2005
2456 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
Møte tirsdag den 31. mai kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 86):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om ny arbeids­ og vel­
ferdsforvaltning
(Innst. S. nr. 198 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 46
(2004­2005))
2. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om vente­
tidsgaranti for behandling av barn og ungdom som er
psykisk syke
(Innst. S. nr. 212 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:68
(2004­2005))
3. Innstilling fra kommunalkomiteen om mangfold
gjennom inkludering og deltakelse
(Innst. S. nr. 185 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 49
(2003­2004))
4. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen, Reidar Sandal og Sigvald Oppebø­
en Hansen om introduksjonsprogram for utlendinger
som har arbeid som religiøse forkynnere i Norge
(Innst. S. nr. 184 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:27
(2004­2005))
5. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Per Sand­
berg, Arne Sortevik og Karin S. Woldseth om tiltak
for å fremme integrering
(Innst. S. nr. 183 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:93
(2003­2004))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Stortin­
gets anmodningsvedtak nr. 359 (2003­2004)
(Innst. S. nr. 213 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­
2005), Del III, kap. 6)
7. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Øyvind Halleraker. -- Andre
forslag foreligger ikke, og Øyvind Halleraker anses en­
stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i
dag.
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om ny arbeids­ og vel­
ferdsforvaltning (Innst. S. nr. 198 (2004­2005), jf. St.prp.
nr. 46 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Frem­
skrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5
minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Beate Heieren Hundhammer (H) [10:04:47] (ord­
fører for saken): Den nye arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen Stortinget blir invitert til å vedta i dag, er en etterleng­
tet reform. Målene er klare: færre på stønad og flere i ak­
tivitet. Brukeren skal få ett sted å henvende seg gjennom
en felles førstelinje -- en mer effektiv forvaltning slik at
ressurser kan frigjøres til arbeidet mot brukerne.
Den nye arbeids­ og velferdsforvaltningen er en helt ny
organisering hvor brukerne står i fokus. Dagens ordning
med et trygdekontor og et sosialkontor forsvinner. Det
blir et arbeids­ og velferdskontor i alle kommuner. Det vil
være brukernes kontaktsted for alle statlige tjenester og
for kommunale tjenester, som minimum økonomisk sosial­
hjelp. Arbeids­ og velferdskontoret vil være et samarbeid
mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det
som ett kontor. Aetat og trygdeetaten forsvinner. Det blir
en ny statlig arbeids­ og velferdsetat. Kommunene behol­
der ansvaret for sosialtjenestene.
Det er ingen lystelig bakgrunn for at denne reformen er
nødvendig. Altfor mange personer står utenfor arbeids­
livet og mottar offentlig støtte. Hele 700 000, dvs. én av
fire, i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor ar­
beidslivet. Skal vi opprettholde vårt velferdssamfunn, er
dette en situasjon som ikke er bærekraftig. Det krever at
vi må gjøre noe med dagens organisering av arbeids­ og
velferdstjenester, som ikke er godt nok innrettet mot det å
hjelpe folk til arbeid. Den demografiske utviklingen tvin­
ger oss også til å gjøre noe aktivt, fordi den stiller vel­
ferdspolitikken overfor nye utfordringer gjennom et økt
press på arbeidskraftressursene samt en sterk økning i ut­
giftene til helse­ og omsorgstjenester og pensjoner. Vi
trenger flere hender i arbeid.
Behovet for en reform er stort også fordi mange bruke­
re møter en oppsplittet forvaltning som er organisert på
tvers av mange brukeres behov. Mange blir gående for
lenge på trygd eller sosialhjelp før aktive arbeidsrettede
tiltak settes inn. Vi vet at sannsynligheten for varig å falle
ut av arbeidslivet øker jo lenger man går passiv. Da er det
et problem at dagens samordning for brukere med behov
for mange tjenester ikke er god nok. Det at brukerne må
løpe fra kontor til kontor og opplever å bli kasteballer
mellom tre ulike etater, er en uverdig situasjon for den en­
kelte. Ingen skal måtte være tvunget til å fortelle livshis­
torien sin tre ganger til tre ulike personer.
Målet om å få flere i arbeid og færre på stønad er viktig
for å styrke arbeidslinjen, men det er samtidig nødvendig
å understreke at arbeid dreier seg om noe mer enn å opp­
fylle samfunnsøkonomiske mål. Arbeid er en verdi i seg

31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning 2457
2005
selv. Det gir sosial forankring og er den beste garantien
mot fattigdom og sosial utstøting.
Målet om et enklere system for brukerne og økt tilpas­
ning til brukernes behov er nødvendig for å nå målet om
flere i arbeid. Imidlertid er det viktig at dette målet også
inkluderer dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Det er
noen av oss som aldri vil klare å komme seg ut i ordinært
arbeid, eventuelt bare i svært begrenset omfang. De skal
også få et enklere system å forholde seg til, og et bedre og
mer tilpasset tilbud gjennom den nye reformen.
Jeg ser ingen motsetning i dette. Jeg tror at det er både
mulig og nødvendig å ha fullt trykk på begge deler. Å få
flest mulig ut i arbeid står ikke i motsetning til å bedre tje­
nestetilbudet til dem som ikke klarer å leve uten offentlig
stønad. Samtidig er det nødvendig at flest mulig er i ar­
beid, for at vi skal kunne opprettholde et godt velferds­
samfunn, herunder et sikkerhetsnett for dem som trenger
det aller mest.
Målet om en mer helhetlig og effektiv arbeids­ og vel­
ferdsforvaltning handler både om et mer samordnet tje­
nestetilbud til brukerne og om at arbeidet organiseres slik
at en større del av ressursene frigjøres til arbeidet med å
få flest mulig ut i aktivitet. Ved en innsparing av adminis­
trasjonskostnader er det viktig å sette av tilstrekkelig med
ressurser til å produsere gode tjenester til brukerne. Den
største økonomiske gevinsten gjennom denne reformen
vil komme gjennom reduserte utbetalinger av passive
ytelser, som et resultat av at flere kommer seg ut i arbeid.
Proposisjonen foreslår at arbeidsdelingen mellom stat
og kommune fortsatt skal være slik den er i dag. Det betyr
at kommunene skal beholde sitt ansvar for oppgaver etter
lov om sosiale tjenester, videre at det politiske ansvaret
for arbeidsmarkedspolitikken forblir nasjonalt og fortsatt
får en direkte nasjonal forankring i folketrygdens pen­
sjons­ og stønadsordninger. Et bredt flertall i komiteen
støtter opp om denne modellen.
Fremskrittspartiet foreslår imidlertid at alle tre etatene
samles i én statlig etat med et samlokalisert velferdskon­
tor i hver kommune. Jeg overlater til Fremskrittspartiet
selv å argumentere for sin modell, så jeg vil konsentrere
meg om å redegjøre for hvorfor regjeringspartiene synes
det er riktig med fortsatt innsats fra både stat og kommu­
ne. Likeledes overlater jeg til SV og Fremskrittspartiet å
argumentere for sitt forslag om å innføre nasjonale nor­
mer for økonomisk sosialhjelp som er nasjonalt finansiert,
og til SV og Senterpartiet om å utrede en ordning med ga­
rantert minsteinntekt.
Det er riktig at kommunene, som er det forvaltningsni­
vået som står nærmest innbyggerne, også har ansvaret for
det nedre sosiale sikkerhetsnettet. Samtidig er det viktig å
bevare ansvarskoblingen mellom økonomisk sosialhjelp
og andre viktige kommunale tjenester. For å si det slik:
Dersom ikke kommunene skulle ha ansvaret for sine inn­
byggere når de har mest behov for hjelp og er i en akutt
økonomisk krisesituasjon, så vet ikke jeg hva vi skal med
kommunene. At økonomisk sosialhjelp fortsatt skal være
en skjønnsbasert ytelse, slik flertallet i komiteen går inn
for, sikrer nettopp at hver innbygger får en individuell
vurdering av sin situasjon, og at det sees i sammenheng
med eventuelle andre tiltak som settes i verk. Like lite ak­
tuelt er det å kommunalisere arbeidsmarkedspolitikken
eller de regelstyrte rettighetsordningene i folketrygden.
For å sikre brukerne én dør inn til alle tjenester etable­
res det én førstelinjetjeneste, hvor brukere med sammen­
satte behov får en fast kontaktperson. Førstelinjetjenesten
baseres på forpliktende samarbeid mellom stat og kom­
mune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Det skal være
minst ett arbeids­ og velferdskontor i hver kommune som
er brukernes kontaktsted. For å kunne gi brukeren raske
og helhetlige behovsavklaringer og tjenestetilbud, må vel­
ferdsforvaltningens samlede verktøykasse kunne brukes i
førstelinjetjenesten og av saksbehandleren som møter
brukeren. Brukere med arbeidsevne må raskt få mulighe­
ten til å komme inn i arbeidsrettede prosesser. En samling
av virkemidlene i en førstelinje vil også kunne føre til et
bedre og tettere samarbeid med arbeidsgivere og nærings­
liv.
Jeg tror stor lokal frihet til selv å finne ut hvordan det
enkelte arbeids­ og velferdskontor skal organiseres, er en
forutsetning for å lykkes. Kommuner er forskjellige, ikke
bare i størrelse, men også i forhold til ulike lokale utford­
ringer som krever forskjellig fokus fra de ulike kontorene.
For å sikre fleksible løsninger lokalt er det derfor viktig at
proposisjonen åpner for interkommunalt samarbeid, at
større kommuner kan ta ansvar for deler av arbeidsmar­
kedspolitikken, og at stat og kommune skal kunne gjøre
oppgaver for hverandre. Stor lokal frihet er også nødven­
dig for å klare å forene kvalitet og spisskompetanse med
et bredt tilbud til brukerne i førstelinjetjenesten.
For å kunne følge opp hver enkelt bruker og sørge for
at målet om flere i aktivitet nås, er det viktig at det legges
opp til økt bruk av individuelle planer, planer som vil fun­
gere som en sosial kontrakt som viser rettigheter og plik­
ter. Likeledes bør arbeidsrelaterte stønader følges opp av
tydelige krav, samtidig som mottakerne sikres helhetlig
oppfølging og aktive tiltak.
Sammenslåingen av trygdeetaten og Aetat kommer til
å innebære store utfordringer, likeledes etablering av før­
stelinjetjenesten i samarbeid med kommunene. Men ut­
fordringer er som kjent til for å løses, og det kan bli en po­
sitiv opplevelse dersom forholdene legges til rette. Det er
de ansatte som kommer til å være det mest avgjørende
suksesskriteriet for reformen. Derfor er det nødvendig at
det settes inn betydelige ressurser til felles kompetansehe­
ving og felles kulturbygging, likeledes at det settes av til­
strekkelig med midler til omorganiseringen, inkludert ut­
vikling av felles IKT­verktøy.
Kompetanseheving er så viktig at en enstemmig komi­
te syntes det var riktig å forsterke proposisjonen på dette
området med to forslag, som går både på behovet for til­
strekkelig med ressurser til kompetansehevende tiltak og
på plan for samlet kompetanseutvikling i den nye arbeids­
og velferdsforvaltningen. I en omorganisering er også
trygghet på arbeidsplassen viktig. Proposisjonen sier klart
at ingen skal miste jobben på grunn av omorganiseringen.
For øvrig er omstillingskostnadene anslått til ca. 3 milli­
arder kr over fem--syv år, men fra Regjeringens side er
dette kun et anslag.

2005
2458 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
Gjennomføringsprosessen er planlagt, og nødvendige
lovendringer vil bli fremmet slik at den formelle etable­
ringen av en ny, felles statlig etat kan skje fra annet halvår
2006. Videre er målet at førstelinjetjenesten i det alt ve­
sentlige skal være samlokalisert over hele landet innen
2010.
Regjeringens forslag til ny arbeids­ og velferdsforvalt­
ning er først og fremst en organisatorisk reform, som er et
viktig virkemiddel for å nå målet om en helhetlig arbeids­
og sosialpolitikk. Forslaget må ses i sammenheng med
Regjeringens helhetlige strategi for et mer inkluderende
samfunn og arbeidsliv, og må sees i sammenheng med
bl.a. IA­arbeidet, fattigdomssatsingen og den nye pen­
sjonsreformen.
Regjeringen har i tillegg varslet at det er satt i gang et
arbeid med en samlet gjennomgang av virkemidlene som
er rettet mot personer i arbeidsdyktig alder. Noen vil kan­
skje synes det ville være bedre å foreta organisajonsrefor­
men og virkemiddelgjennomgangen parallelt. Til det er
det å si at den reform som vi i dag skal vedta, har en egen­
effekt, og at både en sammenslåing og kanskje omfatten­
de endringer av virkemidlene på én gang ville blitt en for
omfattende oppgave.
Til slutt vil jeg få takke komiteen for et godt samar­
beid. Det har vært spennende å få jobbe med en av de vik­
tigste arbeids­ og velferdsreformene i nyere tid. Jeg gleder
meg til å se resultatene.
Britt Hildeng (A) [10:15:13]: Gjennom en årrekke
har vi i sosialkomiteen fokusert på problemet definert
som kasteballproblematikk. I den forbindelse har vi vært
opptatt av at klienter har fått mangelfull eller lite adekvat
hjelp fra hjelpeapparatet. Det er klienter som har blitt hen­
vist fra etat til etat, men også klienter som har fått hjelp og
ytelser som slår hverandre i hjel. Det er klienter som har
vært i kontakt dels med Aetat, dels med trygdeetaten og
dels med sosialkontoret. De ulike instansene har stilt opp
med det deres etat kunne hjelpe med, eller forsøkt å sende
klienten videre til et annet kontor med andre virkemidler.
Kasteballklientene er gjerne personer med sammensat­
te behov og problemer, og det innebærer ofte at de kan ha
ulike kombinasjoner av sosiale, økonomiske og medisins­
ke vanskeligheter. Måten vårt hjelpeapparat er organisert
på, innebærer at klienten ofte bare får hjelp til å løse deler
av sitt problem, og noen ganger til og med får en hjelp
som forsterker andre problemer, fordi organiseringen ikke
gir muligheter for å sette klienten i sentrum og dermed
finne en helhetsløsning. Erfaringer forteller at den enkelte
ofte forblir i en klientsituasjon over lang tid.
Komiteens engasjement i denne forbindelse ble ytterli­
gere forsterket etter valgkampen i 2001, der en for alvor
løftet fattigdomsspørsmålet opp på den politiske dagsor­
denen. Mange konkrete skjebner synliggjorde en fattig­
dom som for mange var ukjent. Det ble en klar demonstra­
sjon av at bildet av nasjonen Norge som best i verden hva
gjelder levestandard, ikke gjaldt alle -- det ble en demon­
strasjon av at en statistisk tilnærming til velferd og leve­
kår ikke gir et bilde av verken enkeltpersoners eller en­
keltgruppers faktiske levekår. 300 000 uføre, ca. 200 000
sykmeldte, 100 000 arbeidsledige og 100 000 på attføring
er ikke bare trygdestatistikk, men forteller også om et ar­
beidsliv som er stengt for mange, med den konsekvens at
flere blir fattige.
Dette er bakteppet for komiteens og Stortingets ønske
og konkrete forslag om en utredning av sammenslåing av
de tre velferdsetatene. Samtidig var det et sterkt ønske om
en politikk for et inkluderende arbeidsliv slik at flere kun­
ne finne veien til arbeidslivet og derigjennom sikre inn­
tekt og forsørgermulighet.
Nå er ikke spørsmålet om en samordning av Aetat,
trygdeetaten og sosialtjenesten av ny dato, det har stått på
den politiske dagsordenen helt fra frikommuneprosjekte­
ne på 1970­tallet. Felles for disse prosjektene var at de
gjennom prosjektorganisering fikk muligheter til å ta i
bruk flere virkemidler enn det som den enkelte etat isolert
sett rådde over. Således ble Aetats, trygdeetatens og sosi­
alkontorets virkemidler overført til prosjekter, sammen
med personell og økonomiske ressurser. Problemet med
disse prosjektene, som ble definert som vellykkede, var
imidlertid at de var prosjekter, og det stoppet opp når ild­
sjelene bak ble borte.
Når en vurderer bakteppet og hva som tidligere har
skjedd, kan en si at det forslaget som nå foreligger, er et
langt skritt framover mot en mer enhetlig forvaltning -- og
mot en helhetlig forvaltning som vil kunne bestå og stadig
videreutvikle seg. Når de statlige etatene slås sammen, får
en flere virkemidler som på en mer fleksibel og tilpasset
måte kan settes inn i forholdet til den enkelte klient. Dette
er et viktig skritt i riktig retning.
Det å få lovfestet at en skal ha en felles førstelinjetje­
neste sammen med sosialtjenesten i kommunen, og at den
skal baseres på en rammeavtale mellom KS og departe­
mentet, er et vesentlig skritt i riktig retning. At det åpnes
for at stat og kommune gjennom en slik avtale kan dele­
gere myndighet til hverandre, er et skritt i riktig retning av
en mer enhetlig forvaltning -- et skritt som gjør det mulig
for den som møter klienten, å ta i bruk hele den verktøy­
kassen som den samlede velferdsforvaltning rår over. Så­
ledes vil rammeavtalen kunne åpne for ulike modeller i
kommunene. Samtidig kan en vinne erfaring med hva
som fungerer best, og på den måten utvikle den beste
praksisen.
Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten har tradisjonelt
hatt ulik tilnærming til den hjelp de yter sine klienter, men
alle etatene forvalter viktig kompetanse og nødvendige
virkemidler. Når den enkelte saksbehandler nå skal kunne
bruke større deler av velferdsforvaltningens redskaper, er
det viktig at de ulike etatenes kompetanse ivaretas, samti­
dig som det bygges en felles kultur og kompetanse som
kan brukes i et felles arbeids­ og velferdskontor. Departe­
mentets forslag om et undervisnings­ eller universitetsso­
sialkontor som kan drive med en felles metodeutvikling
for den nye velferdsforvaltningen, er en viktig del av det
arbeidet som må gjøres med tanke på kompetanseoppbyg­
ging.
Dette er en omfattende reform som vil berøre mange
tusen klienter, men også flere tusen ansatte. Det er viktig
at den interimsorganisasjonen som skal forberede sam­

31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning 2459
2005
menslåingen av de to statlige etatene, har representasjon
fra begge de statlige forvaltningene, og at de ansattes or­
ganisasjoner er med i endringsprosessene.
Forslaget som nå foreligger, er i første omgang et for­
slag til organisasjonsendring slik at man på en bedre måte
vil kunne hjelpe folk til selvhjelp, og da i første omgang
styrke mulighetene for å komme i arbeid. Men det er også
en organisasjonsendring som har til hensikt å gi folk rett
hjelp til de tjenestene og ytelsene velferdsforvaltningen
samlet kan gi.
Velferdslovene vi i dag har, er i stor utstrekning basert
på at hjelp skal ytes av de eksisterende etater slik de ser ut
i dag. Derfor må også lovgivningen på flere områder gås
igjennom, slik at også den kan brukes på en for klienten
tilpasset måte. For Arbeiderpartiet vil det i den forbindel­
se være viktig ikke å svekke de rettighetene som i dag lig­
ger i velferdsordningene. Vi vil verne om sykelønnsord­
ningen, og vi vil sikre arbeidsledige de rettigheter de tid­
ligere har hatt. Vi har ingen tro på at nedskjæringer i tryg­
deytelsene, f.eks. i uføretrygden, vil motivere folk til
arbeid. Derimot mener vi at økonomisk trygghet gir større
muligheter til å få det nødvendige psykologiske overskud­
det som skal til for å komme i arbeid. Vi har en annen po­
litikk for å stimulere til aktivitet. Vi vil gjeninnføre ung­
domsgarantien og sikre at all ungdom under 24 år har rett
til arbeid eller utdanning. Men dette er forhold vi må
komme tilbake til når lovinnholdet etter hvert skal be­
handles i Stortinget.
Så vil jeg helt til slutt ta opp det forslag som Arbeider­
partiet står bak.
Presidenten: Representanten Britt Hildeng har tatt
opp det forslag hun refererte til.
John I. Alvheim (FrP) [10:24:18]: (komiteens
leder): Den foreliggende innstilling til en ny arbeids­ og
velferdsreform mener vi i Fremskrittspartiet er et stort
skritt i riktig retning for brukerne. Ved gjennomføringen
av denne innstillingen vil brukerne bli tatt på alvor, ikke
fortsatt være kasteballer mellom ulike etater for å få sine
lovmessige rettigheter innen kortest mulig tid, og dermed
unngå frustrasjon og stress for den enkelte. Det har dess­
verre tatt lang tid å få denne saken frem i plenum i Stortin­
get, dette «takket være» Regjeringen, som ikke fullt ut fra
begynnelsen tok de signalene som Stortinget påla om en
samordnet etat for arbeid og velferd i kommunene. Det er
vel i drøyeste laget når Regjeringen i innstillingen prøver
å understreke at den foreliggende innstilling og sakens to­
talitet er et forslag fra Regjeringen. Dette er med respekt å
melde ikke helt korrekt. Det er Stortinget som har bestilt
og pålagt Regjeringen å utrede og fremlegge for Stortinget
ulike forslag for en helhetlig arbeids­ og sosialpolitikk.
Den foreliggende innstillingen har bred politisk støtte
i Stortinget. Det er bare Fremskrittspartiet som ville hatt
en annen innretning og dermed inkludert kommunal­ og
sosialtjenesten i reformen. Vi fremmer i innstillingen et
eget primært forslag om å inkludere sosialetaten i samord­
ningen mellom Aetat og trygdeetaten, med et statlig over­
ordnet finansielt ansvar. Fremskrittspartiet vil likevel, når
partiets forslag er falt, subsidiært stemme for den forelig­
gende innstillingen.
Det er svært mye i den foreliggende innstillingen som
Fremskrittspartiet er svært enig i, og det er åpenbart, som
flere har sagt, at denne reformen på en langt bedre og for­
svarlig måte vil ivareta brukernes interesser, også sosial­
etatens klienter, i den enkelte kommune.
Jeg tillater meg å sitere fra en flertallsmerknad* fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i innstil­
lingen:
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet legger til grunn at re­
formen også innebærer en samordnet tilnærming til
brukerne, både de som først og fremst har behov for ar­
beidsmarkedstiltak, og de som trenger en kombinasjon
av arbeidsmarkedstiltak, kommunale tiltak og tjenester
fra andre deler av offentlig forvaltning som for eksem­
pel polikliniske psykiatritjenester. Disse medlemmer
understreker at alle brukergrupper med sammensatte
behov skal få en helhetlig ivaretaking, og for å oppnå
dette må bruk av individuelle planer stå sentralt.»
En omlegging og en samordnet velferdsreform, slik
den er beskrevet i innstillingen, er en omfattende, stor re­
form som krever tverrfaglig kompetanse. Fremskrittspar­
tiet mener at en samlet kompetanseutvikling innen ar­
beids­ og velferdsforvaltningen ikke er tilstrekkelig ivare­
tatt i proposisjonen fra Regjeringen. Fremskrittspartiet
har derfor gått sammen med Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti om et flertallsforslag** om å be Regje­
ringen utarbeide konkrete planer for en samlet kompetan­
seutvikling ved den nye arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen. Dette tror jeg er helt nødvendig.
Det var skuffende for Fremskrittspartiet at det ikke ble
mulig å få Arbeiderpartiet med på et forslag fra Sosialis­
tisk Venstreparti og Fremskrittspartiet om at en ved gjen­
nomgang av alle stønadsordninger overfører dette til et
statlig nasjonalt ansvar, med veiledende normer for sosi­
alhjelp. Nå vil vi dessverre på nytt kunne oppleve store
variasjoner når det gjelder størrelsen på sosialhjelp fra
kommune til kommune og fra fylke til fylke. Det ville
være et tilbakeskritt. Jeg vil sterkt henstille til Arbeider­
partiet å stemme for forslag nr. 2 i innstillingen.
Jeg viser også til en fellesmerknad fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet, som mener at det er riktig å lovfeste samarbeidet
mellom statsetaten og kommunene ved å sette opp et mi­
nimumskrav til lokale avtaler og til samlokalisering, og at
alle kommunene sikres minst ett velferdskontor.
Selv om den foreliggende innstillingen gjelder en or­
ganisatorisk reform, viser jeg til en flertallsmerknad fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet hvor Regjeringen gjøres oppmerk­
som på at når organisasjonsreformen gjennomarbeides,
må det være viktig også å gjennomføre betydelige forenk­
linger i forhold til dem som er stønadsmottakere i den en­
kelte kommune, og at stønadsordningene blir tilstrekkeli­
* Merknad fra hele komiteen
** Fra hele komiteen, forslag til vedtak III

2005
2460 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
ge, slik at sosialklientene ikke fortsatt blir en pariakaste i
det sosiale overføringssystemet.
Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten John I. Alvheim har tatt
opp de forslag han refererte til.
Sigbjørn Molvik (SV) [10:30:48]: SV har lenge vært
opptatt av at personer som av ulike årsaker har falt ut av
eller ennå ikke har kommet inn på arbeidsmarkedet, skal
møte et offentlig tjenestetilbud som kan yte rask og indi­
viduelt tilpasset bistand.
Det har også vært viktig for SV å sørge for at vi har
ordninger som gjør at personer som av ulike årsaker og for
kortere eller lengre tid ikke har inntekt av eget arbeid, blir
sikret et trygt økonomisk fundament gjennom ulike of­
fentlige ytelser og stønadsordninger. Derfor har SV også
i ulike sammenhenger påpekt svakheter både når det gjel­
der hjelpe­ og bistandsapparatet, og når det gjelder stø­
nadsordninger, og vi har fremmet forslag for å rette opp
slike svakheter og mangler. Jeg vil i denne sammenheng
vise til at SV lenge har tatt til orde for og også fremmet
forslag om å etablere én felles offentlig velferdsetat til er­
statning for dagens tredeling -- i de to statlige etatene,
trygdeetaten og Aetat, og kommunenes sosialetat.
SV har vært særlig opptatt av det uheldige ved denne
organiseringa, som gir seg uttrykk i at mange personer
som trenger bistand, opplever å bli kasteballer mellom
disse tre etatene. Dette var en hovedårsak til at SV,
sammen med flertallet i Stortinget, ved behandlinga av
St.meld. nr. 14 for 2002­2003 gikk inn for å sende denne
tilbake til Regjeringa.
Med dette som bakgrunn mener SV at forslaget til or­
ganisasjonsmodell i den saka vi behandler her i dag, er et
godt skritt i riktig retning. Vi tror likevel det vil være rik­
tig og fornuftig fortsatt å arbeide videre med modeller for
en full sammenslåing til én offentlig arbeids­ og velferds­
etat, men vi foreslår ikke det i denne sammenhengen.
En sammenslåing av nåværende trygdeetat og Aetat er
en stor organisatorisk reform som berører ca. 16 000 an­
satte, og den vil komme til å innebære store utfordringer.
Å skulle slå sammen to store statlige etater med til dels
ulik kultur, målsetting og tilnærming stiller store krav
både til planlegging og gjennomføring. Derfor er det så
avgjørende viktig at det fra første dag settes inn betydeli­
ge ressurser på felles kompetanseheving og felles kultur­
bygging for å sikre at de to statlige etatene faktisk blir én
ny etat. SV er særlig opptatt av behovet for å opparbeide
en brei og sammensatt kompetanse i den felles førstelin­
jen.
I de høringene som komiteen har gjennomført, har fle­
re av arbeidstakerorganisasjonene uttrykt bekymring for
om kostnadsberegningene for omstilling og et felles IKT­
verktøy er tilstrekkelige. Derfor kan det ikke understrekes
sterkt nok hvor viktig det er å sikre tilstrekkelig med øko­
nomiske midler til selve omorganiseringa.
Vi har dessverre sett så altfor ofte i store omstillinger,
både i privat og i offentlig sektor, at det blir beregnet inn­
sparings­ og effektiviseringsgevinster i selve omorganise­
ringsfasen, og at denne beregnede innsparinga brukes
som en del av finansieringa av selve omorganiseringa.
Dette vil SV advare sterkt imot. All erfaring viser at vel­
lykkede omstillinger krever ekstrakostnader i forberedel­
ses­ og gjennomføringsfasen, og at innsparinger først kan
beregnes og tas ut etter at omstillinga er gjennomført. Ved
å gjøre det på denne måten vil sjansene for et vellykket re­
sultat øke betraktelig, og alle de ansatte -- og ikke minst
alle de som har behov for støtte og bistand fra den nye or­
ganisasjonen -- er avhengige av at dette blir en vellykket
prosess.
SV er enig i den overordnede målsettinga om at alle
skal gis støtte, bistand og mulighet til å komme inn eller
tilbake til arbeidslivet. Men samtidig er det svært viktig
for oss å understreke at dette ikke må føre til at fokus,
kompetanse og tilbud og tjenester til dem som trenger
langvarige og sammensatte tilbud og tiltak, og som kan­
skje aldri vil ha mulighet til å komme i arbeid, blir nedpri­
oritert. Vi må altså ikke få en fragmentert og mindre til­
gjengelig tjeneste for de mest utsatte og vanskeligst stilte
sosialhjelpsmottakerne. Parallelt med innsatsen for å
etablere én ny statlig etat er det derfor viktig at samar­
beidet og integreringa med den kommunale sosialtjenes­
ten blir en sentral del av forberedelsen og gjennomføringa
av reformen for å sikre det sosialfaglige perspektivet i den
nye førstelinjetjenesten.
Det Regjeringa foreslår i denne stortingsproposisjo­
nen, er i all hovedsak en organisatorisk reform, som flere
har vært inne på. Samtidig varsler Regjeringa at den vil
komme tilbake til spørsmål om tjenester, tjenestenes inn­
hold og ulike stønadsordninger på et seinere tidspunkt.
SV mener at dersom vi skal lykkes med å gi gode og
individuelt godt tilpassede tjenester, få til rask avklaring
og rask igangsetting av gode tiltak, samtidig som den en­
kelte sikres trygge økonomiske ordninger, er ikke en or­
ganisatorisk form alene tilstrekkelig. Derfor er det viktig
at den organisatoriske reformen raskt følges opp med en
full gjennomgang av lovverk, tjenester og ytelser knyttet
til den nye arbeids­ og velferdsetaten. En slik gjennom­
gang må særlig ha to viktige siktemål. Den må for det
første sikre en forenkling og en tilpasning av alt underlig­
gende lovverk til den nye etaten, og for det andre må de
offentlige ytelsene bli gjenstand for den samme forenk­
ling og tilpasning.
Svært mye tyder på at mange mennesker i dagens sys­
tem ikke bare blir en kasteball mellom «dører» og etater,
men i minst like stor grad en kasteball mellom ulike of­
fentlige ytelser, både med bakgrunn i ytelsenes nivå og
inngangskriterier og med bakgrunn i hvilken etat eller
hvilket politisk nivå som finansierer de ulike ytelsene.
Dette er en situasjon som etter SVs oppfatning ikke må
fortsette.
For å motvirke dette har flere tatt til orde for å erstatte
mange av dagens ytelser og ordninger med en statlig ga­
rantert minsteytelse eller minsteinntekt. Dette vil kunne
innebære en betydelig forenkling av dagens system, både
for brukere og for ansatte. På denne måten vil ordninga
kunne bety både en samfunnsøkonomisk besparelse i

31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning 2461
2005
form av redusert byråkrati og større trygghet og forutsig­
barhet for befolkningen. SV mener derfor at en slik ord­
ning må utredes i forbindelse med den gjennomgangen av
bl.a. ytelsene som Regjeringa har varslet. Og vi fremmer
også forslag om dette i innstillinga.
Jeg får stadig meldinger om at mange mottakere av of­
fentlige ytelser har en vanskelig økonomisk situasjon, for­
di minstenivået på flere av ytelsene er for lavt. Dette be­
kreftes av at stadig flere trygdemottakere må ty til økono­
misk sosialhjelp for å klare sine økonomiske forpliktelser.
Dette rammer særlig stønadsmottakere som har forsørger­
ansvar for barn. Derfor har da også SV i sine forslag til
statsbudsjett de seinere åra foreslått å heve forsørgertilleg­
gene i de ulike stønadsordningene. Vi har også foreslått at
det foretas en gjennomgang av nivået på økonomisk sosi­
alhjelp og ulike trygdeytelser for å sikre et forsvarlig nivå
på disse. Dette er en viktig del av SVs strategi for å be­
kjempe fattigdom i Norge, og i særdeleshet fattigdom
blant barn.
Nivået på økonomisk sosialhjelp varierer i betydelig
grad fra kommune til kommune. Dette oppleves som
urettferdig, og det skaper dårlig forutsigbarhet. Derfor
mener SV at det må innføres nasjonale minstenormer for
denne ytelsen som er høyere enn dagens veiledende sat­
ser, og som er nasjonalt finansiert. Det siste er viktig for å
sikre en tilnærmet lik sosial minstestandard for innbyg­
gerne, uavhengig av hvilken kommune man bor i. Vi
fremmer forslag om at dette blir lagt fram som forslag i
forbindelse med den gjennomgangen av ytelsene som Re­
gjeringa sier den vil komme med.
Det er avgjørende viktig for bruken av tjenestene at
disse blir lettere tilgjengelig. Derfor er en lovfesting av en
felles førstelinjetjeneste i en samlokalisering med kom­
munens sosialtjeneste et riktig og helt nødvendig grep.
Jeg vil fra SVs side sterkt understreke at det må etableres
et arbeids­ og velferdskontor i alle landets kommuner, for
å sikre denne tilgjengeligheten. Så åpnes det for et inter­
kommunalt samarbeid der forholdene ligger til rette for
det. Men jeg vil igjen understreke at dette bare må skje
rent unntaksvis der de geografiske avstandene er særlig
korte, og det må ikke føre til at tilgjengeligheten og bru­
kervennligheten blir forringet.
I tillegg til god tilgjengelighet må det bli lagt stor vekt
på at førstelinjen må inneha et kompetansenivå og et be­
slutningsansvar som gjør disse kontorene til et sted der
folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har
behov for, i størst mulig grad uten å måtte henvende seg
til andre kontorer, instanser og «dører».
Den felles førstelinjen må oppfylle klare krav om rask
avklaring, fjerning av gråsoner og kasteballtendenser og
rask igangsetting av tiltak. Klarer vi å få til det, vil bruker­
ne av tjenestene oppleve at det vi nå gjør, er en forbedring
for dem, og det må være det overordnede målet.
Med dette tar jeg opp de forslag som SV står bak i inn­
stillinga, og som ikke allerede er tatt opp av andre her i
debatten.
Presidenten: Representanten Sigbjørn Molvik har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:40:25]:
Bakgrunnen for stortingsproposisjonen er at 700 000
mennesker i yrkesaktiv alder står helt eller delvis uten­
for arbeidslivet og har offentlige stønader som viktigste
inntektskilde. Dette viser at tiden er overmoden for end­
ring.
Kristelig Folkeparti støtter målet om en ny organisato­
risk reform. Den nye etatsstrukturen på arbeids­ og vel­
ferdsområdet er et viktig instrument for å få flere i arbeid
og aktiv virksomhet og færre på trygd og sosialhjelp.
Det er viktig at en følger opp intensjonen om et inklu­
derende arbeidsliv for alle som er i stand til å arbeide noe.
Arbeidet med å sikre full sysselsetting og høy yrkesdelta­
kelse må fortsatt prioriteres. Den nye arbeids­ og velferds­
forvaltningen må fokusere på hvordan en motvirker utstø­
ting, slik at flere får arbeid. Arbeid er den viktigste strate­
gi for velferd og mot fattigdom og sosial nød.
En samlet komite er enig om at dagens tredeling, med
Aetat, trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten,
ikke er tilpasset brukernes behov for et helhetlig tilbud på
tvers av etatene.
Kristelig Folkeparti ser fordelen med å samle alt på ett
nivå, men tror likevel at dagens ansvarsdeling mellom stat
og kommune er best. Jeg tenker på hvor viktig det er å ha
kunnskap om og oversikt over arbeidsmarkedet utover
kommunegrensene.
Samtidig er det viktig at kommunen samordner sine
virkemidler innenfor områdene helse, bolig og rus. Under
høringen understreket FFO at dette er best for oppføl­
gings­ og tjenestebehovet til funksjonshemmede og kro­
nisk syke.
Det har vært framtidsrettet å etablere et arbeids­ og so­
sialdepartement. Kristelig Folkeparti finner det naturlig at
en oppretter en ny statsetat, en ny arbeids­ og velferdsetat,
som erstatter Aetat og trygdeetaten. På den måten samles
det statlige ansvaret for virkemidler knyttet til arbeid og
redusert arbeidsevne.
Denne etaten vil også få ansvaret for den nye pensjons­
reformen. Pensjon er i stor grad rettighetsfestet og regel­
styrt, mens arbeidsdelen har større grad av fleksibilitet,
vurdering og skjønn. Det blir viktig å utvikle felles mål­
forståelse, felles kompetanse og felles kultur. En slik etat
vil kunne gi stordriftsfordeler og effektiviseringsgevinster
til brukernes beste.
Den samme gevinsten vil kunne oppnås ved de nye ar­
beids­ og velferdskontorene som skal etableres i hver
kommune. Kontoret skal som et minimum være bruker­
nes kontaktsted for alle statlige tjenester og kommunens
forvaltning av økonomisk sosialhjelp.
Kristelig Folkeparti ser det som positivt at det utarbei­
des en rammeavtale mellom staten og KS. Det er viktig at
rammeavtalen stimulerer til ulike samarbeidsmodeller, og
at den statlige og kommunale forvaltningen kan utføre
oppgaver for hverandre. Store kommuner kan f.eks. ta
mer ansvar for arbeidsmarkedstiltakene for sosialhjelps­
mottakerne.
Brukerne skal møte et kontor som inviterer til bruker­
medvirkning og egenaktivitet. For brukerne er det viktig
at de får en lett tilgjengelig dør å forholde seg til, og at tje­

2005
2462 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
nesten framstår som en felles enhetlig førstelinjetjeneste
og ikke bare blir en samlokalisering.
Rask avklaring av behov og tilbud om individuell plan
og én person å forholde seg til er viktig for dem som har
behov for koordinerte tjenester.
Kristelig Folkeparti vil beholde den økonomiske sosial­
hjelpen som en skjønnsbasert og behovsprøvd ytelse i
kommunal regi. Vi tror det er viktig å se den i sammen­
heng med andre kommunale tjenester, slik at brukeren får
et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud.
Hensynet til de ansatte er viktig i en så stor omstil­
lingsprosess, som berører så mange. Det er viktig å ta i
bruk de ansattes kompetanse og motivere dem til aktiv
medvirkning.
Det er lagt opp til gode prosesser der en sikrer en felles
førstelinje og fleksibel bruk av personell. Avtaler, felles
lederutvikling, kompetanseutvikling, metodiske verktøy
og ikke minst IKT vil bidra til dette.
Arbeidet med å forebygge sykefravær og uførhet på ar­
beidsplassen må intensiveres. Arbeidslinjen er viktig,
men for Kristelig Folkeparti er det like viktig at personer
som aldri vil komme i jobb, blir tatt vare på.
Vi ser fram til en gjennomgang av alle virkemidlene,
og til at en ny arbeidssøkerstønad blir vurdert.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:45:41]: Dette er en stor og
viktig sak, og det er en sak som har gått over relativt man­
ge år. Da vi fikk St.meld. nr. 14 for 2002­2003, den såkal­
te SATS­meldingen, mente et flertall av oss i Stortinget at
det ikke var tatt god nok sats i den sammenhengen. Det
var et uferdig konsept, og meldingen ble da også avvist og
sendt tilbake med beskjed fra Stortinget om at det ville ha
et bedre beslutningsgrunnlag. Det må vi kunne si at vi har
fått i forbindelse med den proposisjonen som vi nå be­
handler.
Det er viktig at det blir en helhetlig behandling av disse
sakene, som har så mye å si for enkeltpersoner. Brukerne
må ha ett sted å henvende seg, og ikke ha den kasteball­
funksjon som de har hatt i mange sammenhenger inntil
nå.
Regjeringen fokuserer sterkt på effektivisering og øko­
nomisk innsparing i forbindelse med omleggingen til den
såkalte NAV­ordningen. Det er for så vidt ikke uinteres­
sant og uvesentlig, på ingen måte. Men det som må ha før­
ste prioritet og ha hovedfokus, er hensynet til enkeltmen­
nesket. Det overordnede må være hvordan enkeltmennes­
ket blir tatt hånd om, at man får en helhetlig behandling
og kommer inn i en verdig situasjon for igjen å kunne
være gagns menneske, kunne komme inn i arbeid og klare
seg mest mulig selv. Jeg skal komme tilbake til dem som
ikke er i stand til å komme inn i arbeid.
Det er viktig at dette samarbeidet gjennom NAV­ord­
ningen nå ser ut til å finne en løsning, og at en får et sam­
arbeid mellom stat og kommune, at kommunene beholder
ansvaret for sosialhjelpen, og at vi får til en ordning der
velferd og arbeid kan samordnes, for å få en bedre situa­
sjon for enkeltmennesket. Det er en stor og krevende re­
form, og den viktigste ressursen i denne reformen, både i
selve omleggings­ og omstillingsarbeidet og i den framti­
dige driften og saksbehandlingen etter denne nye ordnin­
gen, er de ansatte. Men om de ca. 16 000 ansatte skal kun­
ne være denne viktige ressursen, trengs det altså tiltrekke­
lig med økonomiske ressurser for å få til en omstilling og
en ordning som alle er tilfreds med, og som glir på en or­
dentlig måte. Da må bl.a. verktøyet være godt nok og
være slik at det kan benyttes av alle i ordningen, for å få
en best mulig samordnet saksbehandling. Jeg tenker da
ikke minst på IKT­verktøyet. Regjeringen har sagt at dette
vil koste ca. 3 milliarder kr. Det er et anslag som jeg er
redd er for lavt, og i denne innstillingen ber vi da også Re­
gjeringen om å komme tilbake og stille tilstrekkelig med
ressurser til rådighet.
Kompetanseutviklingen i den nye etaten er viktig. Det
er også viktig at vi får kontor i alle kommuner der de an­
satte kan bruke sin etats kompetanse og gjøre tjeneste til­
gjengelig på et bredt felt og i samordnet sammenheng.
Men den lokale kompetansen må også utvikles og utnyt­
tes. Det er derfor Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ber
om at også den lokale kompetansen og kunnskapen om
arbeidsliv og sysselsetting blir en sentral del av den nye
arbeids­ og velferdsetatens servicetilbud. Det er viktig at
man kan gjøre jobbene for hverandre, selv om man kom­
mer fra ulike etater, og at det er en fleksibel bruk av per­
sonell.
Lov­ og regelverket blir også viktig, og det skal man
komme tilbake til.
Jeg vil også henlede oppmerksomheten mot de rettig­
heter som de arbeidsledige skal ha. Vi ønsker en ung­
domsgaranti som skal gjøres gjeldende for alle under 24
år. SV og Senterpartiet ønsker også å få utredet en ordning
-- vi håper det skal bli flertall for det etter hvert -- med ga­
rantert minsteinntekt som et alternativ til mange av da­
gens trygdeordninger.
Det er også viktig at de som ikke kan komme inn i yr­
kesaktiv posisjon, skal ha en sikkerhet for en fullverdig
behandling og et opplegg som gir en trygg og verdig livs­
situasjon. Samtidig vil jeg også minne om at Senterpartiet
og SV ber om at det blir foretatt en gjennomgang av ni­
vået på økonomisk sosialhjelp og ulike trygdeytelser for å
sikre et forsvarlig nivå på dette. Dette er viktig, ikke minst
for å bekjempe fattigdommen i Norge, og i særdeleshet
fattigdom blant barn.
Jeg håper at vi med denne ordningen har etablert et hel­
hetlig tilbud for dem som har problemer med sin økonomi
og sin sysselsetting, slik at de kan oppleve en annen hver­
dag enn det som i stor grad har vært tilfellet til nå.
May Britt Vihovde (V) [10:51:10]: Det er ei kjens­
gjerning at mange oppfattar møtet med det offentlege
hjelpeapparatet som svært tungt. Vi kjenner alle eksem­
pel på at personar har opplevd at trygdekontoret, sosial­
kontoret og Aetat har samarbeidd altfor dårleg. Som bor­
gar har dei falle mellom to stolar i ein fase av livet kor
hjelp og bistand kanskje var heilt avgjerande. Mange har
i tillegg følt sterk stigmatisering når dei har måtta opp­
søkja f.eks. sosialkontoret. Skal samfunnet møta borga­
rane med oversiktlege og gode velferdstiltak, må det re­
former til.

31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning 2463
2005
Tida har vore overmoden for at det skulle bli teke grep
rundt dette. Regjeringa sitt forslag om å etablera ei første­
linjeteneste for heile tenestespekteret i arbeids­ og vel­
ferdsforvaltninga med eitt kontor i kvar kommune, er eit
viktig og riktig skritt på vegen mot eit betre velferdssam­
funn. At det blir lagt til grunn eit nært og forpliktande
samarbeid mellom stat og kommune, er svært positivt, og
kanskje avgjerande for kor vellukka denne reforma blir.
Er det noko vi alle kjenner til, er det tilfelle der dårleg
samarbeid mellom statlege og kommunale etatar har med­
ført ei dårlegare oppfølging av den enkelte. Slik kan vi
ikkje ha det!
Vi veit alle at tilknyting til og meistring av arbeidslivet
er avgjerande for svært mange som er i ein vanskeleg si­
tuasjon. For å gjera vegen inn i eller tilbake til arbeidslivet
lettast mogleg er det heilt avgjerande med eit tettare sam­
arbeid mellom sosialetaten, trygdeetaten og Aetat. Derfor
er ei samlokalisering så viktig. For å sikra brukarmed­
verknad og for å synleggjera rettar og plikter for både bor­
gar og tenesteapparat er ein aktiv og god bruk av indivi­
duell plan eit kjernepunkt. At ein slik borgarkontrakt også
skal kunne knytast opp mot utbetaling av både sosialhjelp
og stønad, med m.a. krav om arbeidsyting, er svært posi­
tivt. Eit neste skritt, sett med Venstre­augo, blir m.a. å fo­
kusera ytterlegare på kva inntektssikringssystem som skal
bli tilbydd dei som ikkje er knytte til lønna arbeidsliv.
Dagens velferdsstat står overfor store og tunge utfor­
dringar. Demografiske forhold understrekar at det er
naudsynt å tenkja nytt når velferdsstaten skal rustast for
framtida. Svakheiter ved dagens system har med all mog­
leg klårleik vist oss at enkeltmenneske ofte fell mellom to
stolar når dei treng hjelp frå det offentlege. Ein uoversikt­
leg og fragmentert velferdsstat gjer det komplisert å få
nødvendig hjelp og å kjenna sine rettar.
Skal velferdsstaten sine løysingar kunna fungera i for­
hold til det enkelte individet, må individet setjast i sen­
trum. Samlokalisering, samordning og samanslåing av
ulike velferdstenester har vist seg å vera ein premiss for å
få dette til. Bruk av individuell plan og etablering av ei
form for borgarkontrakt vil bli nyttige verktøy for den nye
etaten i åra framover.
Eit godt velferdssamfunn har ordningar som er over­
siktlege, og som skapar tryggleik og verdigheit. Med Re­
gjeringa sitt forslag har vi teke eit stort sprang i den ret­
ninga.
Eg håpar at ved gjennomføringa av denne reforma blir
det ikkje slik at det blir ei dør inn og mange ulike dører
innanfor som brukaren må gjennom. Eg håpar at denne
samordninga og samlokaliseringa, der mange ulike ar­
beidskulturar skal jobba saman, lykkast.
Så har eg lyst til å kommentera Sosialistisk Venstrepar­
ti sitt forslag om å utgreia ei garantert minsteinntekt. Det­
te står faktisk i Sem­erklæringa. For Venstre har den aller
viktigaste jobben vore å få til denne samordninga og sam­
lokaliseringa av hjelpeapparatet. Det er den viktigaste
jobben. Eg reknar med at når Regjeringa no jobbar fram
dette, og set trykk på det, følgjer ho opp Sem­erklæringa
på neste punktet, fordi ein har prioritert denne jobben
først. Vi kjem ikkje til å stemma for Sosialistisk Venstre­
parti sitt forslag, for dette jobbar faktisk Regjeringa med.
Det viktigaste er å få til dette samarbeidet og få éi dør
inn. Eg håpar verkeleg at vi lykkast skikkeleg med dette.
Det er faktisk veldig viktige vedtak vi gjer i Stortinget i
dag. Det er vedtak i ei sak som Venstre har jobba for len­
ge, og vi er veldig glade for at vi har klart å få gjennom­
slag for dette.
Steinar Bastesen (Kp) [10:55:58]: Kystpartiet er
enig i at det viktigste for å motvirke fattigdom er at folk
har en jobb å gå til. Etterutdanning og omskolering gjen­
nom Aetat kan fange opp noen av de arbeidsledige, men
den dramatiske veksten i uføretrygden og over 100 000
arbeidsledige viser at Regjeringens politikk har vært feil­
slått.
Kystpartiet har gjentatte ganger advart mot det man har
kalt rammestyrt innsnevring i arbeidsmarkedet, for men­
neskelig arbeidskraft er ikke en nøytral kapitalverdi som
kan omplasseres etter politikernes forgodtbefinnende. De
første to årene av denne stortingsperioden var preget av at
Regjeringen ville «frigi» arbeidskraft fra både offentlig
og privat sektor samtidig, for å sikre arbeidskraftreserve
til ennå ufødt næringsliv. Denne rammestyrte «frigivel­
sen» av arbeidskraften som er gjennomført ved å forverre
forholdene for det norske næringslivet og være nikkeduk­
ke for EØS­regelverket, har ført til at kostnadene i syke­
og uføretrygden har eksplodert, og vi har fått 45 000 flere
registrerte fattige i Norge. Slik går det når Samarbeidsre­
gjeringen forlater sin verdikonservative forankring og le­
ver i synd med Fremskrittspartiet.
En omorganisering av arbeids­ og velferdsetatene en­
drer ikke dette faktum. Så sent som i november 2003 satt
daværende statsråd Victor D. Norman i frokost­TV og
forsvarte stramme offentlige budsjetter og høye renter. Da
var 20 000­30 000 industriarbeidsplasser flagget ut,
20 000­30 000 yrkesvalghemmede var sagt opp. Progno­
sen for ledige lærere og sykepleiere var stigende. Samti­
dig la Regjeringen til rette for økt innvandring av billig
utenlandsk arbeidskraft, salg til utlandet av norske nøk­
kelbedrifter og privatisering og børsnotering av fornybart
verdiskapingsgrunnlag.
Å selge Norge bit for bit legger grunnlaget for økende
fattigdom i Norge. Det vil Kystpartiet fortsatt kjempe
imot.
De puslete tiltakene som har vært iverksatt for å be­
kjempe nasjonal fattigdom de siste to årene, er et util­
strekkelig reparasjonsarbeid i forhold til politikernes ram­
mestyrte utfasing av arbeidsplasser, en politikk som fort­
satt pågår innenfor helse, omsorg og skole. En dramatisk
sideeffekt av Regjeringens politikk er at arbeidsgiverne,
både i det offentlige og i det private, har sjaltet mange tu­
sen arbeidsdyktige med funksjonshemming ut av arbeids­
livet. Mange av de funksjonshemmede som møter stengte
dører til arbeidslivet i dag, er høyt utdannet og svært kva­
lifiserte. Den politikken som har vært ført, står i sterk kon­
trast til de rettigheter de funksjonshemmede har fått ved­
tatt på Stortinget.

2005
2464 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
Kystpartiet ønsker en lovfestet statlig minstesats basert
på gjennomsnittlig levekostnadsindeks i bunnen for både
sosialhjelps­ og trygdesatsen for folk som ikke har annen
inntekt. Det må også være mulig å få hjelp uten først å
måtte selge alt en eier.
Da Regjeringen i 2003 innførte et system med midler­
tidig uføretrygd der minstesatsen var under 90 000 kr, var
det mange som ble tvunget til å gå fra hus og hjem.
En samorganisering av de offentlige tjenestene på ar­
beids­ og velferdsområdet må i framtiden hindre at men­
nesker som uforskyldt kommer i en vanskelig situasjon,
fratvinges den private velferd som de har opparbeidet
gjennom mange års arbeidsinnsats.
Kystpartiet finner det uhørt at nyankomne innvandrere
på introduksjonsprogram har fått en lovfestet høyere inn­
tekt enn etniske norske minstepensjonister og midlertidig
uføretrygdede. Det bryter med det gamle kravet: Gjør din
plikt, krev din rett -- i den rekkefølgen.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslår en ung­
domsgaranti for dem som ikke fullfører videregående
skole. Jeg kan bare vise til Kystpartiets forslag i Doku­
ment nr. 8:03 for 2001­2002 om tiltak for å hindre tidlig
uføretrygding og varig utestengning fra arbeidslivet. En
ny ungdomsgaranti må være mer konkret enn de ung­
domsgarantiene som venstresiden til nå har presentert.
Det vil Kystpartiet bidra til.
Til slutt en kommentar til SV. De holder fanen høyt når
de snakker om kamp mot fattigdom, men de undergraver
næringslivets mulighet til å tjene penger, og de undergra­
ver samtidig muligheten for å opprettholde en god og
trygg levestandard for den jevne norske befolkning. Det
er det store paradokset i SV -- håpet er at det norske folk
ser dette i tide før valget.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:01:22]: Det er
svært positivt at et bredt politisk flertall i dag gir sin til­
slutning til reformen for arbeids­ og velferdsforvaltningen
her i landet. Jeg vil benytte anledningen til å gi Stortinget
og komiteen honnør for engasjement i saken over tid, og
for at det også er lagt viktige momenter til det forslaget
Regjeringen har kommet med. Den brede politiske tilslut­
ningen som ligger i innstillingen, gir et solid politisk fun­
dament for at reformen skal iverksettes og lykkes på en
god måte.
Jeg vil gjerne rette søkelyset mot målene med det vi nå
skal gjøre. Når en helt ny arbeids­ og velferdsforvaltning
skal stilles til disposisjon for landets befolkning og 16 000
ansatte skal få en ny jobbhverdag, innebærer dette den
kanskje største reformen på dette politikkområdet siden vi
fikk folketrygden. I en så omfattende omstillingsprosess
er det helt vesentlig at målene hele tiden holdes fram og
er klare.
Vi gjør dette fordi samfunnet trenger all tilgjengelig ar­
beidskraft, og fordi innbyggerne i dette landet ønsker å ar­
beide. For på en langt bedre måte å kunne bistå de 700 000
utenfor arbeidslivet som nå har offentlige stønader som
sin viktigste inntekt, holder det ikke med dagens teigblan­
ding og samarbeidsformer. Disse er ikke tilpasset bruker­
nes og heller ikke samfunnets forventninger og behov. Å
rive ned organisatoriske murer er etter min mening en for­
utsetning for å nå målet om at en større andel av befolk­
ningen skal kunne få arbeid. Ikke minst gir det langt bedre
muligheter for å intensivere innsatsen overfor mennesker
med sammensatte behov, psykiske lidelser, nedsatt funk­
sjonsevne og de som i utgangspunktet står langt unna ar­
beidsmarkedet.
Den nye arbeids­ og velferdsforvaltningen vil også gi
et langt bedre grunnlag for rask avklaring og oppfølging
av dem som ikke kan arbeide.
Jeg får altfor mange brev fra frustrerte medmennesker
som opplever seg som kasteballer mellom offentlige kon­
torer. For ofte møter jeg engasjerte offentlig ansatte som
ønsker å bidra, men som føler at systemet gir liten frihet
til å møte den enkelte ut fra den konkrete situasjon han
eller hun er i. Altfor ofte får jeg høre om hvordan enkelte
blir parkert på en stønad. De blir låst inne i en passiv ytel­
se -- de kommer ikke videre i systemet mot aktivitet og ar­
beid. Dette vitner om en arbeids­ og velferdsforvaltning
som er oppsplittet og organisert på tvers av mange bruke­
res behov. Dette vitner om et system med for begrensede
muligheter til å gi et helhetlig tilbud, der man setter inn
riktig tiltak i rett tid. Og det vitner om en sektor som sam­
let sett hindrer mange brukeres aktive deltakelse og mu­
ligheten til å ta styring i eget liv.
Det er dette som krever nye grep. Det er derfor vi nå
legger til rette for at behovene til den enkelte bruker i stør­
re grad skal styre hvilke tiltak som gis, og ikke hvilke til­
bud som den enkelte etat i øyeblikket har til rådighet. Da­
gens organisering begrenser mulighetene for å sette inn
riktige tiltak til rett tid og begrenser muligheten til helhet­
lig innsats i forhold til brukerne.
Både regjering og storting er helt tydelig på at koor­
dinering og samordning ikke skal være brukerens utfor­
dring, men en sak for dem som skal yte bistand. De an­
sattes kompetanse vil være nøkkelen til å møte brukerne
på en god måte, sammen med at brukeren finner gode
løsninger på veien mot arbeid. I Storbritannia lyktes
man ikke helt i første omgang, fordi det ble lagt for lite
vekt på kompetanseutvikling. Jeg er derfor glad for at
komiteen understreker nettopp dette. Det har også vært
sentralt i arbeidstakerorganisasjonenes tilbakemeldinger
i forbindelse med reformen. Jeg vil legge stor vekt på at
samarbeidet med organisasjonene i arbeidslivet blir et
viktig grunnlag for det videre arbeid, ikke minst for å
skape nødvendig trygghet for de ansatte gjennom hele
prosessen.
En ny arbeids­ og velferdsforvaltning er et ledd i Re­
gjeringens helhetlige strategi for et mer inkluderende
samfunn og arbeidsliv. Andre viktige ledd i denne strate­
gien er
-- samarbeidet med partene i arbeidslivet om et mer in­
kluderende arbeidsliv
-- forslag om ny arbeidsmiljølov
-- forslag om ny arbeidsmarkedslov
-- Regjeringens tiltak mot fattigdom
-- forslag om pensjonsreform
-- videreutvikling av stønader og tiltak som virkemidler
i arbeids­ og velferdspolitikken

31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning 2465
2005
Dette innebærer at selv om vi nå får en omfattende or­
ganisatorisk reform av forvaltningen, er det fortsatt man­
ge brikker som skal på plass før alle målene kan sies å
være nådd.
La meg avslutningsvis peke på en sentral side ved re­
formen som det vil være viktig å holde fast ved i den kom­
mende gjennomføringen. Reformen tar som utgangs­
punkt at lokalt eierskap til løsningene er helt avgjørende
for å lykkes. Den norske kommunestrukturen og ulike lo­
kale betingelser tilsier at de konkrete løsningene må vari­
ere. Derfor legges det til rette for lokalt handlingsrom på
flere områder, bl.a. ved at stat og kommune i en viss ut­
strekning skal kunne utføre oppgaver for hverandre, og
gjennom å åpne for interkommunale løsninger. Vi har hatt
et meget godt samarbeid med KS om gjennomføringen av
dette.
Nå er tiden for utredning over. Det er tid for gjennom­
føring. Som ledd i gjennomføringen av reformen vil det
bli etablert en interimsorganisasjon, og Stortinget vil bli
invitert til å ta stilling til forslaget om nødvendige lovend­
ringer, slik at den formelle etableringen av en ny, felles
statlig etat kan skje fra annet halvår 2006.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Britt Hildeng (A) [11:06:56]: Som statsråden sa, er
det en stor organisasjonsendring vi står overfor -- sam­
menslutning av to etater med ulik kompetanse, som begge
skal videreføres, samtidig som det skal bygges en felles­
kultur. Det er ikke umiddelbart noen lett oppgave. Inte­
rimsorganisasjonen vil være avgjørende for og helt klart
legge premisser for den kommende organisasjonen. Slik
vi ser det, vil det derfor være helt avgjørende at de ansat­
tes organisasjoner, både i trygdeetat og i Aetat, har en
sentral plass i interimsorganisasjonen.
Spørsmålet jeg gjerne vil stille statsråden, er: På hvil­
ken måte vil statsråden sikre de ansattes organisasjoners
deltakelse i interimsorganisasjonen og i den videre om­
stillingsprosessen?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:08:14]: Som jeg
sa i mitt innlegg, er de ansatte og deres kompetanse nøk­
kelen til å lykkes med denne reformen. Derfor er samar­
beidet, samspillet og medvirkningen fra de ansatte og de­
res organisasjoner helt avgjørende for å få dette til. Det
har vi lagt vekt på underveis i arbeidet med reformen, og
vi vil gjøre det i det operative og praktiske gjennomfø­
ringsarbeidet vi nå står overfor.
De ansatte har i dag sin medbestemmelseskanal inn i
de to statsetatene på ordinært vis. Det vil selvfølgelig
være en viktig kanal. Når interimsorganisasjonen formelt
er etablert, vil det også bli gjennomført medvirkning på
dette felles nivået. Det vil bli inngått en omstillingsavtale
mellom Arbeids­ og sosialdepartementet og de ansattes
organisasjoner som vil danne plattformen for en trygg og
solid medvirkning underveis i prosessen.
John I. Alvheim (FrP) [11:09:32]: Med utgangs­
punkt i slutten på helseministeren innlegg hvor kommu­
nestrukturen kom opp, er mitt spørsmål til helseministe­
ren: Hvordan skal man praktisk løse denne samordningen,
samlokaliseringen, i kommuner der folketallet er svært
lavt? Jeg har forstått det slik at her kan også interkommu­
nalt samarbeid komme på tale. Vil det bety at man kan ri­
sikere at det også for de aller minste kommunene, som i
dag har sosialkontor, kan bli samarbeid med en eller flere
nabokommuner, eller vil man iallfall beholde sosialkonto­
ret i den enkelte kommune?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:10:49]: Jeg antar
at representanten Alvheims spørsmål rettet seg til arbeids­
og sosialministeren. Jeg svarer i hvert fall i den egenskap.
Det som det legges opp til i proposisjonen, er at det
skal være et arbeids­ og velferdskontor i hver kommune,
og at et slikt arbeids­ og velferdskontor skal være en inn­
fallsport til hele det spekter av tjenester som arbeids­ og
velferdsforvaltningen vil ha til rådighet. Så er det i propo­
sisjonen lagt opp til at det skal åpnes for at stat og kom­
mune i noen tilfeller kan utføre oppgaver for hverandre i
begrenset grad. Det er lagt opp til at man der man lokalt
finner det som den beste løsningen, også kan basere seg
på et interkommunalt samarbeid. Men uansett vil det jo
være oppgaver i den kommunale sosialtjeneste som ikke i
utgangspunktet inngår i en arbeids­ og velferdsforvalt­
ning, som kommunene har ansvaret for etter lov om sosi­
ale tjenester. Den tjenesten vil kommunen måtte ha, uav­
hengig av et interkommunalt samarbeid om arbeids­ og
velferdsforvaltningen.
Sigbjørn Molvik (SV) [11:12:11]: Først er det inter­
essant å registrere at SV og Senterpartiet i dag fremmer
forslag om å gjennomføre en viktig del i Sem­erklæringen
som regjeringspartiene ønsker å stemme imot.
Så til noe helt annet. En samlet komite understreker at
førstelinjen i den nye arbeids­ og velferdsforvaltningen
må inneha en bred og sammensatt kompetanse i alle kom­
muner. Jeg har i det siste mottatt bekymrede meldinger fra
flere som forteller at det i de to statlige etatene som nå
skal slås sammen og desentraliseres, foregår en sentrali­
sering av en del oppgaver nå like i forkant av reformen. Er
statsråden kjent med dette? Og vil han sørge for at det
ikke blir igangsatt eller videreført prosesser i trygdeetat
eller Aetat som går på tvers av de målsettingene Stortinget
i dag vedtar?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:13:13]: Det er et
sjarmerende trekk ved debatten at SV og Senterpartiet er
blitt opptatt av å gjennomføre Sem­erklæringen. Jeg må
for min del bemerke til det at Regjeringens forslag om
bruk av individuell plan og å knytte individuell plan til
konkrete vilkår i form av en brukerkontrakt etter vår opp­
fatning er en lojal oppfølging av Sem­erklæringen. Vi er
vel som regjeringspartier nærmere til å tolke den enn det
Senterpartiet og SV er.
Til spørsmålet om sentralisering av oppgaver og om
det foregår en organisasjonsendring i etatene i strid med
intensjoner i reformen: Det er statsråden ikke kjent med.
Tvert imot er det min oppfatning at etatene i denne situa­

2005
2466 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
sjonen, før Stortingets beslutning foreligger, har opptrådt
svært lojalt i forhold til at man er i en interimsperiode
hvor man ikke kan gjennomføre det som Regjeringen har
foreslått, og heller ikke gjennomføre andre ting, men sør­
ge for at etatene drives på vanlig måte. Det er det mitt ab­
solutte inntrykk at man gjør.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:14:41]: Jeg kan forsikre
arbeids­ og sosialministeren om at jeg ikke behøver å
sjarmere Regjeringen ved å tolke Sem­erklæringen for
å fremme forslag i Stortinget. Det forslaget som går på
garantert minsteinntekt, er et forslag som vel i stor grad
har sin bakgrunn i Bondevik I, da Senterpartiet hadde
sosialministeren. Men det blir litt spesielt når ett av re­
gjeringspartiene går på talerstolen og minner om at et
forslag fremmet av SV og Senterpartiet er i tråd med
Sem­erklæringen. Slik sett kan ikke jeg skjønne hvorfor
ikke regjeringspartiene kan stemme for dette forslaget.
Det bør jo være slik at en stemmer for det en er for, og
imot det en er imot. Da er det ganske klart at vi fortsatt
lar invitasjonen ligge åpen for at en kan gå for det for­
slaget.
Så en litt annen sak. Det er knyttet stor usikkerhet til de
økonomiske kostnadene ved omorganiseringen. I en merk­
nad fra flertallet i komiteen, alle unntatt regjeringspartiene,
ber vi om at det også tas hensyn til kommuneøkonomien.
Vil arbeids­ og sosialministeren påse at det skjer?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:16:04]: Jeg vet
ikke om vi skal videreføre debatten om Sem­erklæringen
og hva den innebærer. Men bare la meg slå fast at det som
står der, er at man skal arbeide med en utredning av spørs­
målet om garantert minsteinntekt. Vi har i denne proposi­
sjonen foreslått en praktisk oppfølging av dette ved at
man til systemet med en individuell plan knytter konkrete
vilkår og eventuelt også ytelser i form av en borgerkon­
trakt. Det har flertallet sluttet seg til.
Det er helt avgjørende for gjennomføringen av denne
reformen at vi får til et godt samspill med kommunene.
Jeg vil si at samarbeidet med Kommunenes Sentralfor­
bund om gjennomføringen har vært eksemplarisk. KS har
til tross for at de i utgangspunktet hadde et annet syn,
medvirket aktivt til utformingen av de løsningene vi har
foreslått, og det tilsier etter mitt syn at vi også skal få til
det samspillet med kommunene framover.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:17:29]: Som flere
har vært inne på i debatten så langt, er det mange som le­
ver av trygd, som må få økonomisk sosialhjelp i tillegg.
Jeg møter ofte enkeltmennesker som føler at de skyves i
et uverdig spill mellom stat og kommune. Jeg har møtt
mange som i forbindelse med den reformen vi skal vedta
i dag, har sagt at dette spillet der enkeltmennesker som
egentlig skulle leve på trygd, blir skjøvet over på økono­
misk sosialhjelp for å kunne få et akseptabelt inntektsni­
vå, er et spill som den reformen vi i dag vedtar, ikke kom­
mer til å kunne rette opp i. Det er en kritikk jeg ofte møter.
Og mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Hva er
statsrådens svar på en slik kritikk?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:18:30]: La meg
først si til det som ligger bak dette spørsmålet, og som
også har vært nevnt tidligere i debatten, at antakelsen om
at endringer i generelle velferdsordninger som er gjen­
nomført i denne perioden, skulle ha ført til at flere måtte
be om økonomisk sosialhjelp i tillegg til sin trygdeytelse,
er det lite sannsynlig at det er noen dekning for. Foreløpi­
ge tall for utviklingen i økonomisk sosialhjelp viser at an­
tall sosialhjelpsklienter har gått ned. Men i den grad det
skulle foregå den type spill som representanten Bjarne
Håkon Hanssen pekte på, mener jeg bestemt at en ordning
som innebærer at brukeren kommer inn ett sted, møter ett
samordnet apparat, møter et apparat som ikke bare har an­
svaret for sine ordninger, men som har ansvar for å sørge
for en helhet for den brukeren som kommer inn døren, vil
være en ordning som er langt bedre egnet til både å avslø­
re og å motvirke denne type uheldige utslag, som vi begge
er enige om bør unngås.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:20:10]: Jeg skal i
mitt innlegg fortsette litt i det sporet jeg var inne på i min
replikk til statsråden. For den omorganiseringen som vi
vedtar i dag, og som Arbeiderpartiet og jeg kommer til å
stemme for, har etter min og mange andres mening et klart
ømt punkt, nemlig: Hvordan greier man i praksis å sam­
ordne arbeidet mellom den nye statlige etaten og den
kommunale sosialtjenesten i forhold til den økonomiske
sosialhjelpen som kommunene fortsatt skal ha ansvar for?
Jeg er selvfølgelig helt enig i at vi går i rett retning. Vi
vil få én dør, vi vil få ett felles kontor, vi vil få saksbe­
handlere som jobber sammen i samme miljø, som forhå­
pentligvis i stor grad får fullmakter fra hverandre. Vi vil
få saksbehandlere som tilstreber jobbing på tvers. Men ut­
fordringen vil være: Til tross for alt dette vil de nye ar­
beids­ og velferdskontorene ha to eiere, det vil være to
budsjetter, det vil være to systemer, og det vil være flere
ulike lover.
Jeg skal ikke gå inn i en debatt med statsråden her i dag
om hvorvidt det har blitt flere eller færre trygdede som har
behov for å supplere trygden med økonomisk sosialhjelp
for å få den økonomiske hverdagen til å henge sammen.
Men det er iallfall et faktum at mange trygdede er i den
situasjon at trygden ikke strekker til. Og for å få den øko­
nomiske hverdagen til å henge sammen, er man altså nødt
til å oppsøke sosialkontoret for å få økonomisk sosialhjelp
for å kunne leve på et akseptabelt inntektsnivå. Det hev­
des, veldig klart, at dermed kommer vi i den situasjonen
at det statlige ansvaret for å sikre f.eks. at uføre har et ver­
dig inntektsnivå, for mange i praksis må oppfylles av
kommunen, at man dermed kommer i en situasjon der sta­
ten kan leve med lave ytelser, fordi kommunen fungerer
som statens sikkerhetsnett gjennom den økonomiske sosial­
hjelpen, og at dette er et hovedargument for en statlig­
gjøring av den økonomiske sosialhjelpen.
Jeg må si både for egen del og på vegne av mitt parti at
vi har diskutert denne problemstillingen ganske grundig.
Vi har sans for mye av det resonnementet, nemlig at man

31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning 2467
2005
med dette systemet ikke har et enhetlig ansvar for økono­
misk minstesikring. Men i Arbeiderpartiet vil vi i dag ikke
fremme forslag som handler om at vi nå også skal ta det
skrittet at vi skal statliggjøre den økonomiske sosialhjel­
pen. Og hvorfor gjør vi ikke det, når vi da samtidig sier at
vi har sans for mye av kritikken mot det forslaget som
fremmes? Jo, grunnen til det er at vi tror det er veldig vik­
tig at vi nå tar ett skritt av gangen. Som mange har vært
inne på i debatten, vi tar i dag et langt skritt i riktig ret­
ning. Vi skal nå gjennom dagens vedtak gjennomføre en
gigantisk omorganisering av arbeids­ og velferdsforvalt­
ningen. Som flere har vært inne på, vil alle landets kom­
muner bli berørt. Det vil være svært krevende å få dette på
plass. Jeg tror noe av det farligste vi nå kan gjøre, er å un­
dervurdere omfanget av den reformen vi skal gjennomfø­
re. Det er ingen selvfølge at dette prosjektet vil bli vellyk­
ket. Det er veldig mye som skal komme på plass. Flere har
vært inne på det, ulike kulturer skal trekke sammen, vir­
kemidler skal endres, på område etter område skal kom­
petanse bygges ut. Det er ingen selvfølge at vi lykkes, og
for å forsikre oss så langt som mulig om at vi vil lykkes,
er det viktig at vi nå, når vi vedtar en så stor og omfattende
reform, ikke gaper for høyt. Derfor er det riktig å gå hit vi
nå går, så er det riktig å stoppe der, og så er det viktig, når
den nye forvaltningen kommer på plass, å få erfaring.
Lov, regelverk og virkemidler skal tilpasses, vi skal eva­
luere, og så vil det kunne gi oss grunnlag for å gå videre,
dersom vi da finner det nødvendig.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:26:12]: Arbeid og
deltakelse i samfunnet er sjølve grunnlaget for velferd.
Det å ha et arbeid å gå til gir den enkelte mulighet til å
bruke sine evner og mulighet til utvikling, sjølstendighet
og sosialt fellesskap.
Den nye arbeids­ og velferdsreformen er historisk, og
for Høyre og Regjeringen er målet med reformen å få slutt
på den velkjente kasteballproblematikken i offentlig for­
valtning. Dagens organisering av arbeidsmarkedsetaten,
trygdeetaten og sosialtjenesten bidrar til at altfor mange
faller utenfor arbeidslivet. Samordningen skal bidra til å
gi et mer brukervennlig tjenestetilbud til dem som i dag
lever av trygd. Det skal gis et bredt tilbud om kvalifise­
rings­ og attføringstiltak, som tilpasses den enkeltes be­
hov.
700 000 personer i yrkesaktiv alder står i dag helt eller
delvis utenfor arbeidslivet og har offentlige stønader som
sin viktigste inntekt. For Høyre og Regjeringen er det vik­
tig at satsingen i arbeids­ og velferdspolitikken knyttes til
et inkluderende arbeidsliv, fattigdomsbekjempelse, inte­
grasjon av innvandrere og reaktivisering av uføretrygde­
de. Det er derfor med overraskelse jeg registrerer at komi­
teens flertall, alle partiene utenom regjeringspartiene,
trekker fram følgende brukergrupper som eksempel på
ikke arbeidssøkende personer:
«personer med rusproblemer, mennesker med sosi­
ale og psykiske problemer, innvandrere/flyktninger og
mennesker med psykisk utviklingshemming».
For regjeringspartiene vil det tvert imot være et kva­
litetstegn for reformen om personer som tilhører disse
gruppene, får mulighet til å bruke sine arbeidsevner i sam­
funnet. Vi mener at det er viktig at den enkelte som vil og
kan, skal gis mulighet til arbeid. Mennesker som ikke kan
tilbakeføres til arbeidslivet, skal derimot sikres økono­
misk trygghet og om mulig inkluderes i annen aktivitet.
Regjeringens mål om å få flere i arbeid krever en fram­
tidsrettet næringspolitikk, et veltilpasset arbeidsmarked,
velferdsordninger som fremmer aktivitet, og oppfølging
som tilpasses den enkelte. For at det skal bli enklere for
trygdemottakere å søke seg over i arbeid, utdannelse eller
kompetansehevende tiltak, må trygdeordningene og skat­
tesystemet vårt i størst mulig grad stimulere til arbeid.
Vi i Høyre mener at både offentlige og private arbeids­
givere har et stort ansvar for å motarbeide utstøting fra ar­
beidslivet og legge til rette for at mennesker med nedsatt
funksjonsevne lettere skal kunne få og beholde arbeid.
For å kunne bistå arbeidssøkere og personer som holder
på å falle ut av arbeidslivet, er det viktig at arbeidsetaten
har god kontakt med arbeidsgiverne. Samtidig er det vik­
tig å tilrettelegge for ordninger som stimulerer bedriftene
til å ta inn arbeidstakere med funksjonssvikt. Et slikt sam­
arbeid er en forutsetning for å skape et godt fungerende
arbeidsmarked og et mer inkluderende arbeidsliv for flest
mulig.
Arbeidet med å forebygge sykefravær og uførepensjo­
nering er krevende og viktig. Det har vært en sterk vekst
i de sykdomsrelaterte stønader de seneste år, men øk­
ningen i sykefraværet stoppet opp i 2004, og har nå falt
kraftig.
Det er viktig at den nye arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen videreutvikler den nære kontakten med arbeidsgiver,
både for å fange opp hva som er arbeidslivets kompetan­
sebehov, og for å utnytte bedriftene som en effektiv arena
for læring og utvikling.
Det etableres nå en førstelinjetjeneste for hele tjeneste­
spekteret i arbeids­ og velferdsforvaltningen. Førstelinje­
tjenesten skal baseres på et forpliktende samarbeid
mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavta­
ler. Samordningen skal legge til rette for at flere skal kun­
ne komme tilbake til arbeidslivet og ikke lenger føle seg
sosialt utstøtt. Et arbeids­ og velferdskontor i hver kom­
mune skal ivareta og se hele mennesket. Det skal gis rask
og individuelt tilpasset bistand.
En samordning av etatene er et viktig grep for å få slutt
på kasteballproblematikken. Færre på sosial stønad og
flere i aktivt arbeid betyr også færre fattige.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:31:20]: Dette er
ei enormt stor sak, som gjeld om lag 16 000 tilsette og 2
millionar brukarar, og som har ei økonomisk ramme på i
overkant av 250 milliardar kr.
Med den tilrådinga som ligg føre, og som Arbeidarpar­
tiet har slutta seg til, er det ei viktig utfordring no å få
etablert ein ny etat som har ei klar innretning mot og fokus
på arbeidsmarknaden. Arbeidslinja må vere fokus nr. ein,

Trykt 13/6 2005
2005
2468 31. mai -- Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
for arbeid er sjølve fundamentet for eit kvalitativt godt liv
for den enkelte.
Når det gjeld økonomien, trur eg nok ein må erkjenne
at det kan vere mange usikre økonomiske anslag i propo­
sisjonen. Berre IKT­området blir svært sårbart i ei slik re­
form. Me har visse erfaringar for det frå tidlegare tider.
No er det berre to år sidan Aetat etablerte eit nytt datasys­
tem som hadde ei kostnadsramme på ca. 700 mill. kr. Ein
får berre håpe og tru at dette ikkje var bortkasta, og at ein
med enkle grep kan implementere dette systemet i den
nye, store etaten.
Den nye etaten vil altså bli tre gonger større enn dagens
Aetat. Oppgåvene vil bli mange og omfanget enormt, og
det kan bli ei stor utfordring å få til raske omstillingar. For
er det noko som er heilt nødvendig i dagens arbeidsliv, er
det å få til raske og smidige omstillingar.
Eg fryktar at Stortinget i langt mindre grad enn i dag
vil ha moglegheita til å kunne styre arbeidsmarknadspoli­
tikken gjennom den økonomiske politikken etter at me får
på plass ei ny, stor velferdsreform. Heretter vil løyvinga­
ne, slik eg ser det, gå til ei samla, stor velferdsforvalting.
Eg håper at eg tek feil i mine vurderingar på dette områ­
det.
Arbeidarpartiet støttar altså heilhjarta opp omkring re­
forma, men jobben er ikkje gjort ved å gjere vedtak i dag.
Ei oppfordring til alle må vere at ein no må fokusere på å
setje reforma ut i livet på ein fornuftig og god måte -- der
ulike kulturar skal smelte saman i eit godt arbeidsmiljø og
samarbeide godt i framtida. I dette arbeidet er det viktig å
jobbe nært saman med dei tilsette sine organisasjonar.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:34:39]: Organiserin­
gen av det offentlige hjelpeapparatet er viktig som ledd i
å bidra til at mennesker som er avhengige av hjelpetiltak
for å komme ut i arbeid eller for å klare seg selv økono­
misk, får den hjelpen som de er avhengige av.
SV har i mange år tatt til orde for at man burde se på
sosialetat, arbeidsmarkedsetat og trygdeetat som en felles
offentlig etat, og har arbeidet med det som mål. Derfor er
vi glade for at man tar det ene skrittet på den riktige veien
ved at man i dag gjør vedtak som medfører at man slår
sammen trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten til en fel­
les offentlig etat.
Jeg registrerte betraktningene i Bjarne Håkon Hans­
sens innlegg, som jeg er veldig enig i. Hvis man hadde
gått videre i dag med også å gjøre sosialetaten statlig, tror
også jeg det kunne ha blitt så store endringer på én gang
at man kunne ha fått betydelige problemer.
Samtidig er det viktig å se de velferdsytelsene som ut­
betales, under ett. Og det er betydelige midler vi snakker
om. Sykepengeutbetalingene utgjør nå 27 milliarder kr,
dagpengene ca. 10 milliarder kr og sosialhjelpen ca.
5 milliarder kr -- 42 milliarder kr til sammen, sånn om­
trent. Uførestønad alene utgjør omtrent det samme belø­
pet. Tar man da med rehabiliteringspenger og attførings­
penger, snakker vi altså om offentlige ytelser i en størrel­
sesorden av nærmere 100 milliarder kr.
Det må være tankevekkende for ethvert parti at mange
av disse ytelsene er ytelser som bidrar til å holde folk ute
av et arbeidsmarked, bidrar til at folk får en opplevelse av
ikke å være deltakende i et samfunn der man skal skape
verdier. Det er også tankevekkende i hvor liten grad vi har
klart å lage systemer som bidrar til å gjøre den enkelte
uavhengig av hjelp. For eksempel er det betenkelig at man
i så stor grad behandler syke og de som er avhengige av
sosialstønad, så forskjellig.
På mange måter kan man snakke om at en del personer
er havnet i en situasjon der de er sosialt uføre, men der
man helt mangler hjelpeapparatet for å bringe dem ut av
denne situasjonen. Jeg tenker da på attføringsapparatet.
Det gjør at man paradoksalt nok ser at mange mottar ytel­
ser som sosialhjelpsmottakere lenger enn man gjør når
man er i en situasjon der man på mange måter skulle være
ufør. Og det ene skulle være en korttidsytelse og det andre
en langtidsytelse. Derfor er det viktig ikke bare å se på or­
ganiseringen av etatene som sådan, men også knytte det
opp mot de ytelsene man i dag utbetaler, for å se hvordan
man kan dreie det fra passivt mottak til aktivt tiltak. Dette
kan være ett viktig skritt på veien. Men det handler både
om vilje og evne til å gjøre noe med det reelle innholdet
for den enkelte for at situasjonen skal bli bedre, ikke bare
om hva som står på den døren man da skal gå inn gjennom
for å få hjelp.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:38:06]: Den saken som
vi nå holder på å behandle, er uhyre viktig, særlig fordi
det danner grunnlaget for det samfunnet som vi nå skal
sørge for blir videreutviklet, og som skal sørge for at man
hjelper personer i større grad enn det som har vært tilfellet
i dag, slik at man skal kunne se hele virkemiddelapparatet
i sammenheng.
Jeg må si at det er litt underlig å høre på denne debat­
ten, sett i lys av det som ble sagt siste gang vi hadde en
liknende sak, den såkalte SATS­meldingen, til behandling
i denne sal, og hvor flertallet i Innst. S. nr. 189 for 2002­
2003 hadde følgende merknad:
«Flertallet viser til at det ønsker en utredning om
hvordan vi kan etablere én felles etat, et velferdskon­
tor, der hele virkemiddelapparatet til arbeidsmarkeds­
etaten, trygdeetaten og sosialkontoret tas i bruk i saks­
behandlingen overfor den enkelte bruker av tjenesten.»
Flertallet fremmet da følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller
for én felles velferdsetat bestående av dagens Aetat,
trygdeetaten og sosialetaten.»
Det overraskende er ikke at Regjeringen har fremmet
den saken den har, for de har gitt uttrykk for sine syns­
punkter i denne leia hele tiden. Det overraskende er at det
flertallet som ble dannet i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 14 for 2002­2003, SATS­meldingen, har
splittet seg opp, og at Fremskrittspartiet nå faktisk står
alene om å fremme forslag om én felles etat.
Men jeg må også si at det innlegget som Bjarne Håkon
Hanssen holdt her på denne talerstolen for et øyeblikk si­
den, kan jeg på alle måter slutte meg til, for det var nett­
opp en argumentasjonsrekke for hvorfor det burde vært én
felles etat, og at man ikke burde ha stykket det opp. Det
jeg frykter, er at vi i framtiden vil komme til å se at vi må

2469
31. mai -- Forslag fra repr. Hanssen om ventetidsgaranti for behandling
av barn og ungdom som er psykisk syke
S 2004--2005
2005
(Nesvik)
gå noen runder. Man kommer til å komme tilbake -- det er
jeg overbevist om -- i forhold til at man også må integrere
sosialetaten i dette, for det vi får nå, er en halvveis løs­
ning. Selv om det er et steg i riktig retning, er vi fortsatt
bare halvveis, fordi det virkemiddelapparatet som sosiale­
taten innehar, ikke er med. Det er da viktig å vise til det
som står i proposisjonen, nemlig følgende:
«Regjeringen foreslår at den obligatoriske mini­
mumsforpliktelsen skal være samlokalisering av den
statlige representasjonen i kommunen og kommunens
administrative apparat for forvaltning av økonomisk
sosialhjelp.»
Man vil ikke lovfeste at det skal samlokaliseres, heller,
for det står nemlig videre samme sted:
«Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å
lovfeste inngåelse av samarbeidsavtaler mellom stats­
etaten og kommunen ...»
Og hvis så er tilfellet, skal det bli spennende å se hvor­
dan dette vil bli løst i de enkelte kommunene, for det er
helt åpenbart at de er lokalisert forskjellig i dag. De aller
fleste sosialkontorene ligger i rådhusene. Rådhusene har
kanskje sprengt kapasitet i utgangspunktet, og det skal bli
spennende å se hvordan dette skal løses. Men jeg forven­
ter at det blir løst.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:41:29]: Regjerin­
gen har gjort det Stortinget har bedt om, nemlig å utrede
spørsmålet om ulike løsninger, bl.a. spørsmålet om én fel­
les etat. Den offentlige utredningen er sendt Stortinget
som vedlegg til den proposisjonen som Regjeringen har
lagt fram, der Regjeringen har gitt sin vurdering av utred­
ningen, og der Regjeringens forslag er fremmet.
Jeg konstaterer at et bredt flertall, også etter at debatten
er gjennomført, slutter seg til det forslaget som Regjerin­
gen har fremmet.
Så har det i debatten vært rettet en del fokus mot: Hva
med forholdet til den kommunale sosialtjenesten? La meg
da slå fast at det i forslaget fra Regjeringen ligger en lovfes­
ting av et felles arbeids­ og velferdskontor -- én felles front
ut mot brukeren. Det er ikke mulig for verken kommuner
eller statsetat å komme unna. Det vi ikke har foreslått å lov­
feste, er en detaljert utforming av en samarbeidsavtale, for­
di det mener vi kan hjemles i en intensjonsavtale mellom
Regjeringen og KS, og vi har fått tilslutning til det. Men jeg
er overbevist om at vi gjennom kombinasjon av lovfesting
og samarbeidsavtaler vil finne fram til en god praktisk løs­
ning, der det i hver kommune blir en innfallsport til denne
viktige etaten. Og så vil det, som flere representanter har
vært inne på, selvfølgelig være nødvendig å vinne erfarin­
ger og å evaluere, men jeg er helt enig med dem som har
sagt at dette er en stor reform. Den er mer enn stor nok, og
den har mer enn stort nok ambisjonsnivå i forhold til de må­
lene vi skal nå, som jo er det aller viktigste, nemlig å sikre
flere i arbeid, færre på stønad, og sikre en mer helhetlig og
brukervennlig løsning for befolkningen.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
(Votering, se side 2519)
S a k n r . 2
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om ventetids­
garanti for behandling av barn og ungdom som er psykisk
syke (Innst. S. nr. 212 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:68
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige grupper.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigbjørn Molvik (SV) [11:44:44] (ordfører for sa­
ken): Bakgrunnen for denne innstillingen er et Dokument
nr. 8­forslag fra Bjarne Håkon Hanssen om en ventetids­
garanti for barn og ungdom som er psykisk syke.
Dette er en problemstilling som har vært til behandling
i Stortinget ved flere anledninger. Jeg viser bl.a. til et pri­
vat forslag fra stortingsrepresentant May Hansen og et an­
net privat forslag fra stortingsrepresentant Åslaug Haga
tidligere i denne stortingsperioden, som begge omhandlet
behandlingsgaranti for unge med psykiske lidelser og rus­
middelmisbruk.
Også ved behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001­
2002, Om barne­ og ungdomsvernet, var behandlingsga­
ranti for barn og unge et tema. Ved behandlingen av denne
stortingsmeldingen vedtok flertallet i Stortinget, alle par­
tier unntatt regjeringspartiene, et forslag der Regjeringa
ble bedt om å «fremme forslag om at barn og unge med
tiltak fra barnevernet skal ha lovhjemlet rett til behandling
for rus og psykiatri».
I forslag til endringer i pasientrettighetsloven i Ot.prp.
nr. 63 for 2002­2003 gav Regjeringa uttrykk for at den
ikke ønsket å endre loven slik stortingsflertallet bad om
ved behandlingen av St.meld. nr. 40 om barne­ og ung­
domsvernet. Regjeringa begrunnet dette med at å priorite­
re særskilte grupper ville bryte med prioriteringsprinsip­
pet om en individuell behovsvurdering som er nedfelt i
pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Ved be­
handlingen av endringene i pasientrettighetsloven sluttet
stortingsflertallet, alle partier unntatt SV og Senterpartiet,
seg til dette. Dette er så langt hva Stortinget tidligere har
ment og vedtatt i dette spørsmålet.
Sosialkomiteen har også ved behandlingen av saken
denne gangen delt seg i et flertall og et mindretall, som det
framgår av innstillingen. Flertallet, bestående av regje­
ringspartiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, øn­
sker en vurdering av om innføring av en ventetidsgaranti
kan være et egnet virkemiddel for å redusere ventetida for
psykiatrisk behandling for barn og unge. Dette flertallet
ber Regjeringa igjen å vurdere spørsmålet om ventetids­
Forhandlinger i Stortinget nr. 166
166

2005
2470 31. mai -- Forslag fra repr. Hanssen om ventetidsgaranti for behandling
av barn og ungdom som er psykisk syke
garanti i lys av prioriteringsforskriften. En slik vurdering
gjorde altså Regjeringa i forbindelse med endringene i pa­
sientrettighetsloven, slik jeg allerede har vært inne på, og
konkluderte med at det ville være i strid med denne for­
skriften, noe som det samme stortingsflertallet som nå ber
om en ny vurdering, den gang sluttet seg til.
Mindretallet, bestående av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, gir klart uttrykk for at situasjonen for barn
og unge som venter i måneder og kanskje år på behand­
ling av til dels alvorlige psykiske lidelser, er så alvorlig at
det er nødvendig å innføre en egen ventetidsgaranti for
behandling av både psykiske lidelser og rusmiddelmis­
bruk for barn og unge under 18 år. Disse partiene fremmer
forslag om dette og sier også i sine merknader at ventetida
ikke må gå utover fire til seks uker.
Når mindretallet også inkluderer behandling av rus­
problemer i sitt forslag, er det både med bakgrunn i at
ventetida også for denne pasientgruppen er uakseptabelt
lang, og at antallet dobbeltdiagnoser er høyt og ser ut til å
være stigende.
Mindretallet er klar over at en ventetidsgaranti alene
ikke vil være nok for å løse den vanskelige situasjonen for
barn og unge med psykiske problemer og rusproblemer,
slik det også kom fram i høringene i komiteen. Mindretal­
let -- SV og Senterpartiet -- understreker derfor sterkt at
det er nødvendig med en betydelig økning av ressursene
og kompetansen i barne­ og ungdomspsykiatrien. Disse to
virkemidlene, både ventetidsgaranti og kompetanse­ og
ressursøkning, kan, slik mindretallet ser det, sammen bi­
dra til en klar forbedring av den alvorlige situasjonen. Det
er mye som tyder på at de fristene som i dag blir satt for
behandling, mer blir bestemt ut fra kapasiteten i behand­
lingsapparatet enn ut fra tilstandens alvorlighet, slik pasi­
entrettighetsloven forutsetter.
Flertallet ber Regjeringa om å vurdere om kapasiteten
i det psykiske helsevernet for barn og unge er tilstrekke­
lig. Etter mindretallets mening er det klart at den ikke er
det.
Flertallet viser til at målet i Opptrappingsplanen for
psykisk helse er å tilby hjelp til 5 pst. av barne­ og ung­
domsbefolkningen, og mener at dette målet er innen rek­
kevidde. Fra mindretallets side vil jeg nok gi uttrykk for
at det viktigste må være at de barn og unge som faktisk
trenger hjelp og behandling, får det, enten det nå vil dreie
seg om tre, fem, sju eller en annen prosentandel av de un­
ge, og at behandlingskapasiteten først og fremst må di­
mensjoneres ut fra det reelt eksisterende behovet.
Til slutt: Dersom mindretallets forslag ikke får flertall,
vil SV -- og, slik jeg forstår det, også Senterpartiet -- sub­
sidiært stemme for forslaget fra flertallet.
Jeg tar så opp mindretallsforslaget fra SV og Senter­
partiet.
Presidenten: Representanten Sigbjørn Molvik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:49:44]: Vi nærmer
oss slutten av denne stortingsperioden, og jeg har hatt gle­
den av i fire år å være medlem av sosialkomiteen. Det har
vært interessant. Men noe av det som har gjort meg mest
fortvilet, har vært at vi ikke har greid å få til et bedre opp­
legg for barne­ og ungdomspsykiatrien, og at vi stadig
opplever svikt i den.
Hele det politiske miljøet har hatt ambisjoner om at vi
skal gjøre ting bedre, og det er selvfølgelig ikke sånn at
ingenting har skjedd i løpet av fire år. Mye bra har skjedd.
Men fortsatt er det et faktum at veldig mange barn og
unge som har behov for tjenester fra barne­ og ungdoms­
psykiatrien, ikke får det. Og jeg vil tro at noe av det mest
uverdige ved det norske helsevesenet er at unge med den­
ne type utfordringer ikke får den hjelpen de trenger.
For en tid tilbake hadde jeg muligheten til å være med,
som en flue på veggen, ved et inntaksmøte på en barne­ og
ungdomspsykiatrisk avdeling ved et sykehus her i Norge.
Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt, der jeg
ble stilt overfor barn og unge med svært krevende skjeb­
ner. Og jeg føler en veldig sterk forpliktelse, både på egne
vegne og på vegne av Arbeiderpartiet, om at vi må få gjort
noe. Men så er utfordringen vår at når vi begynner å dis­
kutere med de samme fagfolkene hva som skal gjøres,
spriker rådene i alle retninger. Man kan diskutere med
dem om det er behov for sterkere juridiske virkemidler, er
det behov for å forsterke ventetidsgarantien? Er det
brekkstangen vi kan bruke for å få på plass det vi ønsker
oss? Ja, sier mange. Men så kan man snu seg litt rundt og
finne sterke faglige innvendinger mot sterkere juridiske
forpliktelser fordi mange mener at det vil virke mot sin
hensikt. Når vi ikke er i stand til å oppfylle den loven vi
har i dag, vil det bare gjøre situasjonen enda verre å styrke
det juridiske rettighetsgrunnlaget. Så vil mange si at det er
mangel på økonomiske ressurser. I neste sving vil de sam­
me fagmiljøene si at nei, det handler ikke om mangel på
økonomiske ressurser, det handler om mangel på fagfolk.
Men man kan ikke bevilge seg fram til barne­ og ung­
domspsykiatere, dem må man utdanne, og det tar tid.
Så er det mange som sier at nei, det er ikke mangel på
fagfolk, men det er mangel på fagfolk som bruker tiden
sin rett. Det er nok fagfolk, men de bruker tiden sin på alt
annet enn å behandle barn og unge med psykiske lidelser.
Så er det mange som sier at ja, det er mangel på ret­
ningslinjer for best praksis, for at vi så i neste runde møter
fagfolk som sier at er det ett område der det ikke er mulig
å utarbeide retningslinjer for best praksis, så er det innen
barne­ og ungdomspsykiatrien. Og slik går tiden. Jeg opp­
lever at det politiske miljøet blir handlingslammet. Derfor
har jeg og Arbeiderpartiet fremmet et forslag om at vi må
få en sak til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av
barne­ og ungdomspsykiatrien. Den saken må stille opp
veldig klare målsettinger. Hva slags barne­ og ungdoms­
psykiatri er det vi ønsker oss? Hva skal vi gjøre for å nå
målene? Hvordan skal vi gjøre det? Hva koster det? Hvil­
ke rettigheter skal vi gi barn og unge med psykiske lidel­
ser? Når skal vi få det på plass?
Dersom det å etablere sterkere juridiske rettigheter er
et hensiktsmessig virkemiddel, er Arbeiderpartiet klar for
å gå for det. Men hvis det er slik at disse målene best kan
nås ved andre virkemidler enn forsterkede juridiske virke­
midler, er det selvfølgelig greit for oss. Men nå må vi få

31. mai -- Forslag fra repr. Hanssen om ventetidsgaranti for behandling
av barn og ungdom som er psykisk syke
2471
2005
fram en sak for Stortinget der det ikke kan herske noen
tvil om at Stortinget nå blir handlingsrettet, for å rydde
opp i barne­ og ungdomspsykiatrien, slik at vi ikke opple­
ver at vi om fire år -- når man er i ferd med å avslutte en
ny stortingsperiode -- har en tilsvarende debatt.
Beate Heieren Hundhammer (H) [11:55:03]: Det
er positivt at stadig flere barn og unge innen psykisk hel­
severn får behandling. Antall barn og unge som er tatt
inn til behandling, økte fra 4 428 i tredje tertial 2003 til
5 418 i tredje tertial 2004, noe som tilsvarer en økning
på 22 pst.
I Opptrappingsplanen for psykisk helse er målet å tilby
hjelp til 5 pst. av barne­ og ungdomsbefolkningen, og det­
te målet er klart innenfor rekkevidde. Samtidig øker antal­
let barn og unge som oppsøker hjelp. Ventetiden er ofte
svært lang, og det er flere som venter på behandling. Jeg
er enig med forslagsstilleren i at det er bekymringsfullt,
fordi det påfører pasienter og pårørende unødige belast­
ninger. Det er også grunn til å ta på alvor tilsynsrapporter
som avdekker at allerede innførte pasientrettigheter ikke
følges opp skikkelig.
Flere henvisninger og økning i ventelistene innen psy­
kisk helsevern for barn og unge er en utfordring, men
samtidig et uttrykk for at vi er i stand til å gi flere et tilbud.
Det er viktig at vi møter utfordringer med offensive virke­
midler, for det å bidra til en god psykisk helse for barn og
unge er den mest framtidsrettede investering man kan ten­
ke seg.
Jeg er svært glad for at helse­ og omsorgsministeren i
styringsopplegget for 2005 har gitt de regionale helsefore­
takene klar beskjed om at den prosentvise veksten innen­
for psykisk helsevern skal være sterkere enn innenfor so­
matikken. Dette er et tydelig signal om at dette feltet skal
prioriteres også innenfor fordelingen av de ordinære bud­
sjettmidler i spesialisthelsetjenesten.
Jeg har også merket meg at Regjeringen i strategiplan
for barns og unges psykiske helse har satt opp et mål om
å redusere ventetiden for vurderingssamtale til ti dager i
løpet av opptrappingstiden.
Høyres utgangspunkt i denne debatten er at vi må være
åpne for å prøve ut alle tilgjengelige virkemidler for å
bedre kvaliteten på det tilbudet som gis innenfor psykisk
helsevern for barn og unge. Det er bakgrunnen for at vi
støtter forslaget fra Bjarne Håkon Hanssen om å be Regje­
ringen legge fram en sak med vurdering av om en vente­
tidsgaranti for behandling av barn og unge som er psykisk
syke, kan være et egnet virkemiddel for å redusere vente­
tiden.
Det er imidlertid ingen grunn til å legge skjul på at det
under høringene har framkommet innvendinger fra faglig
hold mot innføring av en ventetidsgaranti. Både forenin­
gen Voksne for Barn og Pasientombudskollegiet gav klart
uttrykk for at innføring av en ny garanti ikke er det rette
svaret på de utfordringene barne­ og ungdomspsykiatrien
står overfor. Begge mente at de rettighetene som allerede
eksisterer i pasientrettighetsloven, er gode nok, og at ut­
fordringen først og fremst er å sørge for at dagens rettig­
heter blir oppfylt.
Det er også stilt spørsmål ved om en standardisert ven­
tetidsgaranti vil ivareta hensynet til barns og unges behov
for raskere hjelp enn det den standardiserte garantien opp­
stiller. Og videre er det grunn til å vurdere hvorvidt ven­
tetidsgarantier for bestemte pasientgrupper kan innebære
at disse vil bli prioritert framfor andre pasienter som kan
ha svært alvorlige sykdomstilstander.
Til tross for de innvendinger som har framkommet, er
Høyre, som sagt, innstilt på å vurdere dette spørsmålet
med et åpent sinn, på bakgrunn av de vurderinger Regje­
ringen nå skal legge fram for Stortinget. Det må uansett
ikke herske noen tvil om at vi ønsker et fortsatt sterkt fo­
kus på å skape et best mulig tilbud til barn og unge med
psykiske lidelser, slik at målet i opptrappingsplanen kan
nås både hva gjelder kvantitet og ikke minst kvalitet.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:59:05]: Barne­ og ung­
domspsykiatrien -- og psykiatrien generelt sett -- har vi
diskutert et utall ganger i denne salen, både i denne peri­
oden og i forrige periode. Det er helt åpenbart at utfor­
dringene står i kø også innenfor dette området.
Jeg vil faktisk gi honnør til helse­ og omsorgsministe­
ren i denne saken. For er det ett område han har vært tin­
drende klar på, så er det i hvert fall det som har med prio­
ritering av psykiatrien å gjøre, at den biten virkelig skal
settes på dagsordenen. Men fra det å være tindrende klar
til det å komme fram til handling som kan hjelpe de en­
kelte pasientene, er det en vei å gå. Regjeringsapparatet
og Stortinget må legge til grunn de virkemidlene som skal
tas i bruk for å komme i mål. Og vi er ikke i mål. Vi er
langt unna målet for denne gruppen.
Det som var det betegnende i høringene i forbindelse
med behandlingen av denne saken, var at organisasjonene
til de pårørende faktisk advarte mot å innføre denne typen
ventetidsgaranti. Man skal lytte til de innspillene man får
fra det feltet. Vi skal ta innover oss de advarslene vi fikk
knyttet til akkurat denne garantien, fordi frykten for at den
i seg selv kan være en sovepute, også er reell. Disse tinge­
ne skal vi ta innover oss. Derfor er det flertallet gjør, vik­
tig. Vi ber Regjeringen vurdere disse tingene, og vi ber
den så snart som mulig legge fram en sak om ventetidsga­
ranti for behandling av barn og unge som er psykisk syke.
Da kan vi få diskutert alle sider ved denne saken, i stedet
for at vi i dag fatter et vedtak om en ventetidsgaranti uten
innhold. Det er innholdet i dette, hva vi skal legge i det,
og hva vi ønsker å få ut i den andre enden, som er det aller
vesentligste for å få disse tingene på plass.
Jeg tror det er viktig at vi får den hele og brede gjen­
nomgangen. Jeg håper at vi iallfall i den neste stortingspe­
rioden, og så raskt som mulig i den, får på plass et så godt
tilbud innenfor barne­ og ungdomspsykiatrien at vi kan si:
Nå er vi på rett vei. Nå er vi i ferd med å kunne løse en del
av de store problemene som er, og så får vi gå videre og
se på hvordan vi skal komme endelig i mål.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [12:01:53]: Dagens
ventetider i barne­ og ungdomspsykiatrien er svært lange.
Dette er vi i Kristeleg Folkeparti bekymra for, slik andre
talarar har vore det i denne debatten. Sjølv om det er fleire

2005
2472 31. mai -- Forslag fra repr. Hanssen om ventetidsgaranti for behandling
av barn og ungdom som er psykisk syke
barn og unge som får behandling no enn nokon gong tid­
legare, aukar talet på barn og unge som søkjer behandling,
noko som i neste omgang også påverkar ventetidene. Da­
gens situasjon, med ei gjennomsnittleg ventetid på om lag
70 dagar, er ikkje haldbar. Barn og unge må sleppe å stå i
kø i månadsvis for den behandlinga dei har behov for. Det
resulterer berre i lengre ventetider, som gir ekstra belast­
ingar for den enkelte og for dei pårørande.
Situasjonen i psykiatrien har vorte diskutert gong på
gong i denne salen, seinast den 14. april, då også denne
problemstillinga vart drøft. Opptrappingsplanen legg til
grunn at 5 pst. av barne­ og ungdomskulla skal få hjelp.
Dette er eit mål som eg no trur ein vil nå. Strategiplanen
til Regjeringa legg opp til at ingen skal ha meir enn ti da­
gars ventetid for vurderingssamtale i barne­ og ungdoms­
psykiatrien. Det er også lagt til grunn at ventetidene for
poliklinisk behandling skal reduserast med minst 20 pst. i
inneverande år. Det er såleis mange positive trekk. Da­
gens regjering har lyfta dette feltet, og i utgreiinga frå hel­
se­ og omsorgsministeren den 11. april vart fleire verke­
middel fremja og understreka. Det er dessverre likevel ei
kjensgjerning at det er langt att før barn og unge får den
hjelpa som dei treng.
Pasientrettslova krev at det skal fastsetjast ein frist for
når ein pasient seinast skal få nødvendig helsehjelp. Dette
skal gjerast med bakgrunn i ei individuell og medisinsk
vurdering. Det som kanskje er den sterkaste bremsa for
reell gjennomføring av den individuelle planen i dag, er at
fagmiljøa ikkje følgjer opp dei rettane som alt eksisterer.
Derfor er vi frå Kristeleg Folkepartis side opptekne av at
ein må rydde opp i haldningane i fagmiljøa samt utvide
kapasiteten i behandlingsapparatet og i samspelet mellom
nivåa.
Det er bekymringsfullt når pasientombod Petter Holm
i høyringa i komiteen påpeika at det er svært mange pasi­
entar som ikkje får utarbeidd ein individuell plan, slik
som ein har krav på, og at dei dermed får lite koordinerte
tenester. Det er uakseptabelt at pasientar ikkje får innfridd
sine lovfesta pasientrettar. Det er heilt avgjerande at fag­
miljøa tek innover seg dei krava som det politiske miljøet
set.
Representanten Bjarne Håkon Hanssen gjekk gjennom
og skildra ein del av dei dilemma ein står overfor ved val
av verkemiddel i psykiatrien. Eg ser ikkje nokon grunn til
å dvele meir ved dette, men det er slik med dette forslaget,
som med det andre, at det alltid vil vere nokon som er for,
og nokon som vil vere imot.
Kristeleg Folkeparti er villig til å snu på alle steinar for
å redusere ventetidene for barn og unge i psykiatrien. Det­
te er grunnen til at vi også stør forslaget frå representanten
Hanssen i Dokument nr. 8:68 om standardiserte ventetids­
garantiar dersom det viser seg at det er eit eigna verkemid­
del for å få redusert ventetidene. For Kristeleg Folkeparti
er det viktig at dette også blir sett i samanheng med prio­
riteringsforskrifta og i lys av dei eksisterande juridiske
rettane.
Det viktige for Kristeleg Folkeparti er at ventetidene
blir reduserte. Så får ein etterpå sjå på kva for verkemid­
del som er dei rette til kvar tid. Det viktige er at barn og
unge slepp å stå i kø i lang tid, noko som berre vil gi dei
ekstra, alvorlege belastingar.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjeninn­
tatt presidentplassen.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:05:36]: Sakens ordfører,
Sigbjørn Molvik, redegjorde grundig for både flertalls­ og
mindretallskonstellasjoner i innstillingen. Derfor skal jeg
ikke gå så grundig gjennom det, men bare vise til at
Senterpartiet og SV utgjør mindretallet her. Vi mener at
det bør være en sterkere fokusering på dette problemet
enn hva flertallet legger opp til. Flertallet vurderer også en
garanti, men det skal ta lengre tid og vurderes nok en
gang. Det har vi ikke tid til nå hvis dette skal komme mer
på plass enn hva det har vært og er. Vi er enige med for­
slagsstilleren, Bjarne Håkon Hanssen, i at det må rettes et
sterkere søkelys mot dette, og at det må være en større vil­
je til prioritering om man skal rette opp det som er situa­
sjonen.
I opptrappingsplanen for psykisk helse er det en mål­
setting å tilby hjelp til 5 pst. av barne­ og ungdomsbefolk­
ningen. Det som vi ser, er at disse gamle måltallene ikke
er gode nok. Det må inn andre og mer ambisiøse mål hvis
man skal kunne komme i møte de problemene som opp­
står her. Lang ventetid, frustrasjon og dermed utvikling av
sykdomsbildet gjør at det blir enda dyrere og vanskeligere
å ta tak i disse tingene, når det har gått så lang tid, med de
følger at dette er uverdig både for den enkelte pasient og
for deres nærmeste.
Når vi i denne innstillingen også fremmer forslag om
at det skal være en ventetidsgaranti for behandling av psy­
kiske lidelser og rusmiddelmisbruk for barn og unge un­
der 18 år, er det ut fra at en har den samme situasjonen in­
nenfor rusomsorgen med veldig lange ventetider, og at det
også er slik at rusmiddelmisbruk og psykisk helse ofte har
en sammenheng. Disse såkalte dobbeltdiagnosene er noe
av det en bør ta tak i veldig raskt. Det skjer ikke i dag.
Vi er klar over at i høringsrunden om denne saken sa
de som var med der, både organisasjonen Voksne for Barn
og pasientombudskollegiet, at en garanti ikke er nok. Det
er vi enig i. Det er ikke nok å sette opp bare en garanti som
øker forventningene, og i neste omgang øker frustrasjone­
ne fordi man ikke klarer å innfri forventningene. Da er det
viktig at man har hovedfokus på hva som ligger i en be­
visst opptrapping når det gjelder psykiatri, psykisk helse
og rusomsorg.
Helseministeren har i den senere tid vært prisverdig
klar på det, for så vidt, men vi har jo til nå ikke lyktes i
den opptrappingsplanen for psykisk helse som har vært
gjeldende i mange år. Det er et spørsmål om ressurser.
Men som representanten Bjarne Håkon Hanssen var inne
på, kommer det ulike signaler fra fagmiljøet og også fra
brukermiljøet om hvordan disse ressursene brukes og er
behøvelige. Jeg tror det uomstridt er slik at det trengs stør­
re ressurser, og det har Senterpartiet lagt vekt på i bud­
sjettbehandlingene de senere årene. Både i forbindelse
med spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har
vi prøvd å prioritere mer til psykiatrien generelt, og spe­

31. mai -- Forslag fra repr. Hanssen om ventetidsgaranti for behandling
av barn og ungdom som er psykisk syke
2473
2005
sielt til barne­ og ungdomspsykiatrien. Det er for øvrig i
innstillingen vist til bare hva Sosialistisk Venstreparti i
flere sammenhenger har gjort der. Det skulle vel egentlig
ha stått «disse partier», for at innstillingen skulle være
korrekt.
Penger er én ting, men så er det da spørsmål om de fag­
lige ressursene er gode nok. Det kan en sette noen spørs­
målstegn ved. Helseministeren tok opp dette i forhold til
ledelse, struktur og samhandling. Jeg tror det er veldig
viktig at vi får til en bedre utnyttelse av ressursene, og at
det kommer retningslinjer og planer som klart setter på
plass en del av de prioriteringene som vi på Stortinget me­
ner er nødvendige, og som også hverdagen viser er helt
nødvendige. I den sammenheng synes jeg at signalene fra
helseministeren har vært gode i den senere tid. Det er vik­
tig at han påser at retningslinjene er klare og entydige, og
at ledelsen er klar og entydig. I siste omgang er det helse­
og omsorgsministeren som utgjør den ledelsen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:10:56]: Det frem­
går av innstillingen at det er full enighet i komiteen om det
enkle faktum at det er lang ventetid for behandling av barn
og unge med psykiske problemer, og jeg har ingen proble­
mer med å slutte meg til uttrykk som at det er en altfor
lang ventetid. Det har jeg også gitt uttrykk for, både i den
debatten vi hadde i forbindelse med redegjørelsen i Stor­
tinget, og også i debatten i forbindelse med statsbudsjettet
for inneværende år.
Hovedtiltaket for å redusere denne ventetiden for be­
handling er først og fremst den generelle satsingen vi gjør
gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Parallelt
med at vi har hatt den opptrappingsplanen, har vi en situa­
sjon der antall barn og unge som får behandling i det psy­
kiske helsevernet, har økt dramatisk, med hele 60 pst. i en
femårsperiode fra 1998 til 2003. Det vil selvfølgelig bli
oppdaterte tall for dette i budsjettet som kommer til høs­
ten.
Økningen refererer seg dels til økte ressurser og dels til
økt produktivitet i tjenesten. Rapporteringen for 2003 vi­
ser at de regionale helseforetakene dette året gav en klar
prioritet til barn og unge. I henhold til vurdering gjort av
SINTEF ligger målet om 5 pst. dekning på landsbasis i
2008 innen rekkevidde. Men som det er påpekt av noen av
talerne her, var det måltall vi satte den gangen, i 1997. Det
er klart at her er det snakk om bevegelige mål, avhengig
av hva som skjer. Det har bl.a. ført til at man i Helse Øst
har foretatt en korrigering av dette måltallet på 5 pst. De
har for Helse Østs del sagt at det bør være 5,5 pst., slik at
de skal være bedre i stand til å håndtere tilleggsutfordrin­
ger i hovedstadsområdet.
For barn og unge består bruken av spesialisthelsetjenes­
ter innen psykisk helsevern i all hovedsak av polikliniske
tiltak. 95 pst. av pasientene får polikliniske tiltak, mens det
er bare 5 pst. som blir innlagt. Den polikliniske kapasiteten
har i perioden 1998 til 2003 økt med over 400 fagårsverk,
og på nasjonalt nivå får nå 3,1 pst. av dem som er under 18
år, et behandlingstilbud. Måltallet er altså 5 pst.
Flere behandlingsårsverk har gitt økt tilgjengelighet til
tjenesten. Økningen i antall tiltak pr. fagårsverk har deri­
mot ikke hatt en tilsvarende effekt. Den har først og
fremst ført til at hver pasient i gjennomsnitt har fått flere
tiltak.
Vi ligger an til å nå viktige mål i opptrappingsplanen,
i tråd med det som var Stortingets intensjoner. Årsaken til
at dette foreløpig ikke har gitt seg klare utslag i redusert
ventetid, er at antall henvisninger har økt nesten like kraf­
tig som økningen i kapasiteten. Vi må imidlertid kunne
anta at dette vil gi effekt etter hvert, og at en gradvis vil nå
målet om 5 pst. Ved oppstart av opptrappingsplanen antok
vi at det var et kraftig underforbruk av tjenester til barn og
unge. Det er grunn til å anta at den økte etterspørselen
etter tjenester er et uttrykk for at vi er i ferd med å få bukt
med dette underforbruket. Selv om økt etterspørsel etter
tjenester isolert sett kan sies å være positivt, så er proble­
met, som komiteen anfører, at ventetiden fortsatt er for
lang.
Den viktigste begrensende faktoren for en rask nedkor­
ting av ventetiden er neppe økte ressurser, men først og
fremst tilgangen på kvalifisert personell, spesielt spesia­
lister innen psykiatri og psykologi. Det er også en positiv
utvikling her, men vi må erkjenne at utdanningen av spe­
sialister tar tid.
Tilsynsrapporter avdekker manglende ivaretakelse av
allerede innførte pasientrettigheter. Jeg har merket meg at
Helse­ og sosialombudet i Oslo og organisasjonen Voksne
for Barn har gitt uttrykk for at dette er et sentralt problem
også for barn og unge som har psykiske lidelser. Jeg har
derfor gitt klare påpekninger til helseforetaket om det helt
selvfølgelige, nemlig at norsk lov skal respekteres også på
dette området. På bakgrunn av dette er det imidlertid også
grunn til å vurdere nærmere om nye juridiske garantier er
et hensiktsmessig virkemiddel for å redusere ventetiden.
Jeg understreker at jeg er enig i komiteens vurdering av
behovet for raskere hjelp til barn og unge. Jeg har her
nevnt noen faktorer som er av betydning for å kunne korte
ned på ventetiden. Hvorvidt det er det rette at man innfø­
rer nye juridiske virkemidler for raskere å oppnå kortere
ventetid, er etter mitt skjønn også litt avhengig av når man
gjør det. Når man får en kapasitet som er tilstrekkelig til å
kunne håndtere dette løpende, er det kanskje mer egnet.
På den annen side vet vi at det har effekt på slike store or­
ganisasjoner at man legger et press. Om vi gjør det via
eierstyring eller via juridiske virkemidler, får man se på.
Dette får vi komme tilbake til, men utredningen skal vi
iverksette.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:16:17]: Av alle sel­
somme Dokument nr. 8­forslag jeg har sett på i løpet av
de siste åtte årene, er kanskje dette det mest selsomme.
Hvis man barberer bort all retorikk, er det forslaget som
representanten Bjarne Håkon Hanssen her får gjennom­
slag for, at Stortinget ber Regjeringen om kanskje å inn­
føre en ventetidsgaranti for barn og unge. Hvis jeg var
statsråd, ville jeg ha vært rørt til tårer over et slikt forslag.
Tenk å kunne legge seg om kvelden og vite at man har en

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2474
opposisjon i Stortinget som sier: Kan dere være så snille
å vurdere om dere kanskje vil gjøre dette? Men hvis dere
finner ut at det ikke er lurt, skal vi selvsagt akseptere det!
Det bør ikke overraske noen at Regjeringen i fellesskap
slutter opp om det.
Jeg har registrert at Bjarne Håkon Hanssen har en reto­
rikk som går ut på at man satser for lite på psykiatrien.
Han hadde også en kronikk i VG den 14. desember 2004.
Jeg tenkte at jeg med bakgrunn i den kronikken virkelig
skulle se på hva Arbeiderpartiet selv har gjort for psykia­
trien. Det var interessant: Bjarne Håkon Hanssen hevder
at Regjeringen bevilger for lite penger til psykiatrien,
samtidig som han unnslår å gjøre oppmerksom på at Ar­
beiderpartiet i seks -- jeg gjentar, seks -- av de siste sju åre­
ne ikke har foreslått mer til psykiatrien enn Regjeringen.
I ett av årene foreslo de til og med mindre. Ved de to an­
ledningene Arbeiderpartiet inngikk forlik med regjerin­
gen om statsbudsjettet -- i 2000 og i 2004 -- innebar forli­
kene ikke én krone mer til psykiatrien. Den prioriteringen
Bjarne Håkon Hanssen etterlyser, har hans eget parti altså
aldri selv foreslått.
Fraværet av engasjement synliggjøres helt fram til dags
dato. Under Stortingets behandling av helsebudsjettet for
2005 valgte Arbeiderpartiet å ikke fremme noe alternativt
forslag til Regjeringens. Partiet tok i statsbudsjettet for
2005 ikke initiativ -- intet initiativ -- til å øke bevilgningene
til psykiatrien. Det budsjettforslaget som regjeringen
Bondevik la fram i 2003, ble med rette kritisert av en rekke
faginstanser, inkludert Rådet for psykisk helse, for ikke å
følge opp opptrappingsplanen for psykisk helsevern som
forutsatt da planen ble vedtatt. På tross av dette foreslo ikke
Arbeiderpartiet i budsjettforliket med regjeringen Bonde­
vik høsten 2003 én eneste krone mer til psykiatrien enn det
Regjeringen selv opprinnelig hadde lagt fram i sitt budsjett­
forslag. Arbeiderpartiet hadde gjennom regjeringen
Stoltenberg selv ansvaret for forslag til statsbudsjett for
2001. SV ønsket å prioritere psykiatrien med 100 mill. kr
mer enn det Arbeiderpartiet la opp til det året. Gjennom
budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
ble det presset igjennom en økning på 70 mill. kr -- etter at
Arbeiderpartiet hadde foreslått mindre.
Jeg må si at når man prøver å framstille det som om det
er en vilje hos Arbeiderpartiet til økt satsing, er det noe
symbolsk i hele forslaget, for forslaget forplikter jo ikke
på noen som helst måte. Derfor er det synd at Arbeider­
partiet -- på tross av at det gjentatte ganger har vært frem­
met forslag om en ventetidsgaranti -- gjennomfører sine
resonnementer her og stemmer mot det. Det er det som er
realitetene.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [12:19:41]: Det kunne
vært veldig fristende å gå inn i den type debatt som våre
gode venner i SV legger opp til her, men jeg skal unngå å
gjøre det. En må jo bruke vettet, den som har det.
Det som er poenget med det forslaget som er fremmet
her, er at målet må være klart, nemlig at ventetiden innen­
for barne­ og ungdomspsykiatrien skal ned. Så sier vi at
det er uklarhet om hva slags virkemidler som skal brukes
for å nå det målet. Det kan være at en sterkere juridisk for­
pliktelse er veien fram. Hvis det er konklusjonen, er vi vil­
lige til å benytte det. Men det kan også være at veien fram
til dette målet er å bruke andre virkemidler innen lovver­
ket. Målet er det viktigste, ikke virkemiddelet. Derfor ber
vi Regjeringen nå sørge for å få fram en sak der veien
fram til målet klargjøres. Hvis vi mener at det nødvendige
virkemiddelet er jussen, vil vi bruke det. Hvis det nødven­
dige virkemiddelet ikke er jussen, men andre virkemidler,
må vi bruke dem.
Jeg føler meg ganske trygg på at hvis vi via en slik sak
får et godt grunnlag for en behandling, vil vi nå målet. Jeg
er veldig klar over at det ofte ikke er det viktigste for SV,
men det er det viktigste for Arbeiderpartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2520)
Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten
foreslå at sakene nr. 3, 4 og 5 behandles under ett. -- Det
anses vedtatt.
S a k n r . 3
Innstilling fra kommunalkomiteen om mangfold
gjennom inkludering og deltakelse (Innst. S. nr. 185
(2004­2005), jf. St.meld. nr. 49 (2003­2004))
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen, Reidar Sandal og Sigvald Oppebøen Hansen
om introduksjonsprogram for utlendinger som har arbeid
som religiøse forkynnere i Norge (Innst. S. nr. 184
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:27 (2004­2005))
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Per Sandberg,
Arne Sortevik og Karin S. Woldseth om tiltak for å frem­
me integrering (Innst. S. nr. 183 (2004­2005), jf. Doku­
ment nr. 8:93 (2003­2004))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke­
parti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og Kystpar­
tiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2475
Signe Øye (A) [12:24:15] (ordfører for sak nr. 3): I
VG på lørdag kunne vi lese om nye tall fra Statistisk sen­
tralbyrå som viser at 8 pst. av Norges befolkning er inn­
vandrere. Det bekrefter at Norge er, og kommer til å være,
mer mangfoldig og mer flerkulturelt i framtiden. Innvan­
drerne kommer fra hele 200 ulike land, fra alle verdensde­
ler. Det har tilført alle oss som bor her, mye positivt. Det
har tilført oss nye, spennende butikker, restauranter med
andre matkulturer og tradisjoner og ikke minst nødvendig
arbeidskraft på mange områder.
For noen år tilbake var det noen av oss som kjørte rundt
med et klistremerke hvor det stod at uten jentene stopper
Norge. Det gjelder fortsatt. Men jeg mener at vi kan føye
til at uten innvandrerne stopper også Norge.
Det norske samfunnet bygger på respekt for mennes­
kerettigheter og demokratiske prinsipper. Dette er helt
grunnleggende verdier og premisser for all politikk. Alle
som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har,
skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler
av samfunnet til å bruke sine ressurser. I praksis betyr det
at ulike individer og ulike grupper trenger ulike tiltak og
rammebetingelser for å kunne kreve sine rettigheter og
overholde sine plikter fullt ut. Det er her politikken og de
politiske forskjellene kommer til syne. Det er det innstil­
lingen til St.meld. nr. 49 for 2003­2004 om mangfold
gjennom inkludering og deltakelse handler om: Gjør din
plikt, krev din rett.
Regjeringens stortingsmelding beskriver og drøfter de
grunnleggende utfordringene Norge står overfor i et fler­
kulturelt samfunn.
Det er positivt at Regjeringen legger fram en melding
slik at vi får anledning til å drøfte integrering i et helhets­
perspektiv. Men alle partiene, med unntak av regjerings­
partiene, mener at meldingen i for stor grad er en oppsum­
mering av allerede iverksatte tiltak, samtidig som den er
for lite forpliktende og for lite konkret om valg av virke­
midler overfor de framtidige utfordringer som skisseres i
meldingen. Med andre ord: Det problematiske er ikke hva
som står i meldingen, men hva som ikke står i St.meld.
nr. 49.
Det er umulig for meg som saksordfører å gå igjennom
hele innstillingen og alle forslagene. Det er for omfatten­
de, og det er for mange forslag. De enkelte partiene vil
selvsagt ta opp sine egne forslag. Spesielt peker Frem­
skrittspartiet seg ut med sine 29 forslag, foruten de forsla­
gene de er sammen med andre partier om. Derfor velger
jeg ut noen områder som jeg mener det er viktig å fokuse­
re på.
Arbeiderpartiet mener at en vellykket integrerings­ og
inkluderingspolitikk er viktig for landet og for framtiden
til alle menneskene som bor her. Likeverd, solidaritet og
rettferdighet og en god fordeling skal være bærebjelken i
denne politikken.
Likestilling mellom kjønnene og prinsippet om ikke­
diskriminering er en viktig del av vårt verdigrunnlag. Det­
te verdigrunnlaget er en helt nødvendig forutsetning for et
likeverdig samfunn og for å kunne lykkes i arbeidet med
å ivareta interessene til minoritetene. Derfor mener vi det
er riktig å motarbeide religiøs fanatisme, kjønnslemlestel­
se, tvangsekteskap og antidemokratiske organisasjoner i
Norge. Vi mener at solidaritet forutsetter at vi tar ansvar
og bryr oss om og med hverandre uansett etnisk bak­
grunn.
Likeledes mener hele komiteen at vi ikke må la være å
ta opp problematiske sider, som kjønnsdiskriminerende
holdninger, av frykt for å stemple hele grupper. For det vi
da gjør, er å vise unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse når
det gjelder enkeltindivider som lider urett og opplever dis­
kriminering.
Kjønnslemlestelse er en slik sak. Tvangsekteskap er en
annen. Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Norge.
Likevel vet vi at det skjer. Dette er en alvorlig kriminell
handling overfor jenter, uansett hva tradisjonen eller kul­
turen sier om det. Derfor ber et flertall, bestående av alle
partiene minus regjeringspartiene, Regjeringen utrede
innføring av klinisk observasjon av alle barns kjønnsorga­
ner ved dagens helsekontroller, samt utrede omfanget av
slike kontroller, og om de skal være obligatoriske. Dette
flertallet er ikke bare opptatt av å avdekke skader, men
også av å forebygge at kjønnslemlestelse skjer. I dag sjek­
kes bl.a. testiklene hos gutter. Det burde ikke være noen
umulighet eller være så svært annerledes om dagens
helsekontroller også hadde rutiner for også å sjekke jente­
ne. Vi snakker her ikke om en gynekologisk undersøkelse,
men om en klinisk observasjon. Flertallet tror at dette vil
ha en forebyggende effekt og kan hjelpe flere fra å bli om­
skåret.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at religiøse ledere
mestrer norsk og har kunnskaper om norske samfunnsfor­
hold. Vi vil derfor etablere et obligatorisk språk­ og sam­
funnskurs for religiøse ledere som skal ha sitt virke i Nor­
ge. Det skal være et krav for å få arbeidstillatelse at man
forplikter seg til å gjennomføre et slikt introduksjonspro­
gram. Vi viser til Dokument nr. 8­forslaget fra Arbeider­
partiet. Det får vi ikke flertall for. Det er synd.
Det er en forutsetning å mestre norsk for å skape seg en
framtid i Norge. Alle barn født og oppvokst i Norge, bør
kunne snakke norsk før de starter på skolen. Barn med mi­
noritetsspråklig bakgrunn er sterkt underrepresentert i
barnehagene, og de tilbringer kortere tid der. Billige bar­
nehageplasser vil være et virkemiddel for å rekruttere fle­
re minoritetsspråklige barn. Kontantstøtten stimulerer til
det motsatte og forhindrer tidlig språkutvikling, en språk­
utvikling som er veldig viktig for barnet. Arbeiderpartiet
og SV vil etablere tilbud om gratis kjernetid i barnehage­
ne for 4­ og 5­åringer i områder med mange innvandrer­
barn, og fremmer forslag om det. Gratis kjernetid i barne­
hagen må være et tilbud som inkluderer alle barn som bor
i området, ikke bare minoritetsbarn. For det er i samtaler
og lek med andre barn at de lærer norsk.
I gjennomsnitt fullfører seks av ti elever med innvan­
drerbakgrunn videregående opplæring etter fem år. Det er
et lavt tall. Ulovlig skolefravær forekommer, og det er
ikke til barns beste. Hele komiteen er enig i at det må være
en balanse mellom foreldrenes valgfrihet og barnas fram­
tidsmuligheter. Komiteen mener at dagens rett til utdan­
ning her i landet må følges av en plikt til å gi barna den
opplæringen de har krav på. Derfor er det viktig at barna

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2476
ikke tilbringer hele eller store deler av sin oppvekst i for­
eldrenes opprinnelige hjemland, dersom de skal leve sitt
voksne liv i Norge. Komiteen mener at barnetrygden må
stoppes ved ulovlig langtidsfravær, og at politianmeldelse
skal brukes aktivt ved uteblivelse fra undervisningen, og
fremmer forslag om det.
Av hensyn til barna og av integrasjonsmessige årsaker
som er kjente, er det til det beste for barnet at det kommer
til landet så tidlig som mulig, og tilbringer store deler av
sin oppvekst her.
Introduksjonsprogrammet, som nå er obligatorisk for
noen, har fått virke i en tid, med flere prøveprosjekter si­
den 1998. Fafo har nå kommet med en rapport som viser
at de som har gjennomført introduksjonsprogrammet, har
klart seg bedre og i større grad kommer i fast arbeid. Det
er bra, og det var hensikten. Men store grupper faller fort­
satt utenfor ordningen.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener at Regje­
ringens vedtak om å redusere personkretsen for dem som
skal ha rett til introduksjonsprogram, er svært uheldig.
Mange kommuner fatter nå vedtak der de sier nei til å ta
imot enslige asylsøkere med rett til familiegjenforening.
Det er det ikke vanskelig å forstå. Kostnadene til kommu­
nene blir store. Og med den dårlige kommuneøkonomien
som er i dag, vil dette gå på bekostning av andre oppgaver
som kommunene anser som like viktige. Vi ber derfor Re­
gjeringen fremme forslag om utvidelse av personkretsen.
Vi vil også gjeninnføre norskopplæring i asylmottak
for alle, unntatt for grunnløse asylsøkere.
Arbeid er både et mål og et middel. Gjennom arbeid
bidrar man aktivt til samfunnet, samtidig som arbeid fø­
rer til inkludering i fellesskapet. Arbeidsledigheten
blant innvandrere er større enn i befolkningen ellers. For
mange innvandrere er det diskrimineringstendenser på
arbeidsmarkedet som er hovedproblemet. Mange opple­
ver at de ikke får jobb, til tross for at de tilfredsstiller de
kompetansekrav som stilles. Dette er sløsing med verdi­
fulle ressurser. I samarbeid med det offentlige må parte­
ne i arbeidslivet etablere fadderordninger og utplasserin­
ger på arbeidsplasser. Vi må samarbeide med næringsli­
vet for å finne gode løsninger som gir effekt og arbeid til
de arbeidsledige. Vi mener også at vi må effektivisere
godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet, og
mener at flere innvandrere bør få mulighet til realkom­
petanse.
Til slutt: Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener at
den største utfordringen for å lykkes i integreringspolitik­
ken er at innvandrere som gruppe løftes opp på alle plan:
sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Det norske sam­
funnet er i ferd med å få en klassedeling på etnisk grunn­
lag. Det er alvorlig. Store deler av innvandrerbefolknin­
gen deltar ikke i det politiske systemet. De har arbeid in­
nen lavtlønnsyrker eller står utenfor arbeidsmarkedet. Ut­
fordringene vi står overfor, er omfattende. Vi mener at for
at alle skal lykkes, forutsettes det en mer aktiv fordelings­
og utdanningspolitikk enn det den sittende regjering fører.
Så vil jeg ta opp alle de forslagene som Arbeiderpartiet
står bak eller er medforslagsstiller til, samt forslag nr. 43,
som er utdelt i salen.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Signe Øye har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kari Lise Holmberg (H) [12:37:17]: I Dokument
nr. 8:27 for 2004­2005 foreslår Arbeiderpartiet et intro­
duksjonsprogram for utlendinger som har arbeid i Norge
som religiøse forkynnere. Arbeiderpartiet ønsker at plik­
ten til opplæring av religiøse ledere også skal gjelde nor­
diske borgere og personer med EØS/EFTA­tillatelser.
Dette forekommer meg noe underlig.
Kan Arbeiderpartiet fortelle hvordan partiet vil hånd­
tere dette ut fra EØS­avtalen og prinsippet om de fire fri­
heter?
Signe Øye (A) [12:37:54]: Vårt Dokument nr. 8­for­
slag om å be Regjeringen se på om man kan lage et felles
nordisk program for religiøse forkynnere i Norge og i de
andre nordiske landene, er fordi dette gjelder et smalt felt,
og vi tror at et samarbeid med andre nordiske land kan
være en vei å gå som kanskje kan gjøre det mer interes­
sant. Det ville også kunne være en mye bedre måte å løse
det på enn at man lager slike programmer spesielt for Nor­
ge.
Per Sandberg (FrP) [12:39:06]: Det er en ting jeg er
helt enig med saksordfører i, og det er det saksordfører
påpekte da hun sa at det var like viktig det som faktisk
ikke står i meldingen.
Da kan mitt første spørsmål til saksordfører og Ar­
beiderpartiet være: Hva er det som ikke står i meldingen,
som Arbeiderpartiet føler de har fått inn i innstillingen i
etterkant? Jeg ser ikke at Arbeiderpartiet på noen måte har
vært noen pådriver.
Mitt andre spørsmål er til Arbeiderpartiets og repre­
sentanten Øyes påstander om at det er en omfattende dis­
kriminering i norsk arbeidsliv. Jeg benekter ikke at det
finnes diskriminering. Det gjelder etniske nordmenn -- un­
ge, gamle, funksjonshemmede -- og sannsynligvis også
noen innvandrere. Men det jeg vil utfordre representanten
Øye i forhold til, er: Hvor finnes det dokumentasjon på at
det er en omfattende diskriminering av innvandrere i det
norske arbeidsliv?
Signe Øye (A) [12:40:33]: Hva er det som ikke står i
meldingen som står i innstillingen? Jo, jeg vil påstå at det
er veldig mye som står i innstillingen i form av konkrete
forslag som gjelder de utfordringene som det står om i
meldingen, og som det ikke er sagt noe om løsningen på.
Det er mange forslag som Arbeiderpartiet er med på der,
og som vi også nå får flertall for, også sammen med Frem­
skrittspartiet. At innstillingen ikke går mye lenger enn
meldingen, er jeg derfor helt uenig i.
Når det gjelder om det finnes beviser på at det er om­
fattende diskriminering i det norske arbeidsliv, er det i

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2477
hvert fall kjent at veldig mange ikke blir kalt inn til inter­
vju, selv om vi ikke har hatt undersøkelser av det direkte.
Vi vet også at folk har skiftet navn, og at de da har kom­
met i betraktning.
Heikki Holmås (SV) [12:42:00]: I forbindelse med
behandlingen av saken om morsmålsopplæring og to­
språklig fagopplæring stod Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet sammen mot Regjeringens forslag til inn­
stramminger av retten til nettopp morsmålsopplæring og
tospråklig fagopplæring. Grunnen til det var at internasjo­
nale undersøkelser, bl.a. av Thomas og Collier, viste at
den beste måten å sikre både funksjonsdyktighet, i denne
sammenheng på norsk, og funksjonell tospråklighet på er
gjennom å gi morsmålsopplæring minst fram til sjuende
klassetrinn. Det er en forutsetning, eller i hvert fall et godt
hjelpemiddel, for å lære seg bedre norsk. I tillegg er det en
rett vi mener folk burde ha, samt at det vil gjøre at de som
funksjonelt tospråklige vil bli en god ressurs for samfun­
net.
Når vi har tatt dette opp nå, har ikke Arbeiderpartiet
blitt med på merknadene. Har Arbeiderpartiet snudd i sy­
net på morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring?
Signe Øye (A) [12:43:29]: Som representanten
Holmås kjenner til, har komiteen nettopp vært i Canada.
Der var også spørsmålet om morsmålsopplæring framme,
og vi ble kjent med at det ikke ble gitt morsmålsopplæring
som et hjelpemiddel for å lære engelsk.
Når Arbeiderpartiet har valgt ikke å være med på de
merknadene, er det fordi vi ikke har villet prioritere det i
denne runden. Om vi har snudd eller ikke, får vi komme
tilbake til når vi får en aktuell sak der dette spørsmålet
kommer opp.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Lise Holmberg (H) [12:44:48]: Mange begre­
per brukes innenfor det innvandringspolitiske området, og
jeg skal innrømme at det noen ganger kan virke litt forvir­
rende. I St.meld. nr. 49, også kalt mangfoldsmeldingen, er
det viktig å merke seg at meldingen ikke fokuserer på uli­
ke introduksjons­ og integreringstiltak for nye innvandre­
re. Perspektivet i meldingen er utvidet. Dagens samfunns­
endringer har følger for langt mer enn norskopplæring,
kvalifiseringstiltak og sosiale inkluderingstiltak for nyan­
komne. De nye utfordringene angår alle i samfunnet: nye
innvandrere, etablerte innvandrere, deres barn og ikke
minst resten av befolkningen i Norge.
Vi lever i en globalisert verden. Våre ungdommer rei­
ser ut. De er backpackere, de studerer i utlandet, gifter seg
like gjerne med utlendinger og får seg sågar en jobb eller
to utenlands før de vender nesa hjemover igjen.
Andre mennesker kommer til landet vårt -- noen via
ekteskap, studier eller arbeid, andre som flyktninger.
Flyttestrømmen har endret samfunnsbildet. Norge har
gått fra å være et mer ensartet folk til å bli et flerkulturelt
og mangfoldig samfunn. Både Regjeringen og Høyre har
en grunnleggende positiv holdning til dette kulturelle, re­
ligiøse og verdimessige mangfoldet som preger dagens
norske virkelighet.
Enkeltmenneskets rett til å være annerledes, velge le­
vemåte fritt og tenke annerledes enn flertallet er da også
understreket i Sem­erklæringen. Det er det enkelte men­
nesket som settes i sentrum også i mangfoldsmeldingen.
Det norske samfunnet bygger på respekt for mennes­
kerettighetene og demokratiske prinsipper. Dette er helt
grunnleggende verdier og premisser for all politikk. Alle
som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har,
skal ha like rettigheter, plikter og muligheter til å bruke
sine ressurser. En integrerings­ og inkluderingspolitikk
må ha et stort spekter av virkemidler for at det kan oppnås
reelt likeverd og reell likestilling.
Inkludering og integrering er en toveis prosess. Majo­
ritetsbefolkningen har hovedansvaret fordi den har størst
makt og mulighet, enten til å diskriminere eller til å be­
kjempe diskriminering. Det er viktig å forhindre for­
skjellsbehandling og fordommer, slik at innvandrerne får
det beste grunnlaget for å delta i samfunnet. Men like vik­
tig som å legge forholdene godt til rette er det at vi også
klart og tydelig formidler at vi forventer og forlanger ak­
tivt samspill og aksept for vårt samfunns grunnverdier.
Alt arbeid med innvandrere bør ta utgangspunkt i den
enkeltes bakgrunn. Integreringstiltak for barn med inn­
vandrerbakgrunn må starte ved fødsel og følge barn og
foreldre opp gjennom barnehage og skole. Både barn og
foreldre må føle seg ivaretatt, godtatt og verdsatt. Det er
en forutsetning for at barna opp gjennom oppveksten ikke
skal føle at de faller utenfor på grunn av manglende språk,
forståelse, identitet og tilhørighet.
Språkferdigheter og språkkunnskap er avgjørende for
at man skal klare seg i samfunnet. Derfor er norskopplæ­
ring for minoritetsspråklige barn og voksne viktig. Alle
barn født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før
de starter på skolen. Forsøk med gratis korttidsbarnehage
for fire­ og femåringer har gitt gode resultater. Andre til­
tak er også iverksatt for å stimulere til at de minste skal få
lære seg norsk.
En aktiv innsats på utdanningsområdet er viktig for å
nå målsettingen om god integrasjon og inkludering. På
skolen skal muligheten for forsterket norskopplæring gi
minoritetsspråklige elever tilstrekkelige kunnskaper og
ferdigheter til å kunne følge den vanlige undervisningen.
Tilpasset opplæring gjelder dessuten alle barn i norsk
grunnskole, og etnisk norske barn så vel som barn tilhø­
rende minoritetsgrupper skal ha samme muligheter i det
norske skolesystemet. Det er ikke til å legge skjul på at ut­
fordringene er mange, men ved å satse på god organise­
ring av skolehverdagen, språkopplæringen og skole­
hjem­samarbeidet tror jeg mye vil være gjort for å reduse­
re forskjellene. Jeg har i den anledning lyst til å berømme
statsråd Kristin Clemet for hennes store innsats for Skole­
Norge. Kunnskapsløftet og det økte timetallet i skolen gir
bedre muligheter for alle når det gjelder å lykkes i skole­
hverdagen.
Det norske samfunnet må aktivt formidle nødvendig­
heten av utdanning. Lik rett til utdanning er grunnleggen­
de i vårt velferdssystem. Det er et selvfølgelig utgangs­

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2478
punkt at denne rettigheten også omfatter innvandrere og
minoriteter i Norge. Prosentandelen av minoritetsspråkli­
ge som begynner på videregående skole, ligger i dag lave­
re enn gjennomsnittet, og innvandrerne er generelt under­
representert i høyere utdanning. Her ligger det uutnyttede
ressurser som vi må vite å stimulere. En del kvinner fra
den tredje verden har dessuten svært liten eller ingen ut­
danning. Dette bøter vi på ved den vedtatte introduksjons­
ordningen og norskopplæring for innvandrere. For eta­
blerte innvandrere med liten eller ingen utdanning er det
viktig å bryte den sosiale arven, slik at utdanning blir et
naturlig valg for neste generasjon.
Før jeg forlater utdanningsområdet, vil jeg ta en tur
innom Dokument nr. 8:27, hvor Arbeiderpartiet foreslår
et introduksjonsprogram for utlendinger som har arbeid
som religiøse forkynnere i Norge. Forslaget er et godt ek­
sempel på begrepsforvirring, for Arbeiderpartiet kan da
ikke mene at religiøse forkynnere skal måtte ta et toårig
introduksjonsprogram der arbeidstrening inngår som et av
de viktigste elementene. Det vil være fullstendig me­
ningsløst! En styrking av opplæringen i samfunnskunn­
skap, med avsluttende eksamen som må være bestått, er
for øvrig allerede «bestilt» av Stortinget etter at regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet inngikk forlik i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2005.
Toleranse og respekt er ord som går igjen i meldin­
gen. Toleranse og respekt er grunnlaget for inkludering
og viktig for å akseptere mangfoldet. Grensene for
mangfoldet må imidlertid settes av samfunnets kjerne­
verdier. Det er ikke akseptabelt at man lever ut sin kultur
og religion, hvis dette medfører krenkelse eller overgrep
mot medmennesker. Det må alltid være hensynet til det
enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter som må
være avgjørende for den politikk som føres. Det er ikke
til å legge skjul på at vårt flerkulturelle samfunn stiller
oss overfor en del problemstillinger som utfordrer våre
verdier og våre standpunkt. Det er derfor viktig at vi
åpent kan erkjenne problemene, slik at vi kan utfordre
de holdninger og handlinger som ikke er akseptable i
vårt samfunn.
Et slikt område er overgrep knyttet til kjønnslemlestel­
se. Det hersker ingen tvil om at dette er et svært alvorlig
problem som får dramatiske konsekvenser for dem som
blir utsatt for det, og det er et problem som fortsatt eksis­
terer i Norge. Kjønnslemlestelse er en alvorlig kriminell
handling, uansett hva tradisjonen eller kulturen sier om
det. Jeg er glad for at Regjeringen tar dette på alvor og
jobber aktivt for å styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse,
bl.a. gjennom informasjon, skolehelsetjeneste og helse­
tjeneste for ungdom.
Tvangsekteskap er straffbart i Norge, og de siste årene
har søkelyset blitt satt på dette temaet. Det har medført at
mange unge jenter og kvinner har søkt hjelp for å unngå å
bli tvangsgiftet eller for å komme seg ut av et tvangsekte­
skap. Flere tiltak har blitt iverksatt, og en ser nå at tallet
på henvendelser synker. Forhåpentligvis er dette en posi­
tiv trend, og det er å håpe at innsatsen som både storting
og regjering har gjort på dette feltet, har hatt en positiv
virkning. Uansett må fokus fortsatt være rettet mot kvin­
ners stilling i samfunnet. Undertrykking begrunnet i kul­
tur og tradisjon kan ikke godtas.
I Dokument nr. 8:93 er ett av forslagene fra Frem­
skrittspartiet å forby bruk av religiøst hodeplagg. Debat­
ten har gått i andre europeiske land. I Norge har vi hatt en­
keltepisoder der det har vært konflikt i tilknytning til bruk
av hijab. I Høyre mener vi at forbud mot såkalt iøynefal­
lende religiøse symboler ikke er veien å gå. Vi mener
dessuten at det i denne sammenheng er forskjell på kvin­
ner og barn. Voksne kvinner må selv få bestemme om de
vil vise identitet og religiøs tilknytning. Barn må derimot
beskyttes fra å bli fortolket inn i en seksualisert ramme.
Dette vil kunne ivaretas ved at det er den enkelte skole
som skal påse at elevene deltar i hele bredden av skolens
ulike aktiviteter.
Flere områder kunne vært nevnt. Jeg skal imidlertid
begrense meg til å trekke fram hvor viktig det er at innvan­
drerne får innpass og muligheter i arbeidslivet. Å være
økonomisk selvstendig betyr nær sagt alt. Men selv om
språkkunnskapene er i orden, merker mange innvandrere
at det er vanskelig å komme inn på det norske arbeidsmar­
kedet. Selv om lovverket forbyr diskriminering, er det
fortsatt mye å gjøre på dette området. Men da snakker vi
nok først og fremst om å endre holdninger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [12:54:50]: Høgre går imot for­
slaget frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet om utvi­
ding av personkretsen som har rett til introduksjonspro­
gram, til også å gjelde personar som kjem hit på familie­
gjenforeining. Det er snakk om kontakt med personar som
har fått opphald på humanitært grunnlag. Vi har fått klare
meldingar om at det er svært vanskeleg for einslege asyl­
søkjarar å bli busette i mange av kommunane. Får ein ik­
kje til ei nyordning, misser gjerne kommunane integre­
ringstilskottet, og dessutan misser kommunane ekstratil­
skottet for eldre, for dei som har stort behov for hjelp
f.eks. på grunn av psykiske vanskar.
Spørsmålet mitt må derfor bli: Korleis har Høgre tenkt
å løyse dei problema som eg her har vist til?
Kari Lise Holmberg (H) [12:56:01]: I løpet av den­
ne fireåresperioden har det vært gjort en rekke ulike tiltak
på innvandringsfeltet. Vi hadde en periode tidligere hvor
mye var ustrukturert. Vi har en kommunalminister som
har tatt grep og fått oversikt og orden på dette feltet. Vi har
innført en rekke nye tiltak, deriblant -- som Arbeiderpar­
tiet nå framhever -- har vi snevret inn personkretsen i for­
hold til familiegjenforening. Det er ikke urimelig at vi kan
betrakte denne innsnevringen av personkretsen på lik linje
med arbeidsinnvandrere. De som kommer, må i løpet av
de første tre årene ha fått språkkunnskaper og kommet seg
ut i arbeid, og de vil da ha muligheten til å være selvfor­
sørgende og ta imot familien sin. Dette må være den over­
ordnede og viktigste målsettingen i vår integreringspoli­
tikk. Utover tre år blir familiegjenforeningen imøtekom­
met på vanlig måte.
Jeg vil ... Da tror jeg tiden er ute.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2479
Presidenten: Den er nok det -- ett minutt går fort.
Per Sandberg (FrP) [12:57:31]: Representanten
Holmberg var ganske klar i sitt innlegg på at man må fo­
kusere på like rettigheter, like muligheter og like plikter.
Det synspunktet deler vi. Mitt første spørsmål er: Hva
foretar denne regjeringen seg for å oppfylle disse tre må­
lene, hva gjør Regjeringen for å fokusere på at like rettig­
heter, like muligheter og like plikter skal være den avgjø­
rende målsettingen?
Så hører jeg at representanten også er klar og tydelig på
at Regjeringen -- og Høyre -- overhodet ikke aksepterer
kulturell og religiøs utøvelse som medfører skade for
tredje part. Vi er nå i en situasjon der mange norske unge
jenter og gutter blir utsatt for både kjønnslemlestelse og
tvangsekteskap. Det er ikke nok å si at dette er forbudt ved
lov. Mitt spørsmål er: Hva vil Høyre konkret gjøre utover
det at Regjeringen -- og Høyre -- nå ønsker å drive ytterli­
gere opplysning?
Kari Lise Holmberg (H) [12:58:56]: Det er mye
som skal sies på ett minutt!
Hele grunnlaget for meldingen og for vårt flerkulturel­
le samfunn er nettopp det som Per Sandberg hevdet, at det
skal være like rettigheter, muligheter og plikter, og det
framhevet jeg også i mitt innlegg. Hvordan oppnår vi dis­
se målsettingene? Jo, det gjør vi ved alle de tiltak som er
iverksatt, og de konkrete handlingene vi foretar ute i kom­
munene og fra Stortingets side.
Vi kan starte med et område som skole. Det er full li­
kebehandling av alle i den norske grunnskolen i forhold til
ressurser og opplæring. De kan gå ut i arbeidslivet -- vår
målsetting er jo at det skal være full likestilling, og at det
ikke skal være diskriminering i arbeidslivet. Det er klart
at dette er utfordringer som ikke kan løses over natten, og
derfor ser vi at det må settes inn tiltak. Det kan hende at
ytterligere tiltak må iverksettes i framtiden.
Hva gjør vi i forhold til kjønnslemlestelse og tvangsek­
teskap? Lovverket vårt er i orden. Vi vet at vi ikke har
mange dommer på disse områdene, men de begynner å
komme. Dette er eksempler på at vi er i et samfunn som
endrer seg raskt, og vi må hele tiden jobbe politisk i for­
hold til den samfunnsutviklingen vi står overfor.
Heikki Holmås (SV) [13:00:32]: Det var et flertall
på Stortinget som i forbindelse med meldingen om kultur
og læring innførte obligatorisk annet fremmedspråk i
grunnskolen på grunn av at utviklingen i verden, der vi
treffes og handler, gjør det viktig at folk lærer flere språk.
Samtidig vil ikke flertallet på Stortinget benytte den res­
sursen som unger som vokser opp i hjem med flere mors­
mål -- eller bare ett annet morsmål -- enn norsk, er. Det er
altså slik at unger vokser opp med mødre eller fedre fra
Russland -- som er et av G8­landene -- fra India -- som er
den åttende største industrinasjonen -- de vokser opp med
arabisktalende foreldre og med foreldre som snakker
spansk -- et språk som vi prøver å si at en skal begynne å
lære på ungdomsskolen isteden.
Så nevner også Kari Lise Holmberg prosjektet med
gratis barnehager i Oslo indre øst, men regjeringspartiene
går jo imot å videreføre denne ordningen når vi fremmer
forslag om det. Hva er det som gjør at Kari Lise Holmberg
ikke vil bruke den ressursen som vi allerede ser i norske
hjem, ved å gi gratis morsmålsopplæring til alle?
Kari Lise Holmberg (H) [13:02:03]: Jeg er noe
usikker på om representanten sikter til at vi har fjernet til­
budet om morsmålsundervisning i barneskolen, eller om
han mener at vi skal gi alle elever i skolen tilbud om opp­
læring i sitt eget morsmål som et annet fremmedspråk.
Det er veldig mange språk som blir talt ute i befolknin­
gen, og som er elevenes morsmål -- vi kan vel snakke om
nær innpå et par hundre ulike språk. Det sier seg selv at
det er lite naturlig at skoleverket kan klare en slik utford­
ring. De største språkene kan komme som tilbud om frem­
medspråk, men vi må være realistiske. Det er vel noe av
det som er problemet i forhold til SVs politikk. SV vil
mye godt, og de har mange ressurser, men det er ikke all­
tid realistisk å få alle de gode intensjonene gjennomført.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Per Sandberg (FrP) [13:03:29]: Når det gjelder
meldingen, kan en være fristet til å bruke betegnelsen «in­
tet nytt fra Regjeringen», fritt etter tittelen på en bok av en
tysk forfatter. Min påstand er at det er ingen informasjon
i meldingen som ikke er kjent fra før. Men det som enda
verre er, er fraværet av analyser, påvisninger av årsaks­
sammenhenger, utredninger og konsekvenser.
Det slås fast i meldingen at Norge er et multikulturelt
samfunn, og det antydes også under punkt 3.1.6 at desto
større mangfold det er i samfunnet, i desto større grad må
arbeidet mot rasisme og diskriminering intensiveres.
Meldingen ble åpenbart utarbeidet før Ot.prp. nr. 33
forelå, så det refereres ikke til den der, men det vises til tre
andre handlingsplaner mot rasisme og diskriminering, ut­
arbeidet i perioden 1992--1995. Det pussige er at ingen
har klart å påvise at det er spesielt mye rasisme i Norge, i
hvert fall ikke blant etniske nordmenn. En kan da undres
over hvilken funksjon alle disse handlingsplanene har hatt
utover å vise at Regjeringen gjør noe, utover å vise at Re­
gjeringen er mot rasisme og diskriminering. Og det er det
jo enkelt å slutte seg til for alle sammen.
I meldingen legges det stor vekt på verdiene av et over­
ordnet perspektiv. Dessverre er det vanskelig å finne noen
overordnede perspektiver i meldingen utover en mengde
ord og honnørord. De reelle utfordringene samfunnet står
overfor, hvordan disse problemene skal løses, har man i
meldingen snedig unngått.
Flere steder i meldingen framheves det at Regjeringen
setter det enkelte menneske i sentrum. Ja, hvis dette vir­
kelig hadde vært tilfellet, og at det også omfatter etniske
nordmenn -- noe som bør være en selvfølge -- kan det være
berettiget å spørre hvorfor det norske folk ikke ble spurt
før en valgte å konvertere det norske samfunn fra å være
et relativt monokulturelt og velfungerende samfunn til
hva vi ser konturene av i dag. Det er liten tvil om at over­

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2480
gangen fra et monokulturelt samfunn til et flerkulturelt
samfunn har større utfordringer og større konsekvenser
enn det som framgår av meldingen.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at meldingen i
for stor grad inneholder en oppsummering av allerede
iverksatte tiltak, samtidig som den er for lite forpliktende
og konkret hva angår valg av virkemidler overfor de fram­
tidige utfordringene som skisseres.
Det konstateres i meldingen at det er et mangfold i
Norge, men dette visste vi selvfølgelig fra før. I det hele
tatt står det veldig lite i meldingen om det vi ikke visste
fra før, og det oppsummeres en mengde tiltak -- som om
vi skulle ha glemt dem.
Når det gjelder denne saken, og de to andre sakene vi
behandler nå, er det fortsatt slik at det kun er ett parti som
tør og vil utfordre det politiske miljøet til å forebygge de
utfordringene og konsekvensene vi ser konturene av. I dag
skal vi gjennom disse tre sakene behandle 58 forslag. Jeg
er nesten nødt til å komme med en kommentar til repre­
sentanten Øye, som viste til alle de forslagene som er
fremmet her i dag. Av disse 58 forslagene er Arbeiderpar­
tiet med på å skape flertall for fem -- tre av disse frem­
skrittspartiforslag. Det er det Arbeiderpartiet på en måte
er tilfreds med i dag. Men jeg registrerer at både Arbeider­
partiet og resten av Stortinget gjennom disse tre sakene er
veldig flinke til å skrive: ja, vi vil følge saken med argus­
øyne, ja, vi vil vurdere saken, ja, vi vil komme tilbake,
osv. Representanten Holmberg sa til og med: Ja, det kan
jo være at det en gang i framtiden kan bli behov for tiltak.
Jeg tror ikke det er noen tvil om at det i framtiden kan
være nødvendig med tiltak. Men da vil vi være i akkurat
samme situasjon som vi er i i dag; vi får flertall for en rek­
ke tiltak som er reparerende, vi skal reparere konsekven­
sene av at vi har vært naive i altfor lang tid. Da får vi den
type overskrifter som at det er flest innvandrere på krise­
sentrene, at mer og grovere vold rammer innvandrerbarn,
at innvandrere ikke får arbeid. Det får vi fordi vi skal ten­
ke i ettertid. Våre forslag, som ligger på bordet her i dag,
er forebyggende tiltak, slik at vi skal slippe denne type
overskrifter i framtiden. Det er målsettingen til Frem­
skrittspartiet.
I dag har vi en situasjonsbeskrivelse, som for øvrig
kommer godt fram i meldingen: Vi har ikke det påstått
lykkelige flerkulturelle samfunnet, fordi mangelfulle til­
tak og krav til innvandrerne i Norge har sørget for at vi
bygger samfunn i samfunnene. En svensk forsker som
flyttet til en forstad i Malmö, holdt et innlegg på integra­
sjonskonferansen i Stavanger. Han snakket ikke om getto­
isering lenger, han snakket rett og slett om enklaver. Det
er klart at det samme har flertallet av de politiske partier
som sitter her i dag, bevisst framskaffet. Da er det selvføl­
gelig naturlig at konsentrasjonen i dag dreier seg om å
fremme flest mulig tiltak og lovendringer for å reparere på
en betydelig skade som er gjort i forhold til å skape inte­
grering, en betydelig skade overfor disse unge menneske­
ne som nå vokser opp i det norske samfunnet, og som blir
satt på sidelinjen. For det er ikke stilt noen krav, foruten
fra Fremskrittspartiet, om at det skal være sanksjoner når
et norsk barn møter på skolen og ikke kan norsk. Det skal
være sanksjoner. Noen skal stilles til ansvar for det. Nå
har ikke jeg små barn lenger, men jeg formoder at hvis jeg
skulle stille med mitt barn i 1. klasse og mitt barn ikke
kunne norsk, ville jeg sannsynligvis ha blitt stilt til ansvar
for det.
Det er ingen som vil være med nå på konkrete sanksjo­
ner i forhold til at disse barna sendes ut av landet uten
kontroll. Vi bare står og er vitner til det. Men så blir det da
som representanten Holmberg sa: Ja, kanskje en gang i
framtiden må vi ha tiltak. Da er det for sent. Tiltakene må
på plass nå. Vi har tall og materiale som sier at store deler
av den norske ungdommen med innvandrerbakgrunn blir
satt på sidelinjen.
Det nytter ikke å peke på, som representanten Signe
Øye gjør, at mange unge dropper ut av videregående sko­
le. Vi vet de gjør det, men hva gjør vi med det? Kunne det
kanskje være interessant f.eks. å ta barnetrygden fra de
barna som dropper ut av videregående skole, eller som
ikke er aktivisert på annen måte? Det er den type tiltak vi
må ha på plass for å stoppe utviklingen. Det er klart at da
nytter det heller ikke å være passiv i forhold til tiltak over­
for de voksne innvandrerne. Vi må i større grad gå i ret­
ning av en aktivisering istedenfor en passivisering. Det er
slik fortsatt at når vi er ferdige med sakene her i salen i
dag, er det nesten ingen ting som bringer oss videre i for­
hold til å stille krav til dem som kommer og skal bo i Nor­
ge, og det er beklagelig.
Jeg avslutter med å fremme alle Fremskrittspartiets
gode forslag i disse tre sakene, som beklageligvis ingen
av de andre partiene finner en åpning for å støtte. Jeg tar
også opp de forslagene der Fremskrittspartiet er medfor­
slagsstillere.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Presidenten må få minne om at sitater skal kildehenvi­
ses når de brukes fra talerstolen.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [13:14:18]: Under Fremskrittspartiets
landsmøte kom det fram at man ønsker å sette et tak på to­
talt 1 000 utenlandske personer som skal få komme til
Norge i året. Vi vet at bare antallet norske menn som gifter
seg med utenlandske kvinner, er fire til fem ganger så stort
-- i året. De fleste av de forslagene Fremskrittspartiet har i
den foreliggende sak, er også relatert til å gjøre nåløyet
trangere for dem som kommer som asylsøkere, som kom­
mer til familiegjenforening eller på andre måter.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er da: Hvordan har
Fremskrittspartiet tenkt å begrense etnisk norske menns
muligheter til familiegjenforening? Er det f.eks. ved lodd­
trekning, skal det avgjøres av geografien, eller hvorledes
har de tenkt det? Jeg gleder meg til å høre svaret.
Per Sandberg (FrP) [13:15:27]: Representanten Øye
er inne på et område hvor Fremskrittspartiet faktisk har
skapt bevegelse for en innstramming. Vi stiller krav om
forsørgelse, der vi fortsatt mener at det er litt å gå på når
det gjelder familiegjenforening med ektefelle. Det vet jeg

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2481
er ett av områdene som også Regjeringen har til vurde­
ring.
Når det gjelder øvrige innstramminger i forhold til fa­
miliegjenforeningspolitikken og ekteskap, burde det ikke
være ukjent for representanten Øye at vi ønsker en 24­års­
grense, at vi ønsker forbud mot ekteskap mellom fettere
og kusiner, og at vi ønsker krav til egen bolig. Den inn­
strammingen har vi aldri lagt skjul på, og den er nødven­
dig.
Når det gjelder de 1 000 som vi har programfestet,
kommer det av at det rett og slett er nødvendig å gjennom­
føre en slik innstramming fordi vi ikke greier å absorbere
den typen innvandring som har vært de siste årene. Nå må
vi konsentrere oss om å legge til rette for integrering av
dem som er i Norge, istedenfor å bruke mange ressurser
på å ta imot nye som må integreres i det norske samfunnet.
Kari Lise Holmberg (H) [13:16:48]: Samfunnet er i
kontinuerlig endring. Det har det vært til nå, og det vil det
fortsatt være. Derfor sa jeg i mitt innlegg at tiltak vil være
nødvendig også i framtiden. Jeg tror Per Sandberg bevisst
har misforstått dette.
Verden er altså ikke svart/hvit, og den er ikke stillestå­
ende. Fører vi en politikk som er svart eller hvit, tror jeg
at vi er konfliktskapende. Regjeringen velger en annen vei
å gå. Vi har tiltak som iverksettes, vi jobber med holdnin­
ger, og vi har respekt for enkeltmennesket. Man må ha
forståelse for at ting tar tid. Mange av flyktningene kom­
mer fra andre kulturer. De har en helt annen bakgrunn enn
oss, og må derfor også behandles med respekt og forstå­
else. Det er bakgrunnen for hele meldingen, det er bunn­
planken i meldingen.
Men Fremskrittspartiet kjører en hardere linje. Ser
ikke Fremskrittspartiet at det kan være en konfliktskapen­
de linje?
Per Sandberg (FrP) [13:18:05]: Det som skaper
konflikt i et samfunn, er at en tar mennesker for gitt. Når
en tar mennesker for gitt, vil en på sikt skape konflikter,
ikke bare mellom etniske nordmenn og innvandrere, men
også mellom innvandrerne selv. Det er det som har vært
det farefulle ved utviklingen i Norge, at man har tatt de
menneskene som har kommet til Norge, for gitt.
Jeg er helt sikker på at hvis man hadde utfordret de inn­
vandrerne som har kommet til Norge, med disse kravene
som vi ønsker å stille, hadde de mangfoldig sagt ja. Ikke
noen mennesker ønsker å bli tatt for gitt, de ønsker å bli
stilt krav til. Mennesker ønsker å bli utfordret!
La oss bare ta ett eksempel. Mange i denne salen tror
at kvotering av innvandrere er løsningen, kanskje også re­
presentanten Holmberg, for alt jeg vet. Hvis vi stiller
spørsmålet til innvandreren selv, om han ønsker å bli kvo­
tert inn i det norske samfunnet, vil vi få et mangfoldig nei
som svar. De vil være på samme arena og i samme kon­
kurranse som etniske nordmenn, og da må vi sørge for
det.
Karin Andersen (SV) [13:19:31]: Jeg tror at hvis
man stiller det spørsmålet til innvandrere, vil man få like
forskjellige svar som man får av nordmenn, for innvan­
drere er nemlig minst like forskjellige som oss. Slik bør
de også bli behandlet, ikke slik som Fremskrittspartiet vil,
i én sekk, der det bare fokuseres på problemer.
Jeg vil også utfordre Fremskrittspartiet når det gjelder
kvoteordning for norske menn som ønsker å gifte seg med
kvinner fra utlandet. Han gav ikke noe svar på det spørs­
målet Arbeiderpartiet stilte.
Til slutt: Når det gjelder et av de temaene Sandberg tok
opp, nemlig drop­outs i videregående skole, er et av pro­
blemene for disse barna at de ikke har fått anerkjennelse
for at de trenger å lære sitt eget språk, som jo kunne være
et annetspråk. Det er kjempefint at mange i Norge beher­
sker urdu og arabisk -- i en moderne verden. Et annet pro­
blem er at de ikke har fått et tilbud i barnehagen, der de
kunne ha lært seg norsk. Isteden vil Fremskrittspartiet
straffe foreldre som beviselig har et annet morsmål hjem­
me, og ikke gi disse barna rettigheter til barnehageplass,
noe som faktisk kunne ha lært dem norsk. Hvordan i all
verden får Fremskrittspartiet dette til å henge sammen?
Per Sandberg (FrP) [13:20:51]: Det er mulig at en
trønder er litt treg, men jeg forstår fortsatt ikke hva repre­
sentanten Andersen er ute etter når det er snakk om en
kvoteordning for etnisk norske menn. Jeg har iallfall ikke
nevnt noen kvoteordning her. Det er mulig at SV ønsker
en kvote der også, som de ønsker for resten av befolknin­
gen, at den skal begrenses innenfor en viss ramme.
Jeg tror jeg redegjorde ganske klart for våre innstram­
minger når det gjelder familiegjenforeningspolitikk, og
særlig når det gjelder ektefeller. Det vil da også ramme et­
niske nordmenn. Jeg har til og med gått så langt som å si
at etniske nordmenn som tar ektefeller fra utlandet, og
som for øvrig utøver vold, bør i et register, slik at vi slip­
per den utviklingen.
Når det gjelder barnehage og språkopplæring, er det
virkelig slik at vi skal ha særtiltak, at vi skal etablere
barnehager for å lære innvandrerbarn norsk? Hvor me­
ningsløst går det an at et forslag er? Norskopplæring for
små barn er selvfølgelig foreldrenes ansvar! Det kan ikke
være slik at det offentlige skal gå inn umiddelbart etter at
en innvandrerfamilie har fått et barn, og lære dette barnet
norsk. Det er foreldrenes ansvar, og det står vi fast ved.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heikki Holmås (SV) [13:22:37]: Norge er et flerkul­
turelt samfunn, men på tross av dette mener jeg at vi i de
siste årene har manglet en uttalt politikk for multikultu­
ren. Ved behandling av denne meldingen forsøker alle
partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, å ta noen gode
skritt i riktig retning.
En politikk for et multikulturelt Norge må baseres på
verdier som ligger i grunnleggende menneskerettigheter,
likestilling og demokrati, og i den grunnleggende forstå­
elsen av at alle som vokser opp i dette landet, og alle nors­
ke statsborgere, har lik rett til å påvirke hvordan samfun­
net skal utvikles. Det handler om det enkle spørsmålet:
Når slutter du å være innvandrer? Er det når du har fått

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2482
permanent oppholdstillatelse? Er det når du er født her?
Er det når dine foreldre er født her? Er det når du har blitt
hvit, eller er det når du snakker norsk flytende? Poenget
er at vi må fri oss fra begrepene «annen­ og tredjegenera­
sjons innvandrere». I USA og Canada har de gått bort fra
det for lenge siden, og snakker om «første­ og annengene­
rasjons borgere». I meldingen legger man opp til at det i
Norge skal hete «etterkommere», og så får vi se om det er
et begrep som får gjennomslag.
Jeg vil si at styrken ved meldingen er perspektivet
overfor enkeltindividene, at meldingen i prinsippet slår
fast det som er SVs valgspråk, nemlig at vi er ulike men­
nesker som skal ha like muligheter. Men svakheten med
meldingen er at den glipper i forhold til å erkjenne at det
å være minoritet i Norge gjør at du faktisk defineres inn i
en gruppe, en gruppe som i for stor grad tilhører de øko­
nomisk underprivilegerte. Tallene viser at klasseskillene,
som under denne regjeringen har blitt enda tydeligere, i
altfor stor grad faller sammen med etnisk tilhørlighet. Det
ligger en dualisme i det at vi ønsker å bli fargeblinde sam­
tidig som vi på vei mot det målet ikke kan la være å se at
etnisitet og kultur er en del av det hele mennesket som vi
faktisk må forholde oss til hvis vi skal oppnå likestilling.
SV mener derfor at integrerings­ og inkluderingspolitik­
ken må baseres på et mål om etnisk likestilling, fordi mi­
noritetene helt klart diskrimineres i forhold til bolig og ar­
beid, og fordi mange faller ut av grunnleggende opplæ­
ring. En politikk for dette mangler, og ikke minst er det
stor mangel i meldingen på forslag til konkrete tiltak. På
en del områder har sågar Regjeringen helt klart gått feil
vei.
Vi har sammen fått på plass en diskrimineringslov som
skal hjelpe individer -- riktignok uten den aktivitetsplikten
som SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var for -- men vi
må jobbe mer strukturelt for å få gjort noe med diskrimi­
neringen. På boligmarkedet må vi eksempelvis ha flere
ikke­kommersielle, allmennyttige utleieboliger. For når
80 pst. av utleiemarkedet er privat, og en stor andel av
dem som leier ut hybel eller leilighet, er enkeltindivider,
slår lett diskrimineringen inn, gjerne ubevisst. Derfor er vi
nødt til å ha utleieboligalternativer drevet av dem som har
en bevisst politikk for ikke­diskriminering, slik som bo­
ligbyggelag, studentsamskipnader eller offentlige instan­
ser.
På arbeidsmarkedet må vi benytte oss av kunnskapen
som vi har om at arbeidsgivere er fordomsfulle overfor
minoriteter, men mindre fordomsfulle etter at de har hatt
minoriteter ansatt.
Vi har gjennomført ordninger for innkalling til intervju
i offentlige virksomheter. Men flertallet går imot at dette
utvides til å gjelde alle organisasjoner eller bedrifter som
mottar statlig støtte.
Det er behov for at all offentlig virksomhet reflekterer
sammensetningen i befolkningen, spesielt i forhold til
dette med minoriteter, og dermed sørger for måltall og re­
krutteringsplaner, særlig i offentlige institusjoner. Spe­
sielt er det behov for det i opplæringsinstitusjoner. Her i
Oslo har vi eksempler på skoler som har opp mot 80--
90 pst. minoritetselever, men som likevel ikke har en
eneste tospråklig lærer. Det synes jeg er et varsku til oss
om at her har vi en jobb å gjøre for å komme videre.
Diskrimineringsloven åpner for en positiv forskjells­
behandling, eller kvotering, men flertallet går imot det
forslaget fra SV og Senterpartiet som går inn for å utrede
på hvilke områder kvoteringsvirkemiddelet burde vært
tatt i bruk.
Ordningen for godkjenning av utenlandsk utdanning er
også et hinder for mange med minoritetsbakgrunn, fordi
godkjenningsordningene er for dårlige. For å sikre raskere
behandling går Stortinget enstemmig inn for en gjennom­
gang av regelverket på akkurat dette området. Men det er
fortsatt et problem at det er for vanskelig å få godkjent ut­
danning fra andre land. Det er et paradoks at land f.eks. i
Asia, som ligger langt framme i industriutvikling, IT­ut­
vikling osv., fortsatt får nedkreditert utdanningen sin når
den skal omdannes til norsk. Det er også et problem at det
er uklart når man kommer til Norge, hvilken tilleggsut­
danning man må ta hvis man får sin egen utdanning ned­
vurdert.
Jeg synes det er veldig bra at Aetat følger opp langtids
sosialhjelpsmottakere med introduksjonsprogramlignen­
de ordninger. Men de må komme raskere på banen. Det er
ingen tvil om at en god del av dem som innvandret som
flyktninger til Norge før introduksjonsloven trådte i kraft,
vil kunne ha behov for denne type ordninger. I tillegg er
det heller ingen tvil om at folk som er familiegjenforente,
kan ha behov for denne type ordninger, noe det i utgangs­
punktet ikke er åpnet for i dag.
I forhold til utdanning handler en politikk for etnisk li­
kestilling bl.a. om å erkjenne det positive at flere av mino­
ritetsungdommene klarer seg veldig bra. Det er flere som
tar høyere utdanning, og det er flere som tar høyere gra­
der. Samtidig er det ingen tvil om at språket er et problem,
eller en utfordring, for mange av dem som vokser opp. Vi
mener at det å gi morsmålsopplæring som en rettighet
kanskje vil være den viktigste måten å vise at vi anerkjen­
ner målsettingen om et multikulturelt Norge, på.
I tillegg viser undersøkelser fra Thomas og Collier at
morsmålsopplæring sammen med tospråklig fagopplæ­
ring i minst sju år gir nødvendig forutsetning for å lære
norsk, men også for funksjonell tospråklighet, som ville
være en gigantisk ressurs for Norge i forhold til det at vi
skal posisjonere oss i en global verden. Samtidig fore­
slår vi at det i mye større grad burde være mulig for ung­
dommer å velge en del av de fremmedspråkene som bru­
kes i Norge, som andrespråk, altså velge morsmålet sitt
som andrespråk, noe som ville gi flere mennesker mulig­
heten til å lære nettopp de store språkene som urdu og
arabisk.
Flere tospråklige pedagoger er det avgjørende å få inn
i skolen. Det er et paradoks at evalueringen til Fafo viste
at den gratis barnehagen i Oslo indre øst fra Oslo indre
øst­prosjektet gav bedre norskkunnskap, gav bedre tre­
ning på det å befinne seg i en organisering der det ble
snakket norsk. Samtidig vil ikke Regjeringen videreføre
prosjektet.
Et flertall på Stortinget, alle utenom Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, er positivt til økt innvandring i årene

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2483
som kommer. Det Regjeringen har sviktet i forhold til, er
både å legge til rette for at flere kan arbeidsinnvandre til
Norge, bosette seg her og jobbe her og å gjøre det attrak­
tivt for folk å bo her. Det siste er det som handler om hva
slags integrerings­ og inkluderingspolitikk som føres i
Norge. Her mener jeg Regjeringen har sviktet kapitalt.
I motsetning til det som står i Sem­erklæringen, har
Regjeringen ikke åpnet for arbeidsinnvandring. EU­utvi­
delsen har åpnet for at flere fra de nye landene kan komme
til Norge, men Regjeringen, sammen med stortingsflertal­
let, alle unntatt SV, har fjernet den gratis norskopplærin­
gen som disse tidligere har blitt tilbudt, og en signaliserer
dermed at de først og fremst er ønsket som korttidsarbei­
dere, ikke som bosatte i Norge.
Stortinget har innført rett og plikt til norsk­ og sam­
funnsopplæring, men antall timer er redusert i forhold til
hva en tidligere hadde rett på. I tillegg er forslaget om å
tilby introduksjonsprogram til familiegjenforente avvist.
Flertallet avviser i dag også SV og Senterpartiets forslag
om å innføre en ordning med finansiering av integrerings­
tiltak for alle innvandrere som kommer til Norge, uavhen­
gig av om de er flyktninger, arbeidsinnvandrere eller
kommer som familiegjenforente. Regjeringen viser der­
med klart at de ikke vil ta innover seg at en analfabet,
kvinne eller mann fra kurdisk Irak, kan ha nøyaktig like
store behov for integreringstiltak som flyktninger som
kommer.
Regjeringen sier dette er et individuelt ansvar, men vår
oppgave som stortingspolitikere er jo å se hva det er som
gagner samfunnet som helhet. Å fjerne integreringspro­
grammet for familiegjenforente og for dem som får opp­
hold på humanitært grunnlag, fjerne norskopplæring i
asylmottakene når 40 pst. får opphold, fjerne gratis språk­
opplæring for arbeidsinnvandrere og ikke tilby veiled­
nings­ og integreringstilskudd for arbeidsinnvandrere og
familiegjenforente er dårlig politikk for framtiden.
Jeg må komme tilbake igjen med det som går på de
grunnleggende menneskerettighetene, i et senere innlegg.
Jeg vil ta opp alle de forslag der vi er medforslagsstil­
lere.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [13:33:10]: SV er opptatt av barns
beste og også av dem som dropper ut av skolen.
SV har gått mot forslaget om å stoppe barnetrygden
ved ulovlig langtidsfravær. Etter Arbeiderpartiets oppfat­
ning er dette noe underlig. Det eksisterer allerede i dag et
regelverk. Dette regelverket sier for det første at foreldre­
ne har en plikt til å søke om fritak og få godkjennelse før
barna tas ut av skolen. For det andre skal skolen innen en
viss tid melde fra til skoleetaten. Skoleetaten skal melde
fra til det lokale trygdekontoret, og trygdekontoret skal
stoppe barnetrygden hvis barnet oppholder seg i utlandet
over en viss periode. Det er faktisk slik at en har plikt til
å melde fra til trygdekontoret hvis barnetrygdytelsen skal
opprettholdes ved opphold i utlandet. Makismalt tillatt er
12 måneder.
Mitt spørsmål til representanten Holmås er: Hva er det
SV finner så problematisk med dette?
Heikki Holmås (SV) [13:34:30]: Det er selvfølgelig
fordi vi ikke synes det er en spesielt god idé. Vi er ikke
sikre på at dette vil sørge for å få ungene tilbake til de
norske skolene. Vi har mye mer tro på å gå inn i en dialog
med foreldrene, være inne i forkant og snakke om hele
problemstillingen.
I de tilfellene der vi faktisk mener at dette går ut over
de ungene det er snakk om, har vi foreslått å opprette en
avdeling i barnevernet som kan ta seg av de tilfellene der
ungen befinner seg i utlandet, eller der man har mistanke
om at det skjer. Det går jo Arbeiderpartiet imot. Hvis man
mener at dette er veldig viktig, burde man sørge for å kob­
le inn barnevernet og eventuelt politiet i slike saker i ste­
det for bare å stoppe barnetrygden og si: Se her, nå har vi
løst problemet. Vi mener det ville være mye viktigere å
komme i kontakt med foreldrene og ungene gjennom å ha
en slik type ordning i forhold til barnevernet i stedet for
bare å kutte barnetrygden.
Kari Lise Holmberg (H) [13:35:47]: SV er i en
merknad kritisk til at innvandrergrupper og organisasjo­
ner bistår elever med leksehjelp.
Frivilligheten og frivillighetsarbeid har lange og gode
tradisjoner i Norge. Faktisk hadde vi ikke klart oss uten.
Medmenneskelighet og empati kjennetegner det frivillige
arbeidet.
I Oslo driver Røde Kors med leksehjelp både på skoler
og i andre lokaler. Dette er vellykket, det er positivt ar­
beid. Jeg må nesten få lov til å spørre SV: Hva er det som
er så galt med dette?
Heikki Holmås (SV) [13:36:36]: Nei, vet du hva, nå
ble jeg litt overrasket her. Hvis det stemmer at vi er med i
en merknad der vi er mot leksehjelp, må det være en feil.
Det er klart at leksehjelp er kjempebra!
Vi synes det er veldig viktig å støtte organisasjoner
som driver med leksehjelp, og andre organisasjoner som
driver med morsmålsopplæring. I forhold til morsmåls­
opplæring, som vil være en viktig ressurs, er det slik at det
går Regjeringen imot fordi de synes det er en dårlig idé.
Vi synes leksehjelp er bra. Jeg var på Tøyen skole som
praktiserer et opplegg der de bevisst har satset på tospråk­
lige lærere som er inne, og som i mye større grad er bedre
i stand til å gi en skikkelig opplæring og tospråklig fag­
opplæring til elevene. De har også en ordning der de or­
ganiserer og hjelper folk i forhold til leksehjelp. Der bi­
drar foreldre, og der bidrar organisasjoner på en kjempe­
god måte.
Jeg synes Kari Lise Holmberg skulle stikke opp på
Tøyen skole, for det de vet, er at når de satser på tospråk­
lig fagopplæring og tospråklige lærere, kommer de mye
lettere i kontakt med foreldrene. Derfor burde Kari Lise
Holmberg være for det.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
Trykt 1/6 2005
2005
2484
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ruth Stenersen (KrF) [13:38:13]: Jeg er glad for at
vi i dag behandler meldingen om inkludering og mang­
fold, hvor innvandrergruppene selv har vært med i proses­
sen. Etter lang tid med innvandring er det nødvendig å se
på hvordan våre innvandrere er blitt inkludert i vårt sam­
funn. Hver åttende innbygger har enten mor eller far eller
begge som er født i utlandet. Dette har ført til et mangfol­
dig, flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette gjør vårt
samfunn spennende, variert og selvfølgelig utfordrende.
Dette utfordrer oss på hva det vil si å være norsk. Tradi­
sjonell tankegang må vike, og begrepet må utvides til å
omfatte mennesker med annen hudfarge, etnisitet, religi­
on, tradisjoner osv. For Kristelig Folkeparti er det viktig
at de ulike gruppene blir inkludert og representert i hele
samfunnet. Det er viktig å skape et samfunn som gir like
muligheter for deltakelse, og som anerkjenner mangfol­
det.
Kristelig Folkeparti setter enkeltmennesket i sentrum.
Det enkelte mennesket har rett til å være annerledes. Stor­
tingsmeldingen drøfter grunnleggende utfordringer som
Norge vil stå overfor når borgerne blir mer forskjellig i
livsstil, trosspørsmål og verdiorientering.
Kristelig Folkeparti sier ja til mangfold og ja til indivi­
duell frihet, men samtidig må vi sikre oppslutning om
spilleregler som alle må følge, herunder felles lover og
regler, og sikre respekt for samfunnets verdigrunnlag. Na­
sjonsbygging ved å gjøre alle grupper like eller gjennom
å tillate en gruppe å dominere er verken ønskelig eller
gjennomførbart. En nasjon som tror på et skapende mang­
fold, må skape en oppfatning av seg selv som et borgerfel­
lesskap basert på noen verdier som kan deles av alle.
Kristelig Folkeparti mener at det går en absolutt grense
for toleranse ved ulovlige handlinger. Tvangsekteskap og
omskjæring kan ikke aksepteres. Det er direkte i strid med
norsk lov og må hindres. Det kan også være annen atferd
og holdninger som det er ønskelig å påvirke, selv om de
ikke er ulovlige.
Første kull av etterkommere født i Norge av uten­
landskfødte foreldre er i ferd med å bli voksne og på vei
ut i arbeids­ og samfunnslivet. Flertallet av etterkommere
født i Norge går fortsatt i barneskolen. Den virkelige prø­
vesteinen på om vi får til mangfold som inkludering og
deltakelse, er hvordan etterkommerne av førstegenera­
sjons innvandrere vil plassere seg i samfunnsbildet når de
blir voksne.
Man må skille mellom integreringspolitikk og politikk
for mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Mang­
foldspolitikken gjennom inkludering og deltakelse har som
mål å gi alle borgere, uavhengig av bakgrunn, religion eller
opprinnelse, like muligheter til å gjøre selvstendige valg for
hvordan de vil ordne livene sine. Det skal ikke utvikle seg
store sosiale og økonomiske forskjeller som følger etniske
skillelinjer. Målet er at forholdet mellom grupper og miljø­
er i befolkningen utvikler seg mest mulig harmonisk og
uten for store sosiale spenninger.
Meldingen slår fast at utviklingen går i riktig retning
på de fleste områdene. Førstegenerasjons innvandrere for­
bedrer levekårene med økt botid, og etterkommerne kom­
mer bedre ut enn førstegenerasjonen på de områdene der
det finnes sammenliknbare data. Men bildet er sammen­
satt. Det er store variasjoner mellom grupper etter opprin­
nelsesland og innenfor gruppene, og det er flere trekk som
bekymrer, f.eks. drop­out, fattigdom, inntektsskjevhet,
arbeidsledighet og kriminalitet.
Meldingen fokuserer på fire områder. Det er barns mu­
ligheter i det norske samfunnet. Kristelig Folkeparti for­
venter at voksne innvandrere innretter seg slik at de ikke
skaper hindringer for at barn skal delta i samfunnet og
gjøre selvstendige valg. Samtidig må myndighetene legge
til rette for et samfunnssystem og holdningsklima som bi­
drar til inkludering og likeverdighet.
Fra 1. september 2004 fikk kommunene plikt til å tilby
introduksjonsprogram til flyktninger og personer med
opphold på humanitært grunnlag. Det er bred tilslutning
til at alle voksne innvandrere må ha gjennomført 300 ti­
mer norskopplæring og samfunnskunnskap. I går i Aften­
posten kunne vi lese om kunstneren Muhammed Ali Fad­
labi som har lært seg norsk gjennom å jobbe i et kunstgal­
leri. Hans eksempel viser at kvalifisering nytter. Fafo­for­
sker Hanne Kavli sier at den nye introduksjonsordningen
er klart mer effektiv enn tidligere ordninger.
Det har kommet mye kritikk her i dag for at meldingen
er for lite konkret. Jeg vil nevne noen forsøkstiltak som
meldingen skisserer, bl.a. Ny sjanse, som er beregnet på
sosialhjelpsklienter blant innvandrere med en viss botid.
Tiltaket skal bygge på samme modell som introduksjons­
programmene. Regjeringen vil også utlyse forsøksmidler
til hjelp til selvhjelpsbaserte prosjekter innenfor helse, fa­
milie, ungdoms­ og kjønnsrolleproblematikk. Vi vet at
mange frivillige organisasjoner allerede i dag gjør en pris­
verdig innsats.
Kristelig Folkeparti mener at en innsats for like mulig­
heter til utdanning er det viktigste man kan gjøre for å
forebygge at store sosiale og økonomiske forskjeller vil
følge etniske skiller i framtiden. Vi er tilfreds med at Ut­
danningsdepartementet har lagt fram både en ny stor­
tingsmelding og en strategiplan om dette, Kultur for læ­
ring og Strategiplan for likeverdig utdanning i praksis.
Å sikre innpass i og like muligheter til arbeid er viktig.
Her må hver enkelt få bruke sine ressurser og evner til gle­
de både for seg selv og samfunnet. Arbeid bidrar til å ut­
jevne sosiale forskjeller og til inkludering i fellesskapet.
Kristelig Folkeparti mener at den nye arbeids­ og vel­
ferdsetaten er et godt grep for å samordne og bidra til ras­
kere kvalifisering til arbeid.
Å tilby likeverdige tjenester som tar hensyn til at bor­
gerne kan ha nye og andre behov enn flertallet, er å aner­
kjenne det nye mangfoldet i praksis.
Når det gjelder Dokument nr. 8:27 om introduksjons­
program for utlendinger som arbeider som religiøse for­
kynnere i Norge, avviser Kristelig Folkeparti forslaget.
Stortinget har tidligere vedtatt lovfesting av språkopplæ­
ring. Denne opplæringen gjelder jo også for religiøse for­
kynnere. I stortingsmeldingen er også dette behandlet.
Departementet har tidligere vurdert behovet for en egen
teologisk utdanning for forkynnere i religiøse minoritets­

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
S 2004--2005
2005 2485
(Stenersen)
samfunn, men har ikke funnet at behovet er stort nok til å
sette i gang en slik utdanning.
Å forby bruk av plagg som virker stigmatiserende, slik
som hijab, er ikke veien å gå. Det kan virke mot sin hen­
sikt. Når det gjelder norskopplæringen, viser jeg til det
som står i opplæringsloven og i strategiplanen.
Kristelig Folkeparti viser også til at Barne­ og familie­
departementet har sendt på høring et forslag til endringer
og innstramminger i barnetrygdregelverket når elever har
fravær som skyldes utenlandsopphold. Dette tror vi kan
hindre at barn sendes tilbake til foreldrenes hjemland. Det
er viktig at barn blir i Norge og får det meste av sin opp­
læring her hvor de skal bo. På den bakgrunn avviser vi
dette forslaget.
Jeg vil avslutte med et sitat fra Mahatma Gandhi, som
jeg synes passer veldig godt for denne meldingen:
«Jeg ønsker ikke at huset mitt skal ha murer på alle
kanter og at vinduene skal stoppes igjen. Jeg vil at alle
lands kulturer skal blåse friest mulig rundt huset mitt.
Men jeg nekter å bli blåst overende av noe som helst.»
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [13:48:17]: Regjeringa uttalar i
den stortingsmeldinga som vi no debatterer, at det må
satsast på etterkommarane av førstegongsinnvandrarar,
men det blir skissert andre mål for dei enn for foreldre­
generasjonen.
Arbeidarpartiet meiner at dette er eit kunstig skilje.
Barns oppvekstvilkår er tett knytte til foreldras vilkår,
f.eks. språkleg kompetanse, utdanning og økonomisk
sjølvstende. Når Regjeringa likevel vel å gjere som ho
gjer, burde det tilseie at ein innfører gratis kjernetid i bar­
nehagar for 4­ og 5­åringane i område og skulekretsar
med mange minoritetsspråklege personar. Vi har fremma
forslag om dette. Kristeleg Folkeparti har ikkje villa støtte
det, sjølv om det er ei veldig treffsikker ordning. Spørs­
målet mitt er derfor: Korfor avviser Kristeleg Folkeparti å
bruke ressursar på eit viktig tiltak for denne gruppa av
barn?
Ruth Stenersen (KrF) [13:49:53]: Jeg er enig med
representanten Reidar Sandal i at barn er avhengig av for­
eldrene.
Når det gjelder gratis kjernetid i barnehager, viser jeg
til at dette storting har vedtatt en annen barnehagepriori­
tering. Det satses på full dekning og lavere pris. Det er en
rekordsatsing på barnehager som kanskje ikke når den
gruppen som trenger det aller mest.
Per Sandberg (FrP) [13:50:39]: Det er to ting som
jeg ønsker å utfordre representanten Stenersen på. Det
gjelder særlig opplæring av religiøse ledere. Vi har inn­
gått et forlik med regjeringspartiene her, og i det forliket
står det at opplæringen skal avsluttes med en eksamen
som må bestås. Ut fra det skulle man kanskje tro at opp­
læringen skulle være obligatorisk. Det henger jo sammen
med en eksamen. Men vi har et forslag her som jeg regis­
trerer at verken Kristelig Folkeparti eller Regjeringen
ønsker å støtte. Jeg vil gjerne ha et svar på hvorfor det er
så vanskelig for Kristelig Folkeparti å støtte det forliket
som vi har inngått.
Det er mulig jeg mistet sammenhengen her, men jeg
synes å høre at representanten Stenersen ønsker å bruke
veldig mange ressurser på å kartlegge innvandrernes
kompetanse, for raskest mulig å få godkjent fagkrets.
Det ligger det faktisk også et forslag om på bordet i dag,
som jeg ikke har registrert at regjeringspartiene eller
Kristelig Folkeparti slutter seg til. Hva kan årsaken være
til det?
Ruth Stenersen (KrF) [13:52:04]: Det forslaget
som regjeringspartiene var med på i lag med Fremskritts­
partiet, står fast, og det ligger i meldingen. Vi synes ikke
det er nødvendig å ha det samme forslaget to ganger.
Når det gjelder kompetanse og opplæring, er det viktig
raskt å få folk ut i arbeid. Jeg tror at den samordningen
som nå skjer mellom Aetat og trygdekontor og sosialkon­
tor, vil bidra til at alle kommer raskere inn i kvalifiserings­
tiltak og ut i arbeid.
Heikki Holmås (SV) [13:53:08]: Siste taler snakker
mye om barn og ungdoms muligheter -- om etterkommer­
nes muligheter. De skal ha like muligheter i det norske
samfunn som alle andre. Det er vel og bra. Men hva er det
da som gjør at Kristelig Folkeparti er imot forslaget fra
Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet om å opprette en
egen avdeling i barnevernet som skal gripe fatt i saker der
man ikke vet hvor barna er, men har mistanke om at de
kanskje befinner seg i utlandet, nettopp for å gi dem en
skikkelig oppfølging? Hvis man ønsker å gi alle barn like
muligheter, hva er det som gjør at Kristelig Folkeparti
fortsatt, på tross av de rapporter som har kommet fra Redd
Barna og andre, blånekter for at barn som er enslige min­
dreårige asylsøkere, skal ha de samme rettigheter og den
samme muligheten til å bli tatt hånd om av barnevernet,
og at barnevernet skal ha det overordnede ansvaret for
dem istedenfor Utlendingsdirektoratet?
Ruth Stenersen (KrF) [13:54:31]: Det er riktig at
Kristelig Folkeparti ikke støtter SV, Senterpartiet og
Fremskrittspartiets forslag om at barnevernet skal ta hånd
om alle barn som kommer til Norge i asyl. Det har vært
gjort mange forbedringer de siste årene på dette området.
Asylmottak har fått barnevernfaglig kompetanse. Barne­
vernet skal behandle enhver melding som gjelder bekym­
ring for et barn som er i mottak. Da plikter barnevernet in­
nen en uke å behandle meldingen og eventuelt sette inn
tiltak for å hjelpe dette barnet. På dette området er det
gjort mange framskritt, men det er klart at vi nok bør for­
bedre det enda mer.
Vi ønsker ikke at asylbarn skal rett over på barneverns­
institusjoner, fordi det er kartlegging som skal til, og man­
ge ulike ting, som å oppspore foreldrene, som vi mener at
UDI er bedre til enn barnevernet.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Forhandlinger i Stortinget nr. 167
167

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2486
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:56:04] (leiar i
komiteen): Noreg er eit fleirkulturelt samfunn: 200 nasjo­
nalitetar og 8 pst. innvandrarar. Det er ei utfordring for na­
sjonale og lokale styresmakter så vel som for arbeidslivs­
og fritidsarenaer, ja for den enkelte av oss anten vi er fød­
de og oppvaksne i Noreg eller er tilflyttarar.
Senterpartiet vil ha gode møteplassar. Mange organisa­
sjonar bidreg til fellesarenaer, der vi kan gi kvarandre
moglegheit for kunnskap, for forståing, for respekt og for
samarbeid. Mange organisasjonar bidreg til gode felles­
arenaer. Det er 70 barne­ og ungdomsorganisasjonar blant
dei organisasjonane som gjer eit særdeles viktig arbeid. Vi
trur òg det er viktig å gi minoritetsungdom større høve til
å delta i desse organisasjonane og til å skapa sine eigne
plattformer. Fafo­rapporten som er referert i siste nummer
av avisa «Utrop», fortel noko om engasjementet blant inn­
vandrarungdom i organisasjonar. Den fortel òg at det er
nokre som enno ikkje får lov å delta, sjølv om dei sjølve
ynskjer det. Så her er det eit arbeid å gjera.
Vi er opptekne av at gode fellesarenaer, f.eks. Horisont,
Antirasistisk Senter, Vard­modellen og KIA, arenaer som
skaper mangfald og inkludering og deltaking, skal ha mog­
legheit òg til føreseielege inntekter. Vi er overraska over
den smålegheita Regjeringa viser på dette området. Talet på
søknader har år for år gått opp, men dei passar tilbørleg på
å sikra seg fleirtal i lag med Framstegspartiet for å halda ni­
vået på utbetalingane nede. Det er ei utfordring til Kristeleg
Folkeparti, som er oppteke av å styrkja frivilligheita, og det
er ei utfordring til Framstegspartiet, som i dag snakkar stort
om førebyggjande arbeid og kor viktig det er.
Så er skulen sjølvsagt ein svært viktig møteplass for
gjensidig forståing, for respekt og samspel. Ein føreseie­
leg og god kommuneøkonomi er svært avgjerande både
for å sikra ein god og gratis skule og for å gi kommunane
moglegheit til å stimulera til kultur og frivillig arbeid.
Rekruttering til arbeidslivet for innvandrarar må inten­
siverast. Der er introduksjonsprogrammet viktig, men fyr­
ste punkt er faktisk det å bli innkalla til eit intervju, og vi
har altså eit forslag der vi står saman med SV om at ikkje
berre staten bør ha måltal for rekruttering av innvandrarar,
men institusjonar og frivillige organisasjonar som tek
imot statsstøtte, bør òg påleggjast å kalla inn minst ein
innvandrar til intervju.
Kartlegging av kompetanse er sjølvsagt avgjerande.
Der er det for lange prosedyrar, anten ein er innvandrar
eller ein norsk ungdom som har vore ute av landet for å ta
seg utdanning. Vi er glade for at fleirtalet no står bak å be
Regjeringa intensivera innsatsen der for å sikra raskare
avklaring.
Språk er ein annan føresetnad. Vi synest det blir heilt
feil å setja aldersgrense for kven som kan delta i språk­
opplæring, og vi er ueinige i at norskopplæring er fjerna
for dei som har ein uavklart søknad i asylmottak.
Når det gjeld raskare busetjing av flyktningar, må alle
som ynskjer det, gå inn for at integreringstilskottet igjen
blir innført for dei som får opphald på humanitært grunn­
lag.
Så er det nokre punkt som krev spesiell merksemd,
både tvangsekteskap og kjønnslemlesting. Når det der no
blir bedt om oppfølging frå Regjeringa si side, er det vik­
tig å understreka at den utgreiinga som det no er fleirtal
for, ikkje er ei vanleg utgreiing. (Presidenten klubbar.) Eg
skal komma tilbake til det i eit seinare innlegg.
Trine Skei Grande (V) [14:01:36]: Dagens innstil­
ling og stortingsmeldinga er en solid verdimelding fra Re­
gjeringa og Stortinget. Innvandring er nødvendig og posi­
tivt. Kulturelt, religiøst og verdimessig mangfold er
grunnleggende bra for landet og for oss alle. Det er funda­
mentet for det store flertallets tilnærming i dette spørsmå­
let, alle unntatt Fremskrittspartiet.
På det grunnlaget tar Regjeringa og flertallet ærlig og
grundig fatt på de utfordringer som også ligger i å integre­
re mennesker med bakgrunn i kulturer som på noen om­
råder bryter med det som vi oppfatter som verdier i vårt
samfunn. Også her gis det tydelige verdimeldinger. Det er
ingen mening i å beskylde noen for naivitet eller verdi­
messig relativisme. Demokrati, likestilling, enkeltmen­
neskets frihet, kamp mot tvang og vold skal føres videre
og speiles mot miljøer og personer der forståelsen for dis­
se verdiene ikke er like stor som blant flertallet, dvs. også
de fleste innvandrere.
For Venstre er det åpenbart at nasjoner og samfunn
trenger den kulturelle og økonomiske stimulansen som
innvandring er. Et mangfoldig samfunn er et godt sam­
funn. Innvandring bidrar til å utvikle samfunnet i en posi­
tiv og mangfoldig retning. Det betinger en god integre­
ring, og de som kommer hit, ønsker integrering og respekt
for norske lover.
Venstre mener det er en ærlig sak å søke etter en bedre
framtid for seg sjøl og sin familie, enten det er av politiske
eller økonomiske grunner. For Norge er det en berikelse
at mennesker som vil skape en framtid, kommer hit. Vi
vet også at vi ikke vil kunne opprettholde dagens vekst og
verdiskaping med dagens fødselsrater. Innvandring er
derfor også en økonomisk og verdimessig nødvendighet
for Norge. Ved å åpne for arbeidsinnvandring vil man
også unngå misbruk av og press på asylinstituttet.
En forutsetning for at innvandring skal lykkes, er at
man har en god integreringspolitikk. Arbeidsinnvandrere,
flyktninger og asylsøkere har vidt forskjellig utgangs­
punkt. Det må også reflekteres i integreringspolitikken.
En god integrering er et toveis ansvar hvor alle parter må
bidra for at man skal lykkes. Venstre ønsker integrering,
ikke assimilering eller segregering. Vi ønsker også en in­
tegrering basert på kommunikasjon, gjensidig toleranse
og respekt. Diskriminering basert på tro, kultur og etnisi­
tet kan ikke tolereres i Norge, heller ikke i form av forbi­
gåelse. Samtidig må det stilles krav til alle om å ta ansvar
for eget liv, og samfunnet må gi alle borgere mulighet og
frihet til å ta det ansvaret.
Forutsetningen for et flerkulturelt samfunn er en felles
respekt for vedtatte lover og sentrale verdier. Det betyr at
det er grenser for toleranse. Når det blir konflikt mellom
demokratisk etablerte lover og kulturelle, religiøse og tra­
disjonelle sedvaner må lovene ha klart forrang. Kultur
eller religion kan aldri tillates som grunn til undertryk­
king eller berøvelse av grunnleggende friheter.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2487
Arbeid er en nøkkel til å kunne ta makten over eget liv
og egen integrering. Den skandinaviske velferdsmodellen
bygger på prinsippet: «Gjør din plikt, krev din rett!»
I Norge har det gjennom årtier vært bygd opp en all­
menn forståelse for at det er den enkeltes innsats i forhold
til fellesskapet som avgjør den enkeltes rettigheter og
trygghet tilbake. For mange har vårt trygde­ og sosialsys­
tem virket sjenerøst og faktisk vært demotiverende i for­
hold til prinsippet om egen forsørgelse.
Barns oppvekstvilkår må stå sentralt i integreringspo­
litikken. Samfunnet må legge til rette for deltakelse i fri­
villig organisasjonsliv, idrett og kulturtilbud, og barns rett
til skolegang og en barndom er en sjølsagt ting.
Hovedskillet i innvandrings­ og integreringspolitikken
går nå som før mellom Fremskrittspartiet og de andre her
i salen. Det er påfallende og litt synd at Fremskrittspartiet
finner det nødvendig å gå ut av svært mange viktige felles
verdimeldinger, som alle de andre i komiteen har samlet
seg om. Samtidig slår partiet inn en del åpne dører når de
forsøker å gi inntrykk av at det er bare de som tar en del
av utfordringen innenfor dette feltet på alvor. Det er galt.
Fremskrittspartiet er riktignok med på noen viktige verdi­
meldinger, som kampen mot diskriminering og rasisme.
Det er bra. Men det er fortsatt slik at partiet generaliserer
i sine påstander og har en generelt negativ, til dels mora­
liserende beskrivelse som appellerer til andre ting hos oss.
Venstre vil til slutt bare si at vi stiller oss bak merkna­
dene og forslagene som regjeringspartiene er med på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heikki Holmås (SV) [14:06:52]: Trine Skei Grande
bor i indre Oslo, hun bor i Gamlebyen. Mitt spørsmål til
Trine Skei Grande er: Hvorfor i all verden er det slik at
Venstre, for jeg antar at Venstre slutter seg til resten av det
Regjeringen gjør, går imot å videreføre det prosjektet i
indre Oslo øst som gav barn med minoritetsbakgrunn en
enestående mulighet til å lære seg norsk før de begynte på
skolen?
Så snakker hun også om arbeidsinnvandring. Jeg er jo
enig med Venstre i forhold til prinsippet om mer arbeids­
innvandring fra områder utenfor EU. Men hvorfor er det
sånn at alle de signalene som Regjeringen har sendt ut i
løpet av denne perioden, har gått i motsatt retning? Vi har
fjernet norskopplæringen for arbeidsinnvandrere, og Re­
gjeringen har ikke vært med på å utvide ordningen med
arbeidsinnvandring utenfor EØS­området. I tillegg har de
ikke vært med på å sørge for egne integreringstiltak, slik
vi har foreslått, for innvandrere, arbeidsinnvandrere eller
andre som ikke er flyktninger.
Trine Skei Grande (V) [14:08:17]: Det stemmer
helt, det som Heikki Holmås sier om min bopel. Det betyr
at indre Oslo øst er en del av byen som jeg mener å kjenne
ganske godt.
Vi har hatt en god integreringspolitikk fordi mange av
innvandrerne våre har vært samlet i Oslo sentrum. Det be­
tyr at mange av oss har måttet forholde oss annerledes til
innvandrerbefolkningen enn i mange andre europeiske og
også nordiske storbyer. Men det som skjer nå, er en stor
utflytting fra indre Oslo øst når det gjelder denne delen av
befolkningen vår. De flytter fra de tradisjonelle bydelene,
der vi har hatt et virkemiddelapparat, til andre bydeler.
Derfor må vi tenke nye virkemiddel. Derfor må vi tenke
f.eks. på å overføre alle ideene på de gode skolene i indre
øst, som har jobbet med akkurat minoritetsbefolkningen,
til de nye skolene, der vi ser at vi får en større andel med
minoritetsbakgrunn. Det betyr at vi ikke kan blåholde på
alle de gamle virkemidlene. Vi må tenke ut noen nye.
Jeg skulle gjerne ha snakket mer om arbeidsinnvand­
ring, men vi har gjennomført ganske mange reformer, in­
tegreringsprogram o.l., som jeg tror vi vil ha stor glede av
i tida framover.
Per Sandberg (FrP) [14:09:44]: Nå er jo Venstre
verken Norges eller verdens største parti, men jeg regis­
trerte at representanten var inne på at Fremskrittspartiet
var det eneste partiet som stod alene i spørsmål om dette
med diskriminering, innstramming i innvandringspolitik­
ken, krav til integrering osv.
Da vi vedtok den nye diskrimineringsloven den 19.
april, hadde vi støtte fra sterke institusjoner som mennes­
kerettighetsforkjempere, statsadvokater, Justisdeparte­
mentet osv. I tillegg ser vi en utvikling hvor Europa, EU,
faktisk går i retning av Fremskrittspartiet. Da synes jeg
det er litt påfallende at Venstre holder fast på at det er
Fremskrittspartiet i Norge som er på feil kurs, når vi ser at
resten av Europa er i bevegelse i retning oss. Kan det være
at Venstre er litt naiv, og at Fremskrittspartiet faktisk har
rett på enkelte områder?
Trine Skei Grande (V) [14:11:09]: Venstre har bare
to representanter i denne salen. Det er omtrent like mange
som partilederen til Per Sandberg hadde i denne salen da
han begynte som partileder, og han er fortsatt partileder.
Det er fine forbilder for oss andre.
Det som Fremskrittspartiet skal ha skryt for, er at
Fremskrittspartiet av og til har hatt evnen til å peke på
problemer. Problemet er at Fremskrittspartiet aldri har
hatt evnen til å dra løsninger opp av lomma, fordi løsnin­
gene alltid blir store grep som skal ramme alle, og store
grep som ikke tar innover seg den variasjon som egentlig
fins i befolkningen. Det er en stigmatisering av grupper
istedenfor virkelig å gå inn og løse problematikken.
Jeg har jobbet mye med tvangsekteskapsproblematikk.
Fremskrittspartiet skal ha mye skryt for at de har satt fin­
geren på det, men det å finne løsningene er de ikke like
gode til.
Det som skjer i Europa, som vi kanskje skal klare å
komme oss unna, er den høyrebølgen som Per Sandberg
viser til. Vi har faktisk ikke hatt en naiv politikk. Vi har
dratt fram problemstillinger. Det er faktisk snakk om at
politikere har dratt fram problemstillinger i denne sal len­
ge, mens man i et land som f.eks. Nederland har dysset
dem ned.
Heikki Holmås (SV) [14:12:42]: Jeg tenkte jeg skul­
le gi Trine Skei Grande muligheten til å svare på spørsmå­

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2488
let mitt om arbeidsinnvandring, siden det eneste hun klar­
te å trekke opp da hun sa at de hadde mange tiltak for ar­
beidsinnvandring, var tiltak som gjelder flyktninger. Det
blir jo litt tamt, hvis man egentlig ønsker mer arbeidsinn­
vandring.
I tillegg vil jeg be Trine Skei Grande se seg rundt når
hun går hjem i ettermiddag, og ta seg en tur innom Gamle­
byen skole -- hvis hun gjør det fra tid til annen. Det er ikke
sånn at det ikke lenger går minoritetsspråklige elever på
Gamlebyen skole, og at alle sammen har flyttet til Gro­
ruddalen. Både i Gamlebyen og på Tøyen ligger tross alt
andelen minoritetsspråklige elever på 80--90 pst., og man
kan fint finne klasser der hvor det bare går elever med mi­
noritetsbakgrunn.
Spørsmålet mitt er: Når Trine Skei Grande vet at et til­
tak virker, hva er det som gjør at hun sier at dette tiltaket
kunne vært brukt flere steder, og det burde vi lære av, men
istedenfor å bruke dette flere steder, så kutter vi det helt
ut, for det er det lureste?
Trine Skei Grande (V) [14:14:00]: Jeg er ofte på
Gamlebyen skole. Det er en fantastisk skole, med en fan­
tastisk rektor. Hvis jeg hadde hatt noen barn å bidra med,
skulle jeg gjerne ha sendt dem til den skolen. Men den mi­
noritetsspråklige andelen går ned.
Det som imidlertid er interessant, er at elevene ved
Gamlebyen skole, en skole med så mange minoritets­
språklige elever, er blant de beste i byen til å lese. Og
hvorfor er de det? Jo, fordi de har hatt dyktige lærere som
har laget gode prosjekter, og som har funnet akkurat de
riktige arbeidsmetodene for å jobbe med disse barna.
Vi hører på radioen i dag at ti måneder er altfor lite for
mottaksklasser -- som er én nyhet -- men når jeg reiser til
de dyktige skolene, de er gode på dette, møter jeg elever
som snakker norsk flytende etter åtte måneder. Jeg mener
at hvis vi ikke klarer å se den faglige utviklinga og utvik­
linga av de nye metodene blant lærere, og ikke klarer å
overføre det til de nye skolene, da klamrer vi oss til gamle
virkemidler, og så klarer vi ikke å utvikle nye.
Når det gjelder arbeidsinnvandring, tror jeg nok at jeg
og Heikki Holmås kommer til å få diskutere det mye i
valgkampen, for der har også SV noen svin på skogen jeg
gjerne skulle ha tatt opp.
Steinar Bastesen (Kp) [14:15:30]: Kystpartiet vil ha
en streng innvandringspolitikk. Det gjelder også familie­
gjenforening. Når det gjelder Innst. S. nr. 185, støtter
Kystpartiet forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, forslag nr. 3, fra SV og Arbeiderparti­
et, forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, SV og Senterparti­
et, forslag nr. 8, fra SV og Senterpartiet, og forslagene
nr. 15--23, nr. 27--29, nr. 31--34, nr. 37--40 pluss forslag
nr. 42, alle fra Fremskrittspartiet. Kystpartiet går inn for
komiteens tilråding, med unntak av VI.
Når det gjelder Innst. S. nr. 184, støtter Kystpartiet for­
slag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, samt komiteens tilråding.
Når det gjelder Innst. S. nr. 183, støtter Kystpartiet for­
slagene nr. 1, 2, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet, samt komi­
teens tilråding.
Kriminalitetsutviklingen og utviklingen mot mer fun­
damentalistiske muslimske miljøer i Norge viser at vi
står overfor store utfordringer i integreringsarbeidet.
Mulighetene for å lykkes vil i stor grad være avhengig
av omfanget av innvandringen. Kystpartiet ønsker derfor
en begrenset og kontrollert innvandring. Kystpartiet me­
ner at uansett bakgrunn må de som får oppholds­ og bo­
settingstillatelse i Norge, også ha et eget ansvar for å til­
passe seg norske normer, lover og regler. Norsk språk­
og samfunnsopplæring skal ta sikte på å gi mennesker
med ulik bakgrunn innsikt i våre lover og regler og re­
spekt for disse, slik at de etterleves. Hvis våre lover og
regler ikke passer for innvandrere, og de selv ikke aktivt
bidrar til egen integrering, bør de vurdere å vende tilba­
ke til sitt opprinnelige hjemland. De har jo et hjem å rei­
se til.
Æresdrap, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er kul­
turelt betingede overgrep som vi sterkt tar avstand fra. Vi
støtter en videre oppfølging, i den grad det ikke utarter
slik at muslimske jenter blir utsatt for overgrep i den gode
hensikts navn.
Kystpartiet er enig med Fremskrittspartiet i at mors­
målsopplæring er den enkelte families og ikke samfun­
nets ansvar. Vi vil gjerne ha svar på om man har regnet på
kostnadene ved forslag nr. 9. Lærebøker for morsmål og
tospråklig fagopplæring for barn fra mer enn 200 ulike na­
sjoner vil bli en betydelig utgiftsvekst. Kystpartiet mener
dette er økonomiske ressurser som skolen sårt trenger for
å gjennomføre tilpasset opplæring for alle. Morsmålsopp­
læring i skoletiden tar også tid fra den vanlige undervis­
ningen, og disse barna trenger mer, ikke mindre tid for å
få med seg nødvendig kunnskap.
Mange norske innvandrere er eiendomsbaroner i sine
hjemland. Millioner sendes ut av landet hvert år. Det in­
vesteres stort i moskeer og kostbare biler. Skal det brukes
mer penger på integreringstiltak, mener Kystpartiet at
innvandrerne selv bør få større ansvar, også økonomisk.
Kystpartiet støtter forslag om tvungen opplæring i norsk
og samfunnsfag med obligatorisk eksamen for utenlands­
ke forkynnere. Vi mener at trossamfunnene selv må betale
kostnadene ved slik opplæring, slik vi også mener at den
som søker familiegjenforening for ektefelle, selv skal
bære kostnadene ved opplæring i norsk og samfunnsfag
når søknaden innvilges.
Kystpartiet vil ellers understreke at vi ser det som ve­
sentlig å beholde den kristne formålsparagrafen og også
den norske grunnloven som verdigrunnlag for skolen.
En slik verdiforankring betyr at de holdninger som for­
midles gjennom skolen, skal være preget av det gjensi­
dige ansvar for hverandre som kjennetegner vår kristne
lære. Dette står ikke på noen måte i strid med at skolen
også skal være inkluderende og tolerant i forhold til
elever med annen livssynsbakgrunn, og vi vil støtte et
omfattende KRL­fag som gir en god og respektfull inn­
føring i kristendom og tros­ og verdigrunnlaget for andre
religioner.
Kystpartiet er ikke tilhenger av tvungen kvotering,
men vi er varme tilhengere av det arbeidet som gjøres av
frivillige organisasjoner, og støtter gjerne forslag nr. 8.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2489
Statsråd Erna Solberg [14:20:34]: Med henvisning
til to tidligere innlegg her, henholdsvis innlegget til Signe
Øye og replikken til Reidar Sandal, har jeg lyst til å gjøre
oppmerksom på at 14. desember i fjor vedtok et bredt fler­
tall i Odelstinget å ta ut de som blir familiegjenforent med
personer med opphold på humanitært grunnlag fra kretsen
som skulle få introduksjonsordning. Det flertallet inklu­
derte Arbeiderpartiet, som stemte for lovforslaget fra Re­
gjeringen. Det er altså ikke Regjeringens vedtak om å ta
noen ut, som saksordfører Signe Øye uttrykte det. Det er
slik at Arbeiderpartiet har stemt for en lovparagraf som de
nå bruker betydelig tid på å kritisere Regjeringen og re­
gjeringsrepresentanter for. Det er tillatt å angre, men det
pleier å være slik at man viser en viss ydmykhet når man
angrer, istedenfor å forsøke å underslå det faktum at man
ikke i sitt eget budsjett hadde lagt inn pengene til dette, og
at man faktisk stemte for lovendringen her i salen.
Det viktigste med denne meldingen har ikke vært det
vi i hovedsak har diskutert her i salen. Det viktigste med
denne meldingen har faktisk vært å sette på dagsordenen
situasjonen for etterkommerne av innvandrere, situasjo­
nen for de barn og unge som vokser opp i innvandrerfami­
lier, men som har tilbrakt hele eller mesteparten av livet i
Norge. Vi ønsket å rette søkelyset mot dem som vokser
opp i Norge, og sikre at de som har innvandrede foreldre,
ikke skal komme dårligere ut enn de som har aner langt
tilbake i Norge. Det innebærer også ikke minst at denne
gruppen -- de unge som er født og oppvokst her -- også må
få anerkjennelse for hvem de er, og vi har sørget for å ha
en politikk for at de skal føle seg hjemme i Norge.
For Regjeringen har spørsmålet om vi klarer den såkal­
te inkluderingspolitikken, og spørsmålet om vi etablerer
en ny sosial underklasse, ikke vært spørsmål om å gå inn
og måle levekår for førstegenerasjonen, for levekår for
førstegenerasjonsinnvandrere vil i alle land som har den
type innvandring som Norge har, systematisk alltid være
dårligere enn for befolkningen ellers. Men det er levekå­
rene for deres barn, som er født og oppvokst her, som vi
må måle etter. Og det er først når vi vet noe om det, at vi
kan trekke konklusjoner av den typen som representanten
Heikki Holmås forsøkte seg på, nemlig om vi nå får en
underklasse av innvandrere. Det finnes det ikke grunnlag
for å si. Det finnes ikke grunnlag for å si at vi har fått en
underklasse i vårt samfunn, før vi vet mer, og før en større
andel av andregenerasjonen eller etterkommerne har
vokst opp.
Meldingen var ikke en tiltaksmelding. Meldingen var
en prinsippmelding. Tiltakene i meldingen er ment å være
eksempler på arbeidsmetoder for hvordan man gjør vei­
valgene mellom ulike interesser i et flerkulturelt samfunn.
Jeg registrerer at debatten vi har hatt her, ikke har dreid
seg om det som var fokuset for meldingen, men i stor grad
-- jeg sier ikke fullstendig, men i stor grad -- om spørsmål
som knytter seg enten til utlendingslovgivningen, som alt­
så er til full gjennomgang og full behandling, og som vil
komme til Stortinget, eller til spørsmål som er knyttet til
integreringsproblematikken i forbindelse med nyankom­
ne voksne. Jeg synes det har vært en innsnevring av debat­
ten.
Man må ha en debatt i dette landet om hvordan vi for­
holder oss når Norge blir et flerkulturelt samfunn. Men
det er mulig at det er så små politiske skiller her at hoved­
skillelinjen går mellom det store flertallet av partier i den­
ne sal og Fremskrittspartiet, som også representanten Tri­
ne Skei Grande var inne på. Det er mulig at man på de om­
rådene ikke har alternativer og derfor har vært enig i det
Regjeringen har foreslått.
Jeg mener at det er mange ting i meldingen som bur­
de ha gitt grunnlag for at man kunne hatt rolige reflek­
sjoner, for det er mange vanskelige valg i et flerkulturelt
samfunn. Det er ikke sånn at det er ett tiltak, det ene
eller det andre, som kommer til å gjøre at vi bekjemper
tradisjoner og ting som vi er uenig i, f.eks. omskjæring
eller tvangsekteskap. Og det er helt sikkert mange tiltak
som vil kunne hjelpe i arbeidet mot det, men der vi av
og til må stille oss spørsmålet om hensikten helliger
middelet, eller om reglene kommer til å bli så firkantet
at de samtidig skaper avstandsforhold og vanskelighe­
ter, bl.a. når det gjelder aksepten av om det er riktig at
man er norsk.
Men det er også mange andre perspektiver som er vik­
tige i et flerkulturelt samfunn. Vi står overfor endringer
både i forhold til hvordan vi må levere helsetjenester og
hvordan eldreomsorgen må være organisert for å nå nye
grupper. Senest i går var jeg i den katolske kirken og had­
de et dialogmøte, som er en prosess vi har etablert i til­
knytning til at vi har jobbet med denne stortingsmeldin­
gen. Der ble vi bl.a. presentert for det faktum at vi har
mange vietnamesiske eldre som etter hvert får et problem
fordi de ikke snakker noe annet enn vietnamesisk, fordi
politikken var for dårlig på det tidspunktet de kom, og
som i dag er omsorgstrengende, og som vi rett og slett har
problemer med å ha et tilpasset tilbud til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [14:26:08]: Det går an å ombestemme
seg, sa statsråden når det gjelder integreringstilskudd i
forbindelse med familiegjenforening med personer som
har fått opphold på humanitært grunnlag. Og det har Ar­
beiderpartiet gjort, fordi vi sa da den saken var oppe til be­
handling sist, at vi ville følge saken nøye, og vi ser nå at
dette var uheldig.
Departementet har nylig lagt fram nye tall som viser at
det sannsynligvis er langt flere enn tidligere antatt som
oppholder seg i utlandet i hele eller deler av oppveksten.
Mens departementet kategorisk har avvist Human Rights
Service sine tall, anslår den norske ambassaden i Pakistan
ut fra antall passutstedelser at det oppholder seg 3 000 --
4 000 norske statsborgere i Pakistan til enhver tid, og at et
flertall av disse er barn. Betyr det at Regjeringen nå vil
vurdere nye tiltak ut fra de nye tallene?
Statsråd Erna Solberg [14:27:29]: Jeg er fortsatt av
den oppfatning at vi ikke kan gå god for Human Rights
Service sine tall. Vi har fått bedre tall, men vi er opptatt av
at vi har for dårlig tallgrunnlag, sånn at vi er nødt til å få
bedre rutiner for å vurdere hvor mange det gjelder.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2490
Så kommer det vanskelige spørsmålet: Hvor langt skal
vi gå inn i frihetsutøvelsen til foreldrene? Er det feil hvis
en mor reiser og tar barna sine med seg og er to år i hjem­
landet fordi hennes mor er alvorlig syk og døende, eller
fordi andre i familien trenger det? Er det feil hvis noen
velger å si at de lever i en internasjonal, globalisert ver­
den, og at deres barn skal gå på en annen skole, en skole
som internasjonalt kanskje har høyere standard enn man­
ge av de norske skolene? Det er også et vanskelig spørs­
mål. Dette er spørsmål vi nettopp diskuterer for å finne ut
hvilke grenser det er. Min holdning er at det er forferdelig
viktig å jobbe med foreldre til barn i minoritetsgrupper i
Norge og fortelle dem at de gir sine barn et langsiktig dår­
ligere integreringsgrunnlag hvis de har lange opphold i ut­
landet og på den måten ikke blir en del av det norske sam­
funnet.
Per Sandberg (FrP) [14:28:48]: Svarene på de
spørsmålene som statsråden stiller, er jo klinkende klare.
Ja, det er feil, hvis den type praksis medfører at man får
svære problemer på integrasjonssiden. Og det burde flere
ha oppdaget.
Så er statsråden inne på det samme som Venstre, at
Fremskrittspartiet står alene i hele verden i forhold til inn­
stramminger både når det gjelder innvandring og integre­
ring. Vi synes det er trist. Men det statsråden glemmer, er
at denne regjeringen har vært den regjeringen som har be­
veget seg raskest mulig i vår retning -- hvis det går an å si
raskest mulig når det går veldig sakte. Men av tre--fire til­
tak som Regjeringen har gjennomført, er majoriteten i
tråd med forslag som Fremskrittspartiet har fremmet tid­
ligere.
Jeg registrerer også at statsråden og Regjeringen nå er
interessert i å stramme inn i forhold til økonomiske sank­
sjoner vedrørende barnetrygden når barn tas ut av landet.
Da er det interessert å spørre statsråden: Kunne statsråden
også tenke seg å gjøre det for litt eldre barn? Vi har drop­
out blant ungdom mellom 15 og 17 år. Kan det også være
en sanksjonsmulighet å bruke barnetrygden i den sam­
menheng?
Statsråd Erna Solberg [14:30:12]: Jeg er ikke enig i
beskrivelsen. Det er slik at av de tiltakene som er gjen­
nomført under denne Regjeringen, har halvparten aldri
vært foreslått av Fremskrittspartiet, og den andre halvpar­
ten har vært foreslått i former som har vært helt annerle­
des enn det som er vedtatt av Stortinget, og det vi faktisk
har gjennomført. Men på noen områder var det før denne
regjeringen tiltrådte, enighet mellom Høyre og Frem­
skrittspartiet om noen endringer. Vi var i fellesskap for et
forsørgelseskrav, vi var for rett og plikt til norskopplæring
på et tidligere tidspunkt, og jeg registrerer at det er flere
som har beveget seg i den retning.
Når det gjelder spørsmålet om å bruke barnetrygden,
må vi ha et lovverk som er ens for alle. Jeg husker noen
av dem jeg gikk på skole med, som aldri fikk tatt videre­
gående opplæring. Jeg er ganske overbevist om at om for­
eldrene deres hadde mistet penger, hadde ikke de barna
gått på skolen. For det var ikke foreldrenes økonomi eller
økonomiske instrumenter som avgjorde om de barna kom
på skolen, de hadde andre problemer. Jeg tror vi må be­
gynne et annet sted, med f.eks. en bedre norskopplæring.
Heikki Holmås (SV) [14:31:41]: Jeg vil gjerne legge
inn en liten protest og insistere på at vi skjønner hva som
er meldingens fokus. Vårt poeng er bare at hvis vi skal ta
på alvor at Regjeringen mener noe med målsettingen om
å gi like muligheter for etterkommerne, er det viktigst å
gripe fatt i de tingene som kan gi like muligheter. Da me­
ner vi at det viktigste er norsk og tospråklig fagopplæring.
Vi mener det er et av de aller viktigste tiltakene. Hvorfor
vil ikke Solberg gripe fatt i den språkressursen som mino­
ritetselevene representerer, som ligger der som en uutnyt­
tet og diskreditert ressurs, og si at det ville vært fantastisk
om flere mennesker som vokste opp, ble funksjonelt to­
språklige og kunne ha store språk som arabisk, hindi og
panjabi, hva som helst, som sin base? Hvorfor lytter ikke
Regjeringen til internasjonal forskning som sier at mors­
målsopplæring og tospråklig fagopplæring er en forutset­
ning for like muligheter?
Statsråd Erna Solberg [14:32:59]: Internasjonal
forskning er omdiskutert når det gjelder spørsmålet om
hvor mye morsmålsopplæring som skal til for at man reelt
sett har ekstragevinster av det. Det er jo nettopp det stor­
tingsflertallet har gjort for lenge siden, lenge før denne
perioden, ved å si at vi skal gi morsmålsopplæring slik at
man kan fungere og lære seg norsk, slik at man har be­
grepsforståelsen og er funksjonelt dyktig på det. Å gi det
som en rettighet blir noe helt annet. Jeg vet det, for jeg har
vært skolepolitiker og sett hva man kan oppleve: f.eks. en
norsk­italiensk familie, der hele familien hadde fullsten­
dig funksjon på norsk, hvor barnet rettighetsmessig ble
tatt ut av mattetimer fordi han skulle ha italiensktimer
-- for å lære seg å kommunisere med sine besteforeldre.
Det er ikke en statlig oppgave. Men vi er derimot opptatt
av at når man får annet fremmedspråk inn, vil det være
mulighet for å la morsmålet bli sertifisert for eksamen
som annet fremmedspråk.
Vi er altså opptatt av morsmålsopplæring som en funk­
sjonell støtte til å lære å bruke begreper og lære norsk.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:34:26]: Statsråden un­
derstreket at de nye utfordringene angår alle i samfunnet,
også nye innvandrere og etablerte innvandrere og deres
barn -- altså hele befolkningen i Norge.
Senterpartiet er opptatt av å stimulere ulike frivillige
lag og organisasjoner som gjør en uvurderlig innsats i in­
tegreringsarbeidet ved å skape gode møteplasser.
Hva er det som gjør at Regjeringen er så smålig overfor
tiltak som Vard­modellen, Horisont og KIA, som må dri­
ve arbeid i uvisshet år etter år? Søknadsbeløpet er jo det
dobbelte av de 20 mill. kr som Regjeringen med støtte fra
Fremskrittspartiet har flertall for.
Statsråd Erna Solberg [14:35:34]: Jeg mener at fri­
villige organisasjoner og lag har mange flere muligheter
enn de 20 millionene til å få finansiert sitt frivillighetsar­

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2491
beid overfor minoriteter og andre. Det er nemlig ingen fri­
villighetsfinansieringsordninger som ekskluderer pro­
sjekter som er knyttet til mer mangfold. Det er nemlig
fullt mulig for idrettsorganisasjonene i dette landet å be­
nytte den store mengden tippemidler de har, til å stimulere
til aktivitet som også inkluderer minoritetsbarn. Det er
feil hvis vi oppfatter det slik at de eneste møteplassene
som finansieres i vårt samfunn, er de som finansieres med
disse 20 millionene som gjelder spesielle tiltak og spesi­
elle ordninger. Når 8 pst. av befolkningen er innvandrere
og etterkommere av innvandrere, er det slik at alle frivil­
lighetsmidlene, alt det vi legger inn, også skal inkludere
minoritetsbefolkningen i Norge. Da er det opp til kreativi­
teten hos de forskjellige organisasjonene.
Reidar Sandal (A) [14:36:59]: Arbeidarpartiet er
ueinig i den analysen som ligg til grunn for stortingsmel­
dinga, og som i altfor stor grad legg ansvaret for barns
oppvekstvilkår på foreldra. Etter vårt syn glimrar den of­
fentlege innsatsen for utjamning med sitt fråvær. Det bur­
de ha vore lagt sterk vekt på å hjelpe personar som har
dårlege føresetnader for å meistre utfordringane i kvarda­
gen. Ifølgje Regjeringa skal dei store sosiale forskjellane
som eksisterer i dag, bli løyste ved ei generell satsing på
utdanning. I saka om rett og plikt til norskopplæring gjekk
Regjeringa imot at lengebuande innvandrarar, i mange til­
felle mødrer, skal ha rett til gratis norskopplæring. Spørs­
målet til statsråden blir derfor: Korleis skal då barna til
desse mødrene få like moglegheiter i utdanningssyste­
met?
Statsråd Erna Solberg [14:38:13]: Det er ikke riktig
at de ikke har mulighet til å ta norskutdanning. I de neste
fem årene vil det være en overgangsordning for rett og
plikt til norskopplæring som gjør at alle de som ikke har
tatt ut sine rettigheter og gjort sin plikt, bør starte på det.
Grunnen til at vi har gjort det, er at vi er opptatt av at det
skal være et tettere press tidlig i prosessen, slik at man
ikke venter og venter. Problemet i dag er jo at man sitter
og venter og venter. Man sier: Når jeg har fått mitt tredje
barn, kan jeg begynne å lære norsk, for da skal jeg tenke
på å begynne å jobbe. En av hovedgrunnene til at vi er
opptatt av at dette skal skje tidlig i fasen, er et ønske om å
kunne skape det mykere presset.
Så er det ikke riktig det som sies av representanten, at
vi mener at dette bare er foreldrenes ansvar. Men det er
foreldrenes ansvar å ta ansvar for sine barn, også i mino­
ritetsbefolkningen -- som det er for norske foreldre. Da må
vi ruste foreldrerollen til å kunne klare det. Derfor har vi
særskilte tiltak for å styrke foreldrerollen. Derfor legger vi
opp til å følge opp tiltak også overfor de mest utsatte for­
eldregruppene, slik at de kan mestre måten å fungere på i
det norske samfunnet. Derfor har vi faktisk etniske for­
skjeller i de tiltakene vi gjør, når vi ser på de mest utsatte
gruppene. Mye av fattigdomssatsingen vår går nemlig
ikke ut på en generell, men en spesifikk tilnærming.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Heikki Holmås (SV) [14:39:53]: Jeg tar ordet for å
ta opp et par problemstillinger. Men først: På side 34 i inn­
stillingen, under punkt 11.2, er vi ved en inkurie, som det
heter, ikke med i komiteens flertall. Det er veldig dumt,
for der skulle vi vært med. Det var faktisk jeg som skrev
merknaden, så jeg vil gjerne være med på den.
Det er et perspektiv som jeg ikke fikk tid til å komme
innom i stad, nemlig stillingen til de grunnleggende men­
neskerettighetene. Det er altså slik at retten til å velge
hvem man skal gifte seg med, er en grunnleggende men­
neskerett. Regjeringen har satt i gang handlingsplaner, og
det har vært fokusert på dette, spesielt i én situasjon. Men
så ser man at etter en tid dabber oppmerksomheten litt av.
Man hadde f.eks. i Oslo et bokollektiv som krisesenteret i
Oslo hadde hånd om, der man hadde mulighet til å ta hånd
om folk, og som var besøkt. Det ble lagt ned i det Høyre­
styrte Oslo, på tross av at behovet uomtvistelig fantes og
tilbudet var godt brukt. Det er slikt som får en til å lure på
om det er slik at tiltakene kommer når det er mye opp­
merksomhet, og ikke når den ikke lenger er der.
I tillegg vil jeg si at jeg synes det er flott at et flertall i
komiteen går inn for at det i utlendingsloven skal lovfes­
tes en viljeserklæring i forbindelse med giftermål og fa­
miliegjenforening. Det er noe som Utlendingslovutvalget
har kommet med, og et flertall i Stortinget syntes det var
positivt at vi skulle få i gang arbeidet med det så fort som
mulig.
En annen problemstilling gjelder kjønnslemlestelse.
Dette er jo et internasjonalt fenomen og problem, som på
en måte er omfattet av de grunnleggende menneskerettig­
hetene når det gjelder helse. Det er samtidig noe som tas
opp av mennesker det angår, over hele verden.
Hvis en unge kom inn til en lege, og man fikk mistanke
om at foreldrene hadde tatt ut det ene øyet på ungen, ville
man uten tvil tatt kontakt med barnevernet, og uten tvil
ville man tatt kontakt med politiet og andre myndigheter
om dette, fordi det hadde vært snakk om grov barnemis­
handling. Situasjonen synes å være en helt annen blant
ganske mye helsepersonell og blant ganske mange men­
nesker som jobber i det offentlige byråkratiet og ellers i
samfunnet, hvis man oppdager kjønnslemlestelse. Det er
et kjempeproblem. SV mener at dette er noe vi er nødt til
å gripe fatt i på en voldsom måte, for ellers kommer vi om
noen år til å høre protestene fra dem som er blitt utsatt for
kjønnslemlestelse: Hvorfor i all verden var dere ikke på
banen og kom med mer konkrete tiltak?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:43:20]: Fyrst
nokre ord om to tema som komiteen har teke tak i, nettopp
fordi dei er eit resultat av kulturforskjellar og krev ein spe­
siell dialog og spesielle tiltak. Fyrst tvangsekteskap og så
kjønnslemlesting.
Eg er òg nøgd med at eit breitt fleirtal no går inn for det
som Utlendingslovutvalet har føreskrive, nemleg ei viljes­
erklæring. Men det er no slik at skal ein kunna førebyggja

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2492
endå meir, er det svært viktig å sikra ein så god dialog som
mogleg med dei miljøa dette gjeld.
Det er ikkje mindre viktig når vi kjem til det svært van­
skelege og alvorlege temaet kjønnslemlesting. Det er ei
kriminell handling og eit internasjonalt dilemma. Eg har
merka meg at statsråden har harselert noko over at ho må
følgja opp eit vedtak frå komiteen om ei utgreiing av om
klinisk observasjon av kjønnsorgan skal bli ein del av
helsekontrollane. Lat meg der streka under at det som er
avgjerande viktig i ei slik utgreiing, er å få fram både dei
synspunkta helsepersonell måtte ha på dette, dei erfarin­
gane dei har så langt, og ein tett dialog med innvandrar­
miljøet sjølv, dei som dette vedkjem, slik at dei har mog­
legheit til å komma med innspel. Og då nyttar det ikkje
berre å senda ut på høyring eit eller anna. Det er faktisk
viktig med oppsøkjande verksemd.
Det viktigaste vi kan gjera i forhold til inkludering og
deltaking, er vel å føra ein aktiv næringspolitikk, inklusiv
å dyrka fram fleire gründerar og ha fokus på språk og på
utdanning, på ein kommuneøkonomi som sikrar ein god
skule, og òg på ein politikk for utjamning for å sikra dei
gruppene som i dag er overrepresenterte blant dei med låg
inntekt.
Og så til slutt når det gjeld møteplassar: Eg er overras­
ka over at Erna Solberg så kategorisk avviser det arbeidet
som dei mange innvandrarorganisasjonane gjer. Dei har
ein spesiell ståplass. Dei skulle hatt moglegheit til å utvi­
da arbeidet sitt, og då treng dei meir midlar.
Statsråd Erna Solberg [14:46:41]: Jeg avviser ikke
alt det gode arbeidet som mange innvandrerorganisasjo­
ner driver med, men jeg avviser en holdning fra Senter­
partiet om at alt frivillig arbeid skal løses med de 20 mil­
lionene. Jeg mener at innvandrernes kulturarbeid er kul­
turarbeid. Jeg mener at innvandrernes idrettsarbeid er
idrettsarbeid. Jeg mener at vi må komme i den normalise­
ringssituasjonen at det ikke er sånn at alle spørsmål som
dreier seg om minoriteter, skal henvises til særskilte ord­
ninger, men faktisk være en del av de generelle, universel­
le ordningene.
Så må jeg si at jeg er litt forvirret over det jeg har hørt
av flere talere, og jeg har også sett et forslag i innstillin­
gen, hvor det står følgende:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om innføring av en obligatorisk viljeserklæring
fra alle norske statsborgere som inngår ekteskap i et
annet land, i tråd med utlendingslovutvalgets innstil­
ling.»
Det finnes ikke noe slikt forslag i Utlendingslovut­
valget. Det finnes et forslag fra Human Right Service
om en obligatorisk viljeserklæring, som Jens Stolten­
berg langt inne i et større intervju i Pakistan har gitt ut­
trykk for òg. Det er den eneste kildeanvisningen vi har
til dette.
Det er en ganske stor forskjell mellom det Utlendings­
lovutvalget har foreslått, som er et spørsmål om et inter­
vju hos utlendingsmyndighetene etter retur til Norge før
det innvilges familiegjenforening -- og som vi har ute på
høring, og der vi kommer med lovendringer om ikke så
altfor lang tid -- og det å sette opp en ny gyldighetsregel,
som en viljeserklæring vil være. I praksis vil da en slik
viljeserklæring innebære at vi ikke aksepterer et ekteskap
som er inngått i utlandet av en norsk statsborger som ikke
har fått fremlagt viljeserklæringen på forhånd. Det er altså
en underkjennelse av ekteskapet. Så jeg vil gjerne be de
partiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Sen­
terpartiet, som står bak dette forslaget, om en fortolkning
av hva de mener. Er det en viljeserklæring, eller er det Ut­
lendingslovutvalgets forslag om intervju de snakker om?
For da kan man altså ta det intervjuet på forhånd, eller
man kan klargjøre ting. Men det er noe helt annet, og det
er to forskjellige ting. Jeg må si at jeg opplever viljeser­
klæring som et av de litt vanskelige spørsmålene. For det
betyr at Norge går helt i utakt når det gjelder å akseptere
inngåtte ekteskap, også utover det som vanligvis er såkalt
«public order». Men hvis det er slik at dette er et forslag
som skal fortolkes på samme måten som Utlendingslov­
utvalgets forslag om intervju, vil jeg oppfordre regje­
ringspartiene til å stemme for. For dette har vi på høring,
og dette kommer vi til å komme med. Så det ligger der.
Men da må denne salen klart gi beskjed om at det er det
Utlendingslovutvalget har foreslått om en intervjusitua­
sjon, som er det man tar opp.
Når det gjelder spørsmålet om klinisk observasjon,
skal vi utrede det grundig. Jeg har aldri harselert over det.
Tanken på at man gjentatte ganger skal se på underlivet til
alle jenter i dette landet fordi vi har et omskjæringspro­
blem, bekymrer meg dypt. Det vil medføre at vi må få
obligatoriske kontroller, og at vi må ha straffemekanismer
for å kunne gjennomføre det, hvis det skal ha noen virk­
ning. Regjeringen vurderte dette i forbindelse med hand­
lingsplanen for omskjæring, og sa nei, fordi vi hadde et
gjennomtenkt standpunkt til det.
Signe Øye (A) [14:50:24]: Når det gjelder statsrå­
dens spørsmål om viljeserklæring, er det riktig at det vi
mener og viser til, er det Utlendingslovutvalget har gått
inn for. Så da er det kanskje avklart.
Noen få punkter i forhold til debatten. Først til repre­
sentanten Holmberg, som sier at det er en begrepsforvir­
ring når Arbeiderpartiet foreslår et introduksjonsprogram
for religiøse forkynnere. Vi har ikke ment at dette skulle
være det samme programmet som dagens introduksjons­
program, men vi har ment at Regjeringen skulle komme
tilbake med et program som passet for disse. Det blir også
pussig når den samme representanten sier at det er kom­
met flere henvendelser i forbindelse med tvangsekteskap,
og at det er en positiv trend. Det må jo være en negativ
trend. Det betyr at til tross for opplysningsveien og loven
har vi ikke lyktes i å nå fram, og tvangsekteskap skjer fort­
satt.
Så til representanten Holmås. Han sier at Arbeider­
partiet ikke er positiv til økt innvandring. Det er jo ikke
korrekt. Vi har bl.a. gått inn for en økning når det gjelder
FNs kvoteflyktninger opp til 1 500 pr. år. Det vi er mer
restriktive til, er økt arbeidsinnvandring fra land utenfor
EØS inntil vi ser hvordan virkningene av EØS­utvidel­
sene slår ut.

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005 2493
Men det er en sak som ikke er tatt opp her. Arbeider­
partiet har sammen med SV og Senterpartiet fremmet et
forslag som er omdelt i salen, om at barnevernet skal over­
ta omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere.
Det har Fremskrittspartiet gått inn for lenge. Nå viser det
seg at de har snudd i denne saken og ikke lenger mener det
samme. Det viser igjen at Fremskrittspartiet ikke er til å
stole på. Det ser nå ut til at vi kommer til å tape denne sa­
ken i dag.
Karin Andersen (SV) [14:52:54]: Det burde være
en selvfølge at vi ikke gjør forskjell på våre barn og an­
dres barn når det gjelder å nyte godt av den kvaliteten som
barnevernet representerer.
Litt om det langsiktige arbeidet med integreringspoli­
tikken. SV er opptatt av at det til nå på en måte har vært
mange skippertak. Men det er liksom noe man gjør, for nå
kommer det mange, og så er liksom den jobben ferdig.
Det er veldig viktig at det ikke er slik i hele den offentlige
forvaltning.
Statsråden nevnte i stad vietnamesere som aldri har
lært norsk, og som trenger hjelp av eldreomsorgen. Det er
jo slik at når vi blir gamle, glemmer vi det vi har lært sist.
Det betyr at sjøl om vi er flinke og lærer folk norsk, og de
er flinke og lærer seg norsk, kan det godt hende at det
språket blir borte når de blir gamle. Når man trenger hjelp
av hjemmesykepleien eller kommer på sykehjem, har
man bare morsmålet igjen. Det er en utfordring som kom­
munene må ta innover seg. Jeg tror at mange kommuner
er nødt til å samarbeide om disse tiltakene hvis de skal få
dette til.
Til slutt om kjønnslemlestelse. Det er noe veldig rart
med kroppen. Alle deler av kroppen skal få hjelp av
helsevesenet og bli undersøkt når en er på helsestasjonen
med et barn -- bare ikke jentenes kjønnsorgan. Men jen­
tenes kjønnsorgan kan faktisk bli utsatt for overgrep, og
det kan bli utsatt for skade, akkurat som andre deler av
kroppen. Også mange norske jentebarn blir utsatt for
overgrep fra sine nærmeste -- dessverre er det slik. Dette
kunne blitt oppdaget hvis vi fikk et naturlig forhold til at
legen undersøkte også denne kroppsdelen hos jentebarn
og hos kvinner. Det henger igjen også i Norge: Når vi
snakker om dette, blir det litt vanskelig. Nei, denne de­
len av kroppen må legen ikke se på, fordi det blir proble­
matisk for oss. Når helsepersonell -- og vi -- har slike
holdninger, fortsetter dette å være et større problem enn
det er. Jeg vil appellere til alle nå om å forklare meg hva
som er forskjellen på denne og alle andre kroppsdeler
som skal sjekkes.
Jeg så en helsesøster bli intervjuet om dette på TV. Hun
sa at det ville bli veldig vanskelig hvis hun skulle be et lite
jentebarn om å legge seg ned og spre bena fordi mor og
far kanskje hadde gjort noe galt med henne. Unnskyld
meg! Når leger og annet helsepersonell titter inn i ørene
på barn, sier de ikke: Jeg må få lov til å se inn i øret ditt
fordi mor og far kanskje har gjort noe galt med det. Det er
jo ikke slik dette skal håndteres. Hele kroppen er naturlig,
og det er like naturlig at man har en helseundersøkelse av
den delen av kroppen som av andre deler av kroppen. Jeg
synes faktisk at jentebarns kropper fortjener det. Det for­
tjener norske jentebarn -- alle jentebarn fortjener det.
Statsråd Erna Solberg [14:56:10]: Det fødes 30 000
jentebarn i Norge hvert eneste år. Det er godt mulig at man
på den vanlige fireårskontrollen kan kontrollere om det er
skader på kjønnsorgan eller annet, men det er ikke mulig
på bakgrunn av en klinisk observasjon av kjønnsorgan å
avdekke f.eks. overgrep. Sannsynligheten for at man be­
går overgrep mot mange familier hvis man setter i gang
den prosessen, er veldig stor.
Det andre som er vesentlig, er at hvis dette er et tiltak
mot kjønnslemlestelse, er det absolutt de færreste kulturer
som praktiserer kjønnslemlestelse før fireårskontrollen
-- de praktiserer det senere. De kommer selvfølgelig til å
vente til etter fireårskontrollen med å gjennomføre
kjønnslemlestelse, hvis de vet at det blir kontrollert -- eller
de møter ikke på fireårskontrollen. Da er spørsmålene:
Hvor mange ganger skal norske jenter få sjekket underli­
vet på obligatoriske kontroller for at det skal være et ef­
fektivt tiltak mot kjønnslemlestelse? Og hvilke sanksjo­
ner skal man sette i verk? Noen foreldre synes ikke det er
riktig at det offentlige skal gjøre dette, og bare forskyver
tidspunktet og gjør det litt senere. Er det hver gang man er
på skolekontroll? Skal alle skolekontrollene være obliga­
toriske? Hvor mye ressurser skal vi bruke på det?
Når jeg stiller disse spørsmålene, er det fordi Regje­
ringen hadde denne runden før vi laget handlingsplanen
mot kjønnslemlestelse. Vi fant ut at dette var et tiltak
som vi ikke ville tilrå. Og da snakket vi ikke engang om
alle, vi snakket om de utsatte jentene, fordi de i tillegg
ville bli stigmatisert. Tror man egentlig at man ikke bare
kommer i en situasjon hvor flere -- f.eks. somaliske jen­
ter, fordi dette oppfattes som et voldsomt trykk mot
dem -- dumpes i hjemlandet som et svar på den typen
holdninger?
Jeg tror at vi bekjemper disse tingene gjennom flere
andre tiltak. Men jeg tror også det er en grense for hvor
mange tiltak man kan sette i gang for absolutt alle i vår be­
folkning -- på bekostning av bluferdigheten og integriteten
til hvert enkelt barn, ikke minst jo lenger opp i tenårene de
kommer -- for å regulere og forhindre lemlestelse utøvd i
enkelte kulturer.
Jeg har lyst til bare å si én ting om tvangsekteskap.
Det er godt mulig man skal henge seg opp i et par enkelt­
tiltak, som kollektivet i Oslo. Det tiltaket som vi har
etablert på bosiden, er et samarbeid mellom de store by­
ene innenfor boligtiltakene våre, med akutthjelp, og
hvor vi i samarbeid med politiet og hjelpeorganisasjone­
ne flytter på folk. Det fungerer. Vi har litt problemer i
Oslo, men det fungerer de andre stedene. En del av de
frivillige organisasjonene har faktisk sagt at dette kol­
lektivet kan de ikke bruke, fordi det rent sikkerhetsmes­
sig ikke lenger fungerer. Alle visste hvor det var, og da
hadde de et sikkerhetsmessig problem knyttet til bruken
av det kollektivet.
Det er ikke alltid at det å lese avisene og lage politikk
på det -- istedenfor kanskje å spørre om hva annet man
gjør -- er den riktige innfallsvinkelen til dette. Vi gjør mye

31. mai -- 1) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse 2) Forslag fra repr. Øye, Schjøtt­Pedersen, Sandal
og Oppebøen Hansen om introduksjonsprogram for utenlandske religiøse forkynnere
3) Forslag fra repr. Hagen, Sandberg, Sortevik og Woldseth om å fremme integrering
2005
2494
på området tvangsekteskap. Vi har fortsatt noe igjen, og
sikkert mye å oppdage og lære, men det er ikke slik at det
står og faller med et kollektiv i Oslo.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 3, 4 og 5.
(Votering, se side 2521)
Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er
omme. Stortinget tar pause fram til kveldsmøtet settes
kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2495
2005
Møte tirsdag den 31. mai kl. 18
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 86)
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om Stortin­
gets anmodningsvedtak nr. 359 (2003­2004) (Innst. S.
nr. 213 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004­2005), Del III,
kap. 6)
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­
ne:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Frem­
skrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5
minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Rolf Terje Klungland (A) [18:05:14] (ordfører for
saken): Glem den gamle industrien! Bruk heller elkraften
til noe nyttig. Det vil være mer lønnsomt å dyrke bananer
i Tyssedal enn å produsere aluminium, raljerte finansak­
robaten Trygve Hegnar på lederplass i Kapital midt i jap­
petiden på 1980­tallet.
Tidligere statsminister Kåre Willoch og tidligere in­
dustriminister Jan P. Syse fnøs den gang av Trygve Heg­
nars tennishvite kjekkaseri og startet det siste industriut­
viklingsprosjektet Høyre har stått for i Norge.
I dag står eiere og arbeidstakere i prosessindustrien
gjennom sine forbund skulder ved skulder for å sikre at
denne viktige industrien skal overleve i Norge. Det er ikke
enkelt når den nåværende regjeringen har tom verktøy­
kasse, næringsnøytralitet og hvite tennissokker som det
levende motiv for sin næringspolitikk. Bondevik­regjerin­
gen er maktesløs, ja bokstavelig talt kraftløs, i denne sa­
ken.
Hvor der er vilje, er der vei, sa Sam Eyde da elektrifi­
seringen av Norge startet for ca. 100 år siden. Og 100 år
etter er det fortsatt slik i politikken. Slik vil vi i Arbeider­
partiet også at det skal fortsette å være.
Jeg vil benytte anledningen til å takke de partiene som
i dag sikrer flertall for den innstillingen vi behandler. Det
bekrefter mine tidligere utsagn om at det handler om vilje
og mot. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet viser gjen­
nom denne innstillingen at vi kan samarbeide, også om in­
dustripolitikk. Jeg skjønner at dette er en ytterligere ut­
fordring for regjeringspartiene, som nå igjen viser sitt
sanne ansikt, en manglende industripolitikk.
For ca. et år siden anmodet Stortinget -- alle partier
unntatt Fremskrittspartiet -- Regjeringen om å sette i gang
arbeidet for å utrede et industrikraftmarked som kunne
sikre kraftforedlende industri konkurransedyktighet. En
enstemmig komite viste til at den kraftforedlende indus­
trien i Norge er en av de viktigste næringene i landet. Den­
ne industrien sysselsetter i dag ca. 22 000 mennesker di­
rekte og er en svært viktig næring for Distrikts­Norge. Til­
gangen på kraft til konkurransedyktige priser har vært av­
gjørende for at Norge kanskje har den beste, mest
miljøvennlige og kompetansegivende industrien i verden.
I Arbeiderpartiet er vi glade for at stortingsflertallet i
dag, alle unntatt regjeringspartiene, pålegger Regjeringen
å legge fram en sak om å etablere et eget industrikraftmar­
ked.
Prosessindustrien innbringer over 130 milliarder kr i
eksportinntekter til Norge hvert år. Så lenge jeg har drevet
politikk, har samtlige partier snakket om viktigheten av å
bli mindre avhengig av oljeinntektene. Det må vi bli fordi
oljeinntektene en dag tar slutt. Da må vi ha flere ben å stå
på enn bare å basere oss på ikke­fornybare ressurser.
Den økte fattigdommen i Norge er en gjenganger i den
politiske debatten. Regjeringen velger å løse problemet
gjennom almisser til de fattigste. Men det er arbeidsledig­
het, sammen med fordelingspolitikken, som er den virke­
lig store utfordringen for å hindre økt fattigdom.
Industrisysselsetting er avgjørende for å opprettholde
og videreutvikle velferdssamfunnet. Stortingsflertallet
står i dag sammen med ansatte i industrien, med eierne,
miljøorganisasjoner og befolkningen i de lokalsamfunn
som er berørt, for å sikre at denne industrien også er en del
av det norske industrisamfunn i framtiden. Det er ingen
enkel oppgave når meningsdannere, enkelte kapitaleiere,
politikere og myndigheter oppfatter denne industrien som
et glam fra fortiden.
Det virker for oss i Arbeiderpartiet som om Regjerin­
gen opplever prosessindustrien som en anakronisme som
har overlevd både SND­midler og andre subsidier. La
meg derfor presisere: Det er ingen i flertallet i dag som
snakker om subsidier eller priser under markedspris. Vi
snakker om en industri som tjener inn hundretalls milliar­
der til samfunnet, en kompetanseindustri som er nødt til å
være ledende i verden for i det hele tatt å overleve. Vi
snakker om å vise vilje til å sikre denne industrien ramme­
vilkår som gjør at de ikke flytter til lavkostland uten ren­
sekrav.
For Arbeiderpartiet er det definitivt slik at ordningene
som kommer, må være innenfor EØS­avtalens virkeområ­
de. Prosessindustrien i Norge er den mest miljøvennlige i
verden. Gjennom flere år har det vært satt krav til utslip­
pene fra industrien i Norge. Det har igjen ført til at indus­
trien har lagt seg i selen for å bli best på miljø. Det er bra!
Norge har også den mest miljøvennlige energiproduksjo­
nen i industrialiserte land. Å produsere aluminium og me­
taller basert på vannkraft er et gedigent miljøtiltak globalt
sett.

2005
2496 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
Jeg har merket meg at regjeringspartiene i fravær av
egen politikk i innstillingen har sitert flere tidligere repre­
sentanter fra Arbeiderpartiet. Vi kunne selvfølgelig også
valgt gamle sitater, men vi driver ikke politikk på den må­
ten -- heldigvis. For Arbeiderpartiet er det løsningene som
er viktige. Da må en forholde seg til dagens virkelighet og
dagens løsninger.
Arbeiderpartiet og flertallet i Stortinget mener at man
innenfor EØS­avtalen kan finne ordninger som sikrer in­
dustrien konkurransedyktige priser på kraft. Vi mener
også at Regjeringen frykter det. Hvorfor skulle ellers Re­
gjeringen sette ned et såkalt ekspertutvalg for å utrede om
det er mulig innenfor EØS­avtalen?
La meg for ordens skyld vise til to tilfeller der politi­
kerne har sørget for kraft til industrien etter inngåelsen av
EØS­avtalen. Sauda­utbyggingen: Elkem ønsket å bygge
ut kraften i Sauda for å sikre industrien kraft, sa de. Ar­
beiderpartiet mente den gang at Statkraft burde stå for ut­
byggingen, fordi vi mener Statkraft også skal ha ansvar
for å levere kraft til industrien. Vi kjenner vel alle resulta­
tene. Elkem solgte smelteverket, men beholdt kraften. Det
er en annen debatt.
Alle som er interessert i kraft og politisk vilje, bør også
lese jubileumsboken til Årdal verk, en industrihistorie fra
1947 til 1997. Der er det et kapittel som er skrevet av min
sambygding Andreas Hompland. Det er et kapittel om når
Gro Harlem Brundtland var i Årdal 1. mai 1995. Det er in­
teressant lesning. Hydro fikk kraft selv med en EØS­avta­
le. Det er altså mulig.
Det er gode konjunkturer i industrien nå, og tanker og
planer om utviding av produksjonen hvis vi greier å skaffe
kraft til konkurransedyktige priser. Dette er hovedutfor­
dringen for oss som energipolitikere, industripolitikere og
samfunnsborgere. Vi skal sikre industrisysselsettingen,
distriktene, verdiskapingen og miljøet. Det er en bære­
kraftig politikk!
Kanskje er den viktigste oppgaven nå framover å sørge
for at Norge faktisk får tilgjengelig nok kraft, slik at vi
slipper disse debattene, slik at vi slipper skyhøye priser
fra husstander og andre private. Det er en annen utford­
ring enn den vi står overfor i dag. I dag skal vi prøve å løse
et problem som er satt opp i forhold til industri, industri­
sysselsetting, lokalsamfunn, distriktspolitikk og -- ikke
minst -- verdiskapingen i Norge.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siri A. Meling (H) [18:15:15]: Tre norske regjerin­
ger har behandlet kontrakter om levering av elektrisk kraft
til kraftintensiv industri, blant dem Stoltenberg­regjerin­
gen. Alle har kommet til samme konklusjon: Vi kan ikke
tilby industrien kraft til subsidierte priser.
Da regjeringen Stoltenberg la fram sin vurdering av
kraftkontrakter til industrien, sa daværende olje­ og ener­
giminister, Olav Akselsen, følgende:
«Me ønskjer ikkje å gå inn i ein lang og usikker pro­
sess med ESA. Industrien, lokalsamfunna og Statkraft
er best tente med ei rask avklaring av dei langsiktige
kraftvilkåra. Ei sak med ESA ville utsetja heile proses­
sen på ubestemt tid.»
Man aksepterte ESAs innsigelser og innså at industri­
en ikke kunne få kontrakter til under markedspris.
Hva er det som er nytt i dag, som gjør at Arbeiderpar­
tiet tror at ESA har skiftet holdning? EØS­avtalen er den
samme som da Arbeiderpartiet satt i regjering. Er det
skjedd noe annet enn at Arbeiderpartiet har gått fra å være
et ansvarlig regjeringsparti til å bli et opportunistisk oppo­
sisjonsparti? Fører ikke Arbeiderpartiet industrien og de
ansatte bak lyset ved å gi en illusjon om at det er mulig å
tilby industrien kontrakter til priser under markedsnivå?
Er det ikke å gjøre industrien en bjørnetjeneste å la den tro
at den vil få rimelig kraft gjennom politiske vedtak i Stor­
tinget, og ikke gjennom forhandlinger i markedet?
Rolf Terje Klungland (A) [18:16:43]: Jeg er over­
rasket over argumentasjonen til det en før kalte nærings­
partiet, Høyre. Det kunne faktisk like godt vært en Ven­
stre­representant som hadde den replikken som nå ble satt
fram.
Jeg mener at jeg presiserte i mitt innlegg at dette skulle
være markedsvilkår. Jeg registrerer at Regjeringen, og nå
også regjeringspartiene på Stortinget, hele tiden snakker
om «under markedspris». Men det gjør faktisk ikke fler­
tallet.
Da bør regjeringspartiene gå i seg selv og se om ikke
de allikevel skal være med på de forslagene som er frem­
met her i dag. Det er altså her bred politisk enighet om å
lage et mer langsiktig marked enn det som finnes i Nor­
pool, og det står Regjeringen selvfølgelig fritt å kunne
være med på det. Men det er ikke snakk om pris under
markedsvilkår.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:18:08]: Det høres av og
til ut som om representanten Klungland og Arbeiderpar­
tiet er enig med Fremskrittspartiet i at hovedproblemet for
industrien og alminnelig forsyning er mangel på kraft.
Det kan òg se slik ut hvis man leser innstillingen og hører
på representanten Klungland i dag.
Når man imidlertid kommer til konkret handling, svik­
ter Arbeiderpartiet. Jeg kan nevne Stoltenbergs nyttårstale
om å slutte med vannkraftutbyggingene -- utbyggingen av
Øvre Otta, som ble halvert, Saltfjellet/Svartisen­utbyg­
gingen, som ble stoppet, og sist, men ikke minst Sauda,
som òg ble halvert. I tillegg har Arbeiderpartiet i hvert fall
to ganger i denne sal stemt for teknologikrav når det gjel­
der gasskraftverk, altså CO 2 ­krav, som gjør det umulig å
bygge lønnsomme verk.
Vil representanten Klungland fortelle hvor Arbeider­
partiet skal hente kraft til den kraftforedlende industrien,
når de stemmer imot så godt som alle tiltak som kan øke
produksjonen i Norge?
Rolf Terje Klungland (A) [18:19:23]: Jeg føler vel
at vi har hatt denne debatten før. Men det er faktisk slik at
Arbeiderpartiet har gitt konsesjon til å bygge ut 12 TWh i
Norge som ikke er blitt bygd ut. Da mener vi faktisk at det
påligger Regjeringen et ansvar. Når energipolitisk tals­

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2497
2005
mann for Høyre, Leif Frode Onarheim, og finansminister
Per­Kristian Foss på oljekonferansen sa at Einar Ste­
ensnæs, som da var statsråd, måtte sette seg ned med disse
kraftselskapene for å få bygd de gasskraftverkene, forven­
ter vi faktisk, når Høyre nå har fått statsråden, at det er
nettopp det de gjør. Så vi venter med spenning på at vi får
bygd ut mer kraft. Vi har gitt konsesjoner for å dekke opp
det kraftbehovet som er nå. Men det er helt klart at vi òg i
framtiden vil ha en utfordring med hensyn til å skaffe
kraft, og det skal jeg, sammen med representanten Vaks­
dal, være med på å frambringe.
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:20:48]: Eg kan be­
krefta at me, dei raud­grøne, jobbar innafor EØS­avtalen
sine rammevilkår. Me gjer ikkje det som høgreregjerin­
ga no gjer, gjer seg sjølv handlingslamma ved å skyva
han framfor seg i veldig mange saker -- også i denne. Me
forsøkjer å få til noko. Men det er ikkje enkelt, det er
heilt riktig, for den husmannskontrakten, som EØS­av­
talen er, driv nettopp med å ta frå denne salen makt -- på
fleire og fleire område. Den klubben nede i ESA motar­
beider jo all fornuft i Noreg. Når me vil ha differensiert
arbeidsgjevaravgift, når det norske folket vil ha det, får
me ikkje lov til det. Når me skal ha heimfallsinstitutt og
eigarskap til norske fossefall, skal me ikkje få lov til det.
Det jublar Høgre for. Men det må jo vera eit problem
etter kvart for Arbeidarpartiet, som er for denne EØS­
avtalen, når ein på område etter område blir fråteken sty­
ringsmoglegheit.
Vil Arbeidarpartiet no, i den nye raud­grøne alliansen,
sørgja for å få gjort noko med denne husmannskontrak­
ten?
Rolf Terje Klungland (A) [18:22:05]: Svaret er ja.
Et stort flertall i Arbeiderpartiet ønsker at vi skal gå inn i
EU og være med og påvirke de rammevilkårene som vi
skal forholde oss til. Det betyr ja.
Men da EØS­avtalen ble inngått, lå det altså trussel fra
EU om straffetoll for norsk industri på rundt 80 pst., hvis
jeg husker rett, på grunn av at de skulle verne om det indre
markedet. EØS­avtalen er viktig fordi vi skal ha tilgang til
et marked der vi i all hovedsak selger produkter fra denne
industrien. Derfor er EØS­avtalen viktig!
Vi i Arbeiderpartiet mener at selv om en møter ordnin­
ger innenfor EU, eller at Norge må godta EU­lover en
masse, har vi innenfor de rammene som EØS­avtalen leg­
ger, muligheter til å legge forholdene til rette også for in­
dustriutvikling i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Leif Frode Onarheim (H) [18:23:33]: Industrien er
fortsatt en hjørnestein i vår verdiskaping. Prosessindus­
trien, ofte kalt kraftkrevende industri, har utviklet seg til å
bli helt på topp i verden når det gjelder produktivitet og
energieffektivitet, den er miljøvennlig og er dessuten i ho­
vedsak lokalisert i Distrikts­Norge.
Forbruket av kraft er den største enkeltkostnad for den­
ne del av industrien. Det er derfor helt naturlig at et samlet
storting er opptatt av å sikre bedriftene tilstrekkelig kraft
til akseptable priser og med stor grad av forutsigbarhet.
Energiloven har i all hovedsak virket etter intensjonen.
Markedet har fungert tilfredsstillende. Riktignok har pris­
nivået økt noe, og spotprisene har vært gode, slik at det
har vært tegnet relativt få langsiktige kontrakter.
Det er nødvendig over tid å ha en rimelig balanse
mellom tilbud og etterspørsel, dersom et marked skal fun­
gere. Dessverre er det slik at vi i Stortinget i mange år har
stoppet viktige kraftutbygginger på grunn av uheldige
miljøvirkninger -- noen reelle og noen med liten negativ
effekt. Det har blitt mer og mer klart for de fleste at vi nå
er nødt til å bringe mer elektrisitet inn i markedet, samti­
dig som vi må stimulere til fortsatt satsing på enøk og
energieffektivitet. Norge har nå et underskudd i kraftfor­
syningen, selv i år med normal nedbør. Det er et betydelig
potensial for opprusting av eldre kraftverk, bygging av
småkraftverk og omlegging av elektrisitetsforbruket med
sikte på mer effektiv bruk. I tillegg til viktige sparetiltak
er nå det aller viktigste vi kan gjøre, å sikre at ny kraft
bygges ut. Dette gjelder ny fornybar energi, som vind,
bølge, tidevann og bioenergi. Det mest nærliggende som
kan monne i krafttilgangen, og som raskt kan komme på
markedet, er utbygging av gasskraft. Det er derfor mitt
håp at de tre gasskraftverkene som har konsesjon -- i første
omgang gasskraftverket på Kårstø -- kan realiseres.
Flertallet i innstillingen fra energi­ og miljøkomiteen
har også en rekke andre forslag som man mener det er mu­
lig å gjennomføre for å sikre prosessindustrien tilstrekke­
lig kraft til akseptable priser. Hvorfor har ikke regjerings­
partiene kunnet støtte disse forslag?
EØS­avtalen stiller krav til hvordan et marked skal
fungere. Spørsmålet om å lage ordninger som sikrer in­
dustrien kraft utover de rene markedsbaserte ordninger, er
vurdert flere ganger i departementet, det har vært samtaler
med ESA, og det har vært konsultert ekspertise, men sva­
ret har hele tiden vært det samme: Dette vil ikke kunne
gjennomføres.
Industrien trenger fremfor alt forutsigbarhet. Jeg ville
føle det var å kaste blår i øynene på ledelse og ansatte i be­
driftene om vi lot som om det var mulig med noe «easy
fix» for å løse kraftproblemene for industrien. De aller
fleste bedriftene i denne del av industrien har da også sik­
ret seg en betydelig mengde kraft i form av kontrakter fra
norske og utenlandske leverandører, men fortsatt er det
noen få hvor de myndighetsbestemte kontrakter etter
hvert løper ut, og hvor bedriftene ikke har sikret seg nye
langsiktige kontrakter i markedet. Jeg synes ikke vi på
Stortinget skal forsinke disse i å skaffe seg kontrakter, slik
som andre bedrifter har gjort, i et usikkert håp om at et
eget industrikraftregime skal redde kraftbalansen. Det blir
ikke mer kraft i markedet -- ja, det blir ikke en eneste ny
kWh -- av å lage et eget marked og fordele den begrensede
kraftmengden på en annen måte.
Men også tilsvarende industri i EU står overfor de sam­
me problemer: lite tilgjengelig langsiktig kraft og høye
priser. Jeg er kjent med at det er en tett dialog mellom eu­
ropeisk industri og EU­kommisjonen for å vurdere alter­
native løsninger. Regjeringspartiene har derfor spesielt

2005
2498 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
anmodet Regjeringen om å følge prosessen i EU nøye, og
dersom EU­kommisjonen skulle gi grønt lys for spesielle
ordninger for denne industri, vurdere tilsvarende tiltak i
Norge.
Noen i denne sal vil anklage Regjeringen og regje­
ringspartiene for passivitet, likegladhet overfor industrien
og liten vilje til å finne løsninger. Dette er helt galt! Jeg fø­
ler meg sikker på at industrien vil være enig med oss i at
forsterket fokus på krafttilgang, generelt gode rammebe­
tingelser og ærlighet og redelighet i hva vi mener vi kan
få til av spesialordninger, er viktig. Selvsagt kan også vi
lene oss tilbake og si at vi kan vel faktisk utrede dette enda
en gang, la tiden gå til over valget og late som vi tror på
mulighetene. Vi velger i stedet en åpen og realistisk hold­
ning til disse spørsmål.
Men for å snu hver stein og kvalitetssikre synet på hva
som kan tillates, har Olje­ og energidepartementet satt
ned en ekspertgruppe som skal gå gjennom alle sider av
dette spørsmålet på nytt. Igjen har regjeringspartiene pre­
sisert at skulle ekspertgruppen avdekke muligheter, må
Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Vi ønsker en sterk, lønnsom og konkurransedyktig
prosessindustri i Norge. Tilgang på kraft, forutsigbare
rammebetingelser, realistiske fremtidsvurderinger og en
rente­ og valutakurs som industrien kan overleve med, er
det viktigste vi fra Stortinget kan gjøre for å sikre bedrif­
tene. Her har vi alle i denne sal et stort ansvar.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme for
forslag I og stemme mot de øvrige romertallsforslag.
President: Det blir replikkordskifte.
Olav Akselsen (A) [18:28:45]: Eg er heilt einig i at
den viktigaste føresetnaden for at denne næringa skal fort­
setja å driva sin aktivitet frå Noreg, er at me sikrar nok
kraft, og at det blir balanse i energien vår igjen. Problemet
i dag er at dei som ønskjer å kjøpa kraft i den nordiske
marknaden, ikkje finn seljarar. Det er umogleg å få lang­
siktige kontraktar, rett og slett fordi utsiktene for spot­
marknaden er så gode, fordi det er underskott.
Ein kan få inntrykk av at dette underskottet berre skul­
dast at politikarane har sett ein stoppar for ein del konkre­
te forslag, men etter mitt syn er dette ei breiare sak enn
som så. Energilova har no fungert i 15 år. Ho har veldig
mange positive sider, men etter mitt syn har ho svikta på
det viktigaste, nemleg å bidra til at det er nok kraft i mark­
naden. For meg er det heilt uforståeleg at ein i alle fall ik­
kje kunne vera med på å be om å få energilova evaluert,
med sikte på å få inn nye insentiv, slik at ein kunne få fram
ny kraft.
Leif Frode Onarheim (H) [18:30:10]: I motsetning
til mange i denne sal er jeg opptatt av å forsøke å se hvor
vi er enige. Heldigvis er vi enige om at krafttilgangen er
det viktigste. Derfor må vi sørge for det.
Men når representanten Akselsen sier at på spotmarke­
det er det så gode tider og gode priser fremover at det ikke
blir noe langsiktig -- ja, det er jo det som er markedet.
Hvordan skal man da kunne forsvare å si at man skal lage
et system som gir priser under markedet? Da er vi tilbake
til det som representanten Klungland så behendig unn­
gikk, hvor han sa at dette ikke er for å få lavere priser i
markedet, det er ikke subsidiering. Da er vi altså i en
situasjon hvor vi må sørge for at bedriftene benytter de
mulighetene de har til å få langsiktige kontrakter, og de al­
ler fleste bedriftene har fått det. Det er bare noen få bedrif­
ter som ikke har langsiktige kontrakter i dag.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:31:15]: Partiet Høyre li­
ker å framstille seg som et parti som står på næringslivets
side. Partiet Høyre foreslo og fikk vedtatt et forslag for
om lag et år siden hvor Stortinget bad Regjeringen ta ini­
tiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrakter for
kraftforedlende industri, tilpasset industriens behov for
kraft til konkurransedyktige priser. Nå ser vi at partiet
som stod bak forslaget, ikke lenger vil være med og full­
føre det arbeidet som er påbegynt.
Kan representanten Onarheim gi meg en eneste fornuf­
tig forklaring på hvorfor Høyre nå hopper av sitt eget for­
slag og initiativ og nekter å gi en nødvendig håndsrekning
til kraftforedlende industri?
Leif Frode Onarheim (H) [18:32:10]: Ja, det kan
jeg. Det som har skjedd, er at man har sjekket ytterligere
om det er mulig å lage et regime som kan bli godkjent av
ESA, og at man ikke blir arrestert på det punktet. Det er
nettopp det som er gjort. Man har altså vært gjennom en
rekke prosesser, den ene regjeringen etter den andre, også
denne det siste året, og en har kommet til at dette dessver­
re ikke er mulig. Så har vi sagt at likevel er det slik at in­
dustrien i EU også har sine problemer. Og igjen er det slik
at skulle de komme opp med noen forslag som kommisjo­
nen aksepterer, da bør vi også vurdere om det kan være
noe for norsk industri. Det er det standpunktet vi har tatt,
og jeg føler at vi har fulgt opp det vi skulle, og har fått av­
klart at dette ikke lar seg gjøre på en måte som ikke kom­
mer i strid med EØS­avtalen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:33:13]: Me raud­
grøne er veldig opptekne av å forsøkja å få dette til. Det
verkar ikkje på meg som om den gamle industrimannen
Onarheim lenger er interessert i dette i det heile. For eit
års tid sidan var han nemleg det, og han uttalte seg positivt
om å få på plass eit regime for industrien. Det har no ty­
delegvis forandra seg.
Så har ein, seier representanten Onarheim, sett ned ei
ekspertgruppe. Den set ein saman av folk som, ifølgje Da­
gens Næringsliv, for eit års tid sidan sa at den enklaste må­
ten å få dette til på var å få ned kraftbehovet. Då ville jo
industrien bli lagd ned, og då får ein på ein måte meir kraft
i marknaden, seier ein av representantane i dette utvalet.
Det kan neppe vera særleg optimisme i dette utvalet for å
få dette til. Det er heller ikkje vilje frå Regjeringa når ein
plasserer slike folk der.
Mitt spørsmål er: Når PIL, LO, miljørørsla og andre i
Noreg faktisk meiner at dette er mogleg, kva er det som
eigentleg gjer at Onarheim ikkje trur det?

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2499
2005
Leif Frode Onarheim (H) [18:34:31]: Jeg er glad
for å stå her på en tid hvor industrien går så det suser, hvor
det er kjempeoptimisme rundt omkring i bedriftene, og
hvor politikken som har vært ført de siste årene, har bi­
dratt til -- vi vil ikke ta all æren -- at dette har skjedd. Det
er altså slik at Høyre og Regjeringen fortsatt er opptatt av
industrien, og vi gjør hva vi kan for at man skal få rimeli­
ge og gode konkurransevilkår. Det betyr ikke at man skal
subsidiere bedrifter. Det betyr ikke at man skal sy puter
under armene på bedrifter som ikke klarer seg, men at
man skal sørge for at det er de gode, levedyktige bedrifte­
ne som får rimelige betingelser.
Grunnen til at jeg har snudd, som noen sier, er at man
har sjekket dette. Det er ikke fornuftig å ta hele prosessen
med EØS på nytt, fordi andre ting kan komme opp i kjøl­
vannet av det som kan ødelegge for en rekke av våre
bedrifter, ved at man da kommer opp i nye problemer,
som kan være farlige for den videre utvikling i Industri­
Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:35:54]: Da Stortinget
for fem--seks år siden vedtok et avviklingsregime for
myndighetsbestemte kraftkontrakter, var ikke dette et
initiativ som vi fant på selv her i huset. Det var etter kla­
re krav fra ESA. Vi måtte sågar gå to runder i Stortinget
før ESA var fornøyd. Den gangen var det faktisk ikke så
mange protester fra industrien. Mange industribedrifter
hadde faktisk kommet oss i forkjøpet og på egen hånd
inngått markedsbaserte kontrakter med gode betingelser.
Det er imidlertid en veldig stor forskjell på det norske
kraftmarkedet den gangen og nå. På det tidspunkt var det
rimelig god balanse mellom tilbud og etterspørsel på
kraft. I dag er gapet mellom tilbud og etterspørsel stort,
og dette øker for hvert år. I 2004 importerte vi netto til
Norge over 11 TWh som i stor grad ble produsert enten
av kullkraftverk eller av kjernekraftverk. Jeg synes det
er viktig å nevne dette, da man bruker hensynet til mil­
jøet som et hovedargument for ikke å legge til rette for
økt kraftproduksjon i Norge.
Konsekvensene av denne manglende kraftproduksjo­
nen er jo at forsyningssikkerheten både til industri og al­
minnelig forsyning blir svekket, og kraftprisen i markedet
blir drevet oppover. Jeg synes det er utrolig at vi som bor
i et land som nesten flommer over av energi, har klart å
stelle oss slik at vi setter alminnelig kraftforsyning i fare
og samtidig driver prisen så høyt opp at vi også setter tu­
senvis av arbeidsplasser innen kraftforedlende industri i
fare.
Stortinget vedtok for om lag ett år siden å be Regjerin­
gen ta initiativ til å utrede en ny generasjon kraftkontrak­
ter for kraftforedlende industri, tilpasset industriens be­
hov for kraft til konkurransedyktige priser og med klare
energieffektiviseringsmål innenfor EØS­regelverket. Re­
gjeringen kvitterte i sitt budsjettforslag med å si at dette
var umulig å få til.
Energi­ og miljøkomiteen vedtok å ta dette kapittel ut
av den ordinære budsjettbehandling for å bruke mer tid på
disse viktige spørsmålene. Saken har vært grundig be­
handlet i komiteen, der også berørte parter har fått komme
med sitt syn i høring. I komitehøringen kom det klare sig­
naler fra både industri­ og fagforeningshold at vi nå ikke
måtte vedta noen konstruksjoner i denne sak som ikke
holdt vann overfor ESA. Fremskrittspartiet sikrer i dag
flertall for en rekke forslag om å utrede ulike løsninger
som kan skaffe kraftforedlende industri nok kraft til for­
nuftige priser.
Det ser ut til å være bred enighet om å innføre et op­
sjonsmarked, der man kan betale en slags forsikringspre­
mie i form av redusert kraftpris til industrien mot at indus­
trien i spesielt vanskelige perioder stiller kraften til rådig­
het. Det ser også ut til å være bred enighet om å foreta
nødvendige grep for å sørge for at påslaget på nettariffen
blir fjernet for de bedrifter som er rammet av dette i dag.
De resterende utredningsforslag fremmes i dag av en sam­
let opposisjon. Disse forslagene berører imidlertid i liten
grad det som er hovedproblemet.
Under komitehøringene kom det også krystallklare
meldinger fra industri­ og fagforeningshold om at kraft­
markedet ikke fungerte. De var minst like krystallklare på
hva som var årsaken til at markedet ikke fungerte, nemlig
mangel på kraft. Og kraftmangelen skyldes igjen at man
politisk griper inn på tilbudssiden i markedet og hindrer
ny og økt kraftproduksjon.
I denne saken ser man dessverre at hovedfokus er på
hvordan man skal fordele de knappe kraftmengdene vi
har, istedenfor å gjøre noe for å få mer kraft. Når man le­
ser merknadene i innstillingen, kan det faktisk se ut som
om de fleste har forstått dette, men når det kommer til
konkret handling, stopper det hele opp.
Fremskrittspartiet fremmer i dag et forslag om en
kraftpakke, bokstavelig talt, for å få gjort noe med denne
uholdbare situasjonen. I pakken foreslår vi å gjennomgå
tidligere reduserte eller avslåtte vannkraftprosjekter på
nytt, kartlegge kraftpotensialet og fremme ny sak til Stor­
tinget. Vi foreslår også en kartlegging og gjennomgang av
kraftpotensialet ved opprusting og utvidelse av eksiste­
rende anlegg og virkemidler som kan realisere dette po­
tensialet. Vi foreslår også skattegrep for å stimulere til økt
kraftproduksjon, og vi foreslår i tillegg at man skal legge
til grunn teknologinøytrale virkemidler ved eventuelle
støtteordninger til kraftproduksjon. Vi vil også gi klare
forsikringer om at gasskraftverk i Norge ikke skal ha
strengere utslippskrav enn andre innen EØS­området,
samt åpne for at de mekanismer som ligger i Kyoto­avta­
len, skal utnyttes fullt ut. Vi foreslår også at man ved stat­
lig deltakelse skal foreta vurderinger, utredninger og
medfinansiering av infrastruktur for naturgass, og vi fore­
slår konkret å åpne for tildeling av flere gasskraftkonse­
sjoner basert på BAT, Best Available Technology, og uten
særnorske krav til CO 2 ­håndtering. Og sist, men ikke
minst foreslår vi å styrke samarbeidet mellom nordiske
energimyndigheter samt sikre Statnett som systemansvar­
lig nødvendige virkemidler for å bedre utvekslingsmeka­
nismene mot utlandet i tillegg til nødvendige virkemidler
som gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske
perioder.

Trykt 13/6 2005
2005
2500 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
Stortingsflertallet gir i dag en håndsrekning til indus­
trien ved at en ønsker å utrede og se nærmere på en rekke
virkemidler som kan bedre situasjonen. Fremskrittspartiet
sikrer flertall for dette. Vi ønsker å snu hver eneste stein
for å se om det er mulig å få til noe. Det som blir vedtatt i
dag, er vel og bra, men på langt nær nok. Uten en betyde­
lig økning i kraftproduksjonen vil situasjonen både for in­
dustrien og for alminnelig forsyning bare bli forverret i
årene som kommer.
Jeg synes nå det er på tide at flertallet i denne sal legger
vekk sine symbolpolitiske miljøargumenter som de selv
vet ikke holder vann, og støtter Fremskrittspartiets for­
slag, som vil sikre kraftforedlende industri og tusenvis av
norske arbeidsplasser i mange år framover.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [18:43:09]: Gjennom
denne stortingsperioden har Fremskrittspartiet snakket
mye om dobbelt kommunikasjon. Men da hevder jo de at
det stort sett gjelder andre partier enn dem selv.
I denne saken kan en imidlertid dokumentere at Frem­
skrittspartiet har snudd. I protokollen fra 18. mai, der
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede en ny ge­
nerasjon kraftkontrakter for kraftforedlende industri, til­
passet industriens behov for kraft til konkurransedyktige
priser og med klare effektiviseringsmål innenfor EØS­av­
talen, sier presidenten:
«Presidenten går ut fra at Fremskrittspartiet ønsker
å stemme imot.
-- Det bekreftes.»
Voteringsresultatet som står under, er som følger:
«Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 16
stemmer.»
Hva er årsaken til at Fremskrittspartiet har snudd i den­
ne saken?
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:44:31]: Det er riktig som
representanten Klungland hevder, at Fremskrittspartiet
ikke stod bak den innstillingen og det forslaget som ble
fremmet her i Stortinget, om å be Regjeringen utrede en
ny form for kraftkontrakter, for vi trodde simpelthen på
det tidspunktet at dette ikke var mulig.
Vi har imidlertid underveis i prosessen fått en del signa­
ler om at det kanskje er mulig likevel. Som jeg sa i mitt
hovedinnlegg, er vi villige til «å snu hver eneste stein» for
å se om det finnes løsninger vi kan gå inn for i denne saken.
Siri A. Meling (H) [ 18:45:19]: Representanten
Vaksdal har ganske riktig fokusert på det som er hoved­
problemet og hovedutfordringen for kraftforedlende in­
dustri, nemlig tilgangen på kraft. Representanten Vaksdal
sier selv i sitt innlegg at de forslagene som Fremskritts­
partiet støtter, i liten grad berører hovedproblemet. Det er
jeg veldig enig med representanten Vaksdal i.
Jeg synes det er underlig at Fremskrittspartiet støtter
forslaget om et eget industrikraftmarked. Så vidt jeg ser,
vil ikke det tilføre markedet én TWh, det vil ikke tilføre
markedet noe mer kraft. Da må jeg få lov til å stille spørs­
mål om hva som i det hele tatt er poenget for Fremskritts­
partiet ved å støtte dette. Ikke gir det mer kraft, snarere
tvert imot oppfatter vi det som et spill for galleriet, hvor
en kaster blår i øynene på industrien ved å si at den skal
kunne få tilgang på kraft til gode priser.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:46:42]: Representanten
Meling og jeg er åpenbart enige om at hovedproblemet er
mangel på tilgang på kraft.
Når det gjelder et eget industrikraftregime, har ikke vi
sagt at vi støtter det, men vi har sagt at vi støtter en utred­
ning av dette. Vi vet ikke om det finnes noen løsning der,
men vi er i hvert fall villige til å snu hver eneste stein, som
jeg sa i stad.
Vi har et meget omfattende forslag som nettopp dreier
seg om hovedproblemet, tilgangen på kraft, og som jeg vil
anbefale representanten Meling og Høyre å støtte.
Jørund Leknes (SV) [18:47:27]: Det er gledelig,
men også noe forunderlig at Fremskrittspartiet nå støtter
forslaget om en utredning av et eget industrikraftregime --
forunderlig bl.a. fordi de ved behandlingen av forsynings­
sikkerhetsmeldingen var imot en utredning av dette.
Nå har vi et klart rød­grønt alternativ som stiller til
valg til høsten, som er helt klart på at man ønsker seg et
industrikraftregime. Da merker jeg meg at representanten
Vaksdal ikke mener at fraværet av langsiktige industri­
kraftkontrakter er et hovedproblem. Hvis man ønsker seg
inn i regjering med partiet Høyre, som er klart imot dette,
hvordan skal man da klare eventuelt å forsvare dette? Vil
langsiktige kraftkontrakter til industrien ofres på samar­
beidets alter, bare man får bygd seg noen gasskraftverk?
Det kan det virke som om representanten Vaksdal ønsker.
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:48:41]: Jeg må nok en
gang understreke at vi støtter en utredning av både et in­
dustrikraftregime og en del andre ting. Vi ønsker altså å få
et bedre grunnlag for å ta en endelig beslutning.
Når det gjelder vårt forhold til Høyre, la kanskje repre­
sentanten merke til at i forrige replikk var representanten
Meling og jeg enige om hva som er hovedproblemet,
nemlig mangel på kraft, men vi er nok en smule uenige
om virkemidlene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:49:29]: La meg star­
ta med å takka saksordføraren for viktige bidrag til at den
raud­grøne faren framstår som meir styringsvillig og hand­
lingsretta enn den blå mara, som sit og ser opp i verktøykas­
sen som inneheld berre éin ting, og det er meir marknads­
økonomi. Så bruker ein då EØS­avtalen og skyv den framfø­
re seg. Det hadde vore betre om ein brukte noko av det verk­
tøyet som ein faktisk har dersom ein vil, og dette dreier seg
altså om politisk vilje. Den viljen har den raud­grøne faren.

2501
Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
S 2004--2005
2005
(Langeland)
Industri og miljø blir ofte framstilte som to rake mot­
setnader. Ja, enkelte parti, og dessverre òg delar av fag­
rørsla, trur det. Framstegspartiet og delar av fagrørsla kan
nokre gonger gje inntrykk av at dess meir røyk og forurei­
ning det er, dess betre er det for industrien, og dess sikrare
er våre arbeidsplassar. Bygging av sterkt forureinande
gasskraftverk er eit slikt døme.
Men kva har miljøkrav bidrege til? Jo, nettopp til å sik­
ra arbeidsplassar, nettopp til å auka kompetansen på
miljøteknologi og nettopp til å skapa ein meir framtidsret­
ta industri. Det er òg SV sitt hovudfokus i dag når me vil
vera med på å laga eit nytt industrikraftregime. Då skal
me stilla nokre vilkår for industrien. Det gjorde SV òg i
1999, då me i samarbeid med PIL, Kjemiske Fagforeining
og miljørørsla utarbeidde eit forslag om ein pris på 12,50
øre, mot miljøkrav, nettopp fordi ein har eit potensial til å
bli endå betre enn det ein faktisk er, sjølv om norsk pro­
sessindustri er verdsleiande.
SV er glad for at det i dag blir fleirtal ved at Framstegs­
partiet støttar den raud­grøne faren, men me trur dessverre
at det må ei ny regjering på plass dersom det skal bli ein
realitet. Det opplevest som om denne regjeringa berre er
oppteken av éin ting, å bruka ESA, skyva dei framføre seg
og sørgja for at industrien ikkje får det han burde ha. Det
må vera ein merkeleg posisjon å vera i for gamle Høgre­
folk, som seier at Høgre er eit næringsparti. Men slik kan
verda forandra seg.
Miljøkrav reduserer konkurranseevna og set arbeids­
plassar i fare, seier nokre. Det er nettopp det det ikkje gjer.
Lat oss sjå på kva CO 2 ­avgifta har gjort for norsk sokkel:
Hadde me hatt Sleipner og separasjon av CO 2 viss me ik­
kje hadde hatt ei høg CO 2 ­avgift? Hadde me utvikla den
separasjonsteknologien viss me ikkje hadde hatt det? Nei,
me hadde ikkje det. Kunne me utan miljøkrav til industrien
ha sørgt for å eksportera reinseteknologi frå Kristiansand
til Kina innanfor denne industrien? Nei, me kunne ikkje
det. Hadde me kunna eksportera noko av det slagget som
tidlegare druste nedover Noregs befolkning og norsk natur
frå denne industrien, viss me ikkje hadde hatt miljøkrav?
Nei. Miljøkrav sørgjer altså for milliardinntekter ved at me
tek i bruk forureininga. Det hadde ikkje skjedd utan sterkt
press frå miljøbevegelsen og bl.a. det partiet som eg repre­
senterer. No har nemleg det blitt eit konkurransefortrinn,
og det fortrinnet må me utnytta når me no skal laga eit nytt
industrikraftregime. Då må me sørgja for at me held på den
tetposisjonen som me har innanfor kraftkrevjande industri
og miljø. Det er det det er viktig å få med seg for den blå
mara. Natur og Ungdom sa i høyringa: Mange omsyn taler
for å sikra norsk kraftkrevjande industri, også miljøomsyn.
Til og med miljøbevegelsen legg altså Kristeleg Folkepar­
ti, Venstre og Høgre seg ut med.
I dag er det berre marknadsliberalistane i Regjeringa
som ikkje står på for miljøet, industrien og fagbevegelsen
sine krav om å sikra eit nytt industrikraftregime. Ei slik
industrifiendtleg regjering har me eigentleg ikkje bruk for
lenger. Men det er dessverre ikkje berre eg som bestem­
mer det. Det må nemleg eit val til for å få skifta ut Regje­
ringa. Men det er eit viktig signal me får her i dag, når me
får beskjed frå Regjeringa om at me ikkje kan gjera noko
som helst. Mens me andre meiner at no må me gjera noko,
no må me ta i bruk dei moglegheitene me har, seier altså
denne regjeringa at nei, ESA har sagt at det ikkje er lov,
EØS­avtalen har me, men me kan ikkje gjera noko som
helst. Fleire gonger har dei sagt det når Stortinget har på­
lagt dei å komma med forslag. Då hjelper det ikkje om ein
leier inn utgreiarar som ikkje vil ha industri i Noreg. Då
må ein faktisk bruka den kompetansen som finst for å
oppretthalda industrien, f.eks. innanfor PIL og innanfor
fagbevegelsen. Då må ein visa vilje. Eg opplever at den
viljen ikkje er til stades.
Det er ikkje tvil om, som Almestad, tidlegare ESA­
president, seier i Dagens Næringsliv, at Noreg er blitt meir
marknadsstyrt. Mange politikarar synest det er bra. Det
kan berre vera greitt å skjula det bak EØS­avtalen og ESA
av og til. Det er det me opplever med denne regjeringa.
Dei ønskjer meir marknadsøkonomi, meir marknadsmakt
og mindre folkevald styring. Og det er det me ser i denne
saka om industrikraftregimet.
Eg meiner at ein no må kikka opp i verktøykassa ein
gong til og sjå om det er mogleg å finna noko anna enn
marknadsøkonomi som svar på alt frå Høgre si side. Det
går nemleg an å finna vertøy, og det verktøyet er det me i
dag presenterer frå eit raud­grønt alternativ, med støtte frå
Framstegspartiet.
ESA har altså blitt eit instrument som Regjeringa kan
pressa framfor seg for å få meir marknadsøkonomi, og det
har ESA tenkt å fortsetja med. Viss ein har tenkt å fortset­
ja med det med ny regjering, vil det bli eit problem, også
for det raud­grøne alternativet. Så lenge svært mange i
Arbeidarpartiet ser på EØS­avtalen som ein husmanns­
kontrakt, og Senterpartiet og SV er imot og ønskjer ein
annan avtale, skal det nok la seg løysa at me får ein annan
politikk enn den me opplever frå denne regjeringa, knytt
opp mot ESA og EØS­avtalen. Det må av og til vera
grunnlag for å peika litt tilbake til desse kongane i ESA
når dei kjem med pålegg om dette og hint. No har ein fått
pålegg om at ein ikkje skal kunna differensiera arbeids­
gjevaravgifta, for det er i strid med konkurransereglemen­
tet. Ein skal ikkje kunna styrkja distrikta i Noreg. Ein får
pålegg om å selja ut norske fossar. Dette vil jo Høgre.
Høgre vil ha vekk differensiert arbeidsgjevaravgift. Høgre
vil privatisera norske fossar. Det er jo eit glimrande instru­
ment. Men no må ein vel frå Høgre si side begynna å lura.
Når ESA kjem og seier at no vil me forby subsidiar av for­
nybar kraft, for det er konkurransevridande i forhold til
kolkraft og atomkraft, er det på tide at andre parti enn ber­
re SV set foten ned.
EØS­avtalen er litt som medlemskap i ein klubb. Fleir­
talet i denne salen tør ikkje melda seg ut, sjølv om med­
lemskapen ikkje lèt dei bruka fornufta. Trass i at ein sta­
dig overkjører det som er norsk fornuft, seier ESA at dette
må de berre tåla, for det er slik det blir. Det er ikkje fleir­
talet som bestemmer. Det er ikkje fornufta som bestem­
mer lenger. Det er altså eit styre nede i Brussel som skal
styra det norske demokratiet.
Prøvesteinen på ESA blir no bl.a. dette nye industri­
kraftregimet som fleirtalet går inn for i dag. Dersom ESA
Forhandlinger i Stortinget nr. 168
168

2005
2502 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
skal operera som ein klubb som motarbeider sine eigne
meiningar og meiner at medlemmene har godt av det, fø­
retrekkjer SV medlemskap i andre klubbar der medlems­
demokratiet avgjer. SV vil gjerne bidra til å vidareutvikla
norsk industri, ikkje minst i distrikta. Me vil jobba for å få
eit nytt industrikraftregime på plass. Me vil sørgja for at
norsk industri fortset som den mest miljøvennlege i verda
og blir endå betre, bl.a. ved å påleggja energigjenvinning.
SV trur at det blir veljarane som avgjer retninga på vår in­
dustri­ og miljøpolitikk. Dagens debatt viser at den raud­
grøne faren vil noko, mens den blå mara berre sit og ikkje
kan nokon ting.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Presidenten må få anføre at han ser be­
hovet for å få rimet til Langeland til å gå opp. Men når han
omtaler regjeringspartiene som «den blå mara», ligger det
utenfor anbefalt parlamentarisk ordbruk.
Det blir replikkordskifte.
Grethe G. Fossum (A) [19:00:02]: Jeg er svært for­
nøyd med at det rød­grønne regjeringsalternativet i dag
står samlet om en politikk for å sikre industrien vår mu­
ligheter til langsiktig og forutsigbare kraftavtaler. Det lo­
ver godt for framtiden. Det er heller ikke meg imot at EU
gjøres til den store, stygge ulven -- dere vet alle hvordan
jeg ser på det. Men i denne saken er jeg redd for at ulven
brukes til å skygge for en helt annen hensikt.
Arbeiderpartiet har lagt fram sju konkrete forslag i dag
som legger opp til en politikk for å sikre 22 000 industri­
arbeidsplasser i viktige hjørnesteinsbedrifter landet rundt.
Det er flott at SV går sammen med Arbeiderpartiet og
foreslår gode industritiltak. Jeg er derfor veldig opptatt av
om vi i dag ser et positivt grunnlag for den nye, offensive
rød­grønne industripolitikken fra SV. SV har vel ikke bare
miljøkrav i verktøykassa si?
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:01:26]: Nei, SV
har ikkje berre miljøpolitikk i verktøykassa si. Me har ein
offensiv distriktspolitikk og næringspolitikk. Me har ein
politikk for nordområda og for Nord­Noreg. Me har ein
brei, heilskapleg politikk som sørgjer for at det bur folk i
heile dette landet. Det er det me opplever denne regjeringa
som -- no får eg vel ikkje lov til å seia det ordet -- hand­
lingslamma i forhold til. Dei vil ikkje noko for distrikta.
Dei vil ikkje noko for norsk industri. Då er det nødvendig
med eit raud­grønt alternativ, og der er SV heilt klare.
Elles er det slik at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV
i samarbeid har trena, ved å laga desse sju forslaga. Nett­
opp på den måten illustrerer me at me er på gang med
noko nytt. Og Noreg treng noko nytt.
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:02:41]: Hver gang det
nærmer seg et valg, skjer det alltid mye rart, og det ser vi
også i år.
Jeg tror nesten ikke mine egne ører når jeg hører repre­
sentanten Langeland og de andre stearinlyskameratene i
Sosialistisk Venstreparti snakke varmt om industri og ar­
beidsplasser. Jeg kan minne Stortinget om partiets hold­
ning til både vannkraft­ og gasskraftutbygging. Alle i den­
ne salen vet at med representanten Langelands energipo­
litikk ville kraftforedlende industri i Norge vært avviklet
i løpet av få år.
I innstillingen er Sosialistisk Venstreparti med på en
merknad om energieffektivitet, der partiet faktisk støtter
at energigjenvinning basert på røykgass og kjølevann skal
inn i et framtidig grønt sertifikatmarked. Vil representan­
ten Langeland gjøre rede for om også dette er valgflesk,
eller om partiet vil følge dette opp når Stortinget skal ved­
ta et grønt sertifikatmarked?
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:03:57]: Eg trur
neppe SV kan klara å vinna eit VM i valkampløfte. Der
har me ein konkurrent som overgår alle i denne salen,
og som sprikjer i absolutt alle dei retningane som eksis­
terer innanfor dei politiske felta. Det gjeld òg denne sa­
ka, der ein er heilt schizofren, der det går på at ein både
er for industrikraft og så er mot det, og i eit anna auge­
blikk har ein stemt mot det. Her trur eg eg har blitt slått
av ein veldig dyktig konkurrent som eg aldri klarer å
slå, trur eg.
Når det gjeld spørsmålet knytt opp mot SVs energipo­
litikk, har SV konsekvent no i denne perioden foreslått og
nokre gonger fått gjennomslag for ny fornybar energi. Det
er med på å gjera folk mindre straumavhengig. Fram­
stegspartiet har vore her så mange år no og ropt på sterkt
forureinande gasskraftverk. Dei har ikkje klart å byggja
eitt! Noko har me i SV klart å få til. Når resultata er så
små, trur eg eg ville ha dempa kjekkaseriet.
Ingmar Ljones (KrF) [19:05:20]: SV set foten ned,
seier representanten Langeland. I innstillinga på side 7 ser
vi ikkje mykje til det. Vi finn derimot eit ganske spesielt
avsnitt der Sosialistisk Venstreparti går inn for auka kraft­
produksjon. Merk det!
Eit verkemiddel kan vera å gjera nokre av dei største
vasskraftmagasina om til fleirårsmagasin. SV har tidlega­
re gått inn for å ha større vassressursar i magasina og
hindra kraftselskapa i å tappa ned til nedre reguleringsni­
vå. Det kan vera ei god forsikring, men det vil gi redusert
vasskraftproduksjon og høgare straumprisar i staden for
auka kraftproduksjon, som SV no altså går inn for i sin
nye politikk.
Kan representanten Langeland forklara korleis SV vil
få meir vasskraftproduksjon ut av vesentleg mindre vass­
mengder? Tenkjer SV seg at demningane skal byggjast
høgare, eller er det slik at reknestykket til SV og Lange­
land ikkje heng i hop i den nye alliansen med Framstegs­
partiet, Arbeidarpartiet og Senterpartiet?
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:06:45]: No er det
vel slik at Kristeleg Folkeparti har meir trening enn SV i
å vera på lag med Framstegspartiet. Sjølv om me har ein
Feda­allianse i energi­ og miljøkomiteen som slår til av og
til, er det nok slik at der kan Kristeleg Folkeparti fortelja
SV meir enn det SV kan fortelja Kristeleg Folkeparti.

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2503
2005
Det den merknaden og det forslaget til vedtak går ut
på, er nettopp noko SV har jobba for lenge. Me må få ein
revisjon av energilova, og då må ein inn i alle ulike sider
av ho. Det som det blir gjort eit retorisk poeng av, er om
me no skal auka demningane, eller om me skal byggja ut
meir vasskraft. Det er ikkje vår intensjon.
Men me vil vurdera om energilova fungerer, og så vil
me gjennom våre pakkar sørgja for at det blir meir energi
i marknaden. Me har altså ein pakke på 20 TWh, som re­
presentanten Ljones kjenner veldig godt til, som er ny for­
nybar energi. Der sviktar Kristeleg Folkeparti. SV står på
og skal stå på etter den 12. september.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Bror Yngve Rahm (KrF) [19:08:07] (komiteens le­
der): Den saken som vi har til behandling, bærer noe preg
av at det er valgkamp snart. En del av innleggene synes
jeg peker i den retning. Ikke minst representanten Leknes
var tydelig på dette ved at han relaterer det til at de, den
rød­grønne alliansen, er klare til å gå til valg. Det betyr
altså på denne saken også.
For 15 år siden vedtok Stortinget å etablere et fritt
kraftmarked i Norge. Alle partiene med unntak av SV
støttet dette. Det var til alt overmål Senterpartiets egen
statsråd som utformet lovforslaget den gang. Vi er i dag en
del av et felles nordisk kraftmarked med europeiske spil­
leregler. Sluttdatoen for de kontraktene som nå fases ut,
rykker stadig nærmere, uten at de partiene som i dag er
med på å danne flertall, har gjort nevneverdig mye for å
legge til rette for noe alternativ, snarere tvert imot.
Tre norske regjeringer, regjeringen Bondevik I, regje­
ringen Stoltenberg og regjeringen Bondevik II, har be­
handlet disse kontraktene om levering av elektrisk kraft til
kraftintensiv industri og kommet til akkurat den samme
konklusjonen. Vi har ikke lenger anledning til å tilby
kraftintensiv industri nye kraftkontrakter til subsidierte
priser. Også andre varianter av å gi reduserte priser, som
det industrikraftmarkedet som flertallet i dag går inn for,
er vanskelig å få til innenfor rammene av EØS­avtalen.
Ved alle tidligere behandlinger i Stortinget rundt disse
kraftkontraktene har det vært en bred forståelse av at tiden
med subsidiert kraft til industrien er over. At dette flertal­
let nå ikke lenger er til stede, kan vi bare ta til etterretning.
Den eneste rabattordningen som kan være mulig å få til
innenfor rammene av EØS­avtalen, er opsjonsordningen
som også er beskrevet i Regjeringens proposisjon. Dette
systemet er som kjent under utforming.
Industrien har i flere år vist at tiden med kraftkontrak­
ter på såkalt politisk bestemte vilkår er over. De fleste be­
driftene har tatt konsekvensene av dette. Selskaper som
Elkem, Norsk Hydro og Norske Skog har for lang tid til­
bake inngått store, langsiktige kommersielle avtaler for
levering av kraft. Statkraft og Vattenfall til sammen har
erstattet en betydelig del av det volumet som fases ut, etter
hvert som det såkalt gamle kraftregimet nå blir borte.
Det store paradokset i denne saken er at den såkalte
krisen som det vises til i forhold til enkeltbedrifter, åpen­
bart ikke er til stede. Samtidig har industribedriftene som
har inngått langsiktige kontrakter, selv gitt uttrykk for at
de er tilfreds med de avtalene som de har fått i markedet.
Sammen med lave renter -- et resultat av en ansvarlig øko­
nomisk politikk og sterke eksportmarkeder -- har industri­
en i Norge i dag gode tider, og industriproduksjonen øker.
Det er primært dette industrien etterspør, og Regjeringen
har etter min oppfatning levert.
Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene vil legge for­
holdene til rette for norsk industri også når det gjelder
kraft, men det er likevel viktig for oss, og selvfølgelig av­
gjørende for industrien, at man har et kraftregime i Norge
og Norden som er innenfor EØS­regelverket. Gjennom
grundige juridiske vurderinger og flere runder med EU­
systemet har Regjeringen konkludert med at løsningen
med et eget industrikraftmarked ikke holder vann. Når op­
posisjonen skriver i innstillingen at relevante rammebe­
tingelser ved siden av EØS­avtalen ikke er undersøkt, er
det vanskelig å forstå hva man faktisk tenker på. Jeg håper
at opposisjonen kan være helt konkret på hvilke punkter
man her snakker om.
Jeg formoder at tidligere olje­ og energiminister Olav
Akselsen i Stoltenberg­regjeringen også gikk de nødven­
dige runder med EU­systemet før han vendte tommelen
ned for subsidierte kraftkontrakter til industrien. Det var
vel også grunnen til at han trakk den samme konklusjonen
som Samarbeidsregjeringen nå har kommet til. Spørsmå­
let er: Vurderte Olav Akselsen den gang alle relevante
rammebetingelser? Jeg går ut fra at svaret er ja. Det har
jeg tillit til. Hvis det motsatte viser seg å være tilfellet, er
det selvsagt uheldig. Spørsmålet blir: Hvilke nye åpenba­
ringer på dette feltet har Arbeiderpartiet kommet til som
skulle være så interessante i forhold til å vite mer? Verken
denne innstillingen eller den rapporten som Arbeiderpar­
tiet har skrevet, gir oss noe som helst svar på dette.
Videre utredninger av et eget industrikraftmarked i
lang tid framover vil være å gjøre den industrien som ennå
ikke har skaffet seg nye kontrakter på såkalt markedsbe­
stemte vilkår, en bjørnetjeneste. Det vil gi en illusjon om
at myndighetene på tross av EØS­avtalen kunne skaffe
dem kraftkontrakter til betingelser som var bedre enn dem
de ellers kan oppnå i markedet, og gjøre at verdifull tid
går tapt. Å gi folk, i dette tilfellet industrien, falske for­
håpninger er en velkjent strategi for kortsiktig vinning,
men det har aldri lønt seg nevneverdig i lengden.
Regjeringspartiene er enig i at vi skal følge opp utvik­
lingen i EU på dette feltet. Dersom EU finner fram til løs­
ninger som gir industrien lavere kraftpriser enn det som er
naturlig, skal vi vurdere disse systemene, men å gjennom­
føre utredninger nå som vi vet ikke vil føre fram til noe,
er å misbruke både tid og ressurser. Og det er ingen avkla­
ring på dette spørsmålet innenfor EU­systemet i dag.
Det som norsk industri trenger, er kraft. Norsk industri
har primært i denne perioden ikke etterspurt nye industri­
kraftregimer. De har primært etterlyst konkurransedyktig­
het basert på kroneverdi, basert på lav rente. Det har Re­
gjeringen levert, og som en konsekvens bl.a. av Regjerin­
gens økonomiske politikk går industrien i dag så det suser.
Samtidig som det store flertall av norsk industri har inn­
gått langsiktige kontrakter, vil allikevel utfordringen for

2005
2504 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
industrien også i forhold til kraft i framtiden bli å skaffe
nok energi. Og det vil jeg også mene at denne regjeringen
har tatt initiativ til gjennom en helhetlig, samlet energipo­
litikk. Vi har utløst mer vannkraft i den perioden som Re­
gjeringen har sittet, enn gjennom hele 1990­tallet. Det
forteller om vilje, og det forteller om at vi har evne til å
handle, og ikke om handlingslammelse.
Representanten Klungland sa i sitt innlegg at Regjerin­
gen mangler mot og vilje, Regjeringen mangler verktøy­
kasse. Det er en interessant observasjon og en interessant
uttalelse, når denne regjeringen faktisk har gjort akkurat
det samme som hans egen statsråd i den forrige arbeider­
partiregjeringen la opp til, som trakk akkurat de samme
konklusjoner, som brukte akkurat de samme instrumenter
og akkurat det samme verktøy. Den gang la representan­
ten Klungland seg flat og sa: Vi må ikke utfordre EU­sys­
temet, for da skaper vi utrygghet i norsk industri. Vår ut­
fordring blir å ikke skape ytterligere usikkerhet for norsk
industri i framtiden. Jeg er redd at de som ikke har inngått
langsiktige kontrakter allerede, kan komme til å lene seg
tilbake i håp om at det skal finnes en politisk løsning på
dette. Da drar disse prosessene ut i tid, med de konsekven­
sene det kan få for norsk industri.
Regjeringspartiene er opptatt av industriens vilkår.
Men vi er samtidig opptatt av at vi skal være åpne og ær­
lige overfor industrien i vår tilnærming til dette spørsmå­
let. Vi vil ikke være med på å skape illusjoner og tro på at
noe kan komme en eller annen gang i framtiden som vi
ikke vil kunne være i stand til å innfri. Den usikkerheten
og den uforutsigbarheten for norsk industri vil ikke regje­
ringspartiene og Regjeringen være med på å legge til rette
for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor­Arne Strøm (A) [19:17:03]: Når det gjelder
Kristelig Folkeparti, liker de i hvert fall å si at de er mil­
jøpartiet, familiepartiet og distriktspartiet. Når vi vet at
disse bedriftene ligger i distriktene, når vi vet at det er
mange i en familie som er avhengig av disse bedriftene,
og når vi vet at disse bedriftene har en miljøteknologi som
det ikke finnes maken til, synes ikke Kristelig Folkeparti
at det er flaut å sitte i en regjering som ikke prøver å se på
de mulighetene som finnes i denne saken, for å bidra til en
bedre miljøpolitikk, familiepolitikk og distriktspolitikk
ved å støtte forslagene til en bedre industripolitikk, også i
forhold til distriktene? Det går da an å prøve. Det ønsker
jeg å høre om representanten fra Kristelig Folkeparti kan
si litt om.
Bror Yngve Rahm (KrF) [19:18:00]: Svaret på det
spørsmålet er i og for seg ikke så veldig vanskelig.
Jeg ville nok følt meg litt beklemt ved å stå på talersto­
len her hvis denne regjeringen ikke hadde vist vilje til å
prøve. Men det er jo ikke det som er realiteten. Denne re­
gjeringen har gått igjennom akkurat de samme prosessene
som to regjeringer har gjort før, og kommet til akkurat den
samme konklusjonen. På det tidspunktet ble det argumen­
tert slik fra Arbeiderpartiet her i salen: Vi kan ikke utford­
re ESA­systemet på en slik måte at vi skaper usikkerhet
for norsk industri. Nei, det vil heller ikke vi. Derfor var
Arbeiderpartiets svar under Stoltenberg­regjeringen rik­
tig, og det var klokt. Det er akkurat det samme svaret som
Arbeiderpartiet gav den gang, som vi gir i dag.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:19:12]: Represen­
tanten Rahm seier at Regjeringa har levert. Han gjentek
det fleire gonger: Regjeringa har levert.
I dag har me ein debatt om industrikraftregimet. Kva
har Regjeringa levert i forhold til eit nytt industrikraftre­
gime? Det synest eg er vanskeleg å finna med utgangs­
punkt i det som me diskuterer i dag. For det Regjeringa
har levert, er vel null. Og dersom det å levera null er å le­
vera, må eg seia at det verkar veldig rart. Kva er det ei­
gentleg Regjeringa har levert når det gjeld industrikraftre­
gimet? Det er det eine spørsmålet.
Så er det faktisk slik at prosessindustrien, fagbevegel­
sen og miljøbevegelsen seier at dette er mogleg, og at Re­
gjeringa tek feil i forhold til ESA. Då må vel Kristeleg
Folkeparti vera oppteke av å gjera reelle forsøk, ikkje ber­
re vera med på Høgre sine veike forsøk.
Bror Ynge Rahm (KrF) [19:20:37]: Jeg registrerer
at Hallgeir H. Langeland baserer seg på sin store tillit til
miljøorganisasjonene. I den anledningen må jeg bare få
lov til å benytte en kort replikk til å si at jeg fortsatt er
overrasket over at SV har snudd i forhold til vannkraftut­
bygging, jf. forslaget om magasinfylling, som kun har én
konsekvens, og det er at man skal gjøre dammene større.
Men det får SV gjøre opp regnskap for senere.
Når det gjelder spørsmålet om hva Regjeringen har le­
vert, har Regjeringen levert konkurransedyktighet til
norsk industri. Derfor går industrien så det suser. Den har
levert lav rente og høy kronekurs. Den har levert de ram­
mebetingelser som norsk industri har bedt om lenge, og
fått.
Hva har vi levert i forhold til kraftregimet? Vi har le­
vert til Stortinget et materiale som er grundig, slik at vi
kan fatte en beslutning basert på utredninger av høy faglig
kvalitet -- som denne regjeringen har gjort, som Stolten­
berg­regjeringen gjorde, og som Bondevik I­regjeringen
gjorde. Vi har trukket de samme konklusjonene. Dette er
bare omkamper og utredninger som ikke vil føre til noe,
med unntak av å skape usikkerhet i norsk industri.
Rolf Terje Klungland (A) [19:21:59]: Jeg føler at
lederen i komiteen nå bruker vikarierende argumenter.
Derfor skal jeg starte min replikk med å stadfeste noe: Det
er altså ikke behandling av myndighetsbestemte priser vi
diskuterer nå i dag. Det er en ordning som vi i Arbeider­
partiet har sagt at det er slutt på -- bare så det er helt klart.
Regjeringen har slept beina etter seg i all industriutvik­
ling i denne perioden, og la meg nevne: kvotesystem, gass
til industrien i Norge og altså nå kraftavtaler til industrien
for å sikre industrisysselsettingen. Hvordan føler lederen
av energikomiteen seg når han er en av Norges største
bremseklosser i forhold til norsk energi­ og industripoli­
tikk?

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2505
2005
Bror Yngve Rahm (KrF) [19:23:09]: En bil som er i
bevegelse, trenger bremseklosser, men den trenger brem­
seklosser som er dimensjonert etter bilens størrelse og
vekt. I denne sammenheng er bremseklossene motstykket
til Arbeiderpartiets Rolf Terje Klunglands råkjør og
uhemmede argumentasjon for å bygge kraftverk som er
forurensende. Det er ikke vi med på. Vi har lagt til rette
for mye ny kraft, ny fornybar energi. Vannkraft, som re­
presentanten Klunglands parti ikke tok initiativ til på hele
1990­tallet, har vi framskaffet. Men vi gjør det i harmoni
med en fornuftig hensyntaken til miljøutfordringene. Der­
for er den biten av det å være bremsekloss i og for seg en
ærestittel. Jeg skulle ønske at Rolf Terje Klungland kunne
være tilsvarende dimensjonert bremsekloss, men da på
høyre side av bilen.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Inger S. Enger (Sp) [19:24:17]: Kraftforedlende in­
dustri i Norge sysselsetter om lag 22 000 mennesker, og
bedriftene innen denne industrien er viktige hjørnesteins­
bedrifter i mange lokalsamfunn. Disse faktaene er det full
enighet om i komiteens innstilling. Det er også enighet
om at det er viktig å legge til rette for at disse bedriftene
fortsatt skal være konkurransedyktige, og at sysselsettin­
ga i industrien og lokalsamfunna som berøres, skal opp­
rettholdes og videreutvikles.
Den viktigste grunnen til at disse industribedriftene
har blitt etablert i Norge og klarer å konkurrere i verdens­
markedet, er nettopp tilgangen til store mengder rimelig
energi. Det er mange konkurransevilkår som gir Norge
konkurranseulemper i forhold til andre land. Vi har et be­
grensa hjemmemarked, det er lange avstander, og det er
høge transportkostnader, det er et krevende klima, og vi
har et høgt lønnsnivå. Men til gjengjeld er vi blitt begun­
stiga med store vannkraftressurser som gir miljøvennlig
og rimelig kraft.
I en nyankommen rapport uttaler Industriutvalget:
«For kraftintensiv industri og treforedling utgjør
kraftkostnadene en vesentlig del av de samlede pro­
duksjonskostnadene.»
De sier også:
«Hvis ikke kraftprisene kan opprettholdes på et nivå
der bedriftene fortsatt er konkurransedyktige, globalt
sett, vil grunnlaget for investeringer og vekst i denne
delen av industrien svekkes.»
Og videre:
«Uten muligheten til å sikre krafttilgangen gjennom
langsiktige avtaler eller egen utbygging vil kraftinten­
siv industri og treforedling vanskelig kunne utvikles
videre i Norge.»
Senterpartiet mener vi må gjøre det vi kan for å ta vare
på denne konkurransefordelen. Komiteflertallet, som vi er
en del av denne gangen, mener fortsatt at det vil være mu­
lig å etablere et eget industrikraftmarked. Vi sier at ord­
ninga kan tenkes innført ved at den krafta som blir frigjort
når industrikraftkontraktene utgår, om nødvendig også
annen kraft, kan legges inn i en slik ordning. For å til­
fredsstille EØS­avtalens krav om like konkurransevilkår
forutsetter vi at det må være lik konkurranse for å kunne
by på denne krafta for industribedrifter som oppfyller vis­
se kriterier.
Senterpartiet stiller seg også bak de andre viktige for­
slaga. Det ene er å legge til rette for mer langsiktige kraft­
kontrakter. Industriproduksjon er langsiktig virksomhet
der investeringer har en tidshorisont på 20--40 år, og der
det er behov for å ha meget forutsigbare rammebetingel­
ser. Vi mener at slike langsiktige kraftkontrakter bør knyt­
tes til krav om energieffektivisering og energigjenvin­
ning. Da oppnår vi viktige samfunnsmål, samtidig som
industrien får dekka behovet for kraft.
Et annet forslag som det synes å være tverrpolitisk
enighet om, er at det nå skal innføres et system med ener­
giopsjoner. Bedriftene kan oppnå noe redusert kraftpris
mot å forplikte seg til å bidra til økt forsyningssikkerhet.
Dette må f.eks. være bedre enn å etablere reserverkapasi­
tet av strøm ved å kjøpe inn sterkt forurensende mobile
gassturbiner.
Nå er det slik at de fleste innbyggerne i dette landet syns
det er fornuftig å bruke deler av norsk vannkraft til innen­
lands industriproduksjon. Krafta blir i disse bedriftene for­
edla til produkter som det er etterspørsel etter på verdens­
markedet, og der norsk industri er ledende både teknolo­
gisk og når det gjelder miljøkrav. Blir rammevilkåra i
Norge for dårlige, kan vi risikere at store deler av industrien
kommer til å flagge ut, til land som enten har tilgang på bil­
ligere kraft, eller som er generelle lavkostland.
Det føles nokså meningsløst at EØS­avtalen skal forhin­
dre oss i å bruke et av de viktigste konkurransefortrinna vi
har hatt i Norge. Og det er en kjent sak at Senterpartiet me­
ner at vi bør si opp EØS­avtalen og heller inngå en handels­
avtale som kan gi oss en løsere tilknytning til EU. Men vi
erkjenner at EØS­avtalen er der, og da er det nødvendig at
vi fra norsk side utnytter EØS­regelverket så langt vi kan,
for å ivareta norske interesser. Det er vårt håp at vi med det­
te vedtaket i dag kan komme videre på den vegen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [19:29:28]: La meg be­
gynne med å rette opp en åpenbar misforståelse i forhold
til komiteens leder. Meg bekjent har ikke jeg gått inn for
flere gasskraftverk uten CO 2 ­håndtering enn han har.
Så har jeg lyst til å rette en takk til Senterpartiet for den
viljen og det motet de viser i denne saken. For mens Høy­
res representant Siri A. Meling tidligere i dag spurte Øy­
vind Vaksdal fra Fremskrittspartiet om hva som i det hele
tatt er vitsen når det ikke innebærer mer kraft, tror jeg nok
at Senterpartiet har en annen holdning og ser viktigheten
av å bevare disse lokalsamfunnene, sørge for at denne in­
dustrien kan fortsette i Norge, og sørge for at det fortsatt
skal være bosetting i de industrisamfunnene som det er
snakk om. Så jeg vil spørre hva Senterpartiet legger i de
vedtakene som de nå er med på å gjøre for å sikre indus­
trien kraft.
Inger S. Enger (Sp) [19:30:48]: Som svar på det re­
presentanten Klungland sa, vil jeg si at det er vår plikt på

2005
2506 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
best og flest mulige måter å prøve å gjøre vilkårene gode
slik at bedrifter kan bestå. I dette tilfellet snakker vi om
sentrale hjørnesteinsbedrifter som er spredt utover det
ganske land. Det er 22 000 arbeidsplasser som er direkte
berørt, i tillegg kommer sjølsagt store positive ringvirk­
ninger av å ha disse bedriftene rundt omkring. Det vil
også være vanskelig å finne alternative arbeidsplasser,
og det er viktig med forutsigbarhet og langsiktige avta­
ler. Det er derfor vi er med på dette, og vi mener at det
på alle måter er viktig, som det ble sagt tidligere i dag, å
snu alle steiner for å få en best mulig avtale for indu­
strien.
Leif Frode Onarheim (H) [19:32:01]: Representan­
ten Enger sier mye som jeg kan slutte meg til, betydnin­
gen av industrien osv. Men jeg har to spørsmål. Hun sa at
det må være like konkurransevilkår i Europa med hensyn
til den kraft man eventuelt stiller opp. Hva ville represen­
tanten Enger si hvis alle bedriftene i Frankrike og Tysk­
land da kastet seg over dette, slik at hele kraften forsvant
ut? Da var vi antakelig like langt. Det andre poenget er at
de aller fleste bedriftene har inngått langsiktige kontrak­
ter. Det er bare noen veldig få som ikke har gjort det, og
de har sittet på gjerdet og ventet. Er det rimelig at vi hver
gang, når man ikke benytter mulighetene når de er der,
skal komme med et nytt regime som skal gjøre det lettere,
for at også de skal komme inn i et system? Er det ikke
ganske fair at det har vært mulig å gå inn i kontraktene?
De har ikke gjort det, nå bør de gjøre det.
Inger S. Enger (Sp) [19:33:12]: Jeg syns det er hyg­
gelig når representanten Onarheim sier at vi er enige på en
del områder. Det trur jeg er riktig, og jeg trur også det
egentlig er politisk enighet om at det er viktig å ha industri
rundt om i det ganske land. Det er derfor vi er opptatt av
at vi må se på konkurransevilkårene og sørge for å gi våre
norske bedrifter best mulig forhold.
Så til langsiktige kontrakter og forutsigbarhet: Det er
sikkert ikke alle som har vært like flinke til å være kjappe
på dette, men da syns jeg at det er vår oppgave å sørge for
at de som jobber i disse bedriftene, skal få best mulige for­
hold. Derfor må også vi legge til rette for det ved å se på
kraftindustriregimet på nytt. Det er svært viktig. Vi må jo
være klar over at det tross alt er et ganske stort flertall i
denne salen, pluss at det er fagforeninger, prosessindus­
trien osv. som mener at dette er viktig. Så jeg trur vi er på
den sikre sida her.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Steinar Bastesen (Kp) [19:34:43]: Energiforbruket i
Norge har økt jevnlig de siste ti årene, uten at det har vært
en tilsvarende økning i strømproduksjonen. Mange vil
hevde at det inntraff en handlingslammelse i norsk poli­
tikk på 1990­tallet. Det gjorde det. EØS­avtalen er en ka­
tastrofe for Norge. Kystpartiet er imot EØS­avtalen og er
glad for at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senter­
partiet, SV og Fremskrittspartiet vil utfordre denne avta­
len. Det var på tide!
Problemvinteren 2002--2003 var hard, både for mange
bedrifter og ikke minst for mange eldre. Næringslivet fikk
betydelig økte utgifter og fikk svekket sin konkurranseev­
ne betraktelig. Industri ble nedlagt eller vedtatt nedlagt.
Arbeidere mistet jobben, industribygder ble truet med av­
folkning.
Den kraftforedlende industrien i Norge sysselsetter i
dag om lag 22 000 mennesker. Bedriftene innen denne in­
dustrien er viktige hjørnesteinsbedrifter i mange lokal­
samfunn. Kystpartiet mener det er viktig å legge til rette
for at disse bedriftene fortsatt er konkurransedyktige.
Vi vil også understreke at norsk kraftforedlende indu­
stri er blant de ledende i verden på produktivitetsfor­
bedringer, kompetanse og ny teknologi som gir miljøfor­
bedringer. Det må være et mål å sørge for rammevilkår
slik at bedriftene kan bidra til store eksportverdier, vekst,
nyskaping og næringsutvikling i regioner og lokalsam­
funn rundt om i landet.
Kystpartiet er enig med komiteens flertall, medlemme­
ne fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, som vil gi gode og rimelige
kraftavtaler for dem som må fornye industrikraftkontrak­
tene sine. Vi viser til at det i perioden fra 2005 til 2007 ut­
løper industrikraftkontrakter for ca. 10 TWh i kraftfored­
lende industri, inkludert kraftkontraktene til industrien i
Mo i Rana som alt er utgått. I 2011 vil industrikraftkon­
trakter for om lag 19 TWh være utløpt. Dette kan medføre
betydelig økte utgifter for industrien, med påfølgende
svekket konkurranseevne.
Kystpartiet mener Regjeringen ikke har utredet mulig­
hetene som ligger innenfor de gjeldende internasjonale
rammebetingelser, som f.eks. EØS­regelverket, eller mu­
ligheter som ligger ved siden av EØS­avtalens virkeområ­
de. Flertallet viser til at Regjeringen likevel skriver:
«Når det gjelder kontrakter der bedriftene får redu­
sert kraftpris mot å påta seg forpliktelser knyttet til for­
syningssikkerhet, kan et slikt opplegg i prinsippet ten­
kes utformet på flere måter.»
Flertallet viser til at ifølge EØS­avtalens artikkel 61
nr. 1 er statsstøtte forbudt, men med visse unntak. Ordnin­
ger som ikke kan defineres som ulovlig statsstøtte, faller
ikke inn under EØS­avtalens anvendelsesområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere
ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte
unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk
og politisk handlingsrom for å gi den kraftkrevende in­
dustrien kontrakter som gjør at vi fortsatt kan bevare nors­
ke industriarbeidsplasser. Et slikt forslag vil Kystpartiet
støtte.
Olav Akselsen (A) [19:38:32]: Bastesen har nok
misforstått litt når han seier at me utfordrar EØS­avtalen.
Det gjer me ikkje.
Ein av Noregs største gründerar og industribyggjarar,
Sam Eyde, hadde eit valspråk eller eit slagord, nemleg:
«Hvor der er vilje, er der en vei!» Nok ein gong må me
konstatera at me har ei viljelaus regjering. Nok ein gong
er verktøykassa tom. I merknadene ser ein at ein berre lei­

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2507
2005
tar etter alle problema og finn fram motargumenta, mens
ein nektar å sjå moglegheitene. Dei fleste av dei forslaga
som er fremma i dag, har ingenting med EØS­avtalen å
gjera, og er berre norsk lovgjeving.
Eg er sjølvsagt heilt einig med regjeringspartia i at det
er viktig å ha orden på dei generelle rammevilkåra. Memå
ha orden i økonomien i Noreg. Me må sørgja for låg rente
og ein fornuftig kronekurs, men i dette tilfellet er det ikkje
nok.
Den norske regjeringa må vera den einaste regjeringa
som baserer seg så konsekvent på ein næringsnøytral po­
litikk. Alle andre land prøver å leggja til rette for sine næ­
ringar.
Kraftforedlande industri er ei av våre viktigaste nærin­
gar. Han knivar med fiskerisektoren om å vera den nest
største næringa målt i eksportverdi. Han er òg ei av våre
største og viktigaste næringar når det gjeld distrikt og sys­
selsetjing. Denne næringa er berebjelken i mange lokal­
samfunn, og kraftforedlande industri er veldig ofte hjør­
nesteinar i sine lokalsamfunn.
Denne bransjen har vore gjennom ei kontinuerleg og
imponerande utvikling dei siste tiåra, både når det gjeld
effektivisering og i forhold til miljøskadelege utslepp. Det
er rett å slå fast at denne industrien i dag er høgteknolo­
gisk, og norsk prosessindustri og metallurgisk industri er
verdsleiande på sine felt. Om me ikkje greier å laga gode
nok vilkår for denne industrien her til lands, vil han smått
om senn forvitra og flytta ut. Noreg vil tapa eit høgtekno­
logisk miljø og viktige arbeidsplassar, særleg i distrikta,
og verda vil få auka miljøutslepp fordi produksjonen vil
bli flytta til land med heilt andre standardar og energikjel­
der enn det me har her i landet.
Den viktigaste innsatsfaktoren for denne industrien er
elektrisk kraft. Prisen på denne krafta vil vera heilt avgje­
rande for framtidsutsiktene til denne næringa her i landet.
Prisane på dei kontraktane som no er i ferd med å gå ut, er
internasjonalt konkurransedyktige, men slik prisbiletet i
Norden ser ut framover, er det lett å sjå at denne industrien
vil få eit kraftig hopp i sine straumutgifter. For fleire av
bedriftene er det snakk om både to­ og tredobling av det
som er dagens straumpris. Overskott vil bli ete opp, og
Noreg vil forandra seg frå å vera ei bra lokalisering til ein
dårleg plass for denne typen industri.
Avviklinga av dei politisk bestemte kraftprisane skjer
på eit svært ugunstig tidspunkt. Trass i at Noreg har ein
energirikdom som få andre land kan drøyma om, er me
avhengige av å importera straum frå utlandet for å dekkja
vårt eige forbruk. At Noreg er i ein underskottssituasjon,
pressar prisane oppover.
Eg ser at ein i merknadene og i debatten i dag har sagt
at no må dei springa ut og skaffa seg kontraktar, dei som
ikkje allereie har fått det. Problemet er at i dagens mark­
nad finst det ingen tilbydarar. Det er ikkje mogleg å skaffa
seg langsiktige kontraktar i dag til ein fornuftig pris.
Marknaden fungerer ikkje. Det ser ein òg på dei siste kon­
traktane som er inngått. Dei er svært korte og småe i vo­
lum. Søral fekk ein kontrakt på fem år.
Den viktigaste enkeltfaktoren for å sikra denne indus­
trien levelege vilkår her i landet er å skaffa nok kraft. Det
betyr at me må hushaldera meir med den krafta me har,
men me må òg byggja meir. Slik det ligg an i dag, er det
berre gasskraft som på kort sikt kan gje oss denne effek­
ten.
Energilova er 15 år gammal. Energilova har fungert på
veldig mange område, men ho sviktar etter mitt syn på det
viktigaste, nemleg når det gjeld å bidra til å skaffa balanse
i energien i Noreg -- balanse mellom tilbod og etterspur­
nad. Derfor er det viktig å evaluera denne lova med sikte
på å finna verkemiddel som kan få fram ny kraft. Det er
òg slik at skattlegginga av kraftsektoren i dag stimulerer
til spottsal framfor langsiktige kontraktar. Dette har in­
genting med EØS­avtalen å gjera. Det er me i Stortinget
som bestemmer kva som skal vera regelverket her.
Veldig mange bedrifter går bra i dag på grunn av inter­
nasjonale rammevilkår, men me ser òg at det er mange
som slit. Det er behov for å ta i eit tak. Eg vil ikkje påstå
at me i Arbeidarpartiet har alle løysingane, men me har
viljen, og etter mitt syn finst det ein veg.
Statsråd Thorhild Widvey [19:43:58]: Det er ingen
ny sak som behandles i Stortinget i dag. Langsiktige
kraftvilkår for industrien har de siste seks årene vært utre­
det av tre regjeringer, og alle regjeringene, dvs. Bondevik
I­regjeringen, som Senterpartiet var en del av, og også had­
de statsråden i Olje­ og energidepartementet, regjeringen
Stoltenberg og ikke minst regjeringen Bondevik II, har
kommet fram til den samme konklusjonen: Vi kan ikke til­
by kraftintensiv industri nye kraftkontrakter til bedre priser
og vilkår enn det som er mulig å oppnå i markedet. Her re­
gistrerer jeg også støtte fra flertallet i komiteen, og debat­
ten i dag kan vel også vitne om at man kanskje innser det.
I denne saken setter altså EØS­regelverket klare begrens­
ninger på mulighetsrommet for Regjeringen.
De siste gangene Stortinget behandlet spørsmålet om
nye kraftavtaler på slutten av 1990­tallet, var det også po­
litisk enighet om at tilbudet om nye kraftavtaler skulle
være en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad
måtte sikre sitt kraftbehov innen ordinære markedsorga­
nisatoriske rammer. Samtidig ble ordningen med å tildele
kraft til nye prosjekter avviklet. Regjeringen Stoltenberg
gjorde i St.prp. nr. 78 for 1999­2000 ingen endringer i det
opplegget som regjeringen Bondevik I la fram i St.prp.
nr. 52 for 1998­99, utover å justere det såkalte termine­
ringsvilkåret i tråd med ESAs oppfatning. Som vi husker,
var det bare én av de 18 bedriftene som ble tilbudt nye
kontrakter på myndighetsbestemte vilkår, som den gang
takket ja. Alle leieavtalene som ble tilbudt industrien, ble
inngått. På samme tid inngikk Norsk Hydro, Norske Skog
og Elkem kommersielle kontrakter med Statkraft og Vat­
tenfall. Sør­Norge Aluminium og Fesil ASA har det siste
året også inngått kommersielle kraftkontrakter med disse
leverandørene. Til sammen har Statkraft og Vattenfall er­
stattet en betydelig del av det volumet i kontraktene med
politisk bestemte priser som nå fases ut.
Regjeringen har i budsjettet for 2005 igjen vurdert nye
kontrakter på myndighetsbestemte vilkår til industrien. I
vurderingen har Regjeringen gått nøye gjennom EØS­re­
gelverket, og det er særlig reglene om statsstøtte og tje­

2005
2508 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
nester av allmenn økonomisk betydning som er relevante.
Gjennomgangen også denne gangen viser at det ikke er
mulig å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår bedre
enn markedsvilkår, ved å innta krav knyttet til energief­
fektivisering eller forsyningssikkerhet. Prisavslagene må
i tilfelle tilsvare de reelle kostnadene for bedriftene.
I tillegg til EØS­avtalens bestemmelser la Regjeringen
vekt på at langsiktige kraftkontrakter er lite fleksible og
målrettede. Det er store variasjoner innenfor kraftintensiv
industri og treforedlingsindustri når det gjelder mulighet
for fleksibilitet i kraftforbruket. Hvis formålet er å bidra
til energieffektivisering eller forsyningssikkerhet, finnes
det andre tiltak som er mer effektive og målrettede enn
langsiktige kraftkontrakter. Her vil jeg vise til ordningen
med energiopsjoner, som jeg har forstått at Stortinget er
enig i. Etter Regjeringens vurdering vil en ordning basert
på energiopsjoner kunne fungere bedre enn standardiserte
kontrakter.
Den grunnleggende ideen bak energiopsjoner er at in­
dustrien skal levere en garantert tørrårssikring gjennom et
marked for energiopsjonsavtaler organisert av Statnett
som systemansvarlig. Eventuelle energiopsjoner kan gi en
fortjenestemulighet for industrien og dermed være et bi­
drag til gode rammevilkår for framtidig industridrift. Stat­
nett har fått i oppdrag å utrede et marked for energiopsjo­
ner, og jeg vil nøye vurdere behovet for å gå inn og sikre
at Stortingets vedtak blir oppfylt. Jeg registrerer imidler­
tid støtte fra komiteens flertall til at prisen for denne for­
sikringen må vurderes opp mot andre ordninger for tørr­
årssikring.
Diskusjonen den siste tiden har i stor grad dreid seg om
å etablere et eget industrikraftmarked for industrien, selv
om dette ikke bidrar til mer kraftproduksjon i Norge. Her
vil jeg vise til min vurdering i revidert nasjonalbudsjett,
hvor det bl.a. framgår at det er tvilsomt om det er mulig å
etablere en ordning med et eget industrikraftmarked in­
nenfor dagens EØS­regelverk. Som en ekstern kvalitets­
kontroll har jeg likevel bedt fire uavhengige eksperter om
å få en ekstern vurdering av et eventuelt industrikraftmar­
ked innen 10. juni. Gruppen skal bl.a. se på EØS­avtalen
og praktisk gjennomførbarhet, herunder konsekvenser for
det norske kraftmarkedet.
Jeg vil understreke at generelle rammevilkår for det
konkurranseutsatte næringslivet er svært viktige også for
kraftintensiv industri. Regjeringens politikk har de siste
fire årene vært innrettet mot å forbedre rammebetingelse­
ne som norsk næringsliv står overfor. En målbevisst øko­
nomisk politikk har bidratt til å senke rentenivået vesent­
lig og bidratt til en mer tilpasset kronekurs. Store skatte­
lettelser, herunder økte avskrivningssatser, og økt satsing
på forskning og innovasjon i næringslivet har stor betyd­
ning for våre konkurranseutsatte bedrifter. Videre har Re­
gjeringen lagt om systemet for elavgift for næringslivet
for å kunne sikre fortsatt fritak for kraftkrevende produk­
sjon. Regjeringen legger vekt på at en positiv utvikling
fortsatt understøttes i form av en ansvarlig politikk som
legger til rette for styrking av konkurranseevnen i norsk
økonomi.
Til slutt vil jeg tilføye at jeg merker meg forslagene til
vedtak fra flertallet i komiteen, og vil peke på at jeg utover
dette vil fokusere på det jeg anser som den viktigste lang­
siktige utfordringen når det gjelder industriens krafttil­
gang, nemlig økt tilgang på kraft i det nordiske kraftmar­
kedet. Jeg er veldig glad for at flere fra talerstolen her i
dag har understreket at det er det saken egentlig dreier seg
om. I løpet av de siste fire årene har denne regjeringen gitt
tillatelse til 2 TWh med vindkraft. Det er faktisk mye mer
enn det som ble gitt i hele perioden fra 1991 og fram til
oktober i 2001, da regjeringen Bondevik II overtok. Vide­
re har vi også i denne perioden gitt tillatelse til 2,1 TWh
vannkraft. Dette er like mye som det ble gitt i hele perio­
den fra 1991 og til oktober 2001.
Politikk handler om å foreta prioriteringer. Det handler
om viljen til å gjøre noe. Jeg kan ikke se at det er noen ting
i energiloven i dag som hindrer det norske storting i å ved­
ta at det skal produseres mer kraft. Ved å gjøre konkrete
vedtak er vi med på å bidra til at man får økt produksjon
av kraft. Derfor vil jeg fra Regjeringens side understreke
at det viktigste arbeidet framover er å fortsette å fokusere
på hvordan vi kan få mer kraftproduksjon i landet, mer
vannkraft innenfor de rammene som faktisk ligger der,
mer vindkraft innenfor de rammene som også ligger der,
mer varmekraft, økt energiøkonomisering og ikke minst
økt bruk av gass innenlands -- vi har hatt en stor debatt om
det tidligere -- for ikke å nevne at vi også kan få økt bruk
av gasskraft i Norge.
Det høres ut som at det sås tvil om de tre konsesjonene,
at Regjeringen er med på å bidra til at de tre konsesjonene
til de konvensjonelle gasskraftverkene som er blitt gitt,
ikke blir realisert. Det vil jeg sterkt ta avstand fra. Jeg vil
bare minne om at de tre konsesjonene står ved lag. Det er
en vesentlig del av Sem­erklæringen. Og jeg er svært glad
for den støtten som nå gis i salen, at man håper at disse
gasskraftverkene blir realisert. Jeg har stor tro på at det er
mulig, og det vil gi et vesentlig bidrag til kraftproduksjo­
nen i Norge.
Jeg har også merket meg at man nå prøver å skape et
inntrykk av at dette industrikraftmarkedet skal være noe
annet enn det som er på kollisjonskurs i forhold til EØS.
Det må jo bety at det skal dekkes av noe annet, for med en
gang man har en markedspris, som da skal ligge under den
prisen som faktisk finnes i markedet i dag, er det i strid
med EØS. Hvis det er slik at man skal ha andre typer vil­
kår for dette industrikraftmarkedet i forhold til f.eks. va­
righet, betyr det at det er i strid med EØS­regelverket. Og
jeg stiller meg spørsmålet: Hva er egentlig hensikten med
en slik type industrikraftmarkedet hvis det ikke skulle
være en fordel for industrien? Til nå har jeg ikke klart å få
et ordentlig svar på det. For det er faktisk slik at alle ting
som er med på å bidra til at man gir industrien en fordel,
er i strid med EØS­regelverket. Det har ikke endret seg si­
den den første regjeringen vedtok dette, det har ikke end­
ret seg siden den andre regjeringen vedtok det, og det har
heller ikke endret seg siden den tredje regjeringen har lest
og gjennomgått disse tingene. Ellers kan jeg berolige med
at det er de samme folkene i Olje­ og energidepartementet

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2509
2005
som har sittet under de foregående regjeringene, som også
sitter der nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [19:54:27]: Da bør de
kanskje ikke sitte så veldig mye lenger. Jeg synes statsrå­
den bruser med lånte fjær når hun snakker om utbygging
av vindkraft og vannkraft, bare så det er sagt.
I mitt innlegg tidligere i dag viste jeg konkret til to ek­
sempler på å sikre kraft til industrien etter at EØS­avtalen
var inngått. Når man slår så kategorisk fast som vi nå hør­
te, at det ikke er mulig å gi industrien kraft -- og vi hørte
også fra komiteens leder i dag at det ikke er mulig å gi in­
dustrien kraft -- mener da statsråden at avtalen både til El­
kem og til Hydro, som altså er politisk initiert og vedtatt
her i Stortinget, er et brudd på EØS­avtalen? Hvis det er
sånn, hvorfor setter man da ned et utvalg som skal se på
om det kan gå innenfor EØS­avtalen?
Statsråd Thorhild Widvey [19:55:44]: Som jeg sa i
mitt innlegg, er det ingenting som har endret seg siden de
to tidligere regjeringene har gått igjennom disse sakene
og har vært med på å konstatere både prinsippet om at
man forventer at de myndighetsbestemte kontraktene av­
vikles, og at man har hatt en tidsplan for når de fases ut.
Det er ikke noe nytt som har skjedd i forhold til det, bort­
sett fra at det er en ny regjering som har kommet inn siden
den gang.
Jeg føler meg rimelig sikker på, med den informasjon
som departementet vårt har hentet inn fra ulike steder
rundt omkring i Europa i forhold til ordninger som finnes,
at det ikke er mulig at dette kan være i tråd med det regel­
verket som finnes. Jeg føler meg 100 pst. sikker på at et
industrikraftmarked ikke er forenlig med EØS­regelver­
ket. Men for å være 200 pst. sikker har jeg bedt en ekspert­
gruppe på fire uavhengige eksperter om å utrede dette og
framlegge sin rapport den 10. juni. Det vil da vise om vi
tar totalt feil, om de tre siste regjeringer har vært helt
på blåbærtur, eller det vil vise seg at det er det som
gjelder.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her gjeninn­
tatt presidentplassen.
Øyvind Vaksdal (FrP) [19:57:21]: Både statsråden
og flere representanter fra regjeringspartiene har i dag på­
pekt hva som er hovedproblemet, nemlig mangel på kraft.
Jeg må innrømme at statsråden kommuniserer en positiv
holdning til økt kraftproduksjon, ikke minst i motsetning
til sin forgjenger. Når det kommer til konkret handling,
ser vi imidlertid svært liten forskjell. Og kanskje i lys av
at Sem­erklæringen nå går ut på dato, vil jeg spørre stats­
råden hva hun konkret vil gjøre for nå å legge forholdene
til rette for den økningen i kraftproduksjonen som vi beg­
ge vet er nødvendig.
Statsråd Thorhild Widvey [19:58:18]: Jeg må støtte
alle i denne sal som fokuserer på økt kraftproduksjon. Jeg
tror faktisk at det burde ha vært et meget godt initiativ som
kunne kommet fra energikomiteen, at den samlet seg om
en rekke tiltak som kunne være med og bidra til at vi klar­
te å øke kraftproduksjonen i dette landet.
Til forslaget til vedtak som ligger fra flertallet: Én
ting er i hvert fall sikkert, noen er i tvil om det er en ut­
redning eller et pålegg om å gjennomføre det, det er nå
den ene siden av saken. Men når det er sagt, kan vi i
hvert fall konstatere at flertallsvedtaket ikke er med på å
bidra til at det produseres mer kraft. Jeg tror det hadde
vært utrolig viktig at man nå hadde gått inn for å foku­
sere på det. Jeg kan berolige representanten med at jeg
nå har tatt et initiativ for å framskrive forbruksutviklin­
gen i forhold til det som går med i årene framover fram
mot 2020--2030, sånn at vi kan få en reell diskusjon. Jeg
har til hensikt å framlegge en stortingsmelding til høs­
ten, sånn at man kan ha en reell debatt om hva som
egentlig trengs i årene som kommer.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:59:36]: Statsråden
nemnde Kårstø. Det har vore litt ulike signal frå ulike
statsrådar i denne regjeringa om ein ville gå i ein dialog
med Naturkraft for å kunna bruka CO 2 ­handtering på
Kårstø. Eg vil gjerne høyra kva denne statsråden meiner
om det, om ho meiner det same som Kristeleg Folkeparti,
eller om ho meiner det som Høgre tidlegare har sagt.
Som eg nemnde i innlegget mitt: Knut Almestad, tidle­
gare president i ESA, sa at ein brukte EØS­avtalen til å
skyva ting framfor seg, for på ein måte å sleppa å seia det
rett ut sjølv. Så eg må rett og slett spørja statsråden: Der­
som statsråden fekk bestemma, ville ho då laga eit in­
dustrikraftregime som gjorde at industrien vår fekk den
krafta den treng, til ein rimeleg penge? Ville ho sørgja for
å leggja vekk dei marknadsliberalistiske ideane som
Høgre står for, i forhold til heimfall osv. og privatisering
av norsk natur -- dersom ho fekk velja sjølv?
Statsråd Thorhild Widvey [20:00:53]: Jeg mener at
vi har et meget godt, velfungerende kraftmarked i Norge
og i Norden i dag. Ja, faktisk er det så godt at vi ser at det
systemet som vi har klart å utvikle i Norden i dag, er EU
på jakt etter å innføre, med punkttariffsystemet og hele
greia. Det er så interessant at det er det EU ser som den
mulige veien å gå i årene framover. Det er jo ikke slik,
som det ble sagt fra talerstolen tidligere i dag, at det ikke
er mulig å inngå kommersielle kraftkontrakter. Det med­
fører jo ikke riktighet. Vi kan gå til Elkem, vi kan gå til
Norsk Hydro, og vi kan gå til andre bedrifter. I løpet av
2005 er det faktisk inngått langsiktige kraftkontrakter 15
år fram i tid. Så jeg må på det sterkeste tilbakevise at det
er et marked som ikke fungerer i dag. Den gangen da 18
bedrifter ble tilbudt å få en ordning med myndighetsbe­
stemte kontrakter, var det kun én bedrift som takket ja. De
andre så at det var muligheter til å kunne innfri dette på
kommersiell basis.
Inger S. Enger (Sp) [20:02:15]: Hvis jeg oppfattet
statsråden rett, sa hun i stad at det var hundre prosent
umulig med industrikraftavtaler i forhold til EØS­avtalen.

2005
2510 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
Jeg har faktisk hørt at Spania har fikset dette -- det får hen­
ge litt i lufta.
Så til det jeg har tenkt å spørre om. Widvey uttalte til
Europower 15. mai i år at det viktigste tiltaket for kraft­
krevende industri er gode rammebetingelser gjennom lav
rente og konkurransedyktig kronekurs. Hun vil også sørge
for økt kraftproduksjon.
Men så sier hun videre:
«I en slik sammenheng er spørsmålet om et eget in­
dustrikraftmarked en avsporing».
Det står i sterk kontrast til det f.eks. Industriutvalget
nylig har uttalt:
«Hvis ikke kraftprisene kan opprettholdes på et nivå
der bedriftene fortsatt er konkurransedyktige, globalt
sett, vil grunnlaget for investeringer og vekst i denne
delen av industrien svekkes.»
Mitt spørsmål blir da: Mener ikke olje­ og industrimi­
nisteren at også kraftprisen er en viktig rammebetingelse
for industrien?
Statsråd Thorhild Widvey [20:03:39]: Mer kraft
kan også være med på å bidra til å få redusert prisene på
kraft i Norge, både til industrien og til forbrukerne gene­
relt. Det tror jeg er en veldig vesentlig ting å ha med seg.
Det kan se ut som om man tror man har muligheter for
å kunne klare å bidra til at industrien får en fordel ved at
man lager et slikt marked, at det skulle resultere i lavere
priser, men det vil faktisk være EØS­stridig. Jeg har også
fått bekreftelse fra dem som har fremmet forslaget om en
slik type utredning, på at det ikke skal være i strid med
EØS­regelverket, det skal ikke være priser under mar­
kedsvilkår, og det skal antakeligvis heller ikke gis andre
typer vilkår som kan være i strid med EØS­avtalen. Da må
det være grunn til å spørre seg: Hva er da hensikten med
dette markedet? Hva er det da man skal oppnå med et slikt
marked som man ikke kan få i det markedet som fungerer
i dag? Er det slik at Arbeiderpartiet og flertallet mener at
man skal oppheve det markedet man har i dag, at man skal
splitte det markedet man har i Norden i dag, for å prøve ut
et slikt konsept?
Grethe G. Fossum (A) [20:05:09]: Jeg synes det er
svært interessant å høre -- og faktisk også å lese i innstil­
lingen -- at et av de viktigste virkemidlene for kraftin­
dustrien fra Regjeringens side, er lav rente. Slik jeg ser
det, er det faktisk det eneste verktøyet den sittende regje­
ring har. De påstår at det er det mest stabile virkemiddel
denne industrien kan ha.
Jeg lærte noe de årene jeg satt i finanskomiten, og det
var:
1. Lav rente varer ikke evig.
2. Lav rente skyldes i stor grad svingninger i konjunktu­
rene utenfor vårt herredømme -- altså ikke i Regjerin­
gens herredømme.
Føler statsråden seg sikker på og komfortabel med at
norske industriarbeidsplasser må klare seg med usikker­
heten som følger av lav rente som skyldes internasjonale
konjunkturer, og i liten grad med det Regjeringen gjør? Er
dette de stabile rammevilkårene som kraftindustrien har
fått fra denne regjeringen?
Statsråd Thorhild Widvey [20:06:32]: Et godt ram­
meverk for den økonomiske politikken er faktisk selve
fundamentet for en god del av bedriftene vi har i Norge i
dag.
Hvilke konsekvenser renten kan få for bl.a. bedrifter,
er noe som Arbeiderpartiet også burde merke seg. For vi
har jo hatt en situasjon der den økonomiske politikken har
ført til at rentene har steget, og vi kjenner alle til hvilke
konsekvenser det kan få både for bedriftene og ikke minst
for forbrukerne. Men det er ikke bare det som er veldig
viktig. Jeg har flere ganger fra talerstolen prøvd å under­
streke at det som er med på å løse det framtidige behovet
for den kraftkrevende industrien i Norge, er å produsere
mer kraft. Jeg har forstått at det er et bredt flertall i Stor­
tinget som er enig om det, og også om hvilke områder
man bør fokusere på. Det er med på å bidra til at de ulike
bedriftene får mer kraft, og det er også med på å bidra til
at prisene kan reduseres.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Tor­Arne Strøm (A) [20:08:00]: Det hersker ingen
tvil om at det er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og
Fremskrittspartiet så langt som har vært drivkraften for
den kraftkrevende industrien og for å få stablet på beina et
nytt kraftregime. Etter at disse kontraktene utløper, er det
særdeles viktig at man ser på mulighetene for et nytt in­
dustrikraftregime. Dette er en utrolig viktig sak for så
mange lokalsamfunn, men også en viktig sak for nasjonen
Norge. Jeg synes at denne saken har fått altfor lite opp­
merksomhet av mediene i Akersgata -- forstå det den som
kan.
Det er mange lokalsamfunn som opplever stor usikker­
het etter hvert som de politisk bestemte kraftkontraktene
utløper. Tusenvis av arbeidsplasser trues av skyhøye
kraftkostnader. Det aller viktigste vedtaket handler om å
etablere et nytt industrikraftmarked for langsiktige kon­
trakter. Stortingsflertallet ber Regjeringen utrede og legge
fram en egen sak for Stortinget om å etablere et eget in­
dustrikraftmarked. Et slikt marked må gjennom objektive
kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut
i et marked gjennom auksjon.
Til tross for flere pålegg fra Stortinget har ikke Regje­
ringen villet og evnet å utrede mulighetene som ligger in­
nenfor EØS­avtalen, til å utforme et nytt industrikraftre­
gime. Det er derfor Stortinget nå har tatt styringen over en
bokstavelig talt kraftløs regjering. Den er både kraftløs og
handlingslammet og er fullstendig fri for verktøy. Er det
en slik regjering industriarbeiderne og industrien vil ha? I
dag sysselsetter den kraftforedlende industrien i Norge ca.
22 000 mennesker. Disse bedriftene er hjørnesteinsbedrif­
ter i mange lokalsamfunn, og de er ledende internasjonalt
når det gjelder moderne teknologi, produktivitet og høy
miljøstandard. Derfor er det viktig for Norge å videreut­
vikle denne industrien.

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2511
2005
Som jeg har sagt tidligere, regjeringspartiene ønsker
ikke at det etableres et eget industrikraftmarked. De me­
ner ikke at det er mulig ut fra EØS­avtalens bestemmelser,
mens vi som utgjør stortingsflertallet, mener at det er både
ønskelig og mulig. Det første, om det er ønskelig eller
ikke, handler om energipolitikk og distriktspolitikk. Det
andre, om det er mulig eller ikke, handler om tolkning av
EØS­avtalen og om å utnytte de mulighetene den tross alt
åpner for. Vi registrerer at for å stagge stortingsflertallet
en smule har olje­ og energiministeren plukket ut fire ek­
sperter som har fått i oppdrag å gjennomgå de ulike sidene
ved et eget industrikraftmarked. Jeg mener, uavhengig av
hva de fire ekspertene måtte komme til, at det skal være
mulig å etablere et eget industrikraftmarked innenfor
EØS­reglene.
I en foreløpig utredning, som i disse dager ferdigstilles
rundt kraftintensiv industris lokale og regionale betyd­
ning, viser foreløpige beregninger fra Norut NIBR at
f.eks. en arbeidsplass i industrien i bl.a. hjembyen min,
Mo i Rana, ytterligere medfører 1,5­2 arbeidsplasser i
Rana og Hemnes kommuner. Hemnes kommune er nabo­
kommunen til Rana. Dette er mye, og det står i sterk kon­
trast til anslaget i revidert statsbudsjett, der man opererer
med 0,7 i indirekte sysselsetting.
Basert på regnskapene til bedriftene i Mo i Rana med
myndighetsbestemte kontrakter viser også foreløpige be­
regninger at disse bedriftene årlig utfører lokale innkjøp i
størrelsesorden 700 mill. kr til 1 milliard kr i kommunene
Rana og Hemnes. Dette er svært høye tall, som underbyg­
ger viktigheten og alvoret for bl.a. disse regionene om
denne industriens rammevilkår og konkurransekraft svek­
kes. Likeverdige og konkurransedyktige rammevilkår er
viktig for å realisere det industrielle utviklingspotensialet
som finnes i disse områdene. Vi ser mulighetene, Regje­
ringen ser begrensninger. Det handler om framtiden vår.
Kan en god del av industrilederne og NHO fortsatt støtte
opp under Høyre og/eller regjeringspartiene? Dette må
være et industripolitisk selvmord.
Siri A. Meling (H) [20:12:36]: Norge har en stor
kraftforedlende industri som årlig skaper store eksport­
inntekter for det norske samfunn. Det er derfor gledelig at
Stortinget i dag diskuterer denne bransjen og at det er
tverrpolitisk enighet om å gi denne bransjen best mulige
rammebetingelser.
Takket være lave renter, sterke eksportmarkeder og en
ansvarlig økonomisk politikk har industrien i Norge i dag
gode tider, og industriproduksjonen øker. Derfor må vi
sikre en videreføring av den økonomiske politikken fram­
over.
Kraftforedlende industri er storforbrukere av energi,
og kostnadene forbundet med energi representerer en ve­
sentlig andel av totalkostnaden. Kraftforedlende industri i
Norge har tradisjonelt hatt sitt konkurransefortrinn i rike­
lig tilgang på energi til relativt lave priser, og det er dette
fortrinnet som har vært basis for utviklingen av denne
sterke næringsklyngen her i landet.
Kraftprisen er viktig, og det er forståelig at bortfallet
av de myndighetsbestemte industrikraftkontraktene opp­
leves som en relativt dramatisk endring og krevende ut­
fordring for den enkelte bedrift etter hvert som disse kon­
traktene fases ut. Så må det samtidig nevnes at vissheten
om dette forholdet har vært kjent over lang tid, og at ikke
mindre enn tre regjeringer har behandlet dette spørsmålet
-- alle med samme konklusjon om at det ikke er mulig å
videreføre denne typen kontrakter som gir priser under
markedspris.
Prisen på kraft har nær sammenheng med mengde
kraft i markedet. Vi vet at Norge i dag i et år med normal
nedbør ikke er selvforsynt med kraft.
Det mest sentrale virkemidlet for å sikre industrien god
tilgang på kraft til konkurransedyktige priser er å sikre økt
kraftproduksjon. Da er det viktig med gasskraft, vannkraft,
vindkraft, varmekraft, energieffektivisering og økt bruk av
gass innenlands. Høyre og Regjeringen har holdt en stø
kurs for å øke tilgangen på kraft i markedet, og dette arbei­
det vil vi fortsette med for å sikre både industri og hushold­
ninger en trygg tilgang på kraft til akseptable priser.
Når det gjelder forslaget om å etablere et eget industri­
kraftmarked, har jeg følgende kommentarer:
For det første gjør et eget industrikraftmarked ikke noe
med hovedproblemet, et eget industrikraftmarked tilfører
ikke markedet mer energi. Vi bare flytter mengden. Den
økes ikke.
Så er det unektelig en kjensgjerning at de tre siste re­
gjeringene har kommet til samme konklusjon, at det ikke
er mulig å gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår un­
der markedsvilkår. Arbeiderpartiet og andre hevder at et
eget industrikraftmarked ikke skal inneholde subsidier.
Men dersom kraftpriser i et slikt marked ikke vil ligge un­
der markedspris, er det heller ingen grunn til å splitte opp
dagens marked. Bedriftene kan uansett skaffe seg kon­
trakter på det ordinære markedet for langsiktige kontrak­
ter, som flere bedrifter allerede har gjort.
Svært mange bedrifter har allerede inngått nye kon­
trakter på kommersielle vilkår, og det ville være en dårlig
signaleffekt overfor disse å tilby spesielt gunstige kon­
trakter til de bedriftene som ennå ikke har skaffet seg nye
kontrakter på ordinære vilkår, på tross av at det lenge har
vært kjent at myndighetsbestemte kontrakter ikke vil bli
videreført. Selskaper som Elkem, Norsk Hydro og Norske
Skog har allerede for flere år siden inngått store, langsik­
tige kommersielle avtaler for levering av kraft. Fesil og
Statkraft inngikk nylig en langsiktig avtale, og det samme
gjorde Søral med Vattenfall.
Forutsigbarhet og langsiktighet er viktig for den kraft­
foredlende industrien. Debatten om å erstatte de myndig­
hetsbestemte kontraktene med et regime som bevarer
konkurransefortrinn på kraftpris, synes jeg på mange må­
ter er et spill for galleriet. Det å la industrien leve på en
illusjon om at det er mulig å få kraft til under markedsni­
vå, er å gjøre industrien en bjørnetjeneste. Det å innbille
industrien at den vil få rimeligere kraft gjennom politiske
vedtak, slik at den dermed ikke selv må være aktiv og gjø­
re sitt beste for å oppnå mest mulig gunstige kontrakter i
markeder, er å sette arbeidsplasser i fare.
Det skal ikke være tvil om at Høyre ønsker å styrke og
videreutvikle norsk industri, og det gjelder også den vik­

2005
2512 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
tige kraftforedlende industrien. Men etter vår mening må
dette gjøres på en måte som er bærekraftig i forhold til
våre internasjonale forpliktelser og EØS­avtalen. Vi skal
følge med på de rammevilkår som utvikles innenfor EU
for denne industrien, og vårt mål er å ha konkurransedyk­
tige betingelser for vår kraftforedlende industri.
Jørund Leknes (SV) [20:17:31]: At vi i dag fatter et
vedtak som skal sikre industrien fortsatt langsiktige kraft­
kontrakter, er ikke bare et viktig tiltak for å sikre syssel­
settingen og norsk industris konkurranseevne. Det er også
et viktig miljøpolitisk tiltak, og det er nettopp det som
gjør dette vedtaket så spennende og unikt. Mens tiltak for
å bevare og bedre industrien ofte blir forbundet med store
fabrikkpiper som spyr ut svart røyk og forurensning, kan
vi nå forene arbeidsplasser i industrien og gode miljøpo­
litiske tiltak.
Det er flere årsaker til at vi i dag får en miljøseier. For
det første har norsk industri i dag høye miljøkrav og er
veldig miljøvennlig, sett i en global målestokk. Derfor er
det viktig å hindre utflagging av denne industrien til land
som har lavere miljøkrav. Nettopp dette er årsaken til at
f.eks. Natur og Ungdom er tilhengere av et regime som
sikrer norsk kraftkrevende industri.
Vi i SV tror at vi fortsatt har langt å gå i forhold til å
stille offensive miljøkrav til industrien, fordi vi er overbe­
vist om at det fungerer. Vi er overbevist om at gjennom å
stille krav får vi en teknologiutvikling og en mer
miljøvennlig industri. SVs mål er at Norge skal være ver­
densledende når det gjelder å kople økonomisk utvikling
til miljøkrav. Vi skal produsere miljøvennlig stål, basert
på gjenvinning av stålet, basert på gjenvinning av energi­
en, altså at vi bruker den flere ganger, basert på tøffe mil­
jøkrav, men også basert på belønning av gode miljøtiltak
og en aktiv statlig politikk for å bidra til at Norge går foran
som en miljønasjon.
Sosialistisk Venstreparti har helt siden slutten av for­
rige århundre jobbet for et industrikraftregime med lang­
siktige kraftkontrakter kombinert med satsing på ny tek­
nologi, på mer effektiv energibruk og høye miljøkrav. In­
dustrien selv understreker jo nødvendigheten av langsik­
tige kraftkontrakter som holder mål internasjonalt, og et
eget industrikraftmarked er et viktig ledd i dette arbeidet.
Enova og Prosessindustriens Landsforening har i sam­
arbeid identifisert 130 tiltak som gjør det teknisk mulig å
redusere energibruket i industrien med 5,3 TWh, og da
snakker vi altså om i underkant av to Kårstø­gasskraft­
verk. Nettopp det at vi nå foreslår å knytte dette regimet
opp mot krav til energieffektivisering, opp mot krav til
energigjenvinning, gjør det mulig å realisere mest mulig
av dette potensialet.
Så vil jeg minne om at det er et bredt flertall i Stortin­
get bak Norges tilslutning til Kyoto­avtalen. Kyotoproto­
kollens artikkel 6 sier at bruk av Kyoto­mekanismer skal
være et supplement til innenlands reduksjon av utslippene
av klimagasser. Norge ligger langt over det utslippsnivået
vi lå på da vi inngikk avtalen. Dette innebærer at vi i pe­
rioden 2008--2012 må ha utslipp av klimagasser som lig­
ger lavere enn det de gjør i dag, ikke høyere. Det er nett­
opp i den forbindelse jeg merker meg at det er noen partier
som tror på bygging av sterkt forurensende gasskraftverk
som løsning på industriens kraftproblemer. Til dette vil
jeg si: Hvis man bygger gasskraftverk som vil slippe ut
like mye CO 2 som en halv million biler, må andre i Norge
redusere sine utslipp. Dette kan f.eks. bli norsk industri.
Et godt fungerende industrikraftregime og langsiktige
kraftkontrakter er derfor et bedre tiltak for norsk industri
enn å bygge sterkt forurensende gasskraftverk. Forsy­
ningssikkerheten er et nasjonalt ansvar. Vi har tidligere
opplevd høye strømpriser, vi var oppe i 80 øre/kWh i 2002
og i 2003 i spottmarkedet. Da var vi i en situasjon hvor vi
nesten måtte gå inn og rasjonere på strømmen.
SV mener at industrien kan spille en viktig rolle i for­
syningssikkerheten. Ved siden av å sysselsette 22 000 ar­
beidere er jo den kraftkrevende industrien landets viktigs­
te garantist for at strømnettet ikke bryter sammen, for når
det blir underskudd på strøm i det norske kraftnettet, må
det handles raskt. Og da er det faktisk mye lettere å skru
ned en ovn enn det er å skru ned tusen varmtvannsberede­
re i det norske samfunn.
Det er sikkert mange som husker Ansgar Gabrielsens
utsagn om at verktøykassa er tom, og det er sikkert ikke
siste gang denne salen blir minnet om det utsagnet. Nett­
opp i lys av dette er jeg overrasket over at Regjeringen
ikke bruker den muligheten den har til å gå inn på de kon­
struktive forslagene fra det rød­grønne alternativet. I ste­
det skal næringsnøytraliteten råde. Det frie markedet skal
følges som om det var nedfelt i Grunnloven, og ethvert de­
kret fra Brussel skal følges servilt.
Tore Nordtun (A) [20:23:05]: Fra i dag av og fram
til 2007 utløper industrikraftkontrakter i den kraftkreven­
de industri på ca. 10 TWh. Hvis vi går litt lenger fram, til
2011, vil industrikraftkontrakter på 19 TWh være utløpt.
Når vi har slike scenarioer foran oss, ser vi at dette vil ut­
gjøre mye for denne industrien. Det vil svekke konkurran­
seevnen og planleggingen av igangsetting av nye anlegg.
Det er med stor forundring at jeg, når jeg hører på de­
batten i dag, opplever en stor aggressivitet fra regje­
ringspartiene over at stortingsflertallet nå fremmer sju
forslag, slik at vi skal være på banen i god tid før dette
scenarioet vi ser foran oss. Vi skal være på banen i god
tid for å redde og opprettholde en god del industrisam­
funn og for å videreutvikle og opprettholde en god del
arbeidsplasser ute i distriktene. Det stortingsflertallet
ber om i dag, er at Regjeringen rett og slett skal utrede et
industrikraftregime.
Vi kan egentlig ikke fristille oss helt fra at det er følel­
ser i denne saken. For det er jo nettopp omkring disse
virksomhetene Industri­Norge er bygd opp over mange
tiår og egentlig har fått sin store plass når det gjelder
trygghetssamfunnet: et samfunn med sosial utvikling og
som det er godt å leve i. Det ligger følelser i disse sakene,
slik at man på mange måter spør: Er det bare markeds­
kreftene som for enhver pris skal rå? Skal vi stå på denne
talerstolen og hele tiden bare understreke at man ikke får
en kontrakt uten at den er markedsbasert? Lokalsamfun­
nene og arbeidsplassene får heller seile sin egen sjø, for

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2513
2005
denne kontrakten skal være akkurat lik den i Paris, i Lis­
boa og i Roma!
Jeg tror at flertallet i Norge sier: Vi ønsker at vi på nytt
skal ta et initiativ, for vi skal også ha visse fordeler av at
vi har en kraftressurs i Norge, som vi skal utvikle i Norge
og bygge videre på. Da synes jeg det er forunderlig at Re­
gjeringen totalt går i skyttergravene og sier at dette har de
utredet nok. Det er ikke mer å gjøre. Nå får EØS og Brus­
sel ta seg av resten!
Jeg er også en ja­mann, og jeg har støttet EØS­avtalen
fullt ut. Men vi kan ikke bare føre en næringsnøytral po­
litikk og si: Her er det ingenting vi kan gjøre. Det er bare
å lukke kassen og gå. Vi må jo se om det er muligheter for
å redde dette og legge forholdene til rette for rammebetin­
gelser. Det er det stortingsflertallet ber om.
Når Regjeringen sier at de har så gode kort på hånda at
det ikke er vits i å gjøre denne jobben, får de komme til
Stortinget med alle disse gode kortene. Så får vi eventuelt
ta det til etterretning, eller vi får fremme nye forslag. Så­
pass alvorlig ser jeg på situasjonen. Dette synes jeg også
Regjeringen skal ta innover seg.
Jeg kommer fra et industrifylke som også energiminis­
teren kommer fra. Fylket har flere store bedrifter, bl.a.
Eramet i Sauda, hvor halvparten av kontraktene går ut i
2010. Fra den franske ledelsen og eierne er det helt klart
gitt beskjed om at de vil satse på Norge. De vil satse på
Sauda, dersom de ser at det er muligheter for langsiktighet
når det gjelder kraftkontraktene, og til en skikkelig og god
pris. Da vil Arbeiderpartiet ikke for enhver pris føre en
næringsnøytral politikk.
Til slutt vil jeg si at det som her er det altoverskyggen­
de, er de store utfordringene vi har med hensyn til å ha en
tilstrekkelig kraftproduksjon i Norge, slik at vi får en ba­
lanse i markedene og får orden. Jeg innser at det er gass­
kraftverkene som må på plass, i tillegg til den vannkraft­
baserte produksjonen vi har. Når det gjelder bioenergi og
andre energiformer, tror jeg nok ikke at det sistnevnte blir
redningen i overskuelig framtid, men det bør bli et godt
supplement.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Øyvind Halleraker (H) [20:28:14]: Dette har på
mange måter vært en litt merkelig debatt. Vi har hørt ut­
trykk som «viljeløs regjering», «regjering som sleper
beina etter seg», «industripolitikk med tennissokker». Det
er bare det at dette står i skarp kontrast til virkeligheten. I
Bergens Tidende i dag er det et hovedoppslag på hele for­
siden om at Norge styres mesterlig. Dette er bare ett av en
rekke oppslag om hvordan denne regjeringens politikk
har virket de senere år.
Sannheten er at næringslivet går så det suser. Industri­
produksjonen øker sterkt. Aldri har økningen i sysselset­
tingen vært større. Aldri har det vært etablert flere bedrif­
ter. Det er optimisme som aldri før. Kanskje er det nettopp
for å forsøke å dempe dette inntrykket at Arbeiderpartiets
talsmenn både hever stemmen og bruker usaklige ut­
trykk? Men de vil ikke lykkes. Folk skjønner dette selv.
Så er det Hallgeir H. Langeland, som snakker om en
«industrifiendtlig regjering» som må skiftes ut. Når Lan­
geland snakker om industripolitikk, er det grunn til å lytte
og til å ta seg i vare. Han har vært imot det meste av det
som gjør næringslivet konkurransedyktig i deres marke­
der på lang sikt.
Det vi opplever her i dag, er en fundamental forskjell i
holdninger når det gjelder næringsliv. Vi opplever en ven­
streside, som Fremskrittspartiet dessverre gir støtte her i
salen, med klokkertro på stat og reguleringer for å berge
norsk næringsliv. På den andre siden opplever vi altså vir­
keligheten rett utenfor vinduene her og i mediene hver
eneste dag, en suksesshistorie for norsk næringsliv som vi
sjelden har opplevd i senere, moderne tid. Det burde den
situasjonen som denne regjering har skapt i løpet av de
siste fire år, være det beste vitnesbyrd for.
La meg stille et par spørsmål til slutt. Hvis det er som
representanten Klungland hevder, at det Arbeiderpartiet
foreslår, ikke vil gi industrien kraft til under markedspris,
hva er da hensikten med deres forslag? Da kan jo indus­
trien skaffe seg den kraften den behøver i det ordinære
markedet. Da er det ikke behov for særordningene Ar­
beiderpartiet foreslår. Eller: Hvis representanten Klung­
land mener at det industrikraftmarkedet som Arbeiderpar­
tiet foreslår, ikke innebærer subsidier, men likevel lavere
priser på kraft, hvordan definerer han da subsidier?
Åsa Elvik (SV) [20:31:32]: I denne saka har SV hal­
de løftet. Vi har gjort det vi kunne for å finne løysingar, og
eg er veldig fornøgd med at vi i dag er ein del av eit fleirtal
som gjer det det kan for å finne løysingar.
Det siste året har det i Nordland vore stor diskusjon,
stor debatt, stort engasjement, rundt spørsmålet om lang­
siktige kraftkontraktar og ei langsiktig kraftløysing for in­
dustrien. Det har vore konferansar i Rana, i Glomfjord og
tilbake til Rana igjen. Både NHO og Landsdelsutvalet --
alle -- har engasjert seg og stilt politikarane til veggs, og
ein etter ein har vi stilt opp, også representantar frå regje­
ringspartia, og sagt: Vi skal vere med og snu alle steinar,
vi skal vere med og finne løysingar. Men nei. Statsbud­
sjettet kom i fjor haust. Jobben var ikkje gjord. Revidert
kom for nokre veker sidan med den klare beskjeden: Det
er neppe mogleg, og det er uansett ikkje ønskjeleg, å finne
ei langsiktig løysing for norsk industri.
Innstillinga i dag viser med all ønskjeleg klarleik kvar
viljen faktisk er. Vi trur ikkje at det blir lett, men å finne
ei langsiktig løysing for industrien blir iallfall ikkje noko
lettare av at ein stadig vekk blir motarbeidd av represen­
tantar frå regjeringspartia som seier at dei er villige til å
finne løysingar, men som ikkje sørgjer for at jobben blir
gjord. Ein skyv ESA framfor seg, eller, som representan­
ten Bror Yngve Rahm sa det så tydeleg, i denne saka føl­
gjer vi EU. Dersom EU gjer noko, skal òg vi gjere noko.
Ein set ned eit eksportutval der ein også har ekspertar
som på førehand har konkludert med at industrien jo er
Noregs største kraftreserve, at dersom industriens kraft­
prisar blir utsette for ein fri marknad, vil truleg store delar
av industrien bli avvikla, og då går kraftbehovet ned og
problemet er løyst. Det er altså Regjeringa sine løysingar.

2005
2514 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
Og ein kan sjå det så tydeleg som ein berre ønskjer i inn­
stillinga frå komiteen, der medlemmer frå Høgre og Kris­
teleg Folkeparti seier at ei langsiktig løysing for industri­
en er ineffektiv bruk av våre økonomiske ressursar. Kvifor
har ein ikkje sagt det til industrien tidlegare, i staden for å
seie at ein skal vere med og snu alle steinar?
Eg er veldig glad for at SV har halde løftet, og for at vi
er ein del av eit fleirtal som ønskjer å finne løysingar, for
dette er ei viktig sak for frykteleg mange lokalsamfunn
som er baserte på industri.
Eg blir provosert når eg i salen i dag høyrer at dette ber­
re er valkamp frå dei partia som står bak fleirtalet. Dette
er ikkje berre valkamp. Dette er ei sak vi har jobba lenge
med, dette er ei sak der vi har vore villige til å finne løy­
singar, og eg synest det er spesielt at regjeringspartia i sta­
den for å vere ein del av dette fleirtalet vel å leggje seg ut
med miljørørsla, fagrørsla, industrien og dei mange lokal­
samfunna som dette er viktig for. Det er eit godt uttrykk
for den politiske viljen til regjeringspartia.
Heidi Grande Røys (SV) [20:34:51]: Som den førre
talaren har òg eg bite meg merke i at regjeringspartia kal­
lar denne saka for ei valkampsak. Eg kan iallfall love sa­
len at i Sogn og Fjordane er ikkje dette ei valkampsak, det
er ramme alvor -- òg etter 12. september denne hausten.
Trass i veldig gode resultat i mange år ved verka i År­
dal og Høyanger har Hydro bestemt at dei ikkje ønskjer å
modernisere Søderberg­omnane, og vi får ei nedstenging
frå årsskiftet 2006/2007. Det dei derimot har planar om,
er å bruke 10 milliardar kr i Qatar til å byggje opp eit stort
aluminiumsverk. Det er all grunn til å tru -- og dei seier det
sjølve -- at kraftpris er ein del av årsaka til det, trass i at det
er stadig større effektivitet i dei norske verka, og trass i at
dei har veldig gode resultat. Årdal åleine hadde i fjor eit
resultat på over 420 mill. kr -- og det kan altså ikkje Re­
gjeringa ta æra for. Det er betre aluminiumsprisar, det er
høgare produktivitet, og det er færre tilsette. Det trur eg
bedrifta sjølv og dei tilsette skal få æra for. Høyanger like
eins: Høyanger med sitt lille verk hadde altså eit overskott
på 100 mill. kr i fjor. Dei har òg nettopp vorte kåra til det
beste støyperiet blant Hydro sine verk. Likevel vert det
altså inga modernisering.
Eitt romertalsvedtak som det skal stemmast over i dag,
er VIII, som går direkte på verket i Høyanger. Høyanger
er utsett for noko nokså spesielt knytt til påslaget på net­
tariffen. Vi vedtok omtrent for eit år sidan i desse dagar, i
revidert, å be Regjeringa sjå på og gjere noko for at Høy­
anger skulle komme unna den situasjonen. Vi har fått svar
frå Olje­ og energidepartementet, som fortel oss at det
åleine påfører denne bedrifta 15 mill. kr i ekstrakostnader,
fordi dei er knytte til distribusjonsnettet og ikkje til sen­
tralnettet. Regjeringa varsla i statsbudsjettet at dei skulle
vurdere å gjere noko med det. Men det er altså for seint,
og det er for lite handlekraftig berre å vurdere det. Her har
ein altså ein sjanse til å gjere noko med det, heilt utan at
EØS bryr seg. Då seier fleirtalet i dag at det skal faktisk
Regjeringa gjere. Og eg forstår i det heile ikkje, uavhen­
gig av kva ein i heile debatten elles måtte vere einig eller
ueinig om, kva handslag det er frå Regjeringa til Høyan­
ger­samfunnet, til Sogn og Fjordane, å stemme imot VIII.
Eg vil gjerne be regjeringspartia tenkje seg om éin gong
til.
Leif Frode Onarheim (H) [20:37:52]: Olav Aksel­
sen holdt et avklarende innlegg. Han sa at de bedriftene vi
snakker om, er hjørnesteinsbedrifter. -- Ja, jeg er enig i det.
De er verdensledende på både miljø og produktivitet. -- Ja,
jeg er enig i det. Flytting er ikke ønskelig. -- Nei, det er
ikke ønskelig. Men så kom han med noe midt innlegget:
Prisen er avgjørende. -- Ja, det kan jeg forstå. Det blir kraf­
tige hopp i priser når man går fra myndighetsbestemte
kontrakter over til markedet. -- Ja, det er riktig. Det er et
ugunstig tidspunkt, derfor må vi tilby til fornuftig pris.
Det får meg til å tenke på hva representanten Klungland
sa. Han sa at det skulle ikke være noen spesielle ting, det
skulle være til markedspris, men innenfor et industrikraft­
system. Hva fører det til? Jeg kan altså ikke se det. -- Men
så tok Akselsen seg godt inn, heldigvis. Han sa at det vik­
tigste er å få nok kraft. Vi må altså sørge for at vi nå får
mer balanse i kraftmarkedet, og det vil i sin tur kunne føre
til bedre priser. Dermed ble det en kontrast til det vi hadde
hørt før.
Representanten for SV sier så: I dag gjør vi et vedtak
som sikrer bedriftene nok kraft til gode priser. Ja, da had­
de det ikke vært nødvendig å lage noen utredning, hvis
man visste det. Det vet man altså ikke. Det er hele proble­
met, synes jeg, at vi nå gir inntrykk av, i en del innlegg, at
vi har sikret rimelige priser til industrien, og at de venter
spent på tilbudene. Spørsmålet er når og hvordan de kom­
mer. Jeg er redd for at det tar tid. Tore Nordtun var også
inne på dette at vi må ha rimeligere priser.
Jeg har forståelse for SV og Senterpartiet, som sier at
de ikke liker EØS. Det er en annen skål. Det som er Ar­
beiderpartiets holdning, er at vi har EØS, og den skal vi
holde på. De vil helst ha medlemskap, riktignok, men vi
skal holde på EØS. Da er det ikke mulig å komme med la­
vere priser, det er ikke mulig å subsidiere denne kraften til
industrien i overskuelig fremtid, så lenge vi er en del av
denne avtalen.
Lena Jensen (SV) [20:40:24]: Denne saken handler
om 22 000 arbeidsplasser i en rekke norske bedrifter og
lokalsamfunn, fra Lista i sør til Finnsnes i nord. Jeg vil
konsentrere mitt innlegg om den nordligste av bedriftene,
Finnfjord Smelteverk i Troms. Finnfjord har produsert
ferrosilisium siden 1960­tallet, og har nå godt over 100
arbeidsplasser, direkte. Indirekte er betydningen enda
større for Lenvik kommune. Dette er en hjørnesteinsbe­
drift. Derfor er saken vi behandler i dag, av stor betydning
for Finnsnes, for Lenvik og for Troms. Det handler om ar­
beidsplasser, om å opprettholde en variasjon i arbeids­
plasser og næringsgrunnlag i Troms, om å foredle kraft
lokalt istedenfor å sende den ut av regionen.
Finnfjord Smelteverk har myndighetsbestemte kraft­
kontrakter som går ut i 2010. Problemet er derfor ikke
akutt. Men fem år er kort tid. Vi får skyhøye kraftpriser i
et marked der priser går opp og svinger fra dag til dag, i
takt med energibørsen.

Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004) 2515
2005
Bedrifter har investeringsplaner -- investeringer har en
langsiktighet på 20 år og blir derfor ikke satt ut i livet,
med trussel om skyhøye kraftpriser og et marked som
ikke tilbyr langsiktige kontrakter til industriproduksjon.
Regjeringen tror at markedet skal løse problemene, mens
den skyver ansvaret over på ESA i Brussel. Denne passi­
viteten fra høyresiden kan få dramatiske følger. Det kan
bety utflagging, det kan bety at industrien flyttes til land
med slappe miljøkrav. Derfor er et nytt industrikraftregi­
me viktig for næringsutvikling i distriktene. Derfor må
Regjeringen på ny pålegges å få etablert et kraftindustri­
marked. Derfor er det viktig å få langsiktige kraftkontrak­
ter til industrien som holder mål internasjonalt, mot at
myndighetene samtidig stiller miljø­ og energikrav til
norsk industri.
Regjeringens passivitet kan bety at Finnsnes risikerer å
miste flere hundre arbeidsplasser, direkte og indirekte.
Denne saken er nok et eksempel på den tomme verktøy­
kassa til Nærings­ og handelsdepartementet. Det er Re­
gjeringen som må miste jobben, ikke industriarbeiderne i
Finnsnes og andre steder i landet. De har sannelig både
kunnskap og verktøy til å bygge framtidsindustri.
Finnfjord Smelteverk har et overskudd av spillenergi,
varme fra røyk og kjølevann, alt sammen mer enn 500
GWh, eller mer enn to­tredjedels Alta­kraftverk. Det er
energi som kan brukes, som kan gi energisparing for sam­
funnet. Det er god miljøpolitikk, og det kan igjen skape
nye arbeidsplasser. Men da må politikken ta over når mar­
kedet svikter. Det er derfor det rød­grønne industrikraft­
forliket er viktig. Vedtaket om et nytt industrikraftregime
viser en offensiv vilje til å videreutvikle norske industri­
arbeidsplasser, noe Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
mangler fullstendig.
Statsråd Thorhild Widvey [20:43:34]: Det er noen
spørsmål som jeg gjerne vil knytte noen kommentarer til.
Først var det et spørsmål om dette med Årdal og Sau­
da, om hvordan man i all verdens rike kunne klare å få
inngått noen nye kraftkontrakter der -- hvorfor ikke det var
i strid med EØS. For det første: Når det gjelder spørsmålet
om Årdal, var det ingen ny politikk som ble innført, men
det var en rett Norsk Hydro allerede hadde. Norsk Hydro
benyttet seg av sin rett til å forhandle om foregrepet hjem­
fall for kraftverkene på Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl. De
kjøpte disse kraftverkene av staten. De fikk eie kraftver­
kene lenger og utvide produksjonen i Tyin, og sikret der­
for Årdal­verket. Det var ingen ny politikk, men det var
altså en rett Hydro allerede hadde.
Det var et spørsmål representanten Enger stilte om det­
te med Spania. Det er et av de spørsmålene som vi også
har sendt svar på til Stortinget, men jeg vil gjerne gjenta
det her. Jeg er kjent med at Spania innførte en overgangs­
ordning ved liberaliseringen av markedet for elektrisitet i
1997. En tidlig versjon av denne ordningen er fra 1980­
tallet. Så langt departementet kjenner til denne ordningen,
forutsetter den bl.a. en prisregulering når det gjelder alle
forbrukerne. Det hører også med til denne Spania­histori­
en at ordningen er en overgangsordning som varer fram til
2007. Det er ikke en permanent ordning. Dessuten må jeg
legge til: Når det gjelder denne ordningen i Spania, dreier
det seg ikke etter det departementet kjenner til, om stats­
midler, men de har gått inn for et system som gjør at den
kraftkrevende industrien får billigere kraft. Og hvem er
det som betaler for det? Jo, det er forbrukerne. Jeg går ut
fra at flertallet i denne salen, som i dag ønsker et industri­
kraftmarked -- som et eksempel på at det ikke er i strid
med EØS -- ikke har tenkt å gi den kraftkrevende industri­
en 10 øre i minus, for å si det slik, gi den billigere kraft,
som det altså er forbrukerne eller andre deler av industrien
som skal betale for. Det vil selvsagt ikke være i strid med
EØS­regelverket, men jeg kan vanskelig forestille meg at
det er noen som mener at det er den type politikk man har
tenkt å innføre.
Så har jeg lyst til å gi noen kommentarer til de forsla­
gene som ligger her, for det kan jo høres ut som om det er
revolusjonerende at man er med på å bidra til å skape mer
kraft. Jeg vil på det sterkeste sette spørsmålstegn ved bl.a.
dette med ettårsmagasiner kontra flerårsmagasiner. Det er
bare to løsninger hvis man skal gå fra ettårsmagasiner til
flerårsmagasiner. Enten må man pålegge en redusert pro­
duksjon, eller så må man utvide magasinene. Det betyr at
man må bygge opp mer betong på de magasinene som al­
lerede finnes. Det er ingen andre løsninger enn det.
Når det gjelder grunnrentebeskatning, har det vært ut­
redet flere ganger. Det ble senest utredet i forbindelse med
behandlingen av budsjettet for 2004. Det er allerede i dag
unntak når det gjelder langsiktige kontrakter utover sju år
og også med et visst kontraktsvolum. Det er faktisk ord­
ninger inn under den grunnrentebeskatningen som man
kan ta i bruk, hvis man ønsker det.
Presidenten: Da er neste taler Bror Yngve Rahm og
deretter Tor­Arne Strøm. Tor­Arne Strøm er foreløpig sist
inntegnede taler.
Bror Yngve Rahm (KrF) [20:47:06]: Jeg er ikke så
helt overbevist om at han blir den siste.
Men noen sluttkommentarer fra min side, iallfall. Det
har vært en merkelig debatt på mange måter. Olav Aksel­
sen sa: «Hvor der er vilje, er der en vei!» Da stiller jeg
spørsmål: Hvorfor gikk ikke Olav Akselsen den veien da
han var statsråd? Han gav uttrykk for at dette ikke er noen
EØS­sak. Hvorfor begrunnet han da sine vurderinger nett­
opp i EØS­avtalen da han selv var statsråd?
Det ble sagt at vi hadde skapt dette om til en valgkamp­
sak, eller at vi anklaget opposisjonen for å drive valg­
kamp. Jeg mener det var Leknes som sa at dette var valg­
kamp, at opposisjonen skulle bruke dette i valgkampen.
Vi har vel sett antydninger til at det er nettopp det som har
skjedd.
Jeg synes at veldig mange av opposisjonens argumen­
ter i dag bærer bud om at man går den samme veien som
den damen som skulle til byen, men som aldri egentlig
kom seg ut av gårdsplassen, fordi hun måtte løpe flere
ganger tilbake for å sjekke om platen på komfyren var
slått av. Det er nettopp det samme som skjer nå. Istedenfor

Trykt 13/6 2005
2005
2516 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
å våge å stå oppreist i møtet med industrien velger man å
skyve denne saken framfor seg i en slags utredning for
fjerde gang.
Fra regjeringspartienes side har vi tillit til at de ut­
redninger en regjering legger fram, er et tilstrekkelig
godt beslutningsgrunnlag for Stortinget. Vi hadde akku­
rat den samme tillit til Olav Akselsen da han var stats­
råd og fant de samme begrunnelsene som vår egen stats­
råd gjør i dag. Vi hadde tillit til at det var foretatt et
grundig arbeid i departementet og fra statsrådens hånd.
Men det er underlig å registrere på hvilken måte Ar­
beiderpartiet i denne debatten fillerister sin egen stats­
råd på den tiden, for det er det som er realiteten når man
angriper Regjeringen for viljeløshet og manglende bruk
av redskap. Det er akkurat den samme viljen og akkurat
den samme redskapen vi bruker som daværende statsråd
brukte.
La meg avslutningsvis igjen få lov til å si at jeg regis­
trerer med interesse at SV gjør noen grep i sine forslag i
forhold til magasinfylling -- vi har vært inne på det flere
ganger før -- som er ganske oppsiktsvekkende. Det er kun
to utganger på et slikt forslag. Det ene er at man tar mind­
re vann fra magasinene -- det blir ikke mer strøm av det,
det er jo å få fram det som er hensikten med mye av den
debatten vi har i dag -- eller man fyller mer vann i maga­
sinene. Det betyr altså at SV må fylle opp magasinene og
bygge ut magasinene, med de naturinngrep som det med­
fører. Det er grunn til å stille spørsmålet: Vet Natur og
Ungdom om det?
Tor­Arne Strøm (A) [20:50:12]: Det er mulig at det­
te har vært en rar debatt. Jeg synes det er ganske enestå­
ende når Bror Yngve Rahm skyver ansvaret over på den
tidligere regjeringen og ikke vil vedkjenne seg det ansva­
ret som Regjeringen sitter med. Jeg trodde at Regjeringen
var seg sitt ansvar bevisst.
Så kan man ha forskjellige oppfatninger om hvordan
man skal gå opp veien. Jeg synes regjeringspartiene og
Regjeringen viser en utrolig arrogant holdning overfor
stortingsflertallet. Regjeringspartiene har fått en marsj­
ordre før. Det er mulig at de må ha enda en ny marsjordre
som er enda sterkere. Jeg synes man har vist arroganse
også når det gjelder prosessindustrien og de menneskene
som bor ute i distriktene. Er man klar over at det i dag er
mange bedrifter -- også med henvisning til min egen hjem­
kommune, Rana, hvor kanskje både en og to er direkte
sysselsatt i disse bedriftene -- som er avhengige av denne
prosessindustrien?
Jeg skal gå litt tilbake i tid. Den 9. juni 1988 falt et om­
stillingsvedtak her i Stortinget, om at man skulle omstille
hele Rana­industrien. Men da hadde arbeiderpartiregje­
ringens Finn Kristensen verktøyene. De la man i verktøy­
kassen, og så brukte man disse verktøyene, og siden har
den industrien gått kjempebra.
Jeg må si jeg er litt overgitt over denne debatten. Jeg
må spørre: Hvis man kommer så langt at man går til av­
vikling av den industrien -- husk at det er utenlandske
eiere her -- hva skal disse menneskene i Distrikts­Norge
gjøre? Det håper jeg regjeringspartiene og statsråden,
eventuelt, kunne gi et svar på her i kveld. Det er ikke
bare å se ut av vinduet og peke på Karl Johan og si: Hva
skal man gjøre? Det betyr fraflytting fra distriktene, og
det er distriktspolitikk på sitt beste fra denne regjerin­
gen.
Olav Akselsen (A) [20:52:20]: Det var interessant å
få innlegget mitt analysert av representanten Onarheim.
Om eg forstod Onarheim rett, var me einige om det meste
fram til handlinga, men då vil altså Onarheim hoppa av.
Han vil ikkje ha noka handling utover at dette skal bli
overlate til marknaden.
Men eg meiner at om ein ser for seg ei politisk pro­
blemstilling, er det vår jobb som politikarar å prøva å fin­
na løysingar på den problemstillinga. Det er der eg føler
hovudforskjellen mellom dei to alternative innstillingane
er i dag -- somme er einige i ei verkelegheitsbeskriving,
men trekkjer seg så tilbake og seier at dette kan dei ikkje
gjera noko med, medan andre prøver å ha ei aktiv hald­
ning og seier at her er ikkje alle dører låste, dei vil ruska
litt meir i desse dørene og sjå om det finst ei moglegheit
bak dei. Det er det som er hovudforskjellen mellom dei to
innstillingane som ligg her i dag.
No er eg medlem av ein annan komite. I den komiteen
hadde me ein parallell situasjon i fjor. Då behandla me
skipsfarten, og eit av dei tiltaka som me i Arbeidarpartiet
var opptekne av, var at ein skulle ha gode finansierings­
ordningar for dei som byggjer skip, slik at ein kunna velja
å byggja ved norske verft i staden for ved andre verft. Då
var det akkurat den same haldninga frå regjeringspartia:
Dette ville dei ikkje vera med på. Heldigvis snudde regje­
ringspartia. Det er veldig lett å snu når eit fleirtal på Stor­
tinget allereie har vedteke at ein skal ha dei same ordnin­
gane som f.eks. i Finland. Men det er dei same haldninga­
ne som gjennomsyrer alt: Dette overlèt me berre til mark­
naden.
Så blei det vist til min periode i Olje­ og energidepar­
tementet. Det eg gjorde den gongen, var berre ei justering
av eit stortingsvedtak. Det var ikkje å oppheva kontraktar,
men det var å forlengja og laga eit nytt system. Det var det
eg var med og justerte. Om den saka viser noko, viser ho
at det framleis var mogleg å ha kontraktar innanfor EØS­
systemet. Dessverre var det veldig få som takka ja til des­
se kontraktane, men ein kan ikkje bruka den behandlinga
som eit eksempel på at alle dører var låste.
Det viktigaste er etter mitt syn å få til ein energibalanse
igjen i Noreg. Eg veit at me har gjort fleire vedtak som går
ut på å gje konsesjonar. Desse konsesjonane er ikkje blitt
brukte. Då meiner eg at det er vår jobb som politikarar --
me som er opptekne av å finna energibalansen -- å stilla
spørsmålet: Korleis kan me stimulera til at dette skjer? Eg
meiner at det må vera noko i energilova som i større grad
enn i dag kan bidra til å få bygd ut ny kraft. Den gongen
eg sat i regjering, fanst det faktisk ein marknad, det var ba­
lanse, og det var nokre som ville selja kraft. I dag er det
ikkje det, og då meiner eg at me må justera politikken og
sørgja for at marknaden igjen kjem i balanse, slik at be­
driftene også har moglegheit til å driva vidare i dette lan­
det.

2517
Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
S 2004--2005
2005
Hallgeir H. Langeland (SV) [20:55:45]: Det er sånn
at eit fleirtal i komiteen har lagt fram eit forslag om å greia
ut dette med eittårsmagasin og fleirårsmagasin. Eg kon­
staterer at Kristeleg Folkeparti og Høgre allereie er ferdig
med den utgreiinga her i dag og konkluderer med dei uli­
ke alternativa som ligg føre.
SV har ønskt seg ei utgreiing, og den utgreiinga for­
ventar me kjem. Fleirtalet ønskjer ei sånn utgreiing, og så
får me ta konklusjonane når den utgreiinga blir lagd fram
for Stortinget, som Regjeringa no blir pålagd å gjere.
Veldig mange -- Kristeleg Folkeparti, Høgre og andre --
fryktar at dette skal bli ei valkampsak. Det er klart at ein
fryktar det. Ein sviktar altså viktige lokalsamfunn, viktige
industriarbeidsplassar. Det er det Regjeringa legg opp til i
dag. Nokre gjer dette med vitande og vilje. Det er ikkje
overraskande for meg at Høgre vil ha meir marknadslibe­
ralisme, at Høgre vil ha meir marknad, eller at dei ikkje
bryr seg om industrien, krafttilgangen og prisen. Dei er ik­
kje interesserte i det. Dei er interesserte i å skyva EØS­av­
talen framfor seg og seia at no er det marknaden som rår,
her skal det ikkje vera noka styring. Det er god Høgre­po­
litikk. At Kristeleg Folkeparti sit i den saksa, er jo deira
problem -- når dei sit i regjering med Høgre. Men at dei
taklar problemet så dårleg ved å forsvara dette systemet
som eigentleg er reinspikka Høgre­politikk, forundrar SV.
Det forundrar SV at Kristeleg Folkeparti har landa på det
nivået.
Så til representanten Halleraker og SV sin industripo­
litikk: I innlegget mitt prøvde eg bl.a. å illustrera kor man­
ge viktige ting SV gjennom miljøkrav har fått til og bid­
rege til i industrien -- i oljeindustrien, i prosessindustrien
og på andre område -- nettopp ved å stilla visse vilkår, som
ikkje høgresida nødvendigvis stiller. Dessutan veit jo òg
Høgre at SV har ein offensiv industripolitikk -- me har ein
offensiv næringspolitikk, og me har ein distriktspolitikk
som Høgre ikkje har lenger. Det trur eg at Halleraker kan
få med seg om han ønskjer å følgja med i timen neste
gong Langeland eller andre frå SV har eit innlegg om in­
dustripolitikken i framtida -- ikkje i fortida -- der ein ikkje
gjev frå seg styringsinstrumenta slik som marknadslibera­
listane i Høgre gjer i dag.
Rolf Terje Klungland (A) [20:58:40]: På slutten av
debatten har jeg lyst til å presisere noen få, viktige ting.
Det første er at regjeringspartiene har snudd i denne sa­
ken. Regjeringspartiene var altså med på et anmodnings­
vedtak til Regjeringen. Regjeringen sa at det ville den
ikke følge opp, så regjeringspartiene var altså med i Stor­
tinget på å løfte saken ut. Representanten Onarheim sa til
og med under budsjettdebatten at det nå er lagt på Arbei­
derpartiets skuldre å finne løsninger for industrien. Og når
vi så kommer tilbake med muligheter for løsninger, da
snur altså regjeringspartiene. Jeg tror egentlig ikke at øns­
ket til Onarheim er å sørge for at Høyre skal stemme imot
i denne saken, men jeg tror kanskje at det må være noen
gedigne utfordringer i pedagogikken i forhold til Høyres
medlemmer når det er sånn at Siri A. Meling her spør re­
presentanten Vaksdal om hva som i det hele tatt er vitsen
med denne saken, når den ikke innebærer mer kraft. Nei,
i dag diskuterer vi faktisk ikke mer kraft. Vi diskuterer det
å sikre norske arbeidsplasser. Vi diskuterer det å sikre
hundretalls milliarder i verdiskaping i årene framover, og
vi snakker om å være med og sikre viktige lokalsamfunn
i Norge.
Så sier representanten Onarheim at dette gjelder bare
noen få bedrifter. Jeg har lyst til å si at om det hadde gjeldt
noen få arbeidsplasser, er det altså for de personene som
blir kastet ut i arbeidsledighet, særdeles viktig at politi­
kerne er på deres side og spiller på parti for å sikre deres
arbeidsplasser. Så sier statsråden at det er viktig å bygge
ut mer kraft. Det er jeg helt enig i. Men da skjønner jeg
faktisk ikke hvorfor regjeringspartiene skal stemme imot
å evaluere energiloven med det siktemål å sikre mer til­
gjengelig kraft. Jeg ser på det bare som vrangvilje.
Så er det slik at jeg tror at det rød­grønne alternativet
vil lykkes. Jeg ser fram til at vi vil lykkes. Vi har overtatt
et konkursbo fra den såkalt vellykkede høyrepolitikken
tidligere. Det vi måtte slite med da, var norgeshistorie i ar­
beidsledighet. Det var konsekvensen. Det var arbeidsfol­
kene som måtte betale regningen.
Statsråd Thorhild Widvey [21:02:06]: Det var re­
presentanten Akselsen som bidrog til at jeg tok ordet. Det
kunne høres ut som om det var andre grunner enn det reelt
sett var, som bidrog til at daværende statsråd Akselsen
foreslo å endre opplegget i forhold til St. prp. nr. 78 for
1999­2000. Myndighetenes tilbud i henhold til denne
stortingsproposisjonen ble klaget inn til EFTAs overvåk­
ningsorgan av bl.a. Bellona. Bellona hevdet da at prisvil­
kårene i disse kontraktene var lavere enn det som var pri­
sen i langsiktige markedskontrakter, og således var det i
strid med EØS­avtalens bestemmelse om statsstøtte.
ESA konkluderte med at vilkår om terminering av de
eksisterende avtalene kunne innebære at nye avtaler kom
til å inneholde statsstøtte. Det var det som var årsaken til
at regjeringen Stoltenberg foreslo å endre opplegget. Ek­
sisterende avtaler skulle da altså løpe uendret fram til or­
dinært utløpstidspunkt. Tilbudte avtaler skulle først tre i
kraft når de aktuelle avtalene var utløpt. Utenom dette ble
det faktisk ikke foreslått noen endringer. Det er helt klart
at hvis Stoltenberg­regjeringen, og den gang olje­ og
energiminister Akselsen, mente at det var et mulighets­
rom for å kunne gjøre endringer som var en forbedring for
industrien, hadde forholdene ligget godt til rette for å kun­
ne gjøre det den gangen.
Det kan også høres ut som det er noe galt med energi­
loven, og at det er energiloven som hindrer at man kan
skape mer kraft i Norge i dag. Jeg har spurt flere ganger,
men jeg har ikke fått ett eneste eksempel på at energiloven
er til hinder for at det går an å skape mer kraftproduksjon
-- ikke ett eksempel. Det er også slik at i et tidligere vedtak
i Stortinget, et anmodningsvedtak, ber man Regjeringen
gå gjennom energiloven. Det har Regjeringen gjort. Det er
godt beskrevet i revidert nasjonalbudsjett. Man har gått
gjennom den og sett på ulike tiltak som man den gangen
spesifiserte at man ønsket å ha en vurdering av. Det har
Regjeringen gjort. Vi har funnet ut at det ikke er det tilta­
Forhandlinger i Stortinget nr. 169
169

2005
2518 Em. 31. mai -- Stortingets anmodningsvedtak nr. 359 (2003--2004)
ket som skal til for å produsere mer kraft. Jeg kunne gjer­
ne utfordret flertallet for å få vite hva det er man ser med
energiloven i dag som hindrer at man kan klare å skape
mer kraft. Det skulle i hvert fall vært til nytte for Regje­
ringen, som nå skal iverksette dette tiltaket, gå gjennom
det og vurdere det og se på hvordan man skal gjøre disse
tingene. Det kunne vært interessant å få vite.
Jeg tror at det vi må bli enige om, er at vi må legge for­
holdene til rette for å skape mer kraft. Jeg kan heller ikke
se at flertallet skulle representere en enighet om hvordan
denne kraften skal skapes. SV er imot gasskraftverk. SV
er for å verne mest mulig. Vi har nettopp vedtatt en samlet
plan. De er for at vi skal gå i retning av at det blir mindre
vannkraftutbygging. Jeg har prøvd å utfordre dem i for­
hold til dette med ettårsmagasiner kontra flerårsmagasi­
ner, men jeg registrerer at SV ikke er interessert i å svare
på det.
Øyvind Halleraker (H) [21:05:37]: Representanten
Akselsen gjorde en visitt til innlegget til Onarheim i stad.
Jeg må si at det faller på sin egen urimelighet når en in­
dustrimann som Onarheim blir anklaget for ikke å kunne
vise handling i industripolitikk. La nå det ligge som en di­
gresjon.
Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten
Strøm, som sa at Regjeringen og regjeringspartiene preges
av arroganse. Nei, dette er ikke arroganse. Hvis det oppfat­
tes som det, må vi be om unnskyldning. Det er det slett
ikke. Det er realisme. Det er det som er vondt og vanskelig
å forholde seg til. Jeg tror det er riktig også for Strøm å snu
speilet. Det flertallet som i dag gjør vedtak som kan føre
folk og industrien bak lyset, har et stort ansvar.
Jeg la merke til at den dagen denne innstillingen ble of­
fentliggjort, kom det reaksjoner fra bedriftene allerede i
morgennyhetene, hvor man uttrykte at dette var bra. En­
delig var industrien berget. Det er ganske alvorlig, for de
fleste som er med på vedtaket som vi skal gjøre etterpå,
vet vel at så ikke er tilfellet. Dette er et håp om at man skal
finne en løsning, men det er slik at det bare er bærekrafti­
ge løsninger innenfor EØS­systemet som er gangbare.
Det er mange av oss fra regjeringspartiene som har etter­
spurt det fra denne talerstolen i dag, og det har vi da heller
ikke fått svar på.
Jeg la også merke til at representanten Akselsen var på
besøk på et smelteverk i Hordaland. Han hadde en samta­
le med ledelsen og presenterte denne modellen. Reaksjo­
nen der var nok noe behersket, tilbakeholden. Tvert imot
kom det et ønske fra ledelsen om konkurransebetingelser
de kunne leve med, generelle konkurransebetingelser, og
så at man måtte bygge ut mer kraft.
Denne regjeringen driver en distriktsfiendtlig nærings­
politikk, sier Langeland. Jeg kommer fra Hordaland, som
altså er Norges eksportfylke nr. 1. Det er der vi først mer­
ker svingningene i eksportbetingelsene. Aldri har det gått
bedre, på grunn av at vi fører en politikk i dette landet som
gir næringslivet gode vilkår. Det gjør også at vi får annen
virksomhet til å blomstre i dette landet.
Rolf Terje Klungland (A) [21:08:53]: En kan kom­
me langt med vilje, men en kan også hindre mye hvis en
har vrangvilje. Det innebærer at jeg nå tar ordet igjen.
Statsråden sa at energiloven ikke hindrer ny kraftut­
bygging i Norge. Nei, det er helt rett. Men hvis en ser på
den situasjonen som Norge er kommet opp i, med et sta­
dig større og større gap mellom produksjon og forbruk,
bør en kanskje vinkle det litt positivt og si: Hvordan kan
energiloven bidra til at vi får nok kraft i Norge? Det må
jo være et tankekors til og med for statsråden at finnene
nå, i det samme kraftmarkedet som oss, kan bygge ut
atomkraft til over 30 øre pr. kilowatt, at Sverige bygger
ut gasskraftverk i Göteborg basert på norsk gass via
Tyskland og Danmark, i det samme kraftmarkedet som
oss, og at Statkraft kjøper seg inn i gasskraftverk i Tysk­
land, i et energimarked som skal bli det samme som det
vi har, uten at vi i Norge får til bygging slik at vi er selv­
forsynt med gass. Energinasjonen Norge greier ikke å
være selvforsynt.
Så til representanten Halleraker: Alle er jo uenige med
regjeringspartiene. Arbeidstakerorganisasjoner, arbeids­
giverorganisasjoner, miljøorganisasjoner, ja til og med det
demokratiske flertall i Norge er uenig i den politikken
som Regjeringen nå bedriver. Da er det arrogant når vi
plutselig over natten finner ut at det vi har vært med på
tidligere, ikke går an. Det er arrogant. Det er ingen som
kan si noe annet enn at det er arrogant. Vi har vist vilje. Vi
forutsetter at Regjeringen følger opp de vedtakene som
blir gjort her i dag. Det er utgangspunktet til flertallet, og
vi legger det inn som en forutsetning når vi senere skal vo­
tere. Hvis ikke viser Regjeringen ikke bare arroganse, da
er det bortimot forakt for et stortingsflertall.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begren­
set til 1 minutt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [21:11:51]: Tre gonger
har eg fortalt frå denne talarstolen det statsråd Widvey
spør etter, med tanke på at ho i dag blir pålagd å komma
med ei utgreiing om magasinfylling og fleirårs/­eittårsma­
gasin. Så eg gjentek no at eg ventar på den utgreiinga som
statsråden blir pålagd av eit stortingsfleirtal å komma
med. Eg skal svara på spørsmåla når utgreiinga ligg føre.
Så er det slik at SV fleire gonger har ønskt seg ein re­
visjon av energilova nettopp for å få ho meir
miljøprofilert. Dersom ein les forslaget frå komiteen til VI
heilt ut og ikkje berre konsentrerer seg om det ein sjølv
meiner kan svekkja motstandaren sin, står det nemleg at
ein òg skal få ei betre utnytting av eksisterande produk­
sjon. Og så hengjer ein seg altså opp i ny produksjon.
Eg trur at ein no føler det brenn så mykje under beina
på Regjeringa at ein angrip frå alle kantar. Men eg trur at
alle partia her på Stortinget hadde vore tente med at me i
dag blei einige om at me ønskjer eit nytt industrikraftregi­
me, og at ein skal sørgja for at det kjem på plass. Men det
kan altså ikkje denne regjeringa, for dei vil ikkje.

Em. 31. mai -- Voteringer 2519
2005
Presidenten: Olav Akselsen har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1
minutt.
Olav Akselsen (A) [21:13:08]: Situasjonen er den at
Noreg for kvart år som går, er i ein meir uheldig situasjon
i forhold til energibalansen. Gapet mellom forbruk og
produksjon aukar år for år. Før me fekk energilova, var si­
tuasjonen omvendt. Då auka produksjonskapasiteten meir
enn forbruket. Eg seier ikkje med det at det er energilova
sin feil at denne situasjonen har endra seg, men eg konsta­
terer at situasjonen er heilt annleis etter at energilova blei
innført, enn han var før energilova kom. Då synest eg det
er naturleg å gå gjennom lovverket for å sjå om det finst
noko som gjer at ein kan få stimulert til utbygging av ny
kraft i Noreg. Nokre seier at det er politikarane som har
sett sperrer for det, men eg har sjølv vore med på å gje
12 TWh til gasskraftverk, men det er ikkje blitt bygd. Når
det er eit politisk ønske om å oppnå eit mål, meiner eg det
er vår fordømte plikt som politikarar å prøva å sjå om det
er noko med rammevilkåra som kan endrast, slik at ein når
det målet. Det er det denne saka går ut på.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordbruken
her ikke var helt i tråd med parlamentarisk skikk.
Statsråd Thorhild Widvey [21:14:37]: Jeg registre­
rer at både representanten Klungland og representanten
Akselsen nå presiserer at det de egentlig mener, er at ga­
pet mellom produksjon og forbruk er for stort, at det øker,
og at man egentlig ønsker å komme i balanse.
Jeg vil også si at visjonen bør være at energinasjonen
Norge bør ha overskudd på kraft, slik at vi kan eksportere
gass, som vi eksporterer i dag, men også at vi i framtiden
har en ambisjon om at vi kan eksportere fornybar energi.
Det er å være visjonær.
Jeg etterlyser hva en egentlig har tenkt å gjøre når det
gjelder energiloven, når en nå ber oss om å vurdere den.
Jeg vil påpeke at siste gang Stortinget bad oss om det, for
vel ett års tid siden, den 18. mai 2004, bad man oss om
spesielt å vurdere oppdekningsplikten og forsyningssik­
kerheten, slik at man hadde muligheter for å kunne kom­
me tilbake med forslag til endringer, med en annen type
tenkning enn det energiloven i realiteten representerer.
Det har vi vurdert, og den vurderingen ligger i revidert na­
sjonalbudsjett.
Det er bare å konstatere at oppdekningsplikten faktisk
ikke er forenlig med det kraftsystemet som vi har i Nor­
den i dag. Jeg velger å tro at Arbeiderpartiet ikke har tenkt
å gå bort fra den typen kraftsystem som vi har i dag.
La oss derfor konsentrere oss om det som vi faktisk er
enige om, nemlig å skape ny kraft. Jeg synes faktisk at det
er å kaste blår i øynene på folk når en ber om å få utred­
ninger av noe som er et galt virkemiddel. Det er altså ikke
energiloven som trenger å endres for at man i Stortinget
skal fatte vedtak om å skape mer kraft. Det tror jeg Stor­
tinget er enig i, at det som er med på å bidra til det, er kon­
krete forslag om mer vindkraft, mer vannkraft og mer
gasskraft. Vi trenger også mer varme, og vi trenger vind,
i framtiden.
Jeg tror at hvis vi kan konsentrere oss om å ha store
ambisjoner på nasjonens vegne, at det er en felles utbyg­
ging som skal til for å kunne skape mer kraft, vil det være
kraft til industrien. Det vil være kraft nok til forbrukerne,
og det vil faktisk også være en mulighet for at vi kan få
reduserte priser.
Jeg skal selvfølgelig komme tilbake igjen til Stortinget
med svar på de vedtakene som Stortinget i kveld kommer
til å fatte. Det skulle bare mangle at jeg ikke skulle gjøre
det. Men jeg synes det må være rimelig å kunne orientere
om de utredningene som Regjeringen faktisk har gjort, og
de svarene som er framkommet, uten at man skal bli kalt
arrogant av den grunn.
Jeg tror at det er et galt virkemiddel når man påpeker
at det er energiloven man må gjøre noe med, når man i
realiteten påpeker at det er gapet mellom produksjon og
forbruk som man egentlig ønsker å gjøre noe med. Det er
ingenting i energiloven i dag som hindrer Stortinget i å
fatte vedtak om mer vindkraft, mer vannkraft, mer gass­
kraftverk, mer bruk av varme og å få til energiutvinning.
Det er ingenting i energiloven i dag som hindrer oss i å ha
en offensiv politikk på dette området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2525)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Britt Hildeng på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 3, fra Sigbjørn Molvik på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 4 og 5, fra John I. Alvheim på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 4 og nr. 5, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ved innføringen av en
ny velferdsetat legge til grunn at Aetat, trygdeetaten og
sosialtjenesten samles i én statlig etat med et samloka­
lisert velferdskontor i hver kommune i Norge. Etatens
arbeidsområde og struktur lovfestes, og eksisterende
lovverk for sosiale tjenester og kommunehelsetjenes­
ten harmoniseres i tråd med omleggingen.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Stortinget
gis informasjon gjennom en redegjørelse fra statsråden
om interimsorganisasjonens arbeid og planer for frem­
drift og organisering av den nye arbeids­ og velferds­
etaten før planene iverksettes.»

2005
2520 Em. 31. mai -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.25.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utrede en ordning med
en garantert minsteinntekt som et alternativ til mange
av dagens trygdeordninger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 76 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.26.07)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med gjen­
nomgangen av alle stønader foreslå for Stortinget å
innføre nasjonale normer for økonomisk sosialhjelp
som er nasjonalt finansiert.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 67 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.26.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at også lokal
kunnskap om arbeidsliv og sysselsetting blir en sentral
del av den nye arbeids­ og velferdsetatens servicetil­
bud.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 53 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.26.46)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelige ressur­
ser til kompetansehevende tiltak i forbindelse med etable­
ringen av en ny arbeids­ og velferdsforvaltning både i den
nye statlige etaten og i kommunenes sosialtjeneste.
III
Stortinget ber Regjeringen sikre at det utarbeides en
plan for samlet kompetanseutvikling i den nye arbeids­ og
velferdsforvaltningen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Sigbjørn Molvik satt
fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
en ventetidsgaranti for behandling av psykiske lidel­
ser og rusmiddelmisbruk for barn og unge under
18 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 76 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. kl. 21.27.25)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen innføre en ventetidsgaranti
for behandling innen barne­ og ungdomspsykiatrien, der­
som dette kan være et egnet virkemiddel for å redusere
ventetiden. Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
om ventetidsgaranti for behandling av barn og unge som
er psykisk syke, så snart som mulig.
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
604 Ny arbeids­ og velferdsforvaltning
21 Spesielle driftsutgifter, bevilges med ........................................................................... 7 000 000
620 Utredningsvirksomhet, forskning mv.
21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med ......................................................................... 4 400 000
fra kr 83 900 000 til kr 79 500 000
2600 Trygdeetaten
1 Driftsutgifter, reduseres med ........................................................................................ 2 600 000
fra kr 4 954 000 000 til kr 4 951 400 000

Em. 31. mai -- Voteringer 2521
2005
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram 43 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Signe Øye på vegne av Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 5, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet
-- forslagene nr. 6--13, fra Heikki Holmås på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 14--42, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 43, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Det voteres over forslagene nr. 14--42, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning hvor
asylsøkere, flyktninger og personer som får opphold på
humanitært grunnlag, må underskrive på at de forplikter
seg til å overholde norske lover og regler også dersom
disse er i strid med egne religiøse bestemmelser eller
skikker fra hjemlandet, samt at de vil avholde seg fra
ulovlige demonstrasjoner og skadeverk i Norge som ret­
ter seg mot forholdene i deres hjemland. Brudd på for­
pliktelsene medfører automatisk utvisning.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
asylsøknader fra personer som begår kriminelle hand­
linger i Norge mens de venter på behandlingen av sin
søknad, avslås.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om an­
svarliggjøring av foreldre for gjennomført og avdekket
kjønnslemlestelse.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
øke strafferammen for vold og trusler mot egne fami­
liemedlemmer.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en nødvendig
adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å
holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke be­
grensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på
asylmottaket inntil søknaden er ferdigbehandlet.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell ut­
arbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og inn­
vandrere med introduksjon om det norske samfunnets
grunnleggende normer, verdier og institusjoner.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å umiddelbart
iverksette en bred gjennomgang av alle velferdsord­
ninger, med sikte på å sikre den mot misbruk, herav
også såkalt «eksport» av trygdeutbetalinger.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
slik at DNA­testing blir benyttet som standardprosedy­
re i familiegjenforeningssaker, slik at man kan kontrol­
lere søkerens opplysninger på en rask og kostnadsef­
fektiv måte. Kostnadene må dekkes av søkeren.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et Statens
flyktningverk som gis alt ansvar for organisering, ad­
ministrering og finansiering av oppholdet i Norge for
asylsøkere, flyktninger og personer med opphold på
humanitært grunnlag. Dette organiseres som et statlig
verk med regionale og lokale kontorer. Kommunale
flyktningkonsulenter, administrativt og annet persona­
le søkes overført til dette verk. Flyktninger forblir un­
derlagt denne etats ansvar og budsjett inntil de kan liv­
nære seg ved vanlig arbeid på lik linje med andre inn­
byggere.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk
uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap
ved manglende integrering i Norge.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN
starter arbeidet med en revisjon og fornying av Flykt­
ningkonvensjonen.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for asylsøknader slik at klart grunnløse søknader ikke
kan ankes.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for
familiegjenforening slik at det ikke innvilges familie­
gjenforening for flyktninger som er gitt asyl før etter
36 måneder, og ikke for personer som gis opphold på
et annet grunnlag.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag om
at permanent oppholdstillatelse først gis etter fem års
opphold i Norge.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske
kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsø­
kere.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at asylsøkere
som reiser utenlands, eller forsvinner mens søknaden
behandles, automatisk får avslag på sin asylsøknad.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre reisebegrens­
ninger i utlendingspass og reisebevis for flyktninger,
slik at disse ikke gjøres gjeldende for reise til utlendin­
gens hjemland eller geografisk tilstøtende land, for­

2005
2522 Em. 31. mai -- Voteringer
uten etter søknad i situasjoner der det foreligger kon­
krete planer om repatriering.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
innføring av en ny midlertidig oppholdstillatelse som
bare gir rett til beskyttelse i et utvidet lukket asylmot­
tak, etter den danske modellen «tålt opphold».»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for
Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere
vurderes i sammenheng.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide bruken av 48­timersregelen.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette ned hurtigarbei­
dende utvalg og arbeidsgrupper for asylsaksbehandlin­
gen, slik at søkere som ikke omfattes av 48­timersrege­
len får en rask avklaring på sin søknad.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innføre obligatorisk helsekontroll hvert år
av piker og unge kvinner som befinner seg i risiko­
gruppene for kjønnslemlestelse.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme konkrete for­
slag som i utgangspunktet kun tillater familiegjenfor­
ening for de som har størst tilhørighet til Norge.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ekte­
felle og barn under 18 år.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om 24­årsgrense for familiegjenforening
med ektefelle.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om innføring av depositum og økt krav til
forsørgelsesevne ved familiegjenforening.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik
at i de tilfeller hvor de som mottar barnetrygden eller
barna selv oppholder seg utenfor EØS­området i mer
enn tre måneder, mister retten til barnetrygd. Uten­
landsstudenter, ansatte i UD og andre i spesielle situa­
sjoner kan ved søknad få unntak fra regelen.»
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
integreringstilskuddet heves til 525 000 kroner og gis
over sju år.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at norsk er
eneste lærespråket i den ordinære offentlige skole, og
at morsmålsopplæring er en privatsak for foreldre og
deres barn og holdes utenfor den ordinære skole.»
Her har Kystpartiet varslet støtte til forslagene med
unntak av følgende: forslagene nr. 14, 24, 25, 26, 30, 35,
36 og 41, og det voteres først over disse.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, nr. 14, 24--26, 30,
35--36 og 41, ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.29.29)
Presidenten: Det voteres så over de øvrige forslag fra
Fremskrittspartiet. Her har altså Kystpartiet varslet støtte
til forslagene.
V o t e r i n g :
De øvrige forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81
mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.29.52)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 6--13,
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Kystpartiet har varslet støtte til forslag nr. 8, og det vo­
teres først over dette. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle økonomiske
støtteordninger til frivillige organisasjoner og kommu­
ner som driver integreringsarbeid overfor nyankomne
innvandrere som ikke får ta del i introduksjonspro­
gram.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 76 mot 21 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.30.20)
Presidenten: Det voteres så over de øvrige forslagene
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå visumpoli­
tikken med utgangspunkt i den velferdsmessige betyd­
ningen det er å kunne få besøk som bosatt i Norge.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå å endre reglene
for å få bosettingstillatelse, slik at de som innvilges
familiegjenforening får bosetningstillatelse med én
gang.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide rett til morsmål
og tospråklig fagopplæring til å gjelde alle barn med
minoritetsbakgrunn som har annet morsmål i hjem­
met.»
Forslag nr.10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at mi­
noritetselever med annet morsmål som snakkes i hjem­
met får mulighet til å velge det som annet fremmed­
språk og oppnå fullverdig dokumentasjon på dette.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2006
fremme forslag om måltall for oppfylling av hovedmål
2 i IA­avtalen og rekruttering av ansatte med innvan­
drerbakgrunn i all statlig virksomhet.»

Em. 31. mai -- Voteringer 2523
2005
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av i hvilke sammenhenger det
kan være aktuelt med positiv forskjellsbehandling for
å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for nødvendige
endringer i regelverket slik at også frivillige organisa­
sjoner og institusjoner som får støtte fra staten, påleg­
ges å innkalle minst én kvalifisert søker med innvan­
drerbakgrunn ved tilsettinger.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 78 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.30.38)
Presidenten: Forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, tas opp
til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik
at norske statsborgere som oppholder seg utenfor
EØS­området over tre måneder, skal miste retten til
barnetrygd. Utenlandsstudenter med forsørgeransvar
skal kompenseres for dette gjennom økt stipendandel
fra Statens lånekasse for utdanning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 74 mot 24 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.30.58)
Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en avdeling i
barnevernet som får ansvar og mulighet til å følge opp
saker knyttet til bekymringsmeldinger eller skolefra­
vær der barn er eller antas å befinne seg i utlandet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 62 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.31.16)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre ordning med gra­
tis kjernetid i barnehagen for 4­ og 5­åringer i områder og
skolekretser med stor andel minoritetsspråklige barn.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 58 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.31.36)
Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak hvor familiegjenforeningspolitikken tas opp i sin
bredde, herunder forsørgelseskrav, bostedskrav, per­
sonkrets som omfattes av rett til familiegjenforening
og en vurdering av alders­ og tilknytningskrav.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lovendring om krav om egen bolig som forutsetning
for familiegjenforening.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
ble med 61mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.31.57)
Presidenten: Forslag nr. 43, fra Arbeiderpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at omsorgsan­
svaret for enslige mindreårige asylsøkere overføres til
barnevernet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 54 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.32.18)
Presidenten: Det vil nå bli votert over komiteens inn­
stilling til I, II, III og V.
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 49 (2003­2004) -- om mangfold gjennom
inkludering og deltakelse -- vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med for­
sørgeransvar for herboende som familiegjenforenes med
ektefelle i Norge.
III
Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for
raskere kartlegging av kompetanse slik at denne kan be­
nyttes som grunnlag for hel eller delvis godkjenning av
fagkrets.
V
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
om innføring av en obligatorisk viljeserklæring fra alle
norske statsborgere som inngår ekteskap i et annet land, i
tråd med utlendingslovutvalgets innstilling.

2005
2524 Em. 31. mai -- Voteringer
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har varslet at de også vil støtte romertall V.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det vil så bli votert over IV.
Komiteen hadde innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringen utrede innføring av klinisk
observasjon av alle barns kjønnsorganer ved dagens hel­
sekontroller, samt utrede omfanget av slike kontroller og
om de skal være obligatoriske.
Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.33.14)
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvi­
delse av personkretsen som har rett til introduksjonspro­
gram til å inkludere personer som kommer på familie­
gjenforening med personer som har fått opphold på huma­
nitært grunnlag.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 44 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.33.42)
Videre var innstillet:
VII
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre ordningen med
norskopplæring i asylmottak for alle unntatt de antatt
grunnløse asylsøkerne.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.34.09)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­
tiet
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at opplæring
og eksamen for religiøse forkynnere gjøres obligato­
risk.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.34.45)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:27 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Signe Øye, Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen,
Reidar Sandal og Sigvald Oppebøen Hansen om intro­
duksjonsprogram for utlendinger som har arbeid som re­
ligiøse forkynnere i Norge -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komite­
ens innstilling og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forsla­
get lyder:
«1.Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et
obligatorisk introduksjonsprogram for religiøse
forkynnere.
2. Stortinget ber Regjeringen utrede og belyse spørs­
målet om behovet for en tilrettelegging av teolo­
gisk/religiøs utdanning for store religiøse
minoritetssamfunn.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
74 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.35.28)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt
fram seks forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Kystpartiet har varslet støtte til forslagene nr. 1, 2, 5 og
6, og det voteres først over disse.

Em. 31. mai -- Voteringer 2525
2005
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om for­
bud mot bruk av burka og heldekkende niqab i grunn­
skolen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre økonomiske sanksjoner for personer som tar
barna ut av norsk skole og flytter dem utenfor EØS­
området.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:
a) Styrking av norskopplæringen av minoritetselever,
samt fremme forslag for å hindre at minoritetselever
sendes ut av Norge for å gå på skole i foresattes
opprinnelige hjemland. Foreldreansvaret må vurde­
res i denne sammenheng.
b) Vurdere konsekvensene av forskjellige krav om
særordninger for innvandrere i Norge, med særlig
vekt på slike krav i skolen.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
styrking av arbeidsgivers styringsrett vedrørende krav
til uniform og bekledning.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.36.13)
Presidenten: Forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspar­
tiet, tas opp til votering:
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
handlingsplan om hvordan man kan forhindre etable­
ring av særordninger i norsk grunnskole.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forby bruk av plagg som kan virke stigmatiserende, in­
viterer til diskriminering og/eller som hindrer etniske
og religiøse minoritetsgrupperingers inkludering i det
norske samfunn.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.36.35)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:93 (2003­2004) -- forslag fra stortings­
representantene Carl I. Hagen, Per Sandberg, Arne Sorte­
vik og Karin S. Woldseth om tiltak for å fremme integre­
ring -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Øyvind Vaksdal satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forsynings­
sikkerheten og kraftbalansen, og fremme forslag om å
legge forholdene til rette for en betydelig økning av
kraftproduksjon og effekt, basert på følgende:
-- Kartlegge kraftpotensialet i tidligere reduserte eller
avslåtte vannkraftprosjekter, gjennomgå disse på
nytt, og fremme ny sak til Stortinget.
-- Kartlegge kraftpotensialet ved opprusting og utvi­
delser av eksisterende kraftverk og fremme forslag
til virkemidler som kan realisere dette potensialet.
-- Utarbeide skatteinsentiver som stimulerer til økt
vannkraftproduksjon.
-- Sørge for at det legges til grunn teknologinøytrale
virkemidler ved bruk av eventuelle støtteordninger
for kraftproduksjon.
-- Gi klare forsikringer om at man i Norge ikke skal
ha strengere utslippskrav mht. såkalte klimagas­
ser, enn det man har innen EØS­området, samt
åpne for at de fleksible gjennomføringsmekanis­
mer som ligger i Kyoto­avtalen skal kunne utnyt­
tes fullt ut.
-- Sikre at naturgass gjøres tilgjengelig ved at man
ved statlig deltagelse foretar vurderinger, utred­
ninger og medfinansiering av infrastruktur for
naturgass.
-- Åpne for tildeling av flere konsesjoner for bygging
av gasskraftverk basert på BAT, men uten krav til
CO 2 ­håndtering.
-- Styrke samarbeidet mellom nordiske energimyn­
digheter, samt sikre Statnett som systemansvarlig,
nødvendige virkemidler for å bedre utvekslingsme­
kanismene mot utlandet, i tillegg til nødvendige vir­
kemidler som gjør dem i stand til å sikre
kraftforsyningen i kritiske perioder.
En egen sak om punktene over legges frem for Stor­
tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.37.33)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.prp. nr. 1 (2004­2005), Del III kap. 6 -- om Stortin­
gets anmodningsvedtak nr. 359 (2003­2004) -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

2005
2526 Em. 31. mai -- Referat
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en
egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraft­
marked. Et slikt marked må gjennom objektive kriterier
sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i marke­
det gjennom auksjon.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede tiltak for å sikre en
mer stabil kraftproduksjon, blant annet gjennom å gjøre
flere eksisterende ettårsmagasin om til flerårsmagasin.
IV
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stil­
ler krav til energieffektivisering og energigjennvinning
når det inngås langsiktige kraftkontrakter.
V
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for
grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med
siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftmarkedet.
VI
Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evalue­
ring av energiloven med sikte på å foreslå endringer som
kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende pro­
duksjon, samt ny kraftproduksjon.
VII
Stortinget ber Regjeringen inngå avtaler om kraftop­
sjoner mellom myndigheter og industri for å sikre tilfreds­
stillende forsyningssikkerhet.
VIII
Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å dempe
den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter
som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på
nettariffen.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.38.10)
S a k n r . 7
Referat
1. (248) Flodbølgekatastrofen i Sør­Asia og sentral
krisehåndtering (St.meld. nr. 37 (2004­2005))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
2. (249) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Karin S. Woldseth, Gjermund Hagesæter og
Arne Sortevik om en mer aktiv politikk for ivareta­
gelse av norske borgeres interesser i utlandet samt en
mer aktiv bruk av norske behandlingsinstitusjoner
mv. i utlandet (Dokument nr. 8:98 (2004­2005))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 21.40.