1. mars -- Kapitalforh�yelse i BaneTele AS 1667 2005 M�te tirsdag den 1. mars kl. 10 President: I n g e L � n n i n g D a g s o r d e n (nr. 51): 1. Innstilling fr� n�ringskomiteen om kapitalforh�yel� se i BaneTele AS (Innst. S. nr. 108 (2004�2005), jf. St.prp. nr. 35 (2004�2005)) 2. Innstilling fra n�ringskomiteen om ILO�konvensjon nr. 185 om sj�folks identitetsbevis (Innst. S. nr. 110 (2004�2005), jf. St.meld. nr. 10 (2004�2005)) 3. Referat Presidenten: Det foreligger to permisjonss�knader: -- fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Magnhild Meltveit Kleppa fra og med 1. mars og inntil videre -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om omsorgsper� misjon for representanten Olav Akselsen i tiden fra og med 2. mars til og med 4. mars Disse s�knader foresl�s behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Fra f�rste vararepresentant for Rogaland fylke, Endre Skj�restad, foreligger s�knad om � bli fritatt for � m�te i Stortinget under representanten Magnhild Meltveit Klep� pas permisjon, av velferdsgrunner. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Hordaland fylke: P�l Berrefjord For Rogaland fylke: Magnhild Eia Presidenten: Magnhild Eia er til stede og vil ta sete. S a k n r . 1 Innstilling fr� n�ringskomiteen om kapitalforh�yelse i BaneTele AS (Innst. S. nr. 108 (2004�2005), jf. St.prp. nr. 35 (2004�2005)) Grethe Fossli (A) [10:03:00]: Da saksordf�rer Olav Akselsen ikke har mulighet til � v�re til stede i m�tet i dag, vil jeg bare kort si p� vegne av saksordf�reren: Dette er en enstemmig innstilling fra komiteen n�r det gjelder kapitalutvidelsen til BaneTele. Den anbefales fra en en� stemmig komite. �ystein Hedstr�m (FrP) [10:03:43]: Det er en sam� let komite som st�tter Regjeringens forslag til kapitalfor� h�yelse i BaneTele, som vikarierende saksordf�rer Gre� the Fossli var inne p�. Det er ogs� en enstemmig komite som mener at sp�rsm�let om fremtidig eierskap og orga� nisering skal behandles som egen sak. Ved behandlingen av bredb�ndsmeldingen for n�yak� tig ett �r siden var det et samlet storting som la sterke f�� ringer for utviklingen av nye BaneTele. Det er bred enig� het om at selskapet skal bygges opp til en landsdekkende og fullverdig konkurrent til Telenor, og at selskapet skal ha disposisjonsretten til en helhetlig nasjonal nettstruktur og kunne levere ende til ende�l�sninger for bredb�ndska� pasitet. -- Det ble sl�tt klinkende klart fast av et betydelig flertall da vi behandlet bredb�ndsmeldingen. Tiden g�r, og det er mange som venter p� at Regjerin� gen skal legge frem en proposisjon for Stortinget som tar h�yde for de f�ringer og vedtak som f�lger av behandlin� gen av denne meldingen. Det er et betydelig behov for at BaneTele kan tilby markedet elektronisk transport fra ende til ende, slik at akt�rene kan f� et reelt alternativ til Telenor p� hele transportstrekningen. Dette er viktig b�de for konkurrerende akt�rer som TDC Song, Tele2, Next� GenTel og andre, og for bedrifter og offentlige etater som �nsker bredb�nd for � l�se egne kommunikasjonsbehov. Det er en kjensgjerning at prisene for teletjenester i Norge er for h�ye for folk flest sammenlignet med andre land. Derfor er selskaper som �nsker � konkurrere med Telenor, helt avhengige av at det finnes alternativ infra� struktur som gir mulighet for uavhengig og fri prisfastset� telse n�r det gjelder de innsatsfaktorer de ulike akt�rer er s� avhengige av. Til tross for at det er etablert mange nye akt�rer innen� for bredb�nd, viser Post� og teletilsynets markedsanalyser at Telenor fortsatt er den akt�ren som har total dominans i alle 18 markeder som er analysert. Ved n�ringskomiteens behandling av statsbudsjettet for innev�rende �r var det et flertall i komiteen, best�ende av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som hevdet at det haster med � bygge opp en helhetlig na� sjonal nettstruktur, som kan fremst� som en fullverdig konkurrent til Telenor p� landsbasis. Disse partiene mente ogs� at Stortinget m� f� muligheten til � behandle saken om BaneTeles fremtid i l�pet av denne v�ren. Det er derfor, slik Fremskrittspartiet ser det, sterkt be� klagelig at sp�rsm�lene om eierskap i BaneTele fortsatt ikke er l�st, og at uavklarte avtaleforhold er Regjeringens argument for at saken tar s� lang tid. Det er n� g�tt ett �r siden Stortinget sa sitt. Selv om staten har 100 pst. eier� skap til BaneTele og Jernbaneverket, har man ikke f�tt en sak til Stortinget. Dette er sv�rt negativt, fordi det begren� ser konkurransen og tilbudsmangfoldet i markedet. Dette svekker ogs� Regjeringens politikk om mest mulig bred� b�ndsutbygging basert p� et fungerende marked. VG gjorde forleden dag et nummer av at N�rings� og handelsdepartementet l� p� jumboplass i antall saker som fremlegges for Stortinget i v�rsesjonen. Her har departe� mentet virkelig en viktig og popul�r sak den kan legge ressurser i, slik at vi kan f� en rask fremleggelse. S� vil jeg til slutt sp�rre statsr�den: Hvor lenge skal vi vente, n�r vi har en slik rivende utvikling i tele� og kom� munikasjonsmarkedet internasjonalt? N�r kan vi regne med at denne viktige saken f�lges opp med en proposi� sjon til Stortinget? Ivar Kristiansen (H) [10:08:06]: Jeg ble litt overras� ket over det siste innlegget fra representanten Hedstr�m. 2005 1668 1. mars -- ILO�konvensjon nr. 185 om sj�folks identitetsbevis Jeg tror han snakket mer om en sak vi ikke har f�tt til Stor� tinget. Han drog noen konklusjoner n�r det gjelder tilbud p� bredb�ndssektoren og konkurransen som langt fra er dekkende for det bildet vi ser, og den situasjonen som vi faktisk har, innenfor utviklingen p� dette omr�det. Men n�r vi ser p� dette sp�rsm�let om kapitalforh�yel� se i BaneTele, som denne saken faktisk handler om, vil det Stortinget gj�r i dag, p� mange m�ter v�re med p� � pynte bruden for den videre ferden som BaneTele skal ut p�. Og jeg tror at ikke minst BaneTele og utviklingen in� nenfor hele bredb�ndsomr�det i Norge vil v�re sv�rt godt tjent med at man tar den tid som m� til for at konkur� ransen i dette markedet kan v�re s� optimal som mulig. Det er ingen grunn til � forhaste seg p� dette omr�det, for det vil p� mange m�ter v�re � gj�re bredb�ndssektoren en bj�rnetjeneste og ikke minst f�re til at vi f�r mindre igjen for pengene, n�r vi n� snakker om den pris som til syven� de og sist skal bli satt p� BaneTele. Statsr�d B�rge Brende [10:09:57]: Jeg konstaterer at det er enighet mellom alle partiene i n�ringskomiteen om � st�tte Regjeringens forslag om � tilf�re BaneTele 120 mill. kr i ny aksjekapital. Det er jeg glad for, og jeg mener at det er et viktig element i ogs� � f�lge opp Stor� tingets merknader og vedtak i forbindelse med bred� b�ndsmeldingen som ble behandlet av Stortinget i fjor v�r. Under behandlingen av bredb�ndsmeldingen ble det av Stortinget lagt klare f�ringer for hvilken rolle BaneTele AS b�r ha i utviklingen av bredb�ndsmarkedet i Norge. Disse f�ringene er selvsagt sentrale i Regjeringens h�nd� tering av statens eierskap i selskapet. BaneTeles virksomhet er, som ogs� flere har nevnt, drift av fast og tr�dl�s teleinfrastruktur. Selskapet er en innholdsn�ytral leverand�r for transporttjenester for elek� tronisk kommunikasjon. Jeg er enig i det som represen� tanten Hedstr�m sa, at selskapet er viktig for � sikre reell konkurranse i dette delmarkedet. I en fremtidsrettet n� ringspolitikk er god infrastruktur og konkurranse i marke� det ogs� n�r det gjelder bredb�nd o.l., et viktig element for � f� ned de indirekte kostnadene til norsk n�ringsliv. En n�dvendig forutsetning for at BaneTele skal kunne utvikles slik som Stortingets flertall har forutsatt, er at man har klare forretningsmessige avtaleforhold til Jernba� neverket. Det er derfor positivt at dette n� er p� plass gjen� nom en forliksavtale, som ble undertegnet av partene den 18. februar i �r. Da vet man ogs� hva innholdet i BaneTele vil v�re i �rene fremover, og det vil gi selskapet en reell mulighet til n� ogs� � gj�re det som er n�dvendig for � po� sisjonere seg i dette markedet. Markedet for bredb�nd er i sterk utvikling. BaneTele m� investere mye for � dekke kundenes behov for infra� strukturtjenester. BaneTeles likviditet og egenkapital var, slik jeg har vurdert det, ikke tilstrekkelig til � kunne gjen� nomf�re de n�dvendige investeringene. Gjennom den oppkapitaliseringen som Stortinget vil vedta i dag, vil man i tiden fremover kunne foreta de investeringene, men man m� ogs� med basis i dette gi selskapet en mulighet til � omstrukturere seg ytterligere og ogs� vurdere fremtidi� ge alliansepartnere. Det er en selvf�lge at Stortinget f�r seg forelagt denne saken n�r selskapet, i forst�else med departementet, har kommet videre i denne prosessen og det ligger et forslag p� bordet. Da vil Stortinget kunne ta stilling til det som kommer p� bordet. Jeg har lagt vekt p� faren for at konkurransen i dette markedet kan bli merkbart svekket dersom BaneTele ikke kan gjennomf�re de investeringene som det n� �pnes for. Det er derfor viktig � f� denne kapitalen. De investeringe� ne som den foresl�tte kapitalforh�yelsen gir mulighet til, er etter selskapets vurderinger l�nnsomme. Det betyr at statens aksjon�rverdier ivaretas p� en god m�te ved � gjennomf�re en slik kapitalforh�yelse. Et oppeg�ende BaneTele vil etter mitt syn ogs� styrke vilk�rene for � etablere industrielle l�sninger hvor selskapet inng�r. Regjeringen har derfor i proposisjonen foresl�tt 120 mill. kr i �kt kapital for � styrke selskapets muligheter frem� over. Den foresl�tte kapitalforh�yelsen vil v�re et skritt i retning av � sette BaneTele i stand til � n� de ambisjonene staten har n�r det gjelder selskapets rolle i bredb�ndsut� viklingen. BaneTeles grunnlag for � kunne spille en aktiv rolle i utviklingen innenfor bredb�ndsmarkedet som en innholdsuavhengig leverand�r p� kommersielt grunnlag vil derfor med dette stortingsvedtaket styrkes. Det er godt for selskapet at Stortinget har behandlet denne saken raskt. Jeg takker for det. Et vedtak om kapi� talforh�yelse, slik n�ringskomiteen n� har sluttet seg til, er et skritt i riktig retning. Samtidig er dette alene ikke til� strekkelig for � n� alle m�lene Stortinget har satt i forbin� delse med behandlingen av bredb�ndsmeldingen. Jeg vil i samarbeid med selskapets styre arbeide videre for � finne l�sninger hvor BaneTele gjennom samarbeid med andre akt�rer i markedet kan utvikle seg videre p� det grunnlag som n� foreligger. Og som jeg sa, Stortinget vil selvsagt f� seg forelagt en slik eventuell l�sning. M�let er � oppn� en god, industriell l�sning som ogs� er robust i det krevende marked. I en fremtidsrettet n�ringspolitikk med �kt vekt p� innovasjon vil BaneTele spille en aktiv rolle for � bidra til konkurranse ogs� i tiden fremover. I tillegg til de andre elementene som ligger der i for� hold til budsjettet for innev�rende �r, der Fremskrittspar� tiet og regjeringspartiene ble enige, der det er en kraftig �kning i den n�ringsrettede forskningen, der man ogs� legger til rette for �kt grad av s�kornmidler knyttet til uni� versitetsbyene i tillegg til de distriktsrettede s�kornmidle� ne, og der regjeringspartiene har en avtale med SV og Inge Ryan, mener jeg vi har en offensiv n�ringspolitikk ogs� p� dette omr�det -- som Stortinget har vedtatt i for� bindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1669) S a k n r . 2 Innstilling fra n�ringskomiteen om ILO�konvensjon nr. 185 om sj�folks identitetsbevis (Innst. S. nr. 110 (2004�2005), jf. St.meld. nr. 10 (2004�2005)) 1. mars -- Referat 1669 2005 Grethe Fossli (A) [10:16:28] (ordf�rer for saken): Selv om dette er en enstemmig komiteinnstilling, sy� nes jeg det er viktig at vi knytter noen ord til hvorfor Stor� tinget g�r med p� en utsettelse av ratifikasjonen av denne ILO�konvensjonen. Dette er alts� et vedtak i ILO, og Norge har v�rt med p� vedtaket om � innf�re identitetsbevis for sj�folk. Etter vedtaket har det imidlertid vist seg at en gjennomf�ring av konvensjonens krav overfor norske sj�folk vil medf�re betydelige kostnader til innkj�p, produksjon, oppl�ring, teknisk og administrativ drift, utstedelse og kontroll i for� bindelse med slike bevis. En konsulentrapport har ansl�tt kostnadene for en sju�rsperiode til ca. 44 mill. kr. Dette er mye penger, og Sj�fartsdirektoratet fortalte oss i en h�� ring, der ogs� Sj�mannsforbundet og Rederiforbundet var innkalt, at de n� har startet et samarbeid med flere andre europeiske land for � utforme slike bevis. De bad derfor gjennom departementet om en utsettelse av ratifikasjonen av denne ILO�konvensjonen til dette var l�st og til man hadde f�tt en tilfredsstillende ordning med identitetsbe� vis. Dette syntes komiteen var et fornuftig forslag fra Re� gjeringens side, under forutsetning av at dette bare er en utsettelse av ratifikasjonen, og at Regjeringen kommer til� bake til Stortinget med det s� fort dette er l�st. Derfor foreligger det en enstemmig innstilling fra komiteen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er Stortinget rede til � g� til votering over de to sakene p� dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2005 blir det gjort f�lgjande end� ring: V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 10 (2004�2005) -- om ILO�konvensjon nr. 185 om sj�folks identitetsbevis -- vedlegges protokol� len. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 10.25. Kap. Post Form�l: Kroner 951 BaneTele AS 95 Aksjekapital bevilges med ............................................................................................ 120 000 000