511 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 S 2005--2006 2005 Møte mandag den 5. desember kl. 10 President: E i r i n F a l d e t D a g s o r d e n (nr. 21): 1. Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksde­ partementet mv. (rammeområde 4) (Budsjett­innst. S. nr. 3 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­ 2006)) 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om svalbardbudsjet­ tet 2006 (Budsjett­innst. S. nr. 14 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006)) 3. Innstilling fra utenrikskomiteen om bistand i forbin­ delse med jordskjelvet i Sør­Asia (Innst. S. nr. 26 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 9 (2005­ 2006)) 4. Referat Presidenten: Stortinget starter dagen med en gladmel­ ding. Fra Hans Majestet Kong Harald har Stortingets presi­ dent i dag mottatt følgende meddelelse: «Det er med stor glede jeg meddeler at DD.KK.HH. Kronprinsen og Kronprinsessen har fått en sønn den 3. desember 2005 kl. 10.45. Barnets tittel og navn er Prins Sverre Magnus.» Denne meddelelsen foreslås vedlagt protokollen. -- Det anses vedtatt. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: -- fra representanten Jan Petersen om permisjon i tiden fra og med 5. desember til og med 7. desember for å delta i seminar i NATO­parlamentarikerforsamlingen i Washington -- fra representanten Trygve Slagsvold Vedum om per­ misjon i dagene 6. og 7. desember for å delta i Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamlings 51. sesjonsmøte, andre del, i Paris -- fra representantene Børge Brende, Asmund Kristof­ fersen, Gunnar Kvassheim og Heidi Sørensen om per­ misjon i tiden fra og med 6. desember til og med 9. desember, alle for å delta i den ellevte partskonferanse under FNs klimakonvensjon og det første partsmøte under Kyotoprotokollene, i Montreal Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvil­ get. -- Det anses vedtatt. Fra første vararepresentant for Akershus fylke, Cathrin Bretzeg, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte på Stortinget under representanten Jan Petersens permisjon på grunn av sykdom. Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Akershus fylke: Sylvi Graham For Hedmark fylke: Arnfinn Nergård For Møre og Romsdag fylke: Else­May Botten For Oslo: Akhtar Chaudry For Rogaland fylke: Helge Solum Larsen For Sør­Trøndelag fylke: Linda Cathrine Hofstad 2. Sylvi Graham innvelges i Lagtinget for den tiden hun møter for representanten Jan Petersen. Presidenten: Sylvi Graham er til stede og vil ta sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen og Gunn Olsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som sette­ presidenter for Stortingets møter i inneværende uke. U t e n r i k s m i n i s t e r J o n a s G a h r S t ø r e overbrakte 4 kgl. proposisjoner (se under Refe­ rat). Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett -- og anser det for vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra utenrikskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdeparte­ mentet mv. (rammeområde 4) (Budsjett­innst. S. nr. 3 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005­2006)) S a k n r . 2 Innstilling fra utenrikskomiteen om svalbardbudsjet­ tet 2006 (Budsjett­innst. S. nr. 14 (2005­2006), jf. St.prp. nr. 1 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at lengste taletid for hovedtalerne fra hver partigruppe samt medlemmer av Regjeringen settes til 10 minutter, og at øvrige talere får en taletid på 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen og inntil tre re­ plikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe. -- Det anses vedtatt. Olav Akselsen (A) [10:07:42] (leiar for komiteen): Etter valet i haust har Noreg fått ei ny regjering. Noreg har no ei fleirtalsregjering for første gong på 20 år. Som eit lite land med behov for eit avklart forhold til landa rundt oss og verda elles har det vore eit mål med størst mogleg Forhandlinger i Stortinget nr. 36 36 2005 512 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 semje i utanrikspolitikken. Og sjølv om me no har fått ei ny regjering i Noreg, ligg altså hovudlinjene i norsk utan­ rikspolitikk fast. Sterk oppslutnad om FN og folkeretten, medlemskap i NATO og EØS­avtalen som ramme for samarbeidet med EU er viktige delar av Regjeringa sin utanrikspolitikk. I innstillinga frå utanrikskomiteen til budsjettet for Utanriksdepartementet ser ein ei svært stor grad av semje. Med unntak av Framstegspartiet er det semje om ramma, og når det gjeld dei områda innanfor ramma der ein har litt ulike løyvingar og prioriteringar, ser ein at ein stort sett har felles merknader. Dette vitnar om eit framleis godt samarbeid om utanriks­ og bistandspolitikken i Noreg. Eg ser at òg utover dei partia som i dag utgjer regjeringskon­ stellasjonen, ligg det til rette for at dette samarbeidet òg kan fortsetje i tida framover, noko eg personleg set pris på. I Soria Moria­erklæringa, som er grunnlaget for Regje­ ringa, seier Regjeringa at ein vil prioritera nordområda, ein meir offensiv Europa­politikk, at ein vil styrkja Noreg sin innsats som fredsnasjon og vera med og vidareutvikla FN og folkeretten. Desse prioriteringane har òg vore ho­ vudgrunnlaget for dei endringane som er gjorde i priorite­ ringa frå den nye regjeringa i tilknyting til neste års stats­ budsjett. Særleg har ein lagt vekt på å styrkja FN si mog­ legheit til å fylla dei oppgåvene verdssamfunnet ønskjer at FN skal fylla. Ein ønskjer å gje FN moglegheit til å vera den viktigaste internasjonale aktøren. Mesteparten av Utanriksdepartementet sitt budsjett på 21,5 milliardar kr går til utviklingshjelp. Kampen for ei meir rettferdig og berekraftig utvikling har vore og er viktig for Noreg. Sjølv om målsetjinga om å nå 1 pst. av bruttonasjonalinntekt ikkje blir nådd i år heller, er veks­ ten i kroner og øre mykje større enn veksten frå 0,95 til 0,96 pst. av BNI skulle tilseia. Ein har i år ei ramme på bistand som aukar med 1,8 milliardar kr. Dette er eit vik­ tig signal om at Noreg tek sine internasjonale forpliktin­ gar på alvor, men det er først og fremst nye pengar som er svært velkomne, og som kjem godt med. At ein heller ikkje denne gongen når målet om 1 pst. av BNI, kjem etter mitt syn først og fremst av svært høge oljeprisar. Den høge prioriteten utviklingshjelpa har og har hatt i Noreg, er eit klart uttrykk for at ein ønskjer at Noreg skal vera med og kjempa mot internasjonal fattigdom. Ein meiner at Noreg har moglegheit til å vera med og påver­ ka, og ein meiner òg at Noreg har ei moralsk plikt til å bi­ dra slik at fleire kan få eit betre liv. Det er viktig å presi­ sera at ved å bidra til ei positiv utvikling for det store fleirtalet av verdas befolkning vil òg me i vår del av verda få ein tryggare kvardag, og ikkje minst vil eg tru at det vil auka livskvaliteten til mange dersom me veit at færre le­ ver i naud og fattigdom. Den nye regjeringa har valt å bruka delar av dei nye midlane som er til disposisjon, til å styrkja FN. Dette er eit viktig signal om at den nye regjeringa ønskjer å satsa sterkare på FN som ein organisasjon som både kan verka fredsbyggjande, som kan vera normdannande, og som òg kan vera ein viktig arena for konfliktløysing og som koor­ dinator for utviklingsarbeid. Og når det gjeld handtering av store humanitære katastrofar, er FN det internasjonale organet ein bør satsa på. Skal FN ha moglegheit til å gjera jobben sin, må ein ha økonomi til disposisjon. Finansi­ ering av FN­systemet har lenge vore eit problem. Det at FN ikkje har hatt midlar til disposisjon når akutte situasjo­ nar har oppstått, har òg vore eit stort problem. Ein har først måtta gå ut for å skaffa midlane, før ein har kunna setja i gang nødvendige tiltak for å avhjelpa situasjonen i felten. Dette har skapt usikkerheit, og det har vore med på å utsetja hjelpearbeidet. Det at det no blir oppretta ulike fond som kan betra beredskapen til FN, og dermed gje FN eit betre handlingsrom, er svært positivt. Og eg er glad for dei prioriteringane Regjeringa gjer for å vera med på å fyl­ la opp desse fonda. Noreg har lenge vore ein aktiv aktør for å støtta am­ bisjonane i tilknyting til FN sine tusenårsmål. Ved å foku­ sera innsatsen på å nå desse måla, vil automatisk mykje av pengane gå til Afrika, rett og slett fordi det er der proble­ ma knytte til desse målsetjingane er størst, og det er der den største delen av innsatsen difor må setjast inn. Den nye regjeringa har valt å kanalisera ein del av støtta for å nå desse målsetjingane gjennom FN­systemet. Enkelte har prøvd å framstilla dette som at ein reduserer aktivitets­ nivået knytt til den bistanden som er nødvendig i Afrika. Dette er ikkje tilfellet. Dei midlane som ein no ønskjer å stilla til disposisjon for FN, vil i all hovudsak gå til bi­ stand òg i desse områda. Det er òg slik at alle land i Afrika som får overført midlar frå Noreg, vil få det minst på same nivå neste år som i år. Bondevik II­regjeringa hadde den fordelen at den greidde å få Høgre med inn i varmen med omsyn til å gje tilslutnad til norsk bistandspolitikk. I perioden før Bonde­ vik II­ regjeringa tredde saman, hadde Høgre langt lågare løyvingar til bistand enn det dei har hatt etterpå. I år er dei heldigvis med og vidarefører midlane på dette området, men det skal bli spennande å sjå om dette er ein politikk som vil vedvara ut fireårsperioden -- eg håpar det. Som eg har sagt, det som er gjennomgåande for innstil­ linga, er at det er stor semje. Det er eitt parti som likevel skil seg ut, og det er Framstegspartiet, som på svært man­ ge område kuttar i bistanden så mykje som opp mot 80 pst., noko som sjølvsagt ville få svært uheldige konse­ kvensar for dei det hadde ramma dersom dette skulle ha blitt norsk politikk. På ein måte er ikkje dette noko nytt, men det er likevel litt skuffande, for etter at me behandla budsjettet i fjor, har det kome nye signal frå Framstegs­ partiet. Siv Jensen, nestleiaren i Framstegspartiet, var på besøk i Afrika i regi av Norsk Folkehjelp, og VG var på slep. Den verkelegheita som ho såg i Afrika, førte til nye signal frå Framstegspartiet, som gav beskjed om at også Framstegspartiet no ville vera med og bidra når det gjeld bistand, på ein heilt annan måte enn det dei før hadde gjort. Dessverre må ein konkludera med at Siv Jensen ik­ kje fekk gjennomslag i sitt eige parti. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Morten Høglund (FrP) [10:17:27]: Vår utviklings­ politikk skal jeg kommentere nærmere i mitt innlegg se­ nere. 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 513 2005 Utenrikskomiteens leder startet med å snakke om at målet for norsk utenrikspolitikk er størst mulig enighet, og at hovedlinjene ligger fast. Det er vanskelig å være uenig i det. Allikevel har vi den siste tiden sett tendenser til at de største uenigheter i norsk utenrikspolitikk, hvis vi ser bort fra utviklingspolitikken, har vært mellom regje­ ringspartiene. Er det en tilfredsstillende situasjon? Er det slik at den type åpen debatt vi nå har sett om boikott av Is­ rael eller manglende støtte til amerikanere i Afghanistan, kommer til å fortsette, og at vi således er i ferd med å få en regjering som sender utydelige signaler om hva som nettopp er hovedlinjene i norsk politikk? Olav Akselsen (A) [10:18:37]: Eg trur det er vanske­ leg i eit demokrati å forlanga at det ikkje skal vera politisk debatt knytt til alle politikkområde. Det er viktig òg at ein diskuterer spørsmål som er knytte til utanrikspolitikken, og det er sjølvsagt òg slik at når ein har ei regjering som består av fleire parti, vil delar av denne debatten måtta gå føre seg i dei ulike partiorganisasjonane. Det som likevel er viktig, er at dette blir avklart i Regjeringa, og når det gjeld signala frå Regjeringa, er det ikkje noko som helst grunnlag for å seia at dei ikkje har vore klare frå dag 1. Regjeringserklæringa slår heilt klart fast at hovudlinene i norsk utanrikspolitikk står fast, og det har heller ikkje kome signal frå nokon av dei som er medlemmer av Re­ gjeringa eller frå regjeringshald om at situasjonen skulle vera annleis. At det då er enkeltmedlemmer i enkelte parti som har ulike syn, trur eg ikkje er noko som helst problem i den store samanhengen. Finn Martin Vallersnes (H) [10:19:56]: Utenriksko­ miteens leder har neppe grunn til å bekymre seg om Høy­ res syn på bistandsnivået. Det nivået bistanden ligger på nå, er helt i pakt med Høyres langsiktige politikk, og siden jeg var saksordfører i forbindelse med bistandsmeldingen i vår, kan jeg jo minne ham om at vi har en uttalelse i inn­ stillingen til den sammen med flere av de andre partiene om en tilsvarende forpliktelse med hensyn til nivået for den kommende fireårsperioden. Jeg ser at representanten Akselsen har det travelt med å forklare hvorfor man går over til å gi mer penger til FN, mindre penger til Afrika, og det kan se ut som en svekkel­ se av Afrika­bistanden. Jeg må minne om at i innstillingen til bistandsmeldingen ville en enstemmig komite sette inn veiledende måltall for hvor mye av norsk bistand som skal gå til fattige land. Hvorfor har Arbeiderpartiet frafalt dette nå? Er det for å komme unna å bruke så mye penger på Afrika, fordi det er så mange andre, fristende formål? Olav Akselsen (A) [10:21:15]: Eg er veldig glad for at Høgre no er med på det som er den breie politikken i Noreg i tilknyting til bistand. Det er i alle fall ei nyorien­ tering som har skjedd i løpet av dei siste fire åra. Det blir ikkje mindre pengar til Afrika med den nye re­ gjeringa sitt opplegg. Det er slik at ein del av dei pengane som Bondevik II­regjeringa hadde sett av til enkeltland i Afrika, i dag vil gå via FN­systemet. I alle tilfelle vil løy­ vingane liggja høgare for 2006 enn i 2005. Eg synest det er viktig at me har klare målsetjingar og prioriteringar i bistandspolitikken, men etter mitt syn må dei vera knytte til humanitære spørsmål, fysiske forhold på bakken. Der­ for er det vanskeleg for meg å seia i dag kor dei største be­ hova vil vera om fem år. Men så lenge me seier at det er FN sine tusenårsmål som er hovudretningslinene, vil det òg vera det som avgjer kor desse pengane frå Noreg vil bli kanaliserte, og slik som det ligg an for neste år, betyr det Afrika. Jon Lilletun (KrF) [10:22:45]: Fyrst vil eg gje ros til leiaren for utanrikskomiteen for eit hovudinnlegg som klart bar preg av at hovudlinene i norsk utanrikspolitikk skal førast vidare og ligg fast, og grunngjevinga for det. Det er viktig for eit lite land, og det har Kristeleg Folke­ parti si støtte. Men vi vil kome tilbake til ting som tyder på at ein ikkje alltid klarer å utøve dette godt nok mellom dei tre partia. Mitt spørsmål no er ei vidare oppfølging av represen­ tanten Vallersnes sitt spørsmål. Eg går ut frå at represen­ tantane frå Arbeidarpartiet som i innstillinga til utvik­ lingsmeldinga, som trekkjer opp eit perspektiv for åra framover og for neste stortingsperiode, faktisk er med på å skrive inn fleirtalsinnstillinga der, legg opp det som er Arbeidarpartiet sin politikk framover. Der var det heilt klart at ein ville ha målsett tal i forhold til Afrika. Var dei så kortvarige på datostempling, eller kan ein rekne med at dei faktisk er haldbare? Olav Akselsen (A) [10:24:08]: Eg føler vel kanskje her at ein prøver å laga ein motsetnad som etter mitt syn ikkje er der. Det som er heilt klart, er at me ønskjer å ha ein offensiv politikk frå Noreg si side i forhold til å gje bi­ stand til den fattige delen av verda. Det er òg slik at me har sagt at når det gjeld innretninga på desse pengane, skal me først og fremst støtta oss på FN sine tusenårsmål­ setjingar, som er rimeleg konkrete. Då er det viktig at me brukar pengane på den måten. Så er det altså slik at det er behova ute i verda som må vera viktigare enn at ein i dag bestemmer seg for kva geo­ grafiske område ein skal prioritera om fem år, dersom ut­ viklinga i mellomtida har vore annleis enn det ein i dag re­ knar med. Så det viktigaste etter mitt syn er at det blir stilt nok pengar til disposisjon. Eg oppfattar det slik at det er stor semje om kven som skal få den hjelpa, og då meiner eg at dei geografiske spørsmåla knytte til det vil løysa seg sjølve. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Morten Høglund (FrP) [10:25:25]: Dette ramme­ området, som i hovedsak inneholder Utenriksdeparte­ mentets budsjett, er preget av få overraskelser og er i all hovedsak en videreføring av gjeldende politikk. At bi­ stand også i år er budsjettets vinner, er ingen overraskelse. Jeg tror ikke det er svært risikabelt å spå at det også vil være tilfellet neste år -- som det har vært det de fire siste år. Nå er det fristende å debattere andre sider ved Regje­ ringens utenrikspolitikk enn akkurat budsjettet, men det 2005 514 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 klarer regjeringspartiene utmerket godt på egen hånd, så jeg skal konsentrere meg om forhold knyttet til budsjettet. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er så langt fra den vedtatte ramme at vi ikke finner det formåls­ tjenlig å presentere et eget forslag til votering på rammen i dag. Og vi vil stemme imot både det forslag som ligger fra regjeringspartiene, og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I vårt alternativ legger vi vekt på en realistisk bistands­ politikk, der utviklingen i mottakerlandene står i fokus. Vi bygger vår politikk på hva som er effektivt og hva som ikke er effektivt. Dette behandlet Stortinget svært grundig i forbindelse med utviklingsmeldingen tidligere i år. Vi presenterte der en helhetlig utviklingspolitikk og begrun­ nelser for våre synspunkter. Vi registrerer jo at vårt syn på bistand som virkemiddel får stadig økende støtte i ulike forskningsrapporter og blant mennesker som har erfaring fra å jobbe med bistand. Nå innrømmer vi, og det har vi også gjort fra denne ta­ lerstolen før, at alt er ikke svart­hvitt, og at det er grunn både for oss og for andre til hele tiden å evaluere både standpunkter og politikk. Men den rådende hovedlinje i norsk bistandspolitikk om at mer er bedre og mindre er dårligere, er etter denne representantens syn for enkel. Hva er den langsiktige effekt av bistand? For svært mange mottakerland -- for ikke å si så godt som alle -- er den dess­ verre negativ eller ikke målbar. Det bekymrer oss, og det bør, slik vi ser det, bekymre langt flere. Vi tror vel det be­ kymrer, men vi ser ikke at det medfører endring av det overordnede i forhold til bistandspolitikken. På makro­ nivå fungerer ikke dagens bistandspolitikk. Mislykket bistand er et historisk fenomen, skal man tro enkelte. Hadde det enda vært så vel. Fremskrittspartiet kritiserte den gjeldende politikk på 1970­tallet, 1980­tal­ let og 1990­tallet -- den politikk som mange i dag viser til og sier: ja, den var ikke god nok. Men vi ble da, som nå, avvist, og det ble forklart at det var vi som ikke hadde hjertelag eller kunnskap om emnet. Denne gang, som i fjor, har vi satt av 1 milliard kr i vårt utenlandsbudsjett til helserettede tiltak, bl.a. gjennom globale fond, som f.eks. GAVI. Det kommer altså ikke frem i den innstilling som i dag ligger til behandling. Vi satser i tillegg på gjeldslette. Vi mener det er et av de beste virkemidler vi har i tillegg til å forbedre handelsvilkårene. Og kanskje den viktigste debatten for utviklingslandene vil foregå i Hongkong i neste uke. La oss håpe at både den norske regjering og øvrige rike lands regjeringer setter hensynet til den mindre privilegerte del av verden først. Så til FN: Der registrerer vi at ikke bare skal FN ha mer penger, men de skal gjøres til en stadig viktigere brikke i norsk utenrikspolitikk. Fremskrittspartiet deler synet på at FN er viktig, og at FN på visse områder både skal og kan spille en viktig rolle. Men vi vil advare mot å la FN styre deler av norsk utenrikspolitikk. For det første har ikke FN alltid vist seg å være den gode representant for utsatte grupper, for de undertrykte eller fattige. For det andre me­ ner Fremskrittspartiet at penger gitt gjennom FN ikke nødvendigvis gir et bedre resultat enn penger gitt f.eks. gjennom ulike private organisasjoner eller stiftelser. Man­ gelen på effektivitet i FN­systemet har også vært relativt godt dokumentert, og behovet for reformer er man stort sett enig om. At man ikke har kommet langt nok i det ar­ beidet, bør vekke bekymring. Vi synes vi kanskje gjør ting her i en litt omvendt rekkefølge, når vi signaliserer mer penger uten først å kreve resultater av reformarbeidet. Dermed er vi redd effekten av de midlene vi setter inn, ikke blir så god som den kunne ha blitt. I forbindelse med hjelpearbeidet etter tsunamikatastro­ fen var oppfordringen at hjelpeorganisasjonene nå måtte samordne seg og koordinere hjelpen. Det lille jeg har kjennskap til dette, er at organisasjonene i veldig stor grad gjorde det. Men enkelte FN­organisasjoner var ikke like flinke. I kraft av størrelse eller annet følte de at de kunne og skulle ha forkjørsrett, og dermed dupliserte de hjelp fra andre. Vi tror det er betydelig grunn til å kreve en evaluering og resultater av de prosjekter FN har ledet i det siste, og så basere vår hjelp og støtte til FN på hva som er mest mu­ lig effektivt. Når det gjelder ulike nødhjelpskatastrofer, bør vi ikke sette opp tall på forhånd på at 50 pst. eller 70 pst. må og skal gå gjennom FN, men vi bør hele tiden finne de mest effektive kanaler for hjelp, enten det er gjen­ nom norskledede frivillige organisasjoner, internasjonale organisasjoner, FN­systemet eller andre organer at hjel­ pen skal frem. At mest mulig av hjelpen skal frem, må være det gjeldende. Fremskrittspartiet vil øke bevilgningen til nødhjelp. Norge kom etter hvert tungt på banen i forhold til tsuna­ mikatastrofen, og senere i dag behandler vi ytterligere hjelp til ofrene for jordskjelvkatastrofen i Pakistan. Frem­ skrittspartiet har støttet opp om dette hele veien, men me­ ner likevel at budsjettposten til nødhjelp bør være større. Det hadde ikke tatt av for behovet for å tilleggsbevilge, slik vi gjør i dag til jordskjelvofrene, men en større post hadde kanskje gitt Utenriksdepartementet en større fleksi­ bilitet til å møte behov raskere. Forholdet til Russland er viktig. Vi har lenge ment at deler av Russland burde være berettiget til hjelp fra nors­ ke bistandsmidler, men det har vi ikke fått til. Nå øker Re­ gjeringen kap. 197 med 10 mill. kr i forhold til Bondevik II­regjeringens forslag, og det er bra. Men her er det et stykke frem, og derfor er det gledelig at en samlet komite peker på behovet for en større satsing her i årene frem­ over. Et strategisk partnerskap med Russland er viktig, og utviklingen i særlig Nordvest­Russland må Norge ta et ansvar for. Oppgavene er mange. Her er det viktig å be­ nytte seg av det engasjement som er opparbeidet de siste årene gjennom folk til folk­samarbeid, og stimulere til vi­ dere utvikling av dette. Mange norske organisasjoner gjør også en fantastisk jobb i Russland, og de bør støttes så langt som mulig med prosjekter som møter de kriterier som er nedfelt. Til slutt vil jeg be presidenten om at voteringen ordnes slik at vi får anledning til å stemme imot begge forslag til rammedisponeringer. Presidenten: Det vil presidenten imøtekomme. Det blir replikkordskifte. 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 515 2005 Olav Akselsen (A) [10:33:54]: Morten Høglund seier at dei vil vera med på den bistanden som er effektiv, og gå imot den som ikkje er effektiv. Eg vil for så vidt tru at det gjeld dei fleste her i salen. Men det som er heilt klart, er at med Framstegspartiet sine budsjett ville me få dramatiske verknader både i spørsmål om vaksinering og utdanning og i spørsmål om reint vatn og nok mat. Dersom me hadde gjennomført det­ te budsjettet til Framstegspartiet, ville store delar av ver­ das befolkning som i dag får akutt hjelp, ikkje få det. Så dette er Framstegspartiet av godt gammalt merke. Men som eg nemnde i mitt innlegg, har det vore andre sig­ nal frå Framstegspartiet. Då Siv Jensen var i Afrika og såg dette på nært hald, blei ho tydelegvis påverka av situasjo­ nen. Ho sa då at Framstegspartiet skulle vurdera å komma tilbake igjen og vera ein meir aktiv aktør i høve til bistand. Er det slik at Siv Jensen berre blei påverka av situa­ sjonen der og då, eller har ho lidd nederlag internt i Fram­ stegspartiet, sidan me no ser berre det gamle Framstegs­ partiet og desse signala undervegs har forsvunne? Morten Høglund (FrP) [10:35:21]: Ja, det er klart: Vi kutter så betydelig at det vil gå ut over visse prosjekter. Nå nevnte jeg at vi setter av 1 milliard kr til helserettede tiltak, bl.a. vaksinering. Akutt hjelp, nødhjelp, har vi i grunnen aldri stilt oss på sidelinjen av, snarere tvert imot. Vi har, som jeg også refererte til, gjennom arbeidet med utviklingsmeldingen redegjort grundig for vårt syn på bistand og utvikling. Jeg kjenner ikke igjen den beskri­ velsen av Siv Jensens besøk til Uganda. Her har Frem­ skrittspartiet hatt en politikk i mange år, den har vært godt presentert i Stortinget, og det er det jeg som utenrikspoli­ tisk talsmann forholder meg til i denne sammenhengen. Finn Martin Vallersnes (H) [10:36:30]: Som et lite land er Norge avhengig av internasjonalt samarbeid. Fat­ tigdomsrettet bistand, fredsbygging og miljø er blant de mest sentrale feltene på den internasjonale dagsordenen. Disse feltene handler om to ting: verdier og norske inter­ esser. Fremskrittspartiet foreslår derimot en kraftig svekkel­ se av Norges bistand til verdens fattige, til fredsbygging og til internasjonalt miljøsamarbeid, f.eks. Kyotoproto­ kollen. Fremskrittspartiet står helt isolert i Stortinget i denne målsettingen, og i neste omgang vil Fremskritts­ partiets politikk bidra til å isolere Norge i verden. Er denne dramatiske svekkelsen av Norges internasjo­ nale engasjement et utslag av mangel på verdier, eller me­ ner Fremskrittspartiet i fullt alvor at internasjonalt samar­ beid innenfor bistand, fredsbygging og miljø ikke tjener Norges interesser? Morten Høglund (FrP) [10:37:28]: Selvfølgelig er det mye samarbeid som tjener Norges interesser. Om alt samarbeid gjør det, og om alle tiltak og alle bevilgninger fra Norge ensidig er med og tjener Norges interesser, er vi usikre på. Vi peker på en del svakheter ved bistandspoli­ tikken, og resultatene her taler jo også svært mye for seg selv. 50--60 år med bistandspolitikk fra Norge og fra ver­ den har ikke gitt de resultater for f.eks. Afrika som man ikke bare hadde håpet på, men som man burde ha avkrevd. Men selvfølgelig må vi delta aktivt på den internasjonale arena: samarbeide, påvirke og støtte opp under positiv ut­ vikling. Men det som er resultatet av utviklingspolitikken, har dessverre ikke vært positivt, og det er det vi peker på. Ågot Valle (SV) [10:38:33]: Fremskrittspartiet vil være med på å støtte nødhjelp, og det er bra. Men så er det noe med å være føre var, og der kjenner en Fremskritts­ partiet. De er ikke er villige til å være føre var, altså for­ hindre at katastrofer skal skje. Det er vel ingen tvil om at miljøsatsing er en viktig måte å være føre var på. FN spår at det i åra framover vil komme mange klimaflyktninger på grunn av klimaøde­ leggelser eller klimaforverringer og miljøødeleggelser. Er det ikke da et paradoks at Fremskrittspartiet ikke aner­ kjenner at det må gjøres noe drastisk med den globale oppvarmingen, men holder på at dette ikke er menneske­ skapt? Hva mener Fremskrittspartiet om akkurat det? I likhet med SV er Fremskrittspartiet opptatt av at vi skal ha frivillige organisasjoner som en viktig del av de­ mokratiet. Men så er det altså sånn at kuttene som Frem­ skrittspartiet kommer med når det gjelder ambassader osv., vil gå ut over det samarbeidet frivillige organisasjo­ ner har med ambassader og fagfolk. Morten Høglund (FrP) [10:40:06]: Når det gjelder kuttet i bevilgningene til ambassadene, forstod jeg ikke det. Jeg føler vel at vi har støttet opp under rammen til våre utenriksstasjoner. Men det får vi se på. Klimaendringer er en alvorlig situasjon, og vi bestrider ikke at ting skjer med klima. Det er riktig at vi har en dis­ kusjon knyttet til menneskeskapt klima. Nå pågår det en intens debatt også internasjonalt ikke minst om verden etter Kyoto, og vi ser at land som f.eks. Storbritannia er i ferd med å se om de skal justere sin kurs. Når man snakker om en drastisk omlegging av politik­ ken for å møte dette, er det, slik vi oppfatter det, vel doku­ mentert at det nødvendigvis ikke er den beste måten å bru­ ke ressurser på. Skal vi hjelpe dem som rammes, er det kanskje andre politikkområder som bør justeres. Men det er klart at dette er en lang debatt å ta i et replikkordskifte, så vi får komme tilbake til det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Finn Martin Vallersnes (H) [10:41:33]: Hovedlinje­ ne i norsk utenrikspolitikk og utviklingshjelp videreføres av den nye regjeringen. Det er meget tilfredsstillende for­ di det er viktig med forutsigbarhet, men også fordi det er avgjørende for troverdigheten at utenrikspolitikken har bred støtte. De siste årene har flere nye utfordringer kommet til. Det vil forsterkes i den tiden vi går inn i. 11. september 2001 var et veiskille i og med den fokusering på terrorbe­ kjempelse som det medførte. Foruten den innflytelsen dette har på mange andre saksfelt, stiller det oss også overfor vanskelige nye avveininger mellom sikring av det 2005 516 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 sivile samfunnet mot terror, og tilstrekkelig hensyn til rettsikkerhet og det demokratiske samfunns åpenhet. Denne balansen vil bli utfordret og vil kreve omforente løsninger både hjemme og i den internasjonale familien, uten å gå på akkord med vårt eget verdigrunnlag. Uten­ riksministerens fokusering av dette teamet er prisverdig -- bl.a. i hans kronikk i Dagbladet for to dager siden. Vi ser gjerne at demokratisk styresett vinner frem i nye land. Spirende prosesser foregår i land som Ukraina og i Libanon. Også i denne sammenhengen kan vi møte nye utfordringer. I andre kulturkretser vil vi trolig oppleve at en gjen­ nom legitime demokratiske prosesser velger politiske løs­ ninger og ledelse som står langt fra dem Vesten ville øns­ ket seg. Det kan bli en øvelse i toleranseutvikling for de «gamle» demokratiene, som vi trolig vil komme best ut av om vi innser at vi har noe å bidra med, liksom det kan være noe å lære. Det er også sannsynlig at demokrati og godt styresett kan finne ulike utforminger i ulike deler av verden. UNDP utgav i 2003 sin «Arab Human Development Report», hvor det bl.a. fremgår at over 60 pst. av spurte i arabiske land vil foretrekke en demokratisk styreform. Men det er ikke sikkert de mener det samme med det som vi gjør. De­ mokrati og godt styresett vil få en lokal koloritt preget av historie, kultur, tradisjoner og til dels også religion. Ikke minst i utviklingspolitikken brukes «Good Governance» flittig, men kanskje litt upresist og usikkert med hensyn til innholdet. Uansett lokale tilpasninger vil det måtte være et minste felles multiplum som er kjernen i det gode sty­ resettet. Her er det et arbeid å gjøre. For min egen del tror jeg innbyggerne i de fleste land vil prioritere retts­ statsprinsipper med rettssikkerhet for enkeltmennesket, samt et styre som er representativt, ukorrupt og ansvarlig overfor dem som valgte dem. De europeiske demokratiene er utviklet over århun­ drer. Nye demokratier forutsetter lang utvikling av både landets styre og av det sivile samfunnet. For oss må det være viktig at utviklingen har riktig retning, holder til­ fredsstillende progresjon og legger til grunn de kjerneele­ mentene en har definert. På et slikt grunnlag kan vi så gå veien fra tradisjonell bistand til både gjeldslette og bud­ sjettstøtte. Et annet viktig valg er isolasjon i motsetning til inte­ grasjon og forpliktende samarbeid i det internasjonale samfunnet. Her er vi bekymret for SVs innflytelse i Re­ gjeringen, med sitt nei til EU, sin motvilje mot NATO og fiendtlighet mot vår største allierte, USA. I en tale jeg fikk anledning til å høre ved den norske delegasjonen i New York 31. oktober i år, vektla utenriksministeren tre viktige hensyn for norsk utenrikspolitikk: For det første: Multilateralt forpliktende arbeid er vik­ tig, ikke minst for små land. For det andre: Vi må være venn med våre venner og be­ vare allianser. For det tredje: Når de to første punktene fungerer, kan vi delta internasjonalt og bidra til å gjøre en forskjell i ver­ denssamfunnet, om det dreier seg om konfliktløsning, fred eller fattigdom. Vi ønsker utenriksministeren alt mulig hell i å gjen­ nomføre dette, ikke minst i Regjeringens interne strid for å bevare landets venner. Internasjonal rettsorden og gode allierte vil også gjøre den store forskjellen når vi utfordres i våre egne nærom­ råder. Høyre er tilfreds med at utenriksministeren er i full gang med nordområdedialogene, som ble lansert av Bonde­ vik­regjeringen i St.meld. nr. 30 for 2004--2005 i vår. Ar­ beiderpartiet og Høyre har sammenfallende syn på mulig­ hetene og løsningene i nord. Viktige norske interesser står på spill, men vi regner med at Regjeringen vil sørge for god forankring i Stortinget, og bruke den tid og tålmodig­ het som kreves. Om sakene står høyt på vår dagsorden, er det slett ikke sikkert det i samme grad er tilfellet på rus­ sisk side. Meget kort om WTO: Etter utenriksministerens forsik­ ringer om en åpen prosess var det med en viss undring etter spørretimen sist onsdag og statsrådens svar på mitt spørsmål om GATS at vi fant å måtte be om en ekstra re­ degjørelse, slik at også Stortinget kan være informert om landets forhandlingsposisjoner. Nå kommer vi tilbake til saken ved redegjørelsen på fredag. Utviklingshjelp er budsjettets største poster. Høyre regner med at de omforente hovedlinjene fra St.meld. nr. 35 for 2003--2004 ligger fast. Vi registrerer likevel at regjeringspartiene allerede forlater ordningen med norm­ tall, som jeg allerede har kommentert i replikk. Konse­ kvensen er svekket prioritering av Afrika i en tid og i et år hvor det er bred enighet hjemme og ute om at nettopp Af­ rika skal løftes frem. Når skal vi ta Afrika­utfordringene på alvor og vedstå oss festtalene? Flertallet forskyver også midler fra Verdensbanken til FN. FN er høyt prioritert av alle, men omfordelingen rei­ ser to spørsmål: For det første: Særlig på grunn av strukturtilpasnings­ programmene og kondisjonalitet har Verdensbanken gjennom flere år med rette blitt kritisert. Norge har sammen med andre land jobbet for en endring av Verdens­ bankens policy, og det har gitt resultater. I en tale om Ver­ densbanken utlagt på UDs hjemmeside viser statssekre­ tær Stenhammer til at banken nå erkjenner at privatisering ikke skal være et generelt krav, og at banken i sin egen World Development Report 2006 finner at privatisering er en politikk som må tilpasses de lokale forhold. I talen sies det òg at dersom landene selv, i henhold til egne utvi­ klingsstrategier og reformagenda, ønsker privatisering, er det vanskelig å motsette seg det. Videre sies det at priva­ tisering og liberalisering kan være gunstig i visse tilfeller hvor offentlig sektor er korrupt eller helt ineffektiv. Hvorfor er Regjeringen så skeptisk til banken når den selv revurderer nytten av privatisering? Og er det ikke lite taktisk å trappe ned aktiviteten gjennom banken nettopp når en har oppnådd innflytelse på driften og policyen? For det andre: Når mange store beløp flyttes fra banken til FN, må vi forutsette at Regjeringen har kunnskap om at midlene da vil gjøre bedre nytte der. Det har vi ikke sett dokumentert noe sted. Tvert om vet vi at Verdensbanken har dokumentert særlig gode resultater, ikke minst innen­ for utdanning, som er et norsk hovedsatsingsområde. Ver­ 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 517 2005 densbanken er også den multilaterale organisasjonen som i særlig grad har utviklet systemer for revisjon, målopp­ nåelse og evaluering, som det er særlig viktig for oss å et­ terspørre, med den betydelige ressursinnsatsen vi har. Det er derfor grunn til å spørre om Regjeringens omdispone­ ring er mer motivert av partipolitiske kjepphester enn av rasjonell begrunnelse. De såkalte PRSP­ene, Poverty Reduction Strategy Pa­ pers, ligger til grunn for tiltak så vel innenfor bistand som lån og gjeldslette. Ordningen er kritisert, men med andre og tredje generasjons PRSP ser vi gradvis at hensikten oppnås: landene får et økende eierskap til egen prosess. Dette er avgjørende for å bryte ut av århundrers tradisjon, hvor landene i nord visste best på deres vegne, og som vi fortsatt finner i en slags post­kolonial paternalisme. Der­ for er det viktig å gi NEPAD og African Peer Review Me­ chanism i regi av African Union en sjanse. Eierskap til eget utviklingsprogram er grunnlag for å ta vare på seg selv. Det gir styrket identitet og selvrespekt, og derav økt evne til ytterligere å ta vare på seg selv. Med andre ord ut­ vikling -- og nettopp det er hele hensikten. Avslutningsvis ganske kort om Svalbard­budsjettet: Det er kommet sterke reaksjoner på forslaget om å øke skatteprosenten på inntekt fra 8 pst. til 12 pst. fra 2006. Høyre har full forståelse for ønsket om en bedre prosess, og viser til at det er nedsatt en arbeidsgruppe for å se nær­ mere på det samlede skatte­ og avgiftssystemet på Sval­ bard. Vi forutsetter at dette utvalget etablerer en god dia­ log med lokalstyret på Svalbard. For øvrig vil jeg få ta opp mindretallsforslagene fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre i både svalbard­ budsjettet og i budsjettet for rammeområde 4 for 2006. Presidenten: Representanten Finn Martin Vallersnes har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A) [10:50:51]: Høyre vil gjerne framstille seg som det store Europa­partiet og en garantist for en levende Europa­debatt -- skjønt jeg synes ikke det var mye synlig da Høyre satt med utenriksministeren. I budsjettet foreslo de et dramatisk kutt -- ikke stort i bud­ sjettsammenheng, men et dramatisk kutt -- til informasjon om europeisk samarbeid. Det er et besynderlig bidrag til å holde en Europa­debatt levende. Jeg er glad for at Stoltenberg­regjeringen retter opp det kuttet, men jeg skulle gjerne likt å få en begrunnelse for det kuttet fra representanten Vallersnes. Jeg vil mene det er et dramatisk kutt -- nesten en halvering av støtten til in­ formasjon om europeisk samarbeid. Finn Martin Vallersnes (H) [10:51:58]: Når det gjelder selve budsjettbeløpene, er de små, som det ble sagt. De har gått litt opp og ned de siste årene. Jeg synes ikke det er dramatisk på noen måte. Men det jeg synes er dramatisk, er at vi svekker vårt forhold til EU og vår påvirkningsmulighet der ytterligere i vår utenfortilstand gjennom å så tvil om vår holdning til Europa­samarbeidet fra Regjeringens side. Med en del av de holdningene som kommer til uttrykk fra enkelte av re­ gjeringspartiene, må det absolutt være grunnlag for tvil i Brussel om hvor de har Norge som samarbeidspart, og dette ser vi jo frem til å se videreutviklingen av. Det kan være bekymringsfullt med hensyn til vår evne til å ivareta Norges interesser i Brussel. Bjørn Jacobsen (SV) [10:53:03]: Frå opposisjonen er det i dag både komme kritikk av bistanden og faktisk sådd tvil om bistanden verkar, og det er det alle gode grunnar til. Vi veit at han ikkje verkar sånn som han var tenkt då han blei starta opp for 50 år sidan. No har Høgre komme på plass når det gjeld volum. Det har ikkje Fram­ stegspartiet. Likevel er ein frå Framstegspartiet si side sterkt kritisk til innhaldet i bistanden, og det trur eg kan vere bra. Viss ein trur på at det er for å gjere han betre, så er det jo ingen ting som er betre enn det. Det nye mantraet som er komme, nemleg handel, er like sterkt som den optimismen vi hadde då bistanden starta. Då er det om å gjere at vi ikkje går i den same fella og får ei for stor tru på handel, at det skal rydde opp i alt. Så mitt spørsmål til Høgre går i forhold til om Høgre godkjenner prinsippet om at det er nødvendig for enkelt­ land å sikre seg sjølv, ved proteksjonisme, og at handel aldri kan vere heilt fri. Finn Martin Vallersnes (H) [10:54:20]: Det er vel ingen tvil om at handel er like vesentlig som bistand, altså «aid and trade», og det er vel andre komponenter i det og­ så. Et helt kapittel man kunne diskutere, er jo også egen­ disponering over et lands naturressurser, og der har vel Europa fremdeles en del å diskutere med en del av disse landene. Jeg synes vel ellers at betraktningen om Høyres inn­ gang i varmen, for å tolke det sånn, er litt påtatt. Høyres linje i bistandspolitikken har vært langsiktig, og den kjø­ rer vi videre. Men det jeg synes at vi har vært med og til­ ført debatten de siste par årene, er en mer realistisk hold­ ning til verdien av mer konkret målbeskrivelse for hva man vil oppnå, og det å utvikle verktøy, redskap for eva­ luering og resultatoppnåelse. Og nettopp på det området kan jeg komme tilbake til et av mine poeng fra innlegget, nemlig at der synes vi kanskje at Verdensbanken er de som har nådd lengst, og i grunnen lenger enn FN. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Ågot Valle (SV) [10:55:40]: Da biskop Desmond Tutu ble kjent med noe av innholdet i Soria Moria­erklæ­ ringa, sa han følgende: Fantastisk at slike ting fremdeles kan skje. Med et rød­grønt stortingsflertall og en rød­grønn re­ gjering vil Norges stemme for styrking av FN, for kon­ fliktløsing heller enn bomber, for styrking av menneske­ rettigheter og for kampen mot fattigdom i verden bli tyde­ ligere. Soria Moria­erklæringa slår fast at deltakelse i interna­ sjonale operasjoner skal være forankret i FN­pakten og ha et klart FN­mandat, og at Norges innsats skal vris til for­ 2005 518 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 del for større deltakelse i FN­operasjoner, med andre ord: mer norsk militærpersonell med blå FN­hjelmer. Denne klare forpliktelsen vil bety noe for utviklinga av interna­ sjonale spilleregler og for styrking av FN som den eneste internasjonale instansen som kan legitimere bruken av makt når maktbruk trengs. Det er i norsk interesse og i verdens interesse at vi har en FN­ledet verdensorden og ikke en situasjon der nasjoner kan ta seg til rette på egen hånd. Det er i vår og i verdens interesse at kampen for en tryggere verden og mot terror skjer innenfor rammene av menneskerettighetene. Nå mer enn noensinne trengs alternativer til militær innsats, alternative måter å fremme, koordinere og sikre kvaliteten på fredsbygging og konfliktforebygging på. Mer enn noen gang trengs de kreftene som kjemper mot spredning av atomvåpen og for nedrustning. Jeg skal gi den rosen til den forrige regjeringa og daværende utenriksmi­ nister at Norges engasjement på dette området har vært klart. Norge har vært og skal være en pådriver for et bre­ dest mulig og mest mulig forpliktende ikkesprednings­ og nedrustningsarbeid. Spredning av kjernefysiske våpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor viktig at Norge fortsetter samarbeidet i 7­lands­ gruppa for å komme videre i oppfølginga av tilsynskonfe­ ransen i 2000, og enda viktigere blir det når vi vet at ver­ ken tilsynskonferansen i 2005 eller FN­toppmøtet i sep­ tember i høst klarte å bli enige om nye tiltak for å møte trusselen om spredning av kjernefysiske våpen. Jeg er veldig glad for at det er en samstemmig komite som mener at Regjeringa må arbeide for at NATO­lande­ ne skal gå foran når det gjelder bekjempelse av masseøde­ leggelsesvåpen. NATO må kontinuerlig vurdere sin egen våpenstrategi for å redusere atomvåpenets rolle i interna­ sjonal politikk. «En fullstendig avskaffelse av atomvåpen er et mål som det må arbeides for», sier en enstemmig ko­ mite. Norge har vært og skal være en pådriver for å utvikle et internasjonalt instrument for å bekjempe ulovlig mek­ ling av håndvåpen. Det er faktisk sånn at det er håndvå­ pen som dreper og skader flest mennesker rundt om­ kring i verden. Ukontrollert spredning av håndvåpen i land med svakt politi og rettsvesen, høy arbeidsledighet og stor fattigdom er en stor sikkerhetstrussel og en utvi­ klingstrussel. Når Norges stemme har vært så klar på dette området, er det et paradoks at Bondevik­regjeringa raderte ut støt­ ten til fredsorganisasjonene her hjemme. Jeg mener det var ganske opprørende. Norges innsats som fredsnasjon er helt avhengig av at vi her hjemme har stor kompetanse på disse områdene, og at det skjer en åpen og opplysende debatt. Norge har et rikt mangfold av fredsorganisasjoner. Jeg er derfor glad for at det i dette budsjettet blir tilbake­ ført 2 mill. kr til disse, og jeg har notert meg at de «gamle» regjeringspartiene også er tilfreds med det. Det var samarbeidet mellom UNIFEM -- FNs utvik­ lingsfond for kvinner -- og de mange frivillige organisa­ sjonene, og særlig kvinneorganisasjoner verden over, som gjorde at Sikkerhetsrådet vedtok den viktige resolusjon 1325 for fem år siden. Denne resolusjonen beskriver den volden som holder kvinner nede i krig og i krisesituasjoner, og hvordan kvin­ ners innsats må tas med ved fredsmekling og når nasjoner skal bygges opp igjen. En UNIFEM­rapport om kvinner, krig og fred er rystende lesning om bl.a. hvordan kvinners kropper blir krigsarenaer gjennom massevoldtekt og spredning av hiv/aids, og om hvordan særlig jenter mister muligheten til skolegang i krig og krisetider. Det er nå viktig at resolusjon 1325 blir fulgt opp. Jeg er glad for at Regjeringa har forpliktet seg til at det skal utarbeides en handlingsplan på dette området. Første skritt er 2 mill. kr mer til UNIFEM i dette budsjettet. Det er helt klart at tusen­ årsmålene aldri kan nås dersom ikke krenkelser av kvin­ ners menneskerettigheter opphører, og dersom kvinner ikke får mulighet til å spille en rolle i konfliktløsning rundt fredsforhandlingsbordene i overgang fra krig og krise til fred -- i Sudan, på Haiti, i Kosovo, i Kongo. FN­midler til nettverksoppbygging blir nå gitt til kvinnelige poli­ tikere på Haiti, i håp om at det blir flere kvinner i parla­ mentet etter valget. Kvinner må delta i alle deler av be­ slutningsprosessene. Verdens kvinner bærer fattigdommen på sine skuldre. 70 pst. av verdens fattige er kvinner. Den største femini­ seringen av fattigdom skjer på landsbygda i de fattigste landene. Derfor må alt utviklingsarbeid foregå med kvin­ nebriller på, ikke bare for de kvinner som ikke har fått retten og muligheten til å leve det livet de ønsker seg for seg og sine barn, men fordi kvinner er en ressurs for ut­ viklinga av en bedre verden. Derfor må det altså satses på kvinnene. FNs utviklingsrapport fra 1995 sa tydelig fra om at den sikreste måten å investere i økonomisk og sosial utvikling på, er å styrke kvinners økonomiske og sosiale posisjon -- gi kvinner gjennom nettverksbygging mulighet til å orga­ nisere seg, til å delta og til å påvirke. Kvinners reproduktive helse henger nøye sammen med kvinners tilgang til makt og ressurser. Derfor vil det nye flertallet være tydelig på at en styrking av kvinners repro­ duktive helse og rettigheter vil være viktig i et utviklings­ perspektiv og i arbeidet mot spredning av hiv/aids. I tilleggsproposisjonen signaliserer Regjeringa at miljø skal være et satsingsområde innenfor utviklingsarbeidet. Ifølge FN vil vi få mange flere millioner klimaflyktninger dersom det ikke gjøres noe for å møte klima­ og miljøødeleggelsene. Derfor er det viktig å satse på miljøet i bistandsarbeidet. Men det er vel så viktig at FNs klima­ konferanse som møtes i Montreal, kommer ut med noen resultater. Årets vinner av Sofie­prisen, Sheila Watt­Clou­ tier, skal delta på denne konferansen. Hun har varslet at hun vil kreve at det settes i verk tiltak for å stoppe klima­ ødeleggelsene av hensyn til menneskerettighetene. Jeg er veldig glad for at vår miljøvernminister sier at dette er en solidaritetskamp som vil få Norges støtte. Den rød­grønne regjeringa har allerede vist vilje til større åpenhet rundt WTO­forhandlingene. En rettferdig WTO­avtale vil være avgjørende for om vi skal kunne løse fundamentale spørsmål både globalt og nasjonalt. Men først og fremst vil utfallet av WTO­forhandlingene være avgjørende for om store deler av verdens befolkning 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 519 2005 skal kunne ha den samme mulighet som rike land har hatt, til å løfte seg sjøl ut av fattigdom og marginalisering. Ikke ett eneste land har maktet å utvikle rettferdighet og demo­ krati for de store befolkningsgruppene uten å ha hatt mu­ lighet til å beskytte egne interesser og ressurser. Verdens­ handelen trenger spilleregler som kan tøyle grådige mar­ kedskrefter og basere seg på interessene til vanlige folk, til de fattigste og til miljøet. Til slutt vil jeg uttrykke glede over at den nye utenriks­ ministeren skjønner hvor viktig den utenrikskulturelle satsinga er. Den er viktig, ikke bare fordi den skal profile­ re Norge ute i verden, men også fordi den er viktig for ut­ vikling av kunst­ og kulturlivet og for det som skal skje her hjemme. Ved å få til en større utveksling, mer av norsk kunst og kultur ut i verden og mer av verdens kunst og kultur tilbake hit, kan vi få til en utvikling av norsk kunst­ og kulturliv, men da er det viktig at vi til neste år, i Ibsen­ året, også er opptatt av å formidle den moderne kunsten utad, og at vi får til et større samarbeid mellom Kultur­ departementet og Utenriksdepartementet. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Øyvind Vaksdal (FrP) [11:05:46]: Sosialistisk Ven­ streparti er som kjent et parti som er imot norsk EU­med­ lemskap, og bruker argumenter som stort byråkrati og li­ ten nasjonal innflytelse for å underbygge sitt syn. Når det gjelder en annen organisasjon, FN, later det til at partiet har det stikk motsatte syn. Til tross for et enormt byråkrati, der mye av pengene forsvinner, og medlems­ land har liten innflytelse, ser vi i dag at Sosialistisk Ven­ streparti øker vårt internasjonale engasjement gjennom FN­systemet, også til tross for gjentatte avsløringer av skandaler og korrupsjon. Vil representanten Valle forklare hvorfor man i SV har slik grenseløs tillit til FN­systemet og nå øker det norske FN­engasjementet på bekostning av andre formål? Ågot Valle (SV) [11:06:54]: Det er riktig at SV er et klart nei til EU­parti og har argumenter som til forveks­ ling er lik det franske nei­flertallets, nemlig mangel på de­ mokrati, mangel på åpenhet og en rekke andre argumen­ ter. Så hvorfor støtte opp om FN? Kan man ikke bruke de samme argumentene der? For det første har FN noen helt andre målsettinger enn det EU har, og små land er avhen­ gige av at vi har en internasjonal rettsorden. Det er utrolig viktig at vi har en internasjonal rettsorden og et interna­ sjonalt organ som kan legitimere maktbruk når maktbruk trengs, sånn at ikke de store landene kan ta seg til rette på egen hånd. Så er det også riktig at vi er nødt til å støtte reform­ arbeidet i FN. Det er kommet en rekke forslag til hvordan det kan gjøres, og det vil få SVs sterke støtte. Finn Martin Vallersnes (H) [11:08:14]: Det er en vanskelig replikk, fordi det er så mye godt å velge i i fel­ lessekken «liv og lære og konsekvenser av det». Men jeg har festet meg ved følgende: På hvilken måte mener SV at en ensidig norsk boikott av Israel, som ikke er forankret i FN, eller noe annet sted for den saks skyld, vil hjelpe utenriksministeren til å forsterke det norske fredsengasje­ mentet mellom Israel og de palestinske myndighetene? Ågot Valle (SV) [11:08:53]: SV tror ikke at en ensi­ dig boikott av Israel er svaret. SV vil at vi skal ha en de­ batt rundt det. I 2003 møtte jeg Zahira fra Palestina. Zahira er i dag minister for kvinnespørsmål i de palestinske sjølstyre­ myndighetene. Zahira fortalte meg om murene. Hun for­ talte meg om palestinske landsbyer som er både inne­ stengte og utestengte, om barn som hindres i å gå på sko­ len, bønder som ikke får dyrket jorda si, og at de som har arbeid, ikke har mulighet til å komme seg på jobb på grunn av murene. Jeg er enig med Kåre Willoch, som sa at det aldri blir fred dersom ikke palestinerne har et håp om ei framtid. Etter mange års brudd på folkeretten og manglende vilje til å etterleve FN­resolusjoner, mener vi at det iallfall går an å diskutere om det skal legges et større press på Israel. Og vi har altså reist debatten rundt boikott, noe som jeg ser også flere andre diskuterer. Jon Lilletun (KrF) [11:10:16]: Eg oppfattar vel at SV har gjort meir enn å reise debatten. Så vidt eg oppfatta, har landsmøtet anbefalt boikott, og eg oppfattar at ein vil setje i gang ein kampanje for det over nyttår. Mitt oppføl­ gingsspørsmål til representanten Vallersnes sitt spørsmål er: Meiner SV at Iran er eit betre demokrati med meir re­ spekt for menneskerettane enn Israel, sidan ein i debatten om Iran faktisk ikkje i det heile støtta ideen om boikott, som Framstegspartiet ønskte, men la seg på den linja som Regjeringa fekk brei støtte til, at kritisk dialog var den beste vegen for å nå målet? Meiner SV altså at Israel er ein større versting enn Iran, når vi veit kva som er dokumen­ tert i forhold til Iran sitt styresett? Ågot Valle (SV) [11:11:36]: Nei, vi mener ikke at Iran er noe bedre enn Israel, til det er bruddet på mennes­ kerettighetene og bekymringen for at Iran kan utvikle egne atomvåpen, for stor. Derfor tok vi også til orde for en rekke tiltak i den interpellasjonsdebatten som ble holdt her. Men det er altså forskjell på brudd på menneskeret­ tigheter og okkupasjon. Jeg går ut fra at også representan­ ten Lilletun er enig i at Israel har okkupert palestinske land, og at det må gjøres noe for at det skal bringes til opp­ hør, slik at palestinerne kan få et håp om at det er mulig å ha ei framtid. Så kan vi diskutere ulike måter å gjøre det på, og vi har altså reist en debatt -- partiet SV har reist en debatt -- men vi forholder oss jo til hva Regjeringa kom­ mer til. Vi kan ikke gå noen alenegang på dette (presiden­ ten klubber), ... Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jon Lilletun (KrF) [11:13:06]: I Noreg har det vore lange tradisjonar med brei semje om utanrikspolitikken. 2005 520 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 Vi skal arbeide ut frå våre langsiktige interesser med ei verdiforankring som tryggjer fridom og rettferd, fred og tryggleik, demokrati og menneskerettar. Det er òg brei semje om at der Noreg har kompetanse og ressursar, der skal vi spele ei internasjonal rolle for å tryggje fred og lindre naud. Eg oppfattar det slik at den nye raud­grøne re­ gjeringa i hovudsak vidarefører denne tradisjonen -- med nokre unntak. Statsministeren var i valkampen oppteken av at det han kalla kaos i Stortinget, ville ta slutt med ei fleirtalsregje­ ring. Det er mogleg han har rett. Hausten har vist at det har vore ei roleg budsjettbehandling for fleirtalsregjerin­ ga. Rotet ser no ut til å ha flytta seg inn i Regjeringa i sta­ den. Det har vore skapt mykje uro om denne regjeringa sin politikk, m.a. når det gjeld bidrag til Afghanistan, bru­ ken av såkalla vetorett for EU­direktiv og seinast no boi­ kott av Israel. Sentrale SV­politikarar krev at Regjeringa skal gjennomføre ein slik boikott, men signala frå Regje­ ringa er tvitydige. Seinast i forsvarsdebatten på fredag var vi vitne til ei uklar linje frå statsråden og frå ulike regjeringsparti. Eg ber difor utanriksministeren i dag om å klargjere kva som er denne regjeringa sin politikk på dette området. Eg mei­ ner det er eit oppsiktsvekkjande demokratisyn når SV ik­ kje vil boikotte Iran, som er ein versting når det gjeld menneskerettar, men vil boikotte Israel, som er det einaste demokratiet i Midtausten, sjølv om eg òg vil bekrefte det representanten Valle sa, at sjølvsagt er det ting å kritisere Israel for. Sjølvsagt er det ein okkupasjon, som det må fin­ nast ei løysing på gjennom forhandlingar. Det går ikkje på at ein ikkje skal kritisere Israel sine disposisjonar med muren og andre ting vedrørande Israel sin politikk. Men det går på at ein altså overfor det einaste demokratiet i Midtausten er villig til å bruke boikott. Det vert inkonse­ kvent. Desse eksempla utfordrar den breie semja som tradi­ sjonelt har vore om utanrikspolitikken. Det kan få inn­ verknad på Noreg si rolle som brubyggjar mellom partane i Midtausten. Eg spør igjen om det som representanten Vallersnes ikkje fekk svar på: Er det slik at boikott av den eine parten vil gje rom for Noreg sitt framhald som part i fredsarbeidet i Midtausten? Som i utanrikspolitikken har det tradisjonelt òg i utvi­ klingspolitikken vore brei semje i Stortinget. Noreg har eit ansvar for å arbeide for ein sosial og internasjonal or­ den som kjempar mot fattigdom og ikkje undergrev dei fattige landa sitt eige arbeid i kampen mot fattigdom. Noreg må difor arbeide for større rettferd på område som handel, gjeldshandtering og investeringar. Vi skal òg vere med på å auke den internasjonale bistanden kraftig. Kristeleg Folkeparti er glad for at Noreg er i front på utviklingspolitikken, og at den raud­grøne regjeringa har lovt å føre vidare ein offensiv og ambisiøs utviklingspoli­ tikk. Bondevik II­regjeringa auka bistanden med 1,9 mil­ liardar kr i sitt budsjett for 2006. Det er den sterkaste sat­ singa på bistand som har vore nokon gong. Sidan 2001 har bistanden auka med om lag 6,2 milliardar kr. Eg er glad for at Stoltenberg­regjeringa har halde oppe det høge nivået på bistanden for 2006. Rett nok er det ein liten auke på 9 mill. kr, men dette går utelukkande til å dekkje flyktningutgifter i Noreg. Seinast i valkampen var SV oppteke av å kritisere ein slik bruk av bistandspengar, men det ser ut til at dette er gløymt i regjeringsposisjon. No skal eg òg i ærlegdomens namn seie at det har Kriste­ leg Folkeparti ei rekkje gonger vore oppteke av burde flyt­ tast. Det har vi ikkje klart, og det har heller ikkje SV klart denne gongen. Eigentleg burde det vere eit felles mål for oss å klare å kome dit, og difor vil eg utfordre Regjeringa til å seie noko om kva ein tenkjer vidare i forhold til det. For eg meiner at det ikkje høyrer heime der. Den store auken i budsjettet legg til rette for meir fat­ tigdomsretta bistand. Bondevik II­regjeringa gjekk inn for eit lyft til Afrika med 1 milliard kr og konkrete måltal for den norske bistanden til Afrika. Kristeleg Folkeparti er skuffa over at den største endringa i Stoltenberg­regjerin­ ga sitt utviklingsbudsjett nettopp er ein kraftig reduksjon av bistanden til våre samarbeidsland i Afrika. Dei største kutta i utviklingsministeren sitt framlegg er i bistanden til Malawi, Mosambik, Zambia og Tanzania, nokre av dei fattigaste landa i verda. Dei får om lag 193,5 mill. kr mindre enn det utviklingsminister Frafjord Johnson had­ de føreslege. Det er brei semje i Stortinget om at Afrika og dei fatti­ gaste landa skal verte prioriterte. Det kom seinast til ut­ trykk då Stortinget behandla St.meld. nr. 35 for 2003-- 2004, Felles kamp mot fattigdom. Det er òg ein samla ko­ mite som i dag viser til det faktum at det er dei afrikanske landa sør for Sahara som møter dei største utfordringane i samband med å nå tusenårsmåla. Berre halvparten av lan­ da ligg an til å nå målet om halvert fattigdom. Dette har samanheng med krig og konflikt, dårleg styresett, svak økonomisk utvikling, gjeldsproblem og dårlege interna­ sjonale rammevilkår for handel. Biletet vert forverra når ein tek med aids­epidemien og redusert global bistand til Afrika. På bakgrunn av desse store utfordringane i afri­ kanske land, vektlegging av FN sine tusenårsmål og yn­ sket om ei sterkare fattigdomsretting av utviklingsarbei­ det er det så viktig for Kristeleg Folkeparti at Noreg går inn for eit milliardlyft til Afrika, og at det vert innført eit måltal for bistanden til Afrika. Eg har merka meg at utviklingsministeren i brev til ko­ miteen ikkje kan love at 65 pst. av den norske bistanden skal gå til Afrika innan 2010, men at ein skal kome atten­ de til dette. Eg vel å tolke det som at det ligg eit håp om at ein faktisk vil gjere det, og skal vente og sjå vidare korleis utviklingsministeren og regjeringa Stoltenberg vil hand­ tere det. Eg har òg merka meg at dei raud­grøne samarbeidspar­ tia skal prioritere Afrika gjennom FN. Eg er glad for at løyvingane til FN aukar, men ikkje for at det skal gå ut over bistanden vår til dei fattigaste landa i Afrika. Her vil eg nok seie at når ein fyrst hadde meir pengar til disposi­ sjon, og ein grunngav skatteendringane med at ein skulle skaffe meir pengar til disposisjon, er det beklageleg at in­ gen av dei vert brukte på dei fattigaste, nemleg på utvik­ ling. Når ein fyrst hadde meir pengar til disposisjon, had­ de det vore fantastisk om Regjeringa ville ha brukt ein del av dei på den nye satsinga på FN. 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 521 2005 Det er riktig at bistanden vert kanalisert til våre samar­ beidsland. Dei treng å planleggje langsiktig, og difor bør samarbeidet med styresmaktene i hovudsamarbeidslanda normalt finansierast over landrammene. Den bilaterale bi­ standen skal i hovudsak brukast til å støtte styresmaktene si gjennomføring av eigne fattigdomsplanar. Samarbeidet vert konsentrert om færre sektorar i det enkelte land der forholda ligg til rette for det. Der bør ein gje budsjett­ og sektorstøtte. Det er fleire som no har uttrykt uro over at denne regje­ ringa flyttar fokus frå den langsiktige bistanden, som den bilaterale stat­til­stat­bistanden, og over til meir naud­ og konfliktarbeid. Frå Noreg si side må vi krevje godt styre­ sett og kamp mot korrupsjon. Utover det er det landa sjølve som må vere i førarsetet. Nestleiaren i LO si inter­ nasjonale avdeling er uroa over at bistanden til FN går ut over stat­til­stat­bistanden til Afrika. Eg er forundra over at dei partia som sit i regjering i dag, ikkje ser verdien av å arbeide for stabile og trygge statar, ved å styrkje deira kapasitet. Eg vil òg beklage kuttet til frivillige organisasjonar på 46,5 mill. kr. Kristeleg Folkeparti har alltid satsa sterkt på dei frivillige organisasjonane, fordi dei ofte har svært god lokalkunnskap og samarbeider tett og godt med partnara­ ne sine. Grunngjevinga for kuttet, at ein viser til Rattsø­ utvalet sin gjennomgang som kjem i juni neste år, er ei form for argumentasjon som ofte vert brukt. Men eg sy­ nest då ein skal vente til det ligg føre ei utgreiing som eventuelt gjev ei grunngjeving for kvifor ein skal kutte, ikkje kutte og diskontere utvalet sine konklusjonar på fø­ rehand. Så vil eg berre seie eit par ord heilt til slutt om kor vik­ tig det er å leggje til rette for at fattige sjølve kan arbeide seg ut av fattigdomen ved eigne talent og ressursar. Eg vil her særskilt nemne mikrokreditt. Det er FNs år for mikro­ kreditt i år. Med små lån har millionar av kvinner og menn starta eiga verksemd. Mikrokredittordninga når ut til fat­ tige som elles aldri ville ha fått pengar frå dei etablerte bankane i landet. Eg håper at vi her kan finne gode løysin­ gar for ytterlegare å styrkje denne fattigdomsbankverk­ semda som mikrokreditt representerer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ågot Valle (SV) [11:23:43]: Først noe som jeg er helt enig i, nemlig det representanten Jon Lilletun sa om be­ tydningen av mikrokreditt. Jeg har sjøl vært og sett hvor fantastisk denne ordninga har fungert i Bangladesh. Der vet vi også at det er veldig stor tilbakebetalingsprosent. Det er virkelig et effektivt virkemiddel for at fattige sjøl kan løfte seg ut av sin fattigdom. Kristelig Folkeparti lovpriser støtte til frivillige organi­ sasjoner, og der er vi helt enige. Det sivile samfunn, de­ mokratiet, er avhengig av at vi har de frivillige organisa­ sjonene. Da blir det et paradoks at samtidig som represen­ tanten Jon Lilletun kritiserer kutt i penger til frivillige or­ ganisasjoner -- men det blir det samme som saldert budsjett for 2005 -- har altså regjeringa Bondevik kuttet i bevilgningene til fredsorganisasjonene, til informasjons­ arbeidet der. Jeg har lyst til å høre hva Kristelig Folkeparti egentlig mener om det kuttet. Jon Lilletun (KrF) [11:25:06]: Det Kristeleg Folke­ parti eigentleg meiner om det kuttet, og om behovet for at det er ein post for den ordninga, går fram av budsjettinn­ stillinga i dag. Innanfor dei ekstra midlane som kom in­ nanfor ramma der, var det heilt naturleg at ein gjekk inn på posten til fredsorganisasjonane, og at ein gjekk inn på den kultursatsinga som er lagd inn frå regjeringa Stolten­ berg. Så der trur eg at representanten Valle og Kristeleg Folkeparti er heilt einige. Men framleis er det altså slik at det er 46,5 mill. kr mindre til frivillige organisasjonar i det noverande budsjettet enn det var i det framlegget som re­ gjeringa Bondevik hadde, på den posten som eg nemnde tidlegare. Anette Trettebergstuen (A) [11:26:18]: Kristelig Folkeparti er jo et parti som er svært opptatt av kampen mot global fattigdom, og som også er opptatt av at uten­ rikspolitikken og sikkerhetspolitikken har en folkerettslig forankring. Det er veldig bra. Men det er først nå, i Soria Moria­erklæringen, at det folkerettslige prinsippet står så sterkt og er så tydelig befestet i selve grunnlaget for en norsk regjerings holdning i utenrikspolitikken. Den nye regjeringen slår helt klart fast at Norges rolle som fredsnasjon skal være å jobbe aktivt for å styrke FN og internasjonal rett, og å videreutvikle FN og folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Og vi slår helt klart fast at norsk deltakelse i internasjonale operasjo­ ner skal være forankret i FN­pakten og skal ha et klart FN­mandat. Dette slår vi fast i regjeringserklæringen. Som kjent styrker vi også Norges rolle som fredsnasjon nå i budsjettet, gjennom bl.a. å styrke viktige deler av FN­ samarbeidet. Synes representanten for Kristelig Folkeparti at det at det folkerettslige prinsippet og prioritering av FN nå kom­ mer så klart og tydelig fram fra norsk side som følge av den nye regjeringens politikk, er et skritt i riktig retning? Jon Lilletun (KrF) [11:27:38] : Når det gjeld å byg­ gje på FN og på folkerettslege prinsipp ved militære ak­ sjonar, var det ei heilt klar prioritering òg frå den førre re­ gjeringa. Det kom fram i komiteinnstillinga til både for­ svarskomiteen og utanrikskomiteen, der ein hadde heilt klare køyrereglar når det gjaldt at det folkerettslege prin­ sippet skulle liggje til grunn for eventuelle væpna aksjo­ nar. Når det gjeld Soria Moria­erklæringa si omtale av FN og prioriteringa av det, vil eg seie at det som står der er po­ sitivt. Eg sa noko om det i forhold til budsjettet, at når ein fyrst skulle begynne å prioritere det, burde det ikkje ha skjedd med dei kutta som er komne i budsjettet på andre område. Det føreset at ein er like tydeleg på evaluering på det området som ein har vore på andre område, for det er heilt klart at FN har ein lang veg å gå for å verte effektiv nok. Men elles vil eg seie at det er positivt, det som Soria Moria­erklæringa seier om FN. 2005 522 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:29:26]: Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen og Utenriksdepartementet så klart har fulgt opp Soria Moria­erklæringen med en sterk fokusering på nordområdene. Skal nasjonen på en bærekraftig og forsvarlig måte lykkes i å ta hand om områdets naturrikdommer -- både fornybare og ikke fornybare ressurser -- trengs det en bred politisk enighet om både mål og midler i nordområdepo­ litikken. Regionens utviklingspotensial vil kunne få av­ gjørende betydning for våre nordligste fylker, for Norge som nasjon og for vår verdensdel. Det er viktig å samordne de menneskelige og økono­ miske ressursene for å nå dette mål. Vi må evne å skape en politikk som har tilhørighet i befolkningen i nord, og som inspirerer til forståelse og samhandling nasjonalt og over grensene til våre naboland i nord. Her vil jeg spe­ sielt vektlegge samarbeidet med vår store nabo i øst, men også innen EU og med dem på andre siden av At­ lanterhavet. Senterpartiet ser med glede på at Regjeringen allerede har nedsatt et utvalg ledet av utenriksministeren som skal drøfte fiskeri­, olje­ og energi­, miljø­, nærings­, justis­, kommunal­ og regionalpolitikk, kunnskap og arbeid, ur­ folk, helsepolitikk, samferdselspolitikk og nordisk samar­ beid. Dette er viktig for å få en helhetlig nordområdestra­ tegi. Senterpartiet er også fornøyd med at Regjeringen med dette legger vekt på en langsiktig og tverrsektoriell satsing på forskning og utvikling i nordområdene. I flere av budsjettkapitlene har Regjeringen klart å jus­ tere budsjettmidlene slik at man kan se at vektleggingen av nordområdene har startet. Dette er Senterpartiet til­ freds med, men det er viktig å understreke at dette bare er starten på et arbeid som krever målbevisst og langsiktig innsats. La meg i denne sammenheng få lov til å peke på områ­ der som i neste omgang vil være aktuelle å styrke. Det er: -- universitetsmiljø, høyskoler og forskermiljø -- arktisk kompetanse -- marin kompetanse -- utbygging av infrastruktur -- styrking av lokalsamfunn -- næringspolitikk -- bilaterale/multilaterale kontakter Dette gir en unik mulighet for nord og sør til en samlet felles innsats for landet. Her er det vesentlig å ha en god dialog mellom fagin­ stanser, organisasjoner, politikk­ og administrasjonsmil­ jøer i nord. En politikk som er godt forankret lokalt og re­ gionalt, er også en god politikk for nasjonen. Så over til et annet tema innen utenrikspolitikken. Ko­ miteen er opptatt av at styrking av næringsliv og handel er viktig for utviklingsland. Utvikling av institusjoner og kompetanse samt etablering av gunstige og forutsigbare regler og rammevilkår på det næringspolitiske området er viktige elementer i dette arbeidet. En samlet komite leg­ ger vekt på at samtidig som prinsippet for ubunden bi­ stand holdes oppe, skal NORFUND tilstrebe å styrke samarbeidet med norsk næringsliv og norske bistandsak­ tører hjemme og ute i mottakerland. I høringsrunden før budsjettgjennomgangen kom det fram klare signaler om at anbudsgarantiordningen ikke har fungert som tilsiktet. Komiteen har derfor bedt Regje­ ringen om å komme tilbake med en orientering om hvor­ dan erfaringene med den nye anbudsgarantiordningen har vært så langt, og om det vil bli vurdert om det er aktuelt å gjennomføre endringer i ordningen. Jeg vil også nevne at den budsjettreduksjonen som er gjort for arbeidet i IWC, er gjort i forståelse med de aktu­ elle aktører. I den sammenheng er det viktig å understreke at arbeidet som gjøres, er av stor betydning for hvalfangst­ næringen i Norge. Utviklingen i arbeidet vil bli fulgt nøye i tiden som kommer. Det har vært hevdet fra flere hold, også fra salen her i dag, at Regjeringen nå reduserer bistanden til Afrika. Det­ te medfører ikke riktighet. Derimot er det rett at man nå legger større vekt på overføringene til FN. Senterpartiet er glad for at Regjeringen på denne måten følger opp Soria Moria­erklæringen, og ser styrking av FN som et svært viktig element i bistanden til Afrika og til andre deler av verden. Komiteen registrerer også at det er forventet en ned­ gang i antall flyktninger som kommer til Norge, og ser at den foreslåtte reduksjonen i bevilgning til flyktningtiltak gjenspeiler dette. Til slutt vil jeg tilkjennegi at Senterpartiet er godt for­ nøyd med den budsjettinnstillingen utenrikskomiteen i dag behandler, ikke minst med tanke på at Regjeringen gir klare signaler om at nordområdene skal være Norges vik­ tigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Anne Margrethe Larsen (V) [11:36:36]: I Norges internasjonale engasjement må kampen for menneskeret­ tigheter og demokratiske prinsipper ha høyeste prioritet for å skape en rettferdig fordeling og en bærekraftig øko­ nomisk utvikling. Venstre vil at Norge skal kjempe for økt oppmerksomhet omkring brudd på menneskerettighetene. De siste dagers oppmerksomhet rundt kinesiske myndig­ heters bruk av tortur bør ikke gå upåaktet hen, og jeg for­ utsetter at Regjeringen i enhver kontakt med kinesiske myndigheter er tydelig på Norges syn på tortur. Menneskerettighetene er også truet i den vestlige del av verden. I forrige uke henrettet USA fange nr. 1 000 si­ den dødsstraff ble gjeninnført i 1976. Venstre mener Norge må adressere vår kritikk av dødsstraff til USA. Hvordan kan vi forvente at stater som f.eks. Saudi­Arabia skal ta til seg kritikk for menneskerettighetsbrudd, når vestlige demokratier og nære allierte som USA demon­ strerer en så åpenbar mangel på respekt for menneskeret­ tighetene? Det er fremdeles all grunn til å være spesielt ty­ delig overfor USA i denne kritikken. Venstre konstaterer at Norge ved utløpet av regjeringen Bondevik IIs fireårsperiode hadde høy anseelse i NATO og er en respektert global bidragsyter til FN og til freds­ og forsoningsinnsatser, bistand og nødhjelp, menneske­ rettigheter og demokrati. Den utenrikspolitiske dagsorde­ nen er vesentlig endret i perioden 2001--2005. Håndterin­ 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 523 2005 gen av konfliktene i Afghanistan og Irak har vært blant de mest krevende saker noen norsk regjering har stått overfor i de senere tiår. Regjeringen Bondevik II la vekt på å skape størst mu­ lig enighet innad i NATO og forsøkte å motvirke transat­ lantiske spenninger der disse oppstod. Venstre mener at de samme overordnede hensyn også bør tas av regjeringen Stoltenberg II, da utfordringene i Afghanistan og Irak langt fra er avsluttet. Venstre viser videre til regjeringen Bondevik IIs inn­ sats for fred og forsoning, bl.a. på Sri Lanka og i Sudan, og er tilfreds med Stoltenberg II­regjeringens målsetting i det framlagte budsjett om å videreføre dette arbeidet. Det vises dessuten til den høye prioritet FN­samarbeidet had­ de under regjeringen Bondevik II, og Venstre ser positivt på FNs økte innsats i forhold til evaluering av organisasjo­ nens arbeid og virke. Venstre er videre tilfreds med regjeringen Stoltenberg IIs intensjon om å fortsette en aktiv europapolitikk og vi­ ser til regjeringen Bondeviks IIs omfattende arbeid på dette området i fireårsperioden. Vi er positive til at regjeringen Stoltenberg II akter å videreføre et aktivt norsk samarbeid med Russland samt med andre arktiske land for å løse oppgaver innenfor bl.a. miljø, ressursforvaltning, helse og energi. Det vil komme godt med når utfordringene i nordområdene skal løses. Venstre vil understreke behovet for en samlet forvaltnings­ plan for Barentshavet og minner i den anledning om de innspill og advarsler som er kommet fra miljøbevegelsen, SFT og Direktoratet for naturforvaltning i høringene om 19. konsesjonsrunde. Felles kamp mot fattigdom er kanskje den største uten­ rikspolitiske oppgaven vi står overfor. Behovet for en hel­ hetlig utviklingspolitikk ble omtalt i utviklingsmeldin­ gen, som gjør det klart at norsk utviklingspolitikk skal innrettes etter FNs tusenårsmål. Venstre merker seg at bi­ standens andel av brutto nasjonalinntekt er økt fra 0,83 pst. i 2001 til 0,95 pst. i 2005, og at regjeringen Bondevik II har slettet 1,85 milliarder kr av de fattigste lands gjeld til Norge uten å belaste bistandsbudsjettet. Bistanden gjen­ nom frivillige organisasjoner har økt gjennom hele denne fireårsperioden. Regjeringen Bondevik II har arbeidet for å sikre en fat­ tigdomsrettet bistand. Dette ble igjen reflektert i regjerin­ gen Bondevik IIs budsjett for 2006, der en sikret 1 milli­ ard kr til Et løft for Afrika. Venstre støtter opprettelsen av et eget måltall for bistanden til Afrika og til resten av de såkalte lavinntektslandene. Aidsepidemien utgjør en av de viktigste hindre for ut­ vikling. Venstre vil derfor understreke viktigheten av å satse på Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, FNs befolkningsprogram, FNs barnefond og FNs aidsprogram. Venstre mener at det også må satses på Verdens Helseorganisasjon, Det internasjonale aidsvak­ sineinitiativet og Det internasjonale partnerskap for mi­ krobisider. Det vises også til regjeringen Bondevik IIs økte satsing i kampen mot hiv/aids med 300 mill. kr for 2006. 100 millioner barn mangler i dag grunnutdanning, og flertallet av disse er jenter. Derfor er Venstre svært positiv til regjeringen Bondevik IIs økning av utdanningsbistan­ den med 133 mill. kr, og vi er tilfreds med at 464 mill. kr skal gå til UNICEFs utdanningsprogram for jenter. Det å sørge for at kvinner i den tredje verden får utdanning, er det mest effektive virkemiddel mot langsiktig fattigdoms­ bekjempelse. Undersøkelser viser nemlig at kvinner som får utdanning, i langt større grad også sørger for at egne barn får utdanning. Afrika sør for Sahara bruker til sammen 10 milliarder dollar i året på å betjene gjeld. Dette er fire ganger så mye som de samme landene bruker på helse og utdanning. Da­ gens internasjonale gjeldsletteordninger må utvides, slik at flere fattige land kan få slettet gjelden sin. Gjeldslette må gis til land som viser evne og vilje til reform mot bedre styresett og investering i helse og utdanning. Norge må ar­ beide for at gjeldslette ikke finansieres over nasjonale bi­ standsbudsjetter. FN må stå bedre rustet til å håndtere kriser som inntref­ fer på kort varsel. Derfor la regjeringen Bondevik II inn en sterk økning med 100 mill. kr til FNs nødhjelpsfond i forhold til saldert budsjett i 2005. Venstre ønsker å for­ sterke miljøinnsatsen og er derfor tilfreds med regjerin­ gen Bondevik IIs økte bevilgninger på 62 mill. kr til miljø og oppfølging av Johannesburg­toppmøtet. Vi mener frivillige organisasjoner er viktige aktører som kanaler for norsk bistand. I samtlige budsjettfram­ legg fra regjeringen Bondevik II har bevilgningene til de frivillige organisasjonene og andre aktører i det sivile samfunnet økt. Vi støtter derfor regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006 om ytterligere å øke bevilgningen til de frivillige organisasjoner med 37 mill. kr. Venstre vil også vise til at støtten til landbruksutvikling er blitt trappet opp betydelig over flere år, og at regjerin­ gen Bondevik II la opp til en økning på 70 mill. kr for 2006. Når det gjelder import fra de minst utviklede landene, de såkalte MUL­landene, fikk disse landene toll­ og kvo­ tefrihet i 2002. Venstre anser det som viktig at WTOs Doha­runde, også kalt utviklingsrunden, munner ut i et in­ ternasjonalt handelsregime som styrker utviklingslande­ nes mulighet og evne til å eksportere landbruksvarer, også til Norge. Venstre merker seg at regjeringen Stoltenberg II ønsker å redusere bevilgningene til Balkan og ODA­godkjente OSSE­land i Kaukasus og Sentral­Asia. Flodbølgekatastrofen i Asia i desember 2004 er en av de største utfordringene som norsk sivil beredskap og utenrikstjenesten har hatt på mange år. Venstre er tilfreds med signalene om videre reformer av Utenriksdeparte­ mentet i retning av en åpen, dynamisk og framtidsrettet kunnskapsorganisasjon og ber Regjeringen orientere Stortinget om framdriften i dette arbeidet. Norsk utenrikspolitikk har i det vesentlige vært preget av konsensus. Budsjettforslaget til Regjeringen viser imidlertid at det er ulike syn på virkemidler og prioriterin­ ger. Venstre støtter en utenrikspolitikk som baserer seg på FN som den mest sentrale aktøren, men det er grunn til å stille spørsmål ved innretningen på bistandssatsingen. Mens Bondevik II i stor grad la til grunn målrettede bi­ 2005 524 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 laterale satsinger mot enkeltland og områder, særlig i Afrika, kanaliserer Stoltenberg II i større grad midler gjen­ nom FN­systemet og såkalte regionbevilgninger. Bildet av Afrika har vært preget av krig, sult og lidel­ ser, men fredsavtaler og demokratisk utvikling endrer kontinentet. Mange land er preget av borgerkrig, politisk vold og et svakt statsapparat. Krig og voldelige konflikter utgjør et enormt hinder for utvikling. Den afrikanske union er viktig for en positiv utvikling i Afrika. Bistand er nødvendig for å hjelpe fattige land ut av fat­ tigdommen. Bistand må gå til å sikre rent vann, egen mat­ produksjon og nødvendige helsetjenester, og det må gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur. SV har varslet boikott av Israel. SV har også sammen med Senterpartiet gått høyt på banen og varslet utstrakt bruk av veto i både europeisk og andre internasjonale samarbeidsforum. (Presidenten klubber.) Virkemidler som boikott og veto (presidenten klubber) bør etter Ven­ stres mening benyttes med kløkt og varsomhet. Avslutningsvis ... Presidenten: Då er taletida ute. Anne Margrethe Larsen (V) [11:46:54]: ... vil Venstre vise til den samme (presidenten klubber) arbeids­ gruppen som er nedsatt. Presidenten: Presidenten minner om at taletida er ute. Det blir replikkordskifte. Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:47:24]: Jeg er glad for at representanten fra Venstre også tok seg tid til å nevne nordområdene i sitt innlegg, selv om det nærmest var i en bisetning. Det jeg har registrert i denne salen i andre de­ batter, hvor man også har tøtsjet inn på nordområdene, er at man har poengtert at dette er en oppfølging av Bonde­ vik II­regjeringens satsing på dette området. Jeg har re­ gistrert at det var lite økonomi med i de ordene. Jeg prøv­ de i mitt innlegg å påvise endringer i budsjettet og vil på­ stå at vi langt på vei har fulgt opp ordene med handling. Mitt spørsmål til Venstre blir da: Er man enig i at dette er en sterkere og klarere satsing enn det som lå til grunn i Bondevik II­regjeringens budsjett? Anne Margrethe Larsen (V) [11:48:40]: Jeg takker for spørsmålet og vil bare svare representanten Samuel­ sen at dette alltid har vært viktig for Venstre, og at vi ser positivt på satsingen fra den nye regjeringen. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­ plikk. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:49:20]: Jeg er glad for den brede støtten som har framkommet i debat­ ten i dag til hovedlinjene i Regjeringens utenriks­ og sik­ kerhetspolitikk. Nå er dette en budsjettdebatt, men vi får likevel illustrasjoner på det. Jeg kan gi min tilslutning til representanten Vallersnes' gjengivelse av mitt innlegg på FN­delegasjonen den 31. oktober, der jeg orienterte de an­ satte ved delegasjonen om hovedlinjene i Regjeringens sikkerhets­ og utenrikspolitikk. Jeg har vektlagt tre hovedspor: Det første er betydnin­ gen av et internasjonalt rettssamfunn, der sterke ikke kan ta seg til rette, og der bruk av makt må reguleres ved lov. Det andre er sporet knyttet til NATO og EU, det å være våre venners venn. Det tredje er å gjøre en innsats for fred, forsoning og utvikling, der Norge har mulighet til å øve en særlig innflytelse. Når det gjelder mitt ansvarsområde i Utenriksdeparte­ mentets budsjett, vil jeg kort kommentere noen av de om­ rådene der det er gjort endringer, og hvor vi har fått tilslut­ ning fra komiteen. Det første gjelder en reversering av kuttet til presse, kultur og informasjon. Her har det vært kuttet jevnt år for år, og det kuttet som lå inne fra Bondevik­regjeringen, vil­ le ha representert 40 pst. av støtten til dette formålet. Igjen kan man si at på et stort budsjett er det ikke store summer det er snakk om, men vi fikk løftet 20 mill. kr tilbake og dermed snudd kuttet og pekt i en annen retning. Det er også gledelig å registrere at det er bred støtte i komiteen for å benytte presse, kultur­ og informasjonsarbeidet som et viktig instrument for å bidra til økt kunnskap, interesse og oppmerksomhet om det moderne Norge. Dette handler om å styrke Norges omdømme. Sett fra myndighetenes side gjelder det norsk næringsliv og reiseliv, universitets­ og forskningssektoren og kulturlivet. Jeg skal, sammen med kulturministeren, ha et møte med ledende organisasjoner i norsk kulturliv for å høre deres syn på hvordan en økt satsing kan innrettes. Denne satsingen er en del av Kulturløftet til Regjeringen, og den økte bevilgningen inngår i dette løftet. Det er også slik at vi har et særlig ansvar når vi nå går inn i et Ibsen­år, men jeg har også merket meg representanten Valles ord om at også den moderne kulturen skal vektlegges. Nå vil mange mene at Ibsen blir mer og mer moderne, og dermed kan vi satse også på det. Så har vi fått til økt støtte til informasjon til fredsor­ ganisasjoner, som har vært tatt opp her i salen i dag. Igjen handler det om små beløp i den store sammenheng, men om meget viktige beløp og såkorn til organisasjoner som lever av svært lite, og som kan få til mye ved mindre bevilgninger. Det samme gjelder for støtten til Europa­ informasjon. Der anser vi at det å støtte organisasjoner som informerer om ulike sider ved vårt forhold til Euro­ pa, er en måte å drive en aktiv Europa­politikk på, ikke minst på kunnskapssiden -- få løftet opp engasjement og kunnskap. Så vil jeg slutte meg til representanten Samuelsens vektlegging av nordområdepolitikken. Jeg synes han gav en veldig bred tilnærming til det som også er Regjerin­ gens tilnærming. Dette handler om mer enn delelinjefor­ handlinger og håndhevelse i fiskevernsonen. Det handler om utviklingen -- næringsutvikling, arbeid, utdanning og kultur i hele den nordlige landsdel, og egentlig i et bredere europeisk perspektiv. Vi har fått lagt inn økte midler til kunnskap og forskning på dette området, som vi har kalt «Barents 2020», og en tilleggsbevilgning på 10 mill. kr. La meg også nevne at 5 mill. kr av de 20 mill. kr som er 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 525 2005 øremerket for presse, kultur og informasjon, er øremerket til satsing i nord i forbindelse med nordområdesatsingen. Så har jeg fem merknader i lys av hva som er framkom­ met i salen. Den ene er til representanten Høglund, som understreket betydningen av å være kritisk til FNs arbeid og innretning. Jeg vil innledningsvis si at jeg er enig i det. Jeg tror at vi som stor giver skal være en kritisk giver, i den forstand at det er viktig overfor store byråkratier og store organisasjoner at giverne følger nøye med. Jeg er også enig i representanten Vallersnes' vektlegging av de nyttige erfaringene Verdensbanken har på en del evalue­ ring, monitoreringskompetanse, som er nødvendig. Norge har til hensikt å være en konstruktiv støttespiller til FN. Både utviklingsministeren og jeg har vektlagt i innlegg at Norge vil vite å stille krav i forbindelse med de bevilgningene vi gir. I motsetning til dem som ønsker å re­ formere FN­sekretariatet ved å bygge det ned, ser vi det slik at den beste støtten vi kan gi til FN, er at vi også stiller krav til effektivitet og målrettethet i den måten FN­sekre­ tariatet jobber på. Vektleggingen av FN -- dette er ikke en budsjettsak -- er ikke minst vektlegging av at bruk av makt må forankres i folkeretten og gjennom eksplisitte vedtak i Sikkerhetsrådet. Det er en viktig del av Regjeringens po­ litikk. Min andre kommentar er knyttet til bistand. Det vil ut­ viklingsministeren komme bredt tilbake til. Men jeg vil også si at det Høyre sier, er verdifullt, at de nå slutter seg til det brede spor der en vil ha opptrapping av støtte til ut­ vikling. Det var slik at Høyre i 2001 gikk til valg på et kutt i bistanden på 20--25 pst. Jeg vil således gi honnør til re­ gjeringen Bondevik for å ha bidratt til at den linjen er end­ ret. Når det gjelder spørsmålet om en eventuell boikott av Israel, kan jeg her på denne talerstol si at det er ikke Re­ gjeringens politikk. Det er ikke forankret i Soria Moria­ erklæringen. Det er helt legitimt at partier i Regjeringen har syn på dette som man ønsker å fremme i samfunnsde­ batten, men det er altså ikke Regjeringens politikk. På vegne av Arbeiderpartiet kan jeg også gjøre det helt klart. Skal Norge spille en rolle i Midtøsten, som vi har til hensikt å gjøre, er det viktig at vi bruker alle midler gjen­ nom dialog, og å være en mellommann, mellomstasjon, mellom partene. Vi har også avklart det her, i debatten for drøyt en uke siden, at det heller ikke er oppslutning om en boikott av Iran. Det ønsker jeg å understreke. Så vil jeg kommentere representanten Larsens vektleg­ ging av at Norge alltid skal ta opp spørsmålet om tortur. Tortur er uakseptabelt og ulovlig -- alltid, alle steder og til alle tider. Det vil Norge gi uttrykk for enten det er overfor Kina, USA eller andre allierte. La meg så helt til sist få si litt om Utenriksdepartemen­ tets administrative budsjett. Jeg legger merke til at komi­ teen understreker betydningen av å ha beredskap til å tak­ le krisesituasjoner. Vi nærmer oss 26. desember og års­ dagen for tsunamien. Jeg er helt enig i komiteens under­ streking. Utenriksdepartementet er nå godt i gang med å bygge opp en ny krisehåndteringsorganisasjon med fasili­ teter og utstyr, og ikke minst rutiner, som vil sørge for at man står bedre rustet for framtidige kriseoperasjoner i ut­ landet. Jeg vil berømme min forgjenger for det arbeidet han har satt i gang på det området, et arbeid jeg har gått detaljert inn i. Jeg finner at vi nå, i alle fall ut fra forutset­ ningene, bør være godt rustet til å håndtere slike situasjo­ ner. Dette følger av Stortingets behandling av hele saks­ komplekset knyttet til flodbølgekatastrofen og stortings­ meldingen som fulgte. I departementet hjemme og i tjenesten ute satses det nå fullt på oppbygging av kompetanse, hyppige øvelser, bed­ re kommunikasjonsutstyr og utbygging av nye lokaler for krisestaben, for å nevne noe. Økte driftsutgifter og videre­ føring av en del investeringer tilsier økte kostnader til dette feltet også neste år. Dette vil vi komme tilbake med og underrette Stortinget om. Jeg er også blitt spurt om Regjeringen har til hensikt å orientere Stortinget om de endringer vi vil gjøre i Uten­ riksdepartementets organisering for å gjøre dette til en le­ vende kunnskapsorganisasjon. Jeg har svart ved å under­ streke at organiseringen av departementene er Regjerin­ gens ansvar, men at med den interessen som knytter seg til dette spørsmålet, og den gode saken som dette er, har jeg til hensikt å komme tilbake til Stortinget på passende måte og orientere om den tenkningen vi her har. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Vaksdal (FrP) [11:58:10]: Regjeringen hev­ der at den ønsker større oppmerksomhet rundt nordområ­ depolitikken, noe vi for så vidt er helt enig i. Tilstedeværelse og aktivitet for å sikre våre interesser i nordområdene er særdeles viktig, og her vil vår kystvakt spille en avgjørende rolle. Gjennom presseoppslag har det kommet fram at det fra tid til annen er mangel på bl.a. heli­ koptre og annet utstyr som åpenbart trengs for å utføre disse viktige oppgaver. Vil utenriksministeren redegjøre for om han er tilfreds med en slik situasjon, og om hvilke eventuelle grep han vil ta for å sikre at vi har en kystvakt som er godt nok ut­ styrt til å klare de særdeles viktige oppgaver de er satt til å utføre? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:59:04]: Jeg slutter meg til beskrivelsen av betydningen av Kystvak­ ten. Derfor har også Regjeringen i framlegg til budsjett under Forsvarsdepartementet foreslått en økning i bevilg­ ningen til Kystvakten, Orion­fly og Marinens øvelses­ mønster. Det sier seg selv at når Kystvakten har en viktig rolle, må også utstyret være i orden. Dette følger vi nøye. Jeg kan ikke gå inn på planene når det gjelder akkurat det med helikopter og utstyr, men vi har den senere tid sett betydningen av helikoptre for Kystvaktens operative egenskap. Det er et område som vil bli tillagt vekt. Finn Martin Vallersnes (H) [11:59:57]: Både inn­ legg i avisene de siste dagene og debatten her viser tydelig at både storting og regjering er opptatt av folkerett, demo­ krati og menneskerettigheter. Men så gjelder det da å om­ sette prinsippene i praksis, og jeg vil trekke frem et ek­ sempel: Castro­regimet på Cuba nekter å møte norske Trykt 16/12 2005 2005 526 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 offisielle representanter, og det er fordi vårt stedlige kon­ sulat inviterer medlemmer av den demokratiske opposi­ sjonen til mottakelse. Gerd­Liv Valla oppfordrer nå Re­ gjeringen i VG 27. november til å utestenge de opposisjo­ nelle og svekke vår dialog med dem for å lokke Castro til det hun kaller en dialog. EU har da allerede beveget seg inn i denne retningen for to år siden, men må selv konsta­ tere at Castros undertrykkelse av demokratiet på Cuba er like hard. EUs politikk har overhodet ikke rikket Castro. Kan utenriksministeren forsikre at han ikke vil svekke dialogen med og støtten til den demokratiske opposisjo­ nen på Cuba i tiden fremover? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:01:02]: Jeg har, etter at jeg tiltrådte som utenriksminister igangsatt en gjennomgang i Utenriksdepartementet av forholdet til Cuba for å få en oversikt over om våre virkemidler virker, om de er rettet inn mot å fremme norsk syn -- mot å frem­ me demokrati, menneskerettigheter og utvikling på Cuba. Det er for tidlig nå å kommentere hva en slik gjennom­ gang vil føre til, men jeg kan understreke at Norge ikke vil innrette sin politikk slik at den svekker dialogen med op­ posisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Hvilken form en slik dialog skal ha for å nå andre mål vi måtte ha i forhold til Cuba, får vi se på når vi har fått oversikt over området og gjort en helhetsvurdering. Jeg tror også det er for tidlig å si om EUs nå utvidede kontakter har virkning. Vi vet at Cuba går inn i spennende og krevende år, hvor det kommer til å kreves oppmerksomhet fra mange -- jeg tror også fra Norge. Jon Lilletun (KrF) [12:02:18]: Eg vil på vegner av Kristeleg Folkeparti seie meg svært tilfreds med at utan­ riksministeren klargjorde ei rekkje forhold som har vore tekne opp i debatten her i dag, og spesielt at han no er heilt tydeleg i forhold til at det er uaktuelt for regjeringa Stoltenberg å innføre nokon slags boikott av staten Israel. Men eg synest det er viktig å få presisert éin ting til rundt det forholdet. Uklarheita oppstod på grunn av at finansmi­ nister Kristin Halvorsen som SV­leiar uttalte at saka ikkje var ferdigbehandla i Regjeringa. Eg går ut frå at når utan­ riksministeren her klart seier det er uaktuelt for Regjerin­ ga å innføre ein boikott, så er det eit ferdigbehandla svar, for å seie det på den måten, slik at den uklarheita som vart skapt med oppslaga i Dagsavisen, ikkje vert hengjande igjen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:03:35]: Det er altså fullt mulig for partier også i regjering å ha en fort­ løpende politisk debatt, diskusjon og refleksjon, og til å spille inn forslag som en regjering bør vurdere underveis. Jeg har gitt uttrykk for at det ikke er Regjeringens politikk å ha boikott i forhold til Israel. Nå skal jeg også legge til at Norge ikke selger våpen til Israel -- det har vært snakk om en våpenboikott -- fordi vi ikke selger våpen til områ­ der i konflikt og militære aksjoner. Men det er ganske klart fra Regjeringens side at boikott ikke er en generell linje, som vi har stor sans for, i utenrikspolitikken. At de­ batten går, har jeg full respekt for, men samtidig ønsker jeg å gi uttrykk for at Regjeringens standpunkt i denne sa­ ken er helt klar -- den er avklart. Anne Margrethe Larsen (V) [12:04:39]: En FN­ut­ sending har nylig foretatt en historisk torturgransking fle­ re steder i Kina. Han fastslår at tortur fortsatt er utbredt i landet, spesielt overfor fanger. Mishandlingen blir av mange kalt en tilnærmet integrert del av systemet i et land med verdens største fangebefolkning. På tross av lovna­ der om samarbeid hindret myndighetene granskingen. Venstre mener at menneskerettighetsdialogen med Kina har stor betydning, og at fokuseringen på tortur ikke må avta. Norge er sammen med de øvrige EFTA­land i starten på en bilateral forhandlingsavtale med Kina. Vil utenriks­ ministeren forsikre at Norge vil arbeide for at temaet men­ neskerettigheter skal inn i disse forhandlingene? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:05:37]: Styrken ved at vi har et godt forhold til og en bred dialog med Kina, er at vi kan ta opp disse spørsmålene på mange ulike måter. Jeg kan bekrefte at vi kommer til å fortsette med å tilkjennegi vårt syn på f.eks. tortur, og ikke minst på bruken av dødsstraff, som er svært utbredt i Kina i for­ hold til i andre land. Det vil vi ta opp på alle passende må­ ter, og det vil vi gjøre i bilaterale sammenhenger og i FN­ sammenhenger. Hvorvidt det er et tema som kommer opp i de forhandlingene representanten har påpekt, kan jeg ikke nå helt kommentere. Men jeg kan bekrefte at det står høyt på dagsordenen i de aller fleste møtene vi har med kinesiske myndigheters representanter. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk. Øyvind Vaksdal (FrP) [12:06:45]: Nordområdene er både politisk, økonomisk og strategisk viktige for Norge. Nordområdene har i altfor lang tid vært et forsømt område i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen har nå varslet større oppmerksomhet omkring disse områdene, som også ko­ mitelederen, Olav Akselsen, var inne på i sitt innlegg. Nordområdene har vært svært viktige for det norske -- og det nordnorske -- næringslivet på grunn av fiskerires­ sursene. Lofoten og Barentshavet kan også i årene fram­ over være av stor betydning for vår petroleumsvirksomhet dersom vi gir politisk klarsignal for dette. Det er allerede kjent at det finnes enorme mengder hydrokarboner i disse strøk som kan hentes opp. Petroleumsaktiviteten i disse områdene har imidlertid vært liten og har i de senere år omtrent stoppet opp av politiske grunner. Man har imid­ lertid hatt leting i nordområdene i tre tiår, og Snøhvit­fel­ tet ble eksempelvis funnet allerede tidlig på 1980­tallet. De siste år har vi imidlertid sakket akterut. Dette skyldes ikke minst den forrige Stoltenberg­regjeringen, som drog kraftig i håndbrekket sommeren 2001. Fremskrittspartiet har årlig siden dette foreslått gjen­ åpning i Stortinget, uten å få gjennomslag. Jeg registrerer nå at både olje­ og energiministeren og utenriksministe­ ren kommuniserer i media at vi må komme i gang i nord, men tilrettelegging for å få dette til mangler dessverre. Vi 527 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 S 2005--2006 2005 (Vaksdal) finner heller ingen signaler i regjeringserklæringen om å gjenåpne petroleumsaktiviteten i nord. Der har man kun tatt stilling til Nordland VI og slått fast at det ikke skal åp­ nes for petroleumsvirksomhet. Man skyver foran seg av­ gjørelsen om de resterende områder under dekke av at man må vente på en helhetlig forvaltningsplan for hele området, dette til tross for at man gjennom tre tiår har ut­ redet, utredet og utredet og brukt mer enn en halv milliard kr på dette. Hovedproblemet er at vi har en miljøbevegelse i Norge som har stor innflytelse på norske politikere. De tror åpenbart at verden slutter å etterspørre olje og gass der­ som dette ikke produseres i Norge. Vi har på norsk sokkel verdens strengeste lovverk med hensyn til helse, miljø og sikkerhet, og vi må se til å komme i gang snarest, da alter­ nativet er at selskapene heller flytter til områder med helt andre eller ingen miljøkrav. Tilstedeværelse, forutsigbarhet og handlekraft må være kjennetegnene på den norske nordområdepolitikken. Derfor er det f.eks. helt nødvendig med tilstedeværelse av den norske marinen i området rundt Svalbard. Det er helt nødvendig for å gi signaler om at norske myndigheter tar ansvaret med å hevde norsk suverenitet over disse områ­ dene svært seriøst, og er villige til å gå langt for å sikre su­ vereniteten. En bred internasjonal aksept av Norges forvaltnings­ rolle i nord kan kun baseres på at vi framstår som den le­ dende kunnskapsforvalteren av disse havområdene. Et symbolpolitisk evighetsbegrep som petroleumsfrie soner vil kunne skade vår troverdighet og dermed også våre in­ teresser. Det er også viktig at norske myndigheter framstår som en seriøs og handlekraftig forvalter av vernesonen. Hand­ lemåten må være klar, forutsigbar og konsekvent i forhold til tjuvfiske og overfiske, enten det er fra russiske fartøyer eller fartøyer fra andre nasjoner. Vår suverenitet over Svalbard må også følges opp av tilstedeværelse og aktivitet. Gruvedriften har til nå vært det viktigste næringsgrunnlaget på Svalbard. Norske myndigheter har tidligere skjønt at man måtte gjøre visse grep for å sikre at både arbeid og bosetting på Svalbard ble gjort attraktivt. Det ble derfor innført særskilte skatte­ og avgiftsregler for området. Regjeringen og stortings­ flertallet vil nå fjerne noe av dette og heve inntektsskatten. Fremskrittspartiet ser et klart behov for å videreføre da­ gens ordninger på samme nivå, og vil derfor gå mot denne skatteskjerpelsen. G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­ sen. Hill­Marta Solberg (A) [12:11:26]: Jeg vil konsent­ rere mitt innlegg om Budsjett­innst. S. nr. 14, altså sval­ bardbudsjettet for 2006, siden jeg er ordfører for den sa­ ken. Det er stor grad av enstemmighet i denne innstillin­ gen. Unntaket gjelder de endringer i skattesatser som er foreslått i svalbardskatten. Nordområdepolitikken står sentralt i Regjeringens utenrikspolitikk. Svalbard og havområdene rundt har vært i sentrum av begivenhetene i høst. Hendelsene med rus­ siske og spanske fiskefartøyer viser at norsk tilstedevæ­ relse på og ved Svalbard er meget viktig. Målene for svalbardpolitikken ble vedtatt ved behand­ lingen av St.meld. nr. 40 for 1985--86 og stadfestet i St.meld. nr. 9 for 1999--2000. Målene er en konsekvent og fast håndheving av norsk suverenitet, korrekt overholding av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir et­ terlevd, videre bevaring av ro og stabilitet, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og oppretthol­ ding av norsk samfunns­ og næringsliv på øygruppen. Justisdepartementet har ansvar for å samordne forvalt­ ningens arbeid med polarsaker for å sikre en helhetlig norsk svalbardpolitikk. Samordningen skjer i hovedsak i det interdepartementale Polarutvalget. Sysselmannen, Regjeringens øverste representant på Svalbard, og Long­ yearbyen lokalstyre er viktige medspillere for å sikre en god forvaltning av øygruppen. Budsjettrammen for svalbardbudsjettet for 2006 er om lag 188 mill. kr. Underskuddet for 2006 er stipulert til om lag 96 mill. kr og blir dekket inn gjennom et tilskudd over Justisdepartementets budsjett. Bortsett fra statstilskuddet er skatter og avgifter fra Svalbard den viktigste inntekts­ posten. I statsbudsjettforslaget som ble lagt fram av Bondevik II­regjeringen, ble det foreslått at prinsippene i skattere­ formen også skal gjelde på Svalbard, dvs. å innføre skjer­ mingsmetoden for aksjeinntekt og å harmonisere skatte­ satsene på nærings­ og kapitalinntekt og lønn også på Svalbard. En slik harmonisering innebærer at skattesatsen på lønnsinntekter økes fra 8 pst. til 12 pst. De nåværende regjeringspartiene opprettholder dette forslaget. Jeg har merket meg de sterke reaksjonene fra Svalbard på disse skatteendringene. Jeg har videre merket meg at det er igangsatt et arbeid for å gjennomgå skattesystemet på Svalbard. Jeg forutsetter at lokale myndigheter på Svalbard blir involvert i denne gjennomgangen. I en slik gjennomgang må virkningene av de vedtatte endringer i skattesystemet for Svalbard belyses nærmere. De akademiske miljøene i Longyearbyen blir nå sam­ let i Svalbard forskningspark, som ferdigstilles høsten 2005. Det er en viktig milepæl i utviklingen av samfunnet på Svalbard. Det er også gledelig at antall studieplasser ved Universitetssenteret på Svalbard økes til 125. Forsk­ nings­ og utdanningsvirksomheten på Svalbard har utvik­ let seg positivt det siste tiåret og er blitt sentral både i na­ sjonal og internasjonal sammenheng. Med det nye arktiske marinlaboratoriet i Ny­Ålesund er et viktig tilskudd til forskningsmiljøet etablert. Labora­ toriet har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og en rekke land har allerede forpliktet seg til å delta i prosjek­ tet. Klimaendringene vil, som påvist gjennom den store ACIA­rapporten, ha langt sterkere virkning i Arktis enn i verden for øvrig. Den forskning som pågår med utgangs­ punkt i Svalbard, er med på å gi viktige bidrag til ny kunn­ Forhandlinger i Stortinget nr. 37 37 2005 528 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 skap om hvordan klimaendringene slår ut i dette sårbare miljøet Miljø­ og naturvern er et viktig tema på Svalbard. I miljøvernarbeidet vil det bli fokusert særlig på en effektiv gjennomføring av svalbardmiljøloven og på videreutvik­ ling av forvaltningsplaner for å styrke verneområdet. Ef­ fekten av den økende ferdselen på utsatte og sårbare kul­ turminner og på naturmiljøet skal overvåkes. Viktige leve­ områder for vilt skal sikres mot påvirkning fra lokal virk­ somhet. Vi er kjent med at Longyearbyen lokalstyre arbeider med nye arealplaner, herunder plan for havneområdet. Jeg vil understreke viktigheten av at berørte departementer, i samråd med de lokale myndighetene på Svalbard, avkla­ rer hvilke eventuelle nasjonale behov som måtte forelig­ ge, og hvordan slike skal ivaretas gjennom planprosessen. Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S står over­ for store utfordringer etter at det i juli 2005 brøt ut brann i Svea Nord­gruva. Ennå kjenner vi ikke den totale konse­ kvens av gruvebrannen. Kulldriften er fortsatt -- sammen med kunnskap og reiseliv -- en av de bærende pilarene i Svalbard­samfunnet. Jeg har merket meg at Regjeringen vil ha en grundig dialog med selskapet om de økonomiske forutsetningene for videre aktivitet. Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Jeg vi­ ser for øvrig til komiteens merknader. Statsråd Erik Solheim [12:16:55]: Det skjer to tilsy­ nelatende motstridende ting i verden samtidig. På den ene siden har man i Det fjerne østen en bred prosess som brin­ ger flere mennesker ut av fattigdom enn i noen annen tids­ epoke noen gang. På den annen side er det et altfor stort antall mennesker som fortsatt lever i fattigdom -- som den skamplett det er. Det er kanskje 1 milliard mennesker som lever for under 1 dollar om dagen. De fleste av dem lever i Afrika, men det er også et stort antall i Asia. Det er altså stor framgang for mange, samtidig som et altfor stort an­ tall mennesker henger igjen i fattigdom. Hvis man går 40 år tilbake, vil man se at Ghana og Sør­ Korea var like rike. Og man kan si mer enn det: Nesten alle forståsegpåere i verden sa at det var Ghana som hadde de gode utsiktene, og Sør­Korea som hadde de dårlige. I dag er Sør­Korea 10 eller 15 ganger -- jeg vet ikke helt -- så rik pr. innbygger som Ghana, og forskjellen bare øker. Titusenkronersspørsmålet er selvfølgelig: Hva kommer det av at man i noen deler av verden nå fjerner fattigdom -- et tema som man aldri har sett -- samtidig som andre henger igjen i fattigdom? Jeg tror svaret er at det er en stor helhet. Akkurat på samme måten som ingen kan si at det var én enkelt faktor som brakte Norge ut av fattigdommen, er det heller ikke én enkelt faktor som har brakt Sør­Korea -- og stadig flere mennesker i Kina, på Taiwan og i Thailand -- ut av fattig­ dommen. Det er en bred historisk prosess, hvor mange faktorer virker samtidig: en relativt fornuftig politikk, en ganske sterk og velfungerende stat, en åpen og markeds­ basert økonomi -- hvor man kan selge varer til andre deler av verden -- og kulturelle faktorer. Det er summen av alle disse faktorene som bringer land ut av fattigdom. Derfor må den nye regjeringens politikk nødvendigvis også være å se på vårt tilskudd til bekjempelsen av fattigdom som et virkemiddel i en langsiktig og bred historisk prosess. Men vi må ikke gå inn på noe som gjør at det ene får bli en unnskyldning for det andre. Det er fullstendig uak­ septabelt å tenke at fordi vi gir mye bistand, trenger vi ikke å åpne våre markeder for produkter fra den tredje verden. Det motsatte er også helt uakseptabelt, slik jeg ser det, nemlig å mene at hvis man bare åpner markedene si­ ne, vil det være nok -- da trenger man ikke å gi bistand. Begge deler er nødvendig, og det er denne brede proses­ sen som kan virke. Jeg er glad for den tilslutningen som flere har gitt til Regjeringens mål om at 1 pst. av vår BNI skal gå til bi­ stand i løpet av denne perioden. Jeg må si som flere andre talere: Jeg er særlig glad for at Høyre, om ikke presist -- det ville det være fint om Høyre gjør -- har sluttet seg til dette målet, og jeg ser gjerne at Høyre blir en pressgruppe for å holde dette bistandsmålet oppe. Uansett er det bra med den brede forankring vi nå har, hvor et samlet stor­ ting -- unntatt Fremskrittspartiet -- ønsker å holde norsk bi­ stand på et meget høyt nivå. Jeg merket meg også at representanten Høglund sa at han trodde dette kom til å bli prioritert i budsjettene fra denne regjeringen i tiden framover. Det kan jeg love at det skal bli. Jeg synes også det er tendenser i Fremskrittspar­ tiets tenkning i debatten her i dag som er en bevegelse, slik jeg ser det, i en fornuftig retning. Regjeringen velger å satse på FN. Det er ikke fordi vi mener at FN er perfekt, men det er akkurat på samme må­ ten som at om så Fremskrittspartiet skulle få flertall i den­ ne sal -- måtte Gud forby at de skulle få det -- vil SV og denne regjeringen mene at vi må styrke Stortinget som lovgivende myndighet. Uansett trenger man en sterk na­ sjonal lovgivende myndighet. På samme måten trenger man FN som normgiver i ver­ denssamfunnet. Ingen andre kan sette de normene. Tenk hva FN har betydd for verden f.eks. ved å sette menneske­ rettighetsnormer! Man trenger FN som beslutningstaker. Ingen andre kan på vegne av verdenssamfunnet gi tilsagn til bruk av det ytterste maktmiddel, nemlig vold. Man trenger FN for å drive programmer over hele verden. Av denne politiske grunn -- et lite land som Norge trenger mer enn noen andre et sterkt FN -- ønsker vi å vektlegge FN mer. Det er ikke uten å stille krav, som utenriksministeren sa. Det at vi vil vektlegge FN mer, betyr at vi vil stille ster­ kere krav. Og vi vil bruke ytterligere de midler som Norge vil gi til FN, til å kreve mer innflytelse over driften av FNs organisasjoner. Så har noen tatt opp spørsmålet om hvorvidt Regjerin­ gen satser for lite på Afrika. Det er en liksom­debatt. Det er ingenting i det som er lagt fram her, som vil bety mind­ re penger til Afrika. Går man inn for å overføre penger til vaksineformål, vil selvsagt mange av de sprøytene bli satt nettopp i Afrika. Går man inn for penger til FNs nød­ hjelpsfond eller til FNs fredsbyggingsfond, vil selvsagt mange av de pengene bli satt inn i nettopp Afrika. Så det er en liksom­debatt hvis det sies at Regjeringen vil gjøre mindre i Afrika. Tvert imot, vi vil gjøre mer -- ikke som 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 529 2005 en kritikk av den forrige regjeringen, men fordi nye mu­ ligheter åpner seg. Blant annet har Norge nå fått en ve­ sentlig rolle å spille i det såkalte Africa Partnership Fo­ rum, hvor det er store forventninger til at vi skal være drivkraften i dette i det neste året. Det vil vi forsøke å væ­ re. Og vi vil gjøre mer i Sudan, ikke fordi den forrige re­ gjeringen gjorde det så dårlig i Sudan, men fordi det skjer mye nytt i Sudan. Sudan er det land i Afrika hvor Norge har den største innflytelsen, hvor det er de største forvent­ ningene til Norge, og hvor Norges ambassadør, Tom Vraalsen, har kommet i en helt sentral posisjon som leder for overvåkingskommisjonen for våpenhvilen. Han skal ha Norges absolutt fulle støtte i sitt arbeid, fordi han ganske enkelt er den nordmann som i dag betyr mest for utviklin­ gen noe sted i Afrika. Så er, etter min mening, også diskusjonen om prosent­ mål en liksom­debatt, nettopp fordi man i det øyeblikk man kanaliserer midler inn i vaksineformål eller FN­fond e.l., ikke kan bestemme på prikken hvor mye av dette som skal gå til Afrika. De som gir penger inn til f.eks. FNs nødhjelpsfond eller FNs fredsbyggingsfond, kan ikke på forhånd vite nøyaktig hvor krisene eller konfliktene vil komme, og nøyaktig vite hvor pengene vil bli brukt. Det blir veldig lite fleksibelt hvis vi utstyrer oss med et veldig stort antall slike prosentmål. Jeg mener derfor at vi bare må se relativt fleksibelt på dette, og vi vil komme tilbake til Stortinget i en egnet form for å diskutere bruken av sli­ ke prosentmål. Så har noen diskutert som om Regjeringen foreslo kutt. Det er altså ikke kutt på noe punkt på utviklingsministe­ rens budsjett. Det er noen flyttinger av penger i forhold til Bondevik­regjeringens budsjett, men det er ingen kutt i forhold til virkeligheten. Og det er vel det viktigste. Ikke på noe punkt, så vidt jeg kan huske, har man fått mindre penger i år. Men det er altså flytting av noe av det som ble foreslått av Hilde Frafjord Johnson, over til andre formål som vi mener akkurat nå er viktigere. Flere har i debatten vært inne på behovet for effektivi­ tet. La det ikke være noen tvil om det: Vi skal etter fattig evne forsøke å følge hver eneste krone og sørge for at den blir brukt så effektivt som mulig. Det kan ikke være slik at bistand skal være et hellig område hvor man ikke skal spørre om pengene blir brukt fornuftig. Hvis det påvises at pengene er brukt ufornuftig, skal vi endre det og bruke dem på en mer fornuftig måte. Men dette er jo ikke for­ skjellig fra hva vi må gjøre på veibudsjettet, eller hva man gjør med hensyn til næringsutvikling eller på noe annet område. Jeg satt i samferdselskomiteen i fire år, og ærlig talt: Det var ikke slik at det ikke var et eneste ufornuftig samferdselsprosjekt i Norge. Det var ikke engang slik at hver eneste krone der ble brukt på aller beste måte. Men ingen av oss kom på den tanken at konklusjonen på det var å halvere samferdselsbudsjettet. Konklusjonen på det var å tenke ut hvordan vi kunne bruke samferdselsbudsjettet enda mer fornuftig for det formålet å skape god kommu­ nikasjon i Norge. Akkurat slik er det med utviklingsbud­ sjettet; det skal være så maksimalt effektivt og fornuftig som overhodet mulig, med det formål å bidra til mer ut­ vikling framover for hver eneste krone som er satt av. Dette har vært en utmerket debatt, slik jeg ser det, som har vist bred støtte til Regjeringens politikk på dette om­ rådet, og det takker jeg for. Jeg vil til slutt si at veldig mange har stilt spørsmål til meg de siste to månedene om hva som vil bli den nye ut­ viklingspolitikken i forhold til Hilde Frafjord Johnsons. Det har jeg til hensikt å komme tilbake til Stortinget med i en redegjørelse en gang på vårparten. Jeg håper det vil bli akseptert. Jeg vil bare stikkordsmessig si at i den grad man ser etter noe nytt, tror jeg det nyeste vil være at det blir tenkt mer politisk. Vi vil hele tiden se utviklingspoli­ tikken som en forlengelse av norsk innenriks­ og utenriks­ politikk, og vi vil lete etter de områdene hvor Norges bi­ drag kan bety den største forskjellen internasjonalt. Vi kan ikke bare stille det spørsmål som har blitt stilt i debat­ ten her mange ganger, nemlig: Hvor er de største behove­ ne? For behovene er enorme, både i Afrika, i store deler av Asia og i Latin­Amerika, for den del. Men vi må hele tiden stille spørsmålet: Hvor har Norge en særlig forutset­ ning for å gjøre noe som betyr en forskjell? Jeg vil avslutte med å si at vi har særlig en forutsetning når det gjelder miljø, når det gjelder olje og energi, når det gjelder fred og forsoning, og når det gjelder å holde en høy kvinneprofil i det internasjonale bistandsarbeidet. Dette vil være fire områder som jeg vil gi prioritet, fordi vi her har større forutsetninger for å gjøre noe som betyr en forskjell, enn på mange andre områder som også er viktige. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øyvind Vaksdal (FrP) [12:27:25]: Norsk bistands­ politikk har gjennom en årrekke vært preget av en nesten grenseløs snillisme og naivitet. Man later åpenbart til å tro at selv den verste despot eller diktator blir snill som et lam bare det drypper noen titalls millioner kroner fra Norge. Bistandspolitikken har dessverre vært preget av passiv pengehjelp uten noen form for krav til mottaker. Vi ser at organisasjoner som eksempelvis Strømme­ stiftelsen med godt resultat gir bistand gjennom lån og krav til låntaker. Statsråden kom med en del positive sig­ naler her på talerstolen om å gjøre norsk bistand bedre. Jeg vil derfor spørre: Hvilke grep vil Regjeringen ta for nettopp å gjøre norsk bistandspolitikk mer målrettet og ef­ fektiv? Og vil en se på andre måter den kan innrettes på? Statsråd Erik Solheim [12:28:28]: Nei, det kan ikke være slik at man skal gi bistand uten krav til mottaker. Det har ikke vært slik, og det skal ikke være slik i framtiden heller. Det ville jo i realiteten bety at man bare putter pen­ ger inn i et land og sier til landets ledere at de kan bruke disse pengene slik de ønsker det. Det er uakseptabelt. Så det må være et krav til mottakere av utviklingshjelp om vesentlige verdier. Men det er jo heller ikke slik at det er sikkert at den beste måten å hjelpe fattige mennesker på i et land som er et diktatur, er å glemme det landet. Frivillige organisasjo­ ner er ofte en viktig kanal til å nå fattige mennesker, også i et land som er et diktatur, og ofte kan bistand, fornuftig 2005 530 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 brukt i et land som er et diktatur, være det som gir rom for en opposisjon for å bidra til å endre landet. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen som Fremskrittspartiet gir av hvordan norsk bistand drives, men vi er enige om at det er en viktig oppgave å bekjempe diktatur, og ærlig talt tror jeg også at bistand kan være et viktig virkemiddel for å få det til. Finn Martin Vallersnes (H) [12:29:51]: Vi har foku­ sert på spørsmålet rundt Verdensbanken før i dag, fordi det er et av de områdene som prioriteres ned når man pri­ oriterer opp overføringene til FN. Regjeringens skepsis til Verdensbanken har vært synlig både i Soria Moria­erklæ­ ringen og i statsbudsjettet -- det på tross av at Verdensban­ ken på mange områder har kommet Norge og andre giver­ land i møte når det gjelder prioriteringer. Samtidig er det vel kjent at Verdensbanken er en viktig støttespiller i for­ bindelse med flere fredsprosesser der Norge er tungt en­ gasjert, ikke minst på Sri Lanka og i Midtøsten. Spørsmå­ let er da om Regjeringen planlegger å svekke Verdensban­ ken også der. Statsråd Erik Solheim [12:30:47]: Det kan ikke være slik at det skal være forbudt å si noe pent om Verdensban­ ken. Det er riktig at Verdensbanken har spilt en veldig konstruktiv rolle i fredsprosessen på Sri Lanka. Så para­ doksalt det enn kan være, var det geriljaorganisasjonen de tamilske tigrene som ønsket Verdensbanken inn i hjelpe­ arbeidet på Sri Lanka, kanskje mer enn regjeringen, som ønsket FN i den settingen. Det er ikke noe opplagt enten -- eller, de ble enige om Verdensbanken, og Verdensban­ ken spilte en veldig konstruktiv rolle. Det er også positivt at Verdensbanken er på vei bort fra det som lenge ble kalt «the Washington Consensus», som ikke var bra, og som bidrog til å tvinge fattige land inn i nyliberalistisk og far­ lig politikk. Det er gledelig å se at representanter for Ver­ densbanken nå til tider snakker som om de skulle være på­ virket av Soria Moria­erklæringen, de sier nemlig at likhet er helt avgjørende for utvikling overalt i verden. Likhet står ikke i motsetning til økonomisk vekst, men tvert i mot er likhet en forutsetning for at flest mulige i et samfunn kommer inn i den prosessen som økonomisk vekst er. Derfor er likhet bra for økonomisk utvikling. Begrunnelsen vår for å redusere Verdensbanken er først og fremst at vi ønsker å styrke FN. Skal man styrke FN, må de pengene nødvendigvis tas fra et eller annet sted. Vi ønsker derfor å redusere Verdensbanken for å kunne styrke FN. Vi ønsker samtidig å påvirke Verdens­ banken til å gå vekk fra ytterligere liberalisering og priva­ tisering. Jon Lilletun (KrF) [12:32:22]: Eg tillèt meg å repli­ sere at det er vel meir sannsynleg at det er påverknaden re­ gjeringa Bondevik II, via Hilde Frafjord Johnson, har hatt på Verdsbanken, som gjer at Verdsbanken no høyrest ut som Soria Moria­erklæringa. Det har vel vore meir innverknad derifrå enn frå ei erklæring som akkurat har kome. Eg trur at Solheim vil verte ein glimrande utviklings­ minister, og han skal ha ein konstruktiv, men kritisk oppo­ sisjon i Kristeleg Folkeparti, som ynskjer å leggje trykk på dette området. Men når han kallar ein prosentdiskusjon ein «liksom­debatt», og når han kallar dei endringane som er gjorde, ein «liksom­debatt», må det verte feil. Eg vil vise til ein av dei stabbesteinane, nemleg målet om 1 pst. av brutto nasjonalprodukt, som den førre regjeringa, etter ein innsats frå Kristeleg Folkeparti, hadde, og som den noverande regjeringa har. Det er eit eksempel på at slike stabbesteinar er viktige. Det kan dei vere i forhold til store mål innanfor utviklingspolitikken elles. Eg ventar at utvik­ lingsministeren er einig i det som ei overordna problem­ stilling, og så ventar eg at han kjem tilbake med det kon­ krete når det gjeld Afrika. Statsråd Erik Solheim [12:33:55]: Jeg vil først takke for godord fra representanten Jon Lilletun og gjengjelde dem og gi uttrykk for at hvis den viktigste utviklingspoli­ tiske debatten i Norge kunne bli at Kristelig Folkeparti kritiserer den nye rød­grønne regjeringen for å gjøre for lite på dette området, vil jeg synes det er aldeles utmerket -- også vi vil trenge vaktbikkjer som passer på. Det finnes ingen bedre i så måte enn Kristelig Folkeparti, så jeg vil si: Bare hold oppe presset og trykket på Regjeringen, slik at vi når de målene vi har satt oss. Da jeg snakket om liksom­debatt, gjaldt det selvsagt ikke målet om å nå 1 pst. av BNP. Det er et veldig viktig mål fordi det har en enorm internasjonal symbolkraft. Sverige er i ferd med å nå det målet, og selvsagt skal den­ ne regjeringen sørge for at Norge når det målet i løpet av denne perioden. Men derimot å utstyre seg med en serie andre mål om akkurat på prikken hvor mange tiendedeler som skal gå til Afrika osv. -- det får vi komme tilbake til -- er jeg ikke sikker på er det mest fornuftige. Det eksisterer også allerede i utviklingspolitikken noe slikt som 20 eller 30 ulike strategier med en rekke forskjellige tallmål av forskjellige slag. Det er klart at har man så mange strate­ gier, er det veldig lett at man ender opp med ikke å ha noen strategi i det hele tatt. Finn Martin Vallersnes (H) [12:35:23]: Jeg merker meg at den ene statsråden etter den andre forsøker seg på en historiebeskrivelse av Høyres forhold til bistandsnivå­ et, men det kan leses i innstillingen til St.meld. nr. 35 for 2003--2004. Det som står der, har jeg som saksordfører ført i pennen selv. Vi vedkjenner oss det som står der, men jeg vil samtidig si, og det skal man ta innover seg, at når vi arbeider for å øke til 1 pst., og holde det i årene frem­ over, vil vi samtidig være en pådriver for bedre målbeskri­ velse, resultatmåling og metodisk evaluering. For å få det til er det ikke nok å love at man skal gjøre så godt man kan. Her tror jeg faktisk det kreves et helt konkret syste­ matisk metodeutviklingsarbeid for å kunne se hva man kan få til. Det er ikke minst viktig på grunn av giverreform og nye måter å gi bistand på, f.eks. budsjettstøtte. Er dette noe Regjeringen vil gå inn i? Statsråd Erik Solheim [12:36:33]: Jeg er egentlig ikke spesielt opptatt av kritikken av Høyres fortid, den kan vi trygt la ligge. Det viktige er at Høyre nå, slik det 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 531 2005 framgår av denne debatten, er en konstruktiv medspiller i nåtid og framtid. Så vil jeg si at det er veldig positivt, som også Lilletun var inne på, at Verdensbanken endrer seg noe fra den gamle Washington Consensus. Jeg tror vi skal være såpass nøkterne i Norge, at vi innser at det verken skyldes Hilde Frafjord Johnson eller Soria Moria­erklæ­ ringen, men rett og slett at det som lå i Washington Con­ sensus, har vist seg ubrukbart. Det førte ikke til den utvik­ lingen man trodde, og dermed er det på en måte kassert in­ ternasjonalt. Det er hovedgrunnen til endringen, og det er positivt. La meg bare til slutt si at: Ja, vi må måle, vi må vurde­ re, vi må knytte oss til den aller beste kompetansen -- etter veldig klare signaler innad i departementet også. Norge skal til enhver tid være knyttet til dem som internasjonalt er best når det gjelder å vurdere hva som skjer innen bi­ stand. Når det kommer nye innspill som driver debatten framover, skal vi være der. Vi skal få dem til Norge, og vi skal kontinuerlig være intellektuelt på alerten med det al­ ler beste som skjer internasjonalt, for å kunne måle og evaluere, slik Vallersnes var inne på. Jeg ser fram til et godt samarbeid med Høyre om det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Anette Trettebergstuen (A) [12:38:09]: Det nye budsjettet bærer preg av at vi har et nytt politisk flertall i norsk politikk, et flertall som satser på velferd, rettferdig­ het og fellesskap, ikke bare her hjemme, men også utenfor Norges grenser. Kampen mot fattigdom og kampen for utvikling, de­ mokrati og menneskerettigheter er vår største globale ut­ fordring og en viktig oppgave for den nye regjeringen. Nettopp derfor skal vi styrke Norges innsats for fattig­ domsbekjempelse, en mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden. Vi skal jobbe for et sterkere FN, og vi skal styrke Norges fredsinnsats. Vi skal jobbe sterkere for en FN­ledet verdensorden på grunnlag av folkeretten, og vi må lede an i arbeidet med å slette gjelden til den fattigste delen av verden. Vi skal øke bidragene til FNs nødhjelpsfond og ha et sterkt engasje­ ment i arbeidet mot hiv/aids­epidemien. Dette er deler av den nye regjeringens politikk, og det bærer ikke minst også det nye budsjettet preg av. Globaliseringen åpner enorme muligheter for mange, men den skaper også mer utrygghet og urettferdighet for andre. Vi ser en globalisering når det gjelder informasjon, økonomi og vitenskap, men dessverre er manglende poli­ tisk styring et stort og avgjørende problem. Vi ser at glo­ baliseringen stadig gir nasjonalstaten mindre betydning og handlingsrom, og at makt skyves fra folkevalgte, de­ mokratiske fora og over til multinasjonale selskaper som opererer globalt. Våre utfordringer kan da ikke løses gjennom politiske vedtak i enkeltland alene. De største utfordringene vi står overfor, som fattigdom, miljøproblemer og aids­epidemi­ en, kjenner ingen landegrenser. Da kan heller ikke løsnin­ gene gjøre det. Med en så globalisert verden trenger vi sterkere inter­ nasjonale organisasjoner som kan demme opp for de ne­ gative virkningene. Vi trenger et sterkere globalt demo­ krati, og det er FN som må ha lederrollen i det globale de­ mokratiet, for FN er det viktigste redskapet vi har i kam­ pen for fred, sikkerhet, bærekraftig utvikling og forsvar av menneskerettighetene. Derfor må Norge fortsatt være en sterk pådriver for å fornye og styrke FN­systemet, videre­ utvikle det og gjøre det mer effektivt. Dette er nødvendig fordi de globale utfordringene er helt annerledes i dag enn de var da FN­pakten ble underskrevet. Og for at FN i framtiden skal kunne være et best mulig redskap for be­ kjempelse av fattigdom og som konfliktløser, må syste­ met bli mer handlekraftig. Kofi Annans rapport har viktige forslag til reformer av FN, bl.a. på det sikkerhetspolitiske området, på det sosiale og økonomiske området og ikke minst når det gjelder menneskerettighetene. Det blir en utrolig viktig oppgave for den nye regjerin­ gen å spille en aktiv rolle i det videre arbeidet med re­ formprosessen og være en aktiv pådriver og røst, slik at organisasjonen får den nødvendige legitimiteten den tren­ ger, og blir mer handlekraftig og bedre i stand til å møte de kommende utfordringene. Det dreier seg om å nå Tusen­ årsmålene, det dreier seg om å håndtere de harde og de myke sikkerhetspolitiske truslene. FN trenger stabile og forutsigbare inntekter for å kun­ ne drive med utjevning og for å sette organisasjonen i stand til å gjennomføre vårt største globale mål -- nettopp at Tusenårsmålene kan nås. Derfor er det viktig og nød­ vendig at det nå jobbes fram en form for global skattleg­ ging som kan gi FN stabile bidrag i framtiden. Det er en viktig og riktig prioritering at den nye regje­ ringen nå styrker FN­systemet i budsjettet og øker Norges økonomiske bidrag. På den måten får vi en styrket og mer aktiv norsk innsats gjennom FN på områder som er av stor betydning for mange utviklingsland, der FN spiller en meget sterk rolle. Dette er helt i tråd med at vi i Soria Mo­ ria­erklæringen slår fast viktigheten av en sterkere opp­ slutning om FN­systemet og folkeretten. Våre grunnleggende ideer om frihet, solidaritet og like muligheter stopper ikke ved landegrensene. Derfor jobber vi for et internasjonalt samfunn som er preget av disse ideene, for fred og respekt for menneskerettighetene. For å nærme oss et slikt globalt velferdssamfunn kreves det større utjevning mellom nord og sør. En global utjevning krever at den rike delen av verden tar det største ansvaret. Derfor er det naturlig at Norge, som verdens beste land å bo i, både i ord og i handling skal være en aktiv, politisk, internasjonal pådriver for å nå dette målet om en litt mer rettferdig verden. Bjørn Jacobsen (SV) [12:42:57]: Vi har i dag eigent­ leg fått klarlagt at volumet på bistanden ikkje er det store problemet. Der er vi stort sett einige. Ute er dette enno eit stort problem, ikkje minst det som skjer i OECD sin DAC­komite. Der skjer det delvis ei ut­ holing av kva som skal vere bistand. Ein søkjer å få bi­ standen over til militære føremål, og ein søkjer å endre reg­ 2005 532 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 lane for korleis ein skal rekne ut kva som er prosenten på måla. Her prøver ein altså å renne frå dei løfta ein har gje­ ve, ikkje minst i samband med Tusenårsmåla. Den nye re­ gjeringa må også følgje godt opp det arbeidet som går føre seg i DAC­komiteen, slik at det ikkje blir ei utholing av bistanden. Den bistanden vi gjev i dag, veit vi er lomme­ rusk. Det er drygt 50--60 milliardar dollar, så dette er lom­ merusk -- men dette skal sjølvsagt aukast. Men eg trur at vi i Noreg stort sett er der vi skal vere i den debatten. Det er mange som har komme fram og sagt at bistan­ den må bli betre. Rett oppe i Pilestredet, på Høgskolen i Oslo, kan ein utdanne seg til bistandsarbeidar. Bistand er altså meir og meir blitt eit fag, meir og meir sjølvsagt. Det er sjølvsagt at bistanden skal bli god, og han skal bli betre. Der er vi komne langt på veg. Eg har lyst til å nemne ei lita historie frå den gongen Ålesund brann. Alexander Kielland har skrive om dette utmerkt, om korleis han først og fremst fekk det som ikkje er uvanleg blant bistandsarbeidarar, eit kick. «Aldri har jeg gledet meg slik som amtmann» -- han viste til at han skulle leie hjelpearbeidet i Ålesund. Så slo han fast: «Al­ dri har det ligget så mye varer og råtnet i Ålesunds kjelle­ re.» Dette er ikkje noko nytt. Det har skjedd i Noreg, og det skjer rundt i verda i dag også. Så til Verdsbanken og FN, som har vore nemnde tidle­ gare: Ser vi på gjeldssituasjonen i verda, er den største trusselen mot IMF og Verdsbanken at maktgrunnlaget deira forvitrast. Det kan berre forvitrast på ein måte, ved at vi får ei ordning som er reell i forhold til den enormt tyngjande gjelda som dei fattige landa har. Den dagen vi får ei løysing på det problemet, er IMF og Verdsbanken hardt ute å kjøre, for då er maktgrunnlaget deira borte. Om det kjem til å skje, er ikkje godt å seie i dag. Vi veit at IMF har hatt ei historisk betydning, ikkje minst i Søraust­ Asia. Dei speler delvis ei viktig rolle overfor latinameri­ kanske land. Verdsbanken gjev prosjekt som FN like godt kunne gjeve, med det same personalet osv., så det er ikkje nødvendig i seg sjølv å halde Bretton Woods­institusjona­ ne oppe. Dei må i alle fall bli dyktigare, og vi skal ikkje bli redde om det eigentlege maktgrunnlaget deira blir heilt borte. Konklusjonen av det som har blitt sagt i dag, går etter mitt skjønn mykje på at vi må oppnå resultat, og eg trur kanskje det aller viktigaste området er handelssida. Eg var så heldig at eg for ein månad sia fekk lov å vere med HSH, Handels­ og Servicenæringens Hovedorgani­ sasjon. Dei har ein styreleiar, ein person som represente­ rer seg sjølv i det dei kallar Forum for utviklingshandel. Dei er opptekne av resultat. Dei opna i Molde, saman med Ica Noreg, Noregsgruppen og Coop Noreg -- dei har opna i mange andre byar også -- ei direkte linje mellom oss som kundar og den fattige bonden i Sør­Amerika, i Asia og i Afrika. Dei har klart det vi politikarar hittil ikkje har klart: å få til ei direktelinje, få til direkte handel. Vi har delvis gjort det med MUL. Vi veit at MUL på langt nær fungerer. Vi veit at her må det gjerast mykje meir, for vi veit at det er ikkje berre å produsere ei vare i steinrøysa og forvente at ho skal kunne seljast på Karl Johan. Så enkelt er det ikkje. På ein måte er det eit Pontius Pilatus­system når vi seier at vi har opna opp, fri toll og ver så god, utan at vi følgjer opp og bruker det faglege innafor bistand -- hjelpe land med korleis dei skal kunne komme hit og vere ein reell aktør i ein vanleg norsk butikk. Grunnen til at dette kom til, var sjølvsagt at Møre­bispen, Kyrkja og praktiske handelsorganisasjonar slo seg i hop, dei kombi­ nerte ein idé, dei hadde ånd nok til å gjennomføre han, og dei er store nok. Så det gjeld faktisk alle. I opptil 75 pst. av det som foregår av daglegvarehandel i dag, har ein moglegheit til å møte den afrikanske, den latinamerikan­ ske og den asiatiske bonden. Vi som politikarar må bli like flinke til å finne gode måtar å sleppe fattige bønder til på våre marknader på. Vidar Bjørnstad (A) [12:48:18]: Norge er et lite land i verden, er det riktig sagt. Vi er avhengig av verden rundt oss. Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre norske interesser og verdier vi mener det internasjonale samfunnet skal bygge på. Jeg vil gjenta her, som både re­ presentanter for posisjon og opposisjon har gjort, at ho­ vedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast med den rød­grønne regjeringen. Videreføring av hovedlinjene be­ tyr imidlertid ikke passivitet -- tvert imot. Noen synspunkter på forholdet til våre nærmeste nabo­ er og det europeiske samarbeidet: Vi skal ha en offensiv europapolitikk for å ivareta våre spesifikke norske inter­ esser, og fordi vi vet at beslutninger i EU­systemet får konsekvenser for Norge og hverdagen for den enkelte. Norge er medlem av det indre marked og de fire frihe­ ter i EU gjennom EØS­avtalen. Norge er tjent med utvik­ ling av felles regler og standarder for virksomheten i det europeiske marked. Det fastslås stadig at EØS­avtalen fungerer godt. Samtidig krever det stadig mer fra land utenfor EU for å påvirke og fremme nasjonale synspunk­ ter i forberedelsen av saker. Det er områder i EU­samar­ beidet som utvikles dynamisk utenfor EØS­avtalen, hvor Norge bør delta eller påvirke, f.eks. den nordlige dimen­ sjon. Arbeiderpartiet er derfor svært fornøyd med at Regje­ ringen vil gjennomgå den samlede norske innsatsen i EØS, som kan øke mulighetene for påvirkning. Det trengs sterkere mekanismer for helhetlig koordinering og tilret­ telegging for at norske interesser kan hevdes effektivt og tidlig nok for å påvirke EU­beslutninger som er av betyd­ ning for Norge, enten det skjer gjennom EØS­avtalen eller på annen måte. Det er ikke nok å slå seg til ro med at Norge er representert i hundrevis av komiteer. Jeg er videre glad for at Regjeringen vil sørge for en åpen debatt om EØS­ og EU­saker og involvere Stortinget i større grad. Jeg mener Stortinget selv også bør vurdere sin håndtering av disse sakene. Vi snakker oftest om EU og EØS i forhold til Europa. Men Europa består av enkeltnasjoner med sine interesser og synspunkter, og Norge må selvsagt ha et godt samar­ beid med og forhold til disse. Vi har et spesielt forhold til våre nordiske venner i EU gjennom Nordisk Råd. En nær dialog om europeiske samarbeidsspørsmål med våre nor­ diske naboer er ønskelig og naturlig. 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 533 2005 Ved utvikling av felles regler dukker det opp vanskeli­ ge spørsmål, som f.eks. den aktuelle diskusjonen om tje­ nestedirektivet. EØS­avtalen inneholder reservasjonsrett mot regler som vil true særlig viktige norske interesser. Den skal vi ikke avskrive. Min holdning er imidlertid at vi sammen med andre skal påvirke saker til det siste, og så er det sluttresultatet som skal vurderes, ikke faser under­ veis. Norge vil bidra med betydelige beløp til de nye EU­ landene for å fremme sosial og økonomisk utvikling. Arbeiderpartiet er opptatt av at det fra norske myndig­ heter aktivt må legges til rette for norske aktørers med­ virkning i dette arbeidet. Blant annet næringsliv, arbeids­ livets parter og frivillige organisasjoner må kunne nyttig­ gjøre seg muligheter under finansieringsordningene for å utvikle bilateralt samarbeid på ulike områder. Jeg mener også i denne sammenheng det er positivt av Regjeringen å opprette en ny tilskuddsordning som kan sikre arbeidslivsorganisasjonene mulighet til europapoli­ tisk dialog. Fagbevegelsen er en viktig samarbeidspartner for å sikre en utvikling i Europa som ivaretar den sosiale di­ mensjon. Vi vil ha en aktiv europapolitikk, ikke bare på politi­ kernivå, men i organisasjons­ og samfunnsliv generelt og med deltakelse fra ulike ståsteder. For å stimulere til en aktiv og bred debatt om Europa vil vi derfor øke støtten til informasjon om europeisk samarbeid. De rød­grønne og Regjeringen legger til grunn for sin politikk i denne perioden at Norge ikke er medlem av EU. Etter min oppfatning ville norske interesser være best tjent med medlemskap. Men medlemskap er verken realistisk eller aktuelt i dag. Vi vet ikke engang hva lan­ dene i EU vil enes om for det videre samarbeidet etter at tenkepausen de selv har innvilget seg, er over. Skal vi forholde oss til en forfatningstraktat, eller vil det bli tatt biter fra traktaten som gjennomføres separat, som f.eks. større innflytelse fra de nasjonale parlamenter i beslut­ ningsprosessen? Dette må være områder Norge også må ha interesse av blir utviklet og om mulig tilpasset vårt ståsted. I den videre diskusjonen om framtidig samfunnsmo­ dell innen EU­landene bør også Norge kunne gi betydeli­ ge bidrag med vårt tilhold i den nordiske velferdsmodel­ len. Det er altså store saker knyttet til utviklingen i EU og vårt forhold gjennom EØS­avtalen som Norge aktivt bør ta del i uten at det må relateres til medlemskap. Soria Mo­ ria­erklæringen kan gi grunnlag for en aktiv Europa­de­ batt uten at deltakerne går i skyttergravene på ja­ og nei­ siden. Det er å håpe. Britt Hildeng (A) [12:54:00]: Gjennom FNs tusen­ årsmål har Regjeringen forpliktet seg til å bekjempe fat­ tigdom. Flere av FNs tusenårsmål innebærer tiltak for å bedre den reproduktive helsen. Kvinnene i utviklingslan­ dene har en nøkkelrolle i så vel den økonomiske som i den sosiale utvikling. Når fattigdom, sykdom og død rammer kvinner, får det store konsekvenser. Når det gjelder sped­ barnsdødelighet og mødredødelighet, ser det mørkt ut i forhold til tusenårsmålene. At vi og verden for øvrig fokuserer på hiv/aids­epide­ mien, er helt avgjørende. 25 millioner mennesker sør for Sahara lever med hiv/aids, og kvinner er mest utsatt. Økte bevilginger til å bekjempe hiv/aids er helt nødvendig. Det samme er vår deltakelse i barnevaksineringsprogramme­ ne. Men den sterke fokuseringen på hiv/aids må ikke skje på bekostning av andre og like nødvendige tiltak knyttet til den reproduktive helse. Mødredødelighet knyttet til graviditet, abort og fødsler rammer mer enn en halv mil­ lion kvinner hvert eneste år, og 99 pst. av dem finner vi i utviklingslandene. I landene sør for Sahara er risikoen for at mor dør i forbindelse med fødsel, 1 av hver 16. fødsel. Faren for invalidisering og kroniske plager som følge av komplikasjoner som oppstår ved en fødsel, er mange gan­ ger høyere -- 40 til 60 ganger høyere. Dette er en følge av at mange kvinner føder uten kvalifisert hjelp. I Afrika reg­ ner man med at mer enn 2 millioner kvinner lever med fistula som følge av fødselskomplikasjoner, 2 millioner kvinner som er mer eller mindre invalidisert og sosialt ut­ støtt som følge av at de ikke kan kontrollere urin eller av­ føring. Dette er en lidelse som det er fullt mulig å gjøre noe med, men det er bare to hospitaler i Afrika, ett i Etio­ pia og ett i Uganda, som tilbyr nødvendig operasjon. Hiv/aids­epidemien dreper mange barn, men fortsatt er spedbarnsdødeligheten enorm. 2,7 millioner er dødfødte, og 3 millioner dør i løpet av første leveuke. Årsakene er i stor utstrekning bestemt av forhold rundt graviditet, fød­ sel og barsel. Kvinner er også utsatt i forhold til aborter som skjer på ukvalifisert måte. Ca. 68 000 kvinner pr. år dør på den må­ ten. Når en ser dette i sammenheng med at mer enn 200 millioner kvinner og par i utviklingslandene har et udek­ ket behov for prevensjonsmidler, ser en at det fortsatt er behov for en aktiv familieplanleggingspolitikk. Derfor er det tilbakeslaget som vi nå opplever, skremmende. Det blir framholdt fra FN og andre organisasjoner som arbei­ der for seksuelle rettigheter og familieplanlegging, at tid­ ligere bevilgninger fra USA til slike formål nå er opphørt eller er blitt vesenlig redusert og forbundet med klare po­ litiske føringer mot abort og restriksjoner på prevensjon. Det er derfor viktig at Norge og andre land ikke bare opp­ rettholder, men øker sine bevilgninger til tiltak som kan bedre den reproduktive helse. Det er viktig at dette blir prioritert når strategien for kvinne­ og likestillingsrettet utviklingsarbeid nå skal revi­ deres. I den forbindelse bør vi seriøst vurdere å øremerke en viss andel av våre bistandsmidler til arbeidet for å bed­ re den reproduktive helse, slik som bl.a. Nederland har gjort. Tove Karoline Knutsen (A) [12:59:32]: Utenrikspo­ litikken må ha mange kanaler for dialog og samhandling. Når vi henvender oss til mennesker i andre land eller i andre kulturer, må vi bruke flere innfallsvinkler til å for­ telle hvem vi er. Vi må utvikle et mottakerapparat som gjør at vi kan forstå andre. Det kan kunsten og kulturen hjelpe oss med. 2005 534 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 På de kulturelle arenaene kan vi møte mennesker i «an­ siktshøyde». Vi kan overskride de barrierene som ulikt språk eller ulike sosiale nivå ofte setter for reell kommu­ nikasjon. Den globale kulturarena er mer tilgjengelig for oss nå enn noen gang før fordi det finnes så mange felles kulturelle strømninger, men samtidig fordi det sære, sted­ lige og lokale ofte viser seg å finne gehør internasjonalt. Vi har fått det kultursosiologer kaller for en glokalisering i kulturlivet, dvs. vi har fått kulturuttrykk hvor det lokale og det globale gjensidig befrukter hverandre, både på de nasjonale og de internasjonale arenaene. Det betyr at det mangfold vårt kulturliv består av, både det som lener seg på de mer store internasjonale trendene, og det vi kan kal­ le for det særegne norske, f.eks. vår tradisjonskultur, kan finne gehør på de internasjonale arenaene. Utenriksdepar­ tementets ulike kultursatsinger er med andre ord en svært viktig del av den kommunikasjonsstrategi vi som nasjon må ha, og vi må hele tiden søke å finne den beste og mest tjenlige måten å handtere det arbeidet på. Ikke minst må man se til at samarbeidet med andre departement, f.eks. Kulturdepartementet, og de kunstneriske miljøene blir så godt som mulig. Det var gledelig å høre i dag at utenriks­ minister Jonas Gahr Støre vektlegger nettopp betydnin­ gen av å ha en slik dialog. Det er også viktig å forstå kunstens og kulturens ikke­ instrumentelle verdi. Med andre ord: Når vi mener at norske kunstnere har en kvalitet som gjør det helt naturlig at de befinner seg på de internasjonale scenene, er det for­ di det de bringer, det de har på hjertet, evner å berøre og bevege mennesker, uten at budskapet om nasjonalitet eller annen tilhørighet blir det viktigste. Vi har kunstnere i fortid og nåtid som fortjent har fått en plass på den globale scene. Til neste år skal vi markere 100­årsjubileum for et nasjonalt ikon. Vi skal ut i verden i lag med Henrik Ibsen og kanskje prøve å forstå hvorfor denne forfatteren fremdeles i dag makter å spinne et ma­ gisk nett rundt mennesker verden over, ikke minst gjen­ nom sine markerte og tydelige kvinneskikkelser. Regjeringen har understreket betydningen av et sterkt folk til folk­samarbeid i nord. Det er et samarbeid som bygger på flere generasjoners samkvem og samhandel på tvers av grensene, og som har skapt band mellom folkene på Nordkalotten som verken varm eller kald krig har mak­ tet å rive i stykker. Den tilliten som her er skapt, er et helt nødvendig grunnlag for den dialogen som skal føres både i og utenfor forhandlingsrommene i årene som kommer, og i denne sammenhengen er det kulturelle samarbeidet i nord umåtelig viktig. Her har man skapt kulturelle arenaer i mange ulike kunstformer, der aktørene har tatt mål av seg til kunstnerisk å utforske hvordan verden ser ut og livene leves ved og på tvers av grensen. Derfor var det glede­ lig å lese et intervju i Aftenposten for en tid tilbake med utenriksminister Jonas Gahr Støre, der han på en innsikts­ full måte understreker viktigheten av det kulturelle sam­ arbeidet i nord, noe han har gjentatt her i dag. Derfor var det også gledelig og viktig at denne regjeringen fikk tatt inn igjen 20 mill. kr av det kuttet som den avgåtte Bonde­ vik­regjeringen foretok på kultur­ og informasjonskapit­ let i Utenriksdepartementets budsjett, og at 5 mill. kr av dette skal øremerkes kultur­ og informasjonsarbeid i nord. Det gjør meg trygg på at denne regjeringen også ønsker å inkludere kulturen når man understreker hvor viktig det er med en helhetlig og sektorovergripende politikk, ikke minst i det politiske arbeidet i nord. E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­ plassen. Presidenten: Representanten Berit Brørby har en tale­ tid på inntil 5 minutter, og hun har bursdag i dag. Berit Brørby (A) [13:04:18]: Takk, president. Jeg vil vise til flertallsmerknaden der utenrikskomiteen påpeker betydningen av kontakt med Russland, og kan nevne at man på nordisk plan arbeider målbevisst og aktivt med å styrke og videreutvikle kontaktene rettet mot Russland, både på det parlamentariske nivå og også på regjeringssi­ den, gjennom det nylig framlagte Russlandsprogrammet fra Nordisk Ministerråds side. Dette programmet sluttet for øvrig Nordisk Råds parlamentarikerforsamling seg til tidligere i høst. I slutten av juni avholdt Stortinget og Nordisk Råd den 2. parlamentariske konferansen for Barentsområdet, med god deltakelse fra russiske regionale parlament og fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet. Både formen og inn­ hold av sterkere parlamentarisk samarbeid i Barentsregi­ onen ble diskutert. Den 26. januar 2006 skal vi ha et opp­ følgingsmøte i Oslo for å komme fram til enighet om hvordan vi skal organisere det parlamentariske samar­ beidet i framtiden, og hvilke saker som kan egne seg til å settes på dagsordenen. Nordisk Råds kontakter med russiske parlamentariske aktører har hittil i hovedsak skjedd gjennom deltakelse i hverandres møter og konferanser. Det skal man fortsette med. Rådets stipendiatprogram for russiske parlamentari­ kere skal videreutvikles ved at programmene i større grad skal utarbeides i fellesskap med russerne. Det er videre viktig at det skjer en kontinuerlig parlamentarisk oppbak­ king, oppfølging og vurdering av Ministerrådets russ­ landsaktiviteter. Her kan man være åpen for å gi russiske parlamentarikere større muligheter enn hittil i å medvirke i en dialog med Nordisk Råd om vurdering og samråd om Ministerrådets aktiviteter i Russland. Jeg omtaler dette fordi den norske regjeringen i 2006 har formannskapet i Nordisk Ministerråd og har i sitt formannskapsprogram vektlagt samarbeidet i nordområdene. Det er viktig at Re­ gjeringen bidrar til en god forankring av samarbeidstilta­ kene mot Nordvest­Russland gjennom en aktiv dialog med russiske myndigheter. Vi har mange samarbeidsorganer i det nordlige Euro­ pa, både på regjeringssiden og den parlamentariske siden. Begge sider må fremme samarbeid og bedre samordning mellom de ulike samarbeidsorganer i arbeidet for å nå fel­ les mål. Dette er en utfordring, men vi må ta denne. De nordiske land utgjør en kjerne av pådriverland når det gjelder de mange og nært beslektede aktører i nordområ­ dene. Norden har dermed en nøkkelrolle og en mulighet 5. des. -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 vedkommende Utenriksdepartementet mv. 2) Svalbardbudsjettet 2006 535 2005 til å prege og styrke disse samarbeidsfeltene sammen med de andre aktørene. Vi må få vekk dobbeltarbeid og vi må få en stemme som blir hørt, og som er tydelig. Det er nød­ vendig. Regjeringen, som altså leder arbeidet i Nordisk Mi­ nisterråd i 2006, må utnytte det potensialet som ligger i at tre av de nordiske landene i 2006 vil dele på å ha for­ mannskapet i alle de tre regionale rådene, Barentsrådet, Arktisk Råd og Østersjørådet, samt EU, i hele eller deler av året. Her har vi sjansen til å bidra til et samlet og styr­ ket fokus på nordområdene og å videreutvikle et godt naboskap med Russland og samarbeid med russiske par­ lamentarikere og utøvende myndigheter om de mange felles interesser og utfordringer som vi har i nordområ­ dene. Statsråd Knut Storberget [13:08:52]: Med nytt stor­ ting og ny regjering og til overmål et tilløp til debatt om skattesatser på Svalbard og et ønske om økt fokus på nordområdene finner jeg som ansvarlig statsråd for det departementet som koordinerer Svalbard­politikken, grunn til å si noe om Svalbard og vår politikk. De overordnede målene for norsk Svalbard­politikk har ligget fast i lang tid og har hatt bred politisk oppslut­ ning. De ligger fortsatt fast. Disse overordnede målene er først og fremst en konsekvent og fast håndhevelse av su­ vereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne vill­ marksnatur og opprettholdelse av norsk samfunn på øy­ gruppa. I stortingsmeldingen som drøftet disse punktene, St.meld. nr. 9 for 1999--2000, ble det foretatt en bred gjen­ nomgang av utviklingen innenfor de ulike samfunnsom­ rådene, og det ble redegjort for de mål og prioriteringer og virkemidler som Regjeringa ønsker skal gjelde for den vi­ dere utvikling på øygruppa. For Justisdepartementet som koordinerende departe­ ment for Svalbard­politikken er det viktig at utviklingen på Svalbard ses samlet, og at målene for norsk Svalbard­ politikk ligger til grunn for de politiske beslutninger som treffes. Bevilgningene over statsbudsjettet gjør det bl.a. mulig å ha et effektivt apparat og en administrasjon på Svalbard for løpende å kunne håndtere de problemstillin­ ger som dukker opp, samt for å opprettholde norsk tilstede­ værelse på øygruppa. Svalbardtraktaten legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og på an­ vendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det utarbeides et eget svalbardbudsjett, som fremmes av Justisdepartementet samtidig med statsbudsjettet. Sval­ bardbudsjettet består av to hoveddeler. I del I gis det en samlet oversikt over hvilke tiltak Regjeringa vil fremme under de ulike fagdepartementers budsjettkapitler. Dette gir Stortinget en årlig gjennomgang av statlige bevilgnin­ ger til Svalbard­formål. For 2006 foreslås det bevilget netto ca. 308 mill. kr til Svalbard­formål over statsbud­ sjettet. I del II gis det en gjennomgang av de forslag til bevilg­ ninger som fremmes over svalbardbudsjettet. Bevilgnin­ gene gjelder hovedsakelig drift av ulike statlige etaters ad­ ministrasjon av Svalbard samt Longyearbyen lokalstyre. Svalbardbudsjettet for 2006 har en totalramme på ca. 188 mill. kr. Regjeringa endrer ikke forslaget til den forrige regje­ ringa om endringer i skattesystemet på Svalbard, som er en tilpasning til skattereformen. Det foreslås å heve skat­ tesatsen fra 8 pst. til 12 pst. Skatt på lønn vil etter dette ut­ gjøre 19,8 pst., inkludert folketrygdavgift. Etter Regjerin­ gas vurdering bør det fortsatt være et moderat skattenivå på lønnen på Svalbard. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på det samlede skatte­ og avgiftssystemet på Svalbard. Arbeidsgruppa skal bl.a. se på mulighetene for å gi skatte­ og avgiftssystemet en bedre sosial profil. Re­ gjeringa er også opptatt av at lokale myndigheter gjennom Longyearbyen lokalstyre skal tas med i dette arbeidet, slik jeg også merker meg at en samlet komite nå forutsetter. Dette vil jeg bidra til. Jeg har for øvrig også merket meg at utenrikskomiteen er opptatt av at virkningen av de vedtatte endringene i skattesystemet for Svalbard må belyses nærmere. Jeg ser det som en naturlig del av det arbeidet som nå skal foretas av arbeidsgruppa. Energiforsyningen i Longyearbyen er en del av de opp­ gaver Longyearbyen lokalstyre har fått ansvaret for i for­ bindelse med at eierskapet til Svalbard Samfunnsdrift ble overført til lokalstyret. Det er behov for investeringer til opprustning og vedlikehold av energiforsyningen. Regje­ ringa foreslår i den forbindelse å videreføre bevilgningen på 7,1 mill. kr til arbeidet med opprustning og vedlike­ hold av distribusjonsnettet for strøm og fjernvarme. Re­ gjeringa ser denne styrken som et bidrag til den opprust­ ning og det vedlikehold som er nødvendig når det gjelder energiforsyningen i Longyearbyen. Regjeringa foreslår videre at et nytt reservekraftanlegg i Longyearbyen bru­ kerfinansieres. Departementet vil sammen med Longyear­ byen lokalstyre utarbeide ulike modeller for slik bruker­ finansiering. Svalbard forskningspark står ferdig denne høsten, med offisiell åpning våren 2006. Arbeidet med å etablere en forskningspark på Svalbard har vært et samarbeidspro­ sjekt som har involvert flere departementer og andre of­ fentlige instanser. Forskningsparken vil samle alle de aka­ demiske miljøene i Longyearbyen. Samlokalisering av et akademisk miljø vil skape faglige synergieffekter og til­ rettelegge bedre for publikum og lokalbefolkningen. Eta­ blering av et kulturhistorisk magasin i forbindelse med Svalbard Museum vil dessuten gi anledning til å formidle kulturhistorie på Svalbard, både for fastboende og besø­ kende. Forskningsparken vil derfor ha mye å si både for lokalsamfunnet i Longyearbyen og for Svalbard. Til slutt registrerer jeg ellers med glede at Svalbard be­ fester sin posisjon som ledende for nasjonal og internasjo­ nal forskningsvirksomhet i Arktis. Det nye marinbiolo­ giske forskningslaboratoriet i Ny­Ålesund, som blir åpnet 2005 536 5. des. -- Voteringer 1. juni 2006, og interessen rundt dette laboratoriet, øknin­ gen i antall studieplasser ved universitetet på Svalbard sammen med åpningen av den nye forskningsparken er med på å understreke dette. Statsråd Erik Solheim [13:14:42]: Jeg vil gjerne kommentere Britt Hildengs innlegg, som jeg synes var et veldig viktig innlegg. Ågot Valle og andre har vært inne på liknende problemstillinger tidligere, nemlig det som så veldig fint kalles kvinners reproduktive helse, hvor det også er en sammenheng med aidsepidemien. Aids er jo -- som de fleste vel har fått med seg etter Verdens aidsdag -- mer og mer i ferd med å bli en kvinnesykdom internasjo­ nalt. Norge skal være i spiss på dette området. Det er én av grunnene til at Sigrun Møgedal er utnevnt som Norges aidsambassadør, for å få et fokuspunkt og et ansikt til Norges innsats. Vi skal være i spiss på to måter. Vi skal være i spiss på den måten at vi skal sikre bevilgninger, vi skal sikre et internasjonalt system som fungerer, og vi skal støtte opp om FN­organisasjoner. Vi skal kort sagt gjøre alt vi kan for å få et effektivt forebyggingssystem og et effek­ tivt helbredelsessystem internasjonalt. Men vi skal også være i spiss politisk, og på dette området er det nok noen nyanseforskjeller i forhold til den foregående re­ gjering. La meg nevne tre områder hvor Norge er nødt til å ta en lederrolle, fordi dette er sentrale spørsmål i bekjempel­ sen av aids. Det ene området er spørsmålet om prevensjon. Noen land, også land som står Norge nært, snakker som om av­ holdenhet er den avgjørende faktoren når det gjelder å hindre spredningen av aids. Avholdenhet er vel og bra. Det er et individuelt spørsmål. Men ut fra alminnelig kjennskap til den menneskelige natur -- og da kan hver og en av oss gå i oss selv -- er det veldig lite sannsynlig at det vil virke. Jeg vil gå så langt som å si at det er en veldig, veldig farlig linje å ta til orde for avholdenhet som middel mot aids, fordi det ikke vil virke. Da vil vi komme til å spre aids til stadig nye mennesker over hele kloden. Vi må huske på at aids kan ende opp som en større katastrofe for menneskeheten målt i tapte liv enn andre verdenskrig. Prevensjon er det som vil virke, og det vil Norge ta til orde for internasjonalt. Det andre området hvor det også er en sammenheng, er i spørsmålet om avkriminalisering av abort. Norge har av­ kriminalisert abort, men vi vil også ta til orde for avkrimi­ nalisering av abort internasjonalt. Selv om det ikke er et kvinnespørsmål, vil vi også ta til orde for at åpenhet og toleranse rundt homofili, også i land hvor dette er nytt og ukjent, i hvert fall i den politiske debatten, også er sentralt. Hvis det ikke kan snakkes om homofili, er det også nærmest umulig å nå fram med den informasjonen og kunnskapen som skal til for å hindre homofilt samliv som spredning av aids. På alle disse områdene, prevensjon, avkriminalisering av abort og åpenhet om homofili, vil denne regjeringen ha -- jeg tror jeg vil si -- en tydeligere rolle enn den foregå­ ende regjering, og man vil se en nyanseforskjell. Jeg tror det har Stortingets tilslutning. For ikke å plage med stadig nye innlegg vil jeg bruke anledningen nå til å takke for det som er en senere sak på dagsordenen, nemlig at Stortinget enstemmig gir sin til­ slutning til ytterligere 260 mill. kr til jordskjelvkatastro­ fen i Pakistan. Det er Stortinget på det beste, og jeg er vel­ dig glad for at det skjer med tilslutning fra alle partier, slik at det ikke blir en norsk krangel. Katastrofen i Pakistan er der. Ingen vet nøyaktig tallet, men kanskje i størrelsesorden 70 000 mennesker er alle­ rede døde. Man må hindre at nye mennesker dør i løpet av vinteren som følge av kulde, sykdommer som sprer seg, og på annet vis. Vi har valgt å gi dette beløpet inn i FN fordi FNs appell for Pakistan er underfinansiert, og fordi FN kan få brukt disse pengene så raskt som overhodet mulig. Så får vi erkjenne at Norge her spiller en litt annen rol­ le enn en del andre land. Noen andre land har gitt større løfter om langsiktig gjenoppbyggingshjelp til Pakistan, men Norge har tatt rollen å sikre at den umiddelbare kri­ sesituasjonen blir håndtert slik at målsettingen om at alle de som overlevde selve jordskjelvet, også overlever den bitende kalde vinteren i Kashmir og North­West Frontier Province i Pakistan, oppnås. Så jeg vil bare rette en takk til Stortinget for dette. Vi skal fra Regjeringens side gjøre hva vi kan for å sikre at pengene blir brukt så raskt som mulig, og så godt som mu­ lig. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se nedenfor) S a k n r . 3 Innstilling fra utenrikskomiteen om bistand i forbin­ delse med jordskjelvet i Sør­Asia (Innst. S. nr. 26 (2005­ 2006), jf. St.prp. nr. 9 (2005­2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 550) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Finn Martin Vallers­ nes satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: 5. des. -- Voteringer 537 2005 «Rammeområde 4 (Utenriks) I På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 100 Utenriksdepartementet (jf. kap 3100 og 3101) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 388 036 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 4 226 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ....................... 774 000 71 Diverse tilskudd .......................................................................... 20 935 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 15 443 000 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ............ 132 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter ............................................................................... 7 407 000 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 1 Driftsutgifter ............................................................................... 8 813 000 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 1 Driftsutgifter ............................................................................... 22 041 000 70 Tilskudd til presse­, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres .............................................................................. 41 910 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 916 210 000 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres ....... 220 000 000 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres ....... 200 000 000 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres . 210 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter ............................................................................... 740 177 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 13 757 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 1 Driftsutgifter ............................................................................... 156 420 000 150 Bistand til Afrika 70 Malawi, kan overføres ................................................................ 195 000 000 71 Mosambik, kan overføres ........................................................... 325 000 000 72 Tanzania, kan overføres ............................................................. 400 000 000 73 Uganda, kan overføres ................................................................ 130 000 000 74 Zambia, kan overføres ................................................................ 280 000 000 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres .............................. 1 222 000 000 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 25 000 000 151 Bistand til Asia 70 Bangladesh, kan overføres ......................................................... 70 000 000 71 Nepal, kan overføres ................................................................... 60 000 000 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ................................. 520 000 000 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ........................ 12 600 000 2005 538 5. des. -- Voteringer 152 Bistand til Midtøsten 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres ......................... 140 500 000 153 Bistand til Mellom­Amerika 78 Regionbevilgning for Mellom­Amerika, kan overføres ............. 165 000 000 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres ......................... 1 500 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 Driftsutgifter ............................................................................... 26 500 000 50 Fredskorpset ................................................................................ 165 000 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres ..................................................... 1 072 500 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres .............................................................................. 68 000 000 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres ....................................... 5 000 000 73 Kultur, kan overføres .................................................................. 92 000 000 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres .......... 130 500 000 161 Næringsutvikling 70 Nærings­ og handelstiltak, kan overføres ................................... 85 000 000 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres ............ 120 000 000 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres .................. 52 500 000 75 NORFUND -- tapsavsetting ........................................................ 143 750 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres ...................................... 711 500 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Naturkatastrofer, kan overføres .................................................. 270 000 000 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres ....... 1 694 752 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ..................... 515 900 000 71 ODA­godkjente land på Vest­Balkan, kan overføres ................. 781 250 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres .................................... 25 600 000 73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres ..................... 305 000 000 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter ............................................................................... 135 000 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres .......................... 283 000 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres ................................................. 75 000 000 166 Tilskudd til ymse tiltak 70 Ymse tilskudd, kan overføres ..................................................... 5 842 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres ... 87 000 000 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 468 382 000 170 FN­organisasjoner mv. 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ................................................. 723 000 000 71 FNs befolkningsprogram (UNFPA) ........................................... 262 000 000 72 FNs barnefond (UNICEF) .......................................................... 300 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ........................ 205 000 000 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) ......................... 170 000 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) .......... 100 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 5. des. -- Voteringer 539 2005 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan: 1. 2. overskride bevilgningen under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd, mot tilsva­ rende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter post 1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendom­ mer som er finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd. III Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan: 1. omdisponere bevilgningene mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling. 2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse til­ skudd til øvrige ODA­godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen. 76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres .................. 1 205 200 000 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres .............................. 160 000 000 78 Bidrag andre FN­organisasjoner mv. ......................................... 140 220 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres .... 47 000 000 80 Bidrag til globale fond, kan overføres ........................................ 621 041 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres .... 110 000 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overføres ................................................... 730 000 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres ................................... 639 000 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres ............. 534 500 000 172 Gjeldslettetiltak 70 Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner, kan overføres .... 450 000 000 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid, kan overføres ................... 238 327 000 71 Fred og demokratitiltak (ikke­ODA­land), kan overføres .......... 4 293 000 76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres 26 775 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd ...................................................................................... 96 559 000 Totale utgifter ............................................................................. 21 594 772 000 I n n t e k t e r 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 100 og 101) 1 Gebyrer ....................................................................................... 29 511 000 2 Gebyrer -- utlendingssaker .......................................................... 14 300 000 4 Leieinntekter ............................................................................... 1 799 000 5 Refusjon spesialutsendinger mv. ................................................ 3 072 000 Totale inntekter .......................................................................... 48 682 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 100 post 1 ................................................................ kap. 3101 postene 2 og 5 kap. 100 post 71 .............................................................. kap. 3100 post 1 kap. 140 post 1 ................................................................ kap. 3143 post 5 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 540 5. des. -- Voteringer IV Agio/Disagio Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten be­ vilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene under kap. 101/ 3101 Utenriksstasjonene og kap. 140 Utenriksdepartemen­ tets administrasjon av utviklingshjelpen/kap. 3143 Utenriksstasjonene, post 89 Agio/Disagio. V Bruk av opptjente rentemidler Stortinget samtykker i at opptjente renter på til­ skudd som er utbetalt fra Norge til multi­bi­prosjekter, samarbeidsprosjekter, stat­til­stat­bistand, støtte til in­ ternasjonale aktører og lokale ikke­statlige aktører kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdeparte­ mentet og den enkelte mottaker. VI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gam­ melt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VIII Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan gi garantier innenfor en ramme for nye til­ sagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap. 161 Nærings­ utvikling. IX Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved vis­ ningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kroner. X Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i samråd med Finansdepartementet i 2006 kan forskut­ tere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner. Utbetaling til FN, samt til­ bakebetalt kreditt fra FN, nettoføres på kap. 166 Til­ skudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd. XI Toårige budsjettvedtak Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til to­ årige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO,OECD, WTO, IAEA, IEA og for Regulært bidrag til FN. XII Ettergivelse av fordringer Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kri­ teriene i Handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil 1 000 mill. kroner under Garanti­ Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje (gam­ mel alminnelig ordning og den gamle særordningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til bokført verdi per 31. desember 1997 etter tapsavsetninger. XIII Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. no­ Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter ...................................................... 25 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS ...................................................... 450 mill. kroner 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS ................................................ 450 mill. kroner 161 Næringsutvikling 70 Nærings­ og handelstiltak ................................................................................. 50 mill. kroner 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak .......................................................... 500 mill. kroner 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/ SUS og arktisk samarbeid ......................................................................................... 188 mill. kroner 5. des. -- Voteringer 541 2005 vember 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte: 1. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av norske med­ lemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon. 2. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det. XIV Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan: 1. fravike bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapital­ påfyllinger under Det internasjonale utviklingsfon­ det, Det asiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet, Den globale miljøfasiliteten, Det internasjonale fond for jordbruksutvikling og Det felles fond for råvarer. 2. fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 for å kunne inngå avtale med mottaker om raskere trekk på gjeldsbrev enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det internasjonale utvi­ klingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet og Det asiatiske utviklingsfondet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 76 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.29.00) Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 4 (Utenriks) I På statsbudsjettet for 2006 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 100 Utenriksdepartementet (jf. kap 3100 og 3101) 1 Driftsutgifter .................................................................................... 1 383 586 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................................. 4 226 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ............................ 774 000 71 Diverse tilskudd ............................................................................... 23 385 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 15 443 000 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ................. 132 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter .................................................................................... 7 407 000 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 1 Driftsutgifter .................................................................................... 8 813 000 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 1 Driftsutgifter .................................................................................... 22 041 000 70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres .. 41 910 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ....................................... 916 210 000 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres ............ 220 000 000 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres ............. 200 000 000 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres ...... 210 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter .................................................................................... 740 177 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................ 13 757 000 Trykt 16/12 2005 2005 542 5. des. -- Voteringer 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 156 420 000 150 Bistand til Afrika 70 Malawi, kan overføres ...................................................................... 160 000 000 71 Mosambik, kan overføres ................................................................. 270 000 000 72 Tanzania, kan overføres ................................................................... 341 500 000 73 Uganda, kan overføres ...................................................................... 130 000 000 74 Zambia, kan overføres ...................................................................... 235 000 000 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres .................................... 1 222 000 000 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres .............................. 25 000 000 151 Bistand til Asia 70 Bangladesh, kan overføres ............................................................... 60 000 000 71 Nepal, kan overføres ........................................................................ 60 000 000 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ....................................... 510 000 000 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres .............................. 12 600 000 152 Bistand til Midtøsten 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres .............................. 140 500 000 153 Bistand til Mellom­Amerika 78 Regionbevilgning for Mellom­Amerika, kan overføres ................... 160 000 000 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland, kan overføres .............................. 1 500 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 Driftsutgifter ..................................................................................... 26 500 000 50 Fredskorpset ..................................................................................... 165 000 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres ........................................................... 1 026 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan over­ føres .................................................................................................. 68 000 000 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres ............................................. 5 000 000 73 Kultur, kan overføres ........................................................................ 92 000 000 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres ................ 130 500 000 161 Næringsutvikling 70 Nærings­ og handelstiltak, kan overføres ......................................... 80 000 000 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres ................. 112 500 000 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres ....................... 45 000 000 75 NORFUND -- tapsavsetting .............................................................. 143 750 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres ............................................ 776 500 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Naturkatastrofer, kan overføres ........................................................ 270 000 000 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres ............. 1 694 752 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ........................... 580 900 000 71 ODA­godkjente land på Vest­Balkan, kan overføres ....................... 750 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres .......................................... 25 600 000 73 Andre ODA­godkjente OSSE­land, kan overføres .......................... 271 250 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 543 5. des. -- Voteringer S 2005--2006 2005 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter .................................................................................... 135 000 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres ................................ 283 000 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres ...................................................... 75 000 000 166 Tilskudd til ymse tiltak 70 Ymse tilskudd, kan overføres .......................................................... 5 842 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres ........ 87 000 000 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter ...................................................................... 477 382 000 170 FN­organisasjoner mv. 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ...................................................... 725 000 000 71 FNs befolkningsprogram (UNFPA) ................................................. 262 000 000 72 FNs barnefond (UNICEF) ................................................................ 300 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ............................. 205 000 000 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) .............................. 170 000 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ................ 100 000 000 76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres ........................ 1 403 200 000 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ................................... 160 000 000 78 Bidrag andre FN­organisasjoner mv. ............................................... 140 220 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres .......... 67 000 000 80 Bidrag til globale fond, kan overføres ............................................. 821 041 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres ......... 110 000 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner ...................................................... 70 Verdensbanken, kan overføres ......................................................... 730 000 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres ........................................ 639 000 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres ................... 434 500 000 172 Gjeldslettetiltak ................................................................................. 70 Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner, kan overføres .......... 350 000 000 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid, kan overføres ........................ 231 327 000 71 Fred og demokratitiltak (ikke­ODA­land), kan overføres ............... 4 293 000 76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres ..... 26 775 000 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd ........................................................................................... 96 559 000 Totale utgifter .................................................................................. 21 594 772 000 I n n t e k t e r 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 100 og 101) 1 Gebyrer ............................................................................................ 29 511 000 2 Gebyrer -- utlendingssaker ............................................................... 14 300 000 4 Leieinntekter .................................................................................... 1 799 000 5 Refusjon spesialutsendinger mv. ..................................................... 3 072 000 Totale inntekter ................................................................................ 48 682 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 38 38 2005 544 5. des. -- Voteringer II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan: 1. 2. overskride bevilgningen under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak, post 70 Ymse tilskudd, mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Ymse inntekter, post 1 Salgsinntekter, fra salg av bistandseiendommer som er finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordnin­ gen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overførbart beløp under kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd. III Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan: 1. omdisponere bevilgningene mellom postene under kap. 161 Næringsutvikling. 2. omdisponere med inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse til­ skudd til øvrige ODA­godkjente bevilgninger. Beslut­ ning om bruk av midler utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen. IV Agio/Disagio Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst og ­tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene under kap. 101/ 3101 Utenriksstasjo­ nene og kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen/kap. 3143 Utenriksstasjonene, post 89 Agio/Disagio. V Bruk av opptjente rentemidler Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi­bi­prosjekter, samar­ beidsprosjekter, stat­til­stat­bistand, støtte til internasjo­ nale aktører og lokale ikke­statlige aktører kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker. VI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 100 post 1 ................................................................ kap. 3101 postene 2 og 5 kap. 100 post 71 .............................................................. kap. 3100 post 1 kap. 140 post 1 ................................................................ kap. 3143 post 5 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter ...................................................... 25 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS ...................................................... 450 mill. kroner 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS ................................................ 450 mill. kroner 161 Næringsutvikling 70 Nærings­ og handelstiltak .................................................................................. 50 mill. kroner 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak .......................................................... 500 mill. kroner 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid .......................................................................................... 188 mill. kroner 5. des. -- Voteringer 545 2005 VIII Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utvik­ lingsland, jf. omtale under kap. 161 Næringsutvikling. IX Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan inngå av­ taler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsin­ stitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som ikke må overstige 4 500 mill. kroner. X Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i sam­ råd med Finansdepartementet i 2006 kan forskuttere nors­ ke nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kre­ ditt fra FN, nettoføres på kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak post 70 Ymse tilskudd. XI Toårige budsjettvedtak Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til to­ årige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA, IEA og for Regulært bidrag til FN. XII Ettergivelse av fordringer Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med krite­ riene i Handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvik­ ling for inntil 1 000 mill. kroner under Garanti­ Instituttet for Eksportkreditts gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til bokført verdi per 31. desember 1997 etter tapsavsetninger. XIII Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. novem­ ber 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte: 1. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av norske med­ lemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon. 2. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av tilskudd til ut­ viklingsformål kan foretas en gang i året dersom av­ taler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det. XIV Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan: 1. fravike bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ved ut­ stedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyl­ linger under Det internasjonale utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklings­ fondet, Den globale miljøfasiliteten, Det internasjo­ nale fond for jordbruksutvikling og Det felles fond for råvarer. 2. fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 for å kunne inngå avtale med mottaker om raskere trekk på gjeldsbrev enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapital­ påfyllinger under Det internasjonale utviklingsfon­ det, Det afrikanske utviklingsfondet og Det asiatiske utviklingsfondet. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ble avgitt 79 stemmer for og 24 stemmer mot komiteens innstilling. (Voteringsutskrift kl. 13.30.01) Presidenten: Presidenten vil understreke det som har blitt sagt fra talerstolen av Øyvind Vaksdal, at Frem­ skrittspartiet ønsker å stemme imot. Tord Lien (FrP) (fra salen): President! Jeg har stemt feil. Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen. Fremskrittspartiet har altså varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g s t a v l e n e viste her at det var avgitt 77 stemmer for komiteens innstilling og 16 stemmer imot. (Voteringsutskrift kl. 13.30.19) Olav Akselsen (A) (fra salen): President! Eg trur det blei gjort ein feil, slik at eg ikkje fekk stemt. Eg er ikkje teken med i det fleirtalet der. Presidenten: Presidenten er romslig -- det nærmer seg jul. Vi tar det om igjen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 83 mot 22 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.31.07) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Finn Martin Vallers­ nes satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: 2005 546 5. des. -- Voteringer «I På svalbardbudsjettet for 2006 blir løyvd under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1 Svalbard kyrkje 1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 250 000 2 Tilskot til kulturelle formål m.m. 70 Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard ................................... 960 000 3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre 70 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre ...................................... 60 923 000 5 Sysselmannen (jf. kap. 3005) 1 Driftsutgifter .......................................................................... 26 600 000 6 Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006) 1 Driftsutgifter .......................................................................... 63 800 000 7 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter .......................................................................... 4 100 000 9 Kulturminnetiltak 1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 050 000 11 Bergmeisteren 1 Driftsutgifter .......................................................................... 1 290 000 17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt 50 Refusjon ................................................................................ 2 750 000 18 Fyr og radiofyr 1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 400 000 19 Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen 1 Driftsutgifter .......................................................................... 5 353 000 20 Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter .......................................................................... 11 354 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast ........... 100 000 22 Likningsforvaltninga for Svalbard 1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 400 000 Totale utgifter ........................................................................ 188 330 000 I n n t e k t e r 3005 Sysselmannen (jf. kap. 5) 1 Diverse inntekter ................................................................... 200 000 3006 Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6) 1 Leigeinntekter ........................................................................ 1 100 000 3020 Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20) 1 Inntekter ................................................................................ 2 881 000 3030 Skattar og avgifter 70 Skattar m.m. .......................................................................... 83 000 000 5. des. -- Voteringer 547 2005 II Formues­ og inntektsskatt til Svalbard § 1 Bruksområde for vedtaket Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsår­ et 2006 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og svalbardskattelova § 5­1 første ledd, skal betale forskot på formues­ og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2006. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalings­ lova. § 2 Skatt på formue Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane: a) Personleg skattepliktig og dødsbu: 0,0 pst. av dei første kr 190 000 av stipulert formue 0,9 pst. av det overskytande beløpet. b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova § 2­36 andre ledd, og som ikkje er friteke for for­ muesskatteplikt etter skattelova kapittel 2: 0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue 0,3 pst. av overskytande beløp. § 3 Skatt på inntekt Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane: a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter sval­ bardskattelova § 3­1: 10 pst. av alminneleg inntekt Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i almin­ neleg inntekt på kr 10 000 b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter sval­ bardskattelova § 3­2: 12 pst. § 4 Avrundingsreglar Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert for­ mue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kro­ ner. Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone. § 5 Skjermingsrenta for fastsetjing av berekna per­ soinntekt for sjølvstendig næringsdrivande Skjermingsrenta som nemnd i skattelova § 12­12 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3­1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. § 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsfor­ hold Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5­12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3­1 og 3­2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet. IV Meirinntektsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan overskride løyvinga under: 1. kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2. 2. kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2. V Avgift av kol som blir utført frå Svalbard For budsjetterminen 2006 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar: 1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna, 0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna, 0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna, 0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna, 0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna, 0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna, 0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna, 0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna, 0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna, 0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 77 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.32.01) 71 Utførselsavgift ...................................................................... 3 500 000 72 Utmålsgebyr, årsavgift .......................................................... 1 090 000 3035 Tilskot frå statsbudsjettet 70 Tilskot ................................................................................... 96 559 000 Totale inntekter ..................................................................... 188 330 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 548 5. des. -- Voteringer Komiteen hadde innstilt: I På svalbardbudsjettet for 2006 blir løyvd under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1 Svalbard kyrkje 1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 250 000 2 Tilskot til kulturelle formål m.m. 70 Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard ................................... 960 000 3 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre 70 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre ...................................... 60 923 000 5 Sysselmannen (jf. kap. 3005) 1 Driftsutgifter ......................................................................... 26 600 000 6 Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006) 1 Driftsutgifter ......................................................................... 63 800 000 7 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 100 000 9 Kulturminnetiltak 1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 050 000 11 Bergmeisteren 1 Driftsutgifter ......................................................................... 1 290 000 17 Refusjon til Norsk Polarinstitutt 50 Refusjon ................................................................................ 2 750 000 18 Fyr og radiofyr 1 Driftsutgifter ......................................................................... 3 400 000 19 Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen 1 Driftsutgifter ......................................................................... 5 353 000 20 Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter ......................................................................... 11 354 000 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast ........... 100 000 22 Likningsforvaltninga for Svalbard 1 Driftsutgifter ......................................................................... 2 400 000 Totale utgifter ....................................................................... 188 330 000 I n n t e k t e r 3005 Sysselmannen (jf. kap. 5) 1 Diverse inntekter ................................................................... 200 000 3006 Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6) 1 Leigeinntekter ....................................................................... 1 100 000 3020 Staten sine bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20) 1 Inntekter ................................................................................ 2 881 000 5. des. -- Voteringer 549 2005 II Formues­ og inntektsskatt til Svalbard § 1 Bruksområde for vedtaket Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg ut­ skriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2006 etter føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og svalbardskattelova § 5­1 første ledd, skal betale forskot på formues­ og inntektsskatt til Svalbard for inn­ tektsåret 2006. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føre­ segnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova. § 2 Skatt på formue Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane: a) Personleg skattepliktig og dødsbu: 0,0 pst. av dei første kr 200 000 av stipulert formue 0,9 pst. av dei neste kr 340 000 1,1 pst. av det overskytande beløpet. b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova § 2­36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formues­ skatteplikt etter skattelova kapittel 2: 0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert formue 0,3 pst. av overskytande beløp. § 3 Skatt på inntekt Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane: a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbard­ skattelova § 3­1: 10 pst. av alminneleg inntekt Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminne­ leg inntekt på kr 10 000 b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter sval­ bardskattelova § 3­2: 12 pst. § 4 Avrundingsreglar Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert for­ mue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner. Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta av­ rundast nedover til næraste heile krone. § 5 Skjermingsrenta for fastsetjing av berekna persoinn­ tekt for sjølvstendig næringsdrivande Skjermingsrenta som nemnd i skattelova § 12­12 tred­ je ledd, jf. svalbardskattelova § 3­1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fast­ landet. § 6 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5­12 fjer­ de ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3­1 og 3­2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet. III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 ut over den totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbud­ sjettet. IV Meirinntektsfullmakter Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet i 2006 kan overskride løyvinga under: 1. kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet un­ der kap. 3005 post 2. 2. kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet un­ der kap. 3006 post 2. V Avgift av kol som blir utført frå Svalbard For budsjetterminen 2006 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter føl­ gjande satsar: 1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna, 0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna, 0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna, 0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna, 0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna, 0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna, 0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna, 0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna, 0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna, 0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna. Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot. 3030 Skattar og avgifter 70 Skattar m.m. .......................................................................... 83 000 000 71 Utførselsavgift ....................................................................... 3 500 000 72 Utmålsgebyr, årsavgift .......................................................... 1 090 000 3035 Tilskot frå statsbudsjettet 70 Tilskot .................................................................................... 96 559 000 Totale inntekter ..................................................................... 188 330 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 2005 550 5. des. -- Referat V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 22 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.32.29) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort følgende end­ ring: V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. S a k n r . 4 Referat 1. (95) Utbygging, anlegg og drift av Tyrihans (St.prp. nr. 30 (2005­2006)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (96) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folke­ trygden 2005 (St.prp. nr. 29 (2005­2006)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 3. (97) Utbygging og finansiering av vegsambandet rv 64 Bremsnes -- Kristiansund (Atlanterhavstunnelen) i Møre og Romsdal (St.prp. nr. 28 (2005­2006)) Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­ miteen. 4. (98) Samtykke til godkjennelse av endringer av 20. mai 2004 i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs av 1. november 1974 og Den internasjonale konvensjon om ettersøk­ ning og redning til sjøs av 27. april 1979 (St.prp. nr. 27 (2005­2006)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Møtet hevet kl. 13.35. Kap. Post Formål Kroner 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Naturkatastrofer, kan overføres, ø k e s med ................................................... 260 000 000 fra kr 920 000 000 til kr 1 180 000 000