13. april -- Muntlig sp�rretime 2039 2005 M�te onsdag den 13. april kl. 10 President: J � r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 67): 1. Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime (nr. 16) 2. Referat Presidenten: Det foreligger to permisjonss�knader: -- fra representanten Andr� Kvakkestad om permisjon i dagene 13. og 14. april for � delta i Europar�dets dele� gasjon til minnem�te for 60��rs markering etter annen verdenskrigs slutt, i St. Petersburg -- fra representanten Einar Steensn�s om permisjon i tiden fra og med 14. april til og med 20. april for � delta i m�te i UNESCOs eksekutivr�d i Paris. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentantene, for Akershus fylke Harald Espe� lund og for Rogaland fylke Olaf Gjedrem, innkalles for � m�te i permisjonstiden. Presidenten: Harald Espelund er til stede og vil ta sete. S a k n r . 1 Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime Muntlig sp�rretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at f�lgende regjerings� medlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime: -- statsminister Kjell Magne Bondevik -- statsr�d Knut Arild Hareide De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til � starte den muntlige sp�rretimen. De representanter som i tilegg til de forh�ndsp�meldte �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes reise seg. Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen� tanten Jens Stoltenberg. Jens Stoltenberg (A) [10:02:59]: Jeg har et sp�rsm�l til statsministeren. Regjeringen har �pnet for omfattende privatisering av deler av den norske offentlige fellesskolen. Arbeiderpar� tiet har advart mot det, fordi vi er redd det kan f�re til svekket kvalitet, redusert mangfold i den offentlige skolen og �kte sosiale og �konomiske forskjeller i det norske ut� danningssystemet. Regjeringspartiene har svart med � vise til erfaringene i Sverige, hvor man gjennomf�rte tilsvarende frislipp av privatskoler gjennom 1990�tallet. N� foreligger den mest grundige og mest omfattende evalueringen av de svenske erfaringene, og konklusjonene der er entydige: De sosiale ulikhetene har �kt. Barn med rike foreldre g�r n� systema� tisk i mye st�rre grad p� andre skoler enn barn av foreldre med lav inntekt. De etniske forskjellene har �kt. Folk med minoritetsbakgrunn g�r i stadig mindre grad p� samme skoler som folk med etnisk svensk bakgrunn. Ogs� de geografiske forskjellene har �kt. Mitt sp�rsm�l til statsministeren er: Stoler han ikke p� de vitenskapelige rapportene om erfaringene i Sverige, og hvorfor g�r Regjeringen videre med sitt arbeid for � priva� tisere den norske skolen? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:04:12]: Jeg synes det er utmerket med et s�kelys p� virkninger av friskolelovgivning, b�de i Sverige og i Norge. Stoltenberg b�r for det f�rste ta innover seg at vi ikke har en lovgivning som er helt lik den svenske. Derfor er ikke overf�ringen av erfaring uten videre gitt. For det annet har nok Stoltenberg gitt en noks� ensidig framstilling av funnene i Sverige. Det finnes flere under� s�kelser som gir et mer nyansert bilde. Men jeg har ikke noe behov for � forsvare sosialdemokratene i Sverige, som har regjert mens lovgivningen der er laget. Dem reg� ner jeg med at Stoltenberg f�ler et st�rre slektskap til. For det tredje, n�r det gjelder rikfolk og deres adgang til skolen: Det er Arbeiderpartiets politikk som vil f�re til at friskoler blir for rikfolk. Ved siste budsjettbehandling kuttet Arbeiderpartiet ca. 500 mill. kr i friskolebevilgnin� gen, SV 750 mill. kr. Det ville ha gjort at en i gjennom� snitt m�tte ha �kt skolepengene, jeg tror det er med ca. 180 pst., eller legge ned skoler. Arbeiderpartiets politikk for friskoler er en politikk for at elever med rike foreldre skal kunne g� der. Det synes vi er en d�rlig sosial politikk. Vi mener at det supplement som friskolene representerer, b�r v�re for folk med ulike inntekter og fra ulike sosiale lag av folket. S� er det selvsagt helt feil at vi g�r inn for en omfatten� de privatisering av den offentlige skolen. Det er under 2 pst. av elevene som g�r p� friskoler p� grunnskoleniv� i Norge, ca. 4 pst. p� videreg�ende niv�. Det er meget be� skjedent, bl.a. i forhold til mange sosialdemokratisk styrte land. I tilfelle har jo de g�tt inn for en kjempeprivatisering av skolen hvis det vi g�r inn for, er s�kalt omfattende. Jens Stoltenberg (A) [10:06:16]: Det er riktig at det er f� privatskoler i Norge i dag. Problemet er at den loven Regjeringen har f�tt vedtatt, �pner for omfattende privati� sering. Den ligner p� den de har i Sverige, og der er det n� over 10 pst. totalt, men faktisk 20 pst. i storbyomr�dene, som n� er privatiserte videreg�ende skoler. Det f�rer til store �konomiske forskjeller og store etniske forskjeller i en tid da det nettopp er viktig � bruke skolen til � utjamne b�de �konomiske og etniske ulikheter i samfunnet. Det er feil at sosialdemokratene i Sverige er enig i det som n� skjer. De advarer mot det. Sist gjorde sosialdemo� kratene det p� Arbeiderpartiets landsm�te n� for f� dager siden. Men de har ikke flertall i sin nasjonalforsamling for � reversere lovgivningen slik de �nsker. 2005 2040 13. april -- Muntlig sp�rretime Det er riktig at loven i Sverige er noe annerledes enn loven i Norge. Den viktigste forskjellen er at i Sverige er det gratis � g� p� privat skole, i Norge skal det koste pen� ger. Det betyr at de sosiale ulikhetene sannsynligvis vil �ke mer i Norge enn i Sverige. Derfor er erfaringene fra Sverige ekstra alvorlige, fordi det sannsynligvis vil g� enda verre i Norge. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:07:22]: Det siste resonnementet fra Arbeiderpartiet var jo h�yst forunderlig. Det h�res ut som om Stoltenberg n� mener det skal v�re gratis � g� p� friskoler. Selv har han jo kon� sekvent fremmet forslag som vil gj�re det mye dyrere � g� p� friskoler. S� hvor er sammenhengen i argumentasjo� nen? Arbeiderpartiet har kuttet bevilgningene, slik at skole� pengene m� �kes med ca. 180 pst. Det er en ganske dra� matisk �kning. Det betyr at barn fra hjem med relativt d�r� lig �konomi kan f� problemer med � g� p� skoler med al� ternativ pedagogikk eller p� livssynspregede skoler. Ar� beiderpartiets politikk betyr dyrere elevplasser i friskoler, alts� en politikk slik at barn fra hjem med god �konomi kan g� der, barn fra hjem med d�rlig �konomi vil ikke kunne g� der. Dette er sosialt uheldig. Det er Arbeiderpar� tiets politikk. V�r friskolelov stiller klare krav, og ganske restriktive krav, til opprettelse av friskoler. Det var vans� kelig � praktisere den forrige loven. Derfor er den endret. Vi skal selvsagt se p� virkningen av den nye. Presidenten: Presidenten vil tillate oppf�lgingssp�rs� m�l fra fire representanter i den rekkef�lge de har meldt seg -- f�rst �ystein Djupedal. �ystein Djupedal (SV) [10:08:45]: B�de med bak� grunn i den rapporten som n� kommer fra Sverige, og ogs� p� bakgrunn av s�knader s�rlig p� videreg�ende skoleniv�, der kommersielle akt�rer n� s�ker, ser man jo at det de s�ker om, er allmennfaglige linjer i byn�re om� r�der. Da vil denne �pningen, hvis man gir tillatelse til opprettelse av alle disse mange videreg�ende skoler som det n� er s�kt om, bety en enorm sentralisering av skole� verket. Den vil ogs� bety en utarming av de �vrige videreg�ende skolene, simpelthen fordi man vil m�tte leg� ge ned skoleplasser for � ivareta de private s�knadene. Mitt sp�rsm�l g�r p� disse kommersielle akt�rene. Jeg har vanskelig for � forst� hvorfor Kristelig Folkeparti hol� der sin h�nd over kommersielle skoler. At Kristelig Folke� parti er for kristne skoler og friskoler for �vrig, kan jeg ak� septere, men hvorfor Kristelig Folkeparti mener at disse kommersielle akt�rene er en velsignelse for norsk skole, har jeg vanskelig for � forst�. La meg stille sp�rsm�let direkte: Angrer statsministe� ren p� at man i friskoleloven ikke s�rget for en paragraf som gav fylkeskommunen st�rre grad av mulighet til inn� sigelse og til � stoppe s�knader n�r det �penbart g�r ut over de offentlig finansierte skolene? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:09:54]: N� b�r man jo f�rst se hvordan det g�r med de s�knadene som er levert. Det kjenner vi ikke utfallet av. Det har for �vrig blitt en kraftig reduksjon i antall s�knader, for det viste seg at mange av s�knadene ikke var seri�se nok. S� det skremmebildet noen har fors�kt � tegne, det er ikke riktig. Jeg tror nok ogs� at en grunn til at mange s�ker n�, er at de ser muligheten for et regjeringsskifte til h�sten, og dermed sender de inn s�knader n�, i h�p om � f� dem god� kjent f�r en restriktiv politikk eventuelt blir innf�rt. N�r det gjelder kommuner og fylkeskommuner, skal de avgi uttalelse i denne prosessen, og hvis de kan peke p� negative konsekvenser, som de m� dokumentere, f. eks. bortfall av offentlig tilbud, kan det v�re grunnlag for � nekte. S� den problemstilling som representanten Djupe� dal reiste her, er nettopp et eksempel p� at det kan bli et nei. SV vil �ke skolepengene ogs� i livssynsskoler og i al� ternative pedagogiske skoler -- 750 mill. kr kuttet SV. Det blir skoler for rikfolk. Presidenten: Vidar Bj�rnstad -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Vidar Bj�rnstad (A) [10:11:08]: Det er ikke over� raskende at H�yre er for en omfattende privatisering av den offentlige fellesskolen og �nsker mer konkurranse mellom skoler og om elever og l�rere. Og det er ikke bare enkelte private skoler, det er tusenvis av plasser. Det overraskende er at Kristelig Folkeparti er med p� den ga� leien. Jeg vil f�lge opp noe av det som representanten Dju� pedal tok opp. Nesten alle fylker er imot en slik privati� sering. Jeg har forst�tt at Kristelig Folkeparti er for et sterkt lokaldemokrati. Regjeringen er til slutt ansvarlig for resultatet. Og er det slik at statsministeren og Kriste� lig Folkeparti vil overkj�re de lokale folkevalgte som faktisk mener at en slik privatisering vil g� ut over deres mulighet til � ha et bredt og desentralisert tilbud i fylke� ne? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:12:02]: Vi har nettopp lagt opp til en lov som gj�r at kommunene og fylkene skal h�res i denne prosessen, og hvis de kan p�peke negative konsekvenser, f. eks. bortfall av offentlig tilbud eller mangel p� l�replasser, kan de si nei. Vi forst�r godt frykten for det. Vi lytter til de uttalelsene som kom� mer fra lokalt hold. Regjeringen er ikke for en omfattende privatisering av norsk skole. Regjeringen er for en sterk offentlig skole, og vi har innf�rt en reform, Kunnskaps� l�ftet, som skal bidra til det. Friskoler skal v�re et supplement. Det har Arbeider� partiet tradisjonelt v�rt imot, de stemte imot den f�rste lo� ven, de var uenig i elleve av paragrafene i den neste loven som kom, og de vil alts� gj�re elevplassene ogs� i livs� synsskoler og i alternative pedagogikkskoler mye dyrere, eller legge dem ned gjennom en struping av bevilgningen. SV g�r i s� m�te enda lenger, de vil ha enda st�rre sosiale forskjeller i s� m�te. Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppf�lgingssp�rsm�l. 13. april -- Muntlig sp�rretime 2041 2005 Carl I. Hagen (FrP) [10:13:09]: Jeg tror det er vik� tig at vi ogs� husker p� hvem skolene er til for. S� vidt jeg vet, er det en unders�kelse i Sverige som viser at 90 pst. av velgerne �nsker � bevare valgfriheten for elev� er og foreldre. Jeg vil gjerne sp�rre statsministeren, n�r han f�rst poengterte at det koster penger � g� p� frisko� lene, og at man i Sverige har 100 pst. finansiering, alts� den samme fellesskapsfinansiering av skolen enten den drives av det offentlige eller den drives av andre: Hvor� for kan ikke vi s�rge for at vi gj�r det samme i Norge, slik at vi f�r den grad av likhet som det ville medf�re -- alts� den samme finansieringen for skolene og full valg� frihet for elever og foreldre? Det at sosialistene ikke vil g� for � fjerne monopolskolen, forst�r jeg jo -- de liker ikke valgfrihet, de liker ikke frihet til at man selv skal kunne velge. Det er imidlertid fullt mulig � opprettholde fellesskapsfinansieringen, men gi valgfriheten til eleve� ne. Er statsministeren enig i at konkurranse ogs� mellom ulike skoler vil stimulere alle skoler til � gi bedre under� visning? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:14:15]: Det kan godt hende at det er en viss forskjell p� Frem� skrittspartiets og Regjeringens politikk p� dette omr�det, for vi �nsker en sterk offentlig skole, hvor de aller fleste barna ser seg tjent med � g�. Og det gj�r de i Norge i dag. Friskoler skal v�re et supplement, og jeg synes at det supplementet b�r komme til uttrykk ved at det er et reelt behov. Det � ha en egenandel p� 15 pst. er et uttrykk for at her ligger det et reelt behov og et reelt �nske. Det skal ikke v�re slik at det er frislepp for � starte friskoler i Nor� ge. Derfor synes jeg det er fornuftig med en egenandel p� 15 pst. Men den b�r selvsagt ikke �kes kraftig, slik kon� sekvensen av Arbeiderpartiets og SVs budsjettforslag er, for da blir det stort sett for barn av familier med god �ko� nomi. Regjeringen st�r for en sosial politikk og mener at er det barn av foreldre som �nsker en alternativ livssyns� skole eller pedagogisk skole, s� skal de kunne sende barna sine dit uavhengig av om de er rike eller har en lavere inn� tekt. Presidenten: Marit Arnstad -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Marit Arnstad (Sp) [10:15:22]: Ogs� innenfor Kristelig Folkeparti er det stor skepsis til det �kte innsla� get av private skoler, og Kristelig Folkeparti ute i fylkene advarer. Senterpartiet for sin del st�r p� den gamle privat� skoleloven. Vi mener at den gir tilstrekkelig valgfrihet nettopp for dem som �nsker et annet skoletilbud, knyttet til livssyn eller alternativ pedagogikk. Sp�rsm�let er: Hva er det som var i veien med den gamle privatskoleloven? Hvorfor kan ikke Kristelig Folkeparti st� p� den og der� med hindre de utslag som n� muligens kommer framover i forhold til kommersielle private skoler? Og s� m� jeg sp�rre, ut fra det statsministeren sa i et tidligere svar, at mange s�ker n� fordi de tror det blir re� gjeringsskifte og frykter at de da ikke f�r godkjenning: Er det ogs� slik at Regjeringen i l�pet av v�ren og sommeren p� l�pende b�nd kommer til � godkjenne s�knadene, i frykt for � f� et regjeringsskifte? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:16:13]: Vi lar selvsagt ikke en valgdato avgj�re prosessen. Dette blir behandlet seri�st. Det er som kjent Utdanningsdirek� toratet som avgj�r disse sakene. Departementet er bare klageinstans. Vi styrer ikke Utdanningsdirektoratet n�r det gjelder tempo, verken den ene eller andre veien. Jeg skj�nner godt at lokale Kristelig Folkeparti�politi� kere uttrykker skepsis, for det var veldig mange s�knader. Alle virket ikke like godt fundert, og derfor raser ogs� tal� let n� nedover. Vi �nsker ingen omfattende privatisering. N�r den gamle privatskoleloven ble endret, var det for� di den etter hvert viste seg litt vanskelig � praktisere. Det har vi jo sett ved skiftende regjeringer. Det var bl.a. en del skoler som kanskje av og til litt kunstig pr�vde � tilpasse seg de to kriteriene som da gjaldt, alternativ pedagogikk eller livssyn. Marit Arnstad nevnte kommersielle skoler. Vi vil selv� sagt ikke ha en utvikling av det. Det er eksplisitt forbud i friskoleloven mot utbytte, alts� kommersielle skoler. Det begrepet tror jeg man kan legge p� hylla. Det har vi for� budt, enda klarere i den nye loven enn i den tidligere. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Carl I. Hagen (FrP) [10:17:26]: Jeg har et sp�rsm�l til statsministeren om hvorledes han ser p� at Landsorga� nisasjonen festet sitt grep p� Arbeiderpartiet p� det siste landsm�tet. N� er alts� LOs leder innvalgt, i tillegg til Kjell Bj�rndalen i Fellesforbundet og Jan Davidsen i Fag� forbundet. Jeg tenker spesielt p� om statsministeren vil vurdere p� nytt sp�rsm�let om habilitet n�r det gjelder Ar� beiderpartiets representanter i kommunestyrer og fylkes� ting, som ogs� gjennom en avtale har gitt s�rfordeler til Fagforbundet og de tillitsvalgte. Man kan si at Arbeider� partiet i mange kommunestyrer i mange saker ikke repre� senterer innbyggerne og velgerne, men representerer den parten som Fagforbundet er. De har ogs� ekstra tilgang til Arbeiderpartiets representanter gjennom avtalen med Fagforbundet. Dette synes jeg er et alvorlig habilitets� sp�rsm�l. Jeg vil gjerne h�re om statsministeren ogs� vil se p� habilitetslovgivningen og �sp�rsm�let, slik at man hindrer at man har slike s�rinteresser n�r man er kj�pt og betalt -- som LO har gjort med Arbeiderpartiet. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:18:41]: Jeg registrerte ogs� i dag at Arbeiderpartiets partisekre� t�r, Martin Kolberg, p� radioen, noe n�lende, men i hvert fall etter hvert, innr�mte at det finnes avtaler om konsul� tasjoner og samarbeid som kan virke som s�rfordeler. Jeg har ikke sett noen foranledning til � reise sp�rsm�l om kommunestyrerepresentanters habilitet i s� m�te. Slike avtaler m� v�re �pne. Er de �pne, tror jeg ikke at det fore� ligger noe avgj�rende habilitetssp�rsm�l. Noe annet er at jeg ikke synes det er heldig at dette skjer. Det samme gjelder at LO fester grepet p� Arbeiderpar� tiet i rikspolitikken. Det er det jo ingen tvil om. Det er helt Trykt 27/4 2005 2005 2042 13. april -- Muntlig sp�rretime fritt for Arbeiderpartiet � velge inn tre LO�topper i sitt sentralstyre. Men det er jo litt interessant, ut fra at LO�le� deren i fjor forsvarte LOs uavhengighet med at hun hadde valgt ikke � g� inn i sentralstyret, og s� gj�r hun det ett �r etterp�. Hun sl�r seg selv p� munnen i s� m�te. Jeg synes ogs� at dette er en gammeldags ordning, i strid med utvik� lingen i de fleste andre land, der fagbevegelsen ser seg tjent med � v�re mer likestilt i forhold til andre partier. Men dette er som sagt Arbeiderpartiets og LOs valg. Jeg tror at veldig mange LO�medlemmer reagerer p� det. 50 pst. av dem er jo medlem av andre partier, i hvert fall ikke medlem av Arbeiderpartiet. De m� jo f�le dette vel� dig vanskelig. Det samme gjelder andre fagorganisasjo� ner, som f�ler at LO her kommer i en s�rstilling i forhold til landets st�rste parti, som jo ogs� har ambisjon om � bli regjeringsparti. I s� m�te b�r det vel ogs� v�re et problem for de to mulige regjeringspartnerne. Carl I. Hagen (FrP) [10:20:33]: Jeg takker for sva� ret, men jeg forst�r egentlig ikke det statsministeren her sier om habilitet, for de vanlige habilitetsbestemmelser i kommunestyrene g�r b�de p� familie og p� om man har n�re �konomiske forbindelser med en som er part i en sak. Da skal man fratre, f.eks. om man er eier av en bedrift som man skal vurdere om skal f� en kontrakt fra en kom� mune. Selv om det er helt �pent, hjelper ikke det. Man m� fratre som inhabil, fordi det er en n�r forbindelse. Det er n�yaktig det samme som det er med Arbeiderpartiets re� presentanter i kommunestyrer og fylkesting -- n�re �ko� nomiske avhengighetsforhold, der det er relativt enkelt � dokumentere at man godt kan hevde at Arbeiderpartiets representanter er kj�pt og betalt av fagbevegelsen. Da er det innenfor de normale kriterier at man skal avtre som in� habil. Jeg vil igjen be om at statsministeren vurderer dette, slik at han i mye st�rre grad tar hensyn til innbyggerne i kommunene enn til dem som er kj�pt og betalt av en part i en konfliktsak. Presidenten: F�r statsministeren svarer, m� presiden� ten f� lov til � gi uttrykk for at representanten Hagen gjer� ne kan bruke en slik karakteristikk i avisene og i andre sammenhenger, men i stortingssalen synes presidenten det er upassende � karakterisere noen som kj�pt og betalt av andre. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:21:54]: Jeg kjenner jo til de to kriteriene. Jeg er ikke kjent med at avtalen mellom Fagforbundet og noen kommuner inneb�rer �konomiske forbindelser, som er det ene kri� teriet i tillegg til familie, som Hagen pekte p�. Men jeg skal gjerne se n�rmere p� disse avtalene, som �penbart fortsatt foreligger ogs� etter at Kommuneforbundet gikk inn i Fagforbundet, slik Martin Kolberg i dag inn� r�mte. Men det er som sagt s�rlig familieforbindelser og �konomiske forbindelser som i tilfelle reiser habili� tetssp�rsm�let, ikke n�dvendigvis en samarbeidsavtale i seg selv. Men at det er uheldig, er noe annet. Og det er jeg enig i. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Siv Jen� sen. Siv Jensen (FrP) [10:22:46]: Jeg er veldig glad for de signalene statsministeren sender n�. Jeg vil gjerne at han kanskje ber lovavdelingen i Justisdepartementet vur� dere dette habilitetssp�rsm�let noe n�rmere, for selv om denne avtalen er inng�tt uten direkte �konomiske forplik� telser, er det jo slik at Fagforbundet som s�dant gir bety� delige pengesummer til Arbeiderpartiet for � drive valg� kamp, bl.a. Det er klart at n�r de to tingene inntreffer sam� tidig, blir habilitetssp�rsm�let veldig synlig. Vi hadde noe tilsvarende i valgkampen i 2001. Da var det riktignok ikke p� kommuneniv�, men p� riksplanniv�, hvor Arbeiderpartiet ble presset til � endre standpunkt i sykel�nnssp�rsm�let, da LO alts� truet med � frata Ar� beiderpartiet flere millioner kroner i st�tte. Det er jo en parallell, og det er klart at det fremst�r som sv�rt uheldig. Det fremst�r som om man kan s� tvil om integriteten til politikere, n�r man mottar penger for innta ulike stand� punkter. S� jeg vil gjerne be statsministeren bekrefte at han vil be Justisdepartementet vurdere dette n�rmere. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:23:56]: Det siste kan vi ikke bekrefte, for som sagt kjenner ikke jeg til at samarbeidsavtalene mellom Fagforbundet og noen kommuner inneholder �konomiske forpliktelser. Det var derfor jeg sa at jeg vil gjerne se n�rmere p� avta� len, om det gj�r det. For det er jo det som i tilfelle rammes av habilitetslovgivningen. Som sagt, jeg synes ikke det er spesielt heldig at et forbund inng�r slike avtaler med kom� munene som gj�r at de f�r en fortrinnsrett, s� vidt jeg for� st�r, til konsultasjoner f�r saker avgj�res, p� bekostning av og til forskjell fra andre organisasjoner. V�rt poeng er at det b�r v�re likebehandling, og dette er ikke et uttrykk for det. Men om det rammes av habilitetsregler, er jeg nok mer i tvil om. Presidenten: Trond Giske -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Trond Giske (A) [10:24:54]: Hvis statsministeren har problem med samarbeidsavtalene mellom Fagforbun� det og kommuner, b�r han ta det opp med sitt st�rste re� gjeringsparti, H�yre, for den f�rste avtalen ble nemlig inng�tt mellom en H�yre�ordf�rer og Fagforbundet i S�� rum kommune. Men s� til dette med samarbeidet mellom fagbevegel� sen og Arbeiderpartiet. Jeg har lyst til � sp�rre statsminis� teren om det som LO oppgir som begrunnelse for samar� beidet, nemlig at man er dypt bekymret over den n�v� rende regjeringens politikk i forhold til grunnleggende rettigheter for arbeidstakerne, i forhold til gode pensjoner, i forhold til sykel�nn, i forhold til den �kte arbeidsl�she� ten som man har opplevd under Bondevik�regjeringen, i forhold til en manglende n�ringspolitikk og i forhold til trang kommune�konomi, som rammer veldig mange som bygger velferden i Norge. Vi ser n� i media at Stein Erik Hagen st�tter fullt opp om den politikken. Synes Bonde� vik det er verre at de som jobber p� Rimi og ICA, gjen� 2043 13. april -- Muntlig sp�rretime S 2004--2005 2005 (Giske) nom sin fagforening gir st�tte til Arbeiderpartiet enn at Stein Erik Hagen, som eide disse butikkene, gir det til statsministeren og hans regjeringspartier? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:25:56]: Statsministeren f�r ingen pengegaver, det er i tilfelle par� tiene som f�r det. Men de som er rike i denne sammenhen� gen, er jo Arbeiderpartiet og LO. Det er der de store bel�� pene g�r. Det som g�r til det partiet i hvert fall jeg kjenner best, mitt eget, er sm�penger i forhold. S� de rike n�r det gjelder pengegaver til partiene, det er Arbeiderpartiet og LO. Og begrunnelsen for dette er jo ogs� d�rlig. N� var dette opprinnelig en debatt om styrerepresenta� sjon. Jeg lurer p� om Gerd Liv Valla har blitt s� veldig mye mer bekymret i l�pet av de siste m�nedene i forhold til hva hun var i fjor, da hun syntes det var aldeles utmer� ket ikke � sitte i Arbeiderpartiets sentralstyre, for � mar� kere uavhengigheten. N� var det ikke nok med at hun skulle g� inn, en toppleder til i LO m�tte inn -- tre stykker. Vi ville aldri finne p� � la givere som st�tter til Kristelig Folkeparti, f� sitte i v�rt sentralstyre med tredobbel repre� sentasjon. De punktene Giske nevnte, kunne vi jo ta punkt for punkt. Vi har ingen planer om � endre loven i forhold til sykel�nn, vi f�rer en offensiv n�ringspolitikk, vi har lagt fram en god arbeidsmilj�lov -- som til og med Thorbj�rn Berntsen sa var godt politisk h�ndverk. Vi har bygd ut vel� ferden i dette landet i de fire �rene vi har styrt. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. �ystein Djupedal (SV) [10:27:24]: Jeg har et sp�rs� m�l til statsminister Bondevik. I g�r slapp boreriggen �Eirik Raude� 1,6 tonn hydrau� likkolje ut i Barentshavet. Dette er mer enn tusen ganger mer enn etter den tillatelsen som er gitt. Og det er p� tross av at selskapet gjentatte ganger har gitt garantier for at det ikke skal slippes ut olje i forbindelse med boring i Ba� rentshavet. Denne hydraulikkoljen er i fareklassen �nest h�yest� -- alts� �r�d� klassifisering, av det nest farligste -- og dette blir dermed ogs� karakterisert av Statoil som en alvorlig hendelse. Mitt sp�rsm�l er: Hvilke konsekvenser kan dette f� for Statoil? Det som er situasjonen, er f�lgende: Statoil har gitt garantier, de har f�tt en utslippstillatelse som de tusen ganger har overskredet, og det er tredje gangen i l�pet av kort tid at �Eirik Raude�, denne plattformen som karakte� riseres som den mest sikre plattformen, har utslipp til Ba� rentshavet, et av de mest s�rbare �kologiske milj�er vi har r�derett over. Og sp�rsm�let til statsministeren er: Hvilke konsekvenser kan dette f�, og b�r dette f�, for Statoil? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:28:27]: La meg gj�re det klart at ogs� Regjeringen ser meget al� vorlig p� de meldingene som her er kommet, p� samme m�te som �ystein Djupedal. Det er som kjent stilt uhyre strenge krav til leteboring i Barentshavet. Det er nullut� slipp til hav som er prinsippet. Det er veldig sm� marginer i forhold til det, som Djupedal kjenner til. SFT fikk melding om denne hendelsen som Djupedal n� tar opp, p� sin vakttelefon kl. 00.30 i natt, men uten yt� terligere fakta om hva som hadde skjedd. Vi ser meget al� vorlig p� dette. Dersom de opplysningene som n� har kommet ut, er riktige, er det helt uakseptabelt i forhold til de krav som stilles for leteboring i Barentshavet. Milj�� verndepartementet har derfor n� p� morgenen i dag bedt SFT om en rapport med gjennomgang av fakta i saken og en vurdering av milj�konsekvensene av dette utslippet. Representanter for Statoil har ogs� gitt uttrykk for at de ser alvorlig p� dette. De har varslet myndighetene om hendelsen, og inntil videre er dette hydraulikksystemet, som dette utslippet kom fra, stengt. Vi m�, siden dette er bare timer siden, f� mer fakta bordet f�r jeg kan g� lenger i � foreskrive konsekvenser, eventuelt ogs� for Statoil. �ystein Djupedal (SV) [10:29:54]: Jeg takker for svaret, og takker ogs� for at Regjeringen tar denne saken med det dype alvor som saken rent faktisk har. Jeg har forst�else for at Regjeringen sammen med SFT og andre har behov for � bruke noe tid p� � finne ut hva man skal gj�re i etterkant av dette. Men det dette med all mulig tydelighet viser, er at det ikke er mulig � gi garanti� er for nullutslipp i Barentshavet. Disse garantiene er gitt, det er stilt strenge milj�krav fra myndighetenes side, og selskapene sier at vi skal klare det med nullutslipp. Men for tredje gang i l�pet av kort tid viser det seg at det er umulig. Det er simpelthen umulig fordi man har med mennesker � gj�re, og man har med et meget vanskelig milj� � gj�re og ogs� vanskelige forhold for �vrig i Ba� rentshavet. Dette er etter mitt skj�nn en god bekreftelse p� hvorfor man skal v�re varsom med � g� inn i Barentsha� vet med ytterligere aktivitet. Mitt sp�rsm�l til statsministeren er da f�lgende: Mener han at de eksemplene vi n� har sett i det siste, kan gj�re at myndighetene vil trekke tilbake de tillatelsene som er gitt for boring i Barentshavet, og at konsekvensene er s� al� vorlige at det kan bety at Statoil og andre som n� driver pr�veboring, simpelthen f�r trukket tilbake tillatelsen av hensyn til det s�rbare �kologiske milj�et som er i Barents� havet? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:31:00]: Jeg er enig med Djupedal i at Barentshavet er et uhyre s�r� bart milj� for boring etter petroleum. Det er grunnen til at Samarbeidsregjeringen har g�tt veldig forsiktig fram, re� striktivt, avgrenset omr�dene og stilt veldig strenge krav. Jeg er ogs� enig med representanten Djupedal i at vi m� v�re varsomme med ytterligere aktivitet i dette omr� det. Men � g� s� drastisk til verks n�r vi ikke har mer over� sikt enn vi har for �yeblikket, som � varsle tilbaketrekking av tillatelser, kan ikke jeg gj�re n� over Stortingets taler� stol. Vi m� som sagt f� en grundigere rapport om hva som her skjer. Ellers skj�nner jeg at dette ligger an til � bli et meget interessant tema hvis de tre opposisjonspartiene skulle Forhandlinger i Stortinget nr. 137 137 2005 2044 13. april -- Muntlig sp�rretime vinne valget til h�sten. For her er det jo en dyp uenighet mellom dem. Presidenten: Det blir tre oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst J�rund Leknes. J�rund Leknes (SV) [10:32:06]: Mitt sp�rsm�l g�r til milj�vernministeren. Det vi her har v�rt vitne til, er en tragisk milj�skanda� le. Det er utslipp av farlig hydraulikkolje i et s�rs sensitivt �kosystem. Dette er et omr�de som er veldig viktig for yngling av fisk. Innvendingene mot boring i dette omr�det har v�rt veldig store, bl.a. fra milj�organisasjonene. Men det interessante er at utslippet her kunne ha v�rt unng�tt, for 15. mars ble boretillatelsen utvidet. Da hadde �Eirik Raude� allerede hatt to uhell som f�rte til utslipp. S�knaden ble 8. mars 2005 sendt p� h�ring til de ber�rte departementene, bl.a. Milj�verndepartementet, men in� gen av departementene hadde innvendinger mot forlen� gelse av leteperioden. Hvorfor hadde Milj�verndeparte� mentet ingen innvendinger mot forlengelse av leteperio� den i Barentshavet? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:33:07]: N� sitter jo milj�vernministeren her, s� jeg synes det er naturlig n�r det rettes et direkte sp�rsm�l om Milj�vern� departementets holdning, at kanskje milj�vernministeren kunne f� slippe til for � svare p� det sp�rsm�let. Presidenten: Det avgj�r representantene fra Regjerin� gen helt p� selvstendig grunnlag. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:33:21]: Da ber jeg milj�vernministeren svare p� dette, siden det var direkte rettet til ham. Statsr�d Knut Arild Hareide [10:33:26]: Det er ik� kje tvil om at den hendinga me har f�tt beskjed om no, er veldig alvorleg. Men den s�knaden som no har vore be� handla, blei behandla i f�rre veke. Dette er ei ny sak knytt opp til Guovca�feltet i Barentshavet. Det var alts� ein ny s�knad som blei behandla i f�rre veke. Dette er ei heilt ny sak, og me har ikkje hatt utslepp av den storleiken som me opplevde � f� melding om i g�r. S� at dette er ei sak av same storleik som tidlegare, vil eg tilbakevisa. Dette er ei ny sak. S�knaden blei avgjord i f�rre veke for starting av leiteboring i dette omr�det. Me fekk alts� melding om dette i g�r kveld. Me har bedt SFT om ein rapport, og me vil avventa den f�r me vurderer kva me vil gjera vidare. Presidenten: Presidenten oppfattet det faktisk slik at sp�rreren rettet sp�rsm�let til milj�vernministeren, s� omdisponeringen ble helt korrekt. Inger S. Enger -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Inger S. Enger (Sp) [10:34:41]: Mitt sp�rsm�l g�r ogs� til milj�vernministeren. Det g�r p� Barentshavet. N� har det v�rt snakk om len� ge at absolutte nullutslipp skulle bli innf�rt allerede i 2005. Det er lett � innf�re det p� papiret, men det er tyde� ligvis sv�rt vanskelig i praksis. Som kjent er Barentsha� vet et �mt�lig tema i dobbelt forstand. Vi snakker her om verdens mest fiskerike hav, og n�r det gjelder oppvekst� forhold og gyteforhold, er dette et av de viktigste havene i verden. S� er det da n�ye med restriksjoner p� oljevirk� somhet, og det er alts� her det svikter. Det m� v�re et absolutt krav med nullutslipp til sj�. Og n� er det vel slik at konsesjonen neppe blir trukket tilbake. Da vil jeg sp�rre: Hvilke andre sanksjoner har milj�vern� ministeren eller Regjeringa overfor disse oljeselskapene for � sikre at det som skjedde i g�r f.eks., aldri skjer om igjen? Statsr�d Knut Arild Hareide [10:35:54]: Eg har lyst til � seia p� generelt grunnlag at rapporteringane har vist at petroleumsindustrien har hatt gode resultat p� rela� tivt kort tid n�r det gjeld samarbeidet mellom myndighei� tene og industrien om � n� nullutsleppsm�let. S�rleg gjeld dette tilsette kjemikaliar. Regjeringa arbeider vidare med nullutslepp. Dei m�la me har, m.a. knytte opp til Barentshavet, er for � avgrensa utsleppa i s� stor grad som mogleg. N�r det gjeld den saka som har vore omtalt her tidlega� re, er det gitt eit utsleppsl�yve p� 2,8 kg av kategori raud, mens dei andre utsleppa har kategori gr�n og gul, som me opplever ikkje har same milj�konsekvensen. Me opplever alts� her positive resultat, men me ser sj�lvsagt veldig al� vorleg p� den informasjonen som no har kome. Presidenten: Grethe G. Fossum -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Grethe G. Fossum (A) [10:37:14]: Jeg vil stille sp�rsm�let til statsministeren eller milj�vernministeren -- det kommer an p� hvem som har lyst til � svare. Arbeiderpartiet er enig med SV i at utslippene i Ba� rentshavet er sv�rt uheldige, b�de ut fra et milj�syns� punkt og ogs� sett i forhold til tiltroen til oljen�ringen, om de gj�r s� godt de kan. Jeg har forst�else for at denne saken ikke kan l�ses i dag, siden det skjedde i g�r, men det har tross alt skjedd to lignende saker, slik at Milj�verndepartementet burde ha laget retningslinjer for � hindre at den slags ting kan skje. S� mitt sp�rsm�l b�de til milj�vernministeren og til statsministeren er: Hvilke skritt vil bli tatt for at dette ikke skal skje igjen? Jeg er ikke s� opptatt av sanksjoner -- at det ikke skjer igjen, er mye viktigere enn straff. Kan statsminis� teren garantere at den slags utslipp ikke vil forekomme? Statsr�d Knut Arild Hareide [10:38:15]: Sidan eg st�r her, vel eg � svara p� sp�rsm�let. Det er i dag nokre av verdas strengaste krav som blir stilte til petroleums� verksemda i Barentshavet. Dei krava skal overhaldast -- det har vore ein f�resetnad. Me m� no sj� p� dei sakene som me har p� bordet, og den mest alvorlege var alts� den som me fekk melding om i g�r kveld. Men det vil eg seia, 13. april -- Muntlig sp�rretime 2045 2005 at for all verksemd i Barentshavet gjeld at dersom ein ik� kje greier � oppfylla dei krava som er sette, vil det f� be� tydning for den framtidige aktiviteten der. Det ligg her milj�krav som skal overhaldast, og dersom ein ikkje grei� er det, vil det f� betydning for den framtidige aktiviteten. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:39:14]: Mitt sp�rsm�l g�r til statsministeren. Statsministeren har prisverdig fulgt opp Stoltenberg� regjeringens p�legg om � innf�re 40 pst. kvinneandel i styrene til norske ASA�selskaper. Regjeringen har riktig� nok oppholdt b�de n�ringslivet og folket for �vrig med godt snakk om denne problemstillingen i nesten hele stor� tingsperioden, men n� vil endelig Regjeringen sette et lovvedtak ut i livet fra h�sten av. Dette er en av de st�rste inngripenene i det private eierskap som er gjort her i lan� det. Forslaget er radikalt og har naturlig nok skapt reak� sjoner. I dag, gjennom oppslag i media, blir vi kjent med at statsministeren ikke bruker sin egen makt for � fremme kvinner i s�rdeles viktige lederposisjoner i embetsverket. Hva er statsministerens unnskyldning? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:40:09]: Det er ikke behov for noen unnskyldning, for n�r det gjel� der kvinneandelen, har den �kt n�r det gjelder lederstillin� ger i staten. VG hadde tatt for seg en bestemt periode hvor det ikke var en tilfredsstillende utvikling, men hvis vi ser i forhold til tidligere, da vi startet, har det v�rt en bra ut� vikling, men ikke god nok. Vi har som m�l at innen 1. juni 2006 skal 40 pst. av lederne i staten v�re kvinner. Mange tiltak er iverksatt for dette, og vi beveger oss n� med stort tempo mot dette m�let. I 1997, da jeg for �vrig dannet min f�rste regjering, var andelen 22 pst., og ved utgangen av 2004 var det 35 pst. kvinner i ledende stillinger i staten, s� veksten er stor, alts� p� omkring 50 pst., og det er glede� lig. Men det er store variasjoner. I Forsvaret er kvinnean� delen lav, men Forsvaret jobber m�lbevisst for � �ke den. Jeg er ikke tilfreds med kvinneandelen i lederstillingene i staten hvis en tar akkurat toppledersjiktet. I dag er det ca. 23 pst. av disse stillingene som er besatt av kvinner, og derfor arbeider vi systematisk ogs� for at en p� dette om� r�det, alts� i toppledersjiktet, skal komme opp i 40 pst. For �vrig f�r jeg vel da f� lov til � f�ye til: Det er ingen unnskyldning at vi ved Statsministerens kontor har 42 pst., og i administrativ ledelse er vi oppe i 60 pst., s� der m� snart mennene begynne � rope p� kvotering. Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:41:46]: Jeg tror b�de jeg og statsministeren er enig i at dette er s�rde� les viktige stillinger i v�rt samfunn, og jeg mener at det ikke finnes unnskyldninger for at ikke statsministeren n� har brukt makta si. Statsministeren har hatt det �verste po� litiske ansvaret i landet her i fem �r og elleve m�neder, og n�r vi g�r ut med radikale forslag i forhold til norsk n� ringsliv, er det uhyre viktig at vi f�lger opp i utnevningene av viktige stillinger b�de n�r det gjelder departementer og ytre etater. Vi vet at er det noen stillinger vi har gode s�� kere til, er det nettopp disse stillingene, og kvinner er kva� lifisert. Derfor har jeg lyst til � utfordre statsministeren litt mer konkret: Hvorfor er ikke dagens tall bedre enn de er? For her er det snakk om politiske utnevninger der en stats� minister kan bruke makta si r�tt. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:42:44]: Jeg bruker jo makta mi, om jeg ikke bruker den r�tt. Jeg h�per ikke det er tradisjon i Arbeiderpartiet heller. Jeg har bl.a. brukt makta slik at antall kvinnelige departements� r�dsstillinger i min tid i forhold til da Arbeiderpartiet styr� te, har �kt fra to til fem, for � ta en konkret stillingskate� gori helt p� toppniv�. Vi er alts� oppe i 35 pst. n�r det gjel� der andelen kvinner i ledende stillinger i staten. M�let er 40 pst. om vel ett �r, og jeg ser faktisk muligheter for � n� det. Det viser at vi har brukt makta v�r for � f� til dette, og jeg er enig med Karita Bekkemellem Orheim i at dette er viktig. Den perioden VG tok for seg i sin unders�kelse -- 2003--2004 -- var f.eks. ogs� en periode hvor det var vel� dig store omstillinger og veldig mange nytilsettinger i Forsvaret, og der er som kjent kvinneandelen veldig lav. Det slo faktisk ut i statistikken akkurat det �ret. Det er ikke en unnskyldning, det er et faktum. Vi er enige i sak. Vi tror vi n�r det felles m�let vi har. Statsministeren har brukt si makt for � f� det til. Presidenten: Det blir tre oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst Bjarne H�kon Hanssen. Bjarne H�kon Hanssen (A) [10:43:56]: Statsminis� teren bruker her det argumentet at i sum for staten g�r det ganske bra. Men samtidig viser statistikken at for enkelte departementer g�r det faktisk feil vei. Jeg opplever at n�r statsr�der i statsministerens regjering argumenterer med n�ringslivet, er det ikke nok for n�ringslivet � vise til at det i sum g�r ganske bra. Nei, hver enkelt bedrift skal fylle kravet om 40 pst. av hvert kj�nn. N�r vi da opplever at det under statsministerens ledelse er sju departementer som ikke engang oppn�r m�lsettingene fra 2000 om 30 pst. kvinnelige toppledere, m� det v�re lov til � etterlyse hva slags konkrete tiltak statsministeren n� planlegger � iverk� sette for � n� de m�l Regjeringen med s� stor kraft, rett nok, stiller overfor private bedrifter. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:45:01]: Jeg kan godt nevne noen av de konkrete tiltakene. I 2002, alts� under denne regjering, vedtok vi retningslinjer for rekruttering til topplederstillinger, bl.a. at det blant finale� kandidatene til alle embetsstillinger skal presenteres minst �n kvinnelig kandidat. For � stimulere statlige lede� re til � s�ke bredere erfaring og dermed kvalifisere seg til ytterligere lederkarriere er det startet fors�ksprosjekt med sikte p� � fremme mobilitet blant ledere i statsforvaltnin� gen. Det er jo som kjent ganske mange som sitter der ganske lenge, og sitter en godt kvalifisert mann, kan en ikke kaste ham ut for � f� inn en kvinne. M�let med dette er � skape mer sirkulasjon og gj�re det enklere for ledere 2005 2046 13. april -- Muntlig sp�rretime � bytte saksfelt og forvaltningsomr�de. I dette prosjektet prioriteres kvinner. Vi vurderer ogs� eventuelle tiltak som skal stimulere kvinnene til � s�ke nettopp disse utfordringene. En nylig publisert unders�kelse viser at kvinner i staten har minst like store ambisjoner som menn. Vi jobber derfor n� m�l� rettet for at de skal s�ke ledende stillinger, og at vi skal oppn� dette. S� jeg tror nok Bjarne H�kon Hanssen med god grunn kan se tilbake p� historien, b�de p� den regjeringen han selv satt i, og p� tidligere arbeiderpartiregjeringer. Da l� man mye d�rligere an. Presidenten: Heidi S�rensen -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Heidi S�rensen (SV) [10:46:15]: Unders�kelsen i VG viser at det er noen departementer som er verre enn andre. Og en del av oss som sitter i komiteer p� Stortinget, trenger vel kanskje ikke � se statistikken i VG for � vite det. Hvis vi sitter i samferdselskomiteen, trenger vi bare � gl�tte bort p� diplomatlosjen for � se at kj�nnsfordelingen er ganske skjev. Det samme kan man vel si hvis man sitter og behandler saker knyttet til olje og energi. Det framg�r ogs� av unders�kelsen i VG at begge disse departemente� ne har ansatt 0 pst. nye kvinnelige ledere. I Sverige har man tatt dette mer p� alvor enn vi har gjort. Man har sagt at likestilling skal v�re et m�l i sam� ferdselspolitikken, rett og slett fordi det er viktig at begge kj�nn er godt representert n�r samfunnets infrastruktur planlegges. Kan statsministeren v�re med og tenke litt bredere rundt dette, slik at vi f�r knesatt likestilling ogs� i de tun� ge, mannsdominerte sektorene i Norge? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:47:14]: Jeg er enig med Heidi S�rensen i at dette er viktig. Og jeg skal gjerne se p� nye virkemidler for � f� det til. For det m� ikke bli slik at departementer som steller med s�kalte myke saker og omsorgssaker, har en bra kvinnerepresen� tasjon, og at de som steller med s�kalte harde, tunge saker, bl.a. infrastruktur, er dominert av menn. Det er uheldig. Jeg tror at en mer lik kj�nnsrepresentasjon er viktig for prioriteringer. S� det skal jeg ta med meg -- ogs� hva de har gjort i Sverige. N�r det gjelder Olje� og energidepartementet, som S�� rensen nevnte spesielt, har det faktisk i min statsminister� tid blitt tilsatt en kvinnelig departementsr�d. Og det er jo toppstillingen i Olje� og energidepartementet. Presidenten: Eli Sollied �veraas -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Eli Sollied �veraas (Sp) [10:48:02]: Eg vil f�lgje opp med eit sp�rsm�l om kvinnerepresentasjon i styra i n�ringslivet. Stortinget har jo med eit overveldande fleirtal gjort vedtak om 40 pst.�regelen. Og eg vil gi ros til statsr�d D�v�y for at ho endeleg la fram den saka for Stortinget. Det er mange parti og mange regjeringar som har snakka om det, men D�v�y gjorde noko med det. Dersom denne 40 pst.�representasjonen ikkje er f�lgd opp innan august 2005, kan vi setje i verk ei lov. D� har vi ein overgangsperiode p� to �r for at n�ringslivet skal im�� tekomme dette kravet. Sp�rsm�let til statsministeren er: Kva slags konkrete tiltak har Regjeringa tenkt m� setjast inn for � n� det felles m�let vi har om 40 pst. representasjon? Eg tenkjer d� �g p� opplysning og informasjon. Eg meiner at storting og regjering her b�r samarbeide, for dette er ei sak vi er einige om. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:49:11]: Det siste vil jeg svare ja p�. Jeg synes det er utmerket hvis regjering og storting kan samarbeide om dette, for denne loven ble jo vedtatt med et bredt flertall. Jeg er glad for den honn�r som Eli Sollied �veraas gir til v�r likestil� lingsminister, som sammen med n�ringsministeren kj�rte dette forslaget fram og igjennom. Det var et veldig t�ft virkemiddel, og det viser at denne regjeringen tar likestil� ling p� alvor, ogs� i privat sektor. N� har det jo blitt en veldig debatt om oppl�sninger av selskap. Jeg synes det blir en avsporing. N� m� vi se hvor langt vi har kommet innen den datoen Sollied �veraas nevnte. Og det er helt riktig at hvis vi ikke da har n�dd m� let, trer loven i kraft. At en har en naturlig treghet i syste� met, er vel ikke overraskende. Man f�r en overgangsperi� ode p� to �r. Jeg tror at det vil kreves nye tiltak, opplysning og in� formasjon, og at man kanskje ogs� kan legge ut databaser om kvinner som er kvalifisert til � g� inn i disse styrene, som kan avlive den myten at en ikke har kvalifiserte kvin� ner. For det tror jeg faktisk en har. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Marit Arnstad (Sp) [10:50:26]: Jeg har et sp�rsm�l til statsministeren. Statsministeren og milj�vernministeren har den siste tiden v�rt ute med skarp kritikk av det de tror blir gass� kraftpolitikken til en ny regjering -- forurensende gass� kraftverk og en d�rlig milj�politikk, har det blitt hevdet. Det merkverdige er at H�yre, p� sin side, har v�rt ute og sagt at dagens regjering er den eneste garantist for � f� bygd ut dagens gasskraftkonsesjoner uten nye milj�krav. H�yre er redd for at en ny regjering skal g� i dialog med utbyggerne for � bidra til �kt fjerning av CO 2 �utslipp. Det framst�r jo som litt underlig n�r dagens regjerings� parti H�yre argumenterer med at en ny regjering vil bli b�de mer og mindre milj�vennlig. En m� nesten bestem� me seg i s� m�te. Derfor kunne det v�re interessant � h�re om statsministeren deler H�yres frykt for at en ny regje� ring vil bety mer milj�vennlig utbygging av de gasskraft� verkene som allerede i dag har f�tt konsesjon. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:51:28]: De gasskraftverkene som har f�tt konsesjon, har jo f�tt konsesjon. Det var det Arbeiderpartiet som gav, alts� det 13. april -- Muntlig sp�rretime 2047 2005 dominerende parti i det regjeringsalternativet Senterpar� tiet foretrekker. Det var de som gav disse konsesjonene, og vi valgte � ikke trekke dem tilbake. Jeg har ingen frykt for at en arbeiderpartidominert re� gjering vil f�re en mer milj�vennlig gasskraftpolitikk. Jeg har tvert imot frykt for at den blir mindre milj�vennlig. For slik jeg har lest Arbeiderpartiets landsm�tevedtak, har ikke de stilt krav om at nye gasskraftverk, utover de kon� sesjonene de selv gav, skal inneholde krav om CO 2 �ren� sing, eller at de m� vente p� et Kyoto�kvotesystem. Dette er Samarbeidsregjeringens krav. S� Marit Arnstad vil, hvis hun kommer inn i dette samarbeidet, st� overfor en dominerende partner som, s� vidt jeg forst�r, kan �pne for sterkt forurensende gasskraftverk i perioden 2005--2008, n�r Kyoto�avtalen trer i kraft. Det h�per jeg bekymrer Ma� rit Arnstad, for vi to har jo sett likt p� disse sp�rsm�lene. Vi valgte faktisk ogs� sammen � g� ut av regjeringen fordi vi ble overkj�rt av stortingsflertallet i disse sp�rsm�lene. De tre omstridte gasskraftverk fra den gangen er heldigvis forel�pig ikke realisert, men Marit Arnstad st�r jo i fare for � komme under press for at langt flere skal f� tillatelse. Marit Arnstad (Sp) [10:53:07]: N�r det er et s�pass stort sprik mellom hva Kristelig Folkeparti sier og hva H�yre sier om en eventuell ny regjering, burde en kanskje v�re litt forsiktig med � g� s� h�yt ut p� banen med hva som faktisk kan bli en ny regjerings politikk. B�de Ar� beiderpartiet og Senterpartiet har sagt at de �nsker en dia� log med dagens utbyggere for � oppn� en �kt CO 2 �h�nd� tering av de konsesjonene som er gitt. Naturkrafts direkt�r Ole R�nning sier at en ny tekno� logi kunne v�re interessant dersom staten var villig til � dr�fte det, men han har ikke m�tt noen s�rlig interesse hos dagens regjering. Det begynner � haste, fordi investe� ringsbeslutningene for K�rst� kan snart bli tatt. Hva kom� mer til � v�re Regjeringens videre gasskraftpolitikk i for� hold til de gasskraftutbyggerne som er gitt konsesjon? Vil den allerede n� ta initiativ til � bidra til en mer milj�venn� lig utbygging av de konsesjonene som er gitt? Det begyn� ner nemlig � haste, og en burde kanskje rydde opp i det f�r en velger � g� ut med den type retorikk som statsministe� ren og milj�vernministeren har gjort den siste tiden. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:54:10]: Det er jo kjent at Regjeringen vil stille med medfinan� siering til CO 2 �rensning, ogs� gjerne i forhold til konse� sjoner som er gitt. Vi synes det ville v�re utmerket hvis det ble resultatet, men vi har ikke funnet det riktig � for� andre eller trekke tilbake de konsesjonene som Arbeider� partiet gav. Dette er ikke retorikk, men det er en p�visning av fak� ta, at det blir veldige problemer med milj�politikken med det alternativet som avtegner seg. Arbeiderpartiet har ikke stilt s� strenge krav n�r det gjelder rensning av framtidige gasskraftverk som det Samarbeidsregjeringen har gjort. Vi krever CO 2 �h�ndtering eller kvotesystem. Det har som kjent ikke Arbeiderpartiet gjort. Og s� vil Senterpartiet ha en vernepause og vil ikke ha noe s�rlig rovdyr i Norge. S� dette tror jeg blir en forferdelig blass milj�politikk. Det blir ikke noen r�d�gr�nn regjering. Den blir stort sett r�d. Presidenten: Det blir tre oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst Odd Roger Enoksen. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:55:23]: Mitt oppf�l� gingssp�rsm�l g�r til milj�vernministeren. Jeg vil gjerne minne om at det faktisk ikke var den for� rige regjeringen, men det er denne regjeringen som har gitt konsesjon til et sterkt forurensende gasskraftverk i Hammerfest. Det b�r statsministeren kanskje ikke glem� me. Men milj�vernministeren har ved flere anledninger sagt at en ny, r�d�gr�nn regjering vil forverre milj�poli� tikken ved � g� inn for forurensende gasskraftverk, samti� dig som Regjeringens egen gasskraftpolitikk spriker i alle retninger. H�yre p� den ene siden mener at en r�d�gr�nn regjering vil v�re en trussel fordi den vil f�re en for milj�vennlig politikk, mens Venstre p� den andre siden sier at CO 2 skal fjernes fra og med det f�rste gasskraftver� ket som bygges. Dette er jo ikke en realitet, men det viser alts� spriket i dagens regjering. Mitt sp�rsm�l til milj�vernministeren er: Hva vil Har� eide gj�re for � bidra til CO 2 �h�ndtering fra de gasskraft� verkene som allerede har f�tt konsesjon? Og synes milj�� vernministeren at det er et godt bidrag til CO 2 �h�ndtering at de eksisterende konsesjoner gis tilgang til gratis kli� makvoter? Statsr�d Knut Arild Hareide [10:56:38]: Ja, det er rett at eg har sagt at ei eventuell ny, raud�gr�n regjering vil f�ra ein d�rlegare milj�politikk. Det er fordi dei p� omr� de etter omr�de er ueinige. Det er ueinigheit om vern; der vil Senterpartiet ha ein pause. Det er ueinigheit om gass� kraftverk; der vil Arbeidarpartiet k�yra full gass. Det er ueinigheit om strandsonepolitikken. S� p� omr�de etter omr�de i milj�politikken er det ueinigheit, mens me har vist at me kan f�ra ein offensiv og god milj�politikk, og me har Sem�erkl�ringa som me held oss til. Sem�erkl� ringa er �g tydeleg p� at nye konsesjonar som skal givast, skal ha krav om CO 2 �handtering fram til me har eit kvo� tesystem som er i tr�d med Kyotoprotokollen. N�r det gjeld dei konsesjonane som allereie er gitt, sa Einar Steensn�s i gassmeldinga som han la fram, at me er villige til � stilla med medfinansiering dersom det vil vera l�nnsamt eventuelt � byggja ut eit gasskraftverk. Me har �g satsa p� forsking innanfor dette feltet, og det m� jo vera m�let at me f�r til eit betre system, slik at me sikrar � f� fram den teknologien som trengst for CO 2 �handte� ring. Presidenten: Heidi S�rensen -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Heidi S�rensen (SV) [10:57:51] : Mitt oppf�lgings� sp�rsm�l g�r til statsministeren, fordi svaret hans forun� drer meg. 2005 2048 13. april -- Ordin�r sp�rretime Han er bekymret for at det blir bygd forurensende gasskraftverk etter valget. Og det er han bare noen f� m� neder f�r de som har konsesjon i dag, Naturkraft, varsler at de vil foreta en investeringsbeslutning. Hvis det var kampen mot forurensende gasskraftverk Bondevik egent� lig var mest opptatt av her, skulle han st� p� hodet for � s�rge for at den investeringsbeslutningen ikke blir tatt. Det er den st�rste faren for at det blir bygd forurensende gasskraftverk i Norge. I Sem�erkl�ringen skrives det at det skal legges til rette for �rammebetingelser som gj�r det mulig � realisere CO 2 �frie gasskraftverk�. Men det foreg�r ikke noen dia� log med Naturkraft om det. Ole R�nning sier til Dagsavi� sen at hadde Regjeringen villet satse, kunne vi ha f�tt til CO 2 �rensning n�. Han sier at det ikke er noen dialog med Regjeringen for � fjerne utslippene fra de konsesjonene som allerede er gitt. Vil statsministeren s�rge for � oppret� te en slik dialog, slik at det ikke blir bygd forurensende gasskraftverk i Norge? Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:59:01]: Einar Steensn�s gjorde det helt klart da han var olje� og energiminister, at Regjeringen vil vurdere medfinan� siering for CO 2 �rensning ogs� for prosjekter hvor det fra Arbeiderpartiets side ble gitt konsesjon. Vi forsterker gjerne dialogen, hvis det er mulig � f� til. Denne regjerin� gen har som kjent ogs� avsatt et fond p� 2 milliarder kr i bidrag til utvikling av slike prosjekter. Jeg er enig i at vi b�r unng� sterkt forurensende gasskraftverk. De som kommer, og som Arbeiderpartiet -- som SV n� skal sam� arbeide med -- tillot, har vi ikke funnet det riktig � trekke tilbake. Problemet for SV m� jo v�re at hvis de kommer i re� gjering med et dominerende arbeiderparti til h�sten, har ikke Arbeiderpartiet satt noen skanser mot nye konsesjo� ner for sterkt forurensende gasskraftverk fra 2005 og fram til 2008, da vi er enige om at dette skal inn i et internasjo� nalt Kyoto�kvotesystem. Presidenten: Trond Giske -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Trond Giske (A) [11:00:10]: Av og til virker det som om statsministeren har et litt teoretisk forhold til gass� kraftverk og forurensing, for det er ikke riktig det han sier, at det er gitt tre konsesjoner til gasskraftverk i Norge. Det er gitt fire konsesjoner til gasskraftverk i Norge. Det enes� te som rent fysisk er i ferd med � bygges og snart skal be� gynne � slippe ut masse CO 2 , et sterkt forurensende gass� kraftverk, som statsministeren kaller det, ligger p� Melk�ya, og det er det hans regjering som har gitt tillatel� se til. S� det virker som det er en forskjell p� de gasskraft� verkene som han gir tillatelse til, og som forurenser sterkt, og dem som andre regjeringer har gitt tillatelse til, og som ikke engang er blitt bygd. Den vesentlige forskjellen er at de gasskraftverkene han har gitt tillatelse til, kommer til � forverre klimaet i verden. Da er sp�rsm�let: Hvordan kan han, som f�rer den po� litikken, angripe en annen, mulig regjering for � sprike? For eksempel Halleraker fra H�yre hevder jo at hans re� gjering, alts� Bondeviks regjering, er den eneste som kan garantere flere sterkt forurensende gasskraftverk. S� det er helt riktig, som representanten Arnstad sier, at Bonde� vik og Regjeringen m� bestemme seg. Vil en ny regjering f�re en bedre eller en verre milj�politikk i Bondeviks �y� ne? Statsminister Kjell Magne Bondevik [11:01:16]: En ny regjering �pner for � f�re en klart verre milj�poli� tikk. Giske har vel i realiteten tapt denne saken innad i Ar� beiderpartiet. Han har n� v�rt med p� et program som ikke stiller krav om CO 2 �h�ndtering for eventuelle nye gasskraftverk fram til et nytt kvotesystem etter Kyoto kommer p� plass i 2008. Dette b�r v�re SVs problem, Senterpartiets problem, men ogs� Giskes problem. Det er et faktum. Vi har stilt slike krav. Det har ikke Arbeiderpar� tiet gjort. Jeg er vel kanskje den i salen her som har et minst teo� retisk forhold til dette. Jeg har et s� konkret forhold til det at jeg faktisk gikk av fordi Giskes parti var med og over� kj�rte sentrumsregjeringen i dette sp�rsm�let. N�r det gjelder Sn�hvit, m� jeg nesten undre meg p� om Arbeiderpartiet n� er imot Sn�hvit�prosjektet. Dette er jo en integrert del av det prosjektet. Det ble avklart i Sem�erkl�ringen. Slik som Giske uttaler seg n�, kunne det nesten h�res ut som om Arbeiderpartiet er imot det prosjektet som n� virkelig har skapt optimisme i Finn� mark. Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretimen er omme. Ordin�r sp�rretime Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt p� representantenes plasser i salen. De foresl�tte endringene i dagens sp�rretime foresl�s godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som f�lger: Sp�rsm�l 6, fra representanten May Hansen til barne� og familieministeren, flyttes etter anmodning fra statsr� den og besvares f�r sp�rsm�l 1 i sp�rretimen. Sp�rsm�l 9, fra representanten Steinar Bastesen til for� svarsministeren, bortfaller, da sp�rreren ikke er til stede. Presidenten: Vi starter da med sp�rsm�l 6. S p � r s m � l 6 May Hansen (SV) [11:03:04]: Jeg vil f� stille et sp�rsm�l til barne� og familieministeren: �Det er stor usikkerhet rundt omkring i landet p� hvil� ke kriterier som skal til for � f� godkjenning som privat barnevernsinstitusjon etter lov om barneverntjenester � 5�8. Noen har f�rst f�tt godkjenning, som siden er trukket til� bake. Institusjoner hvor mor eller far og barn bor sammen, 13. april -- Ordin�r sp�rretime 2049 2005 har f�tt sin godkjenning trukket tilbake p� tross av at det p� disse institusjonene bor foreldre under 18 �r. Mener statsr�den at barn som f�r barn, ikke skal f� et tilbud godkjent etter lov om barneverntjenester?� E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas� sen. Statsr�d Laila D�v�y [11:03:48]: Botiltak for for� eldre og barn, m�drehjem, skiller seg fra barnevernsinsti� tusjonene ved at det er foreldrene og ikke institusjonsper� sonalet som ivaretar omsorgen for barnet. P� barneverns� institusjoner plasseres barnet uten foreldre, mens botilta� kene tar imot barnet og foreldrene sammen. Botiltakene, de s�kalte m�drehjemmene, skal gi botrening, veiledning og oppl�ring i � v�re foreldre til foreldre b�de over og under myndighetsalder. P� barnevernsinstitusjonene er foreldrene frav�rende, og institusjonen ut�ver omsorgen for barnet fullt ut. Opphold i botiltak, de s�kalte m�dre� hjemmene bl.a., er alltid basert p� frivillighet, mens opp� hold i barnevernsinstitusjon ogs� kan gjennomf�res p� grunnlag av tvangsvedtak. Barnevernsinstitusjonene og botiltakene har ulike m�lgrupper og oppgaver, og det m� derfor ogs� stilles ulike krav til tiltakene. Dette er noe av bakgrunnen for at botiltak for foreldre og barn ikke er regulert p� samme m�te som de ordin�re barnevernsinstitusjonene og hel� ler ikke er omfattet av de godkjenningsreglene som gjel� der for institusjonene. Noen regioner i BUF�etat hadde beklageligvis misforst�tt dette, og for noen av botiltake� ne ble det derfor gjennomf�rt en godkjenningsprosedy� re, noe som senere f�rte til at godkjenningene m�tte trekkes tilbake. Selv om godkjenningsreglene for institusjoner ikke gjelder, stilles det krav til kvaliteten og forsvarligheten av tilbudet. Botiltak for foreldre og barn er et viktig og n�d� vendig tilbud. Departementet har derfor presisert overfor Barne�, ungdoms� og familieetaten at slike tiltak skal ut� gj�re en del av regionenes tiltaksapparat. Det er videre presisert at det er viktig at regionene unders�ker og f�lger med p� at tilbudene er faglig forsvarlige. Dette er ogs� presisert i Ot.prp. nr. 64 for 2004--2005, som nylig er fremmet for Stortinget. Botiltak for foreldre og barn er ogs� omfattet av de betalings� og refusjonsordningene som gjelder mellom stat og kommune. Til slutt gj�r jeg for ordens skyld oppmerksom p� at det i Ot.prp. nr. 64 er foresl�tt at barnevernslovens begrep �m�drehjem� endres til �botiltak for foreldre og barn�. May Hansen (SV) [11:06:20]: Jeg takker for svaret. Jeg var ikke helt forn�yd. Barne� og familiedepartementet bestemte sist h�st at foreldre�barn�institusjoner ikke lenger skulle defineres som barnevernsinstitusjoner. Mange av dem var definert som det fra f�r, til tross for at det bor sv�rt hjelptrengende foreldre som selv er under 18 �r, p� disse institusjonene. Alle er henvist dit fra barnevernet. Mange kommer direkte fra andre barnevernstiltak hvor de ikke lenger kan v�re fordi de er blitt gravide. Det er uforst�elig at n�r ett barn blir til to barn, skal man ikke ha den samme rettssikkerheten som man hadde i det tiltaket man bodde i f�r man ble gravid og f�dte et nytt barn. Dette er et omsorgstilbud rundt omkring i landet som er ekstremt viktig. Mange av disse barna f�r jo ikke videre omsorg av sine foreldre. Noen steder bor det ogs� barn alene, uten foreldre, i disse institusjonene. Hvem skal ta ansvar for disse barna? Hvem mener statsr�den har ansvaret? Statsr�d Laila D�v�y [11:07:30]: Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre. At m�dre som bor p� m�dre� hjem med sine barn, selv er under 18 �r, er i utgangspunk� tet ikke problematisk og heller ikke uvanlig. I slike tilfel� ler vil det v�re morens foreldre som har foreldreansvaret for moren, mens moren selv har foreldreansvar for sitt eget barn, selv om hun selv ikke er myndig. Dersom mor selv er under omsorg av barnevernstje� nesten, slik som representanten her antyder, kan det imid� lertid oppst� et problem i forbindelse med m�dre� hjemsplasseringen, fordi loven n� krever at bare godkjen� te institusjoner kan benyttes for barn som omfattes av lo� ven. Mor vil i disse tilfellene v�re et barn som omfattes av barnevernsloven. Dersom barnevernstjenesten mener at mor er i stand til � ut�ve omsorgen for sitt barn, noe som m�drehjemsplassering faktisk forutsetter, er det imidlertid lite naturlig at mor selv skal v�re under omsorg av barnevernstjenesten, og omsorgsvedtaket b�r derfor i slike tilfeller kunne oppheves. Vi i departementet har ikke mottatt noen henvendelser eller signaler fra regionene eller kommunene om at dette skaper problemer, men dersom det mot formodning skulle gj�re det, vil vi selvsagt fra departementets side, i samar� beid med etaten, se n�rmere p� disse sp�rsm�lene og ryd� de opp i det. Men vi er som sagt ikke kjent med at dette har skapt problemer pr. i dag. May Hansen (SV) [11:08:59]: Jeg vet positivt at det ligger en klage hos departementet p� at institusjon ikke er godkjent. Men hvis foreldre�barn�institusjoner i landet ikke skal godkjennes p� lik linje med barnevernsinstitu� sjoner, hvordan skal de da godkjennes, og hvem skal f�re tilsynet med denne type institusjoner? N�r disse institu� sjonene i dag ikke er godkjent, er de falt ut av fylkesman� nens tilsynsansvar. Da lurer jeg p�: Mener statsr�den at dette er forsvarlig? Jeg mener at dette ikke er i tr�d med det dette storting vedtok da vi omorganiserte det fylkes� kommunale barnevernet. Her har det v�rt en godkjen� ningsordning fra f�r. Dette er barn som er henvist fra bar� nevernet og kommer fra barnevernstiltak. Veldig mange av dem gj�r det, og mange av disse har ikke noen spesielt stor omsorgsevne. Dette er godt forebyggende barneverns� tiltak, og dette er statsr�dens ansvar. Hva vil hun gj�re med dette? Statsr�d Laila D�v�y [11:10:04]: Vi m� skille mellom de definerte barnevernsinstitusjonene, der man selvsagt kan v�re frivillig, men ogs� v�re under omsorg. Disse tiltakene som de s�kalte m�drehjemmene represen� 2005 2050 13. april -- Ordin�r sp�rretime terer, er alltid basert p� frivillighet, og det er det som er den store forskjellen. Som jeg sa i mitt svar tidligere, skal det stilles krav til disse institusjonene -- krav om kvalitet og forsvarlighet. Dette skal f�lges opp av Barne�, ung� doms� og familieetaten. Men igjen, hvis det skulle vise seg at det er elementer i forbindelse med denne omleggin� gen som skaper problemer, vil departementet selvsagt se n�rmere p� dette. Da vil det ogs� v�re viktig � f� vite hvor man eventuelt har denne typen problemstillinger, slik at vi kan se n�rmere p� det. Presidenten: Da g�r vi over til sp�rsm�l 1. S p � r s m � l 1 Ranveig Fr�iland (A) [11:11:10]: Eg skal f� stilla f�lgjande sp�rsm�l: �Gjennom media er eg blitt kjend med at Brann stadi� on m� omm�blera stolane. Dei fleste stolane p� stadion er raude med nokre kvite. Dei kvite stolane formulerer fir� manamnet Hansa. Grunnen til omm�bleringa skal vera at bergensarane vert s� �lt�rste n�r dei ser namnet Hansa. Hansa har vore Brann sin hovudsponsor i alle �r. Kva meiner statsr�den om dette p�legget, og kva er grunngjevinga?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten [11:11:50]: La meg f�rst bemerke at foranledningen til den saken vi n� skal ber�re, neppe handler om at Hansa�navnet er plassert der som et kulturminne fra Hansa�tiden. Den ber�rer forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk, ett av mange alko� holpolitiske virkemidler som Norge har hatt siden 1975, og som har v�rt gjenstand for bred politisk enighet. Det norske reklameforbudet har en helhetlig karakter. Med dette menes at unntakene fra forbudet er f� og snev� re. Blant annet tillates ikke s�kalt indirekte reklame, dvs. reklame som oppfattes som reklame for alkoholholdig drikk. Det at forbudet er s� helhetlig, gj�r at det er effek� tivt med hensyn til � hindre eksponering og alminnelig� gj�ring av alkoholholdig drikk som vare. Dersom vi tilla� ter indirekte reklame, vil vi uthule effekten av reklamefor� budet. Reklame er kommunikasjon og avgj�rende for virkningen er hvordan budskapet mottas. I en dom av 21. januar 2000 gav H�yesterett staten medhold i at draktreklame med bryggerilogo rammes av reklameforbudet, slik som det er utformet i loven i dag. H�yesterett definerte problemstillingen slik at det avgj�� rende er hvordan reklamen blir oppfattet. H�yesterett ut� talte at hvis �en ikke uvesentlig del av dem reklamen hen� vender seg til m� antas � ville oppfatte den som alkohol� reklame�, er reklamen ulovlig. Dommen m� forst�s slik at det avgj�rende er om reklamen vil assosieres med alko� holholdig drikk, ikke om det f.eks. er brukt bilde av bryg� geriets produkter, gjengivelse av bryggeriets logo eller kun bryggeriets navn. Senest i Ot.prp. nr. 86 for 2003�2004 ble reklamefor� budet underlagt en grundig dr�fting hvor behovet for fort� satt � ha et helhetlig reklameforbud ble tungt vektlagt fra Regjeringens side. Det var et bredt flertall i Stortinget som sluttet seg til Regjeringens forslag om at vi fortsatt skal ha et slikt helhetlig reklameforbud i Norge. Reklameforbudet h�ndheves av Sosial� og helsedirek� toratet, som bl.a. kan fatte vedtak om at brudd p� reklame� forbudet skal rettes. Dersom bruddene ikke rettes, kan overtrederne bli ilagt tvangsmulkt. I saken om Brann sta� dion er det forel�pig ikke fattet noe vedtak. Jeg har f�tt opplyst fra Sosial� og helsedirektoratet at det er sendt ut et forh�ndsvarsel om vedtak i saken. Jeg har tiltro til at Sosial� og helsedirektoratet h�ndhever regelverket p� bes� te m�te og etter de retningslinjene som Stortinget, og H�yesterett i den nevnte dommen, har trukket opp. Ranveig Fr�iland (A) [11:14:26]: Takk for svaret. Det var ikkje uventa at det var eit slikt svar eg ville f� om lova om reklame. Det er kl�rt at den lova er viktig. Men s� seier statsr�den at ein m� assosiera det med al� koholhaldig drikk. Nei, for meg er det ikkje slik. At Hansa produserer �l, kan vi sl� fast. Hansa�byen er Bergen. Det er det ingen tvil om. Produkta til Hansa er brus og Olden vatn. S� det vert feil, synest eg, n�r ein berre er oppteken av � fokusera p� det alkoholhaldige i det som Hansa pro� duserer. Det g�r godt an � ha ei heilt anna tiln�rming til vedta� ket om reklameforbod enn det statsr�den har. For det f�rs� te ser ein ikkje Hansa�namnet, for det er jo fullt p� tribu� nane n�r Brann spelar fotballkampar. Men poenget er at dette namnet har st�tt der i alle �r. Hansa har vore hovud� sponsoren til Brann sidan 1928. Kan ein ikkje vera litt lempeleg og tenkja Perlebrus i staden for �l n�r ein ser p� det? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten [11:15:47]: Represen� tanten Fr�ilands betraktninger h�res ganske tilforlatelige ut, men de avsl�rer at hun neppe kan ha fulgt s�rlig godt med i debatten omkring indirekte reklame for alkohol i Norge, som Stortingets sosialkomite har v�rt sterkt opp� tatt av. Komiteens flertall uttalte i den innstillingen som jeg refererte til i sted, og det flertallet inkluderer alts� re� presentanten Fr�ilands parti, at en �mener at et forbud mot indirekte reklame for alkoholholdig drikk er helt n�d� vendig for � effektivisere forbudet mot direkte reklame for alkoholholdig drikk�. S� viser de til -- og det er det in� teressante i forhold til representanten Fr�ilands innfalls� vinkel -- problemene rundt bruk av �llogo i forbindelse med reklame for alkoholfrie drikker. Man viser bl.a. til at dette har v�rt tilfellet i den s�kalte Ringnes�saken, et bryggeri som etter det jeg kjenner til, ogs� produserer en rekke andre, alkoholfrie produkter enn �l. Ranveig Fr�iland (A) [11:16:57]: Det er mogleg at eg ikkje har f�lgt med, men eg trur at eg er rimeleg oppe� g�ande likevel. Eg har akseptert det som ein gjorde med draktene, og stilte ikkje noko sp�rsm�l ved det. Men det g�r �g an � ha rom for � ut�va fleksibilitet og skj�n i til� knyting til dette. Eg synest at �Hansa� p� stolane p� sta� dion vert noko heilt anna. Eg h�per inderleg at direktoratet gjer nokre andre vur� deringar etter denne runden enn det statsr�den gjer. 13. april -- Ordin�r sp�rretime 2051 2005 Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten [11:17:38]: Det er etter det som Stortinget har sagt, vedtatt av lover og gitt av f�ringer, verken statsr�den eller representanten Fr�iland som skal avgj�re dette, men det er direktoratet, som det blir sagt her. Direktoratet m� gj�re det innenfor de ret� ningslinjer som er trukket opp, med det rom for skj�nn som ligger i det. Jeg vil ikke g� inn og forskuttere den konklusjonen, men si at jeg f�ler meg forpliktet av hva et flertall best� ende av Arbeiderpartiet, H�yre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sa i sosialkomiteen s� sent som i en innstilling som ble avgitt f�r jul. S p � r s m � l 2 Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:18:30]: Eg skal f� stilla f�lgjande sp�rsm�l: �Mattilsynet nektar ein sauebonde fr� Hedmark � hen� te to texel�verar fr� Rogaland. Grunngivinga er frykt for skrapesjuke, sj�lv om det ikkje er p�vist skrapesjuke i Ro� galand p� mange �r. Den nasjonale kompetansen p� pro� duksjonsdyr er ikkje r�dspurt. Mattilsynet meiner at bon� den i staden b�r importere verar fr� Danmark. Er statsr�den samd i at det er betre med livdyrimport fr� Danmark enn med transport av sau fr� Rogaland til Hedmark?� Statsr�d Lars Sponheim [11:19:03]: Det har i man� ge �r v�rt strenge restriksjoner p� f�ring av sm�fe over fylkesgrensene. Bakgrunnen er hensynet til faren for spredning av sykdom med sm�fe. Dette var helt n�dven� dig i bekjempelsen av f�rst m�di p� 1970 og �80�tallet og senere skrapesyke. Dette er sykdommer med lang inkuba� sjonstid og vanskelig diagnostikk. Det � benytte fylket som en administrativ enhet n�r det gjelder livdyrhandel, har vist seg � v�re vellykket for � ha kontroll med syk� dommer som er vanskelige � oppdage. Denne praksisen har ogs� hatt st�tte fra n�ringen. Skal vi ha som m�l � utrydde tapsbringende sykdom� mer som nevnt, vil det fortsatt v�re behov for regulering p� dette omr�det. Mattilsynet har imidlertid regler som gir mulighet for � vurdere hva slags tiltak som er n�dvendige i hvert enkelt tilfelle, herunder om flytting over fylkes� grensen kan tillates. N�r det gjelder innf�rsel fra utlandet, f�lger det av v�re forskrifter, som bygger p� felles E�S�bestemmelser, at innf�rsel kan skje dersom gitte vilk�r er oppfylt. Disse be� stemmelsene inneholder ogs� krav som gjelder skrapesy� ke. Blant annet skal det tas pr�ver i opprinnelsesbesetnin� gen dersom dyret ikke har bestemte gener. N�r dyr som er lovlig innf�rt, kommer hit til landet, gjelder imidlertid de samme strenge bestemmelsene for disse som for norske besetninger. Kontakt med andre besetninger og flytting av dyr reguleres ut fra den helsestatus besetningen har. Dette har vist seg � gi en god kontroll. Legger en v�r nasjonale kontroll med skrapesyke til grunn, kan det ut fra historiske sykdomsdata vise seg � v�re mindre risiko for smittespredning knyttet til sau fra Danmark sammenlignet med sau fra Rogaland. Mattilsy� net vurderer imidlertid dette i hvert enkelt tilfelle. Mattilsynet har for tiden en gjennomgang av store de� ler av sitt regelverk som gjelder sm�fe. For ca. et halvt �r siden oppnevnte Mattilsynet bl.a. en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag � komme med sin vurdering av den praktis� ke kontrollen av viktige sm�fesykdommer. Resultatet av dette arbeidet forventes ferdig i august. Mattilsynet vil p� dette grunnlaget, i samr�d med fagmilj�ene og n�ringen, foresl� eventuelle justeringer av regelverket. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:21:03]: Senter� partiet har eit sterkt engasjement for � sikra ei god dyre� helse i Noreg. Det er vi glade for at �g statsr�den har, men desto st�rre grunn til reaksjon i denne saka. Rogaland har ei sv�rt god oversikt over sjukdomsf�re� komstar hj� sau. Sv�rt mange sauer blir unders�kte, m.a. fordi Veterin�rh�gskulens seksjon for sm�feforsking ligg i fylket. Noreg har gjennom Veterin�rinstituttet ei effek� tiv overvaking av scrapi, betre enn i dei fleste EU�landa. Den besetninga det her er snakk om, er klarert for scrapi. Det har alts� ikkje vore klassisk scrapi p� mange �r i Ro� galand. I Danmark blir f�rre dyr unders�kte. Overvakinga har ikkje vore s� god, og som EU�land er Danmark underlagt fri flyt mellom landa. Danske sauer er �g meir utsette for sjukdomar som vi ikkje har i Noreg, og som heller ikkje l�t seg diagnostisera ved pr�vetaking og import. Er det verkeleg slik at statsr�den ikkje kjem til � f�reta seg noko i denne aktuelle saka? Statsr�d Lars Sponheim [11:22:15]: Jeg viser til svaret mitt. En arbeidsgruppe som vurderer dette, vil komme med en innstilling i august m�ned. Vi f�r avvente den f�r vi vurderer endringer i regelverket. Men jeg synes det er viktig � si at jeg synes problem� stillingen til representanten blir helt feil, for det � flytte p� dyr -- og v�rer i s�rdeleshet -- representerer alltid en risi� ko for spredning av sykdom. Det m� vi pr�ve � avgrense. I de f� tilfeller hvor Mattilsynet gir adgang til det, og det har de adgang til, m� fordelene v�re �penbart st�rre enn den risiko det representerer for smittespredning. I dag er det heldigvis slik at teknologien gj�r det mulig � f� de avlsgevinstene, bl.a. fra texel�sauen, som en �nsker � f� inn for � f� kraftigere l�r i norsk sau. De kan man f� ved bruk av kunstig inseminasjon. Bonden p� Hedmark kan reise til vakre Staur g�rd p� Hedmark hvor de flotteste v� rene i landet st�r, ikke for � hente seg en v�r, men for � hente seg s�d og legge inn p� sine s�yer og f� de beste texel�v�rer en kan f�. P� den m�ten klarer vi � f� avls� spredning uten smittespredning. Det er det Mattilsynet til� r�r, ikke � velge Danmark framfor Rogaland, men � velge den nye teknologien som fjerner risiko for � spre sykdom. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:23:28]: Eg er overraska over at statsr�den tilr�r inseminasjon, noko som �g medf�rer komplikasjonar. Det trur eg han er klar over. S� er eg �g overraska over den saksgangen som blir lagd til grunn i denne typen saker. Lat meg minna om at den 2005 2052 13. april -- Ordin�r sp�rretime nasjonale kompetansen p� produksjonsdyr ikkje er r�dspurd i det heile. Kompetansen ligg i Rogaland. Dei kan finna genotypen til verane. Det betyr at dei kan g� god for kven det kan vera aktuelt � flytta over fylkesgrenser utan spreiing. Eg vil oppfordra statsr�den s� sterkt eg kan, til � g� inn i denne saka. Eg veit han er oppteken av kvalitetssau sj�lv. Han kjenner til sauefylket Rogaland, matfylket Rogaland. Her m� ein �g f� til andre ordningar. Eg vil be om at han engasjerer seg aktivt i det regelverket som no er, og i den saksgangen som er. Statsr�d Lars Sponheim [11:24:40]: Jeg kan be� krefte at jeg er opptatt av kvalitetssau. N�r det gjelder v� rer, er jeg mest opptatt av kvaliteten p� s�den, og den kan man f� uten � f� spredd sykdom. Senterpartiets represen� tant trekker her fram at det er komplikasjoner ved insemi� nasjon. Det er kanskje kjedeligere, men det er usedvanlig bra i avlen, og det sikrer at en slipper � spre sykdom. S� jeg vil gjerne at ikke det skal bli hengende igjen etter det� te. En kan f� det beste avlsmaterialet ogs� fra denne flotte texel�rasen uten � risikere smittespredning for seg og sine naboer, og det er det Mattilsynet �nsker at vi skal f� til og gj�re mer av. S� er det slik at historisk har veldig mye av husdyrsyk� dommene p� sm�fe kommet fra Rogaland. Det er en his� torisk kjensgjerning, som jeg sa i svaret mitt. I dette tilfel� let er det ogs� slik at skrapesyken, som en n� er redd for, aldri er p�vist i Danmark. S� faglig sett har nok Mattilsy� net sitt p� det t�rre. Men de anbefaler ingen av delene, for de anbefaler � bruke de moderne metodene som gj�r at vi ikke risikerer smittespredning. S p � r s m � l 3 Gjermund Hages�ter (FrP) [11:25:53]: Eg har f�l� gjande sp�rsm�l til finansministeren: �Skattedirektoratet har bl.a. p� sine hjemmesider uttalt at dersom det er gitt manglende opplysninger fra giver, eller gjort andre feil ved innrapporteringen til skattemyn� dighetene, kan fradrag for pengegaver til veldedige orga� nisasjoner nektes. Dette inneb�rer at en giver kan miste fradrag selv om vedkommende kan dokumentere at pen� gegaven er gitt. Vil statsr�den ta initiativ til � rette opp dette, slik at gi� vere som kan dokumentere pengegaver, f�r fradragene de har krav p�?� Statsr�d Per�Kristian Foss [11:26:35]: Bestemmel� sen om fradrag for gaver til frivillige organisasjoner er gitt i skatteloven. I forskrift til skatteloven stilles det krav om at det er den frivillige organisasjonens sentrale ledd som skal gi de n�dvendige opplysninger til Skattedirektoratet for at giveren skal f� fradrag i sin inntekt. Vi har �nsket en mest mulig ubyr�kratisk og enkel ord� ning. Det har v�rt utgangspunktet for v�r utforming av dette regelverket. Det er n�dvendig � stille krav om at det er organisasjo� nen og ikke den enkelte skattyter som skal innrapportere opplysninger. Ved � stille et slikt krav vil ligningsmyndig� heten f� et begrenset antall organisasjoner � forholde seg til og ikke mange tusen skattytere. Videre er det ved � kre� ve innberetning fra organisasjonene mulig � kunne stille krav om maskinell innberetning, noe som er av avgj�ren� de betydning for � f� til en ordning som ikke inneb�rer en betydelig merbelastning for ligningsmyndighetene. Fristen for innberetning er 20. januar �ret etter inn� tekts�ret. Organisasjonene kan innen 24. april samme �r rette opp feil som er gjort i forbindelse med innrapporte� ringen. Skattyter som i sin forh�ndsutfylte selvangivelse ikke har f�tt fradrag som vedkommende mener � ha krav p�, m� selv f�re opp bel�pet i sin rettelse. Skattemyndig� hetene vil deretter sjekke om dette stemmer med de opp� lysninger som er gitt av organisasjonen. Dersom organi� sasjonen innen 24. april ikke har oppfylt sin plikt til inn� rapportering, mister skattyter eventuelt retten til fradrag. Jeg ser at bestemmelsen kan f� uheldige konsekvenser ved at givere som i utgangspunktet har krav p� fradrag, blir nektet dette av �rsaker som skyldes mottakerorganisa� sjonen. Jeg vil imidlertid p� bakgrunn av de hensyn som begrunner kravet, ikke fravike kravet om at opplysning om gaven m� v�re gitt i maskinlesbar form for at fradrag skal gis. En annen l�sning vil kunne ha sv�rt uheldige ad� ministrative effekter. Den muligheten en organisasjon har til � rette opp feil, er etter min mening tilstrekkelig til � ivareta hensynet ogs� til skattyter. Det er imidlertid grunn til � se n�rmere p� om fristen for oppretting av feil eventuelt er for streng. Jeg vil ta dette opp med Skattedirektoratet. Gjermund Hages�ter (FrP) [11:28:48]: Eg vil tak� ke finansministeren for svaret han gav, som eg f�ler er ei delvis im�tekomming, og for at han �nskjer � sj� p� dette og gjere det litt enklare og smidigare. No er det slik at likningslovens kapittel 6 sl�r fast ei oppg�veplikt for ei rekkje tredjemenn, utan at etterleving av denne plikta har f�tt avgjerande betydning for den skat� temessige behandlinga. Det gjeld bl.a. gjeldsrente. Eg vil stille dette sp�rsm�let til finansministeren: Kva er det som gjer at det er strengare krav for � f� fr�drag for g�ver til frivillige organisasjonar enn f.eks. fr�drag for renteutgifter til l�n som er tekne opp i utlandet? Praksisen er slik at dersom dette ikkje er innrapportert, kan skattytar f�re dette p� og f� fr�draget fr� det lokale likningskonto� ret. Statsr�d Per�Kristian Foss [11:29:47]: Det ligger i det gode, gamle fremskrittspartistandpunktet at man b�r gj�re skattesystemet enklest mulig og etablere minst mu� lig byr�krati ved etablering av nye fradragsordninger. Denne fradragsordningen, alts� for gaver, har blitt sv�rt popul�r, og jeg regner ogs� med at antallet kan vokse. Derfor er det n�dvendig at det er plikten for mottakeror� ganisasjonen til � rapportere dette i maskinlesbar form, som det heter, som er det avgj�rende. Jeg vil jo legge til at hvis man gir gaver til organisasjo� ner som ikke vedkjenner seg � ha mottatt dem, b�r man slutte med det -- til den organisasjonen i hvert fall. 13. april -- Ordin�r sp�rretime 2053 2005 Gjermund Hages�ter (FrP) [11:30:31]: Eg har full forst�ing for at innrapporteringa skal gjerast av organisa� sjonane, og at det m� leggjast opp til eit system slik at det� te skjer utan problem i dei aller fleste tilfella. Men her er det alts� slik at dersom f.eks. givaren unnl�t � f�re opp f�dselsnummeret p� bankgiroen ved innbeta� linga, kan det f� den konsekvensen at den veldedige orga� nisasjonen ikkje kan innrapportere g�va til skattemyndig� heitene. Det kan ogs� skje andre feil fr� den veldedige or� ganisasjonen si side som gjer at korrekt innrapportering ikkje finn stad. D� synest eg at det er underleg at ikkje skattytaren skal ha anledning til � rette opp dette p� sj�lvmeldinga, der� som skattytaren kan dokumentere 100 pst. at ei g�ve er gitt til ein veldedig organisasjon, som alts� f�rer til at gi� varen har krav p� fr�drag for g�va. Statsr�d Per�Kristian Foss [11:31:36]: Skattyter har jo plikt til � gi riktig informasjon ogs� til de organisa� sjoner som er pliktige til � innrapportere videre til lig� ningsmyndighetene. Det er et ansvar skattyter har, ogs� p� dette omr�det. S� synes jeg det er viktig at for at en gave skal v�re fra� dragsberettiget i ligningen i forhold til skatt, m� gaven er� kjennes mottatt. Mottakerorganisasjonene har alts� en frist p� seg fra begynnelsen av januar til 24. april til � rette opp eventuelle feil. Det synes jeg er en god frist. Vi har sagt at vi ogs� skal vurdere om denne rettefristen for or� ganisasjonene skal forlenges. Men det vil v�re et system som dessverre lett kan misbrukes, hvis det etter den fris� ten ogs� skal v�re mulighet for organisasjonene til � rette opp feil, alts� � erkjenne � ha mottatt en gave som man ikke oppdaget f�r langt ut i �ret etterp�. Det �pner for mis� bruksordninger, og det vil jeg gjerne unng�, for dette er en god ordning, som ogs� baserer seg p� en betydelig tillit til de organisasjonene som mottar gaver. Derfor har vi sagt at det m� v�re et sentralt ledd som mottar gaven, for � kunne f� den tilstrekkelige dokumentasjon direkte til skattemyndighetene. S p � r s m � l 4 Knut Storberget (A) [11:33:12]: �Politiets og Stav� anger tingretts h�ndtering av NOKAS�saken har imponert de fleste av oss. Slik gruoppvekkende kriminalitet skal avdekkes, og det skal reageres. Det er viktig at slik etter� forskning og irettef�ring ikke rammer �vrig kriminalitets� bekjempelse. Det meldes n� om at det finnes for lite feng� selskapasitet for � h�ndtere saken. Ogs� for domstolen i Stavanger er det viktig � bli tilf�rt ressurser. Vil statsr�den sikre at kapasiteten ved fengslene og hos domstolen n� styrkes, slik at �vrig arbeid ikke svekkes?� Statsr�d Odd Einar D�rum [11:33:43]: Jeg er enig med representanten Storberget i at h�ndteringen av NO� KAS�saken er imponerende. Irettef�ringen av denne sa� ken stiller b�de politiet, domstolen og kriminalomsorgen overfor store utfordringer. Kriminalomsorgen har kapasi� tet til � h�ndtere dette og vil bidra til at saken kan gjen� nomf�res p� en effektiv m�te. Det vil skje uten at det blir l�slatelser utover den praksis som f�lger av gjeldende reg� ler. At Regjeringen ser sv�rt alvorlig p� denne type krimi� nalitet, framg�r bl.a. av at det i forbindelse med b�de re� vidert nasjonalbudsjett 2004 og bevilgningsendringene i h�stsesjonen 2004 ble fremmet forslag om tilleggsbevilg� ninger i forbindelse med NOKAS�saken i st�rrelsesorden ca. 50 mill. kr. I St.prp. nr. 14 for 2004--2005 ble det ogs� orientert om at etterforskning og oppf�lging vil kreve res� surser i 2005, og at Justisdepartementet om n�dvendig ville komme tilbake til saken for � understreke denne sa� kens sv�rt spesielle karakter og alvor. Jeg kan bekrefte at det vil p�l�pe ekstra utgifter ogs� for domstolen og kriminalomsorgen i forbindelse med NOKAS�saken. Det vurderes s�ledes tiltak for ikke � svekke kapasiteten bl.a. i kriminalomsorgen. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2005. Knut Storberget (A) [11:34:55]: Jeg takker for sva� ret. Jeg opplever at vi i hvert fall har felles intensjon og felles m�l i forhold til denne type kriminalitet. Det er vel p� det rene at mange saker av denne typen som f�r et slikt omfang, blir problematiske � irettef�re -- i hvert fall blir det en sv�r utfordring -- n�r vi vet at det er s�pass stor ubalanse i strafferettskjeden som det vi opple� ver i dag, hvor det bl.a. er k�er foran fengslene, og hvor domstolene fra f�r f�ler et forholdsvis stort press. Ser justisministeren at det n� vil v�re viktig � f� nett� opp denne balansen i strafferettskjeden, f� bort sonings� k�ene, f� bort k�ene foran domstolene, nettopp for � kun� ne m�te denne type utfordringer, som vi dessverre ikke ser ut til � f� f�rre av, men kanskje flere? Statsr�d Odd Einar D�rum [11:35:53]: N�r det gjelder denne helt konkrete saken og dens sv�rt alvorlige karakter, har jeg understreket det, og jeg har gjort rede for hvordan den h�ndteres. Jeg oppfatter at representanten og jeg har samme syn p� det. Det jeg f�rst og fremst er glad for, er at vi har lyktes i � komme s� langt b�de hos domstol og politi i forhold til denne saken og saker i dens kj�lvann. Jeg er ogs� enig med representanten i at det stiller krav til alle, b�de til po� litiet, som har f�tt viktige verkt�y for � bekjempe denne type kriminalitet, til domstoler og til kriminalomsorgen. N� er det jo slik at alle disse leddene er blitt styrket, men som det framgikk i interpellasjonsdebatten i g�r, har vi gjort mye p� kriminalomsorgssiden, men vi m� gj�re mer. Det er vel noe av kjernen i svaret. Men s� er dette dessverre sammensatt, for mange av dem som st�r i k�, er jo folk som kan v�re under enklere forhold enn dem som tilh�rer den mest organiserte kriminaliteten, slik at det ge� nerelle svaret p� det generelle sp�rsm�let blir: Ja, jeg ser behovet for en slik balanse, og vi m� ha den. Men n�r det gjelder NOKAS�saken, er det viktig at vi gjennomf�rer den med den styrke som har v�rt til n�. Det er helt avgj�� rende, tror jeg, for en total tillit i det norske samfunnet til at denne kriminaliteten ikke aksepteres. 2005 2054 13. april -- Ordin�r sp�rretime Knut Storberget (A) [11:37:04]: Jeg takker for sva� ret, som jeg i stor grad er tilfreds med. Jeg har bare lyst til � bruke denne anledningen til � be justisministeren om -- noe jeg er sikker p� at han vil ha oppmerksomheten rettet mot -- s�rlig i denne prosessen � v�re �rv�ken n�r det gjelder situasjonen i Stavanger Tingrett. Vi snakker ofte om politi og fengselsplasser. Domstolens medarbeidere er ofte de roligste. Vi h�rer ikke s� mye fra dem i presse og desslike. Jeg har sj�l bes�kt Stavanger Tingrett, og opple� ver at det er en veldrevet tingrett, men som har mange komplekse, store saker, delvis p� grunn av offshore, men ogs� p� grunn av en del andre forhold, og som n� har f�tt denne belastningen. Jeg er helt enig med justisministeren i hans beskrivelse av at akt�rene her har drevet denne sa� ken p� en forbilledlig m�te. Uten � g� inn i det saken dreier seg om, men for � kommentere prosessen -- det gjel� der ogs� Stavanger Tingrett: Min oppfordring er at man i den tiden vi n� g�r inn i, hvor saken f�r sin hovedtyngde i det rettslige system, er s�rlig �rv�ken overfor tingretten, som har en kjempeutfordring i forhold til avvikling av denne saken, og at domstolsadministrasjonen og departe� mentet s�rger for at dette ikke blir en s� stor belastning at domstolen f�r en evig tr�kk. Statsr�d Odd Einar D�rum [11:38:26]: Jeg deler representantens oppfatning av Stavanger Tingrett basert p� de erfaringer jeg har gjort, og med all respekt for at vi n� har en uavhengig domstolsadministrasjon. Jeg sa i mitt svar f�lgende, og skal gjerne gjenta det: �Irettef�ringen av denne saken stiller b�de politiet, domstolen og kriminalomsorgen overfor store utfor� dringer.� Det er hele straffesakskjeden jeg tenker p� n�r jeg snakker om utfordringene i saken, b�de i forhold til sa� kens alvor og dens spesielle karakter. Jeg har uttrykt meg p� den m�ten fordi jeg ser at det er en slik total sammen� heng, og dermed har jeg vel ogs� svart p� representantens sp�rsm�l til meg. S p � r s m � l 5 �ystein Hedstr�m (FrP) [11:39:13]: Jeg har et sp�rsm�l til justisministeren: �En av sommerplagene langs E6 i Bohusl�n og �st� fold er veipirater som raner camping� og bobilturister som overnatter i dette omr�det. Foran en ny sommersesong frykter man at denne kriminaliteten blusser opp igjen. Dette �delegger bl.a. for turismen. Hva vil statsr�den foreta seg for � forebygge veiran?� Statsr�d Odd Einar D�rum [11:39:39]: Innled� ningsvis vil jeg bemerke at politiet gjennom forebyggen� de og h�ndhevende virksomhet skal sikre at det er trygt � ferdes alle steder i landet. Kriminaliteten er imidlertid ogs� i st�rre grad grense� overskridende og organisert. N�r det gjelder den grense� overskridende aktiviteten, utfordrer den evnen til samord� net kriminalitetsbekjempelse ogs� p� tvers av landegren� sene. I forbindelse med sp�rsm�let som representanten har stilt, er det blitt tatt kontakt med Politidirektoratet, som bl.a. har opplyst at �stfold og Follo politidistrikt har re� gistrert ca. 10 tilfeller i 2003 og ca. 6 tilfeller i 2004 av den type kriminalitet som er beskrevet i sp�rsm�let. Kri� minaliteten har prim�rt v�rt knyttet til E6 i Rygge og i �s kommune. I 2003 og 2004 iverksatte politiet flere tiltak for � forebygge og forhindre denne type kriminalitet. I samarbeid med Statens vegvesen ble det p� utsatte steder satt opp skilt som p� tysk og engelsk forklarer at man be� finner seg i et omr�de der det er fare for slik kriminalitet. I tillegg ble politiets tilstedev�relse langs E6 i det aktuelle omr�det intensivert. I 2005 planlegger politiet � intensivere tilstedev�rel� sen ytterligere. Det er etablert et eget prosjekt i omr�det som bl.a. retter seg mot denne type kriminalitet. I tillegg er ytterligere forebyggende tiltak som skilting under vur� dering. �stfold politidistrikt samarbeider med politiet i Sverige om s� vel forebygging som etterforskning i de konkrete sakene. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:41:02]: Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg er fullstendig klar over at problematikken i �stfold har v�rt langt mindre aktuell enn f.eks. i Bohusl�n, der man har hatt et stort antall slike tilfeller. S� vidt jeg vet, rapporterte man i Sverige for 2003 om 160 veiran, og for 2004 om 105, alts� en viss nedgang. Sverige har hatt dette tidligere enn Norge, og man har iverksatt tiltak. Det er be� tryggende � h�re at man n� jobber videre med dette ogs� i Norge. Man har innf�rt visse tiltak, man skal utbygge dette videre og �ke innsatsen n�r det gjelder patruljering. Det som er et hovedpoeng her, er at dette skal virke forebyggende, slik at man slipper � utvikle den situasjo� nen man har i Sverige. Jeg vil ogs� understreke at dette selvf�lgelig er et ansvar for den enkelte turist, som m� sikre seg med l�sesystemer, alarmer osv., men det er ogs� et offentlig ansvar. Det er betryggende � h�re at man skal samarbeide med Sverige. Der har man gjort en del andre ting, bl.a. hatt informasjonskampanjer som har sl�tt vel� dig positivt ut. I og med at dette er en ny kriminalitet i Norge, er det mange som ikke kjenner til det n�r de kom� mer til landet. Vil man satse mer p� informasjon ogs� p� dette omr� det? Statsr�d Odd Einar D�rum [11:42:26]: Det fram� g�r av svaret mitt at jeg tenker i de samme baner som re� presentanten: for det f�rste � kunne forebygge ved at den enkelte borger kan gardere seg selv i form av praktisk kunnskap -- representanten og jeg er helt enige om det -- og selvf�lgelig at borgeren ogs� skal kunne vente at sam� funnet stiller opp. Det har jeg gitt utrykk for at samfunnet gj�r, og at man er oppmerksom p� denne faren. S� er det slik at selv om dette skjer mer i Sverige, er det desto viktigere at det er et samarbeid, som jeg sa i svaret mitt, mellom �stfold politidistrikt og politiet i Sverige. Det er sv�rt viktig. Selv om vi kan si at vi skal v�re opp� 13. april -- Ordin�r sp�rretime 2055 2005 tatt av straffbare forhold i v�rt eget land, er vi n�r det gjel� der grenseoverskridende kriminalitet, avhengig av et slikt p� tvers�samarbeid med v�rt naboland. Det har vi lagt opp til. Jeg er ogs� enig med representanten i at vi m� se p� in� formasjonstiltak. Jeg har merket meg hans synspunkter, og jeg skal ta dem med i egnede sammenhenger. Det er ogs� slik at norsk politi, akkurat som man gj�r i Sverige, advarer mot � sove langs E6. Informasjon er nyttig, f.eks.: ikke velg en rasteplass som overnattingssted, ikke ha ver� disaker synlig, osv. Vi deler de to hovedlinjene: at dette er et ansvar for borgerne, og at borgerne st�ttes av et aktivt politi som skj�nner at dette kan utvikle seg. �ystein Hedstr�m (FrP) [11:43:43]: Jeg takker for tilleggsvaret. Jeg synes det er positivt, og h�per at disse l�ftene og synspunktene f�lges opp slik at vi ikke f�r en eksplosjon av veipirater i �stfold og i Norge ellers. Det er ogs� uheldig for turismen. I de f� tilfellene vi har hatt, har det v�rt store negative oppslag internasjonalt, og man tegner et bilde av Norge og Sverige som utrygge turist� land. Det er ogs� sv�rt uheldig for turistn�ringen. Jeg h� per at statsr�den og politidistriktene f�lger dette opp og opprioriterer dette omr�det. Statsr�d Odd Einar D�rum [11:44:24]: Jeg velger � ta representanten i beste mening, men jeg er verken ope� rativ uteleder eller politimester. Men med det kjennskap jeg f.eks. har til de ber�rte politidistrikt, og jeg nevnte spesielt �stfold, har politiet der en egen evne til � kunne lytte til det som er politiets utfordringer. I �stfold har po� litimesteren f.eks. sagt at hele fylket, som er hans ansvar, har grenseutfordringer. De grenseutfordringene beskrives godt av representanten i hans sp�rsm�l til meg. Jeg tror derfor at det lokale politi skj�nner dette og ser dette, og de har jo i mange sammenhenger dokumentert at de b�de skj�nner samspillet med befolkningen og kan snakke or� dentlig til dem. For min del glemmer jeg ikke den gang vi fortsatt had� de et Halden politidistrikt, hvordan de som var i distriktet, kunne fortelle at straks det skjedde noe, kunne man v�re sikker p� at befolkningen reagerte umiddelbart. Det er en type n�rhet mellom grunnplan og politi i grensefylket. Det tror jeg er ganske viktig for � kunne f� til den forebyg� gingen som representanten og jeg er veldig enige om at vi m� f� til. Presidenten: Sp�rsm�l 6 er allerede besvart. S p � r s m � l 7 Lena Jensen (SV) [11:45:42]: �De siste �rs �rsberet� ninger fra utdanningsetaten i Oslo viser at mens elevtallet har steget, har antall l�rere blitt kraftig redusert. I 2003 vokste antallet elever med 1 100, samtidig som antall l� rerstillinger ble redusert med 154. I 2004 var elevtallsvek� sten p� 1 600 og l�rerreduksjonen p� 101. Denne utvik� lingen gir stadig st�rre elevgrupper. Hvordan mener statsr�den m�let om tilpasset oppl� ring kan n�s, n�r det blir stadig f�rre l�rere til r�dighet for den enkelte elev i undervisningssituasjonen?� Statsr�d Kristin Clemet [11:46:16]: Departemen� tet benytter to indikatorer for � se p� utviklingen i l�rer� tetthet i skolen, nemlig gjennomsnittlig beregnet gruppe� st�rrelse og antall elever pr. l�rer�rsverk. Utviklingen i disse indikatorene tyder p� at l�rertettheten p� landsbasis er h�y og stabil, men at det er lokale forskjeller. Utviklin� gen i ressursbruk de senere �r m� ogs� ses i sammenheng med endringer i avtaleverket, som isolert sett burde lede til en reduksjon i antall l�rer�rsverk, men ikke en tilsva� rende reduksjon i antall l�rertimer, fordi hvert �rsverk har flere timer. Fra forrige skole�r til i �r er likevel l�rer� tettheten i grunnskolen �kt ved at antall elever pr. l�rer� �rsverk er redusert fra 12,3 til 12,1. Oslo kommune bruker store ressurser p� skolen. L� rertettheten er i gjennomsnitt 12,3 elever pr. l�rer�rsverk. Dessuten vet vi at Oslo tilbyr elevene i barneskolen et st�rre samlet timetall som ligger over det minstetimetallet staten p�legger. I tillegg gjennomf�rer Oslo kommune meget store investeringer i skolebygg. Oslo kommune har n�rmere 150 grunnskoler. Som kjent har Regjeringen iverksatt rutinemessige un� ders�kelser av skolene i Norge basert p� data om ressurs� bruk. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tilsynsansva� ret for skolene i Oslo. Ved gjennomgang av GSI�tallene for grunnskolen fra 2004 fant fylkesmannen grunn til be� kymring for gruppest�rrelsen ved seks skoler. Tallene for disse skolene er unders�kt n�rmere, og gjennomgangen viser at det er behov for n�rmere tilsyn ved en eller to av disse skolene. Fylkesmannen f�lger opp disse enkeltsake� ne, men uttrykker samtidig at det ikke er noen grunn til bekymring for ressursbruken i grunnskolen i Oslo. Ogs� jeg vil selvf�lgelig f�lge n�ye med p� utviklingen i res� sursbruken, men jeg er enig i at den ikke gir grunn til be� kymring s� langt. B�de GSI�tallene fra h�sten 2004 og KOSTRA�tallene fra mars 2005 bekrefter at Norge fort� satt er blant de landene i verden som bruker mest ressurser p� skole. P� toppen av dette skal det n� bl.a. investeres i et stort kompetansel�ft i forbindelse med gjennomf�rin� gen av Kunnskapsl�ftet. Skolens oppgave er � gi hver enkelt elev en oppl�ring som er tilpasset deres forutsetninger og behov. Mulighe� ten til � f� dette til er avhengig av noe langt mer enn res� sursbruken, og dette er grundig dr�ftet bl.a. i St.meld. nr. 30 for 2003�2004, Kultur for l�ring, som l� til grunn for Regjeringens skolereform. Gjennom Kunnskapsl�ftet legges det til rette for en na� sjonal satsing p� tilpasset oppl�ring, noe Stortinget har gitt bred tilslutning til. Jeg har ogs� stor tro p� �kt fleksi� bilitet og st�rre handlingsrom for skoler og kommuner, og jeg f�r mange positive tilbakemeldinger p� at de rigide klassedelingsreglene er endret. Skolene f�r n� ogs� mu� lighet til, i samr�d med elever og foreldre, � disponere inntil 25 pst. av timetallet i hvert fag for � styrke den til� passede undervisningen for hver enkelt elev. Kompetan� seutvikling for l�rerne er en sv�rt viktig del av satsingen 2005 2056 13. april -- Ordin�r sp�rretime p� tilpasset oppl�ring, og det skal i tillegg satses p� forsk� ning og metodeutvikling. Videre arbeid med l�ringsmilj�et, verdibevissthet og mobbing er ogs� sentrale elementer i satsingen for en bed� re tilpasset oppl�ring. Det vil bli avsatt 2�3 milliarder kr til kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsl�f� tet, og allerede i 2005 er det avsatt 500 mill. kr til dette -- i tillegg til det kommuner og fylker selv bruker. Bedre til� passet oppl�ring er et prioritert omr�de for kompetanse� utviklingen, og det er skoleeiers ansvar at ogs� PPT om� fattes av denne satsingen. Som sagt vil jeg f�lge utviklingen i ressurssituasjonen n�ye og forsikre meg om at tilsynsapparatet fanger opp brudd p� forutsetningene om pedagogisk forsvarlig orga� nisering av elevene. Men jeg er opptatt av at vi med v�r h�ye ressursbruk, b�de i Oslo og i landet for �vrig, ikke bare kan v�re opptatt av ressurser n�r vi peker p� behovet for bedre tilpasset oppl�ring. Jeg har store forventninger til tiltakene i Kunnskapsl�ftet. Det skal iverksettes en eva� luering for � f�lge innf�ringen, og denne evalueringen vil gi oss mulighet for � vurdere effekten av tiltakene og eventuelt justere kursen underveis, hvis det er behov for det. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og de na� sjonale pr�vene vil ogs� v�re et viktig virkemiddel i s� henseende. Lena Jensen (SV) [11:50:03]: Tallene for Oslo er klare. Det er i l�pet av to �r blitt 2 700 flere elever i Oslo� skolen, og det er blitt 256 f�rre l�rere i Oslo�skolen. Det m� n�dvendigvis bety at det er blitt mindre tilrettelagt oppl�ring for hver enkelt elev. For meg st�r dette fram som en logisk slutning. Det skjer i en h�yrestyrt by, men beklageligvis er det slik at veldig mange kommuner rundt i Norge opplever akkurat det samme. Vi har en evaluering, og vi har forskning som viser at vi har en skole i dag som ikke greier � utjevne de sosiale forskjellene vi har i sam� funnet. Vi har en skole som ikke greier � gi tilpasset og til� rettelagt oppl�ring til hver enkelt elev. Statsr�den har sagt tidligere -- og jeg er veldig enig i det -- at den viktigste ressursen i skolen er l�reren. Da er mitt sp�rsm�l til statsr�den: Er statsr�den bekymret for den utviklingen som skjer i Oslo�skolen? Statsr�d Kristin Clemet [11:51:02]: Min oppfat� ning er at Oslo�skolen er i ferd med � bli meget god. Jeg tipper at den m� v�re en av de beste skolene i verden, for� di Norge har et av verdens beste utdanningssystemer, og i Oslo�skolen skjer det fantastisk mye positivt. Akkurat n�r det gjelder ressursbruken for innev�ren� de �r, er den gjennomsnittlige l�rertettheten, antall elev� er pr. l�rer�rsverk, 12,1 i landet og 12,3 i Oslo. Den gjennomsnittlige gruppest�rrelsen er 13,7 i landet og 14,5 i Oslo. Gjennomsnittlig antall kroner brukt pr. elev er vel 64 000 kr i landet og over 83 000 kr i Oslo. Det er riktignok noks� h�yt p� grunn av en ny f�ring av hus� leieutgifter, men ogs� i fjor l� Oslo over landsgjennom� snittet. S� ressursbruken i landet er omtrent den h�yeste i verden, og Oslo har ogs� en meget h�y ressursbruk, dels h�yere enn landet. Dessuten m� man ogs� ta i betraktning Skolepakke 2 hvis man vil se p� utviklingen i ressursbruken i skolen de senere �r, for den innebar jo at hver l�rer skulle undervise litt mer, og derfor m� man ogs� se p� l�rertimer. Ja, tilpasset oppl�ring har v�rt et ideal i norsk skole si� den 1930�tallet. Hvis det bare var ressursbruken som var forklaringen p� at vi ikke har f�tt det til, synes jeg det h�� res merkelig ut. Vi vet vel fra norsk og internasjonal forskning at det er andre forklaringsfaktorer som er langt viktigere, det dreier seg bl.a. om kompetanse b�de i l�rer� utdanningen og i etter� og videreutdanning og alt det vi n� skal gjennomf�re i Kunnskapsl�ftet. Lena Jensen (SV) [11:52:29]: Det er mange l�rere og elever som ikke kjenner seg igjen i det klasserommet statsr�d Clemet beskriver, og heller ikke i den utdannings� statistikken som hun i dag legger fram, og den hun tidli� gere har lagt fram. Statistikk kan brukes p� mange m�ter, og den trenger ikke m�le det som egentlig skal m�les. Det vil jeg hevde i forhold til den type utdanningsstatistikk som statsr�den har lagt fram. For det f�rste har vi n� en differensiert struktur. Vi har mange sm� skoler, udelte og f�delte skoler. I Oslo har man f.eks. veldig mange store skoler i sentrale str�k, og i man� ge sm� kommuner har man sm�, udelte og f�delte skoler. For det andre er deler av spesialundervisningen lagt inn i Clemets tall. Det vil si at en del undervisning som enkelt� elever f�r, og som en hel klasse ikke f�r, er kommet inn i statistikken. For det tredje er det slik at ser man p� forde� lingen av gruppest�rrelsen, er det 57,3 pst. av elevene som er i grupper med over 17 elever, og n�r 20 pst. av elevene er i grupper med over 20 elever. Er statsr�d Clemet enig i at det er behov for � gjennom� g� m�ten man ser p� statistikken p�? Statsr�d Kristin Clemet [11:53:45]: Jeg m� bare presisere at det er ikke noe som heter �Clemets tall�. Det vi refererer til i departementet, er offisiell statistikk i Nor� ge, som utarbeides i et samarbeid mellom Statistisk sen� tralbyr�, som holder en h�y kvalitet internasjonalt, og Ut� danningsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, kommu� nene osv. Men i tillegg har man i Norge lagt stor vekt p� at man ogs� skal ha bred enighet om statistikkgrunnlaget og datagrunnlaget med akt�rer som f.eks. fagforeningene, s�rlig Utdanningsforbundet, som er en stor fagforening. For meg er det helt �penbart at alle slike statistiske milj�er b�r arbeide kontinuerlig for � forbedre det statistiske grunnlaget. Men jeg refererer alts� til det vi vet. All denne statistikken er i v�r tid helt �pen, for vi har etablert et na� sjonalt kvalitetsvurderingssystem der det ligger en masse ressursdata om skolene, s� enhver kan g� inn og se p� n�yaktig den samme statistikken. Jeg har aldri lagt skjul p� at det er lokale forskjeller i Norge. Vi har mange sm� skoler og mange store skoler. Gjennomg�ende kan man si at de minste skolene er dyrere enn de middels store skolene, og at de st�rste skolene er dyrere enn de middels store skolene. (Presidenten klub� ber.) Det har ikke s� veldig mye � si for gjennomsnittet p� landsbasis, men det kan ha mye � si for den enkelte 13. april -- Ordin�r sp�rretime 2057 2005 kommune. Ogs� innad i Oslo kommune varierer det. Men vi har lokaldemokrati, s� derfor er det opp til kommunene hvorledes de vil finansiere sine skoler. Om det skal v�re et pengene f�lger eleven�system eller et annet system, er alts� opp til Oslo kommune. Presidenten: P� dette tidspunkt vil presidenten minne om at tilleggssp�rsm�l og svar hver skal v�re p� inntil 1 minutt. S p � r s m � l 8 Harald T. Nesvik (FrP) [11:55:30]: Jeg skal gj�re s� godt jeg kan. Jeg vil f� lov � stille f�lgende sp�rsm�l til helse� og omsorgsministeren: �Avisen V�rt Land 6. april peker p� at Stortingets fler� talls uttalte intensjon i bl.a. Innst. S. nr. 114 (1997�98) om at alle unge funksjonshemmede som oppholder seg i sykehjem og eldreinstitusjoner, skal v�re flyttet ut innen 2005 dersom de �nsker det, ikke er blitt fulgt opp. Mange kommuner flytter p� nytt unge funksjonshemmede inn i institusjonene. Hvordan vil statsr�den s�rge for at Stortingets uttalte m�l blir fulgt opp og gjennomf�rt snarest, etter at fristen allerede er utl�pt?� Statsr�d Ansgar Gabrielsen [11:56:13]: Arbeidet med � gi yngre, sterkt hjelptrengende som bor i alders� eller sykehjem, et alternativt botilbud, er en prioritert opp� gave. Ingen unge personer med nedsatt funksjonsevne b�r mot sin vilje bo i institusjon beregnet for eldre beboere. Det er kommunen som har ansvaret for � tilby praktisk eller personlig hjelp til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv. Det er videre opp til kommunen � vurdere omfanget av den bistand som b�r gis. Sosialdepartementet gjennomf�rte ved utgangen av 2002 en kartlegging som viste at 125 unge personer med nedsatt funksjonsevne var bosatt i alders� eller sykehjem. Av disse �nsket 63 brukere eller deres p�r�rende et annet tilbud. Med bakgrunn i kartleggingen ble det i desember 2003, i samarbeid med brukerorganisasjonene, lagt fram en rapport med konkrete tiltak. Blant annet har Valnes� fjord Helsesportssenter og Muritunet -- Senter for Meist� ring og Rehabilitering initiert og veiledet de aktuelle kommuner i konkrete utflyttingsprosesser ved bl.a. � fo� kusere p� brukerrettigheter og individuell plan. Fylkes� mennene har fulgt opp de aktuelle kommuner for � bidra til at disse utarbeider individuelle planer for den enkelte bruker. Det er i tillegg opprettet en kontaktgruppe med re� presentanter for brukerorganisasjonene, Kommunenes Sentralforbund, Sosial� og helsedirektoratet og departe� mentet. Gruppen skal f�lge opp utviklingen p� omr�det og komme med forslag til nye tiltak. For � f�lge utviklin� gen er det utarbeidet et rullerende opplegg for rapporte� ring. Valnesfjord Helsesportssenter gjennomf�rte en ny kartlegging i 2004. Den viste at det er 132 unge personer med nedsatt funksjonsevne som er bosatt i alders� og sy� kehjem. Det ansl�s at mellom 30 og 50 av disse har flyttet inn i et alders� eller sykehjem etter 2002. Gjennom fylkesmennene vil alle kommuner som har unge personer boende i alders� og sykehjem, bli fulgt tett opp. Fylkesmennene vil gjennom dette f� oversikt over om brukerne �nsker et annet botilbud, om vedkommende har f�tt utarbeidet individuell plan, og om det eksisterer plan for utflytting til egnet egen bolig osv. N�r det gjelder finansiering av tiltak ute i kommunene, vil jeg nevne toppfinansieringsordningen for ressurskre� vende brukere som tildeles kommuner med store utgifter, uavhengig av boform. Denne ordningen ble innf�rt fra 2004 og er en ordning som b�de er forutsigbar for kom� munene og sikrer permanent drift av tiltak. For � hindre at kommunene flytter unge med nedsatt funksjonsevne inn i eldreinstitusjon, er det n�dvendig � fokusere p� arbeid med kvalitet og holdninger overfor denne brukergruppen b�de i det kommunale tjenesteappa� ratet og innenfor spesialisthelsetjenesten. Satsing p� kva� litetsutvikling i de kommunale helse� og sosialtjenester vil etter mitt syn bidra til � gi disse brukerne et individuelt tilpasset tjenestetilbud. Harald T. Nesvik (FrP) [11:59:05]: Jeg m� f� lov til � uttrykke skuffelse over statsr�dens svar. Det virker fak� tisk ikke som han tar situasjonen nok p� alvor. Svaret b�rer sterkt preg av at man skal se p� utviklingen, man f�lger utviklingen, man viser til toppfinansieringsmo� dellen som er lagt fram. Et sp�rsm�l er da: Hvor mange har flyttet ut som f�lge av toppfinansieringsmodellen? Utviklingen g�r jo i motsatt retning -- faktisk er det flere som flytter inn. Statsr�den viser ogs� til at fylkesmennene skal f�lge utviklingen i hver enkelt kommune, og at de skal vurdere hvorvidt brukerne �nsker et annet botilbud eller ikke. Jeg h�per at statsr�den i oppf�lgingen kan v�re litt mer konkret og svare meg p� f�lgende sp�rsm�l: Hvorfor er ikke Stortingets vedtak og �nsker iverksatt? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Statsr�d Ansgar Gabrielsen [12:00:06]: Represen� tantens tilleggssp�rsm�l innehar en p�stand som etter mitt skj�nn ikke er riktig. Det er ikke riktig at det ikke er iverk� satt tiltak. Jeg har nettopp listet opp alle de tiltakene vi har iverksatt, med alle de kontaktgruppene som er organisert, og det samarbeidet som vi har med direktoratet, med de� partementet, med fylkesmennene, med kommunene og med brukerorganisasjonene. S� viser det seg alts� at til tross for det intense arbeidet som har v�rt gjennomf�rt -- halvparten av de 125 man hadde kartlagt, er kommet ut -- har likevel en del kommet inn. For en del inneb�rer det et kortere opphold. For noen har det v�rt av mer permanent art. Det betyr da at kom� munene av forskjellige grunner, b�de av gode og d�rlige, men antakeligvis flest d�rlige, ikke har gjennomf�rt de tiltak som i et samarbeid er bestemt skal gjennomf�res. Trykt 27/4 2005 2005 2058 13. april -- Ordin�r sp�rretime P� bakgrunn av de faktiske forhold som n� foreligger, er det helt naturlig for meg � ta fornyet kontakt med fyl� kesmennene om denne problemstillingen. Det har jeg tenkt � gj�re i et m�te jeg skal ha med dem kl. 14 i dag. Harald T. Nesvik (FrP) [12:01:14]: Jeg ble i hvert fall litt mer forn�yd med svaret som kom n�, men fortsatt svarer ikke statsr�den p� hvorfor Stortingets �nsker og vedtak ikke er fulgt opp n�r det gjelder utflyttingen. �n ting er at det vises til en del tiltak som man har iverksatt, men fortsatt er det faktisk slik at det er flere som flytter inn enn som blir flyttet ut. Det er jo et stort problem, og det h�per jeg helseministeren ser. I svaret fra helse� og omsorgsministeren ble det vist til Valnesfjord�prosjektet. Men det la Sosial� og helsedirek� toratet ned fra nytt�r, s� det eksisterer faktisk ikke lenger. Ansvaret er bl.a. overf�rt til de fem regionale helseforeta� kene. S� jeg h�per i hvert fall at man blir mer konkret i oppf�lgingen denne gangen, og at man p�peker kraftig overfor fylkesmennene at disse personene skal v�re flyt� tet ut i l�pet av innev�rende �r -- hvis ikke er det i hvert fall sterkt i strid med Stortingets �nsker og vedtak. Jeg regner med at helseministeren er enig i at det er statsr�den som er ansvarlig overfor Stortinget, og ikke fylkesmen� nene. Statsr�d Ansgar Gabrielsen [12:02:20]: Det siste er jeg helt enig i. S� vidt jeg har skj�nt av statsforfatnings� retten, er det slik at det bare er statsr�der som er ansvarli� ge overfor Stortinget. Det er jo ikke det som diskuteres. S� har Stortinget ogs� operasjonalisert den utflyttingen og lagt ansvaret for gjennomf�ringen av den til kommu� nene, som har ansvaret for eldreomsorgen. Vi skal bist� faglig. Den faglige bistanden som tidligere ble gjort fra bl.a. Valnesfjord, er n� overf�rt til de regionale helsefore� tak. Den faglige biten er n�yaktig den samme. Det som er helt tydelig, er at det er enkelte kommuner som av varierende �rsaker ikke har greid dette, til tross for den tette oppf�lgingen. Men som jeg sier, mitt handlings� rom er en fornyet kontakt med fylkesmennene for p� nytt � ta en gjennomgang og se til at de som �nsker � flytte ut, f�r det, men vi m� huske at halvparten av de 125 som var i institusjon, ikke hadde et �nske om dette, slik det frem� gikk av det grunnlaget Stortinget hadde til behandling. S p � r s m � l 9 Fra representanten Steinar Bastesen til forsvarsminis� teren: �I de siste �rene har mange av de som er inne til f�rste� gangstjeneste, v�rt dimittert flere uker f�r planlagt dimit� tering skulle skje. Dette har i mange tilfeller medf�rt store problemer for ungdommene, som har lagt opp utdanning eller s�kt permisjon fra arbeid etter den informasjon de fikk da de m�tte frem til f�rstegangstjeneste. Hvordan ser statsr�den p� dette, og vil man for i �r gi de som skal inn til f�rstegangstjeneste, en forutsigbar tje� nestetid, slik at disse ikke f�r slike uheldige �daudperio� der�?� Presidenten: Dette sp�rsm�let bortfaller, da sp�rreren ikke er til stede. S p � r s m � l 1 0 Bj�rn Jacobsen (SV) [12:03:44]: Eg vil gjerne f� stille eit sp�rsm�l til milj�vernministeren: �G�teborgprotokollen stiller krav i forhold til NOx. Skal vi innfri v�re forpliktelser, m� det skje blant anna in� nenfor kystfl�ten og oljeindustrien. Overgang til gassdrift og rehabilitering av de eksisterende motorer er to veier � g�. Ny teknologi som skal til for � minske utslippene p� eksisterende olje� og dieseldrevne motorer, finnes bl.a. hos et Molde� og Trondheims�basert firma. Har statsr�den konkrete planer for � bidra til � innfri disse forpliktelsene og i tilfelle n�r, og hvilke tiltak vil bli iverksatt?� Statsr�d Knut Arild Hareide [12:04:30]: Regjerin� ga vil setja i verk n�dvendige tiltak og verkemiddel for at Noreg skal overhalda forpliktingane om utslepp av nitro� genoksid, NO x ,i G�teborgprotokollen innan 2010. Regje� ringa har i St.meld. nr. 21 for 2004--2005, �Regjeringens milj�vernpolitikk og rikets milj�tilstand�, gjort greie for kva slags verkemiddel ho vil ta i bruk. Denne meldinga blei lagd fram for Stortinget den 18. mars. For skip og fiskefart�y vil det vera n�dvendig � utvikla nye verkemiddel som kan gi utsleppsreduksjonar utover det som f�lgjer av IMOs krav til NO x �utslepp fr� nye skip. Regjeringa legg opp til � fastsetja eigne utsleppskrav til skip som g�r i norsk innanriksfart, samt for fiskefart�y. Det vil bli stilt krav b�de til nye og til eksisterande skip og fart�y. Sj�fartsdirektoratet har allereie vurdert ei rekkje mog� lege tekniske tiltak som kan gjennomf�rast p� skip med dieselmotor. I tillegg har Noreg f�tt erfaring med bruk av gass som drivstoff for skip. Eg er kjend med at det finst fleire norske leverand�rar av teknologi for dei l�ysingane som er vurderte. For energianlegg p� sokkelen og fastlandsindustrien vil det bli stilt krav om bruk av beste tilgjengelege teknik� kar i tr�d med krava i EU�direktivet om integrert forurei� ningskontroll. For enkelte av desse verksemdene kan det bli aktuelt � stilla krav som g�r utover gjeldande beskri� ving av beste tilgjengelege teknologi. If�lgje tiltaksanaly� sar er tiltaka innan petroleumsverksemdene offshore gjennomg�ande meir kostnadskrevjande enn tiltaka p� skip og fiskefart�y. Regjeringa arbeider no med � konkretisera utforminga av verkemidla. Regjeringa vil �g sikra ei mest mogleg kostnadseffektiv m�loppn�ing, og derfor leggja til rette for fleksible l�ysingar p� tvers av sektorar. Dette er aktu� elt ved gjennomf�ring av krav som g�r utover det som f�l� gjer av EU�direktivet og utsleppsreguleringar som blir sette til skip og fiskefart�y. Verkemidla m� hjelpa til � sik� ra at ein innfrir forpliktingane innan 2010, ein f�resetnad for akt�rane og gode insentiv p� tvers av sektorar. 2059 13. april -- Ordin�r sp�rretime S 2004--2005 2005 (Statsr�d Hareide) Milj�verndepartementet har vore i dialog med akt�ra� ne i dei maritime n�ringane og har motteke deira syns� punkt p� det vidare arbeidet med � konkretisera NO x �ver� kemidla overfor skip. Me vil lytta n�ye til kva dei har � seia. Bj�rn Jacobsen (SV) [12:07:01]: Eg takkar for sva� ret. Eg er for s� vidt forn�gd med innhaldet i svaret, men eg stiller eit sp�rsm�l om tidsplanen her. No gjekk akkurat tidlegare n�ringsminister Ansgar Gabrielsen ut av salen -- han skulle nesten ha vore her og h�rt dette, for han lova 10 mill. kr via Sj�fartsdirektoratet i april i fjor. Desse mid� lane er ikkje blitt tildelte enno. Eg hadde �nskt at Regje� ringa kunne ha vore litt meir konkret i forhold til tidspla� nen for n�r ein ville setje inn eit nytt NO x �regime. Der sit jo folk i n�ringslivet ute og ventar p� � komme i gang. Der sit �g kanskje byr�kratar i systemet som heller ikkje t�r � take laus. Kanskje den st�rste b�ygen er vi politika� rar, som ikkje sender klare nok signal. S� eg vil sp�rje direkte: P� kva tidspunkt vil ein kunne klare � innf�re eit reelt NO x �regime? Statsr�d Knut Arild Hareide [12:07:51]: No har me lagt fram ei stortingsmelding der me seier tydeleg at me skal gjennomf�ra krava i G�teborgprotokollen. Det er ein avtale som er s�rleg viktig for Noreg, fordi vi lid av den typen forureining spesielt, og da m� me greia � opp� fylla dei krava som me har, og det gjeld bl.a. NO x . Me har sett at s�nn som framdrifta er i dag, vil me ikkje oppfylla den forpliktinga. Derfor har me lagt ein strategi for dette i meldinga om rikets milj�tilstand, der me g�r inn p� ulike tiltak. Skip og fart�y vil bli omfatta av slike tiltak. Me m� no sj�lvsagt f� dette vedteke i Stortinget, og deretter m� me klassifisera dei ulike skipa ut fr� kva krav som skal bli sette til dei. Eg synest det er vanskeleg � kommentera det som er n�ringsministeren sitt ansvar, men me kjenner jo til at problemstillinga her har vore bl.a. E�S�regelverket og dei utfordringane som ligg der. Eg h�par at ein skal finna ei l�ysing p� dette s� fort som mogleg, fordi me treng mid� lane slik at me f�r gode incentiv, s�nn at me f�r starta ut� bygginga -- for ombygginga, ho m� skje. Bj�rn Jacobsen (SV) [12:08:54]: Eg takkar igjen for svaret, og ser at statsr�den har tenkt � gjere noko konkret. Men p� kva slags m�te ser statsr�den for seg at ein fr� Milj�verndepartementet si side kan st�tte dei som jobbar ute i b�de forskingsmilj�a og n�ringslivet med � utvikle end� meir ny teknologi? Vi veit jo at dette ogs� er eit tek� nologisp�rsm�l. Sj�lvsagt veit vi ogs� at n�r det gjeld NO x , har det noko � gjere med om vi byggjer gasskraft� verk, for det er jo der dei verkeleg store utsleppa er. Men det er jo veldig interessant i forhold til � f� sett milj�vern ut i praksis, n�r f.eks. maskinistane p� kystfl�ten, n�r maskinistane p� hurtigruta blir dei som driv med milj�� vern i praksis. Men kanskje kunne vi forvente at milj�vernministeren ville setje i verk nokre tiltak og kom� me med nokre pengar ogs�, s�nn at vi rett og slett kunne f� sett i gang med ny teknologiutvikling. Statsr�d Knut Arild Hareide [12:09:53]: Eg er heilt einig i det representanten Jacobsen seier i forhold til gasskraftverk. Blant anna utsleppsl�yvet som blei gitt p� Sn�hvit, var jo veldig tydeleg og veldig hardt, nettopp for � sikra minst mogleg utslepp i forhold til NO x. Og det er veldig viktig, skal me kunna oppfylla denne avtalen som ligg her. Dette er her i dag, representanten peiker i sitt sp�rsm�l p� nokre milj�. Ja, faktisk �g i mi eiga heim� bygd, p� B�mlo, finst det teknologi for � utvikla dette. Det er spennande milj�, me �nskjer � oppmuntra til dette, og eg vil seia at signala fr� desse da vi la fram meldinga om rikets milj�tilstand, var veldig positive, nettopp fordi ein no ser at det blir teke eit initiativ i forhold til denne pro� blemstillinga. Og det m� ikkje vera nokon tvil om at me skal innfri krava i G�teborgprotokollen, da vil det vera mykje jobb for denne bransjen. Dei vil vera med p� � for� betra milj�et, og dei vil gi oss god teknologi. S p � r s m � l 1 1 Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:05]: Jeg �nsker � stille milj�ministeren f�lgende sp�rsm�l: �Vern �delegger livskvaliteten v�r, sier de fleste som bor i Engerdal kommune i Hedmark. Staten foresl�r � ver� ne store omr�der i tillegg til det som er vernet fra f�r. Mener statsr�den at lokale interesser og muligheter til � bruke naturen i jobb og fritid m� vike for nye verneinte� resser, n�r kommunen har store arealer b�ndlagt fra f�r?� Statsr�d Knut Arild Hareide [12:11:30]: I Stortin� get er det brei st�tte for � auka skogvernet og for at offent� leg eigde skogareal skal brukast aktivt i dette arbeidet. For � f�lgja opp klare signal fr� Stortinget har eg i n�rt sam� arbeid med landbruks� og matministeren sett i gang eit systematisk arbeid for skogvern p� statsgrunn. Arbeidet med vern p� statsgrunn omfattar areal i ei rekkje kommunar, mellom andre Engerdal. Det blir no gjennomf�rt omfattande h�yringsprosessar der alle partar kan komma med innspel om sine synspunkt og interesser. Vernesaka er enno ikkje send til departementet for be� handling, og eg kan derfor ikkje kommentera denne saka i detalj no. Regjeringa sitt arbeid med vern etter naturvernlova har brei st�tte i Stortinget. Vernepolitikken er ein viktig del av ein aktiv og langsiktig milj�politikk som har som m�l � sikra livskvalitet for samfunnet og den enkelte. Regjerin� ga legg stor vekt p� at eksisterande verksemd og bruk skal kunna halda fram innanfor gamle og nyoppretta verneom� r�de s� lenge dette ikkje skjer i strid med verneform�let. Det inneber at folk bl.a. skal kunna ferdast i omr�det, dri� ve fiske og jakt, sanka sopp og b�r. Nokon meiner at vern berre inneber restriksjonar og tapte moglegheiter for n�ringsutvikling. Eg �nskjer � fo� kusera p� kva moglegheiter vernet gir for lokal og regio� nal n�ringsutvikling. Derfor er eg glad for at fleire og Forhandlinger i Stortinget nr. 138 138 2005 2060 13. april -- Referat fleire kommunar har teke utfordringa med � utvikla dei n�ringsmessige moglegheitene som vernet gir. Verneomr�da v�re og omr�da omkring dei ligg ikkje �n�ringsmessig brakk� i dag. B�de landbruket og reiseli� vet har lenge nytta desse areala som grunnlag for n�ring. Denne regjeringa legg stor vekt p� og tek p� alvor at ver� neomr�da v�re ogs� i framtida skal bli eit viktig grunnlag for verdiskaping i distrikta v�re. Gjennom �fjellteksten� i revidert statsbudsjett for 2003 har Regjeringa gitt ret� ningslinjer for p� kva m�te dette arbeidet skal kunna skje, og for kva omsyn ein m� ta slik at naturverdiane ikkje blir reduserte eller �ydelagde. Det er mi klare oppfatning at vern og berekraftig bruk av v�re naturressursar, der Regjeringa sin vernepolitikk inng�r som eit vesentleg element, vil styrkja n�rings� grunnlaget i v�re distrikt. Per Roar Bredvold (FrP) [12:13:53]: Jeg takker statsr�den for svaret. Engerdal kommune er en forholdsvis liten kommune p� dr�ye 2 000 km 2 og med ca. 1 500 innbyggere. Av dis� se 1 500 innbyggerne er det ca. 250 personer som har bruksrettigheter til omr�der som er eller blir vernet n�. I dette tilfellet er det stort sett statsskoger i Engerdal kom� mune. Til sammen blir dette ca. 600 km 2 . Allerede er det vernede omr�der i Engerdal kommune som er st�rre enn Oslo kommune, bare for � si litt om st�rrelsen n�r man n� foresl�r � verne ytterligere ca. 130 km 2 . Det vil si at i disse omr�dene blir det vanskelig med skogsdrift, det er vans� kelig � drive vedhogst, det blir i deler av omr�det forbudt � ri p� hest og � sykle, forbudt med motorisert ferdsel, eventuelle veier og gr�fter skal fjernes, og naturen skal bringes tilbake. Det er da jeg har litt vanskeligheter med � skj�nne statsr�den n�r han sier at vernet gir n�ringsmes� sige muligheter. Hva med det n�ringslivet som allerede er i dag, som blir borte, bl.a. turisme og skogbruk? Statsr�d Knut Arild Hareide [12:15:03]: No vil eg ikkje kommentera den konkrete saka i Engerdal. Der er det ein h�ringsprosess, der har no dei lokale moglegheit for � komma med sine innspel, og me vil der til slutt gjera ei heilskapleg vurdering. Det er derfor me har desse de� mokratiske prosessane, slik at dette skal f� moglegheit til � komma fram. Det som eg har lyst til � peika p� i denne saka, som eg synest er veldig positivt, er at staten �g er med p� � verna noko av sin grunn. Representanten Bredvold og eg kan vera ueinige om vernepolitikken generelt, men det at sta� ten �g er med p� � verna noko av sitt areal, synest eg er veldig positivt, og i den samanhengen veit eg at Fram� stegspartiet �g gav si tilslutning nettopp til forslaget om aktiv bruk av offentleg eigde areal i skogvernarbeidet. Eg har �g m�tt personar fr� lokalbefolkninga som ser mog� legheitene gjennom vern. Eg trur �g det er viktig at me fr� Milj�verndepartementet si side st�ttar opp om det arbei� det, som gjer at me kan nytta vern som eit n�ringsgrunn� lag. Per Roar Bredvold (FrP) [12:16:12]: Jeg takker statsr�den nok en gang for svaret. Dette handler mye om livskvalitet, og det handler om n�ringsliv. Livskvalitet handler om at folk kan bruke na� turen slik naturen er brukt f�r, og n�r muligheten til noe s� enkelt som det � f� ri blir borte, forsvinner noe av livs� kvaliteten for enkelte. S� er det andre ting som forsvinner for andre, for vi har forskjellig syn p� hva livskvalitet er, og vi har forskjellig syn p� hva et n�ringsliv er, selvf�l� gelig. Jeg har v�rt p� m�te oppe i Engerdal og h�rt mange synspunkter, og de g�r ganske klart p� at et vern vil redu� sere alt dette. Selvf�lgelig er det sikkert noen som er for et vern. Men et alternativ er jo � gj�re arealet noe mindre, noe det kanskje er mulighet til � komme med forslag om. Det er imidlertid ogs� sp�rsm�l om kompensasjon, for man mister noe. Hva er kompensasjonen man kan f� i s� tilfelle? Statsr�d Knut Arild Hareide [12:17:08]: Livskva� litet er nettopp det som har vore eit viktig grunnlag for den vernepolitikken som Regjeringa f�rer, og som me har brei tilslutning til i Stortinget. Det at me tek vare p� naturen v�r og sikrar han for ettertida, er nettopp med p� � auka livskvaliteten for veldig mange. S� er det ein del sp�rsm�l som representanten p� ein god m�te tek opp, som det ik� kje er teke noka avgjerd i enno. Vernearealet i Engerdal ligg i all hovudsak p� s�kalla overskottsallmenningar, og det betyr at skogvern her er mogleg, samtidig som privat� personar med hogstrettar i statsallmenningen framleis kan ta ut t�mmer, som eit eksempel. Det er ulike delar av ret� ningslinjene som eg no vil sj� p� framover. Dette er det ein prosess p�. Her skal lokalbefolkninga f� komma med sine innspel, og me vil sj�lvsagt lytta til dei i heilskaps� vurderinga v�r. Presidenten: Sak nr. 1, sp�rretime, er dermed ferdig� behandlet. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 12.20.