2005 2412 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker M�te fredag den 27. mai kl. 10 President: I n g e L � n n i n g D a g s o r d e n (nr. 84): 1. Innstilling fra n�ringskomiteen om marin n�ringsut� vikling Den bl� �ker (Innst. S. nr. 192 (2004�2005), jf. St.meld. nr. 19 (2004�2005)) 2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin� ger i Stortingets forretningsorden -- komit�struktu� ren, sp�rreinstituttet, arbeidsordningskomiteen, ar� beidet i komiteene mv. (Innst. S. nr. 188 (2004�2005), jf. Dokument nr. 7 (2004�2005) og Dokument nr. 22 (2004�2005)) 3. Referat Presidenten: Representanten Andr� Kvakkestad , som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fire permisjonss�knader: -- fra representantene Kjetil Bj�rklund, Per Roar Bred� vold og Per Ove Width foreligger s�knader om permi� sjon i tiden fra og med 27. mai til og med 31. mai, alle for � delta i NATO�parlamentarikerforsamlingens sommersesjon i Ljubljana -- fra representanten Jan Olav Olsen om velferdspermi� sjon i tiden fra og med 27. mai til og med 3. juni Disse s�knader foresl�s behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra f�rste vararepresentant for Oppland fylke, Tove Lehre, foreligger s�knad om � bli fritatt for � m�te i Stor� tinget under representanten Kjetil Bj�rklunds permisjon, p� grunn av sykdom. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Aust�Agder fylke: Lilly T�nnevold Stakkeland For Hedmark fylke: Johnny Hult For Oppland fylke: Sigmund Hagen For Vestfold fylke: Vidar Andersen 3. Johnny Hult, Sigmund Hagen og Vidar Andersen innvelges i Lagtinget for den tid de m�ter for henholdsvis representantene Per Roar Bredvold, Kjetil Bj�rklund og Per Ove Width. Presidenten: Johnny Hult, Sigmund Hagen og Vidar Andersen er til stede og vil ta sete. Representanten Harald T. Nesvik vil fremsette et privat forslag. Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:00]: Jeg har den gle� de p� vegne av representantene Karin S. Woldseth, Gjermund Hages�ter, Arne Sortevik og meg selv � fremme forslag om en mer aktiv politikk for ivaretakelse av norske borgeres interesser i utlandet samt en mer ak� tiv bruk av norske behandlingsinstitusjoner mv. i ut� landet. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Innstilling fra n�ringskomiteen om marin n�ringsut� vikling Den bl� �ker (Innst. S. nr. 192 (2004�2005), jf. St.meld. nr. 19 (2004�2005)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet og H�yre 15 minutter hver, Frem� skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke� parti 10 minutter hver og Senterpartiet, Venstre og Kyst� partiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re� plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje� ringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bendiks H. Arnesen (A) [10:04:51] (ordf�rer for sa� ken): Stortinget skal n� behandle stortingsmeldingen om marin n�ringsutvikling, som har f�tt navnet Den bl� �ker. Meldingen er en oppf�lging av Stortingets vedtak i for� bindelse med et forslag som ble fremmet av Arbeiderpar� tiet for ca. to �r siden. Dette forslaget gikk ut p� � f� en egen stortingsmelding om en helhetlig kystpolitikk og om kystsamfunnenes utfordringer. Forslaget ble nedstemt av flertallet -- regjeringspartiene og Fremskrittspartiet -- og i stedet ble det vedtatt at det skulle legges fram en melding som skulle begrenses til verdiskaping og utviklingspoten� sial i de marine n�ringene. En samlet komite mener at den foreliggende melding gir en bra beskrivelse av forhold knyttet til den marine n�ringen, men et flertall i komiteen uttaler at det hadde v�rt en fordel dersom meldingen i st�rre grad hadde be� lyst helheten i situasjonen for v�re kystsamfunn. Havomr�dene innenfor Norges �konomiske sone er seks ganger s� store som det landomr�det vi r�r over. Norge er et av de land i verden som har lengst kystlinje i forhold til folketall. 90 pst. av innbyggerne i Nord�Norge bor mindre enn 4 km fra kysten, og over 90 pst. av befolk� ningen i S�r�Norge bor mindre enn en times reisetid fra kysten. Dette viser med all tydelighet hva kysten har � si for bosettingen og for n�ringslivet i dette landet. N�rheten til havet er avgj�rende for v�r nasjonale rik� dom og velferd. Dette gj�r det s� overordnet viktig at vi innretter oss slik at vi ogs� i framtiden kan h�ste av havet, og at vi kan kombinere interessene innenfor de n�ringer kysten og havet gir oss et grunnlag for. Derfor er det ogs� viktig at vi i framtiden f�rer en politikk som legger grunn� laget for at de naturgitte fortrinn og ressurser skal komme kystsamfunnene og landet til gode i form av bosetting og 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2413 2005 n�ringsliv. Bosetting og n�ringsliv i v�re kystsamfunn har gjennom historien v�rt tuftet p� det havet har � gi, og dette vil ogs� m�tte v�re hovedgrunnlaget for kystsam� funnenes eksistens i framtiden. Derfor kan ikke aktivite� ten p� kysten overlates ensidig til markedsstyring og til n�ringsn�ytralitet. Skal vi ha bosetting og n�ringsliv i v�re kystsamfunn, m� vi ha politisk styring og gode vir� kemidler, kombinert med en aktiv lokalbefolkning som har evne og vilje til � skape bedrifter og arbeidsplasser. Det ligger som sagt enorme muligheter for n�ringsut� vikling langs kysten, men samtidig preges deler av kysten av stagnasjon og tilbakegang. Fra Arbeiderpartiets side vil vi utnytte mulighetene langs kysten til � skape ny vekst i v�re kystsamfunn. Jeg h�per og tror at det fortsatt er stor vilje i dette hus til at vi skal beholde v�re kystsamfunn som vitale og oppeg�ende lokalsamfunn med tro p� fram� tiden. Dette er av den st�rste viktighet for landet som hel� het. Jeg er glad for at et stort flertall i komiteen klart sl�r fast at en levende kyst forutsetter at bygdene er livskrafti� ge, og at kulturlandskapet ivaretas. Flertallet poengterer ogs� viktigheten av at b�de fiskeri� og landbruksn�ringen holdes i hevd med gode og trygge arbeidsplasser. Mer og mer av n�ringsutviklingen vil i framtiden av� henge av kunnskap og ferdigheter. Sammen med de natur� gitte mulighetene er det v�r evne til � utvikle nye ideer og � sette ideene ut i livet som vil v�re avgj�rende for verdi� skaping, sysselsetting og velferd. Derfor m� oppl�ring, forskning og utviklingsarbeid st� helt sentralt i satsingen p� alle former for n�ringsutvikling. En samlet komite ser behovet for ytterligere � styrke forskning p� omr�der som markedskunnskap, markeds� rettet produktutvikling, oppdrett av nye arter og marin bio� teknologi. Komiteen st�tter Regjeringens forslag n�r det gjelder organisering av den bl�gr�nne forskningen, og komiteen ser behovet for � �ke forskningsaktiviteten. Derfor er det bl.a. behov for � opprettholde de eksisterende forsknings� stasjonene. Et flertall i komiteen, best�ende av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ser det som sv�rt viktig at en satsing p� forskning og utvikling skjer med en betydelig statlig inn� sats. En samlet komite legger til grunn at fiskeressursene er en samfunnsressurs som m� forvaltes til beste for boset� ting og n�ringsutvikling langs hele kysten. Komiteen sl�r ogs� fast at det er en styrke at fiskerin�ringen har en struktur der akt�rene varierer i st�rrelse, og at de hver p� sin m�te danner grunnlag for levedyktige lokalsamfunn. Videre sier et stort flertall i komiteen, alle unntatt Frem� skrittspartiet, at fiskeressursene er fellesskapets eiendom, og at fiskerettighetene ikke kan privatiseres. Jeg er glad for at disse prinsippene er sl�tt fast i denne innstillingen, og jeg h�per bare at dette er noe som fortsatt kan la seg omsette i praktisk politikk. La meg ogs� nevne at et flertall i komiteen ser det som kritikkverdig at departementet har foretatt en oppheving av tidsbegrensningen for enhetskvotene uten � forelegge saken for Stortinget. Jeg mener at et sv�rt viktig instrument for n�ringen og for v�re kystsamfunn er omsetningen som skjer gjennom salgslagene, og at i vi i st�rst mulig grad kan ha en delta� kereid fl�te. Jeg er derfor glad for at et stort flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, klart sl�r fast at deltakerloven og r�fiskloven skal ligge fast. I innstillingen har situasjonen n�r det gjelder konge� krabben, f�tt en god omtale. Komiteen konstaterer at mengden av kongekrabbe, s�rlig innerst i fjordene i �st� Finnmark, er s� stor at det tradisjonelle fisket med line og garn er meget sterkt hemmet. Dette medf�rer store tap, og komiteen finner det derfor ikke urimelig at dette tapet kompenseres med kvoter p� kongekrabbe, ogs� til b�ter under sju meter. Komiteen ber om at Regjeringen m� ta initiativ i de norsk�russiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir �kt vesentlig. Komiteen uttaler ogs� at det er viktig � styrke ressurs� kontrollen for � hindre �konomisk og milj�messig krimi� nalitet, og for � sikre ryddige forhold internt i n�ringen. Jeg er glad for at en samlet komite slutter seg til et forslag om � be Regjeringen fremme forslag om en styrking av ressurskontrollen. Havbruksn�ringen st�r ogs� sentralt i innstillingen, og en samlet komite viser til at utviklingen av havbruksn� ringen har gitt Norge et enormt n�ringsmessig l�ft. Tall viser at det eksporteres 1,5 milliarder porsjoner laks �rlig, eller 25 000 trailertransporter. Dette gir oss et godt bilde p� hvor viktig denne n�ringen er. Komiteen mener at tilgangen p� settefisk kan bli en be� grensning for n�ringen, og et flertall mener at dette er noe som m� ha h�y prioritet i Innovasjon Norge. Ellers blir jo forholdet knyttet til havbruk inng�ende behandlet i forbindelse med ny akvakulturlov i Odelstin� get om f� dager. Regjeringens forslag om � etablere et marint innova� sjonsprogram er meget positivt, og sammen med de kon� struktive forslagene og merknadene som ligger i innstil� lingen, mener jeg at resultatet av denne behandlingen har blitt bra. Det m� kanskje v�re en felles oppgave for oss alle � se til at det kan bli st�rre interesse rundt denne n�ringen og for kystsamfunnenes situasjon i framtiden. Jeg anbefaler innstillingens forslag til vedtak. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ivar Kristiansen (H) [10:14:24]: Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsmann henviste til at man egentlig �ns� ket en annen melding enn den man hadde f�tt, en altom� fattende melding om situasjonen i Kyst�Norge. Det fikk han ikke. Representanten Arnesen valgte likevel � holde et hovedinnlegg rundt en melding som han ikke fikk, men som han �nsket � f�. Den stortingsmeldingen vi har til behandling i dag, er f�rst og fremst innrettet mot verdiskaping, forskning og, i aller st�rste grad, markedssituasjonen. Hva kan det kom� me av at Arbeiderpartiets fiskeripolitiske hovedtalsmann i dagens viktige debatt presterer � ikke nevne situasjonen 2005 2414 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker i markedet, der fisken kj�pes og selges, med ett eneste ord? Er det fordi dette er for komplisert, eller er det fordi situasjonen blant de r�de kamerater er slik at man fortsatt �nsker � vende ordet �marked� og markedet ryggen? K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt presidentplassen. Bendiks H. Arnesen (A) [10:15:47]: En del av inn� legget mitt var myntet p� forskning og utvikling, og jeg var ogs� innom det som g�r p� produktutvikling. Det er helt �penbart at markedstilgang for produktene har stor betydning, og det er ogs� omtalt i innstillingen, som re� presentanten Kristiansen vet. N�r jeg valgte � fokusere p� det som g�r p� kystsam� funnenes situasjon, bosetting og verdiskaping p� kysten, var det fordi det er overordnet viktig at vi har det p� plass n�r vi skal produsere for et marked. Jeg er jo klar over at Kristiansen kanskje refererer til mitt EU�syn n�r han sp�r som han gj�r, men det m� jeg f� lov � komme tilbake til en gang n�r jeg har bedre tid. Lodve Solholm (FrP) [10:16:57]: Vi har jo f�tt eit signal om at Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet �nskjer � dane regjering til hausten dersom valresultatet skulle bli slik at dei f�r eit fleirtal. I s� m�te m� det vere interessant for denne salen og ogs� for veljarane � f� vite korleis Arbeidarpartiet stiller seg til det eg vil tru er eit ganske hardt krav fr� Senterpartiet og SV. Dei skriv i denne inn� stillinga: �Desse medlemene meiner derfor at fabrikktr�lfl� ten som i mindre grad bidrar til dette, b�r utfasast over ein ti�rsperiode og ressursane overf�rast til kystfl� ten.� Det kunne vere interessant � f� vite kva som er Arbei� darpartiet si haldning til dette, n�r dei veit at den st�rste arbeidsplassen i �rsta kommune d� vil bli rasert. Bendiks H. Arnesen (A) [10:18:08]: Ja, det letes mye i disse dager etter haker til � henge det framtidige re� gjeringssamarbeidet p�. Jeg har bare lyst til � si at jeg la merke til at representanten Solholms parti frir til den bor� gerlige side, og det kunne v�re interessant � v�re mus i kroken og h�re p� de regjeringsforhandlingene. Jeg gj�r klart her og n� det som ogs� Arbeiderpartiet har skrevet, at Arbeiderpartiet g�r for en differensiert fl� te, med den fordelingen av ressursene som vi har i dag, og det er Arbeiderpartiets grunnlag for regjeringsforhandlin� ger. Det som derfor blir viktig her, er � s�rge for at det blir et sterkt arbeiderparti i et framtidig regjeringssamarbeid. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:19:19]: Til representanten Bendiks Arnesen vil eg seie: Eg trur at p� ein del omr�de kan vi vere einige, og p� andre omr�de kan vi vere ueinige. Men det er nokre fakta som vi ikkje kan greie � stikke under stol. Sj�lv om vi ikkje liker det, er det slik at fisken er ein avgrensa ressurs, og at fleire b�tar tek opp st�rre fiskeressursar enn tidlegare. Vi er� kjenner derfor at vi har behov for � redusere talet p� fiskefart�y, og det er ogs� Arbeidarpartiet med p� i ein merknad i innstillinga. Eg f�ler at Arbeidarpartiet her frir til fleire partar: Ein kritiserer Regjeringa for det ansvaret dei har teke for strukturtiltak. Ein veit at det kan vere ein t�ff runde, men ein har lytta til organisasjonane, ein har lytta til fiskarlaga og n�ringa og kva dei kom fram til, nemleg at vi har for mange fiskefart�y. Mitt sp�rsm�l blir d� til Arnesen, fordi det eg h�yrer, er kritikk og ikkje framlegg om l�ysingar: Korleis vil Arbeidarpartiet l�yse dette? Kva er Arbeidarpartiet sitt svar p� utfordringane? Bendiks H. Arnesen (A) [10:20:51]: Jeg synes re� presentanten Molv�r Grimstad startet replikken sin godt med � si at fisken er en begrenset ressurs, og at vi m� s�r� ge for � innrette oss slik at vi har den ogs� i framtiden. Ar� beiderpartiet har gang p� gang p�pekt det, b�de i denne innstillingen og i mange andre innstillinger. Arbeiderpartiet �nsket at n�r man skulle g� i gang med en strukturering, skulle man ogs� se p� situasjonen i kyst� samfunnene, p� hvilken virkning denne strukturendrin� gen ville f� for kystsamfunnene. Vi ser vel at det som n� har skjedd, har en negativ virkning for kystsamfunnene. Vi ser, og det skriver vi ogs� i innstillingen, �det ikke som noe m�l i seg selv � redusere antall fiskefart�y�, men vi ser behovet for � strukturere fl�ten slik at vi b�de har l�nn� somhet i fl�ten og en fl�te som er av god kvalitet. Derfor har vi ogs� sagt at vi �nsker oss et program for � utvikle kystfl�ten og � f� kystfl�ten i en bedre forfatning. Presidenten: Da er replikkordskiftet over. Ivar Kristiansen (H) [10:22:28]: Jeg er glad for at vi har denne meldingen til behandling i dag, og at den nett� opp konsentrerer seg rundt verdiskaping, forskning, ut� vikling og situasjonen i markedet, der 95�96 pst. av den norske produksjonen i hovedsak omsettes i det europeiske markedet. Vi har en markedssituasjon som er i utvikling, og norsk fiskerin�ring er faktisk representert i mer enn 150 nasjoner rundt om i verden. Det er neppe noen n�ring som har st�rre internasjonal markedskunnskap enn nett� opp norsk fiskerin�ring. Dermed er det et paradoks at vi fortsatt politisk har klart det kunststykket � gi norsk fiske� rin�ring de d�rligste eksportbetingelser av samtlige ek� sportn�ringer. Jeg er ogs� glad for at det ikke ble en altomfattende stortingsmelding, som skulle ha tatt for seg ethvert poli� tisk omr�de til behandling. Det er to grunner til det: For det f�rste hadde vi mistet fokus p� situasjonen i markedet, der kunden og selgeren forhandler. Det andre er at det da trolig ville ha v�rt en annen komite som ville hatt denne saken til behandling, sannsynligvis kommunalkomiteen. Jeg er ogs� glad for at denne meldingen ser ut til � ha f�tt en ganske bred tilslutning i Stortinget. Det er faktisk bare p� ett omr�de at innstillingen har et lite avvik. Regje� ringspartiene f�lger nemlig ikke opposisjonspartiene n�r det gjelder uttak av hunnkrabber, ikke fordi vi er imot �kt uttak av kongekrabber, men vi ser ikke at et st�rre uttak totalt sett for kongekrabbens del l�ser situasjonen n�r det gjelder utviklingen for kongekrabben. 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2415 2005 Vi er i en situasjon der norsk fiskerin�ring er tilbake igjen i en god utvikling. Vi ser at dette n� f�lges opp gjen� nom Regjeringens forskningsmelding, hvor det virkelig tas et krafttak innenfor det som er norsk fiskerin�rings store potensial. Vi er ogs� inne i en tid hvor norsk fiskerin�ring blir be� r�rt i mange sammenhenger internasjonalt, ikke minst via handelsordninger og trafikkregler innenfor handel som kan bidra til � l�fte fiskerin�ringens muligheter. Jeg ten� ker da f�rst og fremst p� de p�g�ende WTO�forhandlinge� ne. Skal vi n� v�re m�l og v�re mange og store ambisjoner p� vegne av norsk fiskerin�ring, er det f�rst og fremst i markedet slaget vil st�. Riktignok har vi en situasjon der den aller st�rste oppmerksomheten rundt norsk fiskeripo� litikk g�r p� fangstleddet, men det er ikke der de fremtidi� ge store utfordringene vil bli. Vi har kapasitet i massevis til � ta opp de tildelte kvotene, kvoter som p� mange vik� tige omr�der er i vekst for tiden. Det er ogs� en ny og gle� delig situasjon. Men det er i markedet slaget vil st�. Det gjelder WTO, som jeg har v�rt inne p�, og det gjelder v�rt forhold til det n�rmeste, viktigste og best betalte marke� det, Europa. Vi ser at partene og organisasjonene i norsk fiskerin�ring er sv�rt opptatt av denne situasjonen. Skal vi lykkes med v�re ambisjoner, m� vi v�re villige til � fjerne en del tunge ryggsekker som vi bevisst har p� lagt norsk fiskerin�ring. Vi blander inn all verdens for� hold n�r vi snakker om norsk fiskeripolitikk. Vignetten distriktspolitikk, hva n� det m�tte v�re i denne sammen� hengen, vet jeg ikke. Men man sl�r ring om og kjemper knallhardt for et lovverk som man ikke er villig til � tilpas� se til dagens system, og n� snakker jeg i f�rste rekke om opposisjonspartiene. Vi er n�dt til � innse at vi m� ha sta� bilitet i markedet. Skal vi ha den direkte kontakten mellom fangstleddet og kj�peren i markedet, m� vi ha sta� bilitet rundt leveringsavtaler. Vi m� ogs� innenfor fangstleddet f� bort all verdens paragrafrytteri, paragrafb�ter og paragraftilpasninger som gj�r at vi er n�dt til � ha et lov� og regelverk som fyller etasjer med byr�krater bare for � passe p� antall meter og fot for � f� et lovverk tilpasset et system. Fiskerin�ringen m� kvitte seg med de tunge ryggsekkene skal den klare � n� ambisjonene. I tillegg m� vi bidra til � f� bort det svartmalingsbegre� pet vi har klistret p� fiskerin�ringen, disse krisene vi all� tid snakker om. Det skremmer kapital bort fra n�ringen. Det er ogs� en av de tunge ryggsekkene vi m� f� bort. Jeg er glad for at meldingen har f�tt en bred oppslut� ning i Stortinget, og ser frem til den videre politiske opp� f�lging av meldingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bendiks H. Arnesen (A) [10:27:59]: Representan� ten Kristiansen sier at han er glad for at det ikke ble en kystsamfunnsmelding, til tross for at det faktisk er mange som har etterspurt en melding hvor man ser p� helheten p� kysten. F�ler ikke H�yre et behov for � se p� n�ringene langs kysten i sammenheng, hvor b�de fiskerin�ringen, land� bruksn�ringen og alle andre n�ringer ses i sammenheng, hvor b�de samferdsel og andre forhold bringes inn i de� batten om helhetssituasjonen p� kysten? I dag vet vi f.eks. at mange viktige kystbedrifter hem� mes b�de praktisk og �konomisk av en d�rlig veistandard og d�rlige samferdselstilbud, noe som gj�r at kostnadene for bedriftene �ker sterkt, mens inntektene blir sterkt re� dusert. F�ler ikke H�yre at det er p� tide � f� lagt fram en slik melding? Vil H�yre bidra til at vi fors�ker � finne en m�te � se p� helheten p� kysten p�? Ivar Kristiansen (H) [10:29:22]: Jeg har respekt for representanten Arnesens ambisjoner p� dette omr�det. Men H�yre vil i dag rendyrke de fiskeripolitiske interes� sene, nettopp fordi vi er i en situasjon der vi har de aller st�rste utfordringene for norsk fiskerin�ring knyttet til markedssituasjonen. Vi har manglende markedsadgang, enten vi snakker om E�S�avtalen, de 25 nye E�S�nasjo� nene eller situasjonen innenfor det nye handelsregelverk vi f�r i WTO. Vi har en vedvarende plaging av norsk laksen�ring. Dette skjer p� grunn av markedssituasjonen. Og vi vil rett og slett miste fiskerin�ringens fokus, fiskerin�ringens potensial for fremtiden, hvis vi skal vaske dette ut med al� skens andre politiske temaomr�der. �sa Elvik (SV) [10:30:40]: Representanten Ivar Kristiansen skal ha honn�r for at han stadig vekk er ute og tenkjer h�gt og uttaler seg om ting som Regjeringa ikkje n�dvendigvis er samd med han i. I dag oppfatta eg at han er meir p� partilinja, s� eg har lyst til � invitere han til � komme tilbake og drive med litt meir h�gttenking. Representanten Kristiansen er ein av dei som har vore tydeleg p� at omsetning av fiskerettar er ei utvikling som vi ikkje �nskjer, og at det er noko som vi eigentleg ikkje skulle ha i norsk fiskerin�ring. Det har han vore tydeleg p� i media ved ei rekkje h�ve, gjerne kombinert med bod� skapen: Men vi veit ikkje heilt kva vi skal gjere med det. Eg trur det er fleire som skulle vere s� audmjuke � seie at � reversere ei utvikling n�r ein har deregulert ein marknad er ikkje berre enkelt. Kunne representanten Kristiansen tenkje seg � st�tte det forslaget til vedtak som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmar i dag, om at vi ber om ei sak der ein ser p� erfaringane med omsetning av fiskerettar etter far� t�ykvoteregimet, og kva konsekvensar det har f�tt? Ivar Kristiansen (H) [10:32:00]: Det er ingen ny situasjon som har oppst�tt i l�pet av de siste fire �r, n�r vi har hatt omsetning av kvoter innenfor fiskerileddet. Dette er langt fra en ny situasjon. Jeg tror gjerne at vi p� et eller annet tidspunkt m� ha en diskusjon om hvordan vi skal drive dette videre. Det �p� nes faktisk i meldingen for � ta noen prinsipielle diskusjo� ner. Blant annet er begrepet �ressursavgift� som s�dan dratt frem i meldingen som et omr�de som skal bli utredet fremover. Men vi har et lovverk som sier hvem som skal eie kvoten. Det sl�s ogs� klinkende klart fast i innstillin� gen fra n�ringskomiteen -- med ett parti som unntak, og 2005 2416 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker det er ikke H�yre -- at det er fellesskapet som eier ressur� sene. Jeg har ingen tro p� at Arbeiderpartiet, SV og Senter� partiet mener noe s�rlig alvor med det de skriver i innstil� lingen. Da hadde man hatt en annen tiln�rming f.eks. n�r det gjelder Aker Seafoods' oppkj�p langs Finnmarkskys� ten, som man h�ylytt har applaudert. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:33:25]: Jeg kunne godt tenke meg � f�lge opp der representanten Kristiansen n� avsluttet. Det er riktig, som �sa Elvik sier, at Ivar Kristiansen fra tid til annen glimter til med sv�rt fornuftige standpunkter. Problemet for fiskeriministeren m� imidlertid v�re at det som regel g�r p� tvers av det Regjeringen og fiskeriminis� teren st�r for, n�r han gir uttrykk for disse standpunktene. Sist var det nettopp i forhold til Aker Seafoods' opp� kj�p i Finnmark, som jeg registrerer at representanten Ivar Kristiansen har tatt sterkt til orde imot. Hvordan vil Ivar Kristiansen h�ndtere denne saken videre framover, og hvordan �nsker Ivar Kristiansen at strukturen innenfor den havg�ende fl�te og fiskeindustrien skal v�re i framti� den? Ivar Kristiansen (H) [10:34:26]: Representanten Enoksen beskriver nok en gang et bilde som i virkelighe� ten ikke eksisterer. Aker Seafoods er allerede b�rsnotert. Den selskapsdannelsen er p� plass. Det eksisterer overho� det ikke noen slags �p� tvers��holdning mellom meg og fiskeriministeren. Jeg tror at det bildet som Enoksen beskriver, vil det til enhver tid v�re full anledning til gjennom b�de departe� ment og direktorat � endre hvis noen som har tildelte ret� tigheter, ikke f�lger disse rettighetene opp gjennom de lo� ver og regler som er vedtatt. Jeg har registrert at den politikk som f�res, ogs� n�r det gjelder de siste transaksjonene, har f�tt varm tilslutning og anbefaling fra en tidligere renommert norsk fiskerimi� nister. Han heter Peter Angelsen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lodve Solholm (FrP) [10:35:41]: Eg synest St.meld. nr. 19 gir ei god utgreiing om korleis situasjonen i marin sektor er. Ho gir ei situasjonsskildring av konkur� ransetilh�va, at dei kan vere vanskelege og utfordrande. Ho gir ei skildring av marknadssituasjonen, som ogs� er ei utfordring for n�ringa. Eg trur at det er rett � fokusere p� forbrukaren og p� marknaden. Det var nokon som sa at det er betre � produ� sere ei vare som er selt, enn � selje ei vare som er produ� sert. Det trur eg det er mykje riktig i. Det betyr at ein kan� skje fokuserer meir p� marknaden der ute enn p� produk� sjonen. Eg er ogs� samd med b�de saksordf�raren og for s� vidt representanten Ivar Kristiansen, som seier at det er stor semje i komiteen om m�la. Eg trur at dei fleste er samde om m�la, men vi er kanskje noko usamde om ve� gen � g�. Det er berre slik det politiske livet er. Eg er i alle fall overtydd om at v�r veg � g� er rett. V�r veg inneber ein strukturert fl�te og industri, ein differensiert fl�te og industri, og at kvotefordelinga som n�ringa sj�lv har kome fram til, skal liggje fast. Vi treng ogs� ei moderni� sering av r�fisklova, og vi treng ei modernisering av del� takarlova. Skal marin n�ring ha ei framtid, og skal ein vinne ut det potensialet som ligg der, trur eg det er viktig at vi dreier fokuset vekk fr� at fiskerin�ringa skal vere di� striktspolitikk til � sj� p� ho som n�ringspolitikk og n� ringsutvikling. Viss ein gjer det, vil ein heile tida ha foku� set p� n�ringa. Og har ein ogs� fokuset p� marknaden og konkurransetilh�va, p� forbrukaren, vil politikken dreie seg om � skape l�nsemd i n�ringa. Viss ein klarer � skape l�nsemd i n�ringa, b�de p� sj�sida og p� landsida, blir det snakk om � skape arbeidsplassar. D� blir det snakk om � byggje ny infrastruktur, det vere seg vegar eller tunnelar og ikkje minst hamner. N�r ein fokuserer p� det, og lukkast med � skape rammevilk�r som gjer at n�ringa blir l�n� sam, kva blir d� bonusen? Jo, bonusen blir � sikre buset� naden, snu trenden med fr�flytting fr� kysten og distrikta. Du vil alts� f� ein bonus som er god distriktspolitikk. Viss vi snur fokuset og startar med at vi f�rst og fremst skal ta distriktspolitiske omsyn i denne n�ringa, f�r vi f�rst og fremst fokus p� at vi skal bevare busetnaden. Vi m� bruke mange forskjellige verkemiddel, inklusiv sub� sidiar, for � f� til dette. Det vi d� f�r som bonus, er etter mi meining ul�nsame verksemder -- det har vi sett nok av -- som g�r konkurs, og arbeidsplassar blir tapte. Vi f�r nedlegging og fr�flytting. Det er eit kjenneteikn p� da� gens politikk, som ikkje har blitt f�rt av Framstegspartiet. Det har aldri vore st�rre fr�flytting fr� distrikta enn d� Senterpartiet sat i regjering. Denne n�ringa har eit enormt potensial. Forskarar hevdar at vi kan skape verdiar for 250--300 milliardar kr, 2002�kroner, i framtida -- kvart einaste �r. Men d� m� vi fokusere p� n�ringspolitikk, d� m� vi fokusere p� ram� mevilk�r. No utnyttar vi ikkje dette. Vi k�yrer fram med sterke reguleringar, konsesjonsordningar, restriksjonar, byr�kratisering, verning av fjordane og kystomr�da v�re gjennom laksevedtaket, som eg meiner var ei ulykke. Alt dette hindrar utnytting av det potensialet som marin sek� tor har n�r det gjeld verdiskaping i v�rt land. Eg er -- til liks med saksordf�raren -- glad for at det er ein samla komite som er innstilt p� � auke forskingsinn� satsen, for eg trur det er det som kan gjere denne n�ringa l�nsam, og i n�ringspolitikken er forsking noko av det viktigaste vi gjer. Vi veit at i marin sektor er Noreg faktisk i fremste rekkje p� verdsbasis, men vi kan bli betre. Det er ei m�lsetjing at vi skal auke forskinga til 3 pst. av BNP. Fleirtalet i komi� teen �nskjer at den offentlege delen skal utgjere 1 pst. og den private 2 pst. Vi i Framstegspartiet �nskjer ei litt anna fordeling. Vi er av den meining at dette er s� viktig nasjo� nalt at vi b�r auke statens del til 1,4 pst., medan den pri� vate delen skal utgjere 1,6 pst. Derfor er det viktig at det er denne forskinga -- fleire har vore innom det -- det skal v�re fokus p� i framtida. D� trur eg ogs� det er viktig at vi beheld dei forskingslokalitetane som er langs kysten i 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2417 2005 dag, og som har gjort oss til verdsleiande i forsking n�r det gjeld marin sektor. Det m� gjerne kome til nye. Oppdrett er ogs� ei n�ring med stort potensial, ein del av den marine sektoren. Der har vi ogs� dei same hindran� de elementa, som konsesjonssystem, avgiftssystem, byr� krati -- tenk viss alt n�ringsliv i Noreg skulle vere tyngd med alle desse restriksjonane og konsesjonss�knadene osv.! Etter v�rt skj�nn er det nok � ta omsyn til milj� og veterin�re problem og utfordringar. D� kan vi f� dette til � g� vidare. Vi m� ikkje sj� p� nye artar som ein konkur� ranse til det konvensjonelle, vanlege fiskeriet, men faktisk som eit supplement. Det betyr at vi kan levere fersk fisk til marknaden, for eg trur at fersk fisk kanskje er noko av det vi m� satse p� i dette landet. Det betyr at vi kan levere fersk fisk �ret rund p� matborda i heile verda, dersom vi �nskjer det. Eg m� litt innom fiskeri og fangst. Sj�lv om vi ikkje var med p� den merknaden i komiteinnstillinga som gjekk p� at det er ein nasjonal ressurs, sl�r faktisk ogs� Fram� stegspartiet fast i sine merknader at dette er ein nasjonal ressurs som krev nasjonal forvaltning. Men i motsetnad til ein del andre innser vi faktisk at det er rein omsetjelegheit, og vi trur at ein av dei beste m�tane � forvalte dette p�, ogs� nasjonalt sett, er at ein har omsetjelegheit. Vi m� ha ei berekraftig hausting. Vi m� opparbeide bestandane v�re slik at dei kan vare for all framtid. Norsk fiskerin�ring er leiande. Og korfor det? Jo, fordi den norske fiskaren heile tida har s�kt utover ved � skape nye ting: st�rre b�tar, st�rre marknad, nye fiskereiskapar, nye fiskefelt. Alt dette har gjort at vi har f�tt den fiskeri� fl�ten som vi har i dag. Viss vi hadde f�lgt SVs politikk, og det er det ein legg opp til no, ser eg for meg norsk fis� keri p� 1800�talet, der ein einsleg fiskar sit med ullvottane og sydvesten p� i ein sprokken holk og med sn�ret over ripa, medan han har eit h�p om at ein eller annan fisk skal bite p�. Det er ikkje framtida, og det er ikkje den m�ten vi skal drive norsk fiskerin�ring p� i dei komande �ra. Der� for er det s� viktig at vi gir norsk fiskerin�ring h�ve til � utvikle seg i riktig retning. Vi har no eit unikt h�ve til � vidareutvikle ei vekstn�ring til noko stort og berekraftig i norsk �konomi. Men eg f�ler at vi, iallfall om vi skulle f� ei raud�gr�n regjering til hausten, skuslar bort den uni� ke moglegheita. Tida g�r, og tida held p� � g� fr� oss. Vi legg viktige premissar i denne meldinga. Vi g�r i rett lei, synest eg, men det g�r s� altfor seint. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bendiks H. Arnesen (A) [10:46:00]: Jeg har lyttet med interesse til representanten Solholms innlegg. Jeg m� si innledningsvis at jeg synes det er bekymringsfullt at et s� stort parti setter et skarpt skille mellom fiskeri og dis� trikt, n�r man vet hva fiskeriene betyr for bosettingen langs kysten. S� til sp�rsm�let mitt. R�fiskloven og deltakerloven oppfattes av flertallet i Stortinget, og av de fleste i n�rin� gen, som viktige, og disse lovene ligger fast. Fremskritts� partiet sier noen ganger at disse lovene skal moderniseres, andre ganger g�r de lenger. Hva er partiets prim�re �nske for disse lovene? Er det � f� dem bort, p� lik linje med konsesjoner og det �vrige man i det partiet vil fjerne? Lodve Solholm (FrP) [10:47:11]: Vi set ikkje eit skarpt skilje mellom distrikta og fiskerin�ringa. Langt ifr�! Men gjennom � ha s�kjelyset p� n�ringsutvikling og verdiskaping f�r ein ein bonus som ein ikkje f�r om ein snur s�kjelyset over p� at det i utgangspunktet er distrikts� politikk som er �rsaka til at ein driv n�ringsutvikling. N�r det gjeld r�fisklova og deltakarlova, kan eg seie at ja, vi hadde ein gong i tida i partiprogrammet v�rt at vi skulle fjerne deltakarlova og r�fisklova, men det har vi en� dra. Det vi ser no, er at delar av r�fisklova er n�dvendig og kan vere til god hjelp for � f� n�ringsutvikling, fordi Noreg er litt annleis enn mange andre land. Det same gjeld deltakarlova. Vi �nskte ogs� den fjerna ein gong i tida. Vi ser at vi kanskje m� ha ei modernisert deltakarlov. Vi �nskjer � behalde det som har vore styrken og berebjelken i norsk fiskerin�ring, nemleg den fiskar�t� te fl�ten. Derfor har vi modernisert v�rt partiprogram til � f� den utforminga det no har. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:48:48]: Vi har gjen� tatte ganger h�rt representanten Solholm si at vi m� foku� sere p� n�ringspolitikk og ikke p� distriktspolitikk. Fis� keri er n�ringspolitikk. Vi har aldri f�tt h�re representan� ten Solholm fortelle noe om hvilke distriktspolitiske tiltak innenfor fiskerin�ringen han mener m� fjernes. N� vil jeg gjerne gi Lodve Solholm muligheten til � fortelle n�yaktig: Hva er det innenfor norsk fiskeripoli� tikk som skal bort, som i dag er distriktspolitiske tiltak, som m� fjernes for � f� fiskerin�ringen dit Solholm �n� sker? Hvem innenfor fiskerin�ringen er det fjerning av disse tiltakene skal g� ut over? Lodve Solholm (FrP) [10:49:47]: 1 minutt er ikkje mykje tid, men eg kan ta eitt eksempel. Eg trur at dersom ein hadde fokusert p� n�ringsutvikling og l�nsemd i in� dustrien i staden for � bruke politiske verkemiddel som � kaste gode pengar til d�rlege bedrifter, hadde vi kanskje hatt ein heilt annan situasjon i enkelte kystn�re omr�de i Noreg enn vi har i dag. Bedrifter som ikkje har hatt livets rett, har f�tt statlege tilskot. S� har dei kome i konkurranse med bedrifter som har vore l�nsame, og resultatet har vore at begge to har g�tt konkurs. D� er sp�rsm�let om vi ikkje bruker distriktspolitiske verkemiddel feil. Hadde vi brukt n�ringspolitikk for � gjere fiskerin�ringa end� meir l�nsam, hadde vi kanskje lukkast ved at ein del av desse bedriftene som i dag har g�tt konkurs, ikkje hadde g�tt konkurs. P� grunn av at vi skal ta distriktspolitiske omsyn til kvar ting f�r vi driv n� ringspolitikk, g�r det gale. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [10:51:07]: Eg synest det var positivt � h�yre at Framstegspartiet ik� kje vil fjerne r�fisklova og deltakarlova. Det synest eg dei fortener honn�r for. Det som eg synest kunne vore interessant � h�yre fr� representanten Lodve Solholm, er om det er nokre kon� 2005 2418 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker krete ting i deltakarlova og r�fisklova som ein meiner b�r vekk, sidan ein meiner at dei treng ei modernisering. P� kva omr�de er det Framstegspartiet ser veldig tydeleg at dei �nskjer � endre eller fjerne delar av dette lovverket? Lodve Solholm (FrP) [10:52:02]: N�r det gjeld del� takarlova, kan eg seie at vi ikkje ser nokon grunn til at vi ikkje kan opne for litt meir industri�tt fl�te, i motsetning til i dag. Eg ser ikkje den store forskjellen p� ein reiar som har arva b�ten etter foreldra sine -- b�ten var fiskar�tt -- som kanskje sit p� reiarkontoret og driv ein fiskeb�t der� fr�, men ikkje er aktiv sj�lv, og ein som sit p� eit kontor i ei bedrift som er innafor n�ringa, og driv foredling av fis� keprodukt. Eg ser alts� ikkje nokon forskjell her, ogs� den bedrifta kan ha moglegheiter til � eige interesser i fiske� fl�ten for � skape noko. Men som eg sa, vi �nskjer at den fiskar�tte fl�ten framleis skal vere denne berebjelken. Vi �nskjer ikkje at papirflyttarar skal vere eigarar i fiskefl� ten. Vi �nskjer aktivitet, vi �nskjer n�ringsutvikling. R�fisklova fekk eg ikkje tid til � kome inn p�. Det f�r eg eventuelt kome tilbake til. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. �sa Elvik (SV) [10:53:33]: Etter fire �r med ei H�gre� dominert regjering har vi det som kanskje er ein general� debatt om norsk fiskeripolitikk, og det er ein litt pussig si� tuasjon. Etter fire �r med deregulering og liberalisering diskuterer vi vegen vidare for norsk fiskerin�ring. Eg m� seie at eg er glad for at det i innstillinga er nokre tydelege politiske skiljeliner, som eg h�par gjer det enklare for vel� jarane � ta eit val n�r hausten kjem. Lat meg begynne med � gi saksordf�raren honn�r for � ha gjort ein veldig god jobb og lagt til rette for ei innstil� ling som inneheld masse god politikk. Der er ein del tyde� lege politiske forskjellar, men �g veldig mykje som komi� teen st�r saman om. S� kan ein seie at det er lett � bli sameint om dei fine orda om kor viktig fiskerin�ringa er, osv., og da er mi helsing til veljarane: H�yr ikkje p� kva vi seier, men sj� p� kva vi gjer! Det er klart at det er dei politiske vegvala som f�rst og fremst f�r konsekvensar -- det er ikkje f�rst og fremst dei fine orda. Dette kom t.d. til uttrykk i g�r i Aftenposten, som hadde eit stort oppslag om at d�rleg rykte skremmer fiskeristudentane, samtidig som det blir sagt at dei som vil inn i fiskerin�ringa, ikkje slepp heilt til. Her tenkjer ein d� p� ungdom med h�gare utdanning som ikkje heilt finn plassen sin, eventuelt at dei ikkje �nskjer seg inn i fiskerin�ringa, fordi fiskerin�ringa har eit d�rleg rykte. Det er kanskje farleg � vere h�gttenkande i ein debatt som denne, men ein kan sj�lvsagt seie at n�r det g�r d�r� leg, blir det biletet ein teiknar av fiskerin�ringa, ganske svart. Det kan vi alle saman ha eit ansvar for, samtidig som det faktisk er ein del utviklingstrekk p� makroniv� som gjer at det er grunn til � fokusere p� og etterlyse po� litisk handling og politisk vilje. Og dette meiner eg er den st�rste forskjellen i norsk fiskeripolitikk. Det er vi som �nskjer � ta grepa, det er vi som �nskjer � gjere noko n�r utviklinga g�r i ei retning som vi ikkje �nskjer. Og s� er det dei, som sistnemnde talar var eit utmerkt godt eksem� pel p�, som meiner at dette ordnar marknaden best p� eiga hand. Det er ein heilt reieleg politisk debatt -- det er ein god politisk debatt. Sparebanken Nord�Noreg legg med jamne mellomrom fram sitt konjunkturbarometer for Nord�Noreg. Dei har nettopp lagt fram v�rens barometer, og igjen, dette er ma� krotal, dette er ikkje tal for lokalsamfunna. Vi �nskjer jo ikkje � teikne eit svart bilete av lokalsamfunna, men vi �n� skjer � sj� p� tala p� makroniv�. Noko av det som Spare� banken legg fram, er at den forventa nedgangen i arbeids� l�ysa har stansa opp, og at sj�lv om det er aukande opti� misme i nordnorsk n�ringsliv, er optimismen mindre her enn i resten av landet. Det gjeld ogs� for bedriftseigarane. Vi ser �g at netto utflytting fr� landsdelen er blitt kraftig forverra dei siste �ra -- alts� har vi ein situasjon der vi har h�gkonjunktur utan sysselsetjingsvekst. Og det er etter mi meining noko som kallar p� politiske verkemiddel. Det kallar p� ein aktiv politikk. Optimisme er ingen vitskap. Eg er sikker p� at statsr� den kjem til � seie at no er optimismen tilbake i norsk fis� kerin�ring -- men optimisme er ingen vitskap. Det er klart at ein kan sp�rje bedriftsleiarar om dei har tru p� framtida, om dei har tru p� at bedrifta vil ekspandere eller ikkje. Optimisme er ingen vitskap, men tal er vitskap -- netto ut� flytting, arbeidsl�yse som er h�gare enn i resten av landet, og som ikkje g�r ned som forventa. Derfor trur eg at vi skal bidra til � teikne eit positivt bil� ete av fiskerin�ringa for dei ungdommane med h�g ut� danning som blir skremde bort fr� fiskerin�ringa. Det skal vi absolutt gjere, for fiskerin�ringa er ei framtidsn� ring som har alle moglegheiter. Samtidig skal vi peike p� det n�r det blir teke politiske val som ikkje bidreg til � f� ungdom inn i n�ringa, som n�r Regjeringa t.d. bidreg til � fjerne l�yvet og leggje ned Finko, n�r Regjeringa t.d. i meldinga skriv at rekrutteringskvote til ungdom ikkje er aktuelt, fordi ein er oppteken av at det f�rst og fremst skal bli f�rre fiskarar i landet. Det er nokre politiske val som ein gjer, og som er negative signal. I staden skal vi ta grep, og s� skal vi vere tydelege p� at framtida for fiskerin�rin� ga f�rst og fremst ligg i den moglegheita det er � kople den uformelle kompetansen -- om det er han som st�r p� kanten av merden, om det er han som st�r i fiskeb�ten, eller om det er ho som jobbar p� �fileten� -- med den for� melle kompetansen som ungdom i desse kommunane har i den augeblinken dei har vore ute og teke ei form for ut� danning som n�ringa faktisk har bruk for. I den koplinga er framtida til fiskerin�ringa. Derfor er eg veldig forn�gd med at ein samla opposisjon er s� detaljert p� korleis ein ser for seg eit verdiskapingsprogram for fiskerin�ringa, for det er eit slikt politisk grep som kan utnytte koplinga mellom formell og uformell kompetanse gjennom at fel� lesskapet har incentiv til � setje i gang den typen utvik� ling. Eg innleidde med � seie at vi har hatt fire �r med de� regulering og liberalisering. Fiskeriministeren skal ha honn�r for at han har teke ein del fiskeripolitiske grep som er eit taktskifte i norsk fiskeripolitikk. Eg rekk ikkje kom� me inn p� alt, men liberalisering i forhold til reglar som 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2419 2005 gjeld eigarskapskonsentrasjon, er eitt eksempel. Det siste eksempelet som fekk mest merksemd, var opphevinga av tidsavgrensinga for einskapskvoten i havfiskefl�ten. Statsr�den skal ha honn�r for at han har brukt posisjonen sin til � ta denne typen politiske grep. Fr� SV si side har vi ofte etterlyst kor i all verda Stor� tinget er oppe i dette. Korfor er ikkje Stortinget like villig til � drive fiskeripolitikk? Korfor utnyttar ikkje vi den mog� legheita vi har til � drive fiskeripolitikk? Eg er veldig glad for at Stortinget p� nokre punkt faktisk har komme med eit tilsvarande taktskifte i denne innstillinga. Det gjeld, som saksordf�raren var inne p�, kongekrabbekvote, og det gjeld ressurskontroll -- to saker som SV har fokusert sterkt p� og fremma forslag om, men vi har ikkje komme nokon veg. No ser vi at Stortinget samlar seg i forhold til dette. Veldig overraskande er det eit samr�ystes storting som ber Regjeringa komme tilbake med eit opplegg for rekrutteringskvote -- stikk i strid med analysen i meldinga og det som har vore statsr�den sitt uttalte �nske. Det er veldig gledeleg at Stortinget har vilje til � ta grep. Vi behandla for nokre m�nader sidan Riksrevisjonen si unders�king av fiskerin�ringa. Riksrevisjonen peikte p� at det ikkje var heilt samsvar mellom m�l og verkemiddel, og at forvaltninga kanskje i st�rre grad burde sp�rje seg om dei verkemidla ein gjennomf�rte, var i samsvar med m�la. Eller for � seie det rett ut: M�let har i ti �r vore � re� dusere talet p� fiskarar og talet p� fiskeb�tar. Ein har inn� f�rt verkemiddel som einingskvote og strukturkvote for � f� dette til. Likevel aukar kapasiteten i fl�ten. Ja, det blir f�rre fiskarar. Ja, det blir f�rre fart�y, men kapasiteten aukar i fl�ten. D� vi hadde strukturmeldinga til behandling, peikte vi p� at ordningar som allereie var innf�rde, som einings� kvoteordninga for havfiskefl�ten, burde bli evaluerte f�r ein pr�vde det same eksperimentet i kystfl�ten. Vi fekk ikkje gjennomslag for det. Vi fekk heller ikkje gjennom� slag for � utgreie konsekvensane av dette. Eg konstaterer at Regjeringa seier i meldinga at ein no skal evaluere des� se ordningane. Den evalueringa ser eg verkeleg fram til. Dersom det er slik at m�l og verkemiddel ikkje heng saman, f�r ein anten formulere om m�let, eller s� f�r ein endre verkemidla. Eg er veldig glad for at SV, Arbeidarpartiet og Senter� partiet har samla seg om eit forslag om � f� ei sak om er� faringane med fart�ykvoteregimet n�r det gjeld omsetnad og flytting av kvoterettar mellom ulike distrikt. Som eg sa i ein replikk tidlegare, er ikkje dette enkelt. Men n�r det blir uttalt fr� alle politikarar, kanskje med unntak av re� presentantar fr� Framstegspartiet, at omsetnad av fiske� rettar er ei utvikling som vi misliker, korfor i all verda kla� rer ikkje Stortinget � samle seg om at ein m� f� ei sak der vi kan diskutere konsekvensane av det? Eg er frykteleg glad for at dei tre raud�gr�ne partia har samla seg om det, for det kan bety at vi har teke eit skritt som kan f� nokre konsekvensar dersom veljarane gir oss den forma for handlingsrom. Men eg synest det er spesielt at f.eks. sen� trumspartia Kristeleg Folkeparti og Venstre ikkje er med p� dette forslaget, med dei nyleg vedtekne fiskeripolitiske programma sine. Eg konstaterer igjen at Stortinget ikkje har vilje eller mot til � ta diskusjonen om fordelinga mellom dei ulike fart�ygruppene. Vi og Senterpartiet st�r aleine om � be om � f� ei sak om det. Det er eit politisk sp�rsm�l. Det er ikkje eit sp�rsm�l for n�ringa aleine. Eg konstaterer at det nok er for h�rs�rt til at Stortinget t�r g� inn p� det. Vi skal snart behandle akvakulturloven. Eg har derfor valt ikkje � snakke s� mykje om oppdrettsn�ringa, for den moglegheita kjem tilbake d�. Eg tek opp forslaga fr� SV og Senterpartiet. Presidenten: Representanten �sa Elvik har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. S�ren Fredrik Voie (H) [11:04:28]: Representanten Elvik kom med utsagnet �tal er vitskap�. Jeg kan v�re enig i at tall satt sammen p� en riktig m�te kan bli viten� skap. En eksakt vitenskap er at en bedrift som ikke tjener penger, g�r konkurs. P� kysten har vi sett mange eksemp� ler p� det. Dette er n� snudd. N� tjener bedriftene i fiske� rin�ringen igjen penger. Vi f�r mange tilbakemeldinger om at det n� er optimisme og muligheter for � drive denne n�ringen igjen. Det n�ringslivet ettersp�r, er stabile ram� mebetingelser, lavere rente, lavere skatter og markedsad� gang. I denne situasjon er SV imot EU. Ikke bare er de imot EU, men de �nsker � inng� et regjeringssamarbeid med et parti, Senterpartiet, som er imot E�S�avtalen og �nsker � si den opp. Hva er SVs bidrag til stabile ramme� betingelser for n�ringen og innsatsfaktorer som gj�r at det er mulig � rekruttere ungdom og kvinner, som �sa El� vik i likhet med alle oss andre �nsker � rekruttere inn i fis� kerin�ringen? �sa Elvik (SV) [11:05:51]: Eg trur at eg og represen� tanten Voie kan vere einige om at tal i form av empiri er ein langt meir eksakt vitskap enn det er � diskutere poli� tisk om det er optimisme nok i fiskerin�ringa eller ikkje. Representanten Voie og eg kan ogs� vere einige om at det dei eksisterande bedriftene i fiskerin�ringa er s�rbare overfor, er valutakurs og renteniv�, og at dei treng stabile rammevilk�r. Der har jo denne regjeringa gjort det til ein dyd � seie at det er deira forteneste at vi no er i ein slik fi� nanspolitisk situasjon at n�ringslivet nyt godt av det. Vi veit at vi er langt meir s�rbare overfor kva som skjer inter� nasjonalt, enn kva den til kvar tid sitjande regjeringa f�re� tek seg. S� ja, vi vil sj�lvsagt finanspolitisk og elles bidra til at n�ringslivet skal ha stabile rammevilk�r. N�r det gjeld marknadstilgang, prata eg vekk tida. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:07:14]: SV inng�r i en flertallsmerknad der man sier seg bekymret over at et be� tydelig antall kunnskapsbaserte bedrifter de siste �rene er solgt ut av landet, og at det derfor er behov for en offensiv satsing. De inng�r ogs� i et flertall som sier at staten m� ha et betydelig engasjement for � bygge opp kunnskaps� basert industri innenfor bioteknologi og marin sektor. Dette er vel og bra, men jeg husker jo hva SV har gjort i denne perioden. Man gav Regjeringen fullmakt til � legge Trykt 3/6 2005 2005 2420 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker ned SND Invest, som var det beste i det offentlige virke� middelapparatet innenfor marin sektor. Man har ikke g�tt inn for � gi kapital til Argentum Fondsinvesteringer, som ogs� er en suksess innenfor marin sektor. Man ville ikke utrede s�kalte strukturfond, som nettopp skulle virke mot oppkj�p fra utlandet av attraktive norske bedrifter. S� hva vil SV g� inn for n�r det gjelder et statlig engasjement p� dette omr�det? �sa Elvik (SV) [11:08:36]: Framstegspartiets takt� skifte i forhold til staten si rolle i norsk n�ringsliv opnar for nye konfliktar, interessante konfliktar, som represen� tanten Hedstr�m gir uttrykk for her. Som eg sa i IT Fornebu�debatten, s� er det ikkje s�nn at det staten til kvar tid gjer, er fornuftig. � vere tilhengar av statleg engasjement i n�ringslivet inneber ikkje at ein er einig i alt det fleirtalet til kvar tid m�tte foreta seg. Fond i fond er etter SV si meining ei d�rleg form for politisk verkemiddel i forhold til n�ringslivet. Det gir lite politisk styring, og det gir liten effekt. Vi har sl�st for den s�kalla distriktsmilliarden, som er eit langt betre og langt meir treffsikkert verkemiddel n�r det gjeld utvikling av norsk n�ringsliv. Og det er klart at � bruke SND aktivt er det beste verkemidlet i forhold til dette. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:09:55]: I dagens �Fiskaren� st�r det: �Nu g�r alt s� meget bedre I fjor �kte eksportverdien av norske fiskeprodukter med 2,5 milliarder kroner. S� langt i �r har eksportver� dien ytterligere �kt med 13 prosent. Eksporten av sj�� mat fra Norge var 2,5 milliarder kroner bare i april i �r.� N�r ein h�yrer �sa Elvik sitt innlegg, kunne ein tru at alt ser m�rkt og trist ut i fiskerin�ringa, det skjer ingen� ting. Men faktum er at det skjer enormt mykje positivt, og det ligg til rette for ytterlegare verdiskaping. SV snakkar om at dei �nskjer eit politisk skifte. Betyr det at eksporten skal g� nedover? For det er eit faktum i dag at verdiskapinga har g�tt enormt oppover. Sit SV og dr�ymer seg 50 �r tilbake -- s�nn som det var da, s�nn �n� skjer vi at det ogs� skal vere i framtida? Er det SV sin vi� sjon? �sa Elvik (SV) [11:11:23]: Eg �nskjer � teikne eit bilete av at den fiskeripolitikken som Kristeleg Folkeparti legitimerer at Regjeringa f�rer, er m�rk, ikkje at utviklin� ga i norsk fiskerin�ring f�rst og fremst er m�rk, for ho er faktisk ganske samansett -- det skjer ufatteleg mykje posi� tivt. Vi �nskjer jo � gi uttrykk for at fiskerin�ringa er ei framtidsn�ring med mange moglegheiter som kan utl�y� sast dersom vi bruker dei rette verkemidla. Det er klart at det er ein balansegang � peike p� utvik� lingstrekk p� makroniv� samtidig som ein ikkje �nskjer � svartmale. Eg trur ingen politikar �nskjer � svartmale si� tuasjonen. Men det er eit faktum at kystsamfunn i Nord� Noreg har h�gare arbeidsl�yse og st�rre utflytting enn andre samfunn. Det er eit faktum som vi m� halde oss til. Og d� er mitt poeng at den fiskeripolitikken som denne re� gjeringa f�rer, jammen ikkje er lys p� lang sikt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:12:47]: I den stortingsmeldingen vi diskuterer i dag -- Marin n� ringsutvikling Den bl� �ker -- beskrives utfordringene den marine n�ringen st�r overfor. For Kristelig Folkeparti er det viktig � legge til rette for en b�rekraftig marin n�ring best�ende av l�nnsomme og omstillingsdyktige foretak med h�y innovasjons� og nyskapingsgrad. Betydningen av et velfungerende, mangfoldig og ak� tivt n�ringsliv er samtidig en forutsetning for � sikre bo� setting og livskvalitet i hele landet. Marin n�ring har s�r� lig v�rt grunnlaget for bosetting og n�ringsutvikling langs kysten v�r. Fiskeressursene er en nasjonal ressurs. Norsk fisk re� presenterer en verdi p� f�rste h�nd i st�rrelsesorden 10 mil� liarder kr. Norge er verdens st�rste produsent av laks og �rret og er ledende i global sammenheng p� forskning og teknologi p� havbruksomr�det. De marine ressursene er med p� � sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Det er en m�lsetting � sikre en langsiktig, b�rekraftig ut� vikling sett i et samfunns�konomisk perspektiv. Kristelig Folkeparti vil legge �kt vekt p� at det skapes lokale ar� beidsplasser b�de p� sj�en og p� land. Kristelig Folke� parti mener ogs� det er viktig � v�re bevisst i forhold til nyrekrutteringen til fiskeryrket, fordi denne b�r bli bedre. Den kompetanse som er bygd opp gjennom tidene, kombinert med v�r n�rhet til ressursene og en langstrakt kyst, er de viktigste konkurransefortrinn Norge har for vi� dere vekst i marin sektor. Norge har mange aktive lokal� milj�er med faglig sterk kompetanse p� marint omr�de. De marine n�ringene blir stadig mer kompetanse� og ka� pitalkrevende. Dette har f�rt til et �kende behov for � byg� ge opp solide fag� og kunnskapsmilj�er som er internasjo� nalt ledende p� sine omr�der. N�rheten til ressursene gir et fortrinn i forvaltningen av dem. Arbeidsplasser og bosetting p� kysten er viktig for � realisere det store verdipotensialet som ligger i havet -- b�de i dag og i framtiden. Dette er viktig for dem som bor der i dag, men ogs� for ungdom, som er framtidens ar� beidskraft. Fiskeri� og havbruksn�ringen er i st�rre grad blitt en del av et globalt marked med store konkurransemessige utfordringer. Vi m� ha vilk�r og betingelser som er kon� kurransedyktige, og som gj�r oss bedre i stand til � m�te de utfordringene n�ringen opererer i. Sett i denne sam� menheng mener Kristelig Folkeparti at n�ringen som dis� triktspolitisk virkemiddel er mer sammensatt, og konse� kvensene for konkurransesituasjonen er st�rre enn tidlige� re. N�ringens distriktspolitiske verdier er ikke mindre verdifulle av den grunn. Fiskeri� og havbruksn�ringen er en n�ring som er sterkt preget av de konjunkturene vi til enhver tid opple� ver. Dette s� vi tydelig da renten var som h�yest og kro� nekursen som sterkest. 2421 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker S 2004--2005 2005 (Molv�r Grimstad) I dag er situasjonen og utfordringene for fiskeri� og havbruksn�ringen preget av endringer i den internasjona� le konkurransesituasjonen og et h�yt norsk kostnadsniv�. Samtidig ligger det mange muligheter bl.a. i produktut� vikling og i � f� bearbeidet mer av fisken i Norge. Dette har betydning for matvaner, samtidig som vi ser at det blir st�rre fokus p� kvaliteten p� maten. Forskning innenfor havbruk og s�rlig rettet mot nye arter b�r styrkes. Det vil ogs� v�re behov for en kopling mellom forskning og innovasjon i n�ringen. Det er veldig positivt at Regjeringen vil utvide det marine innovasjons� programmet, og at fokuset i et mer omfattende program vil v�re utvikling og utpr�ving av nye sj�matprodukter, nye arter i oppdrett inklusiv logistikk og tiltak for sam� handling mot markedet, �kt anvendelse av biprodukter og teknologiutvikling. Norge har sju marine forskningsinsti� tutter. Disse er viktige, og jeg er glad for at en samlet ko� mite understreker at det er behov for � opprettholde eksis� terende forskningsstasjoner. Sentralt i forhold til � skape nye muligheter st�r v�r evne til � kombinere v�r forvaltning av naturressurser med kunnskap og ferdigheter. Dette f�r s�rlig betydning innenfor marin sektor, fordi denne er s� forskningsinten� siv. Det er interessant � lese om Regjeringens satsing p� forskning i forskningsmeldingen, St.meld. nr. 20 for 2004�05. Det er i denne forbindelse verdt � nevne at n� ringen selv satser aktivt p� FoU gjennom bl.a. skatte� FUNN og n�ringsfinansiert FoU. Dette synes vi er tiltak og ordninger som ytterligere b�r styrkes for � n� de m�l� settinger som ligger i forskningsmeldingen. For Kristelig Folkeparti er det viktig � legge til grunn et milj�perspektiv representert ved bl.a. produktive mar� ine �kosystemer og et rent hav. Dette perspektivet er en forutsetning for � utl�se framtidig marin verdiskaping b�de i fiske og havbruk. B�rekraft er fra v�r side et helt avgj�rende element for hvordan vi skal forvalte, h�ste og bruke fiskeressursene. Fiskerin�ringen, b�de p� fl�tesiden og landsiden, er avhengig av stabile rammebetingelser. En forutsigbar for� deling av den totale kvoten av ulike fiskeslag mellom far� t�ygrupper og en regulert adgang til � delta i vedkommen� de fart�ygruppe er viktige forutsetninger for langsiktig planlegging av investeringer og drift. Deltakerloven og r� fiskloven er viktige pilarer i fiskeripolitikken, og jeg er glad for at det er en nesten samlet komite som sl�r ring rundt dem. N�r vi snakker om rammevilk�rene for fiskeri� og hav� bruksn�ringen, vil disse i utgangspunktet v�re preget av usikkerhet, fordi n�ringen er basert p� biologisk h�sting og produksjon som i sin natur er ustabil. I tillegg lever n� ringen med usikkerhet knyttet til handelshindringer p� viktige markeder som f.eks. EU og USA, representert ved tollbarrierer og dumpinganklager. De viktigste produkte� ne konkurrerer i tillegg p� et internasjonalt matvaremar� ked preget av ulike subsidie� og sektorinteresser. Usikker� heten er alts� stor i begge ender av verdikjeden n�r det gjelder den marine sektor. Til tross for denne usikkerheten m� det tilstrebes vilk�r og betingelser som er konkurran� sedyktige, og som setter oss i stand til � m�te de utfordrin� gene n�ringen st�r overfor. Og som jeg nevnte i replikk� ordskiftet med �sa Elvik, er det veldig mange positive trekk, og det er en �kt verdiskaping som skjer ogs� her. Produktiviteten i alle bransjer har �kt kraftig i etter� krigstiden, og i en n�ring som er basert p� h�sting av en begrenset fornybar ressurs, blir effektiviseringen sv�rt synlig. Konsekvensen er at det blir f�rre fiskere og f�rre fart�yer som skal til for � ta den samme mengden fisk. Det kan man b�de like og mislike, men det er et faktum. Den teknologiske utviklingen effektiviserer ogs� fiskerin�rin� gen. Fiskefl�ten gjennomf�rer en n�dvendig, men smer� tefull struktureringsprosess. Det er da viktig at en opprett� holder en leveringsplikt til enkelte anlegg. Regjeringen vil gjennom et pr�veprosjekt i samarbeid med industrien og salgslagene vurdere hvordan rammene for langsiktige avtaler skal utformes i ulike sektorer av fiskerin�ringen. Pr�veprosjektet skal vare i to �r og eva� lueres. I komiteinnstillingen har H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti en merknad hvor vi stiller oss po� sitiv til at det innf�res en n�ytral meklingsinstans som ved konflikt mellom partene kan vurdere pris og ogs� andre forretningsmessige forhold mellom fiskeindustrien og fis� kerne. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg presisere at vi synes det vil v�re klokt � starte med pris, h�ste erfaring fra dette og s� eventuelt utvide det til � gjelde andre for� retningsmessige forhold. Det som er viktig for oss, er at alle parter legger seg i selen for � f� til langsiktige leve� ringsavtaler, og at de f�r et reelt innhold. La meg presisere at langsiktige avtaler er ikke dag�til�dag�avtaler. Om en langsiktig avtale blir inng�tt f.eks. 7, 14 eller 21 dager f�r f�rste levering, er opp til partene � forhandle om. Det leg� ger ikke vi oss borti. Og alt skal skje innenfor r�fiskloven. Den ligger fast, vi har ikke rokket ved den. I Sem�erkl� ringen st�r det at r�fiskloven ligger fast, med �pning for � legge til rette for langsiktige avtaler. Til slutt: Noe som er alfa og omega for de marine n� ringer, er at norske interesser blir frontet i internasjonale forhandlinger, og at en jobber for best mulig markedsad� gang ved eksport av fisk og fiskeprodukter. Kristelig Folkeparti er glad for det konstante fokus Samarbeidsre� gjeringen holder p� disse norske interessene, og jeg synes det er grunn til � gi honn�r til fiskeri� og kystminister Svein Ludvigsen for den offensive innsatsen han har gjort kontinuerlig for � sikre n�ringen markedsadgang i de uli� ke land. Jeg kan se at det er kommet mange positive resul� tater. Opposisjonen har en tendens til � se det som er van� skelig, det som er s�rt, og det som er utfordrende, mens Samarbeidsregjeringen har en tendens til � se utfordringe� ne og mulighetene. Det er vi i Kristelig Folkeparti glad for. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bendiks H. Arnesen (A) [11:22:29]: If�lge media var fiskeri et sv�rt aktuelt tema p� Kristelig Folkepartis landsm�te i april. Jeg synes det er bra at slike tema er p� dagsordenen p� partienes landsm�ter. Men det framkom ogs� at landsm�tet reiste til dels sterk kritikk mot den fiske� Forhandlinger i Stortinget nr. 163 163 2005 2422 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker ripolitikken som partiet har f�rt de fire siste �rene i regje� ringssamarbeid med H�yre og Venstre. Partiets landsm�te krevde kort og godt en ny kurs i fiskeripolitikken, if�lge media. Hva slags endringer vil partiet gj�re i sin fiskeri� politikk med bakgrunn i landsm�tets vedtak, og kommer noen av disse nye tingene fram i den foreliggende innstil� ling? May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:23:43]: Vi hadde ein god debatt om fiskeripolitikk p� landsm�tet i Kristeleg Folkeparti. Det er eg veldig glad for, og eg vil ikkje seie at den debatten var ein kritikk av Regjeringas politikk -- det var han ikkje. Men ein ser p� ein del utford� ringar og moglegheiter framover som det er viktig � peike p�, b�de i forhold til rekruttering og leveringsforpliktin� gar, og ein �nskjer � ha fokus p� at det er viktig at vi legg til rette for meir foredling p� landsida, fordi det ligg eit utruleg verdipotensial her, og her er det ikkje noka usemje med Regjeringa. Ein ting som kom opp p� Kristeleg Folkeparti sitt landsm�te, som kanskje er nytt innafor fiskeripolitikken, er at partiet �nskjer � utgreie heimfall av fiskeri. Det kan jo vere ei interessant utgreiing, og ein av grunnane til at det kom opp, var p�peikinga av at fisken er ein nasjonal ressurs, ein nasjonal eigedom. Partiet gjekk unisont mot regionalisering av kvotar, men p�peikar at fisken er ein nasjonal ressurs. �sa Elvik (SV) [11:25:10]: Dette er interessante to� nar fr� Kristeleg Folkeparti. Vi har jo oppfatta gjennom diverse medierapportar at det interne livet i Kristeleg Folkeparti ikkje har vore like lett heile tida i forhold til den fiskeripolitikken som Regjeringa har f�rt, og eg har sett ein del resolusjonar fr� fylkes�rsm�ta, spesielt i Nord�Noreg, som har vore ganske krasse mot fiskeripoli� tikken. Derfor syntest eg �g det var gledeleg � sj� ein del av dei standpunkta som Kristeleg Folkeparti har innteke p� landsm�tet sitt. S� snakka representanten May�Helen Molv�r Grim� stad om � utgreie heimfall av fiskeriressursar, fordi fisken i havet er nasjonens felles ressurs. Kunne d� representan� ten May�Helen Molv�r Grimstad tenkje seg � r� si stor� tingsgruppe til � stemme for forslaget fr� Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet om � f� ei evaluering p� bordet av korleis fart�ykvoteregimet har fungert i forhold til omset� ning og flytting av rettar mellom distrikt? Det skulle vere ein enkel m�te � starte ein slik type diskusjon p�. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:26:28]: F�rst til det med heimfall -- det er alltid litt d�rleg tid i des� se replikkrundane. Utgreiinga av heimfall var ikkje knytt opp berre til at fisken er ein nasjonal ressurs. Det er han jo i dag, uavhengig av heimfall -- vi har jo ikkje heimfall i dag. Men det var ulike implikasjonar som gjorde at det kunne vere interessant � f� dette utgreidd. N�r det gjeld det forslaget i innstillinga, ser ikkje eg nokon grunn til � stemme for det, fordi det er ein del av det som er sett i gang, som blir evaluert i departementet. Eg ser ikkje nokon grunn til � instruere departementet om � komme med ei sak om dette no, men vi f�lgjer fortl�� pande ein del av dei situasjonane ein ser. Det er klart at her er det sider som eg trur alle parti synest kan vere utford� rande i forhold til den prisspiralen som har blitt p� kj�p og sal av b�tar der kvotane f�lgjer med. Men samtidig er det n�dvendig med strukturendringar, og det er viktig � lytte til kva n�ringa sj�lv �nskjer p� dette omr�det. Steinar Bastesen (Kp) [11:27:53]: Jeg har en replikk til Molv�r Grimstad. N�r folk ikke har noe � gj�re, flytter de. �Langsiktige avtaler�, snakket hun om. Ja, men jeg har jo levert p� langsiktig avtale -- jeg er vel den eneste fis� keren i denne salen. S� det er ikke noe nytt. L�nnsomhet: Ja, men hvem skal det v�re l�nnsomt for? Skal det v�re for et AS, eller skal det v�re for en sjarkfisker? Hvis sjarkfiskeren finner det l�nnsomt � g� p� havet, er det jo l�nnsomt! S� sp�rsm�let blir: Hvem skal det v�re l�nn� somt for? May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [11:29:02]: Kystpartiet har ut fr� det eg har registrert, ogs� sett at det er behov for struktureringar. Det er sikkert fordi ein ogs� ser at det er stor kapasitet i fl�ten i forhold til mengda av fisk. Dersom Kystpartiet ser at det er behov for ei struktu� rering, er det sikkert fordi ein ser at det er behov for � auke l�nnsemda i n�ringa. Dette er ein prosess der det fr� Kris� teleg Folkeparti si side faktisk har vore veldig viktig � lyt� te til akt�rane i n�ringa. Vi har hatt ulike ting ute p� om� fattande h�yring, der Fiskarlaget m.a. har komme med eit innspel, og n�ringa har hatt ein del viktige diskusjonar, krangla s� fillene fauk, n�r sagt, og har m�tt inng� kom� promiss og komme fram til ei semje. Vi synest det har vore interessant � lytte til dei, og alle er tente med at vi har ei l�nnsam n�ring slik at ein skaper eit levande liv langs kysten og levande og gode lokalsamfunn. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Odd Roger Enoksen (Sp) [11:30:29]: Marin sektor og energisektoren er vel de to omr�der der vi som nasjon har bedre forutsetninger for � v�re en internasjonal stor� makt enn vi har p� noen andre omr�der. De store havom� r�dene v�re har gjennom fornuftig forvaltning og dyktige n�ringsut�vere gitt oss store verdier � h�ste av, som har gjort fiskeri og havbruk til en av v�re aller viktigste n� ringer. Dette har ikke kommet av seg selv, og �kt n�ringsut� vikling innenfor denne sektoren, som er hovedperspekti� vet i stortingsmeldingen, vil kun komme gjennom m�lret� tet og langsiktig satsing i et samspill mellom offentlige myndigheter, n�ringsut�vere og lokalsamfunn, og ikke minst gjennom samhandling og samarbeid med andre na� sjoner om et handelsregime som har rettferdig handel og akseptabel markedsadgang som m�l. Hovedfokus i meldingen er �Fra et r�vareperspektiv til et forbruker� og markedsperspektiv�, og allerede innled� ningsvis i meldingen kan man finne flere fornuftige og framtidsrettede m�lformuleringer for v�re marine n�rin� ger, men dessverre er det ikke n�dvendig � lese mer enn 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2423 2005 et snaut avsnitt til i meldingen f�r man oppdager at virke� midlene er de samme som denne regjering har foreskrevet i hele sin fire�rsperiode. Man skal ha spesiell oppmerksomhet rettet mot tiltak for �kt konkurransekraft og l�nnsomhet gjennom struk� turtilpasninger i fl�te, havbruk og foredling. Det er ett av de to hovedpunktene som skal v�re i fokus, if�lge mel� dingen, samtidig som man ogs� sier at marin sektor skal ha rammebetingelser som er mest mulig lik rammebetin� gelsene for annet n�ringsliv. En slik tiln�rming til virkemiddelbruk som dette er ikke overraskende, men desto mer skuffende. Regjerin� gens politikk legger opp til st�rre kapitalbinding og prio� riterer dem som har tilgang p� kapital, framfor dem som kanskje har st�rre kunnskap og st�rre evne til � v�re ny� skapende. Den stimulerer til stadig st�rre kvanta p� hvert enkelt fart�y framfor � fokusere p� kvalitet og ferskhet. Det vil bli plass til stadig f�rre i n�ringen, og en struktur� tilpasning i industrien vil i tillegg f�re til stadig st�rre av� stand mellom industrianleggene, med konsekvenser for b�de bosettingsm�nster og reiselivsn�ring, f.eks., og for den minste fl�tens muligheter til avsetning for sine pro� dukter. Retten til � drive fiske p� en felles ressurs vil bli kon� sentrert p� stadig f�rre hender -- ikke n�dvendigvis hos dem som er de dyktigste fangstfolkene eller de flinkeste innovat�rene, men hos dem som klarer � skaffe kapital til � kj�pe rettigheter. Denne politikken har f�tt sin velsignelse av Frem� skrittspartiet -- ikke overraskende. Fremskrittspartiet har tross alt programfestet en fiskeripolitikk som g�r i denne retning. Mer overraskende er det at Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt sin velsignelse til denne utviklingen. De to partiene har nylig vedtatt partiprogram p� sine landsm�ter som tar klar avstand fra den politikk deres egen regjering f�rer. Ja, s�gar har, som jeg har sagt tidli� gere i dag, H�yres fiskeripolitiske talsmann, Ivar Kristi� ansen, i denne perioden hatt langt flere oppslag i media der han klart tar avstand fra egen fiskeriminister, enn der han gir den samme fiskeriministeren st�tte. Man kan med andre ord si at p� grunn av Kristelig Folkeparti og Venstre har Stortinget i denne perioden lagt til rette for en utvik� ling innenfor fiskerin�ringen som ingen andre enn fiske� riminister Svein Ludvigsen og Fremskrittspartiet er enig i. Det finnes ikke grunnlag for � hevde at de sm� enhete� ne ikke er l�nnsomme og effektive, som vi kan ha h�rt i debatten her i dag, enten vi snakker om kystfl�ten, opp� drettsn�ringen eller industrien. Tvert imot, det finnes utallige eksempler p� at de sm� driver sv�rt godt �kono� misk. De viser evne til � v�re innovative, og de leverer f�rsteklasses kvalitetsprodukter. N�r b�de Ivar Kristian� sen og Lodve Solholm har snakket om behovet for � fjerne den tunge distriktspolitiske ryggsekken fra fiskerin�rin� gen, er det vanskelig � f� tak p� hva de mener med dette. Er det de sm� som skal vekk -- de sm� fart�yene, de sm� fiskemottakene langs kysten, de sm� lokalsamfunn som faktisk er ryggraden i norsk fiskerin�ring? Det det etter Senterpartiets oppfatning er n�dvendig � fokusere p� i norsk fiskerin�ring, er et samspill og en kraftig offentlig satsing som skal fremme h�y kvalitet, som ikke minst skal fremme �kt utbytte og lavere bearbei� dingskostnader p� ferskt r�stoff. Det er n�dvendig � foku� sere p� alle ledd i verdikjeden, p� fangst, p� foredling, p� marked, p� utstyrsleverand�rer. P� alle disse omr�dene har vi muligheter til � ha en kraftig vekst og en god utvik� ling som vil bringe fiskerin�ringen framover. Men det m� alts� v�re en m�lrettet satsing med et betydelig innslag av statlig risikokapital til forskning og en �kt satsing p� res� surskontroll. Og som det ogs� tidligere har v�rt sagt: Det er helt n�dvendig � evaluere de ordningene som denne re� gjeringen har iverksatt i innev�rende periode, bl.a. ord� ningen med omsettelige kvoter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Lodve Solholm (FrP) [11:35:56]: Eg m� seie at eg vart noko forundra d� eg oppdaga at Senterpartiet ville vere med SV p� ein merknad om at tr�larfl�ten skulle ut� fasast i l�pet av ti �r. D� m� eg sp�rje korleis Senterpartiet vil forsvare dette. I den st�rste landbrukskommunen i M�re og Romsdal, �rsta, vil ein slik politikk f� konse� kvensar for den st�rste private n�ringsutviklaren, den st�rste private arbeidsplassen. Tr�larfl�ten i �rsta kom� mune representerer faktisk 600--700 arbeidsplassar, og det er ein ganske stor arbeidsstyrke sett i forhold til ein kommune som har 10 000 innbyggjarar. Korleis kan Senterpartiet forsvare ein slik politikk? Odd Roger Enoksen (Sp) [11:37:09]: Senterpartiet har ikke sagt at tr�lerfl�ten skal utfases i l�pet av ti �r. Senterpartiet har sagt at fabrikktr�lerfl�ten skal utfases i l�pet av ti �r. Det er noe helt annet. Det er helt opplagt at det er lokalsamfunn som vil bli ber�rt av en slik utvikling, men det er et uomtvistelig fak� tum at denne fl�ten i liten grad, til tross for den h�ye sys� selsettingen i �rsta, skaper sysselsetting p� land. Det ville v�re langt bedre om de fiskeressursene som er lagt til denne delen av tr�lerfl�ten, fikk komme f.eks. kystfl�ten til gode. Jeg er helt overbevist om at med den kreativitet og inn� ovasjonsevne -- som det er s� popul�rt � si -- som man ut� viser i M�re og Romsdal i alle andre sammenhenger, vil det v�re en smal sak for sunnm�ringer � klare � skape an� nen aktivitet i l�pet av ti �r, som erstatning for det man ta� per av arbeidsplasser innenfor fabrikktr�lerfl�ten. Ivar Kristiansen (H) [11:38:23]: Det er forunderlig at representanten Enoksen i dagens debatt bruker tid p� � snakke om en uenighet som ikke eksisterer mellom under� tegnede og fiskeriministeren. Det � tegne et bilde som ikke eksisterer, skj�nner jeg ikke at man velger � bruke tid p�. Har representanten Enoksen h�rt Arbeiderpartiets fiske� ripolitiske talsmann Bendiksen ta ordet marked i bruk i dagens debatt? Har representanten Enoksen h�rt SVs fis� keripolitiske talskvinne, �sa Elvik, snakke om markedet? H�rte representanten Enoksen seg selv, i sitt innlegg, snakke om meldingens hovedinnhold, nemlig utfordrin� 2005 2424 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker gene i markedet? Har representanten Enoksen noen gang h�rt at partileder Haga har v�rt bekymret for fiskerin� ringens situasjon n�r vi snakker om de p�g�ende WTO� forhandlingene? Til gjengjeld er jeg ganske sikker p� at han har h�rt at tidligere fiskeriminister, senterpartiman� nen Peter Angelsen, er vel forn�yd med dagens norske fiskeripolitikk. Odd Roger Enoksen (Sp) [11:39:45]: For � starte med � rette opp en �penbar misforst�else: Arbeiderparti� ets fiskeripolitiske talsmann heter Arnesen, ikke Bendik� sen. Det er mulig at representanten Kristiansen sier �n ting p� gater og streder og noe annet i m�ter med fiskeriminis� teren, men for den som er ivrig lytter p� f.eks. NRKNord� land, har det ikke v�rt vanskelig � registrere relativt man� ge kommentarer fra Ivar Kristiansen som har g�tt i en an� nen retning enn det fiskeriministeren st�r for -- for n� i alle fall ikke � ta for hardt i. Jeg la merke til at Ivar Kristiansen ikke var til stede i salen under mitt hovedinnlegg, men kom inn tidsnok til � be om replikk, men hadde representanten Kristiansen v�rt til stede, ville han h�rt at jeg faktisk startet mitt inn� legg med � snakke om behovet for god markedsadgang. Presidenten: Presidenten vil peke p� at forsnakkelsen ikke var s� alvorlig som den kunne ha v�rt. Representan� ten sa ikke Arne Bendiksen. Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Steinar Bastesen (Kp) [11:41:10]: F�rst vil jeg tak� ke saksordf�rer Bendiks Harald Arnesen for et godt utf�rt arbeid -- og denne gangen ble navnet rett! For det andre er det bare � sl� fast at Kystpartiet deler hans visjoner og be� kymringer n�r det gjelder den marine n�ringsutviklingen. Jeg ikke bare deler komiteens visjon om at Norge skal ha en levende kyst preget av et dynamisk og b�rekraftig n�ringsliv med innovasjon og verdiskaping, denne visjo� nen er selve plattformen for Kystpartiet. Jeg er sv�rt glad for at en samlet n�ringskomite leg� ger til grunn at fiskeressursene er en samfunnsressurs som m� forvaltes til beste for bosetting og n�ringsutvik� ling langs hele kysten. Jeg er glad for at komiteen mener at det er en styrke at fiskerin�ringen har en struktur der akt�rene varierer i st�rrelse, og at de p� hver sin m�te danner grunnlaget for et levedyktig og levende lokal� samfunn. Det er et faktum at dersom folk ikke har noe � gj�re, s� flytter de. Jeg er sv�rt glad for at samtlige partier i n�ringskomi� teen med unntak av Fremskrittspartiet, viser til at fiskeres� sursene er fellesskapets eiendom, og at fiskerettighetene derfor ikke kan privatiseres. Jeg er ogs� sv�rt glad for at innstillingen viser til merknader i Innst. O. nr. 55 for 1998�1999, der en enstemmig n�ringskomite sl�r fast at �fiskeressursene tilh�rer det norske folk, i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller enkeltselskaper som kan gis eksklusive rettighe� ter til vederlagsfritt � h�ste av (og tjene p�) disse res� sursene, mens andre stenges ute fra � delta i fisket�. Jeg er sv�rt glad for at et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, da uttalte at �det er viktig at tidsavgrensinga som gjeld einingskvotane vert vidaref�rt�. Dette ble mye glede, men vi kan jo sl� fast at jeg ogs� kan v�re glad fra denne talerstol. Jeg kan ikke bare v�re sur! Kystpartiet vil rette en takk til flertallet i n�ringskomi� teen, som fastsl�r at det er kritikkverdig at departementet har foretatt en oppheving av tidsavgrensingen for enhets� kvotene uten � forelegge saken for Stortinget. Det er en kritikk vi m� si oss hjertens enig i. Det er en av fanesakene til Kystpartiet. Med bakgrunn i denne kritikken fra et fler� tall i n�ringskomiteen er det sterkt kritikkverdig at Regje� ringen ikke vil legge fram en sak som gjennomg�r erfarin� gene med fart�ykvoteordninger i forhold til omsettelige kvoter og flytting av kvoterettighetene mellom distrikte� ne. Jeg har v�rt sv�rt kritisk til statsr�d Svein Ludvigsens praktisering av kvoteregimet, som i realiteten er en omset� ning av kvoter ved at fart�y blir kj�pt opp med kvoteret� tigheter og tilbakesolgt til tidligere eier uten kvoterettig� heter. Mot alle faglige r�d, men med st�tte fra Frem� skrittspartiet, har Regjeringen tvunget gjennom en omset� telig kvoteordning som mange med god grunn betegner som et ran av kysten. Inngangsbilletten til fisket er blitt s� h�y at det er stor fare for at den gamle bindingen mellom aktivt fiske og retten til � eie fiskefart�y vil bli sprengt. Vi har f�tt en kapitalisering av kystfl�ten p� grunn av dette. Med det p� plass har Regjeringen opphevet tidsperspekti� vet p� kvoteretten og overf�rt fellesskapets eiendom, fis� ken i havet, til evig eie for privatpersoner og selskaper og gjort fisken i havet omsettelig p� b�rsen. Som sagt, dette er en politikk Kystpartiet vil avvikle. Det m� l�nne seg bedre � fiske kvotene enn � omsette dem. Vi har i de siste dagene opplevd at Aker Seafoods med sine kvoterettigheter er p� b�rsen. Fiskerettighetene er p� b�rsen! Jeg er sv�rt glad for og st�tter fullt ut n�ringsko� miteens flertall, best�ende av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som fremmer f�lgende for� slag: �Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortin� get ei sak der ein gjennomg�r erfaringane med farty� kvoteordninga i forhold til omsetjing av kvotar og flyt� ting av kvoterettar mellom ulike distrikt.� S� er sp�rsm�let hvem det skal v�re l�nnsomhet for, skal det v�re for et AS, eller skal det v�re for privatper� soner? Jeg er ogs� sv�rt glad for at et flertall mener �det b�r settes i verk et program for fornyelse av kystfiskefl�ten gjennom et samarbeid mellom Fiskeri� og kystdeparte� mentet, Innovasjon Norge og fylkeskommunene�. Jeg er sv�rt glad for at n�ringskomiteen sl�r fast at deltakerlo� ven og r�fiskloven skal ligge fast. Det er ogs� med store glede at Kystpartiet kan registre� re at et flertall i n�ringskomiteen �mener at dagens av� giftsbelastning p� fiskefl�ten n� er ganske omfattende, og frykter at en ytterligere belastning kan f� uheldige konse� kvenser for n�ringa og gi utilsiktede virkninger for sam� 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2425 2005 funnet�. Dette er en avgiftspolitikk Kystpartiet har foku� sert p�, og som m� forandres. N�ringskomiteen mener ogs� det er viktig med rekrut� teringskvoter for ungdom, noe vi i Kystpartiet g�r inn for. Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld bekrefte at det er fullt tillatt � v�re glad p� talerstolen, forutsatt at det ikke blir en vane. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [11:46:58]: Vi le� ver i en spenning mellom p� den ene siden de enorme mu� lighetene som ligger for utvikling av n�ringsaktivitet i kystsamfunnene, og p� den andre siden erkjennelsen av at den sterkeste tilbakegangen i folketallet har v�rt i kystdis� triktene, spesielt i Nord�Norge. Arbeiderpartiet mener derfor at det er behov for en ny og helhetlig kystpolitikk. Arbeiderpartiet mener at man m� legge til grunn en tredelt strategi. For det f�rste m� vi styrke grunnlaget for ny utvikling gjennom �kt satsing p� kompetanse, �kt satsing p� nyskaping og n�ringsutvik� ling og �kt satsing p� bedre kommunikasjonstilbud. For det andre m� vi skape nye arbeidsplasser gjennom en massiv satsing p� kystens n�ringsmessige fortrinn innen fiskeri, olje, sj�fart og reiseliv. For det tredje m� vi sette inn en ekstra innsats i de mest utsatte omr�dene. Gjennom en massiv satsing p� fiskeri, petroleum, sj�� fart og reiseliv vil Arbeiderpartiet gj�re kysten til en driv� kraft for nasjonal verdiskaping. Det vil bidra til interes� sante arbeidsplasser og mer stabil bosetting i kystomr�de� ne, og det vil bidra til � finansiere velferdssamfunnet. Men mulighetene i kystn�ringen utl�ses ikke av mar� kedet alene. Utviklingen m� skapes i et samspill mellom n�ringslivet og staten, og ringvirkningene m� komme hele kysten til gode, ikke minst i omr�dene hvor ressurse� ne finnes. Det l�ses heller ikke av markedet alene; staten m� ha vilje til � styre utviklingen. Arbeiderpartiet mener at vi m� legge en nasjonal stra� tegi for utvikling av norsk fiskerin�ring som bygger p� v�rt fortrinn med tilgang til ferskt r�stoff av h�y kvalitet. Det m� legges til rette for en aktiv utvikling av hav� bruksn�ringen. Vi m� ha ambisjon om at Norge skal v�re verdens fremste sj�matnasjon. Derfor m� marin forskning v�re h�yt prioritert, sammen med forsterket innsats innen produktutvikling og �kt markedsinnsats for norske fiske� produkt. Arbeiderpartiet mener vi m� ta et nasjonalt l�ft for ut� vikling av n�ringen. Vi vil ha en fornyelse av kystfiske� fl�ten. Som ledd i en strategi bygd p� ferskt r�stoff mener vi at leveranse av ferskt r�stoff m� ha prioritet framfor le� veranse av r�stoff som er frosset p� havet. Vi m� ha en na� sjonal satsing p� oppf�ring av fisk og p� oppdrett av nye arter ved at bevilgingene til forskning �kes vesentlig. Vi m� ogs� utl�se mulighetene for oppdrett ved � etablere en statlig garantiordning for driftskreditt til nyskapingspro� sjekt innen oppdrett av nye arter. Gjennom et slikt samspill vil vi f� en jevnere tilgang av r�stoff til industrien, en jevnere utnyttelse av investeringe� ne i industrien, en jevnere sysselsetting og en jevnere til� gang av produkter til markedet. Samtidig m� vi styrke v�r tillit i markedet gjennom krav om kvalitetssertifisering, �ke forskningen p� markeds� og produktutvikling, og vi m� gi n�ringen sterkere muskler gjennom � etablere et statlig investeringsfond for marin sektor som kan g� inn med eierinteresser i oppdrett og foredling av marine pro� dukter, herunder marin bioteknologi. Dette er noe annet enn h�yreregjeringens �nsker om at markedet skal styre utviklingen. Den tydeligste motset� ningen ser vi like fullt i forhold til Fremskrittspartiet. Jeg h�rer n� at Fremskrittspartiet vil gj�re seg mer spiselig i kystomr�dene ved � unnlate � formulere hva de egentlig st�r for. Men i Fremskrittspartiets program for denne stor� tingsperioden -- som fortsatt finnes i trykt og ikke bare i tenkt versjon -- ser vi hva Fremskrittspartiet foresl�r: -- at deltakerloven skal fjernes og i beste fall svekkes -- slik Solholm sa i dag -- at industrien skal eie fart�yene selv -- et fritt fiske for fart�y under 35 fot -- ingen begrensning for fart�yst�rrelse -- at staten skal auksjonere bort kvotene -- at r�fiskloven skal oppheves Det er en politikk for en n�ring som er fullstendig markedsstyrt. Den sterkestes rett skal r�. Men det er ogs� en n�ring uten et statlig og et offentlig engasjement. Det� te er en ny og annen kystpolitikk. Det er en fundamentalt annen kystpolitikk enn det Arbeiderpartiet st�r for, men det er ogs� en politikk for en fundamentalt annen kyst enn det Arbeiderpartiet st�r for. K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt presidentplassen. S�ren Fredrik Voie (H) [11:52:27]: N� var ikke jeg i stand til � se de store motsetninger mellom innovasjon, forskning, kompetanse og nyskaping som forrige taler drog fram her, som liksom skulle skape et skille mellom Regjeringens -- og H�yres -- politikk og Arbeiderparti� ets politikk. Heller tvert imot: Det som denne stortings� meldingen er full av, og som gjennomsyrer den, er i til� legg til markedsadgang nettopp innovasjon, forskning og kompetanse som grunnlag for � drive norsk fiskeri� n�ring framover, og for � drive utvikling av n�ringen slik at det er mulig � tjene penger ogs� i framtiden. Det er en grunnleggende faktor for all n�ringsutvikling i Norge i dag, og kanskje framfor alt viktig for fiskerin� ringen. Det er pr. i dag ikke noe problem � ta opp den siste fis� ken fra havet. Vi har en teknologi som gj�r at vi kan fiske stadig mer, med f�rre fiskere tilgjengelig og med f�rre b�ter. Den utviklingen har g�tt sin gang siden siste ver� denskrig, og kan absolutt ikke tilskrives de siste fire �re� ne. Men n�r det er sagt, har vi ogs� en tradisjon for at fis� kerin�ringen har v�rt innovativ, har tatt innover seg ny utvikling som kommer, b�de nasjonalt og internasjonalt, har fisket p� nye ressurser, har utviklet ny teknologi og tatt i bruk ny teknologi n�r den har v�rt tilgjengelig, har fisket p� nye omr�der og g�tt inn i nye markeder med nye produkter. 2005 2426 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker Det som er spesielt, og som jeg synes stortingsmeldin� gen p� en god m�te fokuserer p�, er at vi n� p� mange m� ter st�r overfor et paradigmeskifte i norsk n�ringsutvik� ling og norsk industri i det hele tatt, hvor vi er n�dt til -- for � si det enkelt -- � putte mer intelligens i ethvert pro� dukt, for � greie � konkurrere med de produktene vi skal selge i et nasjonalt, internasjonalt og globalt marked. Da er det jo et stort paradoks at en del av dem som sier at de har en alternativ fiskeripolitikk, er de som sterkest g�r imot og til dels vil hindre den lille markedsadgangen vi al� lerede har n�r det gjelder til de st�rste markedene for norsk fiskerin�ring. Jeg har lyst til � bruke havbruksn�ringen som eksem� pel p� det som har skjedd av innovasjon og kompetanse� drevet n�ring. Tidlig p� 1970�tallet sa forskerne og n� ringsut�verne at det ikke var mulig � drive oppdrett nord for Tr�ndelag. Med god forskning, med god kunnskapsut� vikling har vi kommet til at vi kan drive havbruk p� hele v�r langstrakte kyst, fra Lindesnes i s�r til Kirkenes i nord. Et annet eksempel p� hva som har skjedd innenfor havbruksn�ringen med basis i forskning og kompetanse� utvikling, er fiskehelse. For en del �r tilbake ble det brukt tonnevis av antibiotika for � dyrke fram den fisken vi skulle selge i det internasjonale marked. Med god forsk� ning, med god kunnskapsutvikling har vi dag en n�ring som n�rmest totalt er fri for bruk av legemidler. Den har kommet fram med fiskearter og fiskepopulasjoner som gj�r at man ikke trenger � v�re redd for en rekke sykdom� mer, b�de smittsomme og andre, som tidligere var innen� for denne n�ringen. I tillegg forskes det kontinuerlig p� nye arter og nye muligheter, og ikke minst p� ny teknolo� gi, som i seg selv blir en eksportartikkel for Norge, hvor vi ikke bare kan eksportere fisken og teknologien, men hvor ogs� kunnskapseksport blir en interessant salgsvare. I meldingen fokuseres det ogs� p� organisering av n� ringsrettet FoU�virksomhet, med hovedkontor i Troms�. Jeg synes det er udelt positivt at det n� tas grep for � f� enda mer ut av alle de millioner kroner vi setter inn i forskning p� dette omr�det. Jeg har bare lyst til for egen del � si at vi fortsatt m� v�re �pne for at de gode ideer, de gode initiativ, de personlige initiativ, er veldig viktige, uavhengig av organisering for � drive forskningen p� det� te omr�det framover, og at vi m� se fiskeri� og havbruks� forskningen i sammenheng med all �vrig forskning som vi driver, og ikke minst de politiske f�ringer vi legger b�de gjennom forskningsmeldingen, gjennom regional� meldingen og gjennom meldingen om kultur og n�ring, p� dette omr�det. Avslutningsvis vil jeg si at den utviklingen som fiskeri� n�ringen n� er inne i, hvor det igjen er muligheter for � tje� ne penger i n�ringen, hvor det vises at vi til gagns gj�r det, og hvor vi ogs� tar i bruk ny kompetanse og ny kunnskap, er med p� � bidra til at n�ringen blir mer attraktiv for mor� gendagens ungdom, og ikke minst for morgendagens kvin� ner, som vi er helt avhengig av om vi skal ha b�de bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene framover. Statsr�d Svein Ludvigsen [11:57:51]: Jeg er sv�rt glad for at den pessimismen n�ringen slet med da Re� gjeringen tok over, n� er vendt til optimisme. N�kkelen har v�rt l�nnsomhet og verdiskaping. Jeg konstaterer med tilfredshet at komiteen i det store og hele er enig i den virkelighetsoppfatningen som Regjeringen har pre� sentert i stortingsmeldingen, slik saksordf�reren rede� gjorde for. Representanten Elvik sa at dette er en generaldebatt etter fire �r med H�yre i Fiskeri� og kystdepartementet. Jeg er glad for det svaret hun selv nettopp gav, at �det skjer ufatteleg mykje positivt� i norsk fiskerin�ring. Jeg er ogs� glad for � kunne konstatere at stortingsflertallet i det store og hele har gitt sin tilslutning til de forslag, de veivalg og de tiltak som vi har varslet. Meldingen fokuserer p� markedet, som er av vital be� tydning for verdiskapingen langsmed kysten, og dermed bosettingen langsmed kysten, slik representanten Kristi� ansen understreket i sin replikkordveksling med saksord� f�reren, og som flere talere har v�rt sv�rt opptatt av i dag. Vi legger stor vekt p� globaliseringen og behovet for omstilling i n�ringen som rammebetingelser for bosettin� gen langsmed kysten, og det understreker behovet for ut� vikling av rammevilk�r som gj�r n�ringen internasjonalt konkurransedyktig og l�nnsom. Jeg er glad for at komiteen deler Regjeringens oppfat� ning om behovet for et skifte av fokus i fiskeripolitikken, fra et r�vare� og fangstperspektiv til et forbruker� og mar� kedsperspektiv. Nyorienteringen gir grunn til � snakke om et fiskeripolitisk paradigmeskifte -- et slikt skifte er da et brudd med et akseptert m�nster eller grunnsyn. I fiskeripolitikken har det framherskende grunnsynet fokusert p� prim�rleddet, p� produksjonen, alts� p� fis� ket, og etter hvert ogs� p� oppdrett. Regjeringen legger n� til grunn et helhetlig verdikjedeperspektiv, og den speil� vender fiskeripolitikken ved � ta utgangspunkt i forbruke� ren og kundene, i markedet. Hensynet til prim�rleddet, til fiskerne og oppdretter� ne, og derigjennom bosettingsm�nsteret, ofres p� ingen m�te. Det ligger solid forankret i Regjeringens nye per� spektiv, slik ogs� representanten Solholm s� sterkt under� streket. H�ringen som n�ringskomiteen arrangerte, bekrefter med all tydelighet at ikke bare Stortinget, men ogs� forsk� ningsmilj� og andre milj� gir sin st�tte til virkelighetsbe� skrivelsen i meldingen. I forlengelsen av dette m� jeg leg� ge til at mye av den kritikken som jeg registrerte rett etter at meldingen ble lagt fram, har forstummet. Komiteens innstilling viser ogs� at de fleste n� er enig i hovedtrekke� ne i den framtidige fiskeripolitikken. Det er videre gledelig � konstatere at komiteen er enig i Regjeringens marine visjon og i behovet for m�lrettet of� fentlig satsing, s�rlig gjennom fokus p� forskning. Visjo� nen peker p� behovet for utvikling av en b�rekraftig ma� rin n�ring, best�ende av l�nnsomme og omstillingsdykti� ge foretak, hvilket ogs� inneb�rer kapasitetstilpasninger. Det m� til en st�rre grad av innovasjon og nyskapingsevne for at n�ringen skal b�re det disktrikspolitiske delansva� ret som den har. Det er ogs� slik at visjonen peker p� be� hovet for utvikling av en marin n�ring som sammen med annen n�ringsvirksomhet bidrar til � utvikle robuste og 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2427 2005 levedyktige kystsamfunn, en n�ring som er i stand til � konkurrere i det internasjonale markedet. At det er bred enighet om virkelighetsoppfatningen og visjonen, forteller meg at det er enighet ogs� om n�rin� gens betydning for bosetting, nasjonal�konomisk, osv., og det verdiskapingspotensial som den representerer. Etter noen vanskelige �r ser vi at april i �r er rekordm�ned n�r det gjelder eksport, og det synes jeg vi skal glede oss over. Det er ogs� et resultat av den �konomiske politikken som Regjeringen har f�rt. For oss alle, ikke minst for n� ringen, er det viktig at dette ikke blir en sovepute, men en spore til fornyet innsats for � �ke verdiskapingen og for � styrke inntjeningen. Dette krever at vi m� f� mer l�nn� somhet ut av hver kilo fisk. Derfor fokuserer vi p� forsk� ning og utvikling, og vi m� identifisere og utvikle nye r� stoffkilder. Vi m� utvikle nye markeder og f� innpass i nye mar� kedssegmenter. Derfor satser Regjeringen s� sterkt p� WTO, p� frihandelsavtaler, og p� � l�se de dagsaktuelle problemene som vi har i EU, osv. Vi m� framelske en n�ringsstruktur som er fleksibel og tilpasset strukturen i v�re viktigste markeder. Derfor er Regjeringen opptatt av at vi trenger strukturtilpasninger og kapasitetstilpasninger som gj�r at n�ringen kan ha en l�nnsomhet, og at vi utnytter de ressursene som er. Det marine innovasjonsprogrammet vi har varslet, oppfatter jeg f�r bred tilslutning. Det styrkes ogs� gjen� nom forskningsmeldingen som er lagt fram. Og jeg min� ner om at regionalmeldingen ogs� er et viktig element i Regjeringens samlede distriktspolitikk, hvor fiskeripoli� tikken er �n del, men heller ikke mer -- flere m� v�re med og b�re. Derfor mener jeg at den meldingen som er lagt fram, har riktig perspektiv og fokus. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [12:03:20]: Et av de mest omstridte sp�rsm�l i norsk fiskeripolitikk p� lang tid har v�rt statsr�dens beslutning om � oppheve tidsbe� grensningen for enhetskvoter. Det var oppsiktsvekkende at statsr�den traff en slik beslutning uten � forelegge sa� ken for Stortinget, sett p� bakgrunn av at flertallet i Stor� tinget tidligere har uttalt at �det er viktig at tidsavgrensinga som gjeld for ei� ningskvotane vert vidaref�rt�. Jeg merker meg at et flertall i n�ringskomiteen i dag uttaler at �det er kritikkverdig at departementet har foretatt en oppheving av tidsbegrensningen for enhetskvotene uten � forelegge saken for Stortinget�. Jeg registrerer samtidig at regjeringspartiene ikke fremmer noe forslag om � bekrefte statsr�dens beslutning. Det er grunn til � vise til at komiteens behandling har re� sultert i et flertall som har fremmet en slik merknad. Er statsr�den bekvem med � ha gjennomf�rt en beslut� ning som han utsettes for kritikk for for ikke � ha v�rt forelagt Stortinget, ganske s�rlig i en situasjon hvor et av regjeringspartiene gjennom sin behandling p� landsm�tet �penbart har trukket i tvil hvorvidt dette er riktig vei � g�? Statsr�d Svein Ludvigsen [12:04:46]: Jeg minner om at flertallet i komiteen er et mindretall i Stortinget. Et flertall i Stortinget har gjort det klart at man gir st�tte til den endringen vi gjorde for havfiskefl�ten, en endring som er helt i tr�d med det som kystfl�ten har f�tt tilbud om tidligere. S� opplever jeg at Arbeiderpartiet kritiserer meg for at vi har lagt til rette for en strukturering av havfiskefl�ten. De kritiserer meg for at jeg har endret ordningen med at hvert rederianlegg kan ha ni eller syv kvoter. Det forun� derlige er at man er imot virkemidlene, men man er s�re tilfreds med at vi har f�tt hjulene i gang i fiskeindustrien i Finnmark ved at Aker Seafoods kunne bruke de virkemid� lene. S� jeg blir litt oppgitt over at man er imot virkemidle� ne, men man er s�re forn�yd med resultatet. Det burde man i hvert fall kunne innr�mme fra Arbeiderpartiets si� de, at ja, det var n�dvendig at denne regjeringen tvang fram -- med st�tte i Stortinget -- endringer p� disse to om� r�dene for � f� virksomhet i gang i Finnmark. Lodve Solholm (FrP) [12:06:16]: Eg er glad for at ein i innstillinga gir Regjeringa -- i forhandlingane med Russland -- p�legg om � auke uttaket av kongekrabbe, og at fleirtalet ber statsr�den om � endre regelverket slik at ein kan ta ut hokrabbe, og at ein f�r, slik ein elles har i norsk fiskeri, eit utkastforbod. Kongekrabben har etter kvart blitt eit problem, det har vi jo innsett med tida. For kanskje � auke uttaket av krab� bar noko lurer eg p� om statsr�den har lufta eller dr�fta, eller er villig til � lufte og dr�fte, om ein skal g� over fr� ei kvoteordning til � ta ut kilo. Ein vil p� den m�ten kan� skje f� eit litt anna uttak, og ein vil kanskje ta ut fleire krabbar fordi det d� er interessant kor mange kilo ein kan selje, at ein ikkje berre tek den st�rste, som ein gjer no, for der er det mest kilo. Det er jo kiloprisen som tel n�r ein skal levere. Statsr�d Svein Ludvigsen [12:07:51]: Kongekrab� ben er til bekymring for mange, men ogs� til stor glede for mange. Jeg minner om at denne regjeringen �pnet for kommersiell fangst, og det har gjort at vi har en inntekt fra f�rsteh�ndsomsetningen for fiskerne i st�rrelsesorden 90 mill. kr --100 mill. kr i �ret -- en ikke uvesentlig styrking av inntektsgrunnlaget for fiskerne, bl.a. i �st�Finnmark. Denne regjeringen �pnet for kommersiell fangst, men vi er avhengig av et avtaleverk med Russland. Vi forvalter krabben, akkurat som vi gj�r med torsken, i fellesskap, og det gj�r at vi ikke kan ta oss til rette. Derfor er det ikke noen motstrid i det komiteen anmoder om, og det som har v�rt v�r ambisjon, nemlig � f� �kt antallet krabber for ut� tak i hvert �rs forhandlinger. Det har denne regjeringen lyktes med, i og med at det har v�rt en dramatisk �kning i antall krabber som er tatt ut. Skal vi kunne ta opp hunnkrabber hele �ret, og skal vi �pne opp for, som enkelte vil, fritt fiske for enkelte b�ter, er det klart at det m� g� p� kvoter. Det vil bety en inntekts� reduksjon for dem som har gjort dette til et levebr�d, s� det vil ogs� kunne v�re til skade � gj�re det. 2005 2428 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker N�r det gjelder uttak pr. stykk og pr. kilo, er det pr. stykk vi har forhandlet om, og det ser jeg for meg at vi ogs� skal gj�re i framtiden. �sa Elvik (SV) [12:09:07]: Det er tre �r sidan Stor� tinget bad Regjeringa om � komme tilbake med ei utgrei� ing om ei rekrutteringskvoteordning i fiskeria. Svaret kom alts� tre �r etter i denne stortingsmeldinga, der det st�r at sidan ein �nskjer � redusere talet p� fiskarar og fiskefarty, er det ikkje rom for ei rekrutteringskvoteordning i fiske� ria. Statsr�den har ogs� nytta h�vet og retorisk sagt at i kva anna n�ring er det slik at ungdom berre kan komme inn og etablere seg med eiga bedrift -- lat ungdommen starte som mannskap p� annan mann sin b�t. No seier n�ringskomiteen samla at dei meiner det er viktig med ei rekrutteringskvoteordning, slik at unge yr� kesut�varar kan f� pr�ve seg som fiskarar i eigen b�t -- den korte og enkle grunngjevinga for at vi �nskjer rekruttering til fiskerin�ringa. Det kjem sannsynlegvis til � bli sam� r�ystes vedteke i dag at Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med ein modell for ei rekrutterings� kvoteordning for ungdom. Har statsr�den tenkt � gjere det, sj�lv om han har ytra at det har han eigentleg ikkje lyst til? Statsr�d Svein Ludvigsen [12:10:38]: Det er ikke til � komme forbi, og det har mange av oss v�rt enige om, at n�ringen st�r overfor en stor utfordring n�r det gjelder re� kruttering. En unders�kelse som Teknologir�det gjorde for f� dager siden, er nedsl�ende lesning, at denne n�rin� gen ikke er attraktiv for ungdommen. Denne uka har jeg hatt kontakt med Olaf Grande, en ungdom p� 15 �r -- en kar fra L�dingen -- som har v�rt bevisst p� at han skal bli fisker. S� det er folk som vil. Da m� vi legge til rette for det. Men det vil vel ikke v�re slik at ungdom generelt skal f� pr�ve seg p� � bli fiskere, ved at de skal f� tildelt en kvote og investere i en b�t, for s� � kunne trekke seg ut. Det er utfordringer her. Vi hadde et Dokument nr. 8�forslag til behandling i Stortinget som gikk ut p� � legge til rette for at man skulle gi en kvote til ungdom til de var 24 �r, og s� skulle man trekke den tilbake. Det er et system som ikke vil fungere, for man f�r ikke b�ter finansiert. Men jeg skal utfordre n�ringen til � finne fram til hvordan vi skal ordne et sys� tem med rekrutteringskvoter. Jeg legger merke til at Stor� tinget heller ikke har noe forslag til hvordan dette skal innrettes, for vi innr�mmer at dette er vanskelig. Men vi skal fors�ke � finne fram til nye ordninger, slik at vi kan f� til rekruttering, ogs� til fiskeb�ter. Odd Roger Enoksen (Sp) [12:12:04]: La meg f�rst benytte anledningen til � ta opp Senterpartiets forslag, som er inntatt i innstillingen. Aker Seafoods er n� et b�rsnotert selskap, og har vel kontroll med noe slikt som en tredjedel av den samlede tr�lerfl�tens andel av den norske torskekvoten. Mitt f�r� ste, enkle sp�rsm�l til fiskeriministeren er: Hvor stor utenlandsk eierandel mener fiskeriministeren er aksepta� belt i et slikt b�rsnotert selskap som dette -- hvor stor an� del av den norske torskekvoten skal kunne komme p� utenlandske hender? Det andre sp�rsm�let er: Hvor stor andel av den totale torskekvoten mener fiskeriministeren det er fornuftig � la ett selskap ha kontroll over, og da ten� ker jeg p� i forhold til eventuelle framtidige oppkj�p av andre tr�lerselskap? Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslag han refererte til. Statsr�d Svein Ludvigsen [12:13:20]: Det er mange m�ter � regne kvoteandeler p�. Det er ogs� korrekt at Aker Seafoods gjennom de oppkj�p de n� har gjort, ikke dispo� nerer mer enn ca. 9 pst. av torskekvoten, s� det blir p� en m�te et litt mindre dramatisk tall enn ved � regne bare en del av kvotegrunnlaget som grunnlag for det. N�r vi har godkjent at Aker Seafoods f�r overta tr�lerne -- det er tr� lerne som p� en m�te er det vi styrer over -- er det fordi dette tidligere var en industrieid del av fl�ten, s� det har ikke foreg�tt noen overf�ring av en fiskereid del av fl�ten til industri. Derimot har vi nettopp sagt nei til overf�ring av en fiskereid fl�te til industri. S� har vi visse begrensninger knyttet til sju kvoteande� ler pr. anlegg eller ni pr. konsern, s� det er allerede be� grensninger, begrensninger som var n�dvendige, viste det seg da Aker Seafoods overtok Westfish og Nordic Sea. Jeg oppfatter at det langs kysten er stor tilfredshet med at et seri�st selskap, som har vist at de tenker langsiktig og f�r det til i Finnmark og Lofoten, n� f�r et st�rre innslag i norsk fiskerin�ring, til beste for distriktene og til beste for verdiskapingen i n�ringen. Steinar Bastesen (Kp) [12:14:52]: Jeg er klar over at Stortinget har gitt fullmakt til departementet til � ut�ve myndighet, men fiskerisaker kj�res som hastesaker i depar� tementet. Til eksempel ble fiskeriavtalen oppsagt, som et Dokument nr. 8�forslag. Statsr�den har det �penbart travelt. Det vitner ikke om at han har til hensikt � sitte i neste stor� tingsperiode, n�r man har det s� veldig travelt. S� sp�rsm� let er: Hvorfor kj�res fiskerisaker som hastesaker? Statsr�d Svein Ludvigsen [12:15:39]: For det f�rste fremmer ikke Regjeringen Dokument nr. 8�forslag, ei hel� ler gjorde vi det i tilknytning til fiskeriavtalens oppsigel� se. Vi har videref�rt virkemidlene i fiskeriavtalen, og jeg synes at n�ringen skal v�re stolt av at den har gjort seg subsidiefri. En n�ring som for 15 �r siden fikk i st�rrel� sesorden 2 milliarder kr �rlig i overf�ringer, er i dag sub� sidiefri. Det synes jeg vi skal glede oss over. Dernest er det slik at slik situasjonen i n�ringen har v�rt, har det hastet med � f� nye rammevilk�r for n�rin� gen slik at l�nnsomheten blir bedre, og at ungdommen s�� ker tilbake til n�ringen, enten det er til fiskeb�ten, til in� dustrien eller til andre oppgaver og til andre deler av n� ringsvirksomheten. S� det � ha det travelt er viktig. Ved at man tar seg god tid, kan man alts� risikere at kua d�r mens gresset gror. Jeg har st�tt for � finne fram til l�sninger, l�sninger som f�r �kt oppslutning, og som vi n� ser gir l�nnsomhet, 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker 2429 2005 gir sysselsetting, gir nyskaping. Det synes jeg vi skal gle� de oss over. Det er jo derfor ogs� komiteen i det store og hele har gitt sin tilslutning til det forslaget som er fremmet i meldingen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:17:21]: Den bl� �ker er for noen av oss ikke s� langt oppover i Barents� havet og i Nord�Norge, men den begrenser seg i stor grad til �stlandskysten og s�rlandskysten. Ogs� der er det n� ringer. En liten n�ring, men dog en tradisjonsrik n�ring, har v�rt nettopp hummerfiske. I mange �r har det v�rt stor bekymring knyttet til en stadig minkende ressurstil� gang. Dette har det v�rt forsket p�, og jeg kjenner noen av forskningsresultatene. Jeg har ogs� i praksis sett hvordan det har blitt mindre hummer tilgjengelig. Etter fiskernes oppfatning har det de par siste �rene tydelig v�rt en ten� dens til bedring, men man har v�rt usikker p� �rsakene til det. En opplagt problemstilling har hele tiden v�rt at det fiskes ulovlig hummer i fredningstiden. Da har man pekt p� to forhold: Det ene er at froskemenn plukker, og det andre er at man setter teiner eller garn p� dybder som gj�r at man f�r hummer. Det har v�rt fredningsbestemmelser som sier at ikke�registrerte fiskere ikke kan sette hummer� teiner grunnere enn 25 meter i fredningstiden, fra 1. janu� ar og til utl�pet av september. Jeg har ikke sett eventuelle nye regler p� dette omr�det, men det g�r rykter i fisker� milj�et om at det er innf�rt nye regler som sier at fra 1. mai d.�. har man opphevet dybdebestemmelsene for andre enn fiskere. Fiskere har jo f�r kunnet fiske krabbe p� den dybde man m�tte �nske, mens fritidsfiskere har m�ttet g� p� 25 meter. N� har man opphevet denne 25�me� tersgrensen, og i tillegg har man fjernet lokalt oppsyn. Dette frykter man vil f�re til en forsterket konsekvens i forhold til at bestanden reduseres. Jeg hadde lyst til, om det var mulig for statsr�den, at han kom med en aldri s� liten tilbakemelding i forhold til denne problemstillingen, fordi det er en del uro p� �st� lands� og s�rlandskysten knyttet til bestemmelsene om hummerfiske. Jeg vet at man ogs� har satt opp minstem� let til 25 cm, og det tror jeg ikke det er noen som har noe imot, hvis bare alle ville overholde bestemmelsene. Men det er det man frykter at man ikke gj�r, p� grunn av mang� lende oppsyn. Steinar Bastesen (Kp) [12:20:45]: Mener vi noe med rekrutteringen av dyktige ungdommer som er inter� essert i fiskeri, m� vi ha et system i fiskerin�ringen som tiltrekker seg dem, og ikke et system som gj�r dem som allerede er i n�ringen, til million�rer p� rettigheter de har f�tt fra staten. Jeg er sv�rt glad for at flere i n�ringskomiteen sl�r fast at Regjeringen m� tillate en vesentlig �kning av det �rlige uttaket av v�gehval. Det er med glede jeg konstaterer at det er i samsvar med forskernes tilr�ding. N�ringskomi� teen har im�tekommet �nsket om mer penger til samar� beid mellom bedrifter og forskning og om utnyttelse og salg av produkter av sj�pattedyr, men jeg er skuffet over at Regjeringen og flertallet i komiteen fortsatt vil opprett� holde planen om laksefjorder. Kystpartiet mener at forslagene i den nye akvakultur� loven ikke fanger opp de store utfordringene for opp� drettsn�ringen. Fiskeri og havbruk er en av v�re aller vik� tigste n�ringsgrener, likevel kj�rer statsr�den alle fiskeri� saker som hastesaker, uten � gjennomf�re de evalueringer underveis som Stortinget ber om. N� kommer odelstingsproposisjonen om endringer i havbruksregimet, ogs� det som en sak p� tampen av denne sesjonen. Ogs� innenfor dette omr�det har Regjeringen kj�rt fram med forskrifter uten full dekning i lov, og s� kommer de halsende etterp� for � skaffe legalitet for for� skriftene i etterkant. Jeg minner om at det kommer et nytt storting etter valget. De evalueringer som Regjeringen ikke har v�rt villig til � legge fram for dette storting, kan gjennomf�res som en offentlig gransking p� forlangende av neste storting. Det kommer Kystpartiet til � g� inn for. Forslaget om ny akvakulturlov b�rer preg av � skulle redde de store selskapene ut av en hengemyr. Adgang til overf�ring og pantsettelse av tillatelser for � �ke kapital� tilgangen til n�ringen og bedre omstillingsevnen for be� driftene kan tolkes som et �nske om friere omsetning, noe som vil �ke verdien av anleggene og, ikke minst, av loka� litetene. Utfasing av s�rlige eierskapsreguleringer for � �ke n�ringens forretningsmessige fleksibilitet og bedre om� stillingsevnen for bedriftene kan bety at selve ordningen med konsesjoner er �nsket uthulet eller opphevet. Dette er en utvikling Kystpartiet er imot. Vi er ogs� imot at de store bankinteressene i Norge skal f� styre utviklingen av norsk oppdrettsn�ring s� di� rekte som de gj�r. Bankene var selv ansvarlige for sine d�rlige investeringer i norsk oppdrett, og det m� de ta konsekvensen av. Kystpartiet kan ikke akseptere at man legger til rette for mer salg av store norske oppdrettssel� skaper til utenlandske investorer eller fonds. Oppdretts� n�ringen representerer store naturressurser. Kystpartiet sier nei til at det skal bli lettere for utenlandske investo� rer � overta st�rre deler av de norske fjorder, slik vi fryk� ter at den nye akvakulturloven legger opp til. Kystpartiet vil at Petroleumsfondet skal brukes til � kj�pe aksjer i de b�rsnoterte selskapene som driver oppdrett i Norge, og at selskapene p� sikt omstruktureres, slik at konsesjone� ne igjen blir til salgs for norske statsborgere, som kan danne mindre, mer l�nnsomme og mer innovative opp� drettsselskaper. Kystpartiet mener at sentraliseringen av banktjeneste� ne og bankvesenet har f�rt til at Nord�Norge i perioder i realiteten har v�rt uten handlekraftige banker. Vi �nsker at Norges Bank og Innovasjon Norge igjen skal bli en ak� tiv del av norsk fiskerin�ring. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [12:24:12]: La meg f�rst presisere at jeg ikke er enig i statsr�dens vurde� ring om at de endringer som er foretatt, er n�dvendige for� 2005 2430 27. mai -- Marin n�ringsutvikling Den bl� �ker utsetninger for � f� til aktivitet i Finnmark. Det var imid� lertid ikke det jeg skulle kommentere. Statsr�den mener �penbart at komiteens flertallsmerk� nad som uttrykker kritikk av statsr�dens handlem�te, ikke er alvorlig, siden flertallet i komiteen ikke reflekterer fler� tallet i stortingssalen. Jeg registrerer ogs� at statsr�den hevder at flertallet i Stortinget har gitt tilslutning til hans endringer. Da er det naturlig � sp�rre: N�r og i hvilken sak har et flertall i Stortinget gitt tilslutning til statsr�dens handle� m�te i form av vedtak? Hvis det ikke finnes slike vedtak, blir det neste sp�rsm�let: Hvor i denne innstillingen fin� ner statsr�den at partier som representerer et flertall i Stortinget, har formulert en slik tilslutning til hans hand� lem�te? Jeg finner det ikke. Hvis det heller ikke finnes sli� ke merknader i denne innstillingen, blir det neste sp�rs� m�let: Finnes det i andre innstillinger noen formulering, noen merknad, hvor partier som representerer et flertall i Stortinget, formulerer tilsvarende st�tte? Eller er det ikke nettopp slik at slik st�tte aldri er formulert -- verken i ved� taks eller i merknads form? Hvis partier som representerer et flertall i Stortinget, mener at dette ikke er kritikkverdig, hvorfor har de da ikke fremmet noe forslag -- i forbindelse med denne saken eller en annen sak -- hvor de slutter seg til Regjeringens handlem�te? De har ikke engang en merknad i innstillin� gen hvor de slutter seg til Regjeringens handlem�te, og hvor de im�teg�r den kritikk som et flertall i komiteen ut� trykker. Statsr�den har selv bakgrunn som stortingsrepresen� tant, som komiteleder og som medlem av Stortingets presidentskap. Jeg g�r ut fra at han umiddelbart forst�r at det er ganske oppsiktsvekkende, s�rlig sett p� bak� grunn av at hans handling st�r i motstrid til tidligere merknader og til forutsetninger uttalt av partier som re� presenterer et flertall i Stortinget. Jeg finner derfor god dekning for komiteflertallets uttrykk for kritikk av stats� r�dens handlem�te. Jeg forst�r det slik at dette temaet ogs� kan komme opp til behandling i Stortingets kontrollkomite, i forbindelse med andre saker som er til behandling der. Statsr�den kan jo vurdere � skaffe seg bedre ryggdekning der enn det han kanskje har f�tt under behandlingen av denne eller noen annen sak. Jeg mener at kritikken er sv�rt relevant. Statsr�d Svein Ludvigsen [12:27:02]: Jeg er litt overrasket over at representanten Schj�tt�Pedersen synes det er oppsiktsvekkende at jeg sl�r fast at flertallet i komi� teen er mindretall i Stortinget. Det er hva jeg har sl�tt fast. Og jeg har sl�tt fast at prinsippet ble avklart i forbindelse med struktureringen av kystfl�ten. I s� henseende har jeg ogs� registrert at Stortingets flertall ikke har hatt noe � innvende mot at vi foretok en tilpasning for havfiskefl�ten -- som omhandler en liten del av fl�ten -- mens den �vrige delen av fl�ten har ordningen. Til Bastesen, som var inne p� rekruttering: Jeg minner om at vi har en ungdomskvote. Vi har satset maksimalt p� � f� l�nnsomhet, slik at lottene blir st�rre, og at det blir gode og trygge arbeidsplasser. Det er det som f�rst og fremst kommer til � v�re avgj�rende for at ungdom vel� ger fiskeryrket. Gjennom finnmarksmodellen har vi sikret den minste fl�ten et driftsgrunnlag, slik at jeg i dag med stor frimo� dighet kan si at jeg er sjarkens beste venn -- i den betyd� ning at de minste b�tene n� har til dels st�rre kvote enn de b�tene som er litt lengre. Og det er slik at det er kj�per og selger som avgj�r pri� sen p� et fart�y. Jeg har registrert at noen av dem som presser prisene opp, har kritisert meg for at prisene er h�ye. Det er endog slik at noen kritiserer meg for at de sel� ger dyrt til sine egne s�nner. Det blir p� en m�te feil � rette kritikken mot myndighetene -- n�r det er et fritt marked som avgj�r prisen. S� til hummer. Vi foretok en ny regulering av hummer� bestemmelsene, med en ny forskrift. Vi erkjente at fisker� ne var sv�rt misforn�yde med dette. De mente at det be� tydde en svekkelse av vernet av hummer. Derfor har vi tatt det grep at vi har g�tt tilbake til det gamle reguleringsre� gimet. Vi har latt en arbeidsgruppe som best�r av repre� sentanter fra Havforskningsinstituttet og fra Fiskeridirek� toratet, g� igjennom hummerforvaltningen p� nytt og se p� hvordan vi kan f� et maksimalt godt vern. Og vi styrker kontrollen gjennom Fiskeridirektoratets tilstedev�relse langs denne delen av kysten. Det er dette vi har gjort, og vi har tatt innover oss at man fra fiskersiden �nsker � ta bedre vare p� hummeren enn det vi tydeligvis klarte gjen� nom den f�rste reguleringen. Dette er svaret p� sp�rsm� let fra representanten Finn Kristian Marthinsen. Jeg har helt til slutt lyst til bare � si at noen har ment at opposisjonen gjennom sin innstilling har varslet et poli� tisk skifte, og at det er dramatiske forslag de har kommet med. Jeg er ikke sikker p� om jeg helt klarer � finne disse forslagene. Jeg skal selvf�lgelig f�lge opp det flertallet i Stortinget har i sine merknader, og de vedtak som er. For �vrig er det interessant � lese side 6 i Fiskaren for mandag 23. mai. Der sl�s det fast at opposisjonen demon� strerer �fullt sprik� i fiskeripolitikken. Det er en interes� sant observasjon av dem som st�r utenfor salen. Presidenten: Representanten Karl Eirik Schj�tt�Pe� dersen har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) [12:30:22]: Det som er oppsiktsvekkende, er mangelen p� formulert til� slutning til statsr�dens handlem�te. Statsr�den sier at fler� tallet ikke har noe � innvende mot hans handlem�te. Hvor st�r det i denne innstillingen? Det st�r ikke ett ord om det i denne innstillingen, heller ikke i noen andre innstillinger som komiteen har lagt fram. I beste fall kan man derfor si at statsr�den har f�tt en stilltiende aksept. Men en stillti� ende aksept er en relativt svak tilslutning i en situasjon hvor et flertall i komiteen uttrykker en s� skarp kritikk som den som formuleres i dagens innstilling. May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [12:31:15]: Eg synest denne runden som Schj�tt�Pedersen pr�ver � dra opp i debatten, er underleg. Det er ikkje slik n�r vi la� 27. mai -- Endringer i Stortingets forretningsorden -- komitestrukturen, sp�rreinstituttet, arbeidsordningskomiteen, arbeidet i komiteene mv. 2431 2005 gar ei innstilling, at det blir skrive merknader p� absolutt alle omr�de for � vise at vi er einige med den regjeringa som vi er representantar for, i den politikken som blir f�rt. Dersom det kan roe ned Schj�tt�Pedersen, har eg ingen problem med � seie at n�r det gjeld det som har vore gjen� nomf�rt, har Kristeleg Folkeparti som eit av regjerings� partia vore med i prosessen undervegs. Vi sluttar oss fullt ut til det som har blitt gjennomf�rt. Vi synest det er heilt un�dvendig at dei som utgjer fleirtalet i komiteen, men ik� kje i salen, reiser kritikk mot noko. Det er ikkje slik at ein skriv merknader i hytt og v�r for � vise at vi er ueinige i kritikken fr� opposisjonen. Dette er ei sak som har vore omdiskutert, som har vore dr�fta, og som vi synest er viktig. Vi har merka oss at op� posisjonen kritiserer tiltaka. Ein ser at det skjer ei positiv utvikling og ser behov for strukturering, men ein vil ikkje vere med og ta ansvar for kva verkemiddel og l�ysingar ein m� ha for � f� til ei fornuftig utvikling innanfor n�rin� ga. S� om det kan roe ned Schj�tt�Pedersen: Det er fr� re� gjeringspartia si side full oppslutning om det som Regje� ringa har sett i verk p� dette omr�det. Lodve Solholm (FrP) [12:33:02]: Eg m� ogs� seie meg einig med dei som seier at det skodespelet som repre� sentanten Schj�tt�Pedersen no framf�rer, vitnar om at vi no n�rmar oss ein valkamp der nesten alt er tillate. Lat det vere sagt med ein gong: Eg har full tillit til statsr�den. Eg har bakka han opp offisielt, og eg har f�tt aksept i stortingsgruppa til Framstegspartiet for � seie at det ikkje er noko problem for oss at statsr�den gjennom sine forskrifter gjorde det han gjorde n�r det gjaldt � opp� heve tidsavgrensinga for einingskvoteordninga. Eg synest det var ei heilt naturleg oppf�lging av det som Stortinget, inklusiv dei fleste partia, gjorde n�r det gjaldt kystfl�ten. Det var snakk om � gjere det same for ein liten del av fl� ten som det vi hadde gjort for resten av fl�ten. Ein har no f�tt ein rett til � drive fiskeri. Der er ikkje noko som heiter evigvarande kvotar. Ein har f�tt tidsuav� hengige kvotar, der ein har ein rett til � drive fiskeri p� vis� se vilk�r, som ein m� ha gjennomf�rt i drifts�ret. Eg kan ikkje sj� at dette er noko problem. Men eg skj�ner sj�lv� sagt representanten Schj�tt�Pedersen sitt behov for � rette opp litt av det som han hadde problem med p� landsm�tet til Arbeidarpartiet, d� han ikkje fekk gjennomslag for re� gionalisering. Det vil seie at han har jo f�tt det, for han har f�tt auka distriktskvoten til 10 pst., og -- som han sa i ein debatt i Kristiansund -- den skal aktiviserast dersom det raud�gr�ne alternativet f�r fleirtal. D� f�r vi jo regionali� sering. Det b�r kanskje representantane i Arbeidarpartiet som kjem fr� M�re og Romsdal merke seg. Ivar Kristiansen (H) [12:35:15]: Bare for ordens skyld, s� ikke den villfarelsen skal f� lov til � bre seg i sa� len, kan jeg bekrefte det som representantene Molv�r Grimstad og Lodve Solholm n� understreket. Om det ikke er uverdig, synes jeg det er helt un�dvendig � avslutte da� gens fiskeridebatt med � pr�ve � ta i bruk ord som �opp� siktsvekkende� om den kritikken som opposisjonen frem� f�rer i merknaden i dag rundt begrepet tidsbegrensning av enhetskvoter. Det har jo aldri v�rt slik, og heller ikke i Schj�tt�Pe� dersens egen komite, at man driver en form for omvendt bevisf�rsel og i merknads form skriver side opp og side ned om alt man er enig i av det som st�r i meldingen, og som er gjeldende politikk. Slik har det aldri v�rt. Slik er det ikke, og slik kommer det aldri til � bli. Man skulle kanskje slutte � reagere n�r disse adjektive� ne fra Schj�tt�Pedersen dukker opp gang p� gang, og det g�r inflasjon i ord som �oppsiktsvekkende�. Det hadde v�rt oppsiktsvekkende -- selvf�lgelig -- hvis det hadde v�rt et snev av sannhet i det som Schj�tt�Pedersen tar opp. Men ikke ett ord av det han tar opp, er korrekt. Alt er innenfor de prerogativer som statsr�den har. Det vet na� turlig nok representanten Schj�tt�Pedersen godt. Men det krydrer selvf�lgelig hjemmebanen i en slik debatt som dette. Det f�r vi ha en viss forst�else for. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 2433) S a k n r . 2 Innstilling fra Stortingets presidentskap om endrin� ger i Stortingets forretningsorden -- komit�strukturen, sp�rreinstituttet, arbeidsordningskomiteen, arbeidet i ko� miteene mv. (Innst. S. nr. 188 (2004�2005), jf. Dokument nr. 7 (2004�2005) og Dokument nr. 22 (2004�2005)) Stortingspresident J�rgen Kosmo [12:37:53]: Jeg skal fatte meg i korthet, ettersom mesteparten av det som omtales i dette dokumentet, har v�rt underlagt ganske omfattende behandling i de ulike gruppene i Stortinget. Det gjelder spesielt komitestrukturen i det framtidige storting og utviklingen av sp�rreinstituttet. P� begge disse omr�dene har det v�rt utvalg i gang som har levert forslag til Presidentskapet, og utvalgsarbeidet er ogs� offentlig� gjort i offentlige dokumenter. Det har v�rt en omfattende behandling. P� disse to omr�dene vil jeg bare anbefale de forslagene som Presidentskapet her legger fram. N�r det imidlertid gjelder arbeidsordningskomiteen og arbeidet i komiteene, finner jeg grunn til � omtale det litt n�rmere. Presidentskapet har �nsket � aktivisere arbeids� ordningskomiteen slik at den skal v�re en drivende kraft sammen med Presidentskapet med hensyn til � legge til rette for at arbeidet i Stortinget skal g� s� raskt og s� godt som overhodet mulig og v�re s� solid som overhodet mu� lig. Arbeidsordningskomiteen har tidligere stort sett v�rt en komite som fordelte ulike kapitler p� ulike komiteer i forbindelse med budsjettarbeidet, men vi �nsker at dette skal bli en komite, ledet av Stortingets president, som ak� tivt tar del i utviklingen av arbeidet i de ulike komiteene. Hvorfor har vi sett behov for dette? Jo, nettopp fordi vi i l�pet av de siste ukene i denne stortingsperioden har sett at det har en tendens til � hope seg opp, en tendens til � samle seg opp arbeid mot slutten av �ret. Dermed f�r man 2005 2432 27. mai -- Endringer i Stortingets forretningsorden -- komitestrukturen, sp�rreinstituttet, arbeidsordningskomiteen, arbeidet i komiteene mv. p� en rekke viktige omr�der ikke debattert sp�rsm�lene godt nok i Stortinget f�r det fattes beslutning. Vi �nsker � fordele arbeidet s� godt som mulig gjen� nom hele �ret. Det vanskeliggj�res selvsagt av at de fleste saker fra Regjeringen, b�de av naturlige �rsaker og av andre �rsaker, kommer for sent til Stortinget, og at ar� beidspresset derigjennom blir hardt mot slutten av perio� den. Derfor er det s� viktig at komiteene prioriterer riktig og s�rger for at n�r de f�rst bestemmer n�r en innstilling skal avgis, forholder man seg til de frister man selv setter, og at arbeidsordningskomiteen og Stortingets administra� sjon, sammen med Presidentskapet, skal v�re i stand til � foreta en langtidsplanlegging, slik at man kan f� spredt ar� beidet p� en best mulig m�te. Av dette dokumentet fram� g�r det derfor at med de endringer som foresl�s i forret� ningsordenen, skal man s�ke � f� til en jevnere arbeidsfor� deling utover �ret i de ulike sakene man har til behand� ling. Jeg har ingen tro p� at man fullt ut vil lykkes med � spre dette jevnt utover hele �ret, men har forh�pninger til at vi skal f� til en bedre organisering og en bedre kommu� nikasjon mellom de ulike komiteene og Presidentskapet gjennom arbeidsordningskomiteen i de l�pende proses� ser. Jeg h�per derfor at de endringer som vi n� foresl�r i forretningsordenen, kan bidra til at vi i framtiden ytterli� gere f�r forbedret arbeidsrutinene i Stortinget, slik at de ulike sakene ikke bare gjennom komitebehandlingen f�r sin naturlige og gode behandling, men at det ogs� blir rom for de debattene det er n�dvendig � f�re i stortingssalen. Lodve Solholm (FrP) [12:42:11]: Eg vil framfor alt ta opp det forslaget som Framstegspartiet har i innstillin� ga. Det gjeld sp�rjetimen, som vi i Framstegspartiet mei� ner er eit godt verkemiddel til � utf�re den ombudsmanns� rolla som ein stortingsrepresentant har. Eg synest at fleir� talet her tek fr� stortingsrepresentanten det gode h�vet re� presentanten har til � utf�re ei rolle som faktisk er ein viktig del av stortingsrepresentantens kvardag, og ei vik� tig rolle sett i forhold til det representative demokratiet vi har i dette landet. Eg skal ikkje bruke meir tid. Med dette har eg teke opp forslaget fr� Framstegspartiet i innstillinga. Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt opp det forslaget han refererte til. Inge L�nning (H) [12:43:27]: Sp�rsm�let om orga� niseringen av komitearbeidet i Stortinget er ikke et prinsi� pielt, men et rent praktisk, pragmatisk sp�rsm�l. Det gjel� der ogs� sp�rsm�let om antallet komiteer og grensedrag� ningen mellom de forskjellige komiteene. De endringsforslagene som er lagt frem i innstillingen, er etter mitt skj�nn rimelige og vil gj�re at man i det neste storting vil ha en bedre oppdatert fordeling mellom ar� beidsoppgavene de forskjellige fagkomiteene er gitt. Det er imidlertid et mer prinsipielt sp�rsm�l som ble dr�ftet i det utvalget som la frem forslaget om ny komite� struktur, som jeg �nsker � trekke frem, fordi jeg mener det er et sp�rsm�l Stortinget i fortsettelsen b�r ha med i min� net og eventuelt komme tilbake til ved en senere anled� ning. De aller fleste parlamenter, ogs� i v�re n�rmeste nabo� land, har en annen tradisjon enn vi har i det norske stor� ting, ved at hver enkelt representant gjerne er medlem i mer enn �n fagkomite, eventuelt er varamedlem til flere fagkomiteer enn den vedkommende er hovedrepresentant i. Fordelen ved en slik ordning sammenlignet med v�r norske ordning, hvor hver enkelt av de 165 har sete i �n og bare �n komite, er at representantene tvinges til � f�lge med i flere saksomr�der enn det ene som h�rer hjemme under den fagkomite man er hovedmedlem av. Det har bekymret meg litt � iaktta utviklingen i Stortin� gets debatter i plenum, hvor man sv�rt ofte har f�lelsen av at det er komitem�ter man overv�rer, bare med den forskjell at de foreg�r i plenumssalen istedenfor i komite� rommet. Det er ytterst sjelden at flere av Stortingets repre� sentanter enn de som h�rer hjemme i fagkomiteen, deltar i en debatt i plenum. Det kan tenkes � avtegne et bilde hvor politikerrollen blir mer og mer spesialisert, mer og mer avgrenset til akkurat den teig man har f�tt tildelt av sin partigruppe gjennom fordelingen av representantene i fagkomiteer. N� er det selvf�lgelig en motpost i dette regnskapet, og jeg har for s� vidt forst�else for de argumentene som kan anf�res mot en slik ordning. Fordelen ved v�r norske tra� disjon er at komiteene blir tette arbeidsfellesskap, og at man i l�pet av en fire�rsperiode slik kan oppleve at fagko� miteene blir meget velfungerende arbeidsfellesskap. Jeg vet ikke hva som er det riktigste svaret p� dette di� lemmaet, men jeg �nsket � nevne det fordi jeg mener dette er en problemstilling Stortinget b�r beskjeftige seg grun� digere med i fremtiden. Det forslaget til komitestruktur som er lagt frem, er re� sultatet av ganske inng�ende dr�ftelser, hvor utvalget luf� tet mange ulike muligheter. Det man var enig om, var at et forslag om � endre Stortingets komitestruktur b�r v�re slik at det kan samle bred oppslutning, for det er ikke den type sp�rsm�l som egner seg til avgj�relse gjennom mar� ginale voteringer. Derfor landet man p� l�sningen med 13 komiteer, og jeg vil tro at det kan vise seg i neste stortings� periode at det kan v�re en tjenlig m�te � ordne arbeidet p�. Noen korte kommentarer til det forslaget som repre� sentanten Solholm tok opp p� vegne av Fremskrittsparti� et, og til de revisjonene som er foresl�tt n�r det gjelder sp�rreinstituttet i Stortinget: Det er foresl�tt en liten jus� tering n�r det gjelder den muntlige sp�rretimen, nemlig at s�kalte hovedsp�rsm�l f�r en to�minutters ramme isteden� for en ett�minutts ramme. Det er en beskjeden revisjon, men hvis man regner prosentvis, er det en dramatisk �k� ning, hele 100 pst., av taletiden. Grunnen til det er at erfa� ringen viser at sv�rt ofte vil representanter ha behov for noe mer enn ett minutt hvis man p� en tilfredsstillende og overbevisende m�te skal begrunne hvorfor man fremmer det sp�rsm�let man fremmer til vedkommende statsr�d. Jeg tror det er en god revisjon. Jeg tror ogs� det er ri� melig at man myker opp litt p� den totale tidsrammen rundt den muntlige sp�rretimen, og overlater til presiden� 27. mai -- Voteringer 2433 2005 ten � vurdere det sp�rsm�let, alt etter hvor levende den en� kelte sp�rretime utvikler seg. N�r det gjelder interpellasjonsinstituttet, registrerer jeg at det har v�rt en gledelig �kning i l�pet av denne perio� den, fra en situasjon med relativt f� interpellasjoner i ret� ning av en situasjon med flere interpellasjoner. Jeg mener at interpellasjonsinstituttet er et velegnet institutt for stor� tingsrepresentantene. N�r man �nsker � sette en aktuell sak p� dagsorden og � gi alle partiene i denne sal en mu� lighet til � gi uttrykk for et standpunkt, er det en velegnet og fleksibel form. Forslaget forutsetter en utvidelse fra 3 til 5 minutters taletid for innlegg i interpellasjonsdebatter. Det tror jeg er riktig. Likeledes forutsetter det at den totale tidsrammen rundt en interpellasjonsdebatt kan utvides noe i forhold til i dag. Fremskrittspartiets dissens n�r det gjelder frekvensen av den s�kalte ordin�re sp�rretimen, tror jeg for min del er un�dvendig. Vi har sett en helt tydelig utvikling i denne perioden i retning av at bruken av den ordin�re sp�rreti� men har krympet jevnt og trutt. Ved den sist avviklede sp�rretimen, p� onsdag i denne uken, var det kun fire an� meldte sp�rsm�l. Det er s� vidt jeg vet, det minste antallet i historien s� lenge den ordin�re sp�rretimen har eksis� tert. Det taler et sv�rt tydelig spr�k. Det bekrefter riktig� heten av den diagnosen flertallet i utvalget stilte, nemlig at innf�ringen av den muntlige sp�rretimen og adgangen til � stille skriftlige sp�rsm�l med krav om svar innen en uke har gjort at det opprinnelige behovet for den ordin�re sp�rretimen er falt bort, fordi det dekkes av de andre sp�r� reordningene. Personlig hadde jeg �nsket at vi hadde tatt skrittet fullt ut og nedlagt den ordin�re sp�rretimen, slik som de fleste andre parlamenter som har hatt den samme ordning, alle� rede har gjort. Men jeg er godt tilfreds med at man velger � ta et skritt om gangen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 2434) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r da til votering over sakene nr. 1 og 2 p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra �sa Elvik p� vegne av Sosia� listisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 3, fra Odd Roger Enoksen p� vegne av Senterpartiet Det voteres f�rst over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede ulike skattein� centiver som kan stimulere akt�rene i n�ringa til � inn� g� avtaler om jevnere r�stoffleveranser.� V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi� falt. Presidenten: Det voteres s� over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortin� get ei sak om ressursfordelinga mellom dei ulike fl�te� gruppene.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen etablere et kapitalfond som skal bidra til langsiktig omstilling av fiskeindus� trien for � skape varige arbeidsplasser og fremme verdiskaping i n�ringa.� V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 68 stemmer mot og 23 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 12.58.33) Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A) (fra salen): Presi� dent! Jeg stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt mot. Presidenten: Da blir stemmetallene 22 stemmer for forslaget og 69 stemmer mot. Dermed er forslaget ikke bi� falt. Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortinget ei sak der ein gjennomg�r erfaringane med fartykvoteord� ninga i forhold til omsetjing av kvotar og flytting av kvote� rettar mellom ulike distrikt. Presidenten: Presidenten antar at H�yre, Fremskritts� partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 52 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 12.59.21) Videre var innstillet: II Stortinget mener det er n�dvendig � styrke ressurskon� trollen i fisket, og ber Regjeringen om � fremme n�dven� dige forslag for � oppn� dette. III Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norskrussis� ke fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for konge� krabbe blir �kt vesentlig. 2005 2434 27. mai -- Voteringer V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: IV Stortinget ber Regjeringen ta n�dvendige initiativ til at det blir mulig � endre reguleringene p� norsk side slik at fangst p� hunnkrabbe blir tillatt og utkastp�budet blir opphevet og erstattet med et forbud mot � kaste ut konge� krabbe. Presidenten: Presidenten regner med at H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 12.59.58) Videre var innstillet: V Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin� get med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom. VI St.meld. nr. 19 (2004�2005) -- om marin n�ringsutvik� ling Den bl� �ker -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �I Stortingets forretningsorden skal � 53 nr. 1 f�rste punktum lyde: Stortinget har i alminnelighet sp�rretime hver ons� dag kl. 10.00, f�rst muntlig sp�rretime, deretter ordi� n�r sp�rretime.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.00.40) Presidentskapet hadde innstillet: I I Stortingets forretningsorden gj�res f�lgende endrin� ger: � 1 femte ledd skal lyde: Ved de valg og valgoppgj�r som Stortinget p�byr etter �� 13�3 og 14�1 i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stor� tinget, fylkesting og kommunestyrer, skal fullmaktene pr�ves s� snart r�d er. � 10 skal lyde: Samtlige stortingsrepresentanter -- unntatt de som eventuelt er fritatt etter � 4 annet ledd siste punktum -- for� deles p� disse fagkomiteene: 1. Arbeids� og sosialkomiteen 2. Energi� og milj�komiteen 3. Familie� og kulturkomiteen 4. Finanskomiteen 5. Forsvarskomiteen 6. Helse� og omsorgskomiteen 7. Justiskomiteen 8. Kirke�, utdannings� og forskningskomiteen 9. Kommunal� og forvaltningskomiteen 10. Kontroll� og konstitusjonskomiteen. 11. N�ringskomiteen 12. Transport� og kommunikasjonskomiteen 13. Utenrikskomiteen � 12 skal lyde: Alle budsjett� og lovforslag fordeles i alminnelighet p� de faste komiteer etter bestemte regler. Det samme gjelder alle andre saker som blir sendt til komit�forberedelse, jf. � 15. Hovedregelen for arbeidsfordelingen er: 1. Arbeids� og sosialkomiteen: Saker om arbeidsmarked og arbeidsmilj�, arbeidsrettede ytelser, pensjoner, sosiale st�nader og politikk overfor funksjonshem� mede. 2. Energi� og milj�komiteen: Saker om olje, energi, vassdrag, milj�vern og regional planlegging. 3. Familie� og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom, likestilling mellom kvinner og menn, for� brukersaker og saker om kultur. 4. Finanskomiteen: Saker om �konomisk politikk, penge� og kredittpolitikk, finans� og kredittvesen, finansadministrasjon, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, skatter og avgifter til statskas� sen, statsgaranti ved eksport mv., folketrygdens inn� tekter, inntektspolitikk (unntatt jordbruksavtalen) og regnskaps� og revisjonslovgivning. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til � 19. 5. Forsvarskomiteen: Saker om milit�rt forsvar, Forsva� rets ombudsmannsnemnd og generelle saker om sivilt beredskap. Komiteen skal f�lge de tiltak som blir gjort p� det beredskapsmessige omr�de i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger. 6. Helse� og omsorgskomiteen: Saker om helsetjenester, pleie� og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmid� delpolitikk og legemidler. 7. Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, sivile vernepliktige, andre justisform�l, billig� hetserstatninger, alminnelig forvaltningslovgivning, 27. mai -- Voteringer 2435 2005 straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning. 8. Kirke, utdannings� og forskningskomiteen: Saker om kirke, utdanning og forskning, herunder forskning for landbruk, fiskeri og n�ringsliv. 9. Kommunal� og forvaltningskomiteen: Saker om kom� munal forvaltning, regional� og distriktspolitikk, inn� vandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske sp�rsm�l, saker om organisering og virkeomr�de for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk -- herunder l�nns� og pensjonsforhold, og partist�tte. 10. Kontroll� og konstitusjonskomiteen: Komiteen skal gjennomg� og gi innstilling til Stortinget om: a) statsr�dets protokoller mv., jf. Grunnloven � 75 bokstav f, herunder regjeringens melding om embetsutnevnelser, b) regjeringens �rlige melding om oppf�lgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse, c) dokumenter fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet, d) meldinger fra Stortingets ombudsmann for forvalt� ningen, og andre saker om ombudsmannens virk� somhet, e) meldinger fra Stortingets kontrollutvalg for etter� retnings�, overv�kings� og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet, f) rapporter fra stortingsoppnevnte granskingskom� misjoner. Kontroll� og konstitusjonskomiteen avgj�r i det enkel� te tilfelle om den skal forelegge utkast til innstilling for vedkommende fagkomit� til uttalelse f�r innstillingen av� gis. Videre behandler komiteen grunnlovssaker, valglov� givning, bevilgninger til Stortinget og til Det Kongelige Hus. Komiteen kan dessuten foreta de unders�kelser i for� valtningen som den anser n�dvendig for Stortingets kon� troll med forvaltningen. Slik beslutning fattes av en tredje� del av komiteens medlemmer. F�r komiteen selv foretar slike unders�kelser, skal vedkommende statsr�d underret� tes og anmodes om � fremskaffe de �nskede opplysninger. Komiteen skal avgi innstilling om de saker den tar opp til behandling. En tredjedel av komiteens medlemmer kan kreve at det avholdes komiteh�ring i kontrollsaker etter � 21. Komiteen fastsetter n�rmere regler for sitt sekretariat, herunder om sekretariatets arbeidsoppgaver, og den bruk de enkelte medlemmer kan gj�re av det. 11. N�ringskomiteen: Saker om n�rings�, industri� og handelsvirksomhet, skipsfart, statlig eierskapspoli� tikk, konkurranse� og prispolitikk, landbruk, jord� bruksavtalen, matpolitikk, fiskeri, fangst, akvakultur og laksefiske. 12. Transport� og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands transport, post, telekommunikasjoner, elektronisk kommunikasjon og oppgaver under Kystverket. 13. Utenrikskomiteen: Saker om utenrikske forhold, utviklingshjelp, saker som ang�r norske interesser p� Svalbard eller i andre polaromr�der og -- i alminnelighet -- saker som gjelder avtaler mellom den norske stat og andre stater eller internasjonale organisasjoner. N�r andre komiteer enn utenrikskomiteen behandler saker som ber�rer norske utenrikske interesser eller nors� ke interesser p� Svalbard eller i andre polaromr�der, skal utkast til innstilling fra vedkommende komit� forelegges utenrikskomiteen til uttalelse f�r innstillingen avgis. � 13 tredje og fjerde ledd skal lyde: Den utvidede komit� best�r av de ordin�re medlem� mer av utenrikskomiteen og forsvarskomiteen, av Stortin� gets president og lederne i partigruppene (hvis de ikke al� lerede er medlemmer av en av komiteene). Valgkomiteen kan, etter anmodning fra en gruppe, oppnevne ytterligere medlemmer dersom den finner at hensynet til gruppenes forholdsmessige representasjon tilsier det. Stortingets visepresident er varamedlem for Stortin� gets president, og nestlederne i partigruppene er vara� medlemmer for lederne i partigruppene. Presidentskapet kan, etter anmodning fra vedkommende gruppe, bestem� me at en vararepresentant som m�ter i forsvarskomiteen eller utenrikskomiteen, skal m�te ogs� i den utvidede ko� mit�. � 15 f�rste ledd annet punktum skal lyde: Presidentskapet avgir innstilling om hvordan budsjett� kapitlene skal fordeles, jf. � 22 tredje ledd. � 15 annet ledd annet punktum oppheves. � 20 tredje ledd skal lyde: Lederen skal s� snart r�d er, legge fram for komiteen alle saker som komiteen har mottatt fra Stortinget eller av� delingene. Komiteen skal snarest mulig fastsette frist for � avgi innstilling og skal underrette Stortingets administ� rasjon om fristen. Lederen skal f�re tilsyn med at arbeidet med sakene g�r i samsvar med de fastsatte fristene. Ved� tak om utsettelse av en fastsatt avgivelsesfrist trenger samtykke av Presidentskapet dersom utsettelsen vil med� f�re endring av behandlingsdatoen i det forel�pige lang� tidsprogrammet for Stortingets m�ter. � 22 skal lyde: Presidentskapet f�rer tilsyn med at komiteene fastset� ter frister for avgivelse av innstillingene, at fristene pas� ser inn i det forel�pige langtidsprogrammet for Stortin� gets m�ter, og at innstillingene blir avgitt i samsvar med fristene. Presidentskapet kan innkalle komit�lederne til m�ter om avgivelsesfristene og komiteenes arbeid med sakene. Etter at komit�lederen har hatt anledning til � uttale seg, kan Presidentskapet fastsette en annen avgivelsesfrist enn Trykt 3/6 2005 2005 2436 27. mai -- Referat komiteen har gjort eller fastsette frist i en sak hvor komi� teen ikke har gjort dette. Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjet� tet er lagt fram for Stortinget, avgir Presidentskapet inn� stilling om fordelingen av budsjettkapitlene p� de enkelte komiteer og om rammeomr�der, jf. � 19. Videre fastsetter Presidentskapet -- etter at komit�lederne har hatt anled� ning til � uttale seg -- fristene for avgivelse av budsjettinn� stillingene. Skulle en innstilling fra en komit� ikke v�re avgitt in� nen den frist som er fastsatt, kan Presidentskapet overf�re saken til en annen komit� eller f�re saken opp p� dagsor� denen til behandling i Stortinget/Odelstinget uten at inn� stilling foreligger. � 24 annet ledd f�rste punktum skal lyde: Etter Presidentskapets bestemmelse blir Stortinget og avdelingene innkalt til m�te ved oppslag i stortingsbyg� ningen og ved at innkallingen gj�res tilgjengelig for re� presentantene i papirutgave eller elektronisk form senest 24 timer f�r m�tet. � 26 f�rste ledd skal lyde: Senest fredag innen kl 15.00 b�r program for Stortin� gets arbeid i uken etter sl�s opp og gj�res tilgjengelig i pa� pirutgave eller elektronisk form. Dette program gjelder hvilke dager det skal holdes m�ter, n�r m�tene skal be� gynne, og om det er ventet kveldsm�te. Samtidig b�r fore� l�pig saksliste for m�tene sl�s opp og gj�res tilgjengelig i papirutgave eller elektronisk form. � 26 annet ledd skal lyde: I god til f�r budsjettbehandlingen i Stortinget tar til, bestemmer Presidentskapet datoene for behandling av budsjettinnstillingene og kunngj�r disse. � 29 f�rste ledd skal lyde: Grunnlovsforslag og private forslag -- sammen med eventuell begrunnelse -- skal snarest gj�res tilgjengelig for representantene i papirutgave eller elektronisk form. � 33 f�rste ledd skal lyde: I begynnelsen av henholdsvis h�stsesjonen og v�rse� sjonen innhenter Presidentskapet en oversikt over de pro� posisjoner og meldinger som regjeringen akter � fremme. � 34 skal lyde: Presidentskapet s�rger for at det fortl�pende gj�res tilgjengelig for Stortingets medlemmer en fortegnelse over alle saker som er tatt opp til behandling, med opplys� ning om n�r sakene er sendt vedkommende komit�, om ordf�rer og n�r komiteene vil avgi innstilling. � 50 sjette og syvende ledd skal lyde: I den etterf�lgende debatt har f�rst interpellanten og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, p� inntil tre minutter. Deretter kan andre representanter f� ordet en gang hver, med taletid p� inntil fem minutter. Til slutt har interpellanten og regjeringsmedlemmet rett til ett innlegg hver, p� inntil tre minutter. Behandlingen av interpellasjonen m� ikke vare lenger enn en time og 30 minutter. Den taletid som eventuelt er brukt av statsministeren og andre statsr�der enn den in� terpellasjonen er rettet til, teller ikke med. � 53 nr. 1 skal lyde: 1. Stortinget har i alminnelighet muntlig sp�rretime hver onsdag kl. 10.00 og ordin�r sp�rretime annenhver onsdag etter den muntlige sp�rretimen. Presidentskapet kan beslutte at det en uke ikke skal holdes muntlig sp�rre� time eller ordin�r sp�rretime. I s�rlige tilfelle kan Presi� dentskapet beslutte at muntlig sp�rretime eller ordin�r sp�rretime skal holdes p� et annet tidspunkt. � 53 nr. 2 annet ledd f�rste punktum skal lyde: Representantene kan stille korte sp�rsm�l -- begrenset til to minutter -- til et av de regjeringsmedlemmer som er til stede. � 53 nr. 2 tredje ledd annet punktum oppheves. II Endringene under I trer i kraft 1. oktober 2005. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 13.05.