17 11. okt. -- Åpning av det 150. storting S 2005--2006 2005 Åpning av det 150. storting President: T h o r b j ø r n J a g l a n d Mottatt av den dertil oppnevnte deputasjon innfant Hans Majestet Kongen, Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen seg tirsdag den 11. oktober kl. 13 i stortingssalen, ledsaget av Regjerin­ gens medlemmer og en prosesjon av sivile og militære embetsmenn. Forsamlingen sang første vers av «Kongesangen». Hans Majestet Kongens tale til det 150. storting ved dets åpning: Ærede President, Folkets representanter. Jeg hilser det nyvalgte Stortinget velkommen til an­ svarsfull gjerning og ønsker at den må bli til gagn for fedrelandet. Regjeringen har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper og i den kristne og humanistiske kulturarv. Respekten for det enkelte menneske, for men­ neskeverdet og for menneskerettighetene er grunnleggen­ de. I år markerer Norge 100 år som uavhengig nasjon. Vel­ ferdsnivået er høyere og økonomien er bedre enn noensin­ ne. Det er også våre muligheter til å hjelpe dem som ikke er så godt stilt. Regjeringen vil trygge og bygge ut velferdsordningene og fortsatt prioritere arbeidet mot fattigdom, både nasjo­ nalt og internasjonalt. Norges internasjonale engasjement og arbeid for fred, menneskerettigheter og utvikling skal følges opp offen­ sivt. Det vil bli ført en aktiv miljøpolitikk, basert på prinsip­ pet om bærekraftig utvikling. Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, rettferdig fordeling og langsiktig bærekraftig utvikling. Norges olje­ og gassformue gir store muligheter, men samtidig et stort forvalteransvar. Regjeringen vil aktivt følge opp de etiske retningslinjene for Statens petrole­ umsfond. Petroleumsinntektene skal forvaltes slik at de også kommer senere generasjoner til gode. For å sikre dette er det viktig å følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien. Den økonomis­ ke politikken må også ta hensyn til økte utgifter i fremti­ den, bl.a. som følge av et økende antall eldre. Regjeringen fremmer forslag om å opprette Statens pensjonsfond basert på Folketrygdfondet og Statens pe­ troleumsfond. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Pensjonssyste­ met, øvrige velferdsordninger og skattesystemet må der­ for stimulere til arbeid. Regjeringen vil følge opp Stortin­ gets vedtak om pensjonsreform. Som ledd i dette har Re­ gjeringen fremmet lovforslag om obligatorisk tjeneste­ pensjon. Regjeringen viderefører det inntektspolitiske samar­ beidet. Moderate lønnsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsle­ dighet. Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv. Det vil bli lagt frem en stortingsmelding om strategier og virkemidler overfor personer som har problemer med å få fotfeste i arbeidsli­ vet. Dette arbeidet vil også bli styrket gjennom opprettel­ sen av en ny arbeids­ og velferdsforvaltning. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om se­ niorpolitikk. Regjeringen vil gjennomføre skattereformen. Målet er et bedre og mer rettferdig skattesystem som bidrar til økt verdiskaping. Arbeidet med modernisering og forenkling av offentlig sektor skal fortsette. Brukerretting, økt valgfrihet og bruk av ny teknologi er sentralt i dette arbeidet. Regjeringen verdsetter og vil sikre gode vilkår for fri­ villig arbeid, og vil øke skattefradraget for gaver. Regjeringen vil følge opp kulturmeldingen og legge til rette for et aktivt og engasjerende kulturliv. Regjeringen ønsker et åpent samfunn og vil legge til rette for dialog mellom ulike religioner, nasjonalt og in­ ternasjonalt. Folkekirken skal styrkes og trosopplærings­ reformen videreføres. Regjeringen vil oppfylle Norges internasjonale for­ pliktelser overfor urfolk og nasjonale minoriteter. Finn­ marksloven skal gjennomføres. Avtalen om konsulta­ sjoner mellom Sametinget og Regjeringen vil bli fulgt opp. Arbeidet med å integrere og inkludere innvandrere og deres etterkommere skal intensiveres. Regjeringen ønsker en samfunnsgagnlig og styrt innvandring. Det skal gis be­ skyttelse til mennesker som trenger det. Arbeidet for å forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal fort­ sette. Regjeringen vil gi barnefamiliene trygghet og økt valgfrihet, bl.a. gjennom gode permisjonsordninger, kon­ tantstøtten og barnehagesatsingen. Det vil bli lagt frem en stortingsmelding om evaluering av barnebidragsrefor­ men. Regjeringen viderefører arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner. Forebyggende innsats for utsatte barn og unge skal styrkes. Det tverrfaglige samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenestetilbud for barn, unge og familier skal vi­ dereutvikles. Regjeringen vil videreføre arbeidet for likestilling. Fra 1. januar etableres et nytt, felles håndhevingsapparat mot diskriminering. Helsetilbudet skal bygges videre ut, med særlig vekt på behandling av psykisk syke og rusavhengige. Satsingen på forebyggende helsearbeid vil bli videre­ ført, bl.a. gjennom handlingsplanen for fysisk aktivitet, bedret smittevern og forebyggende tiltak mot tobakk. Det vil bli lagt frem en stortingsmelding om fremti­ dens pleie­ og omsorgstjenester, der økt kapasitet og bed­ re kvalitet blir viktige temaer. Forhandlinger i Stortinget nr. 2 2 2005 18 11. okt. -- Åpning av det 150. storting Regjeringen har satt i gang en bred evaluering av syke­ husreformen som skal gi en helhetlig vurdering av helse­ foretaksmodellens virkemåte, egnethet og resultater. Arbeidet for likestilling og økt tilgjengelighet for funk­ sjonshemmede skal videreføres. Regjeringen har en aktiv tilnærming til de utfordringe­ ne som ble drøftet ved behandlingen av stortingsmeldin­ gen om makt og demokrati. Det skal gjennomføres en ut­ redning av konsekvensene av å grunnlovfeste det lokale selvstyret. Regjeringen vil styrke utredningsprosessen i arbeidet med internasjonale traktater. Arbeidet med utvikling og modernisering i kommune­ sektoren vil bli videreført. Fortsatt modernisering er en forutsetning for gode og trygge velferdsordninger frem­ over. Regjeringen vil fremme forslag til nye bestemmelser om interkommunalt samarbeid i kommuneloven. I tillegg vil det bli fremmet en proposisjon med forslag til endrin­ ger i andre deler av kommuneloven, bl.a. om direkte valg av ordfører. Målet for regionalpolitikken er å ta vare på hovedtrek­ kene i bosettingsmønsteret og å utløse verdiskapingspo­ tensialet i alle deler av landet. Regjeringen vil legge frem en hovedstadsmelding. Det vil bli lagt til rette for en god gjennomføring av Kunnskapsløftet i grunnopplæringen. Kompetanseløftet for skoleledere, lærere og instruktører vil bli videreført. Nye læreplaner skal tas i bruk i grunnskolen og deler av videregående opplæring høsten 2006. Det er satt i gang en bred evaluering av Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Regjeringen vil bidra til et mer læringsorientert ar­ beidsliv og bedre samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidslivet. Forskningsinnsatsen skal styrkes. Viktige prioriterin­ ger i årene fremover vil være grunnforskning, innovasjon og internasjonalisering. Regjeringen vil videreføre en fremtidsrettet nærings­ politikk for å legge til rette for innovasjon og omstilling, økt verdiskaping og videreutvikling av velferdssamfun­ net. Målet er at Norge skal bli et av verdens mest nyska­ pende land. Arbeidet med forenkling for næringslivet vil bli intensivert. Regjeringen vil legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig marin næring, bl.a. ved å styrke mar­ keds­ og forbrukerperspektivet. Økonomisk utvikling i landbruket og nye markedsba­ serte næringer skal sikres ved å ta i bruk landbrukets og bygdenes egne ressurser. Regjeringens mål for petroleumsvirksomheten er å sikre langsiktig ressursforvaltning og verdiskaping på norsk kontinentalsokkel innenfor miljømessig forsvarlige rammer og i sameksistens med andre næringer. Regjerin­ gen vil legge frem en helhetlig forvaltningsplan for Ba­ rentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortingsmeldingen om sjøsikkerhet og oljevernbered­ skap vil bli fulgt opp. Regjeringen vil øke bruken av fornybare energiressur­ ser og naturgass. De nasjonale virkemidlene for å oppfylle Norges for­ pliktelse under Kyotoprotokollen skal utvikles videre. Regjeringen vil sette i verk nødvendige tiltak for at Norge skal overholde utslippsforpliktelsene i Göteborgprotokol­ len innen 2010. Regjeringen vil prioritere kollektivtransport og miljø­ vennlig transport. Satsingen på moderne miljøteknologi i transportsektoren vil fortsette. Regjeringen vil arbeide ak­ tivt for bedre fremkommelighet på vegnettet og høyere sikkerhet i alle transportformer. Regjeringen vil prioritere tiltak for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Det vil fortsatt bli ført en offensiv politikk for å mot­ virke nedbygging av strandsonen og for å bedre allmenn­ hetens tilgang. Ved avhending av eiendommer fra Forsva­ ret skal også friluftslivets interesser tilgodeses. Regjeringen vil fortsette omstillingen og modernise­ ringen av Forsvaret. Vår evne til å delta i internasjonale operasjoner og flernasjonale reaksjonsstyrker skal styr­ kes. Norges sikkerhet er forankret i et sterkt NATO og et FN med god fredsskapende evne. Regjeringen vil bidra til å styrke deres roller. Regjeringen vil prioritere de internasjonale operasjo­ nene i Afghanistan, Sudan, Irak og Kosovo. Regjeringen vil arbeide videre for styrkede internasjo­ nale forpliktelser til ytterligere kjernefysisk nedrustning og for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen. På grunnlag av erklæringen fra FN­toppmøtet vil Regje­ ringen arbeide aktivt for fattigdomsbekjempelse, beskyt­ telse av sivilbefolkningen i konfliktområder, fredsbyg­ ging og reform av FN. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke FNs menneskerettighetsapparat og den internasjonale rettsor­ den. På utviklingsområdet vil Regjeringen slette mer gjeld, styrke utviklingsbistanden og bidra til et internasjonalt løft for Afrika. Regjeringen vil legge frem en handlings­ plan om miljø i utviklingspolitikken og styrke det interna­ sjonale samarbeidet om naturressursforvaltning basert på prinsippene for bærekraftig bruk. Regjeringen vil fortsette arbeidet i Verdens handelsor­ ganisasjon for å styrke det multilaterale handelsregelver­ ket. Prioriterte mål i den pågående forhandlingsrunden vil være bedret markedsadgang for norske varer og tjenester og å sikre at forholdene blir lagt til rette for et aktivt land­ bruk i hele landet. Det vil også bli lagt vekt på å sikre mer rettferdige handelsvilkår for utviklingslandene. Regjeringen vil fortsette satsingen på nye frihandels­ avtaler gjennom EFTA. Det skal fortsatt føres en aktiv europapolitikk. Gjen­ nom de nye finansieringsordningene under EØS­avtalen vil Norge bidra til sosial og økonomisk utjevning i det ut­ videde EØS. Regjeringen vil føre en strategisk og aktiv nordområ­ depolitikk for å sikre norske interesser. Samarbeidet med Russland, sentrale vestlige land og EU vil bli styrket. Det vil bli ført en resolutt politikk i kampen mot krimi­ nalitet. Norge vil bidra til bekjempelse av terrorisme og 11. okt. -- Åpning av det 150. storting 19 2005 organisert kriminalitet, bl.a. gjennom et bredt internasjo­ nalt samarbeid. Regjeringens handlingsplan mot mennes­ kehandel for perioden 2005--2008 vil bli fulgt opp aktivt. Regjeringen vil følge opp stortingsmeldingen om flod­ bølgekatastrofen i Sør­Asia og sentral krisehåndtering. Det vil bli etablert en krisestøtteenhet som skal støtte le­ derdepartementet og Regjeringens kriseråd i krisesitua­ sjoner. Regjeringen vil prioritere oppgaven med effektivt å kunne bistå nordmenn i utlandet ved kriser og katastro­ fer. Stortingsvalget gav en endret politisk sammensetning av Stortinget. Den nye parlamentariske situasjonen vil kunne endre grunnlaget for det videre arbeid med flere av de bebudede sakene. Jeg ber Gud velsigne Stortingets gjerning, og erklærer Norges 150. storting for åpnet. Melding frå Kongen til Stortinget om Noregs rikes til­ stand og styring i tida etter siste melding, lesen av statsråd Knut Arild Hareide. I samsvar med Grunnlova gir Kongen denne meldinga til Stortinget om Noregs tilstand og styring i tida etter sis­ te melding. Førebuingane til FN­toppmøtet om tusenårserklæringa og reformer har prega dette året. Noreg har teke aktivt del i forhandlingane om å styrkje FNs arbeid for fred, men­ neskerettar og utvikling. Regjeringa har sett det som sær­ leg viktig å arbeide aktivt internasjonalt for å hindre sprei­ ing av masseøydeleggingsvåpen. Dette er eit svært viktig spørsmål sett i lys av den faren som i dag finst for at nye statar og terroristgrupper skal få tilgang til denne type vå­ pen. På vegner av ei gruppe som yter store bidrag til utvi­ klingssamarbeidet i FN, la Noreg fram eit dokument med konkrete forslag om reformer for FN­ innsatsen for utvik­ ling på landnivå. I mai arrangerte Noreg ein internasjonal konferanse om dei integrerte fredsoperasjonane i FN­regi, med vekt på balansen mellom FNs politiske, militære, hu­ manitære og utviklingsretta innsats. Regjeringa har gitt utviklingssamarbeidet høg priori­ tet. Det gjeld særleg arbeidet for samarbeid om å fremje tusenårsmålet FN har sett seg i kampen mot fattigdom. For 2005 er bistanden fastsett til 0,95 pst. av BNI. Bistand til utdanning, hiv/aids og helse og godt styresett har sær­ leg høg prioritet i utviklingssamarbeidet vårt. Det er lagt fram eit strategisk rammeverk for varig fredsbygging gjennom utviklingspolitiske verkemiddel. Det er også presentert ein ny strategi for rettane til barn og unge og for første gong ein strategi for kultur­ og idrettssamarbeid. Regjeringa har sett i gang arbeidet med å gjennomføre Handlingsplan om gjeldslette for utvikling og har arbeidd aktivt for å slette gjelda dei fattigaste landa har til Verds­ banken og IMF. Regjeringa har òg sett ned eit utval som skal greie ut rolla dei frivillige organisasjonane har i utvi­ klingssamarbeidet, og korleis dei medverkar til kampen mot fattigdom. Regjeringa har ført vidare og forsterka den humanitære innsatsen. Jordskjelvet i Det indiske havet 26. desember 2004 og den etterfølgjande flodbølgja førte til store øydeleggingar og menneskelege lidingar. Regjeringa har til saman løyvt 1,1 milliardar kr i bistand til dei ramma områda, med ho­ vudvekt på Sri Lanka og Aceh­provinsen i Indonesia. Også Noreg blei hardt ramma av flodbølgjekatastro­ fen. Det er identifisert 84 omkomne nordmenn. Katastro­ fen viste at det var manglar ved den norske beredskapen for hjelp til nordmenn som blir ramma av katastrofar i ut­ landet. Regjeringa la på denne bakgrunn i mai 2005 fram ei stortingsmelding om flodbølgjekatastrofen i Sør­Asia og den sentrale krisehandteringa. I meldinga, som fekk brei tilslutning i Stortinget, blir det gjort greie for tiltak for å styrkje evna til å yte hjelp til norske borgarar i utlan­ det i krisesituasjonar og tiltak for å styrkje krisehandterin­ ga i departementa. EØS­samarbeidet har fungert godt. Noreg har teke eit medansvar for å byggje fred og stabilitet i Europa gjen­ nom dei nye EØS­finansieringsordningane. Regelverket er på plass, og det er underskrive rammeavtaler med dei 13 mottakarlanda. Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om framtidsutsikter og utfordringar i nord, som fekk brei støtte under drøftinga i Stortinget i juni 2005. Meldinga beskriv dei nye framtidsutsiktene, som først og fremst er knytte til dei store petroleumsreservane som ein reknar med finst på havbotnen. Gjennom utlysinga av 64 blok­ ker i Barentshavet og Norskehavet i den 19. konsesjons­ runden er grunnlaget lagt for ny aktivitet og verdiskap­ ing i nord. Den økonomiske politikken til Regjeringa er basert på ei gradvis og langsiktig innfasing av petroleumsinntekte­ ne i økonomien. Den økonomiske politikken skal samti­ dig bidra til ei stabil utvikling i produksjon og syssel­ setjing. I framlegget til revisjon av 2005­budsjettet la Re­ gjeringa opp til ein reduksjon i bruken av petroleumsinn­ tektene med 1,1 milliardar kr, eit framlegg Stortinget slutta seg til. Noregs Bank sette opp styringsrenta med 1/4 prosent­ poeng først i juli, til 2,0 pst. Auka rente, høgare oljepris og sterk utvikling i norsk økonomi har ført til at kronekursen har styrkt seg gjennom året. Målt etter konkurransekursindeksen var kursen i ju­ ni, juli og august i år i gjennomsnitt 1 1/2 pst. høgare enn i perioden oktober--desember i fjor. Talet på dei som er registrerte som ledige, held fram med å gå ned. Ifølgje Aetat var det ved utgangen av august registrert 88 100 heilt ledige ved arbeidskontora, som sva­ rer til 3,7 pst. av arbeidsstyrken. Dette er 9 800 færre per­ sonar enn på same tid i fjor. Arbeidskraftundersøkinga som Statistisk sentralbyrå har utført for andre kvartal i år, viser at nivået på arbeidsledige er 0,2 prosentpoeng høga­ re enn for eitt år sidan. Det samla sjukefråværet har gått kraftig ned og låg 13 pst. lågare i 2004 enn i 2003. Stortinget behandla i mai 2005 framlegget frå Regjeringa om ei pensjonsreform. Ny alderspensjon skal ha ein god sosial profil og bidra til å jamne ut inntektsskilnader. Pensjonsreforma skal stimule­ re til auka arbeidsinnsats. 2005 20 11. okt. -- Åpning av det 150. storting Regjeringa ønskjer at mangfaldet av kulturminne i bygder, tettstader og byar skal brukast som grunnlag for levande lokalsamfunn i heile landet, og har lagt fram ei stortingsmelding om kulturminnevern, som Stortinget har behandla. Arbeidet med å ta vare på norsk natur er blitt ført vida­ re ved at det er oppretta fleire nasjonalparkar, landskaps­ vernområde og naturreservat. Regjeringa har også sikra 28 nye friluftsområde i strandsona og fått inn Geiranger­ fjorden og Nærøyfjorden på den prestisjetunge lista over verdas kultur­ og naturarv. Regjeringa presenterte ein handlingsplan for reiselivs­ næringa i juli 2005. Planen foreslår ei rekkje tiltak innan­ for profilering, innovasjon, kompetanse og samarbeid. Stortinget behandla i mai 2005 stortingsmeldinga om marin næringsutvikling. Regjeringa har lagt stor vekt på å byggje ut stamveg­ strekningar med stor trafikk til fire felt. Dette er viktig for trafikktryggleiken. Ny bru over Svinesund, som inngår i utbygginga av vegen mellom Oslo og Göteborg, blei opna i juni 2005. Stortinget behandla i juni 2005 stortingsmeldinga om makt og demokrati. Meldinga gir ein brei gjennomgang av utviklinga og situasjonen for det norske folkestyret i lys av vurderingane frå Makt­ og demokratiutgreiinga. Regjeringa har gjort framlegg om ny lov om offentleg innsyn i forvaltninga for å styrkje offentlegprinsippet og følgje opp den nye § 100 i Grunnlova. Regjeringa har gjennom ei stortingsmelding, som Stor­ tinget har behandla, drege opp prinsipp og mål for inklu­ dering og deltaking for innvandrarar og etterkommarane deira i det norske samfunnet. Regjeringa har beslutta å opprette MiSide, ei personleg nettside der innbyggjarane kan få utført tenester elektro­ nisk og få innsyn i opplysningar det offentlege har regis­ trert om dei. I 2004 auka talet på barn i barnehagar med 8 353, med­ rekna ein auke på 480 barn i open barnehage. Ved utgan­ gen av 2004 hadde 14 200 fleire barn heiltidsplass enn ved utgangen av 2003. Det blir no satsa meir på helsetenesta enn nokon gong før. Det er lagt vekt på organisatorisk utvikling av dei re­ gionale helseføretaka for å sikre gode helsetenester. Ven­ tetida før utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta har vore stabil frå første tertial 2004 til første tertial 2005. Som ein del av Kunnskapsløftet, reforma i grunnopp­ læringa, er det utarbeidd ny fag­ og timefordeling og nye læreplanar i alle fag i grunnskolen og i fleire fag i vidare­ gåande opplæring. Det er sett i verk eit monaleg kompe­ tanseløft for skoleleiarar, lærarar og instruktørar. Det er i 2005 gjennomført ei brei markering av at det i år er 100 år sidan unionen med Sverige blei oppløyst. I til­ legg til den sentrale markeringa av stortingsvedtaket 7. juni 1905 er det gjennom året halde ei rekkje sentrale og lokale arrangement med stor oppslutning. I byrjinga av september var orkanen «Katrina» årsak til store tap av menneskeliv og enorme materielle øydeleg­ gingar i USA. Som uttrykk for solidaritet med offera og assistanse til amerikanske styresmakter har Regjeringa løyvt 10 mill. kr til hjelpearbeidet. Noreg stilte i tillegg eit fartøy til disposisjon gjennom NATO til transport av nød­ hjelpsutstyr frå Europa til USA. Det transatlantiske samarbeidet er ein berebjelke i norsk utanriks­ og tryggingspolitikk. Regjeringa er derfor oppteken av å halde oppe eit nært og godt forhold til våre allierte og ser det som viktig at USA held fram med å vere aktivt engasjert i NATO. Regjeringa har lagt vekt på aktivt å støtte opp om den­ ne utviklinga for å styrkje den politiske dialogen i allian­ sen og samarbeidet mellom NATO og FN, EU og andre internasjonale organisasjonar. Regjeringa har hatt ein god dialog med EU om utan­ riks­ og tryggingspolitiske spørsmål og ført vidare arbei­ det for stabilitet og reformer på Vest­Balkan. I arbeidet med vidare integrering av landa i regionen i det euroatlan­ tiske samarbeidet har ein særleg lagt vekt på reformer in­ nanfor tryggingssektoren. Noreg har frå 2008 inngått avtale om å delta i ein svenskleidd nordisk innsatsstyrke, som kan stillast til råd­ velde for EU og bidra til å styrkje evna til krisehandtering i FN. Med ei revidert avtale med USA om førehandslag­ ring av amerikansk militært materiell i Noreg er vår krise­ handteringsevne ytterlegare styrkt. Regjeringa har arbeidd aktivt for å setje Europarådet betre i stand til å fremje demokrati, godt styresett og re­ spekt for menneskerettane. Samarbeidet med Russland har i inneverande år blitt ytterlegare styrkt gjennom ei rekkje besøk på politisk ni­ vå. Samarbeidet er særleg omfattande i nordområda, og besøket til statsministeren i Moskva la eit godt grunnlag for ei ytterlegare styrking av dette, særleg når det gjeld ut­ siktene til eit nært partnarskap med Russland på petrol­ umssektoren i Barentshavet. Atomtryggingssamarbeidet er blitt ein viktig del av det bilaterale forholdet mellom Noreg og Russland. Regjerin­ ga har styrkt dette samarbeidet, der Noreg held fram med å spele ei viktig rolle som pådrivar for internasjonal inn­ sats og koordinering. Regjeringa har ført vidare arbeidet med å fremje demo­ kratiske og marknadsøkonomiske reformer i Sør­Kauka­ sus, Sentral­Asia og Moldova. Noreg har aktivt støtta dei nye styresmaktene i Ukraina. OSSE har framleis ei viktig rolle å spele i utviklinga av stabile demokrati, og Regjeringa har derfor teke aktivt del i reformprosessen. Regjeringa har følgt opp det sterke engasjementet for fred og forsoning. På Sri Lanka har Noreg i perioden sær­ leg arbeidd for å få på plass eit apparat som er i stand til å handtere den humanitære bistanden i etterkant av tsuna­ mien, og medverka til ei vidareføring av våpenkvila. Ein har også søkt å hjelpe partane med å finne grunnlag for å ta opp att dei formelle forhandlingane. På Filippinane har Noreg halde fram med arbeidet som tilretteleggjar av fredsprosessen mellom regjeringa og kommunistrørsla i landet. Noreg har vidareført det aktive arbeidet for fred og konfliktløysing i Afrika. I Sudan støtta Noreg, USA og Storbritannia i felles­ skap aktivt partane under heile fredsforhandlingsproses­ 11. okt. -- Åpning av det 150. storting 21 2005 sen som leidde fram til ei fredsavtale. Noreg har fått ei lei­ ande rolle i arbeidet med å setje avtala ut i livet, og arran­ gerte i april ein internasjonal givarkonferanse. Noreg støttar den FN­leidde styrken i Sudan med observatørar, stabspersonell og sanitet. Noreg har også sagt seg villig til å utplassere norsk personell i NATOs kommandostruktur i samband med støtte frå NATO til fredsoppdraget Den af­ rikanske union har i Darfur. Irak passerte i januar 2005 ein milepæl, då valet til mellombels nasjonalforsamling blei halde i samsvar med tidsplanen fastsett av FN i resolusjon 1546. Regjeringa har støtta opp om FNs rolle i dette arbeidet. Den norske bistanden til Irak er kanalisert gjennom FN, Verdsbanken og ei rekkje humanitære organisasjonar, mellom dei fleire norske. Nokre norske stabsoffiserar har teke del i den fleirnasjonale styrken i britisk og i polsk sektor. Noreg har også delteke med instruktørar i opplæringa av dei irakiske tryggingsstyrkane i NATO­regi, og drive opplæring av irakiske polititenestemenn i Noreg. Noreg har i dag eit personell på om lag 360 i den NATO­leidde tryggingsstyrken ISAF i Afghanistan. Noreg overtok leiinga av eit regionalt stabiliseringsteam i det nordvestre Afghanistan i september 2005. Sommaren 2005 blei det utplassert norske spesialstyrkar for tredje gong i Afghanistan, som eit ledd i kampen mot terroris­ me. Afghanistan er samarbeidsland i utviklingssaman­ heng. Den norske støtta er i 2005 om lag 300 mill. kr. Inn­ til 10 norske politioffiserar og tre dommarar har frå haus­ ten 2005 teke del i opplæring innanfor afghansk politi og rettsvesen. I juli 2005 avløyste eit norsk etterretnings­ og analyse­ element den norske helikoptervengen i NATO­styrken KFOR på Balkan. Noreg deltek også med stabsoffiserar og eit liaisonlag i EU­operasjonen i Althea i Bosnia og med stabsoffiserar i NATO­hovudkvarteret i Makedonia, Kosovo og Bosnia. Regjeringa har vedteke ein ny handlingsplan mot men­ neskehandel for perioden 2005--2008. Regjeringa har ført vidare ein aktiv europapolitikk. Det er gjennomført ei rekkje tiltak for å styrkje samordninga i forvaltninga og i dialogen med ikkje­statlege aktørar, med utgangspunkt i den europapolitiske plattforma til Regje­ ringa. Regjeringa har halde fram med arbeidet for best mog­ leg tilgang for norsk laks til den europeiske marknaden. Den norske laksenæringa og Kommisjonen blei einige om at minstepris skal erstatte mellombels antidumpingavgif­ ter fram til 22. januar 2006, etter at Regjeringa gav uttrykk for at Noreg var budd til å klage antidumpingtiltaka inn for Verdshandelsorganisasjonen, WTO. Forhandlingane i WTO har halde fram det siste året med sikte på å oppnå semje om hovudelementa i ei ende­ leg avtale i samband med den sjette ministerkonferansen i WTO i Hongkong i desember 2005. Vi arbeider for å sik­ re våre offensive interesser -- særleg når det gjeld spørs­ mål om lågare toll på industrivarer og fisk, betra mark­ nadstilgang på tenesteområdet og å gjere det vanskelegare å misbruke antidumpingtiltak. Samtidig arbeider vi for å bevare handlingsrom til å føre ein nasjonal landbrukspo­ litikk som gjer det mogleg å føre vidare eit levedyktig landbruk. EFTA har pr. i dag tredjelandsavtaler med 14 land. Re­ gjeringa aukar satsinga på frihandelsavtalene innanfor EFTA. Omsynet til samla norsk verdiskaping blir i størst mogleg grad lagt til grunn for det vidare arbeidet med handelsavtalene og ved val av nye avtaleland innanfor EF­ TA. Gjennom Schengen­samarbeidet har Regjeringa teke del i drøftingane om felles utfordringar som er knytte til bl.a. migrasjonskontroll, grensekontroll og ulike former for grenseoverskridande kriminalitet. Regjeringa har i 2005 også prioritert oppfølginga av FN­toppmøtet i Johannesburg om berekraftig utvikling og den vidare satsinga på områda vatn, energi, landbruk og biomangfald. Regjeringa har i år teke initiativ til at det blir etablert ein internasjonal frøbank på Svalbard som kan vere med på å sikre den plantegenetiske arven i verda. Yrkesdeltakinga i Noreg er blant dei høgaste i verda. I 2004 var 72,6 pst. av alle nordmenn i alderen 16 til og med 74 år i arbeid eller søkte arbeid. Ved utgangen av 2004 var verdien på Statens petrole­ umsfond 1 011,5 milliardar kr. Marknadsverdien av fon­ det har auka til 1 184 milliardar kr fram til utgangen av andre kvartal 2005. Av denne auken er 101 milliardar kr netto overføringar til fondet frå løyvingsrekneskapen. Den gjennomsnittlege oljeprisen fram til utgangen av au­ gust var på 52,5 USD eller 335 kr pr. fat, og den 31. august var oljeprisen på 66,6 USD eller 427 kr pr. fat. Noregs BNI var i 2004 på 1 695 milliardar kr. Det til­ svarer ein auke på 7,9 pst. frå året før. Verdiskapinga i Fastlands­Noreg, målt med veksten i bruttonasjonalproduktet i faste prisar, auka med 3,5 pst. frå 2003 til 2004 ifølgje førebels nasjonalrekneskapstal. Det var ei noko svakare utvikling i samla BNP enn i fast­ lands­BNP i 2004 som følgje av lågare vekst innanfor ol­ jeverksemda og utanriks sjøfart. Driftsbalansen overfor utlandet viste eit overskott på 228 milliardar kr i 2004. Det er over 27 milliardar kr høgare enn i 2003. Noregs nettofordringar overfor utlan­ det auka med 254 milliardar kr i 2004. I første halvår i år var eksport­ og importverdien av tra­ disjonelle varer etter tur 12,5 og 9,3 pst. høgare enn i same perioden i fjor. Konsumprisindeksen auka med 0,4 pst. frå 2003 til 2004, mens prisveksten utanom energi og avgiftsendrin­ gar var 0,3 pst. i den same perioden. I første halvår i år låg konsumprisane 1,3 pst. høgare enn i same perioden i fjor, mens auken justert for avgiftsendringar og utanom ener­ giprisar -- KPI­JAE -- var på 0,9 prosentpoeng. Produksjonen av petroleum som kan seljast, nådde i 2004 ein ny topp. Det blei produsert i alt 264 mill. Sm 3 ol­ jeekvivalentar -- o.e. -- olje, gass og våtgass. Det er 1 mill. Sm 3 o.e. meir enn i rekordåret 2003. Olje, medrekna NGL, stod for 70 pst. av volumet, med ein produksjon på 3,2 mill. fat o.e. pr. dag. Auken var innanfor produksjonen av gass, medan oljeproduksjonen var lågare i fjor enn tid­ legare år. 2005 22 11. okt. -- Åpning av det 150. storting To nye felt, Skirne og Kvitebjørn, blei sette i produk­ sjon i 2004. Verdien av olje­ og gasseksporten var i 2004 i under­ kant av 340 000 mill. kr. Det er om lag 20 pst. høgare enn i 2003. Nettokontantstraumen til staten frå petroleums­ verksemda var i fjor 203 000 mill. kr. Ved tildeling i førehandsdefinerte område blei i 2004 til saman 28 utvinningsløyve tildelte 21 selskap. Gjennom ei utlysing av 64 blokker i Barentshavet og Norskehavet i den 19. konsesjonsrunden er grunnlaget lagt for ny aktivi­ tet og verdiskaping i nord. Den samla elektrisitetsproduksjonen var i 2004 på 110,1 TWh, mens elektrisitetsforbruket var på 121,5 TWh. Gassnova, som har som oppgåve å fremje innovasjons­ verksemd for miljøvennlege gasskraftteknologiar, blei oppretta 1. januar 2005. Olje­ og energidepartementet og Samferdselsdeparte­ mentet la i august 2005 fram ein strategi for satsing på hy­ drogen som energiberar innanfor transport og stasjonær engergiforsyning. I 2004 gav Noregs vassdrags­ og energidirektorat og Olje­ og energidepartementet nye vasskraftkonsesjonar som til saman vil gi ein årleg produksjon på om lag 600 GWh. Av dette utgjer løyve til små kraftverk om lag 270 GWh. Ei supplering av verneplanen for vassdrag blei vedte­ ken i Stortinget i februar 2005. Verneplanen består no av nærare 390 objekt, med eit samla kraftpotensial på om lag 44 TWh. Ved behandlinga av verneplanproposisjonen vedtok Stortinget å opne for konsesjonsbehandling av mi­ kro­ og minikraftverk i verna vassdrag. Forsvaret har i 2005 vidareført omstillingsprosessen. Nedbemanning og reformering av personellstrukturen i Forsvaret går etter planen. Det er overført ressursar frå støtteverksemd til operativ verksemd. Moderniseringspla­ nen for Forsvaret blir følgd opp, og arbeidet gir resultat. For ytterlegare å styrkje den operative evna til Forsvaret held effektiviseringa av logistikk­ og støtteverksemda fram. Bygginga av nye fregattar er det største investerings­ prosjektet som pågår i Forsvaret, og den andre fregatten av Fridtjof Nansen­klassa blei som planlagt sjøsett i Spa­ nia i mai i år. Stortinget behandla i juni stortingsmeldinga om for­ sking. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er auka med 3,2 milliardar kr i 2005, til 36 milliardar kr. Det er utvikla ein strategi for forskings­ og teknologi­ samarbeidet med Nord­Amerika. På Svalbard er det opna eit nytt marinlaboratorium til bruk for forsking. Ludvig Holbergs forskingspris blei delt ut for første gong i 2004. Regjeringa vidareutviklar og styrkjer den heilskaplege tilnærminga til innovasjon og næringsretta forsking som kom til uttrykk i forskingsmeldinga. Næringslivet og kunnskapsmiljøa blir dregne endå sterkare inn i innova­ sjonssamarbeidet gjennom eit innovasjonsløft. Dette blir det gjort nærare greie for i Tilstandsrapport for innova­ sjonspolitikken, som nyleg blei lagd fram. Nye innovative bedrifter står for ein stadig større del av samla sysselsetjing og verdiskaping. Entreprenørskap og nyskaping er viktig for å sikre omstilling, fleksibilitet og innovasjon i næringslivet. I 2004 hadde vi høg entrepre­ nørskapsaktivitet i Noreg. Veksten har halde fram i 2005, og tal frå Føretaksregisteret for første halvår 2005 viser at det blei etablert over 18 pst. fleire føretak enn i første halvår 2004. Regjeringa har utropt 2005 til designår for å styrkje marknadsføringa av næringsretta design som verkemiddel i arbeidet med å skape eit nytt og meir innovativt nærings­ liv. I statsbudsjettet for 2005 foreslo Regjeringa å etablere nye landsdekkjande såkornfond lokalisert til universitets­ byane. Fonda er eit offentleg­privat samarbeidsprosjekt. Det er etablert ei byggjelånsgarantiordning for skips­ byggingsindustrien. Ordninga blir administrert av GIEK og blei operativ 1. mars 2005. Regjeringa vedtok i 2004 at Noreg skal søkje forhand­ lingar med EU om deltaking i Galileo på EU­sida. Det inneber at norsk romindustri får delta i prosjektet på lik linje med industrien i EU­landa. Noreg deltok på EXPO 2005 i Aichi i Japan gjennom ein felles nordisk paviljong. Regjeringa har i forenklingsarbeidet prioritert å få til reduksjonar i kostnadene for næringslivet. Regjeringa har i handlingsplanen for Eit enklare Noreg 2005--2009 sett som mål for arbeidet at om ein etterlever regelverket, skal dei administrative kostnadene i næringslivet reduserast med 25 pst. innan utgangen av 2012. Eit av dei viktigaste tiltaka for å nå dette målet er å vidareutvikle Altinn. I statsbudsjettet for 2005 er det gitt skattelette for rei­ arlaga for å styrkje konkurranseevna innanfor norsk skipsfart, og det er sett ned eit ekspertutval som går igjen­ nom skatteordninga for norske reiarlag. Skipssikringsutvalet la fram innstilling om revisjon av sjødyktighetsloven i juli 2005. I februar 2005 blei det inngått avtale med ISS Norge AS om å selje den resterande eigardelen på 52 pst. som staten hadde i Grødegaard AS. Forvaltninga av eigarskapen i Mesta AS blei overført til Nærings­ og handelsdepartementet med verknad frå 1. juli 2005. Regjeringa legg i det langsiktige tryggleiksarbeidet i alle sektorar til grunn ein visjon om at det ikkje skal skje ulykker med drepne eller livsvarig skadde. I 2004 blei 257 menneske drepne i vegtrafikken, mot 280 i 2003. Tre per­ sonar omkom i jernbaneulykker i 2004 og éin i luftfartsu­ lykke. I arbeidet for trafikktryggleik har ein prioritert tiltak mot møte­ og utforkjøringsulykker og ulykker med mjuke trafikantar, særleg tiltak retta mot barn og ungdom. I 2005 er særleg informasjonskampanjane «Bruk bilbelte» og «Stopp og sov» sette i fokus. Ei ny føraropplæring tok til å gjelde 1. januar 2005. Trafikktryggleiksarbeidet vil bli ytterlegare styrkt ved at ansvarsområdet for Havarikommisjonen for sivil luftfart 11. okt. -- Åpning av det 150. storting 23 2005 og jernbane frå 1. september 2005 blei utvida til også å gjelde vegsektoren. Innføring av det nye tryggingssystemet for nødkom­ munikasjon, GSM­R, på heile det norske jernbanenettet går etter planen, som går ut på at arbeidet skal vere ferdig i 2007. Første fase av utbygginga blei ferdigstilt i 2004. Strukturen for transportberedskapen blei endra frå 1. juli 2005. Tryggings­, sårbarheits­ og beredskapsomsyn skal no innarbeidast ved planlegging, utbygging og drift av transportsystemet. Regjeringa har arbeidd aktivt med å betre kollektiv­ transporten og redusere bilbruken, særleg i dei største by­ ane. Målet er å auke farten for buss og trikk i hovudstads­ området med 20 pst. Arbeidet med å nå dette målet går som planlagt. 2004 blei eit svært godt år for jernbanen, med sterk tra­ fikkvekst og økonomisk resultatforbetring både for per­ son­ og godstrafikken. NSB AS blei i 2004 kåra til det tredje beste jernbaneselskapet i Europa når det gjeld å vere punktleg i trafikken. Gjøvikbanen er den første jernbanestrekninga der Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om persontransporten. NSB Anbud AS vann konkurran­ sen mot to utanlandske selskap. Konkurranseutsetjinga har gitt eit monaleg betre tilbod til lågare kostnad. Det er inngått avtale med to selskap om drift av Hur­ tigruten frå Bergen til Kirkenes. Avtala gjeld for perioden 2005--2012 og har ei ramme på 1 899,7 mill. kr. Etter framlegg frå Regjeringa vedtok Stortinget våren 2005 å avvikle eineretten til Posten Norge AS frå 1. januar 2007. I 2004 var det også ein sterk vekst i flytrafikken. Etter ein del utfordringar er prosessen med flyttinga av Luft­ fartstilsynet til Bodø no kommen inn i eit positivt spor. Både denne flyttinga og flyttinga av Post­ og teletilsynet til Lillesand er eit viktig ledd i arbeidet til Regjeringa med å ta heile landet i bruk. For fjerde året på rad er det forhandla fram jordbruks­ avtale og reindriftsavtale mellom staten og organisasjona­ ne i næringslivet. Regjeringa la fram eigne proposisjonar for dei to avtalene, som fekk tilslutning i Stortinget. Arbeidet med å desentralisere beslutningsprosessen for sentrale verkemiddel innanfor jord­ og skogbruk, bl.a. miljø og næringsutvikling, er ført vidare. Mattilsynet har i 2005 utført hovuddelen av omstillin­ ga som blei sett i gang 1. januar 2004. Det blei i februar 2005 inngått avtale mellom Den norske veterinærforening og staten om klinisk veterinær­ vakt. Avtala blei følgd opp med ein proposisjon til Stor­ tinget. Etter stortingsbehandlinga er det sett ned eit utval som skal gå gjennom ordninga for klinisk veterinærvakt. Stortinget har vedteke ny lov om skogbruk. Skog­ brukslovgivinga blir med dette modernisert og forenkla. Arbeidet med å sikre rammevilkår for ein lønnsam fis­ keflåte er ført vidare. Det er innført strukturkvotar for havfiskeflåten og for kystfiskeflåten for fartøy over 15 meter. Strukturfondet for kondemnering av fartøy under 15 meter og prøveordninga med driftskvotar for kystflåten er vidareført i 2005. Ordninga med garanterte fartøykvotar i torskefiskeria er ført vidare, og ho er utvida til også å gjelde andre fiske­ slag. Noreg og EU vidarefører arbeidet med å betre fangst­ mønsteret for botnfisk i Nordsjøen. Partane er einige om forvaltningsstrategiar for sei, torsk, hyse og raudspette, som fastset nivået på bestanden og tiltaksgrenser som grunnlag for fastsetjing av kvotar. For å auke bestanden av norsk kysttorsk innførte Fis­ keri­ og kystdepartementet frå 1. mai 2004 ulike vernetil­ tak for å avgrense yrkesfiske og fritidsfiske av kysttorsk. Desse vernetiltaka er vidareførte i 2005. Det er også opp­ retta ei arbeidsgruppe som består av forskarar, fiskarar og forvaltarar, som skal sjå på fiske og vern av norsk kyst­ torsk. Ordningane frå 2004 med fritt fiske etter kongekrabbe vest for 26 o A, kombinert med eit forbod mot utkast, er vi­ dareførte. Forvaltninga av krabben vest for denne grensa har som hovudmål å halde bestanden på eit lågmål for å avgrense vidare spreiing. Det er gjort ein omfattande innsats i det forpliktande kontrollsamarbeidet med EU som er knytt til pelagisk fis­ ke, og med Russland når det gjeld fisket i Barentshavet, der ein frå norsk side prøver å vere ei drivande kraft for utviklinga av samarbeidet. Havressurslovutvalet leverte si innstilling i juni 2005. I revidert statsbudsjett 2005 blei det sett av midlar til utvikling av MAREANO, eit omfattande program som har som mål å kartleggje og gjennomføre grunnleggjande studiar av det fysiske, biologiske og kjemiske miljøet på havbotnen. Internasjonalt har Noreg fått svært godt gjennomslag for initiativ som er teke for å styrkje rolla til dei regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonane og integrere omsyn til økosystemet og biomangfaldet i verkefeltet til desse orga­ nisasjonane. Stortinget har vedteke ny lov om akvakultur. I 2004 eksporterte Noreg fisk og fiskeprodukt for 28,2 milliardar kr, som er ein auke på 1,9 milliardar kr frå 2003. Av dette utgjorde eksport av oppdrettslaks og ­aure 12,3 milliardar kr. Produksjonen av laks og aure auka med 13 000 tonn i 2004 samanlikna med 2003. Stortinget behandla i mai stortingsmeldinga om trygg­ leik på sjøen og oljevernberedskap. Regjeringa har sluttført dei viktigaste punkta i hand­ lingsplanen for styrking av konkurransepolitikken. Stor­ tinget behandla i mai 2005 ei stortingsmelding om kon­ kurransepolitikken. Portalen Norge.no blei relansert av moderniseringsmi­ nisteren i juni 2005. Norge.no er ein informasjons­ og te­ nesteportal som er utforma med utgangspunkt i dei beho­ va innbyggjarane har, der kommune og stat blir oppfatta som ein heilskap. Regjeringa har vedteke at alle statlege verksemder skal gjere bruk av ei felles offentleg løysing for elektronisk signatur, for å kunne tilby avanserte elektroniske tenester til brukarane. Strategiplanen eNoreg 2009 blei lagd fram i juni 2005. eNoreg 2009 formulerer og synleggjer IT­ politikken og 2005 24 11. okt. -- Åpning av det 150. storting er handlingsorientert, med mål som er tydelege og kan et­ terprøvast. I samband med arbeidet med etiske retningslinjer for statsforvaltninga er det utarbeidd reglar som gjeld karan­ tene og saksforbod ved overgang mellom visse typar stil­ lingar. For å bidra til eit arbeidsliv som fungerer betre, er re­ gelverk som gjeld statstilsette, harmoniserte med den nye arbeidsmiljølova. Lov om visse forhold som gjeld dei politiske partia, blei vedteken i juni 2005. Lova sikrar publikum betre inn­ syn når det gjeld dei inntektene dei politiske partia har, og ho tok til å gjelde 1. juli 2005. Regjeringa la fram ein handlingsplan for modernise­ ring i juni 2005. Dette vil gi borgarane større valfridom og eit enklare møte med det offentlege og samtidig frigjere ressursar til gode velferdsløysingar. Viktige delar av skattereforma er no vedtekne med m.a. nye reglar for skatt på aksjeinntekter. Skattereforma vil gi eit betre skattesystem, som vil medverke til auka verdiskaping, m.a. ved at det blir meir lønnsamt å arbei­ de. Regjeringa har arbeidd for å tilpasse rammevilkåra for finans­ og verdipapirmarknadene til utviklinga innanfor ein felles europeisk marknad og for å sikre nødvendig til­ lit og stabilitet. Det er m.a. vedteke nye lovreglar om pen­ sjonsføretak, livsforsikring, forsikringsformidling, sik­ ringsordning for skadeforsikring, finansgrupper, utfer­ ding av pantesikra obligasjonar, betalingar på tvers av lan­ degrensene, marknadsmisbruk i verdipapirmarknaden, prospektkrav og kontroll med rekneskapane til børsnoter­ te føretak. Det er vedteke endringar i rekneskapslovgivinga som legg til rette for å føre årsrekneskap i samsvar med inter­ nasjonale rekneskapsstandardar. Stortinget har vedteke ei omfattande ny lov om mek­ ling og rettargang i sivile saker, som skal fremje retts­ tryggleik og effektivitet i den sivile rettspleia. Noreg har styrkt menneskerettane ved å slutte seg til protokoll nr. 13 i Den europeiske menneskerettskonven­ sjonen, om avskaffing av dødsstraff, og protokoll nr. 14, om endring av kontrollsystemet i konvensjonen. Protokol­ lane er inkorporerte i menneskerettslova. På grunnlag av utgreiingar frå Samerettsutvalet og framlegg frå Regjeringa har Stortinget vedteke lov om forhold som gjeld retten til grunn og naturressursar i Finn­ mark fylke og forvaltninga av dei. Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om kva rolle og oppgåver politiet skal ha. Regjeringa har i lys av hendingane dei siste åra styrkt innsatsen for forebygging av og kampen mot organisert kriminalitet og terror. Det er m.a. lagt ned mykje arbeid i samband med etterforsking og iretteføring av NOKAS­ saka. Det er vedteke reglar som tillèt politiet å ta i bruk nye metodar, som romavlytting og bruk av tvangsmiddel, for å hindre alvorleg kriminalitet. Det er også oppretta eit nytt særorgan -- Nye Kripos -- og eit nasjonalt statsadvo­ katembete som skal gjere kampen mot alvorleg og organi­ sert kriminalitet meir slagkraftig. Etter framlegg frå Regjeringa har Stortinget vedteke utbygging av eit nytt digitalt radiosamband for nød­ og beredskapsetatane. Første utbyggingsområde er i politi­ distrikta Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Regjeringa har lagt fram Handlingsplanen mot barne­ og ungdomskriminalitet for perioden 2005--2008. Stortinget behandla i april 2005 ei stortingsmelding om erstatningsordningar for krigsbarn og romanifolk/ta­ terar og for eldre kvenar og samar som ikkje har fått den utdanninga dei har hatt krav på. Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å styrkje situa­ sjonen for offer og pårørande i straffesaker. Det internasjonale samarbeidet mot datakriminalitet er styrkt ved at Noreg har slutta seg til Europarådkonvensjo­ nen mot datakriminalitet og gjennomført han i lovgivinga. Det blei gjennomført ei sivilt leidd redningsøving på Finnmarkskysten i september 2005, Barents Rescue, med brei nasjonal og internasjonal deltaking og militær støtte frå Russland, Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia og Noreg. Dette er den største sivilt leidde øvinga i sitt slag som nokon gong har vore gjennomført i Norden. Kommunesektoren har gjennomgått store endringar dei siste åra. Regjeringa moderniserer kommunesektoren først og fremst ved å gi gode rammevilkår, auka lokal handlefridom og føreseielege forhold. I tillegg har Regje­ ringa sett i gang ei rekkje omstillings­ og utviklingspro­ sjekt som skal leggje til rette for robuste kommunar som skal kunne møte dei behova og ønska som innbyggjarane har. Kommunal­ og regionaldepartementet og KS sette hausten 2003 i gang prosjektet «Framtidas kommune­ struktur -- kommunar med ansvar for eiga utvikling», der alle kommunane gjennom regionale prosessar og konse­ kvensutgreiingar vurderte endringar i kommunestruktu­ ren. Prosjektet blir leidd av KS, og blei for kommunane avslutta med kommunestyrebehandling sommaren 2005. Det er gjort endringar i utlendingslova som mellom anna inneber at departementet no kan gi generelle instruk­ sar til Utlendingsdirektoratet. Som ei følgje av at talet på personar som søkjer asyl i Noreg har gått kraftig ned dei to siste åra, er mange mot­ tak for asylsøkjarar lagde ned. For å betre tilbodet til asyl­ søkjarar med særskilde hjelpebehov er det oppretta fire forsterka mottak eller mottaksavdelingar. Stortinget har vedteke ei lov med forbod mot diskrimi­ nering på grunn av etnisitet, nasjonalt opphav, avstam­ ming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Stortinget har vedteke ei ny lov om statsborgarskap, som vidarefører og understrekar prinsippet om at den en­ kelte berre skal ha eitt statsborgarskap. Nykomne innvandrarar fekk frå 1. september 2005 rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Regjeringa har lagt fram miljøhandlingsplan for bu­ stad­ og byggsektoren for 2005--2008. Stortinget har etter framlegg frå Regjeringa vedteke lovregulering av utbyggingsavtaler. Hovudtyngda av dei nye burettslovene tok til å gjelde 15. august i år. 11. okt. -- Åpning av det 150. storting 25 2005 Bygningslovutvalet har lagt fram den andre og avslut­ tande delutgreiinga. Utvalet har gjennomført ein total gjennomgang av bygningslovgivinga. Regjeringa og Sametinget har inngått avtale om kon­ sultasjonar i saker som direkte kan få noko å seie for samane som urfolk. Avtala er i tråd med folkerettslege forpliktingar. Den regjeringsoppnemnde Distriktskommisjonen le­ verte innstilling i oktober 2004. Utgreiinga var eit viktig innspel til stortingsmeldinga om regionalpolitikken, som blei behandla i Stortinget i juni 2005. Regjeringa dobla fondskapitalen til Norsk kulturmin­ nefond, frå 200 mill. kr til 400 mill. kr, i revidert nasjonal­ budsjett 2005. Det er eit første steg i den varsla opptrap­ pinga av fondet. Lova om klimakvotar tok til å gjelde 1. januar 2005. Med dette har Noreg eit tilnærma heilskapleg verkemid­ delapparat for klimagassutslepp. Det er vedteke ny lov om eigedomsregistrering. Regjeringa har i arbeidet med ein heilskapleg forvalt­ ningsplan for Barentshavet og havområda utanfor Lofo­ ten gjennomført eit omfattande utgreiingsarbeid og breie konsultasjonar overfor dei interessegruppene det gjeld. Regjeringa har retta ein særleg innsats mot utslepp av miljøgifter. Nye handlingsplanar mot kvikksølv og per­ fluoroktanylsulfonat har styrkt innsatsen mot desse miljø­ giftene. Regjeringa har sett i gang ein prosess for å kartleggje miljøverdiar på skogareal som er eigde av Opplysnings­ vesenets fond, med sikte på vern. Regjeringa har følgt opp rovviltmeldinga i tråd med forliket i Stortinget. Regjeringa har sett i gang arbeid med å kartleggje ver­ kemiddel som kan redusere bruken av trevirke frå truga tropisk regnskog. I juni 2005 blei stortingsmeldinga om erstatningsord­ ningar for barn i barneheimar og spesialskolar for barn med åtferdsvanskar behandla i Stortinget. Regjeringa presenterte i mai ein strategiplan mot sek­ suelle og fysiske overgrep mot barn for perioden 2005-- 2009. Planen inneheld 22 tiltak. Rettleiaren Formidling av opplysningar og samarbeid der barn blir utsette for vald i familien, blei lagd fram i juni 2005. Regjeringa kom i juni 2005 med framlegg til endringar i barnelova om m.a. styrking av meklingsordninga, tiltak for å verne barn mot overgrep, indeksregulering av tilba­ kebetalt barnebidrag m.m. Regjeringa gjorde i juni 2005 framlegg om å innføre plikt for skolar til å melde frå til trygdekontoret om barn som har fråvær som kjem av utanlandsopphald, og fram­ legg om innstramming av retten til barnetrygd ved utan­ landsopphald. Fedrekvoten i fødselspengeordninga er utvida frå fire til fem veker frå 1. juli 2005. Utvidinga er ei forlenging av den totale stønadsperioden ved fødsel og adopsjon. Frå 1. juli 2005 er kontantstøtteordninga endra slik at foreldre som adopterer, har rett til kontantstøtte i to år uavhengig av aldersgrensa på tre år, så lenge barnet er i førskolealder. Adoptivforeldre har dermed fått same val­ fridom som andre foreldre. Regjeringa kom i juni 2005 med framlegg til ei forenk­ ling og forbetring av fødselspengeordninga. FNs kvinnekonvensjon er blitt inkorporert i likestil­ lingslova med verknad frå 1. juli 2005. Formålet med det­ te er å gi Kvinnekonvensjonen ein sterkare rettsleg status i Noreg som eit sentralt menneskerettsinstrument i kam­ pen mot diskriminering og for å oppnå likestilling. For å stå betre rusta til å møte ein eventuell pandemisk influensa har Stortinget løyvt 210 mill. kr ekstra. Det in­ ternasjonale samarbeidet på helseberedskapsområdet er også styrkt. Regjeringa la i mars i år fram ei stortingsmelding om legemiddelpolitikken. Dei sentrale kvantitative måla i Opptrappingsplanen for psykisk helse er i ferd med å bli nådde. Det er gitt sig­ nal til tenesteapparatet om behovet for auka satsing på dei kvalitative aspekta. Investeringsnivået i sjukehussektoren er høgt. Det vil bidra til eit godt og tidsmessig sjukehustilbod. Regjeringa har sett i gang ei brei evaluering av sjuke­ husreforma som skal gi ei heilskapleg vurdering av kor­ leis helseføretaksmodellen verkar, kor eigna han er, og kva resultat han har gitt. Lønnsoppgjera i 2005 var i dei fleste tariffområda opp­ gjer for det andre avtaleåret. Forhandlingane mellom LO og NHO blei gjennomførte som eit samordna oppgjer, og det blei semje om eit generelt tillegg og i enkelte område eit lågtlønnstillegg. Rammene i oppgjeret mellom LO og NHO blei i hovudsak følgde i dei andre oppgjera, og i dei fleste oppgjera blei partane samde i forhandlingane. I drøftingane om pensjonsreguleringa mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, LO og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon blei det semje om ei regulering av grunnbeløpet i folketrygda frå 1. mai 2005. Stortinget vedtok i mai 2005 framlegget frå Regjeringa til ny arbeids­ og velferdsforvaltning. Det skal opprettast ein ny statleg arbeids­ og velferdsetat, og dagens trygde­ etat og Aetat vil bli nedlagde. Det skal vidare etablerast ei felles førstelinjeteneste i samarbeid mellom stat og kom­ mune, med eit arbeids­ og velferdskontor i kvar kommu­ ne. Regjeringa har følgt opp forpliktingane i forhold til oppfølging av intensjonsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv. Regjeringa har ført vidare og trappa opp den særlege innsatsen for å forebyggje fattigdom og å hjelpe personar ut av fattigdom. Arbeidsretta tiltak for langtidsmottakarar av sosialhjelp og innvandrarar, oppfølgingstenester for bustadlause, tiltak mot fattigdom mellom barn og unge i større bysamfunn og tiltak for barnefamiliar er mellom dei innsatsområda som er styrkte i 2005. Gjennom strate­ gien «På vei til egen bolig» har Regjeringa utvida arbeidet for å førebyggje og få bukt med bustadløysa. Regjeringa har styrkt innsatsen overfor personar som har behov for yrkesretta attføring for å komme i jobb, med ei medviten opptrapping av attføringsinnsatsen som er retta mot definerte målgrupper, som sosialhjelpmottaka­ 2005 26 11. okt. -- Åpning av det 150. storting rar, uførepensjonistar og personar med psykiske lidingar, og innanfor arbeidsmarknadstiltaket «Varig tilrettelagt ar­ beid». Stortinget har vedteke ny lov om arbeidsmarknadste­ nester. Ein statusrapport om rusmiddelsituasjonen viser at det er sett i gang mange og ulike tiltak under Regjeringa sin handlingsplan mot rusmiddelproblem 2003--2005. Regje­ ringa har lagt fram ein ny handlingsplan mot rusmiddel­ problem som skal gjelde for 2006--2008. Regjeringa har trappa opp arbeidet for likestilling og auka tilgjenge for funksjonshemma. Stortinget behandla i juni framlegg frå Regjeringa til lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. Eit inklu­ derande arbeidsliv og vern av helse og tryggleik for ar­ beidstakarane er dei overordna omsyna i lova. Etter stor­ tingsbehandlinga har Regjeringa sett i gang ei utgreiing om ytringsfridommen dei tilsette har. Regjeringa har også teke initiativ til ei nærare utgreiing av spørsmål som er knytte til skift­ og turnusarbeid, og er i dialog med partane i arbeidslivet om dette. Med utgangspunkt i at lov om allmenngjering av tariff­ avtaler no er teken i bruk, og at Tariffnemnda har behand­ la dei to første sakene om allmenngjering, pågår det ei evaluering av den norske allmenngjeringsordninga. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har intensivert innsatsen overfor utanlandske arbeidstakarar etter EU­ut­ vidinga. Det er løyvt monalege ressursar til dette arbeidet, seinast i samband med revidert nasjonalbudsjett 2005. Regjeringa har etablert eit nært samarbeid med partane i arbeidslivet for å drøfte konsekvensar av EØS­utvidinga og behovet for eventuelt andre tiltak og verkemiddel med omsyn til lønns­ og arbeidsvilkår. Noreg var i mai 2005 vertskap for den fjerde minister­ konferansen innanfor Bologna­prosessen, eit samarbeid mellom 45 land der målet er å skape eit felles europeisk område for høgare utdanning innan 2010. Noreg har vedteke å delta i felles rammeverk, Euro­ pass, for dokumentasjon av kvalifikasjonar og kompetan­ se i Europa. Utdanningsdirektoratet er utpeikt som nasjo­ nalt Europass­senter. Det er vedteke ny felles lov for statlege og private høgare utdanningsinstitusjonar. Den nye lova gir eit heil­ skapleg rammeverk for offentleg godkjend høgare utdan­ ning. Som oppfølging av arbeidet med å modernisere Sta­ tens lånekasse for utdanning er det vedteke ny lov om ut­ danningsstøtte. Lova legg til rette for ei forenkling av re­ gelverket for Lånekassa og auka automatisering av saks­ behandlinga. Innanfor rammene for kyrkjeordninga er Den norske kyrkja prega av eit omfattande reform­ og utviklingsar­ beid som tek sikte på å gi kyrkja ei meir rasjonell forvalt­ ning og fornya liturgisk liv. Oppslutninga om verksemda innanfor kyrkja er stabil både når det gjeld medlemstal og deltaking i gudstenester og kyrkjelege handlingar. Regjeringa har lagt fram ei stortingsmelding om øko­ nomien i Den norske kyrkja. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har teke i bruk ein ny utstillingspaviljong på Tullinløkka i Os­ lo. Nytt museumsbygg ved Eidsvoll 1814, Wergelands hus, blei opna i mai 2005. Nobels Fredssenter blei opna på Vestbanen i Oslo i juni 2005. Nasjonalbiblioteket flytte i august 2005 inn i rehabili­ tert bygning på Drammensveien i Oslo. Nybygg ved Riks­ arkivet og Statsarkivet i Oslo blei opna i september 2005. Stortinget har vedteke endringar i samelova og stad­ namnlova. Regjeringa har vedteke at kvensk skal reknast som eige språk. Stortinget har ved behandlinga av stortingsmeldinga om kultur og næring slutta seg til hovudtrekka i meldinga. Det er sett i gang ein gjennomgang av dei filmpolitiske verkemidla og ei kartlegging og vurdering av den norske filmbransjen. Endringar i åndsverklova som skal tilpasse lova meir til den digitale teknologien, tok til å gjelde 1. juli 2005. Det er lagt fram ein odelstingsproposisjon om endring i lotterilova med sikte på m.a. å gjere det lettare å handhe­ ve forbodet mot pyramidespel. Regjeringa har begynt arbeidet med å opprette eit eige register for frivillige for å få til ei ordning som kan forenk­ le dei administrative oppgåvene for frivillig sektor og for dei offentlege aktørane på området. Det er for 2005 fordelt midlar av overskottet frå Norsk Tipping til idrettsformål med 1 200 mill. kr og til kultur­ formål med 400 mill. kr. Av fordelinga til idrettsformål er det sett av 671 mill. kr til idrettsanlegg, 349 mill. kr til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, 120 mill. kr til direkte støtte til ar­ beid for barn og unge i lokale lag og foreiningar og 60 mill. kr til andre idrettsformål. Av fordelinga til kultur­ formål er det sett av 160 mill. kr til Den kulturelle skolesek­ ken, 120 mill. kr til kulturbygg og 120 mill. kr til frifond. Presidenten mottok på Stortingets vegne de oppleste dokumenter og uttalte: Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet! Det 150. storting, som Deres Majestet i dag har åpnet, er det første i en ny valgperiode. Stortinget åpnes i et jubileumsår der vi har markert 1905 som en milepæl i det norske folkestyret. Men året er ikke bare en milepæl for folkestyret. Også vårt monarki fyller hundre år i høst. På vegne av Stortinget tillater jeg meg derfor å gratulere Deres Majesteter og hele den kon­ gelige familie med dette jubileet. Som trontalen gir et godt bilde av, er det mange oppga­ ver å ta tak i i ulike samfunnssektorer og på ulike områder i vårt land. Men om utfordringene er mange, er de ikke uoverstigelige. Vår generasjons politikere har større mu­ ligheter til å gjøre noe med de utfordringer som ligger for­ an oss, enn hva tidligere generasjoners politikere hadde. Hvis vi evner å bruke mulighetene, kan vi komme noen skritt videre til det som er et mål for oss alle: et trygt sam­ funn som gir grunnlag for vekst og framgang, og en livs­ utfoldelse som ikke går på bekostning av andre, men som 11. okt. -- Åpning av det 150. storting 27 2005 bygger på fellesskapets verdier om å ta vare på hverandre. I dette forvalter vi en arv fra våre forgjengere i Stortinget. Millioner av mennesker verden over møter en annen og langt hardere virkelighet enn vår. Stortinget går til sin gjerning i en tid der miljøkatastro­ fer, fattigdom og terrorisme setter sitt forferdelige preg på store deler av verden. Det gjør sterkt inntrykk på oss alle å se bildene fra jordskjelvområdene i Asia og orkanenes herjinger på det amerikanske kontinent. Vi vet at mange her i landet venter på nytt om familie og venner i Pakistan. Jeg vil gi uttrykk for at vi føler med dem og de mange tu­ sen som er hardt rammet av jordskjelvet. Med 73 nyvalgte representanter får vi en betydelig for­ nyelse av Stortinget. Sammen skal de nyvalgte og de gjen­ valgte representanter bidra til å utvikle et effektivt og be­ slutningsdyktig arbeidsfellesskap. Valgkampen og valgresultatet har også ført til at det for første gang siden begynnelsen av 1980­tallet blir en klar flertallskonstellasjon i Stortinget. Det gir regjeringen større mulighet til å gjennomføre sin politikk, og velgerne kan lettere plassere ansvaret for om det som ble lovet i valgkampen, virkelig blir satt ut i livet. Jeg er sikker på at Stortinget vil følge nøye med på om løftene i forhold til dem som har aller minst, blir innfridd. Demokrati betyr at flertallet bestemmer, men ikke uten å ta hensyn til mindretallet. Det har vært tradisjon i Norge for å finne brede løsninger i skjæringspunktet mellom re­ gjering og opposisjon, der det er mulig. På den måten kommer de interesser og den kompetanse som de ulike partigruppene representerer, til sin rett, og resultatet blir best mulig for landet. Dagens folkevalgte møter et velfungerende parlamen­ tarisk system. Uttrykket «all makt i denne sal» beskriver innholdet i parlamentarismen, at regjering og storting mø­ tes i stortingssalen for sammen å komme fram til beslut­ ningene. Det er imidlertid et faktum at aktører utenom denne sal -- både internasjonalt og nasjonalt -- har økt sin makt og innflytelse. Ideelt sett burde det derfor være et mål for oss alle å flytte makt tilbake til det folkevalgte organ, til stor­ tingssalen, samtidig som vi gjør oss sterkere gjeldende i internasjonale organer for å kunne påvirke utviklingen. I den kommende fireårsperioden skal Stortinget ta stil­ ling til flere grunnlovsforslag som legger opp til betydeli­ ge endringer i vår konstitusjonelle praksis. Behandlingen av disse forslagene vil gi anledning til å drøfte viktige prinsipper for vårt folkestyre. I forvissning om at representantene vil gjøre sitt ytters­ te for å løse de mange og store oppgavene som ligger for­ an oss, og i sterk tro på at hele Stortinget ser utover lan­ dets grenser til alle dem som lider nød, og som rammes av vold, undertrykkelse og naturkatastrofer, samler vi oss i det gamle og gode ønske: Gud bevare Kongen og fedrelandet! Stortingets øvrige medlemmer istemte dette ønsket, og alle de tilstedeværende sang deretter første vers av fedre­ landssangen, «Ja, vi elsker». Hans Majestet Kongen, Hennes Majestet Dronningen og Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen med følge forlot deretter stortingssalen, ledsaget av den deputasjon som hadde fungert ved mottakelsen. Presidenten: Presidenten vil foreslå at Hans Majestet Kongens tale og beretningen om rikets tilstand og besty­ relse utlegges for behandling i et senere møte -- og anser det for vedtatt. Møtet hevet kl. 13.45.