1433
1. feb. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter Oscar Olsen og Karstein Seland
S 2004--2005
2005
Møte tirsdag den 1. februar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 41):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jorunn Ringstad og Karin
Galaaen om endring av kalkulasjonsrenten for sam­
ferdselsprosjekt til 4 pst.
(Innst. S. nr. 96 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:8
(2004­2005))
2. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Steinar Bastesen om elektro­
nisk betaling av bompenger
(Innst. S. nr. 97 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:16
(2004­2005))
3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen,
Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn
Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av
fritidsbåter
(Innst. S. nr. 102 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:21
(2004­2005))
4. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 71/2004
av 8. juni 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av
rådsforordning (EF) nr. 2679/98 om det indre mar­
keds virkemåte med hensyn til det frie varebytte
mellom medlemsstatene og Rådets og medlemsstate­
nes resolusjon nr. 1212 av 7. desember 1998 om det
frie varebytte
(Innst. S. nr. 103 (2004­2005), jf. St.prp. nr. 5 (2004­
2005))
5. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oscar Olsen og Karstein Seland
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
De tidligere stortingsrepresentanter Oscar Olsen og
Karstein Seland er avgått ved døden.
Tidligere stortingsrepresentant Oscar Olsen er død,
96 år gammel. Olsen representerte partiet Venstre og ble
valgt inn på Stortinget første gang i 1945 for kjøpstedene
i Rogaland og Vest­Agder. Han var i den første perioden
medlem av helsekomiteen og virket som komiteens sekre­
tær. I den neste perioden møtte han som vararepresentant.
Han møtte igjen som vararepresentant i perioden 1961--
1965, da som medlem i utenriks­ og konstitusjonskomite­
en samt landbrukskomiteen. Etter splittelsen av Venstre i
1972 gikk Olsen over til Det Liberale Folkepartiet.
Oscar Olsen var ferdig med medisinstudiet i 1935 og
startet sin legegjerning i Kristiansand i 1936. Han etabler­
te etter hvert sin egen privatpraksis. Han viste tidlig et
stort engasjement for behandling av rusavhengighet.
Sammen med organisasjonen Anonyme Alkoholikere
fikk han etablert en klinikk for behandling av alkoholav­
hengige. Han ledet klinikken helt fram til 1978. Han viste
stor omsorg for sine pasienter, og mange av dem ble sene­
re hans medarbeidere. Olsen har hatt stor betydning for
forskning på alkoholisme, både lokalt og nasjonalt. Det
gledet ham stort å se at dette viktige arbeidet, som han
hadde lagt grunnlaget for, ble ført videre av andre dyktige
fagfolk. Olsen ble tildelt St. Olavs Orden for sin innsats
på området.
Oscar Olsen engasjerte seg også i lokalpolitikken. Han
var medlem av Kristiansand bystyre fra 1947 til 1966 og
fra 1976 til 1979. I perioden 1960--1966 var han formann­
skapsrepresentant. Han hadde også mange andre offentli­
ge verv. Han var formann i Kristiansand sosialstyre og i
Rådet for legeetikk. Han hadde også sete i Kringkastings­
rådet og i representantskapet i Edruskapsdirektoratet.
Oscar Olsen reiste mye utenlands, bl.a. i Frankrike og
USA, og han rapporterte fra sine reiser med avisartikler
og foredrag. I perioden 1943--1945 virket han som lege
for norske flyktninger i Sverige, etter at han hadde måttet
flykte fra landet på grunn av illegalt arbeid for Milorg. I
1948 deltok han på den store Haag­konferansen, ledet av
Winston Churchill. Konferansen var en forløper til dan­
nelsen av Europarådet og en tidlig milepæl i de europeis­
ke integrasjonsbestrebelsene. I 1998 hadde han gleden av
å overvære 50­årsmarkeringen, som eneste gjenlevende
fra den tolv mann store norske delegasjonen.
Oscar Olsen hadde fem barn sammen med sin kone
Hanny.
Tidligere stortingsrepresentant Karstein Seland gikk
bort 13. januar, vel 93 år gammel.
Med Selands bortgang har Senterpartiet mistet en av
sine markante og solide tillitsmenn.
Karstein Seland var født 5. januar 1912 i Gyland, Vest­
Agder. Han tok sin yrkesutdannelse ved Søgne landbruks­
skole og Statens småbrukslærerskole, hvor han ble ut­
eksaminert i 1935. I 1938 kom Karstein Seland til Blæstad
landbruksskole, hvor han startet opp som lærer. Fra 1945
og fram til 1973 hadde han stillingen som overlærer ved
Glåmdal jord­ og skogbruksskole, og i perioden 1973--
1977 var han lektor ved Jønsberg Landbruksskole.
Seland møtte ofte som vararepresentant på Stortinget i
perioden 1961--1965. Ved valget i 1965 ble han valgt inn
på sikker plass, og han var fast medlem av Stortinget i pe­
riodene 1965--1969 og 1969--1973. Han ble valgt inn i
landbrukskomiteen og ledet den i perioden 1969--1973.
Seland var også leder av Senterpartiets landbruksut­
valg i den perioden han var i landbrukskomiteen. Dess­
uten ledet han kommunalutvalget én periode og var leder
i programkomiteen for Senterpartiet i 1975.
Seland var aktiv i lokalpolitikken. I 1958 ble han med­
lem av Vinger formannskap, og fra 1964 til 1967 var han
medlem av Kongsvinger formannskap. Fra 1959 til 1964
var Karstein Seland formann i Hedmark Senterparti.
Seland var også engasjert i kultur og kirkelig arbeid, og
han var medlem av Kongsvinger menighetsråd i en årrek­
ke. Fra 1973 til 1976 var han medlem av kulturstyret i
Kongsvinger. I perioden 1973--1978 var han formann i
Vinger--Odal prostiråd.
Mens Seland var knyttet til Blæstad, var han leder og
lærer ved Søndagsskolen/Vang menighetshus og formann
i Vang indremisjon. I en periode først på 1950­tallet ledet
Forhandlinger i Stortinget nr. 97
97

2005
1434 1. feb. -- Forslag fra repr. Ringstad og Galaaen om endring av kalkulasjonsrenten
for samferdselsprosjekt til 4 pst.
han også en hobbyklubb for tenåringer i Kongsvinger. Se­
nere var han formann i Vinger Sentralskoles skolemusikk
og Kongsvinger Hagelag.
Seland var også fagpolitisk engasjert, bl.a. som for­
mann i Kongsvinger og Omegn Binæringslag 1947--1952,
i Vinger Bondelag 1954--1959 og Norsk Landbrukslærer­
lag 1973--1977. I perioden 1970--1972 var han dessuten
formann i Norsk Bygdesosiologisk Selskap.
Seland var også aktiv i Hjemmestyrkene.
Etter at Seland ble pensjonist, engasjerte han seg spe­
sielt for de eldre og pensjonistenes kår. Han var i perioden
1987--1997 formann for Råd­ og hjelpetjenesten for pen­
sjonister i Kongsvinger.
Seland var et engasjert menneske, som la ned mye tid
og arbeid for parti og samfunn.
Vi minnes Oscar Olsen og Karstein Seland med dyp re­
spekt og lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten:Representanten Bjørn Hernæs, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra representanten Synnøve Konglevoll foreligger
søknad om fødselspermisjon i tiden fra og med 2. februar
til og med 6. mars.
Etter forslag fra predidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Knut Werner Hansen, innkalles
for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil
framsette et privat forslag.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:09:40]: På vegne av
stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Jan Arild Elling­
sen og meg selv har jeg den ære å legge fram et forslag om
straks å redusere bøtesatsene for trafikkforseelser, og om
å innføre nye rutiner for fastsettelse, herunder en tilnær­
ming til bøtesatsene i land som det er naturlig å sammen­
ligne seg med.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jorunn Ringstad og Karin Gal­
aaen om endring av kalkulasjonsrenten for samferd­
selsprosjekt til 4 pst. (Innst. S. nr. 96 (2004­2005), jf.
Dokument nr. 8:8 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:11:09] (ordfører for
saken): I denne saken er det et flertall og et mindretall.
Flertallet er av den oppfatning at transportsektorens kal­
kulasjonsrente ikke bør fastsettes politisk, men ut fra fag­
lige vurderinger og etter samme prinsipp som i andre sek­
torer. Flertallet mener at en ensidig politisk fastsetting av
kalkulasjonsrenten for samferdselsprosjekter er lite øn­
skelig, da dette først og fremst er et faglig spørsmål, og da
politiske vedtak kan føre til stor uforutsigbarhet. Flertallet
vil derfor avvente departementenes arbeid og de faglige
vurderinger som er underveis.
Kalkulasjonsrenten er en todelt rente hvor en del er ba­
sert på risikofri rente, for tiden satt til 3,5 pst., og en risi­
kodel basert på hvilken transportsektor det gjelder. Hen­
sikten skal visstnok være å vise prosjektenes kostnad.
Etter Fremskrittspartiets syn er denne renten ikke i takt
verken med renten i land som det er naturlig å sammen­
ligne seg med, eller med renten i virkeligheten, for den
saks skyld. Studier fra flere land, bl.a. fra USA, viser at
investerte midler i samferdsel, og da spesielt i veibyg­
ging, gir betydelig tilbakebetaling til storsamfunnet. Det
er bl.a. vist at hver dollar som er investert i veinettet, gir
6 dollar tilbake i form av økonomisk vekst, sparte liv og
skader.
Det er i denne sammenheng uforståelig hvordan kalku­
lasjonsrenten er satt til 8 pst. på veiinvesteringer, noe som
er langt høyere enn for investeringer i andre transportsek­
torer. I dette skal det f.eks. ligge en risiko for endring i
bruken, dvs. at færre enn beregnet skal bruke veien. Når
var det sist nedgang i trafikkveksten? Ja, jeg vet ikke. Ser
vi på prognosene i tidligere Norsk veg­ og vegtrafikkplan
og i Nasjonal transportplan i de senere år, er vel ikke pro­
blemet at det har vært for lav vekst i trafikken, men det
stikk motsatte. Dette viser at de såkalte faglige vurderin­
gene ikke er i nærheten av virkeligheten.
Det er min påstand -- som også historien viser -- at bruk
av veinettet er særdeles lite konjunkturavhengig, kanskje
den transportformen som er minst avhengig av konjunk­
turer. Det er med andre ord ingen logisk forklaring på at
investeringer i vei skal være pålagt en annen rente enn in­
vesteringer i prosjekter knyttet til f.eks. jernbane, hvis
man ikke av politiske årsaker ønsker en vridning av inves­
teringene fra én transportsektor til en annen. Og det er da
lov å undres over om det ikke er akkurat det som har
skjedd over tid.
Et annet minus, sett med Fremskrittspartiets øyne, er at
differensieringen av renten svekker en friest mulig kon­
kurranse mellom transportformene og dermed gir en høy­
ere pris til brukeren enn det som er nødvendig. Frem­
skrittspartiet ønsker derfor at renten fastsettes til 4 pst. for
alle transportformer, og fremmer mindretallsforslaget i
innstillingen.

1. feb. -- Forslag fra repr. Ringstad og Galaaen om endring av kalkulasjonsrenten
for samferdselsprosjekt til 4 pst.
1435
2005
Presidenten:Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:14:43]: Det har
vore ein nedgang i andelen av statsbudsjettet som me bru­
ker til samferdsleføremål dei siste tjue åra, frå over 8 pst.
til under 3 pst. Det er skapt eit inntrykk av at det å inves­
tera i samferdsle er ulønsamt. Det er heilt uforståeleg for
folk flest, inkludert dei fleste av oss som sit i denne salen,
at det ikkje skulle vera lønsamt å investera i samferdsle
for at folk både kan arbeida og bu i heile dette landet. Kal­
kulasjonsrenta sitt høge nivå har noko av skulda for at det
inntrykket er skapt. For det er faktisk slik at Svinesunds­
brua er vurdert til å ha ein netto nytte på svensk side, men
ikkje på norsk side. Når me veit kor mange fleire harrytur­
ar det er frå Noreg til Sverige enn motsett, heng ikkje det
på greip.
I Nasjonal transportplan er det gjort ei vurdering av
nettonytten. Etter noverande nivå er det ein negativ netto
nytte av veginvesteringane på 1,5 milliardar kr. Dersom
renta hadde vorte forandra til 5 pst., hadde det vore ein po­
sitiv nytte på 12 milliardar kr. Det er klårt det gjev ei for­
skjellig oppleving av korleis situasjonen er, og av kva det
er lurt å gjera med pengane.
Arbeidarpartiet ville likevel ikkje gå inn for politisk å
bestemma nivået, men me ville gje nokre signal om at slik
me har det no, kan me ikkje ha det. Me har vore positive
til at det kan vera grunn for å ha ei differensiert kalkula­
sjonsrente for dei ulike transportformene, og me har vore
heilt klåre på at nivået må ned, særleg på veg. Nytte­kost­
vurderingar har jo ein avgrensa verdi. Det er ikkje slik at
me legg oss flate for dette som det einaste argumentet for
om me skal gå inn for eit prosjekt eller ikkje. Men det vert
skapt eit slags psykologisk klima som gjev ei kjensle av at
no bruker me pengane ulønsamt, når me har dette høge ni­
vået. Me meiner det framleis skal vera fagleg bestemt,
men som sagt: Dette må ned.
Eg trefte professor Hervik -- som Regjeringa, så vidt eg
har forstått, har lytta til før i desse spørsmåla -- på ein kon­
feranse for eit par veker sidan. Han sa at renta går ned, og
at ho går ned fort. Det er i grunnen det eg ynskjer å få be­
krefta frå statsråden her i dag: Går kalkulasjonsrenta ned,
og skjer det fort? Det er eit stort utolmod rundt i landet i
høve til dette, fordi folk opplever at berekningsmåten ik­
kje samsvarer med det dei meiner er viktig. Mellom anna
hadde NHO eit møte her nyleg, der dei peikte på dette
som den viktigaste saka. Det er altså ganske viktig at det
no vert gjort noko, og at Finansdepartementet i samråd
med Samferdsledepartementet, håper eg, kjem fram til ei
kalkulasjonsrente som meir kan samanliknast med kalku­
lasjonsrenta i våre naboland -- det skulle ikkje vera nokon
grunn til noko anna -- og som samsvarer med kva folk
opplever som rimeleg.
Anne Berit Andersen (H) [10:18:09]: Saken i dag
gjelder endring av kalkulasjonsrenten. Det er et forslag
som kommer fra Senterpartiet.
Som en vet, er kalkulasjonsrenten en todelt rente som
skal vise kostnader i forbindelse med ulike samferd­
selsprosjekt. Jeg skal ikke gå inn på hva den består av, for
det redegjorde saksordføreren for. Men det som forslags­
stilleren sammen med Fremskrittspartiet synes, er at den­
ne renten er altfor høy, og at den fører til at mange veipro­
sjekt regnes som ulønnsomme. For å si det slik: Det kan
gjerne vise seg etter den gjennomgangen som foregår, at
forslagsstilleren kan ha rett, men vi er helt uenige med
Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som vil ha en politisk
bestemt rente på 4 pst. Det vil være uheldig å fastsette kal­
kulasjonsrenten politisk. Det vil bl.a. bli vanskelig å skille
politiske og faglige vurderinger, og systemet vil bli svært
uforutsigbart.
Jeg er glad for at Regjeringen følger opp Nasjonal
transportplan på dette området og nå er i gang med å vur­
dere renten ut fra et faglig ståsted. Renten synes å være
urimelig høy for mange når dette blir vurdert, og man får
fram dette eksempelet med E6 og ny Svinesundsbru, der
man ser at prosjektet er lønnsomt i Sverige, men ulønn­
somt i Norge. Vi ser fram til å få saken fra Samferdselsde­
partementet og Finansdepartementet om ikke altfor lenge,
for det er viktig for oss også.
Igjen: Jeg er glad for at det er flertall for ikke å fastsette
kalkulasjonsrenten politisk, og at Dokument nr. 8­forsla­
get avvises.
Jan Sahl (KrF) [10:20:26]: Helt kort: Også i Kriste­
lig Folkeparti er vi opptatt av størrelsen på kalkulasjons­
renten, og vi har ved flere anledninger stilt spørsmål om­
kring problematikken i forbindelse med lønnsomme og
ulønnsomme prosjekt, særlig i veisektoren. Men som de
andre i flertallet er vi også imot at vi politisk skal gå inn
og bestemme kalkulasjonsrenten. Det blir en slags tipping
fra gang til gang som ikke vi i Kristelig Folkeparti vil
være med på. Vi må se dette i en sammenheng. Vi må også
se på hvordan andre sektorer behandler sin kalkulasjons­
rente. Da synes jeg det er betryggende at både Samferd­
selsdepartementet og Finansdepartementet har satt i gang
utredninger som vil ende ut i en ny betenkning omkring
størrelsen på kalkulasjonsrenten. Vi i Kristelig Folkeparti
mener at vi får komme tilbake til saken og vurdere resul­
tatet når det foreligger.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:21:52]: Dokument nr. 8:8
for 2004­2005 frå Karin Galaaen og meg om å endre kal­
kulasjonsrenta for samferdsleprosjekt til 4 pst. er ei opp­
følging av det Senterpartiet gav uttrykk for i innstillinga
om Nasjonal transportplan 2006­2015. I innstillinga om
Nasjonal transportplan sa Senterpartiet i ein merknad at vi
meiner den norske kalkulasjonsrenta er altfor høg saman­
likna med kalkulasjonsrenta i nabolanda våre. Vi sa òg at
vi meiner det ikkje er gode grunnar til å differensiere kal­
kulasjonsrenta mellom dei ulike transportformene.
Det blir i brevet til komiteen frå Samferdsledeparte­
mentet vist til at ansvaret for utforming av retningslinjene
for bruk av kalkulasjonsrenta i transportsektoren er delt
mellom Finansdepartementet og Samferdsledepartemen­
tet. Vidare blir det sagt at det skjer ei kontinuerleg vurde­
ring av om det er grunnlag for å endre risikopåslaget. Så
langt har det ikkje komme noko signal som tyder på at de­

2005
1436 1. feb. -- Forslag fra repr. Ringstad og Galaaen om endring av kalkulasjonsrenten
for samferdselsprosjekt til 4 pst.
partementa vil komme med eit snarleg forslag til endring
av kalkulasjonsrenta.
Med den høge kalkulasjonsrenta vi har i Noreg, er det
svært få samferdsleprosjekt som er lønnsame. Med den
kalkulasjonsrenta vi har i dag, kan prosjekt i samferdsle­
sektoren vurderast opp mot prosjekt i aksjemarknaden.
Meiner vi då at det er like stor risiko ved å byggje god in­
frastruktur i landet som ved å spekulere på børsen? Fleire
har teke til orde for at vi berre skal investere i lønnsame
prosjekt. Er det då kanskje slik at vi har ei høg kalkula­
sjonsrente for å gjere dei fleste samferdsleprosjekt ulønn­
same og dermed halde samferdsleinvesteringane nede?
Enkelte bruker som argument i forsvaret for den høge
kalkulasjonsrenta at ho ikkje endrar forholdet mellom uli­
ke prosjekt. Nei, men det vil heller ikkje ei lågare kalku­
lasjonsrente gjere. Den høge renta, derimot, gjer dei fleste
prosjekta ulønnsame, medan ei lågare rente gjer fleire
prosjekt lønnsame.
Risikodelen av kalkulasjonsrenta er avgjerande for kor
stor den totale kalkulasjonsrenta skal bli. Det undrar meg
at risikoen skal prisast så høgt i eit system der risikoana­
lysar og risikomarginar også er lagde inn i sjølve prosjek­
ta. Og kvifor er det berre Noreg som har denne høge risi­
kodelen? Eg har ikkje høyrt noka fornuftig forklaring på
kvifor vi skal skilje oss ut frå nabolanda våre eller andre
europeiske land.
Både i brevet frå departementet og i debatten her i dag
er det gjort eit poeng av at kalkulasjonsrenta for samferds­
lesektoren ikkje skal vere politisk fastlagd. I brevet til ko­
miteen skriv departementet bl.a. at dette Dokument nr. 8­
forslaget inneber at kalkulasjonsrenta, og dermed i stor
grad resultata frå nytte­kostnadsanalysar, vil vere politisk
fastlagd, at det vil bli vanskeleg å skilje mellom faglege
og politiske vurderingar, og at dette vil vere uheldig.
Ja, eg ser denne problemstillinga. Men då er det grunn
til å peike på at samfunnsøkonomiske analysar av sam­
ferdsleprosjekt ofte har blitt kritiserte, og det har vore stilt
spørsmål ved om dei er gode nok som avgjerdsgrunnlag.
Det kan difor ikkje seiast at dei høge kalkulasjonsrentene
i Noreg har ei solid fagleg forankring.
I innstillinga vi handsamar i dag, har eit fleirtal -- alle
bortsett frå Framstegspartiet og Senterpartiet -- sagt at dei
er av den oppfatninga at kalkulasjonsrenta ikkje bør fast­
setjast politisk, men ut frå faglege vurderingar og etter
same prinsipp som i andre sektorar. Dette fleirtalet viser
til innstillinga om Norsk transportplan 2006­2015, der
ulike fleirtal peikar på at kalkulasjonsrenta er høgare i
Noreg enn i nabolanda våre.
Formuleringane som fleirtalet står bak i innstillinga vi
debatterer i dag, er mykje meir forsiktige enn formulerin­
gane dei same partia hadde i innstillinga om Norsk trans­
portplan. I innstillinga om Norsk transportplan var Arbei­
darpartiet og Framstegspartiet saman med Senterpartiet
om ein merknad der det bl.a. stod:
«Desse medlemene ber Regjeringa redusera kalku­
lasjonsrenta slik at ho kjem meir på linje med nabolan­
da våre.»
Høgre og Kristeleg Folkeparti sa i same innstillinga
bl.a.:
«Disse medlemmer ser for seg at en endring i kalku­
lasjonsrenta vil medføre et lavere nivå på risikoelemen­
tet og mindre forskjeller mellom transportgrenene.»
Framstegspartiet ville alt då setje kalkulasjonsrenta til
4 pst.
Sitata frå innstillinga til Norsk transportplan for ca. eit
halvt år sidan viser at faktisk heile komiteen då ynskte ei
lågare kalkulasjonsrente. I dag uttrykkjer fleire parti seg
mindre konkret. Det bør likevel vere eit signal til Regje­
ringa at alle partia har vist at dei ynskjer ei lågare rente,
sjølv om det i dag ikkje blir fleirtal for forslaget i Doku­
ment nr. 8:8.
Statsråd Torild Skogsholm [10:27:10]: Bakgrunnen
for forslaget om at kalkulasjonsrenten skal endres til
4 pst., er, slik jeg ser det, at dagens system er vanskelig å
forstå, og at nivået kan synes høyt, særlig hvis man sam­
menligner med nivået i andre land, og særlig i de land
hvor systematisk risiko ikke ivaretas gjennom et påslag i
kalkulasjonsrenten.
Det er hevdet, og det er riktig, at kalkulasjonsrenten
varierer mellom landene. Jeg har lyst til å understreke at
kalkulasjonsrenten vil være av betydning på tvers av lan­
degrensene hvis man har et felles budsjett som man skal
fordele penger fra, og hvis man legger kalkulasjonsrenten
til grunn som et kriterium for prioriteringer.
Når det gjelder Svinesund, som er tatt fram som et ek­
sempel her, vil jeg minne om at Norge har vært en aktiv
pådriver for å få bygd Svinesundforbindelsen. Til tross for
at det er regnet for å være et lønnsomt prosjekt på svensk
side, har nok aktiviteten vært atskillig større på norsk side
for å få gjennomført det, fordi vi vurderer det til å være et
godt prosjekt for samfunnet som sådant. Dette er jo et sig­
nal om at kalkulasjonsrenten kanskje ikke er god nok i
dag i forhold til de beregningene som skal gjøres. Verken
kalkulasjonsrenten eller resten av metodikken er helt per­
fekt, og det må vi ta høyde for. Det er også et viktig ele­
ment som det må jobbes videre med faglig. Jeg mener det
er viktig at det er et faglig spørsmål. Vi trenger gode be­
slutningsgrunnlag når beslutninger skal tas, både innenfor
samferdselssektoren og innenfor andre sektorer. Det er
viktig at vi har et godt faglig grunnlag.
Det pågår et arbeid både i Finansdepartementet og i
Samferdselsdepartementet knyttet til dette. Som tidligere
opplyst til Stortinget deles ansvaret for utformingen av
retningslinjene for bruk av kalkulasjonsrenten i transport­
sektoren mellom Samferdselsdepartementet og Finansde­
partementet. Finansdepartementet har fastsatt retningslin­
jene for behandling av kalkulasjonsrenten, basert på en ri­
sikofri rente som for tiden er 3,5 pst., og et påslag som
skal ivareta systematisk risiko. Det som ligger i dagens
retningslinjer, er basert på et forslag som ble utarbeidet av
et utvalg ledet av Arild Hervik for en del år tilbake. Fi­
nansdepartementet arbeider nå med en revisjon av depar­
tementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser, der
bl.a. retningslinjer for fastsettelse av kalkulasjonsrenten
blir vurdert. Dette arbeidet vil bli sluttført i nær framtid,
og gjennomføring av Samferdselsdepartementets prosjekt
vil bli tilpasset dette.

1. feb. -- Forslag fra repr. Bastesen om elektronisk betaling av bompenger 1437
2005
Jeg vil minne om at Finansdepartementets retningslin­
jer gjelder for hele statsforvaltningen. Det ville være et litt
underlig system hvis Stortinget skulle fastsette kalkula­
sjonsrenten for én sektor, mens resten av statsforvaltnin­
gen måtte forholde seg til Finansdepartementets retnings­
linjer.
På bakgrunn av dette mener jeg at Stortinget gjør riktig
i å ikke vedta nivået på kalkulasjonsrenten i transportsek­
toren, men at vi får en bred gjennomgang av dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:31:53]: Arbei­
darpartiet er einig med statsråden i at det ikkje er politika­
rane som skal vedta kalkulasjonsrenta, det trur eg kunne
vera ei usikker ferd å gje seg ut på. Men samtidig er eg
einig med forslagsstillarane i at renta er for høg. No seier
statsråden at det snart vert endringar. Hervik, som statsrå­
den viser til, har teke avstand frå sine eigne forslag, i alle
fall meiner han noko anna no enn det han gjorde for nokre
år sidan.
Eg har berre eitt spørsmål: Går renta ned?
Statsråd Torild Skogsholm [10:32:46]: Det vil kan­
skje være galt av meg å forskuttere hvilke retningslinjer
Finansdepartementet kommer med. Men ut fra utviklin­
gen ellers i samfunnet er det rimelig å anta at hvis det
skjer en endring, vil vel renten heller gå ned enn opp.
Samtidig vil jeg understreke at om noen som har kommet
med faglige innspill i utredningen, etter hvert skulle endre
sine synspunkter, så gjør vi ordentlige vurderinger av ut­
redningene før det utarbeides faglige retningslinjer. Nå
avventer vi det som kommer fra Finansdepartementet. Vi
i Samferdselsdepartementet skal følge opp vår del av det­
te arbeidet.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:33:45]: I et foredrag
holdt i Stjørdal i januar sa statsråden det samme som stats­
sekretær Ellingsen har sagt i flere debatter som jeg har
deltatt i, nemlig at kalkulasjonsrenten har liten eller ingen
betydning for prosjektene. Det finner jeg særdeles under­
lig. Hvorfor har vi den da? Er ikke hensikten med kalku­
lasjonsrenten at den skal brukes som et reelt verktøy for å
vise de reelle forskjellene mellom prosjekter? I dag er det
ingen, selv ikke samferdselsministeren, som tror at den
virker og er rett. Det er utrolig at en kalkulasjonsrente
-- som er satt reelt, og som viser en tilbakebetaling til sam­
funnet som overgår avkastningen fra oljefondet -- ikke
skulle ha innvirkning på Stortingets bruk av midler som
samfunnet tar inn. Mener virkelig statsråden at det skal
være slik?
Statsråd Torild Skogsholm [10:34:48]: Det kunne
selvfølgelig være veldig fristende for en statsråd å si hvilke
kriterier stortingsrepresentanter burde legge vekt på når de
skal prioritere fordeling av midler til prosjekter. Nå funge­
rer det ikke slik. Jeg vet ikke i hvor mange prosjekter Frem­
skrittspartiet har valgt å legge avgjørende vekt på sam­
funnsøkonomiske analyser, og i hvilke de ikke har lagt vekt
på det. Jeg vil advare mot at man bruker kun teoretiske be­
regninger for de beslutningene man gjør politisk i forhold
til hvor man skal bruke pengene. Hvis vi visste at metodik­
ken var fullkommen, kunne vi gjort det, men da trengte vi
ikke politikere. Men vi er politikere, ombudsmenn for inn­
byggerne i dette landet, og vi skal målbære de behovene vi
ser finnes rundt om. Derfor ser jeg på kalkulasjonsrenten og
metodikken til samfunnsøkonomiske analyser som ett ele­
ment i forhold til de avgjørelsene som skal tas.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:36:06]: Frå dei som ikkje
vil at kalkulasjonsrenta skal vere politisk bestemt, blir det
ofte hevda at det ligg faglege vurderingar til grunn for den
kalkulasjonsrenta vi har i dag. Samtidig veit vi at dei sam­
funnsøkonomiske analysane som blir brukte i høve til
samferdsleprosjekt, blir det sett store spørsmålsteikn ved.
Eg vil gjerne utfordre statsråden: Kva slags faglege vur­
deringar er det som ligg til grunn ved slike samfunnsøko­
nomiske analysar, som vi kanskje alle kan vere einige om
ikkje er gode nok? Kva slags faglege grunngivingar har vi
då for den høge kalkulasjonsrenta vi har i Noreg i dag?
Så sa statsråden i eit tidlegare innlegg at den vurderin­
ga som blir gjord, vil bli avslutta i nær framtid. Men snak­
kar vi då om eitt år eller om to år? Når kan vi vente å få ei
slik vurdering?
Statsråd Torild Skogsholm [10:37:27]: I forhold til
tiden: I «nær framtid» betyr nær framtid.
Når vi skal begynne å forberede arbeidet med nye fire­
årsplaner og tiårsplaner, er vi i ulike sektorer avhengige av
å ha retningslinjer for hva som skal legges til grunn for de
faglige vurderingene. I forbindelse med det har vi behov
for at disse spørsmålene blir avklart. Så her er alle interes­
sert i at vi får raske avklaringer. For meg er det vanskelig å
svare på hvor raskt Finansdepartementet får avgjort denne
saken. Det må man heller spørre finansministeren om.
Det er faglige vurderinger som ligger til grunn i arbei­
det med trafikkprognoser, teoretiske beregninger av kost­
nader ved både direkte virkninger og indirekte virkninger
av samferdselsprosjekt, og det er faglige vurderinger som
ligger bak avkastningskrav til den kapitalen som legges
inn i et prosjekt. Disse faglige vurderingene har vi tenkt å
legge vekt på også i framtiden, men de bør revideres med
jevne mellomrom, og det er vi i ferd med å gjøre nå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har heller ikke bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, se side 1444)
S a k n r . 2
Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Steinar Bastesen om elektronisk be­
taling av bompenger (Innst. S. nr. 97 (2004­2005), jf.
Dokument nr. 8:16 (2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.

2005
1438 1. feb. -- Forslag fra repr. Bastesen om elektronisk betaling av bompenger
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:39:58] (ordførar for saka):
Dokument nr. 8:16 for 2004­2005 tek opp ulike sider
ved elektronisk bompengeinnkrevjing.
Det er ein samla komite som i innstillinga peikar på at
det er viktig at innkrevjingssystemet i bompengeprosjekt
er enkelt og så kostnadseffektivt som mogleg.
Elektronisk billettering har ført til forenkling for trafi­
kantane. Det har òg ført til at driftskostnadene for bompen­
geselskapa har gått ned. Det er eit mål at innkravde bom­
pengar i så stor utstrekning som mogleg skal gå til investe­
ringar i prosjekta og ikkje til drift av bompengeselskapa.
I dag føregår innkrevjinga i anlegg med elektronisk be­
taling på ulike måtar. Fleire prøveprosjekt er i gang, og
det blir arbeidd med eit system som skal gjere det lettare
å krevje inn bompengar frå utanlandske køyretøy.
Komiteen meiner difor at arbeidet med å få til ei best
mogleg elektronisk bompengeinnkrevjing er godt i gang.
Samferdsledepartementet arbeider dessutan med ei for­
skrift som skal regulere viktige prinsipp knytte til bom­
pengefinansiering. Komiteen reknar difor med at i den
forskrifta vil det vere retningslinjer for enkel, kostnadsef­
fektiv og praktisk bompengeinnkrevjing, og at dette vil bli
grundig vurdert før forskrifta er ferdig. Komiteen finn det
difor unødvendig å gå nærare inn på dei konkrete forslaga
i Dokument nr. 8:16, men komiteen tilrår å leggje doku­
mentet ved protokollen.
Thore A. Nistad (FrP) [10:42:08]: Fremskrittspartiet
har ikke noe eget forslag i denne saken, for som saksord­
fører sa, arbeider departementet med den og ser på hvor­
dan de skal utforme nye forskrifter.
Jeg vil bare få si at Fremskrittspartiet i prinsippet er
imot bompengefinansiering av veier. Med de store avgif­
tene som staten årlig innkasserer fra bilene, skulle veiene
være finansiert med friske midler fra staten som veihol­
der.
Fremskrittspartiet ønsker at gjelden til bompengefi­
nansierte veier blir nedbetalt av staten, og at bompenge­
stasjonene etter hvert vil bli helt nedbygd. Men når bom­
pengesystemet først er innført, og det fungerer, så ser vi at
det kan være en besparelse ved å gjøre dette elektronisk.
Kostnadene med å drive disse bomstasjonene er i dag på
10--15 pst., så der kan det bli litt penger, slik at man kan
få nedbetalt gjelden fortere, eller man kan få bygd flere
veier.
Når det er sagt, får vi håpe at forskriftene også tar for
seg en samkopling når det gjelder ferjetrafikk, slik at både
veisystemet og ferjene ses i sammenheng.
Steinar Bastesen (Kp) [10:43:48]: Det er vel kjent at
Venstre bruker sine to mandater i Stortinget til å påtvinge
det norske folk stadig mer bompenger. Venstre er høyre­
sidens bremsekloss for en samferdselsutbygging som kan
styrke konkurransekraften for norsk næringsliv langs kys­
ten og i distriktene.
Ved et eventuelt regjeringsskifte sitter SV i denne po­
sisjonen og er en bremsekloss på venstresiden. Nå tyder
flere meningsmålinger på at velgerne vil ha Venstre ut og
Kystpartiet på vippen i Stortinget etter valget til høsten.
Kystpartiet vil være en byggekloss der Venstre og SV er
bremseklosser. Jeg forventer at statsråden kan gi meg svar
på fem spørsmål som jeg har til henne.
Ifølge departementets brev til samferdselskomiteen ar­
beides det med avklaring av praktiske og internasjonalt
akseptable forhold knyttet til anonymisert elektronisk
innkreving uten mulighet til kontant betaling.
Spørsmål 1: Sikter det pågående arbeid mot å lage en
brikke som både ivaretar kravet om anonymitet og samti­
dig gir de rabattordninger som lokalt har vært en forutset­
ning for bompengepakker?
Spørsmål 2: Departementet bekrefter forskjellsbe­
handlingen av norske og utenlandske biler -- det er en klar
konkurranseulempe for norske transportører. Hvor lenge
skal forskjellsbehandlingen vare?
Spørsmål 3: Har forhandlinger med EU så langt gitt
signaler om at de vil godkjenne et system der alle EU­re­
gistrerte biler pålegges å kjøpe en bompengebrikke ved
grensekryssing inn til Norge, eller er et EU i økonomisk
krise villig til å etablere et eget innkrevingsbyråkrati på
vegne av det eneste landet i Europa som både har store
overskudd på statsbudsjettet, og som bruker bare en fjer­
dedel av den bilskatt som kreves inn fra landets borgere,
til å få et bedre vegsystem?
Spørsmål 4: Kan Stortinget forvente at alle disse for­
holdene er ferdig utredet og avklart før neste forslag om
bompengepakke legges fram for Stortinget?
I områder der bompengenett som fordyrer samhandlin­
gen mellom by og omland, er etablert, er protestene mot
denne formen for ekstraskatt vedvarende massive. Mis­
nøyen blir ikke mindre når det også avdekkes at bompen­
geselskapene bruker bilistenes penger til å dekke andre
formål -- etter styremedlemmenes forgodtbefinnende.
Spørsmål 5: På Haugalandet har nesten 40 000 prote­
stert mot et system som de fleste oppfatter som dypt urett­
ferdig. Argumentene som brukes for lokal legitimering, er
at ingen kommuner lenger vil få penger til utbygging og
utbedring av sin infrastruktur uten at de selv deltar med
bompenger. Hvis dette er rett, betyr det at bilister i fram­
tiden må passere minst ett innkrevingspunkt hver gang de
krysser en kommunegrense. Vil statsråden bekrefte eller
avkrefte at dette er Regjeringens politikk?
Statsråd Torild Skogsholm [10:47:23]: Det kan vir­
ke som om Kystpartiet har tenkt å være den største brem­
seklossen for at vi skal få gjennomført en del meget vikti­
ge -- også bompengefinansierte -- prosjekter her i landet.
Jeg vil minne om at veldig mange av de bompengepro­
sjektene vi har her i landet, har vi for å erstatte evigvaren­
de bompengeprosjekter. Som ferjeavløsningsprosjektene:
Ferjene, som er en del av riksvegnettet vårt i dag, repre­

1. feb. -- Forslag fra repr. Fossli, Akselsen, Arnesen, Svein Roald Hansen og Gjul
om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter
1439
2005
senterer i praksis evigvarende bompenger. Blant annet
disse er en del av et bompengesystem jeg ønsker å få er­
stattet med et midlertidig, som da fører til at vi for etterti­
den kan slippe å ha det.
Jeg vil si at Venstre virkelig er en pådriver for at vi skal
få fjernet en del av disse evigvarende bompengeprosjek­
tene. Hvis Kystpartiet har tenkt å ha en annen profil når
det gjelder dette, får det være Kystpartiets valg.
Det arbeides nå med forenkling og med å gjøre det
mindre kostbart å drive disse bompengeprosjektene. Det er
helt riktig at det koster brukerne å passere bomstasjonene.
Men det er også slik at de samme brukerne får nytte av pro­
sjektene mye tidligere enn de ellers ville ha fått -- hvis man
ene og alene skulle ha basert seg på statlige midler.
Det er vel ingen som har bompengefinansiering som
idealløsning. Men fordi folk har vist en interesse og et en­
gasjement for å få gjennomført prosjekter som de ser på
som både ønskede og viktige for privatpersoner og for
næringsliv, velger man å gjøre dette. Dette har jeg tenkt å
fortsette med i min periode som samferdselsminister, og
jeg er faktisk stolt av at vi får gjennomført mange av disse
prosjektene.
Jeg er enig i at vi må gjøre dette på en god måte. Også
innenfor EU har man bompengefinansierte prosjekter.
Man har finansieringsformer som innebærer at man som
reisende må være med og betale, og det er helt klart at det
kommer til å være en jevn dialog med EU i forbindelse
med hvordan dette skal utformes. Det er en stor debatt i
EU nå om avgiftssystemer for bilister/biler som kjører på
europeiske veger.
Det er også slik at partiet Venstre er opptatt av mulig­
heten til anonymitet i forhold til hvordan vi beveger oss
rundt i samfunnet. Det at vi legger igjen elektroniske spor
mange steder, har sine sider. Derfor har vi vært opptatt av
muligheten til å ha både rabattordninger ved passering av
bomstasjoner og anonyme alternativ. Dette kommer vi til
å jobbe videre med.
Til spørsmålet om Stortinget kan vite hvilke av disse
spørsmål som er avklart før neste bompengeprosjekt
kommer: Det vil Stortinget vite før neste prosjekt kom­
mer. Det er også slik at Stortinget har muligheten til å si
nei eller ja til forslag som kommer fra denne regjeringen.
Hvis noen føler ubehag ved at Venstre og denne regjerin­
gen er for opptatt av å få gjennomført gode samferd­
selsprosjekter, har Stortinget mulighet til å stoppe det
-- også Kystpartiet.
Jeg er opptatt av at vi, når vi velger å bruke bompenge­
finansiering, skal ha gode, effektive løsninger som skal
representere minst mulig i ekstra kostnader. Vi skal ha
minst mulig ekstra kostnader knyttet til denne finan­
sieringsformen. Og det er et poeng at de som opplever
nytten av et prosjekt, skal få lov til å oppleve den nytten,
men at belastningen med å betale på et bompengeprosjekt
også skal være hos disse, og at de som ikke har nytte av et
prosjekt, ikke skal måtte være med på å betale. Dette rett­
ferdighetsprinsippet kommer vi til å jobbe videre med.
Avslutningsvis: Jeg mener at vi også for framtiden nok
må være villige til å vise en viss dugnadsånd for å få gjen­
nomført gode prosjekter.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Steinar Bastesen (Kp) [10:52:38]: I 2011 slippes
den frie konkurransen fra lavkostland i våre nærområder
løs, uten skjermingsmuligheter for nasjonale bedrifter. Vi
har bare årene fram til 2011 for å styrke vår konkurranse­
kraft.
Norge skiller seg fra de andre landene i Europa på flere
områder, ikke minst når det gjelder forholdet mellom be­
folkningstetthet, samferdselsstruktur og verdiskapnings­
områder. Mens andre land i Europa har tett befolknings­
konsentrasjon i industriområdene, der verdiskapningen
skjer, og et velfungerende transportnett både for gods­ og
persontrafikk i disse områdene, har Norge sine viktigste
produksjonsbedrifter langs kysten og i distriktene, der in­
frastrukturen for transport er dårligst utbygd, og den tet­
teste befolkningskonsentrasjonen og de beste transport­
mulighetene finnes rundt Oslo, der verdiskapningen er
mest transportuavhengig.
Mens andre land i Europa gjør hva de kan for å sikre
sitt næringsliv, også verdien av varetransport, synes det
som om denne regjeringen er mest opptatt av å flagge ut
både transporttjenestene og egne produksjonsbedrifter,
ved å utsette dem for konkurranse på ulike vilkår.
Kystens fraktflåte flagges ut, og arbeidsplassene over­
tas av polakker og baltere. Hvis ikke forskjellsbehandlin­
gen mellom norske og utenlandske transportører stoppes,
kan vi forvente at norske landtransportører etablerer kon­
torer i Polen og Baltikum og registrerer sin bilpark der.
Norske eksportbedrifter langs kysten vil bli tvunget til å
hente transportkontrakter fra utenlandske selskaper for å
hindre den økte konkurranseulempen som en stadig tette­
re skog av utlendinger utgjør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.
(Votering, se side 1444)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Ben­
diks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn Karin Gjul
om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter
(Innst. S. nr. 102 (2004­2005), jf. Dokument nr. 8:21
(2004­2005))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingjerd Schou (H) [10:55:35] (ordfører for saken):
Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å innføre en
obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter. Høyre de­

2005
1440 1. feb. -- Forslag fra repr. Fossli, Akselsen, Arnesen, Svein Roald Hansen og Gjul
om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter
ler forslagsstillernes bekymring over et økende antall
ulykker på sjøen. Disse er ofte forårsaket av høy fart og
ofte i kombinasjon med alkohol. Forskjellen mellom re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet er imidlertid, her som
i mange andre saker, at vi har ulikt syn på hvilke virke­
midler som bør settes inn.
Båtføreropplæring er nyttig og nødvendig, og i dag er
det et slikt krav til førere av båter over en viss størrelse.
Alle som ferdes på sjøen, bør ta et ansvar for egen og an­
dres sikkerhet. Mange velger å ta båtførerprøven selv om
de ikke fører store båter. Det viser at man tar ansvar. Selv
har jeg hatt stor nytte og glede av dette.
En obligatorisk lovfestet båtførerprøve er ikke nødven­
digvis å starte i riktig ende for å få bukt med høy fart og
uvettig kjøring. Selv om man har en bestemmelse om fø­
rerkort for bil, ser vi at høy fart og alkohol også represen­
terer en fare i trafikken.
Regjeringen Bondevik I la i 1999 frem en handlings­
plan for å redusere antall ulykker på sjøen. Det ble da mu­
lig å ta båtkunnskap som valgfag i den videregående sko­
le, og det er også innført bruk av forenklet forelegg for
fartsovertredelser til sjøs.
Foreldre har og bør også ta et særlig ansvar for å skape
gode holdninger hos barn og unge. Dernest har de ansvar
for at barna ikke fører større og raskere båter, med større
motor, enn det alder og ferdighet tilsier.
Politiet har en viktig rolle i arbeidet for å sikre trygghet
på sjøen. De har en viktig forebyggende rolle ved å være
mer synlige enn hva tilfellet er mange steder i dag. Mulig­
heten til å skrive ut forenklet forelegg gjør også politiets
arbeid mer effektivt og er et viktig preventivt tiltak.
Man skal heller ikke glemme båtførernes eget ansvar.
Førerne av fritidsbåter har et eget ansvar for å skaffe seg
den kunnskapen som trengs, både for å kjøre båten og om
de spesielle reglene som gjelder på sjøen.
Politiet har fått tilført 330 mill. kr ekstra i driftsmidler
for 2005. Dette skal bidra til å sikre et synlig og trygghets­
skapende politi. Vi forutsetter at dette også vil øke politi­
ets tilstedeværelse på sjøen i båtsesongen.
Justiskomiteens flertall og forslagsstillerne fra Ar­
beiderpartiet ser ikke forskjellig på beskrivelsen av de
problemer som fremkommer i forhold til ferdsel med fri­
tidsbåt på sjøen. Uenigheten går heller ikke på de ulike til­
tak og behovet for disse. Uenigheten går på hvorvidt lov­
hjemling av obligatorisk båtførerprøve/sertifikat sikrer en
oppførsel på sjøen som gjør at man følger reglene og tar
nødvendig hensyn.
Flertallet -- Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskritts­
partiet -- ønsker ikke å innføre lovhjemlet obligatorisk
båtføreropplæring. For å nå målgruppen som tradisjonelt
står for regelbruddene på sjøen, er det etter vårt syn viktig
med holdningskampanjer og holdningsskapende arbeid
generelt, både fra myndigheter og frivillige organisasjo­
ner samt at den enkelte selv tar ansvar for å skaffe seg den
kunnskapen som trengs på området.
Det er ingen uenighet om at ferdsel på sjøen med fri­
tidsbåter har tiltatt, og at behovet for økt innsats for bedre
sikkerhet er til stede. Justiskomiteens flertall og forslags­
stillerne fra Arbeiderpartiet ser heller ikke forskjellig på
beskrivelsen av de problemer som fremkommer nettopp i
forhold til dette. Uenigheten går på hvorvidt det er nød­
vendig å lovregulere. Det ønsker ikke vi. Vi mener at det
er viktig at vi særlig følger opp det som går på holdnings­
skapende arbeid og de ulike instansers ansvar.
Grethe Fossli (A) [10:59:39]: I de senere årene har
antallet fritidsbåter økt betydelig. I tillegg er både størrel­
sen på båtene og ikke minst størrelsen på motoren og mer
avansert utstyr kjennetegnet på dagens fritidsbåter. Dette
gjør at kravet til båtføreren er blitt større og større. Det å
mestre en båt som går i 50--70 knops fart med svært avan­
sert utstyr, er ikke alltid like lett. Blant annet viser antallet
henvendelser til Redningstjenesten de siste årene at dette
har økt ganske betydelig. I tillegg viser henvendelsene at
mange mangler den grunnleggende kunnskapen en bør ha
for å føre slike båter.
Både sommeren 2003 og sommeren 2004 var det man­
ge oppslag i mediene om uvettig båtvett og ikke minst om
ulykker. Dagsavisen hadde sågar i 2003 en artikkelserie
som dokumenterte nordmenns manglende båtvett. I en av
artiklene framkom det at Forsikringsnæringens Hovedor­
ganisasjon i 2003 hadde en prognose som viste at ulykker
tilknyttet småbåt ville føre til ca. 7 800 skader, og at utbe­
talingene ville ligge på til sammen 146 mill. kr.
Redningsselskapet, som driver alle våre redningsskøy­
ter, konkluderte med at mange manglet helt elementære
kunnskaper om det å ferdes på sjøen -- stadig flere som har
seilbåt, ringte etter hjelp når motoren sviktet, fordi de ikke
kan heise seil, og båtførere brukte veikart istedenfor draft
når de var på fjorden. I tillegg var båtene fulle av elektro­
nisk utstyr som mange hadde problemer med å bruke.
Som det framgår av Dokument nr. 8­forslaget fra flere
arbeiderpartirepresentanter, har flere regjeringer opp
gjennom årene lagt fram dokumenter, både stortingsmel­
dinger og andre dokumenter, som vedrører båtsikkerhet.
Det siste som ble utarbeidet, var en handlingsplan mot
ulykker med fritidsbåter, som ble lagt fram av regjeringen
Bondevik I i april 1999. Det er nå snart seks år siden, og
ulykkesstatistikken har bare gått oppover. Bakgrunnen for
handlingsplanen til Bondevik I var en innstilling fra en ar­
beidsgruppe som skulle fremme forslag til tiltak for å be­
kjempe ulykker med fritidsfartøyer.
I sin innstilling sa de bl.a. følgende om obligatorisk
båtføreropplæring:
«Det er på det rene at også fritidsbåter med stort
fartspotensiale kan utgjøre en høy sikkerhetsrisiko,
dersom de ikke brukes med fornuft. I dag kan en som
er 16 år for eksempel føre en båt med flere hundre hes­
tekrefter i 50­70 knop. Til sammen likning, kan nevnes
at det kreves sertifikat for å føre en moped med 5 hes­
tekrefter og maks 50 km/t.
Hittil har mange hatt nytte av frivillig båtførerkurs.
Erfaringene tilsier imidlertid, at nettopp de aller mest
fartsglade har vært vanskelige å nå med slike kurs, som
i hvert fall ville gitt et visst minimum av kunnskaper.
For å motvirke ulykker med et stadig økende antall
svært hurtiggående fritidsbåter, er det, etter gruppens
syn, helt nødvendig å sikre at førere av slike båter har

1. feb. -- Forslag fra repr. Fossli, Akselsen, Arnesen, Svein Roald Hansen og Gjul
om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter
1441
2005
et visst minimum av kunnskaper om de farer som kan
oppstå til sjøs og om de regler som gjelder for sikker
ferdsel der.»
Denne arbeidsgruppen var sammensatt av representan­
ter fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Mil­
jøverndepartementet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket,
Sjøfartsinspektøren og Sjøvettkampanjen. Det var altså i
1996. Allerede da var en bekymret for utviklingen. Nå har
det snart gått ni år, og det er ikke blitt bedre, tvert imot.
Derfor har Sjøfartsdirektoratets sakkyndige råd uttalt seg
om saken igjen, sist høst. Det er nå slik at alle, bortsett fra
de som selger båter, går inn for obligatorisk båtførerbevis.
Norsk Folkehjelp og Havnepolitiet i Oslo gjør akkurat det
samme.
Jeg er skuffet over regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet i denne saken. Spesielt skuffet er jeg fordi de ikke
har hørt en eneste instans i denne saken. Ikke er politiet
hørt, ikke er Sjøfartsdirektoratet, som har ansvaret for sjø­
sikkerheten i Norge, hørt, ikke er Redningsselskapet, som
kjenner problemstillingen, hørt, og ikke er redningsheli­
koptertjenesten hørt. Alle disse kunne fortalt komiteen
hvorfor en bør innføre obligatorisk båtføreropplæring for
å spare samfunnet for ulykker og tapte menneskeliv. Det
aller merkeligste er at verken Justisdepartementet eller
Næringsdepartementet er hørt i denne saken. Det er heller
ikke de to statsrådene -- justisministeren, som har ansvaret
for en slik opplæring, og næringsministeren, som har an­
svaret for sjøsikkerheten i Norge. Dette er en merkelig
saksbehandling.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:04:50]: Det hadde vært
fristende å starte med å kommentere forrige talers vurde­
ring av hva som er fornuftig, og hva som er ufornuftig, og
av å lytte til fagfolk og ikke lytte til fagfolk. Nå er det hel­
digvis slik at politikk handler nettopp om at man til sjuen­
de og sist tar et politisk ansvar og har et standpunkt, og så
er det valgfritt hvem man velger å lytte til. Så kan vi selv­
følgelig diskutere fornuft/ufornuft i forhold til det. Men til
sjuende og sist handler politikk om å ta avgjørelser og stå
for det man mener er korrekt.
La meg likevel fullt ut støtte opp om intensjonen fra
forslagsstillerne. Vi ønsker alle helt klart å redusere antal­
let ulykker med båt, på samme måte som vi ønsker å re­
dusere antallet ulykker på vei, i luft og i alle sammenhen­
ger, ut fra at menneskelivet er fantastisk mye verdt. Men
det er noen av oss som er forholdsvis skeptiske med hen­
syn til å si at f.eks. obligatorisk båtføreropplæring vil
være saliggjørende her. Jeg tror at svaret er noe helt annet.
Svaret er nemlig holdningen den enkelte av oss har til å
respektere andre og til å respektere oss selv på de ulike
arenaene hvor vi opptrer. Det nytter ikke at hele Oslo­
fjorden er full av folk som har hatt båtføreropplæring,
hvis de ikke overholder det de faktisk har lært. Og da er vi
tilbake til holdningen til den enkelte av oss. De fleste som
kjører bil i dette landet, har førerkort. De har altså tatt del
i en føreropplæring som gjør dem kvalifisert til å kjøre på
norske veier. Vi leser stadig om brudd på veitrafikkloven,
vi leser om store ulykker. Da blir spørsmålet mitt, iallfall
til meg selv: Er det slik at føreropplæringen er saliggjø­
rende, eller er det til sjuende og sist handlingen til den en­
kelte av oss som er svaret på suksess eller ikke suksess?
For min del er jeg kommet til at det er det ansvaret den en­
kelte av oss tar, som til sjuende og sist gir en eventuell ge­
vinst. Derfor tror iallfall jeg at det viktigste vi kan gjøre
når det gjelder denne typen utfordringer og problemer, er
å prioritere satsingen på det holdningsmessige. Kan vi
endre holdningene til folk, kan vi gjøre noe med de pro­
blemene vi står overfor.
Et annet moment som også kan være med her, er poli­
tiets rolle som kontrollinstans. Hvis folk ser at man fritt
kan utøve en aktivitet som rammer andre, har politiet en
oppgave å gjøre i forhold til å bekjempe den typen aktivi­
tet, på samme måte som de har i forhold til veitrafikk. Så
her tror jeg at det viktigste vi gjør, dreier seg om kontroll
og ansvarliggjøring, samtidig som man må fokusere på
det holdningsskapende.
Det har vært snakk om unge båtførere. Ja, det er selv­
følgelig et kjernepunkt for oss alle at vi er opptatt av un­
gene våre og det de gjør -- det gjelder samtlige foreldre.
Da er vi inne på et nytt punkt som er viktig, det er forel­
drenes rolle i dette. Jeg synes at vi i samfunnet vårt noen
ganger har en tendens til å være veldig opptatt av at det of­
fentlige skal lage regler for det ene og det andre. Intensjo­
nen er til enhver tid god, men jeg savner at man i større
grad fokuserer på foreldrene i denne sammenhengen. Jeg
synes at foreldrerollen utvilsomt er noe av det viktigste i
forhold til hva slags båter de voksne tilbyr sine barn. Hvis
de voksne er ufornuftige, er jeg redd for at vi får et resultat
som er deretter, en generasjon etterpå. Det samme gjelder
alkohol. Måten man forholder seg til alkohol på i ulike
sammenhenger, er et speil for de barna man har. Det er her
kjerneutfordringen er, etter mitt skjønn. Stortinget kan,
med all mulig respekt, vedta seg i hjel, det hjelper ikke
hvis folk ute ikke respekterer det og går foran som gode
forbilder for sine barn.
Jeg forutsetter at departementet og statsråden bevisst
fokuserer på de utfordringene som forslagsstillerne stiller,
gjennom ulike typer holdningsskapende tiltak, ikke minst
kontroller fra politiets side. Hvis det skulle vise seg at det
er ting som ikke er gode nok, er jeg rimelig sikker på at
statsråden vil ta tak i det og komme tilbake til Stortinget
og si at departementet nå har sett at man må gjøre endrin­
ger her, og be om Stortingets tilslutning til det. Hvis de
forslagene er gode og fornuftige, er jeg helt sikker på at
statsråden vil få gehør for dem.
Einar Holstad (KrF) [11:09:46]: Vi er alle opptatt
av nullvisjonen på veiene våre. Selvfølgelig må den sam­
me visjonen også gjelde for alle dem som ferdes på sjøen.
Ett menneske skadd eller omkommet på sjøen er ett for
mye. Både det offentlige og frivillige organisasjoner har
de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å redusere
antall ulykker med fritidsbåter. Regjeringen Bondevik la
fram Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter i april
1999. Her var fokus på båtkunnskap som valgfag i videre­
gående skole. Holdninger må nødvendigvis skapes lenge
før de unge starter på videregående. Skal båtførere læres
god atferd på sjøen, må opplæring starte fra det tidspunkt

2005
1442 1. feb. -- Forslag fra repr. Fossli, Akselsen, Arnesen, Svein Roald Hansen og Gjul
om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter
barn for første gang får adgang til båt med motor. Erfaring
tilsier at det ofte skjer i en alder av åtte til ti år.
Hver år omkommer mellom 20 og 30 mennesker i fri­
tidsbåt fordi de faller over bord og ikke kommer seg opp
i båten igjen. I 2002 omkom 31 mennesker i 28 ulykker
ved bruk av fritidsbåt. Av disse var én kvinne og resten
menn. Mye tyder på at menn er mer utsatt på sjøen enn
kvinner. Av de 31 som omkom, var 13 omkommet ved fall
fra jolle, ti fra åpen båt, ti ved kantring og tolv ved fall
over bord. Minst åtte av de omkomne var alkoholpåvirket,
og minst 24 var uten flyteutstyr. Dette viser at veldig mye
handler om holdninger.
Mange ulykker med mann over bord kunne vært unn­
gått med litt forberedelse og øvelse. En rekke mindre fri­
tidsbåter mangler utstyr for å få seg selv eller andre om
bord igjen. Men hovedproblemet er nok alle de som ikke
har tenkt igjennom hvordan de skal håndtere en kritisk si­
tuasjon. Sikkerhet er skipperens ansvar. Kombinasjonen
av alkoholinntak og høy fart, i tillegg til nevnte manglen­
de kunnskap om å redde seg selv, er den store utfordrin­
gen blant småbåter på sjøen. Dette er et ansvar hver enkelt
i båten må ta på alvor, det må ikke gjøres til et spørsmål
om skipperen har båtføreropplæring eller ikke. Sagt med
andre ord: Kunnskap og vett oppleves ikke alltid å samar­
beide til beste for alle som befinner seg i båt.
Kontroll av fartsovertredelser på sjøen er politiets opp­
gave. Samtidig vil kontroll av sikkerhetsutstyr om bord
også virke preventivt i forhold til ulykker. I ytterste kon­
sekvens har vi alle ansvar for våre egne liv, også når vi
oppholder oss i en fritidsbåt. Derfor bør vi alle lære oss
sjøvettreglene, som bl.a. oppfordrer til å tenke sikkerhet,
respektere vær og farvann, bruke redningsvest eller flyte­
plagg, være uthvilt og edru og -- ikke minst -- vise hensyn.
Kristelig Folkeparti mener at det holdningsskapende
arbeidet som gjøres av myndigheter, frivillige organisa­
sjoner og fagfolk, kanskje er det viktigste bidrag til å re­
dusere antall ulykker på sjøen. I tillegg bør alle som ferdes
på sjøen, forberede seg på at det kan skje en ulykke, og
tenke gjennom hvordan en bør forholde seg.
Aktsomhet er et velkjent prinsipp når vi ferdes langs
våre veier. Aktsomhet på sjøen synes tidvis å være fravæ­
rende. Dette er en utfordring for dem som alt er båtførere
-- ikke minst gjelder det hvordan vi som voksne oppfører
oss på sjøen i forhold til barn og unge, som kopierer våre
handlinger på godt og vondt. Det hjelper lite med båtfø­
rerbevis dersom vi ikke etterlever sjøvettreglene.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:14:15]: Først øns­
ker jeg å slutte meg til det veldig gode innlegget til repre­
sentanten Fossli fra Arbeiderpartiet.
SV går også inn for obligatorisk båtføreropplæring i en
eller annen form. I fjor omkom 51 nordmenn i ulykker
med fritidsbåt. Hele 47 av disse var menn, og det var fall
over bord som var den vanligste dødsårsaken. Statistikken
viser også at de fleste som omkom, var alene i båten.
Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet og
sjøvettutvalgene i landet vil nå ha obligatorisk opplæring.
Sakkyndig råd for sjøvett og fritidsbåter består av Sjø­
fartsdirektoratet, Norges Båtbransjeforbund, Kystverket,
interesseorganisasjoner for fritidsbåter, politiets sjøtje­
neste, Redningsselskapet, Sjøvettutvalget og Skjærgårds­
tjenesten, og alle disse går altså inn for at det skal innføres
obligatorisk opplæring.
Til Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet må jeg si
at hvis man skal velge hvem man skal lytte til, som han ut­
talte fra talerstolen i stad, må man jo først låne øre til de
forskjellige som kan ha en mening.
I Norge kreves det sertifikat for å drive jakt, til tross for
stor motstand ved innføring av dette kravet. Nå er vel alle
enige om at jegernes kunnskaper og dyktighet er blitt be­
tydelig bedre enn før. Det kreves også sertifikat for kjø­
ring av truck, sertifikat for å kjøre kran, sertifikat for å
kjøre moped og selvsagt sertifikat for å kjøre bil. Jeg tror
vel ikke at f.eks. Fremskrittspartiet hadde vist til foreldre­
ansvaret i disse sammenhengene.
SV kan ikke forstå hvorfor det ikke skal forlanges opp­
læring eller en type sertifikat for å kjøre båt, i alle fall båt
av en viss størrelse og som kan oppnå en viss fart. I dag
kan en 16­åring føre en båt med flere hundre hestekrefter
i 50--70 knop. Det kreves sertifikat for at den samme 16­
åringen skal føre en moped med 5 hestekrefter som gjør
maks 50 km i timen.
De fleste ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy
fart, bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og
manglende maritim kompetanse. Arbeidsgruppen til be­
kjempelse av ulykker med fritidsfartøy av 1996 foreslo at
det skulle innføres krav om opplæring og sertifikat for å
kunne føre fritidsbåter som kan oppnå 10 knop eller mer,
har 10 hestekrefter eller er over 8 m.
Det har vært en økning i antall ulykker til sjøs etter at
arbeidsgruppen avgav sin innstilling. Dette har sammen­
heng med flere ting, som representanten fra Arbeiderpar­
tiet har vært inne på før. Mange har f.eks. svært avansert
utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg er det en del
som ikke har nok kunnskaper i forhold til det å føre båt.
Det er også klart at alkohol spiller en rolle i en del av ulyk­
kene.
I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for
obligatorisk båtføreropplæring, og flere land i Europa har
allerede innført opplæringen.
Samtlige av Nordisk Båtråds medlemsorganisasjoner
mener nå at behovet for obligatorisk opplæring vil tvinge
seg fram før eller siden. Kongelig Norsk Motorbåt­For­
bund framhever at den negative utviklingen når det gjel­
der uvettig atferd på sjøen, gjør at stadig flere etterlyser en
eller annen form for opplæring. Samtidig kan vi fra SVs
side akseptere at et båtførerbevis som gjelder alle, må ha
overgangsordninger for folk som over lang tid har fått
kompetanse på sjøen, og som har eid eller ført fritidsbåt
som er mer enn 8 meter lang, i mer enn fem år. Landsom­
fattende båtorganisasjoner kan i samarbeid med myndig­
hetene delegeres ansvar for å utstede båtførerbevis basert
på bevitnet egenerklæring, som det framgår av merknade­
ne fra Arbeiderpartiet og SV. Dette mener vi gir forslaget
nødvendig fleksibilitet, slik at vi ville trodd at flere kunne
støttet det. Dessverre viser det seg at dette ikke er tilfellet.
Vi tror likevel, på samme måte som båtfolkets egne orga­
nisasjoner, at dette dessverre til slutt vil tvinge seg fram.

1. feb. -- Forslag fra repr. Fossli, Akselsen, Arnesen, Svein Roald Hansen og Gjul
om obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter
1443
2005
Statsråd Odd Einar Dørum [11:18:11]: Jeg skal gjøre
noen små betraktninger i tillegg til det som er framkom­
met i komiteinnstillingen.
Tradisjonelt har folk på sjøen følt både frihet og an­
svar. Derfor falt det mange sjøfarende -- noen i hvert fall --
tungt for brystet den gang vi innførte promillegrenser.
Men vi gjorde det fordi vi fant det helt nødvendig. Jeg tror
at den debatten som pågår i dag, vil komme tilbake, og
den vil komme tilbake av én enkelt grunn: Det er et feno­
men jeg som ferierende observerer i Blindleia hver som­
mer, og det er alle de menneskene som fører båt, men som
oppfører seg som om de kjører bil på vann. Og når en vet
hvordan en del folk kjører bil på land, er det ikke noe for­
trøstningsfullt når de tar med atferden på vannet.
Og så kan mange ha rett i at bevis i seg selv ikke er nok
når man ser folk som kjører rolig og stille, men som plas­
serer barn med redningsvest helt foran i båten. I tilfelle
barnet hadde falt i sjøen, hadde det jo endt med en stor ka­
tastrofe. Man kan i det hele tatt undres mye over hva slags
former for sosiale eksperiment som finner sted når folk
føler den frihet som sjøen ofte gir. Men frihet og ansvar
henger sammen.
Jeg følger den innstilling som er her i dag, men jeg vil
meget nøye følge de synspunkter som utvikler seg i hele
det maritime miljøet og ikke minst i politiet. For er det
slik at vårt politi skal gå inn og erstatte det vettet folk har,
så kan ikke politiet gjøre det. De kan gjøre det til et visst
punkt, og vi vet at på deler av vår kyst gjør de det. De kon­
trollerer farten og stopper folk. Så når det legges vekt på
politiets arbeid, vil jeg altså legge vekt på hva politiet mel­
der til meg som ansvarlig for politiets innsats. Innsatsen i
skjærgården langs kysten vår er basert på et samspill
mellom ansvarlige borgere som gjør sitt, frivillige organi­
sasjoner og det politiet må gjøre i tillegg. Politiinnsatsen
kan aldri erstatte de første elementene.
De siste årene har jeg delt ut en sjøsikkerhetspris på det
sikkerhetssenteret som er på Sollerudstranda i Oslo, og
hvor gode krefter spiller sammen: frivillige organisasjo­
ner, Redningsselskapet og i denne sammenheng også næ­
ringsliv som er opptatt av at ting skal gå bra. Jeg vil ta med
meg de betraktningene i det videre arbeidet. Jeg har tidli­
gere funnet det nødvendig å fremme forslag om promille­
grenser, og jeg vil forbeholde meg retten til å komme til­
bake med forslag som jeg finner nødvendige, slik også re­
presentanten Jan Arild Ellingsen tiltrodde meg.
Svein Roald Hansen (A) [11:21:12]: La meg først
vise til det Grethe Fossli sa, bl.a. om hva Redningssel­
skapet møter når det gjelder tvilsomt sjømannskap om
sommeren. På den bakgrunn synes jeg det er litt pussig,
for å si det forsiktig, at flertallet stoler så mye på hold­
ningskampanjer for å endre på denne praksisen. Spesielt
er det jo å høre Fremskrittspartiets talsmann legge slik
vekt på holdningskampanjer -- en talsmann for et lov og
orden­parti som altså nå skal satse på holdningskampan­
jer og litt politiovervåking til sjøs. Vanligvis er de jo for
sterke straffereaksjoner, bortsett fra i trafikken, hvor de
ikke må bli for sterke, har jeg forstått av den siste tids de­
batter.
Holdningskampanjer kan være viktig, men all erfaring
med holdningskampanjer viser at virkningen er svært li­
ten, spesielt over tid. Hvorfor satset ikke regjeringspartie­
ne på holdningskampanjer, hvis de har så stor tro på det,
når det gjaldt å få røykfrie lokaler innendørs? Hvorfor
måtte man der ty til forbud?
Vi kan også peke på andre sammenhenger hvor man
må inn med virkemidler for å oppnå det man ønsker, og
som man også i denne saken sier man er enig i, men det å
stille krav om å innføre, i dette tilfellet, båtførerbevis an­
ses, går jeg ut fra, som lite populært.
Men alle de som er rammet av ulykker til sjøs, som
savner en far, en ektefelle eller et barn, ser nok annerledes
på det. Det store flertall -- for det er tross alt et flertall av
befolkningen som ikke har båt, men som i likhet med jus­
tisministeren observerer noe av det som skjer til sjøs -- und­
rer seg over hvordan det er mulig å være så uvettig. De
ville kanskje oppleve det som fornuftig at vi stiller krav
om båtførerbevis -- som mopedførerbevis for å kjøre mo­
ped på land.
Er ikke erfaringene fra røykelovens ulike stadier at noe
det er stor motstand mot, etter kort tid får stor forståelse
og blir, om ikke populært, så i hvert fall akseptert, og noe
som et flertall stiller seg bak?
Men på bakgrunn av det som har skjedd, bl.a. at Justis­
departementet ikke er hørt i denne saken, og på bakgrunn
av justisministerens innlegg -- som jeg må si var preget av
en større forståelse for at dette problemet neppe løses med
holdningskampanjer alene -- vil jeg gjøre om forslaget i
innstillingen til et oversendelsesforslag. Jeg håper justis­
ministeren tenker videre, og at dette kommer som et for­
slag i den strømmen av gode forslag fra Regjeringen som
nå skal komme fram til valget for å overbevise velgerne
om hvem som bør fortsette å regjere.
Presidenten: Da har representanten Svein Roald Han­
sen tatt opp forslaget og omgjort det til et oversendelses­
forslag.
Ingjerd Schou (H) [11:24:32]: Jeg har bare lyst til å
svare på det som representanten Fossli var innom: alle
som har mye kunnskap på området, som ikke er hørt. Det­
te Dokument nr. 8­forslaget har ligget fremme i flere må­
neder. De eneste som har tatt direkte kontakt -- hvilket vel­
dig mange andre kunne ha gjort, men de har ikke gjort det --
er foreningen Norske Båtskoler, som gjør et prisverdig
arbeid, og som selvfølgelig har en egeninteresse i forhold
til sine medlemsskoler. Men som sagt, foreningen gjør et
viktig stykke arbeid.
Når jeg hører på debatten i dag, er det ingen uenighet
om de utfordringene vi har på sjøen, med altfor mange
unge som fører for store båter, med for stor fart. Det er
heller ikke, så langt jeg kan se, uenighet om holdningsska­
pende arbeid, ei heller om foreldrenes ansvar og vårt eget
ansvar for å opptre på sjøen på en slik måte at vi ikke er
til fare for andre -- et ansvar for oss selv og de som er med
i båten.
Uenigheten går på -- og la meg da bruke et bilde fra
helsevesenet -- hvorvidt man skal vaksinere alle når det er

2005
1444 1. feb -- Referat
noen som nyser. Dette ser vi forskjellig på. Sosialistene
har en hang til å lovregulere verden, mens flertallsinnstil­
lingen i denne saken er å se ytterligere på holdningsska­
pende arbeid -- det er lurt med kunnskap, det er lurt med
kompetanse -- og ikke minst på foreldrenes eget ansvar og
det forebyggende arbeidet i politiet.
Det er nødvendig, tror jeg, å følge denne utviklingen
nøye, fordi farten og antall båter på sjøen har tiltatt. Så jeg
forbeholder meg retten til å foreta en vurdering etter den
utviklingen vi nå ser på sjøen. Men så langt mener vi at
når det er noen som nyser, er det ikke nødvendig å vaksi­
nere alle, og dermed ikke bruke lovregulering, men de
andre virkemidlene vi har.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 71/2004 av
8. juni 2004 om innlemmelse i EØS­avtalen av rådsfor­
ordning (EF) nr. 2679/98 om det indre markeds virkemåte
med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene
og Rådets og medlemsstatenes resolusjon nr. 1212 av
7. desember 1998 om det frie varebytte (Innst. S. nr. 103
(2004­2005), jf. St.prp. nr. 5 (2004­2005))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da går vi til votering over de saker som
er oppført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sen­
terpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre kalkulasjonsren­
ten for samferdselsprosjekter til 4 pst.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:8 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Jorunn Ringstad og Karin Galaaen om
endring av kalkulasjonsrenten for samferdselsprosjekt til
4 pst., avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet bifal­
tes innstillingen med 78 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.36.02)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:16 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representant Steinar Bastesen om elektronisk betaling av
bompenger -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Svein Roald Hansen
satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti. Svein Roald Hansen har i innlegget
sitt omgjort forslaget til et oversendelsesforslag, og for­
slaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag om
obligatorisk båtføreropplæring.»
Forslaget foreslås oversendt Regjeringen uten reali­
tetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:21 (2004­2005) -- forslag fra stortings­
representantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Bendiks
H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn Karin Gjul om
obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 71/2004 av 8. juni 2004 om innlemmelse i
EØS­avtalen av rådsforordning (EF) nr. 2679/ 98 om det
indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte
mellom medlemsstatene og Rådets og medlemsstatenes
resolusjon nr. 1212 av 7. desember 1998 om det frie vare­
bytte.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 5
Referat
1. (113) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om evaluering av Forsvarets regnskaps­ og lønns­

1. feb -- Referat 1445
2005
system (SAP­systemet) (Dokument nr. 8:38 (2004­
2005))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
2. (114) Riksrevisjonens undersøkelse av utnyttelse av
operasjonskapasiteten i sykehus (Dokument nr. 3:4
(2004­2005))
3. (115) Riksrevisjonens undersøkelse av statens sat­
sing på elektronisk innkjøp (Dokument nr. 3:5 (2004­
2005))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
4. (116) På den sikre siden -- sjøsikkerhet og oljevern­
beredskap (St.meld. nr. 14 (2004­2005))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
Møtet hevet kl. 11.38.