2437
30. mai -- Legemiddelpolitikken
S 2004--2005
2005
Møte mandag den 30. mai kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 85):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om legemiddelpolitik­
ken (Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk)
(Innst. S. nr. 197 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 18
(2004­2005))
2. Interpellasjon fra representanten Berit Brørby til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«I mange tilfeller er møtet med Helse­Norge tid­
krevende og dyrt for pasientene. For pasienter med
øre­ og balansesykdommen Ménière tar det lang
tid å få legehjelp. Prisene for Ménière­medisin er
vesentlig høyere enn i andre europeiske land, og
påfyll av medisin krever proforma legekonsulta­
sjoner og gjentatte søknadsrunder mot offentlige
instanser. Samtidig mangler Ménière­rammede et
fast, offentlig tilbud om opplæring og rehabilite­
ring. Pasientene opplever at de møter et tungrodd
byråkrati, at de ikke får et godt nok helsetilbud og
dermed får redusert livskvalitet. Dette er lite pasi­
entvennlig.
Vil statsråden iverksette tiltak som kan bedre situ­
asjonen og gjøre hverdagen enklere for pasienter med
øre­ og balansesykdommen Ménière?»
3. Referat
Presidenten: Representanten Anita Apelthun Sæle,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Aust­Agder fylke,
Lilly Tønnevold Stakkeland, har tatt sete.
S t a t s r å d A n s g a r G a b r i e l s e n over­
brakte 4 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om legemiddelpolitik­
ken (Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk) (Innst. S.
nr. 197 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 18 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke­
parti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og Kystpar­
tiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Asmund Kristoffersen (A) [10:04:32] (ordfører for
saken): Legemiddelområdet er preget av interessemotset­
ninger. Mange forslag om nye tiltak har kommet enkeltvis
og delvis dårlig koordinert, noe som har gjort arbeidet
med disse sakene uoversiktlig og vanskelig i Stortinget.
Derfor bad Stortinget i 2004 om en bred og helhetlig gjen­
nomgang av området.
Hovedtemaene er:
-- forskrivning og bruk av legemidler
-- apotekene og legemiddelforsyningen
-- legemiddelkostnadene
-- refusjonsordningene
Denne stortingsmeldingen gir gode svar på mye av det­
te, men noen av føringene fra departementets side kan
oppfattes som noe uklare og for lite operative, og i noen
tilfeller uriktige.
Selv om komiteen på noen områder er delt, må jeg som
saksordfører si meg tilfreds med at det på vesentlige om­
råder er mye enstemmighet og klare flertall. Jeg er meget
godt fornøyd med den konstruktive vilje som alle partier
har vist for å få til et mest mulig helhetlig og godt resultat.
Legemiddelområdet har stor allmenn interesse, i til­
legg til at berørte parter som legemiddelindustri, andre le­
gemiddelleverandører, helseprofesjonsgrupper, apo­
teknæringen, pasientorganisasjoner, helseprofesjonenes
organisasjoner, offentlige myndighetsaktører m.fl. selv­
sagt har stor interesse av de beslutninger som skal tas.
Dette har også preget mengden av innspill. Dette er også
naturlig og ønskelig når en tar i betraktning at det omset­
tes legemidler i Norge for innpå 16 milliarder kr, tilsva­
rende en omsetning på ca. 3 400 kr pr. innbygger. Det of­
fentlige finansierer ca. 70 pst. av dette, og resten finansi­
eres gjennom ulike former for egenbetaling.
Jeg har i min håndtering av saken selv lagt til grunn en
betenkelig høy andel av feilmedisinering. Det sies i mel­
dingen på s. 25:
«Studier viser at feilmedisinering i større eller
mindre grad oppstår i om lag 20 prosent av alle be­
handlingsforløp hvor legemidler benyttes.»
Dette er alvorlig. Feilene knytter seg til uriktige vurde­
ringer fra legens side, feil ved diagnosen, feil ved valg av
legemiddel, feil valg av dosestørrelse, valg av for mange
legemidler samtidig, manglende nedtrapping av legemid­
ler, misforståelse mellom lege, pasient og pleiepersonale,
uriktig bruk ved at pasienten glemmer å ta forskrevet le­
gemiddel, pasientens misforståelse av bruksanvisning og
at pasienten ikke følger anbefalingene.
Jeg har i de forslag og de merknader som er lagt fram,
prøvd å tydeliggjøre dette og foreslått tiltak. Detaljer om
denne feilbruken kan en finne om en går ned til enkeltpa­
sientgrupper. Ja, det finnes sykdomsgrupper hvor det gjø­
res feil i ca. 50 pst. av tilfellene. Derfor er det grunnlag for
å hevde, slik det gjøres i meldingen, at 5--10 pst. av alle
sykehusinnleggelser på indremedisinske avdelinger kan
tilbakeføres til feilaktig legemiddelbruk. I kjølvannet av
dette følger mange dødsfall som kunne vært unngått. Det
vises i meldingen også til en svensk undersøkelse, der det
sies at feilaktig og inneffektiv bruk av legemidler koster
det svenske samfunnet opp mot 10 milliarder kr. Overført
Forhandlinger i Stortinget nr. 164
164

2005
2438 30. mai -- Legemiddelpolitikken
til norske forhold skulle dette tilsvarende bli ca. 5 milliar­
der kr. I Norge har vi ingen ordninger som er bedre enn de
svenske for å ivareta riktig legemiddelbruk, sagt litt fir­
kantet.
Alt dette er alvorlig og krever tiltak. Jeg vil ut fra dette
trekke fram noen av hovedgrepene:
På et av de viktige hovedområdene har komiteen delt
seg, der Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet
utgjør mindretallet, og det er på apotekområdet. Det synes
jeg er beklagelig. Men jeg vil appellere til statsråden om
å ta seg god tid til vurdering og planlegging, slik at vi ikke
går inn i en uheldig og ukontrollert utvikling der konse­
kvensene kan bli andre enn det som var tilsiktet.
Det er grunnleggende at apotekene videreføres som
faghandel, for dermed å kunne opprettholde folks tillit til
apotekene. Apotekene skal, slik det også sies i meldingen,
være en arena for oppfølging av legemiddelbruk. Det er
en viktig oppgave, og apotekene må, både økonomisk og
faglig, settes i stand til å ta seg av slike oppgaver.
En samlet komite har sagt at befolkningens tilgang til
apotek er et grunnleggende helsegode, og den sier også at
en må gjøre svært mye for å opprettholde apotekstruktu­
ren over hele landet. Det er grunn til å minne om at de
mange nye apotek som har kommet til, er i byer og andre
tettbygde strøk. Bare et fåtall apotek har kommet i kom­
muner som ikke har apotek fra før, og av slike har vi ca.
200.
Det ovennevnte mindretall har bl.a. derfor gått mot Re­
gjeringens forslag om oppmyking av apoteklovens krav
om at apotekene skal være fysisk tilgjengelige. Det bør de
fortsatt være. Vi ønsker heller ikke å svekke apotekene
ved at helseforetakene skal kunne kjøpe direkte fra gros­
sist andre legemidler enn dem det i dag er åpning for.
Jeg mener at fri forsendelse, postordre og internettsalg
reiser grunnleggende spørsmål ved sikkerheten ved lang
transportvei, veiledning fra annen kilde enn nærmeste lo­
kale farmasøyt og sikker formidling og behandling av re­
sept av apotek som verken kjenner forskriveren eller pasi­
enten fra før. En eventuell forandring av dagens apoteklov
krever grundig utredning av konsekvensene dette vil ha
bl.a. for distriktsapotekene, men også for andre apotek
som ikke kan bli vinnere i et system der alle grenser opp­
heves.
Når det gjelder internetthandel, kan ikke slike ordnin­
ger fungere før elektroniske resepter har fått omfattende
omfang. Jeg ser at vi ikke kan være uforberedt på even­
tuell bruk av internettordninger, men først må elektronis­
ke resepter bli en realitet, og så bør en gjennom prøvepro­
sjekter avdekke hvilke tiltak som må iverksettes, hvilke
begrensninger en må legge inn, og hvilke sikkerhetsmes­
sige utfordringer som er der, av hensyn til forskriveren,
utleveringsstedet, pasienten som mottaker og krav til
transport over lange avstander, pluss krav til veiledning
og informasjon. Jeg og mindretallet mener det er åpenbart
at postordre og internettsalg ikke kan igangsettes nå.
Riktig legemiddelbruk, som er av vital betydning både
for pasientenes helse og samfunnsøkonomisk, betinger
bedring av informasjonen om legemidler. Det betyr at det
er behov for informasjon om legemidler fra fagmiljø som
er uavhengige av både legemiddelprodusentinteresser og
myndigheter. Den offentlige informasjonen skal hvile på
tre bein: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester,
Statens legemiddelverk og Sosial­ og helsedirektoratet.
Det er svært viktig at arbeidsdelingen mellom disse er
klar, uten kompetansestrid. Jeg er tilfreds med at helse­ og
omsorgsministeren i et brev til meg av 3. mai 2005 klart
presiserer at Nasjonalt kunnskapssenter, selv om det er et
forvaltningsorgan underlagt Sosial­ og helsedirektoratet,
skal være helt uavhengig i faglige spørsmål og ikke un­
derlagt noen føringer i faglige spørsmål fra myndighete­
nes side.
En samlet komite understreker større målrettet innsats
mot de pasienter som har størst behov for å bedre uheldig
og feil legemiddelbruk. Derfor vil vi i dag, som ett av flere
tiltak, vedta mer bruk av multidosepakninger enn hva som
er tilfellet, bl.a. ved å sikre statlig finansiering i forbindel­
se med dette tiltaket.
Et område som knapt nok er berørt i meldingen, er den
alvorlige feilbruken av legemidler hos barn. Heldigvis ble
det en samlet komite som sluttet opp om et forslag om å
heve kompetansen på legemiddelbehandling av barn gjen­
nom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetanse­
nettverk. I en fagartikkel i Tidsskrift for Den norske læge­
forening nr. 11/2005 vises det til at halvparten av all lege­
middelbehandling av barn i sykehus skjer uten at lege­
midler har vært testet eller godkjent for bruk hos barn. Og
videre sies det i samme artikkel at i primærhelsetjenesten
er opptil 35 pst. av legemidlene som forskrives for barn,
uten formell godkjenning. Dette er langt fra tilfredsstil­
lende.
Komiteen har vært opptatt av tiltak for bedre forskriv­
ning og sikrere legemiddelbruk, ikke minst i primærhel­
setjenesten. Selv om det ikke blir flertall for forslaget fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om å utrede spørs­
målet om legemiddelkomiteer i allmennpraksis med sikte
på å få i gang prøveordninger, vil jeg forvente at departe­
mentet likevel overveier dette tiltaket og kommer tilbake
til Stortinget med konstruktive forslag. Erfaringer hvor
dette er prøvd på frivillig basis, er gode, og behovet er
skrikende. Feilbruken i kommunehelsetjenesten er meget
bekymringsfull. Jeg viser til det jeg har sagt om legemid­
ler for barn som et eksempel, og jeg kunne videre eksem­
plifisert feilbruken av legemidler hos eldre.
Jeg vil også nevne et forhold som ikke er trukket inn i
meldingen, og det er det fagmiljøet vi har i klinisk farma­
kologi, som har enheter i alle landets helseregioner. Disse
er både produsent­ og myndighetsuavhengig. Det må
være riktig å bygge ut legemiddelinformasjonsvirksom­
heten i helseregionene basert på et samarbeid mellom de
eksisterende regionale legemiddelinformasjonssentrene,
RELIS, og de kliniske farmakologiske enhetene.
Dette faller også sammen med at en samlet komite ber
om at en utreder nærmere organisasjonsmodellen for de
fem RELIS med bakgrunn i mest mulig myndighetsuav­
hengig legemiddelinformasjon.
Jeg vil også nevne den betydning som Norsk legemid­
delhåndbok har, som den mest omfattende legemiddelin­
formasjon rettet mot allmennheten som utgis i landet vårt.

30. mai -- Legemiddelpolitikken 2439
2005
Det er derfor viktig at den videreføres med statlig fullfi­
nansiering og som et faglig uavhengig tiltak.
Jeg vil understreke betydningen av at vi nå vedtar at Re­
gjeringen skal legge fram forslag om forskrivning av virke­
stoff, såkalt generisk forskrivning. Dette skal ikke lenger
være en frivillig ordning, men et pålegg. Jeg viser her til
den bekymring som departementet gir uttrykk for i meldin­
gen, over at det ikke er gjennomført mer generisk forskriv­
ning. Dette kan føre til riktigere legemiddelbruk og også la­
vere legemiddelkostnader, samtidig som en tar i bruk og ut­
nytter farmasøytenes kunnskaper og erfaringsbakgrunn.
Det er også et poeng å bidra til å løse opp de bånd som kan
være mellom legemiddelindustrien og mange leger ved at
legen forskriver et bestemt, navngitt legemiddel når dette
ikke nødvendigvis er til pasientens beste, eller når et annet
og billigere legemiddel kunne velges.
Når det gjelder refusjonsordningene, gir komiteen i all
hovedsak støtte til hovedlinjene i meldingen, med noen
presiseringer og én klar justering. Det er viktig at refu­
sjonssystemet sikrer folk en mest mulig lik og enkel til­
gang til legemidler uavhengig av den enkeltes betalings­
evne. Ordningen må være forståelig, akseptabel og forut­
sigbar for alle parter.
Når det gjelder opptak av nye legemidler i blåresept­
ordningen, er komiteen enig med departementet i å fjerne
bestemmelsen om automatisk avslag for nye legemidler
bare fordi de er nye og ikke har et tilhørende refusjons­
punkt i blåreseptordningen. Men uten å heve den såkalte
bagatellgrensen på 5 mill. kr har denne nye linjen mindre
verdi. Derfor er komiteen samstemt i at denne grensen må
heves vesentlig.
Det er støtte til ordningen med foretrukket legemiddel.
En hovedbegrunnelse er at den kan bidra til å nå målet om
riktigere og billigere legemiddelbruk. Samtidig er det ve­
sentlig at ordningen av hensyn til pasientene fungerer
fleksibelt ut fra legenes beste medisinske skjønn. Pasien­
tene må sikres den beste behandling, og departementets
arbeid med retningslinjene må skje i nær dialog med de
kliniske fagmiljøene. Dette tror jeg er meget viktig. Vi har
fått mange innspill som tyder på at det er for mye strid om
faglige forhold som burde være avklart før en sak kommer
til Stortinget.
Komiteen er tilfreds med at individuell refusjon skal
være et sikkerhetsnett for mindre pasientgrupper og ikke
noe bærende element i refusjonspolitikken. Vi har gjen­
nom de siste årene sett en gradvis økning av denne ord­
ningen. Dette skal nå reverseres, og det mener vi er riktig.
Jeg synes også det er gledelig at komiteen har samlet
seg om å få til en ordning med midlertidig refusjon innen­
for blåreseptordningen, bl.a. for å sikre at gode legemidler
raskere kan tas i bruk til pasientenes beste.
Jeg vil ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet er
medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Asmund Kristoffersen
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bent Høie (H) [10:18:57]: Legemiddelmeldingen
har fått tittelen «Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk»,
kanskje litt inspirert av ministerens forrige ansvarsområ­
de, skipsfarten. Men meldingen kunne også hatt over­
skriften «Riktig pille i riktig munn til rett tid».
I Norge omsettes det for totalt 16 milliarder kr i lege­
midler årlig, og legemidler er helt vesentlig for å gi folk
en bedre helse og bedre livskvalitet i en sykdomssitua­
sjon.
Når det er behov for en slik gjennomgang av legemid­
delpolitikken som denne meldingen legger opp til, er det
i erkjennelsen av at bruken av legemidler ikke er smerte­,
risiko­ eller kostnadsfritt. I dette spenningsfeltet mellom
den gode hensikt, som er formålet med legemiddelbru­
ken, på den ene siden og risiko, feilmedisinering, sterke
kommersielle interesser og betydelige samfunnskostna­
der på den andre siden er det vi har behov for en ny lege­
middelpolitikk.
I dette spenningsfeltet er det mange interesser, der alle
i utgangspunktet har gode hensikter, men det er vår opp­
gave å føre en politikk som ivaretar pasientens interesser.
For eksempel kan det i utgangspunktet virke som om det
er i pasientens interesse å få tilgang raskest mulig til den
nyeste og dyreste medisinen. Men slik er det jo ikke. Hvis
den nyeste og dyreste medisinen dermed kommer på be­
kostning av en bedre behandling, f.eks. i sykehus, eller at
pasienten hadde hatt like god nytte av en rimeligere medi­
sin, strider en slik ensidig målsetting mot pasientens inter­
esser. Gis denne medisinen i kombinasjon med andre me­
disiner uten at dette er avstemt, kan det være direkte ska­
delig for pasienten.
Det enkleste er ofte en pille, men det er ikke alltid det
beste. Derfor er det helt avgjørende at meldingen gjen­
nomgående fokuserer på riktig legemiddelbruk. Hvis det
får være det bærende prinsippet i politikken, løser de and­
re utfordringene seg selv. Dette er også hovedinnholdet i
meldingen. Der foreslås det en rekke tiltak som har som
formål å sikre akkurat dette: riktig legemiddelbruk. Den­
ne holdningen er også forsterket gjennom komiteens be­
handling.
Ny teknologi gjør også dette lettere. Det er jo den en­
kelte lege som i all hovedsak avgjør valg av legemidler.
Legens kompetanse og informasjon om legemidlet er der­
for helt avgjørende.
Jeg er glad for at Stortinget i innstillingen gir sin tilslut­
ning til ordningen med foretrukket legemiddel, og til at re­
fusjonsvilkårene skal bli tydeligere. Kombinert med elek­
tronisk reseptregister vil dette være en hensiktsmessig måte
å sikre en riktigere legemiddelbruk for legemidler med pa­
tent på. For å sikre at en anvender de ressursene en har i hel­
sevesenet, til beste for pasienten, bør det ikke være grunn til
å bruke det dyreste legemidlet hvis et billigere gir samme
resultat. Legen skal selvfølgelig kunne skrive ut andre lege­
midler hvis medisinske grunner taler for det.
Komiteens flertall vil også at Regjeringen utreder hvor­
dan eksisterende kollegagrupper kan brukes for å sikre en
riktigere legemiddelbruk. Dette er grupper som eksisterer i
dag, og som det ikke er knyttet mye byråkrati til når det
gjelder å få en diskusjon om bedre legemiddelbruk. Jeg er
derfor spent på denne utredningen, og regner med at depar­
tementet vil ta Legeforeningen med i dette arbeidet.

2005
2440 30. mai -- Legemiddelpolitikken
Komiteens flertall går også inn for generisk forskriv­
ning av legemidler, og ber Regjeringen legge fram forslag
om dette til Stortinget. Når industrien bruker store ressur­
ser på å markedsføre et legemiddel som har patent, er det
ikke bare for å gi god informasjon. Det er også for at både
lege og pasient skal huske produktnavnet, slik at dette står
sterkere når det møter konkurranse.
En rekke av de virkemidlene som Stortinget tidligere
har sluttet seg til, og som vi slutter oss til i forbindelse
med denne meldingen, innebærer at pasient og lege i stør­
re grad vil måtte forholde seg til forskjellige produkter,
men samme virkestoff. Det er dermed grunn til å tro at in­
dustrien vil svare på dette med i enda sterkere grad å mar­
kedsføre produktnavnet. Å innføre generisk forskrivning
fra første dag vil derfor være en effektiv motvekt mot det­
te.
Meldingen lanserer også en rekke tiltak for å forenkle
godkjenningsordningene og dermed redusere Stortingets
rolle i forhold til det enkelte legemiddel. Flertallet forster­
ker dette ved å foreslå at en skal ha en vesentlig økning i
bagatellgrensen. Men vi kan aldri organisere oss vekk fra
Stortingets rolle når det gjelder å prioritere mellom helse
og andre samfunnsoppgaver, og innenfor helse mellom de
ulike sektorene. Ingen kan gis automatisk forkjørsrett, da
vil pasienten tape på sikt. Skal Stortinget i framtiden unn­
gå at det blir satt spørsmålstegn ved måten man håndterer
disse rollene på, er det Stortinget selv som må sikre at vi
håndterer disse sakene slik at det blir en prioriteringssak
basert på faglig informasjon fra departementet, og ikke
tilfeldige utslag av lobbyvirksomhet.
Avslutningsvis vil jeg rose saksordføreren og de andre
i komiteen for at vi her har funnet fram til enighet i de al­
ler vesentligste sakene.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:24:11]: Innledningsvis
vil jeg be om at man retter opp noe som må være en inku­
rie i innstillingen. På side 17 under kapittel 13 om for­
skrivning av virkestoff heter det i komiteens merknader i
første spalte:
«Komiteen mener at ettersom det neppe kan reises
faglige innvendinger siden farmasøytene har nødven­
dig kompetanse, så bør en allerede nå gi pålegg om ge­
nerisk forskrivning.»
Dette står altså som en komitemerknad. Det er helt
åpenbart at Fremskrittspartiet ikke skal være med her,
med tanke på den merknaden som vi har i andre spalte,
som nettopp går mot å innføre generisk forskrivning alle­
rede nå. Jeg vil be om at det blir rettet opp.
Saksordføreren har gitt en veldig god og grei redegjø­
relse for det som går på meldingen og behandlingen av
den. Jeg deler saksordførerens framstilling av at det i all
hovedsak faktisk er et flertall og en samlet komite som
står bak de viktigste punktene i innstillingen. Så er det
helt åpenbart at det er en del andre punkt som etter Frem­
skrittspartiets mening er mangelfulle, og som heller ikke
har blitt fanget opp.
I forbindelse med Innst. O. nr. 29 for 2003­2004, der
det ble fremmet forslag om en bred og helhetlig gjennom­
gang av legemiddelområdet, satte man nettopp fokus på at
vi i en årrekke har hatt større og mindre endringer som har
vært veldig splittet. Plutselig har det kommet noen for­
andringer i én proposisjon, så har det kommet endringer i
en samleproposisjon om folketrygden, og så har det kom­
met forandringer i statsbudsjettet. Det har vært foretatt
veldig mange forskjellige typer endringer på legemiddel­
området gjennom tidene, uten at man har satt seg ned og
tatt en helhetlig og bred gjennomgang av dette feltet. I den
forbindelse vil jeg faktisk gi ros til Regjeringen for at man
nå har fått det til. Men det er åpenbart at dette burde vært
gjort tidligere. Man har ikke klart å få flertall i forbindel­
se med de tidligere proposisjonene der man riktignok
har fremmet disse forslagene. Men heldigvis har vi nå
fått en sak, og jeg tror vi kan få mye godt ut av denne sa­
ken.
Når man ser på denne gjennomgangen, og også tar
med seg endringene i apotekloven som trådte i kraft
1. mars 2001, er det helt åpenbart at det som har å gjøre
med legemiddelområdet og forholdet mellom det offent­
lige, pasient og lege, har vært i rask utvikling og stor end­
ring i forhold til det som var gjengs tidligere. Og det har
vært helt nødvendig å få en mer oppdatert lovgivning også
innenfor legemiddelfeltet.
Det har tidligere vært sagt at det er en god situasjons­
beskrivelse i meldingen når det gjelder legemiddelområ­
det. Og det er det. Det er en veldig god situasjonsbeskri­
velse, både knyttet til mangelfull informasjon, til måten vi
har drevet legemiddelpolitikk på, og ikke minst til forhol­
det mellom forskriver og pasient. Derfor har det vært helt
nødvendig å ha denne gjennomgangen.
Jeg ser at det er en del punkt der det er et flertall på den
ene siden og et mindretall på den andre. Jeg vil nå ta for
meg en del av de punktene der Fremskrittspartiet er med
enten i en flertallsmerknad eller i en mindretallsmerknad.
Det ene punktet går på et forslag fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om en refu­
sjonsordning for cellegiftbehandling i sykehus, basert på
at utgiftene dekkes av Rikstrygdeverket. Vi har sett en del
situasjoner der pasienter faktisk har hatt problemer med å
få de beste medisinene for sin sykdom fordi finansierings­
ordningene har vært for dårlige. Nå er det heldigvis en
samlet komite som påpeker problemstillingene. Men fler­
tallet, som består av Arbeiderpartiet og regjeringspartie­
ne, vil se på dette videre, utrede og vurdere, men de kom­
mer ikke med konkrete løsningsforslag slik som Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
gjør. Dette er trist, for her kunne vi faktisk klart å få løst
en sak. Selv om man skriver at man bør gjennomgå ISF­
ordningen for å prøve å finne en løsning, frykter i hvert
fall jeg at denne saken fort kan sendes ut på en ny vand­
ring i apparatet. Det vil komme mange utredninger, være
mye fram og tilbake, og pasientene må vente og vente og
vente. Her burde faktisk Stortinget satt ned foten og sørget
for å få til noe allerede i dag.
En annen ting det vises til, er astmaskolene. Her er det
et veldig viktig signal som blir gitt. Astmaskolene skal
ikke bare videreføres, de må også videreutvikles. Det er
helt åpenbart at man her må ha et samspill mellom astma­
skolene og helseforetakene, og det sier man i innstillin­

30. mai -- Legemiddelpolitikken 2441
2005
gen. Det har for mange ganger vært en problemstilling
hvorvidt astmaskolene vil kunne få finansiering i framti­
den, slik at de kan fortsette. Nå føler jeg i hvert fall at man
setter ned foten og sier at dette er gode tiltak, så dette skal
fortsette -- og ikke bare som i dag, men de skal videreut­
vikles. Det er utrolig viktig for denne pasientgruppen.
Men vi må ikke bare begrense oss til å si at dette skal gjel­
de astmaskolene. Det som gjelder likemannsarbeid i ut­
gangspunktet, er noe som er meget kostnadseffektivt. Det
er personer som kjenner sin egen sykdom, som har høy
kompetanse på sin egen sykdom. Da er det helt åpenbart
at vi må ta dem med på råd når vi skal utforme politikken
innenfor de enkelte fagfeltene.
En annen problemstilling er selvfølgelig bruk av mul­
tidosepakninger av legemidler. Der har vi i Norge vært
altfor dårlige! Heldigvis gis det nå klare signaler om at
dette må oppgraderes på en slik måte at det tas i bruk i
langt større grad enn det som er tilfellet i dag. Dette tror
jeg bl.a. vil kunne medføre riktigere legemiddelbruk, sær­
lig for personer som er avhengige av flere typer legemid­
ler på samme dag, til samme tid eller til forskjellig klok­
keslett, slik at vi verken får overmedisinering eller feilme­
disinering. Vi vet at en relativt stor andel av utgiftene i
helsevesenet, særlig ved sykehusbehandling, faktisk er
knyttet til feilmedisinering. Feilmedisinering er et alvor­
lig problem i Norge.
Legemiddelinformasjon og lesbarhet er også noe som
er blitt viet stor oppmerksomhet i innstillingen. Det er vel­
dig viktig, og jeg støtter det fullt ut. Også her viser vi til
viktigheten av samspillet mellom alle aktørene ute i dette
enorme feltet, både legemiddelprodusent, lege, pasientor­
ganisasjoner, apoteknæring, og av at man faktisk kommer
sammen og finner fram til løsninger for hvordan denne in­
formasjonen skal utarbeides og utvikles, og hvordan man
skal formidle denne informasjonen. Det er utrolig viktig,
og jeg er glad for at en enstemmig komite bl.a. antyder
muligheten for en egen konferanse om nettopp dette. Vel­
dig mange høringsinstanser har påpekt akkurat denne pro­
blemstillingen.
Noe av det aller viktigste når det gjelder pasientbe­
handling, er selvfølgelig forholdet mellom lege og pasi­
ent. Her har vi store utfordringer. En ting er det som repre­
sentanten Høie var inne på, at selvfølgelig har industrien
som målsetting å selge produktene sine -- det skulle bare
mangle -- på samme måte som alle andre som lager et pro­
dukt. Det som er viktig, er at vi som offentlig myndighet
ikke ser oss blind på at det er det offentliges utgiftsreduk­
sjon som er det altoverskyggende. Da skyver vi det andre
bort fra oss.
Jeg frykter som sagt at vi allerede på dette tidspunkt
skal si at det skal være tvungen generisk forskrivning. Vi
har ikke gjort nok grunnarbeid til å kunne si at dette skal
gjøres permanent. Det tror jeg vi er nødt til å ta innover
oss. På alle andre områder det snakkes om i denne salen --
det kan være den minste lille endring og uansett regjering
-- heter det: Ja, men dette må vi utrede. Dette må vi ha på
høring. Dette må vi se nærmere på. Vi kan ikke bare stem­
me for et slikt forslag nå uten at vi har gjort grunnarbeidet.
På dette svære området sitter man altså og ser i meldin­
gen, og så tar man beslutningen: Her skal det være tvun­
gen generisk forskrivning. Det er uforsvarlig. Jeg håper
statsråden bruker god tid på dette før han kommer tilbake
med eventuelle lovendringer og forskriftshjemler på dette
området, slik at man er klar over hva det innebærer.
Jeg ser tiden går fra meg. Dette er et stort område. Vi
har en veldig stor oppgave foran oss med å implementere
det vi nå vedtar. Det vi må få til, er raskt å få på plass en
heving av bagatellgrensen. For det henger ikke i hop når
man i denne sal kritiserer at opptak av enkeltlegemidler i
blåreseptordningen kommer opp til behandling her i Stor­
tinget, samtidig som man velger å opprettholde bagatell­
grensen på 5 mill. kr.
Med dette vil jeg også ta opp de forslagene som Frem­
skrittspartiet er alene om eller sammen med andre om i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt
opp de forslag han viste til.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:35:07]: Saksordføre­
ren, Asmund Kristoffersen, har på en god og saklig måte
gjennomgått flertallets syn knyttet til legemiddelmeldin­
gen. SV står i det vesentlige også sammen med Arbeider­
partiet når det gjelder meldingen, så jeg skal ikke bruke
mye tid på å gjenta det Kristoffersen sa, men komme inn
på en del aspekter knyttet til legemiddelpolitikken.
NRK Dagsnytt meldte i morges at ca. 1 000 leger har
fått betaling fra legemiddelindustrien for å drive salgs­
fremmende virksomhet knyttet til legemidler. Blant dem
finner vi svært mange sykehusleger. Forsvaret for at det er
som det bør være, kom fra en tidligere politisk rådgiver i
Helsedepartementet. En av de viktigste rekrutteringsen­
hetene til høyere stillinger i legemiddelindustrien er Sta­
tens legemiddelverk. Det er et problem. Det er et problem
fordi det bidrar til et samrøre mellom offentlig og privat
virksomhet der offentlige myndigheter skulle danne en
motvekt til legemiddelindustriens ganske ensidige infor­
masjon. Det er problem fordi det bidrar til å tappe offent­
lige myndigheter for helt nødvendig kompetanse som
skulle vært brukt for å motvirke konsekvensene av uhel­
dig legemiddelbruk.
Informasjon om legemidler foregår nesten i sin helhet
i regi av legemiddelindustrien med det offentlige helse­
vesenet som relativt passiv tilskuer -- eller sågar som en
svært aktiv medløper på industriens premisser. Vi ser nå
tendenser til at flere legemiddelleverandører finner mot­
trekk mot effektiv generisk konkurranse. Man risikerer at
originalleverandøren har flere legemiddelformer, eksem­
pelvis smeltetablett eller filmdrasjert tablett i tillegg til
vanlig tablett. Disse andre legemiddelformene har til­
leggspatenter som gjør at de ikke får generisk konkurran­
se når patentet for den vanlige tabletten utløper. Når det er
et halvt år igjen til patentutløp, kan leveranser av vanlige
tabletter stanses, eller tablettene avregistreres i Norge.
Dermed blir legenes forskrivning overført til smeltetablet­
ter eller filmdrasjerte kapsler innen patentet er utløpt, og
man unndrar seg generisk konkurranse og lavere priser.

2005
2442 30. mai -- Legemiddelpolitikken
Dersom en slik strategi gjennomføres og lykkes, vil det
ha svært store økonomiske konsekvenser.
Som et eksempel kan nevnes et migrenemiddel med
innholdsstoffet sumatriptan, som går av patent kommende
vinter. Dette legemidlet selger alene for nær 150 mill. kr i
Norge hvert eneste år. Med generisk konkurranse og bruk
av trinnpriser vil prisen synke til en tredel, og staten vil
spare ca. 100 mill. kr. Uten generisk konkurranse vil den­
ne innsparingen ikke kunne gjennomføres.
Et annet legemiddel, som brukes til behandling av sår
i magesekken og tolvfingertarmen med innholdsstoffet
lansoprazol, mister patentrettigheter ved utgangen av
2005. Nå er det leveranseproblemer for vanlige tabletter
av dette legemidlet, mens omsetningen av smeltetabletter
er omtrent femdoblet på fire måneder. For sumatriptan ser
vi hittil i år en tjuedobling av salget av filmdrasjerte ta­
bletter.
Komiteinnstillingen til legemiddelmeldingen legger
stor vekt på effektive tiltak som foretrukket legemiddel og
generisk forskrivning. Men det disse eksemplene synlig­
gjør, er at det er helt nødvendig med effektive tiltak for å
motvirke at legemiddelindustrien finner kreative veier
rundt, for på den måten å påføre staten betydelige mer­
kostnader. Slike mekanismer må man altså finne mottrekk
mot, ikke for å hindre befolkningen i å få tilgang til gode
legemidler, men nettopp for å sikre befolkningen en best
mulig behandling med de midler som Stortinget stiller til
rådighet, og slik at midlene brukes på en mest mulig hen­
siktsmessig måte for å hjelpe flest mulig.
SV har vært opptatt av at legemiddelkomiteer i all­
mennpraksis vil kunne bidra til å skape en riktigere lege­
middelbruk, og vi er derfor, sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, medforslagsstiller av et forslag om å ut­
rede bruken av slike komiteer i allmennpraksis. Dessverre
får det forslaget ikke flertall.
Vi er ikke imot å utrede hvordan de eksisterende kolle­
gagruppene i regi av Den norske lægeforening kan brukes
bedre for å sikre bedre forskrivning og bedre legemiddel­
bruk, slik flertallet foreslår. Når vårt forslag har falt, vil vi
derfor støtte dette forslaget. Det er imidlertid her, som el­
lers, påtakelig i hvilken grad spørsmålet om riktig lege­
middelbruk gjøres til et fagforeningsspørsmål i stedet for
til et spørsmål om aktivt offentlig engasjement for riktig
legemiddelbruk.
Vi har sett at en rekke legemidler som tidligere har
vært reseptbelagt, til dels er fritatt for reseptplikt. Noen
ganger kan det være fornuftig, men andre ganger ser vi at
det kan gi alvorlige bivirkninger. Vi har sett det med para­
cetamol, vi har sett det med acetylsalisylsyre, og vi har
sett det med en del andre midler. Samtidig vet vi at apote­
kene besitter en betydelig kompetanse knyttet til farma­
søyter som har sin utdanning innenfor legemiddelfeltet,
og som i dag dessverre i for stor grad reduseres til en type
selgere på andre premisser enn sin egen faglighet. Det
hadde vært en unik mulighet til å bruke den faglige kom­
petansen som farmasøyter besitter, til å ha en type for­
skrivning i regi av apotek, der farmasøytene kan gi kun­
dene råd og også har en rett til selv å stå for en type resept­
forskrivning. Det kan være midler som i dag er unntatt fra
reseptplikt, men som ikke burde være det, eller det kan
være midler som ved gjentatt forskrivning gjennom lege
strengt tatt ikke hadde behøvd å være forskrevet av lege,
men der farmasøyten kunne ha stått for det daglige ansva­
ret. SV støtter en slik omlegging, som vi har sett har vært
hensiktsmessig i andre land, og som Norge også burde ha
prøvd ut. Det styrker også apoteket som en del av helse­
vesenet, og vektlegger den faglighet som apotekene er
ment å ivareta.
Flertallet, som SV er en del av, har overfor Regjeringen
foreslått at det skal igangsettes forskning, samt at interna­
sjonal forskning skal gjennomgås, knyttet til bruken av
mineraler og vitaminer i behandlingen av personer med
psykiske lidelser. Jeg er jo lege selv, men har registrert
med hvilken arroganse fagmiljøene møter alternative til­
nærminger til behandling av vanskelig lidelser, og hvor
arrogant man også har vært når det gjelder å gå inn på å
forske på hvorvidt det kan være realiteter i forhold til ef­
fekter som oppnås. Den arrogansen har vi også sett tidli­
gere knyttet til østlig medisin, f.eks. akupunktur, og vi har
sett hvordan det gradvis har blitt en del av den vestlige
medisin, hvordan man har fått dokumentert effekt ved
smertebehandling, og hvordan man etter hvert dermed har
nyttiggjort seg det. Vi registrerer at i en del tilfeller impor­
terer pårørende fra utlandet medikamenter eller naturlege­
midler, og de må gå en kanossagang for å få midlene til­
gjengelig. Noen kan ha brukt midlene i årevis, men må
likevel gjennom et byråkrati hver eneste gang for å få til­
gang på dem. Dette mener vi i SV at det må gjøres noe
med. Man bør lette tilgangen når man ved første gangs
forskrivning og etter en tids bruk ser at dette er nyttig, og
man bør sikre at folk slipper den ydmykende gangen hver
eneste gang. I tillegg bør Norge ta et medansvar for å stu­
dere de alternative naturlegemidlenes effekt, for på den
måten å kunne gi bedre og legemiddeluavhengig kunn­
skap om effekten.
SV har i mange år vært opptatt av at det er en uverdig
situasjon som oppstår når pasienter som får forskrevet
cellegiftbehandling utenfor sykehus, risikerer å miste til­
gangen til den samme typen medikamenter i det øyeblikk
de blir dårligere og legges inn på sykehus. Vi mener at
dette problemet kunne ha vært løst ved at cellegiftbehand­
ling kan forskrives på blå resept uavhengig av om pasien­
ten behandles poliklinisk utenfor eller i en sykehusavde­
ling, eller om vedkommende er inneliggende på sykehus.
Det som skjer nå, er jo dessverre at sykehusenes økonomi
kan skape usikkerhet om hvorvidt man får tilgang til pre­
paratet. Det betyr ikke at SV mener at man i betydelig
grad skal liberalisere bruken av cellegift, kanskje med nye
preparater som har marginalt forskjellig effekt fra vel­
prøvde medikamenter, og som derfor bør velges i stedet,
men vi mener at man må fjerne den uverdige situasjonen
der noen risikerer ikke å få en behandling de strengt tatt
hadde hatt rett til dersom det ikke var sykehusøkonomien
som avgjorde det.
Vi vil oppleve en situasjon der legemidler vil være til
debatt i lang tid framover, men det er kanskje noe symp­
tomatisk ved at mens det stadig er omtale av legemidler i
media, ser vi at media ikke er til stede under en debatt om

30. mai -- Legemiddelpolitikken 2443
2005
det samme i Stortinget. Kanskje har Stortinget i for liten
grad evnet å ta de sentrale grepene som kunne ha påvirket
legemiddelpolitikken, slik at avgjørelsene i for stor grad
tas utenfor dette huset. Det er i så fall en situasjon som vi
bør søke å unngå i framtiden, ved at vi tør å ta modige
grep som gjør noe på dette feltet, og som bedrer tilgangen
til gode legemidler for pasientene.
Per Steinar Osmundnes (KrF) [10:45:25]: Eg vil
begynne med å gi honnør til saksordføraren for konstruk­
tivt og godt arbeid med innstillinga og ei grunding utgrei­
ing i hovudinnlegget.
Lækjemiddel er ein del av kvardagen til mange men­
neske. I fjor var det 3 millionar nordmenn som nytta seg
av reseptar. Totalt blei det ekspedert 25 millionar reseptar
i Noreg og omsett lækjemiddel for 16 milliardar kroner.
Dette viser at lækjemiddel er avgjerande for livskvaliteten
til mange menneske.
Tilgang til sikre og effektive lækjemiddel og låge læ­
kjemiddelprisar er, på lik line med god forskrivingsprak­
sis og oppfølging av pasientar, føresetnader for at lækje­
middel blir brukte rett. Kristeleg Folkeparti stiller seg bak
Regjeringas strategi for rett lækjemiddelbruk og den over­
ordna målsetjinga med lækjemiddelpolitikken som kjem
fram i St.meld. nr. 18, ei melding som stakar ut ein veldig
viktig kurs for lækjemiddelpolitikken i åra framover.
Studium som det er referert til i denne meldinga, viser
at feilmedisinering i større eller mindre grad oppstår i
heile 20 pst. av alle behandlingar der lækjemiddel blir
nytta. Truleg kan så mykje som 5--10 pst. av alle sjuke­
husinnleggingar på indremedisinske avdelingar førast
tilbake til feilaktig lækjemiddelbruk. For pasientane er
konsekvensane av feilaktig lækjemiddelbruk manglande
effekt, biverknader, dårlegare meistring av sjukdomen,
redusert livskvalitet og i yttarste konsekvens auka døde­
legheit. Konsekvensar for samfunnet er dårlegare res­
sursutnytting, unødvendig behandling og auka sjukefrå­
vær. Effektiv og sikker lækjemiddelhandtering føreset
tydelege regelverk, fagleg og kompetent helsepersonell
og gode rutinar for klargjering, utdeling og oppfølging.
Kristeleg Folkeparti er derfor glad for at Regjeringa i
denne meldinga verkeleg tek fatt i dette problemet og
fremjar fleire gode tiltak på feltet, bl.a. ein handlings­
plan som skal fremje sikrare lækjemiddelbruk hjå utval­
de pasientgrupper i befolkninga, med fokus på primær­
helsetenesta.
Behovet for å styrkje kompetansen til helsepersonell
innan lækjemiddelkunnskap har kome fram i fleire
samanhengar. Kristeleg Folkeparti er positivt til at univer­
siteta og høgskulane no blir oppfordra til å gjennomgå ut­
danninga med sikte på ei opplæring som fremjar rett læ­
kjemiddelbruk.
Multidosar mogleggjer ein målretta innsats mot dei
som har størst behov, og fjernar i betydeleg grad årsakene
til uheldig og feil lækjemiddelbruk. Det er også enklare
for pasienten å halde seg til ei pakke om gongen. Utleve­
ring av lækjemiddel blir sikrare, og bruk av generiske læ­
kjemiddel vil bli enklare for pasienten. Dette gir i sin tur
færre legebesøk og innleggingar på sjukehus, og dermed
representerer dette eit stort innsparingspotensial. Multi­
dosar blir derfor etter Kristeleg Folkepartis meining nytta
i mindre grad enn kva som er føremålstenleg, noko ein
samla komite også peikar på.
Alle med interesse i lækjemiddelpolitikken har eit fel­
les mål om å oppnå best mogeleg helse for befolkninga,
men fordi det her er forskjellige aktørar med forskjellige
roller, fører det også til at oppfatninga av kva som er best
mogleg, varierer. Det som blir oppfatta som best for den
enkelte pasienten, og det som blir vurdert som best for
alle pasientane som gruppe, eller for samfunnet som heil­
skap, er ikkje alltid det same. Eit avgjerdsgrunnlag som
skal framstå som balansert og truverdig for alle partar, må
derfor utarbeidast av eit fagleg miljø som blir oppfatta
som uavhengig både av industri og av myndigheiter, og
som nyt høg fagleg respekt. Eit uavhengig fagleg miljø vil
gjennom systematisk oversikt, metodevurdering, metode­
varsling og helseøkonomiske vurderingar kunne leggje
fram eit kunnskapsgrunnlag som myndigheitene nyttar
som grunnlag for sine prioriteringsavgjerder. Samtidig vil
dette vere uavhengig informasjon som ein kan gi til legar
og pasientar.
Det offentlege informasjonsarbeidet bør organiserast
slik at det blir lagt til rette for informasjon tilpassa både
myndigheiter, legar og pasientar. Anbefalingar frå myn­
digheitene om fagleg og økonomisk rett bruk av lækje­
middel er nødvendig for å velje rett mellom lækjemiddel
og andre alternativ. Kristeleg Folkeparti stiller seg bak at
organiseringa av informasjonsarbeidet hovudsakleg skal
kvile på tre bein. Vidare er vi nøgde med at det i denne
meldinga blir foreslått kriterium for tilfredsstillande pro­
dusentuavhengig lækjemiddelinformasjon, og støttar des­
se forslaga.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av at tilliten til leganes
forskrivingspraksis blir styrkt. St.meld. nr. 18 viser til un­
dersøkingar når det gjeld leganes haldning og praksis. Det
blir indikert at sju av ti legar meiner at leganes vidare­ og
etterutdanning ville bli dårlegare utan bidrag frå lækje­
middelindustrien. Halvparten av legane var einige i at dei
lét seg påverke av marknadsføring frå lækjemiddelindus­
trien. I dag kunne vi høyre på nyheitene at om lag 1 000
legar i fjor deltok med betalte foredrag på seminar som
lækjemiddelindustrien arrangerte for legar. I sum er dette
med på å svekkje folks generelle tillit til leganes frie for­
skrivingspraksis. Sett i lys av dette er det av ekstra stor be­
tyding at det blir gjort ein innsats slik at pasientane og
myndigheitene kan ha tillit til at leganes forskriving av
lækjemiddel ikkje blir påverka på ein uheldig måte av lob­
byverksemd frå industrien. Dette må både industrien og
legane rydde opp i. Kristeleg Folkeparti er derfor nøgd
med at det i meldinga blir gjort greie for fleire tiltak som
er knytte til nettopp denne problemstillinga.
Kristeleg Folkeparti meiner at omsynet til distrikts­ og
helsepolitiske mål taler for at myndigheitene utformar ein
eigen politikk for å sikre føremålstenleg tilgang til lækje­
middel i desse områda. I denne samanhengen er driftsstøt­
teordninga eit viktig verkemiddel for å sikre ivaretaking
av apotek i distrikta. Kristeleg Folkeparti er også nøgd
med at det i meldinga blir understreka at dersom andre til­

2005
2444 30. mai -- Legemiddelpolitikken
tak ikkje fører fram, vil departementet påleggje apotek i
sentrale strøk å drive utkantapotek.
For å sikre god ressursutnytting er det viktig at sam­
funnet ikkje betaler ein høgare pris for eit lækjemiddel
enn kva som er nødvendig. Det er heller ingen grunn til å
betale meir for eitt legemiddel enn for eit anna, så lenge
behandlingsresultatet kan ventast å bli det same.
Kristeleg Folkeparti meiner at føretrekt lækjemiddel
tydeleggjer legens rolle som dørvakt til blåreseptordnin­
ga, og at dette kan bidra til riktig lækjemiddelbruk innan­
for viktige terapiområde. Kristeleg Folkeparti meiner at ei
ordning med føretrekt lækjemiddel kan vere eigna der
fleire lækjemiddel er tilgjengelege i behandlinga av ein
sjukdom, og der biverknader og effekt av desse lækjemid­
la ikkje er vesentleg forskjellige. Ordninga med føretrekt
lækjemiddel må brukast både ved oppstart av behandling
og ved behandling som allereie er begynt. Når legane kan
velje mellom fleire tilsvarande lækjemiddel som er tera­
peutisk likeverdige, er det rett at det billigaste blir valt,
med mindre medisinske grunnar taler mot det. Likevel be­
held legane sin frie forskrivingsrett ved at det kan gjerast
unntak for pasientar med særlege behov. Kristeleg Folke­
parti ber derfor saman med fleirtalet i komiteen Regjerin­
ga om å vurdere kva andre terapiområde som skal under­
leggjast ei tilsvarande ordning.
Kristeleg Folkeparti står fast på prinsippet om folke­
vald kontroll med opptak av lækjemiddel på blåreseptord­
ninga. Dette sikrar at lækjemiddel ikkje får forkjørsrett
framfor andre helsetiltak til pasientars beste. Det er derfor
behov for ei grense for kva lækjemiddel som er så kost­
bare at dei må vurderast opp mot annan bruk i samfunnet.
Det er viktig at bagatellgrensa blir på eit slikt nivå at
lækjemiddel ikkje får forkjørsrett framfor andre tilbod i
helsesektoren. Kristeleg Folkeparti meiner likevel at den­
ne grensa bør aukast, og at dette kan skje utan at lækje­
middel får forkjørsrett i prioriteringsdebatten.
Ein rett lækjemiddelbruk er viktig for pasientar sin
livskvalitet, men også for samfunnet som heilskap. Kris­
teleg Folkeparti meiner at St.meld. nr. 18 på ein god måte
stakar ut kursen for lækjemiddelpolitikken for framtida,
og er glad for at Regjeringa sin politikk får så brei tilslut­
ning i komiteen.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:53:49]: Jeg vil også gi
saksordføreren honnør for et utmerket arbeid og for å ha
rodd dette i land med stor grad av enighet i komiteen.
Samtidig viser jeg til hans innlegg, og har lyst til å kom­
mentere bare en del av de ting som vi har egne merknader
på og er med på i sammenheng med mindretallsforslag
først og fremst.
Det er viktig at et så stort område som legemiddelbru­
ken blir håndtert på en skikkelig måte, først og fremst av
hensyn til pasienten, slik at det blir en riktig legemiddel­
bruk. Når vi ser hvor stor grad av feilmedisinering det er,
er det urovekkende, for å ta forsiktig i. Når Sverige har be­
regnet at dette koster det svenske samfunnet i hvert fall 10
milliarder kr, er det, som saksordføreren også nevnte,
grunn til å tro at vi har i hvert fall om lag halvparten av
denne kostnaden i Norge. Det omsettes legemidler for ca.
16 milliarder kr årlig, og da er kanskje 5 milliarder kr i
forbindelse med feilmedisinering et meget høyt tall. Men
det er først og fremst uakseptabelt ut fra at det skal gis rik­
tige medisiner til dem som er syke. I den sammenheng er
det også grunn til å peke på en ting som vi kommer inn på
i innstillingen, nemlig forskrivning og bruk av medisiner
hos barn, og at en øker forskningen omkring og får en
bedre ordning for medisinsk bruk hos barn.
Det som ligger i meldingen, er bl.a. en relativt bred og
helhetlig vurdering av blåreseptordningen, herunder pro­
sedyren for saksbehandling og bevilgningsmessige ord­
ninger. Det som vi bad om -- i hvert fall et mindretall i so­
sialkomiteen, Senterpartiet og Fremskrittspartiet -- var
nok en litt bredere vurdering enn bare dette. Vi er noe
skuffet over at det ikke er en litt større og bredere vurde­
ring av hele området, bl.a. hvilke forvaltningsmessige
grep som skal gjøres for å kunne sikre pasienten den beste
og raskeste tilgangen på det mest effektive og riktige le­
gemidlet. Det er en del nivåer i legemiddelverdenen som
kanskje kunne ha vært mer vurdert fra produsent og fram
til forbruker.
Når det er sagt, er det bra at vi nå endelig har fått denne
gjennomgangen, og at vi får i hvert fall en viss vurdering
av legemiddelomsetningen i Norge. Det er grunn til å
peke på bl.a. at det omsettes store mengder reseptfrie le­
gemidler utenom apotek fra vel 5 000 utsalgssteder. Da er
det viktig at tilsynsmyndighetene også følger nøye med,
slik at befolkningens sikkerhet ivaretas i forhold til at ikke
noe kan misbrukes i forbindelse med en slik legemiddel­
omsetning.
En del legemidler koster veldig mye penger, såkalt
høykostlegemidler. I den sammenheng har det vært satt
fokus på cellegiftbehandling og utgifter ved det i den se­
nere tid. Et mindretall i komiteen, bestående av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber om at Regjeringen legger fram et
«forslag til refusjonsordning for cellegiftbehandling
basert på at utgiftene til slik behandling dekkes av
Rikstrygdeverket uavhengig av hvorvidt pasienten er
inneliggende i helseinstitusjon eller ikke».
Det er slik nå at en del pasienter får denne behandlin­
gen når man er i eget hjem, men hvis man blir innlagt på
sykehus eller i en kommunal institusjon, kan institusjonen
si at dette har vi ikke råd til, og dermed mister pasienten
dette behandlingstilbudet. Det er uakseptabelt.
Det er gledelig at hele komiteen sier at departementet
må vurdere
«hvordan pasienter som er innlagt i sykehus eller er i
kommunal omsorg, kan være sikret de mest effektive
og riktige legemidler uten at økonomien i helseforeta­
kene eller kommunene hindrer dette».
Men dette vil ta tid, og i likhet med representanten
Nesvik er jeg lei meg for at vi ikke klarte å få til et flertall,
slik at i hvert fall cellegiftbehandling var på plass nå i for­
bindelse med behandlingen av denne meldingen.
I primærhelsetjenesten har fokus vært rettet mot riktig
eller uriktig bruk av legemidler, og det er derfor etter vår
mening viktig at en kan sikre dette på en bedre måte, bl.a.
gjennom legemiddelkomiteer i primærhelsetjenesten. Det

30. mai -- Legemiddelpolitikken 2445
2005
er også her grunn til å poengtere at det bare er et mindre­
tall -- Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV -- som «ber Re­
gjeringen utrede spørsmålet om legemiddelkomiteer i all­
mennpraksis med sikte på å komme i gang med prøveord­
ninger» for dette.
Jeg må komme tilbake til noen andre momenter senere.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [10:59:19]: Det var en
parlamentarisk leder i dette hus som uttalte i forbindelse
med en budsjettinnstilling at Regjeringen la frem et godt
budsjett, og etter at komiteen hadde avgitt sin innstilling,
uttalte han at det var blitt enda bedre. Jeg vil si at Regje­
ringen la frem en god stortingsmelding, og den er ikke
blitt svekket gjennom komitebehandlingen.
Den totale omsetningen av legemidler i Norge er stor,
om lag 16 milliarder kr i 2004, som det har vært nevnt tid­
ligere. De offentlige utgiftene til legemidler har over flere
år utgjort mer enn 8 pst. av de samlede offentlige helseut­
giftene. Det ble ekspedert 25 millioner resepter fra norske
apotek i 2004 til tre millioner ulike personer.
Disse tallene viser at legemidler er en del av svært
mange menneskers hverdag, og det er en viktig samfunns­
oppgave å sørge for riktig bruk av legemidler. For enkelt­
mennesker kan legemidler være av helt avgjørende betyd­
ning for deres livskvalitet. Et så omfattende område for­
tjener en samlet og helhetlig gjennomgang.
Stortingsmeldingen vi i dag debatterer, staker ut kur­
sen for legemiddelpolitikken. Dette inkluderer bl.a.
-- riktig forskrivning og bruk av legemidler
-- forholdet mellom industrien og legene
-- behovet for forskning
-- produsentuavhengig informasjon
-- prisregulering
-- apotekdekning
-- adgang til forsendelse av legemidler
Utfordringer knyttet til refusjonssystemet er gitt en
bred omtale. Det er gledelig at Stortinget har gitt bred til­
slutning til Regjeringens strategier på akkurat dette områ­
det.
Det er mange aktører på legemiddelfeltet som ønsker å
fremme sine interesser, men det er viktig at vi hele tiden
har våre oppdragsgivere i sentrum, nemlig pasientene.
Dette innebærer at riktig legemiddelbruk til beste for pa­
sientene er Regjeringens overordnede målsetting med le­
gemiddelpolitikken.
Mange pasienter har behov for å bruke flere legemidler
samtidig. Undersøkelser viser at 20 pst. av legemidlene
kan være overflødige, og at kombinasjonene av legemid­
ler ofte kan bli bedre. For å nå ut til pasientene og sikre at
de bruker legemidlene slik at de får best mulig nytte av
dem, er det nødvendig å øke fokuseringen på samspillet
mellom pasienter og helsepersonell. Departementet vil
bl.a. gjennomføre prosjekter i ulike deler av helsetjenes­
ten hvor helsepersonell gjennomgår legemiddelbruken til
spesielt utsatte grupper. Multidosepakning av legemidler
vil gjøres mer tilgjengelig. Myndighetene skal også ta et
større ansvar for å formidle erfaringer og rutiner som kan
gi pasientene i institusjoner og hjemmesykepleie en sik­
rere legemiddelbruk.
Legene må ha balansert informasjon om legemidlenes
virkninger for å kunne velge riktig behandling. Meldin­
gen signaliserer en økt satsing på produsentuavhengig le­
gemiddelinformasjon både til leger og til pasienter. Of­
fentlig produsentuavhengig informasjon skal koordineres
og målrettes bedre med utgangspunkt i en ny informa­
sjonsplattform:
-- Statens legemiddelverk skal formidle myndighetenes
informasjon om faglig og økonomisk riktig bruk av le­
gemidler.
-- Sosial­ og helsedirektoratet skal formidle anbefalinger
for behandlinger av sykdomsområder der legemidler
kan være én aktuell behandlingsform.
-- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal gi
informasjon om legemidler som er både produsent­ og
myndighetsuavhengig.
Legemiddelindustrien er en helt sentral aktør for å ut­
vikle legemidler og formidle viktig kunnskap om disse.
Samtidig er det knyttet sterke kommersielle interesser til
salg av det enkelte firmas produkter. Sett i lys av dette er
det av stor betydning at pasientene og myndighetene kan
ha tillit til at legens forskrivning av legemidler ikke påvir­
kes på en uheldig måte av industrien. Dette har Legefore­
ningen og Legemiddelindustriforeningen selv sett verdien
av, og det er utviklet etiske retningslinjer for selvjustis.
En slik selvjustis er prisverdig, men etter mitt skjønn
på ingen måte tilstrekkelig. Det er behov for et felles ut­
gangspunkt for alt helsepersonell. Departementet har der­
for på høring et forslag til forskrift med klarere myndig­
hetskrav til hvilke ytelser som kan mottas i tjenesten. Til­
synet med legemiddelindustriens reklameaktivitet skal
også intensiveres.
De apotekansattes rådgivning og oppfølging av pasien­
tene er av stor betydning for å oppnå riktig legemiddel­
bruk. Derfor skal apotekdekningen i distriktene opprett­
holdes, og den apotekfinansierte driftsstøtteordningen vil
være det viktigste virkemidlet for å oppnå det.
Regjeringen vil foreslå å tillate forsendelse fra apotek
til forbrukere i hele landet når nye krav til forsendelse av
legemidler er utredet. Slik vil pasientenes valgfrihet og
tilgjengelighet til legemidlene styrkes, uten at dette går ut
over pasientsikkerheten. Dette mener Regjeringen er vik­
tigere enn å beskytte dagens apotek mot en naturlig utvik­
ling.
For å sikre god ressursutnyttelse er det viktig at sam­
funnet ikke betaler en høyere pris for et legemiddel enn
det som er nødvendig. Regulering av maksimalpris og
innføringen av trinnpris for legemidler bidrar allerede til
lavere priser. Det er heller ingen grunn til å betale mer for
ett legemiddel enn et annet, så lenge behandlingsresultatet
kan forventes å bli det samme. Når legene kan velge
mellom flere tilsvarende legemidler som er terapeutisk li­
keverdige, vil derfor Regjeringen sørge for at det billigste
velges, med mindre medisinske grunner taler mot det. Et
typisk eksempel er behandling for høyt kolesterol, hvor
behandlingsalternativene er mange. Dersom vi frigjør 200
mill. kr ved å skifte til rimeligere legemidler på dette om­
rådet, som altså gir tilsvarende behandlingsresultat, kan vi
f.eks. bruke 100 mill. kr mer på psykisk helsevern og 100

2005
2446 30. mai -- Legemiddelpolitikken
mill. kr mer på våre lokalsykehus. Riktig legemiddelbruk
handler derfor også om å få mest mulig helse for pasien­
tene for hver krone.
Blåreseptordningen er et grunnleggende velferdsgode,
et refusjonssystem som også er en viktig nøkkel til medi­
sinsk og økonomisk riktig legemiddelbruk. En oppdatert
refusjonsordning vil gi informasjon om hva som er anbe­
falt behandling, og hvilke vilkår som gjelder for refusjon
av legemiddelutgifter.
Modernisering av refusjonssystemet vil ha høy prio­
ritet i årene som kommer, og det innebærer en utvikling
på særlig tre fronter: Det skal knyttes oppdaterte vilkår
for refusjon til hvert enkelt legemiddel, informasjon om
disse vilkårene skal bli mer effektiv, og det skal kontrol­
leres at vilkårene etterleves i praksis. For å forenkle in­
formasjonen til legene foreslås en løsning hvor legene
får refusjonsvilkårene opp på sine dataskjermer når de
skriver en resept. Informasjon rettet mot pasientene skal
styrkes. Rikstrygdeverket vil intensivere sin kontroll
med legenes forskrivning på blå resept. Saksbehand­
lingstiden for søknader om individuell refusjon skal
også reduseres.
Legemidler må oppfattes som et helsetilbud på linje
med alle andre helsetiltak. Derfor er det ikke gitt at hel­
sekronene bør brukes på et nytt legemiddel, dersom bruk
av de samme kronene på et annet helsetilbud gir større
helsegevinst. Regjeringen mener derfor at spørsmålet
om refusjon av dyre legemidler fortsatt bør behandles i
en større sammenheng, i forbindelse med statsbudsjettet.
Bruk av en bagatellgrense sikrer en slik utvikling. Vi ser
likevel at dagens bagatellgrense kan synes lav, og vil
følge opp flertallets forslag om en vesentlig heving av
denne.
Hele samfunnet vil nyte godt av at legemiddelbruken
blir riktigere. Pasientenes livskvalitet vil bedres, helsetje­
nesten kan frigjøre behandlingstid, og innenfor et gitt hel­
sebudsjett kan altså flere få hjelp. Med legemiddelmeldin­
gen mener jeg at Regjeringen har gitt sitt bidrag til å stake
ut denne kursen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Asmund Kristoffersen (A) [11:08:11]: Statsråden
har gjennom framleggelsen av meldingen og den behand­
lingen den har fått i Stortinget nå, fått klare og til dels
gode retningslinjer for sitt framtidige arbeid med lege­
middelpolitikken.
Ett område pekte jeg spesielt på i mitt innlegg, og det
var apotekområdet, der de påtenkte tiltak med fri forsen­
delse, postordre­ og internettsalg i alle fall bekymrer meg,
med tanke på flere forhold, bl.a. knyttet til å ivareta apo­
tekstrukturen i distriktene våre. Det andre gjelder også
apoteket som faghandel, nemlig å sikre at en har et kun­
degrunnlag som setter apoteket i stand til å ha en faglig
god bemanning. En samlet komite har også sagt at tilgjen­
gelighet til apotek er et grunnleggende helsegode. Da lu­
rer jeg på hvordan statsråden tenker seg å ivareta den apo­
tekstrukturen som vi har i dag, med tanke på at pasientene
skal ha et godt tilbud landet over.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:09:32]: Jeg tror
undertegnede og representanten Kristoffersen, og for den
saks skyld regjering og storting, er grunnleggende enige
om og ser verdien av å ha et desentralisert apotekvesen.
Det er en viktig bit av det totale helsevesenet. Det er ingen
tvil om at våre apotek totalt sett kanskje er en av de frem­
ste faghandlene hvor vi kan få opplysning og informasjon.
Dette bevirket jo den endringen som skjedde når det gjaldt
hele apoteklovgivningen.
Vi ser allerede i dag at en stor mengde av apotekvarene
sendes på kryss og tvers, bl.a. som pakkepost -- faktisk
over én million forsendelser i året.
Vårt viktigste virkemiddel for å bevare den desentrale
strukturen er at vi har økonomiske kompensasjonsordnin­
ger for de apotekene som ligger ute i distriktet, for at de
ikke skal risikere å måtte legge ned på grunn av lav om­
setning, enten det skyldes det ene eller det andre.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:11:03]: Samtlige partier
og medlemmer av komiteen har faktisk uttrykt seg posi­
tivt når det gjelder generisk forskrivning. Der man skiller
lag, er bl.a. på tempoet i dette, og hvordan man skal im­
plementere en slik ordning. Fremskrittspartiet -- og også
Senterpartiet -- er nå alene om å støtte Regjeringens opp­
legg som er skissert i meldingen, med forsøksordning for
generisk forskrivning på frivillig basis for nettopp å danne
grunnlaget for å få kunnskap om hvordan dette slår ut, og
hvordan man eventuelt skal se på det i framtiden -- om det
skal gjøres permanent.
Spørsmålet mitt til statsråden når det gjelder generisk
forskrivning, er: Har dette vært ute til høring? Har man
foretatt en utredning rundt disse tingene, bl.a. hørt hva le­
geforening og pasientorganisasjoner mener om generisk
forskrivning, og hvordan dette vil bli oppfattet? Hvis så
ikke har skjedd, vil statsråden i hvert fall sørge for at dette
blir utredet og sendt på høring, før man gjør et forhastet
vedtak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:12:20]: La meg
berolige representanten Nesvik og for den saks skyld hele
Stortinget: Jeg tror ingen skal frykte at det vil bli tatt for­
hastede beslutninger på dette viktige området.
Når det gjelder høringer, har vi, så langt jeg vet -- med
det lille forbeholdet -- absolutt hatt nødvendige høringer
både i forhold til pasientorganisasjoner, Legeforeningen
og andre. For det er klart at det er noen utfordringer knyt­
tet til den praktiske gjennomføringen av dette, og alle de
tingene må vi jo ha et klart bilde av før vi iverksetter noe
så vesentlig som det dette er. Her er det ting også knyttet
til de teknologiske mulighetene, det elektroniske. Alt det­
te må være avklart i detalj før vi trykker på en startknapp.
Forhastede, lite gjennomtenkte beslutninger på dette om­
rådet anser jeg som helt uaktuelt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:13:44]: I mitt innlegg
trakk jeg fram to eksempler på legemidler der patentret­
tighetene vil gå ut. Det ene var et migrenemiddel, det and­
re var et middel mot magesår og sår i tolvfingertarmen.
Dette er bare eksempler. Det er ikke meningen at man skal

30. mai -- Legemiddelpolitikken 2447
2005
gå langt inn i det som har med behandling av enkeltsyk­
dommer å gjøre. Jeg synes likevel at det er gode eksem­
pler, for det viser hvordan legemiddelindustrien, produ­
senten, helt bevisst kan styre rundt reduksjon i egne inn­
tekter bare ved rett og slett å trekke legemidler fra marke­
det, og på den måten tvinge leger til forskrivning av
dyrere medikamenter, som da fortsatt er patentert, når pa­
tentrettighetene på det rimeligste medikamentet går ut.
Dermed endrer man også befolkningens inntrykk av hva
slags legemiddel man er avhengig av å ha. Dette er altså
kostnader i størrelsesordenen 100--150 mill. kr for ett le­
gemiddel. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Synes stats­
råden at man i dag har gode nok virkemidler for å hindre
den typen omgåelse av politiske vedtak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:14:56]: I den grad
jeg skulle bli nødt til å svare ja eller nei, hadde mitt svar
vært at det har vi ikke. Jeg synes å se så mange enkeltek­
sempler som bekreftelse på det som ligger i representan­
ten Ballos spørsmål, at jeg tror det er naturlig å gå ytterli­
gere steg på den veien som vi allerede har begynt på, og
som vi jo for så vidt også har skissert i meldingen.
Nå har legemiddelindustrien og Legeforeningen lagd
seg sine egne etiske kjøreregler. Så har vi lagd et forslag
til en forskrift som vi har sendt på høring. La meg si det
slik at jeg er spent på den responsen vi får på den forskrif­
ten, og jeg er ikke fremmed for at vi i behandlingen av de
innkomne høringsuttalelsene kan finne grunnlag for at vi
må justere det ytterligere. Jeg kan nesten ikke tenke meg
ett område hvor det er så tunge kommersielle interesser
inne på noe som går så direkte på statsbudsjettet, som ak­
kurat legemiddelområdet. Noen som bruker mellom 500
mill. kr og 1 milliard kr på markedsføring, har en oppside
som de i hvert fall ser i horisonten.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:16:22]: Senterpartiet er
glad for at vi fikk en samlet komite med oss i å be Regje­
ringen vurdere om driftsstøtteordningen for apotek er god
nok for å opprettholde og også nyetablere distriktsapotek.
Videre ber vi i det samme forslaget til vedtak om at man
kommer med en løsning på spørsmålet om apotekvaktord­
ning, slik at man ikke får en situasjon som den vi hadde
sist pinsehelg. Jeg vil gjerne spørre helseministeren om
han har gjort seg noen tanker om hvordan denne apotek­
vaktordningen skal kunne etableres for at den skal bli god
nok i hele landet.
Samtidig er vi opptatt av at alle skal ha samme mulig­
het til å motta medisiner til samme kostnad. Dessverre
fikk vi bare SV med oss på en merknad her om at dette bør
gjøres gjennom kostnadsfri forsendelse av medisiner til
brukerne, uansett hvor de bor. Jeg har lyst til å spørre
helseministeren om det ikke må være en minst like stor
oppgave å sende medisiner kostnadsfritt rundt i dette lan­
det som å sende alkohol rundt kostnadsfritt.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:17:34]: For å ta det
siste først, om det er like viktig å sende medisiner kost­
nadsfritt som å sende alkohol kostnadsfritt: Når noen sier
at man har noe som er kostnadsfritt, menes det ofte at en­
ten betales det av andre, eller så betales det som et gjen­
nomsnitt av alle. Antakeligvis er det tilfellet også hva
gjelder både alkohol og andre varer som man påstår sen­
des vederlagsfritt. Jeg skjønner poenget fra representan­
ten Gløtvold knyttet til dette med likeverdige priser, og
ikke minst knyttet til kostnaden ved forsendelsen, som jo
i en del tilfeller kan bli en vesentlig del av en totalkostnad.
Når det gjelder det første spørsmålet, om apotekdek­
ning, føler jeg meg ganske komfortabel med den situasjo­
nen vi har, knyttet til de ordninger vi har lagd for å behol­
de våre helt nødvendige apotek i Distrikts­Norge. Hvor­
dan vaktordningen mellom apotekene i detalj skal utfor­
mes, vil først og fremst være en utfordring for apotekene
og apotekorganisasjonene selv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 mi­
nutter.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:19:17]: Først en liten kom­
mentar til det replikkordskiftet vi hadde. Når det gjaldt
dette med kostnadsfri forsendelse av medisiner og alko­
hol, var det selvsagt i betydningen kostnadsfritt for bruke­
ren. Jeg tror det er mye viktigere at de som er avhengige
av medisin, får medisin kostnadsfritt når det gjelder for­
sendelseskostnader, enn de som bruker alkohol i ulike
mengder.
Så litt til et par andre områder som jeg ikke rakk å
komme inn på -- bl.a. legemiddelinformasjon. Det er vik­
tig at den er myndighetsuavhengig. Derfor har et flertall
av oss vært litt skeptiske til å legge dette inn, slik som Re­
gjeringen foreslo, men vi gjør nå det. Vi ønsker imidlertid
å minne om at legemiddelinformasjonen skal være myn­
dighetsuavhengig, like mye som den selvsagt skal være
uavhengig av industrien og salgsfirmaer.
Så litt til dette med forskning på alternative medisiner.
Det er viktig at vi nå følger opp det, og at en, bl.a. slik fler­
tallet her viser til i en merknad og et forslag til vedtak, kan
bruke mineraler og vitaminer som alternativ behandling i
psykiatrien. Jeg synes vi for framtiden kanskje må være
mer spenstige på dette området og på den bakgrunn finne
nye veier i behandlingen av syke, også innenfor psykisk
helsevern.
Så litt mer om apotek. Det er veldig viktig, slik Senter­
partiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slår
fast, at det skal være et krav i lov om apotek om at apote­
kene skal være fysisk tilgjengelige. Jeg håper at vi ved at
vi fikk en samlet komite til å se på driftsstøtteordningen
igjen, kan få oppslutning om at distriktsapotekene skal
være fullverdige apotek, og slik sett ikke skal være noen
form for B­apotek, men ha den fulle servicen overfor inn­
byggerne.
Det er også grunn til å kommentere litt dette med
fraktutjamningsordning og gratis forsendelse av medisi­
ner. Hvis det er slik at det bare er nærapotekene som sen­
der disse medisinene, er det et mye mindre apparat enn
om vi nå skal åpne, som en del vil, for internettbestilling
av medisiner og dermed lange frakter, usikre frakter -- på
mange måter et opplegg som i dag er uferdig, og som vi i

2005
2448 30. mai -- Interp. fra repr. Brørby om å bedre situasjonen for pasienter
med øre­ og balansesykdommen Ménière
Senterpartiet går imot, i hvert fall nå, og vil ha mye grun­
digere utredet.
Jeg håper også at vi kan få en ordentlig ordning på
vaktsiden i apoteksammenheng. Jeg synes ikke at helse­
ministerens svar var veldig godt her, men det er klart at
apotekene her er viktige bidragsytere og har en viktig rol­
le. Da må vi ha apotek over det ganske land, og dekningen
er det helseministeren som har et stort ansvar for.
Generisk bytte og foretrukket medisin har vi merkna­
der på sammen med Fremskrittspartiet, og jeg viser først
og fremst til dem.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:22:39]: Dette er
bare av preventiv art, fordi jeg har kommet i skade for å si
noe i mitt svar til Nesviks replikk som ikke var helt i over­
ensstemmelse med virkeligheten. Øyekontakten med di­
plomatlosjen var ikke så god som den burde ha vært, da
jeg fikk spørsmål om vi hadde hatt utredninger knyttet til
generisk forskrivning på høring. Det utredningsarbeidet
vil selvfølgelig bli sendt på høring. Jeg svarte som om vi
hadde sendt det på høring, hvilket ikke er riktig. Men før
vi trykker på knappen, vil ordinære høringsrunder selvføl­
gelig være gjennomført på dette området.
Presidenten: Presidenten antar at dette betyr at øye­
kontakten er etablert i ettertid.
Statsråd Ansgar Gabrielsen (fra salen): Det er helt
riktig, president.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2453)
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Berit Brørby til
helse­ og omsorgsministeren:
«I mange tilfeller er møtet med Helse­Norge tidkre­
vende og dyrt for pasientene. For pasienter med øre­ og
balansesykdommen Ménière tar det lang tid å få lege­
hjelp. Prisene for Ménière­medisin er vesentlig høyere
enn i andre europeiske land, og påfyll av medisin krever
proforma legekonsultasjoner og gjentatte søknadsrunder
mot offentlige instanser. Samtidig mangler Ménière­ram­
mede et fast, offentlig tilbud om opplæring og rehabilite­
ring. Pasientene opplever at de møter et tungrodd byrå­
krati, at de ikke får et godt nok helsetilbud og dermed får
redusert livskvalitet. Dette er lite pasientvennlig.
Vil statsråden iverksette tiltak som kan bedre situa­
sjonen og gjøre hverdagen enklere for pasienter med øre­
og balansesykdommen Ménière?»
Berit Brørby (A) [11:24:56]: «Kunnskap gir makt»
er et utrykk som ofte er brukt. Kunnskap gir også mulig­
heter.
Samfunnsmodellen som vi har valgt i Norge, er bygd
på tanken om et representativt demokrati, med folkets frie
rett til å peke ut sine representanter gjennom frie valg,
med fri meningsdannelse og rett til å påvirke beslutninger
som berører en selv. Derfor har vi alle en rolle som ombud
for enkeltpersoner og for grupper av mennesker, og vi har
våre partier og partiprogram.
Jeg vil med denne interpellasjonen sette søkelyset på
situasjonen for én pasientgruppe, dem som er rammet av
hørsels­ og balansesykdommen Ménière, fordi jeg ved
egen erfaring har måttet kjempe hardt for å skaffe meg
nok kunnskap om sykdommen og muligheter for behand­
ling. Jeg aksepterte nemlig ikke svaret: Dette er det ikke
noe å gjøre med.
Jeg fikk kunnskapen på ulike måter, men ikke der jeg
burde ha fått den, hos dem vi har størst tiltro til, nemlig
legene våre. Men tilfeldigvis er jeg medlem av Nordisk
Råd, tilfeldigvis er det medlemmer der som er leger av
profesjon, og tilfeldigvis er en av dem øre­, nese­ og
halsspesialist. Det er flott, det, men det er ikke like bra
at jeg fikk informasjon og tips om behandlingsopplegg
av disse legene, mens jeg ærlig talt skulle fått det av
norske leger.
Hørselshemmedes Landsforbund var den andre viktige
informanten. Takket være interesseorganisasjoner som
f.eks. Hørselshemmedes Landsforbund, som blir spesia­
lister på sine felt, finnes det mye kunnskap som leger og
helsepersonell burde dra nytte av.
Er det virkelig tilfeldigheter som skal avgjøre om en
får et behandlingstilbud eller ikke? Og hvordan er egent­
lig erfaringsutvekslingen mellom helsepersonell i f.eks.
de nordiske land, og i Europa? Jeg vil at vi skal ha verdens
mest oppdaterte leger og helsepersonell. Men andre har
opplevd det samme som jeg, og jeg vil derfor understreke
følgende: Jeg er ikke ute etter syndebukker eller noen
konkurranse om hvem eller hvilke partier som har gjort
eller sagt hva opp gjennom årene, og som burde ha gjort
mer. Jeg er opptatt av hva som kan og bør gjøres i framti­
den.
Det at om lag 40 000 mennesker her i landet har Mé­
nière, burde føre til at både helsepersonell og Helsedepar­
tementet i større grad interesserte seg for dette feltet. Det
at det ikke gjøres i tilstrekkelig grad, kan dessverre ha noe
med det å gjøre at det å høre dårlig, ha øresus, og det å få
grusomme svimmelhetsanfall ikke har den helt store sta­
tusen. På andre områder innen medisinen er det vanlig
med standardiserte behandlingsopplegg. Etter min me­
ning er det ikke det for Ménière. Innenfor andre områder
er det mye forskning og samarbeid med faglige miljøer
verden over. Når det gjelder Ménière, får en inntrykk av at
legene i Norge ikke kjenner til hva som skjer i våre nær­
meste naboland, der det er betydelig mer kunnskap og
bedre behandling.
En av våre store politiske utfordringer er at mange i ar­
beidsfør alder blir uføretrygdet. Mange av disse har Mé­
nière. Mange har også øresus som følge av sykdommen
Ménière, mens mange, mange flere «bare» har øresus.
Man anslår at nærmere 600 000 mennesker er plaget av
dette, hvorav nærmere 20 000 faktisk er satt helt ut av spill
på grunn av dette. Med god behandling for Ménière kunne
mange av disse vært i fullt arbeid, noe som selvfølgelig
hadde vært veldig bra for den enkelte, men også for sam­
funnet. For dem som er i arbeid, tror jeg sykefraværet

30. mai -- Interp. fra repr. Brørby om å bedre situasjonen for pasienter
med øre­ og balansesykdommen Ménière
2449
2005
kunne ha vært redusert betraktelig hvis de hadde fått den
rette behandlingen.
Cochlea­implantater er et annet område som viser at
hørselshemmede ikke blir prioritert. Selv om problemene
rundt dette er diskutert i sosialkomiteen og i Stortinget en
rekke ganger, er det fortsatt mange som ikke får behand­
ling. Riktignok får mange barn nå behandlingen, og det er
veldig bra, men for voksne er det sterkt nedprioritert. Det
er også lange ventelister for barn som er operert i ett øre,
og som skal opereres i det andre. Det blir sagt at implan­
tatene er for dyre, og at sykehusene taper penger på å fore­
ta en slik behandling.
Derfor ønsker jeg å fokusere på følgende områder:
-- økt fagkompetanse om Ménière blant legene
-- et standardisert behandlingsopplegg
-- enklere tilgang til medisiner -- det er faktisk en veldig
unødvendig papirmølle i dag
-- billigere medisin -- jeg vil vise til det som ble diskutert
i saken forut for denne. Tall som er innhentet om pre­
paratet Betaserc, som hjelper for pasienter med
Ménière, viser at preparatet er dyrere i Norge enn i de
øvrige nordiske land og i andre europeiske land
-- et bedre fungerende rehabiliteringstilbud
Jeg vil utfordre statsråden og spørre om han vil hjelpe
de mange hørselshemmede ved bl.a. å bidra til at dette får
status i helsevesenet, og at han vil legge til rette for at dår­
lig økonomi i helseforetakene ikke blir et hinder for at
denne pasientgruppen skal få den behandlingen de fortje­
ner -- og faktisk får tilbud om dette -- i et velferdssamfunn
som vårt.
Det er opprettet et kompetansesenter for vestibulære
sykdommer ved Haukeland Universitetssykehus. Kompe­
tansesenteret har imidlertid ikke fått økonomiske rammer
som tillater det å arbeide med kompetansespredning og
pasientrettede tiltak. Dette er helt sentrale oppgaver, som
det er avgjørende at noen tar ansvar for. I tillegg bør det
utvikles et standardisert behandlings­ og rehabiliterings­
opplegg. Jeg mener statsråden nå må gripe inn og gi Helse
Vest konkrete styringssignaler som sikrer at kompetanse­
senteret får ressurser til å oppfylle sitt ansvar overfor pa­
sienter med Ménières sykdom.
I handlingsplanen «Et helhetlig rehabiliteringstilbud til
hørselshemmede» fra 2002 framheves det at Ménière­
rammede har omfattende rehabiliteringsbehov, og at til­
budet til denne pasientgruppen må forbedres. Siden pla­
nen ble lagt fram, har det kommet enkelte rehabiliterings­
initiativ ved noen lærings­ og mestringssentre og gjennom
modellforsøket ReSonare ved Briskeby skole og kompe­
tansesenter. Dette peker i riktig retning. Likevel mangler
det ennå en helhetlig og koordinert satsing som innehol­
der både medisinsk, fysikalsk og psykososial behandling
og oppfølging.
Ett av problemene er at dagens polikliniske takster og
DRG­takster ikke tar høyde for Ménière­rammedes behov
som kroniske pasienter. I disse dager kommer det forslag
til takstendringer for tinnitus, altså øresus, i en rapport fra
en arbeidsgruppe som er nedsatt av Sosial­ og helsedirek­
toratet. Statsråden må sikre at disse takstene blir innført til
fordel for både tinnituspasienter og Ménière­pasienter,
samtidig med at det utarbeides egne takster som omfatter
balansetrening for Ménière­pasienter.
Jeg ønsker meg verdens mest oppdaterte leger og hel­
sepersonell også på sykdommen Ménière, som er en bru­
tal sykdom for dem som får den. Den forringer livskvali­
teten voldsomt for dem som ikke får hjelp, og mitt ønske
er at statsråden ser alvoret i problemet.
Flere og flere unge mennesker får tinnitus, eller øresus.
Norsk Rockforbund har sammen med Hørselshemmedes
Landsforbund søkt staten om midler for å dele ut informa­
sjon på konserter og lage et informasjonsopplegg til unge
mennesker som er på konserter og festivaler, om hvordan
man med enkle grep av forebyggende art kan beskytte seg
mot hørselsskader.
Jeg håper at de framtidige tilbud for Ménière­pasienter
blir bedre, at legene rundt omkring i hele Norge kan bli
mer oppdatert, at medisinene blir billigere og lettere til­
gjengelig, og at pasientene som får denne lidelsen, ikke
blir kasteballer i et sykehusvesen som ikke skjønner helt
hva denne sykdommen egentlig er.
Et bedre behandlingstilbud ville gitt bedret livskvalitet
for mange. Det er derfor vi er her i denne salen -- er det
ikke det? Jeg ser fram til å høre statsrådens svar.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:34:22]: Ménières
sykdom rammer om lag én av tusen personer. Sykdom­
men er kjennetegnet av anfall med sterk svimmelhet og
kvalme, svingende hørselstap, øresus og trykkfornem­
melser i øret. Ménières sykdom er en kronisk sykdom, og
mange av pasientene blir i perioder invalidiserte.
Det er vist vitenskapelig at pasientene har en økt væs­
keansamling og væsketrykk i det indre øret, og man reg­
ner med at dette er årsaken til sykdommen, uten at man
kjenner årsaken bak dette. Det ser ut til at de fleste anfal­
lene kommer i sammenhenger preget av stress, i perioder
med psykisk og fysisk ubalanse, eller i situasjoner der pa­
sienten har en svekket motstandskraft.
Det første anfallet rammer erfaringsmessig pasientene
som lyn fra klar himmel. Sykdommen har deretter et kro­
nisk forløp, som varierer fra pasient til pasient. Det kan
være hyppige anfall i perioder, etterfulgt av måneder og år
uten anfall. Mange pasienter opplever at hørselen blir dår­
ligere etter hvert, kombinert med øresus og trykkfølelse i
øret. En rekke pasienter har også søvnproblemer og de­
presjoner. Det kan med andre ord være en svært belasten­
de sykdom for dem som rammes.
Man kjenner ikke til noen behandling som kan kurere
sykdommen. Helse­ og omsorgsdepartementet har brakt i
erfaring at behandlingen svært ofte består i kostholdstil­
tak. Videre vil det være aktuelt med medikamentell be­
handling, der vanndrivende, svimmelhetsdempende og
kvalmestillende medikamenter inngår. Det finnes dess­
uten ett medikament, Betaserc, som synes å kunne dempe
symptomene hos enkelte pasienter. Det er imidlertid ikke
vitenskapelig dokumentert at dette medikamentet har ef­
fekt. Hos enkelte pasienter kan kirurgisk behandling hjel­

2005
2450 30. mai -- Interp. fra repr. Brørby om å bedre situasjonen for pasienter
med øre­ og balansesykdommen Ménière
pe. Dette kan lindre symptomene, men det fører samtidig
til at øret blir døvt. Høreapparat kan også være aktuelt for
pasienter med langt fremskredet hørselsnedsettelse.
Pasienter med Ménières sykdom vil som regel oppsøke
lege på grunn av svimmelhet og balanseproblemer. Vi kan
ikke forvente at en allmennpraktiserende lege skal ha den
nødvendige kompetanse til å diagnostisere og behandle
sykdommen. Pasienter som kan mistenkes å ha Ménières
sykdom, skal henvises til spesialist i øre­nese­halssyk­
dommer. Spesialistene, både i sykehus og i privat praksis,
skal ha den nødvendige kompetansen, og de vil kunne
diagnostisere sykdommen relativt lett. Sosial­ og helsedi­
rektoratet opplyser at ventetiden for undersøkelse hos
spesialist vanligvis er fra to til fire uker.
Pasienter med Ménières sykdom omfattes, på lik linje
med alle andre pasienter, av de nye, styrkede pasientret­
tighetene som trådte i kraft 1. september 2004. De pasien­
tene som har rett til helsehjelp, skal få fastsatt en indivi­
duell frist for når behandlingen skal skje, ut fra en medi­
sinsk vurdering av den enkelte pasient. Pasientene har
også rett til å benytte seg av fritt sykehusvalg, dersom man
f.eks. vet at det finnes et bedre tilbud ved et annet sykehus
enn det som tilbys i pasientens nærområde.
Det er pasientens behov som skal stå i sentrum, og pa­
sienten skal få rett til behandling innen den individuelle
tidsfristen som den medisinske ekspertisen mener er ak­
septabel for pasienten. Dersom fristen brytes, skal Riks­
trygdeverket sørge for at pasienten får et tilbud hos private
eller i utlandet.
Medikamentet Betaserc brukes i noen grad til å dempe
symptomene ved Ménières sykdom. Virkningsmekanis­
mene er imidlertid ikke klarlagt. Det finnes en lang rekke
beretninger om god effekt av dette medikamentet, men ef­
fekten er ikke tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert. En
internasjonal oppsummering av tilgjengelig dokumenta­
sjon konkluderer med at det er utilstrekkelig bevis for at
Betaserc har effekt på Ménières sykdom.
Betaserc har ikke hatt markedsføringstillatelse i Nor­
ge. Årsaken er at produsenten av preparatet ikke har søkt
om å få slik tillatelse. Preparatet har imidlertid markeds­
føringstillatelse i Danmark, og ved forespørsel i norske
apotek kan legemidlet importeres derfra. Produsenten har
imidlertid nå søkt om slik markedsføringstillatelse.
Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse i
Norge, kan likevel brukes på såkalt registreringsfritak
etter søknad fra den behandlende lege. Et preparat som
ikke har markedsføringstillatelse, har ikke blitt vurdert av
norske helsemyndigheter. Det er dermed legen som søker,
som er ansvarlig for pasientens sikkerhet. Søknaden må,
som representanten var inne på, fornyes hvert år. Ordnin­
gen krever dermed legebesøk minst én gang i året. Dette
er ikke proforma legekonsultasjoner, men en ordning for
å ivareta pasientenes sikkerhet. Ordningen gir pasientene
en mulighet for tilgang til et medikament som ikke er god­
kjent i Norge. For øvrig er det slik at alle resepter må for­
nyes minst én gang i året, noe som er hensiktsmessig for
pasientene, bl.a. for å ha en oppfølging og kontroll med
langvarig behandling. Det er altså ikke spesielt for pasien­
ter med Ménières sykdom.
Legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge,
får en maksimalpris. Representanten var inne på at det var
høyere pris i Norge. Maksimalprisen fastsettes som et
gjennomsnitt av de tre laveste prisene i ni sammenlig­
ningsland i Nord­Europa. Legemiddelprisene i Norge har
derfor generelt et lavt nivå. Dette gjelder for de legemid­
lene med markedsføringstillatelse som brukes for Mé­
nières sykdom, f.eks. kvalmestillende eller svimmelhets­
dempende medikamenter.
Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse, har
heller ingen maksimalpris. Prisen på importerte legemid­
ler vil normalt bli noe høyere i Norge enn i landet det im­
porteres fra. Dette skyldes i stor grad at det kan være økte
kostnader knyttet til spesialimport -- som nevnt har firma­
et som har Betaserc, nå søkt om markedsføringstillatelse
fra norske helsemyndigheter -- og prisen på Betaserc i
Norge blir derfor drøyt det dobbelte av prisen i Danmark.
Et årsforbruk av Betaserc i Norge vil formodentlig koste
mellom 1 800 kr og 4 000 kr, avhengig av dosene man tar.
Sammenlignet med mange andre legemidler må dette be­
tegnes som et moderat prisnivå.
Ménières sykdom står ikke oppført i sykdomslisten i
blåreseptforskriften. Det innebærer at det ikke kan gis or­
dinær forhåndsgodkjent refusjon etter § 9 i blåreseptfor­
skriften. En vesentlig årsak til at sykdommen ikke står på
listen, er at det hittil ikke har vært noen legemidler med
tilfredsstillende effekt.
Det kan imidlertid søkes om refusjon ved behandling
av sjeldne sykdommer, som tidligere nevnt, etter § 2 i blå­
reseptforskriften. Rikstrygdeverket behandler denne ty­
pen søknader, og det innvilges refusjon i alvorlige tilfel­
ler.
Interpellanten, representanten Brørby, sier i sin inter­
pellasjon at Ménière­rammede mangler et fast, offentlig
tilbud om opplæring og rehabilitering. Det tilbudet som
er, kan sikkert bli mye bedre. Men det stemmer ikke helt
med mine opplysninger at vi ikke har slike tilbud. Vi har
regelmessige tilbud for Ménière­rammede og tinnituspa­
sienter i fire av våre helseregioner. Tilbudet gis ved læ­
rings­ og mestringssentre ved seks forskjellige sykehus. I
tillegg gis det kurstilbud for hørselsskadde og døve. Når
det gjelder balanserehabilitering, er dette et høyt spesiali­
sert tilbud, som foreløpig er lite utbredt. Noen offentlige
og private klinikker har spesialkompetente fysioterapeu­
ter som kan iverksette og følge opp slik behandling. Det
pågår et forskningsarbeid ved Høgskolen i Oslo om ba­
lanserehabilitering, og det er å håpe at dette prosjektet kan
bidra til å utvikle metoder og spre kunnskap på dette helt
spesielle feltet.
Vi har i Norge i stor grad søkt å bygge opp et helhetlig
og generelt godt pasienttilbud som omfatter alle pasient­
grupper, i stedet for en modell med særomsorg basert på
enkeltdiagnoser. Dette tror jeg det er gode grunner til å
holde fast ved hovedprinsippet i -- fordi det er selve fun­
damentet ved en desentralisert spesialisthelsetjeneste.
Av den grunn har jeg lagt ekstra trykk på omstilling av
lokalsykehusfunksjonene. Lokalsykehusene skal kon­
sentrere seg om tilbud i de store sykdomsgruppene, som
eksempelvis kronisk syke, som trenger nærhet til tjenes­

30. mai -- Interp. fra repr. Brørby om å bedre situasjonen for pasienter
med øre­ og balansesykdommen Ménière
2451
2005
tetilbudet. En viktig del av et godt og sammenhengende
tilbud til mennesker med kronisk sykdom er lærings­ og
mestringstiltak. På dette feltet har vi i Norge sett en for­
midabel utvikling. Det har vært en tredobling av antall
sentre i løpet av de tre siste årene. Tilbudene her kan gans­
ke sikkert utvikles videre, f.eks. som samhandlingstiltak
og gjennom telemedisinske løsninger.
Til slutt til spørsmålet representanten tok opp hva gjel­
der å lage nasjonale standarder: Sosial­ og helsedirektora­
tet har for en stund siden fått i oppdrag nettopp å utvikle
nasjonale standarder for å tilnærme seg denne helt spesi­
elle sykdommen.
Presidenten: Ønsker interpellanten ordet?
Berit Brørby (A) (fra salen): Får jeg ordet til slutt?
Presidenten: Ja, det får interpellanten også.
Berit Brørby (A) (fra salen): Da venter jeg til slutten
av debatten.
Gunn Olsen (A) [11:45:00]: Jeg synes det er veldig
bra at representanten Brørby har løftet denne saken inn i
Stortinget. For da Stortinget for en tid tilbake behandlet
St.meld. nr. 40 for 2002­2003, Nedbygging av funksjons­
hemmende barrierer, hadde Stortinget sterkt fokus på
mange ulike funksjonshemninger, og så det i sammen­
heng med de høye sykefraværstallene og de mange uføre­
trygdede vi har i dette landet. Men stadig er det altså
grunnlag for å se på nye grupper mennesker som har store
utfordringer i hverdagen. Mange har usynlige funksjons­
hemninger som preger det daglige liv. Ménière er en slik
lidelse, usynlig, men svært plagsom, så plagsom at mange
ikke klarer å fungere i en normal hverdag. Mange blir satt
utenfor både arbeidslivet og det sosiale liv.
Det vil nok overraske mange, som det overrasket meg,
at 40 000 mennesker i landet har Ménière. Da må vi jo
stille oss spørsmålet: Hva er årsaken til at så mange nord­
menn går rundt og har øresus og er svimle? Det er tanke­
vekkende at det er slik som representanten Brørby påpe­
ker, at våre naboland har bedre kunnskap og bedre be­
handlingsopplegg enn vi har i Norge, for lidelsene Mé­
nière og tinnitus. Vi kjenner fra våre naboland at med god
behandling kan mange av disse pasientene fungere slik at
de kan være i full jobb og få en langt bedre hverdag. Det
må jo være en av våre fremste målsettinger.
Vi har et godt helsevesen i Norge for akutt syke. De al­
ler fleste som møter norsk helsevesen, vil si at de får en
god behandling, og de har god helbredelse for sin syk­
dom. Men for enkelte grupper er ventetiden altså altfor
lang og prisen for behandling svært kostbar, slik represen­
tanten Brørby påpeker. Pasienter med balansesykdommer
trenger en endret status, og vi ønsker at denne debatten
skal bidra til det. Når vi ser på cochlea­implantat, har jo
det vært en revolusjon for de pasientene som har vært så
heldige å bli prioritert i denne køen. Mange barn har hel­
digvis blitt prioritert. Men fortsatt er det slik at denne be­
handlingen ikke er på skinner, heller ikke for barn.
Da jeg hørte på statsrådens svar, fikk jeg en følelse av
at det nærmest var en oppramsing av hvordan situasjonen
er. Og det er jo viktig nok. Jeg hadde nok ønsket at stats­
råden i sitt svar til interpellanten hadde vært noe mer kon­
kret om hva framtiden skulle bringe for alle de menneske­
ne som har denne lidelsen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:48:22]:
Tross intens forskning i flere land er årsaken til Ménières
sykdom fremdeles ikke kartlagt. Én mulig årsak kan være
feilregulering av væsken i det indre øret. En regner med at
mellom 30 000 og 40 000 personer har denne sykdommen i
Norge. Begge kjønn rammes likt, de fleste i yrkesaktiv alder.
Audiogram viser to ulike former for Ménières. I den
ene vises en svekkelse i bassen, mens den andre formen
synes å vise en svekkelse i diskanten. Mye tyder på at år­
saken til dette er at pasienten enten har vært utsatt for
sterk støy over lengre tid eller en eksplosjon, eller har fått
et hardt slag mot hodet, f.eks. i en bilulykke. Symptomene
er felles for begge typer av Ménières sykdom. Perioder
med sterk svimmelhet, øresus, trykk i øret og tap av hørsel
er det vanligste. Mange får dårligere livskvalitet og isole­
rer seg. Kontroll med støynivået i diskotek kan forebygge
at unge får lidelsen.
Mitt inntrykk er at en er stadig mer oppmerksom på
denne sykdommen. For å utelukke at det dreier seg om vi­
rus eller svulst på balansenerven, tas en blodprøve og MR.
Sykehuset i Arendal tar blodprøve automatisk, da vi har
mye flått i perioder, og dette insektet kan være bærer av et
virus som fører til problemer med balansen.
Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund, HLF, blir en
tredjepart av dem som rammes, uføretrygdet.
Ingen behandling passer for alle. Denne gruppen er
svært uensartet, og det er bra at vi nå har en pasientrettig­
hetslov som sier at det skal fastsettes en individuell frist
for når behandling skal skje. Den enkelte skal få en medi­
sinsk vurdering. I tillegg har vi fritt sykehusvalg. Så langt
jeg vet, består behandlingen av kostholdstiltak, medika­
menter, balansetrening hos fysioterapeut og ulike opera­
sjoner. Høreapparat kan være et godt hjelpemiddel.
Rigshospitalet i Danmark prøver ut en ny metode. Me­
niett er et apparat som pasienten selv kan bruke. Gjennom
et dren regulerer en trykket i øret, og svimmelheten for­
svinner. Kristelig Folkeparti regner med at det er et godt
nordisk samarbeid på dette området.
Vi håper det snart kommet et legemiddel som har så
god dokumentert effekt at det kan få markedsføringstilla­
telse og refusjon.
For pasientene er det bra at det finnes et registrerings­
fritak etter søknad fra fastlegene.
Det finnes flere lærings­ og mestringssenter, i tillegg
har HLF eget Ménière­utvalg og fylkeskontakter i alle fyl­
ker som driver kurs og informasjonsarbeid. Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at disse samarbeider med
hørselskontaktene som finnes i hver kommune, til beste
for pasienten.
Ola D. Gløtvold (Sp) [11:51:50]: Interpellanten var
selv inne på at kunnskap gir makt. Jeg har lyst til å tilføye,

Trykt 13/6 2005
2005
2452 30. mai -- Interp. fra repr. Brørby om å bedre situasjonen for pasienter
med øre­ og balansesykdommen Ménière
ut fra det som hun beskrev, at tilfeldighetene gjerne gir
løsninger. Slik skal det ikke være. Det er viktig at selv
smale og små områder har tilbud og medisinske løsninger
som kan gi den enkelte en bedre hverdag.
Interpellanten var selv inne på at dette var et lite områ­
de, og helseministeren kommenterte det med at det var ca.
1 promille av befolkningen som har Ménières sykdom.
1 promille kan fort forlede noen til å tro at dette er veldig
lite. Det gjelder altså ca. 40 000 mennesker i dette landet.
Det er viktig at vi har et tilbud til disse, slik at de får et
bedre liv og en bedre hverdag, som gjør at de kan takle sin
sykdom i arbeid til vanlig livsopphold.
Interpellanten sa også at hun var opptatt av å se på hva
en kan gjøre, og hva som bør gjøres, for disse pasient­
gruppene. Det er det jeg vil ta utgangspunkt i, disse små
sykdomsområdene som kanskje ikke så lett synes og hø­
res i forhold til de større. Det er viktig at vi innenfor øre­
nese­halsspesialiteten bl.a. har kunnskap som gjør at de
med Ménières sykdom kan få et tilbud. Det er viktig at vi
får standardiserte behandlingsopplegg, og at forskning og
samarbeid over landegrensene kan gi oss kunnskap som
kan brukes i Norge. Det bør ikke være slik at tilfeldigheter
og kontakter utenfor landegrensene gir løsninger.
Det har også vært nevnt andre områder når det gjelder
hørselsproblemer og ­sykdom. Cochlea­implantat har
vært nevnt som ett område der en i hvert fall har fått til en
bedre løsning nå enn for kort tid siden når det gjelder
barn. Men fortsatt er det lange ventetider for å få en kom­
plett og skikkelig behandling. Det er også en god del
voksne som kunne hatt hjelp av dette. Jeg håper at helse­
ministeren har merket seg det som har vært sagt, og at det
kan bli en intensivert behandlingsordning, et tilbud, for
disse.
Helseministeren viste til dette med individuelle frister
og fritt sykehusvalg. Men det må være tilgjengelig kom­
petanse og behandlingstilbud i Norge for at dette skal
hjelpe. Det er slik at kunnskap gir makt til å løse disse hel­
seproblemene til disse små gruppene. Tilfeldighetene må
avløses av planlagt og tilrettelagt behandlingstilbud. Det
må være slik at vi får legemidler inn som en har gitt mar­
kedsføringstillatelse for -- og dermed har kostnadsbe­
grensning og kontroll på -- og at vi også får en sykdom
som gjelder 40 000 mennesker i dette landet, registrert un­
der blåreseptordningen, slik at en i hvert fall kan få indi­
viduell refusjon for disse medisinene.
Dersom vi har tilbud i fire regioner, er det mye som ty­
der på at tilbudet kanskje er både for dårlig kjent og for
dårlig utviklet.
Berit Brørby (A) [11:55:36]: Jeg vil takke statsrå­
den for hans gjennomgang og for statusrapporten han gav
her om hva som er gjort så langt i Norge når det gjelder
Ménières sykdom -- også hva sykdommen egentlig er.
Men det sykdommen er, det er den. Det viktigste nå er å
sette fokus på hvordan man kan bedre livskvaliteten for
alle dem som er rammet.
Jeg vil også takke spesielt for den bestilling som stats­
råden har gitt for å se på et standardisert behandlingsopp­
legg. Det er et skritt i riktig retning.
Jeg har lyst til bare å kommentere noen få ting som
statsråden sa. Det er mange sykdommer man ikke vet år­
saken til -- Ménières sykdom er altså en av dem. Jeg vil be
statsråden innstendig om følgende: Gi beskjed til Helse
Vest om å spre den kunnskapen og de pasientrettede tilta­
kene de har! Gi den beskjeden! Det vil være viktig for
denne pasientgruppen.
Jeg vil be statsråden om å godkjenne preparatet Beta­
serc. Jeg er et eksempel på at det virker. Det er over 50 pst.
av dem som får prøve dette preparatet, det virker for.
Hvorfor skal de ikke da få den muligheten på en enklere
måte?
Statsråden sa også at man ikke kunne forvente at lege­
ne skulle vite. Jo, jeg forventer at norske leger skal vite, i
hvert fall det nordiske leger vet. Derfor er det et hull i
kompetansen, noe som altså ikke kommer norske pasien­
ter til gode. Det må spres mer informasjon om denne syk­
dommen, og legene skal vite.
Ta også ungdommen på alvor, er min utfordring til
statsråden, når ungdommen selv ønsker å fokusere på å
forebygge hørselsskader! Det er små, enkle midler de har
søkt om, som kunne hjelpe mange til å slippe å få hørsels­
skader og et dårlig liv senere i livet.
Jeg har fått svar på noe. Mye står igjen når det gjelder
akkurat denne pasientgruppen. Blåreseptbruken er også
en forenkling av tilgangen på et legemiddel som virker.
Derfor er min innstendige oppfordring til statsråden: Bruk
interesseorganisasjonene som sitter på mye kunnskap! La
det ikke gå prestisje i hvem som skal vite mest! Det vik­
tigste her er å få til noe som virker, og som kan gjøre livs­
kvaliteten til en lang rekke mennesker mye, mye bedre.
Det har vi et felles ansvar for å gjøre noe med.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:58:46]: Det jeg i
hvert fall kan si, er at det er ingen prestisje knyttet til noen
sider av denne saken.
La meg prøve å besvare veldig kjapt og stikkordsmes­
sig noe av det interpellanten -- og også andre talere -- var
inne på knyttet til cochlea­implantat og barn. Det er helt
riktig, den definitive hovedprioriteringen har vært barn.
Det er nå kommet inn i en slik rutine at man fortløpende
tar det som er tilfanget. Så utvides kapasiteten, først og
fremst ved at man ved St. Olavs Hospital i Trondheim får
økt kapasitet til høsten. Det betyr at også mange av de
voksne som har stått altfor lenge i kø, vil få et annet møte
i forhold til dette med cochlea­implantat.
Hvis noen skulle ha forstått det slik da jeg nevnte én av
tusen, at det betyr at det er en liten sykdomsgruppe: Nei,
dette er ingen liten sykdomsgruppe, det er 40 000. Små
sykdomsgrupper betyr at vi er nede på virkelig små tall.
Så dette er en stor gruppe. Det som mine medisinske ek­
sperter sier er problemet, er at man internasjonalt ikke har
et totalt behandlingsopplegg som er verifisert.
Når det gjelder samarbeid på kryss og tvers, er det vel
nesten ingen områder i samfunnet hvor man baserer seg
mer på internasjonalt samarbeid. Vi har et nordisk samar­
beid, og vi baserer oss selvfølgelig på viktige internasjo­
nale fagtidsskrifter i den medisinske verden for å se hva
som publiseres.

2453
30. mai -- Voteringer
S 2004--2005
2005
(Statsråd Gabrielsen)
Når det gjelder dette med kliniske retningslinjer for
ulike tilstander, har altså Sosial­ og helsedirektoratet fått
et oppdrag.
Når det gjelder medikamentet Betaserc, som har vært
nevnt her i dag, er det slik at det har hatt markedsførings­
tillatelse siden 1977 i Danmark. Når de ikke søkte om det
i Norge den gangen, var det fordi selskapet ikke hadde
kontor i Norge. Selskapet etablerte seg imidlertid i Norge
i 1997, og de har nå inne en søknad om markedsførings­
tillatelse i Norge. Det er Statens legemiddelverk som
saksbehandler disse søknadene. Jeg tror ikke det er noen
grunn til å anta at det ikke vil bli en realitet, slik at det blir
en ny situasjon på norske apotek, ved at man får det lege­
middelet.
Til slutt: Oppfordringen fra representanten Brørby
om å gi beskjed til Helse Vest om å spre den informa­
sjonen, den kunnskapen, de sitter på, skal jeg selvfølge­
lig etterkomme i brevs form til Helse Vest, og for så vidt
også til direktoratet, som er en fasilitator for akkurat
det.
Ellers vil jeg bare helt til slutt si at i den grad noen
skulle ha gode forslag til tiltak eller ha påpekninger om
ting som vi bør gjøre på dette området, og som vi ikke
gjør, er det absolutt nyttige innspill.
Bare så det ikke skal henge igjen knyttet til allmennle­
gene våre: Jeg tror ikke deres kunnskapsnivå er lavere enn
kunnskapsnivået hos danske, svenske og finske kollegaer.
Poenget er at å stille den endelige diagnosen er nok ikke
en jobb for de allmennpraktiserende legene, men for spe­
sialistene.
Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten av­
sluttet.
I n g e L ø n n i n g gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er Stortinget rede til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt frem åtte for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Asmund Kristoffersen på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet
-- forslag nr. 6, fra Harald T. Nesvik på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Harald T. Nesvik på vegne
av Fremskrittspartiet
Forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet, tas opp til
votering.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2006 legge frem en handlingsplan for økt
medisinsk forskning i Norge.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette bagatellgrensen
for godkjenning av refusjon av legemidler til 50 mill.
kroner og samtidig gjøre legemiddelkapittelet om til en
overslagsbevilgning.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.09.30)
Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
refusjonsordning for cellegiftbehandling basert på at
utgiftene til slik behandling dekkes av Rikstrygdever­
ket uavhengig av hvorvidt pasienten er inneliggende i
helseinstitusjon eller ikke.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 60 mot 34 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 12.09.51)
Presidenten: Forslagene nr. 1--5, fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet tas opp til vote­
ring.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om
legemiddelkomiteer i allmennpraksis med sikte på å
komme i gang med prøveordninger i flere regioner.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget fastholder kravet i lov om apotek om at
apotekene skal være fysisk tilgjengelige.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ønsker ikke å endre regelverket slik at
helseforetakene kan kjøpe legemidlene direkte fra
grossist.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget vil ikke endre lov 2. juni 2000 om apo­
tek for å åpne for postordre­ og internettsalg. Stortinget
forutsetter at eventuelle senere forslag om slike ord­
ninger baseres på grundige utredninger om bl.a. konse­
kvensene for distriktsapotekene, sikkerhet for befolk­
ningen og apotekenes oppgave som faghandel.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget vil ikke tillate forskriftsendring som tar
sikte på å oppheve begrensingen på forsendelse av le­
gemidler kun til apotekenes nærområde.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 48 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.10.14)
Forhandlinger i Stortinget nr. 165
165

2005
2454 30. mai -- Voteringer
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre forskriften
knyttet til legemiddelloven § 13 med sikte på at det ved
import av legemidler fra land utenfor det europeiske sam­
arbeidsområdet skal kreves godkjenning av Legemiddel­
verket ved første gangs import til den enkelte bruker,
hvorpå det ved forlenget bruk skal være tilstrekkelig med
godkjenning fra den enkelte lege.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.10.41)
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan en skal få
tatt i bruk multidosepakninger i større grad enn hva som
nå er tilfellet, bl.a. ved å sikre finansiering av merutgifter
i forbindelse med dette tiltaket.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan de eksiste­
rende kollegagruppene i regi av Den norske lægeforening
kan brukes bedre for å sikre bedre forskrivning og sikrere
legemiddelbruk.
IV
Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere organisa­
sjonsmodellen for de fem regionale legemiddelinforma­
sjonsenhetene (RELIS).
V
Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette
for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til
barn gjennom å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompe­
tansenettverk.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har varslet at de støtter III subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringen om å medvirke til at det
igangsettes forskning samt at internasjonal forskning
gjennomgås, knyttet til bruken av mineraler og vitaminer
i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser.
Presidenten: Presidenten antar her at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.11.25)
Videre var innstillet:
VII
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig komme
med en vurdering av om driftsstøtteordningen for apo­
tek fungerer bra nok i forhold til å opprettholde og etab­
lere nye distriktsapotek. En slik evaluering må også
inneholde en vurdering av og løsning på spørsmålet om
en apotekvaktordning som dekker behovet i alle deler
av landet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VIII
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om for­
skrivning av virkestoff (generisk forskrivning) og legge
dette fram for Stortinget på egnet måte.
Presidenten: Presidenten regner her med at Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 74 mot 20 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.11.58)
Videre var innstillet:
IX
Stortinget ber Regjeringen utrede midlertidig refusjon
innenfor blåreseptordningen og legge dette fram for Stor­
tinget på egnet måte.
X
St.meld. nr. 18 (2004­2005) -- Om legemiddelpolitik­
ken (Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk) -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.

30. mai -- Referat 2455
2005
S a k n r . 3
Referat
1. (241) Riksrevisjonens gjennomgang av Forsvarsde­
partementets regnskap for 2004 (Dokument nr. 3:8
(2004­2005))
2. (242) Riksrevisjonens undersøkelse av avhending
av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret (Dokument
nr. 3:9 (2004­2005))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
3. (243) Jordbruksoppgjøret 2005 -- endringer i stats­
budsjettet for 2005 m.m. (St.prp. nr. 69 (2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
4. (244) Samtykke til at Noreg deltek i den 10. påfyl­
linga av Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF­X)
(St.prp. nr. 66 (2004­2005))
5. (245) Samtykke til at Noreg deltek i den 14. kapital­
påfyllinga i Det internasjonale utviklingsfondet
(IDA) (St.prp. nr. 67 (2004­2005))
6. (246) Samtykke til at Norge deltar i den 8. kapital­
påfyllingen i Det asiatiske utviklingsfondet, AsDF
(St.prp. nr. 68 (2004­2005))
7. (247) Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2004,
eksportkontroll og internasjonalt ikkje­spreiingssam­
arbeid (St.meld. nr. 36 (2004­2005))
Enst.: Nr. 4--7 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 12.15.