2641
6. juni -- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2004
S 2004--2005
2005
Møte mandag den 6. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 91):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli­31. de­
sember 2004
(Innst. S. nr. 199 (2004­2005))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2004
(Innst. S. nr. 201 (2004­2005), jf. Dokument nr. 2
(2004­2005))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2004 fra Sivilombudsmannen (Stor­
tingets ombudsmann for forvaltningen)
(Innst. S. nr. 210 (2004­2005), jf. Dokument nr. 4
(2004­2005))
4. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karita Bekkemellem Orheim,
Knut Storberget og Gunn Karin Gjul om rett til å teg­
ne forsikring
(Innst. S. nr. 219 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:71
(2004­2005))
5. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Før iverksettelse av finnmarksloven skal det av­
holdes en folkeavstemning om lovvedtaket. Stortin­
get ber Regjeringen gjennomføre folkeavstemning i
Finnmark med spørsmål om å si ja eller nei til den
nye loven samtidig med stortings­ og sametingsvalg i
september 2005.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortin­
get spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsi­
gelse av konvensjoner og traktater, innen de nødven­
dige respektive frister som gjelder, slik at Stortinget
aktivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene
skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si
opp traktater eller konvensjoner, uten at noen bestem­
te tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget
i løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og
konvensjoner.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst.
O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kommisjon som skal utrede eksisterende rettigheter i
Finnmark. Kommisjonens mandat og regelverk sen­
des på høring på vanlig måte før saken fremmes for
Stortinget.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst.
O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om lokal, rettighetsbasert for­
valtning av de tre store vassdragene i Finnmark.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst.
O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
om en verneplan for Finnmarkseiendommens grunn
der alle dagens administrative vernevedtak videreføres
på samme nivå, og at det igangsettes en total gjennom­
gang/kartlegging av eksisterende vernetiltak og en
kartlegging av behovet for nye vernetiltak.»
10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005
(jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta
en utredning av samer og andres rett til fiske i havet
utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for bå­
ter under ti meter, og fremme en oppfølgende sak om
dette for Stortinget.»
11. Referat
Presidenten: Representanten Michael Momyr, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagens møte fortsetter utover
den reglementsmessige tid til kl. 16.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag -- og det anses vedtatt.
Kveldsmøtet vil bli satt kl. 18, som vanlig.
Til representantenes orientering er det om å gjøre at vi
blir ferdige ikke så veldig sent i kveld. Salen skal forbere­
des til minnemøtet i morgen.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli­31. desem­
ber 2004 (Innst. S. nr. 199 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2645)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2004 (Innst.
S. nr. 201 (2004­2005), jf. Dokument nr. 2 (2004­2005))
Carl I. Hagen (FrP) [10:02:11] (ordfører for saken):
Jeg vil vise til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i
Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Nå
kan det spesielt vises til at det har vært en ny behandling
av en ny lov om Riksrevisjonen. Det er den første beret­
ningen i henhold til den nye riksrevisjonsloven av 7. mai
2004 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av
11. mars 2004.
Meldingen om Riksrevisjonens virksomhet er over­
sendt Stortinget i henhold til § 17 i instruksen om virk­
Forhandlinger i Stortinget nr. 178
178

2005
2642 6. juni -- Melding for året 2004 fra Sivilombudsmannen
somheten. Jeg viser til at ny lov og instruks hovedsakelig
er en kodifisering av etablert praksis, men innebærer en­
kelte endringer. Jeg vil peke på at Riksrevisjonens desi­
sjonsmyndighet og godkjenning av særregnskaper er av­
viklet fra og med regnskapsåret 2004. Det betyr at kon­
trollen i heleide selskaper utvides til også å omfatte for­
valtningsrevisjonen.
Komiteen har registrert at Riksrevisjonen bl.a. overtar
revisjonen av Husbanken og Lånekassen fra og med regn­
skapsåret 2005, mens revisjonsansvaret for statlige stiftel­
ser avvikles fra samme tidspunkt.
Komiteen viser spesielt til at Riksrevisjonens årlige
rapportering til Stortinget i Dokument nr. 1 også er endret
i form og innhold, og at ny rapportering iverksettes for
regnskapsåret 2004. Komiteen viser for øvrig til at den
nye loven også har en bestemmelse om utsatt offentlighet
for saksdokumenter i saker som Riksrevisjonen vurderer
å legge frem for Stortinget.
Komiteen slår fast at den fremlagte årsmeldingen gir et
godt uttrykk for Riksrevisjonens virksomhet i 2004, og
komiteen har den oppfatning at Riksrevisjonen får en vik­
tigere og viktigere rolle i forhold til å følge opp den virk­
somhet som hele forvaltningen står for.
Én av de nye utfordringer som også Riksrevisjonen vil
få, følger av at elektronisk forvaltning innføres i stadig
større utstrekning i den offentlige forvaltningen. IT­syste­
mene blir mer komplekse, særlig i de store virksomhete­
ne, og det gjøres betydelige investeringer i nye og utvik­
ling av eksisterende systemer.
Komiteen viser til at utviklingen også stiller nye krav
til Riksrevisjonens revisjonsmetoder, revisjonsverktøy og
kompetanse.
Et annet forhold som komiteen vil peke på, er den økte
bruken av Offentlig Privat Samarbeid, OPS, innenfor en­
kelte sektorer for å løse samfunnsoppgaver og når infra­
strukturprosjekter gjennomføres. De avtalene som inngås,
og de investeringsprosjektene som gjennomføres, er til
dels svært komplekse og omfattende. Komiteen viser til at
som et resultat av denne utviklingen påvirkes også omfan­
get av Riksrevisjonens kontroll med virksomhetens over­
holdelse av anskaffelsesregelverket, inngåelse og oppføl­
ging av kontrakter og prosjekter og deres måloppnåelse.
Også her har Riksrevisjonen betydelige utfordringer.
Komiteen vil også understreke at det er svært viktig at
Riksrevisjonen skal ha en mer aktiv rolle i arbeidet mot
misligheter og korrupsjon, jf. riksrevisjonsloven § 9 fjerde
ledd. Det er komiteens oppfatning at Riksrevisjonen gjen­
nom revisjonen skal bidra til både å forebygge og å avdek­
ke misligheter og feil. Komiteen vil også peke på at Riksre­
visjonen uten hinder av taushetsplikt selv kan melde sine
funn eller mistanker til politiet eller andre kontrollinstanser.
Til slutt vil komiteen også peke på at det stilles store
krav til det arbeidet Riksrevisjonens medarbeidere utfø­
rer. I den forbindelse kan det påpekes at den kompetanse­
utvikling som skjer i intern regi, men også ved eksterne
kurs og gode stipendordninger, er av viktighet. Vi regis­
trerer at det er igangsatt utvikling av et obligatorisk treårig
kompetanseprogram for alle nyansatte revisorer som vil
tre i kraft i august 2005.
Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt
Stortinget til behandling i 2004, viser komiteen til sine
merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
melding for året 2004 fra Sivilombudsmannen (Stortin­
gets ombudsmann for forvaltningen) (Innst. S. nr. 210
(2004­2005), jf. Dokument nr. 4 (2004­2005))
Ågot Valle (SV) [10:07:39] (komiteens leder og ord­
fører for saken): En av Stortingets viktigste oppgaver er å
kontrollere om regjering og forvaltning følger de vedtak
som Stortinget har fattet. Sivilombudsmannen er Stortin­
gets forlengede arm og praktiske utøver av deler av denne
kontrollen og er derfor forankret i den demokratiske kon­
trollmakten til Stortinget. Ikke bare det: Sivilombudsman­
nen er folkets advokat, og han har hele den offentlige for­
valtninga som arbeidsområde. Ombudet har derfor en
svært viktig rolle. Sivilombudsmannen bidrar til å sikre
innbyggernes rettigheter i møte med forvaltninga og bi­
drar dermed til å gi vår samfunnsform legitimitet. For oss
som er opptatt av en sterk offentlig sektor, er dette ekstra
viktig. Jeg vil derfor understreke at det er svært viktig at
forvaltninga følger opp de vedtakene eller henstillingene
som ombudsmannen kommer med eller fatter. Komiteen
uttaler at det skal svært mye til for at et forvaltningsorgan
ikke følger opp Sivilombudsmannens eventuelle kritikk.
Det er viktig i forhold til tilliten til forvaltninga, til demo­
kratiet og til den enkeltes rettssikkerhet. Det forutsettes at
forvaltninga både prioriterer henvendelsene fra ombuds­
mannen og legger ned et betydelig arbeid i disse.
Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilom­
budsmannen gjør. Det er en enstemmig komite som står
bak innstillinga til årsmeldinga.
Jeg vil kommentere noen av de områdene som komi­
teen har vært opptatt av når vi har jobbet med denne års­
meldinga.
Årsmeldinga viser at Sivilombudsmannen driver en ut­
strakt virksomhet overfor forvaltninga. Kontoret priorite­
rer å gi informasjon og ta kontakt med den delen av for­
valtninga der enkeltvedtak betyr mye for den som berøres,
f.eks. barnevernet. Sivilombudsmannen vurderer det slik
at disse besøkene bidrar til å styrke kunnskapen om hvor­
dan saksbehandlinga foregår, og hvilke utfordringer og
problemer ulike forvaltningsorgan står overfor. Det er ko­
miteen enig i. Gjennom årsmeldinga kan altså Stortinget
ta del i denne kunnskapen.
Komiteen uttaler at Sivilombudsmannens særlige fokuse­
ring på utlendingsforvaltninga og barnevernet er viktig, fordi
dette er forvaltningsområder som berører enkeltmennesker
som har et særlig behov for at forvaltninga opptrer korrekt og
viser god forvaltningsskikk. Komiteen er også glad for at Si­
vilombudsmannen vil gå aktivt inn for å se på det arbeidet
som gjøres overfor enslige mindreårige asylsøkere.

6. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Storberget og Gjul
om rett til å tegne forsikring
2643
2005
Årsmeldinga viser at Sivilombudsmannen tok opp 18
saker av eget initiativ i 2004. Fordi denne delen av ombu­
dets arbeid gir muligheter til å ta fatt i saker av prinsipiell
og generell karakter og interesse og som berører mange
mennesker, oppfordrer komiteen Sivilombudsmannen om
å øke engasjementet på denne delen av området. Det er for
så vidt en oppfordring som Sivilombudsmannen sjøl har
sagt at han gjerne tar.
Sivilombudsmannen tar opp forvaltningas praktisering
av meroffentlighet i årsmeldinga. Offentlighetsloven på­
legger offentlighetsorganet at det skal vurdere om doku­
menter eller opplysninger skal kunne gjøres kjent eller
delvis kjent sjøl om de etter bestemmelser i loven kan
unndras offentlighet. Ikke alle offentlighetsorgan vurde­
rer meroffentlighet. En aktuell sak som komiteen har
kommet over, er at Farsunds Avis, som har jobbet med
Lista­saken, har klaget til Sivilombudsmannen på grunn­
lag av avslag på begjæring om innsyn i dokumenter. Sivil­
ombudsmannen gir klageren rett i at Forsvarsdeparte­
mentet ikke har vurdert meroffentlighet når departemen­
tet har gitt avslag. Sivilombudsmannen sier også i årsmel­
dinga at spørsmålet om meroffentlighet er spesielt aktuelt
ved krav om innsyn i interne dokument. Offentlighetslo­
ven § 5 gir adgang, men ikke plikt til å unnta forvaltningas
interne dokumenter fra offentlighet. Denne adgangen er
særlig begrunnet med behovet for en fri og fortrolig me­
ningsutveksling innad i forvaltninga under forberedelser
av saker. Sivilombudsmannen sier i årsmeldinga -- dette
blir omtalt på en beskjeden måte -- at han ikke sjelden har
funnet grunn til å kritisere forvaltningas rettsanvendelse.
Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen mener
denne praktiseringa av offentlighetsloven skyldes både
forvaltningas holdninger, kultur og manglende kunnska­
per om regelverket. Derfor må Regjeringa ta tak i dette
fordi offentlighetsloven er en av bærebjelkene i vårt de­
mokrati. Den skal sikre innbyggerne innsyn i forvaltninga
og er en forutsetning for en åpen og levende debatt rundt
de beslutningene som tas.
Sivilombudsmannen har gitt en høringsuttalelse til den
nye offentlighetsloven som sannsynligvis vil bli fremmet
av Regjeringa. Den skal vi diskutere i sin tid, men komi­
teen slutter seg allerede nå til Sivilombudsmannens vur­
dering om at nye organisasjonsformer i forvaltninga ikke
må resultere i at statlige og kommunale virksomheter fal­
ler utenfor lovens virkeområder i større grad enn hensyne­
ne til dokumentinnsyn tilsier. Jeg ser at justisministeren
nikker til disse betraktningene, og det lover jo godt. Med
andre ord: Omorganisering, AS­ifisering og konkurranse­
utsetting må ikke føre til lukkethet og manglende innsyn.
I innstillinga til årsmeldinga for 2003 tok komiteen opp
dette i forhold til omorganisering av den politiske struktu­
ren i kommunene, og det er jo ikke så lenge siden vi be­
handlet den årsmeldinga.
Sivilombudsmannen har også denne gangen tatt for seg
ansattes ytringsfrihet. Det var jo et område som en samlet
komite var opptatt av da Stortinget behandlet Grunnloven
§ 100 om ytringsfrihet. At ansatte har muligheter til å ytre
seg i det offentlige rom, er en viktig forutsetning for at be­
slutningstakere skal få kunnskap om forholdene ved of­
fentlige institusjoner. Ansatte skal ha en rett og en plikt til
å si ifra om kritikkverdige forhold. Men slik er det ikke
alltid i dag.
«Stadig oftere knebles lærere, sykepleiere, barne­
vernsansatte og leger. Noen av dem så effektivt at de
trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kri­
tikkverdige forhold.»
Dette har redaktør Harald Stanghelle skrevet i Aften­
posten.
Komiteen sier at det er viktig at Sivilombudsmannen
engasjerer seg i dette temaet. I det siste er det kommet
to rapporter om dette temaet. Den ene er «Vær stille!
Om ytringsfrihet og lojalitetsplikt blant skoleledere i
Oslo og Akershus», utarbeidet av Oslo Redaktørfore­
ning, og det er rapporten «Prosjekt Munnkurv», utarbei­
det av Arbeidsforskningsinstituttet for Norsk Sykepleier­
forbund. Begge viser hvor viktig det er med oppmerk­
somhet på dette området. Den siste rapporten viser at
ytringsfriheten har trange kår i helsevesenet. «Altfor
mange har lært seg at det straffer seg å bruke ytringsfri­
heten», sier forskningsleder Aslaug Hetle i Arbeids­
forskningsinstituttet. Derfor er det viktig at ansvarlige
statsråder følger opp i styringsdialogen. Men det aller
viktigste er at vi nå får et lovverk som kan gi ansatte re­
ell ytringsfrihet, og at dette blir fulgt opp. Tilfeldighe­
tene ville at det er nettopp en slik sak som skal behand­
les i Odelstinget senere i dag.
En annen sak jeg vil trekke fram, er at Sivilombuds­
mannen i sitt samarbeid med Jussbuss har avdekket at til­
deling og tap av studieplasser ved Ringerike fengsel skjer
muntlig. Det er kommet fram mye bekymring rundt den
undervisninga innsatte får i norske fengsler. Desto vikti­
gere er det at tildeling skjer på en skriftlig måte, slik at av­
slag kan etterprøves og eventuelt ankes.
For øvrig viser jeg til innstillinga og de kommentarene
som står i innstillinga.
Kjell Engebretsen (A) [10:16:23]: Saksordføreren
hadde en god gjennomgang av den rapporten som forelig­
ger. Jeg skal bare si et par ord om ett område, for komiteen
fant jo at Sivilombudsmannen i 2004 tok opp 18 saker av
eget tiltak. Det er det man kaller ET­saker, forstår jeg.
Jeg vil bare bekrefte fra denne talerstolen at det er nok
noe som Stortinget setter meget stor pris på, og vi ønsker
nok, hvis mulig, at den aktiviteten intensiveres og økes fra
Sivilombudsmannens side, for det er en av metodene for
å få grep om en del prinsipielle problemstillinger ute i
samfunnslivet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karita Bekkemellem Orheim, Knut
Storberget og Gunn Karin Gjul om rett til å tegne forsik­
ring (Innst. S. nr. 219 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:71
(2004­2005))

2005
2644 6. juni -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Storberget og Gjul
om rett til å tegne forsikring
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for
hver partigruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [10:18:29] (ord­
fører for saken): Dette lovforslaget fra representantene
Bekkemellem Orheim, Storberget og Gjul dreier seg
egentlig om forsikringsselskapenes praksis i forhold til å
behandle sine kunder. Man ber om en gjennomgang av
hvordan den behandlingen foregår, og så fremmer man et
forslag om å vurdere konsekvensene ved innføring av
kontraheringsplikt.
Komiteen har sluttet seg til forslagene fra de nevnte re­
presentanter, men med noen endringer, særlig når det gjel­
der det siste forslaget, hvor man mener at forslaget ikke
går langt nok. Dette slutter også regjeringspartiene seg til,
i samråd med statsråden. Vi mener det er riktig å få en slik
gjennomgang, også for å være sikker på at det er en saklig
begrunnelse for hvorfor man avslår å forsikre enkelte per­
soner.
Det å innføre en kontraheringsplikt vil vanligvis dreie
seg om en saklig begrunnelse for å si ja eller nei. Statsrå­
den har i brev til komiteen, datert 29. april, gitt uttrykk for
at dette spørsmålet allerede er til vurdering i departemen­
tet, og at han regner med og håper på å få sendt ut et hø­
ringsbrev om dette i løpet av mai måned. Jeg kan allerede
bekrefte at statsråden har sendt ut et slikt høringsbrev, og
at denne saken derfor er til behandling på den måten som
Stortinget i dag ber om.
Statsråd Odd Einar Dørum [10:21:05]: I likhet
med forslagsstillerne har også Regjeringen merket seg
flere saker som er omtalt i media i de senere årene, hvor
personer av ulike grunner har blitt nektet forsikring. Re­
gjeringen har bl.a. på den bakgrunn sett behov for å se
nærmere på disse problemstillingene. Ved utarbeidelsen
av forsikringsavtaleloven vurderte Forsikringsavtalelov­
utvalget i NOU 1983:56 det slik at nektelse av forsikring
den gang ikke var noe problem i Norge. Det er etter mitt
syn god grunn til å se nærmere på om denne vurderingen
fortsatt holder stikk.
For ca. en uke siden, tirsdag 31. mai, sendte derfor Jus­
tisdepartementet ut et høringsbrev med forslag om nye reg­
ler i forsikringsavtaleloven. I høringsbrevet er det fore­
slått å innføre et krav om saklig grunn for at et forsikrings­
selskap skal kunne avslå å yte forsikring. Videre foreslås
en plikt for selskapene til å begrunne et eventuelt avslag
samt nærmere regler om begrunnelsens innhold.
Dette høringsbrevet og de innspill som vil komme i hø­
ringsrunden, bl.a. fra næringen selv og fra representanter
for kundene, vil gi Regjeringen et godt grunnlag for å
foreta en vurdering av konsekvensene av å innføre en kon­
traheringsplikt. I vurderingen av en eventuell lovregule­
ring må man ta hensyn både til det trygghetsgodet en for­
sikring representerer for den enkelte, og selskapenes be­
hov for å kunne foreta risikovurderinger. Det som er et
faktum, er at med dette initiativet vil den debatten vi har
sett i media, også bli brakt opp i det offentlige landskap
der den hører hjemme, både i departement, regjering og
storting, og det var jo det som var hensikten til forslags­
stillerne og i komiteens innstilling.
Når det gjelder det foreslåtte vedtakets del I, om en
gjennomgåelse av forsikringsselskapenes praksis med ut­
arbeidelse av risikoopplysninger, viser jeg til at selskape­
nes praksis på dette området er regulert i flere lovbestem­
melser, bl.a. forsikringsavtaleloven § 13­1, forsikrings­
virksomhetsloven § 7­6 og ikke minst bioteknologiloven
§ 5­8 om bruk av genetiske opplysninger. Selskapene
opptrer altså ikke her i et lovtomt rom. De er bl.a. etter
forsikringsvirksomhetsloven § 7­6 pliktige til å foreta ri­
sikovurderinger.
En gjennomgang av selskapenes praksis på området vil
kunne skje i regi av Kredittilsynet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Trine Skei Grande (V) [10:23:38]: Trygghet for
hus, heim og familiens økonomi står oftest sentralt for oss
alle. Med omsorgsansvar øker sjølsagt behovet for en slik
trygghet.
Å bli nektet forsikring kan ramme den enkelte og de
pårørende svært tungt. Et slikt ansvar må også forsik­
ringsbransjen være seg bevisst. Å bli nektet forsikring vil
for mange være det samme som å bli fratatt en viss grunn­
trygghet.
Nektelser av livsforsikring på grunnlag av helseopp­
lysninger er en realitet i dag. For personer med forsørger­
byrde er dette en spesielt krevende situasjon. Nettopp der­
for er det svært viktig at Justisdepartementet har sendt et
forslag på høring som vil kunne medføre en styrking av
stillinga til kunden.
Hvorvidt usaklige nektelser av forsikring er et pro­
blem i Norge, vil kanskje høringsrunden kunne belyse.
Den vil kanskje også bringe noe klarhet i om forsik­
ringsselskapenes nektelser av forsikring dreier seg om
generell utelukking av visse grupper. Spørsmålet om
man etter loven skal kunne bringe avslag på forsikring
inn for Forsikringsnemnda, er å styrke kundens stilling
overfor selskapet.
En begrunnelse for avslag på forsikring er viktig. I en
del tilfeller vil en slik begrunnelse være gitt, men det vil
likevel ikke kunne bøte på det økonomiske dilemmaet
som det setter den enkelte i. Et betimelig spørsmål er om
bransjen med en så stor betydning i livets kritiske øye­
blikk skal kunne få lov til å velge vekk et segment på den
måten.
Dette er et sakskompleks som sårt trenger debatt og be­
lysning. Jeg vil derfor gi honnør til justisministeren for å
ha bidratt til å sette det på dagsordenen, og også til for­
slagsstillerne, selv om de ikke syntes at dette var en så
viktig sak at de trengte å være i salen da den kom opp.

6. juni -- Voteringer 2645
2005
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Før iverksettelse av finnmarksloven skal det avhol­
des en folkeavstemning om lovvedtaket. Stortinget ber Re­
gjeringen gjennomføre folkeavstemning i Finnmark med
spørsmål om å si ja eller nei til den nye loven samtidig
med stortings­ og sametingsvalg i september 2005.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Elling­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget
spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsigelse av
konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respekti­
ve frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stil­
ling til spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller
videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater eller kon­
vensjoner, uten at noen bestemte tidsfrister er angitt, gis
det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperi­
ode om disse traktater og konvensjoner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt
fra Odelstingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kommisjon som skal utrede eksisterende rettigheter i
Finnmark. Kommisjonens mandat og regelverk sendes på
høring på vanlig måte før saken fremmes for Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt
fra Odelstingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om lokal, rettighetsbasert forvaltning
av de tre store vassdragene i Finnmark.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2646)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt
fra Odelstingets møte 24. mai 2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
om en verneplan for Finnmarkseiendommens grunn der
alle dagens administrative vernevedtak videreføres på
samme nivå, og at det igangsettes en total gjennomgang/
kartlegging av eksisterende vernetiltak og en kartlegging
av behovet for nye vernetiltak.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2647)
S a k n r . 1 0
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 24. mai
2005 (jf. Innst. O. nr. 80):
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en
utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor
Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti
meter, og fremme en oppfølgende sak om dette for Stor­
tinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2647)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget er da klar til votering i sakene
nr. 1--10 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli­ 31. de­
sember 2004 -- vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og sosialdepartementet
Barne­ og familiedepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri­ og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse­ og omsorgsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kultur­ og kirkedepartementet
Landbruks­ og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Moderniseringsdepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utdannings­ og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- utviklingssaker
­ vedlegges protokollen.

2005
2646 6. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 2 (2004­2005) -- Riksrevisjonens mel­
ding om virksomheten i 2004 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 4 (2004­2005) -- om melding for året
2004 fra Sivilombudsmannen (Stortingets ombudsmann
for forvaltningen) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forsikringssel­
skapenes praksis med utarbeidelse av risikoopplysninger,
som blir brukt blant annet for å gi avslag til søkere av uli­
ke typer forsikring.
II
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005:
«Før iverksettelse av finnmarksloven skal det av­
holdes en folkeavstemning om lovvedtaket. Stortinget
ber Regjeringen gjennomføre folkeavstemning i Finn­
mark med spørsmål om å si ja eller nei til den nye lo­
ven samtidig med stortings­ og sametingsvalg i sep­
tember 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.35.38)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 24. mai 2005:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortin­
get spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsi­
gelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendi­
ge respektive frister som gjelder, slik at Stortinget ak­
tivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene
skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si
opp traktater eller konvensjoner, uten at noen bestemte
tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i
løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og
konvensjoner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.35.59)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 24. mai
2005:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kommisjon som skal utrede eksisterende rettigheter i
Finnmark. Kommisjonens mandat og regelverk sendes
på høring på vanlig måte før saken fremmes for Stor­
tinget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.36.20)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 24. mai
2005:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om lokal, rettighetsbasert forvalt­
ning av de tre store vassdragene i Finnmark.»

6. juni -- Referat 2647
2005
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.36.40)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 24. mai
2005:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
om en verneplan for Finnmarkseiendommens grunn
der alle dagens administrative vernevedtak videreføres
på samme nivå, og at det igangsettes en total gjennom­
gang/kartlegging av eksisterende vernetiltak og en
kartlegging av behovet for nye vernetiltak.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.37.01)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 24. mai 2005:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig foreta en
utredning av samer og andres rett til fiske i havet uten­
for Finnmark, herunder minimumskvote for båter un­
der ti meter, og fremme en oppfølgende sak om dette
for Stortinget.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet ønsker å stem­
me imot. --
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 89 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 10.37.01)
S a k n r . 1 1
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 10.38.