2263
18. mai -- Muntlig spørretime
S 2004--2005
2005
Møte onsdag den 18. mai kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 79):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 20)
2. Referat
Presidenten: Fra representanten André Kvakkestad fore­
ligger søknad om permisjon i dagene 18. og 19. mai for å del­
ta i møte i Europarådets overvåkningskomite, i Budapest.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Harald Espelund, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Harald Espelund er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen -- og
anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Elisabeth Røbekk Nørve. --
Andre forslag foreligger ikke, og Elisabeth Røbekk Nørve
anses enstemmig valgt som settepresident for dagens og
morgendagens møter.
S t a t s r å d M o r t e n A n d r e a s M e y e r
overbrakte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Ad sak behandlet 12. mai 2005
Presidenten: Før vi går i gang med sakene på dagens
kart, vil presidenten henlede oppmerksomheten på en sak
som ble behandlet i Stortingets møte i forrige uke, torsdag
12. mai. Det gjelder sak nr. 6 på dagsordenen for 12. mai,
og det dreier seg om et forslag oversendt fra Odelstinget.
Forslaget lød:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på eg­
net måte etter behandlingen av den varslede stortings­
melding om Makt­ og demokratiutredningen med vur­
dering av en eventuell inkorporering av FNs kvinne­
konvensjon i menneskerettsloven.»
Forslaget ble vedtatt. Siden den omtalte stortingsmel­
ding ikke lenger er varslet, men for tiden behandles i Stor­
tinget, ber presidenten om Stortingets tilslutning til at or­
dene «den varslede» tas ut av vedtaket. -- Det har ikke
kommet noen innvendinger mot presidentens forslag, og
det anses derfor som vedtatt.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok fredag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmed­
lemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Erna Solberg
-- statsråd Per­Kristian Foss
-- statsråd Morten Andreas Meyer
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:07:08]: Jeg vil gjerne stille
kommunalministeren et spørsmål.
Ved NTNU er det laget en analyse som viser at den
mest effektive kommunen i Norge driver to og en halv
ganger mer effektivt enn den minst effektive. Undersøkel­
sen viser at i grunnskolen produserer enkelte kommuner
opp til 2,4 ganger flere skoletjenester enn de kommunene
som kommer dårligst ut. Det anslås i analysen at man kan
redusere kostnadene i Skole­Norge med 14 pst. uten at
elevprestasjonene blir dårligere. Det påstås at bare dette
vil utgjøre 4,5 milliarder kr i årlig innsparing. Innenfor
pleie og omsorg er forskjellene enda større. Analysene er
også klinkende klar på at det er de små kommunene som
er minst effektive. Vi vet at mange initiativ og tiltak er satt
i verk. Mitt spørsmål er nå: Hva gjør Regjeringen videre
utover?
Statsråd Erna Solberg [10:08:21]: NTNUs under­
søkelse er en del av det arbeidet vi gjør nettopp for å få
bedre grep om mulighetene for å lage opplegg for kom­
munesektoren hvor man kan se muligheter for effektivi­
tetsgevinst på ulike sektorer og finne frem til hvordan
man henter ut den effektivitetsgevinsten. Det er altså kon­
statert at det er en ganske stor mulighet for å drive mer ef­
fektivt. Det vi foreløpig ikke har, er de gode instrumente­
ne for hvordan vi skal klare å omsette den kunnskapen til
politikk som henter ut disse gevinstene, uten at det går på
bekostning av kvaliteten. Det er det videre arbeidet vi dri­
ver med for å få dette godt dokumentert.
Noe av dette er jo politiske valg. Man kan f.eks. velge
en skolestruktur eller annet som er mindre effektivt, fordi
det er et lokalpolitisk ønske. Det er greit for meg, men da
må man si at man har valgt å bruke ressursene mindre ef­
fektivt fordi man har valgt å sette noen andre verdier høy­
ere. Det er viktig for meg at vi har kunnskap om hva re­
sultatene er av våre egne valg. Det bidrar denne typen ut­
redninger til, selv om jeg mener vi har et stykke å gå før
vi er i land med akkurat å finne de helt operative løsnin­
gene.
Hva er det som da bidrar til mindre effektivitet? Jo, det
er flere ting som står i oppsummeringen. Blant annet at
hvis det er lite politisk handlingsdyktighet, hvis det er par­
tifragmentering i et kommunestyre, er det vanskelig å få
mer effektivitet. Det er ingen tvil om at mye penger gir
Forhandlinger i Stortinget nr. 153
153

2005
2264 18. mai -- Muntlig spørretime
mindre effektivitet, ifølge denne undersøkelsen. Nå er det
ikke småkommunestrukturen som først og fremst trekkes
frem, men de små kommunene har jo mindre penger enn
de andre. Så er det jo etter min mening en interessant ob­
servasjon at en stor sosialistandel i kommunestyrene bi­
drar til mindre effektivitet, og det forbauser ikke meg. Det
er veldig ofte slik at man ikke ønsker å se på noen tiltak
som kan bidra til forbedret effektivitet i kommunesekto­
ren, fordi man har bundet seg opp bl.a. til faginteressene
innenfor kommunespekteret.
Per Sandberg (FrP) [10:10:22]: Jeg har også regist­
rert det samme som statsråden, at en stor partifragmente­
ring og høy sosialistandel i kommunestyrene henger
sammen med lav effektivitet.
Det statsråden viser til med hensyn til den kompetan­
sen som vi nå skal hente ut for å finne riktig verktøy, er
ikke noe nytt. Schei­komiteen fra 1947--48, Christian­
sen­utvalget, Rattsø I og Rattsø II, oppgavefordeling,
maktutredning, Effektutvalget, Distriktskommisjonen
-- alle disse utredningene har jo pekt i samme retning. Er
det ikke slik nå at vi står og tramper og ikke kommer
noen vei med å skape en mer effektiv og rasjonell offent­
lig struktur, særlig når det gjelder kommunestrukturen?
Jeg skal ikke nevne fylkeskommunen i denne forbindel­
se, for statsråden og jeg er vel enige om at den må for­
svinne. Men mitt spørsmål til statsråden er rett og slett:
Finnes det nå noen nye kort i ermet for å få framdrift i en
ny struktur?
Presidenten: Da får vi se om statsråden har kort i er­
met.
Statsråd Erna Solberg [10:11:32]: Jeg synes repre­
sentanten Sandberg nå setter for stort likhetstegn mellom
kommunestruktur og effektiv bruk av ressursene. Det er
slik at småkommunenes største problem, etter min me­
ning, er kompetanseproblemet de har i en komplisert of­
fentlig hverdag, og vi er nødt til å gi gode tilbud ikke
minst til de svakeste, barna innenfor barnevernet, de som
er under psykiatrisk behandling, de psykisk utviklings­
hemmede, og så har vi ikke minst en komplisert og vans­
kelig byggesaksbehandling. Alt dette er områder hvor det
nesten er umulig å forutsette at kommuner med under
3 000 innbyggere f.eks. skal klare å ha bred nok kompe­
tanse. Men det er ikke sikkert at det er synonymt med at
det blir mer økonomisk effektivitet. Jeg tror ikke at vi ut
fra denne undersøkelsen kan si at småkommunespørsmå­
let er det som først og fremst er det viktigste kriteriet.
Vi kommer til Stortinget -- det er planen fra Regjerin­
gen -- neste vår med opplegg for en diskusjon om kommu­
nestrukturen. Da får Stortinget ta en diskusjon om hva
man vil med kommunene, og hva de vil med kommune­
strukturen i fremtiden. Da vil vi også presentere våre tan­
ker om det.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Magnhild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:12:55]: Dette
er eit område der det ofte synest å vera stor avstand
mellom dei som lagar dei ulike undersøkingane, og det
ein fokuserer på ute i den enkelte kommune. Det er mitt
oppriktige inntrykk at det er mange lokale folkevalde av
ulik partifarge som er opptekne av å gi ei betre eldreom­
sorg der folk bur, framfor å sentralisera omsorga, som er
opptekne av å gi ein god skule og barnehage der folk bur,
og dermed medverkar til levande lokalsamfunn og til at
mange ungar slepp lang skuleveg, og at mange andre
slepp lange avstandar. Mitt spørsmål gjeld det som stats­
råden no ser på: Vil ho fokusera meir på kvalitet enn ho
har gjort til no, slik at det som er i fokus, er ei meir verdig
omsorg og ein god skule?
Statsråd Erna Solberg [10:14:01]: Jeg har vært
opptatt av kvalitet innenfor de kommunale tjenestene fra
lenge før jeg ble kommunalminister. Jeg er opptatt av at vi
som politikere skal ta valg for det som er politiske valg,
hvor vi legger andre verdier enn kvalitet og effektiv bruk
av ressursene til grunn. Jeg synes det er helt legitimt at det
lokale folkestyret sier at man vil ha spredt bosetning i sin
kommune, og at man vil ha et bredt tjenestetilbud. Men da
bruker de pengene sine til det istedenfor å høyne pleiefak­
toren for den enkelte, istedenfor å gi flere undervisnings­
timer. Man må ikke pakke vekk de lokalpolitiske valgene
som faktisk gjøres, og som bidrar til at man har en mindre
effektiv struktur og får mindre kvalitet, og så kommer
man i neste runde og sier at det er fordi staten gir for lite
penger. Det er lokalpolitiske valg som man av og til må ta
ansvar for, og som kan være riktige ut fra det folk i kom­
munen vil. Men da må man også ta ansvar for at man har
valgt vekk noe.
Jeg er opptatt av at kommunene skal vite mer om kva­
litet og hvordan de får kvalitet frem. Derfor har vi gjen­
nomført en rekke tiltak for å belyse dette, som jeg ikke har
tid til å gå inn på akkurat nå.
Presidenten: Det stemmer.
Rolf Reikvam (SV) [10:15:17]: Jeg har lyst til å ut­
fordre statsråden på det synet på læring som kommer fram
i en slik rapport, der en påstår at en kan redusere utgiftene
dramatisk innenfor utdanning og oppnå den samme læ­
ringseffekten.
Det er klart at det ligger et bestemt syn på læring og
kunnskapsformidling bak en slik rapport. Min oppfølging
til statsråden blir da: Er hun enig i det synet på læring som
ligger bak denne rapporten, at det er noe instrumentelt,
noe mekanisk, som vi kan få til ved eksempelvis å samle
elever i store grupper, og at vi kan få samme effekt som
med små grupper, der elevene er sammen med forholdsvis
mange voksne, og på den måten skape et godt læringsmil­
jø og et godt grunnlag for læring?
Mitt spørsmål er altså: Er statsråden enig i det synet på
læring som ligger bak en slik rapport, og de konklusjone­
ne som sier at vi da kan spare forholdsvis mange milliar­
der i den offentlige skolen?

18. mai -- Muntlig spørretime 2265
2005
Statsråd Erna Solberg [10:16:18]: Jeg kan ikke til­
legge forskere som har laget en rapport om muligheter for
effektivitetspotensial ved å sammenligne kommuner, de
beste og de dårligste, et spesielt syn på læring. Dette er ar­
gumenter som vanligvis kommer fra de hold som ikke li­
ker resultatene, og som derfor forsøker å mistenkeliggjøre
basisen de er gjort på. Dette er en venstresosialistisk inn­
fallsvinkel til å diskreditere forskning basert på akkurat de
premissene som forskningen har lagt til grunn. Man sier
at det er et effektivitetspotensial. Man sier at man ikke har
svar på akkurat hvordan man tar det ut, og det er vi nødt
til å jobbe videre med.
Så må man være klar over at det finnes valg som gjøres
lokalpolitisk, som ikke nødvendigvis er begrenset til et
læringssyn knyttet til dette. Det er i og for seg interessant.
Jeg har bakgrunn som skolepolitiker i Bergen. Der har vi
på grunn av språkdeling og tidligere kommunesammen­
slutning en skolestruktur som gjorde at vi da jeg var sko­
lepolitiker, hadde ca. ti stykker i enkelte klasser i enkelte
deler av kommunen. Vi klarte ikke å måle bedre lærings­
vilkår i de små gruppene enn i de som hadde 28 elever på
det tidspunktet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hill­Marta Solberg (A) [10:17:36]: Jeg har et spørs­
mål til finansministeren.
Ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett sist fre­
dag skrøt finansministeren uhemmet av den økonomiske
utviklingen i landet. Og oppsvinget i økonomien er merk­
bart, men dessverre ikke for alle.
Det er alvorlig at ledigheten fortsatt er på 100 000,
samtidig som det er vekst i økonomien. Dette viser at Re­
gjeringens innsats for å få ned ledigheten har vært altfor
svak, og mitt spørsmål er: Hvorfor foreslår ikke Regjerin­
gen nå et krafttak for å få ned arbeidsledigheten?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:18:15]: At jeg skrøt
uhemmet, tror jeg kanskje er å ta litt hardt i, men det er
god grunn, som spørreren også nevnte, for å si at norsk
økonomi går godt. Og arbeidsledigheten går ned som føl­
ge av det. Men samtidig øker arbeidsstyrken. Det betyr at
arbeidsledigheten ikke går så mye ned som den ville gjort
hvis arbeidsstyrken ikke hadde økt.
Samtidig ser vi at nye grupper strømmer til arbeids­
markedet. Særlig gjelder det kvinner som ikke har vært
registrert ledige, men som ønsker seg jobb, og det er jo
veldig bra. På den måten øker også yrkesfrekvensen.
Samtidig ser vi at sykefraværet går ned. Det innebærer
behov for færre vikarer. Slik sett er det også noe som vir­
ker dempende på nedgangen i ledigheten, men årsaken til
det er jo positiv, altså at sykefraværet går ned.
Vi legger til grunn at nedgangen i ledigheten vil fort­
sette også inn i neste år, slik den vil fortsette inn i annet
halvår i år. Arbeidsmarkedstiltakene er også relativt sett
sterkere i annet halvår enn de var i første halvår, idet vi
legger til grunn samme størrelse på de ordinære tiltak,
men styrker en del av spesialtiltakene overfor yrkesvalg­
hemmede.
Hill­Marta Solberg (A) [10:19:33]: Jeg merket meg
det som finansministeren nå sier, spesielt om tiltaksappa­
ratet. Det er jo ikke spesielt imponerende når den medisi­
nen man har brukt første halvår, ikke har virket, å si at
man gir samme dose neste halvår og antar at det skal vir­
ke. Jeg mener at Regjeringen er altfor passiv når det gjel­
der aktive tiltak for å flytte folk over fra ledighet og til ar­
beidsmarkedet.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:20:03]: Det er jo
ikke korrekt å si at det ikke har virket, idet ledigheten har
gått ned. Det er heller ikke riktig å si at ledigheten har bitt
seg fast, som er et uttrykk som ofte brukes av representan­
ter for Arbeiderpartiet. Andelen langtidsledige er redu­
sert, og det er ingenting som tyder på at folk nå blir lenge
på arbeidsmarkedstiltak, altså uten arbeid.
Det å sette inn tiltak er heller ikke å skape reelle nye
jobber. Det er noe som i og for seg hindrer at man er helt
ledig, men når arbeidsledigheten går ned og tiltaksnivået
opprettholdes, betyr det at flere får nyte godt av det til­
taksnivået som er der.
Jeg tror særlig det er grunn til å rette fokus på dem som
har problemer med å komme inn både i tiltak og i arbeids­
markedet som følge av ulike varianter av yrkesvalgshem­
ninger, og under Sosialdepartementets budsjett settes det
nå inn spesielle tiltak overfor disse gruppene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV) [10:21:12]: Det som er inter­
essant, er at ledighetsprognosen er oppjustert av Regjerin­
gen i dette budsjettet sammenliknet med det som lå i det
ordinære budsjettet. Det betyr at framtidsutsiktene er mer
negative enn Per­Kristian Foss mente et halvt år tilbake. I
revidert nasjonalbudsjett står det også at på tross av at
man har gode tider, har sysselsettingen bare økt med
5 000 personer -- og det altså i en tid da norsk økonomi
kanskje går bedre enn på mange år. Og man skriver videre:
«Sysselsettingsoppgangen har ikke vært sterk nok
til å redusere arbeidsledigheten vesentlig.»
Det registrerer vi jo. Arbeidsledigheten er rekordhøy
på tross av at norsk industri og norsk økonomi går bedre
enn noensinne. Og da kan vi jo tenke oss det scenarioet at
norsk økonomi gikk på normalmodus og ikke på høygir.
Hvor stor hadde arbeidsledigheten da vært? For det finnes
altså ingen stimuli i dette budsjettet til at folk skal komme
i arbeid -- de som ikke naturlig kommer i arbeid.
Og det er jo det som er den store utfordringen, at det er
mange grupper i det norske samfunnet som ikke naturlig
finner en plass i arbeidsmarkedet av ulike grunner. Spørs­
målet er da: Er Regjeringen tilfreds med dette? For det
virker nesten som om Regjeringen synes at dette er godt
nok. 5 000 nye i høykonjunktur er ikke godt nok, finans­
minister.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:22:20]: Det korrek­
te tallet er 5 800 personer, men jeg er enig i at det ikke ut­
gjør den store forskjellen. Det er ikke korrekt å si at det

2005
2266 18. mai -- Muntlig spørretime
ikke ligger stimuli i budsjettet. Når vi regner med at
AKU­ledigheten vil være lavere i annet halvår enn i første
halvår, ligger det jo i det en nedgang. Man styrker altså
sysselsettingen. Sysselsettingsveksten er sterkere enn
nedgangen i ledigheten.
Fremfor å sammenligne med tenkte tilfeller i Norge,
skulle man kanskje se litt på hva som skjer i andre land. I
Tyskland klarer de ikke å få ledigheten ned, der går den
opp. Under sosialdemokratisk styre har man nå den høy­
este ledigheten siden 1930­årene. I Sverige klarte man
heller ikke i fjor å få arbeidsledigheten ned, på tross av
høy vekst i økonomien. Norge klarer det andre land ikke
klarer: å kombinere høykonjunkturen med sterk økono­
misk vekst og nedgang i ledigheten. Det er også i motset­
ning til hva som skjedde i forrige oppgangsperiode i sys­
selsettingen, fra 1998 og fremover, hvor vi hadde vekst i
sysselsettingen, men ikke nedgang i ledigheten. Det har vi
nå.
Presidenten: Svein Roald Hansen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Svein Roald Hansen (A) [10:23:28]: Den nedgan­
gen i ledigheten finansministeren viser til, er ganske hår­
fin, og AKU­ledigheten var like høy i første kvartal i år
som den var i fjor.
Finansministeren har mange forklaringer på hvorfor
ledigheten holder seg høy i en situasjon hvor norsk øko­
nomi går godt, og hvor det skapes nye arbeidsplasser, og
han viser til at det også er krevende i andre land å få ned
ledigheten. Det er til liten trøst for de hundre tusen som er
arbeidsledige. All erfaring viser at for hver bølge av høy
ledighet blir det mer krevende å få ledigheten ned på et
lavt nivå. Jeg tror det hadde vært en fordel om finansmi­
nisteren hadde lagt like mye engasjement i å få ledigheten
ned gjennom ulike tiltak som i å bortforklare hvorfor le­
digheten går så lite ned når norsk økonomi går så godt.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:24:25]: Og spørs­
målet var?
Etter at budsjettet ble lagt frem, har jeg ikke sett ett
eneste forslag fra Arbeiderpartiet eller andre opposisjons­
partier som kan bidra til å få veksten opp. Det har derimot
vært en ekstrem fokusering på spørsmålet om hvorfor vi
ikke skulle selge taxfree på jernbanestrekninger. Det har
vært i fokus etter at vi la fram budsjettet. Så jeg etterlyser
faktisk alternative tiltak. Dette budsjettfremlegget viser jo
at veksten i norsk økonomi er god, den oppjusteres. Vi
oppjusterer også anslagene for økonomisk vekst, og vi vi­
ser at det fortsatt er nedgang i ledigheten. Det klarer vi.
Spørreren brukte uttrykket at for hver bølge av økono­
misk nedgang er det en tendens til at arbeidsledigheten
blir liggende på et for høyt nivå. Jeg pekte på at ja, det
skjer internasjonalt, men det skjer ikke i Norge. Vi har
tross alt en nedgang i ledigheten, selv om den er noe sva­
kere enn forventet. En av årsakene, som jeg ikke har nevnt
hittil, er bl.a. at industrien har noen problemer på en del
av markedene i Europa som går dårlig, deriblant Tysk­
land.
Presidenten: Morten Lund -- til oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp) [10:25:38]: Ja, ledigheten biter
seg fast, og Regjeringen presenterer ørsmå tiltak for å
hjelpe jobbskaperne som kan gjøre noe med det.
Istedenfor positive tiltak finner vi noe som virker i feil
retning, nemlig at det ikke skal bli anledning til å permit­
tere i 42 uker, slik det har vært til nå, det skal bli perma­
nent ordning med kun 26 uker. I noen bransjer er ordresi­
tuasjonen slik at de fortsatt trenger å permittere så lenge.
Det at permitteringsreglene forandres hvert halvår, gir
uforutsigbarhet. Det vil ikke næringslivet ha. Det som står
øverst på deres kravliste når det gjelder dette politikkom­
rådet, er: Fjern uforutsigbarheten!
Jeg tror ikke noe på at permitteringer misbrukes av se­
riøse arbeidsgivere. De permitterer kun når de trenger det.
Hvis de permitterer for mye, mister de fagfolkene sine.
Det vet de, og derfor er det ikke noen fare for at det kom­
mer til å bli misbrukt hvis 42 uker blir stående, slik
Senterpartiet vil.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:26:47]: Permitte­
ringsperioden her er gjenstand for løpende vurdering. Det
har den vært under skiftende regjeringer, for permitte­
ringsperioden skal jo tilpasses konjunktursituasjonen, alt­
så hvilken fare for svingninger det er innenfor bransjer
som særlig benytter seg av permitteringer.
Jeg minner om at regjeringen Stoltenberg i sitt bud­
sjettforslag for 2002 faktisk foreslo det mest radikale kut­
tet i permitteringsperioden hittil. Så har det med skiftende
budsjettforlik vært enighet om at permitteringsperioden
ikke skal kuttes så mye som forutsatt, men med en vurde­
ring midtveis i året. Det skjedde også ved budsjettforliket
i fjor høst. Derfor har Regjeringen nå vurdert hva som
skal skje etter 1. juli. Vi viser bl.a. til at nedgangen i ledig­
heten har vært større innenfor industrien generelt og in­
nenfor bygg­ og anleggsnæringen enn over hele linjen.
Med andre ord: Næringer som i særlig grad benytter seg
av permitteringer, har hatt en større forbedring av sin
situasjon enn gjennomsnittet. Det er en del av begrunnel­
sen for at vi ikke ser behovet for å forlenge permitterings­
perioden.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV) [10:28:01]: Jeg må vel tillate
meg å starte med å si at maken til flåseri fra en finansmi­
nister som det i forrige ordskifte er det ikke ofte man hø­
rer, heldigvis.
Men la meg komme til spørsmålet -- det er også til fi­
nansministeren: Regjeringen anslår i prognosene for revi­
dert budsjett en vekst i offentlig sektor for neste år på
1 pst., som er veldig lavt. Det er langt under prognosen for
prisstigning neste år. Veksten i privat sektor skulle ha vært
tre ganger så høy. Det vil bety at vi til neste år vil se et for­
sterket bilde av det vi har sett nå og gjennom flere år, nem­
lig at offentlig sektor taper på bekostning av privat for­
bruk. Det vil bety at skolene, barnehagene, eldreomsor­
gen, pensjonistene, alle sammen, vil oppleve den samme

18. mai -- Muntlig spørretime 2267
2005
smalhans til neste år som det vi opplever nå. Prognosen er
altså 1 pst. 1 pst. vekst i offentlig sektor er i realiteten en
nedgang i offentlig forbruk på viktige velferdsområder.
Det som da er min utfordring til finansministeren, er: Er
han fornøyd med det? Mener han at 1 pst. vekst, som da i
realiteten ikke er vekst i offentlig sektor, er noe Høyre­re­
gjeringen kan være tilfreds med?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet «flåse­
ri» ikke er og ikke kommer til å bli inkludert i det parla­
mentariske vokabular.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:29:13]: Det å gjøre
1 pst. vekst til ingen vekst og bruke statistikk på den må­
ten, er noe jeg ikke kan innestå for. Årsaken til at vi har
hatt en ganske sterk vekst i det private forbruk i de senere
årene, er gode lønnsoppgjør og lav prisvekst. Det er goder
i seg selv. Det var det private forbruket som i Norge først
snudde den negative økonomiske utviklingen, eller den
manglende veksten, til en ny oppgangsperiode. Etter hvert
har andre investeringer, ikke minst i industrien, kommet
etter og forsterket og utvidet grunnlaget for veksten. Men
fortsatt har vi altså en sterk vekst innenfor lønnssektoren,
og vi har sterk vekst i overføringene. Det at vi har hatt sto­
re overføringer til grupper som er utenfor arbeidslivet, bi­
drar faktisk statistisk sett til å øke veksten i den private
sektor. Det har jeg hørt mange SV­representanter på den­
ne talerstol, eller andre, stå og hylle, altså at vi har store
overføringer, men statistisk regnes jo det som en vekst in­
nen den private sektor. Så sånn sett skal man være litt for­
siktig med å tro at vekst i den private sektor er uttrykk for
en slags form for misbruk eller lignende.
Ja, jeg er fornøyd med en offentlig sektor som har vist
særlig sterk vekst innenfor undervisningssektoren og hel­
sesektoren. FNs utviklingsrapport for 2004 fastslår bl.a. at
det norske helsevesenet er det beste i verden målt i res­
sursbruk, tilgjengelighet og nivå på helsetjenestene. Res­
sursinnsatsen i denne perioden har økt sterkt på et viktig
område som helsesektoren, men også innenfor andre om­
råder. Ikke minst gjelder det barnehager og skoler, som
jeg nevnte.
Øystein Djupedal (SV) [10:30:45]: Det er interes­
sant at Per­Kristian Foss er tilfreds med veksten -- som i
realiteten ikke er vekst -- i offentlig sektor. Det vil bety at
når man skal gå inn i valgkampen, kan Regjeringen si: Ja,
denne offentlige sektoren, denne velferdsstaten vi har
rundt oss, er vi tilfreds med. Den har altså nedgang reelt
sett i pengebruk til fordel for privat sektor. Det er mye av
veksten i privat sektor som er positiv, for all del. Dette er
bare en illustrasjon på forskjellen, fordi det det i realiteten
vil bety, er at det ikke vil være mulig å ruste opp flere
klasserom neste år, det vil ikke være mulig å få mer vann
i bassengene i de skolene der det ikke er basseng. Det vil
ikke være mulig å gå nye skritt framover for velferdssta­
ten, simpelthen fordi alle de politikerne som kommer hit
til huset, også Høyres ordførere, høres ut som SV­ere alle
sammen, for de vet at virkeligheten i en norsk kommune
er at det ikke finnes penger. Det finansministeren nå sier,
er at det ikke skal finnes flere penger til neste år heller.
Tvert imot skal overføringene bli enda lavere enn i år, for
i år er det 1,7 pst., til neste år skal det være bare 1 pst., alt­
så en halvering av overføringene til offentlig sektor.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:31:46]: Når alle
som kommer til Stortinget, høres ut som SV­ere, er det
kanskje en variant av Einar Førdes uttrykk om at vi er alle
sosialdemokrater. Slik kan man kanskje i beruselsens tid
se det, men jeg tror det kanskje ikke er helt dekkende. Of­
fentlig sektor har hatt gode vilkår under denne regjering
og vil fortsatt få det. Det ligger som et ekstratiltak i revi­
dert bl.a. en ytterlig opptrapping med en milliard i ramme
på oppussing av skolebygg i kommunal regi, og det ligger
også i kommuneproposisjonen for neste år en varsling om
ytterligere forbedringer. Jeg tror man også skal være for­
siktig med bruk av disse svømmebassengeksemplene som
eksempel på at alt står dårlig til i kommunene. Også SV
kan komme i skade for å svartmale så sterkt at til og med
deres egne politikere ikke kjenner seg igjen.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [10:32:43]: Det er dessverre
slik at det er vanlige folk og velferden som taper når
Høyre skal ha nok penger igjen til sine rike onkler. I kom­
muneproposisjonen beskrives det veldig godt at det er sto­
re mangler både i eldreomsorgen og i skolesektoren. Og
når Regjeringen, og særlig Foss, snakker, høres det ut som
om det ville skade norsk økonomi og Norge dersom vi
fikk en eldreomsorg i Norge som gjorde at eldre folk i
praksis faktisk hadde valgfrihet, eller at vi hadde fått en
skole i Norge der alle barn faktisk hadde vært sikret til­
passet opplæring.
Kan Foss forklare hvordan det vil skade norsk økono­
mi at disse viktige oppgavene blir løst, særlig i en situa­
sjon der vi har god råd, og der vi kunne fordele veksten
mellom privat og offentlig sektor på en bedre måte, slik at
ikke velferden og de viktige oppgavene som skal bygge
landet, lider, slik som i dag?
Presidenten: Det ble antydet at Regjeringen snakker
som en foss -- statsråd Foss.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:33:53]: Regjeringen
snakker vel vanligvis gjennom enkeltstatsråder.
Spørsmålet som ble stilt, var så ledende at jeg må svare
nei, det kan jeg ikke forklare. Den mening jeg tillegges,
har jeg ikke hatt, har ikke og kommer ikke til å ha. Så hvis
man stiller spørsmål slik, får man altså relativt dumme
svar. At jeg skal stå her og begrunne hvorfor det vil skade
at eldre skulle ha valgfrihet: Jeg har brukt store deler av
min politiske innsats på å begrunne at eldre bør få mer
valgfrihet enn de har i dag. Det fremgår også av Regjerin­
gens forslag til Stortinget. Jeg har brukt store deler av mitt
politiske liv på å begrunne hvorfor vi skal bruke mer pen­
ger på undervisningssektoren, og det har også Regjerin­
gen begrunnet i sine dokumenter. Men det som vil skade

2005
2268 18. mai -- Muntlig spørretime
norsk økonomi, er hvis man tyr til den uhemmede penge­
bruk som SV står for. Da vil man skade den delen som
kalles privat sektor, som skal produsere, og som skal tjene
inn, slik at vi kan få velstand for hele landet. Den balansen
har SV aldri funnet.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:34:59]: Kommunesektoren
har aldri fått større overføringer enn det den har fått i år,
og i 2004, 2003 og 2002. Sannheten er at på bare ett år,
altså i 2004, fikk kommunesektoren nærmere 8 milliarder
kr i økte overføringer. I tillegg er det brukt 50 milliarder
kr på enkelte områder innenfor omsorg, skole osv. i den
inneværende perioden. At venstresiden i norsk politikk
ikke har registrert det, får vel stå for deres regning. Men
jeg viser igjen til rapporten som jeg nevnte tidligere i dag,
om at dess større andel av sosialister det er i et kommune­
styre, dess mindre effektivt blir det.
Min bekymring, derimot, når det gjelder neste års opp­
gjør for kommunesektoren, er at det ikke er forutsigbart.
Innenfor den ene prosent økning som ligger i kommune­
proposisjonen nå, er det i frie inntekter 1,3 milliarder kr --
2,3 milliarder kr. Kan finansministeren i større grad ga­
rantere at det blir nærmere 2,3 milliarder kr enn 1,3 milli­
arder kr i frie inntekter i 2006?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:36:15]: Regjerin­
gens forslag er det som står i kommuneproposisjonen.
Noen ytterligere utdypning av det er det ikke noen grunn
til å gi før i budsjettet for neste år. Jeg tror representanten
Sandberg da vil ha en viss sans for at et budsjett også må
ses som en helhet, og at kommunesektoren også er en del
av den helheten. Han har brukt 90 pst. av sitt innlegg på å
begrunne hvorfor han mener at kommunesektoren får for
mye penger, skjønner jeg. Nå tror jeg nok -- med en viss
bakgrunn i denne sal i noen år -- at det vel er slik at uansett
hvor stor veksten er i kommunesektoren, vil det fortsatt
være behov. Og forskjellene mellom kommunene er store,
i prioriteringer. Det er delvis et politisk spørsmål, og det
har vel delvis også noe å gjøre med hvordan tradisjonen
er innenfor det kommuneområdet. Men større forutsig­
barhet enn det som ligger i at kommunesektoren dog får
varslet rammene for sin økonomiske virksomhet et halvt
år før statsbudsjettet vedtas i Stortinget, kan jeg ikke love.
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Marit Arnstad (Sp) [10:37:22]: Det er jo et faktum
at den private veksten er svært sterk, og at den offentlige
veksten er lavere enn på mange år. Da er det på tide å er­
kjenne at lav offentlig vekst må bety reduserte ambisjoner
også i forhold til den lokale velferden. Og kommunene
sier det jo sjøl. Over 50 pst. mener at de blir nødt til å kutte
i skoler, og over 40 pst. mener at de blir nødt til å kutte i
eldreomsorg.
I et tidligere svar viste finansministeren til at lavere
vekst i offentlig sektor bidrar til økt vekst i privat sektor --
med et visst positivt fortegn, forstod jeg. Og spørsmålet
er: Mener Høyre at det fortsatt er rom for en enda lavere
vekst i offentlig sektor? Er det Høyres mål at man skal re­
dusere veksten i offentlig sektor enda mer enn det Regje­
ringen så langt har bidratt til?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:38:11]: Hvis spørs­
målet stilles til en statsråd, svarer man på vegne av Regje­
ringen.
Jeg har litt problemer med å skjønne hele resonnemen­
tet som representanten Arnstad legger frem. Står hun her
og beklager at det har vært for høy lønnsvekst? Står hun
her og beklager at det har vært for gode jordbruksoppgjør
-- enighet i fire etterfølgende oppgjør? Det har bidratt
sterkt også til det private forbruket. Hvordan vil hun
bremse det private forbruket hun snakker så negativt om,
uten at hun vil øke skattene? De virkemidlene man har til
å bremse utviklingen i privat sektor, er å øke skattene.
Men det har man, så vidt jeg forstår, tatt til orde for at man
bare vil gjøre i begrenset grad. Dette resonnementet hen­
ger rett og slett ikke i hop, hvis man ikke vil ty til å øke
skattene.
Presidenten: Hill­Marta Solberg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hill­Marta Solberg (A) [10:38:58]: Mitt oppføl­
gingsspørsmål går til kommunalministeren.
Vi har hørt at finansministeren er veldig godt fornøyd
med 1 pst. vekst i offentlig sektor til neste år. Kommunal­
ministeren er jo den statsråden som er ansvarlig for en stor
del av offentlig sektor, nemlig den kommunale sektor.
Så mine spørsmål er: Er kommunalministeren til­
freds med en vekst på 1 pst. i kommunesektoren til nes­
te år? Tror kommunalministeren at det er mulig både å
skape nye tjenester for å følge opp befolkningsutviklin­
gen og å fylle de mangler som er i dag, innenfor en slik
vekst?
Statsråd Erna Solberg [10:39:38]: Jeg er godt for­
nøyd med det kommuneøkonomiopplegget som vi har
lagt frem for neste periode. Det ligger i øvre kant av hva
noen regjering før har foreslått -- det er slått av det Regje­
ringen foreslo for 2004. Veksten i frie inntekter mellom
1,3 og 2,3 milliarder kr ligger i ytterkanten, hvis vi når 2,3
-- over det noen arbeiderpartiregjering noen gang har fore­
slått. Så derfor er jeg ganske fornøyd med det opplegget
som er lagt frem. Vi klarer å prioritere kommunesektoren,
samtidig som vi sørger for at vi ikke skaper ubalanse i
norsk økonomi som igjen ville komme til å skape større
fare for arbeidsplassene og fare for velferden i fremtiden.
Det er disse sammenhengene som er av betydning, også
for kommunesektoren. Med det opplegget vi har lagt
frem, kommer vi til å få satsing på skole, vi kommer til å
få satsing på barnehager, og vi kommer til å få satsing på
eldreomsorg. Så har kommunene et potensial til å drive
mer effektivt, som også er dokumentert, og da kan man
altså gjøre enda mer enn det inntektsrammene gir økte
muligheter for.

18. mai -- Muntlig spørretime 2269
2005
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:40:54]: Eg har
òg eit spørsmål til kommunal­ og regionalministeren.
Regjeringa har lagt fram ein politisk rekneskap i kom­
muneproposisjonen der ein slår fast at ved utgangen av
2004 er den økonomiske balansen i kommunesektoren
gjenoppretta, og det utan at tenestetilbodet er svekt. Når
vi i Senterpartiet les det, og når vi òg lyttar til kommunal­
ministeren i dag, kan vi konstatera at det er ein veldig stor
avstand mellom det kommunalministeren kallar eit tilbod
som ikkje er svekt, og det folk ute opplever. Det er eit fak­
tum at det har vore nedlegging av skular, at det blir kutta
i omsorgstenester og kulturskular, at foreldre med funk­
sjonshemma barn slåst for å få eit godt tilbod til ungane
sine, og at det er mange som etterlyser meir førebygging
og betre oppfølging innan rusfeltet. Men eg forstår det
slik at statsråden er såre fornøgd.
Statsråd Erna Solberg [10:42:04]: Det er også et
faktum at det er opprettet nye tilbud til eldre, det er bygd
nye sykehjem, det er flere som har fått hjelp i løpet av
denne perioden, både innenfor sykehjem og innenfor
hjemmebaserte tjenester. Det undervises mer, det er bygd
flere nye skoler -- man burde ha reist rundt og sett på noen
av de nye skolene som bygges, så hadde man ønsket at
man hadde vært skoleelev igjen, rett og slett fordi det er
noen praktbygg som bygges, ofte i kombinasjon med
idrettsbygg. Det gjøres mye stort og positivt i norske kom­
muner. Denne evigvarende fokuseringen på der det ikke
går så bra -- og jeg innrømmer at det er mange steder der
det ikke går bra nok -- er veldig negativt for alle dem som
får det til.
Vi har driftsresultater i 2004 på 2,4 pst. Vi mener vi må
opp på et driftsresultat på 3 pst. for å kunne si at vi er i ba­
lanse. Så finnes det etterslep på vedlikeholdssiden som vi
er nødt til å forsøke å ta igjen over år. Men vi klarer ikke
på ett år å løse dette etter 30 år med unnlatelsessynder på
vedlikeholdssiden, det tror jeg de fleste vil skjønne. Men
når vi avblåser krisen, er det bl.a. fordi -- ser vi på
KOSTRA­tallene og på dekningsgradene, ser vi på helhe­
ten i kommunesektoren -- man uten nedgang i velferden i
kommunene har klart å gjøre denne snuoperasjonen i
kommunesektoren som gjør at vi får bedre driftsresultater.
Den eneste sektoren der det er reell nedgang i bruk av res­
surser, er innenfor administrasjon. Og jeg mener faktisk at
det er et plusspoeng, ikke et minuspoeng. Vi må bruke
mindre ressurser på å administrere og mer ressurser på
tjenester i kommunesektoren i årene som kommer.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:43:47]: Eg er
veldig glad for at det er mykje som går godt, at det er man­
ge gode tilbod i Kommune­Noreg. Men det som det sjølv­
sagt er viktig å fokusera på etter vårt syn, er at det ikkje
berre er nokre som skal ha god skule, men alle skal ha ein
god skule der dei bur. Alle skal kunna oppleva at dei blir
sedde og høyrde når dei har behov for ei god omsorgste­
neste. KS -- kommunane sin eigen organisasjon -- har vist
veg i forhold til det som statsråden no påpeikar av mang­
lar. Dei har bedt om 5,7 milliardar kr til neste år for å va­
reta eit godt driftsresultat, på 3 pst., og òg ta tak i vedlike­
haldet, både i 2006 og på lengre sikt. Dei har kvalitets­
sikra tala sine, det får minimale følgjer for rente og infla­
sjon -- det er slik Senterpartiet sitt budsjett med 10 000
fleire tilsette for 2005 òg vart karakterisert. Kvifor då ik­
kje styrkja kommunane meir?
Statsråd Erna Solberg [10:44:52]: Det er altså slik
at det finnes problemer i kommunesektoren, det finnes
problemer i enkelte kommuner, og det finnes kjempestore
utfordringer fremover, også i å bygge opp en god eldre­
omsorg. Men det er også, som også tidligere ordskifter
her nå har vist, et effektivitetspotensial som kan brukes
for å ta ut noe bedre kvalitet på tjenestene, uten at det
trengs netto overføringer som er høyere enn det vi har
foreslått. Det er faktisk én av de utfordringene vi burde
jobbe mer med, nemlig å sørge for at skattebetalernes
penger brukes på best mulig måte. Jeg har dyp respekt for
at for hver krone jeg tar inn fra en innbygger i Norge, fjer­
ner jeg noe av deres velferd, deres evne til å betale regnin­
gene sine, og da har jeg et ansvar for å forvalte de pengene
på best mulig måte. Det har også kommunesektoren. Der­
for er 5,7 milliarder kr store penger, som skal hentes inn
fra noen, eller det skal brukes mer oljepenger. Da er det
interessant -- jeg har nettopp registrert i avisen at det er la­
get et notat i Senterpartiet -- at nå begynner Senterpartiet
å nærme seg posisjon, tror de, og dermed må de begynne
å føre en ansvarlig økonomisk politikk igjen. Det har de
ikke gjort i opposisjon i fire år.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Marit Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [10:46:08]: Det er interessant å
konstatere at virkelighetsforståelsen i hele debatten om
kommuneøkonomi er så forskjellig, fra dem som sitter i
kommunene og bestyrer kommunal velferd, og opp til Re­
gjeringen og kommunalministeren. Så kan man selvfølge­
lig trekke fram enkelteksempler, men det handler jo, som
representanten Meltveit Kleppa var inne på, ikke om å gi
noen et godt eldreomsorgstilbud eller et godt skoletilbud,
men om at alle skal ha god eldreomsorg, og alle skal ha et
godt skoletilbud.
Kommunalministeren var inne på spørsmålet om etter­
slepet på vedlikehold av offentlige bygninger. Jeg tror fle­
re og flere merker seg at her er det mye som må gjøres.
Spørsmålet er rett og slett: På hvilken måte har Regjerin­
gen tenkt å bidra til å gjøre noe i forhold til etterslepet på
vedlikehold, og hvilken langsikting tenkning har denne
regjeringen omkring det spørsmålet?
Statsråd Erna Solberg [10:47:15]: Hvis vi skulle ta
på alvor at alle skulle få et likeverdig tilbud, måtte vi gjort
noe radikalt med inntektssystemet for kommunesektoren,
som bl.a. Senterpartiet har vært imot lenge. Det er faktisk
slik at det er forskjell mellom kommunene i deres evne til
å kunne gi et likeverdig tilbud, som ikke er forklart med
objektive kriterier, men som bl.a. er forklart med at vi gir

2005
2270 18. mai -- Muntlig spørretime
mer penger til småkommunene, mer penger til Nord­Nor­
ge, og vi gir mer med en distriktspolitisk begrunnelse. Jeg
bare understreker at hvis vi virkelig var opptatt av at alle
skulle ha samme mulighet, ville det vært slik.
I tillegg kan jeg aldri oppheve at det er forskjeller i ev­
ne, kvalitet og beslutningsdyktighet hos kommunepoliti­
kere, på samme måte som det er det her i salen. Det er for­
skjeller i prioriteringer og annet, som også kommer til å
gi forskjeller. Det gir bl.a. forskjeller at noen kommuner
har prioritert vedlikehold -- noen har klart å gjøre det, and­
re har ikke gjort det. Men når det gjelder satsing på vedli­
kehold og satsing på opprustning, har det faktisk de siste
åtte årene vært en massiv satsing på både skolebygg og el­
dreomsorg, og nå er det startet en liten satsing -- i budsjett­
forliket med Fremskrittspartiet -- på kirkebygg.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:48:36]: La meg først få lov
til å si at arroganse fra finansministeren i denne regjerin­
gen skaper iallfall ikke bedre forhold i kommunesektoren.
Jeg vil ha meg frabedt at finansministeren legger ord i min
munn som ikke er riktige. Jeg har ikke sagt at kommune­
sektoren har fått for mye midler. Det jeg har påpekt, er at
de har fått mye midler. Det er klart at når finansministeren
i tillegg avviser at storting og regjering kan gi kommune­
sektoren bedre forutsigbarhet gjennom kommuneproposi­
sjonen, virker det nesten som at denne regjeringen er hjel­
peløs.
Så jeg gjentar gjerne spørsmålet til kommunalministe­
ren. Veksten som ligger i kommuneproposisjonen, tilsva­
rer ca. 3 milliarder kr. Som jeg påpekte, er én av disse mil­
liardene meget, meget usikker. Da er mitt spørsmål: Er det
mulig nå for Stortinget å skape større forutsigbarhet for
den veksten som ligger til grunn i kommuneproposisjo­
nen, ved å garantere at frie inntekter vil bli nærmere 2,3
enn 1,3 milliarder kr?
Statsråd Erna Solberg [10:49:39]: Det er det fullt
mulig for Stortinget å gjøre. Det er fullt mulig bl.a. ved å
sørge for at vi i revidert nasjonalbudsjett ikke påfører oss
løpende nye utgifter som trekker på andre budsjettkapit­
ler, og som fortrenger satsing på kommuneøkonomi. Det
er klart at det er helheten i en budsjettsammenheng som er
viktig for Regjeringen, og helheten innebærer at vi nå iall­
fall, som en bunnplanke, sørger for nok frie inntekter til
kommunesektoren for å dekke de demografiske endringe­
ne. Så har vi signalisert vilje og rom til -- opp til 2,3 mil­
liarder kr -- å sørge for mer frie inntekter. Men det rommet
må vi ha i forhold til et ansvarlig økonomisk opplegg som
ikke bringer usikkerhet om rente, om kronekursøkninger,
og dermed svekket konkurransekraft for konkurranseut­
satt næringsliv. Vi er altså en regjering som er opptatt av
å ta vare på fremtiden til barn og unge i dette landet, og
det sørger vi ikke for ved å nedbygge norsk industri, ved
å øke på offentlig sektor for raskt. Derfor er det viktig hva
annet man gjør på Stortinget i løpet av disse vårmånede­
ne, hvis man vil prioritere kommuneøkonomien.
Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:50:51]: Det er
nå engang slik at hvis det blir flere alderspensjonister, må
staten betale mer for å kunne betale de samme pensjonene
som tidligere. På samme måte: Hvis det blir flere eldre,
må kommunene betale mer for å kunne gi det samme tje­
nestetilbudet til de eldre som tidligere.
Når finansministeren og kommunalministeren snakker
om vekst i kommunenes inntekter, ser man jo bort fra det­
te. Man ser bort fra at en vesentlig del av de økte overfø­
ringene går til å betale for at det blir flere eldre og flere
barn. For neste år har ikke Regjeringen engang lagt opp til
at man skal ha forpliktelser til vekst utover det som følger
av økningen i antallet barn og antallet eldre.
Kommunalministeren snakker om respekt for kommu­
nene, men er det ikke en urimelig arroganse når kommu­
nalministeren og finansministeren avviser selv Høyres
egne ordføreres bekymring for at vi må legge ned grunn­
leggende velferdstilbud, når de kommer til Stortinget for
å påpeke svakheter med kommuneøkonomien?
Til slutt må jeg få lov til å minne kommunalministeren
om at Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for 2001 had­
de en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kr, altså vesent­
lig mer enn 1,3 milliarder kr.
Statsråd Erna Solberg [10:52:02]: Jeg er enig i at
det er viktig å sørge for at det er rom for utgiftene i tiden
fremover. Det er viktig å sørge for rom for å møte eldre­
bølgen også i kommunesektoren. Der er ikke pengene det
viktigste. Det viktigste er at vi skal ha 40 000 nye årsverk
i en tiårsperiode for å gi samme dekningsgrad som i dag.
Bare for å opprettholde den samme typen tilbud til en
større mengde eldre trenger vi altså 40 000 nye årsverk.
Derfor er det svært nødvendig at vi er tilbakeholdne med
løfter på alle andre sektorer hvis vi skal klare å oppnå det,
for den største ressursmangelen vi kommer til å ha innen
den kvalifiserte arbeidskraften som skal hjelpe folk, er de
varme hendene. Det er ikke pengene som kommer til å
være det største problemet vårt i årene fremover.
Jeg vil si at jeg faktisk tror det kan være slik at kom­
munalministeren og finansministeren snakker omtrent
som tidligere kommunalministere og finansministere har
gjort. Det er jo ikke slik at tidligere finansminister hr.
Schjøtt­Pedersen ikke har opplevd at ordførere fra Ar­
beiderpartiet mente at det var velferdsproblemer i kom­
munesektoren, og at man trengte mer penger. Det er fak­
tisk en av våre jobber å holde igjen og bl.a. påpeke at det
er mulig med omstilling og endring for å sørge for å for­
bedre også velferdstjenestene.
Presidenten: Representanten Schjøtt­Pedersen kan
bli stående, for han skal stille det neste hovedspørsmålet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:53:23]: Noe
av det viktigste vi som politikere kan gjøre, er å gi befolk­
ningen en grunnleggende trygghet -- trygghet for å få

18. mai -- Muntlig spørretime 2271
2005
hjemmehjelp hvis man har behov for det, og trygghet for
sykehjemsplass hvis man har behov for pleie.
Vi ser f.eks. i Drammen kommune at man har sett seg
nødt til å kutte i hjelpetjenestene for de eldre, slik at hver
hjemmehjelper må besøke over 50 eldre. Det betyr at de
får besøk hver tredje--fjerde uke. Nylig bestemte Gaular
kommune at de var nødt til å kutte mellom 20 og 25 stil­
linger ved sykehjemmet. Det betyr at mange som trenger
det, ikke får sykehjemsplass.
Dette er bare to av utallige eksempler på at tjenestene
til eldre faktisk blir dårligere. Mener kommunalministe­
ren at dette øker den såkalte valgfriheten for de eldre? Og
mener hun at det er riktig å love 23 milliarder kr i nye
skattelettelser, når mange eldre mangler en slik grunnleg­
gende trygghet? Eller er det slik som kommunalministe­
ren sa i sitt forrige svar, at man må holde tilbake den type
løfter for å kunne gjøre det som er viktigst?
Statsråd Erna Solberg [10:54:31]: Drammen kom­
mune har nå reåpnet sykehjemsplasser som ble stengt un­
der arbeiderpartistyret der. De har satset mer penger på
hjemmehjelpstjenestene innenfor sykepleie, og de sliter
for øyeblikket med overforbruk innen andre deler av
hjemmebasert omsorg. Det innebærer at de må justere noe
på tilbudet, ja, men samlet sett har de altså en betydelig
forbedret innsats for de eldre i Drammen kommune. Og
det er ikke så rart, det, siden Regjeringen vil gi mer penger
til Drammen kommune enn det Arbeiderpartiet har gjort.
Dette er en av de kommunene som har vunnet på det inn­
tektsopplegget som denne regjeringen har foreslått og fått
gjennomslag for i Stortinget -- og som Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen har stemt imot. Med Arbeiderpartiets opplegg
ville Drammen kommune hatt mindre penger, hvis det
hadde vært gjennomført, på grunnlag av de endringene de
nå har fått.
Jeg er enig i at det er viktig med trygghet. Det er viktig
med trygghet både for hjem og for bolig, og det er viktig
med trygghet for jobben i vårt samfunn. Og det er selvføl­
gelig viktig med trygghet for hvilket velferdstilbud man
kan få. Da synes jeg det er viktig at politikere ikke svart­
maler slik at man skaper utrygghet.
Når man ser på de undersøkelsene som flere regjerin­
ger har gjort over lengre tid, om oppfattelsen av hvilke tje­
nester man får, ser man at kommunesektoren har et
«image»­problem. De som får tjenester innenfor hjemme­
hjelpstjenestene, de som har et tilbud, og de som er i den
aldersgruppen som har et tilbud, har faktisk en mye bedre
opplevelse av hvilke tilbud som gis i kommunesektoren,
enn det den jevne borger har. Hvorfor kan det være slik?
Jo, det kan være fordi vi fokuserer på problemene og ska­
per utrygghet gjennom det, istedenfor å vise at det gjøres
mye innenfor eldreomsorgen. Det står tilbud klart mange
steder. Men det vil alltid være bølgetopper og nedgang i
enkelte kommuner hvor man ikke har sengen der med én
gang, og hvor man må gjøre endringer og improvisere for
å få det.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:56:26]: Tror
kommunalministeren virkelig at eldre som får redusert
sitt hjemmehjelpstilbud slik at de må vente tre--fire uker
på hvert besøk, føler det som et bedre tilbud? Tror kom­
munalministeren at de eldre i Gaular som ikke får plass på
sykehjem, føler det som et bedre tilbud og en større trygg­
het at de ikke får denne plassen? Mener kommunalminis­
teren virkelig, når hun sier at for å kunne tilby flere eldre
en sykehjemsplass og ha flere ansatte i sektoren, at vi må
prioritere det? Mener hun virkelig at det er en slik priori­
tering, når hun velger 23 milliarder kr i skattelettelse,
samtidig som f.eks. Gaular må kutte i antall ansatte?
Drammen kommune ville faktisk ha fått nær 48 mill. kr
mer med Arbeiderpartiets opplegg i denne perioden enn
de har fått med Regjeringens, på grunn av at Arbeiderpar­
tiet vil bruke mer til velferd og mindre til skatt. Det ville
gitt bedre tjenester til de eldre, men det ville også gitt bed­
re tjenester til skoleelevene. Er det ikke et tankekors for
Høyres leder at Høyre og Fremskrittspartiets skattelettel­
ser betales med økt utrygghet for eldre?
Presidenten: Det var mange spørsmål på én gang,
men statsråden har et helt minutt til å svare på dem.
Statsråd Erna Solberg [10:57:33]: Karl Eirik
Schjøtt­Pedersens måte å bruke tall på har jeg også tidli­
gere påpekt. Det går ikke an å regne på den måten. Man
må ta utgangspunkt i det siste året for å snakke om hva
som er forskjellen mellom dem. Hvis ikke må man også
begynne å snakke om hvilke tallstørrelser som man måler
48 mill. kr mot.
I denne perioden har Arbeiderpartiet foreslått ca. 0,7 pst.
større bevilgninger til kommunesektoren samlet enn det
Regjeringen har foreslått, og det som er vedtatt i Stortin­
get. Og man må legge til grunn det som er vedtatt, for det
er klart at det spiser noe av forslagene til bevilgninger for
neste periode. Hvis ikke fusker vi med tall på en måte som
jeg synes er uverdig i den politiske debatten, for da er det
bare for å la folk misforstå hva man egentlig står for.
I 2005 får Drammen en bedre økonomi med vårt opp­
legg, fordi vi har lagt om inntektssystemet. Og jeg vet at
folk i Drammen er fornøyd med at de har fått flere syke­
hjemsplasser. Eldre mennesker har altså bedre tilbud om
mer trygghet, med flere sykehjemsplasser og bedre tilbud
innen den tunge eldreomsorgen. Så må man av og til når
man har overforbruk i en sektor, justere i løpet av året. Det
kan ikke være slik at man ikke skal ha økonomistyring i
kommunesektoren. Og det er det Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen nå anklager Drammen kommune for -- at det burde
de faktisk ikke hatt.
Presidenten: Minuttet er omme.
Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først Reidar San­
dal.
Reidar Sandal (A) [10:59:01]: I dag er det slik at
120 av kommunane våre er sette under statleg tilsyn. Det
utgjer 27 pst. av kommunane i Noreg. Det har vore ein
sterk auke i talet på kommunar på dette området dei siste
åra. Det er altså slik at fylkesmennene, som er statlege by­
råkratar, faktisk har større innverknad på korleis økono­

2005
2272 18. mai -- Muntlig spørretime
mien i kommunane skal vere, enn fleirtalet i kommune­
styra og dei folkevalde ordførarane.
Spørsmålet mitt til kommunal­ og regionalministeren
er derfor: Korfor er det blitt ein sterk vekst i talet på kom­
munar som er sette under statleg tilsyn? Er det fordi kom­
munane ikkje greier å halde orden i eige hus, eller er det
fordi desse kommunane får for lite midlar til å løyse opp­
gåvene sine, særleg innanfor eldreomsorg og utdanning?
Statsråd Erna Solberg [11:00:07]: Det burde glede
representanten Reidar Sandal at bortimot 30 kommuner er
på vei ut av denne listen. Vi vil sannsynligvis ha godt un­
der 100 ved utgangen av sommeren, basert på de betyde­
lig forbedrede driftsresultatene som nå er i kommunesek­
toren. Det er én av grunnene til at vi sier at kommunesek­
toren er på vei ut av en økonomisk vanskelig situasjon.
Hva er så grunnen til at mange kommuner har kommet
i en slik situasjon? Jeg har lyst til å minne om at det var
ca. 70 kommuner på denne listen da den ble opprettet un­
der arbeiderpartiregjeringen. Vi vil altså ha 20 flere -- kan­
skje 25 flere -- nå. Vi har gått igjennom situasjonen, hvor
altså Arbeiderpartiet, etter at disse 70 kommunene kom
på denne listen, har skreket om krise hver eneste dag. Det
har jo ikke vært helt uten grunn, for det har vært en vans­
kelig situasjon, særlig på grunn av svikten i skatteinntek­
ter, og svikten i skatteinntekter var i 2002 og 2003. I 2002
hadde Arbeiderpartiet 200 mill. kr mer i revidert nasjonal­
budsjett til kommunesektoren enn det som var Regjerin­
gens opplegg. Det var det året som entydig viste at flest
kommuner meldte seg på denne listen. Kanskje vi burde
hatt en mer edruelig debatt om dette. Kanskje vi ikke
skulle brukt alle disse signalene på den måten som Ar­
beiderpartiet bruker dem på nå.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV) [11:01:29]: Statsråden sier at
hun er lei av svartmalingen. Det bør vel kanskje også få
Regjeringen til å snu litt på sin argumentasjon, for norsk
økonomi er god. Det er jo derfor det er så vanskelig å for­
stå, både for folk flest, for dem som sitter i kommunesty­
rer, og ikke minst for dem som nå får kutt i hjemmehjel­
pen sin, hvorfor det i denne situasjonen skal være nødven­
dig med slike kutt. Det er ikke mulig å forklare at det er
rasjonelt. Statsråden kaller det overforbruk. Når folk som
beviselig har bruk for hjemmehjelp, og som får det, får
kuttet det ned til halvparten, så er det overforbruk i stats­
rådens munn.
Jeg synes at statsråden må forklare hvorfor det i den
gode økonomiske situasjonen vi har i Norge i dag, skal
være kommuner som behøver å kutte i tilpasset opplæring
til elever og i hjemmehjelp, og -- som i min hjemkommu­
ne -- vurderer å legge ned sykehjem. Er vi virkelig så fat­
tige i dette landet?
Statsråd Erna Solberg [11:02:38]: Vi er ikke fatti­
ge, men vi kan bli fattige hvis vi bare pøser ut mer penger
uansett hvor mye penger som brukes i en sektor, og hvis
de som skal ha budsjettkontroll, ikke har budsjettkontroll.
For det er det representanten Karin Andersen sier.
Hvis det er slik at man innenfor de lettere hjemme­
hjelpstjenestene i Drammen kommune bruker mer pen­
ger enn det som er lagt inn i budsjettet, skal man da bare
fylle på hele tiden, skal man hente penger ut fra andre
sektorer, eller skal man bare gå med underskudd uan­
sett? Det er spørsmålet, når man samtidig har satset be­
tydelig mer innenfor Drammen kommune på hjemmesy­
kepleie og på å åpne sykehjemsplasser, altså de tunge
hjelpeoppgavene.
Så er det mulig at det er vanskelig å forstå situasjonen.
Min ærbødige oppfatning er at det ikke kan være så vans­
kelig å forstå at vi er nødt til å ta hensyn også til fremti­
dens velferd. Vi er nødt til å sørge for en god drift av kom­
munesektoren, og at fremtidens velferd ikke bedres av at
kommuner (presidenten klubber) på nytt går i underbalan­
se fordi man ikke driver med budsjettstyring. Da er det
ungdom, da er det barn, og da er det eldre i (presidenten
klubber) kommunesektoren som i neste runde kommer til
å bli rammet.
Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden
fremdeles er 1 minutt.
Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [11:04:04]: Dette er en evigva­
rende diskusjon. Den har vært slik i 15 år. Det den egent­
lig handler om, er ansvarsfraskrivelse fra politikerne, uav­
hengig av på hvilket nivå politikerne opererer -- kommu­
ne, fylke, storting eller regjering. Situasjonen blir ikke
bedre, for stort sett er dette en ønsket politikk i den enkel­
te kommune.
Vi vil alltid ha enkeltsituasjoner, som det er vist til tid­
ligere her. Jeg kan selv vise til et eksempel. Bodø kommu­
ne får hard kritikk fordi 83­årige Roald Olsen sultet i hjel
i en kommunal omsorgsbolig. Bodø er styrt av sosialister.
Jeg kunne gitt en rekke eksempler fra Tromsø, som også
er styrt av sosialister. Så denne typen debatt vil alltid være
til stede.
For å få en avklaring og for å få slutt på denne typen
debatt og ansvarsfraskrivelse har Fremskrittspartiet gang
på gang foreslått at staten skal ha 100 pst. finansielt an­
svar både for eldreomsorg og for skole. Er det ikke nå på
tide at også Regjeringen begynner å tenke i de baner som
Fremskrittspartiet gjør, for rett og slett å ta ansvar for si­
tuasjonen?
Statsråd Erna Solberg [11:05:15]: Jeg mener at det
lokale folkestyret er et betydelig bedre nivå når det gjelder
å gi gode tjenester til den enkelte for oppgaver som henger
sammen. Jeg tror at en fragmentering inn i statlige etater
av disse oppgavene kommer til å gi et dårligere velferds­
tilbud og faktisk et mindre effektivt velferdstilbud enn det
kommunesektoren leverer.
Jeg synes at oppfordringen om å sørge for riktig an­
svarsfordeling heller burde gå til norske politikere, som
altså ikke respekterer hva som er det lokale folkestyrets
ansvar, og som altså bruker talerstolen her til å diskutere

18. mai -- Ordinær spørretime 2273
2005
prioriteringer som gjøres i et kommunestyre i en by i nær­
heten, basert på helt feilaktige opplysninger, som enkelt­
eksempler på den såkalte elendigheten, samtidig som
den samme kommune kan vise til veldig gode resultater
på svært mange områder. Når man velger kommunepo­
litikere, velger man også politikere som vil gjøre ulike
prioriteringer innenfor de sektorene de har ansvar for.
Det er kostnadene ved folkestyre. Men samtidig mener
jeg at gevinstene er så store at vi faktisk får bedre tjenes­
ter og mer effektive tjenester overfor den enkelte bruke­
ren.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:06:30]: Stats­
råden viste til undersøkingar som fortel at folk flest er
godt nøgde med kommunale tenester. Eg ber om at ho
merkar seg at undersøkingar òg viser at det er i dei mindre
kommunane folk er mest nøgde. Det er der det er kortast
avstand mellom dei som styrer, og dei som blir styrte. Det
er dei kommunane statsråden systematisk prøver å redu­
sera midlane til, til fordel for andre som ho meiner treng
dei meir.
Så synest eg det er greitt å få avklart på slutten av den
debatten vi har hatt i dag, kva som skal vera velferd i
framtida. Statsråden seier at 5,7 milliardar kr er eit kjem­
petal når det gjeld å sikra omsorg og skule. Eg forstår at
23 milliardar kr er eit tilsvarande lite tal når det gjeld å
sikra fleire av dei som tener mykje frå før, skattelette. Det
er greitt å få dette avklart heilt til slutt.
Statsråd Erna Solberg [11:07:40]: Jeg er ganske
opptatt av at når vi gjennomfører skattelettelser, skal vi
gjennomføre skattelettelser som bidrar til at vi får mer
skatteinntekter i fremtiden, at vi får sikrere jobber for
folk, at vi bidrar til at velferdssamfunnet vårt i fremtiden
utvikler seg og blir bedre.
Jeg har et politisk virke og mener at det viktigste for
meg som politiker faktisk er å sørge for at den neste gene­
rasjon overtar et samfunn som er bedre stilt enn det sam­
funnet som jeg selv har levd i. Da kan ikke jeg forbruke
alle ressurser nå, derfor må jeg skape vekstgrunnlag for
fremtiden.
Når vi legger opp til skattelettelser, er hovedtyngden
av de skattelettelsene for å bidra til mer nyskaping og fle­
re investeringer og til privat kapitalinvestering i Norge,
slik at vi har sikre jobber og sikre skatteinntekter og kan
klare også fremtidsutfordringene for dette landet. Da vil
også kommunesektoren ha rom for bedre tilbud, isteden­
for at vi i fremtiden ikke bygger vekstevnen vår. Og så
kutter vi og kutter vi på velferden, som svært mange land
i Europa nå sliter med, fordi de ikke har klart å ivareta
vekstevnen i økonomien deres.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Trine Skei Grande til
utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av
fiskeri­ og kystministeren på vegne av utdannings­ og
forskningsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 6, fra representanten Ranveig Frøiland til
helse­ og omsorgsministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 8, 9 og 10, fra henholdsvis representante­
ne Marit Nybakk og Øyvind Korsberg til forsvarsministe­
ren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart
før spørsmål 1, dvs. først i spørretimen.
Presidenten: Det første spørsmålet som etter disse
endringene vil bli tatt opp til besvarelse, er da spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Marit Nybakk (A) [11:09:29]: Jeg har tillatt meg å
stille følgende spørsmål, som er utsatt fra forrige spørre­
time, til forsvarsministeren:
«I Innst. S. nr. 234 (2003­2004) om Forsvarets aktivi­
teter i perioden 2005--2008 var det bred enighet om at ar­
beidsplassene i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i
hovedstadsregionen skulle balansere mellom øst og vest,
mer presist mellom Kjeller og Kolsås.
Hvordan følger Forsvarsdepartementet dette opp?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:10:03]: I om­
leggingen av Forsvaret har Regjeringen lagt stor vekt på
tilstedeværelse i alle landets regioner. Samtidig må virk­
somheten samles i større grad enn tidligere. Det betyr en
kraftsamling i Nord­Norge, Trøndelag, Bergen, det indre
østlandsområdet og Oslofjord­regionen.
Tilstedeværelse i alle regioner styrker regionale kom­
petansemiljøer og legger grunnlaget for vekst og syssel­
setting i alle landsdeler.
Oslo og Akershus har samlet et betydelig innslag av
Forsvarets ledelseselementer og avdelinger. Nærhet til be­
slutningstakere og relevante fagmiljøer, tilgang på kom­
petent arbeidskraft samt utnyttelse av infrastruktur har
vært viktig for lokaliseringen i dette området.
Ved behandlingen av innstillingen til langtidsproposi­
sjonen i fjor vedtok Stortinget å flytte de deler av Forsva­
rets logistikkorganisasjon innen Tungt vedlikeholdsdivi­
sjonen samt annen forsvarsvirksomhet som er avhengig
av flystripen på Kjeller, til Gardermoen. Videre skal trans­
portflyskvadronen flytte fra Gardermoen til Rygge.
I statsbudsjettet for 2005 orienterte Regjeringen om
den videre utviklingen av FLO, herunder organisering av

2005
2274 18. mai -- Ordinær spørretime
FLOs virksomhet i en desentralisert prosessbasert modell,
der både divisjonsledelsesnivået og produksjons­ og re­
sultatenhetene legges ned. Dette er viktig for å nå Stortin­
gets vedtatte innsparingsmål på 1 300 årsverk i perioden
2002--2005 samt ytterligere minimum 600 mill. kr i redu­
serte driftsutgifter for FLO pr. år i perioden 2005--2008.
Ved behandlingen av statsbudsjettet sist høst uttalte
forsvarskomiteen at fastsettelse av vedtatt organisasjons­
struktur innenfor de rammer og effektiviseringskrav Stor­
tinget har gitt, er delegert, og at det nå pågår forhandlinger
med de ansattes organisasjoner om dette.
Jeg viser her til det svar som ble gitt i spørretimen den
2. mars i år om at Forsvarsdepartementet i statsbudsjettet
for 2006 til høsten vil komme tilbake med informasjon
om framtiden i omleggingen av FLO.
Akershus har i dag en god balanse når det gjelder for­
svarsarbeidsplasser, fordelt på både vest­, midt­ og nord­
regionen.
I den grad Stortingets beslutninger og de pågående
omstillinger i FLO kan medføre noen justeringer mellom
disse, vil det være naturlig å besvare det i nettopp stats­
budsjettet. Både Gardermoen, Kjeller, Kolsås og Oslo
sentrum vil imidlertid være svært sentrale miljøer fortsatt
i Forsvarets militære organisasjoner.
Marit Nybakk (A) [11:12:24]: Først generelt: Det
har i Oslo­regionen vært viktig at kompetansearbeidsplas­
ser var balansert mellom øst og vest. Nå er det helt riktig,
som statsråden sier, at når det gjelder forsvarsarbeidsplas­
ser i sin alminnelighet, er de veldig jevnt fordelt i denne
regionen med til dels stor tyngde på Sessvollmoen og
Hauerseter, altså i nordre Akershus. Vi har også Kolsås,
og vi har Linderud og Oslo sentrum.
Men det var viktig for oss da vi behandlet St.prp. nr. 42
for 2003­2004, å sikre at ledelsen for den daværende plan­
lagte driftsdivisjonen skulle forbli på Kjeller. Nå forstår
jeg også, med utgangspunkt i det svaret som ble gitt til un­
dertegnede den 2. mars, at man jobber ut fra en annen mo­
dell for Forsvarets logistikkorganisasjon enn det Stortin­
get vedtok i desember 2003. Det statsråden svarte den
2. mars, var vel at hun nå legger dette fram som sak i stats­
budsjettet for 2006. Men jeg vil i hvert fall be om at man
balanserer ut kompetansearbeidsplasser mellom øst og
vest så langt det lar seg gjøre.
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:13:36]: Her er
det bred enighet om at både Kolsås i vest og Kjeller i øst
er viktige kompetansemiljøer for Forsvaret framover.
Kolsås vil være sentralt både for IKT­divisjonen og for
Materielldivisjonen, og Kjeller vil fortsatt være sentralt
innenfor det som i dag skjer i Driftsdivisjonen, selv om di­
visjonsledelsen krympes fordi man har en mer desentrali­
sert modell, slik Stortinget ble informert om i budsjettpro­
posisjonen for 2005. Nettopp fordi dette spørsmålet har
vært vist interesse fra komiteens side, synes jeg det er na­
turlig i det framlagte budsjettet vi kommer med til høsten,
å informere om eventuelle konsekvenser av den nye mo­
dellen for den regionen som spørsmålsstilleren tar opp.
S p ø r s m å l 9
Marit Nybakk (A) [11:14:41]: Jeg har stilt følgende
spørsmål til forsvarsministeren:
«Stortinget bestemte 10. juni 2004 at HV­distriktssta­
ben for Troms og nordre del av Nordland skulle ligge i
Bjerkvik. Omkring denne beslutningen har det vært reist
spørsmål, og statsråden har beroliget om at vedtaket skal
gjennomføres. Avisen Fremover melder 11. mai at For­
svaret vil legge ned en nybygd satellittstasjon i Bjerkvik,
en stasjon NATO vil beholde der.
Hvorfor skjer dette mot NATOs vilje, og hvilke grep
vil statsråden ta for å styrke lokaliseringen av både HV og
andre forsvarsrelaterte avdelinger i Bjerkvik?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:15:20]: Jeg vil
først si at jeg synes det er tilfredsstillende at forrige spør­
rerunde om dette medvirket til å berolige med hensyn til
lokaliseringen av HV­distriktsstaben for Troms. I tillegg
vil jeg bemerke til spørsmålet om Bjerkvik og NATO­in­
frastruktur at NATO nå er i ferd med å revidere hele sin
infrastruktur for satellittbakkestasjoner i Europa. NATO
har foretatt en beslutning om nedleggelse av 16 satellitt­
bakkestasjoner i Europa. Beslutningen ble tatt i militær­
komiteen ved Memorandum nr. 0058­2004 av 24. mars i
år. Seks bakkestasjoner i fase I og ti stasjoner i fase II skal
nedlegges. Nedleggelse av Bjerkvik og Eggemoen vil
skje på bakgrunn av NATOs beslutning. Disse vil bli er­
stattet av en mobil satellittstasjon.
Norske operative krav, derimot, gjør at NATO planleg­
ger å videreføre den ene av de stasjonære stasjonene mid­
lertidig, inntil den mobile stasjonen er etablert. I tråd med
dette foreslo NATO først at Eggemoen skulle legges ned.
Norge anbefalte imidlertid i høringsrunden at NATOs sta­
sjon på Eggemoen ble opprettholdt i overgangsfasen, det­
te fordi Forsvaret i 2004 etablerte en nasjonal bakkesta­
sjon på Eggemoen, samlokalisert med NATOs stasjon.
Etableringen ble gjort for å sikre en rasjonell personell­
drift. Det er derfor mer hensiktsmessig for Norge å vide­
reføre NATOs stasjon på Eggemoen.
NATO har i sin beslutning i militærkomiteen i mars i
år tatt hensyn til dette, med den konsekvens at Bjerkvik
legges ned først, og at Eggemoen fortsatt driftes fram til
en mobil løsning er på plass.
Når det gjelder spørsmålet om Heimevernet og andre
forsvarsrelaterte avdelinger i Bjerkvik, vil jeg vise til mitt
svar på spørsmål fra representanten Gunnar Halvorsen i
spørretimen 2. februar i år om HV­16. Som jeg der infor­
merte om, flyttes distriktsstaben i HV­16, i tråd med Stor­
tingets vedtak, fra Setermoen til Bjerkvik, og overtar HV­
15s kontorfasiliteter. Den nye distriktsstaben vil være
operativ i Bjerkvik fra og med 1. august 2005. Ved dette
er Stortingets beslutning om lokalisering av HV­16 gjen­
nomført.
Jeg vil også gjerne si at hele dette området i Troms er
svært sentralt for Forsvaret. Nettopp det at Forsvaret har
sentralisert hæren sin til nettopp Troms og Rena­miljøet,
understreket den betydningen disse lokalmiljøene har
også i forsvarssammenheng.

18. mai -- Ordinær spørretime 2275
2005
Marit Nybakk (A) [11:17:53]: Først tar jeg forelø­
pig til etterretning det statsråden sier om satellittstasjone­
ne til NATO.
Så er det HV­distriktet i Bjerkvik. Det var Arbeiderpar­
tiet og regjeringspartiene som sikret flertall, under be­
handlingen av langtidsplanen for 2005--2008, for det nye
sammenslåtte HV­distriktet til Bjerkvik -- altså for nordre
Nordland og Troms. Vi kan selvfølgelig ikke på noen som
helst måte diktere hvor Heimevernet skal øve. Men det
kan virke provoserende dersom man velger å legge all tre­
ningsvirksomhet til det som var det alternative lokalise­
ringsstedet, nemlig Setermoen. Selv om HV skal øve
sammen med Hæren, er det viktig at vi også bruker
øvingsfeltene i f.eks. Harstad, Ramsund og Bjerkvik. Jeg
vil i grunnen bare be statsråden om at hun sikrer at det
ikke virker som om HV likevel blir delt mellom Setermo­
en og Bjerkvik.
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:19:03]: Jeg vil
gjerne få understreke at det selvsagt primært må være lo­
kal heimevernsledelse som tilrettelegger for den mest op­
timale øving som det aktuelle heimevernsdistrikt skal
igjennom. Det er også viktig å understreke at Heimever­
net står foran en veldig stor og omfattende modernisering,
der det også vektlegges mulighet for samøvelse med and­
re militære enheter enn Heimevernet. Sånn sett vil det nok
være rasjonelt at det foregår en fordeling av øvingsaktivi­
tet, både mellom Setermoen skyte­ og øvingsfelt og andre
aktuelle skyte­ og øvingsfelt. Setermoen har, som kjent,
nødvendige baner for å kunne øve samtlige av HVs styr­
ker.
Jeg tar likevel til etterretning spørsmålsstillerens un­
derstreking av at det er viktig med lokal forankring. Jeg
har tillit til at lokal heimevernsledelse vil finne fram til en
god og balansert øvingsmodell.
Marit Nybakk (A) [11:20:04]: Bare kort: Jeg tror det
er nødvendig at ledelsen i Heimevernet kommuniserer
klart og tydelig at det nye HV­distriktet skal være i Bjerk­
vik, og at man også ser om man kan opprettholde HV­la­
geret. Så vidt jeg skjønner, skaper det nå også uro at man
uten at HV­distriktet engang er etablert, begynner å de­
montere et HV­lager.
Jeg vil bare be statsråden om at ledelsen i Heimevernet
nå kommuniserer klart og tydelig, eventuelt drar til Bjerk­
vik og sier fra, hvordan dette skal være.
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:20:42]: Her
ønsker jeg bare kort å bemerke at hele lagerstrukturen til
Forsvaret gjennomgås for å kunne forenkles, og nettopp
det at vi går over fra et mobiliseringsforsvar til et innsats­
forsvar, gjør at vi har redusert lagerbehov, og en del av ef­
fektiviseringen i Forsvaret ligger jo nettopp i å kunne kla­
re seg med færre lagerarealer, det ligger som et overordnet
premiss.
I tillegg vil jeg gjerne få nevne at det foregår en evalue­
ring av Forsvarets ulike skyte­ og øvingsfelt for å kunne
anbefale hvilke som skal beholdes og hvilke som skal av­
hendes. Denne prosessen skal avsluttes 1. oktober 2005,
og må selvfølgelig gå sin gang, også for de øvingsfelt som
ligger i nærheten av Bjerkvik.
S p ø r s m å l 1 0
Øyvind Korsberg (FrP) [11:21:37]: Jeg har følgen­
de spørsmål:
«Ifølge NRK Troms 12. mai skal «Ammunisjonslage­
ret på Olavsvern i Tromsø legges ned i år. Det betyr at det
ikke lenger blir mulig for Sjøforsvarets fartøyer å få tak i
tyngre ammunisjon i Nord­Norge». Dette blir lett tolket
som et signal om en ønsket svekkelse av norske interesser
i nordområdene. Stortinget har flere ganger debattert om­
stillingen i Forsvaret, men det har ikke blitt nevnt at basen
skulle bygges ned ytterligere.
Hvorfor ble ikke dette omtalt ved behandlingen av
St.prp. nr. 42 (2003­2004)?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:22:16]: Olavs­
vern er en base under Haakonsvern orlogsstasjon og en
del av Sjøforsvarets operative struktur. Samtidig har For­
svarets logistikkorganisasjon/driftsdivisjon en ammuni­
sjonsavdeling ved Olavsvern.
I tråd med moderniseringen av Forsvaret omstiller
FLO forsyningstjenesten for å tilpasse behovene til den
operative strukturen, både når det gjelder geografisk
plassering, materiellstruktur og aktivitetsnivå. Som en
følge av dette samles vedlikehold og administrasjon av
ammunisjon på færre steder. For Sjøforsvarets avdelin­
ger i Nord­Norge innebærer dette at de hovedsakelig vil
få ammunisjonsforsyninger fra Ramsund og Trondenes,
baser som også er lokalisert i Nord­Norge. Dette er i
tråd med Regjeringens beskrivelse av effektiviseringen
av Forsvarets logistikk­ og støttevirksomhet i St.prp.
nr. 42 for 2003--2004, som Stortinget sluttet seg til i fjor
vår.
De organisatoriske og personellmessige løsningene for
forsyningstjenesten har vært til lokal behandling mellom
berørte parter to ganger høsten 2004 og drøftinger og for­
handlinger vinteren og våren 2005. Den nye forsynings­
organisasjonen skal være på plass høsten 2005. Ammuni­
sjonstjenesten vil bli samlet i Ramsund og Trondenes i
Nord­Norge, med en tilsvarende reduksjon ved FLOs am­
munisjonsavdeling på Olavsvern.
Generalinspektøren for Sjøforsvaret, som er ansvarlig
nettopp for det operative sjøforsvaret, støtter denne effek­
tiviseringen av logistikk­ og støttevirksomheten i Nord­
Norge. Omorganiseringen vil gi FLO en effektiv forsy­
ningstjeneste, som vil være i stand til å levere ammuni­
sjon til Sjøforsvarets fartøyer på avtalt sted, til rett tid og
til en riktig kostnad.
Jeg vil for øvrig minne om at Regjeringen i St.prp.
nr. 42 nettopp foreslo å legge Kystjegerkommandoen til
Olavsvern, noe som ville ha styrket den operative aktivi­
teten ved basen. Stortinget sluttet seg imidlertid ikke til
dette forslaget.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:24:14]: Jeg takker for
svaret.

2005
2276 18. mai -- Ordinær spørretime
Det er riktig, som statsråden sier, at kystjegerne ble
foreslått lagt til Olavsvern, men Stortinget vedtok ikke
dette. Men det står heller ingenting om at Stortinget øns­
ket å redusere aktiviteten på Olavsvern ved å legge ned
ammunisjonslageret. Det er heller ikke omtalt i proposi­
sjonen fra Regjeringen. Det er ikke nevnt med et eneste
ord, så jeg må si at jeg er litt forundret over den måten
statsråden nå legger fram denne saken på i spørretimen.
Hvis det er sånn at man her gjør en omstilling, er det
da omtalt i revidert statsbudsjett? Der har man jo mulig­
heten til å omtale det. Synes ikke statsråden at det er uhel­
dig at det under omstillingsprosesser stadig vekk kommer
nye drypp utenom de ordinære meldingene som Stortin­
get får?
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:25:15]: Når det
gjelder utformingen av organisasjonen FLO, er en betyde­
lig del av dette i dag delegert til forsvarsledelsen, som ut­
former sine løsninger i tett samarbeid med berørte organi­
sasjoner. Imidlertid var det et veldig klart premiss i St.prp.
nr. 42 at Forsvaret skulle omorganisere seg, fra at ca.
60 pst. av Forsvarets virksomhet er støttevirksomhet og
40 pst. operativ virksomhet, til det motsatte.
Det innebærer nettopp at man vektlegger å effektivise­
re støttevirksomheten, slik man her gjør på ammunisjons­
siden, der man altså klarer seg med to lokaliseringssteder
i Nord­Norge istedenfor tre, en reduksjon som Sjøforsva­
rets generalinspektør støtter, fordi det rett og slett frigjør
ressurser til mer operativ virksomhet.
Jeg synes denne framgangsmåten er helt i tråd med det
som ligger til grunn for St.prp. nr. 42. Men jeg vil gjerne
understreke at tilstedeværelse i Nord­Norge er høyt prio­
ritert fra denne regjeringen. Det gjør seg også gjeldende i
de lokaliseringer som er valgt for Forsvaret for øvrig.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:26:26]: Jeg synes det er
litt merkelig at man kan si at man prioriterer tilstedevæ­
relse i Nord­Norge høyt, når man faktisk legger ned, fra
tre til to lokaliseringssteder, for slik man nå er i ferd med
å gå fram, blir det neste spørsmålet man egentlig vil stille:
Når er det ingen igjen?
Jeg synes at det er ganske merkelig at man ikke kan in­
formere Stortinget om en såpass stor strukturell endring
som den forsvarsministeren her legger opp til. Det vitner
om at forsvarsministeren nærmest kjører sitt eget løp også
på dette området.
Når man skal gjøre omstruktureringer utenfor de ordi­
nære proposisjonene i framtiden, vil statsråden da sørge
for å orientere Stortinget på en høvelig måte?
Statsråd Kristin Krohn Devold [11:27:20]: Jeg fin­
ner det alltid både nyttig og viktig å informere Stortinget
om den pågående omleggingen, både av logistikkorgani­
sasjonen og av Forsvarets militære organisasjon. Men det
er ikke slik at alle enkeltjusteringer mellom lager og
strukturenheter blir gjenstand for stortingsvedtak. En god
del av disse er faktisk delegert til Forsvarets militære or­
ganisasjon.
Det som er viktig, er at man faktisk får ivaretatt de ope­
rative behovene til de tre forsvarsgrenene, herunder Sjø­
forsvaret. Det er det Regjeringen legger til rette for når vi
fokuserer både på marinejegerne i Tjeldsund, kystjegerne
i Harstad, økt alliert trening i Porsanger, oppgraderte
Orion­fly som kan støtte Kystvakten i sin aktivitet, nye
kystvaktfartøy med økte budsjetter og betydelige nye in­
vesteringer når det gjelder sjøforsvarsfartøy som MTB­er
og fregatter. Det er nettopp for å kunne være til stede i
nord. Men det er altså ikke antall lager eller antall lo­
gistikkenheter som gir operativ evne.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 1.
S p ø r s m å l 1
Steinar Bastesen (Kp) [11:28:43]: Jeg har et spørs­
mål til landbruks­ og matministeren:
«Bøndene er bekymret for at lønnsomheten blir stadig
svakere for tradisjonelle familiegårdsbruk og mindre
småbruk, bruksstørrelser som av mange er sett på som li­
met i Bygde­Norge. Bøndene er matprodusenter og står
for en aktiv distriktspolitikk.
Mener statsråden at bøndene har grunn til bekymring
over den landbrukspolitikk som blir ført, eller mener han
at dagens landbrukspolitikk er i samsvar med ønsket om
en livskraftig distriktspolitikk og et levende Bygde­Nor­
ge?»
Statsråd Lars Sponheim [11:29:23]: Det er med en
viss undring jeg registrerer at representanten Bastesen
spør om jeg mener det er grunn til bekymring for den
landbrukspolitikken Regjeringen og jeg fører. Det mener
jeg ikke, tvert om. Vi fører den politikken nettopp fordi vi
mener det er riktig politikk i forhold til de utfordringene
næringen og bygdene står overfor, og med en nødvendig
avveining av de ulike kryssende hensyn som all politikk
står overfor. Og som Bastesen sikkert har registrert, har
denne regjering gjort det uten brudd i forhandlingene med
jordbrukets organisasjoner i fire år.
Målet for politikken er nettopp å legge til rette for livs­
kraftige bygder med et bredt spekter av næringsaktivitet
også framover, å legge til rette for at de som vil satse på
en næring med utgangspunkt i landbrukseiendommene,
får mulighet til det, å legge til rette for økt lønnsomhet, og
at muligheter som tidligere ikke ble utnyttet, nå i større og
større grad blir det.
Det er ikke mulig å tenke seg livskraftige bygder fram­
over med grunnlag i et bilde av det gamle tradisjonelle
jordbruket med låst struktur uten endringer over tid. Blant
annet fordi vi er et høykostland med vanskelige produk­
sjonsforhold i en stadig åpnere økonomi med kraftig tek­
nologisk utvikling, er utvikling nødvendig -- utvikling
mot et mer effektivt og konkurransedyktig jordbruk, men
også et mer mangfoldig landbruk som utnytter de mar­
kedsmulighetene som finnes, med grunnlag i landbruksei­
endommenes mange ressurser og egen kompetanse og in­
teresser.

18. mai -- Ordinær spørretime 2277
2005
Svaret på spørsmålets første ledd er nei, og svaret på
spørsmålets andre ledd er ja. Politikken er i samsvar med
ønsket om et levende Bygde­Norge. Den skal, blant mye
annet, legge til rette for det også framover.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Steinar Bastesen (Kp) [11:31:06]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Kanskje jeg kan hjelpe ham litt på vegen
når han er så forbauset over mitt spørsmål.
Har årets jordbruksoppgjør en slik vinkling at det er de
brukene som lever av matproduksjon, også de mindre bru­
kene -- de mest sårbare brukene -- i Nord­Norge, på Vest­
landet og på Østlandet og i dalførene innenfor, som kom­
mer best ut? Er den landbrukspolitikk som nå føres av Re­
gjeringen, et uttrykk for framtidens forvaltning og eien­
domsoverdragelse av naturressurser?
Statsråd Lars Sponheim [11:31:44]: Jeg kan vise til
at vi rett før pinse inngikk en avtale med begge fag­ og
næringsorganisasjonene i jordbruket. Når vi blir enige
med de partene -- bøndenes egne representanter -- må vi
legge til grunn at det er den riktige politikken som blir
vedtatt.
Jeg har lyst til igjen å understreke det jeg sa i mitt svar,
at samarbeidsregjeringen har inngått avtaler med landbru­
kets organisasjoner sammenhengende i fire år, og det er
historie. Det er ingen andre regjeringer som har klart å le­
vere en så stor harmoni i landbrukspolitikken som det det­
te representerer, og jeg mener dette er det riktige svaret på
utfordringene. Det blir litt mer effektive bruk. Det ser vi i
kraft av at det i hvert fall er mange år siden ønsket om å
investere i jordbruket har vært større enn det det er nå.
Satsingsviljen er stor. I tillegg åpnes det for mange som
satser på alternativer. Dette er i ferd med å utvikle et mer
robust jordbruk for bygdene -- langs kysten, i Nord­Norge
og på Vestlandet -- enn det vi har hatt tidligere, og det tren­
ger vi.
Steinar Bastesen (Kp) [11:32:43]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
De grønne flekkene får jeg lov til å leie hvis de ligger
ved et gårdsbruk, og de brune flekkene som er kommet i
stedet, hvis de ikke ligger der.
Ifølge forskerne har Landbruksdepartementet i en år­
rekke redusert bevilgningene til de statlige planteinstitut­
tene som driver med forskning på nye plantesorter. Det
har nylig dukket opp forslag om å overlate eiendomsretten
til plantefrø til noen få, men særlig til én stor bedrift. Vil
statsråden øke bevilgningene til planteinstituttene og
gjennomføre en diskusjon på Stortinget om omlegging av
eiendomsretten til plantefrø? Hvilken betydning vil en
slik omlegging få for bøndenes framtidige inntekter?
Statsråd Lars Sponheim [11:33:28]: Det er en helt
annet realitet representanten her tar opp. Til det kan jeg
vel si at planteforskningen i Norge er omfattende, og det
er Stortinget nettopp orientert om gjennom revidert nasjo­
nalbudsjett, og gjennom en stor omorganisering hvor all
planteforskning skal samordnes i noe som skal hete Bio­
forsk. Det skal bli et enda mer kraftfullt forskningsinstru­
ment ved at det skal sørge for at vi har oppdatert kunnskap
og får ny kunnskap når det gjelder den nødvendige plan­
teforskning, bl.a. om biologisk forskning, som skal styrke
landbruket og gjøre det mer bærekraftig og mer lønnsomt
over tid.
Spørsmålet om hvem som skal eie framtidige sorter og
ta kostnadene ved å utvikle framtidige sorter -- ikke dem
vi har i dag, men dem som skal utvikles framover -- er en
annen og veldig omfattende problemstilling, som nylig
har vært ute på høring. Stortinget vil selvsagt bli gjort
kjent med om Regjeringen har tenkt å fremme en endret
politikk på dette området. Det har Regjeringen ikke gjort.
Det er kun et høringsutkast som nå har vært ute.
S p ø r s m å l 2
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:34:36]: Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Da Veterinæravtalen ble vedtatt, var det en klar forut­
setning for Stortingets godkjenning at det ble satt av til­
strekkelige ressurser til en effektiv gjennomføring av nød­
vendige nasjonale kontrolltiltak for å hindre en forringel­
se av helsetilstanden for mennesker og dyr. I 2004 lå
Norge under det antall prøver som EU krever undersøkt
for at vi skal opprettholde vår status i Europa.
Hvilken strategi har statsråden for å opprettholde den
gode norske dyrehelsa?»
Statsråd Lars Sponheim [11:35:05]: Representan­
ten Enoksens spørsmål berører dels overvåkingsprogram­
mer som tas på bakgrunn av krav i EØS­basert regelverk,
dels nasjonale tiltak som gjennomføres i tillegg til det
som følger av Norges EØS­forpliktelser.
Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike program­
mer for å overvåke tilstanden på matforvaltningsområdet.
En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak
ved utvidelse av EØS­avtalens vedlegg 1, jf. St.prp. nr. 6
for 1998--1999. I tråd med det som er anført i St.prp. nr. 1
for 2004--2005, og som en del av effektiviseringsarbeidet,
gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige
programmer som ble utført av de ulike virksomhetene
som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert
i forhold til internasjonale forpliktelser og kost­nytte­ef­
fekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av
disse programmene avviklet eller redusert. Programmer
som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfat­
ning gi små negative effekter i forhold til de målene som
er satt for overvåking og kontroll.
Når det gjelder de prøver som EU krever undersøkt,
har det vært en utvikling over flere år med krav om økt
prøvetaking, spesielt på TSE­området. TSE inkluderer
både kugalskap -- BSE -- hos storfe og skrapesyke hos
småfe.
Tallene for både BSE­ og skrapesykeprøver viser at
Norge ligger noe under kravene. Avviket er størst når det
gjelder skrapesyke hos småfe.

Trykt 31/5 2005
2005
2278 18. mai -- Ordinær spørretime
Krav til prøvetaking er volummessig størst for småfe.
Her har det i praksis i lengre tid vært problemer med å få
undersøkt selvdøde dyr i det omfang regelverket krever.
Årsaken til denne situasjonen er sammensatt. Jeg kan
f.eks. nevne rent praktiske forhold som manglende vars­
ling fra dyreeier og lange avstander.
Norge sender regelmessig inn rapporter med statistikk
og er i kontinuerlig dialog med ESA, kommisjonen og de
andre EØS­landene om disse spørsmålene. Vi har ikke
mottatt signaler som tyder på at avvikene i prøvetaking
skulle sette Norges status i fare.
EU har nylig vedtatt rettsakter på TSE­området som
medfører økte utgifter til prøvetaking av småfe. Regjerin­
gen har fulgt opp dette i forslag til revidert nasjonalbud­
sjett.
Gjennom matforvaltningsreformen og etableringen av
Mattilsynet har vi fått ett tilsyn som kan se ulike risiko­
faktorer i forhold til både dyre­ og folkehelse i hele mat­
kjeden. Dette gir mulighet til, i større grad enn tidligere, å
målrette tiltakene for å oppnå størst mulig dyrehelsemes­
sig effekt.
Mattilsynets oppfatning er at dyrehelsen i Norge er
meget god, og at vi har god kontroll med situasjonen. Re­
sultatene fra overvåkings­ og kontrollprogrammene er
meget tilfredsstillende, og det er ikke noe som tyder på at
vår gode dyrehelsemessige sykdomsstatus er endret de
siste årene.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:37:53]: Det statsrå­
den nå sier, burde langt på vei være beroligende. Når det
ikke fullt ut er det, skyldes det delvis et brev statsråden har
mottatt den 22. april i år fra Husdyrnæringens koordine­
ringsenhet for smittebeskyttelse ved import, hvor de på­
peker betyningen av å ha en god dyrehelse både i forhold
til å kunne stille strenge krav ved import av dyr, og ikke
minst også i forhold til eksport av f.eks. avlsmateriale,
som foregår. De påpeker i dette brevet at etter at Mattilsy­
net er etablert, er det husdyrnæringens inntrykk at forstå­
elsen for viktigheten av dette arbeidet ikke er tilstrekkelig
ivaretatt. Man hevder i dette brevet, som næringskomiteen
har fått en kopi av, at reduksjonen i antall programmer og
antall prøver har gått for raskt og for fort i forhold til den
linje man burde legge seg på.
Jeg registrerer hva Regjeringen sier i revidert, men mitt
spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden følge opp i for­
hold til de påstander som fremmes i dette brevet, og se
nærmere på om det er behov for å styrke innsatsen?
Statsråd Lars Sponheim [11:39:07]: Jeg har lyst til
å ta tak i det representanten begynte med i sitt tilleggs­
spørsmål, nemlig om dette svaret gir grunnlag for å bero­
lige representanten. Det mener jeg definitivt det gjør. Det
er god dyrehelse, situasjonen er under kontroll, og den er
under løpende vurdering av de beste fagfolk vi har. Hvis
situasjonen skulle kreve økt ressursinnsats, tar Regjerin­
gen hensyn til det. Slik situasjonen nå var ved dette revi­
derte nasjonalbudsjett, bevilget Regjeringen 5 mill. kr
ekstra for å gjennomføre de nye krav til TSE­testing.
Jeg vil understreke at vi har et oppegående og godt
mattilsyn, som løpende vurderer situasjonen, alle syns­
punkter og innspill, og foretar en faglig vurdering av det­
te. Styrken nå i forhold til for noen år siden, er at vi har et
felles mattilsyn som kan se hele dette fagspekteret under
ett og sikre at pengene blir satt inn der de har størst kost­
nytte­effekt, og der hvor det er mest nødvendig for å sikre
og kunne gi slike beroligende signaler som jeg har grunn­
lag for å gi her i dag. Jeg føler meg sikker på at dette blir
fulgt opp på den beste måte.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:40:09]: Det er ingen
tvil om at vi har en god dyrehelse, og nettopp det at vi har
en slik god dyrehelse, skyldes at vi har drevet med streng
kontroll ved import og et sterkt forebyggende arbeid. Det
er derfor ikke nødvendig bare å bevilge ekstra penger til
programmer eller prøver som vi blir pålagt å ta, men også
i aller høyeste grad å ha fokus på forebyggende virksom­
het. Det er etter min oppfatning den langt viktigste delen
i et langsiktig perspektiv i forhold til å opprettholde den
gode dyrehelsen. Det er nettopp der, i forhold til det lang­
siktige arbeidet for å ivareta dyrehelsen, denne organisa­
sjonen påpeker at de føler at Mattilsynet ikke har tilstrek­
kelig fokus.
Jeg registrerer at statsråden er fornøyd med det Mattil­
synet gjør. La oss håpe at det også i et langsiktig perspek­
tiv vil være like stor grunn til å være fornøyd.
Statsråd Lars Sponheim [11:41:01]: Jeg deler det
håpet, og jeg skal love at Regjeringen skal gjøre hva den
kan for at dette håpet også blir til virkelighet.
S p ø r s m å l 3
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:41:21]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I forbindelse med behandlingen av ny straffelov var
komiteen opptatt av utilregnelige som har begått alvorlig
kriminalitet. Det ble i denne sammenheng vist til RIBO
Attføringssenter i Saltdal. Komiteen fremmet også et en­
stemmig forslag om avtaler vedrørende gjennomføring av
tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og § 12­so­
ning i straffegjennomføringsloven.
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Stortingets
ønske og henvisning til bl.a. RIBO Attføringssenter og
den kompetanse de besitter?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:41:51]: Straffelo­
ven slår fast at personer som er vurdert som utilregnelige,
ikke skal idømmes fengselsstraff.
Ved en endring i straffeloven som trådte i kraft 1. janu­
ar 2002, ble det innført tre nye særreaksjonsformer:
-- dom til forvaring
-- overføring til tvungent psykisk helsevern for psyko­
tiske lovbrytere
-- dom til tvungen omsorg for utilregnelige psykisk utvik­
lingshemmede
Særreaksjonen forvaring kan idømmes personer som
har begått alvorlig kriminalitet, og som vurderes som til­

2279
18. mai -- Ordinær spørretime
S 2004--2005
2005
(Statsråd Dørum)
regnelige, jf. straffeloven § 39 c. Forvaringsdømte som
har særlige omsorgsbehov, kan prøveløslates til kommu­
nale omsorgstiltak. I hovedsak vil det være aktuelt å etab­
lere tiltak i hjemkommunen, men i tilfeller der dette ikke
er mulig, kan det etableres tiltak i en annen kommune
eller på en institusjon. Hvilken kommune eller institusjon
det i så fall kan være aktuelt å nytte, vurderes konkret i
den enkelte sak ut fra domfeltes behov.
Dømming til tvungent psykisk helsevern og tvungen
omsorg er aktuelt for lovbrytere som på gjerningstiden var
psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad, og
følgelig straffrie etter straffeloven § 44.
Lovbrytere som dømmes til tvungent psykisk helse­
vern, blir omfattet av bestemmelsene i psykisk helsevern­
loven. Så lenge vedkommende skal være tilbakeholdt med
tvang, må dette være i en institusjon som er godkjent for
tvungent psykisk helsevern. Dette betyr bl.a. at institusjo­
nen må være bemannet med kvalifisert personell samt ha
en materiell standard som er forsvarlig for tvungent psy­
kisk helsevern.
Når det gjelder dømming til tvungen omsorg, skal den­
ne særreaksjonen utholdes i en fagenhet innen spesialist­
helsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensy­
net til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke
taler imot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som
Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen
utenfor fagenheten. En slik avtale som dette vil også kun­
ne inngås med ulike attføringsinstitusjoner dersom fagen­
heten finner dette faglig forsvarlig.
Det er det ordinære helsevesenet som har ansvar for
behandling av innsatte i fengsel. For domfelte som er
idømt fengselsstraff, kan straffen i henhold til straffegjen­
nomføringsloven § 12 i særlige tilfeller gjennomføres ved
heldøgnsopphold i institusjon. Eksempler på slike institu­
sjoner er behandlingskollektiver, sykehjem, etterverns­
hjem eller lignende. Det forutsettes at opplegget er sikker­
hetsmessig forsvarlig, og at det ikke er grunn til å anta at
domfelte vil unndra seg gjennomføringen.
Ved dømming til tvungen omsorg, forvaringsdom eller
fengselsstraff gjøres det i enkelte tilfeller avtaler med in­
stitusjoner. Avtalene gjøres ut fra den enkeltes spesielle
behov og en grundig faglig vurdering av behandlingstil­
budet. Jeg vil bl.a. i dialog med helsemyndighetene følge
opp Stortingets anmodning. I slike tilfeller kan RIBO Att­
føringssenter og andre institusjoner med spesialkompe­
tanse være et viktig supplement til statlige institusjoner.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:44:21]: Jeg vil først
takke justisministeren for et godt svar.
Det er vel slik at mangfoldet blant de kriminelle er like
stort som mangfoldet i denne salen på mange måter. Det
betyr også at vi har behov for å fokusere på samfunnets
behov for sikkerhet. Det betyr at man må ha en stor bred­
de i antall tiltak som kan iverksettes bl.a. for å sikre sam­
funnet. Det som vi her er inne på, er et grenseland mellom
justis­ og helsesektoren som nok gjør at man kan få utfor­
dringer faglig, men kanskje også organisatorisk. Jeg vet at
justisministeren er opptatt av at grensene ikke skal være
så markante, men at det skal gis en mulighet mellom de
ulike faginstansene. Derfor ønsker jeg å høre om justismi­
nisteren har noen spesielle tanker om det er slik at finan­
sieringsordningen i dag for denne type straffegjennomfø­
ring og § 12 er klar, i og med at det ligger en uklarhet der
som justisministeren ser for seg at man må jobbe videre
med for å finne gode løsninger på.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:45:19]: Represen­
tanten resonnerer omkring hvordan vi skal få til et godt
forvaltningssamarbeid, noe jeg også har funnet grunn til å
omtale spesielt i forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett. Det er et område hvor representanten har utvist et
prisverdig engasjement. De beste grunner for at det søkes
løsning innenfor helsevesenet for utilregnelige, vil gjelde
når de klart begår samfunnsskade, men ikke farlig krimi­
nalitet. Og skal man gå inn på dette, må man føre den di­
alogen som jeg har skissert, med Helsedepartementet. Vi
fører nå en slik dialog med Helsedepartementet og andre
berørte, og da er spørsmålet om det kan etableres ordnin­
ger for utilregnelige som begår en slik kriminalitet. § 12
er jo rammen for det, og poenget er rett og slett å sørge for
at vi ikke får gråsoner, men at vi får det slik at gode, ope­
rative folk innenfor helsesystemet, innenfor helseforetak
og innenfor kriminalomsorgen kan skape samarbeidssitu­
asjoner. Jeg har selv vært i en rekke slike praktiske situa­
sjoner. Jeg kan forsikre representanten at jeg legger trykk
på for at vi skal få til slike forvaltningsavtaler.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:46:26]: Jeg takker for
nytt svar. Det er vel ikke tvil om det som justisministeren
er inne på, at det tidvis kan være vanskelig å finne gode
løsninger ut fra at man har et regelverk som legger førin­
ger, og at man også skal ivareta rettssikkerheten til folk
som er strafferettslig utilregnelige. Det betyr vel at kunn­
skap og innsikt er avgjørende i forhold til å velge de rette
løsningene.
Nå var justisministeren inne på en annen ting, nemlig
revidert nasjonalbudsjett, og fra 2001 har justiskomiteen
fokusert bl.a. på muligheten av å bygge et nytt fengsel i
Indre Salten, og det er også omtalt i Regjeringens forslag
til revidert nasjonalbudsjett. Siden det eventuelt blir loka­
lisert forholdsvis nært RIBO Attføringssenter i Saltdal,
vil jeg spørre: Ser justisministeren for seg at man her kan
få en felles gevinst ut av slik nyetablering, som kan gagne
ikke bare dem som skal sone ordinært, men også dem som
har behov for spesielt tilrettelagt straffegjennomføring?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:47:18]: Jeg kan
bekrefte, som representanten og jeg lenge har ønsket, at
det i revidert nasjonalbudsjett er lagt opp til prosjekte­
ringsmidler for et nytt fengsel med 100--125 plasser i Ind­
re Salten, og da innenfor husleiefinansieringsordningen
til Statsbygg. Vi har også sagt, som representanten er
kjent med, at dette bør vi se i sammenheng med Bodø
fengsel. Vi gjør jo faktisk en del spennende ting i dette
området nå. Vi har f.eks. en ordning der vi prøver å fange
opp ungdom før de risikerer å snuble borti kriminalitet,
fordi vi bl.a. i Bodø og området rundt har et veldig godt
Forhandlinger i Stortinget nr. 154
154

2005
2280 18. mai -- Ordinær spørretime
og åpent forhold mellom barnevern, politi og andre gode
krefter. Jeg ser det slik at etablerer man en faginstitusjon
i et område, så bør man også i forhold til faginstitusjonen
skape praktiske samarbeidsordninger. Jeg vil ikke forskut­
tere noe i forhold til Salten, men vi har f.eks. en forvalt­
ningssamarbeidsavtale mellom Trondheim fengsel og
Trondheim kommune. Slike avtaler som skal bygge bro og
sørge for at praktikere møter praktikere, er mitt ideal, og
representanten har nå på en kyndig og grei måte tegnet Sal­
ten­landskapet klart og tydelig for landets justisminister.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tri­
ne Skei Grande til utdannings­ og forskningsministeren,
vil bli besvart av fiskeri­ og kystministeren på vegne av
utdannings­ og forskningsministeren, som er bortreist.
Trine Skei Grande (V) [11:48:41]: Det er mye spen­
nende forsknings­ og utviklingsarbeid som skjer i de nor­
diske sentra for fremragende forskning. Spørsmålet mitt
er:
«Hva kan statsråden gjøre for å sikre at de nordiske
sentra for fremragende forskning kan bli ytterligere styr­
ket som forskningsmiljø i en internasjonal sammen­
heng?»
Statsråd Svein Ludvigsen [11:48:58]: Svaret er at
Regjeringen og statsråden gjør mye med det. Norge skal
sammen med de øvrige nordiske landene bidra til at Nor­
den blir både en attraktiv og verdensledende forsknings­
region og en plattform for ytterligere styrket internasjo­
nalt samarbeid. Denne vektleggingen av nordisk forsk­
ningssamarbeid er understreket i forskningsmeldingen,
som nå ligger til behandling i Stortinget.
Nordisk Ministerråd har gitt økt prioritet til samarbeid
innenfor forskning de siste årene. Sentrene for fremragen­
de forskning er ett av fire hovedvirkemidler i Ministerrå­
dets satsing på forskningssamarbeid.
De nordiske sentrene for fremragende forskning skal
fremme forskermobilitet, utdanning og utveksling
mellom nordiske forskergrupper gjennom etablering av
nettverk med minst tre nordiske land eller geografiske
sentre. Forskerutdanningen skal spesifikt inngå i én eller
flere av sentrenes aktiviteter. De nordiske sentrene for
fremragende forskning er derfor viktige virkemidler for å
fremme kvaliteten i forskningen i Norden.
Pr. i dag finnes det syv sentre for fremragende forsk­
ning som Ministerrådet er med og finansierer sammen
med de nasjonale forskningsrådene. I 2003 startet fire
sentre under programmet globale forandringer. Program­
perioden som strekker seg fra 2002 til 2007, har en årlig
finansieringsramme på minst 10 millioner danske kroner.
I fjor startet så tre sentre innen molekylær medisin. Her er
programperioden fra 2004 til 2009, og den årlige finansi­
eringen er på minst 9 mill. danske kroner.
I tillegg til disse sentrene innen naturvitenskap og me­
disin gis det støtte til fem forskerskoler innenfor humanis­
tiske og samfunnsvitenskapelige områder. Forskerskolene
startet i 2004 på initiativ av Nordisk forskerutdannings­
akademi, NorFA. Formålet med disse forskerskolene er å
øke mobiliteten i Norden, å styrke forskerutdanningen og
å utvikle modeller som kan forbedre forskerutdanningen i
de enkelte land og i Norden som helhet. Hver forskerskole
har da en rammebevilgning på ca. 1 mill. norske kroner pr.
år i tidsrammen 2004--2008.
For så å effektivisere forskningssamarbeidet mellom de
nordiske landene ble NordForsk opprettet i januar i år som
et selvstendig organ under Ministerrådet Utdanning. Nord­
Forsk forvalter FoU­midler fra Nordisk Ministerråd. Mid­
lene skal brukes til å utløse midler fra nordiske forsknings­
råd til felles satsinger. NordForsks suksess vil være avhen­
gig av at de nordiske forskningsrådene aktivt utnytter de
mulighetene som nordisk samarbeid gir, og, som jeg sa inn­
ledningsvis, forskningsmeldingen som ligger til behand­
ling i Stortinget, trekker opp nettopp dette perspektivet.
La meg også legge til at NordForsk har ansvar for nor­
disk samarbeid innen forskning og forskerutdanning samt
samarbeid og koordinering med Nordisk innovasjonssen­
ter. NordForsk skal være et organisatorisk rammeverk for
å fremme samarbeid mellom de nordiske landenes forsk­
ningsråd eller tilsvarende forskningsfinansierende insti­
tusjoner. Forskningsrådet har en representant i Nord­
Forsks styre.
Trine Skei Grande (V) [11:52:09]: Jeg takker for
svaret, og er veldig glad for at Regjeringa har fokus på
forskning og fokus på nordisk samarbeid. Nå er det jo slik
at statsråden også er nordisk minister for Regjeringa og
har ansvaret for det. Kan statsråden si noe mer om Nord­
Forsks rolle framover, hva NordForsk kommer til å bruke
midlene sine til for å kunne spille den rollen som man
ønsker de skal ha overfor disse utviklingssentrene?
Statsråd Svein Ludvigsen [11:52:40]: Det gjør jeg
gjerne.
NordForsk forventes i år å dele ut mellom 60 og 70
mill. norske kroner til ulikt samarbeid innenfor forskning
og forskningsutdanning. Det omfatter aktiviteter som tid­
ligere ble støttet av Nordisk Forskerutdanningsakademi.
Som jeg var inne på, skal fokuset være på forskningsom­
råder der de nordiske landene allerede er sterke, og der
formålet er å fremme forskning av høyeste internasjonale
kvalitet. Så ambisjonen er ikke bare nordisk, men også in­
ternasjonal.
Satsingen på de nordiske sentrene for fremragende
forskning vil være et av de fremste virkemidlene som
NordForsk skal prioritere når NordForsk skal utforme sin
strategi for tiden framover.
Trine Skei Grande (V) [11:53:34]: Jeg er veldig
glad for svaret.
S p ø r s m å l 5
Bendiks H. Arnesen (A) [11:53:53]: Jeg har et
spørsmål til fiskeri­ og kystministeren, som også er nor­
disk samarbeidsminister:

18. mai -- Ordinær spørretime 2281
2005
«Ved sesjonen i Stockholm 2004 vedtok Nordisk Råd
en rekommandasjon hvor vi anbefaler Ministerrådet i sitt
arbeid med retningslinjer for samarbeid med Nordvest­
Russland å inkludere tiltak til støtte for urbefolkningen i
regionen.
Hvordan vurderer statsråden fremdriften i arbeidet
med å utarbeide retningslinjer for samarbeidet med Nord­
vest­Russland, samt hvordan det arbeides med å følge opp
anbefalingen om å inkludere støtte til urbefolkningen i re­
gionen?»
Statsråd Svein Ludvigsen [11:54:29]: Her har jeg
godt nytt å oppdatere stortingsrepresentanten og Stortin­
get på.
Nordisk Ministerråds retningslinjer for samarbeid med
Nordvest­Russland ble vedtatt av samarbeidsministrene
allerede den 10. desember 2004, kort tid etter sesjonen.
Samtidig vedtok vi nye retningslinjer for samarbeidet
med Estland, Latvia og Litauen. Årsaken til denne nyori­
enteringen av det vi tidligere kalte nærområdesamarbei­
det, var behovet for oppdateringer av det nordiske samar­
beidet med både Nordvest­Russland og de baltiske land,
ikke minst på bakgrunn av de mange utfordringene i
Nordvest­Russland og de baltiske lands EU­medlemskap.
I etterkant av vedtaket om nye retningslinjer for Nord­
vest­Russland er vi nå i ferd med å utarbeide et eget russ­
landsprogram for Nordisk Ministerråd. Det vil etter pla­
nen bli oversendt til Nordisk Råd som et ministerrådsfor­
slag i forbindelse med høstens sesjon i Reykjavik. Den
overordnede ambisjonen med Russlandsprogrammet er at
det nordiske samarbeidet med Nordvest­Russland skal bli
mer fokusert og mer målrettet.
Når det gjelder tiltak til støtte for urbefolkningen i
Nordvest­Russland, vil Ministerrådet overveie dette i sin
oppfølging av retningslinjene. Retningslinjene viser kon­
kret til at Ministerrådet allerede i flere år har finansiert
ulike aktiviteter med fokus på urbefolkninger og miljø i
samarbeid med Arktisk Råd. Urbefolkninger i Arktis inn­
går som et prioritert område i Ministerrådets eget arktiske
samarbeidsprogram. Dessuten er Ministerrådet godt i
gang med å styrke dialogen og det konkrete samarbeidet
med Barentsrådet, som har en egen arbeidsgruppe for
samarbeid med urfolk i regionen. Her viser jeg også til
stortingsmeldingen om nordområdene som Regjeringen
har lagt fram, som ligger til behandling i Stortinget, og
som har synspunkter og forslag som tenderer inn på disse
områdene.
I tillegg har samarbeidsministrene og sametingspresi­
dentene i fellesskap nedsatt en arbeidsgruppe som utreder
hvordan man kan få etablert en dialog med russiske samer
og myndigheter med sikte på informasjonsutveksling om
samiske spørsmål av felles interesse. I den forbindelse er
det bestemt at det skal avholdes et seminar i løpet av 2005,
og deretter skal det utarbeides en egen handlingsplan for
dette arbeidet. Det har vi forventning til, ikke minst fordi
både samarbeidsministrene og sametingspresidentene har
en uttrykt målsetting om og vilje til å forbedre tiltakene.
La meg til sist, bare for ordens skyld, også nevne at de
støtteordningene som Ministerrådet har i dag som retter
seg mot Nordvest­Russland, selvsagt også kan benyttes av
urbefolkningen til urbefolkningssaker og ­spørsmål.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:57:23]: Jeg takker
statsråden for et grundig svar.
Dette året vi er inne i, har Norge formannskapet i Ba­
rentsrådet, og 2005 er utpekt som et urfolksår i Barents­
samarbeidet. Neste år har Norge formannskapet i Nordisk
Ministerråd, og Norge overtar formannskapet i Arktisk
Råd høsten 2006. Her har altså Norge en meget god mu­
lighet til å sette sitt tydelige preg på samarbeidet i nord­
områdene. Urfolkene bør, etter min mening, forbli høyt på
agendaen i den sammenheng, som de var det under årets
formannskap i Barentsrådet.
Jeg har lyst til å spørre statsråden om hvordan han ser
på mulighetene for å koordinere dette arbeidet for å sikre
at det blir resultater ut av det, og at man på den måten kan
sette et norsk preg på dette arbeidet.
Statsråd Svein Ludvigsen [11:58:35]: For å være
helt oppdatert hadde jeg gleden av å feire 17. mai med
norske og nordiske venner i Helsingfors. I den sammen­
hengen hadde jeg et møte med samarbeidsminister
Enestam. Vi drøftet nettopp det som representanten tar
opp her, at Norge har og neste år skal ha sentrale lederverv
knyttet til Ministerrådet, til Arktisk Råd og til Barentsrå­
det, samtidig som Finland skal ha formannskapet i EU i
andre halvår neste år. Det gjør at Norge og Finland, som
har så mange felles interesser, har muligheter til å sette
både Nordvest­Russland og den nordlige dimensjonen
enda høyere opp på dagsordenen. Inkludert i det er selv­
følgelig urfolksproblematikken.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:59:26]: Jeg takker
igjen for svaret. Jeg synes dette høres veldig bra ut.
Jeg har selv hatt gleden av å jobbe en del med disse
spørsmålene. Det jeg registrerer, er at utfordringene for
folk i disse områdene er mange, men også at mulighetene
er fantastisk mange. Derfor må det være trykk på dette ar­
beidet i tiden som kommer, slik at man kan få gitt bistand
som på lengre sikt gir resultater i form av sysselsetting og
i form av velferd. Målet må være at man med disse mulig­
hetene kan klare seg selv best mulig.
Presidenten: Ønsker statsråden et siste ord?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:00:10]: Det måtte i så
fall være at representanten Bendiksen og undertegnede
stort sett deler mål og ambisjoner. Jeg kan vel tolke ham
dit hen at han er særdeles fornøyd med at denne regjerin­
gen gjør det den gjør -- underforstått at vi også får fortsette
med det nyttige arbeidet!
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Ranveig Frøiland til helse­ og om­
sorgsministeren:
«Nevrokirurgi er eit høgspesialisert fag, ofte kompli­
serte og risikable inngrep. Kirurgane treng trening, og det

2005
2282 18. mai -- Ordinær spørretime
er semje om at ein treng eit befolkningsgrunnlag på ca.
1 million innbyggjarar for å vareta nok trening og kvalitet
på behandlinga. I Helse Vest er det nevrokirurgiske tilbo­
det splitta opp -- i Bergen og Stavanger. Dei faglege råda
var at planlagde hjerneoperasjonar berre skulle utførast i
Bergen.
Kva er årsaka til at statsråden greip inn og fekk styret
til å gjera vedtak i strid med dette rådet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 7
Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:41]: Jeg ønsker å
stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
«I Hedmark, som i resten av landet, er minnesteinene
etter bygging av f.eks. bruer i ferd med å forsvinne. Når
nye bruer bygges eller forsterkes, tas disse steinene ofte
ikke vare på. Dette er «kulturminner» som bør få en he­
dersplass ved anlegget.
Hva vil statsråden gjøre for å ta vare på disse steinene,
som forteller mye om datidens slit og ikke minst bygge­
ferdighetene etter datidens forhold?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:01:07]: Statens veg­
vesen har ansvar for å ivareta kulturhistoriske hensyn i ut­
vikling, bygging og drift og vedlikehold av vegnettet.
Ivaretakelse av kulturminner gjøres i ordinære planpro­
sesser for bygging og vedlikehold.
Statens vegvesen har også ansvar for å ivareta hensynet
til egne kulturminner. Til orientering utarbeidet Statens
vegvesen i 2002 en Nasjonal verneplan for veger, bruer og
vegrelaterte kulturminner. Om lag 350 objekter er med på
verneplanen og vil gjennomgå en fredningsprosess. I for­
arbeidene ble mer enn 1 000 veger, bruer og andre objek­
ter registrert og vurdert.
Minnesteiner er steiner med inskripsjon som forteller
om viktige hendelser, og er satt opp i ettertid. Minnestei­
nene gir kunnskap og opplevelse og bør ivaretas i sitt opp­
rinnelige kulturmiljø. Hvordan dette best gjøres, bør vur­
deres i hvert enkelt tilfelle.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:02:15]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Spørsmålet mitt har sitt utspring i en sykkeltur jeg had­
de for en stund siden. Når man sykler, kommer man litt la­
vere ned, nærmere veien og nærmere brua enn når man
kjører. Jeg oppdaget da noen steiner ved ei bru, og det opp­
daget jeg også ved andre bruer. Jeg stoppet og gikk ned og
kikket. Det var steiner fra den tiden brua ble bygd -- det
stod når og hvordan, etc. Brua er blitt oppklassifisert, og
vegen er blitt hevet, så det var 1--2 meter ned. Det var til­
fellet også på de andre stedene. Steinene står der nede.
Jeg ser i svaret til statsråden at det er registrert. Men det
var i 2002, nå er vi i 2005. Steinene er der fortsatt. Da blir
mitt oppfølgingsspørsmål: Hvor langt har man kommet, og
hva er i praksis blitt gjort? Er det gjort noe mer enn bare å
registrere dette? Minnesteinene er fortsatt der nede, og jeg
tror at med enkle grep -- ikke så mye penger nødvendigvis --
kunne vi fått hevet steinene og kanskje lagt ny maling i
skriften på dem, til allmenn nytte og glede.
Statsråd Torild Skogsholm [12:03:20]: Nå kjenner
ikke jeg til dette konkrete tilfellet som det er snakk om
her. Men det arbeidet som gjøres i Statens vegvesen på
dette området, følges opp hele tiden.
Jeg har reist mye rundt i landet og blitt imponert over
mye av det arbeidet som har vært gjort med å ta vare på
viktige kulturminner og minnesteiner. Det er klart at det
er et stort arbeid som ligger bak bare det å registrere den­
ne type objekter. Som det framkom av mitt svar i stad, har
man ikke tatt mål av seg til å bevare absolutt alt, men det
er viktig å få registrert så mye som mulig, og få vurdert i
hvilken grad man har mulighet til å ta vare på disse objek­
tene og samtidig få gjort den jobben man skal i forhold til
å legge til rette for god og sikker framkommelighet.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:04:21]: Jeg takker
igjen statsråden for svaret.
Vi er helt enige om at mye er gjort. Det er mange fine
rasteplasser som er laget, og det er mange fine stoppeste­
der som er laget ved siden av bruer eller i tilknytning til
bruer.
Når det gjelder mange av disse steinene, vil det ikke
koste mange kroner, kanskje nesten ikke noe i det hele
tatt, å få løftet dem opp, laget et lite fundament og ha med
seg noe sort maling og få skrevet inskripsjonen på nytt.
Jeg tror at de som bor rundt en slik bru eller en slik stein,
vil føle litt stolthet over dette. Mange har også hatt slekt­
ninger med på den byggeprosessen langt tilbake i tid. Jeg
tror det er med på å hedre dem som har slitt for å få til det­
te, hvis man bruker noen få kroner. Jeg tror statsråden og
jeg er helt enige om at det er det verdt.
Jeg håper statsråden følger opp dette. Jeg skal i hvert
fall ta kontakt med dem som har med dette å gjøre i mitt
hjemfylke, slik at dette arbeidet blir forsert. Det er et vik­
tig arbeid, selv om det kanskje ikke betyr så mye. Kultur­
messig betyr det mye.
Statsråd Torild Skogsholm [12:05:26]: Det er helt
klart at mange av oss kjenner stolthet over historien, ikke
minst den historien vi har når det gjelder bygging av både
veg og jernbane. Dette er områder som ikke minst Statens
vegvesen er opptatt av selv. Det er en del av historien også
til Statens vegvesen. Jeg kan forsikre representanten
Bredvold om at dette er et spørsmål jeg er opptatt av, og
som vi vil ta med oss videre, uten at jeg kan kommentere
denne konkrete saken, da jeg ikke kjenner godt nok til
den.
Presidenten: Spørsmålene 8, 9 og 10 er allerede be­
svart.
S p ø r s m å l 1 1
Rolf Terje Klungland (A) [12:06:15]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

18. mai -- Ordinær spørretime 2283
2005
«I VG 10. mai kan vi lese at en grunneier går rettens
vei for å forby allmennheten tilgang til den siden av
Thorsholmen som er synlig fra grunneierens eiendom.
Han føler seg beglodd og offer for uønsket innsyn og ut­
syn. Rikfolk utnytter en dårlig kommuneøkonomi for å ta
seg til rette i skjærgården. Regjeringen har fjernet ordnin­
gen med juridisk bistand til kommunene i forbindelse
med konflikter om bruk av strandsonen og om allmennhe­
tens rettigheter.
Vil statsråden vurdere å gjeninnføre denne ordnin­
gen?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:06:54]: Ordninga
med ei løyving for å kunne gi juridisk hjelp i saker som
gjeld konfliktar i strandsona, gjaldt i perioden 2000­2002
og var ein del av det såkalla strandsoneprosjektet som vart
gjennomført av Direktoratet for naturforvaltning. Pro­
sjektet er avslutta, og eg ser ikkje grunnlag for å innføra
ordninga på nytt.
Ordninga var ei prøveordning med juridisk hjelp til 15
utvalde kystkommunar. Dette gav moglegheit for kommu­
nane til å få tilgang på kvalifisert juridisk ekspertise til
vurdering av aktuelle saker. Denne ordninga var nyttig for
mange av kommunane.
Ordninga sin karakter av å vera ein del av eit prosjekt
blir understreka av at ho ikkje omfatta alle kommunar.
Delvis basert på prøveordninga med juridisk hjelp blei
det i regi av prosjektet utarbeidd handbøker om juridiske
og planfaglege spørsmål, m.a. om korleis plan­ og byg­
ningslova og friluftslova skal praktiserast og følgjast opp
i høve til kommunane sitt ansvar i strandsonespørsmål.
Dette har gjort vedtaksgrunnlaget klårare og auka kjenn­
skapen til regelverket som gjeld bruk og vern av strand­
sona. Rettleiinga har med andre ord ført til at kommunane
sitt arbeid kan utførast med større fagleg sikkerheit.
Prosjektarbeidet la dermed eit grunnlag for at kommu­
nane og fylkesmennene si sakshandsaming når det gjeld
dispensasjonar og ulovlege stengsel, kan effektiviserast.
Slik eg ser det, er strandsoneprosjektet avslutta, men
strandsonearbeidet skal halda fram. Regjeringa har gjort
greie for sitt arbeid i strandsona i St.meld. nr. 21 for 2004­
2005 Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtil­
stand.
Regjeringa ønskjer ei offensiv og framtidsretta strand­
soneforvalting. Det er derfor naudsynt med ei vedvarande
fokusering på strandsona og på på nytt å utfordra kommu­
nane til ein streng praksis ved handsaming av plansaker
og dispensasjonar. Statlege og regionale myndigheiter har
viktige roller i arbeidet med å gjennomføra ein aktiv
strandsonepolitikk.
Departementet vil følgja byggjeaktiviteten i 100­me­
tersbeltet nøye framover. I lys av rapporteringa vil depar­
tementet ta initiativ til spesiell oppfølging av fylke der ut­
viklinga ikkje er tilfredsstillande.
Ulovlege stengsel som hindrar ferdsle langs sjøen, er
eit stadig problem, og kommunane har ei viktig oppgåve
med å rydda opp i slike tilhøve.
Me vil òg halda fram arbeidet med å sikra og tilrette­
leggja dei mest attraktive områda i strandsona. Eg viser til
at me i revidert nasjonalbudsjett har foreslått å sikra bety­
delege forsvarseiegedomar til friluftsføremål.
Me vil òg etablera eit landsdekkjande nettverk for
kystsoneforvaltinga for å auka merksemda om desse pro­
blemstillingane i heile landet.
Me har ein aktiv strandsonepolitikk. Eg veit òg at re­
presentanten Klungland er sterkt engasjert i desse spørs­
måla. Sjølv om me ikkje vil ta opp den ordninga han her
stiller spørsmål om, kan eg forsikra om at me vil føra po­
litikken innafor strandsoneområdet aktivt vidare i tråd
med dei føringane me har lagt i stortingsmeldinga.
Rolf Terje Klungland (A) [12:09:51]: I budsjettet
for i år foreslo Arbeiderpartiet å opprette en ordning med
juridisk bistand på 60 mill. kr. Det gjorde vi fordi vi ser en
skremmende utvikling når det gjelder strandsonen.
Etter hvert som rikfolk får mer penger på grunn av Re­
gjeringens skattelettepolitikk, og etter hvert som kommu­
nene får mindre penger fordi det blir gitt skattelette til de
rikeste her i landet, får kommunene mindre muligheter til
å følge opp juridisk de inngrepene som blir gjort i strand­
sonen, ofte betalt av rikfolk som har god råd til å sikre seg
de beste advokatene. Det går på bekostning av velferdstil­
budet i kommunene dersom de skal bruke pengene på å
følge opp dette istedenfor å bruke dem på velferdsoppga­
ver. Er ikke statsråden opptatt av at kommunene skal set­
tes i stand til å følge opp slike saker?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:10:55]: Eg er
heilt einig med representanten Klungland i at det er viktig
at kommunane blir sette i stand til å kunna vareta strand­
sona på ein god måte. Det er det me gjennom vår politikk
ønskjer å leggja til rette for, bl.a. kystsonenettverket er eit
eksempel på det. Me trur at nettopp gjennom eit slikt nett­
verk vil kommunane bli sikra dette. Men det er ein heil­
skap i denne politikken. Det er viktig -- og der har eg vore
tydeleg både i forhold til fylkesmenn og dei som forvaltar
dette -- at det blir gjort innvendingar i dei sakene som er i
strid med den nasjonale politikken når det gjeld strand­
sona. Så i dei aktuelle sakene her må det gjerast innven­
dingar, og me jobbar for at kommunane skal bli sette betre
i stand til å vareta den oppgåva. Så eg er einig med Rolf
Terje Klungland i denne saka. Men eg trur ikkje at dette
prosjektet, som skulle vera eit kortvarig prosjekt, og som
me allereie hentar nytte av når me vidarefører kunnska­
pen, er det riktige verkemidlet no for å forbetra strand­
sonepolitikken.
Rolf Terje Klungland (A) [12:12:07]: For hver dag
som går, ser vi nå en utvikling av bebyggelse i strandso­
nen som er helt uakseptabel. Jeg er glad for at Regjeringen
kommer med forslag om å sikre forsvarseiendommer for
allmennheten, men det er bare et plaster på såret i forhold
til de tiltakene som vi i Arbeiderpartiet er opptatt av burde
vært gjort i forhold til sterkere statlig styring når det gjel­
der bygging i strandsonen.
Nå har to miljøvernministere i denne regjeringen pratet
om at vi skal ha en sterkere styring og en sterkere vilje til
å bevare strandsonen for allmennheten. Vi har hatt en pe­

2005
2284 18. mai -- Ordinær spørretime
riode på fire år der det har vært mye prat, men lite hand­
ling. Jeg må spørre statsråden: Hvis han er veldig opptatt
av å bevare strandsonen mest mulig for allmennheten, hva
slags tiltak har han tenkt seg nå for å stoppe den utviklin­
gen som vi ser også i år i forhold til nye bygg og privati­
sering av strandsonen?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:13:12]: Det er ik­
kje korrekt at me ikkje har det verkemiddelapparatet som
me treng, allereie i dag. I konkrete saker har fylkesman­
nen god moglegheit til å komma med innvendingar. I min
dialog med fylkesmennene har eg vore tydeleg på at eg
kunne ønskt ein streng praksis. Og det ser eg no blir følgt
opp av fylkesmennene.
Eg hadde møte med fylkesmiljøvernsjefane i førre
veke der eg tok opp denne problemstillinga. Det vil seia at
i konkrete saker vil dette bli følgt opp. Når det gjeld plan­
saker, er òg representanten Klungland godt kjend med at
dei kjem inn til Miljøverndepartementet. I den tida eg har
vore statsråd, har eg i alle sakene eg har hatt på mitt bord,
valt å følgja fylkesmannen si tilråding. For meg er det vik­
tig med ein streng praksis, og me har i dag verkemiddel­
apparatet til å føra ein slik streng politikk. Det ønskjer eg
å gjera, det har òg vore tydeleg i forhold til kommunar,
fylkeskommunar og fylkesmenn, som på mine vegner kan
utføra det arbeidet i konkrete saker.
S p ø r s m å l 1 2
Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille følgen­
de spørsmål til miljøvernministeren:
«Den alvorlige ulykken ved atomgjenvinningsanlegget
i Sellafield har skapt bekymring også i Norge, fordi even­
tuelle utslipp til havet kan få konsekvenser også for oss. I
1994 startet britene i hemmelighet med å slippe store
mengder technetium 99, et radioaktivt stoff, direkte ut i
havet, og allerede i 1996 kunne vi måle forhøyede verdier
langs norskekysten.
Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for at det forelig­
ger avtale om varsling når det skjer utslipp av radioaktive
stoffer fra Sellafield­anlegget?»
Statsråd Knut Arild Hareide: Ein avtale mellom
Noreg og Storbritannia om tidleg varsling av atomulukker
og utveksling av informasjon som gjeld drift og leiing av
kjernefysiske anlegg, blei vedteken i 1987. Avtalen gjeld
ulukker som medfører utslepp av radioaktive stoff som
kan ha følgjer for den andre parten når det gjeld sikring
eller radiologiske konsekvensar. Avtalen gjeld òg varsling
av viktige endringar i kjernefysiske anlegg.
Den britiske miljøvernministeren, Elliot Morley, har
opplyst meg om at lekkasjen frå reprosesseringsanlegget
Thorp i Sellafield 18. april ikkje har medført fare for ut­
slepp til miljøet eller auka stråledosar til menneske. Frå
britisk hald blir det derfor hevda at lekkasjen ikkje er om­
fatta av varslingsavtalen.
Eg har jamvel fått lovnader om at varslingsrutinane no
vil bli skjerpa, slik at Noreg i framtida òg raskt vil bli
varsla om slike uhell som ikkje fører til utslepp til miljøet.
Eg vil be Statens Strålevern vurdera om det òg trengst
ei omgjering av den varslingsavtalen Noreg har med Stor­
britannia, slik at det blir klart at ho òg femnar om slike
hendingar.
Asmund Kristoffersen (A): Takk for svaret. Jeg sy­
nes det er meget tilfredsstillende å høre at en tar en gjen­
nomgang av den avtalen som faktisk er der, men som ty­
deligvis ikke fungerer godt nok. Det tror jeg det er sterkt
behov for å gjøre. Jeg har veldig lenge vært bekymret for
de utslippene vi har sett av technetium 99. Ministeren
kjenner godt til at det har vært et engasjement både fra
min og mange andres side som førte til at utslippene opp­
hørte. Men nettopp i lys av at et slikt utslipp bevisst kunne
skje, stiller jeg dette spørsmålet. Er det slik at på tross av
en avtale tar ikke britiske myndigheter dette alvorlig? For
det utslippet vi har sett gjennom mange år, har påført oss
radioaktivitet langs kysten vår i sjø og bunndyr og tang og
tare. Er det slik at ved et utslipp vil norske myndigheter få
hurtig melding?
Statsråd Knut Arild Hareide: Eg er kjend med det
engasjementet representanten Kristoffersen har hatt knytt
til Sellafield. Eg vil derfor nytta høvet til å minna om at
når det gjeld utsleppa av technetium 99 frå Sellafield, blir
dei no reinsa, slik norske styresmakter har kravd, så når
det gjeld technetium 99­delen, ser me no ein tilfredsstill­
ande prosess. Den lekkasjen som det no gjaldt, var frå den
andre delen av anlegget i Sellafield, som er knytt til atom­
brensel. Der er me no lova betre varsling. Det kunne den
britiske ministeren sjølv informera meg om, at dei ønskte
å få til ei betre varsling. Det synest eg er veldig positivt.
Men eg har òg altså bede Statens Strålevern om å gjera ein
gjennomgang for å vurdera om varslingsavtalen mellom
Noreg og Storbritannia bør forbetrast.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg synes det er godt å
høre at det er på gang, men jeg har vært vedvarende skep­
tisk med hensyn til om britiske myndigheter faktisk tar
denne avtalen på alvor. Det er neppe tvil om at uten det
presset som har vært fra mange lands regjeringer, parla­
mentarikere og interesseorganisasjoner, ikke minst Bello­
na i Norge, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg merket
meg også i innspurten i fjor vår at EU­kommisjonen påla
britiske myndigheter, eller Sellafield­anlegget, å rappor­
tere halvårlig om hvilke sikkerhetstiltak som ble satt i
verk, og framgangen når det gjaldt disse. Jeg lurer da på
om den norske regjeringen har noen kontakt med EU­
myndighetene på dette området for å forsikre seg om at
britiske myndigheter faktisk følger opp det de er forpliktet
til å følge opp.
Statsråd Knut Arild Hareide: Det er kjent at det ik­
kje berre er norske styresmakter som har reagert på den
mangelen på informasjon som har vore i denne saka. Vi
veit at EU­kommissæren innanfor energifeltet har reagert
på dette, og vi veit òg at tyske styresmakter har gjort det.
Det er ein dialog òg utover, og eg trur det er viktig at me
står fleire i lag i presset mot britiske styresmakter i denne

18. mai -- Referat 2285
2005
saka. Vi har vunne ein viktig siger gjennom technetium
99­delen, men eg synest denne ulukka viser miljørisikoen
ved anlegget i Sellafield, og det har mykje å seia
miljøpolitisk for Noreg. Eg vil derfor halda oppe det pres­
set som me har i dag mot britiske styresmakter.
Presidenten: Med det er siste ord sagt i dagens spør­
retime.
S a k n r . 2
Referat
1. (217) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om at det utarbeides en lov om forvaltning av
kraftselskap for å sikre at folket får dekket sitt grunn­
leggende behov for elektrisk kraft til en makspris på
forbrukerkraft som skal ligge innenfor det minste­
pensjonister og flerbarnsfamilier i eget hus har råd til
å betale (Dokument nr. 8:87 (2004­2005))
2. (218) Forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir
H. Langeland, Heidi Grande Røys, Jørund Leknes og
Kjetil Bjørklund om en handlingsplan for bærekraf­
tig bruk av verneområder i Norge (Dokument nr. 8:88
(2004­2005))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen.
3. (219) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om at fiskerpensjonen og sjømannspensjonen
ikke samordnes ved uførhet, og at fiskere og sjømenn
som på grunn av uførhet ikke opparbeider seg rettig­
heter til henholdsvis fiskerpensjon og sjømannspen­
sjon får tilbakebetalt innbetalt pensjonspremie til
pensjonsordningene (Dokument nr. 8:85 (2004­
2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
4. (220) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 (St.prp.
nr. 65 (2004­2005))
5. (221) Revidert nasjonalbudsjett 2005 (St.meld. nr. 2
(2004­2005))
6. (222) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om at 30 mrd. kroner av årets merinntekter fra pe­
troleumssektoren, som følges av ekstraordinært høye
oljepriser, settes av som grunnlag for oppbygging av
et fond som skal sikre at vedtatte rassikringstiltak og
nødvendige utbygginger av veinettet kan ferdigstilles
fortløpende uten bruk av bompenger (Dokument
nr. 8:86 (2004­2005))
Enst.: Nr. 4--6 sendes finanskomiteen.
7. (223) Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simon­
sen om å gjøre det straffbart å foreslå sex med min­
dreårige på Internett (Dokument nr. 8:82 (2004­
2005))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
8. (224) Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kom­
munesektoren 2006 (kommuneproposisjonen)
(St.prp. nr. 60 (2004­2005))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
9. (225) Samtykke til godtakelse av vedtak om videre­
utvikling av Schengen­regelverket (direktiv 2002/90/
EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt
og opphold og rammebeslutning 2002/946/JIS om
styrking av de strafferettslige rammer for å hindre
hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold) (St.prp.
nr. 62 (2004­2005))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som foreleg­
ger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
10. (226) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­ko­
miteen om innlemming i EØS­avtala av europaparla­
ments­ og rådsvedtak nr. 456/2005/EF av 9. mars
2005 om fellesskapsprogrammet for å fremje euro­
peisk digitalt innhald i globale nett (eContentplus)
(St.prp. nr. 61 (2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
11. (227) Reindriftsavtalen 2005/2006, om dekning av
kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om
endringer i statsbudsjettet for 2005 m.m. (St.prp.
nr. 63 (2004­2005))
12. (228) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm, Lodve Solholm og Arne Sortevik om til­
slutning til Den europeiske patentkonvensjonen
(EPC) (Dokument nr. 8:83 (2004­2005))
13. (229) Forslag fra stortingsrepresentantene Lodve
Solholm, Gjermund Hagesæter, Per Sandberg og Øy­
stein Hedstrøm om i større grad å gjøre Innovasjon
Norges virkemidler landsdekkende (Dokument
nr. 8:84 (2004­2005))
Enst.: Nr. 11--13 sendes næringskomiteen.
14. (230) Ein del saker på Samferdselsdepartementets
område (St.prp. nr. 64 (2004­2005))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
15. (231) Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsav­
tale mellom statene i Det europeiske frihandelsfor­
bund og Republikken Tunisia og en tilknyttet land­
bruksprotokoll mellom Kongeriket Norge og Repu­
blikken Tunisia, begge av 17. desember 2004 (St.prp.
nr. 59 (2004­2005))
16. (232) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet
og samarbeid i Europa (OSSE) i 2004 (St.meld.
nr. 35 (2004­2005))
Enst.: Nr. 15 og 16 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 12.25.