1919
4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
S 2004--2005
2005
Møte mandag den 4. april kl. 12
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 61):
1. Innstilling fra justiskomiteen om erstatningsordning
for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/
tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og
kvener
(Innst. S. nr. 152 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 44
(2003­2004))
2. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over­
sendt fra Odelstingets møte 4. mars 2005 (jf. Innst. O.
nr. 54):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiled­
ning til forskriften hjemlet i SE­loven § 3.»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Einar Holstad på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. mars 2005 (jf. Innst. O. nr. 54):
«Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere
behovet for å utarbeide en veiledning til forskriften
hjemlet i SE­loven § 3, og utarbeide en slik veiled­
ning dersom det opprettes tre eller flere europeiske
selskaper i Norge.»
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av avtale av 4.
juni 2004 om endring av protokoll 4, kapittel XIII til
avtalen mellom EFTA­statene om opprettelse av et
Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai
1992
(Innst. S. nr. 144 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 38
(2004­2005))
5. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 79/2004 av 8. juni 2004 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av artikkel 13 og 22 i råds­
forordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om
tilsyn med foretakssammenslutninger (fusjonsfor­
ordningen)
(Innst. S. nr. 146 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 39
(2004­2005))
6. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald
Oppebøen Hansen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og
Magnhild Meltveit Kleppa om straks å innføre avbø­
tende tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan
passere Haukelitunnelene
(Innst. S. nr. 150 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:32
(2004­2005))
7. Referat
Presidenten: Representantene Olav Akselsen, Karita
Bekkemellem Orheim og Synnøve Konglevoll, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske
Unions 112. konferanse i Manila foreligger permisjons­
søknad, undertegnet av delegasjonens leder, stortingsre­
presentant Karin Andersen. Søknaden gjelder permisjon i
tiden fra og med 4. april til og med 6. april for represen­
tantene Karin Andersen, Trine Skei Grande, Ola T. Lånke,
Thore A. Nistad og Finn Martin Vallersnes.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen
For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen
For Oslo: Ola Elvestuen
For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad
For Sør­Trøndelag fylke: Tora Husan
3. Morten Ørsal Johansen innvelges i Lagtinget for den
tid han møter for representanten Thore A. Nistad.
Presidenten: Helge Bjørnsen, Morten Ørsal Johan­
sen, Ola Elvestuen, Inger Lise Aarrestad og Tora Husan er
til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses enstem­
mig valgt som settepresident for Stortingets møter denne
uken.
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte to kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Så til det tillyste kveldsmøtet i dag. Et­
tersom to av interpellasjonene har falt bort, er det all mu­
lig grunn til å tro at vi vil bli ferdige på formiddagens mø­
te. Om det skulle knipe litt med tiden, vil presidenten
være innstilt på å fortsette litt utover kl. 15. Dette til Stor­
tingets informasjon.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om erstatningsordning
for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/ta­
tere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener
(Innst. S. nr. 152 (2004­2005), jf. St.meld. nr. 44 (2003­
2004))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke­
parti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og Kystpar­
tiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
Forhandlinger i Stortinget nr. 129
129

2005
1920 4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:05:47] (ord­
fører for saken): En billighetserstatning er en dyp bekla­
gelse fra det offentlige til dem som har vært utsatt for
urett. Billighetserstatning ytes på grunnlag av en rimelig­
hetsvurdering uten at det foreligger rettslig grunnlag for
erstatningsansvar. Det er grunnleggende viktig at erstat­
ningsbeløpet utmåles med utgangspunkt i det overgrep
som har funnet sted.
Erstatningen tar imidlertid ikke sikte på å dekke søkerens
samlede økonomiske tap. Årsaken til det er for det første at
nivået på norske erstatningsutbetalinger generelt sett er mo­
derat. For det annet skyldes det at vi har en godt utbygd vel­
ferdsstat. De som faller utenfor og får det vanskelig, fanges
opp av folketrygdens og sosiallovgivningens sikkerhetsnett.
En samlet justiskomite ønsker at billighetserstatnings­
ordningen også i fortsettelsen skal praktiseres i tråd med
de føringer jeg nå har nevnt. Komiteen mener dessuten at
dersom man i framtiden ønsker å tilkjenne rimelighetsba­
serte kompensasjonserstatninger til personer eller grup­
per, bør dette skje gjennom en tilpasning av dagens billig­
hetserstatningsordning.
Hensynet til dem som av ulike grunner ønsker å søke
om en økonomisk kompensasjon for urett som de har vært
utsatt for, tilsier at det bør være enkelt å finne fram til rette
instans. Det er uhensiktsmessig å opprette flere særskilte
erstatningsordninger.
Det er grunn til å understreke at ordningen med billig­
hetserstatning er og skal fortsatt være Stortingets ordning.
Det er svært viktig at både forvaltningen og Billighets­
erstatningsutvalget oversender saker av særskilt politisk
og prinsipiell art til Stortinget for behandling. Gjennom
dette vil Stortinget kunne gi føringer i prinsipielle enkelt­
saker og på bestemte områder og gi føringer til utviklin­
gen av ordningen generelt.
Flere krigsbarn ble i etterkrigsårene utsatt for aggres­
siv og ondsinnet atferd. De vokste opp i miljøer som var
gjennomsyret av hat og forakt, og ble påført særlige lidel­
ser, tap og urimeligheter som følge av at de var krigsbarn.
Den utstøtingen og trakasseringen som mange krigsbarn
opplevde, var uttrykk for de voksnes holdninger og hand­
linger. Nettopp det gjør handlingene særlig alvorlige.
Det var imidlertid ikke bare nedverdigende opptreden
fra andre i lokalmiljøet som forringet krigsbarnas levekår.
Forskning viser at en rekke statlige inngrep, som f.eks.
hindre for innkreving av barnebidrag fra far i Tyskland,
rammet krigsbarna hardt.
I nyttårstalen den 1. januar 2000 beklaget statsminister
Kjell Magne Bondevik den behandlingen mange krigs­
barn har vært utsatt for i etterkrigstiden. Det er etter jus­
tiskomiteens oppfatning sterkt beklagelig og leit at uskyl­
dige barn på denne måten fikk sin oppvekst forringet ute­
lukkende som følge av sin etniske opprinnelse.
Stortinget vedtar i dag at krigsbarn som i oppveksten
ble påført særlige lidelser, tap og urimeligheter, skal få er­
statning. Justiskomiteen går inn for at det skal stilles svært
beskjedne krav til bevis i slike saker. Jeg vil påpeke at ko­
miteen går inn for mindre strenge vilkår enn det som føl­
ger av Regjeringens forslag. Dersom krigsbarnet ikke kan
framlegge annet enn en egenerklæring som grunnlag for
søknaden, kan det ytes erstatning på 20 000 kr. Erstat­
ningsbeløpet kan imidlertid bli vesentlig høyere dersom
det vedlegges annen dokumentasjon som bekrefter enten
overgrep eller følgene disse har fått. Gjennom dette tar
Stortinget et oppgjør med dem som gjorde oppveksten til
krigsbarna vanskelig. På samfunnets vegne ber vi krigs­
barna om unnskyldning.
Flere romanifolk har tidligere fått avslag på sine søk­
nader om billighetserstatning fordi de ikke hadde det van­
skeligere enn tatere flest. Nå skal disse søknadene be­
handles på ny.
Barn som vokste opp i interneringsleiren Svanviken,
ble f.eks. sammenliknet med andre barn i leiren og ikke
med etnisk norske barn som vokste opp i frihet. Justisko­
miteen mener at dersom romanifolk ikke sammenliknes
med majoritetsbefolkningen når de søker billighetserstat­
ning, innebærer det en usaklig forskjellsbehandling, i
strid med alminnelige rettsprinsipper. Det åpner dessuten
for diskriminering av grupper på etnisk grunnlag, uten at
det fører til konsekvenser for dem som er ansvarlige for
overgrepene.
Stortinget krever nå at departementenes arkiver gjen­
nomgås for å finne tidligere avslåtte billighetserstatnings­
søknader fra romanifolk. Alle som tidligere har fått avslag
på sine søknader, skal få tilsendt informasjon om at vilkå­
rene er endret, og bli informert om muligheten til å søke
på ny.
Myndighetenes overgrep mot taterne er en av de størs­
te skampletter i nyere norsk historie. Flere romanifolk ble
internert, forfulgt, fratatt sine barn, lobotomert og tvangs­
sterilisert. Derfor har det blitt utbetalt billighetserstatning
til mange tatere.
For meg som representant for Kristelig Folkeparti er
det særlig alvorlig og skremmende at Kirken og de kristne
var delaktige i mye av den uretten som ble begått mot ro­
manifolket. Med staten som oppdragsgiver bidrog misjo­
nen til å gjennomføre uverdigheter mot romanifolket. Den
norske kirke har i de senere år tatt et oppgjør med dette,
men det er allikevel viktig for meg i denne sammenheng
å si meg særlig lei for nettopp Kirkens rolle i overgrepene.
I dag vedtar Stortinget å innføre en særlig tilpasset er­
statningsordning for dem som ble tvangssterilisert i strid
med steriliseringsloven av 1934. Erstatningen blir på
150 000 kr. Kravene til bevis er små, og et eventuelt
skriftlig samtykke til sterilisering forhindrer ikke nødven­
digvis erstatning. Det som i noen tilfeller kan framstå som
et samtykke, er reelt sett ofte ikke det. Mange var ikke
klar over hva de skrev under på.
Justiskomiteen gjentar og understreker i innstillingen
til St.meld. nr. 44 den unnskyldning som kommunalmi­
nister Ragnhild Queseth Haarstad på vegne av Bondevik
I­regjeringen gav romanifolket i februar 1998. Forfølgel­

4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
1921
2005
sen av og overgrepene mot romanifolket skulle aldri ha
skjedd.
Flere samer og kvener mistet skolegang under og like
etter annen verdenskrig. Mange fikk dessuten ikke opplæ­
ring på sitt eget morsmål som en følge av fornorsknings­
politikken, og har ikke lært å lese eller skrive på eget
morsmål. Kombinasjonen av mangelfull skolegang og
fornorskningspolitikk førte til at flere heller ikke kan lese
og skrive på norsk.
Følelsen av ikke å strekke til og av ikke å være en like­
verdig borger i Norge ble nedfelt i mange samiske og
kvenske skolebarn. Denne følelsen har fulgt flere gjen­
nom hele livet og har bidratt til en forringet livskvalitet.
Dette er dypt beklagelig.
Utdanningsskadelidte samer og kvener er den siste
gruppen som i dag får en tilpasset billighetserstatnings­
ordning. Justiskomiteen vil at det skal gis billighetserstat­
ning til disse i tråd med det som er vanlig praksis for søk­
nader som gjelder mangelfull skolegang. Normalt ligger
erstatningsbeløpet i slike saker på rundt 60 000 kr.
Så avslutningsvis litt om veien videre. Det er viktig å
ta et oppgjør med tidligere urett. Billighetserstatningsord­
ningen er vel egnet til det. I dag uttaler et samlet storting
at overgrepene mot krigsbarn, romanifolk, samer og kve­
ner var uakseptable og aldri skulle ha skjedd. Vi ber om
unnskyldning. Vi vedtar også erstatningsordninger til dis­
se gruppene som en kompensasjon til den enkelte for urett
som er begått.
Jeg har fått svært mange henvendelser fra personer
som omfattes av de erstatningsordninger vi i dag vedtar.
Mange uttrykker glede over den oppreisning de nå får.
Men enkelte krigsbarn uttrykker misnøye og uttaler at er­
statningsbeløpet er så lavt at det oppleves nærmest som et
nytt overgrep. Til det vil jeg begrense meg til å si at ingen
pengesum i verden kan kompensere for overgrep. Men en
billighetserstatning må forstås som en unnskyldning til
den enkelte og som en kompensasjon for urett. Jeg håper
og tror at de fleste vil oppleve det slik etter hvert som sa­
ken faller til ro.
Jeg viser for øvrig til innstillingen og komiteens merk­
nader der.
Gunn Karin Gjul (A) [12:16:14]: Stortinget kom­
mer i dag til å vedta ordninger som vil forbedre billighets­
erstatningsordningen for tre grupper. De forbedrede ord­
ningene vil gjøre det mulig for flere krigsbarn, romani­
folk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og
kvener å søke erstatning for overgrep begått mot dem.
Dette er mennesker som har lidd overlast, eller rett og slett
har blitt utsatt for overgrep som den norske stat må ta an­
svar for.
Mange har reagert på de lave utbetalingene som blir
gitt i vår billighetserstatningsordning. Til det er å si at
Norge har tradisjon for lave erstatningsutbetalinger ut fra
at vi har valgt å ha et godt sosialt sikkerhetsnett som fan­
ger opp dem som faller utenfor. Utbetalinger av kontant­
beløp fra det offentlige utenom trygde­ og sosialsystemet
og uten at det foreligger erstatningsansvar på rettslig
grunnlag, anses derfor som noe spesielt ekstraordinært.
Når vi behandler denne saken, skal vi huske at den
urett som er begått fra statens side mot ulike grupper i
samfunnet, ikke kan gjøres ugjort med penger. Erstatnin­
gen vi gir, må ses på som staten Norges måte å be om unn­
skyldning på for de overgrep norske myndigheter har vært
ansvarlig for på grunn av uakseptabel politikk og praksis
i tidligere tider.
Mange av de barn som ble født med norsk mor og tysk
far, har blitt påført særlige lidelser som følge av hvem de­
res foreldre var. Mange har blitt utsatt for ondsinnet og ag­
gressiv atferd i sine lokalsamfunn, og ikke bare fra andre
barn, men -- desto alvorligere -- fra voksne og myndighets­
personer. Forskning dokumenterer at en lang rekke statli­
ge inngrep rammet krigsbarn hardt. Dette tar Stortinget
svært alvorlig, og komiteen mener behandlingen av uskyl­
dige barn som bidrog til å forringe deres oppvekst, er en
del av vår historie som vi gjerne skulle ha vært foruten.
Statsministeren har tidligere beklaget behandlingen av
krigsbarna, og det gjør også Stortinget i dag gjennom det
dokumentet vi nå behandler.
En samlet komite støtter Regjeringens forslag om at er­
statning til krigsbarna bør skje gjennom en tilpasning av
billighetserstatningsordningen, og at søknadene bør vur­
deres individuelt. Erstatning skal gis til dem som ble på­
ført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at
de var krigsbarn. Med dette menes at den overlast og de
overgrep som et krigsbarn ble utsatt for, må ha en viss al­
vorlighetsgrad. Hvordan dette har fulgt dem senere i livet,
vil være et relevant element, men ikke et vilkår for erstat­
ning.
Når det gjelder mobbing, har Regjeringen foreslått at
det skal kunne utbetales erstatning til krigsbarn som for­
teller at de har vært utsatt for mobbing, basert på egener­
klæring. Man foreslår et erstatningsbeløp på 20 000 kr.
Arbeiderpartiet mener dette beløpet er for lavt. I tidligere
saker under Stortingets billighetserstatningsordning har
beløpet ligget på mellom 40 000 og 60 000 kr for det la­
vest tilkjente. Arbeiderpartiet mener det hadde vært øn­
skelig å heve erstatningsbeløpet til 40 000 kr ut fra den er­
kjennelse at det er staten og ikke krigsbarna sjøl som er
ansvarlig for at dokumentasjon er gått tapt. Men for Ar­
beiderpartiet er det viktig at det skal være en samlet komi­
te bak et vedtak som dette. Vi mener saken egner seg dår­
lig til partipolitiske markeringer, og kommer derfor til å
støtte flertallets forslag til erstatningsordning.
Romanifolket har som reisende blitt utsatt for fornorsk­
ningspolitikken fra staten. Mange er tidligere innvilget
billighetserstatning knyttet til tapt skolegang. Det er også
opprettet et fond for å fremme bevaring og utvikling av
romanifolkets kultur, språk og historie. Arbeiderpartiet
har vært opptatt av at praktiseringen av billighetserstat­
ningsordningen skal endres, slik at romanifolk som søker
erstatning, skal sammenliknes med majoritetsbefolknin­
gen, og er glad for at det blir flertall for dette i dag.
De høyeste erstatningene tilkjennes i tilknytning til
tvangssterilisering av taterkvinner som skjedde i perioden
1930 til 1970. Dette har rammet 350 kvinner. Stortinget
har lagt vekt på at det er viktig å imøtekomme kravet om
kompensasjon. For muligheten for å søke om erstatning

2005
1922 4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
på andre grunnlag enn tvangssterilisering er det for Ar­
beiderpartiet også viktig å legge vekt på at det for mange
romanifolk er vanskelig å fremme søknad om erstatning
uten juridisk bistand, da de mangler skolegang og har van­
skeligheter med å områ seg i forvaltningen. Derfor er vi
opptatt av at det skal være lett å få fri rettshjelp. Derfor må
praktiseringen av rettshjelpsloven være liberal, slik at fle­
re kan få sine rettigheter ivaretatt.
Okkupasjonen av Norge og tilbaketrekningen etter kri­
gen rammet Finnmark og Nord­Troms hardere enn de
andre landsdelene. Under krigen måtte lokalbefolkningen
lide ved at skolebyggene ble tatt i bruk av okkupa­
sjonsmakten og etterpå ved brent jords taktikk, slik at un­
dervisningen i mange år opphørte. Spesielt rammet dette
i kombinasjon med fornorskningspolitikken mange sa­
miske og kvenske barn som ikke kunne norsk. Da under­
visningen etter krigen foregikk på norsk, har dette gjort at
mange samer og kvener har levd som analfabeter hele li­
vet.
Fornorskningspolitikken var et overgrep mot den sa­
miske befolkningen og rammet i særlig grad barn i skole­
pliktig alder. Konsekvensene av dette har fulgt mange
gjennom hele livet.
La meg avslutningsvis igjen legge vekt på at Stortin­
gets billighetserstatningsordning kun kan være en opp­
reisning og en beklagelse fra samfunnet overfor de grup­
pene som har vært utsatt for overgrep fra staten. En be­
grenset erstatning med utbetaling av en erstatningssum
kan aldri gjøre ugjort de ulike overgrep som har rammet
mange. Vi er glad for at vi endelig har fått et vedtak i den­
ne saken, slik at mange av dem som har ventet lenge på
dette vedtaket, kan komme videre i livet.
Ingjerd Schou (H) [12:23:07]: Krig skaper lidelser
og senskader av ulik art. Mange har gjennom livet vært
preget av ettervirkningene av krigen. Både de som kjem­
pet for fedrelandet, de som mistet en av sine kjære, og de
som tilhørte «feil side» i krigsårene, har vært sterkt preget
av krigen. Smerten har gått sammen med livet. Det er like­
vel liten tvil om at mange av krigsbarna har hatt det sær­
deles vanskelig gjennom barndommen, på skolen og også
i voksen alder.
Samfunnet må ta et ansvar for den systematiske mob­
bingen mange av krigsbarna ble utsatt for. Hat og forakt
fra voksne og utstøting blant andre barn har rammet krigs­
barna hardt. Svært mange sliter i dag med ettervirkninge­
ne av dette, og derfor blir det nå innført en egen billighets­
erstatningsordning for krigsbarna.
Før og nå -- tidligere og gjennom arbeidet i komiteen
med denne saken -- har mange av oss blitt kontaktet av
mennesker som har lidd overlast som følge av at de er
krigsbarn. Historiene er sterke og har også gjort inntrykk.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å ut­
vide billighetserstatningsordningen slik at den omfatter
de krigsbarna som har lidd særlig overlast.
Billighetserstatning gis dem som har blitt utsatt for
særlig uheldige forhold fra statens side. En billighetser­
statning kan aldri kompensere fullt ut de lidelser en søker
har blitt påført, men erstatningen representerer en opp­
reisning og en beklagelse fra samfunnets side. Smerte ku­
reres ikke av penger, og all smerte kan ikke lindres med
penger. Beklagelse for urett lindrer, men tar ikke bort
smerten. Men det samfunnet må, er å ta lærdom av krigs­
barnas erfaringer og sørge for at historien ikke gjentar seg
i møte med andre grupper. Derfor er det også viktig med
kunnskap og forståelse i samfunnet for hva krigsbarna
måtte gjennomgå. Krigsbarna har også behov for avkla­
ringer og kunnskap om nettopp det som er ens egen fortid.
Mobbing er vanligvis ikke en grunn til å søke om bil­
lighetserstatning. De fleste av krigsbarna som led overlast
i barndommen, ble utsatt for mobbing fra barn og voksne
i nærmiljøet, på skolen eller i møte med offentlige institu­
sjoner. Vi mener at det for krigsbarnas del foreligger sær­
lige omstendigheter som gjør at slik mobbing skal kunne
gi grunnlag for erstatning. Statlige inngrep som f.eks. det
å hindre innkreving av barnebidrag fra Tyskland, har også
rammet krigsbarna spesielt hardt.
Komiteen har sluttet seg til Regjeringens forslag om
samme øvre grense som etter dagens billighetserstat­
ningsordning, dvs. 200 000 kr. Ved den konkrete erstat­
ningsutmåling må det ses hen til hva som har vært utbetalt
til andre grupper etter billighetserstatningsordningen, og
også tidligere særskilte erstatningsoppgjør.
Typiske overgrep mot krigsbarn vil være vanskelige å
dokumentere. En gradert erstatningsordning vil etter vårt
syn derfor være hensiktsmessig. Der det foreligger sak­
kyndig dokumentasjon som bekrefter søknaden og skade­
virkninger overgrepet har fått for den enkelte, kan det ut­
betales opp mot full billighetserstatning. Der det ikke
foreligger slik dokumentasjon, kan det utbetales en billig­
hetserstatning opp mot 20 000 kr basert på en egenerklæ­
ring fra søker.
St. meld. nr. 44 for 2003­2004 omhandler også et annet
svart kapittel i norsk historie. Mange romanifolk og tatere
ble utsatt for grove overgrep fra myndighetene. De ble satt
i interneringsleirer, lobotomert, fratatt sine barn og
tvangssterilisert. Flere tatere har opp gjennom årene fått
avslag på sine søknader om nettopp billighetserstatning,
fordi de ikke hadde det vanskeligere enn tatere flest. At
man her ikke har sammenlignet deres situasjon med situ­
asjonen til den øvrige norske befolkning, er etter vårt syn
svært urimelig. Vi er glad for at denne uretten nå skal for­
søkes kompensert. Komiteen ber også om at man gjen­
nomgår departementets arkiver over tidligere avslåtte
søknader fra romanifolk/tatere og sender ut informasjon
til disse om endringene i vilkårene.
Mange tatere har vært utsatt for flere overgrep -- noen
har både vært internert, tvangssterilisert, tvangsadoptert
og mobbet. I disse tilfellene vil erstatningssummen kunne
bli opptil 200 000 kr for hvert enkelt grunnlag. Med dette
håper komiteen å sette en strek over dette mørke kapittelet
i norsk historie.
Mange samiske og kvenske barn lærte ikke å lese og
skrive under og etter krigen og har levd som analfabeter
hele livet, dette som følge av at mange skoler i Finnmark
og Nord­Troms ble okkupert av tyskerne, og at skolene
ble brent da tyskerne trakk seg ut. Samer og kvener er en
gruppe som har kommet særlig uheldig ut nettopp som

4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
1923
2005
følge av tapt skolegang i forbindelse med krigen og for­
norskningspolitikken. Disse får også kompensasjon nå
ved billighetserstatningsordningen, og det er vi glad for.
André Kvakkestad (FrP) [12:29:11]: For Frem­
skrittspartiet er det viktig å vise til at urett ikke blir borte
bare fordi om en lukker øynene for hva som skjer eller har
skjedd. Urett som har blitt begått mot mange og for en god
stund siden, kan være vanskelig å få rettet opp igjen fullt
og helt. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker en mest mu­
lig samlende holdning fra Stortinget. Det vil være uheldig
dersom en ikke ser at det er et samlet storting som ved
denne saken ønsker å markere at tidligere handlinger har
vært utilbørlige.
Fremskrittspartiet vil påpeke at selv om vi har en sak
der en snakker om gruppene -- krigsbarn, romanifolk/tate­
re, samer og kvener -- er det enkeltmenneskene som har
vært utsatt for situasjonene. Selv om det er avstamning
o.l. som kan være bakgrunnen for problemene, er det all­
tid enkeltmenneskene som har måttet bære uretten og li­
delsen. Det at det er flere som er utsatt for det samme, gjør
det ikke nødvendigvis særlig bedre for det enkelte men­
nesket som har blitt utsatt for urimelighetene. Derfor har
det vært viktig for Fremskrittspartiet at en erstatningsord­
ning skal basere seg på individet og den overlast vedkom­
mende har vært utsatt for. Samhold og identitet er viktig,
men ingen gruppe er mer enn en samling av enkeltmen­
nesker som har noe til felles.
Erstatningen skal utmåles på bakgrunn av den urett en
har vært offer for. I de fleste tilfeller vil dette dreie seg om
konkrete handlinger, men åpenbare unnlatelser vil også
kunne falle inn under definisjonen. Spesielt graverende
mener vi det er der representanter for det offentlige ikke
har grepet inn overfor urett som en ellers ville ha grepet
inn overfor dersom den hadde rammet normalbefolknin­
gen. Dette gjelder f.eks. der skolen har valgt å overse stor­
stilt mobbing fordi barnet ikke tilhørte normalbefolknin­
gen. Kanskje enda mer graverende er det dersom overgrep
ikke har blitt tatt på alvor eller endog har blitt forsvart på
dette grunnlaget.
En billighetserstatning vil aldri kunne rette opp begått
urett eller påført lidelse og tap. Dette må i første rekke ses
som en beklagelse fra samfunnets side, gjennomført av
Stortinget som Norges eneste direkte nasjonalt folkevalg­
te organ.
Jeg vil i forhold til de respektive gruppene forholde
meg til den systematikk som er benyttet i innstillingen.
Når det gjelder krigsbarn, er likheten at de har hatt en
far som har tilhørt okkupasjonshæren. Uansett hvordan en
vurderer det enkelte forhold mellom mennesker i en situa­
sjon med okkupasjon, kan ingen med troverdighet hevde
at barn skal bære ansvaret og straffes for sine foreldres
handlinger. Barn skal ikke oppleve noe slikt. Arvesynden
er neppe et gangbart argument i denne sammenheng. Det
eneste likhetspunkt krigsbarn imellom er at ens far har
vært med i en stor okkupasjonsstyrke. Det medfører at det
har vært en stor variasjon i den livssituasjonen som barna
har hatt. Noen har hatt en tilnærmet normal oppvekst,
mens andre har hatt det svært vanskelig. Det ville i den
sammenhengen ha vært urimelig om en erstatningsmessig
ikke kunne ta innover seg dette. Beklagelsen går til alle
som har hatt det vanskelig som krigsbarn, men størrelsen
på erstatningen må bære i seg at noen har hatt det tøffere
og har hatt en vanskeligere oppvekst grunnet sitt opphav
enn andre.
Fremskrittspartiet vil også påpeke at en samlet komite
står bak at når det gjelder erstatningen, skal en se på den
påførte særlige lidelse, tap og urimelighet og ikke på om
skadefølgen av uretten har medført særlig lidelse, tap og
urimelighet. Vi ønsker å ta et oppgjør med skadepåførin­
gen, ikke bare se hen til om dette har gitt problemer i et­
tertid. Uretten skal erstattes rimelig, selv der den som har
vært utsatt for den, har klart å leve et tilnærmet normalt liv
i etterkant. Det kan være behov for å gi noe ekstra der en
person har hatt store problemer i etterkant, men en urett
blir ikke rettet opp ved at en person, tross uretten, i ettertid
har klart å skaffe seg et mer eller mindre normalt liv.
Når det gjelder erstatningssummen, kan en nok argu­
mentere med at Norge er et land med lave erstatningsut­
betalinger. Spesielt er Norge kjent for sitt lave nivå med
tanke på erstatning som ikke er direkte økonomisk tap.
Selv om en kan ha synspunkter på dette, har vi valgt å for­
holde oss til den realiteten. En generell økning av vektleg­
ging av ikke­økonomisk tap bør tas i en helhetlig vurde­
ring der også strafferetten spiller en stor rolle.
Alle partier er enig i at en skal legge seg innenfor ram­
men for billighetserstatning. Dette medfører at vi alle er
enige om den maksimale utbetalingssummen. Når det
gjelder det man er uenige om, nemlig vedrørende sum­
men der egenerklæring alene er nok, har vi lagt oss på det
forslaget Regjeringen har framlagt. Uenigheten kan nok
også skyldes at enkelte er mer usikre på om beviskrav ut­
over egenerklæring i nevneverdig utstrekning er mulig
med tanke på tidsaspektet. Fremskrittspartiet er av den
oppfatning at en bør kunne gi en viss grad av dokumenta­
sjon for krav som overstiger 20 000 kr. Det er viktig at ut­
valget tar i betraktning vanskeligheten som klar doku­
mentasjon er, når de ser på dokumentasjonskravet. Det er
åpenbart at vitneutsagn, erklæringer eller annet som støt­
ter opp om krav, vil kunne tilfredsstille kravet til doku­
mentasjon. Problemet med dokumentasjon for alvorlig
urett vil være det samme uansett om en legger grensen for
dokumentasjon på 20 000 kr, 40 000 kr eller 60 000 kr.
Det er uansett langt fram til maksimum på 200 000 kr.
Når det gjelder erstatningsordningen for romanifolket/
tatere, med særlig vekt på tvangssterilisering, er komiteen
også samlet med tanke på beklagelsen og erstatningen.
All den tid tvangssterilisering kun er ett av flere overgrep
som ble gjort, vil en billighetserstatning der alle forhold
kan ses samlet, være en bedre løsning enn dersom en kun
skulle behandle tvangssteriliseringen for seg selv. Dette er
også grunnlaget for at komiteen ser at flere forhold til
sammen kan overstige beløpsgrensen på 200 000 kr. Like­
vel er det en fordel å se ting i sin sammenheng, og derfor
vil det være en fordel om en får muligheten til å behandle
en persons saker samlet.
Når det gjelder lov om rettshjelp, kan en se at praktise­
ringen av denne framstår som noe restriktiv med tanke på

2005
1924 4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
personer med rettshjelpsbehov. Likevel vil vi i denne
sammenhengen påpeke den informasjons­ og veiled­
ningsplikt det offentlige har i forhold til den enkelte søker.
Den økning av de administrative ressurser som også skal
gis, vil også bli benyttet til veiledning for dem som har be­
hov for dette. Skulle det mot formodning være slik at dette
ikke er tilstrekkelig, vil vi naturligvis kunne komme tilba­
ke til dette. Jeg går ut fra at dersom justissekretariatene
som mottar søknaden, ber om at en konkret sak bør falle
inn under § 13 i rettshjelpsloven, skal det mye til for at
fylkesmannen kommer til en annen konklusjon. Det er
viktig å merke seg at dette arbeidet skal komme i tillegg
til de saker som det normalt arbeides med, og derfor vil
det være uheldig om saker som ellers ville fått midler etter
§ 13, nå i denne perioden ikke skulle kunne få midler til å
gjøre dette.
Når det gjelder eldre utdanningsskadelidende samer og
kvener, ser en at flere uheldige forhold sammen har gitt
svært uheldige situasjoner for mennesker. Krigen er i seg
selv ikke noe Norge skal gi erstatning for, men sammen
med fornorskningspolitikken har enkelte kommet spesielt
vanskelig ut. Så det er den samlede belastning som en an­
ser har gitt denne urett. Det å beherske et språk godt, også
skriftlig, er avgjørende for å kunne fungere godt i vårt
samfunn i dag. I disse sakene vil det også kunne være be­
hov for hjelp fra justissekretariatene i forbindelse med
veiledning og innhenting av dokumentasjon, dette fordi
manglende skolegang naturligvis har betydning for mu­
ligheten for å gi en helhetlig og god framstilling.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at mange av søkerne kun
vil ha mulighet til å benytte egenerklæring som dokumen­
tasjon. Dette har å gjøre med tidsaspektet og det forhold
at urett sjeldnere enn annet blir skrevet ned og dokumen­
tert av dem som er ansvarlige. Vi ønsker med dette å ta de
enkelte menneskene som har blitt utsatt for urett, på alvor
og klargjøre at deres uttalelser blir trodd -- ja i så stor grad
at deres historier kan gi billighetserstatning uten at det blir
sådd tvil om innholdet.
Så får vi håpe at vår beklagelse blir mottatt positivt av
de personene som har blitt utsatt for urett av det samfun­
net vi alle har et ansvar for å utvikle.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:38:49]: SV er
fornøyd med at krigsbarnas situasjon de seinere åra har
fått en langt sterkere fokusering, og at myndighetene har
tatt flere skritt for å fortelle krigsbarna at de overgrepene
de ble utsatt for, ikke var noe de måtte regne med. Dette
var tvert imot noe de burde ha sluppet. Det sies ofte at man
kan si hvor sivilisert et samfunn er, ut fra hvordan man be­
handler sine svakeste. At Norge nå har tatt et større opp­
gjør med egen fortid når det gjelder krigsbarna, gir Norge
en plass høyere opp i divisjonene. Jeg har også lyst til å
berømme Magnhild Meltveit Kleppa, som har tatt viktige
initiativer i denne saken.
I Norge har barn en sterk stilling, og Norge har inkor­
porert FNs barnekonvensjon. Vi har likevel en lang histo­
rie med overgrep mot barn, og norske myndigheter har
dessverre i mange sammenhenger latt være å gjøre hva
man burde for å beskytte barn. Fra SVs side er det viktig
å understreke at vi må lære av historien. Når vi bestemmer
oss for å gi erstatning til mennesker som burde vært be­
skyttet av myndighetene, men som ikke ble beskyttet, bur­
de vi samtidig sørge for at ikke andre barn vokser opp
uten den beskyttelsen de skulle hatt. Vi mener bl.a. at det
ikke gjøres nok for barn av etniske minoriteter som tren­
ger beskyttelse av barnevernet, at barnevernet ikke har de
ressursene de trenger for å kunne hjelpe barn som lider, at
private aktører har for stort spillerom innen barnevern, at
tilsynet er mangelfullt, og at asylsøkerbarn og barn av
Rom skulle hatt bedre beskyttelse. Fra SVs side tror vi det
kan komme mange nye saker framover der mennesker har
lidd unødig fordi staten ikke sørget for at de fikk oppfylt
sine rettigheter.
Den første registerbaserte undersøkelsen om krigs­
barns levekår viste at dødeligheten blant krigsbarn er stor:
Hele utvalget av krigsbarn har i perioden fra 1960 og fram
til utløpet av 2002 en overdødelighet på 40 pst. sammen­
liknet med sine jevnaldrende. Faktisk ble det funnet en
overdødelighet på 66 pst. for de best dokumenterte årskul­
lene. Krigsbarna har den høyeste andelen både av hjerte­
karsykdommer, kreft og selvmord, noe som vitner om et
vanskelig liv med store belastninger og slitasje. Det fins
en sammenheng mellom levekår og livskvalitet. Undersø­
kelsen viser at store grupper av krigsbarna har og har hatt
store helseproblemer, noe som igjen tyder på redusert
livskvalitet. Samtidig er det gledelig at et betydelig antall
av krigsbarna har hatt vanlige levekår.
SV er enig i at erstatning til krigsbarn bør skje gjen­
nom en tilpasning av billighetserstatningsordningen, og at
søknader fra krigsbarn vurderes individuelt. SV er veldig
fornøyd med og vil gi honnør til saksordfører Marthinsen
for at det ikke ble slik at de krigsbarn som ble utsatt for
overgrep som følge av at vedkommende var krigsbarn,
ikke nødvendigvis skal få erstatning hvis det viser seg at
vedkommende har mestret overgrepene og hatt et godt liv.
Fra SVs side var dette helt nødvendig å få bort. En prosti­
tuert kvinne fortalte meg at hun ble utsatt for grove over­
grep som krigsbarn, og at hun har vært prostituert siden
hun var svært ung. Hun mener likevel at hun har hatt et
godt liv, men det er ikke tvil i hennes sjel om at hun for­
tjener erstatning for det hun gjennomlevde. Dette er vi
helt enig i fra SVs side. Vi skal ikke påføre mennesker en
offeridentitet som en følge av at vi gir dem oppreisning.
SV hadde ønsket at minimumsbeløpet for erstatning
ble satt langt høyere enn de 20 000 kr de andre partiene,
alle unntatt SV og Senterpartiet, til slutt legger seg på. I
tidligere saker behandlet under Stortingets billighetser­
statningsordning har beløpet ligget mellom 40 000 kr og
60 000 kr for de laveste tilkjente erstatningene. SV og
Senterpartiet foreslår at minstebeløpet settes til 60 000 kr.
Jeg vil minne om at en samlet komite uttaler at det er vik­
tig at gjennomføringen av denne erstatningsordningen og
nivået på erstatningene som utmåles, ikke føles som en ny
urett for de gruppene som nå skal gis en oppreisning for
tidligere urett. Komiteen uttaler enstemmig at staten må

4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
1925
2005
ha et ekstra ansvar når den både kan klandres for mye av
den uretten som har funnet sted, og samtidig har stått for
makuleringen av overgrepenes dokumentasjon. Konklu­
sjonen på en slik uttalelse burde etter SVs mening tilsi et
høyere minstebeløp enn det komiteens flertall gikk for.
Til slutt vil jeg si litt om romanifolket og utdannings­
skadelidende samer og kvener. De overgrepene som tidli­
gere er begått mot romanifolket, er svært graverende. Det
er flott og på tide at romanifolk som søker erstatning, for
framtida skal sammenliknes med majoritetsbefolkningen.
Dersom romanifolket ikke sammenliknes med majoritets­
befolkningen, kan det åpne for diskriminering av grupper
på bakgrunn av tilhørighet uten at det fører til konsekven­
ser for den som stod bak diskrimineringen eller overgre­
pene. Romanifolk som tidligere har søkt om billighetser­
statning og fått avslag, bør nå søke på ny. En enstemmig
komite ber om at man gjennomgår departementenes arki­
ver over tidligere avslåtte billighetserstatningssøknader
fra romanifolk/tatere og sender informasjon til disse om
endringer i vilkårene for billighetserstatning. Dette er
fryktelig viktig.
SV og Arbeiderpartiet er opptatt av at det for mange av
romanifolket er svært vanskelig eller umulig å fremme en
søknad om billighetserstatning uten juridisk hjelp. Mange
har svært mangelfull skolegang. Det er vanskelig for dem
å områ seg i forvaltningen, og en del har naturlig nok en
sterkt uttalt skepsis til norske myndigheter. Praktiseringen
av rettshjelpsloven § 13 tredje ledd må derfor være liberal,
slik at hovedregelen er at de som trenger juridisk bistand
for å fremme sin søknad, gis fri rettshjelp. Dette burde
resten av komiteen ha sluttet seg til.
Fornorskningspolitikken, som varte til langt etter an­
nen verdenskrig, var et overgrep mot den samiske befolk­
ningen. Mange kvener led også sterkt. Flere samer og
kvener mistet skolegang under og like etter annen ver­
denskrig. Mange fikk dessuten ikke opplæring på sitt eget
morsmål som en følge av fornorskningspolitikken, og har
ikke lært å lese og skrive på eget morsmål. Kombinasjo­
nen av mangelfull skolegang og fornorskningspolitikken
førte til at flere heller ikke kan lese og skrive på norsk. Vi
er fra SVs side enig i at billighetserstatningsordningen må
tilpasses slik at den omfatter en kompensasjon til dem
som er kommet særlig uheldig ut både som en følge av
tapt skolegang under og like etter krigen og som en følge
av fornorskningspolitikken.
Jeg tar opp forslaget SV har fremmet i salen, om en ne­
dre grense på 60 000 kr.
Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:45:31]: Både
representanten Gjul, for Arbeiderpartiet, og representan­
ten Thorkildsen, for Sosialistisk Venstreparti, har nå pekt
på et forhold som det er nødvendig å vie litt oppmerksom­
het. Det gjelder den hjelpen som noen kan komme til å
trenge for å fremme en søknad som er av en sånn karakter
at den gir de nødvendige og adekvate opplysningene om
dem til Billighetserstatningsutvalget. De ønsker at retts­
hjelpsloven § 13 skal endres.
Vi understreker fra flertallspartienes side at justisse­
kretariatene som mottar søknadene, vil be om tilleggsopp­
lysninger og gi søkeren nødvendig veiledning. Den enkel­
te fagetat har for øvrig plikt til å sørge for sakens opplys­
ning før den fremmes for Billighetserstatningsutvalget.
Med andre ord: Vi mener at man på den måten ivaretar
SVs anliggende her. Er ikke representanten Thorkildsen
enig i det?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:46:52]: Vi håper
det er som Marthinsen sier her, at det vil fungere sånn i
praksis, og at det ikke vil være behov for en mer liberal
praktisering av rettshjelpsloven -- men vi mener at man
godt kunne ha sagt begge deler. Det er derfor vi for sik­
kerhets skyld har denne merknaden i innstillingen. I disse
sakene må det ikke være sånn at folk opplever at de ikke
får den bistanden de trenger, og derfor mente vi at dette
måtte inn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:47:41]: Senter­
partiet er ikkje representert i justiskomiteen. Lat meg di­
for fyrst streka under at Senterpartiet sluttar seg til dei
kloke orda om unnskyldning og oppreising som både
saksordføraren og andre talsfolk har framført.
St.meld. nr. 44 for 2003­2004 omfattar erstatning for
svært ulike grupper. Det er likevel nokre likskapsteikn.
Det handlar om enkeltpersonar som fekk ein svært vans­
keleg start i livet, som har lidd overlast -- mange i fleire år
-- og som ber med seg utruleg fornedrande opplevingar,
hendingar som norske styresmakter anten godkjende eller
til og med var aktivt med og la grunnlag for.
Lat meg kort kommentera dei tre gruppene som mel­
dinga omfattar.
Når det gjeld krigsbarna, hadde Senterpartiet håpt at
komiteen hadde komme fram til ei rausare behandling enn
det Regjeringa i utgangspunktet la grunnlag for. Det er tre
forhold som eg synest det er viktig å streka under der. Så
seint som i 1998 var det manglande kunnskap og oversikt
i offentlege organ, så såleis var det lite hjelp å få for den
som var på leit etter dokumentasjon av eigen identitet og
eiga historie. Då kvitboka kom i 1999, gav ho noko meir
hjelp, rydda noko meir opp i ansvarsdelinga i forhold til
dåpsattestar og skulegang osv., men ho viser òg heilt klart
dei hola som styresmaktene sjølve må ta ansvaret for.
Eit av dei viktigaste argumenta er etter vårt syn likevel
den vidare forskinga, som har avdekt omfattande haldnin­
gar og handlingar frå styresmaktene si side som har lagt
grunnlag for eit for mange ekstra vanskeleg liv. Det er på
den bakgrunnen vi meiner at når nedre grense for billig­
heitserstatning frå før svært ofte har lege på mellom
40 000 kr og 60 000 kr, burde det ha vore utgangspunktet.
60 000 kr, og ikkje 20 000 kr, skulle vore utgangspunktet
for erstatning til krigsbarna.
Eg blir overraska over at den siste forskinga til Lars
Borgersrud ikkje er tillagd større vekt. Lars Borgersrud

2005
1926 4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
var på høyringa. Han viste korleis innkrevjing av barnebi­
drag vart stoppa frå Sosialdepartementet si side. Han viste
korleis krigsbarna vart særbehandla når det gjaldt innfø­
ring av lov om barnetrygd, og han viste òg korleis statleg
forskottering av barnebidrag etter kvart vart handtert slik
at det i praksis ikkje gjaldt nokon. Alt dette burde etter
vårt syn tilseia eit utgangspunkt på 60 000 kr.
Når det gjeld romanifolket, har Regjeringa lagt eit
svært godt utgangspunkt når den enkelte no skal vurderast
i forhold til innbyggjarane elles, og når det no blir opna
for at ein kan søkja på nytt, og av fleire grunnar. Vi er eini­
ge i komiteen si understreking av at eigenerklæringar i
forhold til rettsstridig sterilisering skal vektleggjast, men
vi hadde håpt at det hadde vorte ei endring i lova for å gje­
ra det heilt klårt kva tilbodet blir når det gjeld rettshjelp.
Til slutt -- 5 minutt går fort -- om samar og kvener: Vi
finn det nødvendig å streka under at når mobbing blir til­
lagt vekt for både krigsbarn, romanifolk og taterar, må det
òg gjelda for samar og kvener. Ein må òg streka under at
det er behov for nødvendig hjelp for alle grupper til å
fremma søknad, at det må bli mogleg å søkja på nytt, og
at det er behov for ei rask saksbehandling. Så får eg kom­
ma tilbake i eit treminuttsinnlegg for ytterlegare å utdjupa
situasjonen for samar og kvener.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:53:09]: Norge er i
dag et av verdens beste land å leve i for de aller, aller fles­
te, men det har jo ikke alltid vært slik. I utviklingen fram
mot en moderne velferdsstat har mennesker falt utenfor
og dermed ikke fått de samme goder og utviklingsmulig­
heter som flertallet av norske borgere har fått. Det er ikke
til å stikke under stol at mange av disse er omtalt i
St. meld. nr. 44. Dessuten er det et fellestrekk at probleme­
ne har sitt utspring i synspunkter og holdninger i tidligere
tiders samfunn, holdninger som vi i dag tar avstand fra.
Det er viktig at myndighetene tar et oppgjør med den
behandlingen de menneskene vi her snakker om, har vært
utsatt for. Først og fremst er det viktig at det gis en bekla­
gelse fra myndighetene for de kritikkverdige forhold som
rammet gruppen som helhet -- selvfølgelig også alle en­
keltmenneskene -- og som har preget oppvekst og voksen­
liv til mange norske borgere. Dernest er det viktig å få
fram kunnskap om de forhold som har vært, og er, typiske
for dem som berøres. Og sist, men ikke minst oppstår
spørsmålet om enkeltpersoner har blitt påført slik lidelse
at de bør tilkjennes et økonomisk vederlag etter Stortin­
gets billighetserstatningsordning.
I mai 2003 opprettet Regjeringen en arbeidsgruppe for
å vurdere en helhetlig behandling av rimelighetsbaserte
krav fra ulike grupper i samfunnet. Gruppens rapport er
vedlagt St.meld. nr. 44 og går i korthet ut på at slike krav
kanaliseres inn i eksisterende billighetserstatningsord­
ning, og at Stortinget tar stilling til eventuelle tilpasninger
i de kriterier som i dag gjelder for ordningen.
I nyttårstalen 1. januar 2000 beklaget statsministeren
den behandling mange krigsbarn har vært utsatt for i etter­
krigstiden. Regjeringen har fulgt opp dette ved å iverkset­
te omfattende forskning om krigsbarnas oppvekstvilkår,
som det også er vist til i debatten her i dag. Forskningen
avdekket flere kritikkverdige forhold, noen av svært al­
vorlig karakter. Det er mitt håp at forskningsmaterialet og
den offentlige debatt har gitt krigsbarna en anerkjennelse
og samfunnet en forståelse for det de har gjennomlevd, og
at dette letter noe på den belastning mange føler. Samtidig
er det mitt håp at vi i dagens samfunn kan trekke lærdom
av forskningsmaterialet i møte med grupper og enkelt­
mennesker i det samfunnet vi lever i.
I forslaget tar Regjeringen opp et forhold som typisk
har rammet krigsbarn, nemlig mobbing. At mobbing skal
kunne gi grunnlag for billighetserstatning, er en betydelig
utvidelse av dagens praksis, hvor det ikke ytes billighets­
erstatning på grunn av vanskelige oppvekstforhold. I den
grad vedkommende har vært utsatt for særlig alvorlig
mobbing og kan dokumentere at han eller hun er påført
psykiske skader som følge av mobbingen, kan dette etter
Regjeringens forslag, slik komiteen også gir uttrykk for,
gi en billighetserstatning på samme nivå som tilsvarende
skader etter dagens ordning. Men Regjeringen har også
tatt hensyn til bevismessige problemer ved den type over­
grep mobbing representerer, og har foreslått et lavere er­
statningsbeløp basert på søkers egenerklæring. Også dette
er en klar endring i forhold til hva som kreves av doku­
mentasjon for billighetserstatning i dag.
Vi lever i en tid med fokus på personskader og høye er­
statningsbeløp i denne forbindelse. Det er viktig å under­
streke at det ikke kan settes likhetstegn mellom økono­
misk utmåling etter alminnelig erstatningsrett og Stortin­
gets billighetserstatningsordning. Velferdsordninger, som
folketrygden mv., skal ivareta den enkelte borgers behov
for økonomisk trygghet. Billighetserstatning skal ikke
være en krone for krone­kompensasjon som kommer som
et tillegg til erstatningsregler og trygdeordninger. Billig­
hetserstatning kan derfor i praksis ses på som en sym­
bolsk bekreftelse på at samfunnet mener alvor med sin
unnskyldning. De som får billighetserstatning, vil ha opp­
levd mye vondt, og en erstatningsutbetaling vil aldri kun­
ne endre på det. Mitt håp er imidlertid at de mennesker
som faller inn under en utvidet billighetserstatningsord­
ning -- både krigsbarn, tatere/romanifolk og samer og
kvener som ikke fikk skolegang under krigen -- føler en
tilfredsstillelse ved at deres historier blir hørt og trodd, og
at de derved lettere kan leve videre med det de har opp­
levd i sitt liv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:57:41]: Det er
ingen tvil om at både Justisdepartementet og andre depar­
tement her har stått overfor vanskelege avvegingar før ein
til slutt skulle gi ei tilråding. Eg vil be justisministeren om
ein kommentar på det som er komme fram av forsking
etter at komiteen la fram si innstilling. Komiteen seier at
det er viktig at dei endelege vedtaka blir fatta på bakgrunn
av denne nye kunnskapen, i forhold til både staten si verk­
semd overfor krigsbarna, deira levekårsutvikling og opp­
levingar i oppveksten. Komiteen kunne ha utdjupa dette
endå meir, men det har ein ikkje gjort. Men eg antek at
statsråden har tenkt gjennom korleis han vil følgja dette

4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
1927
2005
opp overfor sekretariatet. Eg ber om hans kommentar på
det.
Statsråd Odd Einar Dørum [12:58:54]: Først en al­
minnelig kommentar om forskning. Det var svært viktig,
når Stortinget nå skulle behandle saken i dag, det Stortin­
get i sin tid gav uttrykk for, at man ikke skulle vente på en­
delig forskning for å kunne gjøre noe. Det har Regjerin­
gen fulgt opp, og det har stortingskomiteen også gjort.
Skulle vi ventet på den endelige forskning, ville vi ha måt­
tet vente veldig lenge. Så er det slik at i denne saken -- og
her har representanten Kleppa, som det er gitt uttrykk for
tidligere, gjort en fortrinnlig innsats -- er det tilført kunn­
skap. Den kunnskap som kommer ytterligere, regner jeg
med vil være kunnskap og innsikt som den som går inn og
søker om billighetserstatning, vil ha nytte av, og som jeg
også regner med gir en kollektiv innsikt for samfunnet.
Som statsråd foretar jeg ikke saksbehandling verken på
vegne av Stortinget eller på vegne av Billighetserstat­
ningsutvalget, men kollektiv innsikt og kollektiv sam­
funnsforståelse er et gode som vi har i Norge.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:59:58]: Først vil
jeg si at SV er enig med Senterpartiet i at mobbing av sa­
mer og kvener som følge av holdning og politikk fra myn­
dighetenes side også må telle med i en erstatningsutmå­
ling for søkere fra disse gruppene, som for krigsbarn og
romanifolket.
Vi er enige om at billighetserstatning er en symbolsk
unnskyldning og oppreisning, slik statsråden sa. Men
hadde det ikke vært rimelig å legge minstenivået her på
samme nivå som for billighetserstatninger for øvrig, altså
et sted mellom 40 000 og 60 000 kr?
Statsråd Odd Einar Dørum [13:00:44]: Represen­
tanten Thorkildsen og jeg har det til felles at vi ser på bil­
lighetserstatningsordningen som i praksis et symbolsk
håndslag. Representanten har på en utmerket måte også i
den offentlige debatt fremmet det synet, bl.a. under hen­
visning til hvilke ordninger vi ellers har i Norge.
Når det gjelder rimelighet, får det være en avveining
som den enkelte foretar. Jeg har gjort rede for at vi har
senket terskelen for hva som kreves i det hele tatt for å
komme inn under ordningen. Når vi har gjort det, er det
fordi mennesker som lever i den situasjonen som krigs­
barna har gjort, ellers kunne risikert å falle utenfor om­
trent alt. Så det er mitt svar på dette.
Så har jeg det tilleggssvar, som representanten Gjul
gav uttrykk for, at jeg synes ikke saken egner seg for å
kappspringe med hverandre om hvem som kan gi det bes­
te bidraget. Jeg oppfatter heller ikke at representanten
Thorkildsen har gjort det, men jeg føler at jeg saklig sett
har framlagt et forslag som har fått tilslutning i praksis fra
regjeringspartiene, Fremskrittspartiet -- og dermed også i
praksis fra Fremskrittspartiet, slik representanten Gjul
gjorde det* -- og jeg tar det til etterretning.
André Kvakkestad (FrP) [13:02:05]: Som statsrå­
den helt sikkert er klar over, har komiteen på side 6 presi­
sert at billighetserstatning skal være forbeholdt den som
«ble påført» særlige lidelser, tap og urimeligheter, men at
man ikke nødvendigvis må ha gjennomgått «særlig lidel­
se» i ettertid. Jeg forstod av statsrådens innlegg at han så
det nesten slik at mobbing i seg selv kan gi 20 000 kr, og
at mobbing med alvorlige konsekvenser kan gi 60 000 kr.
En samlet komite sier:
«Hvilken følge overlasten/overgrepene har påført
krigsbarnet senere i livet, vil være et relevant element
å legge vekt på ved fastsettingen av erstatningsbeløpets
størrelse.»
Er statsråden enig i at mobbing som kan støttes opp i
dokumentasjon, også kan gi mer enn 20 000 kr, selv om
ettervirkningene ikke har vært av den alvorligste karak­
ter?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum [13:03:27]: For det
første vil jeg beklage at jeg ble såpass ivrig i det forrige
innlegget at jeg tror jeg kom i skade for å inkludere repre­
sentanten Gjul i gal partipolitisk sammenheng. Det jeg
mente å gi uttrykk for, var at regjeringspartiene med støtte
fra Fremskrittspartiet, men også i praksis med støtte fra
Arbeiderpartiet -- slik representanten Gjul gav uttrykk for
det -- står bak ordningen.
Når det gjelder spørsmålet fra representanten Kvakke­
stad, har jeg følgende korte kommentar: Jeg har ikke noe
å legge til eller trekke fra det som Stortinget har uttrykt
gjennom komiteinnstillingen. Jeg regner med at de kloke
mennesker som skal foreta den saksbehandling senere, vil
lytte både til denne debatt og til den innstilling som er ut­
ført fra Stortingets side.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Erna Solberg [13:04:29]: To av de saksfor­
hold som er tatt opp i innstillingen, og som er oversendt
fra Regjeringen, ligger under Kommunal­ og regionalde­
partementets ansvarsområde og har vært blant de saker vi
har arbeidet med. Jeg har lyst til å understreke at både
spørsmålet om erstatning til tatere/romanifolket og spørs­
målet om erstatning til utdanningsskadelidende samer og
kvener har vært vanskelige spørsmål -- ikke fordi det er
vanskelig å se at det er rimelig det vi gjør i dag, men fordi
billighetserstatningsordningen er en ordning som ligger
under Stortinget, som faktisk ved behandling av enkeltsa­
ker i gjentatte vedtak har gjort det motsatte av det som i
dag foretas. Vi synes derfor det har vært viktig å følge opp
både den enstemmige merknaden og mindretallsmerkna­
den knyttet til romanifolket i forbindelse med kommunal­
komiteens behandling av St.meld. nr. 15 for 2000­2001 på
den måten at vi legger et bredt saksfelt frem for Stortinget
med noen anbefalinger. Når det gjelder resultatene, opp­
fatter jeg det slik at de føringer som er lagt, stort sett er i
tråd med det vi har foreslått, og at dette selvfølgelig blir
* Se statsråd Dørums korrigering i hans neste innlegg.

2005
1928 4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
førende for Billighetserstatningsutvalgets sekretariat,
som behandler søknadene, slik at det ikke først og fremst
er Regjeringens oppgave å gjennomføre det videre.
Jeg er veldig glad for at vi har klart å få enighet om at
selv om hovedprinsippet i billighetserstatningsordningen
har vært at man ikke gir erstatning for forhold som har
vært i samsvar med tidligere normer, kunne ikke det gjel­
de i spørsmål hvor det nærmest har vært en form for rasis­
tisk tankegang i det norske samfunnet, knyttet til minori­
tetsbefolkninger -- til tatere og romanifolk, til samer og
kvener -- i Norge. Det er klart at mye av det vi nå gir er­
statning for, er resultatet av en systematisk holdning, at
noen var andre underlegne -- vi kan ikke si at det var ak­
septabelt fordi det var allment akseptert på den tiden. Det­
te har vi gjort noe med gjennom to forskjellige ordninger.
Vi har gjort det tidligere ved å etablere Samefolkets fond,
en kollektiv erstatning til samene for fornorskningspoli­
tikken som var et utslag av vår tro på at nordmenn kanskje
var bedre, og bedre i stand til å løse problemer enn det sa­
mene var, og det den samiske kultur stod for. Vi har også
gjort det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, da vi
altså etablerte et fond også knyttet til romanifolket. I beg­
ge disse sammenhengene har spørsmål om de individuelle
erstatningene og behandlingen av billighetserstatningene
vært diskutert.
Det vi nå gjør, er å sørge for å gi unntak fra den gene­
relle holdningen at man ikke gir erstatning for forhold
som var i samsvar med tidligere normer, eller fordi det
ikke er akseptabelt i forhold til de normene som gjaldt den
gangen. Det gjelder spørsmålet knyttet til erstatning for
tvangssterilisering, som da regjeringspartiene, SV og
Senterpartiet var særs opptatt av ved behandlingen av
St.meld. nr. 15 for 2000­2001. Vi mener -- og har utredet --
at dette burde det være særskilte føringer for innenfor bil­
lighetserstatningsordningen, og at vi har oppfylt det øns­
ket som mindretallet den gangen hadde. Jeg er glad for at
alle nå er enig i at det bør ses særskilt på. I tillegg er det
klart at det er mange andre forhold knyttet til behandlin­
gen av romanifolket i Norge som gir grunnlag for erstat­
ning. Det man nå gjør ved å gi et unntak i forhold til den
generelle normen, åpner for at alle disse forholdene kan
ses på.
Når det gjelder tapt skolegang under krigen, og for­
norskningen, har det fra Stortingets side ved flere anled­
ninger blitt henvist til Samefolkets fond. Samtidig som
man vedtok Samefolkets fond, gav man eksplisitt beskjed
fra Stortingets side om at man ikke skulle bruke det til in­
dividuelle erstatninger. Vi synes derfor det er helt naturlig
å åpne hele saksbunken knyttet til billighetserstatninger,
knyttet til tap av utdanning under krigen -- også som en del
av fornorskningspolitikken. Senest i januar 2002 avslo
Stortinget 105 klagesaker. Vi mener nå at alle disse kan
åpnes igjen. Vi er innstilt på å finne gode måter å informe­
re om ordningene på, og vi er innstilt på å finne måter å
hjelpe juridisk på. Vi kommer til å jobbe videre både over­
for romanifolket og overfor samene og kvenene for at
man får den juridiske hjelpen og eventuelt raskt kan få
gjenopptatt saker som allerede er avslått. De sakene ligger
jo klare, så det kan det bare settes i gang med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:10:02]: Det er
all grunn til å gi ros til departementet for den måten dei
har handtert det faktumet på at romanifolket og taterane
kan ha ulike grunnar for å søkja, og at det så klårt er sagt
at det her òg kan bli erstatningsbeløp som må vurderast
opp mot kvarandre. Det er bra at det kjem så klårt fram,
og at statsråden no presiserer det i dag.
Eg har eit spørsmål som gjeld Sametinget sitt vedtak,
Sametinget si utsegn, der dei ber om utgreiing av fornor­
skingspolitikken òg på andre samfunnsområde enn utdan­
ning -- nemleg om det er andre grupper som har lidd over­
last under og etter den siste verdskrigen. Grenselosane
kan vera ei slik gruppe. Eg har grunn til å tru at Regjeringa
der har lagt ein plan for ein dialog med Sametinget for
korleis det kan følgjast opp.
Statsråd Erna Solberg [13:11:27]: La meg under­
streke at det er hyggelig å få ros fra representanten Mel­
tveit Kleppa innimellom.
Vi er opptatt av at vi også skal ha en god dialog med
Sametinget når det gjelder fornorskningspolitikken ge­
nerelt. I den grad det er snakk om individuelt erstat­
ningsgrunnlag, altså knyttet til billighetserstatnings­
grunnlaget, er det klart at de føringer som nå ligger -- at
vi ikke alltid kan akseptere at normer som var gjeldende
på det tidspunktet, kan gi grunnlag for at man mister ret­
tigheter eller opplever tap på andre måter -- vil være et
prinsipp som billighetserstatningssekretariatet må ta
med seg videre.
Når det gjelder greneslosspørsmålene, er det et tema vi
kan se nærmere på -- også en dialog med Sametinget. Men
jeg har lyst til å understreke én ting: Det er jo slik at bil­
lighetserstatningsordningen er Stortingets ordning, og på
en måte er det litt Stortingets ansvar å legge føringer for
denne ordningen. Når vi i denne omgang har kommet med
en sak fra Regjeringen, skyldes det at det har vært spesi­
elle ønsker fra Stortinget tidligere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Lars Rise (KrF) [13:13:01]: Det er vanskelig å sette
seg inn i hva krigsbarna har opplevd og gått gjennom. Jeg
tror egentlig ikke det er mulig å vite det uten å ha opplevd
det selv. Hatet mot tyskerne som gruppe i det norske folk
gjorde de 100 pst. uskyldige barna til ofre. Dette forplan­
tet seg også til offentlige myndigheter på en uverdig måte.
Den saken Stortinget behandler i dag, er et gufs fra noe
av det mest dramatiske som skjedde i vår del av verden i
det forrige århundre. På europeisk basis regner man med
at det finnes omkring to millioner krigsbarn. I de fleste
land er de problemer disse uskyldige barna har måttet
gjennomgå, bare skjøvet under teppet. I Norge har vi
mellom 10 000 og 12 000 krigsbarn. For de fleste av disse
er det en tung belastning bare å opplyse omgivelsene om
at man er et krigsbarn.

4. april -- Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre
utdanningsskadelidende samer og kvener
1929
2005
Jeg har på denne dagen lyst til å gi honnør til den lille
gruppen som har våget å stå fram og si: Jeg er krigsbarn,
jeg er en «tyskerunge». Det var jo dette ordet som ble
brukt så flittig i norske bygder og byer i omtalen av de
uskyldige barna med tysk far. De som har kjempet i år
etter år for anerkjennelse og innrømmelse av uretten, uten
noen form for godtgjørelse for dette, og uten å gi opp, har
mye av æren for at denne saken behandles i dag. Jeg tror
ikke at det kan bli ro om denne saken i vår levetid. Det er
egentlig umulig å gjøre godt igjen de overgrepene og den
uretten som er begått. Det alvorlige er at hatet -- og avsky­
en -- mot krigsbarna var så sterkt at det også forplantet seg
til norske myndigheter. Det var nok som regel ikke en
vedtatt politikk, men mer uttalelser fra personer i offentlig
tjeneste. Statens og kommunenes delaktighet i krigsbar­
nas lidelser er en beklagelig del av norsk historie.
Krigsbarna er norske borgere. De har nøyaktig de sam­
me rettigheter som alle andre norske borgere både når det
gjelder utdannelse, sosiale tjenester, helsestell og beskyt­
telse. Men et krigsbarn jeg kjenner, ble gjemt bort hos en
bestefar som var ufør og bodde i et hus uten innlagt vann.
Barnet skulle skjules -- og fikk ikke engang komme i sin
egen mors bryllup da hun giftet seg noen år etter krigen.
Barnet lærte ikke å vaske seg, noe som førte til en massiv
mobbing gjennom hele barndommen og ungdommen.
Hvordan skal han klare å dokumentere dette? Han har fått
ødelagt sitt liv.
Komiteinnstillingen i dag innebærer nok en innrøm­
melse av den urett som er begått. Men det er vanskelig å
se dette som noe annet enn en begynnelse på å gjøre opp
for uretten. Mitt håp er at myndighetene vil stille svært
lave krav til dokumentasjon av overgrep og urett, slik at
flest mulig kan oppnå den øvre grense for erstatning, på
200 000 kr. Det vil uansett ikke representere en oppretting
av skaden, men det vil være et signal om at ropene om an­
erkjennelse endelig begynner å bli hørt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:16:08]: Berre
nokre avsluttande kommentarar.
Fyrst: Når det gjeld samar og kvener, synest eg det er
bra at statsråden slår fast at departementet her kjem til å
følgja opp sin del av dette.
Når det gjeld billigheitserstatningsordninga, er ho
-- som det har vore streka under her -- Stortinget si sak. Eg
synest det på ein dag som denne er viktig på den eine sida
å streka under at det er enkeltpersonar som ikkje er for­
nøgde i dag, fordi det her har vorte rippa opp i historier
som dei opplever som eit tilbakelagt stadium, og som dei
ikkje ynskjer meir fokusering på. Men på den andre sida
er det svært gledeleg og fortenestefullt at mange enkelt­
personar har stått fram med historiene sine og dermed har
medverka til at mørke kapittel i historia vår er komne
fram i lyset -- og til at vi no har ei stortingsmelding og ei
komiteinnstilling med så klåre føringar for Stortinget sitt
vidare arbeid med denne saka.
Det er viktig å streka under når det gjeld krigsbarna, at
ein her har både ei stortingsmelding og ei komiteinnstil­
ling. Ein har òg nyare forsking etter at meldinga vart lagd
fram, som er ytterlegare dokumentasjon, og som må ha
noko å seia når Billighetserstatningsutvalget skal gjera sin
del av denne jobben.
Det er viktig for dei som no skal følgja opp dette frå
Stortinget si side, at det vert sett i verk eit oppsøkjande ar­
beid -- som no er lovt i innstillinga -- for å gjera kjend
moglegheita til å søkja på nytt for dei som vert gitt høve
til det i dag. Det er viktig å leggja til rette for god mogleg­
heit og nødvendig hjelp til å framføra søknaden sin. Og
det er sjølvsagt svært avgjerande at oppfølginga av dei
ulike gruppene ikkje medfører nye år, men at det vert lagt
til rette for rask sakshandsaming. Det er fyrst då vi kan
setja punktum på dette området.
Ivar Østberg (KrF) [13:19:34]: Dikteren sier:
«Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!»
Jeg er derfor glad for at et samlet storting i dag vil be­
klage den urett som er begått mot enkeltmennesker i
Norge -- i stor grad med myndighetenes velsignelse. Saks­
ordføreren understreket at billighetserstatning aldri vil
være en erstatning for ødelagte liv, men først og fremst en
dyp beklagelse for den urett som er begått.
Dokumentet som er til behandling i dag, tilpasser bil­
lighetserstatningen til tre grupper: romanifolket, samer og
kvener, og krigsbarn. Dette innebærer altså at det skal
være lempeligere krav til dokumentasjon når det gjelder
erstatning til søkere som ikke ville ha fått erstatning -- slik
billighetserstatningsordningen fungerer i dag -- dersom
Regjeringen ikke hadde fremmet sine forslag om en utvi­
delse av ordningen.
Som statsråd Solberg var inne på, har kommunalkomi­
teen behandlet flere av disse spørsmålene tidligere, bl.a. i
Innst. S. nr. 145 for 2000­2001, om nasjonale minoritetar
i Noreg, som Stortinget behandlet i 2001, og hvor det ble
reist spørsmål om erstatning for overgrep begått mot ro­
manifolket. Jeg har hatt gleden av å følge opp dette, bl.a.
med spørsmål til statsråd Solberg om erstatning for
tvangssteriliserte, tvangsplasserte i institusjon og tvangs­
adopterte. Jeg påpekte den gangen at det var mange gam­
le, så vi måtte handle fort. Regjeringen nedsatte da i janu­
ar 2003 en arbeidsgruppe som skulle vurdere spørsmålet
om tvangssterilisering.
Jeg har i tiden etterpå fått mange telefoner fra enkelt­
personer av romanifolket. Enkelte har kunnet fortelle om
hvordan de i hele sitt voksne liv har forsøkt å skjule at de
er av taterslekt. En som jeg har hatt gleden av å samarbei­
de med i lang tid, har kunnet fortelle at han ble tatt fra sin
mor, plassert i institusjoner og så adoptert bort. Vedkom­
mende og adoptivforeldrene forsøkte å komme i kontakt
med de biologiske foreldrene, men fikk det svaret av
Norsk misjon blant hjemløse og av myndighetene at dette
ikke var ønsket av de biologiske foreldrene. Da vedkom­
mende tok kontakt med meg, hadde han nettopp fått kon­
takt med sin mor. Han hadde tatt kontakt med Frelsesar­
meen, som fant henne i løpet av en uke. Hun hadde hele
sitt liv ønsket å treffe sin sønn. Det er begått mange gru­
somheter: Jeg trodde dette var en gammel mann -- han ble
født det året jeg tok artium. Det er ikke så veldig lenge si­
den, så det er rimelig ny historie vi snakker om.

2005
1930 4. april -- Forslag fra repr. Svendsen, Vaksdal, Sortevik, Solholm, Oppebøen Hansen, Ausdal Starrfelt
og Meltveit Kleppa om tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene
Jeg føler behov for -- på samfunnets vegne -- å beklage
at vi har hatt lover og regler som gjorde det mulig å begå
slik urett.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1935)
S a k n r . 2
Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor­
kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt
fra Odelstingets møte 4. mars 2005 (jf. Innst. O. nr. 54):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiledning
til forskriften hjemlet i SE­loven § 3.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1935)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Einar Holstad på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 4. mars 2005 (jf. Innst. O. nr. 54):
«Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere be­
hovet for å utarbeide en veiledning til forskriften hjemlet
i SE­loven § 3, og utarbeide en slik veiledning dersom det
opprettes tre eller flere europeiske selskaper i Norge.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1935)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av avtale av 4. juni
2004 om endring av protokoll 4, kapittel XIII til avtalen
mellom EFTA­statene om opprettelse av et Overvåk­
ningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai 1992
(Innst. S. nr. 144 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 38 (2004­
2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1935)
S a k n r . 5
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 79/2004 av 8. juni 2004 om innlemmelse i
EØS­avtalen av artikkel 13 og 22 i rådsforordning (EF)
nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om tilsyn med foretaks­
sammenslutninger (fusjonsforordningen) (Innst. S.
nr. 146 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 39 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1935)
S a k n r . 6
Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal, Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebø­
en Hansen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Magnhild Mel­
tveit Kleppa om straks å innføre avbøtende tiltak for at
vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunne­
lene (Innst. S. nr. 150 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:32
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver partigruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jorunn Ringstad (Sp) [13:26:08] (ordførar for sa­
ka): Mange har gitt uttrykk for at Dokument nr. 8:32, som
er bakgrunnen for denne debatten, ikkje burde vore ei sak
i Stortinget. Eg er langt på veg samd i det. Bakgrunnen for
heile saka, høgda på tunnelane på E134 på Haukeli, burde
Statens vegvesen funne ei minneleg løysing for utan at ho
vart sett på spissen på ein slik måte at stortingsrepresen­
tantar fann det nødvendig å leggje fram eit Dokument nr.
8­forslag.
E134 over Haukeli er det viktigaste hovudvegsamban­
det frå Austlandet til store delar av Rogaland og Horda­
land. For næringslivet i området som soknar til denne ve­
gen, er det avgjerande at dei framleis skal kunne bruke ve­
gen til næringstransport. Lange omkøyringsvegar vil på­
føre eit konkurranseutsett næringsliv ekstra kostnader.
Dette er bakgrunnen for at kommunar, fylkeskommunar,
næringsliv og enkeltpersonar i området har engasjert seg
sterkt. Omfanget og styrken i engasjementet har vore
stort.
Dette er ei sak der ulike interesser må varetakast. I til­
legg til regionale interesser og næringslivsinteresser er
trafikktryggleik og respekt for trafikkreglar viktige ele­
ment i saka. Miljøaspektet må heller ikkje gløymast når
tungtransporten blir tilrådd å køyre lange omkøyringsve­
gar.
Komiteen har sendt fleire spørsmål til departementet,
hatt opne høyringar og brukt lang tid på saka for at vi
skulle vere sikre på at vi har fått fram ulike sider og nød­
vendige fakta. Samtidig har det vore viktig at det har vore
tid og rom for dialog mellom ulike interessegrupper, i håp
om at dei skulle kunne finne ei akseptabel løysing.
Det eg elles saknar i denne saka, der trafikktryggleik
har vore peika på som eit vesentleg element, er grundigare
vurderingar frå Statens vegvesen si side av trafikktrygg­
leiken på dei omkøyringsvegane som Statens vegvesen og
departementet tilrår. Nokre av omkøyringsvegane er så
absolutt ikkje bygde for auka trafikk av tunge køyretøy.
Nokre omkøyringsvegar går også gjennom tettstader, som
t.d. Odda, der gjennomkøyringstrafikken må krysse

4. april -- Forslag fra repr. Svendsen, Vaksdal, Sortevik, Solholm, Oppebøen Hansen, Ausdal Starrfelt
og Meltveit Kleppa om tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene
1931
2005
mellom 10 og 20 fotgjengarfelt. Kva med trafikktrygglei­
ken der? Det seier Statens vegvesen ingen ting om.
I arbeidet mitt med denne saka har eg mange gonger
undra meg over korleis ei sak som i utgangspunktet burde
vore løyst med smidigskap og dialog mellom involverte
interessegrupper, kan bli ei konfliktsak med eit omfang
som saka ikkje fortener. Det er heldigvis ikkje vanleg i
høyringar som komiteen held, at det kjem fram så direkte
kritikk som i denne saka av Statens vegvesen, og spesielt
Region Vest, for måten dei har takla utfordringane på.
Eg trur mange med meg har sett på, og ser på, Statens
vegvesen som ein viktig serviceetat, eit viktig serviceor­
gan. Mykje tyder på at Statens vegvesen ikkje har klart å
opptre som venta i denne saka. Mange som har teke kon­
takt med meg, har gitt uttrykk for, som dei seier, at det har
vore ein vanskeleg dialog, som har gått på tilliten laus.
Det er tydeleg at Statens vegvesen her har eit stort forbet­
ringspotensial.
Det er ein samla komite som i merknadene gir uttrykk
for at det er positivt at det no er dialog mellom interesse­
gruppene i saka, og at det skal setjast i verk planlegging
og gjennomføring av utbetring/utviding av tunnelane på
Haukeli. Vidare er komiteen oppteken av at dei utbetrin­
gane som blir sette i verk, så langt råd er, varetek nærings­
livet sine interesser.
Denne saka har, som tidlegare nemnt, fått stor merk­
semd, og mange har hatt meiningar om forslag til løysing
som Statens vegvesen så langt har snakka om. Frå an­
leggsbransjen blir det hevda at dei optimale løysingane
ikkje nødvendigvis blir dei dyraste. Difor meiner komi­
teen at det er viktig at ulike løysingar blir vurderte i sam­
band med anbodsinnhentinga. Dette er komiteen sitt klare
råd til Statens vegvesen, men no er det Statens vegvesen
som må gjere jobben med å finne dei gode løysingane.
Komiteen på si side vel å leggje Dokument nr. 8:32 ved
protokollen, men komiteen ber samtidig om å bli orientert
om saka på eigna måte i vårsesjonen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:30:52]: Eg er
einig med saksordføraren og andre i at det burde ha vore
unødvendig at denne saka blir teken opp i Stortinget.
Stortinget skal nemleg ikkje drive saksbehandling. Og
det kunne ha blitt ei betre løysing på det mellom depar­
tementet, Vegvesenet og Lastebileierforbundet som in­
teressentaktørar dersom det hadde vore ein betre dialog
i starten, ikkje minst om ein hadde blitt einig om fakta­
grunnlaget. Det ville ha skapt mindre støy og mindre
oppstyr.
I mediedebatten er det kasta fram mange påstandar og
mistenkeleggjeringar som kan verke både uverdige og
usaklege, som at statsråden feilinformerer, Vegvesenet
trenerer, ein er ueinig om høgdemålingane, og det er full
forvirring om kven som skal bestemme høgdemålingar,
osv. Dette kunne som sagt ha vore unngått dersom stats­
råden hadde vist litt større vilje og vore litt meir fleksibel
på eit tidlegare tidspunkt.
Eg skal ikkje ta stilling til desse påstandane no, men
berre gje uttrykk for glede over at det ser ut til at Stortin­
get blir samrøystes i denne saka. Det inneber at me kan få
til ei god løysing for alle partar i denne saka, og Vegvese­
net kan igjen få ei moglegheit til å opparbeide større tillit.
Merknadene i innstillinga er så klare og eintydige at no
bør departementet og vegetaten løyse utfordringane knyt­
te til tunnelane på ein rask og god måte. Og det er ingen
tvil om at E134 er det viktigaste hovudsambandet mellom
Austlandet og delar av Rogaland og Hordaland. Det viser
òg det store engasjementet i denne saka.
Dagens innstilling er motteken med jubel og begeist­
ring av fleire aktørar som arbeider for ei betre ferdselsåre
over Haukeli. Det er ikkje tvil om at både samfunnet og
næringslivet treng ein standard på denne stamvegen som
tilfredsstiller dagens krav til transport. Derfor kunne det
vore freistande allereie no å krevje at arbeidet med å utbe­
tre tunnelane til 4,2 m skulle ha gått ut i første anbodsrun­
de. Det er heller ikkje tvil om at det er det som ligg som
den langsiktige intensjonen i tilrådinga til vedtaket. Av re­
spekt for at Stortinget ikkje skal drive saksbehandling, er
eg tilfreds med at saka no står som ho står, men eg vil un­
derstreke at Stortinget ikkje vil finne seg i ei treig fram­
drift i denne saka. Her krev me handling, me krev rask
handling, elles vil Stortinget sannsynlegvis ta nye initiativ
dersom ein ikkje er fornøgd med den orienteringa som ein
ber om, og som vil bli gjeven i løpet av vårsesjonen.
Det er viktig å fjerne flaskehalsar på vegnettet, slik at
ein får ein effektiv logistikk og påliteleg framkommeleg­
heit. Eg er kjend med at det finst mange tunnelar i landet
som har lågare høgd enn høgda på dei bilane transportnæ­
ringa køyrer med. E134 over Haukeli er såleis berre ein
del av problemet. Men det blir frå næringa si side hevda
at tunnelane er feil skilta, og at det er behov for kontroll­
målingar. Her oppfordrar eg statsråden og Vegvesenet til
å foreta disposisjonar baserte på eit korrekt faktagrunnlag.
Det vil tene alle partar at det er einigheit om faktagrunn­
laget.
Når det gjeld E134 mellom Austlandet og Vestlandet,
har eg vore inne på kor viktig denne transportkorridoren
er for befolkninga og næringslivet i dei berørte fylka. Det
kan òg hevdast at tunnelane med ei relativt lita utbetring
kan bli brukte av bilar opp til 4,2 m.
Eg er oppteken av at transport skjer på ein trygg og lov­
leg måte over heile landet. Når vogntog blir stoppa på
Haukeli, blir dei omdirigerte til andre vegar som verken er
bygde for desse vogntoga eller for denne trafikken. Det
fører også med seg farefull transport. Derfor er det så vik­
tig at tiltak blir sette i verk snarast, slik at bilar med høgd
inntil 4,2 m lovleg kan trafikkere E134 over Haukeli. Eg
appellerer til statsråden om at ho bidreg til at dette blir
gjort.
Anne Berit Andersen (H) [13:36:10]: Dette Doku­
ment nr. 8­forslaget gjelder straks å innføre avbøtende til­
tak for at vogntog med høyde over 4 meter kan passere
Haukelitunnelene. At forslaget i dag blir vedlagt proto­
kollen, betyr ikke at det ikke vil skje noe i denne saken,
for denne veistrekningen, E134, er en viktig forbindelse
mellom Østlandet og deler av Hordaland og Rogaland.
I Norge har vi ingen generell høydebegrensning for
kjøretøy, men alle tunneler, underganger og andre hind­

2005
1932 4. april -- Forslag fra repr. Svendsen, Vaksdal, Sortevik, Solholm, Oppebøen Hansen, Ausdal Starrfelt
og Meltveit Kleppa om tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene
ringer der tillatt høyde er under 4,5 m, skal skiltes med
største tillatte høyde. En slik fastsettelse av tillatt høyde
gjøres både av hensyn til sikkerheten og for å unngå skade
på byggverk og utstyr som er montert i tilknytning til vei­
en. Og det er viktig at trafikantene overholder disse be­
stemmelsene -- for egen og andres sikkerhet.
Når det gjelder denne saken, er det nå kontakt mellom
bl.a. Statens vegvesen, representanter fra næringslivet,
Norges Lastebileier­Forbund og Haukeliveien AS, der
planlegging av utbedringer og utvidelser av tunnelene er
tema. Her vil ulike måter å komme til fornuftige løsninger
på bli tatt opp. Høyre registrerer også at lokale og regio­
nale interesser og næringslivet mener at E134 snarest må
tilrettelegges for biler opp til 4,2 m.
Denne problemstillingen gjelder ikke bare her i Norge,
men det initiativ Statens vegvesen nå har tatt ved å kart­
legge samtlige tunneler på under 4,2 m på viktige vei­
strekninger i landet, er viktig.
Til slutt: Jeg er glad for den dialog som Statens vegve­
sen har med næringslivet, og komiteen vil få en oriente­
ring om saken på egnet måte i løpet av vårsesjonen.
Arne Sortevik (FrP) [13:38:14]: På vegne av Frem­
skrittspartiet vil jeg si at vi slutter oss til det aller meste av
det saksordføreren gjorde rede for, men med to reserva­
sjoner. For det første er dette faktisk et eksempel på at det
er godt å ha en ordning med Dokument nr. 8­forslag, også
i saker som dette, som gjør det mulig å rydde opp i forhold
til en utrolig byråkratisk holdning. For det andre ønsker vi
at denne opprydningen skal gå helt frem, slik at Stortinget
faktisk gir veimyndighetene en klar instruks om hva man
ønsker seg som sluttløsning. Jeg forstår at komiteen har
det samme ønske. Vi sier det direkte, og jeg tar derfor opp
Fremskrittspartiets forslag fra innstillingen.
Bakgrunnen er, som flere andre har pekt på, at E134 er
det viktigste hovedsambandet mellom Østlandet og Hor­
daland og Rogaland -- to fylker vest i Norge. Bakgrunnen
for dette Dokument nr. 8­forslaget er at det kom en såkalt
innskjerpet regelpraktisering nærmest over natten, uten
varsel, som skapte forståelige og sterke reaksjoner fra et
næringsliv som er ganske avhengig av å få sine varer
transportert til og fra på hjul over Haukeli.
Det vi fra Fremskrittspartiets side er fornøyd med, når
vi har vært med på å bringe denne saken til Stortinget, er
at det her er en samlet komite, at man i alle fall både i
kommentarer og i tydelig fremvist intensjon er samlet. Vi
er også fornøyd med at komiteen ikke slipper saken, men
ber om å bli orientert på egnet måte.
Når det gjelder veimyndighetene, er det mindre å glede
seg over. Like fullt registrerer vi at det har skjedd en grad­
vis oppmykning av standpunktene både hos fagmyndig­
het og på politisk nivå i løpet av komiteens behandling av
saken. Det er tydelig. Det er også gledelig at det har vært
en grundig behandling i komiteen, og det er gledelig at de
som har stått frem med forståelige og sterke reaksjoner,
har fått anledning til gjennom høring å bringe frem sitt
syn for komiteen på en klargjørende og god måte. Det har
nok hjulpet med til et godt resultat. Dette dreier seg bl.a.
om å fremvise smidighet, slik at transporten kan gå.
Jeg har også gledet meg over en bevegelse hos statsrå­
den og en klargjøring knyttet til en parallell sak i en spør­
retime her i Stortinget 9. februar 2005. Det gjaldt riktig­
nok en annen tunnel, men problemstillingen var akkurat
den samme. Da sa statsråden:
«I Norge har vi valgt ikke å sette en slik grense» --
altså 4 m. -- «Det har jo i den senere tid vist seg at det
kan være krevende å ikke ha en generell høydebegren­
sing på biler. Men vi ønsker litt mer fleksible løsninger.
Vi er et land som tidvis trenger litt mer fleksible løs­
ninger, og derfor kommer jeg til å arbeide for at vi for­
håpentligvis skal kunne unngå å måtte ha den type be­
grensning på tillatt høyde på biler.»
Det er løfterikt, og jeg håper også det blir brukt til å
sørge for at vi nå ganske fort og greit beveger oss mot fri
kjøring, ikke sentrert kjøring og ikke ulovlig kjøring på
Haukeli, men med tillatt høyde på 4, 2 m.
I den samme spørretimen sa statsråden på oppfølgings­
spørsmål:
«Når man her skal ha en sikkerhetsmargin å gå på,
er nok filosofien at man da må runde av nedover og
ikke oppover.»
Det har vært en del synspunkt på hvordan man har reg­
net høyden på Haukeli, og man har regnet ganske ulikt og
fått ganske ulike resultater.
Jeg håper den bevegelsen vi har sett hos veimyndighe­
tene og hos politisk myndighet, fortsetter, og at vi hurtig
kan få på plass en grei løsning. Jeg håper det, men i dag
har jeg blitt en smule urolig. Jeg har fått et brev datert den
30. mars 2005 fra Norges Lastebileier­Forbund til Vegdi­
rektoratet, hvor man gir uttrykk for at man er svært urolig
for dispensasjonspraksis når det gjelder spesialtransport
på E134 over Haukeli. Det er altså en annen sak, men det
er samme hovedveiforbindelse, og man er urolig over sig­
naler fra Vegdirektoratet om at man nå vil begynne å
stramme inn. Det ironiske er at det bl.a. vil gå ut over
transport av anleggsutstyr for bl.a. å utbedre både Haukeli
og tilstøtende veiforbindelser. Jeg håper det kommer en
avklaring fra statsråden om at det ikke er grunn til engstel­
se på det området heller.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:43:39]: La meg aller
først uttrykke glede over at komiteen har avgitt en samlet
innstilling til forslaget -- og dette på tross av en bred enig­
het om at dette er en sak som ikke hører hjemme i Stortin­
get.
Haukeliveien er en av de viktigste veiforbindelsene
mellom Øst­Norge og Vest­Norge. Veien danner ryggra­
den for et nettverk som tjener nasjonale, regionale og lo­
kale behov. Det er i alles interesse at E134 er åpen og fun­
gerer godt, samt at trafikksikkerheten ivaretas på alle om­
råder. Spesielt for næringslivet har god framkommelighet
på Haukeliveien stor betydning. For eksempel for Fatland
Slakteri i Ølen er Haukeliveien helt avgjørende. 70 pst. av
alle varene, både ferskt og frosset kjøtt, går den veien.
Hvis veien ikke er åpen for denne transporten, vil det bli

4. april -- Forslag fra repr. Svendsen, Vaksdal, Sortevik, Solholm, Oppebøen Hansen, Ausdal Starrfelt
og Meltveit Kleppa om tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene
1933
2005
langt større kostnader for bedriften. Videre vil tidsrommet
fra butikken bestiller ferskvarer og til de kan leveres bli
lengre. Dette er en viktig faktor. Rask levering er avgjø­
rende for levering av ferskt kjøtt fra Haugalandet til Øst­
landet, og derfor er dette også en viktig sak for landbruket
i Nord­Rogaland.
I tillegg til betydningen som transportkorridor spiller
E134 òg en viktig rolle for befolkningen og næringslivet
i de fylkene og kommunene som veien går gjennom. Ut­
viklingen av lokalmiljøene, ikke minst i Telemark, men
òg i en rekke andre fylker som Rogaland, Buskerud og
Hordaland, er helt avhengig av at E134 fortsatt kan fylle
en viktig rolle som sikker og pålitelig transportåre.
Veien over Haukelifjell må altså være åpen og fungere
godt, men vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten.
Kristelig Folkeparti vil aldri sette hensynet til sikkerhet på
annenplass. Vi må alltid være tydelige på at trafikksikker­
heten har høyeste prioritet.
Så vil Kristelig Folkeparti understreke at vi ikke øns­
ker å spesialbehandle Haukeli, verken på den ene eller den
andre måten. Ellers i landet finnes en rekke tunneler i lik­
nende uavklarte situasjoner. Kristelig Folkeparti er derfor
tilfreds med at Statens vegvesen er i ferd med å vurdere
samtlige tunneler med tillatt høyde under 4,2 m på alle de
viktigste veiene i landet. Det er positivt at Statens vegve­
sen har gått i dialog med næringslivet i denne saken.
Avslutningsvis vil jeg gjerne nevne transportnærin­
gens ansvar når det gjelder trafikksikkerheten. Transport­
næringen har spilt en aktiv rolle og er en viktig part i den­
ne saken. Vi vil understreke at næringen, i likhet med alle
trafikanter for øvrig, har plikt til å følge de til enhver tid
gjeldende bestemmelser, òg når det gjelder materiellan­
skaffelser.
Helt til slutt vil jeg igjen gratulere samferdselskomite­
en med en samlet innstilling og understreke Haukelivei­
ens betydning. I Kristelig Folkeparti vil vi følge nøye med
på utviklingen videre.
Heidi Sørensen (SV) [13:47:01]: Jeg er i all hoved­
sak enig i de anmerkningene som saksordføreren har lagt
fram i denne saken.
La meg bare få presisere to ting: Jeg er veldig glad for
at komiteen er så bredt samlet som den er, og for at man
har lagt seg i selen for å sørge for at man med denne be­
handlingen kan ha en god prosess framover. La meg så si
at for at vi skal få til det, må alle aktører -- de som oppfat­
ter seg som berørte parter og andre -- virkelig legge seg i
selen, slik at vi for framtiden slipper å gå inn i enkeltsaker.
Denne saken burde egentlig ikke ha vært her. Den burde
vært løst før den kom til Stortinget.
Statsråd Torild Skogsholm [13:48:06]: Gjennom
deler av media som har fulgt denne saken, har det blitt
framsatt til dels svært unyanserte påstander og beskyld­
ninger mot Statens vegvesen for den måten de har opp­
trådt på. Ifølge oppslag i pressen er det bl.a. sagt at Veg­
vesenet har tatt seg til rette, og at etaten har drevet poli­
tikk. Denne kritikken vil jeg tilbakevise. Jeg vil påstå at
det er deler av lastebilnæringen som har tatt seg til rette,
og som derfor må tåle kritikk. Dersom Vegvesenet skal
kritiseres, må det være for at de ikke har reagert mot den
ulovlige kjøringen tidligere.
Jeg vil understreke at det er trafikantenes klare ansvar
å følge trafikkreglene, og jeg forutsetter at komiteen er
enig med meg i at dette også gjelder skilting som angir
maksimal tillatt høyde. På E134 over Haukeli har denne
skiltingen angitt 4,0 m i mange år.
Statens vegvesen er blitt oppmerksom på at det foregår
ulovlig kjøring med kjøretøyer som er for høye. Dette er
blitt oppdaget ved skader på utstyr i tunnelene, ved obser­
vasjoner av vogntog som kjører i eller nær midten av kjø­
rebanen, og ved at publikum har rapportert om farlige si­
tuasjoner.
Jeg ser meget alvorlig på at det blir kjørt med kjøre­
tøyer som er høyere enn det som er tillatt. Når deler av las­
tebilnæringen har investert i kjøretøy som er for høye for
de vegstrekningene hvor kjøretøyene skal brukes, kan det
tolkes slik at bruddet på bestemmelsene er bevisst. Det er
uheldig for trafikksikkerheten. I tillegg fører det til kon­
kurransevridning overfor de seriøse transportørene som
forholder seg til regelverket.
Deler av lastebilnæringen har på denne måten satt både
seg selv og myndighetene i en vanskelig situasjon. Av
hensyn til trafikksikkerheten er ulovlig kjøring uaksepta­
belt. Av hensyn til næringslivet ser jeg også behovet for å
finne en løsning på dette problemet.
Regionvegsjefene i Statens vegvesen region sør og vest
foretok i 2004 en del kontrollmålinger av kjøretøy som
trafikkerer E134 Haukelivegen. Det ble konstatert mye
ulovlig kjøring. For å gi en bedre mulighet for omkjøring
ble Tyssedalstunnelen på rv.13 utvidet til tillatt kjøretøy­
høyde på 4,2 m. Det ble så kunngjort at det ville bli rea­
gert mot ulovlig kjøring. Det ble foretatt en døgnkontroll
1.--2. desember 2004. Etter en romslig vurdering av måle­
resultatene ble ti vogntogførere anmeldt til politiet, som
nå har gitt hver av disse et forelegg på 4 000 kr.
Når maksimal tillatt kjøretøyhøyde på 4,0 m er et pro­
blem på E134 over Haukeli, må man regne med at det
også er et problem på andre viktige stamvegruter. Statens
vegvesen er i samarbeid med Norges Lastebileier­For­
bund i ferd med å kartlegge problemet og skaffe en over­
sikt over hva som skal til for å få en tillatt høyde på 4,2 m
på landsbasis, slik Lastebileierforbundet ønsker. Dette ar­
beidet vil bli tilpasset slik at Stortinget kan få en oriente­
ring i vårsesjonen, slik komiteen har bedt om.
Statens vegvesen har allerede funnet en løsning hvor
en tillater en kjøretøyhøyde på 4,1 m om nettene. Vegve­
senet er også i ferd med å lage planer og anbudsgrunnlag
for å utvide tunnelene slik at en kan tillate 4,1 m hele døg­
net. Anbudsgrunnlaget er planlagt ferdig i midten av april
måned, og tunnelarbeidet er forutsatt ferdig i god tid før
jul.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Arne Sortevik (FrP) [13:52:40]: Det er litt skuffen­
de at angrep er det beste forsvar. Jeg må si at jeg hadde hå­

Trykt 20/4 2005
2005
1934 4. april -- Forslag fra repr. Svendsen, Vaksdal, Sortevik, Solholm, Oppebøen Hansen, Ausdal Starrfelt
og Meltveit Kleppa om tiltak for at vogntog med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene
pet på et mer løsningsorientert innlegg -- ikke et forsvar --
fra statsråden, med vekt på å få ting til i klar og god løs­
ningsorientert dialog med de berørte parter, også i tråd
med det statsråden selv svarte i spørretimen den 9. febru­
ar. Jeg håper fortsatt på at det vil bli den faktiske situasjo­
nen.
Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet understreke at vi
ønsker oss høyder over 4 m for samtlige tunneler. Vi øns­
ker også en trygg og lovlig transport, men vi ønsker det på
alle veier, også der man må bruke andre tunneler. Noe av
det som vakte undring da denne forsterkede regeltolknin­
gen kom, var at man veldig hurtig og overraskende ble
henvist til andre veistrekninger hvor det ikke var synderlig
bedre muligheter til å passere med kjøretøy med høyde
over 4 m, og hvor trafikkforholdene ellers ikke var særlig
anbefalelsesverdige -- omkjøringsveien tatt i betraktning
og det at man dermed belaster veinettet med langt flere
kjørte kilometer.
Vi ønsker oss en trygg og lovlig transport, og vi ønsker
at næringslivet skal komme frem, også med tungt utstyr.
Og da er jeg tilbake til det varslet vi har fått nå, og jeg vil
gjenta oppfordringen og anmodningen til statsråden -- si­
den det ikke ble berørt i innlegget -- om at vi ikke må få en
ny sak på Haukeli, men at man fremviser den smidigheten
man har fremvist før, når det gjelder å få anleggsmateriell
frem på Haukeliveien.
Og så til slutt: Noe annet som har vakt litt undring i for­
bindelse med denne plutselige og overraskende regel­
praktiseringen, er jo at man begynte på 4 m, og så gikk det
ikke lang tid før man hadde tatt reaksjonene inn over seg
og hevet listen til 4,1 m. Videre er det slik at man har hatt
ganske mange ulike målinger og fått ganske ulike resulta­
ter i forbindelse med målinger. Det er slik, har jeg fått med
meg, at de som har kjørt vogntog og har blitt stoppet og
kontrollmålt av Vegvesenet flere ganger, har opplevd å bli
målt til tre ulike høyder. Her er det et forbedringspotensial
også for veimyndighetene når det gjelder troverdighet.
Jorunn Ringstad (Sp) [13:55:40]: Eg hadde ikkje
tenkt å forlengje debatten ved å ta ordet fleire gonger, men
slik debatten har utvikla seg, finn eg det rett å komme med
nokre kommentarar.
Fyrst til representanten Arne Sortevik, som gav uttrykk
for at vi var ueinige når det gjaldt Dokument nr. 8­forsla­
get. Eg er veldig glad for at vi har den moglegheita å kun­
ne bruke Dokument nr. 8­forslag når slike situasjonar
oppstår, men poenget mitt var at Statens vegvesen burde
ha opptrett på ein slik måte at det i denne saka hadde vore
unødvendig for representantar å setje fram eit Dokument
nr. 8­forslag.
Det var i grunnen statsråden som fekk meg til å ta or­
det, for det undrar meg at statsråden i innlegget sitt legg
opp til å fortsetje den konfliktlinja som komiteen i innstil­
linga si har prøvd å få bort. Komiteen har heile tida ar­
beidd for at vi skulle finne fram til minnelege løysingar og
finne måtar der interessepartane kunne komme fram til
fornuftige og akseptable løysingar. Difor undrar det meg
veldig at statsråden starta innlegget sitt med på ein måte å
rippe opp i alt det som har stått i media.
Som saksordførar har eg prøvd å sjå på det som er fak­
ta, og det er klart at om ein skulle ha teke med alt det som
har kome av påstandar, kunne vi ha brukt veldig mange si­
der i innstillinga i ei slik sak. Vi har jobba hardt i komite­
en, og eg vil gi ros til komiteen, som har vore einig om at
vi skal samle oss om nokre formuleringar som gir tydele­
ge signal til Statens vegvesen om kva vi ynskjer framover.
Men vi har òg lagt vekt på at vi ikkje skal vere saksbe­
handlarar for Statens vegvesen, og det meiner eg at komi­
teen har klart. Vi har ikkje vore saksbehandlarar, men vi
har gitt signal til Statens vegvesen om kva vi meiner er
fornuftig. Og så har vi sparka ballen over til Statens veg­
vesen og sagt at her er våre signal, no får de oppgåva med
å gjere jobben.
Eg håper at statsråden vil vere med og syte for at vi no
får denne saka ut av verda, og at vi får ei løysing som alle
partar kan vere tente med, sjølv om det måtte bli ei litt
langsiktig løysing. Denne saka er ikkje tent med at vi fort­
set ei konfliktlinje, og saka er ikkje tent med at det tek for
lang tid før vi kan sjå at ei løysing nærmar seg.
Statsråd Torild Skogsholm [13:58:41]: Jeg tror vi er
veldig enige om at vi ønsker en god løsning her, en løs­
ning som næringslivet er tjent med, og som ikke minst alle
som ferdes på denne vegen, er tjent med.
Når det gjelder dette at man fikk en innskjerpet regel­
praktisering over natten, er det jo vi som trafikanter som
forholder oss til regelverket. Når det blir sagt at Statens
vegvesen burde opptrådt slik at dette hadde vært unødven­
dig, så er jeg delvis enig i det. Vegvesenet burde ha sjekket
dette tidligere, slik at vi hadde visst at høyden på bilene
var lovlig. Det burde ikke være slik at vi kommer opp i en
situasjon hvor vi plutselig får en sak hvor vi ser at en stor
del av kjøretøyene er for høye for denne vegstrekningen.
Jeg ønsker ikke å føre en politikk hvor vi nedprioriterer
trafikksikkerheten. Jeg ønsker å føre en politikk hvor tra­
fikksikkerheten står i høysetet. Det innebærer at vi alle
som aktører må respektere de trafikkreglene og den skil­
tingen vi har. Jeg tror, slik som jeg tolker Stortinget, at vi
alle er interessert i at vi skal følge de reglene og den skil­
tingen som er. Vi ønsker at flere lovlig skal kunne kjøre
høyere biler enn det som er tilfellet i dag. Vi vet at det i
andre land er satt en makshøyde på 4 m. Hadde vi hatt det
i Norge, hadde vi sluppet denne saken. Jeg har ikke vært
så ivrig på å ha en slik makshøyde på bilene, ut fra at vi
trenger litt fleksible løsninger. I et land som Norge har vi
behov for transport av mange typer gods. Det kan være
behov for en god del dispensasjoner, og da har vi valgt å
ha den profilen at vi er liberale på det området. Men det
krever at aktørene som kjører på vegene, respekterer de
reglene som er.
Det arbeides nå, som jeg sa i mitt innlegg, med å sette
ut på anbud et arbeid for å få høyden opp, slik at man kan
tillate 4,1 m høye biler. Det er gjort et anslag fra Statens
vegvesen hvor det er antydet et beløp på 40--70 mill. kr for
å utvide tunnelene på Haukeli til 4,2 m kjørehøyde, men
det er også fare for at dette kan koste mer. Det forligger
ikke nå planer som kan danne et anbudsgrunnlag for det­
te. Det vil være et omfattende arbeid, og det er vanskelig

1935
4. april -- Voteringer
S 2004--2005
2005
(Statsråd Skogsholm)
i dag å anslå tidsbehovet. Jeg ser det som sterkt ønskelig
at vi får jobbet videre med og gjort ferdig arbeidet med
4,1 m, og at det jobbes videre med den utredningen som
Lastebileierforbundet og Statens vegvesen i samarbeid
gjør i forhold til analysene av 4,2 m, slik at både nærings­
liv og trafikanter kan reise sikkert på E134.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi skal da gå til votering over sakene
nr. 1--6 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thor­
kildsen fremmet et forslag på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Minstesum i forbindelse med erstatning til krigs­
barn settes til kroner 60 000.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.58)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 44 (2003­2004) -- erstatningsordning for
krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere
og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti, oversendt fra Odelstingets møte 4. mars
2005:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiledning
til forskriften hjemlet i SE­loven § 3.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.44)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Einar Holstad på vegne av Høyre og Kristelig
Folkeparti, oversendt fra Odelstingets møte 4. mars 2005:
«Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere
behovet for å utarbeide en veiledning til forskriften
hjemlet i SE­loven § 3, og utarbeide en slik veiledning
dersom det opprettes tre eller flere europeiske selska­
per i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes en­
stemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir sitt samtykke til godkjenning av avtale
av 4. juni 2004 om endring av protokoll 4, kapittel XIII til
avtalen mellom EFTA­statene om opprettelse av et Over­
våkningsorgan og en Domstol (ODA) av 2. mai 1992.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir sitt samtykke til godkjenning av EØS­
komiteens beslutning nr. 79/2004 av 8. juni 2004 om
innlemmelse i EØS­avtalen av artikkel 13 og 22 i råds­
forordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om til­
syn med foretakssammenslutninger (fusjonsforordnin­
gen).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Statens vegvesen legger ut for anbud utbedring av
Haukelitunnelene med høyde minimum 4,20 meter ba­
sert på de ulike løsninger som er presentert.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Forhandlinger i Stortinget nr. 130
130

2005
1936 4. april -- Referat
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:32 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Kenneth Svendsen, Øyvind Vaksdal,
Arne Sortevik, Lodve Solholm, Sigvald Oppebøen Han­
sen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Magnhild Meltveit
Kleppa om straks å innføre avbøtende tiltak for at vogntog
med høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene -- blir
å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.13)
S a k n r . 7
Referat
1. (152) Løyve til overføring av vatn gjennom bygging
av ein tunnel mellom Breidalsvatnet til Raudalsvat­
net (St.prp. nr. 49 (2004­2005))
2. (153) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtil­
stand (St.meld. nr. 21 (2004­2005))
3. (154) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth
Svendsen, Jan Arild Ellingsen, Thore A. Nistad, Per
Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Vaksdal
og Øyvind Korsberg om at tillatelse til bruk av snø­
scooter i særskilte løyper gjøres generell, og at myn­
digheten gitt med hjemmel i lov flyttes fra fylkes­
mannen til den enkelte kommune (Dokument nr. 8:61
(2004­2005))
Enst.: Nr. 1--3 sendes energi­ og miljøkomiteen.
4. (155) Kultur og næring (St.meld. nr. 22 (2004­
2005))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
næringskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
5. (156) Bruk av karantene for politisk leiing i depar­
tementa ved overgang til stilling utanfor staten
(St.meld. nr. 23 (2004­2005))
6. (157) Erstatningsordningar for barn i barneheimar
og spesialskular for barn med åtferdsvanskar
(St.meld. nr. 24 (2004­2005))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen.
7. (158) Bevilgningsreglementet (St.prp. nr. 48 (2004­
2005))
8. (159) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik
Monsen, Harald T. Nesvik og Gjermund Hagesæter
om endringer i reglene om innførselsmerverdiavgift
(Dokument nr. 8:57 (2004­2005))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes finanskomiteen.
9. (160) Vilje til forskning (St.meld. nr. 20 (2004­
2005))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
10. (161) Melding for året 2004 fra Sivilombudsman­
nen (Stortingets ombudsmann for forvaltningen)
(Dokument nr. 4 (2004­2005))
11. (162) Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
(EOS­utvalget) for 2004 (Dokument nr. 13 (2004­
2005))
Enst.: Nr. 10 og 11 sendes kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen.
12. (163) Forslag fra stortingsrepresentantene Rune J.
Skjælaaen, Magnhild Meltveit Kleppa og Eli Sollied
Øveraas om styrket finansiering av videregående
skoler (Dokument nr. 8:58 (2004­2005))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som foreleg­
ger sitt utkast til innstilling for kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
13. (164) Marin næringsutvikling. Den blå åker
(St.meld. nr. 19 (2004­2005))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
14. (165) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Djupedal, Bjørn Jacobsen og Karin Andersen om å
utrede internasjonale skatter som alternative og sup­
plerende inntektskilder til FN (Dokument nr. 8:59
(2004­2005))
15. (166) Årsrapport fra den norske delegasjonen til
Den Interparlamentariske Unionen for 2004 (Doku­
ment nr. 14 (2004­2005))
Enst.: Nr. 14 og 15 sendes utenrikskomiteen.
16. (167) Forslag fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg og Carl I. Hagen om endelig effektuering
av UDIs utvisningsvedtak av Faraj Ahmad Najumud­
din alias mulla Krekar (Dokument nr. 8:60 (2004­
2005))
Enst.: Legges ut til gjennomsyn for tingets med­
lemmer i minst én dag og føres deretter opp på kartet
til behandling, jf. forretningsordenens § 28 tredje
ledd bokstav c.
Presidenten: Nr. l67 vil bli satt opp til behandling ved
avslutningen av morgendagens stortingsmøte.
Møtet hevet kl. 14.15.