30. nov. -- Muntlig spørretime 429
2005
Møte onsdag den 30. november kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
2. Referat
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jonas Gahr Støre
-- statsråd Terje Riis­Johansen
-- statsråd Helga Pedersen
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:02:20]: Jeg vil få stille et
spørsmål til utenriksministeren.
Regjeringen vil sende jagerfly til ISAF­styrken i Af­
ghanistan, men SV sier i en uttalelse fra sitt landsstyremøte
at disse flyene under ingen omstendigheter kan hjelpe
amerikanere på «Enduring Freedom»­oppdrag. Bakgrun­
nen for både «Enduring Freedom» og ISAFs tilstedevæ­
relse var det tragiske angrepet på USA 11. september
2001. Verdenssamfunnet har akseptert og støttet de aksjo­
ner som pågår, Norge støtter den krigføring som skjer.
Men et av regjeringspartiene mener at all hjelp til ameri­
kanere i Afghanistan er uforenlig med norsk politikk. Det
verste man kan gjøre i Afghanistan, er å hjelpe amerika­
nere med å fjerne gjenværende Taliban­ og Al Qaida­styr­
ker, skal vi tro Regjeringens nest største parti, SV. Er det
ikke heller slik at det å spille på lag med USA i Afghani­
stan er det beste vi kan gjøre for å få en fredelig utvikling
i landet? Situasjonen i Afghanistan er ikke alltid forutsig­
bar. Vi kan ikke ta høyde for enhver krise. Ting kan skje.
Og skulle en krise oppstå, er det da slik å forstå at vår vik­
tigste allierte, USA, ikke kan forvente norsk støtte og
hjelp fra bl.a. de jagerfly som skal sendes ut? Eller vil
utenriksministeren berolige oss med at hva SVs landssty­
remøte måtte mene om hjelp til USA i Afghanistan, spil­
ler overhodet ingen rolle?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:03:54]: Jeg
kan bekrefte at Regjeringen står samlet bak det vedtak
som jeg redegjorde for i Stortinget tidligere i november,
om deltakelse i ISAF, og om forsendelse av tre--fire F­16­
fly. Disse flyene er avgjørende for sikkerheten til våre
tropper i Afghanistan. Dette redegjorde forsvarssjefen for
litt mer i detalj i et foredrag tidligere i uka. Flyene skal inn
for å styrke ISAFs sikkerhet.
Så foreligger det en avtale mellom OEF, Operation En­
during Freedom, og ISAF om muligheter for gjensidig
støtte i nødstilfeller. Det er også en del av det vedtaket Re­
gjeringen har fattet, at det er en åpning for det. Det er
grunn til å tro at dette handler om unntakstilfeller. Det
handler jo ikke da om støtte til USA, men det handler om
støtte til styrkene som er i Operation Enduring Freedom.
De kommer fra flere land, og det kan handle om støtte
andre veien også.
Det er Regjeringens linje. Den er kommunisert til våre
allierte og partnere, og det er den linjen en samlet regje­
ring med støtte fra Stortinget kommer til å følge i det halv­
året vi nå går inn i.
Morten Høglund (FrP) [10:05:08]: Jeg vil få takke
utenriksministeren for svaret, at han bekrefter den linjen
som ligger fast. Uansett hva slags realisme det er i de
synspunkter som kommer fra SV i denne sak, er det ikke
slik at dette er problematisk for utenriksministeren og
norsk utenrikspolitikk, at man får utydelige signaler og
nærmest en forvirring om viktige punkter i norsk uten­
rikspolitikk, og ikke minst i forholdet til USA? Vi er av­
hengige av USA i mange sammenhenger, ikke minst i en
felles innsats i nordområdene i årene fremover. Er det
ikke da viktig at vi står samlet og unngår denne usikkerhet
som her har oppstått?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:54]: Jeg vil
si det slik at i et demokrati, der mange parter skal høres,
og i regjeringer hvor mange partier deltar -- det har vi er­
faring med både når det gjelder denne regjering og den
forrige -- vil det være ulike syn, og det vil være kanaler for
ulike vurderinger som kommer fra de partiene. Så er det
en regjerings oppgave å samle seg om et standpunkt, ha
det godt forankret i Stortinget og godt forankret hos våre
allierte og venner. Det første har vi fått en bekreftelse på
her i denne sal tidligere i måneden. Regjeringens linje er
klar, Stortingets støtte er tydelig. Når det gjelder det siste,
har jeg selv vært rundt hos våre ledende allierte og i
NATO og FN og formidlet det synet. Det er også tydelig
og klart. At vi så har en levende debatt rundt disse spørs­
målene, synes jeg ikke bare er naturlig, men også ønskelig
og positivt for demokratisk debatt om utenriks­ og sikker­
hetspolitikk.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Jan Petersen.
Jan Petersen (H) [10:06:55]: Oppfølgingsspørsmålet
går også til utenriksministeren. Han har nå bekreftet at
SVs regjeringsmedlemmer mener én ting når de sitter i
SVs sentralstyre, og noe annet når de sitter i Regjeringen.
Det er greit å få det bekreftet.
Men SV har jo nådd frem med sitt standpunkt når det
gjelder norsk deltakelse i «Enduring Freedom», og det er
noe Regjeringen har bestrebet seg på å unngå å begrunne.

2005
430 30. nov. -- Muntlig spørretime
Denne resolusjonen det nå snakkes om, er meget tydelig i
sin begrunnelse på to punkter.
Det er helt åpenbart at det er et problem for SV at «En­
during Freedom» ledes av amerikanerne. Deler utenriks­
ministeren den oppfatning at det er et problem?
Det andre problemet er at «Enduring Freedom» ikke
sitter passivt og venter på at terroristene skal slå til, men
er aktive. Spørsmålet er om det er denne aktiviteten som
er grunnen til at Regjeringen ikke vil være med i «Endu­
ring Freedom».
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:07:55]: Det
er ikke uvanlig at partier mener én ting i partiet og én ting
i regjeringen. Det tror jeg tidligere regjeringer bestående
av flere partier også har erfart. En regjering skal finne et
samlet standpunkt for de partiene som deltar. Det gjelder
også denne regjeringen, og den har klart det på en tilfreds­
stillende måte.
Det er ikke et problem at operasjonen «Enduring
Freedom» ledes av USA i en koalisjon av villige, og jeg
har sagt i denne sal at det heller ikke er noen tvil om at den
har et mandat til å gjøre det den gjør. Jeg har redegjort
-- jeg kan godt gjenta det -- for Regjeringens holdning om
at når vi samler våre styrker i ISAF, har det sammenheng
med to forhold. Det ene er nettopp dette med samling. Vi
konsentrerer satsingen vår til ISAF, som er en NATO­le­
det struktur, hvor vi sitter inne på styringssiden. Det gjør
man ikke i en koalisjon av villige. Det andre er at i et
framtidsperspektiv ser jeg at operasjonen «Enduring
Freedom» har et mindre klart langsiktig perspektiv enn
det ISAF har, som er forankret i NATO, hvor jeg skal være
med i utenriksministermøtet til uken og diskutere ramme­
ne for denne operasjonen. Det er et sted hvor det er mer
naturlig for Norge å konsentrere virksomheten sin.
Presidenten: Jon Lilletun -- til oppfølgingsspørsmål.
Jon Lilletun (KrF) [10:09:12]: Utanriksministeren
seier det ikkje er noko problem at partia meiner forskjellig
i sine organ og så vert samde om eit standpunkt. Men det
vert jo endå vanskelegare når Regjeringa no kan opp­
fattast som eit seminar. Det er i dag eit stort oppslag i
Dagsavisen om tenestedirektivet, om at Kristin Halvor­
sen, finansministeren, og Åslaug Haga som kommunal­
minister har sagt at det er svært sannsynleg at ein her vil
leggje ned veto. Så seier Bjarne Håkon Hanssen, den an­
svarlege ministeren, at i dag er det ikkje nødvendig. Ein
treng nesten ikkje endre norsk lov, for dette er godt i sam­
svar med slik norsk lov er i dag. Her er det altså heilt for­
skjellige standpunkt, og det ligg også innanfor utanriks­
ministerens ansvarsområde. Er utanriksministeren tilfreds
med at Regjeringa i denne saka faktisk kan framstå som
eit seminar? Kristeleg Folkeparti er òg imot sosial dum­
ping, og vi gjev full støtte til Regjeringa i kampen mot so­
sial dumping, men det er ikkje bra ute i verda at den nors­
ke regjeringa ser ut som eit offentleg seminar.
Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld minne
om at oppfølgingsspørsmålet skal følge opp hovedspørs­
målet. Om hovedspørsmålet dreide seg om indre uenighet
mellom regjeringspartier eller om situasjonen i Afghanis­
tan, kan være noe uklart, så presidenten tillot at spørsmå­
let ble ferdigstilt.
Jon Lilletun (KrF) [10:10:32]: Takk, president.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:10:34]: Jeg
vil først være varsom med å snakke nedsettende om begre­
pet «seminar». Et seminar kan ofte være nyttig for å kom­
me fram til et felles syn. Det tror jeg tidligere regjeringer
også har hatt glede av.
Når det gjelder de synspunktene som statsrådene Haga
og Halvorsen framførte, oppfatter jeg dem som å være en
ganske presis gjengivelse av Soria Moria­erklæringen,
om at Norge vil ha vanskelig for å godta et tjenestedirek­
tiv som fører til sosial dumping. Det er en holdning jeg
selvfølgelig deler. I en sak som ennå ikke er kommet til
sin slutt i EU -- man er nemlig bare midtveis i prosessen --
tror jeg det er nyttig at et EØS­land gir en tydelig melding
om noen verdier, siden dette landet også skal implemen­
tere det.
Det Bjarne Håkon Hanssen uttalte seg om, var at etter
det han hadde fått av informasjon fra jurister, ville det ek­
sisterende direktivet slik det nå står, ikke føre til endring
av norsk lovverk. Det er for tidlig å si at det ender slik, for­
di vi er i en prosess hvor Indre Marked­komiteen i Europa­
parlamentet har stemt, men så skal det fortsette. Det er
1 500 endringsforslag til, og det skal fortsette noen runder
til før vi kan konkludere.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:11:45]: Jeg noterer med
tilfredshet at utenriksministerens og Regjeringens lojali­
tet er fullt ut til stede overfor de norske soldatene på bak­
ken i Afghanistan og ikke overfor SV­ere på plenen uten­
for Stortinget.
Det jeg vil spørre om, er om ikke utenriksministeren
ser det noe problematisk, basert på den henvisning han
gjorde til den gjensidige avtalen mellom ISAF og «Endu­
ring Freedom», som virker operativt fornuftig, at man
nærmest kan etterlate et inntrykk av at soldaters liv har en
slags gradert verdi. Hvis du kunne risikere å være ameri­
kaner, er du mindre beskyttet, ifølge SV­logikken, enn
hvis du er norsk soldat. Men nettopp den avtalen som
utenriksministeren viser til, handler om at dersom en er
soldat i folkerettslig oppdrag for å bygge sivilisasjon og
demokrati i et land, skal en beskyttes. En skal vite at folke­
retten følger en. Mitt spørsmål er: Greit med seminar,
greit med plen, men det må jo være problematisk å ha et
gradert syn på dem som skal forsvare folkeretten og de­
mokratiet i et land?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:12:47]: Jeg
vil ta avstand fra at man kan si at noen har gitt uttrykk for
et gradert syn. Det som er linjen med disse F­16­flyene, er
at de skal forsvare ISAF, ta vare på våre soldaters sikker­

30. nov. -- Muntlig spørretime 431
2005
het som en del av et kollektivt ansvar. Nederlendere og
belgiere har gjort det til nå, og Norge skal inn og gjøre det
noen måneder til neste år. Så ligger det som en del av av­
talen at i nødstilfeller kan disse flyene eller ISAF­perso­
nell for øvrig assistere personell i nød på den andre siden.
Meg bekjent -- det kan hende det ikke er tilfellet -- har ikke
det inntruffet til nå, men det kan inntreffe i dette krevende,
vanskelige landet å jobbe i, også vice versa. Det er Regje­
ringens holdning. Det har jeg redegjort for i Stortinget.
Det står en samlet regjering bak, og det er bare det jeg kan
gjenta her i dag.
Presidenten: Per Ove Width -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Per Ove Width (FrP) [10:13:38]: I en debatt for noen
dager siden opplyste forsvarsministeren at de norske ja­
gerflyene som skal sendes til Afghanistan, nå er utstyrt
slik at de uten begrensninger kan føre en luft til bakke­
krig, i motsetning til det flyene var for kort tid siden, da
de ikke kunne det og heller ikke fly om natten. I hvilken
grad er det i tilfelle lagt begrensninger på de norske jager­
flygerne i Afghanistan?
Nå er det opplyst fra utenriksministeren, og det synes
jeg er tilfredsstillende, at de skal kunne støtte «Enduring
Freedom»­styrker uten begrensninger, slik jeg forstår det,
men er det i tilfelle lagt noen begrensninger, og hvilke be­
grensninger har flygerne? Hvem skal ta avgjørelsen i en
gitt situasjon?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:14:31]: Jeg
kan bekrefte det forsvarsministeren sa om at disse flyene
er vel utstyrt for den operasjonen de skal inn i. For øvrig
er det slik at flyene vil gå inn i en NATO­kommando.
Norge har stabsoffiserer i ISAFs kommandostruktur, og
de vil sikre seg at disse flyene ikke påtar seg oppdrag som
går utover ISAFs mandat. Der har vi altså en operasjons­
plan for NATOs Afghanistan­operasjon som slår fast at
NATO kun kan bistå Operation Enduring Freedom i nøds­
fall, og videre at en eventuell norsk deltakelse vil skje in­
nenfor rammen av European Participating Air Forces, der
Norge samarbeider med andre NATO­land. Der er man
altså gitt de fullmaktene som offiserene i felten trenger for
å kunne treffe de vedtak som er nødvendige for nettopp å
assistere egne og andre soldater i nødstilfelle. De operati­
ve konklusjonene av det må de fagmilitære ta på bakken.
Det kan ikke jeg ta i denne salen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Petter Løvik (H) [10:15:45]: Eg vil gjerne stille eit
spørsmål til fiskeri­ og kystministeren.
Eg vil begynne med å gi ros til statsråden for at ho har
rydda opp i ein del av dei mange tinga i den raud­grøne
erklæringa som har skapt ein del tvil langs kysten, og spe­
sielt når det gjeld å halde fast på fordelinga mellom dei
ulike flåtegruppene, altså mellom kyst­ og havflåten. Men
det står framleis ein del igjen før vi kan seie at rammevil­
kåra for fiskeria er langsiktige og gode.
President, har eg berre 20 sekund igjen?
Presidenten: Ja.
Petter Løvik (H) [10:16:26]: Då vil eg stille spørs­
målet: Den distriktskvoteordninga som ein no vil innføre,
er ikkje den ordninga ein fare for den totale lønsemda i
norsk fiskeri? Vil ikkje dette føre til at ein rett og slett får
ei fordeling på anlegg som ikkje er i samsvar med kva som
er god lønsemd?
Statsråd Helga Pedersen [10:16:58]: Lønnsomhet i
flåteleddet er svært viktig, men det er også veldig viktig å
sikre lønnsomhet på landsiden. En del landanlegg og en
del distrikt har slitt med å få råstofflandinger til sin virk­
somhet. Distriktskvoteordningen er ment å skulle bøte på
det.
Når vi skal innføre distriktskvoteordninger, legges det
til grunn at man skal likebehandle fartøy fra hele landet,
så jeg kan ikke se at dette skal gi noen negative konse­
kvenser for lønnsomheten i flåteleddet.
Det er også slik at når vi innfører denne ordningen, så
skal vi gå forsiktig til verks. Vi skal ikke ta ut de 10 pst.
som Soria Moria­erklæringen legger til grunn at man skal
ta ut, med en gang. Vi skal begynne med et mindre kvan­
tum. I den forbindelse skal vi også vurdere hvilke fartøy­
grupper og hvilke fiskeslag som denne ordningen skal
omfatte.
Presidenten: Petter Løvik får litt mer taletid, inntil to
minutter, fordi presidenten gjorde en feil ved hovedspørs­
målet.
Petter Løvik (H) [10:18:07]: Takk for det, president.
Eg vil takke statsråden for svaret. Det som har vore det
heilt gjennomgripande dei siste fire åra i fiskeripolitikken,
har vore å få lønsemd både på sjøsida og på landsida. Vi
har fått ei lønsemd i fiskerinæringa som vi ikkje har sett
på veldig mange år, bl.a. i landindustrien, som fiskerimi­
nisteren fortenestefullt var oppteken av. Vi har fått ei løn­
semd i 2004 for første gong på svært mange år.
Det som vi fryktar, er at når ein no får ei regulering der
fylkespolitikarar skal inn og vere med på å bestemme kva
anlegg som skal få leveransar, vil vi vere med på å opp­
retthalde ein overkapasitet også på land, ein overkapasitet
som både den noverande og den førre regjeringa, har eg
hatt inntrykk av, har vore einige om finst.
Det som er det store spørsmålet, er: Kven er det som
skal gi frå seg kvotar? Fiskeriministeren har tidlegare sagt
at dette skal vere frivillig. I den grad det ikkje er nokon
som frivillig vil gi frå seg kvotar, blir det då ikkje noko av
ordninga?
Det neste spørsmålet er: Kva for eit av landanlegga er
det som skal tape desse leveransane? For vi skal hugse at
dersom vi går til 10 pst., er vi oppe i om lag 1 milliard, alt­
så 1 000 mill. kr i førstehandsverdi. Vi snakkar om ganske
store beløp og ganske store moglegheiter for tap om ikkje
fiskarane og fiskeriindustrien får ta ut det maksimale når
det gjeld pris.

2005
432 30. nov. -- Muntlig spørretime
Det vi har sett no, er ein vekst langs kysten både på
landsida og på sjøsida, på små bruk og på store bruk, av
store båtar og av små båtar, og det vi fryktar, er at denne
positive utviklinga no vil stoppe opp. Kven er det som
skal tape desse kvotane, og som ikkje skal kunne ta imot
desse leveransane som fylkespolitikarane skal fordele?
Statsråd Helga Pedersen [10:20:11]: Jeg er fullsten­
dig enig med representanten Løvik i at vi skal ha lønn­
somhet både i flåteleddet og på landsiden. Bedriftsøkono­
misk lønnsomhet er et fundament for å sikre framtiden til
lokalsamfunnene langs kysten, men vi må også legge et
samfunnsperspektiv til grunn for den politikken vi fører.
Det er riktig at det er god lønnsomhet i en del av de land­
anleggene som er igjen, men det har også vært en kon­
kursbølge langs kysten. En del av årsaken til det er at det
er veldig høye råstoffpriser og veldig hard konkurranse
om råstoffet. Derfor må vi legge til rette for at det i de
mest næringssvake distriktene er ekstra virkemidler for å
få råstoff på land.
Så skal vi som sagt ha en gjennomgang av hvilke far­
tøygrupper og hvilke fiskeslag dette skal omfatte. Vi leg­
ger til grunn at dette systemet ikke skal skape tapere, men
vinnere.
Så er det også et viktig element i dette at det skal stilles
krav om videreforedling av de fiskeleveransene som blir
omfattet av distriktskvoteordninger, slik at denne fisken
ikke går ubearbeidet ut av lokalsamfunn og ut av landet,
men at den faktisk skaper arbeidsplasser og lønnsomhet
på land.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgings­
spørsmål -- først Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:21:52]: Mitt oppfølgings­
spørsmål går til fiskeriministeren.
Det første fiskeriministeren gjorde, var å fryse de
igangsatte strukturordningene som var helt nødvendige
for å redusere overkapasiteten både på sjø og på land. Det­
te førte selvfølgelig til store protester fra fiskeindustrien.
Det var verdier på over 1 milliard kr som fiskeriministeren
satte på spill over natta. Heldigvis tok fiskeriministeren til
fornuft etter hvert, omgjorde denne frysingen og innførte
mer langsiktighet.
Nå har vel alle som er interessert i Soria Moria­erklæ­
ringen, lest den. Der står det jo at man skal gjeninnføre en
gammeldags og umoderne fiskeripolitikk. Men vil stats­
råden ha en dialog med næringen før man iverksetter den
politikken?
Statsråd Helga Pedersen [10:22:53]: Jeg kan forsik­
re om at jeg vil ha en dialog med næringen, og det om­
fatter selvfølgelig både flåteleddet og landindustrien, og
også andre som har interesser i den fiskeripolitikken som
føres, ikke minst kommuner og fylkeskommuner langs
hele kysten.
Soria Moria­erklæringen slår fast at man skal evaluere
de strukturtiltakene som er gjennomført i fiskeflåten, satt
opp mot målene om å sikre en flåte som bidrar til aktivitet
langs hele kysten, sikre en flåte som er moderne, variert
og lønnsom, og sikre fiskeressursene som en felles res­
surs. Mens det arbeidet pågår, skal man altså fryse omset­
ningen av kvote fristilt fra fartøy.
Det er ikke riktig at jeg har gått tilbake på «struktur­
frysen», men vi har laget hensiktsmessige overgangsord­
ninger som gjør at vi ivaretar hensynet til dem som har
foretatt bindende økonomiske disposisjoner. Jeg er gans­
ke sikker på at resultatet av denne prosessen blir en ny
strukturpolitikk som har mye bredere legitimitet enn de
gamle strukturordningene hadde.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:24:07]: Jeg har et oppfølgings­
spørsmål til fiskeriministeren.
Evaluering av de strukturtiltak som Stortinget vedtok i
forrige periode, var ventet også av Kristelig Folkeparti og
planlagt. Men det er forskjell på å evaluere og å skape inn­
trykk av at en nærmest vil revolusjonere fiskerinæringen.
Knut Arne Høyvik, som er informasjonsansvarlig i
Norges Fiskarlag, sier:
«En næring som har så mye usikkerhet i hele virk­
somheten, skriker på politisk sikkerhet. Dersom politi­
kerne vil gjøre fiskerinæringen en bjørnetjeneste, så
skal de spre usikkerhet om det meste.»
Allerede før evalueringsutvalget er satt ned, har fiske­
riministeren varslet stopp i salg og kjøp av kvoter, 10 pst.
av totalkvoten til distriktskvoter, omfordeling mellom flåte­
grupper og avvikling av rederikvoteordninger. Mitt spørs­
mål er: Hvor lenge skal denne usikkerheten nå vare for
fiskerinæringen framover? Er det, slik det er varslet, rundt
neste jul vi skal få en sak til Stortinget?
Statsråd Helga Pedersen [10:25:11]: For det første har
jeg ikke varslet noen omfordeling mellom flåtegrupper.
Tvert imot har jeg sagt at dagens fordeling skal viderefø­
res.
For det andre har jeg ikke stoppet rederikvoteordnin­
gen. Rederikvoteordningen er en tidsbegrenset ordning på
tre år og har ingen ting med strukturpausen å gjøre. De
som var inne på den ordningen, visste at det var en tidsav­
grenset ordning på tre år.
Når det gjelder forutsigbarhet, er jeg enig i at det er
viktig. I den forbindelse er det arbeidet som strukturutval­
get skal gjøre, særdeles viktig. Jeg er sikker på at det ar­
beidet vil munne ut i en strukturpolitikk som har bred le­
gitimitet, og dermed vil også holdbarheten i den politik­
ken være lang.
Presidenten: Gunn Berit Gjerde -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:26:08]: Fiskeriministeren
seier ho vil lytte til fiskerinæringa. Ei nesten samla fiske­
rinæring, alle dei største fiskarorganisasjonane både på
fiskarsida og reiarsida, er ikkje samd i den stoppen som
fiskeriministeren no har sett i gang i strukturordninga. Det
verkar for meg som om fiskeriministeren ikkje lyttar så

30. nov. -- Muntlig spørretime 433
2005
veldig godt til næringa. Så første spørsmålet mitt er: Kvi­
for gjer ho ikkje det?
Det andre går på distriktskvotar. Når ein skal omforde­
le distriktskvotar -- eg reknar med at det ikkje skal delast
ut meir -- då er det nokon som får meir, andre får mindre.
Kan fiskeriministeren garantere at ikkje vestlandsfiskara­
ne kjem til å tape på distriktskvota?
Statsråd Helga Pedersen [10:26:57]: For det første
når det gjelder strukturpausen, registrerer jeg at det er uli­
ke syn på den. Noen er skeptiske, andre er veldig godt for­
nøyd. Jeg oppfatter det slik at lederen i Norges Fiskarlag
har akseptert at dette strukturutvalgsarbeidet skal gjøres,
og at det blir strukturpause.
Så har det vært uenighet i forhold til skjæringsdatoen.
Der mener jeg at Regjeringen har kommet fram til en god
ordning, som ivaretar de hensynene som Fiskarlaget har
vært opptatt av å ivareta.
Når det gjelder distriktskvoteordningen, står det i Soria
Moria­erklæringen at fartøy fra hele landet skal være like­
stilte i ordningen. Det tilsier jo også at vestlandsfiskerne
vil stille på lik linje med trøndelagsfiskerne og de nord­
norske fiskerne.
Presidenten: Ivar Kristiansen -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:27:53]: Bare fiskeriminis­
terens uttalelser her i dag om at hun skal gjennomføre en
ny strukturpolitikk, får norsk fiskerinæring til å trekke
pusten. Man ønsker å reversere vesentlige deler av norsk
fiskeripolitikk. Man skal sende vesentlige deler av politik­
ken ut på høring, og man skal ha inn uttalelser fra diverse
fylkeskommuner, man skal ha Sametinget inn i bildet,
osv. Man åpner for forventninger om at flere og nye aktø­
rer skal komme på plass i norsk fiskerinæring.
Økt kvotepress, mindre lønnsomhet osv. kan føre
norsk fiskerinæring tilbake til perioden vi hadde i år 2001,
med konkurser, pessimisme osv. Nå har vi en historisk
mulighet til å fortsette der vi slapp i år, med eksportrekord
og en næring som går så det suser. Mitt spørsmål blir:
Hvorfor i all verden ønsker fiskeriministeren å reparere
noe som fungerer helt utmerket?
Statsråd Helga Pedersen [10:28:58]: Det er særdeles
viktig at fiskeripolitikken som Regjeringen fører, har bred
legitimitet i befolkningen. Det har ikke fiskeripolitikken
de fire siste årene under den forrige regjeringen hatt.
Når vi skal lage en ny strukturpolitikk, er det veldig
viktig at vi balanserer ulike hensyn mot hverandre. Ja, vi
skal sikre en flåte som er bedriftsøkonomisk lønnsom,
som er moderne og variert, men vi skal også sikre at struk­
turen i flåten bidrar til aktivitet, bosetting og sysselsetting
langs hele kysten, og vi skal bidra til at fiskeressursene
fortsatt skal forvaltes som en felles ressurs. Bedriftsøko­
nomien er viktig, men vi må også ivareta samfunnsper­
spektivene i den fiskeripolitikken som føres.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:30:03]: Eg har eit
spørsmål til landbruks­ og matministeren. I Soria Moria­
erklæringa heiter det at målet er å oppretthalda levande
landbruk over heile landet, og at utøvarane i landbruket
skal sikrast inntektsutvikling på linje med andre grupper.
Dette er gode målsetjingar, heilt på linje med det som
Kristeleg Folkeparti står for. Men fine programformule­
ringar og luftige ønske er likevel ikkje nok. Myndighei­
tene sin påverknad skjer først og fremst gjennom budsjett­
vedtak og fastsetjing av andre rammevilkår.
I ei pressemelding den 10. november seier Norges
Bondelag at regjeringa Stoltenberg sitt budsjettforslag,
trass i ein viss auke i jordbruksfrådraget, inneber ein be­
tydeleg skatte­ og avgiftsauke for landbruket. Bondelaget
peikar på at formuesverdien av jordbrukseigedomar vert
auka med 25 pst. Det vil påføra næringa mellom 50 og
100 mill. kr i auka utgifter. I tillegg kjem det faktumet at
avskrivingssatsane på maskinar vert 20 pst. og ikkje
25 pst., som Samarbeidsregjeringa føreslo. Vidare aukar
årsavgifta for traktorar med 30 mill. kr.
Det budsjettet som no er vedteke, betyr altså i praksis
ei ikkje ubetydeleg forverring av landbruket sine ramme­
vilkår. Her er det vanskeleg å sjå samsvar mellom liv og
lære. Spørsmålet mitt vert då: Er dette den nye kursen i
landbrukspolitikken? Er det den me ser no?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:31:38]: Når det gjel­
der inntektsdannelsen og formuleringene i Soria Moria­
erklæringen, vil jeg peke på fire enkeltelementer som i
alle fall jeg synes det er viktig å jobbe med framover. Det
ene er forhold knyttet til WTO. Det andre er forhold knyt­
tet til et lovverk som gjør at vi har et familielandbruk i
framtiden som sikrer en variert bruksstruktur i landet. Så
mener jeg at satsing på nyskaping, innovasjon og utvik­
ling er en forutsetning for økte inntekter i landbruket. I til­
legg kommer den generelle inntekts­ og skattepolitikken.
Det siste er det som representanten Sørfonn er inne på.
Jeg tror det her er behov for å nyansere bildet noe i for­
hold til det som ble sagt. Punkt én er at det er en skattere­
form som ligger til grunn for de endringene som nå gjø­
res, en skattereform som et nesten samlet storting stilte
seg bak. Så har Regjeringen foretatt justeringer i skattepo­
litikken med ambisjon om å ha en mer rettferdig skattepo­
litikk, som fører til en bedre fordeling. Det fører til noen
endringer for selvstendig næringsdrivende. For å kom­
pensere for det har vi foretatt endringer i inntektsfradra­
get, som er et positivt bidrag for landbruksnæringen. I til­
legg er det en del endringer i skjermingsrenten, hvor vi
går bort fra en femårig renteberegning over til en treårig
renteberegning. Over tid har det begrenset effekt i forhold
til endringer av skattleggingen. På kort sikt kan effekten
være slik som representanten Sørfonn nevnte. På lengre
sikt vil det ha mindre betydning.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:33:10]: Eg takkar for
svaret. Eg må kommentera eit par ting.
For det første: skattereforma. Ja, Stortinget stilte seg
bak ho, men det vart gjort ein del endringar i forhold til
det som var føreslege frå Samarbeidsregjeringa, bl.a. på

2005
434 30. nov. -- Muntlig spørretime
formuesskattsida, som heilt klårt slår tungt ut for jordbru­
ket.
Så nemnde òg statsråden WTO som ei viktig sak. Då
kan det vera naturleg å nemna denne viktige delen av fast­
setjinga av rammevilkåra, for Senterpartiet sin finanspoli­
tiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, var nyleg ute i media
og kravde at inntektstapet som bøndene måtte få gjennom
ei dårleg WTO­avtale, skal kompenserast krone for krone
i statleg støtte til landbruksnæringa. Kan statsråden be­
krefta at dette vil skje?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:34:04]: Det er åpen­
bart at hvis en WTO­avtale fører til betydelige endringer
av norsk landbrukspolitikk, har vi en stor oppgave i for­
hold til å komme fram til kompenserende tiltak. Nå er si­
tuasjonen den i WTO­forhandlingene at ting er relativt
uklare. Vi har akkurat fått en situasjon i ministermøtet i
Hongkong som tyder på at det kan bli mindre omfattende
løsninger der enn hva som var forutsatt tidligere. Jeg sy­
nes det er viktig nå å fokusere på innholdet i den avtalen
som skal framforhandles, og så får vi rikelig anledning et­
terpå til å komme tilbake til hvilke kompenserende tiltak
som skal benyttes.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først representanten Hans Frode Kiel­
land Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:34:55]:
Mitt spørsmål går også til landbruks­ og matministeren.
Debatten om bondens inntektsutvikling er svært viktig.
Men i den norske landbruksdebatten har det klart vært en
ensidig fokusering på statlige overføringer. Den norske
bonden er næringsdrivende på lik linje med andre næ­
ringsdrivende i vårt samfunn, og da er det en faktor som
er viktig for inntektsutviklingen; nemlig at man har kon­
trollen og muligheter til å påvirke egen inntekt og utnytte
de muligheter som -- i dette tilfellet -- landbrukseiendom­
men har, og at egen dyktighet og pågangsmot skal være et
viktig bidrag i inntektsutviklingen. Så ser vi samtidig at
norsk landbruk er den mest gjennomregulerte næringen vi
har i dette landet. Hva vil statsråden gjøre for at den nors­
ke bonden kan arbeide under mindre regulerte forhold?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:36:02]: Jeg mener
at problemstillingen er feil. Jeg var selv på et seminar i
regi av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
for noen dager siden, og så tydelig det faktum at inntekte­
ne på det enkelte bruk i Norge er helt avhengig av den en­
kelte gårdbrukers dyktighet. Vi ser inntektsforskjeller her
på mange titalls prosent, som følge av hvor dyktig den en­
kelte bonde er. Så det å framstille norsk landbrukspolitikk
som et system som ikke legger til rette for eller oppmun­
trer til det private initiativ, er feil.
Presidenten: Finn Martin Vallersnes -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Finn Martin Vallersnes (H) [10:36:44]: WTO­for­
handlingene består av mer enn landbruk. Det er også in­
dustrivarer, og det er tjenester. Jeg har et oppfølgings­
spørsmål til utenriksministeren.
En av målsettingene ved forhandlingene er å integrere
utviklingslandene bedre i verdenshandelen, bl.a. gjennom
tjenesteforhandlingene. Tjenester spiller en avgjørende
rolle for at industrien og resten av økonomien skal funge­
re godt. Kritikken mot GATS­forhandlingene bygger på
mange misforståelser. Det dreier seg ikke om å selge ut
offentlige tjenester eller om privatisering, heller ikke om
retten til å regulere. Etter at Regjeringen har gjennomgått
de kravene Norge har stilt hittil: Kan utenriksministeren
bekrefte at Norge opprettholder de prioriteringer, krav og
ønsker som Norge allerede har fremmet overfor 51 land i
GATS?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:37:30]:
Først vil jeg si at det kan være indirekte og direkte virk­
ninger av åpning for handel med tjenester. Det er riktig at
man ikke forhandler om svekket offentlig kontroll med
viktige tjenester, men den indirekte effekten kan bli det
når man åpner en sektor. Jeg tror man skal være klar over
det.
Jeg kan ikke bekrefte at Regjeringen vil opprettholde
alle krav som er satt. Dette vurderer Regjeringen etter en
omfattende høring blant næringsorganisasjoner, frivillige
organisasjoner og andre interesserte. Men jeg kan bekref­
te at det kommer til å komme endringer i de krav Norge
vil fremme. Hvilke dette blir, er det for tidlig å konkludere
med, men det vil bli klart før ministermøtet i Hongkong.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:38:20]: Jeg vil gjerne følge
opp med et spørsmål til landbruksministeren.
2004 var et veldig godt år når det gjaldt inntektsutvik­
ling og investeringer i landbruket, men det betyr ikke at
landbruket ikke står foran veldig store utfordringer. En av
utfordringene er endringer knyttet til WTO. Nå har Regje­
ringa bedt om økte fullmakter for nye reduksjoner i «gul
boks», noe statsråden har benektet i avisen. Men han be­
krefter i et brev til Venstres stortingsgruppe av 25. novem­
ber at det også kan føre til ytterligere reduksjoner i tollsat­
sene i forhold til de første innrømmelsene. Dette vil få
konsekvenser for norsk landbruk. Mitt spørsmål er da om
ikke statsråden har hastverk med å få til den omstillingen
av landbruket som trengs for å takle de store endringene
som WTO­forhandlingene faktisk vil føre til.
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:39:21]: Som an­
svarlig statsråd for landbrukspolitikken har jeg en stor
ambisjon i forhold til å omstille og utvikle landbruket.
Den omstillingen skjer mens vi står her, og den skal fort­
sette. Så er det selvsagt spørsmål om innholdet i omstil­
lingen. For meg er omstilling i norsk landbruk mer enn
avvikling og sentralisering. Omstilling for meg er å utvik­

30. nov. -- Muntlig spørretime 435
2005
le landbruket og å bruke de ressursene som er der. Det er
min ambisjon.
I forhold til WTO er jeg litt forundret over at det som
kommuniseres rundt skjermingsstøtten, kan misforstås.
Faktum er at det ligger inne posisjoner knyttet til reduk­
sjoner i skjermingsstøtten. Det kan føre til et behov for re­
duserte målpriser hvis en velger å ta det på den måten
-- som ikke er gitt. Det er ingen selvfølge at en gjør det på
den måten, men hvis en gjør det, vil det gi luft i forhold til
tollsatsene. Men det ligger ingen kobling som gjør at toll­
satsene automatisk blir redusert som følge av en reduk­
sjon i skjermingsstøtten. Så jeg er litt forundret over den
koblingen.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:40:37]: Statsråden bruk­
te en rettferdig skattepolitikk som argument for skatte­
skjerpelsen for landbruket. Landbruket har en relativt stor
eiendomsmasse i forhold til inntjening. En økning i lig­
ningsverdien for gardsbruk betyr en økning i skattebyrden
som ikke har sammenheng med en økning i inntekten for
landbruket. Dette henger ikke sammen med skatterefor­
men. Hvordan kan statsråden bruke argumentet rettferdig
skattepolitikk for denne skjerpelsen?
Statsråd Terje Riis­Johansen: [10:41:10]: Det jeg sa
i stad, og som jeg mener oppriktig, er at de endringene
som Regjeringen har foretatt i skattepolitikken etter at den
tiltrådte, er vesentlige for å få til en mer fornuftig og en
mer rettferdig skattepolitikk. Men det er åpenbart at når
en går inn og gjør endringer for å få til en mer likestilt
skattlegging av kapitalinntekt og arbeidsinntekt, får det
også konsekvenser i forhold til selvstendig næringsdri­
vende som har deler av inntekten som kapitalinntekt. Det
er åpenbart at i den situasjonen vi har i forhold til beskat­
ning, har det ført til noen endringer som innebærer skatte­
skjerpelser for selvstendig næringsdrivende.
Så har vi, som jeg sa i mitt første innlegg, gått inn med
kompenserende tiltak, som med inntektsfradraget for
landbruket. Og i tillegg, for også å gjenta meg selv, er det
et faktum at de mye omtalte endringene knyttet til det å gå
fra femårig renteberegning av skjermingsrenten til treårig
på kort sikt slår negativt ut. Men i et lengre perspektiv vil
ikke det ha noen negativ effekt for landbruket.
Presidenten: Stortinget går videre til neste hoved­
spørsmål -- Gunn Berit Gjerde.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:42:26]: Eg vil fylgje opp
dette med omstillinga i landbruket.
Det er oppsiktsvekkjande, om eg no har forstått det
rett, at landbruksministeren reknar med at han kan drage
tilbake nokre av korta han har lagt fram i forhandlingane.
Det skal bli spennande å sjå om det skjer noko i Hong­
kong. Hittil har vi i Venstre i alle fall registrert at den nye
regjeringa og landbruksministeren har godkjent alt som
den førre regjeringa gjorde i samband med WTO, og ikkje
har redusert på eit einaste komma. I tillegg er det gjeve
nye innrømmingar. Slik eg ser det, talar mykje for at ein
må gå endå lenger skal ein kome på gli igjen i samtalane
saman med G10­landa. Dette vil få store konsekvensar
for norsk landbruk, slik òg landbruksministeren er inne
på.
Venstre har likevel ikkje registrert at landbruksminis­
teren har sagt noko om korleis han vil møte desse nye ut­
fordringane. Han seier at han skal omstille, men vi får ik­
kje vite korleis omstillingane skal vere. Kritikken mot sat­
singa på det nye landbruket, som den førre regjeringa sette
i gang, har stilna. Vi tolkar dette, saman med utsegner frå
statssekretæren, som at det er full tilslutnad til landbruks­
politikken som den førre regjeringa førte. Det kan vere
freistande å bruke ordtaket: Skrik for all verda, men ver
med på ferda!
Den førre regjeringa såg utviklinga og sette i gang ein
del tiltak og endringar som skulle gje eit nytt landbruk.
Noreg er ein del av verda, anten vi vil det eller ikkje
-- også i landbrukspolitikken. I Nationen kan ein i dag lese
om «Den Gyldne Omvei», 19 små mat­ og turistbedrifter.
Vi har ikkje høyrt landbruksministeren seie noko om kva
han har tenkt å gjere for å få til ei omstilling. Korleis skal
han no møte optimismen som vart skapt under den førre
regjeringa, når det gjeld landbruket og det nye landbru­
ket?
Statsråd Terje Riis­Johansen: [10:44:32]: Jeg var så
heldig i går at jeg faktisk fikk delt ut Bygdeutviklingspri­
sen til «Den Gyldne Omvei». Jeg var i Oslo Konserthus i
går sammen med 1 200 andre og hadde en fantastisk kveld
i forhold til å kunne fokusere på omstilling, utvikling og
nyskaping i landbruket. Det er helt åpenbart at skal man
lykkes i landbrukspolitikken, må man få det.
For meg handler det delvis om å fokusere på familie­
landbruket, på det store segmentet som er i midten i norsk
landbrukspolitikk, de som har sitt arbeid på den enkelte
gård, og som bidrar på en så positiv måte til kulturland­
skap, verdiskaping og sysselsetting. Der skal mitt fokus
være. Samtidig skal vi klare å utvikle nye arbeidsplasser,
delvis ved å utvikle det tradisjonelle landbruket, basert på
det jeg sa nå, og delvis gjennom det jeg fokuserte på i går
da jeg var i Oslo Konserthus, på dem som gjør noe helt an­
net. Det er kjempebra.
Så har vi store tilleggsnæringer med potensialer som er
uforløste. Det gjelder, for å ta ett konkret eksempel, bio­
energi, som det er sagt mye bra om. Men det gjenstår
ganske mye handling for å få ut det potensialet som ligger
i å tenke distriktspolitikk, sysselsetting og miljø -- sam­
men. Det skal vi klare gjennom en mye mer offensiv sat­
sing på bioenergi og energiproduksjon opp mot landbru­
ket enn det som har vært gjort fram til nå.
Summen av dette er en offensiv landbrukspolitikk.
Summen av dette er en landbrukspolitikk som tar ut­
gangspunkt i både å tenke distriktspolitikk og sysselset­
ting, og å være forberedt på den omstilling som trengs for
å være en attraktiv næring som ungdom søker til, og som
klarer å levere i forhold til målsettingene om sysselset­
ting, beredskap, distriktspolitikk osv.

2005
436 30. nov. -- Muntlig spørretime
Gunn Berit Gjerde (V) [10:46:24]: Takk for svaret.
I det svaret som vart gjeve no, høyrer eg ikkje om ein
einaste ny ting, anna enn det som den førre regjeringa set­
te i gang. Bioenergi vart nemnt som eit satsingsområde.
Det vi har sett hittil, er tvert imot at ministeren har vore
med på å setje kjeppar i hjula for gardbrukarar som vil
tenkje annleis. Då tenkjer eg på småkraftverka. Det har
vore heilt taust frå landbruksministeren sia Soria Moria­
erklæringa kom og sette stopp for den nysatsinga som
mange gardbrukarar såg som eit inntektspotensial.
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:47:04]: Det kunne
vært interessant om representanten kunne finne ut om hun
skulle være enig eller uenig i det som er denne regjerin­
gens landbrukspolitikk. Jeg oppfatter at i det ene øyeblik­
ket blir det sagt at vi gjør det samme, og i neste øyeblikk
blir vi kritisert for det vi gjør.
Jeg har skissert litt av hva jeg tenker rundt landbruks­
politikken framover. Jeg har store ambisjoner i forhold til
å ha en offensiv landbruks­ og distriktspolitikk i de fire
årene som venter. Jeg synes det er kjempebra hvis det
blant opposisjonspartiene i Stortinget er et ønske om å bi­
dra til å bakke opp den politikken som Regjeringen har
tenkt å følge.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:47:48]: Jeg var på sam­
me seminar som landbruksministeren var på for noen da­
ger siden, med Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning. Der ble det poengtert at investeringene i norsk
jordbruk hadde økt kraftig siden 2002 -- produktivitets­
veksten og årsinntekten i jordbruket det samme.
Dette er bakgrunnsmusikken for regjeringen Stolten­
bergs og Senterpartiets krav om en ny kurs. Mange bønder
har fått tilbake framtidstroen og legger offensive strategi­
er for framtiden. Det fokuseres på å utvikle verdiska­
pingspotensialet som finnes på eiendommen til den enkel­
te.
Det har i mange år vært klare signaler fra Landbruks­
departementet om at landbruket må gå inn i slike proses­
ser. I dette lyset er det et paradoks at Senterpartiet sitter i
en regjering der man nå signaliserer bruk av makspris på
jakt og andre utmarksaktiviteter. Her har landbruket og
Distrikts­Norge en mulighet til å skape økt lønnsom akti­
vitet inn mot et betalingsvillig og betalingsdyktig publi­
kum.
Er landbruksministeren enig i at bruk av makspris er
aktuelt? Synes han at dette er en offensiv og stimulerende
politikk for utvikling av et framtidsrettet og robust norsk
landbruk?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:49:01]: Regjerin­
gen har ikke fremmet noe forslag om det som går på
makspris.
Det å si at den investeringen som har vært i landbruket
de siste årene, på en måte er beviset på at alt er vel, synes
jeg er en noe enkel analyse. Vi skal også ha med oss det
faktum at det -- nær sagt -- å investere seg ut av enhver ut­
fordring også representerer en utfordring i den videre ut­
formingen av landbrukspolitikken. Vi er nødt til å ha en
mer langsiktig tilnærming i forhold til hvor vi ender i
landbrukspolitikken, hvis eneste måten å skape inntekt i
landbruket på er gjennom nyinvestering og volumvekst.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:49:47]:
Som påpekt av Venstres representant har denne regjerin­
gen skapt stor usikkerhet for bønder og for mange små­
kraftprosjekter. Utbygging av småkraftverk er en viktig
tilleggsinntekt for våre bønder og kan være med på å opp­
rettholde levende bygder og bosetting i distriktene våre.
Uklarheten som er skapt rundt elsertifikatsystemet, og
også grensen på én kilowattime for småkraftverk, gjør at
allerede igangsatte utbygginger står i fare. Bøndene opp­
lever sviktende og usikre inntektsmuligheter.
Ser statsråden at denne regjeringen har skapt ytterlige­
re usikkerhet om inntektsgrunnlaget for bøndene våre?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:50:39]: Jeg mener
at denne regjeringen har vært ganske tydelig i forhold til
at den ønsker å fokusere på inntektsmuligheter også i
landbruket. Jeg har forsøkt å si en del om det her i dag i
forhold til mine ambisjoner og hva jeg mener skal til for å
skape en positiv inntektsutvikling i landbruket, med bety­
delige ringvirkninger ute i Bygde­Norge, også i andre næ­
ringer enn i landbruket.
Når det gjelder elsertifikater og småkraftverk, er det et
spørsmål som andre statsråder enn meg har ansvaret for.
Så jeg skal ikke gå inn i noen detaljdebatt om konsekven­
ser av ulike regelverk i forhold til kraftsektoren.
Presidenten: André Nikolai Skjelstad -- til oppføl­
gingsspørsmål.
André Nikolai Skjelstad (V) [10:51:25]: Regjeringens
posisjon i WTO­forhandlingene betyr at man må se på
kostnadsreduksjoner i norsk landbruk. Det vil i stor grad
kreve fleksible ordninger framover i tid.
Mitt spørsmål er: Vil landbruksministeren gjøre det
mulig med kvoteleie innenfor melkesektoren?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:51:48]: Jeg har in­
gen ambisjon om å innføre kvoteleie innenfor melkesek­
toren.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål
-- Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:52:12]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til fiskeriministeren:
Norsk fiskerinæring er en viktig næring og eksporterer
årlig for rundt 30 milliarder kr, og er en næring som er helt
avgjørende for mange lokalsamfunn.

30. nov. -- Muntlig spørretime 437
2005
Når det gjelder de kommende WTO­forhandlingene,
har fiskeriministeren vært fullstendig taus og passiv når
det gjelder Norges posisjoner i de forhandlingene -- i mot­
setning til landbruksministeren, som har vært svært ivrig
for å ivareta en umoderne landbrukspolitikk, der norske
skattebetalere må subsidiere bøndene med titalls milliar­
der kroner årlig og de norske forbrukerne har skyhøye
matpriser å forholde seg til. Hva slags initiativ vil fiskeri­
ministeren ta for å sikre fiskerinæringen i de kommende
WTO­forhandlingene?
Statsråd Helga Pedersen [10:53:28]: I likhet med en
rekke andre land har også Norge både offensive og defen­
sive interesser i WTO­forhandlingene. Fiskerinæringen er
en veldig viktig norsk eksportnæring, og fiskeriinteresse­
ne blir ivaretatt i WTO­forhandlingene, i forhold til å job­
be for både kutt i tollsatsene og antidumpingtiltak. Jeg har
full tillit til den måten utenriksministeren som forhand­
lingsleder for Norge ivaretar disse interessene. Sammen
med utenriksministeren og landbruksministeren vil jeg
også delta på WTO­møtet i Hongkong i neste måned.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:54:10]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg registrerer også at Norges Fiskarlag
har bekymringer i forhold til de kommende WTO­for­
handlingene. Det er litt merkelig at Norges handelspoli­
tikk bygger på forutsetninger om at vi skal ha full frihan­
del for fiskeprodukter, mens vi for landbruksprodukter
praktiserer importvern og høye interne subsidier. Her er
det etter mitt syn to motstridende forhold. Er fiskeriminis­
teren forberedt på å ofre fiskerinæringens internasjonale
rammebetingelser for å kunne opprettholde dagens gjen­
nomregulerte, konkurransehemmede norske landbruks­
politikk?
Statsråd Helga Pedersen [10:54:58]: Jeg er ikke redd
for at fiskeriinteressene blir ofret fra norsk side i WTO­
forhandlingene. Som nevnt er det ikke noe unikt for
Norge at man har ulike interesser innenfor ulike næringer.
Også andre land har både defensive og offensive interes­
ser å ivareta. Så jeg vil si at det er ikke grunn til bekym­
ring.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Torbjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:55:39]: Jeg har et oppføl­
gingsspørsmål til landbruks­ og matministeren:
95 pst. av norsk sjømat eksporteres som kjent, og næ­
ringen er svært opptatt av å få en god markedsadgang
gjennom WTO­avtalen. I Aftenposten 10. november me­
ner landbruksministeren at det er helt greit at WTO­avta­
len forsinkes. Han uttaler et sted i oppslaget:
«Mye står på spill, resultatet kan avgjøre om vi fort­
satt skal ha landbruk over hele landet og bevare kultur­
landskapet»
Videre sier han:
«Vi sikrer ikke fiskerinæringen ved å inngå avtaler
som svekker landbruket»
Betyr det at landbruksministeren mener at det er land­
brukets interesser som er styrende for de norske posisjo­
ner i WTO­forhandlingene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:56:28]: I likhet med
hva utenriksministeren har sagt ved gjentatte anledninger,
mener jeg det er helt avgjørende at vi får en avtale som er
god på bredden når det gjelder de forhandlingstemaene
som er oppe i WTO. Landbruk er akkurat nå det temaet
det er fokusert mest på i forhandlingene. Fisk er også vel­
dig, veldig viktig for Norge.
I forhold til utsettelsen av prosessen i WTO mener jeg
at den er en naturlig konsekvens av den store avstanden
som var på miniministermøtet i Genève for to--tre uker si­
den. Da så en at det var så store gjenstående forhandlings­
temaer som ikke var løst, at det var naturlig å bruke mer
tid. Det mener jeg fortsatt.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:57:13]: Mitt oppfølgings­
spørsmål går til utenriksministeren, som er den ansvarlige
for WTO­spørsmålene.
Jeg hadde i går gleden av å høre hans sveitsiske kolle­
ga, Joseph Deiss, si det samme som også vår norske uten­
riksminister sier, nemlig at det sannsynligvis ikke blir den
store runden om reduksjoner nå i Hongkong, men at en
håper å få det til utover våren, og mars­april ble antydet
som et tidspunkt for når dette kan skje. Denne debatten så
langt viser at det er så mye usikkerhet for mange næringer
at det er avgjørende for Norge å få til en løsning, også for
landbruket. Mitt spørsmål er: Deler utenriksministeren
den prognose at vi får en hektisk vår som kan føre til de
avgjørende sluttrunder i WTO, og vil Norge arbeide for
det -- og ikke minst sikre at Hongkong ikke blir et tilbake­
fall av posisjoner, men at Norge også holder på sine posi­
sjoner når en passerer Hongkong­møtet?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:58:01]: Jeg
kan bekrefte det representanten Sponheim sier, og jeg de­
ler hans analyse. Det er viktig at Hongkong ikke blir en
mellomstasjon som tar luften ut av ballongen og tar trykket
av forhandlingene. Vi har alle et ansvar for å bidra til at
Hongkong blir en ordentlig mellomstasjon mellom minis­
termøtet i 2004 og det som blir fulle modaliteter. Det skal
Norge bidra til på alle de forhandlingsområdene som er.
Så er det viktig at vi får en konklusjon fra Hongkong
som gir trykk i forhandlingene utover på vårparten. Om
man så får et sluttmøte på våren eller ikke, tror jeg det er
litt tidlig å si noe om, men jeg deler ambisjonene som min
sveitsiske kollega har, og som også generaldirektøren i
WTO har lagt for dagen i oppkjøret til Hongkong.
Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr -- til opp­
følgingsspørsmål.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:58:53]: Mitt
oppfølgingsspørsmål går til landbruks­ og matministeren:

2005
438 30. nov. -- Muntlig spørretime
Vern av norske interesser i forbindelse med WTO­for­
handlingene går stort sett på landbruksinteressene. Det er
det den offentlige debatten dreier seg om. Nå er det imid­
lertid slik at fiskerinæringen er i ferd med å bli den store
næringen i Distrikts­Norge. Både Fiskeri­ og Hav­
bruksnæringens Landsforening og Norges Fiskarlag er
svært kritiske til de posisjonene som den norske regjerin­
gen har tatt i forbindelse med WTO­forhandlingene. De
ser på WTO­forhandlingene som den store muligheten for
norske distrikter. Da er mitt spørsmål til landbruks­ og
matministeren om han er av den oppfatning at det norske
landbruket er viktigere for utviklingen av norske distrikter
enn den store fiskerinæringen, som også er stor i distrik­
tene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:00:01]: Svaret på
det spørsmålet blir ganske likt det svaret jeg gav litt tidli­
gere i dag.
Skal vi lykkes med distriktspolitikken i Norge, må vi
ha bredden i distriktspolitikken -- det betyr fisk, og det be­
tyr landbruk. Og det betyr at vi i de forhandlingene vi nå
er inne i i WTO, må sørge for gode nok løsninger på beg­
ge områdene. Det er det Regjeringen har som ambisjon,
og det er det som foreløpig ligger i de posisjonene som er
spilt inn. Så jeg mener at både landbruks­ og fiskerinærin­
gen kan være komfortable med de posisjonene som er
presentert, og vi har en helt klar målsetting om å få resul­
tater som gjør at begge sektorene skal kunne utvikles også
etter at denne WTO­runden er avsluttet.
Presidenten: Stortinget behandler så siste hoved­
spørsmål i denne spørretimen.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:00:52]: Mitt spørs­
mål går til utenriksministeren.
Høyre er tilfreds med at utenriksministeren er i full
gang med nordområdedialogen som ble lansert i en stor­
tingsmelding sist vår. Høyre og Arbeiderpartiet har åpen­
bart ganske sammenfallende syn på både mulighetene og
løsningene i nordområdene samt virkemidlene i utenriks­
politikken, og det er jo bra.
Mitt spørsmål til utenriksministeren, etter hans erfarin­
ger så langt, er: Er det en fordel for Norge å stå utenfor EU
når vi tar opp nordområdene med store EU­land, eller er
det en ulempe? Eller mener utenriksministeren at spørs­
målet er irrelevant? Problemstillingen er relevant og kan
belyses med et eksempel: Vi har de siste dagene sett pres­
seoppslag om at verken danske eller svenske partifeller vil
gi den norske statsministeren støtte i fiskeristriden med
EU. I dag er det da åpenbart rask automatikk i at EU slut­
ter opp om det medlemslandet som er i konflikt med et
utenforland. Mener utenriksministeren at Norges posisjon
hva angår fiskevernsonen ville stått sterkere overfor EU,
og dermed overfor Spania, om Norge hadde vært medlem
av EU?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:02:06]:
Dette spørsmålet gir jo en invitt til ordet «seminar», for
dette kunne man diskutere i mange forskjellige retninger.
Jeg deltok selv i forhandlingene om EØS­avtalen og
medlemskapsavtalen og så hvor komplisert det spørsmå­
let var også da når det gjaldt fiskeregimet i nord og rundt
Svalbardsonen. For egen del har jeg faktisk kommet til at
jeg nå vil bruke mindre tid på den hypotetiske vurderin­
gen enn på fra­dag­til­dag­arbeidet med å ivareta våre in­
teresser. Men skal jeg gi et kort innspill, vil jeg si at på den
ene siden kunne man se for seg at hvis Norge gjennom et
EU­medlemskap nærmest automatisk hadde 25 land i
ryggen, ville jo det vært en fordel på mange måter. Men
det er altså ikke noen automatikk i at man kommer dit, for
det er slik at mange av EU­landene har interesser som de
ønsker å ta ut ved å ha et annet syn enn Norge på hvordan
fiskevernsonen håndteres. Jeg tror vi har et litt feilaktig
bilde noen ganger, at det er så stor motstand mot det nors­
ke synet. Det er noen land som har tatt reservasjoner. Men
av de landene som har undertegnet Svalbardtraktaten, er
det faktisk et stort flertall som ikke har tatt reservasjoner.
Jeg legger jo da også vekt på de uttalelser som nå kommer
fra fiskerimiljøer lenger sør i Europa, bl.a. i Spania, hvor
man sier at det norske regimet gir god forvaltning og god
sikkerhet. Hvorvidt Norge da på den bakgrunn kunne fått
gjennomslag for norsk regime som EU­regime, i EU, er et
hypotetisk spørsmål -- og det har en tidligere statsminister
sagt at man kan avstå fra å besvare. Jeg slutter meg til den
vurderingen, egentlig, fordi oppgavene er så mange her vi
står i dag, med den statusen vi nå har.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:03:47]: Jeg takker for
svaret så langt.
Jeg vil vise til at i utenriksministerens tale i Paris
25. november uttalte han at vi gjennom vår nordområde­
politikk håper å knytte Russland enda sterkere til euro­
peiske samarbeidsstrukturer. Høyre støtter denne målset­
tingen, men mener at det å knytte Norge enda sterkere til
europeiske samarbeidsstrukturer må være minst like vik­
tig. Kan utenriksministeren bekrefte at også han har den
målsettingen?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:04:15]:
Først vil jeg si at jeg mener at det vi gjør med Russland i
nord, er en del av vår europapolitikk. Min russiske kollega
og jeg deltok på EUs ministermøte om den nordlige dimen­
sjonen for en uke siden -- i Brussel -- og det var et uttrykk
for at vi kommer med på den måten.
Jeg kan bekrefte at denne regjeringen har den holdnin­
gen den har til medlemskap i EU, som til forveksling min­
ner om den forrige regjeringens -- en regjering der Høyre
deltok. Så mener jeg det er viktig at man har en diskusjon
om medlemskap, og at man får det belyst fra mange hold.
Min oppgave som utenriksminister i denne regjeringen er
å følge opp det som er regjeringsplattformen, og der hand­
ler det om å ivareta norske interesser med den tilknyt­
ningsformen vi nå har, og jeg ser at det egentlig gir meg
hendene fulle.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Jon Lilletun.

30. nov. -- Muntlig spørretime 439
2005
Jon Lilletun (KrF) [11:05:19]: Vi har registrert at
utanriksministeren har hendene fulle. Eg vil gje ros til
utanriksministeren for den offensive måten han har starta
si gjerning på, ikkje minst i forhold til nordområda.
Min innfallsvinkel til det spørsmålet som representan­
ten Vallersnes stilte, er nok noko annleis. Ser utanriksmi­
nisteren at når det gjeld akkurat forvalting av fisk og for­
valting av havressursar, er det eit av dei områda der det
har vore ein fordel at vi ikkje er medlem av EU? Dersom
vi ser på måten som hava er forvalta på i EU­området kon­
tra i norsk ansvarsområde, ser vi ein betydeleg forskjell.
Representanten Jagland har fleire gonger uttalt at han
meiner det er eit av dei områda som faktisk kanskje var
grunnen til at det vart nei, og han forstår kvifor befolknin­
ga reagerte som ho gjorde.
Deler utanriksministeren det synet at når det gjeld fiske­
ri og forvalting, har det faktisk vore ein fordel at vi har den
posisjonen vi har -- EØS­medlem, men ikkje EU­medlem?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:06:33]: Det
blir dette med hypotese igjen, for skulle vi gi et ordentlig
svar på det spørsmålet, måtte vi jo vurdert hva som ville
vært effekten av norsk medlemskap i EU i f.eks. elleve år,
omtrent på dagen. Kunne da norsk forvaltningskompetan­
se, som heller ikke er perfekt i alle sammenhenger, ha
brakt EU i riktig retning? Jeg bruker ikke mer tid på det nå.
For å gå rett på svaret, mener jeg at det er alvorlige
mangler ved EUs fiskeriforvaltning -- tilstanden i Nord­
sjøen, i andre fiskebanker hvor EU har forvaltningsansva­
ret, tilsier det. Og jeg mener at de forslagene som har
kommet fra både kommisjonen og enkelte av EUs med­
lemsland om hvordan man skal håndheve forvaltningsan­
svaret i vernesonen, egentlig tyder på en beslutningskrise
når det gjelder å komme fram til den løsningen som fak­
tisk der og da kan sikre god forvaltning.
Så jeg mener langt på vei i retning av det Thorbjørn
Jagland har gitt uttrykk for, at dette er et område hvor
Norge skal legge stor vekt på den erfaringen og den kom­
petansen vi har. Det at vi har stabile og økende kvoter i
våre områder, mens de i EU stort sett minsker, er et talen­
de eksempel.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:07:41]: I politikk er det
både tider for strid og tider for konsensus. Nordområde­
politikken krever konsensus i et land som Norge. Så jeg
vil gi utenriksministeren ros for at han har fulgt opp nord­
områdene på en kraftig måte -- på den måten som også tid­
ligere utenriksminister Jan Petersen trakk opp.
Mitt første resonnement går i grunnen langs litt andre
linjer. Ser utenriksministeren f.eks. på Arktisk Råd -- der
alle landene på Nordkalotten, nordområdene, er samlet --
som et viktig instrument, ikke minst i en geopolitisk sam­
menheng? Vi vet at en av de tre rikeste ressurskildene på
denne kloden er i nordområdene. Det gjelder olje og gass.
Det andre gjelder Svalbard­politikken, som jeg er klar
over ikke er utenriksministerens portefølje alene, men
som er en del av den. Ser utenriksministeren verdien av at
der vi tidligere utelukkende har hatt svart kull, også får
forskning, som kan bygges opp og bli en ganske vesentlig
-- og viktig -- del av norsk nordområdepolitikk? Forsk­
ningssatsingen i forbindelse med Polaråret og ikke minst
forskningen slik vi ser den på Svalbard, i Longyearbyen
og i Ny­Ålesund, er viktige bidrag i nordområdepolitik­
ken. Deler utenriksministeren dette synet?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:08:46]: Jeg
takker for de gode ordene. Vi hadde mye godt å bygge på
da vi tok tak i nordområdearbeidet.
Jeg er enig i at Arktisk Råd er et veldig viktig instru­
ment. På ministermøtet i Brussel i forrige uke så vi på kart
over polområdene og isen. Isen smelter. Den smelter mest
på kanadisk side, hvilket illustrerer at dette er et tema som
må trekke alle med. Her er Arktisk Råd viktig. I de neste
seks årene vil det være nordiske land som har formann­
skapet, og vi arbeider med å se på om vi kan se en linje i
det, for å utnytte mulighetene best mulig. Jeg er helt enig
i dette.
Jeg er enig i at forskningssatsingen på Svalbard har
stor betydning. Jeg har den grunnholdningen at aktivitet
bygger opp om suverenitet. Hadde Svalbard i dag vært et
sted med noen få fangstmenn og ­kvinner, ville vi ha hatt
et annet utgangspunkt enn den mangfoldige aktiviteten vi
har -- fra kull, turisme og reiseliv til forskning. Så det må
stå helt sentralt for oss.
Jeg merker meg den store interessen fra andre land når
det gjelder forskningsmiljøene på Svalbard. Det tror jeg er
en fordel for norsk suverenitetshevdelse.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [11:09:54]: Også jeg vil gi uten­
riksministeren honnør for den offensive måten han har
håndtert nordområdepolitikken på. Det er en god oppføl­
ging av den tidligere regjeringens politikk -- og ikke minst
av tidligere utenriksminister Jan Petersens håndtering og
grunnlaget for den.
Det ville overraske meg mye om ikke utenriksministe­
ren var enig i at et medlemskap i EU ville ha vært en for­
del med tanke på ryggdekning og gjennomslag i nordom­
rådene. Men la det være.
La oss se på det nest beste, nemlig å ha gode venner
som følger lojalt opp, og som kan gi oss ryggdekning
-- både våre venner på den andre siden av Atlanteren og
våre venner i Europa. Jeg registrerer at den nye regjerin­
gen har vært mer opptatt av hva vi ikke skal være med på,
i NATO og i forhold til USA, og av hva vi ikke skal være
med på i forhold til EU, ved at man markerer mulig veto
mot både kjemikaliedirektivet og tjenestedirektivet. Styr­
ker eller svekker en slik holdning våre muligheter til å nå
våre mål i nordområdene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:10:58]: Jeg
deler ikke representanten Sanners oppfatning, at vi har
sendt den type signaler.

2005
440 30. nov. -- Referat
Norge sender signaler om å være en aktiv deltaker i de
foraene der vi er deltaker, og en støttespiller der vi har
våre venner. Det bildet at vi har brukt tid på å vektlegge
hva vi ikke skal delta i, mener jeg er en gal oppfatning av
hva som er skjedd. Norges styrking av deltakelsen i ISAF,
f.eks., blir alle de steder jeg har reist til -- enten det er til
NATO i Brussel, til London eller til Washington -- mottatt
som et kraftfullt bidrag fra en partner som leverer det han
lover.
Hvis man mener at det norske synet på kjemikaliedi­
rektivet og på tjenestedirektivet vil svekke Norge som en
troverdig partner, tror jeg man skal forflytte seg til Brussel
og se på hva EU­landene selv mener om disse direktivene
når de stiller opp i disse foraene. Det kan gjelde Sverige
-- og det kan gjelde Frankrike, hvor dette antakeligvis var
en medvirkende årsak til at det franske folk sa nei til
grunnlovstraktaten.
Jeg mener her at på samme måten som i en nasjonal
sammenheng -- som jeg svarte på tidligere -- og i en euro­
peisk sammenheng, tilhører det demokratier å ha disku­
sjon. Det er slik også disse organene er innrettet, enten det
er NATO, EU eller EØS -- og der spiller Norge en lojal og
aktiv rolle.
Presidenten: Sak nr. 1, den muntlige spørretimen, er
nå omme.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed
er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.12.