2903
15. juni -- Dagsorden
S 2004--2005
2005
Møte onsdag den 15. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 97):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykkje til at
Noreg deltek i den 10. påfyllinga av Det afrikanske
utviklingsfondet (AfDF­X)
(Innst. S. nr. 247 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 66
(2004­2005))
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Noreg deltek i den 14. kapitalpåfyllinga i Det interna­
sjonale utviklingsfondet (IDA)
(Innst. S. nr. 248 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 67
(2004­2005))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den 8. kapitalpåfyllingen i Det asiatis­
ke utviklingsfondet, AsDF
(Innst. S. nr. 246 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 68
(2004­2005))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler
som trådte i kraft i 2003
(Innst. S. nr. 250 (2004­2005))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om muligheter og ut­
fordringer i nord
(Innst. S. nr. 264 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 30
(2004­2005))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av protokoll nr. 13 til Konvensjonen om be­
skyttelse av menneskerettighetene og de grunnleg­
gende friheter, om avskaffelse av dødsstraff under en­
hver omstendighet, av 3. mai 2002
(Innst. S. nr. 244 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 57
(2004­2005))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn­
gåing av ein samarbeidsavtale mellom Noreg og Eu­
rojust for å styrkje kampen mot alvorlege former for
internasjonal kriminalitet
(Innst. S. nr. 243 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 58
(2004­2005))
8. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av en frihandelsavtale mellom statene i Det
europeiske frihandelsforbund og Republikken Tuni­
sia og en tilknyttet landbruksprotokoll mellom Kon­
geriket Norge og Republikken Tunisia, begge av
17. desember 2004
(Innst. S. nr. 207 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 59
(2004­2005))
9. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
1) godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schen­
gen­regelverket (rådsforordning (EF) nr. 2007/2004
om opprettelse av et europeisk byrå for forvaltning av
det operative samarbeidet ved de ytre grensene til
medlemsstatene i EU) og 2) inngåelse av avtale om
Islands og Norges deltakelse i europeiske byrå for
forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre
grensene til medlemsstatene i EU
(Innst. S. nr. 266 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 71
(2004­2005))
10. Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i den 59. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte
nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 58.
generalforsamling
(Innst. S. nr. 260 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 34
(2004­2005))
11. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2004
(Innst. S. nr. 249 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 35
(2004­2005))
12. Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell frå Noreg i 2004, eksportkontroll og
internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid
(Innst. S. nr. 261 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 36
(2004­2005))
13. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Mor­
ten Høglund og Christopher Stensaker om refokuse­
ring av norsk utenrikspolitikk og modernisering av
utenrikstjenesten
(Innst. S. nr. 262 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:67
(2004­2005))
14. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ågot Valle, Sigbjørn Molvik,
Jan Olav Olsen og Åse Gunhild Woie Duesund om å
gjøre FN­dagen, 24. oktober, til offisiell flaggdag i
Norge
(Innst. S. nr. 267 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:78
(2004­2005))
15. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Heidi Sørensen, Bjørn Jacob­
sen, Siri Hall Arnøy og Hallgeir H. Langeland om
innføring av midlertidig forbud mot import av tropisk
tømmer og trevirke
(Innst. S. nr. 268 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:79
(2004­2005))
16. Referat
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har bedt
om ordet for å trekke tilbake et privat forslag.
Heikki Holmås (SV) [10:01:34]: Jeg fremmet et for­
slag her i går. Men med bakgrunn i at det ikke virker mu­
lig å få til en behandling etter Stortingets forretningsorden
§ 28 tredje ledd bokstav c, vil jeg trekke forslaget fra Ågot
Valle og meg selv, Dokument nr. 8:102 for 2004­2005, og
heller fremme det under egnet sak under debatten i mor­
gen.
Presidenten: Heikki Holmås' meddelelse om at nevn­
te forslag nå er trukket tilbake, tas til etterretning.
Representanten Trond Giske vil framsette et privat for­
slag.
Trond Giske (A) [10:02:17]: Jeg vil legge fram et
forslag om at lotterivirksomhet om bord på norske skip i
rute mellom norsk og utenlands havn fortsatt skal være
lovlig.
Forhandlinger i Stortinget nr. 195
195

2005
2904 15. juni -- Samtykke til at Noreg deltek i den tiande påfyllinga av Det afrikanske utviklingsfondet
Presidenten: Forslaget vil selvsagt bli behandlet på
reglementsmessig måte. Men presidenten gjør oppmerk­
som på at alle Dokument nr. 8­forslag som ikke blir be­
handlet før 17. juni, bortfaller. Presidenten er usikker på
om det har noen særlig hensikt å sende forslag til ulike ko­
miteer på dette tidspunktet av Stortingets sesjon. Men,
men! (Munterhet i salen)
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet, om nødvendig,
fortsetter utover den reglementsmessige tiden, kl. 15, til
dagens kart er ferdigbehandlet.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Noreg deltek i den 10. påfyllinga av Det afrikanske utvik­
lingsfondet (AfDF­X) (Innst. S. nr. 247 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 66 (2004­2005))
Finn Martin Vallersnes (H) [10:04:15]: I løpet av de
siste to ukene har det vært atskillig debatt i forbindelse
med den betydelige gjeldssletteordningen som er iverk­
satt, som omfatter mange av de aller fattigste landene, og
som beløper seg til 45 milliarder euro. Både vår egen ut­
viklingsminister og flere analytikere har pekt på faren ved
at denne gjeldssletten kan skje på bekostning av annen ut­
viklingshjelp som ofte er rettet nettopp mot verdens fat­
tigste.
Som et eksempel på hva som er fremført, kan jeg refe­
rere til en leder i Financial Times her forleden, hvor en an­
fører at den sterke bekymringen kan bli hva denne gjelds­
sletten vil bety for fremtidige utviklingsbidrag. Å ettergi
IMF­lån vil svekke fondets balanse og derved kapasiteten
til nye utlån. Dette er en reell kostnad, og vil sannsynlig­
vis snarere måtte bæres av mellominntektslånerne enn av
de fattigste landene. Slik sett kan en kortsiktig si at det er
ekstra penger til de fattigste. Men det virkelige problemet
kan bli hos Verdensbanken og Den afrikanske utviklings­
banken, for disse institusjonene er avhengige av tilbake­
betalingen for å finansiere deler av nye utlån til fattige
land. Enkelt kan en si at én dollar tilbakebetalt kan bli én
dollar mindre til disposisjon for utlån. Så langt Financial
Times.
Det foruroligende er jo at enkelte av de største og ri­
keste landene har begrenset seg til relativt kortsiktige for­
pliktelser for å dekke opp for denne rekompensasjonen.
Desto viktigere er det at vi i denne saken som i de to
neste sakene på dagens kart, følger opp våre forpliktelser.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å si at jeg da går ut
fra at utviklingsministeren i sin årlige redegjørelse gjen­
nom budsjettfremlegget vil orientere om hvordan denne
situasjonen utvikler seg. Da vil det også være av særlig in­
teresse å følge opp om gjeldssletten fører til de ønskede
virkningene i mottakerlandene og deres håndtering av en
bedret økonomisk situasjon, til fordel for de innbyggerne
som trenger det mest.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson [10:06:58]: Bare
en kort kommentar til denne og neste sak i lys av repre­
sentanten Vallersnes' innlegg.
Jeg tror det er viktig også i denne sammenhengen å
peke på det positive i for det første at G8 nå setter kampen
mot fattigdom i fokus i enda større grad enn ved de tidli­
gere G8­møtene, og at de har blitt enige om en løsning om
sletting av multilateral gjeld. Det er positivt, og det må vi
notere oss. Og her har også Norge bidratt. Men represen­
tanten Vallersnes har helt rett i at nøkkelen til hele trover­
digheten i dette initiativet vil ligge i finansieringen og i
hvor pengene tas fra.
Det er viktig å understreke at det på G8­møtet mellom
finansministrene sist fredag og lørdag ble enighet om at
prinsippet om addisjonalitet skal ligge til grunn. Det skal
altså brukes tilleggsressurser. Men det er helt klart at det
vil være en stor fristelse fra giverlandenes side til å omdis­
ponere -- fra andre ODA­midler til betaling i forhold til
gjeldsforpliktelser. Dermed vil man være i en situasjon
hvor man kanskje er like langt.
Derfor vil jeg understreke to forhold. Det ene er at vi
fra vår side ønsker dette velkommen, men understreker
betydningen av tilleggsressurser. Vi har i våre kommenta­
rer også sagt at vi ønsker at de skal jobbe med en monito­
reringsmekanisme -- altså en overvåkningsmekanisme --
internasjonalt, slik at man kan følge med på om det fak­
tisk er tilleggsressurser som kommer.
Det andre er at dette selvfølgelig kommer HIP/C­land
til gode. Da vil de vanlige kravene til en skikkelig og tro­
verdig økonomisk politikk ligge til grunn. Når gjeldsslet­
ten gis og det blir frigjort midler, går det altså ikke til and­
re formål som vi har mindre tro på -- til land som har en
dårlig økonomisk politikk -- men det vil være en overvåk­
ning av politikken, slik det ordinært har vært når det gjel­
der HIP/C­land.
Jeg har lyst til bare å komme med disse to kommenta­
rene i tilknytning til gjeldssletteinitiativet: Fra norsk side
skal vi ønske det velkommen, samtidig som vi skal passe
godt på med hensyn til hvordan dette blir implementert,
og sikre at sluttresultatet er til det beste for de fattigste, og
ikke slik at de er med på å betale regningen.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:09:40]: Først vil eg uttryk­
kje glede over at eg synest eg hørte både Vallersnes og
statsråden snakke om sletting av gjeld, og ikkje letting.
Så er problemet: Vil dette gå ut over annan, vanleg bi­
stand? Det er det all grunn til å frykte, for i arbeidet for å
nå 0,7­målet, har ein del land funne på fleire ting, m.a. å
slette gjeld. Det kan for så vidt vere greitt. Det som er ver­
re, er at ein prøver å inkludere i 0,7­målet f.eks. det at inn­
byggjarar sender pengar heim til slektningar i utviklings­
land. Det som kanskje er endå verre, er at ein prøver å hole
ut det som skjer i DAC­komiteen, og prøver å leggje inn
militære styrkar -- altså der det er kamp.
Regjeringa skal ha støtte for det arbeidet dei har gjort.
Men vi må ikkje gå så langt som til å tru at sletting av gjeld
vil hindre noko som helst. Vi veit at det faktisk går ni gon­
ger meir effektiv kapital nordover enn det går sørover. Det
verste som skjer her, er at vi blant befolkninga i dei rike

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2905
2005
landa skaper eit inntrykk av at vi gjev veldig mykje --
sjølvsagt gjer vi det, ikkje minst Noreg. Men vi skal òg
vere klar over at det er ei veldig stor betening av gjeld, og
at delar av den gjelda er tekne opp under forhold som eg
iallfall vil kunne definere som illegitime.
Dette er ein god start, ikkje minst fordi det er så veldig
sterke krefter som no tek initiativ -- vi snakkar faktisk om
G8. Vi i Noreg må gjere alt vi kan for å støtte opp om dei
initiativa. Eg har ikkje motteke noko signal her i dag om
at statsråden eller regjeringspartia har tenkt å bremse når
det gjeld dette. Dei berre kom med ein åtvarande peikefin­
ger -- eg såg det. Men lat oss støtte opp om det som skjer
i G8! Det må vere Noregs politikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2945)
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Noreg deltek i den 14. kapitalpåfyllinga i Det internasjo­
nale utviklingsfondet (IDA) (Innst. S. nr. 248 (2004­
2005), jf. St.prp. nr. 67 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2945)
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at
Norge deltar i den 8. kapitalpåfyllingen i Det asiatiske ut­
viklingsfondet, AsDF (Innst. S. nr. 246 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 68 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om bistandsavtaler
som trådte i kraft i 2003 (Innst. S. nr. 250 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om muligheter og ut­
fordringer i nord (Innst. S. nr. 264 (2004­2005), jf.
St.meld. nr. 30 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil
presidenten foreslå at den lengste taletid for innlegg fra
hovedtalere fra hver partigruppe og medlemmer av Re­
gjeringen settes til 10 minutter, for øvrige talere 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
-- Det anses vedtatt.
Julie Christiansen (H) [10:13:56] (ordfører for sa­
ken): Målet med en utenrikspolitikk, for Norge som for
andre land, er å fremme og ivareta landets interesser. Når
det spørres om hvor hovedtyngden av Norges vitale inter­
esser ligger -- de interessene ingen andre enn Norge kan
definere og forsvare -- passer det godt å svare med en stro­
fe fra Rolf Jacobsens fine dikt «Nord». Han sier:
«Det er langt dette landet.
Det meste er nord.»
Det meste av Norge er nord. Hoveddelen av norsk øko­
nomisk sone og en tredjedel av fastlandets kystlinje er
nord for Polarsirkelen. Medregnet Svalbard går norsk om­
råde langt inn i Polhavet. De viktige strategiske ressurse­
ne som finnes i disse områdene, sier noe om at det meste
er nord, ikke bare i geografisk forstand, men også i form
av vitale samfunnsinteresser.
Norsk nordområdepolitikk er viktig for hele landet. På
samme måte som beboerne i alle etasjene av en høyblokk
har interesse av at taket på bygningen er solid og trygt, er
det viktig for hele landet at norske myndigheter ivaretar
suverenitet, rettigheter og forvalteransvar i nordområde­
ne. Det gjør norske myndigheter hver dag. Men med økt
internasjonal interesse for nordområdene må vi i større
grad ta høyde for at andre lands interesser og aktiviteter
påvirker utviklingen og mulighetene her. Vi forvalter res­
surser som ikke bare er viktige for oss, men viktige for
hele Europa og faktisk også i et globalt perspektiv. Derfor
hører nordområdepolitikken hjemme i Utenriksdeparte­
mentet og i utenrikskomiteen.
Nordområdemeldingen har avstedkommet mye aktivi­
tet i en rekke miljøer. Regjeringen har også fått honnør for
først å ha tatt initiativ til å nedsette et nordområdeutvalg,
ledet av direktøren for Polarinstituttet, Olav Orheim, som
leverte sin grundige utredning i 2003, og deretter for førs­
te gang å utarbeide en nordområdepolitikk. Utenriksko­
miteen har kvittert med å legge ned et betydelig arbeid i
forbindelse med behandlingen av meldingen. Det er ar­
rangert flere reiser og høringer. Det ligger med andre ord
en omfattende og bred prosess bak den nordområdepoli­
tikk som i dag forankres i Stortinget.
En samlet komite gir i innstillingen støtte til kjerneele­
mentene i Regjeringens strategi. Bilaterale nordområde­
dialoger med sentrale og vestlige land og aktører og et
omfattende bilateralt samarbeid med Russland utgjør de
to viktigste pilarene. Tiltakene for å styrke norsk nordom­
rådeforskning og ­kompetanse både på fastlandet og på
Svalbard, satsingen på regionale samarbeidsfora -- Ba­
rentssamarbeidet og Arktisk råd -- tiltak for økt nærings­
samarbeid over den norsk­russiske grensen, en styrking
av samarbeidet om atomsikkerhet og det omfattende pro­
sjektsamarbeidet med Russland får også bred tilslutning.
Folk­til­folk­samarbeidet og det regionale samarbeidet er
viktig for å sikre både politisk stabilitet og bærekraftig ut­
vikling, som er Regjeringens hovedmål for nordområde­
politikken.

2005
2906 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
Bakgrunnen for den økte internasjonale interessen for
nordområdene er i stor grad knyttet til olje­ og gassfore­
komstene. Samtidig er nordområdene rike på levende na­
turressurser, som har vært grunnlaget for levekår og bo­
setting -- og fortsatt må være det.
Klimaendringene i Arktis er et faktum. FNs klimapa­
nel indikerer at globaltemperaturen de neste hundre år kan
komme til å stige mellom 1,4 og 5,8 o C. Isbreen i Arktisk
har smeltet og trukket seg tilbake over de siste årene. Det­
te får betydning for naturgrunnlaget og for all menneske­
lig aktivitet i nord. I lys av dette står særlig to utfordringer
sentralt.
For det første: Økonomisk aktivitet i nord kan ikke skje
uten hensyntaken til det sårbare miljøet i nordområdene.
Fiskeriaktivitet og olje­ og gassaktivitet må leve side om
side. Et flertall i komiteen mener at det går an. Ja, ikke
bare det, et flertall mener norsk petroleumsaktivitet er
viktig for at Norge skal få en hånd på rattet. Det er nemlig
ikke spørsmål om det skal være petroleumsaktivitet i Ba­
rentshavet eller ikke. Russland er i gang med oljeproduk­
sjon i Pechorahavet. Oljetransporten fra russiske havner i
Barentshavet øker år for år. Det knytter seg stor spenning
til utbyggingen av verdens antatt største gassfelt -- Shtok­
man­feltet -- utenfor kysten av Kolahalvøya.
Spørsmålet er i hvilken grad Norge skal ta del i olje­ og
gassaktiviteten. I dagens Aftenposten kan vi lese at sjefen
for den russiske gassgiganten Gazprom skryter av norske
selskaper, og peker på at på det teknologiske området er
Hydro og Statoil verdensledende. Ikke minst har norske
selskaper en betydelig miljøkompetanse som det er i
norsk interesse at får slippe til også på russisk side i Ba­
rentshavet.
Regjeringen har åpnet for leteboring i norsk del av Ba­
rentshavet innenfor noen av de strengeste miljørammene
i verden. Snøhvit­utbyggingen foregikk med en svært tett
dialog og i samarbeid mellom utbyggerne og fiskeriinte­
ressene i området.
Norsk oljeindustri har vist at teknologien bare utvikler
seg med aktivitet. Vi hadde ikke hatt verken Troll­, Ormen
Lange­ eller Snøhvit­utbygging hvis vi hadde sittet og
ventet på at teknologien skulle komme dalende fra him­
melen. En ren vernestrategi i Barentshavet, slik SV tar til
orde for, vil svekke vår posisjon og våre muligheter til å
påvirke.
Det andre viktige poenget er: Flere land må ha en felles
forståelse for utfordringene vi står overfor i nord, og for
norske behov og interesser. Regjeringen fører en svært ak­
tiv energidialog med Russland, og har et tett bilateralt
samarbeid på en rekke områder. Nordområdedialogene er
i gang med en rekke land -- USA, Canada, Tyskland og
EU. Vi må også trekke inn det sivile samfunnet og næ­
ringslivet, som gjennom sine kanaler og på sin måte kan
bidra til bærekraftig utvikling i nord.
Olje­ og gassperspektivene i nord aktualiserer de fol­
kerettslige utfordringene Norge står overfor i nord. I hele
35 år har forhandlingene med Russland om en avgrens­
ningslinje for kontinentalsokkel og 200­milssoner pågått
uten resultat. Flertallet i komiteen er enig med Regjerin­
gen i at en forutsetning for fullt ut å kunne utnytte energi­
mulighetene i nord er at det blir fremforhandlet en av­
grensningslinje. Inntil dette skjer, vil en grundigere kart­
legging av den uomstridte delen av Barentshavet være
nyttig for å skape bedre oversikt over ressursene og deri­
gjennom også videreutvikle norsk kompetanse i og på
området.
Fiskevernsonen er omstridd. Det er få land som støtter
det norske primære synet om at Norge har adgang til å
opprette en økonomisk sone på 200 mil rundt øygruppen.
Fiskevernsonen og bestemmelsene Norge har utformet,
blir i stor grad respektert, om enn ikke anerkjent. Særlig
våre nærmeste naboer -- Island og Russland -- bestrider de
norske forvaltningstiltakene og viser til Svalbardtrakta­
tens bestemmelser.
Troverdighet, forutsigbarhet og bærekraftig forvalt­
ning er derfor helt avgjørende for på sikt å oppnå større in­
ternasjonal forståelse for norske rettigheter, reguleringer
og kontrolltiltak. I dag er ulovlig og ikke­rapportert fiske
den viktigste trusselen mot ansvarlig ressursforvaltning.
Derfor har også et hovedfokus i samarbeidet mellom
Norge og Russland om forvaltning og kontroll i Barents­
havet vært arbeidet med en styrket kontroll med omlast­
ning av fisk i Barentshavet. Avtalene som er opprettet om
gjensidig satellittsporing av fiskefartøyer, er av stor viktig­
het. Kystvaktens rolle er naturligvis helt sentral.
En samlet komite peker på at Norge mangler multila­
terale fora å ta opp sentrale norske interesser innenfor.
Komiteen peker også på at andre land i Europa har denne
muligheten i EU. EU­landene har sterk interesse av stabi­
le energileveranser og har derfor etablert en aktiv energi­
dialog med Russland. Norge, som er Europas nest største
energieksportør, sitter ikke ved bordet. Direktør ved NU­
PI, Sverre Lodgaard, har pekt på at så lenge Norge er
utenfor EU, er det grunn til å tro at Russland veier tyngre
for EU­landene enn Norge gjør. Derfor krever en enstem­
mig komite at Regjeringen gir høyeste prioritet til dialo­
ger med EU og med EUs medlemsland. Vi må sikre norsk
innflytelse på EUs nordlige dimensjon, utviklingen av
EUs naboskapspolitikk og det strategiske partnerskapet
EU har med Russland.
Komiteen legger stor vekt på utvikling av norsk kom­
petanse i nord. Her har vi mye å bygge på. I forordet til
«Vett og uvett», skrevet av Peter Wessel Zapffe, kan vi
lese at «kunnskapens tre følte seg lite fristet av tustemarka
mellom bergkløftene». Boka kom ut i 1942, og mye har
skjedd siden den gang. Det er mer vett enn uvett i nord, og
kompetansemiljøene er mange og sterke, særlig er vår kli­
ma­ og miljøkompetanse betydelig.
Regjeringen foreslår å opprette et barentsinstitutt. I til­
legg foreslår Regjeringen å opprette et internasjonalt forsk­
ningsfond knyttet til Arktisk Råd. Det internasjonale po­
laråret 2007--2008 må utnyttes gjennom forskningspro­
sjekter og aktivitet knyttet til nordområdene. Kunnskap er
trolig den mest kritiske ressurs Norge har med seg i nord­
områdepolitikken, både i den daglige forvaltningen og
kontrollen med havområdene, i arbeidet med å sikre en
økosystembasert forvaltning av ressursene og i bilaterale
og internasjonale forhandlinger. Norge må være best på
nordområdene.

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2907
2005
Nordområdepolitikken berører en rekke departementer
og etater. En klar utfordring er å sørge for en bedre sam­
ordning av norsk nordområdepolitikk, på både politisk og
administrativt nivå. Her har Regjeringen tatt viktige grep,
både ved å gi samordningsansvaret en tidlig forankring i
Utenriksdepartementet og ved å opprette et eget nordom­
rådeutvalg i forvaltningen.
Det interdepartementale polarutvalget som koordine­
rer det løpende arbeidet med norsk polarpolitikk, er en
modell som har fungert godt. I tillegg oppretter Regjerin­
gen et kontaktutvalg for nordområdene. Det siste er ikke
minst viktig, i lys av den viktige rolle regionale og lokale
myndigheter spiller, i tillegg til næringslivsorganisasjoner
og organisasjoner i det sivile samfunn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:24:50]: Meldinga legg opp
til ei såkalla forsert olje­ og gassutvinning i nordområda.
Vi veit at det i Arktis allereie er store miljøproblem. Dei
fleste er sjølvsagt knytte til kjemikaliar som er komne dit
langvegsfrå, lufttransportert og vasstransportert.
Tilbake til den forserte olje­ og gassutvinninga: Mykje
av denne argumentasjonen er basert på at ein meiner at
russarane kjem til å komme i gang ganske fort. Eg vil
spørje saksordføraren om ho, etter dei møta vi har hatt i
Moskva, i Murmansk eller i andre samanhengar, har fått
nokon klare, tydelege signal om at Russland kjem til å gå
offshore i nær framtid. Eller er det slik, som eg tolkar det,
at det vil gå lang, lang tid før Russland kjem til å gå off­
shore?
Julie Christiansen (H) [10:26:00]: Svaret på det sis­
te spørsmålet er at russerne allerede er offshore, i Pecho­
rahavet. Jeg tror også det er grunn til å feste lit til de videre
russiske planene om å søke å utvikle det store gassfeltet,
Shtokman­feltet. Hvis det skjer, og når det skjer, åpner det
også opp for videre utvinning av andre felter i Barentsha­
vet.
Det som imidlertid er viktig, er at Norge og norske sel­
skaper i så stor grad som mulig får en hånd på rattet. Nors­
ke selskaper har offshore­ og miljøkompetanse i verdens­
klasse. Og for å si som en av dem vi traff på Svalbard, som
jobbet hos Sysselmannen, sa: Sett fra Svalbard spiller det
liten rolle om eventuelle utslipp kommer fra norsk eller
russisk side i Barentshavet. Vi må ha innflytelse på utvik­
lingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Thorbjørn Jagland (A) [10:27:31] (komiteens le­
der): Som saksordføreren sa, er den økende interessen for
nordområdene først og fremst begrunnet i utsiktene til at
det er store olje­ og gassmengder i de nordlige områdene,
og at dette kan bli den viktigste energiregionen i verden.
Men vi skal ikke glemme fiskeressursene og de biologis­
ke ressursene i havet, og vi skal selvfølgelig ikke glemme
de gamle utfordringene vi har, som er knyttet til atomsik­
kerhet og også til store sosiale problemer i Nordvest­
Russland, altså vårt naboland.
Dette nye gir store muligheter, og det byr også på ut­
fordringer. Jeg vil si at det øker betydningen av vår uten­
rikspolitikk som en interessebasert politikk, en politikk
for å ta vare på norske interesser i dette området. Dette er
lett å skjønne når en vet at Norge har råderett over havom­
råder som er seks ganger større enn landterritoriet vårt.
Dessuten er saken om delelinjen i Barentshavet ikke løst.
Det omstridte området er mer enn halve landterritoriet.
Og vernesonen rundt Svalbard, som vi ensidig har oppret­
tet, har ikke internasjonal anerkjennelse. Den er nesten tre
ganger større en selve landterritoriet som Norge råder
over. Til dette kommer at de store aktørene, som EU,
USA, India, Kina og Japan, kaster øynene på nordområ­
dene. Både de vestlige landene og landene øst for Ural
ønsker at disse ressursene skal komme dem til gode, at de
rett og slett skal gå enten øst eller vest -- eller kanskje beg­
ge veier. Så vi har et stort behov for å bestemme oss for
hva vi vil: en klar politikk. Bare da kan vi trygge våre
egne interesser, og bare da kan vi være i inngrep med and­
re aktører, bl.a. med hensyn til hvordan Russland vil ut­
vikle sin sokkel. Det har stor betydning for Norge. Hva vil
f.eks. skje på Shtokman­feltet? Bjørn Jacobsen stilte nett­
opp et spørsmål om hvorvidt det er noen utsikter til at rus­
serne vil komme i gang. Vi må planlegge for at dette blir
utbygd. Jeg vet ikke når, men før eller siden tror jeg det vil
komme.
Et av de store spørsmål er: Hvor vil gassen gå? Jeg må
minne om at Norge har investert 190 milliarder kr i sitt
rørledningsnett i Nordsjøen over til Europa. Dette rørled­
ningsnettet kan altså brukes i 50 år lenger enn det vi har
gass til -- det som er utbygd i Norskehavet og Nordsjøen.
Vi er forpliktet til levering til det europeiske kontinentet.
Så vi har et stort behov for å fylle på vårt gassrørlednings­
nett som ligger der, med disse svære investeringene, også
for å trygge leveringene til det europeiske kontinent, slik
at vi blir troverdige.
Derfor er det et stort spørsmål hvor gassen fra Shtok­
man­feltet vil gå. Vil den gå over til Østersjøen, gjennom
Østersjøen og direkte til Europa? Eller er det en mulighet
for at vi kan få en rørledning vestover i havet, som kan
knyttes på det eksisterende norske rørledningsnettet? Kan
hende blir det behov for begge deler. Jeg mener at det er
veldig viktig at Norge ivaretar sine interesser på dette om­
rådet, men da må vi være i inngrep, og vi må ha en klar
norsk politikk.
Jeg mener vi kan møte utfordringene vi står overfor på
tre måter. Det ene er tilstedeværelse og håndhevelse. Det
kan vi først og fremst gjøre gjennom en forutsigbar og
konsekvent norsk politikk. Selvfølgelig er Kystvakten et
veldig viktig instrument i dette, det har vi bl.a. sett i ver­
nesonen rundt Svalbard. Men jeg vil understreke at Kyst­
vakten ikke er tenkt som en militær avskrekking. Det un­
derstreket forsvarssjefen på et seminar i går. Kystvakten er
tenkt å skulle håndheve norske bestemmelser. Vi kan ikke
løse problemet f.eks. med at fiskevernsonen rundt Sval­
bard ikke er anerkjent internasjonalt, ved hjelp av militære
virkemidler. Vi må innse at disse utfordringene kan bli

2005
2908 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
større i framtiden. Til nå er det norske synet på Sval­
bardsokkelen blitt respektert, selv om det ikke er aner­
kjent, fordi alle har sett at de norske bestemmelsene har
vært i alles interesse.
Men jeg må reise spørsmålet: Hva vil skje hvis det
f.eks. skulle bli snakk om å finne olje og gass i verneso­
nen? Er det da så sikkert at vi vil oppleve det samme som
vi gjør nå i forhold til fiskeressursene i vernesonen? Det
er viktig med Kystvakten, med forutsigbar politikk, men
vi kan ikke håndtere disse framtidsutfordringene bare ved
hjelp av dette.
Da kommer jeg over til det andre punktet som vi må ha
i fokus, nemlig at det først og fremst er politikk, utenriks­
politikk, dette dreier seg om. Selv om det ikke står i inn­
stillingen, fordi flertallet ikke har ønsket å ta stilling til
hvordan man skal organisere arbeidet med nordområde­
politikken, har jeg lyst til å si -- for egen regning -- at i et
slikt perspektiv må det være galt å frata Utenriksdeparte­
mentet ansvaret for nordområdepolitikken.
Jeg har sett at det står i innstillingen at Senterpartiet vil
ha en egen nordområdeminister, Fremskrittspartiet vil ha
et eget direktorat. Etter min oppfatning vil dette være å
gjøre Nord­Norge til en provins i Norge. I virkeligheten er
Nord­Norge det motsatte. Dette må være en del av den na­
sjonale politikken, løftet opp på det nasjonale plan. Norge
må framstå med én klar politikk, særlig en klar utenriks­
politikk. Regjeringen må ha klare instrumenter, så mange
instrumenter som er nødvendige for at vi skal kunne klare
å påvirke våre nabostater, Europa og USA til beste for
vårt syn, og det kan bare håndteres av utenriksministeren.
Dette kan ikke fragmenteres. Etter min oppfatning må Re­
gjeringen som sådan legge kraft i å bygge ut de bilaterale
forbindelsene til Russland. Det er utrolig viktig. Det er
utenrikspolitikk av rang.
Vi må sikre oss at gamle venner forblir venner, f.eks.
USA. Jeg er helt enig i at vi må bygge ut de bilaterale
forbindelsene til de europeiske landene. Men jeg vil
peke på den litt tørre og lakoniske merknaden som uten­
rikskomiteen har, nemlig at de andre europeiske landene
nå kan bruke EU som en ramme for å fremme sine inter­
esser. Det kan ikke vi. For første gang har vi ikke noe
multilateralt organ å utøve vår utenrikspolitikk i forhold
til. Det krever en enda sterkere innsats på det bilaterale
plan i forhold til de europeiske landene og EU. Dette er
igjen utenrikspolitikk av rang. Alt dette må det settes
kraft i, selvfølgelig, og det må være en koordinert, hel­
hetlig politikk.
Det tredje jeg vil komme inn på, er deltakelse. Vi må
forsøke å bli deltakere i den russiske olje­ og gassvirk­
somheten. Det er bare gjennom vår teknologi og vår
kunnskap at vi har mulighet til å ha hånden på rattet. Det
andre er at vi, når de miljømessige forhold tilsier det, bør
forsøke å forskyve den norske olje­ og gassvirksomheten
nord og øst i Barentshavet. Det er også en måte å være til
stede på, og dermed øve innflytelse over hva som skal skje
i selve Barentshavet.
Disse tre punktene -- håndhevelse, en klar, offensiv og
interessebasert norsk utenrikspolitikk og deltakelse i
selve virksomheten som allerede er i gang i Barentshavet
-- føler jeg er de viktigste tingene som Norge må legge
kraft i.
Til slutt har jeg lyst til å peke på et forhold, et spesielt
trekk ved innstillingen -- nemlig at Fremskrittspartiet har
meldt seg ut av alle merknader som berører samefolkets
og urfolkenes situasjon. Etter min oppfatning demonstre­
rer dette at Fremskrittspartiet ikke respekterer de interna­
sjonale forpliktelser Norge har, og at partiet ikke er med i
en felles kamp på hele kloden for å ta vare på menneske­
hetens felles kulturarv og menneskeslektens mangfold,
som er like viktig som det biologiske mangfoldet i natu­
ren.
Jeg tillater meg å bli litt partipolitisk til slutt. Jeg tror at
dette kanskje er den dypereliggende årsaken til at regje­
ringspartiene har vært så forsiktige med å slippe Frem­
skrittspartiets folk inn i ledende posisjoner i landet, for
skal man være der, må man ta vare på alle gruppers rettig­
heter. Den moralske grunnvollen i samfunnet er jo hvor­
vidt man skal være i stand til å ta vare på minoritetene og
de svakestes stilling i samfunnet. Jeg tror at her finner vi
en dypereliggende årsak til det jeg sa. Jeg må si jeg har
stor respekt for den fasthet som både statsministeren,
Kristelig Folkeparti og Høyre har vist i det spørsmålet.
Jeg synes innstillingen på en måte avdekker noe ganske
vesentlig, men jeg er glad for at det er flertall for alt det
andre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Julie Christiansen (H) [10:38:25]: Selv om det ikke
er spesielt overraskende, er det grunn til å si at det er pris­
verdig at Arbeiderpartiet er med på å bidra til en bred til­
slutning til norsk nordområdepolitikk. Det er svært viktig
at det blir bred samling om et så viktig politikkområde.
Det eneste som blir skadelidende hvis vi får stor splid og
splittelse i det politiske miljøet om disse spørsmålene, er
norsk innflytelse i nord.
Komitelederen la stor vekt på norsk deltakelse i nord
som en betingelse for at vi skal kunne utøve vår innflytel­
se, også deltakelse i olje­ og gassvirksomheten. Nå står vi
foran et valg, og Arbeiderpartiet går til valg på et samar­
beid med SV og Senterpartiet -- begge partier som ikke
ønsker noen offensiv norsk olje­ og gassvirksomhet i Ba­
rentshavet.
Hvordan vil Arbeiderpartiet løse den konflikten, hvis
den situasjonen skulle oppstå?
Thorbjørn Jagland (A) [10:39:57]: Det var jo valg
for fire år siden også, og da hadde ikke de partiene som nå
sitter i regjering, en klar avtale og en klar forståelse av
hvordan energipolitikken i landet skulle utøves. Jeg tror
derfor situasjonen blir noe av det samme nå, nemlig at
man får sette seg ned etter valget for å drøfte hva som skal
være regjeringens grunnlag.
I tillegg til det har jeg lyst til å minne om at det ikke er
spørsmål om vi skal starte opp i Barentshavet eller ikke.
Vi har startet opp i Barentshavet Sør. Her er det også for­
skjell mellom SV og Senterpartiet. Jeg tror at vi må være
forsiktige, gå varsomt fram. Det har vi gjort, og det bør vi

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2909
2005
forsette med. Det er det jo også et bredt flertall for i denne
salen. Hvis ikke det skulle bli et jordskjelv ved valget, vil
dette fortsette etter valget. Det er jo ikke da rimelig at man
forhandler vekk et stort flertall i Stortinget og gjør det om
til et mindretall.
Morten Høglund (FrP) [10:41:11]: Jeg skal få lov til
å komme tilbake i mitt innlegg til det angrepet som kom
fra representanten Jagland når det gjelder vår urfolks­
politikk.
Jeg vil ta tak i noe annet. I dagens VG har utenriksko­
miteens leder en kronikk, hvor han påpeker:
«Derfor er det viktig at samme hva slags regjering
Norge får etter valget, så må den dannes på et europa­
vennlig grunnlag. Vi kan ikke ivareta våre enorme
interesser i nord basert på anti EU­retorikk og militær
oppbygging.»
Gitt at det skulle bli et rød­grønt flertall, og gitt at de
rød­grønne skulle danne en regjering, er Jagland da over­
bevist om at det blir en «europavennlig» regjering, og at
den regjeringen ikke vil komme med noen form for «anti
EU­retorikk»? Det er jo nettopp de to partiene han har
tenkt å samarbeid med, Senterpartiet og SV, som litt len­
ger frem i kronikken blir angrepet for å stå for en politikk
som i sin form kanskje ikke ivaretar dette hensynet.
Thorbjørn Jagland (A) [10:42:23]: Det vil jo sik­
kert bli, også fra de partiene som skal danne en slik regje­
ring, mye skepsis og kritikk mot EU. Det kan jeg også
framføre.
Men det som jeg ikke fikk utdypet i denne kronikken,
er at man ikke må legge seg på en slik retorikk som jeg har
sett, at de europeiske landene er ute etter å rane ressursene
i nord. Vi må legge til grunn følgende: De europeiske lan­
dene, USA og også landene i øst, i Asia, er sterkt interes­
sert i disse ressursene. Vi må respektere det, og så må vi
jobbe på det grunnlaget i en dialog, få alle som har behov
for disse ressursene, til å jobbe sammen, slik at vi kan for­
valte Barentshavet på en skikkelig måte. Denne oljen og
gassen har bare mening hvis den skal gå til noen marke­
der, og de store markedene er dem jeg pekte på. Da må vi
være i dialog med dem og ikke ha som utgangspunkt at de
egentlig er ute etter å rane noe fra oss, slik jeg har hørt
bl.a. en fra Senterpartiet har uttalt oppe i Nord­Norge.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:43:46]: Først eit par kom­
mentarar til innlegget frå leiaren av utanrikskomiteen. Den
første går på dette med rørleidning.
Det er jo ein ganske stor aktivitet å skulle byggje f.eks.
ei ny rørleidning frå Ormen Lange og heilt til Austhavet.
Men når vi ser på Ormen Lange, kjem det feltet i produk­
sjon i 2007. Grunnen til at det feltet lønner seg, og grun­
nen til at feltet i det heile teke er bygt ut, er at då går pro­
duksjonen av gass i britisk sektor ned. Då fyller ein opp
der. Så same kva: Når ein skal utnytte kapasiteten i ei ol­
jerørleidning, må det gjerast i samsvar med anten at andre
felt går ut, eller at nye blir bygde ut. Så her er vi heilt av­
hengige av eit internasjonalt samarbeid. Ein skal iallfall
ikkje bruke det som årsak til forsert utbygging.
Men spørsmålet mitt går på dette med gamle venner.
Sjølvsagt skal vi ha eit godt forhold til gamle venner. Men
vi ser jo at vi i andre samanhengar er avhengige av land
som også har ratifisert Kyoto­avtalen, og land som er
energiprodusentar. Vi må ikkje gjere dette til ei EU­sak,
men heller utvide alliansane våre for å sikre politikken vår
i nordområda.
Thorbjørn Jagland (A) [10:44:59]: Jeg er enig i at
vi ikke skal gjøre dette til en EU­sak, men vi må erkjenne
at dette er et av de store markedene for de energiressurse­
ne som er i nordområdene. Bare det faktum at EU har star­
tet en strategisk energidialog med Russland, taler jo for
det. Det er bare slik det er! Et av de spørsmålene de sik­
kert diskuterer, er i hvilken retning gassen skal gå. Den
må jo gå i en eller annen retning. Vi må derfor være i inn­
grep med alle disse aktørene på en god måte, inklusiv
USA, selvfølgelig.
I bunnen av alt dette må det også ligge et veldig godt
utviklet bilateralt forhold til Russland, men vi kan ikke
komme utenom det å ha en klar norsk utenrikspolitikk i
forhold til de andre store aktørene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Morten Høglund (FrP) [10:46:10]: Nordområde­
meldingen fra Regjeringen var løfterik, men hadde behov
for å bli styrket, og Fremskrittspartiet mener at utenriks­
komiteens behandling har bidratt til denne styrkingen. Vi
er tilfreds med at vi nå forlater denne stortingssesjonen
med et styringsdokument for nordområdene, og det i seg
selv har umåtelig stor verdi.
For norsk utenrikspolitikk ligger noen av de største ut­
fordringer og muligheter i Arktis og i Barentsregionen.
Dette har både saksordføreren og utenrikskomiteens leder
kommentert. Bevissthet og prioritering av problemstillin­
gene i nord er svært viktig for fremtiden, og jeg er helt
enig med dem som sier at dette må være en nasjonal inn­
sats. Det må være en overordnet oppgave for Norge, og i
særdeleshet for norsk utenrikstjeneste, å fremme våre
interesser i nord. Vi vet at vi ikke alltid vil finne støtte,
men vi vet også at uten kontinuerlig oppmerksomhet og
arbeid risikerer vi mye.
Den diplomatiske dimensjonen i meldingen er således
viktig. Hva med alliansepartnere? Hva med EU? Hvem
skal vi støtte oss på? Det viktige budskapet må være at vi
skal forholde oss til alle relevante aktører. Vi skal søke
støtte og samarbeid der det er fornuftig og mulig. Ville vi
stått bedre rustet i nord med et EU­medlemskap? Jeg har
hørt, og mener absolutt, at det er mulig å fremføre gode
argumenter for både ja og nei til dette spørsmålet. Reali­
teten er imidlertid at vi er ikke, og vi kommer sannsynlig­
vis heller ikke på en god stund til å bli, EU­medlem. Det
betyr ikke at vi ikke skal diskutere hva norsk EU­medlem­
skap kunne ha betydd for nordområdene, men det betyr at
vi nå og en stund fremover må bruke alle krefter på å
fremme en politikk som ivaretar de nasjonale interessene,
gitt dagens situasjon, og ikke bruke for mye energi på å

2005
2910 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
diskutere hvor mye bedre eller verre situasjonen kunne
vært om ikke folk hadde handlet som de gjorde i 1994.
Ved siden av det overordnede utenrikspolitiske må
våre interesser i nord først og fremst sikres ved aktivitet
og tilstedeværelse, og dette er det utførlig pekt på i innstil­
lingen. Jeg vil peke på noen områder som Fremskrittspar­
tiet mener er vesentlige for å ivareta dette.
Militær tilstedeværelse er viktig og vektlegges av man­
ge. Fremskrittspartiet er bekymret for om vi fremover vil
ha ressurser til å være tilstrekkelig til stede og hevde vår
suverenitet.
Det er gode målsettinger fra komiteens flertall knyttet
til petroleumsaktivitet i Barentshavet, men vi er usikre på
om denne positive holdningen vil overleve høstens valg.
Vi registrerer at SV og Senterpartiet er kritiske til olje­ og
gassutvinning i Barentshavet, og vi er bekymret hvis dette
synspunktet skulle få gjennomslag. Fremskrittspartiet
ønsker å gå lenger enn de øvrige partiene i å signalisere at
vi ønsker fortgang i aktiviteten i Barentshavet. Vi mener
det er riktig å komme i gang, og at dette vil være den beste
politikk for bedret sysselsetting, økonomi og velferd -- for
Finnmark i særdeleshet, men også for resten av landet.
Ellers vil jeg henvise til det som representanten Jag­
land kommenterte om gassrørledningsnettet og de mulig­
heter som ligger i det, ved å utnytte allerede eksisterende
infrastruktur.
Fremskrittspartiet mener viktigheten av nordområdene
gjør at vi må styrke vår innsats på mange felt. Når det gjel­
der forvaltningen, mener vi at ved å etablere et eget nord­
områdedirektorat i Finnmark, vil vi ha et permanent organ
til å ivareta aktivitet i nord og forestå nødvendig samord­
ning, underlagt Statsministerens kontor. Dette direktora­
tet vil da få den nødvendige tyngde som kreves i de tverr­
sektorielle prosesser som vil måtte foregå. Vi mener ikke
at dette er det avgjørende for om vi får en god nordområ­
depolitikk. Det avgjørende er politikken og den kraft
politikken har, så jeg vil ikke gå så langt som til å gjøre
organiseringen til et hovedspørsmål verken på den ene
eller den andre måten. Det er politikken som må være i fo­
kus.
Russland er viktig for Norge på mange plan. Vi forval­
ter felles fiskeressurser, vi deler et hav som forventes å bli
gjenstand for stor petroleumsvirksomhet, og vi kan frem­
me hverandres interesser ved konstruktivt og aktivt sam­
arbeid. Vi applauderer den fornyede vitamininnsprøyt­
ning som nå skjer i Barentssamarbeidet. Vi er glad for at
Barentssekretariatet fortsetter å være en motor i samarbei­
det, og etableringen av et barentsinstitutt i Kirkenes vil gi
en ny dimensjon til det faglige arbeidet med nordområde­
spørsmål.
Vi er meget godt fornøyd med at grensestasjonen på
Storskog nå blir døgnåpen og håper dette ytterligere vil
stimulere handelen med Russland. Utfordringene i for­
hold til Russland er mange, også på problematiske områ­
der som miljø, helse og trafficking. Disse områder må
vies stor oppmerksomhet. Vi har i tidligere debatter etter­
lyst muligheten for å bruke noen av våre bistandskroner
på å avhjelpe fattigdom og nød i Nordvest­Russland, men
må dessverre registrere at dette er det ikke støtte for. Men
vi håper jo da at vi på andre måter kan bidra til det viktige
arbeidet som mange norske, frivillige organisasjoner er
involvert i, for å bedre vilkårene for befolkningen i Nord­
vest­Russland i særdeleshet.
Det bringer meg over på noe av det komiteens leder,
Thorbjørn Jagland, tok opp i sitt innlegg: vårt fravær når
det gjelder merknadene om urfolk. Ja, det er riktig. Det vi
nok får ta kritikk for, er at vi ikke sier konstruktivt hva vi
mener, men bare hopper av disse merknadene. Vi mener
at dette ikke er de store problemstillingene og utfordrin­
gene knyttet til denne meldingens dimensjon. Det betyr
selvfølgelig ikke at vi ikke har respekt for minoriteter og
svake gruppers stilling. I et utenrikspolitisk perspektiv har
vi bl.a. i forbindelse med utviklingsmeldingen og globali­
seringsmeldingen behandlet dette utførlig, og jeg vil vise
til våre synspunkter og merknader der. Vi mener således
at det representanten Jagland her fremfører, ikke holder.
Han fremfører en forståelse for at regjeringspartiene vil
holde Fremskrittspartiet utenfor, med det synet vi her
måtte ha. Samenes rettigheter i Norge ble diskutert i denne
sal for ikke lenge siden, ved behandlingen av finnmarks­
loven. Vi registrerte også her at det ikke kun var represen­
tanter fra Fremskrittspartiet som var enig i vårt syn. Hvis
man så mener at vi skal settes på siden i norsk politikk,
tror jeg man skal gå noen runder i ulike fora i så måte. Jeg
fant denne bemerkningen merkelig, og ikke i samsvar
med de holdninger og synspunkter vi har gitt uttrykk for
-- og det vi har lagt ned av arbeid -- i utenrikskomiteen og
i andre komiteer på Stortinget.
Så til noen andre dimensjoner som kanskje ikke har
vært så mye kommentert i debatten så langt. Forsknings­
dimensjonen er svært viktig. Jeg tror også forskning viser
tilstedeværelse. Jeg tenker da på forskning i de polare om­
råder og forskning på Svalbard. Også forskningen i An­
tarktis er viktig, selv om det ikke er en del av denne mel­
dingen. Vi opplevde ved besøk i Ny­Ålesund at Norge er
i ferd med å bli forbigått bl.a. av Tyskland når det gjelder
antall forskningsdøgn. Det bør man ta til etterretning, og
se om det er i tråd med den tilstedeværelse vi ønsker å ha,
f.eks. på Svalbard.
Komiteen peker på ønsket og behovet for utdannings­
utveksling mellom norske og russiske studenter. Jeg tror
at å få ytterligere fart på det og få til nye, spennende måter
å fremme utveksling mellom studenter på, vil være viktig
i et fremtidig samarbeid.
Helt til slutt peker komiteen på at man ønsker en ytter­
ligere og nærmere vurdering av muligheten for å koble
Kirkenes på det russiske jernbanenettet i Nikel. I meldin­
gen vurderer Regjeringen det slik at dette er noe industri­
en får ivareta. Men jeg er glad for at komiteen enstemmig
ber Regjeringen gå en runde på dette for å se om det ikke
er mulig å få til en tilknytning som kan være regningssva­
rende, og som kan være et viktig bidrag i et fremtidig og
tett samarbeid mellom Norge og Russland.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2911
2005
Thorbjørn Jagland (A) [10:55:14]: Først bare en li­
ten kommentar til dette med et eget direktorat. Jeg synes
det har noe sovjetisk over seg, og det blir en byråkratise­
ring av noe som er et politisk, og i høy grad et utenrikspo­
litisk, spørsmål. Vi snakker her om hvordan vi forholder
oss til de tunge aktørene i den globale politikken. Og
hvordan det skal løses av et direktorat, er ikke så lett for
meg å forstå.
Når det gjelder spørsmålet om samefolket og urfolke­
ne, må jeg bare konstatere at Fremskrittspartiet gjennom
ikke å slutte seg til de merknader som flertallet har, har
satt seg på utsiden av bl.a. de internasjonale konvensjone­
ne som eksisterer. Det har også framgått tidligere. Jeg sa
ikke at dette er den eneste grunnen til at regjeringspartiene
har den holdningen de har til Fremskrittspartiet, men dette
er, hva skal en si, et eksempel på hvordan Fremskrittspar­
tiet i mange henseende håndterer minoriteter og svake
grupper, som man har benyttet for å sanke stemmer, enten
det har vært finnmarkinger, alenemødre eller samer. Det
er noe med respekten for at Norge har internasjonale for­
pliktelser, og at vi som samfunn har forpliktelser i forhold
til minoriteter og utsatte grupper.
Morten Høglund (FrP) [10:56:49]: Jeg registrerte
ikke spørsmålet -- men vår politikk for Finnmark, for Nor­
ge, og for befolkningen som er i Norge, er en politikk der
alle skal ivaretas, og der vi ikke søker å definere en egen
politikk, en egen forvaltning for spesielle grupper. Om
dette er godt nok, om dette ivaretar alle menneskers men­
neskeverd på en god måte, kan man selvfølgelig diskute­
re. Men det ligger ikke i politikken vår en nedverdigende
holdning til f.eks. samene, som det her er referert til.
Inge Lønning (H) [10:57:51]: At Fremskrittspartiet
nekter å ta standpunkt til urfolks rettigheter, er Frem­
skrittspartiets problem, og kan bare løses av Fremskritts­
partiet selv.
Når det gjelder forslaget om et eget nordområdedirek­
torat under Statsministerens kontor og lokalisert i Finn­
mark, må jeg si at jeg i likhet med komiteens leder er for­
bauset over et slikt forslag. Det er på en måte å symboli­
sere at man betrakter Finnmark som et slags protektorat,
hvor det skal legges et direktorat som skal representere
Statsministerens kontor. Det kan umulig være et godt sig­
nal verken til Finnmark eller til resten av Norge.
Og så må jeg si at det er forbløffende når Fremskritts­
partiet i en annen sak som skal behandles senere i dag, har
insistert på at Utenriksdepartementet må styrkes, og at
norsk utenrikspolitikk må samles og ledes av Utenriksde­
partementet, men her faktisk foreslår å flytte det aller vik­
tigste utfordringsområdet bort fra utenriksministerens an­
svarsområde. Det må være et minstemål av konsistens i
det et parti tenker, hvis det tenker. Eller?
Morten Høglund (FrP) [10:59:22]: Ja, vi tenker.
Politikken for den nordlige landsdel, for de nordlige om­
råder og de polare områder, er utenrikspolitikk. Det er en
viktig dimensjon, det er kanskje den viktigste dimensjo­
nen vi diskuterer i dag. Men det er også andre dimensjo­
ner knyttet til dette forholdet -- det går på næring, energi,
miljø, utdanning, samferdsel, kultur osv. Derfor er det
viktig å ha en katalysator, et senter, som kan ta tak i disse
ulike problemstillingene på tvers av departementene og
sørge for at vi har en effektiv politikk i møte med f.eks.
Russland. Jeg sier ikke at Utenriksdepartementet ikke kan
håndtere disse spørsmålene. Vi tror at vi kunne ha fått en
styrking av politikken på en rekke av disse områdene som
ligger under den utenrikspolitiske dimensjon ved et slikt
direktorat, og det er selvfølgelig ikke et protektorat, som
blir nevnt fra representanten Lønning.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:00:39]: Då eg i går kveld
skulle planleggje replikkar, var den lettaste replikken å
planleggje faktisk den til Framstegspartiet, for det skjer
oss i augo når vi gjennom heile innstillinga der urfolk blir
nemnde, ser at dei går konsekvent imot. Dei vil ikkje vere
med på merknadene. Vi har hatt høringar. Vi har møtt
Samerådet og Sametinget i Tromsø. Vi har møtt russiske
urfolk i Moskva, og dei trekte på ein god måte fram det
som er spesielt ved urfolks problem når det blir bygd ut
for oljeinstallasjonar, når det blir bygd rørleidningar. Vi
veit at dei kanskje er dei som kjem til å lide mest av ei
eventuell smelting av isen osv. Så etter å ha lese innstillin­
ga lurer ein jo på korfor Framstegspartiet ikkje vil ha ur­
folk med. Er det det at ein i det heile bruker nemninga «ur­
folk»? Er det det dei er imot? Eller er det det at urfolk sine
interesser blir lyfta opp av fleirtalet i komiteen? Er det det
Framstegspartiet er imot?
Morten Høglund (FrP) [11:01:52]: Vi er ikke nega­
tive til at interessene til befolkningen løftes opp og frem.
Vi er opptatt av en politikk som er til gagn for befolknin­
gen i de områdene som politikken skal gjelde for. Selvføl­
gelig er vi det. Samtidig ser vi at ved å henvise til og ved
å bruke urfolks rettigheter har man gjort stor inngripen i
hvordan vi organiserer norsk politikk, hvordan vi organi­
serer storsamfunnet Norge. Vi ønsker at alle som bor in­
nenfor kongeriket Norge og er statsborgere skal ha like
rettigheter, uavhengig av hvordan man ser på sin bak­
grunn. Vi har stor og dyp respekt for menneskers egenart
og kulturelle verdi, men vi ønsker ikke å gå så langt som
det flertallet gjør i å definere det vi ser på som særrettig­
heter, og henvisningene til det. Det er derfor vi har meldt
oss ut av disse merknadene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:03:18]: Eit av dei antake­
leg altoverskuggande uløyste problema i dagens interna­
sjonale politikk er korleis vi skal handtere den enorme
forløysinga av karbondioksid i verda. Dei områda som vi
diskuterer i dag, nordområda, er dei områda der konse­
kvensane av manglande klimapolitikk er størst. Tempera­
turen stig fortast i nord, utan at vi veit korfor han gjer det.
Konsekvensane kan bli isfrie nordområde. Det kan òg ha
moglegheiter i seg. Det kan òg vere positivt i forhold til at
vi kan få ein nordaustpassasje. Det kan til og med opne for
ei sikrare olje­ og gassverksemd, i og med at vi veit at is­

2005
2912 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
fjell, drivis, er eit problem der. Men vi må ikkje gløyme at
dette er eit altoverskuggande globalt problem som vi må
finne ei løysing på.
Vi veit at desse områda blir rekna for å ha opptil 25 pst.
av dei attverande olje­ og gassressursane i verda, og sjølv­
sagt er det eit viktig strategisk område. Men så kan vi stille
spørsmålet: Hastar det med å få opp desse ressursane som
ligg i nord? Er det slik at vi treng dei? Klimapolitisk er det
jo eit heilt klart rungande nei. Vi treng ikkje å forhaste oss
med å få opp dei 25 pst. som ligg der. Forholdet til norsk
oljeindustri, store selskap som Norsk Hydro og Statoil,
tilseier for så vidt ikkje det, for dei har nok oppgåver andre
plassar. Det er det ingen tvil om. Dei vil kunne halde til på
sokkelen i sør lenge, og legg vi eit press på dei her frå hu­
set om at dei bør utvikle teknologien i Nordsjøen nettopp
for å utnytte siste rest av dei felta dei allereie har fått til­
delt der, kan det i det liggje store moglegheiter for tekno­
logiutvikling. Vi snakkar sjølvsagt om injisering av CO 2 .
Vi snakkar om å kjøre CO 2 ­problemet tilbake der det ei­
gentleg hører heime. Om vi fekk den teknologiutviklinga,
kunne vi på sikt kanskje forsvare ei forsert utbygging i
nord. Men utan at vi løyser det verkelege problemet inter­
nasjonal politikk strir med, nemleg klimaproblemet, er vi
komne til kort. Og om vi gjennom denne meldinga skal
leggje opp til ei forsert utbygging lengst nord som hindrar
den teknologien som verda så sårt treng, synest vi frå SV
si side at vi har ført ein feil politikk.
Vi veit at for nordområda vil det næringsmessig vere
like mange arbeidsplassar å hente gjennom å kjøre ei klar
og tydeleg utbygging av alternativ energi. Vi veit at nord­
norsk næringsliv har ein base av verkstadindustri langs
heile den nordnorske kysten. Vi veit at i denne industrien
jobbar det rørleggjarar, sveisarar, metallarbeidarar, inge­
niørar osv. Desse vil ved ei satsing på alternative energiar
få meir sysselsetjing enn om ein einsidig går på olje og
gass. Vi veit at moglegheitene for å byggje ut vindkraft er
store. Vi veit at bioenergipotensialet er stort, med sjølv­
sagt ei påfølgjande interesse for nordnorske skogeigarar
og skogsarbeidarar. Vi veit at om ein kjører vidare for å få
til energi i samband med straum, som ein allereie har be­
gynt på i Kvalsund, er vi «up to date» med det som inge­
niørmiljøet i Nord­Noreg treng, nemleg ei utfordring på
land, ei utfordring som vil gje nordnorsk ungdom lyst og
incentiv til å vere i nord, om det ikkje berre blir ei olje­ og
gassatsing.
Vi veit at miljøstatusen i Arktis er prega av kjemikalie­
problem som kjem langvegs frå. Dei er lufttransporterte,
og dei er vasstransporterte. Det er PCB og andre gifter.
Før vi set i gang med storstilt aktivitet, er der alvorlege
miljøproblem. Dei er lokale. Dei får lokale utslag. Vi veit
at den aktiviteten som ein har tenkt å setje i gang, kan ska­
pe endå meir av den kjemikalieproblematikken. Vi veit at
det må setjast strenge reglar. Eg er for så vidt fornøgd med
det som blir sagt i meldinga om at det skal vere strenge reg­
lar. Eg høyrer kva ein seier i meldinga, men kva hjelper
det når aktiviteten kanskje blir uoversiktleg og altfor stor.
Igjen legg vi opp til at vi ikkje berre skal prøve å forvalte
dei lokale miljøproblema, men vi skal bidra internasjonalt
til at det verkeleg store problemet, nemleg forløysinga av
CO 2, berre blir verre.
Ser vi på dei dialogane som Regjeringa legg opp til,
nordområdedialogane, er det ingen av desse vi frå SV si
side har noko imot. Vi ser at ein ønskjer bilaterale avtalar
med Russland. Vi ser at ein også ønskjer å snakke med
EU, USA og andre energiimportørar. Det eg synest er litt
svakt frå Regjerings si side, er at vi ikkje får ei erkjenning
av at vi i mange fall har diametralt motsett interesse av det
dei har som tradisjonelt er våre allierte, for dei er som of­
tast energiimportørar.
Vi har interesser både i forhold til og felles med Russ­
land og andre energieksporterande land. Noreg har inter­
esse av ein høg energipris. At det også kjem miljøet til go­
de, ser ikkje vi frå SV på som noko vonde. Vi høyrer, om
ikkje akkurat dagleg, så i alle fall rett som det er, ein eller
annan oljeminister frå eit oljeproduserande land som seier
rett ut: Ja, vi skal prøve, vi skal sjå kva vi får til. Og kva
er det ein skal få til? Jo, nemleg å auke oljeproduksjonen,
og sjølvsagt i mange samanhenger med det målet å få pri­
sen ned. Får ein ned energiprisen, slepp ein å ta det store
skrittet som det er å utvikle alternativ energi.
Vi veit at utrekningar viser at olje­ og gassressursane i
verda no antakeleg er på bikkepunktet, i og med at vi har
brukt opp halvparten, og at det heretter vil komme til å gå
nedover, med ein tilsvarande stigande pris. Det må vi òg
ta med i vurderinga når vi skal prøve å rekne ut kven det
er som er våre allierte. Vi har også sterke forpliktingar
overfor dei kanskje beste allierte i denne samanhengen,
som sjølvsagt er dei landa som har ratifisert Kyoto­avtalen.
Det vil også vere i Noregs interesse.
Så har vi heile tida fått høyre at russarane er i gang, at
russarane kjem til å kjøre på. Ein skulle mest tru at vi kom
ti år etter. Eg har ikkje funne eit milligram av bevis frå dei
russiske kontaktane vi har hatt, for at Russland kjem til å
byggje ut gassen i Barentshavet på lang, land tid. Den som
kanskje sa det best, var leiaren for det statlege selskapet
for leiteaktivitet i Murmansk, som sa heilt klart og tydeleg
at Shtokman­feltet ikkje ville bli bygd ut i hans tid. Han
sa at lisensane låg der, alt var politisk klarert, men dei kom
ikkje til å gjere det, for dei hadde ikkje teknologien, og dei
hadde nok av andre prosjekt onshore før dei ville gå off­
shore.
Det store prosjektet i Russland er bygginga av ein rør­
leidning til 100 milliardar kr som skal til Vladivostok. Vi
veit at russarane sannsynlegvis kjem til å tenkje på Kina
og Japan før dei begynner hardt i Barentshavet, og det kan
òg hende at russarane er bekymra for fiskeressursane i Ba­
rentshavet. Dei har òg store interesser der. Vi veit at inves­
teringane no i større og større grad blir gjorde austover. Vi
veit for lite om kva tid russarane eventuelt kjem i gang. Eg
synest ikkje vi må bruke som eit argument for at vi må
komme i gang, at vi er for seine i forhold til russarane.
SV anerkjenner absolutt den teknologiutviklinga vi har
hatt f.eks. på Ormen Lange og Snøhvit, og at det ein gong
i framtida kan vere med på å bidra til noko, er vi ikkje i
tvil om. Men å bruke det som ein grunn for at vi må for­
sere, finst det etter SV sitt skjønn ikkje nokon som helst

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2913
2005
dokumentasjon på, når vi samtidig skal ta omsyn til dei
enorme klimaproblema vi har.
I innstillinga er det brei einigheit om dette med folk til
folk­samarbeid. Det er gledeleg at vi ser at Landsorgani­
sasjonen, Fiskarlaget, Natur og Ungdom og Bellona no
har søsterorganisasjonar i Murmansk i Russland. Vi ser at
det er ei ungdomsutveksling mellom desse ulike organisa­
sjonane. Kanskje det kan vere slik at det er veldig lurt å la
den store russiske bjørnen få ti--tjue, kanskje tretti, år på
seg til å finne sitt demokrati, til å finne sine sivile sam­
funnsløysingar, til å få opp frivillige organisasjonar og
NGO­ar til å få ein reell debatt også om kor mange olje­
ekvivalentar ein skal ta opp i Russland. Kanskje kan det
vere det største bidraget vi frå norsk side kan gje, nemleg å
få til demokratiutvikling på beste måte i Russland. Utvik­
linga er i gang, og Noreg kan støtte opp om ho.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A) [11:13:36]: Jeg vil bare si
litt om det som Bjørn Jacobsen var inne på nå til slutt, om
Russland egentlig vil starte opp, eller når. Han sa at det er
et utrolig langt perspektiv her. Jeg tror vi misforstår situ­
asjonen hvis vi ikke har med oss at Russland er i en utrolig
gunstig posisjon. De har store energiressurser over hele
kontinentet. De har mange beilere i øst, i Asia, India og
Kina. De har Europa, og de har USA. De kan spille på det­
te, spille tingene ut mot hverandre, og jeg mener at beslut­
ningen kan gå i mange retninger.
Men hvis det er slik at f.eks. utbygging i Barentshavet,
på russisk sokkel, ligger langt fram i tid, er det enda større
grunn til at Norge har en klar politikk. Det er nemlig nå vi
kan påvirke. Det er nemlig nå vi er i inngrep. Vi kan ikke
begynne med det den dagen Russland har bestemt seg og
har begynt å bygge ut.
Jeg vil derfor spørre Bjørn Jacobsen: Du sa at det ikke
haster, men er det ikke slik at også SV mener at vi må ha
en politikk overfor Russland i det tilfellet at de ikke deler
SVs syn, men at man skal bygge ut i Barentshavet? Må vi
ikke ha en politikk i forhold til det?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:15:13]: Jo, det kan eg seie
eit heilt klart ja til. I innstillinga er komiteen einig om ho­
vudlinjene. Eg trur det som ligg i innstillinga, skaper eit
godt grunnlag for dialog.
Grunnen til at eg så grundig har stressa dette som gjeld
karbondioksid, er at det er det store problemet som eg sy­
nest vi nemner for lite. Men eg er i stor grad einig i dei
fleste av dei strategiane som det er blitt lagt opp til her. Eg
synest ikkje vi skal lage dette til ei EU­sak, men eg trur
Noreg på breiast mogleg måte og i alle moglege saman­
hengar må prøve å skaffe seg alliansepartnarar, skaffe seg
venner, som det blei sagt her. Men vi må òg ha i bakhovu­
det at det er CO 2 som er det store problemet. Vi må ikkje
leggje opp til ein politikk som forserer det, og som gjer at
vi til slutt kanskje blir sitjande att med at russarane ikkje
byggjer ut i Barentshavet, at dei ikkje byggjer ut offshore.
Vi byggjer ut der og bruker kanskje opp ressursane våre,
mens russarane seier som så: Vel, vel, lat nordmenn halde
på. Vi bør òg forvalte. Vi er òg tente med eit rolegare tem­
po i utbygginga i Barentshavet.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:16:34]: Blir det ut­
bygging offshore i russisk sektor? La meg bare kort minne
om den uttalelsen som stod i Aftenposten i morges, fra di­
rektør Aleksej Miller i Gazprom, om at de ønsker å velge
partnere før jul og vil legge større vekt på teknologikom­
petanse enn på kapitalevne.
Komiteinnstillingen er interessant lesning. SV melder
seg ut av det flertallet som viser til Orheim­utvalget, som
konkluderer med at selskaper i Norge må stimuleres til å
engasjere seg i Barentshavet på basis av høy offshore­ og
miljøkompetanse, og at det bør vurderes et strategisk part­
nerskap utviklet på dette området, med russerne. Derimot
er SV med i en mindretallsmerknad om at
«så lenge Norge ikke er medlem av EU, har vi større
handlingsrom til å fremme våre nasjonale interesser
og bygge allianser med andre land i nordområdene.»
Hvem er nå det, da, hvis vi har sagt nei til Russland og
nei til EU­landene? Jacobsen sier selv fra talerstolen at vi
har diametralt motsatte interesser av det våre allierte har,
når det gjelder energi. Jeg hører til et parti som gjerne be­
varer vennskapet med USA, men er det de som er Jacob­
sens nye venner?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:17:59]: Berre for å slå det
fast først -- det er aust i Russland aktiviteten er stor. Det er
der vi ser at det skjer ting. Der blir det bygd leidningar. Vi
veit at i nordvest er ting meir avklart. Det har tidlegare i
dag vore nemnt noko om kvar den russiske rørleidningen
eventuelt kjem til å gå, om han kjem til å gå i Østersjøen,
eventuelt på norskekysten.
Når det gjeld det som blir skrive om Gazprom, er det
ingen tvil om at Gazprom òg har interesse av å komme i
gang. Vi har frå SV si side ingenting imot at Hydro, Stat­
oil eller andre norske selskap er engasjerte. Men det må
ikkje vere det som er det underliggjande, og som fører til
at ein tek opp for mange oljeekvivalentar, fleire enn det vi
eigentleg ønskjer.
Når det gjeld alliansar, kan ein tolke merknadane inn
og ut, og ein kan tolke forskjellig. Men det er ingen tvil
om at frå SV si side synest vi at Regjeringa skal stå rime­
leg fritt til å tenkje utradisjonelt og gå vidare med å finne
nye alliansepartnarar, samtidig som ein byggjer på dei
gamle ein har. Eg trur ikkje det er stor ueinigheit i komi­
teen om dette spørsmålet.
Christopher Stensaker (FrP) [11:19:23]: Represen­
tanten Jacobsen og SV er veldig opptatt av forurensning
og miljø. Jeg synes i den forbindelsen at det er rart at han
ikke tok opp et lite belyst tema, nemlig byen Nikel og
hvem som skal rydde opp der.
Millioner har blitt bevilget fra Norge og ikke blitt brukt.
Firmaet som forurenser med nikkel i omgivelsene, har et
milliardoverskudd. Synes ikke Jacobsen det er rimelig at
disse blir pålagt å rydde opp? Eller er ikke representanten
Jacobsen opptatt av å legge press på Russland og firmaet

2005
2914 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
til å rydde opp i eget område? Vil han heller sende regnin­
gen til Norge?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:20:27]: Representanten
Stensaker har heilt rett i sine bekymringar.
Det er klart at vi kunne setje oss på den høge hesten og
seie: Vel, vel, vi er som Pontius Pilatus, vi vil ingenting
gjere. Vi kan påvise at det selskapet som driv med nikkel,
har enorme overskott. Eg hugsar ikkje tala, men dei er
visst enorme.
Men vi har som ein ansvarleg nasjon også ansvar inter­
nasjonalt, ikkje minst for å hjelpe våre naboar. Vi kan òg
diskutere korfor vi driv og høgg opp atomubåtar, mens
Russland antakeleg driv og byggjer nye. Det er mange di­
lemma her, men som ein nasjon som -- kva skal vi kalle det
-- kanskje er på veg til å bli ein miljønasjon, må vi ta om­
syn til at det er problem rett over grensa. Vi må handle, og
vi må gjere det no. Vi kan ikkje vente på eventuelle in­
terne problem i store russiske selskap.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sigmund Kroslid (KrF) [11:21:33]: Vi har vært vit­
ne til omfattende endringer i nordområdene på bare kort
tid. Rammebetingelsene for norsk sikkerhets­ og uten­
rikspolitikk er endret. Den kalde krig er over, og vi har
ikke lenger de sterke motsetningene mellom øst og vest.
Som meldingen slår fast, gir dette oss store muligheter,
men også krevende utfordringer.
Vi kan ikke ta det for gitt at Norge til enhver tid har
sammenfallende interesser med sentrale partnere. Russ­
lands makt og innflytelse vokser med etterspørselen av
olje og gass, og vi må skape oppmerksomhet om vårt syn
på utnyttelsen av naturressursene i nord.
Vi må utnytte de ressursene som finnes i området, på
en måte som er bærekraftig og miljøvennlig. Vi må også
håndtere de klima­ og miljømessige endringene vi ser er i
ferd med å vise seg i de svært sårbare områdene i Arktis.
Dette er de overordnede utfordringene, og det er dette
meldingen har tatt sikte på å møte på en helhetlig måte.
Jeg vil gi ros til Regjeringen som har fremmet denne mel­
dingen. Det er svært positivt at det i meldingen fremmes
en betydelig mengde konkrete tiltak for å styrke den nors­
ke satsingen i nordområdene. Kristelig Folkeparti støtter
disse tiltakene.
Fokuset i nordområdene er ikke lenger sikkerhetspoli­
tikk. I dag er det ressurspolitikk. Både på norsk og russisk
side har de stående militære styrkene blitt betydelig redu­
sert, og vi har utviklet et godt militært samarbeid med
Russland. Vi har historiske forbindelser til Russland, og
vi ser at samarbeidet nå øker.
Våre ressurser avhenger av miljøet. Miljøet er svært
sårbart, og miljøproblemene er globale. Derfor må de lø­
ses ved internasjonalt samarbeid. I Arktis ser vi nå store
klimaendringer. Konklusjonene fra ACIA­studiene viser
at vi står overfor endringer som vil være dramatiske på det
fysiske, økologiske, sosiale og økonomiske området. Fun­
nene er så klare at de ikke kan ignoreres. Disse miljøutfor­
dringene utgjør et globalt sikkerhetsproblem. For å løse
utfordringene må det internasjonale samfunnet handle, og
vi må handle nå. Kyotoprotokollen er et viktig, første steg
i arbeidet med å møte klimautfordringene. Kristelig
Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen vil arbeide for
opprettelsen av et internasjonalt forskningsfond, særlig
viet klimaendringer.
Arktisk Råd er en arena for å gripe tak i disse utfordrin­
gene, og det er vårt fremste forum for samarbeid om de
polare strøk i miljø­ og klimaspørsmål. Kristelig Folke­
parti er derfor glad for at Norge vil bruke formannskapet
til å styrke Arktisk Råd, og støtter opprettelsen av et fast
sekretariat i Tromsø. Vi mener Arktisk Råd kan bli en vik­
tig premissleverandør for nasjonale og internasjonale til­
tak. Også på Svalbard har vi en internasjonal plattform for
polarforskning. Vi trenger mer kunnskap om land­ og
havområdene i Arktis.
Det internasjonale energibyrået mener at innen 2030
vil etterspørselen etter energi øke med 60 pst. Nordområ­
dene antas å inneholde en stor andel av verdens uoppda­
gede petroleumsressurser. Derfor ser vi også en økende
internasjonal interesse for nordområdene. I denne proses­
sen må vi sikre at Norges økonomiske og miljømessige
interesser blir ivaretatt. Gjennom nordområdedialogene
vil vi kunne fremme våre synspunkter og legge et godt
grunnlag for forståelse for norsk syn og prioritering. Vi er
allerede i gang med en slik dialog med USA og Tyskland,
og forbereder nå Canada og Frankrike. Det skal også inn­
gås dialog med Storbritannia og EU. Det er helt sentralt at
våre samarbeidspartnere har god kunnskap om og forstå­
else for hvor sammensatt situasjonen i nord er.
Skal ressursene utnyttes, er det en forutsetning at det
skjer på en forsvarlig måte. Fokuset må være på det sår­
bare økosystemet og på miljøutfordringene ved alle typer
aktivitet i dette området. Gjennom forvaltningsplanene
arbeider Norge med å omskape denne tenkning til prak­
tisk politikk. Forvaltningsplanene skal etter planen legges
fram for Stortinget våren 2006. Med en ny melding om
ressursbruk vil vi få anledning til å diskutere dette nærme­
re om et år.
USA og andre nasjoner er betydelig representert i den
russiske oljeutvinningen gjennom store oljeselskaper som
opererer med relativt frie tøyler. Norge har erfaring, og vi
har avansert og miljøvennlig oljeteknologi som vil kunne
være verdifull når russerne skal utnytte de store energires­
sursene i sin del av Barentshavet. Den kunnskapen vi har,
er viktig både når det gjelder utnyttelse av ressurser, og
når det gjelder transport ut av Barentshavet. Nærheten til
de nordvest­russiske olje­ og gassressursene kan skape
nye muligheter for Nord­Norge og næringslivet. Forhol­
dene må legges til rette for at deler av verdiskapingen kan
styrke Finnmark. Å sette Finnmark og Barentshavet i sen­
trum for politiske tiltak er mer enn distriktspolitikk. Det
er et spørsmål om å sikre hele landets interesser.
Fra Kristelig Folkepartis side vektlegger vi også utnyt­
telse av andre miljøvennlige energiformer. Vi er derfor
glad for at et bredt flertall av partiene mener det må legges
til rette for økte investeringer i alternative, fornybare ener­
gikilder. Det er bl.a. grunnlag for vind­, bølge­ og tide­
vannskraft i området.

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2915
2005
I motsetning til petroleumsutvinning er fisk en varig
ressurs, om vi forvalter den godt. For å kunne forvalte fiske­
ressursene godt må vi samarbeide nært internasjonalt,
ikke minst med Russland. Her har vi et felles interessefel­
lesskap. På fiskerisektoren ser vi en sterk vekst. I Nord­
vest­Russland er de langt fremme når det gjelder kunn­
skaper og kapasitet innenfor maritim sektor. Russland er i
dag vårt nest største eksportmarked. Det er et viktig tiltak
at det settes av midler til nasjonal marin kunnskapsopp­
bygging.
Vi ser i dag et felles behov for økt kontrollinnsats for å
avdekke overfiske og ulovlig fiske. Det er et økende pro­
blem, og samarbeidet må bli bedre. Havforskningstokter
må ikke bli møtt med hindringer. Det går ut over kunnska­
pen om fiskebestandene. Jeg tror at en sterkere utenriks­
politisk styring av nasjonenes fiskeripolitikk vil være en
fordel for det internasjonale fiskeriregimet.
Et spørsmål Norge og Russland så langt ikke har klart
å bli enige om, er delelinjen. Forhandlingene her har på­
gått i mer enn 35 år. Om vi klarer å løse denne uenigheten,
åpnes nye, store muligheter for samarbeid. Det er derfor
viktig at disse forhold blir avklart, og kontakten for å løse
dette spørsmålet må opprettholdes.
Vi kan også bli bedre på å utvikle næringssamarbeidet.
Det har vært vanskelig å få til konkrete resultater i samar­
beidet på det økonomiske området. Det ser mer lovende ut
nå, og målet er fortsatt en felles næringsregion i nord.
Skal vi klare dette, må det bli lettere for utenlandske ak­
tører å investere i Russland. Det trengs stabile rammebe­
tingelser, både når det gjelder lovgivning og forvaltnings­
vedtak. Det er en positiv økonomisk utvikling i Russland
nå, og jeg håper at det vil være med og øke næringssam­
arbeidet. Det er næringslivet selv som må drive fram dette
samarbeidet. Det offentlige kan kun være tilrettelegger.
Da er det positivt at norske myndigheter vil legge forhol­
dene til rette for å bedre varetransporten over den russisk­
norske grensen og tilføre generalkonsulatet i Murmansk
en næringslivsmedarbeider. Skal dette samarbeidet ha en
framtid og kunne utvikle seg, må vi satse på å utdanne
ungdom. Det er en forutsetning. Da må vi også bedre stu­
dentutvekslingen og øke kompetansebyggingen.
Presidenten: Før presidenten gir ordet til neste taler,
lurer presidenten på om Morten Høglund vil si noen ord.
Morten Høglund (FrP) [11:30:37]: Jeg vil for or­
dens skyld ta opp de fire forslagene vi har fremmet i inn­
stillingen.
Presidenten: Da har representanten Morten Høglund
tatt opp de forslag han refererte til.
Åslaug Haga (Sp) [11:30:58]: Senterpartiet er til­
freds med at flertallet i komiteen mener det er nødvendig
med en mer kraftfull og samordnet politikk i forhold til
nordområdene. Forslagene i Regjeringas melding er ikke
dimensjonert for de utfordringene vi står overfor.
Norge forvalter et havområde på størrelse med Middel­
havet med store miljøutfordringer og betydelige naturres­
surser. Det er behov for en klar politisk strategi med et or­
ganisatorisk apparat som understøtter dette, og en konti­
nuerlig evne til nytenkning hvis vi skal greie å utnytte
våre muligheter fullt ut.
Det trengs større fokusering og tettere samordning na­
sjonalt. Norge bør også ta initiativ til å skape en kraftfull
flernasjonal arena for nordområdepolitikk -- i tillegg, sjøl­
sagt, til videreutvikling av bilaterale avtaler og samarbeid.
Senterpartiet har lansert to svar på dette, en nordområde­
minister og en nordatlantisk ressursorganisasjon.
Når det gjelder vårt forslag om en egen nordområde­
minister, skal vi definitivt ikke frata UD ansvar for nord­
områdepolitikk, slik lederen i utenrikskomiteen antydet
tidligere i dag. Utenriksdepartementet skal ha ansvar for
å følge opp de områdene som UD tradisjonelt har kom­
petanse på, også i forhold til nordområdepolitikken.
Men, med all mulig respekt for Utenriksdepartementets
kompetanse, er det nå dog slik at når det gjelder miljø­
politikk, når det gjelder forsvarspolitikk, når det gjelder
kommunal­ og regionalpolitikk, og når det gjelder olje­
og energipolitikk, fins det større kompetanse i forvalt­
ningssystemet enn i Utenriksdepartementet. Det er nett­
opp grunnen til at vi trenger en nordområdeminister,
som skal sikre samordning mellom alle disse ulike om­
rådene, slik at vi greier å få på plass det jeg tror vi alle
har ambisjon om, nemlig den helhetlige nordområdepo­
litikken.
La meg i denne forbindelse minne om tida da Jens
Evensen var havrettsminister på 1970­tallet. Erfaringene
med en egen statsråd var meget gode. Evensen evnet å sik­
re både oppmerksomhet og gjennomslag på havrettsområ­
det. Siden nordområdepolitikken dekker storparten av
spekteret av politiske saksfelt, bør etter vår vurdering den­
ne nordområdeministeren være tilknyttet Statsministe­
rens kontor. Det bør være en midlertidig statsrådspost,
slik også posten som havrettsminister var. Når den helhet­
lige politikken er på plass, har nordområdeministeren
gjort jobben sin.
Direktøren ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og le­
der av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg, Sverre Lod­
gaard, har pekt på behovet for en institusjonell nydanning
med ansvar for nordområdene i regjeringsapparatet. Dette
er etter vår vurdering en viktig påpekning, uten at jeg skal
ta NUPIs direktør til inntekt for vårt syn. Det er nettopp
påpekningen av at vi trenger institusjonelle endringer, in­
stitusjonelle nydanninger som er det interessante. Vi had­
de sjølsagt gjerne sett at de øvrige partiene hadde bidratt
til å komme fram til en god løsning, som gir oss et tilstrek­
kelig solid fundament for å få på plass nettopp det vi alle
ønsker, den helhetlige politikken.
Nå blir det «business as usual» når det gjelder det dag­
lige ansvaret for nordområdepolitikken. En statssekretær
har begrensede muligheter og kan ikke løfte et politikk­
område i en regjering på samme måte som en egen stats­
råd ville kunne gjøre det.
Senterpartiet mener da også at Norge bør ta initiativ til
en nordatlantisk ressursorganisasjon, fordi vi trenger alli­
ansebygging for å etablere klarere kjøreregler for nord­
områdene. Det må utvikles felles miljøkrav og standarder

2005
2916 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
og en felles forståelse av de folkerettslige traktatene i det
nordatlantiske havområdet som foreligger.
Et norsk initiativ for å etablere en ny, internasjonal
samarbeidsorganisasjon i nord, som vi da forkorter til
NARO, vil skape et egnet forum for å løse disse utfordrin­
gene. Norge bør derfor ta initiativ overfor USA, Russland,
Canada, Storbritannia, Danmark og Island for å skape en
ny dynamikk i nordområdepolitikken. Det forundrer meg
at utenrikskomiteen som på den ene siden mener at Norge
har få multilaterale rammer å håndtere nordområdespørs­
målene innenfor, på den andre siden ikke vil bidra til å
skape nettopp en slik ramme. Her forspiller vi en mulighet
til å utforme en tydeligere norsk nordområdepolitikk, me­
ner vi.
Norge har et betydelig ansvar for å sørge for stabilitet
og sikkerhet i egen region. Befesting og videreføring av
de folkerettslige traktatene og effektiv ressursforvaltning
er viktige oppgaver med store økonomiske og utenrikspo­
litiske virkninger.
Verdien i havområdene gjør at vi ikke kan se bort fra at
vi kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan
øke presset mot våre rettigheter. Vi må derfor oppretthol­
de et troverdig forsvar som et signal til omverdenen om
hvor våre interesser og prioriteringer ligger, og som ga­
ranti for at vi tar våre forpliktelser alvorlig.
Vi trenger en forsvars­ og sikkerhetspolitikk der tilste­
deværelse i nordområdene prioriteres høyere enn i dag,
når det gjelder både luft­, land­ og sjømilitær tilstedevæ­
relse. Dette må kombineres med konsekvent håndheving
av norsk jurisdiksjon basert på likebehandling. Dette
handler ikke om, som lederen i utenrikskomiteen antyder,
å skyte seg vekk fra problemstillingene.
Det er fortsatt en viktig oppgave å drive ressurskontroll
i havområdene i nord. At flere stater er uenig i vårt syn på
deling av havområdene, gjør oppgaven mer krevende.
Grunnlaget for norsk jurisdiksjon i Svalbards økonomiske
sone er omstridt. Russland har utfordret Norges jurisdik­
sjon ved å sende et marinefartøy inn i vernesonen. Island
har truet med å bringe spørsmålet om Norges rettigheter i
Svalbardsonen inn for domstolen i Haag. I tillegg kommer
uavklarte spørsmål knyttet til Gråsonen og grensa mot
Russland. Vi er fornøyd med å få med de øvrige partiene
på at det må settes av tilstrekkelige ressurser til Kystvakta
for å bekjempe miljøkriminalitet, og håper at dette blir
fulgt opp ved neste budsjettbehandling. Tjuvfisket i Ba­
rentshavet må stoppes.
En sentral forutsetning for et godt samarbeid mellom
Norge og Russland er vital næringsaktivitet og infrastruk­
tur på norsk side. Fiskeri­ og havbruksnæringa står sen­
tralt i næringsutviklinga i landsdelen. Det er tett sammen­
heng mellom fiskeri­ og havbruksnæringa og næringsut­
vikling generelt langs kysten og mellom fiskerinæringene
og bosetting.
Liberaliseringa av fiskeripolitikken som Regjeringa
har gjennomført, er uhyre problematisk i forhold til boset­
ting langs deler av kysten. Denne liberaliseringa trekker i
retning av en sentralisering av rettigheter som påvirker ar­
beidsmarkedet i mange fiskeriavhengige småsamfunn,
særlig i Finnmark. Det er også dokumentert at fiskeråstof­
fet i for stor grad havner utenfor disse stedene på grunn av
omfattende brudd på leveringsplikten.
Det er store muligheter for en positiv næringsutvikling
i landsdelen på dette området. Vi har tidligere fremmet en
rekke konkrete og gode forslag, bl.a. i Dokument nr. 8:30
for 2004­2005 for å utløse rekruttering til fiskerinæringa,
skape økt lønnsomhet for fiskeflåten og en innovativ og
mer lønnsom fiskeindustri i nord, herunder forslag om
bedre tilgang på risikokapital.
Skal Nord­Norge kunne utnytte de nye næringspoten­
sialer i Barentshavet og i samhandel med Russland, må
det foretas omfattende investeringer i infrastruktur. Vi ber
i innstillinga Regjeringa regionalisere investeringsfondet
for Nordvest­Russland til Nord­Norge. Vi mener fondet
kunne blitt et viktig bidrag til næringsutvikling i nord,
hvis forslaget hadde fått flertallets tilslutning.
Senterpartiet mener at petroleumsaktivitet i Barents­
havet først kan skje når oljeselskapene har utviklet en tek­
nologi for absolutt nullutslipp til sjø, og når det foreligger
en helhetlig forvaltningspolitikk som ivaretar fiskeri­ og
miljøinteresser. De mest sårbare områdene må sikres som
petroleumsfrie soner. En økning i petroleumsaktiviteten i
Barentshavet må skje innenfor forpliktelsene Norge har i
forhold til utslippene av klimagasser. Så vi har, som man
forstår, et balansert forhold til utviklinga av energires­
sursene i Barentshavet.
Helt til slutt: Etter Regjeringas betydelige nedskjærin­
ger tidligere i perioden er det nå positivt at folk til folk­
samarbeidet gjennom Barentssekretariatet er foreslått
styrket. Senterpartiet støtter forslaget om et barentsinsti­
tutt i Kirkenes. Det bør også vurderes om et eget forsk­
ningsfond knyttet mot Nordvest­Russland bør legges til
Barentssekretariatet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inge Lønning (H) [11:41:25]: Det er ingen tilfeldig­
het at Senterpartiet står helt alene med sin merknad om en
egen nordområdeminister. Det er ikke et forslag. Det er en
merknad fra Senterpartiets side.
Grunnen til det er vel først og fremst at analogien med
havrettsministerporteføljen i sin tid er iøynefallende hal­
tende. Det dreiet seg om et høyspesialisert oppdrag som
fordret en høyspesialisert fagkompetanse for å ivaretas.
Ideen, hvis jeg har forstått det riktig, bak nordområdemi­
nisteren er på den helt motsatte enden av skalaen. Det kan
ikke være noen rimelig tanke, samtidig som en samlet ko­
mite sier at dette er den viktigste delen av norsk utenriks­
politikk i tiden fremover, å foreslå at den skal «outsour­
ces» i den ene eller den annen fasong.
Jeg skal senere komme tilbake til et annet spørsmål.
Men i første omgang vil jeg gjerne høre begrunnelsen for
at en egen nordområdeminister vil kunne styrke norsk
utenrikspolitikk.
Åslaug Haga (Sp) [11:42:52]: Det er et allment øns­
ke i denne sal at vi skal greie å få på plass en mer helhetlig
nordområdepolitikk som er bedre samordnet. Det er jo in­
teressant at Regjeringa sjøl i sin melding til Stortinget sier

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2917
2005
at man ikke er kommet langt på dette, for den understreker
behovet for at man i framtida får på plass en helhetlig
nordområdepolitikk.
Spørsmålet er ganske enkelt: Hvordan kommer vi best
dit at vi greier å nå det målet som faktisk hele denne salen
har? Den erfaring vi har med meldinga fra Regjeringa, til­
sier at systemet vi har i dag, ikke er godt nok, for Regje­
ringa har ikke greid, med den måten man nå er organisert
på, å få på plass denne helhetlige nordområdepolitikken.
Det er vårt enkle utgangspunkt. Når det er noe vi opplagt
ikke greier å gjøre, bør vi se på måter å greie å få dette til
på.
Inge Lønning (H) [11:44:17]: Siden det bare er
Fremskrittspartiet og Senterpartiet som hver på sitt vis har
noen tro på at svaret på behovet for en helhetlig politikk
er å splitte opp organisatorisk og skape nye enheter som
ikke er integrert i norsk utenrikspolitikk, skal jeg la det
falle. Det er åpenbart ingen andre enn de to partiene selv
som tror på sine respektive løsninger.
Det er et annet punkt i innstillingen hvor Senterpartiet
opptrer sammen med Sosialistisk Venstreparti og Frem­
skrittspartiet, hvor man skisserer de store utfordringene vi
står overfor, at i en gitt situasjon kan alle stormaktsinte­
resser -- man nevner USA, Russland og EU -- kollidere
med norske interesser. Svaret på dette fra de tre partienes
side er en norsk militær opprustning for å sikre en nasjo­
nal militær kapasitet til å møte denne utfordring. Jeg går
ut fra at de fem fregattene vi foreløpig har i bestilling,
bare er en beskjeden begynnelse. Hvordan ser Senterpar­
tiet for seg en slik nasjonal opprustning?
Åslaug Haga (Sp) [11:45:43]: Når representanten
Lønning ønsker å legge all sin vrangvilje for dagen, er den
betydelig. Det ser vi i mange sammenhenger, så også i
denne sammenheng. Det er meget oppsiktsvekkende at
det er mulig å lese denne merknaden slik at vi skal ha en
stor nasjonal opprustning. Da er man på en annen klode
enn det vi andre i denne sal faktisk er.
Det Senterpartiet er opptatt av, er at Norge skal ha en
solid suverenitetshevdelse i nord, nettopp fordi vi ikke
skal bli utsatt for press. Det er interessant å merke seg --
og det bør Lønning bli minnet om -- at komiteen er opptatt
av at Kystvakta skal ha tilstrekkelige ressurser til nettopp
suverenitetshevdelse, som går på markering av suvereni­
tet, men hvor man også vil fylle den funksjon at man iva­
retar ressurskontroll på en bedre måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
May Britt Vihovde (V) [11:47:06]: Venstre meiner at
nordområda er av global strategisk betydning, og at eit
sterkt norsk politisk blikk mot nord er viktigare enn tidle­
gare. Dei store olje­ og gassressursane i nord, dei rike fis­
kefelta og andre naturressursar gjer at verdas stormakter
har ei stadig sterkare fokusering mot nord. I ein verdssitua­
sjon der Russland er prega av manglande tilgang på hard
valuta og USA har eit sterkt behov for auka tilførsel av
olje og gass, har nordområda på ny blitt ei viktig brikke i
det internasjonale maktspelet. Det er derfor av strategisk
betydning at Noreg styrkjer fokuseringa si mot nord.
Venstre meiner det er viktig at Noreg går føre med ei
sterk miljøfokusering i forvaltninga av desse områda. Re­
gjeringa har opna for ei forsiktig og skånsam oljeutvin­
ning i nord, men Venstre vil vera garantisten for at det blir
stilt strenge krav til standardar, og vi vil ha petroleumsfrie
soner.
Vi veit at Barentshavet er eit økologisk sårbart område,
og vi ser at Barentshavet har spesiell betydning som gyte­
og oppvekstområde for nokre av verdas sterkaste fiskebe­
standar. For Venstre har dette betydning når vi meislar ut
vår nordområdepolitikk. Venstre ønskjer å delta i utvik­
linga. Vi ønskjer ei hand på rattet, sjølv om dette gjer at
miljørustninga vår ikkje skin like blank. I Venstre trur vi
at gjennom å delta i og forma utviklinga i nord kan vi få
eit resultat som gagnar miljøet. For oss er dette viktigare
enn å stå på sidelinja og proklamera våre miljøstand­
punkt. Venstre kan med handa på rattet bidra til å utforma
standardar for korleis verksemda i nord skal skje, noko
som gir ei betre miljøløysing enn dersom vi lèt Fram­
stegspartiet og Arbeidarpartiet aleine forma politikken i
nord. Vi ser òg at det er betre med norsk nærvær i nord
enn at president Putin og president Bush aleine skal få ut­
forma standardar for verksemda.
Venstre vil styrkja det sivile og militære nærværet vårt
i nord. For Venstre dreier nordområdepolitikken seg om å
sjå ulike sektorar i ein samanheng. Gjennom ein aktiv po­
litikk for å sikra regionane, gjennom ein moderne næ­
ringspolitikk, ei sterk miljøpolitisk fokusering og ved å ha
ein utanrikspolitikk som aukar fokuseringa på nordområ­
da, bidreg vi til dette.
Venstres visjon for nordområda er at vi utviklar ein
kompetansebasert politikk for nordområda. Auka for­
skingsinnsats på økologi, teknologi og nordområda er eit
viktig bidrag. Venstre ønskjer at Universitetet i Tromsø og
andre nordnorske forskingsinstitusjonar skal bli gitt eit
lyft når det gjeld kompetanse på desse områda. Venstre
ønskjer å styrkja den norske kompetansen på miljøet og
nordområda ved å styrkja kompetansen rundt Polarmiljø­
instituttet og andre sentrale kompetansemiljø i nord. Vi er
glade for at Regjeringa foreslår at det skal setjast av fleire
midlar til å styrkja den marine kunnskapsoppbygginga.
Skal vi utvikla ein sterk og god nordområdepolitikk,
vil ei ytterlegare styrking av samhandlinga i nord vera av
stor betydning. Auka handel mellom Noreg og Russland,
fleire felles næringsprosjekt, auka kultursamarbeid, ei
styrking av Barentssekretariatet og auka satsing på Ba­
rentsregionen er viktige tiltak. Fjerning av handelshind­
ringar og ei sterkare handelspolitisk fokusering mot aust
er eit anna tiltak.
Venstre trur at auka handel mellom land bidreg både til
å sikra stabilitet og til å redusera sosiale forskjellar. I nord
er det eit sterkt behov for nettopp dette.
Utforminga av nordområdepolitikken er ikkje aleine
eit bilateralt forhold mellom Russland og Noreg, ei heller
eit spørsmål som berre blir utforma i regi av land som inn­
går i Barentssamarbeidet. Det er derfor riktig av Regjerin­
ga å lyfta viktige nordområdesaker opp til eit høgare nivå,

Trykt 30/6 2005
2005
2918 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
slik at også USA og Canada blir meir aktive i det interna­
sjonale samarbeidet.
Venstre ønskjer å vera med og ta ansvar for å få ein
heilskapleg og offensiv nordområdepolitikk, ein politikk
der vi tek miljøutfordringane på alvor. Vi er fornøgde med
det grunnlaget som ligg i Samarbeidsregjeringas nordom­
rådemelding. Får denne regjeringa fortsetja, vil Venstre
vera garantisten for ei offensiv utvikling på miljøets pre­
missar.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Gunhild Øyangen (A) [11:52:19]: For utenriksko­
miteen ble årets siste store sak et klart skifte når det gjel­
der fokusering. Mens komiteens arbeid i stor grad har
vært vest­ og sørvendt, har vi denne gang fokusert på Nor­
ges meget betydelige interesser i nord og i øst. Konkret
har vi besøkt Tromsø, Svalbard, Moskva og Murmansk og
fått mange gode innspill.
Årsaken til at vi fikk meldingen, er den økte interessen
knyttet til de nye, økonomiske muligheter de store olje­ og
gassreservene både på norsk og russisk side innebærer.
Olje og gass i nord kan skape nye muligheter for Norge --
og spesielt ny og positiv utvikling av den nordlige lands­
del. Det igjen vil styrke norsk suverenitetshevdelse i de
meget rike, men sårbare havområdene.
Komiteen er sterkt opptatt av å sikre fiskeressursene,
motvirke overfiske og forhindre eventuelle negative mil­
jøvirkninger av gass­ og oljevirksomhet og transport. Det
er viktig å ivareta det rike, biologiske mangfold og fortsatt
sikre noen av de siste uberørte områdene i verden, som
store deler av Svalbard og havområdene rundt.
Svaret er økt miljøforskning på høyt internasjonalt ni­
vå, god forvaltning og økt samarbeid med Russland. Su­
verenitetshevdelse i miljø­ og ressursforvaltning er et
kjernepunkt og tilstedeværelse en nødvendig forutset­
ning.
Arbeiderpartiet har lange tradisjoner med å fremme
sysselsetting og bosetting i nord. Det skulle bare mangle,
med de rike ressursene og strategiske interessene vi har i
Nord­Norge og på Svalbard. Arbeiderpartiet er også opp­
tatt av å fremme samhandel og bidra til å åpne dører for
norsk næringsliv i Russland. Det gjelder innenfor olje og
gass, leverandørbransjen og andre næringer.
Atomsikkerhetssamarbeidet har betydning for både
helse, sikkerhet og miljø i vårt nærområde, og det er vik­
tig for å hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kom­
mer på avveie og kan brukes til terrorformål. Den Russ­
land­kompetanse som er oppnådd ved dette samarbeidet,
kan utnyttes som en plattform for flere samarbeidsfelt.
Kulturforskjellene mellom Norge og Russland er der.
Vi har mange felles interesser, men også ulike, konkurre­
rende interesser og uavklarte spørsmål. Svaret er ikke mi­
litær opptrapping, som enkelte partier synes å antyde. Den
kalde krigen er heldigvis slutt, og svaret er å finne i poli­
tisk og økonomisk samarbeid. Det er dette som er det eu­
ropeiske svaret. Som medlem av EU ville Norge uten tvil
ha hatt en tung politisk alliansepartner i omstridte og uav­
klarte spørsmål i nordområdene. Som utenforland er alli­
ansebygging mer krevende, men enda viktigere.
Jernteppets fall skapte en helt ny situasjon. I historisk
sammenheng framstår tidligere utenriksminister Thor­
vald Stoltenbergs initiativ til Barentssamarbeidet som
svært framsynt. Dette samarbeidet er en veldig viktig res­
surs for en videreutvikling av økonomisk, økologisk og
kulturelt samarbeid og utveksling.
Det er et viktig mål å styrke prosjektsamarbeidet på
områdene helse, barnevern, likestilling og demokratiut­
vikling. Det er positivt at frivillige organisasjoner kan bi­
dra til å dempe velferdsgapet mellom Norge og Russland
og til å bygge opp gode sosiale strukturer.
Folket i våre nordligste fylker ser mulighetene i våre
nordområder. Da må storting og regjering, innenfor ram­
men av høye miljøstandarder og økologiske hensyn, gi
folket i nord muligheter til vekst og utvikling. Vi har nå i
en årrekke sett at det er mulig i Nordsjøen med et vellyk­
ket samspill mellom fiskerier, olje­ og gassvirksomhet og
viktige miljøhensyn.
Utenriksminister Jan Petersen [11:57:40]: Jeg tror
jeg kan konstatere etter å ha lest innstillingen og hørt de­
batten så langt, at det i virkeligheten er en bred enighet om
den nordområdepolitikken Norge skal føre. Det er jeg
glad for, fordi det er en betydelig styrke i de årene som nå
ligger foran oss.
Den meldingen vi fra Regjeringens side har fremmet
overfor Stortinget, baserte seg på en grundig utredning,
ledet av Polarinstituttets direktør, Orheim, og på en grun­
dig offentlig debatt som fulgte i tiden etterpå. Jeg tror det
har vært verdifullt at vi gav oss tid til denne debatten, slik
at vi har full oversikt over de problemstillinger som mel­
dingen måtte omhandle. Jeg tror kanskje at den enigheten
innstillingen bærer bud om, er et uttrykk for at det har
vært nyttig med en slik debatt. Men det er også godt at vi
nå kan oppsummere før denne stortingsperioden er om­
me.
Meldingen ble godt mottatt i nord da den ble fremlagt
tidligere i dette halvåret. Den ble, som man husker, ikke
like godt mottatt i sør, i hvert fall i deler av det politiske
miljøet. Jeg tror kanskje noen kom i skade for å lese antall
sider og tolke meldingen ut fra det. Denne gangen har vi
skrevet meldingen noe annerledes enn tidligere, for vi har
hatt grundige utredninger før, og det var ingen grunn til å
gjenta de faktuelle underlagene og mange av drøftelsene.
Det var mulig å gå rett på de politiske konklusjonene. Det
er også det interessante, at når det gjelder de politiske
konklusjoner, altså politikkens innhold, skulle man for­
vente at den kritikk som ble fremført i forbindelse med
fremleggelsen her i syd, ble fulgt opp med en annen poli­
tikk enn det Regjeringen trakk opp. Men vi kan konstatere
at det ikke har skjedd, for så vidt heller ikke fra Senterpar­
tiets eller SVs side. Når det gjelder SV, er det faktisk slik
at man vil gjøre mindre enn Regjeringen. Vi ser der en
uenighet når det gjelder olje og gass, og det er jo interessant.
Nok en gang ser vi at norsk utenrikspolitikk skapes i
skjæringsfeltet mellom Høyre--sentrum og Arbeiderparti­
et, og det gir en bredde i den konklusjonen vi nå når. Det

2919
15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
S 2004--2005
2005
(Utenriksminister Petersen)
som på mange måter er overskriften over den politikken
som skal føres, er muligheter. Vi er vant til at nordområ­
dene har vært preget av konfrontasjon, slik det var i den
kalde krigens tid. Nå er det mulighetene som står i sen­
trum, og jeg er helt enig med Gunhild Øyangen når hun
roser bl.a. tidligere utenriksminister Stoltenberg for initia­
tiv når det gjelder Barentssamarbeidet.
Ja, det er ikke noe nytt at vi ser muligheter, men vi ser
dem i stigende grad. Det arbeidet som ble gjort knyttet til
Barentssamarbeidet for en ti års tid siden, var et uhyre
verdifullt grunnlag som det nå bygges videre på, og som
det er all grunn til å legge vekt på og forsøke å utvide, slik
vi også gjør. Men det er heller ikke grunn til å legge skjul
på at om det skulle bli ytterligere utvikling av olje og gass
i nord, ville det virkelig bety at ikke bare ett, men mange
blad blir bladd om når det gjelder mulighetene i nordom­
rådene. Hvis det er slik som mange eksperter sier, at en
fjerdedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser fin­
nes i de nordlige områder, er det klart at dette vil gi en helt
annen mulighet og en helt annen hverdag i området frem­
over. Det er ingen tvil om at Norge er godt posisjonert; vi
har bl.a. to meget dyktige oljeselskaper, som jo har uttrykt
sin interesse for deltakelse på Shtokman­feltet. Skulle de
få tilslag fra russiske myndigheter, vil det bety enormt
mye, og det er nettopp en understrekning av de mulighe­
tene som nå foreligger.
Jeg har merket meg den debatten som har gått om be­
hovet for å bygge allianser og holde på vennskap, og jeg
tror at det er en svært viktig forståelse. Dette er ikke noe
Norge kan håndtere alene, og det er viktig for oss å skape
forståelse for norske synspunkter ute. Derfor tror jeg at de
dialogene som vi dels varsler og dels allerede er i ferd
med å gjennomføre, er av stor viktighet. Nordområdene
spilte en stor rolle i det møtet vi hadde i EØS­rådet i Lux­
embourg i går, og i de bilaterale samtalene som fant sted i
Washington i forrige uke. Slik må det også være i fremti­
dige samtaler.
Så er det gjort noen poenger, ikke ut av politikkens inn­
hold, men av hvordan vi skal organisere oss, knyttet til et
forslag om en minister og et forslag om et direktorat. Når
det gjelder minister, vil jeg bare si at jeg føler meg ganske
sikker på at Utenriksdepartementet og Regjeringen vil
være i stand til å ta det nødvendige koordineringsansvaret.
Slik er det i dag, og det har jo nettopp båret frem denne
meldingen, som det nå hva innhold angår, er bred enighet
om i Stortinget, og jeg tror at det er en god måte å fortsette
på.
Jeg har merket meg at Senterpartiet ønsker at det skal
være en minister. Det får ingen tilslutning. Jeg skal ikke
si så mye mer om det, annet enn å uttrykke en viss for­
bauselse over at det skal være en midlertidig minister,
for er det noe som ikke vil være midlertidig, så er det
utfordringene i nordområdene. Jeg tror vi må regne med
at vi stadig vil møte nye utfordringer i nordområdene,
og da må vi ha et apparat til å møte dem. At de skal mø­
tes av en midlertidig minister, må jeg få lov å uttrykke
en viss forbauselse over, men det er jo ikke noe stort
poeng.
La meg også uttrykke en viss forbauselse over Frem­
skrittspartiets forslag om et direktorat, for hvis poenget er
mer politisk styring og mer samordning når det gjelder de
tunge politiske beslutningene, må det jo kunne sies å være
en eiendommelighet at det nye grepet skal være å lage et
direktorat. Og når det attpåtil kommer fra et parti som en
gang i tiden la vekt på å tale mot byråkrati og om å sørge
for å holde byråkratiet nede, så er det jo enda mer forbau­
sende. Nå skal jeg ikke gi representanten Høglund altfor
mye av skylden for den ideen -- jeg så den fremført i en av
finnmarksavisene da vi presenterte nordområdemeldin­
gen i Tromsø. Det var partilederen som var på tur i Finn­
mark, så det var nok kanskje heller en av flyveideene, men
det var av de mer eiendommelige flyveideer, og vi skjøn­
ner at Høglund kanskje ikke har hatt så god anledning til
å sortere den vekk, kilden tatt i betraktning.
Så et par ord om næringslivssamarbeidet. Veldig mye
har gått bra i nordområdene i de senere årene. Det er ingen
tvil om det. Det kulturelle samarbeidet, folk­til­folk­sam­
arbeidet, helse, hva det nå skulle være, det går bra. Det
området hvor det vel må sies at det er et klart potensial, er
næringsområdet, men også her går det jo mye bedre enn
det gjorde tidligere, og jeg møter norske næringslivsre­
presentanter som er optimistiske når det gjelder mulighe­
tene for nordområdene, og da ikke bare knyttet til olje og
gass.
Det vi fra norsk side må understreke, er at det fortsatt
vil være avgjørende at det russiske systemet utvikler seg,
slik at det er åpent, forutsigbart, at det er transparent. Det
er det klart at næringslivet vil kreve når de skal sette sin
innsats og sine midler inn i et slikt område. Det er noe
som på mange måter er unndratt vår beslutning, men det
er viktig å være tydelig på at forutsigbarhet og transparens
er helt avgjørende for den videre utviklingen.
Men så må vi også være klar over fra norsk side at nett­
opp fordi det ikke fullt ut er på plass, er det viktig for oss
å være til stede og hjelpe næringslivet i området. Derfor
legger vi også på bordet en del forslag som kanskje ikke
er av de aller største, men som i den praktiske virkelighe­
ten er svært viktige, og derfor er jeg glad for at også de har
fått tilslutning.
Det må være viktig for oss at vi også i politiske samta­
ler er parat til å ta opp mer detaljpregede spørsmål, som
konkrete visumsøknader o.l., slik vi hittil har vært villige
til å gjøre. Jeg tror vi må regne med at det også vil kreve
kapasitet av oss fremover.
Men for å avrunde: Jeg tror det som vil stå igjen fra
denne debatten, er nettopp den brede enigheten om poli­
tikkens innhold, og det vil gi styrke og tyngde til det som
kommer til å bli et viktigere og viktigere politikkområde
i årene fremover.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Thorbjørn Jagland (A) [12:07:26]: Orheim­utval­
get fremmet et forslag om at man skulle framforhandle en
bilateral barentshavavtale mellom Norge og Russland. På
den måten fikk utvalget satt på dagsordenen et viktig
spørsmål, nemlig om det går an å komme fram til felles
Forhandlinger i Stortinget nr. 196
196

2005
2920 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
kjøreregler og standard for aktiviteten i Barentshavet. Re­
gjeringen fulgte det ikke opp, og det kan være forståelige
grunner til det. Jeg tror det er vanskelig å få Russland til å
binde seg til en folkerettslig avtale om dette. Men uten­
rikskomiteen har fulgt det opp på en annen måte, nemlig
ved å henvise til de avtaler som vi allerede har på delom­
råder, for å se om man kunne utvikle et større rammeverk,
et helhetlig rammeverk, for hvordan man skal drive akti­
viteten i Barentshavet, og da selvfølgelig også trekke inn
flere aktører i dette.
Jeg har lyst til å be utenriksministeren kommentere det
spørsmålet og hvordan man ser på muligheten for å få det
til, for det er faktisk et av de aller viktigste spørsmålene
når man skal se på hvordan man kan få et samspill i om­
rådet.
Utenriksminister Jan Petersen [12:08:37]: Det som
jo er det avgjørende her, er innholdet i det som blir den
fremtidige politikken. Om man velger en avtale, er det på
mange måter et virkemiddel for å oppnå noe substansielt.
Og jeg er enig med Thorbjørn Jagland i at det er behov for
å oppnå en del substansielt, ikke minst når det gjelder
miljøspørsmål og standarder, og sikre at den aktiviteten
som foregår i områdene, er slik at vi kan være trygge på
den fremover.
Jeg tror ikke at veien å gå er å begynne i den enden Or­
heim­utvalget foreslo. Men selve poenget, nemlig at man
må oppnå det som er innholdet, da i samtaler med Russ­
land og andre aktører, er vi enig i, og det skal vi følge opp.
Morten Høglund (FrP) [12:09:42]: Jeg registrerer at
utenriksministeren er uenig med Fremskrittspartiet i for­
hold til direktorat, og det tror jeg vi kan leve godt med.
Men måten utenriksministeren velger å brodere ut dette
på, vet jeg ikke om denne debatten virkelig er tjent med,
og det er sikkert ting som kanskje ikke burde vært sagt.
Utenriksministeren sier at det utenrikspolitiske skjæ­
ringspunktet når det gjelder denne saken går, som så ofte
før, ved Høyre--sentrum og Arbeiderpartiet, og utenriks­
ministeren gjør således et poeng av å distansere seg fra
Fremskrittspartiet. Vår dissens når det gjelder spørsmålet
om urfolk, har vært oppe. Er det på andre områder ved
utenrikspolitikkens innhold at utenriksministeren føler at
Fremskrittspartiet har satt seg på sidelinjen, og hvor det er
behov for å advare mot Fremskrittspartiet?
Utenriksminister Jan Petersen [12:11:00]: Det har
ikke vært et poeng for meg å advare mot Fremskrittspar­
tiet i det hele tatt, i hvert fall ikke i denne sammenheng.
Min referanse til skjæringspunktet dreier seg ikke bare
om nordområdespørsmålene, men slik norsk utenrikspoli­
tikk ofte er utformet. Da vil man ofte finne det skjærings­
punktet som jeg nå nevner. Dette er ytterligere et eksem­
pel på dette. At vi i denne saken har Fremskrittspartiet om
bord på svært mye av substansen -- ja, ikke bare Frem­
skrittspartiet, men en del andre også -- vil jeg gjerne un­
derstreke. Men det var ikke mitt poeng. Mitt poeng var
egentlig av mer generell art. Jeg kan vel også gjøre Høg­
lund oppmerksom på at det ikke er i forhold til Frem­
skrittspartiet denne problemstillingen er mest interessent.
Den er uhyre interessant i forhold til to andre partier i
Stortinget, og hvordan et rød­grønt alternativ nå skal
komme ut av det å skape utenrikspolitikk, om de skulle få
et flertall.
Åslaug Haga (Sp) [12:12:11]: Det mest oppsikts­
vekkende med utenriksministerens innlegg er -- igjen --
hans respektløse omtale av politiske motstandere i Stor­
tinget. Her står definitivt ikke statsmannskunsten i høyse­
tet.
Men til saken: Det militære nærværet i Nord­Norge re­
duseres stadig, til manges bekymring. Senterpartiet er
glad for komiteens understrekning av behovet for tilstrek­
kelige ressurser til Kystvakta. Vår vurdering er at det har
slett ikke Kystvakta i dag, sjøl om den er viktig både i for­
hold til suverenitetshevdelse og ressurskontroll. Senter­
partiet mener at Kystvakta må ha så stor kapasitet at den
til enhver tid kan komme dit det er behov for den, på fem
timer.
Blant annet i lys av representanten Inge Lønnings re­
plikk til meg tidligere i dag vil jeg spørre utenriksministe­
ren: Hvilke ambisjoner har Regjeringa for Kystvaktas ak­
tivitet? Og hvordan vil den følge opp Stortingets på­
pekning av behovet for tilstrekkelige ressurser til denne?
Utenriksminister Jan Petersen [12:13:18]: Åslaug
Hagas første kommentar kan selvsagt ikke bli stående. Jeg
registrerer at hun ikke begrunnet den, og det er kanskje
det som da bør stå igjen etter det, og jeg tror heller ikke
hun er i stand til å begrunne den påstanden. Det jeg sa om
minister, synes jeg på ingen måte kan betegnes som re­
spektløst. Hvis hun ikke tåler den kommentaren engang,
nemlig en påpekning av at midlertidighet er et problem i
forhold til en langsiktig problemstilling, synes jeg at hun
kanskje er litt for hårsår, for å si det litt forsiktig.
Når det gjelder Kystvakten, vil jeg vise til de redegjø­
relser som forsvarsministeren har gitt, både i det skriftlige
materialet og i de debattene som har vært. Forsvarsbevilg­
ningene under den sittende regjeringen er høye (presiden­
ten klubber), og vi legger betydelig vekt både på Kystvak­
ten og andre deler av det som er under forsvarsbudsjettet.
Vi har god samvittighet i så måte.
Presidenten: Presidenten vil minna om at taletida er 1
minutt.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:14:54]: Først ein kommen­
tar til utanrikspolitikken. Eg synest at denne debatten har
vist at det er eigentleg få raud­grøne problem når det gjeld
utanrikspolitikken. Det vi er ein smule ueinige om, går på
miljøet. Der er som kjent SV og tidlegare statsminister
Kåre Willoch heilt einige om at vi bør vere veldig forsik­
tige når det gjeld kor mange oljeekvivalentar ein skal ut­
løyse.
Men så litt til det som skjer i fiskevernsona, Svalbard­
sona. Dette er jo ein dag til dag­politikk. 6. juni i år opna
vi for fisking av sild der. Islendingane har ein del krav,
dette er ein dag til dag­politikk som må løysast, og vi veit

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2921
2005
at russarane stort sett heile tida utfordrar vår jurisdiksjon
for å teste kva vi meiner, og kor hardt vi meiner det. Men
så veit vi også at russarane har eit leitefartøy gåande der
oppe. Sett at dei finn eit par Shtokman­kaer i fiskevernso­
na. Har utanriksministeren nokon strategiar dersom ein
verkeleg skulle gjere det store oljefunnet i Svalbardsona?
Kva gjer vi då?
Utenriksminister Jan Petersen [12:16:07]: Det som
er det avgjørende, er at vi har klare synspunkter på hva de
formelle spørsmålene består i. Når det gjelder fiskevern­
sonen, har uenigheten dreid seg om hva slags jurisdiksjon
Norge har, hvordan det forholder seg til Svalbardtrakta­
ten; mange mener at Svalbard har en egen sokkel. Men
hvis man skulle gjennomføre det synspunktet, ville Norge
også da ha kompetanse etter traktaten, og det betyr at vi jo
her ikke vil være i noe tomt rom. Det gjør at vi skal være
klar over at vi har et regelverk og et synspunkt på hvordan
dette skal forvaltes, som vil være tilfredsstillende i for­
hold til den situasjonen vi står oppe i.
Åslaug Haga (Sp) [12:17:20]: Jeg stilte et spørsmål
til utenriksministeren om Kystvakta, og jeg vil gjerne
komme tilbake til det. Spørsmålet mitt gikk helt konkret
på hvilke ambisjoner Regjeringa har for Kystvakta, bl.a. i
forhold til vårt forslag om at Kystvakta faktisk skal kom­
me til et sted hvor det er behov for den, i løpet av fem ti­
mer. Budsjettmessig hadde Kystvakta 728 mill. kr tilgjen­
gelig i forslaget fra Regjeringa. Så ble det plusset på
10 mill. kr under behandlinga i Stortinget. Det jeg spør
utenriksministeren om, er om utenriksministeren mener at
dette er et tilfredsstillende nivå for Kystvakta, eller om
han har høyere ambisjoner i forhold til hvordan Kystvakta
skal kunne opptre, både når det gjelder suverenitetshev­
delse, og når det gjelder å ivareta ressurskontroll. Det var
mitt enkle spørsmål, og det håper jeg det er mulig å få svar
på.
Utenriksminister Jan Petersen [12:18:29]: Jeg
konstaterer at vi da ikke fikk fulgt opp den forrige replik­
kens første poeng. Det er jeg tilfreds med.
Når det gjelder det andre poenget, drøfter jo ikke vi
Kystvakten i vår melding, og det betyr at de meldingene
som er fremlagt om dette fra forsvarsministerens side, og
de debattene som har vært, selvfølgelig også står i denne
saken, og er det svaret som gis. Vi har et godt forsvar, vi
har en god kystvakt, og jeg tør si at vi har et nivå som er
tilstrekkelig i forhold til den oppgaven man står overfor.
At man på alle områder selvfølgelig gjerne ville hatt mer
-- det gjelder jo ikke bare Forsvaret, men det gjelder også
på mine forvaltningsområder -- er ikke ukjent, men at vi
her har et nivå som er tilfredsstillende, tror jeg vi meget
klart kan konstatere.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Hill­Marta Solberg (A) [12:19:45]: Etter den kalde
krigens slutt står Norge overfor nye muligheter, men også
nye utfordringer, i nord. Mulighetene er først og fremst
skapt ved at spenningene fra den kalde krigen er borte. I
dag preges regionen av økt tillit og samhandel mellom
landene. Mulighetene relaterer seg først og fremst til de
store ressursene som finnes i området: olje og gass, men
også fisk og andre marine ressurser. Slik er nordområdene
av særlig viktighet, ikke bare for Nord­Norge, men for
hele Norge. Samtidig skaper disse ressursene også økt in­
teresse fra flere andre land.
I dette sårbare området er det en viktig oppgave å sikre
de rike marine ressursene, og økt aktivitet i området må
derfor skje på en miljømessig bærekraftig måte. Klima­
rapporten, som ble lagt fram for Arktisk Råd sist novem­
ber, gav oss ny kunnskap om hvordan global oppvarming
vil gi dramatiske endringer i Arktis. Dette er endringer
som også Norge må ta alvorlig og forberede seg på. Vi må
være i fremste rekke når det gjelder forskning, bl.a. på
hvordan det biologiske mangfoldet i havet påvirkes av kli­
maendringer. Jeg er derfor glad for at det i komiteen er
enighet om å bygge et forskningsfond innenfor rammen
av Arktisk Råd, som skal prioritere nettopp å forske på
disse feltene.
En annen hovedutfordring er de uavklarte avgrens­
ningsspørsmålene, der norske posisjoner til dels bestrides
og til dels mangler aktiv støtte. Norge hevder suverenitet
over et svært stort sjøterritorium, samtidig som denne su­
vereniteten er omstridt, og der mange land ikke har noen
klar posisjon til den norske holdningen.
Suverenitetshevdelse og miljø­ og ressursforvaltning
er og må være kjernepunktene i den norske nordområde­
politikken. Vi må derfor legge økt vekt på politiske og
økonomiske instrumenter.
Det er store forventninger til hva videre utvikling in­
nenfor petroleumssektoren kan bidra med i nord. Det til­
sier norsk tilstedeværelse og nærvær, og det tilsier mer bi­
lateralt samarbeid med Russland. Nettopp de store miljø­
utfordringene bør være en selvstendig begrunnelse for at
Norge må være til stede, vi må være i forkant, bruke våre
økonomiske ressurser og vår fremste kompetanse for å
sikre petroleumsaktivitet innenfor en miljømessig for­
svarlig ramme.
Selvsagt kan ikke alle utfordringer i nord løses gjen­
nom norsk­russisk samarbeid alene. Likevel er samar­
beidet med Russland spesielt viktig. Norge må legge opp
til en mer helhetlig politikk i forhold til Russland, slik ko­
miteen også enstemmig tar til orde for. Samarbeidet med
Nordvest­Russland skal være en del av et mer omfattende
norsk­russisk samarbeid.
Regionalt samarbeid over landegrensene er en viktig
del av en helhetlig politikk for nordområdene. Barents­
samarbeidet og samarbeidet rundt Arktisk Råd har fått økt
betydning. Barentssekretariatet har opparbeidet seg en
betydelig kompetanse gjennom årene som har gått siden
det ble opprettet i 1993, og samarbeidet er blitt en driv­
kraft i regionen. Arktisk Råd er det eneste regionale sam­
arbeidsorgan der alle de åtte arktiske land er medlem, her­
under USA og Canada. Dette er også det samarbeidsorgan
-- det eneste -- der urfolkene i nord i møte med represen­
tanter for regjeringene får fremmet sine interesser. Det er
viktig at den norske regjeringen under Norges kommende

2005
2922 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
formannskapsperiode i Arktisk Råd tar initiativ til å styr­
ke det sirkumpolare samarbeid.
Gode lokalsamfunn og økonomisk framgang i Nord­
Norge er et nasjonalt anliggende, og det er en del av en
helhetlig nordområdepolitikk. Herunder ligger også næ­
rings­ og distriktsutviklingspolitikk i nord. Jeg er glad for
at Stortinget i dag så klart understreker at dette er avgjø­
rende i en langsiktig strategi for å sikre våre interesser i
nordområdene. Det er behov for en robust politikk for å
skape næringsvirksomhet og dermed også trygg boset­
ting, bl.a. i en langsiktig suverenitetsmarkering.
Utvidet petroleumsaktivitet utenfor Nord­Norge må
naturligvis også innebære nødvendig infrastruktur i regi­
onen. Arbeiderpartiet vil for sin del komme tilbake til det­
te når petroleumsaktiviteten spesielt er på dagsordenen,
herunder også vurderingen av en avdeling av Oljedirekto­
ratet i nord.
Jeg har under denne debatten merket meg at enkelte re­
presentanter har reist spørsmål om hvor stor russernes in­
teresse egentlig er for å gå i gang i nord. I går deltok jeg i
Økonomisk Forum i St. Petersburg, der fokus nettopp var
på nordområdene, og alle de representanter som der tok til
orde for aktivitet i nord, hadde ett fokus, og det var olje og
gass og transportlinjer.
Til slutt vil jeg understreke, slik også komiteen gjør,
viktigheten av en troverdig markering av norsk suvereni­
tet i nord. Det betinger også militær tilstedeværelse, in­
kludert en sterk kystvakt.
Steinar Bastesen (Kp) [12:25:18]: «Det ville ikke
være urimelig om alle nordmenn, av pur takknemlighet,
hadde en byste av Jens Evensen i sine hjem.» Det var jour­
nalist Stein Sneve i Avisa Nordland som hentet fram dette
sitatet fra Jan Kjærstads bok «Forføreren», da han skulle
omtale nordområdene.
Arbeiderpartiets Einar Førde sa det slik i minneordet
om Jens Evensen: «Knurrande må eg da medgi at ein­
skildmennesket også kan skape historie».
Jens Evensen var en bauta i norsk politisk historie.
Norge leter etter en lignende skikkelse, for det kan trenges
i en situasjon der det ser ut til at flertallet på Stortinget og
ledelsen i Utenriksdepartementet i årevis har glemt at
nordområdene er et av de viktigste fundamentene for en
moderne utvikling av Norge.
Arbeiderpartiet har nesten forskuslet det enorme arbei­
det Jens Evensen stod for. Det er på sin plass å stille spørs­
målet om forsvaret av Arne Treholt gav partiet feil fokus
i flere årtier. Ingen i fiskerinæringen er i dag i tvil om at
Arne Treholts arbeid for Sovjetunionen var en sterkt med­
virkende årsak til at vi i dag har gråsonen i Barentshavet.
Så kan man alltids diskutere detaljer. Men mangel på av­
tale i gråsonen har kostet norsk fiskerinæring milliarder
av kroner. Bare den kjensgjerningen burde ha ført til en
sterk fokusering på viktigheten av å være til stede i nord­
områdene, være på plass med kystvaktskip, være på plass
med Marinen, ha en kontinuerlig og sterk fokusering på
det som skjer i nordområdene. Men det skjer ikke.
Nordområdene er for mange -- og jeg vil tillate meg å
si altfor mange, også politikere -- et ord uten innhold. Men
nordområdene representerer sentrale ressurser, og mot­
parten er Russland. Det er et område med sektorovergri­
pende interesser. Det er enorme fiskeressurser der, og sjø­
pattedyr som sel og kval. Ja, det er et av verdens største
matfat. Det er også enorme gass­ og oljeressurser der. Vi
snakker om et av de reneste og mest verdifulle havområ­
dene i verden. Det krever også et fokus på miljø og et ap­
parat som skal ta vare på ressursforvaltning og
miljøinteresser. Vi er i sentrum av verdenspolitikken nett­
opp fordi vi har fornybare naturressurser i mengder.
Jens Evensen var såpass stor som internasjonal jurist
og politiker at han klarte å knytte de norske interessene til
Norge, og han brukte internasjonale organisasjoner og
rettsoppfatninger. I dag er det ikke nok politisk interesse
for å ordne opp i nordområdeproblematikken, med et
Norge som står utenfor EU. Jeg frykter at man også i denne
debatten vil høre at Norge må bli medlem av EU for at vi
skal klare å løse de suverenitetskravene vi har i nord­
områdene. Det er etter min mening en sterk avsporing av
debatten. Jens Evensen var en sterk motstander av EU, og
han ble en stadig sterkere motstander dess eldre han ble.
Det passer selvsagt ikke inn i Arbeiderpartiets bilde og
hvordan Stoltenberg og Jagland vil drive norsk utenriks­
politikk. Men så har de også gått seg vill i EU­tåka, i mot­
setning til Evensen, som virkelig forstod begrepet nasjo­
nal suverenitet.
Nordområdene er spekket med suverenitetskonflikter.
Synet på Svalbardtraktaten er en slik konflikt. Skal Norge
ha suverenitet utover tolv nautiske mil rundt øygruppen,
eller skal Norge gjøre krav på alle rettigheter i den økono­
miske sonen rundt Svalbard og føye kontinentalsokkelen
fra Norge forbi Spitsbergen til den norske kontinentalsok­
kelen? Her møter Norge sterk motstand fra Russland og
Island.
Man kommer ikke utenom at dette er krevende politikk
-- ja, så krevende at det trengs dyktige og skarpe politikere
for å forstå og stå opp for de norske interessene. Det ser
dessverre ikke ut til at dagens politiske ledelse har den in­
tellektuelle kraften eller viljen til å kjempe for norske
interesser i nordområdene. Det er en kjensgjerning vi må
ta innover oss, før vi i dag tar opp det som er noen av de
mindre, men mer prekære problemene i nordområdene.
Norge har til i dag ikke prioritert undervannsundersø­
kelser eller geologiske undersøkelser og kartlegging av
nordområdene. Det er overlatt til amerikanske multinasjo­
nale selskaper. Oljeselskapene som stikker boret i bunnen
av havet, har nøyaktige kart. Vi må til oljeselskapene for
å få kart over havområdene, vi kan ikke gå til norske myn­
digheter. Det er en skam. Det viser hvordan denne regje­
ringen og stortingsflertallet vurderer slike sensitive opp­
lysninger.
Olje­ og gassvirksomheten i norsk sone bør komme
Nord­Norge til gode gjennom ilandføring og oppbygging
av lokal industri. Oljeberedskapen må styrkes, og olje­
frakter bør gå langt til havs og ikke langs norskekysten.
Lokale fiskeressurser i norsk sone bør være underlagt
ilandføringsplikt i nord. Det bør være sterk tilstedeværel­
se på Svalbard gjennom gruvevirksomhet og forsknings­
institusjoner. Vi bør ha sterk militær tilstedeværelse for å

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2923
2005
hevde suverenitet over vår økonomiske sone. Ja, vi må
vise flagget for å hevde suverenitet. Norge bør ta initiativ
til å utvide den økonomiske kystsonen til 300 nautiske
mil, slik at vi får tettet Smutthavet og Smutthullet. Nasjo­
nal, statlig forvaltning er viktig også i Finnmark­sammen­
heng.
Jeg skal komme litt inn på de andre vestnordiske lan­
dene. I samarbeid med Grønland, Island og Færøyene kan
Norge bidra til at Vestnorden får kontroll over de store na­
turressursene i Norskehavet. Det kulturelle samarbeidet i
Vestnorden bør styrkes. Stortinget bør søke om medlem­
skap i Vestnordisk Råd.
Jeg skal komme litt inn på forholdet til Russland, og
jeg kunne ha snakket lenge om det. Norge og Russland
har felles interesse av å få en forsvarlig utvinning av olje­
og gassressursene i Barentshavet. Norsk næringsliv bør
engasjere seg også i russisk olje­ og gassindustri. Norge
bør fortsatt yte bidrag til atomsikkerheten i Russland.
Norge bør ikke tillate omfattende innvandring fra Russ­
land, da det vil utgjøre et potensielt sikkerhetsproblem å
ha en stor russisk befolkning i Nord­Norge. Handelen
med Russland kan utvikles mye, og en bedre jernbanefor­
bindelse bør opprettes.
Så skal jeg komme litt inn på forholdet til USA. Norge
har strategisk interesse av å styrke NATO og samarbeidet
med NATOs førende land, USA. Det er NATO og ikke EU
som garanterer vår sikkerhet. Norge har interesse av å få
avsetning på sine råvarer til andre markeder enn EU. EU
vil ikke være med på å betale tilbringersystemene for olje
og gass til EU. Derfor satser Russland på USA. Det sam­
me bør Norge gjøre når det gjelder eksport både av olje,
gass og fisk.
Så skal jeg komme litt inn på forholdet til EU. EU
grenser ikke til havområdene i nord. Derfor bør ikke EU
spille noen sentral rolle i disse områdene. Norge bør være
med og styrke samarbeidsordninger for nordområdene
som ikke omfatter EU.
Så litt om situasjonen i dag. Kystvakten ligger til kai
mens russiske trålere driver rovfiske i Barentshavet og
frakter fisken til EU. Det viser hvor alvorlig denne regje­
ringen tar selv de minste utfordringene i nordområdene.
Når det blir avslørt, er det norske journalister som avslører
det enorme omfanget av dette rovfisket. Nå ja, det er nå
sagt fra denne talerstolen også. Det betyr at man har over­
latt store deler av fiskerikontrollen i nordområdene til
norske og utenlandske journalister.
Kystpartiet har gang på gang påpekt det enorme rov­
fisket som foregår i nordområdene, og vi har gang på
gang påpekt skandalen med at kystvaktskipene ligger til
kai i Norge mens dette rovfisket pågår. Kystpartiet har
gang på gang påpekt at det er forsvinnende liten interes­
se i dagens regjering for å ta et skikkelig initiativ og sette
nordområdene skikkelig i fokus. Hadde det ikke vært for
at det ikke er kutyme å si slikt, ville jeg sagt at Regjerin­
gen enten lar det skure og gå i nordområdene, eller så lar
den helt bevisst situasjonen utvikle seg slik at det legges
til rette for at utenlandske multinasjonale selskaper får
overta og drifte de enorme naturressursene vi har der
oppe. Uansett, dette er en holdning og en politikk som er
den rake motsetning til Jens Evensens kraftfulle initiativ
og fokus.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:34:16]: Det har
vært utrolig interessant å leve i en tid hvor en har kunnet
følge utviklingen fra 1969 av norsk olje­ og gassvirksom­
het offshore. Det har dreid seg om mange ting, men ikke
minst om kunnskapsbygging til å bli en ledende nasjon in­
nen enkelte sektorer i offshore­, rør­ og undervannstekno­
logi. Den utviklingen har vi tatt gradvis. Vi begynte for­
siktig. Vi var med først på Ekofisk og videreutviklet dette
andre steder i Nordsjøen, og la grunnlaget for den tekno­
logien som ble lagt til grunn på Ormen Lange, og som nå
videreføres med teknisk nyvinning på Snøhvit.
Men den gangen vi begynte med dette, hadde vi to al­
ternativer. For det første: Vi kunne ha ventet til teknolo­
gien var god nok for alle optimale fremtidskrav. Hadde vi
det gjort, hadde vi vel ennå sittet på en stein i strandsonen
på Sørvestlandet og speidet utover et hav som forhåpent­
ligvis hadde vært like rent som det er i dag.
Det andre alternativet var å ta tak i mulighetene og ut­
fordringene, utnytte dem og utvikle teknologi og løsnin­
ger nettopp på grunnlag av egen erfaring, ved at vi deltok
og bygde kompetanse til å bli verdensledende. Det var
heldigvis den løsningen vi valgte.
Slik er det også i Barentshavet. Valget er mellom å sitte
på land og vente på at omverdenen kanskje innfrir våre
teknologiske krav, og også her å gripe muligheten, løse
problemer og gå veien videre. Spørsmålet er viktig, fordi
det her står om å etablere en hel basisnæring for befolk­
ningen i vår nordligste landsdel.
Det kan en også se på to ulike måter. For det første
kan en legge til grunn den tilnærmingen som Kristin
Halvorsens utsagn under den åpne høringen utenriksko­
miteen hadde i Tromsø 18. mai, vitnet om, hvor det ble
gitt uttrykk for at olje­ og gassutviklingen i Barentshavet
neppe ville ha vesentlig betydning for sysselsettingen i
landsdelen. Eller vi har den andre tilnærmingen, som
går på å trekke på de erfaringene vi har gjort andre ste­
der i landet, f.eks. i mitt eget hjemfylke, Rogaland, som
også ligger til grunn for OLFs vurdering av at det kan
være 3 000--4 000 nye arbeidsplasser det er snakk om i
den delen av landet som sårest trenger det. Vi har jo er­
fart hvor dyktig norsk leverandørindustri er til å følge
opp i denne utviklingen. Derfor skaper mulighetene i
nord nå optimisme i leverandørindustrien også i Sør­
Norge, og derfor vil vi også se den følge med, utvikle
seg og blomstre opp i nord. Vi kjenner fra før Sosia­
listisk Venstrepartis motstand mot virksomheten i Ba­
rentshavet, og jeg må jo tilstå at vi har ualminnelig lave
forventninger til partiets velsignelse for landets og
Nord­Norges sysselsetting. Men når partiet i denne sa­
ken også er imot partnerskap med russerne for å trekke
norsk miljøpreget offshore­kompetanse inn på russisk si­
de, minner det mest om strutsen og hodet i sanden, for
ikke å si i tundraen, som kanskje hadde virket litt kjø­
lende. Tror virkelig SV at aktiviteten på russisk side vil
stoppe opp dersom de norske selskapene blir sittende
fast på land i et rød­grønt politisk klister? Selvsagt er

2005
2924 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
det ikke slik. Vi kan håpe at våre russiske venner vil se
seg tjent med å nyttiggjøre seg norsk miljøpreget offshore­
teknologi. Det vil være til nytte for russerne, det vil
være til nytte for utviklingen av næringsliv og sysselset­
ting i nord, og det vil også være til beste for løsninger
med best mulig miljøprofil.
Lars Rise (KrF) [12:38:21]: Forholdet mellom
Russland og Norge har lenge vært fredelig og stabilt. Vi
deler erfaringer som binder oss sammen. Vi har felles
grense, men vi deler så mye mer. Det er i dag mange fag­
lige og nære bånd mellom russere og nordmenn. Kontak­
ten over grensen i Barentsregionen er omfattende, og
svært mye fungerer bra. Det skal bl.a. for første gang hol­
des norsk­russisk militærøvelse på russisk jord i år. Dette
uttrykker gjensidig tillit og åpenhet.
Jeg vil særlig vise til folk­til­folk­samarbeidet. Det er
en helt nødvendig ressurs, både for nordmenn og for rus­
serne. Det har vært et sterkt samarbeid mellom menneske­
ne i dette nordlige området i mange hundre år når det gjel­
der både kultur, handel og sjøfart. Spesielt sterkt har sam­
arbeidet mellom befolkningen på Kola og befolkningen i
Finnmark vært, bare avbrutt av sovjetperioden. I dag er
samarbeidet over grensen gjenopptatt.
Kirkenes er i dag et senter for russlandskompetansen
og samarbeidet over grensen. Dette gjelder ikke minst Ba­
rentssekretariatet. Det spiller en viktig rolle som tilrette­
legger på regionalt nivå. Det er over tolv år siden Barents­
samarbeidet ble etablert, og det har spilt en hovedrolle i å
gjøre den nordlige naboregionen til nytt samarbeidsområ­
de. Samarbeidet har vært svært vellykket når det gjelder
både utdanning, helse, kultur og urfolkspørsmål. Det er
først og fremst på grasrotplanet samarbeidet har sin styr­
ke. Det er positivt. Det vitner om et sterkt og oppriktig en­
gasjement for og med naboene over grensen. Jeg er glad
for at prosjektsamarbeidet innen Barentssamarbeidet skal
styrkes, og at det anses som et av de viktigste virkemidle­
ne vi har i nordområdepolitikken.
Kristelig Folkeparti tror det er riktig å vurdere Barents­
samarbeidet for å styrke det og gjøre de formelle struktu­
rene mer effektive. Vi tror også det vil styrkes ved at man
etablerer et internasjonalt barentssekretariat. Det er viktig
å presisere at utviklingen i Barentsregionen må foregå på
regionens egne premisser. Det er de innbyggerne som bor
og arbeider i regionen, som kjenner utfordringene, og som
vet hvilke tiltak som vil være mest egnet. Jeg er glad for
at det er bred enighet om å opprette et barentsinstitutt i
Kirkenes som skal studere problemstillinger knyttet til
energivinning og regionalt samarbeid. Dette kan mulig­
gjøres ved den økte støtten til Barentssekretariatet.
Jeg er glad for at Regjeringen har styrket atomsikker­
hetssamarbeidet med Russland. På Kolahalvøya finnes
verdens største konsentrasjon av atominstallasjoner. Det
er en potensiell fare for miljøet, og for at radioaktivt ma­
teriale skal komme på avveie. Det er Russland som selv er
ansvarlig for å bedre sikkerheten ved de sivile og militære
lagrene og installasjonene. Oppgavene er derimot for sto­
re til at Russland kan klare dette alene, og det er derfor
nødvendig med internasjonal innsats. Som naboland har
vi et særlig ansvar for og interesse av å bedre atomsikker­
heten. Norge bidrar bl.a. til opphugging av atomubåter i
Nordvest­Russland. Vi har gjennomført en rekke tiltak i
Andrejevbukta, vi sikrer radioaktive strålingskilder, og vi
finansierer fjerning av avfall og avfallshåndtering.
Vi har en god dialog med Russland når det gjelder
samarbeid om sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Det er
likevel svært bekymringsfullt med den økte russiske ol­
jetransporten langs norskekysten. Det er en stor utfor­
dring, og fra norsk side må vi gjøre alt vi kan for å redu­
sere risikoen for katastrofale forurensningsulykker. Sli­
ke tiltak er utvidelse av territorialfarvannet, påbudte sei­
lingsleder og styrket trafikkontroll. Et rent hav og
effektive beredskapstiltak er avgjørende for fiskeriinte­
ressene og miljøet.
Urfolkspørsmålet får en stadig mer framtredende rolle
i internasjonale fora, også der spørsmål om nordområde­
ne diskuteres. 2005 er erklært som Barents Urfolksår. Vi
har nå anledning til å fokusere på urfolks situasjon når det
gjelder utdanning, helse, kultur og økonomi. Jeg stiller
meg noe undrende til Fremskrittspartiets konsekvente lin­
je gjennom hele innstillingen, som går ut på å velge ikke
å kommentere noen av spørsmålene som omhandler ur­
folks livssituasjon. Det kan virke som om partiet ikke ser
betydningen av eller behovet for urfolks erfaringer eller
innspill. Den samiske befolkningen har i lang tid samar­
beidet over grensen om rent vann, bedre helse, kvinnepro­
sjekter, skole og kultur. Jeg håper at Fremskrittspartiet
snart kan innse at urfolks kultur og tradisjonelle levesett i
seg selv er en egenverdi for hele regionen.
Kristin Halvorsen (SV) [12:43:30]: Den saken som
Stortinget har til behandling i dag, er ikke basert på ver­
dens mest omfattende stortingsmelding. Det må man vel
kunne si. SV var også kritiske da den ble lagt fram, i for­
hold til det ambisjonsnivået vi syntes Regjeringen hadde
lagt seg på, og skulle ønsket at det var mye høyere. Men
jeg må kunne si når det gjelder denne debatten, at jeg tror
Stortinget har tatt et ansvar for å heve perspektivet fra det
at mange av oss har diskutert nordområdespørsmål som
om det var en del av distriktspolitikken. Nå har Stortinget
klart stadfestet at nordområdepolitikken er en del av den
nasjonale politikken og en del av våre viktigste nasjonale
interesser. Som sådan trenger den mye større politisk in­
teresse fra hele Stortinget. SV har også et ansvar for å få
til dette.
Vi snakker altså om at Norge forvalter 30 pst. av det
samlede land­ og sjøterritoriet i Europa, og at vi nå, ved
enden av en fireåresperiode, må oppsummere med at
utenrikskomiteen har brukt langt mer tid på Irak, Afgha­
nistan og mange andre land i verden, og SV har bidratt til
hvert minutt av det. Ingenting av det har vært uinteressant,
men jeg tror vi har et ansvar for at vi nå i større grad fo­
kuserer også på nordområdepolitikken. De tre viktigste
områdene for norsk utenrikspolitikk er etter SVs oppfat­
ning det som dreier seg om fredsbygging, mulighet til å
delta i fredsmekling i ulike konflikter og samle kunnskap
om det, nordområdepolitikken og selvfølgelig kampen
mot fattigdom. På siden av dette kommer den innsatsen vi

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2925
2005
i mye større grad trenger å ha overfor Norges interesser i
forhold til EU.
Men la meg si litt om hvordan SV ser for seg at vi må
følge opp dette i praksis, for nå har vi kommet et stykke
på vei. En del av diskusjonen har dreid seg om hva slags
organisering et slikt økt perspektiv på nordområdene skal
ha. Regjeringen har meldt at det er en statssekretær som
skal ha hovedansvaret for dette. Egentlig er det veldig
uvanlig at Stortinget overhodet blander seg inn i det, eller
at Regjeringen melder til Stortinget hvordan man har
tenkt å organisere det. Andre har foreslått at man skal ha
en egen minister for dette området. Jeg tror at det kan dis­
kuteres flere måter å gjøre dette på, men uansett hvordan
man organiserer det, er det når statsministeren og uten­
riksministeren er de fremste målbærere av dette perspek­
tivet, at vi kan komme noen vei. For på den andre siden,
enten det er Russland, USA eller EU, vil det være uten­
riksministrene og de nasjonale lederne de møter. Derfor er
det viktig at dette står på toppen av agendaen både for
utenriksministeren og for statsministeren. Jeg forlanger
ikke at de ser mot nord både morgen og kveld, men i hvert
fall enten morgen eller kveld, i det perspektivet at vi ikke
bare skal se utover mot verden, men også nordover mot
våre egne viktigste interesser.
Det som en satsing selvfølgelig krever, er penger og
prioritering. Det som har skjedd i løpet av de senere år, er
jo at vår innsats er trappet ned. Jeg regner nå med at alle
er enige om at vi skal gå motsatt vei og trappe opp. Stor­
tinget har ikke forpliktet seg til en barentsmilliard, men
det ligger nært rundt hjørnet.
Neste punkt er det som dreier seg om hva slags virk­
somhet man skal vektlegge. Det er ikke uten grunn at
mange har vært opptatt av at denne meldingen i stor grad
har vært en olje­ og gassmelding for nord. Det er heller
ikke vanskelig å forstå at det framstår som det gigantiske,
kapitalkrevende prosjektet i nord. Samtidig mener vi i SV
at det er vår jobb å holde opp noen andre perspektiver for
utviklingen i nordområdene. For det første vil det være
slik at milliardinvesteringer uansett ikke vil dekke det be­
hovet som er for nye arbeidsplasser og ny næringsvirk­
somhet i nord, uansett om man er for eller imot, må man
ha en politikk i tillegg. For det andre skal man ikke valse
over det som kan være grønne interesser, ikke bare som
vern, men som de mulighetene som finnes i forhold til å
utvikle dette videre. Vi har en skatt å forvalte. Det er
kunnskaper om Barentshavet som vi ennå ikke har oppda­
get, om det samspillet som er mellom fisk og andre deler
av naturen. Her vet vi at morgendagens mange næringer
også ligger. Vi kan ikke forvalte det på en slik måte at det
går tapt. Det dreier seg om kunnskap, om teknologi og om
næringsutvikling.
Det neste punktet er det som dreier seg om infrastruk­
tur. Det er vesentlig for utviklingen av dette området. Hvis
vi hadde fått en jernbane fra Kirkenes til Nikel, hadde det
vært en veldig spennende mulighet for videre utvikling.
Neste punkt dreier seg om reiseliv. Her har vi en kjem­
pemulighet.
Bare helt til slutt: Vi har mye å lære av urbefolkningen
i dette området. Her er det tradisjoner for samarbeid på
tvers, der majoriteten i Norge har enormt mye å lære. At
det er enkelte i salen som ikke føler behov for å lære av
noen andre, får de ta på sin kappe.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:49:07]: Nordområdene
er et ressursmessig kraftsenter som vi må fokusere sterkt
på i framtiden. Jeg er derfor helt enig med komiteens fler­
tall i at det er nødvendig med en mer kraftfull og samord­
net norsk politikk i forhold til nordområdene. Jeg finner
grunn til å framheve at det som skjer og skal skje i nord­
områdene, er en sak som angår hele nasjonen, og som er
av stor internasjonal interesse.
Komiteens presisering av nødvendigheten av militær
tilstedeværelse i områdene for å markere norsk suvereni­
tet og for å forsvare områdets vitale interesser er meget
viktig.
Jeg håper at vi i framtiden kan få en mer forutsigbar og
helhetlig situasjon for Forsvaret i nord. Jeg mener at de
mange sprikende innspill om Forsvarets framtid i nord er
uheldig både for drift og for rekruttering.
Arbeiderpartiet vil ha en aktiv nordområdepolitikk som
satser på bevaring, høsting og videreforedling innen primær­
næringene. Særlig er de marine ressursene av vital betyd­
ning for Nord­Norge og fordrer også et nært samarbeid med
Russland. Her må det samarbeides over grensene på en måte
som gjør at det kan skapes trygghet, og som samtidig ivare­
tar miljøet og sikrer en fredelig utvikling i området.
En aktiv næringspolitikk for nordområdene vil være
grunnlaget for bosetting, velferd og utvikling i nord. Når
vi vet at 25 pst. av verdens uutnyttede petroleumsressur­
ser antas å ligge i de arktiske områder, forstår vi litt av di­
mensjonene. Når vi også vet at markedsmulighetene for
olje og gass fra området er svært gode, ser vi det enorme
potensialet for næringsutvikling som er i nord. I tillegg
vet vi at norske bedrifter er i kunnskapsfronten på dette
området. Dette er forhold som vil ha stor betydning for
landets og landsdelens næringsliv. Derfor er det så viktig
å åpne for en mer intensiv kartlegging og for en offensiv
letepolitikk i petroleumssektoren.
Jeg ser det som svært viktig at den framtidige petro­
leumsaktiviteten i nord legger noe igjen av sysselsetting
og infrastruktur i landsdelen, og at ikke leverandørene i
hovedsak blir sittende i andre deler av landet og utenfor
landets grenser.
Mulighetene i nord er enorme, men jeg er redd for at
det skal settes stengsler for utviklingen. Nordområdene
kan ikke bli liggende som et vernet område hvor vi ikke
kan få utnytte de ressursene vi er så heldig å være i besit­
telse av. Landsdelen trenger det løftet petroleumsaktivite­
ten kan gi. Se bare på den aktiviteten som er skapt etter at
Snøhvit­anlegget i Hammerfest ble påbegynt. Vi trenger
flere slike næringsmessige fyrtårn i nord. Vi må selvføl­
gelig ha klare miljøstandarder og stille høye miljømessige
og teknologiske krav, men vi må samtidig få lov til å ut­
vikle området.
Jeg ser det som svært viktig at vi kommer i gang med
mer petroleumsaktivitet snarest mulig, fordi den aktivite­
ten som er på russisk side, gjør det nødvendig med mer
nærvær av norsk beredskap og norsk kompetanse.

2005
2926 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
Med den økte petroleumsaktiviteten som vil komme i
nord, er det viktig at Petroleumstilsynet snarest får en av­
deling i nord. Et slikt kontor må legges til Harstad, hvor
Oljedirektoratet allerede har en avdeling, og hvor flere ol­
jeselskaper er etablert med egne kontorer og et svært godt
faglig miljø. Jeg mener at dette er en så viktig sak at den
må på dagsordenen allerede i forbindelse med høstens
budsjettbehandling. Jeg har med undring registrert at mil­
jøet i Rogaland er negativt til dette, men skal vi ha petro­
leumsaktivitet i nord, må også slike tjenester ha sitt nær­
vær i området. Dette må vi alle kunne samarbeide om.
Inge Lønning (H) [12:54:12]: Nordområdemeldin­
gen er ikke den mest omfangsrike stortingsmelding ver­
den har sett. Det har representanten Halvorsen helt rett i.
Til gjengjeld er det den første stortingsmelding noen har
sett om nordområdene. For det er ingen tidligere norsk re­
gjering som har funnet det nødvendig å presentere et hel­
hetlig perspektiv på de utfordringene Norge står overfor i
våre nordlige havområder.
For min del anser jeg størrelsen på denne stortingsmel­
dingen som helt forbilledlig, og skulle ønske at alle stor­
tingsmeldinger tilstrebet det samme format. Da ville man
nemlig kunne få et bedre grunnlag for virkelig politisk
meningsbrytning i denne sal, dersom man konsentrerte
seg om de vesentlige linjene og de sentrale problemstillin­
gene.
Jeg vil gjerne gripe tilbake til det perspektiv som komi­
teens leder, Thorbjørn Jagland, skisserte opp i sitt innlegg
ved begynnelsen av dagens debatt. Grunnen til at Regje­
ringen presenterer en slik melding, er naturligvis de store
endringene som har skjedd etter den kalde krigens slutt.
Etter at hele det gamle terrorbalansesystemet falt bort, er
det skapt en situasjon hvor nettopp våre nordlige områder
representerer en helt ny utfordring -- for oss selv. Vi kan
nemlig ikke lenger regne med å få noe gratis, i den for­
stand at det uten videre er noen i våre omgivelser og av
våre venner som pr. definisjon har interesser sammenfal­
lende med våre. Ingen! Det vil si vi er nødt til å gjøre job­
ben selv, sørge for at vi får den tilstrekkelige politiske
ryggdekning, sørge for at våre standpunkter når det gjel­
der f.eks. Svalbard­sonen, blir forstått av andre, sørge for
at det er andre land som er interessert i å samarbeide på
konstruktivt vis med Norge for å unytte de naturressurse­
ne som ligger innenfor vårt suverenitetsområde.
Jeg har registrert innenfor det nordiske samarbeid at
våre nordiske naboer har sitt siktepunkt helt andre steder.
For dem er det nordiske samarbeidet i ferd med å bli et
rent Østersjøsamarbeid. Det henger også sammen med at
i EUs retorikk slutter den nordlige dimensjon der Bottnis­
ka viken slutter. Det er i og for seg naturlig at det er det
som er deres oppmerksomhetsområde. Men vi er nødt til
å få dem til å forstå at også de områdene som ligger lenger
mot nord, er en felles utfordring for alle europeiske land.
Det er en underlig særmerknad vi var inne på i et re­
plikkordskifte tidligere i dag, av de tre partiene Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Det er i seg selv en underlig allianse, når man tenker på
den ideologiske farge disse tre partiene har. Men den er
enda mer underlig når man leser -- og her finner jeg det
nødvendig å sitere -- hva de tre partiene har skrevet inn i
innstillingen. Etter at de har skissert denne utfordringen,
hvor USA, Russland og EU er partnere vi er nødt til å
samhandle med, men som kan tenkes hver for seg å ha
andre interesser enn våre, skriver man at svaret på dette
er:
«Dette krever også at Norge opprettholder en viss
militær tilstedeværelse i nord» -- en viss militær tilste­
deværelse -- «... også for å kunne hevde nasjonale
interesser hvis dette blir nødvendig.»
Den samme merknaden avsluttes på følgende måte:
«Forsvarets innretning og organisering bør ... gjen­
nomgås med sikte på å sikre kapasiteter i nord på kort
og lang sikt.»
Etter all normal lesning er dette klassisk kanonbåtdi­
plomati. Man snakker om at svaret på eventuelle konflik­
tinteresser i nord er et nasjonalt militært nærvær. Dette
dreier seg ikke om Kystvakten, som Senterpartiets leder
forsøkte å snakke det bort med i sted.
Problemet ved dette forsterkes jo ytterligere ved at to
av de tre partiene, Senterpartiet og SV, i annen sammen­
heng har erklært at utviklingen i forholdet mellom NATO
og EU tilsier at Norge bør føre en mer uavhengig politikk,
altså uavhengig både i forhold til NATO og i forhold til
det sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU. Da er dette en
klassisk doktrine som går ut på nasjonal militær opprust­
ning. Det er forbløffende at særlig Sosialistisk Venstre­
parti, med sin historie, skulle ende opp der.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Jan Sahl (KrF) [12:59:59]: Det har vært spennende å
følge debatten om nordområdene, og det er gledelig å
merke den tverrpolitiske enighet som stort sett har preget
innleggene.
Opposisjonspartiene har i sine merknader samlet seg i
et fromt ønske om en kraftfull og samordnet nordområde­
politikk. Men når det så kommer til de konkrete handlin­
gene, skiller de lag og spriker i ulike retninger. Ikke uven­
tet er det Fremskrittspartiet som skiller seg mest ut, og det
er særlig skuffende å se at partiet helt velger å overse vårt
ansvar for urbefolkningsgruppene.
Jeg har først og fremst tatt ordet for å understreke vik­
tigheten av å styrke Barentssamarbeidet. Det er svært gle­
delig at Regjeringen i meldingen legger opp til å videreut­
vikle dette samarbeidet ved å foreslå opprettelsen av Ba­
rentsinstituttet i Kirkenes og en økning av støtten til Ba­
rentssekretariatet. Barentsinstituttet skal særlig studere
problemstillinger knyttet til energiutvikling og regionalt
samarbeid. Fra norsk side er det de tre nordligste fylkene
som har vært pådrivere i det regionale samarbeidet, og
sett de store mulighetene som ligger i Barentsregionen.
Det var svært spennende å besøke næringslivet i Kirke­
nes for en tid tilbake, og oppleve både optimisme og stor
kompetanse på Russland­samarbeidet. Det ligger et
enormt marked øst for oss, og framtidsutsiktene for han­

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2927
2005
del og industrielt samarbeid stiger i takt med den økono­
miske veksten i Russland.
La meg nevne to viktige samferdselsprosjekt i denne
regionen som vil få stor betydning for utviklingen fram­
over. Det er for det første de planene som er lagt for jern­
bane mellom Kirkenes og Nikel. Det er en svært interes­
sant samferdselsløsning, som bl.a. vil kunne bli en fram­
tidig transportkorridor for russisk gass. Komiteen ber om
en nærmere vurdering av denne jernbaneforbindelsen, og
Kristelig Folkeparti vil være en pådriver for å få fortgang
i det utredningsarbeidet.
Så til et annet samferdselsprosjekt i regionen, som er
kommet lenger i utviklingen, den såkalte New Corridor,
som er navnet på en spennende transportåre mellom Kina
og USA med jernbane og båt, og med Narvik som utskip­
ningshavn. Her skal det gjennomføres prøvetransporter
allerede i høst. Godstransport mellom det indre Kina og
USA etter østlig rute tar i dag ca. 40 døgn, mens hvis man
følger den vestlige rute via Narvik, tar det kun 20 døgn.
En slik transportåre vil gi store utviklingsmuligheter for
Barentsregionen. I Kristelig Folkeparti er vi svært glad for
at Regjeringen er med på å støtte dette prosjektet.
Utviklingen i Barentsregionen er svært avhengig av at
det satses nasjonalt, men også svært avhengig av interna­
sjonal støtte. Her er samarbeidet i Norden svært viktig.
Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd har vært et viktig or­
gan for å fremme nordområdesaker. Også EUs nordlige
dimensjon, som ble vedtatt i Nordisk Råd i desember i
1997, har hatt stor betydning for utviklingen i nordområ­
dene. Men nå er det all grunn til å følge nøye med både på
utviklingen i Norden og i EU totalt sett, når det gjelder in­
teressen for nordområdene, som også representanten Inge
Lønning har påpekt i et tidligere innlegg.
Etter EUs utvidelse har det skjedd en kraftig dreining
av fokus i EU. Utvidelsen østover har medført økt interes­
se for Østersjøområdet, og EU har tatt på seg store for­
pliktelser for å høyne levestandarden i de nye medlems­
landene. Dette er et faktum, uavhengig av om Norge er
med i EU eller ikke. Det som gir størst grunn til bekym­
ring, er at våre nordiske venner også i større grad ønsker
å bruke tid og ressurser på Østersjøsamarbeidet. Vi vil
derfor på sikt sannsynligvis få mindre hjelp til å holde fo­
kus på nordområdesamarbeidet. Det er derfor svært viktig
at Norge i arbeidet i Nordisk Råd, i Nordisk Ministerråd
og i konsultasjoner med EU holder trykk på utviklingen i
nordområdene og den nordlige dimensjonen i EU.
Etter invitasjon fra Stortinget og Nordisk Råd skal vi i
slutten av måneden møtes til Barentssamarbeidets andre
parlamentarikerkonferanse i Bodø. Her vil hovedfokus
være på samarbeid i Nord­Europa, bærekraftig utvikling
og økonomisk aktivitet i Barentsregionen og urfolks rolle
og betingelser i Barentsregionen. Her vil det første slaget
stå om videre utvikling i den regionen vi har til behand­
ling i dag, og det vil være særlig viktig at Norge her vide­
refører sin pådriverrolle for å få hele Nord­Europa med på
en fortsatt satsing i nord.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:05:13]: Norge
er nord, og Norge er kyst. Både i vår utenrikspolitikk og i
vår innenrikspolitikk må vi derfor ha fokus på de særegne
mulighetene og de særegne utfordringene som knytter seg
til våre interesser i nordområdene og i kyst­ og havområ­
dene.
Etter min vurdering må vi heise opp fem områder i
nordområdepolitikken:
For det første må det internasjonale samfunnet gå
sammen om å rydde opp i miljøproblemene på Kola. Her
ligger enorme lagre av atomavfall. Dette er en av verdens
største miljøutfordringer. Det er en trussel mot oss og mot
verdenssamfunnet. Russland klarer ikke denne utfordrin­
gen alene. Det er på høy tid at verdenssamfunnet, repre­
sentert ved EU, USA og andre, tar tak i denne utfordrin­
gen. Norske myndigheter må mer konsekvent sette denne
saken på dagsordenen.
For det andre må Norge og Russland sammen sikre en
bærekraftig forvaltning av våre felles fiskebestander. Det
forutsetter at vi sikrer en best mulig langsiktig forvalt­
ning, men det forutsetter også en bedre kontroll med res­
sursuttaket. Vi har sett alvorlige eksempler på at russiske
fiskefartøy driver ulovlig fiske. Norske myndigheter må
klarere reise krav om tiltak mot uregistrert fiske.
For det tredje må vi bruke olje­ og gassressursene i om­
rådet til å skape økt vekst og bedre velferd. En fjerdedel
av verdens uoppdagede olje­ og gassressurser antas å lig­
ge i det arktiske området -- en vesentlig del i Barentshavet.
Norge må ta lederskap for utvikling av olje­ og gassvirk­
somheten i nord. Vi må være aktivt med for å ha innflytel­
se. Samtidig må Norge gjennom egen aktivitet markere
egne interesser.
Så må vi selvsagt stille strenge miljøkrav, og vi må ut­
vikle teknologi som gjør det mulig å innfri kravene. Slik
kan vi påvirke både selskaper og finansinstitusjoner til å
stille strengere krav til aktiviteten også på russisk side. Vi
må utvikle petroleumsaktiviteten i samspill med Russ­
land. Vi må ha ambisjon om å kunne bidra til utviklingen
på russisk side. Men først og fremst må vi rette oppmerk­
somheten mot mulighetene på norsk side. Det er der den
fremste norske interessen ligger. Slik må vi ivareta våre
strategiske interesser. Slik skal vi skape nye arbeidsplas­
ser i Kyst­Finnmark. Men slik kan vi også utvikle tekno­
logiske løsninger som gir konkurransekraft for norske sel­
skaper på russisk side.
For det fjerde må vi bidra til sosial utvikling og bedre
levekår for menneskene som bor i området. Gjennom ny
næringsaktivitet skapes arbeidsplasser og inntekter som
vil bidra til samfunnsutvikling både på norsk og på rus­
sisk side. Vi må skape et sterkere fundament for lokalsam­
funnene i Nord­Norge. Men ikke minst må ny aktivitet i
området bidra til bedre levekår for våre naboer i Nord­
vest­Russland. Det er også viktig for stabiliteten i områ­
det. Norske myndigheter må bidra til økt internasjonal
støtte til økonomisk vekst i Nordvest­Russland. Og vi må
bidra til å løse de helsemessige utfordringene i området.
For det femte må vi styrke kontakten mellom mennes­
kene i området. Da er kultursamarbeid viktig. Da er ut­
danningssamarbeid viktig. Da er kontakten mellom men­
nesker og organisasjoner viktig. Norske myndigheter må
langt mer målrettet støtte opp under dette arbeidet og unn­

2005
2928 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
gå tilfeldige budsjettkutt som vi har sett de siste årene. Ba­
rentssamarbeidet må styrkes. Det må etableres et eget ba­
rentsinstitutt i Kirkenes.
Det er nær sammenheng mellom disse tiltakene. Bedre
levekår i Nordvest­Russland vil bidra til stabilitet og av­
spenning. Økonomisk vekst vil øke mulighetene for å ryd­
de opp i miljøproblemene.
På samme måte må norsk utenrikspolitikk og norsk
innenrikspolitikk ses i sammenheng. Økt næringsvirk­
somhet, nye arbeidsplasser og mer stabil bosetting i nord
gir Norge større tyngde til å markere norske interesser i
nord. Jeg vil derfor advare mot dem som ser den distrikts­
politiske innsatsen -- bl.a. i Finnmark og i Nord­Troms --
som et spørsmål om å bruke noen kroner mer der enn i
andre områder. For det første er det et selvstendig mål å
sikre hovedtrekkene i vårt nasjonale bosettingsmønster.
Da er utfordringene ganske annerledes langs kysten av
Finnmark enn i noen annen del av landet. For det andre
må vi ha en offensiv nærings­ og distriktspolitikk for å ut­
løse de enorme mulighetene i området. Men en aktiv næ­
rings­ og distriktspolitikk i nord er også avgjørende for å
sikre våre nasjonale interesser i en bredere internasjonal
sammenheng.
Norge etablerte Barentssamarbeidet som en kanal for
samarbeid om utvikling i nord. Vi må nå styrke dette ar­
beidet -- på statlig nivå, på regionalt nivå. Samtidig må vi
som parlamentarikere engasjeres sterkere i samarbeidet.
Der er det fortsatt mye som står tilbake.
Til slutt: Det er egentlig ganske utrolig at nordområde­
politikken ikke for lengst er etablert som Norges viktigste
utenrikspolitiske interesseområde. Som en av talerne sa,
så langt har det vært sett på som distriktspolitikk. Og som
en annen sa, så langt i perioden har utenrikspolitikken
vært konsentrert sørover. Det er på høy tid å erkjenne at
dette er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområ­
de og Norges viktigste næringsmessige potensial.
Raymond Robertsen (H) [13:10:39]: Til siste taler:
Jeg er helt enig i det siste som ble sagt. Det må jeg bare ha
sagt.
Jeg og mange andre tilhører faktisk den første genera­
sjonen som egentlig ikke har opplevd den kalde krigen. I
dag er forholdet til Russland normalisert -- etter 70 år med
stengte grenser og kommunisme i øst.
Handel og samhandel med vårt broderfolk i øst har his­
torisk sett gitt befolkningen på begge sider av grensen vel­
stand. Situasjonen med stridsvogner plassert på grensen
er forbi, og vi ser alle fremover. Nå er det samarbeid for å
bidra til velstandsutvikling i alle de berørte land som gjel­
der. Og i stedet for miner og piggtråd er det jernbanefor­
bindelse mellom Kirkenes og Russland som er temaet.
Da Muren falt, hadde Russland i lang tid vært avskåret
fra deltakelse i samarbeid på Nordkalotten. Spesielt den
daglige samhandling var blitt satt betydelig tilbake etter
årtier med stengte grenser. Samarbeidet i Barentsregio­
nen, med Barentssekretariatet i spissen, skulle nettopp få
i gang folk­til­folk­samarbeidet og næringssamarbeidet i
samme region. I ettertid må man si at dette i store trekk
har vært vellykket. Mye kunnskap og kompetanse har
fulgt i kjølvannet av dette arbeidet.
Jeg er derfor glad for at Regjeringen foreslo opprettel­
sen av et barentsinstitutt i Kirkenes. Planene for et slikt in­
stitutt er å bidra med en vitenskapelig tilnærming til gren­
seregionalt samarbeid både i nordområdene og andre ste­
der, noe jeg tror vil styrke samarbeidet i nordområdene yt­
terligere.
Kunnskap og kompetanse er nøkkelbegreper for Re­
gjeringens nordområdemelding. I meldingen er det nett­
opp kunnskap om nordområdene med hensyn til klima,
miljø, politiske utfordringer og fornybare og ikke­forny­
bare ressurser som er blitt viet oppmerksomhet. Det er
den kunnskapsoppbyggingen vi må gjøre sammen med
andre land i det sirkumpolære området. Men det er også
en anerkjennelse av det arbeidet som er gjort hittil.
Jeg har registrert at enkelte representanter i diverse
medier har kritisert Regjeringens nordområdemelding for
at den ikke inneholder nok innenrikspolitiske områder.
Jeg vil derfor benytte anledningen til å henvise til Regje­
ringens forskningsmelding, som skal behandles i Stortin­
get i morgen. Der foreslås det en betydelig opptrapping av
forskningsressurser i Norge. Temaområder som også er
relevante for nordområdene, er grundig behandlet der.
Spesielt har forskning innenfor marin sektor og innenfor
petroleum fått en sentral posisjon.
Det er egentlig lite av konflikter i Stortinget om norsk
nordområdepolitikk. Det tror jeg er bra for det arbeidet
som skal gjøres i nord.
Dessverre er det ett område innenfor nordområdepoli­
tikken der Stortinget avviker fra sin enighet, nemlig i
holdningen til olje og gass i nord. Jeg mener det blir me­
ningsløst å snakke om næringssamarbeid i nord og samti­
dig være mot utvinning av petroleum i nordområdene.
Uansett hvilken holdning Norge har til denne aktiviteten,
kan man ikke pålegge Russland å gjøre det samme. Jeg
mener bestemt at både Norge, Russland, miljøet og inn­
byggerne i nordområdene vil være tjent med petroleums­
aktivitet også på norsk side. Jeg kan ikke si at jeg er opti­
mist med hensyn til fremtidig aktivitet i Barentshavet der­
som SV vinner frem med sin motstand mot petroleumsut­
vinning. Alle som bor i nordområdene, bør håpe at SV
ikke får noen innflytelse etter valget.
Næringssamarbeidet er vesentlig for videre utvikling i
nordområdene. Det er derfor viktig at vi gjennom politis­
ke prosesser bidrar til å fjerne unødvendige hindringer.
Grensepasseringen mellom Norge og Russland har dess­
verre vært et tilbakevendende tema og bør vies oppmerk­
somhet. Jeg er tilfreds med at Regjeringen tar sikte på å
etablere en norsk næringslivskontakt i Murmansk. Det
tror jeg vil være til stor hjelp for norske interesser.
Jeg vil berømme Regjeringen -- og utenriksminister
Jan Petersen spesielt -- for fremleggelsen av nordområde­
meldingen, som angir viktige og riktige retninger for de
politiske utfordringene som er i nord. Jeg mener også det
er grunn til å berømme Stortingets utenrikskomite, som
på en svært grundig måte har behandlet meldingen og gitt
Regjeringen støtte for sin nordområdepolitikk.

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2929
2005
Nordområdepolitikk er viktig for nasjonen Norge.
Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg som innbygger i nord
synes det er veldig bra at Stortinget bruker så lang tid og
så mye ressurser på nettopp å diskutere de områdene som
betyr veldig mye for meg.
Lena Jensen (SV) [13:15:47]: Nelson Mandela stod
på talerstolen i Tromsø på lørdag. Han talte til 18 000
frammøtte og til resten av verden. Han snakket direkte til
oss politikere og oppfordret oss til å ta ansvar i forhold til
den delte verden vi lever i. Han utfordret oss til å ta et an­
svar overfor de millionene av barn som dør fordi de ikke
har tilgang på medisiner, og han sa at aids truer selve kjer­
nen i våre liv. Når historien skal skrives, vil vi da bli hus­
ket som den generasjonen som snudde ryggen til en glo­
bal krise, eller vil det bli skrevet at vi gjorde det rette,
spurte Nelson Mandela. Historien vil dømme oss.
I 2004 mistet mer enn 3 millioner mennesker livet av
aids, mens 5 millioner mennesker ble smittet av hiv. Ingen
steder i verden vokser hiv/aidsepidemien raskere enn i
Russland og i Øst­Europa. 309 000 er offisielt registrert
som hivpositive i Russland. Ekspertene mener det virkeli­
ge tallet er mye høyere, og det er en eksplosiv utvikling i
spredningen. Tuberkulose er også under en eksplosiv ut­
vikling i Nordvest­Russland. Det er faktisk ikke økonomi
til å behandle alle som trenger det. Man blir nødt til å gjø­
re et valg når det gjelder hvem som skal få behandling, og
hvem som ikke skal få det. Man står nå faktisk i fare for å
miste kontrollen over både hiv/aidsepidemien og tuberku­
loseepidemien i Russland. Disse to smittesykdommene er
alvorlige. Vi må satse på en sterk styrking av helsearbei­
det i Russland og en styrking av det frivillige arbeidet.
Jeg vil i dag berømme det arbeidet som de frivillige or­
ganisasjonene gjør i Russland, bl.a. Røde Kors' forebyg­
gende bistandsprosjekt mot hiv og aids, Redd Barnas ga­
tebarnprosjekt og Norsk Folkehjelps kvinnehjelpspro­
sjekt. Disse prosjektene er gode, og de er enormt viktige.
Det er nødvendig å styrke helsearbeidet. Det er vår for­
pliktelse overfor våre naboer. Men det er også viktig i for­
hold til stabiliteten i nordområdene. Det finnes ingen an­
nen grense mellom to land i verden hvor det er et så stort
skille når det gjelder økonomi og levestandard, som det er
mellom Norge og Russland.
Jeg håper Mandela­konserten i Tromsø i helgen beve­
get verden litt og endret verden litt. Det var et lite, men et
enormt viktig bidrag. Tromsø har blitt satt på kartet -- ikke
for en konsert, men for sitt sosiale engasjement, for å bi­
dra for verden, for å sette dagsordenen og for å løfte en så
viktig sak som hiv/aids. For å kunne gjennomføre dette
trengs både kunnskap, engasjement og kompetanse. Sig­
nalene ble sendt kraftig ut. Håpet er at dette vil komme på
dagsordenen på G8­toppmøtet. Jeg håper at konserten har
satt spor i Norge, og at den setter spor i fortsettelsen. Dette
forplikter Norge, med sin kunnskap og sin kompetanse, til
å fatte konkrete og gode forslag for å styrke dette området.
«Det er langt dette landet. Det meste er nord.» Det var
slik saksordføreren startet det første innlegget om nord­
områdemeldingen i dag. Den debatten som har vært i sa­
len i dag, viser at det er en bred enighet i Stortinget om
dette. En økt satsing og fokusering på nordområdene er
enormt viktig. Det er på tide at den kommer. Det må inne­
bære et nytt politisk fokus, både på mulighetene og på de
utfordringene vi står overfor i nordområdene. Men det må
også innebære en mer rettferdig fordeling av styring, or­
ganisering og plassering av både institusjoner og forvalt­
ning av politikken i Norge.
I Nord­Norge har man sterke kompetansemiljøer in­
nenfor et bredt og helhetlig felt, og ikke minst har man en
driv og en vilje. Det er nødvendig å fordele makt til Nord­
Norge. Nord­Norge er beredt til å ta imot denne makten
og forvalte den godt. Det finnes mange sterke kompetan­
semiljøer i Nord­Norge -- enormt mange. Jeg vil raskt
nevne noen av disse miljøene som er viktige: telemedisin,
Universitetssykehuset, Universitetet i Tromsø, Polarmil­
jøsenteret, fylkeskommunene, kommunene, forsknings­
institusjoner, høyskolene i landsdelen, Barentssekretaria­
tet -- som har vært nevnt mange ganger tidligere -- Vær­
varslingen, enormt mange frivillige organisasjoner og en
rekke bedrifter.
Det som jeg håper dette vil føre til, er at man i fortset­
telsen plasserer mer ansvar, både for nasjonale og interna­
sjonale oppgaver, i Nord­Norge, fordi man i nord ikke
minst har hatt erfaring med samarbeid i Barentsområdet
gjennom generasjoner.
Søren Fredrik Voie (H) [13:21:01]: Det er en rime­
lig sjelden tilstand at en stortingsmelding vekker så stor
politisk debatt, så stor økonomisk oppmerksomhet og
også næringsmessig interesse.
Jeg synes det innledningsvis er grunn til å gi rimelig
stor ros til Regjeringen, og spesielt utenriksministeren,
for at man for første gang har fokusert på nordområdene,
og ikke minst på nordområdenes muligheter. Jeg synes
det er det deler av denne debatten og meldingen som så­
dan gjenspeiler. Man fokuserer på framtidsperspektiver,
på muligheter og på hvordan vi skal utnytte disse mulig­
hetene til beste for nasjonen vår.
Fra mitt ståsted har jeg lyst til å påpeke at det vi
egentlig diskuterer, langt på vei er Norges framtid -- len­
ge etter at olje­ og gassressursene, som har vært i fokus
i dag, og utnyttelsen av dem har tatt slutt. Hvis vi forval­
ter nordområdene på en god og forsvarlig måte, vil vi i
hundrevis av år framover -- i generasjoner framover --
kunne høste av noen av verdens rikeste fiskeressurser.
Norsk arktisk torsk og norsk vårgytende sild har sine
oppvekstområder i Nordishavet og i Barentshavet, og gir
muligheter for nye produkter, ny verdiskaping og ny sys­
selsetting langt utover det mellomlange og det til dels
kortsiktige perspektivet som olje­ og gassindustrien har.
Men selvfølgelig er det også viktig å ha med. Men jeg
har lyst til å understreke at de fornybare ressursene også
har behov for oppmerksomhet når vi diskuterer nordom­
rådepolitikk.
Det er ikke bare Norges framtid som står i fokus. På
mange måter er dette også med på å sikre Europas framtid
i forhold til energiforsyning og i forhold til matforsyning
og matsikkerhet i de kommende år -- for kommende gene­
rasjoner, faktisk.

2005
2930 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
Jeg vil også framheve at nordområdepolitikken, slik
vi diskuterer den i dag, er en del av vår nasjonale poli­
tikk. Den må ikke reduseres til å bli en diskusjon om det
som skal skje i Kirkenes, kontra det som skal skje i Mur­
mansk. Til det er dette altfor viktig. Det er altfor mange
muligheter og altfor mye ressurser som står på spill til at
dette skal snevres inn til området Finnmark--Nordvest­
Russland. Det dreier seg om hele vår nordlige landsdel,
og det dreier seg om å utnytte de mulighetene som finnes
der. Jeg synes også at det som har vært i fokus her i dag,
behovet for samordning i regjeringskretser for å utnytte
disse mulighetene i et langsiktig perspektiv, er kommet
godt fram. Da synes jeg det er en fullstendig avsporing å
foreslå enten et direktorat eller en egen minister for
nordområdene. Dette må forankres lengst mulig oppe i
det politiske system, og i den grad utenriksministeren
ikke har satt seg selv i fokus og kan gjøre det enda bedre,
synes jeg han også må påta seg det ansvaret som han har
og bør ha for å samordne både forsvar, miljø, næring,
fiskeri, jus og hele fagspekteret innenfor regjeringsappa­
ratet på dette området.
Det andre som meldingen har i fokus, er behovet for
kunnskapsproduksjon og kunnskapssatsing. Skal vi få til
ny kunnskap og ny vekst i nordområdene med de ressur­
sene og de mulighetene som er foreskrevet i meldingen,
krever det også kunnskapsproduksjon, og kunnskapspro­
duksjon krever forskning.
Som det har vært nevnt tidligere, har Regjeringen pa­
rallelt med denne meldingen lagt fram en forskningsmel­
ding med satsingsområder som går rett inn i nordområde­
problematikken. Realfag, marin næringsutvikling, inno­
vasjon og nyskaping, næringsutvikling og satsing på tek­
nologi er helt avgjørende, skal vi greie å få til den
utvikling som vi alle ønsker og ser for oss i nordområde­
ne. Da tror jeg at den politikken som nå føres av Regjerin­
gen med hensyn til å ruste opp de nordnorske høyskolein­
stitusjonene, inkludert Universitetet i Tromsø, ikke minst
når det gjelder teknologioverføring fra sør til nord, even­
tuelt teknologioverføring av det beste som måtte finnes
internasjonalt, for å ta det i bruk i nordområdene for å
bygge opp en kunnskapsbasert industri i nord, er en viktig
og riktig strategi framover.
Med den satsingen som nå skjer, tror jeg faktisk vi er i
ferd med å kunne bygge opp Norge til på nytt å bli en po­
lar stormakt. Jeg er ikke minst litt skremt av bekymringe­
ne til SV, som overhodet ikke greier å se muligheter, men
bare problemer knyttet til nordområdene -- også. Det vil
være en ulykke for landet vårt hvis dette rød­grønne alter­
nativet skal basere seg på SVs politikk i framtiden.
Berit Brørby (A) [13:26:28]: En helhetlig norsk
strategi og tenkning med hensyn til nordområdene og vårt
forhold til Russland har vært etterspurt og etterlengtet.
Debatten i dag har dimensjoner og en rekkevidde jeg tror
vi knapt klarer å ta innover oss.
Når det gjelder nordområdene, er mulighetene store,
men utfordringene står også i kø. I en debatt om nordom­
rådene er det viktig å se Norges innsats i lys av annen
virksomhet i Nordvest­Russland og de nordiske land.
I Nordisk Råd har vi lang erfaring med å forholde oss
til og samarbeide med Russland. I mange år var Nordens
og spesielt Finlands forhold til Sovjetunionen en avgjø­
rende begrensning for mulighetene til å drive noen form
for utenrikspolitiske drøftelser i Nordisk Råd. Etter at
Berlinmuren falt og Sovjetunionen ble oppløst, har den
utenrikspolitiske dimensjonen i det nordiske samarbeidet
blitt meget viktig. Man har i større grad fokusert på de
baltiske land, men også på Nordvest­Russland og på sen­
trale russiske myndigheter i Moskva. Den seneste utvik­
lingen er at oppmerksomheten og midlene i det nordiske
samarbeidet i enda større grad skal rettes mot Russland og
på sikt tones noe ned når det gjelder de baltiske land. På
kommende Nordisk Råds sesjon i Reykjavik til høsten vil
vi ventelig få til behandling et ministerrådsforslag til et
eget russlandsprogram.
Når det gjelder Russland, har Nordisk Råd lenge arbei­
det regionalt i forhold til myndighetene i Nordvest­Russ­
land, men også hatt omfattende kontakt med Føderasjons­
rådet og statsdumaen i Moskva. I den politiske dialogen
har demokrati i bred forstand stått sentralt. Det har vært
omfattende deltakelse på møter og konferanser hvor te­
maer som ytringsfrihet, miljøvern og bekjempelse av in­
ternasjonal organisert kriminalitet er tatt opp. Nordiske
institusjoner, som Den Nordiske Investeringsbanken og
NEFKO, har bl.a. bidratt til finansieringen av viktige mil­
jøprosjekter vedrørende atomsikkerhet og rent vann, men
også med kapital til næringslivssamarbeid mellom de nor­
diske land og Russland. Det er viktig at vi som har deltatt
på disse møtene og fått russiske kontakter, også bruker
kunnskapen og kontaktene nasjonalt i vårt forhold til
Russland.
Jeg har notert meg at Regjeringen i sin stortingsmel­
ding sier at de vil etablere nordområdedialoger med en
rekke aktører: USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike,
Canada og EU. Dette er viktig og bra. Men jeg må få min­
ne om at vi ikke må glemme våre nærmeste naboer, de
nordiske land, når det gjelder å holde fokus på nordområ­
dene. Det er viktig at man hele tiden arbeider for et bedre
samarbeid på Nordkalotten, også blant nordiske venner.
Vi som bor nord i Nord­Europa, må arbeide sammen for
å få oppmerksomheten rettet mot nordområdene, for det
er et faktum at Finland, Sverige og Danmark har Østersjø­
en i hovedfokus. Island har Vest­Norden i hovedfokus.
De utfordringene vi har i nordområdene, er ikke norske
alene, de er internasjonale, de er nordiske, de er europeis­
ke. Men vi må bruke alle våre kanaler for å få europeiske
politikere til å skjønne hvilken enorm utfordring som lig­
ger i nordområdene. Det er jo det området i verden som
har flest uutnyttede ressurser, og er dermed et potensielt
konfliktområde.
Det er i dag mange politiske organisasjoner og frivilli­
ge organisasjoner som er involvert og engasjert i samar­
beid på tvers av landegrensene i nord. Det gjøres mye
godt arbeid på mange nivå, og mye av dette arbeidet brin­
ger folk tettere sammen på tvers av landegrensene.
Jeg vil understreke viktigheten av å koordinere innsat­
sene til de aktørene som er involvert i dette arbeidet, slik
at resultatene blir best mulig. I denne sammenheng vil jeg

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2931
2005
få nevne at Nordisk Råd og Stortinget den 29. og 30. juni
i år arrangerer den andre Barentsparlamentarikerkonfe­
ranse med deltakelse fra de nordiske land, Russland, Sa­
misk Parlamentarisk Råd og Europaparlamentet. Det er
også observatører fra Baltisk Forsamling og Benelux Par­
lamentariske Forsamling.
På denne konferansen vil et av hovedtemaene være
hvordan det framtidige samarbeidet i Nord­Europa skal
utformes. Det er ikke uvesentlig, og det er derfor heller
ikke uvesentlig hva som blir sluttdokumentet fra denne
konferansen og den oppfølgingen vi fra norsk side skal ha.
Eva M. Nielsen (A) [13:31:45]: Lyrikeren Rolf Ja­
cobsen sier i sitt dikt «Nord»:
«Det er langt dette landet.
Det meste er nord.»
Fram til i dag har dette ikke vært korrekt, men med den
kunnskap vi i dag har om ressursene i nordområdene, er
Rolf Jacobsens påstand i ferd med å bli en sannhet.
De enorme olje­ og gassressursene som finnes i nord­
områdene, har ført til at de energikrevende nasjonene har
kastet sine øyne på denne framtidige energiregionen.
I fire år har dagens regjering sittet på gjerdet, mens kri­
tikken fra nord har vært besk. I siste liten kommer
St.meld. nr. 30, Muligheter og utfordringer i nord -- et
halvhjertet forsøk på å følge opp Orheim­utvalgets inn­
stilling Mot nord! og et mottiltak for å imøtekomme kri­
tikken fra landsdelen. Det må sies at komiteens innstilling
er med på å gjøre en svak stortingsmelding meget bedre.
Bevilgningene i revidert budsjett er selvsagt også tatt godt
imot i nord. Det har løftet seg i løpet av den siste måne­
den.
Dog -- en langsiktig nasjonal politikk for hvordan
Norge skal hevde sin suverenitet i nord gjennom tilstede­
værelse og aktivitet, er det Norge trenger nå. Dette krever
en nasjonal strategi. Det krever bilaterale avtaler som skal
sørge for felles standarder og felles kjøreregler for utvin­
ning av olje og gass, felles kjøreregler for transport og fel­
les miljøstandarder.
Vi trenger å ha en nasjonal utviklingsstrategi som går
30 år fram i tid. Dersom Norge skal ha som politisk mål å
optimalisere ressurstilfanget i nord -- og en slik strategi
bør vi ha -- må det bli i et langsiktig perspektiv og under
parolen «fisk og olje i godt naboskap».
I forrige uke kunne vi lese i finnmarksavisene at olje­
selskapene får skryt av fiskerne i Finnmark. Snøhvit­ut­
byggingen og letingen i Barentshavet har skjedd uten
konflikter. En nasjonal langsiktig strategi for utvinning
må ha også fiskernes støtte og tillit.
Kravene til sikkerhet mot utslipp må være ufravikeli­
ge. Miljøtiltak og sikkerhet fordrer et styrket bilateralt
samarbeid i nord. Ressursuttakene i nord er et nasjonalt
ansvar med en internasjonal dimensjon. Norge må meisle
ut en helhetlig nordområdepolitikk. Norge må ha økt ak­
tivitet og tilstedeværelse i disse områdene. Norge må
meisle ut en langsiktig nasjonal politikk som ivaretar alle
disse perspektiv.
Sist, men ikke minst vil jeg igjen understreke: Utvin­
ning av olje og gass i nord er en nasjonal oppgave som på
grunn av områdets strategiske beliggenhet krever en na­
sjonal politikk med et internasjonalt fokus.
Øyvind Halleraker (H) [13:35:40]: Mange av da­
gens talere har snakket om de store mulighetene som lig­
ger i våre nordområder, hvor vi i en klok balanse skal ut­
nytte store petroleumsressurser i nær og god forståelse
med fortsatt høsting fra Europas spisskammer. Det er fak­
tisk det reneste hav i verden.
Det er viktig at vi greier å få til denne sameksistensen
som vil komme til å gi så store bidrag til norsk næringsliv
og norsk økonomi i mange, mange årtier framover -- ikke
bare for Nord­Norge, men til glede for leverandørindustri
og mange arbeidsplasser også sør i landet. Norsk offsho­
reteknologi er helt fremst i verden, og det vil den gjerne
fortsette å være.
Jeg vil gi honnør til Regjeringen for å ta viktige initia­
tiv overfor vår store nabo i øst, men også kanskje spesielt
til vår olje­ og energiminister for hennes handlekraft for å
fremme mulige prospektive områder for videre utvikling.
Forventningen til den 19. utlysningsrunde er i denne sam­
menheng spennende.
I resten av mitt innlegg vil jeg fokusere på en urovek­
kende trussel mot dette rike ressursområdet. Det dreier seg
om lagring av gammelt atomavfall. Dessverre var en av
konsekvensene av et feilslått politisk system i tidligere
Sovjetunionen en fatal og mangelfull atomavfallspolitikk. I
forbindelse med stortingsmeldingen om rent og rikt hav var
energi­ og miljøkomiteen på reise i Nordvest­Russland. Vi
var bl.a. den første parlamentarikerdelegasjon som fikk an­
ledning til å besøke Andrejevbukta hvor russerne har svært
utilfredsstillende lagre av militært atomavfall, tilsvarende
5 000 Hiroshima­bomber. Bare 45 km fra vår grense er det
altså lagret 21 000 brukte atomfuel­elementer i tre betong­
tanker som er i svært dårlig forfatning. Men her var kapasi­
teten fylt opp i 1996, og fra 1997 har containerne med bren­
selsceller vært lagret i friluft. I årene mellom 1982 og 1989
vet vi at det på grunn av manglende vedlikehold og frost­
skader lekket ut store mengder radioaktivt materiale til ter­
renget omkring, og fortsatt transporteres radioaktivt mate­
riale via elven og ut i Litsafjorden.
Enkelte har påpekt at Andrejevbukta antakelig er et av
verdens farligste steder å oppholde seg. Det høres kanskje
ut som reneste science fiction, men det er faktisk virkelig­
heten. Oppmerksomheten rundt utslippene av radioaktivt
materiale fra dette området og trusselbildet som er over­
hengende, har forstummet helt i den fokuseringen som
har vært på Sellafield­utslippene. Likevel har vi greid å få
til et verdifullt samarbeid mellom Norge og Russland,
hvor sittende regjering har tatt verdifulle initiativ for å re­
alisere infrastruktur for å bidra til sikring og senere flyt­
ting av dette avfallet.
Det er i dette perspektivet vi må se den uenigheten som
fremkommer i komiteinnstillingen om flytting og mel­
lomlagring av enorme mengder atomavfall, kontra gjen­
vinningsprosessering ved det nedslitte og umoderne an­
legget i Majak i Sibir.
Det arbeidet som Syse­regjeringen startet i dette områ­
det, må fortsette. Løsningene som velges, må være rasjo­

2005
2932 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
nelle og praktiske. Forurensninger til hav og luft kjenner
ingen landegrenser, og derfor er Regjeringens aktive
holdning til samarbeid i dette området svært viktig. I er­
kjennelsen av både avhengighet av og sårbarheten i våre
havområder er det positivt at Regjeringens nordområde­
melding i all hovedsak samler et bredt politisk flertall bak
seg.
Tor­Arne Strøm (A) [13:40:03]: Jeg er glad for at en
slik melding er lagt fram, og enda mer tilfreds med at den
nå er noe oppstrammet i forhold til det Regjeringen la
fram.
Vi vil ta et krafttak i nordområdene og ha en mer kraft­
full politikk. Dette er en viktig presisering, som jeg synes
Regjeringen må legge seg på minne. Det er behov for en
mer kraftfull og samordnet politikk overfor nordområde­
ne. Dette er bare en start på arbeidet med å løfte dette om­
rådet høyere opp på den internasjonale politiske dagsor­
den.
Det er viktig at det også poengteres at man må sikre be­
folkningsgrunnlaget og næringsutviklingen i de nordlig­
ste fylkene. En av de største utfordringene vi har, er ung­
dommen. Hvordan skal vi få ungdommen til å bli værende
og eventuelt komme tilbake til landsdelen? Hva har vi å
tilby denne generasjonen av spennende jobber? Men ikke
nok med det: Hvilke andre muligheter finnes? Finnes det
kulturtilbud? Hva med skoletilbud, osv.? Slik kunne jeg
fortsette.
Da er i hvert fall ett av svarene at vi må få lov til å ut­
nytte de naturressursene og de mulighetene vi har i Nord­
Norge, slik at vi kan skape aktivitet på mange områder.
Nord­Norge er mulighetenes landsdel. La oss få utnytte
dem!
Denne meldingen som ligger her i dag, er ikke bare en
Nord­Norge­sak, men et nasjonalt anliggende. Det er vik­
tig å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom betydelig sat­
sing på miljøforskning, kompetanse og overvåking. Her
må Norge være en ledende nasjon. Det er viktig med en
helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, som også vil
omfatte en vurdering av petroleumsvirksomheten. Men vi
må ikke glemme Lofoten. Jeg nevner Nordland VI og VII.
Det er en viktig sak for Nordland fylke, som etter min
oppfatning har fått liten oppmerksomhet i dag. Nordland
fylke ønsker også å delta. Vi ønsker ikke å bli satt på et si­
despor. Det bør både regjering og storting merke seg.
Norge har betydelige interesser knyttet til energires­
sursene i Barentshavet.
Jeg er også veldig tilfreds med at komiteen mener at en
aktiv nærings­ og distriktspolitikk i nord er avgjørende i
en langsiktig strategi for å sikre våre interesser i nordom­
rådene. Næringslivet i Nord­Norge må videreutvikles på
grunnlag av kompetansen og på grunnlag av de rike natur­
ressursene i landsdelen. Nord­Norge har et betydelig
miljø av teknologibedrifter. Som det sies i innstillingen:
«Det er viktig å styrke disse båndene og nordnorsk
leverandørindustris posisjoner innenfor Barentsregio­
nen og i et norsk­russisk marked. Det gjelder både i
forhold til petroleumsnæring, ny fornybar energi,
skipstrafikk, oljevernberedskap (Norlense), skipsrepa­
rasjoner, oppdrag mot infrastruktur og transport. Det er
viktig at norsk næringsliv bidrar til å løfte miljøkrave­
ne og standardene i et samarbeid med russerne.»
Det som også er viktig, er å henlede oppmerksomheten
på bl.a. Narvik havn, som har gyldige planer for videre ut­
bygging av Narvik­terminalen, som vil sette denne i stand
til å håndtere 430 000 20 fots containere pr. år. Narvik
kommune samarbeider med Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet, Kystverket og Nordland fylkeskommune om utvidel­
sen.
Det pågår også et arbeid for å starte prøvetransport av
varer fra USA til Kina over Narvik havn. Det er særdeles
viktig at staten støtter lokale myndigheters arbeid med å
utrede forutsetningene for etablering av denne øst/vest­
korridoren.
Til slutt vil jeg si at jeg vil støtte representanten Ben­
diks H. Arnesen fra Troms i at Petroleumstilsynet må ha
et kontor i Harstad, og at dette må settes på dagsordenen
snarest. Dette er et krav fra hele landsdelen.
Leif Frode Onarheim (H) [13:44:22]: Virksomhet i
nordområdene byr på utrolig mange spennende mulighe­
ter. I tillegg til at Barentshavet har rike fiskeriforekomster
og spesielle oppdrettsmuligheter for torsk, er det grunn til
å tro at det er betydelige petroleumsressurser i områdene.
Den strategiske beliggenhet og de antatt rike ressurser
gjør området til et viktig politisk område. Dessuten byr
havområdene i nord på spesielle utfordringer for nærings­
virksomhet på grunn av et tidvis hardt klima og en lang
mørkeperiode.
Det er på bakgrunn av disse utfordringer at stortings­
meldingen om muligheter og utfordringer i nord er et
svært viktig dokument, og denne er fulgt opp med en god
innstilling.
Jeg skal la de storpolitiske temaer ligge. De blir godt
dekket av utenrikskomiteens medlemmer. Mitt utgangs­
punkt er at mulighetene innenfor petroleumsvirksomhe­
ten er så interessante for nasjonen Norge, og spesielt for
våre nordligste fylker som kan stå foran en industriell ut­
vikling som ingen av oss hadde trodd var mulig. En indi­
kasjon på dette er utviklingen i Hammerfest og Finnmark,
hvor Snøhvit med all tydelighet viser hvor mye aktivitet
et slikt prosjekt kan skape, og hvilken teknologisk kom­
petanseheving i området et slikt prosjekt kan føre til. Kan
man klare å knytte forskning, undervisning og denne virk­
somheten sammen, vil denne kompetansen kunne videre­
utvikles og bevares.
Men jeg synes vi skal ha større ambisjoner når det gjel­
der olje­ og gassvirksomheten i nord. Det er allerede gjort
store funn av både olje og gass på russisk side av grense­
linjen, og det kan vise seg å være store ressurser i hele
havområdet. Vi vet samtidig at Barentshavet er et sårbart
område for oljesøl, kjemikalier, ødeleggelser av korallrev
etc., hvor fisken kan bli den tapende part. Hvis vi nå i star­
ten av petroleumsvirksomheten i nord kan etablere en
miljøstandard og en teknologisk standard for utvinning i
hele området, kan vi alle føle oss tryggere på at uhell ikke
vil skje. Derfor er posisjonering nå så viktig, slik at både
USA, EU og Russland kan se seg tjent med å la Norge

15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord 2933
2005
spille en vesentlig rolle i både å sette en god miljøstandard
i området og å sette en standard for høy utvinningsgrad i
feltene, med høy effektivitet i lete­ og utvinningsfasen.
I tillegg til selve petroleumsvirksomheten i nord har
det også vært bekymring for omfattende oljetransporter
langs vår nordlige kyststripe. Debatten har gått om hvil­
ken beredskap vi bør ha for raskt å kunne rydde opp etter
eventuelle skipskatastrofer med betydelig oljesøl. Det er
ingen tvil om at omfattende kommersiell virksomhet med
store materiell­ og personellressurser i våre nordligste fyl­
ker gir større muligheter for rask assistanse i slike tilfeller,
og forsyningsfartøy som inngår i oljeselskapenes aktivite­
ter, vil ha utstyr som er viktig i slike situasjoner.
Det er på denne bakgrunn jeg håper at dagens regjering
kan fortsette. Høyre ønsker en god utvikling for vår nord­
lige landsdel og en fortsatt spennende utvikling av vår pe­
troleumsvirksomhet. Derfor ser jeg med stor skepsis på et
rød­grønt regjeringsalternativ, hvor sterke krefter vil stop­
pe -- ja, til og med kanskje benytte sivil lenkeulydighet for
å hindre -- en god videreutvikling for Norge og et betyde­
lig økonomisk og kompetansemessig løft for Nordland,
Troms og Finnmark.
Torny Pedersen (A) [13:47:55]: Nordområdemel­
dingen inneholder flere positive grep som vil være grunn­
leggende i utformingen av den videre nordområdepolitik­
ken.
Sett fra Nordlands side mener jeg at meldingen vekt­
legger utenriksforholdene vel mye. Det vil i framtiden
være viktig at man ser næringsutvikling, bosetting, infra­
struktur, bærekraftig forvaltning av ressursene,
miljøhensyn og forsvars­ og sikkerhetspolitikk i en sam­
menheng, der både det lokale og regionale har en sterk
innflytelse i forhold til det internasjonale. Det betyr at res­
sursene i nordområdene skal komme befolkningen i
Nord­Norge til gode.
Da er det viktig å videreføre og styrke Barentssamar­
beidet, ikke minst for å styrke samarbeidet med Russland.
Det bør legges mye større vekt på forskning, utvikling
og kunnskapsoppbygging, og dette arbeidet bør legges til
aktører som er i området. Dette er en forutsetning for å
ivareta de interessene Norge har i nord.
Norge er en kyststat, og den nordlige landsdel er av­
hengig av ressursene som hentes ut fra kyst­ og havområ­
dene, men havet er også en stor transportvei. I tillegg til
olje­ og gasstransport vil den nordlige sjørute til Asia gi
store utfordringer, knyttet til miljø og sjøsikkerhet. Her
får vi et stort arbeid med å modernisere den sjørettede in­
frastrukturen, slik at den kan bli en del av det transeuro­
peiske nettverket.
I dag er diskusjonene store om olje­ og gassutvinning
i nord. La oss si det så enkelt: Olje­ og gassutvinning i
nord er kommet for å bli! Hammerfest opplever en riven­
de utvikling, og den skal fortsette i årene framover. Med
økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet vil vi skape sto­
re vekstimpulser i landsdelen. Norge må føre en offensiv
linje og ta styringen i utviklingen og utnyttelsen av ressur­
sene innen petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Det
kan vi ikke vente med, som noen partier mener. Det er helt
nødvendig at vi nå er på banen og legger premissene for
miljøhensynene som må ivaretas.
Vi venter på en forvaltningsplan for Barentshavet og
Norskehavet. Det er sagt at den skal komme våren 2006.
Jeg ser fram til at også Nordland VI og VII er med i pro­
sessen for prøveboring. For Nordland vil dette være svært
viktig for en utvikling av regionalt og lokalt næringsliv.
Det gjelder ikke minst leverandørindustrien, men det gjel­
der også en utvikling for lokalsamfunnene og regionene.
Til slutt: La oss ikke glemme hva kulturen har betydd
og vil bety i framtiden for de menneskelige verdiene som
ligger i samarbeidet i nordområdene. Dette kultursamar­
beidet vil få ny aktualitet i en situasjon der påvirkning fra
andre kulturer bare vil øke og øke. Her ligger det store
ressurser, ikke minst i den samiske kulturen, som det må
tas hensyn til også økonomisk i det videre arbeidet med
nordområdepolitikken. Den kan endelig bli løftet opp på
et nasjonalt nivå. Og dette skal en rød­grønn regjering vite
å ta vare på!
Øyvind Korsberg (FrP) [13:52:30]: Det har vært
sagt ganske mye om olje og gass i nordområdene og de
mulighetene man har i nordområdene. Ja, det er mulighe­
ter, men jeg må ærlig talt si at jeg ikke er imponert over
den satsingen man i denne salen har gått inn for i nord­
områdene så langt i denne perioden, og også forrige peri­
ode, som jeg har erfaring fra. Det er et faktum at man har
hatt to leteboringer i denne perioden. Så om Regjeringen
slår seg på brystet og er stolt over det som har skjedd, så
er det et faktum at det ikke akkurat har vært full fest og
stormende jubel i Barentshavet når det gjelder prøvebo­
ring og oljeleting.
Man kan også merke seg med interesse at miljøvernmi­
nister Hareide stadig vekk finner på nye og kreative måter
å stoppe enhver aktivitet i Barentshavet på. Det siste han
kom med, var såkalte miljøsoner. Fra før av har man hatt
petroleumsfrie soner, og nå har man funnet opp begrepet
«miljøsoner». Det blir ikke akkurat enklere å få til noe når
man har et slikt utgangspunkt. Det samme gjelder partiet
Venstre, som altså skal være en garantist mot oljeboring i
Lofoten. Det er ikke mye som vitner om satsing, som man
snakker så pent om i denne saken.
Og når det gjelder Arbeiderpartiet, er ikke de noe be­
dre. Det siste Olav Akselsen gjorde før han puslet seg ut
av kontoret da han var olje­ og energiminister, var å stenge
det han kom over. Han stengte Nordland VI og VII. Jeg
merker meg med interesse at nordlandsrepresentantene
fra Arbeiderpartiet flyr opp på talerstolen og vil ha disse
gjenåpnet. Det vil faktisk også Olav Akselsen, for i Ber­
gens Tidende den 29. november 2003, sier han at Regje­
ringen må manne seg opp til å åpne for boring i Nordland
VI­feltet -- akkurat det samme feltet som han selv har vært
med og stengt. Det vitner om en dobbeltkommunikasjon.
Det er ikke bare der Arbeiderpartiet har en dobbeltkom­
munikasjon. Den 8. desember 2003 fremmet Fremskritts­
partiet et forslag om å åpne for boring i tildelte lisenser i
Barentshavet. Det stemte Arbeiderpartiet imot. To dager
senere var Arbeiderpartiet ute i media og sa at nå måtte vi
åpne opp for disse områdene, slik at man kunne ha prøve­

Trykt 30/6 2005
2005
2934 15. juni -- Muligheter og utfordringer i nord
boring. Det er virkelig en dobbeltkommunikasjon som for
meg er ganske vanskelig å fatte.
Og så til enda mer dobbeltkommunikasjon. Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet står sammen om en merk­
nad i innstillingen om å legge Petroleumstilsynet til Har­
stad. Det er bare vi som står bak merknaden, mens repre­
sentantene fra Arbeiderpartiet flyr opp på talerstolen og
sier at man må få dette som sak, og at man må få dette til
Harstad. Hvorfor er det et vanntett skott mellom represen­
tantene på nordlandsbenken og stortingsgruppen til Ar­
beiderpartiet? Det er for meg ganske ubegripelig.
Jeg skal ikke bruke så mye tid på Senterpartiet og SV,
for de er imot alt, bare ikke å bruke oljepengene.
Men jeg må stille meg spørsmålet: Hva tenker russiske
myndigheter og russiske oljeselskap om den dobbeltkom­
munikasjonen som er her i salen og i media, og om den
viljen som er til stede for å legge forholdene til rette? Den
viljen er borte. Vi har gang på gang fremmet forslag, og
hver eneste gang blir disse nedstemt. Det bekymrer meg
ganske mye.
En av de utfordringene vi står overfor når det gjelder
Russland, er i forbindelse med at man får økt reisevirk­
somhet. Man får økt turisme, økt næringsvirksomhet og
man får økt samvær. Hiv og aids og tuberkulose er trusler
som følger i det kjølvannet. Derfor er det gledelig at det
sist helg ble arrangert en Mandela­konsert i Tromsø.
Mange høyt profilerte partiledere og statsministeren be­
nyttet anledningen til å komme opp og sole seg i glansen
av den konserten, enten man var for eller imot den. Men
jeg vil bare gi dem en utfordring: Når midnattssolen er
gått ned og lampene på kameraene er slokket, er det viktig
å ha et engasjement også videre i den saken. Jeg vil også
få lov til å benytte anledningen til å takke ideskaperne bak
Mandela­konserten i Tromsø, de som hadde tro på pro­
sjektet, og ikke minst ledelsen som gjennomførte prosjek­
tet. De bør få all mulig honnør for den jobben de har gjort.
Men den jobben bør ikke stoppe nå. Vi bør ha et fokus på
disse problemstillingene også i framtiden, fordi vi skal ha
et økt og et nærmere samarbeid med Russland også i
framtiden.
Julie Christiansen (H) [13:57:50]: Jeg har behov for
ganske kort å kommentere noen av poengene som har
kommet frem i denne debatten. Det er for fristende å la
være å kommentere representanten Korsbergs innlegg,
hvor han kritiserer tempoet i og omfanget av aktiviteten i
Barentshavet.
Nå er vel de fleste i denne sal opptatt av at petroleums­
aktiviteten i Barentshavet må skje innenfor bærekraftige,
miljømessige rammer av hensyn til miljøet. Men Frem­
skrittspartiet burde også være i stand til å erkjenne at der­
som man skal ha aktivitet i nord, i Barentshavet, er det å
ha aktivitet innenfor bærekraftige, miljømessige rammer
nødvendig også av politiske grunner. Det er en erkjennel­
se man gjør når man søker innflytelse i politikken, snarere
enn å protestere mot det andre gjør.
Kristin Halvorsen var i sitt innlegg opptatt av grønne
interesser og grønn næringsvirksomhet i nord. Jeg føler
behov for å presisere at et flertall i komiteen også er opp­
tatt av dette. Men man ser ikke på det som noe som er nødt
til å være til erstatning for olje­ og gassvirksomhet. Et
flertall mener at grønn næringsvirksomhet i nord kan leve
side om side med olje­ og gassvirksomhet, petroleumsak­
tivitet. Det er ikke noe enten -- eller.
Flere representanter har vist til Snøhvit­utbyggingen,
en utbygging som har skjedd innenfor de strengeste mil­
jørammer i verden, og også i god dialog og i godt samar­
beid med fiskeriinteressene i området. Svalbard er i grun­
nen også et eksempel på et av Europas siste uberørte na­
turområder, som vi forvalter. Likevel er det betydelig øko­
nomisk aktivitet på Svalbard. Men gjennom en klar og
tydelig myndighetsutøvelse på Svalbard greier vi altså å
ivareta flere hensyn på én gang, vi greier å ha økonomisk
aktivitet på miljøets premisser.
Så kort om Nikel--Kirkenes som mulig transportkorri­
dor. Blant annet representanten Jan Sahl tok opp dette, og
hele utenrikskomiteen ber om en nærmere vurdering for å
få etablert en slik transportkorridor. Her er det en del ut­
fordringer, ikke minst er det jo ulik sporbredde på norsk
og russisk jernbane. Men i innstillingen står det også at
dette kan være en forbindelse som er aktuell for frakt av
russisk gass. Her tror jeg nok det egentlig er mer aktuelt
med transport av russisk olje for videre utskiping fra Kir­
kenes. Havnekapasiteten i Murmansk er, som mange
kjenner til, begrenset. Uansett kan veksten i russisk øko­
nomi og økt sjøtransport åpne for nye muligheter både for
norsk skipsfart og transportnæring.
Ellers vil jeg bare generelt bemerke at nordområde­
meldingen har skapt en debatt som har engasjert represen­
tanter i mange av Stortingets komiteer. Det er helt naturlig
i lys av de mangesidige utfordringene vi står overfor, og
jeg mener også at denne debatten på en god måte har for­
ankret nordområdepolitikken i vår nasjonalforsamling.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:02:20]: Jeg fikk bare
behov for å kommentere noe som saksordføreren sa når
det gjelder dette med bærekraftige rammer og miljøet og
politisk argumentasjon for å gå varsomt fram. Jeg må bare
få minne om at man har hatt olje­ og gassaktivitet og prø­
veboringer i Barentshavet siden 1980­tallet. Og så kan
man stille det spørsmålet: Hva var beslutningsgrunnlaget
den gangen da man satte i gang? Jeg vil jo bare minne om
man har utredet miljøspørsmål, konsekvensanalyse, for
over 1 milliard kr når det gjelder Barentshavet, så man
står ikke her med helt blanke ark. Men jeg tror det er et
faktum at når man ber om en samlet forvaltningsplan, og
at man utreder stolpe opp og stolpe ned, er det rett og slett
for å kjøpe seg tid i et vanskelig internt politisk spørsmål
i regjeringspartiene. Regjeringspartiene er så, men situa­
sjonen blir jo ikke noe bedre om man får en ny regjering,
for da får man Arbeiderpartiet, som både er for og imot
samtidig, inn i regjering i lag med SV, som er helt imot,
og Senterpartiet er litt for, men de er iallfall så mye imot
at det blir helt umulig. Så av to onder velger jeg meg det
første.

2935
15. juni -- Samtykke til inngåing av ein samarbeidsavtale mellom Noreg og Eurojust
for å styrkje kampen mot internasjonal kriminalitet
S 2004--2005
2005
(Korsberg)
Så har jeg lyst til bare å komme med noen personlige
ytringer når det gjelder dette med omstridt område, for når
man har kontakt med bransjen og oljeselskapene, er det
viktig å få en avklaring på dette. Jeg er klar over at vi ikke
kan vedta en løsning her, men vi kan iallfall sørge for at
problematikken når det gjelder omstridt område, ligger
øverst i bunken i Utenriksdepartementet eller hvor det
måtte ligge hen, og at man fokuserer på å prøve å finne
noen løsninger, enten permanente eller på kortere sikt,
slik at man har mulighet eventuelt til å få til en felles for­
valtning når det gjelder utvinnelse av olje og gass. Hvis vi
klarer å få det til, er vi iallfall med og sikrer oss at vi kan
bruke norsk miljøstandard; man kan bruke verdens beste
miljøteknologi. Vi kan sørge for at norsk leverandørindu­
stri får muligheter for oppdrag. Det vil gi verdiskaping i
regionen og i hele Nord­Norge, og man ivaretar og sikrer
en rekke arbeidsplasser.
Det som for øvrig skuffer meg, er at det er ingen for­
slag fra de andre partiene. Det blir mye prat, og jeg stiller
meg jo det spørsmålet: Hva med oppfølgingen? Hvorfor
kan vi iallfall ikke få flertall for forslaget om å få en slik
melding annethvert år? Vi får det i en rekke andre tilfeller.
Meldingen om rikets miljøtilstand kommer annethvert år,
og vi har olje­ og gassmeldingen som kommer annethvert
år. Hvorfor kan vi ikke få en melding på akkurat dette om­
rådet annethvert år, slik at vi faktisk får se omRegjeringen
er i stand til å levere det Stortinget legger føringer for, og
det Stortinget eventuelt vedtar? Det hadde vært en fordel.
Men hvis ikke Regjeringen kommer med en slik melding
annethvert år, skal jeg iallfall personlig sørge for å ta det
opp igjen i en eller annen forbindelse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 6
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av protokoll nr. 13 til Konvensjonen om beskyt­
telse av menneskerettighetene og de grunnleggende frihe­
ter, om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendig­
het, av 3. mai 2002 (Innst. S. nr. 244 (2004­2005), jf.
St.prp. nr. 57 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 7
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn­
gåing av ein samarbeidsavtale mellom Noreg og Eurojust
for å styrkje kampen mot alvorlege former for internasjo­
nal kriminalitet (Innst. S. nr. 243 (2004­2005), jf. St.prp.
nr. 58 (2004­2005))
Lars Rise (KrF) [14:06:39] (ordfører for saken): Av­
talen mellom Norge og Eurojust som foreligger for god­
kjennelse, har som mål å styrke samarbeidet når det gjel­
der alvorlige former for kriminalitet, særlig organisert
kriminalitet. Kampen mot organisert kriminalitet må
føres både nasjonalt og internasjonalt. Når vi ser at kri­
minaliteten i økende grad blir grenseoverskridende, da
må også våre tiltak for å bekjempe kriminaliteten være
det. Det finnes dessverre ingen lettvinte løsninger. Kam­
pen mot bakmenn og sofistikerte landsoverskridende
kriminelle nettverk er svært krevende og vanskelig. Der­
for må vi ha mange ulike tiltak på flere områder. I EU
har kampen mot kriminalitet blitt styrket de senere
årene. Norge har et nært justispolitisk samarbeid med
EU og medlemslandene. Vi samarbeider aktivt for å sik­
re våre interesser. Norge er bl.a. delvis med i politi­ og
strafferettssamarbeidet i EU gjennom Schengen­regel­
verket. Vi er med i Dublin­samarbeidet om behandling
av asylsøkere, og vi har inngått en avtale med den euro­
peiske politienheten Europol.
Når samarbeidet nå blir utvidet til også å skulle omfat­
te arbeidet innen påtalemyndigheten, er dette i tråd med
Regjeringens mål om å knytte Norge tettere til samar­
beidet om justissaker i EU. Eurojust ble opprettet i 2002
som et samarbeidsorgan for de nasjonale påtalemaktene i
EU­landene. Hensikten med Eurojust er å styrke kampen
mot alvorlige former for internasjonal kriminalitet. Euro­
just skal fremme og forbedre koordineringen mellom
medlemsstatene når det gjelder etterforskning og rettsfor­
følgelse, bl.a. ved å legge til rette for gjensidig bistand i
straffesaker og utleveringssaker. Eurojust skal også gi an­
nen støtte for å effektivisere etterforskning og rettsforføl­
gelse. Kamp mot terrorisme er et prioritert felt.
Regelverket i Eurojust åpner for samarbeidsavtaler
også med land som ikke er medlemmer i EU. Som første
land utenfor EU benytter Norge seg av denne muligheten
gjennom avtalen som nå er forhandlet ferdig mellom
norske myndigheter og Eurojust. Avtalen skal styrke sam­
arbeidet mellom Norge og Eurojust når det gjelder alvor­
lige former for internasjonal kriminalitet, særlig organi­
sert kriminalitet. Samarbeidet omfatter hele kompetanse­
området til Eurojust. Samarbeidet vil gjøre det enklere å
etterforske og oppklare større straffesaker med forgrei­
ninger i flere land. Gjennom Eurojust samarbeider repre­
sentanter fra EU­landenes påtalemyndigheter direkte, noe
som gjør at sakene kan behandles raskere og mer effek­
tivt.
Eurojust er lokalisert i Haag, og Norge tar sikte på å ut­
stasjonere en statsadvokat til kollegiet i Haag. Riksadvo­
katen i Norge vil stå sentralt i det løpende samarbeidet.
Gjensidig informasjonsutveksling er en sentral del av
samarbeidet mellom påtalemaktene. Mye av arbeidet vil
derfor bestå av utveksling av informasjon om personer
mistenkt eller siktet for deltakelse i alvorlig kriminalitet.
Det er lagt stor vekt på regler som skal ivareta personvern
og databeskyttelse i avtalen.
Utenriksministeren svarer i brev på spørsmål fra Sen­
terpartiets gruppe om revidering av avtalen at
«dette krever gjensidig samtykke fra partene. En end­
ring av avtalen vil i Norge måtte behandles etter de re­
gler som gjelder for traktatsinngåelser, og som også
regulerer Stortingets medvirkning».
Forhandlinger i Stortinget nr. 197
197

2005
2936 15. juni -- Noregs deltaking i den 59. ordinære generalforsamlinga i FN
og vidareførte sesjonar av FNs 58. generalforsamling
Utenriksministeren understreker ønsket fra Regjerin­
gens side om at Norge skal delta i kampen mot alvorlige
former for internasjonal kriminalitet og terrorisme på eu­
ropeisk nivå. I brevet understrekes det også at Eurojust
kun kan anmode den annen part om å vurdere nødvendige
tiltak. Avtalen er klar på det punkt at en medlemsstat ikke
har plikt til å iverksette nasjonale tiltak.
Innstillingen fra utenrikskomiteen er enstemmig.
Svein Roald Hansen (A) [14:10:29]: Jeg skal ikke bi­
dra til å forlenge debatten om denne saken. Jeg har bare lyst
til å påpeke at med tilslutningen til denne avtalen blir vår
spesielle form for et stemmerettsløst medlemskap i EU­
samarbeidet utvidet til nok et område. Jeg synes det er gle­
delig at man åpner for at vi kan slutte oss til, og det er gle­
delig at en enstemmig utenrikskomite og et enstemmig stor­
ting sier ja til det. Når det gjelder begrunnelsen, som saks­
ordføreren har gått grundig inn i, står det i innstillingen:
«Komiteen mener at når kriminaliteten er grenseo­
verskridende, må også mottiltak og rettsforfølgelse
være organisert i et forpliktende samarbeid på tvers av
landegrensene.»
Forpliktende samarbeid er en viktig erkjennelse, og jeg
tror også at vi må erkjenne at dette gjelder på mange andre
områder hvis vi skal løse en rekke andre utfordringer,
f.eks. på miljøsiden. Det er gledelig at de partiene som
vanligvis ikke unnlater å benytte enhver anledning til å
kritisere eller reise opp farer ved et forpliktende samar­
beid over landegrensene, som EU­samarbeidet er, nå slut­
ter seg til denne avtalen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 8
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av en frihandelsavtale mellom statene i Det euro­
peiske frihandelsforbund og Republikken Tunisia og en
tilknyttet landbruksprotokoll mellom Kongeriket Norge
og Republikken Tunisia, begge av 17. desember 2004
(Innst. S. nr. 207 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 59 (2004­
2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 9
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
1) godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen­
regelverket (rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 om opp­
rettelse av et europeisk byrå for forvaltning av det opera­
tive samarbeidet ved de ytre grensene til medlemsstatene
i EU) og 2) inngåelse av avtale om Islands og Norges del­
takelse i europeiske byrå for forvaltning av det operative
samarbeidet ved de ytre grensene til medlemsstatene i
EU (Innst. S. nr. 266 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 71
(2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2946)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i den 59. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte na­
sjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 58. general­
forsamling (Innst. S. nr. 260 (2004­2005), jf. St.meld.
nr. 34 (2004­2005))
Gunhild Øyangen (A) [14:13:42] (ordfører for sa­
ken): Meldingen fra Regjeringen gir en god gjennomgang
av FNs 59. generalforsamling. Høynivåpanelets rapport
og forberedelsene til toppmøtet, som finner sted nå i sep­
tember, var toneangivende for diskusjonen både i plenum
og i komiteene.
En rekke høyprofilerte arrangementer på utviklingssi­
den preget åpningen av generalforsamlingen. Blant disse
var toppmøtet om sult og fattigdom, og møtet om den so­
siale dimensjon ved globalisering. Disse møtene fokuser­
te på behovet for nye politiske grep på globalt plan for å
møte utfordringene ved globaliseringen.
Holdningen til utviklingspolitiske saker var avventen­
de i forhold til at status for tusenårsmålene skulle gjøres
opp i år. Det er positivt, slik komiteen også understreker,
at det blir vedtatt en resolusjon om FNs operasjonelle ut­
viklingsaktiviteter.
Likestillingsspørsmål var om mulig enda mindre på
dagsordenen i denne generaldebatten enn i de to tidligere
år. Komiteen mener det er viktig at det arbeides for at li­
kestillingsspørsmål blir en mer sentral del av generalde­
battene i årene framover, og komiteen viser til sine merk­
nader i innstillingen til utviklingsmeldingen om viktighe­
ten av å prioritere likestillingsperspektivet i utviklingspo­
litikken.
Når det gjelder reform av FN, har komiteen merket seg
at generaldebatten klart gav til kjenne det syn at sammen­
setningen av Sikkerhetsrådet må gjenspeile dagens geo­
grafiske realiteter på en bedre måte. Reformspørsmålene
preget også debatten i 1. komité. I den sammenheng me­
ner komiteen det er positivt at Norge er bedt om å videre­
føre sin rolle som tilrettelegger for de organisatoriske
spørsmålene i sammenheng med toppmøtet som skal fin­
ne sted i New York 14.--16. september 2005.
I mars i år la FNs generalsekretær fram rapporten «In
Larger Freedom», som bl.a. baserer seg på rapporten fra
Høynivåpanelet og rapporten fra FNs tusenårsprosjekt,
den såkalte Sachs­rapporten, om status for oppnåelse av
FNs tusenårsmål.
Kofi Annans rapport kommer med viktige forslag til re­
form av FN, bl.a. på det sikkerhetspolitiske området, på det
sosiale og økonomiske området og når det gjelder mennes­
kerettigheter. Komiteen ser at utfordringen nå er å sikre at
vi faktisk får en reform av FN, slik at organisasjonen får
den nødvendige legitimitet og blir mer handlekraftig og
bedre i stand til å møte de utfordringene den står overfor.
Når det gjelder reformprosessen, mener komiteen at
det er behov for større åpenhet omkring de norske posisjo­

15. juni -- Noregs deltaking i den 59. ordinære generalforsamlinga i FN
og vidareførte sesjonar av FNs 58. generalforsamling
2937
2005
nene. Det er viktig at Regjeringen gir rom for offentlig de­
batt og involverer det sivile samfunn i forberedelsene i så
viktige spørsmål. Vi må se det sivile samfunn og organi­
sasjonene som viktige bidragsytere til den offentlige de­
batten, både nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonene
representerer et korrektiv og supplement til staters myn­
digheter, og kan på den måten gi viktige bidrag til den of­
fentlige debatten om reform av FN. De norske NGO­ene er
også viktige representanter for det norske sivile samfunn
i slike internasjonale spørsmål og debatter.
Komiteen vil også understreke at det i den pågående
prosessen fram mot toppmøtet må arbeides aktivt for å
sikre en bredest mulig agenda og substans for møtet. Som
komiteen viser til, har vi nå en historisk mulighet til å
styrke FN og å gjøre organisasjonen mer effektiv. Det er
derfor viktig at det fra norsk side arbeides aktivt, sammen
med land vi har felles interesser med, for å oppnå en bre­
dest mulig reform av FN.
Norge er en sterk støttespiller for FN, og i en tid hvor
behovet for å styrke FN står så høyt på dagsordenen både
nasjonalt og internasjonalt, hadde vi derfor håpet at det
hadde vært mulig å få flertall for å be Regjeringen om å
utrede nye finansieringskilder som kan bidra til å styrke
FN finansielt.
Når vi nå debatterer fjorårets generalforsamling i FN,
hvor åpningen var preget av en rekke utviklingsarrange­
menter, synes jeg at det er på sin plass å nevne den histo­
riske avtalen som finansministrene fra G8­landene ble
enige om for få dager siden. Det ble enighet om å slette
den multinasjonale gjelden til 18 av verdens fattigste land.
Det var en viktig beslutning.
Det internasjonale samfunnet har fortsatt et stykke å gå
på både bistands­ og handelsområdet, og det gjenstår å se
om dette vedtaket i sum fører til økt ressurstilgang fra de
rike til de fattige land, slik utviklingsministeren tidligere
i dag også pekte på. Men det er positivt at G8­landene har
klart å enes om gjeldsslette. Mange av utviklingslandenes
gjeldsbyrde er så ødeleggende at den bidrar til å opprett­
holde fattigdommen. Med denne beslutningen kan disse
landene bruke mer av sine penger på utvikling, heller enn
på å betale gjeld.
Utenriksminister Jan Petersen [14:19:38]: Jeg er
litt forbauset over den referansen komiteen gir til debatten
om reformer i FN, for man kan fra formuleringer, slik de
er brukt, få et inntrykk av at Regjeringen ønsker å holde
posisjoner for seg selv. Det kan jeg i hvert fall benytte an­
ledningen til å forsikre om at det er slett ikke tilfellet. Sna­
rere tvert imot, jeg tror det er både viktig og ønskelig at vi
får en debatt om disse spørsmålene. Der vi har hatt mulig­
het for det, har vi også deltatt i den debatten.
Nå må det innrømmes at det ikke er all verdens tid si­
den FNs generalsekretær fremla det som nå er grunnlaget
for debatten, nemlig rapporten «In Larger Freedom».
Men vi har altså arbeidet med posisjoner siden den tid, og
jeg vil bare veldig kort risse opp noen av de synspunktene
som jeg synes er spesielt viktige.
Reformspørsmålene kan i hovedsak deles i to: Den ene
delen er reform av Sikkerhetsrådet, og så er det den store
mengden med andre reformer som generalsekretæren
foreslår. Når jeg deler dette i to, er det fordi mye av debat­
ten nettopp har dreid seg om Sikkerhetsrådet, og det er vel
en fare for at debatten om Sikkerhetsrådet overskygger
disse andre reformspørsmålene, som etter mitt skjønn
også er svært viktige. Derfor har det vært et poeng fra
norsk side å legge kanskje mest vekt på disse andre pro­
blemstillingene, slik at ikke de forsvinner og vi mister
bredden i den reformdebatten som er.
Når det gjelder Sikkerhetsrådet, må jeg si at det fortsatt
er en ganske åpen debatt om dette fremover. Stortinget har
drøftet det en rekke ganger, og det er vel kjent at Norge
ønsker en sikkerhetsrådsreform, at vi ønsker en utvidelse
både av permanente og av ikke permanente seter, og at vi
har vært svært skeptiske til å introdusere noen form for se­
mipermanente seter.
Det som akkurat i dag kanskje er det viktigste å holde
fast ved, er at vi ikke ønsker noen utvidelse av vetoretten.
Der er de landene som nå kandiderer som nye faste med­
lemmer i Sikkerhetsrådet, avgjort i ferd med å myke opp
sine posisjoner. Det ønsker jeg velkommen. Det er svært
viktig at vi holder fast ved at vetoretten ikke skal utvides.
Når det gjelder de øvrige spørsmålene, er det mange
som er oppe, men det er tre jeg synes det er særlig viktig
for Norge å engasjere seg i. Det ene gjelder den såkalte
Peacebuilding Commission. Den har allerede blitt møtt
med stor tilslutning, slik at vi kan være sikre på at den blir
en del av vedtaket til høsten. Grunnen til at vi fortsatt bør
arbeide med den, er at det nok skal gjøres mye arbeid for
å finne frem til en form på arbeidet som gjør den nyttig.
Der bør vi legge ned mer innsats.
Det andre spørsmålet gjelder organiseringen av men­
neskerettighetsarbeidet. Det å bringe inn et menneskeret­
tighetsråd tror jeg vil være en viktig reform, men det må
gjøres på en slik måte at man ikke drar med seg alle pro­
blemene som det nåværende organisasjonsmønsteret har.
Det vil nok kreve en del mer tenkning, vil jeg tro.
Det tredje spørsmålet gjelder hele problemstillingen
knyttet til plikten til å beskytte, altså plikten til å beskytte
der hvor det er fare for folkemord, fare for store og drama­
tiske overgrep. Det er også en debatt hvor det er veldig
mange forskjellige synspunkter. Men jeg tror det er viktig
å påpeke Sikkerhetsrådets plikt til å gripe inn. Det at Sik­
kerhetsrådet skal ha plikt til å være proaktive, at det skal
organiseres slik at de blir proaktive, bør være et viktig
norsk bidrag i debatten.
Jeg er fullstendig oppmerksom på at dette ikke er tids­
punktet for å innlede til en lang debatt om en FN­reform.
Men ikke minst på bakgrunn av referansene fra komiteen
håper jeg det er tilgitt at jeg brukte noen ord på dette.
Presidenten: På en dag som i dag er alt tilgitt.
Finn Martin Vallersnes (H) [14:24:10]: Det er jo
godt å vite det, idet man går opp på talerstolen, president.
Ganske kort: Saksordføreren viste til mindretallsmerk­
naden om internasjonal skattlegging og finansieringsme­
kanismer. Jeg skal ikke gå veldig langt inn på det, men
bare minne om at det ikke er mer enn to uker siden vi had­

2005
2938 15. juni -- Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2004, eksportkontroll
og internasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid
de et Dokument nr. 8­ forslag i salen til debatt, og vi dis­
kuterte det ganske inngående. Regjeringssiden og flertal­
let gav sin tilslutning til at dette er et tema som en gjerne
ser at Regjeringen på Norges vegne deltar i debatten og
utredningen om i FN. Men vi var uenig i saksordførerens
synspunkt, at dette er et utredningsarbeid som skal gjøres
her hjemme. Uenigheten gikk på det.
For øvrig -- slik som tidligere -- er vi veldig opptatt av
at en slik debatt ikke må bli tilslørende for den grunnleg­
gende forutsetningen som går på å få industrilandene til å
oppfylle sitt 0,7 pst. krav.
Gunhild Øyangen (A) [14:25:32]: Jeg synes det er
veldig synd at regjeringspartiene ikke har en mer åpen
holdning i forhold til å utrede og til her hjemme å jobbe
med hvordan man kan styrke FN finansielt. Det er jo ikke
slik at utredningen og vurderingene av hvordan dette skal
gjøres, nødvendigvis er det som blir det internasjonale re­
sultatet. Men det at en overhodet ikke vil ta i den problem­
stillingen, synes jeg er veldig sørgelig. Det er sørgelig at
en ikke inntar en noe mer åpen og inkluderende holdning
i et så viktig spørsmål.
Jeg vil takke utenriksministeren for en kort redegjørel­
se om de norske posisjonene når det gjelder den viktige
reformen av FN. Kanskje burde vi hatt en litt større debatt
om et så viktig spørsmål. Jeg merket meg at han mente at
dialogen med de norske NGO­ene nå var på et godt spor.
Hvis det er tilfellet, er det svært gledelig, for det har på et
tidligere stadium blitt oppfattet som at det har vært en del
hemmelighold, og at det har vært vanskelig å komme i
dialog med departementet. Hvis det nå har ordnet seg og
dialogen er god, er det ingenting som er bedre.
Utenriksminister Jan Petersen [14:27:09]: Nå begyn­
ner vel presidentens tilgivelse å sitte lenger og lenger
inne.
La meg likevel si at det jeg mente med ønsket om åpen­
het, ikke først og fremst gjelder i forhold til organisasjo­
nen. Det gjelder i forhold til den offentlige debatten i Nor­
ge. Jeg tror det er svært viktig at alle engasjerer seg, og at
det blir så stor bredde som mulig. Jeg har ikke spesielt hatt
kontakt med NGO­ene på dette området, men jeg regner
med at de i likhet med andre i hvert fall vil føle at det er
nok posisjoner å ta tak i. Vi har også holdt en del foredrag
om dette, så det vil være mulig å gå tilbake og sjekke noen
av standpunktene.
Jeg har lyst til å legge til at det også er viktig å være i
dialog med andre land, og ikke minst det såkalte Human
Security Network, som Norge har hatt stor glede av å del­
ta i, fokuserer nå på enkelte sider, i særlig grad på men­
neskerettighetssiden. Vi prøver altså å bygge allianser for
å få til resultater på noen områder.
Bjørn Jacobsen (SV) [14:28:26]: Dette med finansi­
ering har vi diskutert tidlegare i år, og det er sjølvsagt vik­
tig at FN har ei finansiering.
Eg blei for så vidt litt inspirert av dei oppdaterte infor­
masjonane som utanriksministeren kom med. Eg trur at
dersom vi skal få folk i Noreg til å vere interesserte i FN,
må det komme noko som er reelt, slik at folk trur at her
kan vi jaggu få til reformer, f.eks. i Tryggleiksrådet. Vi
kunne f.eks. komme med forslag om at eventuelt nye land
som skal inn, kunne ha eit moratorium på at dei ikkje
skulle ha vetorett i eit visst tal år. Kva er det siste som
skjer i denne veldig viktige debatten? Får vi til reelle po­
litiske reformer, kan debatten faktisk begynne å gå ute
blant folk også, så slepp berre vi å ha han.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2004 (Innst. S. nr. 249 (2004­2005), jf. St.meld.
nr. 35 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell frå Noreg i 2004, eksportkontroll og inter­
nasjonalt ikkje­spreiingssamarbeid (Innst. S. nr. 261
(2004­2005), jf. St.meld. nr. 36 (2004­2005))
Christopher Stensaker (FrP) [14:30:04] (ordfører
for saken): I 2004 var det en generell nedgang i eksporten
til flere av de tradisjonelle mottakerne av norsk forsvars­
materiell. Verdien av den samlede eksporten av våpen og
militært materiell i 2004 var litt i overkant av 2 milliarder
kr, mot litt i overkant av 3 milliarder kr i 2003. I hovedsak
var mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge medlems­
land i NATO, i tillegg til Sverige og Finland.
Man kan godt måle våpeneksport i kroner og øre eller
kuler og krutt, og hvilke land som mottar slik eksport,
men problemet er ikke så enkelt. Så lenge potensielt
ustabile land, grupper eller enkeltindivider innehar våpen
og er villige til å bruke dem, bør Norge og allierte også ha
muligheten til å forsvare seg.
Man må gjerne ønske en bedre verden og fred på jord,
men det holder ikke å anmode partene i en konflikt om å
holde fred, uten at det også fra verdenssamfunnet er vilje
til, om nødvendig, å bruke makt for å stoppe kamphand­
linger som går ut over uskyldige. Det er ikke så enkelt at
verden blir snill og god bare man stopper handel med vå­
pen eller begrenser denne sterkt.
En samlet komite er tilfreds med at meldingen nå er
mer detaljrik enn tidligere meldinger, og at det i 2004 er
foretatt en gjennomgang av eksportkontrollregelverket,
noe som har ført til at det er blitt foretatt en rekke endrin­
ger i eksportkontrollforskriftene.
Komiteen er også tilfreds med at det nå, i tilknytning
til årets melding, er iverksatt en rekke tiltak for å gi økt in­
formasjon om og innsyn i eksporten av forsvarsmateriell.

15. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Siv Jensen, Høglund og Stensaker
om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten
2939
2005
Dette er viktig for å unngå at denne eksporten mistenke­
liggjøres.
Denne gjennomgangen har også vært viktig med sikte
på styrking av kontrollen i tilknytning til terrorisme. Det
er viktig at det føres en bedre kontroll med eksport av
sensitive varer og teknologi og tjenester som kan benyt­
tes til terrorformål. I dag er det en utvikling der man ikke
vet hva en fiende eller terrorist vil bruke i sin kamp for
å oppnå et mål. Men det må ikke forhindre oss i å gjøre
det som kan gjøres, for å hindre at konvensjonelle våpen
og ammunisjon ikke havner i hendene på folk som gjer­
ne dreper for å oppnå et mål. Vi står også overfor perso­
ner og grupper som kynisk tar i bruk ny teknologi for å
framstille våpen med det formål å ramme uskyldige per­
soner.
Den tiden vi visste hvor fienden var, er forbi, men det
må allikevel ikke få oss til å se spøkelser i hver krok. Det
er viktig at man tar sine forholdsregler, og at vi blir forsik­
tigere med hvem vi selger våpen til.
Det er et ordtak som sier at «Ingen har fred lenger enn
naboen vil», og dette er hva man må forholde seg til, enten
det dreier seg om politikk, religion, stammer, folkegrup­
per, fattig og rik eller kamp om land og vann. En stadig
økende folkemengde og forskjell mellom fattig og rik gjør
ikke situasjonen lysere.
Komiteen er tilfreds med at forskriftsendringene angå­
ende våpeneksport har tatt sikte på å forenkle regelverket
og gjøre det mer tilpasset dagens utfordringer. Disse end­
ringene tar sikte på å styrke kontrollen med alle varer,
også varer som ikke står på kontrollistene, til land som er
under våpenembargo vedtatt av Tryggingsrådet i FN.
Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et
stadig viktigere virkemiddel i arbeidet for å hindre spred­
ning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av kon­
vensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og
sikkerheten i et område. Det er derfor gledelig at de fleste
industriland, og dermed de største leverandører av sensi­
tive varer og teknologi, deltar i samarbeidet. I den forbin­
delse er det viktig at det utveksles relevant informasjon,
med utvikling av kontrollister over varer og teknologi
som er relevant i terrorsammenheng.
Komiteen er også glad for at det nå er igangsatt et in­
tensivt arbeid med sikte på å styrke det internasjonale
samarbeidet for å hindre terrorister i å få tilgang til ut­
gangsstoffer for kjemiske våpen, biologiske agens eller
produksjons­ og spredningsutstyr.
Mange av de væpnede konflikter i verden blir mer blo­
dige og langvarige gjennom tilførsel av smuglede våpen,
særlig slike som det er lett å lage, gjemme og lett å smu­
gle, herunder også sprengstoff. Noe som også bekymrer,
er at det finnes en mengde uregistrerte og ulovlige våpen
som utgjør et alvorlig problem i konfliktområder, særlig i
land med ustabilt styre og i land med borgerkrig. Dette er
et globalt sikkerhetsproblem. Det er derfor viktig å utvik­
le tiltak mot ulovlig våpenhandel, bl.a. ved bedre grense­
kontroll mot land der konflikter pågår.
Eksportkontroll og ulovlig internasjonal handel med
håndvåpen er dagsaktuelle spørsmål i FN, EU, OSSE og
Wassenaar­samarbeidet. Komiteen er glad for at det er
vedtatt substansielle retningslinjer for å styrke deltaker­
landenes kontroll med leveranser av håndvåpen og lette
våpen.
Høsten 2003 vedtok generalforsamlingen i FN å starte
forhandlinger i 2004 om en internasjonal avtale om mer­
king og sporing av håndvåpen, noe som etter komiteens
syn vil bedre kontrollen med denne type våpen. Komiteen
mener også at arbeidet med å fjerne uregistrerte våpen må
inngå i det internasjonale samarbeidet.
Derfor er det gledelig at Norge har gjennomført inn­
samling av uregistrerte og ulovlige våpen, som, i tillegg til
til terror, også kan brukes til kriminell virksomhet, og vi
håper at andre land vil følge eksempelet. Det er også vik­
tig at norske militære våpenlagre sikres bedre, ved bl.a. å
benytte fjellagring i større grad.
Til slutt: Fremskrittspartiet er av den formening at den
virkelige trusselen i dag er ikke den vi forbinder med kon­
vensjonelle våpen, men de våpen man ikke kan se, og ikke
vet hvor rammer. Jeg tenker her på fanatiske grupper, som
for å oppnå sine mål kan tenke seg å benytte kjernefysis­
ke, kjemiske og bakteriologiske våpen og sprengstoff som
stort sett rammer uskyldige. De skyr ingen midler for å
oppnå seier for sin sak, hva nå det enn måtte være. Derfor
er det bedre å være føre var enn etter snar. Men det aller
farligste er å lukke øynene og håpe på at alt er i orden når
vi åpner dem igjen.
Bjørn Jacobsen (SV) [14:38:09]: Det som har skjedd
internasjonalt sia sist vi diskuterte denne saka, er at det er
komme initiativ frå Storbritannia om at dei truleg vil støtte
opp om Arms Trade Treaty -- ATT -- altså ein våpenkon­
vensjon. Eg skal på ingen måte dra i gang den debatten,
men eg synest at det som har skjedd sia sist vi hadde den
debatten her i huset, er interessant. Dette vil vi frå SV si
side komme tilbake til, og vi håper sjølvsagt på å få støtte
frå dei andre partia og sjølvsagt òg frå Regjeringa til at det
å få til ein internasjonal våpenkonvensjon er eit viktig ar­
beid.
Dei siste tala frå det svenske instituttet SIPRI viser
også at vi på ein måte går i feil retning. Det blir produsert
og det blir selt meir våpen enn nokon gong, sjølv om eg
også har registrert at våpensalet i Noreg for så vidt har gått
ned det siste året. Eg skal ikkje dra i gang nokon debatt
om det, men det føregår iallfall eit arbeid om våpenkon­
vensjonen. Det ser vi i SV fram til at vi skal få behandla
grundigare seinare her i salen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Morten
Høglund og Christopher Stensaker om refokusering av
norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstje­
nesten (Innst. S. nr. 262 (2004­2005), jf. Dokument
nr. 8:67 (2004­2005))

2005
2940 15. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Siv Jensen, Høglund og Stensaker
om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten
Inge Lønning (H) [14:39:49] (ordfører for saken):
Jeg antar at mindretallet vil ta opp og begrunne sitt for­
slag, så det skal jeg ikke kommentere. Jeg skal bare gi en
kort utdypning av grunnene til at flertallet i komiteen, alle
bortsett fra Fremskrittspartiets representanter, går inn for
å avvise Dokument nr. 8­forslaget.
Det er etter norsk konstitusjon slik at det er Kongen,
dvs. regjeringen, som har det fulle og hele ansvar for uten­
riks­ og sikkerhetspolitikken, og det er Stortinget som på
vanlig måte har ansvaret for å korrigere regjeringen, støtte
den eller gå imot den, alt ettersom de folkevalgte mener at
det regjeringen presenterer, er dekkende for de norske be­
hov eller ikke.
Man kan få inntrykk av at forslagsstillerne mener at det
er en generell mangel på utenrikspolitisk debatt i Norge,
og at det er en spesiell mangel på utenrikspolitisk debatt i
Stortinget. Det er etter mine begreper så langt unna de
faktiske forhold som det er mulig å komme. Det finnes
ikke noe saksområde hvor regjeringen kommuniserer
flittigere i forhold til Stortinget enn nettopp på dette om­
rådet. For det første har vi et eget konsultasjonsorgan,
hvor regjeringen løpende konsulterer Stortinget i proses­
sen frem mot standpunkttagen på Norges vegne i viktige
internasjonale forhandlinger. For det annet gir utenriks­
ministeren med regelmessige mellomrom generelle uten­
rikspolitiske redegjørelser for Stortinget, og Stortinget
har en helt åpen og fri, til og med ikke tidsbegrenset, de­
batt. Det skjer nesten ikke på noe annet saksfelt i Stortin­
get. Da blir det ganske urimelig å fremsette den påstand at
det er en mangel på behandling av de utenrikspolitiske
problemstillinger politisk.
Det er heller ikke del av norsk statsskikk at man utar­
beider politikk verken på regjeringens vegne eller på
Stortingets vegne gjennom partssammensatte utvalg, eller
utvalg sammensatt av interessegrupper i det norske sam­
funn, kombinert med forskningsmiljøer, organisasjoner
eller andre størrelser. Det er naturligvis slik at regjeringen
fortløpende gjør bruk av den tilgjengelige kompetanse i
norske forskningsmiljøer. Det skulle bare mangle. Det er
også slik at regjeringen til enhver tid kommuniserer med
de tunge aktørene, f.eks. i norsk næringsliv, når det gjel­
der å ivareta norsk næringslivs interesser internasjonalt.
På samme måte gjør naturligvis partiene her i huset bruk
av den kompetanse som man mener at man har behov for,
før man utmeisler partienes politikk både her i salen og i
det programarbeidet som de politiske partiene utfører.
Alt dette er etter mitt skjønn et adekvat svar på det øn­
sket forslagsstillerne har. Svaret er at kompetansen utnyt­
tes. Den alminnelige offentlige debatt er til stede. Stortin­
gets partier har hver for seg et selvstendig ansvar for å ut­
forme sin utenrikspolitikk og prioritere, for etter mitt
skjønn er det viktigste argumentet mot ideen om et utvalg
til å utarbeide norsk utenrikspolitikk at det flytter den rent
politiske oppgaven, nemlig å prioritere mellom alle de
gode formål, ut. Det er jo det politikk dreier seg om. Det
kan man ikke «outsource» verken fra Stortinget eller fra
regjeringen, for da blir både storting og regjering i virke­
ligheten overflødige. Det må være de politiske partienes
eget ansvar, hva enten de er i regjeringsposisjon eller de
er i opposisjon i Stortinget, å gjøre et like solid arbeid med
utenriks­ og sikkerhetspolitikken som man gjør på andre
politikkområder, og det må være de politiske partienes
eget ansvar, for egen regning og risiko, å foreta priorite­
ringene innenfor dette saksfeltet.
Det ville etter mitt skjønn skape meget uryddige an­
svarsforhold dersom storting og regjering skulle begynne
å betjene seg av en slik modell som dette, for det ville ha
sterke korporative trekk, som ville være direkte i strid
med det som er grunnprinsippene i den norske demokra­
tiske statsskikk.
Morten Høglund (FrP) [14:45:36]: Jeg forstår at det
forslaget som vi fremmet, for så vidt har vakt noen reak­
sjoner, kanskje ikke den største debatt, men allikevel så
sterke reaksjoner at statsminister Kjell Magne Bondevik
så seg nødt til gjennom VG den 23. april å be meg om å
trekke forslaget. Det var underlig å lese den beskjeden
gjennom VG. Jeg kunne for så vidt gjerne ha tenkt meg at
Regjeringen forholdt seg til behandlingen i Stortinget og
ikke gikk gjennom media på den måten. Jeg følte et behov
for å si dette. Jeg fant det lite ryddig fra statsministerens
side.
Vi har interesse av å få en mer overordnet diskusjon
om hva slags utenrikspolitikk vi skal ha, hvilke priorite­
ringer, hvilke føringer. Vi erkjenner selvfølgelig at vi har
utenrikspolitiske debatter, ikke minst i denne sal, titt og
ofte -- også ofte gode debatter -- men de er gjerne begren­
set til det saksområdet det gjelder, eller de saker som lig­
ger i luften internasjonalt. Den store debatten om norsk
utenrikspolitikk og langsiktige prioriteringer, og priorite­
ringer kanskje på litt kortere sikt, er ikke en debatt vi føler
at vi ofte er en del av, men det er mulig at det er vi som i
så måte har et problem. Det får jo vi se på.
Vi registrerer også at det på andre viktige områder, det
gjelder skattepolitikk, det gjelder pensjonsspørsmål osv.,
ikke er uvanlig at man til disse prosesser og valg ber om
innspill utenfra. Det betyr ikke at man skal frata storting
og regjering det ansvaret disse organer har. Det er ikke
snakk om «outsourcing».
Vi registrerer også at det har pågått en debatt, ikke
minst i vår, som selvfølgelig ble drevet frem av den tragis­
ke tsunamikatastrofen, hvor det også har vært innspill
knyttet til dette. Jeg vil få lov til å ta frem noen av disse
innspillene for å belyse litt den debatten som foregår uten­
for dette hus, og kanskje også utenfor regjeringskontore­
ne.
I Aftenposten den 8. januar i år hadde Nils Morten Ud­
gaard en kommentar. Når han omtaler Utenriksdeparte­
mentet, sier han at
«klarheten i målsetning er blitt mer og mer svekket.
Det er også en følge av og et bidrag til at selve uten­
rikspolitikken er blitt diffus.»
Man kan være uenig i dette, men det er i hvert fall et
synspunkt. Han fortsetter videre med at det er «mangel på
prioritering -- hos politikerne».
Vi ønsket å bidra til en slik prioriteringsdebatt.
I en kronikk i Dagbladet den 3. februar i år har Janne
Haaland Matlary et innspill der hun skriver:

15. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Siv Jensen, Høglund og Stensaker
om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten
2941
2005
«Vi har en tradisjon for pragmatisk utenrikspolitisk
tilpasning uten strategisk analyse. Parolen er å «hånd­
tere» innkommende «problemer» først når de oppstår,
eller å «gjøre noe operativt». Men taktikk og operasjo­
nalisering er til liten nytte uten strategi.»
Dette er igjen et innspill fra en person som vel har do­
kumentert sin innsikt i utenrikspolitikk.
Forsker Nils Holme skriver i en replikk i Aftenposten
den 28. april i år:
«Om tsunamikrisen skulle føre noe godt med seg,
må det være det søkelyset som i prosessen rettes mot
Utenriksdepartementets hovedoppgaver og måten de
skjøttes på. Nils Morten Udgaard påpeker at UD har
prioritert fredsmegling og annen virksomhet på andre
folks vegne i den grad at våre egne, norske interesser
synes å komme i annen rekke. Han etterlyser en viss
tilbakevending til utenrikspolitikkens «politiske sub­
stans.»»
Jeg skal få lov til å avslutte denne sitatrunden med et
innlegg fra to forskere ved NUPI, Nina Græger og Hal­
vard Leira, som i et debattinnlegg i Dagbladet den 10. april
i år skriver:
«Vi mener at problemet snarere dreier seg om man­
gelen på en overordnet og klart definert tenkning om­
kring norsk utenrikspolitikk.»
Det jeg prøver å belyse, er at det har vært en debatt der
ute. Det er en debatt. Det er flere som påpeker at man kan­
skje skulle ha satt seg ned og gjort et stykke arbeid her. Så
kan det være at den utvalgsformen som vi foreslår, er ski­
vebom. Det kan man for så vidt mene. Men jeg har heller
ikke sett at andre har kommet med innspill for å håndtere
dette på en annen måte. Det var således interessant å gå
tilbake og lese boken som Bjørn Tore Godal kom med i
2003 «Utsikter -- Store lille Norge i en ny verden». Her
skriver Bjørn Tore Godal:
«De helt systematiske forsøk på en helhetlig drøf­
ting av norsk utenrikspolitikk er likevel ganske sjeld­
ne. Sist regjering og Storting tok seg på tak og gjen­
nomførte noe slikt, var nettopp ved inngangen til den
epoken jeg beskriver i denne boka. I Stortingsmelding
nr. 11 (1989­90) «Om utviklingstrekk i det internasjo­
nale samfunn og virkninger for norsk utenrikspoli­
tikk», inviterte regjeringen Harlem Brundtland Stortin­
get til debatt om mål og midler i utenrikspolitikken.»
Denne meldingen la den gang grunnlaget for en mer
overordnet strategi, og den fikk bred tilslutning i Stortin­
get. Jeg har ingen illusjoner om at det er vår kritikk av bi­
standsdiplomatiet og av fredsdiplomatiet som nødvendig­
vis vil vinne frem. Men jeg synes at det hadde vært godt å
få det forankret i Stortinget. Jeg blir litt forbauset når man
nærmest betrakter det som om alt er såre vel, og at man
for så vidt ikke ser at det behovet vi påpeker, kan være der,
at man i hvert fall har den respekt for forslaget. Jeg forstår
at man ikke synes denne måten å gå frem på, er den rikti­
ge, men jeg ser som sagt heller ikke at man kommer med
konkrete innspill i forhold til hvordan dette kunne vært
håndtert annerledes og bedre. Den formen vi har, er utvi­
det utenrikskomite, det er redegjørelser i salen, og det er
det man skal fortsette å ha -- uten å ta den mer prinsipielle
overordnede debatten som vi etterlyser. Det får vi komme
tilbake til når vi møtes igjen -- forhåpentligvis -- etter val­
get.
Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Morten Høglund har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Åslaug Haga (Sp) [14:53:38]: Senterpartiet er enig
med Fremskrittspartiet i at det er ønskelig med en større
debatt i Norge om de veivalgene vi gjør i utenrikspolitik­
ken, og de veivalgene vi kan velge å gjøre i utenrikspoli­
tikken. Vi er slett ikke enig i alle premissene som legges
til grunn i det dokumentet som er til behandling, men vi
syns det er bra at debatten reises, og at man også kommer
med innspill til hvordan vi kan få denne typen debatt om
veivalgene opp.
Når man hører på representanten Lønning, får man
inntrykk av at verden er statisk, men det er jo faktisk ikke
slik. Internasjonalt samarbeid gjennomgår store endrin­
ger. Verden framstår i mange henseender som ustabil. Det
er et faktum at det tradisjonelle skillet mellom innenriks­
politikk og utenrikspolitikk i stadig større grad viskes ut.
Derfor mener vi at det er en klok tanke å invitere til en brei
debatt om norsk utenrikspolitikk. Og det er behov. For oss
i Senterpartiet kan det synes som om vi er på ei sklie når
det gjelder folkeretten. Vi trenger en debatt om hvordan vi
skal håndtere aspekter knyttet til folkeretten framover. Vi
trenger definitivt en debatt om hvordan vi skal utnytte det
handlingsrommet som vi har i forhold til EU, for å nevne
noe.
Det er riktig som forslagsstillerne sier, at man innen de
fleste politikkområder foretar analyser og kommer med
anbefalinger fra en gruppering av mennesker -- anbefalin­
ger som kommer til det politiske miljøet -- og så er det
sjølsagt det politiske miljøet som forholder seg til dette og
trekker konklusjonene av det. I så måte har vi hatt et godt
eksempel her i salen i dag. Det er utvilsomt sant at Or­
heim­utvalgets innstilling har vært nyttig for det arbeidet
som har vært gjort i nordområdepolitikken.
Jeg syns det er mye klokt i å legge til rette for en brei
debatt om veivalgene i norsk utenrikspolitikk, og at man
søker hjelp i de miljøer hvor man har stor kunnskap, til å
lage et utgangspunkt for den debatten. Men så er poenget
at det må være opp til regjeringa å ta initiativ til at man får
en slik prosess på plass, og derfor kan ikke vi støtte det
forslaget som ligger her fra Fremskrittspartiet. Det er ikke
noe poeng i å tre dette nedover hodet på ei regjering, dette
må regjeringa finne ut av sjøl. Men i det jeg sier, ligger det
også en klar anbefaling: Det er kloke tanker som ligger i
forslaget til Fremskrittspartiet.
Inge Lønning (H) [14:57:03]: Jeg tolker vel repre­
sentanten Høglunds innlegg slik at selv heller ikke han er
veldig sterk i troen på at det forslaget som er fremsatt, er
midt i blinken, for å si det med et understatement. Det sy­
nes jeg er redelig og greit.
Det var imidlertid fra Høglunds side en beskrivelse av
det som er tilstanden når det gjelder behandlingen av

2005
2942 15. juni -- Forslag fra repr. Hagen, Siv Jensen, Høglund og Stensaker
om refokusering av norsk utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten
utenrikspolitikken i Stortinget, som jeg synes var så ufull­
stendig at den må korrigeres. Høglund sa at det er riktig at
vi har generelle utenrikspolitiske redegjørelser fra statsrå­
dens side med jevne mellomrom, og det er vel og bra. Og
det er riktig at det finnes et konsultasjonsorgan, og det er
vel og bra. Og vi har en rekke enkeltsaker, og det er vel og
bra. Men det han da glemmer, er at Stortinget bare i løpet
av det siste halvåret har fått presentert flere meget betyd­
ningsfulle stortingsmeldinger med tilhørende grunnlags­
arbeid. Senest har vi brukt storparten av dagen i dag på å
behandle en slik melding, som er utarbeidet på grunnlag
av ekspertise, kompetanse og vanlig politisk bearbeidelse
hvor Regjeringen flagger nettopp sine prioriteringer og
sine synspunkter -- i dette tilfellet på nordområdepolitik­
ken.
En tilsvarende enda mer bred og omfattende debatt har
vi hatt om hele utviklings­ og bistandspolitikken, som er
et annet helt sentralt saksfelt innenfor norsk utenrikspoli­
tikk. Hvis man overser dette, blir bildet direkte misvisen­
de, og da blir begrunnelsen for det fremsatte forslag også
tilsvarende svak.
Så hadde jeg et øyeblikk under representanten Hagas
innlegg en viss tvil om hvorvidt Senterpartiet egentlig
hørte hjemme i flertallet i komiteinnstillingen eller egent­
lig støttet mindretallet i komiteen. Jeg forstod jo at man til
sist landet på at man vedstår seg at man er en del av fler­
tallet i innstillingen, men med en rent formalistisk be­
grunnelse. Det overrasker meg litt, må jeg si, for det kan
jo hende når man etterlyser grunnleggende debatter om
utenrikspolitiske veivalg og prioriteringer, som represen­
tanten Haga gjorde, at grunnen til etterlysningen er at man
simpelthen ikke selv har deltatt i de viktige debatter vi har
hatt i salen om veivalg, senest den meget omfattende de­
batten om Regjeringens avtale med Sverige og Finland
om en felles innsatsstyrke under EU. Så vidt jeg husker,
befant representanten Haga seg ikke i salen i det hele tatt
da man behandlet det viktige veivalget.
Så til sist: Grunnen til at jeg for min del synes at tanken
om et offentlig utvalg, nedsatt av enten regjering eller
storting, med det formålet som forslagsstillerne ønsker
seg, blir feil, er at dette nettopp ikke dreier seg om en del­
utredning. Det dreier seg ikke om spesialkompetanse,
men det dreier seg om det mest omfattende av alt, nemlig
den totale profil på norsk utenrikspolitikk.
Der er det selvfølgelig riktig at man skal lytte til alle
røster, også de røstene som representanten Høglund siter­
te -- det skulle bare mangle, det er jo derfor vi har en of­
fentlig debatt -- men det er ingen rimelig grunn til at man
skulle invitere deltakerne i den offentlige debatt til å sitte
sammen i et utvalg som skal foreta prioriteringer. Det er
og blir de politiske partienes -- jeg hadde nær sagt -- for­
bannede plikt. Man kan jo f.eks. begynne med å bestem­
me seg for å ha en oppfatning av norsk medlemskap i EU.
Det ville være en god begynnelse.
Presidenten: Ja, det var «nær sagt».
Morten Høglund (FrP) [15:01:51]: Ja, det er vår plikt
å ha meninger og oppfatninger og stake ut kursen for
norsk utenrikspolitikk, men vi synes altså det kunne være
en god idé å trekke inn disse kreftene utenfra.
Representanten Lønning impliserte nærmest at jeg
ikke hadde tro på eget forslag. Man kan ikke gjøre et for­
slag om å nedsette et utvalg til et prinsipielt være eller
ikke være. Jeg tror det er flere veier frem til det målet, og
målet her er jo viktig, det å få den sektorovergripende de­
batten. Jeg tror det er ulike måter å få til det på. Inntil jeg
ser andre forslag som jeg synes kan være gode i så måte,
synes jeg det forslaget som vi har fremmet, i hvert fall er
et konstruktivt innspill, og det beste innspill jeg har sett i
så måte.
Jeg beklager at jeg ikke nevnte meldingen spesielt. Vi
hadde en god diskusjon rundt nordområdemeldingen, så
all ære for at den er kommet, men den er allikevel sektor­
orientert, og den tar således ikke tak i det som var vårt an­
kepunkt, nemlig å få den overordnede debatten.
Åslaug Haga (Sp) [15:03:02]: Representanten Løn­
ning sier til min store forundring at Senterpartiet melder
seg ut av de store utenrikspolitiske debattene i denne sal.
Da må jeg rett og slett få be om at Lønning presiserer hva
det er han mener. Hvilke store utenrikspolitiske debatter
er det han mener at Senterpartiet har meldt seg ut av?
Nå er det slik i Senterpartiet, jeg aner ikke hvordan det
er i Høyre, men det er slik i Senterpartiet at der mener vi
faktisk omtrent de samme tingene, enten det er en parla­
mentarisk leder som drar en debatt, eller om det er et med­
lem av utenrikskomiteen som drar en debatt. Og Inge
Lønning skal leve i trygg forvissning om at når vår parla­
mentariske leder, Marit Arnstad, håndterer spørsmålet om
EUs kampgrupper i denne sal, så er det et uttrykk for Sen­
terpartiets holdninger, inkludert mine. Jeg forstår at det
ikke nødvendigvis fungerer på samme måte i Høyre. Det
får vi ta til etterretning.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Utenriksminister Jan Petersen [15:04:29]: Jeg har
lyttet til debatten, men jeg er ikke helt sikker på om jeg får
tak i den, for den tar for det første ikke høyde for at repre­
sentanten Høglunds Dokument nr. 8­forslag jo omfatter
vesentlig mer enn det debatten til nå har dreid seg om. Og
de sidene som nå ikke er trukket frem i debatten, er jo kan­
skje også de største svakhetene ved dette Dokument nr. 8­
forslaget. Jeg synes det er fortjenstfullt at vi ikke går run­
der om den delen av det, men jeg vil bare peke på at det er
én viktig side ved denne debatten.
Når det så dreier seg om norsk utenrikspolitisk debatt i
sin alminnelighet, tror jeg det er veldig viktig at man nå
ikke skaper seg myter om myten om at det ikke foregår en
grundig utenrikspolitisk debatt i Norge. Det er på det rene
at det forskes mye i Norge. Det skrives mye i forskermil­
jøer. Det som skrives, danner ofte grunnlag for debatter,
og det er nok slik at politikere bare i begrenset grad kan
regissere debattene. Her er vi på mange måter prisgitt
både at det finnes medier som er villige til å ta den, og at
det finnes mennesker som er villige til å delta i den, men

15. juni -- Forslag fra repr. Valle, Molvik, Olsen og Woie Duesund
om å gjøre FN­dagen, 24. oktober, til offisiell flaggdag i Norge
2943
2005
jeg har ikke opplevd noen politiske partier som særlig
tungbedte når det gjelder å delta i utenrikspolitiske debat­
ter.
Vi er nå oven i kjøpet i en fireårssyklus hvor partiene
nettopp har foretatt sine grundige programbehandlinger,
hvor man nettopp har tatt det overordnede grepet på hva
man mener bør være landets utenrikspolitikk. Og det er jo
det overordnede grepet som nå skal testes i det valget som
kommer. Så her har vi altså hatt både mye tenkning og
mye debatt.
Når vi nå får en debatt her i salen som nærmest bygger
på det premisset at intet debatteres, blir det hele ganske
eiendommelig. Og når vi attpåtil har fått levert eksempler
ved dette møtets åpning, nemlig en debatt som nettopp tok
utgangspunkt i at vi anmodet forskere om å komme med
en del synspunkter, så viste det seg at heller ikke den de­
len av virkelighetsoppfatningen bekreftes av det som rent
faktisk skjer ute. Vi har altså også brukt fagfolk for å skaffe
oss underlag for debatten. Men det at man ikke har et
overordnet grep, det vil jeg reservere meg mot. Det er noe
partiene virkelig tar på det største alvor, og det er vel der­
for vi har orientert oss som vi har gjort, fordi vi mener at
vi i den løpende debatten som er, har et godt grep på hva
hovedprioriteringen måtte være.
Det er også ganske instruktivt at i innstillingen gir alle
partiene et kraftfullt svar på den oppfatningen Frem­
skrittspartiet har om hvordan prioriteringen er. Det svarer
jo nettopp komiteen på i komiteinnstillingen, og det er et
uttrykk for både at dette er gjennomtenkt, og at debatten
finnes.
Inge Lønning (H) [15:07:47]: Debatter om hvorvidt
det finner sted en debatt, er sjelden de mest givende debat­
ter. Men forslagets art og begrunnelse gjør det nødvendig,
fordi hele forslaget jo bygger på den forutsetning at det
ikke er en kvalifisert utenrikspolitisk debatt i Stortinget,
og derfor må man ta et slikt initiativ.
Jeg bad om ordet bare for å replisere til representanten
Haga. Grunnen til at jeg gjorde det, var at hun selv i sitt
innlegg beklaget at det ikke var debatt om viktige uten­
rikspolitiske veivalg. Da synes jeg det var nærliggende å
minne om at vi hadde en slik debatt for meget kort tid si­
den i Stortinget, og det til og med om et veivalg som hen­
nes eget parti prioriterer høyere enn noe annet, hvis jeg
har forstått det riktig, altså kampen mot et forpliktende
norsk samarbeid med EU i sikkerhets­ og utenrikspolitis­
ke spørsmål. Da tillot jeg meg å antyde at forklaringen på
at hun savner en debatt om veivalg, simpelthen kan ha
vært at hun ikke fant anledning til å være til stede.
Det blir desto mer påfallende, siden hun som partileder
skrev i landets største avis umiddelbart før den debatten
fant sted i Stortinget, at flertallet av partier i denne sal
opptrer grunnlovsstridig -- det er en ganske sterk beskyld­
ning -- ved å foreta det utenrikspolitiske veivalg det her
dreier seg om. Blant de partier som ble beskyldt for dette,
er det partiet hun selv har annonsert at hun ønsker å sam­
arbeide med i regjering, og det gjør det jo enda mer opp­
siktsvekkende. Vanligvis forutsettes det at dersom folke­
valgte opptrer grunnlovsstridig, bør det gjøres til gjen­
stand for riksrettstiltale. I hvert fall er det vel vanlig å for­
utsette at den som vurderer det slik at andre opptrer
grunnlovsstridig, finner grunn til å begrunne hvorfor. Det
var det jeg påpekte, at det blir ganske påfallende når man
ikke finner grunn til å begrunne det, ikke finner grunn til
å delta i det hele tatt i debatten om det veivalget, og så et­
terpå etterlyser debatt om veivalg.
Marit Arnstad (Sp) [15:10:45]: Det burde egentlig
være helt unødvendig å ta dette innlegget, men nå tror jeg
det er på tide å be representanten Lønning om å besinne
seg og ta seg en pause.
Det representanten Lønning gjorde i sitt forrige inn­
legg, var rett og slett å anklage Senterpartiet for ikke å
være interessert i en internasjonal debatt fordi Åslaug
Haga ikke var i salen. Det var en debatt etter en redegjø­
relse av forsvarsministeren, der undertegnede som for­
svarspolitisk talskvinne deltok. Det var en debatt der
Senterpartiet deltok ved sin parlamentariske leder. Jeg så
ikke Høyres parlamentariske leder et eneste øyeblikk i sa­
len den dagen, men jeg kunne sjølsagt ikke av den grunn
drømme om å anklage Høyre for ikke å være interessert i
den debatt som foregikk i salen.
Nå er det på tide å ta det med ro!
Inge Lønning (H) [15:11:51]: Den omtalte debatt
var en særdeles viktig utenriks­ og sikkerhetspolitisk de­
batt. Det ble markert ved at alle andre partier i denne sal
definerte den som nettopp det, en utenrikspolitisk debatt.
Da blir det litt spesielt når det partiet som ikke definerte
det slik da, åpenbart, etterlyser nettopp en prinsipiell de­
batt om utenrikspolitiske veivalg. For det vil jeg gå ut fra
at man kan være enige om enten man sitter i den ene eller
annen fagkomite på Stortinget, eller har den ene eller an­
nen tittel, at det er sakens innhold og hvorledes man pri­
oriterer viktigheten av sakens innhold, det dreier seg om.
Jeg har ikke registrert at Høyres parlamentariske leder
har etterlyst debatt. Det har derimot Senterpartiets leder
gjort, til og med på en helt demonstrativ måte. Det er da jeg
synes at man må ha lov til å stille den forventning tilbake at
i de debatter som faktisk foregår, prioriterer man å delta, og
især når man overfor den norske offentlighet umiddelbart
før vedkommende stortingsdebatt har beskyldt flertallet på
Stortinget for å opptre grunnlovsstridig. Da skylder man
etter mine begreper å begrunne det standpunktet der hvor
det hører hjemme: i Stortinget, og ikke i avisene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ågot Valle, Sigbjørn Molvik, Jan
Olav Olsen og Åse Gunhild Woie Duesund om å gjøre
FN­dagen, 24. oktober, til offisiell flaggdag i Norge
(Innst. S. nr. 267 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:78
(2004­2005))

2005
2944 15. juni -- Forslag fra repr. Sørensen, Jacobsen, Hall Arnøy og Langeland
om midlertidig forbud mot import av tropisk tømmer og trevirke
Sigmund Kroslid (KrF) [15:14:11] (ordfører for sa­
ken): Spørsmålet om å gjøre 24. oktober, FN­dagen, til
offisiell flaggdag i Norge i forbindelse med 60­årsmarke­
ringen av FN ble satt på kartet i et Dokument nr. 8­forslag,
Dokument nr. 8:78. Jeg har også registrert engasjementet
i saken både innenfor og utenfor Stortingets murer.
Forslaget bringer fokus på den sentrale rolle som FN
spiller for internasjonal fred og sikkerhet, og komiteen
peker på at Norge fortsatt bør ha et meget sterkt engasje­
ment i FN. Spørsmålet om å gjøre FN­dagen til en offisiell
flaggdag vil ifølge komiteen være en god symbolsk måte
å markere det norske FN­engasjementet på.
I brevet fra utenriksministeren får komiteen opplyst at
flaggforskriften av 21. oktober 1927 er under revisjon.
Flertallet i komiteen støtter Utenriksdepartementet i at det
vil være prematurt å innføre en fast flaggdag før dette re­
visjonsarbeidet er fullført.
Det lyktes ikke å samle komiteen til et felles stand­
punkt ved avgivelse i saken, men i ettertid har det lyktes å
komme fram til et felles standpunkt om at saken vedleg­
ges protokollen. Jeg vil derfor anbefale et forslag som blir
framlagt i denne sal senere.
Jeg regner med at spørsmålet om FN­dagen som offi­
siell flaggdag blir tatt opp i forbindelse med revisjonsar­
beidet, og at saken blir belyst på en slik måte at det kan
fattes et godt vedtak når den tid kommer.
Komiteen er videre tilfreds med at Utenriksdeparte­
mentet vil vurdere å anbefale statlige virksomheter sær­
skilt flagging den 24. oktober i år, som en markering av at
FN er 60 år i 2005. Etter komiteens syn vil Norge med
dette kunne markere FNs 60­årsjubileum på en verdig og
symbolsk måte.
Bjørn Jacobsen (SV) [15:16:31]: Eg fremmer ikkje
forslaget frå mindretalet som står i innstillinga, men eg
fremmer eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti og Senterpartiet. Det er forslag nr. 2, som er
omdelt, og det går ut på at Dokument nr. 8­forslaget blir å
leggje ved protokollen.
Presidenten: Representanten Bjørn Jacobsen har satt
fram det forslaget han refererte til.
Sigbjørn Molvik (SV) [15:17:16]: Som saksordføre­
ren sa, har det både utenfor og innenfor dette hus, tidlige­
re, og nå også i år, vært et engasjement for å få FN­dagen
som offisiell flaggdag, for å markere FNs internasjonale
betydning. Blant annet har FN­sambandet engasjert seg i
dette spørsmålet. Derfor var jeg som en av forslagsstiller­
ne opptatt av å samle et bredt politisk flertall bak et slikt
forslag, og politikere fra ulike partier ble kontaktet om å
stille seg bak. Når representantene fra regjeringspartiene
sammen med SV stod bak forslaget, var jeg derfor opti­
mistisk i forhold til at et flertall her i Stortinget ville gi ut­
trykk for en klar vilje overfor Regjeringa om å gjøre det
som var nødvendig for at FN­dagen fra og med i år skulle
komme på lista over offisielle norske flaggdager.
I den innstillinga fra utenrikskomiteen som vi behand­
ler i dag, gir en samlet komite uttrykk for at FN spiller en
helt sentral rolle for internasjonal fred og sikkerhet, og
komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å
bringe det globale perspektivet inn i Norges 100­årsmar­
kering av sjølstendighet og unionsoppløsning. En samlet
komite gir også gledelig nok uttrykk for at å gjøre FN­da­
gen til offisiell flaggdag ville være en god symbolsk måte
å markere Norges FN­engasjement på. En samlet komite
ber også om at det i det pågående arbeidet med revisjon
av flaggforskriften vurderes å innføre FN­dagen som of­
fisiell flaggdag, og gir uttrykk for at en er enig i at det blir
særskilt flagging 24. oktober i år, for på den måten å mar­
kere at FN nå i 2005 feirer sitt 60­årsjubileum. Dette er
synspunkter og holdninger jeg deler fullt ut.
Men til tross for alle disse positive merknadene fra en
samlet utenrikskomite konkluderer altså komiteens fler­
tall, alle unntatt SV, i den foreliggende innstillinga med at
forslaget avvises -- en konklusjon som i svært liten grad,
slik jeg ser det, er i overensstemmelse med de positive
merknadene som ligger i innstillinga. Derfor er jeg veldig
glad for at alle partiene her i salen nå i tolvte time ser ut
til å ha samlet seg om det forslaget som representanten
Bjørn Jacobsen nettopp fremmet, og som går ut på at Do­
kument nr. 8­forslaget blir vedlagt protokollen. Det har
også som konsekvens at SV ikke fremmer sitt primærfor­
slag, et anmodningsforslag, som er inntatt i innstillinga,
slik også Jacobsen gjorde rede for. Ved at forslaget nå
vedlegges protokollen, vil Stortingets klare vilje, slik den
kommer til uttrykk i merknadene fra en samlet utenriks­
komite, måtte ha stor betydning for departementets kon­
klusjon i den revisjonen av flaggforskriften som nå pågår.
Mitt berettigede håp er derfor at vi vil få se at det blir flag­
get både fra offentlige bygninger og gjerne også fra priva­
te flaggstenger på FN­dagen til høsten, og at dette også vil
skje hvert år den 24. oktober.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 2947)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Heidi Sørensen, Bjørn Jacobsen,
Siri Hall Arnøy og Hallgeir H. Langeland om innføring
av midlertidig forbud mot import av tropisk tømmer og
trevirke (Innst. S. nr. 268 (2004­2005), jf. Dokument
nr. 8:79 (2004­2005))
Lars Rise (KrF) [15:21:19] (ordfører for saken):
Det er et svært viktig tema SV tar opp i sitt dokumentfor­
slag. Skal vi oppnå en bærekraftig utvikling, må vi gjøre
noe med avskogingen og den ulovlige hogsten. Uttaket av
tropisk tømmer er langt over det forsvarlige. Hvert år blir
minst 150 000 km 2 regnskog borte. Ifølge FAO har regn­
skogen minket med 10--12 pst. årlig siden 1990. Ulovlig
hogst er hovedårsaken. Omsetning av tømmer fra ulovlig

15. juni -- Voteringer 2945
2005
hogst i tropiske regnskoger fører til tap av biologisk
mangfold og hindrer landene i å bekjempe fattigdom.
Norge må ta sin del av ansvaret for at regnskogen ikke
forsvinner. Regjeringen har tidligere bedt alle departe­
menter stoppe kjøp av tropisk tømmer som ikke er miljø­
sertifisert. Det er derfor svært uheldig at Statsbygg brukte
tropisk trevirke i Nasjonalmuseets utstillingslokaler på
Tullinløkka. Det viser at vi trenger bedre og mer effektiv
kontroll med importen av tropisk tømmer. Modernise­
ringsministeren har nå innskjerpet dette på nytt. Bransjen
har også blitt henstilt om å følge statens eksempel, men
her har mange unnlatt å følge opp.
Tiltak basert på frivillighet alene anses ikke å være
tilstrekkelig i kampen for å redusere hogsten og bruken
av tropisk tømmer. Miljøverndepartementet er derfor i
gang med en utredning av hvilke rettslige virkemidler
som er aktuelle for å redusere bruken av trevirke fra truet
regnskog i Norge. Dette skal gjøres innen rammen av
vårt eget lovverk og internasjonale forpliktelser. Miljø­
vernministeren har lovet å gå konkret til verks og vil vur­
dere alle alternativer nøye. Statsråden uttaler i en pres­
semelding 13. mai 2005 at en vil undersøke hva andre
land gjør, og at det i den sammenheng er naturlig å se
nærmere på tiltakene Tyskland har gjort. Her ble det ny­
lig foreslått strenge tiltak mot import av ulovlig hugd
tømmer.
Departementet har også hatt et møte med Regnskog­
fondet for å diskutere saken nærmere. Målet er å kartlegge
virkemidler som kan redusere bruken av trevirke fra truet
regnskog. Senere vil også næringsliv og andre aktører in­
viteres med i arbeidet. Blant annet skal importører og for­
handlere av regnskogtømmer og regnskogprodukter få an­
ledning til å møtes for å få større aksept for og oppslut­
ning om å stoppe importen av ulovlig hugd og ikke­bære­
kraftig tropisk tømmer.
I forslaget til den nye naturmangfoldloven foreslår
Biomangfoldlovutvalget å innføre en generell hjemmel
for å kunne regulere innførsel av truede arter der dette er
hjemlet i juridiske avtaler Norge har sluttet seg til. Dette
vil også omfatte tropisk tømmer.
Som både miljøvernministeren og utenriksministeren
tidligere har presisert, er veien fram til et importforbud
eller andre begrensninger utfordrende. Det internasjonale
handelsregelverket under WTO setter strenge grenser for
hva Norge kan iverksette av nasjonale tiltak. Nasjonale
tiltak for omsetning av tømmer må være ikke­diskrimine­
rende, etterprøvbare og i samsvar med våre forpliktelser
under WTO­avtalen.
En samlet komite mener at Regjeringen også må ta ini­
tiativ til å arbeide internasjonalt for å finne bilaterale og
multilaterale løsninger som sikrer lovlig og bærekraftig
skogbruk. Regjeringen gjør i dag dette bilateralt overfor
tømmereksporterende land, i samarbeid med EU gjennom
EØS­avtalen.
Det arbeides nå også i Genève med en ny avtale om
tropisk tømmer. De norske kravene her er at en i en ny
framforhandlet avtale må ta hensyn til nye miljømessige
og sosiale krav, herunder arbeidet med sertifisering av
tømmer, tiltak mot ulovlig hogst og handel samt urbe­
folkningshensyn og arbeidstakerrettigheter. Det er viktig
å understreke at tiltak som vurderes for å hindre omset­
ning av ulovlig hugd tømmer, ikke utilsiktet må ramme
fattige land som driver bærekraftig skogsbruk med tøm­
mereksport som viktig inntektskilde.
Jeg viser for øvrig til behandlingen av dette temaet i
Innst. S. nr. 228 for 2004­2005, fra energi­ og miljøkomi­
teen, om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljø­
tilstand, og i Innst. S. nr. 122 for 2002­2003, fra utenriks­
komiteen, om miljøsertifisering av tømmer og trevirke.
Til slutt vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet ta opp det forslaget som er
omdelt i salen her i dag, om at Dokument nr. 8:79 vedleg­
ges protokollen.
Presidenten: Representanten Lars Rise har tatt opp
det forslaget han refererte til, og da regner presidenten
med at innstillingen bortfaller.
Bjørn Jacobsen (SV) [15:26:25]: Presidenten be­
gynner vel å bli lei av meg, for dette er andre gongen i dag
at eg skal trekkje eit forslag frå eit mindretal, og det gjer
eg hermed.
Presidenten: Det er bare å drive på! Det kan ende bra,
det.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 2947)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteens hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at Noreg deltek i den 10. påfyl­
linga av Det afrikanske utviklingsfondet, AfDF­X, med
1 330 308 973 kroner for perioden 1. januar 2005 til
31. desember 2007.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteens hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at Noreg deltek i den 14. kapi­
talpåfyllinga i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA)
med 2 184 070 000 kroner for perioden 1. juli 2005 til
30. juni 2008.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

2005
2946 15. juni -- Voteringer
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i den 8. kapital­
påfyllingen i Det asiatiske utviklingsfondet, AsDF med
kr 221 009 583 i perioden 2005­2008.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Utenriksdepartementets forelegg av bistandsavtaler
som trådte i kraft i 2003, vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Morten Høglund satt
fram fire forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om annethvert år å leg­
ge frem en melding om status, utfordringer og pro­
blemstillinger i nordområdene.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart åpne for
boring i allerede tildelte lisenser i Barentshavet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre pe­
troleumsfrie soner i nordområdene.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et eget nord­
områdedirektorat underlagt Statsministerens kontor.
Direktoratet lokaliseres til Finnmark.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.36.26)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 30 (2004­2005) -- om muligheter og utfor­
dringer i nord -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i ratifikasjon av protokoll nr. 13
til Konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene
og de grunnleggende friheter, om avskaffelse av døds­
straff under enhver omstendighet, av 3. mai 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at det vert inngått ein samar­
beidsavtale mellom Noreg og Eurojust for å styrkje kam­
pen mot alvorlege former for internasjonal kriminalitet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsav­
tale mellom statene i Det europeiske frihandelsforbund og
Republikken Tunisia og en tilknyttet landbruksprotokoll
mellom Kongeriket Norge og Republikken Tunisia, begge
av 17. desember 2004.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i 1) godtakelse av vedtak om vi­
dereutvikling av Schengen­regelverket (rådsforordning
(EF) nr. 2007/2004 om opprettelse av et europeisk byrå
for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre
grensene til medlemsstatene i EU) og 2) inngåelse av av­
tale om Island og Norges deltakelse i det europeiske byrå
for forvaltning av det operative samarbeidet ved de ytre
grensene til medlemsstatene i EU.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

15. juni -- Voteringer 2947
2005
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 34 (2004­2005) -- om Noregs deltaking i
den 59. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte na­
sjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 58. general­
forsamling -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 35 (2004­2005) -- om samarbeidet i Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i
2004 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 36 (2004­2005) -- om eksport av forsvars­
materiell frå Noreg i 2004, eksportkontroll og internasjo­
nalt ikkje­spreiingssamarbeid -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten har Morten Høglund satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sam­
mensatt utvalg for å gå gjennom de utenrikspolitiske
utfordringer Norge står overfor og foreslå prioriterin­
ger og innretting av norsk utenrikstjeneste for å møte
disse utfordringene.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:67 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Carl I. Hagen, Siv Jensen, Morten Høg­
lund og Christopher Stensaker om refokusering av norsk
utenrikspolitikk og modernisering av utenrikstjenesten --
avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 81 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.51)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Bjørn Jacobsen satt
fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet. Forslaget er omdelt på representan­
tenes plasser i salen.
Presidenten gjør oppmerksom på at forslaget fra SV
som er inntatt i innstillingen, ikke er tatt opp.
Når det gjelder det omdelte forslag, kommer det til er­
statning for innstillingens forslag til vedtak. Forslaget ly­
der:
«Dokument nr. 8:78 (2004­2005) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ågot Valle, Sigbjørn Molvik, Jan
Olav Olsen og Åse Gunhild Woie Duesund om å gjøre
FN­dagen, 24. oktober, til offisiell flaggdag i Norge --
vedlegges protokollen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittsparti­
et, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15.
Presidenten: Under debatten har Lars Rise satt fram et
forslag, nr. 3, på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet. Forslaget er omdelt på representan­
tenes plasser i salen.
Presidenten vil også gjøre oppmerksom på at forslage­
ne nr. 1 og 2 fra Sosialistisk Venstreparti, som er inntatt i
innstillingen, ikke er tatt opp.
Forslag nr. 3 kommer til erstatning for innstillingens
forslag til vedtak. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:79 (2004­2005) -- forslag fra Stor­
tingsrepresentantene Heidi Sørensen, Bjørn Jacobsen,
Siri Hall Arnøy og Hallgeir H. Langeland om innfø­
ring av midlertidig forbud mot import av tropisk tøm­
mer og trevirke -- vedlegges protokollen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittsparti­
et, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet bifaltes enstemmig.

2005
2948 15. juni -- Referat
S a k n r . 1 6
Referat
1. (261) Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Terje
Klungland om å innføre en hjemmel i lov om lakse­
fisk og innlandsfisk for å gjøre det mulig å gripe inn
der hvor allmennhetens tilgang til fiskeelver ikke er i
tråd med vilkårene for tilskudd til kalking (Doku­
ment nr. 8:101 (2004­2005))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (262) Riksrevisjonens undersøkelse av regelverks­
forenkling og reduksjon av skjemabelastning for næ­
ringslivet (Dokument nr. 3:10 (2004­2005))
3. (263) Riksrevisjonens undersøkelse av omorganise­
ringer som forvaltningspolitisk virkemiddel (Doku­
ment nr. 3:11 (2004­2005))
4. (264) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og
oppfølging av tiltak for rusmiddelmisbrukere (Doku­
ment nr. 3:12 (2004­2005))
5. (265) Riksrevisjonens undersøkelse av kommune­
nes ansvar for skolebygninger (Dokument nr. 3:13
(2004­2005))
6. (266) Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåel­
se i kriminalomsorgen (Dokument nr. 3:14 (2004­
2005))
7. (267) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivite­
ten i straffesakskjeden (Dokument nr. 3:15 (2004­
2005))
Enst.: Nr. 2--7 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
Møtet hevet kl. 15.42.