20. okt. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Gunnar Hellesen og Liv Aasen
41
2005
Møte torsdag den 20. oktober kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 5):
1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Nordisk Råd
(Innst. S. nr. 4 (2005­2006))
2. Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det 150.
storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes
tilstand og styring
(Talen holdt i Stortingets møte 11. oktober 2005)
3. Debatt om Regjeringens erklæring
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 19. oktober
2005)
4. Referat
Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Gunnar Hellesen og Liv Aasen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentanter Gunnar Hellesen og
Liv Aasen er gått bort.
Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Gunnar
Fredrik Hellesen døde i juli, 92 år gammel.
Gunnar Hellesen var født i Haugesund 23. februar
1913. Etter middelskole og handelsskole begynte han i
1929 som kontorist i forsikringsbransjen. Fra 1936 og
fram til 1940 var han reiseinspektør i Haugesund sjøfor­
sikringsselskap. Da krigen kom, engasjerte Gunnar Hel­
lesen seg straks i motstandsarbeidet. Allerede i august
1940 ble gruppen rullet opp, og alle ble tatt til fange.
Sammen med ni av sine kamerater ble Hellesen dømt til
døden -- men i ellevte time ble de benådet og fikk straf­
fen omgjort til ti års tukthus. Gunnar Hellesen tilbrakte
resten av krigen i fengsel i Hamburg. I 1986 utgav Hel­
lesen boken «Benådet» om sine opplevelser under
krigen.
Gunnar Hellesen ble formann i Haugesund Unge
Høire i 1940 og gjenopptok vervet da han kom tilbake
til hjembyen i 1945. Etter hvert fikk han en rekke verv
i Unge Høyres Landsforbund, i Rogaland Høyre og i
Høyre sentralt. Han var medlem av Haugesund bystyre
i perioden 1946--1963 og var ordfører i perioden 1955--
58 og i 1959. Gunnar Hellesen ble valgt til vararepre­
sentant fra Rogaland i 1958 og rykket inn som fast re­
presentant ved valget i 1961. Han gikk ut av Stortinget
i 1969 for å overta embetet som fylkesmann i Rogaland,
men i 1970 ble han kalt tilbake til rikspolitikken som
forsvarsminister i regjeringen Borten. I mars 1971 fikk
han tilbake sitt fylkesmannsembete, men allerede i
1973 gikk han av for å overta stillingen som banksjef i
Den norske Creditbank i Haugesund, en stilling han
hadde fram til 1980.
Gunnar Hellesen hadde en rekke andre verv, både of­
fentlige og i næringslivssammenheng. Her skal bare nev­
nes at han ledet Teaterkomiteen av 1968, at han var med­
lem av Kontrollutvalget for overvåkings­ og sikkerhets­
tjenesten fra 1972 til 1983, og at han var styreformann i
Industrifondet fra 1973 til 1976. Gunnar Hellesen ble ut­
nevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 1979.
På Stortinget var Gunnar Hellesen først medlem av
protokollkomiteen, hvor han også var nestformann. Han
var også medlem av den hemmelige kontrollkomite. Fra
1962 til 1963 var han medlem av finanskomiteen, hvor
han var formann fra høsten 1965.
Gunnar Hellesen var en samfunnsbygger. Han tilhørte
den generasjonen som oppfattet freden og den gjenvunne
friheten i 1945 som en forpliktelse til å engasjere seg ak­
tivt i samfunnslivet. Han var også en samarbeidets mann,
og sa en gang i et intervju at «krigsårene lærte oss å være
uenige på en ordentlig måte». Dette var en realitet, som
kom til å prege Gunnar Hellesen også i hans virke på Stor­
tinget. Han hadde gode venner på tvers av alle partigren­
ser og vil bli savnet av alle i Stortinget som fikk gleden av
å kjenne ham.
Med Liv Aasen gikk en markert og aktiv politiker, og
en betydelig representant for arbeiderbevegelsen, bort,
21. august, etter et langvarig sykeleie.
Liv Aasen ble født i Bergen i 1928. Hun var utdannet
lærer, bl.a. fra universitetet i Cambridge. Hun praktiserte
som lærer både i Fana, Kongsberg og Trondheim. På
1960­tallet fungerte hun jevnlig som lærer ved Den nor­
diske folkehøyskolen i Genève, hvor hun også var rektor.
Liv Aasen var aktiv i lokalpolitikken. Hun startet sin po­
litiske karriere som bystyremedlem i Kongsberg og sene­
re som medlem av bystyret i Trondheim. Hun tilhørte ar­
beiderklassen og var en del av den. Derfor ble Arbeider­
partiet et naturlig valg for henne. I sine unge år var hun
aktiv i AUF og medlem av AUFs landsstyre.
I 1969 tok Liv Aasen steget inn i rikspolitikken da hun
ble valgt som stortingsrepresentant for Sør­Trøndelag.
Hun ble gjenvalgt til Stortinget fire perioder til, og gikk ut
av Stortinget i 1989. Hun gjorde en stor innsats i disse 20
årene, både i samferdselskomiteen og i kirke­ og under­
visningskomiteen. Men det var som medlem og nestleder
av utenrikskomiteen at Liv Aasen markerte seg sterkest
og fikk være med på utformingen av norsk utenrikspoli­
tikk. En av egenskapene som kjennetegnet henne, var da
også hennes alltid sterke internasjonale engasjement. I
utenrikskomiteen fikk hun anledning til å bruke sin inn­
sikt og sitt engasjement -- kanskje spesielt i bistands­, ned­
rustnings­ og menneskerettighetsspørsmål.
Som politiker var hun ved flere anledninger delegat til
FNs hovedforsamling. Det var imidlertid på det europeis­
ke plan Liv Aasen gjorde seg mest bemerket og satte de
største spor etter seg. I mesteparten av sine år på Stortin­
get var hun medlem av Europarådets parlamentariske for­
samling. Her var hun i en årrekke leder for den norske de­
legasjonen, og flere ganger forsamlingens visepresident.
Selv om det var utenrikspolitikken som var hennes arena,
var hun seg bevisst hvem som hadde valgt henne. Hun var
i mange år førsterepresentant for Sør­Trøndelag, og en
god representant for fylkets interesser.
Det er mange som sørger over tapet av vennen og poli­
tikeren Liv Aasen -- en politiker som hadde dyp respekt
for sine medmennesker, og som fikk respekt tilbake.
Rundt henne var det alvor i arbeidet, men smilet og latte­

2005
42 20. okt. -- Voteringer
ren var alltid der. Hennes sterke og brennende politiske
engasjement vil bli savnet.
Vi minnes Gunnar Hellesen og Liv Aasen med dyp re­
spekt og takknemlighet for deres virke på Stortinget -- og
lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
taler.
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Hed­
mark fylke, Tone Merete Sønsterud, har tatt sete.
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om permisjon for representanten Torny Pedersen i tiden
fra og med 20. oktober til og med 11. november for å delta
i De forente nasjoners 60. ordinære generalforsamling, 2.
del, i New York.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Knut Petter Torgersen, innkalles
for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Knut Petter Torgersen er til stede og vil
ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt. Presidenten vil foreslå Gunn Olsen. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Gunn Olsen anses enstemmig
valgt som settepresident for Stortingets møte i dag.
Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et
privat forslag.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:11:22]: På vegner
av representanten Ulf Leirstein og meg sjølv har eg gleda
av å fremje forslag om at beløpsgrensa for avgiftsfri im­
port blir heva frå 200 kr til 1 000 kr.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil fram­
sette et privat forslag.
Arne Sortevik (FrP) [10:12:07]: På vegne av repre­
sentantene Gjermund Hagesæter, Karin Woldseth og meg
selv har jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å gjen­
nomføre bindende folkeavstemning i Bergen kommune
om bygging av bybane i Bergen og om bompengefinan­
siering av Bergensprogrammet.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Ad sak nr. 4 Referat
Presidenten: Med hjemmel i forretningsordenens
§ 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at referatsakene
nr. 8 og 9 under sak nr. 4 på dagens kart tas opp til behand­
ling foran sak nr. 1 -- og anser det som vedtatt.
1. (8) Valgkomiteen melder å ha valgt Thorbjørn Jag­
land til leder, Siv Jensen til første nestleder og Erna
Solberg til andre nestleder.
2. (9) Innberetning om sammensetningen av Stortingets
faste komiteer (S. nr. 2 (2005--2006))
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
Presidenten: Før sak nr. 1 tas opp til behandling, vil
presidenten meddele at denne innstillingen ikke har ligget
ute i den reglementsmessige tid, dvs. 48 timer. Med hjem­
mel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at
Stortinget likevel behandler saken nå. -- Det har ikke kom­
met noen innvendinger mot det, og det anses da vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer
og varamedlemmer til Nordisk Råd (Innst. S. nr. 4
(2005--2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
Saken tas opp til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd
velges for ett år:
Medlemmer:
1. Hill­Marta Solberg.
2. Berit Brørby.
3. Asmund Kristoffersen.
4. Britt Hildeng.
5. Sigrun Eng.
6. Reidar Sandal.
7. Bendiks H. Arnesen.
8. Thore A. Nistad.
9. Jan­Henrik Fredriksen.
10. Siv Jensen.
11. Karin S. Woldseth.
12. Ib Thomsen.
13. Inge Lønning.
14. Kari Lise Holmberg.
15. Ivar Kristiansen.
16. Rolf Reikvam.
17. Inge Ryan.
18. Dagfinn Høybråten.
19. Dagfinn Sundsbø.
20. Anne Margrethe Larsen.
Varamedlemmer:
For nr. 1--7:
1. Gunn Olsen.
2. Sverre Myrli.
3. Signe Øye.

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 43
2005
4. Inger Løite.
5. Tore Nordtun.
6. Gunn Karin Gjul.
7. Torny Pedersen.
For nr. 8--12:
1. Hans Frode Kielland Asmyhr.
2. Kari Kjønaas Kjos.
3. Solveig Horne.
4. Henning Skumsvoll.
5. Vigdis Giltun.
For nr. 13--15:
1. Erna Solberg.
2. Øyvind Halleraker.
3. Gunnar Gundersen.
For nr. 16--17:
1. May Hansen.
2. Magnar Lund Bergo.
For nr. 18:
Bjørg Tørresdal.
For nr. 19:
Inger S. Enger.
For nr. 20:
Odd Einar Dørum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Presidenten vil foreslå at sakene nr. 2 og
3 behandles under ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det 150.
storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes til­
stand og styring
(Talen holdt i Stortingets møte 11. oktober 2005)
S a k n r . 3
Debatt om Regjeringens erklæring
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 19. oktober
2005)
Presidenten: Debatten åpnes med et innlegg fra stats­
ministeren på inntil 20 minutter. Deretter får hvert av op­
posisjonspartiene et innlegg på inntil 10 minutter. Etter
disse innleggene gis det adgang til replikkrunder på inntil
fem replikker. Fem statsråder gis en taletid på inntil 5 mi­
nutter med etterfølgende replikkrunde på inntil tre replik­
ker. Dessuten fordeles 49 innlegg på inntil 5 minutter på
gruppene som følger:
Arbeiderpartiet 18 innlegg, Fremskrittspartiet elleve
innlegg, Høyre sju innlegg, Sosialistisk Venstreparti fire
innlegg, Kristelig Folkeparti tre innlegg, Senterpartiet tre
innlegg og Venstre tre innlegg. Etter inntil to av fem­
minuttersinnleggene fra hver gruppe gis det adgang til re­
plikkrunde på inntil tre replikker.
Til slutt blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Før presidenten gir ordet til første taler, vil presidenten
gi en orientering om den nyordning som nå er i Stortinget.
De gamle representantene vil se at det er to nye talerstoler
her. De forutsettes brukt under spontanspørretimene. I de
vanlige debattene er det fritt om man vil bruke talerstolen
ved siden av presidenten eller den av de to nye som står
nærmest podiet.
Første taler er da statsminister Jens Stoltenberg.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:28]: Først vil
jeg gjerne vise til den utmerkede regjeringserklæringen
jeg la fram i går. I dag skal jeg bare føye til noen betrakt­
ninger og synspunkter.
Det første er at med dannelsen av den nye flertallsre­
gjeringen er det etablert et nytt politisk tyngdepunkt i
norsk politikk. Det skyldes at tre partier som alltid har hatt
en god del felles når det gjelder verdier og standpunkter,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti­
et, nå har greid å inngå et mye mer forpliktende samarbeid
enn de noen gang tidligere har greid.
Det er ikke nytt at de tre partiene samarbeider. Da Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet inngikk kriseforliket i 1935,
var det starten på en lang periode med arbeiderpartistyre,
og de regjeringer Arbeiderpartiet hadde på 1980­ og
1990­tallet, var også etablert gjennom et nært samarbeid
ikke minst med Senterpartiet. Alle budsjetter i den perio­
den ble gjort opp i samarbeid mellom Arbeiderpartiet og
Senterpartiet og flere partier i sentrum av norsk politikk.
Arbeiderpartiet og SV har også hatt mye til felles histo­
risk, felles verdigrunnlag og også felles synspunkter i
mange store og små konkrete saker.
Men på tross av dette fellesskapet, som har kommet til
uttrykk gjennom mange år på ulike måter, har de tre par­
tiene aldri tidligere greid å inngå et forpliktende varig
samarbeid. Det er det som er det nye nå, at de tre partiene
har greid å overkomme de sakene som stod i veien for
samarbeid, bl.a. en del spørsmål knyttet til utenriks­ og
sikkerhetspolitikk, Europa­spørsmål, og også spørsmål
knyttet til energi og miljø. Derfor har det altså vært mulig
å bygge broer over de hindringene som før var der når det
gjaldt et forpliktende samarbeid. Det har i virkeligheten
skjedd gjennom mange år. Gjennom hele forrige stor­
tingsperiode ble det bygd samarbeid, tillit og kontakt
mellom de tre partiene, og så kom det til uttrykk og ble
konkludert og manifestert gjennom erklæringen som ble
utarbeidet på Soria Moria, der dette ble nedfelt, og der de
konkrete løsningene på konfliktsakene ble funnet. Derfor
har vi god tro på at vi nå har greid å etablere et samarbeid
mellom tre partier som kan være et tyngdepunkt i norsk

2005
44 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
politikk i mange år, som kan gi grunnlag for en regjering
som skal regjere i fire år, og vårt mål er selvsagt også å
være et felles regjeringsalternativ ved stortingsvalget i
2009.
Men for å greie det, for å greie å etablere det forplik­
tende samarbeidet mellom tre partier, som har tre selv­
stendige programmer, og som har vært uenige om flere
viktige enkeltsaker, var det nødvendig å inngå kompro­
misser. Derfor er det ingen kunst for opposisjonen i dag å
påvise at det på en del punkter er inngått kompromisser,
og at de ulike partiene har gitt, strukket seg, for å greie å
etablere den enigheten som ble etablert på Soria Moria
-- og hvis de trenger hjelp, kan jeg godt veilede dem i hvor
det er inngått kompromisser. Jeg kan tale for mitt eget par­
ti: Det er helt åpenbart at Soria Moria­erklæringen og det
felles dokumentet vi nå legger fram, på en del punkter av­
viker fra Arbeiderpartiets program. I motsatt fall hadde
det jo ikke vært et felles dokument mellom tre partier. Så
kunststykket er ikke å påvise at vi har strukket oss, kunst­
stykket må i tilfelle være å påvise at et av de tre partiene
har strukket seg så mye at det ikke kan stå inne for helhe­
ten. Det har ikke skjedd, fordi alle partiene har fått satt sitt
preg på dokumentet. Alle partiene kan stå inne for kom­
promissene, alle partiene føler at her har de oppnådd mye
mer enn de har gitt.
Så vil jeg også understreke at i norsk politikk er det slik
at når det inngås kompromisser, lages forlik, er alle ute
etter å finne ut hvem taperen er, som om kompromiss for­
utsetter at den ene vinner og den andre taper. Det er tilfel­
let hvis man forhandler med politiske motstandere -- da er
det slik at alt det ene partiet får, må det andre partiet anse
som et tap. Men på Soria Moria er det ikke politiske mot­
standere som har forhandlet, det er politiske samarbeids­
partnere som har forhandlet. Derfor er det slik at kompro­
missene, det at vi har gitt noe i forhandlinger, ikke er et ut­
trykk for nederlag. Det er et uttrykk for seier at vi har ev­
net å kompromisse. Uten den evnen ville vi ikke greid å
etablere en flertallsregjering, vi ville ikke greid å gi landet
den helhetlige styringen og gi landet både ny politikk og
bidra til å endre politikkens form gjennom å etablere en
flertallsregjering. Derfor er det altså slik at alle de tre par­
tiene er vinnere. Men viktigere enn det, de verdiene, de
sakene, de menneskene vi slåss for, er vinnere, fordi vi har
greid å lage en felles politikk som nettopp kan bidra til å
virkeliggjøre de verdiene vi tror på.
Alternativet er jo å ikke samarbeide. Jeg mener at
norsk politikk trenger mer samarbeid, at partier i større
grad er villige til å ta belastningen med å sette kjepphester
på stallen, bidra til å finne løsninger, og jeg mener at en av
utfordringene på høyresiden er jo nettopp om man der er
i stand til å etablere noen form for samarbeid som kan
være forpliktende, slik vi har greid å gjøre i sentrum­ven­
stre.
Vi mener også at det at vi nå har etablert en flertalls­
regjering, har bidratt til å tilføre det norske folkestyret
noe nytt og noe verdifullt. Det handler ikke minst om at
gjennom å etablere det flertallsalternativet som vi eta­
blerte før valget, som vi har jobbet med over lang tid
-- og som de tre partiene gikk til valg på og sa at hvis vi
får flertall, etableres det en flertallsregjering, da får vi en
regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet -- har vi tilført politikken noe nytt fordi velgerne
fikk nå anledning til å stemme for en regjering. De tre
partiene som gikk til valg sammen, vant valget, og vel­
gerne fikk den regjeringen de stemte for. Det mener jeg
er en bedre måte å skifte regjeringer på. Det tilfører fol­
kestyret en klarhet, en plassering av ansvar, som ikke er
tilfellet når regjeringsskifter skjer gjennom kriser i Stor­
tinget, gjennom forhandlinger og spill, og velgerne ikke
vet hvilken regjering de får når de stemmer på de ulike
partiene, slik tilfellet lett ville vært dersom vi hadde hatt
flertall av høyrepartiene i Stortinget. Da hadde det vært
uklart hva slags regjering vi hadde fått.
Så vi går til verket med ydmykhet og respekt ved at vi
har vunnet et valg, fått et folkelig mandat. Velgerne har
gitt oss en tillit gjennom valg, som er det som er grunnla­
get for vår regjering. Det føler vi er en tillit som er stor,
som vi skal forvalte på en best mulig måte. Så skal vi møte
velgerne i 2009 og ta ansvaret på godt og på vondt, for det
som er skakt, og det som er skjevt. Vi skal også ta ansvaret
for de resultatene som vi har oppnådd, og så skal velgerne
få lov til å vurdere oss i 2009 på det grunnlaget. Det ska­
per en klarhet. Det skaper en langsiktighet, og det skaper
en mye klarere ansvarsfordeling mellom opposisjon og
posisjon, mellom regjering og storting, enn vi har hatt i
Norge på lang tid.
Det er det ene jeg vil si, at vi har etablert et nytt politisk
tyngdepunkt og bidratt til å klargjøre ansvarsforhold
mellom regjering og storting.
Det andre jeg vil si, er at grunnen til at vi ble enige,
grunnen til at det var mulig å finne en felles plattform der
alle gav, der alle bidrog til kompromissene -- men der like­
vel alle kan si at vi kan stå inne for resultatet, vi har fått
satt vårt preg på resultatet -- er at de tre partiene i utgangs­
punktet er enige om mye og i utgangspunktet har felles
verdier, felles målsettinger på de viktigste grunnleggende
områdene. Det er derfor også et gripende godt innled­
ningskapittel i Soria Moria­erklæringen om verdier, der vi
forsøker å si noe om betydningen av fellesskap og rettfer­
dighet, både fordi rettferdighet er en verdi i seg selv, og
også fordi vi mener at fellesskap er det beste bidraget til å
gi det enkelte mennesket valgfrihet. Vi godtar ikke høyre­
sidens budskap om at det er en motsetning mellom indivi­
dets valgfrihet og fellesskap. Vi tror tvert imot at sterke,
gode fellesskapsløsninger er det beste bidraget til å gi det
enkelte mennesket valgfrihet, at mangel på barnehage­
plasser er et hinder for valgfrihet, at mangel på offentlige
omsorgsløsninger er et hinder for valgfrihet, og at de nor­
diske, skandinaviske, landene er blant de landene som er
kommet lengst i å gi enkeltmennesket valgfrihet nettopp
fordi de har satset på de sterke, offentlige fellesskapsløs­
ningene istedenfor privatisering og marked når det gjelder
de viktigste velferdsløsningene.
Så vi har det felles at vi tror på fellesskapsløsningene,
og mener at det bidrar til å gi enkeltmennesket mer, ikke
mindre valgfrihet. Det kommer også til uttrykk gjennom
de mange store og små ulike politiske sakene som vi har
presentert i regjeringserklæringen og Soria Moria­platt­

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 45
2005
formen, og jeg skal nevne noen av dem for å illustrere
nettopp det.
Det ene er arbeid, verdiskaping. Vi tror ikke at verdi­
skapingen i landet, at kampen for arbeid til alle, best sik­
res ved å overlate mest mulig til markedet. Vi tror sim­
pelthen at fellesskapet, en aktiv stat, må bidra både for å
sikre verdiskaping og for å sikre arbeid til alle. Det gjel­
der enten at den aktive staten skal ta ansvaret for å føre
en ansvarlig økonomisk politikk, en ansvarlig budsjett­
politikk, eller at myndighetene skal føre en aktiv næ­
ringspolitikk gjennom å bruke statlige virkemidler i Inn­
ovasjon Norge, offentlig eierskap, investering i samferd­
sel, investering i forskning til å utvikle norske bedrifter,
sikre arbeidsplassene, utvikle landets konkurranseevne.
Men det gjelder også helt særskilt når vi snakker om å be­
kjempe arbeidsløsheten, fordi det handler både om den
overordnede økonomiske politikken, næringspolitikken,
og det handler om de mer målrettede tiltakene mot dem
som går ledige gjennom bl.a. en mer aktiv arbeidsmar­
kedspolitikk, ungdomsgaranti, en tiltaksgaranti for dem
som går langtidsledige.
Så sier vi klart i erklæringen at kampen mot arbeidsløs­
heten handler både om å bekjempe den åpne, registrerte
ledigheten, og den handler også om å bekjempe den skjul­
te ledigheten, for alle dem som støtes ut av arbeidsmarke­
det. Vi vet at uten å bygge de broene tilbake til arbeids­
markedet, f.eks. ved arbeidsmarkedstiltak, vil vi ikke lyk­
kes i å få mennesker tilbake i arbeidslivet, mennesker som
i dag er støtt ut, eller som står i fare for å bli støtt ut av ar­
beidsmarkedet. Her skiller vi oss fra høyrepartiene, som
har bygd ned arbeidsmarkedspolitikken, som ikke tror på
de virkemidlene. Vi tror på dem og mener at bl.a. det vi
oppnådde på 1990­tallet, da vi fikk ledigheten kraftig ned,
er et godt eksempel på det.
Tilsvarende tror vi på at hvis vi skal lykkes i å forene
arbeid og miljø, vekst og vern, er det bare mulig dersom
vi har et aktivt fellesskap, at myndighetene, staten tar et
ansvar. Eksempler på det er det vi gjør med gass. Vi skal
legge til rette for å ta i bruk gass i Norge til kraftproduk­
sjon, til industri, til transportformål. Men samtidig skal
det skje innenfor våre klimaforpliktelser, og derfor har vi
lagt opp til den mest omfattende offentlige satsing på å ut­
vikle teknologi for å håndtere klimagassen CO 2 . Vi er
trygge på at vi skal greie både å ta i bruk gassen og sam­
tidig gjøre det på en miljøvennlig måte. Vi tror ikke mar­
kedet vil gjøre den jobben. Vi tror at staten må gå foran og
bidra til finansiering, ta noe av den risikoen markedet ikke
tør å ta når det gjelder f.eks. satsing på CO 2 ­teknologi, på
deponering av CO 2 . Lykkes vi med det, gjør vi mye for å
få ned utslippene av klimagasser, og vi gjør også veldig
mye for å utvikle norsk næringsliv når det gjelder fored­
ling av en viktig norsk råvare.
Tilsvarende når det gjelder skole: Vi avviser privatise­
ring av skolen -- det viktigste bidraget til å hindre privati­
sering av skolen er å ruste opp en sterk, offentlig felles­
skole. Vi legger fram mange store og små konkrete for­
slag til hvordan vi skal følge opp Kunnskapsløftet -- en re­
form som ble startet i 2000, og som det på mange områder
har vært bred politisk enighet om gjennom den siste fire­
årsperioden. Der skal vi følge opp med kvalitet, med inn­
hold, med flere undervisningstimer og med bedre etter­
og videreutdanning av lærere. Men vi skiller oss fra den
avgåtte regjeringen på i hvert fall to viktige punkter: Det
ene er at kvalitet i skolen vil koste, derfor må kommune­
økonomien styrkes, og det andre er at vi avviser den pri­
vatiseringen som den avgåtte regjeringen la opp til.
Det tredje området der fellesskapsløsningene er over­
legne, er omsorg. Her vil vi settes på prøve, og det viktigs­
te er eldreomsorgen. Økningen i antall eldre vil være den
kanskje største oppgaven det norske velferdssamfunnet
har stått overfor siden det ble etablert etter krigen. Det vil
være en utfordring i forhold til pensjonssystemet vårt, i
forhold til helsevesenet vårt og i forhold til den kommu­
nale eldreomsorgen. Det vil kreve mange flere hender,
både i helsevesen og i eldreomsorg, og flere penger i pen­
sjonssystemet. Det antall mennesker vi trenger, og beho­
vet for økt finansiering av pensjon, av eldreomsorg og
helse, er nettopp de sterkeste argumentene mot å fortsette
den skattelettepolitikken den avgåtte regjeringen drev
med. De pengene trenger vi i felleskassa for å finansiere
alle de ordningene som må styrkes når befolkningen blir
eldre, og antallet eldre pleietrengende øker.
Vi ser det også på det internasjonale området. De inter­
nasjonale utfordringene krever også mer fellesskap. Der­
for har vi ønsket å være en regjering som skal trappe opp
kampen mot fattigdom i verden, trappe opp arbeidet for et
styrket FN og bidra sterkere til fred -- være en tydelig
fredsnasjon.
I regjeringserklæringen i går inviterte jeg Stortinget til
samarbeid. Det er alvorlig ment. Vi er opptatt av å sikre
samarbeid og nær kontakt med regjeringspartienes stor­
tingsgrupper, men vi er som regjering i tillegg opptatt av
å ha et samarbeid med opposisjonen. Og selv om det er
store og viktige saker vi er uenige om, er vi sikre på at det
i denne sal er personer med mye kompetanse og kunnskap
som Regjeringen vil ha nytte av å samarbeide med. Vi ser
fram til samarbeid med hele Stortinget, og jeg ser fram til
en debatt om de viktige spørsmålene i vår tid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siv Jensen (FrP) [10:33:35]: La meg først få gratu­
lere statsminister Stoltenberg med etableringen av hans
nye regjering.
Da statsministeren presenterte erklæringen for Stortin­
get i går, sa han at det var viktig for denne regjeringen å
ha et moderne forsvar. Men man kan også se av Soria Mo­
ria­erklæringen at Regjeringen har ambisjoner om å flytte
flere av de norske styrkene ut i verden. Samtidig har vi i
disse dager et veldig godt eksempel på hvor vanskelig det
vil være å håndtere konflikter i våre nordområder. Hvor­
dan mener denne regjeringen at man skal kunne håndtere
norsk suverenitetshevdelse i nordområdene uten samtidig
å styrke Forsvaret på en tilstrekkelig måte med tanke på
alle de årene vi nå har bygd Forsvaret sakte, men sikkert
ned?
Jeg la også merke til at statsministeren snakket om at
denne regjeringen ville ha et forpliktende og varig samar­

2005
46 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
beid. Ja, det er ingen tvil om at de ønsker at dette skal
være forpliktende, men det gjenstår å se (presidenten
klubber) om dette samarbeidet blir like varig som Regje­
ringen ønsker at det skal være.
Presidenten: Som president er man i en posisjon hvor
man kan klubbe ned Fremskrittspartiet, men det er ikke
derfor presidenten gjør det, det er for å be alle om å over­
holde taletiden.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:06]: La meg
først takke representanten Siv Jensen for gratulasjonen.
Jeg ser fram til mange gode debatter med representanten
Jensen.
Så vil jeg bare berolige henne med å si at vi skal greie
å delta både i internasjonale operasjoner og i FN­opera­
sjoner og samtidig håndheve norsk suverenitet i nordom­
rådene. Det skal vi dels gjøre gjennom å bruke de ressur­
sene vi i dag har, på en konsekvent og god måte, og jeg
mener at den måten Kystvakten har opptrådt på gjennom
de siste dager, er en bekreftelse på det.
Det andre er at vi i erklæringen sier at vi skal styrke
Kystvakten, og det tredje at vi i årene som kommer, også
vil styrke Marinen generelt gjennom et stort investerings­
program, bl.a. i fregatter, som allerede er i gang. Så jeg
tror vår tilstedeværelse i nordområdene vil bli godt ivare­
tatt. Suverenitetshevdelsen vil bli ivaretatt, og man vil få
økte ressurser.
Erna Solberg (H) [10:36:26]: Jeg må si at det som
forbauset meg med regjeringserklæringen, var ikke alt
som stod der, men den totale mangelen på perspektiv på
de utfordringene som alle andre land i Europa slåss med
hver eneste dag, nemlig hvordan europeiske land, vel­
ferdsland som vårt eget, skal klare seg i den internasjonale
konkurransen i årene fremover. Det er ord som nesten
ikke nevnes. Det er strategier som på en måte har forsvun­
net ut av denne regjeringens politikk. Og hvis vi da be­
gynner å stille spørsmål ved en del av elementene i strate­
giene, må jeg få lov til å spørre statsministeren: Er det slik
at det å fjerne obligatorisk annet fremmedspråk i norsk
skole, det å fjerne krav om studiekompetanse til høyere
utdanning, det å flytte fokus i næringspolitikken fra ny­
skaping til statlig støtte og det å øke skatte­ og avgiftsni­
vået er ledd i en strategi som kommer til å bidra til at
Norge blir smartere, mer konkurransedyktig og bevarer
og videreutvikler velferden? Det er iallfall en helt annen
kurs enn det alle andre europeiske sosialdemokratisk styr­
te land har lagt seg på de siste årene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:54]: Den nye
regjeringen er veldig opptatt av hvordan Norge skal greie
seg i en globalisert økonomi, hvordan vi skal greie oss i
en stadig mer sammenvevd verdensøkonomi -- men vi har
nok litt andre svar enn høyrepartiene. For oss er det ikke
slik at skattelette og lavere satsing på fellesskapsløsninge­
ne er svaret. Tvert imot mener vi at svaret ligger i de ster­
ke, brede offentlige velferdsløsningene, og vi mener at de
nordiske landene er et bevis på det.
Nylig offentliggjorde World Economic Forum en liste
over de landene de mener er mest konkurransedyktige i
den globale økonomien, og av de ti første der var det fem
nordiske land -- de landene med den sterkeste offentlige
sektoren, det høyeste internasjonale skattenivået, den jev­
neste inntektsfordelingen og de sterkeste fagbevegelsene.
Så vi tror simpelthen at fellesskap er moderne, at felles­
skap er konkurransedyktig, at privatisering, høyrepoli­
tikk, er umoderne og ikke mestrer de globale utfordringe­
ne.
Annet fremmedspråk skal mange unger lære, men vi
mener at det ikke er nødvendig at det er obligatorisk.
Jon Lilletun (KrF) [10:39:14]: Eg vil gratulere stats­
ministeren, Jens Stoltenberg, og Regjeringa med valsiger
og ein verdig måte å gjennomføre eit skifte i Noreg på.
Kristeleg Folkeparti vil føre ein sakleg, men tydeleg
opposisjonspolitikk, bygd på det kristne verdigrunnlaget
med menneskesynet, forvaltaransvaret og nestekjærleiks­
bodet.
Det er, som Stoltenberg sa, ei spennande erklæring
som vart lesen i går. Men det er noko som manglar, og det
har eg lyst til å etterlyse. I trontalen seier Samarbeidsre­
gjeringa -- regjeringa Bondevik:
«Regjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens
og demokratiets prinsipper og i den kristne og huma­
nistiske kulturarv. Respekten for det enkelte mennes­
ke, for menneskeverdet og menneskerettighetene er
grunnleggende.»
I erklæringa i går var det ingenting om eit felles verdi­
grunnlag, og det var ikkje referanse til, slik som vi har
pleidd å ha i Det norske storting, vår tusenårige tradisjon,
det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. Eg håper at
Stoltenberg kan bekrefte at dei likevel vil gå inn på det
grunnlaget.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:42]: Først vil
jeg takke også representanten Jon Lilletun for de rosende
ordene og si at jeg ser spesielt fram til å samarbeide med
representanten Lilletun. Vi har samarbeidet mye mer enn
folk aner. -- Ja, det er vel det vi kan si om det (munterhet i
salen), og det har vært en fordel for oss begge.
Så har vi et langt kapittel om verdigrunnlag, og der for­
søker vi å reflektere det dilemmaet vi lever oppe i, nemlig
at vi har folk som tror på ulike religioner i landet vårt, og
vi er et stadig mer flerkulturelt samfunn. Men vi sier sam­
tidig følgende:
«Vår politikk skal reflektere og respektere mang­
foldet, samtidig som den skal ta med seg de beste ver­
dier og tradisjoner i den kristne kulturarven.»
Så henvisning til den kristne kulturarven er med, men
det er satt inn i en større ramme der det reflekteres at vi er
blitt et mer mangfoldig samfunn også religiøst.
Presidenten: Presidenten kan ane det statsministeren
antyder.
Lars Sponheim (V) [10:42:05]: Jeg skal også få lov
til å slutte meg til lykkønskningene til den nye statsminis­

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 47
2005
teren og ønske lykke til med hans nye regjering. Jeg vil
også få takke for hans viktige bidrag til å få til et godt og
verdig regjeringsskifte som var demokratiet vårt verdig.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke for den
smule forelesning vi fikk her for noen minutter siden, om
kunsten å samarbeide mellom partier i regjering. Jeg har
stor respekt for nyvunnet kunnskap, og også dette kunn­
skapsløftet er jeg for.
Så til en sak som jeg er opptatt av, men som ikke ble
berørt i regjeringserklæringen i går. Når statsministeren
legger fram et ambisiøst prosjekt på vegne av statsbud­
sjettet som går på å bruke mer penger på viktige områder,
som innebærer atskillig flere mennesker inn i offentlige
stillinger, trengs det arbeidskraft utover det som er ledig i
Norge i dag. Det ble ikke sagt noe positivt om nødvendig­
heten av å ha arbeidsinnvandring og den arbeidskraft vi nå
får innenfor det utvidede EØS­området. Det kan skyldes
fremmedskepsisen i Senterpartiet eller rødpennene i LO,
men jeg velger å tro det var en tidsglipp, og vil gjerne be
statsministeren om å benytte denne anledningen til å si
noe om viktigheten av det innenfor hans politikk.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:28]: Først
vil jeg også takke representanten Sponheim, og jeg ser i
og for seg fram til dialog med Sponheim om hvordan man
samarbeider i en flerpartiregjering. Det er alltid noe å lære
der.
Når det gjelder arbeidsinnvandring, legger denne re­
gjeringen opp til at vi skal ha arbeidsinnvandring fra
EØS­området -- helt selvsagt -- og det er jo et område der
vi må regne med at det blir en del økt arbeidsinnvandring.
Det er et resultat av EU­utvidelsen og et resultat av EØS­
avtalen.
Så var det slik at den regjeringen jeg satt i sist, reduser­
te kravene til spesialistbestemmelsen i det som dreier seg
om arbeidsinnvandring utenfor EØS­området. Regjerin­
gen har ikke lagt opp til å stramme inn de bestemmelsene,
og det betyr at vi kommer til å få arbeidsinnvandring, spe­
sielt fra EØS­området, men også i noen grad utenfor
EØS­området. Det viktige er at vi sier ja til arbeidsinn­
vandring, men nei til sosial dumping. Så vi har omfatten­
de bestemmelser om hvordan vi skal hindre sosial dum­
ping.
Siv Jensen (FrP) [10:44:51]: Man skal lytte nøye når
sosialistiske partier snakker om valgfrihet for enkeltmen­
nesket. Jeg la merke til at statsministeren brukte en del tid
på å prøve å forklare hvorfor sterke fellesskapsløsninger
-- løsninger som er offentlig styrt, offentlig regulert og of­
fentlig avgrenset -- automatisk medfører en betydelig grad
av frihet for enkeltmennesket. Denne stoltenbergske valg­
frihet kommer det til å bli interessant å følge, rett og slett
fordi mange av oss forbinder valgfrihet med retten til å
velge mellom ulike alternativer. I denne regjeringens ver­
den vil valgfrihet bety at de som har råd til å kjøpe seg
valgfrihet, kan få gjøre det, mens det store flertall av oss
faktisk må være prisgitt den «valgfriheten» som Regjerin­
gen gir oss gjennom offentlig styrte ordninger, som de
facto ikke gir oss valgfrihet i det hele tatt. Det er noe som
jeg ikke synes statsministeren gav en god forklaring på,
og som jeg gjerne vil be ham utdype nærmere.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:07]: Jeg tror
noe av diskusjonen om valgfrihet forvirres av at mange
setter likhetstegn mellom valgfrihet og privatisering. For
oss er valgfrihet fullt mulig innenfor et offentlig finansiert
system, innenfor fellesskapsløsningene. Det vi er imot, er
privatisering av f.eks. skolen, som vi mener vil føre til
mindre valgfrihet, som vil føre til nedleggelse av bl.a. ut­
kantskoler og mindre mangfold i den offentlige skolen.
Men vi er for valgfrihet innenfor fellesskapets rammer.
Jeg vil minne om at det f.eks. var en arbeiderpartiregje­
ring som innførte fritt sykehusvalg. Det var min forrige
regjering som sørget for at det ble fritt valg av fastlege her
i landet. Det var byrådet fra Arbeiderpartiet og SV som
innførte fritt sykehjemsvalg i Oslo, og i mange fylker har
våre partier stemt for ulike former for fritt skolevalg. Så
det er fullt mulig å ha valgfrihet selv om man ikke priva­
tiserer og satser på kommersielle løsninger. Det er vi
imot, for det fører til økte forskjeller og mindre valgfrihet
for dem som er avhengig av de offentlige løsningene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Siv Jensen (FrP) [10:47:33]: Jeg må også få lov til å
ønske resten av Regjeringen lykke til med oppgavene som
den nå skal gå til.
Fremskrittspartiet har ambisjoner om å være et kon­
struktivt opposisjonsparti. Vi skal måle Regjeringen på
det Regjeringen gjør -- og for så vidt på det Regjeringen
unnlater å gjøre. På det nåværende tidspunkt har vi altså
en regjeringserklæring, en Soria Moria­erklæring, som er
full av mange ord og mange ønsker, men som i mindre
grad gir oss klare indikasjoner på hva Regjeringen faktisk
har tenkt å gjøre. Derfor er det spennende å vente på de
konkrete handlingene som Regjeringen vil foreta i de
nærmeste dagene. Det første vi kanskje vil kunne måle
Regjeringen på, er de endringer som vil komme i stats­
budsjettet for 2006.
Noen løfter har vært veldig tydelige, og det er vel ingen
stor overraskelse om de blir innfridd. Men så er det store
spørsmålet hva Regjeringen kommer til å gjøre på mange
av de andre viktige områdene som dette statsbudsjettet vil
måtte dreie seg om. Ett av områdene er selvsagt skattepoli­
tikken. Vi har registrert at regjeringspartiene brukte hele
valgkampen på å snakke om forferdelsen ved den såkalte
skatteletten til de rike, men samtidig har Regjeringen brukt
mye energi på å fremheve én skattelettelse som man har
som ambisjon å gjennomføre, og det gjelder fagforenings­
kontingenten. Det er åpenbart en premiering av den støtten
som denne regjeringen fikk av LO gjennom hele valgkam­
pen. Det som gjenstår å se, er hvilke planer Regjeringen har
for resten av skattebetalerne, hvor hardt skattebetalerne nå
må holde på lommeboka si i tiden som kommer, for å kun­
ne være med på å betale for alle de løftene som regjerings­
partiene har kommet med i de siste ukene.
Det er likevel kommet noen veldig klare negative sig­
naler gjennom regjeringserklæringen. På det første områ­

Trykt 4/11 2005
2005
48 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
det, nemlig asyl­ og innvandringspolitikken, er det helt
åpenbart at denne regjeringen har som ambisjon å libera­
lisere flyktning­ og asylpolitikken. Det er urovekkende i
en tid hvor flyktningstrømmene er større enn noen gang,
hvor antallet falske asylsøkere er større enn noen gang.
Det krever mye også av et land som Norge. Bare signalene
om en liberalisering vil i seg selv kunne føre til økt til­
strømming og større problemer for Norge i årene som
kommer.
Vi registrerte også at Regjeringen ikke hadde noen
nevneverdig sterke ambisjoner i kriminalpolitikken. Det
var fine formuleringer fra statsministeren i går om fore­
bygging av kriminalitet, men det er sagt svært lite, både
av statsministeren og i Soria Moria­erklæringen, om
hvordan man skal håndtere mennesker som begår grove
kriminelle handlinger i det norske samfunn. Vi er spent på
om den nye justisminisiteren kommer til å følge opp en
del av det han har sagt gjennom valgkampen, men som for
så vidt ikke har vært helt i samsvar med de tre partienes
politikk.
Vi er glad for den invitasjonen som statsministeren
kom med i går, om et bredt samarbeid i Stortinget, og
Fremskrittspartiet har tenkt å ta ham alvorlig. Og nettopp
fordi vi tar ham alvorlig, har vi tillatt oss å fremme to for­
slag i salen i dag som gjelder eldreomsorgen. Eldreomsor­
gen var et av de viktigste temaene gjennom hele denne
valgkampen. Alle partiene snakket om eldreomsorg, og
alle partiene lovet å finne gode løsninger for å ivareta sy­
ke, eldre menneskers behov. I går sa statsminisiteren at
denne regjeringen ville lovfeste rett til barnehageplass for
våre barn. Det er et hyggelig ønske, men utfordringen til
Regjeringen og statsministeren er om de også vil være
med Fremskrittspartiet på å lovfeste retten til omsorgstje­
nester og sykehjemsplass for eldre, syke mennesker.
Når det gjelder barnehager, er mange av midlene øre­
merket, nettopp fordi Stortinget ønsker en viss kontroll
med kommunenes bruk av disse pengene. Vi har derfor
større grunn til å tro på måloppnåelse der. Når det gjel­
der eldreomsorgen derimot, har denne regjeringens svar
vært å overføre penger til kommunene og dermed være
helt og holdent avhengig av at kommunene vil prioritere
dette svært viktige området -- som vi altså brukte nesten
hele valgkampen på å debattere. Det ville være landets
nasjonalforsamling verdig om man også kunne samle
seg om å gjennomføre den samme lovfestede retten for
eldre og syke mennesker. Man snakker om lovfestede
rettigheter for de aller minste, man snakker om lovfeste­
de rettigheter til utdanning for dem som er litt eldre
-- men de aller eldste, som kanskje ikke lenger har pårø­
rende eller andre til å ivareta sine interesser, de skal altså
ikke ha noen lovfestede rettigheter. Dette håper jeg vil
være statsministerens første bidrag til å vise at Regjerin­
gen mener alvor når han snakker om ønsket om et bredt
samarbeid i Stortinget.
Statsministeren brukte mye tid i sitt innlegg på å snak­
ke om flertallsregjeringsetableringen. Det er for så vidt
sant at det vil skape større grad av forutsigbarhet og kan­
skje også større grad av engasjement blant borgerne ved
at vi får klarere fronter, klarere skillelinjer i politikken,
men statsminister Stoltenberg skal vokte seg vel for å prø­
ve å skape et inntrykk av at de fire partiene som nå er i op­
posisjon i Stortinget, er ett og samme stykke. Jeg merker
meg at statsministeren forsøker å skape en definisjon av
disse såkalte høyrepartiene. Det kan jeg her og nå avkref­
te. Fremskrittspartiet har i lang tid befunnet seg et sted
mellom Høyre og Arbeiderpartiet hva gjelder det politiske
landskapet, og der føler vi oss svært komfortable. På man­
ge områder i norsk politikk har Fremskrittspartiet stått
nærmere -- og samarbeidet godt med -- Arbeiderpartiet
enn vi har gjort med Høyre. På mange andre områder har
vi samarbeidet godt med Høyre og til dels også med de
øvrige ikke­sosialistiske partiene. Det har vi også tenkt å
fortsette med. Men å forsøke å skape et inntrykk av at de
fire partiene som nå er i opposisjon, har en felles politikk,
er ikke riktig.
Så sa statsministeren at det nå vil bli slutt på spillet,
og at Stortinget vil fremstå som en mer verdig arena. Det
er kanskje sant. Det eneste som er annerledes, er at man
nå flytter dette spillet inn i de lukkede rom. Nå vil det
være mye mindre synlig for opposisjonspartiene, for
velgerne, for organisasjonene og for norsk presse hva
slags spill som egentlig finner sted mellom de tre regje­
ringspartiene i de lukkede rom. På toppen av det hele har
Regjeringen med seg LO som vaktbikkje -- helt inn på
Statsministerens kontor. Det er utfordrende for mange
av oss å klare å vurdere hva som skjer i de lukkede rom
som en forutsetning for den politikken som Stortinget til
syvende og sist vil bli presentert for. Derfor blir det vik­
tig at Stortinget ivaretar sine kontrollfunksjoner på en
mye, mye mer offensiv måte enn man har gjort i tidligere
perioder. Og jeg tror Regjeringen skal være svært lydhør
for henvendelser fra Stortinget om innsyn i dokumenter
som gjelder Regjeringens forberedelser og arbeid med
saker som kan se ut til å være ferdig forberedt når de
kommer til Stortinget.
Man kan lese i Dagens Næringsliv i dag om Stolten­
bergs store u­sving. Og man kunne for så vidt også høre
spor av det i det innlegget som statsministeren nettopp
holdt, særlig når han snakket om velferd, valgfrihet og
privatisering. Det er ikke veldig mange år siden statsmi­
nister Stoltenberg var opptatt av å finne frem til gode løs­
ninger, jeg hadde nær sagt uavhengig av om de var offent­
lig eller privat finansiert. Det viktigste skulle være at det
skapte gode løsninger for enkeltmennesker i hverdagen.
Ikke minst mente Arbeiderpartiet da at det var farlig å stå
fast ved gamle løsninger som ikke virket, fordi det ville
bety at man svekket tilliten til fellesskapsordningene. Det
vi nå hører veldig tydelig, er at disse gamle løsningene
skal vi holde fast ved, jeg hadde nær sagt for enhver pris,
uansett om de virker eller ikke, uansett om de gir valgfri­
het eller ikke, uansett om de reduserer køene eller ikke,
uansett om de ivaretar det behovet som innbyggerne har
eller ikke, fordi det har blitt et mantra for de sosialistiske
partiene å styre hverdagen på de aller fleste områder for
folk flest. Det er ikke valgfrihet. Det er snarere et ønske
om å styre mennesker i mye sterkere grad. Det er Frem­
skrittspartiet uenig i, og derfor vil vi følge Regjeringen
svært nøye i dens ferd videre.

49
20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
S 2005--2006
2005
Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten
mente å ta opp de to forslagene hun refererte til.
Siv Jensen (FrP) (fra salen): Ja, det er riktig.
Presidenten: Da har representanten tatt opp de for­
slag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [10:57:53]: Representanten
Siv Jensen vil i den stortingsperioden som starter nå, være
leder for den største opposisjonsgruppen. Det kan derfor
være interessant å utfordre representanten Jensen på hva
slags rolle Fremskrittspartiets parlamentariske leder vil
innta i Stortinget framover. Gjennom valgkampen hørte vi
et fremskrittsparti som ivret for samling på borgerlig side,
men som ble avvist av bl.a. Høyre. Mitt spørsmål er: Ser
Fremskrittspartiet seg fortsatt som brobyggeren på bor­
gerlig side, eller vil vi nå oppleve et fremskrittsparti som
bruker tiden i opposisjon til tvert imot å finslipe sine mest
ytterliggående standpunkt?
Siv Jensen (FrP) [10:59:16]: Det er helt riktig at
Fremskrittspartiet er det største opposisjonspartiet, og det
har vi tenkt å bruke på en konstruktiv måte. Som jeg sa i
mitt innlegg: Vi kommer til å møte Regjeringen på en
konstruktiv måte gjennom å gi Regjeringen både aner­
kjennelse og ros på politikkområder hvor vi er enige, men
vi vil samtidig være pågående og aggressive for å få end­
ret en del politikk som vi er uenig med Regjeringen i. Der
vil det være tøffe, men saklige debatter.
Så er det slik at vi har en ambisjon om at denne regje­
ringen ikke skal sitte lenger enn til 2009. Det innebærer at
man må bygge allianser på ikke­sosialistisk side for å ska­
pe grunnlag for en mulig ikke­sosialistisk flertallsregje­
ring. Det har Fremskrittspartiet tatt mål av seg til å gjøre.
Det er en oppgave som ikke nødvendigvis gjøres fra den­
ne talerstol, og som i hvert fall ikke gjøres i TV­ruta, men
som vi har tenkt å prøve å bidra til på vår måte gjennom
dialog og samarbeid.
Børge Brende (H) [11:00:44]: I rekken av lykkønsk­
ninger vil også jeg gratulere Siv Jensen med jobben som
ny parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet.
Etter at representanten Jensen tiltrådte denne posisjo­
nen, har hun advart mot de rød­grønnes pengebruk og
bedt folk om å holde godt på lommeboka si fordi alle løf­
tene skal finansieres med nye skatter. Det er en vurdering
jeg er enig i. Men det Siv Jensen ikke sier så mye om, er
at Fremskrittspartiet er for de fleste av disse løftene fra de
rød­grønne. I tillegg har Fremskrittspartiet sine egne løf­
ter, og Fremskrittspartiet vil ha store skatte­ og avgiftslet­
telser. Der de rød­grønne vil finansiere sine løfter gjen­
nom store skatte­ og avgiftsøkninger, vil Fremskrittspar­
tiet finansiere sine løfter og sine skattelettelser gjennom
økt rente og endring av handlingsregelen. Er det ikke slik
at folk flest også må holde på lommeboka si på grunn av
de store renteøkningene som vil komme gjennom en slik
politikk?
Siv Jensen (FrP) [11:02:07]: Det er vel ikke akkurat
Høyre som skal holde en forelesning om hvordan man an­
vender handlingsregelen. Helt siden handlingsregelen ble
innført i 2001, er det stort sett den avgåtte regjering som
har praktisert den. Man har altså innført en helt ny tolk­
ning av handlingsregelen, nemlig at riktig bruk av olje­
penger er det regjeringen til enhver tid bruker. Man har
altså konsekvent ikke fulgt handlingsregelen. Man har
konsekvent fraveket den og likevel ment at det var ansvar­
lig bruk av penger. Stoltenberg har i sin tid i opposisjon
advart høyreregjeringen mot den pengebruken. Frem­
skrittspartiet vil derfor regne med at Stoltenberg­regjerin­
gen vil være enda mer påholden i bruk av oljepenger. Men
vi har hele tiden sagt at når Norge går med et så stort over­
skudd som vi faktisk gjør, er det rom for både lave skatter
og avgifter og fornuftige investeringer, bl.a. i vegbygging.
Det har vi råd til. Det gir oss muligheter til ny verdiska­
ping.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:03:48]: Statsmi­
nisteren inviterte til debatt om de viktigste spørsmålene i
vår tid. Ett av disse spørsmålene bør være vold mot kvin­
ner. FN og Amnesty karakteriserer denne volden som ett
av verdens mest omfattende menneskerettighetsbrudd.
Om tre dager er det TV­aksjon. Derfor vil jeg gjerne høre
hva Fremskrittspartiet under Siv Jensen vil gjøre for
voldsutsatte kvinner i fattige land, der voldsutøveren gjer­
ne ikke kan utvises.
Siv Jensen (FrP) [11:04:33]: Fremskrittspartiet har
på lik linje med SV og de øvrige partiene i denne sal stilt
seg bak årets TV­aksjon. Vi har engasjert oss i temaet rett
og slett fordi vold, enten den utøves mot kvinner, mot
barn eller mot menn, er et problem som må bekjempes.
Det må bekjempes enten det skjer her eller i andre land.
Vi har vært kritisk til mye av den bistandspolitikken
som har vært ført fra norsk side, rett og slett fordi milliar­
der av kroner har gått rett i lomma på despoter og andre
herskesyke menn og overhodet ikke har kommet frem
verken til voldsutsatte kvinner eller til fattige mennesker
rundt omkring i den ganske verden. Det er en problemstil­
ling som jeg synes SV også må ta innover seg i diskusjo­
nen om å strø penger rundt til et drøss med gode formål
uten å være villig til å måle kvaliteten på den bistanden og
den hjelpen som kommer fra norsk side. Det er en debatt
som må være helt avgjørende i årene som kommer, for at
norsk bistandspolitikk skal ha tillit.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:05:50]: Kristelig Folke­
parti tror på lokaldemokratiet. Det gjøres mye godt arbeid
i norske kommuner. Kristelig Folkeparti mener at det er
viktig å gi våre små og store kommuner økonomisk hand­
lingsrom slik at de kan klare å løse de mange viktige vel­
ferdsoppgaver som de har.
Representanten Jensen sa i sitt innlegg at det ville være
verdig med lovfesting av rett til eldreomsorg. Mener re­
presentanten Jensen at bare å øke rammeoverføringene til
kommunene ikke er nok? Eller sagt på en annen måte:
Stoler ikke Fremskrittspartiet på lokalpolitikerne?
Forhandlinger i Stortinget nr. 4
4

2005
50 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Siv Jensen (FrP) [11:06:41]: Jo, Fremskrittspartiet
stoler på lokalpolitikerne. Det er nettopp derfor Frem­
skrittspartiet i budsjettforhandlinger med den avgåtte re­
gjering faktisk måtte legge betydelig press, ikke minst på
Kristelig Folkeparti, for å få økt overføringene til kommu­
nene slik at de i større grad kunne mestre sine oppgaver.
Det var det altså Fremskrittspartiet som sørget for hver
gang det ble budsjettenighet mellom Fremskrittspartiet og
regjeringspartiene. Det har jeg lyst til å minne om. Selv
om vi har en betydelig grad av tillit til lokalpolitikerne
rundt omkring i landet, mener vi også at på grunnleggen­
de velferdsområder, som bl.a. eldreomsorg, bør man ha
rett til et likeverdig tilbud enten man bor sør i landet eller
nord i landet. Den garantien har man altså ikke så lenge
man er prisgitt lokale valg, der man også har muligheten
til å bruke pengene på alt annet enn eldreomsorg hvis det
er den prioriteringen lokalpolitikerne har. Det må selvsagt
lokalpolitikerne stå til ansvar for. Men vi har altså sagt at
på så viktige områder som eldreomsorg bør staten overta
finansieringsansvaret, for da får man et mer likeverdig til­
bud over hele landet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:08:06]: Det er
fascinerande å lytta til representanten Jensen si beskriving
av kva statleg ansvar kan bety. Ho må vita at f.eks. på
trygdeområdet, der det i lengre tid har vore eit statleg an­
svar, er det likevel store forskjellar mellom ulike fylke på
korleis praksisen er.
No får kommunane 5,4 milliardar kr meir i frie inntek­
ter enn i fjor. Det gjev lokale folkevalde heilt andre mog­
legheiter til gjennom skjønn og lokalkunnskap å leggja til
rette for ei meir verdig omsorg.
Mitt spørsmål er: Korleis skal f.eks. ei 80­årig dame på
Finnsnes med ein sjekk frå staten til å kjøpa seg ei om­
sorgsteneste få denne tenesta dersom det ikkje er ein kom­
mune som skal leggja til rette for det tenestetilbodet ein
skal tilby?
Siv Jensen (FrP) [11:09:30]: Fremskrittspartiet me­
ner at den 80­årige damen på Finnsnes har den samme
retten til å foreta valg som resten av befolkningen. Det er
det som er den grunnleggende debatten knyttet til velferds­
tjenester, hvilke rettigheter vi skal ha gjennom de ulike fa­
sene av livet til å foreta valg. Jeg må si at jeg blir svært uro­
lig når det nærmest kan virke som om Senterpartiet mener
at en 80­åring ikke er i stand til å ta kloke valg på egne veg­
ne. Vi har altså en klokkertro på at eldre mennesker med
lang livserfaring har klare meninger om hva slags kvalitet
de vil være tjent med. Nettopp derfor skal de også ha retten
til å velge bort tjenester som ikke tilfredsstiller deres behov.
Det er det denne debatten må dreie seg om. Da er det ikke
snakk om å sende denne kvinnen en sjekk. Da er det snakk
om å legge forholdene til rette slik at hun kan velge bort til­
budet i Finnsnes hvis det ikke er godt nok.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erna Solberg (H) [11:10:54]: Gjennom fire år har
sentrum­Høyre­regjeringen vist styringsdyktighet, sam­
arbeidsvilje og samarbeidsevne. Men fremfor alt har den
avgåtte regjeringen vist politisk handlekraft, handlekraft
som har forbedret fremtidsmulighetene til elever, studen­
ter, arbeidstakere og bedrifter, som har økt handlefriheten
til familier og enkeltmennesker og trygget hverdagen for
syke og eldre i dette landet.
Stoltenberg II­regjeringen kommer til dekket bord.
Norsk økonomi er meget sterk. Aldri har flere nordmenn
vært i jobb. Aldri har det blitt etablert så mange nye be­
drifter, og aldri har norsk eksport vært så høy. Vi har ryd­
det opp i innvandrings­ og integreringspolitikken, gjen­
nomført forsvarsreformen, redusert ventelister og venteti­
der for sykehusbehandling. Det er færre som har beta­
lingsproblemer, det er færre som trenger sosialhjelp, og
aldri har det vært brukt så mye penger på offentlig velferd
som nå.
Listen kunne vært betydelig lengre. Jeg må faktisk få
lov til å si at det er fristende å si at jeg egentlig misunner
den regjeringen som nå går på, fordi den får den motsatte
starten på sitt arbeid av det vi fikk for fire år siden.
Norge har nå det beste utgangspunktet for å forholde
seg til vår tids fremste utfordring, nemlig globaliseringen.
Det er et utgangspunkt vi ikke må skusle vekk, men som
det burde bygges videre på. Det er ikke slik at fenomenet
globalisering er noe nytt. Det som er nytt, er at endringene
er kraftigere, at de skjer fortere, og at de berører flere og
flere av oss. Globaliseringen er som en tyngdekraft. Den
er som den er. Den har kommet for å bli, og den innebærer
både utfordringer og muligheter. Det er tøffere konkur­
ranse på den ene siden, men også nye og større markeder
på den andre. Men det krever noen tøffe og bevisste valg
fremover, valg som avgjør om vi forbereder mennesker i
Norge på å gripe de nye mulighetene, eller om vi kommer
til å la oss overvelde av utfordringene. Derfor forbauser
det meg helt klart at regjeringserklæringen ikke har tatt
innover seg eller besvart nettopp dette spørsmålet. Denne
problemstillingen er rett og slett fraværende fra både So­
ria Moria­erklæringen og regjeringserklæringen: Hva er
utfordringene for Norge fremover, og hva skal til for at vi
fører Norge forlengs inn i fremtiden? Hvis man hadde tatt
dette innover seg, hadde ikke svaret vært mer proteksjo­
nisme, økte skatter, stans i moderniseringen, mindre valg­
frihet, mer statlig styring og reguleringer. Vi møter ikke
en økt endringstakt i samfunnet ved å prøve å stanse den
eller å beskytte oss mot den, for det er ikke fremtidsrettet
å møte fremtiden med ryggen mot veggen. Vi kan ikke
stenge forandringene ute, men vi kan lære oss å håndtere
forandringer. Vi kan ikke stenge konkurransen ute, men vi
kan trene oss opp til faktisk å vinne konkurransen, og det
er en politisk oppgave å sikre at landet vårt gjør det.
Det det forutsetter, er en fremtidsrettet politikk på de
viktigste områdene som gjør samfunnet mer robust, ikke
skrøpeligere, og mer fleksibelt i stedet for mer stivbent.
Det er dette som er bakgrunnen for at Høyre er så opptatt
av en skole­ og utdanningspolitikk for mer kunnskap, for
økt kvalitet som øver menneskene til å håndtere den økte
forandringstakten i fremtiden. For det er de svakeste elev­
ene som kommer til å tape mest i fremtiden, hvis de ikke
forberedes godt gjennom skole­ og utdanningssystemet.

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 51
2005
Vi er opptatt av en næringspolitikk for mer og bedre
forskning, innovasjon og nyskaping som trener bedriftene
opp til å takle omstillinger og til å utvikle de nye produk­
tene, tjenestene og arbeidsplassene vi skal leve av i frem­
tiden. Det er ikke en politisk oppgave å forsøke å hindre
omstilling, oppgaven er å bidra til at omstilling ikke er
slutten på noe godt, men begynnelsen på noe bedre. Det
er derfor vi er så opptatt av en velferdspolitikk som sikrer
trygghet, men som fremfor alt innretter seg slik at den
fremmer sosial mobilitet og bygger opp under mennes­
kets evne og vilje til å komme seg ut av en vanskelig livs­
situasjon og over i aktivt arbeid og en tilværelse man
mestrer, med den selvrespekten man får av det. Det er der­
for vi er så opptatt av en moderniseringspolitikk som gjør
kvalitet og valgfrihet i offentlige velferdstjenester til et
gode for alle, og ikke til et privilegium for dem som har
råd til å betale for det, slik Regjeringen åpenbart ønsker å
gjøre det til. Det er derfor vi er så opptatt av en utenriks­
politikk som gjør Norge til deltaker og ikke tilskuer inter­
nasjonalt. Gjennom en fremtidsrettet politikk kan vi lære
oss å håndtere utfordringene fremfor å la oss overvelde av
fremtidens utfordringer.
Den største endringen som har skjedd i norsk politikk
de siste årene, kan vi lese ut av forskjellen på regjerings­
erklæringene til Stoltenberg I og Stoltenberg II. Men vi er
altså i den samme verden, og vi har de samme utfordrin­
gene, bortsett fra at de er blitt større og enda hurtigere enn
tidligere.
Selv om sentrum­Høyre­regjeringen har gitt nye regje­
ringer bedre handlingsrom til å møte utfordringene, er vi
bekymret for at regjeringserklæringen varsler en klar
venstredreining av politikken. Jeg mener det er uklokt å
flytte mer makt og flere beslutninger over fra den enkelte
og inn i politiske organer og offentlige kontorer. Jeg me­
ner det er uklokt å senke kunnskapsambisjonene i norsk
skole. Jeg mener det er uklokt å flytte fokus i næringspo­
litikken fra nyskaping til statlig støtte og proteksjonisme.
Det er uklokt å møte fremtiden ved å stramme inn arbeids­
miljøloven slik at det blir vanskeligere for utsatte grupper
å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er uklokt å stoppe
bruk av konkurranse som middel for å få bedre og flere
tjenester innenfor helse, omsorg og transport. Det er sær­
lig uklokt å sette særinteresser foran innbyggernes inter­
esser som en helhet. Det er uklokt å skape usikkerhet om
petroleumsvirksomheten i Nord­Norge. Det er uklokt å
varsle bruk av vetoretten i EØS og motarbeidelse av EUs
tjenestedirektiv og å fjerne WTO­politikken fra den prak­
tiske virkeligheten og åpne for globale skatter. En politikk
for økte skatter, mindre modernisering og mer proteksjo­
nisme, som skaper usikkerhet om gjennomføringen av
Kunnskapsløftet, som senker kunnskapsambisjonene og
som setter Norge på sidelinjen i utenrikspolitikken, er rett
og slett ikke fremtidsrettet, og den forbereder ikke dette
landet på de utfordringene som møter oss i større og større
takt.
Jeg tror at alle i denne sal er opptatt av å gjøre det beste
for innbyggerne. Jeg tror at forskjellen er i hvilken grad vi
klarer å se de lange perspektivene og se at de små tingene
må gå i riktig retning hver eneste dag for at vi skal klare
oss i en tøffere internasjonal verden. Det er en klar sam­
menheng mellom hvordan vi legger til rette for fremtidig
verdiskaping i dag og den velferden vi kan nyte godt av i
morgen.
Når vi er så opptatt av reformer som Kunnskapsløftet,
Innovasjonsløftet, som vi lanserte under valgkampen, og
lavere skatter, er det for mitt vedkommende fordi jeg me­
ner at den femåringen som begynner på skole neste høst,
skal forberedes på et mer krevende arbeids­ og samfunns­
liv i fremtiden. For det er det samfunnet han kommer til å
møte. Det er det samfunnet vi som voksne har plikt å sør­
ge for at de som er barn i dag, faktisk er forberedt på. Der­
for er det viktig at den femåringen opplever et arbeids­ og
samfunnsliv i fremtiden som gir ham muligheter, som gir
trygghet for at det finnes et interessant arbeidsmarked der
fremme, rett og slett fordi norske bedrifter fortsatt velger
å investere i Norge, at den femåringen skal ha trygghet for
at vi kan bevare og utvikle velferdssamfunnet vårt, for at
vi tar vare på og stimulerer bedrifter som skaper verdier
og betaler for velferden.
Jeg er redd for at regjeringserklæringen med alle sine
ord og visjoner på alle andre områder enn det som går på
fremtiden, verdiskapingen og å forberede dette samfun­
net, rokker ved den grunnleggende sammenhengen
mellom verdiskaping i dag og velferd som vi kan nyte
godt av i morgen. Derfor er jeg redd for at uansett hvor
mye statsministeren snakker om de fremtidige og gode
mulighetene, kan dette bli regjeringen for de tapte mulig­
heter, og at Regjeringen kommer til å gi dagens femårin­
ger et vanskeligere voksenliv fordi verken de eller sam­
funnet blir forberedt på å utnytte mulighetene de møter i
fremtiden. Vårt ansvar som politikere er ikke bare å se på
hva vi skal gjøre akkurat nå for dem som er aktive i yrkes­
liv og annet i dag, men det er først og fremst å sørge for at
mulighetene for dagens barn ikke går tapt i en kortsiktig
politikk.
Jeg beklager, men regjeringserklæringen tyder på at
man har lagt opp til en kortsiktig politikk og store kom­
promisser mellom tre partier. Vi mister langsiktigheten,
og vi mister fremtidsmulighetene av syne, hvis man skal
gjennomføre den.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [11:20:57]: Flere enn jeg
skjønner sikkert at det tar tid å erkjenne at det budskapet
som Høyre stod for i valgkampen, ikke har fått gjennom­
slag, og Høyres leder fortsetter da også denne debatten
med å hamre videre på de samme budskapene -- og det
hørtes ikke spesielt lystelig ut -- om hvordan det skal gå
med kongeriket etter at vi nå har fått et regjeringsskifte.
Jeg fulgte nøye med på hvilke budskap Erna Solberg
valgte å løfte fram. Jeg merket meg det faktum at Høyres
store løfter om kraftige nye skattelettelser blir lite vektlagt
i representanten Erna Solbergs innlegg. Så mitt spørsmål
er: Representerer dette en gryende erkjennelse av at det
ikke er nye skattelettelser som trengs i samfunnet vårt,
men tvert imot en sikring av fellesskapets muligheter
både til å klare utdanningsløftet og omsorgsløftet?

2005
52 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Erna Solberg (H) [11:22:13]: Jeg er opptatt av hva
som er målet med politikken vår, og i hvilken retning det
går.
For meg er skattelettelser et virkemiddel -- og det har
det alltid vært for Høyre -- for å nå de målene. Vi mener at
skattenivået i Norge må være lavere på viktige områder
hvis vi skal være konkurransedyktige internasjonalt. Og
jeg registrerer at det jeg sier på dette området, faktisk har
bred støtte hos alle dem som jeg antar at også nestlederen
i Arbeiderpartiet møter på internasjonale møter i sosialde­
mokratiske forsamlinger. Dette er ikke noe annet enn det
Gerhard Schröder sa i valgkampen sin, dette er ikke noe
annet enn det Tony Blair har som sitt politikkgrunnlag
-- det er ikke noe annet enn det de fleste sosialdemokratis­
ke partiene konsekvent sier er viktig for å kunne løse ut­
fordringene fremover.
Til tross for at man fra Arbeiderpartiets side nå mener
at deres modell er så kjempegod, er det iallfall ikke Arbei­
derpartiets modell disse landene søker til. Det er faktisk
den miksen som Høyre har, av lavere skatter og satsing på
kunnskap og kvalitet, som er den viktige hvis vi skal sikre
velferden i fremtiden.
Per Sandberg (FrP) [11:23:35]: Representanten
Erna Solberg åpnet sitt innlegg med å vise til alt det gode
den avgåtte regjeringen har fått på plass, og de gode resul­
tatene de har oppnådd. Og mye av det skal den avgåtte re­
gjeringen ha ros for.
Men jeg synes også det er viktig å utfordre represen­
tanten Solberg på de områdene der Høyre spesielt har
sviktet mens de har sittet i regjering. De har bl.a. sviktet
ved å være med på å hindre utvikling gjennom verning og
fredning ute i distriktene. De har bygd ned Forsvaret ve­
sentlig. Infrastrukturen, med særlig fokus på vei, har vært
nedprioritert med Høyre i regjering. De har stått last og
brast med Venstre og Kristelig Folkeparti for å oppretthol­
de byråkratiet, da særlig fylkeskommunen. Og Høyre har
i regjering vært de som har stått i spissen for å hindre byg­
ging av gasskraftverk.
Kan vi nå forvente at Høyre blir fristilt fra Kristelig
Folkeparti og Venstre i denne perioden? Eller vil det fort­
satt være slik at Høyre knytter seg til disse to partiene,
uten å ha noen egen mening?
Erna Solberg (H) [11:24:58]: Det er helt riktig: Når
man sitter i regjering, inngår man kompromisser som gjør
at man ikke alltid får gjennomslag for alle sakene. Men jeg
kunne ha laget en mye bedre liste over hvilke saker vi opp­
lever at vi har inngått kompromisser i, enn den Per Sand­
berg hadde. For i en rekke av de sakene som blir nevnt her,
er det punkter som skiller oss fra Fremskrittspartiets pro­
gram. For eksempel mener Høyre at vi også har et forval­
teransvar som gjør at vi skal ta vare på norsk natur.
Når det gjelder spørsmålet om hvorfor det ikke er blitt
bygd gasskraftverk ennå, skyldes det først og fremst mar­
kedsmessige forhold. De tre konsesjonene som var gitt, er
gitt. Og det har ikke vært gjort noen endringer som skulle
tilsi at de ikke er blitt bygd. Det har rett og slett vært for­
skjell når det gjelder pris.
Hvis representanten vil ha et bedre replikksvar, skal
jeg en eller annen gang hviske hva vi egentlig har kom­
promisset om, for det er ikke disse sakene jeg har dårligst
samvittighet for.
Når det så gjelder vårt forhold: Høyre kommer til å
samarbeide med de partier som vil samme retning for vårt
samfunn som det Høyre ønsker. Der er vi ganske pragma­
tiske. Vi har opplevd i den forrige perioden at sentrum på
noen punkter har ligget nærmere dette, men jeg har også
opplevd at sentrum på noen punkter har avveket fra det.
Så det er på en måte den tiden opposisjonen får ta for å
finne ut hvem det er som går i riktig retning i forhold til
samfunnet. Ikke på alle punkter er det Fremskrittspartiet
som ligger oss nærmest på det området.
Heikki Holmås (SV) [11:26:41]: Den forrige regje­
ringens leder stod fram i Aftenposten 22. august og angret
på at han ikke hadde gjort nok for de fattige. Det hadde
han sannelig grunn til, for i løpet av forrige regjeringspe­
riode fikk de 10 pst. med lavest inntekt mindre andel av
samfunnskaken. Og antallet fattige barn økte i forrige
fireårsperiode.
Hele den forrige regjeringens fattigdomspakke utgjor­
de knapt mer enn ett års skattelette til de aller rikeste. Og
da er spørsmålene: Er det slik at også Erna Solberg -- som
den forrige regjeringssjefen -- angrer på at hun har priori­
tert kampen mot fattigdom for lavt? Og er hun ikke da for­
nøyd med at den nye regjeringen iallfall har et klart mål
om å avskaffe fattigdom og å redusere de økonomiske for­
skjellene mellom folk?
Erna Solberg (H) [11:27:47]: Det kunne vært inter­
essant om Regjeringen hadde et klart mål på hvem som er
fattige i dag. Jeg har registrert de siste dagers debatt, at de
tre regjeringspartiene har startet om igjen debatten om
hva fattigdomsdefinisjonen skal være.
Jeg mener den regjeringen som har gått av, har gjort et
krafttak for å legge grunnlaget for en betydelig flytting av
mennesker ut av fattigdomsfellen i dette samfunnet. Det
foreligger ingen statistikk på fattigdom for de siste fire
årene. Den siste statistikken som er laget på dette området
i dette landet, går frem til 2003. Jeg vil gjerne måles på re­
sultater frem til 2005, for frem til 2003 hadde vi økende
arbeidsledighet. Om to år, når den statistikken er ferdig,
skal jeg være med på å diskutere om noen av tiltakene
våre har virket eller ikke. Foreløpig er det ingen statistikk
som sier noe om virkningene -- bortsett fra én ting, nemlig
utgiftene og antallet klienter som får sosialhjelp i dette
landet. Og det gikk altså ned i 2004. Derfor må man vente
med å måle den forrige regjeringens resultater til de er
målbare.
Vi har lagt grunnlaget for et krafttak for at de som har
det vanskelig i dette landet, faktisk skal få det bedre.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:29:27]: Også Høyre har
noen ordførere rundt omkring i landet, og jeg har lyst til å
sitere Høyre­ordfører Lars Myraunes uttalelse i Trønder­
Avisa lørdag 15. oktober i år. Han sier der at han er glad
for regjeringsskiftet. Han var svært misfornøyd med

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 53
2005
Bondevik­regjeringens forslag til statsbudsjett når det
gjaldt kommuneøkonomi, og han reagerte sterkt på at det
ble lagt fram et forslag som for Frosta kommune førte til
en negativ realvekst. Han har ifølge Trønder­Avisa sagt:
«Jeg sa det til Erna Solberg for lang tid siden at der­
som regjeringen ikke forbedrer kommuneøkonomien,
så taper vi valget.»
Som kjent har den nye regjeringen foreslått å øke de
frie inntektene til kommunene med 5,4 milliarder kr. Det
vil føre til gode tall også for Frosta kommune. Jeg har lyst
til å spørre Erna Solberg om ikke hun, som tidligere kom­
munalminister, er enig med Høyre­ordføreren i Frosta i at
dette vil bidra til bedre økonomi for kommunene, og at det
er bra for Kommune­Norge?
Erna Solberg (H) [11:30:52]: Jeg er glad for vekst i
kommuneøkonomien. Det er altså slik at etter at jeg snak­
ket med ordføreren i Frosta -- jeg har vært på besøk der
noen ganger og snakket om dette -- har den forrige regje­
ringen gitt betydelig økte bevilgninger til kommunene. Vi
har systematisk hvert eneste år gitt mer i frie inntekter enn
det Senterpartiet forrige gang de satt i regjering noen gang
klarte, og de bidrog altså dermed til de problemene som
kommunene hadde i denne perioden.
Men det som blir hovedutfordringen, er ikke hvor mye
mer penger kommunene får. Hovedutfordringen blir hvor­
dan dette finansieres. Det er klart at hvis renten går opp,
vil mange av kommunene begynne å slite igjen, for rente­
nedgangen har bidratt til at mange kommuner har fått en
bedre økonomi. Hvis det skjer noe med de store WTO­
rammebetingelsene, kommer grøntnæringen i Frosta
kommune til å få store problemer. Da kommer den kom­
munen til å slite ekstra mye, og skatteinngangen kommer
til å bli mindre. En av utfordringene i mange av landets
kommuner har jo vært mangel på skatteinntekter, ikke
mangel på overføringer; skatteinntektene har vært lave
fordi norsk økonomi gikk dårlig. Nå er skatteinntektene
til kommunene høyere fordi vi har snudd økonomien, og
det gir en mye sunnere kommuneøkonomi.
Torstein Rudihagen (A) [11:32:30]: Representanten
Solberg var oppteken av at vi måtte få eit robust samfunn, og
at vi ikkje måtte gå med ryggen inn i framtida. Ho sa òg at
det var inga politisk oppgåve å stoppe omstillingar. Det er eg
heilt einig i. Men omstilling og effektivisering er jo ikkje det
same som konkurranseutsetjing og privatisering.
Høgre hadde slagordet «Mer igjen for pengene». Men
dei har aldri lagt fram motstykket når det gjeld privatise­
ring og konkurranseutsetjing, som å inkludere kostnadene
ved auka byråkratisering, konsulentbruk og arbeid med
anbodsverksemd. Det viser seg faktisk at denne privatise­
ringsverksemda no truar tryggleiken både i luftfarten og i
jernbana. Viser ikkje alt dette at konkurranseutsetjing og
privatisering er meir eit uttrykk for ein ideologi enn ei for­
nuftig løysing på dei utfordringane vi har når det gjeld å
fornye samfunnet?
Erna Solberg (H) [11:33:48]: Jeg er helt enig i at
omstilling er betydelig mye mer enn konkurranseutsetting
og privatisering. Det synes som om det er venstresiden i
Norge som forsøker å sette likhetstegn mellom disse to
tingene. Da vi hadde et program som het «Mer igjen for
pengene» i 2003, bestod det av betydelig flere tiltak og
mye annet enn konkurranseutsetting.
En av de viktige tingene som skjer ved at en systema­
tisk tenker igjennom hvordan pengene brukes, både i det
offentlige og andre steder, er f.eks. at en må sette opp
kvalitetsmål. Hvis det er merbyråkratiserende at kom­
muner eller statlige institusjoner faktisk setter opp hvil­
ke mål på kvalitet man skal ha i ulike instanser -- at man
faktisk kan se hvor avvikene kommer, og se om tjenesten
er dårlig -- er jeg villig til at vi skal ha det lille merbyrå­
kratiet.
En av de tingene som har skjedd, og som man ofte fra
venstresiden og fra fagbevegelsen sier medfører mer by­
råkrati, er at man har begynt å snakke om kvaliteten i eldre­
omsorgen, at vi må vite noe om dette, vi må vite om den
er god eller dårlig. Det er for meg en forbedring og ikke
en byråkratisering.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:35:15]: Jeg vil ønske
statsminister Jens Stoltenberg og hans regjering lykke til
med en ansvarsfull gjerning. Statsministeren er godt for­
beredt på oppgaven, og han har med seg et dyktig og erfa­
rent mannskap.
Det norske politiske systemet er preget mer av enighet
enn av konflikt. Til tross for politiske skillelinjer har par­
tiene tradisjonelt vært mer opptatt av å finne gode løsnin­
ger for landet enn av å markere uenighet for uenighetens
skyld. Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til å videreføre
slike verdier i norsk politikk. Vi vil derfor være et offen­
sivt, men også et konstruktivt opposisjonsparti. Det er
derfor mer enn en høflighetsfrase når vi ønsker den nye
regjeringen lykke til. Det er viktig for de menneskene
storting og regjering sammen skal tjene.
Jeg har merket meg at både statsministeren og flere av
hans statsråder har sagt at Regjeringen vil lytte til kloke
innspill fra opposisjonen og søke brede løsninger i Stor­
tinget når det ligger til rette for det. Dette er lovende, men
det må bekreftes i handling. Selv om de rød­grønne par­
tiene har flertall, vil det være uklokt å la et stort mindretall
forbli uten innflytelse i fire år. Man skal ikke glemme at
nesten 1,3 millioner velgere stemte på et av de fire oppo­
sisjonspartiene.
Samarbeidsregjeringen har lagt et godt grunnlag for
den nye regjeringen. Rikets tilstand er god. FN har i fire
år på rad kåret Norge til verdens beste land å bo i. Pilene
peker i riktig retning. Vår sunne økonomi gjør det mulig
å bygge velferdssamfunnet ytterligere ut. Vi har en unik
mulighet til å ta tak i de store framtidsutfordringene.
Samarbeidsregjeringens siste statsbudsjett er et godt
utgangspunkt når Regjeringen skal lage sin tilleggspropo­
sisjon. Bondevik­regjeringens budsjett for 2006 er et pro­
gram for bedre velferd, valgfrihet og fleksibilitet for små­
barnsfamiliene og en sterk innsats for fattige i Norge og i
utviklingsland.

2005
54 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Jeg er spesielt stolt over at vi følger opp kampen mot
fattigdom. Siden Samarbeidsregjeringen overtok stafett­
pinnen i 2001, har bistanden til verdens fattige økt med
6,2 milliarder kr. Bistandens andel av bruttonasjonalinn­
tektene har økt fra 0,89 pst. til 0,96 pst. Ingenting er
viktigere for Kristelig Folkeparti enn kampen for en
mer rettferdig verden. Fattigdommen krenker mennes­
keverdet hver eneste dag og holder milliarder av men­
nesker i lenker. Hvert tredje sekund dør et barn av fat­
tigdom.
Jeg håper den nye regjeringen vil følge opp denne sat­
singen og øke bistanden videre. Kristelig Folkeparti vil i
Stortinget passe på at verdens fattigste ikke blir glemt.
Samarbeidsregjeringen har også økt innsatsen mot fat­
tigdom i vårt eget land. Med 326 nye millioner kroner til
målrettede tiltak mot fattigdom og rus har nivået på slike
tiltak økt med 1,6 milliarder kr siden 2002.
Som arbeids­ og sosialminister sa jeg at jeg kom til å
kjempe like hardt mot fattigdom som jeg kjempet for
røykeloven. Den programerklæringen har jeg tenkt å ta
med meg inn i Stortinget. Ingen skal være i tvil om Kriste­
lig Folkepartis sosiale hjerte.
Den nye regjeringen har satt seg ambisiøse mål for fat­
tigdomsbekjempelsen, og det er bra. Men det er handling
som teller. Kristelig Folkeparti kommer til å være en vakt­
bikkje i Stortinget -- for de fattigste, de sykeste og de mest
utsatte.
Det har vært interessant å lese den nye regjeringens po­
litiske plattform, den såkalte Soria Moria­erklæringen, og
den tiltredelseserklæring som vi fikk forelagt oss i går.
Kristelig Folkeparti deler mange av den nye regjeringens
målsettinger, og vi kommer til å passe på at den følger opp
sine programerklæringer på disse områdene.
På en rekke områder legges det opp til en videreføring
av Samarbeidsregjeringens gode linje. Jeg registrerer at
dette bl.a. er tilfellet i det meste av arbeids­ og sosialpoli­
tikken. Det er ikke minst viktig at den store reformen i ar­
beids­ og velferdsforvaltningen som nå er under iverkset­
ting, blir fulgt opp etter planen. Dette er bra. Samtidig er
det overraskende, all den tid de tre partiene som i dag sit­
ter i regjering, hadde en meget tøff tone i velferdsdebatten
i forrige periode, og ikke minst i valgkampen.
Men Stoltenberg­regjeringen legger også opp til en an­
nen kurs enn den Kristelig Folkeparti ønsker seg på en
rekke viktige politikkområder. Det gjelder familiepolitik­
ken, det gjelder kampen mot sorteringssamfunnet, biotek­
nologiloven, det gjelder friskolene, og det gjelder respek­
ten for trosfriheten og deler av distriktspolitikken som har
med utflytting av statlige arbeidsplasser å gjøre. Små­
barnsfamiliene vil merke en annen kurs, gjennom mindre
fleksibilitet og mindre valgfrihet. Selv om de rød­grønne
partiene i sin erklæring ikke går inn for å fjerne kontant­
støtteordningen helt, bærer hele deres tenkning preg av at
familienes rolle i samfunnet nedvurderes. Regjeringen
har ikke engang en egen familieminister, og i erklæringen
er ordet «familie» knapt nevnt.
Soria Moria­erklæringen er ikke klar på kontantstøt­
tens endelige skjebne. Med alle de løftene regjeringspar­
tiene kommer med, står kontantstøtten lagelig til for hugg
i de tøffe budsjettrundene som venter. Regjeringen varsler
en begrenset form for kontantstøtte. Vi frykter at det er be­
gynnelsen på slutten for kontantstøtte og valgfrihet for
norske småbarnsforeldre, og vi utfordrer Regjeringen til å
være tydelige på hva småbarnsforeldrene kan vente seg i
årene som kommer.
Soria Moria­erklæringen viser at Regjeringen gir oss
rett i det vi sa under valgkampen, nemlig at det ikke er
mulig å oppnå full barnehagedekning dersom man samti­
dig fjerner kontantstøtten i denne perioden. Kristelig
Folkeparti deler Regjeringens målsetting om barnehage­
plass til alle som ønsker det, til en rimelig pris. For oss er
det samtidig viktig å sikre god kvalitet på barnehagetilbu­
det. Vi må ikke bli så fokusert på pris at vi mister fokuset
på kvaliteten. Det pedagogiske tilbudet er bærebjelken i
barnehagen, og kvalifisert personale er avgjørende for at
barna skal ha utbytte av oppholdet og en god hverdag.
Stortinget har heldigvis fremdeles en familiekomite.
Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti skal lede denne vik­
tige komiteen. Vi kommer til å sørge for at familiepolitikk
settes på dagsordenen, og vi kommer til å kjempe en
kamp for småbarnsforeldrenes tid og valgfrihet.
Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk parti, og
vi vil være det ledende sentrumspartiet. Det er innholdet i
politikken som vil avgjøre hvem vi samarbeider med i de
enkelte saker. Vi vil være et åpent og inkluderende verdi­
parti. Vårt mål er å lage et best mulig samfunn for alle og
ikke la oss styre av enkeltgrupperingers særinteresser.
Vi vil føre an i den verdidebatten som handler om mer
enn kroner og øre. For å si det med min samfylking Sig­
vart Dagsland: «Der e nok av de som telle på tal som får
sannhed ud som sum med desimal».
Kristendemokratiet innbærer en tredje vei -- mellom
sosialisme og liberalisme. Noen har hevdet at ideologiene
er døde. Jeg protesterer! Langsiktig styring krever ideolo­
gisk bevissthet. Uten noen stjerner å navigere etter blir
politikken lett ad hoc­preget og prinsippløs, noen vil si
populistisk.
Kristelig Folkeparti vil føre en politikk bygd på
-- det ukrenkelige menneskeverdet, som betyr kamp mot
alle former for diskriminering og sortering
-- en radikal nestekjærlighetstanke, som betyr at vi skal
være en stemme for alle sårbare mennesker
-- et forvalteransvar for miljø og ressurser, som betyr en
bærekraftig forvaltning
Kristelig Folkeparti har et annet samfunnssyn enn det
sosialistiske, som de to største regjeringspartiene bygger
sin politikk på. Vi tror ikke samfunnet kan styres ovenfra
som en maskin, eller at politiske vedtak alltid kan føre oss
akkurat dit vi vil. Samfunnet er mer som en levende orga­
nisme som vokser fram nedenfra, der de ulike delene er i
samspill med hverandre.
Vi vil gi de ulike delene av organismen frihet til å
blomstre, og det betyr at vi som politikere må være villig
til å avgi innflytelse over dagliglivet til enkeltmennesker,
familier, frivillige organisasjoner, lokalsamfunn, trossam­
funn og bedrifter.
Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet nedenfra. Vi
vil vektlegge det personlige ansvar og familienes valgfri­

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 55
2005
het og stimulere til frivillig innsats. Vi vil sikre lokalde­
mokratiet og lokalsamfunnets mulighet til å finne sin egen
vei. Vi vil kjempe for mangfold på alle plan og mot et­
hvert forsøk på ensretting av tro eller tanke.
Kristelig Folkeparti vil utfordre til ideologisk debatt.
Vi trenger gode diskusjoner om hvilke prinsipper og ideer
som skal styre samfunnsutviklingen. Bare på den måten
kan vi unngå et ensidig «gallupdemokrati», der det er
medienes agenda og medienes mentometre som også blir
vår politiske dagsorden.
Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon stilte for
en del år siden spørsmålet: Hva gjør du i dag med i mor­
gen?
Stortinget står nå overfor fire svært viktige år. Som fol­
kevalgte må vi stille spørsmålet hver eneste dag: Hva gjør
vi -- hva gjør jeg -- i dag med i morgen?
Oppgavene står i kø:
-- Hvordan kan vi sikre barn og unge et trygt oppvekst­
miljø?
-- Hvordan kan vi bygge et velferdssamfunn som inklu­
derer alle?
-- Hvordan kan vi løse de globale miljøproblemene som
truer livsgrunnlaget for kommende generasjoner?
-- Hvordan kan vi bidra til en mer rettferdig verden og
bekjempe fattigdom?
Slik sett ligger framtiden i våre hender. Morgendagen
blir hva vi gjør den til. Kristelig Folkepartis nye stortings­
gruppe gleder seg til å ta fatt på disse utfordringene i sam­
arbeid med andre partier på Stortinget!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:45:17]: Jeg
merket meg med interesse og glede at Høybråten tok
imot statsministerens invitasjon til samarbeid. På en rek­
ke områder har Kristelig Folkeparti tradisjonelt stått
sammen med Arbeiderpartiet, med Senterpartiet, med
SV om den politiske retningen -- bl.a. i fordelingspolitik­
ken og distriktspolitikken -- mens Høyre og Fremskritts­
partiet har stått for en annen politikk. I regjeringsposi­
sjon forlot Kristelig Folkeparti på flere områder disse
standpunktene og gav flertall for Høyre og Fremskritts­
partiets linje.
Spørsmålet nå er: Vil vi framover se et Kristelig Folke­
parti som ser seg selv som en del av en samarbeidskon­
stellasjon i Stortinget som tilstreber felles standpunkter
mellom Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre, eller vil
Kristelig Folkeparti finne tilbake til den politikken som de
selv stod for før de gikk inn i regjering? Og hvordan ser
Kristelig Folkepartis leder på Høyre­lederens ambisjon
om å bygge et bredt borgerlig samarbeid som favner både
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:46:33]: Kristelig
Folkeparti har slett ikke forlatt sin politiske posisjon eller
sine politiske standpunkter de siste fire årene. Vi har sam­
arbeidet og oppnådd resultater langt utover det Kristelig
Folkepartis politiske og parlamentariske grunnlag skulle
tilsi. Det har vært til stor irritasjon for mange, men samti­
dig til stor glede for de menneskene som er blitt berørt av
disse politiske resultater.
Vi kommer til å fortsette vår linje som et sentrumspar­
ti. Slik vi var et sentrumsparti i sentrum­Høyre­regjerin­
gen, vil vi være et sentrumsparti i opposisjon. Vi vil sam­
arbeide med alle partier i Stortinget. Men vi vil selvsagt
ha viktige erfaringer og viktige politiske resultater med
oss som vil prege vårt arbeid i Stortinget i denne perioden.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:47:50]: Representanten
Høybråten nevnte Bondevik­regjeringens gode sosiale
profil. Jeg har tenkt å utfordre ham litt i forhold til det.
Det man ser i disse dager og har sett i de senere år, er
en økende strømpris. Det rammer dem som har lite, og
folk flest. Det siste Bondevik­regjeringen gjorde før den
gikk av, var å øke elavgiften til over 10 øre. I tillegg har
man fjernet utjevning av nettariffer, noe som vil medføre
at nettleien kommer til å bli ganske mye høyere. Det siste
har vært en viktig post for Fremskrittspartiet i budsjettfor­
handlingene, der vi har klart å gjeninnføre denne utjevnin­
gen.
Spørsmålet mitt til Høybråten vil være: Vil man fort­
satt ha en sosial profil når det gjelder strøm, og be folk gå
på sosialkontoret og få dekket strømregningen, slik Einar
Steensnæs gjorde for noen år siden?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:49:13]: Det er et
klart mål for Kristelig Folkepartis sosialpolitikk, og det
var det for Bondevik­regjeringens sosialpolitikk, at flere
skal greie seg uten sosialhjelp. Som representanten Erna
Solberg har vist til fra denne talerstol tidligere i debatten,
har faktisk det blitt resultatet, idet færre er avhengig av so­
sialhjelp i 2004 enn i 2003.
Det er også viktig at den energipolitikken vi fører, bi­
drar til dette innenfor rammen av de legale og markeds­
messige forutsetninger som energipolitikken må utformes
etter. Det er ikke noe mål at folk skal være avhengige av
sosialkontoret for å kunne betale sin strømregning.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:50:26]: Det er li­
ten tvil om at det er ille å ha lite i et land der de fleste har
svært mye. Små forskjeller mellom folk er et kjennemer­
ke ved Norge og et gode, men det er ikke et selvsagt gode.
Forskjellene i Norge har økt de siste årene. Det er blitt fle­
re fattige, mens antallet milliardærer er doblet det siste
året, og økningen av antallet norske millionærer er på over
10 000 personer siden 2003. Gjemt i statistikken finner vi
barn som gruer seg til å gå på skolen, som blir mobbet for­
di de er annerledes, som lærer seg å ljuge for å dekke over
skammen familien føler over ikke å ha det alle andre har.
Men det er vår skam de bærer.
Vil Kristelig Folkeparti bli en drahjelp for å minske
forskjellene i Norge nå når de er fristilt fra Høyre?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:51:29]: Ja, Kristelig
Folkeparti kommer til å stå for en målrettet kamp mot fat­
tigdom i forhold til de barna som opplever at familiene sli­
ter økonomisk, i forhold til barn av rusmisbrukere, i for­
hold til barn i familier hvor foreldrene blir syke, i forhold

2005
56 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
til bostedsløse, i forhold til mennesker som er langsiktig
avhengige av sosialhjelp. Den type målrettede tiltak har vi
gjennom denne perioden vist virker, og vi vil ha mer av
det. Det viser den forrige regjeringens budsjettforslag.
Men vi vil ikke legge oss på den linjen som SV ligger
på -- men som de tydeligvis ikke har fått særlig gjennom­
slag for på Soria Moria -- med å øke ytelsene på alle om­
råder, slik at flere blir avhengige av stønad. Arbeid og ak­
tivitet er den viktigste veien ut av fattigdom, ikke en ge­
nerell økning av ytelsene.
For øvrig ser jeg i Aftenposten i dag at ifølge SVs de­
finisjon av fattigdom har det vært en nedgang i andelen
fattige under regjeringen Bondevik. Det viser at denne lek
med tall og statistikk ikke er spesielt målrettet.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:52:53]: Jeg forstår godt
at Høybråten er tilfreds med at vi får en regjering som har
som offensivt mål å fjerne fattigdommen i landet. Jeg vil
tro at Kristelig Folkeparti også er tilfreds med at vi får en
regjering som med basis i Stortinget kan få gjennomført
CO 2 ­fjerning fra gasskraftverk. Jeg tror derfor det er
grunnlag for god dialog med Kristelig Folkeparti fram­
over. Jeg tror også Kristelig Folkeparti vil være glad for at
vi f.eks. har fått på plass skattefradrag for gaver til frivil­
lige organisasjoner. Men spørsmålet mitt er i forhold til
kontantstøtten som Høybråten var nervøs for, men som er
sikret videreføring i den nye regjeringen: Er ikke Kristelig
Folkeparti glad for en videreføring av kontantstøtten ba­
sert på de familieverdiene som Høybråten la vekt på, og
som gjør det mulig for en av foreldrene fortsatt å velge
kontantstøtte dersom man er hjemme med barna? Er ikke
det en god løsning i forhold til Kristelig Folkepartis fami­
lieverdier?
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:54:04]: Kristelig
Folkeparti er glad for alle som slutter seg til en målrettet
kamp mot fattigdom, men jeg må få lov til å bemerke at
representanten Sundsbø har gått i kompaniskap med Ar­
beiderpartiet, som forrige gang de hadde regjering ikke
gjorde særlig mye målrettet i kampen mot fattigdommen.
Det er veldig bra at regjeringserklæringen nå har satt seg
djerve mål, og vi vil bedømme Regjeringen for dens
handlinger i så måte. Og vi håper at den ikke går inn på en
linje som innebærer at man lager flere fattigdomsfeller.
Når det gjelder kontantstøtten, er det bra at kontant­
støtten blir videreført. Men det er formuleringer i Soria
Moria­erklæringen som jeg hadde håpt og fortsatt håper at
man i denne debatten vil avklare nærmere hva egentlig
innebærer, i forhold til de tusener av småbarnsforeldre
som mottar kontantstøtte. For kontantstøtten skal videre­
føres i begrenset form. Hva i all verden innebærer det?
Det bør Regjeringen og regjeringspartiene kunne svare på
i løpet av debatten.
Lise Christoffersen (A) [11:55:22]: Dagfinn Høy­
bråten kalte Bondevik II­regjeringens budsjett et program
for bedre velferd og sterk innsats for fattige, og det var jo
nesten en liten Soria Moria­erklæring i seg selv. Derfor
har jeg et spørsmål til Høybråten om han kunne tenke seg
å avsløre en liten statshemmelighet: Har Kristelig Folke­
parti noen gang regnet på hvor mange flere langtidsledige,
hvor mange flere ungdommer, sosialklienter og innvand­
rere en kunne fått plass til i arbeid eller på tiltak for de 23
milliarder kronene som allerede er gitt i skattelette, pluss
de nye foreslåtte, men av velgerne nå avlyste lettelsene?
Det ville kanskje vært hyggeligere å gå av uten å måtte
kutte 5 000 tiltaksplasser, men nå har jo Høybråten fått en
angrefrist.
Mitt siste spørsmål er om Kristelig Folkeparti nå fak­
tisk føler seg friere til å ta imot samarbeidsinvitten fra
Stoltenberg. Høybråten sier at han har oppnådd mye, men
han ser nå muligheten til å oppnå mer på fattigdomsområ­
det. Det må være smigrende at flertallet så gjerne vil ha
Kristelig Folkeparti med på laget.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:56:48]: Det blir ikke
flere arbeidsplasser av flere tiltak. Det er viktig å ha en of­
fensiv tiltakspakke, og det har Samarbeidsregjeringen hatt
og også foreslått for neste år. Men det aller viktigste, og
det som var siktemålet med skattelettelsene og antakelig
en av grunnene til at representanten Christoffersens parti
stemte for mesteparten av dem -- riktignok ikke med hen­
nes stemme i salen den gangen -- var å skape verdier slik
at vi kunne fordele dem, slik statsministeren sa i går. Det
har faktisk skjedd. Skatteinntektene øker, og det gir mer
til fordeling til velferd, det gir mer til de arbeidsledige, det
gir mer til de fattige, og det gir mer til de syke. Det er en
politikk som Kristelig Folkeparti slett ikke skammer seg
over. Jeg takker for øvrig for samarbeidsinvitter både fra
den ene og den andre, og jeg vil si at hvis man virkelig
mente alvor fra flertallspartienes side med å invitere
Kristelig Folkeparti til samarbeid, hadde man kanskje
opptrådt litt annerledes i forhold til saker som Kristelig
Folkeparti har satt veldig høyt, nemlig kampen mot sorte­
ringssamfunnet, bioteknologiloven, det å sikre ekteska­
pets særstilling i lovgivningen, og ikke minst det å ha en
offensiv familiepolitikk og i det hele tatt å nevne familien
i regjeringserklæringen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Sponheim (V) [11:58:21]: Jeg var litt usikker i
dag på hva slags forventninger en skal ha til den første
skikkelige debatt­ og arbeidsdag i Stortinget etter fire år i
regjering, om en skal være blid eller lei seg. Men jeg må
få gi uttrykk for at jeg har en grunnleggende glede av å få
delta i denne debatten med et parti som har blitt betydelig
større og begynner å nærme seg en størrelse som Venstre
bør ha i vårt lands parlament. For det er et paradoks at
Venstre, som for fire år siden tapte valget og falt under
sperregrensen, ble invitert inn og deltok i regjering i fire
år. Etter dette valget har vi økt Venstres stortingsgruppe
fem ganger, men vi tapte regjeringsmakten. Jeg må få lov
å være så personlig å si, etter å ha vært valgt til dette huset
nå i mer enn tolv år, at det som Venstre­representant og
Venstre­leder også er hyggelig å kunne gå rundt i dagslys
med rak rygg og stirre på de store Venstre­høvdingene
som henger rundt omkring på veggene.

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 57
2005
Dette valget har gjort at vi nå har tre sentrumspartier
som er likeverdige i størrelse, og Venstre kommer til å
bruke disse årene i Stortinget til å markere at vi skal være
det sosiale og liberale sentrumspartiet som står for moder­
ne løsninger for borgere i bygd og by. Det er selvsagt vårt
mål at sperregrensen skal være lagt definitivt bak oss i
møte med nye valg, fordi vi mener -- og jeg tror det er
mange velgere der ute som også mener det -- at det er na­
turlig og riktig også i Norge at vi har et mellomstort
-- minst -- liberalt sentrumsparti, slik de nordiske land og
veldig mange av de andre europeiske land har, og som
favner bredere enn det mange har oppfattet at Venstre
gjør, så langt.
Venstre skal i Stortinget være tydelig som skoleparti,
basert på kunnskap, respekt og seriøsitet. Vi skal ha en ty­
delig sosial profil og vil prioritere dem som trenger det
mest, framfor å gi mer til alt og alle. Der er det kanskje et
hovedskille mellom en liberal og en sosialistisk tilnær­
ming til velferdsspørsmålene. Og vi vil fortsatt være et le­
dende miljøparti og et foregangsparti for småbedrifter og
nyskaping.
Når det gjelder Soria Moria­erklæringen og de politis­
ke dagene vi har hatt før og etter regjeringsskiftet, er slike
selvsagt alltid spesielle. Vi kan vel egentlig snakke litt om
hvetebrødsdagenes sødme, hvor de som er involvert,
snakker til hverandre med små ord og store ord. Vi forstår
godt gleden og følelsene som er knyttet til det. Det er også
slik at vi som står og ser på, blir litt fascinert av dette. Det
har vi den største respekt for. Men det blir mange ord, og
det har også preget taler og statsministerens innlegg både
i går og i dag. Jeg har likevel lyst til å si at vi har mye fel­
les når det gjelder å satse på velferdsoppgaver. Men det er
heller ikke slik at de som vil ha mer penger til alt over of­
fentlige budsjetter, pr. definisjon er de mest rettferdige og
mest solidariske bestandig. Det er ikke slik at et dogma­
tisk syn på hvordan man bør løse oppgaver også i offentlig
sektor, er det beste for velferden. Jeg hadde nær sagt: Den
ideologiske overgangen, eller i alle fall de små knepp som
har vært, fra Stoltenberg I­ til Stoltenberg II­regjeringen
kan vise seg å bidra til at vi heller får dyrere og dårligere
løsninger enn bedre velferd. Vi har mange eksempler på
at pengene ikke kommer dit de var tiltenkt, når løftene er
for rause.
Den nye regjeringen har et mer dogmatisk syn. Det har
vi i alle fall hørt i valgkampens retorikk, som ennå henger
igjen i denne debatten når det gjelder holdninger til skat­
telettelser. Men det er viktig å si at velferd skapes i sam­
spillet mellom offentlig og privat sektor, mellom felles­
skapsløsninger og den enkeltes frihet og ansvar. Regjerin­
gen har på et vis sosialistenes klokkertro på at alle proble­
mer kan løses med mer penger i offentlig sektor. Men så
enkelt er det ikke.
Jeg har også merket meg at statsministeren så vidt var
innom asylpolitikken i sine innlegg. Jeg er også glad for
at han -- riktignok først på oppfordring i dag -- sa noe om
behovet for arbeidsinnvandring for å øke kapasiteten i
økonomien og sikre nok arbeidskraft til fortsatt verdi­
skaping og økt velferd, for vi trenger flere hender. Det må
skapes større rom i økonomien hvis en skal følge opp
Samarbeidsregjeringens -- altså den avgåtte regjeringens --
rekorder når det gjelder antall nyetableringer. Det må ikke
bli en kamp om den dyktige arbeidskraften, hvor de små
bedrifter og nyskaping er tapere. Da vil vi tape tusenvis
eller flytte på tusenvis av arbeidsplasser, uten at samfun­
net vårt forbedres av den grunn. Det er slik at når nå
Stoltenberg igjen overtar regjeringsmakten i Norge, er det
55 000 flere bedrifter enn det var da han forlot regjerings­
kontoret i 2001. Skal vi kunne ta vare på fundamentet for
velferden i Norge på lang sikt, må regjeringen Stoltenberg
levere fra seg et slikt tall -- og jeg håper det blir å levere
fra seg om fire år. Det er kanskje den viktigste utfordrin­
gen, som Regjeringen i liten grad har berørt i debatten
eller i sine innlegg så langt.
Jeg frykter også at Regjeringens dogmatikk setter
gjennomføringen av skattereformen i fare, herunder den
store rettferdighetsreformen som gjelder forholdet
mellom skatt på arbeid og kapital. Det sies mye bra om
det i Soria Moria­erklæringen, men ordene og retorikken
etterpå har definitivt ikke gått i en slik retning. Det er
kjempeurettferdigheten i det norske skattesystemet som
det fortsatt bør gjøres noe med.
Det er positivt at Regjeringen vil gjennomføre hoved­
trekkene i Bondevik­regjeringens kunnskapsreform. Men
vi skal følge nøye med når lekeskolens parti nr. 1, SV, er
satt til å gjennomføre dette. Derfor velger vi å være kon­
struktivt skeptiske.
Statsminister Stoltenberg sa lite om lokaldemokratiet.
Det er noen få pene ord i Soria Moria­dokumentet, men
det står i sterk kontrast til regjeringspartienes praksis i
f.eks. barnehagepolitikken, slik vi så det i forrige periode,
og andre ønsker om å detaljstyre kommunene.
Ett oppsiktsvekkende poeng til, særlig når statsminis­
teren har rekruttert to markante generalsekretærer fra den
frivillige sektor til sin regjering, er at man bruker ord om
frivillig sektor som «et supplement til de offentlige tjenes­
tene». Du verden! Her går det et ideologisk skille, hvis det
ikke korrigeres. Dette er selvstendige, viktige faktorer i
det norske samfunn som er noe vesentlig mer enn statsfi­
lialer. Jeg håper at det ikke er en ideologisk forvirring som
her har oppstått, og at det kan avklares.
Statsministeren sa også at Regjeringen har store ambi­
sjoner i miljøpolitikken. Det er vi i Venstre selvsagt glade
for. Men også på dette feltet gjenstår å se hva som kom­
mer ut av de ulne formuleringene når kraftsosialister, ver­
nepausepolitikere og sanne miljøvenner i samme regje­
ring skal samordne sin politikk fra dag til dag. Det vil vi
nok komme tilbake til i senere innlegg fra Venstre.
Venstre har også merket seg statsministerens invitasjon
til samarbeid, også med opposisjonen, selv om Regjerin­
gen har flertall i denne sal. Ja, det skal vi jammen benytte
oss av! Venstre vil ta statsministerens ord på alvor i denne
sammenheng. Selv om vi har noen andre erfaringer med
statsministerens og presidentens parti gjennom mange år
med utøvelse av regjeringsmakt, er vi villige til å legge
det bak oss og se hva som ligger i denne invitasjonen. Vi
skal møte den med åpne armer, for vi håper nemlig at den­
ne rausheten i erklæringen også vil stå seg i hverdagen.
Det skal også Venstre bidra til.

2005
58 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Avslutningsvis vil jeg gjerne få si at Venstre vil bruke
disse fire årene, som vi regner med blir i opposisjon, til å
tegne et tydelig sosialt, liberalt og godt sentrumsparti som
står for moderne løsninger. Vi vil bruke denne anlednin­
gen til å vise fram Venstres rene politikk og bruke det som
et grunnlag å vokse videre på. Men etter to stortings­
perioder, hvor Venstre har deltatt i to ulike regjeringer
som har vært samarbeidsregjeringer, skal ingen være i tvil
om Venstres evne til å samarbeide med andre partier i re­
gjering. Den dagen et valgresultat krever et samarbeid
som også inkluderer Venstre, som inkluderer partier som
vi politisk kan samarbeide med, og som vi ideologisk kan
samarbeide med, er vi selvsagt klare til å gjøre det igjen,
basert på styrke og med tydelig egenpolitikk.
Takk for oppmerksomheten.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [12:07:45]: Selv
om Venstre er blitt større, ville kanskje Venstres leder stå
seg på ikke å gi fullt så sterke karakteristikker av sine po­
litiske motstandere. Men la det ligge i denne sammenhen­
gen.
Jeg har merket meg at Venstre etter valget har uttrykt
klare ambisjoner for sin rolle i sentrum. Venstres leder har
senest nå i dag understreket Venstres sosiale og liberale
tradisjon og forankring. Samtidig har vi etter valget hørt
Høyres leders ambisjon om et bredere borgelig samar­
beid. Jeg merket meg at Sponheim i Verdens Gang den
16. juni tenkte høyt om et åpnere og nærmere samarbeid
med Fremskrittspartiet. Samtidig kom det skarpe reaksjo­
ner fra hans to nestledere dagen etter. I Dagsavisen sa Olaf
Thommessen at Venstre skal være garantist for en fortsatt
borgerlig regjering uten Fremskrittspartiet, og Trine Skei
Grande sa at det ville være «umulig å bli enige med FrP
om en plattform». Hva er Venstres syn?
Lars Sponheim (V) [12:08:59]: Venstres syn -- og
mer enn syn, også faktisk i handling -- har kommet klart
fram i den fireårsperioden vi har bak oss, og i og for seg i
fireårsperioden før det også, og uttrykker hvilke parti vi
kan samarbeide med i regjering. Politikken, de politiske
skillelinjene, de politiske standpunktene, synet på økono­
misk politikk, bruk av penger, syn på arbeidsinnvandring,
syn på miljøpolitikk og mange ting har så langt gjort det
umulig for Venstre å kunne være i et regjeringssamarbeid
med Fremskrittspartiet. Alt jeg kjenner til av Fremskritts­
partiets politikk, slik det tegnes i denne debatten og i and­
re sammenhenger, tyder på at det vil være situasjonen
framover også. Men jeg kan på et vis, og det var det jeg
gav uttrykk for i det intervjuet, ikke være en liberaler som
bestemmer meg for at det standpunktet og det syn på and­
re partier skal jeg ha til alle tider. Jeg er faktisk åpen nok
til å ta partier på alvor. Jeg er åpen nok til å ta den nye par­
lamentariske lederen i Fremskrittspartiet på alvor og si:
Hva vil hun med partiet sitt? Vil hun endre standpunkter?
Er det slik at det over tid er mulig å begynne å samordne
standpunkter mer? Det vet jeg ikke noe om i dag, men så
langt mitt øye ser i politikken nå, er det en uaktuell pro­
blemstilling å være i regjeringssamarbeid med Frem­
skrittspartiet.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:10:26]: Det er ty­
deleg at representanten Sponheim er både litt begeistra og
kanskje litt rusa av den store framgangen til Venstre, iall­
fall når vi snakkar om prosent -- han nemnde jo her «fem
ganger». Eg vil også minne om at det er andre politiske
parti på ikkje­sosialistisk side som har hatt ein framgang
ved valet, sjølv om kanskje ikkje Venstre har vore så vel­
dig fokusert på det.
Samstundes greier ikkje Sponheim å skjule heilt at han
er misnøgd med å gi frå seg regjeringsmakta og miste inn­
verknad, og det er naturleg. Han annonserer allereie eit
skifte om fire år. Men Framstegspartiet skal altså ikkje
vere ein del av det fleirtalet. Då er mitt spørsmål: Skal
Venstre og dei andre borgarlege partia greie å få til eit
fleirtal utan Framstegspartiet for å vippe over? Eller ven­
tar ein at Framstegspartiet framleis skal vere ein passiv
støttespelar for ei ikkje­sosialistisk regjering?
Lars Sponheim (V) [12:11:47]: Hvis det er ønskelig
for representanten Hagesæter er det selvsagt ikke noe pro­
blem å gratulere Fremskrittspartiet med et godt valg også!
Det er selvsagt hyggelig for representanten Hagesæter og
for Fremskrittspartiet. Men jeg kan i det minste på vegne
av Venstre få lov til å bruke et uttrykk som en del aviser
bruker, nemlig «øker mest», om Venstre. Jeg tror det er
stor forståelse i stortingssalen for at Venstres leder skal få
glede seg over et godt valgresultat. Jeg er definitivt ikke
misfornøyd med det, selv om jeg gjerne skulle sett, av
hensyn til landet, at det var grunnlag for et fortsatt ikke­
sosialistisk regjeringssamarbeid.
Når det gjelder nå å begynne å snakke om eventualite­
ter ved et valg om fire år, og hva det valgresultatet kan gi,
synes jeg det blir ganske meningsløst i starten av et oppo­
sisjonsliv i Stortinget hvor opposisjonen er i åpenbart
mindretall. Men slik politikken er i dag, og slik partiene
ter seg i denne debatten, er det for meg åpenbart at det er
Høyre og Kristelig Folkeparti som er Venstres samar­
beidspartier i en framtidig regjering.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:13:14]: Representanten
Sponheim sa at han gjekk rundt og kikka på gamle Ven­
stre­høvdingar. Og godt er det, for på den tida dei stod på
som aller verst -- og best -- blei samvirket grunnlagt. Vi
veit at det skjedde på slutten av 1800­talet i England. Vi
ser også no at når globaliseringa aukar, er samvirket ein
god måte å organisere delar av samfunnet på, anten det
gjeld forbrukarsamvirket eller det gjeld norske bønder
som foredlar og sel sine produkt gjennom landbrukssam­
virket. Vi veit også at når det gjeld WTO og dei moglege
reduksjonane i støtte til norske bønder, trengst det kreativ
tenking for å halde oppe sysselsetjinga og god utnytting
av ressursane i distrikta. Og den ikkje­handelsvridande
støtta, såkalla grøn boks, gjev store moglegheiter for

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 59
2005
norsk landbruk. På kva måte vil Venstre bidra konstruktivt
til at vi oppnår å bevare den makta samvirket gir den en­
kelte bonden, og korleis vil Venstre bidra til å utforme
landbrukspolitikken som det blir opna for med meir grøn
landbruksstøtte?
Lars Sponheim (V) [12:14:35]: Det var mye på ett
minutt.
La meg først si: Når vi snakker om de gamle stolte
Venstre­høvdingene, minner det meg i disse dager om tid­
ligere mange ganger landbruksminister Haakon Five fra
Nord­Trøndelag, som Bondepartiet var så uenig med den
gangen på 1930­tallet fordi han ikke stod for en fullt så re­
guleringskåt innstilling i landbrukspolitikken, at det kan­
skje var en av de mest medvirkende årsaker til det store
bondeforliket, eller kriseforliket, med Arbeiderpartiet.
Det er 70 år siden. Vi får se om det går 70 år til neste
gang.
Det er slik at det Regjeringen varslet til Stortinget i går
-- og som er beskrevet i dagens aviser -- om bevegelser i
WTO, setter dagens markedsregulering gjennom samvir­
ket i press ved at man må avvikle eller redusere betydelige
deler av målprisordningen og det administrerte prissyste­
met i landbruket. Det gjør at samvirket får en ny rolle,
men kanskje en minst like viktig rolle, fordi samvirket
langt på vei må gjøre mange av disse oppgavene på egen
kjøl. Det blir ikke noe mindre, men det blir en helt ny po­
litikk.
Ola Borten Moe (Sp) [12:16:05]: Jeg skal begynne
med å gratulere Lars Sponheim og Venstre med et godt
valgresultat. Så skal jeg fortsette med å si at i denne regje­
ringen kommer det til å være Senterpartiet som ivaretar
viktige sentrumssaker knyttet til lokaldemokrati, knyttet
til forvaltning av naturressursene og til en politikk for like
muligheter for arbeid, velferd og utvikling i hele landet.
Etter stortingsvalget uttalte Sponheim i LIBERAL at
Venstre alene skal erobre sentrumsrollen i norsk politikk.
Analysen er at Senterpartiet er tapt til LO, mens Kristelig
Folkeparti må gjenerobre de velgerne som er tapt til
Fremskrittspartiet. Selv om dette kan være tynt, og det for
oss andre kan virke som om avstanden internt i Venstre er
større enn mellom sentrumspartiene, er det mest interes­
sante at Sponheim sier svært lite om hva hans nye sentrum
skal inneholde, bortsett fra at det skal være moderne.
Så mitt spørsmål er: Hva er det Sponheim skal fylle sitt
sentrum med, unntatt økonomisk liberalisme? Blir ikke
dette nokså trangt, når han har definert ut alle andre sen­
trumspartier?
Lars Sponheim (V) [12:17:33]: La meg først få lov å
gi uttrykk for glede over å kunne ønske en ny generasjon
Borten velkommen på Stortingets talerstol. Det kan være
grunnlag for en lang og viktig og god karriere i Norge. Jeg
tror også -- slik jeg oppfattet det i valgkampens hete -- at
vi har fått en ny Borten som kanskje har et større hjerte for
selve sentrumssaken enn det som ledelsen av hans parti
har i dag.
Venstre er et sentrumsparti. Jeg er raus nok til å inn­
rømme overfor representanten Ola Borten Moe at det er
også Senterpartiet, slik jeg oppfatter det. Selv om vi har
mange ulikheter og velger ulik samarbeidsretning, så er vi
runnet av samme rot, som så mange har sagt mange gan­
ger. Jeg ønsker å ha et godt samarbeid når det gjelder de
tingene vi kan samarbeide om. Det er feil når noen med
hersketeknikk i denne sal prøver å kalle Venstre et høyre­
parti, som statsminister Stoltenberg gjør, eller snakker om
økonomisk liberalitet. Venstre står for -- og i det minste
søker etter -- den gode balanse mellom økonomisk frihet
og fellesskapets løsninger. Det vil vi fortsatt gjøre.
Anniken Huitfeldt (A) [12:18:57]: I Venstres parti­
program står følgende setning om skolepolitikken:
«For Venstre har skolen alltid vært et av nasjonens
viktigste sosiale prosjekter.»
Det er et meget godt ideologisk utgangspunkt. Og Ven­
stres skoleprogram er i hovedsak god lesning. Den forrige
regjeringen delte de politiske sakene i stor grad mellom
seg, og Høyre fikk dominere skolepolitikken. Så mitt
første spørsmål i denne sal er: Ønsker Venstre å holde fast
ved bindingen til Høyre i skolepolitikken, eller ønsker
Venstre å samarbeide mot sentrum­venstre for en sosial
kunnskapsskole? Jeg tror vi har mye felles.
Presidenten: Dette er Anniken Huitfeldts første
spørsmål. Det kan nok bli flere. Det er mye å lure på i den­
ne sal.
Lars Sponheim (V) [12:19:54]: Ja, siden presiden­
ten sier det, behøver ikke jeg å gjenta det. Men jeg også
både håper og tror det.
Det er riktig og viktig som replikanten her sier, at for
Venstre er skolesaken kanskje en av de viktigste sakene.
Den bærende tråd gjennom hele Venstres historie har vært
nødvendigheten av å ha en skole som gir like muligheter
til individer som har svært ulik bakgrunn og ulike forut­
setninger. Jeg tror at dette kommer til å bli enda viktigere
i årene framover. Jeg tror kanskje det viktigste sosiale
prosjektet vi står overfor, er å fange elevene i skolen og gi
dem muligheter til kunnskap for å kunne utjevne forskjel­
ler senere i livet og ta del i samfunnsutviklingen. Men det
må jo være slik at basis for skolen er kunnskap. Det har vi
delt på en glimrende måte med Høyre og Kristelig Folke­
parti i det regjeringsprosjektet vi nå har lagt bak oss. Det
må være basis og viktig for å gjøre skolen til en kunn­
skapsskole. Jeg ser med glede at nå ønsker også den nye
regjeringen å videreføre Kunnskapsløftet. Det er respek­
ten for læreren som er det grunnleggende i en kunnskaps­
skole.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hill­Marta Solberg (A) [12:21:27]: Valget i septem­
ber gav Norge et nytt politisk flertall, og et nytt politisk
landskap ble tegnet. Bondevik­regjeringen, med parla­
mentarisk støtte fra Fremskrittspartiet, mistet sitt flertall
på Stortinget. Den nye regjeringen har altså flertall bak

2005
60 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
seg her i Stortinget. 1985 var siste gang Norge hadde en
flertallsregjering. De siste ti--tolv årene har mindretalls­
styret vårt vært preget av uforutsigbarhet, og til tider har
det politiske spillet rundt budsjettet og enkeltsaker over­
skygget selve politikken og dens innhold. Med et nytt fler­
tall får vi nå et stabilt og forutsigbart politisk styre i fire
år. Det er bra for det politiske systemet, og det er bra for
politikkens anseelse blant folk. I møte med velgerne om
fire nye år vil det være klart hvem som har ansvaret. Vi
kan ikke skylde på et vanskelig storting, slik Bondevik­re­
gjeringen av og til gjorde.
Gjennom Soria Moria­erklæringen og den nye regje­
ringen skapes et nytt tyngdepunkt i norsk politikk. Sen­
trum­venstre er det nye og avklarte tyngdepunktet i norsk
politikk. Det er ikke noe nytt at sentrum og venstre sam­
arbeider her i Stortinget. Det har vi gjort i mange år, bl.a.
om statsbudsjettet. Det nye er at vi også skal samarbeide
i regjering. Partiene har brukt tid på å utvikle samarbeidet,
og i dag kan vi slå fast at Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet har lyktes i å overvinne den avstanden som i ut­
gangspunktet var til stede. De tre partiene er godt sam­
kjørte. Denne samkjøringen har skjedd over flere år gjen­
nom arbeidet i Stortinget. Soria Moria­erklæringen viser
at de nødvendige politiske kompromissene var mulig å få
til.
De borgerlige partiene har gjennom flere år hatt flertall
på Stortinget, men har ikke greid å utvikle et tilsvarende
samarbeid. Derfor framstod også det borgerlige alternati­
vet som formløst og kaotisk i møte med velgerne denne
høsten. Det skal bli interessant å se hvordan partiene på
borgerlig side nå vil opptre. Vil de bruke opposisjonsrol­
len til å finslipe sine ulike partiprofiler, eller vil de bruke
tiden i opposisjon til å utvikle samarbeid?
Selv om de tre regjeringspartiene har flertall i Stortin­
get, ønsker vi å ha et åpent og godt forhold til de fire op­
posisjonspartiene på Stortinget. Vi legger opp til brede
flertallsløsninger der det er muligheter for det. Som leder
for Arbeiderpartiets stortingsgruppe vil jeg bidra til nett­
opp det.
Mye går godt i Norge. Landet har en sterk økonomi og
unike muligheter. Vi vil bruke disse mulighetene til å ska­
pe mer rettferdighet og til å sikre arbeid til alle. Den nye
regjeringen vil satse på fellesskapsløsninger og slik løse
de store oppgavene innenfor helse, omsorg og utdanning.
Sterke fellesskap er grunnmuren vi skal bygge på. Den
nye regjeringen vil sette velferden framfor skattelette. Det
var budskapet vi gikk til valg på, og som vi også vant på.
De partiene som fortsatte å love nye skattelettelser og mer
privatisering, vant ikke fram med sitt budskap.
Den nye regjeringen vil føre en framtidsrettet politikk
for å skape verdier. Våre naturressurser gir et potensial for
verdiskaping i hele landet. Staten skal engasjere seg på et
bredt felt i næringspolitikken, gjennom virkemidler for
nyskaping og gjennom partnerskap med private aktører i
næringslivet.
Den nye regjeringen skal i løpet av de nærmeste ukene
arbeide fram sine endringer på det statsbudsjettet som re­
gjeringen Bondevik la fram, og vi vil da få se at på viktige
områder vil politikken endres allerede denne høsten. Den
nye regjeringen vil styrke kommunenes økonomi med fle­
re milliarder kroner, slik at kommunene skal få en bedre
mulighet til å gi en god skole og en trygg eldreomsorg.
Den nye regjeringen vil satse kraftig på flere og billigere
barnehager. Og den nye regjeringen vil raskt foreslå end­
ringer i arbeidsmiljøloven for å reversere svekkelser i ar­
beidstakernes rettigheter.
De siste årene har vi sett at forskjellene har økt i det
norske samfunnet. Det er derfor nødvendig med en ny po­
litikk for å skape mindre økonomiske forskjeller og for å
sikre at flere av dem som i dag er fattige, kan leve av egen
inntekt. I et rikt land som Norge skal ikke fattigdom ak­
septeres. Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan der
innsatsen for å få folk ut av fattigdom skal forsterkes kraf­
tig.
Soria Moria­erklæringen er grunnlaget som Regjerin­
gen skal styre etter. Gjennom politisk styring og partner­
skap med alle gode og byggende krefter i samfunnet skal
målene nås. Regjeringen har også i dag gjentatt sin invita­
sjon til hele stortinget om å delta i dette arbeidet -- arbei­
det for å gjøre Norge til et enda bedre land for alle å leve i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [12:26:59]: Mange rundt i Kom­
mune­Norge har forventninger og ser positivt på alle lov­
nadene som den nye regjeringen har kommet med. Kom­
munene trenger et sterkt økonomisk fundament. Uttalel­
sene fra KS' landsstyre er at behovene for 2006 er langt
større enn disse frie inntektene som Regjeringen har kom­
met med lovnad om. De mener behovet er 6,6 milliarder
kr, uten at de da har lagt inn noen lovnader fra Regjerin­
gen.
Hvordan skal denne differansen finansieres? Det er der
Fremskrittspartiet er bekymret. Er det eiendomsskatten
rundt omkring i Kommune­Norge som skal finansiere
dette, den mest urettferdige skatten vi har for store barne­
familier, enker med store hus og ikke minst næringslivet?
Spørsmålet er: Skal eiendomsskatt innføres i Kommu­
ne­Norge?
Hill­Marta Solberg (A) [12:28:18]: Jeg merker meg
at representanten Thomsen er opptatt av de frie inntektene
til norske kommuner. Det er også den nye regjeringen.
Det er derfor Regjeringen har et helt krystallklart løfte i
sin Soria Moria­erklæring, nemlig at de frie inntektene
skal øke med 5,4 milliarder kr neste år. Det er en kraftig
økning. Men Regjeringen har i tillegg til det også en for­
pliktelse om at man skal trappe opp kommuneøkonomien
i årene som kommer, gjennom en plan. Så jeg merker meg
at Thomsen også er opptatt av de frie inntektene, ikke bare
øremerkede midler.
Når det gjelder eiendomsskatten, er eiendomsskatten i
dag en frivillig kommunal skatt. Det framgår av Soria
Moria­erklæringen at regjeringspartiene mener at det skal
den fortsette å være.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:29:25]: Det er ikke
bare i stortingssalen at man har merket seg regjeringser­

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 61
2005
klæringens klare signaler om større åpenhet og medvirk­
ning. Det gjelder i høyeste grad også ute i samfunnet. Med
den spesielle bindingen som Arbeiderpartiet har til LO, er
det mange av organisasjonene i Norge, ikke minst i ar­
beidslivet, som er spente på hva denne nye åpenheten be­
tyr i praksis.
En sjanse til å vise det har Regjeringen og regjerings­
partiene i oppfølgingen av budsjettet. I Bondevik­regje­
ringens budsjettproposisjon er det varslet at det vil være
naturlig å invitere YS, Unio, Akademikerne og SAFO til
å ta del i trygdeforhandlingene, der det nå foreløpig bare
er Norsk Pensjonistforbund, FFO og LO som får lov til å
være med.
Vil Arbeiderpartiet følge opp denne invitten fra Bon­
devik­regjeringen og dermed demonstrere i praksis hva
den nye åpenhetslinjen kan innebære?
Hill­Marta Solberg (A) [12:30:37]: Jeg tror faktisk
at det i deler av opposisjonspartiene på Stortinget over
lang tid har rådet den misforståelse at faglig politisk sam­
arbeid kun handler om samarbeidet mellom Arbeiderpar­
tiet og de LO­organiserte. Det er en stor misforståelse.
Med faglig­politisk samarbeid mener i hvert fall Ar­
beiderpartiet -- og har alltid ment det -- at det handler om
å samarbeide med alle de store og viktige fagorganisasjo­
nene her i landet, enten de tilhører LO eller ikke. Det vil
også være politikken til den nye regjeringen. Det er det in­
gen tvil om, slik at åpenhet for den nye regjeringen også
betyr åpenhet i forhold til Organisasjons­Norge i full
bredde.
Når det gjelder enkeltforslag i budsjettet, kvitterer ikke
jeg ut dem i dag. Det må Regjeringen få lov til å komme
tilbake til. De skal ha et par uker til å gjøre sine endringer
på budsjettet.
Erna Solberg (H) [12:31:53]: For ti år siden var Hill­
Marta Solberg sosialminister i Norge og la frem en stor
stortingsmelding om velferdssamfunnet hvor perspekti­
vene var å peke på hvilke moderniseringer, omstillinger
og endringer som måtte til for å kunne bære de store ut­
fordringene i en verden som var tøffere internasjonalt.
Jeg har bare et konkret spørsmål, siden det er umulig å
lese noe slikt ut av regjeringserklæringen: Hvilke nye re­
former på det sosiale området som skal bidra til å gjøre
oss konkurransedyktige i fremtiden, vil Arbeiderpartiet
og den nye regjeringen foreslå å gjennomføre? Jeg tenker
ikke på de reformer som allerede er vedtatt etter initiativ
fra den forrige regjeringen, nemlig NAV -- ny arbeids­ og
velferdsforvaltning -- og pensjonsreformen. Hvilke andre
nye reformer vil Regjeringen foreslå for å følge opp det
som altså var hovedtanken i det sosialminister Hill­Marta
Solberg jobbet med for ti år siden, og som var Arbeider­
partiets perspektiv for problemene, inntil de gikk inn i
dette samarbeidet?
Hill­Marta Solberg (A) [12:33:17]: Det er jo hygge­
lig at vi på en dag som denne også kan omtale saker der
de som representerer de nye regjeringspartiene og de av­
gåtte regjeringspartiene, er veldig enige. En av de virkelig
store oppgavene den nye regjeringen skal gjennomføre, er
nettopp pensjonsreformen, der også representanten Erna
Solbergs parti helt ut er enig i det som den nye regjeringen
skal gjennomføre. Vi har her en svær oppgave foran oss i
Norge, som det er bra at et bredt politisk landskap står
bak.
Når representanten Erna Solberg etterlyser nye refor­
mer på det sosiale området, mener jeg at en av de viktigste
oppgavene vi skal arbeide med i årene framover, er å sikre
at vi får folk ut av arbeidsledighet. Da må også sosial­
politikken innrettes på en slik måte at hovedmålet er å få
folk i arbeid. Tidligere i dag har det vært etterlyst hvor vi
skal hente arbeidskraft fra. Vi har i dag 100 000 arbeids­
ledige. Det er ingen tvil om at det kreves reformer, både i
arbeidsmarkedspolitikken og i sosialpolitikken, for å sik­
re at de som står utenfor i dag, får en mulighet til også å
delta i arbeidslivet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Inge Ryan (SV) [12:34:42]: I går var det en spesiell
dag for SV. Vi hadde minnetaler over to av de fremste SV­
erne som vi har hatt, Hanna Kvanmo og Finn Gustavsen.
Like etterpå hadde vi erklæringen der vi sa at SV ville gå
i regjering.
Vi vet at både Hanna Kvanmo og Finn Gustavsen ville
vært glade for at SV ville gå i regjering, og de ville sett
fram til denne dagen. Det er ikke bare de som ville ha vært
glade for det. I SV er det faktisk ikke bare vi som sitter
sentralt, men også folk ute i lokalorganisasjonen som er
svært glade for at SV er kommet så langt at vi nå har kom­
met i regjering, og kan prøve å få gjennomført en god del
av vår politikk.
Vi tror ikke at dette er en kortvarig sak. Jeg tror nemlig
at dette antakelig er mer langsiktig enn opposisjonen hå­
per på. Hvis man ser på andre land rundt oss, England,
Sverige og andre, ser vi at vi har mye lengre perioder der
folk sitter og styrer. Jeg tror at Norge må ha som mål -- i
hvert fall har denne regjeringen det -- at dette skal bli noe
som varer i hvert fall to perioder, kanskje i tre perioder,
der vi kan sitte ved roret og gjøre en del grunnleggende
endringer i det norske samfunnet, som etter SVs mening
er nødvendig. Det er ikke slik at den forrige regjeringen
har satt landet over styr. Den regjeringen som gikk av for
noen dager siden, gjorde også en rekke bra ting, men det
er en del retninger som har vært feil. De har altså staket ut
en del retninger med feil kurs. Det er de retningene vi nå
er nødt til å ta tilbake, og igjen få det norske samfunnet på
en ny kurs, som vi mener er helt nødvendig. La meg nevne
tre områder der jeg mener at kursen er feil.
Det første er at vi møysommelig har bygd opp en del
felles goder med et sterkt velferdssamfunn. Det har vært
den viktigste årsaken til forskjellsutjevning i Norge. Disse
fellesgodene har begynt å smuldre bort. Hvis ikke vi tar
dem tilbake og slår ring om fellesgodene, vil vi ikke len­
ger ha et velferdssamfunn der det er stor likhet mellom
folk. Vi kan ta skole som et eksempel. Hadde vi ikke hatt
enhetsskolen, der datteren til direktøren og sønnen til den
arbeidsledige fikk det samme tilbudet, hadde vi hatt et

2005
62 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
helt annet samfunn i dag. Når den avgåtte regjeringen be­
gynte å ta tak i denne viktige biten ved å lage private løs­
ninger, er det behov for en ny kurs. Det skjer også på en
rekke andre områder i samfunnet at man ønsker å gå over
til mer private løsninger og mindre fellesgoder. At Norge
er verdens beste land å bo i, tror jeg nok skyldes at vi er
rike på naturressurser, men det skyldes også det perspek­
tivet at vi har satset på et velferdssamfunn med disse ster­
ke fellesgodene.
Et annet område vi må endre kursen på, er den enorme
farten vi har sett når det gjelder privatisering. Vi har hatt
en privatisering de siste fire årene som er formidabel på
mange områder, ikke minst ved at man begynner å priva­
tisere fundamentale infrastrukturtjenester, og også ved at
man skal selge seg ned og selge ut viktige naturressurser
som Norge har så mye av. Denne regjeringa har sagt at nå
stopper vi det. Vi stopper det, og vi reverserer faktisk også
enkelte ting. Jernbanen som vi har, skal ikke bli privat.
Jernbanen er en viktig infrastruktur i Norge som vi faktisk
mener at det offentlige skal ha styring med.
Jeg kunne ha nevnt en rekke andre eksempler, men jeg
har bare ett minutt igjen, og da må jeg snakke om dis­
triktspolitikk. For det er nemlig sånn at denne regjeringa
også sier klart og tydelig at nå skal vi endelig få en egen
småsamfunnspolitikk. Og vi som reiser rundt omkring i
Norge, vet at en rekke av de samfunnene som vi er så gla­
de i, og som i dag lever, er borte om 20 år dersom det ikke
foregår noe. Dersom de 20 foregående årene gjentar seg
én gang til, vet vi at mange av våre små samfunn er borte.
Derfor står det i erklæringen fra Soria Moria at vi nå skal
få en egen småsamfunnssatsing. Jeg tror at miksen av
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV vil gjøre at vi faktisk
kan få gjort en del grep slik at en del av de minste samfun­
nene også kan bestå i framtida, for de er noe av Norges
sjel disse små samfunnene som vi har fra Nordkapp til
Lindesnes.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:39:34]: Det er tydelig
at representanten Ryan er i lykkerus, og han skal få lov til
å være det en liten stund til.
Sosialistisk Venstreparti tar til orde for at vi skal få en
bedre skole, og sett i lys av sammenligningen med andre
land er det åpenbart at behovet absolutt er til stede for det.
Fremskrittspartiet er selvsagt enig i målet om å få en bed­
re skole, men det er tydelig at vi er uenig med SV i bruk
av virkemidler. Fremskrittspartiet ønsker også felles­
skapsfinansierte velferdsgoder, men vi ønsker valgfrihet
for brukeren når det gjelder tjenesteleverandør. Det er
umiddelbart to spørsmål som melder seg, og som jeg vil
få stille til representanten Ryan.
Sosialistisk Venstreparti snakker stadig om flere lærere
og mer penger til skolen, mens samhandlingen med forel­
drene nærmest ikke nevnes med ett ord. Er det slik at det
viktigste for SV er at det er det offentlige som skal eie og
drive skolen, at det er det offentlige som skal forme våre
barn og unge, og at foreldrenes bidrag og innflytelse i så
måte er av underordnet betydning?
De samarbeidende regjeringspartiene snakker om kva­
litet i skolen ved kun å overføre mer penger til kommune­
ne. Samtidig understreker de kommunenes råderett over
egen økonomi. Viderefører en ikke da et system som fører
til store forskjeller mellom skolene i ulike kommuner,
hvor nærmest eneste valgmulighet for foreldre og foresat­
te er å flytte til en annen kommune?
Inge Ryan (SV) [12:41:21]: Jeg har hatt gleden av å
jobbe i skolen i mange år, nærmere 15 år.
Samarbeidet hjem­skole er noe som er det aller viktig­
ste. Det er SV enig i. Naturligvis skal samarbeidet med
hjemmet være helt avgjørende når man driver skole og
driver med både opplæring og kunnskapsformidling til
elevene. Men det er det offentlige som skal eie skolen. Det
er en offentlig oppgave å eie skolen, og etter SVs syn er
skolen noe av det viktigste velferdsgodet vi har. Den vik­
tigste årsaken til at vi har relativt små forskjeller i Norge
er at vi har hatt en enhetsskole der alle, uansett sosial bak­
grunn, uansett økonomisk bakgrunn, nå har fått det sam­
me tilbudet fra de er 6 år og fram til de er 19 år. Det godet
skal vi slå ring om. Det skal være det offentliges ansvar,
og det vil vi kjempe for også i fortsettelsen.
Øyvind Halleraker (H) [12:42:32]: Samarbeidsre­
gjeringen hadde i høy grad fokus på nordområdene. Høy­
re er derfor glad for at dette fokuset nå videreføres. Men
for å lykkes i nordområdene er det to spørsmål som er av­
gjørende viktig. Det første er at vi utnytter de petroleums­
ressurser som finnes i området. Er representanten enig i at
det må legges til rette for at disse ressursene utnyttes til
glede for befolkningen i Nord­Norge og landet for øvrig
og for å sikre våre interesser i nord? Det andre er å sikre
internasjonal støtte til våre posisjoner i nord. For å få dette
til må vi ha et nært forhold til Europa og USA. Stolten­
berg II­regjeringen varsler også her ny kurs.
Spesielt SV har vært opptatt av å markere avstand til
nære allierte. SV går til og med så langt at de i sitt parti­
program omtaler USA som den største trussel mot ver­
densfreden, og at NATO­samarbeidet er lite relevant for
sikkerhetsutfordringene i vår tid. Jeg tror vi er mange i
dette landet som mener det stikk motsatte.
Når man markerer avstand til og uenighet med våre
venner, hvordan vil representanten Ryan bidra til at de
samme land aktivt skal støtte våre posisjoner og interes­
ser?
Presidenten: Tiden for replikk er altså inntil ett mi­
nutt.
Inge Ryan (SV) [12:43:59]: Her var det mange kre­
vende spørsmål på en gang, men la meg begynne med res­
sursene i nord.
Den desidert viktigste naturressursen vi har i nord, er
fisken. Den har ligget der til alle tider, og den vil sannsyn­
ligvis også ligge der til alle tider dersom vi klarer å forval­
te denne fiskeressursen på en så god måte som mulig. Så
har vi nå en ressurs som vil ligge der i en del tiår, kanskje
i 100 år, som heter olje og gass. SV har vært kritisk til å ta

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 63
2005
i bruk deler av nordområdene til olje­ og gassutvinning
nettopp fordi vi har betydelige miljøhensyn å ta i et områ­
de der fisken er den evigvarende ressursen som vi faktisk
er nødt til å ta vare på fordi det er noe som framtidige ge­
nerasjoner alltid skal høste av. Men i denne regjeringa er
vi åpne for å se på mulige løsninger som kan være kom­
promisser, der vi på den ene siden ivaretar miljøinteresse­
ne og fiskeressursene og på andre siden kan ha en skån­
som utnytting av deler av dette havområdet.
Odd Einar Dørum (V) [12:45:19]: Et av de forhold
som gjør Norge stort, er de fellesskap vi skaper oss imel­
lom, ikke fordi noen kommanderer oss, men fordi vi vil ha
dem. Vi bruker gjerne ord som de frivillige fellesskap, fri­
villige organisasjoner, om disse fellesskapene. Når vi ten­
ker prinsipielt på det, sier vi det er fellesskap av borgerne.
Det er disse fellesskap som til syvende og sist eier det ap­
paratet som utgjør stat og kommune.
Jeg har oppfattet at dette har vært noe av det som i
hvert fall SV som parti har båret som samfunnsforståelse.
Derfor er det med en viss undring jeg merket meg stats­
ministerens redegjørelse i går, hvor han snakket om frivil­
lig sektor som et supplement til det offentlige. Frivillig
sektor er jo en del av det offentlige. Hvordan kan det være
et supplement? Mitt spørsmål til representanten Ryan,
som jeg har lært å kjenne som en person dypt rotfestet i
den tradisjon jeg beskrev i begynnelsen av dette innleg­
get: Er ikke dette en utilstrekkelig språkbruk? Er ikke det
frivillige noe i seg selv, noe som bærer dette samfunnet,
og langt mer enn et supplement?
Inge Ryan (SV) [12:46:43]: Det spørs hva man leg­
ger i begrepet supplement. Jeg har ikke snakket med stats­
ministeren om hva han eksakt la i sin tolkning av begrepet
supplement.
Det er ingen tvil om at også disse tre partiene er opptatt
av at vi skal ha en sterk frivillig sektor. Når vi har snakket
sterkt imot privatisering på en del områder, betyr ikke det
at vi ikke vil ha en frivillig sektor som har en rekke funk­
sjoner. Det har vi hatt i alle år, ikke minst innenfor om­
sorgsarbeid, innenfor bistandsarbeid og en rekke andre
områder.
Som sagt, for denne regjeringa vet jeg det at frivillig
sektor vil bli tatt vare på. Det er en viktig bit av vårt sam­
funn. Men det må også være klart at vi er opptatt av at det
offentlige skal styrkes. Det vi har sett gjennom den siste
regjeringas jobbing, er at den har begynt å svekke det of­
fentlige til fordel for private løsninger innenfor velferden.
Der ønsker vi å være tydelig på at det skal vi nå endre på,
og vi skal ta tilbake en sterkere offentlig styring og offent­
lig satsing på fellesgodene.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:48:11]: Noreg
er moglegheitenes samfunn. Senterpartiet er svært for­
nøgd med å kunna delta i ei regjering som skal nytta mog­
legheitene på ein klokare og meir framtidsretta måte enn
Bondevik II.
Senterpartiet gjekk til val på tre hovudsaker:
For det fyrste ein meir offensiv næringspolitikk. No
skal det utviklast nasjonale strategiar innanfor dei områda
der Noreg har kompetanse eller særlege fortrinn, t.d. ma­
rin og maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Målsetjin­
ga om eit levande landbruk i heile landet skal vera rette­
snor i WTO­forhandlingane. Det skal bli større statleg
medverknad gjennom m.a. Innovasjon Norge og SIVA for
å stimulera kreativitet for ny verksemd i Distrikts­Noreg.
Landet skal bindast betre saman gjennom betre vegar,
jernbane og breiband.
For det andre gode lokale velferdstilbod, ein god og
gratis skule og ei meir verdig omsorg. 5,4 milliardar kr til
kommunane skal no på plass. Det blir fleire nattevakter på
mange sjukeheimar. Fleire ungar vil oppleva at dei blir
sedde og høyrde, fordi det blir fleire lærarar. Og det står i
Soria Moria­erklæringa at ingen lokalsjukehus skal leg­
gjast ned.
For det tredje ein ny frivilligheitspolitikk, eit løft for
idrett, frivilligheit og kultur. Me frydar oss over regje­
ringserklæringa på dette punktet. Vi trur det vil gi fleire
enn i dag anledning til å engasjera seg i noko å leva for.
Senterpartiet har store forventningar til Regjeringa sitt
arbeid med planen for avskaffing av fattigdom og styrking
av rusfeltet. Vi ser fram til eit internasjonalt engasjement
for å fremja fellesgode og byggja ei betre organisert verd.
Fire år er kort tid. Det er viktig å tenkja langsiktig. Folk
kjem til å merka at landet har fått ei ny regjering allereie
1. januar, fordi kommuneøkonomien blir styrkt. Men der
må det ein fleirårig opptrappingsplan på plass. Det vil nok
vera uløyste oppgåver på fleire område når det har gått
fire år.
Den låge valdeltakinga er eit varsku til alle oss som
driv med politisk arbeid. Skal vi lukkast med å gjera dei
rette vala langt utover 2009, må vi, uansett parti, visa stør­
re respekt for folks kvardag. Vi må ta med oss inn i det po­
litiske arbeidet opplevingar frå valkampen: Folkets Hus i
Sandnes, der dei måtte bera inn fleire stolar fordi folk var
så opptekne av kommuneøkonomi, Suldal Billag, som ber
om strødde vegar når vintermorgonen kjem, og pårørande
i Oslo, som etterlyser ei meir verdig demensomsorg.
Landet vårt har få innbyggjarar, stor materiell velstand,
gode velferdsordningar og mindre forskjellar enn mange
andre land. Men det er eit aukande gap mellom den priva­
te velstanden og kvaliteten på offentlege tilbod. Det er òg
aukande forskjellar mellom dei som har minst, og dei som
har mest. Og vi har eigne avstandskostnader om det skal
bu folk i heile landet, men det er faktisk òg kostnader
knytte til sentralisering.
Det er eit stort privilegium og eit stort ansvar å kunna
styra eit land med eit så godt materielt og velferdsmessig
grunnlag og så stor handlefridom. Det er grunnleggjande
viktig å behalda nasjonal råderett over naturressursane for
å sikra ei god forvalting. Større delar av midlane må gå til
fellesskapsinvesteringar og fellesskapsløysingar. Det er
tid for å føra ein berekraftig politikk for heile landet, der
ein tek heile landet i bruk -- ein politikk som har eit inn­
hald som vinn brei oppslutnad i folket. Regjeringserklæ­
ringa er eit svært godt utgangspunkt for nettopp det.

Trykt 4/11 2005
2005
64 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:53:31]: Arbeiderpar­
tiet og SV mener at valgfrihet for småbarnsforeldre er å
velge mellom barnehage og barnehage. Senterpartiet har
forstått at full valgfrihet handler om barnehage og kon­
tantstøtte.
Regjeringen sier at de vil ha full barnehagedekning in­
nen 2008, og da skal kontantstøtten endres til en «begren­
set kontantstøtte» ut perioden. Jeg vil gjerne høre hva som
ligger i en «begrenset kontantstøtte», og hva man tenker
seg i en eventuell neste periode.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:54:28]: Då
kontantstøtta vart innført i 1997, var intensjonen at foreld­
re skulle få moglegheit til meir tid i lag med ungane sine.
Seinare har intensjonen vorte endra, og det har no i fleire
år vore fokusert på ein valfridom som så langt ikkje eksis­
terer. For at folk skal kunna velja, må det faktisk vera eit
tilbod. Eg kjenner mange foreldre som ikkje har noko val,
dei må ta imot kontantstøtte, for det er ikkje barnehage­
plass. Derfor er det svært viktig å få full barnehagedek­
ning. Og så er vi i Senterpartiet veldig glade for at vi skal
behalda ei ordning med kontantstøtte. Ho må jo då vera
etter intensjonen til dei som vel å bruka tida si i lag med
ungane, og så får vi i neste periode sjå på utviklinga og
korleis ordninga då skal vera.
Elisabeth Aspaker (H) [12:56:01]: Med fattig­
domsmeldingen tok Samarbeidsregjeringen som første
norske regjering initiativ til en målrettet satsing mot fat­
tigdom i Norge. For Høyre vil det alltid være viktig å
gjøre menneskene selvhjulpne og gi individet selvres­
pekten tilbake.
Den nye regjeringen har gjort kampen mot fattigdom
til en hovedsak. Likevel har vi denne uken fått blottlagt
dyp uenighet blant de tre om hva man forstår med og de­
finerer som «fattigdom». Representanten Kleppa og
Senterpartiet og SV opererer med 400 000 fattige. Ar­
beids­ og sosialministeren fra Arbeiderpartiet har slått
fast at han legger fattigdomsmeldingens definisjon til
grunn. Det innebærer 300 000 færre, eller om lag 100 000
fattige i Norge.
Med bakgrunn i dette vil jeg stille to spørsmål til repre­
sentanten Kleppa: Hva slags fattigdomsdefinisjon vil de
rød­grønne regjeringskameratene faktisk legge til grunn?
Regjeringen har satt seg som mål å avskaffe fattigdom­
men i løpet av fireårsperioden, og det andre spørsmålet
blir da: Hvilke nye tiltak er det som skal bidra til at dette
målet nås?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:57:21]: Etter
mitt syn er det i kampen mot fattigdom at Bondevik II­re­
gjeringa har svikta aller mest. Bondevik I­regjeringa had­
de lagt fram ei utjamningsmelding med fem strategiar
som gjaldt bustadpolitikk, fleire i arbeid, betre offentlege
tenester, eit meir finmaska sosialt tryggingsnett og eit rett­
ferdig skattesystem. Bondevik II­regjeringa følgde ikkje
det opp i det heile.
No trur eg alle i dagens regjering er opptekne av at vi
ikkje skal vikla oss inn i definisjonar. Vi skal bidra til ein
heilskapleg plan som skal inkludera dei som har bruk for
hjelp for å koma ut av den situasjonen dei er i. Vi kan laga
ein definisjon som med vekt omfattar alle, om vi lagar
grenser låge nok. Det som no blir arbeids­ og sosialminis­
teren og Regjeringa si utfordring, er å koma i dialog med
dei partia som er opptekne av å avskaffa fattigdomen og
få til ei god grense for dei tiltaka som skal leggjast inn i
ein heilskapleg plan. Det blir eit spennande og utfordran­
de, men kjempeviktig arbeid.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:58:55]: Ei ny regje­
ring vert alltid møtt med ei blanding av spent forventning
og ikkje ubetydeleg usikkerheit knytt til kva kurs den nye
regjeringa og regjeringspartia på Stortinget vil velja når
sigleturen verkeleg begynner.
Likestillingslova seier uttrykkjeleg at ho ikkje gjeld for
indre forhold i trussamfunn. Etter arbeidsmiljølova kan
livssynsorganisasjonar stilla krav om at dei tilsette skal
dela organisasjonen sitt verdigrunnlag.
No seier dei raud­grøne partia at dei vil utgreia bortfall
av unntaksregelen i likestillingslova og i arbeidsmiljølo­
va. I avisa Dagen i dag seier Magnhild Meltveit Kleppa at
det er viktig med engasjement for å halda oppe desse unn­
taksreglane. Trusfridom og religionsfridom er grunnleg­
gjande prinsipp som må vera overordna i kvar regjerings­
erklæring. Dette er så avgjerande prinsipp for vårt demo­
kratiske samfunn at dei ikkje kan stå på val kvart fjerde år.
Mitt spørsmål til representanten Meltveit Kleppa vert
difor: Er Senterpartiet ein garantist for at unntaksreglane
i likestillingslova og i arbeidsmiljølova ikkje vert fjerna?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:00:18]: Eg
skjønar at den nye regjeringa blir møtt med utryggleik, og
spesielt av Kristeleg Folkeparti, for dei førte jo ein val­
kamp der dei systematisk skremde med ei ny regjering.
Dei blir nok overraska, for fleire av dei felta som dei de­
finerer som verdispørsmål, er nedfelte i regjeringsplatt­
forma.
Det som Ingebrigt Sørfonn her spør om, gjeld altså ei
utgreiing. Den beste garantien for at kyrkja, ulike trus­
samfunn og ulike organisasjonar skal ha moglegheit til
ein praksis som er i samsvar med den læra som dei sjølve
har, er at dei bidreg i denne utgreiinga og viser til på kva
felt dei eventuelt framleis har bruk for unntak. Det som
gjer dette spørsmålet aktuelt, er at det er somme som i dag
definerer dette unntaket mykje vidare enn det er grunnlag
for i lovverket.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Sylvia Brustad [13:01:43]: Vi skal være
stolte av at vi har bygd et samfunn der langt flere stadig
blir eldre og lever betydelig lenger. Av vår befolkning er
det i overkant av 800 000 som er over 67 år, og vel 20 000
er over 90 år.
De fleste greier seg bra og lever et godt liv med god
livskvalitet. Mange eldre er ressurssterke som yter en stor

65
20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
S 2005--2006
2005
(Statsråd Brustad)
innsats i samfunnet, både overfor sine nærmeste og som
deltakere i frivillig arbeid.
Alle blir vi på et tidspunkt eldre. Det fører til økt sår­
barhet overfor forskjellige påkjenninger. Noen får ikke
tilstrekkelig pleie og omsorg, til tross for at de har behov
for det. Vi mener det er helt nødvendig å styrke eldreom­
sorgen. Det må skje både innenfor kommunehelsetjenes­
ten og ved våre sjukehus. Vi vil ha en mer verdig eldreom­
sorg der de ansatte i sektoren har tid til å ta seg av de eldre
på en tilfredsstillende og god måte. Mange eldre trenger
mer hjelp. Mange ansatte er slitne av å føle at de ikke
strekker til. Det ønsker vi å gjøre noe med.
Alle bor i kommuner, og det er kommunene som har
ansvar for å gi god omsorg og pleie til dem som trenger
det. For at vi skal få til det, må vi styrke kommuneøkono­
mien, slik det har vært redegjort for her tidligere, og som
det står i erklæringa fra Soria Moria. Det er en helt avgjø­
rende forutsetning for at vi kan øke antall ansatte i pleie­
og omsorgssektoren og at vi kan bygge ut flere sjuke­
hjemsplasser. Vi er så konkrete at vi sier at antall årsverk
innenfor pleie­ og omsorgstjenesten skal økes med 10 000
innen utgangen av 2009.
Eldre har ofte mange sjukdommer samtidig, og be­
handlinga blir mer komplisert. Derfor er det også viktig å
ha en nasjonal standard for legetjenester i sjukehjem.
Når mennesker blir eldre, øker også behovet for hjelp i
sjukehus. Ved mange av våre indremedisinske avdelinger,
der vel 40 pst. av pasientene er over 75 år, ligger det ofte
mange i korridorene. Det er ikke mulighet til å slukke ly­
set om natta, de hører ringing, de hører personell som går
forbi dag og natt. Det er full aktivitet, blant både andre pa­
sienter og pårørende til andre pasienter. Viktige samtaler
med legen og med pårørende skjer midt i gangen. Når de
skal vaske seg, får de kun et skjermbrett foran seg. Slik vil
vi ikke ha det. Pasienter må kunne forvente å få plass på
et rom der de får god behandling og pleie. Vi vil gjøre det
vi kan for at folk skal slippe å ligge i korridoren når de
havner på sjukehus.
Synet på psykiske lidelser har de siste årene heldigvis
endret seg til mer åpenhet og aksept i befolkningen. Det
er positivt. Til tross for at den nasjonale opptrappingspla­
nen har ført til økte bevilgninger og at flere har fått be­
handling, ser vi fortsatt dessverre altfor mange eksempler
på at både forebygging, behandling og ettervern ikke er
godt nok. Regjeringa vil derfor styrke tilbudet til mennes­
ker med psykiske lidelser.
Vi vil særlig legge vekt på barne­ og ungdomspsykia­
trien. Det er ikke bra, og det er en stor påkjenning både for
den enkelte og de pårørende, at det er så mange barn og
unge som må vente urimelig lenge for å få behandling.
Regjeringa vil bidra til at ventetida i barne­ og ungdoms­
psykiatrien reduseres, ved å innføre en særskilt ventetids­
garanti for barn og unge med psykiske lidelser.
Kombinasjonen av psykiske lidelser og rus har økt dra­
matisk de siste årene. Tunge rusmiddelmisbrukere har
ofte alvorlige somatiske og psykiske lidelser, og terskelen
for å få hjelp av helsetjenesten er ofte høy. De er i en vans­
kelig livssituasjon, og de har et sterkt behov for hjelp fra
fellesskapet når det gjelder behandling og bolig. Regjerin­
ga mener derfor at det må utformes en nasjonal forplik­
tende opptrappingsplan for rusfeltet for å samordne og
forsterke innsatsen overfor dem som trenger hjelp. Vi me­
ner også det er helt avgjørende at vi har en sjukehussektor
som fungerer slik at en får hjelp så raskt som mulig, at det
er god kvalitet ved sjukehusene, og at det er desentralisert
slik at det er nærhet til våre sjukehus.
For å få til alt dette og for å lykkes er vi avhengige av
en sterk og veldrevet offentlig sektor. Regjeringa vil sikre
at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse­ og om­
sorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og hvor
de bor i landet.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vigdis Giltun (FrP) [13:07:20]: Det mangler ikke på
gode ønsker og intensjoner for den nye regjeringen som
har tiltrådt. Til å begynne med er det bevilget 5,4 milliar­
der kr til kommunene, noe som kommunene gleder seg
over, men som mange har sagt allerede er puttet i sorte
hull. Det er også varslet at det skal opprettes 10 000 nye
årsverk innen 2009. Og målsettingen er helt klar: Det skal
være et likeverdig tilbud i hele landet.
Spørsmålet til statsråden er jo da: Hvordan skal man
sikre at disse nye årsverkene blir finansiert? Skal det over­
føres øremerkede midler? Hvordan skal man sikre at de
blir fordelt slik at man får et likeverdig tilbud i hele lan­
det? Det er viktig når det er tallfestet et antall på denne
måten, at intensjonen blir oppfylt, og at det ikke bare blir
tomme ord og fromme ønsker. Det er store forskjeller i
Kommune­Norge, og vi venter nå at de forskjellene blir
fjernet.
Statsråd Sylvia Brustad [13:08:32]: Jeg kan beroli­
ge representanten Giltun med at Regjeringa mener alvor
når vi sier at vi skal ha 5,4 millarder kr til kommunene neste
år -- og vi ønsker å trappe videre opp -- og at vi ønsker og
har som mål å få til 10 000 årsverk innafor pleie­ og om­
sorgssektoren fram til 2009. Jeg vet, og har fått ansvaret for
det siste, ikke minst at dette er ambisiøst. Det er krevende,
men vi mener at vi skal få det til, og vi er allerede i gang
med å lage en plan for hvordan vi skal få det til. Det viktigs­
te svaret på det er jo at vi greier å få til flere overføringer til
kommunene, slik det har vært redegjort for tidligere. Jeg
håper også at representanten og hennes parti vil følge opp
og støtte bevilgninger til kommunene, slik at vi får det til.
Fra Regjeringas side må jeg si at vi har tillit til at kommu­
nepolitikerne bruker penger der de ser det er mest nødven­
dig, og det er åpenbart at i mange kommuner er det eldre­
omsorgen som nå skriker etter mer penger.
Inge Lønning (H) [13:09:53]: Jeg har to spørsmål til
statsråden. Representanten Olav Gunnar Ballo, som har
vært talsperson for SV i helsepolitikken i forrige periode,
uttalte at det budsjettforslag som ble fremlagt av den av­
Forhandlinger i Stortinget nr. 5
5

2005
66 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
gåtte regjering, er det beste han noensinne har sett når det
gjelder helse­ og omsorgsområdet. Han sa at det var i
hvert fall det beste på de siste ti år. Er det en vurdering
som deles av statsråden?
Det andre spørsmålet knytter seg til et uttrykk som
statsministeren brukte i valgkampen, nemlig at før det
skinner av eldreomsorgen, vil det ikke bli aktuelt å gi en
eneste krone i skattelette i dette land. I regjeringserklæ­
ringen annonseres det en spesialskattelette for fagorgani­
serte. Hvor lenge anslår statsråden at de må vente på å få
innfridd dette løftet, eller -- nærmere bestemt -- hvor lang
tid regner hun med å bruke på å oppnå den tilstand at det
skinner av eldreomsorgen?
Statsråd Sylvia Brustad [13:11:02]: Hva Regjerin­
ga og jeg mener om det budsjettet som har blitt framlagt
av den regjeringa som nå har gått av, og hva som måtte
komme av endringer, kommer vi tilbake til når tillegget til
budsjettet kommer, så det ønsker jeg ikke å gå mer inn på.
Jeg tror det er ganske åpenbart at det er noen områder
hvor det er behov for å gjøre endringer, men jeg ber om
forståelse for at jeg må få komme tilbake til det.
Når statsministeren har sagt at vi er opptatt av at eldre­
omsorgen skal skinne, så er det helt nødvendig, og det er
en kjempestor utfordring at det, etter den regjeringa som
nylig har gått av, er så mange eldre som føler og mener
-- og med rette -- at de ikke får den pleie og omsorg som
de trenger, at det er kutta i aktivitetstilbud, at hjemme­
hjelpstjenesten -- de som er sjukepleiere og skal hjelpe til
i hjemmet -- nesten ikke har tid til å stikke innom før de er
nødt til å gå ut av døra igjen, for å rekke igjennom alle. Da
har vi en stor oppgave å gjøre, og hovedsvaret på det er
mer penger til kommunene. Det er en helt annen retning
enn det den forrige regjeringa har stått for.
Laila Dåvøy (KrF) [13:12:22]: Kristelig Folkeparti
har med tilfredshet registrert at den nye regjeringen vil vi­
dereføre Bondevik­regjeringens fokusering på forskning
på adulte stamceller, dvs. stamceller fra fødte individer.
Det er ingen tvil om at Norge er i ferd med å bygge opp
en unik kompetanse og kunnskap innen stamcelleforsk­
ning. Det positive er at stamceller fra fødte individer kan
gjøre nytte for seg i behandlingen av bl.a. Alzheimers
sykdom, diabetes, Parkinsons sykdom og hjerteinfarkt,
slik forskningen hittil har vist. Kristelig Folkeparti mener
det er viktig å satse på slik forskning framfor forskning på
befruktede egg.
Den nye regjeringen ønsker å revidere bioteknologilo­
ven, slik at det nettopp åpnes for forskning på befruktede
egg, herunder også stamcelleforskning. Dette er etter min
mening etisk betenkelig. Dette gjør liv til et middel fram­
for et mål i seg selv. Kristelig Folkeparti er bekymret for
om Regjeringen vil prioritere forskning på befruktede egg
framfor forskning på stamceller fra fødte individer, noe
som kan føre til at den positive utviklingen vi har sett på
dette siste området, stagnerer.
Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Ser ikke stats­
råden noen betenkeligheter ved å åpne for forskning på
ufødt liv, som dette jo i realiteten er?
Statsråd Sylvia Brustad [13:13:47]: Bioteknolo­
gi er et veldig spennende, men selvfølgelig også et vans­
kelig område. Den utviklinga som nå skjer på mange om­
råder, er veldig spennende, og gjør at vi kan behandle
langt flere sjukdommer enn vi kunne for få år siden. Det
er Regjeringa opptatt av at vi skal kunne fortsette med, og
forskning er da selvfølgelig helt sentralt.
Så er det riktig, som representanten Dåvøy her sier, at
vi skal i gang med en revidering av hele bioteknologi­
loven, og jeg ønsker ikke her i dag å forskuttere hva som
blir utgangen av det, utover å vise til det vi allerede har
sagt i erklæringa fra Soria Moria. Men her er det åpenbart
at det er ulike meninger. Vi får komme tilbake til det, men
det er altså viktig at vi greier å forske, slik at vi i hvert fall
greier å fortsette det gode løpet vi er inne i når det gjelder
helt nødvendig behandling av sjukdommer, som gjør at vi
kommer videre også på den fronten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:15:22]: Norge skal
være et godt land å drive næringsvirksomhet i, står det i
Soria Moria­erklæringen, og det tror jeg alle kan være
enig i er godt formulert. Og hvis man kikker på tidligere
regjeringserklæringer, har man omtrent de samme formu­
leringene. Det er altså mange gode og flotte formulerin­
ger. Ser man i de ulike partiers program, finner man igjen
akkurat det samme; mange fine, flotte formuleringer som
næringslivet er glad i å lese.
Det er jo også slik at dette med næringslivspolitikk
vekker et engasjement, spesielt i august og noen uker i
september hvert fjerde år. Da er det ikke måte på hvor
mange politikere som tenner sine fakler og går i fakkeltog
for å protestere mot arbeidsplasser som blir fjernet. Men
dessverre skjer dette bare av og til og i forbindelse med
valg. Ellers er det engasjementet fraværende.
Like etter valget la Telenor ned ca. 300 arbeidsplasser.
Jeg så verken Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen, Åslaug
Haga eller Øystein Djupedal tenne sine fakler og gå i tog
for disse arbeidsplassene. I Troms -- for å ta et eksempel
fra det fylket jeg kommer fra, som jeg også kjenner best --
ble det nedlagt fire skipsverft. 200 arbeidsplasser forsvant
ute i distriktet. Det betyr relativt sett mer enn de arbeids­
plassene som dessverre er i ferd med å forsvinne i Skien.
Jeg så ikke én politiker som gikk i fakkeltog eller enga­
sjerte seg på det området. Det manglet kanskje noen jour­
nalister og fotografer og noen kameralamper de kunne
sole seg i, og derfor manglet engasjementet.
Det må jeg si er ganske trist. For det er i denne salen
rammebetingelsene for næringslivet blir lagt, og jeg skal
gi ett eksempel: I fjor på denne tiden behandlet vi klima­
kvoteloven. Et samlet næringsliv uttalte på høringen i ko­
miteen 16. november at man måtte få konkurransedyktige
rammevilkår, man måtte få de samme rammevilkårene
som resten av industrien i Europa hadde. Jeg vil da sitere
det vi skrev i Innst. O. nr. 33 for 2004--2005 i forbindelse
med den saken:
«Med dagens forslag vil for eksempel Norske
Skogs bedrifter i EU være omfattet av kvotehandel,

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 67
2005
mens de fire fabrikkene i Norge ikke er det. Det er en
uheldig forskjellsbehandling som disse medlemmer tar
sterkt avstand fra.»
Allerede da engasjerte vi oss i Union­saken for å prøve
å få like gode rammevilkår for Norske Skog og Union i
Norge som de har i Europa. Men da var det helt taust fra
de politikerne som har marsjert i fakkeltog der nede, da
var det ingen interesse for denne bedriften.
Vi pleier også hvert eneste år å fremme to forslag, og
det skal vi også gjøre i år. Det ene forslaget lyder som føl­
ger:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ensi­
dige nasjonale miljøavgifter som kan svekke konkur­
ranseevnen til norsk næringsliv.»
Det andre forslaget er:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle ensidige nasjo­
nale miljøavgifter som kan svekke konkurransen til
norsk næringsliv.»
Felles for disse to forslagene er at samtlige partier,
unntatt Fremskrittspartiet, stemmer imot dem. Det er å
legge forholdene til rette for norsk industri. Jeg skal ikke
si at det er dobbeltmoral, for det er nesten ikke moral i det
hele tatt, og da kan man vel ikke bruke ordet dobbeltmo­
ral.
La meg avslutningsvis si noen ord om fiskeripolitik­
ken. Sist Arbeiderpartiet satt i regjering og styrte fiskeri­
politikken, var det folkeopprør langs Finnmarkskysten.
Det var et stort engasjement. Det kom flylaster med folk
fra Finnmarkskysten som protesterte mot Regjeringens
politikk. Jeg må si at jeg er veldig spent på hva slags po­
litikk vi får nå. Skal vi få litt mer av det samme som Ar­
beiderpartiet har prøvd på tidligere, eller skal man lage en
ny politikk? La meg illustrere med et eksempel: På 1990­
tallet bygde man noe som het Svartnes­anlegget i Vardø.
Man brukte over 100 mill. kr på dette anlegget, man byg­
de kai for over 100 mill. kr, og anlegget var i drift i tre må­
neder. Da hadde man bygd opp en voldsom overkapasitet
som også var med på å slå beina under en del av de andre
fiskeribedriftene.
Det som er problemet når det gjelder norsk fiskerinæ­
ring og utfordringene der, er at det er overkapasitet både
på land og på sjø. Enten må man strukturere bort den
overkapasiteten, eller så må man øke ressursuttaket. Det
siste vil jeg advare veldig sterkt mot, for forskere har nå
sagt at det ved den siste kontrolltellingen var 700 000 tonn
mindre torsk i Barentshavet enn tidligere anslått. Det er
med andre ord ikke grunnlag for å øke kvoteuttaket.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [13:20:48]: Når represen­
tanten Korsberg bekymrer seg for næringslivets ramme­
betingelser, glemmer han fullstendig at den alvorligste
trusselen mot konkurranseutsatt næringsliv er en altfor
sterk kronekurs og et for høyt kostnadsnivå i Norge. Og er
det noe som ville føre til problemer, så er det Fremskritts­
partiets bruk av oljepenger, og den virkning det vil ha
nettopp på kostnadsnivå og kronekurs. Det ville «slå ut»
arbeidsplasser i Norge i et tempo vi aldri før har opplevd.
Men siden dette er en debatt om regjeringserklæ­
ringen, har jeg lyst til å minne om at Fremskrittspartiet
mesteparten av vårsesjonen og gjennom valgkampen inn­
tok en posisjon som det partiet som ville bygge opp et
flertallsalternativ på borgerlig side. De avsatte til og med
statsminister Bondevik fordi han var et hinder for det. Så
spørsmålet er: Vil Fremskrittspartiet fortsette det arbeidet
også i denne stortingsperioden, eller vil Fremskrittspartiet
gå tilbake til en ren opposisjonsrolle?
Øyvind Korsberg (FrP) [13:22:03]: Også Frem­
skrittspartiet er opptatt av å ha en stabil kronekurs som
gagner næringslivet. Men vi registrerer faktisk også en del
andre innspill fra næringslivet, og det skyldes muligens at
vi har en god kontakt med næringslivet. Vi registrerer
også at næringslivet er bekymret for at det er en dårlig vei­
standard rundt omkring i Norge. De er bekymret for store
og økende drivstoffkostnader. Det gjelder også innenfor
fiskeri, det gjelder ikke bare dem som kjører bil, og det er
en rekke rammebetingelser næringslivet ber om for å kun­
ne være i stand til å konkurrere med næringslivet ute i
Europa.
Én ting kan jeg love representanten Hansen, og det er
at vi skal være et opposisjonsparti til den regjeringen som
har tiltrådt. Vi skal være et konstruktivt parti i opposisjon.
Vi skal samarbeide dersom det er grunnlag for det, og vi
skal være i kraftig opposisjon når det er grunnlag for det.
Og det er det siste jeg regner med kommer til å bli brukt
oftest.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:23:42]: Framstegspar­
tiet er oppteke av næringspolitikk, men dei har òg eit
sterkt engasjement for eldreomsorg. Og det er positivt.
Men i iveren etter å hjelpe dei eldre kjem partiet med løy­
singar som er særs tvilsame, etter Venstre si meining. Det
er rart at eit liberalistisk parti har slik klokkartru på staten
og på sentraliserte løysingar. Venstre meiner at problema
blir best løyste nærmast mogleg dei som har dei, og i til­
legg er lokaldemokratiet ein grunnpilar i heile folkestyret
vårt.
Framstegspartiet har i valkampen gjort det til eit ho­
vudpoeng at lokalpolitikarar skal frårøvast all vedtaks­
myndigheit både for eldre, skule og barnehagar. Retorisk
set ein rådhus og kultur opp mot eldre. Men det er vel slik
at òg framstegspartileia kommunar må ha høvelege kon­
torlokale og arenaer for kultur? Etter mitt og Venstre sitt
syn vil Framstegspartiet i røynda gjere kommunane til
reint administrative statsfilialar.
Mitt spørsmål til representanten Korsberg er: Kvifor
har Framstegspartiet slik mistillit til lokaldemokratiet og
lokalt folkevalde, og kvifor trur Framstegspartiet på at
berre statleg detaljstyring skal hjelpe dei eldre?
Øyvind Korsberg (FrP) [13:25:12]: Som represen­
tanten Ludvigsen var inne på, er Fremskrittspartiet veldig
opptatt av en god eldreomsorg der de eldre og også de på­
rørende til de eldre får en reell mulighet til å velge det bes­
te tilbudet til seg og sine. Vi ser et behov for at dette er
nødt til å bli styrt på en annen måte.

2005
68 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Jeg kan bare trekke fram et eksempel fra den kommu­
nen jeg kommer fra -- det er selvfølgelig lettest å gjøre det --
Tromsø kommune. Der prioriterer lokalpolitikerne, bestå­
ende av Arbeiderpartiet og SV, som har flertall, å bygge et
rådhus til 700--800 mill. kr. De bygger en kino. De tar ut
et utbytte på 100 mill. kr fra Troms Kraft og kjøper aksjer
i TFTS. Jeg tror faktisk det er det selskapet som før dette
siste børskrakket -- hvis man skal kalle det for det -- har
falt mest i verdi på Oslo Børs. Der har altså lokalpolitiker­
ne i Tromsø puttet inn sine penger, istedenfor å styrke el­
dreomsorgen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [13:26:37]: Som re­
presentanten Korsberg ganske riktig påpeker, er det Re­
gjeringens mål at Norge skal være et godt land å drive næ­
ringsvirksomhet i. Men det er jo ikke bare det som tradi­
sjonelt oppfattes som næringspolitikk, som er avgjørende
for næringslivets konkurransekraft.
Når USAs bilindustri flagger ut fra Fremskrittspartiets
lykkeland til Canada, har det nær sammenheng med at et
privatisert helsevesen er langt mer kostbart enn et godt of­
fentlig tilbud. Ifølge Newsweek koster nemlig en ameri­
kansk arbeider bilselskapene General Motors, Ford og
Daimler Chrysler mer enn 6 500 dollar i året i helseutgif­
ter. I Canada, som har et helsevesen betalt og drevet av det
offentlige, er utgiftene på bare 800 dollar pr. arbeider.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er derfor: Ser
Fremskrittspartiet den næringspolitiske verdien av et godt
utbygd offentlig helsevesen og av å begrense omfanget av
private kommersielle sykehus?
Øyvind Korsberg (FrP) [13:27:48]: Jeg tror jeg har
lest Soria Moria­erklæringen ganske grundig, og jeg fant
ikke noe særlig om amerikansk bilindustri -- men jeg skal
prøve å lese den én gang til. Men jeg er iallfall enig i at vi
skal ha et godt helsevesen, og det offentlige kommer til å
være et viktig bidrag i så måte.
Jeg har trukket fram Tromsø ved tidligere anledninger
i dag, og jeg tror jeg gjør det igjen. Jeg vil bare vise til at
for en del år siden var det ett sykehus i Tromsø, og det var
Regionsykehuset i Tromsø, eller UNN, som det nå heter.
I dag har vi fått tre private sykehus i tillegg, og det er med
og styrker tilbudet til befolkningen. Sykehuskøen har gått
ned, og man har fått en mye større valgfrihet. Det er det
viktigste for oss. Vi setter pasienten i fokus, vi setter ikke
systemet i fokus. Pasienten skal ha det beste tilbudet, og
det skal vi være en garantist for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Halleraker (H) [13:29:07]: Norge er et land
med store muligheter. Få regjeringer har kunnet overta
med et så godt utgangspunkt som den påtroppende Stol­
tenberg­regjeringen. Sjelden har uttrykket «å komme til
duk og dekket bord» vært mer riktig. Ikke minst er mange
av mulighetene de kommende årene knyttet til utnyttelse
av våre naturressurser. Norge har muligheten til å være
Europas energistormakt, med vannkraft, vind og ikke
minst olje og gass utenfor kysten vår som det sentrale.
Samarbeidsregjeringen var svært opptatt av å tilrette­
legge for utnyttelse av disse naturressursene til verdiskap­
ing i Norge. Samarbeidsregjeringen la derfor stor vekt på
stabile rammebetingelser og en forutsigbar balanse
mellom hensynet til miljø og verdiskaping.
Vi har sett resultatet av denne politikken. Snøhvit­ut­
byggingen har allerede skapt ny optimisme i Nord­Norge.
Men dette er bare begynnelsen. Kanskje befinner så mye
som 25 pst. av verdens framtidige olje­ og gassressurser
seg i nordområdene. Derfor er det helt nødvendig at vi
fortsetter oljeleting også i Barentshavet. På Vestlandet
-- hvor jeg kommer fra -- vet vi hva olje­ og gassvirksom­
het betyr for sysselsetting og verdiskaping, også for små
og mellomstore bedrifter. Jeg er derfor glad for at den for­
rige regjeringen i 19. konsesjonsrunde i juni valgte å lyse
ut 30 nye blokker i Barentshavet og 34 i Norskehavet. Jeg
håper at tildelingen av disse blokkene fortsetter, med den
framdrift den forrige regjeringen la opp til. Det er grunn
til å tro, med en viss uro og usikkerhet, at den nye regje­
ringens politikk vil bremse dette. Hva vil skje i de neste
konsesjonsrundene? Vil den nye regjeringen fortsette å
lyse ut nye blokker i Barentshavet? Hva med havområde­
ne utenfor Lofoten og Vesterålen? Her er det ikke positive
signaler fra Soria Moria. Et av de mest lovende områdene
for olje­ og gassvirksomhet, Nordland VI, skal holdes
stengt for olje­ og gassvirksomhet i hele fireårsperioden.
Det viktigste tiltaket for mer elektrisk kraft i Norge er
å utnytte våre store gassressurser til kraftproduksjon. Jeg
er derfor svært glad for at Naturkraft er i gang med å ut­
nytte sin konsesjon til å bygge gasskraftverk på Kårstø
som skal ferdigstilles i 2007. Men også her er det skjær i
sjøen med den nye regjeringen. Her sier man at man vil
kreve at alle gasskraftverk i Norge, også de som allerede
har fått konsesjon og utslippstillatelse, slik jeg forstår det,
skal ha full CO 2 ­rensing. Regjeringen vil kreve at all CO 2
skilles ut og fanges opp ved gasskraftverket. Deretter skal
det transporteres over til dels store avstander til olje­ og
gassfeltene på sokkelen. Der skal CO 2 pumpes ned i bore­
hullene som trykkstøtte og forhåpentligvis gi økt oljeut­
vinning -- dette til tross for at fagfolkene i Oljedirektoratet
senest sist vår kom med en rapport som viste stor usikker­
het, både teknisk og økonomisk, rundt dette prosjektet.
Hvem som skal betale for dette, framgår ikke av Soria
Moria­erklæringen, bortsett fra at staten skal bidra i finan­
sieringen. Det er derfor ikke klart for utbyggerne på Kår­
stø om de i tillegg til å finansiere selve gasskraftverket
også må finansiere en del av de rød­grønnes luftslott i
form av CO 2 ­fangst, transport og deponering, eksempel­
vis på Gullfaks­feltet.
Jeg frykter at ny usikkerhet kan føre til at Naturkraft
utsetter hele ferdigstillelsen av gasskraftverket på Kårstø,
at Industrikraft Midt­Norge legger til side sine planer om
gasskraftverk på Skogn, og at de miljøvennlige energiver­
kene på Tjeldbergodden og Mongstad ikke vil se dagens
lys på veldig, veldig mange år.
Våre naturressurser, ikke minst på energiområdet, gir
oss enorme muligheter til fortsatt vekst og velstand her i
landet. Samarbeidsregjeringen var godt i gang med å ut­
nytte våre energiressurser til ny verdiskaping. Jeg håper at

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 69
2005
den nye regjeringen ikke vil skusle bort disse mulighetene
de neste fire årene. Det vil være en altfor høy pris å betale
for husfreden mellom disse partiene.
Åsa Elvik (SV) [13:33:49]: Eg trur at det var mange
i SVs stortingsgruppe som hadde ein spesiell dag i går. Å
vere stortingsrepresentant og høyre på minnetalar over to
av partiets største kjemper, Hanna Kvanmo og Finn Gus­
tavsen, rett før statsministeren for ei regjering der SV inn­
går, les opp regjeringserklæringa kan ikkje seiast å vere
noko anna enn spesielt.
Erklæringa er eit veldig godt utgangspunkt for det ar­
beidet som skal gjerast i Stortinget og i Regjeringa dei
neste fire åra. For meg har lakmustesten vore: Kor tungt
veg dei sakene som elles ikkje ville ha vore sånn viss ikkje
SV hadde vore med? Og svaret, første gongen eg las er­
klæringa og eigentleg dagane etterpå, var: Det er saker
som veg veldig tungt. Eg trur det er årsaka til at SVs
landsstyre samrøystes har gitt tilslutnad til at partiet går i
regjering. Partiet er fornøgd med erklæringa og ser fram
til å jobbe med ho på ulike nivå.
Eg vil gjerne få lov til å ta for meg nokre av dei områda
som vi er spesielt glade for. Det første er openbert miljø­
området. Kapitlet «Norge som miljønasjon» er gledeleg
lesing for oss som er opptekne av miljøet. Som nordlen­
ding kan eg ikkje unngå å vere glad for og stolt over at SV
går inn i ei regjering som bidreg til at den siste store elva,
Vefsna, blir verna. Samtidig får området sitt næringsfond,
sånn at ein kan ta i bruk den moglegheita som vern av elva
faktisk er, i forhold til f.eks. reiseliv og andre former for
næringsutvikling.
Eit anna tema er det som går på klima. Vi veit i dag at
klimautfordringa ikkje er science fiction. Klimaendringa­
ne skjer no. Dei rammar hardast dei som er mest sårbare.
Erklæringa har ambisiøse mål på området, og tiltaka er
konkrete. Eg er sjølvsagt også veldig glad for og stolt over
at det var SV som måtte i regjering for å få avslutta ein
årelang kamp om gasskraft. Når det gjeld eit av dei store
stridstema dei siste åra, i alle fall eit tema som blei heftig
diskutert i den valkampen vi har lagt bak oss, petroleums­
verksemd i nord, kjem avklaringa i forvaltingsplanen som
kjem til våren. Stortinget kjem til å spele ei viktig rolle
her. På vegner av heile SVs gruppe: Vi er klare til å begyn­
ne med den jobben.
Eit anna område som fekk hjartet mitt til å banke, og
spesielt etter å ha drive ein valkamp der ein har høve til å
treffe veldig mange folk der dei bur, er regionalpolitikken
og distriktspolitikken. Nokre av dei mest tydelege tilbake­
meldingane som vi har fått, i alle fall i det fylket eg bur i,
er at den førre regjeringa har svikta oppgåva si. Dette er
eit godt kapittel i erklæringa, og eg gler meg til å gå i kom­
munalkomiteen og jobbe med dette.
Dei tre hovudstrategiane for regional­ og distriktspoli­
tikken er gode, dei er offensive, dei er målretta, og dei er
tilpassa det at Noreg ser heilt forskjellig ut ut frå kor ein
ser det frå.
Utanrikspolitikken er eit av dei mest sentrale politiske
områda for SV. På mange måtar er det derfor SV er. Etter
å ha høyrt minnetalane over Hanna og Finn i går og igjen
lese utanrikskapitlet, må eg berre innrømme at eg er vel­
dig stolt. Erklæringa slår fast at vi skal jobbe for ein FN­
leia verdsorden. Om Noreg skal vere med i internasjonale
operasjonar, skal ein ha eit klart FN­mandat. Nordområda
er definerte som vår strategiske hovudinteresse. Dette er
eit av dei områda som eg er sikker på at SV har spelt ei
vesentleg rolle for å få til. Dette er eit område som stor­
tingsgruppa til SV kjem til å prioritere å jobbe vidare
med.
Og det er klart, i ettertid av dramatikken som har vore
i Barentshavet dei siste dagane, at nettopp det å slå fast at
nordområda er vår strategiske hovudinteresse, er eit riktig
val. Kystvakta, som SV har framheva, og som ein til tider
har flirt av oss for, har fått bevist kor vesentleg ho er i for­
hold til norsk forsvars­ og tryggingspolitikk. Og erklærin­
ga slår fast at dette er eit område som skal styrkjast. Det
er ein av dei viktige grunnane til at eg er glad for at «tun­
ge» område i erklæringa er sånn fordi SV er med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [13:39:12]: Representanten
Elvik var innom noen viktige områder i det norske politis­
ke landskapet, men dessverre ikke noe av det som er den
store utfordringen for norsk næringsliv, nemlig stabile
rammevilkår og forutsigbarhet. Det er en kjensgjerning at
vi har et dyktig næringsliv, som i stor grad takler de ut­
fordringene den globale økonomien stiller det overfor.
Men de stadig skiftende politiske kursene i skattepolitik­
ken og endringene i regelverket i Norge er en større utfor­
dring. Det kan også skremme utenlandske investorer fra å
investere kapital i Norge.
Kan representanten fra SV nå garantere oss at vi skal
få større forutsigbarhet og stabilitet i næringspolitikken,
og at næringslivet i Norge ikke vil møte nye særnorske
regler med en ny regjering?
Åsa Elvik (SV) [13:40:17]: Eg håpar at representan­
ten Fostervold har forståing for at det ikkje er alle område
ein kan komme inn på i eit femminuttarsinnlegg, men næ­
ringspolitikk er eit av dei områda som eg har jobba mest
med og brenn mest for, og eg takkar for anledninga til å
svare på eit vesentleg spørsmål.
Det at vi no får ei fleirtalsregjering, er i seg sjølv stabi­
liserande, og gjer det i seg sjølv sikrare for næringslivet.
At vi seier at vi skal arbeide ope, at vi skal ta imot innspel,
at vi ønskjer konstruktive innspel frå opposisjonen vel­
kommen, betyr ikkje at vi skal gjere det vi ikkje vil. Det
betyr at gode argument tek vi imot, legg vi til grunn og
gjerne lyttar til. Næringslivet sjølv etterlyser stabilitet.
Det får dei med ei fleirtalsregjering. Men store delar av
næringslivet etterlyser òg ein statleg politikk som spelar
på lag med dei, ein meir offensiv politikk. Det gjeld kan­
skje spesielt næringslivet i distrikta. Det får dei med den­
ne regjeringa, og det skal dei få dei neste fire åra.
Jan Sahl (KrF) [13:41:23]: Representanten Åsa El­
vik var fiskeripolitisk talskvinne for SV i forrige periode
og var meget høyt på banen når det gjaldt kritikk av fiske­

2005
70 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
ripolitikken som den foregående regjering førte, og vars­
let en ny politikk med den nye regjeringen. Derfor har jeg
med spenning lest kapitlet i Soria Moria­erklæringen som
går på fiskeripolitikk. Jeg ser at nå skal det meste utredes.
Man er på ingen måte så skråsikker som man var før, og
det er etter mitt skjønn innebygd sterke motsetninger i er­
klæringen. Jeg vil be representanten Elvik forklare meg
følgende:
«Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver
tid fastsatte kvoten.»
Det har vært varslet.
«Regioner og kommuner, sammen med aktive fis­
kere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter innen­
for dagens deltakerlov.»
Det er etter mitt skjønn en nokså skarp motsetning.
Samtidig skal en altså ta 10 pst. av totalkvoten og fordele
til distriktene. Det har også vært varslet. Men en sier også
samtidig at alle skal få lov til å konkurrere om 10 pst.­kvo­
ten. Hvordan skal en få det til når en har fastlagte kvoter
pr. i dag?
Åsa Elvik (SV) [13:42:51]: Eg takkar også for anled­
ninga til å få snakke om fiskeripolitikk, som eg ikkje rakk
i mitt femminuttarsinnlegg.
Vi har ein fiskeripolitisk ny kurs. Det var noko av det
eg var veldig glad for då eg såg resultatet av forhandlinga­
ne på Soria Moria. Vi går frå det som var Svein Ludvig­
sens privatiseringspolitikk, der ein berre fokuserte på
lønnsemda til nokre av dei næringsaktørane som er i næ­
ringa i dag, utan forståing for kor vesentleg den næringa
er for små og store fiskerisamfunn.
Representanten Jan Sahl var ikkje alltid like høgmælt
når han snakka om fiskeripolitikk i førre periode. Eg øn­
skjer han hjarteleg velkommen til å vere høgmælt i denne
perioden. Eg har stor forståing for at det er lettare i oppo­
sisjon.
Når det gjeld privatisering, er det eit vanskeleg tema å
snu over dagen etter Svein Ludvigsen. Derfor er eg ufat­
teleg glad for at vi no får på plass ei løysing som ikkje
øydelegg for dei aktørane som er i næringa i dag, men
som samtidig slår fast at fisken i havet er fellesskapets res­
surs og ikkje enkeltindividas for evig og alltid.
Gunn Berit Gjerde (V) [13:44:20]: Eg vil òg følgje
opp med eit fiskeripolitisk spørsmål i og med at Åsa Elvik
har markert seg så sterkt som SVs fiskeripolitiske tals­
kvinne. Det går litt på det same som Sahl spurde om, men
litt meir konkret.
I regjeringserklæringa heiter det at det skal setjast i
gang ei brei utgreiing for å vurdere verknaden av struktur­
tiltaka som er innførte i fiskeriflåten, slik Åsa Elvik no re­
fererte til. Eg reknar med at Åsa Elvik er medverkande til
at dette står der. Det er mange fiskebåteigarar som er i
gang med å planleggje å kjøpe større båtar eller kontrahe­
re nye båtar, og som no er i villreie om dei skal tore å satse
på utskifting som kan sikre betre og tryggare arbeidsplas­
sar for fiskarane og ein tryggare økonomi. Betyr denne er­
klæringa frå Regjeringa at fiskarane må førebu seg på at
strukturtiltaka vert reverserte, slik at dei no må vente med
investeringane som dei har planlagt? Betyr erklæringa at
forslaget som den førre fiskeriministeren la fram ein av
dei siste dagane i regjering, om å slå saman også kystbåtar
i gruppe 1 og 2, vert stoppa?
Åsa Elvik (SV) [13:45:49]: Det som står i erklærin­
ga, betyr det som står i erklæringa, nemleg at ein skal få
ei utgreiing av konsekvensane av strukturtiltaka, og ein
skal få ei utgreiing av moglegheitene for å innføre tidsav­
grensing for alle former for kvotar, konsesjonar og delta­
kartilgang. Det er det som skal skje.
Frå SV si side har vi vore veldig tydelege på dette, og
det er til og med nedfelt i vårt arbeidsprogram at endrin­
gar i fiskeripolitikken skal ikkje setje dagens næringsak­
tørar i ein vanskeleg situasjon. Vi er opptekne av å finne
ei løysing der vi er sikre på at fisken i havet er fellesska­
pets eigedom, samtidig som vi har aktive næringsaktørar
som driv med fiskeri fordi det er klokt både for deira eigen
pengebok og for det samfunnet dei bur i.
Eg meiner at dagens fiskarar ikkje har grunn til bekym­
ring. Dette er ein stegvis prosess som eg er sikker på vil
føre til gode konklusjonar og gode løysingar for å foreine
mål både i forhold til næringsaktørane og i forhold til
kystsamfunna.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:47:10]: Norge
har fått en ny politisk kurs.
Den forrige regjeringen ønsket flere private skoler.
Den nye regjeringen ønsker å styrke fellesskolen.
Den forrige regjeringen tvang fram kutt i tjenestene til
eldre og ville sette flere tjenester ut på anbud. Den nye re­
gjeringen vil styrke grunnlaget for de offentlige tjenestene
til eldre.
Den forrige regjeringen svekket arbeidstakernes rettig­
heter og økte muligheten for midlertidige ansettelser. Den
nye regjeringen vil styrke arbeidstakernes rettigheter.
Den forrige regjeringen svekket virkemidlene for å
skape nye arbeidsplasser og kuttet i arbeidsledighetstryg­
den. Den nye regjeringen vil styrke innsatsen for nærings­
utvikling, styrke innsatsen mot arbeidsledighet og rette
opp kutt i arbeidsledighetstrygden.
Satsing på kunnskap, bedre eldretjenester og økt inn­
sats for arbeid var Arbeiderpartiets fremste budskap ved
høstens stortingsvalg.
Mye er dreid i gal retning under den forrige regjerin­
gen. Arbeidsledigheten er vokst betydelig. Viktige vel­
ferdstjenester er svekket. Fordelingen mellom dem som
har mye, og dem som har lite, er blitt dårligere. Derfor
trenger Norge en ny kurs. Regjeringen har varslet klare
endringer allerede i 2006.
Kommunenes økonomi, og med det fellesskapets mu­
lighet til å gi et godt skoletilbud til våre barn og et godt
tjenestetilbud til våre eldre, vil styrkes betydelig. Og her
ligger en grunnleggende prinsipiell forskjell mellom den
gamle og den nye regjeringen -- valget mellom å bruke
pengene til velferdstjenester eller bruke de samme penge­
ne til skattelette.

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 71
2005
Det er neppe mangelen på privat rikdom som er det
største problemet for de fleste av oss. Vi er derimot be­
kymret for kvaliteten på skolebygningene og undervis­
ningsmateriellet. Vi ser at foreldre og besteforeldre ikke
får nødvendig plass på sykehjem.
Vi gremmes over at kommunene ikke har råd til å ha
vann i svømmebassengene. Likevel valgte den forrige re­
gjering å bruke pengene til skattelette. Denne regjeringen
velger annerledes.
Forskjellen mellom regjeringsalternativene er selvsagt
ikke som mellom avgrunn og paradis. Det kommer til å
være mange uløste oppgaver også under denne regjerin­
gen. Og det vil ta tid å få fram forbedringene. Regjerin­
gens plattform gjelder for hele fireårsperioden. Det øko­
nomiske handlingsrommet bestemmer hvor fort vi kan gå
fram. Like fullt er skiftet av kurs avgjørende viktig. Vi ser
det i velferdspolitikken, og vi ser det også i næringspoli­
tikken -- i det grunnleggende spørsmålet om staten skal
være aktiv eller passiv.
Den gamle regjeringen overlot til markedet å mestre
utfordringene i næringslivet. Den nye regjeringen legger
opp til et samspill mellom næringsliv og myndigheter -- en
klarere strategi, en klarere vilje.
Norge har flere unike fortrinn for næringsvirksomhet.
På flere sektorer får vi likevel ikke den utvikling som er
mulig, bl.a. fordi de enkelte næringsaktørene hver for seg
ikke har nok kraft og nok tyngde. Skal da staten lene seg
tilbake, eller skal den bidra til å sette kurs, til å gi kraft og
til å gi tyngde?
Et av de beste eksemplene er reiseliv. Vi vet alle at det
er deilig å være norsk i Danmark. Men utlandet kjenner
ikke Norge. Da må myndigheter og næringsliv gå
sammen om en nasjonal reiselivsstrategi -- en felles sat­
sing, en offensiv markedsføring.
Det samme ser vi for fisk. Vi har et av verdens beste rå­
stoff. Men vi fryser ned fisken, fjerner vårt kvalitetsfor­
trinn og lar den bearbeides i Kina. Også her trenger vi en
nasjonal strategi, hvor vi tar tak i det som er vårt fortrinn,
nemlig ferskt råstoff av høy kvalitet. Og så må vi satse
-- sammen. Norsk oppdrettsnæring er et eventyr, men det
hadde ikke blitt skrevet uten en aktiv stat.
Vi ser det også i utenrikspolitikken. Norges fremste
strategiske utfordringer og interesser ligger i nordområde­
ne. Det må prege både vår utenrikspolitikk og vår innen­
rikspolitikk.
En aktiv politikk for næringsutvikling og bosetting
langs kysten av Nord­Norge er ikke et spørsmål om «hjelp
til Finnmark». Det er et spørsmål om å ivareta grunnleg­
gende nasjonale interesser og å utløse de fremste mulig­
hetene til nasjonal næringsutvikling innen olje og gass,
innen fiskeri og innen reiseliv.
Denne debatten viser endringer i det politiske landska­
pet, først og fremst med et nytt politisk tyngdepunkt, med
et avklart flertall av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
Dernest med Fremskrittspartiet som det største opposi­
sjonspartiet.
Det viktigste nye i denne debatten er likevel endringe­
ne mellom de gamle regjeringspartiene. Kristelig Folke­
partis leder har antydet en retning tilbake til sitt gamle jeg
og vilje til å ta imot statsministerens invitasjon til samar­
beid mellom regjering og opposisjon. Det er i seg selv et
positivt signal.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [13:52:14]: Jeg mener at repre­
sentanten var innom mange viktige spørsmål, men jeg
hadde likevel håpet at han også ville komme innom sam­
ferdselssektoren og hva den nye regjeringen ønsker å gjø­
re på samferdselssektoren.
Senest i dag kunne man på nyhetene høre at Statens
vegvesen, regionvegkontoret i Midt­Norge, vurderer å
sette ned fartsgrensene fordi veiene er så dårlige at de er
trafikkfarlige. Det er faktisk en utfordring at det på en rek­
ke veier er en enormt dårlig standard. Dette viser med ty­
delighet at vi står overfor veldig store utfordringer med
hensyn til de norske veiene. Regjeringen sier i sin erklæ­
ring at den skal satse på utbygging av våre veier i tråd med
stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen
av Nasjonal transportplan. Spørsmålet mitt til represen­
tanten blir om han mener at en ekstra milliard til veifor­
mål pr. år de neste ti årene vil være nok til å sikre Norge
skikkelige veier, og om han vil sørge for at man når målet
om null hardt skadde og drepte i trafikken.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:53:28]: Jeg er
klar over at representanten er ny, men må få lov til å minne
om at Fremskrittspartiet faktisk var med på de samlede
vurderingene av hvordan man skulle øke satsingen ved
behandling av Nasjonal transportplan.
Det er altså slik at den nye regjeringen har gjort det
klart at økt satsing på veier, både til investeringer, til drift
og til vedlikehold, er i tråd med stortingsflertallets vedtak
i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transport­
plan. Det er et klart utgangspunkt for denne regjeringen,
en helt annen vilje enn den tidligere regjeringen viste
både i sitt opplegg for Nasjonal transportplan og enda mer
i sitt opplegg til budsjett, hvor man ikke engang følger
opp sitt eget opplegg for Nasjonal transportplan.
Så vil den årlige satsingen måtte avveies innenfor de
samlede økonomiske rammene. Det skal Regjeringen
komme tilbake til, første gang i forbindelse med sin til­
leggsproposisjon til budsjettet.
Martin Engeset (H) [13:54:30]: Gjennom hele valg­
kampen og helt frem til valgdagen var de rød­grønne helt
konkrete på at de skulle gjennomføre en makspris i barne­
hagene på 1 750 kr fra 1. januar 2006. Vi som representer­
te regjeringspartiene, fikk til stadighet høre at det ikke var
mangel på penger, men mangel på vilje som var proble­
met. Men i Soria Moria­erklæringen som ble offentlig­
gjort fire dager før de rød­grønne overtok regjeringsan­
svaret, står det på side 44 at man skal
«innføre maksimalpris på 2250 kroner per måned fra
1. januar 2006».
Altså er en økt kostnad på 500 kr i måneden, eller
6 000 kr pr. år for dem som har ett barn, plutselig blitt pri­
sen for de rød­grønnes overlagte løftebrudd. Når de rød­

2005
72 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
grønne allerede før de kom i regjering oppdaget at deres
løfte ikke var gjennomførbart, må de åpenbart ha vært
klar over dette også i valgkampen. Man forsøkte med fullt
overlegg å lure velgerne.
Mitt spørsmål til representanten Schjøtt­Pedersen blir
da: Hvilke andre valgløfter er det som man nå bare må se
bort fra?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:55:53]: Et
gammelt norsk ordtak sier at på seg selv kjenner man an­
dre. Jeg er klar over at Høyre har forlatt mange av sine løf­
ter som de hadde før forrige valg. Jeg er også klar over at
det var en betydelig avstand mellom det som stod i den
forrige regjerings grunnlag, og det som ble virkeliggjort.
Men det som denne regjeringen har gjort, er å legge
fram for Stortinget at man helt konkret, fra 1. januar 2006,
innfører en maksimalpris på 2 250 kr. Det er en konkret
oppfølging. Den kommer til å følges direkte opp i det bud­
sjettet som skal presenteres i begynnelsen av november.
Så gjør man det videre klart at en maksimalpris på
1 750 kr i 2005­kroner skal innføres når full barnehage­
dekning er nådd, senest ved utgangen av 2007. Jeg føler
meg helt sikker på at den norske befolkning ser det som
en klar forbedring når det gjelder kostnadene i forhold til
barnehagene, i motsetning til at den avtroppende regjerin­
gen faktisk ikke har lagt opp til noen reduksjon av barne­
hageprisene neste år, snarere tvert imot.
Jan Sahl (KrF) [13:57:06]: Til representanten Karl
Eirik Schjøtt­Pedersen vil jeg si at når det gjelder den for­
rige regjeringens oppfølging av Sem­erklæringen, har vi
fullt ut oppfylt våre løfter når det gjelder samferdsel. Vi
har sågar overoppfylt det på en del områder. I så måte har
den nye regjeringen et ganske stort ansvar for å oppfylle
sine løfter i forbindelse med det budsjettet som snart skal
legges fram når det gjelder Nasjonal transportplan, der
man skulle gå 2 milliarder kr høyere opp på banen enn vi
lovte i forbindelse med den samme planen.
Så til Soria Moria­erklæringen, der man sier at man
ikke skal konkurranseutsette flere persontrafikkstreknin­
ger på jernbanen. Jeg vil vise til at vi har hatt én strekning
ute, nemlig Gjøvik­banen. Hvem vant den? Jo, NSB vant
den til en billigere pris og med bedre materiell enn det de
har kjørt med før. Hva er så årsaken til at man ikke vil prø­
ve nye strekninger når man beviselig tjener penger? Totalt
sett har vi spart ca. 800 mill. kr på vår konkurranseutset­
ting, som nå er lagt inn i budsjettet i forhold til nye satsin­
ger. Hva vil Arbeiderpartiet gjøre med det?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:58:34]: En del
land har prøvd seg på en omfattende grad av konkurranse­
utsetting innenfor samferdselssektoren, altså økt privati­
sering av samferdselstilbud når det gjelder jernbane. Det
har ikke vært noe vellykket prosjekt. Vi har f.eks. i Stor­
britannia sett at det har klare negative virkninger. Jeg ser
ingen grunn til at man skal gå videre på å skulle forsøke å
gjøre de samme feilene også i Norge. Derfor synes jeg det
er en avklarende og presis formulering som står i Regje­
ringens grunnlag, at man ikke vil legge til rette for kon­
kurranseutsetting på nye persontrafikkstrekninger. Det gir
en sikkerhet i forhold til at det er et stabilt grunnlag for å
legge til rette for gode løsninger gjennom NSB og på den
måten sikre et godt tilbud til befolkningen, i stedet for å
gå løs på forsøk som vi i liten grad vet resultatene av.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Sandberg (FrP) [13:59:36]: La meg først få lov
til å kommentere det som ble sagt i forrige replikkrunde,
hvor Schjøtt­Pedersen kommenterte at Fremskrittspartiet
stod sammen med Arbeiderpartiet når det gjaldt Nasjonal
transportplan. Det er jo riktig. Men det var selvfølgelig
etter at Arbeiderpartiet hadde stemt ned Fremskrittsparti­
ets betydelig større satsing på veg -- slik at det er sagt.
Representanten Siv Jensen fremmet på vegne av Frem­
skrittspartiet to gode forslag tidligere i dag. De har til dels
fått noen kommentarer fra andre representanter. Når jeg
har lyttet til det, virker det særlig fra Senterpartiets og Ar­
beiderpartiets side som om den lovfestede retten til de eldre
om eldreomsorgstjenesten er et brudd på tilliten til lokale
politikere, og at det er det eneste argumentet de har. Jeg
tolker det slik at for disse partiene veier lojaliteten opp til
lokalpolitikerne mer enn å få gode og lovfestede omsorgs­
tjenester for de eldre. Det må jo være tolkningen når de
samme partiene ser bort fra lokalpolitikerne og lojaliteten
og tilliten til dem når det gjelder barnehagene. For det er
akkurat det samme disse partiene gjør i forhold til det.
Jeg har lyst til å drive litt voksenopplæring i forhold til
det Fremskrittspartiet ønsker seg. For det er jo ikke slik
som representanten Meltveit Kleppa nevnte tidligere i dag
om en 80 år gammel kone fra Finnsnes, som for øvrig har
tilhørighet i Lenvik kommune. Med vårt system ville den
80 år gamle konen i Finnsnes uansett hatt et tilbud. Det
som hadde vært sikret med vårt system, er at den konen
hadde fått sine ressurser, og det er vi alle interessert i. Vi
hadde sikret at den 80 år gamle konen hadde fått midlene
sine, og det er det som har vært debatten i denne sal og i
norsk politikk i 20 år -- ansvarspulverisering. Vi ser nesten
daglig at eldreomsorgen svikter fra kommune til kommu­
ne, og så er det ingen som tar ansvaret. Fremskrittspartiet
har funnet en modell som vil sikre at når vi ønsker mer
midler til eldreomsorgen, så skal pengene følge brukeren.
Så mye som jeg vet om Lenvik kommune og Finnsnes, så
er jeg sikker på at Lenvik kommune sannsynligvis hadde
blitt den som hadde levert tjenesten til den 80 år gamle ko­
nen uansett, men da hadde pengene vært kanalisert til rik­
tig plass. Det er det som er poenget.
Om den erklæringen som ligger på bordet her nå, kan
en si at de aller fleste partiene nok ville ha kunnet levert
en slik type erklæring. Det er veldig mye videreutvikling,
videreføring, styrking, samarbeid, sikring, legge til rette
og satse på -- fine ord som vi har hørt i denne sal og i norsk
politikk i all tid. Realitetene kommer på bordet når denne
regjeringen legger fram sitt reviderte budsjett. Da vil alle
se at det vil bli mindre valgfrihet for folk. Skatte­ og av­
giftsøkningene vil bli enorme for folk flest, uavhengig av
om de har sagt at skattenivået fra 2004 skal holdes. Vi vil
få en SVs innvandringspolitikk som er ganske klar i er­

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 73
2005
klæringen: Nå skal vi liberalisere enda mer. Og mitt
spørsmål kunne gjerne ha vært: Hvor mange skal vi nå ta
imot, selv om vi har strammet inn over tid? Vi har ikke
greid å integrere de menneskene som er tatt inn over tid,
og nå skal det altså økes igjen.
Denne regjeringen har erklært at nå skal de ha kampen
mot arbeidsledighet høyest på dagsordenen. Ja, det er den
samme kampen som Arbeiderpartiet har ført tidligere,
som har ført til meget høy arbeidsledighet. Vi har noen
rapporter i dag som tilsier at tiltaksplasser, som er medi­
sinen til denne regjeringen for å redusere arbeidsledighe­
ten, er direkte passiviserende. Men det er klart at jeg ser
jo at denne regjeringen er nødt til å ha på plass flere til­
taksplasser, for arbeidsledigheten vil øke. Innstrammin­
gen i norsk næringsliv vil bli av en slik art at de ikke har
råd til å ha folk ansatt. Den forrige Stoltenberg­regjerin­
gen sørget nesten for at norsk næringsliv ble utkonkurrert.
Nå er det den norske arbeidstakeren som skal utkonkurre­
res med den nye regjeringens plattform. Det er min spå­
dom, og det blir trist å se at så skjer.
Det skal satses på kommunesektoren, og det skal være
frie inntekter, igjen i forhold til lokaldemokratiet. Jeg vil
gjerne spørre Regjeringen: Bergen kommune arvet 900
mill. kr i gjeld fra Arbeiderpartiet. Når de nå får økte over­
føringer, får de betale ned gjelden? Eller skal de satse på
eldre og skole?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [14:05:12]: Representanten
Sandberg avslutta med eit spørsmål. No er det mitt privi­
legium som replikant å stille spørsmål. Det går på det
Sandberg starta med, nemleg grunngjevinga for kvifor
Framstegspartiet gjorde det dei gjorde under behandlinga
av Norsk transportplan. Er vi då i den situasjonen at no
skal vegmilliardane flagre gjennom lufta utan noko som
helst resultat? For ser vi på den perioden vi har lagt bak
oss, så hadde Framstegspartiet eit samferdselsforslag på
vegbudsjettet på mange titals milliardar kr som det aldri
vart gjennomført noko av. Trass i tre statsbudsjettforlik
med den då sitjande regjeringa greidde nesten ikkje Fram­
stegspartiet å få til nokon ting. Det kunne dreie seg om
200--250 mill. kr totalt.
Så var dei med i eit fleirtal under behandlinga av trans­
portplanen som gav auka satsing på både veg, jernbane og
kollektivtransport. Vil Framstegspartiet i sin samferdsels­
politikk stå fast på det? Eller skal det no vere dei litt op­
portunistiske vegmilliardane som skal sveve gjennom luf­
ta, utan noko konkret resultat?
Per Sandberg (FrP) [14:06:25]: Fremskrittspartiet
betrakter det aldri som populisme å virkeliggjøre satsing
på veg. Det ser vi som en nødvendig satsing. Det vil aldri
bli populisme fra vår side.
Når det handler om Norsk transportplan, og det at vi
havnet ned på et subsidiært standpunkt der, var det for å sik­
re noen midler til veg. Men så ser vi at den regjeringen som
gikk av, ikke har fått på plass disse midlene. Nå ser jeg at
den nye regjeringen skal få på plass en milliard -- forhåpent­
ligvis, det gjenstår å se. Men den milliarden som den nye
regjeringen får på plass, er jo bare nok til å holde det dårlige
nivået på plass. Det ligger prosjekter for én milliard i Veg­
vesenet, men de mangler midlene til nye prosjekter.
Det er jo ikke noe problem å satse på samferdsel i Nor­
ge. Det er fullt av maskiner og entreprenører i Europa, og
det er bare å hente dem inn. Det vil ikke få noen påvirk­
ning på norsk økonomi overhodet.
Trond Helleland (H) [14:07:37]: Jeg skjønner at re­
presentanten Sandberg er i en glidende overgang mellom
kommunalpolitikken og samferdselspolitikken, men det
er fortsatt tre kvarter til han velges til leder av samferd­
selskomiteen. Så vi venter litt med det.
Det Per Sandberg var opptatt av i innlegget sitt, var å
forsikre om at kommunenes handlefrihet ville bestå med
Fremskrittspartiets stykkprispolitikk. Jeg tror ikke det er
her hovedproblemet ligger når det gjelder Fremskrittspar­
tiet. Hovedproblemet er den hemningsløse pengebruken.
I forrige periode svidde Fremskrittspartiet av flere titalls
milliarder kroner ekstra i sine alternative budsjetter. I til­
legg fremmet partiet forslag om en lang rekke kost­
nadskrevende tiltak som aldri ble lagt inn i budsjettet. Re­
sultatet av en slik politikk ville ha redusert handlefriheten.
Den ville ha redusert handlefriheten for barnefamilier, for
folk med boliglån, for næringslivet og for kommuner.
Denne politikken ville ha fjernet handlefriheten gjennom
en usosial eksplosjon i rentenivået. Hvor høy rente er re­
presentanten Sandberg villig til å godta for å få gjennom­
ført Fremskrittspartiets politikk?
Per Sandberg (FrP) [14:08:44]: Det var kjente ord
fra Høyre. Det er veldig interessant at det kommer fra
Høyre, som har sittet i regjering. Jeg vil gjøre oppmerk­
som på at det ene året da Fremskrittspartiet foreslo å bru­
ke 5 milliarder kr mer enn det den avgåtte regjeringen
gjorde, kom den samme regjeringen tilbake i revidert bud­
sjett året derpå og brukte akkurat de 5 milliarder kr som
Fremskrittspartiet hadde foreslått. Hvis dette var det som
liksom var «den hemningsløse pengebruken» fra Frem­
skrittspartiets side, innrømmer representanten Helleland
altså at den avgåtte regjeringen også har vært hemnings­
løs i sin bruk av oljemidler.
Fremskrittspartiet har alltid hatt balanse i sine budsjet­
ter -- vi har alltid hatt balanse i våre budsjetter. Vi har til
og med gått til det skritt å la Statistisk sentralbyrå beregne
konsekvensene av våre statsbudsjetter. De er ikke i nærhe­
ten av det resultatet som Trond Helleland ønsker å gi ut­
trykk for.
Vi tror at vi helt sikkert ville ha skapt en vekst og en
utvikling med vår politikk og våre budsjetter som ville ha
vært av en helt annen karakter enn det den avgåtte regje­
ringen fikk til, og -- selvfølgelig -- også enn det den på­
troppende regjeringen vil få til. Men det gjenstår å se. Det
kommer nye valg senere. Kanskje får også Fremskritts­
partiet prøvd å sette sin politikk ut i virkelighet.
Karin Andersen (SV) [14:10:04]: Jeg forstår at re­
presentanten Sandberg er litt irritert og fortvilet over sin

2005
74 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
nye posisjon i Stortinget. Han har mistet jokerposisjonen
og muligheten til å påvirke norsk politikk. Det hører vi litt
på tonen.
Per Sandberg sa i sitt innlegg nå at omtrent alle partier
kunne ha levert denne erklæringen. Min påstand er: Det
kunne i hvert fall ikke Fremskrittspartiet. Det gjelder sær­
lig på ett område, for det er ett område hvor Fremskritts­
partiet skiller seg ut fra alle andre partier i Norge. Det
gjelder miljøpolitikken. Fremskrittspartiet er det eneste
partiet i Norge som mener at de har rett til å gamble med
livsgrunnlaget til alle kommende generasjoner, ved å føre
en hemningsløs politikk når det gjelder forurensning og
særlig klima.
Jeg har behov for å spørre Fremskrittspartiet om de vir­
kelig mener det alvorlig når de sier at Norge i dag er så fat­
tig, og at flertallet i Norge i dag er så fattige at vi ikke har
råd til å sikre CO 2 ­rensing av gasskraftverk, som kan
være det ene grepet som virkelig betyr noe for å kunne
stagge det galopperende klimaproblemet vi har i verden i
dag.
Per Sandberg (FrP) [14:11:23]: Jo, Norge har råd til
det. Det er jo det som har ligget som en grunnfjøl i Frem­
skrittspartiet, også når vi har prøvd å framskynde bygging
av varmekraftverk. Vår grunnleggende tro på å få til CO 2 ­
rensing på riktig måte er knyttet til satsing på forskning.
Det er å satse på forskning og tekniske løsninger for å få
det raskest mulig på plass. Jeg tror faktisk at hvis vi hadde
fått på plass et varmekraftverk eller et gasskraftverk på et
tidligere tidspunkt, kunne forskning og utvikling ha
skjedd på det stedet hvor dette verket stod. Da hadde vi
hatt rensing på plass mye raskere.
Fremskrittspartiet har tatt til orde for å satse milliarder
av kroner på infrastruktur for raskest mulig å få dette på
plass, slik at Norge kan stå i front også for den type forsk­
ning og utvikling som gjelder rensing. Da ville vi ha vært
i førersetet for miljøsatsing også når det gjelder CO 2 ­ren­
sing. Nå er vi slett ikke det, for nå leverer vi jo bare gassen
fra oss til alternative gasskraftverk ute i Europa som slett
ikke har som formål å satse på CO 2 ­rensing med tanke på
miljøet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Sahl (KrF) [14:12:42]: Det var knyttet stor
spenning til Soria Moria­erklæringen og den nye regjerin­
gens politikk. I sin erklæringstale til Stortinget i går uttal­
te statsministeren følgende:
«Vi vil endre politikkens innhold, og vi vil endre
politikkens form.»
Når det gjelder nordområdepolitikken, som jeg vil be­
røre i mitt innlegg, så må det nok handle mer om form­
endring enn om innholdsendring. Jeg konstaterer med til­
fredshet at den nye regjeringen stort sett viderefører Sam­
arbeidsregjeringens nordområdepolitikk.
En god distriktspolitikk avhenger av politikken på
mange områder. Landbruk, fiskeri, energi og samferdsel
er særlig vesentlig i denne sammenheng. Det samme gjel­
der også kommunenes evne til tilrettelegging og oppgave­
løsning. Jeg hilser økningen i kommunenes frie inntekter
velkommen, men jeg deler journalist Ole P. Pedersens be­
kymring i det siste Kommunal Rapport, der han sier at det
er viktig at mer penger «brukes til et bedre tilbud til bru­
kerne -- og ikke går bort i lavere effektivitet og større
slakk».
Avstandskostnader er en av de største utfordringene
for næringslivet i Nord­Norge. Gode og hensiktsmessige
transportløsninger er nødvendig for bosetting og nærings­
liv. Når det gjelder samferdsel, har den avgåtte regjerin­
gen oppfylt alle sine økonomiske løfter i Sem­erklærin­
gen, og vi har lagt fram et samferdselsbudsjett i tråd med
våre lovnader for den nye Nasjonal transportplan­perio­
den. Så får vi vente på tilleggsbudsjettet fra den nye regje­
ringen for å se om det kommer 2 milliarder kr ekstra, i tråd
med deres lovnader i Nasjonal transportplan.
Senterpartiet forhåndsannonserte at en rød­grønn re­
gjerings mål skulle være å flytte 6 000 statlige arbeids­
plasser ut av Oslo de fire neste årene, og de mente at det
var et ufravikelig prinsipp at alle nye statlige etater som
etableres, skal legges utenfor Oslo. I Soria Moria­erklæ­
ringen er dette redusert til at Regjeringen vil «utrede om
deler av eksisterende statlig virksomhet kan lokaliseres
utenfor Oslo». I tillegg står det at Regjeringen vil «evalu­
ere gjennomførte utflyttinger av statlige virksomheter».
Her kan det se ut til at Senterpartiet har måttet gi tapt for
Arbeiderpartiet og SV, som begge har programfestet nei
til utflytting av allerede eksisterende arbeidsplasser. På
dette punktet vil det være nyttig med en avklaring av Re­
gjeringens egentlige standpunkt.
Fisken har vært grunnlaget for bosetting og næringsliv
langs kysten i uminnelige tider. På fiskeriområdet har de
rød­grønne varslet en kraftig omlegging av politikken i
valgkampen. Skråsikkerhet i valgkampen er nå byttet ut
med opprettelsen av et bredt sammensatt hurtigarbeiden­
de utvalg som skal evaluere strukturtiltakenes virkninger,
noe som for øvrig er helt i tråd med det et samlet storting
bad om i vår. Det antydes videre en form for tidsavgren­
sing på kvoter, noe Kristelig Folkeparti allerede har ved­
tatt og programfestet og ønsker velkommen. La meg un­
derstreke at Kristelig Folkeparti vil gå inn i evalueringen
av strukturtiltakene med et åpent sinn. Vi ser også nød­
vendigheten av å justere kursen på noen områder.
For å kunne forvalte fiskeressursene godt må vi samar­
beide nært internasjonalt, ikke minst med Russland. Vi ser
i dag et klart felles behov for økt kontrollinnsats for å av­
dekke overfiske og ulovlig fiske. Det er et økende pro­
blem, og samarbeidet her må bli bedre. Dette er aktuali­
sert av de siste dagers hendelser rundt den russiske tråle­
ren «Elektron».
I forbindelse med stortingsbehandlingen av nordom­
rådemeldingen i vår var det bred enighet om at framtidens
muligheter finnes i nord, og at vi må utnytte de ressursene
som finnes i området på en måte som er bærekraftig og
miljøvennlig. Kristelig Folkeparti mener at oljeutvinning
ikke skal foregå i sårbare naturområder der miljøhensyn
taler for at oljeutvinning er uforsvarlig. Petroleumsfrie so­
ner må derfor opprettes for å sikre slike områder et lang­
siktig vern mot oljevirksomhet.

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 75
2005
Samtidig mener vi i Kristelig Folkeparti at det er viktig
å utnytte ressursene på sokkelen. I Soria Moria­erklærin­
gen slås det fast at Regjeringen vil sluttføre den 19. kon­
sesjonsrunde som forutsatt. De rød­grønne er også enige
om at det i Nordland VI ikke skal igangsettes petroleums­
virksomhet i denne perioden, noe Kristelig Folkeparti
støtter. Vi avventer forvaltningsplanen og er glade for at
Regjeringen vil ta Stortinget med i debatten når den ende­
lige vurderingen skal gjøres.
Det står mange fine ord i Soria Moria­erklæringen om
at den nye regjeringen ser nordområdene som Norges vik­
tigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.
Dette er løfterike ord for landsdelen, og vi håper ordene
blir omsatt i handling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [14:17:52]: Representan­
ten Sahl prata varmt om bl.a. samferdsel som ein viktig
føresetnad for busetjing, næringsliv og levande distrikt.
Samstundes sa han at den førre regjeringa hadde oppfylt
sine løfte i Sem­erklæringa. Men faktum er jo at denne re­
gjeringa gjekk av med eit etterslep på nesten 3,5 milli­
ardar kr i forhold til det som var ambisjonen i Norsk trans­
portplan. Med andre ord: Det var nesten ikkje fnugg av
satsing på samferdsel i førre periode.
I det budsjettforslaget som no ligg føre av den førre re­
gjeringa, er det òg eit stort gap opp åt det som ligg i den
noverande transportplanen. Meiner Sahl at den førre re­
gjeringa førte ein offensiv samferdselspolitikk i tråd med
det som ein her legg stor vekt på?
Jan Sahl (KrF) [14:18:57]: Det er ikke noe uvanlig
at ulike regjeringer opp gjennom historien har gitt større
løfter enn dem de har klart å oppfylle. I så måte har vi lig­
get etter løftene i Nasjonal transportplan i periode etter
periode, for det er enklere å gi løfter enn å oppfylle dem.
Det som er realiteten når det gjelder vår regjering, er at
vi hvert år har økt samferdselsbudsjettet betraktelig, og at
vi har «all time high» satsing på samferdsel i det budsjet­
tet som nå er lagt fram. Vi har oppfylt våre løfter i Nasjo­
nal transportplan. Det som nå blir spennende, er om det
kommer 1 milliard kr i pluss til jernbane og 1 milliard kr
i pluss til vei når den nye regjeringen nå skal legge fram
sitt budsjett. Det skal vi følge nøye med på. Og kommer
det ekstra penger, skal vi også være med på å bruke de
pengene.
Henning Skumsvoll (FrP) [14:20:05]: Jeg er enig
med representanten Sahl i at styrking av næringslivet i
nordområdene er veldig viktig. Det samme er samferd­
selssatsingen, som vil ha betydning for næringslivet både
i nordområdene og i landet for øvrig. Det er Fremskritts­
partiet helt enig i. Der vi imidlertid er litt uenig med de
fleste partiene, gjelder utbyggingen av hovedveinettet i
Norge, som går for langsomt. Med dagens utbyggingstakt
vil det ta ca. 60 år for å få et tilfredsstillende hovedveinett.
Standarden er også dårlig.
Spørsmålet er derfor: Vil Kristelig Folkeparti arbeide
aktivt for en hurtigere utbyggingstakt og for en bedre vei­
standard i kommende budsjettår? Minstekravet blir at det
bygges så brede veier at det kan anlegges midtskillere,
noe som beviselig vil gi mer trafikksikre veier.
Jan Sahl (KrF) [14:21:07]: For Kristelig Folkeparti
er samferdsel et viktig satsingsområde. Og som jeg sa i
svaret mitt på den forrige replikken, har vi levert et sam­
ferdselsbudsjett nå som har «all time high» satsing både
på bane og på vei.
Fremskrittspartiet står her alene om sin satsing på sam­
ferdsel, som vi dessverre ikke har fått mulighet til å se bli
realisert. Det er altså foreløpig kun papirpenger, slik som
jeg ser det.
Når det gjelder veier med midtskillere, er det klart at vi
skal bygge slike veier der det trengs. Det trengs ikke over
hele landet. Det har noe å gjøre med den trafikkmengden
som totalt sett er på veien.
Når det gjelder hovedveinettet, er det nå lagt klare pla­
ner for en styrking både av den tverrgående E6 gjennom
landet og de øvrige stamveiene. Kristelig Folkeparti skal
være med på en fortsatt satsing på samferdselssektoren i
årene som ligger framfor oss.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:22:40]: Gjennom inter­
nasjonale avtaler og konvensjoner har Norge rettigheter i
og forvaltningsansvar for et hav­ og sokkelområde som er
mer enn seks ganger større enn Fastlands­Norge. Norge er
Europas største havstat. Nordområdenes militærstrategis­
ke betydning er i tradisjonell forstand redusert, men de
nordlige havområdene er økonomisk sett viktigere enn
noen gang. Nordområdene rommer enorme og økono­
misk viktige ressurser som vil være bunnplanken i Norges
framtidige økonomi. Både de fornybare ressursene og
landressursene i området skaper grunnlag for både ener­
giproduksjon og annen næringsvirksomhet. Nord­Atlan­
teren er i tillegg en viktig transportvei. I tillegg til ressur­
sene i form av olje, gass og fisk er det store miljøutford­
ringer i nord. Barentshavet har et unikt artsmangfold og er
et av de mest produktive havområdene i verden.
Selv om nordområdene i mange år har bydd på kreven­
de utfordringer og muligheter, har Norge de siste årene
manglet en helhetlig tilnærming til nordområdene. Jeg er
derfor svært glad for at statsministeren og den nye regje­
ringen i sin tiltredelseserklæring så klart understreker at
nordområdene vil være Norges viktigste strategiske sat­
singsområde i årene som kommer.
Det har vært et klart krav fra Senterpartiet i Soria Mo­
ria­forhandlingene at vi skulle få en nyorientering og en
videreutvikling av den utenrikspolitiske og forsvarsmes­
sige satsingen i nord.
De konfliktfylte ressurspolitiske hendinger vi har hatt
de siste dagene, med Kystvaktens jakt på den russiske trå­
leren «Elektron», som også flere representanter har nevnt
i sine innlegg, er dessverre ikke noe nytt fenomen. Det er
gjennom flere år dokumentert et betydelig russisk overfis­

2005
76 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
ke i Barentshavet, noe som direkte går ut over norske
fiskeriinteresser, herunder norske fiskeres ressurstilgang
og deres økonomi. Situasjonen understreker sterkt beho­
vet for å styrke arbeidet med å hevde norsk suverenitet og
for å sikre kontroll med og bærekraftig forvaltning av de
rike ressursene i nord.
Som sagt: Det militære trusselbildet har endret seg,
men vi har likevel et stort og betydelig ansvar for å sørge
for stabilitet og sikkerhet i egen region. Vi må oppretthol­
de et troverdig og relevant forsvar, som et signal til om­
verdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer lig­
ger, og som en garanti for at vi tar våre forpliktelser for ut­
øvelse av vår territorielle sikkerhet på alvor. Det er knyttet
enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og
vi kan ikke se bort fra at vi kan bli utsatt for politisk press.
Vi ser at en ressurskonflikt lett kan få politiske undertoner
og øke presset mot Norges rettigheter i vid forstand. Der­
for er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre
medlemsland i NATO. Vi må derfor ikke slakke på krave­
ne om effektiv ressurskontroll i havområdene i nord. Det
faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av hav­
områdene, gjør oppgaven enda mer krevende. Det er som
sagt derfor viktig med en forsvarspolitikk hvor tilstede­
værelse i nordområdene prioriteres høyere enn det som
har vært gjort de siste årene. Vi er nødt til å øke den sjø­
militære tilstedeværelse, og vi er nødt til å øke bevilgnin­
gene til Kystvakten for å få flere havgående patruljedøgn.
Det vil styrke både ressurskontrollen og beredskapen. Det
må også være et mål at et kystvaktskip skal kunne nå fram
til havarerte skip eller andre mål innen fem timer.
Det er også store miljøutfordringer knyttet til ekspor­
ten av olje fra Nordvest­Russland langs norskekysten. I
tillegg til å styrke Kystvakten må vi sørge for å legge sei­
lingsleden lenger fra kysten og utvikle en oljevernbered­
skap som er tilpasset de krevende klimatiske forholdene i
nord. Samarbeidet med Russland, som har vært godt i
mange år, må intensiveres. Senterpartiet ønsker imidlertid
også å utvikle samarbeidet i nordområdene mot de andre
nasjonene som har miljø­ og næringsinteresser rundt
Nordpolen. I tråd med Soria Moria­erklæringen, hvor det
påpekes at Regjeringen vil gjennomføre nordområdedia­
loger med alle de viktigste statene som har interesser i
nord, vil vi be Regjeringen vurdere Senterpartiets forslag
om en nordatlantisk ressursorganisasjon -- vi har kalt den
NARO -- en samarbeidsorganisasjon mellom bl.a. Norge,
Russland, USA, Canada, Island og Danmark, hvor sikte­
målet er å alliere seg med stater som har felles interesser
og utfordringer innenfor miljø og næring i nordområdene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [14:27:41]: Det er prisver­
dig at Brekk tar opp problemene i nordområdene, ikke
bare når det gjelder miljø og forsvar, men også når det
gjelder ressursene.
Jeg har flere ganger hørt Brekk, som jo er en sentral re­
presentant i Senterpartiet, ved flere anledninger påpeke
hvor viktig det er å ta vare på landbruket i Norge. I de fora
jeg har hørt ham, har han faktisk fullstendig glemt fisken.
Dette gjør meg som representant fra Vestlandet litt frus­
trert. Så viktig er landbruket for Brekk at han er villig til
å forhandle vekk fisken og fiskeforedlingen i Norge. Det
bekymrer meg selvsagt, både som representant fra Vest­
landet og som en som snakker for Kyst­Norge, både Vest­
og Nord­Norge, der den store verdiskapingen skjer. Der­
for må jeg spørre: Kan man forvente fra Senterpartiet de
neste fire årene at primærnæringene blir ulikt behandlet
og prioritert forskjellig? Eller -- sagt med andre ord -- er
det en fordel å lukte fjøs framfor å lukte fisk i de neste fire
årene?
Lars Peder Brekk (Sp) [14:29:20]: Nå er det jo slik
at det kan være ulik lukt fra ulike personer, så jeg skal ikke
kommentere det noe videre.
Jeg synes det er interessant at en tar opp spørsmålet om
hvorvidt det går an å ha to tanker i hodet samtidig, for det
er det representanten Woldseth spør om.
I den første Bondevik­regjeringen, der jeg var fiskeri­
minister, var det et sentralt poeng å ha to tanker i hodet
samtidig, de to primærnæringene. Den ene var den offen­
sive holdningen for fiskerinæringen i forhold til WTO.
Den andre var den defensive holdningen: å sikre interes­
sene til landbruket innenfor WTO. Og det er fullt ut mulig
fortsatt å ha den samme tenkningen med seg videre. Vi er
veldig opptatt av at vi skal ivareta de store interessene
knyttet til landbruk, for å sikre distriktene, for å sikre ar­
beidsplasser. Men vi er også veldig opptatt av å sikre de
offensive interessene som gjelder markedsadgang for fisk.
Den regjeringserklæringen som er utarbeidet på Soria
Moria, ivaretar det fullt ut.
Petter Løvik (H) [14:30:41]: Eg synest det er inte­
ressant at Brekk her tar opp viktige sider ved fiskeripoli­
tikken. Det er heilt klart at ein aktiv og god fiskeripolitikk
er noko vi blir stadig meir avhengige av i ein stadig meir
internasjonal marknad.
Det som eg har lyst til å få utdjupa litt vidare, er ein del
utsegner som både kom før valet og har kome etter valet,
om dette med kvotefordeling. Det er eit spørsmål som har
skapt veldig stor diskusjon langs heile kysten. Den tidle­
gare regjeringa, som no diverre er gått av, og fiskeriorga­
nisasjonane har vore heilt einige om at å ha stabilitet
mellom dei ulike flåtegruppene er noko som har vore ein
verdi i seg sjølv. Det blir trekt i tvil om den nye regjeringa
og Brekk vil følgje opp dette.
Eit spørsmål til: Det er også sagt i Soria Moria­erklæ­
ringa at distriktskvoteordningane skal forsterkast og ta­
kast meir aktivt i bruk. Kan Brekk utdjupe også litt om
dette?
Lars Peder Brekk (Sp) [14:31:57]: For det første
har jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for at Soria Moria­
erklæringen er så omfattende når det gjelder fiskeripoli­
tikk. Det er glimrende at en så viktig distriktsnæring har
vært tatt så på alvor, og at det ligger så klare føringer for
den videre utviklingen i Soria Moria­erklæringen.

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 77
2005
En aktiv og god fiskeripolitikk er viktig både for å sik­
re lønnsomhet og for å sikre utvikling i alle deler av lan­
det. Jeg har lyst til å understreke at en del av målsettingen
med den politikken som er nedfelt i Soria Moria­erklærin­
gen, er at fiskeripolitikken på nytt skal få en distriktspoli­
tisk betydning.
Når det gjelder spørsmålet om kvotefordeling, er det et
element som fiskeriministeren må utvikle videre. Men det
er ikke nedfelt noen endringer i kvotefordelingen mellom
hav og kyst i det dokumentet.
Når det gjelder distriktskvoteordningen, er det slik at
den vil bli vurdert av det hurtigarbeidende utvalget, som
en del av det å utvikle en ny og bedre strukturpolitikk.
Modulf Aukan (KrF) [14:33:22]: Lars Peder Brekk
kom inn som eit friskt pust som statsråd i Bondevik I­re­
gjeringa. No vert rolla ei litt anna, med å forsvara den nye
regjeringa sin politikk. Det kan til tider verta krevjande.
Eit par konkrete spørsmål når det gjeld næringspolitik­
ken: Vil næringspolitikken framleis ha element av mog­
legheiter for å avsetja midlar til produktutvikling for den
einskilde bedrifta? Eg tenkjer da på skatteFUNN­ordnin­
ga. Vil ho verta vidareført?
Det står mykje om openheit i forhandlingane, både i
dokumentet frå Soria Moria og i det som vi fekk høyra i
går. Ser ikkje Lars Peder Brekk moglegheita for at dersom
ein går for langt, vil ein svekkja sine eigne posisjonar?
Det har vore ein del kritikk av den førre regjeringa for at
ein har vore for lite open. Ser ein den faren?
Lars Peder Brekk (Sp) [14:34:47]: Jeg takker for
representanten Aukans karakteristikk av den korte perio­
den jeg fikk anledning til å være fiskeriminister i den førs­
te Bondevik­regjeringen. Jeg håper også at jeg kan bidra
til frisk pust og frisk debatt i denne salen nå.
Jeg er veldig opptatt av næringspolitikk, og kan bare
svare umiddelbart at ordningen med skatteFUNN skal vi­
dereføres.
Når det gjelder spørsmål om åpenhet og WTO, tror jeg
det er riktig at en har en større grad av åpenhet enn det en
tidligere har hatt. Jeg oppfatter det slik at den nye uten­
riksministeren og den nye landbruksministeren også er
veldig opptatt av det. Samtidig ser jeg at en må balansere
det opp mot de interessene en skal ivareta. Men jeg føler
meg i alle fall overbevist om at en mer aktiv og en mer of­
fensiv holdning til WTO er viktig for norske interesser,
for landbruket og for distriktene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Kvassheim (V) [14:36:05]: Regjeringen har
gjort det klart at den ønsker å føre en framtidsrettet miljø­
politikk. Det er bra at en har ambisjon om å føre videre
den miljøoffensiven som Samarbeidsregjeringen stod for.
Det som kjennetegnet Samarbeidsregjeringen, var at den
i tillegg til å ha en ambisjon kunne vise til gode resultater.
Samarbeidsregjeringen har satt markerte spor etter seg i
miljøpolitikken. Det vernede areal i Norge har blitt utvi­
det med femti prosent i løpet av fire år. Samarbeidsregje­
ringen fikk tilslutning til å verne ytterligere femti vass­
drag. Det er gjennomført en rekordstor satsing på kollek­
tivtransport som har gitt store og gode resultater i flere av
våre byer. Listen over de gode resultatene fra Samarbeids­
regjeringens miljøpolitikk er lang.
Soria Moria­erklæringen viser at den nye regjeringen
har ambisjoner om å følge opp denne politikken på en del
områder. Det er bra. Men erklæringen er også preget av
uklarhet på vesentlige punkter og av at de samarbeidende
partier ikke har lyktes med å finne fram til enighet og der­
for skyver viktige spørsmål foran seg.
Venstre er skuffet over at det ikke ble lagt opp til varig
vern av områdene utenfor Lofoten når det gjelder petrole­
umsvirksomhet. Jeg er overbevist om at dersom det hadde
vært et prioritert saksfelt for SV, hadde det vært mulig å
nå fram her, slik man lyktes på andre områder i erklærin­
gen. Nå er det slik at døren tvert imot holdes på gløtt for
virksomhet også utenfor Lofoten i denne perioden. Venst­
re vil slåss for petroleumsfrie soner ved Lofoten og i de
områdene av Barentshavet hvor det er nødvendig for at
miljøet skal ha forrang foran petroleumsaktivitet.
Venstre er enig i den hovedretningen som pekes ut når
det gjelder CO 2 ­håndtering for gasskraftverk. Utgangs­
punktet en velger å bruke, er at CO 2 er en ressurs og ikke
et problem. Men den uklarheten som ligger i erklæringen
på dette punktet, gjør at det i dag ikke er mulig å si om
gasskraftverket på Kårstø vil stå uten rensing i to år, i fem
år eller enda lenger. Det vi kan konkludere med er at det
gasskraftverket som Stoltenberg I­regjeringen gav tillatel­
se til, uten å stille krav om utslipp av CO 2 , antakelig vil
åpne sin virksomhet under dagens Stoltenberg­regjering
og da med utslipp av CO 2 .
Det snakkes mye om at staten skal medvirke for å få til
rensing. Det som har vært hovedproblemet så langt, er at
Naturkraft når det gjelder Kårstø­anlegget med konsesjo­
nen fra Stoltenberg­regjeringen i hånd, har avvist ethvert
forsøk på å få til et spleiselag og en medvirkning fra sta­
ten. Det er nå sagt at disse kostnadene fullt og helt må tas
på statens hånd.
Det er sagt at 15 års gasskraftdebatt nå er over. Jeg tror
dessverre det er feil. Det riktige er nok at gasskraftdebat­
ten går i inn i en ny fase.
Venstres samferdselsminister i Samarbeidsregjeringen
fikk til en rekordstor kollektivsatsing. Det skyldes at hun
prioriterte det, og det skyldes at Venstre prioriterte det. Det
gjenstår å se hva som blir resultatet av politikken til den nye
samferdselsministeren fra Senterpartiet. Jeg registrerer at
mange frykter at kollektivsatsingen vil stagnere.
For Venstre var det skuffende at det i den detaljerte So­
ria Moria­erklæringen ikke står et ord om hva Regjerin­
gen vil gjøre i forhold til de utfordringene vi står overfor
når det gjelder Sellafield­anlegget. Venstre er glad for at
vi lyktes i arbeidet med å stoppe utslippene av technetium
fra Sellafield, men dette anlegget representerer fortsatt en
sikkerhetsrisiko og en miljørisiko som gjør at det er svært
viktig at norske myndigheter har en aktiv politikk i for­
hold til britiske myndigheter på dette området. Det vil
Venstre forsøke å bidra til. Vi forventer at Regjeringen ar­
beider aktivt med disse problemstillingene.

2005
78 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Det er naturlig å gi Regjeringen tid til å vise hva den
står for i miljøpolitikken. Men vi har ikke tid til å vente
lenge på miljøløsningene på de store utfordringene vi står
overfor. Venstre forventer derfor at Regjeringen vil benyt­
te sitt budsjettframlegg til å klargjøre hvilke grep de vil ta
i energi­ og miljøpolitikken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [14:41:22]: Det kunne vært fris­
tende å svare på en del av de sakene som Kvassheim nå
tok opp, men det skal jeg la være til et annet innlegg.
Venstre har fått en erklæring fra den tiltredende regjerin­
gen hvor det står at fullskalaanlegg for CO 2 ­fjerning nå
skal på plass på bl.a. Kårstø, og at staten skal bidra øko­
nomisk til dette. Det er merkelig at Venstre satt i regjering
i fire år og ikke fikk til noen ting på dette området. Men la
det ligge foreløpig.
Men så var det en stor mann fra Venstre, nemlig Spon­
heim, som snakket veldig mye om hvor stort Venstre var
blitt etter valget og hvilke ambisjoner de hadde for å være
det store sentrumspartiet i norsk politikk, og at de skulle
samle alle. Han avsluttet med at Fremskrittspartiet også
delvis inngikk her. Da må jeg spørre: Hvordan blir Ven­
stres miljøpolitikk når Kvassheim skal forhandle med
Fremskrittspartiet for å få til det store alternativet i 2009?
Gunnar Kvassheim (V) [14:42:35]: Da Lars Spon­
heim tidligere i dag begrunnet hvorfor det ikke var na­
turlig for Venstre å samarbeide med Fremskrittspartiet i
regjering, vektla han nettopp den store forskjellen det er
på våre to partier når det gjelder miljøspørsmålet. Derfor
er det òg slik at da Samarbeidsregjeringen fikk til en mer
offensiv miljøpolitikk, lyktes en i mange saker å gjøre
det sammen med SV, og i noen saker sammen med Ar­
beiderpartiet i Stortinget. Venstre har som ambisjon å
være et ledende miljøparti også i denne perioden, og vi
ser fram til å kunne samarbeide med Regjeringen om de
spørsmålene der hvor det er grunnlag for det. Det er her
jeg mener at erklæringen på noen områder er positiv,
mens den på andre områder tåkelegger hva som blir Re­
gjeringens politikk.
Solveig Horne (FrP) [14:43:41]: Det har vært man­
ge gratulasjoner i denne salen her i dag, og jeg har òg lyst
til å benytte anledningen til å gratulere Venstre med et
godt valg, spesielt representanten Gunnar Kvassheim,
som ser ut til å bli komiteleder -- et veldig viktig verv sett
fra Rogalands ståsted -- for energi­ og miljøkomiteen.
99 pst. av gassen blir i dag eksportert ut av landet. I fjor
importerte vi 10 pst. av strømforbruket vårt. For Frem­
skrittspartiet har det vært veldig viktig å øke bruken av na­
turgass i Norge. Lyse Energi har vært et foregangsselskap
for å ta i bruk naturgass, og de ønsker å bygge et gasskraft­
verk i Risavika.
Mitt spørsmål blir da til Kvassheim: Vil Kvassheim
som leder i energi­ og miljøkomiteen arbeide for at det
ikke stilles strengere teknologikrav i Norge enn det som
gjøres i resten av Europa?
Gunnar Kvassheim (V) [14:44:50]: Dette er ikke
årsmøtet for rogalandsbenken -- for tiden ser det bare ak­
kurat slik ut.
Jeg takker for gratulasjonen angående et mulig verv,
som eventuelt kommer til å bli avklart om kort tid. Jeg kan
forsikre om at jeg vil arbeide aktivt for at Norge som ener­
ginasjon skal kunne ta i bruk de store mulighetene vi har
på dette området. Det inkluderer òg gass.
Jeg er enig i Regjeringens ambisjoner om at det skal
skje på en måte som er i samsvar med våre Kyoto­forplik­
telser. Men jeg er utålmodig med hensyn til å få konkreti­
sert hva Regjeringens politikk betyr når det gjelder tekno­
logi og vilje til å satse økonomisk. Jeg er ikke sikker på at
den nødvendige viljen er til stede når det gjelder å få ut­
nyttelse av gass i samsvar med de miljøpolitiske forplik­
telsene vi har. Men her skal iallfall Venstre være en vakt­
bikkje og en pådriver.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anniken Huitfeldt (A) [14:45:58]: Den forrige re­
gjeringens første grep i skolepolitikken da den tiltrådte for
fire år siden, var å be om en utredning av hva man ville
spare ved å kutte ett skoleår. Ungene skulle fortere gjen­
nom skolen, begynne på videregående når de var 14--15
år, og avslutte når de var 17. En mer effektiv barndom
måtte utredes for å få råd til skattelette.
Den nye regjeringen har et helt annet utgangspunkt. Vi
vil utvide timetallet, og skal ungene lære mer, trengs det
flere lærere. En framtidsrettet skole betyr ikke at vi skal
satse mindre på data, slik den forrige regjeringen gjorde
-- snarere tvert imot. Men skal vi satse på kvalitet og mer
kunnskap i skolen, har det en prislapp. Den nye finansmi­
nisteren uttrykte dette klart under valgkampen. Vår be­
skjed til Skole­Norge, sa hun, er at nå er bunnen nådd, nå
skal pilene igjen peke oppover.
Mye tyder på at Kristelig Folkeparti var uenig i mye av
den skolepolitikken som ble ført av den forrige regjeringen.
Tidligere utdanningsminister Jon Lilletuns ideer vil man
finne igjen i mange av de rødgrønnes skolevisjoner, så i
Stortinget vil vi ønske Kristelig Folkeparti tilbake som en
del av storkoalisjonen for en fellesskole for alle og mot at
markedets prinsipper skal råde i skolen. Vi inviterer Kriste­
lig Folkeparti til et nytt samarbeid om en ny friskolelov som
kan sikre bedre forutsigbarhet, både for de lokalsamfunne­
ne som har friskoler, og også for friskolene selv.
De rødgrønne vil videreføre den tverrpolitiske enighe­
ten som har vært omkring Kunnskapsløftet. Vi må ta al­
vorlig at norske skoleelever ikke har gode nok ferdigheter
i norsk og realfag. Da Arbeiderpartiet støttet innføringen
av de nasjonale prøvene, hadde vi helt andre forutsetnin­
ger enn det som ble resultatet. Den forrige regjeringens
gjennomføring av de nasjonale prøvene har nemlig ført til
rangering av skoler, og vi kan ikke støtte det, slik resulta­
tet har blitt. Derfor vil vi forandre de nasjonale prøvenes
karakter.
Vi vil også fokusere langt mer på yrkesfagene og lær­
lingenes situasjon enn det den forrige regjeringen gjorde.
Nesten alle ungdomsskoleelever går i dag over i videre­

20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 79
2005
gående skole, men frafallet i videregående er altfor stort.
Tettere oppfølging av hver enkelt, bedre samarbeid
mellom ungdomsskolen og videregående og flere lærling­
plasser og bedre rådgivningstjeneste kan rette opp dette.
SFO har blitt dårligere de siste årene. Vi vil redusere
foreldrebetalingen og heve kvaliteten. Skal vi klare å re­
dusere de økende sosiale skillene i skolen, skal vi ikke
bygge flere privatskoler, men tvert imot sørge for bedre
SFO og bedre leksehjelp. Så vår beskjed nå til skoleele­
ver, foreldre og lærere er at vi vet at kvalitet koster. Vi set­
ter skole foran skatt, fordi det fortjener dagens barn og un­
ge. Spareskolen er dårlig samfunnsøkonomi. Satsing på
skole er langt viktigere for landets konkurransekraft enn
at de rike skal få mer.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:49:43]: Det kan være
fristende i denne anledning å mimre litt om de valgkamp­
løftene jeg hørte når jeg var rundt i Rogaland: SV­kandi­
dater som har sagt at de skal ut av EØS­avtalen, senterpar­
tikandidater som har sagt at det viktigste er å få en verne­
pause i landet, arbeiderpartikandidater som lovet LO at nå
skal det i hvert fall ikke komme særnorske regler for gass­
kraftverk i Norge. Disse valgløftene er borte i den erklæ­
ringen vi i dag diskuterer. Det kan være fristende å vri kni­
ven i åpne sår, men jeg erkjenner òg at behovet for kom­
promisser eksisterer, selv om det skjer i sentrale hjertesa­
ker for regjeringspartiene.
Jeg merket meg at statsministeren inviterer til samar­
beid med opposisjonen. Det er jeg åpen for, men skal et
slikt samarbeid kunne fungere, er det gjerne en fordel at
vi som er opposisjonsparti, vet litt mer om hva Regjerin­
gen faktisk ønsker. En del av punktene som står der, fun­
gerer jo mer som en tåkelegging av sentrale standpunkt
framfor å utmeisle en realistisk politisk kurs. Kapitlene
om energi­ og miljøpolitikken er gode eksempler på det.
Personlig gleder jeg meg til å høre representanten
Langeland fra SV argumentere for Regjeringens politikk
om en offensiv petroleumsvirksomhet i nordområdene.
Men jeg er ikke trygg på at når alt kommer til alt, så vil Re­
gjeringen følge opp de signalene den har gitt. Det var tross
alt den forrige Stoltenberg­regjeringen som stengte de
samme områdene. Selv om Arbeiderpartiet etter valgne­
derlaget i 2001 har endret mye av sin politikk for å komme
i regjering, tar jeg ikke gleden på forskudd på dette områ­
det. Kompromisset i Regjeringen er jo at en bare skyver
denne vanskelige saken framfor seg i minst et år. Vi skal nå
vente på en forvaltningsplan, et arbeid som skal ledes av en
miljøvernminister fra SV. Departementet stengte for bare
en time siden leteboring på Goliat­feltet på grunn av at
Bellona har klaget til departementet. Det virker ikke veldig
offensivt i mine øyne. Jeg forstår da hvorfor regjeringser­
klæringen, til tross for vage ord om nordområdene, har et
ganske klart punkt om at de allerede nå vil vurdere å søke
IMO om at Barentshavet skal erklæres som spesielt sår­
bart. Det gir tydelige signal i mine øyne.
Arbeiderpartiet har òg framstilt seg som en pådriver
for å bygge gasskraftverk. Inntil den 12. september var
kravet at kraftverkene skulle ha samme rammebetingelser
i Norge som i Europa. Nå står det i regjeringserklæringen
at de har som mål at gasskraftverket på Kårstø skal ha
CO 2 ­håndtering fra 2009. Da minnes jeg uttalelsene fra
den forrige energipolitiske talsmann fra Arbeiderpartiet. I
Aftenposten den 3. februar 2005 sa han:
«Prisen for CO 2 ­rensing vil ligge på en milliard
kroner i året pr. gasskraftverk.» ... «Strømprisen kom­
mer til å gå i taket. Aluminiumsindustrien og annen
kraftkrevende industri vil flytte ut av landet.»
Nå sier riktignok Regjeringen at den vil «bidra økono­
misk» til å etablere CO 2 ­håndtering på Kårstø. Men hva
mener den egentlig med å «bidra»? Snakker man om en
tier til en kopp kaffe for hver av anleggsarbeiderne, eller
snakker man om å ta de fulle ekstrakostnadene dette inne­
bærer for prosjektet? For Naturkraft er det faktisk ganske
vesentlig at slike detaljer er avklart før de stikker spaden
i jorden. Jeg forstår enda bedre hvorfor Regjeringen i sin
regjeringserklæring sier at de vil jobbe for en sikker kraft­
forsyning, men de sier absolutt ingen ting om at dette skal
skje til akseptable priser.
Et annet område som er relativt morsomt, er rovdyrpo­
litikken. Her vet vi at Senterpartiet og SV har ligget i krig
i mange år, og her er det gjort et godt håndverk med å skri­
ve litt om krig og fred og slikt. Rovdyrforliket skal fortsatt
ligge i bunnen, og det åpner altså for mer rovdyr i landet.
Men for å temme Senterpartiet har man sagt at Senterpar­
tiet skal få lov til å måle bestander, de skal få måle effek­
ten for lokalsamfunn, og i tillegg skal de selv få velge om
de skal bruke murer eller gjerder for å holde rovdyrene
vekk, slik at de klarer å opprettholde «miljøvennlig ut­
marksbeiting over hele landet», som det står i erklærin­
gen. Det skal til og med bli lettere å skyte disse rovdyrene,
men vi skal likevel ende opp med flere rovdyr enn før.
Jeg skal like å se SVs miljøvernminister nikke erkjen­
nende til Senterpartiets bevæpnede bønder bak deres for­
svarsposisjoner, finansiert med statlige tiltaksmidler. Jeg
tror ikke dette går så godt, men den kampen tar vi nok her
ved en senere anledning.
Erklæringen viser i alle fall at det er inngått veldig
mange kompromisser på energi­ og miljøområdet. På vik­
tige områder som vannkraft, vern, rovdyr, gasskraft og
petroleum i nord skjules uenigheter av runde formulerin­
ger. De politiske løsningene vi får, gjenstår å se til sakene
faktisk diskuteres her i salen. Først da vil det være mulig
å utføre det kunststykket som statsministeren utfordret
oss på, nemlig å påvise at ett av de tre partiene har struk­
ket seg mye lenger enn det de kan stå inne for når det gjel­
der helheten.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er straks omme. Møtet blir nå hevet, og
nytt møte settes igjen kl. 18.
Møtet hevet kl. 14.55.

Trykt 4/11 2005
2005
80 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Møte torsdag den 20. oktober kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 5)
Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
foreligger søknad om sykepermisjon for representanten
Rolf Terje Klungland fra og med 25. oktober og inntil vi­
dere.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Vararepresentanten, Kari Henriksen, foreslås innkalt
for å møte i permisjonstiden. -- Det anses vedtatt.
Før vi fortsetter debatten, vil presidenten gjøre opp­
merksom på at det er omdelt en tilleggsdagsorden.
T i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 6):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om bistand i for­
bindelse med naturkatastrofer (Innst. S. nr. 5 (2005­
2006), jf. St.prp. nr. 3 (2005­2006))
Presidenten: Saken på tilleggsdagsordenen vil bli be­
handlet etter sakene nr. 2 og 3 på den ordinære dagsorde­
nen.
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 2
Debatt om Hans Majestet Kongens tale til det 150.
storting ved dets åpning og melding om Noregs rikes til­
stand og styring
(Talen holdt i Stortingets møte 11. oktober 2005)
s a k n r . 3
Debatt om Regjeringens erklæring
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 19. oktober
2005)
Statsråd Kristin Halvorsen [18:03:22]: Norge har
fantastiske muligheter. Vi har store naturressurser, et høyt
utdanningsnivå og et av verdens beste velferdssamfunn.
Men det har ikke kommet av seg selv. Det har kommet
fordi tidligere generasjoner har gjort viktige veivalg og
prioritert fellesskapet. Nå er det vårt ansvar å foredle dette
videre til kommende generasjoner.
Vi har handlingsrom i økonomien. De fleste regjerin­
ger og finansministere i verden misunner oss. Nå skal den
økonomiske debatten gå fra å dreie seg om grader av an­
svarlighet og uansvarlighet og over til hva som skal prio­
riteres opp, og hva som skal prioriteres ned. Regjerings­
skiftet betyr en klar ny prioritering. Dette skal vi først og
fremst diskutere når Regjeringen legger fram sin tilleggs­
proposisjon til statsbudsjettet, men la meg starte med å slå
fast følgende: Handlingsregelen vil ligge til grunn for
budsjettpolitikken. Regjeringen legger opp til samme
bruk av oljepenger i 2006 som foreslått av Bondevik II­re­
gjeringen. Pengepolitikken ligger fast og videreføres slik
den er nedfelt i gjeldende forskrift, der hensynet både til
inflasjon, kronekurs og sysselsetting vektlegges. Gjen­
nom perioden vil det samlede skatte­ og avgiftsnivået fra
2004 videreføres.
Regjeringen har satt seg store og veldig krevende mål
for sitt arbeid. Det aller mest ambisiøse er at vi har satt
som mål å avskaffe fattigdommen i Norge. Vi vil legge
fram en helhetlig plan for å gjøre dette. I dette arbeidet
skal både de fattiges egne organisasjoner, de som har sko­
en på, og fagfolk som kan mye om dette, høres. Sosial­
hjelpsatsene skal økes, og det skal innføres en rett til vel­
ferdskontrakter der de som forplikter seg til opplæring og
arbeid, eller til f.eks. å gjennomføre et behandlingstilbud,
skal ha høyere satser, opp mot SIFOs. Andre lave trygde­
ytelser må også økes for at alle mennesker i Norge skal ha
mulighet til å delta i det fellesskapet der folk som har pen­
ger, også er. I bunnen for dette må det ligge en rettferdig
fordeling for alle.
Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli et fore­
gangsland i miljøpolitikken. Ingen regjering har noen
gang lagt fram en mer offensiv miljøpolitikk enn det vi nå
har gjort. En årelang debatt om forurensende gasskraft­
verk er over. Vi har sørget for at det blir CO 2 ­rensing ved
gasskraftverket på Kårstø, og at det for framtiden vil gjel­
de for alle nye gasskraftverk. Parallelt vil vi ha en satsing
på ny fornybar energi og sørge for at den blir konkurran­
sedyktig. Tiden for nye store vannkraftutbygginger er for­
bi, sa en herværende statsminister en gang. Det er rett.
Vefsna, det siste store uberørte vassdraget, vil bli vernet. I
den plattformen som er lagt på Soria Moria, ligger det en
offensiv miljøpolitikk som også viser hvilke enorme mu­
ligheter man har både når det gjelder næringspolitikk og
distriktspolitikk hvis man satser på framtiden gjennom en
offensiv miljøpolitikk. Regjeringen slår fast at det ikke
skal iverksettes petroleumsvirksomhet i de områdene som
omtales som Nordland VI. For de øvrige havområdene
utenfor Lofoten og Barentshavet skal den helhetlige for­
valtningsplanen avventes. I arbeidet med dette skal alle
interesserte parter høres.
Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser.
Det er i vår interesse å arbeide for en mer fredelig og de­
mokratisk verdensorden. Norge har en liten stemme i ver­
den, men den skal være klar og tydelig. Norge skal være
en tydelig fredsnasjon.
Vi har allerede kompetanse og internasjonal anerkjen­
nelse på dette området. Det vil Regjeringen bygge videre
på. Vi vil styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og
løse konflikter på fredelig vis. Vi er kjent som det landet
hvor Nobels fredspris deles ut. Det gir oss et godt ut­
gangspunkt for en aktiv rolle som fredsnasjon.
Vi vil arbeide for å styrke FN og videreutvikle folke­
retten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Vi vil
trappe opp den norske sivile og militære deltakelsen i FNs
fredsbevarende arbeid, med særlig vekt på Afrika. Delta­
kelse i internasjonale militære operasjoner skal ha forank­
ring i FN­pakten og et klart FN­mandat. I Afghanistan
skal innsatsen i ISAF styrkes, mens norsk deltakelse i

81
Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
S 2005--2006
2005
(Statsråd Halvorsen)
Operation Enduring Freedom ikke skal fornyes. Norske
stabs­ og opplæringsoffiserer vil bli trukket ut av Irak.
I denne debatten er det mange som har invitert opposi­
sjonen til samarbeid. Det vil jeg gjerne gjenta, men jeg vil
også gjerne invitere alle velgere og alle dem som er opp­
tatt av og interessert i politikk, til samarbeid, for hvis vi
skal klare å forvalte den arven vi overtok fra dem som
gikk før oss, må vi være i tett og nær dialog med alle men­
nesker i Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [18:08:58]: I innlegget til
Kristin Halvorsen og i regjeringserklæringen savner jeg
hva man konkret vil gjøre for å bedre rammevilkårene for
gründerne i Norge, det at det skal lønne seg å starte opp
for seg selv. Saken er den at det å drive for seg selv og
være selvstendig næringsdrivende i et enkeltmannsfore­
tak ikke nødvendigvis er så økonomisk lønnsomt sam­
menliknet med det å være i et ansettelsesforhold. Dess­
verre er det i dag mange områder hvor ansatte og selvsten­
dig næringsdrivende forskjellsbehandles. Eksempler på
dette er lønnsgarantiordningen, arbeidsgiveravgift, min­
stefradrag, skattefri behandlingsforsikring, skattefri etter­
og videreutdanning, sykepenger, arbeidsledighetstrygd,
kollektiv pensjonsordning. En undersøkelse fra Norges
Autoriserte Regnskapsføreres Forening viser at selvsten­
dig næringsdrivende i et enkeltmannsforetak straffes med
opp til 40 000 kr i ekstrakostnader pr. år sammenliknet
med personer i ansettelsesforhold. Hvis man eier et en­
keltmannsforetak, må man årlig tjene 80 000 kr mer enn
en vanlig lønnsmottaker for å sitte igjen med det samme
beløpet etter skatt, altså et regelverk som diskriminerer
gründere.
Hva vil finansministeren konkret gjøre for å likebe­
handle de selvstendig næringsdrivende i enkeltmannsfo­
retak og de som er ansatt?
Statsråd Kristin Halvorsen [18:10:35]: Når Regje­
ringen legger fram sin tilleggsproposisjon, og sikkert ved
mange andre korsveier framover, kommer vi tilbake til de
enkeltelementene i skatteopplegget som representanten
var opptatt av i dette spørsmålet. Jeg har lyst til å under­
streke at næringspolitikken i Soria Moria­erklæringen er
meget offensiv og framtidsrettet. Men det er også et skifte
i forhold til den regjeringen som nå har gått av, fordi vi
ønsker å ta et større offentlig ansvar for at også privat
virksomhet skal komme i gang rundt omkring. I tillegg til
den satsingen som er på forsking og kunnskap vil dette
være meget offensiv næringspolitikk.
Jeg har også lyst til å understreke det som ligger her
når det gjelder miljø. I skjæringspunktet mellom miljø og
næringspolitikk ligger det tusenvis av arbeidsplasser, og i
det arbeidet kommer vi også til å trenge offensive, forhåp­
ningsfulle og effektive gründere.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:11:50]: Først vil jeg
få gratulere Kristin Halvorsen med utnevnelsen som fi­
nansminister og med det faktum at hun er første kvinne i
den posisjonen. Da er det vel i regjeringssammenheng
bare Utenriksdepartementet som er siste skanse i så måte,
men jeg skal ikke spørre om når den skansen faller.
Regjeringen har i sin erklæring uttalt at den ønsker et
bredt samarbeid med Stortinget. Vi er selvsagt positive i
Kristelig Folkeparti til en slik invitt. Vi ønsker å være kon­
struktive også i opposisjon, noe jeg mener Kristelig Fol­
kepartis historie i denne sal faktisk underbygger.
I går sa statsministeren at pensjonsforliket skal gjen­
nomføres, bl.a. for å få
«et system som samfunnet kan finansiere i framtida».
Og med SVs deltakelse i Regjeringen har jo det inngåtte
pensjonsforliket blitt enda bredere.
Mitt spørsmål til finansministeren blir da: Hvilke ele­
menter i det framtidige pensjonssystemet anser hun for å
være det viktigste bidrag til at vi får et slikt bærekraftig
pensjonssystem?
Statsråd Kristin Halvorsen [18:13:20]: Jeg vil først
takke Hans Olav Syversen for replikken, men avkrefte at
vi har planer om å fjerne utenriksministeren og erstatte
ham med en dame. Vi er tvert imot veldig godt fornøyd
-- alle tre partier -- med den innsatsen som er gjort så langt.
Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti ønsker et kon­
struktivt samarbeid med den nye flertallsregjeringen. Og
når det gjelder pensjonsforliket, har representanten rett.
Det ligger inne en tilslutning til pensjonsforliket i Soria
Moria­erklæringen. Vi kommer tilbake til de enkelthetene
som gjenstår i forhold til å konkretisere det. Men når det
gjelder hvorvidt dette vil være et pensjonsforlik som er
bærekraftig for framtiden, kommer det først og fremst an
på hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg framover. For
det er én ting som kommer til å avgjøre det, og det er om
folk faktisk er ønsket som arbeidskraft fram til de er 67 år
og etter det. Det er en offensiv politikk for et mer men­
neskelig arbeidsliv som ligger i Soria Moria­erklæringen,
og det er faktisk det viktigste svaret på denne replikken.
Svein Flåtten (H) [18:15:00]: Finansministeren vil
gjerne avskaffe fattigdommen. Da må man begynne med
å skape arbeidsplasser. Det har hun også selv sagt. Da er
betingelsene for næringslivet viktig, og skattereformen er
sentral. Den har lagt opp til en mer lik beskatning av ka­
pital og arbeid ved å heve marginalskatten på kapitalinn­
tekter og senke den på arbeidsinntekter, og vi har gjen­
nomført det.
Nå er signalene fra den nye regjeringen at de vil øke
marginalskatten på arbeid. Dette vil innebære en skatte­
smell for personlig næringsdrivende, hvor foretaksmodel­
len forutsetter betydelige reduksjoner i toppskatten. Jeg
forstår at finansministeren ikke vil eller kan svare på de­
taljerte spørsmål om dette i dag, men det ville være viktig
om hun kunne dele noen tanker med oss om hvorvidt man
vil åpne låvedører av omgåelsesmuligheter for de ressurs­
sterke, som vil kunne omdanne reelle arbeidsinntekter til
lavere beskattede kapitalinntekter, og om vanlige lønns­
mottakere skal få regningen. Eller er det slik at Regjerin­
gen har planlagt å lukke denne låvedøren av skattetilpas­
Forhandlinger i Stortinget nr. 6
6

2005
82 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
ningsmuligheter gjennom å øke marginalskattene på ut­
bytte betydelig? Dette har betydning for titusenvis av ar­
beidsplasser over hele landet. Om vi ikke får et eksakt
svar, skulle vi gjerne høre noen tanker om dette.
Statsråd Kristin Halvorsen [18:16:33]: Regjerin­
gen driver nå og arbeider med de endringene som vi skal
foreslå i forhold til det statsbudsjettet som regjeringen
Bondevik har lagt fram for Stortinget, så svarene på alle
spørsmål rundt skatt kommer når tilleggsproposisjonen
blir lagt fram. Jeg tror ikke jeg skal stå her og tenke litt
høyt rundt skatt, men tvert imot holde kjeft og jobbe med
de forslagene som skal komme.
Men jeg har lyst til å understreke det som jeg var inne
på tidligere, at det er jo et linjeskift her med tanke på hvor­
dan en regjering forholder seg til det ansvaret det er å bi­
dra til verdiskaping og sysselsetting. Det som ligger i So­
ria Moria­erklæringen, er et linjeskift i forhold til det den
borgerlige regjeringen Bondevik la fram. Det er snakk om
en langt mer aktiv næringspolitikk både når det gjelder
mulighet til lån, når det gjelder forskning, når det gjelder
utdanning, og når det gjelder innsats for reiseliv. Det er
veldig mange offensive planer der som gjør at næringsli­
vet kommer til å ha gode kår. Men slik som jeg kjenner
norsk næringsliv, er man der opptatt av flere ting enn
skatt; man er også opptatt av disse andre rammebetingel­
sene. Man er ikke minst opptatt av å bli sett og hørt av en
regjering, og ser at det er noe som hele samfunnet tar an­
svaret for.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Dag Terje Andersen (A) [18:18:05]: Mange har sagt
at det regjeringsskiftet og den debatten som vi nå har, er
historisk. Det er jeg enig i. Det er også historisk gledelig,
for ved det regjeringsskiftet vi har fått nå, er på en måte
parlamentarismen gjeninnført i det norske styringssyste­
met -- det at det skal være dekning blant folkets kårne for
dem som skal utøve Kongens makt. Riktignok kan vi kan­
skje si at det i de siste årene har vært en form for flertall
bak regjeringen, men deler av flertallet har stått veldig
langt bak regjeringen. Det er også historisk fordi det gir
grunnlag for en ny kurs, og en klar kurs. Valget gav et fler­
tall for å forandre kursen i forhold til kursen til den regje­
ringen som satt.
Mange fra regjeringspartiene har lagt vekt på at vårt
grunnlag er å skape og dele. Det er i tråd med de beste tra­
disjoner i Arbeiderpartiet. Allerede da regjeringserklæ­
ringen ble lagt fram, så vi de første gledelige resultatene
av den siden som handler om å skape. I Vestfold var det
jubel for det. Hundrevis, ja kanskje femten hundre, ansat­
te i ferjerederiene berget jobben sin rett og slett på grunn
av regjeringsskiftet. Andre steder i Vestfold og i andre fyl­
ker er det bryggeriansatte som jubler fordi det er grunnlag
for å videreføre arbeidsplassene -- fordi det ble regjerings­
skifte. Vi vet at Regjeringen i tillegg varsler en offensiv,
nyskapende næringspolitikk som tar det å skape på alvor.
Når vi skaper verdier, er det viktig at de fordeles rett­
ferdig. Jeg hørte tidligere statsråd Solberg, Erna Solberg,
hadde en visitt til tidligere statsråd Solberg, Hill­Marta
Solberg, i et ordskifte tidligere her i dag. Da kom jeg til å
tenke på et besøk under valgkampen på et flott sykehjem
i Holmestrand. Det var nybygd, moderne og trivelig for
dem som skal bo der, og lett for dem som skal jobbe der.
Det var bygd på grunn av en reform som var gjennomført
etter forslag fra tidligere statsråd Solberg, Hill­Marta Sol­
berg. Men på det sykehjemmet hadde de lite bemanning.
De hadde trappet ned bemanningen, i tillegg til at de had­
de kuttet på hjemmesykepleien i den samme kommunen,
i Holmestrand, på grunn av at de senere fikk en annen Sol­
berg, Erna Solberg, som kommunalminister. Det sier noe
om forskjellen i politikk fra den regjeringen som var, til
den regjeringen som har kommet nå. I Holmestrand får de
nå vel 8 mill. kr mer enn i fjor, og forskjellen på den nye
og gamle regjeringen er vel 5 mill. kr til å ta seg av gamle
og syke. Det er et utslag av klare, valgte prioriteringer.
Det er prioriteringer, for når det har vært kutt i offentlig
omsorg de siste årene, er det ikke fordi Norge har hatt lite
penger. Vi har jo brukt mer penger i Norge enn noen gang.
Tidligere finansminister Per­Kristian Foss kommer til å
bli stående som oljefondets «big spender». Men de penge­
ne er blitt brukt til å gi skattelette, istedenfor til å produ­
sere mer velferd.
Da jeg satt her i stad og hørte på debatten, kom jeg til
å tenke på at når jeg er i butikken på Svarstad på lørdage­
ne, treffer jeg en del folk som gjerne vil ha tatt opp ting.
Da kommer de og sier at nå skulle vi ha hatt noen flere
kroner til sykehjemmet hjemme -- selv om det hos oss er
bra. Vi skulle ha hatt litt mer til eldreomsorgen, til hjem­
mebasert omsorg i det hele tatt, eller kanskje vi skulle ha
stelt litt mer på skolebygningene våre, hatt bedre råd til
lærere, hatt bedre undervisningsmateriell og kanskje
brukt enda mer på de svakeste i skolen. Når jeg tenker et­
ter, er det slik at jeg aldri noen gang har opplevd at folk
har kommet bort til meg i butikken på Svarstad og sagt
som så at nå trenger jammen de rikeste her i bygda noen
flere kroner. Det er ikke der prioriteringene går blant van­
lige folk ute.
Det er dette valgresultatet er et klart uttrykk for. Høyre
gikk til valg på fortsatt å gi skattelette. Vi gikk til valg på
å gi bedre velferd, som alternativ til den skatteletten.
Derfor er det gledelig når vi nå kan konstatere at de
som eventuelt skulle være opptatt av at de få rike i hjem­
bygda mi skulle få enda mer skattelette, har hatt sin regje­
ring. Nå er det de andres tur, de som har måttet vente de
siste fire årene.
Ulf Leirstein (FrP) [18:23:13]: La meg først få lov
til å si at det er en ære å innta talerstolen i landets nasjo­
nalforsamling som innvalgt stortingsrepresentant.
Vi har tilbakelagt en valgkamp preget av mange saker.
Velgerne har talt, og til tross for at et flertall av velgerne
faktisk stemte på Fremskrittspartiet og de tre tidligere re­
gjeringspartiene, har vi med bakgrunn i vårt valgsystem
fått et flertall i denne sal bestående av Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet. Dermed har vi også fått et regjerings­
skifte, hvor de tre nevnte partiene med flertall har dannet
sin regjering. Det er nå valgløftene skal innfris. Med bak­

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 83
2005
grunn i regjeringserklæringen fra Soria Moria skal landet
styres og løftene innfris.
En av hovedsakene som har vært flagget i erklæringen,
er at man ikke skal gi flere skattelettelser. Man skal til og
med tilbake til 2004­nivået og dermed videreføre det sam­
lede skatte­ og avgiftsnivået som gjaldt for 2004. Dette
innebærer altså at de lettelsene som ble vedtatt for 2005,
og de nye foreslåtte lettelsene for kommende år, skal bort.
Med andre ord vil det bli en skjerpelse av skatter og avgif­
ter. Det er i seg selv, etter min oppfatning, en lite gjen­
nomtenkt politikk. Jeg stiller meg også spørsmålet om
skjerpelsene av skattene og avgiftene vil stoppe der, eller
om det norske folk kan ha mer i vente.
En rekke løfter om nye og bedre velferdstjenester skal
man trolig forsøke å innfri. Med omtrent ingen fokusering
på en effektivisering av offentlig sektor vil vi fort ha en
situasjon hvor det å oppjustere det samlede skatte­ og av­
giftsnivået til det som gjaldt for 2004, ikke vil være til­
strekkelig for å innfri løfter. Da frykter jeg at en rød­grønn
regjering fort vil kunne ty til nye skatte­ og avgiftsøknin­
ger. Og folket vil være prisgitt det flertallet man har fått i
Stortinget, i de kommende fire år.
Skatte­ og avgiftspolitikken er viktig. Det er ikke slik
at det å gi betydelige lettelser i skatter og avgifter for folk
flest, er noe man gjør for å være snill, men etter Frem­
skrittspartiets oppfatning er dette fornuftig. Ved ikke å ta
inn så mye i skatter og avgifter som det nye flertallet kan
komme til å legge opp til, stimulerer vi folk til økt ar­
beidsinnsats. Ved å gi betydelige skatte­ og avgiftskutt lar
vi folket få beholde mer av sin arbeidsinntekt og få mulig­
heten til å styre mer over sitt eget liv. Alternativet er at po­
litikerne styrer over folks lommebok i altfor stor grad.
Reduserte skatter og avgifter er også fornuftig for å på­
virke til økte investeringer og stimulere til økt nærings­
virksomhet i landet. Hvis det blir rimeligere å investere i
arbeidsplasser i Norge, vil vi kunne legge grunnlaget for
at flere kan komme i arbeid. Og hvis vi gir store av­
giftskutt, vil folk flest få en enklere hverdag, bl.a. når det
gjelder nødvendige utgifter husholdningene har.
En annen hovedsak Regjeringen har varslet i sin erklæ­
ring, er at veksten i frie inntekter for våre kommuner og
fylkeskommuner skal være 5,4 milliarder kr i 2006. Når
man leser dette i erklæringen, kan dette høres vel og bra
ut for mange. Men problemet er at man gir inntrykk av at
en slik økning i de frie inntektene til kommunal sektor au­
tomatisk skal føre til bedre kvalitet og flere tjenester in­
nenfor nevnte sektor. Det er det ingen automatikk i. Når
disse midlene gis som frie inntekter, er det ikke sikkert at
kommunene ansetter flere innenfor omsorgssektoren eller
flere lærere. Det vil være opp til kommunene hvordan
man ønsker å prioritere en økning i de frie inntektene. Når
Regjeringen har lovet innbyggerne flere hender innenfor
de tunge sektorene i kommunene, kan man altså oppleve
at veldig lite av det inntrykket man har skapt, blir en rea­
litet.
Fremskrittspartiet er opptatt av å styrke eldreomsor­
gen, de kommunale helsetjenestene og skolen. I dag er an­
svaret lagt til kommunene. Frie inntekter gir ingen garanti
for at noen av disse sektorene blir styrket. Etter Frem­
skrittspartiets oppfatning trenger vi derfor en direkte øre­
merket finansiering til den enkelte bruker av disse tjenest­
ene, slik at folk kan være garantert de tjenestene de har
krav på og forventer.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg merket meg de avslut­
tende ord fra statsministeren i gårsdagens redegjørelse.
Statsministeren var klar på at Regjeringen ikke skal gjøre
som den vil. Tvert imot, statsministeren inviterte til et
stort samarbeid om å gjøre Norge bedre de neste fire åre­
ne. Han presiserte at ingen regjering kan klare det alene.
Det blir spennende å se hvordan dette vil følges opp av
vår nye regjering. Om dette betyr at Regjeringen kun øns­
ker å samarbeide så lenge den selv legger premissene,
eller om den vil være lydhør overfor forslag som opposi­
sjonen fremmer, gjenstår å se. Det er faktisk ganske av­
gjørende.
Elisabeth Aspaker (H) [18:28:07]: Det hersker bred
enighet om utviklingspotensialet i nordområdene, og
Nord­Norge er i dag preget av optimisme. Næringslivet
går godt, og det skapes jobber som aldri før. Jeg er ube­
skjeden nok til å gi den avgåtte regjeringen hovedæren for
denne utviklingen. En ansvarlig økonomisk politikk har,
sammen med en offensiv petroleumspolitikk i nord, lagt
grunnlaget for nye attraktive arbeidsplasser, bl.a. innenfor
olje­ og gassvirksomhet.
Den avgåtte regjeringen hadde en klar ambisjon om
vedvarende, høyere aktivitet i Barentshavet innenfor mil­
jømessig forsvarlige rammer. Den helhetlige forvalt­
ningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten vil, når den foreligger, gi grunnlag for avklaring
av nye leteområder. Det ypperste av petroleumsteknologi
kombinert med verdens strengeste miljøkrav viser at vi
ikke vil gamble med miljøet.
Vestlandet har fått oppleve olje­ og gasseventyret. Turen
var kommet til Nord­Norge, trodde jeg. Etter å ha lest den
politiske plattformen fra Soria Moria og hørt tiltredelseser­
klæringen føler jeg meg ikke like sikker. Formuleringene i
kapitlet om energipolitikken preges av mange forbehold.
Det er positivt at Regjeringen vil sluttføre 19. konse­
sjonsrunde, men hva med fortsettelsen, 20. runde? Det gir
plattformen og erklæringen ingen svar på. Og hva slags
signal er det til Nord­Norge når miljøvernministeren i dag
har gitt oppsettende virkning for leteboringen på Goliat,
som er godkjent av SFT? Jevn aktivitet i Barentshavet
over tid krever løpende tilrettelegging for nye konsesjons­
runder. Stengingen av Nordland VI, før man om kort tid
får forvaltningsplanen til behandling, er en åpenbar
konsesjon til SV.
I hele valgkampen fikk den nordnorske befolkningen
forsikringer fra arbeiderpartihold om at man ikke ville
forhandle bort olje­ og gasspolitikken. Men er det ikke
nettopp det som nå har skjedd?
Stoltenberg har satt et påholdent senterparti til å styre
Olje­ og energidepartementet og overlatt Miljøverndepar­
tementet til et SV som kjører med alle bremsene på i pe­
troleumspolitikken. Mange husker sikkert Heidi Sørensen
fra SV, nå fraksjonsleder i energi­ og miljøkomiteen, som
lenket seg fast i protest mot Snøhvit­anlegget.

2005
84 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Når de to mest defensive partiene i Regjeringen er satt
til å bestemme over framdriften på olje­ og gassområdet,
er det all grunn til bekymring. Derfor står Arbeiderpartiet
nå foran en betydelig utfordring innad i Regjeringen. Det
handler om Arbeiderpartiets troverdighet i en sak der par­
tiet alltid før har vært til å stole på. Det kan virke som par­
tiet har skaffet seg dårlige venner i Regjeringen.
Et velferdssamfunn som det norske kommer ikke av
seg selv. Hadde motstanden og forbeholdene mot oljebo­
ring i Nordsjøen vært like sterke som mot oljeboring i Ba­
rentshavet, hadde vi trolig aldri kommet i gang i sør. Da
hadde vi heller ikke hatt et velfylt pensjonsfond og den
velferd vi opplever i Norge i dag. Olje­ og gassvirksom­
heten må derfor videreutvikles basert på kunnskaper, ikke
følelser -- i nord som i sør.
Russernes virksomhet i nord er nå kommet for å bli.
Uavhengig av hva vi foretar oss på norsk side, er det full
fart på Shtokman. Hva er da logikken i at Norge skal hol­
de seg borte fra Barentshavet? Det ville frata oss mulighe­
ten til å sette norske standarder på miljøtiltak og svekke
sjansene for leveranser fra norsk og nordnorsk oljeindu­
stri knyttet til utbygginger på russisk side.
Regjeringen må bestemme seg. Halvhjertet innsats i
nord holder ikke! For dem som vil satse innenfor olje og
gass, er langsiktighet et «must». Derfor bør statsministe­
ren, som var i Tromsø og gav forsikringer om en fortsatt
offensiv petroleumspolitikk i nord, selv sørge for at dette
løftet innfris. Det koster lite sammenlignet med hva vi vil
få igjen. Det ville antakelig også bringe SV nærmere opp­
fyllelse av sitt valgløfte om 10 000 flere nordlendinger in­
nen 2010.
Statsråd Åslaug Haga [18:32:27]: Regjeringa vil
bygge sin politikk på folkestyre og fellesskapsløsninger.
Vi tar utgangspunkt i at livet leves lokalt, og at gode, le­
vende og livskraftige lokalmiljøer skal dyrkes fram. Gode
lokalmiljøer skaper vi sjølsagt gjennom folks engasje­
ment, at folk har lyst til å yte noe til det lokalmiljøet som
de er en del av. Men det er også et faktum at politikken har
en viktig rolle i å legge rammer.
Et levende lokaldemokrati fordrer at lokalt folkevalgte
har handlefrihet, de må ha reell makt og myndighet, og de
må også ha penger til å utføre de oppgavene som de er på­
lagt. Kommunene tar seg av mange av de oppgavene som
er viktigst i hverdagen vår. Kvaliteten i skolen, kvaliteten
i eldreomsorgen, kraften i det lokale idretts­ og kulturlivet
er avhengig av hvordan kommuneøkonomien ser ut. Re­
gjeringa tar dette på alvor. Vårt mål er at vi i løpet av den­
ne stortingsperioden skal greie å finne den fine balansen
som det må være mellom de oppgavene som en har lokalt,
og de pengene en har til rådighet. Derfor skal vi ha en
opptrappingsplan for kommunene på plass, og vi tar et
stort tak allerede i det første budsjettet som vi skal legge
fram, det justerte budsjettet. I 2006 skal kommunene ha
5,4 milliarder kr mer i frie inntekter enn de hadde i 2005.
Det blir det flere lærere av, det blir det flere hender til om­
sorg av, og det blir det mer liv i det lokale kulturlivet av.
For at vi skal greie å finne dette fine balansepunktet
som ligger mellom oppgaver og penger, skal vi ha på plass
en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten
og kommunene. Det skal vi gjøre for å finne nivået på
pengene, men vi skal også gjøre det for å bidra til å sikre
kvaliteten på tjenestetilbudet.
Mer penger til kommunene er nødvendig. Men dere
kommer også til å høre oss snakke minst like mye om at
vi skal sikre kvaliteten på tjenestene. Regjeringa har
mindre tro på marked og konkurranse enn den forrige re­
gjeringa. Vi har mer tro på samarbeid med de ansatte som
skal utføre tjenestene. Vi vet at det er mulig å ta utgangs­
punkt i å bruke de erfaringene de har som faktisk er tettest
på dem som er brukerne av de offentlige tjenestene, og
dermed bidra til å sikre kvalitet.
Dere kommer også til å høre mye om valgfrihet. Men
vi setter ikke likhetstegn mellom privatisering og konkur­
ranseutsetting og valgfrihet. Vi kommer til å snakke om
valgfrihet innenfor gode offentlige løsninger for helse og
omsorg.
Vi har mange store oppgaver foran oss på det regio­
nalpolitiske området. Vi skal i løpet av den neste stor­
tingsperioden greie å definere hvordan det nye regional­
nivået skal bli seende ut. Det kommer til å bli mye skrik
og skrål og rabalder. Utgangspunktet er at det ligger et
hav av utredninger der om hvordan vi skal organisere
forvaltningsnivåene. Nå er tida kommet for at beslutning­
ene skal fattes. Det blir tre forvaltningsnivåer. Vi skal gå
igjennom prosessen med å definere hvordan vi skal greie
å desentralisere makt fra staten og nærmere folk. Vi skal
først ta tak i oppgavene, vi skal bli enige om hvilke opp­
gaver som skal flyttes nærmere folk, og dernest skal vi
sette oss ned og definere kartet og se hvordan det skal bli
seende ut. Dette blir en krevende jobb, men det blir en
spennende jobb, og det er aldeles nødvendig at vi nå tar
tak i det.
Regjeringa har sagt at vi skal gjennomføre en distrikts­
politisk snuoperasjon. Det er nødvendig. Det er det mye å
si om. Vi skal ta spesifikke grep rettet inn mot de klassiske
virkemidlene på det distriktspolitiske området. Men aller
viktigst er det at vi skal ha som utgangspunkt at alle våre
statsråder skal tenke distriktspolitikk innafor sine sektor­
områder. Det må være et distriktspolitisk perspektiv på
skole, på helse, på samferdsel, på hele pakka. På den må­
ten skal vi greie å ta det distriktspolitiske løftet. På den
måten skal vi evne å gi folk valgfrihet også i forhold til
hvor de skal bo.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [18:38:07]: Eg registrerer at det
rundt omkring i fylkeskommunane er sterke nedskjerin­
gar i rutetilbodet til innbyggjarane. Eg registrerer at næ­
ringslivet rundt omkring i distrikta -- og spesielt transport­
næringa -- strever hardt for å klare å ha inntening på drifta
si. Hovudårsaka til dette er etter mitt skjøn ein vesentleg
auke i drivstoffprisane.
Mitt spørsmål til statsråden er difor: Vil statsråden nyt­
te sin posisjon innafor Regjeringa til å syte for at staten re­
duserer drivstoffavgiftene, slik at næringslivet rundt om­
kring i distrikta og folk kan få eit rutetilbod som er godt?

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 85
2005
Statsråd Åslaug Haga [18:39:07]: Det er ingen tvil
om at det spørsmålet som ble reist av representanten Star­
heim, er et spørsmål som svært mange er opptatt av.
En vil også vite at staten har store inntekter pr. i dag
knyttet til dette feltet. Det å gjøre dramatiske endringer
når det gjelder drivstoffpriser, vil få en rekke konsekven­
ser på mange områder. Vi kommer tilbake til denne typen
spørsmål i forbindelse med statsbudsjettet. Men la meg få
understreke én viktig ting som vi er opptatt av, og det er
at vi skal sikre utjevningsordninger for drivstoff. Det vil
være viktig for svært mange -- ikke minst mange bedrifter
rundt omkring i Distrikts­Norge.
Olemic Thommessen (H) [18:40:15]: Statsråd Haga
pekte på spesifikke grep i distriktspolitikken. Det høres
lovende ut.
Det mest spesifikke grepet som ble skissert i valgkam­
pen, var utflytting av arbeidsplasser fra Oslo -- hele 6 000
fikk vi høre. Vi fikk også høre i et intervju i Nettavisen at
Senterpartiet lovte å være konkret på hvilke dette var i
valgkampen. I ettertid kan vi vel konstatere at LOs klam­
me, men omsorgsfulle hånd har lagt seg på Senterpartiets
skuldre. I det dokumentet som nå foreligger, er det kun
noen generelle vendinger igjen av det hele.
Mitt spørsmål til statsråd Haga er: Kan vi nå forvente
at utflytting av statlige arbeidsplasser også er et virkemid­
del, og kan kanskje statsråd Haga si noe mer om vi kan
forvente at dette blir av noe omfang? Og til sist: Jeg hus­
ker at da vi flyttet ut de nye tilsynene, ble det applaudert
av Senterpartiet. Men det var en kritisk bemerkning til at
mange av disse tilsynene gikk til store byer. Tenker Haga
seg at utflytting skal skje til små steder spredt utover lan­
det?
Statsråd Åslaug Haga [18:41:45]: Ja, en utflytting
av statlige arbeidsplasser er et virkemiddel i distriktspoli­
tisk sammenheng. Det har blitt brukt tidligere.
Det som står i plattformen fra Soria Moria, er faktisk
relativt offensivt til tross for hva representanten Thommes­
sen her sier. Det står i vår plattform at nye statlige arbeids­
plasser skal etableres utenfor Oslo. Hvis man bare ser litt
på historien, er det faktisk slik at mellom 2001 og 2003
ble det over 2 300 nye arbeidsplasser i Oslo. Hvis man
hadde valgt å legge disse utenfor Oslo, hadde en allerede
kommet et godt stykke på vei i utflytting.
Vi skal også evaluere den utflyttingen som har foregått.
Det tror jeg er bra, for der tror jeg man vil se at utflyttings­
historiene er meget suksessfylte. Ta domstolsadministra­
sjonen til Trondheim, ta Polarinstituttet til Tromsø osv. Vi
skal evaluere, vi skal gå gjennom det, og så skal vi se på
hvilke arbeidsplasser som seinere kan flyttes ut.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:43:14]: Eg har lyst
til å gå litt vidare på det temaet som var oppe i den siste
replikken.
Det er ikkje tvil om at den utflyttinga av tilsyn som
Samarbeidsregjeringa gjennomførde, vil få ei enorm be­
tydning når det gjeld oppbygging av nye kompetansemil­
jø og sikring av eksisterande.
I valkampen var Senterpartiet tydeleg på at statlege ar­
beidsplassar skulle flyttast ut frå Oslo. Rett nok skulle det
skje frivillig, men om eg forstod det rett, skulle det løysast
ved å gje sentrale arbeidarpartipolitikarar eit lite vaksen­
opplæringskurs i London. No er eg ikkje så overbevist
lenger. Etter dei sterke fråsegnene både frå LO og andre
om at dette ikkje skal skje, det skal samarbeidskomiteen
mellom LO og Arbeidarpartiet sørgja for, har eg blitt litt i
tvil. Kan statsråden bekrefta at dette prosjektet ikkje er
lagt på is, og jobbar ein framleis med å gje vaksenopp­
læringskurs, slik at prosjektet med utflytting av statlege
arbeidsplassar verkeleg kan halda fram?
Statsråd Åslaug Haga [18:44:34]: Det er helt riktig
som representanten Sørfonn sier, at Senterpartiet har vært
opptatt av at når vi skal flytte statlige arbeidsplasser ut,
skal vi legge oss på en frivillighetslinje. Vi har tenkt at det
er en mye klokere tilnærming enn den tvangslinja som
Bondevik II­regjeringa la seg på.
Jeg har vært i London for å lære hvordan man kan drive
frivillig utflytting av statlige arbeidsplasser. Nå skal stats­
ministeren til London i neste uke, så kanskje han også kan
ta seg en sving innom det temaet når han skal ha samtaler
der.
Vi skal gjennomføre det som står i regjeringsplatt­
forma, Soria Moria­erklæringa. Hadde Senterpartiet sittet
aleine i regjering, kunne det ha sett litt annerledes ut, men
vi har funnet fram til gode kompromisser også på dette
området. Vi skal plassere nye statlige arbeidsplasser uten­
for Oslo så langt det overhodet lar seg gjøre. Vi skal eva­
luere, og vi skal med det utgangspunktet ta tak i sakene og
se hva som kan flyttes ut, og jeg tror ikke det vil være noe
alternativ til å tenke i en frivillighetsretning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lise Christoffersen (A) [18:46:06]: Statsminister
Jens Stoltenberg har gitt viktige signaler om en ny poli­
tikk ønsket av velgerne. Sammen med et nytt flertall i
Stortinget skal politikkens innhold endres. Verdigrunnla­
get fra Soria Moria varsler en politikk bygd på rettferdig­
het og fellesskap. Norge er mulighetenes samfunn. Sam­
funnets viktigste ressurs er det enkelte mennesket. Velger­
ne har valgt arbeid for alle og felles velferd framfor nye
skattelettelser. Regjeringen har erklært at det ikke skal
være fattigdom i Norge -- en svært høy og særdeles kre­
vende ambisjon når vi vet at arbeid og velferd henger ulø­
selig sammen, og at over 900 000 er mer eller mindre ut­
støtt av arbeidslivet.
Vi vet ganske mye om hvem de fattige er. Vi vet også
en god del om fattigdommens årsaker. Noen ganger hand­
ler det om hjelp til å bryte den sosiale arven, noen ganger
handler det om å få lov til å vise at man har noe å bidra
med.
Man kan diskutere definisjonen av fattigdom og få fle­
re eller færre fattige alt ettersom, jf. siste dagers mediede­
batt om definisjonen skal være 50 pst. eller 60 pst. av me­
dianinntekten. Faren er at dette ender i en akademisk
øvelse som bommer på det som er det grunnleggende pro­

2005
86 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
blemet, nemlig kvalifisering til deltakelse. Bekjempelse
av fattigdom har ofte vært en altfor ensidig diskusjon om
størrelsen på sosialhjelpssatsene, som kan få som konse­
kvens at de fattige forblir i fattigdom. Men gjennom Soria
Moria­erklæringen har regjeringspartiene utvidet den ide­
ologiske plattformen i fattigdomsdebatten. Alle mennes­
ker skal ha en faktisk rett til å finne sin plass i samfunnet
gjennom å bidra til verdiskaping. Deltakelse i samfunnet
handler nemlig ikke bare om tilgang på et minimum av
penger, det handler også om sosialt fellesskap -- noen som
trenger at du kommer. Vi tenker kanskje ikke så mye på
det i det daglige, men vi merker det desto mer den dagen
det ikke lenger er noen som spør. Så når vi snakker om å
skape og dele, er den viktigste rettigheten den som gir rett
til å skape.
Sosialdemokratiets varemerke har alltid vært: Gjør din
plikt, krev din rett. Denne tosidigheten finner vi igjen i
Regjeringens særdeles viktige reformforslag om velferds­
kontrakter. Gjennom kontrakt om å delta i opplæring, ar­
beid, behandlingstilbud mv. kan man sikre seg ytelser opp
mot satsene fra Statens institutt for forbruksforskning.
Velferdskontrakten har tosidigheten i seg: yte etter ev­
ne, få etter behov. Samtidig sender samfunnet ut et viktig
signal: Vi har bruk for det verdiskapingspotensial som du
besitter. Det er brukt mye tid på å diskutere ny velferdsetat
med fokusering på system og ordninger. Nå er tiden kom­
met til å skifte fokusering til den egentlige jobben: løse
opp i stivbente, statlige regelverk og la den kompetansen
førstelinjen besitter, få en mulighet til å få på plass en kva­
lifiseringsordning som virker.
Det finnes faktisk noen solskinnshistorier. I min egen
kommune, Drammen, fikk tre relativt tilårskomne karer
en mulighet gjennom et spleiselag mellom Aetat, sosial­
avdeling og naturforvaltning. De hadde vært ledige siden
henholdsvis 1991, 1993 og 1998. De tre restaurerte gam­
lestua på Kinnerud gård, steinsatte demninger på Stegla,
snekret nye tribuner på Marienlyst stadion, ryddet kratt,
bygde lavvoer for barnehagene, plantet og ryddet skog,
rettet opp turveier, reparerte flomskadde broer, produserte
4 000 sekker og 30 favner ved. De trivdes, fikk styrket
selvbilde, fikk mer å rutte med, gjorde gagns arbeid for
skogvesenet og idrettsseksjonen, sa arbeidsgiveren i
Drammen kommune. De bidrog til verdiskaping i lokal­
samfunnet. To av dem har i dag fast jobb, én har kjøpt seg
Mercedes, og de kan gi gaver til barnebarna. Dette er vel­
ferdskontrakt i praksis som virker, og ytterligere argu­
menter for en glimrende ordning er egentlig overflødig.
Anders Anundsen (FrP) [18:50:45]: Etter gjennom­
føringen av Reform 94 for videregående opplæring har et
av hovedankepunktene mot reformen vært at de yrkesfag­
lige studiene har inneholdt for stor allmennfaglig del.
Teoridelen har altså vært for omfattende, og det reduserer
muligheten for mange elever til å gjennomføre et
videregående løp som ender ut i forventet kompetanse.
Nå varsler Regjeringen at et trettenårig skoleløp skal gi
allmenn studiekompetanse uavhengig av linjevalg. Det
kan etter min oppfatning oppnås på to måter. Enten ved at
allmennfagdelen på yrkesfag økes ytterligere på bekost­
ning av yrkesfagdelen, noe som i praksis vil stenge mange
flere ute fra videregående opplæring fordi teorikravene
blir unødvendig omfangsrike for mange, og mange flere
vil stryke eller få annenrangs kompetanse. Eller det kan
oppnås ved å redusere kravet til hva som forventes av ge­
nerell studiekompetanse. Det vil i tilfelle medføre en ve­
sentlig kvalitetsreduksjon i forhold til det som kreves for
opptak til høyskole og universitet i dag. Det kan selvsagt
også ende med en eller annen kombinasjon av begge disse
modellene, men uansett vil konsekvensen bli den samme.
Vårt viktigste konkurransefortrinn i forhold til våre in­
ternasjonale konkurrenter er nemlig muligheten til å satse
på kunnskap og kompetanse i verdensklasse, og den vil
bli sterkt svekket. Man vil på denne måten både redusere
muligheten for yrkesfaglig rekruttering og yrkesfageleve­
nes mulighet til å få fullverdig kompetanse innenfor eget
fagfelt, og redusere nivået på høyere utdanning.
Dette er skritt i en svært farlig retning, og det skiller
seg klart ut i forhold til den innholdssatsing Regjeringen
har sagt den skal følge opp. På denne måten kompliseres
også forholdet til kompetanse på lavere nivå for mange
elever på yrkesfaglig studieretning. Men det er positivt at
Regjeringen vil videreføre hoveddelen av kvalitetsrefor­
men. En viktig del av kvalitetsreformen har vært å følge
den utviklingen som vi har ellers i Europa, hvor satsingen
på språk er vesentlig forsterket. I en verden som blir sta­
dig mindre og hvor kontakt over landegrensene snarere er
reglen enn unntaket for norske arbeidsplasser, vil Regje­
ringen fjerne det foreslåtte andre fremmedspråk i grunn­
skolen. Her kunne man kanskje tenke seg en alternativ
løsning, hvor man heller fjernet den tvungne sidemålsun­
dervisningen og erstattet den med et andre fremmedspråk,
men jeg registrerer at Regjeringen mener det er uaktuell
politikk, dessverre.
I Aftenbladet.no den 15. oktober kunne man også lese
reaksjonen fra Unios leder, Anders Folkestad. Han sier
bl.a.:
«Satsing på forskning og kunnskap går igjen som en
rød tråd i regjeringserklæringen, som virkemidler for å
styrke konkurranseevnen og skape arbeidsplasser. I lys
av det virker det underlig at de foreslår å svekke språk­
kompetansen i ungdomsskolen og svekke kravene til
studiekompetanse.»
Og videre:
«Behovet for kunnskap i fremmedspråk vil ikke bli
mindre.»
Jeg kunne ikke sagt det stort bedre selv. Det er ikke all­
tid Unios leder, Anders Folkestad, med særlig hell kan si­
teres av en fremskrittspartirepresentant fra denne taler­
stol.
Da Fremskrittspartiet i fjor høst gikk sammen med de
daværende regjeringspartiene og fikk utvidet friskolelo­
ven til også å gjelde videregående opplæring, var dette
etter mange års kamp som til slutt ble kronet med seier for
elever og foreldre. Da fikk elevene lovfestet rett til å velge
skole, uavhengig av hvem som skulle eie skolen, og staten
skulle understøtte dette valget økonomisk. Det har betydd
at foreldre og elever nå faktisk har en reell valgfrihet
mellom offentlige skoler og friskoler. Det er ikke lenger

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 87
2005
bare foreldre med tykke lommebøker som kan foreta valg
for sine barn. Vi i Fremskrittspartiet skulle gjerne øke
denne prosentandelen fra 85 pst. til 100 pst., men det har
man foreløpig ikke fått noe gjennomslag for. Derfor er det
veldig leit at Regjeringen nå signaliserer at de vil ødeleg­
ge for de elevene som har valgt å benytte seg av friskole­
tilbudet i grunnskolen eller på videregående trinn, og til­
bakeføre dette, slik at det i framtiden bare skal være de
elevene som har foreldre med tykkere lommebøker enn
folk flest, som skal ha valgfrihet. Dette er en politisk snu­
operasjon som ikke vil gi noen gevinst for den offentlige
skolen, men det vil medføre en total slagside for elevenes
valgfrihet. Det er synd.
Representanten Dag Terje Andersen hadde et engasjert
innlegg i stad hvor han fortalte at Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet hadde fått et klart mandat fra velgerne til å
styre i en annen retning. Han sa det med så stort engasje­
ment at jeg nesten begynte å tro på det selv. Men det er jo
ikke helt riktig, for det er altså et ikke­sosialistisk flertall
i folket, men det er valgordningen som har sørget for at vi
nå har hatt et regjeringsskifte. Jeg vet ikke om det er noe
å skryte veldig av.
Bjørg Tørresdal (KrF) [18:55:56]: Statsminister
Jens Stoltenberg sa avslutningsvis i sin tale til Stortinget
at Regjeringen ikke har tenkt å gjøre som den vil, til tross
for at den har et flertall bak seg. Regjeringen inviterer til
samarbeid, og statsministeren poengterte tydelig en åpen
holdning. Det er positivt. Kristelig Folkeparti vil gjerne
være aktivt med og påvirke politikken også de neste fire
årene. Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti. Vi vil være
med og bygge brede allianser for å skape et godt samfunn
bygd på vår kristne kulturarv, med verdier som rettferdig
fordeling, fellesskap og menneskeverd.
Regjeringserklæringen som er lagt fram av regjeringen
Stoltenberg, inneholder mye positivt og mange formule­
ringer som det er lett å være enig i. Spesielt gjelder det Re­
gjeringens mål om fattigdomsbekjempelse hjemme i
Norge og internasjonalt. Kristelig Folkeparti er opptatt av
rettferdig fordeling og er enig i at kampen mot fattigdom
og for retten til økonomisk utvikling, demokrati, men­
neskerettigheter og bærekraftig utvikling er verdenssam­
funnets største utfordring. Vi vil være med og danne en
bred politisk enighet om en mer offensiv og målrettet bi­
standspolitikk. Også på andre områder kan Kristelig
Folkeparti stille seg bak Regjeringens målsettinger og si ja
til statsministerens invitasjon om å komme med innspill og
støtte i arbeidet i Stortinget. Dette gjelder i miljøpolitik­
ken, i en rekke helse­ og omsorgsspørsmål, og det gjelder
ikke minst i forhold til lokaldemokratiet og kommunenes
økonomi og mulighet til å løse viktige velferdsoppgaver
som barnehage, eldreomsorg og skole. Kristelig Folkeparti
vil støtte arbeidet for en sterk og sunn kommuneøkonomi.
For Kristelig Folkeparti er innholdet i politikken viktig, og
vi ønsker å være åpne og aktive i arbeidet med å finne gode
løsninger for landet. Vi vil være konstruktive.
Både Regjeringens tiltredelseserklæring og statsminis­
terens tale i går har en rekke åpne og generelle formule­
ringer, målsettinger som må konkretiseres og fylles med
innhold. Kristelig Folkeparti vil være aktive og konstruk­
tive i det arbeidet. Et eksempel på dette er regjeringser­
klæringens formuleringer når det gjelder skattefradrag for
gaver til frivillige organisasjoner.
Den norske befolkningen stiller opp, bryr seg og lar
seg engasjere. Det gjenspeiles i den gode oppslutningen
om frivillige organisasjoner, lag og foreninger. Kristelig
Folkeparti ønsker en samfunnsutvikling som innebærer at
vi tar vare på og videreutvikler det arbeidet som gjennom
generasjoner er båret fram av idealisme. Det offentlige må
samarbeide med de frivillige aktørene. Under Samar­
beidsregjeringen ble ordningen med skattefradrag innført,
og beløpsgrensen har økt kraftig. Det er ingen tvil om at
gaver med skattefradrag styrker inntektsgrunnlaget for
frivillig sektor.
I erklæringen står det at landets nye regjering vil be­
holde fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Det
er bra. Men hva betyr det rent konkret? Betyr det at Re­
gjeringen vil fryse støtten på 2005­nivå, eller vil Regjerin­
gen være mer offensiv og støtte forslaget i statsbudsjettet
om å øke rammen til 15 000? Kan Frivillighets­Norge
regne med en offensiv holdning til å trappe opp ytterligere
i kommende statsbudsjett i perioden?
Kristelig Folkeparti har forventninger om at Regjerin­
gen ser verdien av det flotte dugnadsarbeidet i frivillige
organisasjoner, og at de da gjør mer enn å fryse beløpet i
skattefradraget.
Et annet eksempel der Kristelig Folkeparti ønsker å
være med på å fylle formuleringer med et konkret inn­
hold, er i spørsmålet om trosopplæring for barn og unge.
Det står i erklæringen at Regjeringen vil videreføre og
evaluere trosopplæringsreformen -- og det er bra. Men be­
tyr det at Regjeringen vil være med på den planlagte opp­
trappingsplanen for trosopplæringsreformen, eller skal
den videreføres, evalueres og fryses på dagens nivå? Kris­
telig Folkeparti har forventning om at Regjeringen vil lyt­
te til innspill. Vi forventer at formuleringer om å videre­
føre ordninger ikke betyr noe passivt, ikke betyr frysing,
men at vi kan regne med aktiv og offensiv frivillighetspo­
litikk.
Kort oppsummert: Vi er glad for invitasjonen til sam­
arbeid, og vi forventer å bli lyttet til når runde formulerin­
ger i tiltredelseserklæringen skal konkretiseres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [19:01:15]: At representanten Tørres­
dal og Kristelig Folkeparti har et stort hjerte for både
oppvekstvilkår og eldreomsorg, er det ingen tvil om. Men
det kan ofte høres ut som om Kristelig Folkeparti er mer
opptatt av kommunestyrenes rett til å prioritere enn av å
sikre en verdig eldreomsorg og en god skole. Jeg håper at
representanten Tørresdal kan bekrefte at også for Kriste­
lig Folkeparti er tilfredsstillende tjenesteproduksjon i
kommunene det viktigste, ikke hvem som utfører disse
tjenestene, og hvem som bevilger pengene til disse tjenes­
tene.
Så vet vi at Kristelig Folkeparti i løpet av denne perio­
den vil tape kampen for å opprettholde fylkeskommunen,

2005
88 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
til fordel for de regionene som Regjeringen legger opp til.
Da spør jeg: Hvordan vil Kristelig Folkeparti stille seg til
denne problemstillingen? Vil man jobbe for en reell makt­
overføring primært til kommunene, eller vil man støtte
Regjeringen i at disse regionene skal bli forvokste fylkes­
kommuner?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:02:19]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av lokaldemokratiet. Vi er opptatt av at vi
skal fylle lokaldemokratiet med oppgaver. Vi skal desen­
tralisere oppgaver fra stat og til kommune. Og vi skal ha
tre folkestyrte forvaltningsnivåer.
Det som er viktig for Kristelig Folkeparti, er å gi kom­
munene økonomisk handlingsrom til å kunne utføre de
velferdsoppgavene som kommunene er pålagt. Vi taper
ikke noen kamp, men vi deltar aktivt i den spennende de­
batten som nå skal foregå når vi nå skal ha en nyordning.
Vi skal legge ned fylkeskommunen, men vi skal opprette
et nytt regionalt nivå. Og vi vil bidra til at det blir et poli­
tisk folkevalgt styrt nivå.
Dag Terje Andersen (A) [19:03:21]: Det er med in­
teresse jeg hører representantens hylling av situasjonen til
den frivillige sektoren på grunn av muligheten til å ut­
giftsføre den støtte en eventuelt gir til den.
Jeg har de siste to og et halvt år jobbet i den frivillige
sektoren, og må nok innrømme at mitt inntrykk fra den
praktiske hverdag er noe annerledes enn det blir gitt inn­
trykk av her. Den frivillige sektoren i Norge har vært ut­
satt for kutt på nasjonale ordninger til f.eks. antirasistisk
arbeid, integreringsarbeid eller humanitært arbeid, også
på de områder der det foregår profesjonelt, i form av kon­
kurranseutsetting og pining av f.eks. de inntekter som fri­
villige organisasjoner som driver flyktningmottak, har til
å drive en god integreringspolitikk. Så jeg kjenner meg
ikke igjen i det bildet som blir beskrevet.
Men mitt spørsmål gjelder egentlig mer representan­
tens gode innlegg om lokaldemokratiet. Spørsmålet er
ganske enkelt: Sandnes kommune kommer ut med 29
mill. kr. mer med den nye regjeringens opplegg for kom­
muneøkonomi enn med den avgåtte regjeringens. Vil det
være bra for innbyggerne i Sandnes at vi har skiftet regje­
ring?
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:04:45]: Som stortingsre­
presentant, og som den eneste stortingsrepresentant som
representerer Sandnes, og som bor i Sandnes kommune i
Rogaland, vil jeg si at det er klart at hver krone som går
inn i kommunekassen i Sandnes, vil være en krone som
kan brukes til økt velferd og en bedre skole i Sandnes. Så
det er jeg selvfølgelig glad for på vegne av Sandnes kom­
mune.
Når det gjelder Sandnes kommune, har jeg lyst til å si
at vi har noen utfordringer når det gjelder vekstkommu­
ner. Det koster å ha barn og unge, og Sandnes er rikt på
barn og unge, men fattig på kroner til å løse velferdsopp­
gavene. Vi må gjøre noe med inntektssystemet. Så har
Sandnes kommune en mulighet til å innføre eiendoms­
skatt. Kristelig Folkeparti i Sandnes ønsker det, men det
er ikke flertall i kommunestyret for å øke inntektene når
det gjelder bidrag fra kommunens egne beboere.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:05:43]: I valkam­
pen i Rogaland var det ein veljar frå Kristeleg Folkeparti
som sa at når Halvorsen og Langeland kjem i posisjon,
kjem Sodoma og Gomorra til å koma raskt.
No høyrer eg på denne representanten frå Kristeleg
Folkeparti at ho faktisk er ganske imponert over mykje av
det som denne regjeringserklæringa uttrykkjer, bl.a. i for­
hold til kamp mot fattigdom, i forhold til fellesskap og i
forhold til reduserte forskjellar mellom folk. Det var nem­
leg det motsette ein hadde med Bondevik II i posisjon:
forskjellane auka, fattigdomen auka -- i det heile ei forver­
ring i forhold til det som Kristeleg Folkeparti no skrøyter
på seg i forhold til raud­grønt alternativ. Er det sånn å for­
stå at Kristeleg Folkeparti no faktisk får gjennomslag for
meir av sin politikk med den raud­grøne regjeringa enn
dei gjorde då dei sjølve sat i posisjon?
Bjørg Tørresdal (KrF) [19:06:48]: For Kristeleg
Folkeparti er det alltid viktig å være opptatt av bekjempel­
se av fattigdom.
Jeg har lyst til å si to ting om det, det ene som svar på
spørsmålet. Vi har alltid prioritert fattigdom internasjo­
nalt som den viktigste saken for Kristelig Folkeparti. Der
har vi fått gjennomslag. Bistanden har økt betraktelig de
siste fire år, men det er absolutt ikke godt nok. Og når
oljeinntektene øker til landet, er det naturlig at bistands­
økningen vil fortsette, og vi vil bidra til en bred støtte til
det. Vi synes at regjeringserklæringen har mye godt når
det gjelder bistand.
Når det gjelder velferden og fattigdommen i vårt eget
land, har velstanden økt veldig i Norge, og forskjellen
mellom fattig og rik er blitt større. Det skyldes i hovedsak
at vi er blitt veldig mye rikere. Det utfordrer oss som po­
litikere. Det vil alltid være viktig for Kristelig Folkeparti
å bekjempe fattigdom. De som trenger det mest, skal få
målrettede tiltak. Det vil vi være med og bidra til også i
den stortingsperioden som ligger foran oss.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Tore Nordtun (A) [19:07:55]: Arbeiderpartiet vil
opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompe­
tansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Soria Moria­
erklæringen understreker også dette, og det er i denne er­
klæringen lagt et godt grunnlag for videreutvikling av næ­
ringen. Vi vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og
gass, og oljeindustrien må få tilgang til interessante lete­
områder.
En offensiv nordområdestrategi vil gi Norge et bedre
utgangspunkt for å engasjere Russland, USA og EU i et
sterkere samarbeid om bl.a. sjøsikkerhet og oljevernbe­
redskap. Petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norske­
havet skal være verdens fremste i forhold til oljevernbe­
redskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 89
2005
av petroleumsvirksomheten i nord i tett samspill med
Russland. Norge skal være verdensledende på dette områ­
det når det gjelder teknologi og miljø. Et mangfold av
statlige og private aktører -- små og store -- er nødvendig
for å oppnå nettopp dette målet.
Det er knyttet store forventninger til den 19. konse­
sjonsrunden. Det er derfor viktig at denne sluttføres som
forutsatt, slik det står i Soria Moria­erklæringen. Denne
konsesjonsrunden omfatter mange blokker i Norskehavet
og i Barentshavet. Når den helhetlige forvaltningsplanen
foreligger, skal det for de øvrige havområdene utenfor Lo­
foten og nordover, inkludert Barentshavet, avgjøres hvil­
ke områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke
skal foregå petroleumsvirksomhet i. Dette skal bestem­
mes her i Stortinget. I Nordland VI skal det ikke igangset­
tes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden.
En prioritert oppgave framover vil være å øke utvin­
ningsgraden i feltene, samtidig som vi må redusere miljø­
farlige utslipp fra petroleumsvirksomheten. I Barentshavet
skal virksomheten baseres på målet om nullutslipp til sjø.
En forutsetning for å kunne lykkes med økt utvinningsgrad
og en mer miljøvennlig virksomhet er forskning.
Arbeiderpartiet og den nye regjeringen vil ta en større
del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, i bruk
innenlands til industri­, energi­ og transportformål. Re­
gjeringens mål er at Norge skal være verdensledende i
miljøvennlig bruk av gass. Produksjon av gasskraft må
skje innenfor Kyoto­avtalens forpliktelser og inngå i det
internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale ut­
slippene ikke øker.
Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket
på Kårstø. I erklæringen fra Soria Moria legges det opp til
at dette arbeidet skal fortsette, og at gasskraftverket skal
stå ferdig høsten 2007. Videre vil det bli sørget for at ar­
beidet med å etablere et fullskala anlegg for CO 2 ­fjerning
på Kårstø startes, og at staten skal bidra økonomisk til
dette. Målet er at fjerning av CO 2 skal skje innen 2009,
slik at det blir mulig å bruke denne nye trykkstøtten for
nye felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de
gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kolls­
nes, skal man også bidra til CO 2 ­fjerning ved disse. Her
skal også staten inn.
Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny
teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft­
verk skal basere seg på CO 2 ­fjerning. Norsk sokkel kan
bli et deponeringssted for store mengder CO 2 , og CO 2
kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen. I til­
legg til å bidra til å løse de store miljøutfordringene kan
nettopp utviklingen av CO 2 ­kjeden slik det politiske fler­
tallet nå legger opp til, være starten på en viktig og epo­
kegjørende industriell utvikling i Norge. Derfor vil et stat­
lig selskap få ansvar for transport og injeksjon av CO 2
-- staten skal bidra økonomisk til etableringen av dette sel­
skapet. Jeg er derfor på Arbeiderpartiets vegne svært for­
nøyd med helheten i den olje­ og gasspolitikken den nye
regjeringen nå legger opp til.
Per­Willy Amundsen (FrP) [19:12:50]: Gjennom
hele valgkampen lovet partiene som i dag inngår i den nye
regjeringen, en økt satsing på det primære velferdsområ­
det. Særlig skulle pleie­ og omsorgstjenestene få et løft.
Derfor har også Regjeringen nå forpliktet seg til en sterk
utbygging av nettopp disse tjenestene. Regjeringen har
bl.a. gjort rede for en klar målsetting om å ansette 10 000
flere i eldreomsorgen.
Dette er gode ambisjoner som Fremskrittspartiet hilser
velkommen. Likevel må det være lov å stille spørsmål om
hvordan disse målsettingene skal oppfylles. For selv om
Regjeringen signaliserer et større økonomisk handlingsrom
for kommunene, som i dag står for produksjonen av nett­
opp disse tjenestene, eksisterer det faktisk ingen garanti for
at en styrket kommuneøkonomi automatisk betyr flere hen­
der i eldreomsorgen. Tvert om vil Regjeringen være prisgitt
de vurderingene som gjøres ute i nasjonens 433 kommune­
styrer. Selv om Regjeringen faktisk lykkes med å løfte
kommunenes frie inntekter med 5,4 milliarder kr allerede
fra 2006, og trapper dette videre opp i løpet av årene som
kommer, slik de har lovet, er hver enkelt kommune suveren
i forhold til hvordan disse midlene blir benyttet.
Det er all grunn til å tro at det blir bygd mange flotte
kulturbygg, konserthus og badeland i denne nasjonen de
neste fire årene. Ja, kanskje det til og med blir penger til å
fylle badeanleggene med vann. Men Fremskrittspartiet er
ikke like sikker på at eldreomsorgen vil få det økonomis­
ke løftet som den virkelig trenger.
Tidligere erfaringer viser med all tydelighet at priorite­
ringene ute i kommunene ofte kan være en ganske annen
enn det som er ønsket av denne sal. I praksis kan man for­
vente like mange ulike måter å anvende de frie inntekts­
økningene på som det er kommuner i dette kongeriket. De
frie inntektene til kommunene bør derfor anses som et
svært lite egnet instrument for å nå klare målsettinger,
som f.eks. 10 000 flere hender i eldreomsorgen.
Regjeringens fremste problem på dette området er at
den mangler verktøyene den trenger for å nå sine uttalte
mål f.eks. innenfor eldreomsorgen. Det hjelper lite å øke
de frie inntektene til kommunene for å bedre eldreomsor­
gen dersom kommunene heller velger å benytte midlene
på andre områder. Dessverre er det kun Fremskrittspartiet
som tar konsekvensen av det. For dersom man ønsker å
sikre finansieringen av grunnleggende velferdsgoder som
eldreomsorgen på en målrettet og forutsigbar måte, må
hele finansieringssystemet for det som er kommunale tje­
nester i dag, omarbeides.
Staten må ta et direkte finansieringsansvar. Pengene
må følge brukeren på samme måte som man ser innenfor
f.eks. folketrygden. Når behovet for en tjeneste oppstår,
må statens betaling for tjenesten automatisk finne sted
etter en differensiert stykkprismodell, sånn som vi ønsker
det, uten at en først må gå veien via et kommunebudsjett.
På den måten sikrer man flere ting. Man sikrer innbygger­
ne lik rett til grunnleggende velferd uavhengig av den en­
kelte kommunes prioriteringer og økonomiske situasjon.
Og så oppnår man kanskje det aller viktigste av alt: Man
får en situasjon hvor tilbud og etterspørsel møtes. Det er
viktig at man husker at kommunene er et middel for å pro­
dusere viktig og grunnleggende velferd for befolkningen
i dette landet. De er ikke et mål i seg selv.

2005
90 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Dersom Regjeringen skal ha mulighet til å gjøre alvor
av sine løfter på dette området, er det tvingende nødven­
dig at den også gjør omfattende endringer i finansierings­
systemet. Fremskrittspartiet skal gjerne være med på å
finne fram til de gode løsningene som Regjeringen tren­
ger for å få dette til. Vi skal være behjelpelig med å gi Re­
gjeringen de verktøyene den åpenbart mangler. Det som
uansett bør være klart og hevet over enhver tvil, er at fort­
satt vekst i kommunenes frie inntekter på ingen måte ga­
ranterer en bedring av befolkningens grunnleggende vel­
ferdstilbud, verken i omfang eller i kvalitet.
Karin Andersen (SV) [19:18:34]: Jeg har vært med
på en del trontale­ og tiltredelsesdebatter i Stortinget. Men
dette er faktisk en av de mest fredelige jeg har vært med på.
Den viser til fulle at det ikke egentlig finnes noen samlet
opposisjon i dette stortinget, og den opposisjonen som fin­
nes, er forholdsvis stillfarende i dag. Det er mulig at en er
litt laid back og har lyst til å la Regjeringen få arbeidsro en
stund, og det er jo en sympatisk sak hvis det er det det dreier
seg om. Men ellers må jeg si at jeg virkelig savner de litt vi­
sjonære innleggene fra opposisjonen om hva slags alterna­
tiv samfunnsmodell og samfunnssyn en har.
Det er to ting jeg vil gripe fatt i som denne regjeringen
har hevet høyt, og som er et viktig linjeskifte i norsk poli­
tikk. Det ene er innen miljøpolitikken, og det er så grunn­
leggende viktig at det faktisk utgjør livsgrunnlaget for
framtidige generasjoner ikke bare i vårt land, men faktisk
i hele verden. Jeg hørte til min forskrekkelse at den forrige
kommunalministeren, som er leder i Høyre, under valg­
kampen uttalte at fordi CO 2 ­rensing ikke er bedriftsøko­
nomisk lønnsomt i dag, skulle man ikke gjøre det, sjøl i
verdens rikeste land, som har vanvittig mye penger vi har
tjent nettopp på å ta opp et produkt som produserer CO 2 ,
og som skader oss om vi ikke håndterer det på en annen
måte enn i dag. Ja, skulle ikke vi tørre å ha en litt høyere
himmel over norsk politikk i dag enn at det som ikke er
bedriftsøkonomisk lønnsomt i dag, kan vi ikke finne på å
gjøre! Jeg er veldig glad for at denne regjeringen har tatt
det skrittet som man har gjort nå, til å finne en løsning
som kanskje kan være det enkeltgrepet i miljøpolitikken
som faktisk kan være det store bidraget til at vi kan hånd­
tere klimaproblemene framover. Det virker på meg som at
opposisjonen ikke har skjønt hvor viktig dette skrittet er
og kan bli faktisk for hele verden.
Det andre viktige punktet er bekjempelse av fattigdom,
både hjemme og ute. Jeg vet at det vil være vanskelig,
men denne regjeringen har en helt annen innfallsvinkel til
det enn forrige regjering. For det første tar denne regjerin­
gen utgangspunkt i at de økonomiske forskjellene må
minke, fordi vi vet at den økonomiske dynamikken i sam­
funnet er slik at de som har mest, får mer nesten automa­
tisk. Da er det utrolig viktig at vi har en politikk som sør­
ger for å minske gapet og løfte dem som har minst.
Så ønsker denne regjeringen å satse på at mange flere
skal kunne komme i arbeid. Da må det faktisk skje end­
ringer både på arbeidsmarkedet og i det tilbudet om opp­
læring og tiltak, kvalifisering og oppfølging som gis, for
det kommer ikke av seg sjøl. Det må altså være en mengde
av og en kvalitet på disse tilbudene som gjør at folk som i
dag ikke konkurrerer godt på arbeidsmarkedet, og som er
ekskludert, har en mulighet til å komme inn på det ar­
beidsmarkedet som er i dag, for det er faktisk ganske kre­
vende, både helsemessig og i forhold til kompetanse. Så
skal vi lykkes med det, og det ønsker vi, betyr det en helt
annen innsats på det området.
Og det må skje et løft i ytelsene til dem som har minst.
Da vi behandlet NAV­reformen i vår, hadde Helse­ og so­
sialdirektoratet en høring på NAV­reformen som påpekte
helt riktig at det er faktisk nivået på ytelsene som i seg sjøl
skaper fattigdom. Det jeg tror de fleste av oss skjønner, er
at når regningsbunken vokser langt oppover ørene, og du
ikke ser lyset i tunnelen, er det litt vanskelig å fatte mot,
begynne på en utdanning, klare å gjøre seg presentabel og
klar for å gå inn i arbeidslivet.
Derfor er det så viktig at vi greier alle disse tre tingene
samtidig, og det handler også om å gi verdighet. For jeg
er av dem som er glad i å arbeide, og jeg har vokst opp i
den kulturen der arbeidet var et adelsmerke. Men jeg øn­
sker at vi skal vokte oss for å sette et negativt stempel på
dem som ikke klarer dette, og det er et viktig kjennetegn
for den norske velferdsstat at vi har velferdsordninger
som fungerer for dem som ikke klarer å være i jobb. Det
er ikke feil at folk bruker slike ordninger, de skal være der
når folk trenger dem, og det er viktig at de ordningene er
på et slikt nivå at folk har verdighet i livene sine og kan
delta i samfunnslivet på linje med oss andre.
Inge Lønning (H) [19:23:55]: Ved denne debattens
åpning viste statsministeren til at to av de tre nye regje­
ringspartiene har erfaring med å samarbeide historisk, og
viste tilbake til kriseforliket mellom det daværende Bon­
departiet og Arbeiderpartiet i 1935. Det kommenterte
statsministeren på følgende måte: Dette ble «starten på en
lang periode med arbeiderpartistyre».
Det er historisk korrekt, men jeg vil anbefale at de to
juniorpartnerne i den nye regjering mediterer lenge over
dette historiske faktum. Det kan tenkes at det kan ha en
viss aktualitet også i dagens situasjon.
Ellers har statsministeren lagt stor vekt på at fordelen
med en flertallsregjering er at den vil være preget av lang­
siktighet og klarhet, til forskjell fra mindretallsparlamen­
tarismen, som medfører altfor mye politisk «spill», blir
det sagt. Men dette er jo bare riktig under én forutsetning,
nemlig at flertallsregjeringen innbyrdes er så enig politisk
at det virkelig blir klarhet i dens politikk. Og dette med
det politiske spill er jo i beste fall en tvetydig gevinst, for
hvis forskjellen er at det politiske spill flyttes inn i de luk­
kede rom istedenfor at det foregår i det åpne rom i Stor­
tinget, er det i hvert fall for folk flest ikke noen betydelig
gevinst, fordi det gjør at muligheten til å følge med og få
innsyn i de politiske kompromissene som skjer, blir mind­
re enn før. Det er i hvert fall ikke noe fremskritt i demo­
kratisk henseende.
I regjeringserklæringen heter det:
«Bærebjelkene i vårt internasjonale engasjement vil
være vårt medlemskap i NATO, EØS­avtalen og det
forhold at Norge ikke er medlem av EU.»

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 91
2005
Jeg har litt vanskelig for å se for meg hvordan et ikke­
medlemskap i EU kan være en bærebjelke i det interna­
sjonale engasjement, men det får jeg overlate til regje­
ringspartiene selv å fortolke. Men det som er tankevek­
kende, er at på alle de tre punktene som her sies å være
bærebjelkene for norsk utenrikspolitikk, vet alle at de tre
regjeringspartiene er innbyrdes uenige. Det ene av de tre
regjeringspartiene skriver for det første i sitt program at
NATO er irrelevant, og de har lovet sine velgere å arbei­
de for at Norge skal melde seg ut av NATO. Når det gjel­
der EØS­avtalen, har to av de tre regjeringspartiene lovet
sine velgere at de skal si opp denne avtalen. Og når det
gjelder ikke­medlemskap i EU, vet alle som har fulgt
med, at også på det punkt er det en klar skillelinje i Re­
gjeringen mellom det største partiet og de to minste par­
tiene.
Hvorledes dette skal være et godt grunnlag for langsik­
tighet og klarhet i utenrikspolitikken, er vanskelig å for­
stå. La meg konkretisere det: Når det gjelder NATO­sam­
arbeidet, er det eneste konkrete som er sagt, at den nye re­
gjering vil avvikle all norsk deltakelse i NATOs felles inn­
sats i Irak. Det innebærer at Norge for første gang setter
seg i en situasjon hvor vi har vært med på å fatte et en­
stemmig vedtak i NATO som vi etterpå sier at vi ikke vil
være med på å effektuere -- det får vær så god de andre
medlemmene av alliansen bære byrden ved, og det til
tross for at innsatsen i Irak har en soleklar folkerettslig
hjemmel, et enstemmig sikkerhetsrådsvedtak, og også på
alle andre områder oppfyller alle de kriteriene for norsk
engasjement som Regjeringen sier at den vil legge til
grunn for sine avgjørelser.
Like før sommeren vedtok et stort flertall i Stortinget å
gi sin tilslutning til den avtale den forrige regjering inn­
gikk med Sveriges, Finlands og Estlands regjering om i
fellesskap å ta ansvaret for en av de nye EU­kampgruppe­
ne. Om dette sier Soria Moria­erklæringen en hel rekke
negative ting. Alt det som sies om denne avtalen, har ka­
rakter av innskrenkninger, avgrensninger. Det sies ikke et
eneste ord om at Regjeringen mener at denne avtalen er et
viktig bidrag fra Norges side til at FN kan løse sin kon­
fliktløseroppgave i dagens verden.
Så langt må vi kunne konstatere at når det gjelder Nor­
ges internasjonale innsats, og når det gjelder norsk uten­
rikspolitikk, er det ingenting i det denne regjering så langt
har erklært, som tyder på at det vil bli større klarhet, lang­
siktighet og forutsigbarhet i norsk politikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [19:29:40]: Representanten
Lønning begynte med kriseforliket og beveget seg videre
inn i samarbeidsforholdene i norsk politikk. Jeg har lagt
merke til at i denne debatten har Høyres talere vært svært
opptatt av skatt og nesten bare det. Det er deres strategi.
Høyre strever åpenbart med å forholde seg til det parti
som i sin tur hadde sitt utgangspunkt i sterk nedsettelse av
skatter og avgifter. Skattekonkurransen er en konkurranse
som jeg tror Høyre er nødt til å tape. Kristelig Folkepartis
talere derimot har vist en relativt positiv holdning til den
nye regjeringen og uttaler seg til dels rosende om flere si­
der ved regjeringserklæringen.
Jeg ser at dette er kimen til en forskjellig holdning fra
de tidligere samarbeidspartiene til den nye regjeringen, og
jeg undrer meg på om Lønning også ser det.
Inge Lønning (H) [19:31:11]: Jeg var ikke i stand til
å høre at det var noe i denne replikken som var i nærheten
av å berøre noe av det jeg sa i mitt innlegg, men det for­
hindrer jo ikke at jeg kan svare på den.
Det er soleklart at i en debatt som denne vil de ulike
partiene vektlegge ulike forhold. For øvrig er ikke debat­
ten ferdig ennå, så helhetsbildet får vi vente med å tegne
til debatten er ferdig. Men jeg har så langt ikke registrert
at det er tilnærmelsesvis den avstand mellom de tre tidli­
gere regjeringspartiene som det er mellom de tre nye re­
gjeringspartiene på det som er Regjeringens hovedområ­
de, og som jeg talte om, nemlig Norges utenrikspolitikk.
Det synes jeg historisk sett er interessant, for vi har hatt
mange koalisjonsregjeringer i Norge i tidens løp, og de
har alle sammen ligget på høyresiden av midtstreken. Det
nye er at vi har fått én på venstresiden, men vi har aldri
tidligere hatt en koalisjonsregjering hvor deltakerne er så
uenige om utenriks­ og sikkerhetspolitikken som de tre
partiene i den nye regjering er.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [19.32:42]: Det
var mye klokt i det representanten Inge Lønning sa i sitt
innlegg. Ja, faktisk var det så mye klokskap at Høyre selv
må ha følt seg særdeles ukomfortabel med enkelte av de
utenrikspolitiske valgene Samarbeidsregjeringen foretok.
For Fremskrittspartiet er den transatlantiske forbindel­
sen fundamentet for Norges utenrikspolitikk. Dette sam­
arbeidet har ikke kun historiske røtter, men er bygd på en
felles verdiforståelse som inkluderer frihet for enkeltmen­
nesket, likeverd, likestilling, ytringsfrihet, markedsfrihet,
demokrati og en sekulær rettsstat. Dette er verdier som
Norge sammen med USA og andre allierte må fremme og
forsvare.
Mitt spørsmål til representanten Lønning er derfor: Vil
Høyre i opposisjon igjen stå sammen med Fremskrittspar­
tiet for å sikre Norges trygge, transatlantiske forankring?
Inge Lønning (H) [19:33:55]: Jeg har naturligvis in­
gen innsigelser mot den vennlige karakteristikk represen­
tanten Tybring­Gjedde gav av mitt innlegg. Men jeg har
litt vanskelig for å skjønne problemstillingen han reiste.
Jeg har ikke registrert i de forløpne fire år at det fra den
avgåtte regjerings side har vært noen som helst tvil om
vektleggingen av det transatlantiske samarbeid. Den har
vært klar og entydig fra den avgåtte regjerings side hele ti­
den.
Men kanskje kan jeg returnere spørsmålsstillingen, for
det som har forbauset meg når det gjelder Fremskrittspar­
tiets holdning til dette spørsmål, er at man alltid snakker
veldig varmt om det norske NATO­medlemskap og det
transatlantiske samarbeid, men aldri er villig til å snakke
om det som er det nye i situasjonen, nemlig at NATO og
EU samarbeider tettere og tettere på det militære og sik­

2005
92 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
kerhetspolitiske området. Det har for meg alltid vært et
tankekors at det er et parti i denne sal som har gjort det til
en dyd å ikke ha noe standpunkt til den viktigste sikker­
hetspolitiske utfordringen Norge står overfor.
Inge Ryan (SV) [19:35:25]: Representanten Lønning
drog oss tilbake til kriseforliket. Jeg skal dra oss enda len­
ger tilbake, til rundt 1910, da man diskuterte hvem som
skulle ha rettighetene og eierskapet til norske vannkraft­
ressurser. Heldigvis, den gangen fikk ikke Høyre viljen
sin, fordi de ønsket at utlendingene skulle få kontroll over
disse ressursene. Vi har sett at det har skjedd liten utvik­
ling i Høyre i løpet av de årene, i og med at Oslo Energi
har vært forsøkt solgt iallfall to ganger med Høyre i styret.
Den nye regjeringa sier at norske vannkraftressurser og
andre naturressurser ønsker man for øvrig skal være i of­
fentlig eie. Mener Inge Lønning fortsatt at man skal selge
ut norske ressurser og da i særlig grad norske vannkraft­
ressurser? Det er disse saker som har hatt størst betydning
for den norske velstandsutviklingen ved det valget som
Høyre ble nedstemt for for snart 100 år siden.
Inge Lønning (H) [19:36:45]: Også når det gjelder
denne replikken, må jeg nok bekjenne at jeg har litt pro­
blemer med å se forbindelsen til det innlegget jeg holdt,
men la gå.
Jeg har registrert at den nye regjering flagger det nasjo­
nale høyt. Det er veldig lenge siden noen norsk regjering
i sin regjeringsplattform har brukt «nasjonal» som et en­
tydig honnørord. Det går kanskje an å returnere til det re­
gjeringspartiet som Ryan nå er blitt parlamentarisk leder
for, siden det er det eneste av partiene som bruker ordet
«sosialistisk» i sitt navn, at kanskje er det et tankekors at
akkurat et sosialistisk parti er så enormt opptatt av det na­
sjonale og de nasjonale særinteresser, for i hvert fall his­
torisk, når vi snakker historie, er jo kombinasjonene av or­
dene «nasjonal» og «sosialisme» ikke akkurat det som har
vært mest vellykket i historiens løp.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Tove Linnea Brandvik (A) [19:38:09]: Bærekraft
-- endelig er det her, ordet som skal være retningslinjen for
politikken, ordet som skal være det viktige ordet for Nor­
ge. Det er en stund siden vi har hørt det -- bærekraft. Det
er vi som har ansvaret for de lange linjene, det er vi som
skal løfte blikket og se framover. Vi skal ikke kikke ned
på skotuppene i det hele tatt. Det er fordi vi har ansvaret
for de neste generasjonene. De har ikke ansvaret for oss.
Tippoldebarna våre har ansvar for de som kommer etter
dem. Det er da vi skal ha det ordet som er så flott og vak­
kert som vår retningslinje. Og da er det flott at vi gir
5,4 milliarder kr ekstra til norske kommuner -- der barna
våre bor, der barna våre får sin grunnleggende utdanning,
der de eldre bor, som har behov for å få hjelp og pleie et­
termiddag og kveld, der de er som egentlig ikke syns at
det å være i samfunnet er så veldig greit, men som trenger
litt hjelp. De er der, de også. Og da er det veldig greit at
5,4 milliarder kr blir gitt uten at de er øremerket. For da
kan vi faktisk ta hensyn til at folk er forskjellige, at kom­
muner er forskjellige, at problemer og utfordringer er for­
skjellige. Det er da det blir litt håp og litt sus over ting.
Vi skal ha et fellesskap, og det fellesskapet skal vi bru­
ke til å foredle ressursene. Det er å få barna våre dyktige,
det er å ta i bruk de naturressursene vi har, det er å priori­
tere å gi barna en skolegang med nok voksne rundt seg.
Disse barna skal vokse opp og vite at det er viktig at de er
de de er. Disse barna skal ha variert kunnskap, for på et
eller annet tidspunkt skal de vite at de betyr noe, og at det
nytter. De skal ha håpet. Det er faktisk et poeng å yte noe.
Det er det vi skal lære dem. Så skal vi lære dem å bli kunn­
skapsrike, å evne å ta i bruk ny teknologi, å tenke de nye
tankene -- de vi ikke har klart å tenke ennå. Og så skal de
lære å bli inkluderende. Det er da vi får noe som er litt
bedre for de generasjonene som kommer etter dem igjen.
Det er egentlig jobben vår.
Jeg syns det er veldig bra at vi skal satse på barnehage­
plasser. Den største verdiøkningen vi har fått til i dette
samfunnet var faktisk at kvinnene begynte å jobbe. Da er
det veldig greit at vi har barnehageplasser, slik at vi er sik­
re på at barna får en sikker og trygg oppbevaring, får en
sikker og trygg hverdag hvor de kan lære noe -- for det er
faktisk ikke skummelt å lære i barnehagen -- som en del
av utdanningssystemet, frivillig.
Vi skal sørge for at de også er trygge når de går ut og
skal skape et bedre liv. Vi skal gjøre det ved å styrke fel­
lesskapet, fellesskapsløsningene. Vi skal gjøre det ved å
legge til rette for at norske kommuner faktisk får god nok
økonomi til å vedlikeholde de verdiene som de har fått fra
tidligere generasjoner, til å vedlikeholde byggene, til å
vedlikeholde infrastrukturen, og til å gjennomføre plan­
legging av bærekraftige lokalsamfunn. Og hva er det? Jo,
det er lokalsamfunn som faktisk har nok folk ansatt og ka­
pasitet til å planlegge gode muligheter, gode rom og gode
veiløsninger for de inkluderende lokalsamfunn som kom­
mer i framtiden.
De skal planlegge for universell tilgjengelighet. Det er
det som skal være grunnlaget. Vi skal ikke drive å flikke i
etterkant med særløsninger og lure og fikse ordninger
-- ikke fordi vi nødvendigvis bare skal tenke tilgjengelig­
het for én gruppe, men fordi vi når vi gir alle muligheten
til å delta overalt, kan stille krav til alle. Og det er da vi tar
folk på alvor. For det å bli stilt krav til er faktisk likestil­
ling -- den sterkeste likestillingen av alle. Det er det vik­
tigste. Derfor er det greit at vi gjør det, for da er vi i stand
til å ta de råvarene vi har, som er folk, som er naturressur­
ser, og foredle dem. Vi tar veien fra råvarene over til gour­
met­samfunnet -- i overført betydning -- for det gjelder å
lage et kompetansesamfunn. Det er det vi trenger.
Trine Skei Grande (V) [19:43:37]: Venstre er et so­
sialliberalt parti. Det betyr at vi har troen på balansen
mellom enkeltmenneskets frihet og ansvaret vi har for
hverandre. Sosialliberale har alltid hatt troen på fellesska­
pet når det gjelder å løse det som er felles utfordringer.
Derfor har vi også en klokkertro på lokaldemokratiet, der
man gjennom dialog og nærhet til utfordringene faktisk
klarer å skape de beste løsningene, der man også har tro

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 93
2005
på at mer ulikhet er bra når det gjelder å finne de løsnin­
gene som trengs for hvert enkelt lokalmiljø.
Vi har tro på at mennesker ønsker å finne sin vei til det
gode liv på en god måte. Vi lever jo egentlig i ei sosialli­
beral tid, der folk ikke har lyst til å komme inn i masse­
strømmen, der man har lyst til å velge sin vei til det gode
liv, der man har lyst til å leve livene sine forskjellig, og der
man har ulike behov, ønsker og drømmer for framtida.
Sosialismen er ganske gammeldags når det gjelder å
møte disse utfordringene. Og jeg er redd for at Regjerin­
gas store drømmer om likhetsidealer og fellesskapsdrag­
ning vil bringe folk lenger og lenger bort fra muligheten
til å skape sitt eget gode liv. Det kan være vanskelig å se,
hvis man bare leser regjeringserklæringen overfladisk,
men jeg har lyst til å nevne noen eksempler.
Regjeringa vil f.eks. ta bort det andre fremmedspråket
i skolen. Det er klart at en kan sikkert finne noen elever
som vil streve med et annet fremmedspråk. Men det det
andre fremmedspråket gav oss en enorm mulighet til, var
for første gang å kunne gi tillitt til og vise forskjellighet
for alle de ungene som ikke har norsk som sitt hoved­
morsmål. For første gang har man nå muligheten til fak­
tisk å få papirer på det språket man snakker når man er
hjemme. For første gang har man endelig muligheten til å
få den forskjelligheten som man har vokst opp med, til å
bli en normalitet for skolen. Vi har hatt en skole som har
dyrket fram ett språk, og der det har vært et problem at un­
ger har kunnet et ekstra språk. Her fikk vi en historisk
sjanse til å la den forskjelligheten være en kompetanse.
Den tar man fra oss.
Man er engstelig for nedbygging av arbeidsmarkeds­
politiske virkemidler, fra en regjering som har skapt så
mange nye småbedrifter, så mange nye arbeidsplasser
som vel ikke veldig mange kan vise til i sine regnskaper.
Jeg må bare si at det beviser hva slags syn man har på
mennesker. Ønsker man å ha en regjering som har som
hovedmål at folk skal få muligheten til å skape sine ar­
beidsplasser, satse på det de har lyst til, vokse ut fra sine
forutsetninger, eller ønsker man at staten skal bruke sine
penger på å gi folk tiltaksplasser, så de skal få lønna si via
et tiltak, bestemt av staten?
Så er det det som kalles privatisering av skoler. Vi ven­
strefolk liker å skille mellom det vi ikke liker, og det vi
faktisk vil forby. For Venstre har alltid den offentlige sko­
len vært viktigst. Jeg var saksordfører for den loven, og
jeg begynte innlegget mitt med å si at for Venstre er alltid
den offentlige skolen viktigst. Men vi skal klare å være
best til å ha den beste offentlige skolen og ikke nødven­
digvis forby alle andre som ikke velger det vi absolutt vil.
Det vi gjør, er at vi tar noe fra alle de foreldrene som nå
hadde et lite snev av maktmiddel overfor alle dem som
prøvde å legge ned grendeskolene deres. Vi har fått så
mange små, gode friskoler med vår lov, som gir så mange
muligheter og makten tilbake til enkeltmennesket til å
være med og skape sitt lokalmiljø. Og den makten skal vi
ta fra dem, fordi noen kanskje velger noe som vi først og
fremst ikke liker!
Kanskje er det enda mer bevisende at denne regjeringa
velger å ikke si at det å være samisk er et kulturelt valg
man gjør i forhold til sin tilhørighet, men det må plasseres
på sosialfeltet. Det er sosialministeren som skal ha ansva­
ret for samiske saker i denne regjeringa. Det er en sosial
utfordring at noen har en annen kulturell bakgrunn. Det
sier litt om hvilke verdier man legger i bunnen. Det tror
jeg vi kommer til å se, selv om det ikke er gammelsosia­
lister som inntar Regjeringa, at det i hvert fall ikke er den
drømmen vi som sosialliberalere har om stor satsing på
lokaldemokratiet, troen på friheten til den enkelte og den
enkeltes ønske om å skape det gode liv, som er drivkraften
her. Her er drivkraften først og fremst at alle skal velge det
samme livet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tove Karoline Knutsen (A) [19:48:50]: Represen­
tanten Skei Grande er bekymret for valgfriheten. Jeg er
ikke det. Jeg tror at en sosialdemokratisk politikk gir oss
valgfrihet, likeverd og likestilling.
Skei Grande snakker om den offentlige skolen kontra
de private løsningene. Som sosialdemokrat bosatt i Nord­
Norge er jeg særdeles redd for det privatskoleløftet som
den avgåtte regjeringen kom med. Jeg tror det skaper ulik­
het, og det skaper mindre valgfrihet. Denne regjeringen
har lovet et løft for det samiske, for språk og for kultur.
Det er ikke å gjøre det samiske til noe marginalt, det å set­
te det samiske likt med det ikke­samiske, det norske. Det
vil denne regjeringen gjøre gjennom kultur, gjennom
språk og gjennom samisk kulturliv, samfunnsliv og næ­
ringsliv.
Trine Skei Grande (V) [19:50:20]: Jeg mistror ikke
ønsket om å satse på samisk kultur. Dette har også sosial­
ministeren sagt etter at han har tiltrådt. Min bemerkning
gikk på at det samiske spørsmålet er et sosialt spørsmål og
legges under sosialministerens ansvarsområde. Det syns
jeg er merkelig, og det syns jeg også man bør merke seg
som et verdisignal fra denne regjeringa.
Det som Tove Karoline Knutsen mener, er at det tar
valgfriheten bort fra folk at den offentlige skolen får ut­
fordrere. Det er jo å ha en utrolig liten tro på den offentli­
ge skolen. Jeg har stor tro på den offentlige skolen, jeg.
Jeg tror at de aller fleste vil velge den, hvis de har mulig­
heten til å gjøre det. Jeg har stor tro på at vi gjennom en
satsing på den offentlige skolen vil gjøre den til den aller
beste. Og folk ønsker å velge for ungene sine det som er
aller best. Der denne loven virkelig har blitt brukt, er i alle
de lokalmiljøene der foreldre ønsker å kjempe for sitt lo­
kalmiljø, men beholde sin grendeskole. Det var det som
var intensjonene med å gi handlingsrom i grunnskolelo­
ven, som jeg var saksordfører for. De intensjonene syns
jeg vi til fulle har fått oppfylt.
Torbjørn Andersen (FrP) [19:51:43]: Venstre har
gjort det til sitt varemerke å tale småbedriftenes sak. Det
å gjøre Norge enklere, skape mindre byråkrati for næ­
ringslivet, redusere skjemaveldet og slike ting er en viktig
sak for Fremskrittspartiet, og slik jeg forstår det, er det
også en viktig sak for Venstre.

2005
94 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Nå har jo Venstre sittet i regjering i fire år, men vi må
vel kunne si at reduksjonene i skjemaveldet har vært yt­
terst marginale. En kan jo undre seg over hvorfor Venstre
ikke har oppnådd mer på dette området, som er en av de­
res hjertesaker.
Men mitt spørsmål er egentlig: Kan vi regne med at
Venstre nå i opposisjon vil prioritere arbeidet med å skape
forenklinger, redusere skjemaveldet, vil gå inn for mindre
byråkrati for norsk næringsliv og være med og støtte
Fremskrittspartiet i kampen for bedre rammevilkår for
små og mellomstore bedrifter i Norge?
Trine Skei Grande (V) [19:52:50]: Dette er vel et
område der Venstre og Fremskrittspartiet ikke er så ueni­
ge i intensjonene. Den store forskjellen er at Venstre fak­
tisk har sittet i regjering og prøvd å gjøre noe med det. Vi
vet hvor tunge sånne store skuter er å få flyttet, og hvor
mye som trengs av bakgrunnsorganisering for å få det til.
Vi har fått vedtatt prinsippet om solnedganglovgiv­
ning. Vi har nå fått på plass de elektroniske signaturene
som trengs for å samle alt dette. Vi har samordnet ganske
mange enheter, som f.eks. Mattilsynet. Vi har samordnet
mange av de enhetene som bedrifter forholder seg til.
Men vi kommer til å kjempe videre for dette. Vi syns det
er ganske viktig at alle de små bedriftene rundt omkring
skal få mulighet til å skape de arbeidsplassene og de ver­
dier de kan, uten å måtte bruke tida på skjemaer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Torstein Rudihagen (A) [19:54:08]: Regjeringspar­
tia stod saman om ei sterkare satsing på samferdsel i Na­
sjonal transportplan for 2006--2015. Dette er òg følgt opp
i den politiske plattforma frå Soria Moria­forhandlingane.
Dette betyr ikkje f.eks. ei einsidig satsing på vegbygging
eller ei einsidig satsing på jernbane eller anna kollektivtil­
bod, men ei brei satsing der dei ulike delane av samferd­
selssektoren blir å sjå i ein samanheng. Det betyr ein sam­
ferdselspolitikk som imøtekjem dei ulike behova og utfor­
dringane som er i byar og bynære område, og dei utfor­
dringane som er ute i distrikta -- utfordringar som ein ofte
må løyse på ulike måtar: auka satsing på vegutbygging
der det er formålstenleg, auka satsing på jernbane og
annan kollektivtransport der det er mest tenleg. Gode
transport­ og kommunikasjonstilbod er avgjerande for eit
effektivt, konkurransedyktig næringsliv, for busetjing og
for utvikling over heile landet. Ja, det er ein føresetnad for
verdiskaping over alt.
Samtidig må vi gjere denne transporten så miljøvenn­
leg som mogleg, og trafikksikkerheit må vere overordna
alt. Derfor må samferdselspolitikken vere innretta mot å
redusere utslepp og støy, og arbeidet med nullvisjonen in­
gen drepne eller livsfarleg skadde må halde fram.
Vi må skape ein heilskapleg samferdselspolitikk under
folkevald styring, der regional­ og distriktspolitikk, miljø­
vern og fordeling skal vere grunnleggjande prinsipp. Kon­
kurranseutsetjing er ikkje svaret på alle utfordringar.
Det er bra at Regjeringa vil vere med på å redusere for­
skjellane i drivstoffprisar i heile landet gjennom å innføre
fraktutjamning. Ho vil òg greie ut prosjektfinansiering for
samanhengande utbygging og modernisering av nye veg­
og jernbanestrekningar.
Det er behov for ei forbetring av vegnettet over heile
landet. Skal vi utløyse potensialet for verdiskaping, må
forbetringa gjelde det sekundære riksvegnettet og fylkes­
vegnettet så vel som hovudvegane. Ei auka satsing på syk­
kelvegar er nødvendig for å betre trafikksituasjonen og
sikkerheita for syklistane og gjere det mogleg for fleire å
bruke sykkelen f.eks. til og frå arbeid. Om dette kan gje­
rast meir trafikksikkert, vil det vere ei kjærkommen avlas­
ting av annan trafikk -- særleg i byane.
Skal transporten bli meir miljøvennleg, må vi auke
bruken av miljøvennlege kjøretøy, få utskifting av riks­
vegferjer med nye gassferjer og støtte utvikling av hydro­
gen som energiberar i transportsektoren. Vi må i sterkare
grad ta i bruk verkemiddel som stimulerer til bruk av mil­
jøvennlege bilar.
Heilt på tampen av si regjeringstid sa Bondevik­regje­
ringa endeleg at ho ville innføre kravet om bruk av bio­
drivstoff i tråd med EU­direktiv. Det er fleire av oss som
har etterlyst dette lenge. Stoltenberg­regjeringa varslar no
igangsetjing av eit introduksjonsprogram for å følgje opp
dette.
Skal vi løyse transportbehovet i framtida, der ein òg
skal ivareta omsynet til miljø og trafikksikkerheit, må ein
betre dei kollektive transportløysingane. Stoltenberg­re­
gjeringa varslar her ei rekkje tiltak, som å innføre eit ung­
domskort for kollektivrabatt som gir rett til 50 pst. rabatt
for ungdom, elevar og studentar, betre tilrettelegging for
funksjonshemma og utvida påskjønningsordning for byar
og byområde som satsar på å leggje til rette for kollektiv­
trafikk. Men vi må òg sørgje for at det er eit best mogleg
kollektivtilbod ute i distrikta, f.eks. tilbringarteneste med
taxi kombinert med båt, buss eller tog langs hovudårene.
Jernbanen vil få eit lyft. Ei fjerning av kjørevegs­ og el­
avgifta vil stimulere til meir trafikk over på jernbanen av
både folk og gods. Kyst­Noreg er viktig for verdiskapinga
i landet. Derfor må vi betre fiskerihamnene og leggje til
rette for ein viktig sjøtransport. Det må òg vere eit mål å
oppretthalde einskapsportoen og eit likeverdig posttilbod
over heile landet. Elektronisk kommunikasjon har eit stort
distriktsvennleg potensial i seg. Men det krev at heile lan­
det har tilgang til høghastigheitsnett. I Regjeringas poli­
tiske plattform er det uttrykt at med det offentleges hjelp
skal det vere på plass i løpet av 2007.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:59:29]: Det er med stor
interesse man leser Soria Moria­erklæringen, særlig knyt­
tet til hvordan flertallsregjeringen har tenkt å løse de man­
ge problemene som finnes innenfor området helse og om­
sorg. Ja, for det er en kjensgjerning at det innenfor denne
sektoren fortsatt er en rekke uløste oppgaver. Problemet er
bare at det faktisk er grunn til å frykte at de forslagene til
løsninger som framkommer i den mye omtalte erklærin­
gen, nok ikke bare vil være tilstrekkelig til å løse proble­
mene. Dessverre er det grunn til å frykte at de også vil
kunne skape en rekke nye problemer. Jeg skal begrunne
dette.

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 95
2005
Når man har fulgt med i den valgkampen vi nå har bak
oss, har man sett at de tre regjeringspartiene har reist land
og strand rundt med løfter om enorme summer av penger
til det meste. Og dette har skapt forventninger. Når en så
i ettertid fra denne talerstol sier og i tillegg også skriver i
Soria Moria­erklæringen at handlingsregelen skal ligge til
grunn for den økonomiske politikken, har en allerede møtt
veggen hva gjelder en rekke av løftene som ble gitt i valg­
kampen. Jeg vil gripe fatt i noen få problemstillinger, all
den tid jeg velger å ta Soria Moria­erklæringen på alvor.
Og det skal man virkelig gjøre.
Statsministeren har flere ganger uttrykt at det ikke blir
aktuelt med en eneste krone i skattelette før det skinner av
eldreomsorgen i dette landet. Ja, en har til og med gått så
langt at en har lovet 10 000 nye stillinger i eldreomsorgen
innen utgangen av 2009. Når kan en forvente at disse stil­
lingene kommer på plass? Og hvor skal en hente pengene
fra? Erklæringen omtaler at det skal komme 10 000 nye
årsverk, mens statsministeren senest i dag har uttalt at det
skal komme 10 000 nye stillinger. Det er en vesentlig for­
skjell på det å skaffe 10 000 nye stillinger og det å skaffe
10 000 nye årsverk. Jeg håper vi snart kan få en avklaring
på hva som er det gjeldende. Er det statsministerens ord
fra denne talerstolen senest i dag som er det gjeldende,
eller er det det som framkommer i erklæringen?
Så er det et underlig spørsmål man også er nødt til å
stille seg. Vil man øremerke penger til disse stillingene?
Hvis ikke kan jo den enkelte kommune selv velge å bruke
disse midlene på en annen måte enn det Regjeringen øns­
ker. Og hvis det er tilfellet, ser jeg virkelig fram til å høre
Senterpartiets forklaringer på det som har med kommune­
økonomien å gjøre, og det med å overstyre lokalpolitiker­
ne der ute.
Videre er det grunn til å merke seg at i henhold til er­
klæringen er det nå viktigere med hvem som skriver ut
lønnsslippen, enn kvaliteten på hjelpen som de pleietren­
gende mottar. Framtidens valgfrihet skal med andre ord
knyttes til å velge mellom kommunens ulike tilbud, ja der­
som kommunen velger å gi flere tilbud. Det er jo det som
faktisk har vært tilfellet i Kommune­Norge, at man ikke
har hatt kapasitet til å gi flere tilbud.
Det kan virke som om en på helse­ og omsorgsområdet
nå går baklengs inn i framtiden, der den sosialistiske ide­
ologiens innbilte fortreffelighet skal telle mer enn enkelt­
menneskets mulighet til å kunne velge mellom flere tilby­
dere og flere tilbud. Eller er det rett og slett slik at dette
også er en takk til fagforbundets Jan Davidsen for innsat­
sen i valgkampen?
Det er flere ting i denne erklæringen som gir grunn til
bekymring. Ett av punktene er det som går på
«at et flertall av styremedlemmene i helseforetakene
skal oppnevnes blant de foreslåtte folkevalgte fra hen­
holdsvis kommune eller fylkeskommune».
Jeg skal ta et eksempel, slik at man kan tenke seg det
kaoset som kommer til å oppstå, og jeg skal bruke min
egen hjemregion med St. Olavs Hospital i Trondheim. Det
fungerer som et sykehus for lokalbefolkningen i Trond­
heim. Det fungerer nærmest som et sentralsykehus for
Sør­Trøndelag, og det er regionsykehus for Midt­Norge.
Det skal bli morsomt når man skal utnevne styremedlem­
mene, å se hva slags interesse de da skal ta innover seg.
Hvis man nå tror man har en dragkamp internt i styrene i
de regionale og lokale foretakene, så skal man virkelig få
en interessant jobb med å følge med på det som vil skje i
framtiden.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Petter Løvik (H) [20:04:52]: Svært mange har den
seinare tida sagt at den nye regjeringa kjem til dekka bord.
Det er nok på dei aller fleste områda korrekt. Veldig my­
kje går den rette vegen. Det er store moglegheiter vidare
framover. Det som ein del av oss stiller spørsmål ved, er:
Vil den nye regjeringa leggje opp til å utnytte dei mogleg­
heitene som no finst, og på dei områda der vi er på god
veg?
For vel ei veke sidan kunne vi høyre ein ganske inter­
essant reportasje om NSB på TV 2­nyheitene. Eg har lyst
til å sitere litt frå det som blei sagt der:
«NSB går så det suser, og i følge ledelsen er alt fryd
og gammen. Det økonomiske resultatet er bedre,
punktligheten er tilbake. Og både kunder og ansatte er
fornøyde. ... Og konsernsjefen innrømmer at konkur­
ranseutsetting av togdriften har skjerpet NSB: «Den
konkurranseutsettingen som så langt har vært beskre­
vet, har hjulpet oss til å få kostnadsnivået ned og få et
bedre tilbud til publikum. Det er jeg rimelig trygg på.»
... Også medarbeiderne i NSB er mer fornøyde. Entu­
siasmen er tilbake etter mange traurige år for statsbe­
driften. Det går bokstavelig talt på skinner for NSB.»
For oss som har følgt ein god del med i Samferdsels­
Noreg dei siste åra, er dette veldig gledelege signal. Det
har skjedd ei svært positiv utvikling i NSB dei seinare åra.
Då blir det litt merkeleg når erklæringa frå Soria Moria
kjem dagen etter dette innslaget, for der heiter det m.a.:
«Regjeringen vil ikke sette flere persontrafikk­
strekninger innen jernbanen ut på anbud.»
Det er heilt korrekt som representanten Rudihagen
nettopp sa i sitt innlegg: Konkurranseutsetjing er ikkje
svaret på alle problem. Men kvifor ikkje bruke eit verke­
middel som vi veit fungerer, når vi ser at dette gir store ge­
vinstar for dei vi er sette til å tene, nemleg passasjerane?
Gjøvikbana har vore sett ut på anbod. Det har gitt eit betre
tilbod til ein lågare pris, og NSB er generelt betre. Kvifor
då forandre det som fungerer betre enn nokon gong? Er
det slik at politiske kjepphestar er viktigare enn sunn for­
nuft? Er det det same som skal leggjast til grunn når det
gjeld dei andre delane av norsk næringspolitikk?
Vi har sett at den førre regjeringa gjennom fire år klarte
å få til det som næringslivet, arbeidstakarar og arbeidsgi­
varar, bad om før regjeringa trådde til, nemleg å få eit
sunnare konkurranseklima -- lågare kostnader, lågare ren­
te og betre konkurranseevne. Veldig mykje av dette klarte
regjeringa å oppnå. Rammevilkåra for norsk næringsliv er
i dag betydeleg betre enn det dei var for fire år sidan, bl.a.
ved at kostnadsnivået og skattenivået er kome meir på line
med våre konkurrentland. Då har eg lyst til å stille føl­

Trykt 4/11 2005
2005
96 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
gjande spørsmål: Når den nye regjeringa seier at skattane
skal aukast, og vi veit at det meste av skattelettane kom på
næringslivet, er det då investeringsavgifta som skal tilba­
ke? Ja, det er 6 milliardar kr å hente. Er det avskrivings­
satsane som skal forverrast no igjen? Ja, der er det 5 mil­
liardar kr å hente. Er det frådrag for forsking og utvikling
som skal fjernast igjen? Ja, der er det 1 milliard kr å hente.
Eller er det ved redusert arbeidsgivaravgift for arbeidsta­
karar over 62 år? Ja, der er det også nesten 1 milliard kr å
hente. Så det er ikkje måte på kva som er å hente av pen­
gar til såkalla gode formål, dersom ein berre vil tyne næ­
ringslivet. Eller er det rett og slett omlegging av skattane,
som det har vore eit fleirtal for i Noreg, som skal gjere at
vi blir kvitt delingsmodellen, ved å få større likskap
mellom skatt på vanleg inntekt og skatt på kapitalinntek­
ter? Her er det også ein del pengar.
Alt i alt: Næringslivet har fått 20 milliardar kr. Dette
sikrar betydeleg fleire arbeidsplassar i Noreg enn dei
mange tiltaka som den nye regjeringa vil innføre. Men
dersom det er slik at ein vil ta vekk ein god del av desse
incitamenta som vi har sett har fungert, då er det same
spørsmålet mitt her: Er politiske kjepphestar viktigare enn
sunn fornuft? Er det slik at ein vil reversere det ein har sett
har vore ein stor suksess?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [20:10:09]: Senterpartiet
satte helse og omsorg i fokus i den valgkampen vi har bak
oss. En rekke debatter handlet om lokalsykehus og kam­
pen for disse, og om en verdig eldreomsorg. Det sikker­
hetsnettet som helsetjenestene representerer når sykdom
rammer, eller når alderdommen setter sine spor, er avgjø­
rende for folks trygghet. Senterpartiet profilerer i sitt pro­
gram viktige verdier om at alle skal ha tilgang på gode og
likeverdige helse­ og omsorgstjenester uavhengig av bo­
sted og økonomisk evne. Regjeringserklæringen og platt­
formen understreker dette sterkt og tydelig. Regjeringen
skal opprettholde et desentralisert sykehustilbud som sik­
rer nærhet til akuttfunksjonene og fødetilbud. Ingen lokal­
sykehus skal legges ned. Sykehusenes økonomi skal styr­
kes, basisbevilgningene skal økes og andelen av innsats­
styrt finansiering reduseres.
Stortinget har vedtatt at skjevfordelingen av inntekter
helseregionene imellom skal rettes opp. Som Stortinget er
kjent med, slår denne skjevfordelingen av inntekter verst
ut for Helse Vest og i noen grad for Helse Midt­Norge.
Dette er en historisk betinget skjevfordeling som innebæ­
rer at det offentlige i disse deler av landet ikke kan tilby
like gode spesialisthelsetjenester som i resten av landet.
Regjeringserklæringen slår fast at skjevfordelingen av
inntekter helseregionene imellom skal rettes opp raskere
enn det som ble lagt til grunn i St.meld. nr. 5 for 2003--
2004. Det innebærer at når sykehusenes økonomi skal
styrkes, skal først og fremst Helse Vest og Helse Midt­
Norge prioriteres. Det synes jeg som vestlending er veldig
bra. Jeg tror også at Høyres forrige parlamentariske leder,
nå styreleder i Helse Vest, Oddvard Nilsen, synes det er
bra.
Regjeringserklæringen slår fast at opptrappingsplanen
for psykisk helse skal gjennomføres, og at det skal innfø­
res en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge med psy­
kiske lidelser. Situasjonen for barne­ og ungdomspsykia­
trien er langt fra tilfredsstillende. Jeg vil igjen vise til Hel­
se Vest, som lider under denne skjevfordelingen, hvor en
bare har en dekningsgrad på 2,5. Målet er 5, men ifølge
fagfolk burde den være et sted mellom 7 og 8. Så utford­
ringene er faktisk mange. Flere utdanningsstillinger er
nødvendig for å sikre kompetente behandlingstilbud.
De siste fire årene er det i økende grad inngått avtaler
mellom private kommersielle sykehus og helseforetak.
Dette har i noen tilfeller fått et slikt omfang at det under­
graver pasientgrunnlaget for de små lokalsykehusene. Jeg
er derfor tilfreds med at Regjeringen vil begrense omfan­
get av slike avtaler. Samtidig understreker Regjeringen at
sykehus som er eid og drevet av frivillige organisasjoner,
skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentli­
ge. Disse sykehusene har en viktig plass i vårt helsevesen
og inngår som sentrale aktører i å utvikle gode spesialist­
helsetjenester.
Vi lever stadig lenger, fordi nye behandlingsmetoder
tas i bruk og nye medisiner utvikles. Det fører også til at
antallet eldre øker. Det er jo flott og ikke et problem, men
det er en utfordring. Derfor vil Regjeringen videreutvikle
eldreomsorgen slik at et økende antall eldre skal ha gode
muligheter for livskvalitet. Det skal utarbeides en nasjo­
nal rekrutterings­ og utdanningsplan for eldreomsorgen,
og lokalsykehusene skal ha en sentral rolle i helsetjenes­
ten for de eldre. Samarbeidet mellom sykehusene og
kommunehelsetjenesten skal styrkes. Om dette betyr at
kommunene får ansvar for eventuelle nye pasientgrupper,
skal kommunene kompenseres for det. Finansieringsord­
ningen for sykehus skal sikre prioritering av eldre, som jo
svært ofte har sammensatte lidelser, og det skal satses yt­
terligere på å utdanne flere spesialister innen geriatri.
Senterpartiet inviterer, sammen med Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, Stortinget til et samarbeid
om å nå målet om likeverdige helsetjenester i hele landet.
Marit Nybakk (A) [20:15:29]: La meg slå det fast
nok en gang: Norge har fått en flertallsregjering og et nytt
politisk tyngdepunkt. Det betyr forutsigbarhet og stabili­
tet, men det gir også grunnlag for et bredt samarbeid i
Stortinget.
Et samarbeid mellom tre partier betyr kompromisser.
Områder der mange mente at det kanskje ikke var grunn­
lag for enighet, var utenrikspolitikken, forsvarspolitikken
og sikkerhetspolitikken. Derfor er det ekstra gledelig å
kunne konstatere at dette, ja, det greide de tre partiene, og
faktisk greide de det veldig bra.
Forsvarsreformen videreføres. Vi skal ha et moderne
forsvar tilpasset vår tids trusler. Hovedlinjene i utenriks­
politikken ligger fast og er basert på langsiktighet og at vi
som nasjon selvfølgelig er forutsigbare og gjenkjenneli­
ge.
Denne regjeringen har likevel et annet verdigrunnlag
og vil spille en mer konstruktiv og en mer aktiv interna­
sjonal rolle, med fokus på fredsskaping, fattigdomsbe­
kjempelse, menneskerettigheter og internasjonalt fredsar­
beid -- en ny internasjonal rettsorden der FN styrkes på

97
Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
S 2005--2006
2005
(Nybakk)
alle felter. Også internasjonalt er det behov for mer felles­
skap, er det sagt før i dag -- mer styring, klarere kjøre­
regler.
Vår sikkerhetspolitikk er tuftet på vårt medlemskap i
NATO. Vi ønsker å føre en aktiv politikk i NATO for å sik­
re norske interesser og å bidra til en god transatlantisk di­
alog. Vi skal fortsette med å bidra til NATOs modernise­
ringsprosess. Med et NATO som nå omfatter nesten hele
Europa, er alliansen også et viktig alleuropeisk forum, og
også EUs forsvars­ og sikkerhetspolitikk skjer i et nært
samarbeid med NATO, noe som er viktig for oss.
Regjeringen legger vekt på nedrustning og rustnings­
kontroll. På ett vesentlig område haster det å komme vi­
dere: i arbeidet med ikke­spredning og nedrustning av
atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Og her har
vi ingen annen vei å gå enn avtaleveien. Ikke­sprednings­
avtalen er selve grunnpilaren i prosessen med å bygge ned
og etter hvert eliminere atomvåpnene. På tilsynskonferan­
sen for avtalen i 2000 ble 13 viktige skritt vedtatt. Årets
tilsynskonferanse ble derimot en fiasko. Norge fikk i et­
tertid -- og det skal den forrige regjeringen ha ros for -- en
anmodning fra FNs generalsekretær om å ta et initiativ til
å få atomspørsmålet opp på FN­toppmøtet i september.
Norge greide da å opprette en sjunasjonsgruppe. Selv om
initiativet ikke førte fram i september, vil jeg understreke
så sterkt jeg kan, at dette initiativet må videreføres. Norge
spiller også nå en viktig rolle i IAEAs styre.
Regjeringen har satt opp fire hovedprioriteringer i
utenrikspolitikken:
-- en aktiv nordområdepolitikk
-- en mer offensiv Europa­politikk
-- å styrke Norges innsats som fredsnasjon og arbeide
aktivt for rettferdighet og en sosial og bærekraftig glo­
balisering
-- å videreutvikle FN og styrke organisasjonen både når
det gjelder bistand og fredsforebygging
Som sagt: Vi ønsker en rettsorden med et forpliktende
internasjonalt regelverk.
Så vil jeg legge til at utenrikspolitikk må også innehol­
de formidling her hjemme av hvordan verden endrer seg,
og hvilke krav det stiller til oss. Globaliseringen får kon­
sekvenser for norske lokalsamfunn. Derfor må utenriks­
debatten også trekkes inn i den generelle samfunnsdebat­
ten.
Helt til slutt: På søndag er det TV­innsamling. Temaet
her er vold mot kvinner. Det dreier seg om alt fra traffick­
ing via kjønnslemlestelse til steining. La oss støtte aktivt
opp om denne og samtidig huske på det ansvaret som Sik­
kerhetsrådsresolusjon 1325 gir oss. Den handler om vold
mot kvinner i krig, og den handler om kvinners deltakelse
når freden skal bygges. Denne måneden fyller resolusjon
1325 fem år. Det er på tide at også Norge engasjerer seg
aktivt for 1325 i ulike fora. Det gjelder faktisk også
NATO.
Morten Høglund (FrP) [20:20:40]: Det mangler
ikke på utfordringer på den utenrikspolitiske arena. De
siste dagers fokusering på WTO­forhandlinger og på
nordområdene viser dette med all tydelighet. Videre lever
vi i en verden hvor globaliseringen stadig blir sterkere,
energisituasjonen er vanskelig og terrorismen altfor ofte
viser sitt stygge ansikt.
For Fremskrittspartiet er det viktig å signalisere at det
er grunnleggende å legge norske interesser og prioriterin­
ger til grunn i utenrikspolitikken. Det handler særlig om å
ivareta vårt ansvar i våre nærområder, ikke minst i nord­
områdene, herunder vårt forhold til Russland. Vi må ikke
bare prate fint om suverenitetshevdelse i nord. Vi må vise
i praksis at vi mener noe med det. Det vil kreve priorite­
ringer og oppfølging. Fremskrittspartiet er beredt til å
være med på det. Større og mer permanent tilstedeværelse
fra den norske marine er et stikkord i denne sammenhen­
gen.
Men det handler også om å vise solidaritet med befolk­
ningen i vårt naboland Russland, som sliter i forhold til
miljø, fattigdom, vold, tuberkulose og hiv/aids, for å nev­
ne noe. Oppgavene er mange. Det er kanskje ingen grense
mellom to land som er så kontrastfylt som den mellom
Norge og Russland. Det hviler et ansvar på oss i den sam­
menheng.
Det er Fremskrittspartiets overbevisning at for å sikre
norske interesser, enten det handler om sikkerhet, handel
eller andre strategiske interesser, må vi ha allierte eller i
det minste venner, og dette krever langsiktighet og vilje
til, også fra norsk side, å gi noe tilbake. Her har det i ho­
vedsak vært ført en linje fra 1945 som har trygget våre
interesser på en god måte. Vi er opptatt av at vi fortsetter
på en slik kurs, at vi ikke skaper en situasjon i f.eks. for­
holdet til USA som svekker våre relasjoner og våre lang­
siktige interesser. Regjeringens beslutning om å avslutte
deltakelsen i Enduring Freedom i Afghanistan og tilbake­
trekking av offiserene i Irak er ikke konstruktivt i en slik
sammenheng. Vi er uenige i begge beslutninger, ikke
minst fordi vi ikke med vår beste vilje kan se at disse be­
slutninger bedrer forholdet for befolkningen i de nevnte
land, kanskje tvert imot. Dermed etterlater vi det inntryk­
ket at dette handler kun om at nå skal vi vise USA at nå
får dere klare dere uten oss. Om dette er et godt signal å
sende til vår fremste allierte, kan vi sikkert være uenige
om, men det må være vanskelig å være uenig i at dette
ikke bedrer forholdet mellom oss og vår nærmeste allier­
te, USA.
Dessverre er internasjonale militære fredsbevarende
eller fredsopprettende operasjoner blitt mer og mer aktu­
elt. Disse operasjonene har ulik organisering og struktur,
og dette gir fleksibilitet og mulighet til å få igangsatt ak­
sjoner raskere og med en sammensetning tilpasset den en­
kelte situasjon. Norge har vært tilpasningsdyktig og bi­
dratt der det har vært fornuftig og på den måte som har
vært hensiktsmessig. Nå vil den nye regjeringen legge
bånd på hva vi skal vurdere å delta i, uten å se på hensik­
ten med operasjonen. Dette er etter vår mening ikke i vår
interesse, og jeg er redd det kan bli en tvangstrøye i for­
hold til fremtidige krisesituasjoner.
Vi har respekt for at vi kanskje vil se ulikt på hvordan
det er naturlig at Norge bidrar og på hvilken måte. Men
dette får være beslutninger vi håndterer når situasjonen
Forhandlinger i Stortinget nr. 7
7

2005
98 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
oppstår. Verden er slik at det er vanskelig å lage en regel­
bok for konflikthåndtering, i hvert fall en som kun er på
norsk. Våre målsettinger må være å hindre eller stoppe
væpnede konflikter, redde sivilbefolkning som utsettes
for overgrep og om mulig finne og straffe terrorister, og til
dette trenger vi mange verktøy. Jeg er redd Regjeringen er
i ferd med å fjerne noen av våre verktøy og også gjøre oss
til en mer perifer alliansepartner.
Etter å ha fulgt og deltatt i utenriksdebatten i denne sal
i fire år har man ikke unngått å kunne legge merke til den
spenning og uenighet som det har vært mellom de tre par­
tier som nå danner regjering. Derfor er det imponerende
at man i det hele tatt har kommet frem til en felles platt­
form også på dette området. Men mange av oss har en
frykt for at når Regjeringens utenrikspolitiske kompro­
miss skal settes ut i livet, så vil det bety et kursskifte, ikke
brått og med store overskrifter, men i ulike handlinger
som i sum plasserer Norge på et annet spor i forhold til
nære allierte og i hvordan vi opptrer i internasjonal kon­
flikthåndtering.
Statsråd Øystein Djupedal [20:25:49]: Kunnskap
og utdanning er blant Regjeringens aller viktigste sat­
singsområder. Det er gjennom å sikre alles tilgang til dette
at vi som nasjon og som enkeltmennesker skaper våre mu­
ligheter. Det er simpelthen helt avgjørende for vår nasjons
framtid.
Som kunnskapsminister legger jeg et bredt kunnskaps­
syn til grunn for mitt og Regjeringens arbeid framover.
Kunnskap er selvfølgelig ferdigheter, det er fakta, og
det er forskning, men kunnskap er også uendelig mye
mer. Kunnskap er dannelse, det er kritisk tenkning, analy­
tiske evner og refleksjon. Kunnskap er kompetanse til å
arbeide sammen med andre mot felles mål, og det er ev­
nen til demokratisk og solidarisk deltakelse. Og ikke
minst er kunnskap også evnen til stadig å kunne tilegne
seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordrin­
ger hele livet igjennom.
En god grunnutdanning og tilgang til etter­ og videre­
utdanning for alle forebygger utstøting fra arbeidslivet og
fra samfunnet vårt. Utdanningssystemet er simpelthen
derfor det viktigste verktøy for sosial utjamning. Kunn­
skap sikrer enkeltmennesker et verdig liv, at arbeidslivet
får tilgang på kompetent og god arbeidskraft, og det er en
forutsetning for velferd og arbeid.
Regjeringen vil satse på kvalitet og mangfold i sko­
len for alle, og denne fellesskolen skal være preget av
kunnskap og ferdigheter, selvfølgelig, arbeidsglede og
mestring, selvstendighet og fellesskap. For å lykkes
med dette i en offentlig fellesskole vil Regjeringen ar­
beide mot kommersialisering av undervisningssekto­
ren, bl.a. ved å gjennomgå lovverk og støtteordninger
for friskolene.
Hovedlinjene i Kunnskapsløftet vil bli videreført og
forsterket, men det vil også bli endringer. Vi vil innføre et
bredere kunnskaps­ og kompetansebegrep der motivasjon
og sosial kompetanse vil bli sidestilt med de grunnleggen­
de ferdighetene som til nå har vært lansert gjennom
Kunnskapsløftet.
For å nå målene i Kunnskapsløftet mener Regjeringen
at det er avgjørende at skolen styrkes med flere lærere, og
at timetallet i grunnskolen økes. Sammen med økt vekt på
etterutdanning av lærere, instruktører og skoleledere vil
dette gi skolen mulighet for en bedre oppfølging av hver
enkelt elev. Skolene vil dermed ha en reell mulighet til å
bli mer effektiv i kampen for sosial utjamning.
Læring starter lenge før skolestart. Regjeringen har nå
plassert barnehagene der de hører hjemme, nemlig i
Kunnskapsdepartementet, som en frivillig start på det lan­
ge utdanningsløpet. Vi vet at gode barnehager med kom­
petent personale gir barn en sosial kompetanse og et
språklig fundament, og er av avgjørende betydning for de­
res senere læring i skolen og i livet. Variert språkstimule­
ring i førskolealderen bidrar til å utjamne forskjeller
mellom barn fra ulike sosiale miljøer. Barnehagene skal
ikke bare være en oppbevaringsplass, men en arena for
lek, læring og utvikling. For å få til dette er det avgjørende
at alle som ønsker det, får tilbud om barnehageplass, og at
de ansatte i barnehagene har relevant og god kompetanse.
Barnehagepolitikken er et av de viktigste felt i Soria Mo­
ria­erklæringen som skal gjennomføres først, og dette er
en sentral del av vår nasjons framtid.
Etter­ og videreutdanning, ikke bare for de ansatte i
skole og i barnehage, men også innenfor andre sektorer,
kvalifiserer folk til et yrkesliv som stadig endres, både i
struktur og arbeidsmåter. Som kunnskapsminister vil jeg
samarbeide med mine kolleger i Regjeringen og med par­
tene i arbeidslivet for å legge til rette det økonomiske
grunnlaget for at livslang læring skal bli en realitet.
Universitetene og høyskolene spiller en avgjørende
rolle i utviklingen av vårt kunnskapssamfunn. Å sikre frie
og uavhengige universiteter og høyskoler der studenter
møter en forskningsbasert undervisning er derfor et klart
og uttalt mål for denne regjeringen.
Regjeringen har satt seg høye mål knyttet til forskning.
Jeg har ambisiøse mål -- i Soria Moria­erklæringen er det
ambisiøse mål: å nå forskningsmålene som er satt. Vi vil
øke forskningsinnsatsen slik at Norge når målet om 3 pst.
av BNP innen 2010. Dette skal skje gjennom en massiv
satsing på grunnforskning og på forskning innenfor de
næringer der Norge har et fortrinn, og som har et stort verdi­
skapingspotensial.
Jeg vil gå i dialog med alle innenfor utdanningssekto­
ren -- lærere, elever, studenter. Alle som har sitt virke i og
interesse for Utdannings­Norge, skal vite at den nye re­
gjeringen er opptatt av individet og av dialog. Jeg ser fram
til et konstruktivt samarbeid med hele Utdannings­Norge
-- og ikke minst med denne sal.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ine Marie Eriksen (H) [20:31:14]: Jeg vil få begyn­
ne med å ønske den nye statsråden velkommen i jobben.
Han går nå til en viktig og krevende jobb. Det har han nok
allerede oppdaget, for løftene om barnehagepriser er alle­
rede brutt, og det samme er løftene om varm skolelunsj.
Men jeg er mest opptatt av innholdet i skolen, og det
håper jeg også den nye statsråden er, siden han har tatt tit­

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 99
2005
telen «kunnskapsminister». Derfor blir det litt paradoksalt
at hans første initiativ som kunnskapsminister er å svekke
kunnskapsinnholdet i skolen -- ved at han nå fjerner kra­
vene til generell studiekompetanse. Det innebærer at alle,
uansett studieprogram, nå kan ta høyere utdanning. Sam­
arbeidsregjeringa gikk jo motsatt vei -- ved å skjerpe kra­
vene til generell studiekompetanse for å gjøre elevene
reelt studieforberedt.
I Aftenposten 15. oktober uttrykker Utdanningsfor­
bundets leder, Helga Hjetland, at forbundet «er meget be­
kymret over at regjeringen vil redusere kravet til generell
studiekompetanse». Hun sier videre:
«Dette kan svekke kvaliteten i utdanningen, og er
noe vi sterkt fraråder.»
Gjør denne sterke bekymringen inntrykk på statsrå­
den? Og mener han at det er en sammenheng mellom
elevenes teoretiske forkunnskaper og deres muligheter for
å gjennomføre høyere akademisk utdanning?
Statsråd Øystein Djupedal [20:32:35]: Det er vik­
tig at vi ser for oss at det skal være flere veier til en aka­
demisk utdannelse, hvis man ønsker det. Hvordan vi
skal gjøre dette rent praktisk, vil vi komme tilbake til
Stortinget med. Men det som er utgangspunktet, er at det
finnes flere veier. Hvis man starter et yrkesfaglig løp,
skal det også da være mulig å få studiekompetanse. Det­
te innebærer selvfølgelig noen utfordringer for Utdan­
nings­Norge, men det vil samtidig styrke det som er en
del av det vi er opptatt av, nemlig at realkompetanse, an­
nen kompetanse enn bare den man har fra det akademis­
ke lærestedet, er en viktig komponent i Utdannings­
Norge.
Dette vil medføre utfordringer som vi ønsker å gå i dia­
log om. Men det vi også ser, er at det finnes mange former
for ferdigheter, som etter hvert kan resultere i teoretisk
kompetanse. Det er dette som ligger i Soria Moria­erklæ­
ringens veldig klare ønske om at man -- uansett studiepro­
gram -- skal ha mulighet til å få generell studiekompetan­
se. Det kan bety endringer i fag­ og timefordeling, og det
kan bety andre endringer enn dette. Dette vil Stortinget få
rikelig anledning til å komme tilbake til.
Vårt utgangspunkt er: Det skal finnes flere valgmulig­
heter -- flere veier -- innenfor den samme kvalitet som vi
har i dag.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [20:34:01]: Det
er en fare for at vi blir så fokusert på makspris at vi mister
fokuset på barnas hverdag. Det pedagogiske tilbudet er
selve grunnsteinen i barnehagene. Derfor er det for neste
år foreslått 80 mill. kr til kompetansehevingstiltak i barne­
hagene. Det er en økning på over 50 mill. kr for å styrke
kvaliteten i barnehagene.
Kristelig Folkeparti er bekymret for kvaliteten i barne­
hagene -- når maksprisen senkes til 2 250 kr pr. måned al­
lerede fra 1. januar neste år. Det betyr en inntektssvikt på
rundt 400 000 kr for en vanlig barnehage med fire avde­
linger. Kristelig Folkeparti er særlig opptatt av at de pri­
vate barnehagene får en så forutsigbar økonomi som mu­
lig. Vil Regjeringen opprettholde dagens mulighet til å gå
utover makspris for å hindre at kvaliteten rammes, også
etter 1. januar neste år?
Statsråd Øystein Djupedal [20:35:14]: Jeg er selv­
følgelig hjertens enig i at kvalitet i barnehagene er helt av­
gjørende. Dette momentet er derfor også sterkt understre­
ket i Soria Moria­erklæringen, nemlig at barnehagen er en
frivillig start på et langt utdanningsløp der det pedagogis­
ke tilbudet er viktig.
Det er jo litt forbausende å få denne replikken fra
Kristelig Folkeparti, som så sent som i vår foreslo å fjerne
kvalitetskravet i barnehagene. Hadde det ikke vært for et
massivt press, til og med fra Fremskrittspartiet -- at nå
gikk til og med Kristelig Folkeparti for langt -- hadde den
forrige barne­ og familieministeren lagt fram for Stortin­
get en svekkelse av kvalitetskravet.
Det som er vår regjerings helt klare mål, er at det skal
være kvalitet hele veien. Det skal være et pedagogisk til­
bud, ikke et oppbevaringstilbud. Vi ønsker å bruke mye
penger på å få full barnehageutbygging, samtidig som vi
senker prisen. Dette har vi vist at vi klarer -- dette har vi
klart i opposisjon, med en motstridig regjering. Nå har vi
en regjering som har høye ambisjoner for barnehagepoli­
tikken, og dette skal vi klare å gjennomføre. Men vi invi­
terer selvfølgelig alle partiene i Stortinget til å være med
på det historiske løftet for barna våre, nemlig endelig å få
realisert full barnehagedekning til en overkommelig pris.
Det er vår regjerings mål, og det håper jeg at også Kriste­
lig Folkeparti og de andre partiene i salen ønsker å være
med på.
Åse M. Schmidt (FrP) [20:36:38]: Statsråden nev­
ner en rekke positive ting som skal skje innen skolesekto­
ren. Mange av dem har så absolutt tilslutning fra Frem­
skrittspartiet.
Det er altså frie midler som skal sikre dette likeverdige
tilbudet til alle elever, uansett bosted. Men som mange­
årig kommunepolitiker har jeg også sett at penger som er
tiltenkt skolesektoren, har blitt brukt til mye annet enn
nettopp det. Det er de rareste ting disse pengene er blitt
brukt til. Hvordan har så statsråden tenkt å sikre at midle­
ne blir brukt på skole -- og ikke til andre ting på kommu­
nebudsjettet, slik at det fortsatt blir en forskjell mellom
fattige kommuner og rike kommuner, mellom barn i sør
og barn i nord?
Statsråd Øystein Djupedal [20:37:38]: Skolen, som
mange andre deler av vår viktige velferdsstat, reguleres i
en kombinasjon av øremerkede midler og lov­ og regel­
verk fra denne sal. Slik ønsker vi at skolen skal reguleres,
for vi tror at vettet er noenlunde likt fordelt, og at kommu­
nepolitikere, uansett hvor det måtte være, ønsker det beste
for skolen.
Fra 1. januar tilfører vi kommunene 5,4 milliarder fris­
ke kroner, som gjør at kommunepolitikerne for første
gang på mange år faktisk har en reell valgfrihet med hen­
syn til om de ønsker å satse på skolen, på eldreomsorgen,
på barnehagene eller på andre viktige velferdstilbud etter
mange år med nedskjæringer fra de borgerliges side av

2005
100 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
kommunebudsjetter der det ikke har vært valgmuligheter
eller offensive nye grep, men tvert imot det motsatte: Hva
skal vi skjære ned på? Det betyr at kommunepolitikerne
fra 1. januar står foran en litt annen og heldigvis bedre si­
tuasjon. Og la meg som kunnskapsminister være tydelig
på dette: Jeg håper at mange prioriterer barna våre i bar­
nehagene og i skolen for å få til dette kunnskapsløftet for
nasjonen vår. Men jeg tror ikke at vi nødvendigvis får en
bedre skole hvis jeg som minister eller denne sal skal de­
taljregulere hver enkelt liten «pilemitt». Jeg har tillit til at
kommunene klarer det hvis vi tilfører midler, og fra 1. ja­
nuar vil de altså få en større pott enn de har fått på mange,
mange år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bent Høie (H) [20:39:05]: Statsminister Stoltenberg
sa i dag at Arbeiderpartiet har vært en pådriver for valg­
frihet. Så trakk han fram følgende eksempler: Arbeider­
partiet var for fritt sykehusvalg -- mellom offentlige syke­
hus. Arbeiderpartiet var flere steder for valgfrihet i den
videregående skolen -- mellom fylkeskommunale skoler.
Arbeiderpartiet hadde innført muligheten for valg av lege
i fastlegeordningen, en reform som innebar at en som pa­
sient gikk fra å kunne velge ny lege hver dag, til kun å
kunne velge ny lege to ganger i året.
Arbeiderpartiet er inspirert av Henry Fords valgfrihet:
Du kan velge hvilken farge bilen din skal ha, bare den er
sort. Dessuten viser det, ikke overraskende, at statsminis­
teren ikke forstår hvorfor valgfrihet er viktig.
Målet med valgfrihet er ikke privatisering og konkur­
ranseutsetting, men det handler om å sikre enkeltmennes­
ket makt og selvstendighet i alle livets faser og situasjo­
ner.
ULOBA, som er andelslaget for Borgerstyrt personlig
assistanse, kaller det for et frigjøringsverktøy. De som le­
ver med et større assistansebehov enn flertallet, føler ofte
at de havner i en avmaktsposisjon, men, som ULOBA
skriver på sine nettsider: Borgerstyrt personlig assistanse
snur maktforholdet på hodet; du overtar selv roret i ditt
eget liv.
Samarbeidsregjeringen har derfor foreslått å lovfeste
retten til borgerstyrt personlig assistanse. Ordningen
innebærer at kommunen tildeler ressursene, men borge­
ren velger selv å ansette assistenten. Avmakten er snudd
til makt. Det er derfor feil når statsministeren i dag sier at
fellesskapsløsninger er uovertrufne når det gjelder vel­
ferdsordninger.
«Stadig fremmede folk i dusjen» var overskriften på et
innlegg i Verdens Gang. Barnebarnet skriver om bestemo­
ren, som i en alder av 90 år fortsatt er oppegående og bor
hjemme. Hun trenger bare hjelp til å dusje, vaske håret og
rulle det opp og til å vaske huset. Men barnebarnet stiller
det viktige spørsmålet: «Men forstår dere politikere at i
den alderen tar det tid å bygge opp tillit, og hvor oppriven­
de det er for de eldre når dere uten hensyn bare flytter
rundt på systemet slik at de eldre må forholde seg til nye
mennesker på så intime områder?» Alle partier støtter at
unge mennesker med assistansebehov skal ha rett til bru­
kerstyrt hjelp, men hvorfor skal en som gammel ikke len­
ger få lov til å være herre i eget hus? Å gi denne bestemo­
ren den samme makten i eget liv betegnes faktisk som pri­
vatisering, som konkurranseutsetting og som å sette beste­
mor på anbud.
Fellesskapsløsninger som innebærer at en skal ha en
felles løsning for alle, vil bety at det blir en klasse 1­ og
en klasse 2­valgfrihet i dette landet. Klasse 2­valgfrihet er
for dem som kun kan velge mellom offentlige sykehus,
mellom offentlige skoler, mellom kommunale assistenter
og hjemmetjenester. Klasse 1­valgfrihet blir for dem som
har råd til å betale ekstra for private sykehus, private sko­
ler og private hjemmetjenester. Da vil det innebære at de
som har god økonomi, de som har råd til å sette makt bak
sine ønsker, igjen kan ta roret i eget liv, mens alle andre
må stå med lua i hånda og akseptere det tilbud som staten,
kommunen og ikke minst fagbevegelsen mener er godt
nok. Jeg vil derfor sterkt advare den nye regjeringen mot
å skape et slikt skille i samfunnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Endre Skjervø (FrP) [20:43:07]: Jeg har registrert
at representanten Bent Høie har uttalt at Høyre er opptatt
av å forenkle de statlige og de regionale organene. Videre
har jeg lagt merke til at Høyres representant den senere tid
også har uttalt at Høyre mener at Fylkesmannen ikke skal
kunne overprøve kommunale vedtak, og at rollen til Fylkes­
mannen kun skal begrenses til å foreta legalitetskon­
troll.
Jeg vil minne om at så sent som den 18. februar i år be­
handlet Stortinget et forslag fra Fremskrittspartiet om
nettopp å frata Fylkesmannen mulighet til å overprøve
kommunale vedtak. Her stemte alle partier imot, inkludert
Høyre, og Fremskrittspartiet ble stående alene.
Vi vet nå at fylkeskommunene vil bli erstattet av regi­
oner fra og med 2010. Spørsmålet om Fylkesmannens rol­
le i dette vil derfor være veldig sentralt i årene framover.
Kan vi nå forvente at Høyre i denne perioden vil forandre
holdninger i Stortinget og stå sammen med Fremskritts­
partiet i kampen for å redusere Fylkesmannens mulighet
for overprøving av kommunale vedtak?
Bent Høie (H) [20:44:25]: Vi går jo nå inn i en situa­
sjon der hele oppgavefordelingen mellom de ulike ni­
våene skal evalueres og vurderes. Jeg tror at Høyre og
Fremskrittspartiet da vil stå sammen om mange viktige
saker, bl.a. forslaget om å legge ned fylkeskommunen
som forvaltningsnivå og få to forvaltningsnivåer i dette
landet.
Men det er ganske overraskende at Fremskrittspartiet
er det partiet som går på talerstolen her og er bekymret for
det kommunale selvstyret -- et parti som har et program
som er gjennomsyret av at staten skal overta alle de ve­
sentlige oppgavene fra kommunene, og at alt skal styres
gjennom statlig administrasjon og statlig byråkrati. Det
partiet burde heller konsentrere seg om å endre sitt eget
program, slik at en gir kommunepolitikerne tillit til å ta
beslutninger på de områdene som er viktige for folk: vel­

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 101
2005
ferd, sykehjemsplasser, skoler og barnehager. Det er det
som gir kommunepolitikerne makt i lokalsamfunnene.
Dag Terje Andersen (A) [20:45:42]: Jeg hørte med
interesse på representanten Høies utlegning om valgfrihe­
tens velsignelse, eller privatisering og konkurranseutset­
ting, og tenkte med meg selv at når min mor eventuelt
måtte bli gammel og fremdeles bor i vår hjemkommune,
er jeg ikke sikker på at hun, hvis hun blir utstyrt med en
sjekk, får mange tilbud fra private tilbydere om omsorg.
Jeg er opptatt av at vi skal ha et offentlig ansvar for å kun­
ne gi et godt tilbud til henne og til andre når de trenger det,
istedenfor at vi skal oppleve den type konkurranseutset­
ting som vi så her i høst, der en går rundt med stoppeklok­
ke hos gamle folk for å se hvordan markedskreftene fun­
gerer, om en har tid nok -- ja, snart er det så stram tid at en
må vurdere om en kan si god dag til de gamle en skal be­
søke, eller om en bare må si hei av hensyn til effektivite­
ten i stoppeklokkesystemet.
Skal vi få bukt med det, er det én måte å løse det på, og
det er å gi kommunene bedre økonomi. Derfor har jeg et
spørsmål til Høie: Tror Høie egentlig at hans hjemkom­
mune og hans Høyre­ordfører er glade for at kommunen
får 60 mill. kr mer på grunn av regjeringsskiftet, eller opp­
fatter han det som et demokratisk problem?
Bent Høie (H) [20:47:18]: Jeg var selv kommunesty­
rerepresentant i min hjemkommune da Dag Terje Ander­
sen satt i regjering. Det var ikke overflod av statlige pen­
ger til kommunen som preget vårt arbeid den gangen. Jeg
tror heller ikke det er overflod av penger som kommer til
å prege kommunepolitikernes arbeid i årene framover. En
har sagt mange gode ord i dag om hvordan disse fem mil­
liardene skal brukes, men da er det også grunn til å minne
om at disse fem milliardene utgjør en økning på 1 pst. i
bevilgningene til kommunene.
Jeg tror at kommunene vel så mye kunne hatt glede av
noen prosent høyere vekst, noen prosent høyere skatteinn­
gang, for selv å kunne styre pengene og skape et godt lo­
kalsamfunn. Det som er viktig med valgfrihet, er nettopp
å gi brukeren makt. I Dag Terje Andersens innlegg var
brukeren totalt fraværende.
Hallgeir H. Langeland (SV) [20:48:26]: Eg synest
det er veldig interessant å høyra på ein Høgre­mann frå
heimbyen min, Stavanger, forklara at ein eigentleg ikkje
treng meir pengar i Stavanger kommune -- for ein har dei
pengane ein treng, det har ein alltid fått av Høgre. Men mi
erfaring er dessverre den at når eg snakkar med Høgre­
folk og ordførarar rundt omkring i kommunane, kjenner
dei at dei har liten valfridom når dei sit og tenkjer på kva
for eit tilbod dei må leggja ned, kva dei må tvangsprivati­
sera, kva dei må kvitta seg med. Det er den kvardagen dei
sit i.
Slik eg forstår representanten Høie, tyder det at den
valfridomen som me no gjev lokalpolitikarane med det
nye raud­grøne alternativet, er noko dei ikkje vil ha. Eg
synest det kan vera greitt at han forklarar denne forsam­
linga om det faktisk er slik at dei pengane som Stavanger
kommune, hans eigen kommune, får, vil Høgre eigentleg
ikkje ha, for dei vil heller privatisera og stengja offentlege
tilbod.
Bent Høie (H) [20:49:43]: Jeg tror at alle som er ak­
tive i sitt lokalsamfunn, på samme måte som alle som går
inn i et offentlig verv, f.eks. i denne sal, gjør det med ut­
gangspunkt i at en ønsker å skape det best mulige samfun­
net for de innbyggerne som en representerer. Det gjorde
både Hallgeir Langeland og jeg da vi satt i bystyret i Sta­
vanger, og det tror jeg vi begge to gjør når vi sitter i Stor­
tinget.
Det betyr at jeg håper at de som er lokalpolitikere i Sta­
vanger, kommer til å utnytte disse midlene som de får eks­
tra fra denne regjeringen, på en utmerket måte for sine
innbyggere. På samme måte utnyttet de alle de ekstra mil­
lionene som de fikk av den forrige regjeringen, Samar­
beidsregjeringen, gjennom den veksten som har vært i
kommunens økonomi de siste årene -- for å skape et best
mulig samfunn for innbyggerne i sin kommune.
Her er det ingen forskjell. Det en alltid vil oppleve, er
at det er et gap mellom ønsker og de midler en har til rå­
dighet. Når det gjelder å finne den beste måten å gi inn­
byggerne tjenestene på, tror jeg at det er best å ha bruker­
ne i sentrum og ikke politikerne.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Terje Aasland (A) [20:51:14]: I forbindelse med re­
gjeringsskiftet har vi gjentatte ganger nå hørt at Regjerin­
gen har kommet til dekket bord. Slike karakteristikker må
vel, når sant skal sies, kunne betraktes som en aldri så li­
ten overdrivelse. Et godt eksempel på dette er når over
80 000 arbeidsføre mennesker står helt uten arbeid eller
tiltak, tilsynelatende fordi arbeidsledigheten i flere år ikke
har skapt noen bekymring -- med den følge at tiltak ikke
er blitt prioritert. Arbeidsledigheten er en av vår tids aller
største utfordringer. Det er ikke bare sløsing, men umo­
ralsk ikke å gjøre det vi kan for å redusere arbeidsledighe­
ten og de negative konsekvensene i kjølvannet av den.
Skal vi redusere ledigheten, krever dette større aktivi­
tet på en rekke områder. Energisituasjonen er noe av det
som det er helt nødvendig å bedre. Hundre år etter at
vannkraften førte oss inn i et industrielt eventyr som ble
selve grunnlaget for at vi i dag kan kalle oss for et av ver­
dens rikeste land, befinner vi oss i den tragiske situasjon
at vi ikke klarer å løse eget energibehov, men må satse på
import av elektrisitet fra energikilder som ikke er miljøna­
sjonen Norge verdig. Situasjonen har også skapt unødig
usikkerhet for framtiden. Flere steder stoppes utvikling og
framtidige satsinger nettopp på bakgrunn av manglende
framtidige og forutsigbare rammebetingelser. I stadig
større grad opplever vi å bli utkonkurrert til tross for lan­
dets muligheter. Regjeringsplattformen er på energiområ­
det det mest positive som er lagt fram på svært mange år.
Ja, jeg vil tillate meg å si at gode krefter nå er forent til
landets beste. Nå er det vilje, muligheter, og ikke minst et
handlekraftig flertall som har avklart hovedlinjene for å ta
i bruk et betydelig energipotensial, samtidig som dette

2005
102 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
smelter sammen i en framtidsrettet og svært aktiv miljø­
politikk.
Vi vil sørge for at flere ting gjøres samtidig. Vi må ef­
fektivisere og optimalisere eksisterende kraftanlegg. Her
ligger det et verdifullt energibidrag. Vi vil på bakgrunn av
det evaluere energiloven med sikte på å få endringer som
kan stimulere til bedre kapasitetsutnyttelse og dermed økt
energiproduksjon. Vi vil øke innsatsen når det gjelder for­
nybare energikilder, og sikre at disse kildene etableres i
kraftmarkedet.
Sist, men ikke minst, vil vi bruke de mulighetene som
ligger i å ta naturgassen i bruk til innenlands verdiska­
ping. Naturgassen vil i petrokjemisk og industriell utnyt­
telse kunne medføre en femdobling av naturgassens eks­
portverdi. Dagens CO 2 ­problemer er en utfordring, men
samtidig en mulighet. Mulighetene er til stede for framti­
dige fortjenester, ikke bare for miljøet, men også i forhold
til fornuftig avkastning på kapitalen som investeres. Be­
klageligvis registrerer jeg at ikke alle i denne sal ser dette.
I Grenland utredes nettopp nå mulighetene for å gjen­
nomføre tidenes energi­, industri­ og miljøprosjekt. Alle
utredninger viser så langt at ved å kombinere områdene
energi, industri og miljø, blir det lønnsomme og fornufti­
ge framtidsrettede løsninger. Nettopp i dette perspektivet
er regjeringserklæringen historisk.
Det er avklart å satse på og realisere infrastruktur for
transport av naturgass. Det er avklart at vi skal legge til
rette for CO 2 ­fjerning. Det er avklart at et statlig selskap
skal påta seg ansvaret for å skape en verdikjede av trans­
port og injeksjon av CO 2 . Det er avklart at allerede gitte
konsesjoner for gasskraftverk skal bestå. Det er avklart at
staten skal bidra for å få til CO 2 ­rensing ved disse kraft­
verkene. Ja, de avklaringene som nå er gjort, bringer oss
inn i framtiden på en positiv måte.
Mange års uklarheter og passivitet er ved regjerings­
skiftet nå avløst av klarhet og aktivitet. Dette vil gi forut­
sigbare og langsiktige rammebetingelser, ikke minst for
den landbaserte industrien -- en industri vi er helt avhen­
gige av når det gjelder framtidig verdiskaping og velferd.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:55:38]: Jeg vil aller
først tillate meg å si at det har vært interessant å se hvor
konsentrert og opptatt samtlige statsråder har vært av sine
sakspapirer mens debatten har gått. Forrige taler pratet
om å ha øye for det som skjer -- det er tydeligvis statsrå­
dene opptatt av, og så får Stortinget holde på med sitt.
Men det er greit nok.
Det har også vært snakk om Regjeringens handlekraft.
Det skal bli interessant å se hvordan den blir i framtiden.
Jeg har med stor interesse lest det som tar for seg fagfeltet
justispolitikk. Jeg tror faktisk at sågar Høyre kunne ha
skrevet en god del av det som står der, jeg tror Frem­
skrittspartiet kunne ha gjort det -- jeg tror faktisk de fleste
partiene kunne ha gjort det ut fra at det er veldig, veldig
generelt. Med et par unntak som gjelder utvidet bruk av
samfunnsstraff, tror jeg faktisk vi kunne ha sluttet oss til
det aller meste.
Jeg ser med stor interesse at man skal innføre en tilba­
kefallsgaranti. Det er også interessant, for ingenting ville
vært bedre enn at vi greide å snu flommen av folk som har
begått kriminalitet, for å forhindre at de går tilbake igjen.
Det er interessant å tenke over og lære mer om hva man
skal gjøre med dem som ikke vil være med på dette. Skal
de som ikke vil høre på Regjeringen, få en form for ek­
strastraff? Hva er problemstillingen i forhold til dette? Vi
skal selvfølgelig stille med et åpent sinn, og vi skal se hva
som skjer.
Når man ser framover, bygger man ofte på erfaringer
fra tidligere. I så måte har ikke Arbeiderpartiet mye å slå
i bordet med, ei heller SV, når det gjelder justisområdet.
Vi kan gå tilbake til 2004, den gang hadde de daværende
regjeringspartiene budsjettavtalen med Arbeiderpartiet.
Det betydde en nedskjæring på kapitlet for politiet i Oslo,
hovedstaden vår. Det var den store satsingen den gangen.
Det førte til ca. 70 ledige stillinger innen politiet i Oslo.
Det var så galt at politidirektøren sa: Vi driver ikke uan­
svarlig, men vi driver på grensen. Hvis det er normen for
handlekraften som statsministeren har tatt til orde for her
i dag, ja, godtfolk, da ser jeg fram til fire interessante år
med et kriminelt perspektiv. Vi får se hva som skjer, og vi
skal selvfølgelig ta debatten etter hvert. Men en ny regje­
ring har nye muligheter, det skulle bare mangle.
I valgkampen har man tatt til orde for mye interessant.
Jeg registrerer at både statsministeren og den nyutnevnte
statsråden innen justis har tatt til orde for mer bruk av
DNA. Det er ikke en nyvinning, det er noe Stortinget i stor
grad har vært enig i. Man har sagt at man skal ta til orde
for en bedre redningshelikoptertjeneste, det er også noe
Stortinget har vært enig i. Man har sagt at man ønsker en
raskere saksbehandlingsgang i domstolene, og det er også
noe Stortinget har vært enig i. Jeg ser ikke helt for meg at
det er en revolusjon på gang, kanskje med unntak i det å
ha en større forståelse for de kriminelles tilnærming til
samfunnet. Kanskje er det fornuftig at hvis man har større
forståelse for de kriminelle, reduserer man kriminaliteten.
Men det man samtidig må ta med seg, er at hver gang det
skjer, tror jeg ofrene for kriminalitet vil føle seg dolket av
det politiske regimet. Jeg tror man skal være veldig be­
visst, og jeg regner med at statsråd Storberget vil være det
og ta hensyn til dette forholdet når han skal utforme sin
justispolitikk. For det er en balansegang å forstå og ta hen­
syn til de kriminelle, samtidig som ofrene for kriminalitet
skal ivaretas. Den dimensjonen må vi ha med oss. Det er
et faktum at de som begår kriminalitet, gjør det ut fra en
bevisst handling. De som er ofre, blir det ofte ved en til­
feldighet. Det er en ganske vesentlig forskjell, som vi må
ta hensyn til. Jeg utfordrer herved den nye justisministe­
ren til å støtte opp om en del gode tiltak.
Statsministeren har snakket om offentlige løsninger,
og det har også flere statsråder gjort. Men vi har i innevæ­
rende periode støttet bl.a. private initiativ som Stine So­
fies Stiftelse, et familievoldsprosjekt i Vestfold, og Livet
Etter Soning, i Oslo. Så hvis vi ønsker gode løsninger, tror
iallfall Fremskrittspartiet at mangfold er et svar, ut fra at
folk faktisk er forskjellige. Da må vi ha et mangfold i til­
taksapparatet.
Avslutningsvis: Hadde statsministeren vært her nå,
kunne jeg ha gratulert ham med utnevnelsen av den nye

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 103
2005
justisministeren. Men siden han ikke er her, vil jeg heller
gratulere justisministeren med hans nye oppgave. Jeg ser
fram til et nært samarbeid med justisministeren. Jeg har jo
hatt gleden av å jobbe sammen med ham i fire år. Han er
en person med store ambisjoner, med stor personlig inte­
gritet, og han er også løsningsorientert. Sett i lys av det og
den viljen Arbeiderpartiet har hatt til å satse på justissek­
toren, har vedkommende en stor fallhøyde.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Anna Ljunggren (A) [21:01:02]: Den offentlige
skolen skal være så god at privatskoler ikke er et alterna­
tiv. Vi vil gjennomgå lovverket og støtteordningene til de
private skolene. Undervisningssektoren skal ikke kom­
mersialiseres. Utbredelsen av privatskoler som ikke har et
religiøst eller pedagogisk alternativ, skal strammes inn.
Kommunene må tilføres mer penger, slik at gode
grunnskoler kan utvikles. I dag er den videregående sko­
len den største utgiftsposten for fylkeskommunen. Her
trengs også mer penger, nettopp for kvalitetens skyld.
Elevene skal komme i første rekke i den mangfoldige fel­
lesskolen. Vi vil ha en skole som utdanner til det som så
fint kalles et gagns menneske, et selvstendig individ som
fungerer i lag med andre.
Vi vil ha mer ressurser i skolen, ruste opp skolebygg og
ansette flere lærere. Det koster penger -- ingen tvil om det!
De pengene vi har, skal ikke gå til skattelettelser for de ri­
keste. De skal gå til dem som er viktigst i samfunnet vårt,
de aller yngste. Hvis elevene skal lære mer i skolen, kan
man ikke ha som mål å spare penger. Det er med glede jeg
til uken vil reise hjem til Narvik og besøke yrkesskolen
Oscarsborg for å fortelle elevene der at de vil få generell
studiekompetanse etter 13 års skolegang. Fullført videre­
gående opplæring skal gi generell studiekompetanse, uan­
sett studieprogram. Yrkesfaglig utdannede ungdommer
skal ikke pålegges et ekstra år på skolen. De skal ha like
gode muligheter til å ta høyere utdanning som allmenn­
faglige elever. Ikke bare det, jeg kan glede elevene med at
lærlingtilskuddet økes, og at arbeidet for flere lærlinger i
offentlig og privat sektor er i gang.
Vi vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunn­
skapsløftet. Utvidet skoledag på barnetrinnet er en viktig
del når det gjelder forsterkningen av Kunnskapsløftet. Det
har vært en skuffelse for mange 6­åringer å begynne på en
skole der lesing og skriving har kommet i andre rekke.
Tilpasset lese­ og skrivetrening skal starte allerede i første
klasse. Vi vil tilrettelegge læringen for elevene. Vi skal ha
tydelige læringsmål, etterutdanne ansatte i skolen og ha
større metodefrihet i undervisningen.
De nasjonale prøvene er ikke blitt tatt godt imot av
elevene, og systemet må gjennomgås på nytt. Skoleledel­
sen og lærerne har nytte av å kjenne kunnskapsnivået til
elevene, men det skal ikke skje i pressede former, slik prø­
vene er gjennomført siste skoleår.
I dag er det slik at mange dropper ut av videregående
utdanning. Vi mener at et nærmere samarbeid mellom
ungdomsskolen og videregående skole er viktig. Få elever
på ungdomsskolen vet hva de vil bli når de blir store, men
ved besøk, kursing, seminarer og undervisning når det
gjelder ulike yrkesfag, og også allmennlinjer, vil ungdom­
mer som skal velge retning som 15--16­åringer, vite hva
de går til, i større grad enn i dag. Også ved å gi flere tilbud
om lærlingkontrakter der opplæringen foregår i virksom­
heten, mener vi at færre enn i dag vil droppe ut av den
videregående skolen.
Sist, men ikke minst: Jeg er utrolig glad for å kunne stå
her i dag og hilse hjem til alle elevene som AUF besøkte
under skoledebatten, og si at nå blir det gratis skolebøker
og læremidler. De borgerliges behovsprøvde skoleboksti­
pend har ikke fungert. Få elever vet at det finnes, og sti­
pendet går bare til dem som kommer med foldede hender
til rektor og ber om å få penger til bøker. Det er feil å si at
den videregående skolen i Norge er gratis, hvis det koster
flere tusen kroner i året for skolebøker. Jeg gleder meg til
skoledebattene om fire år når vi kan fortelle at det er Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet og SV som har gitt elevene
gratis skolebøker.
Gunnar Gundersen (H) [21:05:35]: Norge er mu­
lighetenes land. Det har både statsminister Stoltenberg, fi­
nansminister Halvorsen og en rekke andre talere sagt. Det
er vi enige om. Norge har en sunn økonomi. Den nye re­
gjeringen kommer til et veldekket bord. Veksten er sterk.
Det skapes nye arbeidsplasser. Det fokuseres på effektivi­
sering og modernisering av offentlig sektor. Det er disse
prosessene som åpner for nye muligheter og økt grad av
frihet, for det offentlige så vel som for det private.
Konkurranse er ikke en trussel. Den driver fram gode
og effektive løsninger. For et lite land på toppen av ver­
dens velferdsrangstige er dette den eneste måten å møte
framtidens utfordringer på om en skal sikre økt framtidig
velferd.
Norge er i en situasjon knapt noe annet land er i. Andre
land «misunner oss», sa finansministeren. Vi har en fi­
nansiell stilling som gjør at vår utfordring er å finne ba­
lansepunktet for hvor mye penger vi faktisk kan bruke
innenlands uten å ødelegge vår egen næringsstruktur. Det
er positivt at bruken av oljepenger ikke skal økes. Vi har
et fantastisk utgangspunkt. Det må ikke skusles bort. Det
er derfor bekymringsfullt å registrere at det nærmest tas
for gitt at godene skapes, og at fokus nesten utelukkende
synes å være på fordeling. Verdiskaping innen konkurran­
seutsatt sektor er fundamentet for vår velferd. Oljeinntek­
tene kan være dominerende og kan forstyrre dette bildet
kraftig i en periode, men de fjerner oss ikke fra denne
sammenhengen. Det er effektiviteten og produktiviteten i
den norske verdiskapingen som på lang sikt kan avgjøre
om vi fortsatt vil kunne rangere på toppen av FNs liste
over verdens beste land å bo i.
Tiltredelseserklæringen gir i så måte få svar på de ut­
fordringene Norge vil møte framover. Norge må møte
framtiden med å fylle produkter og tjenester med kunn­
skap. Kunnskapsløftet er en viktig del av Norges framti­
dige konkurranseevne. Kravet til kunnskap og kvaliteten
på læring må snarere heves enn senkes. Hvordan kan man
da varsle at kravet til studiekompetanse skal fjernes? Vil

2005
104 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
dette gi de riktige signaler til framtidige studenter? Nei,
dette er å gå baklengs inn i framtiden. På lang sikt er dette
skadelig for norsk verdiskaping. Lavere krav til læring vil
medføre at kompetansenivået svekkes, og svekke incenti­
vet til at norske studenter skal utvikle internasjonalt kon­
kurransedyktig kompetanse. I sin ytterste konsekvens vil
norsk nyskaping og innovasjonsevne svekkes. Dette er
ikke framtidsrettet politikk.
Hvem som har eierskapet til verdiskapingen, er heller
ikke likegyldig. Eieren har en viktig rolle som pådriver for
et konkurransedyktig og innovativt næringsliv. Det har
vært en positiv utvikling av gründerånden og på nyetable­
ringssiden i norsk økonomi de siste årene. Det er et sterkt
engasjement hos enkeltpersoner, som i svært mange tilfel­
ler er helt avgjørende for at man skal kunne lykkes med
kommersialisering av nye produkter og oppfinnelser. Skal
noen ta den risikoen det er å skape noe nytt, må potensiell
gevinst oppveie risikoen.
Styrking av det private eierskapet er viktig for Norges
suksess framover. I Norge eier det offentlige, i all hoved­
sak staten, en svært stor andel av verdiskapingen. Her må
balansen mellom det offentlige og det private eierskapet
ikke bli for skjev. En god balanse og et sterkt privat eier­
skap gjør Norge mindre sårbart.
Det er overraskende at Senterpartiet ikke har gjort det­
te til en fanesak. Det private eierskap og dets betydning
for verdiskapingen rundt omkring i Norge er ikke satt i fo­
kus av den nye regjeringen -- snarere tvert imot. I Dis­
trikts­Norge har man en sterk optimisme og et gryende
eiermiljø som vokser opp rundt mulighetene innen et seg­
ment som småkraftverk. I Soria Moria­dokumentet fore­
slås småkraftverk holdt utenfor mulighetene til grønne
sertifikater. Det vil fjerne utviklingsmulighetene for man­
ge, det vil bety at denne type kraftverk blir diskriminert i
forhold til f.eks. svenske konkurrenter, og det kan ikke
kalles god distriktspolitikk. Det minner lite om å dyrke
fram de gode og kreative lokalmiljøer som statsråd Haga
var svært opptatt av.
De varslede skatteøkninger er også sterkt bekymrings­
fulle. Formuesskatten må senkes, og senere fjernes, slik
som foreslått i statsbudsjettet fra den avgåtte regjeringen.
Det generelle skattetrykket må fortsatt senkes.
Skal statsminister Stoltenberg og hans regjering få mer
å fordele, må de bli langt mer opptatt av å skape enn det
de i dag signaliserer. Norge er, som Stoltenberg sa, mulig­
hetenes land, men det er ikke slik at det kommer av seg
selv.
Freddy de Ruiter (A) [21:10:47]: Først en liten
kommentar til forrige taler. For meg er det ganske uforstå­
elig at det blir en nivåsenking i skolen hvis en hjelpepleier
kan gå direkte på sykepleierskolen. Slike eksempler har vi
mange av. Det er ikke bakstreversk, det er ikke gammel­
dags, det er moderne.
En ny epoke er påbegynt. Endelig får vi en flertallsre­
gjering. Det vil gi forutsigbarhet, og en slipper spill og
slalåmkjøring i Stortinget. Vi i Arbeiderpartiet føler oss
trygge på at vi skal klare å endre kursen på en rekke vik­
tige samfunnsområder. Samarbeidet med SV og Senter­
partiet er solid forankret i flertallsregjeringens politiske
plattform for denne stortingsperioden.
Vi er stolte av vår felles plattform. Ikke bare er den
konkret på de ulike områdene, men den bygger på et ide­
ologisk fundament. Det ideologiske fundamentet forut­
setter en politisk kurs for et mer rettferdig samfunn. Det
oppnår vi ved å satse på fellesskapsløsninger i motsetning
til høyresidens markedsliberalisme.
Valgresultatet i høst gav oss et klart mandat. Velgerne
gav tydelig beskjed om at de ønsket et mer rettferdig sam­
funn. Det er betryggende at et flertall av velgerne fore­
trekker en solidaritetslinje, til tross for at mange materielt
sett har det veldig bra. Selv om mange har det bra, er det
fortsatt mange uløste oppgaver i samfunnet.
Høyresidens sultefôring av kommunene erstattes nå av
et skikkelig økonomisk løft. Det vil merkes lokalt. I min
hjemkommune, Arendal, betyr det om lag 21 mill. kr mer
bare i 2006 enn den avgåtte regjeringens forslag for 2006.
Det vil føre til en nødvendig forbedring av både skolesek­
toren og eldreomsorgen. Det må være litt vanskelig å være
opposisjonspolitiker her i dag når flere av høyresidens
ordførere og lokalpolitikere er veldig glad for at kommu­
nene nå får mer midler. Vi føler oss trygge på at å satse på
viktige velferdstjenester lokalt er langt mer moderne og
framtidsrettet enn å fortsette med usosiale skattelettelser
og privatisering av velferden.
Som distriktsrepresentant fra Aust­Agder er jeg veldig
godt fornøyd med at flere hundre lokale arbeidsplasser er
sikret i bryggeribransjen og i sjøfartsnæringen. Gjeninn­
føring av avgiften på engangsemballasje, nettolønnsord­
ning og krav om arbeidstillatelse langs kysten er viktige
stikkord. Høyresidens såkalte moderne politikk satte dis­
se arbeidsplassene i fare. Det er neppe særlig framtidsret­
tet ikke å satse på å trygge og å skape nye arbeidsplasser.
Høyresidens passive tilskuerrolle i næringspolitikken vil
bli erstattet av en aktiv næringspolitikk, hvor vi fungerer
som aktive medspillere sammen med næringslivet.
Framtiden er også i stor grad avhengig av at vi satser
på kunnskap. Her er det også store forskjeller på den nye
regjeringen og høyresiden. Vi vil satse på å styrke felles­
skolen. Frislippet av private, kommersielle skoler skal
stoppes. Vi ser klart og tydelig fra f.eks. Sverige at en slik
skolepolitikk sementerer og øker sosiale og økonomiske
forskjeller.
I mitt hjemfylke, Aust­Agder, er det fare for at frislip­
pet innen den videregående skolen kan føre til at ikke alle
lenger får et skikkelig skoletilbud. De kommersielle sko­
lene skummer fløten, mens det offentlige blir sittende
igjen med kostnadskrevende studietilbud, og distriktssko­
lene står i fare for å bli lagt ned. Vi skal øke kvaliteten i
den offentlige skolen, både faglig og sosialt, men da
trengs det mer midler. I motsetning til høyresiden erkjen­
ner vi at kvalitet koster. De fire siste årene er norsk skole
blitt delvis privatisert og sultefôret. Det er et mønster vi
finner igjen også på en rekke andre velferdsområder.
Vi starter nå en prosess mot et framtidsrettet og rettfer­
dig samfunn. Det er ikke gjort over natten. Høyredreinin­
gen av det norske samfunnet har forsterket økonomiske
og sosiale forskjeller. Viktige velferdstilbud er blitt under­

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 105
2005
finansiert over lengre tid. En målrettet politikk for et mer
rettferdig samfunn og en styrket velferd vil være en poli­
tikk for folk flest og ikke bare for de mest ressurssterke.
Vi ser fram til fire år med tydelige forskjeller i norsk po­
litikk. Konfliktlinjene vil gå mellom en ny regjering som
har fokus på rettferdig fordeling, like muligheter og fel­
lesskapsløsninger, og en høyreside som vil føre en poli­
tikk for større forskjeller, marked og privatisering av vik­
tige velferdsoppgaver.
Kenneth Svendsen (FrP) [21:16:06]: Denne regje­
ringen har gang på gang slått fast at eldreomsorgen skal
forbedres, noe jeg selvfølgelig er helt enig i. De har videre
slått fast at det skal ansettes flere nye lærere for at vi skal
få en bedre skole. Dette er også slått fast i Soria Moria­er­
klæringen. Alle disse tingene skal løses ved å pøse mer
penger inn i Kommune­Norge, i første omgang 5,4 milli­
arder kr ekstra til kommunene i frie midler.
Løser så mer penger til kommunene omsorgsmangelen
i kommunene? I enkelte kommuner gjør det kanskje det,
men neppe i alle. Dette kom også tydelig fram på presse­
konferansen som ble avholdt i forbindelse med presenta­
sjonen av Soria Moria­erklæringen. Først var Stoltenberg
ute og holdt fanen høyt for eldreomsorgen i kommunene,
så kom Halvorsen på banen og lovte flere lærere, og til
slutt kom Haga og lovte mer til kultur og næringsarbeid.
Dette viser at trioen Stoltenberg, Halvorsen og Haga kun
har ønsker om hva de 5,4 milliarder kronene skal brukes
til. Det er altså helt og fullt opp til flertallet i de enkelte
kommuner om tilbudet til de eldre skal bli bedre eller
ikke. Selv om de fleste kommunestyrer gjør fornuftige
valg til beste for innbyggerne, har vi over lang tid sett at
altfor mange kommuner velger å prioritere eldreomsor­
gen vekk til fordel for andre områder. Jeg kan nevne Bodø
kommune, hvor parkarealer, badeland og kulturkvartal
prioriteres foran det å skaffe plass til nærmere 40 pleie­
trengende med akutt behov. Jeg kunne fortsette med å
nevne Bamble kommune hvor de vurderer å ta desserten
fra de eldre for at KLP fortsatt skal ha enerett. Dette er
bare noen av mange eksempler.
De som i dag har betalt inn skatter og avgifter gjennom
et langt liv for å få en trygg alderdom, gjorde ikke dette
for at et tilfeldig kommunestyre skulle kunne velge vekk
et tilbud til fordel for et badeland eller et kulturtilbud. Det
er kun innføring av et rettighetsbasert omsorgstilbud som
vil garantere at eldreomsorgen blir en rettferdighet og
ikke en tilfeldighet. Når jeg så i tillegg hørte statsministe­
ren gang på gang tidligere i dag snakke varmt om valgfri­
het, blir jeg helt matt. Hvilken valgfrihet er det han snak­
ker om? Er det valget mellom å søke om en sykehjems­
plass eller å stå i kø for å få en sykehjemsplass, som fler­
tallet i kommunen kanskje har valgt bort til fordel for et
badeland?
Representanten Meltveit Kleppa var på talerstolen i
dag og uttrykte bekymring over at en 80 år gammel dame
fra Finnsnes skulle få utdelt en sjekk, slik at hun alene
eller sammen med sine nærmeste skulle kunne velge hvil­
ket sykehjem hun skulle bruke. Ja, kan man tenke seg
hvilken forferdelig skjebne det ville være for den 80 år
gamle damen at hun alene eller sammen med sine nær­
meste skulle måtte velge hvor hun skulle bo resten av livet
-- etter at hun gjennom et 80 år langt liv hadde bestemt
hvem hun skulle gifte seg med, bestemt om hun skulle leie
seg en leilighet eller kjøpe seg et hus, om hun skulle bo i
Oslo, i Bergen eller på Finnsnes. Jeg synes representanten
Meltveit Kleppa, flertallet og Regjeringen burde være
mer opptatt av at den gamle damen var sikret en verdig al­
derdom gjennom at pengene garantert ble brukt til den sy­
kehjemsplassen hun trengte, og at hun i tillegg skulle få
gjøre det hun har gjort gjennom et langt liv, nemlig å gjøre
sine egne valg.
I regjeringserklæringen er bekjempelse av fattigdom
gjort til et hovedområde, og bra er det. I tredje vers av
«Internasjonalen», som Arbeiderpartiet har sluttet å syn­
ge, står det:
«I mot oss statens lover bøyes».
Det første en ny regjering burde gjøre, var å senke de
usosiale avgiftene som først og fremst rammer dem som
har minst. Jeg er redd for at det motsatte vil skje. La oss
ta en aleneforsørger med flere barn. Skal han eller hun
kjøpe seg en leilighet, må vedkommende ta et topplån for
å betale dokumentavgiften til staten. Når man endelig har
flyttet inn, må man betale skyhøye avgifter til staten på
strømmen som man bruker. De skyhøye drivstoffavgifte­
ne rammer ikke først og fremst Røkke, men nettopp
aleneforsørgeren med flere barn, barn som skal i barneha­
ge, til leikarringen eller på trening. Ikke nok med at man
må kjøpe drivstoff med verdens høyeste avgifter, i tillegg
må man betale bompenger til staten for å frakte barna til
trening. Disse eksemplene gjelder selvfølgelig bare hvis
man har råd til å kjøpe seg en bil i et land med verdens
høyeste avgifter.
Disse eksemplene viser at avgiftene er usosiale, og at
de rammer hardest dem som har minst. Det første en re­
gjering som ønsker å fjerne fattigdommen, burde gjøre,
var å senke skatte­ og avgiftsnivået som er med på å gjøre
folk fattige.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:21:29]: Den vik­
tigste oppgaven for Regjeringen og det rød­grønne flertal­
let er å skape velferd og trygghet. Derfor er det å bekjem­
pe kriminalitet også en av våre viktigste velferdsoppga­
ver. Regjeringen vil ha en aktiv og helhetlig kriminalitets­
bekjempelse. Vi vil sørge for at det skal forebygges bedre,
oppklares mer, reageres raskere og rehabiliteres bedre.
Det er mange måter å forebygge på, men det viktigste er
å skape et samfunn der folk ikke faller utenfor.
Flertallet av innsatte i norske fengsler var arbeidsledi­
ge da de ble fengslet. Derfor må vi skape arbeidsplasser
for å forebygge kriminalitet. Flertallet av innsatte har hatt
en oppvekst preget av alvorlige problemer, og der barne­
vernet har eller burde ha grepet inn. Derfor må vi ha et
sterkt barnevern slik at flere unger som trenger hjelp, blir
fanget opp. Flertallet av innsatte i norske fengsler sliter
med alvorlige alkohol­ og narkotikaproblemer. Mer enn
halvparten av voldskriminaliteten begås i alkoholrus.
Derfor må vi redusere omfanget av rus. Og nærmere
40 pst. av innsatte i norske fengsler levde under fattig­

2005
106 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
domsgrensen da de startet sin soning. Vi må redusere for­
skjellene i samfunnet. Gode tilbud i psykiatri, helse og
omsorg og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er viktig for
en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Redselen for kri­
minalitet skaper stor utrygghet hos veldig mange. Derfor
skal vi også slå hardt ned på kriminaliteten når den begås.
I dag oppklares og etterforskes for lite. Dette gjelder både
den organiserte kriminaliteten og hverdagskriminaliteten.
Derfor vil vi sørge for ressurser nok til et sterkt politi.
Styrking av kriminalomsorgen er den største utfordrin­
gen i straffesystemet. I dag er det nesten like mange som
står i soningskø, som de som soner straffen sin. Regjerin­
gen vil derfor også styrke arbeidet for å redusere sonings­
køene.
På søndag gjennomføres TV­aksjonen Drømmefan­
geren. TV­aksjonen skal i år bidra til å bekjempe vold
mot kvinner. Hver tredje kvinne i verden blir slått, tvun­
get til sex eller på annen måte misbrukt minst én gang i
livet. Fire millioner kvinner og jenter blir hvert år kjøpt
og solgt verden over til ekteskap, prostitusjon eller sla­
veri. Overgrepene skjer i alle kulturer, i alle sosiale lag,
mot små jenter og voksne kvinner. Volden finnes overalt.
Men det gjør ikke hjelpetiltakene. Der fattigdommen er
størst, er tilbudet dårligst. FNs generalsekretær Kofi
Annan har sagt at vold mot kvinner er ett av vår tids mest
omfattende brudd på menneskerettighetene. Vold mot
kvinner utgjør et helseproblem på linje med aids og
kreft. Også i Norge er tallene alvorlige, og mørketallene
er enorme. Når det gjelder den seksualiserte volden, er
det anslått av bare én av ti anmelder voldtekt. Og jeg kan
nesten forstå at så få anmelder dette; det tas nemlig ut til­
tale i bare 17 pst. av sakene, og enda færre blir dømt.
Dette er uholdbart. Når så få voldtektssaker fører til en
domfellelse, er det grunn til å spørre om vi ivaretar retts­
sikkerheten til kvinner. Derfor vil Regjeringen komme
tilbake med tiltak som kan styrke voldtattes rettssikker­
het, med bedre bevissikring og oppfølging av dem som
blir ofre for overgrep. Vi kommer til å sørge for at krise­
sentertilbudet blir lovfestet. Vi vil styrke voldtektsofre­
nes rettssikkerhet gjennom å gi dem tilbud om bistands­
advokat selv om ikke saken anmeldes. Vi vil arbeide for
å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og se­
delighetsforbrytelser, og vi vil styrke politiets arbeid for
å bekjempe trafficking. Kvinner og barn skal ha rett til å
leve et liv i frihet. Derfor er det viktig å støtte opp om
søndagens TV­aksjon. Og derfor vil vold mot kvinner og
barn både internasjonalt og nasjonalt være en av Regje­
ringens høyest prioriterte saker.
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:26:14]: Regjerin­
gen har høye ambisjoner i landbruks­ og matpolitikken.
Matvaresektoren har en produksjonsverdi på over 100 mil­
liarder kr og sysselsetter over 100 000 årsverk rundt om i
hele landet. Skogsektoren har en produksjonsverdi på opp
mot 40 milliarder kr og sysselsetter over 30 000 årsverk.
Gjennom et aktivt landbruk i hele landet produseres også
kollektive goder som befolkningen nyter godt av. Regje­
ringens mål er å opprettholde et levende landbruk over
hele landet.
Når jeg likevel mener målsettingen er ambisiøs, er det
med bakgrunn i de pågående forhandlingene i WTO. Dis­
se forhandlingene vil kunne innebære de største utfordrin­
gene landbrukssektoren har stått overfor i nyere tid. Det er
da denne målsettingen forplikter. Den forplikter oss til å
gjøre det vi kan for å sikre nasjonalt handlingsrom i poli­
tikken og, når en ny avtale eventuelt er ferdigforhandlet,
utnytte handlingsrommet og tilpasse virkemiddelbruken
for å sikre rammevilkår for fortsatt levekraftige verdikje­
der i hele matsektoren i Norge.
Det er i stor grad tollvernet som avgjør prisnivået på
jordbruksvarer i Norge. Et fortsatt sterkt tollvern har der­
for førsteprioritet fra Regjeringens side. Med et lavere
tollvern -- og dermed lavere importpriser -- vil konkurran­
sekraft og lønnsomhet i alle ledd bli en svært krevende ut­
fordring.
Som et ledd i det arbeidet vil Regjeringen videreutvik­
le verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke og rein­
drift og stimulere til bruk av bioenergi, nisjeprodukter og
bygdeutvikling, for å bidra til at alle potensielle markeder
betjenes. Det vil bidra til et bredere næringsgrunnlag og
til at norske forbrukere velger norske produkter. Forbru­
kernes tillit må vinnes, bl.a. ved å utvikle nye varer og tje­
nester i jord­ og skogbruket og sørge for trygge kvalitets­
varer som forbrukerne ønsker og opplever som spennen­
de. Vi skal også bidra til å øke videreforedlingen av nors­
ke trevarer og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk, der
staten tar medansvar for planting og ungskogpleie. Det
må legges grunnlag for lønnsomhet også på lang sikt.
Vi har i dag en situasjon i forhold til fugleinfluensaen
som viser behovet for en aktiv politikk på matområdet. Vi
får mye gratis i Norge nå som følge av en aktiv politikk
gjennom mange år, og vi har en god dyrehelse, som gjør
at utgangspunktet for å mestre situasjonen knyttet til
fugleinfluensaen er bedre enn hva den kunne ha vært. Vi
skal sikre helse og kvalitet hele veien videre langs verdi­
kjeden for å bidra til å beskytte forbrukerne og sikre
folkehelsen. Veterinære spørsmål kommer til å bli en vik­
tig sak for denne regjeringen, og Regjeringen kommer til
å følge situasjonen fra dag til dag framover i forhold til
fugleinfluensaen for å sikre nettopp helse og sikkerhet for
folk i Norge.
Mye av ryggraden i det norske jordbruket består i dag
av det som ofte benevnes som familiejordbruket, de som
kan sies å ligge mellom nisjeproduksjonen for spesial­
markeder og de virkelig store volumprodusentene. Regje­
ringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling
og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Jeg vil nevne
spesielt velferdsordningene i landbruket som har stor be­
tydning for livskvalitet og rekruttering, ikke minst for
denne store gruppen av jordbruksforetak.
WTO­forhandlingene vil kunne føre til lavere produkt­
priser og forverring av inntektsmulighetene isolert sett i
landbruket. Regjeringen vil derfor på et senere tidspunkt
drøfte inntektspolitiske tiltak for å gi landbruket kompen­
sasjon for eventuell nedgang i tollsatser og skjermings­
støtte.
Regjeringen vil sterkt legge vekt på at vi gjennom sam­
arbeid med andre land, først og fremst G10­samarbeidet,

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 107
2005
men også andre land som måtte ha felles interesser med
Norge, aktivt skal kunne utnytte det handlingsrommet
som vi skal skape ved en eventuell ny WTO­avtale. En ny
avtale vil kunne bety behov for omstillinger og behov for
endringer av virkemiddelbruken. Men målet med endrin­
gene må og skal være at vi fortsatt skal kunne ta hele lan­
det i bruk, og at vi fortsatt skal ha et aktivt landbruk over
hele landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:31:02]: La
meg først få gratulere statsråden med utnevnelsen og sam­
tidig invitere til en framtidsrettet debatt om utviklingen av
norsk landbruk her i Stortinget.
Som statsråden nevnte i sitt innlegg, vil internasjonale
krav nå med stor sannsynlighet kreve en formidabel om­
stilling av norsk landbruk. Statsråden kjenner bedre enn
de fleste til de pågående WTO­forhandlingene, som han
la vekt på i sitt innlegg. Manglende krav til omstilling
gjennom mange år har medført at vi har kommet i denne
beklagelige situasjonen, og det var lite i statsrådens inn­
legg som tydet på at han vil bidra til en slik omstilling.
Så har vi fått den noe spesielle situasjonen at vi har fått
en statsråd som kommer direkte fra ledelsen i Norges
Bondelag til sin nye stilling. Norges Bondelag har i alle år
motarbeidet den minste endring og krav til omstilling av
norsk landbruk. Derfor tillater jeg meg å stille følgende
spørsmål: Vil statsråden nå iverksette nødvendig omstil­
ling av norsk landbruk, eller vil han se på norsk landbruk
gjennom Norges Bondelags motstreberske briller?
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:32:30]: Jeg kan
forsikre representanten Asmyhr om at jeg kun har ett opp­
drag, og det er å sørge for å gjennomføre Regjeringens
landbrukspolitikk. Det er åpenbart at den jobben skal gjø­
res uten å skjele verken den ene eller den andre veien. Vi
har en Soria Moria­erklæring som er veldig god i forhold
til utfordringene i landbrukspolitikken, og det er grunnla­
get for mitt arbeid -- selvsagt.
For øvrig er jeg uenig i både premissene og problem­
stillingene ellers i representanten Asmyhrs innlegg. For
det første er det ikke riktig at vi har en situasjon hvor det
ikke er omstilling i norsk landbruk. Vi har et offensivt
landbruk i Norge i dag som har omstilt seg, og som skal
omstille seg videre. Regjeringen ønsker å bidra til utvik­
ling og omstilling av landbruket, men det betyr ikke at en
omstilling er det samme som reduksjon i antall årsverk og
en sentralisering av matproduksjonen. En omstilling betyr
i like stor grad å utvikle de mulighetene som er ute på
bygdene, ta hele bygdesamfunnene i bruk, utvikle både
det tradisjonelle landbruket og skape årsverk og sysselset­
ting knyttet til det, og ta i bruk nye næringer med basis i
det enkelte bruk ute på bygda.
Så jeg er enig i behovet for utvikling. Jeg er ikke enig
i at det bare betyr sentralisering og nedbemanning i land­
bruket.
Jan Petersen (H) [21:33:57]: Etter å ha vært skyte­
skive for Senterpartiet og til dels SV i fire år i WTO­poli­
tikken må jeg innrømme at jeg var ganske spent på hva
den nye regjeringen ville komme opp med, ikke minst for­
di ikke lenger siden enn halvannen uke var skytset frem­
me.
Jeg har lyst til å gi Regjeringen en kompliment for en
WTO­politikk som jeg kjenner meg meget godt igjen i.
Landbruksministeren har åpenbart tatt grep. Han har i lø­
pet av 48 timer parkert virkelighetsfornektelsen som jo
preget Senterpartiet. Ikke bare har de sluttet seg til det den
forrige regjering la frem for halvannen uke siden, men de
har nå forbedret tilbudet i WTO­sammenheng. Det tror
jeg var det riktige tidspunktet, så nok en kompliment til
landbruksministeren.
Når dette er gjort, er det selvfølgelig med bevisstheten
vi begge har om at det blir vanskelig for norsk landbruk.
Derfor er mitt spørsmål til landbruksministeren: Kan det­
te nå forstås slik at vi er samstemte i vårt ønske om at
Doha­forhandlingene skal lykkes?
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:35:15]: Jeg me­
ner at det er et mål å lykkes i forhold til de forhandlingene
som pågår nå. Samtidig er det en forutsetning for å kunne
få en balansert avtale som ivaretar alle hensyn. Det betyr
også at de hensynene som Norge og G10­grupperingen
står bak, blir ivaretatt. Det kan ikke være slik at en avtale
som eventuelt blir framforhandlet, er ubalansert og ikke
tar hensyn til også de landene som har nettoimport av mat.
Så det må være en forutsetning for at en avtale skal kom­
me i land.
For øvrig mener jeg at virkelighetsoppfatningen i
Senterpartiet har vært til stede i rikt monn hele tiden under
WTO­prosessen. Det er også en vesentlig påpekning fra
den nye regjeringen i forhold til behovet for å kompensere
for de ulempene som en ny avtale eventuelt vil medføre.
Det er en helt vesentlig faktor i forhold til å lykkes med å
utvikle levende bygdesamfunn i Norge framover at det er
en vilje i Regjeringen til faktisk aktivt å gå inn og kom­
pensere for de ulempene en eventuell ny avtale vil medfø­
re.
Anne Margrethe Larsen (V) [21:36:41]: De pågå­
ende WTO­forhandlingene er et brennaktuelt tema, og det
var ganske massiv kritikk fra senterpartihold mot den til­
slutning Norges utsendinger gav til samarbeidsforhand­
lingene i G10. Kan landbruksministeren bekrefte at
Senterpartiet og resten av den nye regjeringen har sluttet
seg til det den forrige regjeringen har akseptert av G10­
landenes felles utspill?
Det står nevnt i dagens aviser at den sittende regjering
har vært villig til å gå enda lenger enn den forrige regje­
ring for å komme fram til enighet om tollreduksjoner, dvs.
innrømmelser som gjør at færre produkter blir vernet av
tollsatser. Kan landbruksministeren bekrefte dette? Og til
slutt: Hva ser landbruksministeren som de viktigste pro­
duktene å få innenfor sensitive produkter som kan vernes?

2005
108 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Statsråd Terje Riis­Johansen [21:37:44]: For det
første er det nødvendig å påpeke at det har oppstått en del
feilaktige opplysninger eller konklusjoner i avisene i dag
og i går om at det er et framlegg som har kommet, som er
mer dramatisk enn det som tidligere er lagt fram. Som jeg
sa i mitt innlegg, er det åpenbart at spørsmålet om tollta­
riffer, grensevern og markedsadgang er det viktigste. Det
er altså tollvernet som utvilsomt er den viktigste faktoren
for å sikre et aktivt landbruk i Norge videre. Det innspillet
som ble spilt inn fra den forrige regjeringen på tolltariffe­
ne, er betydelig mer dramatisk enn det forslaget som nå er
spilt inn som en forhandlingsposisjon i forhold til G10­
landene. Slik sett er det ikke mulig å si at det som kommer
nå, er et mer dramatisk forslag enn det som var lagt fram.
Når det gjelder de posisjonene som er fremmet, er den
posisjonen der som den forrige regjeringen la fram, og
som også var i Stortinget. Regjeringen har ikke til hensikt
å gå tilbake på de posisjonene som ligger der, og som nå
er en del av forhandlingsgrunnlaget i WTO­prosessen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
André N. Skjelstad (V) [21:39:19]: Dagens vel­
ferdsordning står overfor store og tunge utfordringer.
Økonomiske og demografiske forhold viser at det må ten­
kes nytt når velferdsstaten skal rustes opp for framtiden.
Et moderne og komplekst samfunn må møte enkeltmen­
neskenes utfordringer individuelt. Altfor ofte har vi sett at
enkeltmennesker faller mellom stoler når de trenger hjelp
fra det offentlige. Individet må stå i sentrum for velferds­
staten, ikke systemet. Det er et grunnleggende premiss
som jeg noterer at den nye regjeringen ikke omtaler i sin
regjeringserklæring.
I regjeringserklæringen sies det at det skal satses tungt
på pleie­ og omsorgstjenestene. Det er i utgangspunktet
bra. Blant annet er det et uttalt mål at det skal bli 10 000
flere ansatte i eldreomsorgen. Samtidig vet vi at fagbeve­
gelsen og regjeringspartiene har en grunnleggende skep­
sis til økt arbeidsinnvandring. Dernest står det i regje­
ringserklæringen at Regjeringen ikke ønsker det de kaller
«kommersialisering og privatisering av grunnleggen­
de offentlige velferdstjenester».
Betyr det at Regjeringen har en grunnleggende mistillit
til frivillige og private supplement innenfor helsesekto­
ren? Betyr det at arbeidskraft innenfor helsesektoren ikke
kan hentes fra våre naboland? Venstre er spent på hvordan
Regjeringen akter å møte våre store utfordringer innenfor
pleie­ og omsorgssektoren.
Det er en kjensgjerning at mange oppfatter møtet med
det offentlige hjelpeapparatet som svært tungt. Som bor­
gere har de falt mellom stolene i en fase av livet hvor hjelp
og bistand har vært helt avgjørende. Det tok også Bonde­
vik II­regjeringen fatt i da den fremmet velferdsreformen,
NAV, for Stortinget. En ny velferdsforvaltning som viser
folk en grunnleggende verdighet og respekt, er noe som
Venstre lenge har kjempet for. Det er nå store forventnin­
ger ute blant folk som ønsker kortere vei fra trygd til ar­
beid, og som ønsker et mer verdig møte med det offentlige
velferdsapparatet. For Venstre er det også like viktig å sik­
re fokusering på hva slags inntektssikringssystem som
skal tilbys dem som ikke kan bli tilknyttet lønnet arbeids­
liv. Deres verdighet og livsgrunnlag må sikres.
I forrige periode la Sosialistisk Venstreparti seg tett
opp til Venstres program og foreslo en utredning om ga­
rantert minsteinntekt. Dette kravet kommer vi til å hjelpe
SV å huske på når de nå har inntatt regjeringskontorene.
Uten verdiskaping blir det heller ingen velferd. Med
tiltak som økt mulighet for midlertidige ansettelser gav
Bondevik II et håndslag til små og mellomstore bedrifter
og til det sesongbetonte næringsliv. Der de rød­grønne har
snakket de store næringsinteressers sak, har Venstre også
sett at vi er avhengige av små og mellomstore bedrifter i
dette landet. Jeg er spent på om Regjeringen klarer å for­
ene de ulike hensyn på dette feltet.
En kamp mot vold og kriminalitet er en kamp for vel­
ferden. Vi forventer at Regjeringen holder trykket oppe
for å bekjempe volden som rammer særlig kvinner innen­
for hjemmets fire vegger. Vi forventer at Regjeringen fort­
setter en målrettet kamp mot den organiserte kriminalite­
ten. Den er i sitt vesen et angrep på vårt samfunn og må
bekjempes. Vi kommer også til å følge nøye med på Re­
gjeringens arbeid mot økonomisk kriminalitet. Slik krimi­
nalitet er å unndra samfunnet verdier som ellers hadde
kunnet komme fellesskapet til gode. Å arbeide for et godt
velferdssamfunn og en liberal rettsstat er å føre en aktiv
og målrettet justispolitikk.
På rusfeltet varsler Regjeringen at den vil utarbeide en
nasjonal forpliktende opptrappingsplan. Den ser vi fram
til med stor forventning. Etter at Bondevik II­regjeringen
gjennom sine fire år gav tiltak innen rusomsorgen en tung
prioritering, forventer vi at Stoltenberg­regjeringen vil
fortsette dette løpet. Vi kommer til å følge Regjeringens
ruspolitikk nøye.
Regjeringserklæringen inneholder mange ord og store
ambisjoner. Vi ser fram til å få Regjeringens konkrete for­
slag på bordet og vil bidra med konstruktiv debatt, disku­
sjon og gode forslag.
Jan Bøhler (A) [21:43:58]: Vi føler alle dyp fortvi­
lelse når vi ser mennesker lide av alvorlige sykdommer
som vi ennå ikke har gode botemidler mot. Det skal svært
sterke etiske grunner til for å si nei til å forske på nye og
effektive former for behandling av hjerneslag, Parkinsons
sykdom, hjertesykdommer, Alzheimers sykdom, rygg­
margslidelser, ulike kreftformer, osv. Derfor må vi opphe­
ve forbudet mot å forske på stamceller fra overtallige be­
fruktede egg, slik den rød­grønne regjeringen nå går inn
for i Soria Moria­erklæringen. Det er disse stamcellene
som kan bli til alle typer celler i kroppen, og de har langt
større potensial enn de voksne, eller såkalte adulte stam­
cellene vi alle har i kroppen vår. På dette feltet har vi noe
av den strengeste lovgivningen i Europa, og den bør end­
res så snart som mulig.
Det samme mener Den norske lægeforening, Viten­
skapsakademiet og Bioteknologinemnda, inntil tidligere
helseminister Høybråten gjorde sine siste utskiftninger i
den. Også mange land vi pleier å være enig med, som Sve­
rige, Finland, Danmark, Island, England, Japan, Brasil,

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 109
2005
Sør­Afrika, India, Belgia, Frankrike, Hellas m.fl., har lagt
seg på samme kurs, og verden rundt settes det nå i gang
store forskningsprosjekter på stamceller fra overtallige
befruktede egg.
Å trekke inn begreper som sorteringssamfunn i denne
debatten, slik Kristelig Folkeparti og Høyre gjør, minner
om skremselspropaganda. Alle er enige i at kopiering av
mennesker og dyr og kloning av arveanlegg må forbys.
Det er to måter dette best kan sikres på: For det første må
vi ha et klart forbud mot kloning av mennesker, dyr og
arveanlegg, og for det andre må vi sørge for at forsknin­
gen på stamceller fra overtallige befruktede egg drives in­
nenfor forsvarlige rammer i et offentlig helsevesen. Slik
kan vi best skape åpenhet og god kontroll og hindre lov­
brudd, som forsøk på å klone eller sortere mennesker vil
være.
Det er ikke lett å se det etisk høyverdige i å kaste over­
tallige befruktede egg, slik de tidligere regjeringspartiene
ville, framfor at noen få av dem gis til helseforskning.
Kristelig Folkeparti advarer mot ødeleggelse av det ufød­
te liv. Men disse overtallige eggene blir altså uansett de­
struert. Det er langt fra snakk om noen samlebåndspro­
duksjon, som det skremmes med. Bare ett eneste overtal­
lig befruktet egg som doneres, kan gi forskerne en uende­
lig lang linje av stamceller. Disse kan altså i prinsippet bli
til alle typer celler i kroppen. I framtiden vil dette kunne
gjøre det mulig å behandle alvorlige sykdommer på en
mer naturlig, effektiv og vellykket måte.
Det er direkte helsefarlig å stanse denne forskningen.
Vi kan ikke fraskrive oss denne store muligheten til å hjel­
pe alvorlig syke mennesker. Det som skjer da, er at de nye
behandlingsformene utvikles innenfor globale medisin­
selskaper med basis i land uten forbud. De vil ta patent på
de nye medisinene og behandlingsmetodene og bygge
monopoler av Microsoft­typen på sine felter. Et stort ame­
rikansk selskap har f.eks. tatt patent på brystkreftgenet
hos kvinner for å ha enerett på å utvikle og eie alle nye be­
handlingsformer for brystkreft. Prisen på eventuell be­
handling og medisiner vil bli kjempehøy, og det kan bli
slik at det bare er de med stor lommebok eller med et stort
sugerør inn i statskassen som får råd til dette.
Åpen forskning og utvikling av nye behandlingsmeto­
der innenfor et offentlig styrt helsevesen hvor alle får nyte
godt av resultatene, er langt å foretrekke. Derfor må for­
budet mot stamcelleforskning på befruktede egg snarest
mulig oppheves. Vi bør starte et langsiktig prosjekt for å
forske på og utvikle nye behandlingsformer. Dette skjer
nå verden rundt. For eksempel satser delstaten California
20 milliarder kr, og britene satser et lignende beløp. Et
slikt prosjekt kan gi oss framtidsrettede arbeidsplasser,
fremragende forskningsmiljøer og en ny høyteknologisk
utdanning, og vi kan hjelpe mange mennesker.
Vi vil at Norge skal være et foregangssamfunn i verden
når det gjelder de nye behandlingsmetodene, og når det
gjelder å gjøre dem gratis tilgjengelige for alle våre inn­
byggere som blir syke.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [21:48:12]: I løpet av valg­
kampen har vi hørt politikere fra både SV, Senterpartiet
og Arbeiderpartiet snakke varmt om frivillighetssektoren.
Frivillighetssektoren i Norge er et meget viktig supple­
ment til det offentlige, både innenfor velferd, innenfor
helse og innenfor idrett.
Redningsselskapet, Røde Kors, Landsforeningen for
hjerte­ og lungesyke, idretten, korpsbevegelsen, forenin­
gene, lagene osv. er en stor folkebevegelse som bidrar på
en meget positiv måte i det norske samfunnet, og det er
bra at våre nye regjeringspartier har fått med seg dette.
Men det er to sentrale spørsmål: for det første om de vil
huske den varme omtalen de kom med i valgkampen når
de har kommet inn i regjeringskontorene, og for det andre
om de faktisk vil gjøre noe konkret for frivillighetssekto­
ren. Det er mange eksempler på politikere som har kort
hukommelse, og valgløftealzheimer er en relativt utbredt
sykdom i det politiske liv i Norge.
Fra Fremskrittspartiets side er vår resept for frivillig­
hetssektoren klar, og den er også i tråd med det organisa­
sjonene har fremmet ønske om.
1. Vi tror vi må forenkle mva.­reglene og gjøre skattereg­
lene mest mulig enkle for frivillighetssektoren. Det er
jo slik at hvis man driver et idrettslag eller en foren­
ing, har man ikke de samme administrative ressurser
som man har i en stor bedrift. Men mye av regelverket
er dessverre det samme.
2. Vi må bygge videre på den skattefradragsordningen
som ble innført av Bondevik­regjeringen med Frem­
skrittspartiets støtte, og gjerne også utvide den både i
omfang og i beløp, gjerne opp til 24 000 kr.
3. Vi må få likestilt statlige spill og de frivilliges lotteri­
virksomhet med hensyn til bl.a. premier. På dette
området har de frivilliges lotterier over tid fått langt
dårligere forhold enn det de statlige spill har.
4. Vi må sørge for at offentlige etater bedrer sitt samar­
beid med de frivillige, og setter dette sentralt i sitt
arbeid fremover.
5. Vi må sørge for at kulturbudsjettene prioriterer de fri­
villige organisasjonene og ikke store, sentrale presti­
sjeprosjekter, slik det har vært en tendens til, bl.a.
gjennom det store operabygget som etter hvert skyter
opp her i Oslo.
Vi må også -- som punkt 6 -- reversere de vedtak Stor­
tinget har gjort i den såkalte automatsaken. I forbindelse
med behandlingen av innføringen av automatmonopolet
fikk Stortinget over 2 000 protestbrev, og det var ikke fra
store firmaer som drev innen bransjen, men fra små foren­
inger -- psoriasisforeninger, idrettslag, korps osv. -- som
hadde mye av inntektene sine fra denne virksomheten.
Idrettslaget jeg selv er medlem av lokalt i Drammen, et
bitte lite idrettslag som heter Ski­ og ballklubben Skiold,
hadde 300 000 kr i inntekt fra denne virksomheten. Det er
klart at når et lite idrettslag får et inntektskutt på 300 000
kr, må man nødvendigvis skjære ganske kraftig ned på en
del av virksomheten sin.
Det er også en bløff at automatmonopolet faktisk vil
føre til mindre spillegalskap. Det er jo ikke slik i Norge at
vi ikke har alkoholisme, selv om vi har vinmonopol. Er
man spillegal og har disse problemene, klarer man å finne
utløp for dette, bl.a. på Internett og gjennom Lotto og tip­

2005
110 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
ping innenfor det offentlige systemet. Det er for øvrig et
paradoks at den mest aggressive innenfor området spill i
Norge når det gjelder å reklamere, er ikke de utenlandske
organisasjonene og private bedriftene, men vårt eget stat­
lige Norsk Tipping.
Jeg merker meg at statsministeren i sin regjeringser­
klæring sier at
«Regjeringen vil legge til rette for gode vilkår for fri­
villig sektor som viktige bidragsytere og supplement
til de offentlige tjenestene».
Spørsmålet er hva som ligger i oppfølgingen av disse
fagre valgtaler og denne vakre regjeringserklæring, og
hva man gjør konkret når disse sakene skal behandles i
departement og storting. På dette felt er jeg ikke opti­
mist.
Ingrid Heggø (A) [21:53:28]: Regjeringserklæringa
er som musikk i mine sosialdemokratiske øyre. Vi får ein
politikk som er bygd på rettferd og fellesskap, ein politikk
som gjev alle like moglegheiter. Det er ein politikk med
sterke og gode fellesskapsløysingar. Det er nettopp dette
som gjev enkeltmenneske reell valfridom.
Noreg er moglegheitenes land, det. Då må alle få like
moglegheiter til å utvikla seg og utnytta evnene sine, òg
dei som treng ekstra hjelp frå fellesskapet for nettopp å
kunna få dei same moglegheitene som alle andre.
Ein sterk offentleg skule der alle uansett bakgrunn går
i same klasse, er ein grunnpilar i det norske velferdssam­
funnet. Denne regjeringserklæringa er ei sterk satsing på
den unike fellesskapsskulen vår, både i kvalitet og i inn­
hald, og på ei sårt påkravd opprusting av skulebygg. Eg
synest det er flott at alle framleis får same plattform og
like moglegheiter til utdanning.
Å gje arbeid til alle er det viktigaste vi kan gjera for å
redusera dei sosiale skilnadene i samfunnet. Arbeidarpar­
tiet har alltid stått for ein politikk der det å skapa og ta
vare på arbeidsplassar er kjempeviktig. Det er òg kampen
mot arbeidsløysa og for eit inkluderande arbeidsliv. Det er
eit arbeidsliv der det ikkje er slik at nokon slit seg heilt ut,
mens andre vert støytte ut. Det er eit arbeidsliv med plass
til både dei unge og dei eldre.
Utryggleiken ved å vera mellombels tilsett, og å jobba
omtrent døgnet rundt, og det òg utan overtid -- slike nega­
tive endringar i ny arbeidsmiljølov vert heldigvis no stop­
pa.
Også dei som har ramla utanfor, må få ei moglegheit til
å koma seg i arbeid att. Derfor er det så avgjerande at vi
gjer meir for å sikra jobb til dei som kjem attende til sam­
funnet etter soning. Berre slik kan vi redusera gjengangar­
problema.
For å nå måla om å sikra ein jobb til alle må vi ta i bruk
eit breitt spekter av verkemiddel. Arbeidsmarknadstiltak
for å bli kvalifisert til ny jobb, ein offensiv industri­ og
næringspolitikk og å fylle opp att Innovasjon Norge,
SIVA og dei kommunale næringsfonda er viktig. Eg som
kjem frå Høyanger i Sogn og Fjordane, veit verdien av eit
levande industrimiljø. Det kjem ikkje av seg sjølv.
Ja visst skal vi omstilla, men vi må òg stilla krav som
eigarar -- same krav og styringssignal til Hydro som alle
andre storaksjonærar stiller til sine selskap. Derfor er eg
ekstra glad for at regjeringserklæringa seier at vi skal ha
eit aktivt eigarskap.
Men for at den kraftkrevjande industrien skal overleva,
må vi få på plass nye, langsiktige kraftkontraktar, og dette
hastar. At regjeringserklæringa i klartekst har med dette
punktet, er uhyre viktig. I Sogn og Fjordane er det faktisk
eit vera eller ikkje vera for tre samfunn: Høyanger, Svel­
gen og Årdal.
Noreg har gode naturgitte føresetnader for industri, og
det må vi utnytta heilt maksimalt. Industrien gjev mange
arbeidsplassar i alle delar av landet og store eksportinn­
tekter, og etterspør underleveransar og tenester, som har
store ringverknader. Nedlegging av industriarbeidsplassar
rammar dermed store regionar, heile samfunn.
Arbeidarpartiet vil både ta vare på og vidareutvikla in­
dustrien. For eksempel skal norske råvarer i stor grad vi­
dareforedlast i Noreg.
Næringslivet er heilt avhengig av at det vert ført ein po­
litikk som sikrar konkurranseevna vår. Arbeidarpartiet vil
gjennom sentrale og lokale verkemiddel gje stabile, føre­
seielege og konkurransedyktige rammevilkår og føra ein
aktiv næringspolitikk der staten saman med næringslivet
og arbeidstakarane meislar ut kursen vidare.
Den store satsinga vi gjer på forsking og utdanning,
vert særs viktig for at vi skal lykkast. Dette er ein del av
heilskapen i politikken til den nye regjeringa, der ein ser
sakene i samanheng, ikkje berre stykkevis og delt. Det er
ein politikk for å skapa og dela, ein politikk som tek vare
på menneske frå vogge til grav, og ein politikk for like
moglegheiter til alle.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:59:00]:
Jeg tenker meg at jeg står på toppen av Oslo Plaza. Langt
der nede ser hvert enkelt menneske ikke større ut enn et
knappenålshode. Der fra toppen ser det slik ut bare fordi
avstanden er så stor. Det sier ingenting om verdien til en
eneste av dem jeg ser. Selv om de ser små ut, kan jeg ikke
tillate meg å nedvurdere verdien til noen av dem.
Slik er det også med alle individer vi snakker om i de­
batten om bioteknologi. De er ikke større enn at de får
plass på et knappenålshode i begynnelsen. Men vi kan
ikke nedvurdere verdien av et eneste liv.
Vi har nå medisinske muligheter og gjør framskritt
som vi tidligere bare kunne drømme om. Jeg er derfor
glad for at Regjeringen vil videreføre Samarbeidsregje­
ringens fokusering på forskning på adulte stamceller.
Fordi vi har stadig større muligheter, har vi også større
muligheter til å trå feil. Jeg står her i dag på Stortingets ta­
lerstol for aller første gang. Som ung representant har jeg
et ønske for min egen generasjon politikere, at vi skal være
de som både så mulighetene, og som tok på alvor den skjø­
re linje som det er mellom teknologien og etikken.
Jeg føler at denne skjøre linje brister når jeg leser den
nye regjeringens plattform, eller når jeg hørte represen­
tanten Bøhlers innlegg. Regjeringen vil revidere biotek­
nologiloven og åpne for forskning på overtallige befruk­
tede egg, herunder stamcelleforskning, og også for en be­
grenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk. Kristelig

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 111
2005
Folkeparti legger til grunn at hvert enkelt menneskes ver­
di gjør det til et mål i seg selv. Dermed er forskning på be­
fruktede egg problematisk, fordi det gjør livet til et middel
istedenfor et mål i seg selv. Kristelig Folkeparti mener at
det også er grunn til å tenke seg grundig om når ny tekno­
logi skal brukes til å sortere ut mennesker på grunnlag av
egenskaper.
Både Senterpartiet og SV var med i flertallet ved be­
handlingen av dagens bioteknologilov, og sa den gangen:
«Flertallet ønsker ikke å tilrettelegge for en slik sor­
tering, idet flertallet mener at en slik sortering allerede
før implantasjon over tid også vil påvirke den allmenne
holdningen til fødte individer ut fra egenskaper.»
Det kunne vært interessant å høre om SV og Senterpar­
tiet mener det motsatte i dag; om sortering ikke vil påvirke
den alminnelige holdning til fødte individer ut fra egen­
skaper. Jeg er redd for at den nye regjeringen har et for in­
strumentelt syn på enkeltmenneskenes verdi, der verdien
kun blir målt etter hva den enkelte kan bidra med inn i fel­
lesskapet. Kristelig Folkeparti mener at enkeltmennesket
har en verdi i seg selv og ikke bare som et instrument i fel­
lesskapet. Derfor må vi som samfunn også ha omsorg for
enkeltmennesket. Derfor må vi som samfunn forsvare det
enkelte menneskets livsverdi, og derfor må vi som sam­
funn først og fremst ta vare på dem som ikke kan ta vare
på seg selv. Det er om vi lykkes med dette, som er selve
testen på om vi har et godt fellesskap.
Før jeg tok sete i Stortinget, besøkte jeg en mann som
har gjort det før meg: tidligere statsminister Lars Korvald.
Jeg spurte ham om et råd på veien, og han svarte meg: Du
må sørge for neste generasjon.
Det jeg har sagt om bioteknologien, er et forsøk på
nettopp dette. Jeg vil ikke bare ta vare på neste genera­
sjon. Jeg vil også få oss til å tenke på hva som skjer der­
som vi åpner for å vurdere egenskapene til neste genera­
sjon.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Bendiks H. Arnesen (A) [22:04:33]: Det at vi har
fått et nytt stortingsflertall og en ny regjering, må være en
stor lettelse for alle de lokalpolitikerne som nå sitter og
jobber med kommunebudsjettene for neste år.
Når de vet at det blir en bedring i kommuneøkono­
mien, kan de planlegge en gjenoppbygging av velferdstil­
bud for sine innbyggere, og ikke bare tenke på hvor det
må kuttes enda mer denne gangen. I tillegg vet våre lokal­
politikere denne gangen hva de har å forholde seg til av
kommuneøkonomi før julefeiringa er i gang. Budsjettfor­
handlinger og spill i ukevis her i Stortinget og manglende
forutsigbarhet har vært en hodepine for kommunepoliti­
kere og kommuneadministrasjon.
Gjennom en betydelig forbedring i kommuneøkono­
mien allerede i 2006 og en flerårig opptrappingsplan for å
rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren
kan vi bygge opp omsorgstjenesten, skoletilbudene, infra­
strukturen og flere andre kommunale tjenester på en måte
som tjener innbyggerne i alle deler av dette landet. Jeg er
sikker på at innbyggerne ganske fort vil merke at vi har
fått et flertall på Stortinget og en regjering som setter fel­
lesskapsløsningene i fremste rekke.
Jeg er også veldig glad for at nordområdene har fått en
så bred plass i regjeringserklæringen. Når statsministeren
sier at nordområdene vil være Norges viktigste strategiske
satsingsområde i årene som kommer, så er dette sterke
formuleringer som vil sette et meget viktig preg på aktivi­
teten i disse områdene. Jeg er overbevist om at vi får en
aktiv politikk for nordområdene som både vil sikre næ­
ringsutvikling, som vil sikre bosetting, og som vil sikre
miljø.
I Regjeringens politiske plattform blir det også presi­
sert at Forsvarets tilstedeværelse og suverenitetshevdelse
i nord skal styrkes, herunder også Forsvarets bidrag til
god beredskap mot miljøkriser og Kystvaktens evne til
ressurskontroll og beredskap. Jeg la merke til at statsmi­
nisteren også i dag i en replikkveksling med representan­
ten Siv Jensen poengterte dette veldig klart. I Nord­Norge
er det fortsatt stor usikkerhet med hensyn til Forsvarets
framtidige tilstedeværelse. Usikkerheten er der, selv om
Stortinget har signalisert at Forsvaret skal ha en sterk til­
stedeværelse i nord. Jeg tror at stadig nye forslag til end­
ringer og sprikende innspill om flyttinger og om hvordan
Forsvaret skal være i framtida er grunnen til denne usik­
kerheten. Her påhviler det både den nye forsvarsministe­
ren og Stortinget å skape ro og forutsigbarhet, slik at job­
ben i felten kan gjøres på best mulig måte. Vi kan ikke la
det herske usikkerhet om Forsvarets framtid i et område
som er betegnet som Norges viktigste strategiske sat­
singsområde i tiden som kommer. Jeg har stor tro på at vår
nye forsvarsminister både har evne og vilje til å få denne
situasjonen inn i et bedre spor, slik at det skapes forutsig­
barhet og trygghet om Forsvarets tilstedeværelse i nord.
Næringsaktivitet og arbeidsplasser er selve bærebjel­
ken i samfunnet og grunnlaget for at vi har noe å bygge
velferd og fellesskap på, og at vi har noe å dele. Her bærer
erklæringen fra Regjeringen bud om et distriktsløft som
gjør at vi kan ta hele landet i bruk, og som vil bety større
innsats for å sikre tilrettelegging av ny virksomhet og for
å sikre bosettingen. Jeg er glad for at vi har fått en regje­
ring som forstår at dette landet ikke er skapt for nærings­
nøytralitet og ensidig markedsstyring. Vi har heldigvis
fått et stortingsflertall og en regjering som har vilje og
evne til politisk styring.
Ågot Valle (SV) [22:09:47]: Med et rød­grønt stor­
tingsflertall vil Norges stemme for styrking av FN, for
konfliktløsning heller enn bomber, for styrking av men­
neskerettigheter og for at kampen mot fattigdommen i
verden, bli klarere.
Utenrikspolitikk engasjerer folk, særlig når alternati­
vene er klare, slik vi så det da mange millioner verden
over protesterte mot Irak­krigen. Det er en stor seier for de
mange engasjerte i de mange miljøene her hjemme at den
nye regjeringa vil trekke stabs­ og opplæringsoffiserer ut
av Irak, og at deltakelse i Operation Enduring Freedom
ikke skal videreføres. Det er en stor og viktig seier når
deltakelse i internasjonale operasjoner heretter skal for­

Trykt 4/11 2005
2005
112 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
ankres i FN­pakten og ha et klart FN­mandat. Denne klare
forpliktelsen vil bety noe for utviklingen av internasjona­
le spilleregler. Den vil bety noe for styrking av FN som
den eneste internasjonale instansen som kan legitimere
bruk av makt når maktbruk trengs. Det er i Norges og ver­
dens interesse at vi har en FN­ledet verdensorden og ikke
en situasjon der nasjoner tar seg til rette på egen hånd. Det
er i vår interesse at kampen for en tryggere verden og mot
terror skjer innenfor rammene av menneskerettighetene.
SV støtter at Norge gjennom ISAF­styrken skal bidra
til oppbygging og stabilisering i Afghanistan. Samtidig er
det viktig å sette søkelyset på den praksis som styrken har
med å overlate krigsfanger til USA, som deretter sender
dem til fangeleirer der brudd på grunnleggende mennes­
kerettigheter både er mange og veldokumenterte.
Nå mer en noensinne trengs alternativer til militær inn­
sats, alternative måter å fremme, koordinere og sikre kva­
liteten på fredsbygging og konfliktforebygging. Mer enn
noen gang trengs de kreftene som kjemper mot spredning
av atomvåpen og for nedrustning. Norges innsats som
fredsnasjon på disse områdene og det at vi har en åpen og
opplysende debatt, er avhengig av disse kreftene.
Norge har et rikt mangfold av fredsorganisasjoner. Den
nye regjeringa vil styrke samarbeidet med de frivillige or­
ganisasjonene, med forskningsmiljøene og med andre
som jobber med fred og konfliktløsning.
Det var samarbeidet mellom UNIFEM, FNs utvik­
lingsfond for kvinner, og de mange frivillige organisasjo­
nene, særlig kvinneorganisasjonene verden over, som
gjorde at Sikkerhetsrådet vedtok resolusjon 1325 for fem
år siden. Denne resolusjonen beskriver ikke bare den vol­
den som holder kvinner nede i krigs­ og krisesituasjoner,
men også hvordan kvinners innsats må tas med under
fredsmekling og når nasjoner skal bygges opp igjen. En
UNIFEM­rapport om kvinner, krig og fred er rystende
lesning om bl.a. hvordan kvinners kropper har blitt krigs­
arenaer gjennom massevoldtekt og spredning av hiv/aids,
og om hvordan særlig unge jenter mister muligheten til
skolegang i krig og krisetider. Men den kommer også med
en rekke klare og konstruktive forslag. Det er nå viktig at
resolusjon 1325 blir fulgt opp. Regjeringa vil være en på­
driver for det. Det må være helt klart at tusenårsmålene
aldri kan nås dersom ikke krenkelsene av kvinners men­
neskerettigheter opphører, dersom ikke kvinner kan få
mulighet til å spille en rolle i konfliktløsninger rundt
fredsforhandlingsbordene i overgangen fra krig og krise
til fred, i Sudan, på Haiti, i Kosovo, i Kongo.
Den rød­grønne regjeringa vil ha større åpenhet rundt
WTO­forhandlingene. En rettferdig WTO­avtale vil være
avgjørende for om vi skal kunne løse fundamentale spørs­
mål både globalt og nasjonalt. Utfallet av WTO­forhand­
lingene vil være avgjørende for om store deler av verdens
befolkning skal kunne ha den samme muligheten som de
rike landene har hatt, til å løfte seg sjøl ut av fattigdom og
marginalisering.
Ikke ett land har maktet å utvikle rettferdighet og de­
mokrati for de store befolkningsgruppene uten å ha hatt
mulighet til å beskytte egne ressurser og interesser. Det er
derfor svært viktig at Regjeringa går gjennom og revurde­
rer alle krav som Norge har stilt til u­land om liberalise­
ring av tjenestesektoren i gassforhandlingene. Norge skal
ikke fremme krav overfor fattige land som kan innebære
en svekkelse av deres muligheter til å utvikle sterke of­
fentlige tjenester innenfor helse og utdanning, og heller
ikke gå inn for en avtale som kan presse privatisering av
offentlige tjenester i Norge.
Verdenshandelen trenger spilleregler, men det må være
spilleregler som kan tøyle grådige markedskrefter og ba­
sere seg på interessene til vanlige folk, til de fattige og til
miljøene.
Per Rune Henriksen (A) [22:15:14]: På mandag
fikk jeg to brev fra velgere i Hordaland.
Det første brevet kom fra en funksjonshemmet kvinne
som beskriver sin fortvilelse over at hun nå står i fare for
å miste jobben, og den frykten hun nærer for aldri mer å
komme i arbeid igjen på grunn av sitt handikap.
Det andre brevet var fra en far som beskrev sin sønns
situasjon som langtidsledig. Det er en beretning om fattig­
dom, om frustrasjon, om isolasjon, om tap av selvfølelse.
Dette er en virkelighet som jeg kjenner selv fra den tiden
jeg gikk arbeidsledig på begynnelsen av 1990­tallet.
Begge brevene beskriver virkeligheten sånn som den
fortoner seg for svært mange mennesker i dette landet.
Når opposisjonen i dag snakker om at den nye flertallsre­
gjeringen kommer til «duk og dekket bord», som de sier,
så skal de også ta i betraktning at det sitter 30 000 flere ar­
beidsledige rundt det bordet enn for fire år siden, da
Bondevik­regjeringen overtok etter Stoltenberg.
Begge brevskriverne har et enkelt ønske og budskap til
meg. Arbeid til alle er det viktigste nå.
Valgresultatet var en god nyhet for alle landets arbeids­
ledige, for alle de tusener som sliter med å komme seg inn
i arbeidslivet. Vi har fått et flertall for en ny kurs hvor ar­
beid til alle er jobb nr. 1. I flertallsregjeringens politiske
plattform framgår det tydelig at vi skal intensivere innsat­
sen for å få flere i arbeid. Vi skal rette opp i usosiale kutt
i dagpengeordningen. Vi skal forsterke arbeidet for å ska­
pe et inkluderende arbeidsliv hvor det også er plass til den
funksjonshemmede kvinnen som jeg fikk brev fra.
Sjøfolkene på våre utenriksferger merker seg at Regje­
ringen viderefører nettolønnsordningen, fordi på den må­
ten sikres mange tusen arbeidsplasser i fergerederiene.
Bryggeriarbeiderne merker seg at grunnavgiften på en­
gangsemballasje gjeninnføres. Gjennom dette bidrar Re­
gjeringen til at arbeidsplasser i bryggeribransjen kan opp­
rettholdes. Landets arbeidstakere har fått en medspiller i
vår nye regjering. En av grunnpilarene i et inkluderende
arbeidsliv er en arbeidsmiljølov som gir arbeidstakerne
beskyttelse i et stadig mer brutalt arbeidsliv. Det forrige
stortingsflertallet gjorde vedtak om å utvide adgangen til
midlertidige ansettelser, svekke oppsigelsesvernet og gi
betydelig økte rammer for overtidsarbeid. Disse og andre
arbeidstakerfiendtlige vedtak ble gjort under behandlin­
gen av ny arbeidsmiljølov på tross av at en samlet fagbe­
vegelse protesterte heftig. Partiene som utgjør dette stor­
tingets flertall, gikk samlet til valg på å reversere disse
vedtakene. Det vil bli gjort før årsskiftet. Vi er av den opp­

113
Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
S 2005--2006
2005
(Henriksen)
fatning at et godt samarbeid med arbeidslivets parter er en
forutsetning for å få til et godt og velfungerende arbeids­
liv. Det har historien vist oss. Dette handler i første rekke
om å vise respekt for de over 1,5 millioner norske arbeids­
takere som har valgt å melde seg inn i en fagforening for
å få sine interesser ivaretatt.
EU­utvidelsen førte som ventet til at vi fikk en stor til­
strømning av østeuropeiske arbeidstakere til Norge. Mange­
len på faglært arbeidskraft i byggebransjen og andre bran­
sjer har skapt et behov for slik arbeidsinnvandring. Vi øn­
sker utenlandske arbeidstakere velkommen til Norge. Pro­
blemet er at kyniske arbeidsgivere utnytter situasjonen ved
at de hyrer inn arbeidsledige østeuropeiske arbeidstakere til
luselønn og leier dem ut til norske bedrifter for en høy pris.
I Trondheim ble det i forrige måned avslørt et tilfelle
hvor ti polske bygningsarbeidere gjennom flere ledd ble
leid ut til en kostnad av 290 kr timen, mens lønnen disse
mottok, bare var på 38 kr timen, hvorav 9 kr var grunn­
lønn og resten bl.a. akkordoppgjør og utenlandstillegg.
Dette er sosial dumping på sitt groveste. Denne form for
undergraving av norske lønns­ og arbeidsvilkår rammer
både norske og utenlandske arbeidstakere.
Flertallsregjeringen vil ta tak i dette. I den politiske
plattformen lanseres flere tiltak mot sosial dumping. Vi
vil sikre tillitsvalgte innsyn i lønns­ og arbeidsvilkår. Vi
vil ha godkjenning og kontroll av firma som driver ar­
beidsutleie, og vi vil stille krav om norske lønns­ og ar­
beidsvilkår i alle offentlige anbudsprosesser. Vi vil også
sikre at Arbeidstilsynet har ressurser til å intensivere sin
innsats på området. Valget gav oss et nytt flertall, en ny re­
gjering og en ny kurs for Norge -- en politisk kurs som er
til gagn for vanlige arbeidsfolk, en politisk kurs som setter
vår felles velferd framfor skattelette til de rike, en politisk
kurs som tar sikte på at også i framtiden skal arbeidsfolk
slippe å stå med luen i hånden.
Martin Engeset (H) [22:20:41]: Fattigdomsbekjem­
pelse er de senere år blitt en brennhet politisk sak. Det er
bra, fordi dette er et problem som er meget sammensatt og
komplekst, og som krever en skikkelig og redelig debatt
om både mål, definisjoner og virkemidler.
I forhold til foregående taler er det grunn til å minne
om at arbeidsledigheten er på vei ned nettopp som et re­
sultat av den avgåtte regjeringens politikk, og at den fat­
tigdomsfelle som arbeidsledighet innebærer, dermed i ti­
den fremover vil bli et mindre problem. Det var den nylig
avgåtte Samarbeidsregjeringen mellom Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre som virkelig satte dette temaet på
den rikspolitiske dagsordenen, og var den første regjering
noen gang som la frem en fattigdomspakke med en rekke
målrettede tiltak. Det er derfor i beste fall en svært forhas­
tet konklusjon å hevde at fattigdommen i Norge øket un­
der Samarbeidsregjeringen. De tall som nå er tilgjengeli­
ge, gjelder perioden 2001--2003. Tallene må først og
fremst ses på som en dom over den første Stoltenberg­re­
gjeringens politikk.
Hvem husker ikke tidligere statsminister Odvar Nord­
lis og tidligere sosialminister Grete Knudsens dom og bit­
ende uttalelser om eget partis politikk og forsømmelser i
2001, for bare fire år siden. Som den første regjering i ny­
ere tid tok sentrum­Høyre­regjeringen tak i problemene
og laget en egen plan for bekjempelse av fattigdom. I pe­
rioden 2002--2006 er det satt av 4,9 milliarder kr til mål­
rettede tiltak mot fattigdom. La meg stikkordvis nevne:
Antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede har øket kraftig.
Aetat er styrket med 700 stillinger. Det er innført en ny
prøveordning der uførepensjonen i en lengre periode kan
nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter
uførepensjonister. Tidsbegrenset uførestønad er innført,
slik at mennesker som kan ha håp om å komme tilbake i
arbeid, ikke lenger parkeres varig utenfor arbeidslivet
som uførepensjonister. Det er igangsatt et prosjekt som
skal hjelpe tidligere langtids sosialhjelpsmottakere til å
komme i jobb og utdanning. Dessuten er bostøtteordnin­
gen forbedret, og oppfølgingen av bostedsløse er styrket
betydelig.
De positive tegnene har nå begynt å dukke opp. Antal­
let sosialhjelpsmottakere viste i 2004 en nedgang for førs­
te gang siden 1999. Videre har antallet familier med beta­
lingsproblemer blitt kraftig redusert, og den årvisse øk­
ningen i antall varig uføretrygdede er stoppet opp. Dette
betyr selvfølgelig ikke at vi er fornøyd, men det er grunn
til både håp og tro på at når tallene for hele perioden
2001--2005 kommer om et år eller to, så vil utviklingen ha
gått i positiv retning. Da skal jeg vedde hatten min på at
den nåværende sosialminister, Bjarne Håkon Hanssen,
og/eller statsminister Stoltenberg vil være raske til å ta
æren, selv om dette altså ikke vil være et resultat av deres
politikk, men Bondevik­regjeringens politikk.
Jeg tror det er viktig å erkjenne at det tar tid å snu en
negativ utvikling til en positiv utvikling. Årsakene til fat­
tigdom er sammensatte og komplekse og lar seg ikke løse
med politiske vedtak alene. Ett er i hvert fall sikkert: Skal
vi klare å bekjempe fattigdommen, kreves målrettet og
langsiktig arbeid. Derfor håper jeg inderlig at det arbeidet
som ble satt i gang av sentrum­Høyre­regjeringen, ikke
stopper opp med den nye, røde regjeringen.
Det er både pinlig og ganske flaut å registrere den be­
tydelige uenighet og åpenlyse krangel mellom sosialmi­
nister Bjarne Håkon Hanssen på den ene side og Senter­
partiet og SV på den andre side om hvordan fattigdom
skal defineres. SV og Senterpartiet mener det er 400 000
fattige i Norge, mens sosialministeren holder fast ved at
det er ca. 100 000. Det er på tide at Regjeringen og regje­
ringspartiene bestemmer seg og avklarer hva de faktisk
mener. Står SV og Senterpartiet fast på en fattigsdomsde­
finisjon som ville gjøre alle landets minstepensjonister til
fattige pr. definisjon, eller står SV fast på en sosialhjelps­
politikk som ville gjort at en fulltidsansatt på Rema ville
fått 5 000 kr mindre i måneden enn en sosialhjelpsmotta­
ker -- en politikk som ville vært fullstendig ødeleggende
for arbeidsmarkedet og totalt demotiverende for enhver
arbeidsfør innbygger? Det er på tide å få svar på disse
spørsmålene. Når en er blitt et regjeringsparti, nytter det
ikke lenger å ri flere hester samtidig.
Det er påfallende at Soria Moria­erklæringen ikke
inneholder noen nye målrettede tiltak mot fattigdom. Jeg
Forhandlinger i Stortinget nr. 8
8

2005
114 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
beklager å måtte si det, men erklæringen virker dessverre
tam og visjonsløs og inneholder ingen nye virkemidler i
kampen mot fattigdommen. Det virker som om Stolten­
berg II­regjeringen vil gjøre de samme feilene som veks­
lende arbeiderpartiregjeringer på 1980­ og 1990­tallet,
nemlig å fokusere på de generelle ordningene og glemme
målrettede tiltak for dem som har det aller vanskeligst, el­
ler, for å si det på en annen måte, for dem som sitter aller
nederst ved bordet.
Irene Johansen (A) [22:26:04]: I debatten i forrige
periode om Nasjonal transportplan avsluttet saksordfører
Oddbjørg Ausdal Starrfelt fra Arbeiderpartiet sitt innlegg
med å si at hun gledet seg til å se resultatet av vedtaket i
form av handlingsplaner som helt konkret viser hva vi kan
få til for 22 milliarder kr utover det Bondevik­regjeringen
foreslo. Også på dette feltet kan valget neste høst gjøre en
forskjell, sa hun.
Valget er over. Vi har fått en rød­grønn flertallsregje­
ring som i sin regjeringserklæring har vist at valget gjør
en forskjell, også på samferdselsområdet. Regjeringen har
i erklæringen sagt at de vil skape en positiv utvikling i
hele landet, og at de derfor vil øke satsingen på samferd­
selsområdet i tråd med Stortingets vedtak under behand­
lingen av Nasjonal transportplan. Gode kommunikasjoner
på kryss og tvers av landet vårt og over landegrenser er
helt grunnleggende for å nå nasjonale mål knyttet til
verdiskaping og velferd, næringsutvikling og regional ut­
vikling. Det moderne samfunnet krever rask og pålitelig
person­ og godstransport, post­, IT­ og teletjenester.
Transportsystemet skal sikre god framkommelighet for
alle grupper i samfunnet, samtidig som miljø og trafikk­
sikkerhet skal ivaretas. Dette krever en variert satsing og
en differensiert samferdselspolitikk som kan løse de ulike
utfordringene vi har i landet vårt.
Dette ivaretas godt gjennom regjeringserklæringen,
som bl.a. sier at hovedmålene i samferdselspolitikken skal
være økt trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport,
regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transport­
system for hele landet. For å innfri disse hovedmålene har
Regjeringen skissert økt satsing på vei og jernbane, kol­
lektivtrafikk og tilrettelegging av gang­ og sykkelveier,
sjøtransport og flytrafikk, post og elektronisk kommuni­
kasjon.
Jeg rekker kun å fokusere nærmere på noen av områ­
dene her, og vil bl.a. peke på viktigheten av at Regjerin­
gen vil skaffe seg bedre kunnskap om effekten av an­
budsutsetting av lokal kollektivtransport, gå i dialog
med fylkeskommunene om dette og ivareta arbeidsta­
kernes rettigheter ved anbudsoverdragelse. Det er også
viktig å merke seg at med denne regjeringen skal det
ikke settes flere persontrafikkstrekninger på Jernbanen
ut på anbud, og at privatiseringen og konkurranseutset­
tingen av drifts­ og vedlikeholdsoppgavene i Jernbane­
verket skal stoppes.
Det er gledelig at det nå blir en økt satsing på veier,
både til investering, drift og vedlikehold, og et sterkere fo­
kus på sikre veier med økte ressurser til trafikksikkerhets­
tiltak, rassikring og gang­ og sykkelveier. Denne satsin­
gen er like viktig for distriktene som for områdene i og
rundt byene.
Det er også gledelig med en økt satsing på jernbane i
tråd med stortingsflertallets vedtak ved behandlingen av
Nasjonal transportplan, der den største delen av investe­
ringene skal skje i første del av planperioden. Det betyr
bl.a. opprusting av dagens skinnegang og utbygging av
dobbeltsporet jernbane, særlig rundt de store byene -- noe
som er helt nødvendig for å utnytte det potensialet Jernba­
nen har til å bli ledende på person­ og godstrafikk.
Mange mennesker er utsatt for betydelige støv­ og
støyplager. Det er derfor bra at Regjeringen vil føre en ak­
tiv politikk for at folk ikke skal utsettes for helseskadelig
forurensning, og følge opp de nasjonale målene for luft­
forurensning. Det er vel dokumentert at støy fører til
søvnproblemer, nedsatt konsentrasjonsevne og alvorlige
helseskader. Det er derfor også bra at Regjeringen sier at
den skal utarbeide en strategisk handlingsplan for å redu­
sere støyplagene med 25 pst. i forhold til 1999­nivå innen
2010. Et aktivt arbeid for å utvikle og øke bruken av mil­
jøvennlige kjøretøy vil også bidra til å møte disse utfor­
dringene.
Til sist vil jeg nevne Regjeringens vektlegging av at en
framtidsrettet transportpolitikk også er en økt satsing på
kollektivtrafikk og tilrettelegging av gang­ og sykkel­
veier, spesielt i byer og bynære strøk. For å møte behovet
for en smidig trafikkavvikling og for å stoppe den økte
forurensningen fra biltrafikken i byene våre, er det helt
nødvendig å flytte fokus fra ensidig å bygge ut veinettet
til også å tilrettelegge for økt andel kollektivtransport og
et godt utbygd sykkel­ og gangveinett.
Gjennom denne regjeringserklæringen er det lagt et
godt grunnlag for en langt mer offensiv og framtidsrettet
transport­ og kommunikasjonspolitikk som også ivaretar
fellesskapsverdiene på en god måte.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter. Det er opplyst at det til nå er
inntegnet 25 talere.
Steinar Gullvåg (A) [22:30:53]: Regjeringen sender
nå en utfordring til Kommune­Norge. Nå venter vi at lan­
dets kommunepolitikere svarer med å omsette økte over­
føringer i mer velferd. Oppgaven er betydelig. I mange
kommuner er det i dag ikke mulig å skaffe sykehjemsplas­
ser selv til sterkt pleietrengende eldre mennesker. Heller
ikke eldre som med litt hjelp kan klare seg hjemme, får
den hjelpen de trenger, fordi hjemmetjenestene ofte er un­
derbemannede og nedpinte.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har funnet sitt svar
på denne utfordringen: De vil frata kommunene ansvaret
for eldreomsorgen og overføre finansieringen til staten og
folketrygden. Jeg går ut fra at det er partiets erfaringer
som ordførerparti i fremskrittspartibeltet i Vestfold som
har satt dem på slike tanker. Der setter man nemlig heller
pengene på bok enn å satse på eldreomsorgen.
I løpet av den tilbakelagte valgkampen fikk jeg anled­
ning til å besøke en del sykehjem i flere kommuner. I
møte med ledelse og med ansatte understreket alle uten

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 115
2005
unntak behovet for flere hender. Jeg er spesielt tilfreds
med at Regjeringen nå vil utarbeide en nasjonal rekrutte­
rings­ og utdanningsplan for eldreomsorgen, samtidig
som det satses på forskning på eldres levekår og helsepro­
blem. Vi trenger å vite mer om eldrebefolkningens kår og
behov. Vi trenger mer kunnskap og kompetanse for å høy­
ne kvaliteten på omsorgstilbudene. Her kan også teknolo­
gien hjelpe oss.
I min hjemkommune, Nøtterøy, har vi tatt informa­
sjonsteknologien i bruk for å bedre omsorgstilbudet. Det
gjelder helt konkret de pårørende til sterkt pleietrengende
slagrammede og demenspasienter. Gjennom bruk av IT
sikres pårørende og andre omsorgspersoner kunnskap og
trygghet, forebygges utbrenthet hos pårørende, forebyg­
ges eller utsettes innleggelse i sykehjem og sykehus, til­
rettelegges nettverksbygging og selvhjelpsgrupper. Pro­
sjektet, som for øvrig ble nominert til «Det nytter»­prisen
i år, har vært usedvanlig vellykket, og viser til fulle at nye
teknologiske løsninger virkelig kan bidra til å bedre livs­
kvaliteten både til pasienter og til pårørende. At det i til­
legg ligger et betydelig element av nyskaping og nærings­
utvikling i dette prosjektet, er i seg selv noteringsverdig.
Arne Sortevik (FrP) [22:34:13]: Valg med valgord­
ning som gir flertall av representanter uten flertall i avgit­
te stemmer, har gitt regjeringsskifte. Regjeringsskiftet gir
også et politisk kursskifte. Det fremgår tydelig av erklæ­
ringen fra den arbeiderpartiledede regjeringstrioen laget
på Soria Moria, det fremgår av statsministerens tiltredel­
seserklæring gitt i Stortinget i går, og det er forsterket og
understreket av statsministeren tidligere i dag. Jeg merket
meg da at han understreket det felles verdigrunnlaget for
de tre nye regjeringspartiene, altså felles verdigrunnlag
for Senterpartiet og SV. Også det forholdet blir det inter­
essant å følge på ferden videre.
Men det forholdet jeg spesielt vil sette søkelyset på, er
den arbeiderpartiledede regjerings understrekning av at
innbyggerne nå skal få gode tjenester, valgfrihet og med­
bestemmelse. Både mål og viktighet som ligger i den for­
muleringen, kan Fremskrittspartiet underskrive på. Men
det er et hav av politisk forskjell mellom hvordan Frem­
skrittspartiet definerer gode tjenester, valgfrihet og med­
bestemmelse, og hvordan den arbeiderpartiledede regje­
ringen gjør det. Det er også et hav av politisk forskjell i
synet på virkemidler. Forskjellen ligger i synet på enkelt­
mennesket.
Fremskrittspartiets politikk bygger på omfattende tillit
til enkeltmennesket. Det felles verdigrunnlaget for den ar­
beiderpartiledede regjering er en enestående tillit til egen
evne til å legge «kloke» rammer og treffe «kloke» valg for
folk flest. Det er tillit til at politikerne velger bedre for
folk flest enn folk flest er i stand til å gjøre selv.
Et slikt tydelig eksempel vises gjennom troen på at
flertallet av styremedlemmene i regionale helseforetak
skal være folkevalgte fra kommuner og fylkeskommuner.
Fremskrittspartiet har liten tro på at det gir behandling av
flere pasienter eller raskere behandling av pasienter.
«Vi ønsker ikke kommersialisering og privatisering av
grunnleggende offentlige velferdstjenester», sa statsmi­
nister Stoltenberg i går. I dag var han tydeligere: Valgfri­
het er ikke privatisering, valgfrihet gjelder innenfor felles­
skapet. Det er altså viktigere for de tre nye regjeringspar­
tiene hvem som leverer tjenestene, enn hva tjenestene
inneholder, og det er viktigere å sikre offentlig leverandør
enn å sikre valgfrihet med mangfold. Det er et preg av
gammeldags sosialistisk tankegods over dette.
I 2000 sa Stoltenberg i sin tiltredelseserklæring: Folk
ønsker valgfrihet, offentlig sektor skal fornyes. I 2005 er
Arbeiderpartiets «fornyelse» at valgfriheten skal begren­
ses. Valgfrihet gir innbyggerne makt. Denne regjering vil
begrense innbyggernes makt. Den arbeiderpartiledede re­
gjerings forsikring om gode tjenester, valgfrihet og med­
bestemmelse er formynderisk og derfor dårlig nytt for
folk flest.
Ingunn Foss (H) [22:37:45]: Kunnskapsministeren
gir i dagens aviser beroligende signaler når det gjelder vil­
je til å følge opp hovedtrekkene i Kunnskapsløftet. Det er
bra. Kristin Clemets kunnskapsløft er det viktigste som
har skjedd i den offentlige skolen på veldig lang tid. Den
forrige regjeringen kom godt i gang med gjennomførin­
gen, og det ville være veldig synd om dette arbeidet nå
skulle stoppe opp.
Nå er ikke kunnskapsministerens budskap helt uten
problemer. Han vil fjerne annet fremmedspråk som obliga­
torisk fag og gi generell studiekompetanse til alle som gjen­
nomfører 13 års skolegang. Problemet er at studiekompe­
tanse ikke er noe du får, men noe du må tilegne deg gjen­
nom egen innsats. Det er liten tvil om at dette forslaget vil
føre til problemer for universiteter og høyskoler som stre­
ver med å gjennomføre intensjonene i Kvalitetsreformen.
Regjeringsskiftet har også ført til stor usikkerhet for
friskolene. Det er ingen tvil om at det nye flertallet ønsker
å fjerne den nye friskoleloven, men det er høyst uklart hva
som skal komme i stedet. Noen har gitt signaler om at en
vil tilbake til den gamle privatskoleloven, samtidig som
noen har pekt ut det de kaller de kristne ekstremskolene
som spesielt skadelige. Problemet er bare at de fleste av
disse skolene ble godkjent under den gamle loven, admi­
nistrert av arbeiderpartistatsråder.
Hvor den nye regjeringen lander, er høyst usikkert. Det
eneste vi vet med stor sannsynlighet, er at Regjeringen vil
gjøre det vanskelig både å starte og drive alternative sko­
letilbud. Så sent som høsten 2004 foreslo de nåværende
regjeringspartiene kraftige kutt i støtten til friskoler, og
dette var kutt som ville ramme alle skoler, uansett formål.
Når Arbeiderpartiet ville kutte vel 525 mill. kr og SV hele
767 mill. kr, er det klart at det dreier seg om en klar ideo­
logisk motstand og ikke om bekymring for at såkalte
kommersielle skoler skulle få innpass i Norge.
Regjeringens holdning til friskolene skaper stor usik­
kerhet i min hjemkommune, Lyngdal i Vest­Agder. Vi har
private skoler som tilbyr verdifull utdanning, og som er et
godt supplement til den offentlige skolen. Det ville være
synd om den nye regjeringen i sitt ideologiske stormløp
mot alternative skoletilbud skulle treffe tiltak som ville
gjøre denne type skole til et privilegium for dem som kan
betale for det. Den dystre sannheten er jo at denne politik­

2005
116 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
ken begrenser elevenes mulighet til å velge alternative
skoletilbud, og siden internasjonale konvensjoner hindrer
Regjeringen i å forby alternative skoletilbud, kan det pa­
radoksale resultatet av denne politikken bli at retten til å
velge kun blir forbeholdt de rike og velstående. Regje­
ringspartiene har lenge snakket om at friskolene skaper
usikkerhet og tjener de rikes interesser. Nå har de mulig­
het til å gjøre disse skremslene til virkelighet, hvis det nå
blir bortimot umulig å etablere og drive friskoler med
statsstøtte på et nivå som gjør at folk med vanlige inntek­
ter ikke kan benytte seg av det.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [22:40:45]: Den po­
litiske plattformen vår nye regjering har lagt fram, legger
til rette for en utvikling i kommunesektoren som er svært
gledelig. Etter flere år med økonomiske rammer helt i
utakt med de mange oppgavene kommunene er pålagt å
utføre, er det endelig tid for et skikkelig løft for sektoren.
At en nå over tid vil få samsvar mellom oppgaver og øko­
nomiske rammer, betyr at kommunene kan arbeide mer
med og få mer ro i arbeidet med fornyelse og utvikling av
sektoren.
Slik det har fungert de siste årene, har fornyelsesarbei­
det lidd under det sterke presset som har vært på økono­
mien. Fokuset har vært på nedskjæringer i tjenestetilbud,
nedlegging av oppgaver som ikke er strengt lovpålagte, og
omorganiseringer for derved å unngå store regnskapsmes­
sige underskudd. Fokuset har ikke vært på fornyelse og
utvikling. Når valget har stått mellom å opprettholde en
sterkt tiltrengt hjelpepleierstilling og å øke kursbudsjettet
for å tilføre ny kompetanse og kunnskap, har det siste tapt.
Så også på investeringsbudsjettet: Nødvendige investerin­
ger i ny informasjonsteknologi og vedlikehold av byg­
ningsmassen med f.eks. nye enøktiltak eller tilretteleg­
ging for funksjonshemmede i bygg har måttet vike for de
også nødvendige nybygg i pleie­ og omsorgssektoren.
Kommunene har forsømt det viktige vedlikeholds­, forny­
elses­ og utviklingsarbeidet som alltid må foregå i en
kommuneorganisasjon for at den hele tiden skal levere de
tjenestene innbyggerne etterspør og faktisk har krav på,
og for at verdiene vi har i bygninger og utstyr, skal ivare­
tas og fornyes.
Med den økningen i frie inntekter som kommer allere­
de i 2006, vil det i kommunene finnes rom for både styr­
king av tjenestetilbudet ved å ansette flere medarbeidere
og ikke minst for tilrettelegging for kompetanseutvikling
hos de samme. Det er et langt skritt framover for kommu­
nal sektor med de store utfordringene den står overfor.
Med en opptrappingsplan for kommuneøkonomien i åre­
ne som kommer, vil alle kommuner kunne komme ut av
den økonomiske hengemyra og dermed kunne ta fatt på
helt nødvendige fornyelses­ og utviklingsoppgaver.
Jeg ser fram til det arbeidet som skal foregå i kommu­
nal sektor i årene som kommer. Det finnes ikke rom for å
lene seg tilbake i kommunene. Det rød­grønne flertallet
vil gi kommunene en stor mulighet for fornyelse og utvik­
ling gjennom bedret økonomi, mer forutsigbarhet gjen­
nom en forpliktende konsultasjonsordning, lokal frihet og
mindre detaljstyring. Den muligheten er jeg overbevist
om at kommunene vil gripe.
Modulf Aukan (KrF) [22:44:04]: Trontalen for året
er eit sterkt bevis på at norske styresmakter har orden i
eige hus og samtidig er i stand til å dela med andre ein li­
ten del av overskottet som vert skapt og forvalta i Noreg.
Når det gjeld erklæringa som den nye regjeringa pre­
senterte, er det mange ting som eg som ein kristendemo­
krat utan vidare kan seia meg samd i. Men det er to for­
hold eg vil bruka mine tilmålte 3 minutt på. Vi var to stor­
tingsrepresentantar i det førre stortinget som arrangerte
opne konferansar om menneskerettar i Kommunist­Kina.
Vi hadde innlegg frå eksilkinesarar frå fleire land som
kom med sterke skildringar av kva som skjer i det veldige
landet når det gjeld krenking av grunnleggjande men­
neskerettar. At fleire tusen menneske vert avretta kvart år
på grunn av si tru eller feil ideologisk ståstad, er fakta og
kan dokumenterast på ein overtydande måte. Forsøket frå
den kinesiske ambassaden på å stoppa siste konferansen
vi arrangerte her på Stortinget no i vår, understrekar alvo­
ret i dette.
At vi no i Vesten er så blenda av den økonomiske fram­
gangen som skjer i dette landet, at slike tragediar får pas­
sera, er uakseptabelt, og eg vil spørja om det nye utanriks­
politiske regimet vi no har fått, vil følgja opp dette viktige
arbeidet og denne kampen.
Eg er, til liks med leiaren i Norges Bondelag i intervju
med NRK i dag tidleg, glad for at den nye regjeringa vil
halda fast på dei posisjonane som Bondevik II hadde i
WTO­forhandlingane. No har vi hatt nokre rundar på det
tidlegare i dag, så det er vel usikkert om det er slik. Val­
kampen kunne til tider tolkast som om at ein ville endra
posisjonane og gå for ein annan strategi.
Samtidig inviterer ein frå regjeringshald til enda meir
opne tingingar i internasjonale spørsmål. Kristeleg Folke­
parti som opposisjonsparti vil ikkje gå i den fella offentleg
å kritisera statsrådar som er i ymse typar internasjonale
forhandlingar om viktige, følsame nasjonale spørsmål,
slik vi har opplevd dei seinaste åra. Eg tenkjer både på
straffetollsaka, eller laksesaka, og òg det som no skjer i
WTO­forhandlingane. Eg viser òg i den samanhengen til
ytringar frå stortingspresidenten som, då han var leiar for
utanrikskomiteen, åtvara mot å svekkja dei norske for­
handlingane i den samanhengen. Betyr det at meir open­
heit vil føra til at ein endrar på denne praksisen?
Per Roar Bredvold (Frp) [22:47:47]: Forsvaret har
vært og er fortsatt i en omorganisering. Antall ansatte skal
reduseres med 5 000 personer. Antall kvadratmeter be­
bygd areal skal sterkt reduseres. Antall steder hvor det har
vært militær aktivitet, skal også reduseres. Internasjonal
tilstedeværelse ser det også ut som om vi skal redusere.
Dette er på enkelte områder bra og nødvendig for å få
mer ut av hver krone vi bruker på Forsvaret. Etter Frem­
skrittspartiets ønske skal mest mulig gå til den spisse en­
den av Forsvaret, nemlig til øvelser og nødvendig utstyr,
hvor det trengs.

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 117
2005
Det er også bra at man kraftsamler f.eks. Hæren i
Troms og Hedmark og dermed får samlet utdannelse,
øvelser og utstyr etc. på færrest steder. Man får dermed
også et mer samlet kompetansesenter for videre utvikling,
i dette tilfellet for Hæren. Det kan bety en positiv framtid
for Norge og også for internasjonal tilstedeværelse og
øvelser.
Jeg vil også nevne at antall heimevernsdistrikter er
sterkt redusert, og at antall mann er redusert, til stor skep­
sis fra Fremskrittspartiet. Når vi nå så sterkt bidrar med
mannskap og utstyr i internasjonale oppdrag, er det viktig
med et effektivt og stort heimevern.
Totalt sett må man vel si at en omorganisering av For­
svaret var på sin plass, men etter Fremskrittspartiets syn
har denne prosessen gått for fort og delvis vært med på å
øke en noe nedadgående motivasjon hos dem som jobber
i Forsvaret. Er det noe Forsvaret trenger, er det en positiv
tankegang og ikke minst optimisme for framtiden.
Jeg har forholdsvis lang erfaring som tidligere offiser i
Hæren. Man var stolt over å bære uniform, og man hadde
tro på at det man gjorde var viktig for Norge og våre alli­
erte. I løpet av mine nå fire år i forsvarskomiteen har jeg
reist mye i Norge, og jeg må si at det er ikke alt jeg liker
like godt lenger.
Dette kan nok ha flere årsaker, men jeg vil hevde at ho­
risontal samhandel ikke har vært like vellykket alle steder.
Dette var ment å skape forståelse for hva ting koster både i
innkjøp, vedlikehold etc. Men dessverre har det oppstått
mange negative tilfeller. Jeg har aldri sett så mye utstyr
-- bl.a. biler og tanks -- stå ute i all slags vær, mens garasjen
hvor det burde ha blitt oppbevart, står tom på grunn av høy
prising. Jeg har aldri hørt om eller sett så lite vedlikehold av
utstyr etter øvelser eller mangel på periodisk ettersyn. Det
har heller ikke vært så få soldater før, så kort førstegangs­
tjeneste, eller at man har utsatt innkalling til førstegangstje­
neste. Man har lagt båter til kai, og man har parkert fly på
grunn av for lite drivstoff eller midler. Dette er slike forhold
man hørte om i Øst­Europa. Nå er det i Norge.
Dette skyldes delvis mangel på styring og delvis man­
gel på penger. Skal vi ha et godt og veldrevet forsvar, må
Fremskrittspartiets budsjetter og mål legges til grunn. Når
det kan synes som om Kystvakten vår ikke kan stoppe en
enslig, rusten og utslitt fiskebåt, hva er da igjen av Forsva­
ret? Jeg bare spør!
Espen Johnsen (A) [22:51:09]: Tiltredingserklærin­
ga varslar ein kurs der ein skal lyfte dei som har det van­
skelegast, dei som er fattige, dei som så altfor ofte lett blir
gløymde. Me veit ein del om kva som trengst. Arbeid til
alle er det viktigaste verkemiddelet for å forhindre sosial
ulikskap, forhindre fattigdom og sikre økonomisk trygg­
leik.
Me skal ha som mål å avskaffe fattigdommen i Noreg.
Det vil bety ein betre og lettare kvardag for mange, også
mange barn. For nokre av dei barna som har det aller van­
skelegast, er det viktig at fellesskapet yter kvalifisert
hjelp. Det er mange grunnar til at nokre barn får problem.
Det kan vere foreldre som er arbeidsledige, foreldre med
rusproblem, barn og foreldre med psykiske lidingar.
I løpet av dei siste fire åra har det vorte fleire fattige
barn. Det skal det nye fleirtalet gjere noko med. Som det
så riktig blir slått fast i regjeringserklæringa, er Noreg
moglegheitenes samfunn, og det må vere moglegheitenes
samfunn for alle, for barna med og for dei barna som har
det vanskeleg. Regjeringa og dei partia som no utgjer det
nye fleirtalet på Stortinget, skal bl.a. styrkje barnevernet
på mange område og med mange tiltak som kan vere til
hjelp for barn og foreldre som har behov. Det trengst stør­
re ressursar, ikkje minst trengst det fleire folk som jobbar
innanfor barnevernet. Kompetansen innanfor barnevernet
skal styrkjast, og samarbeidet mellom barnevernet og bar­
ne­ og ungdomspsykiatrien skal bli betre. Det er urovek­
kjande at talet på barnevernssaker er aukande. Barn må
raskt få den omsorga og den hjelpa som dei treng.
Når psykiatrien skal styrkjast, må barn og unge særleg
prioriterast. Det må skje ved bl.a. å styrkje døgnbeman­
ninga og den polikliniske behandlinga. Me må redusere
ventetida innanfor barne­ og ungdomspsykiatrien. Det
trengst ein eigen ventetidsgaranti for barn og unge. Det er
eit sjukdomsteikn for samfunnet vårt at me opplever så
store behov innanfor barne­ og ungdomspsykiatrien som
det me gjer. Det å hjelpe dei barna som har det aller van­
skelegast, er ei oppgåve det nye fleirtalet vil ta alvorleg.
Det er slik me kan gjere Noreg til eit endå betre land å
vakse opp i for alle, og ikkje minst for dei barna som har
det aller vanskelegast.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [22:54:01]: I løpet av
de hundre årene Norge har vært et fritt land, har vi gått fra
å være et av Europas fattigste land til å bli et av de rikeste.
I Norge har vi takket være bevisste politikere sikret oss lo­
kal og nasjonal kontroll over råvareressursene. Vi har sik­
ret vannkraften, fiskeriressursene og et levende landbruk
i hele landet gjennom en bevisst nasjonal politikk, og
gjennom en rekke politiske grep sikret nasjonal kontroll
over våre olje­ og gassressurser. Norge som nasjon høster
i dag enorme gevinster av det framsynte politikere har
gjort før oss.
Høyre argumenterte i valgkampen for å gjøre det en­
klere å selge norsk vannkraft. Fremskrittspartiet gikk i sin
tid inn for å privatisere hele sokkelen. Jeg er glad for at da­
gens regjering slår så klart fast i sin erklæring at den skal
sikre det lokale og nasjonale eierskapet til råvareressurse­
ne, slik at våre rike råvareressurser fortsatt skal bidra til
lokal verdiskaping og et godt økonomisk fundament for
vårt velferdssamfunn.
Norske politikere har hatt som mål at hele landet og
hele befolkningen skal ta del i velstandsutviklingen. Vi
har bygd ned geografiske og økonomiske skiller. Kjernen
i Senterpartiets politikk, og nå i Regjeringens politikk,
ligger nettopp i det at alle, uansett bakgrunn og bosted,
skal få de samme mulighetene.
Bondevik­regjeringen gjorde seg til talsmann for en
økende privatisering og deltenkning. Den førte en politikk
som la grunnlaget for større sosiale og geografiske for­
skjeller, ikke mindre. Liberaliseringspolitikken til den
forrige regjeringen truet både arbeidstakerrettigheter og
utfordret grunnlaget for tradisjonelle bygdenæringer. Ar­

2005
118 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
beidstakerne og primærnæringen er i dagens situasjon i
samme båt, og begge grupper er avhengige av vilje til po­
litisk styring. Begge grupper er avhengige av at en har en
regjering som tør å stå opp mot en videre liberalisering av
verdenshandelen. Det historiske regjeringssamarbeidet
mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet må forstås på bakgrunn av dette, at alle de
tre partiene har en større vilje til politisk styring for å nå
felles samfunnsmål. Og allerede i høstens budsjett vil det­
te merkes. I posisjonene i WTO skal dette merkes. I Euro­
pa­politikken skal dette merkes. Kommune­Norge vil
etter jul få et etterlengtet løft, og de minste kommunene
med de største utfordringene vil få et ekstra løft.
Landet har fått en ny regjering, en regjering som vil
noe, og som tør noe. Jeg gleder meg til å sette i gang med
det konkrete arbeidet her i Stortinget.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Heikki Holmås (SV) [22:56:57]: I løpet av de fire
siste årene så vi en forråing av norsk flyktningpolitikk
som vi ikke har sett maken til i nyere tid, og jeg har fler­
tallet i det norske folket med meg når jeg sier at Høyres
leder overgikk seg selv da hun som minister bestemte at
alle flyktninger som norske myndigheter ikke kunne re­
turnere til landet de flyktet fra, skulle kastes på gaten uten
mat og drikke, overlatt til uklare regler om nødhjelp.
Praksisen ble slaktet i en nylig utgitt rapport, og samtidig
har en rekke fagfolk påpekt hvor nedbrytende perioden i
usikkerhet i det norske asyl­ og flyktningsystemet er.
13. oktober markerte slutten på denne epoken i Norge,
en epoke der Norge med åpne øyne bryter FNs anbefalin­
ger for å vise seg fram som den strengeste jenta i klassen.
Fra nå av skal vi nemlig føre en anstendig flyktningpoli­
tikk, ikke naiv, men i tråd med våre internasjonale forplik­
telser, ikke hjerterå, men der vi ser det enkelte menneske
og behandler ham eller henne som nettopp det, et mennes­
ke -- ikke som en potensiell kriminell, men som et men­
neske.
Vi skal øke flyktningkvoten, i første omgang til 1 500
personer, fordi vi skal ta vår del av ansvaret for de 37 mil­
lioner mennesker som er drevet på flukt fra sine hjem
rundt omkring i verden. Vi skal behandle dem som søker
asyl i landet, på en skikkelig måte. Vi skal gi dem norsk­
opplæring mens de venter på å få sakene sine avgjort. Det
er faktisk slik i dag at opp mot halvparten av dem som sø­
ker om asyl og om å få sakene sine behandlet her, får til­
latelse til å bli, og det er meningsløst og ødeleggende å la
dem sitte uvirksomme i mottakene, slik den forrige regje­
ringen gjorde -- i noen tilfeller to til tre år eller mer.
Vi skal igjen gi alle som får beskyttelse i Norge, retten
til å få familien sin hit, og vi skal i større grad enn den for­
rige regjeringen følge FNs anbefalinger. Nettopp dette er
viktig for oss som et lite land, som hegner om den inter­
nasjonale rettsorden. Vi skal gjennomgå forholdene for
dem som ikke kan returneres til hjemlandet, og ikke kaste
folk på gaten uten mat og tak over hodet. Alle partiene
som sitter i regjering sier i sine program at folk skal kunne
få en fornyet vurdering dersom de samarbeider og ikke
kan returnere til landet de har flyktet fra. Vi skal føre en
helhetlig flyktningpolitikk som er en del av en helhetlig
innvandringspolitikk.
Her i Norge har debatten om innvandring stort sett
handlet om flyktningpolitikken, og Høyre har sittet i fø­
rersetet. Det er et paradoks, for i fjor utgjorde antallet
flyktninger rundt ti pst. av antallet mennesker som fikk
førstegangs oppholdstillatelse i Norge. Denne regjeringen
skal løfte blikket og gjøre som FNs migrasjonskommi­
sjon, som nylig har framlagt sin innstilling, nemlig å innse
at i en globalisert verden der folk studerer over landegren­
sene og følgelig forelsker seg over landegrensene, gifter
seg og jobber over landegrensene, må migrasjonspolitik­
ken være helhetlig og anstendig, og en slik politikk vil en
ny regjering føre.
Svein Roald Hansen (A) [23:00:27]: Dette regje­
ringsskiftet har skapt et nytt tyngdepunkt i norsk politikk.
Debatten i dag har vist at det også har skapt en ny dyna­
mikk i forholdet mellom de tre tidligere regjeringspart­
nerne på borgerlig side, og mellom dem og Fremskritts­
partiet.
Fremskrittspartiets nye parlamentariske leder, Siv Jen­
sen, understreket at vi ikke kunne legge til grunn at de fire
opposisjonspartiene hadde et felles politisk grunnlag.
Hun sa at Fremskrittspartiet i noen saker er nærmere Ar­
beiderpartiet enn Høyre.
Kristelig Folkepartis parlamentariske leder la mest
vekt på de områdene hvor partiet var enig i Stoltenberg­
regjeringens målsettinger, og det var ikke få. Mange av
Kristelig Folkepartis talere har vært opptatt av å si -- ja, de
har vært så begeistret at de har lagt vekt på at de nå skal
passe på at Regjeringen virkelig følger opp det den har lo­
vet.
Venstres leder, som for øvrig var uvanlig beskjeden på
partiets vegne tross femdobling av gruppa, framhevet
også enigheten sterkere enn uenigheten og åpnet døra på
gløtt for at Venstre kan delta i nye samarbeidskonstella­
sjoner.
Høyres parlamentariske leder var den eneste som trakk
opp det perspektiv at landets muligheter til å møte framti­
dens utfordringer ville bli alvorlig skadeskutt med den
nye regjeringens politikk.
Den interessante observasjon er at det spriker kraftig i
synet på den nye regjeringens politiske plattform, og at in­
gen av opposisjonspartiene tok mål av seg til å aksle le­
dertrøya for å bygge opp et troverdig alternativ. Ja, Frem­
skrittspartiet, som ikledde seg denne rollen gjennom hele
vårsesjonen og valgkampen, sa rett ut at partiet ikke ville
arbeide for å skape allianser, verken fra denne talerstol
eller i TV­ruta.
Debatten har vist at Høyre er isolert i sitt dommedags­
aktige syn på hvilke skader den nye regjeringens politikk
vil påføre oss.
En av de mest interessante delene i Regjeringens poli­
tiske plattform er Europapolitikken. Det er behov for en
langt mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser i
regelverksutviklingen i EU­samarbeidet. Det er behov for

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 119
2005
å trekke Stortinget og fagkomiteene i dette hus tettere inn
i dette arbeidet, slik at vi på alle fagområder får nærkon­
takt med de rammer og muligheter EU­samarbeidet leg­
ger også på den politikken som skal utøves i dette stortin­
get.
Det sies i erklæringen at vi skal følge opp gode miljø­
initiativer fra EU og ta i bruk det beste i EUs miljølovgiv­
ning, også der de ikke omfattes av EØS­avtalen. Det er en
erkjennelse av at EU på disse områdene er helt i front når
det gjelder å bake miljøhensyn inn i praktisk politikk på
område etter område. At dette gjøres gjennom EU­poli­
tikk, innebærer at vi får en god miljøpolitikk som gjelder
nesten hele Europa.
Ib Thomsen (FrP) [23:03:36]: Ut fra Soria Moria­
erklæringen vil den nye regjeringen avskaffe all diskrimi­
nering i Norge.
Det er helt klart at det foregår stor diskriminering av
dem som bor rundt omkring i Kommune­Norge. Det er
store skjevheter i tilbud -- fra kommune til kommune --
som gis til den enkelte. Det innføres nå over en lav sko ei­
endomsskatt i kommunene. Etter min mening er dette en
skjevdeling og diskriminering på det groveste. Eldreom­
sorgstjeneste må bli lovfestet ut fra Fremskrittspartiets
forslag, som ligger på bordene, slik at alle eldre kan få det
samme tilbudet uansett i hvilken kommune man bor, og
ikke bli diskriminert fordi man bor i feil kommune.
Den store utgiftsbelastningen som eiendomsskatt på­
fører den enkelte i de kommuner som har innført slik skatt
-- som oftest er det sosialistisk styrte kommuner -- er også
veldig diskriminerende.
Nå er det viktig at man bor på riktig side av kommune­
grensene -- med andre ord i en kommune som ikke fører
en urettferdig, diskriminerende politikk, og der man er
heldig med politikerne, som ikke innfører eiendomsskatt.
Rammevilkårene for næringslivet er blitt meget skjeve og
diskriminerende med en slik politikk. Slik blir det når det­
te er opp til hver enkelt kommune og Regjeringen ikke
kan gi klare signaler: Er det eiendomsskatt man skal satse
på, eller er det andre inntektskilder? Dette er en politikk
som Fremskrittspartiet tar stor avstand fra, og Regjerin­
gen må avskaffe også denne diskrimineringen.
Hans Olav Syversen (KrF) [23:05:44]: Represen­
tanten Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet var opptatt
av at Kristelig Folkepartis talere visstnok skulle være sær­
deles begeistret for erklæringen som Stoltenberg­regje­
ringen har framlagt. Det kan så være. I hvert fall har vi
forventninger. Så får vi se når hverdagen kommer og for­
ventningene skal innfris.
Det jeg imidlertid kan si til representanten Svein Roald
Hansen, er at vi ikke blir særlig begeistret når vi hører
f.eks. statsråd Djupedals beskrivelse av den forrige regje­
rings barnehagepolitikk. Djupedal påstod tidligere i dag
at Samarbeidsregjeringen ikke var opptatt av kvalitet i
barnehagen -- etter at den avgåtte regjering har framlagt et
budsjett som gir et løft for kompetanse i barnehagene på
50 mill. kr, og etter at vi har fått en ny barnehagelov hvor
kvalitet har fått et eget kapittel, noe som ikke har vært til­
fellet tidligere.
Statsråd Djupedal ville imidlertid ikke svare på det
han fikk spørsmål om i replikkordskiftet, hvor han heller
angrep Kristelig Folkeparti. Han svarte ikke på om Re­
gjeringen vil opprettholde muligheten for barnehager til
å gå utover maksimalprisen dersom kvaliteten trues. Når
Djupedal ikke svarer på det, bidrar han til en uvisshet,
ikke minst for de private barnehagene, når den nye mak­
simalprisen skal innføres fra 1. januar. Jeg tror Regjerin­
gen vil stå seg på å avklare de forskrifter som følger med
maksprisen på dette punkt, så raskt som overhodet mu­
lig.
Dag Ole Teigen (A) [23:07:56]: Det er framleis slik
at mange opplever det som vanskeleg å stå fram og fortel­
je at dei sjølve, eller ein familiemedlem, får behandling
for psykiske lidingar. Difor er det framleis viktig å arbeide
med haldningane til psykiatrien for å få fram at psykiske
lidingar i mange tilfelle kan vere minst like alvorlege som
fysiske. Stadig fleire er einige om dette. Det skal vi vere
glade for. Dessverre er det ikkje eintydig positivt at fleire
får behandling. Det kan også vere eit utslag av at det føre­
byggjande arbeidet ikkje er godt nok.
Dei arbeidsledige og menneske med låg løn er overre­
presenterte blant dei som fell utanfor. Difor er kampen for
meir velferd, for meir fellesskap, mot fattigdom og for ein
meir rettferdig fordelingspolitikk også ein kamp for psy­
kisk helse.
Eg står på denne talarstolen for første gong. Eg trur det
er viktig at vi som sit i denne salen, forsøker å represente­
re alle som bur i landet vårt -- ikkje berre dei som har stemt
på oss, men også dei som ikkje har stemt på oss, og dei
som enno er for unge til å stemme.
I fjor var det meir enn 3,5 pst. av barna og dei unge i
landet som fekk behandling for psykiske lidingar -- 40 000
menneske. Det var ein auke på 17 pst. frå året før, og det
var ei dobling av talet frå 1998. Samtidig har vi ikkje fått
ein tilsvarande auke i behandlingstilbodet. Over 4 000 står
i kø for å få behandling, og ventetida i barne­ og ung­
domspsykiatrien er dobbelt så lang som ventetida i vak­
senpsykiatrien. Det er uakseptabelt, særleg når vi veit at
terskelen for å søkje hjelp er høg for mange. Når dei først
tek skrittet og vågar å be om hjelp, må dei få den hjelpa
dei ber om.
Det nye fleirtalet på Stortinget vil betre tilbodet til
menneske med psykiske lidingar. Arbeidarpartiet vil,
saman med dei andre gruppene som utgjer grunnlaget for
den nye fleirtalsregjeringa, også innføre ein særskild ven­
tetidsgaranti for barn og unge og dermed bidra til at ven­
tetida i barne­ og ungdomspsykiatrien blir redusert.
Eg håper at terskelen for å søkje hjelp vil vere lågare
-- og at ventetida for å få hjelp vil vere kortare -- i 2009 enn
i dag. Ambisjonane må vere store. Vi må leggje lista høgt
-- ikkje fordi dette arbeidet er enkelt, men nettopp fordi
det handlar om nokre av dei vanskelegaste, viktigaste og
mest komplekse problema som finst, nemleg dei proble­
ma som ligg på innsida av mennesket.

2005
120 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Per Olaf Lundteigen (Sp) [23:10:56]: For mange
forbindes Verdens Handelsorganisasjon, WTO, med store
demonstrasjoner og sterke interessekonflikter. Ideologien
som i dag ligger til grunn for arbeidet i WTO, nemlig
friest mulig flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester over
landegrensene, møter stadig heftigere motbør internasjo­
nalt fordi et framtidsrettet regelverk for internasjonal han­
del -- noe som er nødvendig -- må avveie størst mulig øko­
nomisk vekst mot andre viktige samfunnshensyn. Dette
vil innebære en nyorientering for WTO, og her er jeg ved
mitt første poeng. Den nye regjeringens politikk inne­
bærer en nyorientering i Norges arbeid innenfor WTO.
Jeg vil trekke fram noen sitater:
«Regjeringen vil arbeide for å fremme et internasjo­
nalt handelsregime hvor hensyn til miljø, faglige og
sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige
land skal tillegges avgjørende vekt.»
Videre:
«Handelsliberalisering skal kun skje innenfor en
ramme hvor man hensyntar fordeling, grunnleggende
sosiale standarder, miljø og nasjonal matsikkerhet.»
Og videre at
«WTO­avtaleverket ikke må ta fra fattige land sty­
ringsrett og virkemidler som har vært viktige for å ut­
vikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn.»
Og til slutt
«at man i WTO­forhandlingene anerkjenner retten til
produksjon av mat for egen befolkning».
Dette er en viktig nyorientering i norsk utenriks han­
delspolitikk og kan for mange mennesker gi trygghet når
denne handelspolitikken må endres.
Det som i det siste har vært mest framme i WTO­for­
handlingene, er forslag om reduksjon i tollvernet for
norsk produsert og foredlet mat. De foreslåtte reduksjoner
i tollvernet på inntil 45 pst. er dramatiske. Det kan bety
flere milliarder kroner. Norsk jordbruks og næringsmid­
delindustris muligheter for å ta ut priser som står i forhold
til norsk kostnadsnivå, vil i stor grad avgjøres av prisene
på importvarer.
For en lønnsmottaker i byggebransjen vil dette kunne
sammenliknes med at tarifflønnen i Norge reduseres fra
fire ganger østeuropeisk nivå til to ganger østeuropeisk ni­
vå.
Det er altså klare formuleringer i regjeringserklæ­
ringen mot sosial dumping, og det er klare formuleringer
i regjeringserklæringen i forhold til inntektsmulighetene
innenfor norsk landbruk. Det er betryggende for lønns­
mottakerne. Det er betryggende for gårdbrukeren.
Regjeringen legger opp til kompenserende tiltak over­
for jordbruk og næringsmiddelindustri om WTO­for­
handlingene skulle resultere i redusert tollvern. På godt
norsk betyr dette bl.a. mer penger over statsbudsjettet til
jordbruk og næringsmiddelindustri for å sikre inntekts­
mulighetene i næringen. Dette er en viktig del av den rød­
grønne alliansen.
Tone Merete Sønsterud (A) [23:14:04]: Jeg har med
interesse fulgt dagens debatt og merket meg noen innlegg
litt mer enn andre. Det har bl.a. kommet kritikk fra Høy­
res leder fordi regjeringen Stoltenberg vil reversere -- eller
«stramme inn» var vel det uttrykket som ble brukt -- ar­
beidsmiljøloven, og da med en referanse til midlertidige
ansettelser. Påstanden fra den borgerlige siden i denne sa­
ken har vært at økt adgang til midlertidige ansettelser vil
hjelpe de arbeidsløse til jobb. I den forbindelse vil jeg vise
til internasjonale forskningsrapporter og OECD­studier
som konkluderer med at den påstanden er feil. Det er ikke
de arbeidsløse som fyller de midlertidige stillingene. Stort
sett er det slik at det er de midlertidig ansatte som går fra
den ene midlertidige stillingen til den andre, noe som gjør
situasjonen til dem det gjelder, vanskelig, ikke minst øko­
nomisk. De har dårligere lønn, de får ikke lån, de har mer
uregelmessig arbeidstid, og de får dårligere tilbud om et­
ter­ og videreutdanning, bare for å nevne noe. Økt adgang
til midlertidige ansettelser er ikke til fordel for dem som
er arbeidsløse. Derimot er det utvilsomt en fordel for ar­
beidsgivere, som kan erstatte fast ansatte med rettigheter
med midlertidig ansatte uten rettigheter, med alt det det
innebærer for hver enkelt. Det er jo heller ikke slik at det
blir flere arbeidsplasser i Norge bare fordi man åpner for
mer midlertidige ansettelser. Arbeidsplassene er der uan­
sett, det er bare snakk om hvilket ansettelsesforhold man
faktisk skal ha.
En reversering av arbeidsmiljøloven og tjenestemanns­
loven, som omhandler mye mer enn problemer med mid­
lertidige ansettelser, noe som også representanten Per
Rune Henriksen var inne på, bl.a. dette med arbeidstid og
stillingsvern -- i tillegg vil jeg også nevne tilsettingsord­
ningene i staten -- er riktig og viktig. Det er viktig for lan­
dets arbeidstakere, det er viktig for dem som skal inn på
arbeidsmarkedet, og det er bra for trepartssamarbeidet i
norsk arbeidsliv, som igjen er viktig for hele samfunnsut­
viklingen.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [23:16:39]:
Den nye regjeringen har lagt vekt på både i erklæringen
fra Soria Moria og i statsministerens innlegg om den nye
regjeringens politiske plattform at næringspolitikken skal
bli et av de områdene som denne regjeringen vil satse eks­
tra på. Det er bra, men jeg skal love at Fremskrittspartiet
skal følge svært nøye med på hva Regjeringen her vil
foreta seg. Vi vil svært raskt stille krav til målbare resul­
tater innen næringspolitikken. For dersom Regjeringen
virkelig mener noe med at vi skal bli en av de ledende,
innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i
verden, som det står i Soria Moria­erklæringen, må vi
starte med én gang. Vi må fra ord til handling, og vi må ha
et hovedfokus på verdiskaping, ikke på forbruk -- og det
siste kan være interessant, hvordan den nye finansminis­
teren skal håndtere akkurat den delen.
Ett av de viktigste virkemidlene i næringspolitikken er
å investere i samferdsel, og da spesielt innen veisektoren.
Her er det behov for et kjempeløft over hele landet. Heller
ikke her har vi noen tid å miste. Som representant fra
Akershus kjenner jeg godt til hvor håpløs samferdselssi­
tuasjonen i vår del av landet er. Situasjonen i landets mest
tettbygde strøk er så ille at næringslivet fra hele landet et­
terspør betydelige investeringer i Akershus og Oslo.

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 121
2005
Min oppfatning er at dersom denne regjeringen skal
oppnå en vellykket næringspolitikk, vil det være avgjø­
rende hvilke grep den vil gjøre innen samferdselssekto­
ren. Mine forhåpninger til den nye regjeringen er imidler­
tid ikke så store på dette området. Grunnen til det er at re­
gjeringspartiene lokalt i Akershus ikke viser noen vilje til
å gjøre helt nødvendige investeringer innen veisektoren.
Regjeringspartiene ser tydeligvis ikke de lange køene
som alle andre ser, og som stjeler tiden fra folk. Regje­
ringspartiene ser tydeligvis ikke det stadig økende antall
bomstasjoner som alle andre ser, og som stjeler pengene
til både folk og næringsliv.
Når regjeringspartiene lokalt ikke ser at helt nødvendi­
ge investeringer må gjøres, tviler jeg på om regjeringspar­
tienes kolleger i Regjeringen -- og i denne sal -- er i stand
til å se det som alle andre ser.
Mitt spørsmål er: Når kommer E18, når kommer E6
gjennom Eidsvoll, og når kommer rv. 22? Dette er spørs­
mål som folk i Akershus krever et raskt svar på -- og umid­
delbar handling.
Tove Karoline Knutsen (A) [23:19:55]: Regjerin­
gen har gitt et løfte om et kulturløft. Mange tidligere re­
gjeringer har snakket varmt om kultur, men for første
gang er det knyttet klare økonomiske premisser til det løf­
tet man nå vil ta på dette feltet. Fram til 2014 skal avset­
ningene til kultur øke, slik at kulturbudsjettet innen det
årstallet har kommet opp i 1 pst. av statsbudsjettet.
Trenger vi en slik satsing? Er det ikke slik at et stadig
større og mer offensivt kulturmarked allerede gir oss det
vi etterspør -- gir oss den valgfriheten vi alle ønsker oss?
Begrunnelsen for en sterk offentlig kulturpolitikk kan gis
langs mange linjer. Den ene handler om et lite lands skjø­
re språklige og kulturelle arv som må ivaretas og utvikles
i samspill med den globale kulturarena vi i dag med selv­
følgelighet forholder oss til.
Det andre handler om mangfoldet, et mangfold som en
god og sterk offentlig kulturpolitikk er et uovertruffent
verktøy for. Skal vi ha rom for både tradisjon og avantgar­
de, for de brede og smale kulturuttrykkene, er en offensiv
kulturpolitikk, slik kulturløftet legger opp til, den riktige
måten å gjøre det på.
Det tredje handler om betydningen av å ha sterke
kunst­ og kulturmiljøer over hele landet. Det er noen som
mener at fordi vi er så få, bør vi sentralisere kulturlivet
mer. Jeg mener tvert imot. Nettopp fordi vi er så få, må vi
sørge for å ha sterke kulturmiljøer, med små og store sen­
tra for kulturell verdiskaping -- over hele landet. Det gir
mangfold og variasjon. Det gir oss kunstnere som både er
lokale og globale -- som en Mari Boine, samisk kunstner
fra Porsanger, som den ene kvelden opptrer på samfunns­
huset i Polmak og kvelden etter inntar salongene i Paris,
eller Jon Fosse, vestnorsk og nynorsk forfatter, som er like
aktuell på vestlandske teaterscener som i Europas storby­
er, eller samtidskunstnerne i gruppa Pikene på Broen i
Kirkenes, som i lang tid har drevet aktiv nordområdepoli­
tikk med utstrakt samarbeid østover, hvor alle som vil,
kan se at der forhandlingsrommenes logikk kommer til
kort, der overtar kunsten.
Forfatteren Astrid Lindgren ble på sine gamle dager
spurt om hva som skal til for å skrive sånne fantastiske
bøker som hun gjorde, langt opp i voksen alder. Lind­
gren svarte at hun alltid hadde «en sorts lekfullhet inför
livet». Og jeg tror det kan være et godt råd til oss som
folk og nasjon. En sterk kunst­ og kultursatsing gir vekst
til og tar i bruk leken, fantasien, nysgjerrigheten og kre­
ativiteten, som igjen er det beste grunnlaget for den ver­
diskapingen vi trenger for å bygge et godt samfunn for
alle.
Borghild Tenden (V) [23:23:23]: Satsing på konkur­
ransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressursbe­
sparende gods­ og persontrafikk var viktig for Venstre i
regjering. Dette vil etter vårt syn også være en viktig na­
sjonal oppgave i årene framover.
Venstre har lagt vekt på miljøvennlig bytransport med
redusert bilavhengighet, økt satsing på kollektivtrafikk og
høyere tempo i utbygging av jernbane i storbyområdene.
Ikke minst er det avgjørende med en forbedret kollektiv­
satsing i østlandsområdet. Innsatsen må rettes mot å dem­
pe veksten i bilbruken og satse stort på kollektivtransport.
Venstre gikk derfor inn for en kraftig økning i bevilgnin­
gene til kollektivtrafikk og jernbane i forrige stortingspe­
riode. Ett av virkemidlene er konkurranseutsetting i jern­
banesektoren. Selv NSBs direktør Einar Enger har flere
ganger satt ord på at NSB støtter konkurranse på jernba­
nen. Det er på det rene at konkurranse gjør at NSB drives
mer effektivt. Vi ser at det virker. NSB driver stadig bedre
og mer effektivt samtidig som antall reisende øker og pri­
sene har vært holdt nede.
Gjøvikbanen er et godt eksempel der NSB vant anbu­
det med over 30 pst. bedre tilbud til over 10 pst. lavere pris
enn de selv tok for å kjøre strekningen tidligere. Det vil
være trist for den stadig økende andel togreisende dersom
den nye regjeringen vil omgjøre konkurransen på Gjøvik­
banen, noe som NSB selv ønsker. Videre vil det være et
tap med tanke på et bedre og billigere jernbane­ og kollek­
tivtilbud dersom den nye regjeringen vil stoppe videre
konkurranse og NSB fratas et godt og effektivt virkemid­
del som de selv ønsker å benytte. Dette rammer kun tilbu­
det til de togreisende. Jeg synes på vegne av de kollektiv­
reisende at det er trist hvis den nye regjeringen velger en
dogmatisk linje som går på bekostning av bedre og billi­
gere tilbud til oss.
Det har stadig kommet påstander om at konkurranseut­
settingen koster mer enn det gir. Dette var i alle fall gjen­
nomgangstonen fra de rød­grønne i valgkampen. Repre­
sentanten Schjøtt­Pedersen nevnte dette også i sitt innlegg
i dag, og det er grunnen til at jeg tok ordet her i dag. Dette
stemmer nemlig ikke. Prosessen rundt Gjøvikbanen har
kostet et par millioner kroner, mens innsparingen er på
over 10 mill. kr. Nå er grunnarbeidet uansett gjort, så den
innsparingen vi ser på en liten bane, vil trolig være langt
større hvis store strekninger også settes ut. Det er derfor
trist dersom den nye regjeringen stopper dette arbeidet
som åpenbart har kommet togreisende til gode i form av
bedre tilbud og lavere priser. Jeg venter i spenning på hva
som vil skje!

2005
122 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
Åge Starheim (FrP) [23:27:01]: Miljøaktivistar har
alltid vore aktive i ei rolle som lobbyistar. No kan det sjå
ut som om deira fremste sympatisørar har kome inn i Re­
gjeringa, og det bekymrar meg sterkt. Som representant
for Framstegspartiet og distriktsfylket Sogn og Fjordane
er eg redd for at dette kan kome til å skape vanskar for tre
viktige næringar i mitt fylke, nemleg havbruk­, turist­ og
transportnæringane. Er det noko desse næringane ikkje
treng, er det fleire vernerestriksjonar. Dette vil eg som
framstegspartirepresentant frå distriktsfylket Sogn og
Fjordane slåst imot.
Havbruksnæringa, som er særdeles viktig for mitt fyl­
ke, slit no på grunn av allereie innførte vernerestriksjonar
for våre fjordar. Kysten er avhengig av vekst i denne næ­
ringa for å kunne eksistere, ikkje minst på grunn av reduk­
sjon i den tradisjonelle fiskerinæringa. Ut frå dei signala
som er komne frå den nye regjeringa, er eg engsteleg for
at det vert ytterlegare vern, i staden for det som næringa
aller helst bør få, nemleg noko som vi i Framstegspartiet
har slåst for, mindre vern og færre restriksjonar, slik at
næringa kan vekse og verte til nytte og gagn for distrikta
langs vår lange kyst.
Den same frykta har eg for turistnæringa. Denne næ­
ringa har vore og er av stor betydning for busetnaden i
mitt fylke. Tidlegare var dei utanlandske turistane stort
sett nøgde med å stå på båtdekk og sjå utover fjord og
fjell. No vil dei ha oppleving i form av å kome seg i land
og ut i vår vakre natur. Restriksjonar som landskapsvern,
forbod mot motorisert ferdsel i utmark og bruk av heli­
kopter hindrar dette. I Sverige har dei innsett betydninga
av ei positiv haldning til motorisert ferdsel i utmark, knytt
opp mot turistnæringa. Dette har skapt nødvendig og
ønskt resultat. Her ligg det eit betydeleg vekstpotensial
også for vårt land. Dette vekstpotensialet kan verte skusla
bort, ikkje av realistiske grunnar, men av politiske prin­
sipp.
Transportnæringa har også stor betydning for at vi skal
ha eit aktivt og berekraftig næringsliv. Denne næringa slit
på grunn av høge miljøavgifter på drivstoff og bompen­
gar. Skal konsern som Lerum og Domstein, og for så vidt
resten av næringslivet, overleve i framtida, må det kome
reduksjonar i form av lågare avgifter.
Eg vonar trass i tidlegare svar i dag frå kommunalmi­
nisteren at Regjeringa snarast syter for reduksjon av driv­
stoffavgiftene, slik at viktige arbeidsplassar i mitt fylke og
i heile landet kan reddast.
Truls Wickholm (A) [23:29:57]: Arbeidsledigheten
i Norge er på et meget høyt nivå. Det er alvorlig for Norge
som samfunn. Men de som merker arbeidsledigheten har­
dest, er selvfølgelig de personene og de familiene som er
direkte rammet av ledighet. Bondevik II­regjeringen har
etter min mening ikke gjort nok for å legge forholdene til
rette for å få folk tilbake i arbeid.
Den rød­grønne regjeringen har et stort ansvar for å
skape et arbeidsliv med plass til alle og å sørge for at flere
i Norge kan leve av sin egen inntekt. Selv om all ledighet
må bekjempes, vil jeg særlig trekke fram hvor viktig det
er å gjøre noe med ledigheten blant ungdom under 25 år.
Denne er dobbelt så høy som den generelle ledigheten i
landet. Det er et kjempedårlig signal vi sender til ungdom
når den første beskjeden de får fra arbeidslivet, er at det
ikke er bruk for dem. Altfor mange unge går rett fra ut­
danning og ut i ledighet.
Vi har med vår flertallsregjering en unik mulighet til å
føre en helhetlig og langsiktig politikk for å få ungdom ut
i jobb. Ungdomsgarantien som gir alle under 25 år rett til
arbeid, utdanning eller opplæring, er noe av det mest
håndfaste som innføres av den nye regjeringen.
Der Samarbeidsregjeringen trodde at de kunne få flere
i arbeid ved å kutte i arbeidernes rettigheter, tror vi der­
imot at vi må ha trygge og forutsigbare rammer for ar­
beidsfolk, på samme måte som flertallsregjeringen vil gi
trygge og forutsigbare rammer for næringslivet.
Jeg mener allikevel at det viktigste er det som skrives i
Soria Moria­erklæringen om at vi i Norge skal skape en
av de mest ledende innovative, dynamiske og kunnskaps­
baserte økonomier i verden på de områdene der vi har for­
trinn. Og skal vi få det til, må vi satse på kunnskap. Sat­
sing på utvikling av ny kunnskap og forskning er noe av
det beste vi kan gjøre med tanke på framtiden. Norge lig­
ger nå på jumboplass når det gjelder satsing på forskning.
Derfor er jeg veldig glad for at vi har forpliktet oss til å
øke forskningsinnsatsen slik at vi bruker 3 pst. av BNP på
forskning innen 2010, og at vi skal øke bevilgningene til
grunnforskningen. Alt dette, sammen med en aktiv næ­
ringspolitikk og flere hender til sykehus, omsorg, skoler
og barnehager, vil være det som gjør at vi kan levere når
det gjelder jobb nr. 1: å få hele folket i arbeid.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [23:32:48]: Frem­
skrittspartiet registrerer at Regjeringen ønsker å reversere
de skattelettelsene som ble gitt for inneværende år, samt
de skattelettelsene som den avgåtte regjeringen har fore­
slått for 2006. Ikke minst merker vi oss at en regjering
som i klare ordelag har lovet det norske folk å prioritere
de svakest stilte, heller ikke ønsker å opprettholde skatte­
forslag som kommer dem med lavest inntekt til gode.
I valgkampen ble det fra de rød­grønne partiene til det
kjedsommelige gjentatt at Samarbeidsregjeringen og
Fremskrittspartiet hadde gitt gigantiske skattelettelser til
dem som har mest fra før. Over 23 milliarder var tallet
som ble brukt. Dersom det forholder seg slik, er det noe
snodig at den rød­grønne regjeringen tviholder på de skat­
telettelsene den selv hevder har gått til dem som har mest
fra før, mens den samtidig velger å droppe skattelettelsene
som gagner dem som har minst fra før.
Den rød­grønne regjeringserklæringen viser en grense­
løs tro på det offentliges evne til å løse menneskers utford­
ringer. Riktignok nevnes det at mennesket er samfunnets
største ressurs, men budskapet er ikke til å misforstå. Det
offentliges rolle i menneskers liv skal økes, og enkeltmen­
neskets evne og frihet til å fatte egne valg nedvurderes.
Dette er et samfunnssyn og et syn på enkeltmennesket
som Fremskrittspartiet ikke deler.
Fremskrittspartiet ser med bekymring frem mot fire år
hvor hver enkelt borger skal få innskrenket frihet til å dis­
ponere sine egne penger, og hvor disse heller skal inndras

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 123
2005
av det offentlige for videre distribusjon til formål definert
av politiske besserwissere. Dette viser en grunnleggende
mistro til menneskers evne til å fatte egne valg og styre
eget liv. Erfaringen viser også at det ikke blir mer velferd
av en slik politikk, men mer byråkrati, mer administrasjon
og enda mer politikerforakt.
Regjeringens uttalte ambisjon er å fjerne all fattigdom
i Norge. Regjeringen ønsker mer konkret å bevilge seg ut
av fattigdommen. Sannheten er imidlertid at Regjeringen
gjennom sin erklæring vil gjøre stadig flere avhengig av
offentlige overføringer og på den måten gjøre en større
andel av Norges befolkning til klienter. I et land hvor en
stadig større andel av befolkningen har sin hovedinntekt
fra offentlige overføringer, ønsker altså Regjeringen enda
mer av det samme. Gjennom økte skatter, mindre frihet
for enkeltmennesket og økt byråkrati skal ansvaret for
egen livssituasjon pulveriseres ytterligere og overlates til
politikere. Dette er en samfunnsutvikling Fremskrittspar­
tiet vil motarbeide.
Et av de klareste signalene som den rød­grønne regje­
ringen har gitt, er liberalisering av innvandringspolitik­
ken. Antall kvoteflyktninger fra FN skal økes, med dertil
tilhørende familiegjenforeninger, samtidig som det gene­
relle grunnlaget for opphold i Norge skal mykes opp.
Samtidig varsler Regjeringen ingen tiltak som kan be­
grense den økende tendensen til at ikke­vestlige innvan­
drere henter sin ektefelle i opprinnelseslandet. Konse­
kvensen av dette er at det årlige antall nye ikke­vestlige
innvandrere vil øke betydelig fra dagens allerede høye
nivå på 12 000--15 000 mennesker i året. Til tross for at
det er tverrpolitisk enighet om at vekslende regjeringer
ikke har lyktes med integrering av ikke­vestlige innvan­
drere, velger altså den nye regjeringen å øke antallet.
Regjeringen øker altså med vitende og vilje risikoen
for større kulturelle og religiøse konflikter, samtidig som
de paradoksalt nok øker antall fattige i landet, slik tallene
fra Statistisk sentralbyrå gjengitt i dagens utgave av
Aftenposten viser. At heller ingen andre land har lyktes
med sin integrering og derfor strammer inn, bekymrer
åpenbart ikke regjeringen Stoltenberg. Ikke en eneste
oppgave er åpenbart for stor for en sosialistisk velferdsstat
med store vekstambisjoner.
Jan Petersen (H) [23:36:33]: Denne debatten har
naturlig nok først og fremst dreid seg om hva man regner
med skal skje, og hva man ønsker skal skje. Den nye re­
gjeringen har ikke sittet i mange dagene og har ikke fått
utført mye ennå. Det er derfor ikke mulig å teste ut i hvor
stor grad det blir slik i virkeligheten. Så Regjeringen skal
ønskes lykke til med muligheten for å gjennomføre det de
ønsker å gjøre.
Men på ett punkt er de allerede i ferd med å gjennom­
føre. Det er på WTO­området, og på det området øker nå
forvirringen. Landbruksministeren kom i skade for å gi
det inntrykk at den sittende regjering gav mindre enn den
forrige. Det er ikke riktig. Det den forrige regjeringen
gjorde, var å klarlegge i forhold til Stortinget posisjoner
når det gjelder markedsadgang. Dette har den sittende re­
gjering, så vidt vi har oppfattet det etter de orienteringer
vi har fått, lagt til grunn og akseptert, men i tillegg har alt­
så den sittende regjering gitt noe på internstøtte. Det synes
jeg er veldig bra, for jeg tror man fant det riktige tidspunk­
tet å gi dette på. Det er bare det at da kan ikke landbruks­
ministeren gå rundt og si at man gir mindre. Nei, man gir
mer: alt det Bondevik­regjeringen gav, pluss internstøtten.
Det er bra, og det bør man vedstå seg. Jeg skjønner jo at
for et parti som bygde seg en enorm fallhøyde for bare
halvannen uke siden, er det nå å snu 180 grader og ha ryg­
gen rett samtidig ikke lett, men det synes jeg faktisk at
man skal.
Det andre jeg har lyst til å si, var det Lundteigen som
satte meg på. Hvis det nå er slik -- og det er det selvfølge­
lig -- at man på Soria Moria er blitt enig om alt det Lund­
teigen refererte til, har jeg et spørsmål til landbruksminis­
teren. Det er: Betyr det nå at Regjeringen raskt vil komme
tilbake til Stortinget med endrede posisjoner i forhold til
Hongkong­møtet? Vurderer han det slik at det er nødven­
dig? Vurderer han det slik at det kommer til å være greit i
forhold til G10­landene? Og hvilken form og hvilket tids­
punkt vil han i så fall velge for denne nye gjennomgan­
gen?
Eirin Kristin Sund (A) [23:39:05]: Folket har nå talt
ved valg, og vi har fått en flertallsregjering og et nytt og
spennende tyngdepunkt i norsk politikk. Jeg og mange
med meg vil berømme Senterpartiet, SV og mitt eget par­
ti, Arbeiderpartiet, med ledelsene i spissen, for viljen, ev­
nen og ikke minst det harde arbeidet for å få dette til. En
gav folket muligheten til å velge et rød­grønt flertall og en
ny kurs, og slik ble det.
Det er klare verdier som har stått sentralt hos alle de
rød­grønne partiene i alle år, som er overordnet i plattfor­
men, nemlig fellesskap og rettferdighet. Det er verdier
som gir enkeltmennesket trygghet, og som dermed gir en­
keltmennesket frihet til å leve gode liv. Det er verdier som
gir alle folk, uansett lommebok, en ny og god hverdag. Og
vi i det rød­grønne flertallet på Stortinget gleder oss stort
til å ta fatt på dette arbeidet sammen med Regjeringen.
Så er det utrolig godt å lese plattformen og høre stats­
ministeren og finansministeren i dag slå så tydelig fast at
det ikke skal være fattigdom i verdens rikeste land, og at
en skal komme med en helhetlig plan mot fattigdom, der
de som kan det best, også skal høres. Like godt er det å se
at en skal ha høyt i fokus bekjempelse av fattigdom og
nød internasjonalt, og at en skal arbeide aktivt for en bæ­
rekraftig utvikling. Dette har vi alltid ment, men nå er vi i
flertall og har mulighet til å sette dette ut i livet.
Da må det klinge rart i ørene på folk og fortone seg
som et paradoks at flere sentrale Høyre­representanter her
i dag sier at de rød­grønne kommer til dekket bord, når en
vet hva slags jobb som venter, og ikke minst når en vet hva
tusener av folk kjenner på kroppen hver eneste dag. Man­
ge av dem som kjenner dette på kroppen, er folk som bare
har kunnet drømme om et dekket bord, eller bare det å sit­
te ned og ha noe på bordet i det hele tatt. Derfor synes jeg
også det er meningsløst med en debatt om definisjonen på
fattigdom, som enkelte representanter i opposisjonen be­
driver. En burde heller være opptatt av hva slags tiltak en

2005
124 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
skal iverksette. Det er i alle fall det vi i de rød­grønne par­
tiene og vår regjering er opptatt av.
Så gleder plattformen og erklæringen kulturhjertene
veldig. Vi sier at kultur er ett av satsingsområdene. Vi sier
at kultur ikke bare er kakepynt, men at det er noe som er
livsnødvendig. Derfor til slutt: Det som representanten
Solberg sa tidligere i dag, at en rød­grønn regjering vil bli
en regjering for de tapte muligheter, er ikke rett. Nei, tvert
imot vil det være en regjering for å ta opp og se alle mu­
ligheter som andre har mistet på veien, eller har spasert
rett forbi uten å se seg tilbake.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [23:42:37]: Regjeringser­
klæringen, som vi debatterer i dag, har et iallfall for
Senterpartiet betydelig kapittel. Det er meldingen om at
man ønsker å føre en ny og helhetlig fiskeripolitikk, en
fiskeripolitikk som skal gi nasjonal råderett og styring
over våre marine ressurser og våre havområder. I denne
erklæringen står det at man skal jobbe intenst for å stanse
det ureglementerte fisket i Barentshavet, vi skal trekke
opp en nasjonal strategi for utvikling av denne viktige næ­
ringen, fiskeriressursene skal ikke privatiseres, og det skal
innføres rekrutteringskvoter for å råde bot for en situasjon
der unge mennesker praktisk talt fullstendig er stengt ute
fra å delta og komme inn i dette fisket. Vi ønsker en de­
sentralisert mottaksstruktur. Det ønskes en fornyelse av
kystfiskeflåten med et eget program, og det ønskes en of­
fisiell kvalitetsmerking av norske fiskeprodukter. Det vil
fremme kvalitet framfor volum og gi fiskerinæringen mu­
lighet for å ta mer ut av markedet. Dette bare for å nevne
noen av de viktige momentene som står i erklæringen.
Hvorfor er dette nødvendig? Vi har bak oss en periode
som er karakterisert ved at man har gått i gang med en pri­
vatisering av en allemannsrett. Det har ført til en sentrali­
sering av eierrettigheter, en sentralisering av mottaksap­
paratet og en fokusering på volum framfor kvalitet. Dette
er en trussel mot og en svekking av mange kystsamfunn,
og vi ser tendenser til islandske tilstander, med kvoter pr.
år. Derfor ønsker vi og ser behov for å sette ned et hurtig­
arbeidende utvalg som ser på og evaluerer den nåværende
fiskeripolitikken og de konsekvenser den har hatt. Senter­
partiet håper at denne bebudede gjennomgang av fiskeri­
sektoren vil gi anledning til en bred debatt i denne sal om
landets nest viktigste næring, som har et potensial til å bli
en framtidig bærende næring.
Jorodd Asphjell (A) [23:46:34]: Vi har lagt bak oss
en lang valgkamp, hvor grunnleggende fellesverdier som
helse, omsorg, utdanning og arbeid til alle har vært gjen­
nomgangstema i den politiske debatten. Denne verdide­
batten ble satt opp mot høyresidens skattelettelser og pri­
vatisering av fellesskapets velferdstjenester. Det gav vel­
gerne mulighet til å velge mellom klare, politiske alterna­
tiv i norsk politikk, hvor en på den ene siden hadde
borgerlige partier som ønsket et mer markedstilpasset hel­
se­ og omsorgstilbud, og hvor våre fellesskoler skulle pri­
vatiseres.
Vi har under Bondevik­regjeringen fått langt færre
hender til å gi våre eldre en trygg og god eldreomsorg. Vi
har sett at mange industriarbeidsplasser har gått tapt, og at
mange har stått uten fast inntekt til å forsørge både fami­
lien og seg selv med. Velgerne ønsket en annen kurs. De
ønsket en regjering som ville gi tilgang til gode og like­
verdige helse­ og omsorgstjenester, og en fellesskole der
alle skulle få muligheten til å utvikle egne evner fra eget
ståsted.
Den politiske plattformen som nå er lagt fram av den
nye regjeringen, har innfridd de forventningene som vel­
gerne hadde. 5,4 milliarder mer i frie midler til kommune­
sektoren vil komme godt med når våre folkevalgte rundt
om i landet skal legge sine budsjetter og planer for en bed­
re og tryggere eldreomsorg og en fellesskole for alle. I
motsetning til Fremskrittspartiet har vi tro på at våre fol­
kevalgte i alle landets kommuner evner å legge til rette for
disse fellesverdiene. Det er ikke slik at all sunn fornuft er
samlet i denne salen.
Garantien om at ingen lokalsykehus skal legges ned,
og at en skal opprettholde et desentralisert sykehustilbud
som sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, er tatt
imot med stor glede rundt om i landet og ved våre lokal­
sykehus i Trøndelag. Styrking av sykehusenes økonomi,
slik at flere pasienter behandles og ventetida reduseres,
vil gi bedre kvalitet i våre sykehus og for pasientene.
Skal St. Olavs Hospital i Trondheim og andre region­
sykehus kunne innfri de forventningene en har med tanke
på kvalitet i behandlingen og kort ventetid, må hele inves­
teringsregimet for helseforetakene gjennomgås, slik at en
kan finne gode løsninger for utbygging uten at pasienttil­
budet rammes.
Skattelette har vært gjennomgangstema i denne debat­
ten, der den ene representanten etter den andre fra de bor­
gerlige partiene har uttrykt stor bekymring for hvor skat­
teøkningen skal komme. De siste fire årene har vi sett en
kraftig økning av skatt på sykdom gjennom økte egenan­
deler. Det er derfor godt å se at den nye regjeringen vil re­
dusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et
lavt nivå. I motsetning til den forrige regjeringen viser den
nye rød­grønne regjeringen vilje til å satse på et sterkt of­
fentlig velferdstilbud, ved å gi alle muligheter og trygghet
-- det mest grunnleggende i vårt velferdssamfunn.
Jeg er helt enig med statsministeren i at det er moderne
og framtidsrettet politikk.
Solveig Horne (FrP) [23:50:09]: Det var med glede
jeg leste i regjeringserklæringen at de tre partiene har inn­
sett at styrking av kriminalomsorgen er den største utfor­
dringen i straffesystemet. Når en så leser den tidligere re­
gjeringens budsjettinnstilling og ser den lave satsingen på
fengsel og nye fengselsplasser, ser Fremskrittspartiet
fram til at den nye regjeringen skal legge fram sin tilleggs­
proposisjon og følge opp regjeringserklæringen på dette
punktet.
I erklæringen står det at en konkret skal utarbeide en
plan for avvikling av soningskøene, og en vil bygge flere
fengsler og utvide soningskapasiteten i de eksisterende
fengsler. Men det er en strofe fra en sang som slår meg når
jeg leser regjeringserklæringen om utvidelse av bruken av
samfunnsstraff:

Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt 125
2005
«Slipp fangene fri, det er vår!»
Mange av oss trodde det var en spøk da SV gikk rundt
i valgkampen og foreslo hjemmesoning for kriminelle.
Men vi ser nå at de har fått mye gjennomslag.
Regjeringen vil utvide bruken av samfunnsstraff, heter
det i erklæringen. Det er selvmotsigende at en skal styrke
kriminalomsorgen og samtidig utvide bruken av sam­
funnsstraff. Dette rammer offeret dobbelt opp. Kommer
denne utvidede bruken av samfunnsstraff til å gå på be­
kostning av mer satsing på forebygging, mer politi og
bygging og drift av våre fengsler? Det gjenstår å se. Frem­
skrittspartiet kommer til å ta sterk avstand fra utvidet bruk
av samfunnsstraff for grove forbrytelser og sedelighets­
forbrytelser.
Under behandlingen av den nye straffeloven gikk Ar­
beiderpartiet og SV inn for at unge lovbrytere skulle kun­
ne få samfunnsstraff også for grove voldsforbrytelser og
for sedelighetsforbrytelser. Hvem skal definere dette? Re­
presentanten Anne Marit Bjørnflaten snakket om TV­ak­
sjonen på søndag og om alvorlige forbrytelser som blir
begått overfor kvinner både ute i verden og i Norge. Det
er disse kriminelle Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
vil skal sone samfunnsstraff.
Hvem er det som skal ivaretas her? Er det den krimi­
nelle, eller er det offeret? Det er nå på tide at justispoliti­
kerne i dette landet tar seg en tur hjem til familiene som
er ofre for forbrytere, og ikke bare reiser rundt om i fengs­
ler for å se hvor tøft de som er der, har det.
Å utvide bruken av samfunnsstraff er en hån mot offe­
ret, og det strider mot folks rettsoppfatning. Fremskritts­
partiet vil satse på forebygging, mer penger til politi, flere
fengselsplasser og penger til drift av disse.
Vi må i de neste fire årene sette vår lit til at det er
Senterpartiet som får gjennomslag hos SV og Arbeider­
partiet i samfunnsstraffdebatten. I Senterpartiets stor­
tingsprogram heter det at de vil ha strengere straffeutmå­
linger i saker som omhandler grov vold, kriminalitet og
overgrep mot barn. Jeg tolker Senterpartiet slik at de er
uenig med de to øvrige regjeringspartiene, som sier at de
skal utvide bruken av samfunnsstraff når det gjelder grov
vold og sedelighetsforbrytelser. Utvidet bruk av sam­
funnsstraff er ikke strengere straff. Å bli et offer er noe en
blir ufrivillig, men det å begå en kriminell handling er noe
du selv velger å gjøre.
Endre Skjervø (FrP) [23:53:37]: I valgkampen lov­
te de rød­grønne partiene og deres toppkandidater i Nord­
Trøndelag at rovdyrpolitikken skulle opp til ny behand­
ling. I Nord­Trøndelag har vi de siste årene vært sterkt
plaget med spesielt bjørn og nå også ulv. Faktisk har det
vært så ille at flere og hele bygdesamfunn etter hvert er
fraflyttet. Flertallets politikk har ført til at bl.a. Lierne
kommune nå så å si er ferdig omstilt fra sau til bjørn. Spe­
sielt Senterpartiets kandidater var i valgkampen meget
klare på at de ikke støtter dagens rovdyrpolitikk, og at de
ville støtte Fremskrittspartiets forslag i Stortinget om å ta
opp rovdyrpolitikken til ny behandling.
I Trønder­Avisa 7. september kunne vi se at ordfører
Bård Langsåvold kom med en kraftsalve og påstod at:
«Situasjonen er helt ute av kontroll.»
I dagens utgave av Namdalsavisa sier ordfører Arnodd
Lillemark at både han og innbyggerne er holdt for narr av
forvaltning og forskere de siste 20 årene. Han sier videre
at han opplever det samme nå igjen, når en ulv er i ferd
med å etablere seg i kommunen. Situasjonen er med andre
ord meget betent, og det er stor frustrasjon.
Når Regjeringen sier at den vil føre en aktiv landbruks­
politikk som vil føre til bosetting og sysselsetting, henger
det ikke sammen. Dette ser man helt klart i Nord­Trønde­
lag, hvor de som driver med utmarksnæring, gir opp som
følge av dagens rovdyrpolitikk. Arbeiderpartiets første­
kandidat og nåværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen
lovte i debatter å ta opp rovdyrproblematikken i regje­
ringsforhandlingene. Det er også gjort. I hvert fall kan vi
se av Soria Moria­erklæringen at man har vurdert pro­
blemstillingen. Konklusjonen er ifølge erklæringen at de
økonomiske støtteordningene skal forsterkes, ja sågar
økes betydelig, samtidig som lokal kunnskap i større grad
skal vektlegges. Det er positivt.
Samtidig er det dessverre slik at de løftene som ble gitt
om å ta opp kjernen i problemet, nemlig bestandsmålene,
ikke følges opp. I erklæringen står det at bestandsmålene
skal vurderes ut ifra effekt på beiting, beitedyr og på livs­
kvalitet for folk i rovdyrutsatte områder. Samtidig under­
strekes det at forliket i Stortinget om rovdyrpolitikken i
2004 legges til grunn og følges opp på alle nivåer. Proble­
met er rett og slett at det er altfor mange rovdyr i den nors­
ke naturen. Men på toppen av det hele har man bestemt
seg for at man skal øke bestanden betydelig utover eksis­
terende stammer.
Det å kompensere for økonomiske tap er viktig, men
det løser ikke problemene. Stadig flere av de få som fort­
satt driver med utmarksnæring i Nord­Trøndelag, sier nå
klart ifra om at nok er nok, og at de gir opp. Dette kan ikke
fortsette, og jeg må si at jeg ikke er direkte imponert over
hva de rød­grønne partiene er blitt enige om. Jeg hadde
også større forhåpninger til de nordtrønderske kandidate­
ne fra både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter de
løftene som ble gitt i valgkampen.
Statsråd Terje Riis­Johansen [23:56:52]: WTO­
prosessen baserer seg på tre pilarer: eksportsubsidier,
markedsadgang og internstøtte. Eksportsubsidier, og
spørsmål knyttet til det, ble i praksis avklart i Genève
31. juli 2004. Så fremmet Bondevik II­regjeringen forslag
om nye posisjoner på markedsadgang for halvannen uke
siden, og det ble fremmet nye posisjoner på internstøtte
denne uken. Av de tre pilarene tror jeg alle i denne sal er
enige om at posisjonene knyttet til markedsadgang er de
som i størst grad påvirker mulighetene for en offensiv
landbruks­ og distriktspolitikk i framtiden. De posisjone­
ne som ble fremmet på det området, vil i praksis bety en
reduksjon i prisnivået i Norge på i overkant av 3 milliar­
der kr. Det betyr at grunnlaget for å beregne skjermings­
støtte som ligger i Gul boks, reduseres tilsvarende. Når
det reduseres tilsvarende, betyr også det at det er mer luft
i den boksen i forhold til å ta eventuelle kutt i Gul boks på
skjermingsstøtten. Det betyr at de posisjonene som den

2005
126 Em. 20. okt. -- Trontale­ og erklæringsdebatt
nye regjeringen framla, og som er oversendt og som det
nå forhandles om med G10­landene, er av en helt annen
karakter enn de posisjonene som ble presentert tidligere.
Det er derfor ikke riktig, som det ble sagt av andre her, at
de posisjonene er mer alvorlige enn dem som tidligere er
fremmet.
Når det gjelder spørsmålet fra representanten Petersen
om endrede posisjoner, gav jeg et klart svar på det i re­
plikkrunden tidligere i dag.
Inge Ryan (SV) [23:58:48]: I en replikkveksling i
dag uttalte Inge Lønning følgende:
«Jeg har registrert at den nye regjering flagger det
nasjonale høyt. Det er veldig lenge siden noen norsk
regjering i sin regjeringsplattform har brukt «nasjonal»
som et entydig honnørord. Det går kanskje an å retur­
nere til det regjeringspartiet som Ryan nå er blitt par­
lamentarisk leder for, siden det er det eneste av partie­
ne som bruker ordet «sosialistisk» i sitt navn, at kan­
skje er det et tankekors at akkurat et sosialistisk parti er
så enormt opptatt av det nasjonale og de nasjonale sær­
interesser, for i hvert fall historisk, når vi snakker his­
torie, er jo kombinasjonene av ordene «nasjonal» og
«sosialisme» ikke akkurat det som har vært mest vel­
lykket i historiens løp.»
Jeg syns det er skuffende at en slik karakteristikk av et
parti og en slik antydning om et parti kommer fra Høyre,
ikke minst at det kommer fra en så erfaren representant
som Inge Lønning, som har vært visepresident i Stortin­
get, og som nå er president i Lagtinget. Det er svært over­
raskende at han velger å legge seg på et slikt debattnivå.
Jeg må si at jeg håper at dette ikke er noe som vil gjenta
seg, at det blir en vanlig form fra Høyre å karakterisere
partier og komme med slike antydninger, når vi skal ha
seriøs debatt i vår nasjonalforsamling.
Lars Sponheim (V) [00:00:47]: Vi nærmer oss -- kan­
skje -- slutten på en lang dags debatt. Det er ikke så lett å
oppsummere en debatt som omfatter så mye som denne,
men jeg vil gi uttrykk for at for meg har det vært noe opp­
siktsvekkende at så mange representanter for en flertalls­
regjering har valgt å legge fram så mange dyre løfter så
kort tid før medaljens bakside så å si skal vises fram gjen­
nom en budsjettproposisjon. Det er jo slik at den medaljen
må ha en bakside, for jeg legger til grunn statsministerens
forsikringer om at handlingsregelen ligger fast, og at skat­
tenivået ikke skal økes utover 2004­nivået. Så sterk vilje
til å prioritere annerledes, til å bruke nye penger, må bety
betydelige kutt i budsjettet.
Men få dager etter et regjeringsskifte fortjener jo stats­
rådene å bli varme i trøya, så det er vel riktig å utmåle op­
posisjonens stemmebruk etter det. Men jeg vil allikevel få
undre meg noe over Kristin Halvorsens første innlegg
som finansminister fra denne talerstolen, i en tid da det er
betydelig uro i finansmarkedene. Jeg antyder ikke at det
kommer av at det er blitt en ny finansminister, men at det
er betydelig uro. Vi leser i dagens aviser at utlendinger
flykter fra Børsen og flytter sine penger vekk fra investe­
ringer i Norge. Da hadde det vært behov for en finansmi­
nister som hadde sendt tydelige trygghetssignaler til
norsk økonomi om at visse størrelser ligger fast, mer enn
de korte setningene sagt med et smil fra talerstolen. Jeg
må få gi uttrykk for at jeg undrer meg noe over det.
Det har også vært en liten runde med landbruks­ og
matministeren, som har gitt grunnlag for noe uklarhet. Jeg
oppfatter det vel slik at landbruks­ og matministeren i
noen grad prøvde -- og også fikk til -- å oppklare det. Hele
kjernen i dette spørsmålet er jo at det ble gitt innrømmel­
ser om markedsadgang fra den avgåtte regjering, som var
forankret med de parlamentariske ledere i Stortinget, og
som vi etter regjeringsskiftet har fått bekreftet at den nye
regjeringen stiller seg bak. Man har iallfall ikke tatt noen
skritt for å trekke dette tilbake eller gå ut av G10­forhand­
lingene. Det ligger til grunn. Det var posisjonen til den av­
gåtte regjeringen, og det er posisjonen til den nye regje­
ringen.
I tillegg har den nye regjeringen nå kommet med nye
innrømmelser når det gjelder internstøtte. Det støtter
nok også vi som var i den gamle regjeringen, men vi sy­
nes det er viktig å si at dette summerer seg opp. Det har
f.eks. Bondelagets leder forstått i dag etter møte med
utenriksministeren, som sier at på toppen av dette kom­
mer spørsmål om kutt i internstøtte. I sum betyr dette
dramatiske innskrenkninger, og det er det som er selve
kjernen i dette poenget. Forflytningene fortsetter, og
det akkumulerer, og det er summen av dette som gir
virkningene.
Ellers er jeg enig i at det er tollspørsmålene som er de
mest avgjørende.
Inge Lønning (H) [00:04:11]: Jeg finner det riktig å
gi et svar til representanten Ryan.
Han glemte i sitt sitat den sammenhengen vår replikk­
veksling falt i. I mitt innlegg talte jeg utelukkende om
utenrikspolitikk. Jeg viste til at den nye regjering sier at
«bærebjelkene i vårt internasjonale engasjement vil være
vårt medlemskap i NATO, EØS­avtalen og det forhold at
Norge ikke er medlem av EU.»
Jeg tillot meg å påpeke at det interessante ved denne
regjeringskonstellasjonen er at på alle de tre punktene
som den selv definerer som bærebjelkene, vet alle at det
er stor uenighet mellom de tre regjeringspartiene. Til dette
valgte representanten Ryan å ta en replikk, hvor han spur­
te om mitt syn på nasjonalt eierskap til naturressursene.
Det må jeg si kom litt overraskende på meg. Derfor fant
jeg grunn til å gi uttrykk for en viss undring over at den
nye regjering flagger det nasjonale som en av sine høyeste
verdier. Den sier jo nemlig i sin verdiplattform at den na­
sjonale kulturarv kommer foran det som kalles de huma­
nistiske ideer og verdier. Det er ganske lenge siden en
norsk regjering har flagget akkurat det nasjonale med po­
sitivt fortegn så sterkt. Og det må vel være tillatt å antyde
at det er spesielt overraskende når det er for første gang en
norsk regjering har et parti med som flagger sosialismen
allerede i sitt partinavn. For jeg trodde faktisk at den had­
de noe med Internasjonalen å bestille, og ikke primært var
opptatt av det nasjonale og det å verne nasjonale særinte­
resser.

Em. 20. okt. -- Voteringer 127
2005
Men hvis SVs parlamentariske leder har bruk for en
forsikring fra min side om at jeg ikke betrakter SV som et
nasjonalsosialistisk parti, er den forsikringen herved gitt.
Erna Solberg (H) [00:06:48]: Det er sent på natt. Det
har vært mange gode innlegg, uansett fra hvilket ståsted
man måtte vurdere dem. Det har vært mange som har snak­
ket om sine ambisjoner og sitt virke og sin glede over det
de skal ta fatt på. Det har spent forventningene til den regje­
ringen som nå har tiltrådt, høyt, så høyt at jeg dessverre tror
at mange vil måtte tenke godt over sine innlegg når virke­
ligheten innhenter oss i ukene og årene som kommer.
Det er slik at finansministeren har en formidabel ut­
fordring i å gjennomføre Soria Moria­erklæringen, og
man har en formidabel utfordring i bare gradvis å imøte­
komme de forventninger som også settes av egne repre­
sentanter i denne debatten.
I hele valgkampen spurte jeg om når vi skulle få høre
om den rød­grønne forundringspakken, og når den skulle
pakkes opp. Det fikk vi ikke før valgdagen var kommet,
og vi har reelt sett ikke fått det ennå. Den er nesten blitt
som en pakke av den typen man lager for å ha det ekstra
moro, hvor man pakker opp én pakke etter hvert, i mer og
mer glanset papir, og til slutt kommer kjernen. Det er slik
at prioriteringer er en viktig del av den jobben vi skal gjø­
re som politikere. Det blir en stor utfordring å gjøre dette
med de begrensninger man har satt seg.
Jeg minner om at det er gitt løfter om ikke å øke skat­
tene mer enn til 2004­nivå. Jeg har lyst til å minne om at
det samtidig er lovet at man ikke skal bruke mer oljepen­
ger enn det handlingsregelen tilsier. Det er ikke i overens­
stemmelse med muligheten til å innfri de løfter som er gitt
i valgkampen eller den programplattformen som Regje­
ringen har lagt frem. Det blir en utfordring å møte for fi­
nansministeren og statsministeren. Det har vært vanskelig
å finne veiledning i hva det er man da skal prioritere vekk.
Hvis man ser på de tre regjeringspartienes alternative bud­
sjetter for inneværende år, hva var det man da prioriterte
vekk av offentlige utgifter? Senterpartiet skulle ikke beta­
le så mye i EØS­kontingent som vi hadde forhandlet frem,
det var en halv milliard kr. Både Senterpartiet, SV og Ar­
beiderpartiet kuttet drastisk i kontantstøtten. Den har de
lovet å ikke gjøre noe med. Når det gjelder Forsvaret, har
alle tre partier kuttet, fra 300 mill. kr til 3 milliarder kr. Og
til slutt har Arbeiderpartiet og SV kuttet betydelig overfor
eksisterende privatskoler. Det var de prioriteringene man
gjorde på offentlige budsjetter i opposisjon. Da blir det
spennende å se hvilke prioriteringer man gjør på offentli­
ge budsjetter i posisjon. For nå blir man målt mot virke­
ligheten og kommer til å måtte kjenne og forsvare også de
områder man ikke prioriterer.
Hill­Marta Solberg (A) [00:10:12]: Min oppsum­
mering av denne debatten er at det som skulle være oppo­
sisjonens debatt, ikke på noen måte har gitt Stortinget et
svar på eller en pekepinn om hva som vil være opposisjo­
nens rolle i de fire årene som kommer, hvorvidt opposi­
sjonspartiene vil bruke tiden til å finslipe sine respektive
partiprofiler, hvorvidt de på noen måte vil forsøke å opp­
tre som en samlet opposisjon, eller hvorvidt de vil gjøre
som enkelte påberoper seg: ta ansvar for å forsøke å bygge
broer mellom det som i dag skiller partiene i opposisjon.
Det er gledelig at opposisjonen har tatt imot den invi­
tasjonen som Regjeringen har gitt til et samarbeid med
alle partiene på Stortinget. Men jeg må konstatere at det
som denne lange dagen skulle være opposisjonens debatt,
aldri ble det. Jeg har fulgt debatten med både glede og in­
teresse, og jeg må si at det som skulle være opposisjonens
debatt i et nytt storting med veldig mange nye represen­
tanter, også med veldig mange unge nye representanter,
faktisk er blitt debutantenes debatt. Den har jeg fulgt med
stor glede og tilfredshet, og jeg ser virkelig fram til å ar­
beide videre i dette stortinget med så mange nye, så man­
ge unge og så mange dyktige representanter, som i dag har
benyttet anledningen til å debutere på Stortingets taler­
stol.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 2 og 3.
(Votering, se nedenfor)
S a k e n p å t i l l e g g s d a g s o r d e ­
n e n :
Innstilling fra utenrikskomiteen om bistand i forbin­
delse med naturkatastrofer (Innst. S. nr. 5 (2005--2006),
jf. St.prp. nr. 3 (2005--2006))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 128)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå gå til votering.
I sak nr. 2 vil presidenten foreslå at Hans Majestet
Kongens tale i Stortingets møte 11. oktober 2005 til det
150. storting ved dets åpning og melding om Norges rikes
tilstand og styring vedlegges protokollen.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Siv Jensen satt fram
to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
overføre det økonomiske ansvaret for eldreomsorgen
til nasjonalt nivå, finansiert gjennom folketrygden.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
lovfestet rett til nødvendige eldreomsorgstjenester,
herunder sykehjemsplass, på lik linje med planene om
lovfestet rett til barnehageplass.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.19.11)

Trykt 4/11 2005
2005
128 Em. 20. okt. -- Referat
Presidenten: Presidenten vil så foreslå at Regjerin­
gens erklæring gitt i Stortingets møte 19. oktober 2005
vedlegges protokollen.
-- Det anses vedtatt.
Votering i saken på tilleggsdagsordenen
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
II
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2005
kan omdisponere midler innenfor rammen av tilleggsbe­
vilgningen på 300 mill. kroner:
1. fra kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneske­
rettigheter post 70 Naturkatastrofer til kap. 160 Sivilt
samfunn og demokratiutvikling post 70 Sivilt sam­
funn og kap. 162 Overgangsbistand post 70 Over­
gangsbistand.
2. fra kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneske­
rettigheter post 70 Naturkatastrofer til kap. 500 Kom­
munal­ og regionaldepartementet post 1 Driftsutgifter
med inntil 1 mill. kroner
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Vi går så tilbake til dagsorden nr. 5.
S a k n r . 4
Referat
1. (10) Arbeids­ og sosialkomiteen melder å ha valgt
Karin Andersen til leder, Kenneth Svendsen til første
nestleder og Lise Christoffersen til andre nestleder.
2. (11) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt
Gunnar Kvassheim til leder, Børge Brende til første
nestleder og Tore Nordtun til andre nestleder.
3. (12) Familie­ og kulturkomiteen melder å ha valgt
May Helen Molvær Grimstad til leder, Gunn Karin
Gjul til første nestleder og Erling Sande til andre
nestleder.
4. (13) Finanskomiteen melder å ha valgt Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen til leder, Ulf Leirstein til første
nestleder og Jan Tore Sanner til andre nestleder.
5. (14) Forsvarskomiteen melder å ha valgt Jan Peter­
sen til leder, Signe Øye til første nestleder og Per Ove
Width til andre nestleder.
6. (15) Helse­ og omsorgskomiteen melder å ha valgt
Harald T. Nesvik til leder, Rune J. Skjælaaen til første
nestleder og Jan Bøhler til andre nestleder.
7. (16) Justiskomiteen melder å ha valgt Anne Marit
Bjørnflaten til leder, Jan Arild Ellingsen til første
nestleder og Olav Gunnar Ballo til andre nestleder.
8. (17) Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen
melder å ha valgt Ine Marie Eriksen til leder, Anniken
Huitfeldt til første nestleder og Ola T. Lånke til andre
nestleder.
9. (18) Kommunal­ og forvaltningskomiteen melder å
ha valgt Dag Terje Andersen til leder, Bjørg Tørres­
dal til første nestleder og Per­Willy Amundsen til
andre nestleder.
10. (19) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å
ha valgt Lodve Solholm til leder, Inge Ryan til første
nestleder og Svein Roald Hansen til andre nestleder.
11. (20) Næringskomiteen melder å ha valgt Lars Peder
Brekk til leder, Gunvor Eldegard til første nestleder
og Øyvind Korsberg til andre nestleder.
12. (21) Transport­ og kommunikasjonskomiteen mel­
der å ha valgt Per Sandberg til leder, Borghild Tenden
til første nestleder og Torstein Rudihagen til andre
nestleder.
13. (22) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Olav Ak­
selsen til leder, Erna Solberg til første nestleder og
Marit Nybakk til andre nestleder.
14. (23) Saker som Stortinget ikke har behandlet i se­
sjonen 2004--2005 (Dokument nr. 11 (2004--2005))
Enst.: Nr. 1--14 vedlegges protokollen.
15. (24) Statsbudsjettet medregnet folketrygden og
skatte­, avgifts­ og tollvedtak for budsjetterminen
2005 (St.prp. nr. 1 (2005--2006))
16. (25) Nasjonalbudsjettet 2006 (St.meld. nr. 1 (2005--
2006))
Kap. Post Formål: Kroner
Utgifter:
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
70 Naturkatastrofer, kan overføres, økes med ............................................. 300 000 000
fra kr 620 000 000 til kr 920 000 000

129
Em. 20. okt. -- Referat
S 2005--2006
2005
17. (26) Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale
mellom Norge og Bangladesh, undertegnet i Dhaka
den 15. september 2004 (St.prp. nr. 77 (2004--2005))
18. (27) Samtykke til å setje i kraft ein skatteavtale med
tilhøyrande protokoll mellom Noreg og Grønland,
underskriven i Oslo 4. august 2005 (St.prp. nr. 78
(2004--2005))
Enst.: Nr. 15--18 sendes finanskomiteen.
19. (28) Tilleggsbevilgninger i 2005 til Justisdeparte­
mentet, domstolene og politiet for å styrke bered­
skapsevnen, innsatsen mot terror (Politiets sikker­
hetstjeneste og øvrig politi) og organisert kriminalitet
(NOKAS­saken) (St.prp. nr. 76 (2004--2005))
20. (29) Politiets rolle og oppgaver (St.meld. nr. 42
(2004--2005))
Enst.: Nr. 19 og 20 sendes justiskomiteen.
21. (30) Økonomien i Den norske kirke (St.meld. nr. 41
(2004--2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
22. (31) Endringer i statsbudsjettet 2005 under Kom­
munal­ og regionaldepartementets forvaltningsområ­
de (utreisesenter) (St.prp. nr. 80 (2004--2005))
23. (32) Sametingets virksomhet i 2004 (St.meld. nr. 44
(2004--2005))
Enst.: Nr. 22 og 23 sendes kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen.
24. (33) Grunnlovsforslag fremsatt på Det 148. storting
(Dokument nr. 12: (2003--2004))
25. (34) Rapport fra Stortingets granskningskommisjon
for luftfartsulykken med Twin Otter LN­BNK nær
Gamvik 11. mars 1982. (Hovedrapport) (Dokument
nr. 24 (2004--2005))
26. (35) Anmodnings­ og utredningsvedtak i Stortings­
sesjonen 2004--2005 (St.meld. nr. 4 (2005--2006))
27. (36) Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksfor­
enkling og reduksjon av skjemabelastning for næ­
ringslivet (Dokument nr. 3:10 (2004--2005))
28. (37) Riksrevisjonens undersøkelse av omorganise­
ringer som forvaltningspolitisk virkemiddel (Doku­
ment nr. 3:11 (2004--2005))
29. (38) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og
oppfølging av tiltak for rusmiddelmisbrukere (Doku­
ment nr. 3:12 (2004--2005))
30. (39) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes
ansvar for skolebygninger (Dokument nr. 3:13
(2004--2005))
31. (40) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse
i kriminalomsorgen (Dokument nr. 3:14 (2004--
2005))
32. (41) Riksrevisjonens undersøkelse av effektiviteten
i straffesakskjeden (Dokument nr. 3:15 (2004--2005))
33. (42) Riksrevisjonens undersøkelse av materiellin­
vesteringsprosjekter i Forsvaret (Dokument nr. 3:16
(2004--2005))
Enst.: Nr. 24--33 sendes kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen.
34. (43) Utbygging og finansiering av rv 7/rv 13 Har­
dangerbrua i Hordaland (St.prp. nr. 2 (2005--2006))
35. (44) Revidert bompengeordning for Bergenspro­
grammet (St.prp. nr. 75 (2004--2005))
36. (45) Endringer av bevilgninger for 2005 under Fis­
keri­ og kystdepartementets område (St.prp. nr. 79
(2004--2005))
Enst.: Nr. 34--36 sendes transport­ og kommunika­
sjonskomiteen.
37. (46) Nordisk samarbeid (St.meld. nr. 43 (2004--
2005))
38. (47) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nor­
disk Råd for 2. halvår 2004 -- 1. halvår 2005 (Doku­
ment nr. 23 (2004--2005))
Enst.: Nr. 37 og 38 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 00.20.
Forhandlinger i Stortinget nr. 9
9