, lønnsveksten er under kontroll, og skattene er redu­
sert. Denne politikken er et fundament for den oppturen
som har vært i næringslivet, med 55 000 nye foretak siden
2001, vekst i inntjening og omsetning, færre konkurser,
økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet.
Stoltenberg II­regjeringen starter omtrent slik som den
forrige Stoltenberg­regjeringen sluttet. Skatter og avgifter
økes totalt med 11 milliarder kr sammenlignet med Sam­
arbeidsregjeringens forslag. Intet annet næringspolitisk
tiltak kan erstatte en slik svekkelse av konkurranseevnen.
Dette gir økt press på renten, noe Regjeringen selv bekref­
ter i svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 81 fra
Høyre av 11. november. Landet er inne i en høykonjunk­
tur. Næringslivet advarer mot å gi gass i budsjettpolitik­
ken. Regjeringen gjør det likevel, men kutter samtidig i
tradisjonelle næringspolitiske verktøy, på forskning og
innovasjon, i Innovasjon Norge, i SIVA og i romforskning
i forhold til Samarbeidsregjeringens forslag.
Jeg synes det er ganske utrolig at den nye næringsmi­
nisteren skryter av nye verktøy når han har kuttet nesten
100 mill. kr i det forslaget som lå på bordet fra den forrige
regjeringen, og nå ligger 167 mill. kr lavere på satsing på
Innovasjon Norge og tradisjonell næringspolitikk enn det
som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gjør.
Det er spesielt uheldig for næringslivet at skatterefor­
men nå fører til økt beskatning av egenkapitalen i bedrif­
tene. Grunnlaget for norsk eierskap svekkes når formues­
skatten økes samtidig som utbytteskatt innføres. Mens
andre land fjerner formuesskatten for å øke verdiskapin­
gen, går Norge i motsatt retning. Det er også et løftebrudd
når avskrivningssatsene for maskiner kuttes i forhold til
Samarbeidsregjeringens forslag, når SkatteFUNN­ord­
ningen forverres, og når sjokoladeavgiften likevel ikke
fjernes. Dette betyr lavere aktivitet og lavere sysselsetting
i norsk industri. I sum har Regjeringen forverret ramme­
vilkårene for norske bedrifter ganske betydelig på få uker,
og fortsatt gjenstår det store milliardløfter i Soria Moria­
erklæringen som noen skal betale.
Næringskomiteen har også ansvaret for konkurranse­
politikken. På dette området var det få budsjettmessige
endringer. Derimot har Regjeringen gitt en rekke uheldige
signaler og gjort flere betenkelige vedtak på dette områ­
det.
I regjeringserklæringen er konkurranse knapt omtalt.
Men ambisjonene om å unnta større deler av offentlig sek­
tor for anbudskonkurranse er tydelig. Regjeringen vil
heve terskelen for bruk av anbud opp mot EUs minste­
krav. Det innebærer at terskelverdien på 500 000 kr, som
ble fastsatt i september i år etter grundig høring og grun­
dig vurdering, skal økes opp mot 1,8 mill. kr. Da vil store
deler av kommunale innkjøp gå uten konkurranse. Mindre
anbud gir ikke bare økte kostnader og mindre å gjøre for
bedriftene. Det gir også økt risiko for kameraderi og kor­
rupsjon. Jeg registrerer at Regjeringen nå er blitt mer ny­
ansert i dette spørsmålet. Det snakkes nå om vurdering av
temaet. Men jeg konstaterer allikevel at regjeringspartie­
ne i innstillingen slår kategorisk fast at terskelverdiene for
anbud skal økes opp mot EU­nivået.
Fornyelsesministeren var også raskt ute med å vinge­
klippe Konkurransetilsynet. Omgjørelsen av flere av til­
synets anbefalinger og vedtak er svært uheldig. Jeg regis­
trerer at begrunnelsen for å påføre strømkundene økte ut­

2005
570 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
gifter gjennom å gi Statkraft en mer dominerende stilling
er mildt sagt veldig ullen. Regjeringen har også sagt ja til
en fusjon i oljeindustrien som tilsynet sa nei til. Regjerin­
gen har bestemt seg for å verne Postens brevmonopol og
skrinlegge planene om konkurranse om vedlikehold av
jernbanen. Det hører også med til historien på dette felt at
de rød­grønne partiene stemte imot hele den nye konkur­
ranseloven i forrige storingsperiode.
Dårlig konkurransepolitikk er å ta fra de svake og gi til
de rike. Markedsfordeler er det bare de største selskapene
som kan oppnå. I slike saker kjemper storkapitalen og vel­
organiserte fagforeninger en kamp mot forbrukere og mot
mindre bedrifter. Samarbeidsregjeringen gav folket kon­
kurranse i luftfarten og bokbransjen. Vi gav Konkurranse­
tilsynet økte ressurser, økt uavhengighet og en strengere
konkurranselov. Regjeringen gir derimot forbrukerne
høyere strømpriser og gir signaler om en ny praksis som
vi foreløpig bare ser konturene av. Det kommer garantert
flere slike saker, både på matvaresiden og på andre nye
områder.
Jeg har store problemer med å forstå den prinsipielle
analysen bak den nye kursen på konkurransefeltet. Dette
er et område som Høyre vil følge meget nøye med på i
årene framover.
Steinar Gullvåg (A) [12:30:35]: Episodene i Ba­
rentshavet og i vernesonen rundt Svalbard denne høsten
viser til fulle hvor viktig det er å vinne forståelse for en
fornuftig ressursforvaltning i nordområdene. Overfiske
og regulær miljøkriminalitet er i dag en trussel mot vikti­
ge fiskebestander. Jeg er derfor tilfreds med at fiskeri­
myndighetene og Kystvakten nå får midler til å trappe opp
og skjerpe ressurskontrollen, slik at utenlandske fiskere
som søker kortsiktige og ulovlige gevinster, virkelig får
oppleve risikoen for å bli knepet.
Like viktig er det å vinne respekt for det norske forvalt­
ningsregimet i utlandet. Det er med betydelig bekymring
jeg registrerer at enkelte land faktisk reiser tvil om vår ad­
gang til å håndheve forvaltningsregimet i fiskevernsonen
rundt Svalbard. Vi har med andre ord en jobb å gjøre over­
for fiskerimyndighetene, rederne og opinionen i land vi
normalt samarbeider med.
Den nye regjeringen vil fornye norsk fiskeripolitikk.
Det er nødvendig etter år med markedsideologi og kom­
mersialisering av fiskeressursene. Regjeringen har gjort
det klart at den ikke ønsker ytterligere privatisering av fis­
keressursene. Første skritt på veien er strukturpausen og
en gjennomgang av strukturordningene. Gjennom lov­
verk og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og
kontroll med ressursene og fordelingen av dem.
Fiskeri og havbruk skal bidra til aktivitet, verdiskaping
og næringsutvikling langs hele kysten. Da må industrien
sikres stabil tilgang på ressurser gjennom året -- og fra år
til år. Da må uttaket av fiskeriressursene og produksjonen
i havbruksnæringen holdes innenfor rammer miljøet kan
tåle, og det markedet er i stand til å avta, og vi må ha evne
til å utvikle nye markeder.
Dermed slår fiskeri­ og havbrukspolitikken rett over i
handelspolitikken. Vi har alle sett hvilke konsekvenser
antidumpingtiltakene har fått for norsk lakseeksport til
USA og tilsvarende tiltak og trusler fra EU, hvilket under­
streker betydningen av at norske myndigheter stadig for­
søker å bedre markedsadgangen for norsk fisk og åpne
nye markeder.
Det er nok å nevne den betydning som det østeuropeis­
ke markedet etter hvert har fått for norske havbrukspro­
dukter. Havbruksnæringen mener selv at produksjonspo­
tensialet for norsk oppdrettsfisk er tifold det som i dag
produseres, forutsatt at vi har et internasjonalt handelsre­
gime for fisk som skaper økte eksportmuligheter. Jeg er
derfor glad for at norske myndigheter i de pågående
WTO­forhandlingene ikke bare er opptatt av landbruk,
men også fokuserer på fisk og fiskeprodukter, hvilket i seg
selv kan være krevende ettersom Norge i utgangspunktet
har ulike interesser på disse to områdene.
Utviklingen av våre maritime næringer har og vil få
stor betydning for både bosetting og sysselsetting her i
landet. En stor del av de 75 000 arbeidstakerne, som hen­
ter sitt daglige brød fra disse næringene, befinner seg i
Kyst­Norge. Slik bør det fortsatt være. Det er med til­
fredshet jeg f.eks. registrerer at norske skipsverft har fulle
ordrebøker med ordrereserver i størrelsesorden 21 milli­
arder kr, og at optimismen i skipsfartsnæringen er større
enn på lenge. Jeg vil tro at nettolønnsordningen har bidratt
til dette, og sjenerer meg ikke for å nevne at rederiet Color
Line har lansert investeringsplaner for hele 7 milliarder kr
i et helt nytt ferjekonsept som vil revolusjonere ferjefarten
mellom Norge og utlandet, etter at Regjeringen gjorde det
kjent at den ville forlenge og utvide nettolønnsordningen.
De maritime næringene opererer i et internasjonalt
marked. De er avhengig av gode og stabile rammevilkår.
De er avhengig av et høyt kompetansenivå. Vår ambisjon
er derfor at Norge skal være verdensledende innenfor ma­
ritim forskning -- intet mindre. Derfor satses det også på
maritim forskning og utvikling i budsjettet for 2006. Sam­
tidig er Regjeringen opptatt av å bedre rekrutteringen til
de maritime næringene og heve kompetansen til dem som
allerede er ansatt i næringene.
Med noen unntak, og med permanent unntak av Frem­
skrittspartiet, viser ikke budsjettinnstillingen fra nærings­
komiteen den helt store uenigheten. Men på to viktige
områder av stor prinsipiell betydning kommer forskjelle­
ne tydelig fram, nemlig i synet på statlig eierskap og kon­
kurransepolitikken.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:36:08]: En reise
gjennom Norge er en reise gjennom landbrukets direkte
og indirekte betydning for utformingen av landet vårt.
Gjennom åpent og velpleid landskap, gjennom kultur og
tradisjoner, gjennom sysselsetting og verdiskaping ser vi
tilleggseffektene av en moderne og framtidsrettet matpro­
duksjon i Norge. Regjeringen har høye ambisjoner for å
utvikle dette landbruket videre, ikke minst fordi landbru­
ket og næringsmiddelindustrien har en samlet sysselset­
ting på over 100 000 årsverk og en produksjonsverdi på

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
571
2005
godt over 100 milliarder kr. Det har en bruksstruktur og en
geografisk spredning som gjør næringen til en bærebjelke
i livskraftige og attraktive bygdesamfunn landet rundt.
Jeg vil trekke fram fire prioriterte områder for Regje­
ringen:
For det første er det helt avgjørende at de pågående
WTO­forhandlingene resulterer i en avtale vi kan leve
med, og som sikrer et handlingsrom i landbrukspolitikken
som gjør det mulig å ha et aktivt landbruk over hele lan­
det. Jeg merker meg at komiteen understreker behovet for
at Regjeringen aktivt bidrar til at handlingsrommet blir
størst mulig. Det skal vi gjøre. På ministermøtet i Hong­
kong neste uke vil Regjeringen gjøre alt som overhodet er
mulig for å sikre disse interessene. Utenriksminister
Jonas Gahr Støre vil komme tilbake med en egen redegjø­
relse i Stortinget om status i de pågående WTO­forhand­
lingene førstkommende fredag.
For det andre vil vi prioritere familiejordbruket. Rygg­
raden i norsk jordbruk består av det som ligger mellom
nisjeproduksjon for spesialmarkeder og de virkelig store
produsentene. En utvikling av familiejordbruket med ba­
sis i den enkelte gårds produksjonsgrunnlag er den beste
garantien for en variert bruksstruktur framover.
For det tredje vil Regjeringen stimulere til næringsut­
vikling. Bioenergi blir her en hovedsak. Dette er både god
distriktspolitikk og god miljøpolitikk. Bioenergi har po­
tensial for mange desentraliserte arbeidsplasser, og det vil
gi miljøvennlige løsninger på energiområdet.
Skogs­ og utmarksressursene for øvrig representerer
også et stort potensial for verdiskaping i distriktene. Det
er bekymringsfull lav aktivitet i skogbruket i dag, både
når det gjelder avvirkning, og når det gjelder skogkultur­
arbeid. Regjeringen vil stimulere aktiviteten ved å øke
midlene til nærings­ og miljøtiltak i skogbruket, åpne for
støtte til skogplanting og utarbeide en egen strategi for økt
avvirkning.
For det fjerde må vi sikre utøverne i landbruket en inn­
tektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grup­
per. Det er en forutsetning for å skape optimisme og fram­
tidstro i næringen. Det blir viktig å bruke jordbruksavta­
len og dens virkemidler aktivt for å sikre et landbruk med
variert bruksstruktur landet rundt.
Et hovedelement i Regjeringens matpolitikk er at ma­
ten er trygg og oppleves som trygg å spise. Det krever en
sammenhengende kvalitetsstrategi fra jord til bord. Man­
ge saker den siste tiden har vist nødvendigheten av å ha et
handlekraftig mattilsyn som forbrukerne har tillit til.
Regjeringen vil ha en livskraftig reindriftsnæring in­
nenfor de rammene som ressursgrunnlaget gir. Vi må fast­
sette rammebetingelser, slik at driften skjer på miljøets
premisser. Regjeringen vil prioritere arbeidet med ny
reindriftslov. Den skal legge til rette for økologisk, økono­
misk og kulturell bærekraft innenfor reindriften. Det er
viktig at loven utvikles til et verktøy som muliggjør en ef­
fektiv oppfølging av Riksrevisjonens vurderinger i rap­
porten om bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finn­
mark.
Et eget utvalg har vurdert hvordan den kliniske veteri­
nærvakten bør organiseres for å få en best mulig vaktord­
ning basert på den samlede bevilgningen til formålet. Ut­
valget vil avgi sin innstilling 8. desember, altså denne
uken. Jeg legger til grunn at uvalget vil komme med inn­
spill til forbedringer i vaktordningen, og jeg vil studere
innstillingen nøye. Jeg vil i den sammenheng legge til
grunn komiteens ønske om å få en felles velfungerende
klinisk vaktordning som kan håndtere alle dyrearter. I dag
har vi to ulike vaktordninger som er svært detaljert regu­
lert i avtaler med Den norske veterinærforening. Jeg er i
dialog med Veterinærforeningen om den videre proses­
sen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med nærmere ori­
entering om denne saken på egnet måte.
Etableringen av Bioforsk har vært en lang prosess som
nå er i mål. Jeg er glad for at flertallet i komiteen støtter
forslaget om etableringen av Bioforsk som et forvalt­
ningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2006.
Bioforsk vil bidra til å skape et sterkere og mer slagkraftig
miljø og bli en produsent og leverandør av verdifull og
nødvendig kunnskap for forskning innenfor nettopp miljø
og landbruk.
Avslutningsvis vil jeg gi ros til komiteen for å ha gjort
et godt og grundig arbeid med budsjettet, og jeg konstate­
rer at det er bred enighet i Stortinget om hovedmålene i
landbruks­ og matpolitikken. Med utgangspunkt i Regje­
ringens offensive politikk og næringens solide posisjon i
Distrikts­Norge skal vi bidra til en positiv utvikling i næ­
ringen og distriktene framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:41:11]: I
de senere årene har vi fått en del nye private aktører som
konkurrerer med Landbrukssamvirket. Det har vært et po­
sitivt tilskudd, som er blitt positivt mottatt av forbrukerne.
Jeg tenker på bedrifter som Synnøve Finden og Q­Meie­
riene. Derfor er det noe spesielt når Bjarne Undheim, le­
der i Norges Bondelag, i Dagens Næringsliv onsdag den
30. november sier følgende:
«Jeg kan ikke se at Q­Meieriene har tilført så mye
positivt. (...) Jeg er i tvil om dette har en plass innenfor
et politisert landbruk.»
Han sier videre at Q­Meieriene «har i alle fall ikke vært
noen fordel for bøndene». Er dette en uttalelse som stats­
råden deler?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:42:14]: Det er en
uttrykt målsetting i Stortinget at det skal være reell kon­
kurranse innenfor landbrukssektoren, også innenfor mei­
eri­ og melkesektoren. Det er et grunnlag som jeg jobber
ut fra, for jeg mener generelt at konkurranse er sunt.
Vi har nå ute på høring et forslag til forskrift knyttet til
melkeordningen innenfor meierisektoren, hvor også mål­
settingen er at det skal være likebehandling, og det skal
være mulighet for flere aktører til å operere i markedet.
Torbjørn Hansen (H) [12:43:03]: Landbruks­ og
matministeren var bekymret over aktiviteten i skogbruket.
En viktig forutsetning for aktiviteten i skogbruket er de
skattemessige rammevilkårene. På dette feltet var Senter­

2005
572 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
partiet meget aktive i valgkampen og lovte å fjerne den så­
kalte skogskatten, som var den noe upresise merkelappen
partiet satte på skattereformens virkning for skogbruket. I
regjering har Senterpartiet derimot gjort det motsatte. Ut­
bytteskatten er økt gjennom lavere skjermingsrente, for­
muesskatten er økt, både sats­ og verdsettelse av eiendom,
arveavgiften er økt, skatten på arbeidsinntekt er økt,
lønnsfradraget for næringsdrivende er kuttet, avskrivings­
satsen er redusert -- dette rammer spesielt hardt i en mas­
kinintensiv skognæring -- og til og med årsavgiften på
traktor og lastebil er økt.
Dette er en betydelig forverring av rammevilkårene for
skogbruket. Er landbruks­ og matministeren enig i at
skatteskjerpelser rammer denne næringen på en spesielt
urimelig måte, og hva vil statsråden gjøre med det?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:44:08]: Dette var
jo en sak som også ble debattert i den spontane spørreti­
men onsdag i forrige uke, og mitt svar nå er det samme
som det var for en liten uke siden. De endringene som er
gjort av skatt og for næringsdrivende, er i utgangspunktet
basert på skattereformen som Stortinget tidligere har ved­
tatt. Så har Regjeringen en ambisjon om å ha et skattesys­
tem med fokusering på fordeling. Det har vi lagt fram for
Stortinget, og det er et godt skatteopplegg. Så er det også
der noen konsekvenser for selvstendig næringsdrivende,
som ligger inne. Vi har kompensert deler av det, bl.a.
gjennom et økt lønnsfradrag for landbruket. Det er også
sånn at det som er nevnt om avskrivningssatsene, ikke er
en forverring sammenliknet med situasjonen i dag. Det er
et forslag som vi ikke vil foreslå, men som den forrige re­
gjeringen kom med. Så bildet er betydelig mer sammen­
satt enn det som ble forsøkt framstilt her nå.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:45:18]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av gode rammevilkår for landbruket. Stats­
råden sa i sitt innlegg at Regjeringen er opptatt av gode
forhold for landbruket. Da er det underlig at det første Re­
gjeringen gjør, er å sende en større skatteregning til land­
bruket.
Når det gjelder skatt og avgift, kan vi ikke skylde på
noen. Det bestemmer vi selv. Her kan vi gi gode ramme­
vilkår. Spørsmålet er om Regjeringen vil. I det første
statsbudsjettet Regjeringen legger fram, ser vi både økt
ligningsverdi på bruk, noe som betyr økt formuesskatt for
en lavinntektsgruppe, og at man ikke vil utvide avskriv­
ningsreglene, slik som Bondevik II­regjeringen foreslo.
Vi kan ikke se vilje til gode rammevilkår. Så mitt spørs­
mål blir: Hva vil Regjeringen gjøre for landbruket i fort­
settelsen når det gjelder skatter og avgifter?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:46:18]: Regjerin­
gens skatte­ og avgiftsopplegg for de neste årene, 2007
osv., skal vi få rikelig anledning til å komme tilbake til.
Jeg må likevel få lov til å minne representanten Tørres­
dal fra Kristelig Folkeparti om at man kanskje bør se seg
litt tilbake hvis man skal være veldig tydelig i forhold til
å påpeke det en selv måtte mene er svakheter i andres opp­
legg. Bare for å ta hva som ble gjort med landbruksbud­
sjettet av den forrige regjeringen: Når det gjelder reduk­
sjon i budsjettmidlene, snakker vi om størrelser i overkant
av 600 mill. kr brutto som er tatt bort ved hjelp av Kriste­
lig Folkeparti. Det ble også gjort endringer i skattefra­
drag. I sum snakker vi om betydelige endringer. Jeg synes
nok at man skal være litt mer forsiktig enn det man var ak­
kurat nå.
André N. Skjelstad (V) [12:47:25]: Jeg hører med
interesse på landbruksministeren når han snakker om
familiejordbruket. Den forrige regjeringen med daværen­
de landbruksminister var med på å styrke familiejordbru­
ket med større grad av fleksibilitet, som igjen gav flere
muligheter. Det ble gitt muligheter til flere deltakere, bl.a.
innenfor samdrift. Dernest ble avstandsbegrensningen in­
nenfor samdriften myket opp, til tross for relativt stor
motstand bl.a. fra Bondelaget.
Som tidligere styremedlem i Bondelaget har kanskje
ikke statsråden først og fremst den del av familiejordbru­
ket i tankene. Vil statsråden bidra til en styrking av den
store del av familiejordbruket som ser sin framtid tryggest
i samdrift, ved å gi mulighet til å øke antall deltakere i
samdriften og i tillegg øke avstandsbegrensningen for å
delta i samdrift?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:48:28]: Det spørs­
målet kan jeg svare ganske kort på. Jeg har ingen planer
pr. i dag om å gjøre det.
Kåre Fostervold (FrP) [12:48:54]: Statsråden er for
tiden travelt opptatt med WTO­forhandlinger og mulige
konsekvenser for landbruksnæringen. Det er ikke tvil om
at uansett forhandlingsresultat i år eller neste år vil land­
bruksnæringen stå foran store utfordringer. Det er fra re­
gjeringshold blitt ytret at mulige inntektstap skal kunne
kompenseres krone for krone, noe som vil være rimelig
oppsiktsvekkende i forhold til andre selvstendig nærings­
drivende.
Det som jeg derimot er interessert i å få svar på, gjelder
et eventuelt veto mot et forhandlingsresultat i WTO. Kan
statsråden svare på hva som vil kunne bli konsekvensene
for øvrig norsk næringslivs eksportinteresser hvis Norge
bruker sin vetorett i forhandlingene, og ikke vil godta for­
handlingsresultatene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:49:47]: Det er in­
gen målsetting for Regjeringen å bruke veto i de pågående
WTO­forhandlingene. Men det er helt avgjørende at vi er
tydelige i forhold til at det går noen grenser for hva Regje­
ringen kan være med på. Nå er vi antakeligvis fortsatt
ganske langt unna tidspunktet da en endelig avtale kan bli
underskrevet. Jeg er helt overbevist om at den beste måten
å sørge for ikke å komme i en situasjon på der diskusjonen
om veto er det store temaet, er å være tydelig nå. Slik sett
er jeg veldig komfortabel med det som har skjedd i de sis­
te ukene. Utenriksministeren, som forhandlingsleder fra
norsk side, har i alle fora hvor vi har vært, vært veldig ty­
delig i forhold til at det går noen grenser for hva Norge
kan være med på. Konsekvensene av å være tydelige nå er

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
573
2005
at andre land vet hvor de har Norge, og at også andre land,
for å finne løsninger som er gode for aktørene i WTO, for­
holder seg til de norske posisjonene, slik at vi kan få
WTO­prosessen i havn på en måte som gjør at vi kan ha
et aktivt landbruk i hele landet, også etter at en avtale
eventuelt er inngått.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Sigrun Eng (A) [12:51:16]: Det har skjedd mykje på
mange av næringskomiteens område sidan eg sat i komi­
teen sist, frå 1993 til 1997. Den gongen var det godt over
88 000 bruk som søkte om driftsstøtte. No er talet nede på
50 800. Det er tal til ettertanke. Det har ikkje gått så man­
ge år.
Har stortingsfleirtalet sørgt for ei bevisst endring, eller
har Stortinget meint at norsk matproduksjon ikkje er så
viktig? Ein ting er iallfall sikkert: Nye krav, krav om kon­
troll, effektivisering, rapportering og dokumentasjon, og
lite langsiktigheit i landbruksnæringa har gjort at mange
har kasta inn kledet. Byråkratiet har eksplodert der òg.
Mange administrative kostnader gir mindre att å leve av.
Mange kvir seg for å ta over plikta til å gå i fjøset tidleg
morgon og sein kveld, helg som sykn.
Fleirtalet skriv i sine merknader at jordbruksavtala skal
leggje føringar for ei inntektsutvikling og sosiale vilkår i
landbruket på linje med andre yrkesgrupper -- dette sett i
lys av at landbruket har mange samfunnsoppgåver. Lik­
eins må vi sørgje for at bruksstrukturen held fram med å
vere mangfaldig, med moglegheiter for nisjeproduksjon,
eller for å hente inntekter frå næringar av same type i
landbruket.
Mange av oss meiner at landbruket har si viktige rolle
i dag, og at det òg vil ha det i framtida. Matproduksjon er
viktig i beredskapssamanheng. Norsk matproduksjon er
viktig ut ifrå at han skjer lokalt, er tradisjonsberar med lo­
kale variasjonar, har kort transportveg og er leverandør til
næringsmiddelindustrien. Han gir sysselsetjingseffekt
langt utover det den enkelte bonden gjer. I tillegg, og kan­
skje det aller viktigaste: Norskprodusert mat er rein, pro­
dusert etter etiske reglar, sjukdomsfri, og bruken av
sprøytemiddel er minimal.
Om ein så skal driste seg til òg å ta med betydninga for
reiselivet, vår framtidige vekstnæring, må vi spele på lag
med primærnæringane i langt større grad enn vi så langt
har gjort.
I innstillinga til årets budsjett er det små endringar krone­
messig. Men eg føler behov for å kommentere eit par av
dei. Mattilsynet har fått 5 mill. kr spesielt for å overvake
fugleinfluensaviruset og spreiinga av det. Som eit av lan­
da i Norden burde vi kanskje i langt større grad samrå oss
med våre naboland ved «varsel» om fugleinfluensa.
Kunnskap og gjensidige tiltak burde kunne gi oss ein auka
tryggleik.
Når ein les i Bondevik II sitt budsjettframlegg om nett­
opp Mattilsynet, verkar det noko uoversiktleg på meg.
Her må ein fortsetje effektiviseringa og i langt sterkare
grad fokusere på dei reelle utfordringane ein har fått av­
dekt ikkje minst i den seinare tida. Dette gjeld ikkje minst
på servingsstader og salsstader for ferskfisk. Noreg har
-- og burde gjere det i langt sterkare grad -- marknadsført
seg som eit trygt land med trygg mat. Turistar er opptekne
av dette, les vi i avisene om dagen.
Likeins er styrkinga i budsjettet når det gjeld skogfor­
mål, riktig, både med tanke på skogplanting og for å få
auka biobrenselproduksjon. Store delar av landet er i ferd
med å gro att av krattskog. Ein må leggje til rette for pro­
duksjon av meir miljøvenleg oppvarming om CO 2 ­rekne­
skapen vår skal få ein puff framover i riktig retning. Her
kan vi hauste av naturen, og mange kommunar gir tilskott
til innbyggjarane sine for å investere i nyare omnar til det­
te formålet.
Bioforsk er eit anna emne. Arbeidarpartiet vil så sterkt
som dei kan, be statsråden følgje nøye med i omorganise­
ringa. Det må føre til meir effektivisering og betre forsk­
ings­ og fagmiljø og ikkje byråkratisering.
Så er det stor fokusering på Veterinæravtalen. I det om­
rådet eg kjem ifrå, er det foreslått eitt vaktområde. Det er
18 mil langs hovudvegen, men der ligg det svært få gards­
bruk. Seterdrift og vinterføre gir dyrlegane store utford­
ringar. Men for meg er det langt viktigare at dyrevelferda
og respekten for bondens arbeid som matprodusent blir
sett i høgsetet.
Eg trur ein bør bruke kartet litt betre enn førre land­
bruksminister viste vilje til. Og kanskje bør ein sjå ar­
beidsoppgåver i tilsynet saman med vaktordninga. Her
kan ein ta ut langt større gevinstar enn i dag. Det er iallfall
den informasjonen som vi har fått.
Kåre Fostervold (FrP) [12:56:49]: Fremskrittspar­
tiet er opptatt av at vi skal skape gode og forutsigbare
rammer for norsk næringsliv, og da er det viktig å erkjen­
ne at vi lever i en globalisert verden, der handel over lan­
degrenser er regelen og ikke unntaket. Det norske næ­
ringslivet er avhengig av å kunne konkurrere under de
samme rammebetingelser som utenlandske selskap. Det
er derfor trist å se at denne regjeringen går i motsatt ret­
ning av det som må være tilfellet for å skape optimisme
og investeringslyst innen norsk næringsliv, og kanskje in­
dustrien spesielt.
I et marked der valuta, råvarepriser og energipriser
hele tiden endrer seg, er det viktig med forutsigbarhet på
områder som vi politikere kan påvirke. Det er med stor
uro Fremskrittspartiet ser på framveksten av særnorske
ordninger, ordninger som gjør at norsk industri har stadig
større vanskeligheter med å konkurrere på den internasjo­
nale arena. Særordninger har dessverre en tendens til å
koste penger, og marginene mellom lønnsom og ulønn­
som næringsvirksomhet blir stadig mindre. Når regje­
ringsmedlemmer trekker fram hva de 20 rikeste i Norge
har i formue, og lager avgifts­ og skatteskjerpelser for å
ramme disse, går det dessverre ut over de tusener av be­
driftseiere som sliter med å få det til å gå rundt.
I stedet for å bruke de naturlige fortrinn vi har i Norge,
prøver Regjeringen gjennom regelendringer, eller særord­
ninger, å bøte på det faktum at de ikke er villig til å gjøre
de grep som er nødvendig for å bevare norske industriar­
beidsplasser. I stedet for å sikre industrien billig kraft

Trykt 16/12 2005
2005
574 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
gjennom utbygging av vannkraft eller gasskraftverk,
snakker man om et eget særnorsk industrikraftmarked. I
stedet for å gi skatte­ og avgiftslettelser for å sikre lønn­
somhet i industrien, snakker man om en ny ervervslov for
å hindre bedrifter i å legge ned eller flytte ut før de går
konkurs. I stedet for å sikre en fleksibilitet mellom ar­
beidsgiver og arbeidstaker for å sikre en lønnsom produk­
sjon, velger Regjeringen å stramme inn på reglene for
fleksibel arbeidstid og midlertidige ansettelser. Lovnade­
ne om å sikre arbeidsplasser i distriktene passer dårlig
sammen med Regjeringens svake innsats for å oppfylle
lovnadene i Nasjonal transportplan.
Hvis distriktsbedrifter skal fortsette å betale for trans­
port på dårlige veier, vil etablering nærmere de internasjo­
nale markedene bli stadig mer fristende for bedrifter som
sliter.
Samtidig er det vanskelig å forstå hvordan Regjeringen
skal klare å øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP.
Hvis ikke alle disse midlene skal komme fra det offentli­
ge, kan ikke Regjeringen fortsette å skattlegge kapital be­
driftseierne lar være igjen i bedriften. Formuesskatt er
ikke noe incitament til å beholde en høy egenkapital i be­
driften, noe som igjen kan brukes på næringsrettet forsk­
ning.
I Soria Moria­erklæringen skriver Regjeringen at den
er opptatt av å gi næringslivet stabile, forutsigbare og
konkurransedyktige rammebetingelser. Hvordan Regje­
ringen har fulgt opp dette i sitt budsjett, er vanskelig å
oppdage. Det vi derimot opplever, er medlemmer fra re­
gjeringspartiene som varsler kamp på de fleste områder
som berører næringslivet, og dette skaper stor usikker­
het.
Skal man i framtiden innføre sekstimers arbeidsdag?
Skal de ansatte automatisk få 40 pst. representasjon i be­
driftsforsamlingen? Og hva kan komme av skatteskjerpel­
ser? Det vet vi i hvert fall ikke. Men alle bedriftseiere i
Norge har sikkert fått med seg SVs holdning til privat eier­
skap.
Fremskrittspartiet mener vi må føre en langt mer aktiv
næringspolitikk, bl.a. gjennom å øke tilgangen til risiko­
kapital. Fremskrittspartiet ønsker derfor å bruke noe av
utenlandsformuen i Norge og gjennom offentlig/privat
fond få til en økt satsing på investeringer som umiddelbart
ikke viser stor avkastning.
Vi er et land som innrømmer langt flere velferdsgoder
enn mange andre land, og da er det viktig at vi har en øko­
nomisk politikk som bidrar til å styrke nasjonaløkono­
mien. Vår viktigste oppgave som politikere er ikke å over­
styre bedriftseiere, men rett og slett å påse at vi ikke leg­
ger ut snubletråder for næringslivet i Norge. Næringslivet
skal være en bidragsyter for å bevare det velferdssamfun­
net vi ønsker oss, men vi skal være klar over at de gjør en
viktig jobb allerede, nemlig å bevare og skape arbeids­
plasser.
Statsråd Helga Pedersen [13:01:24]: Regjeringen har
store ambisjoner for den næringspolitikken som skal føres
de neste årene. Soria Moria­erklæringen slår fast at «Norge
skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunn­
skapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder
hvor vi har fortrinn». Ett av de satsingsområdene Regje­
ringen har pekt ut på grunn av den kompetansen og de for­
trinnene vi besitter, er marin sektor.
Vår politikk skal baseres på bærekraftig ressursforvalt­
ning, en rettferdig ressursfordeling og satsing på forsk­
ning og kompetanse.
En samlet komite peker på at Norge står overfor et
svært omfattende problem med uregulert fiske i Barents­
havet. Komiteen viser også til at norske myndigheters ar­
beid med denne problemstillingen er meget ressurskre­
vende og innebærer arbeid over et bredt spekter.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Fiskeridi­
rektoratet med 15 mill. kr for å styrke ressurskontrollen,
for bl.a. å øke antallet inspektører og styrke det internasjo­
nale ressurskontrollarbeidet. I tillegg er det behov for å
styrke kunnskapen om hvordan den svarte økonomien
knyttet til ulovlig fiske fungerer.
Kampen mot overfiske skal vinnes gjennom å gjøre en
god jobb på hjemmebane, men den må selvsagt også løses
gjennom en god dialog med de andre landene som høster
av Barentshavet. Under de norsk­russiske fiskeriforhand­
lingene i Kaliningrad tidligere i høst ble det enighet om en
rekke felles tiltak for å bekjempe det uregulerte fisket. I
den forbindelse vil jeg nevne:
-- Det skal opprettes et nytt underutvalg under Den blan­
dete norsk­russiske fiskerikommisjon, som foruten
norske og russiske kontrollmyndigheter også skal om­
fatte representanter for de to lands politi­ og påtale­
myndigheter og skatte­ og tollmyndigheter.
-- Vi vil også at inspektører fra de to nasjoner skal kunne
benytte det andre lands kystvaktfartøy som utgangs­
punkt for inspeksjoner fra egne fiskere i gråsonen og i
Smutthullet.
-- Vi er også blitt enige om tiltak for å skaffe til veie
bedre og korrekt informasjon over landinger av ure­
gistrerte fangster i tredjeland.
Regjeringen foreslår å sette av 2,5 mill. kr til kompe­
tanse­ og tillitskapende tiltak overfor Russland. Hensik­
ten med disse midlene er å bygge opp felles kompetanse
og styrke de fiskerifaglige nettverkene på tvers av den
norsk­russiske grensen.
Også i forhold til EU har vi behov for å komme fram
til mer konkrete og forpliktende tiltak når det gjelder
overfiske. Blant annet vil landingskontroll være et sentralt
tema.
Regjeringen har varslet en ny retning innenfor fiskeri­
og kystpolitikken. Samfunnsperspektivet og hensynet til
aktivitet, sysselsetting og bosetting langs kysten og i fjor­
dene står sentralt. Vi ønsker å basere den nye fiskeri­ og
kystpolitikken på kunnskap og forankre den i prosesser
der flest mulig får delta. Budsjettet gir oss mulighet til å
ivareta dette hensynet.
De ti lakseoppdrettskonsesjonene i Finnmark er lyst ut
på nytt. Endelig tilbakemelding om hvorvidt det er søkere
til konsesjonene, vil foreligge 7. desember 2005, altså i
morgen. Dersom det ikke er søkere til konsesjonene, vil
Regjeringen måtte vurdere hva som videre skal gjøres
med disse konsesjonene.

575
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2005--2006
2005
(Statsråd Pedersen)
I budsjettet foreslås det en bevilgning på 40 mill. kr til
et nytt marint innovasjonsprogram, som skal administre­
res av Innovasjon Norge. Markedsrettet utviklingsarbeid
og helhetlig verdikjedetilnærming er sentrale begreper
her. Jeg deler komiteens store forventninger til det nye
programmet, og vil videre peke på at Innovasjon Norges
øvrige virkemiddelprogram står til disposisjon for nærin­
gen i tillegg.
La meg stikkordmessig si noe om hva innovasjonspro­
grammet skal ha som mål og innhold:
-- Markedsrettet innovasjon skal stå i fokus, dvs. at vi tar
utgangspunkt i markedets krav og behov.
-- Det skal anlegges en arbeidsform som sikrer at kom­
petansen som bygges opp, primært skal forankres i
bedriftene der de er lokalisert.
-- Programmets innretning skal være åpent tilgjengelig i
forhold til ulike deler av næringen, men baseres på de
områdene der det markedsmessige potensialet er
størst, og hvor vi har bedrifter som ønsker å styrke sin
strategiske innretning mot markedet.
-- Nettverk skal være en sentral arbeidsform. Kunn­
skaps­ og kompetansedeling vil stå sentralt, likeledes
utvikling av forpliktende allianser og samarbeid.
-- Vi skal gjøre mer for å trekke veksler på det som er
Norges klare komparative fortrinn, nemlig nærheten
til ressursene. Med andre ord: Det skal satses mer på
fersk sjømat.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:06:25]: Jeg er glad for at
statsråden grep fatt i det problemet som vi har med over­
fiske. Siden 1997 har Kystvakten arrestert 17 spanske trå­
lere. Flere av dem er gjengangere som er tatt både to og
tre ganger, men bare to av de arresterte trålerne er fratatt
lisensen for fiske. Vil statsråden i framtiden frata fartøy
som fisker ulovlig, lisensen?
Statsråd Helga Pedersen [13:07:05]: Norske fiskeri­
myndigheter har tidligere tatt lisensen fra fartøy som har
drevet miljøkriminalitet i norsk økonomisk sone, og vil
selvfølgelig også vurdere det i framtiden ved regelbrudd.
Petter Løvik (H) [13:07:45]: I dei siste fire åra har
norsk fiskerinæring både til sjøs og på land vore gjennom
ei positiv utvikling, med stadig betre lønsemd og dermed
sikrare, meir berekraftige arbeidsplassar i næringa langs
heile kysten. Det er denne politikken vi no skal få ei for­
andring på, ifølgje Soria Moria­erklæringa og fiskerimi­
nisteren.
Det som er spørsmålet, er: Kva er det i grunnen som
ligg i denne politikken? Soria Moria­erklæringa er blitt
karakterisert -- og det kan kanskje vere på sin plass -- som
meir ein invitasjon til eit fiskeripolitisk seminar enn eit
opplegg for ein ny politikk. Her er det fleire spørsmål enn
svar som blir gitt. Eg har lyst til å utfordre statsråden: Kva
tid får vi vite kva som blir resultatet når det gjeld struk­
turfrys? Kva tid får vi vite noko om utforminga av dis­
triktskvotane og andre viktige spørsmål som er heilt ukla­
re? Det er skadeleg for næringa når ein ikkje får ei avkla­
ring. Dette fører til store problem for svært mange.
Statsråd Helga Pedersen [13:09:00]: Jeg er enig
med representanten Løvik i at en rekke aktører i fiskeri­
og havbruksnæringen driver godt, med stor økonomisk
lønnsomhet. Men jeg synes det er underlig at Høyre ikke
finner det verdt å nevne at vi har hatt en konkursbølge
langs kysten, som bl.a. har sendt mange hundre, for ikke
å si over 1 000, fiskeindustriarbeidere ut i arbeidsledighet,
og at mange kystkommuner opplever stor fraflytting. Vi
ønsker å sikre at våre felles fiskeressurser kommer flest
mulig til gode langs kysten, både på flåtesiden og på land­
siden. Vi skal legge til rette for bedriftsøkonomisk lønn­
somhet, men i motsetning til Høyre vil også det sam­
funnsmessige perspektivet ligge til grunn for vår politikk,
og vi vil sikre at våre felles ressurser i havet skal komme
de fiskeriavhengige lokalsamfunnene til gode. Så ønsker
vi å bruke gode prosesser i den politikken som Regjerin­
gen iverksetter, slik at den har legitimitet, for det hadde
ikke den forrige regjeringens fiskeri­ og kystpolitikk.
Jeg legger til grunn at vi kommer tilbake til Stortinget
med den nye strukturpolitikken før jul neste år, og når det
gjelder distriktskvotene, legger vi opp til å innføre dem i
2006.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:10:38]: Me har flei­
re gonger i denne debatten vore innom den tenkepausen
som Regjeringa har teke seg når det gjeld strukturkvote­
ordningane. I det svaret som statsråden nett gav, stadfestar
ho eigentleg at her tenkjer ein å bruka ca. eitt år på denne
tenkepausen, dersom eg forstod det rett. Eg synest kan­
skje det er litt lang tid, når ein ser på den uroa og utrygg­
leiken som er skapt. Spørsmålet mitt vert då: Kan statsrå­
den seia noko om ho har tankar om ytterlegare avbøtande
tiltak både for å dempa uro og utryggleik og for å redusera
skadeverknadene for dei som alt var i gang med omstruk­
turering, men som ikkje var komne så langt? Dei var ikkje
komne til det stadiet at dei kan dokumentera noko i form
av inngåtte kontraktar osv., men dei var faktisk i gang.
Statsråd Helga Pedersen [13:11:36]: Da Regjerin­
gen innførte strukturpause, la vi også til rette for ordnin­
ger som skal sikre at aktørene i næringen ikke får for stor
økonomisk belastning på grunn av det. Vi viderefører
driftsordningene i kystflåten, og vi har også lagt til rette
for at de som har foretatt bindende økonomiske disposi­
sjoner, kan søke om tildeling av strukturkvote innen ut­
gangen av dette året. Så vil jeg også understreke at struk­
turpausen er av kortere varighet, og slik sett tror jeg ikke
dette får negative konsekvenser for næringen.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:12:45]: Det er utlyst fire
blokkar til oljeleiting på Mørekysten, og det er i dei vikti­
gaste yngle­ og oppvekstområda for torsk, sei og sild
langs heile kysten. Fiskeområda lenger nord vert også
lidande dersom desse vert skadde eller øydelagde. Olje­
næringa er på offensiven no, i dag gjennom Oljeindustri­
Forhandlinger i Stortinget nr. 40
40

2005
576 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
ens Landsforening, og dreg opp ein interessekonflikt
mellom oljenæringa og miljø. Fiskeriinteresser og fiskeri­
arbeidsplassar vert ikkje nemnde med eitt ord. Lofoten og
Barentshavet har fått all merksemda i denne samanheng.
Spørsmålet mitt er kva fiskeriministeren vil gjere for å
hindre at oljeinteressene skal sigre i kampen om desse
viktige fiskeriområda?
Statsråd Helga Pedersen [13:13:43]: I utlysningen i
forbindelse med 19. runde er det lagt til grunn at hensynet
til fiskeriinteressene skal ivaretas bl.a. ved seismikk­
skyting. Jeg vil videre vise til at det vil ta lang tid før en
eventuell utbygging er vedtatt, og i det tidsrommet har vi
god tid til å sikre sameksistens mellom petroleum og fisk.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:14:28]: Jeg tror jeg skal
starte med å takke for svaret på min første replikk, og får
bare håpe at det blir en mer aktiv politikk enn det svaret
kunne tyde på, når det gjelder å ta lisensen fra fartøy som
fisker ulovlig, siden det er både en økonomisk kriminali­
tet og en miljøkriminalitet.
Det er nylig avsluttet forhandlinger mellom Russland
og Norge når det gjelder kvotefordelingen for 2006. Mitt
spørsmål til statsråden er: Er det i disse forhandlingene
tatt høyde for at det er et stort ulovlig fiske i Barentshavet
og andre steder, slik at totalkvoten blir redusert?
Statsråd Helga Pedersen [13:15:22]: Jeg kan forsik­
re representanten Korsberg om at Regjeringen vil føre en
svært aktiv politikk i forhold til ressurskontroll, og i for­
hold til dem som driver miljøkriminell virksomhet i Ba­
rentshavet.
Det er ikke slik at vi i fiskeriforhandlingene med Russ­
land tar høyde for det ulovlige fisket. Det ville jo være
med på å legitimere dem som tar mer enn de har fått kvote
for. Vi vil føre en politikk der vi forebygger overfiske
gjennom de tiltakene som jeg nevnte i mitt hovedinnlegg,
og gjennom en aktiv innsats på kontrollsiden.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Gunnar Gundersen (H) [13:16:23]: Norge har en vel­
ferd som ligger på topp i verden. Økonomien er kjerne­
sunn, veksten er sterk, rentene er lave, investeringene er
høye, og optimismen i næringsliv og samfunn for øvrig er
sterk. Dette er et resultat av en politikk der en har hatt fo­
kus på å skape muligheter og på å bedre rammebetingel­
sene for dem som ønsker å satse. De fleste av oss ønsker
nok at dette skal fortsette, men er vi villige til å møte ut­
fordringene for å få det til?
Globaliseringen stiller tøffe krav. Omstilling er ikke
behagelig. Det rykker opp en trygg tilværelse. Kravene er
der hele tiden. Politikk dreier seg om å bidra til at den en­
kelte har best mulig forutsetning for å klare å takle dette.
Norge er et lite, spesialisert land i en verden som preges
av åpen konkurranse. Vi er avhengige av internasjonale
avtaler og rammebetingelser for vår velferd.
Dagens regjering signaliserer på mange måter at den er
beredt til å bryte med mye av dette, men det gjenstår å se
om man mener alvor, eller om det er et spill for det hjem­
lige galleri. Faktisk bruk av vetorett vil skape dramatikk.
Enten det gjelder EU eller WTO, vil det knapt merkes hos
mottakerne at Norge protesterer, men mottiltak mot
Norge vil være ødeleggende for dem det vil ramme her
hjemme.
Med regjeringsskiftet i høst er en politikk for konkur­
ranse blitt en politikk for skjerming og beskyttelse, en po­
litikk for private løsninger er blitt en politikk for offentli­
ge løsninger, en politikk for modernisering er blitt en po­
litikk for opprettholdelse av det bestående, og en politikk
for verdiskaping er blitt en politikk for fordeling. Gir dette
svarene på utfordringene for framtiden? Er dette svarene
for Distrikts­Norge? Kan det sies å være svarene for det
framtidige verdiskapende Norge?
Jeg kommer selv fra et Distrikts­Norge som sårt tren­
ger ny verdiskaping, nye bedrifter og nye impulser for
vekst. Distrikts­Norge preges ofte av en avhengighet av
store og små eksportrettede bedrifter, enten det er innen
reiseliv eller industri. I Hedmark dreier reiseliv seg om
noen få fyrtårn, som Trysilfjellet, men for øvrig i stor grad
om små familieeide bedrifter som drives av et sårbart lo­
kalt eierskap. Innen industri er det ofte store, eksternt eide
bedrifter som baserer seg på en stabil råvaretilgang fra
primærnæringene. Hvilke signaler sendes til disse?
Skatteskjerpelsene på det lokale eierskap er betydelige
gjennom formuesskatt, lavere skjermingsrente, lavere av­
skrivningssatser, redusert lønnsfradrag og generelt høyere
skattenivå enn Bondevik­regjeringens forslag til statsbud­
sjett. Norsk lokalt eierskap diskrimineres og får dårligere
rammebetingelser. Det kan neppe sies å stimulere til of­
fensiv og økt satsing.
For reiselivet er Innovasjon Norge en viktig samar­
beidspartner. Børge Brende skapte stor optimisme med
sine offensive strategier. Det er ikke noe godt signal at sat­
singen på Innovasjon Norge reduseres i forhold til Bonde­
vik­regjeringens forslag. Reiselivsnæringen har et stort
potensial i et internasjonalt marked. Beskyttelse er ikke
det de roper på.
Skogbruket har et stort potensial for økt verdiskaping.
Tilveksten er langt over det årlige uttaket, og næringen
trenger tiltak som kan stimulere til økt ressursutnyttelse.
De skatteskjerpelser som regjeringen Stoltenberg har
gjennomført, er et svik mot næringen sett i forhold til hva
særlig Senterpartiet lovte i valgkampen. Resultatet er et
skatteregime som er svært lite konkurransedyktig i et in­
ternasjonalt perspektiv. Vi snakker her om en lønnsom
næring som konkurrerer internasjonalt uten støtte, og som
må ha rammebetingelser i forhold til det. Bruk av vetorett
og utrygghet rundt handelsavtaler er et skremselsbilde
som man ikke tåler mange av i skognæringen.
Jordbruket er grunnpilaren i en verdikjede som står
overfor store utfordringer. Jo før man vet hva man må for­
berede seg på, jo bedre vil det være. Det er nå en sterk øk­
ning i investeringene, en sterk økning i inntekter og et fo­
kus på mulighetene hos mange enkeltutøvere. Det skyldes
Bondevik­regjeringens fokus på å gi bonden handlingsfri­
heten tilbake gjennom deregulering. Senterpartiet har
vært museumsvoktere for en landbrukspolitikk som ikke

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
577
2005
har gitt forventede resultater i 35 år. WTO oppleves nok
tøft for mange, men verre er signalene om at alle skal bin­
des til masta mens stormen nærmer seg. Bonden vet at han
står overfor store endringer. Reguleringer holder entrepre­
nøren tilbake. Bonden må kunne finne sine egne løsninger
på utfordringene, og han trenger klare signaler om i hvil­
ken retning det går.
Distrikts­Norge er ikke minst avhengig av en offen­
siv politikk inn i framtiden. Det innebærer en politikk
der man gir grobunn for enkeltmennesket og dets krea­
tivitet, en politikk som gir den enkelte mulighet til å ta­
kle tøffe krav fra en åpen verden. Svaret er ikke beskyt­
telse og skjerming, men åpenhet, kunnskap og offensive
rammebetingelser. Det er ikke de signalene vi hører om
dagen.
Arne L. Haugen (A) [13:22:00]: Når målsettingen er
å videreutvikle dette landet med en desentralisert boset­
tingsstruktur, er det viktig å ha en aktiv nærings­ og dis­
triktspolitikk, en aktiv utdannings­ og forskningspolitikk
og, ikke minst, en aktiv politikk overfor kommunesekto­
ren. Det må til for at innbyggerne sammen med nærings­
livet skal lykkes i å utvikle bærekraftige lokalsamfunn i
alle deler av landet.
Jeg mener at vi nå har et budsjett som er en god start på
en utvikling i den retningen. Jeg mener at budsjettet er en
inspirasjon for alle de tusener av lokalpolitikere som har
som sin største ambisjon og målsetting å utvikle sine
kommuner slik at de blir gode samfunn å leve i for alle.
For å lykkes med dette må de forskjellige elementene i
politikken virke sammen og trekke i samme retning. Et
eksempel i så måte er de solide satsingene som nå blir
gjennomført i forhold til Innovasjon Norge og SIVA, og
også det at vi nå gjeninnfører ordningen med kommunale
næringsfond, en ordning som Bondevik II­regjeringen av­
viklet.
Jeg er helt sikker på at ordningen med kommunale næ­
ringsfond er en god og virkningsfull ordning som støtter
opp under etablering av en underskog av småbedrifter og
stimulerer til entreprenørskap og gründervirksomhet,
virksomheter som senere i utviklingsfasen vil kunne bli
kunder i Innovasjon Norge, og kanskje også, der det er
hensiktsmessig, deltakere i en SIVA næringshage.
Vi har fokusert og skal fokusere på å legge til rette for
etablering av nye bedrifter. Minst like viktig som nyeta­
bleringer er det å sikre eksisterende industri konkurranse­
dyktige og stabile rammebetingelser, slik at det innova­
sjons­ og utviklingspotensialet som ligger i disse bedrif­
tene, også kan realiseres. Ikke minst i forhold til den ut­
vikling vi nå ser i deler av smelteverksindustrien, er dette
viktig. Silisiumprodusentene i Orkdalsregionen er et godt
eksempel på klyngesamarbeid som utvikler ny teknologi
og nye produkter som er internasjonalt helt i front. Slike
bedrifter og kompetansemiljø må stimuleres og få mulig­
heter.
I denne sammenheng synes jeg det er meget positivt at
Regjeringen nå arbeider med å få på plass et industrikraft­
regime som kan gi denne industrien gode rammevilkår på
energisiden. Dette er avgjørende for at den skal ha mulig­
het til å videreutvikle seg og ekspandere. Jeg ønsker Re­
gjeringen lykke til med det arbeidet.
Sukker­ og sjokoladeavgiften har vært i søkelyset her i
salen i forbindelse med budsjettdebatten. Jeg er glad for at
Regjeringen vil ha en gjennomgang av særavgiftssyste­
met for å endre avgifter som er til ulempe for norske pro­
duksjonsarbeidsplasser, bl.a. i konkurranse med import.
Det er av stor betydning ikke bare for de arbeidsplasser
det gjelder direkte, men også med tanke på de konsekven­
ser dette kan få for landbruket og andre leverandører til
denne industrien.
Det gjelder å utnytte alle ressursene i landet på en bæ­
rekraftig måte. Landbruket er en bærebjelke for viktig
næringsmiddelindustri og for å sikre bosetting og et le­
vende kulturlandskap. Fremskrittspartiets forslag om å re­
dusere innsatsen overfor landbruket med vel 5 milliarder
kr i forhold til Regjeringens forslag, vil etter mitt syn være
helt katastrofalt og totalt ødeleggende for målsettingen
om bosetting og virksomhet utover i landet vårt.
Men jeg vil også minne om andre ressursområder i lan­
det vårt, nemlig de muligheter som kan ligge uutnyttet i
Fastlands­Norge når det gjelder nye forekomster av mine­
raler. Jeg tror nok det kan sies at olje/gass­fokuseringen
som har preget oss de siste 30 årene, har ført til at det har
vært satset relativt beskjedent på geologisk kartlegging av
fastlandet. Men vi har eksempler på at nedlagte gruver er
gjenåpnet på grunn av at andre forekomster enn det som
opprinnelig var basis for driften, er blitt økonomisk interes­
sante. Bidjovagge i Finnmark er et godt eksempel i så
måte. Her vil en institusjon som NGU på en god måte
kunne trappe opp aktiviteten for å få kartlagt fastlandet
vårt på en god måte.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:27:19]: Då eg såg
komiteen og kven som sat her, tenkte eg at det er jo ikkje
verst for ein komite at fire statsrådar deltek i ein og same
debatt. Det er ikkje verst å vere fjerde statsråden ut heller,
for å seie det sånn. Det seier noko om ein komite med eit
veldig breitt saksområde, eit saksområde som både enga­
sjerer og er viktig og omfattande, og som eg skal møte på
konkurranseområdet. Lat meg starte og gå i gang med
det.
I konkurransepolitikken har Regjeringa gjort ein del
val, som eg har merka meg at fleirtalet har slutta seg til. Vi
er tydelege på kor vi skal ha konkurranse som verkemid­
del, og kor vi ikkje skal ha det, nemleg innanfor viktige
offentlege tenester. Regjeringa meiner at konkurranse­
utsetjing og privatisering ikkje er den beste framgangsmå­
ten for å nå måla for viktige velferdsområde som utdan­
ning, helse og omsorg. Fleirtalet i komiteen har slutta seg
til det. Regjeringa ynskjer ikkje å bruke konkurranse og
marknadsløysingar for offentlege tenester innanfor desse
viktige velferdsområda. Bruk av konkurranse og anbods­
utsetjingar kan føre til auka byråkrati, høge kostnader og
redusert langsiktigheit -- faktorar som alle må inngå i ei
reell vurdering av den økonomiske nytta av slike verke­
middel knytte til velferdstenestene.
Men konkurranse er eit viktig verkemiddel på andre
område. Nærings­ og konkurransepolitikken skal og kan

2005
578 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
bidra til auka konkurranseevne for næringslivet. For å sik­
re eit konkurransedyktig norsk næringsliv er konkurran­
sepolitikken eitt av fleire tiltak i ein målretta næringspoli­
tikk, der langsiktigheit, eit offentleg aktivt eigarskap,
forsking og utvikling, innovasjon, stordriftsfordelar og
kompetanseutvikling er element for å utvikle konkurran­
sekraft. På marknader der aktørane følgjer opp forret­
ningsinteressene sine innanfor alminnelege rammevilkår,
er det nødvendig å ha eit effektivt konkurransetilsyn som
skal handheve forboda mot skadeleg samarbeid og mis­
bruk av marknadsmakt. Difor er det viktig med eit sterkt
konkurransetilsyn. Den myndigheita som dei ulike regla­
ne i konkurranselova gjev til Konkurransetilsynet, må nyt­
tast fullt ut for å motverke konkurranseskadeleg verk­
semd. Elles får vi for lite ut av ressursane i samfunnet, og
forbrukarane vert skadelidande gjennom dårleg utval og
høge prisar. Budsjettframlegget til Konkurransetilsynet
for 2006 legg vel til rette for at dei kan løyse oppgåvene
sine på ein god måte.
Konkurranselova frå 2004 er grunnlaget for det arbei­
det som er gjort av Konkurransetilsynet. Lova inneheld
ein modell for styring av dette arbeidet som det var mykje
debatt om då han kom i stand. Eg ser at fleirtalet i sine
merknader peikar på at det er viktig at retten for departe­
mentet til å overprøve tilsynet i saker som er prinsipielle,
eller har mykje å seie for viktige omsyn i samfunnet, vert
vurdert kontinuerleg overfor tilsynet sine vedtak. Eg vil
for min del vise til at denne regelen i lova er ein sikker­
heitsventil. Han skal brukast når det er nødvendig. Eg vil
følgje opp det. Samtidig vil eg peike på at det ikkje er
noko mål i seg sjølv eller nokon god administrativ modell
å få mange slike omgjeringar av tilsynet sine vedtak.
Eit anna verkemiddel er regelverket for innkjøp til det
offentlege. Dette skal tene fleire omsyn som i praksis kan
trekkje i kvar si retning når detaljane skal fastsetjast. Re­
gelverket har nyleg vorte endra, slik at grensa for når det
skal setjast i verk konkurranse gjennom anbod ved inn­
kjøp, aukar frå 200 000 kr til 500 000 kr. Det var noko av
det siste som Bondevik II­regjeringa gjorde. I Soria Mo­
ria­erklæringa er det sagt at ein ynskjer å auke denne ter­
skelverdien opp mot EU­nivå.
Men det er nødvendig å gå igjennom alle sider ved
denne saka. Nivået på terskelverdien kan ikkje sjåast uav­
hengig av andre delar av regelverket for offentlege inn­
kjøp. Reglar både over og under denne terskelen er vikti­
ge. Saka er òg viktig fordi det dreier seg om innkjøp for
nærare 240 milliardar kr kvart år. I arbeidet med utviklin­
ga av dette regelverket vil det difor vere eit mål å forenkle
og forbetre dei reglane vi har i dag. Reglane må gi eit til­
strekkeleg innsyn i dei offentlege økonomiske disposisjo­
nane. Eit slikt innsyn er god hjelp for å motverke utvikling
av uheldige kulturar i den einskilde verksemda og kan
vere med på å hindre skadelege omstende som kameraderi
og korrupsjon. Det kan òg vere aktuelt å fastsetje sanksjo­
nar mot ulovleg direkte innkjøp.
Vidare er det nødvendig å utvikle kompetanse i staten,
og ikkje minst i kommunane, både i forhold til regelverket
og i forhold til det alminnelege omsynet til effektivitet i of­
fentlege innkjøp. Eg har teke tak i det arbeidet og reknar
med å kunne leggje fram ei sak i løpet av budsjettperioden
om det.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:32:43]: Jeg er glad for at
statsråden i alle fall får med seg slutten på debatten i lan­
dets nasjonalforsamling om budsjettet og også om kon­
kurransepolitikken.
Konkurransetilsynet påla Statkraft å selge seg ut av
Trondheim Energiverk. Den beslutningen har statsråden
omgjort og dermed svekket Konkurransetilsynets stilling
som et uavhengig kontrollorgan. Dette vil medføre at
Statkraft får en høyere markedsmakt og samtidig vil ha
muligheten til å regulere prisene oppover. I sin begrunnel­
se framholdt statsråden at man i Norden skulle jobbe med
å minske flaskehalsene for overføringer. Når dette ikke er
fulgt opp i statsbudsjettet med bevilgninger til Statnett, er
mitt spørsmål: Vil Regjeringen tilføre Statnett mer midler,
slik at statsråden kan gjennomføre det hun har sagt i sin
begrunnelse?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:34:03]: Eg vil
gjerne seie at det å gjere om eit vedtak frå Konkurranse­
tilsynet ikkje er å svekkje Konkurransetilsynet si uavhen­
gige stilling. Det er tvert imot eit signal om at ein tek anke­
moglegheita på alvor. Eg har òg omgjort vedtak, etter
anke, tidlegare.
I den eksplisitte saka knytt til Statkraft var det ikkje ein
anke på bordet. Det er heilt riktig. Det har vore det før,
men Bondevik­regjeringa valde å halde fast på Konkur­
ransetilsynet si avgjerd. Men det burde ikkje kome som
noka overrasking på nokon at vi oppfyller det som står i
Soria Moria­erklæringa, nemleg at vi ynskjer eit offentleg
eigarskap i kraftsektoren. Konkurranselova gir oss som
regjering moglegheit til å gå inn og gjere om vedtak når vi
har sterke nok omsyn som talar for det. I denne saka fann
Regjeringa at her var det andre omsyn som var viktigare
enn konkurranseomsyna. Vi har dermed heller ikkje gått
inn og gjort om dei konkurransefaglege vurderingane som
Konkurransetilsynet har gjort. Så her er det absolutt ikkje
snakk om vengeklipping av Konkurransetilsynet.
Torbjørn Hansen (H) [13:35:25]: Dårlig konkurran­
sepolitikk er i praksis det samme som å ta fra de svake og
gi til de rike, for markedsfordeler er det bare de største og
mektigste selskapene som kan oppnå. I slike saker kjem­
per storkapitalen og velorganiserte fagforeninger en kamp
mot forbrukerne. Derfor er det bekymringsfullt at konkur­
ransefeltet knapt er omtalt i regjeringserklæringen.
I merknaden til innstillingen skriver regjeringspartiene
at konkurransepolitikken er «ett av flere tiltak i en målret­
tet næringspolitikk». Nå har Regjeringen på kort tid om­
gjort flere av Konkurransetilsynets vedtak som gjelder en­
keltbedrifter. Omgjørelse av Statkraft­vedtaket vil føre til
høyere strømpriser i perioder med strømmangel. Det vil

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
579
2005
ramme strømkunder, særlig dem som har lav inntekt og
problemer med å få endene til å møtes. Regjeringen har
også omgjort Konkurransetilsynets vedtak mot en fusjon
i offshorebransjen.
Kan statsråden forklare nærmere hva det egentlig betyr
at konkurransepolitikken er et virkemiddel for målrettet
næringspolitikk? Er det å sikre enkeltbedrifter mindre
konkurranse, eller er det å sikre bransjer større konkurran­
se?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:36:40]: Det andre
vedtaket frå Konkurransetilsynet som denne regjeringa
har gjort om, gjaldt ein fusjon mellom to amerikanske sel­
skap. Grunnlaget for å gjere om den avgjerda var at vi vur­
derte marknaden som heilt annleis. Konkurransetilsynet
hadde tolka signal bl.a. frå Petroleumstilsynet om at
marknaden var nordsjøområdet. Men vi gjekk breitt ut,
innhenta synspunkt både frå aktørane i marknaden og ik­
kje minst frå kundane -- for det er jo dei som skal betale.
Det var heilt opplagt at her var marknaden global. Det at
vi nettopp utvida marknaden, gjer at her får ein større
konkurranse. Ergo var det ein fordel for kundane. I denne
omgangen var eg sjølvsagt glad for at det var ein fordel for
930 norske tilsette, men det var jo ikkje avgjerande. Det
spelte inga rolle. Eg kunne ikkje bruke konkurranseregel­
verket som grunnlag for å halde oppe dei arbeidsplassane,
men det vart ein konsekvens av at eg gjorde om Konkur­
ransetilsynet sitt vedtak.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:38:01]: St.meld. nr. 15
for 2004--2005 om konkurransepolitikken, som blei be­
handla i vår, er den som gjev grunnlaget for gjennom­
føring av konkurransepolitikken i 2006. Viktige område
bør vera både kraftmarknaden og mindre og lokale mark­
nader som gjennomgår liberaliseringsprosessar, eller som
har ein eller fleire dominerande aktørar. Det er òg viktig å
bidra til auka konkurranse på område der dette i dag er av­
grensa.
Mitt spørsmål vert: Kan statsråden stadfesta at dette er
prioriterte område? Og kan statsråden seia litt meir om
planar og framdrift for å følgja dette opp?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:38:55]: Ja, det kan
eg godt seie litt meir om.
Eitt område der eg har teke eit initiativ knytt til domi­
nerande aktørar, er innanfor forsikringsbransjen. Det kom
fram eit oppslag på nyheitene der det kunne sjå ut til at ein
hadde ein for stor auke i premiane i forhold til kva ein
hadde betalt ut ved skade. Vi ser òg at vi innanfor forsik­
ringsbransjen har nokre store, dominerande aktørar, og
kanskje for dårleg konkurranse. Det veit ikkje vi, men eg
har bedt Konkurransetilsynet om å gå inn i forsikrings­
bransjen og sjå på det. Så får vi sjå kva Konkurransetilsy­
net melder tilbake om, korleis stoda er. Men det er heilt
opplagt ei sak som både eg og ikkje minst finansministe­
ren då det er ho som sit på regelverket, er opptekne av.
Til dette med pris og Statkraft vil eg berre seie at ein
skal vere oppmerksam på at ein har fått ei forbetring i for­
hold til Statkraft sin dominans i Nord­Trøndelag og Midt­
Noreg. Dei har faktisk avhenda, gjennom leige og sal,
meir kraft enn det som låg i det opphavlege vedtaket frå
Konkurransetilsynet. Så eg er ikkje uroleg for prisen, ver­
ken i Midt­Noreg, Nord­Noreg eller elles i landet. Eg trur
det er andre forhold som styrer prisen på kraftmarknaden
enn akkurat desse vedtaka.
Lars Sponheim (V) [13:40:34]: Statsminister Stolten­
berg slår fast at innføring av 6­timersdagen er helt uaktu­
elt. Allikevel skal fornyingsminister Grande Røys få lov
til å bruke 10 mill. kr på forsøk med 6­timersdagen neste
år -- en helt uforståelig uklar politikk og usikkerhet for be­
driftene. Like uklar er Regjeringens politikk for utflytting
av statlige arbeidsplasser. Mens Senterpartiet skal foreta
tidenes masseflytting, setter fornyingsministeren foten
ned, fordi det skaper så mange konflikter. På toppen av
dette kommer Regjeringens manglende konkurransepoli­
tikk. Kanskje er ikke Konkurransetilsynet svekket, men
konkurransepolitikken er svekket. Statkraft og Trondheim
Energiverk er nevnt. Statkrafts drøm om å bli en statlig
monopolkapitalist har fått hjelp av den nye konkurranse­
ministeren, og det bebudes også et nytt industrikraftregi­
me, som handler om å svekke konkurransen og subsidiere
enkeltbedrifter.
Statsråden har gjort «fornying» til et politisk nyord.
Men innholdet i fornyingspolitikken, utover å være for­
virrende, synes for meg å være gammeldags. Hva er for­
nying for statsråden?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:41:43]: Her var det
mange spørsmål. Eg får sjå kva eg rekk å svare på i løpet
av eit minutt.
Lat meg ta den såkalla uvissa knytt til utflytting av stat­
lege arbeidsplassar. Som representanten Sponheim var
inne på, hadde Senterpartiet i sitt valprogram noko anna
enn det som står i Soria Moria­erklæringa. Senterpartiet
fekk gjennomslag så langt som Soria Moria rekk, og det
er det. Kva Senterpartiet har som sin primærpolitikk, er
ikkje Regjeringa sin politikk. Det som er Regjeringa sin
politikk, er følgjande:
«Lokalisering av ny statlig virksomhet skal skje
utenfor Oslo, med mindre det foreligger særskilt be­
grunnelse.»
Vi skal «evaluere gjennomførte utflyttinger av statlige
virksomheter og utrede om deler av eksisterende statlig
virksomhet kan lokaliseres utenfor Oslo».
Det er det eg har sagt, og det er det som står i Soria Mo­
ria­erklæringa.
Det betyr i alle fall at vi ikkje går vidare på den vegen
som den førre regjeringa gjekk, nemleg tvangsutflytting
av statlege etatar. Skal vi flytte ut statlege etatar eller un­
derliggjande organ, skal det skje i ein dialog og etter ei
vurdering av alle omsyn i dei sakene.
Kåre Fostervold (FrP) [13:43:06]: Statsråden var tid­
lig ute og lovpriste forsøket med 6­timers arbeidsdag og
uttalte følgende i Aftenbladet.no 18. november:
«Me vil ikkje ha mislukka forsøk.»

2005
580 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Selv om kritiske røster har vært inne på at dette har
ikke næringslivet råd til, at det ikke vil være nok kvalifi­
sert arbeidskraft til å fylle opp de mangler i timeverk dette
vil medføre i offentlig og privat sektor, har tydeligvis
statsråden stor tro på forsøket til 10 mill. kr som skal gjen­
nomføres.
I det samme intervjuet nevner statsråden at hun ikke
har tro på det regnestykket som den forrige regjeringen la
fram, om at gjennomføringen av 6­timersdag vil ha en
kostnad på inntil 50 milliarder kr.
Så spørsmålet mitt blir: Har statsråden selv et regne­
stykke på hva gjennomføringen av 6­timers arbeidsdag vil
koste? Og hva viser eventuelt den berømte SV­kalkulato­
ren?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:44:08]: Dersom
ein les budsjettinnstillinga, vil ein sjå at det står at vi ikkje
skal bruke 10 mill. kr til å gjennomføre forsøk neste år. Vi
skal bruke 10 mill. kr på å førebu forsøk, og det blir noko
anna. Grunnen til at vi skal gjere det, er nettopp at det fø­
regår ein god del forsøk. Det føregår nokre spennande for­
søk f.eks i privat sektor. Kvifor gjer det det? For eksempel
Nardo Bil i Trondheim, FHL havbruk ved tidlegare styre­
leiar Lisbeth Berg­Hansen og Toyota i Göteborg finn det
rett og slett inntektssvarande å ha 6­timarsforsøk. Det er
ingen annan grunn til at private bedrifter driv med ar­
beidstidsforsøk, enn at det faktisk òg løner seg på botnlin­
ja. Det løner seg i forhold til dei tilsette si evne til å stå på
og halde ut til pensjonsalderen og kanskje vidare enn det,
sjukefråværsstatistikken viser positiv effekt, osv.
Når private næringsbedrifter finn det interessant, er det
klårt at det òg må vere interessant for offentlege bedrifter
å gå inn og sjå på det. Vi har nokre få, spreidde forsøk som
har gitt positive resultat. Andre har hatt negative resultat.
Det er difor vi må inn og hauste resultat, skaffe oss over­
sikt og sjå på alle sidene av det forsøket. Det er det vi skal
gjere i 2006.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Dag Terje Andersen (A) [13:45:37]: Et av de områ­
dene der vi først så forandring med regjeringsskiftet, var
nettopp næringspolitikken. Der har vi fått en ny kurs. For
oss i Vestfold er nettolønnsordningen viktig, og det er der­
for en stor dag for oss i Stortinget i dag, da 1 500 arbeids­
plasser i Vestfold faktisk er berget nettopp fordi det ble re­
gjeringsskifte. I tillegg kommer innføringen av netto­
lønnsordningen i store deler av den konkurranseutsatte
NOR­flåten i løpet av året.
Det har først og fremst gitt trygge arbeidsplasser. Men
det har også gitt nyutvikling, fordi vi ser at de som nå har
fått trygget framtiden sin, velger å satse og utvikle neste
generasjons teknologi i Norge. Det gir industriell utvik­
ling, det gir teknologisk utvikling, og det gir enda flere ar­
beidsplasser. Det er slik at det som så ut til å bli utflagging
som et resultat av den forrige regjeringen, i stedet har blitt
utvikling med den nye regjeringen. Det er fordi vi har er­
stattet de uforutsigbare reglene som var under den forrige
regjeringen, med forutsigbarhet.
Uforutsigbarhet har også rammet en annen viktig næ­
ring i Norge, nemlig skogbruket. Under dekke av det sam­
me begrepet, næringsnøytralitet, ble skogbruket under
den forrige regjeringen rammet av nye beskatningsregler
som ville ført til at avvirkningen i Norge ville gått ned
dramatisk. Heldigvis klarte vi å få gjennomslag for at vi
skal gjeninnføre gjennomsnittslikningen, men vi trenger å
komme lenger. Derfor er jeg glad for at den nye skog­
bruksministeren, ofte omtalt som landbruksministeren,
har signalisert at vi skal sette i gang med en ny satsing og
aktiv planlegging av den framtidige skogbrukspolitikken.
Det er viktig fordi dette er en næring som bidrar vesentlig
til norske eksportinntekter. For å få til det må vi også satse
på primærsiden, altså det å investere i skog. Det er faktisk
slik at resultatet nå er at det å investere i skog er redusert
til det nivået som vi var på på 1940­tallet. Skal man høste
i framtiden, må vi investere nå. Vi kan risikere å bli den
generasjonen som ikke bare tappet ut oljeressursene, som
er en engangsressurs, men i tillegg ikke klarte å fornye
den fornybare ressursen i skogen. Det ville være en skam
for våre etterkommere. Der er det nye signaler.
Den forrige regjeringens representanter, og særlig
Høyres, gjentar til stadighet, både skriftlig og fra denne
talerstolen, at staten ikke bygger landet. Det var en riktig
beskrivelse av den forrige regjeringen. Men nå er det inn­
ført en ny kurs. Det er innført en kurs der næringsnøytra­
litet er erstattet med målrettet satsing, der uforutsigbarhet
er erstattet med forutsigbarhet, og der næringspassivitet i
sin helhet er erstattet med aktiv næringspolitikk. Det gir et
godt grunnlag for å skape de verdier som vi alle er interes­
sert i å være med på å fordele.
Åsa Elvik (SV) [13:48:50] (snublar på veg til talar­
stolen): Det var visst ein representant frå Høgre som snak­
ka om snubletrådar, men det ser ut til at regjeringspartia
er i stand til å leggje ut snubletrådar for seg sjølve!
Det er gledeleg å følgje ein debatt der det er så tydeleg
at retninga er ny og annleis. Eg hørte ein replikk frå Ven­
stres leiar her nyleg. Der gjekk det tydeleg fram at her er
det ei ny retning. Vi hadde omfattande debattar om in­
dustrikraftregime i den førre perioden i Stortinget. Då var
argumentasjonen til dei dåverande regjeringspartia at det­
te var noko ein ikkje kunne ha. Ein skauv ESA framfor
seg; å etablere eit industrikraftregime var noko ein ikkje
kunne. No er det tydeleg, når høgrepartia har gått ut av re­
gjeringskontora, at dette er noko som ein heller ikkje vil.
Det er gledeleg at vi får dei forskjellane tydeleg fram.
Fiskeriområdet er eit anna område der det er tydeleg at
vi får ei ny retning, og det er veldig bra. Av budsjettpro­
posisjonen som er til behandling i dag, går det også fram
at ord har blitt til handling. Nordområdefokuset kan ingen
ha unngått å få med seg at denne regjeringa har. Påplus­
sing av Kystvakta er eitt eksempel, men også det som går
på påplussing innafor Fiskeridirektoratet, er ein del av
denne satsinga. Det er veldig gledeleg.
Vi jobba frå SV si side i den førre perioden mykje med
tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
581
2005
fiskerinæringa. Vi opplevde at det var lite resonans i for­
hold til desse forslaga. Det blei oppretta nokre kommisjo­
nar, og kommisjonane sine rapportar blei lagde i skuffen,
men ingenting skjedde. No ser vi at ord blir til handling.
Det er veldig gledeleg.
Så ser ein at det er lagt ut eit forslag på representantane
sine plassar i salen i dag. Då eg las det forslaget, blei eg
litt undrande. For kor var Framstegspartiet i den førre pe­
rioden då SV fremma forslag om økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet i fiskerinæringa? Kor var dei då? Dei
var iallfall inga drivkraft då. Eg oppfattar det forslaget
som er delt ut, som eit reint demonstrasjonsforslag. Det er
ikkje spesifisert noko beløp. Det er heller ikkje innarbeidd
i noka form for innstilling. Tvert imot har det partiet som
i dag foreslår å be «Regjeringen sørge for nødvendige
økonomiske ressurser for å stoppe uregulert fiske», kutta
12 mill. kr i Fiskeridirektoratet sine løyvingar. Det heng
ikkje saman i det heile. Ein fremmer eit forslag berre for
å demonstrere, og det er ikkje noko vi frå SV si side spe­
sielt set pris på. Derimot set vi pris på at Regjeringa har
prioritert det. Det er prioritert i erklæringa, det er priori­
tert i Regjeringa sitt budsjettforslag, og det er prioritert i
innstillinga frå komiteen. Denne regjeringa gjer ord til
handling. Det oppfordrar eg òg andre parti til å gjere.
Eirin Faldet (A) [13:51:57]: Reiselivsnæringen er
blant verdens raskest voksende næringer. Jeg er veldig
glad for at denne regjeringen har satset så mye på reiseli­
vet. Reiselivsnæringen er særlig viktig for distriktene, og
reiselivet utgjør basisnæringen i mange lokalsamfunn og
utløser viktige ringvirkninger i annet lokalt næringsliv.
Grunnlaget for lønnsomhet i norske reiselivsbedrifter
ligger i evnen til å utvikle attraktive produkter som appel­
lerer til de reisende, og som de derved etterspør. Dagens
turister ønsker spesielle opplevelser basert på natur, kultur
og ekthet. Det er kanskje et av de viktigste signalene.
Mange ildsjeler har forstått dette rundt omkring i Dis­
trikts­Norge. Og jeg har lyst til å gi noen eksempler fra
mitt rike, nemlig fra Hedmark. Atna i Stor­Elvdal har fått
orden på grenda si, kan vi si, takket være en kulturkafé.
Mange turister besøker Glopheim, som har trukket til seg
mange store artister. Jeg vil også trekke fram Trysil kom­
mune, som takket være politisk vilje og evne har skapt et
vintereventyr for alle generasjoner gjennom å satse på
vinterturisme.
Statlige virkemidler og samarbeidspartnere er nødven­
dig. Innovasjon Norge, som jo nå, etter sammenslåingen
av bl.a. SND og Norges Turistråd, har ansvaret for mar­
kedsføringen av Norge -- sammen med bransjen, selvføl­
gelig -- er viktig.
Et levende landbruk er viktig for turistnæringen. Ned­
lagte bruk og tomme gårder er ingen god reklame. Og her
vil jeg komme med et lite hjertesukk. Jeg håper og tror at
Regjeringen vil stå fast på en vettug rovdyrforvaltning,
slik at ikke folk blir skremt ut av gårdene sine rundt om­
kring i vårt distrikt.
Det er viktig å satse videre på arbeidet som gjøres i for­
bindelse med bygdeturisme, matkultur og alt det som
skjer i regi av landbruket. Det er i år bevilget midler fra
Innovasjon Norge til tiltak for økt kunnskap om og økt ak­
tivitet og lønnsomhet i småskalaproduksjon.
Flertallsregjeringen vil utvikle en nasjonal reiselivs­
strategi bygget på nærheten til naturen og norsk kultur.
Det er jeg utrolig glad for, og jeg vet at det er mange rundt
omkring i Distrikts­Norge som har en klippetro på at
landbruket fortsatt skal være et levende bidrag til levende
bygder.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:54:58]:
Landbruket spiller en viktig rolle i Kristelig Folkepartis
næringspolitikk. Et bærekraftig landbruk over hele landet
er viktig, med livskraftig norsk matproduksjon og husdyr­
hold.
Landet vårt er flott, men topografien er ulik. Mitt fylke,
Østfold, er nokså flatt. Det gir vårt landbruk muligheter
som ikke andre fylker har. Disse skal vi ta vare på. Akers­
hus og Østfold er fylker som vi vel kan kalle for kornkam­
re. I disse to fylkene produserer vi 38 pst. av kornet vårt i
Norge. Samtidig må vi også ta hensyn til den topografi
som finnes. Med flate jorder ned til bekker og innsjøer gir
det oss noen utfordringer. Disse utfordringene er det blitt
tatt tak i -- og det er flott -- som f.eks. i Morsa­samarbeidet.
Men det gjenstår fortsatt en del for å opprettholde drikke­
vannskildene, for å opprettholde badestrender og fiskeste­
der. Det må bli et tettere samarbeid mellom landbruket og
miljømyndighetene. Dette ble understreket av flertallet i
næringskomiteen i fjorårets innstilling.
For noen av disse områdene vi nå snakker om, vil det
kanskje trenges en forsiktig omlegging av landbruket,
langs vassdragene f.eks. Det er for å ivareta miljøet. Å ha
gras langs vassdragene er med på å hindre avrenning til
disse vassdragene. Dette kan derfor være et godt virke­
middel. Men så er det da slik at noen må spise graset, og
derfor trengs det en politikk som stimulerer til dyr i de de­
ler av landet der naturen tilsier at kornproduksjon ikke er
helt forenlig med den geografien vi har.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:57:38]: I motset­
ning til kva som er sagt i eit par av innlegga tidlegare i
dag, vil eg hevde at me lever i eit fantastisk land. Noreg
har moglegheitene, og det gjeld å utnytte dei. Og dersom
ein skal klare det, må mange på banen -- næringslivets ak­
tørar, finansnæringa -- og ein må ta i bruk offentlege verke­
middel. Me må setje oss djerve mål om å bli best der me
har våre fortrinn. Me må stimulere til utvikling og grün­
derverksemd. Me må ha trua på oss sjølve. Me treng ban­
kar som tek lokalt ansvar. I dei siste åra har me hatt ei om­
fattande omstrukturering av det norske bankvesenet. Det
inneber at fleire og fleire viktige avgjerder om lån og kre­
ditt blir tekne heilt andre stader enn i lokalsamfunna. Me
høyrer ofte om små og mellomstore bedrifter som slit med
å få bankane til å vere med på nye prosjekt. Me treng ban­
kar som kan stille opp med tolmodig kapital og god kunn­
skap om det lokale næringslivet, bankar som tek lokalt an­
svar i samfunnsutviklinga.
Reiselivsnæringa blir gjennom dagens budsjettbe­
handling eit nasjonalt satsingsområde. Ein slik strategi må
byggjast på nærleik til naturen, dels gjennom opplevinga

2005
582 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
av det ekte, urørde og stille, dels gjennom aktiv utnytting
av naturen gjennom sport og spenning. For å få til ein god
nasjonal reiselivsstrategi er det avgjerande å få på plass ei
meir målretta marknadsføring og ei styrkt opplæring.
Eg har i dag lyst til å framheve éi gruppe i landet, nem­
leg kvinnene. Ei av dei største drivkreftene bak eit velluk­
ka næringsliv er kvinnefrigjeringa. Kvinners inntogs­
marsj i arbeidslivet har ført til fleire hender i arbeid og har
betydd enormt for velferds­ og velstandsutviklinga vår.
Men utan barnehagar, utan fødselspengar, utan seksårin­
gars skulestart, utan SFO og utan ei trygg arbeidsmiljølov
hadde ikkje dette vore mogleg.
Heilt til slutt: I og med at Norsk Hydro feirar sitt 100­
årsjubileum i år, har eg lyst til å trekkje fram eit sitat frå
grunnleggjaren, Sam Eyde. Han sa:
«Hvor der er en vilje
er der en vei»
Det bør me alle leggje oss på hjartet.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [14:00:47]: Jeg må inn­
rømme at det var innlegget til representanten Fostervold
fra Fremskrittspartiet som provoserte meg til å ta ordet
nok en gang. En mer begredelig beskrivelse av norsk næ­
ringsliv skal man lete lenge etter. Klagesangen over for­
holdene harmonerer dårlig med virkeligheten og enda
dårligere med listen over de økningene i gebyrer og avgif­
ter som ligger innbakt i Fremskrittspartiets budsjettfor­
slag.
I tillegg til det omtalte kuttet i bevilgningene til Fiske­
ridirektoratet ønsker Fremskrittspartiet å selvfinansiere
Brønnøysundregistrene, noe som betyr at foretaksgebyret
må økes. De ønsker å redusere bevilgningene til Mattilsy­
net. De ønsker å kutte i bevilgningene til Justervesenet og
til Patentstyret. Til sammen snakker vi om nær 100 mill. kr
i økte belastninger for norsk næringsliv.
I tillegg vil jeg understreke at velferdsgoder er et kon­
kurransefortrinn. I det norske samfunnet er det mange vel­
ferdsgoder som enten er gratis, eller er tilgjengelige for en
billig penge, og som man i andre land må betale i dyre
dommer for -- hvis man har råd. Det er forskjell på et gjen­
nomprivatisert helsevesen i Fremskrittspartiets lykkeland
USA og det offentlige tilbudet som vi har i Norge. Det er
noe som ikke minst næringslivet tjener på. Den norske
folketrygden er et undervurdert konkurransefortrinn.
Den forrige regjeringen nedla et betydelig arbeid for å
fjerne hver minste lille spiker fra verktøykassa til næ­
ringsministeren. Det tar tid å møysommelig bygge opp
igjen et virkemiddelapparat for en aktiv næringspolitikk
-- men vi er på vei -- samtidig som det hele tiden må vurde­
res hva slags virkemidler det er som kan forenes med in­
ternasjonale avtaler som Norge har inngått.
Her er det et element som jeg mener spesielt Frem­
skrittspartiet undervurderer i sin klagesang over norsk
næringsliv. En av de mest opplagte mulighetene for fort­
satt å sikre norsk industri energi til priser som den kan
leve med, ligger i kombinasjonen av et aktivt eierskap i
Statkraft og fokus på energisparing. Miljøtiltak er en vid­
åpen port i forhold til det internasjonale regelverket som
vi dessverre er nødt til å forholde oss til. Men miljøtiltak
er kanskje ikke noe som Fremskrittspartiet ønsker å prio­
ritere, selv om det er løsningen for fortsatt industriell virk­
somhet i Norge.
Fra før har vi hjernekraften, og vi har vannkraften.
Med den nye regjeringen får vi også handlekraften: en ak­
tiv, framtidsrettet næringspolitikk som kan sikre arbeids­
plasser og bosetning også når oljeprisen -- og med den
gassprisen -- fortsetter å stige. En aktiv næringspolitikk in­
kludert et aktivt offentlig eierskap er bedre for næringsli­
vet enn Fremskrittspartiets svartmaling.
Presidenten: Presidenten tror ikke at karakteristikken
«begredelig» om en medrepresentants innlegg hører inn
under parlamentarisk språkbruk. Vi får konsentrere oss
om å være uenig eller enig i innlegg, og ikke karakterisere
medrepresentantenes innlegg.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:04:18]: Representanten
Hans Frode Kielland Asmyhr fra Fremskrittspartiet på­
pekte i sitt hovedinnlegg om landbrukspolitikken behovet
for effektivisering både innenfor primærproduksjonen og
innenfor næringens økonomiske organisasjoner. Videre
nevnte representanten Øyvind Korsberg i sitt innlegg at
Fremskrittspartiet vil slippe bonden fri -- om han da ikke
er fri allerede i dag. Samtidig foreslår Fremskrittspartiet
enorme kutt i landbrukets inntekter fra 1. januar 2006,
dvs. om ca. 25 dager. Fremskrittspartiet, som er det største
og toneangivende opposisjonspartiet, må vi selvsagt ta på
alvor, selv om de fremmer en ultraliberalistisk politikk.
Hva er konsekvensene av Fremskrittspartiets kutt om
ca. 25 dager, den 1. januar, for arbeidsplassene i nærings­
middelindustrien, for arbeidsplassene i landbruket? Jo,
den direkte og bokstavelige effekten av Fremskrittsparti­
ets forslag vil være at vi slukker lysene i hus etter hus, i
bygd etter bygd som er avhengig av landbruk og nærings­
middelindustri. Er det det Fremskrittspartiets velgere øns­
ker seg og ber om, når de i disse dagene tenner førjulsti­
dens adventslys?
Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har
dessverre rett i én vurdering: Det har forsvunnet flere tu­
sen gårdbrukere fra næringen de siste årene, og inntektene
har ikke økt for dem som har vært igjen i næringen. Det
som er utfordringen, er at Fremskrittspartiets politikk vil
forsterke denne utviklingen. Det vil bli både færre bønder
og voldsomt mye lavere inntekter i næringen. Frem­
skrittspartiets mantra er at man må bli færre for å få det
bedre. Men historien viser helt motsatt utvikling og resul­
tat. Effektiviseringsgevinster og rasjonaliseringsgevinster
har ikke blitt igjen i næringen de siste årene.
Vi fra Senterpartiet mener det er behov for omlegging
av virkemidlene. Det er behov for en gjennomgang av
hele jordbrukspolitikken for å ivareta Soria Moria­erklæ­
ringens ambisiøse formuleringer, fylt av samfunnsansvar,
og ivareta distriktspolitiske målsettinger. Formålet med en
slik gjennomgang må være å skape optimisme gjennom
en annen inntektsutvikling i jordbruket. Det må lønne seg
for landbruket -- gjennom omstilling -- å være dyktig, å
tenke nytt og å utvikle drift og samfunn. Det må også re­
flekteres i jordbruksavtalesystemet framover. For å under­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
583
2005
støtte og sikre inntektsutviklingen kan det ikke være tvil
om at næringen må beholde effektiviseringsgevinster og i
tillegg må få en inntektsutvikling lik den andre grupper i
samfunnet har. Det mener vi i Senterpartiet.
Til slutt vil jeg vise til forslag nr. 8, fra representanten
Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet. Vi ber
om at forslaget oversendes. Hvis det ikke kan oversendes,
er vi nødt til å stemme mot dette forslaget.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:07:35]: Regjerings­
erklæringen har skapt optimisme i brede grupper, og i næ­
ringspolitikken skal de ulike bransjenes situasjon og sær­
preg legges mye større vekt på. Dette er et positivt og vik­
tig signal for ikke minst de vareproduserende næringene,
og hovedtyngden av de vareproduserende næringene lig­
ger jo i distriktene. Bedrede inntektsmuligheter for dette
næringslivet er sentralt og helt avgjørende for å skape op­
timisme, slik at ungdom kan etablere seg. Dette er en stor
utfordring når vi kjenner dagens inntektsmuligheter i en
rekke distriktsnæringer.
I valgkampen stod skogbruk og treforedling sentralt.
Det var en stor utfordring da å bedre lønnsomheten i skog­
bruket og ikke minst i treforedlingsindustrien. Det er i dag
få ungdommer som finner det økonomisk interessant å
forvalte skog, og en rekke industribedrifter er i en økono­
misk situasjon som er langt alvorligere enn det som har
kommet fram i media. Vi er altså i en alvorlig situasjon,
og mange stiller rett og slett spørsmålet: Er vi i en situa­
sjon hvor Norge kan gå i retning av å bli en råvareprodu­
sent istedenfor å foredle vårt tømmer? Vi må altså utvikle
denne næringen, og de to berørte statsråder har et ansvar
for å følge dette opp, se på både skogbruk og trefored­
lingsindustri og lage en handlingsplan ut fra den nærin­
gens særpreg og faktisk økonomiske situasjon.
På samme måte som i skogbruket er situasjonen for
jordbruket og også for næringsmiddelindustrien slik at det
er langt annet enn optimisme som preger store deler av
bransjen. Derfor må de berørte statsråder sette inn et til­
svarende arbeid der. Og regjeringserklæringen gir mulig­
het for optimisme, den gir mulighet for å handle, slik at
arbeidsplasser kan trygges.
For jordbruket er inntektsmulighetene nå så svake at
rekrutteringen svikter, samtidig som det er et bredt flertall
i befolkningen som ønsker en utvikling hvor ungdom kan
finne det interessant å ta fatt. Derfor trengs det en ny kurs.
Det kommende jordbruksoppgjøret blir sentralt for å sikre
inntektsmulighetene. Som lederen av næringskomiteen
sa, er det sentralt for jordbruksnæringen at den effektivi­
tetsgevinst som næringen etter møysommelig arbeid grei­
er å framskaffe, er en effektivitetsgevinst som må behol­
des i næringen. I tillegg må næringen få en inntektsutvik­
ling som er i tråd med andre gruppers inntektsutvikling.
Bare derigjennom kan vi få en viss endring i lønnsomhe­
ten, slik at flere ønsker å ta fatt. Dette er helt sentralt i det
kommende jordbruksoppgjøret og må kombineres med en
bruk av midlene på en slik måte at enten ungdom velger å
drive på heltid eller deltid, skal en finne inntekt for sitt ar­
beid, for det er den strukturen, det er den virkeligheten vi
står i i Norge. Norge er et jordfattig land, som ikke innbyr
til stordrift og industrialisering, tvert imot en allsidighet,
med mange inntektsben å stå på, hvor lønnsomheten i
grasproduksjonen er det helt avgjørende sentrale for at vi
skal sikre en utvikling som ikke minst ivaretar de økolo­
giske krav som svært mange forbrukere ønsker.
Tor­Arne Strøm (A) [14:10:54]: Det er bra at vi nå
har fått en rød­grønn regjering og en statsråd som er i ferd
med å fylle opp den tomme verktøykassa som den forrige
regjeringen, Bondevik II­regjeringen, etterlot seg.
Skal vi ha et oppegående næringsliv i hele landet, er
det viktig å gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige
rammebetingelser til næringslivet og føre en aktiv næ­
ringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med
næringsliv og arbeidstakere.
Norge har mange fordeler, og vi har store muligheter
til å utvikle norsk næringsliv hvis vi tar redskapene våre i
bruk. Vi har kompetanse og særlige fortrinn, som marin
sektor og maritim sektor, som energi og miljø og ikke
minst som reiseliv. Statlig eierskap må sikre råderetten
over våre felles naturressurser som sikrer inntekter til fel­
lesskapet.
Den nye regjeringen vil ta vare på og videreutvikle in­
dustrien og samtidig bidra til å utvikle ny industriell virk­
somhet. Og det trenger vi. I budsjettet for 2006 er det satt
av 172,5 mill. kr til bl.a. reiselivssatsing gjennom Innova­
sjon Norge. Dette er en økning på ca. 70 pst. i forhold til
budsjettet for 2005. Dette vil ha stor betydning for bl.a.
Distrikts­Norge.
For industrien og særlig den kraftforedlende industrien
er rammebetingelsene på kraftområdet svært viktige. Ri­
kelig tilgang på elektrisk kraft var en av hovedgrunnene til
at de kraftforedlende bedriftene i sin tid ble etablert. Men
tidene har forandret seg.
Det har over lengre perioder skjedd store forandringer i
rammene for industriens krafttilgang. Energiloven fra be­
gynnelsen av 1990­tallet endret det generelle kraftmarke­
det, med priser som i større grad har reflektert kraftens re­
elle verdi. Norge og Norden var tidlig ute på dette området,
og vi har bl.a. fått en nordisk kraftbørs. Nå løper myndig­
hetsbaserte kraftavtaler ut. Dette skaper betydelige utford­
ringer for vår kraftforedlende industri. I motsetning til den
forrige regjeringen vil vi bidra til å møte disse utfordringer.
Vi vil arbeide aktivt for å finne ordninger som sikrer indus­
trien kraft, og ingenting skal være uprøvd.
Norsk skipsfartsnæring har lange tradisjoner, og skips­
farten og den maritime næringen bidrar til viktige kompe­
tansearbeidsplasser langs hele kysten. Vi vil gjennom
gode og stabile rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplas­
ser og vekst i den maritime næringen. Et bidrag til dette er
bl.a. utvidelsen av nettolønnsordningen for sjøfolk fra
1. juli 2006. Dette vil innebære en vesentlig styrking av
rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte
skip i NOR. Det er ikke tvil om at den rød­grønne regje­
ringen og statsråden har tatt grep for å få tilrettelagt for
nye rammebetingelser for norsk industri.
Petter Løvik (H) [14:14:03]: Eit par kommentarar
-- først til representanten Oppebøen Hansen, som snakka

2005
584 6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
om kvinnene sitt inntog i arbeidslivet: Eg vil minne repre­
sentanten om at kvinnene har vore ein viktig del av ar­
beidslivet sidan lenge før den perioden som Oppebøen
Hansen snakka om. I store delar av landet har kvinnene
vore dei som har bore både næringslivet og lokalsamfun­
na i mange tider -- slik at i alle fall det er sagt.
Så til dei stadige forsøka frå regjeringspartia som osar
av dårleg samvit, på å vekkforklare at det her er reelle kutt
når det gjeld støtte til hjelp til utvikling, omstilling og ny­
skaping i næringslivet frå partia i forhold til det budsjettet
som var lagt fram frå Bondevik II­regjeringa. Det er fleire
som har vore inne på at det her er skatteauke og dårlegare
avskrivingsreglar. I det vi skal vedta i dag, er det òg ein
kraftig reduksjon -- sjølv om regjeringspartia prøver å
framstille det som ein auke -- i forhold til budsjettet til re­
gjeringa Bondevik II når det gjeld støtte til næringsretta
forskingsarbeid, utviklingsarbeid, reiseliv og alt det gode
som regjeringspartia har framheva her framme frå talar­
stolen. Når representanten Dag Terje Andersen seier at
det har vore sagt frå dei tidlegare regjeringspartia, spesielt
Høgre, at staten ikkje kan byggje landet, så er det feil. Sta­
ten kan vere med og byggje landet og leggje til rette for
næringsutvikling, og det gjer vi heilt klart i det forslaget
vi har lagt fram.
Så kjem næringsministeren med den fantastiske på­
standen at vi ikkje kan samanlikne fordi vårt forslag ikkje
er vedteke. Nei, det er klart, det er jo det vi skal stemme
over i dag, slik at å seie at ein ikkje kan samanlikne med
det fordi det ikkje er vedteke, blir litt meiningslaust.
Så til poenget: Det eg bad om ordet for, var ei stemme­
forklaring. Men lat meg aller først på vegner av Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre fremje det forslaget som
ligg i innstillinga. Om dette skulle falle -- eg anbefaler for­
slaget på det varmaste -- vil Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre stø rammeområde 10, fiskeri, og rammeområde
11, jordbruk. Vi vil stemme imot rammeområde 9, næ­
ring, pluss den delen av modernisering som ligg her. Vi
går òg imot forslaga nr. 2--7, frå Framstegspartiet, og vi
vil, som komiteleiaren og gjorde, be om at forslag nr. 8,
frå Framstegspartiet, blir gjort om til oversendingsforslag.
Vi stør intensjonane i det, og vi har vore med på å auke
løyvingane til dette formålet. Å be om vidare løyvingar no
kan vi ikkje vere med på, for det vil vere utanfor ramme­
ne. Men intensjonane er dei aller beste, og skulle det vere
nødvendig, håpar eg Regjeringa vil kome tilbake med det
i revidert budsjett. Ei bøn frå Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Venstre er igjen at forslag nr. 8 blir gjort om til over­
sendingsforslag.
Presidenten: Representanten Petter Løvik har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:17:28]: I sin iver etter
å framheva den raud­grøne regjeringa sin fortreffelege ei­
genskap kom nok representanten Dag Terje Andersen i
skade for å bruka nokon litt upresise formuleringar. Eg vil
berre slå fast at gjennomsnittslikning for skogbruket kom
på plass i revidert budsjett for 2005, og då levde Samar­
beidsregjeringa framleis i beste velgåande.
Så brukte representanten Andersen ein del tid på å
snakka om næringsnøytralitet, og eg er heilt einig i at næ­
ringsnøytralitet vil seia at ein ikkje satsar der ein er god,
og der ein har moglegheiter. Det kunne nesten høyrast ut
som om representanten skulda Samarbeidsregjeringa for å
ha stått på for næringsnøytralitet. Men det som skjedde,
var at både finansminister Foss og næringsminister Bren­
de fleire gonger heilt tydeleg sa at vår regjering ikkje for­
fekta næringsnøytralitet -- me hadde ein næringsvennleg
politikk. Eg har leita litt -- og det var vanskeleg -- for å fin­
na dokumentert næringsnøytralitet i eit stortingsdoku­
ment. Den einaste plassen eg kan finna det, er i St.meld.
nr. 36 for 2000--2001, der Stoltenberg I­regjeringa m.a.
skriv at næringsnøytralitet skal leggjast til grunn for ver­
kemiddelapparatet i SND, som det heitte den gongen. Ut­
over denne omfamninga av næringsnøytralitet frå Stolten­
berg I­regjeringa kan eg ikkje finna dokumentert andre til­
hengjarar av næringsnøytralitet.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:19:31]: Det er repre­
sentanten Åsa Elvik og representanten Ingvild Vaggen
Malvik som får meg til å ta ordet på slutten av debatten.
Det er riktig at vi kutter med 12 mill. kr i Fiskeridirekto­
ratets budsjett, men det står også i merknadene at vi vil
prioritere kontrollarbeider. Skal man styrke kontrollen i
Barentshavet og andre havområder, styrker man det ikke
med å ansette flere skriverbordsgeneraler. Det er faktisk
generalene ute på sjøen og ute på fartøyene som må til
for å styrke overvåkningen. Det har vi tatt høyde for i
vårt alternative budsjett, og vi påplusset Kystvakten
110 mill. kr. Da hadde man fått flere fartøy ut for å drive
effektiv kontroll.
Som det stod i Nordlys 2. desember, vil det bli 100 fær­
re døgn til havs for Kystvakten, rett og slett fordi man ikke
har midler, og det er de helikopterbærende fartøyene som
får redusert seiling. Det er ikke å styrke kontrollen i disse
områdene. Vi vurderer ikke dette som en utgift. Dette er
rett og slett en investering for å ta vare på de økonomiske
ressursene, og ikke minst de ressursene i havet som ikke
bare er økonomiske, men som er miljøressurser.
Det var mye som kom fra representanten Vaggen Mal­
vik. Hun viste til våre forslag når det gjelder gebyr, og en
del av de andre forslagene vi har, men det må ses i sam­
menheng med helheten i budsjettet. Det forventer vi ikke
at SV klarer å gjøre, men det er i alle fall det svaret jeg
ønsker å gi tilbake.
Likeledes ble Fremskrittspartiets helsepolitikk kom­
mentert. Det er en underlig dag å få et slikt spørsmål på.
Helsepolitikken til Fremskrittspartiet skal vi komme til­
bake til når vi har den debatten, men på dagen i dag har
jeg ikke tenkt å bruke de store ordene på akkurat den bi­
ten.
Så til representanten Lars Peder Brekk, som var inne
på det vi gjør mot norske bønder. Jeg er helt enig, vi slip­
per de norske bøndene fri. På mange områder har vi ført
en aktiv og god politikk for norske bønder -- bare ta rov­
dyrpolitikken, der Senterpartiet stod sammen med Frem­
skrittspartiet, og politikken når det gjelder vern, der
Senterpartiet og Fremskrittspartiet står sammen. Vi har

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
585
2005
også fremmet forslag om at bøndene må få lov å bruke
mer av sin utmark til forskjellige formål, bl.a. i forhold til
kraftproduksjon. Men der har jo Regjeringen effektivt satt
foten ned for å unngå en slik god politikk.
Når det gjelder forslaget, kommer Fremskrittspartiet til
å opprettholde det.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:37:46]: Det
har i denne debatten kommet mange rare påstander om
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk som vi må tilbake­
vise.
Det er grunn til å utfordre Stortinget på følgende:
Hvilken politikk er det som har ført til den massive fra­
flyttingen vi ser? Hvilken politikk er det som fører til at
tusenvis av bønder forlater sitt yrke hvert år? Hvilken
politikk er det som fører til at det gror igjen, som mange
sier? Hvilken politikk er det som fører til at tusenvis av
gårdsbruk blir nedlagt? Hvilken politikk er det som fø­
rer til at inntektene er lave? Og hvilken politikk er det
som fører til at det er alt annet enn optimisme i landbru­
ket, som representanten Per Olaf Lundteigen sa i sitt
innlegg?
På dette er det kun ett svar, og det er at dette er et re­
sultat av den politikken som Senterpartiet og Lars Peder
Brekk står og har stått for i en årrekke. Jeg tror heller ikke
at den nye regjeringen kan love bøndene noen særlig øk­
ning i landbruksavtalen. Vi er ærlige overfor den norske
bonden. Vi tar den norske bonden på alvor, og vi tør å for­
telle den norske bonden det et flertall egentlig mener. Vi
tør å si det alle ser kommer til å skje. I tillegg tør vi å stille
krav til alle som skal motta offentlige overføringer, og vi
er av den oppfatning at offentlig støtte må ha en klar mål­
retting. Derfor er det helt feil at det er Senterpartiet,
Bondelaget og Lars Peder Brekk som har monopol på å
mene hva som er en riktig landbrukspolitikk. Til det er
den nåværende landbrukspolitikken for feilslått -- det bur­
de være klart.
Hvorfor er ikke Senterpartiet mer enig med Frem­
skrittspartiet når det gjelder ja til eiendomsretten, mer fri­
het for bonden, redusert skjemavelde og byråkrati for
bonden, mer verdiskaping igjen hos bonden, nei til vern,
la det lokale samfunnet ivareta sine eiendommer på en
god måte og en aktiv rovdyrpolitikk på lokalsamfunnets
premisser?
Statsråd Odd Eriksen [11:40:46]: Jeg er glad for at
næringslivets rammebetingelser er blitt såpass mye foku­
sert på i denne debatten.
At vi har en flertallsregjering, er på mange måter i seg
selv et solid bidrag til forutsigbarhet for næringslivet. Vi
har altså en regjering som har et klart definert parlamen­
tarisk grunnlag i salen, i motsetning til den forrige regje­
ringen, som hadde et uklart og uavklart parlamentarisk
grunnlag, og som måtte forholde seg til et politisk uforut­
sigbart fremskrittsparti.
Gode rammebetingelser for næringslivet er så mangt.
Tromsøs ordfører viste for noen uker siden til en undersø­
kelse blant byens næringslivsledere om hva som var vik­
tigst, ikke hva som var de fem viktigste tiltakene for næ­
ringslivet, ikke de tre viktigste tiltakene, men det viktig­
ste. Svaret var ikke overraskende for meg og denne regje­
ringen -- det var barnehager. Det var ikke skatter, og det
var ikke avgifter. Det var barnehager som var det viktig­
ste.
Representanten Løvik var litt inne på den økte satsin­
gen på forskning når det gjelder nordsoneutvikling. Mitt
budskap om at det forslag som Bondevik II fremmet, ikke
var vedtatt i salen, er riktig. Det ble jo ikke vedtatt. Man
måtte ha forholdt seg til et fremskrittsparti som har en helt
annen balanse enn da Bondevik II­regjeringen la fram sitt.
Man måtte ha funnet flertall for de forslagene innenfor en
balanse som regjeringen Bondevik hadde definert. Det var
utfordringen.
Jeg er glad for at vi har en regjering som tar utford­
ringene og ser mulighetene. Jeg husker tilbake til da
arbeidstiden ble redusert fra 42,5 timers uke til 40 timers
uke. Jeg var aktiv i næringslivet -- ute på «gølvet» i in­
dustrien. Det var de samme argumentene som da ble
framført, som i dag framføres av dem som er motstan­
dere av forsøk med 6­timersdagen. Det var de samme
miljøene motargumentene kom fra. Vi har faktisk utvik­
let et næringsliv vi kan være stolte av, som har høy kon­
kurransekraft, og som har høy kompetanse. Derfor igjen:
Jeg er glad for at vi har en regjering og en fornyingsmi­
nister som er modig og tar utfordringene og ser mulig­
hetene.
Vi er godt i gang med en rekke tiltak for å sikre og
bedre næringslivets rammebetingelser. Vi har utviklet en
designpakke som er viktig for næringslivet, og som er
viktig for det konkurranseutsatte næringslivet, ikke
minst. Vi er i ferd med å få på plass og jobbe fram et in­
dustrikraftregime i nær dialog med ESA, innenfor ram­
men av en EØS­avtale. En rekke enkelttiltak vil i sum
bedre næringslivets rammebetingelser og konkurranse­
kraft på en god måte i tiden framover. Vi skal styre i
minst fire år, og vi har et klart definert parlamentarisk
grunnlag i salen.
Steinar Gullvåg (A) [11:44:18]: Denne debatten har
vist at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre henger fast
i sin næringsnøytralitet. Selv Fremskrittspartiet ønsker en
langt mer målrettet næringslivssatsing enn det de tre par­
tiene går inn for. Dette illustreres bl.a. med Høyres,
Kristelig Folkepartis og Venstres motstand mot netto­
lønnsordningen og deres iver etter å bli kvitt et så målret­
tet tiltak i næringspolitikken. De henger også fast i en til­
stivnet konkurransepolitikk, nærmest i liberalismens ånd,
medregnet en aldeles håpløs politikk for offentlige an­
skaffelser. Alle vi som på et eller annet tidspunkt har hatt
befatning med regelverket for offentlige anskaffelser, vet
at det er tvingende nødvendig å få gjort noe med det -- gjø­
re det mindre komplisert og få en skikkelig forenkling av
dette regelverket slik at det kan bli håndtert i etatene, for
ikke å si i norske kommuner.
Det hører med i dette bildet at høyrepartiene også gir
utløp for sin tradisjonelle statsskrekk, med tilhørende ut­
salg av statlig eierskap. Motstykket til dette er selvfølge­

2005
586 6. des. -- Voteringer
lig et aktivt statlig eierskap, og vi får håpe at de etter hvert
vil overvinne sin statsfrykt når de kommer til å se resulta­
tene av en ny statlig eierskapspolitikk.
Må jeg også få lov til å minne om transportpolitikkens
nære slektskap med næringspolitikken. Vi har gjennom
høringer i komiteen fått vite hvor stor betydning sekun­
dærveinettet har for havbruksnæringen og havbruksnæ­
ringens muligheter til å transportere produktene fram til
hovedveinett, respektive flyplasser.
Jeg nevner dette fordi vi også vet at trafikkproblemene
i Oslo­området i seg selv koster næringslivet hundrevis av
millioner kroner hvert eneste år -- dette som en opptakt til
morgendagens kommunikasjonsdebatt.
Presidenten: Petter Løvik har hatt ordet to ganger tid­
ligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Petter Løvik (H) [14:32:32]: Påstandar blir ikkje
meir sanne av at dei blir gjentekne fleire gonger. Høyrde
Steinar Gullvåg kva representanten Sørfonn sa tidlegare:
Den einaste regjeringa som nokon gong har brukt og gått
inn for næringsnøytralitet, er den førre regjeringa Stolten­
berg -- slik at det også er avklara.
Så til nettolønsordninga: Eg vil minne om at Bondevik
II­regjeringa la inn tre gonger meir enn den førre Stolten­
berg­regjeringa. Den forandringa som no blir gjort, vil
gagne ein del grupper, andre vil få ulemper. Blant anna vil
sertifikatpliktige folk i NIS­registeret kome dårlegare ut.
Her er det ein del vinnarar, og her er det ein del taparar. Vi
vil sjølvsagt sjå på denne ordninga.
Og så nyttar det ikkje å snakke seg bort frå det som er
realiteten her. Det er ikkje her snakk om statsskrekk, men
sanninga er at den nye regjeringa kuttar den næringssat­
singa som regjeringa Bondevik II la opp til, på fleire vik­
tige område. Sjølv om 20 her har sagt at dette ikkje er
sant, så er det faktisk sant.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi skal votere i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Petter Løvik på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2--8, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslagene nr. 1--7 er inntatt i innstillingen, mens for­
slag nr. 8 er omdelt på representantenes plasser i salen.
Presidenten tar først opp forslagene utenfor rammeom­
rådene.
Det voteres over forslagene nr. 2--8, fra Fremskrittspar­
tiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om Norges
forhold til den europeiske patentkonvensjonen sna­
rest.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre nettolønnsord­
ning for Hurtigruten.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre etablerin­
gen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jordforsk,
NORSØK og Planteforsk slås sammen innen 1. juli
2006.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme pålegg
overfor reindriftsnæringen, slik at antall rein kommer
ned på et bærekraftig nivå.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller re­
gion, men gjøres landsomfattende.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruks­
varor (omsetningsloven).»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendige
økonomiske ressurser for å stoppe uregulert fiske.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.30)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområdene 9, 10 og 11, med
tilhørende mindretallsforslag, og vi starter med ramme­
område 9.
Før vi går til votering over innstillingens forslag til
vedtak under rammeområde 9, vil det bli votert over for­
slag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, til
dette rammeområde. Forslaget lyder:

6. des. -- Voteringer 587
2005
«Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
1 Driftsutgifter ................................................................... 139 075 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 23 225 000
23 Forenklingstiltak, kan overføres ..................................... 20 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...................... 17 900 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger .................................... 3 700 000
73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres .......... 10 000 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter ................................................................... 182 700 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902)
1 Driftsutgifter ................................................................... 69 160 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 800 000
903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
1 Driftsutgifter ................................................................... 19 450 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
1 Driftsutgifter ................................................................... 202 650 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ............. 33 100 000
905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
1 Driftsutgifter ................................................................... 113 370 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 37 200 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 3906)
1 Driftsutgifter ................................................................... 10 700 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ........................... 5 600 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
1 Driftsutgifter ................................................................... 228 950 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 6 200 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ............................................ 46 600 000
908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
1 Driftsutgifter ................................................................... 9 600 000
909 Refusjonsordning for sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 1 060 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
70 Tilskudd .......................................................................... 19 700 000
913 Standardisering
70 Tilskudd .......................................................................... 24 800 000
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter ............................................................ 29 600 000

2005
588 6. des. -- Voteringer
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ................. 87 700 000
71 Internasjonal romvirksomhet ........................................... 158 800 000
72 Nasjonale følgemidler ..................................................... 49 700 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ................................................... 26 500 000
929 Norsk Designråd
70 Tilskudd ........................................................................... 25 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 2 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport .......................................... 35 000 000
937 Reiselivstiltak
71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ................................... 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ...... 10 500 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ........................................................................... 13 000 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................... 76 493 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ........................................ 12 564 000
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ........................ 3 500 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
50 Innovasjon -- prosjekter, fond .......................................... 129 500 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ........................................... 10 000 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon ................................ 375 300 000
71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon --
programmer, kan overføres ............................................. 398 500 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ........ 319 600 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier ...... 4 200 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ..... 3 400 000
79 Maritim utvikling, kan overføres ..................................... 35 000 000
Totale utgifter .................................................................. 4 104 837 000
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
2 Ymse inntekter ................................................................ 20 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter ................................................................... 120 000 000
2 Varemerkeavgifter ........................................................... 45 000 000
3 Mønsteravgifter ............................................................... 3 200 000
4 Forskjellige avgifter ........................................................ 3 000 000
5 Inntekt av informasjonstjenester ..................................... 7 300 000
6 Diverse inntekter ............................................................. 100 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

6. des. -- Voteringer 589
2005
3902 Justervesenet (jf. kap. 902)
1 Justergebyrer ................................................................... 41 400 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ..................................... 8 030 000
4 Oppdragsinntekter ........................................................... 1 800 000
3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
1 Gebyrinntekter og andre inntekter .................................. 16 200 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter ................................................................ 396 700 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ............................. 14 800 000
3 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen ...... 100 000
3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
1 Oppdragsinntekter ........................................................... 12 300 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter .......................... 24 900 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906)
1 Produksjonsavgifter mv. ................................................. 1 000 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR .......... 102 400 000
2 Maritime personellsertifikater ......................................... 8 300 000
3 Diverse inntekter ............................................................. 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ..................................................... 41 000 000
5 Inntekter av velferdstiltak ............................................... 3 400 000
3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)
1 Gebyrer NOR .................................................................. 8 350 000
2 Gebyrer NIS .................................................................... 5 100 000
3939 Støtte til skipsbygging
52 Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for
støtte ved skipskontrakter ............................................... 90 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609)
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ........................................ 118 600 000
4550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 1550)
2 Ymse inntekter ................................................................ 186 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning .... 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ............................................ 48 400 000
5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 3961)
81 Renter, Statkraft SF ......................................................... 27 800 000
Totale inntekter ............................................................... 1 154 486 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Trykt 16/12 2005
2005
590 6. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2006 kan:
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til
NOAHHoldingAS under kap. 945 NOAHHolding AS
post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan overskride bevilgningen un­
der kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21
Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorarer
og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige
aksjeposter, samt andre endringer som kan få betyd­
ning for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger knyt­
tet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i
Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill.
kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA
post 71 Refusjon for miljøtiltak.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsde­
partementet i 2006 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
fremtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ord­
ningen. Fullmakten gjelder for samlede fremtidige
underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
frem til 31. desember 2006. Fullmakten har som forut­
setning at:
a) Eksportfinans ASA frem til 31. desember 2006 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og
skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Arrangement on Officially Supported
Export Credits) tillater.
b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under
ordningen må godkjennes av Nærings­ og handels­
departementet. Nærings­ og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan inngå forpliktelser for inntil
7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilg­
ning under kap. 900 Nærings­ og handelsdepartemen­
tet post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge full­
makt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill.
kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men
slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke
overstiger 250 mill. kroner.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 ................................................................ kap. 3900 post 2
kap. 900 post 21 .............................................................. kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 ................................................................ kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 ................................................................ kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 .............................................................. kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 ................................................................ kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 ................................................................ kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22 .............................................................. kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21 .............................................................. kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 ................................................................ kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21 .............................................................. kap. 3907 post 5
kap. 907 post 22 .............................................................. kap. 3907 post 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter ................................................. 100,0 mill. kroner

591
6. des. -- Voteringer
S 2005--2006
2005
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats­
bygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor
tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar
etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atom­
energivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under bered­
skapsordning for statlig varekrigsforsikring innen­
for en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar på 1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge full­
makt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån
innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.
XI
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan tiltre deltakelse i «Eurekas
Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer» in­
nenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for pe­
rioden 2007­2013.
XII
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­
departementet i 2006 kan gi Norsk Romsenter full­
makt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen for­
valter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i
slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder
kjøp av andeler i nye selskaper.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å stem­
me imot både mindretallsforslag og innstillingens forslag
til vedtak under alle rammeområdene. -- Det bekreftes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 82 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.34)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag
til vedtak under rammeområde 9.
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
1 Driftsutgifter .............................................................. 139 075 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................ 23 225 000
23 Forenklingstiltak, kan overføres ................................ 20 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ................. 17 900 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger .............................. 3 700 000
73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres .... 10 000 000
901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
1 Driftsutgifter .............................................................. 182 700 000
902 Justervesenet (jf. kap. 3902)
1 Driftsutgifter .............................................................. 69 160 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................ 1 800 000
903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 3903)
1 Driftsutgifter .............................................................. 19 450 000
904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
1 Driftsutgifter .............................................................. 202 650 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ........ 33 100 000
Forhandlinger i Stortinget nr. 41
41

2005
592 6. des. -- Voteringer
905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
1 Driftsutgifter .............................................................. 113 370 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 37 200 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 3906)
1 Driftsutgifter .............................................................. 10 700 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ..................... 5 600 000
907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
1 Driftsutgifter .............................................................. 228 950 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 6 200 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ...................................... 46 600 000
908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
1 Driftsutgifter .............................................................. 9 600 000
909 Refusjonsordning for sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk,
overslagsbevilgning .................................................. 1 225 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
70 Tilskudd .................................................................... 19 700 000
913 Standardisering
70 Tilskudd .................................................................... 24 800 000
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter ....................................................... 29 600 000
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ........... 87 700 000
71 Internasjonal romvirksomhet .................................... 143 800 000
72 Nasjonale følgemidler ............................................... 49 700 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ............................................. 26 500 000
929 Norsk Designråd
70 Tilskudd .................................................................... 25 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................... 2 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport .................................... 35 000 000
937 Reiselivstiltak.............................................................
71 Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS ............................. 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres 10 500 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....................... 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd .................................................................... 13 000 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter .............................................................. 76 493 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

6. des. -- Voteringer 593
2005
22 Flyttekostnader, kan overføres .................................. 12 564 000
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser .................. 3 500 000
2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
50 Innovasjon -- prosjekter, fond .................................... 129 500 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ..................................... 10 000 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon .......................... 375 300 000
71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon --
programmer, kan overføres ........................................ 338 500 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres .. 244 600 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier 4 200 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond 3 400 000
79 Maritim utvikling, kan overføres ............................... 20 000 000
Totale utgifter ............................................................ 4 104 837 000
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
2 Ymse inntekter ........................................................... 20 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
1 Patentavgifter ............................................................. 120 000 000
2 Varemerkeavgifter ..................................................... 45 000 000
3 Mønsteravgifter ......................................................... 3 200 000
4 Forskjellige avgifter ................................................... 3 000 000
5 Inntekt av informasjonstjenester ................................ 7 300 000
6 Diverse inntekter ........................................................ 100 000
3902 Justervesenet (jf. kap. 902)
1 Justergebyrer .............................................................. 41 400 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ................................ 8 030 000
4 Oppdragsinntekter ..................................................... 1 800 000
3903 Norsk Akkreditering (jf. kap. 903)
1 Gebyrinntekter og andre inntekter ............................. 16 200 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
1 Gebyrinntekter ........................................................... 396 700 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ....................... 14 800 000
3 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen . 100 000
3905 Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
1 Oppdragsinntekter ..................................................... 12 300 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ..................... 24 900 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 906)
1 Produksjonsavgifter mv. ............................................ 1 000 000
3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ..... 102 400 000
2 Maritime personellsertifikater ................................... 8 300 000
3 Diverse inntekter ........................................................ 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ............................................... 41 000 000
5 Inntekter av velferdstiltak .......................................... 3 400 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

2005
594 6. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2006 kan:
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Hol­
ding AS under kap. 945 NOAHHolding AS, post 70 Dek­
ning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsut­
gifter til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig
bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre end­
ringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskape­
ne.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utfør­
te pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA
innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilg­
ning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
3908 Skipsregistrene (jf. kap. 908)
1 Gebyrer NOR ............................................................ 8 350 000
2 Gebyrer NIS .............................................................. 5 100 000
3939 Støtte til skipsbygging
52 Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning
for støtte ved skipskontrakter .................................... 90 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609)
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF .................................. 118 600 000
4550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 1550)
2 Ymse inntekter .......................................................... 186 000
5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjons ordning 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ...................................... 48 400 000
5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 3961)
81 Renter, Statkraft SF ................................................... 27 800 000
Totale inntekter ......................................................... 1 154 486 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 ................................................................ kap. 3900 post 2
kap. 900 post 21 .............................................................. kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 ................................................................ kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 ................................................................ kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 .............................................................. kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 ................................................................ kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 ................................................................ kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22 .............................................................. kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21 .............................................................. kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 ................................................................ kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21 .............................................................. kap. 3907 post 5
kap. 907 post 22 .............................................................. kap. 3907 post 3

6. des. -- Voteringer 595
2005
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2006 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
fremtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ord­
ningen. Fullmakten gjelder for samlede fremtidige
underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
frem til 31. desember 2006. Fullmakten har som forut­
setning at:
a) Eksportfinans ASA frem til 31. desember 2006 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og
skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Arrangement on Officially Supported
Export Credits) tillater.
b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under
ordningen må godkjennes av Nærings­ og handels­
departementet. Nærings­ og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for
ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til
realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme
for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 250 mill. kro­
ner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000
spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12.
mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­
ordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
1 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme
på inntil 100 mill. kroner.
XI
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan tiltre deltakelse i «Eurekas Art. 169 ini­
tiativ for forskningsutførende SMBer» innenfor en kost­
nadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007­2013.
XII
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2006 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike
selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av
andeler i nye selskaper.
Presidenten: Her er det varslet at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil stemme imot innstillingen -- og
Fremskrittspartiet, som tidligere opplyst.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 51 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.10)
Presidenten: Vi er så kommet til rammeområde 10.
Til dette rammeområdet foreligger det også et avvikende
forslag, nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter ...................................................... 100,0 mill. kroner

2005
596 6. des. -- Voteringer
«Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 4000)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 86 705 000
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ................................ 500 000
71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ................................... 2 000 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd, kan overføres ......................................................... 7 140 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 271 672 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 1 630 000
1050 Diverse fiskeriformål (jf. kap. 4050)
71 Sosiale tiltak, kan overføres .................................................. 1 000 000
74 Erstatninger, kan overføres ................................................... 2 140 000
75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ............ 50 000 000
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning,
kan overføres ......................................................................... 10 000 000
78 DNA­register for vågehval, kan overføres ............................ 650 000
79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ..................... 1 400 000
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak
73 Rentestøtte stønadslån ........................................................... 25 000
75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres .......................... 45 000 000
Totale utgifter ........................................................................ 483 862 000
I n n t e k t e r
4000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 1000)
1 Refusjoner ............................................................................. 10 000
4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
1 Oppdragsinntekter ................................................................. 10 000
2 Salg av registre, diverse tjenester .......................................... 85 000
4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet .............................. 10 000
5 Gebyr kjøperregistrering ....................................................... 455 000
6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ........................................ 690 000
8 Gebyr havbruk ....................................................................... 19 515 000
9 Gebyr Merkeregisteret .......................................................... 20 280 000
12 Gebyr ervervstillatelse .......................................................... 2 950 000
13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner ............................... 40 000 000
14 Refusjoner ............................................................................. 10 000
20 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten ................. 10 000
21 Kontrollavgift fiskeflåten ...................................................... 20 640 000
22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning ..................... 4 000 000
4050 Diverse fiskeriformål (jf. kap. 1050)
1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten .............. 5 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 113 665 000

6. des. -- Voteringer 597
2005
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på første­
håndsomsetning av fisk i 2006 settes til 0,05 pst. av
førstehåndsverdi av landet fisk i 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 82 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.44.45)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag
til vedtak under rammeområde 10.
Komiteen hadde innstilt:
B. Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1030 post 21 ............................................................ kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76 ............................................................ kap. 4050 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1050 Diverse fiskeriformål
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning ................................. 6 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 4000)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 91 705 000
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ................................ 500 000
71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ................................... 2 000 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd, kan overføres ......................................................... 7 140 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 271 672 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 4 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 1 630 000
1050 Diverse fiskeriformål (jf. kap. 4050)
71 Sosiale tiltak, kan overføres .................................................. 1 000 000
74 Erstatninger, kan overføres ................................................... 2 140 000
75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ........... 50 000 000
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning,
kan overføres ......................................................................... 10 000 000
78 DNA­register for vågehval, kan overføres ............................ 650 000
79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ..................... 1 400 000

2005
598 6. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2006 settes til 0,05 pst. av førstehånds­
verdi av landet fisk i 2006.
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak
73 Rentestøtte stønadslån .......................................................... 25 000
75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres .......................... 40 000 000
Totale utgifter ....................................................................... 483 862 000
I n n t e k t e r
4000 Fiskeri­ og kystdepartementet (jf. kap. 1000)
1 Refusjoner ............................................................................. 10 000
4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
1 Oppdragsinntekter ................................................................ 10 000
2 Salg av registre, diverse tjenester ......................................... 85 000
4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ............................. 10 000
5 Gebyr kjøperregistrering ...................................................... 455 000
6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ....................................... 690 000
8 Gebyr havbruk ...................................................................... 19 515 000
9 Gebyr Merkeregisteret .......................................................... 20 280 000
12 Gebyr ervervstillatelse .......................................................... 2 950 000
13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner .............................. 40 000 000
14 Refusjoner ............................................................................. 10 000
20 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr i fiskeflåten ................. 10 000
21 Kontrollavgift fiskeflåten ..................................................... 20 640 000
22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning ..................... 4 000 000
4050 Diverse fiskeriformål (jf. kap. 1050)
1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten ............. 5 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 113 665 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1030 post 21 ............................................................ kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76 ............................................................ kap. 4050 post 1
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1050 Diverse fiskeriformål
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning ....................................... 6 mill. kroner

6. des. -- Voteringer 599
2005
Presidenten: Her er det varslet at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre nå vil støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.14)
Presidenten: Vi er så kommet til rammeområde 11.
Komiteen hadde innstilt:
C. Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
1100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 4100)
1 Driftsutgifter ................................................................... 113 327 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltnings­
organer, kan overføres, kan nyttes under post 50 .......... 3 202 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter ................................................. 228 000
70 Tilskudd til driften av Staur gård .................................... 200 000
1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
(jf. kap. 4112)
50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet .........................................................
71 010 000
51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Planteforsk ...................................................................... 50 725 000
52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk ................................... 17 421 000
1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)
1 Driftsutgifter ................................................................... 1 053 158 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap ..................................... 79 880 000
71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning ................ 1 000 000
1138 Støtte til organisasjoner m.m.
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ........................... 17 647 000
71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid -- organisasjoner
og prosesser, kan overføres ............................................. 2 000 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres .......... 14 615 000
71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres .......... 17 916 000
1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak i
landbruket
1 Driftsutgifter ................................................................... 3 000 000
50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse .............. 21 888 000
51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap
i skogbruket ..................................................................... 11 914 000
1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
1 Driftsutgifter ................................................................... 153 609 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ..... 371 000

2005
600 6. des. -- Voteringer
71 Tilskudd til små slakteri, kan overføres .......................... 2 875 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning ................................... 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og
plantesykdommer, overslagsbevilgning .......................... 40 354 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering,
kan overføres ................................................................... 12 628 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres ............... 7 547 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
1 Driftsutgifter .................................................................... 81 835 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
1 Driftsutgifter .................................................................... 37 719 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ............. 3 293 000
70 Tilskudd til fjellstuer ....................................................... 680 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .......... 11 870 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres ............... 23 348 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ................ 70 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) ............. 326 488 000
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket .................. 3 271 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres 37 500 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
50 Fondsavsetninger ............................................................. 411 590 000
70 Markedsregulering, kan overføres ................................... 215 500 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .................................... 2 022 800 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres ....................................... 6 581 685 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres ........................................ 222 970 000
78 Velferdsordninger, kan overføres .................................... 1 591 354 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ................ 34 300 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...................................... 5 900 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres .... 50 500 000
79 Velferdsordninger ............................................................ 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift ........................................... 17 703 000
75 Oppsyn i statsallmenninger ............................................. 7 151 000
Totale utgifter .................................................................. 13 456 074 000
I n n t e k t e r
4100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 1100)
1 Refusjoner m.m. .............................................................. 443 000
4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
(jf. kap. 1112)
30 Husleie, Bioforsk ............................................................. 18 061 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

6. des. -- Voteringer 601
2005
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2006 kan:
1.
2. overskride kap. 1100 Landbruks­ og matdepartemen­
tet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et
beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eien­
dom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan
regnes med ved utregning av overførbart beløp under
bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap.
1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med
inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av
utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2006 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseien­
dom for inntil 5 mill. kroner.
VI
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Bioforsk
gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd fra
1. januar 2006.
4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115)
1 Gebyr og avgifter ............................................................ 686 887 000
2 Driftsinntekter og refusjoner mv. .................................... 1 018 000
4143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
1 Driftsinntekter m.m. ........................................................ 30 152 000
4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
2 Driftsinntekter ................................................................. 29 558 000
4147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
1 Refusjoner m.m. .............................................................. 31 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
80 Markedsordningen for korn ............................................ 145 000 000
Totale inntekter ............................................................... 911 150 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 .............................................................. kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1 .............................................................. kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1 .............................................................. kap. 4143 post 1
kap. 1146 post 1 .............................................................. kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1 .............................................................. kap. 4147 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskadeerstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. ....................................................................... 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger ................................................................................. 21 mill. kroner

Trykt 16/12 2005
2005
602 6. des. -- Referat
VII
Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)
a) Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2006 kan oppkreve matproduksjonavgifter
begrenset oppad til følgende satser:
1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på
kr 0,48 pr. kg.
2. Avgifter på andre norskproduserte animalia med
en sats på 1,86 pst.
3. Avgifter på norskproduserte vegetabilier med en
sats på 0,75 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS­fartøy med en sats
på kr 13,40 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en
sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy
eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på
kr 13,40 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en
sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en
sats på kr 13,40 pr. tonn.
9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiske­
varer, med en sats på 1,21 pst.
10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata,
unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,75 pst.
b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll.
Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
(matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om
dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om hus­
dyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer
og annet dyrehelsepersonell § 37a.
Presidenten: Her har presidenten forstått det slik at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter innstillin­
gen, mens Fremskrittspartiet går imot også her.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 86 mot 24 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.45.52)
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.47.