3057 17. juni -- Tilskudd til reising av et nasjonalt monument i Drøbaksundet S 2004--2005 2005 Møte fredag den 17. juni kl. 09.15 President: K j e l l E n g e b r e t s e n D a g s o r d e n (nr. 99): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om tilskudd til reising av et nasjonalt monument i Drøbaksundet (Innst. S. nr. 281 (2004­2005)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2005 (Budsjett­innst. S. II (2004­2005), jf. St.meld. nr. 2 (2004­2005)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­ ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 (Innst. S. nr. 240 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004­2005)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Erik Monsen, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om reduk­ sjon i avgiften på bensin og autodiesel (Innst. S. nr. 239 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:66 (2004­2005)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004 (Innst. S. nr. 269 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 3 (2004­2005)) 6. Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 2004 (Innst. S. nr. 270 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 26 (2004­2005)) 7. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Steinar Bastesen om at 30 mrd. kroner av årets merinntekter fra petroleumssektoren, som følges av ekstraordinært høye oljepriser, settes av som grunnlag for oppbygging av et fond som skal sikre at vedtatte rassikringstiltak og nødvendige ut­ bygginger av veinettet kan ferdigstilles fortløpende uten bruk av bompenger (Innst. S. nr. 271 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:86 (2004­2005)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Marit Arnstad, Morten Lund og Odd Roger Enoksen om å endre skatteloven slik at kostnader til forskning og utvikling (FoU) kan ut­ giftsføres når de påløper (Innst. S. nr. 241 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:90 (2004­2005)) 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 130): «Stortinget ber Regjeringen vurdere om rentebe­ regning med hjemmel i skattebetalingsloven § 11­1 og § 11­2 bør unnlates dersom den forsinkede innkre­ vingen eller innbetalingen skyldes forhold som skat­ te­ og avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære an­ svaret for. Stortinget ber om at en slik vurdering blir lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2005.» 10. Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæ­ ter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005 (jf. Innst. O. nr. 125): «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere ut­ redning med sikte på å gjennomføre uttaksbeskatning for enkeltpersonsforetak.» 11. Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005 (jf. Innst. O. nr. 125): «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en fondavsetningsordning innenfor foretaksmodellen som gir mulighet for inntil 10 års utsettelse av beskat­ ning og utjevning av inntektsskatten.» 12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005 (jf. Innst. O. nr. 125): «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­ sjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebe­ lastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.» 13. Referat Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­ handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15 inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra Stortingets presidentskap om tilskudd til reising av et nasjonalt monument i Drøbaksundet (Innst. S. nr. 281 (2004­2005)) Stortingspresident Jørgen Kosmo [09:18:56]: Som det framgår av innstillingen, er det tatt initiativ for å få reist et nasjonalt monument på Småskjær i Drøbaksundet for å markere begivenhetene på og rundt Oscarsborg fest­ ning den 9. april 1940. Det er ikke tvil om at dersom det skal reises et monument på Småskjær i Drøbaksundet, vil det være et monument som markerer en nasjonal begiven­ het av betydning. Det er liten tvil om at hendelsene i Drø­ baksundet den 9. april 1940 var av avgjørende betydning for hvordan Norge skulle stå imot nazistenes angrep på Norge i 1940. Presidentskapet har derfor funnet det natur­ lig, dersom det skal reises et slikt monument, at Stortinget på vegne av nasjonen Norge bidrar på en slik måte at dette kan bli et nasjonalt monument. Nå er det imidlertid ikke sikkert at det blir reist noe monument. Presidentskapet har vært meget nøye med at det ikke er Stortinget som skal træ en beslutning ned over hodet på befolkningen i området rundt Drøbak og stille krav om at det skal reises et monument. Derfor vil det være Frogn kommune som har ansvaret for den saksbe­ handlingen som er nødvendig både i de kommunale orga­ ner og i forhold til befolkningen, slik at en beslutning om dette kan tas med oppslutning i befolkningen. Videre er det også Frogn kommune som må ha ansvaret for å be­ Forhandlinger i Stortinget nr. 205 205 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3058 handle de spørsmål som berører eventuelle verneinteres­ ser i området. Dersom beslutningen om å reise et slikt monument blir tatt av de lokale myndigheter, er Presidentskapet imidler­ tid innstilt på at Stortinget bør bidra med to tredjedeler av kostnadene, at det settes av 4 mill. kr på inneværende års budsjett for å dekke de kostnadene som eventuelt påløper i år, og at Presidentskapet gis fullmakt til å følge opp pro­ sjektet. Nå vil det nok være Stortingets neste president­ skap som får hovedansvaret for denne oppfølgingen. Blir det slik at det blir reist et monument, vil det være å håpe at det kan være ferdig slik at det kan avdukes den 9. april neste år, slik at man får en markering i tilknytning til den­ ne spesielle datoen. På vegne av Presidentskapet anbefaler jeg Stortinget å slutte seg til innstillingen fra Presidentskapet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 3103) Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 2--4 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2005 (Budsjett­innst. S. II (2004­2005), jf. St.meld. nr. 2 (2004­2005)) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­ ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke­ trygden 2005 (Innst. S. nr. 240 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004­2005)) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Erik Monsen, Øy­ vind Korsberg og Kenneth Svendsen om reduksjon i avgif­ ten på bensin og autodiesel (Innst. S. nr. 239 (2004­ 2005), jf. Dokument nr. 8:66 (2004­2005)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parla­ mentariske ledere, etter statsminister og finansminister samt etter øvrige medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) [09:17:21] (komiteens leder og ord­ fører for sakene nr. 2 og 3): Finanskomiteen avgav sin innstilling om revidert budsjett 10. juni 2005. Hensikten med budsjettrevidering er å justere budsjettet i forhold til endringer i økonomiske rammebetingelser, eller ved sær­ skilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at ordinært budsjett ble vedtatt. Det er relativt beskjedne endringsforslag Regjeringen har fremmet, og det bidrar til mindre støy og uro om revi­ dert budsjett. Ved å se på presselosjen kan man jo registre­ re at det ikke akkurat er stormende interesse rundt revidert budsjett denne gangen. Behandlingen av revidert budsjett og forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har ført til at Fremskrittspartiet stemmer subsidiært for det juster­ te opplegget som fremkommer som følge av forhandlin­ gene. Det fremforhandlede resultatet ligger et godt stykke unna Fremskrittspartiets primære standpunkt, men resul­ tatet peker likevel i riktig retning, og vi hadde konstrukti­ ve og løsningsorienterte forhandlinger. Det var først og fremst hensynet til pasientene som vei­ de tyngst for Fremskrittspartiet. Vi er blitt enige om å til­ føre landets sykehus 700 mill. kr til økt pasientbehandling og samtidig skyve på balansekravet, som i seg selv har en verdi på rundt 1 milliard kr. Landets pendlere slipper å miste sitt skattefradrag, særfradraget for alder økes med 1 000 kr, permitteringsordningen videreføres, og det opp­ rettes 500 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. Det er også enighet om at Regjeringen skal utarbeide et forslag til nytt og permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur­ og sesonghensyn. Det blir bevilget ytterligere 50 mill. kr til rassikring, og vi fortsetter den forsterkede kampen mot økt kriminalitet gjennom ytterligere satsing på fengselsvesenet. Når det gjelder den pågående sykehusutbyggingen i Vestfold, er det bare å slå fast at flertallet mener at finan­ sieringen av 6. byggetrinn må finne sin langsiktige løs­ ning. Jeg forventer at departementet tar de klare signalene fra flertallet og følger opp i forhold til Helse Sør, slik at 6. byggetrinn i år blir tilført 40 mill. kr. Det forventes også at departementet følger opp tidligere utsagn og forpliktel­ ser og finner en langsiktig finansieringsløsning for de 60 mill. kr som hvert år påløper i økte avskrivninger og renter. Fremskrittspartiet har nok en gang bidratt til å gi bud­ sjettet en langt mer sosial profil enn det Regjeringen la opp til, noe som også stod helt sentralt gjennom budsjett­ forhandlingene i høst. Samlet sett har Fremskrittspartiet flyttet på i overkant av 8,5 milliarder kr i løpet av 2005. Selvsagt skulle vi gjerne ønsket ytterligere omfordeling, og dessverre står Fremskrittspartiet helt alene om å mene at landets befolkning bør få glede av at landet har fått en kraftig økning i oljeinntektene. Men vi har likevel fått gjennomslag gjennom denne avtalen, og større gjennom­ 3059 2005 slag enn vi ville fått gjennom en såkalt slalåmkjøring i fi­ nanskomiteen. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet desperat forsøker å hevde det motsatte, men sannheten er at Arbeiderpartiet før budsjettavtalen var et faktum, var ute i mediene og proklamerte at de ville tilføre sykehusene 500 mill. kr. Det var først etter at vi gjennom forhandlinger fant ytter­ ligere kutt, at Arbeiderpartiet endret oppfatning, og nå så skjønt skriver i innstillingen at sykehusene trenger 1 mil­ liard kr og ikke 500 mill. kr, som var Arbeiderpartiets ut­ gangspunkt. Dette er populistisk, og svært lite troverdig fra et parti som så sårt ønsker seg tilbake til regjeringskon­ torene. Arbeiderpartipopulismen vil åpenbart ingen ende ta. For en stund siden fremmet Fremskrittspartiet forslag om å forby søskenbarn å gifte seg med hverandre, og Ar­ beiderpartiet stemte imot. For bare noen få dager siden kunne vi se Karita Bekkemellem Orheim i avisene ta til orde for noe hun selv stemte ned kort tid i forveien. Man skal merke seg at Arbeiderpartiet er svært flinke til å si én ting og gjøre noe helt annet, og det kommer fra et parti som samtidig advarer oss andre mot en skitten valgkamp. Vel, på seg selv kjenner man åpenbart andre. Ledigheten er fortsatt høy i Norge, men å svartmale situasjonen så til de grader som Arbeiderpartiet og SV forsøker å gjøre, holder ikke. Det er gledelige signaler som nå kommer fra store deler av norsk næringsliv, om at sysselsettingsveksten vil øke i tiden som kommer. Det har vært store endringer i arbeidsmarkedet, ikke minst ved at stadig flere melder seg inn i arbeidsmarkedet, noe som også ser ut til å være forklaringen -- i hvert fall noe av den -- på hvorfor ledigheten ikke går så raskt ned, selv om sysselsettingsveksten tar seg opp. Det foreligger hel­ ler ikke noen full oversikt over hvilke konsekvenser EU­ utvidelsen har fått på det norske arbeidsmarkedet, og dette kan ha bidratt til å dempe ledighetsnedgangen i Norge. Handlingsregelen er død og begravet, selv om både Regjeringen og Arbeiderpartiet hevder at denne regelen er viktig. I løpet av denne regjeringens virketid har hand­ lingsregelen sprukket med 90 milliarder kr. Men det er selvsagt veldig ansvarlig, fordi det er Regjeringen som har foreslått det, og da er det heller ingen fare for verken hus, hjem eller jobb. Men når Fremskrittspartiet foreslår å investere noe av vår oljerikdom i infrastruktur, utdanning, helse og konkurransedyktige rammebetingelser, ja, da er det fare for hus, hjem og jobb med en gang. Ingen tror len­ ger på denne hule retorikken. Da Stortinget for noen år si­ den slettet gjelden til Gardermobanen, var hovedargu­ mentet at pengene allerede var brukt. Når Fremskrittspar­ tiet nå foreslår å slette bompengegjelden, er det selvsagt en rimelig identisk problemstilling. Men flertall får det selvsagt ikke, fordi bompenger innebærer for flertallet i denne sal at man slipper å finansiere veiutbygging med de milliardene man årlig krever inn fra bilistene. Tenk hvil­ ken håndsrekning dette hadde vært til landets bilister, til alt næringsliv i distriktene som er helt avhengig av å trans­ portere sine varer gjennom det ganske land. Men det er vel først i valgkampen vi igjen vil høre Arbeiderpartiets løfter til landets bilister, som de hver eneste gang glem­ mer når valget er over. Jeg har for øvrig også merket meg at Arbeiderpartiet i den offentlige debatt avviser at partiet vil øke skatter og avgifter hvis de kommer i regjering. Men allerede i dette reviderte budsjett ser vi konturene av Arbeiderpartiets sanne ansikt. Her kommer de med en skjerpelse av be­ skatningen for næringslivet, samtidig som de i sin retorikk er svært opptatt av at arbeidsledigheten må ned. All for­ nuft tilsier at nye arbeidsplasser skapes når bedriftene har gode og forutsigbare rammevilkår. Det Arbeiderpartiet gjør her, er det stikk motsatte. Det har vært forsøk på støy fra noen bryggeriarbeidere som får seg til å hevde at det å fjerne en konkurransevri­ dende avgift i seg selv vil føre til tap av arbeidsplasser i næringen. At avgiften nå bortfaller, fører til like konkur­ ransevilkår, fører til at flere bedrifter slipper å betale en avgift til statskassen og dermed heller kan benytte midle­ ne på bedriftsutvikling. Det fører også til at mange ar­ beidsplasser og bedrifter rundt omkring i Distrikts­Norge bevares. I gårsdagens Adresseavisen kan vi lese at en tidligere Ringnes­topp, Bjørn Bunæs, sier at det er 15 år gammel strategi som gjennomføres når Ringnes og Carlsberg nå planlegger å bygge noe virksomhet ned. Derfor burde de bryggeriansatte rette skytset mot bedriftslederne sine, og ikke komme og klage over at bransjen nå får mer like kon­ kurransevilkår. Jeg har aldri opplevd at bedriftsledere eller fagforenin­ ger, for den saks skyld, har bedt på sine knær om å få fort­ sette å betale en avgift til statskassen. Og skal vi ta de streikende alvorlig i deres retorikk, må jo det bety at de heller ikke ønsker seg lavere alkoholavgifter, lavere avgift på alkoholfrie drikkevarer, eller øvrige emballasjeavgifter for den saks skyld. Jeg mener at vi trenger lavere avgifter også på disse områdene. Avslutningsvis vil jeg få lov å takke både finanskomi­ teen og finansministeren for godt samarbeid gjennom fire år. Jeg tar med dette opp de forslag Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller sammen med andre i innstillin­ gen. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [09:33:14]: Det var hygge­ lig å høre Fremskrittspartiets talsmanns åpenbare glede over å få muligheten til å rette opp noen av feilene fra i fjor høst -- men bare noen. Partiet fremmer i dag et forslag hvor de ber Regjerin­ gen komme tilbake i neste års budsjett med et forslag om å innlemme treforedlingsindustrien i kvotehandelsyste­ met. Det ligger på bordet i dag et konkret forslag fra Ar­ beiderpartiet om at dette gjøres fra 1. juli i år. Det jeg lurer på, er hvorfor Fremskrittspartiet ikke kan støtte dette forslaget, for det er ganske åpenbart at denne regjeringen ikke har tenkt å følge opp en slik anmodning. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3060 Når Fremskrittspartiet har funnet 15 milliarder kr til å rive landets bomstasjoner, pluss noen milliarder til å redusere bensinavgiften, kan jo ikke årsaken til at de ikke kan støtte forslaget, være at de ikke har funnet inndekning for de 30 mill. kr det koster å fjerne CO 2 ­avgiften i år. Siv Jensen (FrP) [09:34:35]: Det kunne vært fristen­ de å rette det skytset tilbake mot Arbeiderpartiet. Det er fremmet mange forslag i innstillingen både av Frem­ skrittspartiet og andre, så man kan være fristet til å spørre Arbeiderpartiet om hvorfor de ikke støtter. Hvorfor i all verden støtter ikke Arbeiderpartiet eksempelvis forslaget om å sanere bompengene, som ville ha vært en håndsrek­ ning til bedriftene rundt omkring i landet, eller til helt vanlige hardtarbeidende arbeidsfolk? Det har jeg ikke fått en eneste god begrunnelse for. Når det gjelder treforedlingsindustrien, oppfatter jeg at finanskomiteen, på tvers av alle partiene, gjennom innstil­ lingen har søkt å bidra til å finne en løsning som over tid vil være tilfredsstillende for utviklingen i denne nærin­ gen. Jan Tore Sanner (H) [09:35:41]: La meg først si at jeg er glad for at Fremskrittspartiet i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett aksepterte at vi ikke skulle bruke en krone mer av pensjonsfondet. Det er et godt bidrag for å sikre den positive utviklingen i norsk økonomi. Jeg kon­ staterer allikevel at Fremskrittspartiet i sine alternative forslag ønsker å bruke langt flere oljepenger. Ved behandlingen av Pensjonskommisjonen gikk Fremskrittspartiet som eneste parti imot å omdøpe Statens petroleumsfond til pensjonsfondet. Mitt spørsmål til re­ presentanten Siv Jensen er: Hvorfor det? Er det fordi at det kanskje er mer ubehagelig å forsyne seg av et pen­ sjonsfond enn å forsyne seg av et petroleumsfond? Siv Jensen (FrP) [09:36:48]: Det hjelper fryktelig lite å omdøpe Petroleumsfondet til Pensjonsfondet, så lenge man ikke er villig til å ta en reell diskusjon om en fondering av de samme forpliktelsene. Det forsøkte Frem­ skrittspartiet å spille inn da behandlingen av pensjonsmel­ dingen foregikk i denne sal. Jeg registrerer at verken Høyre eller andre partier som tidligere har vært veldig opptatt av fondering, ser ut til å mene det samme nå len­ ger. For ordens skyld har jeg lyst til å si at det blir veldig hult når Jan Tore Sanner prøver å fremstille det som at det å investere noe mer av vår oljerikdom i Norge, i verdiska­ ping, i vekst, i nye arbeidsplasser, i konkurransedyktige rammebetingelser, skal være det samme som å sette hus, hjem og jobb i fare. Jeg minner én gang til om at denne regjeringen har brukt 90 milliarder kr mer enn det handlingsregelen skulle tilsi, men det er selvsagt veldig ansvarlig fordi det er Re­ gjeringen som har foreslått det. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [09:37:58]: Siv Jen­ sen undret seg over at bryggeriarbeiderne ikke jublet over avgiftsletten. Det er ikke noe å undre seg over, for de mis­ ter jo jobben på grunn av den avgiftsletten som Frem­ skrittspartiet har krevd og fått gjennomslag for helt på eget initiativ i budsjettforhandlingene. Fremskrittspartiet har altså solgt 800 norske arbeids­ plasser for lusne 25 mill. kr i avgiftslette. Og det er noe som Siv Jensen ikke kan nekte for, for det sier ledelsen i bryggeriene selv, både i Ringnes, i Hansa Borg og i Coca­ Cola, at resultatet av en fjerning av grunnavgiften på PET­ flasker vil være en sentralisering og nedlegging av store deler av bryggeristrukturen. Og når Siv Jensen snakker varmt om hardt arbeidende arbeidsfolk, er det ett spørsmål som det er naturlig å stille, og det er hvorfor det er greit for Fremskrittspartiet, og ikke bare greit, men hvorfor det er på Fremskrittspartiets initiativ at 800 hardt arbeidende arbeidsfolk nå kommer til å få sparken, hvis denne avgiftendringen blir stående. Siv Jensen (FrP) [09:39:16]: Det er nær sagt fornøye­ lig å høre Audun Bjørlo Lysbakken fra Sosialistisk Venstre­ parti nå fremstå som en nyttig idiot for store internasjonale konsern. Jeg tør minne om at 60 pst. av vann­ og mineralvanns­ produsenter i Norge var utsatt for en svært konkurranse­ vridende situasjon som følge av denne avgiften. Det at av­ giften nå faller bort, bidrar til en grunnleggende forutset­ ning som næringslivet gjennom mange år har bedt om, like konkurransevilkår. Det får de nå. Da synes jeg at det er spesielt å forsøke å skape et inntrykk av at det at bedrif­ ter slipper å betale en avgift til statskassen, i seg selv skal føre til nedleggelse av arbeidsplasser. Når Lysbakken henviser til Coca­Cola, har jeg en utta­ lelse her fra kommunikasjonsdirektøren i Coca­Cola, som rett ut sier at han stiller seg uforstående til at bortfallet av avgiften skal medføre noen oppsigelser. Presidenten: Presidenten vil mene at ordet «idiot» ikke er en del av det parlamentariske språk, ikke engang «nyttig idiot» er det. Bjørg Tørresdal (KrF) [09:40:44]: Familien er et «nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn.» Og: «Familien er en viktig tradisjons­ og kulturbærer, med omsorgs­ og oppdragerrollen som sentrale kjen­ netegn. Familien er viktig for barnas oppvekst og fremtid.» Dette er sitat fra programmet til Fremskrittspartiet. Men hva blir det så av disse ordene? Blir det bare festta­ ler? Vi har savnet Fremskrittspartiets støtte til finansiering av samlivskurs og foreldreveiledning, og i dag er Frem­ skrittspartiet det eneste partiet som ikke vil være med på å utvide pappapermisjonen. Er det slik at familiepolitikken til Fremskrittspartiet kun handler om matpakker og maksimalpris, ikke om til­ tak som koster noen kroner, men som er verd investerin­ gen i selve familien? Siv Jensen (FrP) [09:41:45]: Jeg er helt enig med re­ presentanten Tørresdal i at familien er noe av det aller 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3061 viktigste vi har i dette samfunnet. Men nettopp derfor er det også viktig at man ikke fratar foreldrene retten til å ta egne beslutninger, retten til å oppdra sine egne barn. Det går vel en grense for hvor mye av barneoppdragelsen som skal skje i offentlig regi. Når det gjelder forslaget om en utvidelse av pappaper­ misjonen, mener Fremskrittspartiet at den permisjonsord­ ningen vi har i dag, er ganske god. Det man derimot burde gjøre, er å legge bedre til rette for at både far og mor in­ nenfor eksisterende ordning har større grad av frihet til å velge hvordan man vil ta ut permisjonen. Det kan faktisk være mange gode grunner til at far vil være hjemme i stør­ re deler av perioden enn mor, men det må det altså være opp til den enkelte familie å avgjøre. Det må ikke nødven­ digvis skje gjennom å utvide ordningen, som allerede er ganske god. Morten Lund (Sp) [09:43:06]: Da revidert nasjonal­ budsjett ble lagt fram, hørte vi fra Fremskrittspartiet at det nå trengtes et krafttak for sykehus, for veger og for næ­ ringsliv. Det er lite å se til det krafttaket. For en måned siden måtte Fremskrittspartiet be om unnskyldning på Løvebakken for at de økte skatten til pendlerne med 1 milliard kr i budsjettvedtaket i fjor. De mente ikke det lenger. Dette får vi gjort vedtak om nå. Permitteringsreglene forlenges også denne gangen med seks måneder, som det ble gjort for seks måneder si­ den. Dette er uforutsigbarhet for næringslivet. Grunnavgiften avskaffes med et spontanvedtak, og det kan koste 800 personer arbeidet. Det er grusomt for man­ ge familier. Uforutsigbarhet, kortsiktighet og upålitelighet blir overskriften over det som Fremskrittspartiet står for. Har dere ikke noen forståelse for næringslivets hovedkrav, om at man vil ha forutsigbarhet, at man vil ha langsiktighet fra Stortinget? Siv Jensen (FrP) [09:44:25]: Næringslivets hoved­ krav i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er innfridd. Krav 1 fra næringslivet var at permitteringsreglene skulle videreføres, og at man skulle finne en mer varig permanent ordning. Det er innfridd. Krav 2 var at man ønsket en opp­ hevelse av loven som gjaldt en innskjerping når det gjelder sykelønnskostnader for bedriftene. Det er også innfridd. Så at næringslivet har blitt hørt i forbindelse med revidert na­ sjonalbudsjett, må det ikke være noen tvil om. Nå er det heller ikke slik at grunnavgiften blir fjernet gjennom et spontanvedtak. Dette har finanskomiteen dis­ kutert ved flere anledninger. Sist vi var i ferd med å fatte vedtak om dette, bad en samlet næring om tid til å tilpasse seg. Det har de fått. Det har gått et år siden sist komiteen drøftet dette. Nå kan man vel ikke akkurat kalle det et «spontanvedtak». Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hill­Marta Solberg (A) [09:45:47]: Jeg skal få lov å starte med å ta opp de forslag som Arbeiderpartiet alene eller sammen med andre fremmer i denne innstillingen. Norsk økonomi er inne i en periode med god vekst. Svært lav prisstigning, bl.a. som følge av økt import fra lavkostland som Kina, har bidratt til at renten er på et uvanlig lavt nivå. Lav rente stimulerer husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. I tillegg har en økning i oljeinvesteringene og relativt sterk vekst i internasjonal økonomi gitt vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Dette er selvfølgelig godt nytt for mange. Selv om utviklingen i norsk økonomi er god, klarer ikke Regjeringen å få ned arbeidsledigheten. Regjeringen har måttet øke sitt anslag over arbeidsledigheten fra 4,1 pst. i statsbudsjettet for i år, som ble behandlet sist høst, til 4,3 pst. nå i revidert. Fortsatt er det ifølge Statis­ tisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser over 100 000 mennesker som ønsker seg arbeid, men ikke får det. Arbeiderpartiet frykter at den høye arbeidsledigheten er i ferd med å bite seg fast. Stadig flere støtes varig ut av arbeidsmarkedet. I en slik situasjon skulle man tro at Re­ gjeringen ville ta et krafttak for å snu denne utviklingen. Men det skjer ikke. Knapt noen gang har det vært så få til­ taksplasser i forhold til antall ledige som det er nå. Regjeringen fortsetter sin svake arbeidsmarkedspoli­ tikk og sin passive næringspolitikk. Det er ingen utstrakt hånd til de ledige. Kun etter press fra opposisjonen kom det inn 500 tiltaksplasser for yrkeshemmede i revidert. Nå er det for så vidt ikke spesielt overraskende at Fremskrittspartiet ikke har prioritert tiltak for å hjelpe folk ut av ledighet. Tvert imot er avtalen som Fremskritts­ partiet har inngått, en trussel for flere hundre arbeidsplas­ ser i bryggerinæringen, ved at grunnavgiften på såkalte PET­flasker fjernes. Arbeiderpartiet går imot å fjerne denne avgiften. Det er dårlig miljøpolitikk, og det truer mange arbeidsplasser i bryggerinæringen. Sist Regjeringen prøvde seg med dette forslaget, fikk Arbeiderpartiet stoppet det. Men nå bidrar altså Fremskrittspartiet til at avgiften fjernes. Siv Jensen har hevdet at dette gjør Norge mer moderne. Jeg undres over hva som er moderne ved å ta arbeidsplasser fra bryg­ geriarbeidere og sende dem ut i ledighetskøen, som komi­ teens leder tydeligvis hadde problemer med å forsvare og derfor måtte ty til det jeg vil kalle stygge karakteristikker av kollegaer. Jeg antar at komiteens leder finner en pas­ sende anledning i løpet av dagens debatt til å beklage den form for karakteristikker av kollegaer. Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2005 innebar en offensiv satsing på nyskaping og på tiltak for å få ledi­ ge over i arbeid. Der styrket vi budsjettet for arbeid og næ­ ringsutvikling med 3--4 milliarder kr. Arbeiderpartiet prioriterer arbeid til flere i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vi mener det er behov for fle­ re tiltaksplasser for å få ledige over i jobb. Derfor foreslår vi en økning på 2 300 plasser utover Regjeringens forslag. Av disse er 500 plasser for yrkeshemmede. Nok en gang foreslo Regjeringen å svekke permitte­ ringsordningen. Det er en ordning som nærmest har blitt en kasteball i alle budsjettbehandlinger. Arbeiderpartiet mener det ikke er forsvarlig å gå tilbake til en permitte­ ringsperiode på 26 uker. Det vil føre til flere oppsigelser og at flere skyves ut av arbeidslivet. Vi er derfor glad for 2005 3062 at regjeringspartiene har snudd i dette spørsmålet også, og vi støtter forslaget om at det lages permanente permitte­ ringsregler som tar opp i seg både konjunktur­ og se­ songsvingninger. Arbeiderpartiet foreslår også å reversere kutt i arbeids­ ledighetstrygden som Regjeringen og Fremskrittspartiet har gjennomført. Arbeiderpartiet ønsker en langt mer aktiv næringspoli­ tikk enn den Regjeringen står for. Vi mener Norge må sat­ se sterkere der vi har naturlige fortrinn. Vi foreslår derfor flere tiltak for å styrke det offentlige virkemiddelappara­ tet. Verdiskapingsprogram for fiskerinæringen og kultur­ basert næringsliv er viktige satsinger. Vi foreslår mer til Innovasjon Norges programmer, og vi vil styrke SIVA og Argentum. Regjeringen og Fremskrittspartiet har gjennom perio­ den gitt store skattelettelser til dem som har mest fra før. I statsbudsjettet for i år vedtok imidlertid de samme par­ tiene en betydelig skatteskjerpelse for mange vanlige ar­ beidsfolk, ved å frata pendlerer kostfradrag og skattefritak for fri kost. Reaksjonene har, ikke uventet, vært sterke. Arbeiderpartiet var imot disse skatteskjerpelsene i høst, og vi er imot dem nå. Derfor foreslår vi at fradragene gjeninnføres. På vegne av de mange pendlerne som ble rammet, er vi glad for at regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet nå velger å snu. Alle som trenger behandling på sykehus, skal være glad for at Regjeringens budsjettforslag for sykehusene sjelden er blitt vedtatt uten påplussinger. Ved hver bud­ sjettrunde har opposisjonen presset regjeringspartiene til å bevilge mer til sykehusene. Dette har vært helt nødven­ dig for å unngå kutt i pasientbehandling og stenging av sykehusavdelinger. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2005 foreslo vi å bruke 1,5 milliarder kr mer til sykehusene enn det Regjeringen hadde lagt opp til i sitt forslag til stats­ budsjett, og 1 milliard kr mer enn det som ble resultatet av budsjettavtalen. Arbeiderpartiet holder fast ved at syke­ husene trenger bedre økonomi. Derfor foreslår vi at det bevilges 1 milliard kr mer enn Regjeringens forslag i re­ vidert budsjett. Utviklingen i helseforetakene etter at statsbudsjettet ble vedtatt viser at flere helseforetak sliter med store underskudd. Regjeringens reviderte budsjett var derfor skuffende dårlig for sykehusene. Etter hvert skjønte regjeringspartiene at det var et flertall på Stortin­ get som ville bevilge mer til sykehusene, og det kom en påplussing i budsjettavtalen. Jeg innledet med å peke på den positive utviklingen vi har i norsk økonomi, og som helt klart er til glede for man­ ge. Men også i gode tider må det politisk prioritering og styring til om alle skal få del i disse godene. Regjeringen prater mer enn villig om alt som går bra, men ved avslutning av denne stortingsperioden kan vi slå fast at det borgerlige flertallet har styrt samfunnet i nega­ tiv retning på flere områder. Vi er i ferd med å få et samfunn der stadig flere faller utenfor, et samfunn der forskjellene vokser og antallet fat­ tige øker. Dette forandrer Norge på en måte som vi ikke ønsker. Jeg vil nevne noe som helt klart er et resultat av det borgerlige flertallets politikk, og som hører med i Re­ gjeringens regnskap: Det er nærmere 100 000 arbeidsledige. Det er nærmere 30 000 flere enn da perioden begynte. Det er 90 000 flere som satt utenfor det ordinære ar­ beidsmarked og skjøvet over på trygdeytelser. I et av verdens aller rikeste land er det blitt 45 000 flere fattige. Dette skjer samtidig som den rikeste tidelen av befolk­ ningen blir stadig rikere. Det nytter ikke å pynte på dette med en fattigdomspakke. Bildet er klart og tydelig: De rike er blitt enda rikere i løpet av de siste fire årene, og det er blitt flere fattige. Med i regnskapet hører også situasjonen i kommune­ ne, der kutt i skole og eldreomsorg tvinges fram gjennom en altfor stram kommuneøkonomi. I Norge har vi muligheten til å gjøre noe med dette. Vi har mulighet til en annen fordeling og til utjevning i stedet for økte forskjeller. Regjeringen har ikke villet ut­ jevne, men har i stedet prioritert skattelettelser som har gjort de rikeste enda rikere. De fattigste har fått Bonde­ viks fattigdomspakke, som i virkeligheten var å ta fra de nest fattigste og gi til de fattigste. Kutt i ledighetstrygd, kutt i uførestønad og innstramming i sykelønn er ek­ sempler på det. Dette er sider ved samfunnsutviklingen i Norge som Arbeiderpartiet er sterkt uenig i, en utvikling som ikke må få fortsette. Derfor trenger vi et nytt flertall, som vil fordele bedre og utjevne forskjeller, ikke forsterke dem. Til høsten kan velgerne gjøre noe med det. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [09:55:09]: Det som det er grunn til å merke seg, og som jeg synes er ganske opp­ siktsvekkende i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett, er at de tre partiene i det sosialistiske alternativet ikke har klart å bli enige om en felles holdning til revidert nasjo­ nalbudsjett. Snarere tvert imot ser vi at de tre partiene spriker i absolutt alle himmelretninger. Senterpartiet vil ha høyere alkoholavgifter og høyere sukkeravgifter og vil bruke 800 mill. kr mer av pensjonsfondet. SV vil ha høy­ ere matmoms og kutte i friskolene. Arbeiderpartiet vil ha høyere formuesskatt. Gir det ikke representanten Hill­Marta Solberg grunn til bekymring at man ikke engang i opposisjon klarer å sy seg sammen? Det er da ingen ting som må være enklere enn for tre partier som befinner seg i opposisjon, å klare å skape en felles front. I stedet ser vi at de tre partiene spri­ ker i alle himmelretninger. Mitt spørsmål er om ikke det gir grunn til bekymring for dem som har ambisjon om å skape en sosialistisk flertallsregjering. Hill­Marta Solberg (A) [09:56:34]: Det er nesten fristende å si at på seg selv kjenner man andre. Er det noe jeg må si jeg ser fram til med litt spenning, så er det det tidspunktet da jeg skal få se at Høyre og Fremskrittsparti­ et, som partnere, syr seg sammen i budsjettet. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3063 Faktum er at den sittende regjering går til valg på støtte fra Fremskrittspartiet. Tidligere i replikkordskiftet har re­ presentanten Sanner nettopp fremhevet de svære forskjel­ lene som er mellom de partienes økonomiske politikk. Da er det ganske påfallende at representanten Sanner finner det på sin plass å spørre om Arbeiderpartiet bekymrer seg over at SV og Senterpartiet har ulike standpunkter på noen områder. Det har de, det er tre forskjellige partier. Men vi har forpliktet oss på at hvis velgerne gir oss fler­ tall, skal vi sette oss sammen og sammen komme fram til et grunnlag å regjere på. Da vil det være et flertall som ikke trenger å lene seg på Fremskrittspartiet i Stortinget. Gjermund Hagesæter (FrP) [09:57:59]: Som kjent var Arbeidarpartiet regjeringspartia sin forlikspartnar når det galdt skattereforma. I korte trekk kan ein seie at skat­ tereforma gjekk inn for at ein skulle innføre utbytteskatt på den eine sida, og så skulle ein redusere formuesskatt og personskatt på den andre sida. Mange har vore spente på om Arbeidarpartiet verkeleg ville følgje opp den delen av skattereforma som gjekk på å redusere skattar. Det trur eg ein har fått eit godt og klart svar på no, i og med at Arbeidarpartiet også i samband med behandlinga av revidert nasjonalbudsjett, har gått inn for å auke formuesskatten på arbeidande kapital. Det medfører sjølvsagt at det blir endå vanskelegare å eige be­ drifter frå Noreg, og det blir billegare å eige frå utlandet. Mitt spørsmål til representanten Solberg er: Kan Ar­ beidarpartiet no bekrefte at ein ikkje aktar å redusere skat­ tane slik som skattereforma gjekk ut på, og at ein tvert imot ønskjer å skjerpe formuesskatten og personskatten, tilbake igjen til 2004­nivå? J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­ plassen. Hill­Marta Solberg (A) [09:59:30]: Jeg opplever til stadighet at i skattespørsmål vet ikke de borgerlige partie­ ne helt hvilken fot de skal stå på når de skal angripe Ar­ beiderpartiet. Enkelte ganger er angrepspunktet at Ar­ beiderpartiet er et skatteøkningsparti. I andre sammen­ henger, når Arbeiderpartiet påpeker de store skattelettel­ sene som er innfridd i de periodene som har gått, passer regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på å nevne at Ar­ beiderpartiet har stemt for en god del av dem. Ja, det siste er riktig. En god del av de skattelettelsene som er gitt til næringslivet, bl.a. ved å fjerne investeringsavgiften, har Arbeiderpartiet stemt for. Det bildet som representanten Hagesæter ynder å framstille av Arbeiderpartiet i skatte­ spørsmål, er altså litt mer nyansert enn som så. Arbeiderpartiet står ved at vi har inngått en enighet om en omlegging av næringsbeskatningen. Vi mener at det for det første er riktig at utbytteskatt igjen blir innført. Det var en stor tabbe da Regjeringen fjernet utbytteskatten straks de kom i regjering. Vi er også glad for at det gir mu­ ligheten til å fjerne en uthult delingsmodell. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:00:57]: I denne stor­ tingsperioden har me auka minstefrådraget med 17 100 kr. I tillegg er prosentsatsen auka frå 22 pst. til 31 pst. for at minstefrådraget òg verkeleg skal treffa dei med lågast inn­ tekt. Dette har kosta 6,5 milliardar kr. Vidare er bustadskatten, altså fordelsskattlegginga av eigen bustad, fjerna. Det har kosta 2,5 milliardar kr. Ar­ beidsgjevaravgifta for arbeidstakarar over 62 år er redu­ sert. Det har kosta 700 mill. kr. Avskrivingssatsane er au­ ka, og investeringsavgifta er fjerna. Så seier representanten Solberg at me har prioritert skattelette til dei rikaste. Mitt spørsmål er då: Kva for skatte­ og avgiftslette av det som eg her nemnde, er det re­ presentanten Solberg kallar skattelette til dei rikaste? Hill­Marta Solberg (A) [10:02:08]: Denne replik­ ken fikk meg til å undres på om representanten Sørfonn har fått med seg helheten i de skattelettelsene som er gitt. Det er helt riktig at det er en økning i minstefradraget, og det er også Arbeiderpartiet enig i. Det har vi stemt for. Men kjenner ikke representanten Sørfonn til at resultatet av skattepolitikken som er gjennomført den siste perio­ den, bl.a. innebærer at hvis man har en inntekt på 3 mill. kr, så har man fått 100 000 kr i skattelettelse? Det synes jeg er et glitrende eksempel på store skattelettelser til de rike. Har man 3 mill. kr i inntekt, har man fått en hel minste­ pensjon i skattelettelse. Så synes jeg også det er verdt å trekke fram at Ar­ beiderpartiet har vært grundig uenig i det Kristelig Folke­ parti, sammen med de andre regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet, gjorde da de fjernet særfradraget for høye sykdomsutgifter, og da de før jul fjernet pendlerfradraget, som de måtte krype til korset nå i vår for å innføre igjen. Dette er ordninger som rammer vanlige folk, og det har Arbeiderpartiet vært sterkt uenig i. Jan Tore Sanner (H) [10:03:25]: Representanten Hill­Marta Solberg sier bare halve sannheten når hun snakker om de store skattelettelsene. For sannheten er at med Arbeiderpartiets skatteopplegg ville de aller rikeste fått nøyaktig like store skattelettelser, fordi Arbeiderpar­ tiet gjennom å fjerne delingsmodellen sørger for at de med de aller høyeste inntektene kan omgjøre sin inntekt til kapitalinntekt, og dermed vil de få nøyaktig like stor skattelettelse. De skattelettelsene som vi har gitt, har gått til bolig­ eiere ved at de ikke lenger betaler boligskatt, til nærings­ livet ved at vi trygger arbeidsplassene, og faktisk til van­ lige lønnsmottakere. Når jeg tegnet meg til en ny replikk, er det fordi Hill­ Marta Solberg, når jeg konfronterer henne med den store spriken blant de tre partiene i det sosialistiske alternativet, svarer med å si at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet også er uenige. Ja, det er vi. Men vi har funnet felles løs­ ninger. I tre av fire statsbudsjett har vi blitt enige med Fremskrittspartiet. I revidert nasjonalbudsjett kom vi frem til en avtale, mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke engang i opposisjon klarer å bli enige om et felles al­ ternativ til revidert nasjonalbudsjett, men snarere tvert imot spriker i alle retninger. Det burde gi grunn til bekym­ ring for fru Solberg. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3064 Hill­Marta Solberg (A) [10:04:50]: Det er jo en viss mulighet for at representanten Sanner og partiet Høyre kan befinne seg i opposisjon etter valget -- en viss mulig­ het for det. Jeg gadd se om Høyre da vil lage budsjettene sine sammen med Kristelig Folkeparti, med Venstre og med Fremskrittspartiet. Hvorfor i all verden skulle Høyre gjøre det? Hvorfor skulle Høyre i opposisjon viske ut po­ litikken sin? Jeg antar at den dagen Jan Tore Sanner er til­ bake i opposisjon, vil han bruke anledningen til å finslipe sin partiprofil. Siv Jensen (FrP) [10:05:38]: Jeg registrerer at Hill­ Marta Solberg ikke svarer på enkelte av de replikkene hun får. Jeg skal gjenta spørsmålet fra Gjermund Hagesæter, slik at hun får anledning til å svare på det: Vil Arbeider­ partiet i forbindelse med behandlingen av kommende statsbudsjett fremme forslag om å øke beskatningen av norsk næringsliv, eller øke beskatningen av vanlige men­ nesker, slik hennes partileder Jens Stoltenberg gang på gang har hevdet i offentlige debatter? Vi ser det i innstillingen til revidert, hvor Arbeiderpar­ tiet går inn for å øke beskatningen av arbeidende kapital, som selvsagt vil ramme norsk næringsliv og gjøre det mer attraktivt å lokalisere seg utenfor Norge. Det synes jeg er et spørsmål som det er viktig å få svar på fra Arbeiderpar­ tiet, som tross alt tar mål av seg til å sitte i regjering, hvis de får flertall etter valget. Hill­Marta Solberg (A) [10:06:50]: Arbeiderpartiet har aldri på noe tidspunkt lagt skjul på følgende: Vi er ikke for å fjerne formuesskatten. Det har vi aldri lagt skjul på. Det er vår politikk. Vi mener at formuesskatten er en skatt som omfordeler, og som derfor er riktig, og som er med på å lage en progressiv profil i vårt skattesystem. Vi er også veldig for en utbytteskatt. Det har Arbeider­ partiet heller aldri lagt skjul på. Vi fikk innført en utbytte­ skatt, så fikk regjeringspartiene, sammen med Frem­ skrittspartiet, fjernet den, for nå å skryte av at de igjen re­ duserer avstanden mellom skatt på arbeid og skatt på ka­ pital. Ja, det er flott, det. Arbeiderpartiet er for at vi har en utbytteskatt, og det har vi også gitt uttrykk for ved hver eneste anledning. Siv Jensen (FrP) [10:07:38] (fra salen): President! Til en åpenbar misforståelse! Presidenten: Det gis ikke anledning til å ta ordet til åpenbare misforståelser i et replikkordskifte. Slik er det bare. Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H) [10:08:05]: «Norske bedrifter» er de «mest optimistiske i Europa.» «Hver femte norske arbeidsgiver regner med å ansette flere folk de neste tre månedene.» Dette meldte Dagsavisen for få dager siden. Samme dag meldte NRK at antallet husholdninger med betalingsproblemer er halvert siden 2003. Disse to nyhetsglimtene forteller at fire år med ansvar­ lig finanspolitikk, som har bidratt til lav rente og et grad­ vis lavere skattenivå for bedrifter og for familiene, har skapt optimisme i næringslivet og trygghet for hus, hjem og jobb. Da vi overtok i 2001 var arbeidsledigheten på vei opp, og Norge på vei inn i en nedgangskonjunktur. Mange be­ drifter slet på grunn av svekket konkurranseevne, et høyt rentenivå og altfor høye skatter. Den 5. april 2001 skrev Dagens Næringsliv: «Varsellampene blinker i tusenvis av norske bedrif­ ter. Børsfall, rekordmange konkurser og kapitaltørke skremmer og gir gryende pessimisme.» Dette skapte usikkerhet og bekymring. Mange familier var urolige i forhold til personlig økonomi og arbeidsplas­ sen. I dag er pessimisme snudd til optimisme, nedgang til oppgang. Rekordlav rente, moderate lønnsoppgjør og la­ vere skatter har bidratt til tryggere arbeidsplasser, romsli­ gere økonomi for den enkelte og en sterk vekst i antall ny­ etableringer. Hele 28 000 nye bedrifter så dagens lys i fjor. Det var ny rekord. I 2005 ser det ut til at enda flere nye bedrifter blir etablert, og vi slår rekorden fra i fjor. For første gang siden 1998 ser det ut til at sysselsettingen i industrien vil øke. Dagens Næringsliv meldte tidligere i uken at «den tradisjonelle vareeksporten øker nå mer enn importen». I slutten av mai meldte Aftenposten: «Knalltall fra bedrifts­ Norge.» Landet rundt forteller små og store bedrifter om vekst og fremgang. I Oslo og Akershus er det hele 16 000 ledige stillinger. I Aftenposten kunne vi sist onsdag lese: «Nå går studenter rett ut i jobb.» Dette er viktig, for trygge arbeidsplasser er selve grunnlaget i velferdssamfunnet vårt. Vekst gir mer å for­ dele, og arbeid er nøkkelen til velferd for den enkelte av oss. Etter fire år med vår regjering har en helt vanlig norsk familie der mor og far er lærere, som eier et lite hus og har 1,5 millioner kr i gjeld, bedret sin økonomi med hele 70 000 kr. De betaler 2--3 pst. rente på lånet sitt. De betaler ikke lenger skatt på boligen. De betaler ikke lenger toppskatt. Barna har fått lengre skoledag og mer kunnskap i skolen. Selvsagt er det uløste oppgaver. Arbeidsledigheten skal videre ned. Flere av dem som står utenfor arbeids­ markedet, skal inn i arbeidslivet. Kunnskapsløftet i skolen skal gjennomføres. Valgfriheten må bli større, og velfer­ den skal styrkes. Men pilene peker i riktig retning. Da er utfordringen å sikre at fremgangen får fortsette. Vi trenger ingen eksperimenter. Tyskland og Sverige har forsøkt det rød­grønne eksperimentet. Nå snur velgerne ryggen til dette. I Tyskland er ledigheten på sitt høyeste nivå siden 1930­tallet. I Sverige er ledigheten høyere i år enn det den var i fjor. I begge land søker velgerne seg nå bort fra det rød­grønne og inn mot sentrum­høyre. I Norge krever partiene i det sosialistiske alternativet ny kurs -- ny kurs, president? Har ikke Arbeiderpartiet fått med seg at ledigheten går ned, at sysselsettingen går opp, at velferden og skolen styrkes, og at folk gleder seg over lav rente og lavere skatter? På hvilke områder er det Arbeiderpartiet ønsker ny kurs? Er det renten Arbeiderpartiet vil ha opp? Er det 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3065 skattene Arbeiderpartiet vil ha opp? Er det Kunnskapsløf­ tet i skolen som skal byttes ut med matløftet i skolen? Det er grunn til å merke seg at Arbeiderpartiet, Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet spriker i alle retninger i innstillingen til revidert. Senterpartiet vil ha høyere alko­ holavgifter, høyere sukkeravgifter, og de vil bruke 800 mill. kr mer av pensjonsfondet. Sosialistisk Venstreparti vil ha høyere matmoms. De kutter i Forsvaret og i støtten til friskolene. Arbeiderpartiet vil ha høyere formuesskatt. Det er ganske oppsiktsvekkende at de tre opposisjons­ partiene ikke har brukt revidert nasjonalbudsjett til å vise at de kan bli enige seg imellom. Det må da være den let­ teste sak i verden å bli enige når man sitter i opposisjon. De sosialistiske partiene velger i stedet å fremstå som en tåkedott, med mange ord og utydelig svar. Noe kan vi imidlertid lese ut av innstillingen. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil øke de offentlige utgiftene, og det skal salderes med høyere skatter og avgifter og økt oljepenge­ bruk. En slik politikk vil gi høyere rente, en sterkere krone og dårligere rammevilkår for bedriftene. Ja, dette er en ny kurs, en kurs som vil være ødeleggende for bedriftene, og skape utrygghet for hus, hjem og jobb. Det står politisk strid om Regjeringens kurs. Fortsatt er det partier som tror at vi kan bevilge oss til en bedre frem­ tid, som ikke ser sammenhengen mellom verdiskaping og velferd. Fortsatt er det de som mener at vi bare kan forsy­ ne oss av vår felles formue som skal sikre morgendagens pensjoner og fremtidens generasjoner. På disse områdene er Regjeringen kompromissløs. Verdiene må skapes før de kan fordeles. Vi gambler ikke med rammebetingelsene for næringslivet, som er selve fundamentet for vår velferd. Vi tar ansvar for dem som kommer etter oss. Revidert nasjonalbudsjett vil sikre at den positive ut­ viklingen i norsk økonomi får fortsette. Det viktigste er at Regjeringen legger opp til å bruke 1 milliard kr mindre enn det som ble vedtatt i budsjettet for 2005. Det er viktig av to grunner. For det første viser det Regjeringens an­ svarlige linje, med vekt på at finanspolitikken ikke skal øke presset på renten og kronekursen, og en vilje til å nær­ me seg handlingsregelens mål for bruk av oljeinntektene raskere enn forutsatt. For det andre viser det Regjeringens vektlegging av generasjonsansvaret. Vi legger nå én eks­ tra milliard til side -- til glede for morgendagens pensjo­ nister og fremtidens generasjoner. Høyre er selvsagt også glad for at Regjeringen fant rom for økt satsing på helse og næringspolitikk, og ikke minst at det legges opp til en ytterligere satsing på Kunn­ skapsløftet. De aller fleste spådde at i år ville det bli såkalt slalåm­ kjøring under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Jeg er glad for enigheten med Fremskrittspartiet. Vi sikret hovedtrekkene i Regjeringens forslag. Vi bruker ikke én krone ekstra fra pensjonsfondet, og vi klarte å skape rom for bl.a. økt satsing på helse og skattefradrag for pendler­ ne. Når vi lyktes, skyldes det at både regjeringspartiene og Fremskrittspartiet viste respekt for hverandres prioriterin­ ger og smertegrenser. Vi har fått en avtale som skaper sta­ bilitet gjennom 2005, og som bidrar til å sikre den positive utviklingen i norsk økonomi. Det er et interessant paradoks at parallelt med debatten om behovet for flertallsregjeringer har vi fått på plass det ene budsjettforliket etter det andre. Etter stortingsvalget i 2001 var det mange som spådde kaos og rot. I dag vet alle bedre. Regjeringen har vist lederskap og styringsevne gjennom en vanskelig tid. I Stortinget har vi funnet gode løsninger i samarbeid med flere partier. Det er stabilitet og forutsigbarhet som har preget denne stortingsperioden, og man skal langt tilbake i tid for å finne en periode som har vært preget av mindre dramatikk enn denne. Flertalls­ og mindretallsregjeringer har selvsagt både fordeler og ulemper. Men ved dette valget er det det røde flertallsalternativet som representerer eksperimentet. Blir det sosialistisk flertall, må alle løsninger i så fall finnes til venstre for et radikalisert arbeiderparti. I denne perioden har vi skapt nasjonale forlik om pensjon, skatt og uten­ riks­ og sikkerhetspolitikk. Det har også tidligere mindre­ tallsregjeringer gjort. Det skaper stabilitet. En rød fler­ tallsregjering vil medføre et brudd med den forutsigbarhet som har preget mange viktige politikkområder. I debatten om skattereformen på tirsdag fikk vi et lite innblikk i hva vi kan vente oss dersom det sosialistiske al­ ternativet vinner valget. Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet har tidligere fremmet forslag om en egen utredning av bolig­ og eiendomsskatt. I debatten varslet Arbeider­ partiets skattepolitiske talsmann, Tore Nordtun, at formå­ let er høyere eiendomsskatt. Nordtun etterlyste et skikke­ lig takstsystem. Når Arbeiderpartiet snakker om et skik­ kelig takstsystem, bør folk passe på lommeboken sin. Nordtun sa videre at «skatt på eiendom er noe som den øvrige -- jeg holdt på å si -- verden har fått mye bedre grep på». Klarere kan det ikke sies. Arbeiderpartiet vil åpen­ bart gjøre det samme nasjonalt som Arbeiderpartiet gjør lokalt, nemlig å innføre eiendomsskatt. Mens Høyre vil gi folk trygghet for hus, hjem og jobb, vil Arbeiderpartiet gjøre hus og eiendom til den nye melkekua for staten. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [10:18:24]: Det var litt av en skry­ teliste. Jeg synes Jan Tore Sanner som finanspolitisk tals­ mann for Høyre kunne sagt litt om oljepriser og gasspriser og hvordan det har utviklet seg for Norge -- og også andre utenforliggende forhold. Men la gå -- økonomien i Norge går bra. Sanner snakket om at trygge arbeidsplasser er grunnla­ get. Jeg er fullstendig enig med ham i det. Men så begynte oppramsingen, og da må jeg spørre: Er det en ny god kurs at antall uføretrygdede i Norge har økt med nesten 30 000 fra 2001 til 2004? Er det en ny god kurs at antallet på att­ føring fra 2001 til 2004 har økt med 29 898 -- hvis man skal ha det eksakt? Sånn kan en gå gjennom punkt etter punkt. Det er en formidabel utstøting som skjer i samfun­ net. Dette er jo kjent Høyre­politikk: sorteringer. Ar­ beiderpartiet og venstresiden vil ha en politikk som forde­ ler på en rettferdig og god måte, at alle føler sin verdi i 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3066 samfunnet. Og verdien i Sanners innlegg var borte -- men­ neskeverdet. Jan Tore Sanner (H) [10:19:53]: Det siste oppfatter jeg som store ord fra en presset politiker. Når representan­ ten Nordtun ikke benyttet replikken sin til å svare på noen av mine angrep, men isteden begynner å snakke om men­ neskeverd, tror jeg kanskje vi skal roe oss litt ned. Men jeg skal ta tak i det Nordtun stilte spørsmål om, nemlig utstøting på grunn av uføretrygd og attføring. Jeg pekte på i mitt innlegg at det er et problem. Det er en ut­ fordring at vi har altfor mange som står utenfor arbeids­ markedet. Det var en utvikling som startet da Stoltenberg­ regjeringen styrte Norge. Da økte også antall uføretrygde­ de og folk på attføring. Jeg registrerte ikke at Arbeider­ partiet iverksatte noen tiltak for å få den situasjonen under kontroll. Det har vi derimot gjort, både ved at vi nå har lagt om ordningen for uføretrygd for å flere raskere tilba­ ke i arbeid, og ved at det nå iverksettes forsøk med at man kan bruke uføretrygden som et lønnstilskudd i en periode for å komme tilbake til arbeidsmarkedet. Jeg tror at den politikken virker, og vår ambisjon er å bygge ned barrie­ rene for dem som er støtt ut av arbeidsmarkedet, og å få flere tilbake i arbeidslivet. Siv Jensen (FrP) [10:21:26]: Høyre har tradisjonelt, i hvert fall i opposisjon, vært veldig opptatt av å redusere en del avgifter. I innstillingen har Arbeiderpartiet, Frem­ skrittspartiet og Senterpartiet slått seg sammen om å fore­ slå en gjennomgang av både miljø­, energi­ og helserela­ terte særavgifter. Vi har også bedt om å få et forslag til et nytt engangsavgiftssystem for bil, hvor miljø­ og sikker­ hetsegenskaper skal utgjøre en sentral del av grunnlaget for avgiftsberegningen. Ingen av disse forslagene har Høyre funnet grunn til å slutte seg til. Mitt spørsmål til Jan Tore Sanner blir: I Høyres pro­ gram kan man lese at Høyre er veldig opptatt av disse spørsmålene og har til hensikt å prøve å gjøre noe med dem i neste stortingsperiode, som det står. Hvorfor vil ikke Høyre da være med på å legge premissene for det, slik at vi kunne fått denne gjennomgangen til behandlin­ gen av statsbudsjettet for 2006? Jan Tore Sanner (H) [10:22:27]: La meg da bare innledningsvis minne representanten Siv Jensen om at re­ gjeringspartiene i samarbeid med Fremskrittspartiet har fjernet investeringsavgiften, redusert elavgiften, fjernet flyseteavgiften og senket alkoholavgiften. Vi har med andre ord startet arbeidet med å redusere avgiftsnivået i Norge i tillegg til å redusere skattenivået i Norge. Vi trenger ingen ny offentlig utredning for å redusere avgiftsnivået ytterligere. Jeg kan rett og slett ikke skjønne hvorfor det er behov for nye utredninger for å se på dette. Hvis man ønsker å prioritere lavere avgifter, ja, så er det jo bare å gjøre det. Og vi har som sagt redusert en rekke skat­ ter og avgifter, men vi tar det i riktig rekkefølge, og i den­ ne perioden har vi ment at det har vært riktig å prioritere lavere skatt for næringslivet, fjerne boligskatten og redu­ sere skatten på inntekt. Men jeg er helt enig i at vi også må få ned bilavgiftene i løpet av neste periode. Heidi Grande Røys (SV) [10:23:50]: Ja, vi i SV vil auke dei offentlege utgiftene, for det er mange som fram­ leis ikkje har tryggleik for hus, heim og jobb. I yrka innan­ for helse, pleie og omsorg er det framleis ein vekst i ar­ beidsløysa. Veksten er kraftigast blant dei som har bak­ grunn frå yrkesgruppa omsorgsarbeidarar og hjelpepleia­ rar. Det manglar ikkje akkurat på oppgåver i samfunnet for å få desse menneska i arbeid. Her er det masse ledige ar­ beidsplasser, her er det masse ledig kapasitet, det handlar om korleis ein prioriterer. Regjeringa prioriterer å auke privat vekst to og ein halv gong så mykje som den offent­ lege sektor. Då vert det arbeidsløyse i offentleg sektor. Vi skal altså bruke to og ein halv gong så mykje på privat vel­ ferd, pengar vi ifølgje dagens VG skal bruke på reise, bilar, dyrare mat og alkohol. Er det den ambisjonen denne regjeringa har for neste periode òg, at det er veldig greitt å bruke pengar på -- eg heldt på å seie -- tant og fjas, mens dei som skal stelle våre sjuke og gamle, skal gå arbeidsle­ dige? Jan Tore Sanner (H) [10:25:12]: Jeg vet ikke helt hvordan representanten Grande Røys bruker pengene sine -- det er mulig de går til tant og fjas. Jeg for min del bruker min personlige økonomi til å skape trygghet for meg og min familie. Det er også en viktig del av velferden. Når vi senker skattene, gir vi folk romsligere privatøkonomi. Det skaper trygghet, og det skaper velferd. Vi er nå inne på kanskje et av de viktigste skillene i norsk politikk, for mens Høyre er veldig opptatt av at det er en sammenheng mellom at vi må skape verdiene før vi kan bruke dem, at det er en sam­ menheng mellom verdiskaping og velferd, så snakker So­ sialistisk Venstreparti bare om å dele. Men sannheten er at hvis man øker skattene for næ­ ringslivet, så skatter man arbeidsplassene ut av landet, det blir færre arbeidsplasser, det blir mindre verdiskaping, det blir mindre til velferd og mindre å fordele. Det er denne sammenhengen som gjør at Sosialistisk Venstreparti vil være en fare for velferden og tryggheten i samfunnet over tid, mens vi er opptatt av at vi må skape verdiene før vi de­ ler dem. Morten Lund (Sp) [10:26:27]: Jeg har et spørsmål til Høyre om veginvesteringer. Senterpartiet foreslår i re­ vidert budsjett at det opprettes en egen låneordning med rentekompensasjon for fylkesveganlegg. Det trengs et krafttak. Omtrent 20 pst. av fylkesvegene mangler fast dekke, og nesten halvparten tåler ikke ti tonns akseltrykk. En ny rapport fra Vegvesenet sier at det koster 11 milliar­ der kr å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det er fylkes­ kommunenes ansvar, men de har ikke penger. Det konstaterte man også når det gjaldt kommunenes ansvar for skolebyggene og for kirkene, og så ble en låne­ ordning, nøyaktig lik den som vi nå foreslår, opprettet for skolen, og for Kirken etter hvert. Det skal brukes 15 mil­ 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3067 liarder gjennom den ordningen i løpet av åtte år, det er stor etterspørsel, og Regjeringen øker bevilgningen til den lå­ neordningen også i revidert budsjett. Spørsmålet mitt er: Ut fra at næringslivet og også man­ ge Høyre­ordførere er veldig opptatt av at det skjer mye mer med hensyn til fylkesvegene, når vil Høyre gå inn for en slik ordning som Senterpartiet nå foreslår? Jan Tore Sanner (H) [10:28:04]: Det kommer Høyre aldri til å gjøre, fordi det er et dårlig forslag. Det blir ikke mer penger til vei bare ved at vi oppretter nye lå­ neordninger. Det er et spørsmål om vilje til å prioritere, og vi ser at Høyre i regjering prioriterer mer til vei enn det Senterpartiet gjorde da de var i regjering. Det må repre­ sentanten Morten Lund merke seg -- at det er mer penger til vei i dag enn da Senterpartiet satt i regjering. Det er rett og slett et spørsmål om å prioritere, og det er et spørsmål om sammenhengen i politikken. Det hjelper svært lite at Senterpartiet i opposisjon vil ha mer penger til vei, når partiet samtidig går inn for å øke skatte­ og avgiftsnivået for næringslivet. Det hjelper veldig lite at Senterpartiet går inn for mer penger til vei, når Senterpartiet vil bruke 800 mill. kr mer fra pensjonsfondet og vi vet at økonome­ ne sier at konsekvensene av den politikken som de sosia­ listiske partiene vil føre, vil gi oss en sterkere krone og et høyere rentenivå. Det er definitivt ikke det næringslivet ber om. Ranveig Frøiland (A) [10:29:09]: Eg synest det er raust når Jan Tore Sanner seier at dei har lagt til side 1 mil­ liard kr, når ein over tre år har brukt 90 milliardar kr. Det heiter vel då at ein har brukt 1 milliard kr mindre. Kva vil Arbeidarpartiet gjera annleis, spør Jan Tore Sanner. Vi vil skapa verdiane, og det er bra at alle ting økonomisk går oppover, men då må det vera tryggleik for dei som er arbeidsledige. Då må vi bruka pengane til for­ deling, til å gje fleire arbeid, og då må ein ikkje redusera på utbetalinga til dei som er arbeidsledige, for å gjera dei utrygge. Vi vil ha ei betre fordeling. Vi vil ha fleire uføre i arbeid. Vi vil ha færre fattige. Det er òg ein tryggleik. Det er viktig at dei som har minst, òg får tryggleik i sam­ funnet. Det er det Arbeidarpartiet vil gjera annleis enn den regjeringa som sit no. Og så vil vi ikkje ha skatteskjerpin­ gar for pendlarane, for vanlege folk. Det er jo det Høgre legg opp til. Jan Tore Sanner (H) [10:30:42]: Det underlige er jo at Arbeiderpartiet ønsker ny kurs når man ser at politikken vår virker. La oss gå litt tilbake i tid. Det var Gro Harlem Brundt­ land som styrte Norge fra 1986 til 1993. I 1993 var det 180 000 arbeidsledige i Norge, og Gro Harlem Brundt­ land skyldte fortsatt på Kåre Willoch. Da hadde hun styrt Norge i syv år. Denne gangen har vi fått en såkalt myk landing i nedgangskonjunktur. Aldri har nedgangen vært kortere, aldri har vi klart å få veksten opp raskere. Vi ser at bare i Oslo og Akershus er det 16 000 ledige stillinger. Vi ser at for første gang siden 1998 øker antall industri­ sysselsatte i Norge. Og så snakker Arbeiderpartiet om ny kurs. Da må vi jo spørre: Hva er denne nye kursen? Jeg re­ gistrerer at Arbeiderpartiet i likhet med oss vil ha flere uføretrygdede inn i arbeidslivet. Ja, det er vi enige om, men det er da ikke ny kurs. Det må i tilfelle være på vir­ kemidlene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øystein Djupedal (SV) [10:32:04]: Etter å ha hørt den panegyriske hyllesten av Regjeringens politikk er det i grunnen merkelig at ikke flere enn 15­20 pst. synes at denne regjeringen er så genial. Jeg har faktisk i min tid ikke hørt maken til villedende markedsføring fra Stortin­ gets talerstol. Jeg tror det finnes en lov som heter forbru­ kerbeskyttelse. Det spørs om ikke denne kanskje hadde kommet til anvendelse. Men det er riktig at norsk økonomi går godt -- heldigvis for det. Norske bedrifter tjener penger, og det er bra. De fleste av oss har bedre råd, og det er også fint. Renten og inflasjonen er lav. Det de fleste økonomer mener, også økonomer med partibok i Høyre, er at svært lite av de gode økonomiske tidene kan tilskrives Regjeringens politikk. Tvert imot skjer det et omslag i norsk økonomi våren/sommeren 2003, som gjør at siden da har det gått jamt oppover både i Norge og i andre land, og mer bratt oppover i Norge i po­ sitiv retning av særlig én årsak, nemlig at vi har høy råva­ repris på de varene vi selger internasjonalt. Særlig olje og gass, men også metaller, treforedling, fisk og andre pro­ dukter har god pris internasjonalt. I tillegg har vi den litt merkelige situasjonen at vår næringssammensetning er slik at vi importerer en stor del av våre ferdigvarer. De im­ porteres i stor grad fra land som Kina, og da til svært lav pris. Vi har hatt en historisk kombinasjon som gjør det mu­ lig å ha et høyt privat forbruk samtidig som vi har lav in­ flasjon og lav rente. Dette nyter vi godt av. Det er jo derfor paradokset framstår som mye sterkere i norsk økonomi enn i mange andre lands økonomi. Og paradokset er at på tross av at norsk økonomi går veldig godt, på tross at vi har det bedre, de fleste av oss, har vi fremdeles en arbeids­ ledighet på nesten 100 000 mennesker. Vi har 33 000 ung­ dommer under 25 år uten arbeid. Langtidsledigheten i Norge er fordoblet under den sittende regjering. Vi har kommuner som sliter. Senest forrige dagen fikk vi se en rapport om hvordan vedlikeholdet i norske kommuner er, og det er ikke bare Høyre som skal ta ansvar for dette. Det viser seg at 58 pst. av skolene har en bygningsmessig til­ stand som ikke er tilfredsstillende. Det skyldes selvfølge­ lig ikke at kommunepolitikere ikke ønsker å pusse opp skolene, men det skyldes at det ikke finnes penger til å pusse opp skolene. Vi merker det i klasserommene, vi merker det i kollek­ tivtrafikken, vi merker det i bemanningen på sykehjem­ met, og vi merker det på at vi har mange fattige. Og det er vel ingenting som er mer et paradoks, og som slår hardere, enn at vi har fattigdom i et så rikt land, og at det er men­ nesker og ungdommer som ikke kan delta på det andre har 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3068 råd til. Da blir kontrasten veldig vanskelig og veldig tung å bære. Dette er også et av de viktige paradoksene vi ser. Jeg har registrert at Regjeringen skryter veldig og uhemmet av alt som går godt i norsk økonomi. Det er lite av dette som kan tilskrives Regjeringen. La meg allikevel bare ta følgende paradoks: Regjeringen sier at de har brukt handlingsregelen, og at handlingsregelen er så vik­ tig for hvordan norsk økonomi er håndtert. Ja, mon tro det. Handlingsregelen er fornuftig som en rettesnor, men Regjeringen har altså i løpet av sine fire år brukt nesten 100 milliarder kr mer enn handlingsregelen tilsier. Det har til og med gått så langt at sentralbanksjefen i høringen i finanskomiteen om pengepolitikken sa at han legger til grunn at handlingsregelen ligger til grunn for norsk fi­ nanspolitikk. Han sier ikke at den følges. For den følges jo ikke. Vi bruker 6,4 pst. av realavkastningen, og ikke 4 pst., som handlingsregelen tilsier. Jeg mener at det er en fornuftig bruk. Men det betyr at handlingsregelen ikke er et ankerfeste i norsk økonomi. Det er et drivanker. Regje­ ringen har lagt dette opp som et drivanker og nyter da svært godt av den internasjonale konjunktur som gjør at norsk økonomi går bra. Hvis man ønsker å ta æren for det som går bra nå, må man også ta ansvaret for det som ikke går bra. Det betyr at Regjeringen også må ta ansvaret for de 30 000 som ble arbeidsledige våren 2003 ved en forfeilet økonomisk po­ litikk og en forfeilet pengepolitikk. Det betyr at Regjerin­ gen må ta ansvaret for at klasserommene dessverre ikke er i en stand som vi vil ha, at skolene ikke er i en stand som vi ønsker, at vi har fattigdom. Vi har en regjering som også må ta ansvaret for alt dette, som er de paradoksene og kontrastene som svært mange av oss ser når vi er rundt i Norge. For SV er det særlig fire ting som har vært viktig i det alternative budsjettet. Det ene er styrket kommuneøkono­ mi. Hvis en går inn i tabellene i revidert budsjett, vil en se veldig tydelig hvorfor kommuneøkonomien i Norge er en viktig parameter på hvorfor dessverre ikke ting er som de burde. For neste år er prognosen at det skal være 1 pst. vekst i kommuneøkonomien, mens det skal være 3­4 pst. vekst i den private økonomien. Hvis en går bak tallene og ser, hva betyr dette? 1 pst. vekst i kommuneøkonomien er mindre enn inflasjonen. Det vil bety at det ennå ikke til neste år vil være mulig å ansette flere på sykehjemmet. Det vil ikke være mulig å ansette flere mennesker i sko­ len. Det vil ikke være mulig å få bedre bemanning i bar­ nehagene. Det vil ikke være mulig å vedlikeholde byg­ ningsmassen til skolene bedre -- simpelthen fordi en så lav vekst vil gjøre at alle de pengene kommunene rent faktisk har, vil gå til de løpende og helt nødvendige driftsoppga­ vene som kommunene allerede har. Det vil bety at kom­ munestyremøtene og budsjettmøtene neste år vil gå på ak­ kurat -- og kanskje i enda sterkere grad -- det som vi har sett i det siste, nemlig hvor skal man prøve å finne penger. Og så har vi en regjering som står her på Stortingets taler­ stol og har ingen -- ingen -- forståelse for den vanskelige situasjonen som svært mange norske kommunepolitikere og ikke minst befolkningen har. Tvert imot hørte vi en skryteliste som ikke hører hjemme i denne verden. Men dette perspektivet er jo helt fraværende, totalt fraværende, i Regjeringens politikk og i Regjeringens skryteliste. Det­ te er noe av det viktigste vi må få på plass, og dette er en av de aller, aller viktigste grunnene til at denne regjerin­ gen bør byttes ut. Det andre som har vært viktig for SV, er at vi ønsker å innføre makspris fra 1. august. Stortinget gjorde et histo­ risk vedtak ved at vi fikk til en storsatsing på barnehager, som SV er stolt av å ha tatt initiativet til. Vi mente også det var riktig å få med Regjeringen på dette, for at vi skul­ le få ro omkring barnehagepolitikken og utbyggingen i lø­ pet av disse årene. Dessverre har ikke det skjedd, men vi har fått en formidabel vekst i antall barnehageplasser -- takk og pris for det -- og vi har fått prisen ned. Men det sis­ te skritt er ennå ikke tatt, og vi mener det er riktig å ta det­ te fra 1. august, for det har vi lovet våre velgere. På bar­ nehagepolitikken kanskje mer enn på noe annet område er det mange partier i denne salen som har forlovet seg gjen­ nom mange, mange år. Det tilsier at det hadde vært nød­ vendig og viktig å bygge opp tilliten på dette feltet ved at man rent faktisk sluttførte barnehagepolitikken, som vi har lovet i denne stortingsperioden. Vi lover at vi skal full­ føre dette i starten av neste periode hvis velgerne gir oss anledning til det. Småbarnsforeldre i Norge kan i sannhet frykte hva som skjer hvis denne regjeringen fortsetter. Da vil prisen på nytt eksplodere, og barnehageutbyggingen vil stoppe opp. Det har Høyre lovet velgerne. De ønsker ikke å prioritere barnehager. Det tredje som for oss har vært viktig, er å satse på sy­ kehusene. Sykehusene har fått mer penger i dette forliket med Fremskrittspartiet. Det var forventet, men det vil al­ likevel være slik at sykehusene til neste år vil ha et stort etterslep. De har stor gjeld, og det vil bety at det fremdeles vil være lange køer til pasientbehandling, La meg spesielt si at jeg er veldig, veldig skuffet over Fremskrittspartiet, som gjentatte ganger har lovet at de ikke skulle kutte 10 pst. på sykehuset i Trondheim, som de jo har gått inn for, og de har lovet at de skulle bygge psykiatrisenteret i forbindelse med den store utbyggingen på St. Olavs Hos­ pital. Men nok en gang faller Fremskrittspartiet Midt­Nor­ ge i ryggen. For fjerde gang har de lovet dette, og for fjerde gang svikter de sitt løfte. Det vil Fremskrittspartiet merke. Jeg er glad for at man har utsatt balansekravene på sy­ kehusene, noe som gjør at man får noe lengre tid til om­ stilling. Det er bra for pasientbehandlingen. Men først og fremst vil sykehusene ha bruk for friske penger. Det skal vi sørge for at de får. Det fjerde poenget har jeg allerede vært inne på, og det gjelder arbeidsledigheten. Det er et veldig usunt trekk ved et samfunn som går så godt som vårt, at så mange men­ nesker ikke har et arbeid å gå til. Særlig er det urovekken­ de at så mange som 33 000 ungdommer under 25 år ikke har arbeid. Det er et formidabelt høyt tall, og det betyr at vi nå må få på plass igjen en garanti for at ungdom skal få muligheten til å få seg en arbeidsplass eller en utdanning. Vi har i dette reviderte nasjonalbudsjettet bl.a. lagt fram forslag om fire forhold når det gjelder dette, og vi ber egentlig Stortinget om å tenke gjennom om det ikke er klokt at vi sammen gjør dette for å få til et løft for å få 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3069 unge mennesker til å få noe fornuftig å holde på med. Det ene er å gi tilskudd til ungdom, jobbsøkertilskudd, for svært mange ungdommer er ikke engang kvalifisert til å få arbeidsledighetstrygd, og derfor kommer de ikke på ar­ beidskontoret. Derfor faller de utenfor alt. Hadde vi kun­ net gitt dem et tilskudd for at de skulle bli motivert til å søke jobb, tror vi det hadde vært fornuftig. Det andre er at vi tror det hadde vært fornuftig at arbeidskontorene hadde et eget hjørne eller en egen disk der ungdom ble behandlet spesielt, og slapp å stå i den lange køen av alle andre men­ nesker som dessverre er der, så de simpelthen fikk mulig­ heten til et tilrettelagt opplegg for å finne seg noe fornuf­ tig å holde på med. Det tredje er at vi ønsker et tilskudd til bedrifter, private eller offentlige, som ønsker å ta imot ungdommer som har bruk for det for å tilpasse seg ar­ beidslivet, slik at de på den måten kan få kvalifikasjoner som gjør at de har muligheten til å bruke evnene sine til gagn for seg selv og samfunnet. Det tror vi hadde vært fornuftig. Og ikke minst tror vi, for det fjerde, at det hadde vært fornuftig å lage egne innovasjonsordninger for unge mennesker som er flinke, og som har ideer til å skape sin egen arbeidsplass og på den måten få brukt evnene sine på en annen måte. 33 000 mennesker uten arbeid under 25 år er et drama­ tisk høyt tall. Det som også er dramatisk, er at langtidsar­ beidsledigheten har økt med over 15 000 under den sitten­ de regjering. Bare tenk igjennom det. I løpet av disse fire årene mens norsk økonomi går så det koster, er det altså så mange mennesker som er langtidsledige, og tallet har økt. Dette er en stor fallitt for den sittende regjering. Jeg vil gjerne ta opp de forslag fra oss som er omdelt i salen, og de som står i innstillingen. Jeg vil i likhet med komiteens leder få takke komiteen og finansministeren for samarbeidet gjennom disse fire år. Jeg ser fram til at til høsten er finansministeren igjen tilbake på stortingsben­ ken, der han hører hjemme. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Per Erik Monsen (FrP) [10:42:36]: Sosialistisk Venstreparti foreslår i forbindelse med revidert nasjonal­ budsjett å gi samboere full likestilling med ektefeller i ar­ verettslig sammenheng. Dette forslaget har sin bakgrunn i en konkret sak hvor arveavgiften virket helt urimelig. Imid­ lertid finnes det mange slike åpenbart urimelige tilfeller. For bare å nevne ett: En enslig uføretrygdet kvinne som i mange år bodde sammen med sin gamle mor og pleiet hen­ ne, arvet OBOS­leiligheten som de hadde bodd sammen i i disse årene. Siden den hadde steget så voldsomt i pris, måt­ te hun selge barndomshjemmet for å dekke arveavgiften. De med store formuer har mulighet til å disponere seg bort fra avgiften. Kan SV tenke seg et solid bunnfradrag i arve­ avgiften, slik at arvinger, for å si det enkelt, slipper å selge barndomshjemmet for å betale denne avgiften? Øystein Djupedal (SV) [10:43:40]: Det har i stigen­ de grad blitt en lovmessig likebehandling av samboere og gifte, noe som har vært riktig, men det gjenstår ett element: Samboere i dokumentert samliv over to år, men uten felles barn, har ikke gjensidig arverett. Dette spørsmålet har vi tatt opp en rekke ganger, og vi er helt trygge på at Stortinget før eller siden kommer til å rydde opp i dette, for det har vært flere enkeltskjebner som viser at det er nødvendig. Det gjelder veldig få mennesker, men de rammes hardt. Når det gjelder arveavgiften spesielt, har vi i likhet med mange her i Stortinget avventet et framlegg fra de­ partementet, som har vært etterlyst lenge, på bakgrunn av Fleischers utredning. Jeg er positiv til at fribeløpet i arve­ avgiften skal økes. Det har vi foreslått i Stortinget en rek­ ke ganger, men hele gjennomgangen av arveavgiftspørs­ målet venter altså Stortinget fremdeles på. Det har ligget hos Regjeringen i mange år, også den forrige regjeringen faktisk, og det har ikke kommet noe om dette. Men vi er positive til å øke bunnfradraget i arveavgiften. Torbjørn Hansen (H) [10:44:50]: Sosialistisk Ven­ streparti hisser seg kraftig opp over den sosiale profilen i skatteopplegget for 2005, og særlig knyttet til momsøk­ ningen. Derfor er det svært interessant at SV øker mat­ momsen selv, bare et halvt år senere. I tillegg vil SV øke bensinavgiften, de vil øke elavgiften, og de vil innføre veiprising for vanlige folk. Men det mest urimelige synes jeg er forslaget til kapitalbeskatning, hvor vanlige pensjo­ nister med bankinnskudd skal betale 48 pst. skatt på ren­ teinntekter uten noen form for skjerming. I tillegg kom­ mer formuesskatten. I sum vil altså SV at pensjonistene skal betale mer enn 100 pst. skatt på renteinntekter på sine bankinnskudd. Er det ingen grenser for SVs vilje til å tømme pensjonistenes bankkonti? Øystein Djupedal (SV) [10:45:47]: Jeg kjenner re­ presentanten Hansen som en klok og reflektert politiker, så jeg tror at det innlegget han nå holdt, trodde han ikke på selv engang. Det hang jo ikke sammen i det hele tatt. La meg bare si følgende om matmomsen: Da Stortin­ get for noen år tilbake reduserte matmomsen, var det sær­ lig Reitan­familien, Hagen­familien og andre norske mat­ baroner som tjente på dette. Vi som forbrukere fikk svært liten effekt av dette. Og var det noen forbrukere som la merke til det da matmomsen ble redusert med 1 pst.? Sta­ ten tapte store inntekter, men de som nøt godt av dette, var de samme matbaronene nok en gang. Når vi nå foreslår å gå tilbake til halv moms, og ikke litt under halv moms, som man nå har, hadde ikke det be­ tydd noen ting for forbrukerne, ja, det hadde ikke syntes på prislappen i det hele tatt, men det hadde vært en viktig måte å få inntekter til statskassen på. Det står vi ved. Poenget er at når hele reduksjonen av matmomsen skal oppsummeres, vil det særlig være noen få norske familier som kan si at dette var et godt vedtak for min formue. Det burde egentlig ikke Stortinget ha vedtatt. Men vi advarte allerede da, og var, i likhet med Høyre, faktisk imot re­ duksjon av matmomsen den gangen. Bjørg Tørresdal (KrF) [10:47:11]: SV har i sine merknader en lang utredning om hvor tvilsom Regjerin­ 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3070 gens bruk av oljepenger er. Så oppsummerer de med å si at fordi en på Stortinget ikke har ekspertise til å finstille den økonomiske politikken, velger en å bruke like mye som Regjeringen. Og i salen i dag har Øystein Djupedal sagt at det var fornuftig å bruke like mye som Regjerin­ gen. Så en kan jo komme litt i tvil om hva de egentlig me­ ner. Jeg lurer på om det betyr at hvis SV skulle komme i den situasjonen at de kom i regjering, og kanskje sågar fikk finansministeren, ville de da høre på sitt embetsverk og fagøkonomer som sentralbanksjefen? Kan en få noe tydeligere tale fra SV når det gjelder bruk av oljepenger? Øystein Djupedal (SV) [10:48:09]: Det interessante er jo at det er vi som har fått rett i hvordan man bruker ol­ jepenger. Vi sa allerede i innstillingen, den gangen hand­ lingsregelen ble vedtatt, at det var temperaturen i norsk økonomi som skulle avgjøre dette. Regjeringen bruker ikke lenger handlingsregelen som rettesnor, men de bru­ ker den som drivanker. De har brukt nesten 100 milliarder kr mer i løpet av fire år. Det betyr at hvis man prøver å late som om handlingsregelen har vært en dogmatisk rette­ snor, har ikke Regjeringen fulgt det. Og det har vært for­ nuftig. Det har vi gitt vår tilslutning til på grunn av situa­ sjonen i norsk økonomi. Det betyr ikke at vi skal bruke masse penger utover handlingsregelen. Det har SV aldri foreslått. Vi har brukt den samme balansen som Regjeringen gjennom mange år, og noen ganger strammere også. Men poenget er føl­ gende, og det er jo der Regjeringen på en måte er tatt med buksene nede: Man har latt som det finnes en øko­ nomisk lovmessighet i handlingsregelen, men det finnes ingen økonomisk lovmessighet i handlingsregelen. Det er en politisk bestemt regel som man kan velge å følge eller velge ikke å følge. Så enkelt er det. Det har Regje­ ringen gjort, og det har vi sagt har vært en riktig tilnær­ ming. For tross alt er det slik at denne salen skal være opptatt av politikk og effekten av politiske vedtak. Da finnes det en balanse i dette, og handlingsregelen var ikke balansen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:49:40]: I dag legg me siste hand på verket når det gjeld den økonomiske po­ litikken i denne stortingsperioden. Då er det gledeleg at me kan ta ein liten tur innunder land med ei skute som er i fullgod stand til å segla vidare. Me har i denne perioden snudd norsk økonomi frå pessimisme til optimisme, frå aukande arbeidsløyse til nedgang i arbeidsløysa, frå au­ kande konkurstal til ny vekst i etableringa av føretak. Pri­ vatøkonomien er i god stand, verksemdene begynner å in­ vestera att, og i kommuneøkonomien kjem no dei første teikna på betring. Dette bekreftar bl.a. Aetat, Statistis sen­ tralbyrå, NHO og Noregs Bank. No skal me vakta oss vel for å teikna eit bilete av at alt er såre vel. Men me er så absolutt på rett veg, sjølv om det enno er meir att å gjera. Når eg les budsjettinnstillingane og høyrer enkelte inn­ legg og utsegner, så renn det meg i hugen eit ord frå Ivar Aasen: «Himmelen er blå, um ikkje den blinde ser det.» Det er gode teikn no! Himmelen er blå, og sola lyser gul og varm. Desse moglegheitene skal me ta vare på og bruka for å vidareutvikla eit velferdssamfunn som er pre­ ga av varme, tryggleik og nærleik. Eg er glad for at Framstegspartiet ved denne korsvegen valde å samarbeida med regjeringspartia, og med det følg­ de opp budsjettavtalen frå i haust. Avtalen om revidert nasjonalbudsjett gjev 700 millio­ nar kr meir til pasientbehandling ved sjukehusa, 500 nye arbeidsplassar til yrkeshemma, meir til utjamning av net­ tariffen og meir til rassikring og veg -- berre for å nemna noko. Regjeringa sitt opplegg sikrar endå ei veke med pappapermisjon for dei som får born etter 1 juli i år. Men noko av det viktigaste ved denne avtalen er at me fører vidare eit ansvarleg, økonomisk opplegg. Ein an­ svarleg finanspolitikk er Stortinget sitt beste våpen i kam­ pen for å halda kronekursen på eit konkurransedyktig ni­ vå. Det viser òg at handlingsregelen ikkje er død. Tidlega­ re i perioden gjekk kritikken på at handlingsregelen vart anvend på ein for rigid måte, nærast som ein autopilot. Den seinare tida har kritikken vore spegelvendt; hand­ lingsregelen har vorte tolka altfor vidt. Dette reviderte budsjettet viser at me har brukt hand­ lingsregelen etter intensjonane i heile perioden. Det stad­ festa òg sentralbanksjefen under høyringa den 23. mai i år. Der sa han m.a.: «Vårt bilde av dette er at handlingsregelen har vært førende for finanspolitikken. Det er bygd inn i ret­ ningslinjene for budsjettpolitikken at bruken av olje­ inntekter skal variere med aktivitetsutviklingen.» Klårare enn dette kan det vel ikkje seiast! Ein sunn økonomisk politikk er ikkje eit mål i seg sjølv. Ein sunn økonomisk politikk er grunnlaget for jobb, for skule og utdaning, for gode helsetenester, for hus og heim og for ein trygg og verdig alderdom. Sviktar økono­ mien, forsvinn òg grunnlaget for alle dei viktige velferds­ goda som me ønskjer å ta vare på og å vidareutvikla. I fire år har vår regjering vist at den kan styra norsk økonomi på ein god måte. Det har me tenkt å fortsetja med. Landet vårt treng ingen ny kurs. Elles, når me ser tilbake på denne fireårsperioden, har Kristeleg Folkeparti god grunn til å vera nøgd med dei re­ sultata som er oppnådde også på andre område. Dette gjeld område som t.d. familiepolitikk, frivillige lag og or­ ganisasjonar, bistands­ og utviklingspolitikk, omsorgs­ og helsetilbod osv. Og gjennom det heile har Kristeleg Folkeparti sitt verdigrunnlag kome tydeleg til syne. Som eg sa tidlegare i innlegget mitt: Mykje er gjort, men enno står det meir att å gjera. Men kursen, retninga, går i rett lei. Her trengst det ingen ny kurs, det vil føra oss i motsett lei. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [10:54:07]: Representan­ ten Sørfonn sa at i den listen av gode resultater som han 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3071 ønsker å vise fram for velgerne, ser vi nå de første tegnene på bedring i kommuneøkonomien. At år 2004 ble et brukbart år, skyldes jo at man gjen­ nom forliket med Arbeiderpartiet fikk 2 milliarder kr mer til kommunene enn Regjeringen foreslo. Og i fjor, da man lagde budsjettforlik med Fremskrittspartiet for dette året, ble det jammen litt mer til kommunene da også. Det er jo grunnen til at 2004 var et unntaksår i denne perioden for kommunene. Med det opplegget som vi har fått for neste år, er kommunene tilbake og har bare én eneste mulighet når de skal lage budsjett, og det er å finne hvor de skal kut­ te. Jeg synes representanten Sørfonn burde være litt mer varsom med å sette det punktet på skrytelisten, for han skal gjennom valgkampen møte partifeller og andre kom­ munepolitikere, og de vet hvorfor 2004 ble et litt mer po­ sitivt år enn alle de andre årene med denne regjeringen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:55:23]: Represen­ tanten Svein Roald Hansen har heilt rett i at kommune­ økonomi er veldig viktig. Det er i kommunane me møter kvardagen, det er der livet vert levd, og det er der teneste­ ne skal møta befolkninga. Men Svein Roald Hansen kom i skade for å teikna eit for dystert bilete, for realiteten er at KS og staten er einige om at eit driftsresultat på 3 pst. er bra for kommunane. Då har ein nok til investeringar, og ein kan ha eit forsvarleg tilbod og planleggja framover. Resultatet for i fjor viser eit driftsresultat på mellom 2,2 og 2,4 pst., alt etter korleis ein reknar, og frå KS, sjølv frå kommunane og frå andre organ, blir dette ikkje fram­ stilt som eit eingongstilfelle. Me er på rett lei. Me har ein del meir å gjera, men kursen er rett, og dialogen med KS og kommunane er god. Gjermund Hagesæter (FrP) [10:56:41]: Veldig mange i privat sektor er bekymra for det enorme skjema­ veldet som vi har i dag. Det har også Regjeringa tidlegare gitt uttrykk for at dei er bekymra for og opptekne av, men svært lite har skjedd. Sidan 1997 er det gjennomført sam­ ordnings­ og forenklingstiltak som har redusert nærings­ livet sine oppgåveplikter med til saman 346 årsverk. Det er med respekt å melde ikkje spesielt mykje å skryte av. Mitt spørsmål til representanten Sørfonn er: Er regje­ ringspartia og Kristeleg Folkeparti nøgde med konklusjo­ nen på dette området? Og: Kva vil bli gjort vidare for å re­ dusere det enorme skjemaveldet som i dag er ei klam hand og ein avgrensande faktor for norsk verdiskaping? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:57:48]: For dei små og mellomstore -- kanskje spesielt for dei små -- bedriftene er det veldig viktig at dei har ein enkel kvardag, fordi der er leiaren òg aktiv i den daglege drifta og har lita tid til pa­ pirarbeid. Difor har det vore viktig for denne regjeringa å redusera skjemaveldet, redusera byråkratiet osv. Det var eit oppslag -- det var vel i går eller dagen før -- i media som prøvde å framstille det slik at dette ikkje har lukkast. Dei hadde målt talet på ord, eller kva det var, i uli­ ke forskrifter osv. Det er jo ein heilt tøysete måte å gjera det på. Det som er realiteten, og som me får tilbakemel­ dingar på, er m.a. at dette Altinn­prosjektet, der ein kan rapportera inn til ulike organ gjennom eitt EDB­system, vert veldig godt motteke. Nyleg vedtok Stortinget nettopp å utsetja innleveringsfristen for rekneskapsrapportering til dei som brukte Altinn. Så her er me på rett veg. Dette skal me fortsetja med. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:59:06]: Tidlige­ re i uken var det en såkalt statsministerduell i Drammen mellom Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Statsministeren var da veldig bekymret for kostnadene ved en eventuell ny regjering og for prislappen særlig på SVs program. Kristelig Folkeparti har jo nå selv vedtatt et program for valget som lover mye: mer penger til kontantstøtte, mer til fødselspermisjon, billigere buss -- en lang smør­ brødliste med kostbare forslag. Samtidig skal Kristelig Folkeparti sitte i regjering med Høyre, som har antydet at skattelettene i neste periode i hvert fall bør være like store som de har vært i denne. Det betyr at det skal mye penger til for å realisere det programmet Kristelig Folkeparti går til valg på til høsten. Men representanten Ingebrigt S. Sørfonn er jo kjent som en mann med orden i regnskapet, og siden Kristelig Folkeparti stadig etterlyser prislappen på andres program­ mer, regner jeg med at Sørfonn har oversikten over pris­ lappen på sitt eget. Det ville vært interessant om han ville dele det med oss. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:00:23]: Ja, Kriste­ leg Folkeparti har eit veldig godt program. Det viser vår politikk og kva me ønskjer å stå for. I denne perioden har me fått gjennomført veldig mykje av vår politikk. Det har me greidd i eit godt samarbeid med Høgre og Venstre. In­ nanfor familiepolitikken kan eg nemna eksempel som kontantstøtta, pappapermisjon osv. I frivillig sektor har me fått utvida rammevilkåra monaleg i form av gåvefrå­ drag, i form av momskompensasjon osv. Slik kan me ta til­ tak for tiltak. Og når me til hausten sannsynlegvis skal fortsetja dette regjeringssamarbeidet, er eg overtydd om at me på ein god måte skal kunna byggja inn element frå dei ulika partia, slik at me vil sjå igjen mykje av Kristeleg Folkeparti sin politikk i Regjeringa sitt arbeid òg i neste periode. Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:01:36]: Representan­ ten Sørfonn startet med å si at behandlingen av revidert budsjett var siste hånd på verket. Jeg vil rette oppmerk­ somheten mot helseforetakene, en side ved den akuttme­ disinske beredskapen. Regjeringen fikk i 2001 et pålegg fra Stortinget om å utarbeide en plan for ambulansetjenes­ ten der økonomi og krav til responstid skulle innarbeides. I vår kom svaret fra Regjeringen, der kravet til responstid var utelatt av økonomiske grunner. Senterpartiet mener dette er uakseptabelt. Dette handler om folks trygghet, 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel Trykt 1/7 2005 2005 3072 uavhengig av bosted. Jeg antar at representanten Sørfonn er kjent med den uro som ambulansetilbudet har skapt, også i hans eget fylke. Vi har hørt representanten Sørfonn snakke om priorite­ ringer. Mener han at folks trygghet og sikkerhet for liv og helse skal prioriteres vekk? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:02:52]: Sjukehus og helsetilbod er veldig viktig for tryggleik og nærleik. Nettopp difor har vår regjering i revidert løyvd 100 mill. kr til å tryggja lokalsjukehusa, slik at alle skal ha ein rimeleg nærleik til det tilbodet som lokalsjukehuset deira gjev. Eg ser at Senterpartiet har noko meir pengar å bruka enn det me har. Dei brukar m.a. mellom 800 mill. kr meir frå pensjonsfondet. Me synest ikkje det er ein god måte å løysa dette problemet på, for då tappar ein i den eine en­ den og brukar i den andre. Det gjev samla sett ikkje auka tryggleik, snarare tvert imot. Ranveig Frøiland (A) [11:04:00]: Ved kvar budsjett­ handsaming er Ingebrigt Sørfonn mest glad for dei aukane ein har fått til i Stortinget, og ikkje det som Regjeringa har lagt fram -- så òg denne gongen. Når krona på verket skal setjast, som Ingebrigt Sørfonn seier, har Kristeleg Folke­ parti vore med på kutt i arbeidsløysetrygda, kutt i uføre­ stønaden, kutt i frådrag for høge sjukdomsutgifter, kutt i barnetillegget for uføre, høgare eigendelar ved sjukdom -- og det vert vanskelegare å få sjukepengar. Som eit monu­ ment over alt dette har dei gjerne kutta i gravferdsstøtta. Det Kristeleg Folkeparti som eg kjende frå før, var mest oppteke av dei svakaste. Kva i all verda er det som har skjedd med Kristeleg Folkeparti desse åtte åra -- spe­ sielt dei siste fire -- som no gjer alt dette som rammar dei svakaste, dei som treng mest hjelp frå storsamfunnet? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:05:21]: Represen­ tanten Frøiland har nok berre høyrt delar av det eg sa. Eg la faktisk nokså stor vekt på at eg var glad for det som vår regjering har fått til. Og det må jo vera lov, sjølv i Stortin­ get, å vera glad for ting. Kristeleg Folkeparti er veldig oppteke av utjamning. Difor prøvde eg i ein tidlegare replikk å få fram at når minstefrådraget er auka med 17 100 kr, er det i seg sjølv eit gode. Når me òg aukar prosenten frå 22 pst. til 31 pst. av løna, fangar me opp dei med aller lågast inntekt. Ein ut­ jamningsprofil har lege til grunn for vårt arbeid i den øko­ nomiske politikken og i skattepolitikken. I det økonomis­ ke opplegget har me òg sikra ein trygg økonomi for be­ drifter og hushald, ved at me no har eit rekordlågt renteni­ vå, og me har ein konkurransedyktig kronekurs som gjev tryggleik for arbeidsplassar, aktivitetar og dermed for vel­ ferda. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Morten Lund (Sp) [11:06:49]: Senterpartiet fører en økonomisk politikk for å bygge landet og utnytte de flotte mulighetene ved aktiv og målrettet hjelp til jobbskapere, ved å bedre offentlig velferd, ved bedre utjevning og ved å gi stimulanser til dem som jobber i frivillig sektor. Vi mener at Norge i flere år kunne hatt lavere ledighet og større verdiskaping med mindre bruk av oljepenger om oljepengene hadde blitt brukt med nettopp dette som sik­ temål. I stedet har Regjeringen fått flertall for skattelette til dem som trenger det minst, og fått økt ledighet, uføre­ trygding og lavere skatteinngang som resultat. 100 000 er skjøvet ut av arbeidslivet de siste fire årene. Tallet på de mellom 17 og 67 år som lever av trygd, er økt med 200 000 på 10 år. Det trengs et skifte for å stoppe en slik enorm sløsing. SSB har beregnet at 47 000 flere ville vært i arbeid om Regjeringens skattelettelser i stedet var bevilget over statsbudsjettet til flere jobber i helse, skole og omsorg, til vegbygging og jobbskapere i næringslivet -- uten at det ville blitt økte priser, økt rente eller økt kronekurs som re­ sultat, ifølge SSB. En slik økt sysselsetting antas å gi sam­ funnet en årlig gevinst på over 20 milliarder kr. Senterpartiet har fulgt en slik aktiv og ansvarlig linje. Vårt merforbruk av oljepenger på 4--5 milliarder kr i hvert budsjett må settes opp mot Regjeringens årvisse etterbe­ vilgninger på 10 milliarder på grunn av sviktende skatte­ inngang og «uventede» trygdeutbetalinger -- og en passiv næringspolitikk. Visst går det bedre nå -- sammenlignet med tapsårene 2002 og 2003. Vi fikk enorme tap som resultat av en feil­ slått rentepolitikk og Regjeringens sparepolitikk, med bl.a. 2 milliarder kr mindre til SND­systemet. Ett av tape­ ne var 30 000 arbeidsplasser i næringslivet. I Regjeringens forslag til revidering av årets budsjett finnes det bare minitiltak mot ledigheten. Til tross for 2 milliarder kr i uventet aksjeutbytte, 5 milliarder i redu­ serte trygdeutgifter, og at ymseposten viser seg å kunne bidra med 3 milliarder til inndekning, legger man opp til en forverring, bl.a. ved å korte inn permitteringsperioden. Regjeringen skriver at ledighetsnivået ventes å holde seg. Den verste formen for sløsing, skrev statsråd Norman i sin tid. Det er verdt å gjenta. Til helseforetakene foreslår Regjeringen noen smuler på 300 mill. kr koblet til økte aktivitetskrav. Bemerkelsesverdig er det også når Regjeringen skriver at renten de nærmeste årene vil øke mer og bli mye høgere enn i nabolandene. Det er ikke rart at det blir skadelig høg kronekurs etter en slik invitasjon til spekulantene. Og hva om SSB får rett, at økningen bare blir 25 pst. av Regjerin­ gens tips? Avtalen med Fremskrittspartiet gav skuffende lite til sykehus, veger og næringsliv. Dette var puslete -- men av­ slørende. At skatteskjerpelser på 1 milliard kr til visse grupper pendlere nå blir annullert etter et halvt år, er bra. At permitteringsperioden forlenges midlertidig for seks måneder, og at grunnavgiften på plastflasker avskaffes ved et spontanvedtak som kan koste 800 arbeidsplasser, viser også at alliansen mellom Høyre og Fremskrittspar­ tiet betyr uforutsigbarhet. Slikt er gift for næringslivet, og det er rådyrt for samfunnet. Prisen for de nye skattekorte­ ne, også dette året, er en bagatell på noen hundre millio­ ner, det er en bagatell i forhold til den store regningen -- med utforutsigbarhet. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel S 2004--2005 2005 3073 (Lund) Senterpartiets alternativ innebærer en satsing utover Regjeringens forslag på 1,4 milliarder kr til næringsfor­ mål, inkludert 350 mill. til veger og bredbånd. I tillegg kommer en ny låneordning til fylkesveger, slik at fylkes­ kommunene kan starte en lenge etterlyst storoffensiv. Ordningen er helt parallell med låneordningen til vedlike­ hold av skole­ og kirkebygg. Det er underlig dersom bare Kystpartiet vil støtte vårt forslag i dag. Budsjettkostnaden er bare 11 mill. kr for å kunne bidra med 1 milliard kr i andre halvår. Vi styrker SIVA og Argentum -- mer enn Re­ gjeringen. Vi plusser på 1,1 milliarder kr til helseforetak, ambu­ lanseberedskap og rehabilitering -- av samlet 1,7 milliar­ der kr ekstra til velferd. Vi vil bevilge 122 mill. kr ekstra til de kommunene som taper på momskompensasjonsord­ ningen. Til frivillighet og kultur bevilger vi 110 mill. kr ekstra, bl.a. slik at alle søkere til nye frivillighetssentraler kan få ja. Dagens bevilgning gir ja til 1/4 av søkerne -- av de mange ildsjelene. I sum foreslår Senterpartiet å bruke 800 mill. kr mer oljekroner enn Regjeringens forslag. Det er 300 mill. kr mindre enn det optimale balansepunktet som ble definert seks måneder tilbake. Gevinsten er 2 700 flere årsverk i arbeid pluss 600 nye tiltaksplasser. Til slutt: Regjeringen lovte å tette tollhullet når det gjelder utenlandsk pølse med norsk salt. Resultatet blir bare halvveis tetting, og innebærer ytterligere tap av ar­ beidsplasser både i jordbruket og i industrien. Det trengs virkelig et nytt regime som vektlegger lokal produksjon og arbeidsplasser. Så vil jeg fremme Senterpartiets forslag i innstillingen. Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torbjørn Hansen (H) [11:12:17]: Arbeiderpartiets skattepolitiske talsmann, representanten Tore Nordtun, for­ talte oss på slutten av debatten om skatteopplegget på tirs­ dag at Arbeiderpartiet ønsker å innføre et nytt nasjonalt takstsystem på eiendom. I klartekst betyr det innføring av en ny statlig eiendomsskatt i Norge. Nå har også Senterpar­ tiet, bl.a. sammen med Arbeiderpartiet og SV i forbindelse med skattereformen i fjor, bedt om et nytt takstsystem, og mener at formuesskatt, boligskatt og eiendomsskatt må ses i sammenheng. I mellomtiden har Regjeringen fjernet bo­ ligskatten og bidratt til å trygge hus og hjem. Det å innføre en ny statlig eiendomsskatt vil være et dramatisk inngrep for mange boligeiere. Professor Lars­ Erik Borge ved NTNU sa i Økonomisk forum nr. 9 2004 at en slik skatt faktisk kan komme opp i 40 milliarder kr i årlig proveny. Kan representanten Lund avklare Senterpartiets syn i forhold til en slik mulig statlig eiendomsskatt? Morten Lund (Sp) [11:13:32]: Senterpartiet har vært med på å be om en skikkelig utredning av et nytt takstsystem for eiendommer. Det vedtok faktisk Stortin­ get i 1994 -- tror jeg det var -- og det har ikke blitt fulgt opp. Dagens system er jo så urettferdig som det går an, og det er det enighet om. De største og mest verdifulle eien­ dommene slipper jo nesten skatt. Det er de vanlige boli­ gene som rammes i dag. Det er det det reageres mest imot. Senterpartiet går ikke inn for en statlig eiendomsskatt, det har vi aldri gjort. Vi ønsker at det skal være en lokal skatt. Vi syntes det som ble lagt fram i forbindelse med skattereformen fra Regjeringen, var positivt, at nå skal kommunene få større frihet til å bestemme hvilke skatte­ objekt som skal skattlegges, og hvilke satser som skal brukes. Det synes vi fortjener å bli drøftet videre. Det for­ står jeg at Regjeringen var enig i den gangen. Jeg håper at Høyre også kan var enig i det når de om noen få måneder ikke lenger er i regjering. Per Erik Monsen (FrP) [11:14:53]: Senterpartiet går i innstillingen imot å fjerne grunnavgiften på PET­ flasker. Dette er en sak som har versert i diverse innstillin­ ger og hatt flertall, faktisk i et år, uten at det har skjedd noe. Nå skjer det. I denne sammenheng er det to ting som virker underlig for meg. For det første begrunnelsen, at endringen krever ESA­godkjennelse. Når har det vært av­ gjørende for Senterpartiet? For øvrig har jo ESA varslet at de høyst trolig vil anlegge sak mot Norge for å få fjernet den konkurransevridende avgiften. Konkurransetilsynet sier at avgiften beskytter de store bedriftene og gjør det vanskelig for de små å komme inn på markedet. De små befinner seg stort sett i distriktene, og har kjempet i årevis for å overleve i en ulik konkurran­ se. Disse ligger på steder som Inderøy, Sogndal, Fyresdal, Vågå og i Steinkjer. Disse bedriftene sier at de er helt av­ hengige av like konkurranseforhold for å overleve. Betyr ikke dette noe for Senterpartiet? Morten Lund (Sp) [11:16:12]: Jeg må si jeg syntes synd på Fremskrittspartiet for en måned siden, da de stod på Løvebakken og bad om unnskyldning for en skatte­ skjerpelse på 1 milliard kr til pendlerne. Jeg synes Frem­ skrittspartiet burde ha lært. Denne gangen lar de også være å høre på folk, de lar være å snakke med folk på for­ hånd. Og så vil de få signaler etter hvert. Denne avgifts­ endringen kommer til å få en langt mer dramatisk virk­ ning enn det vi ser i dag. Det er nødt til å bli slik at denne avgiftslettelsen også fører til andre avgiftslettelser. Det kommer til å koste flere arbeidsplasser, tror jeg, enn det vi nå ser for oss. Det er synd at Fremskrittspartiet da opptrer slik at de ikke ønsker å følge vanlige demokratiske spilleregler og f.eks. be Regjeringen utrede, som Stortinget har blitt enig om, komme med forslag og vise oss konsekvensene av et slikt vedtak. Så tror jeg det finnes alternative måter å ta vare på mil­ jøet på og samtidig ta vare på arbeidsplassene, som kan være rettferdig, og som ikke skaper konkurranseulikhet. Arne Lyngstad (KrF) [11:17:38]: Jeg skal begynne med å takke Senterpartiet for støtten til å utvide pappaper­ Forhandlinger i Stortinget nr. 206 206 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3074 misjonen fra 1. juli. Det har vært en viktig sak for Kriste­ lig Folkeparti og for meg i mange år, og jeg er glad for at vi nå starter på utvidelsen. På den andre siden er jeg ikke så sikker på at jeg kan takke Senterpartiet for deres finanspolitikk -- over tid og i dagens situasjon. Innlegget fra representanten Lund var jo et langt forsvar for å bruke mer oljepenger i hele perioden. Senterpartiet har smurt budsjettet sitt, som i dag kunne ha bidratt til å heve renta, som igjen kunne styrket kronekur­ sen. Det ville jo svekket norsk eksportindustri og konkur­ ranseutsatt industri, som vi finner i Distrikts­Norge. Spørsmålet mitt til representanten Lund er: Hvorfor føre en finanspolitikk som setter arbeidsplasser i distrik­ tene i fare? Og tror representanten Lund at deres samar­ beidspartnere, eventuelt, har samme forståelse av bruken av penger? Morten Lund (Sp) [11:19:07]: En passiv nærings­ politikk, en fullstendig lammet næringspolitikk -- det er det som virkelig koster arbeidsplasser. Det er det som kos­ ter oljemilliarder. Tenk på hva vi har fått av økte trygde­ utgifter i løpet av denne perioden, fordi så mange færre er i arbeid, fordi så mange flere trenger trygd for å leve. At det skal være Kristelig Folkepartis linje at de skal ta fra Innovasjon Norge og SND redskapene til å si ja til dem som har gode ideer, og til dem som trenger hjelp for å fort­ sette det de holder på med, er helt utrolig. Så får vi masse støtte fra Kristelig Folkeparti lokalt, fra ordførere og andre som sier at behovene er der. Så må vi dekke dem. Vi må bruke oljepengene på en smart og mål­ rettet måte for å opprettholde sysselsetting, for å opprett­ holde bosetting rundt omkring, for å bygge infrastruktur, som vårt forslag om støtte til låneordning for fylkesvege­ ne går på. Du verden så mye støtte vi har lokalt! Så mer­ kelig det er at vi ikke har den samme støtten fra Kristelig Folkeparti i denne salen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. May Britt Vihovde (V) [11:20:32]: Eg vil starta med å takka Framstegspartiet for at vi har hatt konstruktive forhandlingar og har komme fram til eit godt forhand­ lingsresultat. Samarbeidsregjeringa sin politikk gir gode resultat. Arbeidsløysa er på veg ned. Vi har framleis låg prisvekst og låg rente. Det er ikkje mangel på gode formål som ein kunne ønskt seg meir pengar til frå staten. Ein disiplinert og ba­ lansert finanspolitikk er det viktigaste bidraget vi kan gi for å vera føreseielege, sikra arbeidsplassar, låg krone­ kurs, låg rente framleis og styrkja konkurransekrafta in­ ternasjonalt. Det er heller ikkje mangel på merknader og forslag i innstillinga frå opposisjonen om kva dei ønskjer å bruka meir pengar på. Dersom ein summerer opp alle forslaga frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet i saker vi har behandla denne våren, vil dette regje­ ringsalternativet stå overfor store, ja, eg vil seia uoversti­ gelege, utfordringar, når dei skal setja saman eit statsbud­ sjett som sikrar eit konkurransedyktig næringsliv og låg rente. Eg reknar med at dei har som intensjon å gjennomføra dei løfta dei har gitt -- at det ikkje berre er valløfte. Offentlege velferdsordningar har vakse med 43 milli­ ardar kr i denne stortingsperioden. Venstre ønskjer at vi skal prioritera meir til dei som har minst. Det betyr å mål­ retta midlane mot dei som faktisk har minst, og ikkje inn­ føra nye velferdsordningar som blir smurde jamt utover til alle. Nærare 3,5 milliardar kr har Samarbeidsregjeringa brukt målretta mot dei som treng det mest, anten det gjeld bustadlause, åleineforsørgjarar eller rusavhengige. Vi le­ ver i eit av verdas rikaste land, der dei aller fleste har det veldig godt. Dei fleste av oss klarer å syta for seg sjølv og sine med eiga arbeidsinntekt. Men for dei som har lite, må det auka innsats til. Venstre er derfor svært glad for at ein også i revidert nasjonalbudsjett har prioritert rusomsorg, barnevernet og tiltak for langtidsmottakarar av sosial­ hjelp. Venstre har sytt for at vi innan kollektivtrafikken har fått det største lyftet i historia, med over 4 milliardar kr i denne stortingsperioden. Fleire reiser kollektivt, og inves­ teringane i god infrastruktur, som jernbane, er i rute. Vi har auka satsing på fornybar energi og på forsking og energieffektivisering. Vi er også svært glade for at mange fantastiske naturperler no kan sikrast for allmenta, ved at Statskog SF får heimel til å kjøpa forsvarseigedommar. Skal velferda vår vera berekraftig også i framtida, må det skapast fleire arbeidsplassar. Vi har fått auka syssel­ setjinga, og det er rekord i oppstart av nye bedrifter. Med ei raud­grøn regjering risikerer ein -- basert på deira alter­ native budsjett -- å få ei regjering som -- ikkje prioriterer miljøet -- ikkje maktar å prioritera i velferdspolitikken -- aukar oljepengebruken med nesten 1 milliard kr i eit revidert budsjett -- aukar skattane, medrekna formuesskatten, betydeleg -- med nesten 0,5 milliardar kr -- aukar alkoholavgiftene, sukkeravgiftene og matmom­ sen -- kuttar i friskulane -- sprikjer i finanspolitikken, i pengepolitikken, i tryg­ gingspolitikken og i energi­ og miljøpolitikken Korleis desse partia -- med så til dei grader ulik ståstad -- skal kunna bli einige om ei regjeringsplattform, er for meg ei gåte. Dette er eit risikoprosjekt og eit sjansespel som kan setja velferd og arbeidsplassar i fare. Regjeringspartia har alle desse fire åra samarbeidd vel­ dig godt. Vi har skapt orden i økonomien, auka syssel­ setjinga og innført målretta tiltak mot fattigdom og nød. Og vi har sett miljø fremst. Men vi har mykje meir vi ønskjer å gjera. Vi i Venstre vil i neste periode følgja opp den ambisiøse og realistiske miljøpolitikken vår. Vi vil framleis leggja til rette for ein aktiv gründerpolitikk, fordi nye arbeidsplassar er nøkke­ len til velferd i framtida. Venstre vil vera langt tydelegare i sosialpolitikken. Her vil vi prioritera meir til dei som treng det mest, anten det er familiar med tunge omsorgs­ 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3075 oppgåver, innvandrarar som fell utanfor arbeidslivet, eller rusmisbrukarar. Ei regjering som kan samarbeida både til høgre og til venstre i norsk politikk, er utan tvil den beste løysinga for landet, for dei beste løysingane for miljøet og for borga­ rane finn ein faktisk i sentrum av norsk politikk. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [11:25:21]: Den sis­ te gongen eg har ordet som stortingsrepresentant vil eg stilla spørsmål om Venstre eigentleg er eit miljøparti. Når me veit at transportsektoren står for 25 pst. av kli­ mautsleppa, må tiltak for å redusera desse prioriterast høgt. Det gjer ikkje Venstre. Det er det gode eksempel på -- eller kanskje dårlege eksempel -- i revidert budsjett. Venstre vil t.d. ikkje be Regjeringa leggja fram eit forslag om eit nytt eingongsavgiftssystem for bil der miljø og tryggleik utgjer ein sentral del av grunnlaget. Venstre vil heller ikkje støtta ny avgiftslette for lågutsleppsbilar, t.d. hybridbilar. Og Venstre er mot at desse bilane kan få nytta kollektivfelta. Har Venstre drukna som miljøparti i høgrepolitikken? May Britt Vihovde (V) [11:26:37]: Nei, Venstre har ikkje drukna -- eller lagt seg bak ryggen til Høgre i miljø­ politikken. Dette er den beste miljøregjeringa vi kan få. Vi har fått verna 50 nye vassdrag. Vi har fått gode løysingar. Vi har fått petroleumsfri sone i Lofoten -- førebels. Ein jobbar med ein god forvaltingsplan for nordområda. Motspørsmåla til representanten kan då vera: Når Ar­ beidarpartiet ønskjer å opna for gasskraftverk utan den beste CO 2 ­handteringa, betyr det at ein på Kårstø faktisk slepp ut like mykje klimagass som 350 000 privatbilar. Dersom vi skal oppnå forpliktingane våre i Kyoto­avta­ len, betyr det at ein må gjera eit eller anna med person­ biltrafikken. Eller er det andre næringar som skal ta den belastinga? Kva vil Arbeidarpartiet gjera for at vi skal oppfylla forpliktingane våre, når dei samtidig opnar for gasskraftverk utan CO 2 ­handtering? Vi har auka satsin­ ga på teknologi med CO 2 ­handtering. Eg er veldig for­ nøgd med den miljøinnsatsen som denne regjeringa har stått for. Presidenten: Nå er det slik at representanten Odd­ bjørg Ausdal Starrfelt faktisk ikke har anledning til å sva­ re på spørsmålene i dette ordskiftet. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:28:09]: Eg regis­ trerte at representanten Vihovde starta innlegget sitt med å takke Framstegspartiet for eit godt forlik. Vi er einige i at det var eit fornuftig og godt forlik. Som kjent har vi hatt fleire budsjettforlik i denne perioden, både i samband med budsjettet for 2005 og i revidert nasjonalbudsjett no. For nokre dagar sidan var partileiaren i Venstre, Spon­ heim, ute i media og ønskte eit tettare samarbeid med Framstegspartiet. Det syntest vi var interessante signal. Men så kjem det i dag nye signal frå nestleiarane i Venstre -- som då tek avstand frå eit tettare samarbeid med Fram­ stegspartiet. Sidan ein stor del av Venstre allereie har uttalt seg om dette spørsmålet, kunne det også vere greitt å få vite kva representanten Vihovde meiner om denne problemstillin­ ga. Ønskjer Venstre -- og representanten Vihovde -- eit tettare samarbeid med Framstegspartiet, eller gjer dei det ikkje? May Britt Vihovde (V) [11:29:24]: Representanten Hagesæter har tidlegare stilt meg nokolunde same spørs­ mål. Eg har lyst til å seia: Eg er veldig glad for det samar­ beidet vi har hatt med Framstegspartiet. Vi har funne saman i ein del saker der vi er einige. Men avstanden mellom Venstre og Framstegspartiet er så stor innanfor ulike politikkområde -- i t.d. miljøpolitikken, kulturpoli­ tikken, distriktspolitikken, innvandringspolitikken. Men det å ha eit samarbeid -- å kunna samarbeida frå sak til sak -- er Venstre interessert i. Men, som eg òg avslutta mitt innlegg med, vi ligg i sentrum i norsk politikk. Vi ønskjer å ha eit samarbeid frå sak til sak, både med høgresida og med venstresida. Vi trur faktisk at vi då vil finna dei beste politiske løysinga­ ne. Vi har heile tida vore opne for og hatt ein god dialog med Framstegspartiet, og det å kunna samarbeida frå sak til sak ønskjer vi å fortsetja med. Eg har òg lyst til å seia at Framstegspartiet har fått be­ tydeleg gjennomslag for ein del av sine saker i dette sam­ arbeidet med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Så eit slikt samarbeid ønskjer vi å fortsetja med. Øystein Djupedal (SV) [11:30:48]: Venstre utmer­ ker seg i denne salen som det partiet som er i stand til å ha flest standpunkter samtidig uten å rødme, så også i for­ hold til Fremskrittspartiet. Det svaret som ble gitt av representanten Vihovde nå, var ikke helt til å bli klok på. Derfor kunne jeg godt tenke meg å få utdypet dette. Partileder Sponheim har sagt at han ønsker et mer formalisert, tettere samarbeid med Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er et stuerent parti, ifølge Venstres leder. Men dagen etter går begge Venstres nestledere ut og sier at det ikke er et stuerent parti, at de ikke skal ha noe formalisert samarbeid, og at de helst ikke vil ha noe med dem å gjøre. Det kunne vært interessant, siden nesten hele Venstres ledelse har uttalt seg om dette spørsmålet, om også Ven­ stres stortingsrepresentant kunne uttale seg om dette. Be­ tyr det, for å få det i klartekst, at May Britt Vihovde ønsker et tettere, et mer formalisert samarbeid med Fremskritts­ partiet, i tråd med Venstres partileder? Eller er hun enig med sine nestledere i at Sponheim tramper rundt i salaten, og at de ikke ønsker et tettere samarbeid med Fremskritts­ partiet? May Britt Vihovde (V) [11:32:01]: Lat meg først seia til representanten Djupedal, som spør om Framstegs­ partiet er eit stuereint parti eller ikkje: Når 20 pst. av vel­ jarane står bak eit parti, har eg så stor respekt for det at eg 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3076 synest det er litt på kanten å seia at partiet ikkje er stue­ reint. Vi ønskjer eit samarbeid med Framstegspartiet frå sak til sak. Vi ser at med så stor avstand som det er mellom oss politisk, kan vi ikkje sitja i regjering saman. Eg oppfatta det faktisk slik at det var det vår partileiar Sponheim sa, nemleg at vi kan ha eit samarbeid, men ikkje eit formali­ sert samarbeid. Det er ikkje ein avtale på mange ulike po­ litikkområde, men eit samarbeid frå sak til sak. Eg synest vi har utvikla eit godt samarbeid i løpet av denne perioden. Eg trur vi har utvikla eit betre samarbeid år for år og funne gode løysingar i ein del saker. Det er ik­ kje alltid Venstre har vore einig i den løysinga ein har fun­ ne. Men vi har klart det, og det trur eg at vi skal kunna kla­ ra òg i neste periode. Jorunn Ringstad (Sp) [11:33:22]: Eg lytta nøye til representanten Vihovde sitt innlegg og merka meg at re­ presentanten, som kjem frå det same partiet som sam­ ferdsleministeren, hadde ei setning om samferdsle -- og det i ein situasjon på samferdsleområdet der vi aldri har hatt eit større etterslep på vegvedlikehald enn det vi har i dag, samtidig som trafikkmengda aukar sterkare enn dei prognosane som departementet opererer med. Vedlike­ halds­ og investeringsbehovet for jernbanen er større enn det nokon gong har vore. Midlane til rassikring er mini­ male i høve til behovet. Den delen av bruttonasjonalproduktet som går til sam­ ferdsle, har gått kraftig ned i denne fireårsperioden. Den samla summen vi bruker til samferdsle, er ikkje særleg annleis enn han var for 10--20 år sidan. Det som kjenne­ teiknar samferdslesektoren i denne fireårsperioden, er den AS­ifiseringa og den privatiseringa som har funne stad. Mitt spørsmål til representanten Vihovde er: Har det vore viktigare for Venstre å følgje Høgre i denne omdan­ ninga innafor samferdslesektoren enn å gjere noko med dei akutte behova? May Britt Vihovde (V) [11:34:51]: Eg sat saman med representanten Ringstad i samferdslekomiteen i førre periode, og vi var med og behandla den første nasjonale transportplanen. Allereie då signaliserte Venstre at vi ønskte meir konkurranse i dei ulike samferdsleetatane, fordi vi meinte det var eit stort effektiviseringspotensial. Vi ønskte meir igjen for pengane. Det har vi gjennomført saman med Høgre og Kristeleg Folkeparti, og vi ser no re­ sultata. Vi ser f.eks. at omdanninga av Statens vegvesen til Mesta gjer at mindre entreprenørar kan komma inn. Dei kan gi betre prisar og utføra det same arbeidet for mykje mindre. Det betyr at ein får fleire kilometer veg for pen­ gane. Det betyr òg at vi kan auka innsatsen når det gjeld veg og vedlikehald. Så har eg lyst til å seia at denne regjeringa har prioritert veg og vedlikehald. Men vi har store utfordringar innan­ for samferdslesektoren. Eg synest at vi er på rett veg. Vi nærmar oss løfta i Sem­erklæringa. Vi har komme lenger enn Sem når det gjeld kollektivsatsing. Der ligg vi tett oppunder dei løfta vi gav i Sem­erklæringa. Eg har ikkje finrekna på det, men eg trur jammen at vi ligg nokolunde likt med det som Venstre la inn i Nasjonal transportplan i førre periode. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [11:36:10]: Eg kan ikkje dy meg når representanten Vihovde er så frimodig og seier at dei har følgt opp løfta frå Sem når det gjeld samferdsle. Det er ikkje riktig. Det er faktisk slik at regje­ ringspartia ligg ca. 3,5 milliardar kr etter det dei lovde i Sem­erklæringa. Det er bråkjekt å stå her og seia at dei har gjort det dei lovde. Dei lovde meir enn oss og held mykje mindre. Eg håper at når ein for neste periode lover mindre enn fleirtalet, i alle fall held det ein lover. Elles kan det sjå ganske alvorleg ut for Samferdsle­Noreg om denne regje­ ringa får fortsetja. May Britt Vihovde (V) [11:36:59]: Det kan godt henda at representanten Starrfelt og eg sit på ulike tal. Eg sa ikkje at vi har oppfylt Sem­erklæringa, men eg sa at vi nærmar oss. Når ein skal laga eit heilskapleg budsjett, må ein alltid sjå på den totale ramma. Det har vi gjort. Vi har òg prio­ ritert vegutbygging og kollektivsatsing innanfor den ram­ ma. Det blir litt spennande å sjå kva det raud­grøne alter­ nativet vil prioritera om dei får regjeringsmakt og skal sy saman statsbudsjettet for 2006, for dei har lagt inn veldig ulike tal i Nasjonal transportplan både til kollektivsatsing og vegsatsing. Dei har einast om ein sum, ein auke på beg­ ge postar, men det ligg langt over det som desse tre regje­ ringspartia lovde ved den førre behandlinga av Nasjonal transportplan. Så løfta beheld ein når ein leverer eit bud­ sjett, ikkje når ein leverer innstillingar og meldingar, og når ein uttaler seg. Det er først når ein leverer eit budsjett, ein ser om ein held dei løfta ein har gitt. Presidenten: Da er replikkordskiftet omme. Steinar Bastesen (Kp) [11:38:23]: Norge går så det suser. Det kan man lese av revidert nasjonalbudsjett, og det stemmer. Jeg vil påpeke at Regjeringen har tatt noen grep som vi i Kystpartiet vil skal utvikles videre. Det er positivt at det er tatt grep for at funksjonshem­ mede med høgere utdanning skal vurderes ut fra kvalifi­ kasjoner og erfaring og ikke ut fra funksjonshemning. Der har Regjeringen satt i verk et arbeid det står respekt av. Regjeringen skal honoreres for å ville gjøre noe med fat­ tigdomsspøkelset. All erfaring viser at samfunn med store skiller mellom innbyggerne blir råere og hardere. Å ville ta tak i denne utviklingen skal Regjeringen ha all honnør for. Kystpartiet vil støtte en sterkere satsing på disse om­ rådene. Det er også vanskelig å underslå at sysselsettingen i privat sektor vokser -- sakte, men sikkert. Men her er tall­ materialet fortsatt preget av en viss kreativitet. Når dette er sagt, vil jeg likevel påpeke at Norge har ressurser til å gjøre så mye, mye mer. I revidert nasjonal­ budsjett står det svart på hvitt at oppgangen i norsk øko­ nomi ventes å fortsette. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3077 Kystpartiet har inne merknader om satsing på infra­ struktur. Vi vil avvikle ordningen med bompenger, og vi vil ha gratis ferjer. Vi har sågar gått inn for at det må sat­ ses på moderne gassferjer. Dette oppfatter Regjeringen som utopi. Også Arbeiderpartiet oppfatter forslaget om en kraftig utbygging av både kyststamvegen og andre store prosjekter som kommer distriktene til gode, som utopi. Jeg har i tidligere innlegg sagt at dersom vi var repre­ sentanter i et EU­land med dårligere økonomi enn Norge, ville vi allerede ha hatt full fart i investeringene både i bredbånd og på vegnettet. Vi ville ikke gått inn på den bompengeepidemien som har spredt seg over hele landet. Alle snakker om vegutbygging, men vi ser ikke penge­ ne, fortalte en som arbeider med vegprosjekter i Vegdirek­ toratet. Han kunne fortelle at Norge har noen av de frem­ ste ekspertene i verden når det gjelder brobygging, at vi har svært flinke folk når det gjelder både prosjektering og utbygging av vegnettet. Men pengene mangler. Kystpartiet mener at vi ikke benytter vår historiske mulighet, med solide ekstrainntekter på mange titalls mil­ liarder kroner på grunn av den historiske økningen i olje­ prisen, til virkelig å satse på forskning. Hvorfor gjør vi ikke det? Hvorfor er det blitt slik i enkelte miljøer at de dyktigste forskerne reiser utenlands, til land med mye dårligere nasjonaløkonomi, som USA? -- Kanskje fordi disse landene satser mye sterkere på forskning, ikke bare fordi de vil, men fordi de ser seg nødt til det hvis de skal klare å modernisere landet sitt slik at de henger med i den internasjonale utviklingen. Er det virkelig slik at vi har en regjering som ikke har respekt for viktigheten av forskning? Er det slik at Høyre, med en tidligere rektor fra Universitetet i Oslo i sin midte, ikke klarer å ta innover seg at ethvert land som har visjo­ ner, også satser store beløp på forskning? Eller er det slik at de pedagogiske evnene til de akademiske kreftene i Høyre har kollapset i forhold til pengeknugerne og nyli­ beralistene i partiet? Det lover ikke godt for det akademis­ ke Norge. Kystpartiet har satt søkelyset på hvordan denne regje­ ringen forvalter sitt pund. Det er ikke særlig oppløftende. Regjeringen har solgt billig eller gitt bort evigvarende fis­ kekvoter til noen få. Noen få i én generasjon har overtatt eiendomsretten over fisken i havet, en eiendomsrett som har vært et sentralt folkeeie siden tidenes morgen. Måten det har skjedd på, er merkelig, sett fra en bedriftsøkono­ misk og en statsøkonomisk synsvinkel. Man kan sannelig lure på hva Regjeringen har tenkt på. Man kan selvsagt si at Regjeringen ikke visste bedre, ikke ante konsekvense­ ne. Men det er feil. Jeg og Kystpartiet har lenge fortalt om konsekvensene. Man kan si at utviklingen gikk den vegen, og at det er et resultat av en moderne utvikling av fiskeryrket og fis­ keflåten. Det er feil. På Island har de erfaring med Bonde­ vik­regjeringens vri, og disse erfaringene er entydig nega­ tive. Man kan si at Regjeringen gjorde det for at bankene skulle få tak i verdien av fisken når de skulle gi lån til byg­ ging av fiskebåter. Det er nok den riktige vurderingen. Bondevik­regjeringen tror nok at de har gjort bankene en stor tjeneste i denne saken og ofret nyrekrutteringen i fis­ kerinæringen og kystbefolkningen på mammons alter. Men det vil vise seg at de har gjort en stor tabbe. Ban­ kene vil få sitt å svare for når renten igjen vil stige. Vi vet at enkeltredere har kjøpt kvoter for 80 mill. kr uten fem flate øre i egenkapital. Tror virkelig strategene i Bonde­ vik­regjeringen at den spekulative kvoteverdien vil holde seg høg når systemet kollapser? Jeg lurer på hvor strategene og bankene vil være når krakket kommer i fiskeflåten. Merk dere mine ord! Statsråd Per­Kristian Foss [11:43:52]: Norsk øko­ nomi går godt. Flere kommer i jobb. Den enkelte har stør­ re trygghet for hus, hjem og jobb. Norske arbeidsgivere er blant de mest optimistiske i Europa, og optimismen gjel­ der mulighetene for å ansette nye folk. Dermed har vi et godt grunnlag for å videreføre og fornye den gode norske velferden. Disse gode resultatene har ikke kommet av seg selv. Det skyldes at vi har fått til et samspill i den økonomiske politikken. Partene i arbeidslivet har fått ned lønnsvek­ sten, slik at vi ikke priser oss ut av den internasjonale kon­ kurransen. Dette har i sin tur bidratt til at Norges Bank har kunnet sette ned renten etter hvert, og statsbudsjettet de siste årene har bidratt til en ansvarlig helhet gjennom mo­ derasjon i offentlige utgifter og lavere skatter og avgifter. Partene i arbeidslivet, pengepolitikken og finanspoli­ tikken har alle bidratt til de gode resultatene vi nå ser. Re­ gjeringen er glad for at det har vært mulig nok en gang å finne flertall for et ansvarlig budsjett i Stortinget. Frem­ skrittspartiet har bidratt gjennom en konstruktiv prosess til at finanspolitikken ikke øker presset mot rente­ og kro­ nekurs. Det er viktig for de mange med store lån og for våre eksportnæringer. Regjeringen er glad for at vi har klart å snu den økono­ miske utviklingen gjennom de siste årene. Da vi overtok, var renten skyhøy, over europeisk nivå. Ledigheten hadde begynt å stige. Den begynte allerede sommeren 2000, og eksportbedriftene truet den gang med utflagging. Nå er renten historisk lav, lavere enn i Europa. Flere kommer i jobb, og optimismen råder i Bedrifts­Norge. Ny informa­ sjon som er kommet etter at vi la frem revidert nasjonal­ budsjett, underbygger det positive bildet. Boligbyggingen er høy, produksjonen i industriene går godt, og det er store investeringer i petroleumssektoren. Regjeringen skal selvsagt ikke ha all æren for den gode utviklingen, men vår politikk har bidratt, og i et samspill er alle like viktige. Jeg vil gjerne understreke dette, ikke for å skryte av egen innsats, men for å få frem viktige sammenhenger i politikken. Det finnes de i denne sal som mente at Regjeringen hadde all skyld da ledigheten var på vei opp. De samme mener nå, pussig nok, at det bare skyl­ des flaks når ledigheten er på vei ned igjen og flere kom­ mer i jobb. En slike hul analyse skal man vokte seg for. Jeg mener at vi ikke skal underslå virkningen av den po­ litikken som vedtas i denne sal. Det pussige er at kritikken kommer fra dem som vanligvis vektlegger politikken mer enn markedsøkonomien, om politikken nå ikke virker eller bidrar til den positive økonomiske utviklingen. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3078 Stortingets behandling av budsjetter har selvsagt kon­ sekvenser. Ellers ville det ha vært merkelig med all den mediestøy som er rundt budsjetter, om de ikke hadde virk­ ning på de faktiske økonomiske resultater. Jeg vil under­ streke dette i dag, på Stortingets siste dag, i alle fall før stortingsvalget. Høstens valg er også et viktig valg om hvilken økonomisk politikk vi skal føre de neste årene. Valget står mellom på den ene side en regjering som for­ nyer velferden, reduserer skattene, trygger jobbene -- og har dokumentert det gjennom resultater -- og på den annen side et sosialistisk eksperiment som kan true jobbene og dermed på sikt også undergrave velferden. Vi ser ved behandlingen her i dag en antydning til hva slags politikk en eventuell sosialistisk regjering kunne tenke seg å føre, om den skulle komme til makten. Senter­ partiet vil ta ekstra penger fra pensjonsfondet, foreløpig kalt petroleumsfondet. Dermed kan vi konstatere at parti­ ets løfte i et utspill for noen uker siden fra deres parlamen­ tariske leder, om at de skulle prøve å føre en ansvarlig økonomisk politikk, var et løfte som ble kortvarig. Sosia­ listisk Venstreparti og Arbeiderpartiet vil øke skattene på norske arbeidsplasser. Nå i debatten i denne uken ble det også dokumentert at de vil øke skattene for norske bolig­ eiere. Det skulle også bli dyrere for dem som ville inves­ tere i Norge. Sammen gir dette utrygge jobber og mindre til velferd. Disse tre partiene er uenige om mye i den økonomiske politikken -- om handlingsregelen, om reglene for petrole­ umsfondet og om bruk av dette, om skattesystemet og om pengepolitikken. De tre partiene vil kanskje kunne bli eni­ ge. Men jeg føler meg ganske viss på at kompromisset ikke vil bli vakkert. Da hadde man vist det frem før valget, men det gjør man altså ikke. Ved avslutningen av denne sesjonen føler jeg et sterkt behov for å si at i mine fire år som finansminister -- fore­ løpig -- har jeg hatt den glede å samarbeide med en meget kompetent finanskomite i Stortinget. Jeg vil takke for et meget godt samarbeid. Jeg vil fremheve komiteens særli­ ge evne til å finne praktiske resultater når problemene har vært som størst. Presidenten: Det var vakkert sagt. Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A) [11:49:22]: Jeg er veldig enig i de sammenhenger i politikken som finansministe­ ren trekker fram i sitt innlegg i dag. Det er også positivt at finansministeren understreker hvor viktig det er også det som partene i arbeidslivet bidrar med i den helheten som trengs for at den økonomiske politikken skal fungere. Det er Arbeiderpartiet veldig enig i. Men det vi er uenige med finansministeren, i særdeles­ het, og Høyre og de borgerlige partiene om, er hvorvidt den økonomiske politikken og markedsløsningen kan sik­ re en utvikling som gagner alle i samfunnet. Vi mener det trengs en mye mer aktiv næringspolitikk, mer målrettet. Vi mener det trengs en aktiv vilje til fordeling, hvis vi ikke skal få et samfunn som utvikler stadig større forskjeller. Problemet er at den politikken som føres nå, riktignok sikrer hus, hjem og jobb for veldig, veldig mange av oss som har det bra i utgangspunktet, men den sikrer ikke hus, hjem og jobb hvis du er arbeidsledig og har fått en enda dårligere økonomi. Den sikrer ikke hus, hjem og jobb hvis du er ufør og har fått redusert stønaden. Dette er vår frem­ ste anklage mot den politikken som føres. Statsråd Per­Kristian Foss [11:50:49]: La meg for­ siktig si at det blir noe halvkvedet og halvhjertet over Ar­ beiderpartiets kritikk av Regjeringen i den økonomiske politikken. De erkjenner at resultatene er gode, ja sågar strålende. Det har aldri vært flere i arbeid enn nå. Også i industrien er resultatene gode. Alle næringer forteller om at det etter hvert begynner å bli mangel på arbeidskraft, mer enn at ledigheten er et problem. Ledigheten går ned. Antall registrerte ledige, altså helt ledige, var siste måned over 8 000 lavere enn for ett år siden. Samlet ledighet er godt under 100 000. Det er ikke godt nok, men retningen er riktig, og det er en annen retning enn da vi overtok. Man beklager seg over at det fortsatt er slik som det har vært de siste ti­femten årene, at antall uføretrygdede øker. Men det blir også noe halvhjertet over en slik kritikk, for dette er den første regjeringen som faktisk gjør noe med dette, gjennom en reform av uføretrygdsystemet og gjen­ nom en prøveordning som skal sikre at uføre kan med uføretrygd lettere forsøke seg på å gå over i arbeidslivet og få støtte til jobbene. Det er forsøk som vil bringe resul­ tater. Det er reformer som vil bringe resultater -- ikke over natten, men over tid. Siv Jensen (FrP) [11:52:15]: Jeg registrerer at fi­ nansministeren mente at velgerne kun står overfor to valg i forbindelse med valget til høsten, nemlig enten den sit­ tende regjering eller det sosialistiske alternativet. Men jeg tror kanskje han kom i skade for å glemme at det finnes andre partier i denne sal som også kan ha litt betydning for resultatet. Mitt spørsmål går på Regjeringens håndtering av Fol­ ketrygdfondets anmodning om å få utvidet rammene for sine aksje­ og obligasjonsinvesteringer. Dette har vært et tema både ved behandlingen av pensjonsmeldingen og for så vidt også ved behandlingen av revidert, hvor fondet ut­ trykkelig ber om adgang til en noe bredere investerings­ horisont. Jeg registrerer at Regjeringen så langt ikke har vist noen vilje til å imøtekomme dette, og har skjøvet foran seg at man nå skal omdanne dette til et såkalt pensjons­ fond. Vil Regjeringen foreta seg noe for å gjøre det lettere for Folketrygdfondet å plassere i aksjer og obligasjoner? Statsråd Per­Kristian Foss [11:53:37]: Jeg tror jeg er klar over hvor mange partier som stiller til valg, sånn noenlunde. Jeg har vel også oppfattet det slik at Frem­ skrittspartiet støttet en ikke­sosialistisk regjeringsdannel­ se, uten å gå konkret mer detaljert inn på det Regjeringen sa følgende om Folketrygdfondet i pen­ sjonsmeldingen: 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3079 «Stortinget har gitt Folketrygdfondet adgang til å plassere inntil 20 pst. av sin aksjeramme i danske, fins­ ke og svenske aksjer. Det legges opp til å videreføre Folketrygdfondets investeringsadgang i utenlandske aksjer i forbindelse med etablering av Statens pen­ sjonsfond.» Folketrygdfondet vil utgjøre Statens pensjonsfond, innenlandsdelen, men dog med fortsatt bibehold av mu­ ligheten til å kjøpe aksjer noe utenfor landets grenser. Det er allikevel viktig å opprettholde et tydelig skille mellom innenlandsdel og utenlandsdel. Men det legges ikke opp til innstramninger av muligheten for å kjøpe utenlands. Vi vil også vurdere om annen investeringsad­ gang innenlands vil være hensiktsmessig, altså utover ak­ sjer. Da må imidlertid det skje innenfor de rammer av trygghet som alltid skal prege våre fond. Øystein Djupedal (SV) [11:55:02]: Den 12. mai i år var finansministeren ute i Aftenposten og sa at Regjerin­ gens politikk hadde gjort at en vanlig LO­familie hadde blitt 130 000 kr rikere. Dagen etter gikk en rekke økono­ mer ut og sa at dette regnestykket var useriøst og tøvete, og det var til og med en ganske alvorlig regnefeil i det. Men poenget var i hvert fall i utgangspunktet at de mente at denne måten å se på dette på var meget useriøs. De sa sågar: «Mesteparten at det økonomiske oppsvinget i Norge er sammenfallende med et sterkt oppsving i ut­ landet, faktisk den raskeste veksten verdensøkonomien har hatt på 30 år.» På dette tidspunkt, den 12. mai, tok finansministeren den hele og fulle ære for at Norge nå gikk så bra, at ar­ beidsledigheten var lav og veksten sterk, men han ble kraftig korrigert av sågar Høyre­medlemmet som nå er sjefsøkonom i First Securities. Finansministeren prøvde i sitt innlegg å dele æren med noen flere og snakket til og med positivt om rollen til par­ tene i arbeidslivet. Mitt spørsmål blir da: Betyr det at han i dag mener at det intervjuet han gav den 12. mai i Aften­ posten, ikke var spesielt dekkende for Regjeringens poli­ tikk? Statsråd Per­Kristian Foss [11:56:15]: Svaret på spørsmålet er nei. Det intervjuet er fortsatt dekkende, for det beskriver den velferdsøkning som har skjedd under denne regjering på tross av alt Djupedal har sagt fra denne talerstol i fire år og kommer til å fortsette med å si under hele valgkampen. På tross av det! SVs økonomiske politikk har jeg ikke hørt noe parti­ medlem hylle, verken fra SV eller noe annet parti. Jeg har derimot hørt en økonom med navn Ådne Cappelen, som så vidt jeg husker, var medlem av SVs programkomite for ikke så mange år siden. Han har advart og sagt at summen av alle SVs løfter er umulig å gjennomføre uten vesentlige skatteøkninger. Jeg tror han har rett. Marit Arnstad (Sp) [11:57:13]: Det må sies at Re­ gjeringen virker nesten halvveis oppgitt, oppgitt over alle oss andre, sjølsagt, men også litt oppgitt over alle velger­ ne som foreløpig ikke har satt nok pris på Regjeringens politikk i økonomisk henseende. Det er for så vidt litt pussig at et av de partiene som i størst grad vil fristille rentefastsettelse fra politisk innfly­ telse, nå mener at de uten videre kan innkassere politisk ære for en lav rente. Det er, som representanten Djupedal var inne på, åpenbart slik at den samme regjeringen mener at internasjonal oppgangstid og høy oljepris er noe som velgerne skal takke Høyre for. Jeg tror faktisk at det er å undervurdere norske velgere litt. Men mitt spørsmål handler rett og slett om ledigheten, for ledigheten er høy, og Regjeringen spår at den fortsatt vil holde seg høy, over 4 pst. Spørsmålet er: Hva har Re­ gjeringen tenkt å gjøre med det? Hva er Regjeringens am­ bisjon? Hvor langt ned ønsker Regjeringen ledigheten? Eller er Regjeringen bekvem med det nivået som ledighe­ ten i dag er på? Statsråd Per­Kristian Foss [11:58:28]: Regjeringen er ikke fornøyd med dagens ledighetsnivå, men Regjerin­ gen er fornøyd med utviklingen i ledigheten. Vi vil føre videre en politikk som gir fortsatt lavere ledighet. Det er resultatet av den politikken som har blitt ført, og da er det godt å videreføre den. Det er ikke slik at internasjonal oppgang har ført til glimrende resultater i alle land. Da er det bare å se på Tyskland, som har slitt med sosialdemokratiske regjerin­ ger over to perioder, som sliter med dype økonomiske problemer, mangel på vekst og etterkrigstidsrekord i le­ dighet. Eller vi kan se til Sverige, som også har nytt godt av internasjonal oppgang, men som sliter med vekstpro­ blemer og stabilt høy ledighet. Jeg må si at det er ikke oppgitthet som preger verken Høyre eller andre regjeringspartier. Men jeg hadde vært noe oppgitt hvis jeg hadde vært representanten Arnstad, som har lovet økonomisk moderasjon hvis Senterpartiet får komme i regjering, og som så får følgende budskap fra Morten Lund i denne debatt, at bare det å bruke 4--5 mil­ liarder kr mer enn det Regjeringen til enhver tid gjør, hvert år å bruke 4--5 milliarder kr mer enn handlingsrege­ len tilsier og Regjeringen gjør, er økonomisk moderasjon. Da hadde jeg vært oppgitt, hvis jeg hadde hatt såpass pro­ blemer med indre sammenheng. J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­ plassen. Tore Nordtun (A) [11:59:54]: Flere talere fra Høyre har i dag snakket om bolig­ og eiendomsbeskatningen. La meg slå det helt fast: Arbeiderpartiet kommer ikke til å gjeninnføre boligskatt i Norge. Det kan finansministeren bare glemme! Hvis finansministeren mener at vi i Norge har et riktig takseringssystem for boliger og eiendom, er han god! Det er rettferdighet det er snakk om på det punk­ tet, og ikke noe annet. Til slutt: Hvis vi ser på den budsjettavtalen som fore­ ligger i dag, er det kommet økninger i sykehussektoren, det er foretatt oppretting når det gjelder pendlere, sjøfolk, 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3080 sokkelarbeidere, særfradragene, permitteringsregler og yrkeshemmede -- for å ta noe. Det er på mange måter en blåkopi av Arbeiderpartiets budsjettforslag. Var ikke bud­ sjettforslaget fra Regjeringen alvorlig ment på disse punk­ tene? Statsråd Per­Kristian Foss [12:01:05]: Jeg synes nesten idyllen tar overhånd når Arbeiderpartiet hyller budsjettforliket som de ikke er med på! Det at en regjering kommer til Stortinget med forslag til noe lavere permitte­ ringsadgang, er bare en repetisjon av det som skjedde i 2001, da arbeiderpartiregjeringen gjorde det samme og fikk det rettet noe opp i Stortinget. Så det må vi si er om­ trent «same procedure as last year». Ellers registrerer jeg at Arbeiderpartiet vil ha en ny ut­ redning om boligskatten uten å ville gjøre noe med den. Hvorfor skal man da ha en utredning? Og man vil ha et nytt takstsystem på boliger. Jeg husker faktisk så langt til­ bake som til da Arbeiderpartiet utgjorde et flertall sammen med representanten Lundteigen og Senterpartiet for en skisse til et nytt takstsystem som så ble lagt i skuf­ fen i Finansdepartementet, og som aldri ble tatt opp igjen av arbeiderpartiregjeringen. Og så ber man nå om et nytt takstsystem. Forstå det den som vil! Hva skal man med et takstsystem hvis man ikke har noe å taksere for? Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jens Stoltenberg (A) [12:02:25]: Regjeringen skry­ ter av de økonomiske resultatene og sier seg fornøyd med den økonomiske utviklingen. Det er riktig at Norge har hatt store inntekter de siste årene. De internasjonale ren­ tene er lave, de norske rentene er lave, oljeprisen er høy, og bruken av oljeinntekter er større enn noen gang. Ingen regjering har brukt mer oljepenger, ingen regjering har hatt mer penger til disposisjon enn denne regjeringen. Desto mer alvorlig er det at utviklingen går i feil retning på mange viktige områder på det økonomiske feltet. Det mest alvorlige er at arbeidsløsheten nå biter seg fast på et høyt nivå. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viste faktisk en liten økning i vår, mens tallene fra Aetat viste en liten nedgang. Uansett bekrefter begge institusjoner at ledigheten nå er på et høyt nivå til Norge å være, og det oppsiktsvekkende er at vi nå har høy ledighet i en høykon­ junktur. Normalt skal ledigheten være lav i en høykon­ junktur og høy i en lavkonjunktur. Problemet nå er at vi ser at ledigheten er i ferd med å stabilisere seg på et varig høyere nivå, og vi kommer til å slite vesentlig mer med le­ digheten neste gang vi opplever en nedgangstid, fordi le­ digheten allerede er på et høyt nivå i en oppgangstid. Re­ gjeringen har hovedansvaret for dette, fordi den ikke har satset på arbeidsmarkedspolitikk, og fordi den ikke tok advarselen om problemene i arbeidsmarkedet alvorlig tid­ lig nok. I motsetning til da vi hadde høy ledighet sist, da vi gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk greide å få ledigheten ned, har vi nå opplevd at passiviteten gjør at ar­ beidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå. Det andre er at forskjellene øker. Det er grundig doku­ mentert at forskjellene har økt i Norge. Det er alltid vans­ kelig å bekjempe sosial ulikhet. Problemet er at denne re­ gjeringen har gjort bevisste valg som har forsterket den sosiale ulikheten. Den har gitt betydelige lettelser til de al­ ler rikeste menneskene i Norge, og så har den kuttet i ar­ beidsløshetstrygd, i uføretrygd og i andre ordninger som er viktige for dem som har minst. Det tredje er at Regjeringen skyver store og stadig stør­ re regninger foran seg. Da den overtok i 2001, var det som kalles generasjonsregnskapet, i balanse. Da hadde vi altså muligheter til å finansiere velferden framover. Nå har det såkalte generasjonsregnskapet gått fra å være i balanse til å være opp mot 100 milliarder kr i underskudd, og det av­ speiler den kraftige økningen i bruk av oljepenger og en kraftig økt oljeavhengighet for norsk økonomi. Den kraf­ tige økningen i oljeavhengighet og den kraftige svekkel­ sen av generasjonsregnskapet er et langsiktig, varig og al­ vorlig problem for norsk økonomi. Det fjerde Regjeringen overser, er at konkurranseutsatt virksomhet, industrien, stadig bygges ned. Hoveddriv­ kraften bak veksten i Norge -- og det sier Regjeringen selv i revidert nasjonalbudsjett -- er den kraftige økningen i bruk av oljepenger og den kraftige veksten i privat kon­ sum. Den veksten er i stor grad lånefinansiert. Vi vet at vekst som er lånefinansiert og basert på økende bruk av oljepenger, ikke er en varig, bærekraftig økonomisk vekst. Da er problemet at nettopp det som skal gi en varig og bærekraftig økonomisk utvikling, sikre sysselsettin­ gen, industrien, konkurranseutsatte virksomheter, bygges kraftig ned. Konkurranseevnen til konkurranseutsatte virksomheter er kraftig svekket, den svekkes også kraftig i år og blir ytterligere forverret ved at vi nå ser at krone­ kursen igjen øker. Sysselsettingen faller kraftig i disse næringene, og samlet betyr det altså en kraftig svekkelse av den delen av norsk næringsliv som konkurrerer med ut­ landet. Veksten kommer fra privat forbruk og lånefinan­ siering. Dette er alvorlige tegn som Regjeringen overser. Den sier seg fornøyd, sier seg stolt over utviklingen, selv om den på fundamentale områder som fordelingen, som bæ­ rekraften i den økonomiske utviklingen, som styrken i konkurranseutsatt virksomhet, går i gal retning samtidig som oljeavhengigheten øker kraftig. Denne politikken har Regjeringen fått gjennomslag for sammen med Fremskrittspartiet -- en politikk som har ført til nedbygging av industri, økte sosiale forskjeller og økt avhengighet av økende bruk av oljeinntekter. Vi mener at dette er en politikk som går i gal retning, som fører til at Norge preges av høy ledighet etter norske forhold og økte forskjeller. Vi mener at den økonomiske utviklingen de siste fire årene understreker behovet for å få en regjering som ikke er avhengig av Fremskrittspartiet, og som kan føre en annen økonomisk politikk med vekt på rettferdig­ het og partnerskap mellom bedrifter og myndigheter, for å få en varig og sterk økonomisk utvikling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [12:07:40]: Vi har to rød­grøn­ ne eksperimenter i Europa, det ene er i Tyskland og det 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3081 andre er i Sverige. I Tyskland er arbeidsledigheten på nivå med det den var på 1930­tallet, og i Sverige har de proble­ mer med å få arbeidsledigheten ned. I Norge peker pilene i riktig retning. Arbeidsledigheten går ned, sysselsettin­ gen går opp, og folk har en romsligere privatøkonomi. Likevel snakker representanten Stoltenberg om behovet for en ny kurs. Og når han skal begrunne behovet for en ny kurs, peker han på at industrien bygges ned, og at veks­ ten i importen er høyere enn veksten i eksporten. Begge deler er feil! For første gang siden 1998 regner man i år med at sysselsettingen i industrien vil øke. Dagens Næ­ ringsliv slår fast at den tradisjonelle eksporten øker mer enn importen. Det betyr at også på disse to områdene pe­ ker pilene i riktig retning. Da må man få lov til å spørre: Hva er det Stoltenberg egentlig mener når han snakker om behovet for en ny kurs? Jens Stoltenberg (A) [12:09:02]: For det første tror jeg Regjeringen ville vært tjent med å være mer opptatt av Norge enn av hele tiden å sammenlikne med Sverige og Tyskland, som er i en vesentlig annen situasjon, bl.a. fordi høye oljepriser for dem er et stort problem, for oss er det en stor fordel. Som Regjeringen selv sier i revidert budsjett, er det de høye oljeprisene, den store bruken av oljepenger og veksten i privat konsum som er hoveddriv­ kraften bak den økonomiske veksten. Og som Regjerin­ gen selv dokumenterer, er altså konkurranseevnen til in­ dustrien svekket fra den overtok og fram til i dag, ledig­ heten er på et høyere nivå nå enn da den overtok, og in­ dustrisysselsettingen har falt. Så kan man håpe at sysselsettingen øker i år. Men med den utviklingen vi nå ser i konkurranseevnen til industrien, er det fare for yt­ terligere nedgang i sysselsettingen i industrien. Det som eventuelt drar i riktig retning, er en kraftig vekst i olje­ investeringene, som altså skyldes rekordhøy oljepris. Regjeringen bør ikke ta ansvar for det, og det er ikke en varig og stabil vekst. Problemet er at Regjeringen har undervurdert problemene i arbeidsmarkedet, og nå sitter med et varig høyere nivå. Carl I. Hagen (FrP) [12:10:25]: Jeg lyttet med in­ teresse til Jens Stoltenberg, og hadde håpet at han kanskje ville skissere lite grann av Arbeiderpartiets politikk. I så måte ble jeg jo skuffet. Det eneste han kom i nærheten av å si, var at man skulle føre en annen politikk -- ingen syns­ punkter på hva slags annen politikk. Og så påstod Jens Stoltenberg at alt som han snakket om av elendighet og negative ting osv., var gjort sammen med Fremskrittspar­ tiet. Har han helt glemt at 2004­budsjettet var noe han selv gjorde opp sammen med Regjeringen? Flere av de negati­ ve tingene som han kritiserer oss for, rettet han ikke opp i forliket i 2004. Han rettet ikke opp den gale politikken i 2004. Er det slik at Arbeiderpartiet nå kommer til å fortsette og gå inn i valgkampen utelukkende med å male fanden på veggen? Og mener Arbeiderpartiet, f.eks. når man snakker om kommuneøkonomien, at en bedring av kom­ muneøkonomien på én eneste stakkars prosent er forskjel­ len på himmel og helvete? Jens Stoltenberg (A) [12:11:47]: Arbeiderpartiet kommer ikke til å male fanden på veggen, derimot kom­ mer vi til å beskrive resultatene av den politikken Carl I. Hagen har vært med på å stemme igjennom. Det er altså en politikk som fører til at noen av dem som har det aller vanskeligst i Norge, de arbeidsløse og de uføretrygdede, har fått mindre. Noen av dem som har det aller best i Nor­ ge, nemlig de som har millioninntekter, har fått vesentlig mer. Vi har tenkt å fortsette å beskrive de faktiske resulta­ tene, som er grundig dokumentert i statistikk og i doku­ mentasjon fra mange ulike institusjoner. Det er resultatet av en villet politikk, fordi man altså ikke har gjort som sist gang da ledigheten var høy, mobilisert kraftig for å få den ned, men tvert imot har latt det skure og dermed opplever at ledigheten nå biter seg fast på et vesentlig høyere nivå enn det vi har vært vant til i Norge. Dessuten tror jeg ikke representanten Hagen virkelig var skuffet over at jeg ikke brukte mine fem minutter til å beskrive Arbeiderpartiets politikk. Den politikken er grundig beskrevet i våre programmer, i andre taler og i vårt forslag til revidert budsjett. Det jeg var opptatt av, var å få fram at utviklingen går feil på mange områder, og der­ for trenger vi en ny politikk. Einar Steensnæs (KrF) [12:13:09]: Kampen mot arbeidsløshet og for et inkluderende arbeidsliv er en vik­ tig sak for Kristelig Folkeparti og for Regjeringen. Syssel­ settingen har nå økt med over 20 000 siden sommeren 2003. I forrige måned ble arbeidsløsheten redusert til 3,3 pst., som er det største fallet i arbeidsløshet vi har hatt siden 1990­tallet. Regjeringen er ikke tilfreds med det, Kristelig Folkeparti er ikke tilfreds med det, arbeidsledig­ heten skal ytterligere ned. Men det går nå i riktig retning. Jeg reagerer på at Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiets leder, fremdeles gjentar at ledigheten har bitt seg fast. Han sier at han skal fortsette å beskrive det faktiske nivå, men innser Stoltenberg at ved å bruke en slik betegnelse, er det det motsatte han gjør? Han sa også at arbeidsledigheten nå ligger vesentlig høyere enn hva vi er vant med i Norge. Hvordan forklarer da Stoltenberg at det nå er færre arbeidsledige enn det var da han gikk av som statsminister? Jens Stoltenberg (A) [12:14:32]: Bare for ordens skyld: Det er omtrent 30 000 flere arbeidsledige nå enn da jeg gikk av som statsminister. For det andre er det altså slik at det er usikkerhet om hva som nå skjer i arbeidsmar­ kedet. Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralby­ rå, som også fanger opp den skjulte ledigheten, viste altså en økning i de siste tallene. Aetats tall viste en liten ned­ gang. Uansett er det urovekkende at selv på toppen av en høykonjunktur, med rekordvekst i det private forbruket, stort lånefinansiert forbruk og rekordhøye oljeinvesterin­ ger og rekordhøy bruk av oljepenger, har likevel ikke le­ digheten kommet lavere ned. Tvert imot er det fare for at når økonomien snur, vil ledigheten begynne å vokse fra et vesentlig høyere nivå enn det som har vært normalt i Nor­ ge. Det er den varige endringen i arbeidsmarkedet denne 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3082 regjeringen har undervurdert. Den har ikke satset på mål­ rettede tiltak, opplæring og aktiv markedspolitikk for å få de ledige i jobb, men de har akseptert en varig utstøting av arbeidslivet, og det er det som er min hovedkritikk. Og når man i tillegg baserer seg på lånefinansiert vekst og ikke på utbygging av konkurranseutsatt sektor, da er det et alvor­ lig problem. Jan Tore Sanner (H) [12:15:55]: Jeg tror represen­ tanten Stoltenberg trenger å bli minnet om den ganske nære historie. Fra 1986 til 1993, da Arbeiderpartiet det meste av tiden styrte Norge, steg arbeidsledigheten opp til 180 000 arbeidsledige. Etter at Gro Harlem Brundtland hadde styrt Norge i seks­syv år, skyldte hun fortsatt på Kåre Willoch. I denne perioden har vi klart å få ned arbeidsledighe­ ten, vi har snudd utviklingen, gått gjennom en nedgangs­ konjunktur på en mye kortere periode, og nå ser vi at sys­ selsettingen er på topp, og at arbeidsledigheten er på vei ned. Når Stoltenberg skal begrunne behovet for en ny kurs på arbeidsmarkedsområdet, peker han på behovet for flere arbeidsmarkedstiltak. Men det blir ikke flere arbeidsplas­ ser av noen flere arbeidsmarkedstiltak! Derimot kan det bli færre arbeidsplasser med den politikken som en sosia­ listisk regjering vil legge opp til. Flere banker har jo også påpekt at konsekvensen av en sosialistisk politikk vil bli et høyere rentenivå og sterkere kronekurs, og det vil ram­ me arbeidsplassene i Norge. Jens Stoltenberg (A) [12:17:15]: Replikken fra Jan Tore Sanner gjør meg både urolig og oppgitt. For det førs­ te er det ganske spesielt at man nå er opptatt av hva som skjedde i 1986. For det andre: At denne regjeringen er så opptatt av det, illustrerer at den faktisk ikke er opptatt av det viktige, nemlig å bekjempe arbeidsløsheten i dag. Det er riktig at vi har hatt høy arbeidsløshet før, men da var det full alarm, da var det full mobilisering, da hadde vi en re­ gjering som hver eneste dag var opptatt av hva man kunne gjøre for å få ned ledigheten. Vi lyktes med å få den or­ dentlig ned, og den var på et vesentlig lavere nivå enn den er i dag. Da sa vi ikke at vi var fornøyd, da var det ikke slik at vi slappet av. Men denne regjeringen er åpenbart fornøyd med at ledigheten biter seg fast på et historisk høyt nivå for Norge i en økonomisk høykonjunktur, der vi lånefinansierer privat forbruk og har høy vekst ikke minst på grunn av det. Mens man burde stå opp hver morgen og tenke på hva man kan gjøre for å få ledigheten ned, er Re­ gjeringen mer opptatt av å gi lettelser til dem som har mest fra før av. Det er en stor og viktig forskjell mellom denne regjeringen og en ny regjering. Einar Steensnæs (KrF) [12:18:31]: Vi skal ut i valg­ kamp, og vi skal overbevise velgerne om hvilket alterna­ tiv de bør stemme på. Det blir et regjeringsvalg, men det blir også et partivalg, og jeg har merket meg at Jens Stoltenberg har tatt til orde for en valgkamp hvor det skal kjempes med blanke våpen. Han har også sagt at på det personlige plan skal en unngå stigmatiserende uttalelser. Jeg setter pris på det, og respekterer at Jens Stoltenberg på denne måten ønsker en renhårig valgkamp. Det vil gå tøft for seg. Men Arbeiderpartiets leder skuffer meg når han gjen­ tar en frase som tydeligvis er innøvd, om at ledigheten har bitt seg fast, og jeg vil henlede oppmerksomheten på den pressemeldingen som arbeidsdirektør Inger­Johanne Stokke har sendt ut, der hun sier at tallene forsterker bildet av et arbeidsmarked i bedring. Jens Stoltenberg (A) [12:19:52]: Problemet nå er at vi har ganske høy arbeidsløshet i en periode hvor vi egent­ lig burde hatt veldig lav arbeidsløshet, fordi vi altså er på toppen av en høykonjunktur, vi bruker mer oljepenger, og vi har et lånefinansiert forbruk som er større enn på veldig mange år. Likevel er ledigheten ganske høy. Og det er det som er det alvorlige, fordi normalt vil det være slik at når økonomien snur, begynner ledigheten å vokse igjen. Og fordi Regjeringen har akseptert et høyere nivå enn det vi har vært vant til, vil vi ha mye større problemer i årene framover med å unngå økende ledighet. Det viktigste vir­ kemidlet er å bygge bro tilbake til arbeidsmarkedet for dem som er i ferd med å falle ut, og da er en aktiv arbeids­ markedspolitikk det mest målrettede tiltaket. Den ar­ beidsmarkedspolitikken er på sparebluss. Regjeringen bruker pengene på andre ting, bl.a. til å finansiere Høyres skattelettelser. Og det er altså feil å bruke penger på store skattelettelser når de burde ha vært brukt til å bekjempe arbeidsløshet, eller til å gi de arbeidsledige anstendig ar­ beidsledighetstrygd. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Carl I. Hagen (FrP) [12:21:10]: Igjen hører vi tira­ dene av kritikk fra Jens Stoltenberg. Da skulle en jo tro at det Jens Stoltenberg har lagt frem av alternative forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og som han selv refererte til, ville være relativt betydelig annerledes enn den politikken som han kritiserer så sterkt. Jeg kon­ staterer at når det gjelder bruk av oljepenger, så bruker Ar­ beiderpartiet og Jens Stoltenberg nøyaktig det samme som den regjeringen han kritiserer for å bruke for mye. På område etter område er det fra Jens Stoltenberg altså en kritikk av noe man egentlig selv er med på. Hvis vi ser på summen av de alternative forslagene som han refererte til, er den altså på 3 promille av et statsbudsjett -- 3 promille er forskjellen, 2 milliarder av ca. 700 milliarder. Og det er litt trist egentlig at vi har fått litt for mye i norsk politikk av at små endringer blåses opp, og at en later som om de er veldig store. En annen ting er dette med bruken av ol­ jepenger. Jens Stoltenberg sa at det var en fordel for Nor­ ge. Vel, det er det, men det er en fordel for statskassen og ikke direkte for Norges befolkning. Vi gjorde opp statsbudsjettet i fjor høst med et totalt overskudd på 169 milliarder kr. Når vi nå reviderer det, er overskuddet økt til 229 milliarder kr -- 60 milliarder kr som vi ikke visste vi hadde i fjor. Da skulle man tro at det var andre enn Fremskrittspartiet som kunne si: Disse uventede nye pengene som ikke er disponert, er det noe vi kan bruke dem til som kan være til gagn for befolkningen 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3083 i Norge? Vi vet ikke om de pengene kommer neste år, så vi kan selvsagt ikke ha noen varige driftsutgifter, men er det noen engangsinvesteringer vi kan gjøre som befolk­ ningen vil ha nytte av? Det har vært Fremskrittspartiets tilnærming for noe av det, ikke de store deler, for vi synes også det er greit at to tredjedeler av det spares. Men vi har tillatt oss å påpeke at når alle for noen år si­ den gikk inn for å nedbetale Gardermobanens gjeld på 7 milliarder kr, noe som ikke hadde noen innvirkning på norsk økonomi, så kunne vi nedbetale bompengegjelden for bomstasjonene våre og dem som er planlagt utbygd. Der er det ingen etterspørselsvirkninger, ingen virkninger for norsk økonomi, men i realiteten en fornuftig investe­ ring i infrastruktur. Vi har tillatt oss å påpeke at når mange snakker om den store eldrebølgen som kommer -- man snakker selvsagt om toppen av bølgen og ikke bunnen, og det er jo min ge­ nerasjon, som om en del år kommer til å trenge syke­ hjemsplasser osv., det gjelder -- da snakker man om det store problemet, nemlig mangel på arbeidskraft. Hvorfor kan man ikke da, som Fremskrittspartiet foreslår, sørge for at man bygger ut en vesentlig del av eldreomsorgstil­ budet i andre land, slik at vi letter presset på norsk økono­ mi? Personalet kan man ha med som frivillig deler av året eller halve året eller når man fra tid til annen vil ha et opp­ hold på en institusjon i varmere strøk. Personalet som har direkte kontakt, vil selvsagt være norsk. Men hele støtte­ apparatet, bygningene, renhold, matlaging, sjåfører osv., vil være lokal arbeidskraft. Da vil vi kunne gi våre eldre et bedre tilbud og valgmulighet til å kunne være deler av året i institusjoner i sydlige land, noe som ikke har noen virkning på norsk innenriksøkonomi. De får et bedre til­ bud. Vi reduserer presset på norsk økonomi, for de som trenger eldreomsorgstilbud, kommer til å trenge det her hjemme. Det er meget fornuftig. Vi skjønner ikke at vi er alene om å tenke i de baner. Så er det en del utstyr som vi selvsagt kan kjøpe fra ut­ landet, og som ikke har noen innvirkning på norsk innen­ riksøkonomi, ikke har noen etterspørselsvirkninger. Egentlig burde Norge hatt de best utstyrte sykehus i ver­ den. Vi burde hatt tilgang på de dyreste apparatene, men sannheten er at vi ligger dårligere an enn flere av våre lut­ fattige naboland. Jeg etterlyser en litt mer edruelig debatt når det gjelder våre oljeinntekter, og om de ikke i litt stør­ re grad kan komme den nåværende befolkning til gode. Vi burde kunne få styringssystemer som også her i Stortinget gjør det mulig å skille mellom investering og drift, bruk av penger i Norge eller i utlandet, slik at når vi har en øko­ nomisk debatt, så er det om realiteter og ikke de fiktive tingene som nå skjer i norsk økonomi. Det går faktisk an å få et bedre instrument for en fornuftig og edruelig fi­ nanspolitisk debatt enn det nåværende nasjonalbudsjett og statsbudsjett. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jens Stoltenberg (A) [12:26:41]: Behandlingen av årets reviderte nasjonalbudsjett bekrefter enda en gang at Fremskrittspartiet er det partiet i Norge som har størst bruk av det jeg vil kalle TV­milliarder. De har masse mil­ liarder til mange gode formål i alle mulige TV­debatter og i alle mulige alternative opplegg. Men hver gang de fak­ tisk har innflytelse, hver gang de faktisk er med på å på­ virke hva som blir virkeligheten, tar Fremskrittspartiet til takke med småpenger i forhold til hva de selv lover, og hva de selv driver valgkamp på. Denne gangen var det 20 milliarder kr de skulle flytte på. De skulle øke bruken av oljepenger, men det endte med null. De snakket om å fjerne bomstasjoner. Det er 13 milliarder kr. De skulle redusere drivstoffavgifter med et par milliarder. Det endte med småpenger på alle områ­ dene, og null på disse områdene. Det må være et problem for Fremskrittspartiet at de driver med en retorikk, har en politikk i debatter der de har veldig mange penger som de ikke er i nærheten av -- og lenger borte fra enn noe annet parti -- å realisere når de faktisk har innflytelse. Alle skjønner at man må kompro­ misse, men så stor avstand mellom primære krav og det man faktisk stemmer for, er det ingen andre partier enn Fremskrittspartiet som opererer med. Carl I. Hagen (FrP) [12:28:05]: Det er langt mer samsvar mellom Fremskrittspartiets retorikk og våre for­ slag enn det er mellom Jens Stoltenbergs retorikk og for­ slag. I våre primære forslag har vi fulgt opp alle de tingene som vi sa på forhånd. Vi foreslår 13 milliarder kr til å ned­ betale bompengegjelden, og vi foreslår 3 milliarder kr til sykehusene. Vi foreslår de tingene som vi har sagt vi skal gjøre. Mens når det gjelder Jens Stoltenberg, foreslår han jo stakkars 2 milliarder kr i forhold til det fremlagte bud­ sjettet fra Regjeringen. Helt småtterier! Hvis man skal snakke om hva man oppnår: I 2004 opp­ nådde Jens Stoltenberg å flytte på 5 milliarder kr. I år opp­ nådde vi å flytte på 7 milliarder kr -- 2 milliarder kr mer enn det Jens Stoltenberg gjorde året før. Når det gjaldt re­ videringen i 2004, endret Jens Stoltenberg på 700 mill. kr. Vi har doblet det og endret dette budsjettet med 1,4 milli­ arder kr. Og Jens Stoltenberg vet at under revideringen er det ingen som har noen maktmidler, fordi vi voterer kapit­ tel for kapittel og post for post. Heidi Larssen (H) [12:29:33]: Representanten Carl I. Hagen ønsker mer til alle. Men det er nettopp det at det er en ansvarlig økonomisk vekst, som har bidratt til at norsk økonomi går godt. Årets budsjett har også bidratt positivt til at det er øko­ nomisk vekst, økt sysselsetting, økt optimisme og frem­ tidstro i norske bedrifter og husholdninger. Det skyldes ikke bare Regjeringens politikk, det skal jeg innrømme, men den har bidratt klart og kan i stor grad ta æren for det. Det er et resultat av en villet politikk. Det er da med noe forundring jeg leser merknadene til Fremskrittspartiet i innstillingen om revidert nasjonal­ budsjett, hvor de sier at de er av den oppfatning «at man ikke klarer å bruke finanspolitikken til verken å fremme vekst eller verdiskapning». 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3084 Er det slik å forstå at representanten Hagen mener at det ikke går bra i Norge, at den økonomiske veksten ikke er god, at ikke sysselsettingen er høy, eller at ikke ledig­ heten er på vei ned? Eller er det kanskje slik at Regjerin­ gens økonomiske politikk virker, men at det kan være litt vondt å innrømme det? Carl I. Hagen (FrP) [12:30:48]: La meg først ta av­ stand fra denne påstanden som ikke dokumenteres av no­ en, om at vi har mer til alle. Det er intet parti som kutter så mye i statsbudsjettets utgiftsside som Fremskrittspar­ tiet under de ordinære budsjettbehandlingene. Vi kutter ganske mye på utgiftssiden, men vi gir også betydelig større skatte­ og avgiftslettelser, bl.a. for å få mer dyna­ mikk inn i næringslivet, for å få positive virkninger når det gjelder sysselsettingen. Nei, vi er ikke fornøyd med sysselsettingen. Vi synes arbeidsledigheten er for høy, og vi har fullt ut muligheter til å kunne gjøre noe med det. Det har vi gjort i form av endringer i skatter og avgifter for å stimulere økonomien. Problemet er at f.eks. Arbeiderpartiet ikke gjør noe som vil stimulere til flere sysselsatte i ordinær virksomhet. Mange ting er bra i det norske samfunn. Det skulle da bare mangle, når vi har enorme inntekter som andre land ikke har! Men det er også mange ting som burde kunne gjøres langt bedre, og befolkningen som lever i dag, burde også få noe nytte av våre gode inntekter. Einar Steensnæs (KrF) [12:32:15]: Kristelig Folke­ parti anerkjenner Fremskrittspartiets vilje til å finne fram til en forhandlingsløsning når det gjelder revidert nasjo­ nalbudsjett. Det betyr selvfølgelig ikke at Fremskrittspar­ tiet på den måten avskriver sine primærstandpunkter i den økonomiske politikken. Det har Carl I. Hagen nettopp gjort rede for. For Kristelig Folkeparti er det ikke mengden av økte oljeinntekter som bestemmer pengebruken, det er hvor­ dan pengebruken virker i økonomien som vil være avgjø­ rende. Der har Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vidt forskjellig forståelse. Nå øker statens årlige pensjonsforpliktelser med ca. 150 milliarder kr pr. år. Hagen og Fremskrittspartiet har tatt til orde for gjennom et grunnlovsforslag å gjøre olje­ fondet til et pensjonsfond. Likevel forsyner Fremskritts­ partiet seg ganske raust av oljepenger. Hva er det som har endret seg, siden Fremskrittspartiet ikke følger opp sine egne forslag? Carl I. Hagen (FrP) [12:33:35]: Hadde Steensnæs hørt litt etter, hadde han hørt at jeg etterlyste et system hvor vi nettopp kunne diskutere økonomiske ting basert på hvorledes de virker i økonomien. Det er ikke slik i dag. Man tror at en krone brukt har den samme virkning enten den brukes til investeringer til fremtidig inntekts ervervel­ se, til realinvesteringer i samferdselsprosjekter eller til drift. Det virker totalt forskjellig. Penger brukt i Norge og penger brukt i utlandet virker helt forskjellig inn på norsk innenriksøkonomi. Derfor etterlyser vi et system hvor vi kan ha reelle de­ batter. For vi vil også ha en ansvarlig økonomisk politikk som skaper trygghet, som ikke ødelegger økonomien. Vi er fullt på det rene med det, vi også. Men vi påpeker en del muligheter. Hvis vi fikk vedtatt vårt grunnlovsforslag, skulle vi selvsagt gjennomføre det. Vi kan ikke gjennomføre for­ slaget før det er vedtatt, for det ville gi betydelige endrin­ ger. Blant annet ville man da i realiteten frita en god del av de trygdeinntektene i premier som i dag går til Folke­ trygden. De ville bli disponible til andre formål. Det er noe som Jens Stoltenberg aldri har skjønt, men jeg håper Einar Steensnæs skjønner det. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [12:34:56]: Det er jammen bra at Carl I. Hagen er så god i promilleregning, for det betyr at han også vil være i stand til å regne ut ef­ fekten av det budsjettforliket som hans eget parti har inn­ gått med regjeringspartiene, som jo står i sterk kontrast til alle de milliardene som Carl I. Hagen strør om seg med i TV­studioer, og som også er i det primære budsjettoppleg­ get til Fremskrittspartiet. Siv Jensen sa tidligere i dag at forliket var et godt styk­ ke unna Fremskrittspartiets primære opplegg. Det er å ta forsiktig i. I forliket har Fremskrittspartiet stort sett ikke fått til noe annet enn å gjeninnføre et fradrag som de selv fikk fjernet i høst, i tillegg til lysende 25 mill. kr i avgifts­ lette, som på toppen av alt koster 800 arbeidsplasser rundt om i landet. Slik har vi fått demonstrert at det er ingen realisme i Fremskrittspartiets primære opplegg, at det er svært langt unna det som er mulig å få til i samarbeid med de andre borgerlige partiene. På bakgrunn av et slikt smålåtent budsjettforlik er det naturlig å spørre Carl I. Hagen om han vil ha litt færre fan­ tasillioner i TV­studioer framover. Carl I. Hagen (FrP) [12:36:17]: Det er interessant at sosialisten Lysbakken fortsetter å tale utenlandsk stor­ kapitals ærend i denne saken, når han ønsker å hjelpe stor­ kapitalen til å gjøre endringer som de hadde gjort uansett. Nå har de altså sosialistene i ryggen for det, og har greid å innbille dem at en avgiftsfjerning skulle ha noen direkte virkninger. Det er bedrifter som foretar seg ting. Ramme­ vilkårene har nå blitt likeverdige, det er det som har skjedd i den saken. Vi kommer fortsatt til å snakke om våre primære for­ slag. Vi kommer fortsatt til å følge opp det vi sier i TV­de­ batter, med konkrete forslag i stortingssalen. Det har vi gjort hele tiden. Fremskrittspartiet har gjort det hele tiden gjennom våre primære forslag. Vi vet når vi eventuelt har noen muligheter til å kunne sette litt makt bak, og når vi ikke kan gjøre det. Så fort man kobler det sammen med eventuelt å overlate makten til sosialistene, blir det også en annen dimensjon inn i økonomiske vurderinger. Hovedproblemet i norsk politikk er at det ikke er noe samsvar mellom Jens Stoltenbergs opptreden og retorikk i TV­debatter og det han fremmer av forslag i salen. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3085 Morten Lund (Sp) [12:37:44]: Regjeringen Stolten­ berg lanserte en måte å bruke ekstra oljemilliarder på uten å bryte handlingsregelen. Det handlet om å opprette en lå­ neordning for å pusse opp skoler. Kommunene fikk lov til å låne penger for å pusse opp og vedlikeholde skolebygg. Å bruke 1 milliard kr i året koster da 22 mill. kr på bud­ sjettet. Før budsjettavtalen lanserte Senterpartiet en ordning for å utvide dette til også å gjelde fylkesveger. 1 milliard kr i annet halvår i år til fylkesveger, til en låneordning, vil­ le ha kostet 11 mill. kr på budsjettet. Vi trodde en sånn bit­ te liten sak var det lett for Fremskrittspartiet å få inn i en budsjettavtale med Regjeringen. Vi trodde at i en slik for­ handlingssituasjon ville Fremskrittspartiet sitte med buk­ ten og begge endene og ville kunne få til noe på de områ­ dene der en ser at det trengs et krafttak. Jeg tror at alle lo­ kalt ser at måten å få det til på for fylkeskommunene nå, er at vi får opprettet en slik ordning. Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet gå inn for det? Carl I. Hagen (FrP) [12:39:09]: Først takker jeg for denne påpekingen av hvordan vi på en måte driver med budsjettriksing, for det Morten Lund sier, er jo at man med en bevilgning på 22 mill. kr kan utløse en aktivitet verdt 1 milliard kr, mens selv finansministeren allikevel bare snakker om de 22 millionene i en etterspørselstenk­ ning. Det er gal måte å gjøre det på. Men av og til er det slik vi må gjøre det for å få til noe fornuftig. Jeg vil gjerne minne Morten Lund om at når det gjaldt låneordningen for kirkebyggene, var det Fremskrittspartiets fortjeneste, vi tvang det igjennom i en budsjettforhandling. Så er det slik: Vi skal arbeide videre med dette også for fylkesveiene. Men vi har altså ingen makt i revideringen av et budsjett, for der voterer vi kapittel for kapittel og post for post. Det eneste vi kan se på, er mulighetene for opposisjonen til å få flertall for ting, der Regjeringen vet at de kommer til å tape uansett. For øvrig ønsker man en ryddig ordning. Vi fikk til dobbelt så mye endringer i revideringen av budsjettet som det Arbeiderpartiet fikk til i fjor. Det synes vi er ganske bra. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Kristin Halvorsen (SV) [12:40:28]: Jeg kan ikke la være å falle for fristelsen til først å komme med en liten visitt til Carl I. Hagen. Det er jo en utrolig spak Carl I. Hagen vi opplever i denne debatten. Nå snakker han om at Fremskrittspartiet hadde litt makt. Alle som husker hvordan denne regjerin­ gen kom til for fire år siden, husker hva slags Hagen­show det var da han bestemte at nei, det var ikke Jan Petersen som skulle bli statsminister. Carl I. Hagen bestemte at det var det Kjell Magne Bondevik som skulle bli. Det var ikke bare det, det var over 50 svar på spørsmål fra Fremskritts­ partiet som gjorde at han aller nådigst til syvende og sist kunne anbefale sin gruppe å stemme for dette. Det var det vi så av den tøffe typen! For Carl I. Hagen og Fremskritts­ partiet er i ferd med å bli Bondeviks kosebamse. Nå er det riktignok sånn at denne bamsen er i ferd med å vokse seg større, og større enn gutten som har den, men han er like­ vel i den posisjon at han har makt -- som han ikke bruker. Det som er klart for velgerne, er: Alle de som tror det blir revolusjon hvis de stemmer på Carl I. Hagen og Frem­ skrittspartiet ved høstens valg, våkner opp 13. september til Kjell Magne Bondevik. Vi står framfor et spennende valg, og det dreier seg om hvilken retning vi skal sette for Norge de neste fire årene. La meg ta noen punkter. Det er to klare alternativer som står opp mot hverandre, hvor det ene ønsker mer fellesskap, og det andre ønsker mer skattelette og mest til dem som har mye fra før. Når SV snakker om mer fellesskap, begynner vi med de yngste. Vi kunne selvsagt lært litt av Høyres skrytetone og lent oss tilbake og sagt: I løpet av denne perioden har SV klart å få 7 milliarder kr mer til barnehagesektoren, og det er vi så fornøyde med at nå tror vi vi tar ferie. Nei, det står 15 000 flere barn i barnehagekø, og vi vet at det er enda mange flere som ønsker en barnehageplass. Da lener ikke SV seg tilbake. Da sier vi: Dette skal vi ha gjennom­ ført! Vår erfaring er at skal man få gjennomført store re­ former, gjør det seg dårlig fra Stortinget, for her har vi ikke de midlene som skal til for å få det på plass til syven­ de og sist. Vi vil ha de posisjonene som gjør at vi kan få gjennomført barnehagereformen. Alle barn skal ha en rett til barnehageplass innen neste periode er over. Så må vi se videre. Hvis et kunnskapssamfunn skal opp og stå, må vi tenke på en moderne skolehverdag. Erna Solberg sier: Vi har ikke råd til et sunt skolemåltid. Nei, det er fordi hun bruker opp pengene på skattelette. Det er klart at det norske samfunnet har råd til 2,5--3 milliarder kr til et skolemåltid. Hvis det er sånn at ungdomsskoleelever stort sett kaster mammas -- eller pappas -- sunne matpakke i bøtta, går tom for energi ca. kl. 12, smeller innpå to sko­ lebrød og en cola, blir hypre og lærer like lite etter kl. 12 som de gjorde før kl. 12, hva gjør da et samfunn som er opptatt av å bygge et kunnskapssamfunn? Da sier vi: La oss lage den moderne skolehverdagen som gjør at man har skolemåltid, god energi, sunne matvaner for senere og et godt utgangspunkt for læring, som gjør at vi kan ha det i et samspill med en praktisk, krevende kunnskapsskole, som gjør at hver lille sjel må strekke seg for å være med og bygge landet for framtiden. Så til skattelettene som høyresiden nå planlegger for neste stortingsperiode. Høyre har sagt at deres program koster 23 milliarder kr mer i skattelette i neste periode. Så ser jeg at Erna Solberg sier til VG at de har tenkt å gjemme det der litt. De skal endre valgkampen litt, for det er slik at kvinner har forstått at disse pengene ikke kommer til dem. Det er nemlig høytlønte menn som får de fleste av disse pengene. OK. Men da er vi i nærheten av brudd på markedsføringsloven, for det er jo ikke slik at det nytter å endre et valgkamp­ opplegg når man ikke endrer politikken. Hvis Høyre vir­ kelig har tenkt å gi alt når det gjelder dette, men samtidig vet det er en dårlig sak, foreslår jeg følgende for Høyre: Endre politikken, for damer i Norge er ikke spesielt dum­ me! 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3086 Punkt 3: Vi må ha en ny kurs for miljøpolitikken. Punkt 4: Vi må ha en stemme i det internasjonale sam­ funnet der folk hører forskjell på Norges stemme og på Bush'. Punkt 5: Vi skal ha et tolerant samfunn. Jeg blir provosert, mer enn av noe annet, når Kristelig Folkeparti kommer med et forslag de skal redde sin egen valgkamp på, og det er å skremme med hva slags farer som vederfares landet hvis homofile har barn. Det er over 20 000 barn i Norge som har homofile foreldre. De tren­ ger ikke å få en verre hverdag for at Kristelig Folkeparti skal redde sin valgkamp. Vi skal ha et tolerant og romslig samfunn. De som har vært imot alle framskritt i forhold til å respektere homofile, bør ikke sette verdiene for neste stortingsperiode. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torbjørn Hansen (H) [12:46:12]: Når representan­ ten Halvorsen snakker om mer fellesskap, betyr det i praksis skatteskjerpelser. Sosialistisk Venstreparti foreslo for kort tid siden en ny modell for kapitalbeskatning uten skjermingsfradrag, slik som Regjeringen nå har fått ved­ tatt. Denne nye kapitalbeskatningen vil SV skal pålegges all kapitalinntekt, dvs. også inntekter på bankinnskudd. Dette synes jeg pensjonistene i Norge med penger på bok bør merke seg. Det betyr i praksis at SV vil øke inntekts­ skatten på pensjonistenes renteinntekter til solide 48 pst. På toppen av det kommer altså formuesskatten, som SV har stor sans for. I sum vil da SVs kapitalskatt og formues­ skatt gi en skattesats på bankrenter på utrolige 123 pst. med dagens rentenivå. Det er på kanten av bankran. Kan representanten Halvorsen svare på om dette er en modell som SV vil videreføre i neste periode? Og er det ingen grenser for skattesatser i SVs fellesskapsopplegg? Kristin Halvorsen (SV) [12:47:33]: Jeg vet ikke om representanten Hansen selv tror på de påstandene han kommer med. Men det jeg vet, er at uansett hva jeg og SV svarer når det gjelder skatt, kommer Høyre til å gjenta den gamle leksa, uansett hvor feil den er, uansett hvor mye løgn det måtte være i den, og uansett hvordan påstandene er. For Høyre har én sjanse til å vinne valget, og det er ved å skremme pensjonister, som ikke har grunn til å være redde for SV. Det er dagens tema. I morgen er det sikkert småbarnsforeldre eller hva det måtte være. De vil prøve å få dem til å stupe ned i lommeboka si og være redde for den siste krona som ligger der, fordi det er den eneste sjansen Høyre kan ha for å sette dagsordenen for framti­ den. Vi tror faktisk ganske mange pensjonister er opptatt av at det som gjelder de neste fire år, er å få en anstendig eldreomsorg i dette landet. Vi skal ikke flå noen pensjo­ nister. Vi skal sørge for at vi har en eldreomsorg som er slik at folk ikke trenger å grue seg til å bli gamle. Siv Jensen (FrP) [12:48:53]: Kristin Halvorsen had­ de hatt god tid til å lese opp SVs program, selv i en re­ plikkveksling, for det er ikke stort når det gjelder skatt -- jeg har sjekket det i dag -- en kvart A4­side. Her er det ikke mye å bli klok på. Fra en dame som tar mål av seg til å bli landets fremtidige finansminister, kunne det vært interes­ sant å få en kommentar. SV skriver i sitt program: «Mar­ kedsliberalismen undergraver framtida for norsk nærings­ liv.» Videre er SV opptatt å skaffe frem såkalte «politiske verktøy for å utvikle et sterkere næringsliv», men samti­ dig sier de at man må ha internasjonalt konkurransedykti­ ge rammebetingelser. Hvordan skal SV gi norsk nærings­ liv internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser, når de samtidig går inn for å øke beskatningen av norsk næringsliv, som allerede er utsatt for en knallhard interna­ sjonal konkurranse ved høyere skatte­ og avgiftsbelast­ ning enn i land omkring oss? Det vil jeg veldig gjerne høre Kristin Halvorsen redegjøre for, for dette kan bli ganske vitalt for norsk næringsliv etter valget, hvis Kristin Halvorsen får noe som helst å si. Presidenten: Kristin Halvorsen har 1 minutt til den re­ degjørelsen. Kristin Halvorsen (SV) [12:50:15]: Med den største glede -- uten at det skal tas som en jobbsøknad. Vi må stille oss slik i Norge at vi klarer å utvikle norsk næringsliv og hindre at vi blir et filialland. Norge vil uan­ sett være lite. SV mener at vi kan bruke de statlige bedrif­ tene og plassere mer statlig kapital i norsk næringsliv for å sikre at vi har hovedkontor i Norge, kunnskapsdelen av bedriftene i Norge. Det er en aktiv næringspolitikk for å sikre det. Punkt 2: Siv Jensen tar feil når hun påstår -- og truer med -- at SV vil skatte i hjel norsk næringsliv. Vi har et la­ vere skattenivå for norsk næringsliv enn det Regjeringen har. (Munterhet i salen) Det er faktisk sant! Vi ønsker f.eks. når det gjelder avskrivningssatser for norsk industri, å gjøre det bedre, slik at norsk næringsliv skal foreta mo­ derne investeringer. Vi vet at det ikke er slik at det norske næringslivet kan konkurrere på lavest mulig lønninger. Vi må konkurrere på kompetanse og investeringer og kloke måter å gjøre ting på. Norsk næringspolitikk må være en del av kunnskapspolitikken, og det er det for SV. Bjørg Tørresdal (KrF) [12:51:39]: Kristin Halvor­ sen har i mange debatter kritisert Kristelig Folkeparti for skattelette, for å ta fra de fattige og gi til de rike. På spørsmål i trontaledebatten i høst gav Kristin Hal­ vorsen et meget uklart svar på om SV, dersom SV kom i regjeringsposisjon, ville gå inn for å reversere noen av de skattelettene Kristelig Folkeparti hadde vært så dumme, eller vanskelige, å støtte. Det var et uklart svar i trontale­ debatten. Er det mer klart i dag? Svaret er nei. Det rød­grønne alternativet er enig på utgiftssiden, men på inndekningen er det stadig like uklart om det er ved økte skatter, eller om det er andre måter en skal dekke inn sine utgifter på. Kanskje vi nå får et klarere svar. Til spørsmålet om Kristelig Folkepartis valgkamp, hå­ per vi å få SV med på vår politikk når det gjelder bistand, familie, frivillig sektor og miljø. Har hun ikke lest hele programmet til Kristelig Folkeparti? 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3087 Kristin Halvorsen (SV) [12:52:55]: Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd med Kristelig Folkeparti i lø­ pet av fire år. Jeg skjønner ikke hvorfor Kristelig Folke­ partis prioritering plutselig skulle være at det som gjelder mest for Norge nå, er å tangere de skattelettelsene som er gitt i de fire årene som har vært, med ny satsing. Når jeg treffer partileder Høybråten i studiodebatter, er det høyst uklart hvor mye skattelettelse de faktisk har lovt. I stortingsdokumenter står det 16 milliarder kr, Høy­ bråten påstår 8 milliarder kr og Høyre sier 23 milliarder kr. Men når var det Kristelig Folkepartis velgere og tillits­ valgte fikk den største hjertebanken av at de store pengene skal gå til de store folka? Jeg har opplevd Kristelig Folke­ parti først og fremst som et parti med omsorg for dem som ikke er født med sølvskje i munnen, og som kanskje heller ikke har lommeboken stappfull. Det er de som Kristelig Folkeparti har glemt. Det er de som ikke har kommet bed­ re ut gjennom denne regjeringens politikk, og det er fordi man har gitt etter for Høyres hovedprioriteringer. Jan Tore Sanner (H) [12:54:11]: Det er åpenbart at Kristin Halvorsen elsker rollen som kommentator, men misliker meget sterkt å bli konfrontert med virkningen av egen politikk. Grunnen til at pensjonistene er urolige, er jo at Kristin Halvorsen ikke svarer på spørsmålene. Vi har sett på SVs forslag når det gjelder skatt på kapital. Man foreslår en aksjonærmodell, men uten skjermingsfradrag. Man sier videre at kapitalskatten må pålegges all kapitalinntekt. Dette betyr at pensjonister må betale mer enn 100 pst. av rentene av bankinnskuddet sitt. Derfor blir pensjonistene urolige. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke skatten på kapital, slik at de må betale mer inn i skatt enn det de fak­ tisk får av sine renter. Så nå må Kristin Halvorsen snart begynne å svare på virkningene av politikken sin. Hun har tidligere holdt tale, der hun sa at SV ikke har særlig greie på skatt. Nå har hun mulighet til å motbevise det ved fak­ tisk å svare på hva som blir konsekvensene. Kristin Halvorsen (SV) [12:55:45]: Jeg kan si det igjen: Det som representantene for Høyre sier om dette, er ikke sant. SV har ikke foreslått det. Det er jo ikke det at Sanner kommer til å bite seg merke i det, eller si noe annet framover, fordi dette er den eneste muligheten Høyre har til å sette dagsorden. Det er påfallende at et parti som er opptatt av skatt og skole, ikke spør om noe annet. I SV har vi et uttrykk som vi kaller for «Dagens San­ ner», og «Dagens Sanner» er angrep fra Høyre -- det kan være fra Sanner, eller det kan være fra andre. Det som først og fremst antakelig pågår i Høyres Hus nå for tiden, er: Prøv å finne noe der du kan -- ikke si sannheten -- erte opp tilstrekkelig mange for å spre usannheter om hva som kommer til å være alternativet de neste fire år. Det må Sanner gjerne holde på med. Jeg tror faktisk at velgerne setter seg litt større mål for neste fireårsperiode. Det jeg kan avslutte med, er å advare alle mot å ta de beskyldningene som kommer fra Høyres side mot SVs skattepolitikk, for god fisk. Presidenten: Det er flere talere som i replikkordskif­ tene beveger seg på grensen av å beskylde hverandre for både løgn, usannheter og det ene med det andre, under dekke av at det skjer gjennom andre fora. Presidenten ber representantene være forsiktig med den typen uttrykks­ form. Carl I. Hagen (FrP) [12:57:23]: Jeg synes Kristin Halvorsen nå utmerker seg ved ikke engang å forsøke å svare på noen av de spørsmålene hun blir stilt. Hun kom­ mer utelukkende med beskyldninger mot andre partier. Mitt første spørsmål til henne er: Når Kristin Halvor­ sen mener å vite hva andre partier har lovet av skattelet­ telser, hvor mye skatteskjerpelser kan Kristin Halvorsen love befolkningen? Hva er skatteprogrammet til Kristin Halvorsen og SV for neste periode? Kristin Halvorsen snakket varmt om å styrke eldreom­ sorgen. Hvis vi forutsetter at SV og Arbeiderpartiet møtes på midten når det gjelder å styrke kommuneøkonomien, vil det altså øke kommuneøkonomien totalt i landet med 1,5 pst. Mitt andre spørsmål blir da: Er det tilstrekkelig, og hvordan kan hun garantere, hvis kommunene får mer penger, at de går til eldreomsorg? Kommunene kan jo bruke pengene til mange andre ting. Og hvorfor er Kristin Halvorsen imot lovfestede juridiske rettigheter til en riks­ trygdeverkbetalt eldreomsorg i Norge? Kristin Halvorsen (SV) [12:58:52]: Det var da enda godt at det ble litt temperatur i denne debatten, nå som vi er i ferd med å avslutte denne stortingssesjonen. Carl I. Hagen vet utmerket godt hva SV har foreslått når det gjelder skatt, og hva vi har sagt om det som skal skje de neste fire årene. Vi ønsker å ligge på det skatteni­ vået som gjaldt i 2004. SV skjerper skatten for høye inn­ tekter, men letter skatten for lave inntekter. Vi omfordeler altså ikke. Vi kommer ikke til å foreslå betydelige skatte­ skjerpelser. Hvis vi innfører skattenivået for 2004, er det ca. 4 milliarder kr mer. Så til dette med kommuneøkonomien. Det er jo et di­ lemma hvor mye Stortinget skal finsikte, og hvor mye kommunene skal bestemme. Men vi mener at hvis man skal ta mer hensyn til hver enkelt og ha mer skreddersøm, er det de som er nærmest, som kan sørge for å gjøre det. Derfor er kommunene egnet til å utføre eldreomsorgen. Men det Stortinget må gjøre, er å sørge for at det er penger til å utføre den, og at man har en styring som sikrer at man får skreddersøm, selv om man er over 85 eller 90 år, og kan være trygg på det. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsminister Kjell Magne Bondevik [13:00:24]: Denne uken fikk vi flere gode nyheter. Antall husholdnin­ ger som har betalingsproblemer, er halvert på to år. Nors­ ke bedriftsledere er de mest optimistiske i Europa, og det ventes ifølge Statistisk sentralbyrå lavere arbeidsledighet framover. Dette vitner om gode utviklingstrekk, og det burde selv representanter for opposisjonen ha evne til å glede seg over. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel Trykt 1/7 2005 2005 3088 Da Samarbeidsregjeringen overtok for snart fire år til­ bake, gikk mye gal vei i norsk økonomi. Renten lå på 7 pst., langt over nivået hos våre handelspartnere. Kronen hadde begynt å styrke seg og forverret konkurransesitua­ sjonen for norske arbeidsplasser. Ledigheten hadde be­ gynt å stige, og det høye norske kostnadsnivået hadde i flere år blitt forverret som følge av dyre lønnsoppgjør og økte skatter og avgifter. Regjeringens utfordring var å snu denne utviklingen. Derfor har vi ført en finanspolitikk som har gitt rom for lavere rente og kronekurs. Det store gapet som var mellom norske og utenlandske renter, er borte. Lave renter på lån betyr lettelser for næringslivet, for mange husholdninger og for mange kommuner. Hus­ holdningenes inntekter vokser, og pengene rekker lenger fordi også prisstigningen er lav. Skattelettelser har gitt husholdningene større kjøpekraft og næringslivet bedre rammebetingelser. Optimismen i næringslivet er kommet tilbake. Investeringene og eksporten øker. Sysselsettingen øker. Det er tillit til Regjeringens økonomiske politikk. De siste lønnsoppgjørene har vært moderate. Regjerin­ gen har lagt vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet. Det er positivt at partene har bidratt til å sikre en god økonomisk utvikling gjennom moderate oppgjør. Likevel er lønnskostnadene i Norge fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere. Vi må derfor fortsatt legge vekt på å holde kostnadsutvik­ lingen under kontroll. Selv om mye går bra, er det ikke alle som har det bra, ei heller i det norske samfunn. Derfor skal vi fortsette kampen for lavere arbeidsledighet, mot fattigdom og for videreutvikling av våre velferdsordninger. Vi er på rett vei, men vi har mer å gjøre. Vi skal, som Kristin Halvor­ sen sa, også videreutvikle «et tolerant samfunn». Men to­ leranse er faktisk respekt for andres standpunkt, dem man er uenig i. Representanten Halvorsens innlegg viste at hun trenger å minnes om det. Siden dette er det siste stortingsmøtet i denne perioden, vil jeg også kort nevne noen viktige saker og reformer som Regjeringen har fått vedtatt: Skolen styrkes gjennom reformen Kunnskapsløftet. Flere tusen nye barn har fått barnehageplass. Pensjonene skal sikres gjennom pen­ sjonsreformen. Frivillige organisasjoner har fått bedre ar­ beidsvilkår, bl.a. gjennom ordningen med skattefradrag for gaver, som har gitt dem flere hundre millioner kroner allerede. Flere som trenger det, har fått hjelp gjennom opptrapping av psykiatrien. Ventetiden ved sykehus er ca. halvert. Flere har fått hjelp gjennom handlingsplanen mot fattigdom. Vi har satset på miljøtiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har bidratt til å bringe mennesker i utvi­ klingsland ut av fattigdom. Jeg vil også benytte denne anledningen til å takke Stor­ tinget for et konstruktivt samarbeid i disse fire årene, både om disse og om andre saker. Sammen har vi også hver høst fått vedtatt budsjetter i tide og hver vår revidert dem innen forsvarlige rammer, slik det også vil skje i dag. Det­ te har bidratt til den positive økonomiske utviklingen vi nå opplever. Denne kursen må vi holde fast ved også etter valget. Det må ikke da bli ført en økonomisk politikk som kan sette denne velferdsutviklingen i fare. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jens Stoltenberg (A) [13:05:34]: Dagens regjering ble innsatt av Fremskrittspartiet. Det var Fremskrittspar­ tiet som grep inn og sørget for at Kjell Magne Bondevik ble statsminister da det var usikkerhet om det, og regje­ ringspartiene og Fremskrittspartiet stemte for Regjerin­ gens politiske grunnlag i Sem­erklæringen, regjeringser­ klæringen og de brev som Regjeringen hadde sendt til Fremskrittspartiet. De har også stemt for tre av fire stats­ budsjett sammen. Selv om Fremskrittspartiet og regje­ ringspartiene har samarbeidet tett, og selv om Carl I. Ha­ gen har gitt uttrykk for at Fremskrittspartiet er Regjerin­ gens parlamentariske basis, har de åpenbart problemer med å vedkjenne seg hverandre. De er som ektefeller som bor sammen, men som har problemer med å erkjenne at de bor sammen. Det skaper et problem, åpenbart også inn­ ad i Regjeringen, der en statsråd nå tar til orde for at det kan åpnes for mer formalisert samarbeid med Frem­ skrittspartiet allerede til høsten. Det gjør Lars Sponheim. Spørsmålet er om statsministeren er enig med landbruks­ ministeren i synet på Fremskrittspartiet. Statsminister Kjell Magne Bondevik [13:06:44]: Selvsagt vedkjenner vi oss hverandre. Vi har jo vedkjent at Fremskrittspartiet fortjenstfullt foretrakk en samar­ beidsregjering framfor en arbeiderpartiregjering i 2001. Det håper vi de også gjør hvis det blir en situasjon etter valget til høsten. Når det gjelder samarbeidsformer, har jeg gitt uttrykk for at vi samarbeider i Stortinget om de saker vi er enige om. Vi hadde en form for avklaring av dette i 2001. Den står seg godt også etter valget i 2005 om det skulle oppstå en lignende parlamentarisk situasjon. Det Sponheim har uttalt seg om, er en mulig situasjon der f. eks. Arbeiderpartiet og SV i fortsatt opposisjon skulle slutte å samarbeide med Regjeringen i konkrete sa­ ker. Det har jeg ingen grunn til å tro at de vil gjøre. Stoltenberg bekreftet i duellen med meg tidligere i denne uken at skulle Arbeiderpartiet komme i opposisjon, ville de opptre konstruktivt, altså søke innflytelse i saker der det er grunnlag for det. Da vil Samarbeidsregjeringen fortsatt ha den muligheten vi må ha, å samarbeide med ulike partier. Carl I. Hagen (FrP) [13:08:08]: Jeg har fundert på hva jeg skal bruke min siste replikk til statsminister Bondevik på. Det må bli et spørsmål om verdier og rett­ ferdighet -- kanskje også moralske verdier. For fire år siden lovte statsminister Kjell Magne Bondevik at vi skulle få fjernet den såkalt negative effek­ ten som medfører at folk som har arbeidet og opptjent fol­ ketrygdpoeng, blir straffet for det gjennom pensjonen. Det er ikke gjennomført. Det andre dreier seg om behandlingen av embetsmenn som har arbeidet et langt liv for den norske stat og hatt løf­ 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel S 2004--2005 2005 3089 (Hagen) ter om en pensjonsordning. Den ble dramatisk endret for noen år siden av Arbeiderpartiet, nemlig den såkalte knekkpunktsaken, og disse har nå gått til rettssak mot sta­ ten. Mitt spørsmål er: Hvorfor har ikke statsminister Kjell Magne Bondevik fulgt opp sitt løfte? Han sa fra talersto­ len for tre år siden til og med at det var hans fordømte plikt å få fjernet virkningen av den negative effekten. Og hvorfor har ikke statsministeren hatt den rettferdighets­ sans å inngå et forlik med gruppen av embetsmenn, ledet av Eivinn Berg og Dagfinn Aarskog, i den såkalte knekk­ punktsaken? Statsminister Kjell Magne Bondevik [13:09:40]: Når det gjelder pensjonsspørsmål, er det som kjent alltid vanskelig å oppnå millimeterrettferdighet. Jeg må inn­ rømme at når det gjelder de såkalte knekkpunktpensjonis­ tene, bl.a. de nevnte tidligere høytlønte embetsmenn, er ikke de blant de gruppene vi har sett det mest presserende å bedre situasjonen for. Så vidt jeg vet, er det også en retts­ sak på gang i det spørsmålet. Når det gjelder negativ effekt: En regjering må følge opp et vedtak -- hvis det ikke gjøres et annet vedtak, eller Regjeringen redegjør for Stortinget at en ikke akter å føl­ ge det opp, og det blir akseptert. Og vi føler ikke at vi er på det punktet i den saken. Kristin Halvorsen (SV) [13:10:56]: Statsminister Kjell Magne Bondevik hadde en slags politisk vareopp­ telling over de fire årene som har gått, men hadde for liten tid, eller prioriterte ikke, å snakke om de fire årene som kommer, om hva slags planer Regjeringen har for den stortingsperioden som nå ligger foran oss, og hva Regje­ ringen ønsker å gjennomføre. Det er vanskelig å kjenne igjen mange sider av Kristelig Folkeparti når man nå gjør opp status etter fire års samarbeid med Høyre, og i tett kontakt med Fremskrittspartiet. Det jeg ønsker å spørre statsministeren om, er: Hvor­ dan kan det ha seg at det største, dyreste og mest kostbare valgløftet som Kristelig Folkeparti er med på å gi for neste periode, er skattelettelser i milliardklassen? Høyre har lovt 23 milliarder kr. I stortingsdokumentet ligger det 12-- 16 milliarder kr. Jeg lurer på: Hvor store er de skattelettel­ sene som Kjell Magne Bondevik vil love de høytlønte og absolutt rikeste i Norge i neste stortingsperiode? Statsminister Kjell Magne Bondevik [13:12:16]: Kristelig Folkeparti er godt gjenkjennelig på ting vi har fått til i denne perioden. Det å sitte i en samarbeidsregje­ ring er selvsagt også spørsmål om kompromiss. Det vil Kristin Halvorsen få merke hvis hun skulle havne i en ko­ alisjon. Hun kan ikke da stå etter fire år og si at alt i pro­ grammet mitt er innfridd -- men kanskje noe. Kristelig Folkeparti er gjenkjennelig på at vi har fått en rekordøkning i bistanden til verdens fattige. Hvorfor gir ikke Kristin Halvorsen honnør for det? Vi har som den første regjering satt i gang en handlingsplan mot fattig­ dom i Norge. Vi har bygd ut velferdsordningene, venteti­ den ved sykehus er halvert, eldreomsorgen er fortsatt bygd ut -- vi har over 90 pst. eneromsdekning, det har vært en vik­ tig sak for Kristelig Folkeparti -- vi har ført en mer offensiv miljøpolitikk enn arbeiderpartiregjeringen noen gang har gjort. Dette er gjenkjennelige Kristelig Folkeparti­saker. Når det gjelder skatt, har vi sagt at vi skal gjennomføre skattereformen, for det er et spørsmål om rettferdighet. Det er spørsmål om at noen av dem som har mest, de ri­ keste som har høyest utbytte, skal betale like mye skatt som dem som har tilsvarende lønn. Det er en rettferdig­ hetssak. Det koster 8--10 milliarder kr. At Høyre så ønsker å gå lenger, det er jo ingen sensasjon. Vi greide et kom­ promiss i denne perioden, det tror jeg vi skal greie også i neste. Åslaug Haga (Sp) [13:13:36]: Vi ønsker oss noen betraktninger omkring begrepet «ansvarlighet», for stats­ ministeren bidrar i den offentlige debatt til en nokså enkel runde om hva som er ansvarlig og uansvarlig i økonomisk politikk. Ansvarlighet handler selvsagt om antall kroner, men også om hvordan man bruker kronene. Det er for­ skjell på å investere i arbeidsplasser og infrastruktur og å kaste bort pengene sine på godteri. Ansvarlighet i dagens Norge må nødvendigvis dreie seg om flere hender i arbeid i hele landet og en bedre lokal velferd. Spørsmålet mitt til statsministeren er ganske enkelt: Mener statsministeren at det er ansvarlig økonomisk poli­ tikk å la offentlige bygninger forfalle og la kirkene råtne på rot og sløse med den viktigste ressursen vi har i landet, nemlig arbeidskraften, når det er behov for langt flere hender i arbeid, f.eks. i eldreomsorgen? Er det ansvarlig politikk å sentralisere fiskekvoter og fyre løs i Barentsha­ vet uten at det foreligger en helhetlig forvaltningsplan? Statsminister Kjell Magne Bondevik [13:14:50]: Det fyres ikke løs i Barentshavet. Som det vil framgå av det Regjeringen offentliggjorde i går, vil tildeling av blokker i de sårbare områdene i Barentshavet ikke skje før forvaltningsplanen er på plass, og tildelingen skal ikke være i strid med dens konklusjoner, så det er fak­ tisk ivaretatt. Så til ansvarlighet, antall kroner og hvordan en bruker dem. Da Senterpartiet var sammen med oss i regjering for kort tid tilbake, var ikke minst partiets finansminister veldig opptatt av at en ikke skulle bruke for mye penger slik at det stimulerte prisstigningen, og han hadde ikke noe eget budsjett for investeringene og eget budsjett for drift. Det var klokt. Åslaug Haga satt i den samme regje­ ring. Dette var vi enige om, og det må vi også holde fast ved nå, fordi en del ytre faktorer gjør at kronekursen har vært noe på vei opp i det siste. Det skyldes faktisk av­ stemningene i Frankrike og i Nederland og en vedvaren­ de høy oljepris. Da må det føres en finanspolitikk som motvirker dette, som kan holde den i sjakk. Vi har fått flere hender i arbeid. Det siste tallet over registrerte le­ dige var vel 78 000. Det er første gang på lang tid at det er under 80 000. Flere kommuner har fått bedre økono­ mi, men det er mange som fortsatt sliter, og vi har fort­ satt mer å gjøre. Forhandlinger i Stortinget nr. 207 207 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3090 Jens Stoltenberg (A) [13:16:07]: Jeg merket meg med interesse at statsministeren redegjorde for at det gjenstod 8--10 milliarder kr i skattelettelser i skatterefor­ men. I tillegg har man lovet full fjerning av formuesskat­ ten, som vil kreve 4 milliarder kr ekstra, og i tillegg skal man altså forhandle med Høyre. Så enten vi regner på den ene eller andre måten, snakker vi her fort om 14--15--16-- 17 milliarder kr. Uansett hvilket tall man opererer med, så er den absolutt dyreste enkeltsatsingen til denne regjerin­ gen fortsatt store, nye skattelettelser, og det sier noe om et verdivalg i forhold til hva man mener er viktigst. Det andre er at statsministeren ikke svarte på mitt spørsmål. Jeg spurte om han var enig med landbruksmi­ nisteren i synet på Fremskrittspartiet. Da viste han til at landbruksministeren hadde sagt noe annet enn det som stod i VG, for i VG tok han ikke noe forbehold i forhold til hvordan SV og Arbeiderpartiet kom til å oppføre seg, men uavhengig av hva slags forbehold han eventuelt har tatt, så er mitt spørsmål fortsatt: Når Lars Sponheim åpner for formalisert samarbeid med Fremskrittspartiet allerede fra høsten av, er statsministeren enig med Lars Sponheim? Det holder å svare ja eller nei. Det er det enkleste. Statsminister Kjell Magne Bondevik [13:17:41]: Jeg vet at Arbeiderpartiet av og til er tilhenger av enkle svar på nyanserte problemstillinger, men det blir ofte ganske misvisende. Jeg har på Regjeringens vegne gitt uttrykk for det sva­ ret som er å gi: Vi går til valg som en trepartiregjering. Hvis det blir en tilsvarende parlamentarisk situasjon som i 2001, går vi gjerne i en dialog med Fremskrittspartiet om hva vi vil stå for, slik vi gjorde sist, og håper på det grunn­ laget at de vil foretrekke en slik regjering framfor en rød regjering -- den blir jo ikke noe særlig grønn, som kjent. Og i Stortinget vil vi forbeholde oss friheten til også å kunne samarbeide med andre partier for at det skal være en balanse mellom sentrum og høyre og mulighet for å få igjennom saker som vi ikke kan få igjennom sammen med Fremskrittspartiet. Når det gjelder regjeringsalternativet, er jo ikke det fullt så klart som en gir inntrykk av, for Stoltenberg har jo selv åpnet for at han kan komme til å danne en ren arbei­ derpartiregjering hvis det ikke blir enighet med Senter­ partiet og SV eller et av de partiene blir for lite til å ville være med. Når det gjelder skatt, koster skattereformen 8--10 mil­ liarder kr å gjennomføre. Det er klart mindre enn den skatte­ og avgiftsletten Arbeiderpartiet har stemt for i denne perioden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Torstein Rudihagen (A) [13:19:01]: Regjeringspar­ tia har skrytt uhemma av den økonomiske veksten og ut­ viklinga i samfunnet. Statsministeren omtalte den private kjøpekrafta og aukinga der. Representanten Jan Tore San­ ner spør korfor vi da vil ha ein ny kurs, og kva han består i. Mens den private økonomien hos mange veks rett til vêrs, opplever folk ein offentleg fattigdom der skular må kutte i lærartimar og undervisningsmateriell, symjebas­ seng må stengjast, kommunar må kutte i heimetenester for eldre, osv. Det er til og med folk i helse­ og omsorgste­ nesta som blir arbeidsledige, mens behovet for dei er sti­ gande. Vi ser korleis private skular oppstår overalt, samti­ dig som kommunane må kutte i sine skuletilbod. Vi ser korleis privatisering har vorte eit mål i seg sjølv, i staden for at ein bruker private tenester der det er fornuftig. Det siste grelle eksemplet er Jernbaneverket, der folk no går av med dyre sluttpakker, og så skal Jernbaneverket kjøpe inn att desse tenestene. Ja, vi treng ein ny kurs -- ein kurs som stablar beina innunder fellesskapsoppgåvene våre, slik at alle, uavhen­ gig av privat økonomi, kan sikrast gode helsetenester, el­ dreomsorg når dei treng det, og slik at alle kan få eit godt skuletilbod. Vi meiner det er ei offentleg oppgåve, og det offentlege må gi desse tenestene. Vi ønskjer ein ny kurs som sikrar alle arbeid, som tek vare på dei som mister job­ ben, og som ikkje gjer den økonomiske situasjonen for dei stadig verre. Dei arbeidsledige har no fått redusert dag­ pengane, dei har fått fleire ventedagar før dei får dagpen­ gar, og dei har fått redusert perioden dei kan vere ledige eller vere på rehabilitering. Vi ønskjer ein langt meir of­ fensiv næringspolitikk og arbeidsmarknadspolitikk. Der­ for styrkjer vi m.a. Innovasjon Norge og aukar arbeids­ marknadstiltaka i vårt forslag. Det er ikkje nok å vise til ein god økonomisk vekst når nær 100 000 er arbeidsledige og 800 000 i yrkesaktiv al­ der står utafor arbeidslivet. Stadig fleire blir støytte ut av arbeidslivet. Helseføretaka står overfor store utfordringar. Vi mei­ ner at det trengst å auke løyvinga med 1 milliard kr i til­ legg til å utsetje balansekravet. Denne påplussinga er heilt i samsvar med det vi tidlegare har foreslått i årets budsjett. Det er heilt i samsvar med det Arbeidarpartiets landsstyre har gått inn for. Så presterer representanten Siv Jensen å harselere over dette og kallar det populisme. Men Arbei­ darpartiet var avhengig av å finne god inndekning òg for den nemnde påplussinga. Derfor måtte vi få den fulle oversikta over inndekningsmoglegheitene før vi fekk det­ te på plass. Eit ansvarleg parti må tenkje på den måten. Men snuoperasjonar og populisme er Framstegspartiet så visst kjent med. Det har vi no til fulle fått demonstrert denne gongen òg, m.a. når det gjeld pendlarar og skatt på skogbruk. Nokon skal betale for Regjeringa og stortingsfleirtalet sin skattelette. Det heile biletet har vi da ikkje blitt presen­ terte for, men før nyttår i år blei det klart at pendlarane skulle betale noko av dette. Den som tek på seg den ek­ strakostnaden det er å reise og bu borte frå heim og fami­ lie for å gjere ein innsats der det trengst, fekk ein skatte­ auke på i snitt ca. 13 000 kr. Det har vore mange rare reglar pendlarane har måtta halde seg til. For nokre år sidan fekk vi endeleg igjennom at einslege pendlarar òg kunne få ha ei kokeplate og litt romslegare butilhøve utan å bli «tvangsflytta» til arbeids­ kommunen. No brukte faktisk Regjeringa denne endringa som eit argument for å ta bort frådraget for meirutgifter ved å bu utanfor heimen. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3091 Pendlarane fekk altså stor skatteauke, mens grupper som minst treng det, fekk store skattelettar. Dette er ei usosial innstramming som rammar titusenar av pendlarar til og frå Distrikts­Noreg. Samfunnet treng mobil arbeids­ kraft. Byggenæringens Landsforening understrekar at ein er heilt avhengig av mobilitet i arbeidsstokken for å gjen­ nomføre anleggsprosjekt. Elles er pendling avgjerande for busetjinga rundt om i distrikta. Alternativet er å flytte inn til sentrale pressom­ råde. Arbeidarpartiet gjekk derfor imot å fjerne frådraget, men vi tapte under budsjettbehandlinga. Framstegspartiet og regjeringspartia stod saman om å ramme pendlarane. No opplever vi likevel at desse partia har snudd og er eini­ ge med oss. Det er no semje om at kostfrådraget skal inn­ førast på nytt. Ja, ingen veit kor Framstegspartiet hoppar. Når dei skal kapre veljarar, snur dei kappa etter vinden. Ei anna gruppe som fekk auka skatt, var skogbrukara­ ne. Det er òg eit distriktsfiendtleg forslag. Skogen er ein ressurs som vi burde utnytte meir, ikkje mindre. Derfor er vi no glade for at det er semje i finanskomiteen og her i Stortinget om å innføre att gjennomsnittslikninga for skogbruket, noko som vil vere med og ta vare på avver­ kinga i skogbruket ute i Distrikts­Noreg. Svein Flåtten (H) [13:24:52]: Det er en bemerkel­ sesverdig snuoperasjon som har foregått i norsk økonomi siden denne regjeringen tiltrådte i 2001. «Knallår», «re­ kordresultater» og andre sterke utsagn om et optimistisk næringsliv var nærmest daglig kost i nyhetsbildet. Optimismen blomstrer -- ikke bare blant eiere og be­ driftsledere, nei minst like mye blant vanlige folk, som fø­ ler trygghet for sin daglige tilværelse, den daglige tilvæ­ relsen som består av jobb, hjem og privat økonomi. Hvorfor snudde det? Var det bare de internasjonale konjunkturer, slik Øystein Djupedal har sagt tidligere her i dag? Nei. I mange land rundt oss i Europa er folks trygghet for hus, hjem og jobb atskillig mer skjør. Det er nok å nevne det sosialdemokratiske Sverige, og ikke minst Tyskland, med 10 pst. ledighet, der Schrøder tyr til skattelettelser i et desperat forsøk på å stimulere vek­ sten. Når disse menneskene snakker om hvordan de fø­ ler sin situasjon, forstår man at dette med trygghet for hus, hjem og jobb ikke er floskler, men et begrep som gir avgjørende innhold for folks liv. Slik var det også i Norge i 2001, og vi husker fortsatt hvor mange som var usikre. Situasjonen er ikke endret av seg selv. Den kom fordi næringslivets rammevilkår ble forbedret, fordi skatter og avgifter ble redusert, fordi det ble ført en ansvarlig, stram og ikke alltid like behagelig budsjettpolitikk, en budsjett­ politikk som var nødvendig, og hvor det trengtes politisk ryggrad når populismens opposisjonsvinder blåste. Dette har gitt resultater over tid i form av økonomisk vekst og verdiskaping, som igjen styrker evnen til å produsere økt velferd for innbyggerne. Det er en budsjettpolitikk som viste fasthet i retningen, som har vært langsiktig og paret med en næringspolitikk som ikke primært gikk på å støtte det som ikke kunne leve, men ville legge gode generelle rammebetingelser for det som er levedyktig, og ikke minst for det som skal bli levedyktig i fremtiden. Markedet og verden rundt oss skjønte at Regjeringen mente alvor, og grunnlaget var lagt for en renteutvikling og en kostnadsutvikling som ytterligere påvirket valuta­ kursen, til gagn for norske bedrifters konkurranseevne. Fra å være i en situasjon hvor sentralbanksjefen i februar 2002 betegnet økonomien som å være i «ulage», er vi nå i en situasjon hvor han burde kunne bruke betegnelsen «godlage». Det internasjonale pengefondet er også i godlage, og har nylig gitt Regjeringen sterk støtte og god attest for dens ansvarlige økonomiske politikk. Rapportene fra IMF er neppe utbredt folkelesning, men folk flest er likevel godt fornøyd. De kan sjekke resultatet av den økonomiske politikken og av næringspolitikken i sin egen økonomi, i sin egen jobbsituasjon, i sin egen trygghet for seg og sin familie. Gjennomsnittsfamilien i Norge har forbedret sin real­ økonomiske situasjon og økt sin trygghet i betydelig grad i denne perioden. Store reformer som skattereformen og pensjonsreformen er på plass. Mange går inn i denne som­ meren full av optimisme for fremtiden, og jobbene mel­ des klare til de fleste av studentene som strømmer ut fra en skole som virkelig har vært i støpeskjeen i disse fire årene. Men er det så ingen skjær i sjøen? Jo, vi har lenge hørt fra venstresiden at det er behov for en ny kurs. Men hva går den ut på? Hva er det som skal gjøres annerledes for at bedriftene skal gå bedre og verdiskapingen skal kunne økes? Vi har hørt her i dag fra SV at det er fellesskapsløs­ ninger og utsagnet fra Kristin Halvorsen om at det er klart vi har råd. Og fra Arbeiderpartiet hører vi at det er ar­ beidsmarkedstiltak som er løsningen. Det blir ikke mye bedrifter og økt verdiskaping ut av dette. Er det SVs og Vallas 6­timersdag som er den nye kursen for Nærings­ livs­Norge? Jeg må si det er beklemmende for en tidligere næringslivsleder å høre Kristin Halvorsen svare på spørs­ mål om næringsliv og verdiskaping enten ved å fleipe det bort eller ved å be om å få spørsmål som hun er mer i stand til å svare på. Så vet vi også at Arbeiderpartiet og SV ikke vil gjen­ nomføre selve ankerfestet i skattereformen, nemlig re­ duksjon av marginalskatten og avvikling av den nærings­ fiendtlige formuesskatten. Tvert imot, de vil øke skattene. Katten, eller kanskje mer presist skatten, ble sluppet ut av sekken i Odelstinget tidligere denne uken. Da gikk Tore Nordtun fra Arbeiderpartiet langt i å ville pålegge folk en statlig obligatorisk eiendomsskatt. «Eiendom kan ikke flyttes», var hans utsagn, og det må jeg jo gi ham rett i. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er rettferdig med en strengere beskatning av eiendom. Det ble ikke sagt noe om hvorfor streng beskatning av ting som ikke kan flyttes, er spesielt rettferdig, men da får vi stole på Arbeiderparti­ ets høyt utviklede rettferdighetssans i skatteøkningsspørs­ mål. Er det da egentlig slik at kursomleggingen med den re­ gjeringen vi forhåpentligvis ikke kommer til å få, består i at Arbeiderpartiet og SV bare skifter sitt skattemantra fra 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3092 skattelettelser for de aller rikeste og til skatteøkninger for alle, og med obligatorisk eiendomsskatt, som jeg ikke skal kalle juvelen i kronen, men kanskje rosinen i pølsa som kanskje et mer folkelig uttrykk tilpasset situasjonen? Skatteøkninger til alle er neppe det norske bedrifter, ar­ beidstakere og boligeiere trenger aller mest for at den fremgang og optimisme som er skapt i løpet av fire år, skal kunne fortsette. Svein Roald Hansen (A) [13:30:07]: Høyres Jan Tore Sanner forsvarte i sitt innlegg mindretallsregjerin­ gens fortreffelighet, og sa at man skal lete lenge etter en stortingsperiode med «mindre dramatikk». Det har ikke helt sett slik ut når vi har sett Jan Tore Sanner komme ut av forhandlingsmøtene med Siv Jensen, men det var nå hans påstand i dag. I denne perioden har det ved hver bud­ sjettbehandling vært snakk om et mulig kabinettsspørs­ mål for å få budsjettet vedtatt, slik det skjedde første høs­ ten. Arbeiderpartiet har hatt mindretallsregjeringer fra 1986 og i nesten ti år, og hvis Høyre sjekker sitt utmerke­ de klipparkiv, tror jeg ikke de kan finne et eneste eksem­ pel på at den daværende statsministeren måtte ut og spe­ kulere i om man måtte ty til kabinettsspørsmål for å få vedtatt budsjettet. Det skjedde aldri. Men når statsminis­ teren sa som en del av oppsummeringen av denne perio­ den at man hver høst har fått «vedtatt budsjetter i tide», må jeg si at hvis det er det som er kriteriet på lite drama­ tikk, legger man lista ganske lavt. Det blir i dag fattet et vedtak som Regjeringen selv sier ikke er holdbart, og som vil sette hundrevis av arbeids­ plasser i bryggeri­ og mineralvannbransjen i fare. I fjor fikk Arbeiderpartiet stoppet dette forslaget, avviklingen av denne miljøavgiften. Nå kommer det som et resultat av budsjettavtalen med Fremskrittspartiet. Grunnavgiften fjernes for engangsemballasje i plast, men skal bestå for kartong og boks. Dette er altså ikke å skape like konkur­ ransevilkår, slik Siv Jensen forsvarte dette med i sitt inn­ legg, men det er konkurransevridende -- en favoriserer plast framfor kartong og boks. Dette skillet er det ikke noe saklig grunnlag for, noe også Regjeringen sier i brev til komiteen. Skillet mellom engangsemballasje og gjenbruksem­ ballasje er det derimot et saklig grunnlag for. Det er fort­ satt miljømessige begrunnelser for denne avgiften. Ingen av de undersøkelser som er gjort, er brede nok til å under­ bygge en konklusjon om det motsatte. Flertallet er ikke villig til å etterkomme det en samlet treforedlingsindustri og silde­ og fiskemelindustri ber om, nemlig å komme inn under kvotehandelsprinsippet i ste­ det for å fortsette med CO 2 ­avgiften. Det er et mysterium at det ikke er mulig å få flertall for å gi viktig industri i Norge samme rammebetingelser på dette området som konkurrentene i utlandet har. Bortfallet av avgiftsinntek­ ter i år som et resultat av et slikt vedtak utgjør om lag det samme som ved fjerningen av grunnavgiften på PET­flas­ ker. Så det var altså ikke det at de ikke hadde penger til det. Dette er en næringspolitisk prioritering som i hvert fall ikke er til å forstå for «folk flest», som Regjeringens støtteparti ynder å snakke så mye om. Det er heller ikke lett å bli klok på hvorfor regjerings­ partiene, som gjerne framhever næringsnøytraliteten som et viktig prinsipp, når det gjelder arbeidet for å få ned CO 2 ­utslipp, skal tviholde på en særordning for en så kon­ kurranseutsatt næring som treforedlingsindustrien. Det går mot en ny sommer, og jeg lurer på om vi også denne sommeren vil få oppleve friske utspill fra Høyre om lavere alkoholavgifter og/eller romsligere kvoter. Sli­ ke velgeragn har til nå fordunstet når budsjettet kommer i oktober, men hver sommer har jeg hatt gleden av å måtte kommentere det og bli spurt om hva Arbeiderpartiet me­ ner om dette forslaget. I det hele tatt framstår regjeringspartienes og Frem­ skrittspartiets «record» når det gjelder særavgifter, ganske stikk i strid med det velgerne ble forespeilet foran forrige valg, og som Høyre har forespeilet skal skje i neste perio­ de, for da er det visstnok avgiftene som skal settes ned. Ja, de må mye ned hvis det skal veie opp for de økningene som er skjedd i denne perioden. Rett nok ble flyseteavgif­ ten fjernet, og avgiften på sprit satt ned med 25 pst., mens reduksjonen på øl og vin knapt nok ble merkbar. Men to­ bakksavgiften gikk merkbart opp, og fra i år økte altså momsen på alt annet enn mat. «Folk flest» har i sum fått en avgiftsregning på rundt 4 milliarder kr av dette stor­ tingsflertallet. Jeg har ikke gått tilbake og sjekket, men det ville ikke forundre meg om dette kvalifiserer i hvert fall til en god plass i Guinness rekordbok over avgiftsøkninger gjennomført i en og samme stortingsperiode. Den hittil siste arbeiderpartiregjeringen reduserte ben­ sin­ og dieselavgiftene med 2,5--3 milliarder kr, og de satt ikke engang en halv periode. Så får vi håpe at velgerne til høsten gir disse avgiftspartiene avløsning i regjeringskon­ torene. For hvis det skal fortsette i denne retningen en pe­ riode til, blir det dyrt å være forbruker i Norge. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:35:20]: Senter­ partiet har eit sterkt og vedvarande engasjement for ut­ jamning av auka forskjellar. Statistisk sentralbyrå la tidle­ gare denne veka fram ei melding om fattigdom. I motset­ ning til Regjeringa, som meiner fattigdom i vårt land ikkje gjeld store, lett identifiserbare grupper, slår Statistisk sen­ tralbyrå fast at yngre og einslege forsørgjarar og innvan­ drarar er overrepresenterte i gruppa fattige samanlikna med befolkninga elles. Statistisk sentralbyrå stadfestar altså at dei fem strate­ giane frå utjamningsmeldinga held. Dei same gruppene som fall utanfor i 1999, fell framleis utanfor. Då er det heilt klårt nødvendig å forsterka innsatsen, slik at langt fleire har eit hus å bu i og eit arbeid å gå til, og det er viktig å sikra fleire mot utstøyting. Senterpartiet sine forslag i samband med både statsbudsjettet og revidert nasjonal­ budsjett ville gitt fleire arbeid. Budsjettet vårt ville faktisk gitt 10 100 årsverk utan fare for renteauking eller infla­ sjon. Kommuneøkonomien er sentral. Det er der forskjella­ ne aukar når skulane blir reduserte, heimehjelpa blir sal­ 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3093 deringspost og stillingar som følgjer opp dei som treng ekstra merksemd, blir kutta. Noreg er eit rikt land, med uante moglegheiter. Dei al­ ler fleste lever i stor materiell velstand. Det har vi òg høyrt rikeleg om her i dag. Men grupper fell altså utanfor. Dess­ utan: Mange lever i dag i utryggleik når det gjeld skular, barnehagar og helsetenester. Vi har handlefridom. Det er viktig å forvalta ressursane på ein klok og framtidsretta måte. Mine siste ord i denne perioden skal vera å gi honnør til alle dei tilsette i kommunane som står på år ut og år inn for gode lokale tenester. Vidare vil eg gi honnør til alle dei ordførarar og lokale folkevalde som står rake i ryggen mot ei småleg regjering og mot Regjeringa sine forlengde armar, fylkesmennene, og nektar å kutta i sku­ le, i omsorg og i gode tilbod i eige nærmiljø. Dei skal vita at det finst alternativ. Eit nytt storting kan setjast saman av parti som prioriterer trygge nærmiljø og ut­ jamning framfor skattelette og vedvarande stor auke i det private forbruket. Finn Kristian Marthinsen (KrF) [13:38:29]: Av de mange ting som har vært viktig for meg i de åtte årene jeg har vært medlem av justiskomiteen, er nok det å styrke barnas rettssikkerhet det aller viktigste. Det var et godt første skritt da Stortinget i forrige periode vedtok et Bar­ ne­Kripos. Dette skulle ikke bare avsløre overgrep mot barn, men også bidra til forebygging av overgrep og gi barna tilbake troen på at voksne er snille omsorgsperso­ ner. I Kripos har man jobbet spesielt i forhold til overgrep presentert på nettet. I politidistriktene er det bevisst foku­ sert på rask etterforskning og best mulig oppfølging av de barna det gjelder. Men dette kan gjøres enda bedre. Derfor ble det i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bestemt at vi vil imøtese et pilotpro­ sjekt med en ny avhørsmodell, der erfaringer og ideer fra bl.a. Barnas Hus på Island vurderes å tas med i utformin­ gen av en norsk modell. Dette har Regjeringen presentert i revidert, og jeg er glad for at det nå ser ut til at det i nær framtid vil bli realisert. Vi trenger det, fordi målgruppen for en slik oppfølgingsmodell, Barnas Hus, er barn som står i fare for å få ødelagt både sin barndom, sitt ungdoms­ liv og til dels også sitt voksenliv. I forbindelse med det forslaget som foreligger, jobber en med et pilotprosjekt hvor man har en bred sammensatt faglig deltakelse. Det er viktig. Og det er viktig at man kanskje bygger dette opp fra grunnen av, slik at vi ikke går inn i allerede eksisterende deler og bygger på noe som vi har. Jeg tror det er viktig at vi bruker den fagkunnskap og den fagkompetanse som vi har, men at dette bygges opp fra bunnen av, slik at vi hele tiden i det vi gjør, ikke tar hensyn til faggruppene, men til de barna som vi skal hjel­ pe. Derfor imøteser jeg dette pilotprosjektet med forvent­ ninger. Det sies ikke noe om hvor dette bør etableres. Jeg er av den oppfatning at det bør etableres i et område av landet hvor det er en relativt stor befolkningstetthet, og hvor det er enkelt å komme fram. Det vil vel ikke overraske noen om jeg foreslår at et slikt sted, og et utmerket sådant, bør være nettopp Drammen. Presidenten: Det er helt riktig -- det ante meg! Heidi Sørensen (SV) [13:41:46]: SV vil at det skal være enkelt å handle miljøvennlig. Derfor vil vi at folk skal ha et godt kollektivtilbud som det er trivelig å reise med, og som kan være ryggraden i transporttilbudet i de store byene. Men også de som er avhengige av bil, bør få gode miljøvalg. Derfor har vi støttet alle de tiltakene som er blitt innført for å fremme at vi skal få til nullutslippsbi­ ler i Norge, og det synes vi er viktig. Dessverre er det svært få av disse bilene som er tilgjengelige på markedet i dag. Men det som heldigvis har blitt utviklet, er biler som forurenser vesentlig mindre enn gjennomsnittet. Vi har valgt å kalle dem for lavutslippsbiler. Disse bilene er det knyttet svært få virkemidler til, men det er altså lettere å få tak i dem. Vi synes at også de som velger å kjøpe de nest beste miljøbilene, fortjener en påskjønnelse for sitt miljøvalg. Derfor har vi foreslått i innstillingen til revidert at Regjeringen må vurdere en avgiftsreduksjon på disse bilene, vurdere tilgang til kollektivfelt og vurdere gratis passering i bomringen. Jeg vil her ta opp en inkurie som har kommet inn i Budsjett­innst.S.II på side 38, annen kolonne, fjerde linje. Der står ordet «parkering». Ordet skal være «passering». Regjeringen sier at Norge skal være et miljøpolitisk fo­ regangsland. Det er en visjon vi deler. Det er en stor opp­ gave, fordi Norge de siste 15 årene har sakket akterut i miljøarbeidet. Men på ett område er vi et foregangsland i dag: Det er ingen land som har bedre returordninger for drikkevareemballasje enn hva Norge har. Vi har en retur­ prosent på hele 95 på drikkevareemballasje. Så dette er et område hvor vi kan være stolte av at vi er best i verden. Hva skjer på det området? Jo, Regjeringen, i samarbeid med Fremskrittspartiet, fjerner avgiften på engangsem­ ballasje -- det sentrale virkemiddelet for at vi har hatt en så høy returprosent. På det området hvor vi var best, må vi redusere virkemiddelbruken, slik at vi ikke lenger skal være best. Hvis ikke noen får reversert det vedtaket ganske fort, må man følge veldig nøye med i miljøpolitikken og ha en veldig god lupe for å se om det finnes ett område hvor Norge fremdeles er et miljøforegangsland. Det bekymrer ikke Fremskrittspartiet, ser jeg. Men jeg trodde regje­ ringspartiene hadde litt større ambisjoner enn som så. Grethe Fossli (A) [13:45:08]: I denne fireårsperio­ den har Stortinget lagt om virkemiddelapparatet i Norge. Vi har etablert Innovasjon Norge, vi har gjennomgått SIVAs rolle, og det er nå på full gang etablering av en por­ tal i hvert fylke, hvor nyetablerere og næringslivet kan møte virkemiddelapparatet samlet, uten å løpe fra kontor til kontor. Med andre ord, vi er i ferd med å få et apparat som vil kunne fungere godt som serviceorgan for nærings­ livet lokalt og bidra til etablering av nye arbeidsplasser. Men et slikt apparat må også ha midler. De må være i stand til å utføre de oppgavene Stortinget har pålagt dem, 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3094 og det er her Regjeringen ikke følger opp. Regjeringen har en annen filosofi. De mener at det er markedet som skal styre, og at det ikke skal drives en aktivt offentlig næ­ ringspolitikk. For oss i Arbeiderpartiet er et godt virkemiddelapparat et viktig middel, både i sysselsettingssammenheng, i næ­ ringspolitikken og i distriktspolitikken. Da må de ha midler og kunne satse i de områder som er våre fortrinn. Ett ek­ sempel er reiselivsnæringen. Det er bra at Regjeringen har økt bevilgningen til reiselivssatsing med 15 mill. kr. Men et reiselivstilbud må også fylles med noe. Det må fylles med noe mer enn natur og tur, og da er kultur viktig. Kultur som næring er et viktig satsingsområde for Arbeiderpartiet. Derfor foreslår vi at det øremerkes en tilleggsbevilgning til dette formålet. Vi har fått mange henvendelser om at det av­ slås søknader i Innovasjon Norge fordi kassa er tom. Det finnes ikke mer penger til denne satsingen i år. Så er det én ting som forundrer meg, og det er at regje­ ringspartiene ikke kan følge opp programmer som går over flere år. Alle snakker om forutsigbarhet for nærings­ livet, men Regjeringen gjør ikke noe med det. Møbelbran­ sjen satte i 2003 i gang Innovasjon Møbel. De fikk støtte fra en enstemmig komite og gikk derfor i gang. Mange be­ drifter er med i dette programmet, som skal gå over fire år. Men i år har en altså kuttet støtten, og deler av program­ met står i fare for å bli tatt ut. Dette er synd, fordi dette etter vår mening er et program som nettopp skal sette be­ drifter i stand til å øke sin eksport og bedre lønnsomheten. Vi foreslår 4 mill. kr til dette programmet. Fremskrittspar­ tiet legger inn en hellig bønn om å få disse pengene, men har ikke sagt hvor de skal ta dem fra. Så er det én ting som har vært en gjennomgangsmelodi i denne debatten, og det er at man har sammenliknet situ­ asjonen i Tyskland med situasjonen i Norge når det gjel­ der arbeidsledighet. Da synes jeg Høyres representanter har en dårlig historiekunnskap, når de ser hva Tyskland har vært gjennom de siste årene. Dette er ikke særlig god debatteknikk. Heidi Grande Røys (SV) [13:48:04]: Det gler meg at Regjeringa inntok salen igjen. Det var litt spesielt at Re­ gjeringa såg ut til å ha avslutta dagens finansdebatt, mens finanskomiteen ikkje er heilt ferdig enno. I heile perioden sidan sjukehusreforma vart vedteken, har vi opplevd ei veldig uro blant folk knytte til sjukehusa, uro for nedleggingar, uro for nedlegging av fødeavdelin­ gar, av akuttkirurgi -- ting som folk opplever som viktige for sin eigen tryggleik der dei bur. Fakkeltoga, avisinnleg­ ga og debattmøta har vore mange. Mange av oss har vore til stades på dei, og dei er viktige uttrykk, som vi må ta på alvor. SV har i heile perioden teke ansvar for sjukehusøkono­ mien både innanfor somatikk, rus og psykiatri og har i re­ vidert løyvd 1 milliard kr til desse områda. Men ikkje alt handlar om å løyve nye pengar. Ein må òg sjå på korleis vi bruker pengane i denne sektoren. Regjeringa er no i gong med oppbygging av eit parallelt, privat sjukehusve­ sen, noko dei oppmuntrar til gjennom aktiv politisk hand­ ling. SV meiner at vi er no ikkje fleire her til lands enn at vi fyrst og fremst bør bruke dei sjukehusa vi har, før vi be­ gynner å oppmuntre til nye, private klinikkar. Det vi ser, er at dei private klinikkane tek pasientar med forholdsvis enkle lidingar. Det er sjølvsagt problematisk for dei som har ilt i eit kne, men det er forholdsvis enkle operasjonar, og dei tener godt på det. Dei offentlege sjukehusa står igjen med pasientar som har omfattande lidingar som det tek lang tid å behandle, og som DRG­finansieringa ikkje på same viset oppmuntrar til at det skal vere økonomi i. I tillegg til at dei tappar offentlege sjukehus for pasientar, tappar privatklinikkane, som kan tilby ei lønn langt utover det offentlege sjukehus kan, òg offentlege sjukehus for kompetanse, noko vi særleg ser i distrikta. For fyrste gong innrømmer Regjeringa i revidert at det økonomiske opplegget dei legg fram for sjukehusa, vil ramme pasientretta verksemd. Det er jo makelaust klår ta­ le, for når eg er ute og debatterer med representantar frå regjeringspartia, hevdar dei det stikk motsette. SV er veldig glad for at vi endeleg får tilslutnad til for­ slaget om å utsetje balansekravet for sjukehusa. Det har vi foreslått mange gonger, så seint som i statsbudsjettet for 2005. Vi registrerer at Framstegspartiet, som aktivt har røysta mot forslaget både før jul og i revidert i fjor, no tre månader før valet har komme på at det var eit godt forslag å støtte. Alle dei tragiske situasjonane vi har opplevd dei siste åra på grunn av at menneske med store psykiske lidingar ikkje har fått hjelp, trur eg at vi ikkje har sett slutten på. I revidert er det ikkje skrive spesielt mykje om psykiatrien. SV følgjer opp våre lovnader. Vi legg inn 30 mill. kr knytt spesielt til barne­ og ungdomspsykiatrien. Det er på ingen måte nok pengar, men det er eit revidert budsjett. Eg skul­ le ynskje at Regjeringa tok på seg ansvar for det dei sjølve har hevda, og det helseministeren sjølv så mange gonger har hevda, at no skal psykisk sjuke menneske få hjelp her i landet. Berit Brørby (A) [13:51:40]: Det at norsk økonomi går noe bedre, er det ingen av partiene alene som kan ta æren for, for det er flere forhold som har bidratt til dette. Bruken av oljepenger er selvfølgelig ett av dem, men kan­ skje det viktigste, avgjørende forholdet er moderate lønnskrav, moderate miljøkrav og lønnsoppgjøret. Med andre ord: Den kollektive fornuft mellom partene i ar­ beidslivet har bidratt godt til resultatene. Selv om mange har fått økt sin kjøpekraft, fikk mange skatteskjerpelser ved at pendlerfradraget ble borte. For­ nuftig nok blir dette nå innført igjen. Vi har fortsatt mange uløste oppgaver, og en må ikke forundres over at man bruker tiden nå til å ta tak i det. Det er et faktum at det fortsatt er minst 100 000 mennesker som gjerne ville hatt en jobb å leve av. Det er et faktum at det er blitt tøffere for dem som har blitt ledige. De har mindre å leve av enn før, og det er mange av dem som sli­ ter hardt for å beholde hus og hjem og ha et «helt» liv. Det er et faktum at det er blitt flere uføretrygdede. Det er et faktum at flere av disse kunne ha vært helt eller delvis i jobb om arbeidslivet ikke hadde blitt så mye tøffere. Det 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3095 er et faktum at flere kunne ha vært i jobb om tilretteleg­ gingen på arbeidsplassene hadde vært bedre, om bruken av kombinasjonen arbeid og trygd hadde vært større, og om fleksibiliteten i regler, og ikke minst status, i arbeids­ livet hadde vært bedre. Det hadde gitt mange uføretrygde­ de et bedre liv. Det har i mange år vært et krav fra næringslivet om at de vil ha stabile, forutsigbare rammebetingelser for å kun­ ne planlegge sin virksomhet bedre for å få større inntje­ ning og å kunne gi tryggere arbeidsplasser. Alle her i hu­ set sier: Ja, det er viktig. Men når det gjelder kommune­ sektoren, som er den aller største produsenten av lære­ og omsorgstjenester her i landet, legges andre forutsigbar­ hetskriterier til grunn. Kommunesektoren er vant til å leve i stor usikkerhet, og med Regjeringens opplegg for neste år vil den kommunale tjenesteproduksjonen stå overfor nye, krevende utfordringer. De må planlegge for ytterlige­ re kutt, og i opplandskommunene er det i 2005 allerede brukt 190 mill. kr mindre til omsorg og læring. De sekto­ rene som får for lite penger i forhold til de oppgavene de skal løse, er kommunesektoren og sykehusene. Og det vi­ ser faktisk forskjell i valg av samfunnssyn og ­retning. Det er et sterkt ønske fra de borgerlige partiene å drive fram tjenesteproduksjonen i omsorgssektoren som en va­ re, en vare som skal kunne kjøpes. Det ligger ikke trygg­ het og handlefrihet i å velge fra en prisliste om en skal bli snudd to eller tre ganger om natten, og at det koster x an­ tall kroner å ha en hånd å holde i. Det er valg av samfunnsretning og samfunnssyn vel­ gerne skal ta et oppgjør med ved dette valget. Det skal tas et oppgjør med om man ønsker flere skattelettelser eller tryggere omsorgs­ og læretjenester. Valget skulle være veldig enkelt. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [13:55:00]: Onsdag var det en større markering utenfor Stortinget av streiken­ de bryggeriarbeidere. Det var også en landsomfattende streik i sektoren i protest mot de borgerlige partienes bud­ sjettforlik, som i antall millioner kroner innebærer en be­ skjeden endring i avgiftssystemet, men som får dramatisk utslag for mange bryggerier og arbeidsplasser rundt om­ kring i landet. Det er Fremskrittspartiet som har gitt bort sannsynligvis rundt 800 arbeidsplasser i bytte mot 25 mill. kr i avgiftslette. Argumentet har vært konkurran­ sevilkår, skjønt virkeligheten jo er at uten denne avgiften kan svært mange norske arbeidsplasser med lange tradi­ sjoner, og som i utgangspunktet er levedyktige, ikke kon­ kurrere. Resultatet vil være miljøskadelig langveistran­ sport på trailere av brusprodukter og ­flasker, gjerne helt fra kontinentet og opp til Norge. Avgiften på engangsemballasje har sikret at vi i Norge har hatt et system som både har opprettholdt en desentra­ lisert bryggeristruktur og har gitt store miljømessige for­ deler. Det er ikke så mange områder igjen der Norge er et miljøpolitisk foregangsland. Men akkurat når det gjelder bruk av ombruksflasker, er vi faktisk helt i verdenstoppen. Nå vil altså Regjeringen, som har gjort så lite annet for miljøet, fjerne denne ordningen og sørge for at Norge blir like dårlig som de fleste andre land i Europa når det gjel­ der ombruk. Det er i debatten om avgiften blitt henvist til en rekke forskningsrapporter som har konkludert med at denne miljøeffekten er svekket. Da er det viktig å vise til at for­ skerne som selv lagde rapporten som lå til grunn for Re­ gjeringens forslag om å fjerne denne avgiften, i fjor send­ te et brev til finanskomiteen der de ville ha seg frabedt at forskningen deres ble brukt på den måten, nettopp fordi de ikke hadde tatt med i beregningen konsekvensene av en sentralisering av bryggeristrukturen, som selvfølgelig vil være et sterkt økt transportbehov. Det er også viktig å understreke at Natur og Ungdom og Naturvernforbundet står sammen med fagbevegelsen og de rød­grønne partie­ ne i dette spørsmålet. Det er en avgift som i praksis er et Kinderegg, som tar vare på tre ting på en gang, både miljø, lokale tradisjoner og kultur og mange arbeidsplasser. Jeg tror at de borgerlige partiene vil få en overraskelse når de ser hvor stort lokalt engasjement dette spørsmålet vil ut­ løse mange steder, og betydningen av at det blir en om­ kamp om denne saken ved valget 12. september. Marit Nybakk (A) [13:58:12]: Jeg tar ordet bl.a. for å understreke at når det gjelder Forsvaret, utdyper revidert nasjonalbudsjett de tiltakene for økonomistyring som ble behandlet i Stortinget tirsdag, på bakgrunn av innstillin­ gen til St.meld. nr. 29 for 2004­2005. Jeg viser her til de­ batten og innstillingen fra forsvarskomiteen. Det gjelder også inndekningen på årets forsvarsbudsjett av 600 mill. kr av overskridelsene på 1,1 milliard kr. Vi vet at det vil bety et lavere aktivitetsnivå i 2005, men det greier For­ svaret. Så vil jeg nevne Forsvarets fem musikkorps, som er i en økonomisk vanskelig situasjon. Arbeiderpartiet fore­ slår derfor å styrke korpsene med 14 mill. kr i år, slik at de kan ta spilleoppdrag i lokalsamfunn og for Forsvaret. Korpsene er et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunn, og jeg synes det er uheldig at relativt små variable kostnader skal være til hinder for aktivitet, særlig når de store faste kostnadene likevel løper. Jeg er spesielt skuffet over at Fremskrittspartiet ikke er med på tilleggsbevilgningen, i alle fall etter det som deres for­ svarspolitiske talsperson har uttalt til media gjennom hele våren. Grunnsteinen til nybygget på Akershus ble lagt denne uken. Kan jeg minne om at vedtaket om dette bygget fak­ tisk ble fattet i det samme forsvarspolitiske forliket som tørrdokken på Haakonsvern ble, altså i juni 2002? I revi­ dert bevilges det kun planleggingsmidler til dokken, noe som betyr at vedtaket om ferdigstillelse i 2006 neppe kan oppfylles. Det er sterkt beklagelig. Arbeiderpartiet støtter forslaget om 10 mill. kr til Su­ dan. Det er en viktig oppfølging av den bistanden som er bevilget, i tillegg til vårt ansvar for fredsavtalen. Freds­ styrker i Sudan er en nødvendighet for et stabilt Sudan. Vi støtter også å gjeninnføre 20 mill. kr til omstillings­ kommuner i forbindelse med forsvarsreformen, og natur­ ligvis 10 mill. kr til industriutvikling gjennom Euro­ fighter­avtalen. 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3096 Regjeringen har valgt å komme tilbake til Stortinget når det gjelder de forsvarseiendommene som skal gjøres tilgjengelige for allmennheten. Det har de valgt å gjøre i revidert. For ett år siden kom Arbeiderpartiet med dette initiativet -- et initiativ som fikk enstemmig oppslutning her i denne salen. Det er virkelig på tide -- det må jeg si -- at denne listen over utvalgte eiendommene nå kommer. Selv om jeg gjerne skulle sett Skar leir i Maridalen på denne listen, er det faktum at det nå foreligger en liste over eiendommer som skal gjøres tilgjenglige for all­ mennheten, veldig bra. Men jeg vil minne om at det har tatt ett år, og at dette var et initiativ som på ingen måte kom fra Regjeringen. Oddny Omdal (KrF) [14:01:38]: Jeg vil kommente­ re forslaget om utvidelse av fedrekvoten med en uke og forslaget om utvidelse av retten til kontantstøtte for adop­ tivbarn. Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge opp til en samfunnsordning som gjør det lettere for begge kjønn å kombinere arbeidsliv og familieliv. Undersøkelser viser at dersom småbarnsfedre får tid sammen med barna i tid­ lig alder, øker forståelsen for samværet med barna. Grunnlaget for et godt forhold mellom far og barn legges allerede det første året. Forskerne Brandt og Kvande har konkludert med at øremerkede permisjonsordninger vil kunne bidra til at fedre lettere kan sette grenser overfor ar­ beidsgiver. Dette følger av teorien om at muligheter føl­ ger rettigheter. Utvidelsen av fedrekvoten kan i tillegg gi holdnings­ messig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere forde­ ling av stønadsperioden. Utvidelsen av stønadsperioden går til mor hvis far ikke har rett til fødsels­ og adopsjons­ penger, hvis mor er alene om omsorgen for barnet, eller hvis far har unntak fra fedrekvoten. Forslaget om utvidelse av fedrekvoten er en viktig for­ bedring av fødsels­ og adopsjonspengeordningen, og det er den første forlengelsen av stønadsperioden siden fedre­ kvoten ble innført i 1993. Kristelig Folkeparti mener utvidelsen av fedrekvoten bør gjennomføres som en forlengelse av den samlede per­ misjonstiden. Andre løsninger vil redusere foreldrenes valgfrihet og vil kunne oppleves som en reduksjon i eta­ blerte rettigheter. Vi ønsker ikke å tvinge alle mødre ut i jobb lenge før barnet er ett år. Mange kvinner har tunge svangerskap. Det er heller ikke alle fedre som kan bringe babyen til og fra mors arbeidsplass hvis hun ønsker å fort­ sette å amme, men pendler et stykke til jobben. Vi må ikke skape unødvendig tidsklemme for familier med babyer. Barnets behov for ro og stabilitet må stå i fo­ kus. Her er familiepolitikken viktigere enn full likestilling -- menn kan tross alt ikke føde barn. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at adoptivbarn nå får rett til kontantstøtte i to år, på lik linje med andre barn. Kontantstøtte for adoptivbarn utbetales fra og med kalen­ dermåneden etter at stønadsperioden for adopsjonspenger er utløpt. Stønadsperioden med full utbetaling av adop­ sjonspenger er i dag 39 uker regnet fra omsorgsovertakel­ se. Etter dagens regler utbetales ikke konstantstøtte etter at barnet er fylt tre år. For at en adoptivfamilie skal kunne nyte godt av kontantstøtte i to år, må omsorgsovertakelsen skje før barnet er tre­fire måneder gammelt. De færreste utenlandsadopterte barn kommer til Norge så tidlig. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at foreldre som adopterer barn, får mulighet til å tilbringe mye tid sammen med barnet, slik at det kan skapes nærhet og trygghet for barnet i nye omgivelser. Karin Andersen (SV) [14:04:47]: Midt under fest­ forestillingen den 7. juni måtte statsministeren ut på TV, i flere kanaler, for å prøve å berge skammen for Regje­ ringen -- det gjaldt opplæringstilbudet til rusmiddelmis­ brukerne ved de private rusinstitusjonene. Da visste Re­ gjeringen at dette systemet for tilskudd til opplæring ikke virket. I over ett år har ulike departementer visst om dette. Statsråd Kristin Clemet var i Stortingets spørreti­ me 11. mai og avviste løsning. Samme dagen som stats­ ministeren lovde at han skulle finne en løsning på dette, kom det et brev til Tyrili om at departementet ikke var interesserte i å finne en akuttløsning som kunne berge tilbudet. Så var statsministeren ute og sa at selvfølgelig kan vi ikke sitte stille med hendene i fanget og se på at opplæringstilbudet til dem som går gjennom en rusbe­ handling, detter over ende. Det er helt avgjørende at folk som går gjennom en rusbehandling, også får opplæring som gjør at de kan komme i jobb, og mange av dem tren­ ger opplæring for i det hele tatt å kunne ta imot et utdan­ ningstilbud. Så kom Regjeringen med en løsning som skulle ligge i revidert. Det står at Stortinget skal være oppmerksom på at Regjeringen arbeider med å finne en løsning -- men det er ingen løsning. Så jeg stilte statsmi­ nisteren et skriftlig spørsmål, og jeg fikk svaret i går. Der står det: «Jeg kan dessuten bekrefte at jeg har tatt de nødven­ dige initiativ for å løse den akutte situasjonen ved Ty­ rili.» Jeg er selvfølgelig glad for det. Men det er slik at dette opplæringstilbudet drives av Ringsaker kommune, som skal ha formannskapsmøte på onsdag. Man er nødt til å ha en løsning på plass innen den tid, og den finnes altså ikke. Jeg er nødt til å få en avklaring fra Regjeringen og regje­ ringspartiene i dag på at den akuttløsningen man finner, skal være slik at man skal kunne drive dette tilbudet inntil det nye finansieringssystemet, som alle er enige om, er på plass -- ikke bare ut neste halvår av 2005, slik at det går over ende igjen ved neste statsbudsjett. Til slutt: Når jeg ser finansieringsløsningen som Re­ gjeringen og Fremskrittspartiet har funnet i denne saken, blir jeg både sint og fortvilet. Her har man altså lagt fram et revidert budsjett, man har flyttet på milliarder, og man har inngått et forlik der man har tatt 950 mill. kr fra ymse­ posten. Og for å berge opplæringstilbudet til noen av de mest utsatte i samfunnet er man altså nødt til å ta penger fra den andre rusomsorgen eller fra fattigdomspakken! Ja, det synes jeg er kjennemerket på denne regjeringa, at når den skal løse et problem for noen, så påfører den andre et like stort problem -- og kanskje da noen som har det nesten enda verre. For som rektor på Tyrili sa til meg i dag: Ja, da 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3097 blir det kanskje å ta penger fra noen som ikke engang har kommet inn i rehabiliteringstilbudet ennå. J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­ plassen. Marit Arnstad (Sp) [14:08:15]: Revidert nasjonal­ budsjett viser gode veksttall for norsk økonomi, likevel må en også konstatere at ledigheten fortsatt vil holde seg på et for høyt nivå på lang sikt framover, og at investerin­ gene i næringsliv og offentlig sektor er på et lavt nivå. Debatten i dag har vist at vi har regjeringspartier og en regjering som ønsker å ta politisk ære for beslutninger som de sjøl har ønsket å legge lengst mulig unna politisk innflytelse. Lav rente er en av de tingene, og også spørs­ mål om oljepris, som jo er en av de viktigste impulsene til veksten i norsk økonomi. Det tror jeg velgerne kommer til å gjennomskue, men velgerne kommer ikke til å være så veldig opptatt av hvordan de økonomiske vilkårene er i det norske samfunnet. Jeg tror mange tenker som så at vi nordmenn har det godt, vi forbruker mer og mer, men for­ delingen mellom oss er skjev, og ledigheten er fortsatt for høy. Høy ledighet krever flere offensive tiltak enn det Re­ gjeringen legger opp til i revidert nasjonalbudsjett. Re­ gjeringen varslet i kommuneproposisjonen i går fortsatt lav vekst i kommuneøkonomien. Det kommer til å med­ føre at kommunesektoren ikke har tilstrekkelige midler til å fylle opp et økende behov på oppvekst­, utdan­ nings­ og omsorgsområdet. Realiteten er at vi trenger flere hender i arbeid i den kommunale velferden, og vi trenger færre hender i ledighetskøen. En betydelig styr­ king av kommuneøkonomien ville vært et sentralt bi­ drag til å redusere den høye ledigheten vi i dag har. Senterpartiet mener vi trenger en mer aktiv næringspo­ litikk i Norge, en tyngre satsing både på infrastruktur og på næringsutvikling. Vi synes det har vært viktig at en har valgt å satse mer økonomiske midler på samferdselsutvik­ ling, på bredbåndsutbygging, på reiseliv, på forsknings­ og utviklingskontrakter, på egenkapital og innskudd i SIVA eller i Innovasjon Norge, men også mer på å utvik­ le fiskeindustrien som en verdifull næringsveg for Nor­ ge. Vi konstaterer at Regjeringen på dette området ikke viser den vilje som vi mener er nødvendig for å kunne satse videre. Regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett at man vil få en renteøkning på opp imot 1 pst. i løpet av kommende år, og en dobling av nivået for tremåneders pengemarkedsrente fram mot 2008. Det er interessant, for det gir grunn til å konstatere at Regjeringens advarsler om at man får en renteøkning som en konsekvens av et even­ tuelt regjeringsskifte, ikke synes å ha noen annen begrun­ nelse enn en generell forventning om økte renter, økte renter uansett hvilken regjering vi vil få. Senterpartiet har som ambisjon å bidra til en ansvarlig økonomisk politikk. Vi har lyst til å minne om at ingen av partiene forholdt seg til handlingsregelen i fjor høst. Vi vil føre en økonomisk politikk med en annen fordeling og en annen vektlegging enn det Regjeringen gjør. Det vil være andre prioriteringer enn skattelette som vil være viktige for oss. Våre prioriteringer vil være å få flere hender i ar­ beid, økte investeringer i næringslivet og dermed også økt verdiskaping. Steinar Bastesen (Kp) [14:11:49]: Jeg vil starte der jeg avsluttet mitt forrige innlegg -- tilbake til gavepakken fra det norske folk til et fåtall redere og den spekulasjons­ økonomien som følger i kjølvannet av dette. Jeg spår at vi kommer til å få et skikkelig milliardkrakk. Skal vi da opp­ leve at bankene kommer til Stortinget igjen og ber om hjelp, slik de gjorde sist? Staten har store eierinteresser i de største bankene i Norge. Hvordan vil det bli oppfattet av ESA hvis bankene etter å ha blitt reddet én gang, etter ville spekulasjoner i oppdrettsnæringen, i neste omgang skal berges fra ville spekulasjoner i den tradisjonelle fiskerinæringen? En fisker som hadde vært tidlig ute og kjøpt billige kvoter, sa det slik: Vi fiskere kjøper. Når krakket kommer, er det bankene som skal få svi. Når jeg bruker tid på denne saken, er det fordi vi her har opplevd at Regjeringen har skuslet bort milliarder på en måte som sannsynligvis vil føre til et krakk i en av våre viktigste eksportnæringer -- en næring som alle politikere for bare et par år siden hevdet kom til å bli landets viktigs­ te næring etter oljealderen. Når jeg bruker så mye tid på Regjeringens fiskeripoli­ tikk, er det fordi Bondevik­regjeringen har startet en vill spekulasjon når det gjelder Kyst­Norge og den norske be­ folkningens evige verdier, mens den hevder at Kystpar­ tiets satsing på å skape reelle verdier som moderne infra­ struktur, forskning for å skape et moderne Norge, ja sat­ sing på en solid utvikling av Norge, er ren utopi. I et slikt perspektiv har jeg problemer med å gi Bondevik­regjerin­ gen honnør for måten å styre landet på. Jeg tok i går opp problemet med miljøbomben som lig­ ger utenfor Fedje, ubåten U­864. Jeg foreslår i et omdelt forslag at det i revidert nasjonalbudsjett bevilges 14,4 mill. kr til forprosjektering. Det er fordi vi uansett må gjøre noe med kvikksølvlasten som ligger i og utenfor ubåten, og det kvikt. At Fiskeridepartementet fikk vite om båten i 2003, som det ble sagt av fiskeriministeren i går, sier alt om Fiskeridepartementet. Jeg har visst om båten i flere år, og jeg har også stilt spørsmål om dette. Stad skipstunnel er et godt prosjekt, som vil gi et nytt og effektivt hurtigbåtsamband fra Stavanger til Ålesund og Molde og gjøre det sikrere for fraktfartøy og fiskere, som nå må gå rundt Stad. Kystpartiet går inn for en sterk økning i rammetilskud­ det til kommunene. Altfor mange kommuner er blakke. Vi kan diskutere i det vide og det brede om hva som er år­ saken, men det hjelper ikke de kommunene som er blak­ ke, som er i skikkelig pengeknipe -- og det er de fleste. Vi øker også Nord­Norge­tilskuddet. For vi husker vel hva som skjedde i vinter, da Frelsesarmeen inntok byen, da biskopen tok saken opp i sine gudstjenester. Kystpartiet kjemper for fylkeskommunene. Vi er ikke med på hylekoret som skal avvikle det folkevalgte nivået, 17. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsjett 2005 2) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 3) Forslag fra repr. Siv Jensen, Monsen, Korsberg og Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel 2005 3098 for vi vet at distriktene kommer til å tape. Vi vil øke til­ skuddet til fylkeskommunene, fordi de har fortjent det. Denne regjeringen skryter ikke så mye av innovative tiltak. Kystpartiet støtter dem som vil starte mobile slak­ terier, og mener at de må få de nødvendige midlene for å få realisert sine planer. Jeg tar opp de forslagene fra Kystpartiet som er inntatt i innstillingen, og det forslaget som er omdelt i salen. Til slutt vil jeg understreke at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit. Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslagene han refererte til. Geir­Ketil Hansen (SV) [14:15:24]: Jeg tar ordet for å sette fokus på et forslag som er satt fram i dag, forslag nr. 113, som jeg skal ta opp på vegne av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Det heter i forslaget: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett bi­ drar til at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder, der øk­ ning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for ut­ videlse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn.» Situasjonen er nemlig den at vi har en del mindre lokal­ samfunn -- kystsamfunn, øysamfunn -- som er helt avhengi­ ge av å få økt kapasiteten på strømtilførselen, på energifor­ syningen, for at de skal kunne overleve. Næringslivet går godt, havbruksindustrien og fiskeindustrien går godt, men man er helt avhengig av å få økt strømforsyningen for å kunne overleve og ekspandere. På grunn av et for svakt be­ folkningsgrunnlag har de ikke mulighet til å kunne dekke dette selv. Man er avhengig av at fellesskapet er med og bi­ drar. Det som ligger i forslaget, er at vi gjennom sentralta­ riffen og gjennom Statnett kan bidra til det. Forslaget er helt i tråd med det som står i en merknad i Innst. S. nr. 240 fra finanskomiteen -- som bl.a. Frem­ skrittspartiet har vært med på. Der signaliseres det et al­ ternativ som er mer detaljert enn vårt forslag, nemlig at Stortinget skal «be Regjeringen, gjennom sin funksjon som foretaksmøte i Statnett, vurdere om det fra 2006 bør avsettes et utjevningsfond over sentraltariffen på 30 mill. kroner hvert år». Dette er en merknad som er en tro kopi av vårt forslag, og som angir nøyaktig samme retning -- men vårt er ikke så detaljert. Det er svært viktig for de lokalsamfunn det angår, at dette forslaget blir vedtatt. I Nordland gjelder det øysam­ funnene Værøy, Røst og Træna. Det er også flere andre øysamfunn med svakt befolkningsgrunnlag -- står det -- hvor økt kraftforsyning er en forutsetning for at man skal kunne ekspandere, og for at disse samfunnene i det hele tatt skal kunne overleve. Jeg vil sterkt oppfordre spesielt Fremskrittspartiet til å se på forslaget, for det er nemlig helt i tråd med det de selv har skrevet i sine merknader. Presidenten: Representanten Geir­Ketil Hansen har tatt opp det forslaget han refererte, og som er omdelt på representantenes plasser i salen. Morten Lund (Sp) [14:18:11]: Høyre har i denne debatten sagt at Senterpartiet vil ha høgere skatt for næ­ ringslivet. Det er feil. Det er tre dager siden vi behandlet skatteordningene for selvstendig næringsdrivende. Senterpartiet har frem­ met flere forslag som ville ha gitt lavere skatt enn det Re­ gjeringens forslag ville ha gitt. Ett dreier seg om fonds­ ordninger, som de har i Danmark, og som også næringsli­ vet i Norge har bedt om. Et annet punkt er å gi skjermingsrenten et risikotillegg. Det ville ha gitt mye lavere skatt for de selvstendig næ­ ringsdrivende og dem som omfattes av den modellen. Det tredje punktet gjelder formuesskatten på arbeiden­ de kapital. Sammen med Kystpartiet legger vi i dag fram forslag om fritak for formuesskatt på arbeidende kapital. Det dreier seg om 2,5 milliarder kr. Dette er en velprøvd metode i Sverige. Av en eller annen grunn vil Regjeringen ikke være med på dette forslaget. Jeg lurer på om de leser de brevene som kommer fra NHO, fra Bedriftsforbundet, fra HSH og fra de andre som representerer næringslivet, som har sagt at enten må vi få fjernet all formuesskatt i forbindelse med denne reformen, eller så må vi i det mins­ te få fjernet formuesskatt på arbeidende kapital. Dette nekter Høyre altså å høre på. Jeg lurer på: Hvor­ for er ikke Høyre mer opptatt av næringslivet? Hvorfor er Høyre mest opptatt av å fjerne boligskatten -- framfor å legge forholdene til rette for norsk næringsliv? Så advares det mot og skremmes med at et regjerings­ skifte vil bli et økonomisk eksperiment -- det har det nok også vært de siste fire årene -- og at ikke minst Senterpar­ tiet vil medvirke til at det blir brukt flere oljemilliarder enn det som er forsvarlig. Senterpartiet har i de fire siste årene brukt færre olje­ milliarder enn Regjeringen. Vi har foreslått 4--5 milliarder kr ekstra ved hver budsjettbehandling. Året har gått. Så har det vist seg at Regjeringen har måttet bruke 10 milli­ arder kr -- vi har måttet etterbevilge 10 milliarder kr fordi flere har blitt uten arbeid, og fordi trygdeutgiftene har gått opp, mens vår linje ville ha ført til det motsatte. 40 000-- 50 000 flere i arbeid ville ha gitt 20 milliarder kr i gevinst for samfunnet. Det ville ha blitt et annet regnskap. Så har Regjeringens eksperiment i det minste hatt noen positive effekter. Det har vist seg at 10 milliarder kr ekstra utover det som har vært sagt ville være det optimale punk­ tet, ikke har gitt prisstigning eller høgere rente i disse åre­ ne. Ingenting har skjedd. Men så har heller ikke det skjedd at skattelettene til de rike har gitt framgang i form av økt verdiskaping. Til slutt til Fosen Mekaniske Verksteder, et symbol på næringsfiendtlig politikk i min del av landet. Regjeringen anmeldte bedriften for grovt bedrageri. Det skulle ha vært avblåst tidlig, for dette var en god bedrift der folk nå har rettet seg opp og er i gang igjen. Den kapasiteten trengs. Men dette vil bli husket. De som har gjort jobben lokalt, fortjener ros -- og folk vet utmerket godt hvem som fortje­ ner det motsatte. Ola D. Gløtvold (Sp) [14:21:42]: Det er den siste da­ gen i denne sesjonen, og det er antakelig den siste dagen 17. juni -- Kredittmeldinga 2004 3099 2005 som stortingsrepresentant for en del av oss. Det gir jo grunn til ettertanke. Vi er her takket være våre velgere, men vi bør først og fremst være her for å sikre alle våre medmennesker en trygg og meningsfylt tilværelse. Velferd er et viktig begrep i denne sammenheng. Dess­ verres ser vi i dag en utvikling hvor den mer luksusbeton­ te velferden synes å overskygge den livsnødvendige og basale. Dette gir seg bl.a. utslag i at det er en del av par­ tiene her som fokuserer meget sterkt på skattelette og bil­ lig biff og brennevin -- de fokuserer mer på det enn på å sikre f.eks. helsemessig trygghet for alle, med mest mulig likeverdige helse­ og omsorgstilbud. For oss i Senterpartiet er det viktig at vi har et helsetil­ bud som er mest mulig likeverdig for alle, uansett hvor de bor, økonomi, kjønn osv. Det er en av grunnpilarene vi har hatt i norsk helsevesen. Det er også viktig at vi ivaretar de verdier som vi har bygd opp og investert i, i norsk helse­ vesen. Men det som skjer nå, er at folk føler seg utrygge. Senterpartiet er redd for det som skjer i forhold til at akuttmedisinsk beredskap og tilbud bygges ned. Vi øns­ ker å sikre lokalsykehusene gjennom en forsvarlig og til­ strekkelig økonomi i helseforetakene. Vi ønsker en skik­ kelig regnskaps­ og avskrivningsordning, og at det legges inn penger til dette, samtidig som det skal være tilstrekke­ lig med økonomiske virkemidler for driftsårene framover. Med dette som utgangspunkt legger vi inn 1 milliard kr nå i revidert nasjonalbudsjett til drift av helseinstitusjoner, helseforetak og spesialisthelsetjenesten. Den akuttmedisinske beredskapen er veldig avhengig av god ambulansetjeneste. Det er veldig sørgelig og egentlig uakseptabelt at Regjeringen har hatt en så arro­ gant holdning til pålegget fra 2001 om å innføre respons­ tid når det gjelder ambulanser. I stedet kom Regjeringen tilbake med forskrifter for ambulansetjenesten med vel én ukes varsel. De begynte å gjelde fra 1. april i år, uten krav til responstid. Vi mener at det må være klare krav til re­ sponstid i ambulansetjenesten, med utgangspunkt i Akutt­ utvalgets innstilling. Derfor legger vi inn forslag om dette -- vi legger inn 90 mill. kr, slik at man kan komme i gang med en opprustning og utbygging av ambulansetjenesten allerede denne høsten. I en del sammenhenger er det ganske frustrerende å ob­ servere hvilke prioriteringer vi gjør på folks bekostning. Det burde i hvert fall være slik at vi tilgodeså folk når det gjelder de basale behov, slik at en kunne føle trygghet og sikkerhet ved å bo i dette velferdslandet. Når vi nå går fra hverandre, er det ikke sikkert at vi kan si at vi har gjort «kva gjerast skulle» i denne sammenhengen. Presidenten: Steinar Bastesen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Steinar Bastesen (Kp) [14:25:02]: Jeg tror jeg skal greie det på 1 minutt! Denne regjeringen skryter ikke så mye av innovative tiltak. Vi i Kystpartiet støtter dem som vil starte mobile slakterier, og mener at de nå må få de nødvendige midler til å få realisert sine planer. Regjeringen må også fremme de nødvendige avgiftsendringer, slik at alle betaler likt i kjøttkontrollavgift. Geir­Ketil Hansen tok opp forslaget fra Arbeiderparti­ et, SV og Senterpartiet om nettsikkerhet. En god og drifts­ sikker nett­ og kabelkapasitet handler ikke bare om sam­ funnssikkerhet, men også om klare krav fra næringslivet. I Træna er kapasiteten på kabel overutnyttet, og mye av kraften går med til å varme opp havet. På Røst brøt nett­ og kabelkapasiteten sammen under den mest aktive fiske­ sesongen. Det er ikke stort bedre i Værøy. Befolkningen og innbyggerne har krav på å bli behandlet seriøst når det gjelder strømforsyningen. Det er spørsmål om hvor man skal foredle naturressur­ sene som kommer fra havet. Derfor er jeg glad for forslag nr. 113, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som Kystpartiet selvsagt vil stemme for. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3 og 4. (Votering, se sidene 3103 og 3149) S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004 (Innst. S. nr. 269 (2004­ 2005), jf. St.meld. nr. 3 (2004­2005)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3149) S a k n r . 6 Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga 2004 (Innst. S. nr. 270 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 26 (2004­2005)) Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:27:07] (ordførar for saka): Eg kan lova at dette ikkje skal verta eit langt inn­ legg. Kredittmeldinga 2004 gjev ein omtale av finansiell sta­ bilitet, regelverksutvikling og forvaltingssaker på finans­ marknadsområdet, verksemda til Noregs Bank, Kredittil­ synet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafon­ det i 2004. I samband med komitebehandlinga av Kredittmeldin­ ga 2004 vart det halde open høyring med sentralbanksje­ fen måndag den 23. mai i år. I det alt vesentlege er det ein samla komite som tek til orientering det Regjeringa skriv i Kredittmeldinga. I kapitlet om finansiell stabilitet går det fram at det framleis er ein sterk auke i hushalda si gjeldsoppbygging. Dersom utviklinga held fram, vil hushalda si gjeldsbelas­ ting i løpet av 2005 passera nivået frå slutten av 1980­åra. Dei vonde spora frå denne perioden skremmer. Ein samla komite uttrykkjer difor at dei har merka seg dette. Dei har vidare merka seg at Finansnæringas Hovudorganisasjon og Sparebankforeininga har oppmoda sine medlemer til at det i samband med behandlinga av lånesøknader vert gje­ 2005 3100 17. juni -- Forslag fra repr. Bastesen om oppbygging av et fond med midler fra petroleumssektoren som skal sikre rassikringstiltak og nødvendig utbygging av veinettet ve nødvendig og forståeleg informasjon om konsekven­ sane ved ein eventuell framtidig renteauke. Landet vårt er inne i ei god økonomisk utvikling. I den­ ne situasjonen er det spesielt viktig at bankar og finansin­ stitusjonar forvaltar midlar og kompetanse på ein måte som gjer at hushald og enkeltpersonar framleis kan ha ei god og trygg økonomisk framtid, sjølv om rentenivået på eit eller anna tidspunkt skulle stiga. Eg tek det som ein sjølvsagd føresetnad at bankar og finansinstitusjonar er seg dette ansvaret bevisst. Morten Lund (Sp) [14:29:22]: Debatten i 2001 om rentepolitikken var nødvendig. Den har gitt resultater -- den har gitt gode resultater. Kursen har vært lagt om. Man har i hovedsak tatt hensyn til sysselsettingen og til næ­ ringslivet. Det næringslivet sier i dag, er at en stabil kro­ nekurs er den viktigste rammebetingelsen for norsk næ­ ringsliv. Det tror jeg næringslivet har ment hele tiden, men man har lært noe i de to tapsårene. Framover tror jeg vi må legge vekt på å få bedre prog­ noseverktøy for å kunne styre renten og kronekursen. SSB har lagt fram sin prognose, som sier noe helt annet enn det Regjeringen presenterte i revidert nasjonalbudsjett. De sier at vi nå kan få en rentevekst som er 25 pst. av det Fi­ nansdepartementet har spådd. Jeg tror det er viktig at de prognosene som en legger fram -- hvis en først skal legge dem fram -- er så riktige som mulig. Jeg er redd for at den prognosen som er lagt fram av Regjeringen i revidert na­ sjonalbudsjett, er en bønn til spekulanter om å konsentrere seg om den norske kronen. Det vil være uheldig for norsk næringsliv. Jeg tror man trenger mer enn renteredskapet for å sikre stabil kronekurs. Det å kunne ha mulighet til å vurdere en intervenering ved salg eller kjøp av kroner tror jeg er vik­ tig. Det er positive erfaringer med dette, ifølge det svaret vi fikk fra Norges Bank da vi spurte om det, i de landene som har brukt det den senere tiden, med tanke på å ha en stabil kronekurs. Jeg tror også at vi innenfor finanspolitikken den se­ nere tid har lagt til side et redskap som kan bli viktig i framtiden, nemlig aktiviteten i offentlig sektor. Hvis målet er å redusere den og holde den stabil, uansett hvordan konjunkturene ellers er, tror jeg vi mister et redskap. Økt aktivitet i offentlig sektor ville ha gitt langt flere arbeidsplasser på kort tid og en annen utvik­ ling når det gjelder både priser og det som henger sammen med det. Øystein Djupedal (SV) [14:31:46]: Noen korte kommentarer om årets kredittmelding, særlig knyttet til pengepolitikken, som etter SVs mening nå praktiseres med fornuft. I utgangspunktet er det i mandatet til Norges Bank fire forhold som skal vektlegges. I starten av denne perioden var det bare inflasjon som ble vektlagt. Det førte til et svært uheldig resultat våren 2002, som gjorde at både re­ gjering og storting måtte påpeke at mandatet nok var bre­ dere enn slik Norges Bank inntil da hadde praktisert det. Etter den tid har det blitt bedre. Det vi likevel ser, er følgende forhold: Valutakursen er betydelig sterkere mot euro enn den var i starten av peri­ oden. Vi ser nå igjen at den norske valutaen er sterk i for­ hold til konkurrerende valutaer. Det er uheldig for norsk eksportindustri, selv om det er til gagn for norske forbru­ kere som nå er på vei til Syden etter en dårlig sommer så langt i Norge. Det som er viktig, er at man ikke bare vektlegger infla­ sjonen. Inflasjon er ett av fire forhold. Produksjon og sys­ selsetting, som er to andre forhold, har nå også fått en egen omtale, en egen overskrift, i kredittmeldingen. Det er jeg glad for, for det viser at dette er et viktig element i forståelsen av hvordan renten skal fastsettes. Det siste er valutakursen, og valutakursen er som sagt for sterk, men det lar seg ikke løse på svært kort sikt. Det som det også er viktig å nevne, er et forhold som jeg tok opp med sentralbanksjefen i den åpne høringen, som ikke skal berøres på annen måte i dag enn ved å si at jeg mener det kan være viktig at man i større grad får åpenhet om Norges Banks rentefastsettelse. Sentralbank­ sjefen svarte i den åpne høringen at det hadde også de tenkt igjennom, men de mente at det kanskje var åpenbare svakheter ved dette. Det får sentralbanken komme tilbake til. Men jeg ber finansministeren vurdere om ikke det er viktig, når man nå ønsker en større grad av åpenhet rundt grunnlaget for rentefastsettelse. Selv om de ulike styre­ medlemmene ikke er heltidsansatte og har dette som hel­ tidsbeskjeftigelse, mener jeg likevel det kan være riktig at de skal få lov til å gå ut, når de har avvikende syn i forhold til det sentralbanken har. Dette er praktisert med stor suk­ sess i enkelte andre land. Jeg tror også at Norges Bank som helhet vil tjene på det. En siste kommentar til den lave renten, som også saks­ ordføreren var inne på: Lav rente er stort sett til gagn for land og folk, men lav rente kan også gjøre at mange tar opp lån som de ikke kan betjene, og at banker er fristet til å gi ut større lån enn det enkelte er i stand til å betjene. Det gjør at vi har mange med gjeldsproblemer i Norge som også vil få stigende gjeldsproblemer i det øyeblikk renten vil stige. Og renten vil stige -- det vet alle -- man vet bare ikke når. Det påligger derfor banker og kredittinstitusjo­ ner et spesielt ansvar for å være aktsom ved utlån. Spesielt gjelder dette alle mulige slags kortselskap og andre sel­ skap, som jo har meget høy rente på sine utlån. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 3149) S a k n r . 7 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentant Steinar Bastesen om at 30 mrd. kroner av årets merinntekter fra petroleumssektoren, som følges av ekstraordinært høye oljepriser, settes av som grunnlag for oppbygging av et fond som skal sikre at vedtatte ras­ sikringstiltak og nødvendige utbygginger av veinettet kan ferdigstilles fortløpende uten bruk av bompenger (Innst. S. nr. 271 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:86 (2004­ 2005)) 17. juni -- Forslag fra repr. Bastesen om oppbygging av et fond med midler fra petroleumssektoren som skal sikre rassikringstiltak og nødvendig utbygging av veinettet 3101 2005 Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Morten Lund (Sp) [14:35:53] (ordfører for saken): Representanten Steinar Bastesens idé og forslag om å bygge opp et investeringsfond av uventede oljeinntekter og deler av de årlige bilavgiftene for å få bedre og sikrere veger uten bruk av bompenger er behandlet av finansko­ miteen. Som saksordfører vil jeg si at temaene som berøres, ville vært tjent med at forslaget var fremmet på et tidligere og mindre hektisk tidspunkt. Den knappe avvisningen som foreligger fra flertallet i komiteen, regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, mener jeg kan forklares ut fra dette forhold. På en annen tid ville viljen vært større til å drøfte grundig om vi kan og bør utnytte landets kapitalstyrke til bl.a. å bedre landets infrastruktur raskere enn vi nå gjør. Svært mange er opptatt av dette temaet -- når noen kjente rammes av en trafikkulykke som kun­ ne vært forhindret av midtdeler, og når slike ulykker bare gjentar seg -- når forskere forteller at samfunnets årlige ulykkes­ kostnader er 25 milliarder kr, og at sykehusene ville hatt god plass om ulykkestallet var halvert -- når bilkø eller ferjekø daglig forsinker oss -- når fylkesvegen stenges i vårløsningen og ambulansen ikke kommer -- når flere og flere skolebarn kjøres fordi gang­ og syk­ kelveg bare er streker på et papir, og media forteller om fysisk forfall hos barna -- når regningen fra bomselskapet betales, og vi vet at en tredjepart går bare til innkrevingen -- når livsfarlige ras isolerer små samfunn i dagevis Svært mange spør i slike situasjoner om styresmaktene har vurdert godt nok om ikke mer av oljepengene kan bru­ kes for å gjøre vegene bedre og tryggere og til å forsere noen av planene som har ligget lenge. De spør om ikke passive investeringer utenlands er mindre lønnsomt enn å fjerne flaskehalser for næringslivet og bidra til en mer miljø­ og helsevennlig hverdag for folk flest. Svaret tror jeg er gitt: Det er mer lønnsomt å investere i tryggere og bedre veger og flere gang­ og sykkelveger. Beregninger fra SINTEF og Transportøkonomisk institutt som viser dette, er gjengitt i offentlige dokumenter, bl.a. i folkehel­ semeldingen. Risikoen ved å investere i infrastruktur er mindre enn i dag. Innsparingene og merinntektene er sik­ rere enn ved dagens plassering av oljeformuen, men kom­ mer dessverre langt inn i framtiden -- dessverre. Senterpartiet mener vi må være villige til å framskynde samferdselsinvesteringer, og at vi i budsjettarbeidet må lære å skille mellom vanlig konsum og langsiktige inves­ teringer som betaler seg over tid. Vi er åpne for å vurdere å opprette fond, slik det er gjort for forskning, der det nå står 35 milliarder kr, og slik vi mener det kan gjøres for nærings­ og distriktsutvikling i større grad enn nå. Men hovedsaken er at vi i større grad må være villige til å regne inn langsiktige gevinster og reduserte tapsposter, når pen­ geforbruk skal prioriteres. Det er svært bra at så mange er enig i at forebygging er bedre enn reparasjon, og at rask reparasjon er bedre enn å vente. En slik enighet er en bra start, men så trengs det handling. Tenk om antallet trafikkulykker kunne halveres, tallet på rusmiddelavhengige og kriminelle tilsvarende. Da ble det ledig plass på sykehusene og i fengslene. Da ble det bedre råd til å hjelpe alvorlig syke og til å ta seg av eldre. Vi har kunnskap om hvordan vi kan oppnå slike resultater. Vi har kapitalstyrken. Vi må bare bestemme oss for å satse nok og langsiktig nok. Vi må tone ned ettårs­fokuset i den økonomiske politikken. Færre ulykker, pasienter og klien­ ter gir flere friske arbeidshender. Slike resultater letter presset i økonomien og trenger ikke skape skadelig infla­ sjon. En trassig avvisning av slike ideer med henvisning til at handlingsregelen må respekteres, gjør at stadig flere spør om hvordan de som gikk foran oss i mye fattigere ti­ der, greide å bygge de vegene, kirkene og skolene som vi nå ikke har råd til å holde i stand. Jeg vil uttrykke et håp om at noe av intensjonene i for­ slaget og i det som jeg nå har sagt, vil bli fulgt opp, slik at Stortinget får et godt grunnlag for en grundig drøfting av mulighetene som vår kapitalstyrke og kunnskap gir oss. Handlingsregelen forbyr ikke Stortinget å tenke nye tan­ ker, heller ikke å tenke langsiktig. Tvert imot, handlings­ regelen er der for at vi skal tenke mye på neste generasjon. Jeg vil ta opp forslaget i innstillingen. Presidenten:Representanten Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til. Heidi Larssen (H) [14:40:30]: Jeg skal bare kort be­ grunne hvorfor regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke synes det er noen god idé, det forslaget som Bastesen har kommet med, nemlig at det skal settes av 30 milliarder kr fra oljefondet nå og deretter årlig alle skatter og avgifter fra bilbruk til et fonds løpende dekning av utgifter til ved­ tatte samferdselsprosjekter. Det kommer med jevne mellomrom forslag om å opp­ rette egne fond for å ivareta det forslagsstillerne mener er gode formål. Det blir ikke noe bedre av den grunn, for så vidt. Flertallet støtter altså ikke dette, og vi foreslår å av­ vise det, for det første fordi forslaget bryter med hand­ lingsregelen og åpner for større bruk av oljeinntekter enn det de budsjettpolitiske retningslinjene tilsier. For det andre mener vi det er en uheldig øremerking av midlene til samferdselsformål som vanskeliggjør en samlet og hel­ hetlig prioritering av penger til alle statens oppgaver. For det tredje bryter det med prinsippene for statlig budsjett­ styring, både når det gjelder fullstendighetsprinsippet, in­ tensjonene bak kontantprinsippet og intensjonene bak ett­ årsprinsippet, som innebærer at budsjettvedtakene gjelder for ett år av gangen. 2005 3102 17. juni -- Forslag fra repr. Arnstad, Lund og Enoksen om å endre skatteloven Per Erik Monsen (FrP) [14:42:15]: Fremskrittspar­ tiet er enig med forslagsstilleren i at de midler som tas inn i bilrelaterte avgifter ikke på noen måte står i forhold til det som brukes på veibygging og veivedlikehold. Vi mener også at med den lave veistandarden vi har i Nor­ ge, vil investering i infrastruktur gi en meget god avkast­ ning, langt bedre enn investering i utenlandske aksjer og obligasjoner, ikke bare i kroner og øre, men også i sparte menneskeliv og menneskelig lidelse. Et eksempel på det er den nye E18 gjennom nordre Vestfold, hvor mange menneskeliv er spart og beregninger viser at sparte ulyk­ keskostnader over en tiårsperiode vil dekke veiens kos­ tende. Derfor har Fremskrittspartiet i forbindelse med be­ handlingen av Nasjonal transportplan foreslått at veibe­ vilgningen skal økes med 75 milliarder kr utover regjerin­ gens forslag på 122,5 milliarder kr i perioden. Vi kan ikke støtte forslaget om at 100 pst. av innbetalte skatter og av­ gifter skal overføres direkte til et slikt fond, bl.a. fordi det ville innebære at også merverdiavgiften skulle overføres til fondet. Merverdiavgiften er en avgift som pålegges alt salg til sluttbruker, og som bør være en fiskal avgift. I til­ legg mener Fremskrittspartiet det er nødvendig med en re­ duksjon i bilrelaterte avgifter for å nå målet om en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Jeg vil også vise til at Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert budsjett har lagt fram forslag om en reduk­ sjon i drivstoffavgiftene og foreslått et system som gir sta­ bile priser, uavhengig av råoljeprisene. Fremskrittspartiet stiller seg ikke avvisende til oppret­ telsen av et fond for løpende dekning av utgifter til vedtat­ te samferdselsprosjekter, men vi mener det bør utredes bedre. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en mer langsiktig budsjettering, noe som opprettelsen av et fond vil gjøre mulig. Vi har derfor lagt inn et forslag om dette i innstillingen, som jeg herved vil ta opp. Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7 (Votering, se side 3150) S a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Marit Arnstad, Morten Lund og Odd Roger Enoksen om å endre skatteloven slik at kost­ nader til forskning og utvikling (FoU) kan utgiftsføres når de påløper (Innst. S. nr. 241 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:90 (2004­2005)) Odd Roger Enoksen (Sp) [14:45:10]: Dokument nr. 8:90 for 2004--2005 er framsatt for å forenkle både kostnadsføring og regnskapsføring i forbindelse med FoU­aktiviteter og også for å kunne medvirke til det som er et samlet politisk miljøs ambisjon, ikke minst Regjerin­ gens ambisjon -- å gjøre Norge til et av verdens mest ny­ skapende land. Jeg har ikke noen problemer med å se at det kan være vanskelig å trekke en grensegang mellom når kostnader skal direkte utgiftsføres, og når de bør aktiveres, og at det­ te i enkelte tilfeller kan være problematisk. Men jeg me­ ner at i de tilfeller som vi her snakker om, hvor kostnader skal aktiveres og ikke kan direkte utgiftsføres, bør det leg­ ges opp til en særdeles lempelig praksis. Det er ikke snakk om skattefritak. Det er ikke snakk om skattelette. Det er kort og godt et spørsmål om tidspunkt for beskatning. Men for de bedriftene det gjelder, har dette stor likvidi­ tetsmessig betydning og kan også ha stor skattemessig be­ tydning i forhold til skattekostnaden og det tidspunktet som den kommer på. Jeg er fornøyd med at det for så vidt er en samlet ko­ mite som ber om en kritisk gjennomgang av praktiserin­ gen av dette. Men jeg har problemer med å forstå at det ikke allerede nå kunne vært et flertall i komiteen for å slå fast at disse kostnadene skal kunne utgiftsføres når de på­ løper, og ikke når den konkrete forskningsaktiviteten er blitt til en realitet eller til et varig driftsmiddel. Jeg skal være kort, men jeg vil avslutningsvis bare få lov til å ta opp mindretallsforslaget. Presidenten: Presidenten skulle ha foreslått at taleti­ den var begrenset til 5 minutter til hver gruppe. Det slapp jeg overfor Odd Roger Enoksen, men presidenten får ta opp det forslaget nå for å gardere seg. -- Forslaget anses bifalt. Torbjørn Hansen (H) [14:47:13]: Komiteen står sammen om at styrking av forskning og utvikling er av stor betydning for innovasjon og videreutvikling i næ­ ringslivet og dermed for etablering av nye arbeidsplasser i tiden framover. Komiteen viser også til SkatteFUNN­ordningen som er etablert for å stimulere til forskning og utvikling gjen­ nom skattesystemet. Denne ordningen har vist seg ubyrå­ kratisk og effektiv for næringslivet, og den ser ut til å fun­ gere som et godt virkemiddel når det gjelder å stimulere til forskning. Forslaget i denne saken går ut på at skattepliktige skal kunne foreta fortløpende skattemessig fradragsføring av alle FoU­utgifter. Utgangspunktet i skatteretten er imid­ lertid at varige og betydelige driftsmidler skal aktiveres. Skattemessig likebehandling både i forhold til kjøp av im­ materielle driftsmidler og til egen tilvirkning av varige fy­ siske driftsmidler taler også for at egen utvikling av varige immaterielle driftsmidler skal aktiveres. Finansdepartementet har i brev av 30. mai til Skattedi­ rektoratet foretatt en tolkning av skatteloven på dette felt. Av brevet framgår at aktiveringsplikten av FoU­resultater som driftsmidler er nokså smal, og at adgang til fradrags­ føring vil være vid. Dette er altså en avgrensing i forhold til fradragsrett som går på om FoU­aktiviteten er knyttet opp til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til va­ rige driftsmidler. I den sammenheng bør man også merke seg at Finansdepartementet i brev til finanskomiteen den 31. mai uttaler at departementet vil følge ligningspraksis 17. juni -- Voteringer 3103 2005 nøye for å se til at praktiseringen er i samsvar med gjel­ dende rett. De skattemessige rammebetingelser knyttet til forsk­ nings­ og utviklingsaktiviteter er viktige for innovasjon og verdiskaping i Norge. Regjeringspartiene har på den bakgrunn gått inn for forslag om at det skal legges fram en vurdering av skatteloven § 14­4 i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 3150) S a k n r . 9 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2006 (jf. Innst. O. nr. 130): «Stortinget ber Regjeringen vurdere om rentebereg­ ning med hjemmel i skattebetalingsloven § 11­1 og § 11­2 bør unnlates dersom den forsinkede innkrevingen eller innbetalingen skyldes forhold som skatte­ og avgiftsmyn­ dighetene er nærmest til å bære ansvaret for. Stortinget ber om at en slik vurdering blir lagt frem for Stortinget in­ nen utgangen av 2005.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3150) S a k n r . 1 0 Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hage­ sæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005 (jf. Innst. O. nr. 125): «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere ut­ redning med sikte på å gjennomføre uttaksbeskatning for enkeltpersonsforetak.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3150) S a k n r . 1 1 Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005 (jf. Innst. O. nr. 125): «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en fondavsetningsordning innenfor foretaksmodellen som gir mulighet for inntil 10 års utsettelse av beskatning og utjevning av inntektsskatten.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3151) S a k n r . 1 2 Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005 (jf. Innst. O. nr. 125): «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­ sjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir uri­ melig belastet i overgangsårene.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3151) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til å votere over sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidentskapet hadde innstillet: I Stortinget gir tilsagn om økonomisk tilskudd til 2/3 av kostnadene ved oppføring av et monument i Drøbaksun­ det til minne om begivenhetene 9. april 1940, begrenset oppad til 10 mill. kroner. Presidentskapet gis fullmakt til å følge opp prosjektet. II På statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: V o t e r i n g : Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 2 (2004­2005) -- Revidert nasjonalbudsjett 2005 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Siv Jensen -- til stemmeforklaring. Kap. Post Formål Kroner 41 Stortinget 71 (Ny) Tilskudd til et monument i Drøbaksundet, kan overføres, bevilges med ............. 4 000 000 Trykt 1/7 2005 2005 3104 17. juni -- Voteringer Siv Jensen (FrP) [14:59:29]: Det gjelder forslag nr. 113, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet, som vi har blitt oppfordret til å støtte. Det gjør vi ikke, og begrunnelsen for det er rett og slett at vi har helt andre premisser og forutsetninger i innstillingen enn det forslagsstillerne har. Presidenten: Under debatten er det satt fram 113 for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1--4, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­ partiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 5--10, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 11, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 12 og 13, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 14, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 15, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 16--18, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 19, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet -- forslagene nr. 20--24, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 25--28, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar­ tiet -- forslagene nr. 29 og 30, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 31--36, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 37--46, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 47, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti og Kystpartiet -- forslagene nr. 48--60, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 61, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 62--88, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 89--100, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 101--107, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet -- forslagene nr. 108--110 og 112, fra Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet -- forslag nr. 111, fra Siv Jensen på vegne av finansko­ miteen -- forslag nr. 113, fra Geir­Ketil Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet Forslagene nr. 1--110 er inntatt i innstillingen, mens forslagene nr. 111--113 er omdelt i salen. Da starter vi voteringen over mindretallsforslagene, og det voteres først over forslagene nr. 108--110 og 112, fra Kystpartiet. Forslag nr. 108 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 109 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at Janusbanken for­ blir et faglig ansvar for Kreftregisteret. Banken overfø­ res til lokalene til Norsk kreftregister.» Forslag nr. 110 lyder: «Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 komme tilbake til Stortin­ get med forslag til hvorledes statlige myndigheter på en hensiktsmessig måte kan medvirke i finansieringen av restaureringen av Mohawk II.» Forslag nr. 112 lyder: Kap. Post Formål Kroner 737 Kreftregisteret 70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 7 000 000 fra kr 71 206 000 til kr 78 206 000 1429 Kulturminner og kulturmiljø 74 Fartøyvern, forhøyes med ....................................................................................... 3 500 000 fra kr 29004000 til kr 32504000» «Kap. Post Formål Kroner 1062 Kystverket 22 (Ny) Utgifter til heving av U 864, forprosjektering, bevilges ............................... 14 400 000 23 (Ny) Stad skipstunnel, forprosjektering, bevilges .................................................. 5 000 000 334 Film­ og medieformål (jfr. kap. 3334) 76 (Ny) Nasjonal dramasatsing, kan nyttes under post 71, bevilges ........................... 25 000 000 571 Rammetilskudd til kommunene 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................ 1 000 000 000 fra kr 26 137 892 000 til kr 27 137 892 000 3105 17. juni -- Voteringer S 2004--2005 2005 II Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige avgiftsendringer slik at kjøttkontrollavgiften innrettes slik at alle aktører betaler lik pris per kg kontrollert kjøtt. III Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 komme tilbake med forslag til end­ ring av § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere og § 5 i lov om pensjon for sjømenn, slik at førtidspensjons­ ordningene ikke lenger blir samordnet ved uførhet. IV Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 komme tilbake med forslag til end­ ring i pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn, slik at fiskere og sjømenn som på grunn av uførhet ikke får opparbeidet seg rett til førtidspen­ sjon, får tilbakebetalt innbetalt premie til henholdsvis pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn. V Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 komme tilbake med forslag til en ordning der lotmottakende fiskere som er arbeidsløse og som ville ha hatt rett til høyere ytelser hvis satsene som lotmottakende fiskere får skulle fulgt satsene in­ nenfor folketrygden -- får tilsvarende ytelser som de som ytes til arbeidstakere i samsvar med bestemmelse­ ne om dagpenger under arbeidsløyse i lov om endrin­ gar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. VI Stortinget ber Regjeringa gjera dei turvande grepi for å tryggja økonomien og naudsynte løyver, slik at ein kan få skipa mobile gardsslakteri i inneverande år, og at Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2006 kjem med ei umtala av stoda for arbeidet med å skipa mobile gardsslakteri. VII Stortinget ber Regjeringen utrede en fritaksordning fra eller en kompensasjonsordning for utgifter til driv­ stoffavgift for manntallsførte fiskere som benytter seg av merkeregistrerte fartøyer med bensinmotor.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 101--107, fra Senterpartiet. Forslag nr. 101 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: 62 Nord­Noreg­tilskot, vert auka med ......................................................................... 50 000 000 frå kr 1 147 015 000 til kr 1 197 015 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 260 000 000 fra kr 9 826 112 000 til kr 10 086 112 000 62 Nord­Noreg­tilskot, vert auka med ......................................................................... 20 000 000 frå kr 433 117 000 til kr 453 117 000 «Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner 100 Utenriksdepartementet 71 Diverse tilskudd, forhøyes med ............................................................................... 6 500 000 fra kr 23 348 000 til kr 29 848 000 228 Tilskudd til frittstående skoler mv. 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................................................................................... 61 494 000 fra kr 2 042 444 000 til kr 1 980 950 000 328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med ................................................... 31 944 000 fra kr 420 350 000 til kr 452 294 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ............................................ 7 000 000 fra kr 1 138 770 000 til kr 1 145 770 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 28 000 000 fra kr 2 768 300 000 til kr 2 740 300 000 642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 6 000 000 fra kr 125 000 000 til kr 131 000 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 208 208 2005 3106 17. juni -- Voteringer Forslag nr. 102 lyder: «I Stortingets vedtak av 24. november 2004 om av­ gift på alkohol (kap. 5526 post 71) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005: Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopro­ panol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp: A)Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol: kr 5,66 pr. volumprosent og liter. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 231 700 000 fra kr 13 727 316 000 til kr 13 959 016 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 134 500 000 fra kr 7 603 260 000 til kr 7 737 760 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 125 900 000 fra kr 6 770 761 000 til kr 6 896 661 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 95 900 000 fra kr 4 953 965 000 til kr 5 049 865 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 93 000 000 fra kr 4 576 208 000 til kr 4 669 208 000 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 000 000 fra kr 224 200 000 til kr 234 200 000 1137 Forskning og utvikling 51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m., forhøyes med ............................. 3 500 000 fra kr 166 565 000 til kr 170 065 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 27 500 000 fra kr 3 243 300 000 til kr 3 270 800 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, forhøyes med .................................. 22 500 000 fra kr 17 500 000 til kr 40 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 11 948 000 fra kr 615 000 000 til kr 626 948 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................. 124 200 000 fra kr 953 200 000 til kr 829 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ...................................................................................... 175 000 000 fra kr 106 860 000 000 til kr 106 685 000 000 5521 Merverdiavgift mv. 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 280 000 000 fra kr 149 450 000 000 til kr 149 730 000 000 5526 Avgift på alkohol 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, forhøyes med ................................. 50 000 000 fra kr 9 653 000 000 til kr 9 703 000 000 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 70 000 000 fra kr 1 028 000 000 til kr 1 098 000 000 5557 Avgift på sukker 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 10 000 000 fra kr 212 000 000 til kr 222 000 000» Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3107 2005 B) Annen alkoholholdig drikk: 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volum­ prosent alkohol: kr 3,69 pr. volumprosent og liter. 2. med alkoholstyrke: a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsleg­ ges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,52 pr. liter c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,56 pr. liter d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,54 pr. liter.» Forslag nr. 103 lyder: «I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om av­ gift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70) gjø­ res følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005.: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på: a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,82 b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende pr. liter salgsvare: kr 11,09 c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 73,60.» Forslag nr. 104 lyder: «I Stortingets vedtak av 24. november 2004 om av­ gift på sukker (kap. 5557 post 70) gjøres følgende end­ ringer med virkning fra 1. juli 2005: § 1 skal lyde: Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 7,04 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.» Forslag nr. 105 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 legge fram en gjennomgang av de saker NPE har fått til behandling og komme med en vurdering av om økt feilbehandling skyldes drifts­ og systemfeil i helsevesenet.» Forslag nr. 106 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utføre en grundigere gjennomgang i forhold til faglige krav til opptrenings­ institusjonene og samtidig en økonomisk justering av de enkelte opptreningsinstitusjonene. Finansierings­ ordningen for opptreningsinstitusjonene må inntil vi­ dere ligge fast fram til en bedre ordning som sikrer både brukerne og opptreningsinstitusjonene legges fram for Stortinget.» Forslag nr. 107 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer at ordningen med skattefritak for gaver for skatte­ året 2005 kan omfatte alle allmennyttige og ikke­kom­ mersielle frivillige organisasjoner.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 89--100, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 89 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 210 000 000 fra kr 235 000 000 til kr 25 000 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 315 000 000 fra kr 325 000 000 til kr 10 000 000 229 Andre tiltak 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, forhøyes med .................................... 4 000 000 fra kr 6 988 000 til kr 10 988 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 20 000 000 fra kr 7 393 053 000 til kr 7 413 053 000 315 Frivillighetsformål 71 Tilskudd til frivillighetssentraler, forhøyes med ..................................................... 12 000 000 fra kr 63 161 000 til kr 75 161 000 315 Frivillighetsformål 72 Tilskudd til frivillig virksomhet, forhøyes med ...................................................... 30 000 000 fra kr 15 000 000 til kr 45 000 000 320 Allmenne kulturformål 50 Norsk kulturfond, forhøyes med ............................................................................. 15 000 000 fra kr 254 218 000 til kr 269 218 000 2005 3108 17. juni -- Voteringer 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 50 (NY) Instrumentfond, bevilges med ....................................................................... 10 000 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 50 (NY) Vinjefondet -- fond for nynorsk journalistikk, bevilges med ......................... 10 000 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 73 Noregs Mållag, forhøyes med ................................................................................. 500 000 fra kr 1 536 000 til kr 2 036 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 74 Det Norske Samlaget, forhøyes med ...................................................................... 2 500 000 fra kr 8 576 000 til kr 11 076 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 3 000 000 fra kr 647 998 000 til kr 650 998 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med ....................... 159 400 000 fra kr 2 772 285 000 til kr 2 931 685 000 583 Rentekompensasjon til fylkesveiformål 60 (NY) Rentekompensasjon til fylkesveiformål, bevilges med ................................. 11 500 000 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ........................................................................................................... 21 600 000 fra kr 3 262 000 000 til kr 3 283 600 000 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med ........................................................................................................... 15 000 000 fra kr 69 400 000 til kr 84 400 000 640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 13 500 000 fra kr 296 900 00 til kr 310 400 000 720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) 60 (NY) Frukt og grønt i grunnskolen, bevilges med .................................................. 184 000 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ......................................................................... 208 000 000 fra kr 2 303 251 000 til kr 2 511 251 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 100 000 000 fra kr 1 084 619 000 til kr 1 184 619 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 70 (NY) Investeringstilskudd i landbruket, bevilges med ........................................... 30 000 000 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift 75 Oppsyn i statsallmenninger, forhøyes med ............................................................. 1 000 000 fra kr 6 929 000 til kr 7 929 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med ........................................................................................................... 200 000 000 fra kr 210 200 000 til kr 410 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 13 500 000 fra kr 43 671 000 til kr 57 671 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med ................................................................................... 10 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000 1508 Spesielle IT­tiltak Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3109 2005 Forslag nr. 90 lyder: «I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om merverdiavgift for budsjetterminen 2005 (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005: § 2 skal lyde: Fra 1. juli 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­ avgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses en­ hver mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt: a) legemidler b) vann fra vannverk 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 100 000 000 fra kr 69 024 000 til kr 169 024 000 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med .............................................. 5 000 000 fra kr 22 258 000 til kr 27 258 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 71 (NY) Tilskudd kompetanseutvikling mikro­ og minikraftverk, bevilges med ........................................................................................................... 2 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 (NY) Energifondet, bevilges med ........................................................................... 25 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 254 024 000 fra kr 4 166 750 000 til kr 4 420 774 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 25 880 000 fra kr 2 447 760 000 til kr 2 473 640 000 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med ..................................... 10 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 76 (NY) Verdiskapingsprogram for fisk, bevilges med ............................................... 50 000 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 52 (NY) Gründerbank, bevilges med 100 000 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer, kan overføres, forhøyes med ................................................................................... 100 000 000 fra kr 248 600 000 til kr 348 600 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ........................ 145 967 000 fra kr 157 500 000 til kr 303 467 000 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609) 70 (NY) Tilskudd, bevilges med .................................................................................. 30 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 227 000 000 fra kr 9 615 000 000 til kr 9 388 000 000 2711 Spesialisthelsetjenester mv. 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 14 000 000 fra kr 602 409 000 til kr 616 409 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 8 Gebyr havbruk, nedsettes med ................................................................................ 5 000 000 fra kr 18 910 000 til kr 13 910 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 21 Kontrollavgift fiskeflåten, nedsettes med ............................................................... 20 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 0 4115 Mattilsynet (jf. kap. 115) 1 Gebyr og avgifter, nedsettes med ............................................................................ 70 000 000 fra kr 736 926 000 til kr 667 926 000» Kap. Post Formål Kroner 2005 3110 17. juni -- Voteringer c) tobakkvarer d) alkoholholdige drikkevarer e) alkoholfrie drikkevarer tilsatt sukker.» Forslag nr. 91 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nord­ Vestlandet, samt forslag til plassering av nytt fengsel i Ålesundsområdet i forbindelse med budsjettet for 2006.» Forslag nr. 92 lyder: «Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i kommunesektoren nøye, og komme tilbake til Stortin­ get med eventuelle tilleggsbevilgninger dersom det viser seg at anslagene for kommunesektorens inntekter ikke nås.» Forslag nr. 93 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette en låneord­ ning med rentekompensasjon etter modell av låneord­ ning for skolebygg og kirker. Det settes i 2005 av 1 mrd. kroner i utlånsramme.» Forslag nr. 94 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med gratis frukt og grønt i grunnskolen fra og med høsten 2005.» Forslag nr. 95 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om straks å instruere de regionale helseforetakene om at ingen akuttmottak eller lokalsykehus legges ned uten at et slikt forslag er forelagt Stortinget for vurdering og behandling. Denne instruksen må i første omgang gjelde fram til evalue­ ringen av sykehusreformen er lagt fram og behandlet av Stortinget i løpet av våren 2006.» Forslag nr. 96 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å innføre krav til re­ sponstid i Forskrifter for ambulansetjenesten i tråd med Stortingets vedtak av 12. juni 2001.» Forslag nr. 97 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre avstandskriteriet i MERKUR­programmet slik at nærbutikker som lig­ ger 8­10 km fra nærmeste butikk også kan få støtte om de andre kriteringene i programmet et oppfylt.» Forslag nr. 98 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på ar­ beidende kapital etter den svenske modellen.» Forslag nr. 99 lyder: «Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2006 legge fram en helhetlig gjennomgang av in­ centivordninger for en mer aktiv seniorpolitikk, her­ under redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere un­ der 55 år.» Forslag nr. 100 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag for Stortinget om et eget skattefradrag for enslige.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 8 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 62--88, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 62 lyder: «Kap. Post Formål Kroner 152 Bistand til Midtøsten 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, forhøyes med .............................. 20 000 000 fra kr 140 500 000 til kr 160 500 000 161 Næringsutvikling 70 Nærings­ og handelstiltak, kan overføres, nedsettes med ....................................... 21 500 000 fra kr 80 000 000 til kr 58 500 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med ....................................................... 125 000 000 fra kr 730 000 000 til kr 605 000 000 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med ........................ 12 600 000 fra kr 107 274 000 til kr 119 874 000 228 Tilskudd til frittstående skoler mv. 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................... 150 920 000 fra kr 2 042 444 000 til kr 1 891 524 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 15 000 000 fra kr 7 393 053 000 til kr 7 408 053 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 55 074 000 fra kr 321 011 000 til kr 376 085 000 320 Allmenne kulturformål 50 Norsk kulturfond, forhøyes med ............................................................................. 7 000 000 fra kr 254 218 000 til kr 261 218 000 17. juni -- Voteringer 3111 2005 321 Kunstnerformål 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 500 000 323 Musikkformål (jf. kap. 3323) 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .............................................................................. 3 000 000 fra kr 27 085 000 til kr 30 085 000 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, tiltak for kriminalitetsofre, bevilges med ................. 30 000 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 84 630 000 fra kr 6 403 913 000 til kr 6 488 543 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 29 000 000 fra kr 2 768 300 000 til kr 2 739 300 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 61 Norskopplæring for voksne innvandrere, nedsettes med ........................................ 25 000 000 fra kr 1 275 000 000 til kr 1 250 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 553 494 000 fra kr 26 137 892 000 til kr 26 691 386 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med ....................... 70 000 000 fra kr 2 772 285 000 til kr 2 842 285 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 255 553 000 fra kr 9 826 112 000 til kr 10 081 665 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 45 000 000 fra kr 591 000 000 til kr 636 000 000 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med ........................................................................................................... 73 000 000 fra kr 69 400 000 til kr 142 400 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 251 400 000 fra kr 13 727 316 000 til kr 13 978 716 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 142 100 000 fra kr 7 603 260 000 til kr 7 745 360 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 144 900 000 fra kr 6 770 761 000 til kr 6 915 661 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 104 400 000 fra kr 4 953 965 000 til kr 5 058 365 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 87 000 000 fra kr 4 576 208 000 til kr 4 663 208 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 282 500 000 fra kr 3 199 134 000 til kr 3 481 634 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 90 000 000 fra kr 2 860 000 000 til kr 2 950 000 000 «Kap. Post Formål Kroner 2005 3112 17. juni -- Voteringer 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................... 810 000 000 fra kr 9 594 504 000 til kr 10 404 504 000 857 Barne­ og ungdomstiltak 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .......................... 11 250 000 fra kr 34 267 000 til kr 45 517 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 21 500 000 fra kr 1 084 619 000 til kr 1 106 119 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med ..... 30 000 000 fra kr 210 200 000 til kr 240 200 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ....... 55 000 000 fra kr 2 773 000 000 til kr 2 828 000 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ....... 210 000 000 fra kr 1 382 839 000 til kr 1 592 839 000 1351 Persontransport med tog 70 Kjøp av persontransport med tog, forhøyes med .................................................... 10 000 000 fra kr 1 502 000 000 til kr 1 512 000 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 65 (NY) Agenda 21 tiltak, bevilges med ...................................................................... 10 000 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner, forhøyes med ........................... 5 000 000 fra kr 30 000 000 til kr 35 000 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres, forhøyes med ........................................... 10 000 000 fra kr 10 391 000 til kr 20 391 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med ................................................................................... 8 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 40 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 77 Tilskudd til nasjonalparksenter, kan overføres, forhøyes med ................................ 5 000 000 fra kr 11 400 000 til kr 16 400 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 74 Fartøyvern, kan overføres, forhøyes med ................................................................ 10 000 000 fra kr 29 004 000 til kr 39 004 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 8 000 000 fra kr 3 445 000 til kr 11 445 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................................... 35 000 000 fra kr 64 880 000 til kr 99 880 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 30 (NY) Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med ..................... 20 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 (NY) Omlegging til fornybar energi, bevilges med ................................................ 50 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 60 (NY) Oppfølging nasjonal agenda 21, bevilges med .............................................. 5 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: 61 (NY) Utskifting av PCB­armaturer, kommuner og fylker, bevilges med ............... 6 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 70 (NY) Tilskudd til el­sparing, bevilges med ............................................................. 25 000 000 «Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3113 2005 Forslag nr. 63 lyder: «I Stortingets vedtak om avgifter på drikkevare­ emballasje (kap. 5559 post 70­74) med følgende end­ ringer med virkning fra 1. juli 2005: § 1 første ledd nr. 1 skal lyde: 1. Miljøavgift a) Glass kr 5,46 b) Metall kr 4,46 c) Plast kr 2,69 d) Kartong/papp kr 1,11 Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem. § 1 første ledd nr. 2 skal lyde: 2. Grunnavgift Engangsemballasje kr 1,11 Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.» Forslag nr. 64 lyder: «I Stortingets vedtak om merverdiavgift for bud­ sjetterminen 2005 (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005: 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 71 (NY) Tilskudd til energitiltak i kraftkrevende industri, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 30 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 76 (NY) Tilskudd til utskifting av PCB­armaturer i bedrifter, bevilges med ........................................................................................................... 20 000 000 1827 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4827) 50 Administrasjon, forhøyes med ................................................................................ 7 000 000 fra kr 6 500 000 til kr 13 500 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 3 654 200 000 fra kr 8 451 191 000 til kr 4 796 991 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 31 000 000 fra kr 248 600 000 til kr 279 600 000 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 76 (NY) Verdiskapingsprogram for fisk, bevilges med .............................................. 50 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 30 Investeringer, forhøyes med .................................................................................... 1 410 000 000 fra kr 22 000 000 000 til kr 23 410 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................... 137 000 000 fra kr 9 615 000 000 til kr 9 478 000 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ................ 3 120 000 000 fra kr 25 415 000 000 til kr 22 295 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ............................................................. 40 500 000 fra kr 2 349 000 000 til kr 2 308 500 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forhøyes med .................................... 4 500 000 fra kr 3 341 000 000 til kr 3 345 500 000 5506 Avgift av arv og gaver 70 Avgift, nedsettes med ............................................................................................. 5 000 000 fra kr 1 876 000 000 til kr 1 871 000 000 5521 Merverdiavgift mv. 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 210 000 000 fra kr 149 450 000 000 til kr 149 660 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje: 70 Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med ................................................. 4 500 000 fra kr 474 000 000 til kr 478 500 000» «Kap. Post Formål Kroner 2005 3114 17. juni -- Voteringer § 2 skal lyde: Fra 1. juli 2005 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­ avgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unn­ tatt: a) legemidler, b) vann fra vannverk, c) tobakkvarer, d) alkoholholdige drikkevarer.» Forslag nr. 65 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge fram en finansieringsplan for fengselsopp­ læringen som sikrer forutsigbare rammevilkår.» Forslag nr. 66 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til finansieringssystem for norskopplæring av voksne innvandrere i statsbudsjettet for 2006 etter å ha gjennomført høringsrunder med involverte parter.» Forslag nr. 67 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for og å videreutvikle en desentralisert spesialisthelsetje­ neste med utgangspunkt i dagens sykehusstruktur. Målsettingen skal være at hele befolkningen skal sik­ res et likeverdig helsetjenestetilbud uavhengig av bo­ sted, med ivaretakelse av akuttfunksjoner ved de ulike sykehusenhetene som bidrar til likeverdighet, og som motvirker at deler av befolkningen får urimelig lang reisetid når det er behov for akuttbehandling på spesia­ listnivå.» Forslag nr. 68 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere hjelpetiltak for adoptivforeldre og adoptivbarn med hjelpebehov.» Forslag nr. 69 lyder: «Stortinget ber Regjeringen reversere innløsnings­ retten for fritidsbolig i statsallmenning.» Forslag nr. 70 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre tomtefesteloven slik at det ikke gis rett til innløsning i statsallmen­ ning.» Forslag nr. 71 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i etterkant av Klima­ utvalgets NOU å legge fram forslag til langsiktige ret­ ningslinjer for klimapolitikken og konkrete, sektorspesi­ fikke handlingsplaner for å synliggjøre hvor og hvor­ dan reduksjonene skal gjennomføres.» Forslag nr. 72 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 å vurdere opprettelsen av ett eller flere kompe­ tansesentre for villrein, og vurdere å ta i bruk allerede eksisterende nasjonalparksentre til dette dersom disse kan dekke behovene ved forvaltning og forskning.» Forslag nr. 73 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette en bred, sektor­ overgripende miljøgiftgruppe for å styrke føre­var­ prinsippet i arbeidet mot miljøgifter.» Forslag nr. 74 lyder: «Innsparingsfullmakt Stortinget samtykker i at det spares inn 556 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Inn­ sparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortin­ get orienteres om fordelingen i forbindelse med ny sal­ dering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 556 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 556 mill. kroner til kap. 2309.» Forslag nr. 75 lyder: «Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1­29, unntatt post 24) med unntak av Forsvaret. Regje­ ringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelin­ gen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når be­ løpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.» Forslag nr. 76 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å foreslå petroleumsfrie om­ råder for Lofoten­Barentshavet og redegjøre for inn­ holdet i en ryddig og inkluderende prosess for den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten­Barents­ havet.» Forslag nr. 77 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2005 utvi­ de sameksistensutvalget med representanter fra miljø­ organisasjonene og sørge for at gruppen vurderer kri­ terier for områder som skal gjøres petroleumsfrie, samt hjemmelsgrunnlag for dette vernet. Gruppen skal også utarbeide en prioritert liste over hvilke områder som er aktuelle for vern på sokkelen og avklare viktige juri­ diske problemstillinger knyttet til opprettelsen av pe­ troleumsfrie områder. Utvalgets arbeid må koordineres i tid med arbeidet med den helhetlige forvaltningspla­ nen for Barentshavet.» Forslag nr. 78 lyder: «Stortinget ber Regjeringen å styrke samarbeids­ prosjekter i nordområdene innen miljøkartlegging, ­forvaltning og ­forskning samt miljøsamarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner.» Forslag nr. 79 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennom ulike tiltak bi­ dra til at det i 2006 tas investeringsbeslutning på Gull­ faksfeltet slik at det tas i bruk CO 2 ­injeksjon for økt oljeutvinning.» Forslag nr. 80 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeids­ gruppen også vurderer et nasjonalt regelverk for byg­ gegrenser mot høyspentlinjer og endringer i forvalt­ ningsstrategien vedrørende elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.» 17. juni -- Voteringer 3115 2005 Forslag nr. 81 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 foreta en vurdering av om staten bør gå aktivt inn i spleiselag med utbyggere for å få til jordkabling av høyspentledninger i tilfeller hvor det er usikkerhet og utrygghet omkring strålingsfaren jf. Årrumsaken.» Forslag nr. 82 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sette en lav øvre grense for hva fastleddet i nettleien for elektrisitet kan settes til for å stimulere til strømsparing og gi en bedre sosial fordeling.» Forslag nr. 83 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­ sjettet for 2006 å fremme forslag til et nytt regime for nettleiekostnader og nettstruktur for elektrisitet i Norge som bedre ivaretar ENØK­hensyn, oppmuntrer til reduksjon i effektbehov og bedre sikrer oppgrade­ ring, vedlikehold og beredskap av distribusjonsnettet. Et nytt nettleiesystem må sikre en større likhet i nett­ leiekostnadene både regionalt og nasjonalt.» Forslag nr. 84 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en bred gjennomgang av energiloven og i en stortingsmelding foreslå de nødvendige endringer for å inkludere miljø­ formål i loven og få bedre styring med svingningene i energiprisen. Loven skal revideres for å legge til rette for å redusere avhengigheten til elektrisitet til oppvar­ ming, bedre konkurransekraften til nye fornybare ener­ gibærere, øke mulighetene for bærekraftig energiplan­ legging og ­omlegging, bedre forsyningssikkerhet for elektrisitet, redusere markedseksponeringen for priva­ te forbrukere og å få kontroll over de bredere struktur­ endringene som liberaliseringen har utløst.» Forslag nr. 85 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i sin behandling av an­ modningsvedtaket om forslag til hensiktsmessige vir­ kemidler for å stimulere til bruk av CO 2 som trykkstøt­ te for økt utvinning på norsk sokkel, som vil bli frem­ lagt i statsbudsjettet for 2006 vektlegge følgende: 1. Gjennomgå lisenssystemet og rammebetingelsene for operatører og deleiere og foreslå en mer offensiv strategi for økt utvinningsgrad for å utnytte ressur­ sene i de feltene som allerede er åpnet. 2. Etablere et nasjonalt mål om å realisere CO 2 ­injek­ sjon av minimum 5 mill. tonn CO 2 årlig innen 2008. 3. Etablere en sterkere sammenheng mellom tilde­ lingspolitikken og prestasjoner for økt utvinnings­ grad. 4. Foreslå skatteendringer som eksplisitt fremmer samfunnsøkonomisk lønnsom økt utvinningsgrad og CO 2 ­injeksjon uten at det gis generelle skattelet­ ter og slik at den totale grunnrentebeskatningen blir opprettholdt.» Forslag nr. 86 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats­ budsjettet for 2006 med forslag om arbeidstilskudd til unge arbeidsledige, økt fokus på unge arbeidsledige hos Aetat, tilskudd til bedrifter som tar inn unge ar­ beidsledige, og opplegg for en innovasjonsordning for unge.» Forslag nr. 87 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide samlede an­ slag over kostnadene ved miljøskadelige aktiviteter i Norge og legge dette fram i nasjonalbudsjettet, som en del av oppfølgingen av handlingsplanen for bærekraf­ tig utvikling.» Forslag nr. 88 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre CO 2 ­avgift for innenlands bruk av gass til energiformål. Dette skal ikke omfatte bedrifter som er innbefattet i det nasjona­ le klimakvotesystemet eller er omfattet av andre klimavirkemidler. Avgiften skal tilsvare CO 2 ­avgiften for bruk av fyringsolje innenlands beregnet ut ifra mengde CO 2 per energienhet.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.03.26) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 61, fra So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen redegjøre for utøvelse av det aktive eierskapet av petroleumsfondet med grunnlag i prinsippene om etikk og bærekraftighet, se­ nest i budsjettet for 2006.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.03.43) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 48--60, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 48 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 100 Utenriksdepartementet 71 Diverse tilskudd, forhøyes med ............................................................................... 5 000 000 fra kr 23 348 000 til kr 28 348 000 321 Kunstnerformål: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 328 000 fra kr 13 303 000 til kr 12 975 000 2005 3116 17. juni -- Voteringer Forslag nr. 49 lyder: «I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om Av­ gift på motorvogner mv. (kap. 5536). Avgift på bensin (kap. 5536 post 76), gjøres følgende endringer med virkning fra 1. juli 2005: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. li­ ter: a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,03 b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,07 c) for annen bensin: kr 3,07.» Forslag nr. 50 lyder: «I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (auto­ dieselavgift) (kap. 5536 post 77) gjøres følgende end­ ringer med virkning fra 1. juli 2005: § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter: -- for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,27 -- for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 2,32 -- for annen mineralolje: kr 2,32.» Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av et system for bensinavgift som er fleksi­ belt, slik at avgiften går ned når oljeprisen går opp og motsatt, slik at utsalgsprisen ikke endres som følge av endringer i oljeprisen.» Forslag nr. 52 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at de bevilge­ de midler på kap. 701 post 50 i Budsjett­innst. S. nr. 11 (2004­2005) øremerket til grunnforskning på ADHD gjennom Norsk forskningsråd med 3 000 000 kroner, øremerkes opprettelse av et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo.» Forslag nr. 53 lyder: «Stortinget ber Regjeringen ta kontakt med Oslo kommune for å diskutere hva som kan gjøres for å få 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 000 000 fra kr 173 496 000 til kr 174 496 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 600 000 fra kr 423 470 000 til kr 422 870 000 701 Forskning 50 Norges forskningsråd mv., forhøyes med ............................................................... 3 000 000 fra kr 135 576 000 til kr 138 576 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 5 000 000 fra kr 1 084 619 000 til kr 1 089 619 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med .......................................................................................................... 25 000 000 fra kr 1 382 839 000 til kr 1 407 839 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 7 500 000 fra kr 3 243 300 000 til kr 3 250 800 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 2 000 000 fra kr 51 900 000 til kr 53 900 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................... 159 000 000 fra kr 9 599 500 000 til kr 9 440 500 000 5536 Avgift på motorvogner m.m.: 76 Avgift på bensin, nedsettes med ............................................................................. 820 000 000 fra kr 9 341 000 000 til kr 8 521 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m.: 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med .......................................................................................................... 430 000 000 fra kr 4 990 000 000 til kr 4 560 000 000» Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3117 2005 til en utvidelse av kapasiteten med et sprøyterom til, slik at de som har behov for dette tilbudet, får det.» Forslag nr. 54 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at legemidlet La­ mictal refunderes etter blåreseptforskriftens § 9 (under punktet Antidepressiva) fra og med 1. juli 2005.» Forslag nr. 55 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragrafer gjeldende refusjon etter folketrygdloven § 5­15: § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkå­ rene for refusjon under legemiddelet Remicade tilføy­ es ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for pre­ paratet. § 17 Oppgjørspris endres slik at det under varenum­ mer 575787/Remicade gjøres følgende endringer i ko­ lonnen Oppgjørspris: Kronebeløpet tas ut og erstattes med teksten Den til enhver tid godkjente LIS­oppgjørs­ pris.» Forslag nr. 56 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere Den Norske Stats Omsorgsselskap (STATOMSORG) i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2006 med formål å etablere og drive eldreomsorgsinstitusjoner i andre land.» Forslag nr. 57 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre etable­ ringen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jord­ forsk, NORSØK og Planteforsk slås sammen. For å gjøre sammenslåingen økonomisk gjennomførbar, overføres den eiendomsmassen Planteforsk dispone­ rer, som har liten alternativ verdi for staten, til Bio­ forsk AS. Bioforsk AS etableres innen 1. januar 2006.» Forslag nr. 58 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 fremme forslag om å fremskynde større samferdselsprosjekter som egner seg for en sær­ skilt organisering gjennom internasjonale anbud basert på arbeid etter turnusordninger som benyttes på norsk sokkel.» Forslag nr. 59 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre forskrift til skatteloven § 6­45 annet ledd, slik at også virksom­ heter og ansatte som har eller har hatt statlig eieran­ del, eller har nær tilknytning til staten, og virksom­ heter som på grunn av tariffavtale eller etablert praksis har offentlig tjenestepensjon, får skattefra­ drag og inntektsfradrag for tilskudd til offentlig tjenestepensjonsordning, jf. forsikringsvirksom­ hetsloven § 8 b­1.» Forslag nr. 60 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Fol­ ketrygdfondet får anledning til å utvide rammene for aksje­ og obligasjonsinvesteringer slik at: -- Norden defineres som fondets investeringsunivers både for aksjer og obligasjoner. -- 30­50 pst. av fondets kapital bør kunne investeres i børsnoterte nordiske aksjer og norske unoterte ak­ sjer. -- 50­70 pst. av fondets kapital bør kunne investeres i nordiske stats­ og kredittobligasjoner.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.04.43) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 47, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 630 Aetat (jf. kap. 3630) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 33 400 000 fra kr 2 109 600 000 til kr 2 143 000 000 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ................................ 27 100 000 fra kr 1 525 000 000 til kr 1 552 100 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 000 000 fra kr 252 300 000 til kr 259 300 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ........................................... 38 800 000 fra kr 809 500 000 til kr 848 300 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) 1 Rettsgebyr, nedsettes med ....................................................................................... 96 000 000 fra kr 1 485 568 000 til kr 1 389 568 000» 2005 3118 17. juni -- Voteringer V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ble med 74 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.03) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 37--46, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 37 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 50 (NY) Statstilskudd, bevilges med ........................................................................... 50 000 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 77 600 000 fra kr 89 297 000 til kr 166 897 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 70 Tilskudd til helseforetakene, forhøyes med ............................................................ 110 000 000 fra kr 2 303 251 000 til kr 2 413 251 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 965 546 000 fra kr 13 727 316 000 til kr 14 692 862 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 580 520 000 fra kr 7 603 260 000 til kr 8 183 780 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 487 700 000 fra kr 6 770 761 000 til kr 7 258 461 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ......................................................................................................... 361 117 000 fra kr 4 953 965 000 til kr 5 315 082 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 337 617 000 fra kr 4 576 208 000 til kr 4 913 825 000 950 Investeringsselskap 95 (NY) Egenkapitalinnskudd, bevilges med .............................................................. 1 800 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med .................... 125 000 000 fra kr 5 969 000 000 til kr 6 094 000 000 1323 Bompengeprosjekter -- overslagsbevilgning 70 (NY) Tilskudd til avskrivning av lån kr 13 000 000 000, bevilges med ........................................................................................................... 13 000 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, forhøyes med .................................. 22 500 000 fra kr 17 500 000 til kr 40 000 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid, nedsettes med ......................................................................... 8 400 000 fra kr 39 476 000 til kr 31 076 000 4323 Bompengeprosjekter 92 (NY) Avskrivning av lån, bevilges med ................................................................. 13 000 000 000 4353 Egenkapital Argentum 70 (NY) Tilskudd til egenkapital i Argentum, bevilges med ...................................... 1 800 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ...................................................................................... 530 000 000 fra kr 106 860 000 000 til kr 106 330 000 000» 17. juni -- Voteringer 3119 2005 Forslag nr. 38 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 gjeninnføre en ordning med at slike førsteår også godkjennes av norske myndigheter som grunnlag for stipend og lån.» Forslag nr. 39 lyder: «Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med å legge til rette for at utenlandske borgere, dømt for kriminelle handlinger i Norge, i større grad skal sone i sine respektive hjemland.» Forslag nr. 40 lyder: «Stortinget ber Regjeringen umiddelbart avslutte ordningen med fremskutt prøveløslatelse.» Forslag nr. 41 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å videreføre dia­ konstillingen i Torrevieja som fast stilling for en tids­ periode på fem år fra 1. januar 2006.» Forslag nr. 42 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at kravet om øko­ nomisk balanse ved foretakene i 2005 utsettes til ut­ gangen av 2006.» Forslag nr. 43 lyder: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en sam­ menslåing av Helse Sør og Helse Øst fra og med bud­ sjettåret 2006.» Forslag nr. 44 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme sak om utvi­ delse av AS Gardermobanens tilbud til også å gjelde pendlere.» Forslag nr. 45 lyder: «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å anskaffe nye transportfly for Forsvaret og fremme forslag om nødvendig tilleggsbevilgning som del av omgruppe­ ringsproposisjonen for statsbudsjettet for 2005.» Forslag nr. 46 lyder: «Stortinget ber Regjeringen, innen utgangen av 2005, å fremme forslag til endringer i lovverket for kvo­ tehandelen slik at treforedlingsbedriftene kommer med i kvotehandelen på lik linje med konkurrentene i EU.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.20) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 31--36, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 31 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen videreføre skolepenge­ støtten slik at det fortsatt gis støtte til norske studenter til første året i en bachelorgrad i de landene som er foreslått kuttet fra skoleåret 2005­2006 der graden samlet sett kvalifiserer til støtte.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg for å utrede forholdene for kvinnelige innsatte i Norge.» Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­ sjettet for 2006 fremlegge forslag til tiltak for å redu­ sere antallet utkastelser.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om ba­ lanse i helseforetakenes regnskap innen 1. januar 2006 til 1. januar 2007.» Forslag nr. 36 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å foreta en full gjen­ nomgang av verdien av helseforetakenes bygninger, an­ legg og utstyr som ledd i å framskaffe en samlet verdi­ fastsettelse, og som ledd i å foreta en samlet kartlegging av framtidig bruk av bygninger og anlegg til helseforeta­ kenes formål, andre offentlige formål, eller for vurde­ ring av salg eller avhending etter slik gjennomgang. Stortinget ber Regjeringen om å legge fram gjennom­ gangen som egen sak for Stortinget innen utgangen av 2006.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 81 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.39) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 29 og 30, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 29 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med .......................................... 10 000 000 fra kr 110 230 000 til kr 120 230 000» Kap. Post Formål Kroner 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 84 880 000 fra kr 6 403 913 000 til kr 6 488 793 000» Trykt 1/7 2005 2005 3120 17. juni -- Voteringer Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen likestille samarbeidet med Eurofighter og JSF i forhold til økonomi og krite­ rier.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.05.57) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 25--28, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 25 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at vertskom­ muner, fylkeskommuner eller institusjoner som har på­ tatt seg utgifter til skoledriften i 2005 for å unngå ned­ leggelser, men som de ikke er forplikter til å betale, får sine utgifter refundert fra staten.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en sak om tilrettelegging for økt bruk av forenklet forelegg in­ nenfor straffeloven, legemiddelloven, løsgjengerloven og politiloven.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke overtredelser som kan møtes med reaksjon i form av administrative reaksjoner (overtredelsesgebyr) i stedet for bøtestraff/subsidiær frihetsstraff.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.06.17) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 20--24, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til spørsmål om oppstart av nytt bygg for odontologi i Bergen i statsbudsjettet for 2006, basert på godkjent kostnadsramme.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 å stille til disposisjon ytterligere midler til riving av det eksisterende PKI­bygget dersom det er nødven­ dig.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre ordning med avgiftsfritak på politiets tjenestekjøretøy. Det gis fritak på alle politiets kjøretøy innkjøpt med virkning fra 1. januar 2006.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet 2006 fremme forslag om å utvide netto­ lønnsordningen for sjøfolk basert på følgende forutset­ ninger: -- Alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NIS, avgrenset til sertifikatpliktige stillinger, inkluderes. -- Ordningen lovfestes på linje med regelverket i Dan­ mark og Sverige.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en fireårig opptrappingsplan for økt satsing på profilering av Norge som reiselivsmål.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.06.39) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 19, fra Ar­ beiderpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 73 (NY) Restbevilgning til radonbehandling, bevilges med ....................................... 8 300 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................ 24 000 000 fra kr 828 522 000 til kr 852 522 000» Kap. Post Formål Kroner 229 Andre tiltak 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, forhøyes med ................................... 4 000 000 fra kr 6 988 000 til kr 10 988 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 10 000 000 fra kr 7 393 053 000 til kr 7 403 053 000 3121 17. juni -- Voteringer S 2004--2005 2005 V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 26 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.06.53) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 16--18, fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet. 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 72 880 000 fra kr 6 403 913 000 til kr 6 476 793 000 630 Aetat (jf. kap. 3630) 1 Driftsutgifter, forhøyes med 32 400 000 fra kr 2 109 600 000 til kr 2 142 000 000 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 104 100 000 fra kr 1 525 000 000 til kr 1 629 100 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 231 700 000 fra kr 13 727 316 000 til kr 13 959 016 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 134 500 000 fra kr 7 603 260 000 til kr 7 737 760 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 125 900 000 fra kr 6 770 761 000 til kr 6 896 661 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 95 900 000 fra kr 4 953 965 000 til kr 5 049 865 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 93 000 000 fra kr 4 576 208 000 til kr 4 669 208 000 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 300 000 fra kr 225 770 000 til kr 236 070 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 33 500 000 fra kr 3 243 300 000 til kr 3 276 800 000 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 76 (NY) Verdiskapingsprogram for fisk, bevilges med .............................................. 5 000 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer, kan overføres, forhøyes med ................................................................................... 33 800 000 fra kr 248 600 000 til kr 282 400 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................... 134 000 000 fra kr 9 615 000 000 til kr 9 749 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, forhøyes med ....................................................................................... 464 000 000 fra kr 106 860 000 000 til kr 107 324 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 70 CO 2 ­avgift, nedsettes med ...................................................................................... 33 000 000 fra kr 4 047 000 000 til kr 4 014 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 9 900 000 fra kr 1 750 140 000 til kr 1 740 240 000» Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 209 209 2005 3122 17. juni -- Voteringer Forslag nr. 16 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 17 lyder: «Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om CO 2 ­avgift på mine­ ralske produkter (kap. 5543 post 70) for budsjettermi­ nen 2005: § 1 nr. 2 bokstav a annet punktum oppheves. § 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde: f. Treforedlingsindustrien, sildemel­ og fiskeindus­ trien.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget samtykker til at det spares 84,5 mill. kroner på departementenes drifts­ og investeringsut­ gifter (postene 1­49, unntatt post 24) samt på nettobud­ sjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparin­ gen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget ori­ enteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 84,5 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og pos­ ter, tilbakeføres 84,5 mill. kroner til kap. 2309.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet ble med 75 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.07.09) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 15, fra Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 69 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.07.22) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 14, fra Ar­ beiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget ly­ der: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) 30 (NY) Oppstart Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, bevilges med ........................................................................................................... 5 000 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 3 084 700 000 fra kr 8 451 191 000 til kr 5 366 491 000» Kap. Post Formål Kroner 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 95 (NY) Egenkapital Argentum, bevilges med ........................................................... 550 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med .................... 75 000 000 fra kr 5 969 000 000 til kr 6 044 000 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 74 Fartøyvern, kan overføres, forhøyes med ............................................................... 2 000 000 fra kr 29 004 000 til kr 31 004 000» Kap. Post Formål Kroner 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 5 000 000 fra kr 1 880 541 000 til kr 1 885 541 000 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 3 000 000 fra kr 8 900 000 til kr 11 900 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 7 900 000 fra kr 4 946 400 000 til kr 4 938 500 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ............... 3 185 600 000 fra kr 25 415 000 000 til kr 22 229 400 000» 17. juni -- Voteringer 3123 2005 V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kyst­ partiet ble med 69 mot 33 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.07.39) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 12 og 13, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Forslag nr. 12 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge frem en opptrappingsplan for utbygging av flere nasjonalparksentre og starte etableringen allerede i 2005.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 62 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.08.07) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra Ar­ beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stor­ tingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hy­ drofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2005: § 3 ny bokstav i skal lyde: i. Omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale skal kun om­ fatte produkttypen HFK.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.08.24) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5--10, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet. Forslag nr. 5 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber om på egnet måte å få seg forelagt dokumentasjon på effekten av tiltakene i tiltaksplanen mot fattigdom (2002­2005) og hvilke andre tiltak som kan bidra til velstandsutvikling for vedvarende lavinn­ tektsgrupper.» Kap. Post Formål Kroner 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 5 200 000 fra kr 34 405 000 til kr 39 605 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 49 (NY) Statlig erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres, bevilges med .................................................................................... 32 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med ..................................... 7 000 000 fra kr 15 520 000 til kr 22 520 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 90 (NY) Fondskapital, bevilges med ............................................................................ 400 000 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ........................ 153 967 000 fra kr 157 500 000 til kr 311 467 000» Kap. Post Formål Kroner 320 Allmenne kulturformål: 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 1 500 000 fra kr 117 843 000 til kr 119 343 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med ............................................... 149 000 000 fra kr 1 359 000 000 til kr 1 210 000 000 1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 14 000 000 fra kr 154 583 000 til kr 168 583 000» 2005 3124 17. juni -- Voteringer Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere arbeidslivssen­ trenes kapasitet for oppfølging av sykemeldte og opp­ følging av eldre arbeidstakere og foreslå økning av trygdeetatens administrative ressurser til dette i stats­ budsjettet for 2006.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering, attfø­ ring og sykemelding for å vurdere om regelverket fan­ ger opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige ytelsene.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget vil be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 foretar en vurdering av hvilke tiltak som kan settes inn for å bedre situasjonen for aktuelle rekrutteringssvake geografiske områder og spesialiteter.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide et mo­ derniseringsprogram for fraktefartøyene, hvor viktige målsettinger er reduserte utslipp av NO x og CO 2 , bedre sikkerhet og bedre miljø.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 55 mot 47 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 15.08.43) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og Kystpartiet. Forslag nr. 1 lyder: «I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utvide forskriften til re­ gelverket for tollbehandling av utenlandsvarer (uten­ lands bearbeiding) slik at ordningen gis en formålspa­ ragraf, en sikkerhetsbestemmelse også for nærings­ middelindustrien og at ordningen innrettes slik at sam­ me vare ikke kan importeres over ulike tollsatser og at det beregnes toll av bearbeidingsverdien. Bestemmel­ sen iverksettes fra 1. juli 2005 som foreslått av Regje­ ringen. Hvis den foreslåtte utvidelsen av forskriften krever stortingsbeslutning, legges dette fram i forsla­ get til statsbudsjett for 2006.» Forslag nr. 3 lyder: «1. Stortinget ber Regjeringen sikre at opplæringstilbu­ det knyttet til de private behandlingsinstitusjonene innen den private rusomsorgen opprettholdes på minst samme nivå som for 2004, inntil et nytt og stabilt finansieringssystem er på plass. 2. Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2006 å legge fram et nytt finansieringssystem som sikrer kvalitet, kontinuitet og stabilitet i opplæringstilbu­ det knyttet til private rusbehandlingsinstitusjoner.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest mulig å avvikle ordningen med anbud på produksjon av ortopedisk fot­ tøy.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.09.05) Presidenten: Da gjenstår ett mindretallsforslag, for­ slag nr. 113, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett bi­ drar til at det fra og med 2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elektrisk kraft til områder, der øk­ ning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning for ut­ videlse/etablering av industri/virksomheter i mindre lokalsamfunn.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.09.24) Presidenten: Vi skal nå votere over innstillingens for­ slag til vedtak. I den etterfølgende votering er partiene, i tråd med det som har vært praksis i lengre tid ved behandlingen av re­ vidert nasjonalbudsjett, innstilt på ved den endelige vote­ ringen å avstå fra den stemmegivning de normalt ville foreta -- dette for at vi skal slippe en svært tidkrevende og til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt. Presidenten gir honnør til de ulike partiers medlemmer i finanskomiteen for denne avstemningsmåten. Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­ ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot noe parti ved en senere an­ ledning. Før vi voterer over innstillingens forslag til vedtak, vil presidenten ta opp forslag nr. 111, fra finanskomiteen. Bakgrunnen for dette forslaget er de nødvendige juste­ ringer som følge av vedtak som Stortinget gjorde i går Kap. Post Formål Kroner 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609) 95 Egenkapital, forhøyes med ..................................................................................... 100 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 150 000 000» 17. juni -- Voteringer 3125 2005 kveld vedrørende inneværende års budsjett, og som det naturlig nok ikke er tatt hensyn til i de aktuelle kapitler og poster i det foreliggende forslag til vedtak. Forslaget ly­ der: V o t e r i n g : Forslaget fra finanskomiteen bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at de kapitler og poster som ble vedtatt i forslag nr. 111, nå bortfaller i innstillingens forslag til vedtak. Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer: «Kap. Post Formål Kroner 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................... 425 000 000 fra kr 10 554 000 000 til kr 10 979 000 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................... 970 000 000 fra kr 8 562 000 000 til kr 7 592 000 000 ................................................................ 2655 Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 400 000 000 fra kr 17 177 000 000 til kr 16 777 000 000 2655 Uførhet: 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................ 310 000 000 fra kr 25 071 000 000 til kr 24 761 000 000» Kap. Post Formål Kroner 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen: 50 Det Kgl. Hoff, forhøyes med .................................................................................. 6 700 000 fra kr 103 633 000 til kr 110 333 000 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 100 000 fra kr 61 005 000 til kr 61 105 000 61 Høyesterett (jf. kap. 3061): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 632 000 fra kr 53 608 000 til kr 56 240 000 100 Utenriksdepartementet: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 5 400 000 fra kr 357 647 000 til kr 352 247 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 15 100 000 fra kr 4 095 000 til kr 19 195 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 10 900 000 fra kr 828 969 000 til kr 839 869 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 11 700 000 fra kr 15 000 000 til kr 26 700 000 102 Særavtale i utenrikstjenesten: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 500 000 fra kr 156 143 000 til kr 157 643 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner: 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med ...................................... 40 000 000 fra kr 852 566 000 til kr 892 566 000 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 150 000 000 fra kr 235 000 000 til kr 85 000 000 2005 3126 17. juni -- Voteringer 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 235 000 000 fra kr 325 000 000 til kr 90 000 000 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 235 000 000 fra kr 325 000 000 til kr 90 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen: 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 5 000 000 fra kr 234 533 000 til kr 239 533 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 12 000 000 fra kr 143 527 000 til kr 155 527 000 143 Utenriksstasjonene: 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 000 000 fra kr 422 682 000 til kr 432 682 000 150 Bistand til Afrika: 73 Uganda, kan overføres, nedsettes med ................................................................... 30 000 000 fra kr 140 000 000 til kr 110 000 000 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, forhøyes med ................................... 30 000 000 fra kr 1 078 000 000 til kr 1 108 000 000 162 Overgangsbistand (gap): 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres, forhøyes med .......................................... 95 000 000 fra kr 1 071 500 000 til kr 1 166 500 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter: 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 35 000 000 fra kr 1 427 052 000 til kr 1 462 052 000 166 Tilskudd til ymse tiltak: 70 Ymse tilskudd, kan overføres, forhøyes med ......................................................... 32 700 000 fra kr 8 000 000 til kr 40 700 000 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA): 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 136 000 000 fra kr 713 991 000 til kr 577 991 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner: 71 Regionale banker og fond, kan overføres, nedsettes med ...................................... 53 700 000 fra kr 695 900 000 til kr 642 200 000 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak: 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres, forhøyes med ........... 36 000 000 fra kr 216 925 000 til kr 252 925 000 76 Tilskudd til internasjonale klima­ og miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 3 000 000 fra kr 28 038 000 til kr 31 038 000 222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 600 000 fra kr 124 358 000 til kr 124 958 000 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225): 60 Tilskudd til landslinjer, forhøyes med .................................................................... 20 500 000 fra kr 120 020 000 til kr 140 520 000 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, forhøyes med .......................................................................................................... 10 000 000 fra kr 902 066 000 til kr 912 066 000 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med ........................ 1 600 000 fra kr 107 274 000 til kr 108 874 000 74 Tilskudd til organisasjoner, nedsettes med ............................................................. 600 000 Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3127 2005 fra kr 8 097 000 til kr 7 497 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 40 000 000 fra kr 728 970 000 til kr 768 970 000 227 Tilskudd til særskilte skoler: 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo, forhøyes med ....................... 600 000 fra kr 5 565 000 til kr 6 165 000 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.: 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 80 000 fra kr 2 042 444 000 til kr 2 042 524 000 229 Andre tiltak: 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere, forhøyes med ................................... 3 000 000 fra kr 6 988 000 til kr 9 988 000 230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 7 654 000 fra kr 590 402 000 til kr 582 748 000 75 Til disposisjon for departementet, nedsettes med ................................................... 2 046 000 fra kr 2 046 000 til kr 0 259 Kompetanseutviklingsprogrammet: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................. 533 000 fra kr 19 680 000 til kr 19 147 000 260 Universitetet i Oslo: 50 Statstilskudd, nedsettes med ................................................................................... 287 000 fra kr 3 175 667 000 til kr 3 175 380 000 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet: 50 Statstilskudd, nedsettes med ................................................................................... 287 000 fra kr 2 570 359 000 til kr 2 570 072 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter: 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 15 900 000 fra kr 120 243 000 til kr 104 343 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 5 074 000 fra kr 321 011 000 til kr 326 085 000 282 Privat høgskoleutdanning: 70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 1 920 000 fra kr 619 508 000 til kr 621 428 000 283 Meteorologiformål: 50 Meteorologisk institutt, forhøyes med .................................................................... 18 008 000 fra kr 197 849 000 til kr 215 857 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286): 50 Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med ............................................... 6 678 000 fra kr 634 760 000 til kr 641 438 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288): 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, nedsettes med .......................... 19 329 000 fra kr 525 082 000 til kr 505 753 000 305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 400 000 fra kr 48 843 000 til kr 52 243 000 315 Frivillighetsformål: 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, forhøyes med ........................................................................................................... 46 500 000 fra kr 139 259 000 til kr 185 759 000 320 Allmenne kulturformål: Kap. Post Formål Kroner 2005 3128 17. juni -- Voteringer 50 Norsk kulturfond, forhøyes med 10 000 000 fra kr 254 218 000 til kr 264 218 000 53 Samiske kulturformål, forhøyes med ..................................................................... 2 000 000 fra kr 32 113 000 til kr 34 113 000 76 Hundreårsmarkeringen 1905­2005, kan overføres, forhøyes med ......................... 26 900 000 fra kr 35 000 000 til kr 61 900 000 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 200 000 fra kr 9 173 000 til kr 9 373 000 73 Nasjonalmuseet for kunst, kan nyttes under postene 1 og 45, forhøyes med .......................................................................................................... 612 000 fra kr 169 280 000 til kr 169 892 000 75 Offentlig rom, arkitektur og design, forhøyes med ................................................ 1 000 000 fra kr 19 541 000 til kr 20 541 000 323 Musikkformål (jf. kap. 3323): 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ............................................................................. 1 500 000 fra kr 27 085 000 til kr 28 585 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326): 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv., forhøyes med ................................................ 1 000 000 fra kr 9 712 000 til kr 10 712 000 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ............................................................................. 1 000 000 fra kr 70 950 000 til kr 71 950 000 328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328): 70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med .................................................. 6 944 000 fra kr 420 350 000 til kr 427 294 000 329 Arkivformål (jf. kap. 3329): 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ............................................................................. 500 000 fra kr 4 332 000 til kr 4 832 000 334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334): 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, nedsettes med .......................................................................................................... 750 000 fra kr 29 835 000 til kr 29 085 000 75 Medieprogram, kan overføres, forhøyes med ......................................................... 750 000 fra kr 14 800 000 til kr 15 550 000 340 Kirkelig administrasjon: 71 Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med ........................................................... 3 500 000 fra kr 149 060 000 til kr 152 560 000 342 Nidaros domkirke m.m.: 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger mv., kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 1 000 000 fra kr 3 300 000 til kr 4 300 000 41 Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan nyttes under post 1, forhøyes med .......................................................................................................... 1 700 000 fra kr 14 500 000 til kr 16 200 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, forhøyes med ............................. 53 177 000 fra kr 1 271 989 000 til kr 1 325 166 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 6 000 000 fra kr 90 467 000 til kr 96 467 000 411 Domstoladministrasjonen (jf. kap. 3411): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med ............................. 2 100 000 fra kr 47 325 000 til kr 49 425 000 412 Tinglysingsprosjektet: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med ............................. 1 600 000 fra kr 42 775 000 til kr 44 375 000 Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3129 2005 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 19 020 000 fra kr 1 780 675 000 til kr 1 799 695 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 44 600 000 fra kr 89 297 000 til kr 133 897 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 71 880 000 fra kr 6 403 913 000 til kr 6 475 793 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 1 000 000 fra kr 8 644 000 til kr 7 644 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, nedsettes med ............................ 2 200 000 fra kr 1 368 918 000 til kr 1 366 718 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 4 400 000 fra kr 221 662 000 til kr 217 262 000 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 100 000 fra kr 100 045 000 til kr 101 145 000 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 14 400 000 fra kr 134 864 000 til kr 120 464 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 21 580 000 fra kr 347 609 000 til kr 369 189 000 456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 000 000 fra kr 40 366 000 til kr 47 366 000 460 Spesialenheten for politisaker (jf. kap. 3460): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 000 000 fra kr 20 793 000 til kr 21 793 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470): 70 Fri sakførsel, nedsettes med .................................................................................... 8 000 000 fra kr 338 783 000 til kr 330 783 000 71 Fritt rettsråd, forhøyes med ..................................................................................... 20 000 000 fra kr 202 048 000 til kr 222 048 000 472 Kontoret for voldsoffererstatning m.m.: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 000 000 fra kr 12 336 000 til kr 13 336 000 475 Bobehandling: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 9 800 000 fra kr 65 425 000 til kr 55 625 000 480 Svalbardbudsjettet: 50 Tilskudd, nedsettes med .......................................................................................... 20 000 000 fra kr 135 915 000 til kr 115 915 000 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 500 000 fra kr 173 496 000 til kr 175 996 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 4 000 000 fra kr 10 500 000 til kr 14 500 000 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, nedsettes med ..................... 4 000 000 fra kr 19 500 000 til kr 15 500 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): Kap. Post Formål Kroner 2005 3130 17. juni -- Voteringer 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 950 000 fra kr 423 470 000 til kr 425 420 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ........................................... 40 000 000 fra kr 1 138 770 000 til kr 1 178 770 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, nedsettes med ................................... 12 700 000 fra kr 34 000 000 til kr 21 300 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521): 60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................................... 73 000 000 fra kr 2 768 300 000 til kr 2 695 300 000 61 Norskopplæring for voksne innvandrere, nedsettes med ....................................... 75 000 000 fra kr 1 275 000 000 til kr 1 200 000 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres, nedsettes med .............................. 8 850 000 fra kr 8 850 000 til kr 0 540 Sametinget (jf. kap. 3540): 50 Sametinget, forhøyes med ...................................................................................... 1 000 000 fra kr 138 750 000 til kr 139 750 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling: 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 2 000 000 fra kr 269 300 000 til kr 271 300 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 21 494 000 fra kr 26 137 892 000 til kr 26 159 386 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med .......................................................................................................... 70 000 000 fra kr 2 772 285 000 til kr 2 842 285 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 87 553 000 fra kr 9 826 112 000 til kr 9 913 665 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten: 60 (NY) Tilskudd til sletting av gjeld mv., bevilges med ........................................... 13 920 000 574 Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusomsorg: 60 (NY) Tilskudd til sletting av gjeld, bevilges med .................................................. 2 700 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak: 21 Kunnskapsutvikling og ­formidling, forhøyes med ................................................ 2 000 000 fra kr 3 800 000 til kr 5 800 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 5 000 000 fra kr 591 000 000 til kr 586 000 000 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg: 60 Rentekompensasjon -- skoleanlegg, kan overføres, nedsettes med ........................ 56 500 000 fra kr 263 500 000 til kr 207 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser: 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med .......................................................................................................... 240 200 000 fra kr 1 409 000 000 til kr 1 168 800 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 000 000 fra kr 38 050 000 til kr 40 050 000 600 Arbeids­ og sosialdepartementet (jf. kap. 3600): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 6 200 000 fra kr 113 108 000 til kr 119 308 000 604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning: Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3131 2005 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 50 000 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 2 600 000 fra kr 79 500 000 til kr 76 900 000 621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet: 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 10 000 000 fra kr 56 500 000 til kr 66 500 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ..................................... 18 700 000 fra kr 121 100 000 til kr 139 800 000 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv., forhøyes med ........................................................................................................... 5 000 000 fra kr 132 400 000 til kr 137 400 000 630 Aetat (jf. kap. 3630): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 23 400 000 fra kr 2 109 600 000 til kr 2 133 000 000 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634): 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 7 100 000 fra kr 1 525 000 000 til kr 1 532 100 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ........................................................................................................... 17 600 000 fra kr 3 262 000 000 til kr 3 279 600 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med ........................................................................................................... 8 000 000 fra kr 69 400 000 til kr 77 400 000 640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 8 500 000 fra kr 296 900 000 til kr 305 400 000 642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000 fra kr 125 000 000 til kr 127 000 000 646 Pionerdykkere i Nordsjøen: 1 Driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ........................................................... 2 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 0 700 Helse­ og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 360 000 fra kr 124 251 000 til kr 123 891 000 702 Helse­ og sosialberedskap: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 210 000 000 fra kr 18 374 000 til kr 228 374 000 703 Internasjonalt samarbeid (jf. kap 3703): 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 3 400 000 fra kr 17 012 000 til kr 13 612 000 720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 594 000 fra kr 405 055 000 til kr 403 461 000 22 (NY) E­resepter, kan overføres, bevilges med ........................................................ 40 000 000 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 000 000 fra kr 60 127 000 til kr 63 127 000 50 Tilskudd til NPE som statlig fond, forhøyes med ................................................... 39 100 000 fra kr 394 023 000 til kr 433 123 000 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak: 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten, forhøyes med ........................................................................................................... 2 000 000 Kap. Post Formål Kroner 2005 3132 17. juni -- Voteringer fra kr 48 697 000 til kr 50 697 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 450 000 fra kr 35 086 000 til kr 37 536 000 726 Habilitering og rehabilitering: 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 6 500 000 fra kr 54 912 000 til kr 61 412 000 728 Forsøk og utvikling mv.: 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 5 400 000 fra kr 115 037 000 til kr 120 437 000 729 Annen helsetjeneste: 60 Helsetjenesten for innsatte i fengsel -- tilskudd til kommuner, forhøyes med .......................................................................................................... 1 500 000 fra kr 79 299 000 til kr 80 799 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ........................................................................ 120 000 000 fra kr 2 303 251 000 til kr 2 423 251 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .................................... 115 028 000 fra kr 13 727 316 000 til kr 13 842 344 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med .................................... 69 860 000 fra kr 7 603 260 000 til kr 7 673 120 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 68 300 000 fra kr 6 770 761 000 til kr 6 839 061 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 53 756 000 fra kr 4 953 965 000 til kr 5 007 721 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 54 056 000 fra kr 4 576 208 000 til kr 4 630 264 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 120 000 000 fra kr 19 710 573 000 til kr 19 830 573 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................................................................................... 276 500 000 fra kr 3 199 134 000 til kr 3 475 634 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse: 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 1 000 000 fra kr 322 973 000 til kr 323 973 000 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 7 500 000 fra kr 121 307 000 til kr 128 807 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577): 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 50 000 000 fra kr 65 742 000 til kr 15 742 000 761 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet: 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 20 000 000 fra kr 51 530 000 til kr 71 530 000 71 Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med ............................................................. 2 000 000 fra kr 15 580 000 til kr 17 580 000 844 Kontantstøtte: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 93 500 000 fra kr 2 860 000 000 til kr 2 953 500 000 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.: Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3133 2005 22 Refusjon av utgifter til DNA­analyser, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 785 000 fra kr 5 181 000 til kr 5 966 000 849 Diskrimineringsombud: 1 (NY) Driftsutgifter, bevilges med ........................................................................... 1 000 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ........................................... 100 000 000 fra kr 1 915 505 000 til kr 2 015 505 000 856 Barnehager: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50, forhøyes med ............................................................................................. 2 750 000 fra kr 26 784 000 til kr 29 534 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 70 000 000 fra kr 160 000 000 til kr 230 000 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med .......................................................... 76 000 000 fra kr 1 247 933 000 til kr 1 323 933 000 857 Barne­ og ungdomstiltak: 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .......................... 5 000 000 fra kr 34 267 000 til kr 39 267 000 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 600 000 fra kr 133 700 000 til kr 134 300 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger, nedsettes med ................................................... 600 000 fra kr 3 700 000 til kr 3 100 000 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904): 22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres, forhøyes med ............................. 100 000 fra kr 53 700 000 til kr 53 800 000 907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 000 000 fra kr 225 800 000 til kr 228 800 000 922 Romvirksomhet: 50 Norsk Romsenter, nedsettes med ............................................................................ 2 500 000 fra kr 29 000 000 til kr 26 500 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA), forhøyes med ................................. 600 000 fra kr 88 900 000 til kr 89 500 000 71 Internasjonal romvirksomhet, forhøyes med .......................................................... 5 100 000 fra kr 176 300 000 til kr 181 400 000 72 Nasjonale følgemidler, forhøyes med ..................................................................... 2 500 000 fra kr 23 600 000 til kr 26 100 000 927 Språkteknologisenter: 70 (NY) Tilskudd til avskriving av innskuddskapital, bevilges med ........................... 25 000 000 928 FoU­prosjekter i næringslivets regi: 71 (NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 60 000 000 931 Miljøtiltak: 70 (NY) Tilskudd, kan overføres, bevilges med .......................................................... 30 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656): 95 (NY) Egenkapital Argentum, bevilges med ............................................................ 200 000 000 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 5 000 000 fra kr 224 200 000 til kr 229 200 000 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023): 72 (NY) Restruktureringstilskudd Blå/grønn matallianse, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 3 000 000 96 (NY) Aksjekapital NOFIMA AS, bevilges med ..................................................... 100 000 Kap. Post Formål Kroner 2005 3134 17. juni -- Voteringer 1050 Diverse fiskeriformål (jf. kap 4050): 78 DNA­register for vågehval, kan overføres, forhøyes med ..................................... 1 100 000 fra kr 650 000 til kr 1 750 000 96 (NY) Innskudd egenkapital EFF AS, bevilges med ............................................... 103 850 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med .......................................... 8 800 000 fra kr 809 500 000 til kr 818 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 3 000 000 fra kr 3 510 000 til kr 6 510 000 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med .............................. 7 500 000 fra kr 227 200 000 til kr 234 700 000 1070 Loran -- C (jf. kap. 4070): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 1 200 000 fra kr 27 200 000 til kr 26 000 000 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 1 200 000 1100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 4100): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 470 000 fra kr 116 356 000 til kr 115 886 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50, nedsettes med ......................................... 5 100 000 fra kr 5 203 000 til kr 103 000 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.: 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, forhøyes med .......................................................................................................... 4 776 000 fra kr 65 221 000 til kr 69 997 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk, forhøyes med .......................................................................................................... 5 514 000 fra kr 42 038 000 til kr 47 552 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 000 000 fra kr 1 084 619 000 til kr 1 094 619 000 1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer: 71 Tilskudd til generessursforvaltning, kan overføres, nedsettes med ........................ 250 000 fra kr 16 634 000 til kr 16 384 000 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø­ og næringstiltak i landbruket: 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse, forhøyes med .......................................................................................................... 1 482 000 fra kr 20 046 000 til kr 21 528 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, forhøyes med .......................................................................................................... 952 000 fra kr 13 870 000 til kr 14 822 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143): 50 (NY) Dekning av rentekrav EVL­fondet, kan overføres, bevilges med ................. 4 400 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres, nedsettes med .................... 1 000 000 fra kr 1 071 000 til kr 71 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og plantesykdommer, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................ 8 500 000 fra kr 39 103 000 til kr 47 603 000 75 Tilskudd til matkorn, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................... 45 820 000 fra kr 113 120 000 til kr 67 300 000 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket: 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, nedsettes med ............................. 250 000 fra kr 7 313 000 til kr 7 063 000 1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145): Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3135 2005 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 5 000 000 fra kr 148 778 000 til kr 143 778 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 000 000 fra kr 37 068 000 til kr 36 068 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres, nedsettes med ......................... 3 500 000 fra kr 11 502 000 til kr 8 002 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring: 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, forhøyes med ............................... 21 500 000 fra kr 8 089 000 til kr 29 589 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket: 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 2 000 000 fra kr 37 500 000 til kr 35 500 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300): 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med ...................................... 600 000 fra kr 13 000 000 til kr 13 600 000 1310 Flytransport: 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311, post 71, forhøyes med ........................................................................................................... 20 000 000 fra kr 444 000 000 til kr 464 000 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser: 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser, nedsettes med ....................................... 5 000 000 fra kr 40 000 000 til kr 35 000 000 1314 Statens havarikommisjon for transport (jf. kap. 4314): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 5 000 000 fra kr 31 800 000 til kr 36 800 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320): 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ..................... 25 000 000 fra kr 5 969 000 000 til kr 5 994 000 000 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med ........................................................................................................... 50 000 000 fra kr 210 200 000 til kr 260 200 000 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med ........................................................................................ 50 000 000 fra kr 1 182 000 000 til kr 1 232 000 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350): 22 Omstruktureringskostnader, kan overføres, forhøyes med ..................................... 40 000 000 fra kr 35 000 000 til kr 75 000 000 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ........................................................................................................... 35 000 000 fra kr 2 773 000 000 til kr 2 808 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ........................................................................................................... 190 000 000 fra kr 1 382 839 000 til kr 1 572 839 000 1360 Samferdselsberedskap: 70 Beredskapslagring, kan overføres, nedsettes med .................................................. 600 000 fra kr 600 000 til kr 0 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 2 000 000 fra kr 37 744 000 til kr 39 744 000 71 Internasjonale organisasjoner, forhøyes med .......................................................... 500 000 fra kr 38 007 000 til kr 38 507 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410): Kap. Post Formål Kroner Trykt 1/7 2005 2005 3136 17. juni -- Voteringer 21 Miljøovervåkning og miljødata, forhøyes med ...................................................... 6 000 000 fra kr 85 552 000 til kr 91 552 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 4 000 000 fra kr 43 671 000 til kr 47 671 000 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med .......................................................................................................... 200 000 fra kr 34 405 000 til kr 34 605 000 49 (NY) Statlig erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres, bevilges med ................................................................................... 22 200 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 4 000 000 fra kr 100 200 000 til kr 96 200 000 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med .................................................................................. 3 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 35 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................... 2 000 000 fra kr 15 520 000 til kr 17 520 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432): 90 (NY) Fondskapital, bevilges med ........................................................................... 200 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 3 000 000 fra kr 3 445 000 til kr 6 445 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, forhøyes med .............................................. 16 986 000 fra kr 127 368 000 til kr 144 354 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................................................................................... 17 024 000 fra kr 151 252 000 til kr 168 276 000 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...................................... 10 000 000 fra kr 68 000 000 til kr 58 000 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 10 887 000 fra kr 114 639 000 til kr 103 752 000 1500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 4500): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 6 700 000 fra kr 76 850 000 til kr 83 550 000 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 2 668 000 fra kr 2 668 000 til kr 0 73 (NY) Kompensasjonsordning for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, kan overføres, bevilges med ................................................................................... 10 000 000 1508 Spesielle IT­tiltak: 21 Senter for informasjonssikring, kan overføres, forhøyes med ............................... 3 535 000 fra kr 1 965 000 til kr 5 500 000 22 Samordning av IT­politikken, kan overføres, nedsettes med ................................. 2 135 000 fra kr 8 375 000 til kr 6 240 000 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer: 70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................................. 600 000 fra kr 7 500 000 til kr 6 900 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 4 000 000 fra kr 37 586 000 til kr 41 586 000 1541 Pensjoner av statskassen: 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................ 1 500 000 fra kr 17 200 000 til kr 15 700 000 Kap. Post Formål Kroner 3137 17. juni -- Voteringer S 2004--2005 2005 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse: 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 315 000 000 fra kr 5 235 000 000 til kr 5 550 000 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................................................................................... 2 200 000 fra kr 69 200 000 til kr 67 000 000 1544 Boliglån til statsansatte: 90 Lån, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................................ 700 000 000 fra kr 1 200 000 000 til kr 500 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546): 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 1 700 000 fra kr 63 400 000 til kr 61 700 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547): 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 7 500 000 fra kr 82 100 000 til kr 74 600 000 1550 Konkurransetilsynet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 668 000 fra kr 75 900 000 til kr 78 568 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen: 30 (NY) Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 10 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................. 14 000 000 fra kr 828 522 000 til kr 842 522 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet: 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med .................................... 500 000 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres, nedsettes med ............................................ 47 000 000 fra kr 80 914 000 til kr 33 914 000 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583): 30 Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres, forhøyes med ................................. 6 000 000 fra kr 24 973 000 til kr 30 973 000 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 700 000 fra kr 225 770 000 til kr 225 070 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 100 000 fra kr 990 450 000 til kr 990 550 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 12 500 000 fra kr 3 243 300 000 til kr 3 255 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................... 6 400 000 fra kr 87 100 000 til kr 93 500 000 22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med ................................................. 47 900 000 fra kr 151 300 000 til kr 199 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 47 900 000 fra kr 110 500 000 til kr 62 600 000 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 5 200 000 fra kr 182 800 000 til kr 188 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................. 4 100 000 fra kr 24 200 000 til kr 20 100 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift: 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, forhøyes med ................................... 80 238 000 fra kr 1 776 431 000 til kr 1 856 669 000 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 21 700 000 Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 210 210 2005 3138 17. juni -- Voteringer fra kr 171 500 000 til kr 193 200 000 1700 Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4700): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 2 000 000 fra kr 280 473 000 til kr 278 473 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710): 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med .............................................. 135 000 000 fra kr 1 359 000 000 til kr 1 224 000 000 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet: 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 18 000 000 fra kr 400 743 000 til kr 382 743 000 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 25 000 000 fra kr 160 000 000 til kr 135 000 000 1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 16 062 000 fra kr 1 268 725 000 til kr 1 252 663 000 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 21 244 000 fra kr 2 664 078 000 til kr 2 616 420 000 70 Renter låneordning, kan overføres, nedsettes med ................................................. 1 000 000 fra kr 9 127 000 til kr 8 127 000 1731 Hæren (jf. kap. 4731): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 130 563 000 fra kr 3 927 485 000 til kr 3 796 922 000 1734 Heimevernet (jf. kap. 4734): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 10 000 000 fra kr 1 108 927 000 til kr 1 098 927 000 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 138 131 000 fra kr 1 602 581 000 til kr 1 464 450 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760): 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 60 000 000 fra kr 7 435 000 000 til kr 7 375 000 000 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792): 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 23 000 000 fra kr 811 100 000 til kr 788 100 000 1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795): 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres, forhøyes med ........................................... 20 000 000 fra kr 19 500 000 til kr 39 500 000 1800 Olje­ og energidepartementet: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 33 200 000 fra kr 22 258 000 til kr 55 458 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 000 000 fra kr 152 200 000 til kr 153 200 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 22 300 000 fra kr 55 530 000 til kr 77 830 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 11 400 000 fra kr 247 390 000 til kr 258 790 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 2 000 000 fra kr 51 900 000 til kr 53 900 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres, nedsettes med .................. 500 000 fra kr 700 000 til kr 200 000 Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3139 2005 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, forhøyes med ................................... 12 000 000 fra kr 17 500 000 til kr 29 500 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: 71 (NY) Tilskudd til energitiltak i kraftkrevende industri, kan overføres, bevilges med ........................................................................................................... 10 000 000 1827 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4827): 50 Administrasjon, forhøyes med ................................................................................ 2 000 000 fra kr 6 500 000 til kr 8 500 000 51 Overføring til innovasjonsvirksomheten, nedsettes med ........................................ 1 620 000 fra kr 45 900 000 til kr 44 280 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 3 076 400 000 fra kr 8 451 191 000 til kr 5 374 791 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 5 500 000 fra kr 270 644 000 til kr 276 144 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 211 024 000 fra kr 4 166 750 000 til kr 4 377 774 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 122 620 000 fra kr 2 447 760 000 til kr 2 325 140 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 15 052 000 fra kr 615 000 000 til kr 599 948 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................. 125 200 000 fra kr 953 200 000 til kr 828 000 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 35 500 000 fra kr 16 583 500 000 til kr 16 619 000 000 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615): 72 Rentestøtte, forhøyes med ....................................................................................... 2 000 000 fra kr 23 000 000 til kr 25 000 000 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 1 448 000 000 fra kr 13 098 000 000 til kr 11 650 000 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625): 51 Tapsfond, såkornkapitalfond, forhøyes med ........................................................... 4 600 000 fra kr 237 500 000 til kr 242 100 000 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon -- programmer, kan overføres, forhøyes med ................................................................................... 15 000 000 fra kr 248 600 000 til kr 263 600 000 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 110 967 000 fra kr 157 500 000 til kr 268 467 000 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609): 70 (NY) Tilskudd, bevilges med .................................................................................. 15 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440): 30 Investeringer, forhøyes med .................................................................................... 2 600 000 000 fra kr 22 000 000 000 til kr 24 600 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, nedsettes med .......................... 469 000 000 fra kr 1 200 000 000 til kr 731 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445): 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .................................................................... ­2 283 675 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................................................................... 892 170 000 3 Avskrivninger ....................................................................................................... 305 998 000 Kap. Post Formål Kroner 2005 3140 17. juni -- Voteringer 4 Renter av statens kapital ...................................................................................... 42 219 000 5 Til investeringsformål ......................................................................................... 710 000 000 6 Til reguleringsfondet ........................................................................................... ­19 749 000 Sum ......................................................................................................................... ­353 037 000 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................. 8 500 000 fra kr 77 014 000 til kr 85 514 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ........................... 100 000 000 fra kr 1 548 049 000 til kr 1 448 049 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ............................................. 2 000 000 fra kr 54 971 000 til kr 56 971 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger: 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................................................................................... 145 500 000 fra kr 9 599 500 000 til kr 9 454 000 000 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................................................................................... 20 000 000 fra kr 390 000 000 til kr 410 000 000 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................... 9 000 000 fra kr 141 000 000 til kr 150 000 000 2541 Dagpenger: 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................... 113 000 000 fra kr 9 615 000 000 til kr 9 728 000 000 2600 Trygdeetaten: 1 Driftsutgifter, nedsettes med .................................................................................. 77 500 000 fra kr 4 946 400 000 til kr 4 868 900 000 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................................................................................... 3 000 000 000 fra kr 25 415 000 000 til kr 22 415 000 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med .......................................................................................................... 500 000 fra kr 395 000 000 til kr 395 500 000 73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ......................................... 49 800 000 fra kr 91 400 000 til kr 41 600 000 2711 Spesialisthelsetjenester mv.: 72 Refusjon tannlegehjelp, nedsettes med ................................................................... 500 000 fra kr 660 000 000 til kr 659 500 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, forhøyes med ........................................... 123 000 000 fra kr 498 000 000 til kr 621 000 000 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ........................................................ 2 000 000 fra kr 602 409 000 til kr 604 409 000 2751 Legemidler mv.: 70 Legemidler, nedsettes med ..................................................................................... 589 000 000 fra kr 8 628 000 000 til kr 8 039 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forhøyes med .................................... 1 500 000 fra kr 3 341 000 000 til kr 3 342 500 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ............................................................. 43 500 000 fra kr 2 349 000 000 til kr 2 305 500 000 2790 Andre helsetiltak: 70 Bidrag, lokalt, forhøyes med .................................................................................. 1 000 000 fra kr 486 000 000 til kr 487 000 000 Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3141 2005 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen: 2 (NY) Salgsinntekter mv., bevilges med .................................................................. 236 000 3220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 220): 2 Salgsinntekter mv., nedsettes med .......................................................................... 236 000 fra kr 11 548 000 til kr 11 312 000 3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225): 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ............................................. 10 800 000 fra kr 52 038 000 til kr 41 238 000 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286): 80 Avkastning, forhøyes med ...................................................................................... 6 678 000 fra kr 1 982 339 000 til kr 1 989 017 000 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser (jf. kap. 305): 2 Gebyr -- lotterier, forhøyes med .............................................................................. 42 600 000 fra kr 3 400 000 til kr 46 000 000 3 Refusjon, nedsettes med .......................................................................................... 33 550 000 fra kr 43 490 000 til kr 9 940 000 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322): 1 (NY) Ymse inntekter, bevilges med ....................................................................... 200 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, nedsettes med ....................................................................................... 56 000 000 fra kr 1 485 568 000 til kr 1 429 568 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, nedsettes med ........................................................ 25 000 000 fra kr 365 742 000 til kr 340 742 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450): 1 Inntekter av arbeid, nedsettes med .......................................................................... 5 400 000 fra kr 39 476 000 til kr 34 076 000 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520): 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ............................................. 75 060 000 fra kr 546 570 000 til kr 471 510 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521): 1 Tilbakevending for flyktninger, nedsettes med ....................................................... 8 841 000 fra kr 8 841 000 til kr 0 2 Norskopplæring for voksne innvandrere, nedsettes med ........................................ 17 850 000 fra kr 17 850 000 til kr 0 3720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 720): 4 Gebyrinntekter, nedsettes med ................................................................................ 2 804 000 fra kr 6 521 000 til kr 3 717 000 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732): 90 Avdrag på investeringslån, forhøyes med ............................................................... 28 000 000 fra kr 116 000 000 til kr 144 000 000 3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 854): 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, nedsettes med ............................................. 9 024 000 fra kr 21 424 000 til kr 12 400 000 3855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855): 60 Kommunale egenandeler, nedsettes med ................................................................ 125 000 000 fra kr 727 000 000 til kr 602 000 000 3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900): 3 Salgsinntekter, forhøyes med .................................................................................. 1 817 000 fra kr 1 430 000 til kr 3 247 000 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904): 3 (NY) Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen, bevilges med ........................................................................................................... 100 000 3927 Språkteknologisenter: 95 (NY) Avskriving av innskuddskapital, bevilges med ............................................. 25 000 000 Kap. Post Formål Kroner 2005 3142 17. juni -- Voteringer 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656): 80 (NY) Salg av aksjer SND Invest AS, bevilges med ............................................... 50 600 000 96 Salg av aksjer, forhøyes med .................................................................................. 2 307 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 2 317 000 000 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609): 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, nedsettes med ....................................................... 40 000 000 fra kr 226 600 000 til kr 186 600 000 71 Garantiprovisjon, SIVA SF, nedsettes med ............................................................ 500 000 fra kr 4 900 000 til kr 4 400 000 72 Låneprovisjon, SIVA SF, forhøyes med ................................................................ 250 000 fra kr 3 400 000 til kr 3 650 000 4050 Diverse fiskeriformål jf. kap. 1050): 95 (NY) Inntekter omdanning EFF AS, bevilges med ................................................ 103 850 000 4062 Kystverket (jf. kap. 1062): 1 Gebyrinntekter, forhøyes med ................................................................................ 3 000 000 fra kr 532 390 000 til kr 535 390 000 4100 Landbruks­ og matdepartementet (jf. kap. 1100): 40 (NY) Salg av eiendom, bevilges med ..................................................................... 5 000 000 51 (NY) Avvikling av fond, bevilges med .................................................................. 615 000 4312 Oslo Lufthavn AS: 90 (NY) Avdrag på lån, bevilges med ......................................................................... 388 800 000 4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380): 96 (NY) Aksjer, bevilges med ..................................................................................... 800 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441): 8 Inntekter fra salg av bilvrak, forhøyes med ............................................................ 57 206 000 fra kr 32 774 000 til kr 89 980 000 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471): 1 Salgs­ og utleieinntekter, nedsettes med ................................................................ 10 887 000 fra kr 17 887 000 til kr 7 000 000 4500 Moderniseringsdepartementet (jf. kap. 1500): 2 Ymse inntekter, nedsettes med ............................................................................... 180 000 fra kr 180 000 til kr 0 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546): 1 Premieinntekter, nedsettes med .............................................................................. 4 500 000 fra kr 180 500 000 til kr 176 000 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547): 1 Premieinntekter, forhøyes med ............................................................................... 5 600 000 fra kr 34 400 000 til kr 40 000 000 4550 Konkurransetilsynet: 2 (NY) Ymse inntekter, bevilges med ....................................................................... 180 000 4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610): 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med ........................................................ 18 200 000 fra kr 206 800 000 til kr 225 000 000 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618): 1 Utleggs­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen), forhøyes med ................................ 12 000 000 fra kr 22 000 000 til kr 34 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med ......................................................... 12 500 000 fra kr 9 500 000 til kr 22 000 000 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634): 2 Refusjoner, forhøyes med ....................................................................................... 12 300 000 fra kr 17 700 000 til kr 30 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., forhøyes med ................................... 15 000 000 fra kr 110 000 000 til kr 125 000 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med ........................ 10 000 000 fra kr 115 000 000 til kr 125 000 000 Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3143 2005 4811 Statoil ASA: 90 (NY) Salg av aksjer, bevilges med .......................................................................... 12 477 800 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820): 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, forhøyes med .............................................................. 900 000 fra kr 25 100 000 til kr 26 000 000 4827 Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1827): 80 Fondsavkastning, forhøyes med .............................................................................. 380 000 fra kr 45 900 000 til kr 46 280 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830): 50 Overføring fra fondet, forhøyes med ...................................................................... 10 000 000 fra kr 144 000 000 til kr 154 000 000 5309 Tilfeldige inntekter: 29 Ymse, forhøyes med ............................................................................................... 160 000 000 fra kr 850 127 000 til kr 1 010 127 000 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410): 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .............................................. 3 500 000 fra kr 9 500 000 til kr 13 000 000 72 Gebyr, nedsettes med .............................................................................................. 2 000 000 fra kr 137 000 000 til kr 135 000 000 90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 109 000 000 fra kr 7 490 000 000 til kr 7 599 000 000 91 Tap og avskrivninger, forhøyes med ....................................................................... 30 000 000 fra kr 630 000 000 til kr 660 000 000 93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med .................................................. 36 000 000 fra kr 4 133 000 000 til kr 4 169 000 000 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412): 90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 2 306 000 000 fra kr 9 425 000 000 til kr 11 731 000 000 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625): 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med .................... 16 350 000 fra kr 5 000 000 til kr 21 350 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440): 1 (NY) Pro et contra -- oppgjør, bevilges med ........................................................... 232 000 000 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...................................................................................................... 139 200 000 000 2 Driftsutgifter ......................................................................................................... ­19 600 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .............................................................................. ­1 100 000 000 4 Avskrivninger ....................................................................................................... ­14 400 000 000 5 Renter av statens kapital ...................................................................................... ­7 500 000 000 Sum ......................................................................................................................... 96 600 000 000 30 Avskrivninger, nedsettes med ................................................................................. 500 000 000 fra kr 14 900 000 000 til kr 14 400 000 000 80 Renter av statens kapital, nedsettes med ................................................................. 200 000 000 fra kr 7 700 000 000 til kr 7 500 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu: 2 (NY) Refusjon og innbetalinger, Fornebu, bevilges med ....................................... 10 560 000 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460): 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen, forhøyes med ........................................................................................................... 1 300 000 fra kr 5 000 000 til kr 6 300 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2490): 30 Avskrivninger, forhøyes med .................................................................................. 17 596 000 fra kr 319 096 000 til kr 336 692 000 Kap. Post Formål Kroner 2005 3144 17. juni -- Voteringer 5501 Skatter på formue og inntekt: 70 Toppskatt mv., nedsettes med ................................................................................ 33 000 000 fra kr 20 044 000 000 til kr 20 011 000 000 72 Fellesskatt, nedsettes med ...................................................................................... 131 000 000 fra kr 106 860 000 000 til kr 106 729 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje: 70 Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med ................................................ 25 000 000 fra kr 474 000 000 til kr 449 000 000 5571 Totalisatoravgift: 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 7 000 000 fra kr 89 000 000 til kr 96 000 000 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750): 70 Registreringsavgift, forhøyes med .......................................................................... 5 000 000 fra kr 67 620 000 til kr 72 620 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2490): 80 Renter av statens faste kapital, forhøyes med ........................................................ 39 106 000 fra kr 8 355 000 til kr 47 461 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 3 600 000 fra kr 1 750 140 000 til kr 1 746 540 000 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte: 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 34 000 000 fra kr 326 000 000 til kr 292 000 000 5609 Renter fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961): 80 Renter, SIVA SF, nedsettes med ............................................................................ 3 400 000 fra kr 46 800 000 til kr 43 400 000 81 Renter, Statkraft SF, forhøyes med ........................................................................ 4 000 000 fra kr 51 600 000 til kr 55 600 000 5615 Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412): 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 695 000 000 fra kr 4 437 000 000 til kr 3 742 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410): 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 526 200 000 fra kr 3 495 200 000 til kr 2 969 000 000 5618 Aksjer i Posten Norge AS: 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 50 000 000 fra kr 466 400 000 til kr 516 400 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS: 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 20 800 000 fra kr 402 600 000 til kr 381 800 000 5620 Aksjer i Mesta AS: 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 5 500 000 fra kr 71 000 000 til kr 76 500 000 5622 Aksjer i Avinor AS: 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 101 500 000 fra kr 50 000 000 til kr 151 500 000 5623 Aksjer i BaneServie AS: 80 (NY) Renter, bevilges med ..................................................................................... 1 200 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325): 80 Renter på lån fra statskassen, nedsettes med .......................................................... 150 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 300 000 000 83 Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond, forhøyes med ................................ 6 500 000 fra kr 123 000 000 til kr 129 500 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950): 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 1 762 500 000 Kap. Post Formål Kroner 17. juni -- Voteringer 3145 2005 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Kommunal­ og regionaldepartementet i 2005 kan: 2. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2005 kan: 3. Barne­ og familiedepartementet i 2005 kan: 4. Nærings­ og handelsdepartementet i 2005 kan: III Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2005 kan omdisponere mellom bevilgningene under kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjel­ pen post 1 Driftsutgifter, kap. 141 Direktoratet for utvik­ lingssamarbeid (NORAD) post 1 Driftsutgifter og kap. 143 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter, i forbindelse med omorganiseringen av bistandsforvaltningen. fra kr 7 147 000 000 til kr 8 909 500 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet: 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med ......................................................................... 9 900 000 fra kr 360 000 000 til kr 369 900 000 5685 Aksjer i Statoil ASA: 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................. 3 262 000 000 fra kr 4 877 000 000 til kr 8 139 000 000 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank: 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................. 21 300 000 fra kr 64 000 000 til kr 85 300 000 5700 Folketrygdens inntekter: 71 Trygdeavgift, nedsettes med ................................................................................... 34 000 000 fra kr 65 700 000 000 til kr 65 666 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med .......................................................................... 132 000 000 fra kr 92 760 000 000 til kr 92 628 000 000 5701 Diverse inntekter: 73 Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med ............................................................ 52 200 000 fra kr 545 000 000 til kr 597 200 000 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger: 3 (NY) Refusjon av dagpenger fra EØS­land, bevilges med ..................................... 3 500 000 Kap. Post Formål Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 542 post 1 kap. 3542 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 703 post 21 kap. 3703 post 3 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 842 post 1 kap. 3842 post 1 kap. 855 post 1 kap. 3855 postene 1, 2, 3 og 60 kap. 858 post 1 kap. 3858 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 904 post 22 kap. 3904 post 3 2005 3146 17. juni -- Voteringer IV Forskudd på rammetilskudd Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2005 kan utgiftsføre uten bevilgning: 1. inntil 200 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetil­ skudd for 2006 til kommuner. 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetil­ skudd for 2006 til fylkeskommuner. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger V Bestillingsfullmakter 1. Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: 2. Stortinget samtykker i at Moderniseringsdepartementet i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VI Tilsagnsfullmakter 1. Stortinget samtykker i at Arbeids­ og sosialdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin­ ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 2. Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VII Særskilt tilskudd Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­ mentet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd til Helse Midt­ Norge RHF i forbindelse med fase 1 av ny universitetskli­ nikk i Trondheim på 2,9 mrd. kroner, som utbetales over tre år. VIII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2005 kan: 1. forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 7 900 mill. kroner, og slik at forplik­ telsene som forfaller hvert år ikke overstiger 2 100 mill. kroner. 2. forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 23 Drift og vedlikehold, og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 170 mill. kroner. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Formidlingsvirksomhet ................................................................................ 100 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1500 Moderniseringsdepartementet 21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 8 mill. kroner 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videreføring av byggeprosjekter ................................................................. 25 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 634 Arbeidsmarkedstiltak 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ............................................................... 650,3 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 Miljøverndepartementet 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ............................................................. 195,0 mill. kroner 1427 Direktoratet for naturforvaltning 79 Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg ........................................... 6,75 mill. kroner 17. juni -- Voteringer 3147 2005 Andre fullmakter IX Tilføyelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet: 1. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap. 910 Støtte til utkantbutikker post 71 Nærbutikkstøtte, i statsbudsjettet for 2005. 2. "overslagsbevilgning" tilføyes bevilgningene under kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ord­ ning, og post 72 Tilskudd til private og ideelle virk­ somheter, i statsbudsjettet for 2005. X Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. novem­ ber 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte: 1. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av norske med­ lemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon. 2. Utbetalinger innenfor ett budsjettår av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det. XI Salg av aksjer Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­ tet i 2005 kan selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS. XII Førtidsdimittering i siviltjenesten Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2005 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper slik det fremgår i omtalen under kap. 450 post 1 i St.prp. nr. 65 (2004­2005). XIII Fullmakter i forbindelse med eiendomsoverføring mv. Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­ mentet i 2005 kan: 1. overføre hjemmelen til gnr. 57, bnr. 55 i Stavanger kommune fra Sosial­ og helsedepartementet til Helse Vest RHF/Helse Stavanger HF. 2. oppheve de begrensninger knyttet til salg og deling som er tinglyst på eiendommen gnr. 11, bnr. 47 i Alta kommune. XIV Omdannelse til aksjeselskap Stortinget samtykker i at: 1. Fiskeri­ og kystdepartementet får fullmakt til å over­ føre eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra Eksport­ utvalget for fisk til Eksportutvalget for fisk AS slik det fremgår av omtalen under kap. 1050 post 96 i St.prp. nr. 65 (2004­2005). 2. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendeler og arbeidskapital i forbindelse med omdanning av virk­ somheten. 3. Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital for Eksportutvalget for fisk AS. Det endelige beløpet fastsettes på grunnlag av bekreftet balanse ved etableringstidspunktet. XV Avvikling av fond Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­ mentet kan: 1. avvikle Det Veterinærvitenskapelige forskningsfond og inntektsføre innestående fondskapital under. kap. 4100 post 51 i 2005. 2. avvikle Jordfondet og bruke midlene til tiltak som er hjemlet i fondets vedtekter. XVI Forslag til endring i fullmakt om avhending av fast eiendom Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan: 1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig behov for eien­ dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg i markedet, men dersom eiendommene er aktu­ elle for frilufts­ eller kulturformål, kan de likevel sel­ ges direkte til fylkeskommuner eller kommuner til markedspris. I slike tilfeller kan de også selges på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommu­ ner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene. 2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger. XVII Avskriving av differanse i Forsvarets regnskap Stortinget samtykker i at Forsvarets mellomværende med statskassen (gjeld til statskassen) blir avskrevet med 208,6 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen. XVIII Kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 25. november 2004 om avgift på alkohol for bud­ sjetterminen 2005: § 1 første ledd første punktum skal lyde: Fra 1. januar 2005 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brenne­ vin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp: § 1 første ledd ny bokstav C skal lyde: Etanol til teknisk bruk, med alkoholstyrke over 0,7 vo­ lumprosent; samme satser som for tilsvarende alkoholhol­ 2005 3148 17. juni -- Voteringer dig drikk i bokstav A og B. Departementet kan gi forskrif­ ter om avgrensningen av avgiftsplikten. § 1 annet ledd skal lyde: Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplikti­ ge alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er av­ giftspliktig etter første ledd. § 2 første ledd bokstav d oppheves. § 2 første ledd bokstavene e og f blir § 2 første ledd bokstaver d og e. § 2 første ledd bokstav g blir § 2 første ledd bokstav f, og skal lyde: brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduk­ sjon, § 2 første ledd bokstavene h og i blir § 2 første ledd bokstaver g og h. XIX Kap. 5511 Tollavgifter Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2005: § 17 nr. 2 bokstav a skal lyde: For andre varer enn landbruksvarer som svarer toll etter verdien, beregnes tariffmessig toll av varens fulle verdi, men fratrukket den toll den utførte vare -- med sam­ me opprinnelse som den bearbeidede -- ville ha svart på gjeninnførselstidspunktet. § 17 nr. 2 bokstav b skal lyde: For andre varer enn landbruksvarer som svarer toll etter vekt eller antall, beregnes tollen med 8 pst. av bear­ beidingskostnadene med tillegg av sendingskostnadene fram og tilbake. § 17 nr. 2 ny bokstav d skal lyde: For landbruksvarer svares toll i samsvar med bestem­ melser fastsatt i forskrift av Landbruks­ og matdeparte­ mentet. XX Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om produktavgift til folke­ trygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæringen for bud­ sjetterminen 2005: Romertall II første punktum skal lyde: Produktavgiften skal være 2,5 pst. for annet halvår 2005. XXI Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgifter på drikkevare­ emballasje: § 1 nr. 2 skal lyde: Grunnavgift Engangsemballasje, med unntak av PET­flasker. kr 0,91. XXII Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­ get i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med en opp­ følging av prosjektet nytt fengsel i Halden. XXIII Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig den ut­ videte permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. janu­ ar 2006. XXIV Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag til per­ manent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur­ og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. XXV Stortinget ber Regjeringen utsette kravet om økono­ misk balanse for helseforetakene til utgangen av 2006. Med unntak av Helse­Sør må halvparten av balansekravet innfris i 2005. XXVI Stortinget ber Regjeringen endre forskriften om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr under følgende paragraf gjeldende refu­ sjon etter folketrygdloven § 5­15 -- § 15 Legemiddelliste endres slik at det under vilkårene for refusjon under lege­ middelet Remicade tilføyes ny bokstav c som skal lyde: Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det, etter søknad, ytes stønad også på andre indikasjoner for preparatet. Gjelder inntil en ny perma­ nent ordning er på plass. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XXVII Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 fremme forslag om å utvide netto­ lønnsordningen for sjøfolk basert på følgende forutset­ ninger: -- Alle norske sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NOR, in­ kludert fartøyskategorier som i dag faller utenfor støt­ teordninger, inkluderes. Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot. 17. juni -- Voteringer 3149 2005 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.12.49) Videre var innstillet: XXVIII Stortinget ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog. XXIX Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 78,2 mill. kroner på departementenes drifts­ og investe­ ringsutgifter (postene 1­49, unntatt post 24) samt på net­ tobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Ny saldering av stats­ budsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redu­ sere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 78,2 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 78,2 mill. kroner til kap. 2309. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XXX Det nedsettes et offentlig utvalg som får i oppgave å foreta en samlet gjennomgang av de miljø­, energi­ og helserelaterte særavgiftene i Norge. Utvalget skal vurdere om avgiftene virker etter sin opprinnelige hensikt og vur­ dere hvordan de innvirker på norsk næringslivs rammebe­ tingelser, i lys av tilsvarende avgiftsbruk i EØS­området. Berørte næringer, organisasjoner og uavhengig fagkom­ petanse skal være representert i utvalget. XXXI Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til et nytt engangsavgiftssystem, hvor kjøretøyets miljø­ og sikker­ hetsegenskaper utgjør en sentral del av grunnlaget for av­ giftsberegningen. Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 52 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.13.30) Videre var innstillet: XXXII Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig vur­ dering av sjokolade­ og sukkervareindustriens rammebe­ tingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurranse­ vridning mellom produsenter av svært like produkter, både norske og utenlandske. XXXIII Stortinget ber Regjeringen utvide ordningen med at ki­ ropraktorer og manuellterapeuter skal kunne sykmelde inntil 8 uker og henvise til relevant spesialist og fysiotera­ pi på gitte vilkår, til å gjelde hele landet. Dette skal omfat­ tes av refusjonsordningen uten at pasienten må være hen­ vist av lege. Ordningen trer i kraft så raskt som praktisk mulig. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:66 (2004­2005) -- forslag fra stortings­ representantene Siv Jensen, Per Erik Monsen, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om reduksjon i avgiften på bensin og autodiesel -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 3 (2004­2005) -- om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004 -- legges ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 26 (2004­2005) -- Kredittmeldinga 2004 -- vert å legge ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 2005 3150 17. juni -- Voteringer Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Per Erik Monsen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­ tiet og Kystpartiet Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbud­ sjett 2006 utrede etablering av et fond som kan brukes til løpende dekning av vedtatte vegprosjekter.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.15.09) Presidenten: Det vil så bli votert alternativt mellom ko­ miteens innstilling og forslag nr. 2, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet lyder: «Dokument nr. 8:86 (2004­2005) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Steinar Bastesen om at 30 mrd. kro­ ner av årets merinntekter fra petroleumssektoren, som følge av ekstraordinært høye oljepriser, settes av som grunnlag for oppbygging av et fond som skal sikre at vedtatte rassikringstiltak og nødvendige utbygginger av veinettet kan ferdigstilles fortløpende uten bruk av bompenger -- vedlegges protokollen.» Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:86 (2004­2005) -- forslag fra stortings­ representant Steinar Bastesen om at 30 mrd. kroner av årets merinntekter fra petroleumssektoren, som følge av ekstra­ ordinært høye oljepriser, settes av som grunnlag for opp­ bygging av et fond som skal sikre at vedtatte rassikringstil­ tak og nødvendige utbygginger av veinettet kan ferdigstil­ les fortløpende uten bruk av bompenger -- avvises. Presidenten: Presidenten forstår det slik at at Frem­ skrittspartiet nå vil støtte innstillingen. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet var avgitt 91 stemmer for inn­ stillingen og 8 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 15.16.13) Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Presidenten: Da blir resultatet 90 stemmer for innstil­ lingen og 9 stemmer for forslaget. Dermed er innstillin­ gen vedtatt. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Odd Roger Enoksen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosia­ listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2006 fremme forslag om endring av skat­ telovens § 14­4 slik at skattepliktige kan foreta utgifts­ føring av FoU­utgifter i det året de påløper.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en grundig vurdering av skattelovens § 14­4 i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2006. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 65 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.18.18) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2006: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om rentebereg­ ning med hjemmel i skattebetalingsloven § 11­1 og § 11­2 bør unnlates dersom den forsinkede innkrevin­ gen eller innbetalingen skyldes forhold som skatte­ og avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for. Stortinget ber om at en slik vurdering blir lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2005.» Presidenten regner med at Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget ble med 64 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.18.47) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005: «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere ut­ redning med sikte på å gjennomføre uttaksbeskatning for enkeltpersonsforetak.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 84 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.19.28) 17. juni -- Referat 3151 2005 Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Morten Lund på vegne av Senterpartiet over­ sendt fra Odelstingets møte 14. juni 2005: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om en fondavsetningsordning innenfor foretaksmodellen som gir mulighet for inntil 10 års utsettelse av beskat­ ning og utjevning av inntektsskatten.» Siv Jensen (FrP) (fra salen): Fremskrittspartiet vil støtte dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.19.59) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det voteres over forslag fra Odelstingets møte 14. juni 2005: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­ sjettet for 2006 fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.» V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. S a k n r . 1 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Vi skal nå avslutte det 149. storting, det fjerde og siste i inneværende valgperiode. I løpet av dette året har Stor­ tinget hatt 99 møter, mens det har vært 43 møter i Odels­ tinget og 13 i Lagtinget. Det har vært 14 kveldsmøter i Stortinget og 13 i Odelstinget. Ni møter har vart utover reglementsmessig tid, kl. 22, og to av dem har gått utover kl. 24, begge i Stortinget. Det burde dermed endelig være slått fast at de årvisse kommentarer og kritiske merknader til at Stortinget i de­ ler av året driver hektisk og uansvarlig behandling i natt­ møter, iallfall ikke i år har noe for seg. Presidenten vil gi uttrykk for at dette synliggjør at ak­ tivt arbeid i arbeidsordningskomiteen i samarbeid med komiteene kan gi resultater i forhold til en fornuftig ar­ beidsfordeling utover våren. Regjeringen har fremmet 217 saker for Stortinget, for­ delt på 74 stortingsproposisjoner, 103 odelstingsproposi­ sjoner og 40 stortingsmeldinger. Stortingsrepresentantene har framsatt 103 Dokument nr. 8­forslag. Hvis vi summe­ rer disse og stortingsproposisjoner og odelstingsproposi­ sjoner fra Regjeringen, utgjør Dokument nr. 8­forslagene ca. en tredjedel av de forslag Stortinget har hatt til be­ handling. Komiteenes bidrag til det som har vært behandlet i Stortinget og avdelingene, er 281 innstillinger til Stortin­ get og 131 til Odelstinget. I tillegg kommer selvfølgelig de ulike budsjettinnstillinger. Regjeringen har bidratt til debattene i Stortinget med ti redegjørelser, inkludert trontalen. Etter dette storting ligger det igjen én stortingsproposi­ sjon, tre stortingsmeldinger, seks odelstingsproposisjoner og 18 Dokument nr. 8­forslag samt Dokument nr. 19 for 2003­2004, om riksrettsordningen, og 21 grunnlovsfor­ slag. Det tydeliggjør et hardt arbeidende storting som er opptatt av å gjøre seg ferdig med sakene. Av de sakene som er behandlet av dette stortinget, skal jeg nevne noen ganske få: -- pensjonsreformen, en av de store sakene i denne peri­ oden -- flodbølgekatastrofen -- erstatningsordninger for grupper som urettmessig har lidd overlast i vårt samfunn -- store og viktige lovendringer og nye lover, bl.a. tviste­ loven, loven om romavlytting og bruk av tvangsmid­ ler, rettergangslovgivningen, finnmarksloven, straffeloven og arbeidsmiljøloven, for å nevne noen av de lovene som det har vært størst oppmerksomhet på Stortinget har også i ulike sammenhenger viet en del oppmerksomhet til Forsvarets økonomi, og har også be­ handlet saker om -- marin næringsutvikling -- ny arbeids­ og velferdsforvaltning -- muligheter og utfordringer i nord Av saker som har særlig betydning for Stortingets ar­ beid, bør den nye strukturen som er vedtatt for Stortingets komiteer, nevnes. Det er i denne sammenheng også grunn til å nevne at vi tidligere i perioden har behandlet en sak som har stor betydning for forholdet mellom storting og regjering, nemlig Frøiland­utvalgets innstilling om Stor­ tingets kontrollvirksomhet. Og endelig: Vi har behandlet den store maktutrednin­ gen. Nå vil presidenten på vegne av alle stortingsrepresen­ tanter takke alle ansatte i Stortinget og i partigruppene for en stor innsats gjennom hele denne perioden. Videre vil presidenten på vegne av Presidentskapet ret­ te en takk til alle stortingsrepresentanter, og også til Re­ gjeringen, for vel utført arbeid. Og da hever vi oss over de partipolitiske prioriteringer og tillater oss å mene at vi fungerer, og vi fungerer godt. Presidenten vil også rette en personlig takk til alle medrepresentantene for nødvendig overbærenhet og sam­ arbeidsvilje. Dere har vist at både som medlemmer av uli­ ke komiteer og som enkeltrepresentanter i Stortinget har vi gjennomført Stortingets forhandlinger med den verdig­ het som er nødvendig. Da nærmer møtet seg sin slutt. Etter at dette møtet er hevet, oppfordres representantene til å skrive under Stor­ tingets og avdelingenes protokoller. Lagtingsprotokollen Trykt 1/7 2005 2005 3152 17. juni -- Referat er utlagt i Lagtingssalen, mens protokollene for Stortinget og Odelstinget kan underskrives her i salen. Men før vi kan gjøre det, skal vi ha et odelstingsmøte. Ber noen om ordet før møtet heves? -- Carl I. Hagen. Carl I. Hagen (FrP) [15:26:21]: Som den represen­ tant som har lengst ansiennitet, vil jeg gjerne få lov til å takke Presidentskapet, og spesielt stortingspresident Kos­ mo, for utmerket arbeid i denne fireårsperioden. Jeg hadde ordet i forbindelse med valget av stortings­ presidenten. Hadde det skjedd litt annerledes, hadde det sikkert vært enkelte endringer i den politiske situasjonen nå. Men jeg vil gjerne få lov til å si at stortingspresident Kosmo har gjort en utmerket jobb. Det var én ting presidenten glemte i sin oppsumme­ ring. Jeg vil også legge vekt på at det har lyktes -- takket være presidentens initiativ -- et eget utvalg, Riksrettsutval­ get, å komme frem til en betydelig endring av vår grunn­ lov som det er godt håp om vil bli vedtatt i neste stortings­ periode. Jeg vil også berømme Presidentskapet og presidenten for den utmerkede gjennomføring der hvor Stortinget var engasjert i forbindelse med 100­årsmarkeringen. Jeg vil derfor bare få lov til å si tusen takk for god inn­ sats i disse fire årene, og ønske lykke til med innsatsen i Telemark som fylkesmann. (Akklamasjon i salen) Presidenten: Presidenten sier tusen takk på vegne av Presidentskapet og seg selv. Da vil presidenten erklære forhandlingene i det 149. storting for avsluttet. Møtet hevet kl. 15.28. Stortingets forhandlingsprotokoll ble deretter under­ skrevet av de tilstedeværende representanter: Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Odd Holten, Berit Brør­ by, Thorbjørn Jagland, Trond Helleland, Bjørn Hernæs, Jan Tore Sanner, Vidar Bjørnstad, Sonja Irene Sjøli, Søren Fredrik Voie, André Oktay Dahl, André Kvakkestad, Heikki Holmås, Jan Olav Olsen, Siv Jensen, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigmund Kroslid, Einar Holstad, Silja Ekeland Bjørkly, Bror Yngve Rahm, Steinar Bastesen, Ola D. Gløtvold, Harald T. Nesvik, Hill­Marta Solberg, Gjermund Hagesæter, Bjørgulv Froyn, Bent Høie, Jan Sahl, Geir­Ketil Hansen, Martin Engeset, Rita Aud Tvei­ ten, Karita Bekkemellem Orheim, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Marit Nybakk, Morten Lund, Per Erik Monsen, Eva M. Nielsen, Odd Roger Enoksen, Einar Steensnæs, Finn Kristian Marthinsen, Olemic Thommessen, Ingmar Ljones, Ranveig Frøiland, Oddny Omdal, Svein Flåtten, Ingebrigt S. Sørfonn, Gunhild Øyangen, Svein Roald Hansen, Britt Hildeng, Ine Marie Eriksen, John I. Alv­ heim, Sigrun Eng, Åse Wisløff Nilsen, Reidar Sandal, Ka­ rin Andersen, Julie Christiansen, Grethe Fossli, Lena Jen­ sen, Øystein Djupedal, Inger S. Enger, Leif Frode Onar­ heim, Jens Stoltenberg, Rolf Reikvam, Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen, Hans Gjeisar Kjæstad, Bjørg Tørresdal, Aud Gaundal, Petter Løvik, Michael Momyr, Oddvard Nilsen, Kjetil Bjørklund, Kari Lise Holmberg, Modulf Aukan, Raymond Robertsen, Heidi Larssen, Torbjørn Hansen, Jan Simonsen, Tore Nordtun, Rolf Terje Klungland, Jø­ rund Leknes, Anne Helen Rui, Rune J. Skjælaaen, Inga Marte Thorkildsen, Per Roar Bredvold, Thore A. Nistad, Marit Arnstad, Elsa Skarbøvik og May­Helen Molvær Grimstad.