23. nov. -- Muntlig spørretime 247
2005
Møte onsdag den 23. november kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 14):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Åslaug Haga
-- statsråd Øystein Djupedal
-- statsråd Bjarne Håkon Hanssen
De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til
å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Bent Høie.
Bent Høie (H) [10:03:10]: Mitt spørsmål går til kom­
munal­ og regionalministeren.
Kommunenes Sentralforbund og enkelte fylkespoliti­
kere presser nå på for å få forlenget valgperioden med to
år. Kommunalministeren sa til Dagsavisen på mandag at
Regjeringen seriøst vurderer dette forslaget. På hvilket
grunnlag skulle Regjeringen og Stortinget forlenge en
valgperiode for politikere som allerede er valgt? Det er jo
ikke Stortinget som har valgt fylkestingene, men folk i de
enkelte fylkene. De er valgt for fire år, under den forutset­
ning at de skal møte velgernes dom i 2007.
Å droppe fylkestingsvalget i 2007 vil være å sette de­
mokratiet ut av spill. Hele denne regionsreformen fram­
står jo nå som mer og mer grunnleggende udemokratisk.
Først avlyser Regjeringen en utredning om behovet for
fylkeskommunen, så vurderer en å avlyse valget til fyl­
kestingene i 2007, og velgerne fikk ikke lov til å vite noe
om innholdet i regionsreformen før dette stortingsvalget.
Vi kan altså risikere at en gjennomfører en stor reform når
det gjelder forvaltningen av Norge, uten at velgerne får
vite hvorfor. De blir kanskje avskåret fra å stemme ved
fylkestingsvalgene i 2007, og de får ikke si sin mening om
denne reformen gjennom et stortingsvalg.
En må ganske langt fra Norge for å finne eksempler på
at politikere forlenger andre politikeres valgperiode. Men
argumentet som de bruker, at de selv gjør en så god jobb
at det blir for dyrt å be velgerne på ny gi dem et mandat,
er ganske gjenkjennelig.
Jeg må spørre kommunal­ og regionalministeren om
det er slik at Regjeringen på alvor vurderer dette.
Statsråd Åslaug Haga [10:05:00]: Dette er faktisk et
spørsmål jeg er veldig glad for å få, ikke minst i lys av da­
gens kommentar i Dagsavisen.
La det ikke være noen tvil om hva som er min prinsi­
pielle holdning til dette spørsmålet. Det er helt klart at det
vil være uheldig å forlenge en valgperiode. Det er mitt ut­
gangspunkt, det er mitt prinsipielle standpunkt, og det er
mitt partis prinsipielle standpunkt.
Regjeringa skal sjølsagt forholde seg til dette på skik­
kelig vis. Oppslaget i Dagsavisen kom som en konse­
kvens av at mange fylkesordførere på et møte som jeg tok
initiativ til, gav uttrykk for at de mente at det ville være en
god løsning å forlenge inneværende valgperiode for fyl­
kestingene.
Jeg lytter sjølsagt til det fylkesordførerne sier, men
foreløpig har jeg ikke hørt noen innvendinger fra fylkes­
ordførerne som innebærer noe annet enn praktiske proble­
mer. Derfor er jeg glad for å konstatere at min prinsipielle
holdning står ved lag, og den er at det vil være uklokt å
forlenge en valgperiode, og at det er demokratisk proble­
matisk.
Bent Høie (H) [10:06:19]: Det må være grunn til å
spørre kommunal­ og regionalministeren om det betyr at
Regjeringen har avblåst å vurdere dette i det hele tatt, for
jeg forstår at det finnes ganske mange argumenter som er
både gode og praktiske, for at det er billigere å forlenge
valgperioden.
For å si det slik: Det fantes gode argumenter for at det
var både mer praktisk og billigere å forlenge den forrige
stortingsperioden òg, spesielt for Norge, men det betyr jo
ikke at det er noe særlig demokratisk å gjøre det. Så jeg
håper at kommunal­ og regionalministeren nå, én gang for
alle, kan bekrefte at det ikke blir aktuelt å forlenge den
valgperioden som fylkestingene har. At fylkesordførerne
kan tenke seg å sitte to år lenger enn det de er valgt for,
bør ikke overraske verken kommunalministeren eller oss
andre.
Statsråd Åslaug Haga [10:07:15]: Det er riktig, som
representanten Høie sier, at det er mange innenfor det
kommunale og fylkeskommunale systemet som har ment
at det vil være en god tanke å forlenge valgperioden. Man
har i hvert fall reist den problemstillingen.
Så kan jeg bare gjenta at min prinsipielle holdning til
dette er at det vil være uklokt, og at det ikke er i tråd med
våre demokratiske tradisjoner å forlenge en periode. Man
har valgt folk for en periode i den forvissning at når peri­
oden er omme, kan man kaste dem hvis man mener at de
ikke har gjort en god nok jobb.
Situasjonen er den at Regjeringa ikke endelig har for­
holdt seg til dette spørsmålet. Det skal vi gjøre så raskt
som mulig. Jeg lytter til de praktiske, økonomiske innven­
dingene som kommer fra annet hold. Det opplever jeg
faktisk er min plikt. Disse fylkesordførerne er ikke noen
hvem som helst, og de kommer fra mange forskjellige

2005
248 23. nov. -- Muntlig spørretime
partier -- la meg også understreke det. Men min holdning
til dette er veldig klar: Prinsipielt mener jeg at det vil være
galt å forlenge en periode som folk er valgt for.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:08:30]: Det er i seg selv
meget oppsiktsvekkende at Senterpartiet, som er så opp­
tatt av lokaldemokratiet, skal la folkevalgte få lov til å sit­
te utover en periode uten at folket får lov til å si sitt i 2007.
Det er den ene siden ved det.
Den andre er at Senterpartiet nå har inngått et kompro­
miss i den rød­grønne regjeringen om å bygge opp en ny
fylkeskommune fra 2010, noe som folk flest ikke er opp­
tatt av i det hele tatt. En ny fylkeskommune à la 1976, som
vil frata primærkommunen makt og råderett, er altså Sen­
terpartiets målsetting nå.
Jeg lurer på hvordan statsråden vil formidle dette bud­
skapet når Senterpartiet er så opptatt av lokaldemokratiet
og primærkommunenes muligheter til å råde i eget reir.
Nå når ny fylkeskommune skal opprettes, hvor mye av
makten i kommunene skal da overføres til disse nye fyl­
keskommunene fra 2010?
Statsråd Åslaug Haga [10:09:32]: Når det gjelder
spørsmålet om en eventuell forlengelse av valget til fyl­
kesting utover 2007, har representanten hørt mitt prinsipi­
elle syn, og det forventer jeg at man har respekt for.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mange forvalt­
ningsnivåer vi skal ha i Norge, er det ingen tvil om at det
er uenighet i Stortinget om hvorvidt vi skal ha tre eller to
forvaltningsnivåer. Til dette er det å si at Regjeringa me­
ner at det skal være tre forvaltningsnivåer i Norge. Vi er
opptatt av at det skal flyttes makt fra staten til det regio­
nale nivået, gjerne også til det kommunale nivået. Alt det­
te skal vi gå gjennom i arbeidet med den forvaltningsre­
formen som skal tre i kraft 1. januar 2010. Vårt mål er
klart: Vi skal styrke lokaldemokratiet, og vi skal flytte
makt fra stat til regionalt og, eventuelt ytterligere, til lo­
kalt nivå.
Presidenten: Gunn Berit Gjerde -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [10:10:41]: Sjølv om eg er
fylkestingsrepresentant, er eg i lag med resten av Venstre
glad for at kommunalministeren no har avblåse å forlen­
gje den noverande fylkestingsperioden. Men Venstre har
også registrert at kommunalministeren ikkje vil evaluere
fylkeskommunen, men har tenkt å gå rett på ei avgjerd om
å danne større einingar.
Vil kommunalministeren ta initiativ til at erfaringane
etter forsøket med einskapsfylke vert tekne med i vurde­
ringa når ein skal finne styringsform i dei nye regionane?
Møre og Romsdal har i gang eit prøveprosjekt der fylkes­
mannen og fylkeskommunen sine funksjonar er slegne
saman, og dette forsøket viser så langt å vere svært velluk­
ka både når det gjeld større effektivitet, og når det gjeld
samhandling mellom kommunar og einskildpersonar og
fylket. Det ville vere interessant å høyre om kommunal­
ministeren vil vurdere denne styringsforma.
Statsråd Åslaug Haga [10:11:46]: Når det gjelder
fylkeskommunen, er det vel få nivåer som har vært utre­
det så mye i de senere årene som nettopp dette mellomni­
vået, fylkeskommunen. Det er en rekke utredninger som
ligger på bordet, og det er et faktum at i alle disse store ut­
redningene som er utført i de senere årene -- enten vi snak­
ker om Distriktskommisjonen, Effektutvalget eller andre --
er konklusjonen klar. Vi trenger tre forvaltningsnivåer i
Norge, og det er det Regjeringa baserer seg på. Når vi nå
skal ta stilling til hvilke funksjoner som skal ligge på det
regionale nivået -- vi har ikke sagt noe om hvor store disse
regionene skal være, det skal vi komme tilbake til -- og når
vi skal vurdere hvilket innhold dette regionalnivået skal
ha, vil vi ta alle utredninger som foreligger, med oss i det­
te arbeidet. Vi vil sjølsagt også ta med oss alle de praktis­
ke erfaringene som ligger på bordet, f.eks. enhetsfylke­
tenkningen fra Møre og Romsdal. Jeg kan love represen­
tanten at vi skal ta innover oss all den kunnskap som fore­
ligger, og det er liddelig mye.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:13:00]: Jeg er glad for at kom­
munalministeren nå har gitt uttrykk for sitt prinsipielle
syn. Jeg håper også at Regjeringen skal leve opp til mot­
toet sitt om at man kan handle, ikke bare forhandle, at ting
skal gå så raskt, og at Regjeringen også kan sende ut sig­
nal om hva som er dens helhetlige, prinsipielle syn på dette,
og ta livet av den udemokratiske ideen om at vi ikke skal
gjennomføre valg, men bare prolongere valgperioder.
Men det er flere demokratispørsmål knyttet til etable­
ring av regioner. For det første har kommunalministeren
valgt ikke å gjennomføre den demokratievalueringen som
var en del av evalueringen av hvordan fylkeskommunen
fungerer. For det andre har ikke Regjeringen sagt noe om
hvilken demokratiforankring man skal ha når man skal
etablere regioner og nye grenser.
Da blir mitt spørsmål: Har kommunalministeren tenkt
å tegne kart over Norge, gjennomføre tvangssammenslå­
inger? Eller har hun tenkt å gjennomføre en prosess hvor
de som blir berørt, inklusiv kommunene og innbyggerne,
får si sin mening om hvor grensene skal gå?
Statsråd Åslaug Haga [10:14:10]: Det er riktig, som
den tidligere kommunalministeren antyder, at vi stoppet
en evalueringsprosess som den forrige regjeringa ønsket å
sette i gang rett før vi skulle tiltre. Grunnen til at vi gjorde
det, var rett og slett at vi mente at det var bortkastede res­
surser å gå inn i nye evalueringer, for det fins så mange
evalueringer fra før. Dette handler om å ta noen beslutnin­
ger og om å ta mot til seg å gjøre det vi vet. Det kommer
det til å bli mye oppstandelse omkring, men vi må ta be­
slutninger om hvordan vi ønsker å flytte makt fra stat til
regionalt og lokalt nivå. De beslutningene torde ikke den
forrige regjeringa å ta. Vi tar ansvar for å få dette på plass.

23. nov. -- Muntlig spørretime 249
2005
Det skal vi sjølsagt gjøre på en slik måte at vi inkluderer
alle dem som skal inkluderes i prosessen. Nå skal vi først
gå igjennom og se hvilke oppgaver som skal flyttes fra
stat til det regionale nivået. Det vil vi ha en egen prosess
på i forhold til Stortinget. Og vi vil sjølsagt også konsul­
tere med alle involverte. Når vi er enige om oppgavene,
skal vi tegne kart. Hvis vi ikke blir enige om oppgavene
først, kommer vi ikke i land med dette.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:15:35]: Mitt hoved­
spørsmål går til arbeids­ og inkluderingsminister Bjarne
Håkon Hanssen.
For noen dager siden kunne vi lese i Dagsavisen om en
40­åring som ble pågrepet og sendt ut av Norge. Han had­
de søkt asyl for flere år siden, men forsvant fra mottaket
før søknaden var ferdigbehandlet. Siden oppholdte han
seg ulovlig her i Norge, har begått over 100 ulike lov­
brudd, og har blitt domfelt seks ganger. Vold, trusler, be­
drageri, tyveri og narkotikakriminalitet står på rullebladet
hans.
Pr. i dag opereres det offisielt fra UDI med tall på over
20 000 som befinner seg i dette landet med ulovlig opp­
hold. Dette er personer som kun kan livnære seg på krimi­
nalitet, ulovlige handlinger. Dette er svært bekymrings­
fullt. I tillegg har vi mange asylsøkere i dette landet med
ukjent identitet.
Fremskrittspartiet forventer at man nå faktisk gjør noe
i forhold til å få en strengere kontroll med disse mennesk­
ene, og da må man gjøre noen grep. Vi har lenge gått inn
for lukkede asylmottak. Personer som representerer en
sikkerhetsrisiko, som har fått avslått asylsøknaden, som
tidligere har rømt fra asylmottak, og som ikke minst er
uten kjent identitet, bør plasseres i lukkede mottak.
Mitt spørsmål er: Innser ikke statsråden at den eneste
forsvarlige håndteringen av asylsøkere som representerer
en sikkerhetsrisiko, er å plassere dem i lukkede mottak?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:17:41]: Jeg
har lyst til å starte med å si at jeg deler representantens be­
kymring knyttet til disse utfordringene. Det er klart at det
på mange måter er krevende for oss at vi har mange i lan­
det som ikke har lovlig opphold, og som skulle vært ute.
Derfor er det selvfølgelig viktig at vi jobber med å inten­
sivere arbeidet med å få disse personene ut. Men vi står
overfor en del praktiske, helt klare utfordringer, fordi
mange av dem som er i landet som ikke skal være her, er
vi rent praktisk ikke i stand til å få ut. Mange land fører en
politikk som går ut på at dersom ikke vedkommende som
skal reise til dette landet, samarbeider om utreise, nekter
de å ta imot dem. Et eksempel kan være Iran, som har en
politikk som går ut på at hvis det ikke ligger en skriftlig
bekreftelse på at vedkommende har søkt reisedokumenter
frivillig, nekter Iran å ta imot. Da er vi i den situasjonen at
mange som ikke skal være her, oppholder seg i landet selv
om vi ønsker at de skal ut.
Så blir selvfølgelig spørsmålet: Hva gjør vi i forhold til
disse personene nå? Det Regjeringen har gjort, er at man
har sagt at man er enig med den forrige regjeringen i at vi
skal opprette det den forrige regjeringen kalte et utreise­
senter, og som vi kaller et ventemottak. Dit vil staten hen­
vise alle som har fått endelig avslag på opphold, og som
ikke samarbeider om utreise. Så stemmer det, som repre­
sentanten sier, at dette ikke er å betrakte som en forvaring/
internering. Men situasjonen er den at vi ikke har noe
grunnlag i norsk lov for å forvare/internere mennesker på
det grunnlaget som representanten antyder. Derfor er
situasjonen som den er. Men, som sagt, jeg er altså enig i
at dette er en betydelig utfordring for oss.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:19:50]: Jeg hører
det som sies her fra statsråden.
Ventemottaket som foreskrives av Regjeringen, er ikke
noe annet enn et åpent mottak. Det vil fremdeles medføre
den samme sikkerhetsrisiko som man opplever i dag. Da
blir det litt lite handling i forhold til utfordringene. Vi me­
ner at det er ganske viktig, veldig viktig, maktpåliggende
viktig, at man klarer å ha disse menneskene i et mottak
hvor de er avstengt fra å begå kriminelle handlinger i sam­
funnet.
Ser ikke statsråden at dette er noe man kan få til? Hvis
en lovendring er det eneste som skal til, ja, så er det jo
bare å gjøre den lovendringen. Dette er det fullt mulig å ta
opp og behandle i denne salen, det er mulig å gjøre de
endringene som skal til, og få den lukkede mottaksløsnin­
gen som vi foreskriver.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:20:52]: Jeg
mener faktisk at denne salen ikke bør vedta en lov som
sier at hvis en nekter å søke om pass, så er det en kriminell
handling som skal føre til domfellelse og fengsling. Jeg
mener at det er en feil reaksjonsform. Det er det vi bl.a.
snakker om her. Hvis en iraner nekter å søke om pass, så
skal altså denne salen vedta en lov der dette betraktes som
en kriminell handling som domstolene i Norge skal døm­
me til fengsel for. Dette kan ikke være noe som bare skal
gjelde for innvandrere, det må være et uttrykk for hvordan
loven skal utvikles, og hva som skal være grunnlaget for
fengsling, etter representantens syn. Jeg er uenig i den
medisin som beskrives, men er opptatt av at det må utvi­
kles en medisin som kan virke bedre enn den vi har i dag.
Derfor har f.eks. også Regjeringen i forslag til statsbud­
sjett for neste år økt bevilgningen med 10 mill. kr til å for­
sterke arbeidet med utreise.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Kari Lise Holmberg.
Kari Lise Holmberg (H) [10:22:11]: Det er ingen
tvil om at vi har utfordringer på innvandringsområdet,
men jeg er enig med statsråden i at vi her må se på de en­
kelte tilfellene, ikke være generelle, og slett ikke skjære
alle over én kam. Det er viktig å være klar over at langt fra
alle asylsøkere er kriminelle. Det er mange som får av­
slag, og Bondevik II­regjeringen har iverksatt ulike tiltak
alt etter grupperinger. Nå skal Stortinget snart behandle et
utreisesenter. Bondevik II­regjeringen startet arbeidet

2005
250 23. nov. -- Muntlig spørretime
med å igangsette meldeplikt for dem som kan være en del
av et kriminalitetsbilde. Vil statsråden ta tak i dette arbei­
det med innføring av meldeplikt for dem som kan være i
en risikosone, og også følge opp med eventuelt andre nød­
vendige sikkerhetstiltak?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:23:12]: Jeg er
jo, som jeg sa i forbindelse med det forrige spørsmålet,
enig i at dette er en stor utfordring. Derfor er jeg veldig
innstilt på å være positiv og åpen til alle mulige forslag
som kan bringe oss videre i arbeidet med både å få folk
som ikke skal være i landet, ut av landet, og ikke minst
sørge for mest mulig kontroll knyttet til situasjonen mens
de er i landet.
Jeg har også registrert at det er et arbeid på gang knyt­
tet til meldeplikt. Jeg skal gå grundig inn i det uten at jeg
i dag er i stand til å konkludere på det. Den forrige regje­
ringen startet jo arbeidet med en total gjennomgang av
hele utlendingsloven. Det arbeidet viderefører vi. Det gir
oss anledning til å få en helhetlig gjennomgående disku­
sjon om hele dette viktige feltet i året som kommer, og der
ser jeg fram til et nært samarbeid med Stortinget.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:24:11]: Det er positivt at
Regjeringen følger opp Bondevik II­regjeringens politikk
i forhold til innvandring og integrering. Kristelig Folke­
parti mener det er flott at arbeidet med et utreisesenter vi­
dereføres. For Kristelig Folkeparti er det også viktig at vi
får til en god integreringspolitikk for minoritetene. Vi vet
at arbeidsledigheten blant innvandrerne i Norge er tre
ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Et utenlandsk
navn i en jobbsøknad kan være nok til at søknaden kastes.
Det er utvilsomt behov for å iverksette tiltak for å fremme
inkludering og for å forhindre sosial uro i Norge.
Kristelig Folkeparti mener at IA­avtalen, avtalen om
inkluderende arbeidsliv, særlig bør fokusere på å inklude­
re personer med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet. Vi me­
ner det er behov for en handlingsplan for integrering. Vi
mener også at en utvidet adgang til midlertidige ansettel­
ser er nødvendig, for det vil senke terskelen inn i arbeids­
markedet for mange av dem som i dag holdes utenfor. Vi
tror at det kan gi arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn
en større mulighet til arbeid. Mitt spørsmål blir: Vil stats­
råden følge opp arbeidet med IA­avtalen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:25:32]: La
meg først få starte med å si at jeg ikke var fornøyd med
Bondevik­regjeringens forslag til budsjett i forhold til
f.eks. integrering. Det hadde en åpenbar og vesentlig
svakhet, nemlig at man ikke gjeninnførte integreringstil­
skuddet for dem som kommer på familiegjenforening til
folk som har fått opphold på humanitært grunnlag. Det
var en vesentlig svakhet i den forrige regjeringens bud­
sjettopplegg, og derfor er jeg veldig glad for at Regjerin­
gen har funnet plass til å få gjeninnført det integreringstil­
skuddet. Det er også svært viktig i forhold til å skaffe folk
arbeid, for det gjør at veldig mange kommer med på intro­
duksjonsprogrammet, som synes å være en veldig god vei
ut i arbeidslivet. Jeg kan love representanten Tørresdal at
vi skal gå grundig inn på de problemstillingene som hun
er opptatt av i forbindelse med IA­avtalen, og se på muli­
ge tiltak der, og også se på et bredt spekter av andre tiltak
gjennom en handlingsplan for økt integrering.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per Sandberg (FrP) [10:26:38]: Statsråden sa i sitt
første svar at vi måtte ha en lovhjemmel for å internere
asylsøkere som har fått endelig avslag. Dette er feil, for
hvis det som statsråden sier, er riktig, så driver denne re­
gjeringen med lovbrudd. I dag internerer vi asylsøkere på
Gardermoen fordi de utgjør en risiko for samfunnet. Det
Fremskrittspartiet ønsker seg, er å utvide den typen inter­
nering av asylsøkere som har fått endelig avslag, og som
i utgangspunktet er ulovlige innvandrere i Norge. Statsrå­
den og denne regjeringen skal i tillegg sende alle disse
asylsøkerne som har fått endelig avslag -- og det er risiko­
personer blant dem -- til Drammen i en åpen leir i det
største pressområdet nær Oslo. Ja, det er i hvert fall ikke
noen mindre risiko ved det, for blant disse finnes det altså
kriminelle, og nå skal de alle sammen sendes til østlands­
området. Det finnes en åpning: FN har klart og tydelig
sagt at det er lov til å internere disse menneskene som har
fått endelig avslag.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:27:52]: Til
det siste som representanten Sandberg var inne på, vil jeg
si at jeg tror vi har litt ulike kontakter i FN, Regjeringen
og Sandberg, i så måte.
Til det første, som jo er hovedtemaet til representanten
Sandberg, nemlig at politiet i dag har forvaringsplasser på
Gardermoen, vil jeg si at bruken av forvaringsplassene på
Gardermoen er knyttet opp til folk der utreise er klargjort,
der vi altså har ordnet at utreise kan gjennomføres. Hvis
politiet da pågriper personer i tilknytning til at utreise skal
kunne gjennomføres, kan de holde dem i forvaring i en
leir på Gardermoen før utsending skjer. Men det er ikke
en lovhjemlet mulighet i Norge i dag til å internere folk
bare fordi de har fått endelig avslag på en asylsøknad, hvis
de ikke er returnerbare.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Presidenten tillater seg å be representantene om å stå
på talerstolen til svaret er avgitt, og minner også om at når
den røde lampen slukker, da er taletiden over.
Ola T. Lånke (KrF) [10:29:05]: Jeg vil stille et spørs­
mål til kunnskapsministeren.
Det er ikke fritt for at det er mange som er blitt urolige
etter at den nye regjeringen overtok, ikke minst gjelder
dette en rekke utspill fra kunnskapsministeren som berø­
rer viktige verdier som er nedfelt i vår kulturarv. Statsrå­
den skal ifølge avisene ha sagt at det er forfeilet å tro at
foreldrene er de beste til å oppdra barn. I uken som gikk,

23. nov. -- Muntlig spørretime 251
2005
gikk statsråden ut mot bordbønnen -- han ville ha bord­
bønnen ut av skolen -- og uttalte at bordbønnen ikke er i
tråd med hvordan norsk skole skal være. Riktignok regis­
trerte vi at han modererte seg litt senere.
Så har han varslet at den kristne forankringen i skolen
gjennom formålsparagrafen skal gjennomgås. I det bud­
sjettet som Regjeringen har lagt fram, er det gjort bevisste
verdivalg -- valg som oppleves som et angrep på religions­
frihet og retten foreldre har til å velge opplæring for sine
barn. Dette kommer fram gjennom bl.a. reduserte overfø­
ringer til frittstående skoler og til private høgskoler, skoler
som vitterlig fyller en viktig plass i utdanningssystemet.
Denne listen kunne jeg ha gjort ganske mye lengre, men
jeg skal ikke gjøre det. Det er vel ikke så rart at folk utover
reagerer og spør om hva det er som foregår. Er vi i ferd
med å gå inn i en ny tid, et slags verdimessig linjeskifte?
I valgkampen vektla de tre regjeringspartiene at det var
viktig at landet fikk en ny kurs.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er om dette felt­
toget mot viktige verdier i vår kulturtradisjon betyr en ny
kurs. Og hva blir det neste utspillet fra kunnskapsministe­
ren på dette området?
Statsråd Øystein Djupedal [10:31:05]: La meg
først si at det finnes ikke noe korstog fra vår regjering når
det gjelder disse spørsmålene. Jeg er glad for å få dette
spørsmålet, for det kan også bidra til å oppklare noe av
den misforståelsen som måtte være der.
Jeg er selvfølgelig av den oppfatning -- og det vil jeg
tro alle norske foreldre er -- at det er foreldrene som skal
oppdra sine egne barn. Så har jeg uttalt meg positivt om
barnehagen som et supplerende tillegg til dette. Mange av
oss som har hatt barn i barnehage, vet at barnehagen er et
godt pedagogisk tilbud for barna våre. Men det eksklude­
rer selvfølgelig ikke -- og det har aldri vært i mine tanker --
at det ikke er foreldrene som har hovedansvaret for dette.
Det pågår nå en debatt om dette, om barneoppdragelse og
samfunnets rolle og foreldrenes rolle. Det er en debatt
som jeg på mange måter synes er positiv. Den har også en
klar verdiforankring, og den har forankring i dette moder­
ne samfunnet som vi er en del av. Bare la meg si at denne
debatten er positiv. Jeg skal som sådan ikke delta i den,
men det å understreke barnehagens betydning har vært
viktig for meg i den posisjonen jeg har. Den står ikke -- la
meg bare få understreke det nok en gang -- istedenfor for­
eldrenes selvfølgelige hovedansvar for, plikt til og ikke
minst glede i å oppdra sine egne barn.
Så er også representanten inne på dette med bordbønn.
Spørsmålet om bordbønn er heller ikke et utspill, det er svar
på et spørsmål fra avisen Verdens Gang. Ordet «forbud»,
som jeg så stod på førstesiden, har selvfølgelig ikke vært i
min munn. Bordbønn i det daglige vil av FNs komite opp­
leves som religiøs forkynnelse. Det er et anbefalt råd som
vi har fått. Men bordbønn som kunnskapsformidling,
sammen med religiøse sanger og andre religiøse aktiviteter
som en del av vår kulturarv, en del av vår tradisjon, en del
av det vi selvfølgelig skal viderebringe til våre barn i sko­
len, er noe annet. Det betyr at religiøs aktivitet må det da
finnes et alternativ til for dem som ikke ønsker dette. Bord­
bønn som kunnskapsformidling er selvfølgelig derfor helt i
orden, men daglig bordbønn vil av veldig mange oppleves
som forkynnelse. Og det er dette jeg har uttalt meg om.
La meg også si at dette ikke er reflektert i Regjeringens
syn, for dette er ikke noe spesielt for vår regjering. Jeg vil
tro at enhver regjering måtte ha presisert denne forskjel­
len. Det kom kanskje ikke klart fram i Verdens Gang, men
det tror jeg ikke at jeg skal svare på. Det får journalisten i
Verdens Gang presisere.
Ola T. Lånke (KrF) [10:33:18]: Jeg takker for sva­
ret.
For å ta det siste først, dette med bordbønn, er det vel
slik å forstå at dette egentlig ikke har vært noe problem
ute i skolen. Ifølge Utdanningsforbundet har det ikke
kommet inn noen signaler som tyder på at det er et pro­
blem. Nå er vi alle kjent med at samfunnet vårt har foran­
dret seg. Vi har fått et større innslag av mennesker fra
fremmede kulturer, mennesker som vi skal vise respekt
for. Men i Vårt Land i går sa faktisk en av de kjente leder­
ne for de muslimske samfunnene i Oslo at dette med å
synge «O du som metter liten fugl» var en flott ordning.
Mitt spørsmål i oppfølging berører egentlig også litt
dette med hvem som skal styre. Jeg er glad for at statsrå­
den sier at foreldrene skal ha et klart ansvar, og at man
legger vekt på det. Men spørsmålet er: I hvor stor grad
skal stat og statsråd kunne gå inn og så å si overstyre hva
som skal være innholdet i skolen, og hvilke prioriteringer
som skal gjøres -- skal ikke foreldrene og lærerne kunne
gjøre det i samarbeid? Det er det som er mitt spørsmål.
Kan vi slå fast det?
Statsråd Øystein Djupedal [10:34:27]: Det skal
selvfølgelig være et nært samarbeid mellom foreldre og
skole. Men hele den norske skole er forankret i et lovverk,
og dette lovverket skal vi selvfølgelig påse etterleves. Så
er jeg enig i dette som representanten sier. Jeg tror ikke at
dette er et stort problem. Det har heller ikke vært mitt an­
liggende å gjøre det til et stort problem. Jeg har tvert imot
bare svart på et spørsmål i forbindelse med en lovfortolk­
ning av hvordan dette kan forstås. Så jeg er helt overbevist
om og helt sikker på at dette løses best i den enkelte skole
og i det enkelte klasserom. I den grad dette oppleves som
et problem, skal og bør dette også løses lengst mulig ned,
nærmest elevene og nærmest klasserommet.
Så vil jeg også være enig i at det er klokt og fornuftig
at man i klasserommet lærer om vår kulturarv og andres
kulturarv. Vi har en kulturarv som er en del av den kristne
tro. Det skal være en del av den kulturformidling og kunn­
skapsformidling som ligger som en selvfølgelig del av
skolens plattform. Men det er en vanskelig balansegang
og en vanskelig grensedragning mellom hva som kan
være forkynnelse, eller hva som oppleves som forkynnel­
se, og hva som er kunnskapsformidling. Dette er en vans­
kelig balansegang. Jeg har tro på at skolen selv vil være i
stand til å håndtere dette.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Jon Jæger Gåsvatn.

2005
252 23. nov. -- Muntlig spørretime
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:35:54]: Kunnskaps­
ministeren har et stort ansvar som verdiformidler for hele
sektoren, fra barnehager og helt til universiteter. Tar stats­
råden selvkritikk i forhold til alle de bekymrede foreldre
og lærere som nå har oppfattet kunnskapsministeren slik
at ministeren er i ferd med å viske ut de viktige kristne
grunnverdier som Norge er tuftet på?
Statsråd Øystein Djupedal [10:36:22]: Nei, selvføl­
gelig ikke. Jeg kan ikke forstå at noe av det jeg har sagt,
skulle være til å misforstå. Utgangspunktet vårt i forhold
til bordbønn er -- som jeg sa i mitt forrige svar -- at der har
jeg gitt en presisering av hvordan norsk lov er å forstå.
Denne har ingen politisk farge, dette er ut fra råd som er
gitt fra mitt embetsverk og fra Utdanningsdirektoratet.
Det betyr at jeg mener at vi der er på trygg grunn. Men så
er det at dette må praktiseres lavest mulig. Det betyr at det
må praktiseres i klasserommet, og det må praktiseres på
hver enkelt skole, og jeg har tillit til og tro på at dette vil
løses på en fornuftig måte.
Så har Regjeringen sagt at man må følge opp Stat--kir­
ke­utvalget. Utvalgets innstilling kommer om kort tid.
Det er ledet av tidligere statsråd Gjønnes. Jeg vet at kirke­
ministeren vil komme tilbake til Stortinget med hvilken
prosess det skal være her. Så ligger det i Soria Moria­er­
klæringen at vi skal gjennomgå skolens formålsparagraf.
Det arbeidet skal vi også starte med. Men å gjennomgå
formålsparagrafen betyr at formålsparagrafen skal være
en del av den tradisjon og en del av den verden vi er en del
av. Her har ikke Regjeringen trukket noen konklusjon,
men en debatt om skolens verdiforankring vil til enhver
tid være en god debatt.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:37:35]: Det er iallfall én ting
som jeg tror vil være meget uheldig. Det er hvis vi i ut­
gangspunktet til en debatt om verdiforankringen bruker et
mer flerkulturelt samfunn som en unnskyldning, for det
vil oppfattes som å være en veldig negativ innfallsvinkel
til den typen spørsmål, også for dem som har innvandret
til landet, og for dem som er etterkommere av innvandrere
i vårt land. Derfor er det veldig viktig at vi ikke bruker det
som utgangspunkt, men at vi heller bruker vårt eget ønske
om hele tiden å ha en verdiforankring for det vi gjør, både
i skolen og andre steder.
Da er det for meg viktig å stille statsråden et spørsmål.
Jeg kan skjønne at det er vanskelig å ta overgangen fra å
være spissformulert opposisjonspolitiker til å være sik­
ringsorientert posisjonspolitiker som blir tolket i store
bokstaver for ethvert ord man sier. Men det er noen signa­
ler som sendes ut i rekken av det som er sagt nå, som
dreier seg om spørsmålet: Er det slik at en del av disse
spørsmålene faktisk bør løses lokalt, bør løses i klasse­
rommet og på foreldremøtene, bør løses i dialog med for­
eldrene, fremfor at vi skal ha en stor politisk debatt, eller
at statsråden skal legge føringer?
Statsråd Øystein Djupedal [10:38:43]: Jeg vil være
veldig enig i at mange av disse spørsmålene løses best lo­
kalt, og skal løses lokalt. Det er en del av den rollen som
foreldre mot skole og skole mot foreldre skal ha. Det er
også nedfelt i loven, nemlig at dette samspillet skal eksis­
tere, at foreldre skal engasjere seg, og at skolen skal trek­
ke foreldrene inn i dette. Derfor vil jeg være enig i det.
Det betyr at når det gjelder det jeg vil anta er et spørs­
mål om bordbønn, mener jeg -- og det mener jeg tungt -- at
det finnes en lovfortolkning av dette. Det betyr at løsnin­
gen på dette vil ligge lokalt.
Så er det klart at jeg mener at en debatt om skolens verdi­
forankring er en god debatt. Den skal selvfølgelig tuftes
på våre tradisjoner, vår kulturtradisjon, vår religiøse tradi­
sjon, vår historie og vår kultur. Men den skal samtidig
også tuftes på at verden, Europa og Norge er i forandring,
både ved at vi har flere med annen religiøs bakgrunn i
Norge, og ved at f.eks. FN og FNs menneskerettigheter
har blitt en større del av vår kultur ved at de har fått en mer
dominerende plass.
En debatt om verdiforankring er en god debatt i skolen,
en god debatt i stortingssalen og en god debatt i det norske
samfunnet. Jeg håper at Stortinget og det norske samfunn
vil ta imot denne debatten, uten at konklusjonen dermed
er trukket.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:40:00]: Dette er en de­
batt om verdier, og statsråden har i en debatt om barneha­
ger sitert seg enig med Hillary Clinton. Hillary Clinton
skriver på side 12 i sin bok:
«It takes a village to raise a child.»
Hun forklarer at det utsagnet betyr at familier må ha
det bra, og at hele samfunnet må stille opp.
Ser ikke statsråden at den verdien om at unger skal ha
det bra, selvfølgelig inkluderer en barnehageplass, som
alle får som har rett til det? Så må man kanskje undre seg
på hvordan det skal gå, når man først kjører maksimalpri­
sen så hardt som den nye regjeringen gjør. Men OK, vi un­
ner alle en barnehageplass. Men vi unner vel også dem
som vil ha det, kontantstøtte? Og Venstre unner også dem
som vil ha det, en lengre fødselspermisjon for å kunne
være hjemme med ungene.
Samfunn betyr jo på norsk mye mer enn stat. Det betyr
f.eks. at «nabokjerringa» bryr seg, at familien bryr seg, at
bestemor bryr seg, at alle voksne bryr seg! Det er jo det
som er kjernen i Hillary Clintons utsagn. Er det ikke dette
samfunnssynet som statsråden egentlig mente å gi uttrykk
for støtte til, istedenfor å sende ut en søknad om at barne­
hagen er det eneste svaret, selv om jeg er enig i at det er et
viktig svar?
Statsråd Øystein Djupedal [10:41:01]: Jo, jeg synes
at dette var en veldig god replikk fra representanten
Dørum, simpelthen fordi det skal en landsby til for å opp­
dra et barn. I en landsby er det fullt av familier, det er fullt

23. nov. -- Muntlig spørretime 253
2005
av hjem. Det betyr at både tanter, onkler og andre selvføl­
gelig skal bistå og ha ansvar for barnet.
I en vanlig norsk by eller en vanlig norsk bygd er det
mange som er borte på dagen. Det betyr at mitt utgangs­
punkt når det gjelder barnehager, er at barn har godt av
kontakt med barn på samme alder, for at de kan leke, lære
og utvikle seg sammen.
Jeg har ikke noen moralske anfektelser overhodet.
Jeg er veldig enig i at det å lage gode samfunn er noe av
det aller viktigste. Og det å lage gode samfunn er selv­
følgelig også en oppgave for politikere, men det er ikke
primært en politisk oppgave. Det å lage gode samfunn er
et ansvar som hviler på hver enkelt borger i dette landet
-- alle skal bry seg, engasjere seg, ta tak i de problemene
man ser rundt seg, uten nødvendigvis å bringe alt til
kommunestyre eller stortingssal og si at det er politiker­
ne som må rydde opp. Derfor vil jeg være enig i utgangs­
punktet: Det å bygge gode samfunn gjør vi sammen, og
det er primært en individuell oppgave, men det er også
en kollektiv oppgave og dypest sett, til slutt, også et po­
litisk ansvar.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:42:11]: Mitt hoved­
spørsmål går til kunnskapsministeren, eller den kommen­
de kunnskapsministeren.
Jeg stiller spørsmålet fordi at det å bli kunnskapsminis­
ter har en forpliktelse i seg. Det forplikter å stå for kunn­
skap. Det å lære noe betyr at det er et minimum av alvor
og forpliktelse i det.
Både jeg og Venstre har med bekymring merket oss
hvordan kunnskapsministeren tapte kampen i Regjerin­
gen -- vi som har en viss erfaring, skjønner hvordan det
kan skje -- om størrelsen på det fondet som skal skape for­
utsigbarhet for norske forskere, det som skal gjøre at den
langsiktige kunnskapen faktisk drives. Så opplever vi der­
etter at Regjeringen meget uklart -- og kunnskapsministe­
ren har prøvd å berge det -- sier at alle som går 13 år på
skole, automatisk skal få tilgang til høyere utdanning. Hos
meg og hos Venstre etterlater det en undring. Istedenfor å
ta fatt på det å oppgradere stoltheten i alle videregående
skoles studieretninger -- altså alle de fagene som en er
stolt av, kanskje spesielt håndverksfagene, yrkesfagene --
og istedenfor å ta innover seg at høyere utdanning er noe
forpliktende, skaper man uklarhet. Statsråden har prøvd å
berge det ved å si at en ikke skal svekke høyere utdanning,
men han sitter altså med en Soria Moria­uttalelse som
mildt sagt ikke representerer respekt for kunnskap, slik
som jeg ser det.
Oppi dette kommer den debatten som vi så vidt har
vært innom, debatten om bordvers -- hvor vi sikkert er helt
enige om, det er avklart i dag, at det klarer man å finne ut
av lokalt -- istedenfor en svær debatt, som vi trenger, om
innholdet i skolen, om det vi er stolt av. Vi vet at den som
er stolt av noe, vokser og blir et medlem av den landsbyen
som vi snakket om i sted. På toppen av dette fikk vi noen
rare uttalelser -- som ble taklet inn, da -- om hvordan real­
fag skal ha plass i hele opplegget.
Er det slik at kunnskapsministeren fortsatt lurer på om
han skal bli oppvekstminister, eller ønsker han faktisk å
bli en kunnskapsminister? Ønsker han å ta innover seg en
tradisjon som SV og Venstre i hvert fall i gamle dager
-- for å si det på den måten, for ikke så mange år siden --
hadde felles, at det å slåss for kunnskap er en kamp for
dannelse, i betydningen allmenndanning, kunnskap og
kultur? Det er det som bærer et samfunn, det er det som
gjør at samfunnet blir, og bærer, et demokrati! Er det dette
statsråden har valgt som kurs, eller vakler han på grunn av
ulike former for press, f.eks. det presset fra Soria Moria
om at hvis man går 13 år på skole, skal man uansett få lov
til å få adgang til høyere utdanning? Er dette respekt for
kunnskap, for allmenndannelse og for summen av all­
menndannelse, kunnskap og kultur?
Statsråd Øystein Djupedal [10:44:48]: Det er ikke
tilfeldig at Stoltenberg­regjeringen har valgt å omdøpe
departementet til Kunnskapsdepartementet. I det ligger
det selvfølgelig en sterk ambisjon om å ruste opp hele vårt
utdanningssystem.
Hvis man ser i nasjonalbudsjettet, vil man se at det der
finnes en plansje som Kristin Halvorsen, som den første
finansministeren som har gjort det, valgte å presentere
ved framleggelsen av tilleggsproposisjonen, som viser
landets formue. Landets formue er det vi har i hendene, og
det vi har i hodet. Å videreutvikle den kunnskapen som
det norske folk besitter, er den beste garanti for at vi fort­
satt skal være en velferdsstat i framtiden.
Dette ansvaret hviler tungt på Regjeringen, og dette
ansvaret ønsker vi å ta. Derfor har vi lagt ansvaret for bar­
nehager innunder Kunnskapsdepartementet -- det er riktig --
som en frivillig start på et livslangt læringsløp. Så har vi
selvfølgelig nå gått gjennom alt, og vi skal gå gjennom
alt. Det betyr at vi vil styrke kunnskapen i alle deler av
norsk utdanning. Det er viktig. Og vi vil ikke minst styrke
forskningen, som representanten Dørum er spesielt opp­
tatt av, og det forstår jeg godt. Det er klart at forskning, å
ha mer kunnskap i kunnskapsproduksjon og i tjenestepro­
duksjon i Norge, er den garantien vi har for at vi er i stand
til å slåss mot lavkostland på kunnskapsproduksjon og tje­
nesteproduksjon. Dette ansvaret vil vi ta.
Regjeringen har i tillegg et bredere kunnskapssyn.
Kunnskap reflekteres også på en arbeidsplass, på andre
steder der en ikke har bare det formelle kunnskapssynet
-- der en har realkompetanse. Realkompetanse er en uende­
lig viktig bit av Kunnskaps­Norge, og den ønsker vi å rus­
te opp. Her registrerer jeg også positive signaler fra Stor­
tinget, som også nå i større grad vil være en del av og vil
ta tak i hvordan vi skal sørge for at mennesker i arbeids­
livet skal få kunnskap og tilgang til kunnskap. Det går i alt
fra voksenopplæring til etterutdanning til hvordan det skal
legges fram. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med.
La meg si at jeg føler meg veldig overbevist om og vel­
dig trygg på at Regjeringen og stortingsflertallet her har
den samme dagsordenen, nemlig at kunnskap er et av de
aller viktigste satsingsområdene for vårt samfunn, uav­
hengig av hvilken posisjon en er i, i posisjon, i opposisjon
eller har sitt ståsted i eller utenfor skoleverket, på univer­

2005
254 23. nov. -- Muntlig spørretime
sitetene eller hvor en enn er. Det er kunnskap som sim­
pelthen er nøkkelen til at vi viderebringer det gode sam­
funn.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:59]: Jeg vet en del om
realkompetanse, for jeg har selv grad som høyskolelektor
i sosialt arbeid gjennom realkompetanse. Det måtte jeg
streve litt for å få. Jeg blir ganske forundret når man fak­
tisk legger opp til at man skal gå 13 år på skolen, og så
skal en automatisk ha studiekompetanse. Alle vet at det er
et lysår fra lille Marius som sliter seg i hjel i Gift av Alex­
ander Kielland, eller Jonas, som jeg har lest, til det å stre­
ve og slite litt for å klare seg. Alle vet at en må gjøre det
for å komme til den dagen en har klart det, og da være
stolt.
Min undring går først og fremst på at Regjeringen, og
som statsråden nå ikke kommenterer, har denne merkver­
dige Soria Moria­uttalelsen som muligens kommer fra
AUF, som går ut på at bare en har gått 13 år på skolen, så
er en automatisk inne. Jeg hadde ventet svaret: Vi skal
være stolte av å ruste opp yrkesfaglige studieretninger, vi
skal være stolte av å ta vare på høyere utdanning. Så kom­
mer det som jeg som tidligere regjeringsmedlem skjønner
hvordan skjer, at noen tar 25 milliarder kr i Forsknings­
fondet fra kunnskapsministeren. Det man da gjør, er rett
og slett å undergrave langsiktigheten som gjør at forskere
kan være stolte og rette ryggen og si: Her har vi forutsig­
barhet. -- Dette er statsrådens utfordringer.
Statsråd Øystein Djupedal [10:48:07]: Det at
Norge skal forbli en kunnskapsnasjon, er en utfordring for
Regjeringen, men også en utfordring for vårt samfunn.
La meg svare på det første spørsmålet om hvordan man
skal sørge for at man opprettholder kvalitet hvis man ikke
har studiekompetanse eller studieforberedende linje fra
videregående skole. Dette er et spørsmål vi vil utrede. Det
betyr at til høsten vil det ikke være endringer i dette. Men
det finnes eksempler allerede i dag som viser at dette kan
være mulig. Det er fullt mulig å gå på elektrolinjen og ta
fagbrev som elektriker og deretter, gjennom dokumenta­
sjon, vise at en kan komme inn på et ingeniørstudium for
å bli elektoringeniør.
Det finnes nå en mulighet for voksne som er 25 år eller
eldre, til å dokumentere realkompetanse og på den måten
komme inn på et høyere studium hvis man har vist seg
kvalifisert.
Vi ber unge mennesker om å ta valg tidlig i livet. Det
er godt mulig at unge mennesker som tar valg tidlig i livet,
har lyst til å gjøre noe annet senere. Vi skal ikke frarøve
ungdommen muligheten til en akademisk karriere eller en
sykepleierutdanning eller hva det måtte være, hvis man
viser seg kvalifisert.
Dette er vårt utgangspunkt, og vi vil gå i dialog med
universitetene, høyskolene, videregående skoler og alle
impliserte for å finne fornuftige måter å gi ungdommen en
ny mulighet på.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:49:35]: Det å gjen­
nomføre endringer og reformer i skoleverket er krevende,
særlig for elever og lærere, som arbeider i dette systemet.
Kunnskapsløftet er et viktig løft for norsk skole.
Samtidig opplever vi, som representanten Dørum stilte
spørsmål om, en rekke utspill fra statsråden som skaper
usikkerhet om fundamentet for deler av reformen. Hva vil
statstråden nå gjøre for at en i framtiden skal unngå usik­
kerhet for dem som arbeider i systemet, ved ikke å komme
med en rekke ulike uttalelser underveis? Hvordan vil
statsråden i samarbeid med elevorganisasjoner og de an­
satte sørge for at Kunnskapsløftet nå blir gjennomført
som Stortinget har vedtatt, og ikke via mange omveier?
Statsråd Øystein Djupedal [10:50:27]: Først må jeg
si at jeg stiller meg undrende til premissene i spørsmåle­
ne, for jeg har ikke kommet med utspill som på noen måte
kan skape uklarhet rundt dette.
Det jeg har gjort, er at jeg har hatt en serie med møter
med alle impliserte som knyttes til Kunnskapsløftet i
videregående skole. Vi var usikre på, etter mye offentlig
debatt, om Kunnskapsløftet var klart til å bli gjennomført
neste høst. Derfor har jeg hatt en serie med møter på mitt
kontor med alle impliserte, utdanningsorganisasjonene,
elevorganisasjonene, fylkeskommunene, Forleggerfore­
ningen og Foreldreutvalget for grunnskolen og andre. Det
har vi gjort for å være sikker på at vi har et grunnlag for
det vi gjør. Vi mener nå at det grunnlaget har vi.
Vi ønsker at Kunnskapsløftet skal gjennomføres neste
høst for alle i videregående skole og selvfølgelig også i
grunnskolen. Det er en betydelig utfordring nå knyttet til
informasjon til foreldre og til elevene som går i 10. klasse
i år. Denne informasjonen skal vi i samarbeid med fylkes­
kommunen sørge for blir gitt.
Det er ingen store endringer i det Stortinget tidligere
har vedtatt om Kunnskapsløftet, men det er klart at noen
forberedelser har gått senere, og noen prosesser har tatt
mer tid. Vi føler oss nå trygge på at det vil bli en god og
trygg skolestart for dem som begynner i videregående
skole til høsten. Det skal vi sammen med fylkeskommu­
nen -- og jeg håper også med Stortingets medvirkning --bi­
dra til.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jan Tore Sanner (H) [10:51:50]: Kunnskapsminis­
teren har skapt mye debatt etter at han ble statsråd, både
om et andre fremmedspråk, om generell studiekompetan­
se, om bordbønn og om barnehager. Omtrent like ofte
som utspillene har kommet, har statsråden vært ute og
sagt at han er blitt misforstått. Pressen har misforstått, op­
posisjonen har misforstått og fagmiljøene har misforstått.
Det kan jo hende at det er statsråden som har misforstått
et eller annet.
Mitt spørsmål knytter seg til den kritikk som kommer
fra fagmiljøene. At opposisjonen har et kritisk søkelys på
Regjeringen, skulle bare mangle, men i de siste ukene er
det i veldig stor grad de ulike fagmiljøene som har kriti­

23. nov. -- Muntlig spørretime 255
2005
sert statsråden både for manglende fokusering og også
kanskje for manglende evne til å lytte til den kritikken
som kommer derfra.
Bekymrer det statsråden at så mye kritikk kommer fra
fagmiljøene nettopp på de områdene som statsråden nå vil
ha fjernet fra det Kunnskapsløftet som Høyre bl.a. har
vært med på å gjennomføre?
Statsråd Øystein Djupedal [10:52:54]: Det var et
noe upresist spørsmål, men jeg antar at det spørreren ten­
ker på, er at vårt syn på et andre fremmedspråk er at vi
ikke ønsker at det skal være obligatorisk. Vi har bruk for
språkkompetanse, og vi håper at mange ungdommer vel­
ger et andre fremmedspråk. Den tilnærmingen som ligger
i læreplanarbeidet i et praktisk tilrettelagt språkfag, er
viktig for den enkelte og viktig for samfunnet vårt, men vi
er åpne for at det skal være mulig -- hvis man ønsker det --
å ha noen alternativ. Jeg er litt overrasket over at Høyre av
alle er de som kritiserer vår regjering for valgfrihet. Men
det er altså det Høyre her gjør. De ønsker et obligatorisk
fag; vi ønsker at det skal gis noe større åpning. Den åpnin­
gen vi gir, er fordypning i engelsk, fordypning i norsk og
også fordypning i samisk. Det norske samfunnet vil selv­
følgelig ha bruk for mennesker som kan mer engelsk og
mer norsk. Vi blir ofte kritisert for at vi ikke er gode nok
her, men la meg si at vi fortsetter alt forberedelsesarbeidet
for det andre fremmedspråket. Det går på etterutdanning
av lærere, det går på forberedelse av læremidler, og det
går ikke minst på at vi ønsker å motivere flest mulige ung­
dommer til å ta det andre fremmedspråket. Jeg har veldig
stor tro på at det andre fremmedspråket kommer til å bli
en suksess, og vi skal gjøre det vi kan for å sørge for at det
blir det.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:54:11]:
Eg har eit oppfølgingsspørsmål til kunnskapsministeren,
som seier at barnehagane er «en frivillig start på et livs­
langt læringsløp».
Det er viktig å få full barnehagedekning, slik at alle
barn som ønskjer det, kan få barnehageplass. Dei grepa
Regjeringa har teke så langt, er ikkje så veldig mange, og
det er ikkje nokon grunn til at vi skal tru vi når dette målet
i veldig nær framtid. Det er viktig med kvalitativt god bar­
nehage, og derfor satsa den førre regjeringa 50 mill. kr på
kompetansehevande tiltak for barnehagane, som denne
regjeringa har redusert litt.
Men det som eg lurer på, er: Det obligatoriske utdan­
ningsløpet startar i dag i første klasse. Barnehagen er fri­
villig, men når det blir full barnehagedekning og alle får
rett til ein barnehageplass, når har då den nye regjeringa
tenkt å innføre plikt til å gå i barnehage? For etter det eg
har skjønt på kunnskapsministeren, ønskjer han jo at dei
fleste barna skal inn i det same systemet.
I dag startar den obligatoriske læringa i første klasse.
Barnehage er ein frivillig start på eit livslangt læringsløp,
og når har ein eventuelt tenkt å innføre obligatorisk barne­
hage?
Statsråd Øystein Djupedal [10:55:20]: Jeg kan for­
sikre spørreren om at så langt jeg kjenner til, har verken
denne regjeringen eller noen andre noensinne reist spørs­
målet om at barnehager skal være obligatorisk. Tvert
imot, barnehager skal være frivillig for dem som ønsker
det. Barnehage er et godt tilbud, men hvis foreldre ønsker
noe annet enn barnehage, står de selvfølgelig helt fritt til
det. Det mener vår regjering. Det mente den forrige regje­
ringen også, og det tror jeg alle norske foreldre mener, så
i dette spørsmålet er det ingen uenighet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:55:55]: Mitt spørsmål
går til arbeids­ og inkluderingsministeren. Det er faktisk
to spørsmål jeg har tenkt å stille ham.
Det første går på det som denne regjeringen, og ikke
minst ministeren, gikk til valg på, nemlig at det skulle fo­
kuseres på de svakestes rett. Det var et oppslag i Dagsavi­
sen, der Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen oppsum­
merte Bondevik II­regjeringens tusen første dager, hvor
han hadde funnet 25 skritt som etter hans mening gikk i
feil retning.
Ett av disse punktene er fjerning av gravferdsstøtte til
alle. Det var ikke måte på hvor usosial regjeringen og
Fremskrittspartiet var da Fremskrittspartiet i budsjettfor­
liket var nødt til å gå inn for å akseptere at gravferdsstøt­
ten ble behovsprøvd. Nå har Fremskrittspartiet lagt inn en
gravferdsstøtte på 5 000 kr i sitt budsjett, pluss 12 000 kr
som er behovsprøvd. Og da er mitt første spørsmål: Hvor­
for fortsetter ministeren å gå i feil retning og ikke stem­
mer for Fremskrittspartiets forslag, når han har mulighet
til å gjøre dette nå?
Vi ser nå at flere og flere kommuner melder at minste­
pensjonistene er en større og større del av dem som mottar
sosialhjelp i kommunene. Det er altså sånn at går man inn
i pensjonisttilværelsen som minstepensjonist, så er man
det for resten av livet, og man har da liten mulighet til å
komme seg ut av denne klemmen man er kommet i. Vi har
nå lagt fram forslag om at minstepensjonistene skal få
5 000 kr ekstra i budsjettet. Det er en løsning som vil fjerne
mange av disse pensjonistene fra den sosialhjelpskøen
som dessverre altfor mange av dem som har bygd opp det­
te landet, er kommet i.
Vil ministeren være med på et slikt løft til minstepen­
sjonistene?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:57:50]: Dette
føyer seg inn i rekken av politikken til Fremskrittspartiet,
der det alltid er sånn at når Fremskrittspartiet ikke har
makt, har de råd til både det ene og det andre. Det er når
Fremskrittspartiet har makt, at vi ser partiets sanne ansikt.
Faktum er at gravferdshjelpen ble fjernet den gangen
Fremskrittspartiet hadde makt. Da Fremskrittspartiet satt
med regjeringen Bondeviks skjebne i sine hender og vir­
kelig kunne bestemme hva som skulle prioriteres, ble

2005
256 23. nov. -- Muntlig spørretime
gravferdshjelpen avviklet som en universell ordning, for
da var det viktigste for Fremskrittspartiet å få ned årsav­
giften på campingvogner, motorsykler og den typen tiltak.
Vi ser altså at når man skriver alternative budsjett, har
man alltid råd til det meste, og det er tilfellet også denne
gangen. Vi andre forholder oss til denne virkeligheten
hele tiden, og det som alltid er utfordringen, og som vi
veldig klart erfarer nå, er at når man fjerner velferdsord­
ninger, er det enkelt, for da kan man liksom bruke penge­
ne til andre gode formål. Det å greie å løfte velferdsord­
ninger inn igjen, er en langt mer krevende operasjon. Den­
ne regjeringen har greid å gjøre det på en del områder i lø­
pet av de tre ukene som vi hadde til å lage vårt alternative
statsbudsjett, og vi kommer nå til å jobbe videre med en
helhetlig velferdspolitikk gjennom at jeg neste høst skal
legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og in­
kludering, der vi nettopp skal ta fatt i de ulike velferdsord­
ningene for å se på om de pengene brukes mest mulig for­
nuftig, og ikke minst med utgangspunkt i fattigdomsfel­
len, som en del minstepensjonister er en del av, og se på
hvordan vi kan tilrettelegge en bedre politikk for dem.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:59:51]: Jeg går ut fra
at denne velregisserte bortforklaringen, som svar på
spørsmålet, går ut på at man fortsatt har tenkt å gå feil vei
når det gjelder gravferdsstøtte.
Regjeringen har lagt fram en del forslag i budsjettet sitt
som går på at man bl.a. skal fortsette med å sette minste­
pensjonistene i knipe. Man har altså gjort det slik at man
øker formuesskatten for dem som har minst av alle. De
som bygde seg et hus kanskje på et lite sted på 1950--
1960­tallet, har etter hvert som stedet har utviklet seg, et
hus som ligger midt inne i en by. Dermed har man hatt en
dramatisk verdiøkning på huset. Denne verdiøkningen får
disse minstepensjonistene nå midt i ansiktet ved at de får
en kraftig skatteskjerpelse.
I tillegg er det slik at de fleste minstepensjonistene spi­
ser mat, slik vi andre også gjør. Her får man en kraftig øk­
ning i matmomsen, som rammer dem som har minst. Vi
som sitter i denne salen, har råd til å betale en ekstra av­
gift, men det er mange minstepensjonister som på grunn
av økningen må gå på sosialkontoret. Hva vil ministeren
gjøre med det?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:00:53]: Dette
er ikke en «velregissert bortforklaring». Det er en beskri­
velse av virkeligheten. Den dagen gravferdshjelpen for­
svant, forsvant den fordi Fremskrittspartiet stemte for at
den skulle forsvinne. Det er et faktum og ikke en bortfor­
klaring av virkeligheten. Hadde ikke Fremskrittspartiet
stemt som de gjorde den dagen, hadde gravferdshjelpen
bestått. Jeg skjønner at det er en ubehagelig historie å ha
med seg, men det er like fullt en del av den faktiske histo­
rien.
Som jeg sa i mitt første svar, kommer denne regjerin­
gen til å ta på alvor det faktum at også en del minstepen­
sjonister har havnet i en fattigdomsfelle. Vi kommer til å
jobbe med det etter to hovedspor. Det ene hovedsporet er
det store sporet knyttet til pensjonsreformen. Det vil i li­
ten grad komme dagens minstepensjonister til gode, men
vil være en sikring knyttet til framtiden. Vi vil altså i den­
ne helhetlige stortingsmeldingen gå bredt inn i dette saks­
komplekset.
Presidenten: For å få tid til neste hovedspørsmål vil
presidenten akseptere kun to oppfølgingsspørsmål -- først
Martin Engeset.
Martin Engeset (H) [11:02:14]: Statsråden tar fak­
tisk feil, for gravferdsstønaden er ikke borte. Den er blitt
betydelig bedre for dem som faktisk har behov for en bed­
ret gravferdsstønad.
En kjent svensk politiker sa en gang: Politik är at välja.
At sterk vilje kan være god å ha i politikken, er det liten
tvil om. Men evne til å prioritere det viktigste først er nok
langt viktigere. Derfor ble jeg litt urolig da jeg registrerte
at statsråden i løpet av sine første 14 dager som statsråd
fremstod som svært uklar i forhold til sine prioriteringer.
Ved ulike anledninger uttalte han at kamp mot fattigdom
var hans jobb nr. 1. Noen dager senere var integrering
hans jobb nr. 1. Og noen dager deretter var arbeid hans
jobb nr. 1. Jeg velger å oppfatte statsråden på den aller
mest velvillige måte, nemlig at han etter hvert forstod at
arbeidslinjen er en forutsetning for både kamp mot fattig­
dom og for integrering. Mitt spørsmål blir derfor: Hvorfor
i all verden gjør da statsråden det vanskeligere for ung­
dom og innvandrere å få seg en jobb, ved å reversere mu­
lighetene for midlertidig tilsetting?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:03:24]: Fat­
tigdom, integrering og arbeid henger ganske tett sammen,
slik at det vel er en treklang her som er jobb nr. 1. Skal
man gjøre noe med det ene, må man gjøre noe med det an­
dre. Man greier ikke å løse disse problemene stykkevis og
delt. Hovedutfordringen vi står overfor, er knyttet til inte­
grering og arbeid, og derigjennom er det også det viktigs­
te grunnlaget for fattigdomsbekjempelse.
Jeg tror ikke på at det å utvide adgangen til bruk av
midlertidig ansettelse er veien å gå for å skaffe folk jobb.
Jeg tror det er veien til å skaffe folk usikkerhet, som ikke
danner grunnlag for en stabil og varig jobbsituasjon som
kan skaffe folk grunnlag for f.eks. boliglån og det å kunne
kjøpe seg hus osv. Jeg er uenig i analysen av at økt bruk
av midlertidige ansettelser skaper større stabilitet og
trygghet i arbeidslivet -- tvert imot.
Ingmar Ljones (KrF) [11:04:42]: Eg vil følgja opp
det som var spørsmål nr. 2.
Minstepensjonistane har tronge økonomiske kår, men
det gjeld også dei som er ekskluderte frå arbeidslivet.
Kristeleg Folkeparti er glad for at regjeringa Stoltenberg
vil føra vidare Bondevik II­regjeringa sin aktive innsats
mot fattigdom. Det er positivt at Stoltenberg­regjeringa
erkjenner at den beste vegen ut av fattigdom er gjennom
arbeid for dei som har arbeidsevne.
I Bondevik II­regjeringa sitt framlegg til arbeidsmiljø­
lov, som blei vedteke i Stortinget i vår, var retten til mel­
lombels tilsetting utvida, slik at fleire skulle kunna få opp­

23. nov. -- Muntlig spørretime 257
2005
leva verdien av å ha eit arbeid å gå til. Denne utvida retten
har Stoltenberg­regjeringa trekt attende.
Mi oppfølging til spørsmålet i stad: Ser ikkje statsrå­
den at denne endringa reduserer sjansane til å få prøva seg
i eit arbeidstilhøve, og at Regjeringa på denne måten kan
medverka til at det blir auka fattigdom, i staden for at ho
stimulerer til felles innsats for å redusera fattigdom? Ar­
beidslivet er interessert i å tilby arbeidsplassar, men no
seier Regjeringa nei.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:05:52]: Først:
Denne regjeringen viderefører ikke regjeringen Bonde­
viks satsing på fattigdomsbekjempelse. Vi mer enn fordo­
bler den satsingen i kampen mot fattigdom.
Til det andre spørsmålet vil jeg si at en av hovedutfor­
dringene vi har i norsk arbeidsliv, er å kunne inkludere
f.eks. funksjonshemmede i arbeidslivet. Jeg har diskutert
ganske grundig med en organisasjon som FFO, som altså
organiserer store deler av de funksjonshemmede i Norge,
om de tror at økt bruk av midlertidig ansettelse er det som
skal til for å få flere funksjonshemmede i jobb og dermed
gjøre noe med inkludering og gjøre noe med å bekjempe
fattigdom. FFO gir ett entydig råd: Gjør for all del ikke
det! Skap for all del ikke et A­lag og et B­lag i norsk ar­
beidsliv! Det vil gjøre at vi funksjonshemmede aldri vil
komme ut av fattigdomsfellen, for vi vil alltid bli tilbudt
midlertidige jobber, noe som gjør at vi ikke vil få den
trygghet som skal til for at vi skal kunne leve et inklude­
rende og normalt liv. Jeg tror at det kan være klokt også
for Kristelig Folkeparti å lytte litt til dem som har skoen
på, i denne saken.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen (H) [11:07:13]: Mitt spørsmål
går til kunnskapsministeren.
Framtidas velferd skapes ikke av Finansdepartementet,
men av mennesker med kunnskap og innstasvilje. Det er
derfor skuffende, men dessverre ikke overraskende, at alt
kunnskapsministeren til nå har markert seg på, handler
om å nedvurdere kunnskap og bagatellisere rekrutterings­
og ferdighetsproblemer.
Regjeringa har varslet at annet fremmedspråk likevel
ikke blir obligatorisk på ungdomstrinnet. Ifølge regje­
ringserklæringen skal fullført videregående opplæring gi
alle generell studiekompetanse, uavhengig av studiepro­
gram og ferdigheter. De nåværende regjeringspartiene
gikk i fjor imot at det skulle innføres opptakskrav i mate­
matikk og norsk ved allmennlærerutdanningen, og Regje­
ringa kutter i Forskningsfondet, noe som gir mindre pen­
ger til forskning i årene framover.
Til tross for at den forrige regjeringas strategiplan for
realfagene har begynt å gi positive resultater, har Norge
fortsatt den laveste andelen realfagsstudenter i OECD­
området. Antallet realfagslektorer er sterkt synkende. Ny­
rekrutteringen er lav, og de realfagslærerne som nå går ut
av skolen og pensjonerer seg, erstattes av realfagslærere
med mindre kompetanse. Dessuten presterer norske elev­
er gjennomgående svakt i realfag. Men disse alarmerende
utviklingstrekkene ser ikke ut til å bekymre kunnskapsmi­
nisteren, fordi elevene ifølge ham er veldig dyktige på
ting som ikke måles i undersøkelser, og de er veldig gode
til å samarbeide. Til å være kunnskapsminister bryr kunn­
skapsministeren seg lite om kunnskap.
Erkjenner statsråden at vi har et ferdighets­ og rekrut­
teringsproblem i realfagene, eller har vi det ikke? Og hva
vil han i så fall gjøre med det? Hvordan mener han at den­
ne antatte samarbeidsevnen kompenserer for svake fagli­
ge resultater?
Statsråd Øystein Djupedal [11:09:04]: Det er svikt i
interessen for og rekruttering til realfag i hele den vestlige
verden. Tall tyder på at problemene har vært særlig store
i Norge. Det er også bekymringsfullt at kompetansen
blant lærere i barneskolen er svak i realfag. Dette går ut
over elevenes forståelse og motivasjon i faget. Departe­
mentet arbeider bredt og målretter innsatsen for å styrke
realfagene gjennom programmet ««Realfag, naturligvis!»
Strategi for styrking av realfagene 2002--2007».
I dette er det særlig fire viktige satsingsområder som
det er viktig å understreke i denne sammenheng.
Jeg vil legge vekt på å styrke lærerkompetansen. Dette
skjer bl.a. gjennom Kunnskapsløftet, der realfag er priori­
tert gjennom nyutvikling av nettbaserte videreutdan­
ningstilbud i matematikk og naturfag, og styrking av læ­
rerutdanningen, der matematikk og naturfag er blant de
mest valgte fordypningsfagene.
Timetallet i naturfag og matematikk er økt på barne­
trinnet, matematikk er blitt obligatorisk på VK2, og nye
læreplaner i Kunnskapsløftet vil gi bedre innhold i opplæ­
ringen.
Det er opprettet tre nasjonale senter for realfag -- ett for
matematikk, ett for naturfag og ett for rekruttering til real­
fag -- og disse spiller en avgjørende rolle i styrkingsar­
beidet, særlig når det gjelder arbeidsmåter og motivasjon.
I tillegg ønsker jeg å skape en mer positiv holdning til
realfag også i samfunnet generelt. Dette vil vi bl.a. gjøre
ved å øke støtten til de regionale Vitensentrene.
Det er helt riktig som spørreren sier, at svikten i rekrut­
teringen til realfag er bekymringsfull. Det gjelder både
lærere og elever. Jeg tror det er spesielt viktig at vi får
kompetente lærere som kan motivere og inspirere ung­
dom til å velge realfag. Realfag er viktig for samfunnet
vårt. Det er viktig for den teknologiske utvikling, og det
er viktig for vår industri og vårt næringsliv. Den forrige
regjering gjorde mye på dette feltet i samarbeid med Stor­
tinget. Vår regjering vil også legge avgjørende vekt på
dette. Disse tiltakene jeg her skisserer, er noen av de man­
ge tiltak som vi ønsker oss for å styrke interessen.
La meg også si: Det er noen tegn til bedring. Blant an­
net er jeg blitt fortalt at det nå er matematikk som er det
mest ønskede valgfaget i lærerutdanningen.
Ine Marie Eriksen (H) [11:11:13]: Jeg takker for
svaret.
Flesteparten av de tiltakene statsråden ramser opp, er
tiltak som ble satt i verk av den forrige statsråden, og det
skulle bare mangle at ikke de ble fulgt opp.

2005
258 23. nov. -- Muntlig spørretime
Jeg har registrert at kunnskapsministeren til nå ikke har
engasjert seg overdrevent i kunnskap, men i bordvers og
bønn. Så min bønn -- hvis jeg kan få si det sånn -- til kunn­
skapsministeren må være at han begynner å engasjere seg
i saker som er viktige for å bygge kunnskapssamfunnet
framover, og engasjere seg mindre i det som foreldre,
elever og lærere kan ordne sjøl.
Men én ting slipper ikke statsråden unna. Når alle elev­
er -- uavhengig av studieprogram, uavhengig av reelle
kvalifikasjoner -- heretter skal oppnå generell studiekom­
petanse, så betyr det at kvaliteten i høyere utdanning sen­
kes. Dette er spesielt alvorlig for realfagene, fordi studen­
tene der allerede sliter med dårlige teoretiske forkunnska­
per. Én av årsakene til at man i Kunnskapsløftet vedtok to
års obligatorisk matematikk, var nettopp ønsket om å styr­
ke realfagene, og spesielt matematikk. Det stemte de nå­
værende regjeringspartiene imot. Det er en motstand jeg
antar står ved lag.
Hvordan mener statsråden at det å senke kravene til
elever og studenter skal gi flere og bedre realfagslærere?
Statsråd Øystein Djupedal [11:12:24]: Som jeg pre­
siserte i en tidligere replikk, vil vi når det gjelder studie­
kompetanse, komme tilbake til hvordan vi skal legge til
rette for dette.
Vi har mange positive erfaringer med at ungdom som
har gått gjennom et løp, kan velge å ta utdanning til et aka­
demisk­teoretisk yrke etterpå. Ikke minst er det mulig
gjennom elektrofagbrev å gå videre for å bli elektroinge­
niør. Realkunnskap er også en viktig bit av dette, måten å
kvalifisere seg til høyere utdanning på.
Det at vi har et bredere kunnskapssyn enn den forrige
regjering, er riktig. Vår regjering har et bredere kunn­
skapssyn, og det er avgjørende. Men samtidig skal vi ikke
senke kravene til høyere utdanning. Høyere utdanning er
uendelig viktig. Realfagskravene til høyere utdanning er
viktige, og vi skal gjøre det vi kan for å videreføre mye av
det som har blitt satt i gang tidligere, samtidig som vi også
skal satse på nye ting.
Som representanten også vet, har vi ikke sittet veldig
lenge i stolen -- det er fem eller seks uker vi har vært der --
så vi har ikke hatt mulighet til å rekke å gå dypt inn i hvor­
dan vi skal sette i verk nye tiltak knyttet til rekruttering til
realfag. Dette vil vi komme tilbake til, men det er, som
sagt, gjort et godt arbeid i forkant, og det arbeidet bygger
vi videre på.
Presidenten: Presidenten vil av hensyn til tiden kunne
akseptere kun to oppfølgingsspørsmål -- først fra Anders
Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [11:13:40]: Vi opplever sta­
dig at vi får litt ulike signaler fra statsråden.
På TV 2­nyhetene den 20. november sa statsråden -- i
hvert fall slik jeg oppfattet det -- at realfag egentlig ikke er
noe viktig for norsk skole, fordi vi kan samarbeide om å
finne løsninger.
Dagen etter på samme nyhetssending ble uttalelsene
noe nyansert, og de var mer i tråd med det statsråden her
gav som svar.
Men saken er dessverre den at norske åttendeklassin­
ger ligger tre år etter i matematikkunnskaper i forhold til
åttendeklassinger i sammenlignbare land i Sørøst­Asia.
Og det er en ganske dramatisk forskjell, særlig når en tar
i betraktning den visjonen Norge har om å bli verdens le­
dende kunnskapsnasjon.
Hva vil statsråden nå gjøre, i en situasjon hvor de vik­
tigste realfagslærerne ser ut til å bli pensjonert nesten
samtidig, for å beholde den kompetansen og utnytte den
så lenge den er der, for å rekruttere ikke bare elever, men
også lærere med kompetanse inn i realfagene?
Statsråd Øystein Djupedal [11:14:41]: Jeg vil være
veldig enig i at det er viktig at vi styrker lærerkompetan­
sen i realfag. Vi har satt i verk mange tiltak, og vi vil sette
i gang flere. I løpet av neste år skal vi bruke nesten
600 mill. kr til etterutdanning knyttet til Kunnskapsløftet.
En vesentlig del av disse 600 mill. kr som Stortinget alle­
rede har bevilget, vil gå til opprusting av etterutdanning
og kunnskap til realfagslærere i skolen. Dette er en viktig
bit av det kunnskapsløftet vi har bruk for, og det vil da
også gjelde kunnskapsløftet for neste høst, som jo er en
oppgradering og oppvurdering av realfagene.
Som alle vet: Det å gjøre store endringer i utdanning og
i utdanningskunnskap er ikke gjort i løpet av ett budsjett­
år, men mye godt arbeid er gjort i forrige stortingsperiode,
og mye godt arbeid er i gang og vil også fortsette. Jeg hå­
per at vi har snudd en nedadgående trend som vi har hatt
gjennom mange år. La meg bare fastslå at dette har pågått
gjennom mange år. Det startet for lang tid tilbake, men vi
skal klare å snu dette. Nå er vi på vei oppover igjen, og jeg
håper at vi gjennom de tiltak som vi setter i verk, og som
vi har satt i verk, skal heve realfagenes status og kvalitet
og på den måten gjøre det inspirerende for ungdommer å
velge realfag. Det er i hvert fall vårt mål.
Presidenten: Ola T. Lånke -- til oppfølgingsspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [11:15:47]: Svekkelsen av real­
fagskompetansen er bekymringsfull. Spørsmålet vi står
overfor, er i hvilken grad Norge skal klare å tilrettelegge
for at vi kan gjøre bruk av våre naturressurser i framtiden.
Et av våre naboland som vi ofte kan vise til, er Finland,
som har en av de mest konkurransedyktige økonomiene i
verden. De satser enda mye mer på realfag. Mens vi ligger
langt nede på denne listen, så senker altså vi kravene for å
komme inn på høyere utdanning. Jeg skal sitere fra vise­
rektor for sivilingeniørutdanninga ved Norges teknisk­
naturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim, en
institusjon som Djupedal kjenner veldig godt. Han uttalte
i Adresseavisen den 9. november at det er utelukket å ta
opp studenter på et svakere grunnlag enn i dag. Han sier
at NTNU allerede sliter med at elever fra videregående
skole har for dårlige forkunnskaper, og peker bl.a. på at
opptaksprøver er en løsning som er blitt mer aktuell.

23. nov. -- Ordinær spørretime 259
2005
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Er det en
ønsket utvikling at vi nå må få spesielle opptaksprøver
eller kanskje et ekstra forberedelsesår for å sikre at eleve­
ne har de nødvendige kunnskapene før de starter på høy­
ere studier -- det være seg realfag eller andre fag?
Statsråd Øystein Djupedal [11:17:12]: Svaret på
dette ligger i mye av det jeg allerede har sagt. Det tar år å
bygge opp igjen det som er tapt knyttet til kompetansen i
realfag og knyttet til interessen for realfag. Dette arbeidet
er startet, og vi viderefører dette med fornyet kraft.
I Kunnskapsløftet ligger det en oppgradering av realfa­
gene både i timetall og, ikke minst, i kompetanse hos læ­
rerne. Veldig mye av dette ligger hos lærerne. Men det er
selvfølgelig sånn at vi ikke skal ha en svekket kvalitet i
høyere utdanning, og den bekymringen som kommer fra
NTNU, tar vi selvfølgelig på alvor. NTNU har en søknad
inne i departementet knyttet til dette med opptakskrav
som jeg ikke vil forskuttere utfallet av. Den er til behand­
ling hos oss.
Utgangspunktet, og det vil jeg tro at representanten
Lånke og jeg deler, er at dette vil ta år. Men vi har startet
på en riktig vei. Det er tegn til at flere nå velger fordyp­
ning i realfag på lærerhøyskolene, og det er positivt. Det
er ting som tyder på at også realfagskunnskapene vil be­
dres gjennom de løft vi tar i Kunnskapsløftet til høsten. På
den måten håper og tror vi at vi i løpet av noen år vil se en
bedring på dette, en bedring ikke minst i kvaliteten på real­
fagene, og at lærerne selvfølgelig da inspirerer og moti­
verer. Læreren i klasserommet er jo den som skal klare å
inspirere ungdommene til å synes at realfag er morsomt
og interessant.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Peter Skovholt Gitmark
til utenriksministeren, må utsettes til neste spørretime, da
utenriksministeren er bortreist.
Spørsmål 5, fra representanten Vera Lysklætt til miljø­
vernministeren, er overført til fiskeri­ og kystministeren
som rette vedkommende. Etter anmodning fra fiskeri­ og
kystministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før
spørsmål 35, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 8, fra representanten Torbjørn Hansen til
miljøvernministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 14, fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til utviklingsministeren, er overført til utenriksminis­
teren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid
bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriks­
ministeren, som er bortreist.
Spørsmål 31, fra representanten Harald T. Nesvik til
helse­ og omsorgsministeren, er overført til samferdsels­
ministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra
samferdselsministeren blir dette spørsmålet flyttet og be­
svart etter spørsmål 20, som skal besvares av samme stats­
råd.
S p ø r s m å l 1
Ib Thomsen (FrP) [11:19:04]: Jeg opplever statsrå­
den som engasjert når det gjelder lokaldemokatiets vilkår,
et syn som jeg forresten deler med statsråden. Jeg vil til­
late meg å stille følgende spørsmål til kommunal­ og regi­
onalministeren:
«I 1998 gav Nittedal kommune tillatelse til oppføring
av et skogshusvære. Vedtaket ble påklaget, og Nittedal
formannskap tok klagen til følge. Vedtaket er påklaget av
fylkesmannens miljøavdeling, som ikke kan se at krav om
«særlige grunner» er oppfylt. Departementet har også
oppnevnt settefylkesmann for å behandle klagen.»
Og så spørsmålet:
«Kan statsråden se at dette er en stor trussel mot lokal­
demokratiet, og hva vil statsråden gjøre med dette for å
unngå et slikt overtramp av lokaldemokratiet i fremti­
den?»
Presidenten: Presidenten vil minne om at spørsmålet
bare skal leses opp, uten ytterligere tilleggssynspunkter,
bare leses opp som det er innlevert skriftlig.
Statsråd Åslaug Haga [11:20:08]: Jeg hører hva
presidenten sier, men jeg synes det er hyggelig å høre at
det er flere som er opptatt av lokaldemokratiet her.
Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken som det vises
til, fordi den fortsatt er under behandling. Men jeg forstår
at spørsmålet omhandler retten til statlig overprøving av
kommunale vedtak i saker som gjelder dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel.
For å dispensere fra plankravet i kommuneplanens areal­
del kreves at det foreligger «særlige grunner». Dette vil­
kåret må være oppfylt. Ingen har krav på å få dispensa­
sjon, og det skal i utgangspunktet ikke være kurant å få
dispensasjon. Loven bruker formuleringen «kan (...) gi»,
dvs. at det er bygningsmyndighetene som må vurdere om
det er hensiktsmessig å gi dispensasjon dersom vilkåret
for dette er oppfylt.
I plan­ og bygningsloven er det gitt hjemmel for fyl­
keskommunen og statlig organ til å påklage enkeltvedtak
dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndig­
hets saksområde. Etter forvaltningsloven skal klagein­
stansen være tilbakeholden med å overprøve vedtak hvor
kommunen har «det frie skjønn». Hvor tilbakeholden stat­
lig organ bør være ved spørsmål om overprøving av ved­
tak truffet av kommunen, vil likevel avhenge noe av sa­
kens karakter. Hovedregelen er at det skal legges stor vekt
på det lokale sjølstyret, men dersom kommunen har fattet
et vedtak som synes å være i strid med statlige retnings­

Trykt 9/12 2005
2005
260 23. nov. -- Ordinær spørretime
linjer, regionale planer e.l., kan det likevel være grunn for
statlig organ til å fremme klage på kommunens vedtak.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at plan­ og bygningslo­
ven er under revisjon, og både Miljøverndepartementet og
Kommunal­ og regionaldepartementet arbeider med opp­
følging av utredningene fra to lovutvalg, Planlovutvalget
og Bygningslovutvalget, som avgav sine utredninger i
henholdsvis mai 2003 og juni 2005. Gjennom dette arbei­
det vil bl.a. bestemmelsene om dispensasjon og klage på
kommunale vedtak etter plan­ og bygningsloven bli grun­
dig vurdert.
Ib Thomsen (FrP) [11:22:38]: Jeg forstår at stats­
råden også synes å mene at å øremerke midler kan være
en trussel mot lokaldemokratiet, som det at Fremskritts­
partiet foreslår øremerkede midler til eldreomsorg, er en
trussel mot lokaldemokratiet.
Nå har jeg forstått at statsråden mener at det spørsmå­
let jeg stilte, er viktig, og at hun vil forfølge det. Det er en
frustrasjon ute hos lokalpolitikere når en saksbehandler
hos fylkesmannen kan overprøve lokale vedtak, så jeg er
glad for at statsråden vil følge opp saken videre.
Statsråd Åslaug Haga [11:23:14]: Dette er en sak
som har en svært lang historie, og i lys av at den fortsatt
er til behandling, kan jeg ikke kommentere den spesielt.
Men det er klart at saken illustrerer et poeng, i den for­
stand at den illustrerer hvor vanskelig avveiningen er
mellom på den ene siden det å være opptatt av å ivareta
det lokale sjølstyre og på den andre siden være sikker på
at vi følger opp regler som er vedtatt i ulike sammenhen­
ger, på en god måte. I denne sammenhengen er det kon­
kret et spørsmål om hvordan man skal ivareta det kommu­
nale sjølstyre på den ene siden og de gode intensjonene en
har på den andre siden om at marka skal være et sted som
alle skal ha tilgang til og skal kunne bruke på en god måte,
og at man kan ta vare på de store natur­ og friluftsopple­
velsene som ligger i å bruke marka. -- En vanskelig avvei­
ning.
Presidenten: Ønsker Ib Thomsen tilleggsspørsmål?
Ib Thomsen (FrP) [11:24:21]: Nei takk.
S p ø r s m å l 2
Bent Høie (H) [11:24:35]: «Regjeringen har varslet
at de vil komme til Stortinget med en melding om de nye
regionene og hvilke oppgaver de skal ha.
Vil en slik melding også omfatte hvilke oppgaver som
kan overføres fra staten og dagens fylkeskommune til pri­
mærkommunene?»
Statsråd Åslaug Haga [11:24:51]: Regjeringa er
opptatt av å styrke lokaldemokratiet både på kommunalt
og regionalt nivå. Det er kommunene som er nærmest folk
i deres hverdag, og Regjeringa har i Soria Moria­erklær­
inga sagt at vi vil «sikre at oppgaver løses på lavest mulig
hensiktsmessige forvaltningsnivå», og bl.a. at «kommu­
nenes rolle som samfunnsutvikler skal styrkes». Vi er
grunnleggende opptatt av hvordan vi skal greie å utvikle
kommunene både som tjenesteleverandører og som de­
mokratisk arena.
Regjeringa har også varslet i Soria Moria­erklæringa at
det legges opp til en regionreform. Vi mener det er nød­
vendig å klargjøre hvilke oppgaver som skal ligge på det
regionale nivået, og vi mener det er nødvendig å tilføre
det nivået ytterligere oppgaver. Det er på regionnivå vi pr.
i dag har de største utfordringene, og det er dermed også
på det nivået at vi etter alt å dømme vil se de største end­
ringene i den helhetlige forvaltningsreformen som vi skal
ha på plass fra 1. januar 2010.
Så svaret på det spørsmålet som representanten Høie
stiller, er: Ja, vi vil også se på om primærkommunene skal
tilføres nye oppgaver, andre oppgaver, i det store arbeidet
som vi går inn i. Men samtidig er det ikke noen tvil om at
de største utfordringene ligger på regionnivå, på mellom­
nivå, og at det er det som i denne omgangen vil bli viet
mest oppmerksomhet, slik at vi greier å sikre en varig re­
form som både skal bidra til at vi styrker lokaldemokratiet
på det nivået, og at vi utfører oppgavene effektivt på mel­
lomnivå.
Bent Høie (H) [11:27:07]: Jeg er enig i at det er på
regionalnivået de største utfordringene er, selv om jeg
ikke er enig i den konklusjonen som kommunalministeren
og Regjeringen har på det, nemlig at en skal videreføre det
nivået. Jeg mener at konklusjonen på det burde vært at en
la ned det nivået og overførte oppgavene til kommunen
sammen med nye statlige oppgaver til kommunen.
Det som imidlertid bekymrer meg i statsrådens svar, er
akkurat det at en har så stort fokus på at disse nye regio­
nene må få nye oppgaver, samtidig som jeg registrerer
veldig få konkrete eksempler på hvilke oppgaver dette
skal være.
Kan kommunalministeren i dag garantere at denne re­
formen ikke kommer til å gå på bekostning av primær­
kommunenes oppgaver, at det altså ikke vil bli overført en
eneste oppgave fra primærkommunene til dette nye regi­
onalnivået, men at oppgavene i tilfelle skal gå andre vei­
en, nemlig til primærkommunen? Mange kommunepoliti­
kere rundt omkring i landet er bekymret for at disse skal
komme på bekostning av kommunene og ikke på bekost­
ning av staten.
Statsråd Åslaug Haga [11:28:11]: Regjeringa er
tindrende klar på hva som er vår målsetting med denne
forvaltningsreformen. Det er at vi skal flytte makt fra
stat og nærmere folk, til regionnivå, eventuelt til kom­
munenivå og til primærkommunene. Det er ingenting i
vår tenkning som skulle tilsi at vi skulle flytte noe makt
og myndighet fra kommunene. Snarere tvert imot er vi
opptatt av at kommunene skal være det helt sentrale ni­
vået. Det er det som ligger nærmest folk, og vi skal ut­
føre så mange oppgaver som overhodet mulig på det ni­
vået. Så det ligger overhodet ingen tenkning eller planer
om at vi skal ribbe primærkommunene for noen opp­
gaver.

261
23. nov. -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2005
Bent Høie (H) [11:29:04]: Jeg er glad for at en presi­
serer at en ikke ønsker å ta oppgaver fra kommunene. Jeg
lurer på om en allerede nå har begynt å tenke på hvilke
eventuelle statlige oppgaver en kan flytte til primærkom­
munene, slik at primærkommunene i samarbeid kan løse
disse, og ikke minst på hvilke beslutninger som i dag tas
av ansatte i staten, som heller bør tas av folkevalgte på et
lokalt nivå, f.eks. knyttet både til landbruksforvaltningen
og til miljøforvaltningen.
Statsråd Åslaug Haga [11:29:50]: Det er sjølsagt
fristende for meg å hive meg over i en debatt om hvilke
oppgaver som skal flyttes, både hvilke oppgaver som
skal flyttes fra stat til region, eventuelt fra statlig til
kommunalt nivå og fra regionalt nivå til kommunalt. Det
er fristende for meg å gå inn i debatten om hva vi kan
flytte fra stat og over til folkevalgt kontroll, men jeg skal
beherske meg på dette området, for nå er det viktig, hvis
vi skal komme i mål med denne prosessen, at vi gjør ting
i riktig rekkefølge. Det er avgjørende for meg, som skal
ha ansvaret for å dra dette i land innenfor rammen til Re­
gjeringa, at jeg ikke nå framskriver slutninger som gjør
at prosessen låser seg. Derfor ber jeg om respekt for at
vi trenger å gå noen runder innad i Regjeringa, og også
med alle de aktørene som skal høres i denne prosessen,
før jeg blir tydelig på hvilke oppgaver jeg mener skal
flyttes.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Peter Skovholt Gitmark til uten­
riksministeren:
«Zimbabwes befolkning lider. Landets håpløse økono­
miske utvikling de seneste årene har ført til at den offisi­
elle andelen av befolkningen som lever under fattigdoms­
grensen, er rundt 80 pst. og arbeidsledigheten er skyhøy.
I tillegg lever minst halvdelen av befolkningen med kro­
nisk matvaremangel. Midt i denne elendigheten har landet
et regime som i stadig økende grad setter demokratiet og
demokratiske verdier til side og beriker seg selv til det ab­
surde.
Hva gjør Norge for å bedre situasjonen i Zimbabwe?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 4
Per Roar Bredvold (FrP) [11:31:10]: Jeg ønsker å
stille forsvarsministeren følgende spørsmål:
«Forsvaret har bestemt å parkere et artillerisystem,
nemlig Multiple Launch Rocket System (MLRS), uten at
Stortinget har vært med på avgjørelsen. Et system som det
er investert over 1,5 mrd. kr i.
Er statsråden bekvem med at så store avgjørelser blir
tatt av Forsvaret uten politisk påvirkning, og vil hun for
ettertiden la politikerne få være med på å avgjøre så store
forandringer av det norske forsvar?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:31:45]:
Beslutningen om å anskaffe et mobilt rakettartillerisys­
tem, MLRS, som en del av det norske landforsvaret ble
tatt av Stortinget i 1995 i forbindelse med behandlingen
av forsvarskomiteens innstilling til statsbudsjettet samme
år.
Anskaffelse av to typer bomblets­ammunisjon var en
del av prosjektet. Så langt har kravet til selvødeleggel­
sesmekanisme ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke
anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet.
På denne bakgrunn og for å tilpasse aktivitetsnivået i
Hæren til vedtatt forsvarsbudsjett for 2005 tok generalin­
spektøren for Hæren MLRS ut av daglig drift fra somme­
ren 2005. Systemet er imidlertid fortsatt teknisk operativt,
selv om det i inneværende vernepliktskontingent ikke ut­
dannes personell til å betjene det. Materiellet er lagret ved
artilleribataljonen på Setermoen i Troms.
Ved behandlingen av innstillingen til den siste lang­
tidsproposisjonen om Forsvaret i perioden 2005­2008
sluttet Stortinget seg til forslaget om en ny hærstruktur.
Formålet med omleggingen var å styrke Forsvarets opera­
tive evne. Endringen innebærer en kvalitativ forbedring
av strukturen, ved at Hærens styrker vil bli mer anvend­
bare og tilgjengelige. I lys av dagens sikkerhetspolitiske
utfordringer vil Hæren dermed kunne ivareta kravene til
rask reaksjon, fleksibilitet og kvalitet på en bedre måte
enn før.
De overordnede rammer for hele Forsvarets utvikling
er en politisk sak. Forsvarets oppgaver, overordnede
struktur og grunnleggende innretning er spørsmål som be­
handles politisk og forelegges Stortinget for vurdering og
beslutning, bl.a. i forbindelse med behandlingen av For­
svarets langtidsplaner. Forsvaret, herunder forsvarsgrene­
ne, skal utøve sin virksomhet innenfor de rammer som er
lagt fra storting og regjering. Dette er gjort helt klart over­
for hele Forsvarets organisasjon.
Når det gjelder den videre utviklingen av Hæren, vil
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med gjennomar­
beidede, helhetlige anbefalinger, senest i forbindelse med
framleggelsen av neste langtidsplan for Forsvaret.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:34:11]: Jeg takker
statsråden for svaret. Det som er et faktum, er at MLRS­
systemet er tatt ut av bruk, parkert i en garasje på Seter­
moen leir i påvente av videre bruk, eventuelt salg, even­
tuelt skroting. Dette kan ha flere årsaker. Ifølge stabssjef
i Hærstaben, Arne Skjærpe, skyldes dette, i henhold til en
artikkel i Aftenposten 16. november, årets trange budsjett
og overforbruk i Hæren i fjor, mens oberst Stein Erik
Lauglo, fagsjef artilleri og luftvern i Forsvarsstaben, sier
at MLRS var en «del av datidens hær. Dagens hær er så
liten at systemet er mindre relevant».
Kan statsråden presisere hva som er årsaken til at
MLRS­systemet står parkert i en garasje? Er det at Hæren
er under omorganisering, er det økonomi, eller er det
eventuelt en annen årsak?
Forhandlinger i Stortinget nr. 19
19

2005
262 23. nov. -- Ordinær spørretime
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:35:06]:
Når det gjelder hvorfor det ble tatt ut av drift i sommer,
var det først og fremst på bakgrunn av at Hæren hadde en
driftsramme som var veldig redusert på grunn av overfor­
bruket i fjor, og at det førte til at man måtte gjøre noen
valg i forhold til hva man skulle drive videre med. Da tok
man ut MLRS­systemet, fordi det er ressurskrevende å
holde i drift, men også fordi det, som jeg også nevnte i
svaret mitt, er et system som man i dag ikke har den god­
kjente ammunisjonen for. Dette var en vurdering som ble
gjort av generalinspektøren, og det er det som ligger til
grunn. Det er fullt mulig å ta dette våpensystemet i bruk
igjen hvis det skulle være økonomi til det og man ønsker
å gjøre det.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:07]: Jeg takker
statsråden nok en gang for svaret. Det som er sikkert, er at
MLRS­systemet er et unikt våpen. Det kan avfyre tolv ra­
ketter samtidig mot tolv forskjellige mål på opptil 40 ki­
lometers avstand -- altså et helt unikt våpensystem.
Mitt neste spørsmål vil så være: Synes ikke forsvars­
ministeren at det ved en sak i denne størrelsesorden og av
et slikt omfang, der Stortinget var med og bestemte -- to­
talt skulle dette være et kjøp på 2,8 milliarder kr, hittil har
vi brukt 1,5 milliarder kr, men Forsvaret pakker det ned
uten at Stortinget er med på å ta den avgjørelsen -- ville
være naturlig, slik jeg ser det, at også Stortinget skulle
være med og bestemme at vi eventuelt skal stue det vekk,
siden dette er en stor omorganisering av Forsvaret?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:36:56]:
Dersom dette skal avhendes for godt, er det helt klart en
beslutning som Stortinget skal ta, og som vi vil komme
tilbake med til Stortinget.
Det som også er et krav, er at Forsvaret må holde seg
innenfor vedtatte økonomiske rammer, som også Stortin­
get har vedtatt, og siden i år har vært et veldig vanskelig
år, spesielt for Hæren, ble det vedtatt å stille det i bero og
lagre det, og ikke utdanne personell i inneværende år.
Men dersom dette permanent skulle bli tatt ut av drift, vil
det være en beslutning som Stortinget skal få ta etter at det
blir gjort en vurdering fra vår side av det.
Presidenten: Spørsmål 5 vil bli svara på seinare.
S p ø r s m å l 6
Anne Margrethe Larsen (V) [11:38:00]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Den omfattende tareskogdøden langs kysten blir av
forskere betegnet som en miljøkatastrofe. Nye målinger
viser at 50 pst. av tarevegetasjonen fra Lindesnes til Ber­
gen og hele 90 pst. på strekningen Oslo--Kristiansand er
forsvunnet. Forskere beskriver et økosystem i ubalanse,
med store konsekvenser for fiskeyngel og skalldyr, men
kjenner ikke årsakene til dette miljøproblemet.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette mot tareskogdø­
den?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:38:44]: Sommeren
2004 oppdaget forskere fra NIVA at sukkertaren var i ferd
med å forsvinne fra store deler av kysten mellom svenske­
grensen og Lindesnes. Miljøverndepartementet gav på
bakgrunn av dette Statens forurensningstilsyn og Direkto­
ratet for naturforvaltning i oppdrag å sette i gang et treårig
sukkertareprosjekt. Målet med prosjektet er først og
fremst å avdekke omfanget av tilbakegangen av sukkerta­
re og årsakene til dette. I tillegg blir det gjort undersøkel­
ser om virkningen for det biologiske mangfoldet i kystso­
nen. Prosjektet startet i 2005 og skal gå fram til 2007. I år
er det avsatt noe over 3 mill. kr til arbeidet.
Prosjektet er godt i gang, men vi har ennå ikke sikker
kunnskap om årsakene til den omfattende sukkertaredø­
den. Vi venter bl.a. på opplysninger om hvor det slammet
som nå dekker store deler av havbunnen, kommer fra.
Dette slammet er med på å hindre unge tareplanter i å fes­
te seg.
Det kan være mange årsaker til denne alvorlige situa­
sjonen, f.eks. klimaendringer, økte utslipp fra kontinentet
eller økte utslipp i Norge. Dersom problemet skyldes for­
urensning, har de tiltakene som er satt i verk til nå, åpen­
bart ikke vært tilstrekkelige. Eventuelle nye tiltak vil få
konsekvenser for dem de rettes mot, og vi er derfor nødt
til å bruke den tiden som kreves for å få fram tilstrekkelig
kunnskap om hva som skjer. Dette er ikke minst viktig
hvis det viser seg at årsakene ligger utenfor landets gren­
ser, og at problemet dermed må løses gjennom et interna­
sjonalt samarbeid.
Jeg kan forsikre om at vi følger denne svært alvorlige
saken med høyeste prioritet, og at vi vil ta stilling til hvil­
ke tiltak som kan settes i verk, så snart den nødvendige
kunnskapen er på plass.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:41:09]: Jeg takker
statsråden for et utfyllende svar.
Det er positivt at miljøproblemene rundt sukkertaren
tas på alvor. Konsekvensene spesielt for torskeyngelen i
fjordene er store. Jeg er kjent med at forskerne om kort tid
vil framlegge en ny delrapport om mulige årsakssammen­
henger, bl.a. dette med nedslamming og økt forekomst av
næringssalter. Kan statsråden si noe mer om tidsaspektet
for en eventuell handlingsplan? Er det satt av tilgjengelige
økonomiske midler for forskning og tiltak i 2006?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:41:52]: Det er viktig at
vi finner årsakene før vi setter i gang tiltak. Derfor må vi
få lov til å bruke den tiden vi nå trenger, for å finne årsa­
kene, slik at tiltakene blir relevante. Jeg kan forsikre om
at vi skal ha høy prioritet på saken, og at tiltakene vil bli
satt i gang så snart vi har bedre kjennskap til årsakene.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:42:23]: Jeg takker
igjen for utfyllende svar.
Dersom sukkertaren dør på grunn av næringssalter fra
kontinentet, som statsråden også antydet, er dette et mil­
jøproblem for mange nordsjøland. Vil statsråden da ta et
videre initiativ til oppfølging i et bredt nordsjøsamarbeid?

23. nov. -- Ordinær spørretime 263
2005
Statsråd Helen Bjørnøy [11:42:46]: Jeg kan forsikre
om at vi vil ta de initiativ i de relevante internasjonale fora
som det er nødvendig å ta for å få en løsning på problemet.
Det kan være nordiske, men også andre internasjonale
fora.
S p ø r s m å l 7
Ivar Kristiansen (H) [11:43:20]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Kirkenes Transit har fått tillatelse fra SFT til 25 omlas­
tinger av gasskondensat i Bøkfjorden i Finnmark. Samtidig
stiller SFT krav til analyser som er vanskelige å imøtekom­
me, og som vil være nærmest umulige å innfri når de senere
vil utvide antall omlastinger. SFT har samtidig gjort det
klart at de helst ser at denne aktiviteten ikke legges til Bøk­
fjorden i det hele tatt, siden fjorden er nasjonal laksefjord.
Er statsråden enig i at omlasting av petroleum bør kun­
ne tillates i en nasjonal laksefjord?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:44:11]: Kirkenes Transit
planlegger å igangsette omlasting av gasskondensat fra
Russland i Bøkfjorden i Sør­Varanger kommune. Omlast­
ingen vil skje ved at skip med kondensat kommer fra
Russland og overfører sin last til større produkttankere
som forankres ved Reinøy i Bøkfjorden.
Statens forurensningstilsyn fastsatte 7. november 2005
beredskapskrav for selskapet for inntil 25 omlastingsope­
rasjoner av kondensat fra Russland i Bøkfjorden. Det stil­
les også krav om at miljørisikovurdering, beredskapsana­
lyse og beredskapsplan oppdateres før operasjonen kan
starte. Etter SFTs vurdering anses ikke denne omlastings­
aktiviteten som konsesjonspliktig etter forurensningslo­
ven. En økning utover 25 omlastinger vil imidlertid etter
SFTs vurdering være konsesjonspliktig og forutsette søk­
nad til SFT om tillatelse.
Områdets status som nasjonal laksefjord er også vur­
dert av SFT på bakgrunn av faglige innspill fra Direktora­
tet for naturforvaltning.
Miljøverndepartementet er klagemyndighet i saken.
Jeg kan av den grunn ikke kommentere representantens
spørsmål på nåværende tidspunkt.
Ivar Kristiansen (H) [11:45:52]: Dette er jo en stor
og meget viktig prinsipiell sak, og enhver beslutning som
statsråden vil komme til å fatte i denne saken, vil være
særdeles interessant og prinsipiell for de fjordene som er
underlagt det vedtaket som ble fattet i St.prp. nr. 79 for
2001--2002, og selvfølgelig også for fremtiden når det
dessverre kommer en ny runde.
Vil statsråden kunne garantere -- hvis man skal innta
samme synspunkt i departementet som det man har lagt til
grunn som råd fra SFT, og også fra Direktoratet for natur­
forvaltning -- at man vil iverksette en konsekvensanalyse
for hva slags skadevirkninger dette vil få for Kirkenes og
Finnmark fylke?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:46:56]: Jeg håper på
forståelse for at jeg ikke kan kommentere dette så lenge
miljøverndepartementet er klagemyndighet i denne aktu­
elle saken.
Ivar Kristiansen (H) [11:47:09]: Jeg har selvfølge­
lig forståelse for at det er vanskelig å kommentere en sak
som denne, men samtidig forventer jeg at miljøvernminis­
teren har forståelse for hva som kan skje med alle de store
planene, herunder dem som også den nåværende regjering
har for nordområdene, for Finnmark og ikke minst for
Kirkenes og Sør­Varanger, som er porten til Barentshavet,
porten til Russland, og for all planlagt virksomhet og ak­
tivitet som skal skje i dette området.
Et negativt vedtak i tråd med det som SFT og DN fak­
tisk råder til, vil komme til å skru tiden flere tiår tilbake i
optimisme, i utvikling og i fremtidstro for Kirkenes. Sam­
tidig er det soleklart at et negativt vedtak, ut fra mitt
ståsted, vil danne presedens og føre til akkurat de samme
særdeles negative konsekvenser som jeg er ganske over­
bevist om ikke var tilsiktet da Stortinget fattet sitt vedtak
i St.prp. nr. 79.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:48:16]: Jeg skjønner
engasjementet, men jeg håper på forståelse for at jeg må
være tydelig og klar på at vi er klagemyndighet og dermed
ikke kan kommentere saken.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Torbjørn Hansen til miljøvernmi­
nisteren:
«Regjeringen skriver i Soria Moria­erklæringen at man
vil ferdigstille opprettelsen av nasjonale laksefjorder og
­vassdrag. Forskere har pekt på at dette ikke er et målrettet
tiltak i forhold til å bevare villaksen. Laksefjorder har på
sikt konsekvenser for mange arbeidsplasser i distriktene.
Hva er framdriften når det gjelder nye nasjonale lakse­
fjorder og ­vassdrag, og hvilke erfaringer har man gjort
seg med nåværende laksefjorder?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trekt.
S p ø r s m å l 9
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:48:41]:
Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til miljøvernminis­
teren:
«I Soria Moria­erklæringen står det at Regjeringen vil
lage en egen utredning som skal se på konsekvensene av
global oppvarming for miljøet og naturressursene i Ba­
rentshavet.
Når forventes denne utredningen å være klar, og vil
den bli sett i sammenheng med forvaltningsplanen for Ba­
rentshavet og havområdene utenfor Lofoten?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:49:11]: Regjeringen
ser det som svært viktig å arbeide kontinuerlig med å sikre
en best mulig forståelse av konsekvensene av global opp­
varming og økte CO 2 ­nivå i atmosfæren, herunder for
miljøet og naturressursene i havet. Fiskens vandrings­

2005
264 23. nov. -- Ordinær spørretime
mønster, og derved også utbredelse av sjøfugl, er nært
knyttet til havtemperatur, saltgehalten i havet og strøm­
forhold. CO 2 ­nivået i havet kan være viktig for primær­
produksjon og for flere kalkdannende organismer.
Den omfattende dokumentasjonen om klimaendringer
i Arktis som ble lagt fram for Arktisk Råds ministermøte
i november i fjor, viser at klimaendringene allerede er i
gang i Arktis. Videre er det som grunnlag for arbeidet
med forvaltningsplanen for Barentshavet gjennomført
mer konkrete faglige utredninger om sammenhengene
mellom klimaendringer og miljøtilstanden i Barentshavet.
Dette sikrer et godt faglig grunnlag for det pågående
arbeidet med forvaltningsplanen, men det er samtidig vik­
tig å sikre en kontinuerlig videre kunnskapsoppbygging
om disse spørsmålene.
Utredningen som Regjeringen har varslet, vil bygge vi­
dere på det faglige grunnlaget som allerede foreligger. Ut­
redningen vil omfatte komplekse problemstillinger. Det
vil derfor nødvendigvis måtte ta noe tid å få den ferdig.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:50:58]:
Jeg takker for svaret.
Det er godt at vi skal ha et kontinuerlig fokus på klima
i forhold til de utfordringene som klimaet gir oss. Men det
er nå slik at endringer i klimaet vil kunne påvirke utbre­
delsesmønster for og vandring av f.eks. fisk, som miljø­
vernministeren selv var inne på. Vil ikke en klimaanalyse
da si noe om framtidas endringer i det naturmiljø som for­
valtningsplanen er ment å ta hensyn til? For hvis fiskeyng­
elen endrer sine oppholdsområder, vil jo det kunne bety at
Regjeringen kanskje sier nei til å bore i fiskens gyteområ­
de, mens den sier ja til å bore i fiskens yngleområde. Ser
statsråden denne problemstillingen?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:51:54]: Det er helt rik­
tig å være opptatt av alle elementer, både i forvaltnings­
planen og i andre utredninger som vil komme etter hvert.
Det er viktig at forvaltningsplanen nå legges til grunn for
beslutninger som skal tas for hele forvaltningspraksisen,
og gjennomføringen av ulike tiltak og ulike konklusjoner
som vi skal trekke etter forvaltningsplanen. Jeg kan forsi­
kre representanten om at vi skal jobbe godt med forvalt­
ningsplanen, nettopp for at vi skal kunne trekke gode kon­
klusjoner på bakgrunn av den.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:52:30]:
Jeg takker igjen for svaret.
Ja, det er nå slik at Stortinget skal få seg forelagt for­
valtningsplanen for Barentshavet i 2006, og vi skal da
vedta forvaltningen av et sårbart område. I ettertiden vil vi
vite mer, og det sier statsråden i dag: Vi vil få en delutred­
ning etter at denne planen foreligger. Jeg må da kunne
spørre nok en gang om ikke klimaet og konsekvensene av
global oppvarming er viktig for det faglige grunnlaget
som forvaltningsplanen skal bygges på, og som vi skal
fatte vedtak ut fra?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:53:11]: Jeg vil under­
streke at det vil være en omfattende dokumentasjon som
vil ligge til grunn når vi skal trekke konklusjoner på basis
av forvaltningsplanen. Men det vil alltid være behov for
mer kunnskap. Alt tyder på at klimaendringene i Arktis er
omfattende, og at disse vil være i endring framover. Der­
for vil vi kontinuerlig være opptatt av å øke vår kunnskap
og forståelse. Derfor vil vi også kontinuerlig være opptatt
av å oppdatere oss. Den planen som representanten etter­
lyser, vil være et ledd i den langsiktige, kontinuerlige opp­
dateringen som alltid må finne sted for nordområdene.
S p ø r s m å l 1 0
Gunnar Gundersen (H) [11:54:16]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Bygging av småkraftverk kan gi et verdifullt bidrag
til økt kraftproduksjon i Norge, samtidig som det kan gi
mange grunneiere i distriktene verdifulle ekstrainntekter.
Det er derfor viktig å gi incitamenter til økt bygging av
småkraftverk. I Soria Moria­erklæringen sier Regjeringen
at den vil innføre et grønt sertifikatmarked for ny fornybar
energi og mini­ og mikrokraftverk. Men det står ingen
ting om småkraftverk.
Betyr dette at Regjeringen ikke vil inkludere småkraft­
verk i et grønt sertifikatmarked?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:54:59]: Norge er
fra naturens side meget godt utrustet for å produsere for­
nybar energi. Det gjelder selvsagt vannkraft -- som står for
99 pst. av elektrisitetsproduksjonen vår i dag -- og det gjel­
der vind, bølger, tidevann, bioenergi m.m. Jeg vil legge til
rette for at vi på en forsvarlig måte kan utnytte disse res­
sursene. Regjeringen vil bl.a. i større grad legge opp til å
utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisteren­
de vannkraftverk og i bygging av små­, mini­ og mikro­
kraftverk.
Når det gjelder elsertifikatmarkedet, vil jeg bruke noe
tid på å vurdere utformingen av de ulike elementene i ord­
ningen før jeg sier noe mer om hva som blir Regjeringens
tilnærming. Dette inkluderer spørsmålet om hvilke ener­
gikilder som skal inkluderes i en slik ordning. Et pliktig
elsertifkatmarked er et kraftfullt virkemiddel, og det er
viktig at vi vurderer utformingen nøye.
Et sentralt element i vurderingene må være at utnytting
av våre verdifulle naturressurser skal skje på en miljømes­
sig forsvarlig måte, slik at prosjektene som blir realisert,
samlet sett er gunstige for samfunnet.
Gunnar Gundersen (H) [11:56:15]: Jeg takker for
svaret og for mange interessante avveininger.
Når det gjelder å vurdere, håper jeg Regjeringen bru­
ker kort tid, for her går toget. Dette er et kjempepoten­
sial for Distrikts­Norge. NVE har beregnet det til å være
25 TWh. 80 pst. av det potensialet ligger innenfor små­
kraft, og det vil bety investeringer opp imot 40 milliar­
der kr og en betydelig kontantstrøm for Distrikts­Nor­
ge. Det er en distriktsnæring, og det er en miljømessig
riktig næring, så her gjelder det å stimulere nå når mu­
lighetene ligger der. Det håper jeg olje­ og energiminis­
teren tar fatt i.

23. nov. -- Ordinær spørretime 265
2005
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:57:00]: Det er helt
riktig som det ble sagt av representanten Gundersen, at
det ligger et betydelig potensial i dette. Regjeringen vil
prioritere arbeidet med å finne fram til gode ordninger i
forhold til å nå de målsettinger Regjeringen har satt seg på
dette området.
Likevel er det slik at utformingen av et slikt regelverk
også skal stå seg over lang tid framover, og det er derfor
nødvendig å foreta en grundig vurdering. Jeg vil derfor
komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, når Regje­
ringen har foretatt den vurderingen.
Gunnar Gundersen (H) [11:57:31]: Jeg vil gjenta
at jeg håper ikke det varer så lenge, for det ikke å inklu­
dere småkraftverk i grønt sertifikatmarked vil være å
diskriminere småkraftverk i forhold til annen miljøvenn­
lig energi.
Jeg vil også påpeke at Norge har en hundreårig tradi­
sjon når det gjelder industri for å lage utstyr til kraftverk,
og denne industrien er også i ferd med å gå tapt hvis man
ikke får fart på å likestille småkraft med annen miljøvenn­
lig energi i grønt sertifikatmarked. Så istedenfor bare å sti­
mulere til vindkraft, som jo stimulerer dansk industri, sy­
nes jeg Regjeringen må være bevisst på også å stimulere
det som skal til for å opprettholde den norske industrivirk­
somheten på dette området.
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:58:21]: Som jeg
også sa i mitt første svar, vil Regjeringen legge opp til at
vi skal utnytte potensialet både i eksisterende vannkraft­
produksjon og i bygging av små­, mini­ og mikrokraft­
verk. Man er allerede i gang med å finne ut en måte å gjøre
det på og å få et regelverk for dette, og vi vil komme til­
bake og presentere det på et senere tidspunkt.
Presidenten: Vi går vidare på spørsmål om småkraft­
verk.
S p ø r s m å l 1 1
Torbjørn Andersen (FrP) [11:59:01]: Jeg har føl­
gende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Interessen for å bygge småkraftverk er betydelig og
økende. I forbindelse med Stortingets behandling av
Supplering av Verneplan for vassdrag, St.prp. nr. 75 for
2003--2004, ble det vedtatt en grense for konsesjonsbe­
handling av kraftverk i vernede vassdrag på 1 MW instal­
lert effekt. En slik grense kan skape tilpasninger som gir
dårlige energiøkonomiske løsninger.
Vil statsråden vurdere å øke grensen til 3 MW i verne­
de vassdrag, slik at for eksempel Tovdalselva likestilles
med Bjerkreimsvassdraget?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:59:59]: St.prp. nr. 75
for 2003--2004, Supplering av Verneplan for vassdrag, ble
vedtatt av Stortinget den 18. februar i år. Med denne supp­
leringen ble om lag ytterligere 50 vassdrag vernet mot
kraftutbygging. Fra før var om lag 340 vassdrag vernet i
Verneplan for vassdrag.
Samtidig med at 50 nye vassdrag ble vernet, vedtok
Stortinget å åpne for konsesjonsbehandling i vernede
vassdrag for de minste kraftverkene -- mikro­ og mini­
kraftverk -- med installert effekt opp til 1 MW. Tidligere
har det ikke vært adgang til å gi konsesjoner til kraftut­
bygging i vernede vassdrag. Det ble framhevet at mikro­
og minikraftverk som oftest har små konsekvenser for
miljøet, og at det er god grunn til å likestille mikro­ og mi­
nikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som
kan få konsesjon. En grense på f.eks. 5 MW ble vurdert
som for høy, da det kunne åpne for prosjekter som ble
oppfattet som mer tradisjonell kraftutbygging og dermed
undergrave verneplanens betydning.
Bjerkreimsvassdraget i Rogaland var blant vassdrage­
ne som ble vernet ved verneplansuppleringen. For dette
vassdraget ble det satt en særskilt grense på 3 MW for små
kraftverksprosjekter som kan konsesjonsbehandles.
Jeg kan ikke utelukke at grensen på 1 MW medfører
uheldige energiøkonomiske løsninger. Slike eventuelle
tilpasningsproblemer kan imidlertid alltid oppstå når det
settes størrelsesbegrensninger, uavhengig av hvor den
konkrete grensen settes. Disse problemene må veies opp
mot verneplanens formål, som er å beskytte verdifull na­
tur. Å sikre en god beskyttelse av verneverdiene må her
være avgjørende.
Muligheten til å konsesjonsbehandle kraftverkprosjek­
ter i vernede vassdrag har kun eksistert siden februar i år.
Det er etter min mening altfor tidlig å vurdere endringer i
disse nye reglene. Nå må vi fokusere på å utvikle en best
mulig praktisering av det regelverket som nylig er vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:01:53]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Statsråden er utmerket godt kjent med at nettopp
Senterpartiet fremmet en rekke forslag om at 13 -- var det
vel -- vassdrag skulle unntas fra supplerende verneplan.
Ett av de vassdragene er det vassdraget jeg viser til her i
mitt spørsmål, nemlig Tovdalsvassdraget. Fremskrittspar­
tiet stemte for Senterpartiets forslag om å ta Tovdalsvass­
draget ut av supplerende verneplan.
Senterpartiet hadde også et eget forslag som gikk på å
øke grensen til 1,5 MW installert effekt i vernede vass­
drag. Er det slik å forstå at Senterpartiet har gått bort fra
dette nå?
Når det gjelder Tovdalsvassdraget, er det senterparti­
ordførere i samtlige av de tre kommunene som er mest be­
rørt. De har alle, sammen med kommunene, gått sterkt
imot det vernet i Tovdalselva, som jeg snakker om. Det er
mange kraftverk som står rimelig i stampe nå, i påvente av
en avklaring fra statsråden. Her trenger vi en avklaring.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:02:57]: Alt det
representanten Andersen nå sier i sitt tilleggsspørsmål, er
selvfølgelig riktig i forhold til behandlingen av denne sa­
ken i Stortinget. Senterpartiet hadde et annet syn enn det
som ble Stortingets vedtak.
Min jobb som statsråd er å forvalte de vedtak som Stor­
tinget har gjort, og forholde meg til dem. Dette vedtaket
ble gjort i februar i år. Som jeg sa i mitt første svar, er det

2005
266 23. nov. -- Ordinær spørretime
verken god kutyme eller rimelig å endre vedtak som ble
gjort for tre kvart år siden. Som jeg også sa i mitt første
svar: Det som nå er viktig, er å håndtere dette på en skik­
kelig måte, ivareta vernehensyn og utvikle en best mulig
praktisering av det regelverket som Stortinget nylig har
vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:03:42]: Jeg takker
nok en gang for svaret.
Statsråden nevnte at han så faren for at det kunne bli
noen dårlige tilpasninger i forhold til en grense på 1 MW
i vernede vassdrag. Da kan jeg si at det jo ikke er noe spe­
sielt gunstig miljømessig at det bygges f.eks. to små kraft­
verk på rett under grensen på 1 MW istedenfor ett kraft­
verk på 2,8 MW. Realiteten er at de ytre fysiske størrelse­
ne på installasjoner, rørgater, kraftturbiner, turbinhus og
slike ting er høyst marginale om man bygger på 1 MW,
2,5 MW eller 2,8 MW. I det perspektivet vil jeg be stats­
råden se nettopp på denne grensen og se om det i noen
vassdrag går an å øke grensen på 1 MW. Det skapes øko­
nomisk ulønnsomhet i en del prosjekter hvis man må ned
under 1 MW, så i forhold til investeringene er det ikke
økonomi i en god del prosjekter. Jeg ber statsråden tenke
litt på det.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:04:49]: Nå er det
for det første slik at lønnsomheten i mikro­ og minikraft­
verk også vil være avhengig av den utformingen vi gjør av
regelverket med elsertifikat, som jeg allerede har svart at
Regjeringen vil komme tilbake til.
For det andre er det slik at også mikro­ og minikraft­
verk opp til 1 MW skal konsesjonsbehandles, og det er
slett ingen selvfølge at det blir åpnet for å bygge tre kraft­
verk på 1 MW i stedet for ett på 3 MW. Her vil det være
en vurdering fra gang til gang av hva som er tjenlig i for­
hold til de miljøhensyn som skal tas i et vernevassdrag.
S p ø r s m å l 1 2
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:05:44]: Jeg ønsker å
stille et spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Gassco leder et arbeid med å avdekke muligheten for
et gassrør til Grenland, Østfold og muligens Sverige. Da
statsråden fikk presentert dette arbeidet på Gasscos kon­
feranse nylig, uttalte han at «det er kjempespennende. Det
her håper jeg det blir noe av». Generaldirektør i Hydro,
Eivind Reiten, sa til NRK «det er alltid hyggelig at myn­
dighetene er positive. Men det betyr først noe virkelig nytt
hvis det følger penger med».
Vil Regjeringen sikre tilstrekkelig kapital til å igang­
sette bygging av gassrør til Grenland?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:06:23]: Gassco
er nå i ferd med å undersøke det kommersielle grunnlaget
for å føre gassrør fram til Skogn og Grenland. Dette er en
oppfølging av et vedtak i Stortinget sist vår. Der ble Re­
gjeringen bedt om å gi et statlig selskap, sammen med
kommersielle aktører, i oppdrag å gå inn i konkrete drøf­
tinger med sikte på å realisere rørløsninger til Grenland
og Trøndelag. Prosjektet er inne i en viktig fase der inter­
esser fra industrien i Grenland, på Østlandet, svenske ak­
tører og oljeselskap deltar. Røralternativer med viderefø­
ring til Oslo/Østfold og Vest­Sverige er dermed blitt en
del av prosjektet.
Gassco skal levere en rapport innen 1. januar 2006.
Gassco har lagt til rette for at det blir utarbeidet forret­
ningsplaner for det videre arbeidet dersom det er grunnlag
for det. Nærmere prosjektering vil bli finansiert av inte­
ressentene dersom det er kommersielt grunnlag for det.
Det betyr at prosjektet i tilfellet løper videre i en ny fase
over nyttår.
Det vil være naturlig å vente med å ta stilling til statlige
økonomiske bidrag til resultatene av Gasscos arbeid fore­
ligger.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:07:30]: Jeg synes sva­
ret var litt passivt ut fra det vi har hørt fra i hvert fall to av
de tre regjeringspartiene tidligere. I valgkampen, i flere
1. mai­taler og i tillegg i flere budsjettinnstillinger har bl.a.
Arbeiderpartiet vært veldig kritisk til den politikken som
Bondevik­regjeringen førte. Arbeiderpartiet foreslo flere
ganger å bevilge 3 milliarder kr i oppstartmidler til et stat­
lig selskap som skulle kunne investere i infrastrukturen.
Grunnen er nettopp at vi ikke bare skal kunne snakke om
at noe kanskje skjer, at vi trenger private investorer, men
at staten må vise at man er villig til å la pengene følge or­
dene, og vise at her skal vi bygge.
Sylvia Brustad har uttalt at hun ikke kom til å gi seg før
hun så at det lyste i gassrørene i Grenland. Med så tydeli­
ge løfter fra Arbeiderpartiet og fra Enoksen i valgkampen,
burde ikke Regjeringen da ha vært raskere og mer konkret
med å love at det i hvert fall kommer midler fra staten, og
ikke bare vente og se?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:08:36]: Med de
utsagnene som representanten Solvik­Olsen nå kommer
med, burde det iallfall ikke være tvil om at Regjeringen
akter å være en pådriver for at vi skal kunne finne en for­
nuftig løsning. Når det er sagt, er Gassco inne i et viktig
arbeid nå, hvor man skal avklare den kommersielle inter­
essen for å delta i dette rørprosjektet. Jeg vil tro at det også
for representanten fra Fremskrittspartiet er sånn at man vil
se seg tjent med at man først og fremst avdekker de mu­
ligheter som er for at dette skal bli et kommersielt pro­
sjekt, før man går inn med statlige midler.
Det synes videre som om også Fremskrittspartiet i
budsjettsammenheng har rikelig med oppgaver å bruke
statlige penger på.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:09:20]: Svaret er fort­
satt litt for uforpliktende til at jeg vil gi meg på det, rett og
slett fordi løftene og kravene fra to av dagens tre regje­
ringspartier tidligere har vært så tydelige i forhold til at
behovet er der, men at staten må inn og sikre at bevilgnin­
gene vil komme hvis det blir bygd rør. Så langt sitter Re­
gjeringen og venter på at prosjektet skal bli utredet mer,
og det er nettopp det de kritiserte Bondevik­regjeringen
for. Grunnen til at det haster med å få avklart om staten

23. nov. -- Ordinær spørretime 267
2005
garanterer den finansieringen, er at staten må ta det sam­
me ansvaret for infrastrukturen for gass, som de har tatt
for infrastrukturen for strøm. Vi vet også at skal man få
gass i rørene, må man begynne å tegne kontrakter allerede
neste år. Det nytter ikke å sitte og vente til en utredning er
ferdig og man er over i 2008. Da er gassen allerede blitt
solgt til England.
Kan vi forvente at Regjeringen vil gi et mye tydeligere
signal enn det som til nå har blitt gitt, om at pengene ga­
rantert kommer, slik at de som ønsker å investere i gass til
Grenland, vet at de har den økonomiske bakkingen som
trengs?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:10:27]: La det
ikke være tvil om at det er en helt klar ambisjon for denne
Regjeringen å realisere fornuftige rørprosjekt. Gassrør til
Grenland er, som jeg allerede har sagt, ett av de spennen­
de prosjektene som jeg har stor tro på at det skal være mu­
lig å løse.
Forskjellen på denne regjeringen og den forrige regje­
ringen er at dette er et arbeid som vi vil ha trykk på og ar­
beide for å få realisert så raskt som det overhodet kan la
seg gjøre. Det viktigste er nå at vi går gjennom de faser
som allerede er igangsatt, og at vi får gjort de utredninger
som Gassco er i ferd med å gjøre. Den forrige regjeringen
måtte ha et pålegg fra Stortinget for å følge opp et så vik­
tig prosjekt som dette. Denne regjeringen har ambisjon
om å jobbe på en helt annen måte, og vi er derfor i en langt
tettere dialog og har en langt tettere oppfølging av det ar­
beidet enn jeg har inntrykk av at den forrige regjeringen
hadde.
S p ø r s m å l 1 3
Khalid Mahmood (A) [12:11:29]: «Vi har vært vitne
til en jordskjelvskatastrofe som rammet Kashmirdalen i
Pakistan den 8. oktober. Omfanget av ødeleggelsene og
dødstallene øker for hver dag som går. FN hevder at ka­
tastrofen er større enn tsunamien i fjor. FN og internasjo­
nale hjelpeorganisasjoner har slått alarm pga. mangel på
penger for å fortsette hjelpen. Norge har vært enestående
når det gjelder å gi hjelp, men behovet er større, og Norge
ligger fortsatt etter i forhold til tsunamihjelpen.
Vil Norge øke hjelpen ytterligere utover 240 mill. kr?»
Statsråd Erik Solheim [12:12:13]: Jeg takker Kha­
lid Mahmood for å ta opp en veldig, veldig viktig sak.
Jordskjelvkatastrofen i Pakistan er en av de største na­
turkatastrofer i hele verden i moderne tid. Tre­fire millio­
ner mennesker er hjemløse. Et jordskjelv kommer selv­
sagt alltid ubeleilig, men i tillegg er dette komme særlig
ubeleilig i Pakistan fordi det ikke kom på vårparten, men
rett før vinteren. Ifølge FN kan flere mennesker komme til
å dø i Pakistan som følge av sykdommer og kulde i vinter,
enn av selve skjelvet. Det er derfor et absolutt behov for
stor internasjonal innsats.
Norge har vært i spissen for dette. Stortinget har alle­
rede bevilget et betydelig beløp, og med de påplusninger
som Regjeringen gjorde, har vi brukt 240 mill. kr. Beløpet
er så høyt at det alene har gjort Norge til en av de viktigste
bidragsyterne i den akutte krisefasen i Pakistan. Jeg kan si
at da jeg besøkte Pakistan, sa Røde Kors­medarbeidere at
de var stolte over å være norske i Pakistan. Likevel har FN
kommet med en appell om mer penger. Det er behov for
mer penger for at folk skal overleve vinteren. Mange av
løftene som er gitt, er om langsiktige bistandsmidler og
ikke om akutt nødhjelp. Regjeringen er derfor innstilt på
å foreslå ytterligere 260 mill. kr til de nødlidende i Pakis­
tan, som vil gå gjennom FN, hvis Stortinget er enig. Vi vil
så snart som overhodet mulig komme tilbake til Stortinget
med dette, og vi ønsker og forventer en veldig rask be­
handling av Stortinget, slik at disse midlene kan bli gjort
tilgjengelig så fort som det overhodet lar seg gjøre.
Jeg vil også legge til at president Musharraf innkalte til
en stor giverkonferanse i Islamabad i forrige uke med be­
tydelig internasjonal deltakelse, bl.a. var FNs general­
sekretær der. Den ser ut til å ha vært en suksess, men nesten
alle midlene som kom, er til den langsiktige gjenoppbyg­
gingen, ikke til den umiddelbare krisefasen. Norge, som
ett av de landene som har fleksible midler, og som kan bi­
dra i krisefasen, må derfor ta sitt ansvar for bringe de jord­
skjelvrammede gjennom vinteren. Det er grunnen til at vi
allerede har bevilget et betydelig beløp, til sammen
240 mill. kr, og ytterligere vil foreslå 260 mill. kr, slik at
det alt i alt blir 500 mill. kr.
Khalid Mahmood (A) [12:14:30]: Jeg takker for svaret.
Jeg vil også legge til, slik statsråden sa, at det er gode
ord til Norge fra Pakistan, men også fra verden for øvrig.
Det skulle egentlig bare mangle, for Norge har ingen im­
perialisme å vise til. Norge er kjent som Nansens land og
som en fredsnasjon, så slik hjelp er egentlig noe man for­
venter fra Norge. Norske hjelpeorganisasjoner, som Røde
Kors og Kirkens Nødhjelp, har også gjort en innsats som
det står respekt av.
Jeg vil stille et tilleggsspørsmål: FN har sagt at den ka­
tastrofen som nå nærmer seg skritt for skritt, er en følge
av det harde og barske været som vi kan vente. Kulden
kan ramme veldig mange som fortsatt er i live, men som
er skadet. Vil Regjeringen være beredt til, hvis FN igjen
slår alarm om at man trenger penger, å yte i denne vanske­
lige situasjonen?
Statsråd Erik Solheim [12:15:30]: Så sant Stortinget
er enig, vil vi bevilge ytterligere 260 mill. kr til dette. Jan
Egeland, FNs nødhjelpskoordinator, sa også at FN nå
hadde vurdert å begynne å trappe ned virksomheten rett
og slett på bakgrunn av pengemangel, men at dette forsla­
get om innsprøyting av ytterligere midler fra norsk side
vil gjøre det mulig for dem å stå distansen gjennom vinte­
ren, slik at folk overlever vinteren. Så vil gjenoppbyggin­
gen starte når snøen er gått.
La meg bare si at dette er uveisomme områder, steder
hvor det er kaldere om vinteren enn det er de fleste steder
i Norge, så vi nordmenn burde ha all mulighet for å kjenne
oss igjen i hvor vanskelig det vil være å klare seg gjennom
vinteren i fjellene i Kashmir, uten hus, kanskje bare med
et telt uten reell oppvarming.

2005
268 23. nov. -- Ordinær spørretime
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Finn Martin Vallersnes til utviklingsministeren, er over­
ført til utanriksministeren som rette vedkommande.
Spørsmålet vil likevel bli svart på av utviklingsministeren
på vegner av utanriksministeren, som er bortreist.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:16:43]: Jeg skal få
stille følgende spørsmål til utviklingsministeren:
«Angående tollpreferanser for utviklingsland er det et
mål at også utviklingsland utenfor MUL­gruppen skal få
bedre markedsadgang til Norge. NUPI har gjort en studie
av en slik prosess for Utenriksdepartementet.
Hvordan vil departementet følge opp studien og dens
anbefalinger?»
Statsråd Erik Solheim [12:17:10]: Først vil jeg tak­
ke representanten Vallersnes for å ha tatt opp en veldig
viktig sak, som Regjeringen er fullt innstilt på å jobbe
iherdig med.
Som representanten Vallersnes peker på, har Norsk
Utenrikspolitisk Institutt på oppdrag fra Utenriksdepar­
tementet utført en uavhengig konsulentstudie av den
norske tollpreferanseordningen for utviklingsland, den
såkalte GSP­ordningen. Studien tar bl.a. for seg sentra­
le og prinsipielle problemstillinger knyttet til preferan­
seordninger generelt og en sammenligning med andre
giverlands ordninger for tollpreferanse. Det er også
foretatt en gjennomgang av utviklingen i importen fra
u­land til Norge.
Rapporten gir en bred gjennomgang av det norske
GSP­systemet og kommer med enkelte forslag til end­
ringer. Rapporten og dens vurderinger og konklusjoner
vil gå inn som en del av grunnlaget for det arbeid som
nå igangsettes med å foreslå forbedringer i dagens GSP­
system. Alle berørte departementer har blitt invitert til
å delta i en interdepartemental arbeidsgruppe som skal
se nærmere på dagens GSP­system. Det skal foreslås
forenklinger og forbedringer i dagens ordning. Dette ar­
beidet vil bli forankret i Utenriksdepartementet, og ar­
beidsgruppen vil ha sitt første møte i nær framtid. Det
tas sikte på at eventuelle endringer i GSP­ordningen kan
bygges inn i statsbudsjettet, tollproposisjonen, for
2007.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:18:39]: Jeg vil gjer­
ne utdype dette litt videre. Jeg er for så vidt fornøyd med
å høre at det blir en saksbehandling videre på grunnlag av
rapporten og imøteser hva det vil føre til.
Men for å ta et eksempel: Et MUL­land som Bangla­
desh betalte i 2004 23 mill. kr i toll til Norge. Så vidt jeg
skjønner, skyldtes det hovedsakelig at en del av tekstil­ og
klesimporten ikke tilfredsstiller de såkalte opprinnelses­
reglene, som har å gjøre med om det er videre bearbeidel­
se av råvarer som kommer fra et tredje land. Dette regel­
verket rammer den type utviklingsland. Er Regjeringen
villig til også å vurdere endring eller fjerning av opprin­
nelsesreglene?
Statsråd Erik Solheim [12:19:26]: Jeg kan ikke på
strak arm i denne forbindelse love noe som helst, men jeg
kan love det aller viktigste, nemlig at det spørsmålet Val­
lersnes og andre tar opp, skal bli vurdert grundig av denne
arbeidsgruppen.
Jeg er selvsagt helt enig med Vallersnes i at for fattige
land er det helt avgjørende å kunne selge varer til den rike
delen av verden. Bangladesh er et land som har hatt en be­
tydelig økonomisk framgang trass i vanskeligheter med
styringssystemet sitt. Det å kunne selge f.eks. tekstilvarer
er helt avgjørende for et land som Bangladesh. Så det å se
på alle slike ordninger er noe vi vil gjøre.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:20:03]: Jeg takker
for svaret.
Et lite tilleggsmoment: Det er også en løsning for noen
u­land, for å kunne få opp importen fra dem, å eventuelt
fjerne denne ordningen med tollkvoter, som det er på noen
varer, og erstatte kvotene med prosentsatser for toll. Det
vil kunne bidra til å vri importen over fra høyprisvarer til
varer med lavere pris. Er det også et tema vi kan forvente
at Regjeringen vil vurdere?
Statsråd Erik Solheim [12:20:33]: Jeg tror man kan
forvente at vi vil vurdere alle vesentlige spørsmål på dette
området. Et annet tema som det selvsagt er viktig å vurde­
re, er det at det store flertall av verdens fattige ikke lever i
MUL­landene alene. Det er veldig mange fattige i de land
som ikke er direkte MUL­land, men som ligger i sjiktet
like over. Det å se på hvordan man kan lage systemer på
en slik måte at også de landene nyter godt av ordninger, er
av de tingene vi ikke har trukket noen konklusjon på, men
som vi selvsagt vil se på med et veldig åpent sinn.
S p ø r s m å l 1 5
Gunnar Kvassheim (V) [12:21:21]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til nærings­ og handelsministe­
ren:
«Regnskogfondet har avdekket at det statlige Entra
Eiendom har brutt retningslinjene for bruk av tropisk tre­
virke, da det er brukt regnskogtrevirke i det nye bygget til
Borgarting lagmannsrett. Bondevik­regjeringen sendte et
krystallklart budskap om bruk av regnskogtrevirke da
regnskogpanelet i Nasjonalmuseets bygg på Tullinløkka
ble beordret fjernet.
Vil Regjeringen beordre at regnskogtrevirke i lag­
mannsrettsbygningen fjernes, og hvordan kan Regjerin­
gen sørge for at det ikke benyttes regnskogtrevirke i stat­
lige bygg?»
Statsråd Odd Eriksen [12:22:03]: En pressemel­
ding fra Regnskogfondet 2. juli opplyste at det var benyt­
tet panel fra regnskogtømmer i nybygget til Borgarting
lagmannsrett. På denne bakgrunn hentet departementet
inn en rapport fra Entra Eiendom AS om saken. Entra,
som stod for bygget, gav i rapporten uttrykk for at det nok
ikke var utvist tilstrekkelig aktsomhet ved valget av trepa­
nel. Entra mener at den aktuelle trefineren er lovlig ek­

23. nov. -- Ordinær spørretime 269
2005
sportert fra Ghana og har et opprinnelsesdokument stem­
plet av ghanesisk handelskammer. Det som imidlertid
ikke foreligger, er en uavhengig tredjepartskontroll av at
tømmeret kommer fra bærekraftig plantasjedrift.
I Norge er det ikke lovforbud mot å bruke eller impor­
tere regnskogtømmer eller biprodukter fra disse tresorte­
ne. Bondevik II­regjeringen gav imidlertid i to brev fra
henholdsvis miljøvernministeren og arbeids­ og adminis­
trasjonsministeren i 2002 uttrykk for at det var viktig med
statlig innkjøp av miljøvennlige produkter, og at import
og bruk av trevirke fra utrydningstruet tropisk tømmer
ikke var akseptabelt. Brevene ble ikke videreformidlet til
Entra, som imidlertid har opplyst at de kjente til syns­
punktene.
Dette er synspunkter som denne regjeringen naturlig­
vis deler fullt ut. Når vi imidlertid skal se på de mulige
konsekvensene for det aktuelle nybygget, og kjenner til at
moderniseringsministeren i fjor gav Statsbygg pålegg om
å rive panelet i Nasjonalmuseets bygg til utstillingen
«Kyss Frosken», så er Entra etter min mening i en noe an­
nen situasjon. I motsetning til Statsbygg er Entra Eien­
dom et selvstendig aksjeselskap. Utgangspunktet er at
statlige aksjeselskaper skal drives etter forretningsmessi­
ge prinsipper, på linje med veldrevne private virksomhe­
ter i henhold til vedtektene, beslutninger i generalforsam­
lingen og norsk lov. Politiske signaler, initiativ og hold­
ninger vil ikke uten videre være juridisk bindende for et
aksjeselskap som Entra. Jeg er også kjent med at arbeide­
ne for Borgarting i tid kom før nybygget på Tullinløkka.
Leveringsbestillingen ble sendt i september 2004 og pa­
nelet montert i februar i år. Disse forholdene tilsier etter
mitt syn en mindre streng reaksjonsform enn på Tullin­
løkka.
Entra har beklaget brudd på egne retningslinjer og
opplyst at Det Norske Veritas er engasjert til å foreta en
gjennomgang av selskapets rutiner. Basert på Veritas' rap­
port har Entra igangsatt arbeidet med å gjennomføre en
total revisjon av prosjekt­ og kontrollrutinene. Jeg har vi­
dere bedt om å bli holdt orientert om det videre arbeidet.
Jeg har også fått opplyst at Statsbygg i kjølvannet av
Tullinløkka­saken ytterligere har innskjerpet sine rutiner,
og at det tas inn i hver enkelt entreprenørkontrakt forbud
mot bruk av ulovlige tresorter. De skjerpede rutinene
skulle forhindre at det benyttes regnskogtrevirke i statlige
bygg for framtiden.
Gunnar Kvassheim (V) [12:25:34]: Jeg er kjent med
at departementet sendte et brev til Entra Eiendom den
17. november, samme dag som jeg meldte mitt spørsmål,
hvor en sier at en ser alvorlig på det som har skjedd, og
som er temaet i mitt spørsmål. Det er bra. Det slås også
utvetydig fast at det er brudd på gjeldende retningslinjer
fra Entra. Det er også bra.
Det jeg stusser på her, er at en antyder at Entras sel­
skapsform gjør at en har en så fri stilling at staten ikke kan
pålegge reaksjoner hvis en bryter disse retningslinjene.
Det reagerer jeg på, for de partiene som utgjør Regjerin­
gen nå, har sagt at et av poengene med å ha statlige sel­
skap er at de skal brukes til å styre politikken. Jeg forven­
ter at statsråden klart gir beskjed om at hvis det mot for­
modning blir nye brudd på retningslinjene, vil en måtte
påregne at det får konsekvenser. Det betyr at en kan måtte
påregne at panel som er oppført i strid med retningslinje­
ne, vil måtte bli fjernet.
Statsråd Odd Eriksen [12:26:37]: Som jeg sa i mitt
første svar: De synspunktene den forrige regjeringen gav
uttrykk for når det gjelder denne saken, deler jeg fullt ut.
Det er imidlertid min oppfatning at Entra er i en annen
situasjon enn Statsbygg da de fikk pålegg om å rive pane­
let i Nasjonalmuseets bygg til utstillingen «Kyss Fros­
ken».
Jeg antar at den forrige nærings­ og handelsministeren
har sett det på den samme måten som jeg her gir uttrykk
for. Det er i hvert fall et faktum at han unnlot å gi noe
krystallklart budskap i saken fra han ble kjent med den
den 2. juli og fram til regjeringsskiftet den 17. oktober.
Jeg forventer at også statlige aksjeselskap skal opptre
etisk og være seg bevisst sitt samfunnsansvar. Målet må
være å forhindre at noe lignende skjer igjen. Jeg har derfor
sendt brev, som representanten Kvassheim også viste til,
til styret i Entra Eiendom AS hvor jeg gir uttrykk for at jeg
forutsetter at selskapet vil skjerpe kravene til dokumenta­
sjon av materialbruk, og at disse vil bli absolutte og ufra­
vikelige. Det er etter mitt syn riktig at styret i Entra kom­
menterer saken, og skjerper prosjekt­ og kontrollrutinene
i sin rapport for 2005.
Gunnar Kvassheim (V) [12:27:53]: Jeg vil be stats­
råden bekrefte at det ikke blir en slags «light»­variant av
forventningene til Entra i forhold til andre statlige bygge­
aktører, men at det er de samme forventningene, og at de
samme klare reaksjonene vil måtte påregnes hvis disse
forventningene brytes.
I Soria Moria­erklæringen står det at Regjeringen vil
utrede forbud mot import av tropisk trevirke. Kan statsrå­
den si noe om tidsperspektivet for en slik utredning?
Statsråd Odd Eriksen [12:28:21]: Til det siste først.
Jeg kan ikke gi noe tidsperspektiv når det gjelder den ut­
redningen, men jeg kan bekrefte at utredningen blir gjen­
nomført. Jeg kan også bekrefte at de forventningene som
representanten etterlyser, er jeg enig i skal stilles. Men jeg
vil også presisere at det å gi pålegg og instruksjoner til et
aksjeselskap er noe mer komplisert. Mitt aktive styrings­
verktøy vil være åpen dialog -- styre gjennom generalfor­
samling, styre gjennom aksjelovgivning og virksomhe­
tens styrende organer. Så det vil være de styringssignaler
som det er mulig å gi overfor aksjeselskapet.
S p ø r s m å l 1 6
Arne Sortevik (FrP) [12:29:25]: Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Mye uvær og mye nedbør har denne høsten skapt sto­
re problemer mange steder i landet og særlig på Vestlan­
det. Som vi kjenner til fra lange perioder med dårlig vær
tidligere, er vegnettet særlig utsatt for ras. Kartlegging vi­

2005
270 23. nov. -- Ordinær spørretime
ser at det er 540 rasutsatte strekninger bare på riksvegnet­
tet, med total lengde på ca. 3 500 km. Det vil ta 30--40 år
å rassikre alle riks­ og fylkesveger med dagens bevilg­
ningsnivå.
Hva vil statsråden gjøre for å forsterke og forsere ar­
beidet med rassikring av riks­ og fylkesveger?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:13]: I handlings­
programmet for perioden 2006--2009 vert det satsa på ras­
sikring. Med bakgrunn i Stortinget si handsaming av
Nasjonal transportplan 2006--2015 har Samferdselsdepar­
tementet lagt til grunn ei statleg planleggingsramme på
1 250 mill. kr til særskilde rassikringstiltak i perioden
2006--2009. Vidare er det føresett nytta om lag 750 mill.
kr i statlege midlar til prosjekt og tiltak med rassikrings­
gevinstar innanfor den ordinære ramma til riksveginveste­
ringar. I tillegg kjem om lag 500 mill. kr i anna finansier­
ing, slik at det totalt skal nyttast om lag 2,5 milliardar kr
på tiltak for rassikring i perioden 2006--2009.
I St.prp. nr. 1 for 2005--2006 er det lagt til grunn at det
vert nytta om lag 520 mill. kr til prosjekt og tiltak med ras­
sikringsgevinstar i 2006. Regjeringa Stoltenberg II har
gjort framlegg om å auke satsinga på særskilde ras­
sikringstiltak med 50 mill. kr. Satsinga på rassikring kan
auke ytterlegare dersom fylkeskommunane og forsøks­
områda prioriterer prosjekt og tiltak med rassikringsge­
vinstar innafor den auka ramma til investeringar på riks­
vegnettet elles. Eg vil framleis arbeide for å auke satsinga
på rassikring, slik at rammene i handlingsprogrammet for
perioden 2006--2009 vert følgde opp.
Når det gjeld utforminga av vegane, arbeider Statens
vegvesen med å vurdere dimensjoneringa av drenssyste­
ma, som ein konsekvens av klimaendringar. Me må òg sjå
på alternative tiltak, som betre overvaking og raskare
stenging av veg for å hindre ulukker.
Eg vil at ras­ og flaumsikring skal vere høgt på dagsor­
denen i planarbeidet til Statens vegvesen og Jernbanever­
ket. I samband med dette har eg sendt brev til dei to in­
stansane med utfordringar på korleis konsekvensane av
meir ekstremvêr bør påverke planarbeidet.
Arne Sortevik (FrP) [12:32:23]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Det er viktig at statsråden fokuserer på det­
te utfordrende området, et område som gjør mange gans­
ke utrygge i sin hverdag -- ikke bare de reisende, men også
folk som bor over det ganske land.
Bekymring og brevskriving er én ting -- klare og redelige
penger en helt annen. Da Nasjonal transportplan ble be­
handlet, viste flertallet -- som bestod av de nåværende re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet -- både til rapporten
fra Den nasjonale skredsikringsgruppen og til kartlegging
fra Statens vegvesen, som viser et behov på 15--17 milliar­
der kr. Blir ikke da starten, denne «satsingen» på 50 mill. kr
fra Regjeringen vekslet inn mot det store påviste behovet
for 15--17 milliarder kr, for småpenger å regne? Er sam­
ferdselsministeren fornøyd med denne satsingen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:33:23]: Statsrå­
den er fullt klar over dei store utfordringane som ligg på
rassikringsområdet. Eg er òg vel informert om dei kalky­
lane som er gjorde når det gjeld behovet.
Når det gjeld dei rammene som Regjeringa har lagt for
budsjettet for 2006, meiner eg at den summen som er
løyvd til rassikring, viser ei tydeleg retning og ei tydeleg
prioritering av dei midlane som Samferdselsdepartemen­
tet har til rådvelde. Eg vil følgje det opp i budsjetta fram­
over, og eg vil -- som sagt -- setje rassikring på dagsorde­
nen både i planleggingsarbeid og i budsjettarbeid.
Arne Sortevik (FrP) [12:34:06]: Jeg takker igjen for
svaret.
Oppfølgingen er vel nokså nøyaktig 50 pst. av det som
bl.a. Senterpartiet var med på i forbindelse med Nasjonal
transportplan gjennom en fellesmerknad med Arbeider­
partiet og SV -- og med subsidiær støtte fra Fremskritts­
partiet.
Det er dessverre slik at bevilgingene til dette viktige
området ofte har vært klatter på samferdselsbudsjettet.
Det har ofte vært politiske reaksjoner på ekstraordinære
situasjoner som har medført ras -- mer det enn planlagt og
systematisk innsats for å gjøre veier i Norge sikre for folk
flest.
Norge trenger en samlet plan for å forebygge ødelagte
veisamband og unngå skredulykker. Men skal planen ha
mening, må den følges av penger og forpliktende satsing
fra staten, som først og fremst sitter på pengesekken. Vil
statsråden ta initiativ til å utarbeide en nasjonal ras­
sikringsplan -- med både tidsramme og økonomisk ramme --
som kan gi folk håp om rassikre veier?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:35:11]: Denne
statsråden har sete i statsrådsstolen i vel ein månad. Eg har
ikkje fått gjort alle vurderingane som skal gjerast på dette
feltet -- heller ikkje på dette feltet, må eg kanskje seie.
Det spørsmålet som er reist av representanten Sortevik,
vil eg kome tilbake til. Eg er einig med representanten i at
me treng planar, men at det aller viktigaste er at me evnar
å følgje opp med økonomiske ressursar. Og det gjer me
ikkje gjennom planarbeid -- det gjer ein gjennom å sikre
at vedtaket i Nasjonal transportplan vert følgt opp, og at
me dermed evnar å prioritere rassikring i heile landet.
S p ø r s m å l 1 7
Trond Helleland (H) [12:36:06]: «Statsråden har i
svar på spørsmål, stilt av Gunnar Gundersen, gitt uttrykk
for at hun erkjenner at private utfører viktig sikkerhetsar­
beid, men hun svarer ikke Stortinget klart på om sikkerhe­
ten ikke kan ivaretas like godt av private som av offentli­
ge, forutsatt kravspesifikasjoner. Dette er vanlig både i
luftfarten, sjøfarten og på vei.
Har statsråden en annen holdning enn den ideologiske
og negative man finner i Soria Moria­erklæringen?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:36:33]: Eg kan
forsikre representanten Helleland om at eg har stor tiltru
til at private selskap kan ta sikkerheita i vare på ein god
måte, noko m.a. luftfarten er eit godt døme på.

23. nov. -- Ordinær spørretime 271
2005
Det eg er oppteken av, er at omstilling av sentrale sam­
funnsfunksjonar ikkje skal medføre at ein pressar kravet
til effektivitet på ein slik måte at det svekkjer tryggleiken
til dei reisande.
Det betyr ikkje at private selskap ikkje set sikkerheit
høgt. Men det betyr at me som styresmakter må forsikre
oss om at viktige omstillingar i samfunnet skjer i eit tem­
po og på ein slik måte at tryggleiken vert teken i vare på
ein god måte. Det er dette som er gjenspegla i Soria Mo­
ria­erklæringa.
Trond Helleland (H) [12:37:21]: Den nye samferd­
selsministeren har inntatt en negativ holdning til konkur­
ranseutsetting. En reversering av konkurranseutsetting i
Jernbaneverket, stopp av Postens enerett -- meddelt i dag --
skepsis til OPS­prosjekt og gjennomgang og evaluering
av Avinor er noen eksempler. Konkurranseutsetting har jo
vært et middel for å skaffe mer penger til samferdsel.
Staten har ulike tilsyn -- Luftfartstilsynet, Jernbanetil­
synet osv. -- til å ivareta sikkerheten og sette krav til aktø­
rene innenfor samferdsel. Det virker derfor på meg som
om samferdselsministeren skyver sikkerheten framfor seg
for å kunne stoppe konkurransen innenfor samferdsel.
I Soria Moria­erklæringen står det:
«Regjeringen mener at omfattende konkurranseut­
setting innen samferdselssektoren går på bekostning
av viktige sikkerhets­ og beredskapsfunksjoner.»
Vil statsråden belegge påstandene i Soria Moria­erklæ­
ringen her og nå med eksempler på at sikkerheten og be­
redskapen i Norge er svekket som følge av konkurranse­
utsetting?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:38:24]: Statsrå­
den skyv ikkje tryggleiken føre seg. Statsråden er genuint
oppteken av, som alle bør vere, at tryggleik skal vere det
viktigaste innafor samferdsel. I tillegg er denne regjeringa
oppteken av at me skal ha tenester der folk bur, nærast der
folk bur, og at ikkje kravet til effektivitet og økonomisk
vinning skal overskyggje samfunnsinteressa til folk i heile
landet. Difor ønskjer me å evaluere det som har vore sett
ut på anbod. Me har allereie eit arbeid i gang som går på
anbodsutsetjing av lokale busstenester, som òg vil ha
overføringsverdi til andre område innafor samferdsel.
Trond Helleland (H) [12:39:11]: Jeg fikk ikke svar
på spørsmålet mitt, nemlig om det som står i Soria Moria­
erklæringen, at konkurranseutsetting går på bekostning av
viktige sikkerhets­ og beredskapsfunksjoner. Jeg er helt
enig med statsråden i at sikkerheten må ivaretas. Derfor er
Luftfartstilsynet, Jernbanetilsynet etc. opprettet.
Det er så mange private aktører i dette markedet, og
som statsråden selv har pekt på i et svar til Gunnar Gun­
dersen: Innenfor luftfarten går dette utmerket -- det skriver
statsråden selv. De fleste flyselskap er private, noe som
viser at private selskaper i høyeste grad kan ivareta sikker­
heten. Jeg ønsker derfor å få vite følgende: Hvorfor bruker
da regjeringspartiene Soria Moria­erklæringen til å så tvil
om det å konkurranseutsette, altså at det å gi private mu­
lighet til å utføre en tjeneste på vegne av det offentlige
svekker sikkerheten? Jeg synes det er en alvorlig påstand,
som må belegges. Hvis ikke statsråden kan gjøre det her,
regner jeg med at hun kommer tilbake til Stortinget med
en gjennomgang av hvilke tiltak som har svekket sikker­
heten.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:40:16]: Punkt 1:
Statsråden skal kome tilbake til Stortinget med svar når
evalueringa av konkurranseutsetjing, som me no set i
gang, er ferdig.
Punkt 2: Når det står i Soria Moria­erklæringa at kon­
kurranseutsetjing kan gå ut over viktige sikkerheitsomsyn,
er det fordi konkurranseutsetjing er eit veleigna middel til
å spare økonomiske ressursar, til økonomisk effektivitet.
Men me vil sjå om ein med den målsetjinga, målet om
økonomisk effektivitet, òg tek omsyn til samfunnet på ein
god nok måte.
Det er også slik når det gjeld fly, som har vore tema
her, at Avinor og flysikringstenesta er direkte eit offentleg
ansvar pr. i dag. Me har gode operatørar som på ein god
måte tek vare på sikkerheita og utfører tenester. Men det
er altså Avinor og flysikringstenesta som ser til at dei vik­
tige sikkerheitsomsyna vert tekne. Me har sjølvsagt også
Luftfartstilsynet, som igjen har ei tilsynsrolle og utfører
ho på ein utmerkt måte.
S p ø r s m å l 1 8
Thore A. Nistad (FrP) [12:41:36]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«NSB Anbud AS overtar transporten på Gjøvikbanen
ifra 1. juni 2006. Kjøretiden blir redusert til 1 time og 55
minutter med en målsetting om reduksjon til 1 time og 45
minutter på strekningen Oslo--Gjøvik. Skal denne forkor­
ting i reisetid oppnås, må det gjennomføres infrastruktur­
forbedringer med blant annet krysningsspor og forbed­
ring av strømtilførsel.
Når vil statsråden fremlegge en plan for den langsikti­
ge satsingen på Gjøvikbanen?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:42:13]: I samband
med at NSB Anbud AS tek over transporten på Gjøvik­
bana frå juni 2006 ligg det inne eit ruteopplegg med noko
redusert køyretid og ein ruteplan med meir «stive ruter»,
samanlikna med dagens togtilbod.
Jernbaneverket har i 2005 gjort ei utgreiing av kva
slags tiltak som er naudsynte på Gjøvikbana for å oppnå
ytterlegare forbetringar i tilbodet til dei reisande, m.a. for
å kome ned på ei reisetid på 1 time og 45 minutt mellom
Gjøvik og Oslo S. Aktuelle tiltak i denne samanhengen
omfattar styrking av straumtilførselen, forlenging og byg­
ging av nye kryssingsspor og fjernstyring av delstreknin­
ga Roa--Gjøvik. Samla kostnad for desse tiltaka er rekna
til om lag 450 mill. kr.
Forsterka straumforsyning ligg inne i første fireårspe­
riode 2006--2009 i Jernbaneverket sitt handlingsprogram,
som er tufta på Stortinget sine vedtak om planrammer i
samband med handsaminga av Nasjonal transportplan
2006--2015. Tiltak på Gjøvikbana vert elles prioriterte ut

2005
272 23. nov. -- Ordinær spørretime
frå dei same kriteria som andre infrastrukturtiltak på jern­
banenettet. Gjennomføringa av tiltak for å oppnå ei køy­
retid på 1 time og 45 minutt vil difor avhenge av priorite­
ringane i dei årlege statsbudsjettframlegga.
Thore A. Nistad (FrP) [12:43:37]: Jeg takker for
svaret.
Det er greit at Jernbaneverket allerede er ferdig med
sin planlegging, og at kostnadene er kalkulert til 450 mill.
kr, noe som egentlig er en liten sum når det gjelder jern­
banetiltak.
I innstillingen til Nasjonal transportplan hadde Senter­
partiet, Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet en felles
merknad om at det skulle satses ganske store summer for
å få jernbanen opp å gå. Når det er en liten sum denne gan­
gen, vil det si at jernbanen vil bli prioritert høyere neste
gang man legger fram et budsjett? Har samferdselsminis­
teren Gjøvikbanen i tankene? Eller vil det bli som det har
vært i alle år, at man legger inn strømforsyning og krys­
singsspor, og så kommer det ingenting i reelle penger?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:29]: Gjøvikbana
er ei av fleire viktige jernbanestrekningar som statsråden
skal ha i mente når budsjettet for 2007 skal planleggjast
og leggjast fram. Eg vil krevje rett til å ta budsjettproses­
sane først og kome med svaret til Stortinget deretter, og
ikkje ta budsjetthandsaminga over bordet her i Stortinget
i dag. Men eg har merka meg spørsmålet, og eg har merka
meg ønsket frå representanten.
Thore A. Nistad (FrP) [12:45:04]: Du vil ta det år­
visst, og da er det vel underforstått at du går bort fra Na­
sjonal transportplan, som egentlig er en langsiktig plan­
leggingsstrategi.
I anbudsprosessen som var, sparte staten 20 mill. kr. I
tillegg fikk vi 40 pst. økning på rutene. Og i dag er det 1,3
millioner reisende, så det er ikke akkurat en liten jernba­
ne; det er faktisk en av de større, trafikkmessig. Det er 1,6
millioner togkilometer, som også er en ganske stor pro­
duksjon, ser man på de enkelte områder.
Til tross for hele den økningen som kom, har man altså
spart dramatisk på dette anbudet. Er det ikke da ganske na­
turlig at departementet kan bruke noen av de innsparte midler
til å forbedre strukturen på banelegemet på Gjøvikbanen?
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at all
tale skal gå via presidenten.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:46:07]: Eg regis­
trerer at spørsmålet vert stilt på ein litt annan måte, men
svaret må nok dessverre verte det same.
Eg ser definitivt at dette er ei togstrekning med mange
reisande, og at dette er viktig for dei det gjeld. Men eg må få
kome tilbake til Stortinget med svaret i budsjettet for 2007.
S p ø r s m å l 1 9
Øyvind Halleraker (H) [12:46:45]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Fra behandlingen av Nasjonal transportplan i fjor og
gjennom hele valgkampen reiste Sosialistisk Venstreparti,
Arbeiderpartiet og Senterpartiet land og strand rundt og
lovet 22 mrd. kr mer til samferdsel enn sentrum­Høyre­re­
gjeringen. Budsjettforslaget fra den nye regjeringen må
karakteriseres som årets mageplask. Det er et løftebrudd
av dimensjoner.
Vil statsråden klare en økning neste år som da vil måtte
være i størrelsesorden 4 mrd. kr?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:47:23]: Regjerin­
ga har hatt om lag tre veker til å leggje fram forslag til
endringar i budsjettforslaget frå regjeringa Bondevik II.
Den tida har me brukt godt, vil eg seie, og vi har teke dei
første viktige skritta for å innfri lovnadene i Soria Moria­
erklæringa.
Kommuneøkonomi og barnehagar er særleg prioriterte
område i tilleggsforslaget frå Regjeringa, til liks med kul­
tur, men det er òg føreslege å auke løyvingane til m.a. veg
og jernbane.
Eg kan forsikre representanten Halleraker om at eg vil
arbeide hardt for å auke løyvingane til både veg og jern­
bane i dei komande statsbudsjetta. I Regjeringa sitt tillegg
til St.prp. nr. 1 for 2006 er det føreslege å løyve 250 mill.
kr meir til veginfrastruktur og 182 mill. kr meir til jernba­
neinfrastruktur, samanlikna med Bondevik II. I tillegg er
det føreslege å løyve 28 mill. kr til å betre rabattordninga­
ne for riksvegferjene. Me har altså kome eit stykke på veg
i 2006, og Regjeringa har vist ei retning. Målet er å kome
eit langt stykke vidare i statsbudsjettet for 2007.
Øyvind Halleraker (H) [12:48:39]: Jeg takker for
svaret.
Bondevik IIs oppfølging av egen nasjonal transport­
plan er rimelig godt ivaretatt. Det var også Bondevik IIs
egen oppfølging av Sem­erklæringen. Imidlertid er de
rød­grønnes oppfølging sterkt mangelfull. Og når man
nevner tre uker, tror jeg at jeg må få gjøre statsråden opp­
merksom på at man har hatt over et år på å forberede seg
på de lovnadene som dette flertallet gikk inn for i NTP.
Mitt spørsmål er om etterslepet vil bli tatt inn.
Troverdighet i politikken er viktig. Vi tok belastningen
med å stå på en ansvarlig linje i forhold til NTP i hele
valgkampen, så jeg må få lov til å gjenta spørsmålet: Kan
samferdselsministeren love at flertallsregjeringen vil føl­
ge opp sine egne løfter på veg og jernbane?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:49:40]: For det
første kan eg kome tilbake til ein diskusjon om Bondevik­
regjeringas oppfølgingsgrad i forhold til handlingsplanen.
For det andre låg det eit fleirtalsvedtak i Nasjonal trans­
portplan som Bondevik­regjeringa ikkje følgde opp i for­
slag for 2006. Det vil eg berre nemne. For det tredje har
Regjeringa til intensjon å oppfylle det som ligg i Soria
Moria­erklæringa, og det som ligg på samferdsel. Og,
som eg sa til den førre representanten som stilte spørsmål:
Budsjettbehandlinga må nok skje i andre fora enn i denne
salen.

23. nov. -- Ordinær spørretime 273
2005
Øyvind Halleraker (H) [12:50:25]: Jeg takker igjen
for svaret, men jeg er ikke mer beroliget med hensyn til
om denne oppfølgingen kommer til å skje. Jeg synes at
man her, iallfall når det gjelder Distrikts­Norge, må kunne
si at man på mange måter var med og vant et valg på løfter
man ikke oppfyller. Og jeg syns nok at statsrådens og
Regjeringens oppfølging av egne løfter til de grader er
mangelfull. Og: Mener statsråden at dette er egnet til å
styrke Regjeringens troverdighet?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:51:06]: Regjerin­
ga skal målast på sitt arbeid etter fire år, ikkje etter ein god
månad. Eg har forventningar til at Regjeringa gjennom
sitt gode arbeid skal innfri dei forventningane som folk
har til oss. Både i byar og i distrikt i dette landet er for­
ventningane store, og det er bra. Det er godt å ha utolmo­
dige veljarar som pustar oss i nakken. Det er òg godt å ha
stortingsrepresentantar som stiller spørsmål og slik sett
pustar oss i nakken og syter for at me innfrir det me har
lovt.
S p ø r s m å l 2 0
Borghild Tenden (V) [12:51:52]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I høst starter arbeidet med ny jernbanestasjon på Lys­
aker. Utfordringen med dette viktige knutepunktet er at
glipen mellom perrong og tog er så stor at det skaper pro­
blemer for blant annet eldre, handikappede, barn og folk
med barnevogner. For enkelte grupper kan det bli umulig
å komme om bord. Ifølge Asker og Bærums Budstikke
sier Jernbaneverket at det ikke er noe de kan gjøre.
Er statsråden enig med Jernbaneverket i dette?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:52:29]: Samferd­
selsdepartementet har i ulike samanhengar understreka
kor viktig det er at Jernbaneverket i sitt arbeid legg stor
vekt på universell utforming, både ved planlegging og
gjennomføring av tiltak på norske jernbanestasjonar. De­
partementet har bedt Jernbaneverket spesielt om å sjå på
tilgjenge til stasjonar i kurve, og på nyanlegg for rullestol­
brukarar og andre med nedsett funksjonsevne. Departe­
mentet har bedt om ei særskild utgreiing frå Jernbanever­
ket innan 1. desember 2005 om etaten sine planar for kor­
leis prinsippet om universell utforming av stasjonar vil bli
følgt opp i komande planperiode.
Eg har vidare bedt om at Jernbaneverket i samarbeid
med NSB AS og Flytoget AS legg fram ei særskild vur­
dering både av moglegheiter for og konsekvensar av å
endre planane for ombygging av Lysaker stasjon. Dersom
det ikkje er mogleg å endre noko på planane for ombyg­
ginga av stasjonen, har eg bedt Jernbaneverket om å sjå på
moglege tiltak for å bøte på ulempa dei reisande har ved
av­ og påstiging. Eg har spesielt bedt om at ei slik vurde­
ring vert gjord i dialog med Statens jernbanetilsyn. Eg vil
følgje opp denne saka for å søkje å leggje til rette for best
moglege løysingar for dei reisande på nye Lysaker sta­
sjon.
Borghild Tenden (V) [12:53:51]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Både et samlet storting og tidligere sam­
ferdselsminister Torild Skogsholm har gitt Jernbanever­
ket klare instrukser. 1. desember 2005 var også en D­dag
for Bondevik II -- det er helt riktig -- når det gjaldt å sørge
for tilgjengelighet, spesielt ved stasjoner med kurver og
nyanlegg. Dette gjelder i høyeste grad Lysaker stasjon.
Kan statsråden love å følge opp dette og sikre god til­
gjengelighet for alle ved Lysaker stasjon?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:54:30]: Lysaker
stasjon har ei lang historie. Planlegginga starta i 1991, og
det var regjeringa Bondevik som gjorde vedtak når det
galdt gjennomføring.
I den korte tida eg har sete i stasrådsstolen, har eg alt
hatt møte både med Jernbaneverket, med NSB, med Fly­
toget, med Bærum kommune og med dei funksjonshem­
ma sine organisasjonar. Men det er klart at tida har gått,
og at det kan vere vanskeleg no å starte planarbeid på nytt.
Eg vil likevel vurdere saka i heile si breidd for å sjå på alle
moglege løysingar, for å gjere dette så godt som mogleg
for dei som har nedsett funksjonsevne. Då gjeld det altså
å vurdere om ein skal gå inn i planprosessen, som eg ser
er komplisert, eller om ein skal finne kompenserande løy­
singar som vil gjere det mogleg for dei med nedsett funk­
sjonsevne å nytte nye Lysaker stasjon på ein god måte.
Borghild Tenden (V) [12:55:33]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret, og er selvsagt glad for de initiative­
ne. Framdriften ved Lysaker stasjon er svært viktig, både
i forhold til dobbeltsporet og i forhold til den videre utvik­
lingen på Fornebu.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre tilgjengeligheten
ved Lysaker stasjon, samtidig som målsettingen om åp­
ning i 2009 fortsatt står ved lag?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:56:02]: Repre­
sentanten set no fokus på det som er den store utfordringa.
Så lenge ein skal ha ein stasjon i kurve, vil det vere store
utfordringar knytte til å gje eit godt svar på tilgjenge.
Men det går an å leggje inn tiltak, og eg veit at Jernba­
neverket arbeider med dette. Det går på monitorar for
overvaking av vognsidene, det går på å sjå på brei platt­
formkant med taktile plastar, det går på tryggingslinje
med lys ein meter frå spor, varme i plattform, ledelinje
-- som ein jobbar med i lag med Norges Blindeforbund --
og sjølvsagt òg rekkverk og andre forskriftsmessige omsyn
på ramper og trapper med handløparar. Det er òg vurdert
eigne detektorar for å varsle togpersonalet om det skulle
skje eit uhell og nokon dett ned mellom tog og perrong.
Presidenten: Vi går til spørsmål 31.
S p ø r s m å l 3 1
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Harald T. Nesvik
til helse­ og omsorgsministeren, er overført til samferd­
selsministeren som rette vedkomande.

2005
274 23. nov. -- Ordinær spørretime
Harald T. Nesvik (FrP) [12:57:18]: Jeg skal stille et
spørsmål til samferdselsministeren.
«Rullestolen Terrengen gir en del funksjonshemmede
gode muligheter til å bevege seg i ellers vanskelig tilgjen­
gelige landskap. For denne gruppen er det spesielt verdi­
fullt å få mulighet til å bevege seg i friluftsområder og ste­
der der en ikke kan ferdes i vanlig rullestol. Terrengen er
nå klassifisert som motorsykkel og avgiftsbelagt slik at
Rikstrygdeverket ikke lenger dekker utgiftene, men bru­
kerens eneste mulighet er å velge mellom bil og Terren­
gen.
Vil statsråden bidra til at Vegdirektoratet omgjør klas­
sifiseringen?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:58:02]: Repre­
sentanten Nesvik omtalar Terrengen som rullestol. Ifølgje
dei krava som ligg i trafikkreglane, er Terrengen både for
lang, for brei og for tung til å kunne definerast som rulle­
stol og har ikkje på noko tidspunkt vore klassifisert som
rullestol.
Rullestol er ei innretning meint til bruk for rørslehem­
ma. Hovudpoenget med dimensjonane til rullestolen er at
denne skal erstatte brukarens gåfunksjon og gjere det
lettare for brukaren å kome seg fram, ikkje berre på for­
tau, men også i butikkar, heisar og bygningar. Terrengen
er, m.a. på grunn av si breidd, ikkje eigna til å passere
gjennom standarddører for å kome inn i bygningar.
Dei krava som vert stilte til rullestolar i trafikkreglane,
vart fastsette i 1998 i samråd med m.a. dei rørslehemma
sine organisasjonar. Mellom anna Norges Handikapfor­
bund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon var med
på dette arbeidet og var i all hovudsak einige i definisjo­
nen av kva som skal kunne kallast ein rullestol. I samband
med denne vurderinga vart også Terrengen særskilt vur­
dert.
Slik Terrengen no er konstruert, og med det regelver­
ket som no finst, må han klassifiserast som motorsykkel.
Arbeids­ og sosialministeren har opplyst at det ikkje er
automatikk mellom Vegdirektoratet si klassifisering av
køyretøyet og kva for køyretøy Rikstrygdeverket faktisk
dekkjer for brukarar. Desse spørsmåla er no til vurdering
i Rikstrygdeverket, og endelege konklusjonar om kva
som vil kunne dekkjast av utgifter, kan difor ikkje gje­
rast.
Ei løysing som vil kunne avklare spørsmåla knytte til
Terrengen, er at produsenten gjer inngrep, slik at køyre­
tøyet kan klassifiserast som motorreiskap. For å få til ei
slik klassifisering må fabrikanten senke topphastigheita,
slik at denne ikkje overstig 6 km/t. I dag har Terrengen ein
toppfart på 9,8 km/t, etter det eg har fått opplyst.
For å følgje opp denne saka vil eg be Vegdirektoratet
om å kontakte fabrikanten for å klargjere kva som må gje­
rast for å få Terrengen klassifisert som motorreiskap.
Om brukarorganisasjonane ikkje finn ei slik løysing
akseptabel, vil eg gjerne ta eit møte med dei for å disku­
tere kva me i fellesskap kan gjere for å finne ei endå betre
løysing. Desse løysingane vil kunne innebere endringar i
fleire forskrifter, og dette må difor ta noko tid for å sikre
ei forsvarleg sakshandsaming.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:00:32]: Jeg takker stats­
råden for et langt svar. Innholdet er jeg dessverre ikke for­
nøyd med, rett og slett fordi det her virker som om man
prøver å finne begrunnelser for hvorfor man har det regel­
verket man har, i stedet for å prøve å gjøre noe med regel­
verket for å hjelpe brukerne.
Det er heller ikke riktig det som det hevdes her, at bru­
kerorganisasjonene har vært enige i denne klassifiserin­
gen. Da dette var ute på høring i 1996, hadde nemlig Nor­
ges Handikapforbund en egen høringsuttalelse som gikk i
retning av at man bad om at man så på nettopp det som
hadde med målene å gjøre, og hva som eventuelt kunne
klassifiseres som rullestol. Men det blir meningsløst når
man viser til dette med hastigheten. Det er jo nettopp en
av fordelene med denne spesielle rullestolen fordi man
skal bevege seg over distanser og over tid før man kom­
mer til det terrenget der man ønsker å bruke den. Jeg håper
at statsråden kan utfylle sitt eget svar på en mer positiv
måte og si at: Ja, dette vil vi gjøre noe med.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:01:40]: Statsrå­
den må halde seg til regelverket. I trafikkreglane § 1 bok­
stav l er det definert kva som er kravet til dimensjonar for
å verte klassifisert som rullestol, og det er ganske vesent­
leg i dette biletet: Lengd ikkje over 180 cm, breidd ikkje
over 80 cm og eigenvekt ikkje over 250 kg er dei reglane
som gjeld i Noreg i dag.
Køyretøyet Terrengen har ei eigenvekt på 270 kg, er
2 m langt og 112 cm breitt. Terrengen er etter dette ikkje
ein rullestol, og er ergo underlagt dei reglane som ligg i
trafikkreglane våre.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:02:24]: Her viser stats­
råden nok en gang en særdeles passiv holdning. Det er
ikke for å opplyse statsråden, men det er jo selvfølgelig
slik at hvis man er uenig i regelverket som ligger der, er
det faktisk statsråden og Stortinget i neste omgang som
kan endre det. Hvis statsråden ønsker å gjøre noe med
denne saken, kan hun faktisk gjøre det. Her står det på vil­
jen.
Utfordringen min til statsråden er at man her prøver å
være imøtekommende, slik at denne gruppen kommer seg
ut i naturen -- som også har vært en uttalt målsetting fra et
samlet storting i forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 40 for 2002--2003 Nedbygging av funksjons­
hemmende barrierer. Og så foretar statsråden, etter under­
tegnedes mening, nærmest et krumspring for å prøve å
komme seg unna det faktum at statsråden kan endre regel­
verket. Jeg håper statsråden her vil gi inntrykk av at man
nå vil se på regelverket for å hjelpe disse brukerne til en
skikkelig hverdag.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:03:29]: Eg trur
ikkje representanten heilt har høyrt etter kva statsråden sa.
Eg sa at eg vil gå inn i regelverket, og at det kanskje vil ta
litt tid å få endra forskriftene for at dette skal bli mogleg.
Ein må setje ned hastigheita. Vegdirektoratet har ikkje
heimel i dag til å fråvike definisjonane, ergo må statsråden
gripe inn. Det sa eg i mitt første svar at eg vil gjere. I lag

23. nov. -- Ordinær spørretime 275
2005
med organisasjonane vil me gå inn i saka og eventuelt
endre forskriftene. Då synest eg med respekt å melde at
representanten kanskje ikkje heilt responderte på det sva­
ret som eg gav på første spørsmål.
Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 21.
S p ø r s m å l 2 1
Odd Einar Dørum (V) [13:04:25]: Jeg tillater meg å
stille dette spørsmålet til kunnskapsministeren:
«Byrådet i Oslo har bebudet en søknad om forsøk med
to obligatoriske fremmedspråk i grunnskolen i Oslo.
Vil statsråden være innstilt på å tillate et slikt forsøk?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:04:42]: Etter for­
søkshjemmelen i opplæringsloven § 1­4 kan departemen­
tet etter søknad fra kommunen gi tillatelse til at opplæ­
ringsloven eller tilhørende forskrifter blir fraveket i for­
bindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisa­
toriske forsøk. Forsøkshjemmelen gjelder etter sin ordlyd
i forhold til alle bestemmelsene i opplæringsloven og alle
forskriftene gitt med hjemmel i loven. Departementet har
lagt til grunn at det må settes opp noen grenser for hva
som er akseptabelt når det gjelder forsøk som berører en­
keltindividers rettigheter og plikter.
I praksis er det blitt lagt til grunn at det ikke kan gjøres
inngrep i den grunnleggende plikten og retten til gratis
grunnskoleopplæring eller retten til spesialundervisning.
I visse tilfeller har man likevel funnet det akseptabelt med
forsøk, men da under forutsetning av at det foreligger
samtykke fra den enkelte elev/foresatte som inngår i for­
søket. Dette gjelder f.eks. forsøk der det fritas fra kravet
om karakterer på ungdomstrinnet. Man har generelt også
stilt krav om at det foreligger bred enighet om forsøket lo­
kalt før det innvilges.
For at forsøk skal kunne innvilges, kreves det også at
det må dreie seg om reelle forsøk. Hensikten må være å
finne ut om man kan finne fram til en bedre ordning, og at
erfaringene kan gi grunnlag for å vurdere endringer i re­
gelverket. Det er således ikke tilstrekkelig at man lokalt
ikke synes at regelverket er hensiktsmessig. Innvilgede
forsøk må evalueres.
Jeg finner det ikke riktig å foregripe behandlingen av
en eventuell forsøkssøknad fra Stortingets talerstol. Skul­
le kommunen sende en slik søknad, er fylkesmannen i
første omgang rette adressat for søknaden, da hjemmelen
for å innvilge forsøk er delegert til dette embetet.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Odd Einar Dørum (V) [13:06:19]: Slik statsråden
kommenterer det, er det ikke noe formelt som er til hinder
for forsøk. Forsøket må være reelt, og det må handle om
reelle forhold. Et slikt forsøk som har vært drøftet i Oslo,
handler om Oslo­skolen, som er spesiell og spennende i
den forstand at Oslo­skolen har 35 pst. elever med mino­
ritetsbakgrunn. Det er ikke noe annet sted i Norge som er
i en slik situasjon. Det skjer veldig mye bra i den skolen
-- mye av det kan mange være stolte av, både lærere, foreld­
re og elever. Det forsøket jeg spør om nå, har en viss inte­
resse fordi det også berører muligheten til en integrerings­
politisk sammenheng, ved å si f.eks. at det andre frem­
medspråket ikke trenger å være tysk, spansk eller fransk,
det kan være arabisk eller urdu. Ved å uttrykke seg på den
måten sier man rett ut til dem som går i skolen, at deres
ressurser er viktige. Når jeg tillater meg å stille spørsmå­
let, er det fordi jeg oppfatter at kunnskapsministeren er for
å anerkjenne kunnskap på bred basis, for å se folk på bred
basis og å gjøre dem stolte av det de står for. Det var der­
for jeg formulerte meg på den måten jeg gjorde.
Statsråd Øystein Djupedal [13:07:27]: Jeg skal
ikke foregripe en søknad fra Oslo. Den vil bli behandlet
av fylkesmannen. Oslo kommune står selvfølgelig helt
fritt til å formulere en søknad som de finner hensiktsmes­
sig. Hvis jeg forstod representanten Dørum rett nå, mente
han også at det skulle være mulig å ha andre språk enn de
fire som spesifikt er omtalt. Dette er -- så langt jeg er i
stand til å huske på stående fot -- allerede tillatt, slik at
man ikke må ha forsøkshjemmel for det. Men, som sagt,
det må være opp til Oslo kommune å sende en søknad til
fylkesmannen, og derfor vil jeg ikke gå ytterligere inn i
dette nå. Det vil være uriktig i forhold til den formelle
saksbehandling i en slik sak.
Odd Einar Dørum (V) [13:08:06]: Jeg har respekt
for at statsråden velger en linje hvor han vil avvente en
søknad, og at den skal behandles reelt og åpent.
Jeg er klar over at man kan gå inn på andre språk. Es­
sensen i dette forsøket som det er bebudet at det vil bli
søkt om, og som har støtte av et politisk flertall i Oslo, er
at man vil ha to obligatoriske fremmedspråk, nettopp for
å bedre situasjonen både undervisningsmessig og for dem
det gjelder. Men jeg takker statsråden for at han har stilt
seg slik at han på reelt grunnlag kan være åpen for å vur­
dere dette, og ikke har forskuttert en løsning. Det ser jeg
på som et positivt signal.
Statsråd Øystein Djupedal [13:08:46]: I det jeg sier
nå, er det vel ingen politiske signaler, annet enn at det fin­
nes formelle prosedyrer som må følges hvis man ønsker
forsøk i norsk skole. Det er klart disse prosedyrene er der
for at det skal være mulig for en kommune å søke, og der­
for ville det være uriktig av meg å forskuttere noe som
helst av dette, all den tid, etter det jeg forstår på represen­
tanten, det vil komme en søknad fra Oslo kommune til
fylkesmannen. Fylkesmannen vil da være det rette embe­
tet til å behandle søknaden i tråd med det regelverket vi
har. Så i dette ligger det ikke noe annet enn at vi selvføl­
gelig følger de prosedyrer som gjelder for denne type for­
søkssøknader.
S p ø r s m å l 2 2
Ine Marie Eriksen (H) [13:09:34]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

Trykt 9/12 2005
2005
276 23. nov. -- Ordinær spørretime
«I Vårt Land 24. oktober presenteres en rapport fra
IFO­instituttet i Tyskland. Rapporten bygger på TIMSS­
undersøkelsen fra 2004, og trekker også inn OECD­rap­
porten «Education at a glance» fra 2005. En av hovedkon­
klusjonene fra IFO­instituttet er at det ikke eksisterer
noen sammenheng mellom antallet elever i en klasse og
læringsutbyttet deres. Kunnskapsministeren avviser disse
funnene kontant.
Hvilket forskningsmessig belegg har statsråden for å
avvise disse forskningsresultatene?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:10:14]: Jeg er vel­
dig opptatt av kvaliteten i norsk skole. Derfor ønsker jeg
en diskusjon om hva som kan gjøre skolen bedre. Hvor­
dan kan vi forbedre elevenes faglige læringsutbytte, og
hvordan kan vi utvikle basisferdighetene til elevene bedre
enn det vi gjør i dag? Alle vet at dette bare kan oppnås
gjennom en samlet innsats med bruk av flere virkemidler
som bidrar i samme retning. Ett av de viktigste virkemid­
lene er kompetanseheving for lærerne -- et tiltak som det
er tverrpolitisk enighet om i Norge, og som vi er godt i
gang med.
I tillegg mener jeg det er viktig hvor store elevgrupper
den enkelte lærer har ansvar for. Alle som har vært i sko­
len, vet at det er lettere å holde ro i en gruppe på 15 elever
enn i en på 30 elever. Alle vet også at det er viktig at læ­
reren har tid til å gi hver enkelt elev oppmerksomhet, noe
som selvfølgelig er lettere når det er færre elever.
Når det gjelder rapporten fra IFO­instituttet i Tysk­
land, er det viktig å presisere noen forhold. For det første
er det feil det spørsmålsstilleren hevder, at den konklude­
rer med at det ikke er noen sammenheng mellom antallet
elever i en klasse og læringsutbyttet deres. Tvert imot vi­
ser den en slik sammenheng for de yngste og de svakeste
elevene. Videre er det viktig å være klar over at selv om
en forskningsrapport ikke påviser en slik sammenheng,
betyr ikke det nødvendigvis at det ikke finnes noen sam­
menheng. Den type forskning det her er snakk om, er van­
skelig, med store metodiske problemer. Derfor er det vik­
tig å bruke forskningen kritisk og ikke legge for stor vekt
på en enkelt undersøkelse. I dette konkrete tilfellet er det
viktig for meg at rapporten bare måler faglig læringsut­
bytte og ikke andre forhold som kan ha betydning. Derfor
vil jeg ta med meg rapporten fra IFO­instituttet i det vide­
re arbeidet for å forbedre norsk skole, men ikke tillegge
den større vekt enn det den enkelte rapport faktisk fortje­
ner.
Ine Marie Eriksen (H) [13:11:56]: Jeg registrerer at
statsråden ikke har noe forskningsmessig grunnlag for å
avvise funn i rapporten, og jeg synes det er hyggelig at
han nå vurderer å ta rapporten med seg i det videre arbei­
det.
Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen.
Det som har overrasket meg litt i flere sammenhenger
etter at statsråden tiltrådte, er at han som kunnskaps­ og
forskningsminister avviser forskning som sådan, svært
ofte fordi konklusjonene i forskningen ikke samsvarer
med det Regjeringen står for politisk, nærmere bestemt
uttrykt gjennom regjeringserklæringen.
Vi hadde en tilsvarende situasjon i Tabloid den 14. no­
vember. Da spurte reporteren: Tror du ikke på forsknin­
gen om barnehager og barn? Da svarte Øystein Djupedal:
Nei, jeg kjenner ikke til denne forskningen overhodet, og
jeg tror ikke noe på det!
Er statsråden enig i at det er viktig å være åpen for alle
typer kunnskap og alle typer forskning for å skape en bed­
re skole?
Statsråd Øystein Djupedal [13:12:55]: Den siste
forskningsundersøkelsen som det her vises til, er en forsk­
ningsrapport knyttet til barneoppdragelse i USA, og knyt­
tet til en del spesifikt amerikanske forhold som ikke er
parallelt overførbare til norsk barneoppdragelse. Det tror
jeg alle vil være enig i. Det betyr ikke at man avviser forsk­
ningen som sådan, men man avviser forskningens rele­
vans for det denne debatten dreier seg om, nemlig om
barnehager og barneoppdragelse.
Denne rapporten vi her diskuterer -- rapporten fra IFO­
instituttet i Tyskland -- er en rapport av mange, og en forsk­
ningsrapport som vi selvfølgelig vil ta med oss, i likhet
med mange andre forskningsrapporter. Denne forsknings­
rapporten har noen metodiske svakheter som jeg har på­
pekt. Det betyr at konklusjonen ikke er så entydig som Ine
Marie Eriksen later som her i dette spørsmålet. Det betyr
at dette og mange andre forskningsresultater er viktig for
å forbedre læringsutbyttet i norsk skole. Og la meg si at
dette er jo det vi er enig om, det er det som er utgangs­
punktet for meg som kunnskapsminister og jeg håper også
for opposisjonen, nemlig at vi skal skape et bedre lærings­
miljø i klassen slik at barna våre lærer mer, og at lærerne
blir bedre i stand til å ivareta hver enkelt elev. Dette er et
viktig utgangspunkt, nemlig at lærerne skal ha mulighe­
ten til å ivareta hver enkelt elev.
Ine Marie Eriksen (H) [13:14:07]: Mitt hovedanlig­
gende her er ikke å diskutere innholdet i rapporten. Mitt
hovedanliggende er at statsråden uten videre avviser forsk­
ningsfunn fordi han ikke liker det politiske innholdet i
dem. Det er en utvikling jeg vil advare mot.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å spørre hvil­
ket forskningsmessig belegg statsråden har for å gå inn for
å fjerne det obligatoriske andre fremmedspråket. I en de­
batt på NRK Frokost­TV den 8. november fortalte statsrå­
den at frafallet i valgfag som språk var alarmerende, at to
tredjedeler falt fra, og at løsningen da ikke var å gjøre fa­
get obligatorisk. Senere på dagen holdt statsråden et fore­
drag hos Arbeiderpartiet i Folkets Hus, og ifølge referatet
i Aftenposten dagen etter sa statsråden at det ikke er noe
poeng å gjøre faget obligatorisk, fordi vi ikke har noe fra­
fall i faget. Hvilket av de to grunnlagene baserer statsrå­
den sin avgjørelse på?
Statsråd Øystein Djupedal [13:15:04]: Jeg husker
ikke disse sitatene, og man må ta alle journalistiske refe­
rater med en klype salt.

277
23. nov. -- Ordinær spørretime
S 2005--2006
2005
(Statsråd Djupedal)
Det som er riktig, er at vi i dagens skole har et betyde­
lig frafall fra fremmedspråk. For noen av disse språkfage­
nes vedkommende er dette så mye som 2/3, for noen
mindre enn det. Det gjelder både tysk og fransk. Vårt ut­
gangspunkt er at vi ønsker å lage et spennende fremmed­
språk i skolen som mange elever ønsker. Det skal være et
kvalifiserende fremmedspråk med en ny type pedagogikk
og en praktisk tilnærming som gjør at elevene faktisk får
den kunnskapen som gjør at man kan beherske språket.
Dette er veldig verdifullt for den enkelte, dette er veldig
verdifullt for skolen, og dette er veldig verdifullt for sam­
funnet vårt.
Det som skiller oss fra den foregående regjering, er at
vi ønsker å gi elevene en noe større grad av valgfrihet, slik
at noen elever kan velge fordypning i engelsk, fordypning
i norsk eller fordypning i samisk.
Jeg har hele tiden vært forbauset over at Høyre er det
partiet som nå tar kampen opp mot valgfrihet i skolen in­
nenfor kvalifiserende alternativ. Det må være Høyres
valg. Vi er enige om at vi skal ha et godt språkfag i skolen
som alternativ til et annet språkfag.
S p ø r s m å l 2 3
Trine Skei Grande (V) [13:16:20]: Jeg vil gjerne
stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:
«Kunnskapsløftet ble vedtatt av et samlet storting vå­
ren 2005. Utviklingen av læreplaner har pågått over leng­
re tid, og det foreligger godkjente planer for en lang rekke
fag. Norske lærere, elever og læremiddelutviklere har len­
ge forberedt seg på at Kunnskapsløftet skal implemente­
res etter planen fra og med skoleåret 2006.
Kan statsråden bekrefte at vedtatte læreplaner ikke blir
endret, og at tidsplanen for ikke­vedtatte planer blir over­
holdt, og hvis ikke, hvilke følger vil det ha for reformens
implementeringsplan?»
Statsråd Øystein Djupedal [13:16:58]: De gjen­
nomgående læreplanene for grunnskolen og videregående
opplæring er fastsatt. Mitt inntrykk er at disse læreplane­
ne er godt mottatt av fagmiljøene, og kompetanseutviklin­
gen er godt i gang i kommuner og fylkeskommuner. Jeg
ser derfor ingen grunn til å foreta endringer i disse lære­
planene.
Som følge av beslutningen om at annet fremmedspråk
ikke skal være obligatorisk i ungdomsskolen, vil jeg vur­
dere behovet for å endre fag­ og timefordeling og justere
læreplanen for dem som først starter med annet fremmed­
språk i videregående opplæring. Dette arbeidet vil imid­
lertid ikke få konsekvenser for innføringen av Kunn­
skapsløftet.
Jeg er også opptatt av at elever og lærlinger skal få ut­
vikle en bredere basiskompetanse. Jeg vil derfor tydelig­
gjøre skolens og lærebedriftenes ansvar for å utvikle elev­
enes sosiale kompetanse, læringsstrategier og motivasjon
i en ny del II av læreplanverket som fastlegger prinsipper
og rammer for opplæringen. Denne nye delen vil gjelde
for alle nivåer i grunnopplæringen og inkludere lærings­
plakaten. Jeg tar sikte på å sende en del II av læreplanver­
ket på høring våren 2006 og fastsette den endelig før sko­
lestart 2006--2007.
Læreplanene for programfagene i de yrkesfaglige ut­
danningsprogrammene på Vg1 har nettopp vært på hø­
ring. Jeg er kjent med at det har kommet en del kritiske ut­
talelser til noen av disse læreplanene. Samarbeidsrådet for
yrkesopplæring, SRY, hevder at læreplanene for yrkesfa­
gene vil kunne bli ferdig i god tid dersom arbeidslivets
parter blir hørt i bearbeidingsfasen. Jeg tar det som en
selvfølge at Utdanningsdirektoratet vil vurdere uttalelse­
ne nøye for å sikre best mulig kvalitet i læreplanene.
For å vurdere framdriften i Kunnskapsløftet hadde jeg
møter med alle de aktuelle organisasjoner den 8. novem­
ber. Alle organisasjonene er svært positive til hovedlinje­
ne i Kunnskapsløftet, men noen er uenig i tidspunktet for
innføring av nye læreplaner i videregående opplæring.
Elevorganisasjonen og to av lærerorganisasjonene mener
at forberedelsene ikke er kommet langt nok til å kunne
starte Kunnskapsløftet i videregående opplæring fra høs­
ten 2006. KS, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet,
derimot, mener at forberedelsene er godt i gang, og at en
utsettelse vil virke svært demotiverende.
Jeg vurderer det slik at forberedelsene til reformen er i
rute både sentralt og i den enkelte kommune og fylkes­
kommune. Det er derfor ingen grunn til å fravike den tids­
plan som Stortinget tidligere har sluttet seg til.
Trine Skei Grande (V) [13:19:20]: Jeg takker for
svaret fra ministeren.
Jeg oppsummerer det slik at det bare er knyttet til annet
fremmedspråk at denne regjeringa vil foreta endringer, og
at man har den samme framdriftsplanen som Bondevik II­
regjeringa hadde.
Det betyr et «go» for dem som produserer læremidler,
og må også bety et «go» for dem som holder på med im­
plementering av læreplaner.
Det jeg lurer på, er om statsråden vil ha en dialog ikke
bare med organisasjonene i skolen, men også med dem
som står for produksjon av læremidler, for å sørge for at
de også har trygghet for hvilken framdrift de kan ha på
lærebokproduksjonen.
Statsråd Øystein Djupedal [13:19:58]: På møtet
den 8. november hadde jeg også møte med Forleggerfore­
ningen. Forleggerforeningen er veldig entydig på at den
ønsker en oppstart høsten 2006, også av hensyn til den
produksjon av lærebøker som allerede er i gang.
Vi vil gjøre det vi kan fra departementets og fra fylkes­
kommunenes side i tiden framover for at informasjonen
om Kunnskapsløftet skal komme ut til foreldre og elever,
slik at man gjør gode og trygge valg. Så vil noen av disse
prosessene nødvendigvis ta noe tid -- de har pågått over
noe tid. Det vil bety at vi skal gjøre det vi kan for at
utrygghet og usikkerhet skal fjernes. Det betyr også at vi
må samarbeide både med Stortinget og fylkeskommunen
for at dette skal lykkes. Kunnskapsløftet er en stor og om­
fattende reform, og forankringen i Stortinget er dyp. Dette
vil -- forhåpentligvis -- bli et betydelig kunnskapsløft for
Forhandlinger i Stortinget nr. 20
20

2005
278 23. nov. -- Ordinær spørretime
norsk skole. Det skal i hvert fall denne regjeringen gjøre
det den kan for å sørge for, i samarbeid med Stortinget.
Trine Skei Grande (V) [13:20:59]: Det er betryggende
så lenge statsråden forholder seg til den framdriftsplanen
den forrige regjeringa hadde.
S p ø r s m å l 2 4
Martin Engeset (H) [13:21:27]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til arbeids­ og sosialministeren:
««Arbeids­ og sosialministeren har i brev til Stortinget
uttrykt at han vil ha bred og nær kontakt med alle arbeids­
taker­ og arbeidsgiverorganisasjoner. I Dagens Nærings­
liv 11. november 2005 fremkommer det at Regjeringen
har lekket det omstridte høringsforslaget om ny arbeids­
miljølov til LO før den gav det til andre organisasjoner.
Statsråden innrømmer selv lekkasjen.
Mener statsråden at denne typen selektive lekkasjer til
en av partene er tillitvekkende, og vil statsråden beklage
det inntrufne?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:22:13]: Det er
riktig at Regjeringen er opptatt av å ha et bredt og nært
forhold til partene i arbeidslivet. Dette er viktig på mange
områder, både for å bidra til et arbeidsliv der folk trives og
utvikles, og dermed også til et effektivt arbeidsliv, og for
å fremme et mest mulig inkluderende arbeidsliv.
Vi har som kjent lagt fram forslag til endringer i den ar­
beidsmiljøloven det forrige storting vedtok. I forbindelse
med dette arbeidet inviterte vi de største arbeidsgiver­ og
arbeidstakerorganisasjonene til et møte hvor et utkast til
endringer ble presentert. I den avisartikkelen det refereres
til, går det fram at jeg mener at det var uheldig at LO fikk
utlevert materialet før dette møtet.
Det skulle ikke ha skjedd; vår intensjon er naturligvis
å følge de prosedyrer og spilleregler som finnes i forhol­
det mellom myndighetene og partene.
Vi ønsker et fortsatt nært og tillitsfullt forhold til par­
tene i arbeidslivet, og jeg har sterk tro på at vi kommer til
å få til det.
Martin Engeset (H) [13:23:23]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Det som gjorde denne episoden spesielt
kjedelig og ekstra alvorlig, var jo det faktum at bare dager
før dette fant sted, hadde statsråden uttrykt skriftlig til
Høyres stortingsgruppe i et svarbrev på et spørsmål vi stil­
te, at man ønsket bred og nær kontakt med alle arbeidsta­
ker­ og arbeidsgiverorganisasjoner. Dette trepartssamar­
beidet mellom partene i arbeidslivet -- myndighetene, ar­
beidstakerne og arbeidsgiverne -- bygger jo på en grunn­
leggende tillit og respekt partene imellom. Ser ikke
statsråden at lekkasjer av denne typen kan bidra til å svek­
ke dette samarbeidet, ødelegge for dette samarbeidet og
ødelegge tilliten mellom partene?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:24:14]: Jo, og
derfor undervurderer jeg overhodet ikke denne saken. Jeg
har også gjort det veldig klart i mitt departement at slikt
skal ikke skje, og det må ikke skje igjen. Og nettopp fordi
jeg tar det så alvorlig, har jeg også i forkant av den artik­
kelen som stod i Dagens Næringsliv, hatt et møte med
Finn Bergesen i NHO, der jeg sa det samme, at slik skal
det ikke være. Når vi både sier og mener at vi skal ha et
nært og ordentlig og skikkelig forhold til alle partene i ar­
beidslivet, må det skje på den basis at partene ikke opple­
ver en situasjon som dette. Dette var et arbeidsuhell, og
det skal ikke gjenta seg.
Martin Engeset (H) [13:25:04]: Jeg takker for det
svaret. Jeg vil da avslutningsvis bare følge opp med å ut­
trykke at fra Stortingets side vil vi nok følge med som en
smed for å påse at Regjeringens kontakt med partene i ar­
beidslivet bygger på likeverdighet og respekt for alle par­
ter, og at det ikke skal eksistere noen spesialordninger for
én av partene. Jeg oppfatter statsråden dit hen ut fra de
svar han nå har gitt, at det ikke kommer på tale i fremtiden
å ha noen spesialordning for LO som ikke de andre parte­
ne i arbeidslivet er omfattet av.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:25:39]: Jeg
føler meg helt trygg på at Stortinget kommer til å passe på
som en smed. Det skulle bare mangle, og det må vi med
glede finne oss i.
Jeg synes jo at spørreren nå legger ord i min munn som
jeg ikke har brukt. Vi skal ha et faglig politisk samarbeid
mellom Arbeiderpartiet og LO, og det er vel kjent at vi har
det. Men det som har skjedd i denne saken, er jo at LO har
fått utdelt et utkast til lovtekst som de andre organisasjo­
nene ikke fikk. Det ligger langt utenfor et faglig politisk
samarbeid, og det er det jeg er presis på: Den type samar­
beid med de ulike organisasjonene skal vi ikke ha noe av.
Når vi inviterer til et høringsmøte med organisasjonene
om en lovtekst, må det selvfølgelig være slik at alle orga­
nisasjonene har lik tilgang til den lovteksten. Men det be­
tyr ikke at jeg herved avvikler det faglig politiske samar­
beidet mellom Arbeiderpartiet og LO.
S p ø r s m å l 2 5
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:26:48]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Ifølge underdirektør Sissel Kofoed i Justisdeparte­
mentet skal man ha hatt en praksis tidlig på 1990­tallet om
bruk av benådning for å få redusert soningskøen.
Mener statsråden at en slik praksis var akseptabel, og
vil statsråden forsikre Stortinget om at en slik praksis ikke
gjeninnføres?»
Statsråd Knut Storberget [13:27:14]: Jeg oppfatter
det slik at bakgrunnen for dette spørsmålet er et innslag i
NRK­Dagsnytt hvor departementet var bedt om å kom­
mentere svingninger i antall innvilgede benådningssøkna­
der på 1990­tallet. I den forbindelse bad NRK spesielt om
en forklaring på hvorfor et høyt antall personer fikk inn­
vilget benådning i 1992, 1993 og 1994.
Jeg finner grunn til å understreke at vanlig benådnings­
praksis ble fulgt også tidlig på 1990­tallet, men at den be­

23. nov. -- Ordinær spørretime 279
2005
tydelige soningsrestansen man da hadde, førte til at flere
personer kvalifiserte til å få innvilget benådning. Det var
spesielt tidsmomentet, lang tid mellom domfellelse og so­
ning, som var årsak til at flere ble benådet enn normalt.
Dette fikk særlig utslag i forhold til personer som var
idømt korte og ubetingede fengselsstraffer for mindre al­
vorlige forhold, og som ikke ble prioritert i forhold til rask
innkalling til soning. Flere ble også innvilget benådning
på grunn av omstendigheter som hadde inntruffet mens de
stod i soningskø, f.eks. alvorlig sykdom eller spesielt po­
sitiv utvikling. Som justisminister har jeg forståelse for at
en slik praksis ble fulgt i situasjoner hvor tidsmomentet
ikke kunne legges den domfelte til last.
Stortinget var informert om ovennevnte situasjon gjen­
nom den innberetning om antall benådningssøknader,
innvilgelser og avslag som rutinemessig sendes til Stor­
tingets kontroll­ og konstitusjonskomite hvert halvår.
Sammen med statistikken fikk også kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen oversendt samtlige statsrådsforedrag for
gjennomsyn.
I Innst. S. nr. 107 for 1993--1994 fra Stortingets kon­
troll­ og konstitusjonskomite, som ble avgitt i forbindelse
med behandlingen av regjeringsprotokollene for tidsrom­
met 1. juli 1992 til 30. juni 1993, ble temaet soningsres­
tanser og benådning spesielt omtalt. I den forbindelse ble
det fra komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet uttrykt en be­
kymring for at lang tid mellom domfellelse og soning ble
brukt som grunnlag for å innvilge benådning. Det ble
imidlertid vist forståelse for at:
«Det å bli innkalt til en soning mange år etter dom­
fellelsen hvis den domfelte i mellomtiden har skikket
seg vel og kommet på fote familie­ og arbeidsmessig
vil kunne være nedbrytende både for den enkelte, fa­
milien og samfunnet.»
Ingen av disse medlemmene gav signaler om at Justis­
departementet burde legge om sin benådningspraksis,
men bad i stedet departementet om å forsterke innsatsen
og arbeidet med å redusere soningskøene, slik at ventetid
fra soning normalt bortfaller som tema i benådningssaker.
Antall saker hvor benådning ble innvilget for ubetinget
fengselsstraff, var på ca. 45 i 2004, og ligger på ca. 11 hit­
til i 2005. Disse tallene ligger under gjennomsnittet for
antall innvilgede søknader om benådning for ubetinget
fengselsstraff fra 1995 og fram til i dag. Dagens sonings­
restanse på ca. 2 350 dommer ligger betydelig under so­
ningsrestansen tidlig på 1990­tallet. Skulle soningsrestan­
sen igjen vokse betydelig, kan det ikke utelukkes at det
kan ha innvirkning på antall personer som blir benådet for
ubetinget fengsel.
Som justisminister vil jeg derfor legge stor vekt på til­
tak som er egnet til å redusere soningsrestansen, nettopp
fordi en betydelig soningskø har utilsiktede virkninger på
mange områder i straffesaksavviklingen, ikke bare på be­
handling av benådningssaker.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:30:23]: Jeg takker
statsråden for et fyldig og godt svar, som i utgangspunktet
går opp en grense og viser at man har hatt en god dialog
med Stortinget underveis. Det høres fornuftig ut. Samti­
dig tror jeg at det må være en utfordring i forhold til et be­
nådningsregime at man har aksept fra samfunnet og at
folk flest oppfatter dette som rettferdig -- ikke minst er det
vel et tankekors at det kan bli oppfattet som en overprø­
ving av domstolen som faktisk har besluttet en fengsels­
straff.
En annen ting som statsråden i sin forrige karriere som
stortingsrepresentant var opptatt av, er alternative løsnin­
ger som amnesti, hjemmesoning og soningsrabatt. Ikke
minst i første halvår av 2005 var det slik at over 7 000 inn­
satte slapp ut før tiden. Er ikke da statsråden bekymret for
denne utviklingen, og er ikke statsråden videre betenkt
over hvordan det kan bli oppfattet av andre lovlydige bor­
gere når folk som har begått kriminalitet av ulik grad av
grovhet, allikevel honoreres med en rabatt i forhold til den
soningen de faktisk er idømt?
Statsråd Knut Storberget [13:31:27]: Det hersker
ingen tvil om at både Regjeringa og undertegnede er
svært bekymret for utviklingen av soningskøen. Det ble
det, som spørreren riktig påpekte, også sterkt fokusert på
da vi var i opposisjon. I posisjon ser vi det som en av ho­
vedoppgavene for Regjeringa nettopp å avvikle sonings­
køen. Det er et ambisiøst mål, og det er nettopp fordi vi
mener at reaksjon er det som skal bidra til å få redusert
kriminaliteten og få folk på rett kjøl og på et annet spor
enn det kriminelle. Det at lang tid i kø bidrar til at man
får benådning -- man må ha andre virkemidler for å redu­
sere køen, som spørreren også er inne på -- er etter min
mening utilsiktede virkninger og også på sikt helt uøn­
skede virkninger. Jeg er likevel glad for at bl.a. Frem­
skrittspartiet tidligere har tatt til orde for at det er en be­
lastning for domfelte å stå lang tid i soningskø, og det
bør få innvirkning. I så måte er ikke det noen overprø­
ving av domstolene.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:32:38]: Jeg takker
igjen for svaret fra statsråden. Men ligger ikke da hoved­
utfordringen i antall soningsplasser? Vil ikke det være det
primære? Hvis det er slik at vi ønsker et samsvar mellom
de dommene som domstolene faktisk har besluttet, og
kravene til gjennomføringen og det verktøyet som stilles
til rådighet gjennom soningsplasser, og det er et misfor­
hold mellom de to, må hovedutfordringen ligge i å øke an­
tall soningsplasser, ikke i å finne på kreative løsninger for
på en måte å omgå det som er hovedproblemet, nemlig å
få gjennomført straffesanksjonen i henhold til domstolens
beslutning.
I så måte er det fristende å utfordre statsråden med
hensyn til det han har sagt om prøveløslatelse. Vi hadde
en rapport tidligere i år som viser at altfor mange, ifølge
statsråden, har fått innvilget dette. Statsråden var skeptisk
til omfanget, og ble utfordret på om han ønsket å gjøre
noe med det. Han sa den gang at han ville avvente. Men
det er jo et faktum at ordningen med framskutt prøveløs­
latelse ble innført av den forrige regjeringen med støtte fra
Arbeiderpartiet. Hvis statsråden er skeptisk til dette, vil
han da foreslå å avvikle det?

2005
280 23. nov. -- Ordinær spørretime
Statsråd Knut Storberget [13:33:41]: Ja, det er jo
slik at når man står i en situasjon med såpass mange dom­
felte i kø, da har man problemer i forhold til lang ventetid.
Jeg må få lov til å gjenta at heldigvis har også Fremskritts­
partiet, fornuftig nok, sett problemet med at særlig yngre
mennesker som blir domfelt, som står mange år i sonings­
kø, som skikker seg godt og er i arbeid, vil få ødelagt mye
av sin rehabilitering hvis de på et så sent tidspunkt blir
innkalt til soning. Her er det på mange måter om å gjøre å
ha flere tanker i hodet på én gang. Jeg mener jo at Regje­
ringa i veldig stor grad tar tak i denne utfordringen, bl.a.
ved den tilleggsproposisjonen som også spørreren skal få
lov til å være med og behandle. Jeg håper at Fremskritts­
partiet kan bidra med sin støtte når Regjeringa nå bl.a.
foreslår å etablere 45 nye soningsplasser, og når man også
foreslår byggestart for fengselet i Halden til neste år, noe
som vil bidra til at vi nettopp tar grep i forhold til antall
soningsplasser.
Så er det også viktig for Regjeringa å peke på -- der har
vi også hatt bred politisk støtte -- at vi må kunne tenke
andre typer reaksjoner enn fengselsstraff, særlig overfor
yngre lovbrytere.
S p ø r s m å l 2 6
Svein Flåtten (H) [13:35:04]: Jeg har følgende
spørsmål til justisministeren:
«Grensekontrollen med reisende til/fra non­Schengen
ved Sandefjord Lufthavn Torp har en svært svak politibe­
manning sammenlignet med f.eks. Oslo Lufthavn Garder­
moen. Frekvensen av denne typen passasjerer har økt
sterkt ved Torp, som i 2006 vil ha en halv million slike rei­
sende. Den for lave bemanningen medfører forsinkelser
og ekstrakostnader for flyselskapene og for passasjerene,
og gjør lufthavnen mindre konkurransedyktig.
Hvilke tiltak ser statsråden for seg for å avhjelpe denne
situasjonen, som nå raskt forverres?»
Statsråd Knut Storberget [13:35:39]: Jeg har fore­
lagt spørsmålet for politidirektøren, som igjen har innhen­
tet informasjon fra politimesteren i Vestfold.
Politimesteren i Vestfold opplyser at polititjenesten
ved lufthavnen er organisert i en grensekontroll og utlen­
dingsseksjon, som i dag har ti stillinger. Fra 1. januar
2006 utvides bemanningen med én stilling, til elleve stil­
linger.
For å sikre en tilfredsstillende trafikkavvikling er gren­
sekontrollen organisert med to turnusskift på ukedager og
ett skift på helgedager. Det er videre innført minimumsbe­
manning på fire tjenestemenn på alle skift, utenom ordi­
nær dagtid. På dagtid bistår sivilt ansatte ved utlendings­
forvaltningsgruppen med grensekontroll.
Sandefjord Lufthavn Torp har ved flere anledninger ut­
trykt bekymring for politiets kapasitet til å gjennomføre
grensekontroll ved lufthavnen. Som det er redegjort for,
har politimesteren i Vestfold iverksatt tiltak som skal sikre
en tilfredsstillende grensekontroll. Politimesteren vil vur­
dere å overføre flere stillinger fra annen polititjeneste i
distriktet til lufthavnen dersom det måtte vise seg nødven­
dig.
Det har siden 2001 vært en sterk økning i antall reisen­
de fra land som ikke er medlem av Schengen­avtalen, så­
kalt non­Schengen, ved Sandefjord Lufthavn Torp, som
også spørreren påpeker. Økningen har vært fra ca.
147 000 reisende i 2001 til ca. 400 000 reisende i 2005.
For 2006 er det forventet ca. 485 000 non­Schengen­rei­
sende, noe som stiller økt krav til politiets tilstedeværelse
på lufthavnen.
Når det gjelder de nye flyrutene fra non­Schengen som
trådte i kraft 27. september 2005, opplyser politimesteren
i Vestfold at kun ved få anledninger har politiets beman­
ning i grensekontrollen vært årsak til forsinkelser for fly­
selskaper og reisende.
Svein Flåtten (H) [13:37:22]: Jeg takker justisminis­
teren for svaret. Det er for så vidt beroligende å høre at
han har satt seg godt inn i saken og hatt gode lokale kon­
takter. De kontaktene har da fortalt ham at Vestfold er en
veldig viktig yttergrense mot Schengen.
Jeg vil gjerne utvikle dette videre ved å spørre justis­
ministeren om han vil fortsette å vurdere dette, fordi øk­
ningen her er større enn den er ved Oslo Lufthavn, og det
er helt tydelig at det når det gjelder fordeling av beman­
ning er større ressurser ved Oslo Lufthavn enn det er i
Vestfold. Jeg vet at i tillegg til problemer for de reisende
er folk også engstelige for det sikkerhetsmessige aspektet.
Statsråd Knut Storberget [13:38:14]: Jeg vil gjerne
forsikre representanten Flåtten om at politisk ledelse i
Justisdepartementet selvfølgelig vil forfølge dette. Hele
grensekontrollproblematikken er en utfordring for oss, i
det ganske land faktisk, helt fra Russland­grensen og til
Torp, men også langs den ganske kyst. Men den enorme
veksten vi har hatt på Torp, bidrar til, som spørreren påpe­
ker, at vi bør ha en økt oppmerksomhet på dette.
Da er det to elementer som vi må ha med oss, og som
mitt første svar peker på. Det er Politidirektoratet og poli­
timesterne som for så vidt forvalter ressursene som man
får tildelt, og politimesteren ser på muligheten for omfor­
deling, som det ble påpekt. Men det er ikke til å legge
skjul på at dette føyer seg inn i rekken av områder hvor vi
mener at det faktisk er et behov for å styrke norsk politi,
og da trenger vi flere midler inn i politiets driftsbudsjetter.
Svein Flåtten (H) [13:39:21]: Sandefjord Lufthavn
Torp har organisert sitt eierskap på en annen måte enn
f.eks. Oslo Lufthavn Gardermoen, ved at den er det som
vi kan kalle delvis privat eid. Har det noen betydning for
justisministerens vurdering av fordelingen av midler?
Statsråd Knut Storberget [13:39:45]: Jeg kan ikke
se at det har nevneverdig betydning. Det å opprettholde en
aktiv grensekontroll er viktig helt uavhengig av hvem som
er operatører, enten det er på en flyplass eller andre steder.
La det være helt klart. Mye av den samfunnsskadelige
virksomheten som kan skje ved en dårlig grensekontroll,

23. nov. -- Ordinær spørretime 281
2005
skal stoppes, helt uavhengig av hvem som er driftsopera­
tører på en flyplass, eller hva det måtte være.
Så har jeg lyst til igjen å presisere at Regjeringen tar
grep for å styrke politiet, i motsetning til den forrige re­
gjeringen. Vi håper faktisk at nettopp slike sårbare områ­
der kan bli tilgodesett med noe mer ressurser. I så måte
håper jeg også på representanten Flåttens partis støtte.
S p ø r s m å l 2 7
Gunvald Ludvigsen (V) [13:40:44]: Eg tillèt meg å
stille følgjande spørsmål til justisministeren:
«Eg viser til arbeidet som er i gang med å etablere ein
sivil redningshelikopterbase i Florø, Sogn og Fjordane.
Kva er status for arbeidet, og når i haust vil anbodet bli
lyst ut?»
Statsråd Knut Storberget [13:41:07]: Stortinget gav
i Innst. S. nr. 156 for 2001--2002 om redningshelikopter­
tjenesten i framtida føring på at det skulle etableres en ny
redningshelikopterbase i Florø. Driften av denne basen
skulle settes ut på anbud. Bondevik II­regjeringa lyste ut
en prekvalifisering i hele EØS­området, som første trinn i
en anbudsprosess for utvelgelse av sivil operatør til drif­
ten av redningshelikopterbasen i Florø nå i oktober.
Regjeringa Stoltenberg II vil om kort tid foreta en av­
klaring i forhold til videre framdrift vedrørende opprettel­
se av sivil redningshelikopterbase i Florø.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:41:57]: Først vil eg takke
for eit greitt svar.
Det er slik at etablering av den sivile redningshelikop­
terbasen i Florø krev god planlegging, ikkje minst ifrå dei
lokale reguleringsstyresmaktene si side, i praksis Florø
kommune. Det er derfor svært viktig at Justisdepartemen­
tet syter for at denne prosessen no blir sett fort i gang, at
ein set ballen i spel, slik at nødvendig lokal planlegging
kan utførast tidleg nok.
Eg vil tillate meg å stille følgjande tilleggsspørsmål:
Vil justisministeren stadfeste at departementet vil leggje
eit løp som sikrar at den sivile redningshelikopterbasen i
Florø er i drift i løpet av 2007, slik Bondevik II­regjeringa
la opp til?
Statsråd Knut Storberget [13:42:55]: Jeg tror jeg
bare må gjenta siste del av mitt svar, om at dette er en sak
som regjeringa Stoltenberg II om kort tid vil foreta en
avklaring i forhold til. Det er altså ikke avklart hva slags
prosess vi nå skal velge videre.
Samtidig har jeg lyst til å si at Regjeringa har sittet i
vel fem--seks uker -- ukene går fort -- og den forrige regje­
ringa hadde fire år på seg fra dette vedtaket ble fattet i
Stortinget. Jeg ser at Gunvald Ludvigsen bærer Venstre­
merke på sitt jakkeslag, slik at han hadde gode kontakter
inn i Justisdepartementet, vil jeg tro. Noe tid ber jeg om at
også vår regjering får, i hvert fall noen uker, når den
forrige regjeringa brukte såpass lang tid på å iverksette
dette.
Det viktigste er at prekvalifiseringen ble satt i gang den
14. oktober i år. I så måte er prosessen i gang. Hvis det er
politisk vilje når det gjelder både penger og driftsform,
skulle det være mulig å få dette på plass slik som skissert
av spørrer.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:43:59]: Eg vil igjen
takke justisministeren for eit utfyllande svar på tilleggs­
spørsmålet.
Eg tolkar eigentleg statsråden slik at den nye regjerin­
ga har same syn på både etablering og oppstartstidspunkt
når det gjeld redningshelikopterbasen i Florø.
Statsråd Knut Storberget [13:44:21]: Nå skal ikke
jeg nok en gang gjenta svaret om at regjeringa Stolten­
berg II skal ta stilling til dette i løpet av meget kort tid. Jeg
vil gjerne, med glede, informere Stortinget om utfallet av
det.
Samtidig har jeg lyst til å påpeke at det er betydelige
utfordringer i redningstjenesten over det ganske land,
både i spørsmålet om tilstedevakt, i spørsmålet om inn­
kjøp av nye helikoptre og i spørsmålet om denne basen i
Florø. Dette er store politiske utfordringer som krever
både økonomi og vedtak. Etter kort tid i departementet re­
gistrerer jeg at mye av dette arbeidet ligger der. Skal det
iverksettes, må det fattes vedtak av den nye regjeringa. Vi
er parat til å gå inn i en så viktig oppgave.
S p ø r s m å l 2 8
Elisabeth Aspaker (H) [13:45:21]: Jeg vil tillate
meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Hva vil Regjeringen konkret gjøre for å videreføre og
videreutvikle det viktige arbeidet som er gjort de siste fire
årene for å bekjempe de mest alvorlige former for organi­
sert kriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt?»
Statsråd Knut Storberget [13:45:41]: Regjeringa
legger stor vekt på bekjempelsen av organisert kriminali­
tet -- og jeg takker for et godt spørsmål. Kriminaliteten blir
stadig mer grenseoverskridende og organisert, og er som
oftest profittmotivert. De organiserte kriminelle miljøene
har i den senere tid vist en økende hensynsløshet og råhet,
og de kriminelle nettverkene er blitt mer mobile og spesi­
aliserte.
For å sette politiet bedre i stand til å møte de utfordrin­
gene som den organiserte kriminaliteten reiser, er det
gjort flere strukturelle grep -- initiert av den forrige regje­
ring og med bred støtte i Stortinget -- bl.a. gjennom poli­
tireformen og opprettelsen av Nye Kripos. Politiet og på­
talemyndighetene har i de senere år i tillegg fått en rekke
nye metoder for å bekjempe denne alvorlige kriminalite­
ten.
Stortinget vedtok i vår den alminnelige delen til ny
straffelov. Justisdepartementet vil i arbeidet med den spe­
sielle delen til ny straffelov vurdere hvert enkelt straffe­
bud. Det gir en mulighet til å videreutvikle de strafferetts­
lige virkemidlene i kampen mot organisert kriminalitet.

2005
282 23. nov. -- Ordinær spørretime
For at politiet skal kunne etterforske organisert krimi­
nalitet mest mulig effektivt, må de ha tilgang til et vidt
spekter av etterforskningsmetoder. Politiets kilder og vit­
ner i rettssaker må gis tilstrekkelig vern. Jeg ønsker å byg­
ge videre på de viktige lovendringene som har funnet sted
på dette området de siste årene. Jeg vil legge særlig vekt
på å legge til rette for at politiet tar i bruk de hjemlene de
har fått.
I tillegg bør vi vurdere om metodene har hatt den ef­
fekten som lovgiverne la til grunn da de ble vedtatt, og om
rettssikkerheten og personvernhensyn er tilstrekkelig ivare­
tatt. Jeg ønsker derfor å oppnevne et lovutvalg for å etter­
kontrollere lovreglene om inngripende etterforsknings­
metoder, anonym vitneførsel og begrensninger i adgan­
gen til dokumentinnsyn og vitneførsel for å beskytte ut­
satte personer. Utvalget vil også få i oppgave å utforme
forslag til lovregulering av etterforskningsmetoder som
provokasjon og infiltrasjon. I dag reguleres slik metode­
bruk av retningslinjer fra Riksadvokaten og av rettsprak­
sis, med andre ord er den ganske ulovfestet.
Jeg vil også fremme forslag om å gjøre det mulig å bru­
ke DNA­profiler i atskillig større grad enn i dag. Dette vil
bl.a. kunne heve oppklaringsprosenten i vinningssaker og
andre lovbrudd som ofte begås av organiserte kriminelle
miljøer.
Den overordnede målsettingen for det internasjonale
samarbeidet er å forebygge og forfølge kriminalitet over
landegrensene. Norge har gjennom konvensjoner og avta­
ler inngått forpliktende samarbeid med flere organisasjo­
ner og land. Jeg vil videreføre dette samarbeidet innenfor
de ulike fora, bl.a. samarbeidet mellom de nordiske lande­
ne, Østersjø­samarbeidet, Schengen­samarbeidet, OSSE,
Europarådet og FN.
Rammeverket er på plass, og jeg vil bygge videre på
det arbeidet som er gjort og sørge for at det eksisterende
regelverk fullt ut tas i bruk. Jeg vil dessuten løpende vur­
dere om det er ytterligere tiltak som kan og bør iverksettes
i den viktige kampen mot organisert kriminalitet.
Elisabeth Aspaker (H) [13:48:19]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret. Men det er jo med en viss undring vi leser
Soria Moria­erklæringen, som ikke har et eneste ord om
temaet organisert kriminalitet.
Vi ser jo at utviklingen både i Norge og internasjonalt
i de senere årene har gått i retning av mer rå kriminalitet.
Den er mer organisert, den er mer brutal, og det er et økt
samarbeid mellom kriminelle nettverk på tvers av lande­
grenser. Bondevik­regjeringen har vist at man prioriterte
dette saksområdet tungt, og man har i den spesielle
NOKAS­saken kommet tilbake til Stortinget og sikret
ekstraordinære bevilgninger for å kunne følge den opp.
Ettersom Regjeringen gjennom Soria Moria­erklærin­
gen selv har sådd tvil om man faktisk vil ha organisert kri­
minalitet som et prioritert satsingsområde, vil jeg spørre
justisministeren: Kan justisministeren forsikre Stortinget
om at også denne regjeringen om nødvendig vil komme
tilbake til Stortinget med forslag om ekstraordinære be­
vilgninger for å følge opp NOKAS­saken?
Statsråd Knut Storberget [13:49:17]: Jeg kan for­
sikre spørreren og Stortinget om at Regjeringa vil følge
opp det viktige arbeidet mot organisert kriminalitet. Noen
ganger undres jeg litt over språkvalget og hva vi kaller kri­
minalitet, bl.a. at begrepet hverdagskriminalitet settes opp
mot begrepet organisert kriminalitet.
Etter min mening er det ikke slik at Soria Moria­erklæ­
ringen ikke inneholder tiltak mot organisert kriminalitet,
snarere tvert imot. Poenget er at Regjeringa ønsker å se
hele kriminalitetsbildet mye mer i sammenheng. Isteden­
for å smykke seg med fine handlingsplaner og mange ord,
syns vi faktisk det er viktig at vi gjør politiet mer operativt
til å gripe inn i det mange mennesker oppfatter som veldig
plagsom kriminalitet, og som også er en del av den orga­
niserte kriminaliteten. Den vinningskriminaliteten som
f.eks. skjer i Oslo, er på mange måter en del av den orga­
niserte kriminalitets grobunn, om jeg må få lov til å bruke
et slikt uttrykk. Så det som står i Soria Moria­erklæringen
om mer bevilgninger til politiet, til utstyr, og spørsmålet
om å gjøre noe med soningskøen og endelig det å utvide
DNA­ordningen, er nettopp viktige tiltak mot organisert
kriminalitet.
Elisabeth Aspaker (H) [13:50:29]: Jeg vil igjen tak­
ke for svaret. Men jeg konstaterer at statsråden har et pro­
blem når han må gå via andre typer kriminalitet for å be­
legge at det faktisk skal stå noe mellom linjene i Soria
Moria­erklæringen om organisert kriminalitet.
Men jeg vil tilbake til at den organiserte kriminaliteten
er veldig internasjonal i sin art, og betydningen av at po­
litiet også kan samarbeide tett over landegrensene. Vil
justisministeren legge til rette for at norsk politi kan være
til stede på de internasjonale arenaene for å sikre en effek­
tiv kriminalitetsbekjempelse også her hjemme?
Statsråd Knut Storberget [13:51:06]: Svaret er ja.
Jeg mener det er avgjørende viktig at norsk politi er til ste­
de på de internasjonale arenaene. Det gjelder ikke bare
norsk politi, men at vi får mye mer internasjonalt forplik­
tende samarbeid når det gjelder spørsmålet om domstoler,
og også i spørsmålet om soning. Så her er det store utford­
ringer.
Jeg har også lyst til å replisere at når det gjelder spørs­
målet om å bekjempe organisert kriminalitet, kommer vi
ikke utenom at norsk politi bl.a. må settes i stand til å dri­
ve problemorientert politiarbeid for å gripe inn i alvorlige
nettverk. Jeg ber spørreren om ikke å forlese seg og lete
etter begreper og ord, men heller se på funksjonen i for­
hold til de tiltak som foreslås. Det at denne regjeringa nå
foreslår å styrke norsk politi, i motsetning til den regjering
som nylig har gått av, Bondevik II­regjeringa, må være et
av de aller, aller viktigste tiltakene vi kan gjøre mot orga­
nisert kriminalitet. Det å sette hvitvaskingsteamet i Øko­
krim i stand til å etterforske f.eks. mistenkelige meldin­
ger, som virkelig handler om pengestrømmen i organisert
kriminalitet, er etter denne statsråds oppfatning noe av det
aller viktigste vi kan gjøre.

23. nov. -- Ordinær spørretime 283
2005
S p ø r s m å l 2 9
André Oktay Dahl (H) [13:52:25]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til justisministeren:
«Media har den senere tiden satt fokus på flere saker
innenfor statlig og kommunal virksomhet som kan tyde
på at omfanget av korrupsjon i Norge er større enn tidli­
gere antatt.
Hvilke endringer i lovverk og organiseringen av of­
fentlig virksomhet vil statsråden ta initiativ til for å fore­
bygge og avdekke korrupsjon?»
Statsråd Knut Storberget [13:52:50]: Regjeringa har
i Soria Moria­erklæringen sagt at den ønsker å intensivere
innsatsen mot økonomisk kriminalitet, bl.a. ved at kom­
petansen skal økes hos de lokale politimyndighetene og
samarbeidet med skattemyndigheter, trygdeetat og sosial­
myndigheter skal prioriteres. Det er også sagt at Økokrim
skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge
aktører som har økonomiske ressurser til å skjule krimi­
nalitet.
Jeg vil peke på at det her ligger en viktig linje i Regje­
ringas arbeid mot kriminalitet. På mange områder har vi
nå gode lovhjemler, men det gjenstår å gjøre dem mest
mulig operative i praksis. Dette er et felt hvor det eksiste­
rende lovverket gir et godt utgangspunkt for å bekjempe
korrupsjon. Det aller viktigste nå er å sørge for at de som
skal anvende lovverket, har den rette kompetansen og til­
strekkelig med ressurser.
Det er i løpet av de siste årene vedtatt flere regelverks­
endringer for å forebygge og bekjempe korrupsjon -- med
bred politisk støtte. Stortinget vedtok i 2003 nye skjerpe­
de bestemmelser om korrupsjon i straffeloven. Disse
innebærer et vidtgående og strengt straffansvar for kor­
rupsjon som gjelder både i privat og offentlig sektor. Be­
stemmelsene rammer den som gir eller tilbyr noen en util­
børlig fordel i anledning av vedkommendes stilling, verv
eller oppdrag, men også den som i anledning av stilling,
verv eller oppdrag krever, mottar eller aksepterer et tilbud
om en slik fordel. Straffen er bøter eller fengsel i inntil tre
år. Handlinger som kvalifiserer for grov korrupsjon, f.eks.
fordi den er forøvd av eller overfor en offentlig tjeneste­
mann, fordi handlingen har gitt betydelig økonomisk for­
del eller det foreligger risiko for betydelig skade av øko­
nomisk eller annen art, kan fengsel i inntil ti år anvendes.
Også såkalt påvirkningshandel er kriminalisert. Det vil
si at personer som er eller hevder å være i stand til å på­
virke en annens utføring av stilling, verv eller oppdrag, og
som forsøker å utnytte den posisjonen ved å kreve eller
motta utilbørlige fordeler, kan straffes. Det samme gjelder
dem som gir eller tilbyr utilbørlige fordeler til slike påvirk­
ningsagenter.
Hvordan skal vi så sørge for at bestemmelsene anven­
des mest mulig effektivt? -- Det er den store utfordringen.
Regjeringen har allerede i sitt forslag til statsbudsjett fulgt
opp Soria Moria­erklæringen med å foreslå en økning i
bevilgningen til Økokrim med totalt 6,2 mill. kr, tilsvaren­
de 11 årsverk, for å styrke arbeidet ved hvitvaskings­
teamet, opprette et nytt etterforskningsteam for å etter­
forske, påtale og iretteføre straffesaker og styrke mottaks­
funksjonen. Sammen med utviklingen av nytt datasystem
i Økokrim og forslaget om å styrke skatteetaten med
10 mill. kr til intensivert innsats for å avdekke skatteunn­
dragelse, vil forslaget innebære en vesentlig styrking i
kampen mot økonomisk kriminalitet.
Selv om det meste er gjort på lovsiden, er det behov for
enkelte mindre endringer. Kampen mot korrupsjon er i
høyeste grad internasjonal. Regjeringen Bondevik har
sendt på høring spørsmålet om nødvendige lovendringer
for å kunne ratifisere to konvensjoner med tiltak mot kor­
rupsjon: Med utgangspunkt i Europarådets sivilrettslige
konvensjon er spørsmålet om å innføre en egen erstat­
ningsbestemmelse om ansvar for skade voldt ved korrup­
sjon sendt på høring. Nødvendige lovendringer for å kun­
ne ratifisere FN­konvensjonen mot korrupsjon er også
sendt på høring. Jeg vil følge opp begge disse når hørings­
fristen går ut tidlig på nyåret.
Arbeids­ og sosialdepartementet leder et lovarbeid
som gjelder vernet for ansatte som varsler om kritikkver­
dige forhold i virksomhet, herunder korrupsjon. Departe­
mentet tar sikte på å komme med en proposisjon i løpet av
våren 2006 om regulering og ikrafttredelse av varsling/
ytringsfrihet i arbeidsforhold.
André Oktay Dahl (H) [13:56:00]: Jeg takker for
svaret.
Eva Joly sa nylig at mange måtte ha visst noe i forbin­
delse med vannverkssaken på Romerike. Det ser ut til å ha
vært situasjonen når det gjelder et visst kraftverk om da­
gen også. Men på grunn av den lukkethetskultur eller aller
helst frykt har mange holdt mye for seg selv og først tort
å si noe når media har begynt å grave. Slik jeg ser det, er
det et økt behov for offentlig innsyn i selskaper, sladre­
hanker i ordets positive forstand må sikres anonymitet, og
ikke minst må det økt kompetanse til i kommunene, for
der ser mange styrer ut til å ha bedrevet de glade amatø­
rers aften.
Statsråden har allerede varslet at det vil kunne skje vis­
se skjerpelser av offentlighetsloven. Hvilke er disse ut­
over de som allerede ble fremlagt av Bondevik II?
Jeg er glad for at man vil skjerpe whistle blower­ver­
net. Vil statsråden innta en mer offensiv holdning i for­
hold til behovet for kompetanse i kommunene enn å vise
til en slags misforstått form for lokalt selvstyre, som fak­
tisk nåværende statsråd Åslaug Haga har gjort tidligere i
Stortinget, hvor man overlater til kommunene selv å øke
kompetansen på et område som helt klart fortjener en klar
nasjonal strategi?
Statsråd Knut Storberget [13:57:06]: Jeg tror spør­
reren har viktige poenger i forhold til spørsmålet om
åpenhet. Jeg prøvde å påpeke i mitt innledende svar at her
har vi mye av lovverket på plass som straffebelegger. Pro­
blemet er at vi ikke får opp sakene, og at det er stor belast­
ning knyttet til det å si fra. Da peker representanten Dahl
på to viktige elementer og to store utfordringer som Stor­
tinget også vil få, og hvor jeg vil bidra med hardt press i
forhold til at vi nettopp får igjennom muligheter for å bi­

2005
284 23. nov. -- Ordinær spørretime
dra til økt offentlig innsyn særlig i de instansene som i dag
ikke reguleres av offentlighetsloven. Det blir særdeles
viktig at det følges opp.
Så må jeg også si at det er avgjørende viktig at vi bed­
rer forholdene for de arbeidstakere som opptrer som
whistle blowere. Der vil jeg særlig peke på at det var Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet som bidrog til flertall for den bestem­
melsen i arbeidslivsloven. Så hvis spørrerens engasjement
nå innebærer at også Høyre vil bidra til at vi sikrer disse
whistle blowerne støtte og vern når dette kommer opp på
ny i Stortinget, hilser jeg det hjertelig velkommen.
André Oktay Dahl (H) [13:58:20]: Takk for svaret.
Jeg er glad for at Høyre også bidrog med grunnlovs­
endring i forhold til ytringsfrihet på det punktet -- så vi har
også bidratt.
Eva Joly påpeker også at det er langt mer korrupsjon i
offentlig sektor enn i privat sektor. Det er naturlige grunner
til det, nemlig at det er flere å spre kostnadene ut over, og
man har ikke på samme måte mindretallsaksjonærer som
faktisk følger med på samme måten som i privat sektor.
I lys av den nye boken om Mao har jeg et spørsmål til
statsråden om behovet for kulturrevolusjon i kommunal
sektor når det gjelder etiske standarder og normer i for­
hold til kunnskap. Jeg oppfatter ennå ikke at man helt
klart har svart på spørsmålet om hva man har tenkt å gjøre
for å øke kompetansen i kommunal sektor, hvor proble­
met med misligheter og korrupsjon antakeligvis er mye
større enn det vi bare har sett begynnelsen på nå.
Statsråd Knut Storberget [13:59:10]: Jeg er veldig
ivrig på dette feltet, for jeg mener at dette er en veldig al­
vorlig form for kriminalitet. Den kan svekke veldig mye
av tilliten til offentlig sektor, men også til privat sektor,
hvor man rammes av korrupsjon eller korrupsjonsliknen­
de tilstander.
Jeg tror dog ikke jeg vil gå så langt som det Mao gjorde
i sin kulturrevolusjon. Jeg har heller ikke lest den siste bo­
ken om ham, men det aner meg hva det handler om.
Når jeg likevel bruker ordet kulturrevolusjon og for­
lenger den begrepsbruken som representanten Dahl trek­
ker inn, er det fordi vi er nødt til å få en forståelse ute for
at det blir akseptabelt å si fra. Jeg tror en slik kulturend­
ring initieres veldig godt av at arbeidslivsloven får klare
bestemmelser i forhold til det vernet.
Jeg vil også gi uttrykk for at det vil være aktuelt å sette
i verk tiltak fra Regjeringens side for bl.a. å øke kompe­
tansen i forhold til de nye bestemmelsene som da blir ved­
tatt i arbeidslivsloven, slik at folk får en forståelse for hvor
viktig det er å si fra, hvor riktig det er å si fra, og at det
ikke skal sanksjoneres mot den som tør stå oppreist i en så
alvorlig problemstilling.
S p ø r s m å l 3 0
Olemic Thommessen (H) [14:00:44]: Jeg har tillatt
meg å stille følgende spørsmål til likestillings­ og forbru­
kerministeren:
«Ifølge Justisdepartementets voldsmåling i juni ble
2 000 barn i Norge utsatt for vold i familien på en uke. Dette
viser at vold mot barn i familien er et stort problem. Barne­
vernet har blitt kritisert for at de ikke i flere saker har gått
til anmeldelse av forhold de oppdager, og at samarbeidet
mellom barnevern, politi og familiekontor ikke er tilfreds­
stillende.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke barns vern mot
vold i nære relasjoner?»
Statsråd Karita Bekkemellem [14:01:25]: Samfun­
nets arbeid med å beskytte barn mot vold i nære relasjoner
er en svært viktig, men av flere grunner også en krevende
oppgave. Dette skyldes bl.a. at det kan være vanskelig å
oppdage at et barn er utsatt for vold i familien. Derfor er
det viktig at vi skaper arenaer også utenfor familien der
barn blir sett! Barn kan ha et sammensatt og variert symp­
tombilde som også kan ha andre årsaker enn at barnet har
blitt utsatt for vold. Arbeid med voldsutsatte barn stiller i
tillegg store krav til samarbeid og koordinering mellom
de involverte tjenestene og instansene. I denne forbindel­
se har jeg i samarbeid med justisministeren allerede initi­
ert et arbeid for å styrke samarbeidet mellom familie­
voldskoordinatorene i politiet, i barnevernet og i familie­
vernet.
Kvinnevoldsutvalgets rapport «Retten til et liv uten
vold» gir en omfattende beskrivelse av utfordringer og
problemstillinger knyttet til arbeidet med vold i nære re­
lasjoner. Statlige myndigheter har fulgt opp problemstil­
lingene gjennom de tverrdepartementale planene «Vold i
nære relasjoner» og «Strategi mot seksuelle og fysiske
overgrep mot barn». Tiltaket som mest direkte er innrettet
mot det aktuelle spørsmålet som blir reist nå, er prosjektet
«Barn som lever med vold i familien» -- et samarbeidspro­
sjekt mellom Alternativ til Vold og Senter for Krisepsyko­
logi. Prosjektets målgruppe er barn som utsettes for vold
i familien, enten ved at barnet selv er utsatt for vold og
mishandling, eller ved at barnet er vitne til vold. Hoved­
målsettingen for prosjektet er å framskaffe ny faglig do­
kumentasjon og innsikt om voldens skadevirkninger. Pro­
sjektet har som mål at hjelpen når fram til flest mulig barn
gjennom nasjonal kunnskapsformidling til familievernet,
barnevernet, krisesentrene, barne­ og ungdomspsykiatri­
en, helsestasjonene og andre. Innsatsen her vil bli videre­
ført i 2006.
Til hjelp for praksisfeltet gav Barne­ og familiedepar­
tementet i juni 2005 ut veilederen «Formidling av opplys­
ninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien».
Et av de viktigste formålene med denne veilederen er å gi
aktuelle tjenester og instanser nettopp kunnskap om mu­
lighetene for samarbeid i slike saker, f.eks. mellom barne­
vernet, politiet og familievernkontorene. Det er i veilede­
ren understreket at det i de fleste tilfellene, av hensyn til
barnet, vil være nødvendig for barnevernstjenesten å an­
melde en mistanke om at et barn er utsatt for alvorlige
overgrep i hjemmet. Det er også presisert at barneverns­
tjenesten da skal anmelde dette forholdet. Det ligger her
en klar oppfordring til barnevernet om å anmelde flere sli­
ke saker til politiet.

23. nov. -- Ordinær spørretime 285
2005
Departementet vil følge nøye med på hvordan de førin­
gene som er gitt i veilederen, blir fulgt opp av de tjeneste­
ne og instansene som arbeider med og har ansvaret for
voldsutsatte barn.
Regjeringen har sendt over Ot.prp. nr. 111 for 2004--
2005, der det foreslås at også krisesentrene skal ha en
plikt til å melde fra der det er mistanke om vold mot barn.
Jeg vil også nevne at departementet er i ferd med å ut­
arbeide en veileder om barnevernets rolle ved overgrep
ved samvær hos barnets foreldre. Et av hovedformålene
vil da bli å gi veiledning om forholdet mellom barne­
vernstjenesten og andre tjenester og instanser i slike saker.
Veilederen vil bli ferdig i løpet av våren neste år.
Helt til slutt vil jeg nevne at Helse­ og omsorgsdepar­
tementet i 2005 satte i gang et arbeid for å etablere fem re­
gionale ressurssentre på volds­ og traumefeltet, både for
voksne og for barn. Etablering av disse sentrene skjer i
2006, og denne satsingen går på tvers av departementene.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Olemic Thommessen (H) [14:05:33]: Jeg vil takke
statsråden for en bredt anlagt og god besvarelse i forhold
til en rekke gode tiltak som skal føres videre. Jeg vil sær­
lig peke på de to veilederne som er beskrevet, som jeg tror
kan være hensiktsmessige og nødvendige.
Nå har likestillings­ og forbrukerministeren tidligere
-- jeg viser til et oppslag i Aftenposten for noen tid siden --
pekt på nødvendigheten av å styrke kompetansen i barne­
vernet, og det kan det vel også være på andre områder
nettopp når det gjelder dette. Hun var selv inne på at dette
er ganske krevende å forholde seg til. Mitt spørsmål er om
statsråden kanskje litt mer konkret kan peke på hva hun da
eventuelt tenkte på, eller si noe om hvilke tanker hun har
for kompetanseheving framover.
Statsråd Karita Bekkemellem [14:06:38]: Jeg vil si
til spørreren at jeg er veldig glad for å bli utfordret på dette
feltet. Som jeg sa innledningsvis, legger jeg ikke skjul på
at dette er et meget krevende tema å ta tak i, der vi skal
være klar over at barnevernet i dag gjør en fantastisk inn­
sats. Men det er også vanskelig. Derfor er det viktig at de
som jobber i barnevernet, har nødvendig kompetanse i
forhold til de viktige beslutningene de tar.
Om noe skulle gå galt, er jo det noe av det mest intime
og følsomme som kan skje i en families liv. Derfor er det
også så viktig at vi gjør alt for å sikre at kvaliteten på de
beslutningene som barnevernet tar, er best mulig. Det
hjelper ikke om vi har et fantastisk godt lovverk som er
vedtatt i Stortinget, hvis ikke tryggheten for de ansatte er
sånn at de klarer å gå inn og gjøre det de skal. Derfor sat­
ser vi på kompetanseoppbygging. Og jeg har lyst til å rose
forgjengeren min på det området -- her ble det satt i gang
et viktig arbeid, som vi vil følge opp.
Olemic Thommessen (H) [14:07:44]: Jeg merket
meg at statsråden i sitt svar i betydelig grad refererer til in­
stanser som ligger under eget departement. Dette er jo et
område som også impliserer andre, og jeg er glad for det
initiativ som er tatt overfor justisministeren.
Jeg har lyst til kanskje særlig å peke på at det i skole­
verket er betydelige utfordringer som en lærer kan stå
overfor når det gjelder akkurat disse spørsmålene. Det kan
også være i barnehager eller i andre arenaer der utenver­
denen treffer barn, der det er betydelig behov for kompe­
tanse. Vil statsråden ta initiativ på tvers av departemente­
ne for å få disse spørsmålene i fokus, også når det gjelder
andre som måtte være involvert på dette området?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:08:44]: Jeg kan
bekrefte at det spørreren nå tar opp, er usedvanlig viktig.
Barn er jo på mange ulike arenaer, og skolen er en av de
arenaer der de i dag bruker mest tid. I tillegg er det viktig
at vi fokuserer på barne­ og ungdomsorganisasjonenes ar­
beid når vi snakker om disse problemstillingene.
Det jeg kan love, er at jeg vil gjøre mitt ytterste for at
vi skal gå inn på alle aktuelle områder for å se hva vi kan
gjøre i denne viktige saken. Men vi trenger litt tid. Jeg har
i hvert fall fått gode signaler fra mine kollegaer om at det­
te er en sak som hele Regjeringen vil ta tak i i tiden som
kommer.
Presidenten: Spørsmål 31 er allereie svara på.
S p ø r s m å l 3 2
Linda Cathrine Hofstad (H) [14:09:49]: Jeg tillater
meg å stille helse­ og omsorgsministeren følgende spørs­
mål:
«Statsrådene Giske og Djupedal garanterte i valgkam­
pen at penger til å sikre bygging av psykiatribygget ved
St. Olavs Hospital ville komme med en ny regjering. Lov­
nadene ble gitt uten noen forbehold, verken om tids­
knapphet i forbindelse med tilleggsproposisjonen eller
annet. Løftet ble gjentatt fra Giske i Adresseavisen
14. september: «De tidskritiske vedtakene som ble gjort i
revidert nasjonalbudsjett må reverseres allerede nå i høst.»
Skyldes mangel på penger i dette budsjettet at statsrå­
den er av en annen oppfatning?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:10:48]: Det er godt
kjent at Helse Midt­Norge nå er i ferd med å bygge ny uni­
versitetsklinikk i Trondheim, Nye St. Olavs Hospital.
Som spørreren er veldig godt kjent med, er fase 1 av pro­
sjektet nå mer eller mindre ferdigstilt, og fase 2 er nå på
trappene. Det må legges til at dette byggeprosjektet er
norgeshistoriens største innenlandsprosjekt, til en samlet
verdi på 11--12 milliarder kr. Helse Midt­Norge vil stå
overfor store økonomiske utfordringer når hele dette pro­
sjektet er ferdigstilt. Jeg kan forsikre spørreren om at det
foregår en god dialog mellom departementet og Helse
Midt­Norge om hvordan dette kan håndteres. Den mest
tidskritiske faktoren knyttet til St. Olavs­utbygginga er nå
at fase 2 igangsettes og gjennomføres innenfor rammer
som jeg har trygghet for at Helse Midt­Norge vil kunne
håndtere i framtida.

2005
286 23. nov. -- Ordinær spørretime
De regionale helseforetakene har i utgangspunktet et
helhetlig ansvar for investeringer innenfor regionens sam­
lede rammer. Helse Midt­Norge ønsker å prioritere et psy­
kiatrisenter i tilknytning til St. Olavs Hospital.
Som kjent foreligger det omfattende planer og behov i
den samlede spesialisthelsetjenesten for oppgradering og
utbedring av dagens sjukehusbygg. Departementet vil
derfor i den kommende perioden gjennomgå omfanget og
innretninga av helseforetakenes investeringer. En slik
gjennomgang vil også naturlig omfatte et nytt psykiatri­
senter ved St. Olavs Hospital. Jeg vil deretter komme til­
bake med tiltak for å sikre gode nasjonale løsninger.
Linda Cathrine Hofstad (H) [14:12:26]: Jeg takker
ministeren for svaret, men jeg oppfattet det ikke som vel­
dig oppklarende. Det ministeren sier, er jo noe helt annet
enn det ministerens tre statsrådskollegaer, Bjarne Håkon
Hanssen, Øystein Djupedal og Trond Giske, sa i valgkam­
pen. De tre kom i valgkampen med et uforbeholdent løfte
om at det skulle settes av friske midler, at det ikke skulle
gå på bekostning av videre drift av St. Olavs Hospital, og
at det heller ikke skulle innbefatte forsinkelser.
Er det nå slik at statsråden kan bekrefte at velgerne i
Sør­Trøndelag ikke er ført bak lyset? Og kan hun garante­
re at løftet fra statsrådskollegaene fortsatt står ved lag?
Statsråd Sylvia Brustad [14:13:23]: Som det ble lo­
vet i valgkampen fra Arbeiderpartiets side, og også fra de
andre partiene som nå sitter i Regjeringa, har jeg tatt tak i
denne saken. Men jeg vil minne spørreren om at jeg nå har
sittet i drøyt én måned. Som jeg sa, snakker vi om 11--
12 milliarder kr totalt sett til dette prosjektet. Jeg tror alle
parter er tjent med at vi går gjennom det på en skikkelig
måte, slik at det håndteres forsvarlig.
Jeg kan forsikre om at dialogen med Helse Midt­Norge
er god. Jeg har utsatt det foretaksmøtet der vi skulle snak­
ke videre om dette. Det er fordi jeg ønsker å gå dypere inn
i det, med sikte på å finne en løsning. Derom må det ikke
herske noen tvil. Men som sagt: Det er viktig for meg som
ansvarlig statsråd å gå grundig inn i prosjektet, fordi det
er av en størrelsesorden som gjør at jeg må forsikre meg
om at alle sider og alle konsekvenser er godt nok utredet.
Linda Cathrine Hofstad (H) [14:14:24]: Nå er det
slett ikke slik at valgløftet fra de tre statsrådene var å be
departementet om å gå i dialog. Jeg minnes også at man
hevdet at man hadde ryggdekning i partiledelsen. Parti­
lederen er i dag statsminister for denne regjeringen. Derfor
skulle man tro at alt lå klart når nesten halve regjerings­
kollegiet, med statsministeren i spissen, har gitt grønt lys
for utbygging av et psykiatrisenter -- i hvert fall med de
helt entydige valgløftene. Derfor gjør de meg veldig usik­
ker, de signalene som helse­ og omsorgsministeren nå
kommer med. Det er noe helt annet enn det som er sagt
tidligere. Det sier i hvert fall at det løftet som er kommet
fra de tre nå sittende statsrådene, ikke blir overholdt.
Statsråd Sylvia Brustad [14:15:29]: Jeg ser at
Høyre har interesse av å prøve å lage masse usikkerhet og
spell rundt dette. Men jeg er også helt sikker på at hadde
Høyre fortsatt hatt helseministerstolen, så hadde også
Høyre og forhenværende helseminister Gabrielsen vært
svært opptatt av at man hadde full oversikt før han på en
måte gav blankofullmakt til hvordan dette skal gjøres. Og
det er det vi er i gang med. Jeg ber om forståelse for at vi
faktisk trenger litt tid til dette, men det er ikke slik at vi
løper fra noen løfter. Mitt mål på vegne av Regjeringa er
å prøve å finne en løsning.
Jeg vil jo også minne om at fase 1 heller ikke er ferdig
finansiert, selv om det omtrent er ferdig bygd, og den for­
rige regjeringa hadde full mulighet til å utkvittere de nes­
ten 3 milliarder kr som også mangler der, men jeg så ikke
mye til de pengene heller. Så jeg synes vi skal dempe oss
lite grann i forhold til den debatten, for det er mye penger
det her er snakk om. Og la det være helt klart: Vi gjør det
vi kan for å finne en løsning, men vi må gjøre det på en
skikkelig måte.
S p ø r s m å l 3 3
Inge Lønning (H) [14:16:43]: Jeg har følgende
spørsmål til den ærede helse­ og omsorgsminister:
«Regjeringen Bondevik II la i vår frem forslag til reg­
ler for regnskapsføring av anleggsmidler i de regionale
helseforetakene. Forslaget ble avvist, bl.a. med de nåvæ­
rende regjeringspartienes stemmer. Dette ble begrunnet
med at man mente forslaget til regnskapsføringsregler vil­
le innebære at det ble avskrevet om lag 2 milliarder kr for
lite pr. år i forhold til reell beregnet kapitalkostnad.
Når vil statsråden komme med forslag til hvordan dette
beløpet skal dekkes inn?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:17:19]: I Soria Moria­
plattformen har regjeringspartiene, som spørreren helt
sikkert er kjent med, gått inn for at sjukehusene må få til­
strekkelige økonomiske rammer for å sikre nødvendig
fornyelse av bygninger og utstyr og motvirke en utvikling
med økende etterslep på vedlikehold. Soria Moria­platt­
formen slår også fast at avskrivninger skal baseres på den
reelle verdien av bygningsmassen og være i tråd med
regnskapslovens alminnelige bestemmelser.
Regjeringa har ingen problemer med å erkjenne at det
er et gap mellom dagens inntektsnivå og den årlige inn­
tekten som er nødvendig for å kunne gjenanskaffe og ved­
likeholde dagens bygningsmasse. Samtidig ser også Re­
gjeringa at det er rom for å kunne utnytte den bygnings­
massen som er bygd opp av 19 fylkeskommuner og staten,
på en bedre måte etter sjukehusreformen. Dette framgår
også av sosialkomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 56 for
2004--2005, som også representantene fra nåværende re­
gjeringspartier sluttet seg til.
Investeringer i helseforetakene er et stort og komplekst
saksområde, og jeg ber om forståelse for at det på den kor­
te tiden Regjeringa så langt har hatt til disposisjon for å
fremme tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2006, ikke
har vært mulig å komme i mål på dette området. Regjerin­
ga vil imidlertid at hele investeringsregimet for helsefore­
takene skal gjennomgås, med sikte på å finne gode løs­

23. nov. -- Ordinær spørretime 287
2005
ninger for utbygging/modernisering uten at pasienttilbu­
det rammes. Dette arbeidet skal sikre at det innenfor det
samlede investeringsnivået etableres framtidsrettede og
gode løsninger til pasientenes beste, samtidig som det
ikke bygges opp parallelle tilbud mellom regionene. De­
partementet vil også ta opp til vurdering måten investerin­
ger blir finansiert på, med sikte på å finne bedre og mer
fleksible løsninger.
Regjeringa er sterkt opptatt av å sikre helseforetakene
rammebetingelser som sikrer en god og velfungerende
spesialisthelsetjeneste når det gjelder både drift og inves­
teringer. Det er avgjørende for at vi også om 20 år har
bygninger og utstyr i sjukehusene som legger til rette for
gode og tidsmessige tilbud på et høyt teknologisk og fag­
lig nivå.
Inge Lønning (H) [14:19:30]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er at regjeringspartiene,
og særlig det av regjeringspartiene som statsråden selv re­
presenterer, gikk svært høyt på banen da det forrige stor­
tinget behandlet dette spørsmålet. Da uttalte Asmund
Kristoffersen, som var helsepolitisk talsmann for Arbei­
derpartiet, følgende:
«Den manglende verdifastsetting og avskrivnings­
nivå har skapt både problem og usikkerhet for helse­
foretakene. Det er egentlig kritikkverdig og uheldig at
ikke Regjeringen på et tidligere tidspunkt har tatt ini­
tiativ til å avklare dette.»
Bjarne Håkon Hanssen, statsrådens kollega i Regjerin­
gen, uttalte seg også meget sterkt i sommer i Dagens Næ­
ringsliv om det samme.
Derfor gjentar jeg spørsmålet, siden statsråden ikke
gav meg noe klart svar: Når vil statsråden komme med
forslag som kan avklare dette? For vi er jo enige om at det
skaper problemer for helseforetakenes styrer at det ikke er
avklart.
Statsråd Sylvia Brustad [14:20:40]: Det er ingen
uenighet oss imellom om at dette er det som gjenstår for
å få hele sjukehusreformen på plass. Og da må det ordnes
opp i dette. Men la meg presisere at det er ingen uenighet
i forhold til det representanten Kristoffersen eller davæ­
rende representant Bjarne Håkon Hanssen har sagt -- dette
ønsker vi å ordne opp i. Men jeg ber om forståelse for -- og
jeg vet jo at representanten Lønning vet at her er det snakk
om store beløp -- at vi ikke greier å ordne opp i det i løpet
av 1 måned. Og den forrige regjeringa hadde tross alt litt
lengre tid på seg. Målet er at vi skal ordne opp i dette, og
det skal vi gjøre, men jeg har ikke greid det i løpet av én
måned.
Inge Lønning (H) [14:21:23]: Jeg takker nok en
gang for svaret, men fester meg ved at statsråden primært
sier hva hun ikke har vært i stand til å gjøre -- og det forstår
jeg veldig godt -- på den korte tiden. Men jeg forstår litt
mindre at hun fortsetter med å forsikre hva hun ikke er i
stand til å svare på når det gjelder en tidsfastsettelse. Jeg
går ut fra at dette har med budsjettarbeidet å gjøre, og det
betyr at statsråden må ha gjort seg noen tanker om når hun
regner med at Regjeringen vil kunne løse dette problem,
som må løses gjennom statsbudsjettet. Så jeg ber nok en
gang om en antydning om hvordan statsråden ser for seg
at Regjeringen vil definere sin egen tidsramme. I og med
at man i opposisjon kritiserte at dette ikke var løst for len­
ge siden, så må vel en eller annen tidsplan foreligge for
når man selv mener at man skal være i stand til å løse det?
Statsråd Sylvia Brustad [14:22:26]: Tankene mine
tror jeg at jeg skal ha for meg selv. Men det er ingen tvil
om at dette har jeg jobbet med siden dag én i departemen­
tet, og vi jobber kontinuerlig med dette. Jeg vet at repre­
sentanten Lønning er så dreven og erfaren at han vet at jeg
som statsråd ikke kan si akkurat når vi kommer til Stortin­
get med en løsning, men jeg kan forsikre om at dette er
høyt prioritert i det arbeidet vi har, og jeg skal selvfølgelig
prøve å komme tilbake til Stortinget så fort som overhodet
mulig. Da vet representanten Lønning at det er flere mu­
ligheter der, men vi jobber meget hurtig.
S p ø r s m å l 3 4
André Nikolai Skjelstad (V) [14:23:14]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsmi­
nisteren:
«Diabetes er en kronisk tilstand som kan gi betydelig
reduksjon av livskvalitet for den som rammes. Statens
legemiddelverk har avvist å la en rekke nye typer diabetes­
medisiner komme inn under blåreseptordningen, selv om
de kan gi pasienten en økt livskvalitet og holde sykdom­
men bedre i sjakk. Fordi medisinene ofte er kostbare, be­
tyr dette at de gjøres vanskelig tilgjengelig for mange.
Vil statsråden ta initiativ til at flere typer diabetes­
medisiner fås på blå resept?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:23:46]: Jeg vil innlede
med å si at blåreseptordninga kan oppfattes på ulike må­
ter. En pasient får med seg blåresept både for legemidler
forskrevet av lege etter § 9 i blåreseptforskriften og for le­
gemidler etter individuell søknad etter § 10a. Ordninga
med egenandeler og egenandelstak er den samme i begge
tilfeller. I det første tilfellet er refusjon forhåndsgodkjent,
og i det andre tilfellet søker legen på vegne av pasienten
om individuell refusjon.
Jeg går ut fra at de diabeteslegemidlene det vises til, er
Lantus og Levemir, som fikk avslag på forhåndsgodkjent
refusjon i mai i år. Det er Statens legemiddelverk som be­
handler søknader om forhåndsgodkjent refusjon. Lege­
middelverket konkluderte etter en faglig vurdering, i tråd
med gjeldende regelverk, med at disse legemidlene ikke
skal gis forhåndsgodkjent refusjon. Det er to sentrale krav
i denne vurderinga: at det er godt dokumentert klinisk ef­
fekt, og at kostnadene skal stå i et rimelig forhold til ef­
fekten. Dokumentasjonsgrunnlaget for Lantus og Leve­
mir har vært forelagt blåreseptnemnda, og nemndas vur­
dering av dette er med i grunnlaget for Legemiddelverkets
vedtak. Departementet ønsker ikke å overprøve Legemid­
delverkets faglige vurdering i denne type saker.

2005
288 23. nov. -- Ordinær spørretime
Men det er viktig for meg å understreke at pasienter
kan få refusjon for disse legemidlene etter en individuell
søknad, dersom særlige grunner foreligger. Lantus eller
Levemir ser ut til å kunne gi en klinisk fordel for en mindre
pasientgruppe. Det gjelder f.eks. pasienter som har pro­
blemer med hyppige eller alvorlige nattlige følinger som
skyldes insulinbruken, eller pasienter som har store blod­
sukkersvingninger som ikke gjør det mulig å oppnå ak­
septabel blodsukkerkontroll.
Den individuelle søknadsordninga skal på linje med
den forhåndsgodkjente ordninga sikre pasientene tilgang
til nødvendige legemidler. Med andre ord: De som trenger
det, skal få det. Forskjellen er først og fremst knyttet til at
kontrollen med forskriving på blå resept er lagt til trygde­
etaten og ikke bare til den enkelte lege. Innvilgelsesvedta­
ket er normalt ikke tidsbegrenset, med mindre annet er
spesifisert i vedtaket. Trygdeetatens gjennomsnittlige
saksbehandlingstid er nå to og en halv uke, og målet er at
behandlingstida skal gå ytterligere ned. Avslag fra trygde­
kontoret kan klages inn for fylkestrygdekontoret og even­
tuelt Trygderetten. Det gir god rettssikkerhet.
Det er viktig for meg å presisere at selv om Legemid­
delverket ikke har innvilget forhåndsgodkjent refusjon av
de legemidlene vi her snakker om, kan de refunderes på
blå resept til pasienter med slike behov etter en individuell
søknad.
André Nikolai Skjelstad (V) [14:26:38]: Jeg takker
for svaret som statsråden gav, og ønsker å følge opp med
at diabetes er en sykdom på veldig sterk frammarsj i Nor­
ge, i alle aldersgrupper. Det er nå 200 000 personer som
har diabetes. Årlig får ca. 6 000--7 000 nordmenn diabe­
tes, og da spesielt type 2. Det er en stor økning, spesielt
blant barn og unge, i Norge. Samtidig med den sterke
veksten tilbys det flere medisiner på markedet, som stats­
råden var inne på. Jeg ønsker å følge opp med følgende
spørsmål: Kan statsråden garantere at det er medisinsk­
faglige grunner som inkluderes i blåreseptordningen, og
ikke økonomiske?
Statsråd Sylvia Brustad [14:27:28]: De anbefalin­
ger jeg følger, er faglige råd, og jeg mener også det ville
ha vært vanskelig både for meg som statsråd og for Stor­
tinget å skulle ta stilling til alle de legemidler som etter
hvert kommer på markedet. I hvert fall føler jeg som stats­
råd at jeg ikke har godt nok faglig grunnlag for å kunne ta
stilling til alle disse. Derfor er det Legemiddelverket som
må gå igjennom det. Det de har sagt, sammen med f.eks.
eksperter både fra Norge og fra Sverige, er at det ikke er
slik at det for alle pasienter er riktig å ta i bruk dette, og at
det er viktig å gå til spesialist for å få det. Det er ikke alle
dette fungerer for. Det er også slik at de det fungerer for,
får søke individuelt, og da vil de, dersom det er riktig for
den enkelte person, få det innvilget. Det mener jeg er en
bra ordning.
André Nikolai Skjelstad (V) [14:28:21]: Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg oppfatter statsråden slik at det er
fullt ut mulig å få tilpasset individuelle ordninger i forhold
til dem som trenger det, i de spesielle gruppene som stats­
råden tidligere har nevnt.
Statsråd Sylvia Brustad [14:28:37]: Ja, jeg kan be­
krefte at for dem som trenger det, og når det søkes spesielt
om det, er det en individuell vurdering i forhold til hvor
sterkt en er rammet av det, og om dette legemidlet er det
som trengs, eller om det er vanlig insulinbehandling,
f.eks., som trengs.
Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Vera Lysklætt til miljøvernministeren, er overført til fiske­
ri­ og kystministeren som rette vedkomande.
Vera Lysklætt (V) [14:29:04]: Som representant fra
Finnmark er jeg veldig godt fornøyd med at mitt første
spørsmål i denne sal skal besvares av en statsråd fra Finn­
mark. Jeg vil stille følgende spørsmål til fiskeri­ og kyst­
ministeren -- jeg er svært opptatt av og bekymret for fram­
tiden til villaksen her i landet:
«Store mengder oppdrettslaks rømmer årlig fra opp­
drettsanlegg langs hele kysten. Vi har også i år hatt tilfel­
ler hvor store mengder laks har rømt fra ulike anlegg. Det­
te utgjør en alvorlig trussel mot villaksbestandene i våre
lakseførende vassdrag. Dersom vi skal kunne bevare vill­
laksen for framtidige generasjoner, er det behov for hand­
ling.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at vi også i
framtiden har villaks i norske elver?»
Statsråd Helga Pedersen [14:30:11]: Rømming av
oppdrettslaks er en av de store miljøutfordringene opp­
drettsnæringen står overfor. Det arbeides allerede på man­
ge felt for å få rømmingstallene ned. Arbeidet omfatter
både kartlegging av årsakene til rømming, forskning og
utvikling, regelverksforbedringer og kontroll. Det stilles
strenge tekniske krav til oppdrettsanlegg i tillegg til om­
fattende krav til drift av oppdrettsanlegg.
Enkelte av de virkemidlene som allerede er utviklet, er
ennå ikke kommet i funksjon. Forskriften som stiller tek­
niske krav til oppdrettsanlegg -- Nytek­forskriften -- trer
f.eks. først i kraft for eksisterende anlegg 1. januar 2006.
Dette innebærer at vi ennå ikke fullt ut kan se effekten av
disse virkemidlene.
Jeg vil i tiden framover ha et sterkt fokus på tiltak for
å hindre rømming. Det er viktig både å fokusere på kon­
troll for å sikre overholdelse av eksisterende tiltak og for­
bedring av disse og å fokusere på utvikling av nye tiltak.
Fiskeridirektoratet vil i sitt kontrollarbeid i 2006 sette
et særlig fokus på å kontrollere at oppdrettsanleggene
oppfyller de tekniske kravene i Nytek­forskriften.
Et sentralt tiltak for å verne villaksen er ordningen med
nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Det vil bli gjen­
nomført et overvåkings­ og evalueringsprogram for å føl­
ge opp ordningen. Dette programmet vil inkludere over­

23. nov. -- Ordinær spørretime 289
2005
våking av rømt oppdrettsfisk og overvåking av lakselus i
ville bestander. Når det gjelder dette arbeidet, vil jeg vise
til miljøvernministerens svar på dagens spørretimespørs­
mål nr. 8.
Arbeidet med å revidere de tekniske kravene til opp­
drettsanlegg er allerede satt i gang. Målet for arbeidet er å
justere kravene i forhold til ny kunnskap og erfaringer hos
næring, utstyrsleverandører, inspeksjonsorganer og for­
valtning.
Flere nye tiltak er allerede under utredning. Dette gjel­
der både krav til propellbeskyttelse og systemer for spo­
ring av rømt oppdrettsfisk tilbake til anlegget fisken er
rømt fra.
Det er flere metoder som er aktuelle når det gjelder å
spore rømt oppdrettsfisk. Det er for tidlig å konkludere
med hvilken metode som er den beste -- tilstrekkelig pre­
sis og samtidig kostnadseffektiv. Dette er noe som det fors­
kes videre på.
I 2006 skal det gjennomføres undersøkelser for å stu­
dere overføring av smittestoffer mellom ville og oppdret­
tede bestander. Det skal arbeides videre med utvikling av
nye tiltak mot lakselus, inkludert vaksiner og systematis­
ke avlusingstiltak.
Fiskeridirektoratet vil før jul invitere alle berørte of­
fentlige og private aktører til et bredt anlagt dialogmøte
for å diskutere tiltak mot rømming. Hensikten er å utvikle
felles tiltak og finne fram til nye måter å hindre rømming
på.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at
spørsmål 8, i og med at statsråden nemnde det i svaret sitt,
er trekt og ikkje blitt svara på i spørjetimen i dag.
Vera Lysklætt (V) [14:33:22]: Jeg vil takke statsrå­
den for et veldig godt svar.
Det har vært jobbet veldig mye med denne problema­
tikken i årenes løp, altså villaks og oppdrett. Men vi kan
ikke lene oss tilbake og være fornøyd med tingenes til­
stand når det ifølge Direktoratet for naturforvaltning hittil
i år har rømt mer enn 700 000 laks og regnbueørret fra
norske oppdrettsanlegg -- 700 000! Vi må ha et helhjertet
og kontinuerlig fokus i denne saken. Hvis ikke er det
grunn til å frykte at det går mot en katastrofe for villaksen.
Det må finnes løsninger som sikrer villaksen, samtidig
som vi ivaretar interessene til oppdrettsnæringen og næ­
ringsfattige lokalsamfunn langs hele kysten.
Ettersom rømming av oppdrettslaks er et så stort mil­
jøproblem, kan det da være aktuelt å kreve at oppdretts­
næringen flytter sine anlegg på land?
Statsråd Helga Pedersen [14:34:16]: Jeg kan love at
Regjeringen vil ha et helhjertet fokus på denne problema­
tikken.
Når det gjelder de høye rømmingstallene i år, skyldes
de i hovedsak to store enkeltrømminger. Det ene var en
rømming på Tustna på Mørekysten, der nærmere 500 000
oppdrettslaks rømte. Hadde det anlegget vært vurdert i
forhold til den nye Nytek­forskriften, hadde sannsynlig­
vis ikke rømmingen funnet sted. Jeg understreker at be­
driften ikke har gjort noe ulovlig, i og med at forskriften
ikke trer i kraft før 1. januar 2006, men dette er en røm­
ming som sannsynligvis ikke ville ha skjedd i 2006. Den
andre store rømmingen som har skjedd i år, var i Altafjor­
den, der 90 000 oppdrettslaks rømte. Det skyldtes hær­
verk, og det er verre å beskytte seg mot.
Jeg vil vurdere veldig mange andre tiltak, som jeg nå
her har skissert opp, før man flytter oppdrettsanlegg på
land.
Vera Lysklætt (V) [14:35:25]: Jeg vil takke også for
dette svaret.
Venstre er opptatt av at vi skal bevare det biologiske
mangfoldet, og villaksen er en juvel i vår natur. Jeg regner
med at statsråden er opptatt av å bevare mangfoldet, slik
at også våre barnebarn i framtiden skal kunne oppleve å
fiske villaks bl.a. i Storfossen i Tana, i Anarjokka og i
Altaelva.
Statsråd Helga Pedersen [14:35:51]: Jeg mener at
det går an å legge til rette for at framtidige generasjoner
skal kunne fiske villaks både i Tanaelva og i andre elver i
Norge, samtidig som vi skal ha en levende oppdrettsnæ­
ring langs kysten.
Presidenten: Då går vi til spørsmål 35.
S p ø r s m å l 3 5
Gunn Berit Gjerde (V) [14:36:28]: Medan det har
vore stort fokus på Barentshavet og Lofoten i samband
med den 19. konsesjonsrunden, har det vore ...
Presidenten: Presidenten må gjere merksam på at re­
presentanten no berre skal sitere det spørsmålet ho stiller.
Gunn Berit Gjerde (V) [14:36:42]: Det er det eg
gjer.
«Det har vore svært lite fokus på Mørekysten når det
gjeld konflikt mellom oljeinteresser og fiskeri­ og
miljøinteresser i samband med den 19. konsesjonsrunden.
Dette er dei viktigaste yngle­ og oppvekstområda for flei­
re fiskeslag, mellom anna torsk og sild. Det er også venta
store brukskonfliktar mellom fiske­ og oljeinteresser i
samband med oljeleiting i dette området.
Kva vil statsråden gjere for å vareta fiskeriinteressene
på Mørekysten i samband med tildelingane i 19. konse­
sjonsrunde?»
Statsråd Helga Pedersen [14:37:15]: Selv om det
for tiden er mye oppmerksomhet knyttet til oljevirksom­
heten i Barentshavet, betyr ikke dette at områdene utenfor
Møre er glemt av fiskeriforvaltningen. Det har alltid blitt
pekt på hvor viktig bankområdene utenfor Møre er i res­
surs­ og fiskerisammenheng. Allerede i forbindelse med
at områdene nord for Stad ble åpnet for petroleumsvirk­
somhet i 1979, gav fiskerimyndighetene sterkt uttrykk for
disse områdenes spesielle betydning i fiskerisammen­
heng. Hensynet til de levende marine ressursene og der­

2005
290 23. nov. -- Ordinær spørretime
igjennom det marine miljøet førte til at det bl.a. ble innført
begrensninger i borevirksomheten. Dette ble spesielt ut­
trykt ved at det ikke skulle bores letebrønner i andre kvar­
tal, den tiden på året da de mest kritiske stadiene i en fisks
liv, som egg og larver, finnes i sjøen. I forbindelse med
alle utlysninger av oljeblokker foregår det en grundig
konsultasjonsprosess før Regjeringen fatter vedtak om
hvilke blokker som skal lyses ut. Slik var det også forut
for 19. konsesjonsrunde. Fiskeri­ og kystdepartementet
bygde sine vurderinger på råd fra Havforskningsinstitut­
tet, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet. I arbeidet med
å finne fram til hvilke blokker som skal lyses ut, vil det
alltid måtte gjøres avveininger. Det er et ønske om å nyt­
tiggjøre seg olje­ og gassressursene samtidig som det må
legges til rette for en bærekraftig høsting av de levende
marine ressursene.
Det mener jeg vi stort sett klarer å få til. Når det gjel­
der 19. konsesjonsrunde og blokker utenfor Mørekysten,
er det lyst ut tre hele blokker, blokk 6204/6, 8 og 10, og
den nordvestre delen av 6205/3. Til oljevirksomhet i disse
blokkene er det utformet spesielle miljø­ og fiskerivilkår,
som er bekjentgjort i forbindelse med utlysningen. Jeg
mener at disse vilkårene ivaretar fiskeriinteressene på en
god måte. Men fiskerimyndighetene vil også komme med
i neste trinn i prosessen i tilknytning til letevirksomheten,
og, dersom det blir funnet olje eller gass, også til hvordan
et felt eventuelt skal bygges ut.
Jeg vil til slutt nevne at en gruppe under ledelse av
Olje­ og energidepartementet med deltakere fra fiskeri­
og miljøsiden har som oppgave å vurdere sameksistens
mellom oljevirksomheten og fiskeri­ og miljøinteressene.
I første omgang skal denne gruppen vurdere området Lo­
foten--Barentshavet, men deretter skal gruppen vurdere
problematikken på resten av sokkelen. Jeg forutsetter der­
for at områdene utenfor Møre på grunn av sin viktighet vil
bli vurdert spesielt.
Gunn Berit Gjerde (V) [14:39:46]: Eg vil få lov til å
takke for svaret.
Fiskarane og fiskeriinteressene er urolege over det som
skjer no, og medan miljøvernministeren vil offentleggjere
miljøvurderingar frå SFT, Direktoratet for naturforvalt­
ning og Norsk Polarinstitutt i samband med utlysinga for
den 19. konsesjonsrunden, nektar faktisk Olje­ og energi­
departementet å offentleggjere kor mange selskap og kva
for selskap som er søkjarar til dei enkelte blokkane. Når
vi veit at det er forskjell på oljeselskapa når det gjeld både
ynsket om å samhandle med fiskeriinteressene og
miljøomsyn, er det viktig at dette vert kjent. Vil det ikkje
vere viktig for fiskeriministeren og Fiskeridirektoratet å
få vete kva for selskap som har søkt, før det er avgjort, slik
at interessene kan verte spelte inn i tide?
Statsråd Helga Pedersen [14:40:33]: Jeg vil ikke ut­
tale meg om olje­ og energiministerens område.
Når det gjelder fiskeriinteressene i dette området, har
Olje­ og energidepartementet i sine vilkår for tildeling
lagt stor vekt på fiskeriaktiviteten i dette området, bl.a. i
forhold til at seismiske undersøkelser eller leteboring ikke
skal foretas i perioden 1. februar--15. juni, og ved mulige
feltutbygginger i dette området skal det brukes løsninger
som i minst mulig grad påvirker bunnforholdene i gyte­
områdene. Ved mulige feltutbygginger skal det også leg­
ges vekt på løsninger som minimerer operasjonelle ulem­
per for fiskeriaktiviteten. Dette er krav som selvfølgelig
skal gjelde uansett hvem det er som har søkt på disse blok­
kene.
Gunn Berit Gjerde (V) [14:41:32]: Eg synest det er
rart. Dersom fiskeriministeren har vore i kontakt med
Olje­ og energidepartementet i samband med den 19. konse­
sjonsrunden, og det reknar eg med at ho har, kva er det
slags grunngiving fiskeriministeren får for hemmeleghal­
det rundt søkjarane? Vil fiskeriministeren akseptere at
Olje­ og energidepartementet får køyre løpet sitt åleine og
kome med offentleggjering først når vedtaket om tildeling
av leitekonsesjonane er gitt? Eg synest ikkje du svarte
godt nok på det spørsmålet.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at ein
ikkje skal bruke direkte tale i denne salen.
Statsråd Helga Pedersen [14:42:14]: Jeg forutsetter
at Olje­ og energidepartementet følger vanlige prosedyrer
også i forhold til 19. runde. Det som er viktig her i forhold
til åpenhet, og som veldig mange har vært opptatt av, er
bl.a. å få frigitt de vurderingene som er gjort i forkant av
utlysningen av 19. runde, og i den forbindelse vil også de
vurderingene som er gjort av Fiskeridepartementets un­
derliggende etater, bli offentliggjort.
S p ø r s m å l 3 6
Petter Løvik (H) [14:43:04]: Eg tillèt meg å stille
følgjande spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«I St.prp. nr. 1 for 2002--2003 viste Fiskerideparte­
mentet at nytte­kostnadsbrøken for bygging av Stad
skipstunnel med hurtigbåtrute mellom Ålesund og Bergen
og ein årleg trafikkvekst på 2,5 pst. var 0,94. Kalkula­
sjonsrenta var i analysen 5 pst. I sommar sette Finansde­
partementet denne renta ned til 4 pst., noko som vil gjere
prosjekta meir lønsame fordi den langsiktige nytten blir
høgare verdsett.
Kva vil nytte­kostnadsbrøken, gitt uendra totalkostnad
og med same føresetnader, elles vere med den nye rente­
satsen?»
Statsråd Helga Pedersen [14:36:27]: I 2001 ble det
ferdigstilt et forprosjekt for en skipstunnel gjennom Stad,
og en konsekvensutredning ble sendt på høring. Det har
senere vært orientert om Stad skipstunnel i St.prp. nr. 1
for Fiskeri­ og kystdepartementet. I St.meld. nr. 24 for
2003--2004 Nasjonal transportplan 2006--2015 ble det
vist til at nytte­kostnadsberegninger tilsier at prosjektet
ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det ble likevel
lagt til grunn at man skulle fortsette arbeidet med å vurde­
re Stad skipstunnel, da en nytte­kostnadsanalyse ikke

23. nov. -- Referat 291
2005
nødvendigvis fanger opp alle positive virkninger av pro­
sjektet.
Et prosjekts nytte­ og kostnadsvirkninger oppstår på
ulike tidspunkt, og for å kunne sammenlikne og summere
disse virkningene er det behov for en kalkulasjonsrente.
Kalkulasjonsrenten er en av flere faktorer som vil på­
virke lønnsomhetsvurderingen av et prosjekt. Beregnin­
gene i Nasjonal transportplan 2006--2015 var basert på
tidligere retningslinjer fra Finansdepartementet samt ut­
redninger fra eksterne miljøer av risiko tilknyttet infra­
strukturprosjekter.
I ettertid har Finansdepartementet kommet med nye
retningslinjer for fastsetting av kalkulasjonsrenten. I ut­
gangspunktet skal det benyttes en normalrente på 4 pst.
for offentlige tiltak med moderat risiko. For tiltak der det
er rimelig å anta en større risiko, kan det være riktig å be­
nytte en høyere kalkulasjonsrente, eksempelvis 6 pst. Det
generelle risikotillegget gjøres imidlertid ikke gjeldende
for de prosjekter som faller inn under statens regler for eks­
tern kvalitetsrisiko. Risiko skal i slike tilfeller vurderes
konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette vil bl.a. gjelde for
Stad skipstunnel.
I forbindelse med Stortingets behandling av statsbud­
sjettet for 2005 ble det bevilget 5 mill. kr til Kystverkets
videre arbeid med å klarlegge grunnlaget for en eventuell
anbudsinnhenting for Stad skipstunnel. Kystverkets ar­
beid vil også inkludere oppdaterte nytte­kostnadsbereg­
ninger der det blir tatt høyde for de nye retningslinjene for
fastsetting av kalkulasjonsrente. Som det er varslet i
St.prp. nr. 1 for 2005­2006 for Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet, vil spørsmålet om realisering av Stad skipstunnel
bli lagt fram for Stortinget neste år.
Petter Løvik (H) [14:46:13]: Eg vil takke statsråden
for svaret.
Eg er einig i alt det som statsråden sa, men det var jo
ikkje i det heile svar på spørsmålet. Dette var isolert sett
eit veldig enkelt spørsmål for å unngå utanomsnakk, nem­
leg: Gitt uendra føresetnader, kor høg vil nytte­kostnads­
brøken vere? Eg reknar med at i departementet eller i
Kystdirektoratet har ein liggjande dei berekningane ein
gjorde i samband med St.prp. nr. 1 for 2002--2003. Då er
det berre å setje inn 4 pst. i staden for 5 pst. Eg er fullsten­
dig klar over at dette ikkje kan vere eit fullstendig grunn­
lag for eit vedtak, men spørsmålet var så enkelt: Dersom
ein erstattar 5 pst. med 4 pst., kva vil kostnadsbrøken vere
då?
Statsråd Helga Pedersen [14:47:04]: Spørsmålet er
nok ikke like enkelt som representanten Løvik gir uttrykk
for. Det er nemlig slik at kalkulasjonsrenten beregnes fra
prosjekt til prosjekt når det er snakk om større prosjekt av
denne størrelsesorden. Det er med andre ord ikke gitt at
4 pst. er den renten som vil bli brukt ved Stad skipstunnel­
prosjektet.
Kystverket har fått i oppdrag av Fiskeridepartementet
å gjøre disse beregningene til neste år, og saken vil, som
nevnt, bli lagt fram for Stortinget i 2006.
I spørsmålet viser representanten Løvik til en kalkula­
sjonsrente på 5 pst., som ble benyttet i et forprosjekt i
2001, og da ble nytte­kostnadsbrøken 0,94. I 2003 hadde
man en kvalitetssikring av disse beregningene, og da be­
nyttet man en kalkulasjonsrente på 9 pst. I tillegg hadde
man noe økte kostnader i forhold til 2001, og dette gav da
en nytte­kostnadsbrøk på mellom 0,5 og 0,3. Det viser litt
av kompleksiteten. Det er ikke bare å sette inn 4 pst. iste­
denfor 5 pst. og få ut svaret i andre enden.
Petter Løvik (H) [14:48:19]: Eg er einig i det som
statsråden seier, dette er ikkje så enkelt. Men det kan vere
veldig greitt som ein illustrasjon å få vite, som spørsmålet
konkret lyder, kva dette vil bety isolert sett, som det står
her, med uendra totalkostnad og same føresetnader elles.
Eg konstaterer at vi ikkje kan få det svaret.
Det ein bør kunne anta, og som eg håpar statsråden er
einig i, er at med ei lågare kalkulasjonsrente generelt, som
er sett ned for absolutt alle transportformer, vil Stad skips­
tunnel også med ein nytte­kostnadsanalyse gi eit meir po­
sitivt resultat enn det ein tidlegare har hatt. Eg vil avslut­
ningsvis stille oppfølgingsspørsmålet: Kan vi rekne med
å få fram ei sak i 2006, og vil også Offentleg Privat Sam­
arbeid, slik den førre regjeringa la opp til, bli vurdert i den
samanhengen?
Statsråd Helga Pedersen [14:49:21]: Det er som
sagt ikke gitt at kalkulasjonsrenten i prosjektet blir 4 pst.
Den kan bli noe annet. Det er lagt opp til at svaret skal
komme i 2006, og at det blir lagt fram en sak for Stortin­
get da. Det legger jeg til grunn med de forutsetningene
som Stortinget tidligere har gitt i sin behandling av saken.
Presidenten: Då har Stortinget handsama ferdig sak
nr. 1
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Ber nokon om ordet i samsvar med forretningsorde­
nens § 37a før møtet vert heva? -- Møtet er heva.
Møtet slutt kl. 14.50.