2005
1446 2. feb. -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 2. februar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 42):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 10)
2. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Troms
fylke, Knut Werner Hansen, har tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. -- Andre for­
slag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses enstem­
mig valgt som settepresident for Stortingets møte i dag.
Representanten Heidi Sørensen vil framsette et privat
forslag.
Heidi Sørensen (SV) [10:02:08]: På vegne av stor­
tingsrepresentanten Heikki Holmås og meg selv vil jeg
legge fram forslag om prøvedrift med persontogtrafikk på
Alnabanen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
[[ B_Saker ]] [[ B_Saker
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jan Petersen
-- statsråd Per­Kristian Foss
-- statsråd Torild Skogsholm
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Thorbjørn Jagland.
Thorbjørn Jagland (A) [10:03:10]: Jeg har et spørs­
mål til utenriksministeren om Irak.
Det er tydelig at kurderne og sjiamuslimene særlig har
brukt valget og stemmesedlene til å bli kvitt årtiers under­
trykkelse. Spørsmålet er hva som vil skje nå, hva flertallet
vil bli brukt til. Problemet i Irak er at det finnes få sivile
strukturer. De ble knust under Saddam Hussein. Det enes­
te som eksisterer, er vel stort sett moskeene, som var godt
organisert, og fortsatt er det, og spørsmålet er om mer re­
ligiøse og fundamentalistiske krefter nå kan få overtaket
og bruke flertallet til å skape en ny konstitusjon som kan
legge grunnlaget for ny undertrykkelse av minoritetene i
landet.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er om UD har
gjort noen analyser av om det er mulig for Norge og andre
land nå etter valget å gå inn med mer innsats og hjelp til å
bygge opp sivile institusjoner og organisasjoner, slik at
man kan få et mer normalt system, som kan føre Irak
framover mot mer demokrati og, ikke minst, beskyttelse
av minoritetene.
Utenriksminister Jan Petersen [10:04:23]: Jeg er
enig med Thorbjørn Jagland i at dette valget medførte at
flertallsbefolkningen blant sjiaene og kurderne nå har del­
tatt i valget på en slik måte at de har tatt tilbake makt de
burde ha. Her ligger også noe av konflikten; sunniene var
nødt til å gi opp det maktmonopolet de hittil har hatt. Det
valget som var, har vært historisk, i overensstemmelse
med den politiske prosessen som FNs sikkerhetsråd har
trukket opp. Jeg vil gjerne understreke at Regjeringen har
lagt til grunn i sin politikk at det er viktig å støtte den po­
litiske prosessen som FN har lagt opp, og mitt inntrykk er
kanskje at det ikke har vært så stor forståelse for dette som
jeg skulle ønske at det hadde vært.
Nå har vi imidlertid fått et valg som er historisk, som
er viktig, og spørsmålet er hva vi kan gjøre i den politiske
prosessen videre. Jeg tror man skal få de endelige resulta­
tene på bordet før man gir en endelig analyse av det spørs­
målet, men jeg vil minne om at støtten til Irak i perioden
2003--2006 er på 550 mill. kr. Vi brukte 14 mill. kr til å bi­
stå i organiseringen av valget, og det skulle gi oss mulig­
heter for å gå nærmere inn i den politiske prosessen, hvis
det skulle være ønske om det i Norge. Jeg oppfatter Thor­
bjørn Jaglands spørsmål som et ønske om at Norge enga­
sjerer seg mer i Irak enn det vi hittil har gjort, og jeg er
helt enig i at det er viktig at konstitusjonen nå blir slik at
man ikke marginaliserer de tidligere makthaverne, men
forsøker å få en balanse slik at også minoritetene blir godt
tatt vare på. Her tror jeg noe av utfordringen ligger.
Mitt svar er da at det er litt tidlig å gi svaret på det
spørsmålet, men jeg synes at spørsmålet i seg selv er uhy­
re viktig, og vi må, når valgresultatet foreligger, nettopp
kunne komme tilbake med nye forslag på dette området.
Thorbjørn Jagland (A) [10:06:24]: Jeg takker for
svaret, det var positivt. Jeg vil ikke trekke parallellen for
langt, men vi må huske hva som skjedde i Iran da vi hadde
den sosiale revolusjonen der i 1979, hvor et lite mindretall
stod bak et kupp som gjorde landet om til et teokratisk
diktatur. Jeg tror ikke det vil skje i Irak, men det er en fare
for at man også der får en religiøs konstitusjon som vil
kunne undertrykke minoriteter og dermed legge grunnlag
for nye konflikter. Det beste mottrekket mot dette er at
man får normale sivile institusjoner, partier, fagforeninger
og alt dette som tilhører et demokrati, og det er det veldig

2. feb. -- Muntlig spørretime 1447
2005
viktig at vi ser på muligheten for å kunne støtte. Jeg vet at
sikkerhetssituasjonen gjør det vanskelig, men jeg er glad
for at Utenriksdepartementet vil ha et øye på dette og se
om det er mulig sammen med andre land å kunne gå inn
her -- for det har skjedd noe historisk. Vi må legge all dis­
kusjon om krigen bak oss, i hvert fall på dette punktet, og
heller se på hva vi nå kan bidra med i den demokratiske
prosessen i Irak.
Utenriksminister Jan Petersen [10:07:29]: Jeg tror
det er helt klart at sikkerhetssituasjonen fortsatt vil kunne
komme til å bli vanskelig. Det er derfor viktig at vi tar
klart avstand fra den bruken av vold som vi i stigende grad
har sett i Irak. Ikke minst nå som det irakiske folk har gitt
uttrykk for hva det ønsker, må det være enda tydeligere at
dette vi nå ser, er anslag mot folkets vilje.
Jeg er absolutt enig i at det kan være en fare for at kon­
stitusjonen ikke kommer ut slik vi kunne ønske det. Jeg
tror imidlertid at det er vanskelig å si hvordan maktforhol­
dene blir, før vi ser resultatet av valget. Det er jo bl.a. flere
sjiapartier som har stilt til valg, og utfallet vet vi ennå
ikke. Men at det her kommer en konstitusjon som tar vare
på alle grupperingene, slik at det blir en reell maktforde­
ling, tror jeg er uhyre viktig, slik at vi ikke nå får nye pro­
blemer i Irak.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV) [10:08:41]: Situasjonen i Irak
er vanskelig også etter valget, og det er veldig viktig at det
ikke utvikler seg et fundamentalt religiøst styresett i Irak.
Et av de beste mottrekkene for å sikre seg mot en slik ut­
vikling vil være at man fjerner symbolet på det som i
mange fundamentalistiske kretser oppfattes som det store
problemet, nemlig USAs militære tilstedeværelse i Irak.
Da kunne det være interessant å spørre utenriksministeren
om han deler det synet at det kan styrke de fundamenta­
listiske, religiøse kreftene at USA er til stede lenge, og om
hvordan han vurderer den politiske situasjonen i Irak etter
valget. Vurderer han det slik at det nå vil være mulig å
trekke USA raskere ut av Irak, og i så fall, når vurderer
utenriksministeren dette som mulig?
Utenriksminister Jan Petersen [10:09:53]: Det å
følge den politiske prosessen slik den er trukket opp av
Sikkerhetsrådet, er jo det aller beste virkemiddelet for å få
fullt irakisk herredømme i eget land, dvs. at de stabilise­
ringsstyrkene som er der, blir trukket ut. Jo fortere man får
den politiske prosessen i gang, jo raskere vil det gå. Det
har hele tiden vært hensikten med Regjeringens politikk.
Det er derfor vi etter at krigen var over, gikk inn og bistod
de irakiske myndigheter bl.a. med de ingeniørtroppene
som vi sendte ned, samt den bistanden som jeg redegjorde
for i svaret til Thorbjørn Jagland.
Problemet her har vært at det særlig fra SVs side har
vært liten interesse for denne siden av vår Irak­politikk.
Det har stort sett dreid seg om å kommentere amerikansk
politikk. Hvis spørsmålet fra Karin Andersen nå inne­
bærer at man er enig i at Regjeringen her har fulgt en rik­
tig løsning, synes jeg SV også er på riktig vei. Men SVs
problem har jo vært at man hele tiden har vendt blikket
bakover og ikke fremover i Irak­spørsmålet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:11:10]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren: Høyres leder, Erna Solberg, gav uttrykk
for i gårsdagens Tabloid at Sem­erklæringen visstnok skal
gjelde for denne regjeringen også etter valget. Da stusser
jeg selvfølgelig litt over at Høyre i det hele tatt lager et
nytt partiprogram, særlig fordi vi har lest i avisen at Høyre
også i neste periode skal gå inn for å redusere bilavgifte­
ne. Men i Sem­erklæringen tar Regjeringen kun til orde
for en provenynøytral omlegging av bilavgiftene, noe som
selvfølgelig vil bety at det ikke blir en reduksjon i bilav­
giftene i det hele tatt.
Da blir mitt spørsmål til finansministeren og Høyre­
mannen Per­Kristian Foss: Hva vil han gjøre med de sky­
høye bilavgiftene etter valget, hvis han får lov til å fortset­
te som finansminister? Det er av og til litt vanskelig å for­
stå hva Høyre egentlig mener om bilavgifter, og det kunne
jeg godt tenke meg at finansministeren gjorde klart.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:12:15]: Det er vans­
kelig for meg å redegjøre for hva som skjer med Høyres
program på landsmøtet i mai, hvis man ber om det. Men
det er klart at Høyres program, slik det vedtas, vil ligge til
grunn for Høyres deltakelse i fremtidig regjeringssamar­
beid.
Sem­erklæringens hovedprinsipper vil selvfølgelig
fortsatt gjelde for en regjering utgått av de samme partier,
men det melder seg nye oppgaver som ikke er omtalt i
Sem­erklæringen, og Regjeringen har jo lagt frem en serie
stortingsmeldinger med oppgaver som peker fremover.
Jeg nevner, siden spørsmålet gjaldt det økonomiske områ­
det her, skattemeldingen, som fordrer ytterligere lettelser,
særlig i formuesskatt og marginalskatt, for å kunne fjerne
delingsmodellen. Vi har også lagt frem andre meldinger
som peker på økonomiske utfordringer innenfor særlig
skole­ og utdanningsområdet. Og så vil tiden vise hvor
langt man når på de enkelte områder i løpet av en kom­
mende fireårsperiode. Men det gleder meg jo å høre et
spørsmål stilt på en måte som forutsetter at denne regje­
ringen fortsetter.
Siv Jensen (FrP) [10:13:17]: Jeg kan vel kanskje
minne finansministeren om at Høyres formuleringer er
identiske også i inneværende periode, og man slår fast at
den norske bilavgiften er blant de høyeste i verden. Am­
bisjonene om å redusere disse ser ut til å bli betydelig re­
dusert i denne regjeringen.
På et spørsmål fra representanten Hagesæter om nød­
vendigheten av en EU­harmonisering -- EU planlegger jo
en omlegging og reduksjon av bilavgiftene -- svarte fi­
nansministeren nærmest avvisende med hensyn til at
Norge har et behov for å gjøre tilsvarende reduksjoner.
Det kan jo ikke, slik jeg oppfatter det svaret, tolkes anner­

Trykt 14/2 2005
2005
1448 2. feb. -- Muntlig spørretime
ledes enn at finansministeren ikke har noen ambisjoner
verken om å gjennomføre Sem­erklæringen når det gjel­
der en provenynøytral omlegging av bilavgiftene, eller om
å bidra til en reduksjon av bilavgiftene.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:14:10]: Det er to
gale premisser i spørsmålet. Det ene er referansen til EU.
Det er ikke korrekt at EU planlegger en reduksjon eller en
omlegging av bilavgifter. Jeg var så sent som i forrige uke
i møte med kommissæren med ansvar for avgifter og skat­
ter. Det EU derimot har påpekt i en sak overfor Danmark,
og som kan gi EØS­konsekvenser, er avgifter når det gjel­
der bruk av bil fra et annet land. Det dreier seg om noe an­
net enn å gå inn i det generelle avgiftsnivået på biler i et
land.
Det andre gale premisset er at jeg har utelukket å gjøre
noe med bilavgifter. Ut fra et miljøsynspunkt ligger det
betydelige utfordringer i å kunne legge om bilavgifter på
en måte som virker miljømessig riktig, men som ikke
samtidig åpner for juks, for å si det slik, under miljøets
navn. Her står vi overfor en del tekniske utfordringer og
en del økonomiske utfordringer.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Gjermund Hagesæter.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:15:20]: For kvart
sekund finansministeren snakkar, krev staten inn 1 665 kr
i bilrelaterte avgifter. For kvart minutt som går, krev sta­
ten inn 100 000 kr, og for kvar veke 1 milliard kr. På års­
basis krev staten inn over 50 milliardar kr i bilrelaterte av­
gifter! På grunn av denne enorme avgiftsflåinga av norske
bilistar har Noreg i dag ein gammal bilpark. Bilparken vår
forureinar meir, og han er meir trafikkfarleg enn bilparka­
ne i Europa elles. Kvar dag kjører mange barna sine til
barnehagar og skular i trafikkfarlege bilar fordi avgiftsni­
vået gjer at dei ikkje har råd til trafikksikre bilar.
Mitt spørsmål til finansministeren er: Er det ikkje då
fornuftig å senke bilavgiftene, spesielt eingongsavgifta,
slik at folk flest får råd til meir trafikksikre og meir miljø­
vennlege bilar?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:16:21]: Det er inter­
essante tall representanten nevner, og det gleder meg at
Fremskrittspartiet har stemt for alt. I et budsjettforlik i
Stortinget har Fremskrittspartiet gått inn for at slike avgif­
ter skal gjelde i Norge i år. Ikke desto mindre setter nybil­
salget nye rekorder stadig vekk, så både de med barn og
de uten barn får befordret seg selv -- og sine barn -- i stadig
nyere biler. Og hvis vi i tillegg holder fartsgrensen, vil jeg
si at dette skjer på en rimelig trygg måte.
Marit Arnstad (Sp) [10:17:01]: Sjøl om svaret på
spørsmålet om bilavgiftene kanskje ikke var det klareste,
er det interessant at finansministeren slår fast at Høyre går
til valg på Høyres program. Hvis Høyre la den enkle
kjensgjerningen til grunn for alle partiene, kunne vi kan­
skje få en enklere debatt om en del av de problemstillin­
gene vi står overfor når det gjelder valget. Problemet er jo
at Høyre ser ut til å stille helt andre krav til andre partier
enn det de gjør til seg sjøl.
Det er ikke bare bilavgiftene som er interessante når
det gjelder hva som kan bli Regjeringens politikk etter
valget. Vi er også opptatt av å vite om det er Høyres pro­
gram som legges til grunn for skatteletten i neste periode,
eller om det er en forhandlet plattform før valget. Er det
Kristelig Folkepartis løfter til barnefamiliene som nå skal
innfris også fra Høyres side -- og har Høyre de sju milliar­
dene på bordet? Skal det forhandles fram en enighet før
valget, eller skal hvert av partiene få lov å gå til valg på
egne program?
Presidenten: Etter presidentens oppfatning glir man
her ganske langt bort fra hovedspørsmålet, men statsrå­
dens oppgave er å svare -- hvis han vil.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:18:04]: Jeg takker
for denne veldige interesse for Høyres program, men jeg
forstår det slik at vi ikke er helt alene om å sikte mot ko­
alisjoner og samtidig gå til valg på eget program. Det
skjønner jeg er blitt en trend etter hvert, og det er ikke så
uvanlig i norsk historie. Så vil jo tiden etterpå vise hvilken
styrke velgerne gir partiene ved valg.
Det er klart at denne regjeringen har forpliktet seg til å
gjennomføre en skattereform, hvor det gjenstår iallfall
10 milliarder kr før vi kan oppfylle løftene om omlegging til
et mer rettferdig skattesystem med vekt på marginalskat­
telettelser, delingsmodell og reduksjon i formuesskatten.
Presidenten: Heidi Sørensen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Heidi Sørensen (SV) [10:18:51]: Vi deler denne re­
gjeringens oppfatning, at det er satsing på kollektivtrafik­
ken i storbyene som er den viktigste utfordringen. Men
det bør ikke stå i veien for at man får til en provenynøytral
omlegging av bilavgiftene. Nå har vi en situasjon i Norge
hvor de mest miljøeffektive, de mest miljøvennlige bi­
lene, ikke blir omsatt. Det er etterspørsel etter dem, folk
vil kjøpe dem, men de blir ikke omsatt, fordi Norge ikke
får prioritet fra bilselskapene. En miljøvennlig omlegging
av bilavgiften, sånn at vi prioriterer de bilene som for­
urenser minst, kunne ha gjort Norge til et land som var
med og presset fram en utvikling mot en mer miljøvennlig
teknologi.
Ettersom det også står i Sem­erklæringen at man øns­
ker en slik omlegging, er det vel, nå som valget nærmer
seg, på tide å spørre om Regjeringen vil ta initiativ til en
slik omlegging. Jeg er sikker på at vi i fellesskap skulle
kunne overvinne de tekniske og miljøfaglige utfordringe­
ne det fører med seg.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:19:53]: Dette spørs­
målet la Regjeringen frem for Stortinget i fjorårets bud­
sjettforslag på basis av en ganske omfattende utredning
om bilavgifter. Det kom ikke noe konkret forslag fra SV i
den anledning, men hvis SV har løst alle de teknologiske
utfordringene ved å skille mellom gode og dårlige biler

1449
2. feb. -- Muntlig spørretime
S 2004--2005
2005
(Statsråd Foss)
når de kjøpes nye, og sikre at de også forblir slik i sin le­
vetid, vil jeg se med interesse på det. Men noe slikt forslag
er ennå ikke lagt frem.
Vi har som kjent gitt fullt fritak for både kjøpsavgifter
og andre avgifter for elbiler, uten at det -- for å si det slik --
har blitt noen voldsom omsetning av den grunn. Også
andre biler uten utslipp overhodet har fått slike avgiftslet­
telser, men ikke hybridbiler, der man f.eks. meget lett kan
slå om til bruk av vanlig motor med de utslipp som følger
av det. Det er et eksempel på vanskelige grenseganger,
hvordan en kjøpsavgift, altså en engangsavgift, skal kun­
ne variere med bilens bruk.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV) [10:21:07]: Jeg har også et
spørsmål til finansminister Per­Kristian Foss.
Høyre har nå lagt fram et program der de ønsker nye
23 milliarder kr i skattelettelser til dem som har mest. Det
meste i denne verden er ikke gratis, unntaket er kanskje
luft og kjærlighet. Det betyr at velgerne har krav på å vite
hvem som skal betale for disse skattelettelsene. Hvis en
ser hva Høyre har gjort i denne perioden, er det vel grunn
til å anta at dette vil bety økte egenandeler for syke, flere
kutt i kommuneøkonomien, fjerning av maksprisen i bar­
nehagene eller flere kutt for arbeidsledige og trygdede,
som man har foretatt i denne perioden -- eller kanskje det
blir fjerning av fagforeningsfradraget eller andre sosialt
begrunnede fradrag, som Høyre jo har tatt til orde for i
skattereformen.
Det velgerne har krav på å vite, er hvordan man skal fi­
nansiere disse 23 milliarder kr. Det vi har sett i denne pe­
rioden, er at de skattelettelsene som i hovedsak har truffet
dem som har mest, er betalt av trygdede, av arbeidsledige,
gjennom kutt i velferdsordninger, som Høyre har gått i
bresjen for. Høyre krever av andre partier at de skal si hva
de mener. Da må også Høyre si til velgerne hvor Høyre
skal kutte.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:22:15]: Jeg kom et
øyeblikk i skade for å tro at det var representanten
Stoltenberg som stod på talerstolen, men jeg skjønner at
retorikken -- til dem som har mest fra før -- nå er innøvd
som et ledd i felles bestrebelser.
De viktigste skattelettelsene av de 23 milliarder kr som
Regjeringen har gitt i denne perioden, eller som vi har
unnlatt å ta inn slik at de har forblitt enten i bedriftene
eller i den enkelte husholdning, er knyttet til arbeidet for
å styrke både velferden og vekstevnen i økonomien -- beg­
ge deler har lyktes. For hver krone som er gitt i skattelet­
telser, har velferden økt med 2--2,5 kr. Så velferdssatsin­
gen er mye sterkere enn den har vært tidligere, og den er
mye sterkere enn satsingen på skatte­ og avgiftslettelser.
Samtidig viser tallene, som kom så sent som i dag, at den­
ne regjeringen virkelig har lyktes med vekst i sysselsettin­
gen og i økonomien, mer enn noen kunne forvente. De
siste sysselsettingstallene viser en ytterligere vekst opp­
over, og vi har vel knapt nok opplevd et så høyt sysselset­
tingsnivå som nå. Stadig flere bransjer rapporterer om
gode tider, alle piler peker oppover. I så måte har vi lyktes
med å stimulere økonomien gjennom en moderat satsing
på skatte­ og avgiftslettelser. Det vil vi også gjøre i neste
periode om vi får fullmakt til det.
Øystein Djupedal (SV) [10:23:38]: Det er ikke mu­
lig å unndra seg å svare på dette spørsmålet med denne
type bortforklaringer. I denne perioden har man gjort sto­
re kutt på ulike felt, særlig overfor arbeidsledige, trygdede
og f.eks. skolefritidsordningen -- mange ulike offentlige
ordninger. Spørsmålet mitt er: Hva vil Høyre si til velger­
ne i neste periode? De områdene som jeg viste til i mitt
første spørsmål, er områder der Høyre i sitt program i
denne perioden har foreslått kutt. La oss ta f.eks. økte
egenandeler: Høyre­regjeringen har i hvert eneste forslag
til statsbudsjett foreslått nye egenandelsøkninger. Nå vil
man angripe maksprisen i barnehagene, hvor vi har den
største satsingen noensinne.
Neste spørsmål er: Velgerne har krav på å vite hvor
Høyre skal kutte disse 23 milliarder kr -- eller betyr det at
pengene skal komme ut av ingenting? Vi vet med sikker­
het at det finnes ingenting i denne verden som er gratis, og
i hvert fall ikke skattelettelser, for skattelettelser må beta­
les krone for krone av noen. Høyre må si til velgerne: Ja,
vi tar pengene fra trygdede, slik vi har foreslått i denne pe­
rioden.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:24:41]: Nei, penge­
ne tas ikke fra ingenting. Det er det bare SVs alternative
statsbudsjett som opererer med -- som Djupedal så illus­
trerende uttalte i et TV­program nylig: Vårt alternative
statsbudsjett er bare en illustrasjon.
Slik opererer ikke vi med budsjetter.
Regjeringen har som plan å fortsette barnehageutbyg­
gingen. Når barnehageutbyggingen har nådd full behovs­
dekning, vil også makspris trinn 2 inntre, slik avtalen med
Stortingets partier forutsatte. Vi kommer til å fortsette sat­
singen på helse, på skole og på barnehager -- som jeg
nevnte -- som er viktige velferdssatsinger, og som kombi­
neres med skattelettelser. Vi har vist at det er mulig å bru­
ke skattelettelse som et bidrag til økonomisk vekst, og da
blir -- for å bruke et litt enkelt bilde -- kaka større, det blir
mer å dele og mer også på velferdsområdene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Audun Bjørlo Lysbakken.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:25:41]: Jeg har
også lest Høyres programutkast og fikk med meg løftet
om 23 nye milliarder i skatteletter. Etter at medlemmene i
Regjeringen har pratet sammen på Sem i helgen, har stats­
ministeren rykket ut og sagt at skattelettene for neste pe­
riode skal bli 10 milliarder kr. Det er jo et svært sprik. Jeg
tror det er mange som vil være interessert i å bli opplyst
av finansministeren om hvordan dette spriket skal forstås.
Er det slik at dette er Kristelig Folkepartis politikk, eller
er dette et slags skattepolitisk fellesprogram som har
kommet ut av helgens forhandlinger? Er det slik at finans­
Forhandlinger i Stortinget nr. 98
98

2005
1450 2. feb. -- Muntlig spørretime
ministeren i løpet av helgen har forhandlet bort Jan Tore
Sanners 13 ekstra milliarder, eller er det slik at hvilken
skattepolitikk en ny borgerlig regjering vil føre, er helt i
det blå?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:26:36]: Utrykket «i
det blå» likte jeg i og for seg godt.
Begge spørsmål er besvart tidligere. Skattemeldingen
fra Regjeringen har konkretisert seg til vel 10 milliarder
kr i forhold til å oppfylle det skattereformen krever. Så vil
selvfølgelig en regjerings politikk etter valget, en regje­
ring basert på de tre nåværende partier, være avhengig av
styrkeforholdet mellom partiene med tanke på hvor langt
man kommer i ytterligere skatte­ og avgiftslettelser. Men
jeg synes denne voldsomme interessen for skattelettelser
fra SVs side er interessant. Uansett vil SV gå imot alt som
foreslås, og samtidig foreslå en del skatteskjerpelser. Det
blir i særlig grad nødvendig for SV når den viktigste inn­
dekningen på det alternative budsjettet, kuttet i kontant­
støtten, er falt bort. Det skal bli interessant å se hva det
skal erstattes med i fremtidige alternative budsjetter
-- eller illustrasjoner.
Presidenten: Hill­Marta Solberg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hill­Marta Solberg (A) [10:27:39]: Da Høyre pre­
senterte sitt forslag til program, var de krystallklare og
konkrete på ett punkt, nemlig hvor mye som skulle gis i
skattelette i neste periode -- 23 milliarder kr. Per­Kristian
Foss svarer i Stortinget her i dag at i perioden som har
gått, har det vært en kraftig vekst i velferden. Det blir an­
tydet at det blir velferdssatsing også i neste periode.
Mine spørsmål er: Har finansministeren og hans depar­
tement regnet ut -- slik de gjør i forhold til andre partiers
program -- hva prislappen er på de velferdsøkninger som
Høyre satser på i neste periode? Er det mulig å fortelle det
her i dag?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:28:21]: Det er ikke
en naturlig oppgave for Finansdepartementet å foreta
noen beregninger av de ulike partiers programmer. Vi har
ikke gjort det av det som kommer som lekkasjer fra Ar­
beiderpartiets program, heller ikke av det som kom i dag,
om voldsomme satsinger på gassteknologi utover det Re­
gjeringen har gjort. Men jeg håper det blir rom for bety­
delig større velferdssatsinger enn bare de midler som Ar­
beiderpartiet vil ha ved å gå imot Regjeringens forslag til
skattelettelser. Denne perioden vi har lagt bak oss, har vist
at det er mulig å kombinere betydelige skattelettelser med
enda større velferdssatsinger. Det akter vi å fortsette med.
Presidenten: Gjermund Hagesæter -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:29:11]: Framstegs­
partiet er ikkje skremt av 23 milliardar kr i skattelettar,
tvert imot kunne vi tenkt oss vesentleg meir enn det.
Grunnen til at vi er opptekne av det, er at det er viktig
med gode rammevilkår. Vi må ha internasjonalt konkur­
ransedyktige rammevilkår, og då må vi også få skatteni­
vået ned. På den måten kan ein leggje grunnlaget for auka
økonomisk vekst, og ein kan få fleire og tryggare arbeids­
plassar i Noreg. På den måten får ein eit større skatte­
grunnlag, og den kaka som skal fordelast, blir større. Det­
te kan kallast dynamiske verknader, og det var også Høgre
opptekne av før dei kom i regjeringsposisjon.
Spørsmålet mitt er: Burde ikkje Høgre vore flinkare til
å påvise desse dynamiske verknadene, at ein er avhengig
av å få skattenivået ned for å leggje grunnlaget for ein god
økonomisk vekst og for å få fleire og sikre arbeidsplassar?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:30:14]: Dette reson­
nementet inneholder mye riktig, men det mangler ett vik­
tig element, kanskje det viktigste: Doseringen av skatte­
lettelser og satsing på utgiftssiden på statsbudsjettet må
avbalanseres i forhold til en handlingsregel som er viktig
for å kunne gi grunnlag for lettelser i pengepolitikken. For
en vanlig familie i dag har det jo betydd kolossalt mye at
vi har fått renta ned, og at næringslivet har en kronekurs
som det er mulig å leve med. Det er et viktig element. Bru­
ker man for mye, lover man for mye, doserer man for
sterkt, så får man ikke denne virkningen. Det har vi fått, i
motsetning til en del andre land som ikke har lyktes med
dette -- verken i å få kronekursen, eller valutakursen, dem­
pet, inflasjonen ned eller, og ikke minst, arbeidsledighe­
ten ned og sysselsettingen opp. Så det er viktig med ba­
lansepunkter i økonomien, ikke bare å dosere etter hjertet
eller etter partiprogram.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Hill­Marta Solberg (A) [10:31:17]: Jeg har et spørs­
mål til finansministeren, men starter med å konstatere at
Høyre ikke er villig til å fortelle hvor mye vi skal satse på
skole, eldreomsorg og helse i neste periode.
Nå opplever vi jo daglig at regjeringsmedlemmer skry­
ter av hvor godt alt går -- alt går jo så meget bedre. Det er
riktig at vi har oppsving i økonomien. Det er riktig at vi
har lav rente, og at mange har fått det bedre. Men mens fi­
nansministeren har sittet i sitt departement, har over
90 000 flere i dette landet blitt skjøvet utenfor det ordinæ­
re arbeidsmarkedet -- det er summen av de flere arbeidsle­
dige, de flere uføre og de flere som i dag er på attføring.
Dette er en utvikling som etter mitt syn klart går i feil ret­
ning. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er han for­
nøyd med denne utviklingen? Hva er hans kommentar til
de 90 000 som ikke nyter godt av -- men som tvert imot er
stilt utenfor -- den utviklingen vi nå ser?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:32:19]: Først en kort
kommentar til det man kaller konstateringen. Nei, det vil
ikke være riktig å stå her og gi budsjettall for 2006, 2007,
2008 og 2009 på viktige områder. Men hvis representan­
ten Solberg mener at Arbeiderpartiets kommende pro­
gram gir grunnlag for det, ser jeg med spenning frem til

2. feb. -- Muntlig spørretime 1451
2005
en felles trepartiberegning av hva man vil satse i fire kom­
mende budsjetter.
Så til spørsmålet om antall personer som går ut av ar­
beidsmarkedet på grunn av trygding og andre forhold. Jeg
er helt enig i at det er et altfor stort tall. Derfor har også
Regjeringen gjennomført reformer, og foreslått reformer,
som tar sikte på å begrense avgangen fra arbeidsmarkedet
f.eks. gjennom endringer i uføretrygdordningen. Det er
for tidlig å slå fast hvor sterkt de har virket, men alt tyder
på at antall personer som nå kommer på midlertidig uføre­
trygd, lettere kommer tilbake i arbeidslivet. Blant disse
-- i underkant av 90 000, som var tallet representanten
nevnte -- er det jo en stor gruppe som også er på rehabili­
tering og attføring. Det er ikke riktig å si at det er negativt
-- det er jo en gruppe som er på vei tilbake til arbeidsmar­
kedet, forhåpentligvis.
Da representanten Solberg var sosialminister, var også
ca. 13 000 på uføretrygd. Det er et lavere tall enn det vi
har nå. Men selv den gang ville ikke vi brukt det som et
eksempel på en mislykket politikk i seg selv. Det er jo re­
sultatet hva gjelder ny sysselsetting og det å få arbeidsle­
digheten ned, som virkelig teller. Men jeg registrerer jo at
også Arbeiderpartiet støtter reformer innenfor pensjons­
system og uføretrygdsystem som tar sikte på å beholde
flere aktive i arbeidsmarkedet.
Hill­Marta Solberg (A) [10:34:00]: Det er jo ikke
mulig for Regjeringen å unndra seg denne virkeligheten,
selv om ikke disse tallene står på statsrådenes skryteliste.
Det er en virkelighet som helt opplagt er en del av Regje­
ringens ansvar. Det er min oppfatning at bl.a. den kraftige
nedprioriteringen av arbeidsmarkedspolitikken som den
sittende Regjeringen har stått for, har vært med på å bidra
til utstøting, og har også bidratt til at forskjellene dermed
øker. I et samfunn der veldig mange får det bedre, er det
ekstra ille å være de som står utenfor. Da er det ekstra ille
å være arbeidsledig og i tillegg ha opplevd at arbeidsle­
dighetstrygden er blitt strammet inn.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:34:44]: Det er in­
genting som tyder på at arbeidsmarkedstiltakenes innret­
ting nå har bidratt til større innslag av langtidsledige eller
av folk som ikke kommer tilbake til jobb i det hele tatt.
Jeg har tidligere forstått det slik på Arbeiderpartiet at
arbeidslinja, som det het den gangen, bestod i både å ska­
pe nye jobber og å øke sysselsettingen. Nå skapes det flere
nye jobber enn tidligere, antall konkurser går ned, nyska­
pingsvirksomheten øker, og sysselsettingen øker parallelt
med at arbeidsledigheten går ned. Jeg synes kanskje at
man i politiske debatter bør konsentrere seg om det som
er feil. Her går det jo bra! Kanskje Arbeiderpartiet skal
koste på seg lite grann ros for det og heller konsentrere
seg om den politiske uenigheten.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Tore Nordtun.
Tore Nordtun (A) [10:35:41]: Jeg er enig med fi­
nansministeren i at mye går bra, men det er også en god
del som faller utenfor i den fordelingen som nå er ute og
går.
La oss ta de arbeidsledige, som finansministeren var
inne på. Jeg skal nevne en del punkter: Kutt i sykelønns­
ordningen, kutt i dagpengeordningen, fjerningen av ferie­
tillegget til de arbeidsledige -- stønadsperioden har gått
ned fra tre til to år, kravet til ledighet har økt fra 40 til
50 pst., kravet til minsteinntekt har økt, antall ventedager
har økt, osv. Dette er punkter som rammer de som er ar­
beidsledige. Jeg må spørre om dette er en riktig og god
fordelingspolitikk? Det er noen som blir skjøvet enda len­
ger ut. Og da er mitt spørsmål til finansministeren: Har
velferden økt for disse som faller utenfor arbeidslivet?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:36:40]: Antallet som
er ledige, er på full fart ned. Omleggingen i ledighetstilta­
kene har jo bl.a. ført til at færre tilbringer tid i ledighet, og
at de får flere incitamenter til å søke seg jobb. Arbeids­
markedstiltakene er lagt om slik at mer konsentreres om
jobbsøkerkurs og lignende for å kvalifisere folk til å kom­
me fortere ut av køen. Det er viktig. Det viktige er at le­
digheten går ned, at færre blir ledige, og at muligheten til
å få ny jobb er bedre enn tidligere.
Ellers har jeg lyst til å nevne at utviklingen i kjøpekraf­
ten for alle grupper, uansett inntekt, har økt betydelig i de
senere årene som en kombinasjon av moderate lønnsopp­
gjør, lav rente og skattelettelser. Det hører jo med i et bil­
de det også.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV) [10:37:39]: Det er nok slik at
gjennomsnittet blir bra, men det er noen som får det verre.
Poenget er: Er Regjeringen opptatt av disse?
Når finansministeren snakker om å få flere incitamen­
ter for å kunne komme i jobb, består jo det i hovedsak i å
kutte i ytelser og velferd for dem som er syke, og for dem
som ikke har jobb. Regjeringens politikk til nå har vært at
de som har arbeid og høy lønn, får mer, mens det kuttes i
ytelser og tilbud for dem som er syke og uten arbeid.
Da er spørsmålet det er rimelig å stille til Høyre, slik:
Tror Høyre at arbeidsledighet og det at man blir ufør,
kommer av at man har for gode ytelser og for god velferd
når man er i den situasjonen, eller tror Høyre at det er med
dem som har dårlig helse og er uten arbeid, som det er
med andre folk, at det å få god hjelp, inspirasjon og mu­
lighet til å kunne greie seg sjøl er den beste hjelpen man
kan få?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:38:51]: Årsakene til
sykdom og uførhet er sammensatte. Jeg tror årsaker ligger
både i arbeidslivet selv og hos den enkelte. Muligheten til
å få hjelp og støtte til å komme seg ut av situasjonen er
ganske viktig.
Nå ser vi faktisk at en del av tiltakene i samarbeidsav­
talen om et inkluderende arbeidsliv virker. Vi ser også at
når mulighetene for å komme fra midlertidig uføretrygd
og over i arbeid -- helt eller delvis -- øker, er det flere som

2005
1452 2. feb. -- Muntlig spørretime
benytter seg av dette. Og det må jo være slik at det å gå fra
en trygdetilværelse til arbeid faktisk også gir økonomisk
utbytte. Det må være forskjell på det å være trygdet og det
å kunne komme seg over i arbeid -- med egen lønnsinn­
tekt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Sørensen (SV) [10:39:48]: Mitt spørsmål går
til samferdselsministeren.
Belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk har
vært flaggskipet i Regjeringens kollektivsatsing. For
inneværende år har Regjeringen satt av 115 mill. kr i den­
ne potten. De fem største byene i Norge har til sammen
søkt om ca. 260 mill. kr. Det handler om å sikre bykjernen
i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
Det sier seg selv at svært få av disse kommer til å få det
de har bedt om. Søknadene ser veldig bra ut. Vi ville de­
finitivt ha fått en bedre kollektivtrafikk hvis de hadde fått
gjennomslag for sine søknader. Synes statsråden at de
søknadene som nå er kommet, illustrerer at bevilgningen
til denne potten er altfor liten?
Statsråd Torild Skogsholm [10:40:51]: Hensikten
med belønningsordningen er å motivere til en overgang
fra å bruke privatbil til å reise kollektivt i storbyer der mil­
jøproblemene er størst. Det at det er så mange søknader
om å få benytte seg av denne ordningen, er for meg et sig­
nal om at ordningen er god, og at det er en motivasjon
rundt omkring i storbyene for å satse på kollektivtrans­
port.
Samtidig er det jo slik at man alltid vil søke om mer
midler enn det man vet man kan få. Det er en kjensgjer­
ning. De fleste av oss har vært i situasjoner der man har
gitt uttrykk for større ønsker enn det man visste det ville
være mulig å få igjennom. Slik sett er det ikke urimelig at
søknadene kun ligger på et nivå som er dobbelt så høyt. Vi
har vel vært igjennom andre prosesser, hvor spriket har
vært atskillig større.
Jeg synes det er viktig å understreke at denne ordnin­
gen aldri har vært ment å erstatte det ansvaret som hver
enkelt fylkeskommune har for å finansiere driften -- i den
grad den ikke går rundt bedriftsøkonomisk -- av kollektiv­
transporten. Ordningen er et tillegg.
Det at det er et stort ønske om å være med, tar jeg som
et positivt tegn. Jeg kommer til å gå inn i denne søkermas­
sen og virkelig se på hvor interessen ligger, og på mulig­
hetene her.
Heidi Sørensen (SV) [10:42:39]: Mitt oppfølgings­
spørsmål går til finansministeren, ettersom dette definitivt
dreier seg om finansiering.
Hvis man sammenligner byene i Norge med byer i
Europa som virkelig har satset på kollektivtrafikk, ser
man at andelen av driftstilskudd ligger mye lavere i byer i
Norge enn i byer det er naturlig å sammenligne seg med.
I byer med suksess utgjør driftstilskuddet gjennomsnittlig
ca. 50 pst. av billetten. Oslo er den byen i Norge som lig­
ger nærmest, med litt over 30 pst. Bergen og Trondheim
er nede på henholdsvis 9 og 7 pst.
Vi ser at det er et ønske om å satse kollektivt i de store
byene, men det butter når det gjelder å få til bevilgninger
til dette. Er finansministeren enig i at hvis vi skal få en
lønnsom, effektiv og samfunnsøkonomisk fornuftig be­
fordring av trafikken i byene, så trenger vi økte bevilgnin­
ger til kollektivtrafikken i årene framover?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:43:47]: Dette er et
spørsmål til samferdselsministeren -- under hennes an­
svarsområde -- men mitt svar vil være det samme som
hennes: Ja.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Heikki Holmås.
Heikki Holmås (SV) [10:44:05]: Potten med penger
som skal brukes som gulrot for å få til et bedre kollektiv­
tilbud, er på 115 mill. kr -- spørsmålet er til samferdsels­
ministeren -- og Oslo alene har søkt om 110 mill. kr av dis­
se.
Vi skjønner jo at vi ikke kommer til å få alle de penge­
ne vi søker om, men når samferdselsministeren snakker
om at kommunene og fylkene må ta mer ansvar -- og har
et ansvar -- for dette, vil jeg bare si at Oslo kommune bru­
ker nesten 1 milliard kr i året på kollektivtrafikk. Da blir
de 20--30 mill. kr som vi kommer til å få av denne kollek­
tivpotten, ikke spesielt mye å snakke om. Og jeg synes det
blir for lettvint å avfeie mitt spørsmål om mer penger med
at litt er mye bedre enn ingenting -- særlig siden denne
potten liksom er selve spydspissen i det Regjeringen kal­
ler sin kollektivsatsing.
Da er spørsmålet mitt: Ser statsråden at potten til kol­
lektivtilbud er for liten til virkelig å kunne monne, særlig
i en by som Oslo?
Statsråd Torild Skogsholm [10:45:11]: Det blir
nesten litt absurd å diskutere størrelsen på belønningsord­
ningen, som er på 115 mill. kr, når vi i praksis snakker om
alle de milliardene som brukes til kollektivtransport her i
landet. Dette er bare en bitte liten del, som -- det har hele
tiden vært meningen -- skulle være med og bidra til at stor­
byene fikk en ekstra motivasjon til å satse på kollektiv­
transport.
Jeg har sett at det er stor interesse for denne ordningen.
Det synes jeg er svært gledelig. Det at vi har denne potten,
som er på 115 mill. kr, gjør at storbyene sier at de er inter­
essert i å gjøre en innsats for kollektivtransporten.
Det brukes mange milliarder på kollektivtransport her
i landet. Jeg vil understreke at staten har gått inn med en
ekstraordinær satsing i forhold til storbyen Oslo -- til
T­baneringen, til kollektivinfrastruktur, der staten strengt
tatt ikke har et ansvar.
Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt -- til oppføl­
gingsspørsmål.

2. feb. -- Muntlig spørretime 1453
2005
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:46:25]: Etter des­
se to svara kunne ein lura på om det var statsråden sjølv
som hadde teke initiativ til denne ordninga, for det kan
høyrast ut som om ho diskvalifiserer si eiga ordning, at
ordninga ikkje er så viktig som me har fått inntrykk av før.
Det viser seg òg i den puslete prioriteringa ein har av dette
feltet for inneverande år. Arbeidarpartiet auka i hop med
andre parti løyvingane for i år til denne ordninga for å få
særleg dei store byane til å satsa meir på kollektivtrafikk,
noko som trengst sårt.
No er det slik at eit fleirtal her i Stortinget har stilt seg
bak ein kraftig auke frå neste år, så statsråden får drahjelp
i så måte. Eg vil berre ha ei forsikring om at statsråden
framleis stiller seg bak dette, at ho tykkjer at søknadene
som har kome inn i år, er gode og gjev grunn til å bruka
meir pengar, og at ho vil følgja opp med meir pengar frå
neste år.
Statsråd Torild Skogsholm [10:47:20]: Vi har fak­
tisk stilt krav når det gjelder fordelingen av disse midlene.
Dette skal ikke være et generelt tilskudd. Jeg er faktisk
stolt av å sitte i en regjering som har fått igjennom beløn­
ningsordningen. Jeg kan ikke huske at Arbeiderpartiet har
hatt en slik belønningsordning oppe noen gang. Så å vise
til en annen erfaring kan man ikke gjøre.
Jeg er svært fornøyd med at det er så stor oppmerksom­
het knyttet til denne ordningen. Det finnes en lang rekke
gode prosjekter som kan delfinansieres gjennom den. Det
er viktig at enhver storby som får disse midlene -- det er
ingen selvfølge at alle som søker, skal få -- viser til både
evne, vilje og resultater. Skal vi lykkes med å nå målene
om å få en overgang fra privatbil til kollektivtrafikk, må vi
faktisk se på om det er vilje og evne til å gjennomføre po­
litikken på dette området.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:48:30]: Det er ingen tvil om at
denne regjeringen er opptatt av kollektivtrafikk i motset­
ning til veiinvesteringer, hvor vi ser at etterslepet blir stør­
re og større til tross for at bilavgiftene aldri har vært høy­
ere. Samferdselsministeren har tidligere uttalt at tiden for
store veiutbygginger er forbi, samtidig som Høyre slår
fast i sine programmer at det er behov for å øke veiinves­
teringene betydelig.
Mitt spørsmål til samferdselsministeren er om det kom
noe nytt ut av de siste dagers møter på Sem hva gjelder
Regjeringens videre planer for samferdselspolitikken. Er
det slik at det er Venstre som har fått gjennomslag også
her hva gjelder å ikke satse tilstrekkelig på veiinvesterin­
ger? Eller har Høyre fått en betydelig grad av gjennom­
slag, noe som selvsagt ville glede et FrP­hjerte?
Statsråd Torild Skogsholm [10:49:20]: Som kjent
har vi gått inn i et budsjettforlik for inneværende år hvor
det er gitt betydelig rom for bruk av midler til veg. Vi har
også funnet rom til å satse på kollektivtransport. Det er jeg
svært fornøyd med.
Når jeg har sagt at tiden er forbi for kun å satse på veg­
investeringer for å løse de utfordringene storbyene har,
står jeg ved det. Vi har utfordringer i denne byen, bl.a. har
vi hver vinter dager hvor luftkvaliteten i enkelte deler av
byen er så dårlig at enkelte grupper i samfunnet blir anbe­
falt å holde seg innendørs. Det er en situasjon vi ikke kan
ha. Vi må finne løsninger på det. Én løsning kan være å
finne ny teknologi innenfor bilsektoren. Men vi må også
finne løsninger når det gjelder kollektivtransport.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Lund (Sp) [10:50:26]: Spørsmålet mitt er til
finansministeren.
Senterpartiet går inn for å innføre obligatorisk tjeneste­
pensjon for alle fra 2006. Det kommer det til å bli flertall
for. Men dette gir en ekstraregning på 4--5--6 milliarder kr
i pensjonspremier for de bedriftene som til nå ikke har
greid å innføre dette. Vi mener at vi ikke kan sende en slik
regning på så kort varsel til disse bedriftene.
Det er svært mange små -- bitte små -- bedrifter som av
økonomiske grunner ikke har kunnet bli med på en ord­
ning med tjenestepensjon. Mange av dem vil ikke ha øko­
nomi til å innføre en slik ordning. Mange vil rett og slett
ikke greie seg videre. Dette gjelder faktisk flertallet av be­
driftene i Norge. Mange er nyetablerte, nystartet, og de
fleste av bedriftene som ikke er med på ordningen i dag,
ligger i distriktene. En statlig deltakelse i en overgangspe­
riode -- f.eks. ti år -- må derfor etter Senterpartiets mening
vurderes. Hva kan Regjeringen tilby av statlig deltakelse
for å unngå at mange arbeidsplasser går tapt ved en slik
reform?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:51:36]: Regjeringen
har lagt frem en pensjonsmelding som åpner for at det kan
stilles minimumskrav til tjenestepensjonsordningen for
dem som ikke har det fra før, med virkning fra kommende
årsskifte. Senterpartiets tilslutning til dette er interessant,
men knapt nok avgjørende.
Det er ikke spesifisert hva slags minstekrav som skal
stilles. Vi har sagt at vi vil innlede drøftelser med partene
i arbeidslivet, for det er med utgangspunkt i fjorårets
lønnsoppgjør at et slikt spørsmål er reist. Verken fra den
ene eller den annen side i dette lønnsoppgjøret har det hit­
til vært konkretisert hva minstekravene skal være, ei hel­
ler spørsmålet om kompensasjon. Men det er klart at når
partene sier seg beredt til å gå inn og betale for en ordning,
er det naturlig at også hovedansvaret vil ligge der.
Morten Lund (Sp) [10:52:32]: De minimumskrave­
ne det kan bli snakk om, gir nok en premieregning på 4--
5--6 milliarder kr ekstra til de små bedriftene. Dette er
fortsatt veldig vagt fra Regjeringens side, og det sies in­
genting om en konkret deltakelse. Men næringslivet må få
svar.
Når det gjelder AFP­ordningen, er det statlige bidraget
omtrent 40 pst. av de samlede kostnadene. Det ytes i dag
1 milliard kr til 17 000 AFP­ere. Det utgjør omtrent
60 000 kr pr. person. Det som Senterpartiet nå antyder, er

2005
1454 2. feb. -- Muntlig spørretime
et tilskudd fra staten til premiebetalingen i en overgangs­
periode -- på 2 000--3 000 kr pr. person.
AFP stimulerer til tidlig avgang. En innskuddsbasert
tjenestepensjon stimulerer til å arbeide lenger. Og det var
vel det som var meningen: Vi vil ikke gjøre kaken som
skal deles, mindre, ved at det er færre som deltar i arbeids­
livet, vi ønsker å gjøre den større. Det Senterpartiet nå ber
om, er rett og slett å få Regjeringen med på å bidra til at
de arbeidsplassene som er mest utsatt, ikke går tapt.
Statsråd Per­Kristian Foss [10:53:42]: Represen­
tanten Lund ber meg nå ta standpunkt til en stortingsbe­
handling som ennå ikke er sluttført. Regjeringen har lagt
frem en prinsippskisse for en pensjonsreform. Det er et
viktig element i den at den skal stimulere til at folk står
lenger i arbeid enn de gjør i dag. Vi har også lagt opp til
at AFP­ordningen må vurderes på nytt, slik det er varslet,
i 2007, så umiddelbart vil det ikke foreligge innsparinger
fra statens side på det området, men kanskje etter hvert.
Både det og utformingen av minstekrav til tjenestepen­
sjon krever forhandlinger med partene i arbeidslivet -- iall­
fall samtaler med dem -- før man skal utforme konkrete
forslag til Stortinget. Jeg vil ikke her og nå ta standpunkt
til samtaler som ikke er gjennomført, knapt nok påbegynt,
ei heller til en stortingsmelding som Stortinget ikke har
avgitt innstilling til ennå.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Arnstad.
Marit Arnstad (Sp) [10:54:40]: Jeg må nok si at jeg
synes det er vanskelig hvis et næringslivsparti helt skal gå
utenom å erkjenne at det blir en vanskelig situasjon for en
del småbedrifter i en overgangsperiode når det gjelder
spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon. Det å forhol­
de seg til dette spørsmålet burde være viktig og nødvendig
for oss alle.
I tillegg til småbedriftene er det slik at vi også har ca.
170 000 sjølstendige næringsdrivende her i landet.
Regjeringen sier i pensjonsmeldingen at den vil vurde­
re situasjonen for denne gruppen. Men også de kan kom­
me i en vanskelig situasjon knyttet til spørsmålet om en
obligatorisk pensjonssparing. Og spørsmålet er: Skal vi
virkelig behandle en langsiktig pensjonsreform i løpet av
våren uten at Regjeringen er villig til å gå inn i en disku­
sjon om disse gruppenes situasjon og gi en avklaring av
deres forhold til pensjonsspørsmålet?
Statsråd Per­Kristian Foss [10:55:35]: Det er riktig
at betaling for en tjenestepensjon som man ikke har hatt
hittil, representerer en økonomisk utfordring for bedrifte­
ne. Men det er deres organisasjoner som har bedt om at
det innføres slike obligatoriske ordninger. Det er ikke rik­
tig at det bare er i en overgangsfase det representerer en
utfordring. Det representerer en utfordring i alle år, for det
skal betales i alle år. Hvor stor utfordringen blir, altså hva
minstekravene blir, har Stortinget ennå ikke blitt invitert
til å vedta, men man har blitt invitert til å ta standpunkt til
to modeller for supplerende pensjon utover folketrygden.
Det valget er ennå ikke tatt, og jeg vil ikke foregripe ver­
ken Stortingets behandling av det, ei heller konkretiserin­
gen av minstekravet til tjenestepensjon, hvis det er den
modellen man ønsker, før Stortinget har behandlet det, og,
ikke minst, før vi har hatt samtaler med partene som har
bedt om slike ordninger -- etter Stortingets behandling.
Jeg håper man har litt sans for at spillereglene må følges i
et demokrati, og at man ikke kan foregripe konklusjoner
før man setter seg til samtaler med partene i arbeidslivet.
Presidenten: Vi går videre til neste -- og siste -- hoved­
spørsmål.
Steinar Bastesen (Kp) [10:57:03]: Jeg har et spørs­
mål til utenriksministeren, og det gjelder tilstedeværelsen
i nordområdene.
Vi opplever i dag at kystvaktfartøy blir lagt til kai.
Samtidig opplever vi at Norges engasjement i utlandet
øker. Hva gjør Utenriksdepartementet for at vår tilstede­
værelse og vår hevdelse av suverenitet i nordområdene
blir tatt vare på?
Utenriksminister Jan Petersen [10:57:32]: Det er
ingen grunn til å reise tvil om at Norge hevder sin suvere­
nitet i nordområdene, og det er heller ingen konkrete ek­
sempler som viser at vi ikke gjør det. Norge har politisk
og fysisk en tilstedeværelse i nordområdene som fullt ut
ivaretar de interessene vi har. Det er en del utfordringer
som ligger i nordområdene som er av en annen karakter
enn det Bastesen nå nevner. Vi kommer til å behandle det­
te i den nordområdemeldingen som vil bli fremlagt for
Stortinget denne våren, men jeg tror ikke det er noe
grunnlag for å stille spørsmålet på den måten det her ble
stilt.
Steinar Bastesen (Kp) [10:58:13]: Jeg viste i mitt
spørsmål til et konkret eksempel: Vi legger kystvaktfartøy
til kai. Er ikke det et konkret eksempel? Det er en merke­
lig måte Høyre driver politikk på når de hevder suvereni­
tet ved å legge båter til kai. Vi har ikke annen måte å hev­
de vår suverenitet på enn å fly over området, og det er
Kystvakta som gjør det, med Orion­fly. Vi har selvfølge­
lig F­16, Forsvarets fly, som kan fly over området, men vi
hevder ikke suverenitet ved det. Vi har en fiskeflåte som
ferdes i området, og jeg spør igjen: Hva gjør UD for å hev­
de suvereniteten i nordområdene?
Utenriksminister Jan Petersen [10:58:54]: Jeg tror
dette spørsmålet vitner om at det er en viss blanding av
begrepene her. Norsk suverenitet er det ingen tvil om at
det er i området, ingen reiser tvil om den. Vi er til stede
der vi skal være. Og det er Utenriksdepartementet,
sammen med Regjeringen som helhet, som har ansvaret
for å se til at vi er til stede. Det som ligger bak Bastesens
spørsmål, er at norsk suverenitet er utfordret på noen må­
ter her. Det er selvfølgelig ikke tilfellet.
Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.

2. feb. -- Ordinær spørretime 1455
2005
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Britt Hildeng til ar­
beids­ og sosialministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 3, fra representanten Ågot Valle til kultur­ og
kirkeministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som
rette vedkommende. Etter anmodning fra forsvarsminis­
teren blir spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 13,
som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 6, fra representanten May Britt Vihovde til
fiskeri­ og kystministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Steinar Bastesen til fis­
keri­ og kystministeren, vil bli besvart av samferdselsmi­
nisteren på vegne av fiskeri­ og kystministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 14, fra representanten Gunnar Halvorsen til
forsvarsministeren, vil bli tatt opp av representanten Rita
Tveiten.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Britt Hildeng til arbeids­ og sosial­
ministeren:
«Syke, eldre og uføre rammes hardt etter at hjelpemid­
delsentralene i flere prøvefylker har tatt i bruk nytt data­
system. Flere funksjonshemmede må f.eks. nå vente flere
måneder på rullestolreparasjon. Det brukes lengre tid på
søknadsbehandling, og selv etter positiv avgjørelse er det
lang og uviss ventetid på levering.
Hva vil statsråden gjøre, både på kort og lang sikt, for
å sikre rask og god service for funksjonshemmede som
trenger utstyr fra hjelpemiddelsentralene?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2
Eva M. Nielsen (A) [11:00:01]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Lensmannskontoret på Sørøya i Finnmark har over
lang tid vært bemannet med én polititjenestemann. I for­
bindelse med at vedkommende avviklet ferie, måtte poli­
timesteren i Vest­Finnmark anmode 3 sivile menn om å
rykke ut og utføre politifaglig arbeid i forbindelse med
husbråk.
Mener statsråden at dette er en forsvarlig praksis?»
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:00:31]: Politimes­
teren i Vest­Finnmark har hatt som målsetting å bemanne
Hasvik lensmannskontor med to politistillinger og en halv
kontorstilling. Politidistriktet har hatt rekrutteringspro­
blemer, så også ved Hasvik lensmannskontor, der den ene
politistillingen har vært ubesatt det siste ett og et halvt år.
Bemanningsstørrelsen ved kontoret tilsier naturlig at det
ikke er mulig å etablere reservetjeneste til enhver tid.
Når det gjelder hendelsen som det refereres til her, kan
det opplyses at polititjenestemannen ved Hasvik lens­
mannskontor ikke avviklet ferie, men var utilgjengelig for
politioppdrag denne natten. Vedkommende deltok i det
senere etterforskingsarbeidet.
Politiets operasjonssentral i Hammerfest oppfattet inn­
holdet i de nødmeldinger som ble ringt inn fra Sørøya,
som svært alvorlig og med akutt behov for rask inngripen.
Sett i sammenheng med Hasvik lensmannskontors be­
manning denne natten ble det besluttet å anmode om bi­
stand fra sivilt personell bosatt like ved hendelsesstedet.
Norsk jurisdiksjon åpner for at politiet i en nødrettstil­
stand kan anmode om bistand fra sivile. Med den situasjo­
nen som hadde oppstått på Sørøya, og ut fra alvorsgraden
mener jeg at politiet i denne saken viste evne til korrekt
bedømming.
Jeg ønsker imidlertid å understreke at det på generelt
grunnlag ikke er ønskelig med en praksis hvor privatper­
soner griper inn og utfører politifaglig arbeid, som pågri­
pelser.
Avslutningsvis kan det nevnes at politimesteren i Vest­
Finnmark allerede i november 2004 besluttet å løse be­
manningsproblemet i Hasvik ved frivillig beordring. Fra
februar måned 2005 vil Hasvik lensmannskontor være be­
mannet med en ekstra polititjenestemann. Dette vil gi et
økt polititilbud til innbyggerne.
Eva M. Nielsen (A) [11:02:06]: Jeg takker statsråden
for svaret. Det var for så vidt greit.
Som en oppfølging av den episoden det her er vist til,
gikk politimester Arild Aaserød i Vest­Finnmark politi­
distrikt ut og antydet at han ville kunne gå inn for en ord­
ning der han kurset vanlige folk i kommunen, i Hasvik,
som kunne fungere som et slags reservepoliti i en krisesi­
tuasjon. Det ble brukt ordet borgervern, uten at politimes­
teren nevnte ordet borgervern. Dette skapte en del oppstyr
både lokalt i kommunen og i politikretser rundt omkring i
Finnmark. En slik ordning vil kreve en godkjenning på
høyt politisk nivå.
Synes statsråden at dette kan være en løsning, å kurse
sivile til å tre inn dersom det skulle oppstå kriser? Kan
man tenke seg å løse den politimyndighetskrisen som er i
mange små kystsamfunn, på denne måten?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:03:11]: Svaret er
nei. Det som er en god nyhet, i tillegg til det jeg hadde i
hovedsvaret, er at politidistriktet melder at i en ordinær
søknadsprosess til den ledige stillingen i Hasvik er det nå
søkere til stillingen, og at prosessen med å sikre stillingen
utover den frivillige beordringen er i gang, men ikke av­
sluttet.

2005
1456 2. feb. -- Ordinær spørretime
Jeg oppfatter det ikke slik at ordføreren eller noen lo­
kalpolitikere har tatt til orde for borgervern. Jeg oppfatter
det ikke slik, basert på det jeg har undersøkt. Det politi­
mesteren nok kunne ha ment å tenke, er at vi har en poli­
tireserve, og kunne det tenkes at den kan brukes? Jeg vil
ikke basere meg på det. Jeg vil basere meg på ordinær be­
manning og rekrutteringstiltak. Jeg er glad for at det nå er
søkere. Men fordi Vest­Finnmark har hatt denne situasjo­
nen, vil min statssekretær på en reise som er planlagt, set­
te seg nøye inn i situasjonen i distriktet. Vest­Finnmark er
et av politidistriktene i Norge, vi har også noen i Sør­Nor­
ge, hvor man ikke alltid får rekruttert kompetente søkere.
Da får vi gå tett inn på det og se hvor kloke vi kan bli, for
å få endret på de forholdene.
Eva M. Nielsen (A) [11:04:14]: Det siste som stats­
råden sier, er jeg veldig glad for, for jeg tror det er helt
nødvendig at man ser spesielt på situasjonen både i Has­
vik, i Loppa og en del andre steder. Jeg vet at beordring er
iverksatt, og at det er en bedre dekning i dag enn det var
før jul. Jeg håper at man også kan se på hvordan man kan
løse situasjonen for Loppa kommune, der det i dag er
samme situasjon.
Jeg vil sende med det råd at man spesielt fokuserer på
et økende rus­ og narkotikaproblem i kystkommunene.
Det har vært lite av det tidligere, men nå ser man at det er
stadig økende. Det skaper stor fortvilelse og bekymring
blant foreldre som har tatt kontakt med meg og sier: Hva
gjør vi? Vi ser at her er det utfordringer, og vi har ingen å
gå til.
Da sier jeg lykke til på reisen til Vest­Finnmark, og ta
med dere dette som gjelder ungdomsproblematikken spe­
sielt.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:05:10]: Hvis min
hukommelse er korrekt og jeg er rett informert, tror jeg at
Vest­Finnmark politidistrikt fikk en betraktelig andel av
de ekstraressursene som ble fordelt ved årsskiftet.
Så kommer i tillegg det som representanten har tatt
opp, at det finnes steder i Norge som i grunnen ikke følger
en geografisk logikk, for vi har en lignende situasjon i de­
ler av Rogaland som vi har i Vest­Finnmark, som er spe­
siell på den måten at vi mangler politifolk. Da må vi gå
tett inn på det, og det er det jeg antyder at vi vil gjøre, i
tillegg til den utmerkede jobben som politiet gjør, for å
finne løsninger. Jeg er også enig i representantens syn, at
å ha et godt forhold mellom politi og foreldre, foresatte og
lokale myndigheter for å forebygge rus og kriminalitet er
svært viktig. Alle de steder i Norge hvor vi får til det sam­
arbeidet, betyr det en forskjell.
Jeg skjønner at dette nå melder seg i alle norske kom­
muner, og jeg tror at den resepten som representanten tar
opp, er den gode resepten. Det er en norsk resept, og vi må
i alle fall bidra til at politiet kan være nærværende. Det er
det som er representantens anliggende her, og det deler
jeg.
Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart senere.
S p ø r s m å l 4
Rolf Reikvam (SV) [11:06:30]: Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til utdannings­ og forskningsministe­
ren:
«I St.meld. nr. 30 for 2003­2004 Kultur for læring hen­
stilte kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen om at
Utdannings­ og forskningsdepartementet skal vurdere ut­
viklingen av nasjonale prøver i nær dialog med foreldre­,
lærer­ og elevorganisasjoner. Ifølge organisasjonene har
ikke departementet tatt initiativ til et slikt samarbeid.
Hva er årsaken til at departementet ikke har inkludert
brukerne i større grad i dette arbeidet, og hva vil statsrå­
den gjøre videre?»
Statsråd Kristin Clemet [11:07:07]: Stortinget gav i
2002 enstemmig tilslutning til at det skulle innføres na­
sjonale prøver på fire trinn i grunnopplæringen. Hensik­
ten med prøvene er å hjelpe lærerne til å gi den enkelte
elev bedre opplæring og å hjelpe myndighetene til å sette
inn riktige tiltak dersom det avdekkes forhold som krever
spesielle tiltak på lokalt eller nasjonalt nivå.
Siden 2002 er det gjennomført et omfattende arbeid for
å sikre høyest mulig kvalitet på prøvene: Departementet
gav oppdraget med å utvikle de nasjonale prøvene til de
beste fagmiljøene i landet. Oppdraget ble gitt frem til full
gjennomføring våren 2005. Utdanningsdirektoratet vil der­
etter ha det faglige ansvaret med å utvikle prøvene videre.
De valgte fagmiljøene har utviklet prøvene i samarbeid
med referansegrupper bestående av erfarne lærere, og de
har også fått tilbakemeldinger fra fagkonsulenter og råd­
givere i Utdanningsdirektoratet.
Prøvene er pilotert, dvs. at et representativt antall sko­
ler og elever har gjennomført pilotprøver. Fagmiljøene
har så justert prøvene på bakgrunn av resultatene fra sko­
lene. Utdanningsdirektoratet har i tillegg, i arbeidet med
årets prøver, forholdt seg til erfaringer, analyser og under­
søkelser knyttet til de nasjonale prøvene i 2004. Siden i
fjor er det generelt gjennomført en rekke evalueringer der
både fagmiljøer og brukere er tatt med på råd. Dette har
bidratt til forbedringer av prøvene.
I tillegg til dette er det utarbeidet et omfattende mate­
riell for å gi lærerne bedre veiledning og støtte til deres
tekst­ og vurderingskompetanse. Tilbakemeldingene ty­
der på at lærerne ser dette som lærerikt og nyttig både for
opplæringen og for vurderingsarbeidet.
Det er dessuten gjennomført et omfattende informa­
sjons­ og veiledningsarbeid til skolene, lærerne og hjem­
mene, herunder en brosjyre som er sendt til skolene for vi­
dereformidling til hjemmene som «ranselpost». Brosjy­
ren inneholder informasjon om nasjonale prøver og skole­
porten.no.
Når det spesielt gjelder kontakt med organisasjonene,
vil jeg nevne følgende: I forbindelse med utviklingen av
skoleporten.no og de nasjonale prøvene er det nedsatt en
referansegruppe der bl.a. Utdanningsforbundet, Elevorga­
nisasjonen og Foreldreutvalget for Grunnskolen er repre­
sentert. Referansegruppen hadde to møter våren 2004 i
forbindelse med utviklingen av årets prøver.

2. feb. -- Ordinær spørretime 1457
2005
I tillegg er det som ledd i gjennomføringen av Kunn­
skapsløftet nedsatt en egen nasjonal kontaktgruppe. Både
lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og Foreldreut­
valget for Grunnskolen er representert. Her er bl.a. det na­
sjonale kvalitetsvurderingssystemet blitt diskutert. Det
har hittil vært tre møter i denne gruppen.
Utdanningsdirektoratet har hatt flere møter med Ut­
danningsforbundet i 2004 og har også orientert på samlin­
ger for tillitsvalgte om de nasjonale prøvene. Utdannings­
direktoratet har i tillegg presentert skoleporten.no og de
nasjonale prøvene på en konferanse i regi av Foreldreut­
valget for Grunnskolen høsten 2004.
Senest 11. januar i år var det et møte mellom Utdan­
ningsdirektoratet og Elevorganisasjonen, der de nasjonale
prøvene ble diskutert. Her ble det gjort avtaler om kontakt
og dialog om det videre arbeidet med prøvene. Også ut­
over dette er det avholdt flere møter som ledd i departe­
mentets løpende kontakt med organisasjonene. Også på
disse møtene har de nasjonale prøvene vært berørt og dis­
kutert.
Som en følge av erfaringer og innspill fra bl.a. organi­
sasjonene og vurderinger som er gjort både i departemen­
tet og direktoratet, er det gjennomført en rekke forbed­
ringstiltak knyttet til prøvene i 2005. Eksempler på slike
tiltak er endringer i prøvetidspunkt, vanskegrad på prøve­
ne, forenkling av opplegget for ekstern vurdering, bedre
opplæring av lærerne og bedre veilednings­ og informa­
sjonsmateriell.
Et tilsvarende arbeid vil bli gjennomført i forbindelse
med utviklingen av neste års prøver. Det vil bl.a. bli gjen­
nomført en brukerundersøkelse blant lærere og rektorer
knyttet til årets prøver, og Utdanningsdirektoratet vil få i
oppdrag å starte arbeidet med å evaluere kvalitetsvurde­
ringssystemet, der de nasjonale prøvene utgjør en viktig
del. Det planlegges dessuten ytterligere forbedringstiltak,
som f.eks. en grundigere vurdering av prøvetidspunkt, til­
pasning til nye læreplaner, utvikling av flere elektroniske
prøver, større samordning når det gjelder utformingen av
prøvene, og utvikling av et felles rammeverk med klarere
målsettinger for prøvene.
Jeg har i dag hatt et møte med Utdanningsforbundet og
skal ha et møte med Elevorganisasjonen senere i dag for å
drøfte fremtidige samarbeidsformer. Disse to har den se­
nere tid uttalt seg kritisk om kvaliteten på det samarbeidet
vi har hatt. Med dagens møter håper jeg å få konkretisert
hva disse organisasjonene ønsker. Det har jeg allerede fått
fra Utdanningsforbundet. Jeg vil ta initiativ til et tilsvaren­
de møte også med andre organisasjoner i løpet av kort tid
selv om disse ikke har fremsatt tilsvarende kritikk.
Man kan alltid stille spørsmål om hvorvidt man greier
å ha god nok dialog eller gi nok informasjon når man er
inne i en utviklingsfase med mye nybrottsarbeid. Tilbake­
meldingene vi får fra enkeltelever, lærere og rektorer, gir
ikke noe entydig bilde. Noen mener informasjonen har
vært forbilledlig, noen mener det er for mye, og andre for
lite. Jeg mener uansett at det har vært en klar vilje fra både
departementet og direktoratet til å følge opp komiteens
henstilling om dialog med viktige brukergrupper i arbei­
det med de nasjonale prøvene. Derfor har det vært møter
og kontakt på flere plan, noe som etter min mening også
har resultert i forbedret kvalitet på prøvene.
Til slutt: Jeg mener det er viktig at det samarbeidet som
er etablert med bl.a. lærerorganisasjonene, Kommunenes
Sentralforbund, Elevorganisasjonen og foreldreorganisa­
sjonene, videreføres og stadig søkes forbedret. Jeg vil sør­
ge for at det skjer.
Rolf Reikvam (SV) [11:11:51]: Etter å ha hørt svaret
forstår man litt bedre hvorfor det kan gå så galt som det
åpenbart har gjort, for statsråden snakket om informasjon,
å gi informasjon fra departementet, fra Utdanningsdirek­
toratet til brukerne, mens brukerne, i dette tilfellet elevene
og lærerorganisasjonene, er opptatt av dialog. Det er vel­
dig stor forskjell på informasjon og dialog.
Det jeg er opptatt av, er den dialogen som skulle ha
vært i forkant av utviklingen av prøvene, måten å gjen­
nomføre dem på og også det som elevene har reagert på,
nemlig offentliggjøring. Jeg er jo glad for at det har vært
et møte i dag med lærerorganisasjonene, som statsråden
sier, og at det også vil bli et møte med elevene senere i
dag. Det høres bra ut. Men dette burde ha kommet i for­
kant av disse prøvene, på et tidligere tidspunkt. Hvis man
hadde gjort det, tror jeg man kunne ha unngått mye av det
bråket og de problemene som har oppstått.
Men mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ut
fra den dialogen, ut fra de synspunktene som har kommet
fram gjennom media, vurdere å lage et opplegg i retning
av det som SV har foreslått, ikke teste hele populasjonen,
men trekke ut et utvalg og på den måten få en oversikt
over hvorledes leseferdigheten, skriveferdigheten, mate­
matikkferdigheten er på nasjonalt nivå? Vi vil da få nøy­
aktig samme informasjon som hvis vi tester hele popula­
sjonen.
Statsråd Kristin Clemet [11:13:26]: Jeg vil bestride
at dette har vært en kontakt som bare har dreid seg om en­
sidig informasjon. Det har vært en lang rekke møter. Jeg
rakk ikke engang å nevne alt, enda jeg leste ganske fort.
Det siste møtet vi hadde med Elevorganisasjonen, var den
11. januar, og i disse referansegruppene, kontaktgruppene
osv. er det selvfølgelig noe mer enn ensidig informasjon.
Jeg registrerer likevel at særlig to av organisasjonene,
Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet, ikke synes
at kvaliteten på samarbeidet har vært god nok. De mener
at samarbeidet muligens bør ha en annen karakter. De har
kritiske synspunkter på en del av forholdene rundt utvik­
ling, gjennomføring osv. av prøvene. Jeg har ingen mål­
setting om å være uenig med noen om den slags forhold,
og jeg har derfor tatt initiativ til å få konkretisert hva man
mener kan forbedres, og hvorledes det bør forbedres. For
selv om representanten Reikvam her viser til mediene, må
jeg si at bare ved å lese mediene får man ikke noe klart og
entydig bilde av hva som er de kritiske punktene, og hvor­
dan samarbeidet kunne vært forbedret. Men det har jeg
tatt initiativ til i dag. Det jeg er opptatt av da, er både den
videre gjennomføring av prøvene i år, evalueringen av
årets prøver, som skal gjennomføres uansett med deres
medvirkning, og planlegging av 2006.

2005
1458 2. feb. -- Ordinær spørretime
Selv om SV har forandret syn på de nasjonale prøvene,
og nå ønsker en utvalgsundersøkelse, hvilket fremkom ca.
et par år etter at man enstemmig sluttet seg til det systemet
vi har, har ikke Stortingets flertall endret syn. Jeg mener
det er viktig at alle elevene gjennomgår de nasjonale prø­
vene, fordi vi er opptatt av tilpasset opplæring. Tilpasset
opplæring kan man ikke gi på bakgrunn av informasjon
om et gjennomsnitt, for elevene er forskjellige.
Presidenten: Presidenten skjønner at temaet engasje­
rer. Men det er altså en begrenset taletid i oppfølgings­
spørsmålene på inntil 1 minutt.
Rolf Reikvam (SV) [11:15:07]: Jeg bare registrerer
det som statsråden ramset opp i sitt første innlegg, og det
var jo stort sett informasjon. Jeg etterspør dialog, og det
er det jeg forholder meg til. Det er godt mulig det har vært
en god dialog, men det er ikke noe i det første svaret til
meg som tyder på at det har vært en god dialog. Det er det
jeg vil utfordre statsråden på. Jeg oppfatter det nå slik at
det er en dialog i gang, og det synes jeg er veldig bra. Der­
med kunne vi kanskje unngått noen av de problemene
som har oppstått.
For meg er det rimelig tydelig hva elevene ønsker, og
i mediene har elevene vært helt tydelige på hva som er
deres ankepunkt mot den måten vi gjør det på. Deres an­
kepunkt er at resultatet blir offentliggjort, at vi får en
rangering, og at vi får A­ og B­skoler. Det blir konse­
kvensene av disse prøvene. Det var det elevene tydelig­
vis ønsket å komme i dialog med statsråden om, og de
ønsket at statsråden skulle invitere til en dialog om ak­
kurat det.
Vi har en offentlighetslov, og i det øyeblikket vi samler
inn den type data, er det klart at det skal offentliggjøres.
Utfordringen må da bli hvilke typer data vi skal samle inn,
og hva vi ønsker å få inn sentralt. Det er vår utfordring, og
det er det vi har gitt svar på med vårt forslag til modell,
som jeg hadde håpet at statsråden hadde gått inn på å dis­
kutere, i stedet for å si at SV har endret standpunkt. Det er
ikke riktig. Vi har ikke endret standpunkt. Vi har vært for
de nasjonale prøvene og sagt at vi skal gå inn for å forsva­
re nasjonale prøver, men ikke gå inn for å teste hele popu­
lasjonen. Det gir oss ingen informasjon som vi ikke kan
få på andre måter.
Statsråd Kristin Clemet [11:16:35]: Jeg beklager,
men klokken hos meg virker faktisk ikke. Det er derfor jeg
har vært litt i tvil om hvor lenge jeg har snakket, men jeg
skal forsøke å holde tiden.
Presidenten: OK.
Statsråd Kristin Clemet [11:16:45]: At SV har end­
ret standpunkt, mener jeg må være helt klart, for SVs le­
der kjørte jo nesten hele forrige valgkamp, kommunevalg­
kampen, på et skolesystem som innebar nasjonale prøver
og mye tydeligere mål i læreplanene, og at man skulle
skrote et system med nasjonal fag­ og timefordeling. Da
sa hun eksplisitt at hun syntes det systemet vi nå hadde
vedtatt, med det antallet nasjonale prøver, var passende.
Hun mente også at det ikke gikk an å holde tilbake infor­
masjon om de resultatene som forelå.
Det er slik at resultatet fra nasjonale prøver er offent­
lig, akkurat som avgangskarakterer og eksamenskarakte­
rer er offentlige i Norge. Så kan man si: Er det så farlig at
vi bare burde ha en utvalgsundersøkelse? Nei, jeg synes
ikke det. Jeg mener det er viktig at alle elever gjennomgår
prøvene, for at lærerne skal kunne gi hver enkelt elev bed­
re opplæring.
Vi har i liten grad A­ og B­skoler i Norge. Men hvis vi
har en dårlig skole, blir den jo ikke dårligere av at kom­
munen får vite om det. Da får kommunen en sjanse til å
gjøre noe med problemene, og det må jo være formålet.
Rangeringene som mediene foretar, er det ikke så mye å
gjøre med. Men jeg synes faktisk de virker noe mer infor­
mert og nyansert og forekommer i mindre grad nå enn før
skoleporten.no ble introdusert.
S p ø r s m å l 5
Arne Sortevik (FrP) [11:18:02]: Dette er også et
spørsmål til utdanningsministeren om de nasjonale prø­
ver, men med en annen hovedside knyttet til dette.
«Innføring av obligatoriske nasjonale prøver ble støttet
av et samlet storting som ledd i arbeidet med å bedre læ­
ringsresultatene i norsk skole bl.a. ved hjelp av underveis­
målinger om læringsresultatet hos elever på ulike klasse­
trinn. Elevorganisasjon, enkeltelever og lærere har direkte
eller indirekte oppfordret til boikott eller levering av
blank besvarelse.
Hvilke konsekvenser får dette for de som oppfordrer
og de som følger oppfordringen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:18:43]: Hensikten med
de nasjonale prøvene er å hjelpe lærerne til å gi den enkel­
te elev bedre opplæring og å hjelpe myndighetene til å set­
te inn de riktige tiltakene. Nasjonale prøver er obligatoris­
ke og dermed en del av innholdet i skolen på lik linje med
annet innhold.
Prøvene er også en del av vårt nasjonale kvalitetsvur­
deringssystem, slik det fremkommer på nettstedet skole­
porten.no. Skoleporten inneholder informasjon om en
rekke forhold ved norske skoler, som f.eks. ressurser,
elevenes trivsel, læringsmiljø, mobbing, gjennomførings­
grad i videregående opplæring, læringsutbytte osv.
Det har, slik representanten Sortevik peker på, vært
gjennomført aksjoner i tilknytning til gjennomføringen av
de nasjonale prøvene i forrige uke. Det gjelder både opp­
fordring til boikott, gjennomføring av boikott og anonym
publisering av prøvene på Internett før de var avholdt.
Grunnlaget for protestene har ikke i alle tilfeller vært helt
klart, men det synes særlig å være at resultatene fra de na­
sjonale prøvene blir offentliggjort, og at det kan legge
grunnlaget for en rangering av skoler. Til dette vil jeg
gjerne bemerke følgende:
Det offentliggjøres ingen resultater som kan føres til­
bake til enkeltelever. Skoleporten.no har definert meget
strenge grenser for publisering.

2. feb. -- Ordinær spørretime 1459
2005
Resultatene fra de nasjonale prøvene er, i likhet med
avgangs­ og eksamenskarakterer, offentlig informasjon i
henhold til offentlighetsloven.
Jeg synes dessuten at åpenhet er viktig og riktig, bl.a.
fordi kunnskap og åpen dialog er en viktig forutsetning
for forbedring. I Norge er det spesielt viktig fordi kommu­
ner og fylker har ansvaret for skolenes kvalitet. Uten
åpenhet har ikke kommunene noe grunnlag for å føre en
kvalifisert debatt om innholdet i sin skole eller for å sette
inn nødvendige tiltak. Jeg synes det er vanskelig å fore­
stille seg at foreldremøter eller kommunestyrer skal på­
legges taushetsplikt når de f.eks. drøfter elevenes lesefer­
digheter på skolen eller i kommunen.
Skoleporten legger i seg selv ikke til rette for range­
ring. Tvert om gir den et mye mer nyansert og komplekst
bilde av kvaliteten i norsk skole enn det som har vært til­
gjengelig tidligere. Jeg har ved gjentatte anledninger un­
derstreket at enkle rangeringer, der man kun tar hensyn
til en liten del av det vi vet om skolene, blir meningsløse.
Jeg er dessuten sterkt i tvil om det er riktig, slik mange
hevder, at mediene nå rangerer skoler mer og på tynnere
grunnlag enn de har gjort før. Vi har derimot den siste ti­
den også hørt svært mange positive historier om skoler
og lærere som i etterkant av kartleggingsprøver har job­
bet for å forbedre læringsutbyttet blant elevene, og som
har greid det.
Jeg har for øvrig merket meg at ingen av dem som er
imot offentliggjøring, krever hemmelighold av noen an­
nen informasjon om skolene.
Når det gjelder konsekvenser for aksjonistene, vil jeg
først bemerke at det store flertall av elevene tross alt ikke
aksjonerer. Selv på de prøvene der omfanget av boikott
var størst, gjennomførte, tror jeg nå, over 85 pst. av elev­
ene prøvene. Når det gjelder dem som har deltatt i aksjo­
nene, er det mitt syn at dette er noe som må håndteres på
den enkelte skole og av den enkelte lærer og vurderes
konkret i det enkelte tilfellet på bakgrunn av lov­ og regel­
verk og skolens reglement.
Jeg har ikke grunnlag for å påstå, slik det har vært hev­
det i mediene, at ansatte i skolen har lekket prøvene til den
anonyme gruppen som har lagt dem ut på Internett. Men
det som synes klart, er at også ansatte i skolen direkte og
indirekte har oppfordret til boikott. Etter min mening er
dette problematisk. Skolen innebærer forpliktelser, både
for elever og ansatte. Skolens ansatte er dessuten sterkt
avhengig av samfunnets, foreldrenes og elevenes tillit.
Slik tillit forutsetter i alminnelighet at man følger skolens
lover og regler, og at man kan håndtere taushetsbelagt in­
formasjon. Eventuelle reaksjoner må også på dette områ­
det håndteres konkret i det enkelte tilfellet og av den en­
kelte skole og kommune.
Synspunktene på de nasjonale prøvene er langt fra så
entydige som aksjoner fra et mindretall kan etterlate inn­
trykk av. Jeg håper derfor at den videre gjennomføring av
prøvene kan skje på en måte som er i samsvar med Stor­
tingets forutsetninger.
Arne Sortevik (FrP) [11:22:13]: Jeg takker for sva­
ret.
Nasjonale prøver er obligatoriske, som statsråden sa.
Elever og foresatte vet det. I opplæringslovens forskrifter
om karakter i orden og atferd heter det at en til vanlig ikke
skal legge vekt på enkelthandlinger. Men er ikke bevisst
valg av boikott en ganske uvanlig, men tydelig handling
som bør vises i karaktersetting for orden og atferd?
Statsråden svarte også, hvis jeg husker rett, at reaksjo­
nen på deltakelsen må håndheves av den enkelte skole,
den enkelte lærer, og til og med vurderes i det enkelte til­
fellet. Det blir en reaksjonsform som spriker i absolutt alle
retninger. Hovedinntrykket blir at det ikke er så farlig, og
at det å boikotte en nasjonal prøve, som skal være en del
av utdanningen for elevene og en del av jobben med å gjø­
re det nasjonale utdanningssystemet bedre, ikke har prak­
tisk konsekvens. Det er ikke så farlig. Det blir et merkelig
lærings­ og oppdragersignal skolen da gir.
Statsråd Kristin Clemet [11:23:30]: Siden dette er
en ordinær del av skolen, obligatorisk, og kan likestilles
med annet innhold, har jeg også lagt vekt på at det grunn­
laget lærerne har for å foreta vurdering, ikke skal endres.
Lærerne har ansvaret for å forestå vurdering av elevene,
og de gjør det på grunnlag av det man kaller vurderings­
forskriften, retningslinjene for vurdering. Vi har derfor
nøyd oss med å informere om vurderingsforskriften sna­
rere enn å overta vurderingen for lærerne.
Når det gjelder orden og atferd, er reglene litt forskjel­
lige i grunnskole og videregående opplæring. Som legper­
son og sett utenfra kan det kanskje ikke synes urimelig at
det får en reaksjon dersom man boikotter. Dersom eleven
ikke møter til prøver uten gyldig grunn, kan vi konstatere
at det er ugyldig fravær, og det heter i vurderingsforskrif­
ten at ugyldig fravær skal regnes som brudd på ordensreg­
lene i grunnskolen. Men det er lærerne som har ansvar
for dette, og jeg synes det er ganske viktig av hensyn til
lærerautoriteten og tilliten til lærerne at de gjør det de er
ment å skulle gjøre, nemlig å forestå den konkrete vurde­
ring. Jeg har i det offentlige rom ment å kunne redegjøre
for det lov­ og forskriftsgrunnlaget lærerne har for sin
vurdering.
Arne Sortevik (FrP) [11:24:46]: Jeg takker igjen for
svaret.
Jeg beveger meg inn på den andre delen av spørsmålet,
nemlig, som statsråden selv sier, at lærerne faktisk gjør
det de er ment å gjøre. Jeg tror statsråden omtalte det for­
hold at også ansatte i skolen direkte og indirekte har opp­
fordret til boikott, som «problematisk». Jeg vil si at det er
mer enn problematisk. Jeg vil si at det viser en åpenbar il­
lojalitet, og at det viser ansatte som ikke klarer eller øns­
ker å opptre politisk nøytralt i forhold til sin lærergjer­
ning. Skolens kvalitet er avhengig av tillit på mange
nivåer og i mange relasjoner, ikke minst i forhold til elev­
er og foreldre. Mener statsråden at lærerstøtte til boikott
av nasjonale prøver, altså en obligatorisk del av skolens
virksomhet, fremmer slik tillit?
Statsråd Kristin Clemet [11:25:43]: Som jeg sa i
mitt innlegg, synes jeg det er problematisk. Både det å ar­

2005
1460 2. feb. -- Ordinær spørretime
beide i skolen og det å melde seg som elev til skolen inne­
bærer veldig mye positivt og mye på tilbudssiden, men det
innebærer også noen forpliktelser. Disse forpliktelsene er
som regel nedfelt i lover, i forskrifter, i skolens reglement
og i avtaler mellom ansatte og deres arbeidsgivere. Siden
det er så veldig mange som er avhengige av skolen, er det
veldig viktig at vi som er foreldre, elever osv., kan ha tillit
til at man overholder slike lover og regler, og at man er i
stand til, som jeg synes er veldig vesentlig, å håndtere
taushetsbelagt informasjon. Vi har også ordinære eksame­
ner og andre prøver i skolen. Lærerne og skolen sitter na­
turligvis også på mye informasjon om våre barn som er
sterkt taushetsbelagt. Derfor er det veldig viktig at vi kan
ha tillit til dette systemet. Men igjen må jeg si at den rik­
tige håndteringsmåten i forhold til de ansatte, dersom det
skal være noen reaksjoner eller noe som skal skje, må
være mellom arbeidsgiver og den ansatte.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten May Britt Vihovde til fiskeri­ og
kystministeren:
«Jeg viser til omtalen av strandsettingsplasser i
St.meld. nr. 14 for 2004­2005 om sjøsikkerhet og olje­
vernberedskap. Flere kommunepolitikere har reagert på at
de ikke er tatt med på råd eller er orientert når Kystdirek­
toratet har plukket ut strandsettingsplasser for havarerte
skip som lekker olje.
Kan statsråden redegjøre for om dette er vanlig prak­
sis, og vil statsråden vurdere å instruere Kystdirektoratet
om at kommunene for fremtiden orienteres og tas med på
råd før strandsettingsplasser pekes ut?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til fiskeri­ og kystministeren, vil bli be­
svart av samferdselsministeren på vegne av fiskeri­ og
kystministeren.
Steinar Bastesen (Kp) [11:27:20]: «Riksrevisjonen
har påpekt at strukturendringen i fiskeflåten har ført til økt
kapasitet, mens intensjonen har vært å få ned kapasiteten
og øke lønnsomheten. Strukturtiltakene har ikke redusert
kapasiteten og økt lønnsomheten, men derimot ført til en
relativ økning av kapasiteten i havflåten og en reduksjon
i kystflåten.
Hvordan ser statsråden på denne forskyvningen av ka­
pasiteten i havfiskeflåten og kystflåten, og hvilke konse­
kvenser vil denne forskyvningen få for fiskeripolitik­
ken?»
Statsråd Torild Skogsholm [11:27:59]: Fornying av
fiskeflåten er ønskelig både for å redusere antallet fartøy
og for å tilby fiskerne bedre og tryggere arbeidsmiljø. I til­
legg trengs en fornyelse av flåten for å bedre utnyttelsen
og øke kvaliteten på hele fisken.
Det er overkapasitet både i havfiskeflåten og i kystflå­
ten. Ved å redusere antallet fartøy kan kapasiteten bygges
ned og lønnsomheten økes ved å redusere kostnader til
vedlikehold, redskaper, forsikring osv. Dagens flåtestruk­
tur og kapasitet er i hovedsak et resultat av tilstanden før
fiskeriene ble adgangsbegrenset, fra 1990 og utover. Far­
tøyenes tekniske fangstevne kan likevel øke dersom det
samtidig foretas utskifting til nyere eller større fartøy,
gjennom teknologisk utvikling eller ved kompetansehe­
ving.
Flåtens tekniske fangstevne er i og for seg et privatøko­
nomisk spørsmål etter at Regjeringen har lagt til grunn at
fordelingen mellom fartøygruppene ligger fast, og etter at
kystflåtens kvoter fordeles mellom fire lengdegrupper
etter den såkalte Finnmarksmodellen. I tillegg er nå far­
tøykvoter innført både i hvitfisksektoren og i pelagisk fis­
ke. Dette gjør at fiskerne må være økonomisk rasjonelle
aktører, som bygger etter egen inntjeningsevne. Om en re­
der vil bygge en større båt med gode fasiliteter for fisker­
ne, får han ikke større kvote, men kan tilby mannskapet en
trygg arbeidsplass. Regjeringen har med andre ord hindret
overføring av kvoter fra små til store båter, og det overfø­
res ikke kvoter fra kystflåten til havfiskeflåten, slik det var
tilfellet i betydelig omfang på 1990­tallet. Regjeringen
har derimot åpnet for en prøveordning med at kystflåten
får fiske trålkvoter.
Samtidig tar spørreren feil når han påstår at lønnsom­
heten ikke er økt. I ringnotflåten er lønnsomheten meget
god, bl.a. på grunn av strukturtiltakene, og i kystflåten er
det allerede flere eksempler på at struktur­ og driftsord­
ningen som ble innført i fjor, øker lønnsomheten både for
fartøyene og for mannskapslottene.
At den totale gjelden i en gruppe øker, betyr ikke auto­
matisk svekket lønnsomhet. Snarere tvert imot, fordi Re­
gjeringens økonomiske politikk gir lave renteutgifter, og
reduserte antall fartøy og nye båter med mindre vedlike­
holdskostnader bidrar til forbedret lønnsomhet.
For øvrig skal Stortinget i morgen behandle innstillin­
gen fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevi­
sjonens undersøkelse av forvaltning av fiskeressursene, så
da vil fiskeri­ og kystministeren og Stortinget få god an­
ledning til å drøfte flere sider ved denne saken.
Steinar Bastesen (Kp) [11:31:05]: Jeg er klar over at
Riksrevisjonens rapport skal behandles i morgen. Men jeg
har et oppfølgingsspørsmål.
I Riksrevisjonens rapport blir det påpekt at havfiskeflå­
ten, som utgjør 2--3 pst. av den norske fiskeflåten, står for
80 pst. av det totale fangstkvantum. Mener Regjeringen at
denne utviklingen, som har ført til stadig færre båter, som
har fått en formidabel kapasitetsøkning, er i samsvar med
intensjonen i forbindelse med omstruktureringen i fiskeri­
næringen?
Statsråd Torild Skogsholm [11:31:37]: Jeg vil an­
befale spørreren å ta opp dette i Stortinget i morgen. Da

2. feb. -- Ordinær spørretime 1461
2005
vil som sagt denne rapporten bli drøftet, og da vil også fis­
keri­ og kystministeren være til stede.
Steinar Bastesen (Kp) [11:31:57]: Jeg takker stats­
råden igjen for svaret. Men jeg har et oppfølgingsspørs­
mål.
Fiskeriminister Svein Ludvigsen har i innlegg i avisen
avvist at enkelte fiskebåtredere har fått evigvarende kvote.
Han har også avvist at det foregår en privatisering av fis­
keressursene. Er Regjeringen enig i denne beskrivelsen?
Hvem er det som eier fiskeressursene? Hvorfor er det
nødvendig å endre forskriftene for å gjøre det lettere å få
evigvarende kvoter? Det er Regjeringen som har ansvaret
for den politikken som føres. Jeg spør igjen: Hvorfor er
det da nødvendig å forandre forskriftene?
Statsråd Torild Skogsholm [11:32:40]: Det er vik­
tig for Regjeringen at vi har en bærekraftig forvaltning av
ressursene, og at vi har en kvotepolitikk som også bidrar
til at vi har levedyktige kystsamfunn. Det vil her sikkert
være rom for debatt om mange elementer. I morgen kom­
mer debatten til å gå her i Stortinget, og det blir ytterligere
muligheter til å utdype dette da.
S p ø r s m å l 8
John I. Alvheim (FrP) [11:33:18]: Mitt spørsmål
går til den ærede helse­ og omsorgsministeren:
«I TV 2­nyhetene den 20. januar ble det opplyst at 1 av
3 personer ikke oppnår telefonkontakt med fastlegen.
Hensikten med ordningen var nettopp at alle skulle ha en
fast og kjent lege å forholde seg til som skulle gi den en­
kelte skikkelig oppfølging. Dersom det er riktig det som
hevdes i TV 2, er disse forutsetningene ikke oppfylt, til
tross for at legene får betalt for hver eneste pasient på sine
respektive lister. Ifølge TV 2s beregninger svarer 380 fast­
leger bare på 50 pst. av henvendelsene.
Hva vil statsråden gjøre?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:34:07]: La oss
være enige om at god telefontilgjengelighet til fastlegen
er viktig for innbyggerne. Bedret tilgjengelighet til all­
mennlegetjenesten var også et sentralt mål for fastlege­
ordningen. Det er de siste to--tre år gjennomført undersø­
kelser som viser at innbyggernes telefontilgjengelighet til
fastlegene er blitt bedre. Men den er ikke god nok, og
noen fastlegekontorer har dårlig tilgjengelighet.
Tilsynsmyndighetenes kartlegginger i 2002 og i be­
gynnelsen av 2003 viste at tilgjengeligheten til fastlegene
varierer rundt om i kommunene. Som en del av evaluerin­
gen av fastlegeordningen ble det høsten 2003 foretatt en
registrering av telefontilgjengeligheten ved tilfeldig ut­
valgte fastlegekontorer. Undersøkelsen ble nylig publisert
i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Jeg går ut fra at
det er denne undersøkelsen representanten Alvheim refe­
rerer til. Henvendelsen ble sendt til 240 fastlegekontorer.
Resultatene baserer seg på 100 kontorer og viser at 66 pst.
av anropene til legekontorene ble besvart ved første an­
rop. Det innebærer at ett av tre anrop ikke førte til kontakt
med legekontoret umiddelbart.
Den samme undersøkelsen viste at gjennomsnittlig
ventetid på svar var 25 sekunder, og at fastlegekontorene
i løpet av ett år besvarte i gjennomsnitt sju anrop pr. inn­
bygger på fastlegenes lister. Sammenlignet med tidligere
registreringer er telefontilgjengeligheten bedret, samtidig
som en har fått en meget sterk økning i pågangen. Det er
imidlertid stor variasjon mellom legekontorene.
I Statistisk sentralbyrås levekårspanel i 2003 er det
også stilt spørsmål om hvordan innbyggerne er fornøyd
med telefontilgjengeligheten til fastlege. Undersøkelsen
viser at 73 pst. er fornøyd. Kun 15 pst. gir klart uttrykk for
misnøye. Innbyggere med fastleger som arbeider alene,
dvs. som ikke arbeider i gruppepraksis opplever klart bed­
re telefontilgjengelighet enn innbyggere som har fastlege
ved større legesentre.
Jeg er enig med representanten i at dette ikke er godt
nok. Fortsatt må en tredjedel av innbyggerne som henven­
der seg til sin fastlege, ringe mer enn én gang for å få kon­
takt. Det er den enkelte kommune som har ansvaret for at
allmennlegetjenesten er tilstrekkelig for befolkningen.
Kommunen skal bl.a. i samarbeid med legene sikre god
tilgjengelighet til tjenesten. Kommunen kan stille krav til
tilgjengelighet i de individuelle avtalene med fastlegene.
Undersøkelsene viser at det trolig er serviceinnstilling,
interesse og holdninger som er avgjørende for telefontil­
gjengeligheten.
Departementet har nylig ferdigstilt en rapport om fast­
legeordningen. Rapporten beskriver status etter to og et
halvt år. I denne blir også telefontilgjengeligheten belyst.
Jeg vil snart sende rapporten til kommunene. I følgerund­
skriv vil jeg spesielt be kommunene sørge for en bedre til­
gjengelighet der hvor denne ikke viser seg å være tilfreds­
stillende. Jeg vil også ta initiativ til å få drøftet mulige til­
tak med Den norske lægeforening og Kommunenes
Sentralforbund i Sentralt samarbeidsutvalg for fastlege­
ordningen. Hvis senere undersøkelser viser lite bedring
på landsbasis, vil jeg måtte vurdere å stille myndighets­
krav.
John I. Alvheim (FrP) [11:37:19]: Jeg takker stats­
råden for svaret, og sier meg glad for at han griper fatt i
dette. Det er ganske kjedelig, for ikke å si alvorlig, i mange
situasjoner, for en pasient som ikke får fatt i sin fastlege.
Jeg har personlig opplevd denne situasjonen flere ganger.
Ifølge oppslag i Tidsskrift for Den norske lægefore­
ning og i TV 2­nyhetene oppnår bare én av tre som hen­
vender seg til fastlegen, telefonisk kontakt. De kommer
ikke igjennom i telefonsystemene. Ifølge beregninger
gjort av TV 2 svarer 15 fastleger bare ca. 10 pst. av sine
listepasienter, og av 380 leger svarer 50 pst. pasientene.
Så spør jeg: Er det legenes kapasitet eller telefonkapa­
siteten som svikter, eller er det betjeningen som ikke har
fått skolering i å betjene en slik viktig telefon? Eller kan
det faktisk være slik at fastlegen ikke mener at det er hans
ansvar å sørge for god tilgjengelighet til pasientene?
Dessverre er jeg tilbøyelig til å tro det siste.

2005
1462 2. feb. -- Ordinær spørretime
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:38:33]: La meg i
hvert fall slå helt definitivt fast at det selvfølgelig er fast­
legens ansvar å være tilgjengelig. Det er jo det vedkom­
mende er betalt for.
Men en liten presisering er nødvendig igjen i forhold
til det med at man aldri får kontakt -- altså bare én av tre.
Det at én av tre ikke får kontakt ved første oppringing, be­
tyr at én av tre må ringe mer enn én gang.
Så til årsaken til at det er slik: Det er vel antakeligvis
med de fleste som det er med representanten Alvheim, at
man har opplevd å ringe til fastlegen og ikke fått svar på
henvendelsen i første omgang. Så kan det være flere årsa­
ker til det. Jeg tror det i liten grad skyldes skoleringen av
dem som tar telefonen. Jeg tror det skyldes, som det frem­
går av undersøkelsen, at det ofte er et større press på sen­
tralbordet når det er et stort legefellesskap, enn når det er
individuelle leger, som ofte har en bedre sekretærbeman­
ning.
Det er tydeligvis sammensatte årsaker som ligger bak
dette. Kommunene har anledning til å stille betingelser for
dette i de avtalene de inngår. Som jeg sa i mitt første svar,
vil jeg altså i Sentralt samarbeidsutvalg for fastlegeord­
ningen, hvor både Kommunenes Sentralforbund og Lege­
foreningen er med, ta opp dette og se hva vi kan gjøre for
å forbedre situasjonen. Vi kan ikke ha det slik at en stor
del av befolkningen oppfatter det som vanskelig å komme
i kontakt med sin fastlege, som er betalt for å være klar til
å ta imot disse telefonene.
John I. Alvheim (FrP) [11:40:08]: Jeg takker igjen
for svaret.
Faktum er at legen får betalt for alle sine listepasien­
ter. Når halvparten av dem i beste fall oppnår kontakt, og
i verste fall bare 10 pst. gjør det, får legen svært gode
inntekter av den av sine pasienter han aldri ser eller hø­
rer fra.
Hensikten med fastlegesystemet var å bedre pasiente­
nes tilgang til kontakt med sin fastlege. Adgangen til tryg­
derefusjon er begrenset til å gjelde pasientenes fastlege og
gjelder ikke dersom annen lege velges, mens legen får be­
talt etter antall pasienter på sin egen liste. Jeg synes det er
merkelig at Legeforeningen, som har fått bestilt denne un­
dersøkelsen, ikke selv har tatt affære overfor sine med­
lemmer og gjerne tatt kontakt med departementet. Men
jeg forventer nå at dette blir fulgt opp, og at vi ikke får
denne type rapporter på et senere tidspunkt.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:03]: Ja, jeg de­
ler selvfølgelig det håpet at vi ved neste kontroll kan si at
det har vært en utvikling, at de tiltak vi har satt inn, har
virket, og ikke minst, som representanten Alvheim selv
sier, at det er såpass mye indre justis i legestanden at de
skjønner alvoret i den undersøkelsen som foreligger.
S p ø r s m å l 9
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:41:38]: Eg skal
få stilla følgjande spørsmål til helse­ og omsorgsministe­
ren:
«Er statsråden tilfreds med ein situasjon der det berre
er turnusplass til om lag 400 av dei 550 legestudentane
som denne våren gjer seg klar til slik praksis, eller vil han
gjera noko?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:41:58]: Jeg må først
få uttrykke min store glede over at så mange som 550 le­
gestudenter denne våren gjør seg klare til turnustjeneste.
Etter seks års teoriutdanning og noe praksis skal kandida­
tene ha tolv måneders praksis som turnuslege på sykehus
og deretter seks måneder i kommune. Etter bestått turnus­
tjeneste vil de så være kvalifisert til autorisasjon som lege.
Siden 1997 har antall turnusplasser økt fra ca. 310 opp
mot 750--800 pr. år. Økningen er i hovedsak en følge av
økt utdanningskapasitet i Norge, og at mange norske ung­
dommer studerer medisin i utlandet. I tillegg er medisin­
kandidater fra andre EØS­land og leger fra land utenfor
EØS­området gitt mulighet til å gjennomføre hele eller
deler av turnustjenesten i Norge med sikte på norsk auto­
risasjon.
En utfordring for dem som organiserer turnustjenesten,
er at det er langt flere som ønsker å begynne turnustjenes­
te i august enn i februar. Dette har sammenheng med at
det er flere universiteter som avslutter studiet i vårsemes­
teret enn i høstsemesteret. Det gjelder universitetene i
Tromsø og i Trondheim, som uteksaminerer bare én gang
i året, dvs. i juni. Både helseforetakene, kommunene og
de fastlegene som i kontrakt med kommunene har forplik­
tet seg til å motta og veilede nye turnuskandidater hvert
halvår, må ha forutsigbarhet og minst mulig variasjon fra
halvår til halvår når det gjelder antall turnusleger. Fra
2002 har departementet derfor vært nødt til å innføre en
ordning som tar hensyn til dette. Det innebærer at enkelte
kandidater som uteksamineres om sommeren, kan bli
nødt til å vente et halvt år før de får starte turnustjeneste.
De som eventuelt må vente, har førsterett til turnusplass
etter et halvt år.
De siste tre år har det vært bekymringer for mulig man­
gel på plasser ved opptakene til turnustjenesten. Bekym­
ringene har vist seg å være ubegrunnet. Jeg må få presise­
re at hittil har alle kandidater som har ønsket turnusplass
i Norge, fått slik plass. Ingen har måttet vente med å starte
turnustjenesten. Som eksempel kan jeg nevne at våren
2004 meldte godt over 500 medisinstudenter interesse for
turnustjeneste fra august 2004. Per 3. mai 2004 stod 148
kandidater på venteliste, men ved oppstart i august 2004
var det ingen på venteliste. Ved neste turnusstart, i februar
2005, er det altså over 100 plasser som ikke blir benyttet.
Jeg kan forsikre representanten om at departementet
løpende følger utviklingen i turnustjenesten. Det avgjø­
rende for meg er forutsigbarhet for helseforetak, for kom­
muner og for fastlegene som veiledere. Sosial­ og helse­
direktoratet og Statens autorisasjonskontor for helseper­
sonell har etablert rutiner for å sikre at utkantområdene
ikke blir skadelidende når frafallet blir for stort. For Finn­
mark og Sogn og Fjordane er det innført ordninger som
innebærer at de studentene som før trekningsrunden vel­
ger turnustjeneste i disse fylkene, er garantert å unngå en­
hver ventetid på turnusplass.

2. feb. -- Ordinær spørretime 1463
2005
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:44:55]: Eg tak­
kar for svaret. Eg synest det var ei god orientering om kor­
leis situasjonen er.
Men eg er nok litt overraska over at statsråden så ein­
sidig er oppteken av kva kommunane, føretaka og legane
har å halda seg til. Det er faktisk òg viktig for den enkelte
kandidaten. Vi snakkar her om mange enkeltpersonar som
er ferdig utdanna, som er motiverte for turnusteneste, og
som har lån i Lånekassa som begynner å forrenta seg, og
der tap av inntekt kan vera eit faktum.
Er det då slik at statsråden ikkje i det heile synest det
er noko problem at tilhøva for desse ungdommane -- nokre
av dei er faktisk òg etablerte med familie, må vi rekna
med, etter seks års utdanning -- ikkje er meir føreseielege?
Dersom det er slik at statsråden slår seg til ro med at alle
får plass, skulle ein vel kunna intensivera innsatsen på vå­
ren for å sikra føreseielege tilhøve?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:46:16]: Jeg tror
den generelle bekymringen er jevnt fordelt mellom spør­
rer og statsråd.
Som jeg sa i mitt første svar, hvor jeg refererte til det
som var situasjonen i fjor vår, nemlig våren 2004, da vi
hadde veldig mange på venteliste, var det ingen på ventelis­
te lenger da virkeligheten inntraff i august. Da ordnet disse
tingene seg. Ved oppstart i august 2004 -- det er jo somme­
ren som har vært problemet -- var det ingen venteliste, så
langt jeg kan se. Men det har vært usikkerhet helt fram til
siste stund for enkelte. Jeg kan likevel ikke garantere at ikke
det blir situasjonen også til våren igjen, at det er en større
pågang innledningsvis enn det som er kapasiteten.
Det er klart det er viktig å ta hensyn til begge sider i
denne saken. Det er jo også av hensyn til studentene at
man ønsker tilstrekkelig med veiledere for å gi dem et
innhold i turnustjenesten som kvalifiserer dem. Jeg føler
vel i veldig stor grad at dette er rimelig godt ivaretatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:47:39]: Det er
sjølvsagt eit ynske at flest moglege pasientar både i kom­
munar og sjukehus får nødvendig helsehjelp så raskt som
mogleg. Slik sett er turnuskandidatane ei viktig brikke for
å få det til.
Eg vil be statsråden sjekka om det er noko i kommu­
nane, særleg i økonomien, som gjer at det ikkje er fleire
plassar der, og om det er noko i føretaka som gjer at det kan
vera problem med å få fleire inn. Eg vil òg be han om å vur­
dera innstillinga frå Hagen­utvalet, som har vore ute til
høyring, der ein føreslår at legestudentar som har teke ut­
danninga si i Noreg, skal bli prioriterte før dei som søkjer
frå andre land, anten det er norske studentar som har teke
utdanninga si i utlandet, eller det er utanlandske studentar.
I førre veke kom det òg plutseleg beskjed om at 50
plassar blei trekte tilbake på vent. Det fortel ikkje akkurat
at tilhøva er føreseielege, og det ynskjer eg òg at statsrå­
den skal sjekka nærmare opp.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:48:56]: Det siste
skal jeg selvfølgelig gjøre. Jeg kan ikke svare på det på
stående fot, men det skal jeg selvfølgelig sjekke opp.
Vi har en genuin interesse av at når vi først har økt ut­
danningskapasiteten, gjelder det selvfølgelig å få folk ut i
turnustjeneste så fort som mulig og få dem autorisert, slik
at de kan fylle de ledige stillingene som er. Jeg nevnte
navnet på to fylker, Finnmark og Sogn og Fjordane, men
også andre utkantområder, som både representanten
Kleppa og jeg kjenner godt, har et særlig behov.
Det skal ikke mangle på noen anstrengelse for å imø­
tekomme det som er det underliggende i spørsmålet.
S p ø r s m å l 1 0
Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:48]: Jeg vil få lov til
å stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministe­
ren:
«I forbindelse med at legemiddelet Vioxx ble trukket
fra markedet, har mange av de pasientene som ble rammet
av dette, måttet søke seg over på legemiddelet Enbrel.
Mange av disse er til dels meget hardt rammet av revma­
tiske sykdommer og er svært avhengige av medisiner for
å kunne fungere. En person har i brevs form først fått be­
skjed om at søknad om refusjon vil ta 2 måneder, mens
han i et nytt brev samme dag får beskjed om at det kan ta
4 måneder.
Hva vil statsråden gjøre med denne altfor lange be­
handlingstiden?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:23]: Som re­
presentanten Nesvik påpeker, er legemidlet Vioxx trukket
tilbake fra markedet. Det skjedde den 30. september i fjor.
Begrunnelsen var økt risiko for hjerte­ og karsykdommer.
Statens legemiddelverk har gått ut med anbefalinger om
bruk av alternative legemidler med tilsvarende effekt til
behandling av den aktuelle pasientgruppen. De fleste av
disse legemidlene er forhåndsgodkjent for refusjon gjen­
nom blåreseptordningen.
Ifølge Legemiddelverket vil pasienter som har brukt
Vioxx, og som har hatt tilfredsstillende effekt av dette
smertestillende legemidlet, normalt være en annen pasi­
entgruppe enn de som er aktuelle for behandling med le­
gemidlet Enbrel. Det vil imidlertid kunne være tilfeller
der pasienter som har gått på Vioxx, har kommet inn i en
fase med forverring av sykdommen som har gjort dem ak­
tuelle for å bruke Enbrel. Behandling med TNF­hemme­
re, herunder Enbrel, bør startes opp av spesialister, og pa­
sientene må følges opp nøye. Legemidlet må brukes med
varsomhet på grunn av fare for alvorlige bivirkninger.
Rikstrygdeverket mottok ca. 100 000 søknader om in­
dividuell refusjon over blåreseptordningen i 2004, en øk­
ning på 15 pst. fra 2003. Den individuelle refusjonsord­
ningen har over tid utviklet seg til å bli en relativt omfat­
tende ordning, noe som i enkelte perioder har gitt uaksep­
tabelt lange behandlingstider for nye søknader.
Rikstrygdeverket har imidlertid innført tiltak for å reduse­
re saksbehandlingstiden, og den ble som følge av dette re­
dusert med 35 pst. fra august til desember i fjor. Gjennom­
snittlig saksbehandlingstid for individuelle søknader var,
ifølge Rikstrygdeverket, på 3,6 uker i desember 2004.

Trykt 14/2 2005
2005
1464 2. feb. -- Ordinær spørretime
Rikstrygdeverket har informert departementet om at
saksbehandlingstiden for behandling av søknader om
bruk av Enbrel vil variere etter hvilken diagnose pasienten
har. For leddgikt vil sakene normalt avgjøres av legemid­
delkontorene og ha relativt kort saksbehandlingstid. For
andre diagnoser vil det være nødvendig at medisinsk eks­
pertise vurderer saken, og saksbehandlingstiden vil derfor
være lengre.
I budsjettet for 2005 ble det bevilget ekstra midler til
Rikstrygdeverket for å styrke arbeidet med individuelle
søknader. Jeg har nylig i et møte med Rikstrygdeverket
fått forsikring om at saksbehandlingstiden fremdeles er på
vei ned. Ifølge Rikstrygdeverket vil det videre være slik at
barn og alvorlig syke prioriteres.
Jeg kan utover dette ikke kommentere den konkrete
enkeltsaken representanten Nesvik viser til i sitt spørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:55]: Det er riktig
som helse­ og omsorgsministeren sier, at det ikke nødven­
digvis er slik at alle som har gått fra Vioxx, går til Enbrel.
Det har litt med situasjonen hos den enkelte og en total­
vurdering av pasienten å gjøre.
Problemstillingen i dette spørsmålet og i forhold til
den lange behandlingstiden er at jeg hadde en telefonsam­
tale med vedkommende i går, og han har nå gått tilbake
igjen til legemiddelet Vioxx, nettopp fordi hverdagen er
blitt uutholdelig som følge av at man har fått så store pla­
ger av dette. Dette er ikke noen hvilken som helst person
som ikke vet hva han snakker om. Det er faktisk lederen
av Revmatikerforbundet. Det er det interessant å legge
merke til. Brevene er datert samme dag, 9. desember
2004, dvs. etter at Rikstrygdeverket har påpekt at de har
redusert sine behandlingstider med 35 pst. fra august til
desember. Her er det altså en skikkelig propp i systemet
som det må gjøres noe med.
Spørsmålet mitt til helse­ og omsorgsministeren er: Vil
han ta en gjennomgang med Rikstrygdeverket nettopp for
å se på denne kategorien pasienter som nå har fått disse
store plagene? Kan han ta disse ut av bunken og få dem
vurdert raskt?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:54:07]: Som jeg
refererte til i mitt første svar, hadde jeg et møte i forrige
uke med Rikstrygdeverket der vi hadde en gjennomgang
av alle disse individuelle søknadene, og vi gikk igjennom
både § 9 og § 10a. Så vidt jeg minnes, hadde vi ikke spe­
sielt oppe det som representanten her spør om. Men på
bakgrunn av denne oppfordringen skal jeg selvfølgelig ta
opp den spesielle problemstillingen med Rikstrygdever­
ket for å se til at det ikke er spesielt lang ventetid for den­
ne pasientgruppen.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:54:50]: I forbindelse
med at man fikk Vioxx­saken og denne føre var­holdnin­
gen i Stortinget, tok man også de andre legemidlene i den
samme gruppen og overførte dem fra § 9 til § 10a, fordi
man ville være føre var. Men samtidig var også avtalen
med Fremskrittspartiet at man etter at høringsinstansene
hadde sagt sitt og høringsfristen var ute, skulle foreta en
ny vurdering når det gjaldt denne type saker. Høringsfris­
ten har, så vidt jeg har fått vite, nå gått ut, og høringsutta­
lelsene er innlevert.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan blir dette nå
behandlet? Vil man nå -- jeg holdt på å si -- rapportere om
hva høringsinstansene har sagt om denne gruppen medi­
siner, eventuelt i hva slags form? Den situasjonen som nå
har oppstått, er at en del pasienter er veldig redde og usik­
re og nå ønsker en avklaring av dette.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:49]: Det er rik­
tig som representanten sier, at det har vært høring om de
forhold som er omtalt, og det var min tanke at i den grad
det er -- og det ser jeg som svært sannsynlig at det er --
nødvendig å rapportere til Stortinget om det, er kanskje
revidert nasjonalbudsjett den første naturlige runden der
det kan skje, hvis det ikke skulle være helt spesielle for­
hold som skulle tilsi noe annet. Men jeg kan ikke her og
nå si noe mer om innholdet i høringsuttalelsene. Det har
jeg faktisk ikke oversikt over her jeg nå står.
S p ø r s m å l 1 1
Kenneth Svendsen (FrP) [11:56:41]: Jeg tillater meg
å stille spørsmål til samferdselsministeren:
«I forbindelse med en anbudsrunde på ferjesambandet
Mannheller--Fodnes har det oppstått en uhåndterbar situa­
sjon hvor en operatør er villig til å betale 70 mill. kr kon­
tant. Systemet har dessverre ikke regelverk til å få til en
lukrativ avtale til glede for det offentlige og ikke minst
trafikantene.
Kan statsråden ta initiativet til å skjære gjennom byrå­
kratiet og få til en løsning som kan komme trafikantene til
gode med billigere ferjebilletter?»
Statsråd Torild Skogsholm [11:57:11]: Tildeling av
løyve i riksvegferjedriften er basert på yrkestransportlo­
ven og tilhørende forskrifter. Vegdirektoratet er delegert
løyvemyndighet i henhold til forskrift om yrkestransport
innenlands med motorvogn eller fartøy § 3.
Vegdirektoratet besluttet at anbudsrunden på ferjesam­
bandet Mannheller--Fodnes skulle annulleres, fordi det
var svært tvilsomt om yrkestransportloven med forskrifter
åpnet opp for at Statens vegvesen kunne ta seg betalt for
tildelingen av et løyve til drift av ferjesamband. Både for­
arbeidene til yrkestransportloven, Ot.prp. nr. 74 for 2001­
2002, og ordlyden i forskrift om bruk av anbud i lokal ru­
tetransport synes å forutsette at det er størrelsen på et til­
skudd som skal være avgjørende for tildeling av løyve
etter bruk av anbud. Det er i lovgrunnlaget ikke sagt noe
om at det skal være mulig å motta betaling for et løyve. Å
bringe klarhet i dette ville kreve en bredere utredning av
spørsmålet, og var ikke mulig innenfor tidsrammen av
denne anbudskonkurransen.
Fram til nå har driften av ferjesambandet Mannheller--
Fodnes vært avhengig av et statlig tilskudd. I perioden
1998--2004 har staten kjøpt tjenester for om lag 8 mill. kr
årlig fra operatøren. Statens vegvesen valgte i forbindelse
med det annullerte anbudet å legge til grunn funksjonsret­

1465
2. feb. -- Ordinær spørretime
S 2004--2005
2005
(Statsråd Skogsholm)
tede krav til ferjetilbudet i henhold til den langsiktige mål­
settingen for ny standard for ferjedrift som Samferdsels­
departementet presenterte i St.meld. nr. 24 for 2003­2004,
Nasjonal transportplan 2006--2015. Denne tilnærmingen
gjorde det mulig for tilbyder å erstatte dagens to ferjer
med én, for på den måten å redusere driftsutgiftene. Dette
medførte at staten ble tilbudt om lag 70 mill. kr i løpet av
en samlet driftsperiode på åtte år.
Vegdirektoratet er med bakgrunn i den annullerte kon­
kurransen i Mannheller--Fodnes i ferd med å utrede de
rettslige rammene ved konkurranseutsettingen av riksveg­
ferjedriften for å motta betaling for drift av riksvegferje­
samband, herunder forholdet til EØS­regelverket. Det vil
også måtte vurderes om konkurransen kan utformes på en
annen måte, f.eks. på takst og standard i tilbudet. Dette
kan i sin tur føre til behov for en friere prisdannelse i fer­
jesektoren i stedet for det felles regulativ som Stortinget
sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 42 for
1986­87. Konkurranse på standard vil kunne føre til større
ulikheter i ferjestandarden mellom sambandene.
Etter at disse forholdene har blitt avklart, vil en komme
tilbake til spørsmålet om hvordan det framtidige ferjetil­
budet i sambandet Mannheller--Fodnes skal organiseres.
Løyvet til gjeldende operatør gikk egentlig ut 31. desem­
ber 2004, men forlenges inntil det er fattet beslutning om
ny løyvehaver.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:00:27]: Jeg takker for
svaret.
Det ser ut som det har oppstått et lite luksusproblem,
ved at folk faktisk vil betale for å trafikkere strekningen.
Jeg synes det er kritikkverdig at departementet ikke på
forhånd har sett at anbud kunne få slike konsekvenser. Det
var helt åpenbart at et slikt skjæringspunkt ville måtte
komme en gang, og man har ikke tatt høyde for det i ut­
formingen i yrkestransportloven.
I Indre Sogn er det to tunge bompengeprosjekter. I til­
legg ser det ut til at vi får det første bompengefinansierte
rasprosjektet i Norge. Det betyr at det er bompengeinn­
kreving på ferjeforbindelsen Mannheller--Fodnes på 86 kr
tur­retur for personbil, 274 kr for lastebil. Fjærland har i
tillegg 320 kr tur­retur for personbil og 1540 kr tur­retur
for lastebil. I tillegg kommer altså denne rassikringen.
Vil statsråden ta initiativ til å bruke de innsparte mid­
lene til å betale ned på gjelden for bompengeselskapet
som finansierer Mannheller--Fodnes, slik at trafikantene
får redusert kostnadene sine?
Statsråd Torild Skogsholm [12:01:41]: Vi kommer
til å ha en gjennomgang av den situasjonen som har opp­
stått her, hvor det for det første var stilt lavere standard­
krav enn det som har vært i forhold til akkurat dette kon­
krete ferjesambandet, og hvor det kan være aktuelt også å
se på prisen for de reisende på det konkrete sambandet.
Jeg vil i utgangspunktet -- uten at det har foregått noen
lokale prosesser på den typen spørsmål som her blir stilt --
være forsiktig med å foreslå kobling mellom ferjesam­
band og konkrete bompengeprosjekt utover de føringer
som allerede ligger der. Det er riktig at dette er en pro­
blemstilling som vi ikke har opplevd før; ferjesamband
ser ut til å kunne drives så mye rimeligere enn tidligere at
vi står overfor det motsatte problem i forhold til tidligere.
Der vi har gitt tilskudd, ser det faktisk ut til å gå med så
god økonomi at det kan være rom for enten å bedre stan­
darden eller å senke prisene for dem som reiser -- eller
kanskje til og med andre elementer som vi ikke har sett
ennå. Dette går vi nå igjennom.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:02:58]: Dette viser at
troen på konkurranse i markedet er veldig god, og jeg er
glad for at Regjeringen, sammen med Fremskrittspartiet,
har fjernet flere konkurransehindringer, slik at vi kan nå
lenger også på andre felter på dette området.
Jeg er glad for at det nå ser ut til at det kommer en sak,
at man foretar vurderinger -- jf. yrkestransportloven. Jeg
håper den eventuelt kommer til Stortinget raskest mulig,
slik at vi kan hente inn disse besparelsene på vegne av tra­
fikantene eller foreta endringer som gjør det billigere for
trafikantene å reise. Jeg håper at man også foretar en vur­
dering av om slike hardt belastede prosjekter kan føre til
at man får en takstregulering på ferjedriften på disse om­
rådene -- at man også tar hensyn til slike ting i disse vur­
deringene.
Statsråd Torild Skogsholm [12:03:50]: Vi kommer
til, som jeg har sagt tidligere, å gå ordentlig igjennom den
situasjonen som er oppstått her, og som i økonomisk for­
stand er en positiv og en ny erfaring. Selvfølgelig kommer
vi til å bære med oss ønsket om at de reisende skal få nytte
av dette, på et eller annet vis. På hvilken måte det skal gi
seg utslag, om det er i pris, kvalitet og standard, eller om
det er på annet vis, må vi komme tilbake til.
S p ø r s m å l 1 2
Asmund Kristoffersen (A) [12:04:31]: Spørsmålet
lyder slik:
«Det isolerte hvelvet i hele Krifasttunnelen på rv. 70,
som også er stamvei, er i så dårlig stand at det må skiftes
ut straks. Allerede i 2003 ble 500 meter av platehvelvet
fjernet etter at takplater falt ned og traff en bil. Dette par­
tiet er nå uten vannsikring. Jeg antar at kostnadene med
nytt hvelv er så store at det ikke kan tas over det ordinære
drifts­ og vedlikeholdsbudsjettet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre tunnelen?»
Statsråd Torild Skogsholm [12:05:08]: Det er rik­
tig, som representanten Kristoffersen påpeker, at arbeidet
i Freifjordtunnelen på Krifastforbindelsen ikke kan tas
over det ordinære drifts­ og vedlikeholdsbudsjettet. Kost­
nadene må belastes investeringsbudsjettet.
I St.prp. nr. 1 for 2004­2005 er arbeidet omtalt slik:
«I Freifjordtunnellen på rv. 70 har belastningsska­
der gjort det nødvendig å ta ned omlag 500 m av plate­
hvelvet, noe som sannsynligvis må gjøres for hele tun­
nelen i løpet av de neste par årene. Kostnader og fi­
Forhandlinger i Stortinget nr. 99
99

2005
1466 2. feb. -- Ordinær spørretime
nansiering vil bli vurdert i forbindelse med handlings­
programmet for perioden 2006­2015.»
Arbeidet med fjerning av resten av det gamle hvelvet
vil fortsette i 2005. Det er foreslått avsatt midler til utskif­
ting av hvelv og nytt teknisk utstyr i perioden 2006--2009.
Forslaget innebærer en total utskifting av dagens vann­ og
frostsikring samt oppgradering av sikkerhetsutstyr etter
dagens tunnelnormal.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Asmund Kristoffersen (A) [12:06:21]: Jeg så i
pressen noen dager etter at jeg leverte inn dette spørsmå­
let, at statsråden har stilt i utsikt penger til å gå i gang med
helt nødvendig utbedring og sikring av tunnelen, slik
statsråden nå gjorde rede for. Det er jeg svært glad for.
Krifasttunnelen er i en slik forfatning at dette arbeidet
skulle ha vært igangsatt for lengst. Tunneltaket er en di­
rekte fare for trafikantene, som det eksemplet jeg har gitt
i spørsmålet, er et uttrykk for.
Er det nå slik at statsråden har fremmet eller kommer
til å fremme forslag om et beløp som sikrer nødvendig ut­
bedring av absolutt hele tunnelen -- for det er i grunnen det
det er snakk om?
Statsråd Torild Skogsholm [12:07:16]: Det sier seg
vel kanskje selv at når vi starter dette arbeidet, må vi ta
hele tunnelen. Når dette legges inn i handlingsprogram­
met og bevilges over de ordinære budsjettene, vil det altså
bli tatt høyde for at hele tunnelen må håndteres. Det jeg er
opptatt av, er at vi nå kan få visshet for -- og det har vi i det
arbeidet som nå pågår -- at det er trafikksikkert å kjøre
gjennom tunnelen. Det å få fjernet takplatene er ett ele­
ment i å øke sikkerheten sett i forhold til sånn som det har
vært. Et annet element er at det betyr større fuktighet og
dårligere belysning i tunnelen når man har fjernet disse.
Da er det viktig for meg at vi har et løpende tilsyn og ved­
likehold av tunnelen som gjør at den er så sikker som mu­
lig, og at vi kan si at det er sikkert i tunnelen.
Asmund Kristoffersen (A) [12:08:17]: Jeg tror jeg
er berettiget bekymret over tilstanden i tunnelen, både når
det gjelder trafikksikkerheten, og når det gjelder mulighe­
ten for ordinær nyttetrafikk gjennom tunnelen.
Dessuten er det sterke planer om utvikling av havnen i
Kristiansund, og gjennom den trafikkøkningen som ven­
tes der, bl.a. trolig gjennom en ferge til Skottland, vil gods­
trafikken gjennom tunnelen måtte øke betydelig. Derfor
er jeg veldig opptatt av tempoet i gjennomføringen. Hvis
det skal gå fra og med 2006 til og med 2009 før tunnelen
kan sies å bli ferdigstilt, bekymrer det meg sterkt. Så nå
spør jeg statsråden veldig konkret på det punktet: Ser
statsråden noen mulighet for at arbeidet kan sluttføres før
2009?
Statsråd Torild Skogsholm [12:09:19]: Når jeg sier
at dette ligger inne i handlingsprogrammet, betyr ikke det
nødvendigvis at man skal bruke hele den perioden på å
forbedre tunnelen. Det kan nok gjøres raskere. Så forhå­
pentligvis vil vi kunne ha en framdrift her som gjør at man
blir ferdig raskt. Dermed kan man få mer nytte av en solid
og god tunnel og ha trygghet for at den er trygg. Det vil
altså være min intensjon at vi så raskt som mulig skal kun­
ne legge inn de pengene som er nødvendige, slik at vi da
får en rasjonell framdrift i utbedringen av tunnelen.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ågot Valle til kultur­ og kirkeministeren, er overført til
forsvarsministeren som rette vedkommende.
Ågot Valle (SV) [12:10:13]: Som presidenten refe­
rerte til, var dette et spørsmål til kultur­ og kirkeministe­
ren. Jeg er da spent på om forsvarsministeren kan svare på
det spørsmålet jeg har stilt. Det er følgende:
«Ifølge media har Forsvarets ledelse kuttet all drifts­
støtte til Forsvarets musikkorps i 2005. Det vil få store
konsekvenser for det frivillige og profesjonelle musikkli­
vet, og ikke minst trues arbeidsvilkårene for ca. 170 pro­
fesjonelle musikere.
Hvordan vurderer statsråden de kulturpolitiske konse­
kvensene av kuttet i driftsstøtten, og hvilke initiativ vil
hun ta for å hindre nedlegging av disse viktige musikkar­
beidsplassene?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:10:56]: Forsva­
rets musikk har i 2005 fått tilsagn på 94 mill. kr i støtte
over forsvarsbudsjettet. Forsvarets musikk består i dag av
fem profesjonelle korps, som har som hovedoppgave å
profilere Forsvaret, bidra til rekruttering og skape forstå­
else for Forsvarets rolle og oppgaver i samfunnet.
Moderniseringen av Forsvaret innebærer likevel at alle
deler av Forsvarets struktur og virksomhet gjennomgås
for å sikre optimal utnyttelse av ressursene og størst mulig
operativ evne. Derfor foreslo forsvarssjefen i Militærfag­
lig Utredning 2003 å redusere antall profesjonelle korps
fra fem til tre.
Regjeringen fulgte dette opp i St.prp. nr. 42 for 2003­
2004. Det ble der foreslått at Forsvarets musikk, i tråd
med de betydelige strukturendringer og reduksjoner som
foretas i Forsvarets øvrige virksomhet, skulle reduseres
med to korps, fra fem til tre. Det ville gitt flere ressurser
til de gjenværende korps.
Ved behandling av Innst. S. nr. 234 for 2003­2004 øns­
ket Stortinget å videreføre en struktur med fem profesjo­
nelle korps. En enstemmig forsvarskomite la til grunn at
det samtidig skulle spares 10 pst. i korpsvirksomheten for
å bidra til de driftsbesparinger som Forsvaret er pålagt.
Det vil si at et opprinnelig budsjett på rundt 99 mill. kr må
reduseres over to år med ca. 5 mill. kr i reduksjon pr. år.
Det er da 94 mill. kr i 2005, med ytterligere 5 mill. kr i re­
duksjon i 2006 for å følge opp Stortingets intensjon. Det
betyr nødvendigvis langt færre driftsmidler pr. korps enn

2. feb. -- Ordinær spørretime 1467
2005
om man hadde hatt tre korps, og det betyr tilsvarende økt
behov for egenfinansierte aktiviteter.
Stortingets forutsetninger om driftsinnsparinger på
10 pst. for en uendret korpsstruktur er naturligvis en ut­
fordrende driftssituasjon for Forsvarets musikk. Det betyr
at både aktiviteter og antall ansatte må reduseres for å
oppnå Stortingets pålegg og vedtatte budsjetter. Jeg vil
understreke at et enstemmig storting stilte seg bak disse
budsjettforutsetningene for Forsvarets musikk.
Ågot Valle (SV) [12:13:15]: Det jeg lurer på, er om
konsekvensene av det kuttet var gjort klart for Stortinget
på forhånd. Det som skjer nå, er at det kommer et pålegg
om kutt på 25 musikerstillinger, og at det ikke er penger
til noe annet enn lønn, og internfakturering. Det betyr at
musikerne knapt kan spille for noen andre enn seg selv, og
det betyr at det kommer til å skje en forvitring. På lang
sikt er det da noen som er redde for at det kan bety en ned­
legging.
Det som jeg vil utfordre på, er nettopp de kulturpolitis­
ke konsekvensene, og da vil jeg spørre statsråden: Er hun
enig i at også Forsvaret har kulturforpliktelser, at dette er
en viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Norge, og
at musikkorpsene kan være kulturelle bindeledd mellom
Forsvaret og det sivile samfunnet? Er hun enig i at kuttet
vil få store kulturpolitiske konsekvenser?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:14:27]: Jo, jeg
er helt enig med spørsmålsstilleren i at kultur er viktig for
Forsvaret, og at Forsvaret har et kulturansvar. Det utøver
vi gjennom de mange gamle verneverdige bygninger og
fort som vi tar vare på, og det utøver vi ved nettopp å leg­
ge vekt på å bruke ca. 100 mill. kr i året på Forsvarets mu­
sikk.
Det vi har gjort tidligere, er jo å redusere Forsvaret
med to korps, som ble sivile -- ett i Halden og ett i Kristi­
ansand -- og sånn sett fortsatte sitt kulturpolitiske arbeid,
men utenfor Forsvaret. Det forsvarssjefen og Regjeringen
foreslo i forrige omgang, var at det skulle reduseres med
ytterligere to korps, som kunne bli sivile. Da ville det bli
større rom for Forsvarets kulturpolitiske aktivitet i de tre
korpsene som var igjen.
Den utfordringen korpsene våre har nå, er krevende,
for man må altså forholde seg til de budsjetter som Stor­
tinget har vedtatt. Jeg tror dette eksemplet kan illustrere at
det på et senere tidspunkt kan være naturlig å se på hele
antallsproblematikken en gang til.
Ågot Valle (SV) [12:15:43]: Den gjentatte motstan­
den mot å kutte i Forsvarets musikkorps viser jo at folk
virkelig har et stort hjerte for Forsvarets musikkorps. Jeg
er veldig glad for at forsvarsministeren erkjenner at også
Forsvarets korps har kulturpolitiske forpliktelser. Kultur­
komiteens flertall uttalte i kulturmeldinga at Forsvarets
musikkorps måtte sikres forsvarlig drift.
Det finnes sikkert forskjellige løsninger på dette, men
jeg vil lansere én idé for forsvarsministeren, nemlig å
etablere musikkorpsene som stiftelser, på lik linje med
f.eks. forsvarsmuseene. Det betyr at ansvaret blir under­
lagt et styre, som igjen blir underlagt Forsvarsdeparte­
mentet, og at man kan knytte til seg medlemmer fra flere
deler av samfunnslivet. Hvordan ser forsvarsministeren
på en slik veldig god idé?
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:16:51]: Jeg vil
alltid være åpen for ulike forslag som gjør at den musikk­
kulturen som Forsvarets korps representerer, kan videre­
føres og tas vare på. Det var for så vidt det Regjeringen
forsøkte da vi ville redusere antall korps, fordi vi mente at
de gjenværende korpsene da kunne få romsligere midler
til å utøve sin aktivitet.
Jeg føler nok at jeg inntil videre er bundet av de meget
klare retningslinjer jeg fikk fra Stortinget i denne sak for
kort tid siden, og at det her i hvert fall må være en flertalls­
løsning for de pålegg og føringer som jeg inntil videre må
rette meg etter.
Jeg vil også få legge til at dagens virkelighet er at alle
deler av Forsvaret som får tildelt et budsjett, må holde seg
innenfor det, også når det er vanskelig. Vi har også en po­
litikk som tilsier at dersom noen faktisk overskrider bud­
sjettene sine, må overskridelsene dekkes inn det påfølgen­
de år. Det betyr at det er tøffe rammer for vår musikk. Det
er derfor ønskelig å kunne finne andre løsninger, f.eks.
slik som vi har sett tidligere, at noen av korpsene faktisk
blir sivile.
Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Per Roar Bredvold (FrP) [12:18:22]: Jeg ønsker å
stille forsvarsministeren følgende spørsmål:
«I forbindelse med utleie av deler av tidligere Hasle­
moen militærleir til sivil bruk er det glemt å sende husleie­
krav på drøye 2 mill. kr.
Når man samtidig vet at Forsvaret sliter økonomisk,
hvordan er statsråden fornøyd med så alvorlig svikt i ruti­
nen, og hva vil hun gjøre for at også inntektene Forsvaret
har, blir satt i riktig system?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:18:48]: Jeg vil
først si at jeg er glad for spørsmålsstillerens engasjement
i nettopp å husholdere med kroner og øre. I disse tider tror
jeg det er vel verdt å minne om.
Jeg vil likevel understreke at Forsvarets eiendom på
Haslemoen ble utrangert og overført til Forsvarsbyggs av­
hendingsprosjekt Skifte Eiendom 1. august 2004 for salg.
Salg er altså målsettingen, men det vil ta litt tid før salget
er gjennomført. Forsvarsbygg opplyser at salget etter pla­
nen skal gjennomføres i løpet av første halvår 2005.
I mellomtiden er det riktig, som spørsmålsstilleren er
inne på, at det er inngått flere midlertidige avtaler med uli­
ke private leietakere om leie av deler av leiren. Den tidli­
gere militærleiren er dermed i delvis bruk inntil salg blir
gjennomført.
Forsvarbygg opplyser i brev av 2. februar 2005 at deres
inntekter fra utleie av Haslemoen utgjorde 3,2 mill. kr i
2004. I tillegg var 1,1 mill. kr utestående på grunn av for

2005
1468 2. feb. -- Ordinær spørretime
sen fakturering. Faktura ble sendt i desember, men på
grunn av uenighet med den aktuelle leietaker om det fak­
tisk leide arealet rakk Forsvarsbygg ikke å få inn innbeta­
lingen før årsskiftet. Jeg finner det litt unaturlig å gå nær­
mere inn på den konkrete uenighetssaken, men henviser
til at uenighet om leiebeløpet nå blir håndtert i en dialog
mellom Forsvarsbygg og leietakeren.
Forsvarsbygg understreker likevel at sen fakturering
skal unngås, men at det i dette tilfellet ikke innebærer noe
økonomisk tap for Forsvaret. Det blir et spørsmål om pe­
riodisering, og dermed hvilket år inntekten blir regn­
skapsført.
Det er viktig å utnytte Forsvarets eiendommer økono­
misk og skape inntekter. Det er også viktig at nedlagte mi­
litærleirer som Haslemoen ikke blir stående tomme i
salgsfasen. Dermed unngår vi skadeverk og annen forrin­
gelse på bygninger og utstyr, som lett kan inntreffe der­
som leiren ikke er i bruk. Aktivitet betyr at eiendommen
også framstår som mer attraktiv for kjøpere.
Totalomfanget av ekstern utleie av utrangert eiendom
fra Forsvarsbygg er svært begrenset, og leietiden er i ho­
vedsak av kort varighet. Forsvarsbygg opplyser i nevnte
brev at de samlede inntekter av slik utleie i 2004 utgjorde
19 mill. kr. Dette er 2 mill. kr mer i inntekt enn prognosen
på 17 mill. kr. Så i dette tilfellet har i hvert fall utviklingen
gått i riktig retning.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:21:25]: Jeg takker
statsråden for svaret, som var både utfyllende og delvis
forklarende.
Jeg finner det selvfølgelig heller ikke riktig å gå nær­
mere inn i detaljer i saken. Men spørsmålet er på sin plass,
da det kan synes som om ikke alle detaljer var avtalt og re­
gulert, og at regninger ikke ble sendt ut tidsnok. Dette hå­
per jeg at Forsvarsbygg har fått med seg, og at deres ruti­
ner og behandling blir bedre. Alle kan selvfølgelig
forbedre seg -- også Forsvarsbygg.
Samtidig har jeg forståelse for at Forsvaret kan ha pro­
blemer med å behandle alle saker like godt, da det er en
svært omfattende og ganske stor bygningsmasse Forsva­
ret skal selge eller leie ut i den perioden vi er inne i. Spe­
sielt vanskelig blir det kanskje når man skal leie ut eller
selge deler av en militærleir. Men allikevel: Inntekter,
som utgifter, må behandles på en riktig måte, til alles bes­
te.
Kristin Krohn Devold [12:22:17]: Det er jeg selv­
følgelig helt enig med spørsmålsstilleren i. Forsvarsbygg
er viktig for Forsvarets samlede inntekter, for nettopp ut­
leieinntekter og salgsinntekter kommer det øvrige forsva­
ret til gode, og kan overføres til investering og viktig ak­
tivitet i forsvarssektoren som helhet. Derfor er det viktig
å være nøye med bl.a. å sende ut leiekrav i tide. Vi har
også fått Forsvarsbyggs forsikringer om at de har hatt en
gjennomgang av rutinene.
Avslutningsvis vil jeg minne om en gang til at i dette
tilfellet har Forsvarsbygg heldigvis solgt flere eiendom­
mer til høyere pris enn det som lå i budsjettforutsetninge­
ne, og de har også oppnådd høyere leieinntekter enn det
som lå i budsjettforutsetningene.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:09]: Jeg takker
statsråden nok en gang for svaret og vil ellers understreke
at salg av Haslemoen vil bety mye for et lokalsamfunn, på
lik linje med andre lokalsamfunn der Forsvaret selger ei­
endom. Det er positivt, synes alle, at forholdsvis mange
næringsdrivende rundt omkring har fått anledning til å
drive sin virksomhet, i dette tilfellet på Haslemoen, mens
salget forberedes. Det er både små og store bedrifter som
seriøst driver sin virksomhet, og de trives på Haslemoen.
Dette må man i denne saken ha med seg, og man må ordne
-- i den grad det ikke allerede er i orden -- en grei behand­
ling som gir både Forsvaret og næringslivet et godt sam­
arbeid videre også. Det synes jeg at storsamfunnet, i dette
i tilfellet Forsvaret, skal ta med seg videre når man avslut­
ter sin virksomhet i et distrikt hvor en stor del av nærings­
virksomheten har vært basert på Forsvarets virksomhet.
Og det tror jeg Forsvaret gjør.
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:24:09]: Da kan
jeg bare kort bekrefte at Forsvarsbygg vektlegger slike
hensyn som spørreren her trakk opp. Det var også bak­
grunnen for at man faktisk gav salgsprosessen litt utvidet
frist, ikke minst etter initiativ fra lokale representanter på
Stortinget før jul. Der vil jeg også vise til tidligere svar i
spørretimen om nettopp den problemstillingen.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gunnar Halvorsen til forsvarsministeren, vil bli tatt opp
av representanten Rita Tveiten.
Rita Tveiten (A) [12:24:54]: «10. juni 2004 vedtok
Stortinget innstillingen til langtidsproposisjonen for For­
svaret i perioden 2005--2008. Det ble vedtatt at lokalise­
ringen av distriktsstaben for et sammenslått distrikt
mellom HV­15 og HV­16 skulle etableres i Bjerkvik.
Stortingsproposisjonen som lå til grunn for vedtaket, fore­
slo imidlertid at staben skulle etableres på Setermoen. Nå
tilsier ryktene at Forsvaret likevel arbeider for Setermoen.
Kan statsråden bekrefte at Forsvaret arbeider for at di­
striktsstaben skal lokaliseres i Bjerkvik?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:25:33]: Noen
ganger i spørretimen er det fristende å bare svare ja, og så
slutte der. Det er ikke så ofte man kan det, men i dette til­
fellet kan jeg det. For ved behandlingen av Innst. S.
nr. 234 for 2003­2004 til St.prp. nr. 42 vedtok Stortinget
helt klart å opprette et nytt HV­distrikt omfattende Troms
fylke og nordre del av Nordland, med distriktsstab i
Bjerkvik i Nordland.
Med bakgrunn i dette stortingsvedtaket gav Forsvars­
departementet i iverksettingsbrev av 14. september 2004
Forsvarets militære organisasjon i oppdrag å etablere
HV­16 i Bjerkvik.

2. feb. -- Ordinær spørretime 1469
2005
Generalinspektøren for Heimevernet har i brev til oss
den 31. januar i år opplyst at distriktsstaben i Troms hei­
mevernsdistrikt 16 flytter fra Bardu i Troms til Bjerkvik i
Nordland den 6. juni 2005. Der overtar staben kontorbyg­
get til Nord­Hålogaland heimevernsdistrikt 15. Flyttingen
innebærer ingen investeringer i etablissementer, bygg
eller anlegg.
Sjefsskiftet mellom HV­15 og HV­16 foretas formelt
den 14. juni 2005. Den nye distriktsstaben skal være ope­
rativ i Bjerkvik innen 1. august 2005.
Jeg kan således bekrefte det spørreren ber om, nemlig
at Forsvaret arbeider for at distriktsstaben lokaliseres til
Bjerkvik, og at det gjennomføres i juni 2005, bare et halvt
år inn i den nye perioden 2005--2008.
Rita Tveiten (A) [12:26:57]: Eg vil takka statsråden
for eit usedvanleg klart svar. Eg er veldig glad for at me er
einige om at dei vedtaka som Stortinget har gjort, òg når
det gjeld Forsvaret, skal følgjast. Derfor har eg ikkje noko
tilleggsspørsmål.
S p ø r s m å l 1 5
Marit Nybakk (A) [12:27:38]: Jeg har tillatt meg å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«I svar til forsvarskomiteen i forbindelse med budsjet­
tet for 2005 skriver Forsvarsdepartementet at det med da­
gens lønnssystem er grunn til å anta at en 20 pst. økning i
øvingsbaserte aktiviteter ville innebære en økning på ca.
40 pst. i lønnsutgiftene.
Hvordan har utgiftene til øvelser, herunder lønnsutgif­
ter og øvelsestillegg, utviklet seg fra og med 2001 og til
og med 2004?»
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:28:12]: I mitt
brev til forsvarskomiteen av 10. november 2004 ble det
nærmere redegjort for hvordan en økning i den øvelsesre­
laterte aktiviteten antas å ville kunne påvirke lønnsutgif­
tene i Forsvaret.
Et sentralt mål med omstillingen av Forsvaret er å heve
kvaliteten og styrke den operative evnen i Forsvarets av­
delinger og enheter, og det betinger økt trenings­ og
øvingsaktivitet.
Økt øving er en ønsket utvikling og en prioritert sat­
sing i omstillingen av Forsvaret. Samtidig blir det mindre
klare skiller mellom trening og øving, og store øvelser er­
stattes ofte av mer spesifikke treningsaktiviteter. Det kan
gjøre det vanskelig å finne direkte sammenlignbare tall
over tid. Flere variabler inngår når totalutgiftene knyttet
til Forsvarets øvelser skal beregnes. Som jeg redegjorde
for i mitt svar til komiteen, er det derfor vanskelig å gi et
presist svar på alle kostnadene i forbindelse med øvelser.
Noen ganger vil øvingsaktiviteter kunne medføre økt ved­
likeholdsbehov, og det kan gi økte kostnader til overtid og
mindre muligheter for avspasering.
Øvingstillegg er likevel en god indikator på utviklin­
gen i øvingsvirksomheten. Innhentede oversikter for peri­
oden 2001--2004, som spørsmålsstilleren tar opp, viser en
økning i øvingstillegg på ca. 40 pst. -- fra 307 mill. kr til
438 mill. kr.
Tallene er innhentet fra Forsvarsstaben, som oppgir at
tallene gjelder regnskapsmessige posteringer på lønnsar­
tene «øvingstillegg» og kun kan betraktes som en indika­
tor på utvikling av utgifter relatert til øvingsvirksomhet.
Sjøforsvarets øvingsutgifter omfattes ikke av dette tall­
materialet.
Forsvarets Forskningsinstitutts vurdering av utviklin­
gen i øvingsdøgn for 1994--2003 bekrefter at det har vært
en ønsket og betydelig økning i antall øvingsdøgn pr. be­
fal fra 2001 til 2003. Dette er også en naturlig konsekvens
av omstillingen, ved at andelen operativt befal øker, mens
andelen befal i støttevirksomhet nedskaleres. Øving og
trening er også en direkte forutsetning for deltakelse i in­
ternasjonale operasjoner, og for at avdelingene skal kunne
redusere sin reaksjonstid.
Generelt er kostnadene knyttet til øving i stor grad
knyttet til problematikken med variable tillegg. Som Stor­
tinget er vel kjent med, bl.a. gjennom behandlingen av
St.prp. nr. 42 for 2003­2004, er det en overordnet målset­
ting å forenkle lønnssystemet og redusere andelen vari­
able tillegg.
Forsvarsledelsen ønsker i større grad et fastlønnssys­
tem med større forutsigbarhet både for Forsvaret og for
den enkelte. Endringer i lønnssystemet, derimot, er en
forhandlingssak.
Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite i Innst.
S. nr. 234 for 2003­2004 understreker nødvendigheten av
at det store antall kompensasjonstillegg gjennomgås og
endres. En slik støtte fra Stortinget er selvsagt viktig for
forsvarsledelsen i de forhandlinger som føres.
Marit Nybakk (A) [12:31:15]: Jeg takker for svaret,
og kan slutte meg til veldig mye av det som statsråden si­
er.
For det første deler jeg hennes vurdering at det er en
ønsket utvikling at vi har mange øvelser, og at øvelser er
viktige og nødvendige. Vi har lagt om Forsvaret nettopp
med tanke på å få bedre operativ evne og høyere kvalitet
på styrkene, som også skal være samtrente. Jeg tror det er
veldig viktig å understreke.
Spørsmålet er om øvelsesdøgnene likevel er for mange
i forhold til tidligere, spesielt med tanke på kostnadene.
Og i en tid da vi er nødt til å se på kostnadsutviklingen i
Forsvaret, vil jeg spørre om departementet har vurdert å se
på omfanget av øvelsene og antallet øvelsesdøgn i forhold
til å få ned kostnadene ved øvelser.
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:32:10]: Både
forsvarsledelsens og Forsvarsdepartementets syn er at det
klart mest ønskelige er å kunne fortsette å øve og trene
mye, men få en mer hensiktsmessig fordeling mellom
fastlønn og tillegg, fordi Forsvaret rett og slett har foran­
dret seg ganske dramatisk, fra et forsvar med store støtte­
funksjoner til et forsvar med mye mer operativ virksom­
het, der det å øve og trene ute i felt faktisk er normal hver­
dag og ikke noe særskilt. Det betyr at spørsmålsstilleren
her er inne på noe veldig sentralt. Hvis man i framtiden

2005
1470 2. feb. -- Ordinær spørretime
ikke får til noen tilpasninger av tilleggssystemet, slik for­
svarsledelsen arbeider for, kan man komme i den situa­
sjon at den enkelte forsvarsgren på et eller annet tidspunkt
vil velge ikke å ha så høy øvingsaktivitet som man ønsker,
rett og slett fordi kostnadene blir uforholdsmessig store.
Her har man en felles utfordring. Men jeg har fortsatt den
tillit til Forsvarets ansatte og offiserer at man ikke ønsker
det som et sluttresultat, og at det derfor vil kunne utvises
nødvendig fleksibilitet i pågående forhandlinger.
Marit Nybakk (A) [12:33:18]: Når det gjelder for­
holdet mellom støttefunksjoner og operative avdelinger, er
jeg enig med statsråden, men med det tillegget at vi må ha
noen støttefunksjoner også. Der statsråden og jeg nok er
noe uenige, er hvor grensene skal gå for å sette disse ut, alt­
så privatisere støttefunksjonene eller ha dem i egen regi.
Når det gjelder lønnssystemet, vil jeg også vise til det
som vi har skrevet både i Innst. S. nr. 234 og i budsjettinn­
stillingen, men vil likevel understreke at når det kommer
til mulige endringer av et lønnssystem, er jo det gjenstand
for forhandlinger mellom partene og ikke noe verken
Stortinget eller departementet som sådanne kan gjøre noe
med. Stortinget kan oppfordre departementet til å ta initi­
ativ.
Men hvis det er riktig at det f.eks. er mer lukrativt å øve
i Norge enn å dra til Afghanistan, er det noe som er galt.
Dette er en problemstilling vi har vært borti tidligere. Og
jeg må si at med de samtrente, dyktige og kvalitetsmessig
gode styrkene vi har, er det viktig at det lønner seg for
dem når de først drar ut, enten det er til Afghanistan eller
Kosovo. Så jeg vil i hvert fall oppfordre til at man får et
forhold mellom det å øve hjemme og det å dra ut som er
riktig.
Statsråd Kristin Krohn Devold [12:34:39]: Her er
det full enighet mellom spørsmålsstilleren og undertegne­
de. Det bør selvsagt være slik at det å delta i en internasjo­
nal operasjon, som er veldig krevende, er bedre betalt på
tilleggssiden enn ved de fleste andre aktiviteter. Men det
kan bety at det er nødvendig å oppnå resultater i de for­
handlingene som pågår mellom partene om å se på et an­
net system for forholdet mellom fastlønn og tillegg. Jeg
deler spørrerens bekymring for konsekvensen av ikke å få
til dette. Jeg er helt enig i at dette er ikke noe som Stortin­
get eller Forsvarsdepartementet kan bestemme, det er par­
tene selv som må finne løsninger. Men en konsekvens av
ikke å finne en løsning kan bli at flere forsvarsgrener, slik
Sjøforsvaret gjorde i høst, velger, når man må ta bud­
sjetthensyn, å stoppe all aktivitet fordi det er mye lettere å
spare ved å redusere aktivitet enn ved å spare på andre
ting, fordi man da sparer tilleggene. Det er en utfordring
for hele Forsvaret.
S p ø r s m å l 1 6
Torstein Rudihagen (A) [12:36:12]: Eg har følgjan­
de spørsmål til miljøvernministeren:
«Miljøvernministeren har endret sin tidligere oppnev­
ning av rovviltnemnd for Oppland, men følger fortsatt
ikke fylkeskommunens velbegrunna forslag til rovvilt­
nemnd. Dette fører til en strid som er veldig uheldig for
rovviltforvaltningen. I sitt forslag har fylkeskommunen
bl.a. tatt hensyn til politisk sammensetning, kjønnsbalan­
se, regional tilknytning og personlige interesser og kvali­
fikasjoner.
Hva er statsrådens begrunnelse for å gjøre en annen
oppnevning enn det fylkeskommunen foreslår?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:36:46]: Dei re­
gionale rovviltnemndene er statlege viltorgan som skal
gjennomføra nasjonal rovviltpolitikk i den aktuelle regio­
nen.
Eg vil presisera at oppnemninga i alle regionar har
skjedd i tråd med dei føringane som er gitt av Stortinget
gjennom behandlinga av rovviltmeldinga. Dette inneber
m.a. at fylkeskommunane skal gjera framlegg om kandi­
datar, medan departementet skal oppnemna medlemmene
i nemndene. Ein har nytta dei same kriteria og prosedyra­
ne i alle regionar i samband med oppnemninga. Det er
berre oppnemnt personar som fylkeskommunane, Same­
tinget og Oslo bystyre har gjort framlegg om.
Etter oppnemninga den 10. desember registrerte Miljø­
verndepartementet at Oppland fylkeskommune var mis­
nøgd med dei oppnemnde medlemmene sin representati­
vitet. I lys av situasjonen som oppstod, valde departemen­
tet gjennom brev av 17. desember 2004 å gi Oppland fyl­
keskommune ein sjanse til å komma med framlegg om
nye kandidatar, slik at representativiteten kunne bli betre.
Fylkeskommunen valde da i brev av 22. desember 2004 å
stå ved sitt tidlegare standpunkt.
På bakgrunn av misnøyet som er oppstått, har departe­
mentet etter ei totalvurdering valt å gjera ei endring i
nemnda si samansetjing i Oppland. Oppland fylkeskom­
mune er gjord kjend med denne endringa gjennom brev av
10. januar 2005 frå Miljøverndepartementet.
Eg er overtydd om at dei personane som no er opp­
nemnde til regional rovviltnemnd i Oppland, på ein fram­
ifrå måte vil dekkja også dei krava som representanten
Rudihagen meiner er viktige for eit slikt organ.
Eg legg stor vekt på at viktige delar av rovviltforvalt­
ninga gjennom oppnemninga av rovviltnemnder blir dele­
gerte til regionalt nivå i tråd med dei føringane som Stor­
tinget la, og eg ser fram til eit godt samarbeid med rovvilt­
nemnda i Oppland i tida som kjem.
Til slutt vil eg gjenta at oppnemninga av medlemmene
i rovviltnemndene i alle regionar har skjedd i tråd med dei
føringane som er gitt av Stortinget gjennom behandlinga
av rovviltmeldinga.
Torstein Rudihagen (A) [12:38:58]: Eg stiller ikkje
spørsmål ved eller tviler på den formelle retten som de­
partementet har når det gjeld endeleg samansetjing, og til
å oppnemne dei regionale rovviltnemndene. Eg spurde
om grunngivinga for å overprøve fylkeskommunen i dette
tilfellet. Fylkeskommunen sitt forslag var veldig gjen­
nomtenkt, som eg nemnde, både geografisk, politisk og
kjønnsmessig, og også ut frå kven ein ønskte å ha inn i den
viktige nemnda, som, som statsråden riktig peiker på, er

2. feb. -- Ordinær spørretime 1471
2005
tillagd veldig viktige oppgåver i rovviltforvaltninga. Hei­
le intensjonen med den rovviltmeldinga som var til be­
handling her, var jo at ein skulle få dempa konflikten inna­
for dette konfliktfylte området, og så startar det altså med
ein konflikt når det gjeld samansetjinga av den regionale
rovviltnemnda. Det synest eg blir ei veldig dum sak. Der­
for meiner eg at departementet ikkje har noka veldig god
grunngiving for å overprøve det som fylkeskommunen
her har foreslått når det gjeld representantar. No har de­
partementet rett nok gått med på éi endring, men det gjen­
står å vere imøtekommande når det gjeld dei andre ønska.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:40:14]: Eg deler
den bekymringa at me startar på eit veldig viktig arbeid
med ein konflikt, som eg gjerne hadde ønskt at me ikkje
hadde hatt, fordi dei regionale rovviltnemndene er veldig
viktige -- ei viktig føring for arbeidet. Men nettopp grunn­
givinga for at departementet har vist ein fleksibilitet, men
òg stått fast, er at det er lagt så tydelege føringar frå Stor­
tinget si side om at ein skal veljast ut direkte frå fylkesut­
valet, og nettopp på rovviltpolitikken, som er så omdisku­
tert, og som det er så sterkt engasjement rundt, er det vel­
dig viktig at me er presise i høve til dei føringane som er
gitt gjennom stortingsbehandlinga. Me har altså prøvd
nettopp å vera tydelege på at når Stortinget har sagt noko,
skal vi følgja opp det til punkt og prikke. Rovviltmeldinga
og innstillinga frå komiteen blir lesne opp og ned. Det er
bra, og det er veldig viktig at vi er nøye med å følgja opp
det som Stortinget har sagt i denne saka. Det er grunngi­
vinga frå departementet si side.
Torstein Rudihagen (A) [12:41:26]: For all del, følg
opp det som Stortinget har sagt i denne saka, iallfall når
det gjeld politikken. Det som Stortinget har sagt, kan eg
godt referere:
«Flertallet henviser til sammensetningen som er fore­
slått ... der det legges opp til at berørte fylkeskommuner
i hver region velger ut og innstiller representanter til rov­
viltnemndene. Miljøverndepartementet som overordnet
viltorgan, skal forestå den endelige oppnevning av nemn­
den.»
Det står ikkje med eitt ord her at det skal vere folk som
sit fast i fylkesutvalet, som er den formelle grunngivinga
for overprøvinga. Rett nok er det ei setning i sjølve mel­
dinga frå departementet som seier det, og når Stortinget
ikkje har kommentert det noko spesielt, kan ein så klart
underforstått oppfatte det slik at ein har slutta seg til det.
Men iallfall, dette gir eit handlingsrom for å kunne setje i
hop den beste nemnda, slik fylkeskommunen her har fore­
slått. Det er jo ikkje på dette området at ein til punkt og
prikke må følgje bokstaven og orda i meldinga og det som
er Stortingets innstilling. Det er gjennomføringa av rov­
viltpolitikken det er viktig at ein følgjer opp.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:42:39]: Det vil
nok heilt sikkert vera diskusjonar om på kva felt ein skal
følgja opp det som Stortinget har sagt, til punkt og prikke.
Det eg opplever, er at det innanfor rovviltpolitikken finst
ulike ønske om eit visst slingringsmonn frå visse grupper.
Det som eg er oppteken av, er å følgja opp det som Stor­
tinget har gjort, og det står altså at det skal veljast ut di­
rekte frå fylkesutvalet. Eg har likevel brukt skjønn gjen­
nom ei ny oppnemning den 10. januar, der eg bytte ut ein
av dei faste medlemmene med den første vararepresentan­
ten til fylkesutvalet, og med dette kjem departementet føl­
gjande krav frå fylkeskommunen i møte: den partipolitis­
ke samansetjinga blir akkurat slik som fylkeskommunen
ønskjer, den geografiske fordelinga blir betre, og Erik
Winther, første vararepresentant til fylkesutvalet, får plass
i nemnda. Så eg meiner at departementet har vist fleksibi­
litet og følgt opp Stortinget. I dag er det første møtet i rov­
viltnemnda i Oppland. Eg har tru på eit arbeid der som blir
godt, og eg har tillit til at det blir gjort eit viktig regionalt
arbeid i Oppland frå og med i dag.
S p ø r s m å l 1 7
Øyvind Korsberg (FrP) [12:44:05]: Jeg har følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I Engerdal kommune vil myndighetene verne
130 km 2 i rekordfart. De berørte parter føler det skjer
uforsvarlig raskt. I Østlendingen 6. januar i år omtales et
møte mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hed­
mark og representanter for kommunen. Fylkesmannens
representant innrømmet at det går fort grunnet tidspresset,
og at normale arbeidsmetoder blir lagt til side. Det uteluk­
kes utsettelser i arbeidet, fordi det må eventuelt komme
fra øverste myndighet.
Vil statsråden sikre at arbeidet skjer i et forsvarlig tem­
po?»
Statsråd Knut Arild Hareide [12:44:55]: Det er brei
politisk støtte for å auka skogvernet i Noreg og for at
offentleg eigde skogareal skal brukast aktivt i dette arbeidet.
Dette blei slått fast da Stortinget i november 2003 drøfta
skogvernet ved behandlinga av St.meld. nr. 25 for 2002­
2003, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtil­
stand.
For å følgja opp dette har landbruks­ og matministeren
og eg i nært samarbeid sett i gang eit systematisk arbeid
for skogvern på statsgrunn. Me meiner vern på statsgrunn
er viktig både for å sikra verneverdig skog og fordi det kan
redusera behovet for vern av privat skog.
Eg håper òg representanten Korsberg ser det som posi­
tivt om vern på statsgrunn kan redusera behovet for vern
på privat grunn.
Som eit ledd i arbeidet blei det i sommarhalvåret 2004
gjort kartleggingar av Statskog­areal m.a. i Sør­Noreg, og
det er identifisert viktige verneverdige område.
Eg understrekar at det ikkje er teke stilling til omfanget
av vernet, men at dette må avklarast gjennom den vidare
saksbehandlinga. Det skal no gjennomførast omfattande
høringar der kommunar og andre partar kan komma med
innspel om sine synspunkt og interesser. Tidsfristane for
høringane vil gi godt rom for innspel frå partane.
Innspel frå høringane vil bli grundig gjennomgått og
vurderte. Mellom anna vil det ut frå verneverdiar og andre
interesser bli vurdert om det er grunnlag for å endra ver­

2005
1472 2. feb. -- Referat
neforskrifter eller avgrensing av område, eller eventuelt å
ta heile område ut av verneprosessen.
Eg kan forsikra representanten Korsberg om at det vil
skje ei forsvarleg saksbehandling i vernearbeidet når det
gjeld både tempo og kvalitet. Arbeidet har vore gjennom­
ført og vil bli gjennomført i tråd med gjeldande krav til
saksbehandling. Me legg vekt på å sikra innspel frå kom­
munar og andre partar.
Eg kan òg informera om at det er avtalt eit møte om
kort tid mellom ordføraren i Engerdal kommune og den
politiske leiinga i Miljøverndepartementet, der vernear­
beidet på statsgrunn er ei av fleire saker som vil bli drøfta.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:47:04]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Når statsråden sier at det er bred politisk støtte for de
verneprosessene som skjer, er det for så vidt riktig. Den
støtten er her i denne sal. Den er ikke forankret ute i lokal­
demokratiet.
Dette er ikke et enestående tilfelle. Vi har hatt liknende
saker bl.a. når det gjelder Ytre skjærgård Kristiansand--
Søgne--Mandal, Øvre Dividal nasjonalpark, Lyngsalpene,
Tillermarka, osv. osv. På hvert av disse stedene og mange,
mange flere steder møter man konflikten mellom myndig­
hetene som ønsker å verne, og de lokale både myndighe­
ter og eiere som ønsker at denne prosessen tar litt lengre
tid, slik at de får være litt mer med i den prosessen. Ord­
føreren viser også til frykten for tap av arbeidsplasser i
denne saken.
Men spørsmålet til statsråden blir: Hvorfor følger man
ikke opp rundskriv som man selv har kommet med? Da
tenker jeg på rundskriv T­3/99. Der tar man rett og slett til
orde for at dette skal ta så lang tid at alle berørte parter blir
en del av prosessen. Det har statsråden svart i skriv til
meg.
Statsråd Knut Arild Hareide [12:48:22]: Eg har lyst
til å forsikra representanten Øyvind Korsberg om at me
legg opp til ein forsvarleg prosess her.
Det som eg òg synest er veldig viktig, er at her set sta­
ten òg i verk vern på sin eigen grunn. Nettopp for å sikra
at konfliktnivået blir mindre, trur eg det er veldig viktig at
staten er med og tek sin del av ansvaret. Både det at me får
det som vi kan kalla det normale vernet, som no har vore
på privat grunn, det at me òg får eit frivillig vern på privat
grunn, og det at staten er med og tek eit ansvar, synest eg
legg til rette for at me òg skal få ei større oppslutning ute
blant folket i det viktige arbeidet for vernet. Så eg er glad
for at det er støtte i denne salen for at det arbeidet som blir
gjort, skal bli gjort forsvarleg. Eg er oppteken av nettopp
det som no skjer, ved at høringsprosessane no er komne i
gang for å høra dei ulike partane. Det er jo for å høra at vi
no skal ha høringar.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:49:27]: Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg er også positiv til frivillig vern,
men da må det være frivillig vern og ikke bare et teknisk
begrep der man registrerer at lokalmiljøet, både det poli­
tiske og de som har næringsinteresser, protesterer mot det
såkalte frivillige vernet.
Jeg er også glad for at statsråden skal ha møte med ord­
føreren, og da forventer jeg virkelig at statsråden lytter til
det ordføreren har å si, og til de interessene som ordføre­
ren her representerer i form av næringslivet og den type
aktivitet.
Det med verneprosesser går jo rundt over hele landet.
Nylig har Sametinget uttalt at det skal ha en direkte inn­
flytelse når det gjelder forvaltning og opprettelse av na­
sjonalparker o.l. i de samiske områdene. Vil statsråden et­
terkomme det kravet?
Statsråd Knut Arild Hareide [12:50:25]: Eg vil ik­
kje gå inn på og kommentera det som Sametinget no har
teke opp, men eg har òg registrert det innspelet som er
komme frå Sametinget, og det vil departementet sjølvsagt
vurdera.
Det som eg er oppteken av, er at det i den saka som er
teken opp her i forhold til Engerdal, no er ein omfattande
høringsperiode som ligg framfor oss, der eg kan lova at
alle partar, alle dei som her har synspunkt og innspel, skal
varetakast og få komma til orde gjennom høringa. Og så
er det jo nettopp dei breie demokratiske prosessane som
til slutt fører til den endelege beslutninga med omsyn til
vern. Eg er glad for at vi har nettopp slike prosessar som
varetek dei ulike omsyna. Det er ikkje slik at alle vil bli
fornøgde, men dei prosessane som me no har, meiner eg
legg til rette for mindre konfliktar. Og det er ønskjeleg.
Det er ønskjeleg med vern, men det er òg ønskjeleg med
mindre konfliktar.
Presidenten: Dermed er alle spørsmål i dagens spørre­
time behandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.55.