2005
2730 9. juni -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Leiv Blakset
Møte torsdag den 9. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 93):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om flytting av
Luftfartstilsynet til Bodø
(Innst. S. nr. 223 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 32
(2004­2005))
2. Innstilling frå samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område
(Innst. S. nr. 224 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 64
(2004­2005))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T.
Nesvik om endringer i bioteknologiloven som åpner
for preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på be­
fruktede egg
(Innst. S. nr. 225 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:64
(2004­2005))
4. Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 2. juni 2005 (jf.
Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en
samlet arealplan for de arealer som helseforetakene
disponerer, og legge denne planen fram for Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2006.»
5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om pensjonar frå statskassa
(Innst. S. nr. 215 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 52
(2004­2005))
6. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Øystein
Djupedal og Jørund Leknes om å gi opphold for ira­
kiske flyktninger i Norge som fikk midlertidig opp­
hold uten rett til familiegjenforening i 2000 og 2001
(Innst. S. nr. 229 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:65
(2004­2005))
7. Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 31. mai 2005 (jf.
Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen sette ned gebyret på
søknad om statsborgerskap med utgangspunkt i selv­
kost.»
8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 31. mai 2005
(jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen innføre en frivillig se­
remoni ved tildeling av nytt statsborgerskap uten tro­
skapsløfte.»
9. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Leiv Blakset
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Leiv Blakset døde
22. mai, 76 år gammel.
Blakset ble født 28. desember 1928 på Herøy i Nord­
land, der faren hans var klokker og lærer. Da Blakset var
to år gammel, flyttet familien til Nordfjordeid. De flyttet
videre til Blakset i Stryn i 1946.
Etter realskoleeksamen på Nordfjordeid i 1946 og
agronomeksamen ved Mindresunde jordbruksskule i
1949 ble Blakset gardbruker på slektsgarden på Blakset.
Han var lærer ved siden av og tok utdanning ved Elverum
offentlige Lærerskole i 1966. Som lærer tjenestegjorde
han ved flere av skolene i Stryn kommune og var en tid
rektor på Blakset skole.
Som gardbruker hadde Blakset en stor interesse for dyre­
avl, og gjennom årene hadde han mange dyr på utstilling,
både hester og sauer. Han var med i styrende organ i
Fjordhesten. Også fruktdyrking ble en av hans store inter­
esser. Han var en aktiv idrettsutøver, særlig i langrenn og
hopp, men også innen sommeridrett.
Blaksets aktivitet som politisk tillitsvalgt startet da han
ble valgt inn i Innvik kommunestyre i 1955. Han fortsatte
som medlem av kommunestyret da Innvik ble innlemmet
i Stryn kommune og var ordfører fra 1977 til 1983. Han
var medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane fra 1979
til 1985.
I tidsrommet 1977 til 1985 møtte Blakset mange gan­
ger på Stortinget som 1. vararepresentant fra Senterpartiet
i Sogn og Fjordane. Han ble valgt inn på Stortinget i 1985
og satt i to perioder.
I sin stortingsperiode var Blakset medlem av den utvi­
dede utenriks­ og konstitusjonskomiteen, forsvarskomite­
en, forbruker­ og administrasjonskomiteen, kommunal­
komiteen og kirke­ og undervisningskomiteen. Fra tiden i
kirke­ og undervisningskomiteen la han ned mye arbeid
som saksordfører for etablering av TV2 med hovedkvar­
ter i Bergen.
I sin stortingsperiode var Blakset henholdsvis 1. og 2.
varapresident i Odelstinget.
Blakset var arbeidsom og utholdende. Med sin forsik­
tige og omgjengelige form vekket han tillit blant kollega­
er og folk han møtte.
Blakset var en person med vidt interessefelt, og som
villig tok på seg ansvar for samfunnsoppgaver både lokalt
og i større sammenhenger. Han var en ivrig lokalhistori­
ker og var guide for mange turistgrupper til interessante
historiske steder. Han la ned et stort arbeid i forberedelsen
av 100­årsjubileet og reising av minnestein over Peer Gald,
husmannsgutten som utvandret til Amerika.
Selv om Blakset hadde mange interesser og var glad i
å reise, var det hjembygda og familien som stod hans hjer­
te nærmest. Han hadde en urokkelig tro på de rike verdie­
ne som ligger i bygdesamfunn og lokal kulturarv. Han
gledet seg over levende dugnadsånd og over det samhol­
det og fellesskapet som finnes i bygdesamfunnet. Og han
gledet seg over ungdom som flyttet tilbake til hjembygda
og satset på en framtid der.
Vi minnes Leiv Blakset med respekt og lyser fred over
hans minne.

9. juni -- Flytting av Luftfartstilsynet til Bodø 2731
2005
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten André Kvakkestad om permisjon i
dagene 9. og 10. juni for å delta i møter i regi av Europa­
rådets parlamentariske forsamling i Venezia
-- fra representanten Afshan Rafiq om fødselspermisjon
fra og med 11. juni og ut Stortingets vårsesjon
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Oslo: Brit I. H. Andreassen
Presidenten: Harald Espelund er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om flytting av
Luftfartstilsynet til Bodø (Innst. S. nr. 223 (2004­2005),
jf. St.meld. nr. 32 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [10:10:35] (ordfører for
saken): Flyet med Luftfartstilsynet om bord har tatt av fra
Oslo og befinner seg i luftrommet mellom Oslo og Bodø.
Tårnet har allerede gitt klarsignal for landing. Med på fer­
den er også alle samferdselskomiteens partier, med unn­
tak av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er det eneste
partiet som ikke ønsker å flytte Luftfartstilsynet til Bodø.
De vil selv redegjøre for sitt valg.
Det skal ikke underslås at mange Oslo­representanter
kjempet hardt mot flytting av Luftfartstilsynet fra Oslo.
Denne saksordføreren var én av dem. Men i 2003 sluttet
Stortinget seg til Regjeringens forslag om å flytte. Vedta­
ket, som angav en flyttetid på tre år, vil selvfølgelig bli re­
spektert. Slik er demokratiets spilleregler. Flertallet er til­
freds med at Regjeringen står fast på vedtaket om flytting
av Luftfartstilsynet til Bodø.
Det har vært turbulens underveis. Under Luftfartstilsy­
nets opprinnelige flyttestrategi var det få som ønsket å
flytte med tilsynet til Bodø. Rekruttering av nye medar­
beidere har heller ikke vært lett. I en rapport slo Havari­
kommisjonen for sivil luftfart og jernbane fast at Luftfarts­
tilsynet ikke hadde fungert tilfredsstillende på alle områ­
der. Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet ble
bedt om å utarbeide en handlingsplan for å styrke de om­
rådene som ikke hadde fungert tilfredsstillende.
I debatten om flytting er det viktig å minne om at fly­
transport er en meget sikker transportform. Flertallet for­
utsetter at Luftfartstilsynet hele tiden skal fungere til­
fredsstillende, slik at tilsynet sammen med flyselskapene
og Avinor fortsatt skal sørge for flysikkerhet på interna­
sjonalt toppnivå.
Ledelsen i Luftfartstilsynet har fulgt opp med en hand­
lingsplan for å forsere fremdriften i flytteprosessen. Det
har ført til en ny giv i arbeidet med lokalisering til Bodø.
En rekke personellrettede tiltak basert på økonomiske
insitamenter, opplæring og rekruttering av personell med
utradisjonell fagbakgrunn har vært avgjørende for proses­
sens dynamikk. For enkelte stillingers vedkommende skal
det i en overgangsfase være dobbelt bemanning inntil an­
satte får tilfredsstillende opplæring og erfaring. Luftfarts­
tilsynet antar å kunne ha 70--90 tilsatte på plass i Bodø i
løpet av høsten 2005. Kompetansekrav tilsvarende andre
europeiske luftfartstilsyn skal fortsatt gjelde.
Fortsatt ønsker vi informasjon på egnet måte om frem­
driften i bemanning og flytteprosess, og hvorvidt sikker­
heten påvirkes av dette. Samferdselsdepartementets tette
oppfølging av Luftfartstilsynets handlingsplan, som frem­
går av vedlagte brevveksling, er forbilledlig.
Flyttekostnadene, opprinnelig anslått til 116 mill. kr,
vil øke med rundt 20--30 mill. kr. Årlige driftskostnader
vil grovt regnet øke med 10--20 mill. kr etter forslagene i
denne meldingen.
Flertallet er innforstått med at flyttekostnadene og
driftskostnadene for Luftfartstilsynet i Bodø vil overstige
de beløp som tidligere er lagt til grunn. Ved de årlige bud­
sjettbehandlingene vil Stortinget på vanlig måte fatte nød­
vendige vedtak om oppfølging, også av flytte­ og drifts­
kostnadene for tilsynet.
Jeg gjentar at gjennom hele prosessen forutsetter fler­
tallet at flysikkerheten er styrende for tempoplanen og
flytteprosessens praktiske innretning. Det er viktig at
Luftfartstilsynet lykkes i å ansette nøkkelpersonell innen
de flytekniske stillingskategorier. Den kompetanse som er
en forutsetning for de internasjonale godkjenningsregler
som gjelder for luftfartstilsyn, må opprettholdes.
Flertallet tar til etterretning at det ansettes tre helikop­
terinspektører, der arbeidssted skal tilpasses den enkelte.
Fleksibilitet er en forutsetning for en friksjonsfri flytte­
prosess.
Som Oslo­representant har jeg kjempet mot at Oslo
skal miste Luftfartstilsynet, men ikke mot at Bodø blir
stedsvalget når terningen først er kastet. Når Luftfartstil­
synet nå flytter fra Oslo, er det med et visst vemod, men
med et varmt hjerte, jeg ønsker Nordland og bodøværinge­
ne hjertelig til lykke med en ny institusjon og spennende,
nye arbeidsplasser.
Tor­Arne Strøm (A) [10:15:33]: Det er nå slik at vi
kan være enige om at flyttingen av Luftfartstilsynet til
Bodø hadde kommet inn i et galt spor. Bakgrunnen for å
flytte Luftfartstilsynet til Bodø var ønsket om å videreut­
vikle luftfartsmiljøet i Bodø og styrke byen som region­
senter. Samferdselsministeren skal ha ros for at hun grep
inn og fikk flytteprosessen på rett spor. Samtidig vil jeg gi

2005
2732 9. juni -- Flytting av Luftfartstilsynet til Bodø
honnør til saksordføreren for en ryddig håndtering av denne
saken. Det har han selv redegjort for på en glimrende måte.
Jeg skjønner, og jeg har stor forståelse for, at ingen i ut­
gangspunktet ønsker å flytte fra der de har sitt hjem, der
barna går på skole, der partneren har sitt arbeid, og der
alle har sin sosiale omgangskrets. Derfor skjønner jeg at
mange ansatte har vært sterkt misfornøyd med vedtaket
Stortinget fattet om å flytte Luftfartstilsynet til Bodø. Det
er legitimt å være imot. Da er det viktig at det finnes en
entusiastisk ledelse som ser på mulighetene og legger for­
holdene til rette for å få alle ansatte med seg på laget, for
å lykkes med flyttingen etter at vedtakene er fattet.
Derfor er det helt rett at det nå er stilt en virkemiddel­
pakke til rådighet for å gjøre det mer attraktivt å begynne
å jobbe i Bodø. Jeg håper det vil holde, jeg er rimelig sik­
ker på det. Men det forutsetter at samferdselsministeren,
sammen med dagens direktør, fortløpende vurderer om de
virkemidlene som nå ligger der, faktisk virker. Jeg tror
ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at hvis det viser
seg at det må sterkere lut til, altså nye, andre virkemidler,
får ministeren -- uavhengig av hvem som er minister etter
valget -- komme tilbake til Stortinget med det.
Jeg tror at her finner vi kjernen til de problemene flyt­
teprosessen hadde veldig lenge -- en ledelse som var lite
flyttevillig og ikke la til rette verken for å utnytte de tilbu­
dene Bodø kommune ville gi dem som flyttet, eller andre
ting. Da samferdselsministeren fikk oppsigelsen fra den
gamle direktøren på bordet 1. februar i år, åpnet dette for
å gripe fatt i prosessen på en helt annen måte, og få en helt
annen dialog. Det virker for meg som om prosessen nå er
på rett spor. Men vi må hele tiden følge med i hvordan
flytteprosessen utvikler seg.
I meldingen blir det forutsatt at i løpet av høsten 2005
skal mellom 70 og 90 personer være på plass i det nye
senteret til Luftfartstilsynet i Bodø. Det er bra at det nå åp­
nes for å ta i bruk de ressurser som det militærflyfaglige
miljøet utgjør. Uten at jeg er den fremste eksperten på
kvalitetskrav og kunnskapskrav til de ansatte i Luftfarts­
tilsynet, synes jeg det var meget spesielt slik det i en lang
periode ble praktisert, at militær kompetanse ikke var
brukbar, slik vi oppfattet det.
Norge skal ha en luftfartsmyndighet som nyter stor in­
ternasjonal anerkjennelse.
Jeg regner med at det er i alles interesse at denne flytte­
saken nå finner sin løsning. Vi har fått garantier fra Ar­
beiderpartiets ypperlige ordfører i Bodø for at det ikke
skal stå på kommunen med hensyn til å finne løsninger.
De skal hjelpe de ansatte som velger å flytte til Bodø, slik
at de trives der, og hele familien skal få føle nordnorsk
gjestfrihet. Det er jeg helt sikker på at de klarer.
Jeg forutsetter at Stortinget fortløpende blir orientert
om hvordan det går, og hvis det oppstår problemer, at mi­
nisteren -- uansett hvem det er etter valget, som jeg har
sagt tidligere -- umiddelbart kommer til Stortinget så vi
sammen kan finne løsninger.
Jeg må til slutt komme med et hjertesukk. Det får bli et
hjertesukk pluss litt til. Det går til representantene fra
Fremskrittspartiet. Jeg skal referere noe av det som står i
innstillingen fra samferdselskomiteen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, viser til sine
merknader i forbindelse med vedtaket om flytting av
Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø, jf. Innst. S. nr. 222
(2002­2003) hvor disse medlemmer gikk imot flytting
til Bodø.»
Jeg refererer videre:
«Disse medlemmer mener at mange grunnleggende
forutsetninger for flyttingen til Bodø så langt ikke er
blitt oppfylt og at samferdselsministeren derfor» -- og
jeg vil gjerne understreke: derfor -- «bringer flyttesa­
ken tilbake til Stortinget for ny politisk behandling.
Disse medlemmer legger til grunn at alle kostnader i
forbindelse med en reversering av forslaget legges
frem for Stortinget.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgen­
de forslag:
«Stortinget ber Regjeringen stoppe flytteprosessen
av Luftfartstilsynet til Bodø, og snarest bringe spørs­
målet om flytting av Luftfartstilsynet tilbake til Stor­
tinget for ny behandling.»»
Da kan man ikke samtidig reise rundt i Nordland fylke,
og i Bodø, og si at man er for at Luftfartstilsynet skal flyt­
tes til Bodø. Det står vitterlig svart på hvitt at både repre­
sentanten Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad -- og Frem­
skrittspartiet -- går imot at Luftfartstilsynet skal flyttes til
Bodø. Det man reiser rundt og forteller, er da ren og skjær
blank løgn, i og med at man har vært imot. Jeg synes det
er riktig at man kan stå oppreist og si at man er imot, men
ikke å håndtere det på en slik måte.
Presidenten: Presidenten vil være forsiktig med å
bruke benevnelser som «løgn» overfor andre representan­
ters uttalelser, som representanten Tor­Arne Strøm nå
gjorde. Presidenten tror det vil være fornuftig å prøve å
finne andre og mer parlamentariske uttrykksformer for et­
tertiden.
Morten Høglund (FrP) [10:22:18]: Jeg må først få
lov å replisere til den foregående taler at vår samferdsels­
politiske talsmann, Kenneth Svendsen, i denne sak har
vært fristilt og således vil stemme for flytting til Bodø.
Han er fristilt også ved behandlingen av denne saken i
dag, så det medfører ikke riktighet, det representanten
Strøm her hevdet.
Å flytte Luftfartstilsynet fra Oslo til Bodø er en svært
krevende flytteprosess. Dette tror jeg det er allmenn enig­
het om, og det er mye som taler for at det ikke var særlig
fornuftig i det hele tatt å starte på dette prosjektet. Mange
av de forutsetningene og lovnadene som ble gitt forut for
det opprinnelige flyttevedtaket, kan i dag ikke oppfylles.
Vi har nå kommet i en situasjon hvor Regjeringen vil
gjennomføre flyttingen uansett kostnader og uavhengig
av om dette gir et optimalt faglig tilsyn -- for det kan ikke
stikkes under stol at man har måttet foreta visse grep for
å komme i mål. Jeg skal først vise til brev fra den nye luft­
fartsdirektøren til departementet, datert 2. mars i år, som
omtaler senkingen av ansettelseskrav:

9. juni -- Flytting av Luftfartstilsynet til Bodø 2733
2005
«Luftfartstilsynet foretar nå en ny vurdering av
skal/bør­krav, kombinert med kompenserende tiltak
der hvor potensielle kandidater vil være aktuelle etter
tilpasning, det være seg kompetansemessig eller erfa­
ringsmessig.»
Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at man må
foreta grep for å få fylt opp alle stillinger, og at man ikke
har tilstrekkelig med søkere med den utdannelse eller er­
faring man har vært vant til å ha. Dette er alvorlig, svært
alvorlig. Og når man kombinerer det nevnte sitatet med å
lese brevet fra Havarikommisjonen for sivil luftfart og
jernbane, datert 6. januar i år, blir man utrygg. Jeg skal si­
tere fra det nevnte brevet:
«Dersom kontinuerlig forbedring av flysikkerheten
fortsatt skal være et overordnet mål også for norsk luft­
fart, noe HSLB oppfatter det er både politisk og faglig
enighet om, er HSLBs vurdering at LT pr. i dag ikke
fungerer tilfredsstillende -- både sett i forhold til store
utfordringer knyttet til gjennomføring av flyttevedta­
ket og det økte tilsynsfokus som er påkrevd i tider med
omfattende omstillinger innen norsk luftfart.»
Når Fremskrittspartiet i dag fremmer forslag om å re­
versere, eller rettere sagt stoppe flyttingen av Luftfartstil­
synet, er det ikke fordi vi for enhver pris vil ha en om­
kamp, men fordi vi faglig er svært urolige, og fordi vi ikke
føler oss trygge på at den flytteprosess som nå pågår, gir
oss det beste luftfartstilsyn. Vi registrerer at man nå er i
ferd med å besette alle ledige stillinger, men ikke uten at
man har foretatt omfattende grep -- økonomisk og i for­
hold til kompetanse. Det økonomiske kan man dog leve
med, selv om man også her går langt utenfor opprinnelige
forutsetninger. Men å inngå faglige kompromisser ved an­
settelser til et luftfartstilsyn er ikke bare forunderlig, jeg
vil nesten si det er rystende.
Jeg skal ta et sitat til fra det nevnte brevet fra Havari­
kommisjonen:
«Flere vestlige land gikk for noen år siden gjennom
lignende og svært omfattende endringer. Studier av sli­
ke prosesser er interessant og lærerik lesning. Det viser
seg nemlig at en ikke erfarte noen signifikant økning i
antall ulykker og alvorlige hendelser under selve om­
stillingene, men at enkelte land (bl.a. USA og Sveits) i
etterkant over noen få år opplevde en opphopning av
alvorlige ulykker som kunne spores tilbake til rasjona­
lisering og svak endringsledelse, samt utilstrekkelig
sikkerhetsregulering og myndighetstilsyn.»
Det er altså ikke ubetydelig risiko vi her snakker om.
Nå skal vi ikke spre frykt. Jeg vet at alle ønsker et best
mulig luftfartstilsyn. Men her er det spørsmål om man
ikke bør erkjenne at nok er nok. Vi prøvde -- det gikk ikke.
La oss droppe prestisjen og erkjenne at dette flyttevedta­
ket ikke lot seg gjennomføre i henhold til forutsetningene
uten for store omkostninger økonomisk og faglig.
Jeg vil få lov til å ta opp Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Morten Høglund har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Geir­Ketil Hansen (SV) [10:27:40]: Det er jo bred
enighet i komiteen om å gi full tilslutning til den flyttepro­
sessen som nå pågår, og sågar gi honnør for den fine og
gode måten dette ledes på nå. Hele flytteprosessen har fått
en ny giv etter at man har etablert en ny ledelse ved Luft­
fartstilsynet. Det er med trygghet man fullt ut kan gi sin
støtte til at denne prosessen skal fullføres. Det gav også
saksordføreren, Hans Gjeisar Kjæstad, en utmerket orien­
tering om i sitt innlegg.
Jeg er i likhet med representanten Strøm litt forbauset
over at Fremskrittspartiet fortsatt driver denne kampen
mot flytting, og sågar fremmer forslag her i salen om at
man skal ta saken opp på nytt. Representanten Høglund
orienterte om begrunnelsen, og trakk fram det økonomis­
ke. Her er det snakk om 20--30 mill. kr ekstra i kostnader.
Nå har ikke Fremskrittspartiet vært kjent for å spare og se
på krona i enhver sammenheng her i Stortinget. De er vel
det partiet i Stortinget som vil bruke mest penger, så at
man trekker fram akkurat det argumentet her, virker be­
synderlig.
Det er ett forhold ved flytteprosessen som det ikke har
vært så mye fokusert på og orientert om -- jeg kan ikke se
at det har vært nevnt -- nemlig at det også har vært en for­
utsetning at det i Bodø skal bygges et nybygg til Luftfarts­
tilsynet. Tilsynet skal altså flytte inn i egne lokaler, og det
vil jeg mene vil legge grunnlaget for en god framtidig
drift. At man også i framtiden vil stå overfor utfordringer
når det gjelder å rekruttere personell, skal man ikke un­
dervurdere, så at tilsynet som sådant kan etableres i skik­
kelige lokaler, er svært viktig for framtiden.
Jeg har derfor egentlig tatt ordet for å stille statsråden
spørsmål om hvordan det er med de planene, når skal man
komme i gang. Jeg registrerer at når det gjelder andre til­
syn som er flyttet, har man tatt tidlig tak i det med å bygge
nybygg og etablere tilsynet i permanente lokaler. Så mitt
spørsmål går til statsråden: Når skal man sette i gang med
nybygget i Bodø?
Jan Sahl (KrF) [10:30:19]: Det er ingen tvil om at
omstillingsprosessen som norsk luftfart er i ferd med å
gjennomføre, er omfattende. Kristelig Folkeparti mener
det var helt nødvendig å se på organisering og beman­
ningsressurser med nye øyne. Omstillingsprosessen skal
gå sin gang, men ingen skal noensinne være i tvil om at
sikkerheten har første prioritet. Jeg er glad for at det er
bred enighet mellom storting og departement om at det er
ingenting som er viktigere enn at sikkerheten i luften
ivaretas -- og stadig oppgraderes.
Samtidig må det være klart at den omstillingsproses­
sen som er på gang, er nødvendig og vil fortsette, selv om
tempoet settes noe ned.
Kristelig Folkeparti holder stø kurs i flytteprosessen
med Luftfartstilsynet til Bodø. Vi gleder oss over den ven­
ding saken nå har tatt. Flyttingen er vedtatt av Stortinget
og skal gjennomføres. Luftfartsmiljøet i Bodø er solid og
har allerede ansvaret for en betydelig del av den sivile så
vel som den militære luftfarten i landet. Bodøs solide luft­
fartsmiljø ønsker tilsynet velkommen.

2005
2734 9. juni -- Flytting av Luftfartstilsynet til Bodø
Flytteprosessen har vært krevende. Under Luftfartstil­
synets opprinnelige flyttestrategi var det få som ønsket å
flytte med tilsynet til Bodø. Rekruttering av nye medar­
beidere har heller ikke vært lett.
Etter at den tidligere lederen for tilsynet trakk seg fra
stillingen 1. februar 2005, ble ny luftfartsdirektør ansatt
på midlertidig basis. Den nåværende ledelsen i Luftfarts­
tilsynet la 2. mars fram en revidert plan for flytteproses­
sen, på oppdrag fra departementet. Det har ført til en ny
giv i arbeidet med lokalisering til Bodø. Nå står godt kva­
lifiserte søkere i kø for å få jobb. Gjennom en rekke per­
sonellrettede tiltak basert på økonomiske insitamenter,
opplæring og rekruttering av personell med utradisjonell
fagbakgrunn mener Luftfartstilsynet å kunne ha 70--90 til­
satte på plass i løpet av høsten 2005. Tilsynets plan er å
gjennomføre flyttingen i all hovedsak innen 1. januar
2007, i tråd med Stortingets vedtak. Endrede strategier for
rekkefølgen av utlyste stillinger, mulighet for ansettelse
av søkere med militær bakgrunn, direkte søk etter aktuelle
kandidater, lønn som virkemiddel og sosial tilrettelegging
har bidratt til at flytteprosessen har skutt fart.
Kristelig Folkeparti legger fortsatt til grunn at flyttin­
gen av Luftfartstilsynet til Bodø skal gjennomføres i tråd
med Stortingets tidligere vedtak, og at tilsynet hele tiden
skal fungere tilfredsstillende -- under hele prosessen.
Kristelig Folkeparti forutsetter på samme tid at flysik­
kerheten er styrende for tempoplanen og flytteprosessens
praktiske innretning. Det er viktig at Luftfartstilsynet lyk­
kes i å ansette nøkkelpersonell innen de flytekniske stil­
lingskategorier, og at Luftfartstilsynet opprettholder den
kompetanse som er en forutsetning for de internasjonale
godkjenningsreglene som gjelder for luftfartstilsyn.
Fremskrittspartiet har vært imot flytteprosessen hele
veien, men det er likevel utrolig at de nå vil reversere en
langt kommet prosess og kreve saken tilbake til Stortin­
get. Jeg ser av nordlandsmedia at representanten Kenneth
Svendsen smykker seg med at han er fristilt av partiet og
kan stemme for, men det skjuler ikke det faktum at han
har tapt saken i eget parti. Fremskrittspartiets manglende
distriktspolitikk kommer svært klart til syne i denne sa­
ken.
Så til Arbeiderpartiet og SV, som noe motvillig stem­
mer for denne flyttingen -- fordi noe annet ville ha vært
umulig foran et valg -- men som etter sterkt påtrykk fra LO
i sine landsmøter har programfestet at de ikke vil flytte ut
flere statlige arbeidsplasser fra Oslogryta. Vi merker oss
de rød­grønnes signal til Distrikts­Norge: Med de rød­
grønne er det slutt. De vil beskytte sentrale strøk mot slike
overgrep som utflytting av statlige arbeidsplasser. Jeg har
medynk med Senterpartiet, som skal inngå i et slikt felles­
skap.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:34:57]: Det er positivt å
konstatere at eit fleirtal i komiteen står fast på vedtaket om
at Luftfartstilsynet skal flyttast til Bodø, slik Stortinget
tidlegare har slutta seg til. Senterpartiet har heile tida vore
positivt til flyttinga. Vi har hatt tru på at flytteprosessen
ville bli vellukka.
Eg registrerer at det no blir opplyst at Kenneth Svend­
sen frå Framstegspartiet er fristilt i denne saka. Men då
undrar det meg at han står bak dei merknadene som Fram­
stegspartiet har i innstillinga, for her står det både «Ken­
neth Svendsen» og «Thore A. Nistad», som er medlem­
mene frå Framstegspartiet i komiteen. Dersom Kenneth
Svendsen er fristilt, må det vere utanom komiteen og
utanom Stortinget. Han står bak det som Framstegspartiet
har gjort i komiteen i denne saka.
Flytteprosessen har vore krevjande. Spesielt i starten
syntest flytteprosessen å vere på feil spor, i og med at få
ynskte å flytte med tilsynet til Bodø. Det syntest òg vans­
keleg å rekruttere nye medarbeidarar. Difor er det grunn
til å vere tilfreds med den planen som den noverande lei­
inga har lagt fram, ein plan for å forsere framdrifta i flytte­
prosessen i forhold til det som såg ut til å vere realitetane
ei tid. Personellretta tiltak basert på økonomiske incita­
ment, opplæring og rekruttering av personell med utradi­
sjonell fagbakgrunn har i tillegg ført til positiv rekrutte­
ring.
Senterpartiet har merka seg at flyttekostnadene på
grunn av ulike tiltak vil auke, og at òg driftskostnadene vil
auke etter forslaga i meldinga. Vi er innstilte på at Stortin­
get i dei årlege budsjetthandsamingane skal gjere dei nød­
vendige vedtaka som gjeld flytte­ og driftskostnadene.
Det er grunnleggjande at Luftfartstilsynet held ved lag
den kompetansen som er føresetnaden for at tilsynet heile
tida skal kunne fungere tilfredsstillande. Dette er avgje­
rande for at Luftfartstilsynet saman med flyselskapa og
Avinor skal kunne syte for flytryggleik på internasjonalt
toppnivå.
Eg konstaterer at den noverande leiinga har ei god
hand om prosessen, at han går godt. Eg meiner at fram­
drifta er forsvarleg, og at prosessen blir gjennomført på
ein måte som leiinga i dag fortener honnør for.
Statsråd Torild Skogsholm [10:37:55]: For Regjerin­
gen er det en overordnet målsetting å ta hele landet i bruk.
For å sikre en balansert regional utvikling er det viktig at
det blir etablert kompetansearbeidsplasser også utenfor
hovedstadsområdet. I denne sammenheng er det av betyd­
ning at også staten bidrar gjennom lokalisering av sin
virksomhet.
På bakgrunn av bl.a. dette gikk Regjeringen i St.meld.
nr. 17 for 2002­2003 inn for å flytte flere tilsyn ut av ho­
vedstadsområdet. Ut fra ønsket om å videreutvikle luft­
fartsmiljøet i Bodø og styrke byen som regionsenter gikk
Regjeringen inn for at Luftfartstilsynet skulle flyttes nett­
opp til Bodø.
Forslaget om å flytte utvalgte tilsyn ut av hovedstads­
området fikk bred tilslutning i Stortinget. Flyttingen av
Luftfartstilsynet til Bodø har vært krevende, og det har
vært en god del uro rundt flytteprosessen. Jeg har derfor
funnet det nødvendig å legge fram denne stortingsmeldin­
gen om flyttingen.
I meldingen har jeg gjort rede for status i flytteproses­
sen og de grep jeg har tatt for å sikre at flyttingen blir
gjennomført i tråd med Stortingets vedtak. En underlig­

9. juni -- Flytting av Luftfartstilsynet til Bodø 2735
2005
gende forutsetning for hele prosessen har vært at flysik­
kerheten ikke skal svekkes som følge av flyttingen.
Etter min vurdering har de tiltakene som er satt i verk,
og som er beskrevet i meldingen, bidratt til å gi en ny giv
i flytteprosessen. Tiltakene vil også etter min vurdering
sikre at Luftfartstilsynet kan beholde sin kompetanse og
fungere mest mulig normalt i flytteperioden.
Jeg vil nytte anledningen til å rose dem som har stått på
og bidratt til at flytteprosessen har kommet inn i et bedre
spor. Jeg finner det samtidig riktig å takke dem som har
sitt virke i Luftfartstilsynet i Oslo, og som av ulike grun­
ner ikke ønsker å bli med tilsynet til Bodø. Jeg vil berøm­
me dem for deres lojalitet til Luftfartstilsynet og for deres
arbeidsinnsats gjennom mange år.
Jeg vil også svare på det spørsmålet jeg fikk av repre­
sentanten Geir­Ketil Hansen. Det arbeides med en vurde­
ring av ulike alternativer for permanente lokaler for Luft­
fartstilsynet i Bodø. Ifølge tilsynet selv har det kommet
mange gode alternativer på bordet, som det nå jobbes vi­
dere med.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Torny Pedersen (A) [10:41:16]: I årsmeldingen for
2004 fra Luftfartstilsynet står det:
«Nye Luftfartstilsynet skal være operativt i Bodø i
januar 2007. Uavhengig av nyetableringen vil Luftfarts­
tilsynet fortsette sitt flysikkerhetsarbeid, og gjennom­
føre sine oppgaver på en effektiv og brukervennlig måte.»
Dette er meget betryggende ord når tilsynet samtidig
sier det skal føres et godt og kvalitativt tilsyn som ikke
skal svekke aktørenes posisjon i forhold til utenlandske
konkurrenter.
Det skal ikke benektes at flyttingen til Bodø har vært
og fremdeles er krevende, men heldigvis har man ryddet
unna personstridigheter. Etter at Otto Lagarhus overtok
som direktør 1. februar i år, ble det foretatt en vurdering
av ansettelseskravene ut fra internasjonale anbefalinger.
Det viste seg at man også kunne åpne for ansettelser av
kandidater med militær bakgrunn, noe som det tidligere er
sagt nei til.
Tilsettingene i Bodø ser ut til å gå bra, og flere av de
ansatte i Oslo kan nå tenke seg å arbeide i Bodø. Grunnet
flere omstendigheter i forbindelse med flytteprosessen vi­
ser det seg nå at flyttingen vil bli noe dyrere enn forutsatt.
Det er selvfølgelig beklagelig, men jeg er veldig glad for
at et bredt flertall i Stortinget allikevel mener at flyttingen
skal gjennomføres.
Det er beklagelig at Fremskrittspartiet vil stoppe flyt­
teprosessen. Hva vil det koste, også for de menneskene
som vil bli kastet ut i en uviss framtid? Hvor mange vil da
være igjen i Luftfartstilsynet? Representanten Kenneth
Svendsen fra Fremskrittspartiet sier han vil stemme for
flyttingen. For to år siden stemte han ikke i det hele tatt.
Nå vil han altså stemme for, men skriver allikevel en krass
merknad om stans av flyttingen. Hva er det for slags dob­
belt bokholderi?
Samtidig trekker han inn i avisen Nordland avstem­
mingen til Arbeiderpartiets representanter fra Nordland
angående flytting av hovedkommandoen fra Reitan til
Jåttå -- jeg tapte den avstemmingen, men det ville vært
oppsiktsvekkende om jeg i et forslag i ettertid skulle fore­
slå å tilbakeføre hovedkommandoen til Reitan. Det må
være en viss respekt i forhold til flertallsvedtak som Stor­
tinget fatter. Det burde gjelde alle partiene.
Vi snakker om 140 kjærkomne arbeidsplasser som
Bodø kommune i framtiden skal være vertskommune for,
noe som Arbeiderpartiet hele tiden har vært enig i.
Søren Fredrik Voie (H) [10:44:43]: Jeg har aller først
lyst til å gi ros til statsråden for den prosessen som nå er i
gang i Luftfartstilsynet. Selv om noen av oss som er stats­
rådens gode støttespillere til daglig, syntes at det gikk litt
trått i starten, synes jeg nå, når dette kom inn på rett spor,
at det også er grunnlag for å gi ros og honnør. Jeg synes
også det er grunn til å peke på betydningen av å ha en ak­
tiv, god, entusiastisk og glødende ledelse for å få til end­
ringer, enten det gjelder statsforvaltningen, flyttevedtak
eller iverksetting av Stortingets vedtak i det hele tatt. I så
henseende har denne saken og denne prosessen stor over­
føringsverdi til veldig mye annet som vi også driver med
i denne salen, og som ulike statsråder har ansvaret for.
Som storforbruker av flytjenester synes jeg det også er
gledelig å registrere at både statsråden og øvrige aktører
på dette området understreket behovet for at flysikkerhet
fortsatt står i sentrum. Det at sikkerheten ikke skal redu­
seres, men tvert imot økes mens flytteprosessen pågår, er
både A, B og C i det arbeidet som skjer.
Det som forbauser meg, i likhet med flere andre som
har hatt ordet her, er Fremskrittspartiets holdning i denne
saken. Fremskrittspartiet har i mange henseender påpekt
at Stortingets vedtak skal gjennomføres. I denne sammen­
heng har Stortinget fattet et klart vedtak, men Fremskritts­
partiet prøver etter beste evne både å spre desinformasjon
og trenere vedtaket så langt de måtte formå. Jeg synes det
er å tale med minst to tunger når representanten Kenneth
Svendsen skriver en serie med negative merknader og ar­
gumenter mot flytting, som ender opp med å foreslå å
stoppe det vedtaket som Stortinget har fattet, og som nå er
i ferd med å gjennomføres med stor suksess, og i andre
sammenhenger går ut og sier at det som han selv har skre­
vet i sine merknader i innstillingen, er han ikke for. Jeg sy­
nes det er under en stortingsrepresentants verdighet å opp­
tre på en slik måte.
Det brukes også som argumentasjon at dette er økono­
misk kostbart, det må settes inn noen incitamenter for å få
prosessen gjennomført på en god måte. Hva ville dette ha
kostet hvis vi nå, etter å ha satt i gang denne prosessen og
kommet halvveis i flyttingen, skulle ha stoppet opp og
gått tilbake til scratch?
Det finnes ikke hold i Fremskrittspartiets økonomiske
argumentasjon -- heller ikke i denne saken.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.

Trykt 22/6 2005
2005
2736 9. juni -- Flytting av Luftfartstilsynet til Bodø
Morten Høglund (FrP) [10:48:01]: Foregående taler
sa noe i likhet med at vedtaket nå «gjennomføres med stor
suksess». Hva man legger i ordet «suksess», er kanskje
noe ulikt. I hvert fall er det ikke slik vi ser det.
Representanten Hansen sa at vi bruker en økonomisk
begrunnelse.
I mitt første innlegg sa jeg at «det økonomiske kan man
dog leve med», og prøvde å fokusere på og konsentrere
meg om de faglige innvendingene. Det er det som er vår
bekymring. Ja, vi kan alltids bruke noen ekstra millioner,
selv om det selvfølgelig isolert sett i og for seg er proble­
matisk, men kanskje ikke hovedproblemet.
Representanten Sahl henviste til et generelt utsagn som
«Fremskrittspartiets manglende distriktspolitikk». Jeg sy­
nes at det var langt unna å treffe i forhold til det som er
sakens kjerne i dag. Og hvis vi skal legge den type argu­
mentasjon til grunn: I en annen komite som jeg kjenner
enda litt bedre, skal vi i løpet av dagen avgi en innstilling
om en omfattende sak hvor jeg tror at både jeg og repre­
sentanten Sahl kunne sette oss ned og se hvem som etter
disse kriteriene er mest distriktsvennlige -- hvis det er slik
vi ønsker å argumentere. Dette angriper vi ut fra en faglig
bekymring, problemstillinger som er reelle, som er påpekt
av flere instanser. Og flere talere her i dag har også sagt at
dette er krevende, dette er vanskelig, dette har ikke gått så
lett som man forutsatte. Så det kan jo ikke være slik at det­
te er noe vi har funnet på alene!
Kenneth Svendsen (FrP) [10:50:25]: Jeg vet ikke om
presidenten har registrert det, men det er slik at valgkam­
pen i Nordland har startet. Og her i salen har det falt mange
ord, bl.a. fra Tor­Arne Strøm, Torny Pedersen, Jan Sahl og
flere, om at det er under Stortingets verdighet, at Svendsen
taler med to tunger, at det er løgn, dobbelt bokholderi, osv.
Når det gjelder komiteens arbeid, er det min plikt å sør­
ge for at partiets flertalls syn kommer til uttrykk i merk­
nader. Det er en plikt jeg setter høyt, og den har jeg gjen­
nomført. Men så er det samtidig slik at jeg er så heldig at
jeg er i et parti der det er høyt under taket. Derfor blir jeg
i denne saken fristilt -- og kommer til å stemme for Bodø
-- slik jeg ble fristilt forrige gang under behandlingen av
samme sak. Da var jeg dessverre utbyttet, men jeg var fri­
stilt og kunne ha stemt for Bodø da også.
Så blir det hevdet at jeg i nordlandsavisene skryter av
at jeg er fristilt. Det er helt feil. Jeg konstaterer et faktum.
Jeg er fristilt og kommer til å stemme for Bodø.
Derimot er jeg forbauset over at Strøm og Pedersen er
så høyt på banen her. Jeg husker at da vi behandlet saken
om flytting fra Reitan til Jåttå, ble Torny Pedersen tvunget
av Arbeiderpartiet til å stemme imot Bodø, men for Sta­
vanger. Heldigvis er jeg i et parti der det er høyt under ta­
ket. Og jeg kommer til å stemme for Bodø.
Statsråd Torild Skogsholm [10:52:07]: Jeg vil gi ut­
trykk for at jeg er veldig glad for at det har vært og er en
såpass bred oppslutning om denne flyttingen. Og når vi nå
har vært gjennom en krevende periode hvor det har vært
viktig og riktig å ta noen grep, ser vi at prosessen er inne
i et godt spor. Det som flere har vært inne på, og som jeg
har lyst til å understreke, er at det som har vært helt avgjø­
rende for oss i hele prosessen, er at vi føler oss trygge på
at tilsynet, tilsynet med sikkerheten, skal fungere hele tida.
Jeg vil understreke at jeg lever med den troen at det går
an å bo andre plasser i landet enn her og samtidig ha kom­
petanse på viktige områder, slik som luftfart. Det som ble
brukt som faglige innvendinger mot at man skal kunne en­
ten ha eller bygge opp kompetanse andre plasser, kan jeg
ikke være med på. Bodø er et godt sted å ha Luftfartstilsynet.
Jeg har òg lyst til å understreke at det som er kommet
fram fra Fremskrittspartiet når det gjelder Havarikommi­
sjonens innspill, må enten skyldes en misforståelse eller
at man ikke har lest godt nok det som er lagt fram her. Det
Havarikommisjonen har sagt, er at de tilrår departementet
at det utarbeides en handlingsplan i samråd med Luftfarts­
tilsynet for å rette opp de mest utsatte områdene. Det har
vi vist i meldingen at allerede er gjort, og de tilbakemel­
dingene vi har fått fra Havarikommisjonen i så måte, tilsi­
er at vi har gjort det de har bedt oss om.
Jeg vil òg vise til at når det gjelder de kvalifikasjons­
krav som har vært satt her, viser situasjonen på dette om­
rådet at det ikke ser ut til å være så vanskelig som man tid­
ligere kunne få inntrykk av. Luftfartstilsynet har gått gjen­
nom de internasjonale tilrådingene på nytt, og der stilles
det to typer krav: Krav til ansettelse og krav til ferdig ut­
dannede inspektører. Det betyr at eventuell manglende
kompetanse kan kompenseres gjennom opplæring. Tilsy­
net vil i begge henseender legge seg på samme nivå som
andre europeiske luftfartstilsyn, og har justert kravene i
tråd med dette.
Jeg føler meg trygg på at den utviklingen vi ser, og det
som nå skjer med hensyn til ansettelse osv. i Bodø, er et
godt spor, et riktig spor. Vi har all grunn til å føle oss tryg­
ge på at sikkerheten er godt ivaretatt.
Petter Løvik (H) [10:55:25]: Det har vore ein veldig
interessant debatt fordi det er kome fram vitnesbyrd både
om interne prosessar, sigrar og tap i gruppene, og om and­
re diskusjonar som er gått i forkant, og som framleis går,
i denne saka. Men det som er det aller viktigaste, er at vi
i dag får ei brei tilslutning til å fortsetje den flytteproses­
sen som no er i gang, og at vi har tru på at dette må og skal
bli ein suksess.
Eg er litt betenkt når representanten Høglund så klart
gir uttrykk for manglande tru på distrikta, i og med at han
set distriktspolitikk opp mot kvalitet. Det er kanskje litt av
det same som blir hevda frå det alternativet som av ein
eller annan merkeleg grunn har fått namnet dei raud­grø­
ne -- dei seier også at dei i framtida vil stoppe slike utflyt­
tingsprosessar.
Når Regjeringa foreslo, og seinare fekk fleirtal for, ei
utflytting, var dette ikkje for å hjelpe distrikta. Det var ei
erkjenning, ei anerkjenning, av at vi som bur i distrikta,
faktisk også har kompetanse, og at heile landet vil ha gle­
de og nytte av at den kompetansen blir nytta der han er --
enten det no er i Bodø eller andre stader som har fått ut­
flytta statlege arbeidsplassar.
Representanten Høglund gjekk veldig langt i å trekkje
i tvil om det kan skaffast god nok kompetanse i Bodø. Det

2737
9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
S 2004--2005
2005
(Løvik)
som fekk meg til å ta ordet, var nettopp den tvilen han
bringa til torgs, om dette vil gå ut over flysikkerheita i No­
reg. Svaret er at det vil det definitivt ikkje. Frå Stortingets
side, frå Regjeringa si side og frå Luftfartstilsynets side
har det heile tida lege i botnen at sikkerheita i alle fall ik­
kje skal bli dårlegare. Det er fullstendig feil dersom repre­
sentanten Høglund og andre trur at alt berre var fryd og
gaman i det gamle Luftfartstilsynet når det galdt rekrutte­
ring. Dersom representanten Høglund hadde lese den
stortingsmeldinga vi behandlar i dag, ville han sjå at det
faktisk var fleire problem med rekruttering også tidlegare.
Det er også sagt i den same meldinga at Regjeringa legg
til grunn, på same måten som vi i regjeringspartia legg til
grunn, at ein del av den kompetansen som tilsynet tidlega­
re mangla, vil kunne skaffast inn på grunn av dei proses­
sane vi no er i gang med.
Berre for å oppsummere heilt kort: Sikkerheita skal
iallfall ikkje bli dårlegare. Dette er ikkje eit handslag til
distrikta, men det er rett og slett ei anerkjenning av at også
Distrikts­Noreg kan tilføre kompetanse.
Tor­Arne Strøm (A) [10:58:39]: Representanten
Svendsen snakker om at valgkampen er startet. Ja, det har
han rett i. Men dette har ingenting med valgkampen å gjø­
re, det har å gjøre med å vise respekt for de vedtakene som
Stortinget har fattet. Det er det dette handler om.
Jeg fikk påtale for at jeg i mitt forrige innlegg brukte et
ikke­parlamentarisk uttrykk da jeg snakket om løgn fra
representanten Svendsen. Jeg får kanskje moderere meg
og si det på en annen måte: Det er jo ikke helt riktig det
han sier i forhold til de merknadene som er skrevet inn.
Det er det vi har forholdt oss til, når vi sier at representan­
ten Kenneth Svendsen vitterlig har skrevet inn i merkna­
den at man ønsker omkamp når det gjelder Luftfartstilsy­
net til Bodø. Det står svart på hvitt. Det er det vi har for­
holdt oss til. Da er det ganske behagelig å kunne reise
rundt og si at man er for -- men egentlig er man imot,
Fremskrittspartiets politikk er imot at Luftfartstilsynet
skal flyttes til Bodø. Det er det det handler om.
Det er sånn at av og til vinner man saker, av og til taper
man saker. Men i et demokrati må man forholde seg til de
vedtak som er fattet. Det er et flertall og et mindretall. Av
og til må man bøye seg for det.
Det er ikke tvil om at omkampen i Luftfartstilsynet er
startet fra Fremskrittspartiets side. Det synes jeg man skal
forholde seg til. Det som skjer når man har startet den om­
kampen, er jo at det blir stor usikkerhet rundt flytteproses­
sen. Det har vært usikkerhet rundt flytteprosessen, men nå
har man fått den inn på et riktig spor, og så går Frem­
skrittspartiet ut på den måten som de gjør. Man var imot
den første gangen dette var oppe. Men man har fattet et
vedtak i Stortinget, og når man så hvilken vei dette kom
til å gå, synes jeg det er ganske enestående at man starter
kampen på nytt.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) [11:00:50]: Jeg tar ordet
helt til slutt for å si at jeg synes den vinklingen som kom­
mer fra Fremskrittspartiet, er oppsiktsvekkende. Jeg sy­
nes det er trist at man kjører sikkerheten foran seg. Dette
er en debatt som tydeligvis går ikke bare i Nordland, men
også i Oslo. Fremskrittspartiet prøver her å ri to hester
samtidig og se til sine velgere begge steder. Det er ikke
spesielt aktverdig i et så alvorlig spørsmål som sikkerhet.
Jeg kan forsikre hr. Høglund om at sikkerheten kom­
mer først, og sikkerheten kommer sist. Det er ikke bare
Luftfartstilsynet som står for det. Departementet har me­
get tett fulgt det opp. Avinor er en sikkerhetsorganisasjon
i seg selv. Og flyselskapene, som gir Høglund og meg sik­
kerhet når vi går om bord, står for den største sikkerheten
av alle. Det er ingen som vil få et så enormt tilbakeslag
hvis sikkerheten ikke settes i høysetet, som de som lever
av å frakte passasjerer som representanten Høglund og meg.
Høglund burde kanskje også høre på sin partifelle Ken­
neth Svendsen, som antakelig har atskillig større kompe­
tanse når det gjelder flytransport, og når det gjelder sam­
ferdsel generelt. Han påstår altså at Kenneth Svendsen går
inn på en linje som kan sette sikkerheten i fare for passa­
sjerene. Det er indirekte en ganske tøff påstand mot hans
egen partifelle, som også er fraksjonsleder for Frem­
skrittspartiet i samferdselskomiteen. Denne prosessen fin­
ner ikke sted med mindre sikkerheten er fullt ivaretatt, og
det er jeg helt sikker på at den er.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 2758)
S a k n r . 2
Innstilling frå samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område (Innst. S. nr. 224
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 64 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske frå samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til
kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Det er vedteke.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [11:03:41] (ordførar
for saka): St.meld. nr. 64 for 2004--2005 omtaler 13 saker.
Det er ei tilbakemelding til Stortinget om kor desse sake­
ne står, kva som har skjedd, og kva som skal skje.
Det er lite dynamitt i desse sakene -- kanskje litt trist
for meg, som er inne i den nest siste veka på Stortinget og
legg fram den siste saka mi som saksordførar. Det kunne
ha vore spennande med litt politisk dynamitt på slutten.
Men eg skal ikkje laga nokon konfliktar som ikkje ligg
der. Eg kjem berre til å omtala nokre få av sakene.
Når det gjeld Svinesundsforbindelsen, er det slik at på
grunn av eit manglande lovgrunnlag i Sverige vert dei
bomstasjonane som var planlagde på svensk side, flytta til
norsk side. Det er romsleg og greitt takla, og det er greitt
å ha dette på plass før opninga av Svinesundsbrua i mor­
gon, som mange av oss er så heldige å få delta på.
Forhandlinger i Stortinget nr. 184
184

2005
2738 9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
På E16 frå Sandvika til Bergen er det gjort greie for to
strekningar -- strekninga Wøyen--Bjørum og strekninga
Borlaug--Voldum. Når det gjeld Wøyen--Bjørum, ser ko­
miteen positivt på at kvalitetssikringa av prosjektet byg­
gjer opp under vedtaket om at strekninga vert bygd ut
samla, med dei økonomiske innsparingane som her ligg
inne, og ikkje i to etappar, som det før var lagt opp til. Ko­
miteen vonar at erfaringane som ein har fått her, òg kan
verta nytta i andre tilsvarande prosjekt, med det resultat at
ein får meir veg for pengane. I tillegg har medlemene frå
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet peikt
på at tidlegare undersøkingar viser at opprigging og ned­
rigging av utstyr ved små entreprisar fordyrar byggje­
kostnadene vesentleg. Det er ganske lurt å få større pro­
sjekt. På denne strekninga viser komiteen til at det er ei
strekning frå Steinklepp til Øye som òg er påbegynt.
Samla vil dette gje ein betre veg frå Sandvika til Bergen
på E16.
Når det gjeld rv. 2 Kløfta--Nybakk, vert det no ein smal
firefelts veg innafor vedteken ramme. For å få bygd den
vegen i ein etappe på heile strekninga orienterer departe­
mentet i proposisjonen om at Statens vegvesen vil starta
arbeidet med å revidera reguleringsplanane. Ei direkte ut­
bygging til firefelts veg vil gje langt lågare samla kostna­
der enn ei utbygging i to etappar. Det vil skje innafor den
kostnadsramma som opphavleg var der.
Komiteen er glad for dette. Eg ser i grunnen på dette
som eit eksempel på slik me må prøva å få det til fram­
over. Me må prøva å få det til slik at me byggjer vegar for
morgondagens trafikk og ikkje gårsdagens trafikk. Komi­
teen peiker her på at det er ganske mykje tung trafikk på
denne strekninga, og det er viktig at me byggjer vegar
som toler den trafikken, og at det er gode skuldrer utafor
vegen som gjer vegen stabil over tid. Eg veit at det er flei­
re her i salen som er veldig glade for at denne vegen vert
betre, og at det vert ein firefelts veg.
Så er fleirtalet i komiteen -- alle unnateke Framstegs­
partiet -- glad for at ein har funne ei løysing for Imarsund­
prosjektet trass i kostnadsauken, ei løysing som ikkje be­
tyr meir statlege pengar, og som ikkje sprengjer grensene
for prosjektet. Eg har vore og sett på prosjektet, og eg tyk­
kjer dette ser ut til å vera eit viktig prosjekt for dei som bur
i området. Me er glade for at det no skal realiserast.
Så har Arbeidarpartiet og sikkert mange andre i løpet
av det siste halvåret fått ein del innspel om at føringane i
Nasjonal transportplan og vedtak i den samanhengen ik­
kje er følgde opp i handlingsplanane. No gjentek me i ko­
miteen at me legg til grunn at Statens vegvesen følgjer
opp dei føresetnadene som Stortinget har lagt til grunn.
Eg føreset at statsråden følgjer med på det, og at det som
det vert gjort greie for for Stortinget til hausten, er i tråd
med det Stortinget har sagt. Elles vil eg gjerne be statsrå­
den seia litt om korleis den orienteringa vil koma.
Når det gjeld alternativ bruk av ferjeavløysingsmidlar,
viser komiteen til at desse ikkje var meinte berre å bruke
der ein kunne kombinera dei med bompengar, men at dei
kan også nyttast på andre måtar.
Elles vil eg seia at det er mange saker som ikkje ligg i
denne proposisjonen, eller som ikkje vert fremja i vår --
for å nemna nokre på Vestlandet: Jondalstunnelen, Har­
dangerbrua, Finnfast, Haugalandsparken og Bergenspro­
grammet. Det hadde gjeve oss ein meir spennande og ar­
beidsam vår, men dessverre er det no for seint.
Til slutt vil eg anbefale innstillinga.
Petter Løvik (H) [11:08:58]: Det er eit titals til dels
ganske viktige saker som blir omtalte og delvis beskrivne
i dette dokumentet. Det er med stor glede eg konstaterer
at det er brei einigheit om det aller meste. Eg har likevel
lyst til å trekkje fram nokre av desse prosjekta spesielt
som er litt gledelege.
Det eine er strekninga mellom Sandvika og Sollihøgda,
altså Wøyen--Bjørum på E16. Den eksterne kvalitets­
sikringa viste at strekninga får ei lågare kostnadsramme
enn det Statens vegvesen hadde berekna. Dette gir oss
rom for å utvide direkte til firefelts veg, og dei som kjen­
ner denne strekninga, veit at dette er eit stort framskritt.
Det er eit godt ledd i dette at vi no klarer å få til ting, at vi
ikkje berre får meir pengar, som vi har fått til veg i denne
perioden, men også at vi klarer å få meir veg for pengane.
Litt av det same gjeld for rv. 2, strekninga frå Kløfta
austover mot Nybakk, der vi allereie i første byggjetrinnet
faktisk klarer å få til ein firefelts veg.
Dette er to veldig gledelege prosjekt, der vi no får ein
mykje høgare vegstandard enn det det i utgangspunktet
var lagt opp til -- altså endå meir enn det vi i utgangspunk­
tet hadde rekna med då vi tidlegare vedtok desse prosjek­
ta.
Ei anna lita sak som har fått veldig lite merksemd både
i media og i arbeidet i komiteen, men som likevel er viktig,
er at vi no går inn for å fjerne garantiordninga for andre­
prioritetslån til bygging og utbetring av riksvegferjer.
Denne saka kan verke ubetydeleg -- og med dagens rente­
nivå er ho nok også av forholdsvis lita betydning, men det
ligg ei ganske stor symbolsk betydning i dette. Det er eit
ledd i den politikken som Regjeringa har foreslått og fått
gjennomslag for, nemlig å konkurranseutsetje riksvegferje­
sambanda.
Det er ikkje meir enn eit par dagar sidan vi fekk klare
signal om at konkurranseutsetjinga av ferjesektoren hittil
har vore ein veldig stor suksess. Det viser at vi får ganske
store innsparingar, og vi får eit betre tilbod til passasjera­
ne for dei pengane vi brukar. Men det systemet føreset at
det er like konkurransevilkår mellom dei ulike aktørane
som skal inn og gi sine anbod for å få trafikkere desse
strekningane. Då går det ikkje an at staten går inn med
spesielle garantiar til enkelte selskap som er plukka ut av
staten. Derfor er eg svært tilfreds med å konstatere at vi
no har eit breitt fleirtal for å ta vekk den ordninga som vi
har hatt altfor lenge, og som -- i tider med litt høgare rente
i alle fall -- har ført til konkurransevriding mellom dei uli­
ke selskapa.
Lat meg til slutt nemne eit prosjekt frå mitt eige heim­
fylke, Imarsundprosjektet. Det er om lag eit år sidan vi be­
handla den saka og gav vår tilslutning til dette viktige pro­
sjektet. I tillegg til å ta vekk eit ferjesamband og binde
saman to kommunar fører det også til ei samanslåing av
kommunane Aure og Tustna. I tilknyting til stortingsvalet,

9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2739
2005
som vi er veldig spente på, skal det også vere eit kommu­
neval i den nye storkommunen i september. No blei det ei
kostnadsoverskriding på dette prosjektet, men takka vere
det låge rentenivået -- som vi sjølvsagt kan diskutere kven
som har æra for -- klarer ein likevel å finansiere opp dette
prosjektet, sjølv med dei overskridingane ein fekk i for­
hold til dei rammene som Stortinget tidlegare har gått inn
for. Det er ein stor dag for Ytre Nordmøre, og det er ein
stor dag for heile Møre og Romsdal, når vi no endeleg, hå­
par eg, kan setje sluttstreken for den politiske behandlinga
av Imarsundprosjektet.
Odd Holten (KrF) [11:13:54]: St.prp. nr. 64 er en så­
kalt samleproposisjon der Regjeringen orienterer Stortin­
get om utviklingen av ulike prosjekter. Jeg har ikke tatt or­
det for å gå inn på hvert enkelt prosjekt, for jeg opplever
det slik at enigheten er stor i saken. Men jeg vil gjerne be­
nytte sjansen til å si litt om Kristelig Folkepartis generelle
samferdselspolitikk, prioriteringer og holdninger.
Fremkommelighet er et viktig stikkord for Kristelig
Folkeparti. Gode og hensiktsmessige transportløsninger
er helt nødvendige for bosetting og næringsliv. Veinettet
er en livsnerve for regional og lokal utvikling. Det er vik­
tig både i distriktene og i sentrale områder, spesielt der
hvor vei er eneste transportmiddel. Altfor mange blir hver
eneste dag drept eller alvorlig skadet i veitrafikken. Man­
ge ulykker skyldes manglende holdninger til å følge tra­
fikkreglene og avpasse farten etter forholdene. Dårlig vei­
standard og manglende rassikring kan også øke ulykkes­
risikoen og skape utrygghet.
Kristelig Folkepartis hovedmål med transportpolitik­
ken er å utvikle et trafikksikkert, miljøvennlig og effektivt
transportsystem. Visjonen om ingen drepte eller hardt
skadde i trafikken er grunnleggende i vår samferdselspo­
litikk. Kristelig Folkeparti vil derfor satse på trafikksik­
ring og veiutbedring i distriktene. Kristelig Folkeparti vil
arbeide for utbygging av et bedre veinett. Spesielt viktige
områder som vi vil prioritere, er utbedring av ulykkes­
punkter, mer kontroller og fysiske skiller mellom motgå­
ende kjørefelt på svært ulykkesbelastede strekninger.
Vi har for neste periode programfestet at stamveirutene
må utbygges mer sammenhengende, og at bevilgningene
til riksveier må være på et nivå som ivaretar og videreut­
vikler veikapitalen.
Samtidig trenger vi et transportsystem som er bære­
kraftig for framtiden. Det innebærer bl.a. offensiv satsing
på kollektivtrafikk. Kristelig Folkeparti vil at prisene for
kollektivtransporten generelt reduseres, slik at det lønner
seg økonomisk å bruke kollektivtransport. I tillegg til pri­
ser er imidlertid reisetid, regularitet, punktlighet og påli­
telighet avgjørende faktorer i arbeidet for å få flest mulig
til å kjøre kollektivt. Kristelig Folkeparti vil også satse på
økt sykkelbruk med utbygging av sammenhengende syk­
kelveinett i alle byer og større tettsteder.
Samferdselskomiteen bad i Budsjett­innst. S. nr. 13 for
2004­2005 departementet komme tilbake til Stortinget
med en sak om hvordan det vil prioritere utvikling av
samferdselsberedskapen.
For Kristelig Folkeparti står sikkerheten som det vik­
tigste enkelthensyn innen samferdselssektoren. En hel­
hetlig strategi for samfunnssikkerhet og beredskap innen
samferdselssektoren er helt nødvendig. Vi er derfor svært
tilfreds med at Regjeringen i denne proposisjonen gir en
orientering om de ulike forskningsprosjekter, utredninger,
risiko­ og sårbarhetsanalyser og krisehåndteringsøvelser
etc. som er under utvikling, og dermed viser at de priori­
terer arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap også
innen samferdselssektoren.
Det skal etableres et system for felles elektroniske
brikker for betaling av bompenger i Norden. Departemen­
tet orienterer i denne proposisjonen om arbeidet og finan­
sieringen av systemet.
Til slutt har jeg et ønske om å berøre Østfold fylkes ut­
fordringer. Vi har to viktige prosjekter i Østfold, E6 og
Svinesund­utbyggingen. Det er en stor glede å kunne kon­
statere at E6 i Østfold nå på det nærmeste er ferdig ut­
bygd, og vil stå ferdig i 2008. Dette er viktig ut fra trafikk­
sikkerhetshensyn og ikke minst ut fra at denne veistrek­
ningen har hatt betegnelsen «dødsveien». Jeg er svært
glad for det positive samhold som har vært i Stortinget for
å få tilrettelagt denne viktige utbyggingen, en sak som jeg
har jobbet for i svært lang tid.
Jorunn Ringstad (Sp) [11:19:14]: Som fleire har vore
inne på før i denne debatten, er fleire av dei enkeltsakene
som er omtala i denne proposisjonen, saker som det er
stor semje om i komiteen. Heile komiteen, eller eit stort
fleirtal, har ingen merknader til sakene. Eg vil difor berre
knyte nokre kommentarar til eit par­tre av sakene her.
To punkt i denne proposisjonen omhandlar E16. E16 er
stamveg mellom aust og vest, mellom Oslo og Bergen.
Vegen har stor trafikk heile året. Han har m.a. eit stig­
ningsforhold som gjer at han er mykje brukt av tungtrans­
port. Når ein skal reise mellom aust og vest om vinteren,
er dette ein av dei sikraste vegane å velje. Men standarden
på denne vegen har ikkje stått i forhold til den verdien ve­
gen har som transportåre.
Difor er det gledeleg at utbygging av fleire nye parsel­
lar på denne vegen blir starta opp inneverande år. På par­
sellen Wøyen­Bjørum har kvalitetssikringa stadfesta at
direkte utbygging til firefelts veg vil gi langt lågare samla
kostnad enn ei utbygging i to etappar. Det er difor svært
bra at denne parsellen blir bygd som firefelts veg i første
etappe.
Den andre parsellen på E16 som blir starta opp i år, er
Borlaug­Voldum. Denne parsellen er ein av dei absolutt
dårlegaste, kanskje den dårlegaste parsellen på E16 i dag.
Eksisterande veg er smal, svingete, har mange avkøyrsler
og har svært dårleg bereevne. Bereevna er så dårleg at i
periodar med ugunstig vêrforhold og stor trafikk, særleg
tungtrafikk, har det vore stilt spørsmål ved om trafikken
på denne parsellen burde avgrensast.
Når arbeidet med utbetring av denne parsellen blir
starta opp i år, med omdisponering av midlar frå andre
prosjekt, er det eit svært nødvendig og krevjande arbeid
som blir sett i gang.

2005
2740 9. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
Ei anna sak i denne proposisjonen som eg òg vil seie
meg tilfreds med, er at det blir opna for at rv. 2 Kløfta--
Nybakk kan byggjast som smal firefelts veg. Ei direkte ut­
bygging til firefelts veg vil gi ein langt lågare samla kost­
nad enn ei utbygging i to etappar.
Proposisjonen inneheld også ei orientering om arbei­
det med å etablere eit system for felles elektronisk brikke
for betaling av bompengar i Norden, NORITS. Senterpar­
tiet er positiv til innføring av eit felles system til bruk i
bomstasjonar og på ferjer. Dette kan gi eit enklare system
og også billigare løysingar enn i dag. Men det er avgjeran­
de at dette systemet ikkje fører til auka kostnader for bi­
listar eller næringsliv.
Til slutt i innstillinga har ein samla komite teke med to
merknader under punkt 4. Andre saker. Den første merk­
naden er ei påpeiking av at Stortinget legg til grunn at dei
føresetnadene som Stortinget har lagt til grunn ved hand­
saminga av NTP 2006--2011, skal følgjast, med andre ord
ei påminning frå Stortinget om at Stortinget sine føringar
skal vere grunnlag for handlingsplanane ute i fylka.
Den andre merknaden er ei presisering av retningsline­
ne for alternativ bruk av ferjeavløysingsmidlar. Det synest
nødvendig å presisere at det skal vere mogleg å bruke ferje­
avløysingsmidlar, sjølv om eit prosjekt ikkje er eit bom­
pengeprosjekt. Frå Stortinget si side var det ein absolutt føre­
setnad at også dei prosjekta -- ja, kanskje nettopp dei pro­
sjekta -- òg måtte få kunne ta del i ferjeavløysingsmidlar.
Statsråd Torild Skogsholm [11:23:19]: Jeg har aller
først lyst til å gi uttrykk for at jeg er fornøyd med komite­
ens håndtering av disse sakene. Som saksordføreren var
inne på, er det en rekke saker, og jeg vet at det er stor iver
etter å få lagt fram enda flere saker. Det tar jeg som et me­
get positivt engasjement på det viktige område som sam­
ferdsel er.
For dem som er berørt av både å få åpnet og å få satt i
gang trafikken på Svinesundsforbindelsen, er det viktig.
Det er viktig ikke minst også av hensyn til trafikksikker­
heten i Østfold. Jeg må si at det var et svært mørkt bilde
som var tegnet av ulykkesforholdene i Østfold for fire år
siden da vi overtok regjeringsmakten, og jeg opplevde det
slik at det har vært en stor enighet også på Stortinget om
at det har vært viktig å satse på å komme videre med de
løsningene. Det er også andre strekninger det har vært
viktig å komme videre med, spesielt av hensyn til trafikk­
sikkerhet, og en del av disse ligger inne i denne samlepro­
posisjonen.
La meg da også få lov til å nevne E16, der vi er inne på
to strekninger. Når det gjelder strekningen Wøyen--Bjø­
rum, vil jeg si at jeg er tilfreds med at komiteen er positiv
til direkte utbygging til fire felt, og ikke etappevis utbyg­
ging. Saksordføreren var også inne på at dette har en po­
sitiv effekt. Vi vil trekke med oss erfaringene fra dette
prosjektet rett og slett med sikte på å få mest mulig veg
igjen for pengene.
Når det gjelder E16 Borlaug--Voldum, har jeg merket
meg komiteens merknad om strekningen Steinklepp--
Øye, og vi vil komme tilbake til dette i de årlige budsjet­
tene.
Rv. 2 Kløfta--Nybakk har også vært en strekning det
har vært en stor oppmerksomhet knyttet til, spesielt tra­
fikksikkerhetsforholdene. Jeg føler meg rimelig trygg på
at de som bruker den vegen, er svært fornøyd med den be­
slutningen Stortinget tar i dag på dette området.
Så til det som står i samleproposisjonen om NORITS.
Vi ønsker gjennom et slikt system å gjøre transporten mer
effektiv, og at det er mindre hindringer som ligger i vegen
for transporten. Derfor er dette et viktig steg framover. Jeg
har merket meg flertallets påpekning om at dette ikke må
føre til økte kostnader for bilister og næringsliv. Jeg er
opptatt av at vi kan få en forenkling for trafikantene, og at
vi kan redusere innkrevingskostnadene. Men jeg tar med
meg flertallets merknader.
Når det gjelder spørsmålet om handlingsplaner, vil jeg
forsikre om at vi naturligvis legger til grunn Stortingets
behandling av Nasjonal transportplan i utarbeidelsen av
disse. Det vil være naturlig å komme tilbake og orientere
Stortinget i forbindelse med høstens budsjett om hand­
lingsprogrammet. Budsjettet vil være basert på det arbei­
det som da er lagt til grunn.
Så til spørsmålet om bruk av ferjesubsidier. I prosjek­
ter der staten åpner for alternativ bruk av ferjetilskudd,
stilles det krav om lokal finansiering gjennom bompenger
i den grad trafikkgrunnlaget er stort nok til å forsvare
bompengeinnkreving. Når trafikkgrunnlaget ikke er stort
nok, vil det, som komiteen presiserer, være mulighet for
lokale myndigheter, dvs. kommuner eller fylkeskommu­
ner, å forskuttere midler. Jeg legger til grunn at det i så fall
skal baseres på prinsippene i St.prp. nr. 69 for 2003­2004
med hensyn til rente og prisstigning.
For mange i dette landet har dette vært en viktig pro­
posisjon, og jeg er veldig fornøyd med det resultatet vi har
i dag.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Eirin Faldet (A) [11:28:20]: Rv. 2 har vært diskutert
og vurdert i 20 år, og mange ville nok gitt opp underveis,
men ordføreren i Sør­Odal har aldri gitt opp håpet om å få
en god og trafikksikker rv. 2, og ære være ham for det.
Jeg vil derfor takke og rose Samferdselsdepartementet
og statsråden for å løfte fram rv. 2. Statens vegvesen vil nå
starte arbeidet med å revidere gjeldende reguleringsplan
for å få bygd firefelts veg i én etappe på hele strekningen
Kløfta--Nybakk. Det er gledelig at departementet nå har
funnet ut at det er mulig å bygge en smal firefelts veg in­
nenfor de vedtatte kostnadsrammer. Samferdselsdeparte­
mentet har gitt løyve til å bygge en firefelts veg med 16 m
vegbredde på den ca. 4 km lange strekningen mellom
Kløfta og Borgen.
Dette har vært et ønske fra mange lokalt, og Arbeider­
partiet er fornøyd med at det nå kommer klar beskjed fra
Samferdselsdepartementet om at det vil bli bygd en fire­
felts veg på hele strekningen Kløfta--Nybakk i én etappe.
Rv. 2 er en sterkt trafikkert veg med mye tungtransport, og
det er viktig å understreke behovet for å bygge nødvendige

9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven 2741
2005
vegskuldre som skaper en stabil og mer trafikksikker
framkommelighet.
Alle som har kjørt rv. 2 om vinteren og på glatt føre,
skjønner hvor viktig det er å få en ny rv. 2, og at dette ar­
beidet må forseres. Jeg er derfor glad for at alle partier i
samferdselskomiteen med unntak av SVs medlemmer går
inn for full utbygging til motorvegstandard. Jeg takker
hjertelig komiteen for dette vedtaket. Til SV vil jeg si --
det er ikke snakk om tog eller veg. I Glåmdalsregionen er
det faktisk snakk om begge deler, og det er et sterkt behov
for det. Det skjønner alle som bor og lever i dette distrik­
tet.
Det er gjort et grundig forarbeid. Alle berørte kommu­
ner har behandlet utbyggingen av rv. 2 og har fattet vedtak
om trasévalget. Fylkestinget i Hedmark og Akershus har
godkjent planene, og Vegdirektoratet og Samferdselsde­
partementet har godkjent trasévalget.
Jeg tillater meg å be statsråden bekrefte at ingen ting
kan endre planene nå, at vegtraseen blir slik de berørte
kommuner har vedtatt, og at framdriftsplanene holdes. Vi
tåler liksom ikke mer kluss om rv. 2 nå. Nå ser vi at noe
skjer, og nå er'n Henning glad.
Odd Holten (KrF) [11:31:24]: Jeg har bare en kort
tilleggskommentar som jeg ikke rakk å få med i mitt første
innlegg.
Alvorsropene fra Østfold har blitt hørt i denne stor­
tingsperioden, og det er jeg svært glad for. Jeg finner der­
for grunn til å gi en sterk honnør til statsråden og til Re­
gjeringen for at det har vært vilje til å lytte til de alvorlige
signaler som har kommet fra vårt fylke hva gjelder de
svært belastede riksveiene som fylket har, nemlig E6 og
E18. I denne fireårsperioden har Østfold virkelig blitt satt
på veikartet.
I den forbindelse er det også grunn til å bemerke at E18
i Indre Østfold er vår andre stamvei. Den har hele 25 pst.
av godstrafikken over til Sverige. Også her må arbeidet
videreføres og utbyggingstempoet opprettholdes, slik at
hele anlegget om mulig står ferdig i løpet av 2009. Det har
liten hensikt med gode veier ellers i landet dersom Øst­
fold skal være en flaskehals, og jeg er glad for at statsrå­
den har tatt konsekvensen av det, og at vi får de resultater
som nå foreligger, i løpet av både denne perioden og i lø­
pet av neste periode. En varm takk til statsråden for godt
utført arbeid.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 2758)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om endringer i bioteknologiloven som åpner for
preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på befruktede
egg (Innst. S. nr. 225 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:64
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til
Høgre og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Re­
gjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Britt Hildeng (A) [11:35:09] (ordfører for saken): I
denne perioden har vi behandlet flere saker innen biotek­
nologiområdet. Disse sakene har alle demonstrert at om­
rådet bioteknologi er i rivende utvikling, noe som tilsier
behov for en kontinuerlig oppdatering av de medisinske
mulighetene og den faglige utvikling. Samtidig endres
holdninger etter hvert som befolkningens kunnskap øker.
For å illustrere dynamikken: En skal ikke mange år til­
bake før assistert befruktning ble oppfattet som å tukle
med naturen og derfor burde forbys. I dag er assistert be­
fruktning et medisinsk tilbud som med godt resultat gis av
det offentlige. Jeg tror ingen her i dag ville tenke på å for­
by det.
Jeg nevner dette fordi det illustrerer både behovet for
politikere til å holde seg à jour med kunnskapsutviklingen
og for politikere til å ta ansvar for å formidle kunnskapen,
slik at også holdninger i befolkningen kan basere seg på
ajourført kunnskap og ikke bare gammel tradisjon og re­
ligion. Videre må vi som politikere ta ansvar for at vi har
en lovgivning som gjør at vi kan ta i bruk denne kunnska­
pen til beste for den befolkning som vi skal tjene.
Det er på en slik bakgrunn vi må forstå den innstillin­
gen som nå foreligger fra et flertall i sosialkomiteen. For
bare et og et halvt år siden behandlet vi bioteknologilo­
ven. Kort tid etter demonstrerte loven sin rigiditet og til­
kortkommenhet da den skulle prøves i det virkelige livet.
Mehmet­saken viste hvordan forbudet mot preimplan­
tasjonsdiagnostikk ble til hinder for å ta i bruk kunnskap
og behandlingsmetoder som kunne gjøre denne lille gut­
ten frisk. Heldigvis besinnet stortingsflertallet seg med
hensyn til kategorisk å holde fast ved dette forbudet, og
gav en åpning i loven, slik at et behandlingstilbud i utlan­
det kunne tilbys.
Møtet med enkeltskjebnen til Mehmet gjorde at flere
så muligheten for å avhjelpe store lidelser ved å ta i bruk
de mulighetene som preimplantasjonsdiagnostikk gir. I
kjølvannet av dette endret også holdninger seg i SV, ved
at landsmøtet deres gikk inn for å endre loven på vesent­
lige punkter.
I all moderne utvikling har vi mennesker søkt kunn­
skap og tatt den i bruk, ikke minst på det medisinske om­
rådet. I så måte har vi alltid forsøkt å fravriste naturen
dens hemmeligheter og erstatte dem med kunnskap og
teknologi.
Kunnskap vil alltid kunne brukes og misbrukes. Slik er
det også med den kunnskapen som utvikles på biotekno­
logiens område. I så måte vil det alltid være moralske og
etiske avveininger som må foretas. Men slike avveininger

2005
2742 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven
må skje på et opplyst og informert grunnlag. Først da blir
også verdivalgene reelle.
Flertallet ser at utviklingen på bioteknologiområdet er
av en slik art at vi trenger en kontinuerlig revidering og
oppdatering av lovverket på dette området, slik at en kan
tilrettelegge både for bruk av ny kunnskap og for forsk­
ning, slik at norske forskere kan gi sitt bidrag til denne
verdifulle kunnskapsutvikling.
På denne bakgrunn ber flertallet i komiteen om at bio­
teknologiloven revideres så snart som mulig i neste stor­
tingsperiode, slik at det også åpnes for forskning på be­
fruktede egg og for preimplantasjonsdiagnostikk.
Bent Høie (H) [11:40:05]: Den vesentligste endrin­
gen som har skjedd i denne saken siden sist den ble be­
handlet, er at Sosialistisk Venstreparti har hatt landsmøte,
der de endret standpunkt i to av spørsmålene.
Det som imidlertid er viktig i denne saken, er at på
tross av at Stortinget i dag sannsynligvis kommer til å gjø­
re et vedtak som har standpunkter som regjeringspartiene
og Senterpartiet prinsipielt er imot, er det fortsatt et fler­
tall som er opptatt av hvilken prosess som skal legges til
grunn for denne type lovendringer.
Representanten Hildeng var inne på viktigheten av at
befolkningen har kunnskap om disse spørsmålene. Jeg er
ikke bare opptatt av at befolkningen har kunnskap om dis­
se spørsmålene. Jeg er også veldig opptatt av at befolknin­
gen får anledning til reelt sett å være med og diskutere
denne type grunnleggende spørsmål. Dette kan fort fram­
stilles som en debatt om medisin og om teknologi, men
det er det jo ikke. Dette er først og fremst en debatt om
hvilke verdier vi ønsker at samfunnet vårt skal bygges på.
Derfor er jeg veldig glad for at Sosialistisk Venstrepar­
ti, regjeringspartiene og Senterpartiet er enige om at den
gjennomgangen av bioteknologiloven som Stortingets
flertall i dag vedtar skal gjøres, skal gjøres på en måte som
bygger på faglige vurderinger, normale høringsrunder og
en generelt faglig forsvarlig saksbehandling, og at en også
viser til de tidligere evalueringene av bioteknologiloven
som har vært.
De tidligere evalueringene har, etter min oppfatning,
hatt det med seg at de i stor grad har klart å involvere
ganske brede deler av befolkningen i en debatt om disse
spørsmålene, både gjennom lekmannspanelet og ikke
minst gjennom involvering av de ulike organisasjonene
som er berørt, f.eks. de funksjonshemmedes organisasjo­
ner. Jeg håper at den framtidige evalueringen, som nå skal
starte, vil bygge på den samme type lest, slik at en får en
bred debatt om dette, og at det vil være grunnlaget for
Stortinget når en skal ta den endelige diskusjonen om lov­
endringen.
Jeg opplever det slik at selv om Stortingets flertall i
dag endrer syn i forhold til det som var tidligere, er det en
forskjell på SVs tilnærming til disse spørsmålene og Ar­
beiderpartiets og Fremskrittspartiets tilnærming. SV er
fortsatt, slik som jeg oppfatter det, opptatt av å peke på di­
lemmaene, på de etiske utfordringene og på de begrens­
ningene som en slik eventuell åpning vil måtte innebære,
mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fortsatt står
for en la det skure­politikk på dette området.
Det er to hovedspørsmål som er diskutert. Det ene er
preimplantasjonsdiagnostikk, og det andre er forskning
på befruktede egg. Når det gjelder spørsmålet om preim­
plantasjonsdiagnostikk, er det et spørsmål der loven i dag
åpner for det. Også den loven som ble vedtatt med regje­
ringspartiene, Senterpartiet og SVs stemmer, åpnet for
preimplantasjonsdiagnostikk. Men forskjellen på dagens
lov og den loven som gjaldt før, var at vi hadde en mye ty­
deligere avgrensning for når det skulle brukes. Den tidli­
gere loven hadde en klar avgrensning knyttet til at det
skulle være en arvelig kjønnsbundet sykdom som ikke var
forenlig med liv.
Så diskusjonen om preimplantasjonsdiagnostikk dreier
seg om diskusjonen om hvor stor døren skal være når en
åpner opp for et sorteringssamfunn. Jeg håper at den pro­
sessen som vi nå skal inn i, vil gi et svar som legger grunn­
lag for at det neste storting, eller stortinget etter der, ved­
tar en lov som ikke åpner døren vidt opp for et sorterings­
samfunn, men som setter klare grenser for å unngå dette.
Jeg mener at dagens lov, med unntaksnemnder, har en alt­
for vid definisjon av når en kan gi unntak for preimplan­
tasjonsdiagnostikk, som vil føre oss mot et samfunn der
en kan sortere ut fra egenskaper, og det er et samfunn som
diskriminerer.
Når det gjelder forskning på befruktede egg, er det et
mer grunnleggende spørsmål, et grunnleggende prinsipi­
elt spørsmål der mindretallet mener at det er et spørsmål
som dreier seg om hvorvidt et liv skal gjøres til middel for
et annet, eller om det har sin fulle egenverdi. Men det er
ikke et spørsmål om forskning på stamceller, fordi også
mindretallet ønsker forskning på stamceller, men på adulte
stamceller.
Med dette tar jeg opp det forslaget som mindretallet
fremmer i saken.
Presidenten: Representanten Bent Høie har teke opp
det forslaget han refererte til.
John I. Alvheim (FrP) [11:45:45] (komiteens leder):
Jeg legger ikke skjul på at jeg er særdeles godt fornøyd
med den innstillingen som foreligger til behandling i
Stortinget i dag, nemlig en total revisjon av den eksiste­
rende og meget restriktive bioteknologilov som ble ved­
tatt av Stortinget ved hjelp av Sosialistisk Venstreparti for
relativt kort tid tilbake.
Vedtaket som fattes i dag, er et pålegg -- jeg understre­
ker et pålegg -- til den kommende regjering om å endre lo­
ven på alle vesentlige punkter, herunder liberalisering av
fosterdiagnostikk og bruk av ultralyd tidlig i svangerska­
pet.
Det har vært viktig for Fremskrittspartiet og meg selv
at Norge, på linje med de øvrige vestlige land, må få delta
i den revolusjonerende utviklingen av denne teknologien
som skjer ellers i verden, og at norske forskningsmiljøer
på like fot med andre skal kunne få delta i utviklingen på
høyt internasjonalt nivå, noe som den nåværende biotek­

9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven 2743
2005
nologilov ikke gir anledning til. At jeg skulle få oppleve
en snuoperasjon blant norske politikere på dette feltet på
tampen av min karriere i Stortinget i en sak jeg har jobbet
mye med, føles godt. Jeg vil også tro at de norske forsk­
ningsmiljøene og også den norske befolkningen vil være
godt fornøyd med den innstillingen som nå foreligger.
Jeg uttalte for godt og vel ett år siden, da Mehmet­sa­
ken var til behandling i Stortinget, og hvor Stortingets
flertall innførte en dispensasjonsrett for preimplanta­
sjonsdiagnostikk, at dette var første skritt på veien til å
endre hele lovgivningen, som ville være direkte forsk­
ningshemmende for de norske miljøene så lenge den ble
stående. Jeg fikk rett, ja, faktum raskere enn jeg hadde for­
ventet.
Med det flertallsvedtak som foreligger i innstillingen,
fant ikke Fremskrittspartiet det nødvendig å ta opp sitt
forslag fra Dokument nr. 8:64 for 2004­2005, men er nå
en del av flertallsinnstillingen i saken.
Forslag til ny bioteknologilov må være gjennomgri­
pende i forhold til eksisterende lovgivning. Dette gjelder
også fostermedisin og bruk av ultralyd. Et oppslag i avi­
sen Vårt Land 3. juni hadde en uttalelse fra representanten
Per Steinar Osmundnes som kan tyde på at Kristelig
Folkeparti også i denne debatten vil bruke tid og krefter
på å mistenkeliggjøre flertallet og annerledestenkende for
å ville ha et sorteringssamfunn. Ja, det er faktum grovere
enn som så. Jeg siterer følgende:
«Med denne avgjørelsen bidrar flertallet -- og SV --
til at hele samfunnet blir et slags reality­show, der man
hele tiden stemmer ut det svakeste ledd.»
Dette er ikke bare en uhyrlig uttalelse, men en direkte
sårende uttalelse, som jeg vil tilskrive den unge represen­
tantens politiske umodenhet og kunnskapsløshet.
Bondevik­regjeringen har nå i snart fire år administrert
den nåværende abortlov, hvor 14 000--15 000 friske fostre
fjernes hvert år, og hvor ca. 70 pst. av senabortene skjer
etter ønske fra kvinnen om å abortere fostre med kromo­
somfeil og fare for Downs syndrom.
En retorikk særlig fra Kristelig Folkeparti, men også
fra Høyre, går ut på at vi skal ha et samfunn med plass til
alle. I teorien er jeg selvfølgelig enig i dette, men virke­
lighetens verden i Norge i dag viser noe helt annet. I dag
har vi ikke tilrettelagt samfunnet slik at det gir plass til
alle multihandikappede og deres foreldre på en god nok
måte. Jeg lurer virkelig på av og til hvor god kjennskap
Kristelig Folkeparti egentlig har til de kvinner og familier
som mer eller mindre har latt seg tvinge til å la være å ta
abort for å unngå å bli stemplet som annenrangs mennes­
ker.
Nylig kunne vi se i TV­ruten en ung mor med et multi­
handikappet barn som trengte familiens omsorg 24 timer
i døgnet. Hun ble avspist med en omsorgslønn på 5 000 kr
i måneden fra det offentlige. Den evige kamp som foreld­
re til handikappede barn fører mot det offentlige hjelpeap­
paratet, er slett ikke blitt noe mindre under den sittende
regjering enn den var tidligere. Her burde virkelig regje­
ringspartiene føle større ydmykhet i forhold til at denne
problematikken også har en barmhjertighetsside som er
lite påaktet så langt i vårt samfunn.
Jeg håper at det foreliggende forslag vil få flertall, og
at denne loven kommer tilbake til Stortinget så raskt som
mulig i neste periode. Da kan vi se fremtiden lysere i mø­
te, også med tanke på forebygging og behandling av al­
vorlig syke medborgere.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:51:45]: Norge har etter
SVs syn vært særdeles framtidsrettet når det gjelder de­
batter om spørsmål om bioteknologi. Vi har som et av de
første landene i verden utviklet en egen lovgivning på om­
rådet, og det har også medført at man en rekke ganger i
stortingssalen har hatt debatt om særdeles viktige etiske
emner. Det gjør også at alle partier på ulike tidspunkt har
revidert sine standpunkt både i takt med at etikkdebatten
har gjort at man har sett ting på nye måter, og ved at tek­
nikker som det var galt å ta i bruk på tidlige tidspunkt,
etter hvert har fått en trygghet som gjør at man ikke har
utsatt folk for farlige inngrep, eller at man har risikert for
mye ved at teknikkene skal tas i bruk. Man kunne godt
harselere over eksempelvis motstanden mot assistert be­
fruktning på et tidlig tidspunkt, men hvis teknikken hadde
blitt tatt i bruk for tidlig, hadde man jo risikert å få avvik
hos fosteret fordi teknologien var for dårlig. Derfor var
det viktig å være kritisk til teknologien inntil den var
trygg nok til at det var forsvarlig å ta den i bruk. Slik kan
man debattere ulike spørsmål.
Vi har jo hatt debatter i denne salen, bl.a. om bruken av
spermier, sædceller som hentes ut fra testikler, og der vi
vet at teknologien tidligere kunne gi avvik hos fostre hvis
den ble tatt i bruk -- altså ville det være galt å ta den i bruk
for tidlig. På den måten kan man problematisere deler av
loven og synliggjøre at det ikke er et spørsmål om å være
mest mulig liberal i menneskets tjeneste eller mest mulig
restriktiv i den forstand at man fratar folk rettigheter.
Spørsmålene er altså mye mer kompliserte enn som så.
Jeg synes at det innlegget som representanten Bent
Høie holdt, på mange måter reflekterer at dette er kompli­
serte spørsmål, som man skal ha respekt for at det går an
å mene forskjellig om, og at endring på noen punkter ikke
betyr at man gir avkall på prinsipper.
Da vi hadde debatten om bioteknologiloven, vektla SV
de etiske sidene. Da vi fikk debatten som ble utløst av en­
kelttilfellet Mehmet, søkte vi også å gjøre det. Når man i
ettertid ser på konsekvensen av lovendringen, kan man si
at det på den ene siden var bra at man gjennom en nemnd
kunne få vurdering av metoder som var tilgjengelig. På
den annen side kan det være grunn til å sette spørsmåls­
tegn ved om Stortinget i for stor grad går fra sitt ansvar for
å trekke opp de etiske grensene. En revisjon av biotekno­
logiloven muliggjør på mange måter at man fører ansvaret
tilbake der det hører hjemme, nemlig i Stortinget.
Det har fra enkelte vært framstilt som om man nå fore­
tar dramatiske endringer av loven ved å åpne for preim­
plantasjonsdiagnostikk, men det som er viktig å under­
streke, og som jeg synes også Bent Høie fikk fram i sitt
innlegg, er jo at loven allerede i dag åpner for det, men da
knyttet til alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom. Det som
denne endringen vil medføre, er altså at man ikke bare
knytter det opp mot begrepet «kjønnsbundet», men at det

2005
2744 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven
kan gjøres ved alvorlig arvelig sykdom, og så må man ha
inngangskriterier som definerer hvor bred den døren skal
være, som representanten Høie også presist beskrev det.
Så vet vi at for å kunne ta i bruk preimplantasjonsdia­
gnostikk for å kunne utføre den typen undersøkelser må
man også kunne forske på overtallige befruktede egg.
Derfor vil det være en logisk konsekvens at hvis man ak­
septerer metoden, må man også akseptere den forsknin­
gen som leder fram til metoden. De to spørsmålene hen­
ger altså sammen.
Det betyr jo ikke at man skal gi avkall på etikken knyt­
tet opp mot at metoden brukes, og det blir i framtidens
samfunn viktig å diskutere på hvilke premisser det skal
skje. For min egen del er det problematisk dersom man
ikke bare skal bruke teknologien for å sikre at de barn som
fødes, har en best mulig helse, men at de barn som fødes,
også skal tjene den hensikt at andre skal ha best mulig hel­
se. Det man risikerer, er jo at metoden, som gjør at man
velger en spesiell blodtype, spesielle egenskaper, kan ut­
sette det barn som fødes, for en fare man ikke hadde trengt
å utsette det for. Derfor gir en gjennomgang av biotekno­
logiloven en fornyet mulighet til å ta opp og diskutere de
premissene som nå har ligget til grunn for nemnda, om
den døren er som den skal være med hensyn til vidde,
eller om det skal foretas endring, og i hvilken grad den
endringen beror på at Stortinget tar tilbake det ansvaret
Stortinget har for å bestemme etikken.
Uansett vil det nok være behov for en nemnd, fordi
man allerede i dag har utenlandssaker der det er spørsmål
om å se på økonomien opp mot den nytten som behand­
lingen gir. Men det kan hende at premissene for et slikt
nemndsarbeid skal endres.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:57:04]: Jeg leg­
ger ikke skjul på at dette er en trist dag for Kristelig Folke­
parti. Jeg synes det er dobbelt trist at det er representanten
Alvheim som har vært pådriver for og tatt initiativ til denne
lovendringen.
Han og hans parti sier ofte at de står nær Kristelig
Folkeparti i verdidebatten. I denne stortingsperioden har
jeg merket meg at ingen fra Fremskrittspartiet støttet
grunnlovsforslaget om «Ret til liv ... fra Undfangelse til
naturlig Død». I dag skilles våre veier igjen. Dette kom
også tydelig fram i representantens innlegg i dag.
Kristelig Folkeparti er enig med Fremskrittspartiet i at
det er viktig å forske på stamceller, slik at man i framtiden
kan helbrede sykdommer, som f.eks. Parkinsons sykdom.
For å lykkes med dette finnes det to veier å gå. Vi øns­
ker mer forskning på adulte stamceller. Det er ikke nød­
vendig å bruke spirende menneskeliv for å lykkes med
denne forskningen. Bruker man egne stamceller, elimine­
rer man faren for bortstøting, og det er ikke etisk konflikt­
fylt.
Fra California kan man lese at behandling med adulte
stamceller har vært standardbehandling i lengre tid. Data
fra ulike undersøkelser verden over har ført til at den ame­
rikanske hjerteforeningen i 2003 omtalte bruk av egne
stamceller til behandling av hjertelidelser som et av de ti
beste framstøt for å redde liv.
I Norge er det ifølge Nasjonalt senter for stamcelle­
forskning 50--60 personer som forsker på dette. Lenge
trodde man at stamcelle i beinmargen bare kunne lage
blodceller, eller at stamceller i hjernen bare kunne lage
nerveceller. Ny forskning viser at adulte stamceller har et
mye større potensial og bør derfor satses videre på.
Overtallige befruktede egg ved assistert befruktning
synes Kristelig Folkeparti er etisk problematisk. Derfor er
det ekstra bra at forskning nå har kommet fram til metoder
der det blir behov for stadig færre overtallige egg. Vi må
ikke stille oss slik at behovet for flere overtallige egg øker,
noe Dokument nr. 8­forslaget kan føre til. Det å produsere
befruktede egg kun til forskningsformål tar Kristelig
Folkeparti sterk avstand fra.
Kristelig Folkeparti har vanskelig for å forstå SVs hel­
omvending. SV har i alle sammenhenger hatt en føre var­
holdning både i miljøpolitikken og i respekten for men­
neskeliv. De var en sterk og konstruktiv medspiller da vi
vedtok dagens bioteknologilov. Den gang sa saksordføre­
ren, Olav Gunnar Ballo:
«Jeg har absolutt grunn til å tro at man ville hente ut
flere egg enn strengt tatt nødvendig hvis man ikke lov­
regulerte muligheten for det. Så ja, jeg tror at forsknin­
gen veldig fort vil dra det så langt som det er mulig, og
at vi» -- altså nasjonalforsamlingen -- «faktisk er nødt
til å sette grensene.»
Vi var enig med SV i at et påbegynt liv ikke skulle være
et middel for andres liv, da det har en egenverdi og er et
mål i seg selv.
Kristelig Folkeparti var også enig med SV i at man
skulle være varsom med preimplantasjonsdiagnostikk, da
man så faren for sortering ut fra egenskaper hos fosteret
dersom man ikke satte etiske grenser for vitenskapen på
dette området.
Det er positivt at SV i dag ikke går på et hastevedtak,
og at de vil innhente faglige vurderinger, ha normale hø­
ringsrunder og en faglig forsvarlig saksbehandling.
Mitt håp er at SV i nye landsmøter endrer standpunkt.
Flertallet var knapt. Til flere aviser har representanten
Ballo sagt at han fremdeles vil arbeide for sine primær­
standpunkter og ha en etisk debatt. Kristelig Folkeparti
ønsker at han lykkes i dette, både i eget parti og med nye
alliansepartnere. Det er viktig at noen alltid taler den sva­
keste parts sak.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:01:52]: Jeg har også lyst til
å minne om at den bioteknologiloven som vi har i dag,
bare er halvannet år gammel. Vi fikk en vesentlig revisjon
av den -- kan man kalle det -- i fjor i forbindelse med den
såkalte Mehmet­saken. Utover det synes det ikke å være
vesentlige ting som har gjort at man skal ha en revisjon av
denne loven nå, slik forslaget egentlig går ut på.
Jeg er enig med representanten Bent Høie i at den ve­
sentligste endringen vi har sett etter at bioteknologiloven
ble behandlet og vedtatt for halvannet år siden, er egentlig

9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven 2745
2005
at SV i forbindelse med landsmøtet de avholdt i vår, har
endret sitt politiske syn på bioteknologiområdet.
Jeg er også enig med Åse Gunhild Woie Duesund. Det
forundrer meg litt at SV har inntatt et slikt standpunkt, i
forhold til den føre var­politikken som SV har praktisert
og forfektet i forbindelse med denne saken.
Hvis man skal gå gjennom bioteknologiloven, er det
viktig at man har med seg de erfaringene som nå gjøres,
at man foretar en gjennomgang på et bredt grunnlag ut fra
faglige vurderinger, og at man har kontakt med de miljøer
som blir berørt av dette. Man kan dermed ikke foreta en
endring i 2005.
Jeg mener også at vedtaket i fjor i forbindelse med be­
handlingen av Innst. O. nr. 71 for 2003­2004, der man gav
åpning for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnos­
tikk etter nemndbehandling, bør være en del av det erfa­
ringsgrunnlaget som man tar med seg når man skal ha en
ny vurdering av en samlet bioteknologilov. Man vil i hvert
fall ha meget kortvarig erfaring hvis man skal gå for dette
nå. Jeg er derfor glad for at det er et flertall som sier at det­
te må være en sak som man må komme tilbake til etter
stortingsvalget, og som altså først kan behandles i 2006.
Slik flertallet la premissene for revisjon av den nåværende
bioteknologiloven, vil det si i 2008.
Jeg minner om flertallsvedtaket i forbindelse med be­
handlingen av Innst. O. nr. 16 for 2003­2004:
«Stortinget ber Regjeringen etter fem års praktise­
ring av den nye bioteknologiloven evaluere loven og
dens virkeområde.»
Dette var SV med på da.
Jeg synes det er viktig å minne om at vi som er imot å
åpne for preimplantasjonsdiagnostikk i dag, også baserer
dette på etiske standpunkt og et verdisyn som kanskje ikke
er så snevert som representanten Alvheim prøvde å gjøre
det til. Blant annet er det grunn til å merke seg at Norges
Handikapforbund har gått imot at preimplantasjonsdia­
gnostikk skal tas i bruk, ut fra en argumentasjon om at dette
vil kunne bidra til en sortering av individer ut fra egenska­
per. Jeg synes det er grunn til å lytte til de synspunktene.
Samtidig vil jeg si at med den utviklingen man har in­
nenfor medisin og medisinsk teknologi og kunnskap, er
det riktig at vi holder en løpende debatt om hva dette om­
rådet også kan bety for folks liv og helse. I den sammen­
heng vil jeg gi Regjeringen litt ros. Vi har ikke så veldig
høyt nivå på forskning og vitenskapelig utvikling i Norge,
så vi skal se alt i et relativt perspektiv. Men tross alt: Re­
gjeringen har fulgt opp det flertallet i Stortinget sa, når det
gjaldt dette området i hver fall, og man har gitt ekstra mid­
ler til å forske på bruk av adulte stamceller. Det er viktig.
Flere av oss har tatt til orde for at med en skikkelig forsk­
ning på og prioritering av dette området, kan Norge bli et
foregangsland innenfor stamcelleforskning og bruk av
dette i medisinsk behandling og terapi. Det synes jeg vi
burde stå mer samlet om enn det som går fram av argu­
mentasjonen hittil i dag.
Jeg synes at de prinsipper vi la til grunn for halvannet
år siden, fortsatt har gyldighet. Men vi skal ha en kontinu­
erlig debatt om og en kritisk vurdering av dette området,
selvsagt.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:07:09]: Humanme­
disinsk bruk av bioteknologi reiser mange etiske pro­
blemstillinger i skjæringspunktet mellom teknologisk ut­
vikling på den ene siden og verdispørsmål på den annen.
Den raske teknologiske utviklingen gjør det helt nød­
vendig å sette etiske grenser som sikrer at utviklingen er
til beste både for enkeltmennesket og for samfunnet. For­
målsbestemmelsen i bioteknologiloven understreker det
grunnleggende prinsipp at medisinsk bruk av bioteknolo­
gi skal utnyttes til beste for mennesket i et samfunn der
det er plass for alle. En samlet sosialkomite sluttet seg til
dette ved behandlingen av loven.
Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 14 for 2001­2002
om evaluering av bioteknologiloven, bad flertallet Regje­
ringen om å vurdere å innføre et forbud mot preimplanta­
sjonsdiagnostikk. Flertallet begrunnet dette med at den
type diagnostikk var svært problematisk, fordi det innebar
sortering av spesielle genetiske egenskaper ved egget.
Dette vil kunne innebære vektlegging av spesielle egen­
skaper hos fosteret, altså i praksis en sortering ut fra defi­
nerte kriterier.
I likhet med det stortingsflertallet gav uttrykk for under
behandlingen av denne meldingen, mener Regjeringen at
en slik sortering over tid vil påvirke den allmenne hold­
ningen til mennesker som er annerledes eller har et handi­
kap. Dersom vi mener alvor med prinsippet om at sam­
funnet skal ha plass til alle, må nødvendigvis også etikken
sette grenser for hvordan teknologien utnyttes på dette
området. På bakgrunn av dette foreslo Regjeringen å lov­
feste et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk.
Under Stortingets behandling av lovforslaget ble for­
budet foreslått endret til en begrenset adgang til preim­
plantasjonsdiagnostikk «i spesielle tilfeller ved alvorlig,
arvelig kjønnsbundet sykdom uten behandlingsmulighe­
ter». Det ble fremhevet at begrepet «alvorlig, arvelig syk­
dom» kan være vanskelig å avgrense, men at det ved
kjønnsbundne sykdommer vil være mulig å trekke en slik
grense.
Det som nå foreslås i bioteknologiloven, medfører at
etiske grenser igjen flyttes i retning av en større aksept for
sortering i det norske samfunnet. Vi beveger oss i retning
av det eksperimentelle, som vi ikke kan overskue konse­
kvensene av. Enkelte fremstiller det slik at det er et ube­
tinget gode å vite hvilke egenskaper et egg eller spirende
liv har, og at enkeltmennesket bør ha stor grad av frihet til
å ta avgjørelsen om hvem som skal ha livets rett, på bak­
grunn av dette. Slik Regjeringen ser det, må imidlertid en­
keltmenneskets frihet begrenses av de konsekvensene
denne friheten har for andre mennesker og for samfunnet.
For Regjeringen er hensynet til å tolerere dem som er an­
nerledes, selve hovedbegrunnelsen for at vi ikke ønsker en
ytterligere liberalisering av adgangen til bruk av preim­
plantasjonsdiagnostikk.
Flertallet i sosialkomiteen går inn for å tillate forsk­
ning på befruktede egg. Slik forskning vil kunne redusere
mennesket til et middel for andre istedenfor et mål i seg
selv. Både det humanistiske og det kristne verdisyn byg­
ger på at menneskelivet har en selvstendig verdi. Ethvert
spirende menneskeliv har en egenverdi som ikke avhen­

2005
2746 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven
ger av egenskaper eller evne til samfunnsmessig innsats.
Et slikt verdistandpunkt må vi selvsagt stå ved, selv om
andre land har valgt å åpne for denne type teknologi.
Så registrerer jeg at det blant flertallet, både i innstil­
lingen og for så vidt også i denne debatten, er nyanser. Det
er nyanser som jeg kjenner veldig godt igjen fra våren
1994, da vi behandlet loven -- da satt jeg selv i sosialko­
miteen. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har nøyak­
tig de samme holdningene til dette som den gang, det har
ikke endret seg veldig. Den gangen hadde Høyre, på sam­
me måte som SV, to synspunkter på disse tingene. Fra
Høyres side samlet vi oss imidlertid om et forbud mot
bl.a. forskning på befruktede egg og preimplantasjons­
diagnostikk.
Jeg registrerer at også flertallet i innstillingen har disse
nyansene. Jeg registrerer at også i innlegg fra representan­
ten Ballo er det litt på den ene side og litt på den annen
side. Det kan være et godt utgangspunkt når man skal til
med en slik vurdering, slik at det blir en grundig saksbe­
handling i forkant av eventuelle forslag som fremmes for
Stortinget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [12:12:34]: Jeg har et
spørsmål til statsråden som går på det videre arbeidet.
Stortingets vedtak i dag vil jo bli ganske klart. Stortin­
get ber Regjeringen legge fram forslag til revidert biotek­
nologilov som skal inneholde to ting. Det skal åpnes for
begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og for
forskning på overtallige befruktede egg.
Så sies det også klart i innstillingen at man ikke skal ta
innersvinger i forhold til saksbehandling -- altså de som
høres, skal høres. Man skal følge normal prosedyre i for­
hold til en lovprosess. Men konklusjonen er klar: Det skal
åpnes for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk,
og det skal åpnes for forskning på overtallige befruktede
egg.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Når regner statsråden
med at en med en normal høringsrunde kan komme til
Stortinget med et sånt lovforslag?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:13:49]: Det fremgår
klart av innstillingen hva som er «guide lines» i forhold til
de utredninger Stortinget mener skal ligge i forkant av en
slik behandling, og med hvilken grundighet de skal gjen­
nomgås. Det fremgår for så vidt også av innlegg fra i hvert
fall ett av partiene som utgjør flertallet.
Representanten Hanssen spør om når. Jeg synes kan­
skje det var litt tidlig å forlange en antydning om tids­
punkt. Det fremgår jo veldig klart at dette ønsker Stortin­
get igangsatt raskt. Det jeg kan love, er at jeg selvfølgelig
skal sette i gang dette arbeidet raskt. Når vi kan komme til
Stortinget med det, vil bero på hvilke -- jeg holdt på å si --
funn vi gjør i arbeidet, og de høringsuttalelser som måtte
komme knyttet til saken.
John I. Alvheim (FrP) [12:14:59]: Jeg skal gå litt vi­
dere i forhold til representanten Bjarne Håkon Hanssen,
med utgangspunkt i innlegget til Ola D. Gløtvold, som
nærmest indirekte fra denne talerstol mente at Regjerin­
gen hadde ikke noe hastverk, for man har jo tidligere ved­
tatt evaluering i 2008. Jeg håper ikke den misforståelsen
ut fra dagens vedtak blir Regjeringens politikk.
Jeg forlanger ikke at vi skal få et svar i dag på når dette
kommer til Stortinget, men jeg forlanger og krever faktisk
at selv om denne regjeringen skulle bli sittende, noe som
en del av oss har en viss innvirkning på, så skal dette ved­
taket følges opp til punkt og prikke, og vedtaket og end­
ringen skal komme så raskt som mulig i neste periode. Jeg
ber om en kommentar til dette fra helseministeren.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:16:21]: Jeg kjenner
ganske godt viktigheten av å kunne lese vedtak innenat,
og det har jeg ingen problemer med. Jeg ser hva som står
i det, og på bakgrunn av det som står der, vil det, som jeg
sier, være høyst naturlig å sette i gang dette arbeidet. Hvil­
ken vår eller hvilken høst det er ferdig, vil jo avhenge av
hvordan arbeidet skrider frem, men bevisst obstruksjon
fra min side vil jo være relativt fåfengt, og jeg ser heller
ingen grunn til det, når stortingsflertallet har vedtatt det de
har gjort. Så får vi se hvilken sesjon det blir, om det blir
vår eller høst, men vi setter i gang et arbeid ut fra det som
er vedtaket, og det som er premissene, slik det fremkom­
mer i innstillingen og på bakgrunn av denne debatt.
Olav Gunnar Ballo (SV)[12:17:39]: Flertallet avkla­
rer sitt syn, og SV er en del av det flertallet som går inn
for at arbeidet skal starte etter valget høsten 2005. Vi vil
også være opptatt av at det skal være et forsvarlig arbeid,
men uten at man bevisst søker å forsinke det -- helt i tråd
med det vedtaket vi har gjort. Vi har jo interesse av å følge
opp våre egne vedtak.
Jeg registrerer at det brukes uttrykk som at SV har gjort
en helomvending. Det mener jeg er positivt galt, for det er
jo ikke sånn at man nå åpner for preimplantasjonsdia­
gnostikk; det åpnet man jo for allerede med den loven som
ble vedtatt i inneværende periode. Men for å kunne gjen­
nomføre det må det altså forskes på overtallige befruktede
egg, og det jeg vil spørre statsråden om, er om ikke stats­
råden ser inkonsekvensen i at man åpner for å ta i bruk en
teknologi som man samtidig ikke skal akseptere forsk­
ning i forhold til, når den tas i bruk.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:18:32]: Dette saks­
området, hele dette saksfeltet, er fullt av paradokser, etis­
ke dilemmaer, hvor ikke nødvendigvis logikkens lov kan
følges fullt ut. Jeg husker veldig godt da vi hadde denne
debatten forrige gang -- det var nøyaktig det samme, det
var denne mangelen på indre logikk. Og det er klart, som
representanten Ballo sa i sitt innledningsinnlegg, at det er
viktig at vi har det forskningsmessige grunnlaget før vi
tillater bruk av teknikker, uansett hva det måtte være, om
det er på vanskelige etiske områder eller på enkle etiske
områder. Det vil jo være en høyst naturlig del av en gjen­
nomgang på dette feltet. Hvis man skal gå lenger enn det
dagens lov gjør i forhold til å ta i bruk teknologi på et slikt

9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven 2747
2005
område som dette, må man ha sikker viten om konsekven­
sene, sånn at det ikke fremstår som det rene eksperiment.
Britt Hildeng (A) [12:20:12]: Denne saken vekker
sterke følelser hos alle oss som deltar i debatten, om vi
står for det ene synspunktet eller det andre synspunktet.
Det som er felles for oss, er at vi opplever at det vi disku­
terer, er veldig viktige saker. Det stiller en del krav til oss
med hensyn til hvordan sakene diskuteres, og det stiller en
del krav om at man faktisk må ha respekt for hverandres
synspunkter, om man ikke aksepterer dem. Det var derfor
egentlig ganske provoserende å høre representanten
Bent Høie definere Arbeiderpartiets og Fremskrittspar­
tiets synspunkter som å være uten hensyn til etiske verdier
og som en la det skure­politikk. Jeg vil spørre statsråden
om han deler Høyre­representanten Bent Høies syns­
punkter på dette når det gjelder Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:21:35]: Først og
fremst er jeg enig med representanten Hildeng i at dess
vanskeligere etiske saker vi diskuterer, dess viktigere er
det å respektere hverandres synspunkter og ståsted. Jeg
har den aller største respekt for dem som har et annet syn
enn meg på dette, og jeg håper jeg ikke sa noe i mitt inn­
legg som skulle støte an imot det. Det er ganske viktig at
uansett hvilket etisk ståsted man har, må man ha respekt
for at man kan komme til forskjellige konklusjoner på for­
skjellige politiske spørsmål. Selv folk som har den samme
verdimessige forankring, kan lande på forskjellige kon­
klusjoner.
Når det gjelder representanten Bent Høies syn på disse
sakene, tror jeg at jeg deler alle hans synspunkter. Når det
gjelder karakteristikker som måtte være delt ut i forhold
til andre personers eller partiers synspunkter, føler jeg
personlig ikke noe stort behov for å dele dem ut fra Stor­
tingets talerstol.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inn­
til 3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:23:07]: Jeg opplever at
debatten omkring bioteknologiloven her i dag i det alt ve­
sentlige har skjedd i en atmosfære som saken fortjener, og
at man synliggjør respekt for ulike standpunkter. Samtidig
er det elementer i forhold til det som har vært sagt, som
jeg har lyst til å kommentere.
Noen av utsagnene representerer ytterpunkter. John
Alvheim uttrykte at man vil få en revisjon av bioteknolo­
giloven på alle vesentlige punkter. Det er et utsagn som
jeg ikke kan se at det er noen dekning for. Man vil få en
full gjennomgang av hele bioteknologiloven, som man for
så vidt i utgangspunktet også skulle ha i den stortingspe­
rioden som kommer. Men gjennom det vedtak som blir
fattet, legges det føringer for at man ikke skal ha gjen­
nomgangen helt på slutten av perioden, men man skal
søke å gjøre det så snart det rent praktisk og innenfor for­
svarlige rammer lar seg gjøre.
Men det betyr ikke at man nå plutselig skal gi avkall på
de standpunkter man har inntatt i forhold til enkeltsaker
som har vært grundig behandlet i inneværende periode.
Jeg mener at det er vesentlige standpunkter et flertall har
inntatt. Det er også endringer på en del punkter. Blant an­
net barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav vil det
være viktig for SV å stå fast ved. Vi har diskutert andre
områder i forhold til rettigheter. SV har tatt stilling til ho­
mofiles rettigheter i samfunnet, som til dels er berørt i lo­
ven. Det vil være viktige spørsmål for oss å ta opp igjen.
Så det er ikke sånn at vi nå plutselig kommer til å ende
opp med en lov som på alle mulige områder vil se helt an­
nerledes ut.
Dermed reagerer jeg egentlig også på utsagnet fra Åse
Gunhild Woie Duesund om at SV, sa hun, har foretatt en
«helomvending». Jeg ser at SV gjennom sitt landsmøte­
vedtak inntar et annet standpunkt i forhold til bruken av
preimplantasjonsdiagnostikk. Men det er viktig å under­
streke at samtlige partier i Stortinget har støttet bruken av
preimplantasjonsdiagnostikk på visse vilkår, som ved al­
vorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom, som jeg sa. Det har
også Kristelig Folkeparti gjort.
Det har for øvrig også Senterpartiet gjort, selv om Ola
Gløtvold argumenterer som om man har vært imot at tek­
nologien skal tas i bruk. Det SV sier her, er at man skal ut­
vide indikasjonsområdet, men at man fortsatt skal ha etis­
ke innfallsvinkler for når teknologien skal kunne tas i
bruk, og at det blir en oppgave for det kommende storting
å ta stilling til kjørereglene. Det å søke å framstille det
som om man nå ikke skal ha etikk omkring dette, blir jo
helt galt.
Det er også en annen side ved dette, nemlig en økono­
misk side, som det blir viktig å diskutere: Hva er det for­
nuftig at man etablerer av tilbud i Norge ut fra rent faglige
betraktninger, og hva er det fornuftig at man sier at man
skal tilby i utlandet? Og hvor skal grensene gå, opp mot
de resultatene som kan tenkes oppnådd? Det er en viktig
debatt som vi også må ta med oss i neste stortingsperiode.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [12:26:18]: Retten til
liv er grunnleggjande. I Kristeleg Folkeparti har vi alltid
meint at menneskelivet har ein ukrenkeleg eigenverdi, og
at menneskelivet ikkje kan vurderast i forhold til noko
anna formål. For Kristeleg Folkeparti er det derfor avgje­
rande at vi har eit samfunn der det er plass til alle, og der
vi ikkje differensierer menneskeverdet etter kva eigenska­
par eit menneske har.
Det er godt og vel eit og eit halvt år sidan vi vedtok
lova om bioteknologi, ei lov der dei grunnleggjande etiske
spørsmåla møter kompliserte vitskaplege problemstillin­
gar. Konklusjonen i lova då vart at mennesket skulle vere
ukrenkeleg og ha ein tydeleg eigenverdi.
Eg trur ikkje det er noko parti på Stortinget som er uei­
nig i at det er kompliserte spørsmål, og at det kan vere
vanskelege problemstillingar når teknologi og etikk mø­
test. Likevel vil eg seie at det er ein trist dag når ein i dag
går til det skrittet å løyse opp i dei etiske barrierane og
milepælane ein sette ned, for ein utvidar dette og går eit
steg vidare. Etter at bioteknologilova vart vedteken, gjekk

2005
2748 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven
ein første steget for ca. eitt år tilbake, og no tek vi neste
steg.
Eg er, akkurat som representanten Alvheim siterte meg
på frå Vårt Land, redd for at det nettopp er starten på eit
samfunn der ein systematisk skal gå inn og finne det sva­
kaste leddet. Eg er redd for at dette er ein politikk der ein
seier at nokre eigenskapar vil ein ikkje akseptere i dette
samfunnet, og dermed vel ein å fjerne desse. Kor skal i så
fall desse grensene gå? Kven er det som skal vurdere kva
som er eit avvik? Og kven har rett til å bestemme kven
som har eit liv som er verdt å leve? NFU har gitt klar be­
skjed om at dei ikkje ønskjer dette. Gløtvold trekte fram
Norges Handikapforbund, trur eg det var, som har kome
med same innstilling.
Eg er faktisk fornøgd med dei eigenskapane som da­
gens ungdomsgenerasjon har. Eg synest ikkje at vi som
politikarar skal gå inn og seie at nokre eigenskapar er meir
verdt enn andre. John I. Alvheim må gjerne trekkje fram
og vise konsekvensane av politikken. Så kan representan­
ten Alvheim få lov til å seie at han blir såra. Men eg ak­
septerer ikkje at representanten Alvheim påstår seg såra ut
frå ein karakteristikk, for det er ikkje snakk om ein karak­
teristikk. Det er snakk om å seie kva som er konsekven­
sane av den politikken som Stortinget til kvar tid vedtek.
Dersom ikkje representanten Alvheim aksepterer at folk
har eit ulikt syn på konsekvensane av ein politikk, bør
også han tenkje litt igjennom dette.
Olav Gunnar Ballo har i dag sagt at det ikkje er nokon
snuoperasjon frå SV. Dette sa han som saksordførar då vi
behandla saka sist:
«Jeg vil si at vi som nasjonalforsamling vil framstå
som naive hvis vi ikke lovregulerer det, slik at ikke
forskerne selv alene skal bestemme premissene for
dette.»
Det sa han i samband med spørsmålet om forsking på
befrukta egg.
Beate Heieren Hundhammer (H) [12:29:54]: Alle har
vi et mål om å kurere flest mulig sykdommer, unngå syk­
dommer, og at det blir født flest mulig friske barn. Men
for noen av oss finnes det visse grenser. En av grensene
går ved å gjøre et liv til et middel istedenfor et mål i seg
selv. En annen grense går ved å vektlegge spesielle egen­
skaper ved fosteret, slik at det i praksis legges til rette for
sortering av liv med bakgrunn i definerte egenskaper.
Etter Høyres syn må vi ha et samfunn hvor et liv er et
mål i seg selv, og et humant samfunn må fortsatt ha aksept
for at ikke alle individer som blir født, bestandig passer
inn i en allmenn oppfatning av hva som er normalt.
Representanten Alvheim trakk fram belastningen på
kvinnen. Han var også såret på grunn av representanten
Osmundnes' uttalelser i media. Faktum er jo at represen­
tanten Alvheims oppfatning går på tvers av både det Kir­
ken mener, og på tvers av det funksjonshemmedes foren­
inger mener. Ja, det er tungt å bære fram et handikappet
barn -- tyngre enn noen av oss som bare har fått friske
barn, kan forestille oss, og det er en enorm belastning for
familien. Men er da løsningen å tilby disse kvinnene at det
skal bli lettere å slippe å bære fram disse barna, at det skal
bli lettere å fjerne disse barna som ikke er friske? Hva
slags valgfrihet er det da vi tilbyr kvinnen? Det er ingen
reell valgfrihet. Det vi da må gjøre sammen, er å legge til
rette for at samfunnet gjør enda mer for disse kvinnene,
gjør enda mer for disse familiene. Da snakker vi om å ta
vare både på kvinnen og familien og det ufødte liv. Vi må
ikke komme i en situasjon hvor vi ikke legger til rette for
at kvinnen kan bære fram dette barnet. Det må fortsatt
være akseptabelt å bære fram barn som ikke er funksjons­
friske.
Etter Høyres syn må det også være slik at det er etikken
som styrer teknologien, og ikke teknologien og utviklin­
gen av nye metoder som skal styre etikken. Jeg beklager
at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er så opptatt av
hvordan man kan utnytte teknologien, at man ser ut til å
nedprioritere den etiske debatten og nedprioritere å ta en
avveining mellom etikk og bruk av teknologi.
Jeg sier ikke at alt som står i bioteknologiloven, er ab­
solutte sannheter som skal stå der til evig tid. Men endrin­
ger i bioteknologiloven krever en grundig evaluering av
loven, det krever omfattende høringsrunder og faglige
vurderinger. Jeg beklager at Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet ikke tar dette på alvor.
Inge Lønning (H) [12:33:11]: Rollen som lovgiver
er i sin alminnelighet en krevende rolle, og på det saksom­
rådet som dette dreier seg om, en helt usedvanlig kreven­
de rolle; dels fordi det er et område hvor forskningen hele
tiden flytter grenser for hva som er mulig å iverksette, og
dels fordi det skaper meget sterke spenninger i forhold til
nedarvede moraloppfatninger som hele vår samfunnstra­
disjon har bygd på i 1 000 år.
Det positive ved komiteens innstilling er at den defini­
tivt har skrelt av hastverkspoenget, som var selve det bæ­
rende poeng i det forslaget som representantene Alvheim
og Nesvik fremmet. Det er gledelig, for om det er noe om­
råde som ikke egner seg for hastverksarbeid i lovgiverrol­
len, er det dette området. Det at komiteflertallet helt klart
fastslår dette og sier at det skal skje en normal, grundig
forberedelse før Stortinget på ny behandler bioteknologi­
loven, vel, det burde være selvinnlysende. Men når det
ikke er selvinnlysende, er det nyttig at komiteflertallet slår
det fast.
Etter å ha lyttet til debatten vil jeg også slå fast at re­
presentanten John I. Alvheim er alene i denne sal om å
forstå komiteinnstillingen slik at den er en bestilling om
«å endre loven på alle vesentlige punkter». Det er ikke det
som står i innstillingen. Ja, strengt tatt er jo den ene del av
det forslaget flertallet fremmer, egentlig feilformulert,
fordi man bestiller en åpning som allerede er der i loven.
I realiteten er ulikhetene i oppfatning i det flertallet som
står bak forslaget, like store som de var forrige gang Stor­
tinget behandlet saken, nemlig den gang man laget den
unntaksbestemmelsen som står i dagens lov. Jeg er glad
for at representanten Ballo fastholder den reflekterte til­
nærming som har preget SVs standpunkt i saker av dette
slag.
Det er en positiv ting til ved innstillingen, og det er at
den vil bidra til å ta bort den unntaksbestemmelsen som nå

9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven 2749
2005
er skrevet inn i loven, og som er en meget uklar unntaks­
bestemmelse, og som nettopp bekrefter mitt poeng: Dette
er et område som aldeles ikke egner seg for hastverksar­
beid.
Sigbjørn Molvik (SV) [12:36:41]: Representanten Ola
D. Gløtvold avsluttet sitt innlegg med å si at vi sjølsagt må
ha en fortløpende evaluering og vurdering av disse viktige
spørsmålene. Det er jeg enig med representanten Gløtvold
i. Det er slik at vi i disse spørsmålene stadig vekk og i
økende grad, sannsynligvis, i takt med den medisinske ut­
viklingen vil møte situasjoner der ett viktig hensyn, f.eks.
behandling av alvorlige sykdomstilstander, vil kunne
møte etisk problematiske hensyn som vi også må ta. Den­
ne debatten har vi hatt, og den har vi, og den kommer vi
til å ha i SV. Jeg regner også med at andre politiske partier
fortløpende har denne debatten.
Debatten i vårt parti har altså munnet ut i at landsmøtet
ønsket en revisjon av enkelte elementer i bioteknologi­
loven. Men det betyr sjølsagt ikke at SV har forlatt føre
var­prinsippet, eller ikke lenger har den samme respekt
for menneskeverd og menneskeliv som før, slik represen­
tanten Woie Duesunds innlegg kunne antyde. Både våre
merknader i innstillingen og representanten Olav Gunnar
Ballos innlegg i debatten her i dag gjør det klinkende klart
for dem som vil lese, og for dem som vil høre.
Det arbeidet som skal gjøres i forbindelse med gjen­
nomgangen, skal skje på et forsvarlig medisinsk og etisk
grunnlag og med omfattende høringsrunder, der sjølsagt
også de funksjonshemmedes organisasjoner skal få si sin
mening, og skal bli lyttet til, slik det har vært referert her
i salen.
Så framstiller Osmundnes det slik at Kristelig Folke­
parti er imot enhver bruk av preimplantasjonsdiagnostikk.
Dette er jo ikke riktig. Spørsmålet blir hva slags lovgiv­
ning vi skal ha på dette området, ikke slik Osmundnes var
inne på, om vi skal ha en lovgivning eller ikke. Det er det
denne debatten dreier seg om, og skal dreie seg om, også
i neste periode.
Britt Hildeng (A) [12:39:18]: Det er flere innlegg som
har dreid seg om preimplantasjonsdiagnostikk, hvor en
konkluderer med at det å åpne for dette vil innebære at en
går mot et sorteringssamfunn. Jeg skulle ønske vi kunne
være litt mer edruelige når vi diskuterer dette. Jeg har lyst
til å minne om at vi før revisjonen av loven hadde en pa­
ragraf i bioteknologiloven som nettopp åpnet for preim­
plantasjonsdiagnostikk i forbindelse med alvorlige arveli­
ge sykdommer. Det var den paragrafen, som hadde klare
inngangsvilkår for å få preimplantasjonsdiagnostikk, som
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gikk inn for å opp­
rettholde. Det var en lovgivning som hadde vært der i fle­
re år, og som kom til mens Gro Harlem Brundtland var
statsminister. Det var en lovgivning som ble praktisert, og
hvis en skulle ta de innleggene som har berørt dette, på al­
vor, skulle det tilsi at vi i den perioden var inne i et sorte­
ringssamfunn. Men det var jo ikke slik det fungerte. Den
gav hjelp til dem som hadde behov for den type hjelp. Og
det er det som ble fratatt ved lovendringen.
Jeg synes at vi også skal være litt edruelige og ta inn­
over oss den kunnskapen vi etter hvert nå får, hvor forsk­
ning og undersøkelser viser at man er meget tilbakehol­
den med hensyn til å ta abort på grunnlag av funksjons­
hemninger. Jeg tror at det har sammenheng med at vi etter
hvert har fått et mye åpnere samfunn, et samfunn som til­
rettelegger også for folk som er annerledes. Det er det -- et
samfunn som tilrettelegger -- som kan hindre at vi får et
sorteringssamfunn. Den politikken er det mye å hente i,
for vi ser daglig eksempler på hvordan funksjonshemme­
de diskrimineres. Det er den andre siden av sorterings­
samfunnet.
John I. Alvheim (FrP) [12:42:56]: Debatten så langt
har heldigvis ikke blitt så ille som jeg hadde fryktet, men
i og for seg ille nok når det gjelder å respektere andres
menneskelige og kristne ståsted.
Jeg er veldig glad for innlegget fra helseministeren,
som virkelig satte dette på plass: at vi kan ha ulike ut­
gangspunkt også når det gjelder vår religiøse tro, og at vi
kan komme til ulike konklusjoner i eksempelvis en sak
som dette. Men så er det da noen, også i denne debatten,
som mener at det kan man ikke. Og det er det som jeg sy­
nes er ganske problematisk. Jeg ser -- med mitt utgangs­
punkt -- på denne teknologien som en Guds gave til men­
neskeheten, mens man kan få inntrykk av at enkelte, også
i denne sal, mener det motsatte. Det er veldig vanskelig
for meg personlig å forstå.
Det har vært en del diskusjon om hvorvidt SV har gjort
helomvending eller ikke i dette spørsmålet, og det er san­
nelig ikke så lett å analysere. Denne kryptiske merknaden
de er med på sammen med regjeringspartiene, kan jo ty­
des alle veier, men er et dårlig skalkeskjul for det som vel
er utgangspunktet for denne merknaden, nemlig kontakt
mellom regjeringspartiene og SV for å prøve å komme
seg noenlunde helskinnet ut av denne debatten. Det er jo
det som er virkelighetens verden.
Så har bl.a. vi i Fremskrittspartiet fått kritikk, fordi det­
te skal være en hastesak, dette skal ikke gjennomføres på
vanlig måte når man lager eller endrer lovforslag. Det har
vi da aldri sagt, og aldri ment. Selvfølgelig skal dette føl­
ge en vanlig, normal saksbehandling. Men så vet vi også
at saker som Regjeringen ikke liker, ofte tar uhorvelig
lang tid. Det gjelder ikke bare denne regjeringen, det gjel­
der også tidligere og sikkert kommende regjeringer. Der­
for er det presisert at dette lovforslaget skal komme så tid­
lig som mulig i neste periode. Det er jeg som forslagsstil­
ler fornøyd med, og så får vi se hva som egentlig skjer til
syvende og sist.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:46:26]: Dette er en sak
som faktisk er full av paradokser. Det største paradokset
ser en selvfølgelig når Kristelig Folkepartis representan­
ter begynner å snakke om sine egne høyverdige verdier og
rakke ned på andres, eller antyde at andre ikke har de ver­
diene. Da skal man sitte stille og lytte.
Det begynner å bli ganske underlig når det samme par­
tiet sier følgende: Ja, vi skal kunne bruke teknikker som
framkommer i andre land som følge av forskning, bl.a.

2005
2750 9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven
når det gjelder preimplantasjonsdiagnostikk og forskning
på befruktede egg, men i Norge, nei, der synes vi det er
mer høyverdig å kaste den samme type overtallige egg,
istedenfor å forske på dem og kunne bruke dem i behand­
ling av mennesker i framtiden. Hvor høyverdig er det da?
Man bruker som argument at befruktede egg er spiren til
et liv. Da er det jo pussig at de samme folkene sier at den
spiren til liv skal vi kaste, hvis den er overtallig. Vi skal
ikke bruke den til å forske på teknikker for å kunne be­
handle mennesker i framtiden. Det å kunne behandle
mennesker, er ikke det også høyverdig? Er ikke en av
grunnene til at vi jobber innenfor dette fagfeltet, nettopp
at vi skal kunne være til hjelp for menneskeheten i fram­
tiden ved å åpne for forskning, slik at vi kan finne nye tek­
nikker? Hadde vi fulgt dette standpunktet for en del år til­
bake, framkom det også når man begynte å snakke om
transplantasjon av organ, og når det gjaldt å sette inn im­
plantat. Bruk av framtidige teknikker må vi være åpne for.
Det er viktig.
Så en kommentar til representanten Lønning, som had­
de ordet her i sted, som viste til at Fremskrittspartiet had­
de det travelt. Nei, da må representanten faktisk lese
Fremskrittspartiets forslag, for det åpner for to ting. Det
var ikke en fullstendig evaluering av hele bioteknologi­
loven som skulle gjøres innen utgangen av 2005, forslaget
dreide seg om å åpne for det som gikk på forskning på
overtallige befruktede egg og begrenset bruk av preim­
plantasjonsdiagnostikk. Det var ikke en fullstendig eva­
luering innen 2005. Så der tror jeg representanten Løn­
ning må lese forslaget.
Og så til Kristelig Folkeparti: Når var dere imot alt som
har med preimplantasjonsdiagnostikk å gjøre? Jeg har
ikke sett noe forslag som går imot det. Da blir det jo litt
underlig at representanten Osmundnes i sitt innlegg her
argumenterer med at hele systemet med preimplanta­
sjonsdiagnostikk er galt, og så står han altså for et syn der
han selv åpner for en viss bruk av det. Dette henger ikke
på greip.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [12:49:38]: I dei fleste
debattar i denne salen når vi skal diskutere etiske pro­
blemstillingar, veit vi at representantar frå Framstegspar­
tiet på slutten av debatten, eller i løpet av debatten, nesten
alltid ønskjer å ta fram at Kristeleg Folkeparti kjem med
karakteristikkar av andre folk sine meiningar, og at Kriste­
leg Folkeparti alltid lyftar sine eigne verdiar opp som dei
mest høgverdige og etiske.
Eg trur at dersom ein gjer ein gjennomgang og analyse
av denne debatten, vil ein sjå at det har komme tre tydele­
ge karakteristikkar i denne debatten. Det kom frå repre­
sentanten John I. Alvheim, der han gav uttrykk for at ved­
kommande som no står på talarstolen, var umoden og
kunnskapslaus på dette feltet. Han brukte også omgrepet
«annenrangs mennesker». Eg har ikkje høyrt at noko anna
parti i denne debatten har komme med karakteristikkar.
Når ein diskuterer etiske problemstillingar, er ein nøydd
til å akseptere at dersom ein har forskjellige syn, vil ein
kunne få ulike måtar å leggje dette fram på. Det er jo in­
gen som seier at det eine synet er meir høgverdig enn det
andre, men det må likevel vere ein fullverdig respekt for
å akseptere at det som Kristeleg Folkeparti meiner, er det
etiske synet vi ønskjer å ha. Det må også den andre sida
kunne akseptere.
Eg hadde faktisk håpt at Stortinget i 2005 skulle vere
det stortinget som vågde å seie at samspelet mellom fors­
king og etikk faktisk var så utfordrande og så vanskeleg at
vi ønskte å bruke svært lang tid på det, og at vi ønskte å
setje menneskeverdet og menneskelivet i sentrum.
Det er jo litt spesielt at dei som åtvarar mot dette, fak­
tisk er dei funksjonshemma sine organisasjonar. Det er
dei som åtvarar mot dette samfunnet, og det er også dei
personane som går ut og seier at dei er redde for at det skal
bli eit sorteringssamfunn. Det dette forslaget kan opna
for, er at ein skal sjå på fleire eigenskapar som ein har
moglegheit til å sortere etter. Når ein opnar for fleire mog­
legheiter, går ein også eit steg nærmare sorteringssamfun­
net.
Eg har tidlegare i dag snakka med Hanne Mathiassen,
som fekk Livsvernprisen i år for eit fantastisk engasje­
ment i kampen for menneskeverdet. Ho var uroleg og
sterkt bekymra for det som skulle skje i denne salen her i
dag. Eg sa til ho at mitt håp var at SV, som har gitt oss det
litle håpet om at ein skal få ein skikkeleg gjennomgang av
dette, også ser at det er moglegheit til å snu. No hadde jo
SV landsmøte omtrent rundt påsketider. Då var det mange
av oss som fekk sjå reklamen med Severin Suveren, som
sa at det var ingen skam å snu. Eg håper også at det blir
nye landsmøtevedtak i SV som fører til at ein kan komme
tilbake igjen til det ein hadde, og at Hanne Mathiassen,
dei funksjonshemma sine organisasjonar og andre av oss
som har vore tydelege i frykta for eit sorteringssamfunn,
skal få sjå at SV går tilbake til det dei har stått på før.
Bent Høie (H) [12:52:53]: Hildengs henvisning til
Gro Harlem Brundtlands tid som statsminister gir ikke
mening, for det første fordi den teknologiske utviklingen
ikke var kommet så langt da, og for det andre fordi forbud
mot forskning på befruktede egg både da og nå har gjort
det umulig å bruke preimplantasjonsdiagnostikk i Norge.
Spørsmålet dreier seg derfor om hva kriteriet skal væ­
re. Jeg oppfatter at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
går inn for at kriteriet skal være alvorlig arvelig sykdom.
La meg da fortelle om Deborah Kent. Hun er blind. Hun
sier: Jeg baserer mitt liv på den overbevisning at blindhet
er en nøytral egenskap. Den medfører noen problemer,
som f.eks. ikke å kunne lese alminnelig skrift eller kjøre
bil. Men i et bredere perspektiv har jeg den oppfatningen
at mitt liv ikke ville ha vært bedre hvis jeg hadde hatt fullt
syn.
Hun lider av Lebers kongenitte amaurose, en arvelig,
alvorlig sykdom som gir blindhet. Vi som kan se, kan ikke
forstå at hun ikke ønsker å være som oss. Er det derfor Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet aksepterer at sånne
som henne kan sorteres vekk, mens vi når det gjelder å
velge et barn med blå øyne, reagerer alle sammen? Preim­
plantasjonsdiagnostikk er diskriminering når det brukes
så åpne kriterier. Et enkelt trekk, i dette eksempelet blind­
het, utsletter helheten ved mennesket. Både ved preim­

9. juni -- Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik om endringer i bioteknologiloven 2751
2005
plantasjonsdiagnostikk og ved diskriminasjon er det in­
gen som vil finne ut resten.
Mennesker som Deborah Kent blir derfor møtt med
forventninger om at hun skal ta i bruk metoder for å sikre
at hennes egne barn ikke blir som henne selv, en forvent­
ning hun møter til og med hos sine nærmeste. Da sier hun:
Jeg føler at jeg har feilet når jeg får den irriterende påmin­
nelsen om at jeg gjennom mitt liv ikke har klart å endre
deres perspektiv.
Dette opp­ned­perspektivet er i dag i ferd med å bli en
del av vårt lovverk.
Jeg er overbevist om at etter hvert som vi flytter gren­
sene for hva som er akseptable soteringskriterier, endrer
vi også synet på mennesket og hva som aksepteres som et
verdig liv. Det er også grunnen til at de funksjonshemme­
des organisasjoner har vært klare i sine advarsler.
Inge Lønning (H) [12:55:30]: Representanten Nes­
vik var så vennlig å spørre meg om jeg har lest det forsla­
get han er medforslagsstiller til. Svaret på det er ja. Og i
det forslaget står det en helt presis tidsfrist: senest innen
utgangen av 2005. Det er relativt uvanlig å bestille lovgiv­
ning med en slik tidsfrist. Det var det jeg konstaterte. Og
jeg konstaterte med tilfredshet at det ikke er noe flertall i
komiteen som ønsker å stille seg bak en slik bestilling.
Jeg pekte også på at den utvidede tolkning som repre­
sentanten Alvheim gjorde av det forslag som han og re­
presentanten Nesvik står bak, nemlig at det dreier seg om
en totalrevisjon av loven, og om å endre loven på alle ve­
sentlige punkter, er det heller ingen andre i salen, heller
ikke Arbeiderpartiet, som støtter. Det synes jeg er glede­
lig.
Da står man tilbake med en bestilling til Regjeringen
som er relativt avgrenset, og som på det ene punktet, om
preimplantasjonsdiagnostikken, egentlig heller ikke er
spesielt presist formulert, fordi den forutsetter at vi i dag
har en lov som vi faktisk ikke har. Men dette er av under­
ordnet betydning. Det som er av overordnet betydning, er
at Stortinget har fastslått at lovgivningsarbeid i dette felt
skal foregå på en seriøs måte, og ikke etter hopp og sprett­
metoden.
La meg så til sist, siden flere, bl.a. representanten Hil­
deng, har uttrykt seg som om sorteringssamfunnet ikke er
en aktuell opsjon, få lov til å peke på at en meget sentral
aktør i norsk debatt på dette området gjennom flere tiår,
professor Berthold Grünfeld, i innlegg så vel i Aftenpos­
ten som i Vårt Land for en måned tid siden omfavnet be­
grepet sorteringssamfunn med begeistring og forlangte
full åpning for preimplantasjonsdiagnostikk, med den be­
grunnelse at naturen -- eller Vårherre, hvis man foretrek­
ker det navnet -- ikke gjør en god nok jobb når det gjelder
å sortere bort det som ikke har livets rett. Dét er altså fak­
tisk en måte å tenke på som finnes til og med hos meget
sentrale premissleverandører når det gjelder biomedisinsk
lovgivning i dette land.
Presidenten: John I. Alvheim har hatt ordet to ganger
i denne debatten og får ordet til en kort merknad, begren­
set til 1 minutt.
John I. Alvheim (FrP) [12:58:58]: Først til represen­
tanten Inge Lønning: Skal vi nå ta opp loven til ny vurde­
ring i Stortinget, er det åpenbart og soleklart at da går man
gjennom hele loven, inklusiv fosterdiagnostikk, ultralyd
og hva det måtte være.
Når forslaget til vedtak ble som det ble, skjønte jo også
vi at fem måneder ville være i korteste laget for å få gjort
noe, når det ble så vidtgående. Dermed er vi med på fler­
tallsinnstillingen, og tar ikke opp vårt eget forslag.
Så terper man fremdeles fra Kristelig Folkepartis side,
men selv om man gjentar en ting flere ganger, blir den
ikke mer forsvarlig av den grunn. Man snakker hyppig om
sorteringssamfunnet i slike sammenhenger som denne.
Da har jeg en direkte henvendelse til representanten Bent
Høie: Vil du være snill og trekke tilbake din uttalelse om at
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har en la det skure­
politikk i disse etiske spørsmålene? Det er en ganske al­
vorlig uttalelse.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:00:43]: Først
vil jeg bekrefte at det er riktig at Kristelig Folkeparti er
med i flertallet som åpner for preimplantasjonsdiagnos­
tikk, men vi presiserer at det bare kan gjøres i spesielle til­
feller, ved alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom uten be­
handlingsmuligheter. For oss er dette vanskelig, fordi det
er problematisk å definere hva som er alvorlig arvelig syk­
dom. Jeg synes -- og det sies i debatten i dag -- at vi skal
ha respekt for hverandres ståsted. Det er ganske sterkt av
representanten Alvheim å beskylde Kristelig Folkeparti
for å si at alle kvinner som tar abort, skal betegnes som an­
nenrangs mennesker. Det er noe Kristelig Folkeparti aldri
har sagt, og aldri vil si. For oss er det viktig at vi gjør noe
for dem som føder barna. Vi vil også gjøre noe for dem
med funksjonshemmede barn, og det har vi gjort ved flere
stortingsmeldinger og lovendringer. Men her kan vi gjøre
mye mer alle sammen.
Representanten Nesvik angriper Kristelig Folkeparti
for ikke å ville forske. Hvis han hørte godt etter under mitt
innlegg, er det nettopp det Kristelig Folkeparti ønsker.
Men vi ønsker å gå en mindre problematisk etisk vei,
nemlig å forske på adulte stamceller. Vi har gitt penger til
det, og jeg synes vi kunne gå sammen om å gjøre det, for
det er mindre konfliktfylt.
Jeg brukte ordet «helomvending» om SVs støtte til en­
kelte elementer i bioteknologiloven. Jeg er glad for at SV
nå står fast på det meste, og at dette ikke er et pålegg om
en endring «på alle vesentlige punkter», som representan­
ten Alvheim uttrykte det.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [13:02:59]: Siden representanten
Alvheim gjentok sin meget vidtgående tolkning av hva
vedtaksforslaget går ut på, og til og med hevdet at dette er
soleklart, må jeg få konstatere at det som er soleklart etter

Trykt 22/6 2005
2005
2752 9. juni -- Pensjonar frå statskassa
forløpet av denne debatt, er at ingen, absolutt ingen, har
støttet Alvheims fortolkning av hva forslaget går ut på.
Britt Hildeng (A) [13:03:56]: Jeg tror nok at en må
forstå flertallet dit hen at det er en gjennomgang og revi­
dering av bioteknologiloven en ønsker, og at det er flere
områder som en ønsker revidert. Blant annet påpekte re­
presentanten Ballo to helt konkrete områder utover det
som er nevnt i vedtaksforslaget.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [13:04:40]: Et sentralt
spørsmål har vært tolkningen av merknadene og det som
er innstillingen til vedtak, i forhold til hva som er bestil­
lingen. Jeg tror, etter som jeg hører innleggene, at jeg må
lese gjennom debatten for å danne meg et helt klart bilde,
i den grad det er mulig. Men det er ingen tvil om at det er
snakk om å sette i gang et arbeid på dette området i neste
stortingsperiode.
Jeg har bare et par--tre korrigeringer, slik at det ikke
skal feste seg noe som sannsynligvis ikke er riktig. Repre­
sentanten Hildeng nevnte tidligere at dette med preim­
plantasjonsdiagnostikk var gjennomført og utført i Gro
Harlem Brundtlands regjeringstid og utover -- jeg husker
ikke akkurat årstallet det var snakk om. Men jeg kan opp­
lyse om at så langt norske helsemyndigheter kjenner til,
har det aldri vært utført preimplantasjonsdiagnostikk etter
den gamle loven.
Når det gjelder et sentralt ord knyttet til det temaet vi
snakker om, ordet «sorteringssamfunnet», synes jeg det er
betimelig å peke på en sentral skikkelse som Inge Løn­
ning pekte på, nemlig Berthold Grünfeld. Alle vi som er i
denne salen, vet at det er foretatt lovgivning som åpenbart
har den konsekvens -- om det ikke var hensikten, så er det
et faktum -- at mellom 90 og 95 pst. av fostre som har
Downs syndrom, blir abortert. Da må vi vel i rettferdighe­
tens navn kunne si at i hvert fall en del av dette bildet etter
mitt skjønn fortjener betegnelsen «sorteringssamfunnet».
Er vi så kommet til veis ende i sorteringssamfunnet? Det
tror jeg ikke på noen måte vi er. Jeg tror utviklingen frem­
over vil gjøre at det vil bli nye muligheter, og jeg frykter
at et flertall i Stortinget i neste periode og i perioder der­
etter ytterligere vil forsterke berettigelsen av å karakteri­
sere området og samfunnet vårt som et sorteringssam­
funn. Det er helt åpenbart at på disse områdene vil enkelt­
individer og vi som samfunn tidvis ha kolliderende syns­
punkter. Det betyr ikke at jeg ikke har respekt for og
forstår de individene som fatter beslutninger ut fra sin in­
dividuelle situasjon. Det som er spørsmålet, er om vi som
samfunn skal legge til rette for å stille våre borgere over­
for slike alternativ, med de konsekvenser det kan ha også
for samfunnet.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:07:56]: Man har fått en
debatt om fortolkning av begrepet «gjennomgang». Jeg
brukte ett eksempel, nemlig at man har åpnet for at barn
skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Men det eks­
emplet er ikke egnet til den fortolkning at det er viktig å
gjøre endringer på veldig mange punkter i loven, det er jo
et eksempel på at forutsigbarheten er viktig. Når det i dag
fødes individer som er gitt denne muligheten, er det viktig
at man har et så langsiktig perspektiv at når de individene
fyller 18 år, har man i mellomtiden ikke på nytt endret
premissene, slik at de nettopp får kjenne sitt biologiske
opphav. Det er klart at det må være et poeng for en regje­
ring, uansett om det er den sittende eller den kommende,
å trekke linjene bakover når det gjelder bioteknologi­
loven, for å ta med seg de gode elementene som den loven
har, og videreføre dem ut fra de prinsippene som ligger til
grunn. Blant annet var det enstemmighet om lovens for­
målsparagraf, som det må være hensiktsmessig å ivareta
intensjonen med når man senere skal ha en revisjon av lo­
ven.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:09:16]: Til representan­
ten Lønning: Det er åpenbart at han har hatt problemer
med ikke bare leseforståelsen, men også fortolkningen av
den debatten som har vært her i dag.
Når man klarer å hevde at Fremskrittspartiets forslag
ikke blir imøtekommet på noen som helst måte, er det in­
teressant at de to spesifikke tingene som det står om i for­
slaget til vedtak fra komiteen, skal følges opp:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
revidert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for
begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og
forskning på overtallige befruktede egg.»
Dette er en veldig klar og tydelig bestilling, så den kan
helseministeren iallfall ikke fortolke seg ut av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2759)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 2. juni 2005 (jf. Innst. O.
nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en sam­
let arealplan for de arealer som helseforetakene dispone­
rer, og legge denne planen fram for Stortinget i forbindel­
se med behandlingen av statsbudsjettet for 2006.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2759)
S a k n r . 5
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om pensjonar frå statskassa (Innst. S. nr. 215
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 52 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2759)

2753
9. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Djupedal og Leknes om å gi opphold for irakiske flyktninger i Norge
som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening i 2000 og 2001
S 2004--2005
2005
S a k n r . 6
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Øystein Djupe­
dal og Jørund Leknes om å gi opphold for irakiske flykt­
ninger i Norge som fikk midlertidig opphold uten rett til
familiegjenforening i 2000 og 2001 (Innst. S. nr. 229
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:65 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Kari Lise Holmberg (H) [13:12:10] (ordfører for sa­
ken): Denne saken gjelder søknad om asyl for irakere som
har hatt opphold i landet etter § 8 annet ledd i utlendings­
loven. Det er de såkalte MUF­erne som denne saken
dreier seg om. SV ber om at det utarbeides en forskrift
hvor botid i riket tillegges vekt, ved vurdering av hvorvidt
det foreligger en særlig tilknytning til riket.
Flertallet i komiteen ønsker ikke å imøtekomme forsla­
get fra representantene fra SV. Regjeringspartiene står
sammen med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i all
hovedsak. Fremskrittspartiet har for øvrig et eget forslag i
tillegg, men jeg regner med at representanten fra Frem­
skrittspartiet selv redegjør for dette i sitt innlegg. Jeg reg­
ner med at representantene fra de øvrige partiene vil rede­
gjøre for sitt syn.
Høyre mener det er viktig med en human og regulert
innvandringspolitikk. Norge skal fortsatt ta imot mennes­
ker som oppfyller kravene til asyl. Norge skal også gi
mennesker som trenger helt nødvendig beskyttelse, opp­
hold i landet vårt. Vi skal fortsatt ta imot overføringsflykt­
ninger via FNs høykommissær for flyktninger. Jeg er glad
for å si at vi i disse fire årene har ført en konsekvent poli­
tikk. Regjeringen har her i salen fått tilslutning til svært
mange av sine forslag innenfor innvandringsområdet.
Også innvandringspolitikken vil nødvendigvis måtte
bli justert i tråd med de behov og utfordringer samfunnet
til enhver tid står overfor. I en globalisert verden vil kriger
og konflikter i andre land berøre oss mer enn før. Flykt­
ningstrømmene har da også i perioder vært til stede. Jeg
vil framheve det arbeidet Regjeringen har gjort, både for
å ta imot flyktninger og for å behandle dem så godt som
mulig og med verdighet, og også for at flest mulig flykt­
ninger skal få muligheten til å vende hjem igjen når for­
holdene i hjemlandet tilsier at hjemreise er forsvarlig.
Den saken vi nå skal behandle, må ses i dette perspektivet.
En akseptert innvandringspolitikk tilsier at de vedtak
som fattes, må være forutsigbare og konsekvente. De vel
2 000 irakiske kurdere som kom i 2000 og 2001, ble inn­
vilget midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familie­
gjenforening eller bosettingstillatelse i Norge. De fikk en
individuell og grundig vurdering.
Det ble konkludert med at de ikke var flyktninger eller
hadde rett til asyl. Den midlertidige tillatelsen ble gitt for­
di man ikke hadde mulighet til å tvangsreturnere den ira­
kiske gruppen. Men det må likevel sies at det ikke har
vært praktiske hindringer for frivillig hjemreise til Irak for
dem.
Jeg er kjent med at gruppen ikke har ønsket å rette seg
etter lovlig fattede vedtak, og vil gi uttrykk for at jeg me­
ner det vil være uheldig om slik atferd belønnes. Det må
dessuten sies at etter det gjeldende regelverk fortsatt skal
foretas en helhetsvurdering av om det foreligger sterke
menneskelige hensyn som tilsier at den enkelte iraker skal
få bli i Norge.
Departementet har også sendt ut på høring et forslag
som innebærer at irakere som tidligere har hatt midlerti­
dig tillatelse, skal få særskilt anledning til å søke om å få
en ordinær arbeidstillatelse i Norge. Dette er både en imøte­
kommelse i forhold til gruppen og en erkjennelse av at
irakere med fast arbeid oppfyller et behov for arbeidskraft
som landet vårt trenger.
Signe Øye (A) [13:16:27]: Formålet med forslaget
fra SV er å gi irakiske kurdere som tidligere hadde mid­
lertidig og begrenset arbeids­ og oppholdstillatelse, enda
en ny vurdering med sikte på å gi alle i denne gruppen
opphold i Norge. Forslagsstillerne mener at lang botid i
landet skal vektlegges.
Arbeiderpartiet mener at det er riktig å starte med be­
gynnelsen i denne saken når vi skal vurdere den. Gruppen
kom i 2000 og 2001. 2069 personer fikk innvilget midler­
tidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening
eller bosettingstillatelse. Det var et ekstraordinært vedtak,
med begrensede rettigheter.
Arbeiderpartiet har konkludert med at vi vil gå imot
forslaget til SV. Begrunnelsen for det er at alle som kom,
fikk en individuell vurdering da de søkte om asyl i Norge
etter at de var kommet hit, men både UDI og klageinstan­
sen konkluderte med at det ikke var behov for beskyttelse
etter FNs flyktningkonvensjon, og at de således verken
var flyktninger eller hadde rett til asyl i Norge.
Det andre viktige punktet i vår politiske vurdering er
på hvilket grunnlag de kurdiske irakerne ble gitt midlerti­
dig oppholdstillatelse. Arbeiderpartiet er uenig med SV i
at gruppen som kom på slutten av 1990­tallet, kom som
flyktninger uten mulighet til retur da de ble gitt kollektiv
beskyttelse. Dette er ikke i tråd med de faktiske forhold,
som er at Regjeringen etter en helhetsvurdering gav mid­
lertidig oppholdstillatelse på helt spesielle vilkår, fordi
det på den tiden ikke var mulig med tvangsretur til Irak.
Derfor ble det gitt midlertidige tillatelser av ett års varig­
het i 2000 og 2001.
At gruppen har vært her i fire år og etter hvert har fått
tilknytning til riket, er vi ikke uenig i. Men at det skal
være grunnlaget for å gi et kollektivt opphold til alle, er
det ikke like lett å være enig i. Det ville i så fall bety at vi
gir varige tillatelser til en gruppe personer fordi disse ikke
har ønsket å rette seg etter lovlig fattede vedtak. Arbeider­
Forhandlinger i Stortinget nr. 185
185

2005
2754 9. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Djupedal og Leknes om å gi opphold for irakiske flyktninger i Norge
som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening i 2000 og 2001
partiet mener at manglende samarbeid og vilje til å rette
seg etter pålegg ikke bør belønnes. Og hva slags rettfer­
dighet eller rettferdig samfunn blir det ved en slik avgjø­
relse? Hva med alle dem som har søkt og fått avslag, og
som har rettet seg etter det og forlatt landet, fordi de har
akseptert vedtaket og norsk lov og rett?
Vi må være ytterst forsiktig med ikke å undergrave en
regulert innvandring og troverdigheten til asylinstituttet
vårt. Vi må også henlede oppmerksomheten på det siste
brevet komiteen fikk fra statsråden, datert 1. juni, om at
samarbeidet mellom den irakiske ambassaden i Stock­
holm og politiet er god, og at politiet nå forutsetter at nød­
vendige reisedokumenter i stor grad vil kunne utstedes
der politiet kan framlegge tilstrekkelig dokumentasjon
som grunnlag for sikker identitetsfastsettelse. Med andre
ord, retur kan gjennomføres i betydelig større grad enn
tidligere.
I tillegg til det har statsråden sendt ut på høring en for­
skrift der man også vil kunne få arbeidstillatelse og fort­
sette å bo her i landet, dersom man i dag har et arbeid og
kan forsørge seg selv.
Derfor støtter Arbeiderpartiet flertallsinnstillingen i
saken.
Per Sandberg (FrP) [13:20:45]: Jeg tror det er grunn­
lag for å spørre forslagsstillerne om de har vurdert konse­
kvensene av et slikt forslag hvis det skulle få flertall.
Denne gruppen kom altså til Norge i 2000 og 2001. Vi
er nå inne i 2005. Vi får nesten ukentlig tilbakemeldinger
til Stortinget om mennesker som sitter i mottak, og som
har flyktningstatus, som har oppholdt seg i Norge i lengre
tid enn denne gruppen her. Hvis det er slik at vi nå skal
åpne for en særbehandling av denne gruppen, vil jo det
medføre en endret praksis, og det vil si at vi må gi auto­
matisk opphold til flere hundre, kanskje flere tusen andre
som er i noenlunde samme situasjon. Det er Fremskritts­
partiet imot.
Så vil jeg også forsiktig få lov til å si at årsaken til at vi
er oppe i denne situasjonen, og årsaken til at det fremmes
denne type forslag, er jo i vesentlig grad den innvand­
ringspolitikk og den integreringspolitikk som har vært
ført i Norge. Der har da også forslagsstillerne hatt med­
innflytelse. Jeg ville bare nevne det også.
Det er selvfølgelig slik, som også representanten Øye
var inne på: Vi kan ikke endre praksis for vår innvand­
ringspolitikk slik at det gis signaler om en premiering i
forhold til det å gi opphold og annen status i Norge, når vi
vet at enkelte ikke følger opp det som er regulert i lov.
Vi i Fremskrittspartiet har faktisk prøvd i denne inn­
stillingen å tilnærme oss og få flertall for en annen prak­
sis, der det kanskje kan være mulig å vurdere å gi opphold
til enkelte, men ut fra at det enkelte menneske gir uttrykk
for å ha gjort en innsats selv i forhold til å ha lært seg språ­
ket, vist innsatsvilje i forhold til integrering, osv. Dette
ligger i Fremskrittspartiets forslag nå. Det er klart at etter
så mange år i Norge skulle en kanskje tro og forvente at
denne gruppen mennesker -- når SV og andre har gitt dem
forhåpninger, falske forhåpninger -- hadde brukt noen res­
surser på å integrere seg i det norske samfunnet. Det mang­
ler litt fokusering på det. Jeg skal ikke uttale meg generelt
om alle i denne gruppen, men vi vet at mange i den grup­
pen som vi omtaler her, ikke har vist den største interessen
for å integrere seg i det norske samfunnet.
Jeg har ikke noe mer å tilføye i debatten, annet enn at
jeg vil fremme det forslaget i innstillingen som Frem­
skrittspartiet står bak.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [13:24:31]: Jeg mener denne
saken handler om en stor urett som er blitt begått, og som
vi hadde hatt muligheten til å rette opp igjen gjennom et
annerledes vedtak i stortingssalen. Dette er en urett mot
en stor gruppe mennesker på flukt fra et område som har
vært hjemsøkt av diktatorer, undertrykkelse, brudd på
menneskerettighetene, bruk av kjemiske våpen og syste­
matisk undertrykkelse av én folkegruppe, nemlig kurder­
ne.
Jeg synes det er litt foruroligende å høre representan­
ten Per Sandberg stå her og snakke om denne gruppen
mennesker som altså har flyktet fra et område der forhol­
dene var slik at Fremskrittspartiet stod i første rekke og
sa: Den mannen som styrer dette landet -- altså Saddam
Hussein -- er så despotisk at vi er nødt til å gå til krig i strid
med verdenssamfunnets regler for å få ham fjernet. Per
Sandberg sier nå at det antakeligvis ikke var så ille der at
de måtte være på flukt fra Irak, og at disse menneskene
vel egentlig var lykkejegere.
Helt siden de kom i 1998 og 1999, de 2069 som senere
fikk midlertidig opphold i 2001 og 2002, har FNs høy­
kommissær for flyktninger frarådd tvangsmessig retur til
området. Derfor mener vi det samme som det Høykom­
missæren har gitt uttrykk for, nemlig at man skal være
veldig varsom med kun å gi midlertidig opphold til men­
nesker som er på flukt. På et eller annet tidspunkt må det
omgjøres til et permanent opphold, hvis man ikke er i
stand til å returnere folk. Og når FN sier at vi ikke skal
tvangsreturnere mennesker til Irak, mener jeg at vi på ett
tidspunkt må skjære igjennom og si: Nå skal menneskene
få bli, nå har midlertidigheten vart lenge nok, nå er det tid
for å sette foten ned.
Jeg synes det er grunn til å minne om at Utlendings­
direktoratet i sin høringsuttalelse om et forslag fra Regje­
ringen om at man ikke skulle ta hensyn til at denne grup­
pen hadde vært lenge i landet, sa følgende:
«Våre prinsipielle syn er at de helt spesielle omsten­
dighetene knyttet til nettopp denne avgrensede grup­
pens langvarige opphold i Norge tilsier innvilgelser på
humanitært grunnlag i betydelig flere saker enn det de­
partementets forslag legger opp til. Vi presiserer at det
ikke er vår mening at alle disse sakene bør innvilges på
generelt grunnlag, men at de på vanlig måte skal un­
dergis en individuell behandling av hver enkelt sak. I
de individuelle vurderingene vil forhold som blant an­
net fortsatt kvalifisert tvil om identiteten og straffbare
forhold som vil kunne medføre utvisning bli tillagt
vekt mot å innvilge.»

9. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Djupedal og Leknes om å gi opphold for irakiske flyktninger i Norge
som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening i 2000 og 2001
2755
2005
Poenget var at utlendingsmyndighetene -- altså statsråd
Erna Solbergs fagmyndigheter -- mente at disse mennes­
kene i mye større grad enn det det her legges opp til, burde
få innvilgelse.
Det var bakgrunnen. Da det ble fremmet et forslag og
vi nå har fått en forskrift som trådte i kraft 15. mars i år,
som sier at det at folk har vært lenge i landet på midlerti­
dig opphold, ikke skal tillegges vekt, syntes vi det var en
stor urett. Man måtte sette foten ned. Derfor fremmet vi
dette forslaget.
Jeg mener at det man har gjort i denne saken, nemlig å
gi rom for at de menneskene som har arbeid, skal få opp­
hold, er å innføre et helt nytt prinsipp i flyktningpolitik­
ken -- et prinsipp som Erna Solberg i mange debatter har
harselert over at SV tidligere har foreslått å bruke. Vi me­
ner at det er helt uriktig at en hel gruppe som i utgangs­
punktet har søkt om status som flyktninger, som ikke har
kunnet returnere til området sitt, og som vi ikke tvangs­
messig har kunnet returnere, skal omdefineres fra å være
beskyttelsessøkere til å være arbeidssøkere, at kun den
gruppen mennesker som har fått arbeid, skal få bli, og at
alle de som eventuelt er syke, som ikke har fått jobb, som
har vært ute av arbeidslivet fordi de har mistet jobben,
ikke skal få bli. Det er en måte å føre politikk på som etter
min oppfatning er hjerterå, og som jeg stusser over at
Kristelig Folkeparti kan være med på.
Husk at kommunene ikke vil få integreringstilskudd
for denne gruppen, og de vil ikke bli tillagt noe opplegg
for integrering. Jeg mener at dette er en lite framtidsrettet
politikk, som i hvert fall ikke er rettet inn mot den svakes­
te delen av denne gruppen.
Jeg har sluttet å være skuffet over at statsråd Erna Sol­
berg ikke akkurat er en forkjemper for rimelighetshensyn
i flyktningpolitikken. Men jeg må si at jeg er spesielt skuf­
fet over Venstre og Kristelig Folkeparti, som i Trondheim
har tatt til orde for at denne gruppen må bli, og over Ar­
beiderpartiet, som i sitt nye program har sagt at man (pre­
sidenten klubber) må ha mulighet til å vurdere saker på
nytt. Denne saken har vært en slik type sak.
Presidenten: Da gjenstår det bare å ta opp forslaget.
Heikki Holmås (SV) [13:29:44]: Jeg tar opp forsla­
get fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:30:09] (leiar for
komiteen): 2 069 irakiske kurdarar fekk mellombels opp­
hald utan rett til familiesameining eller busetjingsløyve i
Noreg i 2001. Retur til Irak har tidvis vore umogleg. FN
har åtvara mot ufrivillig retur. Retur til Irak kan òg bli
vanskeleg framover.
Senterpartiet meiner at SV gjennom Dokument nr. 8:65
har teke eit prisverdig initiativ. Vi tok opp spørsmålet om
ei nærmare vurdering av framtida til denne gruppa i sam­
band med behandlinga av St.meld. nr. 21 for 2003­2004
om styringsforhold på utlendingsfeltet. Den gongen ynskte
fleirtalet ikkje å gjera noko. Seinare har departementet
komme på andre tankar.
Departementet har erkjent at denne gruppa vi her snak­
kar om, har budd her i over fire år. Mange av dei har hatt
arbeid, har teke utdanning og har fått tilknyting til Noreg.
Difor er det no ei forskrift på høyring som gir dei som har
arbeid, moglegheit til å søkja arbeids­ og opphaldsløyve.
Det er bra så langt. Men Senterpartiet meiner at alle i den­
ne gruppa bør få ein rett til ei individuell vurdering av si
sak på nytt. Vi meiner det er grunn til å stilla spørsmål ved
denne sorteringa. Kanskje er det slik at nokre av dei som
ikkje har arbeid, nettopp er dei som meir enn nokon treng
å få tryggleik omkring sin kvardag og omkring framtida.
I ei tid med så mykje fokusering på integrering er det
heller ikkje tvil om at ein ville fått ei langt større mogleg­
heit til det, noko som ville vera ein fordel både for styres­
maktene sentralt og lokalt og for den enkelte dette gjeld,
fordi kommunane då hadde fått integreringstilskott og
kunne tilrettelagt for introduksjonsprogram.
For ei tid tilbake var menneskerettsministeren frå
Nord­Irak her på Stortinget og møtte representantar frå
fleire parti. Han understreka kor vanskeleg det var for dei
som ikkje sjølv returnerte frivillig, men at det òg er kurda­
rar som har returnert frivillig, og som er med på å byggja
opp den delen av landet sitt. Difor er talet mindre no.
Senterpartiet legg vekt på det som er sagt her i innstil­
linga om at ein skal vera forsiktig i forhold til mellombels
opphald. Det har vore vektlagt både internasjonalt og na­
sjonalt, i teori og praksis, stort måtehald med bruk av mel­
lombels opphald. Eit direktiv frå EU understrekar òg det­
te, altså at mellombels opphald gjeld i krisesituasjonar, i
massefluktsituasjonar.
Vi er einige i det som vart gjort i 2001, men det er heilt
klårt at det forpliktar i forhold til ei gruppe som altså har
budd her i minst fire år. Vi legg òg vekt på at det forslaget
som SV i dag fremmar, er i tråd med eit forslag som de­
partementet si eiga fagmyndigheit UDI har tilrådd. Vi
kjem altså til å støtta SV sitt forslag.
Statsråd Erna Solberg [13:34:31]: Bare noen korte
merknader.
Jeg er glad for at flertallet i komiteen ikke bifaller for­
slaget. Jeg har også lyst til å understreke at det er en del i
begrunnelsen for forslaget som er helt uriktig, og det er på
ganske sentrale punkter. Alle i den gruppen vi snakker om
her, fikk en individuell og grundig vurdering da de søkte
asyl i Norge. Årsaken til at de fortsatt oppholder seg i
Norge, er at de ikke ønsker å rette seg etter lovlig fattede
vedtak. Hadde forslaget fått flertall, ville det vært en be­
lønning av manglende samarbeid og manglende vilje til å
rette seg etter gyldige vedtak.
Så har jeg lyst til å kommentere et par ting som er sagt
i debatten. For det første er det slik at jeg oppfatter at re­
presentanten Heikki Holmås må ha en annen oppfatning
av beskyttelsessituasjonen i Nord­Irak enn det alle
fagmyndighetene som har behandlet disse sakene, har, og
det departementet har. Hovedessensen i innlegget hans
var at han mener at det er et beskyttelsesbehov, og at det
har vært et beskyttelsesbehov. Det er altså avgjort av de

2005
2756 9. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Djupedal og Leknes om å gi opphold for irakiske flyktninger i Norge
som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening i 2000 og 2001
myndighetene som har vurdert dette. Det er også relativt
godt dokumentert, da vi vet at mange med norske reisedo­
kumenter, i den perioden det er snakk om, faktisk reiste
tilbake over grensen til Nord­Irak og oppholdt seg der i
perioder -- noen mer kjente enn andre.
Det er også feil slik det er oppfattet, at om man hadde
vedtatt dette forslaget, ville det blitt utbetalt integrerings­
tilskudd. For det er viktig å være klar over at denne grup­
pen ble flyttet ut i kommunene, og integreringstilskudd er
utbetalt for hovedtyngden av denne gruppen i nesten hele
tiden, slik at en eventuell permanent tilstand, hvis de altså
hadde fått oppholdstillatelse, ville ikke ha utløst nye inte­
greringstilskudd som sådan. Så det er et argument som i
og for seg ikke har noe i denne saken å gjøre.
Jeg er helt enig i at det ikke nødvendigvis er hundre
prosent logisk at jeg har valgt å lage en forskrift som vi
har hatt på høring. Høringsfristen var 26. mai. Denne for­
skriften skal tre i kraft raskt. Men jeg synes av respekt for
Stortinget at vi ikke burde la forskriften tre i kraft før Stor­
tinget hadde ferdigbehandlet denne saken, selv om inn­
stillingen forelå og vi visste at vi hadde støtte for det vi
gjorde. Men det er i og for seg ikke logisk at vi har gjort
det. For det er helt riktig at jeg er opptatt av at asylinsti­
tuttet ikke skal bli et arbeidsinnvandringsinstitutt. Jeg har
derfor i mange diskusjoner påpekt, bl.a. overfor represen­
tanten Meltveit Kleppa, at hver gang det dukker opp en
sak om folk som er i jobb, men som skal sendes ut og ikke
har et beskyttelsesbehov, kan vi ikke bare gi dem tillatelse
over bordet.
Det som er unikt og spesielt med denne gruppen, er
selvfølgelig at de har en helt spesiell historie knyttet til
hvilke tillatelser de opprinnelig hadde. Det gjør at dette
har en begrenset og mye mindre smitteeffekt i denne situa­
sjonen. Vi senket også kravene i det høringsutkastet vi
hadde, med hensyn til hva slags type jobber en trenger å
ha for å kunne få arbeidstillatelse.
Jeg mener at det er et forsøk på å finne en pragmatisk
løsning på det. Men jeg er litt forbauset over at det at vi
gjør det i denne saken, samtidig leder til at vi generelt bør
kunne gjøre det, for det er en helt spesiell ordning. Og når
jeg for én gangs skyld imøtekommer bl.a. det representan­
ten Meltveit Kleppa i mange enkeltsaker syntes var viktig,
får jeg høre av representanten Holmås at vi er hjerterå.
Det er vi ikke. Vi er i denne sammenheng faktisk ganske
milde.
Vi har nå, som vi også har skrevet til Stortinget, startet
med noen tvangsmessige uttransporteringer av noen en­
keltpersoner. Politiet rapporterer at de nå begynner å få et
godt samarbeid. Hvor raskt vi kan komme i gang med de
større utsendelsene av personer som nå oppholder seg her
ulovlig, er fortsatt uklart, men gradvis tar også Irak imot
personer som tvangsutsendes. Vi har valgt -- og politiet
har valgt -- å ha som prioritet nr. 1 for utsendelse av landet
de som også har straffedommer, i tråd med de priorite­
ringsregler vi har laget i utlendingsforvaltningen, at bl.a.
kriminelle prioriteres for uttransport og hurtig saksbe­
handling raskest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [13:39:12]: Arbeiderpartiet er enig med
statsråden i denne saken, men vi kan ikke underslå at det
er et problem at mange av de irakiske kurderne vi i dag
snakker om, har vært her lenge.
I brev av 6. juni i år viser statsråden til at det nå skjer
endringer i forhold til retur.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden bekrefte
at det nå er god grunn til å tro at samarbeidet mellom den
irakiske ambassaden i Stockholm og politiet kommer til å
gi resultater?
Statsråd Erna Solberg [13:40:02]: Ja, det er riktig at
det fra politiets side rapporteres om bedre samarbeid, og
at man har fått til enkelte tvangsmessige returer. Det for­
utsetter at man kan legge frem dokumentasjon på person­
lige opplysninger som også gjør at den irakiske ambassa­
den utsteder dokumenter.
Jeg har lyst til å være så ærlig overfor Stortinget å si at
det er nok i denne gruppen litt mye doble identiteter som
av og til dukker opp, som vi også har sett i enkelte saker i
media, hvor det viser seg at det kan ta litt tid å rydde opp
i forhold til den identiteten som tidligere er oppgitt i de sa­
kene som er blitt behandlet i utlendingsforvaltningen, for­
di det har vært forskjellige identiteter som har vært på
bordet. Men vi opplever at samarbeidet blir bedre.
Situasjonen i Nord­Irak er fortsatt bra og stabil. Det er
enkelte områder hvor det er problemstillinger, selvfølge­
lig, men dette er også den vurderingen som gjøres av ut­
lendingsforvaltningen i den individuelle vurderingen av
om man trenger beskyttelse eller ikke.
Per Sandberg (FrP) [13:41:27]: Jeg syntes faktisk det
var noe interessant i det som statsråden nå sa i replikksva­
ret sitt. Men utgangspunktet for min replikk var det stats­
råden sa i forhold til å bruke asylinstituttet for å gi ar­
beidstillatelse. Jeg mener at statsråden møtte seg selv litt
i døra her, for statsråden og Regjeringen har jo selv åpnet
for den type praksis når det gjelder denne gruppen.
Jeg vil gjerne få statsråden til å utdype hva som gjør det
spesielt i forhold til å åpne for at disse i enkelte tilfeller
skal få arbeidstillatelse.
Samtidig vil jeg utfordre statsråden når det gjelder det
som ble sagt i siste runde her med hensyn til forholdene i
Nord­Irak. Er det nå slik at vi kan starte tilbakesending
også ved bruk av tvang, og ligger forholdene til rette for
det?
Statsråd Erna Solberg [13:42:33]: Det som er spe­
sielt med denne gruppen, er at det er en avgrenset gruppe
som på en måte kan isoleres fra effektene på andre, og at
man dermed ikke vil få den effekten at asylinstituttet blir
et arbeidssøkerinstitutt i fremtiden ved at man nå gjør
denne enkeltoperasjonen knyttet til denne gruppen. Men
det er ingen tvil om at dette også er problematisk i forhold
til prinsippene. Men av og til er det slik at da får man trek­
ke en linje, og så må man finne ut hvordan man kan finne
en løsning som er god, og som skaper gode resultater. Så
er det litt interessant at det som må være den beste indika­
sjonen på det som er Fremskrittspartiets forslag, er at de

9. juni -- Forslag fra repr. Holmås, Djupedal og Leknes om å gi opphold for irakiske flyktninger i Norge
som fikk midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening i 2000 og 2001
2757
2005
som er godt integrert, skal få lov til å bli. Arbeidstilknyt­
ning er kanskje det enkleste eksemplet på at man på en
eller annen måte er integrert i vårt samfunn, og at man har
klart å gjennomføre det.
Bare til slutt når det gjelder tvangsreturer: Gradvis har
vi fått til noen. Det er ikke slik at vi har en avtale om at
flyplassene åpnes for stor retur, men politiet rapporterer at
de mener at de kan iverksette flere av dem fremover.
Heikki Holmås (SV) [13:44:03]: For meg er det sen­
trale i denne saken at noen mennesker har kommet som
asylsøkere til Norge i en periode der det ikke har vært mu­
lig å returnere dem, fordi FNs anbefalinger har vært at
man ikke skal returnere folk ufrivillig. De har vært i lan­
det i en lang periode, en del av dem er godt integrert her,
og en del av dem har hatt jobber og har mistet dem på
grunn av at man har mistet arbeidstillatelsen sin, bl.a. Flere
av dem som er her nå, har risikert å ikke engang ha mid­
lertidig arbeidstillatelse i den perioden man måtte ha jobb,
for å få lov til å bli.
Da er det grunnleggende spørsmålet som står igjen til
statsråden: Mener statsråden at når man har gitt midlerti­
dig opphold til folk, og hvis FN fortsatt ikke anbefaler
ufrivillig retur, så kan man likevel aldri sette foten ned og
si: OK, nå er det faktisk sånn at du skal få bli? Dette dreier
seg også om mange barn som er på disse mottakene nå.
Statsråd Erna Solberg [13:45:25]: En av de største
politiske skillelinjene som for øyeblikket er i asyl­ og inn­
vandringspolitikken i Norge, går mellom SV og Senter­
partiet på den ene siden og de øvrige partiene på den and­
re. SV og Senterpartiet mener at man gjennom en haug
med enkeltformer for amnesti skal gjennomføre regler
som innebærer at hvis man bare holder ut lenge nok i
Norge og ikke samarbeider, får man opphold.
Det er disse enkeltsakene som Heikki Holmås er repre­
sentant for, og han tar opp til stadighet saker om enkelt­
grupper -- det være seg voksne eller barn -- og han har tid­
ligere også hatt lovforslag om at man skal innføre den
typen regler. Det ville undergrave asylinstituttet fullsten­
dig som et institutt for beskyttelse og åpnet det som et im­
migrasjonsinstitutt fordi vi ikke klarer å returnere tvangs­
messig.
Når man gav denne ettårige, midlertidige tillatelsen til
opphold uten rett til familiegjenforening, var det et ekspe­
riment som jeg ikke tror noen regjering kommer til å gjøre
på nytt, for det var ikke noen god løsning. Det er bedre å
gi avslag.
Men det har ikke vært slik at det ikke har vært mulig å
reise hjem i denne perioden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Per Sandberg (FrP) [13:47:12]: Jeg skal ikke bruke
mer tid enn det som er tiden for en replikk. Men jeg synes
det er å belaste statsråden for mye å ta en replikk på stats­
råden når det er innlegget til representanten Heikki Holmås
jeg gjerne vil kommentere, for jeg synes det var litt mor­
somt.
Én ting er at Heikki Holmås legger ansvaret for krigen
mot Irak i hendene på Fremskrittspartiet i det norske stor­
tinget. Det skal jeg nok akseptere. Men det Heikki Holm­
ås glemmer i forhold til sin retorikk og sitt spill for galle­
riet, i ordets rette forstand, er at Saddam nå er fjernet. Da
er det åpnet for at det kan bli litt mer demokratiske for­
hold, og dermed er det også enklere for disse menneskene
å returnere.
Så hvis Heikki Holmås ville kritisere Fremskrittspar­
tiet for å støtte krigen mot Irak, så vil jeg si at det har bi­
dratt til -- forhåpentligvis -- å skape forhold i Irak og Nord­
Irak som gjør at det er blitt bedre å bo i Irak og å returnere
til Irak.
Heikki Holmås (SV) [13:48:33]: Det er to ting jeg vil
kommentere i denne saken. For det første har jeg aldri
brukt ordet «amnesti», og det mener jeg. For meg er det
viktig å skille mellom det å gi et generelt amnesti og det å
foreta en fornyet vurdering, på bakgrunn av det som Ut­
lendingsdirektoratet sier. Foretar man en fornyet vurde­
ring, skal man selvfølgelig vektlegge det som går på kri­
minalitet, på andre ting, som går på om man er barn, f.eks.
-- som jeg mener er viktig å vektlegge i hele denne saken.
Det er en kjent sak at det går et grunnleggende skille
mellom de menneskene her i salen som mener at man skal
ha rom for å foreta en fornyet vurdering i en del tilfeller,
og de som mener at det ikke skal være rom for det.
Over til Per Sandberg: Jeg vet ikke om Per Sandberg
følger med i avisene og nyhetene, og jeg vet ikke om han
ser det som alle andre som følger med, ser, nemlig at det
fortsatt foregår dramatisk store mengder voldshandlinger
i hele Irak. Det sprenges bomber i hele Irak, mer sentrert
enkelte steder. Det kan ikke på noen som helst måte sies
at det er fred i Irak.
Mitt grunnleggende argument i denne saken er at når
mennesker er på flukt, og vi ser at FNs anbefalinger går ut
på at mennesker ikke ufrivillig skal tilbakesendes, da må
det være noe som vi legger vekt på, og som vi vurderer når
vi skal treffe en beslutning om hvorvidt folk skal få bli her
i landet eller ikke. Hvis ikke, havner man i en situasjon
der mennesker som FN anbefaler at vi ikke skal tvangs­
messig returnere, kan bli sittende i lang, lang tid i norske
asylmottak og blir i Norge.
Det er her Arbeiderpartiet har foretatt en kursendring
på sitt landsmøte, det er jeg veldig glad for. Men jeg er
veldig lei meg for at det ikke kommer til uttrykk i denne
saken, for her mener jeg at det virkelig ville være mulig å
gjøre et annet vedtak enn det flertallet gjør i dag. Jeg er
skuffet over Arbeiderpartiet.
Statsråd Erna Solberg [13:50:54]: Representanten
Heikki Holmås sier at han ikke sier «amnesti». Det skjøn­
ner jeg godt, for det ville jo vært veldig klargjørende for
folk med hensyn til å oppfatte hva som egentlig er konse­
kvensen. Men i enhver debatt jeg deltar i om spørsmålet
ureturnerbare asylsøkere eller andre, stiller han meg føl­
gende retoriske spørsmål: Mener ikke statsråden at det går

2005
2758 9. juni -- Voteringer
en grense for hvor lenge folk som vi ikke klarer å returne­
re, kan oppholde seg i dette landet uten at de får opphold?
Det er et ladet spørsmål. Hvis man svarer ja på det, er
det i substans det samme som at man skal gi et amnesti --
at så lenge du kan motarbeide en retur, så lenge du ikke
samarbeider om identitet med norske myndigheter, og så
lenge du unndrar deg effektuering av en tvangsutsendelse,
kan du reelt sett på et tidspunkt bli her. Gevinsten, etter de
årene som representanten Heikki Holmås måtte ha satt
opp til slutt -- for å svare på sitt eget retoriske spørsmål i
samtlige av disse debattene -- ville ha vært den grensen for
hvor det alltid ville ha inntrådt et amnesti. Når jeg bruker
ordet «amnesti», er det fordi jeg trekker ut det som faktisk
er retorikken til representanten Heikki Holmås.
I fjor «reparerte» Stortinget dette med noe stortings­
flertallet sa klart fra om var et engangsvedtak, at barn som
hadde sittet i mottak i tre år, og hvorav hovedtyngden for
lengst hadde fått ferdigbehandlet sakene sine, skulle få en
human behandling, noe som i realiteten var en oppskrift
på at alle skulle få opphold. Kritikken når det gjelder de
få som ikke har fått opphold, har jo vist at det var inten­
sjonen for representanten Heikki Holmås.
Nå har han de siste to dagene igjen startet en debatt, ett
år etter, for det vil jo komme nye sånne saker. Det betyr jo
det samme som at Heikki Holmås mener at barnefamilier
bør gis amnesti etter tre år. Da blir det store spørsmålet:
Hvor går grensen når det gjelder amnesti for de andre, alt­
så de voksne, som ikke­barnefamilier i SVs politikk?
Presidenten: Heikki Holmås har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Heikki Holmås (SV) [13:53:24]: Jeg må innrømme
at jeg blir litt provosert når statsråden kommer med dette,
og det er to grunner til det. Den ene er at i forbindelse med
det vedtaket vi fattet for ett år siden, der det aldri har vært
tvil om at jeg og SV mener at det burde være sånn at barn
ikke skal sitte lenger enn tre år i mottak, må vi skjære
igjennom i forhold til barn hvis vi ikke klarer å få til
tvangsmessig retur. Det mener vi, for barn skal ikke være
underlagt sine foreldres valg. De skal ikke bli tvunget til
å lide for sine foreldres valg. Jeg mener det er riktig i for­
hold til Barnekonvensjonen.
Men det vi vedtok i den samme forbindelse, var at
statsråd Erna Solberg skulle komme tilbake til Stortinget
med en sak der hun skulle gjennomgå hvordan hun har
tenkt å sørge for at vi unngår å havne i lignende situasjo­
ner senere. Statsråd Erna Solberg har altså tidligere i dag
på TV 2 kalt meg for løgner fordi jeg sa at dette ikke er
fulgt opp. Den gjennomgangen har vi aldri fått, og stats­
råden har sågar sagt at det har hun heller ingen intensjoner
om at vi skal få.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2759)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Heikki Holmås på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt
fra Odelstingets møte 31. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen sette ned gebyret på søk­
nad om statsborgerskap med utgangspunkt i selvkost.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2760)
S a k n r . 8
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 31. mai 2005
(jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen innføre en frivillig seremo­
ni ved tildeling av nytt statsborgerskap uten troskapsløfte.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2760)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering over sa­
kene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Morten Høglund satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stoppe flytteprosessen
av Luftfartstilsynet til Bodø, og snarest bringe spørs­
målet om flytting av Luftfartstilsynet tilbake til Stor­
tinget for ny behandling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.02.44)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 32 (2004­2005) -- om flytting av Luftfarts­
tilsynet til Bodø -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet Svine­
sundsforbindelsen AS kan bli gitt driftsansvar i alle
bomstasjonane.

9. juni -- Voteringer 2759
2005
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts­
partiet ønsker å stemme imot. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.03.52)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Bent Høie satt fram
et forslag på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Sen­
terpartiet. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:64 (2004­2005) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T.
Nesvik om endringer i bioteknologiloven som åpner
for preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på be­
fruktede egg -- avvises.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til revi­
dert bioteknologilov og i den forbindelse åpne for begren­
set bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på
overtallige befruktede egg. Et forslag til revidert lov bes
fremmet så tidlig som mulig i neste stortingsperiode.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpar­
tiet bifaltes innstillingen med 55 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.04.42)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 2. juni 2005:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en sam­
let arealplan for de arealer som helseforetakene dispo­
nerer, og legge denne planen fram for Stortinget i for­
bindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2006.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 60
stemmer mot og 24 stemmer for forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet.
(Voteringsutskrift kl. 14.05.10)
Sonja Irene Sjøli (H) (fra salen): Voteringsanlegget
virker ikke.
Hans Gjeisar Kjæstad (H) (fra salen): Jeg fikk ikke
stemt.
Presidenten: Det er slik at når vi refererer forslag fra
Odelstinget, leser presidenten opp hvem som er forslags­
stiller. Da er det normalt slik at alle som ikke er med i det
samme partiet som forslagsstilleren, skal stemme imot,
hvis ikke annet blir oppgitt ved stemmeforklaring.
Men det er noe rart med voteringsanlegget, sies det, så
vi tar voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 77 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.11)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir samtykke til at det blir gitt pensjoner fra
statskassa i samsvar med fremlagt forslag i St.prp. nr. 52
(2004­2005).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å gjøre
adgangen til å få oppholdstillatelse, som kan danne
grunnlag for bosettingstillatelse, avhengig av graden
av integrasjon ut fra forhold som vandel, norskkunn­
skaper og tilpasningsdyktighet til det norske samfun­
net, herunder evnen til deltagelse i arbeidslivet og å
klare seg uten sosiale støtteordninger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.05)
Presidenten: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utferdige en forskrift
som innebærer at det ved vurdering av søknad om asyl
fra irakere som har hatt tillatelse i medhold av lovens
§ 8 andre ledd, jf. forskriftens § 21 andre ledd, begrenset
i medhold av sjuende ledd, skal botid i riket etter at slik
tillatelse ble gitt tillegges vekt ved vurderingen av

2005
2760 9. juni -- Referat
hvorvidt det foreligger en særlig tilknytning til riket
etter utlendingslovens § 8 annet ledd.
Slik vurdering skal gis alle som ble innvilget mid­
lertidig og begrenset oppholdstillatelse, og som siden
ikke har blitt innvilget asyl eller opphold på humani­
tært grunnlag, med det formål at de som hovedregel
skal kunne innvilges slikt opphold etter en individuell
helhetsvurdering.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:65 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Heikki Holmås, Øystein Djupedal og
Jørund Leknes om å gi opphold for irakiske flyktninger i
Norge som fikk midlertidig opphold uten rett til familie­
gjenforening i 2000 og 2001 -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
bifaltes innstillingen med 79 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.41)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 31. mai 2005:
«Stortinget ber Regjeringen sette ned gebyret på
søknad om statsborgerskap med utgangspunkt i selv­
kost.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 76 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.07)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 31. mai 2005:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en frivillig se­
remoni ved tildeling av nytt statsborgerskap uten tro­
skapsløfte.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget, så presidenten regner med at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.42)
S a k n r . 9
Referat
1. (256) Forslag fra stortingsrepresentantene Ursula
Evje og Jan Simonsen om at det settes i gang straks­
tiltak for å fjerne 65--70 tonn kvikksølv om bord i
ubåtvrak U­864 utenfor Fedje i Hordaland (Doku­
ment nr. 8:99 (2004­2005))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 14.09.