2005
2134 20. april -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 20. april kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 71):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 17)
2. Referat
Presidenten: Fra Kristelig Folkepartis stortingsgrup­
pe foreligger søknad om sykepermisjon for representan­
ten Ivar Østberg fra og med 20. april og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Ruth Stenersen, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
3. Ruth Stenersen innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Ivar Østberg.
Presidenten: Ruth Stenersen er til stede og vil ta sete.
Representanten Karita Bekkemellem Orheim vil fram­
sette et privat forslag.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:03:45]: Jeg
vil fremme forslag på vegne av Knut Storberget, Gunn
Karin Gjul og undertegnede om rett til å tegne forsikring.
Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil
framsette et privat forslag.
Ola D. Gløtvold (Sp) [10:04:09]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Eli Sollied Øveraas, Inger S. Enger
og meg selv vil jeg fremme forslag om forbud mot tann­
fyllingsmaterialet amalgam, samt om å opprette et ade­
kvat behandlingstilbud for personer med kvikksølvrela­
terte sykdommer.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Laila Dåvøy
-- statsråd Kristin Clemet
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Rolf Reikvam.
Rolf Reikvam (SV) [10:05:20]: Jeg har et spørsmål
til utdanningsministeren.
Skolen har så langt vært et tilnærmet reklamefritt om­
råde. I det siste har presset mot skolen og reklame i skolen
økt. Kommuner har fått tilbud om skolebøker som er re­
klamefinansiert fra en del marginale forlag, og det lokale
næringslivet har vært inne med sponsing og støtte og re­
klame i skolen.
Nyborg­utvalget la fram en innstilling for noen år si­
den, og de konkluderte med å foreslå at en skulle vedta et
lovforbud mot reklame i skolen. Barneombudet, Forbru­
kerombudet og Foreldreutvalget i grunnskolen er enig, og
støtter et slikt forslag.
Det nye nå er jo at reklamebransjen selv går inn og an­
befaler at skolen skal være et reklamefritt område. Tiden
er vel nå inne for at statsråden og også Høyre bør støtte et
slikt forslag og fremme et eget lovforslag om at skolen
skal være et reklamefritt område. Det er min utfordring til
statsråden.
Vil hun ta den utfordringen, og vil hun fremme forslag
om at skolen skal være et reklamefritt område?
Statsråd Kristin Clemet [10:06:35]: Jeg har nesten
ikke truffet noen voksne som mener at skolen bør utvikle
seg til en markedsplass eller til en arena for reklame. Jeg
selv er personlig svært negativ til det. Jeg tror også at det
ikke er særlig forbausende at reklamebransjen mener det
samme. Jeg antar at det der er mødre og fedre som er like
etisk bevisste som det vi andre er.
Jeg har tatt initiativ til å utvikle en veiledning for sko­
lene som de kan bruke i møte med vanskelige spørsmål.
Jeg vil også si at dette med sponsing allerede er ganske
godt regulert i loven, men jeg vil også meddele som svar
på det brevet jeg har fått fra den grupperingen mot rekla­
me i skolen, at jeg vil starte et utredningsarbeid for å se
hvordan dette kan gjøres. Men da mener jeg at det er vik­
tig at vi også diskuterer konsekvensen av ulike alternati­
ver.
Det jeg foreløpig har sett av forslag, er i prinsippet to:
Det ene er å forby reklame i skolebøkene i grunnskolen.
Det er ikke vanskelig -- det er ingen reklame i skolebøkene
i grunnskolen i dag. Men det som er viktigere, er at skole­
bøkene utgjør en stadig mindre andel av det læringsmate­
riellet og de læringsarenaene man bruker i norsk skole.
Alternativet er -- som noen sier -- å forby reklame i skolen.
Men det vil i så fall ramme bruken av Internett, samar­
beidet mellom skole og bedrift, ordningene med melk og
frukt og gaver i form av linjaler og refleks fra den lokale
bokhandelen. Og det vil f.eks. gjøre det umulig -- for bare
å nevne et litt kuriøst eksempel -- å bruke Dagbladets dikt­
database i arbeidet med litteratur og lyrikk.
Så er spørsmålet: Er det mulig å finne mellomveier her
som appellerer til sunn fornuft, og som er praktikable for
skolene? Jeg har ikke sett noe godt forslag, men jeg har

20. april -- Muntlig spørretime 2135
2005
sagt at vi vil prøve å utrede dette. Jeg har også invitert
denne grupperingen til å komme med helt konkrete for­
slag -- hvis de har det.
Rolf Reikvam (SV) [10:08:24]: Jeg takker for sva­
ret.
Det å lage en veiledning vet jeg ikke er godt nok, det
vil ikke fungere. Her må det helt åpenbart hardere lut til --
hvis vi skal klare å opprettholde skolen som et reklame­
fritt område, et område som ikke er utsatt for økt kommer­
sialisering.
Vi har allerede på markedet lærebøker som er reklame­
finansierte, og som er tilbudt kommunene. Det er derfor
ikke korrekt det statsråden sier, at det ikke finnes lærebø­
ker som det er reklame i, og som er reklamefinansierte.
Jeg tror at det for så vidt bare er én vei å gå, og det er
å få et lovforbud mot reklame i skolen. Jeg tror ikke at vi
har bruk for veldig mye mer utredning. Nyborg­utvalget
utredet dette for noen år siden og konkluderte helt klart og
entydig med at det vil være fornuftig og riktig med et lov­
forbud. Foreldre ønsker det. Barneombudet og andre om­
bud er klare på at det er behov for å lage en lov som forbyr
reklame.
Min utfordring til statsråden er: Vi trenger ikke veldig
mye mer utredning. Nå må vi handle, og vi trenger et lov­
forbud.
Statsråd Kristin Clemet [10:09:35]: Det siste er jeg
ikke enig i. Det er gjort en undersøkelse om reklame i læ­
rebøkene i grunnskolen, og det er praktisk talt ikke­eksis­
terende. Det betyr ikke at dette ikke finnes på markedet,
men man har undersøkt hva som blir brukt i skolene. Det
er nå det ene.
Nyborg­utvalget oppfatter ikke jeg slik at de har kom­
met med et konkret forslag -- og det er det som er proble­
met. Skal man gjøre noe til juss, må det være presist, prak­
tikabelt og mulig å kontrollere. Da må vi finne en eller an­
nen lovformulering som ikke etterlater det inntrykk at det
f.eks. er forbudt å bruke skjerm og Internett eller å ha en
normal kontakt mellom skole og bedrift. Det kan synes
enkelt, men i jussens verden er det faktisk ikke så veldig
enkelt. Det er veldig enkelt, rent juridisk, hvis man bare
forbyr reklame i lærebøker, men da har man jo samtidig
sagt at det er fritt frem på alle mulige andre opplærings­
arenaer og i andre læremidler.
Jeg mener at dette absolutt er nødvendig å utrede. Jeg
har invitert alle parter til å komme med konkrete forslag.
Vi vil belyse konsekvensene og legge dette åpent frem.
Hvis vi finner en praktisk vei, skal vi gjerne gjøre dette,
for jeg deler den grunnoppfatningen som jeg oppfatter at
de aller fleste mødre og fedre har: Vi vil ikke ha skolen
som en kommersiell arena.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgings­
spørsmål -- først Lena Jensen.
Lena Jensen (SV) [10:10:52]: Det er et helhetlig og
bredt engasjement mot reklame i skolen. Foreldre, elever,
lærere, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, reklamebran­
sjen, Barneombudet osv. har gitt statsråden entydige sig­
naler. En veileding -- som hun nå utarbeider -- er ikke nok
for å forhindre den økte kommersialiseringen og det økte
presset mot skolene våre når det gjelder reklame.
I bunn og grunn handler reklameforbudet i grunnsko­
len om kvalitet -- om å sikre kvaliteten i skolen. Har vi
ikke råd til å gi elevene våre skolemateriell som er rekla­
mefritt, kan vi ikke kalle oss en kunnskapsnasjon.
Min utfordring til statsråden er: Vil hun konkret jobbe
for å fremme noe som er mye mer forpliktende enn en vei­
ledning? Vil hun komme med et forslag om reklamefor­
bud i grunnskolen og i den videregående skolen? Det er
absolutt nødvendig og på tide å innføre dette.
Statsråd Kristin Clemet [10:11:51]: Jeg mener at
spørsmålet på mange måter er besvart.
Men jeg er helt enig med representanten Lena Jensen i
at det er et helhetlig, bredt engasjement mot reklame i
skolen. Det er derfor det ikke er noe særlig reklame i sko­
len! Hvis elever, foreldre, lærere, skoleledere og lokalpo­
litikere ikke vil ha reklame i skolen, er det ikke reklame i
skolen. Det er nemlig ingen som kan overprøve det. Det
er ikke fri adgang til skolegården eller til barnas ransler.
Noen bestemmer hva som skal slippes inn i skolegården,
noen bestemmer hva som skal puttes i barnas ransler. Så
lenge man er motstander av å putte reklame i ranslene, blir
det heller ikke noe særlig reklame -- bortsett fra de unnta­
kene jeg har nevnt, en linjal, noe frukt osv. Det synes jeg
er et ganske viktig bolverk mot reklame.
Men jeg har nå sagt -- to ganger, tror jeg -- at jeg vil set­
te i gang, og har satt i gang, et utredningsarbeid for å finne
frem til konkrete, mulige lovformuleringer, og at vi vil be­
lyse konsekvensene av dem. Hvis SV mener at vi ikke
trenger en slik utredning, synes jeg de bare skal fremme
et forslag om en konkret lovformulering nå, og så kan vi
drøfte det.
Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim -- til opp­
følgingsspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:12:52]: Mitt
oppfølgingsspørsmål håper jeg forbruker­ og barneminis­
teren vil svare på.
Nyborg­utvalget la for en tid siden fram en meget klar
anbefaling. Jeg har lest rapporten, og selv om vi nå hørte
at skolestatsråden prøvde å bagatellisere den, vet jeg uan­
sett at anbefalingene, som gjelder barns oppvekstvilkår, er
meget entydige. I tillegg sitter også de som representerer
reklamebransjen, i utvalget. De sier veldig klart at dette
vil de advare mot på det aller sterkeste.
Jeg har lyst til å spørre barne­ og familieministeren --
som også er forbrukerminister -- om hun ikke er bekymret
over de sterke faglige innvendingene som er kommet mot
den galeien som Regjeringen prøver seg på nå. Dette
handler jo ikke om at skolene ønsker å innføre reklame --
det handler om en så dårlig kommuneøkonomisituasjon at
en rundt omkring i Kommune­Norge er tvunget til å ta i
bruk de inntektsmulighetene en har.

2005
2136 20. april -- Muntlig spørretime
Statsråd Laila Dåvøy [10:14:00]: Takk for spørsmå­
let. Jeg må vel egentlig bare henvise til at utdannings­ og
forskningsministeren har svart på dette. Regjeringen -- via
Utdannings­ og forskningsdepartementet -- gjør nå et ar­
beid, en kartlegging. Man skal altså sette ned en gruppe --
eller har allerede satt ned en -- som skal se nærmere på
dette.
Fra min side kan jeg si at Barne­ og familiedeparte­
mentet i 2005 gir støtte til en ny kartlegging av omfanget
av reklame i skolen -- og også av skolelederes holdninger
til og synspunkter på slik reklame. Det finnes svært få do­
kumenterte fakta på dette området. Det kan derfor være
viktig at også disse funnene legges til grunn i den videre
debatten. Debatten er kommet, og vi kommer tilbake til
dette.
Presidenten: Arne Sortevik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Arne Sortevik (FrP) [10:14:54]: Mitt oppfølgings­
spørsmål går til utdanningsministeren.
Er det ikke slik at opplæringsloven beskriver en mulig­
het, ikke at den gir et pålegg? Er det ikke slik at i en ba­
lansert fremstilling av et problem, som langt fra eksisterer
i det omfang som spørreren gir inntrykk av, bør dette være
av de beslutninger som trygt og godt kan overlates til den
enkelte skole, til skoleledelsen, til den enkelte lærer og
ikke minst til foreldrene på den enkelte skole?
Statsråd Kristin Clemet [10:15:32]: De grupperin­
gene som nå har skrevet et brev og tatt til orde for forbud
mot reklame, har i grunnen tatt opp to ting. Det ene er lov­
regler når det gjelder sponsing av skoler, og det andre er
det de kaller forbud mot reklame i skolemateriell.
Når det gjelder sponsing, mener jeg at det langt på vei
er regulert i opplæringsloven, for der heter det at skolene
nå, som de har hatt i hele vår historie, har anledning til å
ta imot gaver, men at man ikke har anledning til å stille
betingelser for å kunne gi disse gavene, dvs. at man ikke
kan kreve gjenytelser. Dessuten står det også i opplæ­
ringsloven at slike gaver skal komme alle angjeldende
elever til gode, man kan altså ikke forfordele noen. Jeg
mener derfor at sponsespørsmålet langt på vei er regu­
lert. Indirekte har man etter min oppfatning også sagt
noe om reklame.
Det andre de tar opp, er reklame i skolemateriell. Så er
spørsmålet: Hva er skolemateriell? Det må man bestem­
me seg for hvis man skal lovregulere dette. Skolemateriell
kan være lærebøker -- det er en veldig smal definisjon. Jeg
har fortalt om konsekvensen av det. Det kan nesten være
å betrakte som en symbolsk lovregulering. Skolemateriell
kan også være alt annet materiell. Der tror jeg ikke vi øns­
ker å lovregulere eller forby alt. Dessuten er det viktig,
som representanten Sortevik sier, at systemet er slik at
man bestemmer bruken av skolemateriell lokalt.
Presidenten: Rune J. Skjælaaen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:16:57]: Ministeren sier
at det enkleste er å innføre et reklameforbud i lærebøker.
Tidligere har vi behandlet dette med reklame i skolen, og
ministeren har sagt at dette er noe man kan bestemme lo­
kalt. Men hvis det er slik at også ministeren ønsker at sko­
len ikke skal være en markedsplass -- det går an å ta steg
for steg -- hvorfor vil hun ikke da foreslå et reklameforbud
i lærebøkene? Det vil jo være ett steg på veien.
Lærebøker kommer fortsatt til å være viktig. Det har vi
skjønt på dem vi har snakket med i forbindelse med opp­
følgingen av stortingsmeldingen Kultur for læring, og av
de utfordringene som lærebokforfatterne står overfor. Så
det er klart at lærebøkene kommer til å ha en stor betyd­
ning også framover.
Statsråd Kristin Clemet [10:17:54]: Jeg vil ikke si
at et reklameforbud er umulig, men det er to sider ved det­
te. Den ene er at det ikke er noe reklame i lærebøkene i
grunnskolen. Det andre er at hvis man forbyr reklame eks­
plisitt i lærebøkene, vil man etterlate et inntrykk av at re­
klame er tillatt overalt ellers i skolen.
Det kan jo være en god løsning også å satse på at vettet,
den sunne fornuft og den etiske standard er sånn noenlun­
de likelig fordelt. Og mye tyder på det, for nå har jeg mot­
tatt et brev fra en hel rekke organisasjoner, som represen­
terer så å si alle, inklusiv reklamebransjen selv. Hvis alle
mener dette -- og jeg har god grunn til å tro at de aller, aller
fleste gjør det -- vil det å ta personlig ansvar og ha tillit til
at man kan ta fornuftige beslutninger, kanskje være et bol­
verk.
Som sagt: Jeg er villig til å utrede dette, men man må
belyse konsekvensene også.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:18:48]: Mitt
spørsmål går til barne­ og familieministeren.
Den siste tiden har vi igjen fått en nedslående statistikk
når det gjelder den berømmelige 40 pst. kvinneandelen i
norske styrer. Tiden er i ferd med å løpe ut for næringsli­
vet. Skal et lovpålegg om 40 pst. kvotering ha mening, må
myndighetene følge opp med klare sanksjoner hvis loven
blir brutt.
Statsråden har selv foreslått at selskaper som bryter lo­
ven, må oppløses. Fra andre i regjeringspartiene har det
kommet signaler som tyder på at statsråden ikke har støtte
for en slik sanksjonsmulighet. Kan statsråden svare meg
på hva slags straffetiltak hun har Regjeringen med på, for
å få erstattet 700 menn med kvinner? Vil det bli en opp­
løsningsrett, eller vil f.eks. høye bøter være konsekvensen
av brudd på loven?
Statsråd Laila Dåvøy [10:19:37]: Denne loven ble
foreslått fra Regjeringens side. Den er vedtatt i Stortinget,
og den vil selvsagt bli fulgt opp fra Regjeringens side.
Nå er det slik at det er selvfølgelig ingen automatikk i
at et selskap som ikke oppfyller lovens krav, tvangsopplø­
ses. Det er ett av de kriteriene som vil bli stilt når loven
blir innført, nemlig 40 pst. kvinneandel i styrerommene,

20. april -- Muntlig spørretime 2137
2005
på lik linje med andre krav som også stilles. Det kan f.eks.
være ansatterepresentanter og en rekke andre punkter i
allmennaksjeselskapenes krav til styrer.
Det vil være rutiner knyttet til sanksjoner. Foretaksre­
gisteret har ansvar for å kontrollere at selskapene oppfyl­
ler lovens krav. Hvis ikke kravene blir fulgt, vil selskapet
få et varsel om dette og deretter flere muligheter til å end­
re sammensetningen av styret. Vi har kvinner som kan gå
inn i allmennaksjeselskapsstyrene i dag. Jeg tror ikke at
tvangsoppløsning vil bli en realitet, for dette vil styrene
og allmennaksjeselskapene nok forholde seg til.
Det er også viktig at vi ikke fokuserer for mye på dette
med tvangsoppløsning, men at vi kanskje i mye større
grad i den politiske debatten sier at dette lar seg gjennom­
føre, dette vil bli gjort. Jeg vil henvise til innføringen av
røykeloven. Da var det også ganske sterke reaksjoner i
den offentlige debatten, men se hvordan det har gått! Det­
te vil allmennaksjeselskapene komme til å tilpasse seg,
det er jeg ganske sikker på.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:21:18]: Jeg
vil takke statsråden for svaret. Jeg forventer at Regjerin­
gen følger opp det statsråden sier.
Jeg har lyst til å følge dette litt videre opp, for vi hadde
en runde på denne problemstillingen i forrige spørretime.
Da gjaldt det en manglende kvinneandel i embetsstillin­
gene. Statsministeren kom med en del ganske oppsikts­
vekkende uttalelser som jeg har lyst til å sitere. Han sa:
«Det er jo som kjent ganske mange som sitter der
ganske lenge, og sitter en godt kvalifisert mann, kan en
ikke kaste ham ut for å få inn en kvinne.»
Det var statsministerens svar på hvorfor det ikke var
flere kvinner i embetsstillingene. Da har jeg lyst til å spør­
re statsråden om ikke dette nettopp er det vi ønsker å gjøre
overfor de private styrene, og deler hun statsministerens
syn? Det blir jo en litt inkonsekvent handling fra Regje­
ringen hvis en kan ha den argumentasjonen i forhold til
embetsverket, mens man ikke kan ha den i forhold til næ­
ringslivet.
Statsråd Laila Dåvøy [10:22:17]: Jeg tror vi må
skille veldig nøye mellom en person som er ansatt i en
stilling, og som kanskje er ansatt i uoppsigelig stilling,
slik man er i en del stillinger i staten, og på å få nye styre­
medlemmer i et allmennaksjeselskap der man tross alt har
generalforsamling hvert år og kanskje nye folk på valg an­
nethvert år. Det er klart at det er stor forskjell på det. Man
kan faktisk ikke sammenligne disse to systemene og se på
det som om det skulle være det samme og helt likt.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Bjarne Håkon Hanssen.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:23:01]: Jeg er selv­
følgelig enig med statsråden i at det er forskjell på ansatte
og valgte styrerepresentanter. Men når man hører på argu­
mentet som statsministeren bruker -- og jeg siterer nok en
gang det Bekkemellem Orheim også har sitert -- at «sitter
en godt kvalifisert mann, kan en ikke kaste ham ut for å få
inn en kvinne», må jeg si at det er forbausende likt argu­
mentet som jeg synes jeg har hørt ganske ofte fra nærings­
livet den siste tiden. Argumentet er likt.
Mitt spørsmål til statsråden må være at hvis det ikke er
akseptabelt å bruke denne type argumenter fra næringsli­
vets side, hvorfor er det akseptabelt at statsministeren bru­
ker denne type argumenter når man forklarer manglende
likestilling i staten?
Statsråd Laila Dåvøy [10:23:57]: Jeg ønsker ikke å
stå på talerstolen og kommentere statsministerens uttalel­
ser, uttalelser som jeg personlig ikke har akkurat ordlyden
på, og som jeg heller ikke har hørt. Men jeg tror fremdeles
at svaret mitt må være det samme: Man kan ikke sammen­
ligne disse to områdene. Man snakker om eventuelt å
skulle si opp et menneske for å få inn et annet av et annet
kjønn, og det gjør man selvsagt ikke, enten det skulle
være en kvinne eller en mann ansatt i en stilling i staten.
Jeg er enig i at vi har hørt en del uttalelser fra nærings­
livet. Om det har falt nøyaktig slik som representanten her
sier, skal ikke jeg ha sagt noe om, men vi kan ikke sam­
menligne disse to områdene. Det er mitt svar nok en gang.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:24:53]: Tanken om
kvotering av kvinner inn i bedriftsstyrene er kanskje den
mest kjønnsdiskriminerende tanken som er lansert i Nor­
ge. Den sier jo at kvinner ikke er så dyktige at de selv kan
skaffe seg plass i styrer på basis av sin kompetanse, de må
kvoteres inn. Dette er etter manges mening en nedvurde­
ring av kvinner. Jeg har også registrert at mange kvinner i
næringslivet er motstandere av kvoteringsordningen. Det
er bra.
Samtidig ser vi at en rekke bedrifter har problemer
med å finne kvinner til styrene. I enkelte bransjer er det
faktisk svært få kvinner. Konsekvensen kan, ifølge stats­
rådens uttalelser, bli tvangsoppløsning av ellers utmerke­
de virksomheter. Dette er meningsløst. Er det ikke nå på
tide å slå revers her, slik at vi kan få de dyktigste inn i sty­
rene, ikke de med rett kjønn?
Statsråd Laila Dåvøy [10:25:57]: For meg og en del
andre handler dette også om at vi har en kompetanse i
samfunnet vårt der kvinner representerer halvparten av
den norske befolkningen -- iallfall er halvparten av den
voksne befolkningen kvinner -- og det dreier seg først og
fremst om mangfold, om å få større mangfold inn i styre­
rommene. Kvinner har i dag kompetanse. 60 pst. av dem
som utdannes på universitetene våre i dag, er kvinner.
Det som også er veldig spennende, er at en del nyere
undersøkelser, bl.a. en helt ny undersøkelse fra Danmark
som kom for bare få uker siden, faktisk viser at jo flere
kvinner man har i styrerommene, jo større inntjening vil
bedriftene få. Og det er jo svært positivt.
Så alt i alt synes vi -- og jeg -- at dette er et godt forslag.
Vi ønsker å følge det opp. Man skal heller ikke glemme at
det er overgangsperioder. Etter at loven eventuelt trer i

2005
2138 20. april -- Muntlig spørretime
kraft, vil det være en to års overgangsperiode i forhold til
innføringen av 40 pst. kvinneandel i styrerommene i all­
mennaksjeselskapene.
Presidenten: May Hansen -- til oppfølgingsspørsmål.
May Hansen (SV) [10:27:12]: Denne saken har SV
tatt opp med statsråden flere ganger. Vi har påpekt at vi
ikke har hatt en ønsket utvikling når det gjelder kvinners
deltakelse i styrer. Det har heller vært en negativ utvik­
ling. Statsråden har hele tida hevdet at næringslivet skal få
mulighet til å ordne opp selv, at det skal skje frivillig, og
hun har i dag også sagt at dette skal vi få til -- før hun
iverksetter pålegg og sanksjoner.
Regjeringas politikk har til nå vært feilslått på dette
området, og jeg ønsker nå at statsråden helt konkret skal
si hvilke tiltak hun vil iverksette for å få til dette, og hvilke
sanksjoner hun er villig til å iverksette overfor næringsli­
vet.
Statsråd Laila Dåvøy [10:28:01]: For det første er
det ikke riktig at det har vært en negativ utvikling. Selv
om det går veldig sent, går det dog noe framover.
Så kan jeg henvise til at NHO for ti år siden, da debat­
ten om en større kvinneandel i styrerommene i allmenn­
aksjeselskapene startet, sa at de i løpet av ca. ti år nok
skulle klare det. Det har de altså ikke klart.
Det er jo litt rart at spørsmålet går på om Regjeringen
har hatt en feilslått politikk, og hva statsråden vil gjøre
med sanksjoner. Selvfølgelig er det ikke noen feilslått po­
litikk. Det er jo denne regjeringen, faktisk den eneste re­
gjeringen, som har foreslått dette. Og sanksjonene ligger,
slik sett, i Stortingets egen behandling av loven. Det er
ikke snakk om fra vår side å gå til ytterligere sanksjoner.
Det som ligger der, er meget stramt, og jeg forventer også
at næringslivet vil kunne klare dette på en god måte når
loven blir iverksatt og overgangsperioden på to år er gjen­
nomført.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas -- til oppfølgings­
spørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [10:29:10]: Då vi behandla
denne lova, hadde vi eit fromt ønske om at dette skulle
medføre 40 pst. kvinnerepresentasjon. Men vi må vel er­
kjenne at det ikkje ser slik ut. Det har gått feil veg i dei
styra som har vore valde no i 2005, og i staden for å foku­
sere på sanksjonsmoglegheitene, synest eg det er viktig å
fokusere på korleis vi skal nå dette målet. Eg trur at dette
neppe kjem av seg sjølv. Det er jo eit faktum at vi har dyk­
tige, kvalifiserte kvinner som kan gå inn i styra. Det har jo
òg ministeren uttalt seg om tidlegare.
Eg vil følgje opp det spørsmålet som den førre repre­
sentanten stilte: Kva slags offensiv har likestillingsminis­
teren no tenkt å føre, frå august 2005 og i løpet av dei to
åra denne overgangsperioden skal vare?
Statsråd Laila Dåvøy [10:30:15]: Det er jo et viktig
spørsmål. Jeg tror det er viktig at vi alle samarbeider, slik
vi også har gjort til nå, for å få dette til. Det jobbes på
mange ulike plan. Blant annet jobbes det i det private næ­
ringsliv. Jeg har lyst til fra denne talerstol å berømme «Fe­
male Future»­prosjektet til NHO, som har vært svært of­
fensivt og etter min mening relativt vellykket. Det jobbes
fortsatt med dette prosjektet.
I tillegg har vi hatt samarbeid med det private nærings­
livet om dette og skal fortsatt ha det. Vi har også opprettet
flere databaser. Også i staten, f.eks. i Innovasjon Norge og
i SND­systemet, har man hatt en rekke styreseminarer,
der hundrevis av kvinner er blitt kvalifisert til å være i sty­
rerommene. Det er ganske interessant. Kvinner tar altså
nærmest utdanning i styreverv. Menn har aldri gjort det og
kommer sikkert aldri til å gjøre det. Så det gjøres en rekke
ting.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:31:32]: Jeg har et spørsmål
til utdanningsministeren.
For ett år siden, faktisk nesten nøyaktig på dagen, var
utdanningsministeren i spontanspørretimen, og ett av te­
maene den gangen var at det manglet så mye som 5 000
studieplasser i videregående skole. Problemstillingen
gjelder fortsatt. Vi vet at antall ungdommer mellom 16 og
18 år frem til 2010 vil øke mer enn befolkningen for øv­
rig.
I løpet av det året som har gått, har Fremskrittspartiet
sammen med Regjeringen, fått gjennomført friskoleloven
også når det gjelder videregående skoler. En rekke søkna­
der om å etablere frittstående videregående skoler er nå til
behandling. Vil ikke dette avhjelpe behovet for nødvendi­
ge ekstra plasser og en økning i antall plasser i videre­
gående opplæring? Vil ikke frittstående videregående
skoler være et viktig supplement til fylkeskommunenes
tilbud? Og er det ikke slik at vi etter opplæringsloven fak­
tisk har plikt til å skaffe et tilbud, men ikke klarer å skaffe
et slikt tilbud til mange elever?
Statsråd Kristin Clemet [10:32:48]: Før vi fikk fri­
skoleloven, hadde vi en privatskolelov, så vi har jo lang
erfaring med å ha det vi da kalte privatskoler, som vi nå
kaller friskoler, nemlig privatskoler som oppfyller kriteri­
ene for å motta støtte. Jeg mener at vi har god erfaring for
å si at vi bør kunne håpe på et godt samspill, et godt sup­
plement, et godt samarbeid mellom den offentlige og den
private skolen.
Samtidig er det slik at alle i Norge har rett til videre­
gående opplæring, og at kommuner og fylker -- i dette til­
fellet fylker -- har plikt til å tilby det. Derfor må det øko­
nomiske oppgjørssystemet i forhold til friskoler og
mellom stat, kommuner og fylker ta hensyn til at fylket
har andre plikter og andre planleggingsutfordringer enn
friskolene har. Men når det er sagt: Det er en gradvis, liten
vekst. Jeg tror aldri på noe veldig stort omfang av disse
friskolene, rett og slett fordi det ikke er mulig å tjene en
krone på dem. Dermed tror jeg ikke det ligger noe særlig
incentiv der. Jeg tror det blir et supplement. Men når det
blir det, mener jeg at det kan fungere utmerket.

20. april -- Muntlig spørretime 2139
2005
Arne Sortevik (FrP) [10:33:57]: Det ligger over 400
søknader om etablering av friskoler. Over 100 gjelder
oppstart fra kommende skoleår, 2005--2006.
Det er også samlet inn uttalelser fra alle fylkeskommu­
nene, som jo ble utfordret med hensyn til sitt monopol. Da
inntrer det merkelige at regjeringspartiet Kristelig Folke­
parti, som her i Stortinget har vært med på å bære frem fri­
skoleloven, faktisk kommer med innvendinger i hørings­
uttalelsene.
Det er ikke det viktigste poenget i seg selv, selv om det
er et poeng, men det viktige er at det er mange som har
søkt. Det er mange elever og foreldre som venter på av­
klaring. Den vel begrunnede engstelsen er jo at vi nå får
en obstruksjonsrunde med ankeadgang og bruk av anke
fra alle fylkeskommunene, som faktisk kan forhindre at
veldig mange av de skolene innenfor videregående opp­
læring som ønsker å starte til høsten, kanskje ikke klarer
det.
Hvordan sikrer statsråden at det faktisk blir skolestart?
Statsråd Kristin Clemet [10:35:07]: For det første
er det nok noe færre søknader enn de som verserer i me­
dia, bl.a. fordi en del av dem må være å betrakte som use­
riøse. Dessuten er det bare et mindretall som gjelder den
nye friskoleloven. Mange av dem gjelder skoler som også
ville kunne bli godkjente etter den gamle privatskolelo­
ven. De må oppfylle strenge vilkår, som Utdanningsdirek­
toratet nå vurderer -- strengere enn før -- til kvalitet, til inn­
tak av elever, til begrensede egenandeler og forbud mot
alle former for utbytte. Det ser nå Utdanningsdirektoratet
på. I tillegg ser de på de høringsuttalelsene og innvendin­
gene som kommer fra fylkene, for det sies jo i loven at fyl­
kene ikke skal ha noen vetorett, men at dersom de har ve­
sentlige innvendinger, skal man ta hensyn til dem.
Da vil jeg nevne ett forhold, og det gjelder det økono­
miske oppgjøret, hvor noen fylkeskommuner hevder at de
så å si vil tape på dette fordi de bruker mindre penger på
den offentlige skolen enn friskolene får, enda friskolene
får mindre enn den offentlige skolen. Jeg kan da fortelle
at Regjeringen i kommuneproposisjonen vil fremme for­
slag om å redusere dette trekket overfor fylkene, slik at
slike tilfeller ikke skal oppstå.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:36:26]: Nå svarte jo statsrå­
den nærmest i sitt siste svar på mitt egentlige oppfølgings­
spørsmål. Men jeg vil gjerne vise til et oppslag i Dagsavi­
sen i går, hvor nok en fylkesordfører -- denne gangen fyl­
kesordføreren i Sør­Trøndelag -- fremmer påstander om at
friskolene vil bli «en økonomisk katastrofe» for fylkes­
kommunene. Statsråden har jo selv vært inne på at det er
de enkelte prioriteringene som foregår innenfor de enkelte
fylkene som kanskje er den største årsaken til at det blir
problemer.
Men la meg utfordre statsråden på dette, for det er klart
at den debatten som går om den offentlige skolen og even­
tuelle friskoler, og at det skal berøre økonomien i de en­
kelte fylkeskommunene, tar jo bort fokuset fra det som
egentlig skulle være det viktige, nemlig innholdet i sko­
len.
Er det kanskje ikke da på tide å finne muligheter for å
finansiere videregående skoler på en annen måte, slik at
staten i større grad finansierer direkte rett mot den enkelte
elev eller den enkelte institusjon, slik at man slipper de­
batten om finansieringen av den offentlige og private sko­
len?
Statsråd Kristin Clemet [10:37:32]: Dette har vært
debattert mange ganger i denne sal, og Regjeringen går
inn for rammefinansiering, bl.a. av hensyn til lokaldemo­
kratiet.
Når det gjelder friskoler, er systemet slik at hver elev
får mindre penger enn hver elev i den offentlige skolen.
Oppgjøret mellom stat og fylke og mellom stat og kom­
mune er slik at kommuner og fylker skal tjene på det. Det
er det god grunn til, fordi de har andre plikter og planleg­
gingsutfordringer enn friskolene. Likevel hevder noen at
det kan finnes tilfeller hvor de ikke tjener på det. Blant an­
net ser jeg at Arbeiderpartiet i Sør­Trøndelag hevder at de
bruker så lite på sin skole at de ikke tjener på det. Det øns­
ker vi å ta hensyn til, og det har vi allerede gjort ved å end­
re finansieringssystemet når det gjelder grunnskolen og
friskoler knyttet til den. Vi kommer altså til å fremme et
forslag om dette i kommuneproposisjonen når det gjelder
videregående skole, for så å si ta bort det argumentet som
ikke har noe med friskoleloven å gjøre, og som ikke er til­
siktet. Systemet er laget slik at man skal ta hensyn til
kommuners og fylkers planleggingsutfordringer.
Presidenten: Vidar Bjørnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Vidar Bjørnstad (A) [10:38:40]: Nesten alle fylker
har gått imot etablering av et stort antall private skoler,
fordi de mener at det vil være negativt for deres mulighe­
ter til å gi et bredt desentralisert tilbud til egne elever. De
private skolene -- mange av dem med utgangspunkt i kom­
mersielle skolekjeder -- vil kun gi tilbud på de billigste og
mest populære linjene og i sentrale strøk.
Regjeringen snakker mye om lokalt ansvar og mindre
sentral styring. Statsråden vil til sjuende og sist være an­
svarlig for etablering av private skoler og kan ikke desen­
tralisere dette til underliggende etater.
Mitt spørsmål er følgende: Vil statsråden ta hensyn til
vesentlige innvendinger, og har hun gitt beskjed til Utdan­
ningsdirektoratet om hvilke vesentlige innvendinger som
kan aksepteres? Eller: Vil statsråden la Utdanningsdirek­
toratet overkjøre lokale folkevalgte?
Statsråd Kristin Clemet [10:39:41]: I loven sies det
uttrykkelig at lokale folkevalgte ikke har vetorett, fordi
dette er en lov som er innrettet mot elevenes valgfrihet og
foreldreretten. Men det står også helt klart at vi skal ta
hensyn til de innvendingene som kommer.
Jeg har nevnt at vi ønsker å endre denne trekkordnin­
gen, for å kalle den det, og fremme forslag om dette i

2005
2140 20. april -- Muntlig spørretime
kommuneproposisjonen. Vi vil også se på -- slik vi har
varslet tidligere, dersom det er en skjevfordeling i tilbudet
på linjer eller studieretninger -- om vi kan ha ulike satser
for studieretninger, for at heller ikke det skal være noen
ulempe for fylkene.
Jeg kan også meddele at jeg har fått en henvendelse fra
Utdanningsdirektoratet, hvor de ber om departementets
fortolkning av loven når det gjelder det samlede volum for
etablering av friskoler. Man ser nå at det er en viss opp­
hopning av søknader akkurat i år. Hver søknad kan jo
være god nok for seg, men samlet sett kan det skape plan­
leggingsutfordringer på sikt. Jeg vil besvare henvendelsen
fra Utdanningsdirektoratet, hvor jeg tar hensyn også til
slike forhold.
Presidenten: Rolf Reikvam -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Rolf Reikvam (SV) [10:40:48]: Det var en interes­
sant opplysning at en del av søknadene var «useriøse».
Det er jo ganske interessant at flertallet på Stortinget har
vedtatt en lov som inviterer «useriøse» aktører til å søke
om å få lov til å drive private skoler. Da blir mitt spørsmål
-- i og med at saksbehandlingen allerede har startet her i
Stortinget: Definerer statsråden eksempelvis søknadene
fra John Bauer, den svenske kommersielle aktøren, og fra
V#an hoá som «useriøse»? Det ville vært interessant å få
vite det, i og med at statsråden bruker begrepet «useriøse»
søkere i forbindelse med etablering av privatskoler.
Men mitt spørsmål gjelder også fylkeskommunene,
som har innvendinger. Fylkeskommunene har ansvaret for
å skaffe elevplasser, de er nødt til å skaffe plasser til sine
elever. Elevene har rettigheter. Når fylkeskommunene kan
påvise og dokumentere at hvis alle disse søknadene blir
innvilget, og elevplassene kommer på plass, kan dette få
alvorlige konsekvenser for deres muligheter til å innfri og
skaffe plass for elevene? Vil det være en såpass alvorlig
innsigelse at en bør si nei?
Statsråd Kristin Clemet [10:41:58]: For det første:
Hvis Rolf Reikvam noen gang skulle innta regjeringskon­
torene, tror jeg han vil se at det kommer opptil flere «use­
riøse» henvendelser dit. Med det mener jeg å si at det er
helt klart at en del av søknadene -- det har kommet 200
søknader fra en enkelt person -- kan man med et øyekast
se ikke oppfyller kriteriene for å kunne etablere friskole.
Og så når det gjelder volumet: Jeg er helt enig i at vo­
lum og tempo i forbindelse med etablering av friskoler er
et relevant argument, sett fra fylkenes side. Som jeg rede­
gjorde for i mitt forrige svar, har Utdanningsdirektoratet
rettet en henvendelse til departementet om å bistå med en
lovfortolkning i så henseende, og det vil jeg gå inn i. Men
jeg mener som utgangspunkt at det er relevant.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trond Giske (A) [10:42:57]: Jeg har et spørsmål til
barne­ og familieministeren.
Det kommer nå signaler fra mange deler av landet om
at antall barnevernssaker og antall bekymringsmeldinger
stiger kraftig. Grov omsorgssvikt, psykiske lidelser, rus­
middelproblemer og dårlig økonomi er blant årsakene til
at flere ber om hjelp fra barnevernet. Samtidig ser vi en­
kelte plasser at man faktisk kutter i antall ansatte i barne­
vernet, samtidig som saksmengden altså øker. Det kan
bety at de som er aller svakest i vårt samfunn, barn som
vokser opp i så dårlige forhold at barnevernet faktisk må
inn, ikke får den hjelpen de trenger. Hva vil barne­ og fa­
milieministeren gjøre for å sikre at alle barn i Norge får
skikkelig hjelp?
Statsråd Laila Dåvøy [10:43:50]: Det er riktig at vi
har en økning i antallet bekymringsmeldinger til barne­
vernet. Det har vi hatt de siste årene, og det er viktig at
man har en god statistikk på dette. Jeg antar at represen­
tanten viser til den statistikken som kom fra Statistisk sen­
tralbyrå for et par dager siden. Denne foreløpige statistik­
ken er kanskje ikke helt korrekt, men samtidig er det kor­
rekt at barnevernet får melding om flere vanskeligstilte
barn.
Representanten nevnte at man kutter i antall fagstillin­
ger i barnevernstjenesten. Antallet har -- hvis man ser det
over tid, fra 2001 til 2004 -- faktisk økt, så det er ikke rik­
tig det som ble sagt. Det kan kanskje være at man finner
et og annet eksempel, men totalt sett har kommunene økt
antall stillinger også i det kommunale barnevernet. Det
som er viktig, er at alle barn får hjelp når de har behov for
det. Vi ser at andelen fristoversittelser, altså dette med at
barnevernet ikke er tidlig nok ute når de får en melding,
har gått ned. 97 pst. av alle meldinger behandles i løpet av
én uke, og det er en liten økning fra 2001 fram til 2004.
Dette ser vi positivt på. Også antall undersøkelser i barne­
vernet som holdes innenfor fristene, har økt.
Vi må nok gå dypere ned i statistikken hvis vi skal fin­
ne årsakene. Det kan jo også være, slik vi håper, at utvik­
lingen skyldes en lavere terskel for å ta kontakt med bar­
nevernet. Dette er også et av reformtiltakene i det nye bar­
nevernet, nemlig at alle skal kunne ta tidligere kontakt og
få tidligere hjelp. Hvis det skyldes at flere har det svært
mye vanskeligere, er det klart at det er bekymringsfullt.
Barnevernet følger dette opp i alle regioner, også i det nye
barnevernet, også i kommunene. Kommunene gjør en god
jobb med barnevernet i dag.
Trond Giske (A) [10:46:05]: Jeg takker for svaret.
Likevel er signalene fra deler av Norge svært bekym­
ringsfulle. Mandag 4. april hadde Dagsavisen et oppslag
med overskriften «Ungdomskriminelle ute av kontroll»,
hvor fungerende stasjonssjef ved Stovner politistasjon vi­
ser til at utallige brutale kiosk­ og butikkran, volds­ og
skyteepisoder gjør at han nå må slå alarm. Han sier at han
frykter at dagens kiosk­ og butikkranere skal bli morgen­
dagens Stavanger­ranere, og viser til at en del allerede er
etablerte kriminelle. Dem får vi ikke gjort noe med, sier
han, men vi må hindre at deres yngre brødre og venner
blir rekruttert inn. Han viser til at barnevernet griper inn

20. april -- Muntlig spørretime 2141
2005
for sent, at man ikke har nok ressurser, og at man faktisk
risikerer at det hele kommer ut av kontroll.
Da synes jeg ikke svaret fra statsråden er godt nok, da
kreves det en langt sterkere og mer offensiv innsats for å
hindre at barn og unge kommer inn i de miljøene som ofte
er resultatet av dårlige oppvekstvilkår, rusmiddelmisbruk,
psykiske lidelser osv. -- og det lurer jeg på hva Regjerin­
gen har tenkt å gjøre med, offensivt.
Statsråd Laila Dåvøy [10:47:15]: Jeg er helt enig i
det som ble sagt, og dette er også noen av de tingene vi
gjør. Representanten kjenner også til at man jobber med å
få til mye bedre og mer forebyggende tiltak i barnevernet.
Vi kan allerede nå, ett år etter at reformen ble innført, vise
til at vi bruker institusjon mindre. Vi bruker fosterhjem
mer, dersom man må ta barnet ut av familien. Og hjelpe­
tiltakene øker. Det viser også at vi i større grad har klart å
komme på offensiven når det gjelder å komme inn tidlige­
re og bruke de nærmiljøbaserte metodene i barnevernet,
Multisystemisk terapi, MST, og det vi kaller Parent Ma­
nagement Training Oregon, som nettopp går ut på å fange
opp barn og unge på et så tidlig tidspunkt som mulig. Når
det gjelder MST, har det også vist seg å være en svært vel­
lykket metode når det gjelder å forebygge kriminalitet og
rusmiddelproblemer blant barn og unge.
Vi har også satt i gang ganske store samarbeidsprosjek­
ter mellom politi og barnevern. I flere kommuner jobbes
det nå svært godt med dette. Vi får en ny kartlegging i no­
vember i år som går på kunnskapsstatus knyttet til samar­
beid mellom ulike etater i kommunene og mellom første­
og andrelinjetjenesten. Denne vil også bli brukt til å sette
i gang enda bedre samarbeidsmodeller mellom de ulike
etatene.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Gunn Karin Gjul.
Gunn Karin Gjul (A) [10:48:58]: Det er opplagt at
gode oppvekstvilkår gjennom offentlige tilbud til barn og
ungdom er den beste garantien for å hindre at barn blir kri­
minelle. Vi har fram til nå hatt veldig lite kriminalitet i
ungdomsgruppa vår, nettopp fordi vi har vært flinke når
det gjelder forebyggende tiltak. Men det vi ser, er at dette
er et økende problem. Når det gjelder de som allerede er
blitt kriminelle, er det avgjørende at vi greier å stoppe
dem mens de fremdeles er i startgropa for en kriminell lø­
pebane. For den gruppa mangler vi ofte de gode tiltakene.
For barn under 15 år er det ofte ikke reaksjoner i det hele
tatt, og for barn over 15 år er ofte det eneste alternativet vi
har, fengsel. Vi vet at fengsel for barn på 15 år fungerer
som rene forbryterskoler.
Jeg har lyst til å utfordre barne­ og familieministeren
og høre hva hun tenker å gjøre i forhold til denne gruppa,
for å stoppe barn og unge som er i startgropa for en krimi­
nell løpebane. Hvilke tiltak tenker hun å sette i gang?
Statsråd Laila Dåvøy [10:49:57]: Dette er en sårbar
gruppe. Når det gjelder ungdomskriminalitet -- når det
dreier seg om barn under 15 år -- har vi gjort en del. Fra i
fjor av er det etablert et tettere samarbeid mellom politi og
barnevern i slike saker. Hvis politiet får kjennskap til og
får meldt et barn under 15 år som kriminelt, blir det i dag
innkalt til en foreldresamtale, samtidig som politiet har
plikt til å sende en bekymringsmelding til barnevernet.
Disse barna og ungdommene følges opp på en helt annen
og bedre måte i dag. Det er klart at dette er en utfordring
for politiet og for barnevernet.
Samtidig er det klart at kommunene har et ansvar. Men
jeg vil også henvise til de gode tiltakene Barne­ og fami­
liedepartementet har satt i verk når det gjelder oppvekst­
vilkår, altså ungdomstiltak i store byer. Disse tiltakene er
nå utvidet til å gjelde 23 av de største kommunene våre og
de største byene våre. Det er meget gode tiltak som går
rett inn i kjernen av tilretteleggingen for bedre ungdoms­
tiltak nettopp for disse utsatte gruppene. (Presidenten
klubber.) Det er godt anvendte midler.
Presidenten: Av hensyn til alle som har lyst til å stille
spørsmål, må vi passe tiden, og det er 1 minutt til oppføl­
gingsspørsmål og 1 minutt til svar.
May Hansen -- til oppfølgingsspørsmål.
May Hansen (SV) [10:51:29]: Meldingene til barne­
vernet har økt. Prosentvis innvilger vi etter melding færre
tiltak enn før. Terskelen for å innvilge tiltak ligger høyere
enn før, er de tilbakemeldingene vi får når vi reiser rundt
omkring i landet. Det er også barnevernssjefer som har
vært ute og sagt dette offentlig.
Det er kommuneøkonomien som styrer tiltakene i bar­
nevernet, ikke behovet, sier den enkelte barnevernsarbei­
der. I det siste har jeg også fått flere henvendelser fra an­
satte i det statlige barnevernet som sier akkurat det sam­
me, at det er økonomien og ikke behovet som styrer tilta­
kene også i det statlige barnevernet. Dette gjelder våre
mest utsatte og sårbare barn, som har rett på tiltak etter lo­
ven. Voldsutviklingen har man vært inne på. Er ikke stats­
råden nå bekymret når det kommer meldinger både fra
kommuner og fra det statlige barnevernet om at det er
økonomien som styrer tiltakene?
Statsråd Laila Dåvøy [10:52:32]: Hvis det er riktig
at det kommer alarmerende meldinger fra ansatte i barne­
vernet i kommunene og fra det statlige barnevernet om at
det er økonomien som styrer, er det klart at det er meget
bekymringsfullt. Disse meldingene har ikke denne stats­
råden mottatt. I den grad en vet hvor dette skjer, vil jeg
gjerne vite det. Dette vil jeg selvsagt følge opp.
Jeg har lyst til å vise til at når det gjelder opplysnings­
plikt og opplysningsrett, er det ganske strenge regler knyt­
tet til dette. Vi kom med et nytt rundskriv om taushetsplikt
og et rundskriv der vi både tar opp opplysningsplikten og
opplysningsretten til barnevernet, for få uker siden. Det
har nemlig vært litt variasjon i hvordan dette har vært
fulgt opp i de forskjellige kommunene og av de forskjel­
lige etatene. Dette er blitt veldig godt mottatt. Jeg tror at
det kan være svært klargjørende, både når det gjelder and­
re etaters rett til å gi opplysninger til barnevernet, og også

2005
2142 20. april -- Muntlig spørretime
når det gjelder hvordan barnevernet skal følge opp disse
meldingene på en god måte.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:53:43]: Jeg har et
spørsmål til utdanningsministeren.
«Friskole­boom i Bygde­Norge» leser vi i Nationen i
dag, om friskoler som erstatter lokale grendeskoler. Det er
en klar utvikling der vi ser at der kommunen av økono­
miske årsaker tvinges til å legge ned skoler og sentralisere
elevene, er det noen foreldre som sier at nei, dette finner
vi oss ikke i, vi vil ha skolen vår, vi starter en friskole. Det
krever mye arbeid og organisering, men så viktig er sko­
len for dem, for ungene og for bygden, at de påtar seg opp­
gaven.
Spørsmålet mitt er: Er det økt valgfrihet for foreldre og
elever at en tvinges til å påta seg skoledrift for en skole
som er identisk med den offentlige? Mener statsråden,
som øverste ansvarlig for den offentlige skolen, at skole­
drift er en foreldreoppgave?
Statsråd Kristin Clemet [10:54:43]: Akkurat det
med at det opprettes friskoler i bygdene, og at det oppret­
tes grendeskoler, er ikke noe nytt. Men det viser at det
ikke er helt riktig, som det hevdes av noen, at en friskole­
lov bare får virkning i de store byene. Tvert om ser det ut
som den får virkning mange steder, og det synes jeg er po­
sitivt.
Det sentrale for oss er valgfriheten og foreldreretten.
Når det gjelder friskoleloven, som er mye omdiskutert,
har det i grunnen ikke skjedd noe annet med den enn at vi
har fjernet kravet til at skolene må være religiøse eller ha
en alternativ pedagogikk. For øvrig er kravene stort sett
strammet inn, både når det gjelder kvalitet, forbud mot å
sile elever, egenandeler og, ikke minst, kravene til utbytte.
Jeg ser positivt på friskolene, og jeg tipper at det er mange
i denne salen -- kanskje ikke akkurat nå, det er ikke så
mange her -- i dette storting og tidligere storting som selv
har gått i friskoler. Jeg tipper at det er mange som har bar­
na sine i friskoler, og jeg tipper at hver og en har gode
grunner for det. De grunnene kan være positive, at man
ønsker å gå et annet sted fordi man ønsker seg noe spesi­
elt, f.eks. Steiner­pedagogikk, religion eller hva det skal
være. Eller det kan også være hva jeg vil kalle litt mer ne­
gative grunner, og det synes jeg kanskje er litt undervur­
dert i debatten, at det er noen som må vekk fra den skolen
de går på, fordi man ikke passer inn på den nærskolen og
i den klassen man er blitt tildelt.
Det som er litt paradoksalt i forhold til det spørsmålet
som reises, er at små skoler veldig ofte er drøftet ut fra et
økonomisk perspektiv i Norge. Man bør også drøfte dem
ut fra et kvalitetsperspektiv og et pedagogisk perspektiv.
Men hvis man lar det fare, er det et paradoks at de små
skolene ofte er veldig dyre for kommunene, men ikke
dyre for landet.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:56:36]: Men dette
dreier seg ikke om alternative skoler, dette er skoler som
er identiske med den offentlige, men som det offentlige
ikke har råd til å drive. Min påstand er at aktive bygdefolk
ikke velger å drive skole, men er tvunget til å drive skole
til beste for ungene og for bygden.
I dag foreligger det mange søknader om å få etablere
friskoler, og to tredjedeler av dem er videregående skoler.
Mange fylkeskommuner har påpekt at godkjenning av
disse vil rasere eksisterende skoletilbud.
Spørsmålet mitt er: Hvordan samsvarer dette med tan­
ken om valgfrihet? Skal valgfriheten bare gjelde for dem
som velger et privat tilbud, og ikke for det store flertall
som ønsker å gå i den offentlige skolen, men hvor den of­
fentlige skolen, f.eks. i Austrheim i Hordaland, kanskje
ikke er der til neste år fordi elevgrunnlaget er svekket, og
fordi fylkeskommunen ikke har råd til å drive med et
svekket elevgrunnlag?
Statsråd Kristin Clemet [10:57:34]: Det er ingen
skoleplikt i Norge, det er en opplæringsplikt, og norske
foreldre kan velge mellom en privat skole, en offentlig
skole, en friskole eller hjemmeundervisning. 98 pst. vel­
ger den offentlige skolen. Tilfredsheten med den offentli­
ge skolen er stor, og den er økende. Regjeringens mål er
at gjennom Kunnskapsløftet, som skal gjennomføres, skal
enda flere bli fornøyd med den offentlige skolen. Men jeg
mener at det ikke står i motstrid at vi ivaretar valgfriheten
og foreldreretten. Hvis det er slik at etablering av friskoler
vil rasere det offentlige tilbudet, som det her vises til i
spørsmålet, vil ikke søknadene bli godkjent. Jeg har til og
med i denne spørretimen redegjort for at Regjeringen vil
endre de økonomiske rammebetingelsene, at vi vil se på
om vi kan ha ulike satser for studieretninger, og at direk­
toratet også har rettet en henvendelse til departementet
nettopp om dette med volum.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Magnhild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:58:36]: Det er
bra at statsråden no signaliserer at ho vil sjå på økonomien
i høve til fylkeskommunane. Det ligg eit forslag frå
Senterpartiet til behandling i Stortinget om akkurat det.
Det er fint at Regjeringa no kjem etter.
Eg synest statsråden undervurderer det som no er pro­
blemstillinga i mange distriktskommunar i dette landet.
Der kommuneøkonomien ikkje strekk til og kommunane
må sentralisera skulane sine, har foreldra eitt val dersom
dei ser verdien av å behalda skulen i eige nærmiljø, og det
er å gå inn og sjølve engasjera seg for å etablera ein alter­
nativ skule. Er det valfridom? Er det slik at denne regje­
ringa berre står for valfridom i høve til å velja ein friskule
der det er eit alternativ, eller vil Regjeringa føreta seg
noko for å sikra valfridom for alle dei foreldra som helst
vil ha ein offentleg skule?
Statsråd Kristin Clemet [10:59:45]: Økonomien i
norsk skole bedres. Det brukes mer penger. Det er høyere
lærertetthet og høyere voksentetthet i gjennomsnitt. Det
er kommunene som har ansvar for skolestrukturen, og når

20. april -- Ordinær spørretime 2143
2005
man debatterer den, så tror jeg -- jeg håper i hvert fall -- at
man ikke bare debatterer økonomi, men også hva som gir
et kvalitativt godt tilbud for elevene. Dersom en kommu­
ne bestemmer seg for den og den skolestrukturen, og for­
eldrene bestemmer seg for at de da ønsker å starte en fri­
skole, synes jeg ikke vi kan nedlegge noe forbud mot at
foreldrene i de kommunene skal kunne nyte godt av den
samme valgfriheten og foreldreretten som alle andre. Alle
i denne salen vil jo tydeligvis tillate noen å opprette fri­
skoler, de som har et religiøst alternativ, et pedagogisk al­
ternativ. Jeg synes ikke Nyskolen eller Montessori­skolen
eller Skagerak­skolen står noe tilbake for de valgene and­
re tar, og jeg mener at den retten bør være så lik som mulig
for alle.
Presidenten: Trond Giske -- til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [11:00:48]: Jeg synes statsrådens
logikk ikke henger helt sammen. Hun viser til at det bare
er 2--3 pst. som går i private skoler, og derfor er ikke den
nye privatskoleloven noe problem. Poenget er jo at den
nye loven ennå ikke har hatt virkning på Skole­Norge. Det
er jo først fra høsten av, neste høst og høsten deretter at det
virkelige frisleppet av skolene kommer, fordi de som har
søkt etter den nye loven, ennå ikke har kommet i gang.
Statsråden har selv flere ganger vist til Sverige, hvor
dette har gått så bra. Vel, nå viser de nye undersøkelsene
i Sverige at det er større sosiale skiller, det er større for­
skjeller mellom elevene, og også alarmsignaler fra en del
i det politiske miljø viser at dette er i ferd med å gå over
styr. Så spørsmålet mitt er om statsråden nå vil endre sin
oppfatning, i og med at signalene fra Sverige som hun
selv hele tiden har vist til, faktisk er motsatt av det hun tid­
ligere har vist til. Det blir langt flere private skoler, og det
blir større forskjeller mellom elevene og det tilbudet de
får.
Statsråd Kristin Clemet [11:01:46]: Friskoleloven
er strammet inn på alle punkter i forhold til privatskolelo­
ven bortsett fra ett -- vi forlanger ikke lenger at formålet
skal være religiøst eller pedagogisk. Antall nye skoler
som har kommet på grunnskoleområdet som følge av det­
te, og som ikke kunne ha vært godkjent etter den forrige,
er ca. ti. Så er det ganske mange søknader i år, men det blir
færre neste år.
Henvisningen til Sverige holder ikke helt mål, fordi vi
ikke har samme lov. I Sverige er det bl.a. anledning til å ta
ut utbytte. Den svenske skoleministeren, som er sosialde­
mokrat, sier han er positiv til friskolene, at det driver frem
kvalitetsutvikling, og at det er viktig med valgfrihet, men
at det også er viktig at alle har informasjon. Han synes det
er bra at det er valgmuligheter, og sier at han ikke har noen
ambisjoner om å endre på det.
I forhold til dette med sosial segregering mener jeg at
det ikke medfører riktighet. Det er ulikhet i norsk skole.
Det er forskjell på en skole i Oslo vest og i Oslo øst. Da
blir spørsmålet: Vil fritt skolevalg eller friskole øke eller
minske den ulikheten? Det er et empirisk spørsmål, for å
si det kort. Det må man undersøke i hvert enkelt tilfelle,
og det går ikke an å trekke noen allmenne konklusjoner av
det.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 9, fra representanten Steinar Bastesen til for­
svarsministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren
på vegne av forsvarsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Ola D. Gløtvold til
miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsminis­
teren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Rolf Terje Klungland (A) [11:03:24]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til statsråden:
«En enke i Kvinesdal opplevde at flommen i fjor høst
gravde ut grunnen under huset hennes. Det måtte igang­
settes tiltak øyeblikkelig for å redde huset. Hos forsi­
kringsselskapet fikk hun beskjed om å henvende seg til
Naturskadefondet. Der fikk hun beskjed om at hun ikke
fikk støtte fordi tomten var festet.
Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe kvinnen og perso­
ner i tilsvarende situasjoner?»
Statsråd Lars Sponheim [11:03:55]: Det følger av
naturskadeloven § 3 at skade på eiendom som tilhører sta­
ten, en kommune eller en fylkeskommune, ikke erstattes
etter denne loven. Dette er en konsekvens av prinsippet
om staten som selvassurandør, og at det er et bevilgnings­
spørsmål om staten vil bruke penger på å utbedre skader
på statlige eiendommer.
Etter det jeg har fått opplyst, er det Opplysningsvese­
nets fond som er grunneier/bortfester i den saken som re­
presentanten her tar opp. Prinsippet om statlig selvassu­
ranse gjelder også for eiendommer tilhørende Opplys­
ningsvesenets fond. Dette betyr at festeren ikke har rett til
erstatning etter gjeldende bestemmelser. Jeg finner derfor
ikke grunn til å forfølge denne konkrete saken nærmere.
Kvinnen det refereres til i denne saken, bør eventuelt
på privatrettslig grunnlag fremme sitt krav overfor Opp­
lysningsvesenets fond, som er bortfester.
Jeg kan ellers opplyse representanten om at Lands­
bruks­ og matdepartementet allerede i budsjettproposisjo­
nen i høst varslet at vi vil sette i gang arbeid med en bred
gjennomgang av naturskadeordningen. I den sammen­
heng vil det være naturlig å vurdere omfanget av ordnin­
gen, herunder om festere av eiendommer som eies av sta­

Trykt 2/5 2005
2005
2144 20. april -- Ordinær spørretime
ten, en kommune eller en fylkeskommune, og som er stilt
til rådighet for festeren på langsiktig avtale, skal få rett til
erstatning etter naturskadeloven.
Rolf Terje Klungland (A) [11:05:13]: Jeg er veldig
skuffet over svaret. Dette gjelder ikke bare denne perso­
nen. Det er jo faktisk 300 festetomter her i landet, der fes­
terne i forhold til naturskade betaler inn en forsikringssum
til Naturskadefondet uten å få noe igjen for det. Lensman­
nen, som takstmann, ringte til denne enken og gav beskjed
om at dersom ikke regningen på 200 000 kr ble betalt, vil­
le han tvangsselge huset hennes, huset til en person som
har trodd at hun har betalt inn for å forsikre seg. Nå viser
det seg at staten og statsråden heller ikke har noen inter­
esse av å hjelpe henne eller andre folk i tilsvarende situa­
sjoner.
Statsråd Lars Sponheim [11:06:06]: Jeg kan ikke
forstå at representanten har fulgt med på svaret mitt, for
jeg sa altså at vi i budsjettproposisjonen i fjor varslet en
gjennomgang der dette blir vurdert. Her ligger det et re­
gelverk til grunn, og det er et regelverk jeg ikke har sett at
representanten på noe tidspunkt har vært imot, nemlig at
staten er selvassurandør i slike tilfeller. Det er et grunnleg­
gende prinsipp at i de tilfeller hvor staten ikke er eier, men
det er private eiere, er det grunneieren som er ansvarlig for
at tomten stilles til disposisjon for fester. Da er det grunn­
eieren som får erstatning når skaden er utbedret. Det betyr
at i dette tilfellet er det åpenbart for meg at denne festeren
som har fått denne skaden, har rett til å få tomten reparert
av Opplysningsvesenets fond, som er bortfester. Det er jo
sånn at når en fester, leier en en rett til å ha huset sitt der.
Da er det den en betaler for å få den retten, som er pliktig
til å holde en med tomt. Når tomten så å si forsvinner, er
det selvsagt bortfesters plikt å reparere tomten.
Rolf Terje Klungland (A) [11:07:05]: Ja, da vil jeg
takke for svaret, som nå ble mye klarere og mye greiere.
Det er jo sånn at selv om staten er selvassurandør, har de
jo også et ansvar for at folk ikke kommer opp i slike pro­
blemer at de må selge hus og hjem på grunn av noe som
de i utgangspunktet ikke har vært klar over. Jeg håper at
statsråden kan klargjøre framgangsmåten denne enken og
andre festere i Norge skal velge for å få ut disse pengene,
når det er slik at lensmannen, som har ansvaret for slike
erstatningssaker, bare sier til dem som bor på festet tomt,
at enten betaler de regningen, eller så tvangsselger han
huset.
Statsråd Lars Sponheim [11:07:48]: Som jeg sa i
begge mine svar, er det slik at tomten er bortfestet i dette
tilfellet. Når tomten som man betaler for, forsvinner under
huset, må man ta kontakt med den som eier tomten, og
som er forpliktet til å holde en med en tomt, fordi en be­
taler for det. Da vil det være, som jeg sa i mitt svar, på pri­
vatrettslig grunnlag, slik at tomteeier må sørge for å utbe­
dre skader, og at en leverer det en er forpliktet til å levere,
nemlig en tomt til fester.
Det er slik at grunneieren må ha et ansvar. Når han tar
seg betalt for å leie bort en tomt, er grunneieren ansvarlig
for å levere det han skal levere, nemlig en tomt til å ha et
hus på. I dette tilfellet bør bortfester ta tak i dette. Her må
det åpenbart ha vært en misforståelse, at en tror at Natur­
skadefondets regler, lensmannen osv. kommer inn i bildet.
Det får vi se. Men det står klart i § 3 at for statlig eid grunn
er det staten som selvassurandør som står ansvarlig.
Jeg vil anbefale denne kvinnen å ta kontakt med tom­
teeier, Opplysningsvesenets fond, for å få orden på sitt
mellomværende.
S p ø r s m å l 2
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:09:05]: Jeg vil tillate
meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Søndag 10. april 2005 var det et oppslag i Aftenpos­
ten hvor leder av Politiets Fellesforbund Oslo gikk sterkt
ut mot situasjonen i Oslo og hevdet at det etter den store
budsjettøkningen for inneværende år, fortsatt ikke var mer
synlig politi ute på gatene i Oslo. Det ble også vist til and­
re forhold som Politiets Fellesforbund mente var grunnla­
get for at så hadde skjedd.
Deler statsråden oppfatningen om at det ikke er mer
synlig politi i Oslo, og i så fall hva er årsaken til dette?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:09:38]: Det er helt
riktig at Oslo politidistrikt, som følge av budsjettavtalen
mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen, fikk en bety­
delig økning i bevilgningen for 2005, nærmere bestemt
105 mill. kr, i tillegg til det som lå i St.prp. nr. 1 for 2004­
2005. I avtalen var det forutsatt at styrkingen skulle gå
både til de nasjonale oppgavene og til den generelle drif­
ten. I henhold til den informasjonen jeg har innhentet fra
Oslo politidistrikt og Politidirektoratet, er disse forutset­
ningene fulgt opp i Oslos budsjettplanlegging for 2005.
De økte bevilgningene har bl.a. medført at Oslo­politiet
ikke trenger å gå med ubesatte stillinger i år. I 2004 hadde
de ca. 70 vakanser, altså ubesatte stillinger. Det i seg selv
vil øke antallet aktivt politi og styrke muligheten for mer
synlig politi. Videre vil Oslo politidistrikt ansette flere
livvakter og flere arrestforvarere, som også vil bidra til at
politidistriktet kan frigjøre flere polititjenestemenn og
­kvinner til utadrettet innsats for Oslos befolkning.
Den økte bevilgningen for 2005 har med andre ord gitt
Oslo­politiet vesentlig større handlingsrom for å bekjem­
pe kriminaliteten i Oslo, og er fulgt opp helt i tråd med
budsjettavtalens intensjoner og forutsetninger. Dette inne­
bærer at jeg ikke deler synspunktene som Politiets Felles­
forbunds leder i Oslo gav uttrykk for i Aftenposten
10. april 2005.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:10:56]: Jeg takker
statsråden for svaret, som høres positivt ut. Det er i tråd
med det som var en del av budsjettavtalen mellom Frem­
skrittspartiet og regjeringspartiene.
Det er dog bekymringsfullt, etter mitt syn, at man kan
oppfatte det slik at Politiets Fellesforbund her langt på vei
gir en slags form for desinformasjon. Det vil være uhel­

2145
20. april -- Ordinær spørretime
S 2004--2005
2005
(Ellingsen)
dig, siden det kan være med på å skape utrygghet for bor­
gerne i Oslo. Hvis man ser det i lys av et oppslag mandag
18. april om at Oslo i fjor oppklarte tre av hundre grove
tyverier, er vel situasjonen i Oslo allerede nok utfordrende
om man ikke skulle få dette på kjøpet.
Så oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden blir: I
hvor lang tid regner statsråden med at vi må ha styrkede
bevilgninger for fortsatt å kunne avsløre den reelle krimi­
naliteten som finnes her i Oslo, og på den måten ha mu­
ligheter for å bekjempe den og redusere den?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:11:45]: Det var slik
allerede i situasjoner med trange budsjetter at Oslo­politi­
et klarte å få til et utmerket samarbeid bl.a. med nærings­
drivende og utesteder for å bekjempe en god del av vin­
ningskriminaliteten. Allerede i inneværende år har Oslo­
politiet -- i tillegg til den alvorlige organiserte kriminalite­
ten som representanten og jeg vet hva er, og som vi ikke
ønsker skal bli hverdagskriminalitet -- med styrkede res­
surser fokusert veldig sterkt på å få ned det vi kaller ran
fra forretninger og kiosker, og har i løpet av første kvartal
klart å redusere det med 70 pst. Det er min oppfatning at
politiet gjennom de økte ressursene de fikk i budsjettavta­
len, også for Oslo, og de erfaringene de har gjort med å
jobbe forebyggende mot vinningskriminalitet, vil kunne
skjerpe fokuset på dette.
Når det gjelder budsjettene framover, er det slik at de
blir framlagt når de blir framlagt. Representanten og jeg
har da den avtale at vi snakker sammen når vi kommer så
langt. For min del er jeg svært glad for at vi fikk til den
styrkingen som var i Regjeringens budsjettforslag, og den
ytterligere styrkingen som kom etter budsjettavtalen med
Fremskrittspartiet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:12:52]: På nytt takker
jeg for et positivt svar. Det er godt at vi fremdeles har et
felles fokus på å bekjempe den utryggheten som innbyg­
gerne i Oslo føler, og som en del tidvis også, tror jeg, har
opplevd direkte på kroppen. Man kan si hva man vil om
en følt utrygghet. Den trenger ikke være reell, men man
kan likevel ikke ta fra noen en følelse av utrygghet. Så jeg
tror det er viktig å fokusere på dette.
Det har også vært en diskusjon om budsjettforde­
ling, om rammene for Oslo kontra resten av landet. Der
er det vel slik at enkelte andre politidistrikter har følt at
Oslo kom i overkant godt ut for inneværende år. Siden
regjeringspartiene og justisministeren er en part i bud­
sjettavtalen, regner jeg med at vi er enige om at Oslo
fortsatt har behov og trenger å styrke sin posisjon i for­
hold til den totale kriminalitetsbekjempelsen her i lan­
det.
I forlengelsen av det kunne jeg tenke meg å høre om
justisministeren ser ytterligere behov innen spesielle om­
råder i Oslo, der vi fortsatt er sårbare, og der vi i felles­
skap må gjøre en innsats for å bli bedre, og således kan
fortsette å bekjempe kriminalitet og utrygghet hos borger­
ne her i byen.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:13:59]: Represen­
tantens parti og det partiet jeg representerer, delte i sin tid
den oppfatning at det var riktig å få et eget budsjettkapittel
for Oslo. Det mener jeg fortsatt er riktig. Det er riktig både
for å ivareta behovet for å løse nasjonale oppgaver som
Oslo­politiet f.eks. har gjennom sin beredskapstropp,
bombehundekvipasjer, eskortetjeneste, livvakter osv., og
for å gjøre det de skal for byens befolkning, hvor de etter
min mening har funnet fram til gode arbeidsformer for å
få resultater. De hadde i en lang periode et så sterkt trykk
mot å bære våpen offentlig at det gav resultater. De vil
holde det trykket for at ikke det skal glippe. Både Sentrum
politistasjon og andre politistasjoner jobber mot nærmil­
jøet i samarbeid med f.eks. parkeringsselskaper og i sam­
arbeid med utesteder, nettopp for å bekjempe den vin­
ningskriminaliteten som oppfattes som krenkende. Re­
presentanten og jeg er helt enige om at den utryggheten
som folk føler som følge av det, må vi ta på alvor. Fordi
vi tar det på alvor, fordi politiet tar det på alvor, fordi po­
litiet i mer trange år har lært seg fått bedre arbeidsformer,
og fordi de har fått bedre ressurser, kunne jeg sist mandag
sammen med politidirektøren si at i tillegg til å holde tryk­
ket mot den organiserte kriminaliteten vil vi også skjerpe
trykket mot hverdagskriminaliteten. Den har i Oslo as­
pekter som ran mot forretninger og kiosker, og der har
man også lyktes med å holde fokus.
Representanten og jeg har den oppfatningen at det i
Oslo trengs satsing på både det nasjonale og det lokale, og
det er mitt hovedperspektiv også framover.
S p ø r s m å l 3
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:15:40]: Jeg har føl­
gende spørsmål til barne­ og familieministeren:
«TV2 Nettavisen har avdekket prisjuks hos matvare­
kjedene ved at det oppgis inntil 21 pst. for lave priser på
matvarene. Matvarekjedene står for 98 pst. av omsetnin­
gen i dagligvaremarkedet, og en sabotering av markedsfø­
ringslovens intensjoner kan bety negative utslag for for­
brukerne.
Hva vil statsråden foreta seg slik at konsumentene sik­
res korrekt prisinformasjon?»
Statsråd Laila Dåvøy [11:16:15]: Saken som repre­
sentanten Hedstrøm tar opp, gjelder hvilke priser matva­
rekjedenes hovedkontorer oppgir på ulike varer. Disse kan
variere fra butikkprisen, uten at dette i seg selv er noe galt.
Etter konkurranseloven skal den enkelte butikk ha mulig­
het til å påvirke prisene. Avisene legger imidlertid hoved­
kontorets priser til grunn i sine matvarebarometre.
TV2 Nettavisen har undersøkt om prisene kjedene
oppgir, er de samme som gjelder ute i butikkene, og fun­
net til dels betydelig variasjon mellom oppgitte og faktis­
ke priser. I enkelte tilfeller er prisene lavere i butikkene,
men i de langt fleste tilfeller er de høyere.
Den vanlige forbruker vil gå ut fra at den prisen som
står oppført i barometeret, vil de også finne i kjedens bu­
tikker. Dersom TV2 Nettavisens undersøkelse er riktig,
gir barometrene villedende informasjon til forbrukerne.
Forhandlinger i Stortinget nr. 144
144

2005
2146 20. april -- Ordinær spørretime
Det er beklagelig. Ideen med slike barometre er svært
god, og de burde være lette å forstå. Det er synd hvis de
viser seg å gi et feilaktig bilde og derfor kommer i miskre­
ditt hos forbrukerne. Jeg går ut fra at avisene deler denne
bekymringen, og at de vil iverksette tiltak for å rette opp
troverdigheten i sine egne barometre.
Matvarebarometrene hører under redaktøransvaret, og
presentasjonen og riktigheten av de prisene kjedene opp­
gir, er avisenes redaksjonelle ansvar. Markedsføringslo­
ven gjelder ikke for avisenes redaksjonelle innhold, men
det er viktig at avisene oppgir hvordan prisene er innhen­
tet, og også sikrer at produktene er sammenlignbare. Kje­
dene på sin side må og bør gi de opplysningene som er re­
levante for at prisundersøkelsene skal bli korrekte.
Dersom matvarekjedene benytter avisenes barometre i
sin egen markedsføring, gjelder imidlertid markedsfø­
ringsloven. Markedsføringsloven skal sikre at forbruker­
ne ikke villedes. Dette gjelder også med hensyn til pris.
Hvis matvarekjedene bruker resultatene fra medienes
prisundersøkelser i sin egen markedsføring, må baromet­
rene henvise til korrekte tall. Oppgir en matvarekjede at
den er billigst, må dette kunne dokumenteres. Markedsfø­
ringsloven pålegger også butikkene å merke varene med
korrekt pris.
Forbrukerombudet fører tilsyn med at disse bestem­
melsene overholdes.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:18:39]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det kan være liten tvil om at matvarekjedene jukser for
å komme best mulig ut av medienes pristester, uavhengig
av redaktøransvaret i avisene. Man kutter de prisene som
er tatt med i barometrene, for å forsøke å komme godt ut.
Det er for så vidt kanskje tillatelig, men man oppgir priser
på helt andre produkter.
Jeg skal ta et par eksempler på det. Hvis man oppgir en
kjøttpris, kan man oppgi prisen på frosset kjøtt, som na­
turlig nok er billigere fordi det er av forringet kvalitet.
Eller når det gjelder pølser, kan man oppgi prisen på
sportswiener, som kanskje har et annet fettinnhold enn
vanlig wienerpølse, som det stilles strengere krav til. På
den måten mister konsumentene muligheten til å fungere
som prispoliti og kunne sammenligne priser. Det er helt
klart villedende forretningsmetoder etter markedsførings­
loven § 2, slik som jeg forstår det.
I sitt hovedsvar nevner statsråden forbrukerombudet.
Er det ikke nå på tide at forbrukermyndighetene går inn
og rydder opp i dette?
Statsråd Laila Dåvøy [11:20:01]: Det er egentlig et
vanskelig spørsmål representanten stiller. Markedsfø­
ringsloven regulerer ikke disse barometrene i seg selv, for
det er avisene som innhenter disse opplysningene. Vi vet
heller ikke hvordan journalistene formulerer spørsmålene
sine, og hva som gir grunnlag for svarene.
Men jeg deler representantens bekymring for at dette
vil kunne være villedende mot forbrukerne, når disse ba­
rometrene står i avisene. Men det er avisene selv som må
kvalitetssikre innholdet i barometrene. Jeg synes det er
uakseptabelt hvis det er riktig at man spekulerer i dette
fra bransjens side. Men det er ikke markedsføring, og
det reguleres da ikke av markedsføringsloven, med
mindre disse bedriftene selv bruker barometrene i sin
markedsføring. Dette er komplisert, men slik er det alt­
så.
Øystein Hedstrøm (FrP) [11:21:00]: Jeg takker
statsråden for tilleggsvaret.
Dagligvareomsetningen i Norge er på ca. 160 milliar­
der kr i året, og den har forskjellige konkurransebegren­
sende faktorer -- jeg rekker ikke å ta opp det. Men den re­
duserte matvaremomsen som Fremskrittspartiet fikk til
sammen med Regjeringen, og som skulle komme forbru­
kerne til gode, er heller ikke fulgt opp. Det viser tallene.
Det er klart at dette skaper irritasjon hos lavinntektsgrup­
pene, for en konkurransebegrensning bare på 1 eller 2 pst.
vil jo bety milliardbeløp.
Føler ikke statsråden at det er behov for at konkurran­
semyndighetene og forbrukermyndighetene nå går inn og
ser på dette og gjør noe konkret for å forsøke å sikre for­
brukernes interesser?
Statsråd Laila Dåvøy [11:21:53]: Jeg er enig med
representanten i at det er viktig at forbrukerne får billigst
mulig mat.
Oppfølgingsspørsmålet relaterer seg heller til mat­
momsen, og det er et litt annet spørsmål, på siden av ho­
vedspørsmålet. Men jeg er helt enig i at dette bør følges
opp, og det følges opp på den måten at når det gjelder det
jeg har ansvaret for, nemlig markedsføringsloven, ser man
at her er prisene gale, eller at en markedsfører gale priser.
De prisene som oppgis, skal være korrekte fra matbutik­
kjedenes side.
Når det gjelder hovedspørsmålet, kan det imidlertid
tenkes at jeg kan ta kontakt med avisredaksjoner for om
mulig rett og slett å få dem til å skrive i disse barometrene
at dette bare er veiledende priser, og at forbrukerne selv
må være oppmerksom på hvordan prisene er innhentet, og
at det kan være feilkilder på en eller annen måte. Hvis re­
presentanten synes det kan være en idé, er jeg villig til å
gjøre det, slik at forbrukerne selv i større grad kan ta an­
svar.
S p ø r s m å l 4
Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:23:10]:
Spørsmålet mitt går til utdannings­ og forskningsministe­
ren:
«En meningsmåling nylig viste at to av tre var imot re­
klame i skolebøker. Organisasjoner som Foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG), Utdanningsforbundet, Forbruker­
ombudet, Kreativt Forum og Framtiden i våre hender har
uttalt at de ønsker reklameforbud i skolen. I Sverige be­
nytter mange grunn­ og videregående skoler seg av skole­
bøker sponset av næringslivet. Det finnes i dag ikke noe
klart regelverk for dette i norsk skole.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å hindre
kommersialisering av skolen?»

20. april -- Ordinær spørretime 2147
2005
Statsråd Kristin Clemet [11:23:47]: Som jeg sa tid­
ligere i spontanspørretimen i dag, tror jeg de aller fleste
vil være enige om at skolen ikke skal være en arena for re­
klame og kommersielt press.
En undersøkelse som ble gjennomført i 2003 av Sta­
tens institutt for forbrukerforskning, viste også at omfan­
get av markedsføring i skolen pr. i dag er lite. Når flere or­
ganisasjoner nå, bl.a. gjennom et felles brev til meg, øn­
sker et lovforbud mot reklame i skolemateriell, er det først
og fremst for å forhindre reklame i fremtiden.
Jeg har, også tidligere i dag, uttrykt en viss skepsis til
å innføre et lovforbud, fordi det er vanskelig å finne en
fornuftig avgrensning. Det er f.eks. bred enighet om at vi
skal stimulere til at skoler og lærere skal bruke varierte
læremidler og ulike opplæringsarenaer. Det krever bl.a.
flere læremidler enn bøker, slik som aviser, tidsskrifter og
Internett, hvor det som regel også er reklame. Utstyr og
produkter som brukes i skolen, kan også representere en
kommersiell påvirkning, f.eks. ved bruk av logo. Videre
er det et mål at skole og lokalt arbeids­ og næringsliv skal
etablere partnerskap, noe som bl.a. kan innebære bedrifts­
besøk, prosjektarbeid for elever, hospitering for lærere,
lærerdeltakelse på bedriftsinterne besøk og forelesere fra
bedriftene på skolene. Dette illustrerer noen av de gråso­
ner som kan oppstå.
På et møte departementet hadde med de nevnte organi­
sasjonene i forrige uke, ble spørsmålet om reklame i sko­
len drøftet. Det var likevel et lovforbud mot reklame i læ­
rebøker i grunnskolen som reelt sett ble diskutert. Et slikt
forbud er juridisk ikke vanskelig, men det er noen proble­
matiske sider. Dersom vi begrenser oss til å innføre et lov­
forbud mot reklame i lærebøker i grunnskolen og på den
måten trekker opp en markant grense, vil vi samtidig gi et
sterkt signal om at lovforbudet ikke gjelder på alle andre
områder i skolen. Som allerede nevnt, utgjør lærebøkene
en stadig mindre andel av læremidlene skolen bruker i
dag, og et eventuelt forbud mot reklame i lærebøker vil
dermed nærmest kunne få symbolsk betydning.
Opplæringsloven med forskrift har i dag ikke noe for­
bud mot reklame, men det ligger implisitt i bestemmelsen
om rett til gratis opplæring i opplæringsloven at det ikke
kan stilles krav om gjenytelser når det gis gaver til skolen.
Dette innebærer at det allerede er innført et forbud mot
sponsing i form av motytelser. Det er opp til skoleeier og
den enkelte skole å vurdere hvilke læremidler de vil bru­
ke, og hvilke partnere de ønsker et samarbeid med.
Jeg har i utgangspunktet tillit til at skoler, foreldre og
lokale politiske organer kan vurdere hvor grensen går for
kommersielt press og uheldige samarbeidsrelasjoner. For
å hjelpe skoleeiere og skoler i denne vurderingen vil de­
partementet utarbeide en veileder for håndtering av rekla­
me og kommersielt press i skolen, herunder også spon­
sing. De tidligere nevnte organisasjonene er invitert til å
kommentere utkast til veileder før den ferdigstilles.
Jeg vil også sette i gang en utredning for å vurdere om
det finnes fornuftige måter å lovregulere dette feltet på.
Utredningen vil kartlegge ulike alternativer og konse­
kvenser, og de nevnte organisasjoner er også invitert til å
komme med konkrete forslag.
Til syvende og sist er det skolene som skal håndtere
konkrete situasjoner som oppstår rundt reklame og kom­
mersielt press i skolen. Det er derfor viktig at en eventuell
regulering av dette feltet er fornuftig og mulig å etterleve
i praksis.
La meg bare avslutte med å si to ord om den nevnte
svenske undersøkelsen. Så vidt vi har kunnet bringe i er­
faring, dreier dette seg om en undersøkelse gjennomført
av Lærerforbundet som viste at 60 pst. av grunnskolene i
Sverige på slutten av 1990­tallet hadde blitt sponset av
foretak eller organisasjoner, og at majoriteten av lærerne
som svarte, kunne tenke seg å takke ja til sponsortilbud
under forutsetning av at sponsorene ikke påvirket innhol­
det i undervisningen.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:27:21]: Jeg
vil takke statsråden for et grundig svar om et tema som
opptar veldig mange. Det er ikke noe rart, for dette hand­
ler om å beskytte barna våre mot et mye sterkere kjøpe­
press i framtiden. Vi har sett at det har vært et veldig bredt
engasjement fra flere instanser, og det synes jeg er meget
prisverdig.
Situasjonen er den at det er noen arenaer som vi mener
skal være reklamefrie for ungene våre. Jeg synes det på
mange måter blir en fallitterklæring for velferdssamfun­
net vårt hvis vi med all den kunnskapen vi har i dag, ikke
klarer å beskytte de minste barna våre mot reklame i sko­
lebøkene. En kan godt si at en veileder vil være et hjelpe­
middel, men allikevel vil dette være et uforpliktende verk­
tøy for kommunene. Det er problemstillingen i dag.
Selv om jeg på et vis forstår den prinsipielle tilnærmin­
gen som statsråden prøver å ta til det, med at det er skolen
som skal ha ansvaret, er dette helt uforenelig med at vi
skal ha styring. Vi vet at kommuneøkonomien er så dårlig
at mange ikke har noe valg i dag.
Statsråd Kristin Clemet [11:28:33]: Jeg deler ikke
helt denne virkelighetsbeskrivelsen. Jeg vil egentlig ikke
si at min innfallsvinkel her er spesielt prinsipiell. Den er
vel snarere ganske praktisk. Poenget er: Er det mulig å
finne en lovregulering som er til å leve med for skolene,
og som kan få oppslutning? Jeg har ikke sett noen slik. Jeg
vil gjerne utrede det. Hvis det er noen som har noen for­
slag, er jeg vidåpen for å motta konkrete forslag. Jeg har
ikke sett det fra noen partier i Stortinget, ikke fra noen av
organisasjonene, og det er et praktisk problem. Men like­
vel har jeg sagt at jeg vil igangsette dette arbeidet, og, som
sagt: Alle kan komme med forslag.
Jeg synes det er talende i og for seg at når alle har dette
engasjementet, og det ikke er noe særlig reklame i skolen,
viser det kanskje at det er mulig å mobilisere det person­
lige ansvaret, at folk tar ansvar. Norsk skole har jo ikke
noe behov for reklamefinansiering mer enn andre. Vi har
mer ressurser enn alle andre i verden, så det er ikke noen
nødvendighet for å drive skole.
Jeg må legge til at det er en annen liten gråsone. Jeg har
barn selv. Det som kommer i deres ransler -- og skolen har
brukt dem som postkontor -- og som etter min vurdering
er av størst kommersiell betydning, er henvendelser fra

2005
2148 20. april -- Ordinær spørretime
idrettsbevegelsen som ganske kort etterpå medfører krav
om kjøp av utstyr som er påført reklame. Hvordan skal vi
forholde oss til det?
Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:29:49]: Først
har jeg lyst til å si at de konsekvenser vi har sett i en del
kommuner allerede, er at kommunestyrene har ønsket å
innføre reklame i skolebøkene. Det blir begrunnet med
dårlig kommuneøkonomi.
Etter sterkt press fra foreldre og ansatte har det blitt
stoppet en del plasser. Jeg må si at dette må vi ikke gjøre
til et spørsmål om teknikk, om jus. Det er helt klart at det­
te er et politisk spørsmål. Hvis vi ønsker det -- nå er det
klart at det er statsråden som sitter på den juridiske kom­
petansen i departementet -- er det fullt mulig å klare å
komme med et slikt forslag. Jeg har stor forståelse for at
statsråden ønsker å se på alle sidene ved dette, men de po­
litiske signalene og det vi ser av meningsmålinger ute i
samfunnet vårt, viser at det er sterk motstand mot et slikt
forslag. Mange Høyre­politikere har gitt uttrykk for at
dette er en utvikling de ønsker velkommen.
Statsråd Kristin Clemet [11:30:46]: Jeg har lovet å
utrede det. Jeg skal love at den utredningen skal bli gjort
så snart som mulig. Og skulle det skje så galt at regje­
ringsalternativet overtar etter valget, skal utredningen lig­
ge klappet og klar, slik at de på noen få dager kan gjen­
nomføre et slikt forbud.
Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:31:01]: Det
er flott.
S p ø r s m å l 5
Arne Sortevik (FrP) [11:31:11]: La oss håpe at det
blir unødvendig med en slik overgang.
Jeg har et spørsmål til utdannings­ og forskningsminis­
teren:
«Ved behandling av St.meld. nr. 30 (2003­2004) ble
samarbeid mellom foreldre og skolen understreket som
viktig for å nå skolens opplæringsmål. Omfang og inn­
hold er imidlertid svært varierende blant skolene. Utvik­
ling av samarbeid krever initiativ. Fra andre land kjenner
vi ordninger der foreldre, foresatte, besteforeldre og andre
på ulike måter deltar i skoletiden. Effekten er både ro i un­
dervisningen og stimulans, spesielt til lesing og regning.
Vil statsråden ta initiativ til å etablere slike ordninger
også i Norge?»
Statsråd Kristin Clemet [11:31:57]: I Norge har
Foreldreutvalget for grunnskolen siden opprettelsen i
1976 arbeidet for aktiv foreldredeltakelse i grunnskolen.
Gjennom en rekke prosjekter og ved ulike former for in­
formasjon er foreldrene blitt trukket inn i skolearbeidet
på mange forskjellige måter. FUG har imidlertid ikke
hatt noen prosjekter spesielt beregnet på eldre mennes­
ker.
Under et skolebesøk i Sverige i 2003 møtte jeg eldre
som gjennom sitt frivillige engasjement i skolen var blitt
en stor og viktig ressurs for elevene, ikke minst sosialt. I
Sverige kalles dette «Farmor och Morfar i Skolan». Tilta­
ket ble også omtalt i norsk presse i forbindelse med besø­
ket der.
Den 8. august samme år ble det holdt et møte i depar­
tementet der representanter for Seniorsaken Norge, Norsk
Pensjonistforbund og pensjonister og rektor knyttet til
Bøverbru skole i Vestre Toten kommune deltok. Denne
skolen har siden 1999 hatt et prosjekt der pensjonister er
knyttet til skolen, og der både disse og elevene har stort
utbytte av samarbeidet. Også andre steder i Norge har
pensjonister og eldre på ulike måter vært knyttet til sko­
len, men sjelden som et planlagt og systematisk tiltak.
Departementet gav på møtet uttrykk for at det var øn­
skelig å følge opp med et prosjekt for utprøving av model­
ler for å benytte eldre som ressurs i skolen. Det ble be­
stemt at det daværende Læringssenteret skulle få i oppga­
ve å drive prosjektet som fikk navnet «Skolebesteforel­
dre».
Skolebesteforeldre som idé handler om å utvikle kon­
takt og samhandling mellom barn og eldre gjennom sko­
len. I de nærmeste årene vil eldre utgjøre en stor gruppe i
samfunnet. Flere kan regne med mange år med god helse
og overskudd. De har en variert yrkes­ og erfaringsbak­
grunn, og eldre utgjør en betydelig og viktig ressurs i
samfunnsnyttig arbeid. De vil samtidig ha glede av me­
ningsfylte oppgaver på tvers av generasjoner og andre
skiller i samfunnet. På en naturlig måte bidrar de eldre til
overføring av kultur, tradisjoner, historie, kunnskap og er­
faring. Ved å knytte nærmere bånd mellom gammel og
ung øker trivsel og trygghet for alle, også utenom skoleti­
den. Både gammel og ung skal oppleve dette som positivt,
en vinn­vinn­situasjon.
Skolebesteforeldre skal ikke erstatte noen av skolens
personale, men være en tilleggsressurs for skolen. Det er
viktig at de kjenner ansvar og har interesse for barnas ut­
vikling og trygghet. Ordningen baserer seg på frivillighet,
og er i prinsippet ulønnet.
Hovedmålsettingen er å etablere gode modeller i sko­
len for utvikling av samvær og samhandling mellom ge­
nerasjoner.
Pilotskoler skal prøve ut modeller for engasjement av
skolebesteforeldre i grunnskolen. De rekrutterer frivillige
skolebesteforeldre som ønsker å delta, og prosjektet skal
sørge for gode kanaler for erfaringsutveksling og infor­
masjon mellom pilotskolene og andre interesserte. Pilot­
skolene er spredt over hele Sør­Norge og Trøndelag. Sko­
lene utveksler erfaringer underveis og har en felles sam­
ling i året. Første samling ble holdt 23. mars 2004. Pro­
sjektet varer ut skoleåret 2005/2006.
Styringsgruppen for prosjektet ble etablert høsten
2003 og består av representanter for departementet, Ut­
danningsdirektoratet, Norsk Pensjonistforbund, Seniorsa­
ken Norge, Kommunenes Sentralforbund og Utdannings­
forbundet.
Departementet ser med spenning frem til avslutningen
av prosjektet. De erfaringene som gjøres, vil være av stor
betydning for det videre arbeidet med å trekke nye grup­
per mennesker inn i skolens hverdag.

20. april -- Ordinær spørretime 2149
2005
Arne Sortevik (FrP) [11:34:56]: Jeg takker for et ut­
fyllende svar på ett av de områdene det er pekt på, nemlig
besteforeldre. I mitt spørsmål spør jeg om ordninger som
omfatter både foreldre og foresatte, i tillegg til bestefor­
eldre og andre.
Det er slik at mange foreldre og foresatte har både tid,
vilje og interesse av å komme inn i skolen i skolens tid og
være aktivt til stede på ulike måter. Jeg tror at vi kan utvi­
de og forsterke medvirkningen fra foreldre og foresatte
utover dagens organisering, som vi kjenner gjennom
FAU­ene og skolemiljøutvalgene som etter hvert nå kom­
mer på plass. Mange foreldre og foresatte ønsker en annen
form for medvirkning uten å være organisert eller valgt
inn. Like fullt ønsker de å være til stede. Dette er et poten­
sial for skolen som skolen må åpne for. Jeg håper at det
kan tas initiativ også for prosjektarbeid sammen med
FUG på dette.
Statsråd Kristin Clemet [11:36:00]: For det første
tror jeg det foregår mye interessant mange steder. Det er
interessant å se at når skoler f.eks. skal satse mer på lese­
opplæring eller matematikk, som er nevnt i spørsmålet, er
ofte et av tiltakene et bedre samarbeid med foreldre og
foresatte og gjerne også andre pårørende.
Det er kjent at på dette ene punkt hadde Regjeringen et
litt annet forslag vedrørende organiseringen av foreldre­
samarbeidet da vi fremmet vår melding Kultur for læring.
Det er ikke viktig nå, men det som kanskje er viktig, er at
jeg i hvert fall den gangen drømte om at kommunestyrene
skulle bringe hjem­skole­samarbeidet på dagsordenen og
rett og slett debattere: Hvordan samarbeider vi, og hvor­
dan ønsker vi å samarbeide med foreldrene i vår skole her
i denne kommunen? Det vil sikkert variere avhengig hva
slags kommune det er.
Nå vet jeg at det opprettes stadig flere kommunenes
foreldreutvalg også, og jeg tar gjerne initiativ til å drøfte
nærmere med FUG hvordan vi kan samarbeide om å sti­
mulere til denne typen samarbeid, og hvordan vi også
kanskje kan stimulere kommunene til å sette dette på
dagsordenen i kommunestyrene.
Arne Sortevik (FrP) [11:37:06]: Igjen -- takk for
svaret. Det høres veldig bra ut. Jeg understreker nok en
gang hvor viktig det er å videreføre Foreldreutvalget for
grunnskolen slik vi har hatt det og kjent det, og slik vi
fortsatt har det og kjenner det.
Til slutt: Deltakelse fra foreldre på skolen i skoletiden
har to andre dimensjoner som jeg gjerne vil sende med på
veien. Statsråden nevnte i det foregående spørsmålet at
hun var «vidåpen» for forslag, så da benytter jeg anlednin­
gen. Det ene gjelder tilsynsdimensjonen. Det at voksne,
foreldre og foresatte, er til stede, kan innpasses i en til­
synsordning ved skolens virksomhet. Det kjenner vi også
fra andre land. Det andre går på sikkerhets­ og vakthold­
dimensjonen, som kan omfatte enkle forhold som trafikk­
sikkerhet, trafikksikring. Det kan vi dra videre til tiltak for
å bekjempe mobbing og til og med til regulært vakthold,
om det skulle være nødvendig. Så jeg håper at statsråden
også vil se på denne typen oppgaver og i samarbeid med
FUG drøfte om det også kan utredes nærmere.
Statsråd Kristin Clemet [11:38:18]: Jeg tror det er
ganske vanlig, spesielt i de store byene, at foreldre er in­
volvert når det gjelder trafikksikkerhet og den typen
spørsmål. Det er positivt, selv om mitt inntrykk er at for­
eldre også gjerne vil bli involvert i det som mer dreier seg
om skolearbeid og skolens innhold.
Når det gjelder tilsyn, har vi en annen tilsynsordning.
Det er riktig, så vidt jeg vet, at bl.a. Danmark har hatt en til­
synsordning basert på foreldretilsyn, men hvis jeg ikke
erindrer helt feil, tror jeg man er på vei bort fra det, i den for­
stand at Danmark nå drøfter å skjerpe sitt tilsyn bl.a. med
friskolene, og at det kanskje kommer et annet system der.
R a n v e i g F r ø i l a n d hadde her teke over pre­
sidentplassen.
S p ø r s m å l 6
Lena Jensen (SV) [11:39:11]: Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til utdannings­ og forskningsminis­
teren:
«I Skjervøy er det igangsatt et spennende forsøk med
videregående opplæringstilbud innenfor «Kyst og fisketu­
risme». Forsøket tar sikte på både å by elevene tilrettelag­
te opplæringsløp samt å bygge kompetanse i krysningen
mellom to studieretninger. Til tross for gode erfaringer
har søknad om videre forsøk blitt avslått av Utdannings­
direktoratet, med begrunnelsen at det er lite hensiktsmes­
sig med slike forsøk, da det nå lages nye læreplaner og
struktur i videregående opplæring.
Støtter statsråden denne begrunnelsen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:39:44]: Dette forsøket
var tenkt iverksatt fra høsten 2005 og er derfor ikke en vi­
dereføring av en eksisterende ordning. Troms fylkeskom­
mune søkte om godkjenning for å starte opp med dette
forsøket høsten 2005, og Utdanningsdirektoratet har gitt
søknaden en grundig behandling. Direktoratets avslag fra
1. februar i år har sitt grunnlag i to forhold. For det første
mener direktoratet at opplegget samlet sett ikke gir eleve­
ne en tilfredsstillende sluttkompetanse. For det andre me­
ner direktoratet at det er lite hensiktsmessig med et slikt
forsøk på det nåværende tidspunkt, fordi vi er inne i arbei­
det med nye læreplaner og ny struktur i videregående opp­
læring.
Dette er fylkeskommunen innforstått med, og man har
derfor ikke påklaget avgjørelsen til departementet. Jeg
ønsker derfor å avvente saken for å se om det innenfor de
nye programområdene for videregående opplæring vil
være en mulighet for skolen på Skjærvøy til å få hand­
lingsrom til å gi elevene et tilsvarende tilbud der sluttkom­
petansen er tilfredsstillende.
Lena Jensen (SV) [11:40:39]: For en uke siden had­
de vi en debatt i Stortinget om skole på arbeidsplass, der
Høyres skolepolitiske talsmann uttalte følgende:

2005
2150 20. april -- Ordinær spørretime
«Høyre er ikke redd for at ulike modeller prøves ut
og settes i system, snarere tvert imot.»
Skjærvøy skole har tatt grep for å sikre elevtallet ved å
tilby studieretningen «Kyst­ og fisketurisme». Det er et
tilbud som er framtidsrettet, hvor man har samarbeidet
med det lokale næringsliv, og et tilbud som vil sikre kys­
ten en kompetanse som er absolutt nødvendig.
Halvårsrapporten for dette forsøket, som har vært i
gang et halvt år, viser at kvaliteten på dette tilbudet er høy.
Det er for meg uforståelig at man da får avslag på søkna­
den til det videre forsøket.
Jeg hadde i dag håpet på et mer positivt svar fra stats­
råden. Hvilken type grep vil statsråden ta, og vil hun følge
opp dette videre?
Statsråd Kristin Clemet [11:41:46]: Vi skal fra
2006 gjennomføre en stor reform i grunnskolen og i
videregående opplæring som heter Kunnskapsløftet. Den
innebærer både en strukturreform og en kulturreform i
videregående opplæring. Noen kommuner, noen fylker,
kommer kanskje til å søke om å starte på deler av refor­
men fra 2005. Jeg skal ikke gå langt inn på den reformen,
men det er Regjeringens viktigste svar på de skolepolitis­
ke utfordringene vi har.
Når det gjelder forsøk i norsk skole, har vi lange tradi­
sjoner for det. Det var viktigere jo mer skolen ble styrt
sentralt og rigid fra sentralt hold, og det er det jo mindre
av nå. Fortsatt har vi forsøksbestemmelser, og de forsøks­
bestemmelsene blir forvaltet av Utdanningsdirektoratet.
Her har det altså vært en søknad inne som er blitt avslått
etter en grundig behandling. Jeg har nå gitt uttrykk for hva
Utdanningsdirektoratet har begrunnet det med. Man har
en klageadgang til departementet som kan nyttes, men så
vidt jeg har fått oppgitt, er fylkeskommunen innforstått
med avslaget og ønsker ikke å påklage det. Hvis det blir
påklaget, kommer det på mitt bord, og først da vil jeg
eventuelt ta stilling til det.
Lena Jensen (SV) [11:43:00]: En del av denne be­
grunnelsen, som også statsråden refererer til, er at Utdan­
ningsdirektoratet har sagt at det er lite hensiktsmessig med
slike forsøk, da nye læreplaner og struktur i videregående
skole skal opp til ny vurdering. For meg er det en argumen­
tasjon som ikke kan holde vann i det hele tatt, når vi ser at
skoler er på gang. Det finnes også flere ulike typer forsøk
andre steder i landet med tilrettelagt opplæring for den en­
kelte elev, forsøk som er knyttet opp mot arbeidslivet og
den kompetansen man i den regionen har behov for.
Jeg håper at statsråden når hun får denne saken på sitt
bord, vil være positiv til det engasjementet man viser i lo­
kale skoler både for å kunne opprettholde den lokale
videregående skolen og for å sikre den kompetansen som
er i lokalmiljøet.
Mitt siste oppfølgingsspørsmål til statsråden er: Mener
statsråden at det er viktig å legge vekt på de kriteriene som
jeg nå har nevnt?
Statsråd Kristin Clemet [11:44:09]: Noe av det
første Regjeringen gjorde da vi kom inn i regjeringskon­
torene, var å endre regelverket for å drive forsøk i norsk
skole, i den forstand at vi gjorde regelverket mye mer li­
beralt. Vi tok også initiativ til å delegere forvaltningen av
regelverket til det daværende Læringssenteret, nå Utdan­
ningsdirektoratet. De har avgjort denne søknaden helt i
henhold til reglene. Selv om vi har et liberalt regelverk,
innebærer ikke det at alle søknader skal godkjennes, for
da behøver man jo ikke å søke om noe -- da kan man jo
bare gjøre alt. Det ble gitt to begrunnelser. Den ene er den
som ble nevnt av spørreren. Den andre er at opplegget
ikke gir elevene tilfredsstillende sluttkompetanse.
Nå mener representanten Jensen at denne begrunnel­
sen ikke holder vann, men hvis søkeren er av samme opp­
fatning, kan altså denne avgjørelsen påklages, og hvis den
kommer på mitt bord, vil jeg ta stilling til den klagen.
Etter de opplysningene jeg har fått, vil den ikke komme
dit, men det er opp til søker.
S p ø r s m å l 7
Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:28]: Jeg ønsker å
stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
«En nullvisjon krever bedre opplæring, samtidig som
vi vet at 72 pst. av norske bilførere mener det er greit å
bryte trafikkregler og ta sjanser i trafikken. Men en null­
visjon er vel like avhengig av bedre veier og kjøretøyer.
Er statsråden enig i at den utbyggings­ og utbedrings­
hastighet vi har på våre veier, som f.eks. i Hedmark, for å
bidra til en såkalt nullvisjon, er mangelfull?»
Statsråd Torild Skogsholm [11:45:55]: Innled­
ningsvis vil jeg vise til mitt svar på spørsmål 19 i spørre­
timen onsdag 28. januar 2004 fra stortingsrepresentant
Per Roar Bredvold samt spørsmål 20 i spørretimen ons­
dag 11. februar 2004 fra stortingsrepresentant Thore Ak­
sel Nistad angående ulykkesbelastningen på E6 mellom
Hamar og Lillehammer og andre belastede strekninger.
I perioden 2002--2005 er en stor andel av utbyggings­
innsatsen rettet mot de mest ulykkesbelastede delene av
stamvegnettet, med bl.a. bygging av nye firefeltsveger på
E6 i Østfold og på E18 i Vestfold. Videre er det lagt stor
vekt på å bygge midtdelere på to­ og trefeltsveger og på
gjennomføringen av mindre sikkerhetstiltak. Erfaringene
så langt viser god bedring av sikkerheten.
I St.meld. nr. 24 for 2003­2004 Nasjonal transportplan
2006­2015 er det redegjort for Regjeringens trafikksik­
kerhetspolitikk. Nullvisjonen skal fortsatt være grunnla­
get for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen har
ført til at arbeidet med å bedre sikkerheten i vegtranspor­
ten har fått en mer målrettet karakter, med særlig sikte på
å forebygge de mest alvorlige ulykkene. Det meste av da­
gens riksvegnett er bygd med langt lavere sikkerhetsstan­
dard enn det som i dag legges til grunn ved bygging av
nye veger.
Samferdselsdepartementet vil styrke innsatsen for å
bygge sikkerhet inn i nye og eksisterende veganlegg. Det­
te innebærer utbygging av høytrafikkerte stamveger til
fire felt, bl.a. på E6 fra Gardermoen i Akershus til Kolo­
moen i Hedmark, og videre mer bruk av midtrekkverk på

20. april -- Ordinær spørretime 2151
2005
to­ og trefelts veger. Videre er det lagt til grunn en kraftig
økning av bevilgningene til å gjennomføre mindre inves­
teringstiltak eller såkalte punkttiltak, bl.a. på grunnlag av
trafikksikkerhetsrevisjoner.
Det samordnede trafikksikkerhetsarbeidet, også utover
rene infrastrukturforbedringer, er presentert i handlings­
planen for trafikksikkerhet på veg for perioden 2002--
2011, utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Po­
litidirektoratet og Trygg Trafikk. På bakgrunn av St.meld.
nr. 24 for 2003­2004 blir denne revidert for perioden
2006­2015 i samarbeid med de samme instanser pluss So­
sial­ og helsedirektoratet og koordinert med trafikksikker­
hetsinnsatsen i andre etater.
Videre vil Statens vegvesen i mai 2005 legge fram hø­
ringsutkast til nye normaler for vegutforming. Det er i de
nye normalene lagt vekt på å bedre sikkerheten i vegsys­
temet. Viktige tiltak er midtrekkverk og sikre kryssløsnin­
ger. Dette innebærer bl.a. sikrere løsninger for alle trafi­
kantgrupper, også for gående og syklende.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:49:16]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg er ikke helt fornøyd med svaret på spørsmålet om
statsråden er fornøyd med utbedrings­ og ikke minst ut­
byggingshastigheten som vi har på våre veier, f.eks. i mitt
hjemfylke, Hedmark.
Det er ikke tvil om at hvis vi skal ha en nullvisjon, må
våre veier utbygges og utbedres. Vi har jo sett et greit ek­
sempel på det med E18 i Vestfold. Den ble før kalt
dødsveien, med mange alvorlige ulykker. Så ble den bygd
ut til fire felt med midtdeler, og nå er det ikke ulykker der
lenger. Det er klart at det hjelper å bygge ut våre veier. Det
er ikke tvil om det. Derfor må jeg spørre statsråden en
gang til om hun er fornøyd med den utbyggingshastighet
og den utbyggingsmengde vi har i dag, f.eks. i Hedmark,
og ellers i landet.
Statsråd Torild Skogsholm [11:50:06]: Vi har klart
å få opp utbyggingshastigheten i en lang rekke prosjekter.
Det er jeg veldig fornøyd med. Så vil jeg samtidig under­
streke at det er mange oppgaver som står igjen innenfor
samferdselssektoren. Det er en av årsakene til at jeg har
veldig lyst til at denne regjeringen skal fortsette, slik at vi
kan følge opp de utfordringene vi har nettopp på dette om­
rådet.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:50:32]: Hvis mine tall
er riktige, ble 237 drept i 2004. Det var 12 096 skadde, alt­
så skadde som ble politietterforsket. Det er klart at dette
er høye tall, som har vært forholdsvis like i mange år.
Samtidig vet man at vi har ca. to millioner biler i Norge.
Gjennomsnittsalderen er ca. ti år. Det skyldes bl.a. avgif­
ter. Når vi ser at veiene slites ned for mer enn vi øker in­
vesteringene for å utbedre våre veier, å bygge dem ut, må
det et krafttak til. Derfor stiller jeg dette spørsmålet, for
våre veier blir dårligere og dårligere ettersom bilmengden
og bilbruken øker. Derfor har jeg et sterkt ønske om at
statsråden presser på alt hun kan for at vi skal bruke mye
mer penger og gjøre en større innsats for at våre veier blir
sikrere for dem som kjører, sykler, går etc. Det er alvorlig
og noe som både våre sentrale og mindre sentrale strøk
trenger.
Statsråd Torild Skogsholm [11:51:42]: Jeg har lyst
til å påpeke tre ting i denne sammenheng.
Det er viktig å satse på videre samferdselsutbygging
og infrastrukturutbygging. Det er helt klart, av forskjelli­
ge årsaker. Samtidig har jeg lyst til å minne om at det re­
gistrerte antall drepte for 2004 var 257. Det er et nivå som
vi nesten må tilbake til 1950­tallet for å finne, eller til den
tid da bilen ble frigitt. På 1970­tallet hadde vi dobbelt så
mange drepte på norske veier. I mellomtiden er trafikken
tredoblet. Dette tilsier at vi har bygd mange flere veger. Vi
har fått mer trafikk. Likevel har vi klart å gjøre en innsats
i forhold til trafikksikkerhet som har redusert tallet. Men
vi er ikke fornøyd. Det betyr at vi har en jobb å gjøre. Når
det sies at 72 pst. av norske bilførere mener at det er greit
å bryte trafikkreglene, har vi en kjempejobb å gjøre, men
vi skal også gå videre med infrastrukturutbygging.
S p ø r s m å l 8
Thore A. Nistad (FrP) [11:53:01]: Jeg skal få lov til
å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
«Stortinget har gjentatte ganger, både ved behandling
av Nasjonal transportplan og sine årlige budsjetter, bedt
om at E16­strekningen Borlaug--Øye skal rustes opp.
Når vil statsråden følge opp Stortingets gjentatte ved­
tak om opprustning av nevnte strekning?»
Statsråd Torild Skogsholm [11:53:23]: Strekningen
Øye--Borlaug inngår i stamvegruten E16 Sandvika--Ber­
gen. I St.meld. nr. 24 for 2003­2004, Nasjonal transport­
plan 2006­2015, blir det lagt opp til at en vesentlig del av
rammen til ruten i perioden 2006­2009 vil gå til streknin­
gene Borlaug--Voldum i Sogn og Fjordane og Wøyen--
Bjørum i Akershus. Etter åpningen av Voldum--Seltun i
Lærdal, som var prioritert i Nasjonal transportplan for pe­
rioden 2002­2011, framstår strekningen Borlaug--Voldum
som en flaskehals både for den trafikken som fortsetter
over Fillefjell på E16, og for den som velger rv. 52 gjen­
nom Hemsedal. Prioriteringene i Nasjonal transportplan
og i de årlige budsjettene er blitt akseptert av Stortinget,
og det er lokalpolitisk tilslutning til prioriteringen av disse
strekningene.
I budsjettproposisjonen for 2003 orienterte Samferd­
selsdepartementet om opplegget for planarbeidet på strek­
ningen mellom Borlaug i Sogn og Fjordane og Øye i Opp­
land. Gjennom planarbeidet fastsettes rammene for de til­
tak som skal gjennomføres. Konsekvensutredningen for
strekningen fra Borlaug til fylkesgrensen mot Oppland er
nylig godkjent. For strekningen i Oppland er konsekvens­
utredningen til sluttbehandling i Vegdirektoratet. Det er
utarbeidet forslag til kommunedelplaner etter plan­ og
bygningsloven parallelt med konsekvensutredningene.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 for 2003­2004
økte Stortinget rammen til stamvegruten E16 Sandvika--
Bergen med 250 mill. kr for tiårsperioden, hvorav 100

2005
2152 20. april -- Ordinær spørretime
mill. kr til strekningen Øye--Borlaug. Jeg forutsetter at
Stortingets rammeøkning til denne strekningen følges
opp i Statens vegvesens arbeid med handlingsprogram­
met for investeringer på stamvegnettet for perioden 2006­
2015. Hovedtrekkene i handlingsprogrammet vil bli lagt
fram for Stortinget i budsjettproposisjonen for 2006.
Stortinget bevilget 5 mill. kr til mindre utbedringstiltak
på strekningen Øye--Borlaug i 2003 og 9 mill. kr i 2005.
Thore A. Nistad (FrP) [11:55:43]: Jeg takker for
svaret, og er fornøyd med at det skal komme en del penger
til E16 Borlaug--Øye. Men jeg vil rette oppmerksomheten
mot det som var gjort i planperioden 2002­2005. Av det
som var i handlingsprogrammet for E16, var det en mål­
oppnåelse på kun 45 pst., mens den for andre stamveier
var på 90 pst. Jeg synes også 90 pst. er dårlig, men når det
er 45 pst. måloppnåelse for E16 i perioden 2002­2005, er
det omtrent en halvering, og det er nærmest en skandale
at måloppnåelsen er så liten.
Vil statsråden garantere at de midlene som hun nå pe­
ker på, vil komme? Er det noen sjanse for at vi kan få noe
ekstra til akkurat Steinklepp--Øye, som det gjentatte gan­
ger har vært tatt opp skal rustes opp?
Statsråd Torild Skogsholm [11:56:51]: Det er rime­
lig stor enighet om at det ligger en flaskehals igjen her
som det er viktig å få gjort noe med. Denne prioriteres
høyt av Regjeringen.
Når det gjelder garantier for økonomiske midler fram­
over, ber jeg om forståelse for at det ikke er sånt som vi
presenterer i en spørretime som sådan, men vi kommer til­
bake til det i de årlige budsjettene.
Thore A. Nistad (FrP) [11:57:21]: Jeg takker for
svaret. Jeg hørte i det forrige spørsmålet her, nr. 7, at stats­
råden var opptatt av nullvisjon. Da kan jeg bare opplyse
statsråden om at det ifølge den siste tellingen på nevnte
strekning på Fillefjell i vinter, inntil 1. mars, har vært 113
utrykninger. Det skyldes at veien rett og slett er for smal
på vinterstid. To trailere kan ikke møtes, de går i grøfta.
Samtidig viser alle tall -- og jeg har økningen fra 2002 til
2003 -- at trafikken på fjellovergangen på Fillefjell har økt
med 78,3 pst. Det er en enorm økning. De andre fjellov­
ergangene har fra 65 pst. og helt ned i 3 pst. Synes ikke
statsråden da at det er på tide at denne fjellovergangen,
som er den som trailerne og nyttetrafikken benytter seg av,
snart får en akseptabel standard?
Statsråd Torild Skogsholm [11:58:25]: Jeg er opp­
tatt av at alle veger bør ha en standard som er i henhold til
de trafikkmengdene som går, og den type trafikk som går.
Det ligger i bunnen for vårt arbeid på vegsiden generelt.
Det ligger kontinuerlig i vårt arbeid og spesielt i forbin­
delse med Nasjonal transportplan og oppfølgingen av
den. Så uten at jeg skal kommentere de enkelte fjellover­
gangene, vil jeg understreke at det som blir påpekt her, er
viktige problemstillinger som vi tar med oss -- og som vi
må ta med oss -- i vårt arbeid.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten
Steinar Bastesen til forsvarsministeren, vil verta svara på
av samferdselsministeren på vegner av forsvarsministe­
ren.
Steinar Bastesen (Kp) [11:59:26]: Jeg har et spørs­
mål til forsvarsministeren som altså vil bli besvart av sam­
ferdselsministeren:
«I de siste årene har mange av de som er inne til første­
gangstjeneste, vært dimittert flere uker før planlagt dimit­
tering skulle skje. Dette har i mange tilfeller medført store
problemer for ungdommene, som har lagt opp utdanning
eller søkt permisjon fra arbeid etter den informasjon de
fikk da de møtte fram til førstegangstjeneste.
Hvordan ser statsråden på dette, og vil man for i år gi
de som skal inn til førstegangstjeneste, en forutsigbar tje­
nestetid, slik at disse ikke får slike uheldige «daudperio­
der»?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:00:07]: Verneplikti­
ge må kunne forvente at tjenesten både er spennende og
lærerik, og at den har et forutsigbart sluttpunkt. Normal
tjenestetid er tolv måneder. Stortinget gir årlig hjemmel
for en ordning med forkortet tjenestetid på inntil fire uker.
Dette ble gjort senest i Budsjett­innst. S. nr. 7 for 2004­
2005, jf. St.prp. nr. 1 for 2004­2005.
Stortinget har på samme måte gitt hjemmel til å imøte­
komme søknad fra den enkelte soldat om inntil seks uker
såkalt førtidsdimittering på grunn av arbeid og utdanning,
så lenge dette ikke går ut over beredskap eller soldatut­
danning.
Forsvarssjefen vil benytte seg av ordningen med inntil
fire ukers forkortet tjenestetid der hvor hans behov for
innsparinger og forbedringer av rutiner og systemer for
økonomistyring tilsier dette.
Som kjent har forsvarssjefen nylig iverksatt tiltak for å
tilpasse Forsvarets aktivitet i 2005 til Stortingets vedtatte
budsjettrammer. For de vernepliktige som ble innkalt til
tjeneste i Hæren i august 2004, vil dette medføre en for­
kortet tjenestetid med inntil fire uker.
Vernepliktige i Hæren skal likevel få en tilfredsstillen­
de soldatutdanning også i år. Dette skjer ved at man har
forsert utdanningsprogrammet og vektlagt enkeltmanns­
utdanningen. På den måten vil mannskapene være fullt ut
tjenestedyktige i internasjonale operasjoner.
La meg få understreke at verken forkortet tjenestetid
eller førtidsdimittering påvirker retten til arbeidsledig­
hetstrygd. Dimitterte får også tre skolepoeng i forbindelse
med opptak på universiteter og høgskoler, og de vil få ut­
betalt uavkortet dimisjonsgodtgjørelse, som nå er på
15 000 kr.
Statusheving for de vernepliktige har høy prioritet. Det
viktigste er at tjenesten skal oppfattes som utfordrende og
meningsfull for den enkelte. Vi viderefører arbeidet med
studiepoeng og en opptrapping av dimisjonsgodtgjørelsen
i denne planperioden.

20. april -- Ordinær spørretime 2153
2005
Entydig, rettidig og etterrettelig informasjon om ver­
neplikten vil også være en viktig del av dette arbeidet. Jeg
vil derfor se nærmere på informasjonsrutinene og drøfte
dette med de vernepliktige.
Verneplikten er -- og vil fortsatt være -- en bærebjelke i
det norske forsvaret. Derfor er det også med stor glede jeg
registrerer at de vernepliktige er blitt mer fornøyd med
tjenesten de senere årene.
Steinar Bastesen (Kp) [12:02:59]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det blir hevdet at Forsvaret har så liten
kontroll med sine budsjetter at de må sende hjem soldater
før tiden fordi pengene er oppbrukt. Hvis dette stemmer,
vil statsråden kunne garantere at slike enkle budsjetterin­
ger blir overholdt i framtiden, eller er det for komplisert
for det avanserte norske Forsvaret?
Statsråd Torild Skogsholm [12:03:31]: Jeg rede­
gjorde i mitt svar for hvilken anledning man har til å inn­
korte tjenestetiden. De vernepliktige kalles inn til tjeneste
i tolv måneder. Hvis de ønsker å være inne i tolv måneder,
har de krav på det. Da må dette tas opp med den nærmeste
overordnede. Så for dem som ønsker dette, ligger den mu­
ligheten der i dag.
Steinar Bastesen (Kp) [12:04:05]: Jeg takker statsrå­
den igjen for svaret, selv om det ikke var godt nok. Men hun
er jo settestatsråd, så en må regne med forskjellig! Jeg har
likevel et tilleggsspørsmål: Vil det være aktuelt for Forsva­
ret å gå inn på ordninger som gjør at soldatene i hvert fall
får en godtgjørelse fra Forsvaret i den perioden som står
igjen fram til planlagt dimittering skulle ha skjedd?
Statsråd Torild Skogsholm [12:04:33]: Som jeg sa i
mitt svar, endrer ikke forkortet tjenestetid eller førtidsdi­
mittering forholdet når det gjelder skolepoeng eller dimi­
sjonsgodtgjørelse, og påvirker heller ikke muligheten til
arbeidsledighetstrygd. Det er viktig med en slik forutsig­
barhet. Det betyr at de vernepliktige, slik jeg ser det, blir
godt ivaretatt, og de som ønsker å være inne de tolv må­
nedene de opprinnelig skulle, har muligheten til det hvis
de ønsker det. Slik er det i dag, og slik vil det være.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ola
D. Gløtvold til miljøvernministeren, vil verta svara på av
samferdselsministeren på vegner av miljøvernministeren.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:05:41]: Jeg vil stille sam­
ferdselsministeren, som skal svare på vegne av miljøvern­
ministeren, følgende spørsmål:
«Snøscooterbruk resulterer i svært mye støy i fjellhei­
men. Mange hytteeiere skaffer seg dispensasjon fra det
generelle forbudet mot motorferdsel for frakt som i reali­
teten kunne vært foretatt av lokale leiekjørere.
Hva vil statsråden gjøre for å håndheve motorferdsels­
lovens bestemmelser om at hyttefolk skal kjøre selv bare
der leie av kjøretøy ikke er mulig?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:06:09]: Jeg er glad
for at det i dag -- på Stillhetens dag -- blir stilt spørsmål
knyttet til støyforurensning fra økt bruk av motorkjøretøy
i utmark.
Antallet snøscootere har økt betydelig de siste årene,
og det er grunn til å tro at dette har sammenheng med en
liberal praktisering av motorferdselsloven i kommunene.
Statistisk sentralbyrås tall for 2004 viser at kommunene
innvilger 89 pst. av søknadene om dispensasjon etter mo­
torferdselsloven.
Etter gjeldende regelverk er det den enkelte kommu­
ne som kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for hytte­
eier for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og
hytte når hytta ligger minst 2,5 kilometer fra brøytet bil­
veg.
Tillatelse skal bare gis når det ikke er mulighet for leie­
kjøring. Dette vilkåret ble satt for å redusere kjøringen og
for å gi fastboende et ekstra næringsgrunnlag. I kommu­
ner med leiekjøring vil ordningen forenkle kommunens
saksbehandling og kontroll.
Det er viktig at kommuner som har leiekjøring, viser til
dette når det søkes om tillatelse til transport. Særlig er det­
te aktuelt når det gjelder transport til hytter.
Ifølge Nationen 12. april i år går distriktene glipp av
millioninntekter ved å tillate private hytteeiere å kjøre
egen snøscooter til hytta framfor å benytte seg av leiekjø­
ring utført av en fastboende.
Det er derfor i kommunenes egen interesse å håndheve
motorferdselsregelverket. Ved å satse på leiekjøring fram­
for å gi tillatelse til enhver som søker, vil kommunene
ikke bare øke omsetningen i distriktet, men også bidra til
å holde antallet snøscootere nede.
Ved felles innsats håper jeg at vi også i framtiden kan
nyte stillhet og ro i fjellet.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:08:15]: Jeg takker statsrå­
den for svaret, men jeg synes kanskje hun svarte lite på
hva departementet og statsråden der kan tenke seg å gjøre
for å få til en annen ordning på dette.
Det er jo litt interessant, nettopp på Stillhetens dag, å
kunne ta opp det med støy, men det er ikke det viktigste
her, tross alt. Det viktigste er at man kan ha en ordning
med løyvekjøring som kan utføres av lokalkjente, for å
gjøre kjøringen mest mulig riktig, og at en kan få til en
inntjenings­ og aktivitetsordning, noe også statsråden var
inne på, som i hvert fall kan utløse 90 mill. kr i inntektspo­
tensial for disse områdene.
Jeg synes kanskje at statsråden, som svarer på vegne av
miljøvernministeren, men som selv er samferdselsminis­
ter, burde kunne ha en mening om dette med løyvekjøring
og taxi­løyver, slik at vi fikk en ordning som var tilfreds­
stillende, der det er mulig å få det til. Jeg er ikke ute etter
å begrense scooterbruken, men å få til ordninger.
Statsråd Torild Skogsholm [12:09:31]: I forhold til
de utfordringene vi har når det gjelder snøscootere, er det,
slik jeg ser det, kommunene som er nærmest til å vurdere
dette. Derfor mener jeg det er riktig og viktig at kommu­
nene har myndighet her.

Trykt 2/5 2005
2005
2154 20. april -- Referat
Både som Venstre­menneske og som medlem av denne
regjeringen er jeg opptatt av at staten ikke skal ha all myn­
dighet, og spesielt ikke der kommunene har flere gevins­
ter med selv å ha råderetten. Så for meg er det viktig at
kommunene har denne råderetten.
Når man både kan se et inntektspotensial for dem som
bor i kommunen, og har gevinsten med nettopp stillheten
og roen i utmarka, mener jeg det er riktig at ansvaret lig­
ger hos kommunen. Men jeg ser at det ligger en stor ut­
fordring her, slik som det er i dag.
Ola D. Gløtvold (Sp) [12:10:38]: Jeg deler statsrå­
dens syn på at dette bør ligge under kommunal myndig­
het. Men vi vet jo at fylkesmennene blander seg rimelig
mye borti en del saker. Blant annet gjelder det en sak jeg
tidligere har tatt opp, om pensjonistturer -- i Trøndelag
spesielt, men også i resten av landet.
Det som jeg vet mange kommuner vegrer seg for, er å
gripe inn i dette, fordi det da kan føles som en reell for­
skjellsbehandling av innenbygdsboende og utenbygdsbo­
ende. Nå vet vi jo at det ikke er en selvfølge at man kan ta
med seg motorbåten sin og legge til kai, f.eks. i Indre Os­
lofjord. Slik sett er det en forskjell når det gjelder motori­
sert ferdsel uansett, og ferdsel i naturen vår. Kunne stats­
råden tenke seg at det ble gitt klarere signaler fra statens
side om innenbygdsboende versus utenbygdsboende når
det gjelder scooterkjøring i utmark?
Statsråd Torild Skogsholm [12:11:33]: Jeg ser det
slik at kommunen har full anledning til å se på hvem som
søker om dispensasjon, og hvorfor man søker om dispen­
sasjon fra regelverket, og slik jeg har oppfattet det, er det
de svært mange dispensasjonene som gjør at regelverket i
praksis ikke er det regelverket man har bedt om. For når
man samlet sett har dispensasjoner opp mot 90 pst., sier
det seg selv at regelverket ikke er etter intensjonen.
Jeg har ikke noe problem, verken på egne vegne eller
på vegne av miljøvernministeren, med å si at vi har en
målsetting om at vi skal kunne ha mer ro i utmarka, og at
kommunene da må kunne se på hvilke behov som reelt
sett er hos søkerne, enten de er fra det ene eller det andre
stedet.
Jeg vil også understreke at kommunene må bli mye
flinkere til å vise til den leiekjøringen som er. Jeg har selv
erfaring med at det kan fungere veldig godt.
Presidenten: I tråd med det siste spørsmålet avsluttar
vi spørjetimen «i stillhet»!
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 12.15.